1
Årsrapport
2022
2
Hovedtrekk 3
Bankens styre 4
Bankens ledergruppe 5
Administrerende direktørs kommentar 6
Privatmarkedet 8
Bedriftsmarkedet og status om næringslivet på helgeland 9
En drivkraft for vekst, samarbeid og kompetanse på helgeland 10
Økonomiske utviklingstrekk 2022 14
Bærekraftsrapport SpareBank 1 Helgeland 16
Styrets årsberetning og regnskap 2022 56
Innhold
3
Hovedtrekk
Resultat før skatt
563 MNOK
EK-avkastning
9,9 %
12 mnd
utlånsvekst
0,9 %
12 mnd
innskuddsvekst
6,7 %
Kjønnsfordeling
ledergruppe og
styret
50 % / 50 %
Andel PM-lån med
27,2%
Åpenhetsloven
43
Aktsomhetsvurderinger
av leverandører
Soliditet
19,0 %
Ren kjernekapitaldekning
Forvaltningskapital
38,6 MRD. NOK
4
Bankens styre
Bjørn Krane
STYRELEDER
Styremedlem siden 2020.
Rolf Eigil Bygdnes
NESTLEDER
Styremedlem siden 2020.
Ann-Helen Baadstrand
STYREMEDLEM
Styremedlem siden 2022.
Marianne Terese Steinmo
STYREMEDLEM
Styremedlem siden 2016
og varamedlem fra 2015 - 2016.
Siw Moxness
STYREMEDLEM
Styremedlem siden 2019.
Jonny Berfjord
STYREMEDLEM
Styremedlem siden 2021.
Solrun Johansen
STYREMEDLEM OG
ANSATTEREPRESENTANT
Styremedlem siden 2022.
Kenneth Normann
STYREMEDLEM OG
ANSATTEREPRESENTANT
Styremedlem siden 2022.
5
Hanne Nordgaard
ADMINISTRERENDE DIREKTØR
Ansatt i 2017.
Bjørn-Tore Brønlund
DIREKTØR BEDRIFTSMARKED
Ansatt i 1993.
Øyvind Karlsen
DI
REKTØR FORRETNINGSUTVIKLING
Ansatt i 2013. Konstituert direktør risikostyring
fra oktober 2022 til februar 2023.
Anne Ekroll
FINANSDIREKTØR
Ansatt i 1994.
Dag Hugo Heimstad
DIREKTØR PERSONMARKED
Ansatt i 2006.
Cecilie Jonhsen
DIREKTØR RISIKOSTYRING
Ansatt fra 2023.
Bankens ledergruppe
6
Adm. Dir kommentar
2022 har vært bankens første hele driftsår
som SpareBank 1 Helgeland. Året har vært
brukt til å kunderette organisasjonen,
tilpasse drift og rutiner til nye systemer og
bli kjent med SpareBank 1-alliansen.
Selv om banken nå er en del av SpareBank
1-alliansen er banken akkurat like selvstendig
som før. Bakgrunnen for valget om å gå
inn i et alliansesamarbeid henger sammen
med endringene i rammebetingelsene for
banknæringen. De regulatoriske kravene
til bankdrift i Europa og Norge strammes
til, både innenfor soliditetskrav og krav til
bærekraftstiltak. Digitalisering og automatisering
av banktjenestene krever store investeringer i IT-
infrastruktur. Konkurransen om kundene hardner til
og den lokale banken må levere kundeopplevelser
og betingelser på høyde med nasjonale og
internasjonale konkurrenter. Bankenes ansvar
innenfor arbeidet med å hindre hvitvasking av
av tiltak for å ta ned lokal klimarisiko og øke den
bærekraftige veksten i økonomien får stadig
større plass. Størrelse teller når det kommer til
konkurransekraft, også i banknæringen, og tett
gir bedre løsninger for kundene. Bærekraft er
et område som lokalbanken har tatt et kraftig
grep i forhold til dette året på vegne av oss selv,
bedriftene på Helgeland og for å bidra til å oppnå
EUs bærekraftsmål. Dette arbeidet vil øke i styrke i
tiden som kommer.
Bankens visjon er også uforandret: SpareBank1
Helgeland skal være en drivkraft for vekst på
Helgeland. Som hele Helgeland sin lokalbank er
banken brennende opptatt av drivkreftene for
vekst, hvor samarbeid er den viktigste. Vi tror på
samarbeid mellom mennesker, mellom bedrifter,
mellom byene på Helgeland, mellom bygd og
7
by og mellom kommune og næringsliv. Det er
Derfor er et viktig tiltak i Helgelandsløftet
nettopp å skape møteplasser, for å få fremtidig ny
næringsutvikling og knoppskyting.
For tilgangen på arbeidskraft er en av de
viktigste innsatsfaktorene for å lykkes med
industrietableringene vi nå står foran. Det er nå
mangel på arbeidskraft i både privat og offentlig
sektor på Helgeland, og vi er enda mer avhengig
enn tidligere av å rekruttere nye mennesker til
Helgeland og slår seg ned her med familien sin.
Helgeland vil lykkes med veksten fremover.
SpareBank 1 Helgeland gir store verdier tilbake til
lokalsamfunnet i form av utbytte til våre lokale
egenkapitalbeviseiere, og i form av å gi utbytte på
vår samfunnseide kapital. Utbyttet på den
samfunnseide kapitalen gir vi i form av gaver til
bærekraftige og samfunnsnyttige formål innen
idrett, kultur, kunnskap og samfunnsutvikling.
Dette kommer alle de 18 kommunene til gode, og
gir en drivkraft for vekst innen frivillighet, trivsel
og bolyst på Helgeland. Trivsel og bolyst fører
Når det er sagt, jobber vi bevisst med å styrke
innsatsfaktorer som også vil bidra til at Helgeland
blir kjent utenfor Helgelands grenser, og dette
skal vi fortsette med.
Kompetanse er en annen viktig drivkraft for
vekst. Kompetanse om andre næringer, om
andre kommuner, om bærekraft, om hvordan
forhindre økonomisk kriminalitet, om rekruttering
møtes blir vekstkraften enda sterkere. Derfor
er Drivkraftkonferansen en av de viktigste
næringslivskonferansen på Helgeland.
Vekst får vi når næringslivet tør å satse, investere
og være innovative. Dette fordrer trygge og
stabile rammebetingelser, tilgang til kunder
og markeder for å selge det som produseres,
tilgang på nok og riktig arbeidskraft, tilgang på
bærekraftige løsninger og tilgang på kapital. Det
er en gledelig utvikling på Helgeland med allerede
vedtatte milliardinvesteringer i regionen. Dette
utløser optimisme, men er samtidig påvirket av
verdenssituasjonen som trekker i motsatt retning.
Historisk vet vi at aktivitet avler aktivitet og at
dette vil komme hele Helgeland til gode over tid.
Kapital er i likhet med arbeidskraft viktig for å få
vekst. Tilgang på kapital fremover vil avhenge av
bedriftens og investeringens iboende klimaavtrykk
og bærekraftrisiko. EU’s bærekraftstaksonomi
er tatt inn i norsk lov og vil styre kapital inn mot
bærekraftige bransjer og formål.
Den lokale sparebanken fyller en helt spesiell rolle
Den lokale sparebanken lever av og sammen med
det lokale næringslivet. Mens internasjonale og
hovedkontorer i vanskelige tider, har lokalbanken
ingen andre steder å være enn i sitt lokalsamfunn.
Lokalbanken kjenner sine kunder, stoler på sine
kunder og er opptatt av å følge kundene sine i
både gode og vanskelige perioder. Vi lever tett
gode vurderinger. Dette er fordi vi har mange
ansatte med høy kompetanse om næringslivet
og at vi gir næringslivslederne gode og raske
tilbakemeldinger og råd som er viktige for
bedriften deres.
med en god balanse mellom en pulserende
og eksportrettet privat sektor og en
stabiliserende offentlig sektor. Lakseoppdrett
og industribedriftene våre er lokomotivene
på Helgeland og skaper store ringvirkninger i
det øvrige næringslivet. Når det investeres for
framtida i nye bedrifter betyr dette mye for hele
lokalsamfunnets framtidstro.
økende strømpriser, økende renter og økende
matvarepriser reduserer folks økonomiske
handlingsrom, og mange er bekymret for 2023.
Det ser nå ut til at de tiltakene som er satt i verk
og at rentetoppen sannsynligvis vil komme
den nasjonale og internasjonale nedkjølingen
vil påvirke Helgeland i forhold til alle de
investeringsprosjektene som er nær realisasjon
her. Men det vi vet er at Helgeland er og blir en
energi-region. Det politiske Norge har lagt til rette
for å bygge opp den nye grønne industrien, slik
at Helgeland kan bli et grønt belte i Norge. Vi er
spente på fortsettelsen og gleder oss til hva 2023
vil bringe.
Hanne Nordgaard
Administrerende direktør
8
Privatmarkedet
SpareBank 1 Helgeland er Lokalbanken for
både lokalbefolkningen på Helgeland og
verden. Over 65 % av helgelendingene
regner SpareBank 1 Helgeland som sin
hovedbankforbindelse, og relasjonen
mellom kundene og banken er sterk.
Konkurransen i bankmarkedet var betydelig også i
2022. Konkurransen fra nasjonale og internasjonale
banker som har inngått avtaler med ulike norske
fagforeningsforbund og interesseorganisasjoner
økt merkbart. Det samme har konkurransen på
Pays løsninger. Å rigge banken for å kunne være
konkurransedyktig i forhold til disse aktørene var
en av årsakene til at banken gikk inn i SpareBank
systemer i februar 2023, og Apple Pay står på
beddingen.
SpareBank 1 Helgeland har i 2022 hatt en
utlånsvekst i privatmarkedet på 0,7 %. Dette er
noe lavere enn markedsveksten på Helgeland.
Ambisjonen fremover er å ha en lønnsom vekst i
takt med markedet.
Det har i 2022 vært svært høy aktivitet i
boligmarkedet i Mo i Rana og i Mosjøen. Mange
boliger har blitt solgt langt over verdivurderingen
og omsetningstiden har vært kort. Prisen per
kvadratmeter har steget med 8 prosent for
leiligheter, mens eneboliger hatt en økning på
14 prosent. Nivået ligger fortsatt langt under
Trondheim og Oslo.
Innskuddsveksten i privatmarkedet har i 2022
vært 2,1 %. Til tross for et rekordlavt rentenivå på
banksparing er dette den formen for sparing som
ligger helgelendingenes hjerte nærmest også i
2022. Tradisjonelt har helgelendingene vært mer
restriktiv sparing og fond, men vi ser en dreining
til vekst på området sett i forhold til banksparing.
Banken har lyktes veldig godt i salg av skade-
og personforsikring for Fremtind Forsikring,
og banken tar også en stadig større andel av
Finans.
å øke. Banken har i 2022 etablert en plattform
for å bedre kommunisere med kundene digitalt
Mobilbanken er i antall pålogginger nå blitt
vår mest brukte kundekanal, og den digitale
hjelperen «Robbie» hjelper kundene med raske
svar på en rekke spørsmål uten at kunden må
vente i telefonkø. I kundeundersøkelse etter
kundeundersøkelse kommer mobilbanken og de
tekniske løsningene svært godt ut blant kunder i
SpareBank 1-alliansen. Like fullt er ikke SpareBank
1 kjent - hverken blant kunder eller marked – for
gode digitale tjenester. Her har SpareBank 1
av alliansen i årene som kommer.
Det personlige møtet mellom banken og kunden
er like viktig som før, men de digitale hjelpere
og selvbetjente løsningene virker sammen for
å gi en helhetlig og god kundeopplevelse. På
enkle forbedringer og investeringer, forventer
bistand fra rådgiver. Men når kunden skal foreta
store investeringer eller investere i noe for første
gang, er det personlige møtet og kunnskapen en
rådgiver har, vårt viktigste bidrag overfor kunden.
Det personlige møtet er også av stor betydning
når kundene våre er i livssituasjoner som oppleves
som vanskelige og hvor økonomiske råd og
veiledning har stor betydning. Det er også av stor
betydning at vi har en god kundeservice. Parallelt
tjenester, skal vi ivareta de som ikke ønsker
denne utviklingen like velkommen. Derfor har vi
en kundeservice som ivaretar kunder som ønsker
hjelp og bistand 24/7. SpareBank 1 Helgeland,
alliansen og resten av banknæringen jobber
for å unngå digitalt utenforskap. I 2022 kom en
bransjenorm som sikrer digital inkludering for
analoge brukere.
Svindel er et annet område som er i vekst. Svindel
kan ramme oss alle og kunnskapen om alle de
må økes. Der har bankene en viktig samfunnsrolle
sammen med myndighetene for å informere
kunder og befolkning, og for å unngå tap for
misbruk, blitt ytterligere skjerpet. Med mindre
kunden har vist grov uaktsomhet eller ikke har
underrettet banken snarest mulig, har banken
etter loven fullt ansvar.
9
Bedriftsmarkedet og status
om næringslivet på Helgeland
Tilslutningen til Sparebank 1-alliansen
har for bedriftsmarkedet gitt tilgang til
produktløsninger som for både kunde
og bank har gitt gode effekter. Spesielt
innenfor fonds- og pensjonsområdet
er produkttilbudet blant det beste på
markedet. Salget av pensjonsløsninger
til bedriftene, er banken blant de beste
i alliansen. Banken har siden inntreden
forsterket samarbeidet, tilknytningen og
nettverket med de andre bankene
i alliansen.
på Helgeland. Etter en vekst i 2021 til tross
for Covid-19 utfordringer, har næringslivet i
2022 en større grad av konsolidering. Banken
egen konjunkturundersøkelse viser en noe
avventende, men positiv optimisme til de større
industrietableringene som skal skje på Helgeland.
Vi ser også at samhandlingen mellom regionene
på Helgeland, er svakt økende.
Debatten i Norge om strømpriser og overføringer
til utlandet, har med tydelighet vist hvor stor
er. Med en stor kraftproduserende industri på
Helgeland, har vi et stort potensial for varige
for etableringen av Freyr sin batteriproduksjon
i Mo i Rana, og som nå er i gang med
INDUSTRI, BYGG OG ANLEGG
Pågående prosjekter innen industri, samt
bygg og anlegg, vil gi store utfordringer til
regionen i å tiltrekke seg relevant og aktuell
dette som en av de største utfordringene for
næringslivet i de nærmeste årene. Derfor er
aktører i næringslivet, spesielt oppløftende.
på Campus Helgeland, næringslivet og de ulike
klyngeetableringene.
TJENESTE, VAREHANDEL, REISELIV OG
TRANSPORT
Tjenesteytende næringer er varierte på Helgeland
og er en viktig innsatsfaktor for et bredt
sammensatt tjenestetilbud til både etablerte og
nyetablerte industribedrifter og næringsliv.
2022, og bærer frukter av kampanjen Handle
Lokalt som ble igangsatt i 2021. Økende rentenivå
vil dog kunne forventes for enkelte bransjer gi noe
redusert omsetning i 2023.
Hotell- og reiselivsnæringen på Helgeland har
fortsatt gode besøkstall, og det arbeides mot
i Rana, har gitt konkrete planer til utbygginger
innenfor reiselivssektoren.
HAVBRUK OG LANDBRUK
Havbruk- og landbruksnæringen er regionens
fjerde største sektor, og eksportverdiene økte
betydelig i 2022 som følge av kronekursen.
Næringen isolert sett har hatt en god
utvikling, men den varslede innføringen av
grunnrenteskatten på havbruksnæringen ser vi
det lokale næringslivet. Det er derfor av stor
betydning at nivået på grunnrentebeskatningen
så raskt som mulig blir avklart, slik at næringen
og øvrig næringsliv har forutsigbarhet for sine
rammebetingelser fremover.
Interessen rundt landbasert lakseoppdrett
er fortsatt tilstede, og to av de planlagte
etableringen har stor interesse for
egenkapitalinnhentingen til sine investeringer.
OFFENTLIG SEKTOR
Helgeland har en stabil og stor offentlig sektor
spesielt i form av Brønnøysundregistrene, Statens
Innkrevingssentral, og Nasjonalbiblioteket. Det
bidrar til trygge og forutsigbare arbeidsplasser
og tjenesteleveranser fra privat sektor.
10
En drivkraft for vekst,
samarbeid og kompetanse
på Helgeland!
SpareBank 1 Helgeland er Helgeland sin
egen lokalbank, og det er på Helgeland vi
satser. Som sparebank har vi en fantastisk
mulighet til å kunne gi noe tilbake til den
å være en del av. Det innebærer blant
annet at vi gir av vårt overskudd til lag,
foreninger, klubber og organisasjoner, som
spesielt for unge helgelendinger.
I tillegg til å skape glede, samhold og trivsel i
små og store lokalsamfunn på Helgeland, har vi
også fått en rekke unge og lovende helgelands-
ambassadører innen idrett og kultur. De drar
ut i verden, og de kommer tilbake. De gir av sin
kunnskap til kommende utøvere og bidrar til
ungene våre vil ikke stå øverst på seierspallen,
men mange vil oppleve mestring, samhold og
utvikle sider ved seg selv og sitt lokalmiljø.
Alt dette er det vi verdsetter mest av alt. Og vi
jobber med bredden fordi det betyr mest, men er
også veldig bevisst at det er bredden som skaper
enda litt bedre å leve.
Fra Mini Artic Race i august 2022. Tilrettelagt fra de aller minste og opp til 12 år.
11
BANKENS GAVEVIRKSOMHET
Siden oppstarten av vår gavevirksomhet i 2007
har banken nå gitt over 250 millioner kroner i
gaver til allmennyttige og samfunnsnyttige tiltak
i hele denne regionen. Dette kommer mange
lokalsamfunn, idrettslag, foreninger og barn og
unge til gode, og det gir en drivkraft for vekst
innen frivillighet, trivsel og bolyst.
I sin gavepolitikk prioriterer banken barn og unges
oppvekstsvilkår i bred forstand innenfor områder
som:
• Idrett og kultur, samt opplevelser
• Helsefremmende tiltak
• Kunnskap og forskning, samt innovasjonstiltak
• Idretts- og Kulturstipend
(Helgelandsambassadør fra 2023)
• Drivkraftprisen – en samfunnspris
Disse satsingsområdene er på ulike måter hver
for seg viktige for videre vekst og utvikling på
Helgeland.
BANKENS GAVETILDELINGER I 2022
Idrett og friluftsliv er en del av vår kulturarv,
og et rikt kulturliv er en viktig faktor for
tiltrekker seg nye mennesker, noe Helgeland
trenger for å møte rekrutterings-utfordringene
vi står ovenfor. Bærekraftskriterier brukt i vår
tildelingspolitikk er:
• Innovasjon
• Bærekraftige byer og lokalsamfunn
• Samarbeid og ansvarlig forbruk og produksjon
•
Barn og unges oppvekstsvilkår har høy prioritet
i bankens gavetildeling. Vi vet at barn- og
ungdomsårene har stor betydning for menneskers
evne til å klare seg senere i livet, og på Helgeland
er det mange frivillige lag og organisasjoner som
legger ned et formidabelt arbeid for barn og
unge. Det setter vi stor pris på og ønsker å være
utøvelsen av vår gavepolitikk.
I 2022 har både idretts – og kulturlivet kommet
Mange tiltak, prosjekt og arrangement har blitt
igangsatt uten restriksjoner og befolkningen
på Helgeland har på nytt kunne benytte seg av
det rike kulturlivet vi har. Bankens gavestiftelse
og gavefond har bidratt med gavetildelinger
til kulturlivet på hele Helgeland, blant annet
til musikkfestivaler, pride-markeringer og
teateroppsetninger.
FRAMTIÆ er en inspirasjonskonferanse for alle 10.
klassingene, samt videregående elever i Grane,
spennende innblikk i de litt utradisjonelle næringene
vi har i regionen, representert av Simen Nyland i
New Dawn Prouction/Tapperiet og Kim Aanes fra
Esportselskapet SKADE.
Foto: Kunnskapsparken Helgeland
Rootsfestivalen ble arrangert 13-16 juli 2022. Etter
klart for å arrangere full festival. Rootsfestivalen er
den største kulturfestivalen på Sør-Helgeland og
bankens gavetildeling bidrar til konserter med gratis
SpareBank 1 Helgeland
1212
I tillegg til å gi gavebidrag til kulturlivet på
Helgeland, støtter bankens gavestiftelse og
gavefond idrettslagene på Helgeland ved å gi
støtte til utvikling og satsning, samt støtte til
cuper og konkurranser. Barne- og ungsomsatsning
er noe av det som blir prioritert høyt ved
gavetildelingene og fra bankens gavefond og
gavestiftelse ble det i 2022 tildelt i overkant av 7,5
millioner til idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv på
Helgeland. Ved å satse på de unge har banken
tro på at det vil stimulerere til bolyst, vekst og
bærekraftige lokalsamfunn på hele Helgeland
De største tildelingene i 2022 ble gitt til
Vitensenteret i Nordland, samarbeidsprosjekt
for studentrekrutering mellom Rana Utvikling
og Mosjøen og Omegn Næringsselskap og
til det nasjonale vannkraftsenteret Arven i
Forslandsdalen. Her ble det gitt henholdsvis
10 millioner kroner fra bankens gavefond til ny
million kroner til MON og RU og 1 million kroner til
Samlet sett ble det gitt ut gaver for nærmere
NÆRING, KUNNSKAP, FORSKNING
OG UTDANNING
Framtiden vil stille krav til ny kunnskap og
innovasjon og Sparebank 1 Helgeland bidrar med
sin gavepolitikk aktivt i samarbeidsprosjekter med
høyskoler, universitet, lokale kunnskapsparker og
næringsforeninger for å fremme lokal kompetanse
og konkurransekraft. Nærmere 20 % av bankens
samlede gavemidler er viet til næring, kunnskap,
forskning og innovasjonstiltak siden oppstarten av
gavevirksomheten i 2007.
I 2022 tildelte blant annet banken gavemidler
til jobb og utdanningsmessen «Ved havet»,
inspirasjonskonferansen FRAMTIÆ, First Lego
League Helgeland, oksygengassensorer til
Newtonrommet i Mosjøen, samt gavemidler til
Forskerfabrikkens Sommerskole i Brønnøysund,
Sandnessjøen, Mosjøen og Mo i Rana.
IDRETTS- OG KULTURSTIPEND
Banken ønsker også å bidra til at unge talent
innenfor idrett og kultur på Helgeland får
oppmerksomhet og støtte til å satse videre på sitt
talent. I 2022 var det 12 år siden banken
1313
startet opp med å dele ut slike stipend til
talentfull ungdom på Helgeland. På grunn av
koronapandemien ble søknadsfristen i 2021
utvidet til 31. mars 2022. Samtidig opprettholdt
banken søknadsfristen for stipendene i 2022
til 30. november. Det var med andre ord to
stipendutdelinger i 2022.
Under første utdeling i mai ble det tildelt 11
idrettsstipend og 2 kulturstipend for 2021.
Ved tildelingen i desember ble det tildelt 3
idrettsstipend og 2 kulturstipend. Siden banken
startet med stipendutdeling i 2011 har hele 132
unge talent på Helgeland mottatt dette stipendet.
I kroner og øre har banken utbetalt
3 960 000 kroner i Idretts- og Kulturstipend til
unge talent over hele Helgeland.
Selv om banken har hatt en lang tradisjon med
å dele ut idretts- og kulturstipend, var 2022
imidlertid siste året med denne ordningen. I 2023
Helgelandsløftet at det nye talentstipendet skal
løftes frem, nemlig Helgelandsambassadør.
Helgelandsambassadør er et talentstipend
som deles ut til unge talent mellom 15 og
25 år med bostedsadresse på Helgeland.
Helgelandsambassadører kan, i tillegg til å enten
være idretts- eller kulturtalent, utmerke seg innen
kunnskap og forskning samt bærekrafts- og
samfunnsengasjement. Stipendet utvides dermed
til å romme egenskaper som innovasjon og
kunnskap, og skal bidra til en bredere utvikling på
Helgeland.
DRIVKRAFTSPRISEN
Drivkraftprisen deles ut under
Drivkraftkonferansen, som arrangeres
årlig av SpareBank 1 Helgeland. Prisen har blitt
delt ut siden 2017. Prisen tildeles til drivkrefter på
Helgeland, og skal fungere som en oppmuntring til
videre engasjement for lokalsamfunnet. Vinneren
mottar 100 000 kroner som skal gis videre til ett
kunstverk som vinneren kan ta med hjem.
I 2022 gikk Drivkraftprisen til BALANCE Mosjøen
Danseforening. På få år har BALANCE Mosjøen
Danseforening greid å bygge opp et solid og
godt dansemiljø i Vefsn, og har i dag over 300
unge medlemmer, og et viktig tilbud ikke minst
BALANCE.
Hvert år produserer og fremfører BALANCE
Vefsn – blant annet. Deriblant kompaniforestilling,
vårforestilling, høstforestilling og juleforestilling.
I tillegg bidrar Balance med innslag og
opptredener på et utall av oppsetninger og
priser i Mosjøen og Mo i Rana like før jul i 2022.
Foto: SpareBank 1 Helgeland
Administrerende direktør i Sparebank1 Helgeland,
Hanne Nordgaard, deler her ut Drivkraftprisen for
2022 til BALANCE Mosjøen Danseforening under
bankens Drivkraftkonferanse i Sandnessjøen 2022..
Foto: Sparebank1 Helgeland
14
Økonomiske
utviklingstrekk 2022
Vi har lagt bak oss et ekstraordinært år
preget av krigen i Ukraina, sterk prisvekst
og høye energipriser. I internasjonal
økonomi har vi sett et svært høyt
aktivitetsnivå godt hjulpet av lettelser i
coronarestriksjonene og myndigheter
som har stimulert økonomien med
å bekjempe effektene av pandemien.
Også i norsk økonomi har aktivitetsnivået
av gode internasjonale konjunkturer,
lettelser i coronarestriksjonene og høye
energipriser. Rekordlav arbeidsledighet,
høy etterspørselsvekst og svak tilbudsside
førte til den høyeste prisveksten på varer
og tjenester siden 1980-tallet.
GLOBAL ØKONOMI
Fra et makroøkonomisk ståsted startet 2022
i en høykonjunktur kjennetegnet av høyt
aktivitetsnivå, lav og synkende arbeidsledighet
og økende kapasitetsutnyttelse. Forklaringen til
med lemping av coronarestriksjoner samtidig
som myndighetene stimulerte økonomien kraftig
ga en høy kapasitetsutnyttelse og et stramt
arbeidsmarked som dro prisveksten opp over
hele året. I tillegg har krigen i Ukraina gitt
ytterligere press på energi- og matvareprisene
og videre gitt utfordringer i forsyningskjeder
avhengige av leveranser fra ukrainske og
russiske underleverandører. Dette har preget
med et stadig sterkere søkelys på en stigende
at myndighetene holdt for lenge på de kraftige
og at dette har ført oss rett inn i en historisk
Perioden med sentralbankenes svært ekspansive
pengepolitikk ble halvveis ut i året avviklet og
erstattet med politikk innrettet for å få bukt
økninger i styringsrentene. Prisveksten holdt seg
kna være på vei ned. Blant markedsaktørene har
løpet av siste halvår har fokus til en viss grad
er at sentralbankene i sin iver etter å bekjempe
15
resesjon, og forventningen om at vi står ovenfor
en global resesjon har fått relativt godt fotfeste.
Men blant makroøkonomene ser forventningen ut
til å være at det blir en mild og kortvarig resesjon.
Samtidig pekes det på at det er en betydelig
at vi kan havne i en situasjon hvor vi har både høy
lang tid.
NORSK ØKONOMI
Samtidig som aktiviteten i norsk økonomi tok seg
kraftig opp etter pandemien, har utviklingen i
husholdningenes forventninger til egen og landets
økonomi falt til rekordlave nivåer. Finans Norges
Forventningsbarometer i fjerde kvartal 2022 viste
det laveste nivået i denne stemningsindikatoren
siden første måling i 1992. En kombinasjon av
økende renteutgifter og generelt høy prisvekst
har ført til en bratt nedgang i husholdningenes
disponible realinntekter.
I Norges Banks Pengepolitiske rapport fra
desember anslår sentralbanken at norsk økonomi
har nådd konjunkturtoppen, og at aktiviteten
forventer at lavere konsum vil føre til at aktiviteten
i fastlandsøkonomien avtar i 2023. Imidlertid er
det en forventning om at økte investeringer
innen petroleumsnæringen og aktivitet relatert til
klimaomstilling vil løfte veksten i årene fremover.
Boligprisene steg betydelig i perioden 2020 til
2021, særlig drevet av et svært lavt rentenivå og
gode statlige støtteordninger til næringslivet
det et omslag i boligmarkedet med fallende
boligpriser. For året sett under ett økte prisene
i landet med 1,5 prosent. Statistisk sentralbyrå
anslår i deres siste Økonomiske analyser at den
negative boligprisveksten i andre halvdel av 2022
vil fortsette inn i 2023. Samtidig peker SSB på at
lavere boliginvesteringer isolert sett vil presse
boligprisene opp på lengre sikt.
Det er forventet at sterk kostnadsvekst,
lønnsomhet for mange bedrifter vil bidra til
å dempe foretaksinvesteringene i år. Norges
Bank anslår at store investeringer innen
batterier, hydrogen og karbonhåndtering
vil føre til at industriinvesteringene øker
markert i årene fremover. Utsikter til høy
etterspørsel etter elektrisk kraft vil trolig bidra
til økte kraftinvesteringer fra og med neste år.
Petroleumsinvesteringene er også forventet å ta
I møte med konjunkturnedgangen som følge av
pandemien økte den statlige oljepengebruken
og permitteringsordninger. Krigen i Ukraina
har også ført til høyere ekstraordinære utgifter
for 2023 er det anslått at offentlige utgifter
verdiskaping for Fastlands-Norge, ned fra over 65
prosent i 2020.
Den svært ekspansive pengepolitikken begynte
å avta i september 2021 da Norges Bank satte
opp styringsrenten fra null prosent. Siden da har
styringsrenten i raskt tempo blitt satt opp til 2,75
prosent. Sentralbankens prognoser indikerer en
topp på 3 prosent i løpet av første kvartal 2023,
og deretter en litt lavere styringsrente fra midten
av året.
en periode med stor usikkerhet. Tidligere
tapsnedskrivninger har i stor grad blitt
tilbakeført. Bankenes lønnsomhet er forventet
opprettholdt fremover som følge av økte netto
renteinntekter. Soliditeten i norske banker er høy,
og kapitalkravene oppfylles med god margin.
UTVIKLINGEN PÅ HELGELAND
Økonomisk aktivitet på Helgeland var ved
inngangen av året langt på vei preget av det
økonomisk aktivitet, lav arbeidsledighet og
i hele landet i løpet av året blitt utsatt for både
Helgeland som region har derimot for store deler
av året blitt forskånet for den kraftige økningen vi
så i strømprisene i den sørlige delen av landet.
Sentrale næringer som havbruk og industri har
som har gitt god verdiskapning og høy
aktivitet hos sine underleverandører, selv om
for havbruksnæringen har skapt uro som påvirker
fremtidige investeringer og forventinger
til inntjening. Videre ble det i løpet av året
blant annet batterifabrikk, hydrogenproduksjon,
ringvirkninger av prosjektene og de ventes at de
også fremover vil føre til økt økonomisk aktivitet
over hele regionen.
Arbeidsmarkedet har holdt seg stabilt stramt
med en ledighet på om lag 1 %, en nedgang på 0,3
%-poeng i løpet av året. Boligmarkedet i regionen
en betydelig prisstigning for både eneboliger og
leiligheter på henholdsvis 14% og 8%.
16
Bærekrafts-
rapport
SpareBank 1
Helgeland
17
Intro bærekraft 18
Bankens visjon og ambisjoner på bærekraft 19
Mål og delmål 20
Fremtidens reguleringer 24
Bankens målsettinger 25
Styringsstruktur bærekraft 26
Retningslinjer bærekraft 26
Samarbeid og initiativer 27
Interessentdialog og vesentlighetsanalyse 28
Interessentdialog 28
Vesentlighetsanalyse 28
Klima og miljø 30
Klimaregnskap 2022 30
Klimagassutslipp fra utlånsporteføljen 31
Beregnede utslipp av klimagasser fra utlånsporteføljen 2022 31
Klimarisiko 33
En ansvarlig bank 34
Ansvarlig rådgivning og drift 34
Antikorrupsjon og anti-hvitvasking 36
Personvern og datasikkerhet 37
Varsling 37
Sparebankens medarbeidere 38
Sparebankens ansatte 38
Helse, miljø og sikkerhet 39
Likestilling 39
Bankensgodtgjørelsespolitikk 40
Tariffavtale og organisering 40
Opplæring og kompetansebygging 40
Menneskerettigheter og bærekraftige innkjøp 43
Gaver, stipender og sponsorater 45
Om rapporten 45
GRI-indeks 46
Vedlegg 53
Innhold
18
SpareBank 1 Helgeland har tatt store
steg for å sikre at vi er en drivkraft for
bærekraftig vekst og samarbeid på
Helgeland i 2022. Banken har lenge hatt
som mål å etterleve FNs bærekraftsmål og
har i 2022 både ansatt en fagansvarlig for
bærekraft og vedtatt ny bærekraftstrategi
fremover.
opplæring og kompetansebygging hos ansatte,
klimagassutslipp fra utlånsporteføljen, klimarisiko
og ansvarlig rådgivning og drift, og det er
utviklet hovedmål, delmål og tiltak knyttet til disse
temaene. Felles for alle temaene er et ønske om
å kunne bidra til å hjelpe kundene våre, enten det
stiger eller å støtte bedrifter som er midt i det
grønne skiftet.
aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs
slik at vi etterlever åpenhetsloven.
Aktsomhetsvurderingene viser ingen større
risiko for at SpareBank 1 Helgeland medvirker til
alvorlige brudd knyttet til menneskerettigheter
eller anstendige arbeidsforhold.
området, og vi arbeider kontinuerlig med å følge
opp denne utviklingen, både for banken selv og
for kundene våre.
Hanne Nordgaard
Administrerende direktør
Intro bærekraft
19
Banken skal bidra til å bygge et Helgeland
som strekker seg mot nye mål og eventyr,
samtidig som lokalbanken selvsagt
kjenner røttene og alt det gode vi bygger
på. Bare på den måten kan vi være det
selvsagte førstevalget for kundene våre på
Helgeland.
Kombinasjonen av en lokalt styrt bank, med god
kjennskap til både folk, næringsliv og sivilsamfunn
gir oss en unik mulighet til å være en god
medvandrer for kundene i det grønne skiftet og
i all omstilling som dette skiftet medfører. Banken
tror at samarbeid, både på og utenfor Helgeland,
gir de beste resultatene. Derfor er ambisjonen for
bærekraftarbeidet vårt at vi både skal bidra selv,
og at vi skal hjelpe kundene våre og samfunnet
med verdiskapningen i behold, orden i økonomien
og trygghet for fremtiden. Nye lover og
reguleringer, endret kundeadferd og forsterkede
krav i markedet krever en forsterket innsats på
bærekraftsområdet. Det gleder vi oss til å være
en del av.
Helgelendingene og alle bransjer i regionen.
Regionen preges av at omstillingen gir mange
muligheter til bedriftsetableringer, blant annet
store industrietableringer, med medfølgende
vekst og mulighet for nye arbeidsplasser.
Banken er klar for å gripe mulighetene dette gir.
Bankens visjon og ambisjoner
på bærekraft
20
Mål og delmål
Tema Hovedmål Delmål
Opplæring og
kompetansebygging
hos ansatte
Alle ansatte i Sparebank 1 Helgeland skal være i stand til å ivareta
bærekraftperspektivet i sitt arbeid. De skal møte endringer i
reguleringer og markedet med trygghet for at de har og vil få løpende opplæring.
Klimagassutslipp fra
utlånsporteføljen
• Klimagassutslippene fra SpareBank 1 Helgelands utlånsportefølje skal
halveres innen 2030.
• Utlånsporteføljen til SpareBank 1 Helgeland skal være klimanøytral i 2050.
• SpareBank 1 Helgeland skal bidra til at kundene kan ta klimavennlige valg.
• PM: Følgende andel av nye lån skal være grønne:
100 % av lån til nybygde boliger
70 % av lånene til rehabilitering
20 % av øvrige lån med pant i eiendom
•
• Benytte modeller for å beregne kunders kostnader og lønnsomhet ved klimavennlige investeringer.
• Årlig redusere andelen eiendommer som banken har pant i uten registrert energiklasse med 5 %.
Klimarisiko • SpareBank 1 Helgeland har oversikt over klimarisiko i vårt
markedsområde og portefølje.
• SpareBank 1 Helgeland har klimarisiko som en integrert del av våre
risikovurderingsprosesser.
• SpareBank 1 Helgeland skal bidra til å redusere kundenes klimarisiko.
• SpareBank 1 Helgeland skal kartlegge fysisk klimarisiko i markedsområdet innen 2023.
•
•
•
Ansvarlig
rådgivning og drift
• SpareBank 1 Helgeland skal bidra til at kundene har orden i økonomien,
tåler svingninger i markedet og er i stand til å oppfylle sine økonomiske
forpliktelser.
• SpareBank 1 Helgeland støtter opp om seriøse bedrifter og et
organisert arbeidsliv.
• Alle kunder inviteres til et rådgivningsmøte med fokus på trygg styring av personlig
økonomi det året de fyller 18 år.
• Alle kunder inviteres til et rådgivningsmøte med fokus på trygg styring av personlig
økonomi når de kjøper sitt første hjem.
•
• Det skal etableres 5700 nye spareavtaler som en del av arbeidet med å bidra til at kundene sparer langsiktig.
• Det skal i 2023 skaffes oversikt over andelen spareavtaler som er i artikkel 8- og 9-fond med sikte på
å øke andelen som velger sparing i de mest bærekraftige fondene.
•
Alle produkter skal vurderes ut fra bærekraft.
• SpareBank 1 Helgeland rekrutterer alltid de mest kompetente kandidatene til våre stillinger, og skal
bidra til likestilling og mangfold på alle nivå i egen drift. Det arbeides for å sikre likelønn og
kjønnsbalanse i avdelingene og på ledernivå. SpareBank 1 Helgeland skal oppfordre kunder, leverandører,
forretningspartnere og mottakere av gave- og sponsormidler til det samme.
• SpareBank 1 Helgeland skal ikke medvirke til brudd på menneskerettigheter, arbeidstakeres rettigheter og
Bankens mål og delmål på bærekraftsfeltet ble vedtatt i 2022.
I 2023 skal banken utvikle og forankre konkrete KPIer knyttet til de ulike målene
21
Tema Hovedmål Delmål
Opplæring og
kompetansebygging
hos ansatte
Alle ansatte i Sparebank 1 Helgeland skal være i stand til å ivareta
bærekraftperspektivet i sitt arbeid. De skal møte endringer i
reguleringer og markedet med trygghet for at de har og vil få løpende opplæring.
Klimagassutslipp fra
utlånsporteføljen
• Klimagassutslippene fra SpareBank 1 Helgelands utlånsportefølje skal
halveres innen 2030.
• Utlånsporteføljen til SpareBank 1 Helgeland skal være klimanøytral i 2050.
• SpareBank 1 Helgeland skal bidra til at kundene kan ta klimavennlige valg.
• PM: Følgende andel av nye lån skal være grønne:
100 % av lån til nybygde boliger
70 % av lånene til rehabilitering
20 % av øvrige lån med pant i eiendom
•
• Benytte modeller for å beregne kunders kostnader og lønnsomhet ved klimavennlige investeringer.
• Årlig redusere andelen eiendommer som banken har pant i uten registrert energiklasse med 5 %.
Klimarisiko • SpareBank 1 Helgeland har oversikt over klimarisiko i vårt
markedsområde og portefølje.
• SpareBank 1 Helgeland har klimarisiko som en integrert del av våre
risikovurderingsprosesser.
• SpareBank 1 Helgeland skal bidra til å redusere kundenes klimarisiko.
• SpareBank 1 Helgeland skal kartlegge fysisk klimarisiko i markedsområdet innen 2023.
•
•
•
Ansvarlig
rådgivning og drift
• SpareBank 1 Helgeland skal bidra til at kundene har orden i økonomien,
tåler svingninger i markedet og er i stand til å oppfylle sine økonomiske
forpliktelser.
• SpareBank 1 Helgeland støtter opp om seriøse bedrifter og et
organisert arbeidsliv.
• Alle kunder inviteres til et rådgivningsmøte med fokus på trygg styring av personlig
økonomi det året de fyller 18 år.
• Alle kunder inviteres til et rådgivningsmøte med fokus på trygg styring av personlig
økonomi når de kjøper sitt første hjem.
•
• Det skal etableres 5700 nye spareavtaler som en del av arbeidet med å bidra til at kundene sparer langsiktig.
• Det skal i 2023 skaffes oversikt over andelen spareavtaler som er i artikkel 8- og 9-fond med sikte på
å øke andelen som velger sparing i de mest bærekraftige fondene.
•
Alle produkter skal vurderes ut fra bærekraft.
• SpareBank 1 Helgeland rekrutterer alltid de mest kompetente kandidatene til våre stillinger, og skal
bidra til likestilling og mangfold på alle nivå i egen drift. Det arbeides for å sikre likelønn og
kjønnsbalanse i avdelingene og på ledernivå. SpareBank 1 Helgeland skal oppfordre kunder, leverandører,
forretningspartnere og mottakere av gave- og sponsormidler til det samme.
• SpareBank 1 Helgeland skal ikke medvirke til brudd på menneskerettigheter, arbeidstakeres rettigheter og
22
Klimagassutslipp fra
egen portefølje
SpareBank 1 Helgeland skal redusere klimagassutslipp fra egen drift med
50 prosent innen 2030 og ha netto nullutslipp i 2050.
Antihvitvask,
personvern og
informasjonssikkerhet
• SpareBank 1 Helgeland skal redusere risiko for, og arbeide mot økonomisk
• SpareBank 1 Helgeland skal ivareta de registrertes rettigheter og friheter
innen personvern i prosesser og oppgaver banken utfører.
• SpareBank 1 Helgeland skal beskytte kunders, ansatte og selskapets verdier,
informasjon og omdømme ved å redusere risiko for alvorlige brudd på
informasjonssikkerheten, og håndtere trusler slik at de ikke får alvorlige
konsekvenser.
•
rapportert til Økokrim.
• SpareBank 1 Helgeland skal sikre etterlevelse av personvernlovgivningen, vise åpenhet og
rapportere antallet avvik meldt til Datatilsynet og eventuelle pålegg eller sanksjoner.
• SpareBank 1 Helgeland skal vise åpenhet og rapportere antallet avvik på IKT-forskriften meldt
til Finanstilsynet og eventuelle pålegg eller sanksjoner.
Tema Hovedmål Delmål
23
Klimagassutslipp fra
egen portefølje
SpareBank 1 Helgeland skal redusere klimagassutslipp fra egen drift med
50 prosent innen 2030 og ha netto nullutslipp i 2050.
Antihvitvask,
personvern og
informasjonssikkerhet
• SpareBank 1 Helgeland skal redusere risiko for, og arbeide mot økonomisk
• SpareBank 1 Helgeland skal ivareta de registrertes rettigheter og friheter
innen personvern i prosesser og oppgaver banken utfører.
• SpareBank 1 Helgeland skal beskytte kunders, ansatte og selskapets verdier,
informasjon og omdømme ved å redusere risiko for alvorlige brudd på
informasjonssikkerheten, og håndtere trusler slik at de ikke får alvorlige
konsekvenser.
•
rapportert til Økokrim.
• SpareBank 1 Helgeland skal sikre etterlevelse av personvernlovgivningen, vise åpenhet og
rapportere antallet avvik meldt til Datatilsynet og eventuelle pålegg eller sanksjoner.
• SpareBank 1 Helgeland skal vise åpenhet og rapportere antallet avvik på IKT-forskriften meldt
til Finanstilsynet og eventuelle pålegg eller sanksjoner.
Tema Hovedmål Delmål
24
Fremtidens reguleringer
Norge og verden står overfor en betydelig
omstilling for å nå klimamålene for 2050.
Klimaendringer er en samfunnsutfordring
omstillingen til en lavutslippsøkonomi.
Dette ansvaret har SpareBank 1 Helgeland
tatt innover seg, og har etablert mål om
netto nullutslipp fra egen drift, utlån og
investeringer innen 2050, og at utslippene
skal halveres innen 2030.
Disse ambisjonene er også i tråd med
hovedmålene til EU-kommisjonens handlingsplan
som blant annet handler om å dreie kapital mot
mer bærekraftige investeringer for å oppnå
bærekraftig og inkluderende vekst. I løpet av
høsten 2022 kartla banken utviklingen av krav og
internasjonalt, og vurderte bankens etterlevelse.
Regelverk som allerede er trådt i kraft i Norge
vil følges opp tett fremover, og banken jobber
styringsdokumenter og -systemer.
Kommende rapporteringskrav knyttet til CSRD,
SFDR og EU Taksonomien er omfattende og
krevende, men banken vurderer at det er blitt
og at banken vil kunne svare opp kommende krav
tilfredsstillende når disse trer i kraft.
Som et ledd i å forberede banken på
de økte rapporteringskravene knyttet til
bærekraft som vil implementeres med
CSRD (Corporate Sustainability Reporting
Directive), har banken igangsatt rapportering
i tråd med det internasjonalt anerkjente
SpareBank 1 Helgeland har på kort tid kommet
godt i gang med å svare opp kravene som møter
banken. Vurderinger fra andrelinjen viser likevel
at etterlevelsesrisikoen knyttet til dagens og
fremtidige krav på bærekraftsfeltet er høy, og
banken vil derfor fortsette å prioritere dette
området.
25
Opplæring og
kompetansebygging hos ansatte
skal være i stand til å ivareta
bærekraftperspektivet i sitt arbeid.
De skal møte endringer i reguleringer
og markedet med trygghet for at de
har og vil få løpende opplæring.
Klimarisiko
over klimarisiko i vårt markedsområde
og portefølje.
klimarisiko som en integrert del av
kredittprosessene.
redusere kundenes klimarisiko.
Klimagassutslipp fra
utlånsporteføljen
1 Helgelands utlånsporteføljen skal
halveres innen 2030.
Helgeland skal være klimanøytral i
2050.
kundene kan ta klimavennlige valg.
Ansvarlig rådgivning og drift
at kundene har orden i økonomien,
tåler svingninger i markedet og er i
stand til å oppfylle sine økonomiske
forpliktelser.
om seriøse bedrifter og et organisert
arbeidsliv.
BANKENS MÅLSETTINGER
Bankens styre vedtok i desember 2022 en ny bærekraftstrategi, og denne inkluderer
26
STYRINGSSTRUKTUR
• Forstanderskapet er SpareBank 1 Helgeland
øverste organ, og skal se til at bankens
virksomhet er i samsvar med lov og vedtekter.
En nærmere beskrivelse av forstanderskapet
ansvarsområder, medlemmer og valg av
disse er beskrevet under eierstyring og
selskapsledelse.
• Styret har det overordnede
forvaltningsansvaret i banken, herunder
bankens arbeid med bærekraft og
samfunnsansvar. Styrets samlede kompetanse
skal vurderes løpende, jf. Policy for
egnethetsvurdering av medlemmer i styret,
hvor bærekraftkompetanse vil være en del
av vurderingen. På linje med ansatte i banken
kurs og opplæring relatert til samfunnsansvar
og bærekraft. Styret er ansvarlig for alle
forpliktelser på bærekraftsfeltet som er
vedtatt i bærekraftstrategien og de ulike
retningslinjene knyttet til samfunnsansvar
og bærekraft, personvern, antihvitvask,
virksomhetsstyring, informasjonsbehandling,
etiske retningslinjer og HR-strategi.
Administrerende direktør har ansvaret
for tilsyn av dette, imens den daglige
oppfølgingen er delegert til mellomledere
eller fagansvarlige. En nærmere beskrivelse av
styrets ansvarsområder, valg, medlemmer og
uavhengighet er beskrevet under eierstyring
og selskapsledelse.
• Leder- og arbeidsgruppe. Organiseringen
av bankens bærekraftarbeid er delt mellom
en arbeidsgruppe for bærekraft og
ledergruppen. Leder for arbeidsgruppen er
fagansvarlig bærekraft, og arbeidsgruppen
innehar medlemmer fra de vesentlige
fagområder i banken. Fagansvarlig for
bærekraft rapporterer til ledergruppen, som
rapporterer til styret. Det er styret som har
det overordnede ansvar for bankens arbeid
på området.
RETNINGSLINJER BÆREKRAFT
Arbeidet med bærekraft er forankret i vår
strategiske plattform for 2023-2025.
Våre styringsdokumenter for bærekraft ble
revidert i 2022 og dekker arbeidstakere i
egen virksomhet, hos forretningspartnere og
leverandører. Vi forventer at våre leverandører
og forretningsforbindelser har retningslinjer på
plass og at de stiller tilsvarende krav til egne
leverandører.
Policy for samfunnsansvar og bærekraft, etiske
organisasjonen og alle aktiviteter.
Bankens arbeid med samfunnsansvar og
bærekraft favner bredt og påvirker alle deler av
virksomheten. Hvordan det jobbes med temaet
og omfanget av arbeidsprosessene vil variere
mellom virksomhetsområdene og ulike aktiviteter.
Samfunnsansvar og bærekraft har derfor en
styringsdokumenter, og banken jobber
kontinuerlig med å sørge for at disse er
oppdatert.
Styringsstruktur bærekraft
Forstanderskapet
Styret
Leder-/arbeidsgruppe
27
ALLIANSEN
SAMARBEID OG INITIATIVER
SpareBank 1 Helgeland ønsker å være en aktiv
pådriver for utviklingen av et bærekraftig samfunn,
måter bidrar til dette. De viktigste samarbeidene
vi har, er med:
• Miljøfyrtårn
• Finans Norge
• SpareBank 1 Alliansen
Arbeidet med bærekraft og samfunnsansvar
er forankret i FNs prinsipper for bærekraftig
bankdrift og FNs bærekraftsmål, som begge
legger føre-var-prinsippet til grunn.
28
Interessentdialog og
vesentlighetsanalyse
INTERESSENTDIALOG
I en tid preget av omstilling i økonomien er det viktig for banken å sikre god dialog med
viktige interessenter. Nærhet til interessentene gir banken et innblikk i deres utfordringer
og behov, og skaper eierskap til bankens arbeid. De viktigste interessentene er bankens
ansatte, kunder og sivilsamfunnet i regionen.
Ansatte:
Banken skal både bli mer bærekraftig
selv og bidra til at kundene skal kunne ta
bærekraftige valg. Det medfører endring.
hver dag har kontakt med kundene,
Helgeland skal lykkes med arbeidet.
I arbeidet med ny bærekraftstrategi
avdelingene hvor alle ansatte bidro
inn i diskusjonene om bankens arbeid
med bærekraft. I tillegg ble det i 2022
nedsatt en tverrfaglig arbeidsgruppe
med representanter fra ulike fagområder
i banken som jobbet med å sikre god
forankring av arbeidet med bærekraft,
og at alle deler av arbeidsstokken har
kunnet gi innspill til prosessen.
Kunder og sivilsamfunn:
I det faglige arbeidet som ble
av ny bærekraftstrategi ble det
at deres perspektiv ville bli ivaretatt.
SpareBank 1 Helgeland er også til stede
på svært mange arenaer hvor vi møter
kundene våre og hvor bærekraft er en
del av agendaen. Eksempler på dette
er den årlige drivkraftkonferansen,
hvor næringslivet i regionen inviteres.
I 2022 var temaet for konferansen
«miljø, energi og bærekraft».
Representanter for banken deltar
regelmessig på arrangementer i regi av
næringsforeninger og andre initiativer,
og banken opplever at muligheten til
å ha dialog med kunder, også utenfor
kundemøtene er viktig. I 2022 besøkte
bankens ungdomsøkonom rundt 3000
elever i ungdomsskolen og videregående
skoler over hele Helgeland.
VESENTLIGHETSANALYSE
2022 bankens første vesentlighetsanalyse
bærekraftstemaer for banken. Hele banken var
involvert i prosessen.
er basert på retningslinjene til det globale
som har effekt på enten miljø, samfunn eller
29
vår felles økonomi, og legger spesiell vekt på
menneskerettigheter.
EUs nye Bærekraftdirektiv («CSRD»), som banken
«dobbel vesentlighet» et sentralt prinsipp.
foretakets egen aktivitet kan ha på interessenter
og samfunnet («Impact-vesentlighet») i
vesentlige basert på hvordan disse kan påvirke
foretakets verdi, lønnsomhet og omdømme
vesentlighetsanalysen har banken lagt vekt på å
følge prinsippet om dobbel vesentlighet.
vesentlighetsvurdering har det vært sentralt
å engasjere bankens viktigste interessenter,
som inkluderer regulatoriske myndigheter,
konkurrenter, kunder og bankens egne ansatte. De
ulike gruppenes interesser, påvirkningsmulighet
og behov ble vurdert for å kunne danne et
helhetsbilde av interessentenes oppfatninger
og meninger om banken. På dette grunnlaget
prioriteringer.
inkluderte en konkurrentanalyse, en regulatorisk
Ulike innspill ble diskutert i en workshop med
ledelsen og arbeidsgruppen, og videre i to
arbeidsmøter på samtlige avdelinger. Tematikken
som ble vurdert i prosessen inkluderte
og fra det sammenlignbare rammeverket for
bærekraftsrapportering, «SASB», rammeverket
for klimarisikorapportering, «TCFD», samt temaer
som har fått oppmerksomhet av konkurrenter og
føringer for utviklingen av bankens nyutviklede
bærekraftsmål og bærekraftstrategi.
Temaenesombleidentisertsom
vesentlige for banken er:
1. Opplæring og kompetansebygging
hos ansatte
2. Klimagassutslipp fra utlånsporteføljen
3. Klimarisiko
4. Ansvarlig rådgivning og drift
I separate underkapitler i denne rapporten er
informasjon om bankens håndtering av disse
temaene fremstilt. Utover denne informasjonen
fremstiller også banken annen bærekraftrelatert
informasjon, for å gi et godt og helhetlig bilde av
bankens arbeid med bærekraft.
30
Klima og miljø
Hele verden er Helgelands marked,
og i likhet med resten av det globale
fellesskapet skal vår region bevege seg
mot et nullutslippssamfunn.
For å ta et tydelig standpunkt har banken satt seg
et mål om netto nullutslipp fra egen drift, utlån og
investeringer innen 2050. Videre skal utslippene
halveres innen 2030, og banken skal ikke medvirke
til alvorlig miljøskade, inkludert irreversibel skade
på sårbare økosystemer. Bankens mål om netto
nullutslipp og halvering av utslippene er i tråd med
Norges innmeldte mål for utslippskutt i henhold til
Parisavtalen. Ambisjonene medfører en betydelig
årene som kommer, og banken vil spille en viktig
rolle i dette skiftet.
SpareBank 1 Helgeland er en godkjent
miljøfyrtårnbedrift etter kriteriene for
regelmessig inkluderer energisparing i egne
bygg og bruk av digitale løsninger for å redusere
bruk av energi, reiser og produksjon av avfall.
Banken bruker Miljøfyrtårns rapporteringsmodul
for å beregne utslipp knyttet til egen drift.
Klimaregnskapet som Miljøfyrtårn leverer
den internasjonalt anerkjente standarden for
utarbeidelse av klimaregnskap.
Regnskapet viser at bankens egne utslipp økte
fra 2021 til 2022. Dette skyldes i stor grad at
pandemien begrenset reiseaktiviteten og bruk
av kontorer i 2021. I 2022 var totalrenoveringen
av bankbygget i Mo i Rana den viktigste
aktiviteten som vil føre til reduksjon av utslipp,
da renoveringen legger grunnlaget for å øke
energieffektiviteten. Med mer aktivitet i 2022
økte utslippene sammenlikenet med 2021 og er
mer representative for bankens drift. I 2023 skal
banken utvikle en plan for reduksjon av utslippene,
og 2022 er basisåret for målt effekt når utslippene
skal halveres.
Utslippskilde Utslipp 2021 Utslipp 2022
Scope 1
Personbil/varebil 7,07 20,26
Sum scope 1 7,07 20,26
Scope 2
Energiforbruk - Elektrisitet 36,35 52,5
Energiforbruk -Fjernvarme 65,51 7,34
Sum scope 2 101,86 59,84
Scope 3
Avfallsmengder - EE-avfall 0,25 0,23
Avfallsmengder - Farlig avfall 0 0
Avfallsmengder - Metall (ikke emballasje) 0,01 0,07
Avfallsmengder - organisk avfall (matavfall med mer) 0,01 0,16
Avfallsmengder - Papir, papp og kartong 0,55 1,1
Avfallsmengder - Plast 0,01 0,01
Avfallsmengder - Treavfall 0,01 0
Restavfall 4,55 8,47
Tjenestereiser - Flyreiser, Norden 22,46 309,5
46,7 124,36
Tjenestereiser - Togreiser 0,02 0,38
Sum scope 3 74,62 444,28
Total 183,54 524,38
KLIMAREGNSKAP 2022 I tonn CO2.
31
KLIMAGASSUTSLIPP FRA
UTLÅNSPORTEFØLJEN
Næringslivet på Helgeland er midt i det grønne
skiftet, og bedriftene i regionen bidrar med å
produsere varer som etterspørres, med stadig
redusert karbonavtrykk, samt å utvikle teknologi
som vil bidra til å redusere de globale utslippene.
Vi ser at kundene våre er opptatt av å kunne ta
både lønnsomme og bærekraftige valg, og det er
mulighet til å bidra til at Norge reduserer sine
utslipp.
Høsten 2022 ble klimagassutslipp i
til, og temaet ble samtidig forankret i bankens
bærekraftstrategi- og policy.
Det ble i 2022 arbeidet intensivt med å få en
bedre oversikt over de estimerte utslippene
fra bankens utlånsportefølje. Banken utviklet en
modell for å beregne utslipp fra alle boliger som
banken har pant i, og benyttet modellen utviklet
av PCAF (Partnership for Carbon Accouting
Financials) for å modellere utslippene fra
mulig å jobbe mer systematisk med utslippskutt i
årene som kommer.
Dersom banken skal lykkes med ambisjonene om
utslippskutt i utlånsporteføljen, vil det også kreve
tilgang til detaljert informasjon, god dialog med
kundene og systematisk arbeid over tid. Bedre
innsikt i ulike bransjers utfordringer knyttet til
utslipp, kombinert med kunnskap om effektive
til å gi bedre råd til kundene når de skal arbeide
med å redusere sine egne energikostnader og
kutte egne utslipp.
Det vil i 2023 rettes spesielt søkelys på å styrke
rådgivernes kompetanse. Rådgiverne skal
som legger til rette for grundigere dialog med
bedriftskundene om hvilke forventninger banken
har og hvordan banken kan bistå disse kundene
på beste mulig
I tråd med bankens ambisjoner om å være en
ansvarlig bank som tilbyr ansvarlige produkter har
banken også satt mål om vekst knyttet til grønne
produkter - og at disse produktene skal bidra
til å redusere utslippene på sikt. For utdypende
informasjon om bankens grønne produkter, se
kapittelet «en ansvarlig bank».
BEREGNEDE KLIMAGASSUTSLIPP FRA
UTLÅNSPORTEFØLJEN I 2022
De totale utslippene fra utlånsporteføljen er
beregnet til 28 108 tonn CO2e i 2022.
Av utslipp knyttet til privatmarkedet står boliger
energikarakter (Na) for 78 % av utslippene. Det er
imidlertid forventet at det vil skje en forbedring
på dette området i tiden fremover, som følge
av krav om energikarakter når boliger selges
energieffektivitet. For eksempel tilbyr SpareBank
1 Helgeland grønne lån med gunstige betingelser,
dersom boliger har energikarakter «A» eller «B».
På sikt forventer banken derfor at porteføljen
vil ha et lavere antall boliger med lav eller ingen
energikarakter.
A B C D E F G Na
41 482 931 901 893 1.121 5.829 5.156
FORDELING AV ENERGIKARAKTERER
Antall karakterer
32
Bransjer SCOPE 1 & 2 SCOPE 3 SUM
Annen tjenesteyting, Bygge- og anleggsvirksomhet 2.540 2.094 4.634
Industri, Bergverksdrift og utvinning 4.721 3.766 8.487
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting,
Finansierings- og forsikringsvirksomhet
82 108 191
Forretningsmessig tjenesteyting 282 408 690
Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter,
Informasjon og kommunikasjon
2.723 2,099 4.822
274 381 655
Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyningkraft- og
vannforsyning
3.910 3.385 7.295
Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger
underlagt offentlig forvaltning, Overnattings- og
55 34 90
Omsetnings og drift av fast eiendom 3.056 2,567 5.624
Transport og lagring 3.725 2.838 6.562
Undervisning 951 2,137 3.088
Varehandel, reparasjon av motorvogner 248 3.128 3.376
Utslippene fra bedriftsutlånsporteføljen er
beregnet via PCAF-metoden og gir en oversikt
over utslipp fordelt på kroner (karbonintensitet).
For 2022 viser utregningene at det er
virksomheter knyttet til industri, elektrisitet/kraft
og transport som er de mest karbonintensive.
Disse næringene er historisk forbundet med høye
utslipp, og ettersom banken har stor eksponering
mot disse bransjene ser vi også høye utslippstall.
KARBONINTENSITET I BEDRIFTSMARKEDSPORTEFØLJEN
SNITT CO2 PER KARAKTER
A B C D E F G Na
216 314 327 674 590 696 745 803
Snitt co2Kg
CO2 PER ÅR FORDELT PÅ BYGNINGSTYPE
Boligtype
Co2kg
20 mill.
0 mill.
21.663.700 2.162.712 1.876.983 1.165.552 522.639 455.098 116.013 85184 43591 16456
Enebolig
Tomanns
Leilighet
Fritidsbolig
Landbruk
Rekkehus
Næring
Annet
Ubebygd
33
For detaljert informasjon om beregningene, se
vedlegget «Dokumentasjon for beregning av
klimagassutslipp».
KLIMARISIKO
for våre kunder i årene som kommer. I tillegg
teknologiske og markedsmessige endringer risiko
banken får redusert verdi. Risikoen knyttet til å ikke
ta hensyn til klimarisiko er åpenbar – forringelse av
verdier for kunder og banken selv.
I bunn og grunn er klimarisiko kredittrisiko. Derfor
over både klimarelatert risiko som påvirker banken
direkte – og klimarisiko som påvirker banken
SpareBank 1 Helgeland arbeider derfor med å
integrere risiko forbundet med klimaendringer i
alle deler av bankens risiko- og kredittprosesser.
denne typen risiko vil også styrke bankens
posisjon til å gi bedre råd til kunder knyttet til
hvordan de kan redusere og håndtere sin egen
klimarelaterte risiko.
temaene som banken forholder seg til, og ble
grundig forankret i bankens bærekraftstrategi
og -policy. I 2022 begynte også banken arbeidet
med å kartlegge fysisk klimarelatert risiko i
markedsområdet og i porteføljen.
vurdering av hvordan klimarisiko påvirker
og håndteres av banken i tråd med TCFD-
rammeverket, som er det anbefalte rammeverket
for rapportering av klimarelatert risiko. Resultatet
av denne vurderingen vil publiseres på bankens
nettsider i løpet av første halvår 2023, og vil legge
tydelige føringer for hvordan banken vil jobbe
med tematikken fremover.
I 2023 vil banken legge spesielt søkelys på å
videreutvikle integreringen av klimarisiko i bankens
risikovurderingsprosesser, samt å forankre
tematikken grundig i risiko- og kapitalstrategien.
I tillegg skal banken jobbe systematisk med å
oppdatere kredittpolitiske retningslinjer for å
Annen tjenesteyting, bygge- og
anleggsvirksomhet
Industri, bergverksdrift og utvinning
Faglig, vitenskaplig og teknisk tjenesteyting,
Forretningsmessig tjenesteyting
Kulturell virksomhet, underholdning og
fritidsaktiviteter, informasjon og
kommunikasjon
SUM SCOPE 1, 2 & 3
Mål
• Klimagassutslippene fra Sparebank
1 Helgelands utlånsporteføljen skal
halveres innen 2030.
• Utlånsporteføljen til Sparebank 1
Helgeland skal være klimanøytral i
2050.
• Sparebank 1 Helgeland skal bidra til
at kundene kan ta klimavennlige valg.
For mer informasjon, se Mål og
delmål tidligere i rapporten.
Mål
• Sparebank 1 Helgeland har oversikt
over klimarisiko i vårt markedsområde
og portefølje.
• Sparebank 1 Helgeland har
klimarisiko som en integrert del av
kredittprosessene.
• Sparebank 1 Helgeland skal bidra til å
redusere kundenes klimarisiko.
For mer informasjon, se Mål og delmål
tidligere i rapporten.
34
En ansvarlig bank
SpareBank 1 Helgeland skal være en
ansvarlig bank som ivaretar kundenes,
eiernes, og samfunnets interesser
og forventninger. I vår policy for
samfunnsansvar og bærekraft
er det lagt en rekke rammer og
minimumsforventninger knyttet til
driften av banken.
regler, og råder ikke kunder eller leverandører
til å sette opp internasjonale selskapsstrukturer
med hovedformål å bedrive skattetilpasning.
Et velfungerende skattesystem er viktig for
konkurranse og for tilliten i et samfunn. SpareBank
1 Helgeland låner ikke ut penger eller investerer i
masseødeleggelsesvåpen, våpen som produseres
utenfor Norge, og skal ikke medvirke til testing,
produksjon og lagring av kontroversielle våpen
Banken søker å skape tillitt hos myndigheter,
kunder, leverandører og forretningspartnere ved
å bedrive etisk forretningsdrift. Bankens etiske
retningslinjer er fundamentet for forretningsdriften
og for å kunne svare opp de regulatoriske kravene
som møter banken. SpareBank 1 Helgeland har
åpenhet som et viktig mål for arbeidet med
bærekraft og samfunnsansvar. Meldte avvik og
eventuelle pålegg eller sanksjoner vil rapporteres.
Vi skal dokumentere og følge opp alvorlige brudd
med egne strategier, retningslinjer og rutiner.
ANSVARLIG RÅDGIVNING OG DRIFT
Finansnæringen er til stede i alle menneskers liv
og er nødvendig for å sikre og opprettholde
arbeidsplasser, velstand og vekst i hele
økonomien. Høy kvalitet på rådgivning og
trygg drift sikrer ikke bare bankens ansatte og
ivaretakelse av verdier, men også mennesker i
møte med økonomiske opp- og nedturer.
Ansvarlig rådgivning og drift står sterkt i
førsteklasses rådgiving slik at kundene vil kunne
håndtere sine økonomiske forpliktelser og tåle
også viktig å
støtte opp om seriøse bedrifter
og et organisert arbeidsliv, da det gir økt
trygghet for alle og stabilitet i økonomien. Dette
ble ytterligere aktualisert høsten 2022 da temaet
forankring i bankens bærekraftstrategi- og policy.
er rettet mot unge Helgelendinger. Å beholde
ungdommene på Helgeland er viktig for fremtidig
utvikling på Helgeland og det er derfor en
prioritet i banken at unge mennesker som skal
etablere seg på Helgeland får mulighet til å
etablere seg i eiendomsmarkedet.
gunstige låneordninger for unge voksne og
førstegangskjøpere som førstehjemslån og
boliglån for unge. I tillegg prioriteres disse
35
i utlånsforskriften. Andelen utlån med sosial
utgangen av 2022 (inkludert overførte lån til
av året, en økning på 650 millioner fra året før.
kunder som er organisert i LO.
Banken oppfordrer kunder til å spare langsiktig,
og har gunstige spareordninger, spesielt for de
som sparer til fremtidig boligkjøp. Konsernet
0,6 mrd. kr.
SpareBank1 Helgeland har ansatt en
egen ungdomsøkonom som i løpet av
undervisningsoppleggene for SpareBank1
Helgeland i samarbeid med Ungt
Entreprenørskap Nordland.
Utlån sosial prol personmarked
Andelutlånmedsosialprol
Andel øvrige utlån
Kristin Gullesen
Ungdomsøkonom i
SpareBank 1 Helgeland
SpareBank 1 Helgeland har ansatt en egen
ungdomsøkonom som i 2022 blant annet
ungdomsskoler og videregående skoler
på vegne av SpareBank 1 Helgeland
i samarbeid med Ungt
Entreprenørskap Nordland.
– I løpet av skoleåret 2021/2022 har
jeg besøkt cirka 3000 elever over hele
Helgeland. Målet med disse besøkene er
egen økonomi fra tidlig alder, slik at de kan
ta gode og bærekraftige valg både nå og
senere i livet.
– I tillegg til undervisningsopplegg for unge
har jeg også snakket til et mer voksent
publikum på høgskoler, folkehøgskoler og
NAV/karrieresentre. Også her snakker jeg
om hvordan de på best mulig måte kan
forvalte egen økonomi, og ta bærekraftige
valg både for miljøet og for egen økonomi.
– Det å være smart med egen økonomi
kan i seg selv bidra til en mer bærekraftig
mer, bidra i delingsøkonomien, og
reparere framfor ”bruk og kast”.
72,8%
27,2%
36
for både bedrifts- og personkunder som
har økonomiske problemer, eller et ønske
om å forbedre sin økonomiske situasjon.
For bedriftskundene har banken utstedt 54
likviditetslån på til sammen 86 millioner kroner
relatert til pandemien.
I ÅRENE SOM KOMMER VIL
ARBEIDET FORSTERKES
SpareBank 1 Helgeland er opptatt av at rådgivning
skal skape økonomisk trygghet. Derfor vil banken
støtte opp om det organiserte arbeidslivet ved å
ta opp organisering med kundene våre når det er
naturlig. Det skal fremdeles satses på oppsøkende
virksomhet fra ungdomsøkonomen, og det
planlegges å systematisere arbeidet med god
rådgiving når kundene blir 18 år og når de kjøper
sitt siste hjem.
• Sosiale produkter: Banken vil fortsette å
• Grønne produkter: Banken har lansert grønne
produkter som et verktøy for å nå bankens
mål og ambisjoner knyttet til klimaendringer
og utslippsreduksjoner. Tilbud av grønne
produkter og bruk av dette som et redskap
for å motivere til grønne valg vil være
fokusområde i 2023.
ANSVARLIG KREDITT
• driver utvinning av eller kraftproduksjon basert
på termisk kull, oljesand eller atomkraft.
• benytter tømmer fra aktører som driver
med ulovlig tømmerhogst, salg av ulovlig
hogd tømmer eller avskoging, og/eller som
ødelegger tropiske regnskoger, fjerner
primærskog eller fredede skoger (High
Conservation Value Forests).
• etablerer virksomhet opp i områder som
allerede har vannmangel, og der slik
lokalsamfunnets behov.
• på noen måte er involvert i utvikling, testing,
produksjon, lagring eller transport av
kontroversielle våpen eller komponenter
eksklusivt beregnet på kontroversielle våpen
herunder klasevåpen, antipersonellminer,
atomvåpen, kjemiske våpen og biologiske
våpen.
• driver med produksjon av tobakksprodukter
eller komponenter eksplisitt beregnet på slike
produkter.
•
materiale.
For engasjementer større enn 5 millioner kroner er
Modulen er utviklet for SpareBank 1-Alliansen.
Det skal fremover vurderes om nåværende eller
fremtidige miljøkrav vil svekke kundens inntjening
eller lede til kostnadskrevende investeringer
til å betjene sine forpliktelser. Verdivurderinger
av pant i eiendom og produksjonsutstyr må ta
høyde for mulige fremtidige krav og pålegg også
innenfor klima- og miljølovgivningen. Før vi tiltrer
pant skal det vurderes om det kan oppstå krav
om undersøkelser og/eller opprydding etter
forurensning.
lik linje med andre risikoer i kredittsakene.
ANTIKORRUPSJON OG
ANTI-HVITVASKING
SpareBank 1 Helgeland arbeider systematisk for
å avdekke og bekjempe økonomisk kriminalitet,
bedrageri. I tillegg har banken gode rutiner for å
redusere risiko for økonomisk kriminalitet og for å
avdekke og følge opp indikasjoner på dette.
Myndigheter, kunder og konkurrenter skal ha
tillit til bankens profesjonalitet og redelighet.
blant annet ved økt ressursbruk og tilførsel
av kompetanse for å sikre håndhevelse av
regulatoriske og interne krav. Mistenkelige
transaksjoner håndteres og rapporteres til
Økokrim dersom aktuelle kriterier er oppfylt.
på PM, samt styret og ledergruppa antihvitvask-
omhandler bl.a. korrupsjon for ansatte i banken.
Mål
• Sparebank 1 Helgeland skal bidra til
at kundene har orden i økonomien,
tåler svingninger i markedet og er i
stand til å oppfylle sine økonomiske
forpliktelser.
• Sparebank 1 Helgeland støtter opp
om seriøse bedrifter og et organisert
arbeidsliv.
For mer informasjon, se mål og
delmål tidligere i rapporten.
37
Banken var ikke involvert i hendelser
knyttet til korrupsjon i 2022.
I 2022 ble 7.301 saker fulgt opp
av bankens antihvitvaskavdeling
og 57 saker oversendt Økokrim
for videre oppfølging.
INTERNE MISLIGHETER
misligheter som underslag, tyveri av penger eller
eiendeler, å gi eller få bestikkelser (korrupsjon),
cybersvindel og kortsvindel.
Banken har systemer for melding av uønskede
hendelser i rutinen for bankens tap- og
hendelsesregister. Alle hendelser blir dokumentert
med etablerte tiltak, og rapportert videre til
ledelsen og styret. Det var ingen registrerte
hendelser som vedrørte misligheter i 2022.
Det er etablert særskilt logging og varsling
kontobevegelser der risikovurderingen
konkluderer med at det er sannsynlig at det
kan skje misligheter. Dette kan være knyttet til
tilbakevalutering, bevegelser på interne kontoer,
bevegelser på passive kontoer, overføringer fra
kunde til ansatte og tilbake, ikke-tjenstlige oppslag
på kundedata eller ansatte som er i en presset
økonomisk situasjon.
Banken har opprettet kontroller knyttet til
ansattes bruk av tilganger til oppslag i fagsystem,
av interne kontoer, passive kontoer (med ny
aktivitet) og av ansattes bruk av kasseløsningen.
Det er videre etablert internrutiner for varsling
og HR-tiltak dersom en ser at det skjer vesentlige
endringer knyttet til ansattes økonomiske
situasjon.
Banken overvåker de ansattes egenhandel og
kontrollerer halvårlig etterlevelsen av intern rutine
knyttet til egenhandel. Ingen av kontrollene hadde
avvik i 2022.
Alle divisjoner i banken blir årlig risikovurdert for
misligheter, der ledergruppen til slutt vurderer
den totale mislighetsrisikoen banken står ovenfor.
Ledelsen har vurdert risikoer for både eksterne og
interne misligheter, og etablerte tiltak ble i 2022
vurdert til å være tilstrekkelige.
PERSONVERN OG DATASIKKERHET
SpareBank 1 Helgeland er opptatt av å være
en profesjonell aktør som tar personvern
og informasjonssikkerhet på alvor. I policy
for samfunnsansvar og bærekraft slås det
fast at banken skal sikre etterlevelse av
personvernlovgivningen og ivareta de registrertes
rettigheter og friheter innen personvern i
prosessene og oppgavene som banken utfører.
Banken skal beskytte kunder, ansatte og
selskapets verdier, informasjon og omdømme ved
å redusere risiko knyttet informasjonssikkerhet,
og håndtere trusler slik at de ikke får alvorlige
konsekvenser.
I 2022 var det ingen rapporterte
personvernavvik som medførte
bøter eller sanksjoner for
konsernet og ingen rapporterte
brudd på IKT-forskriften for
Sparebank 1 Helgeland til
Finanstilsynet.
VARSLING
Banken har en vedtatt varslingsrutine som
forhold, fremgangsmåten for varsling og
prosesser knyttet til saksbehandling. HR-sjefen
i banken mottar varslene og har ansvaret for at
sakene blir fulgt opp i tråd med varslingsrutinen.
på bankens intranett.
I 2022 ble det registrert tre varsler, samtlige
innenfor kategorien «uforsvarlige arbeidsforhold».
Ett av disse var et «me too»-varsel. Samtlige
varsler er håndtert internt iht. varslingsrutinen.
Ansatte og deres representanter er
videre representert i Arbeidsmiljøutvalget,
Konsernutvalget og i Styret, og kan komme med
innspill i alle relevante saker. Banken oppfyller
også sine forpliktelser om å gi informasjon
til enhver som ønsker det om oppfølging av
åpenhetsloven og aktsomhetsvurderingene
arbeid med Åpenhetsloven senere i rapporten.
7301
38
Sparebankens medarbeidere
SPAREBANKENS ANSATTE
kontorer på Helgeland: Brønnøysund,
Sandnessjøen, Mosjøen og hovedkontoret
i Mo i Rana. Ansattes trivsel, lokalkunnskap
og kompetanse er ett av konsernets
viktigste konkurransefortrinn. Styret og
ledelsen er opptatt av at konsernet skal ha
et godt arbeidsmiljø.
Ved årsskiftet 2022/2023 hadde banken følgende
ansattfordeling, oppgitt i antall, årsverk og kjønn.
2022
Kjønn Personer Årsverk
Kvinne 13 6,5
Mann 8 0,5
21 7,0
2022
Kjønn Personer Årsverk
Kvinne 102 95,5
Mann 75 67,5
177 163,0
TOTALT ANTALL ANSATTE
2022
Kjønn Personer Årsverk
Kvinne 90 89,0
Mann 67 67,0
157 156,0
FASTE ANSATTE
VIKARIATER
DELTIDSANSATTE
I banken arbeider syv kvinner og to menn som
deltid. Ingen arbeider ufrivillig deltid. Banken
hadde tolv sommervikarer i arbeid i 2022 - dette
er studenter som er i gang med en bachelor-
eller masterutdanning. Flere av sommervikarene
jobber også for banken i påske- og juleferier. Å ha
studenter som sommervikarer gir muligheter for
faste ansettelser senere. Banken har ikke leid inn
arbeidskraft fra bemanningsbyråer i 2022.
LEDELSEN OG STYRENDE ORGANER
I bankens øvrige organer og i ledelsen har vi
følgende kjønnsbalanse:
Forstanderskapet
25 medlemmer inkl. leder,
hvorav 8 kvinner og 17 menn
Bankens ledergruppe
6 medlemmer hvorav
3 kvinner og 3 menn
Mellomlederne med
personalansvar
6 kvinner og 14 menn
Styret
8 medlemmer hvorav
4 kvinner og 4 menn
39
REKRUTTERING
nye ansatte til samtlige av bankens kontorer.
Størstedelen av rekrutteringen har foregått i
Mosjøen (i tilknytning til oppbyggingen av den
nøkkelstillinger ved kontoret i Mo i Rana. I sum ble
kvinner og 10 menn) og 9 internt (6 kvinner og 3
menn).
22 personer sluttet i banken i 2022. 9 sluttet
ved ordinær oppsigelse (3 kvinner og 6 menn).
13 personer gikk av med sluttpakke, AFP eller
alderspensjon (9 kvinner og 4 menn). Sluttpakkene
var en del av virksomhetsoverdragelsen, og gir
et unormalt høyt antall som sluttet i løpet av
2022. Samlet turnover for 2022 endte på 14%, mot
«vanlig» turnover på omtrent 10%.
HELSE, MILJØ OG SIKKERHET
SpareBank 1 Helgeland er en IA-bedrift, med
gode rutiner og kultur for oppfølging av ansatte.
Lederne følger opp ansatte digitalt og i fysiske
møter. Bankens målsetting er 97% «nærvær» -
det vil si andelen ansatte som vi til enhver tid
arbeider for å ha på jobb. Med 97 % nærvær blir
målsettingen knyttet til sykefravær på 3 %, der ikke
noe fravær skal være arbeidsrelatert.
Det samlede sykefraværet i 2022 ble 4,7%, som gir
et nærvær på 95,3%. Det er en økning i fraværet
sammenlignet med 2021, men likevel på nivå med
• Samlet sykefravær: 4,7%
• Korttidsfravær (1 til 16 dager): 1,7%
• Langtidsfravær (over 16 dager): 3%
LIKESTILLING
I policy for samfunnsansvar og bærekraft og i
HR-strategien er det tydelig prioritert at banken
skal bidra til likestilling og mangfold i egen
drift, og det arbeides for å sikre likelønn og
kjønnsbalanse i alle avdelinger og på ledernivå.
Banken oppfordrer også kunder, leverandører,
forretningspartnere og mottakere av gave- og
sponsormidler til det samme.
Styret vedtok i 2022 bankens nye HR-strategi, som
beskriver det overordnede arbeidet og bankens
målsettinger knyttet til likestilling i arbeidslivet.
Administrerende direktør godkjente bankens
retningslinjer for likestilling og mangfold
høsten 2022.
Banken arbeider med tre prioriterte områder
knyttet til likestilling:
1. Mangfoldig og inkluderende arbeidsmiljø
– vi arbeider for å skape et mangfoldig og
inkluderende arbeidsmiljø som skal forebygge
utenforskap, mobbing og seksuell trakassering
2. Likelønn – vi arbeider for lik lønn uavhengig
av kjønn i sammenlignbare stillinger
3. Rekruttering – vi arbeider og legger til rette
for mangfold og likestilling ved rekruttering
og planlagte karriereløp
På samtlige områder har banken laget tiltak med
tilhørende konkrete målsettinger. Fra 2023 vil det
rapporteres på samtlige områder.
SpareBank 1 Helgelands likestillingsregnskap
for 2022 (2021 i parentes)
• Snittlønn for kvinner var 666.997 (624.554) og
for menn 802.562 (745.912).
• Samlet lønnsvekst for kvinner var 6,8% (8,0%)
og for menn 7,6% (4,9%).
• For ansatte uten ledere og mellomledere var
det en lønnsdifferanse på ca. 80.000, - kr. i
menns favør.
• For mellomledere var det en lønnsdifferanse
på ca. 30.000 kr. i menns favør.
• Blant medarbeidere/rådgivere i
og menn tilnærmet lik lønn. I andre
forretningsområder hadde menn noe høyere
lønn.
• For medlemmer i styret er deres honorar
avhengig av rolle og ansvar i styret,
som leder/nestleder/medlem av styrets
underutvalg.
Noe av årsaken til lønnsforskjellen mellom kvinner
kvinner i ledende stillinger og i nøkkelstillinger på
til både leder- og nøkkelstillinger er et prioritert
område, og i tråd med bankens satsning på økt
mangfold og likelønn.
Etter virksomhetsoverdragelsen og inntreden
seg og ta ut sluttpakke. For nyrekrutteringer
har konsernet tilsatt en del unge kompetente
medarbeidere. I sum har dette redusert bankens
utgangen av 2022 46 år, mot 47,5 år ved utgangen
av 2021.
Banken har ansatte som i har tatt ut
foreldrepermisjon i 2022. Menn har i snitt tatt ut 16
uker, og kvinner har i snitt har tatt ut 28 uker.
40
BANKENS GODTGJØRELSESPOLITIKK
SpareBank 1 Helgeland har utarbeidet
retningslinjer for fastsettelse og endring
kapitalkravsforordningen, CRR (art. 450), med
tilhørende relevante forskrifter og retningslinjer.
Banken har en grunnleggende politikk der det i
størst mulig grad skal være likhet for alle bankens
er det i banken bevissthet omkring det at lønn og
arbeidsgiver samt stimulere til økt verdiskapning
for banken.
I bankens policy er det et bærende prinsipp
bestå av fast lønn. Denne reguleres en gang
pr. år dersom ikke endringer i stilling, ansvar
eller oppgaver fordrer endringer utover faste
lønnsjusteringer. Banken har ikke variabel lønn
og bonusordninger som er knyttet direkte til
bankens resultat. Banken har en egenkapitalrettet
incentivordning for fast ansatte, og denne
ordningen som er lik for alle bankens fast
ansatte og innebærer blant annet rabatterte
ansattemisjoner og egenkapitalbevis som gaver.
som omfatter alle fast ansatte, f.eks. gunstige
låneordninger og personalforsikringer.
En nærmere beskrivelse av bankens
publisert på bankens nettside.
TARIFFAVTALE OG ORGANISERING
SpareBank 1 Helgeland er tilsluttet tariffavtalene
Finans Norge og Finansforbundet. Lokalt i banken
er det framforhandlet en Bedriftsavtale som er
76 % av bakens ansatte er organisert i
Finansforbundet. I tillegg har banken ansatte som
er organisert i andre fagforbund. Banken har kun
oversikt over organisasjonsgraden til medlemmer i
Finansforbundet.
OPPLÆRING OG
KOMPETANSEBYGGING
Bankens arbeid med å utvikle en ny
bærekraftstrategi i 2022 hadde som utgangspunkt
temaene som påvirker banken mest, og
temaene hvor banken har størst mulighet til
positiv påvirkning. Mange temaer var oppe til
diskusjon, men ett tema forente alle, og handler
om fundamentet for kvaliteten i bankens øvrige
arbeid, nemlig at bankens ansatte har god
kunnskap som er tilpasset den rollen de besitter.
Bærekraftstrategien inkluderer ambisiøse mål for
arbeidet med klimagassutslipp i utlånsporteføljen,
ansvarlig rådgivning og drift og klimarisiko.
Men dersom banken skal lykkes med dette, er
de ansattes eierskap og kompetanse den
klart
viktigste faktoren for å lykkes. Uten god
kunnskap om disse temaene vil det ikke være
mulig å gi kundene god veiledning. Det kommer
stadig nye krav og forventninger fra både kunder,
leverandører og myndigheter, og SpareBank
1 Helgelands viktigste investering i årene som
kommer vil være i de ansattes kompetanse.
for å heve de ansattes kompetanse. Åtte
medarbeidere som representerte ulike avdelinger
og lokasjoner i banken deltok på bærekraftskurs
i regi av Arctic Cluster Team i samarbeid med
året har også bygget kompetanse i banken. Den
tverrfaglige arbeidsgruppen som jobber med
bærekraft, har representanter fra alle bankens
bærekraftstrategien, og vil i 2023 utføre en rekke
prosjekter for å følge opp denne. Det har videre
bærekraftstrategien i 2022, og en presentasjon
om temaet er gitt til alle ansatte. I tillegg var
bærekraft temaet på årets Drivraftkonferanse,
hvor næringslivet i regionen ble invitert.
kurs som er relevante for deres arbeidsoppgaver
som er utviklet av SpareBank 1 SørØst-Norge.
Dette vil kreve at det avsettes betydelig tid for
alle ansatte.
41
OPPLÆRING I 2022
• Rådgiverne i privatmarkedet
obligatoriske kurs og autorisasjoner de må
selvstendig. Hver ny PM-rådgiver brukte
i snitt 73 timer på opplæring i 2022. Når
rådgivere i privatmarkedet er autorisert må
disse autorisasjonene vedlikeholdes, og
dette er obligatoriske oppdateringer. Hver
PM-rådgiver brukte i snitt drøye 9 timer på
oppdateringer i 2022.
• Ledergruppa har sammen med andre ledere
og nøkkelpersoner oppdateringer på ulike
fagområder. Medlemmene i ledergruppa
obligatorisk oppdatering.
• Styret: Alle nye styremedlemmer må
Medlemmene i styret brukte i 2022 nesten tre
timer i snitt på obligatorisk oppdatering.
• Ansatte i banken bruker mye tid på
internt organisert opplæring, opplæring i
Alliansen og opplæring hos andre eksterne
leverandører som Spama, Regnskap Norge,
DNR Kompetanse, Finans Norge, Visma, Norsk
Advokatforening, BI og høgskoler/universitet.
Mye av bankens opplæring foregår via e-læring,
nettmøter, webinarer og andre delingsforum i
sosiale medier.
KURS OG PROGRAMMER I 2022
Banken har en egen fagressurs som blant annet
er redaktør for opplæringsplattformen Utsikt, og
har ansvaret for koordinering av opplæring og
autorisasjoner.
Banken er tilsluttet Finansnæringens
Autorisasjonsordning (Fin.Aut), og det er besluttet
hvilke autorisasjoner de ulike rådgiverne innenfor
privat- og bedriftsmarkedet skal inneha. Denne
Mål
• Alle ansatte i Sparebank 1 Helgeland
skal være i stand til å ivareta
bærekraftperspektivet i sitt arbeid.
De skal møte endringer i reguleringer
og markedet med trygghet for at de
har og vil få løpende opplæring.
For mer informasjon, se mål og
delmål tidligere i rapporten.
Autorisasjoner Antall autoriserte/hvilende/
under autorisering
Skadeforsikring PM 87
Skadeforsikring NL 4
Personforsikring PM
83
Personforsikring NL
5
Sparing og plassering
71
Kreditt
77
42
Kurs Gjennomføringsgrad
Nyansatteprogram 97 %
tildeles ansatte ift. avdeling og funksjon (24 kurs).
Hovedkurs: 99 %
Oppdateringskurs 92 %
Nanolæring på IT-sikkerhet (7 kurs)
67 %
BankID Ansatte med rollen
Ansatte fritatt for krav: 69 %
Ny Finansavtalelov Autoriserte rådgivere – 100 %
Interessenter – 94 %
Ny Forsikringsavtalelov
I tillegg er 55 av bankens rådgivere/ansatte i kundeposisjon godkjente som
«Informasjonsgivere» i henhold til myndighetenes krav.
LEDERUTVIKLING
Lederplattformen (bankens retningslinjer for
utøvelse av ledelse) beskriver hva som forventes
av ledere med personalansvar. Etterlevelse av
disse forventningene er viktig for framtidig ledelse
av banken, og får å nå de strategiske målene som
er vedtatt i strategien for 2023 – 2025. I tråd med
ambisjonen om å være en ansvarlig bankaktør
satses det i 2023 også fremover på lederutvikling.
UTVIKLINGSSAMTALER
mellom leder og medarbeidere. Årshjulet med
utviklingssamtaler avsluttes med en lønnssamtale.
Kriterier for innhold i samtalene er framforhandlet
mellom bankens tillitsvalgte og ledelse, og er
beskrevet i Bedriftsavtalen. Det er laget egne
maler for disse samtalene.
med samtlige ansatte i 2022, men det er ikke
da banken på grunn av nytt reguleringstidspunkt
for lokal lønnsregulering avtalte en kollektiv
lønnsregulering med tillitsvalgte.
FORTLØPENDE OPPLÆRING
1 Helgeland, men også i ulike fagfellesskap i
SpareBank 1 SamSpar. Fagansvarlige har da
ansvaret for å dele informasjon og oppdatere sine
kollegaer.
43
Menneskerettigheter
og bærekraftige innkjøp
MENNESKERETTIGHETER
Bankens overordnede retningslinje for
samfunnsansvar og bærekraft har som
hensikt å blant annet fremme grunnleggende
menneskerettigheter, med spesielt fokus på
ILO-konvensjonene. Banken skal ikke medvirke til
brudd på menneskerettigheter, arbeidstakeres
rettigheter, anstendige arbeidsforhold eller
internasjonal rett.
ÅPENHETSLOVEN
SpareBank 1 Helgeland ivaretar krav og plikter
for samfunnsansvar og bærekraft forpliktet
seg til å kartlegge faktiske og potensielle
negative konsekvenser for grunnleggende
menneskerettigheter og anstendige
i investeringer og hos forretningspartneres
aktsomhetsvurderinger og iverksatte og planlagte
selskaper.
VERDIKJEDEN
Vesentlige leverandører inkluderer leverandører
av IT-løsninger, plattformer og systemer.
alliansesamarbeidet i SpareBank 1. Det vises ellers
i tråd med åpenhetsloven som er tilgengelig
i bærekraftbiblioteket på bankens nettside.
Utover de vesentlige leverandørene har banken
forretningsrelasjoner med bankens eiere, lokale
leverandører, sponsorater o.l.
BÆREKRAFT I INNKJØP
SpareBank 1 Helgeland stiller krav til
leverandørene om at de har retningslinjer knyttet
til bærekraft og at de følges opp. Det er i 2022
bedre løpende oppfølging av leverandørene.
AKTSOMHETSVURDERINGER OG
OPPFØLGING AV ÅPENHETSLOVEN
Som en del av SpareBank 1 Alliansen ivaretas
en betydelig del av bankens leverandørkjede
SpareBank 1 Utvikling AS utfører løpende
aktsomhetsvurderinger av leverandørkjeden i
alliansen, og rapporterer videre til eierbankene.
Arbeidet knyttet til leverandøroppfølgning
begynte i 2019 med en risikobasert kartlegging
44
viste at 91 leverandører hadde noe eller økt
risiko for negativ påvirkning av miljø, sosiale-
og forretningsetiske forhold. I 2020 ble de 91
leverandørene nærmere fulgt opp, og 43 av
oppfølging.
• 158 leverandører vurdert lav risiko
– følges ikke opp
• 48 leverandører vurdert middels risiko
– følges ikke videre opp
• 43 leverandører vurdert økt risiko
– følges nærmere opp
* For mer informasjon se SpareBank 1
Utvikling AS årsrapport.
I 2022 har SpareBank 1 Helgeland også
drift og leverandører, som ikke omfattes av
aktsomhetsvurderinger av 43 leverandører,
inkludert av SpareBank 1 Utvikling og SpareBank
av vesentlige avtaler (hvor bankens avtaler
med leverandøren har en årlig verdi på kr.
aktsomhetsvurderinger av leverandører
hvor avtaler ikke er fornyet, eller hvor det er
små direkteanskaffelser med samlet verdi
for leverandøren på under kr. 100 000,-. Det
er heller ikke utført aktsomhetsvurderinger
knyttet til leverandører hvor banken ikke har
påvirkningsmulighet. Aktsomhetsvurderingene
er bygget på en overordnet risikovurdering
med bruk av kjente kilder, som Arbeidstilsynets
og Økokrims rapporter på arbeidslivsfeltet.
bærekraftsbiblioteket på nettsiden.3
VIDERE UNDERSØKELSER AV LEVERANDØRER
MED HØYERE RISIKO
SpareBank 1 Helgelands aktsomshetsvurderinger
viser at banken ikke har egne leverandører
med høy risiko for brudd på grunnleggende
menneskerettigheter eller anstendige
med lokale leverandører banken kjenner godt.
SpareBank 1 Utvikling AS har derimot avdekket
forhøyet risiko i enkelte bransjer og hos enkelte
leverandører. Tabellen under oppsummerer
hvordan disse er fulgt opp fra 2019 til 2022:
249 leverandører fordelt etter risiko
158
48
43
Lav risiko Middels risiko Høy risiko
3 https://www.sparebank1.no/nb/helgeland/om-oss/barekraft/barekraftsbibliotek.html
Måleparameter 249 eksisterende leverandører Mål
Resultat
2019 2020 2021 2022
Risikovurdering av leverandører 249 249
Oppfølging av leverandører med økt risiko 91 16 91
Leverandører for ytterligere oppfølging 43 (48)
Dybdeundersøkelser , antall leverandører 12 6 12
Leverandører med avtalt forbedring n/a 6
Leverandører med oppsagt avtale 0 0
Breddeundersøkelse, leverandører som svarte 36 18
45
GAVER, STIPENDER OG
SPONSORATER
I policy for samfunnsansvar og bærekraft slås det
fast at bankens gave- og sponsormidler ikke vil gis
til aktiviteter som er ekskluderende for grupper
eller enkeltpersoner eller er til vesentlig skade på
noen av taksonomiens miljømål. Positivt bidrag til
miljømålene gir utslag på søknadene. En nærmere
beskrivelse av bankens samfunnsengasjement
årsrapporten.
OM RAPPORTEN
Denne bærekraftsrapporten er bankens
første rapport og er utarbeidet i tråd med
bærekraftsrapportering (oppdatert i 2021).
Rapporten dekker kalenderåret 2022, på lik linje
avlegges årlig.
PETER EIDE WALSETH
Fagansvarlig bærekraft
469 04 996
peter.eide.walseth@sbh.no
HANNE NORDGAARD
Adm. direktør
416 85 777
hanne.nordgaard@sbh.no
ANNE EKROLL
Finansdirektør
913 36 452
anne.ekroll@sbh.no
Ved spørsmål knyttet til rapporten eller tematikken som omfattes, ta kontakt med:
46
GRI-INDEKS
Generell informasjon
GRI-
indikatorer
Beskrivelse Rapportering 2022
1. Organisasjonen og rapporteringspraksis
2-1 Detaljer om
organisasjonen: Navn på
virksomheten, eierskap og juridisk
selskapsform, hovedkontor og
land som virksomheten opererer i
Detaljer om SpareBank 1 Helgeland fremgår av styrets
beretning og vedlegg til årsrapporten: “Opplysninger om
SpareBank 1 Helgeland”.
2-2 Enheter inkludert i
organisasjonens
bærekraftsrapportering
Det er ingen forskjell mellom selskapene som inngår
bærekraftsrapporten. Prinsipper for konsolidering
fremgår av note 1 – regnskapsprinsipper.
2-3 Rapporteringsperiode, hyppighet
og kontaktperson
Se kapittelet «Om rapporten».
Dato for publisering av denne rapporten: 29.03.2023
2-4 Endring av historiske data fra
tidligere rapporter
2-5
vurderes for påfølgende rapporter.
2. Aktiviteter og ansatte
2-6 Aktiviteter, verdikjede og andre
forretningsforbindelser
Detaljer om SpareBank 1 Helgeland fremgår av styrets
beretning. Banken er en kunderettet organisasjon med
fokus på personmarked, bedriftsmarked og
kapitalmarked som forretningsområder. En nærmere
selskapsledelse”. Informasjon om bankens verdikjede
bærekraftige innkjøp»
2-7 Ansatte Se kapittelet «Sparebankens medarbeidere»
Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund) presenteres
de ansatte. Det forekommer ikke store variasjoner i antall
ansatte i løpet av rapporteringsperioden.
2-8 Arbeidere som ikke er ansatte Se kapittelet «Sparebankens medarbeidere»
Banken har ikke benyttet seg av bemanningsbyrå i 2022.
47
3. Styring
2-9 Styringsstruktur og
sammensetning
Se kapittelet «Eierstyring og Selskapsledelse»
2-10 Nominering og utvelgelse av
øverste beslutningsorgan
Se kapittelet «Eierstyring og Selskapsledelse»
2-11 Informasjon om styreleder Se kapittelet «Eierstyring og Selskapsledelse»
2-12 Styrets og konsernledelsens
oversikt over håndteringen av
organisasjonens påvirkning
Se kapittelet «Eierstyring og Selskapsledelse»
2-13 Delegering av ansvar for å
håndtere organisasjonens
påvirkning
Se kapittelet «Eierstyring og Selskapsledelse»
2-14 Styrets godkjenning av
bærekraftsrapportering
Se kapittelet «Styringsstruktur bærekraft»
2-15 Se kapitlene «Eierstyring og Selskapsledelse»
2-16 Kommunikasjon av kritiske hensyn
til styret
i kapittelet «En ansvarlig bank»
2-17 Styrets samlede kunnskap om
bærekraftstrategien
Se kapittelet «Varsling»
2-18 Evaluering av styrets ytelse Se kapittelet «Eierstyring og Selskapsledelse»
2-19
Helgeland er publisert i bærekraftbiblioteket på bankens
hjemmeside.
2-20 Prosessen rundt å fastsette
Beskrivelse av prosessen rundt fastsettelse av
i bærekraftbiblioteket på bankens hjemmeside.
2-21 Årlige totale
kompensasjonsforhold
Kompensasjonsforholdet tar utgangspunkt i
48
4. Strategi, retningslinjer og praksis
2-22 Uttalelse om bærekraftsstrategi Se kapittelet «Styringsstruktur bærekraft»
2-23 Bedriftens retningslinjer Se kapitlene «Styringsstruktur bærekraft» og
«Menneskerettigheter og bærekraftige innkjøp»
2-24 Innarbeidelse av bedriftens
retningslinjer
Se kapittelet «Styringsstruktur bærekraft»
2-25 Klageordninger og prosessen for
å utbedre negativ påvirkning
Se kapitlene «Varsling» og «Menneskerettigheter
og bærekraftige innkjøp»
2-26 Varsling og andre ordninger for
å søke råd og sende bekymrings-
meldinger
Se kapitlene «Varsling» og «Menneskerettigheter
og bærekraftige innkjøp»
2-27 Etterlevelse av lover og
reguleringer
Se kapittelet “Eierstyring og Selskapsledelse”
2-28 Medlemskap i bransjeorganisasjoner
eller andre sammenslutninger
Se kapittelet «Samarbeid og initiativer»
5. Interessenter
2-29 Tilnærming til interessentdialog Se kapittelet «Interessentdialog og vesentlighetsanalyse»
2-30 Tariffavtaler Se kapittelet «Tariffavtale og organisering»
49
SPESIFIKK INFORMASJON
GRI-
indikatorer
Beskrivelse Rapportering 2022
Vesentlige temaer
3-1
vesentlige temaer
Se kapittelet «Interessentdialog og vesentlighetsanalyse»
3-2 Opplisting av vesentlige temaer 1. Opplæring og kompetansebygging hos ansatte
2. Klimagassutslipp fra utlånsporteføljen
3. Klimarisiko
4. Ansvarlig rådgivning og drift
vesentlige temaer.
3-3 Håndtering av vesentlige temaer
lenger nede i indeksen, i tilknytning til de respektive
vesentlige temaene.
Økonomi
Økonomiske resultater
3-3 Håndtering av vesentlige temaer:
«Klimarisiko»
Se kapittelet «Klimarisiko»
201-1 Økonomisk verdi
generert og distribuert
MNOK 2021 2022
Verdi generert 712 955
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 604 783
Netto provisjonsinntekter 111 171
forpliktelser
-3 1
Verdi distribuert 630 510
Personalkostnader 158 172
Andre driftskostnader 226 209
Tap på utlån 64 11
Skatt 59 118
Utbytte egenkapitalbeviseiere 86 277
Utbytte samfunnskapital 25 70
Renter hybridkapital 12 13
Verdier tilbakeholdt 82 88
201-2 Finansiell påvirkning og andre
risikoer og muligheter knyttet til
klimaendringer
Se kapittelet «Klimarisiko»
50
Økonomisk kriminalitet og anti-korrupsjon
205-2 Kommunikasjon og opplæring om
retningslinjer og prosedyrer knyt-
tet til anti-korrupsjon
Se kapitlene «Antikorrupsjon og anti-hvitvasking»
og «Opplæring og kompetansebygging»
205-3 Bekreftede tilfeller av korrupsjon
og korrigerende tiltak
Se kapitlene «Antikorrupsjon og anti-hvitvasking»
og «Opplæring og kompetansebygging»
Miljø
Utslipp
3-3 Håndtering av vesentlige temaer:
«Klimagassutslipp fra
utlånsporteføljen»
Se kapittelet «Klimagassutslipp fra utlånsporteføljen»
305-1 Direkte utslipp av klimagasser
(Scope 1)
Se kapitlene «Klimaregnskap» og «Klimagassutslipp fra
utlånsporteføljen»
305-2 Indirekte utslipp av klimagasser
knyttet til energiforbruk (Scope 2)
Se kapitlene «Klimaregnskap» og «Klimagassutslipp
fra utlånsporteføljen»
305-3 Andre indirekte utslipp av
klimagasser (Scope 3)
Se kapitlene «Klimaregnskap» og
«Klimagassutslipp fra utlånsporteføljen»
305-4 Intensitet på klimagassutslipp Se kapitlene «Klimaregnskap» og «Klimagassutslipp
fra utlånsporteføljen»
Etterlevelse av miljøkrav
307-1 Brudd knyttet til etterlevelse av miljø-
relaterte lover og forskrifter
Ingen brudd ble registrert i 2022.
Samfunn
Ansatte
401-1 Antall nyansettelser og turnover Se kapittelet “Sparebankens medarbeidere”
401-2 Fordeler gitt til fulltidsansatte og
ikke til midlertidige eller
deltidsansatte
Se kapittelet «Helse, miljø og sikkerhet»
401-3 Foreldrepermisjon Se kapittelet “Likestilling”
Helse, miljø og sikkerhet
403-8 Ansatte som er dekket av et
HMS-system
Se kapittelet «Helse, miljø og sikkerhet»
Opplæring og utdannelse
51
3-3 Håndtering av vesentlige temaer:
«Opplæring og
kompetansebygging hos ansatte»
Se kapittelet «Opplæring og kompetansebygging»
404-1
opplæring per år per ansatt
Se kapittelet «Opplæring og kompetansebygging»
404-2 Programmer for videreutdanning
og overgangen til
pensjonstilværelsen
Se kapittelet «Opplæring og kompetansebygging»
404-3 Prosentandel av ansatte som
har regelmessige
medarbeidersamtaler
Se kapittelet «Opplæring og kompetansebygging»
Mangfold og like muligheter
405-1 Kjønnssammensetning i styrende
organer og i ledelsen
Se kapittelet «Sparebankens medarbeidere»
405-2 Lønnsforskjeller mellom menn
og kvinner
Se kapittelet «Likestilling»
ansatte som slutter og nye som begynner med høyere
lønn, ansatte som går over i andre stillinger og beholder
sin lønn m.m. Kompensasjon for overgang fra ytelse- til
innskuddspensjon er ikke med i lønnsgrunnlaget.
Ikke-diskriminering
406-1 Antall tilfeller av diskriminering og
korrigerende tiltak som er iverksatt
Ingen tilfeller av diskriminering ble registrert i 2022.
Organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger
407-1
leverandører der retten til å danne
eller delta i fagforeninger og
kollektive forhandlinger er truet
Ingen i 2022.
Se kapittelet “Menneskerettigheter og bærekraftige
innkjøp»
Urfolks rettigheter
411-1 Brudd på urfolks rettigheter Ingen tilfeller i 2022.
Se kapittelet “Menneskerettigheter
og bærekraftige innkjøp»
Sosial vurdering av leverandører
52
414-1 Nye leverandører som er vurdert
opp mot sosiale kriterier
Se kapittelet “Menneskerettigheter og bærekraftige
innkjøp»
I arbeidet med etterlevelse av åpenhetsloven ble 29,4%
av eksisterende kunder vurdert. De som ble ekskludert
ble det fordi leveransene var for små, fordi SBH ikke kan
ha en rimelig forventing om påvirkning, eller fordi leveran-
SpareBank 1-alliansen.
414-2 Negativ påvirknings på sosiale
forhold i leverandørkjeden og
iverksatte tiltak.
I 2022 ble 43 leverandører vurdert. Ingen leverandører
påvirkninger.
Personvern
418-1 Dokumenterte klager angående
brudd på kunders personvern og
tap av kundedata
Det var ingen rapporterte personvernavvik som medførte
bøter eller sanksjoner for konsernet i 2022. Det var ingen
rapporterte brudd på IKT-forskriften for Sparebank 1 Hel-
geland i 2022 til FT. Sparebank 1-alliansen rapporterte
11 brudd i 2022 til FT.
Etterlevelse av sosiale/økonomiske krav
419-1 Brudd knyttet til etterlevelse av
sosiale/økonomiske lover og
forskrifter
Ingen tilfeller i 2022.
Produktansvar
3-3 Håndtering av vesentlige temaer:
«Opplæring og kompetansebyg-
ging hos ansatte»
Se kapittel: «Ansvarlig bankaktør»
FS7 Pengeverdien av produkter og
tjenester utviklet for å gi en spesi-
Se kapittel: «Ansvarlig rådgivning og drift»
53
VEDLEGG
Vedlegget er en samling av resultantene
for beregning av CO2-utslippene
fra privatmarkedsporteføljen og
bedriftsmarketporteføljen til SpareBank 1
antagelse og resonnement for oppnådd resultat.
Svakhetene til modellen og andre potensielle
feilkilder er forsøkt fremhevd, slik at det kan være
en felles forståelse for forbedringspotensialet.
Porteføljene er beregnet ulikt, da de er ulike. Den
private utlånsporteføljen består av eiendommer,
mens bedrift er en sammensetning av eiendom
og driftskreditter.
PM
Datagrunnlaget er basert på eiendomsverdi-
analysedata. Dette er et datasett levert til
vårt datavarehus fra Eiendomsverdi. Her
mangler i kolonnen for energikarakterer er det
manglet.
ESTIMERING AV ENERGIKARAKTERER
Da energikarakterer er basert på beregnet
levert energi til boligen, og ikke forbruk kan man
i byggeår, siden det er den tekniske standarden
for bygninger bygget etter den foregående TEK
er innført
Dette resonnementet
ligger til grunn for estimeringen.
Panteobjekter som SpareBank 1 Helgeland hadde
pant i, hvis de ikke hadde energikarakter ble
det referert til byggeår, som deretter refererte
til TEK i det gitte år. TEK samsvarer med en
viss byggestandard som vil ha noe å si for den
beregnet leverte energien til boligen. Det vil
naturligvis være forskjeller på hus, noen nybygg
er bygget med høyere standard enn påkrevd
TEK, men da vi ikke har energikarakteren og dette
er et estimat, så vil dette kunne være et mer
pessimistisk anslag enn realiteten.
D (TEK-07). Etter denne logikken settes hus som
ikke har en eksisterende karakter og som faller
inn i tidsrommet for TEK-10 lik en C, tilsvarende for
TEK-07. Andre objekter med TEK helt ned til TEK-69
Objekter med TEK lavere enn TEK-69 er satt til NA.
Da er det ingen registret energikarakter og et
byggeår før 1969. (Multiconsult, 2021).
Disse antagelsene gir oss en energikarakter
fordeling som ser slik ut:
FORDELING AV ENERGIKARAKTERER
A B C D E F G Na
41 482 931 901 893 1121 5829 5156
Antall karakterer
0 tusen
5 tusen
Sammensatt
STRØMFORBRUK (ESTIMERT)
for eneboligene. Dette estimeres ved bruk av
energikarakter og kvadratmeter for objektet.
porteføljen på 41 850 kwh per år.
54
Delivered energy per m2 heated space (kwh/m2)
A B C D E F G
Houses 95 120 145 175 205 250 above F
Sq. m adjustment +800/A +1600/A +2500/A +4100/A +5800/A +8000/A
Flats/Apartments 85 95 110 135 160 200 above F
Sq. m adjustment +600/A +1000/A +1500/A +2200/A +3000/A +4000/A
Figur 1 - (Multiconsult, 2021)
KOEFFISIENT FOR CO2
til CO2-omregningen. I 2019 rapporterte NVE på
klimagassutslipp fra kraft produksjonen i Norge. I
Europa ligger snittet betraktelig høyere på ca. 300
gram CO2/Kwh (“Strømforbruk I Norge Har Lavt
av Nowtricity basert på data fra ENTSO-E viser
et snitt på 29 gram CO2/Kwh for norskprodusert
energi i 2022 (“CO2 Emissions per kWh in Norway
- Nowtricity”). ENTSO-E viser også et 5-årlig snitt
på 44 gram CO2/Kwh for Nord-Norge (Electricity
Maps, 2023). Basert på disse variasjonene har
vi valgte å bruke 44 gram CO2/Kwh, da dette
representerer vår portefølje best.
SpareBank 1 Helgelands samlede CO2-utslipp for
utlånsporteføljen er 28 108 tonn CO2.
Dette tallet er summen av det estimerte
strømforbruket på alle panteobjektene ganget
med 44 og delt på 1000 for å få svaret som
kilogram.
SpareBank 1 Alliansen bruker 136 g CO2/KWH,
har leveranser fra Europa.
BM
For bedrift er PCAF (Partnership for Carbon
Accounting Financials) metode brukt.
Her er utlånene summert opp på NACE-kode også
er de ganget ut til scoope 1, 2 og 3 basert på en
/Millioner EUR i utlån.
Fremgangsmåten er å sammenstille
næringskodekodene med våre interne data på lån
summert opp på næringskode. Deretter ganges
dette ut med respektive SCOPE 1, SCOPE 2 og
SCOPE 3-faktorene.
og slått i hop bransjer som er små. Vedlagt ligger
SVAKHETER OG MULIGE FEILKILDER
1. Mangelfull data på energikarakter, dette
burde være i vår favør. Det er dog ingen
mulighet for å sjekke dette før reell karakter
betydelig svakhet.
2. Feil i utregninger som forutsetningene baserer
seg på. Det er mulig at energibruken per m^2
ikke er korrekt, men grunnet manglende kilder
må det antas at det er korrekt.
medfører stor usikkerhet.
4. Feil næringskode for PCAF. Det er ingen sjekk
bli feil i karbonutslippintensiteten beregnet av
modellen.
5. Utregning av SCOPE1 , SCOPE 2 og SCOPE 3,
det er en standard gitt av PCAF, som ikke er
sjekket mot faktiske norske utslipp.
55
Referanser
Energimerking.no - Beregning av energikarakteren. (n.d.).
https://www.energimerking.no/no/energimerking-bygg/om-energimerkesystemet-
og-regelverket/beregning-av-karakter/
https://www.sparebank1.no/nb/helgeland/om-oss/barekraft/barekraftsbibliotek.html (No.
10226836-01-TVF-RAP-001). Retrieved November 11, 2022, from https://www.sparebank1.no/
Bank-1-Helgeland.pdf
“Strømforbruk I Norge Har Lavt Klimagassutslipp - NVE.” Strømforbruk I Norge Har Lavt
Klimagassutslipp - NVE, www.nve.no/nytt-fra-nve/nyheter-energi/stromforbruk-i-norge-har-lavt-kli
magassutslipp. Accessed 30 Jan. 2023.
“CO2 Emissions per kWh in Norway - Nowtricity.” CO2 Emissions per kWh in Norway -
Nowtricity, 30 Jan. 2023, www.nowtricity.com/country/norway.
emissions of electricity consumption. Retrieved January 30, 2023, from
https://github.com/electricitymaps/electricitymaps-contrib
56
Styrets
årsberetning
og regnskap
2022
57
Styrets årsberetning 2022
Innledende kommentar 2022
SpareBank 1 Helgeland er en selvstendig
sparebank med klar målsetting om å
være den ledende banken og en drivkraft
for vekst på Helgeland. SpareBank 1
Helgeland er den eneste banken med
hovedkontor i regionen. Bankens sterke
markedsposisjon kombinert med faglig
kompetanse, konkurransedyktige priser
og god soliditet gjør at banken er godt
rustet til å møte konkurransen fremover.
Banken har kontorer i de fire byene på
Helgeland.
HOVEDTREKK
• Stabil basisdrift gjennom året
• Resultat før skatt utgjorde 563 mill. kr., mot
264 mill. kr. i 2021
• Nettorente på 783 mill.kr., en forbedring på
179 mill.kr. mot fjoråret
• Egenkapitalavkastning etter skatt (justert for
hybridkapital) på 9,9 (6,5) %
• Ren kjernekapitaldekning på 19,0 (18,0) % og
uvektet kjernekapitalandel på 9,2 (9,4) %
• Styret foreslår overfor forstanderskapet å
utdele utbytte for 2022 på kroner 10,3 per
egenkapitalbevis
OM SPAREBANK 1 HELGELAND
HISTORIKK
Den 1. april 2005 ble dagens SpareBank
1 Helgeland etablert ved fusjon mellom
Sparebanken Rana og Helgeland Sparebank.
Helgeland Boligkreditt AS ble etablert i november
2008 som et heleid datterselskap av banken.
Selskapet fikk konsesjon som finansforetak i
februar 2009 og ble etablert for å være bankens
foretak for utstedelse av obligasjoner med
fortrinnsrett.
Forstanderskapet i banken fattet den 26.
oktober 2010 vedtak om å konvertere deler
av bankens grunnfond til eierandelskapital
ved utstedelse av egenkapitalbevis. De nye
egenkapitalbevisene ble gitt vederlagsfritt til
Sparebankstiftelsen Helgeland, som ble opprettet
samtidig med konverteringen. Banken utstedte
egenkapitalbevis for til sammen nesten 605 mill.
kr. som ble overført til stiftelsen.
I mars 2021 ble SpareBank 1 Helgeland en
del av SpareBank 1 alliansen, i tillegg ble det
gjennomført en virksomhetsoverdragelse av store
deler av SpareBank 1 Nord-Norges virksomhet på
Helgeland.
VISJON, FORRETNINGSIDÉ OG STRATEGI
Konsernet har som visjon å være en drivkraft for
vekst på Helgeland. Forretningsidén er å være
58
en lønnsom og ledende lokalbank som bygger
fremtidens Helgeland. SpareBank 1 Helgeland
skal tilby finansielle produkter og tjenester til
privatkunder, små og mellomstore bedrifter,
kommuner og institusjoner tilknyttet Helgeland.
Konsernet har en strategisk målsetting om
å opprettholde sin sterke markedsposisjon
og være en aktiv støttespiller i utviklingen av
regionen. Utlånsvirksomheten skal hovedsakelig
være konsentrert om Helgeland. Konsernet
skal være en attraktiv, positiv og utviklende
kompetansearbeidsplass og skal tilstrebe en
kjønnsmessig lik representasjon i styrende
organer og ledelse.
Sparebank 1 Helgeland sin målsetning er å gi
eierne en god og stabil langsiktig avkastning
i form av utbytte og verdistigning. De to
eiergrupperingene skal likebehandles. Halvparten
av overskuddet eller mer skal som utgangspunkt
utbetales som utbytte og gaver.
Konsernet har et langsiktig lønnsomhetsmål om
en egenkapitalavkastning minst på linje med
sammenlignbare banker, p.t. 11 % etter skatt.
Målsatt kostnadsprosent er på maksimalt 40
%, en innskuddsdekning på minst 60 %, og en
personmarkedsandel på minst 60 %.
Måltalltallet for ren kjerne- og totalkapitaldekning
er 1,3 prosentpoeng over regulatoriske krav. På
nåværende tidspunkt utgjør dette henholdsvis
17,50 %, og 21,0 %. Konsernet har i måltallet tatt
høyde for kommende økning i systemrisikobuffer
og full motsyklisk bufferkrav på inntil 2,5 %.
KONSERNETS VIRKSOMHETSOMRÅDE
Virksomheten er i hovedsak konsentrert om
tradisjonell bank- og finansieringsvirksomhet
med tilhørende formidlingstjenester som salg av
spare-, plasserings-, og forsikringsprodukter, samt
leasing og salgspantlån.
Konsernet betjener i hovedsak personmarkedet,
næringsliv, lag/foreninger og offentlig sektor på
Helgeland.
Konsernet driver også eiendomsutleie gjennom
sine datterselskaper og har strategisk eierskap i
tilknyttede selskaper og produktselskaper.
DATTERSELSKAPER
HELGELAND BOLIGKREDITT AS
Selskapet har konsesjon som kredittforetak
med tillatelse til å utstede obligasjoner med
fortrinnsrett. Selskapets hovedformål er å tilby
gunstige boliglån og å sikre konsernet stabil og
langsiktig finansiering til konkurransedyktige
vilkår. Banken eier 100 % av aksjene i selskapet.
Daglig leder leies ut fra banken i 25 % stilling.
Overførte lån til Helgeland Boligkreditt
planlegges redusert i samsvar med forfallene på
innlånene i foretaket. Dette som en konsekvens
av overgangen til SpareBank-1 alliansen, og
finansiering via SpareBank 1 Boligkreditt.
Foretaket er planlagt å videreføres med en
forvaltningskapital på rundt 3,5 mrd. kr.
AS SPAREBANKBYGG
Virksomheten består av å eie og drive utleie av
lokaler i Storgt. 75 i Brønnøysund, hvor banken er
største leietaker. Selskapet er lokalisert i Brønnøy
kommune. Banken eier 100 % av aksjene i
selskapet. Selskapet har ingen ansatte.
SPAREBANK 1 HELGELANDS
EIENDOMSSELSKAP AS
Selskapet driver utleie av fast eiendom med
beliggenhet i Mosjøen, hvor banken er største
leietaker. Banken eier 100 % av aksjene i
selskapet. Selskapet har ingen ansatte.
BANKBYGG MO AS
Virksomheten består av å eie og drive utleie av
forretningslokaler i Jernbanegata 15 i Mo i Rana .
Banken er største leietaker i bygget og banken
eier 99,5 % av andelene i selskapet. Selskapet har
ingen ansatte.
STORGATA 73 AS
Selskapet er et eiendomsselskap i Brønnøysund.
Banken eier 56 % av aksjene i selskapet. Selskapet
har ingen ansatte.
SPAREBANK 1-ALLIANSEN
Alliansen er Norge s nest største finansgruppering,
og består av 13 selvstendige banker som er
fullverdige leverandører av finansielle produkter
og tjenester til privatpersoner, bedrifter og
organisasjoner. Bakgrunnen for etableringen av
alliansesamarbeidet er å styrke bankens evne til
å levere attraktive produkter og tjenester med et
spesielt fokus på gode kundeopplevelser.
SpareBank 1 banksamarbeidet utvikler og
leverer felles tjenester innenfor IT, merkevare- og
forretningskonsepter, kompetanse og innkjøp.
PRODUKT- OG ALLIANSESELSKAPER
SPAREBANK 1 GRUPPEN AS
Banken har et indirekte eierskap i flere
aliianseselskaper gjennom sin eierandel i
Samarbeidende Sparebanker AS på 3 %. Dette
tilsvarer blant annet en indirekte eierandel på
0,59 % i Fremtind Forsikring AS.
SPAREBANK 1 BETALING
SpareBank 1 Helgeland har en eierandel på 2,86 %
i selskapet som har som mål å videreutvikle Vipps
sammen med de øvrige eierne.
SPAREBANK 1 FINANS NORD-NORGE AS
SpareBank 1 Finans Nord-Norge AS er et norsk
finansforetak. Selskapet tilbyr leasing og
salgspantlån, med Nord-Norge som det primære
markedsområdet. Banken har en eierandel på 15
% i foretaket.
STYRETS ÅRSBERETNING
59
SPAREBANK 1 BOLIGKREDITT AS
SpareBank 1 Boligkreditt AS er opprettet av
bankene i SpareBank 1 Alliansen for å dra nytte
av markedet for obligasjoner med fortrinnsrett.
SpareBank 1 Boligkreditt har IRBA godkjenning.
Eierskap i SpareBank 1 Boligkreditt AS er basert
på en dynamisk modell, der eierskapsbrøken
varierer med overført størrelse på portefølje, solgt
av den enkelte bank. Ved utgangen av 2022 har
SpareBank 1 Helgeland en eierandel på 2,51 %, og
et volum på 6.372 mill.kr. i overførte lån.
EIENDOMSMEGLER 1 NORD-NORGE AS
EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS er et norsk
eiendomsmeglingsforetak. Selskapet driver
eiendomsmeglervirksomhet i Nord-Norge og har
i 2022 hatt en markedsandel på 36 % av salg av
brukte boliger. Banken har en eierandel på 15 % i
Eiendomsmegler 1 Nord-Norge.
REGNSKAPSHUSET SPAREBANK 1
NORD-NORGE
SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge
AS er et norsk regnskapsforetak. Selskapet
er en ledende totalleverandør av regnskaps-
og rådgivningstjenester for bedrifter, lag og
foreninger i Nord-Norge. Banken har en eierandel
på 15 % i foretaket.
SPAREBANK 1 KREDITT AS
SpareBank 1 Kreditt AS er et norsk kredittforetak.
Selskapet tilbyr produkter som kredittkort,
forbrukslån og refinansiering av forbruksgjeld.
Banken har en eierandel på 1,07 % i selskapet
ved utgangen av 2022. Eierskap i SpareBank 1
Kreditt AS er basert på en dynamisk modell, der
eierandelen varierer med den enkelte banks
andel av forretningsvolum i selskapet. For 2023 vil
bankens eierandel i selskapet utgjøre 3,49 %.
MARKED
Banken har sitt hovedmarked i de 18
Helgelandskommunene avgrenset av Saltfjellet
i nord og grensen mot Trøndelag i sør. De
største byene/tettstedene i markedet er Mo i
Rana, Mosjøen, Brønnøysund og Sandnessjøen.
Befolkningen i disse bykommunene omfatter
ca. 60 % av befolkningen på hele Helgeland,
som er ca. 78.000 innbyggere. Den største
konkurrenten på Helgeland er DNB Bank
ASA. SpareBank 1 Helgeland har en sterk
og ledende markedsposisjon innenfor
personkundemarkedet, med en markedsandel
anslått til 67 % av alle boliglånskunder på
Helgeland. Konkurransen er betydelig i hele
markedsområdet.
SpareBank 1 Helgeland tilbyr rådgivning og
finansielle løsninger til sine kunder gjennom
kompetente rådgivere. Banken har et stort
distribusjonsnett på Helgeland, samt moderne
løsninger for å betjene kunder i digitale kanaler.
SpareBank 1 Helgeland har også en sterk
markeds-posisjon overfor små- og mellomstore
bedrifter, med en markedsandel som
anslås å være rundt 60 % på Helgeland. I
landbrukssegmentet er banken ledende med en
markedsandel på rundt 80 %.
Bankens næringsportefølje består i det
vesentlige av små og mellomstore bedrifter
innen ulike næringer. Bankens rådgivere har
spisskompetanse innen mange bransjer og tilbyr
næringslivet profesjonell rådgivning. Bankens
markedsområde er Helgeland. Kun unntaksvis
følges gode bedriftskunder ut av regionen.
SAMFUNNSANSVAR OG BÆREKRAFT
SpareBank 1 Helgeland har som mål å være en
drivkraft for vekst og samarbeid på Helgeland.
I 2022 er det gjennomført flere større tiltak
for å fremme arbeidet med bærekraft og
samfunnsansvar i virksomheten.
Banken har begynt å rapportere etter det
globale rapporteringsrammeverket for bærekraft,
Global Reporting Initiative (GRI) og det har blitt
ansatt en fagansvarlig for bærekraft. Banken
har gjennomført sin første vesentlighetsanalyse
på bærekraft og har identifisert vesentlige
bærekraftstema som vil være førende for
bankens arbeid med bærekraft og ESG fremover.
Banken har på grunnlag av dette vedtatt ny
bærekraftstrategi som vil være styrende arbeidet
på området. Det er utviklet overordnede
målsettinger og konkrete KPIer for å kunne følge
dette arbeidet. Banken skal i løpet av første del i
2023 identifisere klimarisiko relatert til bankens
portefølje, og ESG vil på sikt inkorporeres i alle
verdikjedene i virksomheten.
Redegjørelse om arbeidet med samfunnsansvar
og bærekraft finnes i et eget kapitel i
årsrapporten. Dette, inkluderert informasjon om
hvordan banken jobber med miljø, sosiale forhold,
arbeidsmiljø, likestilling og ikke-diskriminering,
overholdelse av menneskerettigheter og
bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser.
SAMFUNNSENGASJEMENT
Bankens visjon er å være en drivkraft for vekst
på Helgeland er et uttrykk for at bankens
verdier og handlinger er forankret i et tydelig
samfunnsengasjement. SpareBank 1 Helgeland
er en samfunnsaktør som skal være en drivende
kraft og medspiller i lokalsamfunnet som
det er en del av, både innen kulturliv, idrett,
talentutvikling, undervisning, forskning og
næringsutvikling.
Banken henter motivasjon fra kunder og
samarbeidspartnere gjennom tett dialog, læring
og oppfølging. SpareBank 1 Helgeland bidrar
med økonomisk støtte til hundrevis av aktiviteter
hvert eneste år. Barn og ungdom er samfunnets
viktigste framtidige ressurs, og det er derfor fokus
på det som skaper en meningsfull og innholdsrik
oppvekst for barn og ungdom. For SpareBank
STYRETS ÅRSBERETNING
60
1 Helgeland er både privat, offentlig og frivillig
sektor på Helgeland viktige partnere i arbeidet
med å gjøre Helgeland til et livskraftig samfunn
for alle.
Som lokal sparebank utdeles betydelige deler
av overskuddet til allmennyttige formål. For
året 2022 foreslår styret å overføre 70 mill.
kr. til gavestiftelsen og gavefond, til glede og
nytte for store og små på Helgeland. I tillegg
bidrar Sparebankstiftelsen Helgeland med
gavetildelinger. Stiftelsens kapital er tilført fra
banken.
SpareBank 1 Helgeland har over mange år satset
offensivt på å vise samfunnsansvar gjennom å gi
bidrag til allmenn- og samfunnsnyttige formål,
Bankens gavefond og gavestiftelse har siden
2007 blitt tildelt økonomiske bidrag på ca. 295
mill. kr til allmen- og samfunnsnyttige formål på
Helgeland.
For regnskapsåret 2022 foreslår styret å avsette 70
mill. kr. av bankens overskudd til allmennyttige
formål.
Idrett og friluftsliv er en del av kulturarven på
Helgeland, og et rikt kulturliv er en viktig faktor
for bolyst og gode opplevelser.
Gode idretts- og kulturtilbud tiltrekker seg nye
mennesker, noe Helgeland trenger for å møte
rekrutteringsutfordringene regionen står ovenfor.
Barn og unges oppvekstvillkår har derfor høy
prioritet i bankens gavetildeling.
Helgeland er rik på naturressurser som alltid vil
være en viktig premiss for framtidig verdiskaping
og utvikling.
Framtiden vil stille krav til ny kunnskap og
innovasjon og SpareBank 1 Helgeland bidrar med
sin gavepolitikk aktivt i samarbeidsprosjekter
med høyskoler, universitet, lokale
kunnskapsparker og næringsforeninger for å
fremme lokal kompetanse og konkurransekraft.
Nærmere 20 % av bankens samlede gavemidler
er viet til næring, kunnskap, forskning
og innovasjonstiltak siden oppstarten av
gavevirksomheten i 2007.
VIRKSOMHETSSTYRING
SpareBank 1 Helgelands prinsipper og policy
for virksomhetsstyring skal sikre at bankens
virksomhet er innenfor lover og forskrifter, og
i tråd med allmenne og anerkjente normer
og standarder. God virksomhetsstyring i
SpareBank 1 Helgeland omfatter de verdier, mål
og overordnede prinsipper som banken styres
og kontrolleres etter. Dette for å sikre et godt
samspill mellom bankens ulike interessenter som
egenkapitalbeviseiere, långivere, kunder, ansatte,
ledelse, styringsorganer og samfunnet ellers.
Virksomhetsstyringen skal sørge for en forsvarlig
formuesforvaltning og gi økt trygghet for at
kommuniserte mål og strategier blir iverksatt
og nådd. Konsernets risikostrategi og den
overordne styring av operasjonell risiko er
styringsdokumenter som årlig gjennomgås
av styret. Styringsdokumentene er en viktig
del av konsernets interne rammeverk for god
styring og kontroll, og gir føringer for konsernets
overordnede holdninger til risikoprofil og
risikoappetitt.
Det er styrets oppfatning at bankens
virksomhetsstyring er tilfredsstillende og i
overensstemmelse med norsk anbefaling.
En fyldigere redegjørelse for eierstyring
og selskapsledelse finnes i eget kapittel i
årsrapporten.
ÅRSREGNSKAP 2022
REGNSKAPSPRINSIPPER
SpareBank 1 Helgeland utarbeider
konsernregnskapet og morbankens regnskap
i samsvar med International Financial
Reporting Standards (IFRS). Konsernregnskapet
fremkommer ved konsolidering av regnskapene
til morbanken og datterselskapene. Nærmere
beskrivelse av regnskapsprinsippene er gitt i
noter til årsregnskapet.
I årsregnskapet er forutsetningen om fortsatt
drift lagt til grunn. Konsernet er ikke involvert
i rettstvister som vurderes å ha betydning for
konsernets soliditet eller lønnsomhet. Styret
kjenner ikke til forhold etter årsskiftet som har
vesentlig betydning for årsregnskapet. Tallene
det refereres til er konserntall med mindre det er
angitt at de gjelder morbanken.
HOVEDTREKK 2022
Konsernet fikk et resultat før skatt på
563 (264) mill. kr. Resultat etter skatt 445 (205)
mill. kr gir en egenkapitalavkastning etter skatt
justert for hybridkapital på 9,9 (6,5) %. Resultat per
egenkapitalbevis er kr 12,8 (5,5).
Det foreslås en utdelingsgrad på 75 (50) % av
utbyttegrunnlaget som gir et kontantutbytte på
kr 10,3 (3,2) per egenkapitalbevis. Dette tilsvarer
STYRETS ÅRSBERETNING
264
563
179
60
4
-50
53
53
0
100
200
300
400
500
600
Endring resultat før skatt (mill kr.)
61
en utbyttegrad på 80,3 % av konsernets resultat
etter skatt.
• Stabil basisdrift
• Resultat før skatt 563 (264) mill.kr.
• Netto renteinntekter på 783 (604) mill.kr.
• Resultat fra finansielle eiendeler og
forpliktelser 1 (-3) mill. kr.
• Netto provisjonsinntekter 164 (107) mill.kr.
• Lave nedskrivninger på utlån med 11 (64) mill.
kr. eller 0,04 % av brutto utlån
• Kostnader i prosent av inntekter 39,9 (53,9) %.
• Egenkapitalavkastning etter skatt, ekskl.
fondsobligasjoner på 9,9 %.
HOVEDTREKK 2022 (MILL. KR) 31.12.2022 31.12.2021 ENDRING
Resultat før skatt 563 264 299
Nettorente 783 604 179
Driftskostnader 381 384 -3
Resultat fra finansielle investeringer 1 -3 4
Utlånstap 11 64 -53
EK avkastning % eksl. Hybridkapital 9,9 % 5,4 % 4,5 %
Resultat per egenkapitalbevis 12,8 5,5 7,3
Ren kjernekapitaldekning % 19,0 % 18,0 % 0,9 %
Utlånstap % av brutto utlån 0,04 % 0,20 % -0,16 %
Utvikling brutto utlån inkl. boligkreditt 0,9 % 33,6 % -32,7 %
Utvikling innskudd kunder 6,7 % 26,1 % -19,4 %
NETTORENTEN
For 2022 ble netto rente- og
kredittprovisjonsinntekter 783 (604) mill. kr., en
økning på 179 mill. kr. fra fjoråret. Økningen for
året er relatert til økt utlånsvolum som følge av
transaksjonen med SpareBank 1 Nord-Norge i
4. kvartal 2021. I tillegg har banken styrket sine
rentemarginer gjennom året.
I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital
utgjør dette 2,01 (1,69) %. Inklusive
provisjonsinntekter for overførte lån til
boligkredittforetak utgjør netto renteinntekter
809 (612) mill.kr. per 31.12.2022. Dette tilsvarer en
nettorente i prosent av forvaltningskapital inkl.
overførte lån på 1,83 (1,67) %.
NETTO PROVISJONSINNTEKTER
Netto provisjonsinntektene for 2022 ble
164 (107) mill.kr. eller 0,42 (0,30) % av
gjennomsnittlig forvaltningskapital. Herav utgjør
provisjonsinntekter fra SpareBank 1 Boligkreditt
26 (8) mill.kr. Provisjonsnivået har holdt seg
stabilt gjennom 2022, økningen i provisjoner fra
2021 er hovedsakelig relatert til økt portefølje
som følge av virksomhetsoverdragelsen i 2021
og provisjonsinntekter på overførte lån til
SpareBank 1 Boligkreditt. Breddesalg med fokus
på forsikring, leasing og refinansiering vil fortsatt
være et satsningsområde for banken.
NETTO INNTEKTER FRA FINANSIELLE
INVESTERINGER
ble 1 (-3) mill. kr, som er en økning på 4 mill. kr
sammenlignet med 2021.
Svakt resultat fra finansielle instrumenter i
2022 er relatert til betydelig markedsuro som
følge av krigen i Ukraina og ettervirkningene
av pandemien. For året 2022 har
verdipapirporteføljen hatt en verdinedgang
på 38 mill.kr., mens fastrenteutlån har hatt en
verdinedgang på 37 mill.kr. Rentederivater som
ikke er inkludert i sikringsbokføring reduserer
tapet på fastrenteutlånene med 32 mill.kr.
Utbytte på aksjer, verdiendring og resultatandeler
fra felleskontrollerte virksomheter bidrar
174
184
202
223
8
8
6
4
1,79%
1,87%
2,07%
2,32%
1,68 %
1,72 %
1,75 %
1,99 %
Q1 2022 Q2 0222 Q3 2022 Q4 2022
Net interest Comission SpaBol Net interest % Net interest in % incl. SpaBol
STYRETS ÅRSBERETNING
62
positivt med 44 mill.kr. i 2022. Det er i hovedsak
verdiendring på SpareBank 1 Betaling AS og
utbytter fra SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-
Norge AS, Eiendomsmegler 1 Nord-Norge AS og
SpareBank 1 Finans Nord-Norge AS som bidrar til
dette.
I morbanken er utbytte fra Helgeland Boligkreditt
inntektsført med 56 mill. kr, i første kvartal 2022.
DRIFTSKOSTNADER
Samlede driftskostnader for året 2022 ble 381
(384) mill. kr. I prosent av gjennomsnittlig
forvaltningskapital ble kostnadene 0,98 (1,07),
mens kostnader i forhold til inntekter ble 39,9
(53,9) %.
Stabile driftskostnader skyldes i stor grad
engangskostnader i forbindelse med
virksomhetsoverdragelsen i 2021 på 53 mill.
kr. Sett bort fra engangskostnadene i 2021 har
kostnadene økt med 50 mill.kr. Dette skyldes i
hovedsak at konsernet har en betydelig økning
i forretningsvolum, men også at konsernet i
en overgangsfase har hatt mye overtids- og
vikarbruk, flere ansatte i et sluttepakkeløp og
enkelte driftsavtaler som har gått ut i løpet av
2022.
Holdes inntekt fra finansielle investeringer også
utenfor blir nøkkeltallet 39,9 (46,3) %. Bankens
måltall for kostnadsnivå er 40 % av totale
inntekter.
Bankens sykefravær er høyere enn i 2021 og ble
på 4,7 (3,8) %.
RESULTATFØRTE NEDSKRIVNINGER
PÅ ENGASJEMENT
For året er tap på utlån og garantier resultatført
med 11 (64) mill.kr. I prosent av brutto utlån utgjør
dette 0,04 (0,20) %.
Tapene i 2022 anses som lave, og det foreligger
fortsatt usikkerhet knyttet til endelige
konsekvenser som følge av krigen i Ukraina,
spesielt med tanke på hvordan bedrifter og
personkunder fremover vil håndtere høy
prisstigning, økte renter og eventuell nedgang i
boligprisene. Basert på dette har banken i utført
tilpasninger i tapsmodellen for å hensynta en
mulig nedgangskonjunktur. Denne justeringen
medfører en tilleggsavsetning på 16 mill.kr. ved
utgangen av året.
BALANSEUTVIKLINGEN
Forvaltningskapitalen utgjør 38,6 mrd. De siste
12 månedene har forvaltningskapitalen blitt
redusert med -809 (6.226) mill. kr eller -2,1 (18,7) %.
Redusert forvaltningskapital skyldes i hovedsak
høy overføring av lån til SpareBank 1 Boligkreditt.
KONTANTSTRØM
Kontantstrømoppstillingen viser hvordan
SpareBank 1 Helgeland har fått tilført likvide
midler og hvordan disse er brukt. Den er
utarbeidet med utgangspunkt i brutto
kontantstrømmer fra operasjonelle-, og
investerings- og finansieringsaktiviteter.
Likviditetsbeholdningen er økt med 584 mill. kr.
fra årsskiftet.
UTLÅN
Ved utgangen av året utgjorde brutto utlån inkl.
overførte lån til boligkredittforetak 37.347 mill.
kr. Av konsernets utlån er 84,1 (84,6) % lånt ut til
kunder på Helgeland.
Av samlede utlån utgjør 27.484 mill. kr, eller
73,6 (73,7) % lån til personkunder. Herav er 6.168
mill. kr. overført til SpareBank 1 Boligkreditt.
Utlånsveksten inkl. overførte lån til kredittforetak
har de siste 12 månedene vært svak, og utgjør 0,9
(33,6) %.
Samlede utlån til personmarkedet har de siste
12 månedene økt med 198 (8.529) mill. kr eller 0,7
(45,5) %. Sammenligningstall inkluderer overført
portefølje fra Sparebank 1 Nord-Norge.
Ved utgangen av 2022 utgjør utlån til
næringsengasjement 9.863 (9.743) mill.kr..
Herav er 204 mill.kr. overførte lån til SpareBank 1
Boligkreditt. I bedriftsmarkedet er utviklingen de
siste 12 mnd. 120 (787) mill. kr eller 1,2 (8,8) %.
INNSKUDD FRA KUNDER
Konsernet har en høy innskuddsdekning hvor
90,6 (89,8) % er innskudd fra kunder på Helgeland.
Av totale innskudd på 25.129 mill. kr er 14.492 mill.
kr, eller 57,7 (60,2) % innskudd fra personkunder.
12 mnd. veksten i personmarkedet ble 305 (3.405)
mill. kr, eller 2,1 (31,6) %. I bedriftsmarkedet er
innskuddene de siste 12 mnd. økt med 1.272
(1.463) mill. kr, eller 13,6 (18,5) %.
Innskuddsdekning i prosent av brutto utlån per
31.12.22 var 81,1 (72,6) %. Økt innskuddsdekning
er relatert økte innskudd og overføring av lån til
SpareBank 1 Boligkreditt.
FINANSIERING
Innskudd fra kunder er bankens viktigste
finansieringskilde. Konsernet er også finansiert
via det norske penge- og verdipapirmarkedet.
94
91
95
101
38,8%
46,4%
41,6%
35,1%
Q1 2022 Q2 2022 Q3 2022 Q4 2022
Driftskostnader (mill. kr.) og i % av inntekt
Driftskostnader i kr Driftskostnader i %
STYRETS ÅRSBERETNING
63
Samlet kapitalmarkedsfinansiering utgjorde
ved utgangen av kvartalet 7.929 (10.722) mill.
kr., og har en tilfredsstillende fordeling på
løpetid og innlånskilder. Ved utgangen av året
var andel innlån med en durasjon på over ett
år 78,1 (80,9) %. Per 31.12.22 er durasjonen på
innlånsporteføljen 2,06 (2,47) år.
Banken tilrettelegger løpende for overføring av
godkjente boliglån til boligkredittforetakene.
Ved utgangen av året har banken overført 6.372
mill.kr. til SpareBank 1 Boligkreditt, og 5.161 mill.
kr. til det heleide datterselskapet Helgeland
Boligkreditt. Samlet utgjør dette 11.533 mill.
kr, noe som er en nedgang på 85 mill.kr.
sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. Lån
overført Helgeland Boligkreditt inngår i bankens
konsernregnskap, mens overførte lån SpareBank 1
Boligkreditt ikke inngår i konsolideringen.
Internt fastsatt maksimal grense for overføring av
lån til boligkredittselskap er p.t. på 35 % av brutto
utlån og 50 % av brutto utlån til personmarkedet.
Per 31.12.22 er overføringsgraden henholdsvis
31,9 (31,4) % og 43,6 (42,3) %. Overførte lån til
Helgeland Boligkreditt planlegges redusert i
samsvar med forfallene på innlånene i foretaket.
Dette som en konsekvens av overgangen
til SpareBank-1 alliansen, og finansiering via
SpareBank 1 Boligkreditt. Foretaket er planlagt å
videreføres med en forvaltningskapital på rundt
3,5 mrd. kr.
RATING
SpareBank 1 Helgeland er ratet av Moodys til A3
med «positive outlook». Obligasjoner utstedt av
Helgeland Boligkreditt AS er ratet av Moodys til
Aaa.
EGENKAPITALBEVIS – HELG
Ved utgangen av kvartalet utgjør antall
egenkapitalbeviseiere 2.704. De 20 største eierne
er notert med 80,3 % av eierandelskapitalen. Av
dette eier Sparebankstiftelsen Helgeland 28,11 %
og SpareBank 1 Nord-Norge 19,99 %.
Antall utstedte egenkapitalbevis er 27.000.130. Per
31.12.22 eide banken 16.679 egne egenkapitalbevis.
Ved utgangen av kvartalet var kursen på bankens
egenkapitalbevis kroner 120. Dette representerer
en nedgang på kroner 11 eller 8,5 % fra 31.12.21,
endringen er stor grad i samsvar med utviklingen
av OSEEX (EK-bevis indeks).
UTBYTTEPOLITIKK
SpareBank 1 Helgeland sitt mål er å forvalte
konsernets ressurser på en måte som gir
egenkapitalbeviseierne en tilfredsstillende samlet
avkastning i form av utbytte og verdistigning.
Overskuddet vil bli fordelt mellom
eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen
i samsvar med deres andel av bankens
egenkapital. Konsernet har en målsetting
om at 50 % eller mer av eierandelskapitalens
andel av overskuddet skal utbetales som
utbytte, og tilsvarende at samme andel av
grunnfondskapitalens andel av overskuddet
skal utbetales som utbytte i form av gaver
til allmennyttige formål. Resterende del
av overskuddet overføres henholdsvis
utjevningsfondet og grunnfondet.
Konsernets kapitaldekning og mulighetene for
fremtidig lønnsom vekst vil bli tillagt vekt ved
fastsettelse av utbyttenivå.
RESULTATDISPONERING
Morbankens resultat etter skatt ble 480 mill.
kr. Korrigert for endring i fond for urealiserte
gevinster og renter på fondsobligasjoner, ble
utbyttegrunnlaget 462 mill. kr.
Ved fastsettelse av utbytte skal bankens
kapitalsituasjon, herunder fremtidig
kapitalbehov. Styret foreslår med bakgrunn i
nevnte vurderinger en utbyttegrad på 75 % av
utbyttegrunnlaget. Dette medfører følgende
disponering av resultatet for 2022.
• 277 mill. kr. i kontantutbytte, tilsvarende
kroner 10,3 per EK-bevis
• 70 mill. kr. kroner til samfunnsnyttige formål
• 92 mill.kr. til utjevningsfond, som tilsvarer
kroner 22,8 per EK-bevis
• 23 mill.kr. kroner til grunnfondet
I prosent av konsernets resultat for 2022, juster
for renter fondsobligasjoner, tilsvarer utbyttet en
utbyttegrad på 80,3 %,
Utbytte utbetales til de egenkapitalbeviseierne
som er registrert som eiere per 29.03.22. Bankens
egenkapitalbevis noteres ex utbytte den 30.03.22.
RISIKO- OG KAPITALSTYRING
Risiko- og kapitalstyringen støtter opp
under konsernets strategi og ambisjoner,
og skal sørge for at realisering av konsernets
finansielle og operasjonelle mål er innenfor
virksomhetens risikotoleranse. Det vil likevel
kunne oppstå uventede tap som krever at
konsernet har tilstrekkelig egenkapital. Som
en del av risikostyringsarbeidet er det for
de ulike risikoområdene vurdert behov for
STYRETS ÅRSBERETNING
56
18
168
53
65
20
147
86
25
86
25
277
70
92
23
Kontantutbytte EK-bevis Utbet. gaver
(fond/stiftelse)
Overf. utjevningsfond Overf. grunnfond
Forslag disponering resultat 2022 (mill. kr.)
2019 2020 2021 2022
476
64
tilleggskapital. Vurderingene er underbygget
med beregningsmodeller. Dette er oppsummert
i konsernets interne prosess for vurdering av
kapitalbehov (ICAAP).
Risikokategorier og definisjoner:
Kredittrisiko: risikoen for tap som følge av at
kunder eller motparter ikke har evne/vilje til å
oppfylle sine forpliktelser og klimarisiko.
Likviditetsrisiko: risikoen for at konsernet ikke
klarer å oppfylle sine forpliktelser ved forfall.
Markedsrisiko: risikoen for tap som følge av
endringer i markedspriser knyttet til aktiviteter
og posisjoner i verdipapirer (renter og aksjer) og
valuta
Operasjonell risiko: risiko for tap grunnet
svikt i interne rutiner, systemer og prosesser,
utilstrekkelig kompetanse, skader på eiendeler,
driftsavbrudd, systemfeil, cyberrisiko, internt eller
eksternt bedrageri.
Compliancerisiko: Risiko for ikke å etterleve
regulatoriske krav og interne rutiner/retningslinjer
AHV risiko: Risiko for ikke å etterleve lov og
forskrift for anti hvitvask- og terrorfinansiering,
eller ikke etterleve internt regelverk med hensikt
å oppfylle lovens krav.
Risikostyringen er sentral i den daglige driften
og i styrets løpende arbeid. Risiko styres primært
gjennom risiko- og kapitalstrategi, policy for
virksomhetsstyring, policy risikostyring og intern
kontroll, policy operasjonell risiko, periodisk
vurdering og rapportering av operasjonell
risiko, periodisk måling og rapportering av
fastsatte styringsmål i alle forretningsområder,
retningslinjer, rammer, fullmakter,
rapporteringskrav og krav til kompetanse.
Styret fastsetter konsernets kredittstrategi
som omfatter kredittrisiko, og konsernets
finansstrategi som dekker likviditetsrisiko og
markedsrisiko. Banken har kredittutvalg og
finansutvalg for styring og oppfølging av risiko i
tråd med styringsrammer og fullmakter gitt av
styret.
Konsernets risikostyringsenhet utgjør åtte
årsverk. Direktør risikostyring er direkte underlagt
adm. direktør og har ansvaret for å overvåke og
koordinere den samlede risikostyringen i banken.
Direktør risikostyring rapporterer også direkte til
styret.
Konsernets internrevisjon er fra 2022 outsorcet
til et eksternt revisjons- og rådgivningsselskap,
intern revisjonen rapporterer til styret. Intern
revisor skal vurdere om det er etablert
betryggende rutiner på de viktigste områder i
konsernet for å redusere risiko. Styret godkjenner
årlig intern revisors instruks og arbeidsplan.
KREDITTRISIKO
Kredittrisikoen er en av de største operasjonelle
risikoene konsernet har.
Kredittrisikoen styres gjennom
kredittstrategi, kredittpolicy, kredittrutiner,
og bevilgningsreglement. Kredittpolicy,
kredittrutiner og bevilgningsreglement ble
oktober 2022 evaluert og korrigert, og med
tilpasninger som er gjeldende fra 1.1.2023.
Spesielt er kredittrisikoen og vurderingene
tilpasset til rutiner og dokumentasjon utarbeidet
i SpareBank 1-alliansen. Fra 2022 påbegynte
SpareBank 1 Helgeland en vurdering av ESG-risiko
på kundene, dettegjennom en kartlegging av
den enkelte kunde. Dette arbeidet er ytterligere
utviklet i løpet av 2022, og banken vil fra 2023 ta
i bruk en utvidet og forbedret modul for dette
arbeidet.
Konsernets strategi på kredittområdet er utledet
fra den overordnede strategien, og inneholder
retningslinjer og styringsrammer for risikoprofil
og risikokonsentrasjoner. Styringsrammene
dekker fordeling av utlån mellom person- og
bedriftsmarkedet, størrelse på engasjement
og antall av disse, eksponering innenfor
bransjer (konsentrasjonsrisiko) og geografiske
begrensninger. Disse rammene overvåkes
og rapporteres kvartalsvis til styret, med
tillegg av årlig porteføljegjennomganger for
bedriftsmarkedet.
Utviklingen i kredittrisiko følges opp gjennom
regelmessige analyser av misligholdsutviklingen
i konkrete bransjer, geografiske områder,
låntakeres evne til å betjene renter og avdrag,
samt en vurdering av den sikkerhet som
ligger til grunn for kredittengasjementet.
Gjennom internkontroller gjennomføres i tillegg
flere handlinger og aksjoner for kontroll og
oppfølgning av låntaker.
Samlet kapitalbehov for kredittrisikoen
fremkommer i konsernets ICAAP. Toleransenivå
for kredittrisiko er definert for utvalgte
bransjer og områder. Styringsnivå for
bedriftsmarkedsporteføljen er etablert, etterleves
og rapporteres periodisk. Stresstester anvendes
for å vurdere tapspotensialet i kredittporteføljen
som følge av stort fall i eiendomspriser.
Risikoen i personmarkedsporteføljen har over tid
vært lav, og boligetterspørselen har for 2022 vært
høy med økende priser. Utfordringen fremover
er boligutbyggingen som er krevende med økte
boligbyggingspriser. Spesielt gjelder dette for
markedet i Rana, der forventet økt tilflytting kan
medføre ytterligere press på boligmarkedet.
Risikoen i bedriftsmarkedsporteføljen er moderat,
og nivået på misligholdte og tapsutsatte
engasjement er vurdert som lav. Netto utlån til
bedriftsmarkedet økte i 2022 med 120 mill.kr.,
som er relativ flat utvikling sammenholdt med
2021.
STYRETS ÅRSBERETNING
65
Konsernet har en liten portefølje av garanterte
valutalån. Motverdien utgjorde per 31.12.22, 24
mill. kr. Porteføljen er fordelt på et mindre antall
kunder hvor sikkerhet er stilt i fast eiendom og/
eller innskudd.
Konsernet har i 2022 videreført årlig validering av
modellen for beregning av gruppenedskriving
basert på scoremodeller lik de som benyttes i
Sparebank 1-alliansen. Modellen baserer seg på
sannsynlighet for mislighold og tapsgrad gitt at
et engasjement går i mislighold. Valideringen
viser at scoremodellene er tilfredsstillende og
at den differensierer godt mellom kundene.
Beregningen av gruppenedskrivningene gjøres
iht. IFRS 9.
Kostnadsførte nedskrivninger på utlån ble i 2022
11 mill.kr., mot 64 mill. kr. i 2021. Nedskrivningene
vurderes som lave og utgjør 0,04 (0,20) % av
brutto utlån.
Sum netto misligholdte (>90 dager) og
tapsutsatte engasjement utgjør 244 mill.
kr., som tilsvarer 0,8 (0,7) % av brutto utlån.
Engasjementene følges løpende med henblikk på
identifisering av mulige tapsutsatte engasjement
gjennom spesifikke watch-lister.
Etterlevelse av ramme verk og rutiner i
enkeltsaker sikres gjennom kredittutvalget,
ledernes nøkkelkontroller, og arbeidsfordelingen
mellom rådgivere og depot. For bedriftsmarkedet
sikres styring og overvåking gjennom
løpende vurdering av kundeforhold,
betalingsevne, og sikkerhetsvurderinger, dette
gjennom både månedlige og kvartals vise
gjennomganger. For overvåking og utvikling i
personmarkedsporteføljen foretas kvartals vise
analyser av kvalitet på ny innvilgede lån, og
halvårsvise på totalporteføljen. Det er stort fokus
og regelmessige gjennomganger av kvaliteten
i kredittarbeidet. Herunder forståelse av god
oppfølging og kontroll av kundeporteføljene.
Utlånsportefølje fordelt på lav, middels og høy
risiko rapporteres basert på scoremodellene.
Risikomigrasjonen rapporteres kvartalsvis som en
del av samlet risikorapport til styret.
LIKVIDITETSRISIKO
Konsernet skal til enhver tid ha tilstrekkelige
likvide midler til å møte forpliktelser ved forfall,
samt ha en likviditetsstrategi som bidrar til å sikre
tilgang til tilstrekkelig langsiktig finansiering.
Konsernet skal benytte seg av de vanlige
innlånskildene i markedet for å optimalisere en
diversifisert innlånsstruktur.
Styret har vedtatt en strategi for likviditetsstyring
som angir hensikt, styringsmål og risikotoleranse
for styring av likviditetsrisiko. Strategien har som
hovedformål å sørge for at konsernet har en
forsvarlig likviditetsstyring.
Likviditetsstrategien gjennomgås årlig av styret.
Bankens likviditetsreserve består hovedsakelig
av rentebærende verdipapirer utstedt av solide
utstedere. Banken tilfredsstiller LCR/NSFR
(liquidity coverage ratio/net stable funding ratio) i
henhold til gjeldende regler.
Overvåking og måling av likviditetssituasjonen
baseres på ulike stresstestscenarioer som
tar hensyn til både markedsspesifikke og
bankspesifikke hendelser. Konsernet hadde
LCR på 158 (164) % ved årsslutt. NSFR var ved
utgangen av året 144 (131) %.
Det er stilt sikkerhet i bankens eiendeler
(obligasjoner) for låneopptak i Norges Bank på
til sammen 624 (525) mill. kr. som i sin helhet er
ubenyttet ved årsskiftet.
Likviditetsrisikoen reduseres gjennom å spre
innlånene på ulike markeder, innlånskilder,
instrumenter og løpetider. I styringen av
konsernets likviditetsrisiko anvendes mål for
langsiktig finansieringsgrad, innskuddsdekning
og krav til likviditetsbufferkapital, i tillegg til
regulatoriske krav til LCR og NSFR. Styret har også
fastsatt at andel langsiktige innlån skal utgjøre
minst 70 % av samlede innlån. Andelen langsiktig
finansiering har i hele 2022 vært
godt innenfor rammen.
Konsernet har likviditetsreserver i form av
kontanter, innskudd i Norges Bank og andre
banker, rentebærende verdipapirer, samt
ubenyttede trekkrettigheter. Det er fastsatt
minstekrav til nivå på likviditetsreserver i
konsernets likviditetsstrategi. Konsernets samlede
likviditetsreserver (kontanter, bankinnskudd
og rentebærende verdipapirer) utgjør 7,2 (6,7)
milliarder kroner eller 18,7 (17,1) % av konsernets
forvaltningskapital. Samlet durasjon på
renteporteføljen er 1,69 (1,64) år.
Innskuddsdekningen er et viktig parameter
for oppfølging av likviditetsrisikoen.
Innskuddsdekning er andelen av utlån til kunder
som er dekket ved innskudd fra kunder. Styret har
fastsatt et måltall til innskuddsdekning på 60 %.
Dette måltallet var innfridd gjennom hele 2022.
MARKEDSRISIKO
Konsernets samlede markedsrisiko består i
hovedsak av aksje-, rente-, valuta-, eiendom-,
kredittspread-, og eierrisiko.
Styret har vedtatt en strategi for markedsrisiko
som fastsetter rammer og overordnet mål
for konsernets markedsrisikotoleranse, samt
konkrete rammer for rente-, kredittspread-
og aksjeprisrisiko. Strategien revideres årlig.
Konsernet har ingen aktive handelsporteføljer
innenfor renter, aksjer eller valuta.
Konsernet likviditetsreserver består hovedsakelig
av rentebærende verdipapirer som kvalifiserer
innenfor regelverket til LCR. Papirene består for
det meste av likvide 0/10/20 % – vektede papirer.
STYRETS ÅRSBERETNING
66
Verdipapirene er primært basert på FRN (flytende
rente) struktur og har derfor en lav renterisiko.
Kredittdurasjonen på hele porteføljen skal være
innenfor 2,0 år. Fullmaktsrammer sikrer god
diversifisering og begrensning av eventuell
motpartsrisiko. Konsernets utlån til kunder og
innskudd fra kunder er hovedsakelig basert på
flytende rentebetingelser, det samme gjelder
bankens likviditetsportefølje. Innlånsporteføljen
består av både FRN-baserte lån, men også lån
til fast rente. Renterisikoen på fastrente innlån
begrenses ved bruk av rentebytteavtaler.
Konsernet påtar seg kredittspreadrisiko, i første
rekke gjennom forvaltning av rentebærende
verdipapirer i likviditetsporteføljen. Porteføljen
består i hovedsak av verdipapirer utstedt
av norske banker, boligkredittforetak,
kommuner, stat og ikke finansielle foretak.
Kredittspreadrisikoen er innenfor styrevedtatte
rammer.
Den totale renterisikoen styres innenfor
målsatt nivå gjennom en samlet styring av
rentebærende balanseposter, samt ved bruk av
rentebytteavtaler. Renterisikoen er på et lavt nivå.
Konsernet har en relativt konservativ strategi
for plasseringer i rentebærende verdipapirer,
hvor hovedformålet er å sikre en tilfredsstillende
likviditetsbuffer. Det stilles krav til utsteders
rating. I tillegg er det fastsatt en maksimal
ramme for durasjon på den rentebærende
verdipapirportefølje, samt at denne skal være
diversifisert mellom ulike bransjer og typer
utstedere.
Konsernets posisjoner i aksjer er ved utgangen
av året i hovedsak strategisk motivert gjennom
investeringer i aksjer i datterselskaper og
produktselskaper. Markedsrisikoen knyttet
til disse aksjeinvesteringene vurderes å
være moderat. Konsernet har ingen aktiv
eiendomsforvaltning, eller eksponering i
eiendom, utover eiendommer som er knyttet
virksomheten, eventuelt overtatte eiendommer
som skal avhendes.
VALUTARISIKO
SpareBank 1 Helgeland er ikke valutabank, og
konsernet har ingen aktive valutaporteføljer
eller valutabeholdning utover eurobeholdning
i minibanker. Konsernets valutarisiko er derfor
ubetydelig.
OPERASJONELL RISIKO
God intern kontroll og kvalitetssikring er en
forutsetning for tilfredsstillende håndtering
av operasjonell risiko. Styringsdokumentene
og kontrollsystemene er bygget opp for å
ivareta effektiv drift, risikokontroll, fornuftige
forsiktighetshensyn, korrekt finansiell- og ikke
finansiell informasjon, overholdelse av lover og
retningslinjer.
Det gjennomføres risikovurdering på alle nivå.
Risikovurderingen dokumenteres og gir også
oversikt over prosess og nøkkelkontroller i de
operative funksjonene. Søkelys på system og
prosesser i de operative funksjonene bidrar til
stadig økt fokus på kvalitet og effektivitet, så vel
som målrettet drift i konsernet. Operasjonell risiko
måles ved vurdering av operasjonelle hendelser
tilordnet definerte tapshendelseskategorier,
og ved oppsummerte avvik avdekket gjennom
rutinemessig kontroll. Operasjonell risiko
kvantifiseres ved beregning av kapitalbehov for
operasjonell risiko. Dette summeres opp i krav
om å holde tilstrekkelig kapital som sikkerhet for
framtidige forventede tap som konsernet kan bli
påført som følge av operasjonell risiko.
Vurdert ut fra organisasjonens kompetanse,
organisering og ansvarsdeling, samt konsernets
inntjening og soliditet, mener styret at konsernets
samlede risikoeksponering er forsvarlig.
COMPLIANCE
Styret legger avgjørende vekt på at driften skal
innrettes i tråd med gjeldende lover og regler, og
at interne regler og retningslinjer skal følges. Økte
regulatoriske krav vies stor oppmerksomhet.
SOLIDITET
Etter forholdsmessig konsolidering utgjør netto
ansvarlig kapital ved utgangen av 2022 4.899
mill. kr, herav fondsobligasjon med 398 mill. kr og
ansvarlig lån med 451 mill. kr.
Konsernet har per 31.12.22 en ren
kjernekapitaldekning på 19,0 (18,0) % og en
totalkapitaldekning på 23,5 (22,3) %. Resultatet
ved utgangen av året inngår i kjernekapitalen,
fratrukket foreslått utbytte klassifisert som
egenkapital.
Lovbestemt minstekrav til ren
kjernekapitaldekning er på 12,0 %. Konsernet
har et Pilar 2 tillegg på 2,2 %. Konsernets krav til
ren kjernekapital, inkludert Pilar 2 tillegg, utgjør
dermed 14,2 % (13,2 %).
Måltalltallet for ren kjerne- og totalkapitaldekning
er 1,3 prosentpoeng over regulatoriske krav, på
nåværende tidspunkt utgjør dette henholdsvis
17,5 %, og 21,0 %. Banken har i måltallet tatt høyde
for
kommende økning i systemrisikobuffer.
Bankens kapitaldekning er høyere enn
målsettingen. Styret legger til grunn at kapitalen
nyttes til fremtidig vekst eller alternativt utdeles
til eierne gjennom høyere utbytte og økt
gavetildeling.
SpareBank 1 Helgeland benytter
standardmetoden i kapitaldekningsberegningen.
Konsernets uvektede kjernekapital (leverage
ratio) etter forholdsmessig konsolidering utgjorde
STYRETS ÅRSBERETNING
67
ved utgangen av året 9,2 (9,4) %. Minstekravet er
for ikke systemviktige banker
er på 5 %.
DATTERSELSKAPENE
Helgeland Boligkreditt AS (100 %)
Resultat etter skatt ble 28,3 (55,5) mill. kr for 2022
og egenkapitalen per 31.12.22 er 577 (604) mill. kr.
AS Sparebankbygg (100 %)
Resultat etter skatt i 2022 ble 0,4 (0,3) mill. kr og
egenkapitalen ved årsskiftet var på 1,2 (0,7) mill.
kr.
Helgeland Sparebanks E
iendomsselskap AS (100 %)
Resultatet etter skatt i 2022 ble 1,1 (0,3) mill. kr og
egenkapitalen ved årsskiftet var på 9,3 (8,2) mill.
kr.
Bankbygg Mo AS (99,5 %)
Resultat etter skatt i 2022 ble -10,0 (0,3) mill. kr, og
ved årsskiftet var egenkapitalen på 36,3
(46,3) mill. kr.
Storgata 73 AS (56 %)
Resultat etter skatt i 2022 ble 0,3 (0,8) mill. kr, og
egenkapital på 4,8 (5,2) mill. kr.
KONSERNETS GODTGJØRELSESPOLITIKK
Alle godtgjørelsesordninger i SpareBank
1 Helgeland utformes i samsvar
med finansforetaksloven, og lov om
verdipapirhandel med tilhørende forskrift om
godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner,
verdipapirforetak og forvaltningsselskap for
verdipapirfond. Retningslinjer som omhandler
godgjørelsesordningene i SpareBank 1 Helgeland
ble sist oppdatert og vedtatt i styret i februar
2023.
Godtegjørelsesrapporter og retningslinjene
publiseres som egne dokumenter på bankens
hjemmeside.
HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN
Det er ikke oppstått noen hendelser av vesentlig
betydning for regnskapet etter balansedatoen.
UTSIKTENE FREMOVER
Året 2022 er konsernet sitt første fulle år som
en del av SpareBank 1 alliansen. Dette året har
vært preget av ettervirkninger av pandemi, krig i
Ukraina og et makroøkonomisk bilde som tilsier
at også 2023 vil være utfordrende. Gjennom
denne turbulente tiden har bankens ansatte
vist seg fra sin beste side, dette med å være
tilpasningsdyktige, lærevillige og ikke minst være
gode rådgivere for bankens kunder. Dette er
egenskaper og kompetanse som vil være viktig
når lokalbanken skal bidra til videre vekst og
utvikling i regionen, spesielt i en tid hvor noen
faktorer tilsier det motsatte.
Økte renter, høy prisvekst og økt skatte- og
avgiftsnivå vil påvirke kundenes atferd i tiden
fremover. Mange av bankens personkunder
og bedriftskunder vil få en trangere økonomi. I
bankens markedsområde har strømprisene vært
lave, noe som bidrar i positiv retning for kundene,
men på lengre sikt vil også mangelen på fornybar
energi også innhente Midt- og Nord-Norge. Det
er sannsynlig at mislighold og konkurser vil øke
noe i tiden som kommer. Eiendomsmarkedet,
særlig i byene på Helgeland er likevel forventet å
holde seg relativt stabilt.
Statsbudsjettet tilsier at økonomien for
enkelte av bankens kundegrupper og banken
vil påvirkes. Blant annet vil økte avgifter på
kompetansearbeidsplasser og innføringen av
grunnrenteskatten for oppdrettsnæringen
medføre redusert lønnsomhet i utsatte næringer.
Spesielt i oppdrettsnæringen i regionen er
usikkerheten stor og flere investeringer er
satt på vent som følge av innføringen av
grunnrenteskatten.
Som redegjort for i tidligere rapporter, vil
det også for deler av 2023 være et behov
for videre omstilling og endring i banken,
ikke minst for at banken i enda større grad
skal bli en del av den fremoverlente og
utviklingsorienterte kulturen i SpareBank1
alliansen. Behovet for omstilling medfører at
konsernets langsiktige lønnsomhetsmål i en
periode ikke kan forventes innfridd. I et lengre
perspektiv forventes lønnsomheten å bli styrket.
Konsernet har et langsiktig lønnsomhetsmål
om en egenkapitalavkastning på linje med
sammenlignbare banker, p.t. 11 % etter skatt fra
siste del av 2023.
For utlån- og innskuddsporteføljen inklusive
overførte lån til boligkredittforetak, er det
estimert at rentehevingen i november og
desember i fjerde kvartal isolert vil gi en
styrking av nettorenten. Imidlertid vil økte
18,8 %
17,9 %
19,0 %
1,7 %
2,0 %
2,0 %
2,6 %
2,3 %
2,5 %
2020 2021 2022
Utvikling kapitaldekning i %
Ren kjerne Kjerne Tilleggskapital
Mål ren kjerne Mål totalkapital
STYRETS ÅRSBERETNING
68
finansieringskostnader og pristilpasninger trekke
denne effekten på nettorenten betydelig ned.
Nivået på provisjonsinntektene er
stabile. Etablerte pristiltak og en offensiv
salgsorganisasjon gir grunnlag for å forvente
at nivået på disse inntektene, fratrukket
provisjonene fra boligkredittforetak i
2022 vil stabilisere seg på rundt 0,30 % av
forvaltningskapitalen.
Driftskostnader for basisdriften forventes å
forholde seg stabile rundt måltallet på 40 prosent
av sum inntekter.
Banken har tidligere indikert en forventning om
normaliserte tap på rundt 0,18 % av brutto utlån.
Forventningsnivået opprettholdes også for 2023.
Det foreligger likevel fortsatt usikkerhet med
hensyn til fremtidige tap som følge av krigen i
Ukraina og tilhørende usikkerhet i økonomien.
På privatmarkedet forventer styret den nærmeste
tiden en moderat markedsvekst. Konsernets
vekstambisjoner tilsier en utlånsvekst minimum
tilsvarende markedet på Helgeland. Styret
vil prioritere lønnsom vekst. I tiden fremover
forventes det stor aktivitet i regionen, dette gir
grunn for optimisme knyttet til den langsiktige
veksten på personmarkedet.
For bedriftsmarkedet forventes det en betydelig
økning i aktivitet på Helgeland i perioden
2023 til 2025. Betydelige infrastruktur- og
industriprosjekter som flyplass, batterifabrikk,
dypvannskai, hydrogenproduksjon, sykehus og
bolig- og veiutbygging vil medføre investeringer
opp mot 20 milliarder kroner på Helgeland.
Det makroøkonomiske bildet medfører likevel
usikkerhet knyttet til både størrelser og tidspunkt
på enkelte av investeringene. Banken er godt
posisjonert for å være en viktig bidragsyter for de
lokale næringslivsaktørene som forventes å skulle
bidra inn i prosjektene eller på en annen måte vil
ta del i ringvirkningene investeringene gir.
Den positive utviklingen på Helgeland gir
styret god tro på fremtiden, og at SpareBank
1 Helgeland vil være en sentral bidragsyter for
videre vekst på Helgeland.
STYRETS ÅRSBERETNING
69
Dokumenter er godkjent elektronisk
STYRETS ÅRSBERETNING
Styret for SpareBank 1 Helgeland
Bjørn Krane Rolf Eigil Bygdnes Marianne Terese Steinmo
styreleder nestleder styremedlem
Siw Moxness Jonny Berfjord Ann-Helen Baadstrand
styremedlem styremedlem styremedlem
Kenneth Normann Solrun Johansen
Hanne Nordgaard
ansattevalgt styremedlem ansattevalgt styremedlem
administrerende direktør
70
Konsernets risiko- og kapitalstrategi skal sikre
at virksomhetsstyringen er i tråd med allmenne
og anerkjente oppfatninger og standarder, samt
lover og forskrifter. Strategien beskriver de verdier,
mål og overordnede prinsipper som konsernet
styres og kontrolleres etter for å sikre eiernes,
innskyternes og andre gruppers interesser i
konsernet.
Styringsdokumenter for SpareBank 1 Helgelands
ulike virksomhetsområder konkretiserer
styringsmål og rammer. Dette omfatter
blant annet bankens samfunnsengasjement,
vedtekter, etiske retningslinjer, strategidokument,
policydokumenter, budsjett, fullmakter og
rammer, rutinebeskrivelser, innsidereglement
og egenhandel, policy operasjonell risiko, policy
risikostyring og intern kontroll og retningslinjer
for systemer og prosesser som setter søkelys på
vurdering og intern kontroll knyttet til risikoen i
konsernet. SpareBank 1 Helgelands røtter er dypt
forankret på Helgeland, og banken er levende
opptatt av det som skjer i regionen. Derfor har
banken en visjon om å være en drivkraft for vekst
på Helgeland.
Ettersom SpareBank 1 Helgeland er en
solid og robust lokal sparebank med sterk
markedsposisjon, kan banken bidra aktivt
til samfunnsutviklingen. Lovgiver har gitt
sparebankene anledning til å gi deler av
overskuddet tilbake til lokalsamfunnet
i form av gaver til allmennyttige formål.
Sparebankene kan betale utbytte til
lokalsamfunnet avresultatandelen av den del
av egenkapitalandelen som eies av kundene/
samfunnet. Bosetning og vekst er en forutsetning
for bankvirksomhet. Uten livskraftige og attraktive
lokalsamfunn blir det vanskelig å rekruttere
arbeidskraft til bedrifter og offentlig virksomhet,
noe vi trenger for å fremme samfunnsutviklingen.
Vi lever derfor i et skjebnefellesskap – banken
og helgelendingen. SpareBank 1 Helgelands
Gavefond er en del av bankens bidrag til
utvikling, optimisme og vekst i bygder og byer på
Helgeland.
I tillegg til de strategiske og finansielle
målsettingene har SpareBank 1 Helgeland valgt å
ta sitt miljøansvar på alvor, og har derfor vedtatt
en egen miljøstrategi. Styringsdokumentene
bygger blant annet på Norsk Anbefaling forl
Eierstyring og Selskapsledelse, samt Committee
of European Banking Supervisors prinsipper
for overordnet styring og kontroll. SpareBank 1
Helgeland har som ambisjon å følge de nevnte
anbefalinger så langt de passer.
I tråd med Norsk Anbefaling for Eierstyring
og Selskapsledelse, følger en redegjørelse for
bankens etterlevelse av punktene i anbefalingen.
VIRKSOMHET
SpareBank 1 Helgeland er et finanskonsern som
består av morbanken samt datterselskaper.
Henvisninger til banken og/eller konsernet
SpareBank 1 Helgeland gjelder konsernet
SpareBank 1 Helgeland.
I henhold til vedtektene i SpareBank 1 Helgeland
er formålet til virksomheten å fremme sparing
ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets
av innskytere, levere finansielle tjenester til
privatpersoner, næringsliv og offentlig sektor og
forvalte på en trygg måte de midler den rår over
i samsvar med de lovregler som til enhver tid
gjelder for sparebanker. Banken kan utføre alle
forretninger og tjenester som det er vanlig eller
naturlig at sparebanker kan utføre i henhold til
gitte konsesjoner og den til enhver tid gjeldende
lovgivning.
Styrets beretning inneholder en beskrivelse
av konsernets mål og strategier. SpareBank
1 Helgeland har en tre årig strategiperiode
med årlig rullering. Det strategiske grunnlaget
evalueres av styret og ledelsen minimum årlig,
og konsernets planer justeres og tilpasses
løpende. Konsernets strategiske plattform
er sammenfattet i hovedpunktene visjon,
forretningsidé, identitet, strategiske og finansielle
mål, samt etiske retningslinjer.
Sparebank 1 Helgeland er en kunderettet
organisasjon med fokus på personmarked,
bedriftsmarked og kapitalmarked som
forretningsområder. Dette er supplert med
støtteområder og stabsfunksjoner. Konsernets
organisatoriske struktur er dynamisk, og
vurderes til envher tid ut fra gjeldende behov og
rammebetingelser.
SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE
Bankens egenkapital er sammensatt av
egenkapitalbeviskapital, overkursfond,
grunnfondskapital, fond for urealiserte gevinster,
gavefond, utjevningsfond, fondsobligasjon og
annen egenkapital.
Konsernets målsetting er en ren
kjernekapitaldekning (konsern) på minimum 17,5
% og en totalkapitaldekning på over 21,0 %.
Eierstyring og selskapsledelse
(Corporate Governance)
71
BANKENS UTBYTTEPOLITIKK
SpareBank 1 Helgeland sitt mål er å forvalte
konsernets ressurser på en måte som gir
egenkapitalbeviseierne en tilfredsstillende samlet
avkastning i form av utbytte og verdistigning.
Overskuddet vil bli fordelt mellom
eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen
i samsvar med deres andel av bankens
egenkapital. Målsettingen for årlig utbytte
er at halvparten eller mer av overskuddet
utbetales som utbytte og gaver til
allmennyttige formål. Det er videre et mål om
at de to eiergrupperingene skal likebehandles.
Resterende del av overskuddet overføres
henholdsvis utjevningsfondet og grunnfondet.
Konsernets kapitaldekning og mulighetene for
fremtidig lønnsom vekst vil bli tillagt vekt ved
fastsettelse av utbyttenivå.
LIKEBEHANDLING AV
EGENKAPITALBEVISEIERNE
Eierne av egenkapitalbevis skal ha forutsigbare
vilkår både med hensyn til likebehandling,
avkastning og styringsmessig innflytelse.
Børsnoteringen av egenkapitalbevisene sikrer
at banken aksepterer og imøtekommer de
markedsvilkår som til enhver tid gjelder i
egenkapitalmarkedet og for egenkapitalbevis.
FRI OMSETTELIGHET
Vedtektene inneholder ingen begrensninger i
omsetteligheten av egenkapitalbevisene.
Sparebankstiftelsen Helgeland eier
egenkapitalbevis i SpareBank 1 Helgeland.
Stiftelsen skal i henhold til sine vedtekter eie 25
% eller mer av egenkapitalbevisene i SpareBank 1
Helgeland.
Ut over dette er eneste begrensning de
lovmessige krav som for tiden fastsetter at
ervervelse av egenkapital (10 % eller mer) krever
samtykke fra Finanstilsynet.
FORSTANDERSKAP
Forstanderskapet er bankens øverste organ, og
er sammensatt av egenkapitalbeviseiere, kunder
og ansatte. Forstanderskapet skal se til at banken
virker etter sitt formål og i samsvar med lov og
vedtekter. Forstanderskapet velger bankens styre.
Forstanderskapet har 25 medlemmer og
25 varamedlemmer. Vedtak treffes med
alminnelig flertall. Imidlertid krever vedtak om
vedtektsendringer 2/3 flertall av de frammøtte og
at minst 50 % av forstanderskapets medlemmer
stemmer for forslaget. Valgene skjer i tråd med
lov om finansforetak og finanskonsern. Innkalling
og referater fra forstanderskapsmøter sendes
Oslo Børs.
Valg til forstanderskapet skjer i valgmøter og
på valgdag(er). Alle valg skal være avholdt
innen utgangen av april, og før konstituerende
møte i forstanderskapet. Invitasjon til
egenkapitalbeviseiernes valg sendes samtlige
egenkapitalbeviseiere fjorten dager før valget,
selve valget gjennomføres elektronisk. I
tillegg informeres det om valget på bankens
hjemmeside og via Oslo Børs.
Innskyternes valg kunngjøres ved elektronisk
oppslag på skjerm i bankens lokaler og på
bankens hjemmeside 2 uker før valget, selve
valget foregår elektronisk.
VALGKOMITEEN
Bankens valgkomite forbereder:
• de valg som foretas i forstanderskapet
• egenkapitalbeviseiernes valg til
forstanderskapet
• innskyternes valg til forstanderskapet
Forstanderskapets valgkomité foreslår også
honorarsatser. Bankens hjemmeside inneholder
opplysninger om hvem som sitter i valgkomiteen.
STYRETS SAMMENSETNING OG
UAVHENGIGHET
SpareBank 1 Helgelands valgkomité foreslår
kandidater til styret i tråd med bestemmelser
om sammensetning i lov og vedtekter. Ingen
styremedlemmer eller representanter for
ledelsen er medlem av valgkomiteen. Styrets
leder og nestleder velges av forstanderskapet.
Styret består av fra 6 til 9 medlemmer og
inntil 4 varamedlemmer. Styret består nå av 8
faste medlemmer. For tiden er 4 av de faste
medlemmene kvinner. Viktige kriterier for
styrets medlemmer og sammensetning er
kvalifikasjoner, kapasitet, uavhengighet og
kjønnsbalanse. Flertallet av styrets medlemmer
skal være uavhengige av bankens ledelse og
hovedforretningsforbindelser. Styret foretar en
årlig evaluering av medlemmenes uavhengighet
og styrets samlede kompetanse. Alle som
velges til medlem eller varamedlem til styret må
tilfredsstille de krav til egnethet som følger av
lovgivningen.
STYRETS ARBEID
Styret møtes gjennomsnittlig en gang i måneden
og arbeider etter oppsatt plan for året. I tillegg til
de valgte medlemmene møter administrerende
direktør og administrasjonssekretær. Styret har
det overordnede ansvaret for forvaltningen av
SpareBank 1 Helgeland og for å føre tilsyn med
den daglige ledelse og bankens virksomhet.
Med styrets forvaltningsansvar menes blant
annet ansvaret for å organisere banken på en
forsvarlig måte, ansvaret for å fastsette planer
og budsjetter for banken, ansvaret for å holde
seg orientert om bankens økonomiske stilling
og at bankens virksomhet, formuesforvaltning
og regnskaper er gjenstand for betryggende
72
kontroll. Den årlige strategiprosessen med
rullering av strategiplanen vektlegges. Her
fastsettes overordnede mål og strategier, og på
grunnlag av disse utarbeides handlingsplaner og
budsjetter. Administrerende direktør forbereder
saker som skal behandles av styret, i samarbeid
med styrets leder. Det er i 2022 avholdt 16
styremøter i banken. Oppfølging av strategi,
strukturendringer, risiko- og kapitalstyring og
lønnsomhet har vært blant styrets fokusområder.
Styret har utarbeidet en årsplan for sitt arbeid.
Det legges vekt på å sikre tilstrekkelig kunnskap
og kompetanse blant styrets medlemmer. Det
er gjennomført egenevaluering av arbeidsform,
kompetanse, prioriteringer og samarbeid mellom
styre og ledelse.
Styret har som et ledd i sitt arbeid
nedsatt revisjonsutvalg, risikoutvalg og
godtgjørelsesutvalg. Utvalgene skal blant
annet se til at SpareBank 1 Helgeland har en
uavhengig og effektiv intern og ekstern revisjon,
at regnskaps- og risikorapportering er i samsvar
med lover og forskrifter, samt bidra til å fremme
og gi incentiver til god styring og kontroll med
foretakets risiko, motvirke for høy risikotaking og
bidra til å unngå interessekonflikter.
Medlemmene i risikoutvalget er Bjørn Andreas
Krane(leder), Rolf Eigil Bygdnes og Siw Moxness.
Risikoutvalget har avholdt 9 møter i 2022.
Medlemmer i godtgjørelsesutvalget er Bjørn
Andreas Krane (leder), Marianne Steinmo og
Kenneth Normann (ansatte-representant).
Godtgjørelsesutvalget har avholdt 3 møter i 2022.
Medlemmer i revisjonsutvalget er Siw Moxness
(leder) Bjørn Andreas Krane og Rolf Eigil Bygdnes.
Det er avholdt 6 møter i 2022.
RISIKOSTYRING OG INTERN KONTROLL
God risiko- og kapitalstyring er sentralt for
SpareBank 1 Helgelands langsiktige verdiskaping.
Banken skal identifisere - analysere - handle
- og leve med et akseptabelt risikonivå
innenfor bankens viktigste forretningsmessige
risikoområder. SpareBank 1 Helgeland har en
målsetting om at bankens risikoprofil skal være
moderat.
Risikostyring er knyttet opp mot de viktigste
områdene:
• Kreditt
• Marked
• Likviditet
• Operasjonell risiko, herunder HMS, IT,
kommunikasjon, marked, compliance og anti
hvitvask (AHV)- og anti terrorfinansiering
• Bærekraft
Valg av metode for risikovurdering skal ihensynta
i bankens kompleksitet og omfang i de ulike
forretningsområder. Styret i SpareBank 1
Helgeland legger til grunn at bankens skal
være godt kapitalisert. Kapitalvurderinger og
kvantifiseringer gjennomføres kvartalsvis, og
ICAAP gjennomføres en gang pr år. Bankens
risiko- og kapitalstrategi skal være basert på reell
risiko i virksomheten supplert med effekter av
ulike stress scenarioer.
Ansvaret for gjennomføring av bankens risiko,
kapitalstyring og kontroll er delt mellom styret,
ledelsen og operative enheter. Styret har ansvar
for å påse at banken har tilstrekkelig kapital
ut fra ønsket risiko og bankens virksomhet.
Administrerende direktør har ansvaret for
bankens samlede risikostyring, herunder utvikling
av gode modeller og rammeverk for styring og
kontroll. Direktør BM leder bankens kredittutvalg,
som påser at innvilgelse av kredittsaker er
innenfor den enkeltes fullmakt vedtatt av styret.
Administrerende direktør er fast medlem av
kredittutvalget. Finansdirektør leder bankens
finansutvalg, som drøfter innlån og andre
relevante tema innenfor fullmakter vedtatt av
styret.
I bankens ledelse inngår stilling som direktør
risikostyring. Direktør risikostyring rapporterer
til administrerende direktør. I enkelte definerte
saker rapporterer direktør risikostyring direkte til
styret.
Avdeling for risikostyring ivaretar funksjoner
som anti hvitvask – og anti terrorfinansiering,
styring, kontroll og rapportering. Vurdering av
kapitalbehov i tilknytning til risiko i bankens ulike
forretningsområder er en integrert del av styrets
strategiarbeid og bedømmelse av risikoområder
(ICAAP prosessen).
Alle ledere i SpareBank 1 Helgeland har ansvar
for å styre risiko og sikre god intern kontroll
innenfor eget fag- og/eller ansvarsområde, dette
i tråd med bankens risikorammer. SpareBank 1
Helgeland har vedtatt risiko- og kapitalstrategi,
policy virksomhetsstyring og policy operasjonell
risiko. Disse er styrende for konsernets
målsettinger, organisering og gjennomføring
av internkontrollarbeidet. Innenfor dette
inngår også krav til rapportering av status for
bankens risikobilde, kvaliteten i internkontrollen
samlet og for complianceområdet, AHV og
terrorfinansiering samt GDPR særskilt. I
tillegg rapporteres registrerte hendelser samt
oppfølging av risikoreduserende tiltak.
Banken har outsourcet intern revisjonsfunksjonen
til et revisjons -og rådgivingsselskap som på
vegne av styret skal vurdere og kontrollere at det
er etablert betryggende rutiner for å overvåke
og redusere risiko. Intern revisors kontroll skjer
på grunnlag av årlig styregodkjent revisjonsplan.
Bankens etiske retningslinjer omfatter
informasjonsplikt for ansatte angående brudd
73
på interne retningslinjer, lover og forskrifter og
framgangsmåte for hvordan slik informasjon skal
gis.
GODTGJØRELSE TIL STYRET
Forstanderskapet fastsetter bankens
honorarsatser.
Godtgjørelsen til styret reflekterer styrets
ansvar, kompetanse, tidsbruk og kompleksitet.
Honoraret til det enkelte styremedlem fremgår
av godtegjørelsesrapport publisert på bankens
hjemmeside.
GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE
Styret fastsetter godtgjørelse til administrerende
direktør og prinsippene for godtgjørelse til
ledende ansatte. Banken har per 31.12.22 ingen
opsjons- eller bonusavtaler. Administrerende
direktør har avtalefestet sluttlønn. I foretakets
godtegjørelsesrapport fremgår oversikt over
lønn og ytelser til ledende ansatte. Banken har
etablert rutiner for å sikre etterlevelse av forskrift
om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner,
verdipapirforetak og forvaltningsselskap for
verdipapirfond. Videre vises det til bankens
hjemmeside hvor både retningslinjer og
godtegjørelsesrapport er publisert.
INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON
SpareBank 1 Helgeland er notert på Oslo Børs
og melder inn datoer for viktige hendelser
som valgmøter, forstanderskapsmøter og
offentliggjøring av finansiell informasjon i form av
delårsrapporter og årsoppgjør.
Informasjon til markedet formidles
gjennom åpne investorpresentasjoner ved
kvartalsregnskapsrapportering, samt ved børs- og
pressemeldinger. Tilsvarende informasjon legges
ut på bankens nettsider.
OVERTAKELSE
Finansforetaksloven setter begrensninger for
hvor stor andel av egenkapitalbevisene som kan
eies av en eier. Spørsmål om fusjon avgjøres av
forstanderskapet i de aktuelle sparebankene.
REVISOR
Forstanderskapet har valgt
PricewaterhouseCoopers som ekstern revisor, og
godkjenner dennes godtgjørelse.
74
RESULTATREGNSKAP
MORBANK RESULTATREGNSKAP KONSERN
2021 2022 (Beløp i mill. kroner) 2022 2021
610 972 Renteinntekter effektiv rentes metode 1.121 748
92 153 Andre renteinntekter 153 92
161 368 Rentekostnader 476 217
18 14 Sikringsfondsavgift 15 18
523 743 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter (note 5) 783 604
118 179 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester (note 6) 179 118
11 15 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester (note 7) 15 11
9 13 Andre driftsinntekter (note 9) 7 4
116 177 Netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter (note 4) 171 111
72 91 Utbytte 35 2
8 5 Netto resultat fra felleskontrollerte foretak 5 11
-11 -40 Netto resultat på finansielle instrumenter -39 -16
69 57 Netto resultat på finansielle instrumenter (note 8) 1 -3
157 171 Personalkostnader (note 10-14) 172 158
228 202 Andre driftskostnader (note 10-14) 209 226
385 373 Sum driftskostnader før tap på utlån, garantier m.v. 381 384
323 604 Resultat før tap 574 328
60 12 Tap på utlån, garantier m.v. (note 16) 11 64
263 592 Resultat før Skatt 563 264
47 112 Skatt (note 17) 118 59
216 480 Resultat for regnskapsåret 445 205
12 13 Hybridkapitaleiernes andel av periodens resultat 13 12
158 373 Egenkapitalbeviseiernes andel av periodens resultat 345 149
46 94 Grunnfondskapitalens andel av periodens resultat 87 44
0 Ikke-kontrollerende eierinteressers andel av periodens resultat 0 0
216 480 Resultat for regnskapsåret 445 205
5,8 13,8 Resultat per egenkapitalbevis i kroner (note 18) 12,8 5,5
5,8 13,8 Utvannet resultat per egenkapitalbevis i kroner (note 18) 12,8 5,5
Totalresultat
216 480 Årsresultat etter skatt 445 205
Poster som ikke vil bli omklassifisert over resultat:
-1 5 Resultatført estimatavvik pensjoner 5 -1
Poster som senere reverseres over resultat:
2 0 Netto endring i virkelig verdi 0 2
0 1 Skatt på utvidet resultat 1 0
2 3 Netto utvidet øvrige resultatposter 3 2
218 483 Periodens totalresultat 448 207
RESULTATREGNSKAP
75
BALANSE
MORBANK BALANSE KONSERN
31.12.21 31.12.22 (Beløp i mill. kroner) 31.12.22 31.12.21
EIENDELER
73 71 Kontanter og fordringer på sentralbanker (note 19,22,27,33) 71 73
1.886 2.158 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (note 20,22) 1.442 857
25.213 25.809 Utlån til og fordringer på kunder (note 2.1,4,21,22) 30.832 32.194
39 31 Finansielle derivater (note 22,23) 31 39
5.786 5.586 Sertifikater, obligasjoner og aksjer (note 2.2,22,24,25) 5.735 5.805
144 145 Investeringer i felleskontrollerte selskaper (note 27) 146 144
590 591 Investeringer i datterselskaper (note 26,28) 0 0
104 94 Immaterielle eiendeler (note 31) 94 104
46 36 Varige driftsmidler (note 30) 209 153
72 80 Andre eiendeler (note 32) 66 64
33.953 34.601 Sum eiendeler 38.625 39.433
GJELD OG EGENKAPITAL
302 308 Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid (note 2.2,22,34) 313 303
24.144 25.534 Innskudd fra kunder (note 2.2,4,22,35) 25.129 23.552
4.288 3.117 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer (note 2.2,22,23,36) 7.476 10.271
9 29 Finansielle derivater (note 22, 23) 58 12
209 264 Andre forpliktelser (note 12,37) 260 218
451 453 Ansvarlig lånekapital (note 39) 453 451
29.403 29.705 Sum gjeld 33.689 34.807
Egenkapital
270 268 Eierandelskapital (Note 41) 268 270
1.505 1.505 Overkursfond 1.505 1.505
1.439 1.535 Utjevningsfond 1.535 1.439
3.214 3.308 Sum eierandelskapital 3.308 3.214
778 802 Grunnfondskapital 802 777
51 84 Gavefond og gavestiftelse 84 51
829 886 Sum grunnfondskapital 886 828
21 27 Fond for urealiserte gevinster 27 21
398 398 Fondsobligasjon 398 398
86 277 Annen egenkapital (note 40) 316 161
4.550 4.896 Sum egenkapital ekskl. minoritetsinteresse 4.933 4.623
Ikke kontrollerende interesse 3 3
4.550 4.896 Sum egenkapital 4.936 4.626
33.953 34.601 Sum gjeld og egenkapital 38.625 39.433
Betingede forpliktelser utenom balansen (note 42)
BALANSE
76
Dokumenter er godkjent elektronisk
BALANSE
Styret for SpareBank 1 Helgeland
Mo i Rana, 6. mars 2023
Bjørn Krane Rolf Eigil Bygdnes Marianne Terese Steinmo
styreleder nestleder styremedlem
Siw Moxness Jonny Berfjord Ann-Helen Baadstrand
styremedlem styremedlem styremedlem
Kenneth Normann Solrun Johansen
Hanne Nordgaard
ansattevalgt styremedlem ansattevalgt styremedlem
administrerende direktør
77
KONSERN
31.12.22
Ek
bevis
kapital
Overk.
fond
Egne
EK b.
Fonds-
obliga.
Fond
for
ureal.
gev.
Grunn-
fond
Gave-
fond
Gave-
stiftelse
Utjevn.
fond
Annen
EK
Ikke
kont.
Inte
-
res.
Sum
Egenkapital 01.01.22 270
Årsresultat 12 5 23 17 52 94 242 0 445
Utvidet resultat 1 2 3
Årets totalresultat 0 0 0 12 5 24 17 52 96 242 0 448
Utbetalt renter FO -12 -12
Utdelt gaver -15 -15
Andre endringer -2 -2 1 -1 -4
Transaksj. med
eierne
Utbetalt utbytte/
renter
-21 -86 -108
Egenkapital 31.12.22 270 1.505 -2 398 27 802 32 52 1.535 316 3 4.936
Innsk./opptj.
egenkap.
I fond for urealiserte gevinster inngår urealisert merverdi aksjer med 25 mill. kr
KONSERN
31.12.21
Ek
bevis
kapital
Overk.
fond
Egne
EK b.
Fonds-
obliga.
Fond
for
ureal.
gev.
Grunn-
fond
Gave-
fond
Gave-
stiftelse
Utjevn.
fond
Annen
EK
Ikke
kont.
Inte
-
res.
Sum
Egenkapital 01.01.21
Årsresultat 12 -19 24 4 21 85 77 0 205
Utvidet resultat 2 0 0 2
Årets totalresultat 0 0 0 12 -17 24 4 21 85 77 0 207
Opptak FO 398 398
Tilbakekjøp FO -299 1 0 -1 -299
Utbetalt renter FO -12 -12
Emisjon
Utdelt gaver -8 -8
Andre endringer -1 -1
Transaksj. med
eierne
Utbetalt utbytte/
renter
-8 -65 -74
Egenkapital 31.12.21 270 1.505 0 398 23 777 30 21 1.438 161 3 4.626
Innsk./opptj.
egenkap.
I fond for urealiserte gevinster inngår urealisert merverdi aksjer med 21 mill. kr
ENDRING I EGENKAPITAL
78
MORBANK
31.12.22
Ek
bevis
kapital
Overk.
fond
Egne
EK b.
Fonds-
obliga.
Fond
for
ureal.
gev.
Grunn-
fond
Gave-
fond
Gave-
stiftelse
Utjevn.
fond
Annen
EK
Sum
Egenkapital 01.01.21 270
1.505 0 398 23 778 30 21 1.439 86 4.550
Resultat 12 5 23 17 52 94 277 480
Årets utvidet resultat 1 2 3
Totalresultat 0 0 0 12 5 24 17 52 96 277 483
Utbetalt rente FO -12 -12
Utdelt gaver -15 -15
Andre endringer -2 -1 -3
Transaksj. med eierne
Utbetalt utbytte/renter -21 -86 -108
Egenkapital 31.12.22 270 1.505 -2 398 27 802 32 52 1.535 277 4.896
Innsk./opptj.
egenkap.
1.774 3.122 4.896
I fond for urealiserte gevinster inngår urealisert merverdi aksjer med 25 mill. kr
MORBANK
31.12.21
Ek
bevis
kapital
Overk.
fond
Egne
EK b.
Fonds-
obliga.
Fond
for
ureal.
gev.
Grunn-
fond
Gave-
fond
Gave-
stiftelse
Utjevn.
fond
Annen
EK
Sum
Egenkapital 01.01.21 209 971 0 299 38 753 34 8 1.354 65 3.731
Resultat 12 -19 25 4 21 86 86 216
Årets utvidet resultat 2 2
Totalresultat 0 0 0 12 -17 25 4 21 86 86 218
Opptak FO 398 398
Tilbakekjøp Fo -299 1 -1 -299
Utbetalt rente FO -12 -12
Emisjon
61 534 595
Utdelt gaver -8 -8
Transaksj. med eierne
Utbetalt utbytte/renter -8 -65 -74
Egenkapital 31.12.21 270 1.505 0 398 23 778 30 21 1.439 86 4.550
Innsk./opptj.
egenkap.
1.775 2.775 4.550
I fond for urealiserte gevinster inngår urealisert merverdi aksjer med 21 mill. kr
ENDRING I EGENKAPITAL
79
KONTANTSTRØM
MORBANK KONSERN
31.12.21 31.12.22 (beløp i mill. kr.) 31.12.22 31.12.21
-5.009 -596 Utlån til kunder 1.362 -4.803
636 972 Renteinnbetalinger på utlån til kunder 1.153 788
5.043 1.390 Innskudd kunder 1.577 4.868
-103 -259 Renteutbetalinger på innskudd fra kunder -257 -102
-248 6 Fordring og gjeld til kredittinstitusjoner 10 -248
-5 -7 Renter på fordring og gjeld til kredittinstitusjoner -7 -3
-7.304 -2.097 Kjøp av sertifikater og obligasjoner -2.347 -7.454
6.731 2.438 Salg av sertifikater og obligasjoner 2.638 6.881
52 115 Renteinnbetalinger på sertifikater og obligasjoner 115 52
108 165 Provisjonsinnbetaling 165 108
-377 -318 Utbetalinger til drift -339 -385
-44 -33 Betalt skatt -49 -63
-71 -92 Andre tidsavgrensninger -72 -89
-591 1.684 A Netto likviditetsendring fra operasjonelle aktiviteter 3.948 -450
-132 -6 Investering i varige driftsmidler -99 -162
0 0 Innbetaling fra salg av varige driftsmidler 0 0
-710 -115 Langsiktige investeringer i aksjer -115 -710
168 1 Innbetaling fra salg langsiktige investeringer i aksjer 1 168
71 91 Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer 36 2
-603 -29 B Netto likviditetsendring investering -177 -702
2.356 930 Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir 1.831 5.090
-1.365 -2.048 Tilbakebetaling – utstedt verdipapir -4.632 -4.203
-44 -102 Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir -229 -100
595 0 Emisjon 0 595
100 0 Fondsobligasjon 0 100
-8 -17 Renteutbetalinger på ansvarlige lån -17 -8
-15 -24 Leieforpliktelse -16 -15
-8 -16 Utdeling gavefond -16 -8
-65 -108 Utbytte til aksjeeierne -108 -65
1.546 -1.385 C Netto likviditetsendring finansiering -3.187 1.386
352 270 A+B+C Netto endring likvider i perioden 584 234
1.607 1.959 Likviditetsendring i periodens start 929 695
1.959 2.229 Likviditetsendring i periodens slutt 1.513 929
Likviditetsbeholdning spesifisert
73 71 Kontanter og fordringer på sentralbanker 71 73
1.886 2.158 Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid 1.442 857
1.959 2.229 Likviditetsbeholdning 1.513 929
KONTANTSTRØM
80
Note 1. Regnskapsprinsipper 83
Note 1.1 Regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger 91
Note 2. Finansiell risikostyring 91
Note 2.1 Kredittrisiko 92
Note 2.1.1 Utlån og tapsavsetninger 93
Note 2.1.2 Sentralbanker og kredittinstitusjoner 107
Note 2.1.3 Misligholdte og tapsutsatte engasjement 108
Note 2.2 Likviditetsrisiko 109
Note 2.2.1 Likviditetsrisiko, restløpetid 110
Note 2.3 Markedsrisiko 113
Note 2.3.1 Garantiansvar for valutalån 114
Note 2.3.2 Renterisiko, gjenstående tid til renteregulering 115
Note 3. Sensitivitetsanalyse for endring i markedspriser 117
Note 4. Segmentinformasjon 118
Note 5. Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 119
Note 5.1 Renter på enkelte balanseposter
(gjennomsnitt rente i %) 119
Note 5.2 Gjennomsnitt volum på enkelte balanseposter 120
Note 6. Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 120
Note 7. Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 120
Note 8. Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser 120
Note 9. Andre driftsinntekter 121
Note 10. Driftskostnader 121
Note 11. Lønn og sosiale kostnader 121
Note 12. Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser 121
Note 12.1 Forpliktelse og kostnader pensjonsordninger 122
Note 12.2 Risiko ved endringer i økonomiske forutsetninger 122
Note 12.3 Økonomiske forutsetninger 123
Note 12.4 Pensjonsforpliktelser ytelsesordning 124
Note 12.5 Estimatavvik ytelsesordning 124
Note 13. Netto pensjonskostnad ytelsesordning,
innskuddsordning og afp 125
Note 14. Andre driftskostnader 125
Note 15. Revisjonshonorar og kostnader bistand
ekstern revisor 125
Note 16. Nedskrivninger på engasjement 125
Note 17. Skattekostnad 126
Innhold Noter
81
Note 17.1 Leiekontrakter 127
Note 17.2 Forfallstruktur leieavtaler ifrs 16 127
Note 18. Resultat per egenkapitalbevis og eierbrøk 128
Note 19. Kontanter og fordringer på sentralbanker 128
Note 20. Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 129
Note 21. Utlån til og fordringer på kunder 129
Note 21.1 Geografisk fordeling av brutto utlån 130
Note 21.2 Fordeling av brutto utlån mellom
personmarked og bedriftsmarked 131
Note 21.3 Utlån, garantier og tap fordelt på næring 131
Note 21.4 Engasjement og tapsavsetning fordelt på næring 133
Note 21.5 Overførte boliglån til kredittforetak 135
Note 21.6 Restløpetid helgeland boligkreditt as 136
Note 22. Finansielle instrumenter 137
Note 22.1 Finansielle instrumenter fordelt på kategori 137
Note 22.2 Verdipapirgjeld verdisikring 139
Note 22.3 Vurdering av virkelig verdi finansielle
instrumenter fordelt per nivå 141
Note 22.4 Virkelig verdi av finansielle instrumenter 143
Note 23. Finansielle derivater 143
Note 23.1 – Netto presentasjon av finansielle
eiendeler og forpliktelser 144
Note 24. Sertifikater, obligasjoner og aksjer 145
Note 24.1 Sertifikater og obligasjoner 145
Note 25. Aksjer, andeler og egenkapitalbevis til virkelig verdi 146
Note 25.1 Tilgang og avgang aksjer, andeler
og egenkapitalbevis 147
Note 26. Investeringer i datterselskap 147
Note 26.1 Spesifikasjon av årets endringer i datterselskap 147
Note 26.2 Eierandeler i datterselskap 147
Note 27. Tilknyttede og felleskontrollerte virksomheter 148
Note 27.1 Spesifikasjon av årets endringer i tilknyttede
selskap og felleskontrollerte virksomheter 149
Note 27.2 Strategiske investeringer, ikke
betydelig for innflytelse 150
Note 28. Nærstående parter 150
Note 28.1 – Konserninterne elimineringer / transaksjoner 150
Note 28.2 Tillitsvalgtes og ansattes låneforhold 151
Note 29. Utsatt skattefordel 151
Note 30. Varige driftsmidler 152
Note 31. Immaterielle eiendeler 153
82
Note 32. Andre eiendeler 154
Note 33. Utenlandsk valuta 154
Note 34. Gjeld til kredittinstitusjoner 154
Note 35. Innskudd fra kunder 154
Note 35.1 Innskudd fra kunder fordelt på næring 154
Note 35.2 Innskudd fra kunder, geografisk fordeling 155
Note 35.3 Innskudd fra kunder, ulike innskuddsformer 156
Note 36. Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 156
Note 36.1 Spesifikasjon av obligasjonslån 156
Note 37. Andre forpliktelser 160
Note 38. Ubenyttede trekkfasiliteter 161
Note 39. Ansvarlig kapital og fondsobligasjon 161
Note 40. Kapitaldekning 162
Note 41. Egenkapitalbevis 163
Note 41.1 Fordeling av egenkapitalbevis 163
Note 41.2 Egenkapitalbeviskapital 164
Note 41.3 De 20 største eierne 165
Note 41.4 Utbytte 166
Note 41.5 Nøkkeltall egenkapitalbevis 166
Note 42. Garantiansvar fordelt på garantitype 167
Note 43. Pantstillelser 167
Note 44. Hendelser etter balansedagen 167
Note 45. Balansen splittet i kortsiktige og langsiktige poster 168
Note 46. Sparebank 1 helgeland - erklæring fra styret
og adm. Direktør 169
Note 47. Resultat i prosent av gjennomsnittlig
forvaltningskapital 170
Note 48. Øvrige nøkkeltall 171
Note 49. Beregninger 172
Note 50. Proforma regnskapstall 173
83
Årsregnskap - Noter
NOTE 1. REGNSKAPSPRINSIPPER
KONSERN OG MORBANK
GENERELT
MORBANKEN
en lønnsom og ledende bank på Helgeland.
Bankens forretningsadresse er Jernbanegata 15,
8622 Mo i Rana. Hovedkontorfunksjonen er i Mo i
Rana. Banken har i tillegg 3 kontorer fordelt over
Helgeland: Mosjøen, Brønnøysund, Sandnessjøen.
1 Helgeland. SpareBank 1 Helgeland sine
egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs.
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
84
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
85
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
86
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
87
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
88
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
89
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
90
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
91
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
92
og selskapsledelse og nevnte prinsipper fra
EBA. Det er styrets oppfatning at bankens
virksomhetsstyring er tilfredsstillende og i
overensstemmelse med norsk anbefaling.
En fyldig redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse finnes i eget kapittel i
årsrapporten.
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
93
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
94
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
95
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
96
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
97
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
98
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
99
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
100
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
101
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
102
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
103
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
104
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
105
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
106
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
107
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
108
MORBANK KONSERN
31.12.21 31.12.22 31.12.22 31.12.21
162 130 Misligholdte engasjement over 90 dager 130 162
262 190 Øvrige tapsutsatte, ikke misligholdte engasjement 190 233
-173 -76 Trinn 3 nedskrivninger -76 -164
257 244 Sum netto misligholdte og tapsutsatte engasjement 244 232
NOTE 2.1.3 MISLIGHOLDTE OG TAPSUTSATTE ENGASJEMENT
Øvrig tapsutsatte er utlån og garantier som ikke er misligholdt. Engasjementer hvor det er registrert
betalingslettelser inngår ikke i øvrig tapsutsatte engasjementer, med mindre disse er vurdert å være
tapsutsatte. Tapsutsatte utlån og garantier er definert under APM (alternative performance measures).
Ved utgangen av året har banken konstaterte tap på 160 (44) mill.kr. hvor kravet fortsatt er gjeldende
ovenfor debitor. Konstaterte tap til overvåkning gjelder i all hovedsak kunder i personmarkedet hvor
banken har konstatert et tap, uten at lånet er ettergitt/slettet. Beløpet er ikke balanseført, og forventes
ikke innfridd.
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
109
NOTE 2.2 LIKVIDITETSRISIKO
KONSERN OG MORBANK
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
110
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
111
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
112
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
113
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
114
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
115
KONTANTSTRØM OG VIRKELIG VERDI RENTERISIKO
Kontantstrøm renterisiko er risikoen for at fremtidige kontantstrømmer knyttet til de enkelte
finansielle eiendels- og gjeldspostene vil fluktuere som følge av endringer i markedsrenten. Virkelig
verdi renterisiko er risikoen for at verdien av en finansiell eiendel eller gjeldspost vil fluktuere som
følge av endringer i markedsrenten. For både kontantstrøm og virkelig verdi renterisiko er konsernet
eksponert for effekter av fluktuasjoner i det gjeldende markedsrentenivået. Uventede endringer i
markedsrentenivået kan føre til at rentemarginer øker, men kan også reduseres eller forårsake tap..
NOTE 2.3.2 RENTERISIKO, GJENSTÅENDE TID TIL RENTEREGULERING
KONSERN
31.12.22
Inntil 1
mnd.
Fra 1-3
måne
-
der
Fra 3
mnd
til 1 år
Fra 1 år
til 5 år
Over 5
år
Uten
rente
-
endr.
Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker 71 0 0 0 0 0 71
Utlån til og fordr. på kreditt u/avtalt løpetid 1.442 0 0 0 0 0 1.442
Netto utlån til og fordringer på kunder 0 29.535 0 1.297 0 0 30.832
Obligasjoner og sertifikater 983 3.739 301 0 0 0 5.023
Andre eiendeler, ikke rentebærende (inkl swap) 0 0 0 0 0 1.256 1.256
Sum eiendeler 2.496 33.274 301 1.297 0 1.256 38.625
Gjeld og egenkapital
Gjeld til kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 13 0 0 0 0 0 13
Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 0 300 0 0 0 0 300
Innskudd fra kunder og gjeld u/avtalt løpetid 0 23.446 0 0 0 0 23.446
Innskudd fra kunder og gjeld m/avtalt løpetid 0 878 804 0 0 0 1.682
Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 924 5.749 1.254 0 0 0 7.927
Annen gjeld, ikke rentebærende (inkl swap) 0 0 0 0 0 321 321
Sum gjeld 937 30.373 2.058 0 0 321 33.689
Netto rente sensitivitetsgap 1.559 2.901 -1.757 1.297 0 935 4.936
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
116
KONSERN
31.12.21
Inntil 1
mnd.
Fra 1-3
måne
-
der
Fra 3
mnd
til 1 år
Fra 1 år
til 5 år
Over 5
år
Uten
rente
-
endr.
Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker 73 0 0 0 0 0 73
Utlån til og fordr. på kreditt u/avtalt løpetid 857 0 0 0 0 0 857
Netto utlån til og fordringer på kunder 0 30.528 0 1.666 0 0 32.194
Obligasjoner og sertifikater 1.248 3.581 382 0 0 0 5.211
Andre eiendeler, ikke rentebærende (inkl swap) 0 0 0 0 0 1.098 1.098
Sum eiendeler 2.178 34.109 382 1.666 0 1.099 39.433
Gjeld og egenkapital
Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 3 0 0 0 0 0 3
Innskudd fra kunder og gjeld u/avtalt løpetid 0 300 0 0 0 0 300
Innskudd fra kunder og gjeld m/avtalt løpetid 0 21.797 0 0 0 0 21.797
Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 0 0 1.755 0 0 0 1.755
Annen gjeld, ikke rentebærende (inkl swap) 1.803 7.115 1.804 0 0 0 10.722
Sum gjeld 0 0 0 0 0 230 230
Netto rente sensitivitetsgap 1.806 29.212 3.559 0 0 230 34.807
372 4.897 -3.177 1.666 0 868 4.626
MORBANK
31.12.22
Inntil 1
mnd.
Fra 1-3
måne
-
der
Fra 3
mnd
til 1 år
Fra 1 år
til 5 år
Over 5
år
Uten
rente-
endr.
Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker 71 0 0 0 0 0 71
Utlån til og fordr. på kreditt u/avtalt løpetid 2.158 0 0 0 0 0 2.158
Netto utlån til og fordringer på kunder 0 24.512 0 1.297 0 0 25.809
Obligasjoner og sertifikater 983 3.606 301 0 0 0 4.890
Andre eiendeler, ikke rentebærende (inkl swap) 0 0 0 0 0 1.673 1.673
Sum eiendeler 3.212 28.118 301 1.297 0 1.673 34.601
Gjeld og egenkapitaL
Gjeld til kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 8 0 0 0 0 8
Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 0 300 0 0 0 0 300
Innskudd fra kunder og gjeld u/avtalt løpetid 0 23.852 0 0 0 0 23.852
Innskudd fra kunder og gjeld m/avtalt løpetid 0 878 804 0 0 0 1.682
Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 924 1.692 954 0 0 0 3.570
Annen gjeld, ikke rentebærende (inkl swap) 0 0 0 0 0 293 293
Sum gjeld 932 26.722 1.758 0 0 293 29.705
Netto rente sensitivitetsgap 2.280 1.396 -1.457 1.297 0 1.381 4.896
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
117
NOTE 3. SENSITIVITETSANALYSE FOR ENDRING I MARKEDSPRISER
MORBANK
31.12.21
Inntil 1
mnd.
Fra 1-3
måne
-
der
Fra 3
mnd
til 1 år
Fra 1 år
til 5 år
Over 5
år
Uten
rente-
endr.
Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker 73 0 0 0 0 0 73
Utlån til og fordr. på kreditt u/avtalt løpetid 1.886 0 0 0 0 0 1.886
Netto utlån til og fordringer på kunder 0 23.546 0 1.666 0 0 25.212
Obligasjoner og sertifikater 1.259 3.600 332 0 0 0 5.191
Andre eiendeler, ikke rentebærende (inkl swap) 0 0 0 0 0 1.591 1.591
Sum eiendeler 3.218 27.146 332 1.666 0 1.591 33.975
Gjeld og egenkapitaL
Gjeld til kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 3 0 0 0 0 0 3
Gjeld til kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 0 300 0 0 0 0 300
Innskudd fra kunder og gjeld u/avtalt løpetid 0 22.389 0 0 0 0 22.389
Innskudd fra kunder og gjeld m/avtalt løpetid 0 917 838 0 0 0 1.755
Lån opptatt ved utstedelse av verdipapirer 1.330 1.905 1.504 0 0 0 4.739
Annen gjeld, ikke rentebærende (inkl swap) 0 0 0 0 0 218 218
Sum gjeld 1.332 25.511 2.342 0 0 218 29.403
Netto rente sensitivitetsgap 1.886 1.635 -2.010 1.666 0 1.373 4.550
KONSERN
31.12.22
Effekt
resultat
Effekt
Egenkapital
Renter + / - 2 % - poeng -0,4 0,00 %
Sum -0,4 0,00 %
Konsernets totale renterisiko består av alle posisjoner i rentebærende finansielle instrumenter, samt renterisiko knyttet til
bankporteføljen. Eksponering av konsernets renterisiko var per 31.12.22 -0,4 (5,4) mill. kr. Målkrav er at konsernets samlede
renterisiko på renteinstrument ikke skal overstige 30 mill. kr. Ramme renterisiko: renteeksponering (parallelt skift i
rentekurven på 2 %). Effekt på egenkapitalen og resultat er etter skatt.
KONSERN
31.12.21
Effekt
resultat
Effekt
Egenkapital
Renter + / - 2 % - poeng 3,5 0,02%
Sum 3,5 0,02%
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
118
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
119
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
120
NOTE 5.2 GJENNOMSNITT VOLUM PÅ ENKELTE BALANSEPOSTER
MORBANK KONSERN
31.12.21 31.12.22 Gjennomsnitt volum 31.12.22 31.12.21
Eiendeler
1.956 1.796 Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 916 1.126
21.611 25.696 Utlån til kunder 31.755 28.618
5.620 5.305 Sertifikat og obligasjoner 5.406 5.765
Gjeld
455 305 Gjeld til kredittinstitusjoner 305 455
21.234 24.774 Innskudd fra kunder 24.263 20.821
3.600 3.801 Verdipapirgjeld 9.008 9.735
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
121
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
122
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
123
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
124
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
125
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
126
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
127
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
128
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
129
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
130
MORBANK KONSERN
31.12.22 %-andel 31.12.22 %-andel
22.215 87,3 % Helgeland 27.431 84,6 %
3.196 12,6 % Norge for øvrig 4.922 15,2 %
41 0,2 % Utenfor Norge 71 0,2 %
25.452 100 % Sum brutto utlån 32.424 100 %
Geografisk fordeling av brutto utlån
MORBANK KONSERN
31.12.21 %-andel 31.12.21 %-andel
22.215 87,3 % Helgeland 27.431 84,6 %
3.196 12,6 % Norge for øvrig 4.922 15,2 %
41 0,2 % Utenfor Norge 71 0,2 %
25.452 100 % Sum brutto utlån 32.424 100 %
NOTE 21.1 GEOGRAFISK FORDELING AV BRUTTO UTLÅN
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
131
NOTE 21.2 FORDELING AV BRUTTO UTLÅN MELLOM
PERSONMARKED OG BEDRIFTSMARKED
NOTE 21.3 UTLÅN, GARANTIER OG TAP FORDELT PÅ NÆRING
Tapsnivået i personmarkedet er fortsatt lavt og på nivå med bransjens gjennomsnittstall. Inkasso- og
oppfølgingsrutiner ervelfungerende. Basert på erfaringstall, bransjetall samt lokale markedsforhold har
vi prognosert et forventet tap i personmarkedsporteføljen på 0,07 - 0,1 %.
Det er sterkt fokus på kvalitet i kredittarbeidet og for å bedre forståelsen av god styring og kontroll i
kredittarbeidet. For styring og overvåkning av risiko i bedriftsmarkedsporteføljen gjennomføres løpende
vurdering av kundeforhold, betalingsevne og sikkerhet ved låneopptak, misligholdsutvikling, samt
gjennomganger i bankens kredittutvalg. For overvåkning av utvikling av risiko i personkundeporteføljen
foretas kvartalsvis analyser av kvalitet på nyinnvilgede lån og på totalporteføljen. Tett oppfølging av
større bedriftsmarkedskunder, overvåkning av utviklingen i kvalitet og risiko i porteføljen er videreført
som prioritert fokusområde for banken. Kostnadsførte nedskrivninger på utlån ble i 2022 11 mill. kr, eller
0,05 % av brutto utlån. Det forventes normaliserte utlånstap fremover. Basert på historikk, grundig
kjennskap til konsernets engasjement samt lokale markedsforhold er det prognosert et forventet
tap over en femårsperiode på 0,15 - 0,20 % av brutto utlån i næringslivsporteføljen. Ved prising av
engasjement vektlegges kundens betjeningsevne. Det vil følgelig normalt være sammenheng mellom
risikoklassifisering og pris på utlån.
MORBANK KONSERN
31.12.22 31.12.22
Personmarked Bedriftsmarked Personmarked Bedriftsmarked
11 531 Kasse-, drifts- og brukskreditter 11 541
1.808 50 Fleksilån 2.367 50
114 319 Byggelån 114 319
14.317 8.800 Nedbetalingslån og fleksilån 18.824 8.749
16.250 9.700 Brutto utlån til kunder 21.316 9.659
MORBANK KONSERN
31.12.21 31.12.21
Personmarked Bedriftsmarked Personmarked Bedriftsmarked
13 603 Kasse-, drifts- og brukskreditter 13 603
1.562 58 Fleksilån 2.260 70
111 206 Byggelån 111 206
14.304 8.595 Nedbetalingslån og fleksilån 20.521 8.642
15.990 9.462 Brutto utlån til kunder 22.905 9.521
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
132
BRUTTO UTLÅN PER 31.12.22
Av brutto utlån på 31,0 (32,4) mrd.kr. er 9,7 (9,5) mrd. kr. utlån til bedriftsmarkedskunder. Grafen ovenfor
viser disse utlånene fordelt på næring. 21,3 (22,9) mrd.kr. er utlån til personkunder, som hovedsakelig
er godt sikrede boliglån. 1,5 (1,5) mrd. kr. er utlån til landbrukskunder (tradisjonelt et lavrisikosegment).
Av brutto utlån er 84,1 (84,5) % lånt ut til kunder på Helgeland. Av brutto utlån er 13,8 (21,7) % overført til
Helgeland Boligkreditt AS. Se note 21.5.
9,5 %
4,2 %
2,4 %
3,5 %
3,8 %
1,5 %
1,4 %
9,8 %
4,0 %
2,1 %
3,2 %
4,1 %
1,3 %
1,4 %
Eiendomsdrift
Jord og skogbruk
Bygg, anlegg og kraft
Fiske og havbruk
Transport og
tjenesteyting
Industri og bergverk
Handel, hotell og
restaurant
Utlånsfordeling BM av brutto utlån
31.12.21 31.12.22
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
133
NOTE 21.4 ENGASJEMENT OG TAPSAVSETNING FORDELT PÅ NÆRING
KONSERN
31.12.22
Utlån til amortisert kost og til virkelig verdi
Brutto utlån Tapsavsetninger Netto utlån
Amortisert
kost
Virkelig
verdi
(FVOCI)
Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Virkelig
verdi
over res.
Total
Kommuner og kommuneforetak 0 0 0 0 0 0 0
Forsikring og finansielle foretak 210 0 0 0 0 0 209
Jord- og skogbruk 1.471 0 0 -3 -16 11 1.463
Fiske og havbruk 1.189 0 -2 -3 0 0 1.183
Industri og bergverk 501 0 -1 -1 -2 1 498
Bygg, anlegg og kraft 794 0 -1 -4 -6 5 788
Handel, hotell og restaurant 508 0 -1 -2 -1 4 508
Transport og tjenesteytende næringer 1.511 0 -4 -3 -6 7 1.505
Eiendomsdrift 3.425 0 -7 -23 -33 24 3.387
Bedriftsmarked 9.608 0 -15 -39 -64 51 9.541
Personmarked 1.315 18.755 -3 -9 -10 1.245 21.294
Sum 10.923 18.755 -18 -48 -74 1.297 30.835
Forventet tap ubenyttet kreditt
og garantier PM
0 0 0
Forventet tap ubenyttet kreditt
og garantier BM
-2 -6 -2
Utenom balanseposter se note 2.1.1
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
134
KONSERN
31.12.21
Utlån til amortisert kost og til virkelig verdi
Brutto utlån Tapsavsetninger Netto utlån
Amortisert
kost
Virkelig
verdi
(FVOCI)
Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Virkelig
verdi
over res.
Total
Kommuner og kommuneforetak 0 0 0 0 0 0 0
Forsikring og finansielle foretak 16 0 0 0 0 0 16
Jord- og skogbruk 1.372 154 -1 -8 -18 15 1.513
Fiske og havbruk 1.261 24 -2 -3 -1 0 1.279
Industri og bergverk 560 11 0 -1 -23 2 549
Bygg, anlegg og kraft 817 64 -2 -6 -36 13 850
Handel, hotell og restaurant 486 40 -1 -2 0 5 529
Transport og tjenesteytende næringer 1.173 211 -2 -8 -29 16 1.361
Eiendomsdrift 3.123 134 -3 -18 -32 22 3.227
Bedriftsmarked 8.807 639 -11 -46 -138 73 9.324
Personmarked 654 20.656 -4 -7 -13 1.595 22.882
Sum 9.461 21.295 -15 -53 -150 1.668 32.205
Forventet tap ubenyttet kreditt
og garantier PM
0 0
Forventet tap ubenyttet kreditt
og garantier BM
-1 -9
Utenom balanseposter se note 2.1.1
MORBANK
31.12.22
Utlån til amortisert kost og til virkelig verdi (over utvidet resultat) FVOCI
Brutto utlån Tapsavsetninger Netto utlån
Amortisert
kost
Virkelig
verdi
(FVOCI)
Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Virkelig
verdi
over res.
Total
Kommuner og kommuneforetak 0 0 0 0 0 0 0
Forsikring og finansielle foretak 210 0 0 0 0 0 210
Jord- og skogbruk 1.451 0 0 -3 -16 11 1.442
Fiske og havbruk 1.182 0 -2 -3 0 0 1.177
Industri og bergverk 500 0 -1 -1 -2 1 496
Bygg, anlegg og kraft 780 0 -1 -4 -6 5 775
Handel, hotell og restaurant 504 0 -1 -2 -1 4 505
Transport og tjenesteytende næringer 1.469 0 -4 -3 -5 7 1.464
Eiendomsdrift 3.553 0 -7 -24 -33 24 3.514
Bedriftsmarked 9.650 0 -15 -40 -63 51 9.583
Personmarked 1.087 13.917 -2 -8 -10 1.245 16.229
Sum 10.737 13.917 -18 -48 -73 1.297 25.812
Forventet tap ubenyttet kreditt
og garantier PM
0 0 0
Forventet tap ubenyttet kreditt
og garantier BM
-2 -6 -2
Utenom balanseposter se note 2.1.1
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
135
NOTE 21.5 OVERFØRTE BOLIGLÅN TIL KREDITTFORETAK
MORBANK
31.12.21
Utlån til amortisert kost og til virkelig verdi (over utvidet resultat) FVOCI
Brutto utlån Tapsavsetninger Netto utlån
Amortisert
kost
Virkelig
verdi
(FVOCI)
Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Virkelig
verdi
over res.
Total
Kommuner og kommuneforetak 0 0 0 0 0 0 0
Forsikring og finansielle foretak 16 0 0 0 0 0 16
Jord- og skogbruk 1.372 132 -1 -8 -18 15 1.491
Fiske og havbruk 1.261 17 -2 -3 -1 0 1.272
Industri og bergverk 560 10 0 -1 -23 2 548
Bygg, anlegg og kraft 817 47 -2 -6 -36 13 833
Handel, hotell og restaurant 486 35 -1 -2 0 5 525
Transport og tjenesteytende næringer 1.173 154 -2 -8 -29 16 1.303
Eiendomsdrift 3.189 121 -3 -19 -48 22 3.262
Bedriftsmarked 8.872 516 -11 -47 -153 73 9.250
Personmarked 654 13.741 -4 -5 -12 1.595 15.969
Sum 9.526 14.257 -15 -53 -166 1.668 25.219
Forventet tap ubenyttet kreditt
og garantier PM
0 0
Forventet tap ubenyttet kreditt
og garantier BM
-1 -9
Utenom balanseposter se note 2.1.1
Banken overfører boliglån til Helgeland Boligkreditt AS (100 %) og Sparebank 1 Boligkreditt (2,51 %). Lån
i heleid boligkredittforetak inngår i sin helhet i konsernet. Totalt er det overført 11.533 mill.kr. i lån med
sikkerhet i bolig ved utgangen av 2022, hvorav 5.161 inngår i konsernets balanse.
Lån som overføres er godt sikrede boliglån innenfor panteverdi på 75 %. Utlånene som er solgt flyttes ut
av morbankens balanse og over til boligkredittselskap. 31,9 (31,4) % av brutto utlån eller 43,6 (42,3) % av
utlån til personkunder er overført til boligkredittselskap.
MORBANK KONSERN
31.12.22 31.12.22
Bokført
verdi
Virkelig
verdi
Bokført
verdi
Virkelig
verdi
1.366 1.366 Fleksilån 797 797
10.167 10.167 Nedbetalingslån 5.575 557
11.533 11.533 Sum boliglån overført til kredittforetak 6.372 1.354
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
136
NOTE 21.6 RESTLØPETID HELGELAND BOLIGKREDITT AS
MORBANK KONSERN
31.12.21 31.12.21
Bokført
verdi
Virkelig
verdi
Bokført
verdi
Virkelig
verdi
1.440 1.440 Fleksilån 730 730
10.178 10.178 Nedbetalingslån 3.851 3.851
11.618 11.618 Sum boliglån overført til kredittforetak 4.581 4.581
KONSERN
31.12.22
Fra 0-3
Mnd.
Fra 3 mnd
til 1 år
Fra
1 -5 år
Over 5 år Totalt
Gjeld til kredittinstitusjoner 0 716 0 0 716
Lån opptatt av utstedelse av verdipapirer 122 990 3.110 323 4.545
Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer)1 3 9 47 23 82
Sum utbetalinger 125 999 3.873 346 5.343
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 0 381 0 0 381
Utlån og fordringer på kunder 594 4 123 5.436 6.157
Sertifikater og obligasjoner 99 49 148
Sum innbetalinger 693 434 123 5.436 6.686
1)Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer) 0 7 27 7 40
31.12.21
Fra 0-3
Mnd.
Fra 3 mnd
til 1 år
Fra
1 -5 år
Over 5 år Totalt
Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0 1.029 0 1.029
Lån opptatt av utstedelse av verdipapirer 0 1.275 4.553 323 6.151
Finansielle derivater brutto oppgjør (utstrømmer) 1 3 15 8 27
Sum utbetalinger 1 1.278 5.597 331 7.207
Utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 0 581 0 0 581
Utlån og fordringer på kunder 726 5 154 6.870 7.755
Sertifikater og obligasjoner 50 50 0 0 100
Sum innbetalinger 776 636 154 6.870 8.436
Finansielle derivater brutto oppgjør (innstrømmer) 0 7 27 13 47
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
137
NOTE 22. FINANSIELLE INSTRUMENTER
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
138
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
139
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
140
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
141
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
142
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
143
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
144
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
145
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
146
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
147
NOTE 25.1 TILGANG OG AVGANG AKSJER,
ANDELER OG EGENKAPITALBEVIS
MORBANK OG KONSERN
31.12.22 31.12.21
Beholdning 1.1 595 207
Tilgang 114 566
Avgang 1 178
Justering til virkelig verdi 4 0
Beholdning pr 31.12 712 595
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
148
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
149
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
150
NOTE 27.2 STRATEGISKE INVESTERINGER, IKKE BETYDELIG FOR INNFLYTELSE
Banken har strategiske investeringer i SpareBank 1 Betaling (2,8 % eierandel), leasingselskapet
SpareBank 1 Finans Nord-Norge (15 % eierandel) og Eiendomsmegler 1 Nord-Norge (15 % eierandel),
SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge (15 % eierandel) og SpareBank 1 Boligkreditt (2,51 %
eierandel) og SpareBank 1 Kreditt AS. Disse selskapene er ikke konsolidert inn i bankens regnskap eller
behandlet som tilknyttet selskap, og er innregnet til kost med påfølgende måling til virkelig verdi. I
tillegg har konsernet et indirekte eierskap i SpareBank 1 Gruppen på 0,59 % gjennom eierposisjonen i
Samarbeidene SpareBanker AS.
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
151
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
152
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
153
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
154
NOTE 33. UTENLANDSK VALUTA
Konsernet har en ikke vesentlig beholdning av utenlandsk valuta tilgjengelig i minibank. Konsernet har
ingen transaksjoner i utenlandsk valuta av betydning, men har stilt garanti for valutalån forvaltet av
valutabank på vegne av SpareBank 1 Helgeland. Se note 2.3.1, valutarisiko.
KONSERN OG MORBANK
NOTE 35. INNSKUDD FRA KUNDER
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
155
NOTE 35.2 INNSKUDD FRA KUNDER, GEOGRAFISK FORDELING
MORBANK KONSERN
31.12.22 %-andel 31.12.22 %-andel
23.027 90,2 % Helgeland 22.776 90,6 %
2.295 9,0 % Norge for øvrig 2.157 8,6 %
212 0,8 % Utenfor Norge 196 0,8 %
25.534 100,0 % Sum 25.129 100,0 %
MORBANK KONSERN
31.12.21 %-andel 31.12.21 %-andel
21.732 90,0 % Helgeland 21.152 89,8 %
2.212 9,2 % Norge for øvrig 2.201 9,4 %
200 0,8 % Utenfor Norge 199 0,8 %
24.144 100 % Sum 23.552 100 %
11,8 %
11,3 %
3,3 %
2,6 %
4,2 %
2,7 %
1,9 %
1,0 %
1,1 %
12,9 %
15,2 %
2,4 %
2,4 %
3,0 %
2,3 %
1,8 %
1,1 %
1,1 %
Kommuner
Transport og…
Bygg, anlegg og kraft
Fiske og havbruk
Eiendomsdrift
Handel, hotell og…
Jord og skogbruk
Forsikring og…
Industri og bergverk
Innskuddsfordeling BM av sum innskudd
31.12.21 31.12.22
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
156
NOTE 35.3 INNSKUDD FRA KUNDER, ULIKE INNSKUDDSFORMER
NOTE 36.1 SPESIFIKASJON AV OBLIGASJONSLÅN
MORBANK KONSERN
31.12.21 31.12.22 31.12.22 31.12.21
10.797 11.155 Ordinære vilkår uten oppsigelse uten avtalt løpetid 11.130 10.784
11.591 12.697 Spesielle vilkår kundeinnskudd uten avtalt løpetid 12.317 11.011
1.677 1.468 Spesielle vilkår kundeinnskudd med avtalt løpetid 1.468 1.678
79 214 Likviditetsinnskudd kunder med avtalt løpetid 214 79
24.144 25.534 Sum innskudd fra og gjeld til kunder 25.129 23.552
KONSERN
31.12.22
Forfall Verdipapirgjeld Egenbeholdning Netto pålydende
Obligasjonslån, fast rente 2023 500 0 500
Obligasjonslån FRN 2023 1.253 45 1.208
Obligasjonslån, fast rente 2024 500 0 500
Obligasjonslån FRN 2024 1.500 0 1.500
Obligasjonslån, FRN 2025 2.000 0 2.000
Obligasjonslån, FRN 2026 500 0 500
Obligasjonslån, fast rente 2026 500 0 500
Obligasjonslån, FRN 2027 500 0 500
Obligasjonslån,fast rente 2029 300 0 300
Sum obligasjonslån 7.553 45 7.508
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
157
KONSERN
31.12.21
Forfall Verdipapirgjeld Egenbeholdning Netto pålydende
Obligasjonslån, fast rente 2022 500 0 500
Obligasjonslån FRN 2022 2.000 490 1.510
Obligasjonslån, fast rente 2023 500 0 500
Obligasjonslån FRN 2023 2.000 0 2.000
Obligasjonslån, fast rente 2024 500 0 500
Obligasjonslån FRN 2024 1.500 0 1.500
Obligasjonslån, FRN 2025 2.000 0 2.000
Obligasjonslån, FRN 2026 500 0 500
Obligasjonslån, fast rente 2026 500 0 500
Obligasjonslån, FRN 2027 500 0 500
Obligasjonslån,fast rente 2029 300 0 300
Sum obligasjonslån 10.800 490 10.310
FINANSIERING
Likviditetsrisikoen reduseres gjennom å spre verdipapirgjelden på ulike- markeder, innlånskilder,
instrumenter og løpetider. Konsernets andel av langsiktig funding per 31.12.22 var 78,1 (80,9) %.
Obligasjoner med fortrinnsrett inngår i verdipapirgjeld i konsernet med 6,0 (6,2) mrd. kr. LTV i
sikkerhetsmassen 54 (54) %. Innskudd er viktig finansieringskilde og konsernet har god innskuddsdek-
ning.
SPESIFIKASJON AV OBLIGASJONSLÅN
MORBANK
31.12.22
Forfall Verdipapirgjeld Egenbeholdning Netto pålydende
Obligasjonslån, fast rente 2023 500 0 500
Obligasjonslån frn. 2023 131 0 131
Obligasjonslån, fast rente 2024 500 0 500
Obligasjonslån frn. 2025 500 0 500
Obligasjonslån frn. 2026 500 0 500
Obligasjonslån, fast rente 2026 500 0 500
Obligasjonslån frn 2027 500 0 500
Sum obligasjonslån 3.131 0 3.131
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
158
MORBANK
31.12.21
Forfall Verdipapirgjeld Egenbeholdning Netto pålydende
Obligasjonslån, fast rente 2022 500 0 500
Obligasjonslån frn. 2022 500 250 250
Obligasjonslån, fast rente 2023 500 0 500
Obligasjonslån frn. 2023 500 0 500
Obligasjonslån, fast rente 2024 500 0 500
Obligasjonslån frn. 2025 500 0 500
Obligasjonslån frn. 2026 500 0 500
Obligasjonslån, fast rente 2026 500 0 500
Obligasjonslån frn 2027 500 0 500
Sum obligasjonslån 4.500 250 4.250
MORBANK KONSERN
31.12.21 31.12.22 31.12.22 31.12.21
4.249 3.132 Obligasjonslån 7.507 10.229
16 -38 Verdijustering -62 14
23 23 Påløpte renter 31 28
4.288 3.117 Sum verdipapirgjeld 7.476 10.271
KONSERN
Endring i verdipapirgjeld totalt 31.12.21 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.22
Obligasjonslån, nominell verdi 10.229 1.831 -4.632 79 7.507
Verdijustering 14 -76 -62
Påløpte renter 28 3 31
Totalt 10.271 1.831 6 7.476
KONSERN
Endring i verdipapirgjeld totalt 31.12.20 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.21
Obligasjonslån, nominell verdi 9.349 5.090 -4.203 -7 10.229
Verdijustering 45 -31 14
Påløpte renter 24 4 28
Totalt 9.418 -34 10.271
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
159
KONSERN/MORBANK
Endring i verdipapirgjeld sikring 31.12.20 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.21
Obligasjonslån, sikring nominell-
verdi
1.856 934 -500 -6 2.284
Verdijustering 45 -31 14
Påløpte renter 17 1 18
Totalt 1.918 934 -500 -36 2.316
KONSERN
Endring i verdipapirgjeld
amortisert kost
31.12.21 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.22
Obli. amortisert kost nominell verdi 7.945 1.521 -3.822 85 5.729
Påløpte renter 10 2 12
Totalt 7.955 1.521 -3822 87 5.741
KONSERN
Endring i verdipapirgjeld sikring 31.12.21 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.22
Obligasjonslån sikring, nominell verdi 2.284 310 -810 -7 1.777
Verdijustering 14 -76 -62
Påløpte renter 18 1 19
Totalt 2.316 310 -810 -82 1.734
MORBANK
Endring i verdipapirgjeld amortisert 31.12.21 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.22
Obl.,amortisert kost nominell verdi 2.268 620 -1.238 0 1.650
påløpte renter 3 2 5
Totalt 2.271 620 -1.238 2 1.655
Endring i verdip.gj. amortisert kost 31.12.19 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.21
Obli., amortisert kost nominell verdi 7.493 4.156 -3.703 -1 7.945
Påløpte renter 7 3 10
Totalt 7.500 4.156 -3.703 2 7.955
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
160
MORBANK
Endring i verdipapirgjeld amortisert 31.12.20 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.21
Obl.,amortisert kost nominell verdi 1.712 1.422 -865 -1 2.268
påløpte renter 3 0 3
Totalt 1.715 1.422 -865 -1 2.271
MORBANK
Endring i verdipapirgjeld sikring 31.12.21 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.22
Obl., lån sikring 1.981 310 -810 0 1.481
Verdijusteringer 16 -53 -37
påløpte renter 20 -2 18
Totalt 2.017 310 -810 -55 1.462
MORBANK
Endring i verdipapirgjeld sikring 31.12.20 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.21
Obl. lån sikringds 1.553 934 -500 -6 1.981
Verdijusteringer 33 -17 16
påløpte renter 17 3 20
Totalt 1.603 934 -500 -20 2.017
MORBANK
Endring i ansvarlig lån 31.12.21 Emittert Forfalt/innløst Øvr.endringer 31.12.22
Obl.,amortisert kost
nominell verdi
451 0 451
Verdijustering -1 0 -1
påløpte renter 1 2 3
Totalt 451 2 453
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
161
NOTE 38. UBENYTTEDE TREKKFASILITETER
KONSERN OG MORBANK
31.12.22 31.12.21
Kortsiktig trekkfasilitet, 1år 300 300
Sum ubenyttede trekkfasiliteter 300 300
Konsernets samlede likviditetsreserver vurderes å være tilfredsstillende.
KONSERN OG MORBANK
Konsernet har i tillegg: 31.12.22 31.12.21
Overskuddslikviditet i Norges Bank pr 31.12 53 52
Obligasjoner til flytende rente; rente fastsettes forskuddsvis for 3 måneder av gangen. Konsernets obli-
gasjoner tilbakebetales ved forfall, dersom avtale tillater det og konsernet ønsker det kan lånet tilbake-
betales tidligere. Konsernet har ikke misligholdt lånte midler i løpet av regnskapsåret. Det gjelder både
hovedstol, betaling av renter og/eller innløsningsbeløp.
PANTSTILLELSER
Oversikt over konsernets pantstillelser fremkommer av note 43.
FORPLIKTENDE AVTALER OM ANSKAFFELSER AV EIENDOM, ANLEGG OG UTSTYR.
Konsernet har ikke inngått vesentlige forpliktende avtaler om anskaffelse av eiendom, anlegg og utstyr.
RETTSTVISTER
Konsernet er ikke involvert i rettstvister som vurderes å ha betydning for konsernets soliditet
eller lønnsomhet.
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
162
NOTE 40. KAPITALDEKNING
MORBANK KONSERN
31.12.21 31.12.22 31.12.22 31.12.21
4.550 4.896 Sum balanseført egenkapital 4.932 4.622
-398 -398 Annen godkjent kjernekapital (FO) -398 -398
-36 -56 Fradrag investering i SpareBank 1 Betaling -56 -36
0 0 Fradrag øvrige eierandeler i finansinstitusjoner 0 0
-8 -9 Fradrag forsvarlig verdsettelse -10 -8
0 0 Fradrag andel resultat som ikke medregnes i ren kjernekapital 0 0
-105 -87 Fradrag immaterielle eiendeler -87 -105
-111 -329 Fradrag avsatt utbytte klassifisert som egenkapital -329 -111
Effekt av forholdsmessig konsolidering på ren kjernekapital -100 -110
3.891 4.016 Sum ren kjernekapital 3.951 3.853
0 0 Fradrag eierandeler i finansinstitusjoner
0 0
398 398 Annen godkjent kjernekapital (FO) 398 398
Effekt av forholdsmessig konsolidering på kjernekapital 40 31
4.289 4.415 Sum kjernekapital 4.389 4.283
451 451 Ansvarlig lånekapital 451 451
0 0 Fradrag eierandeler i finansinstitusjoner 0 0
Effekt av forholdsmessig konsolidering på tilleggskapital 58 44
451 451 Sum tilleggskapital 509 495
4.740 4.864 Sum netto ansvarlig kapital 4.899 4.778
18.601 18.063 Risikovektet balanse 20.810 21.451
20,92 % 22,23 % Ren kjernekapitaldekning i % 18,99 % 17,96 %
23,06 % 24,44 % Kjernekapitaldekning i % 21,09 % 19,96 %
25,48 % 26,93 % Totalkapitaldekning i % 23,54 % 22,27 %
11,00 % 12,00 % Minstekrav ren kjernekapital inkl. bufferkrav og pilar II tillegg i % 14,20 % 13,20 %
12,50 % 13,50 % Minstekrav kjernekapitaldekning inkl. bufferkrav og pilar II tillegg i % 15,70 % 14,70 %
14,50 % 15,50 % Minstekrav kapital inkl. bufferkrav og pilar II tillegg i % 17,70 % 16,70 %
2.697 2.799 Minimumskrav ansvarlig kapital inkl. bufferkrav og pilar II tillegg 3.683 3.582
2.043 2.066 Tilgjengelig ansvarlig kapital etter bufferkrav og pilar II tillegg 1.215 1.196
Fra 31.12.22 er lovbestemt minstekrav for ren kjernekapitaldekning på 12,0 %. Banken har et Pilar 2 tillegg
på 2,2 %. Måltalltallet for ren kjerne- og totalkapitaldekning er på 1,3 prosentpoeng over regulatoriske
krav, på nåværende tidspunkt utgjør dette henholdsvis 17,5 %, og 21,0 %. Banken har i måltallet tatt høyde
for kommende økning i systemrisikobuffer. Konsernets uvektedede kjernekapitalandel utgjør 9,2 % ved
utgangen av året.
SpareBank 1 Helgeland har benytter standardmetoden for beregning av kredittrisiko og basismetoden
ved beregning av operasjonell risiko. Per 31.12.22 inngår SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Finans
Nord-Norge i den forholdsmessige konsolideringen.
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
163
MORBANK KONSERN
31.12.21 31.12.22 Beregningsgrunnlag 31.12.22 31.12.21
2 5 Stater og sentralbanker 5 2
247 230 Lokale og regionale myndigheter 230 247
462 568 Institusjoner 341 208
1.509 1.308 Foretak 1.310 1.509
2.787 2.524 Massemarkedsengasjementer 2.608 2.912
9.186 9.113 Engasjementer med pant i eiendom 10.791 11.624
318 276 Forfalte engasjementer 277 290
863 665 Obligasjoner med fortrinnsrett 222 238
317 197 Høyrisikoengasjement 197 317
0 0 Andeler i verdipapirfond 0 0
1.402 1.526 Egenkapitalposisjoner 936 801
130 121 Øvrige engasjementer 314 242
17.222 16.535 Beregningsgrunnlag kredittrisiko 17.232 18.389
1.363 1.521 Bergningsgrunnlag operasjonell risiko 1.539 1.382
15 7 CVA tillegg 8 19
0 0 Andre fradrag/tillegg i bergningsgrunnlaget 0 0
18.601 18.063 Risikovektet balanse 18.779 19.791
Forholdsmessig andel bergningsgrunnlag samarbeidende grupper 2.582 2.126
Fradrag intern eliminering samarbeidende grupper -551 -466
Risikovektet balanse etter forholdsmessig konsolidering 20.810 21.451
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
164
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
165
NOTE 41.3 DE 20 STØRSTE EIERNE
MORBANK
Per 31.12.22 Antall %-andel Antall %-andel
Sparebankstiftelsen Helgeland 7.588.922 28,11 % VPF Nordea Avkastning 299..368 1,1 %
SpareBank 1 Nord-Norge 5.397.325 20,0 % U.S Bank National Association 278.242 1,0 %
Pareto Invest AS 2.139.108 7,9 % Catilina Invest AS 252.646 0,9 %
VPF Eika Egenkapital 1.213.404 4,5 % Bergen kommunale pensjonskasse 248.235 0,9 %
Verdipapirfondet
Nordea Norge Verd
1.006.616 3,7 % Lamoholmen invest AS 211.850 0,8 %
Spesialfondet Borea Utbytte 588.232 2,2 % Fredly Arne Helge 188.552 0,7 %
J.P. Morgan Bank
Luxembourg S.A.
494.959 1,8 % VPF Nordea Kapital 175.166 0,6 %
Helgeland Kraft AS 390.925 1,4 % Nima Invest AS 162.097 0,6 %
MP Pensjon PK 388.399 1,4 % VPF Nordea Norge Plus 157.650 0,6 %
Kommunal Landspensjonskasse 349.071 1,3 % Vigner Olaisen AS 147.631 0,5 %
Sum 10 største eiere 19.556.961 72,4 % Sum 20 største eiere 21.678.398 80,3 %
Banken har utstedt totalt 27.000.130 stk egenkapitalbeveis pålydende kr 10,-
MORBANK
Per 31.12.21 Antall %-andel Antall %-andel
Sparebankstiftelsen Helgeland 7.588.922 28,11 % Lamoholmen invest AS 274.854 1,0 %
SpareBank 1 Nord-Norge 5.397.325 20,0 % Catilina Invest AS 252.646 0,9 %
Pareto Invest AS 2.118.691 7,8 % Kommunal Landspensjonskasse 251.000 0,9 %
VPF Eika Egenkapital 1.199.397 4,4 % VPF Nordea Avkastning 249.368 0,9 %
Verdipapirfondet Nordea Norge
Verd
1.051.653 3,9 % VPF Nordea Kapital 247.164 0,9 %
J.P. Morgan Bank
Luxembourg S.A.
420.129 1,6 % Bergen kommunale
pensjonskasse
228.235 0,8 %
Spesialfondet Borea Utbytte 394.027 1,5 % AF Kapital Managemet 188.552 0,7 %
MP Pensjon PK 393.399 1,5 % VPF Nordea Norge Plus 167.650 0,6 %
Helgeland Kraft AS 390.925 1,4 % Nima Invest AS 152.913 0,6 %
U.S Bank National Association 372.197 1,4 % Vigner Olaisen AS 150.067 0,6 %
Sum 10 største eiere 19.326.665 71,6 % Sum 20 største eiere 21.489.114 79,6 %
Banken har utstedt totalt 27.000.130 stk egenkapitalbeveis pålydende kr 10,-
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
166
NOTE 41.5 NØKKELTALL EGENKAPITALBEVIS
MORBANK KONSERN
31.12.21 31.12.22 31.12.22 31.12.21
131 120 Børskurs 120 131
22,6 8,7 P/E (børskurs 31.12 dividert på fortjeneste per egenkapitalbevis) 9,4 24,3
1,1 0,9 P/B (børskurs 31.12 dividert på bokført EK per egenkapitalbevis) 0,9 1,1
77,3 79,9 Egenkapitalbevisprosent 31.12 79,9 77,3
125 134 Egenkapital per egenkapitalbevis, i kroner 135 125
5,8 13,8 Resultat per egenkapitalbevis, i kroner 12,8 5,4
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
167
NOTE 42. GARANTIANSVAR FORDELT PÅ GARANTITYPE
NOTE 43. PANTSTILLELSER
MORBANK KONSERN
31.12.21 31.12.22 31.12.22 31.12.21
137 98 Betalingsgarantier 98 137
115 121 Kontraktsgarantier 121 115
37 20 Lånegarantier 20 37
30 31 Annet garantiansvar 31 30
319 270 Sum garantiansvar * 270 319
*) Justering til virkelig verdi er ikke innarbeidet i balansen, da verdiendring ikke er av vesentlig verdi.
MORBANK KONSERN
31.12.21 31.12.22 31.12.22 31.12.21
Obligasjoner er stillet som sikkerhet for
525 624 D-lån i Norges Bank 624 525
525 624 Sum pantstillelser 624 525
Det ble betalt inn til innskuddsgarantifondet og krisefondet 15,0 mill. kr i 2022 og 18,0 mill. kr i 2021.
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
168
NOTE 45. BALANSEN SPLITTET I KORTSIKTIGE OG LANGSIKTIGE POSTER
MORBANK KONSERN
31.12.21 31.12.22 31.12.22 31.12.21
Eiendeler
73 71 Kontanter og fordringer på sentralbanker 71 73
1.886 2.158 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.442 857
2.777 3.118 Utlån til og fordringer på kunder 3.692 3.491
1.558 746 Sertifikater, obligasjoner og aksjer 896 1.658
72 80 Andre eiendeler 65 64
6.366 6.173 Sum kortsiktige eiendeler 6.166 6.143
22.436 22.691 Utlån til og fordringer på kunder 27.140 28.703
39 31 Finansielle derivater 31 39
4.227 4.840 Sertifikater, obligasjoner og aksjer 4.840 4.147
144 145 Investeringer i tilknyttede selskaper 145 144
591 591 Investeringer i datterselskaper 0 0
104 94 Immaterielle eiendeler 94 104
46 36 Varige driftsmidler holdt for salg 209 153
27.587 28.428 Sum langsiktige eiendeler 32.458 33.290
33.953 34.601 Sum totale eiendeler 38.624 39.433
Gjeld og egenkapital
0 0 Gjeld til kredittinstitusjoner 0 0
24.065 25.320 Innskudd fra og gjeld til kunder 24.915 23.473
754 624 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1.746 2.014
227 264 Andre forpliktelser 260 240
25.046 26.208 Sum kortsiktig gjeld 26.921 25.727
300 308 Gjeld til kredittinstitusjoner 313 300
79 214 Fastrenteinnskudd 214 79
3.969 2.946 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 6.183 8.689
9 29 Finansielle derivater 58 12
4.357 3.497 Sum langsiktig gjeld 6.768 9.080
29.403 29.705 Sum gjeld 33.689 34.807
3.129 3.212 Sum eierandelskapital 3.212 3.129
779 793 Sum grunnfondskapital 793 779
642 891 Sum øvrig egenkapital 927 715
4.550 4.896 Sum egenkapital 4.932 4.623
Ikke kontrollerende interesser 3 3
33.953 34.601 Sum gjeld og egenkapital 38.624 39.433
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
169
NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET
170
NOTE 47. RESULTAT I PROSENT AV GJENNOMSNITTLIG
FORVALTNINGSKAPITAL
31.12.21 31.12.22 31.12.22 31.12.21
2,34 3,28 Renteinntekter og lignende inntekter 3,26 2,35
0,60 1,12 Rentekostnader og lignende kostnader 1,26 0,66
1,74 2,17 Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter² 2,01 1,69
0,39 0,52 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 0,46 0,33
0,04 0,04 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 0,04 0,03
0,03 0,04 Andre driftsinntekter 0,02 0,01
0,39 0,52 Netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 0,44 0,31
0,23 0,17 Netto verdiendring og gevinst/tap på fin. instr. 0,00 -0,01
0,52 0,50 Personalkostnader 0,44 0,44
0,76 0,59 Andre driftskostnader 0,54 0,63
1,28 1,09 Sum driftskostnader 0,98 1,07
1,08 1,77 Resultat før tap 1,47 0,92
0,20 0,04 Nedskrivninger på utlån, garantier m.v. 0,03 0,18
0,88 1,73 Resultat før skatt 1,44 0,74
0,16 0,33 Skatt på ordinært resultat 0,30 0,17
0,72 1,40 Resultat etter skatt 1,14 0,57
EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE
171
NOTE 48. ØVRIGE NØKKELTALL
MORBANK KONSERN
2019 2020 2021 2022
(tall i mill. kr og %)
2022 2021 2020 2019
27.760 27.444 33.953 34.601 Forvaltningskapital per 31.12 8 38.624 39.433 33.207 34.068
27.760 27.444 38.534 40.973 Forvaltningskapital inklusiv overført
til kredittforetak
44.996 44.014 33.207 34.068
27.507 27.553 30.037 34.253 Gjennomsnittlig forvaltningskapital
10
39.027 35.740 33.693 34.033
20.110 20.514 25.452 25.951 Brutto utlån
4
30.975 32.424 27.689 27.655
20.110 20.514 30.033 32.323 Brutto utlån inklusiv overført til kredittforetak 37.347 37.005 27.689 27.655
96,4 % 93,1 % 94,9 % 98,4 % Innskuddsdekning i % av brutto utlån 5 81,1 % 72,6 % 67,5 % 68,5 %
56,5 % 56,8 % 62,8 % 62,6 % Utlån til personmarkedskunder 68,8 % 70,6 % 67,7 % 67,9 %
-2,7 % 2,0 % 24,1 % 2,0 % Vekst brutto utlån 6 -4,5 % 17,1 % 0,1 % -1,2 %
-2,7 % 2,0 % 46,4 % 7,6 % Vekst i brutto utlån inkl. overført
til kredittforetak
0,9 % 33,6 % 0,1 % -1,2 %
9,4 % -1,5 % 26,4 % 5,8 % Vekst kundeinnskudd 7 6,7 % 26,1 % -1,5 % 9,9 %
18,0 % 20,7 % 20,9 % 22,2 % Ren kjernekapitaldekning
21
19,0 % 18,0 % 18,8 % 16,5 %
19,7 % 22,5 % 23,1 % 24,5 % Kjernekapitaldekning
21
21,1 % 19,9 % 20,5 % 18,2 %
22,5 % 25,4 % 25,5 % 26,9 % Kapitaldekning
21
23,5 % 22,2 % 23,1 % 20,7 %
9,0 % 10,4 % 10,4% 11,0 % Uvektet kjernekapitaldekning
22
9,2 % 9,4 % 10,5 % 9,4 %
12,6 % 13,6 % 13,6 % 14,2 % Egenkapitalprosent
8
12,8 % 11,7 % 11,5 % 10,5 %
9,0 % 8,5 % 5,6 % 10,3 % Egenkapitalavkastning
1
9,3 % 5,0 % 8,9 % 8,9 %
9,8 % 9,2 % 5,9 % 10,9 % Egenkapitalavkastning eksl. hybridkapital 9,9 % 5,4 % 9,7 % 9,7 %
1,1 % 1,2 % 0,6 % 1,4 % Totalrentabilitet 1,2 % 0,5 % 1,0 % 0,9 %
84 86 131 120 Børskurs, kroner per egenkapitalbevis 120 131 86 84
8,0 7,7 22,4 8,7 P/E
19
9,4 24,2 7,2 7,9
0,7 0,7 1,1 0,9 P/B
20
0,9 1,0 0,7 0,7
76,1 76,3 79,9 79,9 Eierbrøk 31.12
18
79,9 79,9 76,3 76,1
116 126,0 123 134 Egenkapital pr. egenkapitalbevis
17
135 125 129 119
10,7 11,2 5,8 13,8 Resultat per egenkapitalbevis, i kr
16
12,8 5,4 12,0 10,7
10,7 11,2 5,8 13,8 Utv. resultat per egenkapitalbevis, i kr 12,8 5,4 12,0 10,7
5,4 3,1 3,2 10,3 Kontantutbytte, i kroner
5,4 22,8 3,2 3,4 Avsatt til utjevningsfond
1,0 1,6 1,3 1,1 Kostnader i % av snitt forvaltning 1,0 1,1 1,4 0,9
39,7 51,4 54,4 38,2 Kostnader i % av inntekter
3
39,9 53,9 51,2 39,5
148 143 165 156 Antall årsverk
10
156 165 143 148
I % av brutto utlån:
1,4 1,6 0,6 0,5 Brutto mislighold
13
0,4 0,5 1,2 1,0
1,2 1,5 1,0 0,6 Sum totale nedskrivninger
15
0,5 0,7 1,1 0,9
0,3 0,3 0,2 0,1 Tap på engasjement
12
0 0,2 0,2 0,2
EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE
172
NOTE 49. BEREGNINGER
MORBANK KONSERN
2019 2020 2021 2022
(tall i mill. kr og %)
2022 2021 2020 2019
Driftskostnader, justert for engangseffekter
286 436 385 373 Driftskostnader 381 384 462 293
0 -146 -53 0 Engangseffekter 0 -53 -146 0
286 290 332 381 Driftskostnader, justert for engangseffekter 381 331 316 293
1,04 % 1,05 % 1,11 % 1,09 % Driftskostnader i % av gj.snitt FVK,
just. for eng. effekter.
0,98 % 0,93 % 0,94 % 0,86 %
39,7 % 34,2 % 46,9 % 38,2 % Driftskostnader i % av inntekter just.
for eng. effekter
39,9 % 46,5 % 35,0 % 39,5 %
304 319 216 480 Resultat etter skatt 445 205 340 305
-13 -12 -12 -12 Betalte renter fondsobligasjoner (FO) -12 -12 -12 -13
291 307 204 468 Resultat, inkl. renter fondsobligasjoner 432 193 328 292
0 146 53 0 Engangseffekter 0 53 146 0
291 453 257 468 Resultat inkl. renter FO og engangseffekter 432 246 474 292
3.389 3.749 4.017 4.670 Snitt egenkapital 4.771 4.099 3.822 3.431
-299 -299 -325 -398 Snitt fondsobligasjon klassifisert
som egenkapital
-398 -325 -299 -299
3.090 3.450 3.692 4.272 Snitt egenkapital eks FO klassifisert som
egenkapital.
4.373 3.774 3.523 3.132
9,0 % 8,5 % 6,4 % 10,3 % Egenkapitalavkastning 9,3 % 6,0 % 8,9 % 8,9 %
9,4 % 12,1 % 6,9 % 10,9 % EK-avkastning, justert for
engangs effekter og FO
9,9 % 6,5 % 13,5 % 9,3 %
291 319 216 480 Resultat etter skatt 445 205 340 292
27.507 27.553 30.037 34.253 Snitt FVK 39.027 35.740 33.693 34.033
1,1 % 1,2 % 0,7 % 1,4 % Totalrentabilitet 1,2 % 0,6 % 1,0 % 0,9 %
1,1 % 1,6 % 0,9 % 1,4 % Totalrentabilitet, justert for
engangs effekter
1,2 % 0,7 % 1,4 % 0,9 %
3.192 3.603 4.290 4.415 Kjernekapital 4.390 4.400 3.688 3.271
35.548 34.702 41.081 40.210 Uvektet beregningsgrunnlag 47.919 46.623 34.189 34.964
9,0 % 10,4 % 10,4 % 11,0 % Uvektet kjernekapital 11,2 % 9,4 % 10,5 % 9,4 %
EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE
173
NOTE 50. PROFORMA REGNSKAPSTALL
SpareBank 1 Helgelands kjøp av virksomheten til SpareBank 1 Nord-Norge på Helgeland ble gjennomført
den 18. oktober 2021, med regnskapsmessig virkning fra samme dato. SpareBank 1 Helgeland overtok fra
dette tidspunkt virksomheten til SpareBank 1 Nord-Norge på Helgeland. Virksomhetsoverdragelsen er
behandlet i samsvar med IFRS 3. Proformaresultat viser overdragelsen effekt på det faktiske resultatet
i SpareBank 1 Helgeland, samt virkningen som om overdragelsen hadde skjedd med virkning
fra 1. januar 2021.
KONSERN OG MORBANK
Konsern
ekls.
Transaksjon
Transak-
sjonen
Proforma
resultat
Konsern
eksl.
transaksjon
Transak-
sjonen
Konsern
01. jan -
31. des.
01. jan -
31.des
01. jan -
31. des
01.jan -
31. des
18. okt -
31.des
31.12.2021
Resultatregnskap 2021 2021 2021 2021 2021
Renteinntekter og lignende inntekter 817 110 927 817 22 840
Rentekostnader og lignende kostnader 210 37 247 210 8 217
Sikringsfondsavgift 18 - 18 18 - 18
Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter 589 73 662 589 15 604
Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 104 67 172 104 14 118
Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 11 - 11 11 - 11
Andre driftsinntekter 4 - 4 4 - 4
Netto provisjonsinntekter og andre driftsinntekter 97 67 165 97 14 111
Utbytte 2 - 2 2 - 2
Netto resultat fra tilknyttede selskaper 8 - 8 8 - 8
Netto resultat fra andre finansielle investeringer -13 - -13 -13 - -13
Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser -3 - -3 -3 - -3
Personalkostnader 155 17 171 155 3 158
Andre driftskostnader 225 7 232 225 1 226
Sum driftskostnader 379 24 403 379 5 384
Resultat før tap 305 116 420 305 23 328
Nedskrivninger på utlån, garantier m.v. 62 10 72 62 2 64
Resultat før skatt 243 106 348 243 21 264
Skatt på ordinært resultat 54 26 80 54 5 59
Periodens resultat 189 79 268 189 16 205
Utvidet resultat -
Resultat etter skatt 189 79 268 189 16 205
Poster som ikke vil bli omklassifisert til resultatet:
Resultatført estimatavvik pensjoner -1 - -1 -1 - -1
Poster som senere reverseres over resultat:
Netto endring i virkelig verdi fin. eiendeler for salg 2 - 2 2 - 2
Skatt på utvidet resultat - - - - - -
Netto utvidet øvrig resultatposter 2 - 2 2 - 2
Periodens totalresultat 191 79 270 191 207
EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE
174
APM (ALTERNATIVE PERFORMANCE MEASURES)
I styrets beretning og i regnskapspresentasjoner benytter SpareBank 1 Helgeland alternative resultatmål
eller APM (alternative performance measures ) med det formål å gi et rettvisende bilde av bankens
økonomiske utvikling og stilling, for å siker riktig informasjon. Nøkkeltall som er regulert i IFRS eller
annen lovgivning er ikke definert som APM. Tilsvarende gjelder for ikke-finansiell informasjon. APM’er
som er presentert som en del av regnskapsdelen av rapportene, er i utgangspunktet unntatt fra
retningslinjene for APM’er, men inkluderes i oversikten under i den grad de ikke er definert i regnskapet.
Bakgrunnen for å presentere justerte resultater er å få frem den underliggende driften på en bedre måte
og er ikke ment å erstatte den ordinære rapporteringen.
DEFINISJONER NØKKELTALL:
1.) Egenkapitalavkastning. Årsak til bruk: Nøkkeltallet angir avkastningen på konsernets egenkapital.
Nøkkeltallet reflekterer konsernets evne til å omsette kapitalen til lønnsom virksomhet. Definisjon:
Egenkapitalavkastningen (totalresultat etter skatt) beregnes ved å dividere periodens resultat/
resultat for regnskapsåret med gjennomsnittlige egenkapital siste året. Ved opplysninger om
egenkapitalavkastning for mer enn en periodens resultat blir periodens resultat annualisert.
2.) Nettorente. Årsak til bruk: Rentenetto er et normalt nøkkeltall innenfor bank/finans og reflekterer
bankens netto renteinntekter i prosent av gjennomsnittlige forvaltningskapital. Definisjon:
Rentenetto er differansen mellom brutto renteinntekter og rentekostnader – netto renteinntekter i
resultatsammendraget. Netto renteinntekter er i delårsrapportene annualisert
3.) Kostnadsprosent: Årsak til bruk: Kostnadsprosent er et normalt nøkkeltall innenfor bank/finans.
Nøkkeltallet reflekterer hvor effektivt banken/konsernet drives. Definisjon: Kostnadsprosenten
reflekterer bankens/konsernets evne til å omsette sine driftskostnader til inntektservervelse.
Kostnadsprosenten beregnes ved å dividere sum driftskostnader på sum inntekter
4.) Brutto utlån konsern (inkl. overføring til boligkredittforetak): Årsak til bruk: banken eier Helgeland
Boligkreditt 100 % og nøkkeltall reflekterer bankens totale utlånsvolum. Definisjon: Utlånsvolum inkl.
overført fra boligkredittforetaket.
5.) Innskuddsdekning. Årsak til bruk: Innskuddsdekning er et normalt nøkkeltall innenfor bank/finans.
Nøkkeltallet viser andelen av bankens utlånsvirksomhet som finansieres av innskudd fra kunder.
Definisjon: Innskuddsdekningen reflekterer bankens evne til å finansiere utlån til kunder gjennom
innskudd fra kunder. Innskuddsdekningen beregnes ved å dividere sum innskudd fra kunder på
brutto utlån, ekskl. overføring til kredittforetak i morbanken og inkl. overføring til kredittforetak i
konsernet.
6.) Utlånsvekst siste 12 mnd. Årsak til bruk: Utlånsvekst siste 12 måneder er et normalt nøkkeltall
innenfor bank/finans. Nøkkeltallet reflekterer aktiviteten og veksten i bankens utlånsvirksomhet.
I konsernet inngår overføringer fra boligkredittforetaket, i morbanken er vekst ekskl. volum
kredittforetaket. Definisjon: Utlånsveksten beregnes ut fra tilsvarende periode i fjor til i år. I konsernet
inngår volum boligkredittforetaket, mens morbanken er ekskl. volum kredittforetaket.
7.) Innskuddsvekst siste 12 mnd. Årsak til bruk: Innskuddsvekst siste 12 måneder er et normalt
nøkkeltall innenfor bank/finans. Nøkkeltallet reflekterer aktiviteten og veksten i bankens
innskuddsvirksomhet. Definisjon: Innskuddsvekst siste 12 måneder reflekterer innskuddsveksten i
balansen fra tilsvarende periode i fjor til i år.
8.) Forvaltningskapital. Årsak til bruk: Nøkkeltallet reflekterer bankens totale eiendeler. Definisjon:
Summen av eiendeler i balansen.
9.) Vekst siste 12 mnd. i forvaltningskapital. Årsak til bruk: Nøkkeltallet reflekterer veksten i bankens
totale eiendeler inkludert overført til kredittforetaket i konsernet og ekskl. volum overført til
kredittforetaket i morbanken. Definisjon: Vekst eiendeler i balansen beregnes ut fra tilsvarende
periode i fjor til i år.
10.) Gjennomsnittlig forvaltningskapital. Årsak til bruk: Flere nøkkeltall beregnes av snitt
forvaltningskapital. Definisjon: Veid gjennomsnitt av forvaltningskapital gjennom året.
11.) Egenkapital ekskl. hybridkapital. Årsak til bruk: Nøkkeltallet reflekterer en del av bankens
EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE
175
kapital som tilhører eierne ekskludert hybridkapital (fondsobligasjoner). Definisjon: Differansen
mellom bankens egenkapital (opptjent og innskutt egenkapital) og bankens hybridkapital
(fondsobligasjoner).
12.) Tapsprosent utlån. Årsak til bruk: Nøkkeltallet reflekterer en resultatført tapskostnad som funksjon
av brutto utlån på balansetidspunktet. Definisjon: Periodens tapsavsetninger på utlån og garantier
dividert på brutto utlån som vises i prosent. Ved opplysninger av tapsprosent utlån for kortere
perioder enn hele regnskapsår blir resultatført tapskostnad annualisert.
13.) Misligholdte engasjement. Årsak til bruk: Nøkkeltallet angir hvor stor andel av bankens brutto utlån
som er misligholdt. Definisjon: Periodens misligholdte engasjementer (over 90 dager) på utlån og
garantier hvor beløpet overstiger kr. 1000.
14.) Tapsutsatte engasjement. Årsak til bruk: Nøkkeltallet angir hvor stor andel av bankens brutto utlån
som er tapsutsatt. Definisjon: Periodens brutto utlån som er tapsutsatt (Utlån med objektive bevis for
tap, men som ikke er misligholdt).
15.) Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement i % av brutto utlån. Årsak til bruk: Nøkkeltallet
angir bankens hvor mye netto misligholdte og tapsutsatte engasjement utgjør av brutto utlån.
Definisjon: Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement, er brutto misligholdte og tapsutsatte
engasjement, fratrukket nedskrivninger på disse engasjementene, dividert på brutto utlån.
16.) Resultat per egenkapitalbevis. Årsak til bruk: Nøkkeltallet gir leserne informasjon om inntjeningen
per egenkapitalbevis. Definisjon: Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet er beregnet som
resultat før øvrige resultatposter fordelt i forhold til gjennomsnittlig antall egenkapitalbevis i
perioden.
17.) Bokført egenkapital per egenkapitalbevis. Årsak til bruk: Nøkkeltallet gir informasjon om verdien
av den bokførte egenkapitalen per egenkapitalbevis. Definisjon: Egenkapitalbeviseierens andel av
egenkapitalen dividert på antall egenkapitalbevis.
18.) Egenkapitalbevisbrøk. Årsak til bruk: grunnlag for beregning av utbytte. Definisjon:
Egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen, eks fondsobligasjon
19.) P/E. Årsak til bruk: Nøkkeltallet gir informasjon om inntjening per egenkapitalbevis. Definisjon:
Børskurs ved periodeslutt dividert på resultat (annualisert) per egenkapitalbevis.
20.) P/B. Årsak til bruk: Nøkkeltallet gir informasjon om pris per egenkapitalbevis. Definisjon: Børskurs
ved periodeslutt dividert på bokført egenkapital per egenkapitalbevis.
21.) Kapitaldekning. Årsak til bruk: Lovpålagt krav til kapitaldekning. Inkludert samarbeidende gruppe.
Definisjon: Ansvarlig kapital dividert på vektet balanse og utenom balanseposter.
22.) Uvektet kjernekapitaldekning. Årsak til bruk: Normalt nøkkeltall innenfor bank/finans. Gir
mer sammenlignbar kapital uavhengig av metode for beregning av kapitaldekning. Definisjon:
Kjernekapital dividert på balanseførte poster og ikke-balanseførte poster beregnet uten
risikovekting.
23.) Driftskostnader justert for engangseffekter. Årsak til bruk: Gir informasjon om driftskostnader
fratrukket kostnader som ikke er tilknyttet normal drift, og som i hovedsak er knyttet til
engangshendelser. Definisjon: Driftskostnader fratrukket engangseffekter.
EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE
176
Tillitsvalgte og
nøkkelpersoner
FORSTANDERSKAPETS
MEDLEMMER:
Leder: Hjorthen, Per Gunnar
Nestleder: Nicolaisen, Kristine Alstad
INNSKYTERVALGTE:
Juvik, Kjell Idar
Stanghelle, Helge
Solhaug, Sten Oddvar
Bjørkmo, Eirik
Breirem, Reidun
Jakobsen, Tone Helen
Ditlefsen, Roger
Skjæran, Hans Petter
Risøy, Torill Beate
EGENKAPITALBEVISEIERVALGTE:
Forbergskog, Brynjar
Sørensen, Lilliann
Krokstrand, Bjørn
Strøm, Inger Lise
Jakobsen, Anne Påsche
Lunde, Lars Martin
Skår, Åsmund
Andreassen, Arnt Åge
ANSATTEVALGTE:
Knutli, Nils
Eliassen, Einar
Kristensen, Karianne
Johansen, Steinar
Lisø, Sten Ove
Einvik, Bertil
STYRETS MEDLEMMER:
Styreleder: Bjørn Andreas Krane
Nestleder: Bygdnes, Rolf Eigil
ØVRIGE STYREMEDLEMMER:
Berfjord, Jonny
Moxness, Siw
Steinmo, Marianne Terese
Baadstrand, Ann-Helen
Normann, Kenneth
Johansen, Solrun
HOVEDADMINISTRASJON OG
NØKKELPERSONER:
Nordgaard, Hanne administrerende direktør
Ekroll, Anne, finansdirektør
Heimstad, Dag Hugo Gangmark,
direktør personmarked
Brønlund, Bjørn-Tore,
direktør bedriftsmarked
Karlsen Øyvind, direktør forretningsutvikling
177
HOVEDKONTOR
Postadresse: Postboks 68, 8601 Mo i Rana
Besøksadresse: Jernbanegata 15, 8622 Mo i Rana
Telefon: 75 11 90 00
Internett: www.sbh.no
Organisasjonsnummer: 937904029
STYRET I SP AREBANK 1 HEL GELAND
Bjørn Krane, leder
Rolf Eigil Bygdnes, nestleder
Marianne Terese Steinmo
Jonny Berfjord
Siw Moxness
Kenneth Normann
Solrun Johansen
Ann-Helen Baadstrand
LEDELSE
Hanne Nordgaard, adm. direktør
INVESTOR RELATIONS
Anne Ekroll, finansdirektør Mob 913 36 452
ANDRE KILDER TIL INFORMASJON
Årsrapporter
Årsrapport for SpareBank 1 Helgeland
er tilgjengelig på www.sbh.no
KVARTALSVISE PUBLIKASJONER
Kvartalsrapporter og presentasjoner
er tilgjengelig på www.sbh.no
Opplysninger om
178
PricewaterhouseCoopers AS, Midtre gate 4, Postboks 1233, NO-8602 MO I RANA
T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no
Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
Til forstanderskapet i SpareBank 1 Helgeland
Uavhengig revisors beretning
Uttalelse om årsregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert årsregnskapet for SpareBank 1 Helgeland, som består av:
• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap,
endring i egenkapital og kontantstrøm for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter
til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap, endring
i egenkapital og kontantstrøm for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til
årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember
2022 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i
samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember
2022 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i
samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre
oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og
plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med
kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional
Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics
Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i
samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og
hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU)
No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Vi har vært revisor for SpareBank 1 Helgeland sammenhengende i 19 år fra valget på
generalforsamlingen den 21. juli 2004 for regnskapsåret 2004.
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av
årsregnskapet for 2022. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss
179
2 / 6
vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
Verdien av utlån til kunder har samme karakteristika og risikoer i år som i fjor, og har følgelig vært et
viktig fokusområde i vår revisjon også i 2022.
Sentrale forhold ved revisjonen
Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale
forhold ved revisjonen
Verdien av utlån til kunder
Utlån utgjør en betydelig andel av verdien
av eiendelene i balansen. Vurdering av
nedskrivninger er basert på et modell
-
basert rammeverk med
elementer som
krever at ledelsen bruker skjønn.
Rammeverket er komplekst og omfatter
store mengder data og skjønnsmessige
parametere.
Vi fokuserte på verdsettelsen av utlån til
kunder fordi at ledelsens bruk av skjønn i
forbindelse med nedskrivningsvurderi
nger
kan ha en vesentlig virkning både på
balanseført verdi av utlån og på resultatet i
perioden.
I tillegg er det en iboende risiko
for feil på grunn av kompleksiteten og
mengden data som benyttes i modellen.
I henhold til IFRS 9 skal nedskrivningene på
utlån bygge på mer fremoverskuende
vurderinger, slik at nedskrivninger
reflekterer forventede tap.
Bruk av modeller for å beregne forventet
kredittap omfatter bruk av skjønn. Vi har
særlig fokusert på:
• klassifisering av porteføljene etter
risiko og type segment,
• identifisering av lån hvor det har vært
en vesentlig økning i kredittrisiko,
• hvordan lånene blir kategorisert i ulike
trinn,
• ulike parametere som tapsgrad,
nedbetalingsfaktorer og scenarioer.
Bankens utlån er i hovedsak til
pers
onkunder og SMB segmentet og
modellene som er utviklet skal estimere
tapsavsetninger til hver av disse
segmentene.
I tillegg foretas individuelle avsetninger for
utlån hvor det foreligger objektive
Ved vår revisjon av forventede tapsavsetninger
vurderte og testet vi utformingen og effektiviteten
av kontroller for kvalitetssikring av anvendte
forutsetninger og beregningsmetoder. Videre testet
vi detaljer både i avsetningene beregnet ved bruk
av modellen, og i avsetningene som er beregnet
individuelt.
Vi opparbeidet oss en detaljert forståelse av
prosessen og testet relevante kontroller rettet mot
å sikre:
• kalkulasjoner og metode som ble benyttet,
• at modellen som ble benyttet, var i henhold
til rammeverket og at modellen virket som den
skulle,
• påliteligheten og nøyaktigheten av data som
blir benyttet i modellen.
Vår testing av kontrollene ga ingen indikasjoner på
vesentlige feil i modellen eller avvik fra IFRS 9.
Vårt arbeid omfatter tester rettet mot selskapets
finansielle rapporteringssystemer relevant for
finansiell rapportering. Selskapet benytter eksterne
serviceleverandører for å drifte enkelte sentrale
kjerne IT-systemer. Revisor hos de relevante
service-organisasjonene er benyttet til å evaluere
design og effektivitet av- og teste etablerte
kontroller som skal sikre integriteten av IT-
systemene som er relevante for finansiell
rapportering. Revisor har i den forbindelse avgitt
rapporter som blant annet omfattet testing om
sentrale beregninger foretatt av kjernesystemene
ble utført i tråd med forventningene, herunder
rente- beregninger og amortiseringer. Testingen
omfattet dessuten integriteten av data, endringer
av og tilgang til systemene.
For å kunne legge informasjonen i revisors
rapporter til grunn for våre vurderinger, forsikret vi
oss om revisorens kompetanse og objektivitet. I
tillegg gjennomgikk vi tilsendte rapporter og
vurderte mulige avvik og tiltak. Vi testet også selv
tilgangskontroller til IT-systemer og arbeidsdeling
180
3 / 6
indikasjoner på verdifall. Disse vurderingene
krever også
at ledelsen bruker skjønn.
der det var nødvendig av hensyn til våre egne
konkrete revisjonshandlinger.
Våre vurderinger og tester underbygger at vi kunne
legge til grunn at dataene som håndteres i- og
beregningene som foretas av selskapets eksterne
kjernesystem var pålitelige. Dette var et nødvendig
grunnlag for vår revisjon.
Virkningen av usikkerheten i markedet, herunder
påvirkningen på modellavsetninger, ble diskutert
med ledelsen. Diskusjonene omfattet eventuelle
virkninger av krigen i Ukraina, virkninger av to år
med pandemi og hvordan ledelsen håndterer
klimarisiko i utlånsporteføljen. Ledelsen skriver i
regnskapet at det i 2022 ble
påbegynt en vurdering
av ESG-
risiko på kundene, gjennom en kartlegging
av den enkelte kunde. For utlån hvor det forelå
objektive indikasjoner på verdifall og hvor
nedskrivningsbeløpet var individuelt beregnet
testet vi et utvalg. Realisasjonsverdien blir
beregnet ved bruk av eksterne takster eller interne
vurderinger. For å ta stilling til realisasjons-
verdien gjennomgikk vi takstene og vurderte
relevansen og rimeligheten av viktige
forutsetninger benyttet i takstene og metoden
benyttet i beregningen. For vurderinger som var
gjort internt uten at det ble benyttet takster,
intervjuet vi kredittmedarbeidere og ledelsen og
utfordret relevansen og rimeligheten av viktige
forutsetninger og metoden som var benyttet i
beregningen av nedskrivningsbeløpet. Videre
testet vi om utlån med individuelle tapsavsetninger
var riktig klassifisert i modellen og vurderte
rimeligheten av de totale tapsavsetningene. Avvik
som ble funnet i vår testing var uten vesentlig
betydning.
Note 2.1, 16, 21.3 og 21.4 til regnskapet er
relevante for beskrivelsen av selskapets
tapsmodell og for hvordan selskapet estimerer sine
tapsavsetninger etter IFRS 9.
Vi har lest notene og
fant at informasjonen knyttet til tapsmodell, ulike
parametere og skjønnsmessige vurderinger var
tilstrekkelige og dekkende.
Øvrig informasjon
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig
informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i
årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om
årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.
181
4 / 6
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen
øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom
årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss
under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig
informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller
annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og
samfunnsansvar.
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med
International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik
intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder
vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og
konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om
fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle
konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning
som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti
for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon.
Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse
som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de
økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell
skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes
misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere
slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag
for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir
avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan
innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring
av internkontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme
revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk
for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
182
5 / 6
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om
regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og,
basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til
hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til
fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi
i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet,
eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon.
Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for
revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet
og konsernet ikke kan fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert
tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende
transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle
informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en
mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre
konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet
og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi
avdekker gjennom revisjonen.
Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet,
og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne
påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst
betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold
ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift
hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet
ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med
rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.
Uttalelse om andre lovmessige krav
Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)
Konklusjon
Som en del av revisjonen av årsregnskapet for SpareBank 1 Helgeland har vi utført et
attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten
med filnavn 5967007LIEEXZX6OK028-2022-12-31-no.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i
overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles
elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i
verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og
iXBRL-markering av konsernregnskapet.
183
6 / 6
Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i
overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket.
Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.
Revisors oppgaver og plikter
For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det
til: https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger
Mo i Rana, 6. mars 2023
PricewaterhouseCoopers AS
Silja Eriksen
Statsautorisert revisor
(elektronisk signert)
184
SpareBank 1 Helgeland | Jernbanegata 15
Mo i Rana | 75 11 90 00
| www.sbh.no