Årsrapport
2025
Med god fart
inn i 2026
2025 ble et år der både Norge og verden
opplevde politiske, økonomiske og klimatiske
kontraster. Internasjonalt startet året med
Trumps retur til Det hvite hus, noe som utløste
politiske endringer og handelskonflikter.
En ny linje fra politisk ledelse i USA for fastsetting av
tollsatser med omverden skapte internasjonal uro,
og konfliktene i Midtøsten, krigen i Ukraina og stor-
maktenes roller i dette bildet preget også nyhetene
jevnlig.
Fjoråret ble også året da kunstig intelligens og digitale
sikkerhetsutfordringer for alvor ble tema på verdens
agenda, med en økende bekymring for feilinformasjon
og cybersvindel.
Finansmarkedet har taklet uroen godt, og selv om
uroen har påvirket oss her hjemme virker det som den
har blitt en del av normalen. For privatøkonomien ble
2025 et vendepunkt da styringsrenten begynte å falle
etter en periode med høye nivåer, og for første gang
på flere år opplevde mange husholdninger en bedring i
kjøpekraften.
I posisjon til å velge
Kikker vi i bakspeilet ser vi at 2025 har vært et aktivt og
innholdsrikt år for Sparebanken Møre sin del. Det har
vært det største fusjonsåret i bankbransjen på 40 år,
men her har vi vært tydelige i vår forretningsstrategi.
Sparebanken Møre skal være selvstendig og alliansefri,
og det ønsker vi å fortsette med. En slik posisjon gir oss
muligheten til å velge de løsningene vi mener er de beste
for kundene og for banken, uavhengig av allianser. Ved
å bli medeiere i produktselskaper som Norne, Kreditt-
banken og Borea – selskaper som er knyttet til ulike
bank grupperinger, forsterker vi vår forretningsstrategi
om å være selvstendig og alliansefri. Vi kjenner våre styr-
ker, konkurrerer der vi skal og samarbeider der vi kan!
En av fire er kunde i banken
Flere konkurrenter har i 2025 sagt at de sikter seg inn
på Nordvestlandet. Vår hjemmebane har gode utsik-
ter og er et attraktivt marked. Konkurranse er sunt,
det er noe vi er vant til og det gjør at vi strekker oss
for å bli bedre. Vi er Norges sjette største sparebank,
er markeds leder i nordvest, og mer enn hver fjerde
innbygger og bedrift er kunde i banken. Men det er fort-
satt et stort potensial for vekst i regionen, og dyktige
ansatte er en suksessfaktor for å oppnå det.
Forventningene fra kundene motiverer oss til å forenkle
og forbedre tjenestene våre, og vi fortsetter jakten på
de smidige digitale kundereisene, godt støttet av smart
bruk av teknologi og kunstig intelligens.
LEDER
”
Vi er Norges sjette største sparebank, er
markedsleder i nordvest, og mer enn hver erde
innbygger og bedri er kunde i banken.
2 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Gode kort
Vi har gode kort på hånd i kampen om kundene. To
viktige stikkord er våre ansatte og vår kompetanse.
For femte år på rad plasserer næringslivskundene
oss i toppsjiktet nasjonalt når det gjelder kundetil-
fredshet i bankundersøkelsen EPSI. Kombinasjonen
av lokalkunnskap, bransjeinnsikt og solid finansiell
kompetanse blir tatt godt imot av kundene. Aktivitets-
nivået i næringslivet på Nordvestlandet var gjennom-
gående godt også i 2025, men utviklingen var noe mer
sammen satt enn året før.
I personmarkedet viser også tallene fra EPSI en økende
kundetilfredshet sammenlignet med det nasjonale
bransjesnittet som peker nedover. Tilveksten av
nye kunder er god, både på Nordvestlandet, i Oslo
og i større byer i Norge, og er en god bekreftelse på
bankens forretningsmodell og konkurransekraft. Vi
legger stor vekt på tilgjengelighet, kompetanse og god
kundeservice, og skal være en trygg og nær bank for
folk flest. Vi styrker vår posisjon som markedsleder,
og opplever at vi er et førstevalg for mange når de skal
velge bank. Den tilliten setter vi stor pris på!
Vekst for plassering og formue
Interessen for sparing øker blant kundene, og vi opp-
lever at flere har fått øynene opp for sparing og plas-
sering. Gjennom 25 år har kapitalforvaltningsmiljøet i
banken fått en sterk markedsposisjon, og i november
passerte tjenesten en milepæl på 10 milliarder kroner i
forvaltningskapital. Vi ser en klar økning i antall kunder
som søker råd om hvordan de kan få best mulig avkast-
ning på pengene sine, og veksten er ikke er tilfeldig.
Den skyldes målrettet innsats og et tett samarbeid
internt i banken. I 2025 har vi en samlet inntektsøkning
på 20 prosent innen aktiv forvaltning og 17 prosent
innenfor fondssalg. Vårt mål er at verdier som er skapt i
vår region også skal forvaltes i vår region.
Bærekraft – fra strategi til handling
For sjette året på rad har kundene sagt at Sparebanken
Møre er best på bærekraft. Hvordan klarer vi det? Ifølge
kundene er det fordi vi klarer å tilpasse bærekrafts-
arbeidet til behovene de har. I fjor ble bærekraft inn-
lemmet i alle deler av virksomheten vår. Vi har lansert
omstillingsplanen mot netto-null utslipp innen 2050,
med delmål frem mot 2030 for bransjer som maritim,
eiendom og sjømat. ESG-vurderinger er en naturlig del
av produktutvikling og leverandørvalg, og vi har styrket
kompetansen hos våre rådgivere for å hjelpe kundene
med grønne valg.
Vi gir tilbake
Vi har tro på sparebankmodellen, og samfunnsrollen
står sterkt i Sparebanken Møre. I 2025 ble det satt
av 332 millioner kroner til gaver til allmennyttige
formål – en investering i kultur, idrett, kompetanse og
næringsutvikling som gir ringvirkninger i hele regio-
nen. Banken er den største bidragsyteren til allmenn-
yttige formål på Nordvestlandet, og et av flere viktige
satsingsområder er å øke realfagskompetansen i
regionen. Næringslivet på Nordvestlandet etterspør
høyere kompetanse innen realfag, og i flere år har vi
arbeidet med ulike prosjekt for å øke interessen hos
barn og ungdom. Fra elever i grunnskolen til studenter
ved universitet og høgskoler.
I 2025 var vi også med på et historisk løft for kvinne-
fotballen i fylket. En fem-års avtale med Molde FK og
Aafk Fortuna ble signert med mål om å bygge en solid
grunnmur og bidra til en profesjonalisering av toppfot-
ballen, og å øke rekrutteringen til breddefotballen.
”
Vi ser en klar økning i antall kunder som søker råd
om hvordan de kan få best mulig avkastning på
pengene sine, og veksten er ikke er tilfeldig.
3 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Topp og bredde hører sammen!
Vårt samfunnsengasjement favner om mer enn gaver
til allmennyttige formål. Vi har i tillegg en finansierings-
rolle som skal sikre god tilgang til kapital lokalt og en
kompetanserolle som skal bidra til å styrke evnen til
omstilling hos både bedrifter og individer. Alt dette gir
oss unik innsikt og drar oss tett på det som skjer på vår
hjemmebane.
Hva venter oss i 2026?
Internasjonalt har utsiktene til en mer proteksjonistisk
handelspolitikk skapt usikkerhet det siste året. Så langt
ser det likevel ut til at de faktiske negative effektene
på verdensøkonomien er ganske små. Økte offentlige
investeringer i kombinasjon med avtakende prispress
og lavere rentenivå, støtter opp under vekstutsiktene
i Europa og våre naboland. Også norsk økonomi er i et
forsiktig oppsving, i stor grad drevet av økt kjøpekraft
ute blant husholdningene. Utgangspunktet for norsk
økonomi, og Nordvestlandet, synes dermed å være bra
på vei inn i et nytt år.
2025 har vist at Sparebanken Møre er mer enn en bank.
Jeg er stolt av organisasjonen vår, og den drivkraften
jeg ser i de ansatte. De er tett på kundene og enga-
sjerte bidragsytere i utviklingen av samfunnet vårt.
Vi skal fremover og er klar for 2026!
Trond Lars Nydal
Adm. direktør
4 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Del 1:
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Tilbakeblikk 2025
Samfunnsengasjement
Ren
kjernekapital
17,7%
Forvaltnings-
kapital
Egenkapital-
avkastning
12,5%
1900
Søknader om støtte
332
mill. kroner
Avsatt til gaver til
allmennyttige formål
300
Samarbeidsavtaler med
lag og organisasjoner
109
mrd. kroner
Resultat 2025
1030
mill. NOK
For femte år på rad topper Sparebanken
Møre EPSI Norges bærekraftsindeks
– hele 5 poeng foran nr. 2
«Banken har over tid klart å bygge en sterk rolle
innen bærekraft ved å være tydelig, konkret og
dyktig til å bidra i kundenes praktiske arbeid
med bærekraft.». Sitat EPSI
1 av 4
privatpersoner og
bedrifter i fylket er kunde
hos Sparebanken Møre.
Stor vekst og interesse for
sparing og formuesforvaltning
Innskuddsvekst Utlånsvekst
7, 6 % 3%
%
inntektsøkning
innen aktiv forvaltning
inntektsøkning
innen fondssalg
%
Kundetilfredshet
Svært fornøyde
bedrifts- og
personkunder*
*EPSI - Bankundersøkelsen 2025
PrivatNæringsliv
67,2
72,5
Snitt
Snitt
65,7
72,8
SBM
SBM
PrivatNæringsliv
60,7
73,5
Snitt
Snitt
63,1
77,7
SBM
SBM
6 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Tilbakeblikk 2025
Virksomheten
6 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Tilbakeblikk 2025
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Resultat (Beløp i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital)
2025 2024 2023 2022 2021
Mill. kroner % Mill. kroner % Mill. kroner % Mill. kroner % Mill. kroner %
Netto renteinntekter 2 014 1,89   ,   ,   ,   ,
Netto provisjons- og andre driftsinntekter 317 0,29  ,  ,  ,  ,
Netto resultat fra finansielle instrumenter 59 0,06  ,  , - -,  ,
Sum inntekter 2 390 2,24   ,   ,   ,   ,
Sum driftskostnader 993 0,94  ,  ,  ,  ,
Resultat før tap 1 397 1,30   ,   ,   ,  ,
Tap på utlån, garantier m.v 47 0,04  , - -, - ,  ,
Resultat før skatt 1 350 1,26   ,   ,   ,  ,
Skattekostnad 320 0,29  ,  ,  ,  ,
Resultat for regnskapsåret 1 030 0,97   ,   ,  ,  ,
Hovedtall konsern
Balanse
(Mill. kroner)
31.12.2025 31.12.2024 31.12.2023 31.12.2022 31.12.2021
Forvaltningskapital 109 418 102 335 96 735 89 501 82 797
Gjennomsnittlig forvaltningskapital 106 730 99 776 94 095 85 436 80 941
Utlån til kunder 89 469 86 875 81 572 76 078 69 925
Brutto utlån til personkunder 59 675 57 872 53 795 50 818 47 557
Brutto utlån til næringsliv og offentlig sektor 30 046 29 255 28 039 25 575 22 697
Innskudd fra kunder 53 335 49 550 47 410 43 881 41 853
Innskudd fra personkunder 31 496 30 149 29 226 26 344 24 667
Innskudd fra næringsliv og offentlig sektor 21 839 19 401 18 184 17 537 17 186
Utlånsvekst i % 3) 3,0 6,5 7,2 8,8 4,6
Innskuddsvekst i % 3) 7,6 4,5 8,0 4,8 7,3
7 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Hovedtall konsern
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Nøkkeltall
2025 2024 2023 2022 2021
Egenkapitalavkastning 1) 3) 12,5 13,7 14,0 10,9 9,5
Kostnader i prosent av inntekter 3) 41,6 39,8 39,2 42,5 42,2
Tap i % av utlån og garantier 1.1. 3) 0,05 0,02 -0,07 -0,01 0,07
Brutto kredittforringede engasjement i % av utlån/
garantiforpliktelser
0,44 0,58 0,51 1,44 1,52
Netto kredittforringede engasjement i % av utlån/
garantiforpliktelser
0,30 0,45 0,39 1,19 1,16
Innskuddsdekning i % 3) 59,4 56,9 57,9 57,4 59,6
Likviditetsindikator (Liquidity Coverage Ratio - LCR) 177 167 174 185 122
NSFR (Net Stable Funding Ratio) 123 122 124 123
Ansvarlig kapital i % 21,5 21,1 22,2 22,1 20,9
Kjernekapital (T1) i % 19,5 19,0 20,0 19,7 18,9
Ren kjernekapital (CET1) i % 17,7 17,2 18,2 17,9 17,2
Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio, LR) 7,2 7,4 7,5 7,6 7,7
Årsverk 393 402 400 374 364
Egenkapitalbevis:
Resultat per egenkapitalbevis (konsern) (kroner) 2) 9,57 9,95 10,12 7,50 31,10
Resultat per egenkapitalbevis (morbank) (kroner) 2) 9,28 9,55 10,34 8,48 30,98
Utbytte per egenkapitalbevis (kroner) 4) 7,00 6,25 7,50 4,00 16,00
Egenkapitalbevisbrøken i % 1.1. (morbank) 49,1 49,1 49,7 49,7 49,7
Kurs på Oslo Børs 117,0 97,0 84,0 84,4 444
Bokført egenkapital pr EKB (konsern, inkl. avsatt utbytte) 85,1 81,5 80,7 74,8 350
Pris/Bokført verdi (P/B) (konsern) 3) 1,38 1,19 1,04 1,13 1,27
1) Beregnet med utgangspunkt i andel av resultatet som tilfaller egenkapitaleierne.
2) Beregnet med utgangspunkt i egenkapitalbeviseiernes andel av årets resultat som tilfaller egenkapitaleierne.
3) Definert som alternativt resultatmål (APM), se www.sbm.no/IR
4) EKB ble splittet 1:5 i april 2022.
8 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Hovedtall konsern
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Generalforsamling
Jan Kåre Aurdal (leder)
Organisasjon og
ledelsesstruktur
Sparebanken Møres generalforsamling er
bankens øverste organ. Hovedoppgavene
til generalforsamlingen er å fastsette
resultatregnskapet og balansen, samt velge
medlemmer til bankens styre.
Generalforsamlingen har 44 medlemmer med 14 varamedlemmer.
Den er sammensatt av fire grupperinger med følgende fordeling:
• 13 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av og blant bankens
kunder
• 17 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av eierne av
egenkapitalbevis
• 11 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av og blant de ansatte
• 3 medlemmer og 2 varamedlemmer, velges av generalforsamlingen
til å representere samfunnsfunksjonen
Styret i Sparebanken Møre består av 8 medlemmer og 2 vara-
medlemmer. To av medlemmene og de to varamedlemmene er valgt
blant de ansatte. Se organisasjonskart.
Endringer i styret i 2025:
Therese Monsås Langset gikk ut av styret 31. mars 2025 etter å ha
vært styremedlem siden 2021.
Anne Jorunn Vatne ble valgt inn som styremedlem i Sparebanken Møre
fra 1. april 2025. Mer informasjon om henne under kapittelet om styret.
Administrerende direktør
Trond Lars Nydal
Ekstern revisjon
KPMG
Valgkomitéen
Anne Holstad (leder)
Intern revisjon
EY
Revisjonsutvalg
Jill Aasen
Kåre Øyvind Vassdal
Anne Jorunn Vatne
Risikoutvalg
Kåre Øyvind Vassdal
Jill Aasen
Birgit Midtbust
Godtgjørelsesutvalg
Roy Reite
Birgit Midtbust
Terje Bøe
Marie Rekdal Hide
Styret
Roy Reite (styreleder), Kåre Øyvind Vassdal (styrets nestleder)
Jill Aasen, Terje Bøe, Birgit Midtbust, Anne Jorunn Vatne,
Bjørn Følstad, Marie Rekdal Hide
EKB-eiere 38,6 % Kunder 29,6 % Samfunn 6,8 % Ansatte 25 %
9 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Organisasjon og ledelsesstruktur
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Styret
Roy Reite
Styreleder | EKB: 17 610
Roy Reite (1965) er CEO i Nogva Motorfabrikk. Han
har bred ledererfaring fra flere selskaper, blant annet
som CEO i SalMar Aker Ocean og gjennom 18 år som
konsernsjef i det som i dag er skipsverftsgruppen
Vard. Reite er styremedlem i Surofi og er utdannet
sivilingeniør fra NTNU i Trondheim. Reite overtok som
styreleder i Sparebanken Møre i april 2023. Han var
nestleder i bankens styre fra 2008 til 2019, og hadde
flere år som styremedlem før dette. Han er bosatt i
Ålesund kommune, og har deltatt i 12 av 12 ordinære
og 11 av 11 ekstraordinære styremøter i 2025. Reite er
uavhengig av ledende ansatte, vesentlige forretnings-
forbindelser og største EKB-eiere.
Kåre Øyvind Vassdal
Nestleder | EKB: 0
Kåre Øyvind Vassdal (1981) er konsernsjef i Brunvoll.
Han har tidligere erfaring som CFO i samme konsern,
og har hatt ulike stillinger i Vard Group. Vassdal
er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI
Sandvika og har i tillegg en Master of Technology
Management på NTNU/Cambridge. Han har styre-
erfaring fra Vard Promar SA og sitter i styret i en
rekke selskaper i Brunvoll konsernet. Vassdal har
vært nestleder i styret i Sparebanken Møre siden
2023 og styremedlem siden 2020. Han er bosatt i
Aukra kommune, og har deltatt i 12 av 12 ordinære
og 10 av 11 ekstraordinære styremøter i 2025.
Vassdal er uavhengig av ledende ansatte, vesentlige
forretningsforbindelser og største EKB-eiere.
Antall egenkapitalbevis i Sparebanken Møre pr. 31.12.25, inklusive egenkapitalbevis (EKB) tilhørende nærmeste familie og selskaper der vedkommende
har bestemmende innflytelse (jf. regnskapsloven § 7-26).
10 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Styret
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Antall egenkapitalbevis (EKB) i Sparebanken Møre pr. 31.12.25, inklusive egenkapitalbevis tilhørende nærmeste familie og selskaper der vedkommende har bestemmende innflytelse (jf. regnskapsloven § 7-26).
Birgit Midtbust
Styremedlem | EKB: 0
Birgit Midtbust (1982) er senioradvokat i
Advokatfirmaet Schjødt AS. Midtbust arbeider
med M&A/ fusjoner og oppkjøp, kapitalmarkeder
og selskapsrett. Hun har også erfaring med
lånefinansiering, spesielt finansiering av fartøy
både for banker og redere. Midtbust har tidligere
styreerfaring fra bl.a. Otello Corporation ASA, og har
vært styremedlem i Spare banken Møre siden april
2023. Hun er utdannet ved det juridiske fakultet ved
Universitetet i Bergen. Midtbust er bosatt i Ålesund
kommune, og har deltatt i 12 av 12 ordinære og 11
av 11 ekstraordinære styremøter i 2025. Midtbust
er uavhengig av ledende ansatte, vesentlige
forretningsforbindelser og største EKB-eiere.
Terje Bøe
Styremedlem | EKB: 0
Terje Bøe (1969) har lang erfaring som CEO i A/S Spilka
Industri og Spilka Building Solutions AS i perioden
2020-2026. Han var tidligere CEO i Bomek AS fra 2015–
2020, og har hatt flere lederstillinger i Saferoad AS
fra 2008–2015. Bøe er utdannet innen maskinteknikk
og bedriftsledelse. Han har bred styreerfaring, blant
annet fra Spilka Building Solutions AS, H Gruppen
AS, flere utenlandske datterselskaper i Saferoad
konsernet og NHO Møre og Romsdal. Han har vært
styremedlem i Sparebanken Møre siden april 2023.
Han er bosatt i Ålesund kommune og deltok i 12 av
12 ordinære og 10 av 11 ekstraordinære styremøter i
2025. Bøe er uavhengig av ledende ansatte, vesentlige
forretningsforbindelser og de største EKB-eiere.
Jill Aasen
Styremedlem | EKB: 0
Jill Aasen (1971) er CFO i Ulstein Marine Technology
AS. Hun er utdannet revisor fra Høgskolen i Molde,
og har tidligere jobbet som Finance Manager i Jets
Vacuum AS, CFO/økonomisjef i Havila AS, revisor i
BDO i Ulsteinvik og som controller i Tussa Kraft AS.
Aasen har styreerfaring fra Havila Shipping ASA, er
styremedlem i Ervik & Sævik AS, og har flere frivillige
verv innen idrett og kultur. Hun har vært varamedlem i
styret i Sparebanken Møre siden 2014 og styremedlem
fra 2018. Aasen er bosatt i Herøy kommune, og har
deltatt i 12 av 12 ordinære og 11 av 11 ekstraordinære
styremøter i 2025. Aasen er uavhengig av ledende
ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og
største EKB-eiere.
11 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Styret
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Antall egenkapitalbevis (EKB) i Sparebanken Møre pr. 31.12.25, inklusive egenkapitalbevis tilhørende nærmeste familie og selskaper der vedkommende har bestemmende innflytelse (jf. regnskapsloven § 7-26).
Marie Rekdal Hide
Styremedlem | EKB: 4 027
Marie Rekdal Hide (1985) er ansatt som Hoved-
tillitsvalgt i Sparebanken Møre. Hun har vært ansatt
i Sparebanken Møre siden 2007 og har erfaring fra
både personmarkedet og næringslivsmarkedet. Hide
har Master of Business Administration fra Edinburgh
Business School. Hun har vært styre medlem i
Sparebanken Møre siden 2017, og er bosatt i Sula
kommune. Hide har deltatt i 12 av 12 ordinære og
11 av 11 ekstra ordinære styremøter i 2025.
Bjørn Følstad
Styremedlem | EKB: 735
Bjørn Følstad (1960) er ansatt i Sparebanken Møre
som autorisert finansiell rådgiver for personmarked i
Molde. Han har utdanning innen fagområder i bank og
har eksamen fra Handelshøyskolen BI, Bank og Finans
2006. Følstad har vært ansatt i Sparebanken Møre
siden 2005, og har lang erfaring fra person markedet.
Han er tillitsvalgt og verneombud. Følstad har vært
styre medlem i Sparebanken Møre siden 2022 og er
bosatt i Molde kommune. Han har deltatt i 12 av 12
ordinære og 11 av 11 ekstraordinære styremøter i 2025.
Anne Jorunn Vatne
Styremedlem | EKB: 0
Anne Jorunn Vatne (1979) er høgskolelektor i
regnskap- og økonomistyring ved Høgskolen i Molde.
Vatne har tidligere mer enn 20 års erfaring fra regn-
skaps- og revisjonsbransjen, og har blant annet
arbeidet med revisjon av banker, handel- og produk-
sjonsbaserte virksomheter, samt innenfor fagområder
som oppkjøp, restrukturering og omorganisering.
Hun er utdannet statsautorisert revisor med Master i
Regnskap og Revisjon fra Handelshøyskolen BI (2014)
og hun har også en Master of Science fra Høgskolen
i Molde (2012). Hun er bosatt i Hustadvika kommune,
og ble valgt inn som styremedlem i Sparebanken Møre
i april 2025. Hun har deltatt i 8 av 8 ordinære og 9 av 9
ekstraordinære styremøter i 2025. Vatne er uavhengig
av ledende ansatte, vesentlige forretningsforbindelser
og største EKB-eiere.
12 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Styret
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Administrerende direktør
Trond Lars Nydal
Risikostyring
og Compliance
Erik Røkke
Divisjon
Personmarked
Elisabeth Blomvik
Økonomi og
Finans
John Arne Winsnes
Organisasjon og
konsernstøtte
Kjetil Hauge
Divisjon Nærings-
livsmarked
Linda Beate
Strømmen
Kapital-
forvaltning
Trond Moldskred
Forretnings-
utvikling
Ove Skjeret
Konsernledelsen pr. 31. desember 2025 består
av 7 medlemmer; administrerende direktør, CFO,
leder divisjon Næringslivsmarked, leder divisjon
Personmarked og 3 seksjonsledere. Leder for seksjon
Kapitalforvaltning er ikke medlem av konsernledelsen,
men rapporterer direkte til administrerende direktør på
lik linje med øvrige seksjons- og divisjonsledere.
Divisjon Personmarked består av Kundeservice og
25 lokale kontor hvorav 24 på Nordvestlandet og 1 i
Oslo. Kontorene ledes av banksjefer som rapporterer
til divisjonslederen.
Divisjon Næringslivsmarked består av avdelingene
Næringsliv Sunnmøre, Næringsliv Romsdal,
Næringsliv Nordmøre, Næringsliv Søre Sunnmøre
og Næringsbasen. Næringsliv Sunnmøre er
igjen organisert i 5 bransjegrupper (Eiendom og
entreprenør, handel og tjenesteytende, industri og
energi, sjømat og maritim). Lederne for disse enhetene
rapporterer til divisjonslederen.
Konsernledelsen
13 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Konsernledelsen
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Erik Røkke
Født: 1969 | EKB: 37 674
Leder for seksjon Risikostyring og Compliance siden
2017 og medlem av konsernledelsen siden 2013. Ansatt
i Sparebanken Møre i 2012, og har tidligere vært leder
for seksjon Kreditt og Juridisk i banken. Røkke har bred
erfaring fra revisjon og bank, blant annet som revisor i
PWC (1994–2001) og som banksjef i Ørskog Sparebank
(2001–2012). Han er styreleder i Sparebanken Møres
Pensjonskasse og styreleder i Møre Eiendomsmegling
AS. Røkke er utdannet siviløkonom fra Norges
Handelshøyskole (1994) og er statsautorisert revisor.
Linda Beate Strømmen
Født: 1978 | EKB: 3 891
Leder for divisjon Næringslivsmarked fra 1. april 2025
og medlem av konsernledelsen fra samme dato. Hun
har vært ansatt i Sparebanken Møre siden 1999, og
har siden 2003 hatt ulike roller i næringslivsdivisjonen,
nå sist som banksjef for avdeling Handel og Tjeneste-
ytende, seksjon NL Sunnmøre. I perioden 2015-2018
var hun leder for avdeling Spesialengasjement. Hun
er styreleder i Sparebankeiendom AS og Storgata
41–45 Molde AS, samt styremedlem i ÅKP AS.
Strømmen er utdannet fra Handelshøgskolen BI,
Diplommarkedsfører bedriftsutvikling, og har også
gjennomført Privatøkonomi med juss del 1.
Antall egenkapitalbevis i Sparebanken Møre pr. 31.12.25, inklusive egenkapitalbevis (EKB) tilhørende nærmeste familie og selskaper der vedkommende har bestemmende innflytelse (jf. regnskapsloven § 7-26).
Trond Lars Nydal
Født: 1970 | EKB: 44 352
Administrerende direktør fra 2017. Ansatt i
Sparebanken Møre i 1997. Nydal har hatt flere ledende
stillinger i banken og vært medlem av konsernledelsen
siden 2003. Er styremedlem i Vipps Holding AS og Stø
AS, medlem av Bransjestyre Bank og Kapitalmarked
(Finans Norge) og medlem av regionstyret til NHO
Møre og Romsdal. Nydal er utdannet siviløkonom fra
Norges Handelshøyskole.
14 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Konsernledelsen
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Elisabeth Blomvik
Født: 1978 | EKB: 9 219
Leder for divisjon Personmarked siden 2017 og
medlem av konsernledelsen samme år. Hun har
bred ledererfaring fra Nordea (2001–2017), sist
som avdelingssjef for Nordea Ålesund. Blomvik
er styremedlem i Møre Boligkreditt AS og i Møre
Eiendomsmegling AS, og varamedlem i Vipps Holding
AS og i Stø AS. Hun har en master i ledelse fra BI Oslo
og har deltatt som både mentor og deltaker i ulike
lederutviklingsprogram.
Ove Skjeret
Født: 1971 | EKB: 4 724
Leder seksjon Forretningsutvikling (tidligere
Forretnings støtte) fra 1. oktober 2022, og medlem
av bankens ledergruppe fra samme dato. Ansatt i
Sparebanken Møre i perioden 2002–2008 og igjen
fra 2012. Har tidligere hatt flere sentrale lederroller i
banken, blant annet som leder for avdeling Digitale
kundeflater, leder for avdeling Marked, samt ansvarlig
for Strategisk markedsføring. Utdanning: Siviløkonom
fra NHH (1999) og Executive Master of Technology
Management fra NTNU, NHH og University of
Cambridge (2022).
John Arne Winsnes
Født: 1970 | EKB: 1 371
CFO i perioden fra 2021 og frem til 31.12.2025,
og medlem av konsernledelsen i samme periode.
Winsnes har tidligere hatt lederstillinger innen finans
og industri, blant annet som CFO i Olympic Subsea
ASA, administrerende banksjef i Sparebank 1 Søre
Sunnmøre, samt lederroller i Aker Yards ASA, ABB
Financial Services og GE Capital. Winsnes er utdannet
siviløkonom fra Universität Mannheim i Tyskland
(1999).
Antall egenkapitalbevis i Sparebanken Møre pr. 31.12.25, inklusive egenkapitalbevis (EKB) tilhørende nærmeste familie og selskaper der vedkommende har bestemmende innflytelse (jf. regnskapsloven § 7-26).
15 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Konsernledelsen
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Kjetil Hauge
Født: 1972 | EKB: 14 846
Leder for seksjon Organisasjon og Konsernstøtte
siden 1. februar 2023, og medlem av konsernledelsen i
flere perioder, første gang i 2007. Han har vært ansatt
i Sparebanken Møre siden 1998, og har hatt en rekke
lederroller i banken, blant annet som leder for seksjon
Organisasjonsutvikling, seksjon Informasjon og
Compliance og som regionbanksjef. Hauge har også
vært banksjef for Møreskolen og daglig leder i Møre
Boligkreditt AS. Han er styreleder i Møre Boligkreditt
AS og styremedlem ved Fakultet for økonomi ved
NTNU.
Antall egenkapitalbevis i Sparebanken Møre pr. 31.12.25, inklusive egenkapitalbevis (EKB) tilhørende nærmeste familie og selskaper der vedkommende har bestemmende innflytelse (jf. regnskapsloven § 7-26).
Terje Krøvel (t.o.m. 31.03.25)
Født: 1959 | EKB: 31 327
Leder for divisjon Næringslivsmarked fra 2017 og frem
til 1. april 2025. Medlem av konsernledelsen siden
2001. Krøvel har vært ansatt i Sparebanken Møre
siden 1983. Tidligere banksjef Næringsliv Sunnmøre,
regionbanksjef Næringsliv Ålesund og Sula region
og ledende stillinger innenfor ulike bransjegrupper i
banken. Utdanning: Økonomi og administrasjon ved
M&R Distriktshøyskole (1983).
16 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Konsernledelsen
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Datterselskap
Konsernet Sparebanken Møre er
sammensatt av morbanken og fire
heleide datterselskaper. Dette er Møre
Boligkreditt AS, Møre Eiendomsmegling
AS, Sparebankeiendom AS og Storgata
41-45 Molde AS. De to sistnevnte er
eiendomsselskap som eier og driver
bankens egne forretningseiendommer.
Møre Eiendomsmegling AS
Selskapet ble etablert i 1992
og kjøpt av Sparebanken Møre
i 2005.
Møre Eiendomsmegling AS benytter
Møremegling som markedsføringsnavn.
Selskapet tilbyr meglertjenester innen
kjøp og salg av bolig, fritidseiendom og
prosjektmegling.
De er blant de største og mest erfarne
meglermiljøene i Møre og Romsdal med 23
ansatte og kontor i Ålesund, Ulsteinvik og
Molde. Selskapet omsatte 692 eiendommer i
2025. Daglig leder er Kristine Gautvik.
Nøkkeltall 2025 - tall i NOK mill.
Omsetning
Egenkapital
Resultat etter skatt
Møre Boligkreditt AS
Et heleid datterselskap av
Sparebanken Møre.
Selskapet har som formål å erverve lån
med pant i bolig fra Sparebanken Møre og
finansiere disse gjennom utstedelse av obliga-
sjoner med fortrinnsrett (OMF premium). OMF
er blant de mest omsatte private obliga sjonene
på Oslo Børs, og regnes for å være et av de
sikreste verdipapirene i det norske markedet,
etter statsobligasjoner. Møre Boligkreditt
AS er Sparebanken Møres viktigste kilde
til langsiktig markeds finans iering, og har
utestående OMF både i norske kroner og i euro.
OMF utstedt av Møre Boligkreditt AS er notert
på regulert handelsplass. Daglig leder er Ole
Andre Kjerstad.
Nøkkeltall 2025 - tall i NOK mill.
Netto utlån
Netto renteinntekter
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir (OMF)
Resultat etter skatt
37 584
330
31 501
195
43,6*
10,7
-2,8
*) Endring av prinsipp for inntektsføring: Selskapet endret i 2025 prinsipp for
regn skapsføring av kundeutlegg. Etter nytt prin sipp inntektsføres ikke slike
utlegg, men føres direkte i balansen. Endringen er gjennomført i tråd med god
regnskapsskikk og uten innsigelser fra revisor. Etter tidligere regnskapsprinsipp
utgjorde driftsinntektene i 2024 48,5 MNOK. Dersom 2024 hadde vært
regnskapsført etter nytt prinsipp, ville driftsinn tektene vært 42,6 MNOK.
Sammenlignet på samme prinsipp innebærer dette at driftsinntektene har økt
fra 42,6 MNOK i 2024 til 43,6 MNOK i 2025.
17 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Datterselskap
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Redegjørelse om foretaksstyring
Sparebanken Møre gir i det følgende en redegjørelse for foretakets prinsipp og praksis vedrørende
foretaksstyring i henhold til regnskapslovens § 2-9 og Oslo Børs regelbok II punkt 4.4.
1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Sparebanken Møre følger Norsk anbefaling for eier-
styring og selskapsledelse av 28. august 2025 («An be-
falingen») så langt den passer for sparebanker som har
utstedt egenkapitalbevis. Anbefalingen er tilgjen gelig
på www.nues.no.
Anbefalingen henvender seg i første rekke mot selska-
per med aksjer notert på regulerte markeder i Norge.
Den gjelder også, så langt den passer, for sparebanker
med noterte egenkapitalbevis.
Finansforetaksloven inneholder bestem melser som
gjelder for sparebanker som har utstedt egenkapital-
bevis som i noen tilfeller avviker fra bestemmelser i
allmennaksjeloven. Dette medfører at Anbefalingen på
enkelte punkt ikke passer fullt ut. Det er under rede-
gjort for hvordan Sparebanken Møre har innrettet seg
etter hvert punkt i Anbefalingen. Der anbefalingen ikke
er fulgt, gis det en begrunnelse for det. Det er likevel
ingen vesentlige avvik mellom Anbe falingen og hvor-
dan denne etterleves av Sparebanken Møre.
Som finansforetak er Sparebanken Møre underlagt
en rekke regler og anbefalinger som skal sikre god
foretaksstyring, blant annet Det Europeiske banktilsy-
nets Guidelines on Internal Governance (GL 05/2021).
Oversikt over regelverket er tilgjengelig på Modul for
intern virksomhetsstyring - Finanstilsynet.no. Styret
i banken reviderer årlig flere retningslinjer som skal
sikre god foretaksstyring, blant annet retningslinjer for
intern virksomhetsstyring.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
2. Virksomhet
Sparebanken Møre ble dannet 1. april 1985 ved en sam-
menslutning av en rekke banker i Møre og Romsdal.
Senere har flere banker i Møre og Romsdal sluttet seg
til Sparebanken Møre. Bankvirksomheten i de sammen-
sluttede sparebankene kan spores tilbake til 1843.
Sparebanken Møres vedtekter angir tydelig den virk-
somhet som skal drives. Sparebanken Møre formål er å
utføre forretninger og tjenester som det er vanlig el ler
naturlig at sparebanker utfører, og som er innenfor
rammen av den lovgivning som til enhver tid gjelder, og
de til enhver tid gitte konsesjoner. Sparebanken Møre
kan herunder yte investeringstjenester og til knyttede
tjenester i samsvar med bestemmelsene i verdipapir-
handelloven. Vedtektene finnes i sin helhet på Spare-
banken Møres internettside.
Konsernet er totalleverandør av finansielle tjenester
innen områdene finansiering, innskudd og plasserin-
ger, betalingsformidling, økonomisk rådgivning,
for muesforvaltning, forsikringsformidling og
eiendomsmegling.
Styret i Sparebanken Møre sørger for at det årlig gjen-
nomføres en omfattende strategiprosess som define-
rer konsernets mål, strategier og risikoprofil. Gjelden de
strategiske plan, «Møre 2028 – årsplan 2026», ble
vedtatt av styret i desember 2025.
Styret har videre vedtatt et sett av ulike strategier og
styringsdokumenter som skal danne basis for god og
effektiv intern risikostyring. Dokumentene bygger på
risikoek sponering, samt retningslinjer for intern virk-
somhetsstyring som innbefatter overordnet styring og
kontroll av de risikoområdene som Sparebanken Møre
er eksponert for. ESG-faktorer er innarbeidet i do ku-
mentene for å sikre at hensynet til bærekraft knyttes
tett opp mot bankens virksomhet og verdiskaping.
Styret har vedtatt en overordnet bærekraftstrategi for
Sparebanken Møre som skal ligge til grunn for både
strategiske beslutninger og løpende operativt arbeid.
Konsernet støtter videre opp om initiativer og prinsip-
per som innebærer forpliktelser til å tilpasse forret-
ningsstrategien til FNs bærekraftsmål og Pari savtalen.
Det vises til eget kapittel i årsrapporten for ytterligere
redegjørelse for Sparebanken Møres utø velse av
samfunnsansvar.
18 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse om foretaksstyring
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
18 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
18 2. Virksomhet
19 3. Selskapskapital og utbytte
19 4. Likebehandling av egenkapitalbeviseiere
20 5. Egenkapitalbevis og omsettelighet
20 6. Generalforsamling
21 7. Valgkomiteer
21 8. Styret, sammensetning og uavhengighet
21 9. Styrets arbeid
22 10. Risikostyring og internkontroll
23 11. Godtgjørelse til styrets medlemmer
23 12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
24 13. Informasjon og kommunikasjon
24 14. Selskapsovertakelse
24 15. Revisor
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Mål og strategier er innenfor rammen av virksomhets-
bestemmelsen i Sparebanken Møres vedtekter.
Styret i Sparebanken Møre har vedtatt retningslinjer for
likestilling, mangfold og ikke-diskriminering. Retnings-
linjene gjelder for alle ansatte, og skal legge til rette
for at banken arbeider aktivt for likestilling, mangfold
og ikke-diskriminering i egen virksomhet og overfor
kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Spare-
banken Møre har blant annet mål om at det skal være
minst 40 prosent av hvert kjønn på alle nivå i banken.
I årsrapporten er det i kapittelet «S1 Egne ansatte»
inntatt en egen redegjørelse som inneholder opplys-
ninger om retningslinjene for likestilling, mangfold og
ikke-diskriminering, tilstanden for kjønnslikestilling og
arbeidet for likestilling og mot diskriminering.
Styrets sammensetning oppfyller allmennaksjelovens
krav om representasjon av begge kjønn i styret. I Spa-
rebanken Møres styre er hvert kjønn representert med
50 prosent. Det er fastsatt i vedtektene at styret skal
være allsidig sammensatt. Nærmere opplysninger om
styrets sammensetning fremgår av punkt 8 nedenfor.
For personkunder skal Sparebanken Møre være første-
valget på Nordvestlandet og en attraktiv bank i Norge.
For næringslivskunder på Nordvestlandet skal Spare-
banken Møre være førstevalget for små og mellomstore
bedrifter, og en attraktiv partner for større be drifter.
Det skal arbeides for en sunn finansiell struktur og
so liditet, samt god lønnsomhet.
De økonomiske måltallene er gjengitt i Sparebanken
Møres årsrapport, samt i Sparebanken Møres Pilar
3-dokument som er tilgjengelig på bankens internett-
side. Gjennom året får markedet og andre interessen-
ter informasjon om de strategiske målsettingene og
utvikling i forhold til disse gjennom børsmeldinger og
regnskapspresentasjoner.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
3. Selskapskapital og utbytte
Sparebanken Møres egenkapital og sammensetningen
av denne er basert på de til enhver tid gjeldende regula-
toriske krav. For banken vil de viktigste faktorene være
konsernets størrelse, virksom het og risiko, det inter-
nasjonalt rettede næringslivet i Møre og Romsdal, et
stabilt marked for langsiktig finan siering ved behov og
mål som er satt i bankens langsiktige strategiske plan.
Gjennom en årlig prosess for evaluering av styring
og kontroll, herunder kapitalbehovsvurderinger, har
sty ret fokus på at kapitalen er tilpasset mål, strategier,
risikoprofil og regulatoriske krav. Kapitalsituasjonen
følges kontinuerlig i året gjennom interne beregninger
og rapporteringer.
Sparebanken Møre har et langsiktig mål for ren kjerne-
kapital (CET1) som minimum skal utgjøre summen av
pilar 1-kravet, pilar 2-kravet og kapitalkravsmarginen.
Kapitaldekningen ligger ved utgangen av 2025 over de
regulatoriske og interne minimumskravene til kapi tal.
Ansvarlig kapital utgjør 21,5 prosent, kjernekapital 19,5
prosent og ren kjernekapital 17,7 prosent.
Sparebanken Møres utbyttepolitikk er offentliggjort, og
gjort tilgjengelig på Sparebanken Møres internett sider.
Utbyttepolitikken er som følger:
”Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå øko-
nomiske resultater som gir god og stabil avkastning
på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne
av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig
av kastning i form av utbytte og verdistigning på
egen kapitalen.
Utbytte består av kontantutbytte til egenkapitalbe-
viseierne og samfunnsutbytte. Andelen av overskud det
som avsettes til utbytte tilpasses bankens solidi tet.
Om ikke soliditeten tilsier noe annet, tas det sikte på at
om lag 50 prosent av årets overskudd samlet sett kan
utdeles som utbytte.
Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at
alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.”
Styret kan få fullmakt fra generalforsamlingen til å
foreta kapitalforhøyelser til nærmere definerte formål.
Styret ble på generalforsamlingen den 9. april 2025 gitt
fullmakt til å øke eierandelskapitalen med inntil NOK
99 591 040 dersom den finansielle situasjonen skulle
tilsi det. Fullmakten gjelder frem til ordinær ge neral-
forsamling i 2026, men likevel ikke lenger enn 31. mars
2026. Pr. årsskiftet er fullmakten ikke benyttet da det
ikke har vært behov for det.
Med bakgrunn i styrefullmakt fra generalforsamlings-
møtet 9. april 2025 om erverv av egne egenkapitalbevis
søkte Sparebanken Møre 7. juli 2025 Finanstilsynet om
godkjennelse av fullmakten. I svarbrev fra Finanstil-
synet datert 24. oktober 2025 fikk Sparebanken Møre
tillatelse til å benytte fullmakten til å erverve egne
egenkapitalbevis for et samlet beløp på inntil NOK
59 754 240. Tillatelsen var gyldig fra 24. oktober 2025
til 31. desember 2025 og bidro til et fradrag i bankens
rene kjernekapital på 0,2 p.e. i samme periode.
Det foreligger styrefullmakt fra generalforsamlings-
møtet den 20. november 2025 om erverv av egne egen-
kapitalbevis for inntil NOK 64 734 150 i 2026. Søknad
til Finanstilsynet om godkjenning av fullmakten er pr.
31.12.2025 ikke sendt.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
4. Likebehandling av egenkapitalbeviseiere
Alle egenkapitalbeviseierne likebehandles og har
samme mulighet for innflytelse.
Alle egenkapitalbevis har lik stemmerett.
Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksis-
terende egenkapitalbeviseiere ha fortrinnsrett med
mindre særskilte forholder tilsier at dette fravikes. Slik
fravikelse vil i så fall bli begrunnet, og begrunnelsen
19 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse om foretaksstyring
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
18 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
18 2. Virksomhet
19 3. Selskapskapital og utbytte
19 4. Likebehandling av egenkapitalbeviseiere
20 5. Egenkapitalbevis og omsettelighet
20 6. Generalforsamling
21 7. Valgkomiteer
21 8. Styret, sammensetning og uavhengighet
21 9. Styrets arbeid
22 10. Risikostyring og internkontroll
23 11. Godtgjørelse til styrets medlemmer
23 12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
24 13. Informasjon og kommunikasjon
24 14. Selskapsovertakelse
24 15. Revisor
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
skal offentliggjøres i børsmelding i forbindelse med
kapitalforhøyelsen.
Styret ble på generalforsamlingen den 9. april 2025 gitt
fullmakt til å øke eierandelskapitalen med inntil NOK
99 591 040 dersom den finansielle situasjonen skulle
tilsi det. Fullmakten gjelder frem til ordinær ge neral-
forsamling i 2026, men likevel ikke lenger enn 31. mars
2026. Pr. årsskiftet er fullmakten ikke benyttet da det
ikke har vært behov for det. Fullmakten inneholder
bestemmelse om at egen kapitalbeviseiernes fortrinns-
rett kan fravikes. Dersom det blir aktuelt å benytte
fullmakten må det likevel, på det aktuelle tidspunkt,
foreligge særskilt grunn for å fravike fortrinnsretten.
Begrunnelsen skal inntas i børsmeldingen som offent-
liggjør kapitalforhøyelsen. Begrunnelsen skal konkret
angi hvordan hensynet til likebehandling av egenkapi-
talbeviseierne ivaretas.
Sparebanken Møres transaksjoner i egne egenkapital-
bevis foretas på børs. Tilbakekjøp av egne egenkapi-
talbevis gjøres til gjeldende kurs i markedet.
For å ivareta egenkapitalbeviseiernes innflytelse ved
beslutninger som gjelder eierandelskapitalen, er det
inntatt bestemmelser i vedtektene om at nærmere
an gitte saker av betydning for eierandelskapitalen
ikke kan vedtas av generalforsamlingen med min-
dre det også oppnås 2/3 flertall av stemmene
avgitt av ge neral forsamlingens medlemmer valgt av
egenkapital beviseierne. En angivelse av hvilke saker
dette gjelder for er angitt i vedtektene som finnes på
Sparebanken Møres internettside.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
5. Egenkapitalbevis og omsettelighet
Sparebanken Møre har utstedt egenkapitalbevis som
er notert på Oslo Børs med ticker MORG. Egenkapital-
bevisene er fritt omsettelige. Vedtekter for Spare-
banken Møre inneholder ingen begrensninger på
om setteligheten.
Ved erverv av kvalifiserte eierandeler i finansfore tak
(10 prosent eller mer av kapitalen) gjelder det særskilte
regler om tillatelse fra Finanstilsynet, jf. finansfore-
takslovens kap. 6.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen, med unntak av de sær-
regler som følger av finansforetaksloven om erverv av
kvalifiserte eierandeler i finansforetak.
6. Generalforsamling
Egenkapitalen i sparebanker som har utstedt
egen ka pital bevis består av eierandelskapital og
grunnfondska pital, herunder opptjent egenkapital i de
to kapitalklassene. Grunnfondskapitalen er selveiende
kapital. Det gjelder derfor andre krav til blant annet
sammensetningen av generalforsam lingen enn det
som gjelder for allmennaksjeselskap. Kravene er fast-
satt i finansforetakslovens kap. 8. Spa rebanken Møre
etterlever de lovpålagte kravene. An befalingen punkt 6
passer derfor ikke fullt ut for spa rebanker.
Sparebankens øverste organ er generalforsamlingen.
Ved sammensetning av generalforsamlingen skal
det legges vekt på at de valgte medlemmene samlet
avspeiler finansforetakets kundestruktur og andre
interessegrupper, samt samfunnsfunksjonen, jf. finans-
foretaksloven § 8-2 (1). Egenkapitalbeviseiernes repre-
sentasjonsrett er regulert av finansforetaklovens § 10-11.
Gene ralforsamlingen i Sparebanken Møre har 44 med-
lem mer med 14 varamedlemmer, hvorav 17 medle mmer
og 4 varamedlemmer velges av eierne av egenkapital-
bevis, 13 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av
og blant bankens kunder, 11 medlemmer og 4 vara med-
lemmer velges av og blant de ansatte og 3 med lemmer
og 2 varamedlemmer velges av generalfor samlingen til
å representere samfunnsfunksjonen. Krav til sammen-
setning av generalforsamlingen følger av Sparebanken
Møres vedtekter. Oversikt over de valgte medlemmene er
tilgjengelig på Sparebanken Møres internettside.
Generalforsamlingens medlemmer er personlig valgt,
og kan ikke møte ved fullmektig. Det er valgt varamed-
lemmer som møter ved fravær.
Innkalling til møter i generalforsamling sendes 21
dager før møtet. Samtidig gjøres innkallingen og saks-
dokumentene tilgjengelige på Sparebanken Møres
internettsider, og dokumentene offentliggjøres på
Newsweb Oslo Børs.
Et medlem av generalforsam lingen kan kreve å få
dokumentene tilsendt.
Saksdokumentene skal være utførlige og presise nok
til at generalforsamlingens medlemmer kan ta stilling
til de saker som skal behandles.
Styrets leder, administrerende direktør og revisor
plikter å møte i general forsamlingen. Det er inntatt
bestemmelse i styreinstruksen om at styremedlem-
mer bør møte i generalforsamlingen. Medlemmene av
valgkomiteen er medlemmer av generalforsamlingen,
og møter på generalforsamlingens møter.
Generalforsamlingen velger leder og nestleder blant
medlemmene i generalforsamlingen som ikke er an satt
i Sparebanken Møre. Generalforsamlingens leder er
mø teleder, eller ved dennes fravær, nestlederen.
Valg av medlemmer til generalforsamlingen for egen-
kapitalbeviseierne skjer på et årlig valgmøte. Alle
kjente egenkapitalbeviseiere blir innkalt til møtet, og
har forslags-, tale- og stemmerett. Det er også anled-
ning til å stemme med fullmektig.
Valg av medlemmer til generalforsamlingen for kun-
dene skjer ved årlige elektroniske valg. Etter nærmere
bestemmelser i vedtektene, kan kunder som har og i
de siste 6 måneder har hatt innskudd i sparebanken på
minst kr 2 500, delta i valget.
Avvik fra Anbefalingen: Anbefalingen punkt 6 pas-
ser ikke fullt ut for sparebanker som har utstedt
egenka pitalbevis.
20 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse om foretaksstyring
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
18 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
18 2. Virksomhet
19 3. Selskapskapital og utbytte
19 4. Likebehandling av egenkapitalbeviseiere
20 5. Egenkapitalbevis og omsettelighet
20 6. Generalforsamling
21 7. Valgkomiteer
21 8. Styret, sammensetning og uavhengighet
21 9. Styrets arbeid
22 10. Risikostyring og internkontroll
23 11. Godtgjørelse til styrets medlemmer
23 12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
24 13. Informasjon og kommunikasjon
24 14. Selskapsovertakelse
24 15. Revisor
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
7. Valgkomiteer
Det er inntatt bestemmelser i Sparebanken Møres
vedtekter om valgkomiteer. Generalforsamlingen har
fastsatt instruks for generalforsamlingens valgkomite.
Generalforsamlingens valgkomite velges av general-
forsamlingen. Leder av generalforsamlingens valg-
komite velges av generalforsamlingen ved særskilt
valg. Gene ralforsamlingen fastsetter valgkomiteens
godtgjørelse.
Generalforsamlingens valgkomite har kontakt både
med styrets leder, styrets medlemmer og adm. direktør
i arbeidet med å foreslå kandidater til styret. Valgkomi-
teen mot tar styrets evaluering av eget arbeid.
Generalforsamlingens valgkomite består av 6 medlem-
mer, valgt blant medlemmene i generalforsamlingen.
Valgkomiteen har representanter fra alle interesse-
gruppene som er representert i generalforsamlingen,
og sammensetningen avspeiler generalforsamlingens
sammensetning, se punkt 6 over. Det legges videre
vekt på rimelig representasjon med hensyn til kjønn,
bakgrunn, geografi og alder.
Valgkomiteene er uavhengig av styret og konsern-
ledelsen. Hverken styremedlemmer eller ansatte i kon-
sernledelsen er medlemmer av komiteene. Med lemmer
av valgkomiteene velges for 2 år av gangen, og ingen
kan ha vervet i mer enn 6 år sammenhengende.
Generalforsamlingens valgkomite skal avgi innstilling
til generalforsamlingen om valg av generalforsam-
lingens medlemmer og varamedlemmer som skal
representere samfunnsfunksjonen, leder og nestleder
i general forsamlingen, leder, nestleder og øvrige med-
lemmer til styret, samt leder og medlemmer av general-
forsamlingens valgkomite. Valgkomiteen foreslår også
honorarsatser til de nevnte tillitsvalgte, og til leder og
øvrige medlemmer av øvrige valgkomiteer.
Valgkomiteens innstilling begrunnes.
Egenkapitalbeviseierne velger en egen valgkomite
som forbereder egenkapitalbeviseiernes valg av med-
lemmer til generalforsamlingen. Denne komiteen har 3
medlemmer. De kundevalgte medlemmene av general-
forsamlingen velger en egen valgkomite som forbere-
der kundenes valg av medlemmer til generalforsamlin-
gen. Denne komiteen har 4 medlemmer.
Oversikt over hvem som er medlemmer av de ulike
valg komiteene finnes på Sparebanken Møres
internettsider.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
8. Styret, sammensetning og uavhengighet
Styret består av 8 medlemmer. 6 av medlemmene
velges av generalforsamlingen, og 2 av medlemmene
med 2 varamedlemmer, velges blant de ansatte.
Styret skal være allsidig sammensatt. Ved valg av styrets
medlemmer foretas det en vurdering av om medlemmet
er egnet til å inneha vervet, samt en vurdering av styrets
samlede kompetanse. Momenter i egnethetsvurderingen
er blant annet kompetanse, kapasitet, uavhengighet,
skikkethet/vandel, mangfold, og at styret skal fungere
som et kollegialt organ. Lovgivingen stiller krav til doku-
mentasjon av egnethetsvurderinger av styre medlemmer
i finansforetak. Egnethetsvurderinger meldes Finanstil-
synet. Styrets sammensetning oppfyller allmennaksje-
lovens krav om representasjon av begge kjønn i styret.
Hvert kjønn er representert i styret med 50 prosent.
Flertallet av styremedlemmene er uavhengig av
leden de ansatte, vesentlige forretningsforbindelser
og stør ste eiere av egenkapitalbevis. Ingen ledende
ansatte er medlem av styret.
Styrets leder og nestleder er valgt av generalforsam-
lingen ved særskilte valg.
Vedtektene fastsetter at styremedlemmer velges for
2 år. Av de valgte medlemmer er 4 på valg det ene året,
og 4 medlemmer på valg påfølgende år. Medlemmer
som er på valg kan gjenvelges. Det er fastsatt ved-
tektsbestemmelser om at et valgt medlem av styret
ikke kan ha tillitsvervet i et sammenhengende tidsrom
lengre enn 12 år, eller i mer enn 20 år sammenlagt.
Årsrapporten inneholder opplysninger om hvem som
er styremedlemmer, styremedlemmenes kompetanse,
hvor mange egenkapitalbevis det enkelte medlem eier,
deltagelse på styremøter og andre forhold.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
9. Styrets arbeid
Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen
av foretaket og for å føre tilsyn med den daglige ledel-
sen og foretakets virksomhet.
Styret har fastsatt instruks for styret og den daglige
ledelsen med særlig vekt på klar intern ansvars- og
oppgavefordeling.
Styreinstruksen har regler om styrets arbeid og saks-
behandling, herunder hvilke saker som skal styrebe-
handles, administrerende direktørs arbeidsoppgaver
og plikter overfor styret og regler om innkalling og
mø tebehandling.
Styret utarbeider en årlig plan for sitt arbeid som
dek ker oppgaver som er fastsatt i lover, forskrif-
ter, myn dighetsvedtak, vedtekter og vedtak i
generalforsam lingen.
Styret vedtar de overordnede langsiktige økonomiske
målene for Sparebanken Møre. Disse er nedfelt i kon-
sernets strategidokument. Dokumentet revideres årlig
i en felles prosess mellom styret og topple dergruppen.
Styret sikrer på denne måten at Spareban ken Møre
ledes slik at de fastsatte overordnede mål nås.
Styret holder seg orientert om Sparebanken Møres
økonomiske stilling og utvikling gjennom godkjenning
21 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse om foretaksstyring
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
18 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
18 2. Virksomhet
19 3. Selskapskapital og utbytte
19 4. Likebehandling av egenkapitalbeviseiere
20 5. Egenkapitalbevis og omsettelighet
20 6. Generalforsamling
21 7. Valgkomiteer
21 8. Styret, sammensetning og uavhengighet
21 9. Styrets arbeid
22 10. Risikostyring og internkontroll
23 11. Godtgjørelse til styrets medlemmer
23 12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
24 13. Informasjon og kommunikasjon
24 14. Selskapsovertakelse
24 15. Revisor
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
av kvartals- og årsrapporter og månedlig gjennom gang
av finansiell stilling og utvikling.
Styret påser at virksomheten er gjenstand for betryg-
gende kontroll og at konsernets kapitalsituasjon
er forsvarlig ut fra omfanget av og risikoen ved
virksomheten.
Styrets ansvar knyttet til gjennomgang og rapporte ring
av risikostyring og internkontroll er beskrevet i punkt
10 nedenfor.
Finansforetaksloven fastsetter strengere regler om
inhabilitet enn det som følger av allmennaksjeloven.
Styret har i styreinstruksen fastsatt retningslinjer om
inhabilitet som på enkelte punkt er strengere enn de
lovpålagte kravene.
Styreinstruksen angir hvordan styret og den daglige
ledelsen skal behandle avtaler med tilknyttede parter.
Styrets medlemmer og den daglige ledelsen er også
omfattet av foretakets Retningslinjer for identifisering
og håndtering av interessekonflikter.
Styret sørger for at styremedlemmer og ledende an-
satte gjør banken kjent med vesentlige interesser de
måtte ha i saker som styret skal behandle.
Årsregnskapet inneholder nærmere opplysninger om
transaksjoner mellom nærstående parter.
Dersom det skulle forekomme ikke-uvesentlige trans-
aksjoner mellom Sparebanken Møre og egenkapital-
beviseierne, styremedlemmer, ledende ansatte eller
nærstående av disse, skal styret sørge for at det
fore ligger verdivurdering fra uavhengig tredjepart
med mindre det gjelder saker som behandles av
generalfor samlingen.
Uavhengig verdivurdering skal også foreligge ved
transaksjoner mellom foretak i samme konsern der det
er minoritetsaksjonærer. Datterselskaper i Spare banken
Møre pr. 31.12.25 er alle heleide av Sparebanken Møre.
I saker av vesentlig karakter hvor styreleder selv er el ler
har vært aktivt engasjert, ledes styrets behandling av
styrets nestleder eller annet styremedlem.
Styret velger både revisjonsutvalg, risikoutvalg og
godt gjørelsesutvalg. Styreutvalgenes medlemmer
velges av og blant styrets medlemmer. Revisjonsutval-
get og risikoutvalget har tre medlemmer, hvorav alle er
uav hengige av virksomheten. Godtgjørelsesutvalget
har fire medlemmer, hvorav ett medlem fra de ansatte.
Alle utvalgsmedlemmene er uavhengige av ledende
ansatte.
Styret har vedtatt instrukser for styreutvalgene som
beskriver utvalgenes oppgaver og saksbehandling.
Godtgjørelsesutvalget er nærmere omtalt i punkt
12 nedenfor.
Styret evaluerer årlig sitt arbeid og sin kompetanse
med sikte på forbedringstiltak.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
10. Risikostyring og internkontroll
Sparebanken Møre legger til grunn en helhetlig risi ko-
styringsprosess som grunnlag for sin internkontroll.
For å utøve en helhetlig risikostyring i Sparebanken
Møre benyttes den globale internkontrollstandarden
COSO-modellen.
Styret har fastsatt retningslinjer for intern virksom-
hetsstyring. Dokumentet inneholder prinsipper, ret-
ningslinjer, roller, verktøy, metoder og prosesser som
er forbundet med å vedtak mål, strategier og styring av
risikoer. Det er blant annet nedfelt som ut gangspunkt
at den enkelte leder i konsernet skal sørge for å ha
tilstrekkelig kunnskap om alle vesentlige risiko er innen
eget ansvarsområde, slik at risikoen kan forval tes på
en økonomisk og administrativ forsvarlig måte.
I ”Instruks for styret i Sparebanken Møre” er styrets
rolle, styrearbeidets betydning, form, innhold og gjen-
nomføring definert. Inkludert her er også risikostyring,
både gjennom styringsfunksjonen og tilsynsfunksjo-
nen. Videre er det utarbeidet egen instruks for revi-
sjonsutvalget og risikoutvalget i konsernet, samt egen
instruks for godtgjørelsesutvalget.
Styret påser at risikostyringen og internkontrollen i
Sparebanken Møre er tilstrekkelig og systematisk, og
at disse prosessene er etablert i samsvar med lover
og forskrifter, vedtekter, etiske retningslinjer, pålegg,
og eksterne og interne retningslinjer. Styret fastset-
ter prinsippene og retningslinjer for risikostyring og
internkontroll for de ulike aktivitetsnivåene i samsvar
med bankens og konsernets risikobærende evne, og
forsikrer seg om at strategier og retningslinjer blir
for midlet til de ansatte. Styret vurderer systematisk og
jevnlig strategier og retningslinjer for risikostyringen.
Styret overvåker og periodisk vurderer effektiviteten av
konsernets overordnede styring og kontroll, her under
tar hensyn til interne og eksterne påvirknings forhold.
Siste gjelder særlig ved endringer i konjunktu rer og
makroøkonomiske rammebetingelser.
For å påse at Sparebanken Møre utfører tilfreds stil-
lende risikostyring og internkontroll, mottar styret
løpende gjennom året flere typer rapporter fra
Spare banken Møres kontrollfunksjoner, herunder fra
risikostyringsfunksjonen og funksjon for etterlevelse
(compliance), og fra intern og ekstern revisor. Styret er
selv aktiv i årlig ICAAP, gjenopprettingsplan og ramme-
verk for krisehåndterbarhet gjennom implementering
av disse i langsiktig strategisk plan. Styret reviderer
og vedtar minst årlig alle bankens overordnede risiko-
styringsdokument. Administreren de direktørs rappor-
tering om hvorledes oppbygning og effektiviteten er i
konsernets internkontroll gjen nomføres hvert år.
Banken er organisert i tre forsvarslinjer som bidrar
til styring og kontroll av konsernets virksomhet og
til strekkelig ansvarsdeling mellom foretakets virksom-
hetsområder. Dette skal forhindre interessekonflikter,
22 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse om foretaksstyring
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
18 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
18 2. Virksomhet
19 3. Selskapskapital og utbytte
19 4. Likebehandling av egenkapitalbeviseiere
20 5. Egenkapitalbevis og omsettelighet
20 6. Generalforsamling
21 7. Valgkomiteer
21 8. Styret, sammensetning og uavhengighet
21 9. Styrets arbeid
22 10. Risikostyring og internkontroll
23 11. Godtgjørelse til styrets medlemmer
23 12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
24 13. Informasjon og kommunikasjon
24 14. Selskapsovertakelse
24 15. Revisor
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
samt sikre etterlevelse av gjeldende anbefalinger for
organisering av finansforetak.
Forsvarslinjene rapporterer direkte til ledelsen og/el ler
styret. Innenfor alle tre forsvarslinjer skal hensikts-
messige interne kontrollprosedyrer, mekanismer
og prosesser utformes, utvikles, vedlikeholdes og
evalu eres.
Både styrets årsrapport og årsregnskapet for øvrig
inneholder ytterligere informasjon om Sparebanken
Møres risikostyring og internkontroll.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
11. Godtgjørelse til styrets medlemmer
Godtgjørelse til styrets medlemmer, og styreutvalge ne,
fastsettes av generalforsamlingen etter forslag fra
valgkomiteen. Ved fastsettelsen legges det vekt på at
godtgjørelsen bør reflektere styrets ansvar, kompe-
tanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet.
Styremedlemmenes honorar er ikke resultatavhengi ge.
Det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmer.
Det er inntatt bestemmelser i styreinstruksen som fast-
setter at styrets medlemmer, eller selskap som de er
tilknyttet, ikke bør påta seg oppgaver for Spareban ken
Møre i tillegg til styrevervet. Dersom de likevel gjør det,
skal hele styret informeres. Honorar for slike tje nester
skal godkjennes av styret.
Dersom det har vært gitt godtgjørelser utover
vanlig styrehonorar blir disse opplyst om i noter i
årsrapporten.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
Styret reviderer årlig retningslinjer for lønn og godt-
gjørelse til ledende ansatte. Retningslinjene blir fore-
lagt generalforsamlingen for godkjenning i samsvar
med bestemmelser i allmennaksjeloven.
Styrets rapport om lederlønn fremlegges årlig for
ge neralforsamlingen for rådgivende avstemming.
For godtgjørelsesordninger i finansforetak gjelder det
særskilte regler fastsatt i finansforetaksforskriftens
kap. 15.
Styret har valgt et godtgjørelsesutvalg blant styrets
medlemmer.
Lønn og annen godtgjørelser i Sparebanken Møre skal
bidra til konsernets måloppnåelse og fremme ønsket
adferd. Videre skal lønn og annen godtgjørelse være
et virkemiddel for god styring og kontroll med konser-
nets risiko, motvirke uønsket risikotaking og bidra til å
unngå interessekonflikter. Godtgjørelsesordninger skal
videre støtte opp om konsernets bærekraftsmål samt
målet om et arbeidsmiljø preget av mangfold, likestil-
ling og inkludering.
Praktisering av godtgjørelsesordningen gjennomgås
minst en gang i året av internrevisor som fremlegger
rapport fra gjennomgangen til styret.
Sparebanken Møre har ingen fastsatt årlig bonusord-
ning, men i år med gode resultat og god måloppnåelse
vil bankens styre vurdere en bonus til alle bankens
an satte, herunder ledende ansatte med unntak av
adm. direktør. Det ble i 2025 utbetalt bonus til bankens
ansatte (med unntak av adm. direktør) for regnskaps-
året 2024 med kr 30 000 i fast beløp og i tillegg 1,5
prosent av den enkeltes bruttolønn.
Den enkelte ansatte kan utover dette motta et en-
gangstillegg som en påskjønnelse for ekstraordinær
innsats. Engangstillegg til ledende ansatte, ansat te
med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for
bankens risikoeksponering, og ansatte med kontroll -
oppgaver skal som et generelt krav baseres på en
kombinasjon av vurdering av vedkommende person,
vedkommende sin forretningsenhet og banken som
helhet. Utgangspunktet for fastsetting av variabel
engangsgodtgjørelse skal være risikobasert resultat.
For ledende ansatte mv. som nevnt i avsnittet over, og
som ikke innehar stillinger som er direkte knyttet til
resultatgenererende enheter, legges det i større grad
til grunn oppfyllelse av den enkeltes avdelings/sek-
sjons måloppnåelse i etablerte lederavtaler, hva angår
resultat i forhold til endring av arbeidsmåter og opp-
nåelse av person- og saksresultat. Det legges i disse
vurderingene til grunn de resultater som er oppnådd
også, så langt det er mulig, Sparebanken Møres totale
egenkapitalavkastning de siste 2 år.
For ledende ansatte mv. som arbeider i resultatge-
nererende enheter skal de finansielle måltallene de fi-
nert i Sparebanken Møres BMS (balansert målsty ring),
og oppfyllelse av disse de siste 2 år, legges til grunn i
større grad enn for personer som ikke arbeider i direkte
resultatgenererende enheter. Også for disse ansatte
skal oppfyllelse av den enkeltes og avde lingens/sek-
sjonens måloppnåelse i etablerte lederav taler utover
de finansielle tallstørrelsene i BMS legges til grunn
i vurderingene. BMS inneholder flere måltall som er
direkte relatert til risikorelaterte resultater.
Minst halvparten av den generelle bonusen til
alle an satte gis i form av Sparebanken Møres
egenkapitalbe vis. Tildelingen gis fra Sparebanken
Møres beholdning av egne egenkapitalbevis
tilsvarende markedsverdi på oppgjørstidspunktet.
Til ledende ansatte mv. skal minimum halvparten av
den generelle bonusen gis i form av egenkapitalbevis.
Egenkapitalbevisene kan ikke avhendes av den enkel te
tidligere enn jevnt fordelt over en periode på 4 år.
23 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse om foretaksstyring
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
18 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
18 2. Virksomhet
19 3. Selskapskapital og utbytte
19 4. Likebehandling av egenkapitalbeviseiere
20 5. Egenkapitalbevis og omsettelighet
20 6. Generalforsamling
21 7. Valgkomiteer
21 8. Styret, sammensetning og uavhengighet
21 9. Styrets arbeid
22 10. Risikostyring og internkontroll
23 11. Godtgjørelse til styrets medlemmer
23 12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
24 13. Informasjon og kommunikasjon
24 14. Selskapsovertakelse
24 15. Revisor
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
For ledende ansatte mv. som mottar variabel godt-
gjørelse, skal minimum halvparten gis i form av
egenkapitalbevis. For variabel godtgjørelse som ikke
er underlagt utsettelsesordninger iht. Finansforetaks-
forskriftens § 15-4, jf. 15-5, kan tildelte egenkapital-
bevis ikke avhendes tidligere enn jevnt fordelt over
en periode på minst 4 år.
Dersom det er negativ utvikling i Sparebanken Møres
resultater, eller særskilt i den ansattes forretnings -
enhet, kan den innvilgede variable godtgjørelsen
kreves tilbakeført helt eller delvis de påfølgende 4
årene et ter mottatt variabel godtgjørelse. Adferd som
gir sak lig oppsigelsesgrunn, kan også føre til at den
innvilge de variable godtgjørelsen kreves tilbakeført
helt eller delvis.
Variabel godtgjørelse skal kun utbetales dersom det er
forsvarlig ut fra foretakets samlede økonomiske stilling.
Ledende ansatte mv. skal ikke ha avtaler eller forsik-
ringer som sikrer bortfall av prestasjonsbetinget
godt gjørelse.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
13. Informasjon og kommunikasjon
Sparebanken Møre følger Oslo Børs’ IR-anbefaling av
1. mars 2021.
Styret har fastsatt retningslinjer for rapportering av
fi nansiell og annen investorinformasjon. Retnings-
linje ne legger vekt på at korrekt, tydelig, relevant og
samti dig informasjon om konsernets utvikling og resul-
tater skal skape tillit og ivareta kravet til likebehandling
av aktørene i verdipapirmarkedet. Retningslinjene
om handler også konsernets kontakt med egenkapital-
beviseiere utenom generalforsamlingen.
Det utarbeides en årlig plan for hvilke interessenter
som skal oppsøkes, og når og hvordan dette skal
fore gå.
Gjennom årsrapporten og kvartalsrapportene søker
banken å oppnå den nødvendige åpenhet om de ve-
sentlige faktorene knyttet til bankens utvikling. Dette
gjøres for at markedsaktørene skal ha mest mulig
korrekt bilde av bankens situasjon. Ledelsen gjennom-
fører presentasjoner i tilknytning til fremleggel se av
Sparebanken Møres års- og kvartalsresultater. Rappor-
tene og presentasjonene gjøres tilgjengelig for mar-
kedet via Sparebanken Møres internettsider, herunder
presentasjoner via webcast, og ved offent liggjøring på
Oslo Børs.
Års- og kvartalsrapporter samt kvartalspresentasjo ner
av regnskapet blir utarbeidet i engelsk utgave. Ban-
kens bankforbindelser og investorer i utlandet blir også
orientert jevnlig, blant annet gjennom oppsøken de
aktiviteter der Sparebanken Møres regnskap og ut vik-
ling er blant temaene.
Informasjon om bankens egenkapitalbevis, utbytte-
politikk og finanskalender finnes på Sparebanken
Møres internettsider.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
14. Selskapsovertakelse
Egenkapitalen i sparebanker som har utstedt
egen ka pital bevis består av eierandelskapital og
grunnfondska pital, herunder opptjent egenkapital i de
to kapitalklassene.
Grunnfondskapital er selveiende kapital som ikke kan
overtas av andre ved oppkjøp.
Finansforetaksloven fastsetter krav om tillatelse fra
Finanstilsynet ved erverv av eierandeler som utgjør 10
prosent eller mer av kapitalen i finansforetak. Loven
fastsetter videre krav om tillatelse fra Finansdeparte-
mentet ved sammenslåing av finansforetak, deling av
finansforetak og avhendelse av hele eller vesentlig
de ler av et finansforetaks virksomhet.
Avvik fra Anbefalingen: Anbefalingen punkt 14 passer
ikke for sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis
15. Revisor
Revisjonsutvalget sørger for at revisor hvert år utar-
beider en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet,
og at revisor presenterer planen for revisjonsutvalget.
Styret og revisjonsutvalget innkaller revisor til møte der
årsregnskapet og bærekraftsrapportering behandles.
I møtene gjennomgår daglig leder eventuelle vesentlige
endringer i bankens regnskapsprinsipper, og i tilfelle
vesentlige forhold knyttet til bankens bærekrafts-
rapportering. Revisor skal kommentere daglig leders
gjennomgang, samt redegjøre for sentrale forhold ved
revisjonen alle vesentlige forhold hvor det har vært
uenighet mellom revisor og administrasjonen.
Vi dere gjennomgås også revisors syn på bankens
risiko områder, interne kontrollrutiner, regnskaps-
prinsipper mv. Bankens systemer for interkontroll og
risikostyring knyttet til regnskapsrapportering og
bærekraftsrapportering gjennomgås. Revisor påpeker
dessuten eventuelle områder der det bør gjennomføres
kvalitetsheving, og fremmer for slag til forbedringstiltak
der det er behov for det.
Styrets årsplan inneholder ett årlig møte med revisor
hvor bankens ledelse ikke er til stede.
Styret har fastsatt retningslinjer for den daglige ledel-
sens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn
revisjon.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
24 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse om foretaksstyring
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
18 1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
18 2. Virksomhet
19 3. Selskapskapital og utbytte
19 4. Likebehandling av egenkapitalbeviseiere
20 5. Egenkapitalbevis og omsettelighet
20 6. Generalforsamling
21 7. Valgkomiteer
21 8. Styret, sammensetning og uavhengighet
21 9. Styrets arbeid
22 10. Risikostyring og internkontroll
23 11. Godtgjørelse til styrets medlemmer
23 12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte
24 13. Informasjon og kommunikasjon
24 14. Selskapsovertakelse
24 15. Revisor
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Del 2:
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Styrets årsberetning
Regnskapet er rapportert i henhold til IFRS® Accounting standards. Tallstørrelser er knyttet til
konsernet hvor ikke annet er angitt. Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i 2024.
VIRKSOMHETENS ART
Sparebanken Møre er et uavhengig og børsnotert
finanskonsern som består av morbanken,
kredittforetaket Møre Boligkreditt AS, eiendoms-
meglerselskapet Møre Eiendomsmegling AS og
eiendomsselskapene Sparebankeiendom AS og
Storgata 41-45 Molde AS.
Sparebanken Møre ble etablert i 1985 gjennom en
sammenslutning av en rekke lokale sparebanker.
Den eldste i denne sammenslutningen var Herrøe
og Røvde Sparebank, som ble etablert i 1843.
I alle disse årene har sterk lokal tilstedeværelse
vært selve grunnmuren i bankens virksomhet, og i
dag er Sparebanken Møre det ledende finanshuset
på Nordvestlandet. Ved utgangen av 2025 hadde
banken 393 årsverk fordelt på 24 kontorer i Møre
og Romsdal og ett i Oslo. Hovedkontoret ligger i
Ålesund.
Banken har over mange år bygget opp et stort
kompetansemiljø relatert til person- og nærings-
livsmarkedet, samt aksje-, rente- og valuta-
markedet, i tillegg til eiendomsmegling gjennom
datterselskapet Møre Eiendomsmegling AS.
Sparebanken Møre er en fullservicebank
for personer, bedrifter og det offentlige på
Nordvestlandet.
Sparebanken Møre er totalleverandør av finansielle
tjenester innen følgende områder:
• Finansiering
• Innskudd og plasseringer
• Formuesforvaltning
• Økonomisk rådgivning
• Betalingsformidling
• Valuta- og rentehandel
• Forsikring
• Eiendomsmegling
Nøkkeltall 2025
Hovedtall konsern
(Sammenlignbare tall for 2024 i parentes)
• Resultat etter skatt: 1 030 mill. kroner
(1 086 mill. kroner)
• Egenkapitalavkastning: 12,5 prosent (13,7 prosent)
• Utlånsvekst siste 12 mnd.: 3,0 prosent (6,5 prosent)
• Innskuddsvekst siste 12 mnd.: 7,6 prosent
(4,5 prosent)
• Ansvarlig kapital utgjør 21,5 prosent (21,1 prosent),
kjernekapital 19,5 prosent (19,0 prosent), hvorav ren
kjernekapital utgjør 17,7 prosent (17,2 prosent)
• Resultat pr. egenkapitalbevis: 9,57 kroner
(9,95 kroner)
• Styret foreslår ovenfor generalforsamlingen å
utbetale et kontantutbytte på 7,00 kroner pr.
egenkapitalbevis, samt avsette 361 mill. kroner til
utbyttemidler til lokalsamfunnet.
Hovedtall morbank
• Resultat etter skatt: 1 000 mill. kroner
(1 045 mill. kroner)
• Ansvarlig kapital utgjør 25,0 prosent (23,3 prosent),
kjernekapital 22,6 prosent (21,0 prosent), hvorav ren
kjernekapital utgjør 20,4 prosent (18,9 prosent)
• Resultat pr. egenkapitalbevis: 9,28 kroner (9,55 kroner)
0
300
600
900
1200
1500
20252024202320222021
Egenkapital-
avkasting %
Resultat og egen-
kapitalavkastning
0
4
8
12
16
20
Resultat før skatt
26 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
26 Virksomhetens art
27 Strategi og mål
27 Sentrale rammebetingelser
28 Redegjørelse for årsregnskapet
30 Forslag til disponering av årets overskudd
31 Egenkapitalbevis og utbytte
31 Forretningsområder
34 Datterselskaper
35 Stiftelser
35 Finansielle investeringer
35 Forskning og utvikling
35 Foretaksstyring
35 Risiko- og kapitalstyring
40 Medarbeidere og arbeidsmiljø
40 Styreansvarsforsikring
40 Intern revisjon
40 Fortsatt drift
40 Hendelser etter balansedagen
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
55 E – Klima og miljø
67 S – Sosiale forhold
80 G - Styring
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
STRATEGI OG MÅL
Visjon og verdier
Sparebanken Møres visjon er å være den fremste
pådriveren for skaperglede på Nordvestlandet.
Hver dag.
Sparebanken Møre er sterkt knyttet til omgivelsene.
Bankens utvikling er avhengig av bærekraftig utvikling
av Nordvestlandet, og innbyggere og næringsliv er
avhengig av en solid og fremtidsrettet bank. Visjonen
reflekterer dette samspillet og innebærer at vi skal
bidra til å skape bl.a.:
• gode resultater og overskudd
• nære relasjoner og positive kundeopplevelser
• bærekraftig utvikling
• nye og relevante produkter
• fremtidsrettede samarbeid
• sterke lag på vei mot toppen
• engasjement og stolthet for Nordvestlandet
Bankens kjerneverdier er engasjert, nær og handlekraftig.
Forretningsmodell
Sparebanken Møre skal være en selvstendig bank
som er førstevalget for personkunder og små og
mellomstore bedrifter på Nordvestlandet. Banken skal
i tillegg være en attraktiv partner for større bedrifter og
offentlig sektor.
Sparebankmodellen er basert på troen om at
fellesskapet står sterkere enn enkeltindivider. Vi
har et skjebnefellesskap med alle som bor og driver
næringsvirksomhet på Nordvestlandet, og vårt
langsiktige mål er å styrke framtidig verdiskaping og
være en drivkraft for utviklingen på Nordvestlandet.
Sparebankmodellen gjør det mulig for banken å bidra
til regional utvikling blant annet gjennom tildeling av
gaver til allmennyttige formål.
Konsernets produkter og tjenester skal totalt sett være
konkurransedyktige, bærekraftige og lønnsomme, og
de skal bidra til verdiskaping i regionen. Sparebanken
Møre baserer seg på en contract-bankingmodell, som
innebærer at konsernet kan velge drift og utvikling i
egen regi, eller sammen med partnere/leverandører
der dette er formålstjenlig. Konsernet skal samarbeide
med de beste partnerne.
Sparebanken Møre skal tiltrekke seg de beste
medarbeiderne. Kulturen skal være preget av
samarbeid, læring, arbeidsglede og motivasjon.
Gode holdninger og godt bankhåndverk skal skape
verdier for både kundene og banken. Gjennom et godt
samspill mellom bankens kontornett, digitale kanaler,
spesialistfunksjoner og kundeservice skal banken
legge til rette for høy kvalitet i kundeopplevelsen.
Økonomiske målsettinger
Sparebanken Møres langsiktige finansielle
målsettinger for strategi perioden 2025-2028 er en
egen kapital avkastning som overstiger 13 prosent, og
en kostnads andel i prosent av inntekter som er lavere
enn 40 prosent. Sparebanken Møre har målsetting om
å ha lave tap.
Positiv kraft for omstilling
Som regional sparebank har Sparebanken Møre en
unik mulighet til å påvirke at våre midler bidrar til en
bærekraftig omstilling for kunder og regionen vi er
en del av. I 2025 er det gjennomført en rekke tiltak
innenfor pilarene miljø og klima, sosiale forhold og
virksomhetsstyring, dette er nærmere beskrevet i
kapittel om Bærekraft og samfunnsansvar lenger bak i
Styrets årsberetning.
SENTRALE RAMMEBETINGELSER
Internasjonalt
Amerikansk politikk var et sentralt tema i 2025. Den
amerikanske presidenten og hans nye administrasjon
skapte blant annet stor usikkerhet etter at de
annonserte omfattende handelspolitiske tiltak i
første halvår. Resultatet var store svingninger i
finansmarkedene og bekymring for fremtidig vekst i
internasjonal økonomi.
Gjennom andre halvår tok den amerikanske
handelspolitikken tydeligere form, og det ble tydelig
at det samlede omfanget trolig blir mindre enn
først fryktet. Dette banet vei for en klar oppgang
i aksjemarkene og mer optimisme gjennom andre
halvår. Samtidig vedvarer usikkerheten knyttet til
internasjonal sikkerhets- og geopolitikk.
Norge
Norge har en liten og åpen økonomi, og usikkerhet
knyttet til internasjonale handelsrelasjoner har preget
også oss gjennom 2025. Bakteppet har imidlertid vært
en norsk økonomi som synes relativt robust, med en
lav arbeidsledighet og tiltakende aktivitet i mange
bransjer.
Lavere prisvekst, kombinert med et godt lønnsoppgjør,
bidro til at husholdningene opplevde en klar økning i
kjøpekraften i 2025. Dette var med på å løfte veksten
i norsk fastlandsøkonomi sammenlignet med de
foregående årene.
Også her hjemme har sentralbanken begynt på veien
mot et mer normalisert rentenivå. I 2025 senket Norges
Bank styringsrenten til sammen to ganger, ned til
4,0 prosent. Deres seneste rentebane indikerer at
styringsrenten vil settes ytterligere ned i løpet av 2026.
27 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
26 Virksomhetens art
27 Strategi og mål
27 Sentrale rammebetingelser
28 Redegjørelse for årsregnskapet
30 Forslag til disponering av årets overskudd
31 Egenkapitalbevis og utbytte
31 Forretningsområder
34 Datterselskaper
35 Stiftelser
35 Finansielle investeringer
35 Forskning og utvikling
35 Foretaksstyring
35 Risiko- og kapitalstyring
40 Medarbeidere og arbeidsmiljø
40 Styreansvarsforsikring
40 Intern revisjon
40 Fortsatt drift
40 Hendelser etter balansedagen
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
55 E – Klima og miljø
67 S – Sosiale forhold
80 G - Styring
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Utvikling i finansmarkedene
Innskudd er konsernets viktigste finansieringskilde.
Innskuddsdekningen på 59,4 prosent pr. 31. desember
2025 er relativt høy, og bidrar til å redusere Sparebanken
Møres avhengighet av finansieringsmarkedet.
Innskuddsdekningen ligger innenfor bankens definerte
målkorridor på 55-60 %, målt som andel av utlån.
Norske banker har god tilgang til markedsfinansiering,
både i det norske og europeiske markedet.
Innlånsmarginer var stigende første del av 2025, i
hovedsak forklart med tollpolitiske utspill fra den
amerikanske presidenten, men har kommet markert
ned fra toppunktet i april. Ved utgangen av 2025 var
innlånsmarginer for bankens sentrale fundingkilder
15-20 basispunkter lavere enn ved starten av året.
Konsernet har finansiert seg bredt gjennom 2025.
Spesielt fremholdes at Møre Boligkreditt AS, for første
gang utstedte et såkalt benchmark-lån på 6 milliarder
kroner i norsk valuta, og har dermed befestet seg som
en benchmark-utsteder i både norske kroner og euro.
MREL
Et sentralt element i krisehåndteringsregelverket er at
kapitalinstrumenter og gjeld kan nedskrives og/eller
konverteres til egenkapital (bail-in). Finansforetaksloven
krever derfor at banken til enhver tid skal oppfylle
et minstekrav til summen av ansvarlig kapital og
konvertibel gjeld (MREL – minimum requirement for
own funds and eligible liabilities) slik at banken har
tilstrekkelig ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for å
kunne krisehåndtere uten bruk av offentlige midler.
Beslutningen om minstekravet til MREL er et
resultat av Finanstilsynets vurdering av den enkelte
bank i forbindelse med det årlige arbeidet med
krisetiltaksplaner for norske banker. Krisetiltaksplanen
angir hvilke krisetiltak Finanstilsynet kan sette i verk når
vilkårene for krisehåndtering er oppfylt.
Finanstilsynet har i desember 2025 fastsatt minstekrav
til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld
for 15 banker. Sparebanken Møre har sammen med syv
andre banker fått fullt krav til MREL og etterstillelse,
mens syv banker har fått et forenklet krav til MREL uten
etterstillelse.
Sparebanken Møres effektive MREL-krav er pr. 1. januar
2026 satt til til 35,7 prosent, likt foregående krav som
ble meldt i desember 2024. Minstekravet til etterstillelse
er 28,7 prosent.
MREL-kravet må dekkes av ansvarlig kapital eller
gjeldsinstrumenter med lavere prioritet enn ordinær,
usikret, uprioritert gjeld (seniorgjeld).
REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET
Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med
internasjonale regnskapsstandarder, IFRS Accounting
Standards, som fastsatt av International Accounting
Standards Board, og godkjent av EU pr. 31. desember
2025.
Rentenetto
Netto renteinntekter endte på 2 014 mill. kroner
(2 071 mill. kroner) og som andel av gjennomsnittlig
forvaltningskapital utgjorde dette 1,89 prosent
(2,08 prosent).
Både innen personkunde- og næringslivsmarkedet er
rentemarginen på innskudd redusert sammenlignet
med 2024. For næringslivsmarkedet er utlånsmarginen
noe redusert, mens utlånsmarginen er noe bedret for
personkundemarkedet sammenlignet med 2024.
Andre inntekter
Andre inntekter var i 2025 på 376 mill. kroner
(0,35 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital).
Dette er en økning på 46 mill. kroner i forhold til 2024.
Utbytte utgjør 6 mill. kroner mot 14 mill. kroner i 2024.
Kursgevinst fra obligasjonsbeholdningen utgjør
25 mill. kroner, mot et kurstap på 8 mill. kroner 2024.
Kursgevinst på aksjer utgjør 1 mill. kroner mot et
0
500
1000
1500
2000
2500
20252024202320222021
Rentenetto %
Rentenetto
MNOK
Rentenetto
0
1
2
3
4
5
MNOK
%
0
50
100
150
200
250
300
350
400
20252024202320222021
I % av gj.
forvaltningskap.
Andre inntekter
Andre
inntekter
0.00
0.15
0.30
0.45
0.60
0.75
0.90
1.05
1.20
MNOK %
28 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
26 Virksomhetens art
27 Strategi og mål
27 Sentrale rammebetingelser
28 Redegjørelse for årsregnskapet
30 Forslag til disponering av årets overskudd
31 Egenkapitalbevis og utbytte
31 Forretningsområder
34 Datterselskaper
35 Stiftelser
35 Finansielle investeringer
35 Forskning og utvikling
35 Foretaksstyring
35 Risiko- og kapitalstyring
40 Medarbeidere og arbeidsmiljø
40 Styreansvarsforsikring
40 Intern revisjon
40 Fortsatt drift
40 Hendelser etter balansedagen
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
55 E – Klima og miljø
67 S – Sosiale forhold
80 G - Styring
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
kurstap på 9 mill. kroner i 2024. Inntekter fra øvrige
finansielle instrumenter viser en nedgang på 19 mill.
kroner sammenlignet med 2024.
Andre inntekter utenom finansielle instrumenter viser
en økning på 30 mill. kroner sammenlignet med 2024.
Se note 16 for spesifikasjon av andre inntekter.
Kostnader
Totale kostnader ble 993 mill. kroner, som er 38 mill.
kroner høyere enn i 2024. Personalkostnadene er
økt med 13 mill. kroner sammenlignet med 2024 og
utgjør 538 mill. kroner. Bemanningen er redusert med
9 årsverk de siste 12 månedene til 393 årsverk. Øvrige
kostnader er 25 mill. kroner høyere enn i 2024.
Se note 18 og 19 for spesifikasjon av kostnader.
Kostnader som andel av inntekter utgjorde 41,6 prosent
i 2025 som er en økning i forhold til 2024 på 1,8 p.e.
Avsetning for forventet tap og mislighold
Regnskapet er i 2025 netto belastet med 47 mill. kroner
i tap på utlån og garantier, mens regnskapet for 2024
netto var belastet med 20 mill. kroner.
Pr. utgangen av 2025 utgjør avsetninger for forventet
tap totalt 263 mill. kroner, tilsvarende 0,29 prosent av
brutto utlån og garantiforpliktelser (263 mill. kroner
og 0,29 prosent). Av total avsetning for forventet
tap er 38 mill. kroner knyttet til kredittforringede
engasjement med mislighold over 90 dager (40 mill.
kroner), noe som utgjør 0,04 prosent av brutto utlån
og garantiforpliktelser (0,04 prosent). 89 mill. kroner
er relatert til øvrige kredittforringede engasjementer
(76 mill. kroner), tilsvarende 0,10 prosent av brutto
utlån og garantiforpliktelser (0,09 prosent).
Netto kredittforringede engasjement (engasje ment
med mislighold over 90 dager og øvrige kreditt-
forringede engasjementer) har de siste 12 månedene
hatt en reduksjon på 116 mill. kroner. Pr utgangen av
2025 fordeler netto kreditt forringede engasjement
seg med 119 mill. kroner på næringslivsmarkedet og
160 mill. kroner på personmarkedet. Totalt utgjør dette
0,30 prosent av brutto utlån og garantiforpliktelser
(0,45 prosent).
Forvaltningskapital
Pr. utgangen av 2025 var forvaltningskapitalen
109 418 mill. kroner. Dette er en økning på 7 083 mill.
kroner og 6,9 prosent sammenlignet med året før.
Endringen i forvaltningskapitalen skyldes hovedsakelig
økning i utlån og sertifikater, obligasjoner og andre
rentebærende verdipapirer.
0
10
20
30
40
50
20252024202320222021
I % av gj.
forvaltningskap.
Kostnader i % av
inntekter
Kostnader
0.00
0.25
0.50
0.75
1.00
1.25
% %
-60
-30
0
30
60
90
20252024202320222021
I % av gj.
forvaltningskap.
Tap
Tap
-0.4
-0.2
0.0
0.2
0.4
0.6
MNOK %
40000
60000
80000
100000
120000
20252024202320222021
Utlån
Forvaltningskap.
Innskudd
Balanse-
utvikling
MNOK
0
25
50
75
100
125
20252024202320222021
Årsverk
Forvaltning
(mrd. kr.)
Forvaltnings-
kapital og antall
årsverk
0
100
200
300
400
500
MRD.NOK %
29 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
26 Virksomhetens art
27 Strategi og mål
27 Sentrale rammebetingelser
28 Redegjørelse for årsregnskapet
30 Forslag til disponering av årets overskudd
31 Egenkapitalbevis og utbytte
31 Forretningsområder
34 Datterselskaper
35 Stiftelser
35 Finansielle investeringer
35 Forskning og utvikling
35 Foretaksstyring
35 Risiko- og kapitalstyring
40 Medarbeidere og arbeidsmiljø
40 Styreansvarsforsikring
40 Intern revisjon
40 Fortsatt drift
40 Hendelser etter balansedagen
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
55 E – Klima og miljø
67 S – Sosiale forhold
80 G - Styring
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Utlån til kunder
Ved utgangen 2025 utgjorde netto utlån til kunder
89 469 mill. kroner (86 875 mill. kroner). De siste
12 månedene har det vært en økning på brutto utlån
til kunder på totalt 2 594 mill. kroner, tilsvarende
3,0 prosent. Utlån til personkunder økte med
3,1 prosent, mens utlån til næringslivskunder har
økt med 2,7 prosent siste 12 måneder. Person-
markedsandelen av utlån er ved utgangen av 2025 på
66,5 prosent (66,4 prosent).
Innskudd fra kunder
Innskudd fra kunder har de siste 12 månedene økt
med 3 785 mill. kroner og 7,6 prosent. Ved utgangen av
2025 utgjør innskuddene 53 335 mill. kroner (49 550
mill. kroner). Innskudd fra personmarkedet har økt
med 4,5 prosent de siste 12 månedene og innskudd fra
næringsliv og offentlig sektor er økt med 12,6 prosent.
Personmarkedets relative andel av innskuddene utgjør
59,1 prosent (60,8 prosent) og innskudd fra nærings-
livsmarkedet og det offentliges andel utgjør 40,9 pro-
sent (39,2 prosent).
Kapitaldekning
Sparebanken Møre er godt kapitalisert. Ved utgangen
av 2025 var ren kjernekapitaldekning 17,7 prosent
(17,2 prosent). Dette er 1,51 prosentpoeng høyere
enn det samlede regulatoriske minstekravet og
Finanstilsynets forventninger til kapitalkravsmargin
(P2G) på totalt 16,15 prosent. Ansvarlig kapital utgjør
21,5 prosent (21,1 prosent), og kjernekapital utgjør
19,5 prosent (19,0 prosent).
Sparebanken Møre har et internt minimumskrav for
ren kjernekapital på 16,15 prosent. Kravet består av
et minstekrav på 4,5 prosent, bevaringsbuffer på
2,5 prosent, systemrisikobuffer på 4,5 prosent og
motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent. Finanstilsynet
gjennomførte SREP i 2025. Det individuelle
Pilar 2 -kravet for Sparebanken Møre er på 1,6 prosent,
samt en forventning om en kapitalkravsmargin på
1,25 prosent. Kapitalen som skal inngå i Pilar 2 krav som
følge av ovennevnte SREP skal bestå av minimum 56,25
prosent ren kjernekapital (0,9 prosent) og minimum
75 prosent kjernekapital. Kapitalkravsmarginen skal
oppfylles med ren kjernekapital.
Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio, LR) er
ved utgangen av 2025 på 7,2 prosent (7,4 prosent).
Det regulatoriske minimumskravet (3 prosent)
overholdes med god margin.
Verdipapirer
Beholdningen av plasseringer i verdipapirer (LCR-
porteføljen med tillegg av overskudds likviditets-
porteføljen) var ved utgangen av 2025 på 15 479
mill. kroner mot 12 144 mill. kroner ved utgangen
av 2024. Volumet på porteføljen er i hovedsak
tilpasset LCR-kravet, men også bankens generelle
likviditetssituasjon.
Banken har ingen handelsportefølje ved utgangen
av 2025.
Bankens fondsobligasjoner består av 2 lån, til sammen
pålydende 750 mill. kroner. Begge lånene er utstedt til
flytende rente.
FORSLAG TIL DISPONERING AV
ÅRETS OVERSKUDD
Det vises til bestemmelser om fordeling av overskudd i
finansforetaksloven, blant annet §10-17, og til utbytte-
politikken til Sparebanken Møre. Det legges opp til å
foreslå at 73,1 % av overskuddet i konsernet (75,5% av
overskuddet i morbanken) utdeles som kontantutbytte
til egenkapitalbeviseiere og utbyttemidler til
lokalsamfunnet.
Ut fra den regnskapsmessige fordelingen av egen-
kapitalen i morbanken mellom eierandelskapitalen og
grunnfondet tilfaller 49,11 prosent av overskuddet eierne
av egenkapitalbevis og 50,89 prosent tilfaller grunn
fondet. Resultat pr egenkapitalbevis i konsernet i 2025
ble kr 9,57 (kr 9,28 i morbanken). Styret legger opp til å
foreslå overfor generalforsamlingen at kontantutbytte
pr egenkapitalbevis for regnskapsåret 2025 settes til
kr 7,00, totalt 349 mill. kroner. Tilsvarende avsetning
for utbyttemidler til lokal samfunnet vil utgjøre 361 mill.
kroner.
Forslag til resultatdisponering (tall i mill. kroner):
Årets overskudd 1 000
Andel tilordnet fondsobligasjonseierne 60
Utbyttemidler (75,5 %)
Til kontantutbytte 349
Til utbyttemidler til lokalsamfunnet 361 710
Styrking av egenkapitalen (24,5 %)
Til utjevningsfondet 113
Til grunnfondet 117 230
Sum disponert 1 000
0
5
10
15
20
20252024202320222021
Fondsobligasjoner
Ren kjernekapital
Kapital-
dekning
%
30 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
26 Virksomhetens art
27 Strategi og mål
27 Sentrale rammebetingelser
28 Redegjørelse for årsregnskapet
30 Forslag til disponering av årets overskudd
31 Egenkapitalbevis og utbytte
31 Forretningsområder
34 Datterselskaper
35 Stiftelser
35 Finansielle investeringer
35 Forskning og utvikling
35 Foretaksstyring
35 Risiko- og kapitalstyring
40 Medarbeidere og arbeidsmiljø
40 Styreansvarsforsikring
40 Intern revisjon
40 Fortsatt drift
40 Hendelser etter balansedagen
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
55 E – Klima og miljø
67 S – Sosiale forhold
80 G - Styring
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
EGENKAPITALBEVIS OG UTBYTTE
Ved utgangen av 2025 var det 7 614 eiere av
Sparebanken Møres egenkapitalbevis. Andelen
egenkapitalbevis som er eid av utenlandske
statsborgere og foretak utgjorde 4,0 prosent ved
utgangen av året.
Antall utstedte egenkapitalbevis er 49 795 520.
Eierandelskapitalen utgjør ved utgangen av året
49,1 prosent av bankens totale egenkapital.
I note 34 finnes en oversikt over de 20 største eierne av
bankens egenkapitalbevis.
Sparebanken Møre oppmuntrer til at alle ansatte skal
eie egenkapitalbevis i Sparebanken Møre, og bidrar
til dette gjennom belønningsordninger. Ved årsskiftet
eide ansatte 947 121 egenkapitalbevis i Sparebanken
Møre, noe som i sum plasserer ansatte som den
åttende største MORG-eieren.
Pr. 31. desember 2025 eide banken 231 141 (herav
50 000 utlånt til Arctic iht. market making – avtale)
egne egenkapitalbevis. Disse er anskaffet via Oslo Børs
til markedskurs.
Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå
økonomiske resultater som gir god og stabil
avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal
sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig
langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning
på egenkapitalen.
Utbytte består av kontantutbytte til egenkapital bevis -
eierne og samfunnsutbytte. Andelen av overskuddet
som avsettes til utbytte tilpasses bankens soliditet.
Om ikke soliditeten tilsier noe annet, tas det sikte på at
om lag 50 prosent av årets overskudd samlet sett kan
utdeles som utbytte.
Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at
alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.
FORRETNINGSOMRÅDER
Personmarked
Sparebanken Møre er markedsleder på Nordvestlandet
og mer enn hver fjerde privatperson i fylket er kunder
i banken. Banken har god vekst både i og utenfor
Møre og Romsdal. I fylket har markedsandelen økt fra
26,2 prosent ved starten av året til 26,6 prosent ved
utgangen av 2025 (kilde: Eiendomsverdi AS). Banken
opplever spesielt sterk vekst på Nordmøre og øker
markedsandelen i Kristiansund fra 13,4 prosent ved
inngangen av året til 14,3 prosent ved utgangen av året.
(Kilde: Eiendomsverdi AS). Banken vokser fortsatt godt
i store deler av fylket, og spesielt i Hustadvika kom-
mune der det ble åpnet nytt kontor i 2024. Marked s -
andelen i Hustadvika har økt fra 5,3 prosent til 6,4 pro-
sent i løpet av året. (Kilde: Eiendomsverdi AS).
Total utlånsvekst endte på 1,8 mrd. kroner, tilsvarende
3,1 prosent. Utlånsbalansen endte på 59,7 mrd.
kroner ved utgangen av året. Innskuddsveksten har
vært sterk gjennom flere år og økte med 1,3 mrd.
kroner (4,5 prosent), og viste 31,5 mrd. kroner for
personmarkedet ved årsskiftet.
2025 ble nok et rekordår innenfor kapitalforvaltning med
en sterk vekst i antall nye, formuende kunder. Banken
opplever økt interesse for sparing og plassering blant
flere kundesegment, og spesielt har større formuende
kunder vist oss stor tillit i året som har gått.
Tilgjengelighet og et sterkt kompetansemiljø har vært
viktig for kundene i nok et år med høy prisvekst og
et relativt høyt rentenivå. Tilveksten av nye kunder
er god, både på Nordvestlandet, i Oslo og i større
byer i Norge. Dette er en god bekreftelse på bankens
forretningsmodell og konkurransekraft.
Sparebanken Møre legger stor vekt på tilgjengelighet,
kompetanse og god kundeservice. Rask responstid og
god kompetanse blir lagt merke til fra omgivelsene og
satt pris på av kundene.
1 av 4
privatpersoner og
bedrifter i fylket er kunde
hos Sparebanken Møre.
31 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
26 Virksomhetens art
27 Strategi og mål
27 Sentrale rammebetingelser
28 Redegjørelse for årsregnskapet
30 Forslag til disponering av årets overskudd
31 Egenkapitalbevis og utbytte
31 Forretningsområder
34 Datterselskaper
35 Stiftelser
35 Finansielle investeringer
35 Forskning og utvikling
35 Foretaksstyring
35 Risiko- og kapitalstyring
40 Medarbeidere og arbeidsmiljø
40 Styreansvarsforsikring
40 Intern revisjon
40 Fortsatt drift
40 Hendelser etter balansedagen
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
55 E – Klima og miljø
67 S – Sosiale forhold
80 G - Styring
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Aktiviteten i området er god, og arbeidsledigheten
lav. Antall solgte boliger økte med 9,4 prosent
sammen lignet med 2024, og ligger på nivå med
landsgjennomsnittet.
Sparebanken Møre skal være en pådriver for
bærekraftig utvikling. I rollen som rådgiver for mange
personkunder, er det viktig å aktivt påvirke kundene
til å ta bærekraftige valg. Høyere energikostnader
og et generelt høyere prisnivå medfører at mange
kunder må redusere sitt forbruk. God rådgivning som
sikrer at kunden har en sunn og bærekraftig økonomi
er viktigere enn noen gang. Det er viktig for mange
kunder å ha en rådgiver som kjenner deg, og som det
er lav terskel for å ta kontakt med.
Misligholdet i porteføljen er lavt og stabilt. Vår erfaring
er at de fleste håndterer sin økonomiske situasjon godt,
og har reserver å tære på ved behov. Noen kunder
opp lever likevel at økonomien er strammere, og søker
mer rådgivning. Kun et fåtall av kundene i banken
har utfordringer med å betjene sine forpliktelser, og
antallet kunder som søker avdragsfritak er fortsatt
stabilt og lavt.
Selv om banken opplever at de fleste kundene
håndterer et økt kostnads- og rentenivå ser vi at en del
potensielt nye kunder tar kontakt med oss gjennom
avdeling Grep. Avdelingen ble etablert høsten 2023
og har spesialisert seg på å håndtere kunder med
økonomiske utfordringer. Grep skal være et tilbud til
boliglånskunder som har behov for tettere oppfølging
og bistand for å kunne ta grep om egen privatøkonomi.
Rådgiverne i avdelingen har spesialistkompetanse og
lang erfaring fra gjeldsrådgivning i NAV, kombinert med
god bankfaglig kompetanse. De håndterer både nye og
eksisterende kunder, og målet er å bistå flere med å få
en langsiktig og bærekraftig privatøkonomi.
God rådgivningskompetanse kombinert med produkter
som er godt egnet til å dekke kundenes behov er
viktige bidrag for å skape gode kundeopplevelser. Alle
ansatte i kundeposisjon gjennomfører FinAut sine
autorisasjonsordninger. I tillegg gjennomføres løpende
oppdateringer i markedsutvikling, systemopplæring og
trening i utøvelse av god kunderådgiving.
Banken er opptatt av langsiktige og gode relasjoner
til kundene. Tilgjengelighet og kompetanse har
vært viktige satsingsområder for banken i flere år,
og i 2025 har arbeidet gitt resultater gjennom gode
tilbakemeldinger fra eksisterende kunder, sterk
tilvekst av nye kunder og gode resultater fra eksterne
undersøkelser.
Næringslivsmarked
Divisjon Næringslivsmarked utgjør Nordvestlandets
største finansielle næringslivsmiljø. Divisjonen
består av 5 bransjeavdelinger, 3 geografiske enheter,
næringsbasen og stab. Totalt arbeider 60 kompetente
medarbeidere fordelt over hele fylket, med bankens
næringslivskunder.
Veksten har de siste årene vært god både på utlån
og innskudd. Utlån til bedriftsmarkedet utgjør nå
ca 30 mrd kroner, tilsvarende omtrent 33 prosent
av bankens samlede utlånsportefølje. Innskudd fra
næringslivskunder og offentlig sektor utgjør totalt
21,8 mrd. kroner, tilsvarende omtrent 41 prosent av
bankens samlede innskuddsportefølje.
De største enkeltbransjene målt i utlån er nærings -
eiendom og fiskeri. Utlånsvolumet innen nærings-
eiendom er redusert med 3,1 % fra 9,8 mrd. kroner
i 2024 til totalt 9,5 mrd. kroner i 2025. Ledighets-
graden er fortsatt lav, og over 40 prosent av
utlånsporteføljen er rentesikret. Hele 96 prosent av
engasjementsvolumet er innenfor lav/middels risiko.
Totalt 78 prosent av porteføljen er innenfor Møre og
Romsdal, og sentrale kontor- og hotelleiendommer i
Oslo utgjør 17 prosent. Fiskeriporteføljen har en vekst
på 8 prosent fra 5 mrd. kroner til 5,4 mrd. kroner i
2025. For fiskerinæringen er kvotesituasjonen i 2026
krevende med betydelige kvotereduksjoner, samtidig
som sterke markeder bidrar til gode priser på norske
sjømatprodukter. De fleste rederiene har også en
robust økonomi med god soliditet og likviditet for å
håndtere reduserte kvoter.
Kvaliteten i den samlede utlånsporteføljen til nærings-
livskunder er fortsatt god, og både mislig holds nivå og
tap er lavt i de fleste bransjer. Brutto kredittforringede
engasjement for næringslivs porteføljen utgjør 188 mill.
kroner (0,58 %) pr 31.12.2025 mot 301 mill. kroner
(0,97 %) pr 31.12.2024.
I 2025 valgte over 550 næringslivskunder å etablere
et aktivt kundeforhold i Sparebanken Møre. Dette er
tilnærmet på gjennomsnittet for de fem siste årene.
Aktivitetsnivået i næringslivet på Nordvestlandet
var gjennomgående tilfredsstillende også i 2025,
men utviklingen var mer sammensatt enn året før.
Eksportrettede virksomheter og reiselivsnæringen
opplevde fortsatt god aktivitet støttet av en fortsatt
relativt svak norsk krone og solid etterspørsel i flere
markeder. Dette bidro til å opprettholde et godt
aktivitetsnivå i deler av industrien og tilknyttede
tjenestenæringer.
Norske verft har hatt gode ordrebøker med bygging
og reparasjon av offshore-strukturer, tankere og
spesialfartøy. Dette har vært en viktig driver for vekst
i maritim sektor. Maritim og offshore industri vil i
økende grad kommende år vektlegge digitalisering,
automatisering og energiomstilling (grønn teknologi),
noe som kan skape nye nisjer for verft og leverandører.
Innen bygg og anlegg var aktiviteten fortsatt dempet
i store deler av året. Selv om rentenivået viste tegn
til stabilisering og etter hvert lettelser, bidro høye
byggekostnader, svak boligetterspørsel og lav
igang setting av nye prosjekter til å holde aktiviteten
nede. Mot slutten av året var det imidlertid noe tegn
til bedring, særlig innen rehabilitering og enkelte
boligprosjekter.
32 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
26 Virksomhetens art
27 Strategi og mål
27 Sentrale rammebetingelser
28 Redegjørelse for årsregnskapet
30 Forslag til disponering av årets overskudd
31 Egenkapitalbevis og utbytte
31 Forretningsområder
34 Datterselskaper
35 Stiftelser
35 Finansielle investeringer
35 Forskning og utvikling
35 Foretaksstyring
35 Risiko- og kapitalstyring
40 Medarbeidere og arbeidsmiljø
40 Styreansvarsforsikring
40 Intern revisjon
40 Fortsatt drift
40 Hendelser etter balansedagen
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
55 E – Klima og miljø
67 S – Sosiale forhold
80 G - Styring
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Sparebanken Møre opprettholder en markedsandel på
27 prosent målt i antall bedrifter i Møre og Romsdal,
men den er av historiske årsaker høyest på Sunnmøre
(36 prosent). For å styrke markedsarbeidet i Roms-
dalen og på Nordmøre ble det høsten 2023 etablert en
ny næringslivsavdeling med lokalisering i Kristiansund,
i tillegg til avdelingen i Molde. Målet med satsingen
var å skape et slagkraftig miljø for å styrke bankens
konkurransekraft. Fra 2023 har markedsandelen på
Nordmøre økt fra 9 prosent til 12 prosent i 2025.
Næringsbasen, som tidligere var en del av
Kunde service, har i 2025 blitt organisert under
Næringslivsdivisjonen. Dette sikrer et komplett tilbud
med spisskompetanse til alle næringslivskundene, og
har løftet servicekvalitetsnivået for både store og små
bedrifter. De utadrettede tjenestene er primært rettet
mot mindre bedrifter innen alle bransjer der kundens
samlede behov for finansielle tjenester blir ivaretatt.
I EPSI’s nasjonale kundetilfredshetsundersøkelse for
banker i bedriftsmarkedet høsten 2025 fikk banken en
ny bekreftelse på at kundene er svært tilfredse.
Sparebanken Møre havnet for femte år på rad i
toppsjiktet nasjonalt. Med en poengscore på 72,8
prosent, mot et bransjesnitt på 65,7 prosent, havnet
Sparebanken Møre på en andre plass i årets under-
søkelse. Banken får toppscore på image (83,5 %),
der vi ifølge kundene viser oppriktig interesse,
tar samfunnsansvar, er enkel å forholde seg til og
er pålitelig. Undersøkelsen bekrefter på nytt at
kompetente rådgivere med spisskompetanse innen
bransjer og lokale markedsforhold er utslagsgivende
for kundetilfredsheten. I et bankmarked med tøff
konkurranse er det gledelig å se at Sparebanken Møre
scorer best ifht andel kunder som vurderer å bytte
bank (8 %) mot bransjesnittet (19 %).
Videreutvikling av medarbeidernes kompetanse
er et viktig satsingsområde. I en tid med betydelig
økende svindelaktivitet har vi kurset medarbeiderne
for å best mulig kunne bistå kundene og redusere
risikoen for at de blir utsatt for svindel. Det er også
gjennomført fagdager med fokus på bransjekunnskap,
kredittkvalitet, bærekrafts arbeid knyttet til
omstillingsplanen, kunstig intelligens, m.m.
Når det gjelder bærekraft rangeres Sparebanken
Møre med god margin høyest av alle banker i EPSI-
undersøkelsen, hele 5 poeng foran nr 2.
Banken igangsatte et 3-årig energieffektiviserings-
program sammen med Energiråd AS i 2024. Program-
met, ”GrønnArena Møre” er et program for bedrifter med
næringseiendom der målet er en energieffektivisering
på 25 prosent. Programmet er nå inne i sitt siste år på
Sunnmøre. I 2025 startet vi GrønnArena Møre også for
bedrifter på Søre Sunnmøre. Totalt deltar 35 bedrifter i
programmene som samler deltagerne i fysiske samlinger
gjennom året der de bl.a. får lære om energiledelse og
energieffektiviserende tiltak.
Nytt i 2025 er også samarbeidet med Sintef Nordvest
AS om det regionale matberedskapsprosjektet For-
syne. Målsettingen er å styrke matberedskapen og
samfunnsrobustheten i Møre og Romsdal. Prosjektet
samler aktører fra næringsliv, myndigheter og frivillig-
het for å utvikle samarbeidsformer, kartlegge ressurser
og bygge kunnskap som kan omsettes til handling
i krisesituasjoner. Prosjektet fokuserer på raskere
og mer effektiv respons ved kriser, samt utvikling
av alternative verdikjeder og lokale erstatninger av
importvarer. Initiativet er godt mottatt av bedriftene, og
i 2026 vil bedrifter fra sjømatsektoren, kjøttproduksjon,
matdistribusjon og logistikk delta i prosjektet.
Sparebanken Møre tilbyr grønne lån til kunder innen
næringseiendom. Vi har i 2025 arbeidet med å
utvide tilbudet av grønne lån, samt etablere kriterier
for bærekrafts-linkede lån innenfor bankens ulike
bransjegrupper. Dette arbeidet vil fortsette i 2026 bl.a.
gjennom Grønt Skipsfartsprogram der banken er med i
et delprosjekt.
For å kunne tilby kundene best mulig finansielle
løsninger arbeider banken tett sammen med gode
samarbeidspartnere, og har siden 2019 vært deltager i
Innova sjon Norges Vekstgarantiordning. Ordningen skal
styrke kapitaltilgang til raskt voksende små og mellom-
store bedrifter. I 2025 inngikk vi ny avtale med Innova-
sjon Norge om forlengelse av vekstgarantiordning, med
utvidet ramme og gunstigere betingelser for kundene.
Kundetilfredshet
Svært fornøyde
bedrifts- og personkunder
PrivatNæringsliv
67,2
72,5
Snitt
Snitt
65,7
72,8
SBM
SBM
33 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
26 Virksomhetens art
27 Strategi og mål
27 Sentrale rammebetingelser
28 Redegjørelse for årsregnskapet
30 Forslag til disponering av årets overskudd
31 Egenkapitalbevis og utbytte
31 Forretningsområder
34 Datterselskaper
35 Stiftelser
35 Finansielle investeringer
35 Forskning og utvikling
35 Foretaksstyring
35 Risiko- og kapitalstyring
40 Medarbeidere og arbeidsmiljø
40 Styreansvarsforsikring
40 Intern revisjon
40 Fortsatt drift
40 Hendelser etter balansedagen
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
55 E – Klima og miljø
67 S – Sosiale forhold
80 G - Styring
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Banken forlenget også samarbeidsavtalen med
Eksportfinansiering Norge om arbeidskapitalgaranti
i 2025. Ordningen er med på å sikre tilgang til
driftskreditter for norske eksportbedrifter
Næringsteft er Sparebanken Møres gründerprogram
som arrangeres for niende gang. Programmet er en
kompetansereise og en konkurranse med en samlet
premiepott på over 2 mill. kroner. I år som i fjor er
kriteriene utvidet noe, slik at flere selskap fra industri
og etablert næringsliv kan delta om de har en ny idé til
et nytt selskap.
Ser vi frem mot 2026 forventes fortsatt god aktivitet
i vårt markedsområde, selv om utviklingen i større
grad trolig vil preges av normalisering etter noen år
med betydelige svingninger i økonomien. Signalene
fra Norges Banks regionale nettverk indikerer at
Nordvestlandet fortsatt vil ha et relativt robust
aktivitetsnivå, støttet av eksportrettede næringer,
maritim sektor og reiseliv. En mer stabil kronekurs
kombinert med et lavere rentenivå enn i foregående år
vil bidra til økt forutsigbarhet for både husholdninger
og næringsliv. Dette ventes å gi bedre rammevilkår for
investeringer, særlig innen boligbygging, rehabilitering
og deler av bygg- og anleggssektoren.
Reallønnsvekst og økt kjøpekraft hos husholdningene vil
kunne bidra til videre vekst i privat konsum, og dermed
økt etterspørsel etter varer og tjenester i regionen.
Samtidig vil kostnadsnivået i flere næringer fortsatt
være høyt, noe som kan dempe lønnsomheten og gjøre
bedriftene mer selektive i sine investeringsbeslutninger.
Arbeidsmarkedet i vårt område forventes å
forbli stramt også i 2026. Tilgangen på kvalifisert
arbeidskraft vil fortsatt være en av de viktigste
begrensende faktorene for videre vekst. Spesielt
innenfor maritim industri, skipsverft og tekniske fag,
samt bygg og anlegg, vil konkurransen om arbeids-
kraften være stor. Dersom kronekursen forblir relativt
svak, kan dette fortsatt gjøre det krevende å tiltrekke
utenlandsk arbeidskraft, samtidig som demografiske
forhold bidrar til lavere tilvekst i arbeidsstyrken.
Det knytter seg fortsatt stor usikkerhet til den
internasjonale utviklingen. Geopolitiske spenninger,
endringer i handelspolitikk og risiko for økte
handelshindre kan påvirke globale verdikjeder og
eksportrettet næringsliv i regionen. Samtidig gir
omstilling mot mer bærekraftige løsninger og økt fokus
på energi, effektivisering og teknologi nye muligheter
for næringslivet på Nordvestlandet. Samlet sett
vurderes utsiktene mot 2026 som positive, men med
økt behov for tilpasning og omstilling i møte med et
mer sammensatt risikobilde.
Kapitalmarkedet
Sparebanken Møres konsesjonsbelagte verdipapir-
virksomhet blir forvaltet av Seksjon Økonomi og Finans
og Seksjon Kapitalforvaltning. I Seksjon Økonomi og
Finans følger avdeling Treasury opp tjenester knyttet
til finansiering og forvaltning for konsernet, mens
avdeling Markets forvalter de kunderettede tjenestene
gjennom kundehandel i valuta, renter og aksjer.
Seksjon Kapitalforvaltning følger opp tjenesten Aktiv
Forvaltning.
Sparebanken Møre skal ha lav til moderat risiko totalt
for bankens og konsernets virksomhet. Inntjeningen
skal være et resultat av kunderelaterte aktiviteter, og
ikke finansiell risikotaking, bankens markedsrisiko skal
være lav.
De to seksjonenes kunderettede tjenester ga inntekter
på om lag 88 mill. kroner i 2025. Dette utgjør om lag
27 prosent av bankens andre inntekter i 2025 og er noe
redusert sett mot 2024. Valuta- og rentehandel samt
Aktiv Forvaltning er de viktigste inntektsområdene.
Etter fratrekk av kostnader blir inntektene fra oven-
nevnte tjenester allokert til kundestedene i divisjon
Næringslivsmarked og divisjon Personmarked.
DATTERSELSKAPER
Samlet resultat i bankens datterselskaper ble 201 mill.
kroner etter skatt i 2025 (172 mill. kroner).
Møre Boligkreditt
Møre Boligkreditt AS er etablert som et ledd i ko nser-
nets langsiktige finansieringsstrategi, og kredittfore-
takets hovedmålsetting er å utstede obligasjoner med
fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale
investorer. Selskapet har ved utgangen av 2025
nominelt utestående obligasjoner med fortrinnsrett
for 30,6 milliarder kroner, hvorav om lag 38 prosent er
utstedt i annen valuta enn NOK. Ved årsskiftet hadde
morbanken ingen beholdning i obligasjoner utstedt av
selskapet. Møre Boligkreditt AS har gitt 195 mill. kroner
i resultatbidrag til konsernet i 2025 (140 mill. kroner).
Møre Eiendomsmegling AS
Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen eien-
domsomsetning til både personkunder og nærings-
livet. Selskapet har gitt et resultatbidrag på -3 mill.
kroner i 2025 (0 mill. kroner). Det var ved utgangen av
året 21 årsverk i selskapet.
Sparebankeiendom AS og
Storgata 41-45 Molde AS
Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS
har som formål å eie og forvalte bankens egne
forretningseiendommer. Selskapene har gitt et
resultat bidrag på 9 mill. kroner i 2025 (3 mill. kroner).
Det er ingen ansatte i selskapene.
34 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
26 Virksomhetens art
27 Strategi og mål
27 Sentrale rammebetingelser
28 Redegjørelse for årsregnskapet
30 Forslag til disponering av årets overskudd
31 Egenkapitalbevis og utbytte
31 Forretningsområder
34 Datterselskaper
35 Stiftelser
35 Finansielle investeringer
35 Forskning og utvikling
35 Foretaksstyring
35 Risiko- og kapitalstyring
40 Medarbeidere og arbeidsmiljø
40 Styreansvarsforsikring
40 Intern revisjon
40 Fortsatt drift
40 Hendelser etter balansedagen
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
55 E – Klima og miljø
67 S – Sosiale forhold
80 G - Styring
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
STIFTELSER
I 2024 etablerte Sparebanken Møre to stiftelser; Spare-
bankstiftelsen Sparebanken Møre og Stiftelsen TEFT
Møre. Hensikten med opprettelsen av sparebankstiftel-
sen var å ha en langsiktig og stabil eier som er med på
å videreføre sparebanktradisjonene, og å sikre et godt
regionalt forankret sparebanktilbud i Møre og Romsdal.
Etablering av gavestiftelsen Stiftelsen TEFT-Møre, ble
gjort bl.a. ut fra behovet for å periodisere gavemidler
uten at det påvirker eierbrøken i banken.
I årsoppgjørsdisposisjoner for overskudd tilordnet
grunnfondskapitalen kan overskuddet tildeles flere
mottakere. Banken kan velge å (i) dele ut gaver til
allmennyttige formål, (ii) overføre midler til Sparebank-
stiftelsen Sparebanken Møre (iii) overføre midler
til Stiftelsen TEFT Møre, eller (iv) overføre midler til
grunnfondskapitalen.
FINANSIELLE INVESTERINGER
Sparebanken Møre har eierandeler i ulike selskap
(se note 24), og i 2025 gikk banken inn på eiersiden
i Norne Securities AS med en aksjeandel på 6,97
prosent. Mot slutten av året besluttet banken i tillegg
å gå inn på eier siden i to nye selskaper: 5,25 prosent
i Borea Asset Manag ement AS (indirekte eierskap
gjennom Frende Kapitalforvaltning AS), og 1,56
prosent i Kredittbanken AS. Transaksjonene knyttet
til Borea Asset Management og Kredittbanken ventes
gjennomført i første kvartal 2026.
FORSKNING OG UTVIKLING
Banken arbeider målrettet med ulike utviklingsprosjekt
der hensikten er å fremskaffe forbedrede produkter og
tjenester for kundene, eller som et ledd i å effektivisere
og styrke kvaliteten i interne arbeidsprosesser.
Noen av prosjektene gjennomføres i samarbeid med
partnere som TietoEvry og NTNU. I samarbeidet
med NTNU i Ålesund, er det fokus på tverrfaglige
utviklingsprosjekt i samarbeid med næringsliv og
offentlig sektor. Dette gjøres gjennom en rekke tiltak
som forskningsprosjekter, arbeidsrelevant utdanning,
summer internship, studentutmerkelser, symposium,
arrangement og Næringsteft.
Konsernet er også en sterk bidragsyter til FoU-
aktiviteter på Nordvestlandet via forskningsmiljø,
kunnskapsparker og bransjeklynger.
FORETAKSSTYRING
Foretaksstyring i Sparebanken Møre omfatter mål
prinsipper og praksis som konsernet styres og kon-
trolleres etter for å ivareta egenkapitalbeviseiernes,
kundenes og andre gruppers interesser i konsernet.
God foretaksstyring er en forutsetning for langsiktig
og bærekraftig verdiskaping.
Som finansforetak er Sparebanken Møre underlagt
en rekke regler og anbefalinger som skal sikre god
foretaksstyring. Oversikt over regelverket fremgår av
Finanstilsynets «Modul for intern virksomhetsstyring».
Styret i banken reviderer årlig flere retningslinjer som
skal sikre god foretaksstyring, blant annet retnings-
linjer for intern virksomhetsstyring.
Sparebanken Møre følger «Norsk anbefaling for eier-
styring og selskapsledelse» av 28. august 2025 så
langt denne passer for sparebanker som har utstedt
egenkapitalbevis. Sparebanken Møre redegjør årlig for
etterlevelsen av anbefalingen i henhold til regnskaps-
loven § 2-9 og Regel bok II Oslo Børs punkt 4.4. Rede-
gjørelsen om foretaksstyring finnes som en egen del av
årsrapporten.
RISIKO OG KAPITALSTYRING
Et grunnleggende element med å drive bankvirk-
somhet er å ta risiko. Risikostyring og risikokontroll er
fokusområder for styret. Overordnet formål med risiko-
styring og risikokontroll er å sikre at man oppnår de
fastsatte mål, sikre effektiv drift, håndtere risikoer som
kan hindre oppnåelse av forretningsmessige mål, sikre
intern og ekstern rapportering av høy kvalitet og sikre
at konsernet opererer i samsvar med relevante lover,
regler og interne retningslinjer.
Styret i Sparebanken Møre har vedtatt en målsetting
om at konsernet skal ha lav til moderat risiko i sin
virksomhet. Inntjeningen skal være et produkt av kun-
derelaterte aktiviteter, ikke finansiell risikotaking. Det
skal kontinuerlig arbeides for å ha kontroll på de risi-
koer som foreligger. I de tilfeller hvor risikoen er vurdert
større enn det som anses akseptabelt, skal det straks
settes i gang tiltak for å redusere denne risikoen.
De overordnede rammene for Sparebanken Møres
risikostyring vurderes årlig av styret i forbindelse med
utarbeidelse og revidering av strategisk plan. Styret
vedtok i desember 2025 ny strategisk plan, «Møre
2028 – Årsplan 2026». Årlig vedtar også styret Ret-
ningslinje for intern virksomhetsstyring i konsernet,
og datterselskaper vedtar individuelle risikostrategier
tilpasset sin virksomhet. Det er vedtatt egne retnings-
linjer for hvert vesentlig risikoområde, herunder blant
annet kredittrisiko, bærekraftsrisiko, motpartsrisiko,
markeds risiko, konsentrasjonsrisiko, operasjonell risiko
og likviditetsrisiko.
De ulike retningslinjene danner rammeverk for konser-
nets ICAAP. Styret tar aktivt del i årlig prosess og eta-
blerer eierskap til vurderingene og beregningene som
fremkommer, blant annet gjennom ICAAP sin sentrale
rolle i langsiktig strategisk plan. Som en del av ICAAP
inngår ILAAP, som er bankens vurdering av likviditets-
og finansieringsrisiko. Gjennomførte beregninger i
ICAAP viser at konsernets kapitaldekning er robust for
å kunne møte vesentlig mer negativ økonomisk utvikling
enn det som ligger til grunn i langsiktig strategisk plan.
Dette er understøttet både av økonomiske beregninger,
samt av simuleringer ved bruk av ulike stresstester.
Sparebanken Møre har etablert en oppfølgings- og
kontrollstruktur som skal sørge for at strategisk plans
overordnede rammeverk blir overholdt. Konsernets
35 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
26 Virksomhetens art
27 Strategi og mål
27 Sentrale rammebetingelser
28 Redegjørelse for årsregnskapet
30 Forslag til disponering av årets overskudd
31 Egenkapitalbevis og utbytte
31 Forretningsområder
34 Datterselskaper
35 Stiftelser
35 Finansielle investeringer
35 Forskning og utvikling
35 Foretaksstyring
35 Risiko- og kapitalstyring
40 Medarbeidere og arbeidsmiljø
40 Styreansvarsforsikring
40 Intern revisjon
40 Fortsatt drift
40 Hendelser etter balansedagen
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
55 E – Klima og miljø
67 S – Sosiale forhold
80 G - Styring
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
risikoeksponering og risikoutvikling følges overordnet
opp ved periodiske rapporter til ledelsen, risikoutvalget
og styret. Ett av risikoutvalgets hovedformål er å påse at
Sparebanken Møres risikohåndtering blir godt ivaretatt.
Styret vurderer Sparebanken Møres samlede risiko-
eksponeringer å ligge innenfor konsernets målsatte
risikoprofil. Det er styrets oppfatning at konsernets og
bankens risikostyring er god.
EUs kapitalkravregelverk er gjort gjeldende i Norge,
og Sparebanken Møre rapporterer blant annet kapital-
dekningskrav og likviditetskrav i henhold til dette
regelverket. Sparebanken Møre søkte Finanstilsynet
21. desember 2021 om endringer i IRB-modellene og
i kalibreringsrammeverket. Banken mottok svar på
søknaden 22. juni 2023 hvor Finanstilsynet innvilget
de omsøkte modellene for bedriftsmarkedet. 18. januar
2024 fikk banken svar på omsøkte modeller for person-
kundemarkedet. Finanstilsynet mener at de omsøkte
modellene for personmarkedet ikke oppfyller kravene
til forsvarlig nivåkalibrering, jf. kapitalkravsforordnin-
gen artikkel 179-182. Basert på tilbakemeldingene fra
Finanstilsynet har banken justert nye modeller, og
sendte søknad til Finanstilsynet om modell- og kalibre-
ringsendringer for personkunder 9. mai 2025.
CRR3 trådte i kraft i Norge 1. april 2025. Banken har
implementert CRR3 i beregning av kapitaldekning
per 2. kvartal 2025. Ny LGD for foretak, bortfall av
skaleringsfaktor i risikovektformelen og lavere kon-
verteringsfaktor for utrukket bevilgning for foretak
ga positiv effekt på bankens kapitaldekning.
Finansdepartementet har besluttet å øke risikovekt-
gulvet for boliglån fra 20 til 25 prosent, med ikraft-
tredelse fra 1. juli 2025. Banken har implementert nytt
boliglånsgulv fra og med 3. kvartal 2025.
Basert på kapitaldekningsregelverket består
minimums kravet for kapitaldekning av et Pilar 1- og et
Pilar 2 krav. Pilar 2-tillegget gjelder for risikoer som ikke
er dekket eller bare delvis er dekket av Pilar 1.
Sparebanken Møre har et internt minimumskrav for ren
kjerne kapitaldekning på 16,15 prosent. Kravet består
av et minstekrav på 4,5 prosent, bevarings buffer på
2,5 prosent, systemrisikobuffer på 4,5 prosent og
motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent. Basert på
gjennomført SREP i 2025 har Finanstilsynet fastsatt
det individuelle Pilar 2-kravet for Sparebanken Møre til
1,6 prosent, samt en forventning om en kapitalkravs-
margin på 1,25 prosent. Kapitalen som skal inngå i nytt
Pilar 2 krav som følge av ovennevnte SREP skal bestå
av minimum 56,25 prosent ren kjernekapital (0,9 pro-
sent) og 75 prosent kjernekapital. Finanstilsynet skal
gjennomføre en ny SREP i 2027.
Sparebanken Møre har et internt mål for ren kjerne-
kapitaldekning som minimum skal utgjøre summen av
Pilar 1, Pilar 2 og kapitalkravsmarginen.
Sparebanken Møre har tillatelse fra Finanstilsynet til
å bruke grunnleggende IRB-metode for beregning av
kapitalkrav for kredittengasjement. Beregninger knyttet
til operasjonell risiko gjøres ut fra basismetoden.
Ved utgangen av 2025 har Sparebanken Møre en
kapital dekning godt over de regulatoriske kapital-
kravene og det internt satte minimumskravet for ren
kjerne kapital på 16,15 prosent. Ansvarlig kapital utgjør
21,5 prosent (21,1 prosent), kjernekapital 19,5 prosent
(19,0 prosent), hvorav ren kjernekapital utgjør
17,7 prosent (17,2 prosent).
Minstekravet til uvektet kjernekapitalandel er fast-
satt til 3 prosent. Ved utgangen av 2025 var uvektet
kjernekapitalandel for Sparebanken Møre 7,2 prosent
(7,4 prosent), som gir en god margin til det totale
kravet.
Styret har løpende oppfølging av kapitaldekningen, og
konsernet skal ha et kapitaliseringsnivå som samsvarer
med den aksepterte risikotoleransen. I bankens gjen-
opprettingsplan klargjøres alternativer som konsernet
kan gjennomføre dersom kapitaldekningen kommer
under stress. Alternativene listes i prioritert rekkefølge,
med beskrivelse av tiltak, samt angivelse av planlagt
iverksettelse om nødvendig.
Ren
kjernekapital
17,7%
Forvaltnings-
kapital
Egenkapital-
avkastning
12,5%
109
mrd. kroner
36 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
26 Virksomhetens art
27 Strategi og mål
27 Sentrale rammebetingelser
28 Redegjørelse for årsregnskapet
30 Forslag til disponering av årets overskudd
31 Egenkapitalbevis og utbytte
31 Forretningsområder
34 Datterselskaper
35 Stiftelser
35 Finansielle investeringer
35 Forskning og utvikling
35 Foretaksstyring
35 Risiko- og kapitalstyring
40 Medarbeidere og arbeidsmiljø
40 Styreansvarsforsikring
40 Intern revisjon
40 Fortsatt drift
40 Hendelser etter balansedagen
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
55 E – Klima og miljø
67 S – Sosiale forhold
80 G - Styring
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Kredittrisiko
Kredittrisiko (eller motpartsrisiko) er risiko for tap knyt-
tet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre
opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler,
og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav.
Kredittrisiko omfatter også konsentrasjonsrisiko, her-
under risiko knyttet til store engasjement med samme
kunde, konsentrasjon innenfor geografiske områder
eller næringer eller med likeartede grupper av kunder.
Kredittrisiko representerer Sparebanken Møres største
risikoområde. Konsernet har en moderat risikoprofil for
kredittrisiko, slik denne er definert gjennom konsernets
kredittrisikostrategi. Strategien gir blant annet rammer
for konsentrasjon knyttet til bransjer og engasje-
mentstørrelser, geografisk eksponering, vekstmål og
risikonivå.
Etterlevelse av styrets vedtak innenfor kredittområdet
overvåkes av seksjon Risikostyring og Compliance,
som er uavhengig av kundeenhetene. Styret mottar
gjennom året løpende rapportering om utviklingen i
kredittrisikoen presentert i månedlig risikorapport.
I tillegg gjennomføres det egne periodiske
gjennom ganger av kredittområdet i revisjons- og
risikoutvalgene. I henhold til boliglånsforskriften og
utlånsforskriften mottar styret kvartalsvise rapporter.
Sparebanken Møres interne retningslinjer er tilpasset
i henhold til Finanstilsynets retningslinjer om utlån til
boligformål.
Sparebanken Møre har som en del av IRB-systemet
egne risikoklassifiseringsmodeller som kundene klassi-
fiseres etter:
• Forventet misligholdsfrekvens (PD) brukes som mål
på kvalitet. Kunden klassifiseres i risikoklasse ut fra
sannsynlighet for mislighold
• Eksponeringsverdien (EV) er den verdien som ligger
til grunn for beregning av risikovektede eiendeler
under IRB-metoden. Den er en beregnet størrelse
hvor trukket engasjement eller utlån, lånetilsagn og
en andel av bevilgede, uttrukne rammer inngår
• Tap gitt mislighold (LGD) angir hvor mye konsernet
forventer å tape dersom kunden misligholder sine
forpliktelser. Modellene tar hensyn til sikkerhetene
kunden har stilt, fremtidig kontantstrøm og andre
relevante faktorer
Disse modellene er et vesentlig bidrag i den interne
styringen av kredittrisiko. Det gjennomføres månedlig
scoring av kundene, og dette gir grunnlag for løpende
overvåkning av utviklingen i Sparebanken Møres
kredittrisiko. Egne søknadsscoremodeller benyttes i
kredittbevilgningsprosessen.
Gjennom konsernets rapporteringsportal har hver
enkelt medarbeider med kundeansvar tilgang til rap-
porter som viser utviklingen i sin porteføljes kredittri-
siko. Portalen er hierarkisk oppbygd slik at lederne i
Sparebanken Møre kan følge utviklingen innenfor sine
respektive ansvarsområder. Rapporteringen benyttes
blant annet til analyser av kunder, porteføljer og bran-
sjer. Portalen gir også kundeansvarlige oversikt over
kunders posisjoner og rammer relatert til eksponering i
finansielle instrument.
Avdeling Spesialengasjement utgjør en del av seksjon
Risikostyring og Compliance. Målsettingen med denne
avdelingen er å effektivisere taps- og misligholdspro-
sessen. Gjennom dette øker man kvaliteten og profe-
sjonaliseringen i håndteringen av utsatte engasjement,
og man sikrer objektivitet og uavhengig behandling.
Avdelingen rapporterer oppover i ledelseshierarkiet
uavhengig av linjen.
Styret vurderer Sparebanken Møres samlede kredit-
trisiko å være innenfor den vedtatte risikoappetitten
i konsernet. Eksponeringen mot store engasjement
er godt innenfor vedtatte rammer, og oppfølging og
kontroll på dette området er god. Styret mener at
Sparebanken Møre er godt rustet til å håndtere even-
tuell økt kredittrisiko i utlånsporteføljen, og konsernet
har et godt grunnlag for økt satsing mot gode utlån-
sprosjekt i Sparebanken Møres virkeområde fremover.
Klimarisiko
Klimarisiko er konsekvenser som følge av klima-
endringer. Klimarisiko vil også påvirke bankens risiko-
bilde, hovedsakelig gjennom kredittrisiko. Det er derfor
avgjørende at banken forstår hvordan klimarisiko vil
påvirke næringslivskundenes forretningsmodeller og
lønnsomhet. Samtidig skal banken være pådriver for at
kundene ikke påvirker klimaet negativt, men omstiller
seg til et lavutslippssamfunn.
I vurderingen av klimarisiko skal særlig to risikoer
vurderes; fysisk risiko og overgangsrisiko:
• Fysisk klimarisiko oppstår som følge av hyppigere
og mer alvorlige episoder med tørke, flom, nedbør,
stormer, ras og stigende havnivå.
• Overgangsrisiko er risiko knyttet til endringer
og opptrapping av klimapolitikken/reguleringer,
utviklingen av ny teknologi og endrede
kundepreferanser (forbrukere) og investorkrav
som kan føre til brå endringer i markedsverdien
til finansielle aktiva og særlig eiendeler knyttet til
karbonintensiv virksomhet (høyt forbruk av energi
fra fossilt brensel; kull, olje, naturgass, oljeskifer og
tjæresand).
Banken rapporterer detaljert om sitt arbeid med
klima, klimarisiko og scenarioanalyser i kapittel E1
i bærekraftsdelen av Styrets årsberetning. Det er
styrets oppfatning at bankens drift er innrettet slik
at klimarisiko er innenfor bankens risikotoleranse.
Markedsrisiko
Markedsrisiko i Sparebanken Møre fremkommer i
hovedsak som følge av de aktiviteter som utføres for
å understøtte konsernets daglige drift. I dette ligger
konsernets finansiering, obligasjonsporteføljen som
holdes for å kunne møte likviditetsbehov og sikre
låneadgang i Norges Bank, samt kundegenerert
rente-og valutahandel.
37 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
26 Virksomhetens art
27 Strategi og mål
27 Sentrale rammebetingelser
28 Redegjørelse for årsregnskapet
30 Forslag til disponering av årets overskudd
31 Egenkapitalbevis og utbytte
31 Forretningsområder
34 Datterselskaper
35 Stiftelser
35 Finansielle investeringer
35 Forskning og utvikling
35 Foretaksstyring
35 Risiko- og kapitalstyring
40 Medarbeidere og arbeidsmiljø
40 Styreansvarsforsikring
40 Intern revisjon
40 Fortsatt drift
40 Hendelser etter balansedagen
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
55 E – Klima og miljø
67 S – Sosiale forhold
80 G - Styring
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
I markedsrisikostrategien fastsetter styret rammer
for konsernets markedsrisiko. Rammene overvåkes av
seksjon Risikostyring og Compliance. Ramme størrel-
sene fastsettes med bakgrunn i analyser av negative
markedsbevegelser. Basert på evaluering av risikopro-
fil, styring og kontroll legges det til grunn at banken
aksepterer lav risiko innenfor markedsrisikoområdet.
Rapportering av markedsaktiviteten inngår i Spareban-
ken Møres periodiske Risikorapport til ledelse, risiko-
utvalg og styre. Månedlig rapporteres resultatutvikling,
samt faktisk risikoeksponering innenfor hver portefølje
enkeltvis og aggregert. De rammer som gjelder for
markedsrisiko er konservative, og samlet utgjør mar-
kedsrisikoen en liten andel av konsernets totale risiko.
Styret mener at konsernets risikoeksponering innenfor
markedsrisikoområdet er innenfor de vedtatte
risikotoleransegrensene.
Likviditetsrisiko
Styringen av Sparebanken Møres finansieringsstruktur
er fastsatt i en overordnet finansieringsstrategi.
Strategien gjenspeiler det moderate risikonivået som
aksepteres for dette risikoområdet. Her beskrives
de mål Sparebanken Møre har for å bevare sin
finansielle styrke. Det er definert konkrete rammer
på ulike områder for konsernets likviditetsstyring.
I Sparebanken Møres gjenopprettingsplan er det
beskrevet hvordan likviditetssituasjonen skal
håndteres i urolige finansmarkeder.
Det er etablert to sentrale kvantitative krav til likviditet:
• Krav til likviditetsdekning under stress:
Liquidity Coverage Ratio (LCR)
• Krav til langsiktig stabil finansiering:
Net Stable Funding Ratio (NSFR)
LCR måler institusjonens evne til å overleve en
stressperiode på 30 dager. LCR øker betydningen
av likvide eiendeler med høy kvalitet. NSFR måler
langsiktigheten i institusjonens finansiering. NSFR
medfører at institusjonene i større grad må finansiere
illikvide eiendeler ved hjelp av stabil og langsiktig
finansiering.
Regulatorisk minimumskrav til LCR og NSFR er begge
på 100 prosent. Konsernet har etablert en intern
minimumsmålsetting for LCR på 110 og på 105 for
NSFR: Rapporteringen viser at Sparebanken Møre
ligger med god margin til begge kravene.
Generelt innebærer strengere likviditetskrav en
vesentlig rentekostnad for banken. I tillegg gjør det
banken mer utsatt for endringer i kredittspread.
For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på
et lavt nivå, skal utlån til kunder i hovedsak finansieres
ved kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld.
Konsernets innskuddsdekning ved utgangen av
2025 utgjør 59,4 prosent og ligger innenfor bankens
målkorridor på 55-60 prosent.
Møre Boligkreditt AS har som formål å erverve lån med
pant i bolig fra Sparebanken Møre og finansiere disse
gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett
(OMF premium) og gir konsernet økt diversifisering
av finansieringskildene. Ved utgangen av 2025 er
42 prosent av konsernets totale utlån overført til
boligkredittforetaket. Sparebanken Møre vil fortsette
å overføre lån til Møre Boligkreditt AS i samsvar med
finansieringsstrategiens planer.
For ytterligere å få tilgang til nye finansieringskilder,
og for å søke stabilisert tilgang til finansieringen fra
eksterne kilder, er både Sparebanken Møre og Møre
Boligkreditt AS sine utstedelser ratet av ratingbyrået
Moody’s.
I sammensetningen av den eksterne finansieringen
er det prioritert å ha relativ høy andel med løpetid
over ett år. Total markedsfinansiering endte på netto
42,5 mrd. kroner ved årsskiftet – vel 79 prosent av
denne finansieringen har restløpetid ut over ett år.
Morbankens utestående seniorobligasjoner, med
løpetid over ett år, har ved utgangen av 2025 en vektet
gjenstående løpetid på 2,15 år, mens finansieringen
fra obligasjoner med fortrinnsrett tilsvarende har en
gjenstående løpetid på 3,21 år.
Sparebanken Møre har implementert styrerapportering
knyttet til likviditetsområdet basert på rapporterings-
strukturen i Finanstilsynets modul for likviditetsrisiko.
Styret får hver måned en gjennomgang av bankens
likviditetsstatus og faktiske kostnader ved markedslån,
utvikling i marginalkostnad og gjennomsnittlige
innlånskostnader – samt prognoser for likviditetsbehov
og kommentarer til refinansiering i perioden framover.
Styret mottar også månedlig status i Risikorapporten
om likviditetssituasjonen, og umiddelbart hvis det skjer
viktige endringer som kan påvirke nåværende eller
framtidig likviditetssituasjon. I rapporteringen inngår
flere ulike nøkkeltall knyttet til utvikling i soliditet,
balanse-og resultatutvikling, tap/mislighold og utvik-
ling i cost of funds. Rapporteringen søker å identifisere
likviditetssituasjon under normal drift, avdekke tidlige
«faresignaler» og vurdere bankens stresskapasitet.
Det er styrets vurdering at likviditetssituasjonen ved
utgangen av året er god. Styret mener også at den
løpende likviditetsstyringen i konsernet er god.
Operasjonell risiko
Operasjonell risiko defineres som risiko for tap som
følge av utilstrekkelige eller sviktende interne proses-
ser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne
hendelser. Definisjonen inkluderer også juridisk og
omdømmerisiko. Operasjonell risiko er omfattende
og griper inn på flere risikoområder som for eksem-
pel tredjepartsrisiko, cyber-/informasjonssikkerhet,
internt bedrageri, adferds risiko, antihvitvask og
personvern.
38 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
26 Virksomhetens art
27 Strategi og mål
27 Sentrale rammebetingelser
28 Redegjørelse for årsregnskapet
30 Forslag til disponering av årets overskudd
31 Egenkapitalbevis og utbytte
31 Forretningsområder
34 Datterselskaper
35 Stiftelser
35 Finansielle investeringer
35 Forskning og utvikling
35 Foretaksstyring
35 Risiko- og kapitalstyring
40 Medarbeidere og arbeidsmiljø
40 Styreansvarsforsikring
40 Intern revisjon
40 Fortsatt drift
40 Hendelser etter balansedagen
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
55 E – Klima og miljø
67 S – Sosiale forhold
80 G - Styring
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Styring og kontroll av Sparebanken Møres operasjo-
nelle risiko er fastsatt i strategi for operasjonell risiko
som blir evaluert og vedtatt av styret årlig.
Prosessen for styring og kontroll av operasjonell
risiko skal sikre kontinuerlig forbedring og at ingen
enkelthendelse kan skade Sparebanken Møres finan-
sielle stilling i alvorlig grad. God risikokultur i form av
organisasjonens risikobevissthet, handlinger og evne
til læring er en forutsetning for å oppnå målsetning,
risikoappetitt og -toleranse for området. Styret har ved-
tatt interne retningslinjer for området, og det gjennom-
føres risikovurderinger løpende. Konsernet benytter
en systematisk prosess for å identifisere og håndtere
operasjonelle risikoer.
Bankens forretningsmodell med datterselskap, tilknyt-
tede selskap gjennom utkontraktering av flere kritiske
prosesser og økende krav til regulatorisk regelverk
vil få konsekvenser for den operasjonelle risikoen.
Risikobildet rundt Informasjon- og cybersikkerhet er
eksempel på risikoområder som følges tett av banken
gjennom relevante øvelser og samarbeid med blant
annet NFCERT for å sikre optimal motstandsdyktighet
mot uønskede hendelser. I tillegg bidrar geopolitisk uro
til endring i risikobildet, og samlet understreker dette
viktigheten av å ha styring og kontroll på den opera-
sjonelle risikoen.
Forbedringsforslag og hendelser registreres og vurde-
res systematisk. Det har ikke forekommet enkelthen-
delser i løpet av 2025 med betydelige konsekvenser.
Styret mener at bankens samlede risikoeksponering
knyttet til operasjonell risiko er forsvarlig.
Compliancerisiko
Compliancerisiko er løpende og fremtidig risiko med
hensyn til inntjening og kapital knyttet til konsernets
brudd på eller manglende etterlevelse av krav fastsatt i
eller i medhold av lover og forskrifter.
Compliancerisiko kan medføre offentlige sanksjoner
(tap av konsesjon eller bøter), privatrettslig
kompensasjon, og/eller erstatning for skade ved
kontraktsbrudd. Compliancerisiko kan også medføre
tap av omdømme, begrense forretningsmuligheter og
redusere ekspansjonspotensial.
Sparebanken Møres overordnede mål for compliance
er å sikre at konsernet opererer i samsvar med lover
og forskrifter. Styret har fastsatt at banken skal ha lav
risikoappetitt for compliancerisiko.
Hovedprinsippet for etterlevelse av de regulatoriske
krav som Sparebanken Møre er eksponert for, er en
arbeids- og ansvarsdeling. Det innebærer at de ulike
divisjoner, seksjoner, avdelinger og forretningsenheter
har et selvstendig ansvar for å påse at lover og
forskrifter følges i det daglige.
Alle ansatte har et selvstendig ansvar for å etterleve
rutiner og retningslinjer etablert i samsvar med lov og
forskrift, herunder gi tilbakemelding ved eventuelle
avvik.
Konsernets compliancefunksjon skal påse etterlevelse
av krav fastsatt i lov eller forskrift, og rapporterer
direkte til administrerende direktør og styret.
Funksjonen har ansvar for å identifisere, vurdere,
overvåke, rapportere og gi råd om compliancerisiko.
Styret vedtar årlig instruks for compliancefunksjonen
og mottar kvartalsvis compliancerapporter. Det er
styrets oppfatning at bankens drift er innrettet slik at
compliancerisiko er håndtert tilfredsstillende.
Internkontroll knyttet til regnskaps-
rapporteringsprosessen
Formålet med internkontrollen knyttet til regn skaps -
rapporterings prosessen er å sørge for at avlagt regn-
skap er uten vesentlig feil. Videre skal internkontrollen
sørge for at de eksterne regnskapskravene oppfylles,
samt at den informasjonen som publiseres til analyti-
kere, tilsynsmyndigheter, investorer, kunder og andre
interessenter er fullstendig og gir et rettvisende bilde
av konsernets finansielle situasjon.
Ansvar for regnskapsrapporteringsprosessen er tillagt
seksjon Økonomi og Finans.
Registrering av transaksjoner skjer i kjernesystemene
til banken, og det gjennomføres daglige avstemminger
mellom disse systemene og regnskapssystemet
(BGL). Det tas ut periodiske styringsrapporter fra
regnskapssystemet som kvalitetssjekkes. Eventuelle
registrerte avvik korrigeres fortløpende. Månedlig
utarbeides ulike styringsrapporter; BMS, analyser,
risikorapporter mv., og regnskapsmessig konsolidering
med tilhørende internregnskap gjennomføres
både månedlig og kvartalsvis. Både resultat-,
balanseposter og noteopplysninger avstemmes mot
regnskapssystem og tidligere rapporteringer.
Et ledd i internkontrollen knyttet til rapporteringen av
årsregnskapet er samarbeidet med ekstern revisor og
deres revisjon av konsernets regnskap.
Kvartalsregnskapene og årsregnskap behandles av
bankens konsernledelse og revisjonsutvalget, før
endelig behandling i styret. Årsregnskapet behandles i
tillegg av generalforsamlingen.
39 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
26 Virksomhetens art
27 Strategi og mål
27 Sentrale rammebetingelser
28 Redegjørelse for årsregnskapet
30 Forslag til disponering av årets overskudd
31 Egenkapitalbevis og utbytte
31 Forretningsområder
34 Datterselskaper
35 Stiftelser
35 Finansielle investeringer
35 Forskning og utvikling
35 Foretaksstyring
35 Risiko- og kapitalstyring
40 Medarbeidere og arbeidsmiljø
40 Styreansvarsforsikring
40 Intern revisjon
40 Fortsatt drift
40 Hendelser etter balansedagen
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
55 E – Klima og miljø
67 S – Sosiale forhold
80 G - Styring
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Rapportering av internkontroll
Rapportering av internkontroll i Sparebanken Møre
er organisert desentralt med avdeling Risikostyring
som koordinerende enhet. Det gjennomføres årlig
lederbekreftelse av internkontrollen hvor alle ledere på
nivå 1, 2, 3 og 4 deltar.
Administrerende direktør har basert på mottatt rappor-
tering fra ledere avlagt årlig rapport til styret av hvor-
dan internkontrollen håndterer bankens samlede risiko.
Administrerende direktørs vurdering er at bankens
etablerte internkontroller i stor grad er tilstrekkelige
til å sikre etterlevelse av bankens strategier og ivareta
bankens identifiserte risikoer på en forsvarlig måte.
Der det er identifisert forhold som bør forbedres, er det
iverksatt tiltak.
Styret har mottatt løpende rapportering om driften
og risikosituasjonen gjennom året. Basert på mottatte
rapporteringer mener styret at internkontrollen er
forsvarlig ivaretatt i Sparebanken Møre.
MEDARBEIDERE OG ARBEIDSMILJØ
Sparebanken Møre skal være en svært attraktiv
arbeidsgiver, og medarbeiderne skal trives, være i
utvikling og bidra til et godt arbeidsmiljø for alle. Dette
skal blant annet oppnås gjennom personalpolitiske
tiltak, involvering og utvikling av medarbeiderne og
reflekterte tilbakemeldinger.
Medarbeidernes tilfredshet måles årlig, og både
arbeidsmiljø, engasjement, ledelse og kommunikasjon
samt risikokulturen i Sparebanken Møre kartlegges. For
2025 ble AMU-score 8,1 på en skala fra 1-10, noe som
gjenspeiler et svært godt arbeidsmiljø. Undersøkelsen,
inkludert alle ansattes kommentarer, er nøye gjen-
nomgått, systematisert og har resultert i en konkret
handlingsplan.
Sparebanken Møre skal gjennom systematisk HMS-ar-
beid, god ledelse og godt arbeidsmiljø bidra til lavt
jobbrelatert sykefravær. Sykefraværet har vært lavt
over tid, og i 2025 var legemeldt fravær på 4,3 prosent.
Les mer om medarbeidere og arbeidsmiljø i bankens
bærekraftrapport.
STYREANSVARSFORSIKRING
Sparebanken Møre har tegnet styreansvarsforsikring
i forsikringsselskapet AIG. Sikrede er tidligere, nåvæ-
rende eller fremtidige styremedlemmer, daglig leder
og medlem av tilsvarende styreorgan i konsernet med
datterselskaper. Kontinuitetsdato 1. januar 2008.
INTERN REVISJON
Internrevisjonens mandat er å gi en uavhengig vurde-
ring av kvaliteten og effektiviteten av styring og kon-
troll, risikostyring og internkontroll, samt etterlevelse
av relevante lover og forskrifter.
Konsernets internrevisjon har i 2025 vært utkontraktert
til EY. Internrevisjonen rapporterer til risikoutvalget og
styret. Det er utarbeidet plan for internrevisors arbeid
som er vedtatt av styret. Risikoutvalget og styret har i
2025 mottatt regelmessige rapporter fra internrevisor
i henhold til denne planen, og det er ikke avdekket
vesentlige brudd på relevante lover eller forskrifter.
FORTSATT DRIFT
I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning
bekrefter styret at forutsetningen for fortsatt drift er til
stede, og at årsregnskapet er avlagt under forutsetning
om fortsatt drift. Til grunn for dette ligger konsernets
langsiktige prognoser for de kommende år.
HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN
Det har ikke vært vesentlige hendelser etter balanse-
dato som påvirker det avlagte årsregnskapet.
40 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
26 Virksomhetens art
27 Strategi og mål
27 Sentrale rammebetingelser
28 Redegjørelse for årsregnskapet
30 Forslag til disponering av årets overskudd
31 Egenkapitalbevis og utbytte
31 Forretningsområder
34 Datterselskaper
35 Stiftelser
35 Finansielle investeringer
35 Forskning og utvikling
35 Foretaksstyring
35 Risiko- og kapitalstyring
40 Medarbeidere og arbeidsmiljø
40 Styreansvarsforsikring
40 Intern revisjon
40 Fortsatt drift
40 Hendelser etter balansedagen
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
55 E – Klima og miljø
67 S – Sosiale forhold
80 G - Styring
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre er i pulje 2 i innføringen av CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive). Etter innføring av
«Stopp klokken-direktivet» som en del av Omnibus-forslaget fra EU er konsernet rapporteringspliktig først for regnskapsåret
2027. Vi velger allikevel å fortsette rapportering i tråd med CSRD og tilhørende rapporteringsstandarder (ESRS). Banken har
gjort en sammenlikning av vesentlige tema for sammenlignbare banker og tatt resultatet med inn i oppdatering av dobbel
vesentlighetsvurderingen utført i 2025. Det er også gjort et større arbeid på utvikling av bankens ESG-risikostyring og
vurdering av vesentlige finansielle risiko relatert til klima og miljø, sosiale forhold og styring.
Vi refererer til ESRS-standardene, men vil ikke være fullstendig i tråd med regelverket. Bærekraftsrapporten er ikke attestert av revisor eller annen tredjepart for 2025.
Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
Basis for bærekraftsrapportering
Sparebanken Møre rapporterer konsolidert for hele konsernet, inklusive
våre datterselskap. Bærekraftsrapporten har tilsvarende konsolidering som
bankens finansielle regnskap.
Utfyllende beskrivelse av konsernet Sparebanken Møre gis i årsrappor-
tens avsnitt om Virksomheten samt note 29 – Datterselskap. Konsernets
verdikjede er hensyntatt i dobbel vesentlighetsanalyse, samt i bærekrafts-
rapportering der det er vesentlig.
Lovverk og rapporteringsstandard
Sparebanken Møre er rapporteringspliktig i hht åpenhetsloven og Like-
stillings- og diskrimineringslovens aktivitet- og redegjørelsesplikt (ARP).
Redegjørelse etter ARP er innlemmet i kapittel S1 – Egne ansatte i bære-
kraftsrapporten og indeks i vedlegg angir kapittelhenvisninger der lovkrav
er svart ut. Åpenhetslovens redegjørelse er et selvstendig dokument og
ligger tilgjengelig som vedlegg til årsrapporten. Tilsvarende redegjørelse
for datterselskapet Møre Boligkreditt er publisert på selskapets nettside.
Møre Eien-
domsmegling AS
Møre
Boligkreditt AS
Storgata 41-45
Molde AS
Sparebank-
eiendom AS
41 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
Bærekraft og samfunnsansvar
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Rollen for styret, ledelse og utvalg
relatert til bærekraft
En generell beskrivelse av styret, ledelsens og kontroll-
utvalgenes sammensetning, roller, ansvarsområder
og kompetanse er gitt i årsrapportens del «Virksom-
heten», kapittel «Organisasjon og ledelsesstruktur»,
samt punkt 8-10 i «Redegjørelse om foretaksstyring».
Styret består per 31.12.2025 av 4 kvinner og 4 menn.
Styret er uavhengig, og ingen av Sparebanken Møres
øverste ledelse sitter i styret. To styremedlemmer og to
vara er valgt av og blant de ansatte.
Styret har det øverste ansvaret for bankens bære-
kraftsarbeid og fastsetter retningslinjer og strategi. Det
operasjonelle ansvaret er delegert til administrasjonen
og administrerende direktør. Ledelsen har ansvar for
å implementere strategi i egen divisjon/seksjon, gjen-
nom prinsipper, mål og handlingsplaner.
Styret og ledelsens bærekraftskompetanse
Enhet Kompetanseprogram Tema
Styret og utvalg
Introduksjonskurs for nye styremedlemmer Bærekraftstrategi
Styrets kompetanseportal
Bærekraftsrapportering
Bærekraftig finans
Bærekraft i styrerommet
ESG-risiko
Bærekraftskommunikasjon
Finanstilsynets ESG-fokus
Løpende rapportering
Bærekraftsrapportering
ESG-risikostatus, ICAAP, årsrapport
Konsernledelse Digitale, obligatoriske kurs
Bærekraftsrapportering
Bærekraftig finans
Bærekraft i styrerommet
ESG-risiko
Bærekraftskommunikasjon
Ytterligere beskrivelse av styrets erfaring og kompe-
tanse er beskrevet i «Virksomheten».
Det er etablert tre utvalg for styret. Styreutvalgene
skal forberede styrets behandling av saker som angår
utvalgenes områder.
Revisjonsutvalget
Revisjonsutvalget utnevnes av, og er underlagt styret.
Utvalget følger opp Sparebanken Møres rappor-
tering av bærekraft og samfunnsansvar knyttet til
pliktig regnskapsrapportering Utvalget får jevnlige
oppdateringer gjennom året om alle vesentlige områ-
der innen bærekraft gjennom dialog med Leder for
Avdeling Bærekraft. Revisjonsutvalget består av tre
styremedlemmer.
Risikoutvalget
Risikoutvalget følger opp oppgaver knyttet til risi-
kostyringsprosessene i banken. Risikoutvalget mottar
rapport på ESG-risikoeksponering kvartalsvis, følger
opp bankens risikoappetitt på feltet og påser at intern-
kontrollsystem fungerer tilfredsstillende. Risikoutval-
get fungerer som styrets ESG-utvalg og består av tre
styremedlemmer.
Godtgjørelsesutvalget
Godtgjørelsesutvalget forbereder sak om styrets
fastsettelse av retningslinjer og rammer for
godtgjørelsesordning som skal gjelde for hele foretaket
og datterselskap. Retningslinjen skal gi incentiver
til god styring av, og kontroll med, foretakets risiko,
deriblant ESG-risiko. Godtgjørelsesutvalget består av
fire styremedlemmer der et styremedlem er valgt av og
blant ansatte.
Administrerende direktørs ledergruppe skal
systematisk følge opp arbeid i tråd med konsernets
strategi og overordnet bærekraftstrategi i egen
seksjon/divisjon, med tiltak og handlingsplaner for
å nå strategiske mål på ESG. Leder for Organisasjon
og konsernstøtte har strategisk overordnet ansvar
for bankens arbeid med mangfold, inkludering og
ikke-diskriminering, samt bankens kompetanseenhet
Møreskolen. Leder for Risikostyring og compliance har
overordnet ansvar for bankens risikostyringssystem,
deriblant ESG-risiko. Avdeling Bærekraft er
organisatorisk plassert i Seksjon for Risikostyring og
compliance.
Avdeling bærekraft jobber koordinerende og
rådgivende på tvers i konsernet og har fortløpende
samhandling med konsernets forretningsenheter,
seksjoner og datterselskap. Avdelingen er ansvarlig for
å gjennomføre strategien som vedtatt av styret, bidra
til kompetansehevende tiltak internt og eksternt samt
bidra i arbeidet med nye bærekraftige konsepter. Leder
for Avdeling bærekraft er bærekraftsansvarlig og leder
for Bærekraftskomiteen.
42 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Bærekraftskomiteen er tverrfaglig sammensatt for
å representere områder der banken har vesentlig
påvirkning, risiko og/eller muligheter og sikrer
forankring, fremgang og kompetanse i arbeidet med
bankens handlingsplaner.
Innenfor næringslivsdivisjonen er det et eget team
bærekraft som en forlengelse av bærekraftskomiteen,
og samkjører bankens tiltak og handlingsplaner med
initiativ ut mot kunder og mottar innspill fra kunder inn
til bankens bærekraftsarbeid.
Sparebankens Green Bond Committee sikrer opp-
følging og etterlevelse av grønt rammeverk knyttet til
utstedelse av grønne obligasjoner.
Bankens håndtering av påvirkning, risiko og -mulig-
heter diskuteres regelmessig i ledelsen i forbindelse
med bankens løpende strategioppfølging. Videre blir
relevante styringsdokumenter og bære kraftstrategi
diskutert og behandlet i konsern ledelsen før de
forelegges styret for endelig vedtak. Se tabell for
rapportering internt, rapportering gjøres direkte eller
indirekte fra avd. Bærekraft til respektive målgrupper
som beskrevet i tabellen. Under målgruppe er
uthevet enhet beslutningsorgan for revidering og
godkjennelse.
Beskrivelse Periode Målgruppe
Årsrapport Årlig
Konsernledelsen
Risiko og revisjonsutvalget
Styret
Alle ansatte
Status måloppnåelse strategiske mål Kvartalsvis
Konsernledelsen
Risiko og revisjonsutvalget
Styret
Alle ansatte
Risikorapport, herunder ESG-risiko Kvartalsvis
Konsernledelsen
Risiko og revisjonsutvalget
Styret
Kompetanseutvikling bærekraft Årlig
Konsernledelsen
Ansatte
Regulatorisk forhold – via Compliancerapporten Kvartalsvis
Konsernledelsen
Styret
Aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden Årlig
Konsernledelse
Styret
ESG-faktorer inngår som del av saksgrunnlaget i en
rekke enkeltsaker.
Månedlig
Konsernledelsen
Styret
Måloppnåelse tiltaksplan bærekraft Kvartalsvis Bærekraftskomiteen
Avd. Bærekraft rapporterer overordnet om status på
området, i tillegg til at faginstanser rapporter spesifikt
for forhold de følger opp og har ansvar for. Dette gjel-
der Produkt og tjenesteutvikling (PTU) som informerer
om status for oppføling av partnere etter Åpenhets-
loven, Økonomisk kriminalitet om forhold knyttet til
AHV og svindel, HR ifht forhold knyttet til egne ansatte,
avd. Kreditt om ESG score og klimarisiko i nærings-
livsporteføljen. Større utlån til næringslivskunder
vurderes i bankens kredittkomite, der kundens ESG-
score og transaksjonens formål og effekt vurderes opp
mot bankens påvirkninger, risiko og muligheter. Kunder
med høy/rød ESG-risikoscore og generelt større trans-
aksjoner over en satt grense vurderes av styret.
Den mest omfattende ESG-relaterte saken behandlet
av styret og ledelse i 2025 var utarbeiding og godkjen-
ning av første versjon av konsernets omstillingsplan.
43 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Integrasjon av
bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
Informasjon om godtgjørelse til styrets medlemmer,
samt lønn og annen godtgjørelse til ledende stillinger i
Sparebanken Møre finnes i punkt 11-12 i «Redegjørelse
om foretaksstyring». Retningslinje for godtgjørelse til
ledende personer ligger offentlig tilgjengelig på ban-
kens nettsider. Godtgjørelser for ansatte i Sparebanken
Møre skal bidra til konsernets måloppnåelse og fremme
ønsket adferd i tråd med bankens strategi.
Bærekraftsmål som definert i overordnet bære-
kraftstrategi er inkludert i ledende ansattes stillingsin-
struks og lederavtale. Bærekraftsparametre varierer for
den enkelte ledende person og måloppnåelsen vur-
deres diskresjonært av administrerende direktør etter
konsultasjon med bankens godtgjørelsesutvalg.
Aktsomhetsvurderinger
En aktsomhetsvurdering er en prosess der banken
kartlegger, forebygger, begrenser, reparerer og rede-
gjør for hvordan faktiske og potensielle negative kon-
sekvenser av bankens aktiviteter og virke håndteres.
Sparebanken Møre gjennomfører aktsomhetsvurde-
ringer i tråd med den norske Åpenhetsloven og OECD
sine retningslinjer for ansvarlig næringsliv.
5. Kommuniser
hvordan påvirkningen
er håndtert
4. Overvåk
gjennomføring og
resultater
6. Sørg for, eller
samarbeid om,
gjennoppretting
og erstatning der
det er påkrevd
3. Stans, forebygg
eller reduser
negativ påvirkning/skade
1. Forankre ansvarlighet
i retningslinjer og
styringssystemer
2. Kartlegg og vurder negativ
påvirkning/skade ut fra egen
virksomhet, leverandørkjede og
forretningsforbindelser
1
5 2
34
6
Prinsippet for aktsomhetsvurderinger er relevant for
bærekraftsarbeid, og i tabellen under angis sentrale
elementer i bankens aktsomhetsvurderinger for påvirk-
ning på mennesker og miljø og forsøkt redegjort for i
bærekraftsrapporten.
Sentrale elementer i aktomhetsvurderingen
Innarbeiding av aktsomhetsvurdering i styring,
strategi og forretningsmodell
Samarbeid med berørte interessenter i alle viktige
trinn i aktsomhetsvurderingen
Identifisering og vurdering av negative påvirkninger
Iverksetting av tiltak for å håndtere negative
påvirkninger
Oppfølging av tiltakenes effekt, og kommunikasjon
Overordnet styringsdokument er bankens retningslinje
for intern virksomhetsstyring som legger føringer for
Sparebanken Møres opptreden. Retningslinje for etikk
og samfunnsansvar beskriver ansvar, gjennomføring
og oppfølging av aktsomhetsvurderinger. Retningslin-
jen gir føringer for hvordan vi skal opptre og håndtere
forhold knyttet til etiske vurderinger, menneskeret-
tigheter, arbeidstakerrettigheter, likestilling, sosiale
forhold, klima og miljø, og bekjempelse av hvitvasking
og korrupsjon.
Aktsomhetsvurderinger i oppstrøms verdikjede:
Sparebanken Møre kartlegger, risikovurderer og følger
opp våre leverandører og partnere i tråd med Åpen-
hetsloven, og mer informasjon om det arbeidet er gitt i
vedlegget «Redegjørelse for åpenhetsloven».
Aktsomhetsvurderinger i egen virksomhet:
Sparebanken Møre har en rekke retningslinjer som skal
sørge for likebehandling blant ansatte samt forebygge
diskriminering og trakassering og fremme mangfold,
likestilling og inkludering. Utøvelse av aktsomhets-
vurderinger i egen virksomhet er beskrevet i kapittel
S1 – Egne ansatte.
Aktsomhetsvurderinger i nedstrøms verdikjede:
Banken har flere styrende dokumenter for aktsomhets-
vurderinger i vår kreditt-, investering og samfunnsak-
tivitet. Gode kredittvurderinger og god rådgivning er
høyt prioritert og gagner både kunder og banken. Det
gjennomføres også aktsomhetsvurderinger i alle nye
kundeetableringer i tråd med gjeldende krav om etter-
levelse av interne retningslinjer og lov om tiltak mot
hvitvasking og terrorfinansiering. Vurdering av hvitvas-
kingsrisiko er også en integrert del av kredittinnvilgel-
sesprosessene i banken. Aktsomhetsvurderinger for
nedstrøms verdikjede er ytterligere beskrevet i kapittel
E1 – Klimaendringer, S3 – Berørte samfunn,
S4 – Kunder og forbrukere og G1 – Forretningsadferd.
44 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Risikostyring og internkontroll for bærekraftsrapportering
Sparebanken Møres generelle prosess for risiko-
styring og internkontroll er beskrevet i punkt 10 i
«Redegjørelse om foretaksstyring». Rapportering
av internkontroll er beskrevet i Styrets årsberetning.
Sparebanken Møre legger til grunn en helhetlig risi-
kostyringsprosess som grunnlag for sin internkontroll.
For å utøve en helhetlig risikostyring i Sparebanken
Møre benyttes den globale internkontrollstandarden
COSO-modellen.
Bærekraft og ESG-forhold er integrert i bankens intern-
kontrollsystem. Produkt- og tjenesteportefølje, aktivi-
teter, tiltak, kommunikasjon, risikostyring og rappor-
tering planlegges og styres på overordnet nivå av Avd.
Bærekraft og i samråd med de ulike fagmiljøene.
Risikovurdering på ESG-faktorer gjennomføres mini-
mum årlig og er innlemmet i system for risikovurderin-
ger for de ulike fagfeltene som kreditt for person- og
næringslivskunder, antihvitvask og økonomisk krimi-
nalitet, marked- og likviditetsporteføljen, investering
og forvaltning, operasjonell risiko og partner- og
leverandørhåndtering.
Det rapporteres kvartalsvis på måloppnåelse på KPI
som definert i strategisk målkort og alle målsettinger
har en definert eier i konsernledelsen (ADLG). ESG-
risiko rapporteres kvartalsvis til styret som en del av
bankens risikorapport, samt innlemmet i ILAAP og
ICAAP. Konsernets vesentlige påvirkning, risiko og
muligheter, samt håndtering av disse rapporteres årlig
i årsrapport på konsernnivå. Bankens styre mottar årlig
en samlet rapportering for internkontrollen i konsernet,
basert på rapportering fra ledere av alle vesentlige
områder.
Risikoreduserende tiltak defineres og følges opp gjen-
nom risikovurderinger og skal være i tråd med konser-
nets omstillingsplan.
Det gjennomføres årlige revisjoner av styringsdoku-
menter, målemetoder og måleparametere.
Avvik fra strategiske KPIer, og mål satt i omstillings-
planen vurderes og håndteres i styrende utvalg eller
av selskapets styre og ledelse. Uønskede hendelser og
avvik fra nedfelte rutiner/retningslinjer rapporteres i
bankens hendelsesdatabase.
Risikovurdering av bærekraftsrapportering er en del av
bankens operasjonelle risikovurdering. Risikoer som er
vurdert aktuelle relatert til bærekraftsrapportering er
listet i tabell:
Risikobeskrivelse Status for kort sikt
Risiko for operasjonelle tap og sanksjoner ved manglende etterlevelse i
bankens rapportering av målopp nåelse og bærekraftspåstander
Risiko for omdømmebrist for Sparebanken Møre pga. ESG-relaterte brudd
Feilaktig kredittrisikovurderinger grunnet mangel på data og/eller dårlig
datakvalitet
Risikoreduserende tiltak for konsernets bærekrafts-
rapportering er kontinuerlig arbeid for økning i
datakvalitet og dokumentasjon av bærekraftsarbeid.
Innhenting av kundedata er utfordrende pga man-
glende rapporteringskrav for små- og mellomstore
bedrifter, og bruk av estimat er en kjent risikofaktor for
unøyaktigheter i bærekraftsrapporteringen.
45 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Strategi, forretningsmodell og verdikjede
Sparebanken Møre konsernet er totalleverandør av
finansielle tjenester innen områdene finansiering, inn-
skudd og plasseringer, betalingsformidling, økonomisk
rådgivning, formuesforvaltning, forsikringsformidling
og eiendomsmegling. Vi fordeler også ut gavemidler
årlig, i tråd med vårt mandat som sparebank. Som bank
tilbyr vi lite fysiske produkter, men er indirekte involvert
i det kundene våre utøver. Det gjør spesielt vår ned-
strøms verdikjede mangfoldig og kompleks.
Sparebanken Møre er en selvstendig og alliansefri
bank med mål om å inngå samarbeid om produkter og
tjenester der det tjener kundene og banken best.
”
Vår visjon er å være den fremste pådriveren
for skaperglede på Nordvestlandet. Hver dag.
Sparebanken Møre har 25 kontor, hvorav 24 kontor
(inkludert hovedkontor) og størstedelen av bankens
årsverk har tilholdssted i Møre og Romsdal, og ett
kontor med 8 årsverk holder til i Oslo.
Finansiering er bankens hovedaktivitet, men også
økonomisk rådgiving og kompetansedeling gjennom
ekspertisen vi har bygget opp etter mange år som en
sterk aktør i regionen. Dette utgjør dermed en vesentlig
del av vår forretningsmodell.
Sparebanken Møre er en støttespiller i lokalsamfunnet
gjennom fordeling av gavemidler og et aktivt engasje-
ment i de aktørene som mottar midler, og dette utgjør
også et mulighetsrom for banken. Som bank har vi
også en pålagt viktig rolle for å avdekke og forhindre
økonomisk kriminalitet og jobber aktivt for å forhindre
hvitvasking, korrupsjon, svindel og bedrageri.
For detaljert informasjon om størrelsesordning og
finansiell oppdeling av bankens virkeområder henvises
det til Note 4 – Driftsegmenter og Note 5 – Utlån fordelt
på kundegrupper.
Sparebanken Møre yter ikke finansiering til kunder
som er involvert i framstilling av kontroversielle våpen,
pornografi, tobakk eller som driver i strid med offent-
lige lover, forskrifter og pålagte miljøkrav. Banken yter
ikke finansiering til kunder med vesentlig virksomhet
rettet mot utvinning av energi fra fossilt brensel (kull,
oljeskifer og tjæresand), eller kunder med vesentlig del
av virksomheten og inntekten knyttet til kryptovaluta.
Dersom det er kunder vi har grunn til å tro ikke følger
bankens etiske retningslinjer eller som på andre måter
driver virksomhet som strider med allmennhetens
oppfatning av god etisk atferd, har opptrådt uredelig
overfor banken eller det er kjent at har opptrådt ure-
delig overfor andre aktører, eller hvor det er kjent at
selskapet eller eiere har vært involvert i kriminell virk-
somhet, vil disse også kunne ekskluderes fra finansielle
ytelser fra Sparebanken Møre.
Bærekraftstrategi
Sparebankmodellen har i seg selv både styrke og
kraft til å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling.
Sparebanken Møre har i tillegg forpliktet seg til å være
en pådriver i dette arbeidet gjennom bankens overord-
nede visjon. Gjennom kunnskap, tilbud av produkt og
tjenester, engasjement og et betydelig bidrag tilbake
til samfunnet, skal vi skape verdier som kommer både
personer, næringsliv og samfunnet til gode.
For strategiperioden 2025-2028 er det definert tre stra-
tegiske satsingsområder, der bærekraft er innlemmet
inn i samtlige strategiske fokusområder. Pådriverrollen
står fortsatt sterkt, og målsettingen er at Sparebanken
Møre skal være en drivkraft for bærekraftig omstilling,
med et hovedfokus knyttet til bankens utlån og egen
drift – der vi har vår sterkeste påvirkning.
46 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Figuren viser et forenklet oppsett av Sparebanken Møres verdikjede:
Nedstrøm
Næringsliv
• Små, mellomstore og store selskap
• Grundere
Personkunder
• Boliglån og annen finansiering til
privatpersoner
Lokalsamfunn
• Sponsorat og gavemidler til initiativ
i vår region
Eierskap
• Eierandel i produktselskap
Egen virksomhet
Egne ansatte
• Attraktiv arbeidsplass med kompetente
medarbeidere
Eiendom
• Eie, leie, drifte og vedlikeholde egne lokaler
Produkter og tjenester
• Eiendomsmegling
• Formidling av verdipapir, fond og forsikring
• Utlån og finansiering
• Sparing, plassering og innskudd
• Betalingsløsninger
• Rådgiving
Oppstrøm
Leverandører og partnere
• Serviceleverandører
• Produktselskap
• Fondsleverandører
• IT-tjenester
Ressurser
• Elektrisitet, vann, renovasjon
• Kontorartikler og andre kjøpte varer
• IKT-utstyr
Investorer og finans
• Funding
• Egenkapital
• Innskudd
47 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Interessenter og deres synspunkter
Sparebanken Møre er opptatt av hva som er viktig for
våre interessenter når strategi og retning for bankens
arbeid utformes, og dialog med interessentgruppene
er grunnleggende for bankens tillit i samfunnet.
Sparebanken Møres viktigste interessenter er angitt i
figuren til høyre:
Medarbeidere,
styret og
ledelse
Kapital-
marked*
Ratingbyrå og
analytikere
Leverandører
Samarbeids-
partnere
Konkurrenter
Myndigheter
Lag og
organisa-
sjoner
Forskning og
akademia
Interesse- og
bransjeorgani-
sasjoner
Kunder
Media
I 2024 ble det gjennomført en omfattende interes-
sentundersøkelse som grunnlag til konsernets doble
vesentlighetsanalyse. I 2025 er det aktivt innhen-
tet innspill til revidering av vesentlighetsanalysen
hovedsakelig fra interne interessenter, samt indirekte
fra kunder gjennom arbeid med omstillingsplan og
bransjeanalyser. Konsernets ansatte er i kontinuerlig
dialog med sine eksterne interessenter og deres inn-
spill til dobbel vesentlighetsanalysen vil være preget
av hva disse interessentene er opptatt av. Styret og
konsernledelsen ble kjent med interessentenes innspill
gjennom presentasjon av resultat fra de ulike delene
av den omfattende interessentanalysen i 2024. De
er videre informert om resultat av revidert dobbelt
vesentlighetsanalyse, bransjeanalyser og resultat av
kunde undersøkelse gjennomført av EPSI i 2025.
I tabelloversikten vises en oppsummering av interessenter, dialog og resultat:
Hvem Hvordan Hva er de opptatt av Hvordan banken ivaretar interessene
Kunder • Kundesamtaler med rådgiver og
kundeservice
• Sosiale medier
• Arrangement
• Spørreundersøkelse
• Klima, miljø, og sirkulærøkonomi
• Finansiell inkludering og økonomisk helse
• Gavemidler
• Næringsutvikling
• Kampen mot bedrageri og svindel
• Utvikling av produkter og betingelser som bidrar til omstilling
• System for å forhindre økonomisk kriminalitet
• Forretningssamtaler, rådgiving og lokale kontor
• Kompetanseprogram og kompetansedeling
• Omstillingsplan
Medarbeider,
styret og
ledelse
• Medarbeidersamtaler og
inkludering i strategiprosess
• Årlig spørreundersøkelse
• Årlig risikovurdering HR
• Sirkulær økonomi
• Klimaendringer og klimautslipp
• Arbeidsforhold og vilkår
• Balanse jobb/fritid
• Lik behandling og muligheter
• Gavemidler
• Kompetansekartlegging, program og kompetanseplattform for alle
ansatte
• Ansatte er et strategisk hovedfokus
• Klimaregnskap og klimautslippsmål på egen drift.
• Rapportering av resultat på medarbeiderundersøkelse til styret og
ledelse
48 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Hvem Hvordan Hva er de opptatt av Hvordan banken ivaretar interessene
Kapital marked,
rating byråer og
analytikere
• Generalforsamling
• Arrangementer
• Ratingrosesser
• Børsmeldinger og
kvartalsfremleggelse.
• Dialog i ratingprosesser og
oppfølging av fondsleverandører
• Rapportering og datakvalitet
• Kontinuerlig forbedring
• Åpen, etisk og økonomisk konkurransedyktig
forretningsdrift
• Transparent og dekkende bærekraft- og økonomirapportering
• Revisjonsprosesser
• Risikorapportering og styring
Leverandører • Jevnlige oppfølgingsmøter
• Kontraktsmøter
• Arrangement/webinar
• Sirkulær økonomi
• Klimaendringer
• Arbeidsforhold og vilkår, likestilling og mangfold
• Bidrag til lokalsamfunn
• IKT-sikkerhet
• ESG-vurdering i produktutvikling og endring
• ESG-krav til leverandører og aktsomhetsvurderinger i
leverandørkjeden.
Bransje- og
interesseorg
• Prosjektmøter
• Arrangementer
• Konferanser og andre
møteplasser
• Sysselsetting og lokalsamfunn
• Kompetanse og nettverk
• Omstilling til et bærekraftig samfunn
• Sirkulær økonomi
• Digitalisering
• Kompetansedeling gjennom program, konferanser og foredrag
• Gavemidler og Næringsteft
• Digitale løsninger og tjenester
• Effektiv drift som strategisk fokus
Konkurrenter • Tverrfaglige referansegrupper • Kompetanse og omstilling
• Bærekraftig forretningsmodell
• Bærekraftsrapportering
• Deltakelse i tverrfaglige samarbeid på tvers av bankene
• Utveksling av erfaring og muligheter innenfor bærekraft
• Samarbeid om konferanser etc
Myndigheter • Råd, utvalg og tilsyn • Rapportering, redegjørelser og revisjoner • Styring, kontroll og rapportering i henhold til krav og forventninger
• Høringsuttalelser og dialogmøter
Lag og
organisa sjoner
• Arrangementer, styremøter,
oppfølging ved tildelte midler
• Skrivebords-undersøkelse
• Gavemidler
• Kompetansedeling
• Støtte til lag og organisasjoner
• Tildeling av stipend til unge talenter
• Støtte til miljøtiltak
• Kompetansedeling
Forskning og
akademia
• Arrangement
• Styreverv
• Samarbeid
• Skrivebordsundersøkelse
• Rekruttering
• Demografi
• Klimaendringer
• Kompetansedeling
• Lokalkontor og arbeidsplasser
• Klimaendringer er et vesentlig tema i Sparebanken Møres
bærekraftsarbeid og -rapportering.
Media • Intervju
• Pressemeldinger
• Løpende dialog
• Ansvarlig og transparent forretningsdrift
• Kompetanse og omstilling
• Tilgjengelig, presis og relevant informasjon
• Rask respons ved henvendelser
• Pressemeldinger
49 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
Sparebanken Møre er en bank med diversifisert porte-
følje og dermed også et bredt spekter av identifiserte
tema som er lagt til grunn i vesentlighetsvurderingen.
Konsernets vesentlige tema er gjennomgått med styret
og ledelse, og er en del av bankens underlag for strate-
gisk prosess.
Sparebanken Møres overordnede bærekraftsstrategi
er oppdatert på bakgrunn av revidert dobbel vesent-
lighetsanalyse. I tillegg er resultat av den finansielle
vesentlighetsvurderingen hensyntatt ved oppdatering
av aktuelle risikostrategier. Resultat av vurderingene er
delt som underlag til konsernets omgivelsesanalyse og
påfølgende strategiprosess for 2026.
Prosess for identifisering og
vurdering av vesentlige tema
Sparebanken Møre har i 2025 revidert sin dobbel
vesentlighetsanalyse fra forrige år.
Metodikk lagt til grunn i revideringen er tilnærmet lik
metode benyttet i 2024, men med et større fokus på
risikovurderinger og bredere involvering av fagansatte i
prosessen. Det er også gjennomført en sammenlikning
mot resultat av vesentlighetsanalyser og begrunnelser
for vurdert vesentlighet hos andre aktører i samme
bransje.
Verdikjede inkludert i vesentlighetsvurderingene er
kritiske partnere og leverandører oppstrøms, egen drift
og operasjoner, samt nedstrøms gjennom utlån og
utdeling av gavemidler. Bankens investeringsportefølje
er til dels inkludert, men vil være fullverdig innlemmet
i revidering av dobbel vesentlighetsanalysen i 2026.
Utlånsporteføljen er vesentlig større enn investe-
ringsdelen av bankens aktiviteter og derfor prioritert i
arbeidet.
Det er benyttet en bottom-up-metodikk der identifi-
serte påvirkninger er vurdert ut fra alvorlighetsgrad,
omfang, mulighet for gjenoppretting og sannsynlighet.
Alvorlighetsgrad angir grad av skade eller forbedring
for mennesker og miljø som følge av påvirkningen.
Omfanget gir et bilde på antall personer, arter eller
geografisk område som vil påvirkes. Mulighet for gjen-
oppretting angir i hvilken grad det er mulig å bringe
mennesker, samfunn, klima og miljø tilbake til en situa-
sjon lik det den var før påvirkningen inntraff.
Alle påvirkninger, risiko og muligheter ble også plassert
i forventet tidshorisont for når påvirkningen vil kunne
få effekt. Benyttet tidshorisont i dobbel vesentlig-
hetsanalysen er vist i tabell under:
Kort ≤ 1 år
Mellom 1-5 år
Lang ≥ 5 år
For påvirkninger som innebærer mulig eller faktisk
brudd på menneskerettigheter vektes alvorlighetsgrad
høyere enn sannsynlighet.
Identifiserte risikoer og muligheter er vurdert opp
mot størrelsesomfang og sannsynlighet. Størrelses-
omfanget angir den potensielle finansielle effekten
som utløses av risikoen eller muligheten. Vurdering av
størrelse på finansiell effekt er i tråd med vurdering av
finansiell effekt i andre risikovurderinger som utføres i
Sparebanken Møre. Ved vurdering av kredittrisikoenes
størrelsesomfang er også bankens kreditteksponering
mot spesifikk sektor lagt til grunn.
Kilder til identifisering av risikoer og muligheter er
innspill fra interessenter, identifiserte påvirkninger
som grunnlag for risiko eller mulighet, avhengigheter
for Sparebanken Møre som medfører en risiko eller
mulighet og andre ytre faktorer som for eksempel
megatrender som kan ha en effekt for bankens strategi
og finansielle posisjon. I tillegg er risikoer og mulighe-
ter vurdert for to scenario. Scenarioene er basert på
Network for Greening the Financial Systems (NGFS)
sine to scenario «Delayed Transition» og «Current
policies».
«Delayed Transition»
gir en situasjon med plutselige
strenge reguleringer og politiske
føringer, krav og gebyrer.
«Current policies»
er en antatt situasjon der de poli-
tiske føringene er på tilsvarende
nivå som i dag og vi opplever en
temperaturøkning, klimaendringer
og de fysiske konsekvensene det
vil ha for miljø og samfunn.
Terskelverdi er satt i samråd med styre og ledelse og
er lagt på et nivå som vurderes som vesentlig for Spa-
rebanken Møres videre strategiarbeid og rapportering.
Resultatet av scoring for hver påvirkning, risiko og
mulighet avgjør hvilke overordnede ESRS-tema som er
vesentlige for Sparebanken Møre.
Prosess og vesentlige tema er gjennomgått og god-
kjent av risiko- og revisjonsutvalget, og endelig vedtatt
av bankens styre.
50 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Resultat av vesentlighetsvurdering
I revidering av vesentlighetsanalysen er antall vesentlige tema for konsernet Sparebanken Møre justert ned. Vurderinger og årsak til endring er beskrevet i tabell:
ESRS
Vesentlig
2024
Vesentlig
2025
Vurdering
E1 Klimaendringer Ja Ja
Påvirkning på klima gjennom klimagassutslipp i egne operasjoner og gjennom utlån/investeringer er vurdert til høy. Klimaendringer utgjør en potensiell
finansiell risiko for Sparebanken Møre primært gjennom utlånsporteføljen.
E2 Forurensing Nei Nei
Forurensing er nært finansielt vesentlig basert på bransjene fiskeoppdrett, landbruk og industri, men etter vurdering av total eksponering, faktisk grad
av forurensing hos bankens største kunder innenfor sektorene og bankens mulighet for påvirkning ble tema vurdert som ikke vesentlig.
E3 Vann og
marine ressurser
Nei Nei
Konsernet har ikke et høyt vannforbruk i egen drift og er ikke vurdert som særlig vannavhengig. Basert på grad av påvirkning og finansiell effekt er E3
ikke vurdert som vesentlig for Sparebanken Møre i denne analysen.
E4 Biodiversitet og
økosystemer
Ja Nei
Banken har en påvirkning på tap av natur gjennom sin utlånsportefølje, spesielt til bygg og anlegg, kraft og vannforsyning, fiskeri og maritim. Bankens
mulighet for å påvirke er derimot begrenset fordi arealbruk og utbygging bestemmes av kommune/fylket og byggetillatelse er gitt før bank involveres.
Naturavhengighet og sårbarhet for kunder er integrert i ESG-vurdering på næringsliv og overvåkes som en mulig finansiell risiko for banken på sikt, men
anses ikke som et vesentlig tema på nåværende tidspunkt.
E5 Ressursbruk og
sirkulær økonomi
Ja Nei
Som bank bidrar vi med økonomiske midler til et utbredt lineært næringsliv og privatpersoners forbruk. Det innebærer en påvirkning både på
ressursbruk og avfallsgenerering indirekte gjennom våre kunder. Tiltak for økt sirkulær økonomi er besvart under tema E1 Klimaendringer og emnet er
derfor satt som ikke vesentlig slik det er formulert for E5.
S1 Egne ansatte Ja Ja
Positiv påvirkning på egne ansatte gjennom å forebygge diskriminering og trakassering, arbeidsvilkår, helse, mangfold og kompetansebygging.
Finansiell risiko tilknyttet denne påvirkningen er uriktige avgjørelser pga manglende bærekraftskompetanse. Vi er en stor arbeidsplass som bidrar med
sysselsetting i hele vår region og det er vesentlig at vi tilbyr gode arbeidsvilkår og en stabil, attraktiv og trygg arbeidsplass.
S2 Arbeidere i
verdikjeden
Ja Nei
Vi har en påvirkning på arbeidsforhold i verdikjeden gjennom utlån til bedrifter, men arbeidsforhold, vilkår og HMS er strengt regulert og andre
institusjoner enn vi som bank har i oppgave å følge opp dette gjennom tilsyn og sanksjoner. Tema vurderes i vår ESG-risikovurdering av kunder på
næringsliv, men anses ikke som et vesentlig tema for banken i sin helhet. Arbeidsforhold og menneskerettigheter i leverandørkjeden vil rapporteres på i
tråd med krav i åpenhetsloven uavhengig av denne vesentlighetsvurderingen.
S3 Berørte samfunn Ja Ja
Positiv påvirkning på lokalsamfunnet gjennom gavemidler og bidrar til flere arbeidsplasser gjennom finansiering av lokale bedrifter. Finansiell mulighet
gjennom lokal tilstedeværelse, og en bidragsyter til ordentlige boforhold gjennom eiendomsmegling og boliglån.
S4 Forbrukere og
sluttbrukere
Ja Ja
Positiv påvirkning på forbrukere gjennom kunnskap om privatøkonomi, tilgang til produkter, tjenester og informasjon, finansiell inkludering for ulike
samfunnsgrupper, personvern og informasjonssikkerhet.
G1 Forretningsskikk Ja Ja
Faktisk positiv påvirkning gjennom å forhindre økonomisk kriminalitet internt og i nedstrøms verdikjede.
Bærekraftig finans Ja Nei
Sektorspesifikke kapitler er satt på vent som del av omnibusforslag fra EU.
51 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Vesentlig påvirkning Påvirkning Tid ESRS Undertema Verdikjede
Sirkulære prosesser hos lokalt næringsliv
P
MS
E1 Klimaendringer Begrense klimaendringer Nedstrøms
Klimagassutslipp gjennom utlån
F
KS
E1 Klimaendringer Begrense klimaendringer Nedstrøms
Klimagassutslipp gjennom egen drift
F
KS
E1 Klimaendringer Begrense klimaendringer Egen drift
Være en attraktiv arbeidsplass
F
KS
S1 Egne ansatte
Arbeidsforhold, forhandlinger, HMS, opplæring og
karriere og mangfold, likestilling og inkludering.
Egen drift
Støttespiller i lokalsamfunnet
F
KS
S3 Berørte samfunn
Samfunnets økonomiske, sosiale og kulturelle
rettigheter
Nedstrøms
Finansiell inkludering
F
KS
S4 Kunder og forbrukere Sosial inkludering av kunder og forbrukere Nedstrøms
Økonomisk helse
F
KS
S4 Kunder og forbrukere Sosial inkludering av kunder og forbrukere Nedstrøms
Forhindre økonomisk kriminalitet
F
KS
G1 Forretningsadferd Forretningsadferd
Egen drift,
nedstrøms
Finansiell risiko/ mulighet Påvirkning Tid ESRS Undertema Verdikjede
Fysisk risiko privatboligportefølje
P R
MS
E1 Klimaendringer Klimatilpasning Nedstrøms
Fysisk risiko næringslivsportefølje
P R
MS
E1 Klimaendringer Klimatilpasning Nedstrøms
Energitilgang (i Møre og Romsdal)
F R
KS
E1 Klimaendringer Energi
Oppstrøms,
egen drift,
nedstrøms
Økt konkurransefortrinn gjennom lokal
tilstedeværelse
P M
KS
S3 Berørte samfunn Tilgang til produkter og tjenester
Egen drift,
nedstrøms
KS Kort sikt
MS Mellomlang sikt
LS Lang sikt
P Potensiell
F Faktisk
Positiv påvirkning
Negativ påvirkning
R Risiko
M Mulighet
I tabell under er vesentlige påvirkning, risiko og muligheter koblet til vesentlig bærekraftstema, undertema og plassering i verdikjede er angitt. Relevant tidshorisont og type
påvirkning kan leses i informasjon oppgitt i tabell. I påfølgende temakapitler beskrives konsernets arbeid med vesentlige bærekraftsemner mer i detalj.
52 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
I påfølgende temakapitler beskrives
konsernets arbeid med vesentlige
bærekraftsemner mer i detalj.
I figuren under vises plassering av ESRS-tema etter
scoring de fikk i den doble vesentlighetsanalysen:
Temaene som ligger under terskelverdi for vesent-
lighet er vurdert som ikke vesentlige for konsernet,
gitt omfang og sannsynlighet med dagens innsikt og
forståelse.
I vedlegg ligger det en indeks der alle opplysningskrav
som er svart ut i tråd med krav i ESRS er angitt med
kapittelhenvisning til relevant informasjon, samt indeks
for datapunkter som stammer fra annen EU-lovgivning.
Strategier og styrende dokumenter for bærekraftsarbeidet
Tittel Formål - ESG Omfang
Innhold relatert til vesentlige tema og referanser
til eksterne standarder
Intern virksom-
hetsstyring
Måloppnåelse og
håndtering av risiko
Egen drift
Finansforetaksloven
CRR/CRD
Finanstilsynets moduler
NUES
Etikk og
samfunnsansvar
Etiske normer for
forretningsdrift, personlig
adferd og samfunnsansvar
Oppstrøms,
egen drift og
nedstrøms
Regnskapsloven
Åpenhetsloven
NUES
Euronext
Overordnet bære-
kraftsstrategi
Overordnet bærekraftstra-
tegi er det styrende doku-
mentet for konsernets
arbeid med bærekraft
Oppstrøms,
egen drift og
nedstrøms
FNs bærekraftsmål
Finans Norges Veikart for grønn konkurransekraft i
finansnæringen
UNEP FI PRB
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
UN Guidelines for Business and Human Rights
Miljøfyrtårn
Kvinner i Finance Charter
Interessekonflikt Identifisering, forhindring
og håndtering av interesse-
konflikter i konsernet
Oppstrøms,
egen drift og
nedstrøms
Finansforetaksloven
EBA Guideline on Internal Governance
Likestilling,
mangfold og
ikke-diskrimine-
ring
Føringer for å drive likestil-
ling, mangfold og unngå
diskriminering
Oppstrøms,
egen drift og
nedstrøms
Likestillings- og diskrimineringsloven
Regnskapsloven
Kredittrisiko-
strategi/Ansvarlig
kreditt
Ansvarlig utlånspraksis
og styring av ESG-risiko i
kredittporteføljen
Nedstrøms
FNs bærekraftsmål
Finans Norges Veikart for grønn konkurransekraft i
finansnæringen
UNEP FI PRB
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
UN Guidelines for Business and Human Rights
Ansvarlige
investeringer
Ansvarlig investeringsprak-
sis og styring av ESG-risiko i
investeringsporteføljen
Nedstrøms
UNEP FI PRB
FNs bærekraftsmål
NORSIF
Markedsførings-
policy
*NUES: Den norske anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse
Vesentlig påvirkning
S 1
S 3
G 1
E 1
E 3
E 2
S 2
E 4
E 5
S 4
Finansielt vesentlig
53 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Strategiske målsettinger og status
Banken skal som arbeidsgiver, investor, långiver og
leverandør av finansielle produkter og tjenester, bidra
til bærekraftig vekst gjennom å forsterke positive og
redusere negative påvirkninger på klima og natur,
mennesker og samfunnet generelt. Samtidig handler
det i stor grad om å redusere risiko for at omstillingen
til et mer bærekraftig samfunn kan påvirke banken
negativt gjennom de aktiviteter og kunder vi yter utlån
til og investerer i.
Sparebanken Møres bærekraftstrategi skal ligge til
grunn for både strategiske beslutninger, ESG-risikosty-
ring og løpende operativt arbeid. Bankens strategiske
innsatsområder blir fulgt opp og omhandlet videre i
aktuelle styringsdokumenter, retningslinjer og rutiner.
Konsernets omstillingsplan, som ble vedtatt for første
gang i 2025, er en del av bærekraftstrategien og utdy-
per hvordan bankens skal jobbe internt og sammen
med kunder for å nå sitt mål om netto null klimagassut-
slipp innen 2050.
Basert på bankens overordnede målsetting om å
være en drivkraft for bærekraftig omstilling, våre mest
vesentlige temaer, utvalgte bærekraftsmål (SDGs)
og PRB påvirkningsanalyse er sammenhengene med
strategiske mål og scorekort for strategiperioden som
skissert under:
Net Zero
2050
God
økonomisk
helse og
finansiell
inkludering
Positive
ringvirk-
ninger
i lokal-
samfunnet
Kompe tanse
for
omstilling
En attraktiv
plass å
jobbe
Scorekortet ble lansert for 2025 og vi har derfor kun status for måloppnåelse for rapporteringsåret. Målene er
operasjonalisert gjennom egne handlingsplaner og tiltak i alle bankens seksjoner/divisjoner. Disse følges jevnlig
opp av bankens styre og konsernledelse. Detaljer om mål og måloppnåelse gis i temakapitlene.
Strategisk målkort for Sparebanken Møre
Målbeskrivelse, KPI Målsetning Tema
E
Klimautslippsreduksjon i egen virksomhet Netto null utslipp i 2050 E1
Klimautslippsreduksjon i utlånsporteføljen Netto null utslipp i 2050 E1
Energieffektivisering i bolig og næringsbygg
16 % redusert energibehov i eien-
domsporteføljen innen 2030
E1
Nye grønne/energi lån privatmarked (bærekraftsfinansiering) 2000 lån innen 2028 E1
Utlån i tråd med rammeverk for bærekraftig finansiering til
næringslivskunder (% av volum)
30 % innen 2028 E1
Andel nysalg av fond skal være med bærekraftsprofil 20 % innen 2028 E1
S
Kjønnsbalanse på hvert stillingsnivå Minimum 40/60 S1
Likelønn mellom kjønn 95 % eller bedre S1
Høy medarbeidertilfredshet – målt i arbeidsmiljøundersøkelse 8 eller bedre på en skala fra 1-10 S1
Høy medarbeiderlojalitet eNPS-score på min.40 S1
Sykefravær ansatte 4 % eller lavere S1
EPSI-score - bidrar positivt til lokalsamfunnet Score på 90 % eller bedre S3
Friskmelding av engasjement i GREP 90 % S4
Mislighold (samlet PM og NL) Under landsgjennomsnitt S4
Kjønnsbalanse i fondssparing - redusert kapitalgap
10 % økt spareandel for kvinner i fhd
til menn årlig
S4
G
EPSI-score - servicekvalitet næringsliv* 60 % eller høyere.
EPSI-score - bærekraftsindeks 1. plass
Utført ESG-score på næringsliv- EAD over 8 MNOK
100 % av alle kunder med ekspone-
ring på 8 MNOK eller mer skal scores
E1
Utviklings- og kompetansescore – målt i
arbeidsmiljøundersøkelse
8 eller bedre på en skala fra 1-10 S1
Gjennomført kurs på AHV tilpasset rolle
100 % av bankens ansatte skal ha
gjennomført årlig
G1
Fornøydhet med kompetanseprogram som tilbys til
næringslivskunder
8 eller bedre på en skala fra 1-10 S4
*Bankens aktiviteter relatert til regionens næringsliv og tiltak for måloppnåelse er beskrevet i Styrets årsberetning under «Forretningsområder».
Målet fra 2024 om at begge parter skal inviteres til økonomisk rådgiving for god økonomisk helse i parforhold er
innfridd og nå en etablert rutine i Sparebanken Møre.
54 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
E – Klima og miljø
E1 Klimaendringer
Kapittelet inneholder informasjon om vårt strategiske arbeid med klimautslipp og energiforbruk. Vi beskriver vår
styringsmodell for klimaarbeidet, våre retningslinjer, hvilke tiltak vi har gjort i 2025 og planlagte tiltak for 2026.
Til slutt presenteres resultater og mål, og det gis informasjon om bankens klimaregnskap og energiforbruk.
Vesentlige tema, påvirkninger og risiko relatert til klima og miljø:
Vesentlig påvirkning ESRS Undertema
Klimagassutslipp gjennom utlån E1 Begrense klimaendringer
Klimagassutslipp gjennom egen drift E1 Begrense klimaendringer
Sirkulære prosesser hos lokalt næringsliv E1 Begrense klimaendringer
Finansiell risiko eller mulighet ESRS Undertema
Finansierte klimagassutslipp og overgangsrisiko E1 Begrense klimaendringer
Fysisk klimarisiko privatboligportefølje E1 Klimatilpasning
Fysisk klimarisiko næringslivsportefølje E1 Klimatilpasning
Energitilgang (i Møre og Romsdal) E1 Energi
55 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
E1-4 Strategi, forretningsmodell og styring av
vesentlige klimarelaterte forhold
Finansbransjen har fått en rolle som pådriver i omstil-
lingen til et lavutslippssamfunn, og det innebærer en
overgangsrisiko dersom konsernets forretningsmodell
ikke tilpasses til å møte forventninger og krav, og sam-
tidig bidra til at bankens kunder også omstiller seg.
Banken finansierer og forvalter med kunnskap om og
vurdering av risiko og muligheter mht. klima- og miljø.
Dette inngår i bankens risikostyring og angir hvordan
banken styres med sikte på å minimere faktorer som
påvirker samfunn og klima/ miljø på en negativ måte,
og hvordan vi kan bidra positivt til at omstilling kan
skje.
Styret vedtar årlig «Overordnet bærekraftstrategi for
Sparebanken Møre» som skal ligge til grunn for både
strategiske beslutninger og løpende operativt arbeid
relatert til klimaendringer, klimatilpasning og energi-
forbruk og -effektivisering.
Ansvar for gjennomføring av klimarelaterte strategier,
retningslinjer og tiltak er likt som for andre bære-
kraftstema og er beskrevet i «Generell introduksjon».
Banken har størst klimapåvirkning og -risiko i utlån-
sporteføljen. De vesentligste styringsdokumentene i
kredittprosessen er kredittrisikostrategi og kreditt-
håndboken. Kredittrisikostrategien revideres årlig.
Målrammer i strategien og status for kredittrisiko
følges bl.a. opp gjennom bankens månedlige risiko-
rapporter. Kreditthåndboken oppdateres løpende.
I vurdering av bærekraft ved kredittgivelse til nærings-
livskunder utgjør ESG og klimarisiko en sentral del.
Bankens risikoappetitt på dette området er moderat,
tilsvarende som for overordnet kredittrisiko.
E1-1 Omstillingsplan for begrensing av
klimaendringer
Sparebanken Møre har satt seg klimamål om å redusere
utslipp fra egen drift med 55 % innen 2030 i tråd med
Norges klimamål. For utlåns- og investeringsporteføljen
er målet å nå netto null klimagassutslipp i 2050.
Arbeidet med omstillingsplanen er forankret i
bankens bærekraftsstrategi, basert på prinsippene
fra GHG-protokollen, PCAF, Finans Norge og Science
Based Targets-initiativet (SBTi).
Der det er mulig er Sectoral Decarbonization Approach
(SDA) og rammeverket fra Science Based Targets initia-
tive (SBTi) benyttet for å fastsette sektorspesifikke
delmål mot 2030. Dette gjør det mulig å vurdere hvordan
bankens utlånsportefølje utvikler seg i forhold til viten-
skapelig baserte omstillingsbaner som er tilpasset hver
enkelt bransje. Det gir et mer treffsikkert grunnlag for å
prioritere tiltak og følge opp utslippsutviklingen over tid.
Næringsliv
Næringslivsporteføljen representerer den største
andelen av våre samlede klimagassutslipp. En svært
liten andel av næringslivskundene i vår portefølje har
eget klimaregnskap. Vi har estimert utslippene fra ulike
bransjer vi finansierer, og vi har satt egne baner og
utslippsmål der vi har tilstrekkelig datagrunnlag. Der
vi ikke har satt spesifikke målbaner gjelder overordnet
målsetting om netto null i 2050. Vi erkjenner at målene
vi har satt vil kreve omfattende tiltak fra både oss og
bransjene. Omstillingsplanen gir retning basert på
dagens kunnskap og vil endre seg med økende datatil-
gang, kunnskapsnivå og krav.
Personmarked
Selv om utslippene fra personmarkedet er betydelig
lavere enn fra næringsliv, representerer det en stor
kundemasse med betydelig samlet påvirkning.
Tiltak for utslippsreduksjon i utlånsporteføljen er råd-
giving og produkter som fremmer energieffektivisering,
kompetansedeling og intensivordninger for utslipps-
reduksjon, men effekten av tiltak er usikker og ikke
tallfestet foreløpig.
Egen drift
Plan for utslippsreduksjon og tiltak i egen drift er mer
detaljerte og tydelige fordi vi har operasjonell kontroll.
Bankens direkte utslipp fra egen drift er relativt lave,
men vi har like fullt en ambisjon om å gå foran som
en ansvarlig aktør. Iverksatte tiltak er hovedsakelig
energieffektivisering av eide og leide lokaler samt bruk
av lokale leverandører og ytterligere tiltak er under
utarbeiding.
Avhengigheter og innelåste utslipp
Sparebanken Møre har utlån til en stor eiendomsporte-
følje, som både inkluderer næringseiendommer og
privatboliger. Omtrent to tredjedel av porteføljen har
lav eller mangler energikarakter og kan måtte rehabi-
litere og energieffektivisere i kommende år, noe som
vil medføre utslipp i prosessen og mulige innelåste
utslipp hvis ikke nullutslippsløsninger velges i renovert
bygg.
Næringslivet er avhengig av stabilitet og forutsig-
barhet i politiske beslutninger. For mange bedrifter
innebærer det høye investeringskostnader i å imøte-
komme krav i omstillingen samfunnet står ovenfor. Når
produkter og løsninger kan ha lang levetid, kan det
være ekstra krevende å ta investeringsbeslutninger. Vi
er avhengig av at proaktive politikere spiller på lag med
nærings livet og tilrettelegger innenfor de rammer de
har mulighet til å påvirke.
Denne omstillingsplanen er første versjon for hvordan
vi skal nå netto nullutslipp innen 2050. Planen bygger
på det beste datagrunnlaget og metodene vi har
tilgjengelig i dag, men vi vet at både datagrunnlag,
kunnskap, teknologi og rammeverk utvikler seg raskt.
Videre arbeid med neste versjoner av omstillings-
planen vil innebære datagrunnlag med økt kvalitet
og tiltak for utslippsreduksjon med tydeliggjort
kost-nytte-vurderinger.
56 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
E1-2 og E1-3 Klimarisiko og scenarioanalyse
Området for klimarisikovurderinger er utvidet i 2025 og
flere aktører i konsernet har vært involvert i arbeidet.
I januar 2025 publiserte det europeiske finanstilsynet
(EBA) en veiledning for håndtering av ESG-risiko
som har vært førende for arbeidet med klimarisiko
gjennom året.
Med utgangspunkt i to scenarier (NGFS: Delayed
Transition» og «Current policies») er det gjort en
risiko basert vurdering der man har sett på hvordan
konsernet påvirkes i de ulike scenarioene og hvilke
mulige finansielle konsekvenser det vil ha.
Kredittrisiko
Tidshorisonter benyttet er tilsvarende som for
påvirkninger i vesentlighetsanalyser, kort (1 år),
mellom (1-5 år) og lang (>5-10 år).
Faktorer som er lagt til grunn for risikovurderinger
innenfor kredittrisiko er i hovedsak:
• Fysisk klimarisiko (flom, skred, overvann,
havnivåstigning og stormflo)
• Innføring og økning av CO
2
-avgift
• Omstillingskostnader
• Krav til energieffektivisering av bygg
(både fra myndigheter og leietakere)
• Energiunderskudd
• Økte havtemperaturer
• Arealbruk og -behov
Gjennom våre kvalitative risikovurderinger ble fysisk
klimarisiko og energiunderskudd vurdert som de mest
vesentlige risikofaktorene, mens klimagassutslipp er
der vi har størst påvirkning. Selv om klimagassutslipp
er en risikofaktor der man er usikker på utfall, er det
lagt til grunn i en av de utvidete risikoanalysene gjort i
2025 for å ha et bedre datagrunnlag for vesentlighets-
vurderinger framover.
Det er utført to utvidede risikoanalyser på portefølje-
nivå i 2025. En analyse der man stresset fysisk klima-
risiko for privatbolig og påvirkning på boligenes verdi,
og en der man så på betjeningsevne dersom krav til
CO
2
-avgift økte og press på omstilling intensiverte seg
for havgående fartøy.
Begge analyser viser at det kan være en stor risiko på
enkeltkundenivå, men samlet sett utgjorde ikke disse
faktorene en vesentlig risiko i noen av scenarioene.
Likviditetsrisiko
I løpet av 2025 er det innført en kvartalsmåling av
hvordan ESG-risiko kan påvirke verdien av finansielle
instrumenter i bankens likviditetsportefølje. For likvidi-
tetsporteføljen er det benyttet tilsvarende scenario
som for kredittrisiko, men med noe justerte tidshori-
sonter tilpasset porteføljen; kort (1-3 år), mellomlang
(3-10 år) og lang (>10 år).
Vi erkjenner at å vurdere risikofaktorer isolert ikke gir
et fullstendig bilde, og fortsetter å overvåke status
på et utvalg risikoindikatorer, og stresse effekt av
risikofaktorene selv om resultat av de innledende
analysene ikke resulterte i vesentlig utslag for aktuelle
risikokategorier.
Etablerte ESG-risikoindikatorer er:
Fysisk risikoscore for eiendom
Klimagassutslipp for næringslivskunder
(estimerte data)
Energikarakter for eiendom
(estimert og reelle data)
ESG-score for næringslivskunder med
eksponering >8MNOK
Måloppnåelse på bankens strategiske
ESG-KPIer
ESG-relatert risiko i likviditetsporteføljen
Rammeverk for ESG-vurdering av næringslivskunder
ESG-risiko i næringslivsporteføljen, inkludert klima-
risiko, vurderes for alle bransjer og bankens største
eksponeringer innenfor hver bransje årlig i vår bransje-
analyse. I tilknytning til kredittsak på næringsliv
gjennomføres det en klimarisikovurdering. Her skal
det vurderes hvordan kunden/ bransjen påvirkes av
fysisk- og overgangsrisiko og hvordan dette igjen kan
ha påvirkning på kundenes kostnader og inntekter
(gjeldsbetjeningsevne) samt på verdi av objekter som
banken har pant i (eksempelvis eiendommer og drifts-
midler). I tillegg blir kunder med eksponering >8MNOK
gjenstand for en ESG-scoring. Kunder klassifisert
med høy ESG-risiko følges tett opp med en tilpasset
handlingsplan.
57 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
ESG-scoringssystemet ble revidert i 2025 og har nå en mer granulert modenhetsvurdering av kundene innenfor
temaene klima og miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Kundene vurderes på disse faktorene:
Strategi og
forretnings-
modell
Påvirkninger,
risiko og
muligheter
Kompetanse
og ressurser
Tiltak
Rapportering og
dokumentasjon
Bransjespesifikke
faktorer
Konsernet har som målsetting at 100 % av kunder
med engasjement > 8 MNOK skal scores i nytt system
i løpet av 2025. Ved utgangen av 2025 var 99,3 % av
aktuell portefølje scoret.
Banken er i prosess med å integrere vurdering av
klima risiko (fysisk risiko og overgangsrisiko) i kreditt-
prosessen for personmarked. Hovedfokus vil være
fysisk risiko samt mer aktiv vurdering og kunderådgiv-
ning rundt boligenes energiklasse. Dette arbeidet vil
fullføres i første del av 2026.
Rapportering på klimarisiko
ESG-risiko/klimarisiko inngår i bankens kvartalsvise
risikorapport som legges frem for styret. Videre får
styrets risikoutvalg presentasjon av status fra bankens
bærekraftsansvarlig. ESG-faktorer inngår også som
del av saksgrunnlaget i en rekke enkeltsaker som
frem legges for styrebehandling. Bærekraft og klima-
risiko er et fast punkt i strukturer og rapportering av
kredittsaker til styret. Styrets arbeid med risikostyring
og internkontroll er beskrevet i «Redegjørelse om
foretaksstyring».
Klimarisiko er en risikodriver innenfor flere av bankens
etablerte risikoområder; kredittrisiko, markedsrisiko,
likviditetsrisiko og operasjonell risiko. ESG-risiko
inngår i vurdering av risikoprofil og kapitalbehov
(ICAAP-rapportering og SREP-vurdering). Beskri-
velse av bankens klimapåvirkning og klimarisiko,
samt håndtering av disse inngår i bankens årlige
bærekraftsrapport.
Sparebanken Møre er miljøfyrtårnsertifisert og
rapporterer årlig til Miljøfyrtårn. Gjennomførte energi-
effektiviseringstiltak i egen virksomhet inngår i denne
årlige rapporteringen, og tiltakene er en del av Spare-
banken Møres miljøledelse.
Styret vurderer bankens samlede risikobilde for ESG-
risikodrivere som moderat og innenfor akseptable
nivåer for risikotoleranse.
58 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
E1-5 Tiltak og ressurser relatert til klimahåndtering
Banken kan ha påvirkning gjennom krav som stilles til kundene, kompetansedeling og dialog. Dette gjøres blant annet gjennom analyser av kundenes bærekraft- og klimarisiko
ved behandling av søknader om lån og kreditter samt i oppfølgingsarbeidet av eksisterende kunder.
Sparebanken Møres omstillingsplan inneholder mer detaljerte tiltak relatert til begrensing av klimaendringer gjennom utslippsreduksjon. I tabell under er det listet opp tiltak
utført i 2025, samt pågående og planlagte tiltak med oppgitt tidshorisont.
Tema Tiltak Tidshorisont Effekt
Begrense
klima-
endringer
Sparebanken Møres omstillingsplan til et
lavutslippssamfunn.
2025 Dekarboniseringsbaner for egen drift og nedstrøms verdikjede, samt tiltak for å nå
målene. Første versjon vedtatt i 2025.
Inngått partnerskap i Grønt Skipsfartsprogram 2025-2026 Et samarbeid for effektiv og miljøvennlig skipsfart
Lansering av bærekraftslinkede lån for flere av bankens
bransjer
2025-2026 Prestasjon på bærekraftsparametere vil påvirke lånebetingelser og bidra til omstilling.
Sirkulær beredskap: Hvordan sikre verdikjeder
og lønnsomhet i usikre tider
2026 Kompetanseprogram for næringslivsaktører
Energitiltakslån, Grønn Boligkreditt og Energibyggelån
til privatmarkedskunder
Innført Lån med gode betingelser og krav til energieffektivisering/god energikarakter.
Grønne næringsbygglån Innført Lån med gode betingelser til nye bygg, rehabilitering, energieffektivisering og til
bygg med god energikarakter
Klima-
tilpasning
Innlemme fysisk risiko som del av kreditt-
vurderingsprosessen for personmarked
2025-2026 Fysisk klimarisiko hensyntas i kredittprosess. Opplæring om fysisk risiko gitt til
kredittspesialister i 2025.
Revidering av bankens ESG-scoringsverktøy
for næringsliv
2025 Grundigere vurdering av kundenes ESG-arbeid og mulig risiko for banken. Utført 2025.
Energi
Krav til energieffektivitet for lokaler i Sparebanken Møres
leiekontrakter, både ved reforhandling og nye avtaler
Kontinuerlig Samarbeid med utleier for å løfte kontorlokaler i energiklasse.
Renovering av eget hovedkontor 2025-2027 Breeam Excellent standard og opp til halvert energibehov for hovedkontor etter
renovering, prosjektet har også et betydelig mål for utslippsreduksjon i tillegg til
energieffektivitet.
Tiltak i bankens kontornett
Kristiansund: skiftet vinduer og satt inn solskjerming
Ulsteinvik: skiftet vinduer
Sykkylven: nytt ventilasjonsanlegg
Hareid: nye, moderne lokaler tatt i bruk i januar
Brattvåg: nye vinduer i desember 2025.
2025
Redusert energiforbruk
Grønn Arena Møre – samarbeid med Energiråd 2024-2027 Program for støtte og kompetanse til energieffektivisering av næringsbygg med esti-
mert 25 % forbedring i energieffektivitet for deltakernes næringsbygg. Utvidet til søre
Sunnmøre i 2025.
Det er foreløpig ikke beregnet forventet utslippsreduksjon for tiltakene relatert til begrensning av klimaendringer. Det er komplekst å måle utslippsreduksjon oppnådd gjennom
tiltak som baseres på kompetanseheving og samarbeid.
59 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
E1-6 Klimarelaterte mål og måleindikatorer
Tabellen viser strategiske mål relatert til klima og miljø, samt status for måloppnåelse ved årsslutt 2025.
Strategiske mål relatert til klima og miljø Enhet Mål Når Status ved årsslutt 2025
Klimautslippsreduksjon i egen virksomhet % Netto null 2050 -20,2 % (38,5 % fra 2019)
Klimautslippsreduksjon i utlånsporteføljen % Netto null 2050 -15,1 % fra 2023 til 2024
Energieffektivisering i bolig og næringsbygg % 16 2030 1,9 % redusert energibehov per kvm i privatboligporteføljen fra 2024 til 2025.
Antall nye utlån i tråd med rammeverk for bærekraftig
finansiering til privatkunder
Antall 2000 2028 Status ved utgangen av 2025 er 1478 lån
Utlån i tråd med rammeverk for bærekraftig finansiering
til næringslivskunder (% av volum)
% 30 2028
8,70 %, i hht. plan. Nye produkt basert på rammeverket vil bli lansert i 2026 og
bidra til måloppnåelse.
Andel nysalg av fond med bærekraftsprofil % 20 2028
3 % av nysalg i 2025 var fond med bære kraftsprofil (artikkel 9-fond i hht
SFDR). Strategisk mål vil tilpasses revidert merkeordning når den trer i kraft.
EPSI-score - bærekraftsindeks 1. plass 2026 1. plass i 2025 i EPSI-undersøkelsen for bank og finans.
ESG-scoring av næringslivskunder m/ EAD >8 MNOK % 100 2026
99,3 % av næringslivskunder er scoret i løpet av 2025 med ny
ESG-vurderingsmodell.
60 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Klimarisikoindiktorer
Fordeling av energikarakter og fysisk risikoscore i
privat boligporteføljen er ESG-risikoindikatorer som
følges opp kvartalsvis og oppsummeres årlig i årsrap-
port. Det er ikke satt rammer for fordeling av karak-
terer eller risik oscore, men målet med overvåkingen
er å avdekke en eventuell økning i andel boliger med
lav energi karakter og/eller høy fysisk risikoscore, og
dermed utgjør en økt risiko i porteføljen.
Figuren viser fordeling av energikarakterer
(reelle og estimert der reell ikke foreligger) i 2025
sammenliknet med 2024.
%
Fordeling energikarakter i PM-portefølje
0
5
10
15
20
25
Andel objekt des. 25Andel objekt des. 24
GFEDCBA
Figuren viser fordeling av fysisk risikoscore i privat-
boligporteføljen i 2025 sammenliknet med 2024. Det
er ingen endring i fordeling av fysisk risikoscore over
disse to årene. Scoren går fra 0 til 6, der risikoscore 6 er
høyest risiko. En eiendom kan ha flere risikoscorer, her
vises kun fordeling av høyeste risikoscore per eiendom.
Fordeling Fysisk risikoscore i PM-portefølje
0
5
10
15
20
25
30
35
40
6543210
Andel objekt des. 25Andel objekt des. 24
%
Omtrent en fjerdedel av bankens næringsbygg har
kjent energikarakter. Fordeling av energikarakter der
energikarakter foreligger vises i tabell.
Energikarakter % fordeling
A 1 %
B 6 %
C 5 %
D 4 %
E 2 %
F 3 %
G 3 %
Statistikk for fordeling av energikarakter for yrkesbygg
i Norge (enova.no) viser at det er en større andel som
har energikarakter D-G nasjonalt og i mange tilfeller
et stort potensial for energieffektivisering. Det er en
utfordring at dekningsgrad for energikarakter er lav.
61 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Detaljerte utslippsreduksjonsmål:
Bransje Delbransje Scope Måleenhet Basisår
Utslippsmål
(% red. til 2020)
Metode Scenario
Maritim
Utg av 2025 avventer vi oppdaterte analyser og retningslinjer fra Grønt Skipsfartsprogram og relevante myndigheter for å kunne gi en mer presis vurdering av utslippsreduksjonsmål i
sjømatbransjen og maritim industri.
Sjømat
Eiendom og
entreprenør
Eiendom 1 og 2 kgCO
2
e/m
2
/år 2024 45 % SDA SBTi 1,5/CRREM- gradersscenario
Entreprenør 3 kgCO
2
e/m
2
2024 35 % SDA SBTi 1,5/CRREM- gradersscenario
Landbruk Ikke satt Landbrukets klimaplan
Industri Ikke satt
Handel og tjeneste. Ikke satt
Personmarked Bolig 1 og 2 kgCO
2
e/m
2
/år 2024 25 % SDA
Egen drift
1 tCO
2
e 2024 100 %
Absolute
contraction
SBTi 1,5- gradersscenario
2 tCO
2
e 2024 15 %
Absolute
contraction
SBTi 1,5- gradersscenario
3 (kat. 1-14) tCO
2
e 2024 10 %
Absolute
contraction
SBTi 1,5- gradersscenario
E1-7 Energiforbruk og energimiks
Sparebanken Møre eier eller leier lokaler der alle i
hovedsak bruker elektrisitet som energikilde. Hoved-
kontoret i Ålesund benytter også fjernvarme som
varmekilde, men er nå under total rehabilitering og
ansatte på hovedkontoret er fordelt på tre midlertidige
lokaler i Ålesund sentrum.
Elektrisitetsforbruket samlet i 2025 er redusert med
9 % sammenliknet med 2024, og 16 % reduksjon
sammen liknet med baseåret 2019.
Endring i elektrisitetsforbruk skyldes innføring av
energi effektiviseringstiltak som nattsenking av tempe-
ratur, oppgradering av flere kontor, samlokalisering av
noen kontor og noen kontor har flyttet til mer energi-
effektive bygg.
62 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Tabellen under viser andel fornybar energi i Sparebanken Møres energiforbruk i 2025 og historiske data fra 2024:
Energiforbruk og energimiks Data 2024 2025
Scope 1 fornybar energi MWh 3.3 3.3
- hvorav andel fra fornybar kilde % 19 19
Scope 2 fornybar energi lokasjonsbasert MWh 2 723 2 528,3
- hvorav andel fra fornybar kilde % 87,3 89,3
Scope 2 fornybar energi markedsbasert MWH 2854 176
- hvorav andel fra fornybar kilde % 91,5 6,2
I scope 1 ligger bankens firmabil sitt dieselforbruk og
andel fornybart er basert på andel biodrivstoff i norsk
diesel i tråd med norske omsetningskrav.
Sparebanken Møre har i flere år kjøpt opprinnelses-
garanti for 100 % av innkjøpt elektrisitet og har dermed
hatt garanti for at all kjøpt elektrisitet kommer fra
fornybare kilder. Nå er det flere og flere lokaler der
strøm er integrert i fellesutgifter og der vi ikke selv kan
dekke forbrukt elektrisitet med opprinnelsesgaranti.
Samtidig har konsernet et stort fokus på reduksjon
av energiforbruk og velger fra 2025 å investere i
energi effektivisering i stedet for kjøp av opprinnelses-
garantier. Ingen av bankens lokaler er i bygninger som
har egenprodusert energi.
I perioden 2025-2027 gjennomføres en stor oppussing
av hovedkontoret i Ålesund. Målet er at det nye hoved-
kontoret skal være Breeam Excellent-sertifisert og ha
et lavere energiforbruk enn dagens bygg. Hovedkonto-
ret sto i 2024 for 25,9 % av bankens samlede elektrisi-
tetsforbruk og 100 % av bankens fjernvarmeforbruk.
E1-8 Klimagassutslipp i scope 1, 2 og 3
Som bank har vi vårt største klimagassutslipp indirekte
gjennom kunder og aktiviteter vi finansierer via utlån.
Sparebanken Møre har målt sitt klimagassutslipp i
egen virksomhet siden 2019 og sine finansierte utslipp
siden 2022.
Avgrensinger benyttet i beregningene:
Scope 1: Direkteutslipp fra drivstoff kjøpt til
konsern-eid kjøretøy
Scope 2: Utslipp fra kjøpt energi til konsernets eide
og leide lokaler, samt leid del av fellesarealer. Tre loka-
sjoner har ikke egen strømmåler, der er estimat for
kjøpt energi per kvadratmeter for resterende lokaler
benyttet som estimat.
Scope 3: Vesentlige kategorier for konsernet er vurdert
til å være kjøpte varer og tjenester, anleggsmidler,
utslipp relatert til energiproduksjon, tjenestereiser,
jobbpendling og avfall.
Kategorien finansierte utslipp omfatter utlån til private
boliger og næringslivskunder.
I 2025 har konsernet endret sin forretningsmodell
og investert i eierandeler i flere selskap. Finansierte
utslipp via investeringer gjelder eierandeler i tilknyttet
selskap, og omfatter kun Scope 1 og lokasjonsbaserte
Scope 2 utslipp. Utslippene vil bli beregnet først for
2026 og tatt inn i henhold til eierandel gjennom året.
Tabell som viser bankens samlede klimagassut-
slipp i 2025 sammenliknet med 2024, utslipp i tonn
CO
2
-ekvivalenter:
Klimaregnskap
2024
(tCO
2
e)
2025
(tCO
2
e)
% endring
Scope 1 Total 3,9 4 +2,5
Scope 2 Total 41,9 30,5 -27,2
Scope 3 Total 570.958 484.676 -15,1
Samlet utslipp 571.004 484.711 -15,1
*Metodikk for finansierte utslipp er endret. Se informasjon i avsnitt om
finansierte utslipp.
Klimaregnskap for egen virksomhet
Sparebanken Møre utarbeider energi- og klimaregn-
skap basert på den internasjonale standarden A
Corporate Accounting and Reporting Standard som
er utviklet av The Greenhouse Gas Protocol Initiative
(GHG- protokollen). Klimaregnskapet viser tonn CO
2
som er direkte og indirekte utslipp relatert til konsernet
og inkluderer scope 1, 2 og 3, bortsett fra kategori 15
«Finansierte utslipp», som omtales i eget avsnitt.
63 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Sparebanken Møres klimaregnskap for scope 1, 2 og vesentlige kategorier innenfor scope 3:
Kategori 2019 (tCO
2
e) 2024 (tCO
2
e) 2025 (tCO
2
e)
% endring fra
2024 (2019)
Scope 1 Total 5,2 3,9 4,0 2,5 %
Scope 2 Total 61,3 41,9 30,5 -27,2 %
Elektrisitet lokasjonsbasert 54,5 39,3 29,2
Fjernvarme 6,9 2,7 1,2
Scope 3 Total 1.146 889 710,6 -20 %
Kjøpte varer og tjenester 212 175 96,8
Anleggsmidler 370 430 345
Utslipp relatert til energiproduksjon 10 19,4 18,5
Avfall 15 5 15,3
Tjenestereiser 161 114 91
Ansatte jobbpendling 379 146 144
Samlet klimagassutslipp egen drift 1213 935 746 -20,2% (-38,5 %)
Endring i klimagassutslipp
Strømforbruk er redusert fra 2024 til 2025 gjennom
oppgradering av kontorlokaler, nedjustert størrelse
på noen lokaler og samlokalisering. Gjennom å redu-
sere mengden forbruksvarer og kontorartikler, samt
reduksjon av markedsføringsartikler er kostnads-
basert utslipp på kjøpte varer og tjenester redusert.
Anleggsmidler er en svært fluktuerende post fra år til
år og gir stort utslag når man sammenlikner enkeltår.
Varig reduksjon i denne kategorien vil først vise over et
lengre tidsspenn, men det er en nedadgående trend for
utslipp fra kapitalvarer/anleggsmidler over de siste fire
år for konsernet Sparebanken Møre.
Økningen i avfallsmengde og utslipp fra avfall skyldes
tømmingen av hovedkontoret i forbindelse med totalre-
habiliteringen og flytting til midlertidige lokasjoner. En
stor del av inventaret som fortsatt hadde god brukstid
igjen – alt fra kontormøbler sittemøbler til PC skjermer,
bøker og øvrig kontorrekvisita – ble ombrukt internt på
midlertidige lokasjoner eller gitt videre til ansatte, lokale
organisasjoner, kulturaktører, stiftelser og skoler. Dette
skapte både miljøgevinst og verdi i nærmiljøet. F. eks ble
både glassvegger, takplater, taklamper og teppefliser
demontert og gjenbrukt ved andre av bankens lokasjo-
ner som var planlagt rehabilitert. Denne kombinasjonen
av ombruk av inventar og gjenbruk av bygningsmateri-
aler viser hvordan totalrehabiliteringen er gjennomført
med et sterkt sirkulært fokus – og hvordan målrettet
innsats kan bidra til redusert utslipp selv i en krevende
flytte- og renoveringsfase.
Sparebanken Møres hovedkontor rehabiliteres over
en toårsperiode i 2025-2027 og midlertidige lokaler og
økt bruk av hjemmekontor påvirker jobbpendling for de
berørte ansatte som utgjør nær halvparten av bankens
ansatte. Det er derfor ikke gjennomført noen ny under-
søkelse for transportmiddel og reisevei i 2025 og neste
undersøkelse vil ikke gjennomføres før nytt hovedkon-
tor er gjenåpnet. Det er derfor benyttet fordeling av
transportmiddel og reisevei fra spørreundersøkelse
2023 og drivstoff-fordeling for bensin og diesel i Norge
fra SSB til beregning av ansattes jobbpendling, vektet
for antall årsverk per 31.12.2025.
Detaljert Energi- og klimaregnskap er publisert på våre
nettsider sbm.no/berekraft.
Finansierte klimagassutslipp gjennom utlån og
investeringer
Sparebanken Møre følger prinsippet om å rapportere
klimaregnskap for finansierte utslipp (scope 3, kategori
15) basert på tilgjengelige data og datakvalitet, men
anerkjenner at dette er et område hvor det fremdeles
er krevende å samle pålitelige og konsistente data.
Datakvalitet er vesentlig for kunne beregne finansierte
klimagassutslipp så nøyaktig som mulig og publisere
sammenlignbare data. Datakvalitetskategorier hentet
fra Finans Norges veileder
, og korresponderer med
datakvalitetshierarki definert av PCAF, Partnership for
Carbon Accounting Financials.
Personmarked
Sparebanken Møres finansierte utslipp gjennom utlån
til privatboliger utgjorde 4388 tCO
2
e i 2025.
Scenario
CO
2
-faktor
(gCO2e/kWh)
Vektet
portefølje utslipp
per år (tCO2e)
NVE klimadeklarasjon
for fysisk levert strøm
(lokasjonsbasert)
12
(2023:15)
4 388
(2024: 5 361)
NVE varedeklarasjon
for strømleverandører
(markedsbasert)
535
(2023: 599)
155.821
(2024: 177 594)
1 https://www.finansnorge.no/dokumenter/maler-og-veiledere/veileder-for-beregning-
av-finansierte-klimagassutslipp/
64 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Metodikk
Sparebanken Møre benytter data fra Eiendomsverdi i
sine beregninger av energiforbruk og klimagassutslipp
i privatboligporteføljen. Eiendomsverdi samarbeider
med Simien for å kombinere data på norske boliger
med Simiens estimeringsmodell
. Estimert energifor-
bruk i porteføljen er basert på antatt bruk av boligen,
normalt vedlikehold og oppgradering av bolig basert
på gjennomsnittlig historisk rehabilitering, oppvar-
mingskilde, samt annen relevant informasjon.
Energiforbruk og klimagassutslipp er estimert basert
på antatt bruk av boligen, samt justert for klimasoner
og en antatt oppgradering av boliger basert på opprin-
nelig byggeår.
Data benyttet i beregningene er innhentet før 1. januar
2026, dvs før endringer i Energimerkeforskriften trer i
kraft.
Metodikk benyttet for beregning av klimagassutslipp
i privatboligporteføljen tilsvarer datakvalitetsnivå 4 i
PCAFs datakvalitetshierarki.
Næringsliv
Sparebanken Møres finansierte utslipp gjennom
utlånsporteføljen til næringsliv utgjorde totalt 479.577
tCO
2
e i 2025, redusert med 15 % sammenliknet med
året før (564.708 i 2024).
For regnskapsåret 2024 ble klimagassutslipp i
næringslivsporteføljen estimert ved bruk av SSBs
beregning av totalt utslipp fra næringer og Spare-
banken Møres utlån til respektiv næring som andel av
norske bankers og finansforetaks utlån til næringen.
For regnskapsåret 2025 er det endret metodikk for å
oppnå en økt datakvalitet i utslippsberegningene. Nå
benyttes kunders egne rapporterte klimaregnskaps-
data der det finnes kombinert med estimerte utslipps-
data basert på industrigjennomsnitt.
2 Eiendomsverdi: PCAF-veiledning for norske boliger
Jamfør Finans Norges veileder for beregning av finan-
sierte klimagassutslipp og det generiske datakvalitets-
hierarkiet vil selskaps egenrapporterte utslipp tilsvare
datakvalitetsnivå/PCAF-score 1 eller 2, avhengig av om
klimaregnskapet er verifisert. Estimert utslipp basert
på industrigjennomsnitt tilsvarer datakvalitetsscore 4.
Sektor
Utlån i
MNOK
Estimert andel
utslipp fra
porteføljen
(tCO
2
e)
Vektet gjen-
nomsnittlig
datakvalitet
Karbon intensitet
(tCO
2
e/MNOK
utlånt)
Scope 1+2+3
Jordbruk og skogbruk 55 16420 4,7 298,5
Bergverksdrift og utvinning 2 353 4 176,5
Fiske og fangst 6688 45721 3,5 6,8
Industri 2878 175884 4 61,1
Bygg og anlegg 1525 22238 4 14,6
Varehandel og hotell 1019 36931 4,1 36,2
Supply/offshore/utenriks sjøfart 1622 38396 3,6 23,7
Eiendomsdrift 11297 22605 4 2,0
Faglig/finansiell tjenesteytelse 1326 25834 3,9 19,5
Privat/offentlig tjenesteytelse 2874 23683 4,3 8,2
Transport og lagring u/utenriks sjøfart og supply 1855 43882 4 23,7
Ukjent næringskode 596 27632 4,4 46,4
Ny beregningsmetodikk er utført på både 2023 og
2024-tall for å kunne gi en sammenlikning med gammel
metodikk. Vektet PCAF score viser gjennomsnittlig
datakvalitet i porteføljen per sektor, der datakvalitets-
score vektes mot størrelse på utslipp.
Finansierte utslipp i næringslivsporteføljen har ett års
forsinkelse, slik at det i årsrapport for FY 2025 vil vise
utslipp basert på 2024-data. Det skyldes at flere kun-
der som rapporterer eget klimagassutslipp publiserer
dette etter at Sparebanken Møre-konsernet publiserer
sin årsrapport for samme periode. Etablert basisår med
ny metodikk er 2023.
Metoden benyttet har flere forutsetninger og svak-
heter, de mest vesentlige omtales her:
• Sammenhengen mellom utlån og klimautslipp kan
variere. Dersom et generelt bedriftslån blir benyttet
til særskilte utslippsreduserende tiltak blir ikke dette
hensyntatt i modellen. Modellen legger samtlige
aktiviteter i bransjen til grunn for sine beregninger.
65 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
• Det kan forekomme feil i datagrunnlaget ved at
enkeltkunde har en næringskode som ikke reflekterer
den faktiske aktiviteten i foretaket, og som derfor gir
en misvisende utslippsestimering.
• Årsak til endring i utslipp kan være at noen virksom-
heter har endret næringskode fra et år til neste.
Utslipp for hver næring per år endrer seg ved endring
i aktivitet eller oppdatering av utslippsfaktorer, og
endring i aktivitet vil ikke nødvendigvis gjenspeile seg
i endret utlån, slik at utslipp per million lån øker eller
reduseres ved endret aktivitet.
Klimautslippsdata som jevnlig oppdateres på hele ban-
kens nærinsglivsportefølje innebærer store mengder
data og databehandling. I bearbeiding av finansierte
klimagassutslipp benyttes teknikken «Grønn koding».
Det innebærer at koden er skalerbar, enkel å forvalte,
sikker, rask, og på sikt reduserer fotavtrykket ved
beregninger og oppdateringer av stordata.
Sparebanken Møres andel av utlån til de ulike nærin-
gene er tilnærmet lik i 2025, sammenliknet med 2024.
Sparebanken Møre har foreløpig ikke kjøpt klima-
kreditter og påstår ikke oppnådd klimanøytralitet.
E1-10 Intern karbonprising og E1-11 Forventede
finansielle effekter
Det er i 2025 gjennomført to analyser der det er simu-
lert et overgangsscenario og et fysisk risikoscenario på
parametere i bankens IRB-modeller.
Sparebanken Møre har benyttet datagrunnlag delt
av Norges Bank i Staff Memo 3/2024, hentet fra
NGFS-scenario Netto null 2050, omregnet til norske
kroner. Sparebanken Møres kundeportefølje med
havgående fartøy stresset med faktorene omstil-
lingskostnad og CO
2
-avgift over en tidsperiode på
25 år. Resultatet ble så vurdert opp mot bankens
modell for forventede tap.
Sparebanken Møres privatboligportefølje ble i 2025
grunnlag for en stresstest på fysisk risikoscore, der en
antatt reduksjon i boligenes verdi i tre ulike framtids-
scenario med økende gjennomsnittstemperatur og
klimaendringer ble lagt til grunn.
Resultatet ble så vurdert opp mot bankens modell for
forventede tap.
Ingen av scenarioene ga vesentlig finansielt utslag
som må hensyntas, men slike analyser ser isolert på
enkelte faktorer og det anerkjennes at det reelle bildet
i fram tidige scenario vil være mer komplekst og kan ha
annet samlet utslag på tapssituasjonen for banker enn
det simulert her.
Indikatorer for ESG-risiko monitoreres og er inkludert
i Sparebanken Møres risikostyringssystem for å kunne
fange opp endret situasjon for forventede finansielle
effekter.
For femte år på rad topper Sparebanken
Møre EPSI Norges bærekraftsindeks
– hele 5 poeng foran nr. 2
«Banken har over tid klart å bygge en sterk rolle
innen bærekraft ved å være tydelig, konkret og
dyktig til å bidra i kundenes praktiske arbeid
med bærekraft.». Sitat EPSI
60,7
73,5
Snitt
Snitt
63,1
77,7
SBM
SBM
66 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
S – Sosiale forhold
Sparebanken Møre har tre vesentlige tema innenfor sosiale forhold.
Egne ansatte (ESRS S1)
Berørte samfunn (ESRS S3)
Kunder og forbrukere (ESRS S4)
S1 Egne ansatte
S1-1 Policyer relatert til egne ansatte
Ansatte er Sparebanken Møres viktigste ressurs. Deres
kompetanse og innsats er avgjørende for at banken
lykkes og skaper verdier for kunder, eierne og samfun-
net vi er en del av. Sammen spiller vi hverandre gode
og bidrar til trivsel på arbeidsplassen. Ansatte skal bli
involvert, respektert, få mulighet til å påvirke og utvikle
seg. Ansattes engasjement skyver oss framover – både
som mennesker og som bank.
Vi verdsetter mangfold, og mener medarbeidere med
ulike bakgrunner, erfaringer, egenskaper og perspektiv
gir enda bedre løsninger og opplevelser for kundene
våre. Sparebanken Møre har en rekke retningslinjer
som skal sørge for likebehandling, mangfold og inklu-
dering for alle ansatte, samt forebygge diskriminering
og trakassering.
Gjennom ‘Retningslinjer for likestilling, mangfold og
ikke-diskriminering’ har vi forpliktet oss til å sikre at vi
arbeider proaktivt for å fremme mangfold, likestilling
og inkludering. Retningslinjene stadfester at alle ban-
kens ansatte skal oppleve at de er likeverdige, og at de
har like rettigheter og like muligheter.
De beskriver også hvordan en skal jobbe for mangfold,
inkludering og likestilling og mot trakassering og alle
former for diskriminering, inkludert diskriminering på
bakgrunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel
eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion,
livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering,
kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og kombinasjoner av
disse grunnlagene.
Retningslinjene skal samtidig sørge for at konsernet
opererer i samsvar med de til enhver tid gjeldende
regel- og lovverk som omhandler likestilling, mangfold
og ikke-diskriminering. Dette inkluderer anerkjente
normer for samfunnsansvar og forpliktende nasjonale
og internasjonale avtaler og konvensjoner, herunder
FNs Menneskerettigheter, ILO konvensjoner og FNs
Bærekraftsmål. Det forventes at banken og alle dens
interessenter har nulltoleranse mot alle former for dis-
kriminering, og at de ikke under noen omstendigheter
er involvert i menneskehandel, tvangsarbeid, barnear-
beid eller annet påtvunget arbeid.
‘Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar’ gir føringer
for hvordan ansatte skal opptre og håndtere forhold knyt-
tet til etiske vurderinger, menneskerettigheter, arbeidsta-
kerrettigheter, likestilling, sosiale forhold, det ytre miljøet
og bekjempelse av hvitvasking og korrupsjon.
‘Retningslinjer for godtgjørelsesordning i Sparebanken
Møre’ og ‘Retningslinjer for godtgjørelsesordning for
ledende personer i Sparebanken Møre’ skal påse at
godtgjørelser bidrar til konsernets måloppnåelse og
fremme ønsket adferd i tråd med bankens strategi.
Bankens lønnspolitikk skal være basert på lik lønn for likt
arbeid uavhengig av kjønn og bakgrunn, og eventuelle
individuelle ulikheter knyttet til godtgjørelser skal i størst
mulig grad baseres på objektive og kjente kriterier.
Sparebanken Møre har etablert et rammeverk for fysisk
sikkerhet. Dette inkluderer en rekke retningslinjer for å
ivareta helse og sikkerhet for egne ansatte på arbeids-
plassen og for å forebygge yrkesrelaterte skader, som
‘Retningslinjer for forebyggende arbeid mot vold og
trusler’, ‘ ‘Rutine for fysisk og teknisk sikring av Spare-
banken Møres lokaler‘, ‘Rutine for sikkerhet under
kundemøter i og utenfor Sparebanken Møres lokaler’,
‘Rutine for sikkerhet ved telefoniske og digitale kunde-
møter’, og ‘Rutine for opplæring, trening og øvelser’.
Sistnevnte rutine skal sikre at ansatte er kjent med
hvilke sikkerhetstiltak banken har, og kan benytte disse
på en korrekt måte ved behov for å oppnå tilstrekkelig
trygghet i jobbsituasjoner. (Se også S1-13 HMS-system
og data).
67 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Med unntak av retningslinjene som gjelder godtgjø-
relsesordninger gjelder alle retningslinjene beskrevet i
avsnitt S-1 for alle ansatte i Sparebanken Møre, Spare-
banken Møres datterselskap og ev. innleid personell.
Opplæring, kompetanseheving og utvikling
Kompetanse og omstilling skal bidra til god virksom-
hetsstyring, høy kvalitet i rådgivningen, samt at banken
møter endringer i kundeadferd, regulatoriske endringer
og endringer i konkurransesituasjonen på en god og
effektiv måte.
Sparebanken Møre og Møre Eiendomsmegling har
sin egen felles Møreskole, med et dedikert ansvar for
onboarding av nyansatte og kompetanseutvikling for
konsernets ansatte, ledere og styremedlemmer. Det
utarbeides årlig en sentral kompetanseplan med eget
kompetansebudsjett, basert på overordnet strategi
og eventuelt nye lovkrav som påvirker kompetan-
seområdet. Basiskompetansekrav er utarbeidet for
alle bankens ansatte, og rollekompetanser for ulike
fagroller. Kompetansekravene evalueres jevnlig, og
med fokus på hva som vil være viktige kompetanser
fremover. Kompetansekartlegging gjennomføres hvert
år i forbindelse med medarbeidersamtaler, og indivi-
duelle kompetanseplaner legges for å dekke løpende
kompetansegap hos bankens ansatte. Det bidrar til at
den enkelte ansatte og ledere tar et ansvar for egen og
teamets kompetanseutvikling.
S1-2 Engasjement med egne ansatte og deres
representanter, samt varslingskanaler for egne
ansatte
Engasjement med egne ansatte
Sparebanken Møre ønsker å legge til rette for en åpen
ytringskultur. Et godt ytringsklima er viktig for arbeids-
miljøet, den enkeltes trivsel og for at virksomheten skal
kunne drives på best mulig måte.
Ansatte i Sparebanken Møre og bankens datterselskap
blir involvert i konsernets strategiprosess, blant annet
ved å kunne gi innspill til bankens strategi via bankens
intranett, og ved deltagelse på bankens årlige strategi-
samlinger. Ansatte utarbeider deretter egne planer for
året med bakgrunn i bankens strategi.
Bankens medarbeiderundersøkelser er en viktig kilde
til å kartlegge ulike sider ved arbeidsmiljøet, som
blant annet ansattes trivsel, engasjement, ledelse og
det fysiske arbeidsmiljøet. Undersøkelsen gir et godt
utgangspunkt for å kunne gjennomføre ulike forbe-
dringstiltak. For 2025 fikk vi en AMU-score på 8,1 på
en skala fra 1-10, noe som gjenspeiler et veldig godt
arbeidsmiljø. I tillegg ser vi at våre ansatte i meget stor
grad vil anbefale Sparebanken Møre som arbeidsplass.
Engasjement med ansatterepresentanter
Sparebanken Møre har et tett samarbeid med bankens
ansatterepresentanter, som består av seks tillitsvalgte
fordelt på region og forretningsområde, samt en
hovedtillitsvalgt. Ansatterepresentantene skal mellom
annet utøve tillitsvalgtfunksjonen som beskrevet i
Hovedavtalen og Sentralavtalen (S1-7), ivareta med-
lemmenes interesser, være aktive bidragsytere i debat-
ter med ledelsen og forhandle med ledelsen i de saker
hvor de har lokal forhandlingsrett. To av åtte styremed-
lemmer er representanter for ansatte og utgjør dermed
25% av bankens styre. Det avholdes faste kvartalsvise
møter mellom styrets ledelse, samtlige tillitsvalgte og
bankens verneombud.
Sparebanken Møre har i tillegg en rekke interne utvalg
som er med på å sikre likestilling og mangfold og hindre
diskriminering av bankens ansatte knyttet til lønns- og
arbeidsforhold. Godtgjørelsesutvalget er valgt av, og
blant, styrets medlemmer, og skal bidra til grundig og
uavhengig behandling av saker som gjelder godtgjørel-
ser til ansatte. Ansettelsesutvalget behandler lønns- og
arbeidsvilkår ved ansettelser, samt årlig vurdering av
medarbeideres lønnsvilkår. Arbeidsmiljøutvalget har
ansvar for å sikre at arbeidsmiljøet i banken gir grunn-
lag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssitu-
asjon for ansatte og for å legge til rette for tilpasninger
i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers
forutsetninger og livssituasjon. I alle de nevnte utval-
gene er tillitsvalgte med som faste representanter.
Varslingskanaler for egne ansatte
Sparebanken Møre har fokus på at ansatte skal føle
seg trygg på at det å ta opp kritikkverdige forhold er en
naturlig del av den enkeltes ansvar på arbeidsplassen.
Banken har gode varslingsrutiner som skal legge til
rette for en trygg og forsvarlig varsling. An satte har
en lovfestet rett etter arbeidsmiljøloven til å varsle om
kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, og i enkelte
tilfeller har ansatte også en lovfestet plikt til å varsle,
herunder ved mistanke om mobbing, trakasse ring eller
diskriminering. Eventuelle kritikkverdige forhold skal
følges opp så tidlig som mulig. Varslingsrutinene er
gjort lett til gjengelig for alle ansatte via intranett. Alle
ansatte får også jevnlig opplæring i våre varslingsruti-
ner via e-læ ringskurs.
En undersøkelse gjennomført blant bankens ansatte
i 2024 viser at 86,8% svarer at de føler seg trygg på å
varsle dersom de oppdager kritikkverdige forhold på
arbeidsplassen. (Se også S1-16).
I tillegg til varsling av kritikkverdige forhold oppfordres
alle ansatte til å melde inn uønskede hendelser samt
forbedringsforslag via plattformen Corporater/ ban-
kens intranett. En uønsket hendelse er definert som en
hendelse som inntreffer som følge av utilstrekkelige
eller sviktende interne prosesser, systemer, menneske-
lige feil, eller eksterne forhold, og har en konsekvens
for banken. Konsekvensene kan være innenfor ett eller
flere områder:
• Økonomi
• Brudd på lovkrav
• Operativ drift
• Omdømme
• Liv og helse for ansatte, kunder og partnere
68 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
S1-3 Tiltak/handlingsplan for påvirkning på
egne ansatte og relatert risiko
Det foretas årlig en kartlegging av risiko for diskrimi-
nering og av eventuelle hinder for likestilling, sammen
med ledelsen og bankens tillitsvalgte. Det benyttes
blant annet et kartleggingsverktøy utviklet av Likestil-
lings- og Diskrimineringsombudet, med formål å kart-
legge risiko for diskriminering og hindre for likestilling
knyttet til rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfrem-
melse, utviklingsmuligheter, tilrettelegging eller mulig-
het for å kombinere arbeid og familieliv. HR-avdelingen
analyserer funnene, vurderer årsaker til identifiserte
risikoer og beslutter tiltak i samarbeid med tillitsvalgte.
Større endringer i rettigheter som berører ansatte skal
godkjennes av ledelsen og tillitsvalgte og ev. besluttes
av styret i banken.
Det største hinderet for likestilling og risiko for diskri-
minering er som tidligere år knyttet til noe underrepre-
sentasjon av kvinner i ledende stillinger. Dette er også
den viktigste årsaken til ulikheter i lønn blant kvinner og
menn. Der er også en identifisert risiko for diskriminering
knyttet til rekruttering av underrepresenterte grupper.
Iverksatte tiltak har over tid ført til en gradvis forbedring
av disse forholdene. Nedenfor presenteres de viktigste
tiltakene som er gjennomført i 2025 for å redusere risiko
for diskriminering og hinder for likestilling.
Sparebanken Møre har et mål om kjønnsbalanse i hele
organisasjonen, definert ved å ha minst 40% av hvert
kjønn på alle nivå. Den enkelte ledende ansatte har
mål i sine stillingsinstrukser og lederavtaler knyttet til
kjønnsbalanse, og måloppnåelsen vurderes årlig av
administrerende direktør.
Ved årsslutt ble målsetningen nådd for de fleste nivåer,
med unntak av nivå 2 og nivå 5; der banken hadde en
gjennomsnittlig kvinneandel på hhv. 25 % og 70%.
Gjennom bankens årlige lønnsvurdering skal vi jobbe
for å minske lønnsgapet mellom kvinner og menn. Det
har i de siste årene blitt satt av egne midler til utjevning
av lønnsforskjeller. Tiltaket har bidratt til en gradvis
positiv utvikling. Kvinners fastlønn som % av menns
var per 31.12.25 mellom 87 % (nivå 4) og 101 % (nivå 2).
Målet er at innen 2028 skal det være minimum 95 %
likelønn mellom kjønnene på alle stillingsnivå.
Sparebanken Møre har utarbeidet og benytter en
rekrutteringsprosess basert på DNV-sertifisert
modell. Alle intervjukandidater skal stilles de samme
spørs målene, noe som skal sørge for en mest mulig
rettferdig og objektiv vurdering av kandidater. I
stillingsannonser har det vært en prioritering å få
frem at konsernet ønsker å være en mangfoldig virk-
somhet, og at vi ser etter medarbeidere med ulike
bakgrunner, erfaringer, egenskaper og perspektiv. Det
mottas likevel relativt få søknader fra personer med
minoritetsbakgrunn.
Kompetanse- og utviklingsmuligheter inngår som en
fast del av samtalen med nærmeste leder. I 2025 ble
det behandlet og innvilget totalt én søknad om støtte
til videreutdanning.
Som en del av risikokartlegging av kritisk kompetanse
foretas årlig gjennomgang av stedfortredere og mulige
etterfølgere for ledende ansatte og roller med nøkkel-
personrisiko. For å sikre kjønnsbalanse ved forfrem-
melser arbeides det etter et prinsipp om minst 40% av
hvert kjønn på lister for etterfølgere og stedfortredere.
I 2025 er det identifisert 71 stedfortredere og mulige
etterfølgere, herav 42,3% kvinner og 57,7 % menn.
Onboarding av nyansatte
Opplæring av nyansatte er prioritert, da manglende
opplæring vil kunne gi forringet kvalitet i rådgivningen,
med den effekt at banken ikke opprettholder den stan-
dard som kreves både i forhold til kundeforventninger,
lovverk og nødvendige autorisasjoner.
Nyansatte onboardes ved signering av arbeidsavtale,
og får tilgang til digital preboarding gjennom vår egen
onboardingportal, Møreporten. Her får de nyttig og
enkel informasjon som gjør at de føler seg velkommen
fra første kontakt, og kan også gi tilbakemeldinger i
jevnlige pulskontroller. Onboardingprogrammet løper
hele det første året, med introduksjonsdag for nyan-
satte, individuell opplæringsplan og tilbud om å teste
personlige preferanser. De deltar også i eget program
for medarbeiderutvikling (MU), hvor de får innblikk i
bankens metode for å sette og evaluere egne mål og
handlingsplaner, samt autorisasjonsløp for de som
jobber med personkunder.
Rådgivere i kundeposisjon i divisjon Personmarked,
samt andre som er i en stilling som krever autorisasjon,
autoriseres innen ulike fagområder definert av Finans-
næringens Autorisasjonsordning (FinAut) Se status i
tabell nedenfor:
Autorisasjonsordning Antall
autoriserte
Andel (%)
autoriserte av
målgruppe
Sparing og investering 158 90 %
Kreditt 141 82 %
Skadeforsikring 146 86 %
Personforsikring 145 85 %
Skadeforsikring
Næring
3 75 %
Personforsikring
Næring
3 75 %
Den enkelte autorisasjon vedlikeholdes gjennom
årlige kompetanseoppdateringer i de 6 autorisasjons-
ordningene, i tillegg til etikk og God skikk. Dette utgjør
rundt 4000 timer oppdateringer i 2025. Kompetanse-
oppdateringene bidrar inn mot IDD-krav som regulerer
distribusjon av forsikring. Det er krav på 15 timer årlig
etter- og videreutdanning for forsikringsrådgivere.
Dette dokumenteres automatisk i hver enkelt rådgivers
profil i FinAut.
Kompetanseutvikling for alle ansatte
Alle konsernets ansatte har tilgang til en digital lærings-
plattform; Videocation. Den inneholder over 300
69 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
videokurs innen et bredt spekter av fagområder, som
passer konsernet godt som både selvstendig spare-
bank med mange fagfunksjoner, og eiendomsmegling.
Opplæringen er lett tilgjengelig, og bidrar til at videokurs
kan gjennomføres når det passer, og på den måten som
passer best. For å sikre at kunnskapen tas i bruk, er det
tilrettelagt for både obligatoriske og anbefalte spillelister
med kurs tilpasset ulike målgrupper. Ferdigheter utvi-
kles gjennom blandet læring, hvor ansatte tilegner seg
kunnskapen på egen hånd, og så får trent sammen med
kollegaer i morgenmøter og på andre arenaer. Dette er
eksempelvis en læremetode som er benyttet for å utvikle
bankens rådgivning overfor økonomisk sårbare kunder.
Kompetanseprogram innen bærekraft er gjennomført,
AHV-trening med bruk av egen kompetanse-app, og
e-læringer i interne retningslinjer som informasjons-
sikkerhet, personvern, interessekonflikter og HMS. Aktu-
elle fagtema står på agenda i Møreteamen som gjen-
nomføres 1-2 ganger i måneden for bankens ansatte, i
tillegg gjennomføres fagtimer i ulike system 1-2 ganger
i året for rådgivere innen personmarked. Divisjonene
innen personmarked og næringsliv har egne forum hvor
rådgivere møtes 2 ganger i året for faglig påfyll.
Banken har hatt et pågående samarbeid med NTNU for
å kartlegge kompetanseområder som kan være aktu-
elle å tilby etter- og videreutdanning innen. Områder
som er kartlagt er digital transformasjon, AI og mas-
kinlæring, dataanalyse og statistikk, IT-sikkerhet og
smidige arbeidsprosesser. Det er foreløpig gjennomført
et kurs i praktisk prosjektledelse for fagpersoner i
hovedkontorfunksjoner. Konsernet stimulerer til etter-
og videreutdanning ved å gi økonomisk støtte gjennom
egen studieordning. Banken har ansatte som deltar i
bransjeprogram for bærekraft og teknologi, og i bran-
sjeprogram innen digital transformasjon i finansnærin-
gen. Begge er program som har kommet som resultat
av tildelinger i siste års statsbudsjett.
Siden 2014 har 39 ansatte deltatt i et høyere studieløp
med støtte fra banken, og 1 studiekontrakt er inngått
i 2025. Flere studier har vært studier innen bærekraft
og teknologi. Kjønnsfordelingen blant de som har tatt
videreutdanning er 61 % kvinner og 39 % menn.
Konsernet har hvert år med 3 unge talenter og deres
ledermentorer i eksternt nettverk Talent Sunnmøre, og
5 deltagere i U37 Sunnmøre. Konsernet har eget internt
nettverk for ansatte under 39 år, Unge lovende, som
har 2-3 samlinger i året. Karrieresamtaler tilbys ansatte
gjennom egen karriereportal som ligger tilgjengelig på
konsernets intranett.
Lederutviklingsprogram
For å oppnå resultat og utvikling av sine ansatte, er
ledelse en viktig suksessfaktor. Konsernet har lansert
sitt eget lederutviklingsprogram #TetterePå. Program-
met gjennomføres intensivt over ett år, med samlinger
i grupper på tvers, tema i alle ledergrupper og gjen-
nomgang av alles preferanser i eget team. Nye ledere
deltar på egen HR-dag hvor m.a. strategi, ledelse og
oppfølgingsstruktur er på agenda. Lederne får påfyll
i form av et nyhetsbrev hvert kvartal, som baseres
på ledelse som fagfelt med utgangspunkt i bankens
ledelsesverdier.
Det er utviklet et eget innføringskurs for nye styremed-
lemmer som tilgjengeliggjøres også for eksisterende
styremedlemmer og bankens ledelse gjennom egen
digital kompetanseportal. Det faglige innholdet i kurset
evalueres hvert år, og oppdateres ved behov; m.a. ved
nye kompetansekrav for styremedlemmer. Årlig kompe-
tansetrening i antihvitvask-regelverk er også obligato-
risk for konsernets styremedlemmer.
S1-4 Mål for å forsterke positiv påvirkning og redusere risiko
I oversikten under viser mål på hvordan vesentlige negative påvirkninger skal håndteres og positive påvirkninger styrkes.
Strategisk mål relaterte til egne
ansatte
Enhet Mål Når Status
Minimum av hvert kjønn på hvert
stillingsnivå*
% >=40 2028
Samlet status er menn/kvinner 44%/56%,
men to nivå er utenfor målsetning isolert sett.
Likelønn mellom kjønnene % >=95 2028 Fastlønn 86 %, total kompensasjon 84 %.
Høy medarbeidertilfredshet - AMU score >=8.0 2028 Status 2025: 8,1
Høy medarbeiderlojalitet - eNPS >=40 2028 Status 2025: 50
Sykefravær ansatte % <=4% 2028 Samlet sykefravær 2025: 5,7%
Utviklings- og kompetanseindeks -
kurs tilpasset rolle/ krav
score 8,2 2028 Status 2025: 8,2
* I tillegg er det mål om min. 40% av hvert kjønn på lister for etterfølgere og stedfortredere
I tillegg til de strategiske og tallfestede KPIene jobber
organisasjonen mot kvalitative mål som er med på å
sette retning for arbeidet med egne ansatte.
Mangfold
Øke prosentdelen av
underrepresenterte grupper i egen
arbeidsstyrke og toppledelse
Varsling
Alle ansatte føler seg trygge på å varsle
om ev. kritikkverdige forhold
70 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
S1-5 Informasjon om egne ansatte
Tabellen under viser antall ansatte fordelt på kontraktstype per 31.12.25
1 Tabellen viser antall ansatte («headcount»). For oversikt over årsverk (FTE) se Note 18.
Fast heltidsansatte Fast deltidsansatte Totalt fast ansatte Midlertidig ansatte Ansatte med timelønn
Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn
Sparebanken Møre 215 178 17 2 232 180 2 2 5 11
Møre Eiendomsmegling 6 13 2 0 8 13 0 3 0 0
Fast ansatte er inkludert ansatte som er sykmeldt eller i permisjon.
En kartlegging blant deltidsansatte i 2024 viser at ingen av disse arbeider deltid ufrivillig. Ny kartlegging gjennomføres i 2026.
S1-7 Tariffdekning og forhandlinger
Sparebanken Møre er medlem i arbeidsgiverorgani-
sasjonen Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og
Finans Norge, og er dermed omfattet av Hovedavtalen
(HA) og Sentralavtalen (SA). Avtalene gjelder mellom
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Finans
Norge på den ene side og Finansforbundet på den
annen side (hovedavtalepartene).
Hovedavtalen inneholder sammen med reglene i
arbeidstvistloven, bestemmelser om konflikt- og tviste-
løsning og arbeidskamp, lokale tariffavtaler (bedrifts-
avtaler) og tillitsvalgtes rettigheter og plikter.
Sentralavtalen regulerer forhold knyttet til lønns- og
arbeidsforhold, som ferie, arbeidstid, permisjoner,
medbestemmelse, permittering med mer.
I Bedriftsavtalen fastsettes lønns- og arbeidsvilkår som
ikke er regulert i Sentralavtalen eller Hovedavtalen, jf.
kapittel 4. Bedriftsavtalen forhandles lokalt mellom
tillitsvalgte og ledelsen i banken.
Alle ansatte i banken er omfattet av de ovennevnte
kollektive avtalene.
S1-8 Mangfoldsberegninger
Tabellen under viser kjønnsbalanse per stillingsnivå per
31.12.25 i antall ansatte og i %.
Antall
menn
Antall
kvinner
%
menn
%
kvinner
Nivå 1 1 0 100 % 0 %
Nivå 2 5 2 71 % 29 %
Nivå 3 33 30 52 % 48 %
Nivå 4 63 62 50 % 50 %
Nivå 5 37 88 30 % 70 %
Nivå 6 41 51 45 % 55 %
Totalt 180 233 44 % 56 %
Bankens styre 4 4 50 % 50 %
S1-9 Adekvat lønn
I henhold til bankens Bedriftsavtale skal alle fast
ansatte medarbeidere ikke innplasseres på et lønns-
nivå lavere enn lønnstrinn 40, som per 1.05.25 utgjør
NOK 512 688.
S1-10 Sosiale ordninger
Alle ansatte dekkes av en rekke forsikringer og sosiale
ordninger som går ut over lovpålagte ordninger. Disse
skal sikre tap av inntekt ved større livshendelser som
ved sykdom, foreldrepermisjon, pensjon, arbeidsulyk-
ker og uførhet.
Andre sosiale goder inkluderer bedriftshelsetjeneste,
psykologbistand, helse- / behandlingsforsikring,
funk sjonærlån, bedriftsidrettslag, støtteordning til
treningsabonnement, mulighet for fleksitid, hjemme-
kontor og firmahytter/leiligheter som ansatte med
familie kan benytte seg av.
71 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
S1-12 Opplæring, kompetanseheving og
utvikling
Kompetansearbeidet synliggjøres og måles ved bruk av
Møreskolens årshjul. Dette er et praktisk oppfølgings-
verktøy for planlegging, gjennomføring og dokumen-
tasjon av kompetansetiltakene. Kompetansearbeidet
måles også gjennom oppnådde autoriseringer og
gjennomførte kompetanseoppdateringer, e-læringer
og andre kompetansetiltak. Andre obligatoriske kurs
følges opp av Møreskolen, og det tas ut rapporter på
gjennomføring av sentrale kompetansetiltak.
Tabellen nedenfor viser en oversikt over tidsbruk for dokumentert opplæring i 2025. Gjennomsnittlig antall
treningstimer per ansatt er 41 timer. Tabellen synliggjør også målgruppen for de enkelte opplæringsaktiviteter.
De fleste kompetansetiltakene gjelder alle ansatte, og kjønnsfordeling blant bankens ansatte er 56 % kvinner og
44 % menn per 31.12.2025.
I tillegg til de listede læringsaktivitetene i tabellen over er Sparebanken Møres ansatte på mange frivillige kurs,
samt eksterne kurs og konferanser i løpet av et år. Disse kursene har banken per dags dato ikke system for å kart-
legge og inkludere i beregning av timer per ansatt benyttet til opplæring og kompetanseutvikling.
Oversikt tidsbruk opplæring Total tid (t) 2025 Målgruppe
AHV kompetansetrening 1 188 Alle ansatte
TetterePå-lederutvikling 914 Alle ledere
JTI teamgjennomganger 234 Alle avdelinger
Videocation, obligatoriske spillelister 718 Alle ansatte (tall fra Divisjon PM og NL)
Rådgiversamling PM 1169 Alle i divisjon PM
Copilot - Pilot og prosjektgruppe 281 Pilotgruppe
AML og midlenes opprinnelse ved
boligfinansiering
207 Alle i PM i tillegg til utvalgte fagavdelinger
IDD- Forsikringsopplæring Fremtind 1 573 Alle med forsikringsautorisasjon
Autorisasjoner 2 335 Nyansatte rådgivere i PM
Kompetanseoppdatering FinAut 2 674 Ansatte med autorisasjoner
Nanolearning - Junglemap / Secure Practice 549 Alle ansatte
Nyansattopplæring - kursdager inkl MU og JTI 849 Nyansatte
Møreteamen - Morgenmøter m opplæring 3 603 Alle ansatte
NL Kurs om Bankgarantier i regi av Spama 273 Alle ansatte i Divisjon NL
NL Forum 863 Alle ansatte i Divisjon NL
Bransjedag NL 318 Alle ansatte i Divisjon NL
Sum timer 17 746
Tid i timer pr ansatt, utgangspunkt i 433 ansatte
pr. 31.12.2025
41
72 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
S1-13 HMS-system og data
Rammeverket for fysisk sikkerhet som beskrevet i S1-1
gjelder for alle bankens ansatte, datterselskap og ev.
innleid personell.
Oppfølgingssystemet for helse, miljø og sikkerhet
(HMS) er integrert i bankens øvrige internkontroll.
Forbedringstiltak innen disse områdene gjennomføres
når det påvises svakheter. Hver avdeling skal hvert
år utarbeide egen risiko- og sårbarhetsanalyse. Her
skal farer og problemer kartlegges, risiko vurderes og
planer utarbeides for å redusere risikoforholdene. I
2025 er det meldt om én arbeidsrelatert skade, samt
en del tilfeller av trusler mot ansatte i banken. Disse er
løpende fulgt opp. Med unntak av disse hendelsene er
det ikke registrert eller rapportert om andre tilsvarende
hendelser, arbeidsrelaterte skader, ulykker eller døds-
fall i løpet av 2025.
Sparebanken Møre arbeider for å være en inkluderende
arbeidsplass for medarbeidere i alle aldersgrupper og
livsfaser. Banken er tilsluttet «IA-ordningen» (Inklu-
derende arbeidsliv). Som IA-bedrift er målet å stadig
arbeide for å forbedre arbeidsmiljøet, forebygge og
redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra
arbeidslivet. Det skal legges til rette for tilpasning av
arbeidsplass og arbeidsinnhold når helse eller andre
årsaker tilsier det.
Sparebanken Møre har avtale med Bedriftshelsetje-
neste, som inkluderer blant annet helsekontroll, tilgang
til arbeidsmedisinsk klinikk og oppfølging av/ tilret-
telegging for ansatte som er sykmeldt, eller som står i
fare for å bli det. Leverandør av bedriftshelsetjenester
rapporterer årlig forslag til eventuelle forbedringsom-
råder med hensyn til arbeidssituasjon/ergonomi. Rap-
porten for 2025 melder om generell høy trivsel på jobb.
I 2025 var totalt sykefravær i banken på 5,7%.
S1-14 Jobb/fritidsbalanse
Alle ansatte har rett til å ta foreldrepermisjon iht. norsk
lov. For fast ansatte som har lønn over 6 G dekkes det
overskytende av banken.
Tabellen under viser uttak av foreldrepermisjon i
rapporteringsperioden, fordelt på kjønn.
Foreldrepermisjon
Menn 2,28 %
Kvinner 2,19 %
Totalt 2,23 %
S- 15 Godtgjørelse
Tabellen under viser kvinners lønn av menns fordelt på stillingsnivå, tall for 2025 i fet skrift.
Fastlønn
2025
Fastlønn
2024
Total kompensasjon
2025
Total kompensasjon
2024
Nivå 1 NA NA NA NA
Nivå 2 101 % 97 % 98 % 104 %
Nivå 3 95 % 95 % 93 % 93 %
Nivå 4 87 % 89 % 85 % 87 %
Nivå 5 94 % 94 % 94 % 92 %
Nivå 6 94 % 96 % 93 % 96 %
Totalt 86 % 86 % 84 % 84 %
Som tabellen viser er Sparebanken Møres ujusterte
kjønnsbaserte lønnsgap 86 % for fastlønn og 84 % for
total kompensasjon (som inkluderer fastlønn, overtid,
bonus, engangstillegg og bilgodtgjørelser). Dette er likt
som for 2024.
Ratio for total årlig kompensasjon til høyest betalte
person/ median total årlig kompensasjon alle ansatte
(ekskludert høyest betalte person) er 4,5.
S1-16 Hendelser, klager og brudd på
menneskerettigheter
Det er ikke rapportert om hendelser eller mottatt klager
knyttet til diskriminering på grunn av kjønn, rase eller
etnisk opprinnelse, nasjonalitet, religion eller tro, funk-
sjonsnedsettelse, alder, seksuell legning eller andre
relevante former for forskjellsbehandling i rapporte-
ringsperioden. Det er ikke rapportert om eller identifi-
sert tilfeller av alvorlige hendelser knyttet til brudd på
menneskerettigheter, som tvangsarbeid, menneske-
handel eller barnearbeid.
73 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
S3 Berørte samfunn
S3-1 Strategi og retningslinjer relatert til
berørte samfunn
STRATEGI OG STYRING
I Sparebanken Møre er samfunnsengasjementet
forankret i visjon og verdier, i overordnede strategier,
retningslinjer og rutiner. Bankens utbyttepolitikk gir
føringer for hvordan overskuddet i banken skal dis-
poneres, og resultatdisponeringen skal påse at alle
egenkapitaleiere sikres likebehandling. Om ikke soli-
diteten tilsier noe annet, tar banken sikte på at om lag
50 prosent av årets overskudd samlet sett kan utdeles
som utbytte.
Adm. direktør legger årlig frem forslag til disponering
av årets overskudd for styret, og styret legger igjen
frem sin innstilling for generalforsamlingen som gjør
endelig vedtak. I disponeringen av Sparebanken Møres
årsresultat for 2024 ble det avsatt 332 mill. kroner
til samfunnsutbytte. Av disse ble 60 millioner tildelt
Spare bankstiftelsen Sparebanken Møre, og resten
tildelt allmennyttige formål i regionen.
Som følge av dette er banken en betydelig bidrags-
yter til gode tiltak innen bl.a. humanitære tiltak og
helseformål (5 %), idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
(49 %), klima, miljø og naturvern (1 %), kompetanse og
forskning (9 %), kunst og kultur (16 %), næringsutvik-
ling (14 %) og annet (1 %) (fordeling 2025 i parentes).
Banken har valgt å dele gavemidlene inn i konseptene
TEFT-midler, TEFT-stipend og Næringsteft.
Sparebanken Møre har 25 kontor og bankens for-
retningsmodell er tuftet på at vi er nære og tett på
kundene våre. Dette utgjør også en mulighet fordi vi
som bank kan forstå kundenes situasjon, risiko og
mulig heter i lokal kontekst. En rapport fra Menon
Economics
synliggjør at sparebankenes bidrag til
verdiskapning understøtter vår forretningsmodell.
Rapporten viser blant annet at det er 3 % større sjans
1 Menon Economics 119-2024
for en bedrift å få lån hos en sparebank som er geo-
grafisk til stede i bedriftens kommune. En viktig faktor
er også at disse bedriftene ikke tilfører bankene noen
økt risiko. Å opprettholde bankens nære relasjon til
kunder og lokalsamfunn er tett knyttet til bankens
forretnings modell og strategi framover.
Samfunnsengasjement
prosentvis fordelt
annet
næringsutvikling
kunst og kultur
kompetanse og forskning
klima, miljø og naturvern
idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv
humanitære tiltak og helseformål
5
1
1
16
14
9
49
Samfunnsengasjement
1900
Søknader om støtte
332
mill. kroner
Avsatt til gaver til
allmennyttige formål
300
Samarbeidsavtaler med
lag og organisasjoner
74 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Organisering
Avdeling Kommunikasjon og samfunnsengasjement
i seksjon Organisasjon og Konsernstøtte har ansvar
for strategi, oppfølging og rapportering av gavemidler.
Arbeidet gjennomføres i tett samarbeid med avdeling
Marked i seksjon Forretningsutvikling, Næringslivs-
divisjonen og de lokale bankkontorene, som følger opp
lag og organisasjoner banken har samarbeidsavtale
med. Styret får minimum to årlige rapporteringer på
status og utvikling i arbeidet med gavemidler.
Grunnlaget for tidligere praksis er gavestrategien
fra 2010, som gjennom årene er justert med nye
satsingsområder.
Styrende dokumenter
Møre 2028 (konsernstrategi)
Retningslinjer for bruk av samfunnsutbytte
Retningslinje for TEFT-midler
Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar
Retningslinje for identifisering og håndtering av
interessekonflikter
Merkevarestrategi
Ulike rutiner – blant annet rutine for utbetaling,
samarbeidsavtaler, sponsorarbeid osv.
S3-2 Engasjement, dialog og varsling
Banken har to faste søknadsfrister årlig for de som vil
søke om støtte til allmennyttige formål, og informasjon
og søknadsskjema ligger tilgjengelig på sbm.no. I tillegg
kommer separate søknadsfrister til enkeltprosjekt. Søk-
nader administreres gjennom et egenutviklet it-system,
Gaveweb, et system som gir mulighet til å administrere
søknader, og gir oversikt over historikk. I 2025 startet
banken arbeidet med å erstatte dagens Gaveweb, og ny
løsning har planlagt oppstart mot slutten av 2026.
Mottatte søknader behandles i hovedsak av nær-
meste lokale bankkontor. Bankens rådgivere bor ofte
i lokalsamfunnene de er en del av, er til stede ved
arrangementer og er engasjerte deltakere i lokale lag
og organisasjoner. Større søknader og søknader med
formål som kommer hele regionen til gode, vurde-
res i et samarbeid mellom lokalt bankkontor og avd.
Kommunikasjon og samfunnsengasjement.
Banken er gjennom dette en viktig støttespiller for utvik-
lingen av bærekraftige lokalsamfunn i tråd med bære-
kraftmål 11. I tillegg handler mange av prosjektene om
tiltak relatert til god helse og livskvalitet, like muligheter,
god utdanning, mindre ulikhet og utenforskap. Søkna-
dene favner bredt, og det søkes blant annet om støtte
til nærmiljøtiltak som bygging og utbedring av turstier,
bygging av gapahuker og andre trivselsskapende tiltak
knyttet til turmål i regionen. Idrettslagene søker ofte
om støtte til vedlikehold og nybygg av anlegg og utstyr,
samt om støtte til gjennomføring av arrangement.
Kulturorganisasjoner søker i stor grad om støtte til
gjennomføring av arrangement og til innkjøp av teknisk
utstyr, instrument, kostymer og tilsvarende. Banken
støtter også organisasjoner som driver med ulike
former for hjelpearbeid innad i fylket, og har formalisert
flere slike større samarbeid. Dette gjør vi for å hjelpe de
som faller utenfor, og for å støtte organisasjoner som
setter fokus på psykisk helse og utenforskap, samt
bidra til den generelle beredskapen i lokalsamfunnet.
For å sikre forutsigbarhet og ansvarliggjøring for bære-
kraftsansvaret, har Sparebanken Møre samarbeidsav-
taler med rundt 200 store og små samarbeidspartnere
innen idrett og kultur. Alle nye samarbeidsavtaler
som er inngått i 2025 er bygd opp rundt ESG knyttet
til reduksjon av klima- og miljøutslipp, god økonomi-
styring og tiltak for likestilling, mangfold og inklude-
ring. Det er ulike nivå på kompetanse og engasjement
knyttet til bærekraftområdet i de ulike organisasjo-
nene, men vi erfarer en positiv utvikling og økt fokus.
Med mål om å veilede kundene i bærekraftarbeidet,
har banken samlet relevant informasjon for bedrifter i
vår bærekraftportal. Frivillige lag og organisasjoner er
svært viktige for å skape gode oppvekstvilkår og for
utviklingen av lokalsamfunnene, og portalen er utviklet
for å kunne hjelpe lag og organisasjoner i dette viktige
arbeidet.
Varslingskanal personer i berørte samfunn kan benytte
Bankens forretningsmodell med mange lokale bank-
kontor og en desentral struktur gir gode muligheter til
å vurdere hvilke formål som bør motta støtte til beste
for lokalsamfunnet. En slik struktur bidrar til å sikre at
midlene brukes til tiltenkt formål. Banken tilstreber mest
mulig likebehandling mellom søkere med samme formål,
og etablerte retningslinjer og rutiner for tildeling bidrar
til dette. De lokale bankkontorene er også tett på inter-
essenter lokalt, og kan fange opp tilbakemeldinger som
søkere eller representanter for lokalsamfunnet kan ha.
Banken har også egen retningslinje for mediekontakt
som skal sikre rask respons, konsistente budskap
og høy kvalitet i informasjon som formidles til redak-
sjonelle medier.
Tilbakemeldingskanaler og varslinger kan ellers gjøres
gjennom bankens kontornett og store antall rådgivere,
via telefon, nettside, chat, e-post eller annen direkte
kontakt med ønsket avdeling eller ansatt.
75 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
S3-3 Aktiviteter og tiltak
I 2025 ble gavestrategien revidert bl.a. på bakgrunn
av utviklingen i samfunnets behov, og ønsket om en
gjennomgang av hvordan gavemidler kan forvaltes på
en måte som gir størst mulig verdi for utviklingen av
Nordvestlandet. Opprettelsen av Sparebankstiftelsen
Sparebanken Møre og Stiftelsen TEFT Møre medførte
også behov for enkelte endringer.
Revideringen av gavestrategien bygger på en gjen-
nomgang og analyse av interne dokumenter og ekstern
litteratur, en statistisk analyse av utviklingstrekk på
Nordvestlandet, og en rekke spørreundersøkelser
internt og eksternt. I tillegg ble det gjennomført kvali-
tative intervjuer med ulike samfunnsaktører fra områ-
der som frivillighet, kultur, utdanning, næringsliv og
offentlig sektor. Bankens forretningsmodell med mange
lokale bankkontor og en desentral struktur gir gode
mulig heter til å vurdere hvilke formål som bør motta
støtte til beste for lokalsamfunnet. Å være tett på bidrar
også til å sikre at midlene brukes til tiltenkt formål.
Analysen ga et samlet bilde av sentrale utviklingstrekk,
styrker og utfordringer på Nordvestlandet. Den belyste
særlig hvordan regionen står seg innen kompetanse,
næringsutvikling, kultur, helse, frivillighet og klima. I
tillegg ga det innsikt i muligheter for forbedringspunk-
ter i dagens organisering av gavemidler i banken.
Strategien har resultert i reviderte satsingsområder,
der alle områdene har attraktive og inkluderende lokal-
samfunn samt en bærekraftig regional utvikling som
overordnet målsetting.
I 2025 har banken og stiftelsene undersøkt hvordan
de kan komplementere hverandre i et økosystem som
sikrer at gavemidler kommer lokalmiljøene og den regi-
onale utviklingen til gode. I 2026 vil retningslinjer og
rutiner som brukes i arbeidet med tildeling av midlene
bli oppdatert i henhold til revidert strategi.
S3-4 Mål og målsettinger
På oppdrag for Sparebankforeningen utredet Menon
Economics
den samfunnsøkonomiske verdien av
sparebanknæringens bidrag til allmennyttige formål.
Ifølge rapport fra Menon delte sparebanknæringen i
2023 ut mer enn 4 milliarder kroner til allmennyttige
formål. Basert på innsamlede data har de beregnet at
1 krone bevilget fra sparebanknæringen gir litt over
3 kroner tilbake til samfunnet. Sparebanken Møre er
den største bidragsyteren til allmennyttige formål på
Nordvestlandet, og slike ringvirkninger utgjør derfor
et stort og betydningsfullt bidrag til denne delen av
landet.
I 2025 mottok banken ca. 1900 søknader om støtte til
gode formål i vår region, og ca 51% av søknadene ble
innvilget.
I den årlige EPSI-undersøkelsen
gir kundene tilbake-
melding på hvordan de oppfatter bankens arbeid med
bærekraftig samfunnsutvikling. I 2024 presterer ban-
ken svært positivt på spørsmålet «Tar Sparebanken
Møre samfunnsansvar» sammenlignet med bransje-
snittet, inkludert den yngre delen av kundegruppen.
Flere respondenter svarer også på eget initiativ at de
forbinder banken med lokal bærekraft, ungdomsar-
beid og at den er en støttespiller for lokal aktivitet og
engasjement innen sport og kultur. Ifølge den samme
undersøkelsen mener også kundene at bankens bidrag
til samfunnet gjennom forskning, sponsing av idrett og
kultur osv er det viktigste den bør jobbe med.
Målet er at banken fortsatt har en posisjon i kundenes
bevissthet som samfunnsengasjert, og at dette reflek-
teres i EPSIs indikator «Bidrag til lokalsamfunnet» fra
den årlige bankundersøkelsen. Målet er at denne ligger
over 90 prosent.
2 EPSI-undersøkelsen: Kundetilfredshet i bankbransjen
Strategisk mål relatert til berørte samfunn Enhet Mål Når Status
EPSI-score - bidrar positivt til lokalsam-
funnet (samf. utbytte)
% 90 2028 Nytt mål etablert for 2026. EPSI-score i
2025 var 87 % for næringslivskunder og
84 % for personkunder
1 Menon Economics 99-2024
76 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
S4 Kunder og forbrukere
S4-1 Strategi og retningslinjer relatert til vårt
arbeid mot kunder og forbrukere
Finansiell inkludering og økonomisk helse
Divisjon personmarked (PM) i Sparebanken Møre
håndterer bankens direkte kontakt med forbrukere
av bankens produkter og tjenester til privatpersoner.
Divisjon PM består av 25 kontor i tillegg til Kunde-
serviceavdeling, avdeling Digital kreditt, avdeling Grep,
Personalbanken og PM Stab.
PM Stab har ansvar for å bistå divisjonsleder i utvikling,
kvalitetssikring, drift og implementering av bankens
strategi for å sikre at vi når bankens mål, inkludert
konsernets bærekraftsstrategi. Banksjefen for avde-
ling Hareid & Ulstein er pt. Divisjon PM sitt medlem i
bankens bærekraftskomite. Hun har et spesielt ansvar
for å fange opp signal fra avdelingene og kundene, og
bringe dette inn til bankens bærekraftsavdeling. Hun
skal også bringe informasjon fra komiteen ut til alle
avdelingene, i samarbeid med PM stab og banksjefene.
Sparebanken Møres strategiske plan Møre 2028 gir
de overordnede føringene for bankens kredittrisiko.
Bankens Kredittrisikostrategi er også tett knyttet til
bankens overordnede bærekraftstrategi og definerer
bankens policy for utlån. Finansavtaleloven gir bestem-
melser innenfor veiledningsplikt, forklaringsplikt og
avslagsplikt, og vurderinger rundt disse pliktene skal
nøye dokumenteres gjennom bankens kredittvurderin-
ger. Kredittrisikostrategien definerer også noen ram-
mer for konseptet Grep, som skal ivareta engasjement
med økt risiko, der kunden opplever tap av kontroll
over egen økonomi.
Finansnæringens autorisasjonsordning omfatter ban-
kens rådgivere og har etablert en bransjenorm for god
skikk, som skal sikre at kundenes interesser og behov
blir ivaretatt på best mulig måte. Banken følger bransje-
norm og har utviklet metodikk for å følge lovverk og
ivareta kundens rettigheter samtidig som kundemøtene
skal være en arena for god økonomisk rådgiving.
Bankens retningslinje for etikk og samfunnsansvar
stadfester at konsernet skal ha høy etisk standard og
bidra til et bærekraftig samfunn, slik kan Sparebanken
Møre fremme finansiell inkludering og god økonomisk
helse for ulike sosioøkonomiske grupper.
Banken skal fremme finansiell inkludering ved å legge
til rette for at alle skal ha tilgang til grunnleggende
banktjenester som er tilgjengelige og fornuftig priset.
Vi tilrettelegger gjennom vår produktportefølje for
boligkjøp, forsikring, sparing og investering i faser i
livet der økonomien anses å være utfordret.
Personvern og informasjonssikkerhet
For å kunne utøve vårt virke som finansinstitusjon er
det nødvendig å samle inn og håndtere personopplys-
ninger og sensitive kundedata.
Styre og administrerende direktør har det overordnede
ansvar for behandling av personopplysninger i konser-
net, og at behandlingen skjer i samsvar med lovkrav.
Herunder skal det sikres at vedtatte mål og strategier
på området er gjort kjent, at ansvar for etterlevelse
av personvernlovgivning og egne rutiner er betryg-
gende organisert. Styret har vedtatt «Retningslinjer
for behandling av personopplysninger i Sparebanken
Møre.» Retningslinjen gir føringer for Sparebanken
Møres, inklusive datterselskaper, behandling av per-
sonopplysninger i samsvar med aktuelt lovverk og
veiledninger fra Datatilsynet.
Sparebanken Møre har utnevnt personvern ombud
for konsernet. Personvernombudet er sentral i
virksomhetens etterlevelse av personvernlovgivningen
og gir uavhengige råd til ledelse og ansatte, samt gjen-
nomfører kontroll av etterlevelsen. Personvern ombudet
er virksomhetens kontaktpunkt for de registrerte og
samarbeider med Datatilsynet. I 2026 vil arbeidet med
daglig behandling av personvern i banken styrkes
med formalisering av en faggruppe som vil ledes av
en personvernkoordinator. Personvernombud er en
av medlemmene. Møre Eiendomsmegling AS har egen
personvernkoordinator.
Risiko for at konsernet pådrar seg offentlige sanksjo-
ner, økonomiske tap eller tap av omdømme som følge
av mangler i etterlevelse av lover, regler og standarder,
herunder personvernlovgivningen (Compliancerisiko)
er angitt til «lav risiko» i bankens risikoappetitt. Risiko-
appetitt er den risiko styret er villig til å ta for at kon-
sernet skal oppnå fastsatte mål fastsatt i konsernets
langsiktige strategi.
Personvern er eget område i risikovurdering Compli-
ance. Vurderingen gjøres årlig, og oppdateres ellers
løpende ved endring i risikobildet.
Informasjonssikkerhet er en grunnleggende forutset-
ning for å nå Sparebanken Møres strategiske mål og for
å sikre stabile og trygge tjenester til kunder og sam-
funn. I 2025 har konsernet gjennomført en omfattende
oppdatering av Retningslinjer for Informasjonssikker-
het, der både innhold, struktur og krav er modernisert.
Den nye versjonen beskriver tydelig mål, prinsipper og
krav knyttet til vern av informasjonens konfidensialitet,
integritet, tilgjengelighet og sporbarhet. Retningslinjen
bygger på DORA, NIS2, Personopplysningsloven og
Zero Trust prinsipper, og utgjør et robust fundament
for et helhetlig styringssystem for informasjonssikker-
het (ISMS).
77 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Som del av dette har banken også fornyet flere til-
hørende retningslinjer og rutiner i tråd med DORA,
inkludert områder som hendelseshåndtering, kontinu-
itetsstyring, leverandøroppfølging, tilgangsstyring og
systematisk sikkerhetstesting. Dette sikrer motstands-
dyktighet, samt målrettet og regulatorisk forankret
styring av operasjonell- og digital risiko.
De senere årene har det blitt investert betydelig innen
sikkerhetsområdet. Dette har gitt konsernet et betyde-
lig løft på sikkerhetssiden basert på Zero Trust-prinsip-
pet, og styrket enhetsbeskyttelse, identitetssikkerhet
og tilgangsstyring.
S4-2 Engasjement, dialog og varsling
Sparebanken Møre har fysiske kontor spredt over
hele Møre og Romsdal, samt et kontor i Oslo. Banken
har dedikerte, faste rådgivere til omtrent 59 000 per-
sonkunder, som i stor grad følges opp årlig. Det er vik-
tig for banken med direkte kontakt med kundene for å
kunne gi best mulig råd og veiledning. Kunder tar også
kontakt via bankens kundeservice. I tillegg til ordning
med faste rådgivere ble det i 2025 etablert rutine for at
begge parter med felles lån inviteres til rådgiving for å
sikre åpenhet og innsikt i felles økonomi.
Finansavtaleloven § 3-53 stiller krav til at banker skal
ha rutiner for behandling av klager og krav fra kundene
og Sparebanken Møre har effektive rutiner for behand-
ling av klager og krav fra kunder. En skriftlig beskri-
velse av rutinene er tilgjengelig for kundene. Henven-
delser besvares i skriftlig dokument og omfatter alle
kundens spørsmål. Kunder og andre berørte parter kan
levere sin henvendelse skriftlig, via våre nettsider eller
på papir til et fysisk kontor, eller via telefon til rådgiver
eller kundeservice.
Den som har sendt inn klage, krav eller varsling skal
få svar innen 15 dager. Det er bankens Compliance-
ansvarlig, ev sammen med bankens interne advokat,
som gjør første vurdering av klagen og videre ansvars-
fordeling og behandling.
Innkomne saker rapporteres kvartalsvis til bankens
styre og ledelse, samt årlig til Finanstilsynet. Banken
selv har en årlig gjennomgang av innkomne klager, krav
og varslinger for å avdekke eventuelle systematiske
årsaker som må behandles internt i banken.
Sparebanken Møres personvernerklæring er tilgjenge-
lig for alle på bankens nettside – sbm.no. Personver-
nerklæring er en skriftlig redegjørelse som informerer
om hvordan banken behandler personopplysningen.
Den skal gi den registrerte (kunde, ansatte eller andre)
klar og forståelig informasjon om behandlingen. På
samme sted ligger også veiledning dersom man ønsker
å sende inn spørsmål eller klage, enten til Sparebanken
Møre eller direkte til Datatilsynet.
S4-3 Aktiviteter og tiltak
I 2025 har Sparebanken Møre gjennomført flere tiltak
for å styrke kompetansen og tilby bedre tjenester
til kundene, med et tydelig fokus på bærekraft og
ansvarlig rådgivning. De årlige autoriseringene for
rådgivere har i år hatt et særskilt innslag av ansvarlig
rådgivning, gjennom et e-læringskurs om økonomi og
psykisk helse. Slik skal rådgiverne være bedre rustet til
samtaler med kunder i en økonomisk vanskelig situa-
sjon. I tillegg til dette temaet gjennomføres det
e -læring i etikk og god skikk for alle. Kompetanse-
heving har også skjedd gjennom bruk av spillelister
i Videocation, og fellesmøter på Teams. Sistnevnte
er tilgjengelige både live og som opptak for å sikre
bred deltakelse. Blant temaene som ble løftet frem
i et slikt fellesmøte på slutten av 2025 var «Møre
Refinansiering».
Møre Refinansiering gir kunder mulighet til å samle
usikret gjeld og kredittkortgjeld i ett lån med lavere
rente og bedre betingelser. Banken kan innvilge refi-
nansiering selv om gjeldsgraden er høy og betjenings-
evnen marginal, så lenge totalkostnaden blir lavere for
kunden. I 2025 er det allerede innvilget 170 lån med en
samlet utbetaling på ca 32 millioner kroner og en gjen-
nomsnittlig besparelse per kunde på kroner 12 843.
Dette året har banken videreført og spisset tiltakene
som ble påbegynt i 2024, blant annet Mørestandarden
for møter med kunder med økonomiske utfordringer.
Denne standarden legger stor vekt på tidlig behovs-
avdekking og tett oppfølging. Dersom banken identifi-
serer kunder med betalingsutfordringer, gjennomføres
strukturerte møter med både låntaker og medlåntaker,
der det settes konkrete tiltak, lages budsjett og avtales
oppfølging.
Et annet viktig initiativ som videreføres er avdelingen
Grep. Grep hjelper mennesker med store økonomiske
utfordringer. Rådgiverne har spisskompetanse på
å kartlegge økonomien og finne løsninger som gir
kundene tilbake kontrollen. Prosessen starter med et
kartleggingsmøte, etterfulgt av vurdering av gjeldssi-
tuasjonen og et løsningsmøte der kunden får en hand-
lingsplan som signeres. Oppfølging skjer kvartalsvis
eller oftere ved behov. Grep har allerede hjulpet kunder
med å unngå tvangssalg og finne gode løsninger
på gjeldsproblemer, noe som understreker bankens
samfunnsansvar.
Ansvarlig rådgivning til kunder i digitale kanaler er
også viktig for Sparebanken Møre. Bl.a. tilbys kundene
skriftlige forklaringer og forklaringsvideoer om kreditt-
produkter, tilpasset deres forkunnskaper. Dette bidrar
til økt forståelse og trygghet i låneprosessen. Videre er
det lansert artikler på våre nettsider om hverdagsøko-
nomi der kundene kan la seg inspirere til å ta bevisste
valg.
Kundetilfredsheten er høy, noe EPSI-undersøkelsen
for 2025 bekrefter med en score på 72,5 – godt over
bransje snittet på 67,2. Den største økningen fra 2024 er
bl.a. for spørsmålet om «Sparebanken Møre holder deg
godt informert om ting som påvirker kundeforholdet
ditt». Dette gjenspeiler bankens innsats for nærhet, og
evnen til å benytte kompetanse i møte med kundene.
Som en del av samfunnsansvaret har Sparebanken
Møre fortsatt sitt engasjement i skolene gjennom pro-
grammene «Økonomi og karrierevalg» og «ØkonoMIN»
78 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
i samarbeid med Ungt Entreprenørskap. Råd giverne
underviser elever i personlig økonomi, budsjett, spa-
ring og konsekvensene av økonomiske valg, slik at
unge får bedre forutsetninger for å ta gode beslutnin-
ger som voksne.
I 2026 skal banken fortsette arbeidet med kompe-
tanseheving, ansvarlig rådgivning og proaktiv kunde-
dialog. Det planlegges videreutvikling av Mørestan-
darden, økt fokus på ryddig hverdagsøkonomi og
vurderinger av blant annet fysisk risiko i kredittproses-
sen, samt fortsatt undervisning i skolene. Sparebanken
Møre vil fortsette å være en pådriver for bærekraftige
løsninger og bidra til økonomisk trygghet for kundene.
Personvern og informasjonssikkerhet
Sparebanken Møre har fastsatt årshjul for personvern.
Årshjulet gir en strukturert oversikt over faste punk-
ter for aktiviteter, oppgaver og frister for personvern
gjennom et helt år. Opplæring er en av aktivitetene i
årshjulet, hvor obligatorisk opplæring av nyansatte og
årlig repetisjon til alle ansatte er faste punkter.
Det jobbes kontinuerlig med å øke den enkeltes
bevisst het knyttet til informasjonssikkerhet. IKT-
området bidrar med teknologiske løsninger som bidrar
til å redusere risikoen for at den ansatte trår feil. Det
gjennomføres derfor jevnlig opplæring og testing av
ansatte. Løsningen MailRisk tester og utfordrer den
ansattes årvåkenhet gjennom phishingkampanjer.
Løsningen gir en risikoscore (menneskelig cyberrisiko)
som følges opp og rapporteres månedlig.
Konsernet må ha robusthet, og kunne stå imot et
angrep, og vi må være i stand til raskt å reetablere
drift. Robusthet trenes gjennom testing og drilling av
katastrofeplaner, i egen regi og sammen med partnere
og leverandører, som f.eks. Nordic Financial CERT.
Generelt for finanssektoren i Norden har man sett et
komplekst og dynamisk trusselbilde, hvor kombinasjo-
nen av geopolitiske forhold, digital avhengighet og et
voksende økosystem av avanserte trusselaktører stiller
S4-4 Mål og målsettinger relatert til kunder og forbrukere
Det er forsøkt etablert mål på status for økonomisk
helse blant kunder og forbrukere. Kunder med begyn-
nende økonomiske utfordringer måles ved friskmelding
fra konseptet GREP og overflytting til tradisjonell
kundeoppfølging. Målet følges opp over tid da opp-
følgingsperiode i GREP ofte strekker seg utover 12
måneder.
Måling av mislighold gir overvåking av betalingsutfor-
dringer i porteføljen, og lavt mislighold vurderes som
et mål på god økonomisk helse blant bankens kunder.
Oppsparte midler er en sikkerhet mot økonomisk uføre,
og likestilling i volum spart er et mål på at både kvinne-
lige og mannlige kunder har en god sikkerhet dersom
endringer medfører økt økonomisk belastning i en
periode.
Strategisk mål relatert til kunder og
forbrukere
Enhet Mål Når Status
Friskmelding av engasjement i
GREP - økonomisk helse
% 90 2028 38% av kunder i GREP er friskmeldt
siden oppstart.
Mislighold under nasjonalt bran-
sjesnitt for person- og næringsliv
< landsnitt 2026/årlig Landssnitt for 2025 er pdd ikke
offentliggjort.
Økonomisk likestilling - redusert
gap mellom kjønns spareandel
%
forbedring
per år
10 2026 Kvinner i fhd til menns spareandel
har økt fra 45% til 54% fra 2024 til
2025.
Personvern
Brudd på personopplysningssikkerheten rapporteres
i tråd med etablerte rutiner og tilrettelagt varslings-
kanal. Status på brudd rapporteres kvartalsvis til
bankens ledelse.
I 2025 ble det innrapportert 23 avvik på personopp-
lysningssikkerheten. Alle avvik ble vurdert at «ikke
vil medføre risiko for fysiske personers rettigheter og
friheter», jf. personvernforordningen art. 33, og ingen
avvik ble rapportert til Datatilsynet.
høye krav til beredskap, samarbeid og kontinuerlig
sikkerhetsforbedring. Dette understreker viktigheten
av Sparebanken Møres medlemskap i Nordic Financial
CERT, som gir konsernet tilgang til tidligvarsling,
analyser, situasjonsforståelse og koordinert respons
på tvers av nordiske finansaktører.
79 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
G - Styring
G1 Forretningsadferd
G1-1 Strategi og retningslinjer relatert til
forretningsadferd
Styring av intern økonomisk kriminalitet og
forretningsetikk
Banken har etablert Retningslinjer for etikk og sam-
funnsansvar, og Intern virksomhetsstyring, som blant
annet beskriver krav til ansattes adferd, og til styring
og kontroll i banken.
Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar beskriver
blant annet:
• Konsernet skal på ingen måte samarbeide med eller
gjøre investeringer i eller avtaler med selskaper som
kan være involvert i korrupsjon, skatteunndragelse
eller andre former for økonomisk kriminalitet. Det
samme gjelder kontakt eller samarbeid med kunder og
andre som kan være tilknyttet slik virksomhet. Kon-
sernet har nulltoleranse for korrupsjon, bestikkelser,
påvirkningshandel og bruk av tilretteleggingspenger.
• Enhver har ansvar for straks å melde fra i tråd med
interne eller eksterne varslingsrutiner dersom det
foreligger mistanke om slike tilfeller.
• Den enkelte ansatte har et personlig ansvar for å for å
kjenne sine plikter i henhold til hvitvaskingsregelverket
og tilhørende interne retningslinjer og rutiner og bidra
til å forebygge, avdekke og rapportere til overordnet
og antihvitvaskingsansvarlig enhver mistenkelig trans-
aksjon som kan være knyttet til utbytte av straffbare
handlinger eller kan tenkes benyttet til finansiering av
terrorhandlinger.
• Som ansatte skal vi ikke foreta egenekspedering. Med
egenekspedering menes at ansatte på egne eller nær-
stående sine vegner gjennomfører ordre eller transak-
sjoner, foretar vilkårsendringer eller inngår avtaler.
• Innsideinformasjon er informasjon som kan påvirke
prisen på verdipapirer og som ikke er offentlig til-
gjengelig eller allment kjent i markedet. Ansatte eller
tillitsvalgte skal ikke bruke eller bidra til at andre bruker
innsideinformasjon om konsernet eller andre selskaper
som grunnlag for å handle med verdipapirer.
Intern økonomisk kriminalitet kan forekomme i flere
former og i ulike systemer. Vesentlige moment for å
forhindre og redusere risikoen knyttet til intern økono-
misk kriminalitet er kulturen i banken, internkontrollen
i den enkelte prosess og konsekvensene for ansatte,
som følger av bankens nulltoleranse.
Intern virksomhetsstyring, samt tilhørende «Retningslinjer
for internkontroll» beskriver blant annet bankens system
for operasjonell risiko. Operasjonell risiko defineres som
risikoen for tap som skyldes utilstrekkelig eller sviktende
interne prosesser, svikt hos mennesker og i systemer
eller eksterne hendelser. Strategi for operasjonell risiko
definerer en risikoappetitt null for internt bedrageri.
Muligheten til intern økonomisk kriminalitet oppstår
som følger av tilgang til systemer det kan gjennomføres
transaksjoner i, og tilgang til informasjon, som indirekte
kan benyttes. Banken har etablert «Rutine for tilgangs-
styring» som skal sikre at ansatte kun har tjenstlig
behov i systemene de har tilgang til. Det gjennomføres
internkontroller i tråd med rutiner for prosess det
enkelte system understøtter, samt kontroll av ansattes
føringer mot egne og nærstående sine kontoer.
For behandling av informasjon har banken generelt
en taushetsplikt, som skal forhindre spredning av
informasjon internt og eksternt. I tillegg har banken
utarbeidet «Retningslinjer for behandling av innsidein-
formasjon» som beskriver bankens og ansattes plikter
når det oppstår innsideinformasjon.
Banken har identifisert ansatte som har utvidede til-
ganger til transaksjonssystemer og administrasjonstil-
gang for systemene. Det er planlagt ekstra oppfølging
av disse i 2026.
Økonomisk kriminalitet i porteføljen
Økonomisk kriminalitet som omfatter arbeidslivskrimi-
na litet, terrorfinansiering, hvitvasking og svindel er
et økende og alvorlig samfunnsproblem og en trussel
mot velferdssamfunnet. Bekjempelse av økonomisk
kriminalitet er et viktig og krevende arbeid og vi jobber
med forebygging for å redusere økonomiske tap for
samfunnet, kundene våre og for banken. Dette også for
å opprettholde tillit til bankens produkter og tjenester.
Økonomisk kriminalitet er ikke bare et juridisk problem
– det er også et hinder for bærekraftig utvikling. Når
ressurser misbrukes gjennom korrupsjon, skatteunn-
dragelse eller hvitvasking, svekkes samfunnets evne
til å investere i miljø, sosial rettferdighet og økonomisk
stabilitet. FN anslår at milliarder av dollar hvert år går
tapt til økonomisk kriminalitet, midler som kunne vært
brukt til å nå bærekraftsmålene.
Konsernet Sparebanken Møre ser på det som en viktig
del av vårt samfunnsansvar å motarbeide at banken
og samfunnet misbrukes til økonomisk kriminalitet,
og som finansinstitusjon er vi underlagt en rekke lover
og krav knyttet til motarbeidelse av korrupsjon og
andre typer økonomisk kriminalitet, som hvitvasking
av utbytte fra kriminell virksomhet og finansiering av
terrorvirksomhet.
Sparebanken Møres plikter når det kommer til øko-
nomisk kriminalitet reguleres av hvitvaskingsloven
og sanksjonsregelverket med tilhørende forskrifter,
og finansavtaleloven. Området har hatt høy prioritet i
Sparebanken Møre også i 2025, og det arbeides kon-
tinuerlig med å styrke etterlevelsen av hvitvaskings-
regelverket. Banken har blant annet investert og imple-
mentert nye og moderne KYC (Know Your Customer)
og AHV (antihvitvask) løsninger for å styrke etterlevel-
sen, både med fokus på kvalitet og effektivitet. I tillegg
tilpasser banken seg nye endringer og håndteringer
av risikoen for hvitvasking. Rask digitalisering av sam-
funnet gir en økende trussel for finansforetak ved at
kriminelle også raskt kan utvikle nye former for blant
annet bedragerier.
80 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Sparebanken Møre skal fremstå med høy etisk stan-
dard og skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder
eller bransjer som har tvilsomt renommé.
G1-2 Aktiviteter og tiltak relatert til
forretningsadferd
Aktiviteter og tiltak rettet mot intern forretningsadferd
Banken gjennomfører flere aktiviteter for å etablere,
opprettholde og påse ønsket risikokultur, og etiske
vurdering og valg. Ytterligere aktiviteter er også planlagt
for 2026. Under følger en redegjørelse av de vesentligste
aktivitetene:
Ønsket risikokultur er beskrevet overordnet i «Ret-
ningslinjer for etikk og samfunnsansvar» og i «Intern
virksomhetsstyring». Beskrivelsene av ønsket risikokul-
tur er ytterligere konkretisert innenfor bankens strate-
gidokumenter, hvor de beskriver hva risikokulturen skal
innebære for de enkelte områdene. For hvert styrende
dokument gis det opplæring til de ansatte som skal
etterleve dokumentet. Opplæringen er planlagt forster-
ket i 2026, som følger av observasjoner i lederbekreftel-
sen av internkontrollen i 2025.
Alle nyansatte gjennomfører et onboardingsprogram for
at de skal bli kjent med banken og dens forventninger
og krav til deres adferd. Fra 2025 gjennomføres det også
opplæring for nyansatte fra kontrollfunksjonene med
fokus på ansattes plikter og krav, for å sikre at ansatte er
kjent med regulatoriske krav.
Årlig gjennomføres det lederbekreftelse av internkon-
trollen fra alle ledere i banken, hvor det skal avdekkes
om prosesser gjennomføres i tråd med beskrivelser og
relevante risikoer håndteres på en hensiktsmessig måte.
I 2026 planlegges det å gjennomføre nyutviklede sikker-
hetssamtaler med ansatte som har utvidede tilganger
til systemer det kan gjennomføres transaksjoner i og
ansatte som har administrasjonstilganger.
Arbeidet mot økonomisk kriminalitet i porteføljen
For å sikre at bankens arbeid mot økonomisk kriminali-
tet er treffsikkert og at det gjennomføres ved en risiko-
basert tilnærming utarbeides det årlig en overordnet
virksomhetsinnrettet risikovurdering innen hvitvasking,
terrorfinansiering, sanksjoner og svindel mot bankens
kunder. Risikovurderingen er dynamisk og oppdateres
løpende dersom risikoen til banken endrer seg. I virk-
somhetsinnrettet risikovurdering blir iboende risiko
presentert og det defineres nødvendige tiltak for å
håndtere den identifiserte risikoen. Risikobildet endres
stadig og metoder for å gjennomføre økonomisk krimi-
nalitet utvikler seg.
Virksomhetsinnrettet risikovurdering danner grunnlaget
for bankens innhold i gjeldende rammeverk på AML-om-
rådet. Rammeverket til Sparebanken Møre består av
en retningslinje, rutiner og flere arbeidsprosesser, og
disse skal i sum sikre at banken forhindrer, avdekker og
rapporterer tilfeller av økonomisk kriminalitet. Ramme-
verket sikrer også prosesser rundt kundeoppfølging og
kundetiltak som er et viktig ledd for å sikre tilstrekkelig
kvalitet og risikobasert tilnærming til antihvitvaskarbei-
det i Sparebanken Møre. Regelmessig gjennomføres det
internkontroll av etterlevelse av rammeverket, i tillegg
har vi årlig internrevisjon på området.
Opplæring
Riktig og tilstrekkelig kompetanse er av sentral betyd-
ning for å lykkes i å avdekke økonomisk kriminalitet.
Alle ansatte i Sparebanken Møre og styremedlemmer
gjennomfører årlig grunnleggende opplæring innen
antihvitvasking, terrorfinansiering, sanksjoner og
bedragerier for å sikre at banken til enhver tid har
nødvendig kompetanse til å møte nye trusler og regel-
verksendringer. I tillegg gjennomføres det ytterligere
opplæring og oppdatering av kunnskap til de som har
spesialistroller innen arbeidet med økonomisk kriminali-
tet. I 2025 er opplæringsprogrammet utvidet med fokus
på nye svindelmetoder, bruk av KI og endringer i regel-
verket. Konsernets spesialister har også daglig tilgang til
opplæringsmateriell på spesialistnivå. Med riktig og høy
kompetanse sikrer vi at alle våre interessenter skal ha
tillit til at Sparebanken Møre kan forebygge, identifisere
og håndtere risikoer innen økonomisk kriminalitet og at
tjenester som tilbys er trygge å bruke.
Kunstig intelligens (KI)
I et økende digitalisert samfunn er kunstig intelligens
stadig et tema. Kunstig intelligens (KI) er en risiko ved at
kriminelle raskt når ut til mange, og kan bruke mer sofis-
tikerte og overbevisende fremgangsmåter ved blant
annet bedragerier. KI kan for eksempel klone nettsteder
i løpet av sekunder og tilpasse dem basert på originalen,
for å gi et reelt inntrykk til brukeren. På den andre siden
kan KI gi banken store muligheter for å effektivisere
overvåking. Det kan bidra til å identifisere mistenkelige
transaksjoner og mønstre slik at banken får muligheter
til å avdekke og forebygge hvitvasking, terrorfinansier-
ing og bedragerier gjennom utvikling av systemene ved
bruk av KI. Sparebanken Møre vil i 2026 arbeide for å ta i
bruk enda mer KI for å effektivisere overvåking av mis-
tenkelige forhold og for å gjøre risikovurderinger.
G1-3 og G1-4 Målinger og målsettinger
Mål og målsettinger for internt rettet arbeid
Risikoappetitten for internt bedrageri fastsetter et
mål om null internt bedrageri. Det er kartlagt risiko for
hendelser som kan oppstå, og som følges opp hvert
kvartal. I 2025 ble det ikke avdekket noen tilfeller av
internt bedrageri.
I arbeidsmiljøundersøkelsen som besvares av alle
ansatte er det tre spm ang intern risikokultur som gir en
pekepinn på grad av etterlevelse av mål og risikoram-
mer, samt risikokultur. Konsernet har en snitt score >8 av
10, dvs høy grad av etterlevelse og god risikokultur.
I 2026 skal konsernet videreutvikle sitt rammeverk for
risikokultur. Det skal tydeligere fremkomme hva konser-
net definerer som risikokultur, og hva som anses som
god risikokultur.
I tillegg følges trend i rapporterte hendelser i konsernets
plattform for kvalitetsstyring og avvikshåndtering.
81 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Mål og målsettinger for eksternt rettet arbeid
Ansattes kompetanse på AHV er et strategisk viktig
tiltak for å avdekke og forhindre økonomisk kriminalitet.
Strategisk mål på AHV-kompetanse Enhet Mål Når Status
Gjennomført kurs på AHV tilpasset rolle % gjennomf. 100 2026/årlig Status for 2025: 100%
I 2025 ble totalt 12 641 forhold undersøkt basert på
mistanke om hvitvasking, terrorfinansiering og omgå-
else av sanksjoner. I samme periode ble 275 forhold
rapportert til Enhet for finansiell etterretning i Økokrim.
Rapportert til økokrim
Mistenkelige forhold
2025
?
?
6/82%
146 / 18%
12 366 / 97,8 %
275/ 2,2%
I 2025 ble det registrert 4362 henvendelser innen
eksternt bedrageri. Sammenlignet med 2024 ser vi da en
økning på 26% i antall svindelforsøk på bankens kunder.
Sparebanken Møre har gjennom systemer og informa-
sjon til kundene som har gjort at de har stanset i tide
og stoppet ca. 90 % av svindelforsøkene hos bankens
kunder. I 2025 er det stanset kontosvindel for 6,8 MNOK
gjennom systemløsning som har hatt god effekt.
Effektivt samarbeid mellom banker og myndigheter er
nøkkelen til å få stanset svindlere. Sparebanken Møre
samarbeider derfor tett med både finansnæringen,
politiet og andre myndighetsorganer for å sikre kundene
mot svindel.
Antall henvendelser angående mulig svindel
360
243
305
289
367
322
452
484
354
429
445
312
0
100
200
300
400
500
DesNovOktSepAugJuliJuniMaiAprMarsFebrJan
Evaluering og rapportering
Arbeidet med AHV i Sparebanken Møre følges tett og
rapporteres av ansatte i første- og andre forsvarslinje,
bankens ledelse, og interne og eksterne revisorer.
Hvitvaskingsansvarlig rapporterer utvikling og status
på området månedlig til administrerende direktør og
bankens styre.
Årlig gjennomføres det interne evalueringer ved revisjon
av retningslinje og rutiner, og periodisk uavhengige
evalueringer av områdets etterlevelse utført av revisorer
eller tilsyn.
Arbeidet videre
Forebygging av økonomisk kriminalitet fortsetter også
for fullt i 2026. Det er gjort store investeringer i nye
systemløsninger som skal gjøre det lettere å forebygge
og avdekke økonomisk kriminalitet, da dette er sett
på som et nødvendig tiltak for å håndtere identifiserte
risikoer i virksomhetsinnrettet risikovurdering. I 2025
har banken implementert deler av disse nye systemløs-
ningene og det antas at banken vil se effekten av dette i
begynnelsen av 2026. Arbeidet videre vil være å ta i bruk
de resterende løsningene og optimalisere de nye. Vi vil
også fortsette arbeidet med å videreutvikle og styrke
den elektroniske overvåkningen og sikre tilstrekkelig
kvalitet og en risikobasert tilnærming til antihvitvas-
kingsarbeidet. Det blir også gjennomført løpende vur-
deringer om å ta i bruk ny teknologi som kan forbedre
og forenkle arbeidet med å forebygge og bekjempe
økonomisk kriminalitet. Dette til det beste for kundene
og samfunnet.
Bevisstgjøring og kompetanseheving blant kundene
våre er også viktig i et samfunnsperspektiv. Spare-
banken Møre bidrar til dette gjennom å gi informasjon
i bankens kundekanaler og sosiale medier. Banken er
raskt ute med informasjon og anbefalinger i lokalaviser
og radio, samt at vi er proaktive og rådgir kundene våre i
hvordan beskytte seg mot svindel.
82 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Roy Reite
STYRELEDER
Bjørn Følstad
Kåre Øyvind Vassdal
STYRETS NESTLEDER
Marie Rekdal Hide
Jill Aasen
Terje Bøe
Anne Jorunn Vatne Birgit Midtbust
Trond Lars Nydal
ADM. DIREKTØR
UTSIKTENE FREMOVER
Usikkerheten knyttet til internasjonal storpolitikk ved-
varer, og vil trolig være et sentralt tema også inn i 2026.
Rela sjonene mellom nasjoner er i bevegelse, noe som
blant annet påvirker det sikkerhets- og geopolitiske
bildet.
Norsk økonomi har et godt utgangspunkt i møte med
denne usikkerheten. Arbeidsledigheten er fortsatt lav,
og kun ventet å øke moderat framover. Veksten i norsk
økonomi ventes å holde seg godt oppe, støttet av en
videre oppgang i husholdningenes kjøpekraft. Tilta-
kende aktivitet innenfor rentesensitive næringer, som
bygg og anlegg, er også ventet å bidra.
Næringslivet på Nordvestlandet har god fart inn i 2026.
Både verftene og andre aktører i den maritime klyngen
har gode ordrebøker, noe som vil gi ringvirkninger også
til den bredere økonomien.
Banken skal fortsette å være en sterk og engasjert
støttespiller for våre kunder, og samtidig levere god
avkastning til våre investorer. For å klare dette vil vi ha
fokus på effektiv og god drift også inn i 2026.
Sparebanken Møres langsiktige strategiske finansielle
målsettinger er en egenkapitalavkastning som oversti-
ger 13 prosent og en kostnadsandel under 40. Bankens
egenkapitalavkastning for 2025 endte på 12,5 prosent
mens kostnadsandelen var 41,6 prosent.
TAKK
Styret vil takke de ansatte og tillitsvalgte i konsernet
for deres gode bidrag i 2025. Styret vil også takke
Sparebanken Møres kunder, investorer og øvrige
forbindelser for det gode samarbeidet gjennom året.
Ålesund, 11. mars 2026
I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE
83 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
26 Virksomhetens art
27 Strategi og mål
27 Sentrale rammebetingelser
28 Redegjørelse for årsregnskapet
30 Forslag til disponering av årets overskudd
31 Egenkapitalbevis og utbytte
31 Forretningsområder
34 Datterselskaper
35 Stiftelser
35 Finansielle investeringer
35 Forskning og utvikling
35 Foretaksstyring
35 Risiko- og kapitalstyring
40 Medarbeidere og arbeidsmiljø
40 Styreansvarsforsikring
40 Intern revisjon
40 Fortsatt drift
40 Hendelser etter balansedagen
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
55 E – Klima og miljø
67 S – Sosiale forhold
80 G - Styring
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Resultat
KONSERN MORBANK
2024 2025
(Mill. kroner)
Note 2025 2024
5 968 6 055 Renteinntekter 4 188 4 226
3 897 4 041 Rentekostnader 2 513 2 434
2 071 2 014 Netto renteinntekter
15
1 675 1 792
271 305 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 305 271
40 34 Provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester 33 39
56 46 Andre driftsinntekter 63 58
287 317 Netto provisjons- og andre driftsinntekter
16 335 290
43 59 Netto resultat fra finansielle instrumenter
17 237 198
330 376 Sum andre inntekter 572 488
2 401 2 390 Sum inntekter
4 2 247 2 280
525 538 Lønn m.v.
18 20 508 494
55 62 Av- og nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler
30 31 32 66 65
375 393 Andre driftskostnader
19 29 30 35 368 347
955 993 Sum driftskostnader 942 906
1 446 1 397 Resultat før tap 1 305 1 374
20 47 Tap på utlån, garantier m.v.
9 10 41 37
1 426 1 350 Resultat før skatt
4
1 264 1 337
340 320 Skattekostnad
21 264 292
1 086 1 030 Resultat for regnskapsåret 1 000 1 045
1 023 970 Tilordnet egenkapitaleiere 940 982
63 60 Tilordnet fondsobligasjonseiere 60 63
9,95 9,57 Resultat pr. egenkapitalbevis (kroner) 1)
34 9,28 9,55
9,95 9,57 Utvannet resultat pr. egenkapitalbevis (kroner) 1)
34 9,28 9,55
1) Beregnet med utgangspunkt i egenkapitalbeviseiernes andel (49,1 %) av årets resultat som tilfaller egenkapitaleierne (48,4 % pr 31.12.2024)
Utvidet resultat
KONSERN MORBANK
2024 2025
(Mill. kroner)
Note 2025 2024
1 086 1 030 Resultat for regnskapsåret 1 000 1 045
Andre inntekter/kostnader som reverseres over ordinært resultat:
-38 22 Verdiendring basisspreader 0 0
8 -5 Skatteeffekt av verdiendring basisspreader
21 0 0
Andre inntekter/kostnader som ikke reverseres over ordinært resultat:
9 -1 Estimatavvik pensjon
20
-1 9
-2 0 Skatteeffekt av estimatavvik pensjon
21 0 -2
1 063 1 046 Totalresultat for regnskapsåret 999 1 052
1 000 986 Tilordnet egenkapitaleiere 939 989
63 60 Tilordnet fondsobligasjonseiere 60 63
Årsregnskap
84 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Resultat
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Balanse
Eiendeler
KONSERN MORBANK
31.12.2024 31.12.2025
(Mill. kroner) Note
31.12.2025
31.12.2024
447 968 Kontanter og fordringer på Norges Bank 968 447
673 676 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 675 673
29 636 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 5 349 4 438
702 1 312 Sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
29 6 024 5 111
86 875 89 469 Utlån til og fordringer på kunder
4 5 6 7 8 9 10 18 29 51 884 51 232
12 144 15 479 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer
22 24 15 202 12 217
1 393 1 361 Finansielle derivater
25 868 985
199 149 Aksjer og andre verdipapirer
22 24 149 199
0 0 Eierinteresser i datterselskap
29 2 622 1 671
0 0 Utsatt skattefordel
21 24 8
61 71 Immaterielle eiendeler
32 71 59
220 330 Varige driftsmidler 109 158
80 85 Overfinansiering ytelsespensjonsordning 85 80
214 194 Andre eiendeler
33 194 205
102 335 109 418 Sum eiendeler
11 12 13 14 22 23 24 78 200 72 372
85 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Balanse
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Forpliktelser og egenkapital
KONSERN MORBANK
31.12.2024 31.12.2025
(Mill. kroner) Note
31.12.2025 31.12.2024
1 243 1 501 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 1 547 2 365
751 701 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 701 751
1 994 2 202 Sum lån og innskudd fra kredittinstitusjoner
29
2 248 3 116
36 310 40 108 Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid 40 369 36 460
13 240 13 227 Innskudd fra kunder med avtalt løpetid 13 283 13 239
49 550 53 335 Sum innskudd fra kunder
4 6 18 28 29
53 652 49 699
38 906 41 968 Utstedte obligasjoner
22 23 24 26
10 468 7 683
719 480 Finansielle derivater
25
828 1 080
23 24 Pensjonsforpliktelser
20
24 23
349 333 Betalbar skatt
21 279 347
148 138 Forpliktelse ved utsatt skatt
21 0 0
763 707 Andre forpliktelser
9 30
662 686
1 283 1 202 Sum avsetninger og andre forpliktelser 965 1 056
857 857 Ansvarlig lånekapital
23 27 857 857
93 309 100 044 Sum forpliktelser
11 12 13 14 22 23 24 26 69 018 63 491
996 996 Egenkapitalbevis
34 996 996
-5 -5 Beholdning av egne egenkapitalbevis
34 -5 -5
379 380 Overkurs 380 379
750 750 Fondsobligasjoner
27 750 750
2 120 2 121 Sum innskutt egenkapital 2 121 2 120
3 687 3 805 Grunnfondskapital 3 805 3 687
125 125 Gavefond 125 125
2 306 2 421 Utjevningsfond 2 421 2 306
-43 -26 Kredittrisikoreserve finansielle forpliktelser 0 0
831 928 Annen egenkapital 710 643
6 906 7 253 Sum opptjent egenkapital 7 061 6 761
9 026 9 374 Sum egenkapital
3
9 182 8 881
102 335 109 418 Sum forpliktelser og egenkapital 78 200 72 372
Ålesund, 11. mars 2026
I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE
Roy Reite
styreleder
Kåre Øyvind Vassdal
styrets nestleder
Jill Aasen Anne Jorunn Vatne Bjørn Følstad Marie Rekdal Hide Terje Bøe Birgit Midtbust Trond Lars Nydal
adm. direktør
86 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Balanse
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Egenkapitaloppstilling
KONSERN 31.12.2025
Sum
egen kapital
Egen-
kapital-
bevis
Overkurs
Fonds-
obligasjon
Grunn -
fond
Gave-
fond
Utjevnings-
fond
Kredittrisiko -
re serve finansielle
forpliktelser
Annen
egen-
kapital
Egenkapital pr 31.12.2024 (note 3 og 34) 9 026 991 379 750 3 687 125 2 306 -43 831
Endring egne egenkapitalbevis 5 1 2 2
Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne -311 -311
Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet -332 -332
Renter på utstedt fondsobligasjon -60 -60
Egenkapital før årets resultatdisponering 8 328 991 380 750 3 689 125 2 308 -43 128
Tilført grunnfondet 117 117
Tilført utjevningsfondet 113 113
Tilført fondsobligasjonseiere 60 60
Tilført annen egenkapital 30 30
Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne 349 349
Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet 361 361
Resultat for regnskapsåret 1 030 0 0 0 117 0 113 0 800
Verdiendring basisspreader 22 22
Skatteeffekt av verdiendring basisspreader -5 -5
Estimatavvik pensjoner -1 -1
Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner 0
Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat 16 0 0 0 -1 0 0 17 0
Totalresultat for regnskapsåret 1 046 0 0 0 116 0 113 17 800
Egenkapital pr 31.12.2025 (note
3 og 34) 9 374 991 380 750 3 805 125 2 421 -26 928
87 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Egenkapitaloppstilling
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
KONSERN 31.12.2024
Sum
egen kapital
Egen-
kapital-
bevis
Overkurs
Fonds-
obligasjon
Grunn -
fond
Gave-
fond
Utjevnings-
fond
Kredittrisiko -
re serve finansielle
forpliktelser
Annen
egen-
kapital
Egenkapital pr. 31.12.2023 (note 3 og 34) 8 680 985 359 650 3 475 125 2 205 -13 894
Endring egne egenkapitalbevis -7 -1 1 -5 -2
Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne -371 -371
Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet -376 -376
Utstedt fondsobligasjon 350 350
Innfridd fondsobligasjon -250 -250
Renter på utstedt fondsobligasjon -63 -63
Konvertering av egenkapitalbevis til
Sparebankstiftelsen Sparebanken Møre 0 7 19 -26
Egenkapital før årets resultatdisponering 7 963 991 379 750 3 444 125 2 203 -13 84
Pålegg om retting til grunnfondet 132 132
Tilført grunnfondet 107 107
Tilført utjevningsfondet 100 100
Tilført fondsobligasjonseiere 63 63
Tilført annen egenkapital 41 41
Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne 311 311
Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet 332 332
Resultat for regnskapsåret 1 086 0 0 0 239 0 100 0 747
Verdiendring basisspreader -38 -38
Skatteeffekt av verdiendring basisspreader 8 8
Estimatavvik pensjoner 9 5 4
Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner -2 -1 -1
Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat -23 0 0 0 4 0 3 -30 0
Totalresultat for regnskapsåret 1 063 0 0 0 243 0 103 -30 747
Egenkapital pr. 31.12.2024 (note
3 og 34) 9 026 991 379 750 3 687 125 2 306 -43 831
88 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Egenkapitaloppstilling
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
MORBANK 31.12.2025
Sum
egen kapital
Egen kapital-
bevis
Overkurs Fonds obligasjon Grunn fond Gave fond Utjevnings fond
Annen
egen kapital
Egenkapital pr 31.12.2024 (note 3 og 34) 8 881 991 379 750 3 687 125 2 306 643
Endring egne egenkapitalbevis 5 1 2 2
Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne -311 -311
Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet -332 -332
Renter på utstedt fondsobligasjon -60 -60
Egenkapital før årets resultatdisponering 8 183 991 380 750 3 689 125 2 308 -60
Tilført grunnfondet 117 117
Tilført utjevningsfondet 113 113
Tilført fondsobligasjonseiere 60 60
Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne 349 349
Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet 361 361
Resultat for regnskapsåret 1 000 0 0 0 117 0 113 770
Verdiendring basisspreader 0
Skatteeffekt av verdiendring basisspreader 0
Estimatavvik pensjoner -1 -1
Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner 0
Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat -1 0 0 0 -1 0 0 0
Totalresultat for regnskapsåret 999 0 0 0 116 0 113 770
Egenkapital pr 31.12.2025 (note
3 og 34) 9 182 991 380 750 3 805 125 2 421 710
89 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Egenkapitaloppstilling
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
MORBANK 31.12.2024
Sum
egen kapital
Egen kapital-
bevis
Overkurs Fonds obligasjon Grunn fond Gave fond Utjevnings fond
Annen
egen kapital
Egenkapital pr. 31.12.2023 (note 3 og 34) 8 546 985 359 650 3 475 125 2 205 747
Endring egne egenkapitalbevis -7 -1 1 -5 -2
Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne -371 -371
Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet -376 -376
Utstedt fondsobligasjon 350 350
Innfridd fondsobligasjon -250 -250
Renter på utstedt fondsobligasjon -63 -63
Konvertering av egenkapitalbevis til
Sparebankstiftelsen Sparebanken Møre 0 7 19 -26
Egenkapital før årets resultatdisponering 7 829 991 379 750 3 444 125 2 203 -63
Pålegg om retting til grunnfondet 132 132
Tilført grunnfondet 107 107
Tilført utjevningsfondet 100 100
Tilført fondsobligasjonseiere 63 63
Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne 311 311
Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet 332 332
Resultat for regnskapsåret 1 045 0 0 0 239 0 100 706
Verdiendring basisspreader 0
Skatteeffekt av verdiendring basisspreader 0
Estimatavvik pensjoner 9 5 4
Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner -2 -1 -1
Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat 7 0 0 0 4 0 3 0
Totalresultat for regnskapsåret 1 052 0 0 0 243 0 103 706
Egenkapital pr. 31.12.2024 (note
3 og 34) 8 881 991 379 750 3 687 125 2 306 643
90 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Egenkapitaloppstilling
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
KONSERN MORBANK
  (Mill. kroner) Note 2025 2024
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
5 758 5 767 Renteinnbetalinger, provisjonsinnbetalinger og gebyrer fra kunder
15 16 3 950 4 029
-1 943 -1 978 Renteutbetalinger, provisjonsutbetalinger og gebyrer til kunder
15 16 -1 994 -2 012
542 649 Renteinnbetalinger på sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer 617 530
-2 038 -2 131 Renteutbetalinger på utstedte verdipapirer og ansvarlig lånekapital
15 -581 -523
14 6 Innbetalinger av utbytte og konsernbidrag
17 175 146
-883 -832 Driftsutbetalinger
18 19 20 30 -781 -746
-269 -348 Utbetalinger av skatt
21 -347 -268
245 -637 Inn-/utbetaling på utlån til og fordringer på andre finansinstitusjoner -940 -288
-4 810 -3 015 Inn-/utbetaling av nedbetalingslån/leasing til kunder -1 274 -1 691
-484 415 Inn-/utbetaling av kunders benyttede rammekreditter 621 -202
2 140 3 785 Inn-/utbetaling av innskudd fra kunder 3 952 2 189
18 640 20 390 Innbetaling ved salg av sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer 16 751 16 120
-19 221 -24 581 Utbetaling ved kjøp av sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer -19 687 -16 574
0 0 Innbetaling av øvrige eiendeler
33
0 0
-7 9 Utbetaling av øvrige eiendeler 33 2 1
330 -231 Inn-/utbetaling av øvrig gjeld -121 156
-1 986 -2 732 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 345 866
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
0 0 Innbetaling ved salg av driftsmidler og immaterielle eiendeler
31 32 0 0
-71 -180 Utbetaling ved tilgang av driftsmidler og immaterielle eiendeler
31 32 -26 -72
0 0 Inn-/utbetaling ved investering i datterselskaper
29 -951 -100
-71 -180 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -977 -172
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
268 208 Inn-/utbetaling av innskudd fra Norges Bank og andre finansinstitusjoner -868 566
-7 819 -6 391 Utbetaling ved innløsning av verdipapirgjeld
26 -1 601 -1 959
10 675 10 259 Innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld
26 4 265 1 766
-250 0 Utbetaling ved innløsning av fondsobligasjon
27 0 -250
348 0 Innbetaling ved utstedelse av fondsobligasjon
27 0 348
-63 -60 Betalte renter (utbytte) på utstedt fondsobligasjon
27 -60 -63
-371 -311 Utbetalinger av utbytte til egenkapitalbeviseierne
34 -311 -371
-515 -310 Utbetalinger av gavemidler (utbytte)
30 -310 -515
9 10 Innbetaling ved salg av egne egenkapitalbevis
34 10 9
-15 0 Utbetaling ved kjøp av egne egenkapitalbevis
34 0 -15
2 267 3 406 Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter 1 125 -484
210 493 Netto endring likvider 493 210
353 563 Likviditetsbeholdning 01.01 563 353
563 1 056 Likviditetsbeholdning 31.12 *) 1 056 563
Kontantstrømoppstilling
*) 581 mill. kroner av 676 mill.
kroner fra "Utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid"
i balanseoppstillingen er knyttet til CSA
avtaler og skal dermed ikke telles med som
likviditetsbeholdning 31.12 ( Pr 31.12.2024
utgjorde CSA avtaler 557 mill. kroner).
Kontantstrømoppstillingen viser
innbetalinger og utbetalinger av kontanter.
Oppstillingen er utarbeidet i henhold
til direktemetoden. Kontantstrømmene
er klassifisert som operasjonelle
aktiviteter, investeringsaktiviteter eller
finansieringsaktiviteter. Kontanter er
definert som kontanter og fordringer på
Norges Bank, samt utlån til og fordringer
på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid
(med unntak av CSA avtaler).
Kontantstrømmer fra operasjonelle
aktiviteter er definert som løpende
renter, gebyrer og provisjoner knyttet til
utlån-, innlån og innskuddsvirksomheten,
renter knyttet til likviditetsbeholdningen,
utbetalte driftskostnader samt
betalte skatter og avgifter, samt
inn- og utbetalinger av verdipapirer.
Investeringsaktiviteter er definert som
kontantstrømmer fra kjøp av varige
driftsmidler, samt inn - og utbetalinger fra
øvrige eiendeler. Kontantstrømmer knyttet
til innlånsvolum, opptak og nedbetaling
av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld
samt egenkapital er definert som
finansieringsaktiviteter.
Det er foretatt en endring i kontantstrøm-
oppstillingen for 2025. Posten «inn-/
utbetaling av øvrig gjeld» er flyttet fra
finansieringsaktiviteter til operasjonelle
aktiviteter. Tallene for regnskapsåret 2024
er endret tilsvarende.
91 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Kontantstrømoppstilling
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Noter
Overordnet informasjon
1 Regnskapsprinsipper
1.1 GENERELLE OPPLYSNINGER
Sparebanken Møre, som er konsernets morselskap, er en
sparebank registrert i Norge. Bankens egenkapitalbevis er
notert på Oslo Børs.
Konsernet består av morbanken Sparebanken Møre,
samt datterselskapene Møre Boligkreditt AS, Møre
Eiendomsmegling AS, Sparebankeiendom AS og Storgata
41-45 Molde AS.
Konsernet Sparebanken Møre tilbyr banktjenester for
personmarked og næringsliv, samt eiendomsmegling
gjennom et utstrakt kontornett på Nordvestlandet, som er
definert som geografisk hovedmarked, i tillegg til kontor i
Oslo.
Selskapets hovedkontor er lokalisert i Parkgata 2, 6003
Ålesund, Norge.
Tall presenteres i MNOK dersom ikke annet er angitt.
Årsregnskapet er behandlet og vedtatt i styremøte 11. mars
2026 og er planlagt behandlet av generalforsamlingen
8. april 2026.
Konsernets virksomhet er beskrevet i note
4.
1.2 REGNSKAPSPRINSIPPER
Konsernregnskapet og selskapsregnskapet til Sparebanken
Møre er utarbeidet i overensstemmelse med internasjonale
regnskapsstandarder, "IFRS®Accounting Standards", som
fastsatt av International Accounting Standards Board, og
godkjent av EU pr 31. desember 2025.
Hvordan regnskapsprinsipper skal leses:
Sparebanken Møre beskriver regnskapsprinsipper og
prinsippvalg i tilknytning til de aktuelle notene som
prinsippene omhandler. Se tabellen under for oversikt
over i hvilken note de ulike prinsippene er beskrevet, samt
henvisning til aktuelle og viktige IFRS-standarder.
Regnskapsprinsipp Note IFRS-standard
Nedskrivninger Note 9 Tap på utlån og garantier IFRS 9, IFRS 7
Finansielle derivater Note 25 Finansielle derivater IFRS 9, IFRS 7, IFRS 13
Sikring Note 26 Verdipapirgjeld IFRS 9, IFRS 7
Klassifisering av fin.instr. Note 22 Klassifikasjon av finansielle instrument IFRS 9, IFRS 7
Amortisert kost Note 23 Finansielle instrument til amortisert kost IFRS 9, IFRS 7
Virkelig verdi Note 24 Finansielle instrument til virkelig verdi IFRS 9, IFRS 13, IFRS 7
Driftssegmenter Note 4 Driftssegmenter IFRS 8
Inntektsføring Note 16 Netto provisjons- og andre inntekter IFRS 15, IFRS 9
Leieavtaler Note 30 Andre forpliktelser IFRS 16
Pensjon Note 20 Pensjon IAS 19
Varige driftsmidler Note 31 Varige driftsmidler IAS 16, IAS 36
Immaterielle eiendeler Note 32 Immaterielle eiendeler IAS 38, IAS 36
Skatt Note 21 Skatt IAS 12
Egenkapital Note 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur IAS 1
Hendelser etter balansedagen Note 36 Hendelser etter balansedagen IAS 10
Målegrunnlag
Målegrunnlaget for utarbeidelse av finansregnskapet
er historisk kost, med unntak av følgende poster (AC =
amortisert kost. FVPL = virkelig verdi over ordinært resultat):
EIENDELERKategoriKontanter og fordringer på Norges Bank ACUtlån til og fordringer på kredittinstitusjoner ACUtlån til og fordringer på kunder AC/FVPLSertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer FVPLFinansielle derivater FVPLAksjer og andre verdipapirer FVPL
GJELDKategoriLån og innskudd fra kredittinstitusjoner ACInnskudd fra kunder AC/FVPLUtstedte obligasjoner ACFinansielle derivater FVPLAnsvarlig lånekapital AC
Konsolidering
Konsernregnskapet omfatter Sparebanken Møre og alle
selskap der Sparebanken Møre har kontroll.
Investeringer i datterselskaper er i morbankens regnskap
vurdert til kost.
92
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Endringer i regnskapsprinsipper og presentasjon
Det foreligger ingen vesentlige endringer i regnskaps-
prinsipper for 2025.
Der er foretatt enkelte aggregeringer i balanseoppstillingen
for å gjøre oppstillingen mer oversiktlig. Sammenlignbare
tall for foregående regnskapsår er omarbeidet ihht dette.
Følgende endringer er foretatt:
«Eierinteresser i kredittinstitusjoner (datterselskap)» og
«Eierinteresser i andre datterselskap» er slått sammen til
«Eierinteresser i datterselskap».
«Maskiner, inventar og transportmidler» og «Bygninger
og andre faste eiendommer» er slått sammen til «Varige
driftsmidler».
«Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter»
og «Avsetninger på garantiansvar» er lagt til «Andre
forpliktelser».
I kontantstrømoppstillingen er posten «inn-/utbetaling
av øvrig gjeld» flyttet fra finansieringsaktiviteter til
operasjonelle aktiviteter.
Fremtidige standarder
Standardene og fortolkningene som er vedtatt frem til
tidspunkt for avleggelse av konsernregnskapet, men
hvor ikrafttredelsestidspunkt er frem i tid er oppgitt
under. Konsernets intensjon er å implementere de rele-
vante endringene på ikrafttredelsestidspunktet, under
forutsetning av at EU godkjenner endringene før avleggelse
av konsernregnskapet.
IFRS 18
IFRS 18 er den nye standarden for presentasjon av
finansregnskap og er gjeldene fra 2027. Standarden
har som formål å forbedre kommunikasjonen i finans-
regnskapet og gi et bedre grunnlag for å analysere og
sammenligne selskaper. Standarden vil gi nye krav for
presentasjon i resultatregnskapet, ledelsesdefinerte
resultatmål, plassering av informasjon og aggregering og
disaggregering.
Årlige forbedringsprosjekt
IASB har i sine årlige forbedringsprosjekter gjort mindre
endringer i en rekke standarder. Ingen av disse endringene
er vurdert å ha vesentlige betydning for den finansielle
stilling eller resultat for konsernet Sparebanken Møre.
1.3 VALUTA
Konsernet presenterer sitt regnskap i norske kroner (NOK).
Morbanken med datterselskaper har NOK som funksjonell
valuta.
1.4 KOMMENTARER TIL ENKELTE BEGREP BENYTTET
I ÅRSREGNSKAPET
Kredittrisikoreserve
Det benyttes valutabytteavtaler (basisswapper) i
forbindelse med langsiktig innlån i utenlandsk valuta hvor
valutaen konverteres til norske kroner. Verdiendringer
på basisswapper under sikringsbokføring som skyldes
endringer i basisspreader regnskapsføres i utvidet resultat,
og i egenkapitalen i henhold til IFRS9.
1.5 BRUK AV ESTIMATER VED UTARBEIDELSEN AV ÅRS-
REGNSKAPET
Enkelte regnskapsprinsipper anses som spesielt viktige
for å belyse konsernets finansielle stilling fordi det kreves
at ledelsen gjør vanskelige eller subjektive vurderinger og
fastsetter estimater som i hovedsak relaterer seg til saker
som er usikre i utgangspunktet.
Ledelsen vurderer at de viktigste områdene som det er
knyttet kritiske estimater og forutsetninger til er:
Forventet tap på utlån
Måling av Expected Credit Loss – forventet kredittap
(ECL) i henhold til IFRS 9 krever vurdering av når det har
vært en vesentlig økning i kredittrisiko og ved fastsettelse
av nivået på verdifall, særlig med hensyn til estimeringen
av beløp og tidspunkt for fremtidige kontantstrømmer
og sikkerhetsverdier. Disse estimatene er drevet av en
rekke faktorer, der endringer kan resultere i ulike nivåer av
avsetninger for forventet tap.
Vurderinger:
Kredittrisikovurdering: En nøkkelvurdering innebærer å
bedømme om det har skjedd en vesentlig økning i kreditt-
risiko, noe som utløser målingen av finansielle eiendeler
ved en livstids ECL i stedet for en 12-måneders ECL.
Denne vurderingen er basert på konsernets interne
kredittvurderingsmodell, som tildeler sannsynligheter for
mislighold (PD).
Utvikling av ECL-modellen: Vurderinger gjøres i utviklingen
av ECL-modellen, inkludert valg av formler og variable
inndata, samt bestemmelse av sammenhenger mellom
makroøkonomiske scenarioer og økonomiske indikatorer
(f.eks. arbeidsledighetsnivåer, verdier av sikkerhet) og deres
innvirkning på PD, eksponering ved mislighold (EAD), og
tap gitt mislighold (LGD).
Estimater:
Fremtidige kontantstrømmer og verdier av sikkerhet: Det
er estimatusikkerhet ved forutsigelse av mengden og tids-
punktet for fremtidige kontantstrømmer og verdsettelse
av sikkerhet, påvirket av endringer i makroøkonomiske
faktorer.
Makroøkonomiske scenarioer: Valg av fremtidsrettede
makroøkonomiske scenarioer og tildeling av
sannsynlighetsvektinger innebærer estimatusikkerhet på
grunn av den iboende uforutsigbarheten av økonomiske
forhold og deres innvirkning på PD, LGD og EAD.
ECL-modellen til Sparebanken Møre er basert på
konsernets interne rangeringsbaserte (IRB) parametere
og inkorporerer komplekse modeller med tallrike under-
liggende antakelser om variable inndata og deres gjensidige
avhengigheter. Elementene i ECL-modellen som anses som
regnskapsmessige vurderinger og estimater, inkluderer den
interne kredittvurderingsmodellen, kriterier for vesentlig
økning i kredittrisiko, modellutvikling, og koblingen av
makroøkonomiske scenarioer til økonomiske inndata som
påvirker kredittrisikoparametere.
Konsernet vurderer kontinuerlig disse vurderingene og
estimatene basert på tilgjengelige historiske data og frem-
tidsrettet informasjon, og ser at faktiske resultater kan
variere, noe som fører til potensielle justeringer i fremtidige
perioder.
Ytterligere informasjon om tapsmodell, foretatte taps-
beregninger og tilknyttede sensitiviteter fremgår av note 9.
Virkelig verdi på finansielle instrumenter – herunder
derivater
For finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt
marked benyttes ulike verdsettelsesmetoder for å fastsette
virkelig verdi. Ytterligere informasjon, samt beskrivelse av
teknikkene gis i note 24. Det henvises også til notene 11-14
og 22-27 som omhandler finansielle instrumenter.
93
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
2 Risikostyring
Strategi
Sparebanken Møres langsiktige strategiske utvikling og
måloppnåelse støttes ved god risiko- og kapitalstyring.
Overordnet formål med risikostyring og kontroll er å sikre at
man oppnår fastsatte mål, sikre effektiv drift, håndtering av
risikoer som kan hindre oppnåelse av forretningsmessige
mål, sikre intern og ekstern rapportering av høy kvalitet,
og sikre at konsernet opererer i samsvar med relevante
lover, regler og interne retningslinjer. Å ta risiko er et
grunnleggende trekk ved å drive bankvirksomhet, og
risikostyring er således et sentralt område i den daglige
driften og i styrets løpende fokus.
Styret i Sparebanken Møre har vedtatt overordnede
retningslinjer for styring og kontroll i konsernet. Konsernet
skal ha lav til moderat risikoprofil, hvor inntjeningen skal være
et produkt av kunderelaterte aktiviteter, og ikke finansiell
risikotaking. Det er videre vedtatt egne strategier for hvert
vesentlige risikoområde; kredittrisiko, motpartsrisiko,
markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko.
Risikostrategiene vedtas av styret, og revideres minimum
årlig eller når spesielle forhold skulle tilsi det. Konsernet har
etablert en oppfølgings- og kontrollstruktur som skal sørge
for at strategisk plans overordnede rammeverk blir overholdt.
Bedriftskultur, organisering og ansvar
Risikostyringsprosessen er fundert på bankens og
konsernets bedriftskultur. Denne inkluderer ledelsesfilosofi,
lederstil og menneskene i organisasjonen. De ansattes
integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger er funda-
mentale elementer i en velfungerende bedriftskultur.
Velutviklede kontroll- og styringstiltak kan ikke kompensere
for en dårlig bedriftskultur. Med bakgrunn i dette har
Sparebanken Møre etablert klare etiske retningslinjer og
et tydelig verdigrunnlag som er godt kommunisert i hele
organisasjonen.
Sparebanken Møre er organisert i tre forsvarslinjer.
1. Alle virksomhet/operativ- og støtteenheter utenom
seksjon Risikostyring og Compliance anses som første
forsvarslinje.
2. Andre forsvarslinje for håndtering av risiko i konsernet
ivaretas av avdelinger i Seksjon Risikostyring og
Compliance.
3. Tredje forsvarslinje er internrevisor som er uavhengig av
administrasjonen
Målsettingen med organiseringen er å bidra til styring og
kontroll av konsernets virksomhet og sikre tilstrekkelig
ansvarsdeling mellom foretakets virksomhetsområder for
derigjennom å forhindre interessekonflikter.
Høy kvalitet på foretakets tre forsvarslinjer er avgjørende
for effektiv styring og kontroll. Svakheter i forsvarslinjene
øker risikoen for at alvorlige sårbarheter ikke avdekkes. For
å sikre at de tre forsvarslinjene fungerer etter hensikten,
må funksjonene i 2. og 3. forsvarslinje være uavhengig av
områdene og enhetene de kontrollerer.
Forsvarslinjene rapporterer direkte til ledelsen og/eller
styret. Innenfor alle tre forsvarslinjer skal hensiktsmessige
interne kontrollprosedyrer, mekanismer og prosesser
utformes, utvikles, vedlikeholdes og evalueres.
Sparebanken Møre legger vekt på uavhengighet i
risikostyringen. Ansvaret for, og gjennomføringen av
risikostyring og kontroll er derfor delt mellom styret,
ledelsen og ulike forretningsenheter/operative ledere.
Styret i Sparebanken Møre har det overordnede ansvaret
for å påse at banken og konsernet har en kapitaldekning
som er tilstrekkelig ut fra ønsket risiko og konsernets
virksomhet, samt sørge for at Sparebanken Møre er
tilstrekkelig kapitalisert ut fra regulatoriske krav. Styret skal
videre påse at risikostyringen og internkontrollen er god
og systematisk, og at dette er etablert i samsvar med lover
og forskrifter, vedtekter, eksterne og interne retningslinjer.
Styret fastsetter videre prinsippene og retningslinjene for
risikostyring og internkontroll for de ulike aktivitetsnivåene.
Revisjons- og risikoutvalgene velges av og blant styrets
medlemmer. Utvalgene er underutvalg av styret, hvis
formål er å foreta mer grundige vurderinger av utpekte
saksområder og rapportere resultatet til styret. Revisjons-
og risikoutvalgene skal se til at institusjonen har en
uavhengig og effektiv ekstern og intern revisjon og en
tilfredsstillende regnskapsrapportering og risikohåndtering
i samsvar med lover og forskrifter.
Administrerende direktør har ansvar for at det er etablert
en forsvarlig risikostyring og internkontroll på basis av
vurderinger, prinsippfastsettelse og retningslinjer fastsatt
av styret. Administrerende direktør er ansvarlig for at det
etableres et godt kontrollmiljø på alle nivå i banken, og skal
gjennomføre en løpende oppfølging av endringer i bankens
risikoer, og påse at disse er forsvarlig ivaretatt i samsvar
med styrets retningslinjer. Administrerende direktør skal
sørge for at bankens risikostyring og internkontroll er
dokumentert i henhold til gjeldende lover, regler, forskrifter
og vedtekter, og skal minst én gang i året utarbeide en
samlet vurdering av risikosituasjonen, som skal forelegges
styret til behandling.
Avdeling Risikostyring er bankens risikokontrollfunksjon
og har ansvar for å utarbeide systemer, retningslinjer og
prosedyrer for å identifisere, måle, rapportere og følge
opp bankens viktigste iboende risikoer. Avdelingen har
ansvaret for å sørge for at Sparebanken Møres totale
risikoeksponering blir rapportert til administrerende
direktør og styret, herunder resultater av gjennomførte
stresstester. Videre har avdelingen det koordinerende
hovedansvaret for konsernets IRB-system. Funksjonen er en
sentral premissleverandør og rådgiver i strategiprosessen
knyttet til risikovurderinger, risikotoleranse og
operasjonalisering av bankens overordnede mål
med hensyn til risikoer. Avdelingen har også ansvar
for arbeidet med ICAAP, Gjenopprettingsplanen og
bankens krisehåndterbarhet. Avdelingen inngår i Seksjon
Risikostyring og Compliance som rapporterer direkte til
administrerende direktør.
I henhold til krav i finansforetaksloven har Sparebanken
Møre en compliance-funksjon. Sparebanken Møres styre
vedtar årlig egen complianceinstruks, og det utarbeides en
årlig arbeids- og handlingsplan for funksjonen. Avdelingen
har ansvar for å koordinere årlig internkontrollbekreftelser
fra de operative lederne. Compliance-ansvarlig rapporterer
til Sparebanken Møres administrerende direktør, men er
organisatorisk underlagt leder for Seksjon Risikostyring og
Compliance.
Avdeling Økonomi og Regnskap har ansvaret for
konsernets samlede økonomistyring/-rapportering og
regnskapsrapportering, og inngår i Seksjon Økonomi og
Finans.
Sparebanken Møres operative ledere på vesentlige
virksomhetsområder skal aktivt engasjere seg i prosessen
rundt vurderingen av om etablert risikostyring og
internkontroll blir gjennomført som forutsatt. Det legges
til grunn at ledere på alle plan i organisasjonen overvåker
vedtatte kontrolltiltak innenfor sitt ansvarsområde.
Sparebanken Møres kredittkomité behandler større
engasjement og saker av spesiell karakter, og skal avgi en
uavhengig innstilling til fullmaktshaver. Kredittkomiteen
legger særskilt vekt på å avdekke risiko i tilknytning til
94
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
den enkelte søknad og gjennomfører en egen vurdering
av kredittrisiko. I tillegg til dette vurderes det om
det enkelte engasjement er i henhold til konsernets
kredittrisikostrategi, kredittpolitikk, bevilgningsreglement
og kredittbehandlingsrutiner.
Internrevisor er en overvåkningsinstitusjon som, uavhengig
av administrasjonen for øvrig, foretar systematiske risiko-
vurderinger, kontroller og undersøkelser av Sparebanken
Møres internkontroll for å vurdere om den virker hensikts-
messig og betryggende. Bankens styre godkjenner
internrevisjonens ressurser og årsplaner. Internrevisor skal
også diskutere plan og omfang av revisjons arbeidet med
revisjons- og risikoutvalget. Internrevisjonen i Sparebanken
Møre er utkontraktert til EY.
Kapitalstruktur
Sparebanken Møres kapital er sammensatt ut fra
flere hensyn. De viktigste er konsernets størrelse, det
internasjonalt rettede næringslivet på Nordvestlandet
og et stabilt marked for langsiktig funding. Videre
er konsernets lang siktige strategiske plan, og dens
innvirkning, vesentlig i forhold til hvilken kapitalstruktur
Sparebanken Møre skal ha.
Vurdering av risikoprofil, kapitalbehov og lønnsomhet
bygger til enhver tid på Sparebanken Møres langsiktige
strategiske plan. Det gjennomføres en beregning
av konsernets kapitalbehov minst ved årlig ICAAP.
Sparebanken Møre skal ha et kapitaliseringsnivå som
samsvarer med konsernets aksepterte risikotoleranse.
I Gjenopprettingsplanen klargjøres samtidig alternativer
som konsernet kan gjennomføre dersom kapitaldekningen
kommer under stress. Alternativene listes i prioritert
rekkefølge, med beskrivelse av tiltak, samt angivelse av
planlagt iverksettelse om nødvendig.
Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå
økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning
på egenkapitalen. Resultatene skal sikre eierne av
egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning
i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen.
Egenkapitaleiernes andel av nettoresultatet som avsettes
til utbyttemidler, tilpasses egenkapitalsituasjonen.
Sparebanken Møres resultatdisponeringer skal påse at alle
egenkapitaleierne sikres likebehandling.
Kapitaldekningsregelverket
Kapitaldekningsregelverket har som formål å styrke
stabiliteten i det finansielle systemet gjennom mer
risikosensitivt kapitalkrav, bedre risikostyring og kontroll,
tettere tilsyn og mer informasjon til markedet.
Kapitaldekningsforskriften bygger på tre pilarer:
• Pilar I – Minimumskrav til ansvarlig kapital
• Pilar II – Vurdering av samlet kapitalbehov og
tilsynsmessig oppfølging (ICAAP)
• Pilar III – Offentliggjøring av informasjon
Sparebanken Møres kapitaldekning er beregnet i henhold
til grunnleggende IRB-metode for kredittrisiko. Beregninger
knyttet til markedsrisiko baseres på standardmetoden og
for operasjonell risiko på standardmetoden definert i CRR3.
Styret i Sparebanken Møre legger til grunn at konsernet
skal være godt kapitalisert, både under lavkonjunkturer og
høykonjunkturer. Kapitalvurderinger (ICAAP) gjennomføres
årlig, og konsernets kapitalstrategi er basert på risiko i
virksomheten, hvor effekten av ulike stresscenarioer er tatt
hensyn til.
Det vises også til note 3 Kapitaldekning for ytterligere
beskrivelser, samt kommentarer relatert til endringer i
regelverket.
Risikoeksponering og strategisk risikostyring
Sparebanken Møre eksponeres for flere ulike typer risikoer.
De viktigste risikoområdene er:
• Kredittrisiko: Konsernets største risikoområde.
Kredittrisiko defineres som risiko for tap knyttet til at
kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til
avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte
sikkerheter ikke dekker utestående krav. Inkludert i dette
risikoområdet er også motpartsrisiko.
• Konsentrasjonsrisiko: Risiko for tap som følge av
konsentrasjon om; store enkeltkunder, enkelte
bransjer, geografiske områder, sikkerheter med samme
risikoegenskaper, motparter i interbankoperasjoner eller
handel med finansielle derivater.
• Markedsrisiko: Risiko for tap i markedsverdier knyttet
til porteføljer av finansielle instrumenter som følge av
svingninger i aksjekurser, valutakurser og renter
• Likviditetsrisiko: Risiko for at konsernet ikke klarer
å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere
økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige
ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som
må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering.
Nivået på institusjonens kapital vil være en sentral
forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig funding
til enhver tid
• Operasjonell risiko: Risiko for tap som skyldes
utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, svikt hos
mennesker og i systemer eller eksterne hendelser
Sparebanken Møre forsøker å ta hensyn til samspillet
mellom de ulike risikoområdene ved fastsettelse av
risikotoleranse for risikoområdene. Overordnet er det de
interne forhold, rammebetingelser, kundegrunnlag mv. i
konsernet som danner grunnlag for hvilken overordnet
risikoeksponering man ønsker å legge til grunn.
Basert på evaluering av risikoprofil, styring og kontroll
legger Sparebanken Møre følgende overordnet
risikotoleranse til grunn for de ulike risikoområdene:
• Kredittrisiko: Det aksepteres moderat risiko
• Konsentrasjonsrisiko: Det aksepteres moderat risiko
• Markedsrisiko: Det aksepteres moderat risiko
• Likviditetsrisiko: Det aksepteres lav risiko
• Operasjonell risiko: Det aksepteres lav til moderat risiko
Med risikoappetitt menes den risiko styret er villig til å
ta for at konsernet skal oppnå fastsatte mål i konsernets
langsiktige strategiske plan.
Kredittrisiko
Kredittrisiko representerer Sparebanken Møres største
risikoområde. Inkludert i dette risikoområdet inngår
også motpartsrisiko. Konsernet eksponeres for denne
risikoformen gjennom utlån til privatmarkeds- og
næringslivskunder, samt gjennom aktiviteter i Sparebanken
Møres Seksjon Økonomi og Finans.
Kredittrisikostrategien fokuserer på risikosensitive rammer
som er satt sammen slik at de på en mest hensiktsmessig
og effektiv måte styrer konsernets risikoprofil på
kredittområdet. Videre er det etablert rammer, retningslinjer
og fullmaktsreglement som bygger opp under Sparebanken
Møres kredittrisikostrategi og langsiktige strategiske plan.
Sparebanken Møres kjerneverdier er” Nær, Engasjert
og Handlekraftig”. Disse verdiene skal reflekteres i alle
kontaktpunkt med markedet, skape merverdi for kundene
og bidra til å skape en positiv oppfatning av Sparebanken
95
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Møre. Kredittpolitikken skal videre fremme en kredittkultur
der kredittverdighet sees i et langsiktig perspektiv, der
generelle og bransjemessige konjunktursvingninger tas
hensyn til. Sparebanken Møre skal fremstå med høy etisk
standard, og skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder
eller bransjer med tvilsomt renommé. Konsernet er åpent
for alle typer kunder innenfor definerte markedsområder, og
det skal ikke finne sted diskriminering basert på kundens
alder, kjønn, nasjonalitet, religion eller sivil status.
Sparebanken Møre har definert Møre og Romsdal og
kommuner i Vestlandet nord for Nordfjorden som sitt
markedsområde for næringslivsengasjement. Det er likevel
adgang til å gi finansiell bistand til investeringer/etableringer
utenfor kjerneområdet når dette eiermessig er knyttet til
enkeltpersoner eller selskaper i/fra Nordvestlandet. Som
et ledd i en bevisst diversifisering av porteføljen i forhold
til bransje eller geografisk eksponering vil det også kunne
vurderes engasjement utenfor konsernets markedsområde.
Ved slike tilfeller stiller konsernets strategi klare rammer for
maksimalt risikonivå ved det enkelte engasjement.
Utflyttede personer med relasjoner eller opprinnelse fra
Møre og Romsdal er et viktig satsingsområde. Andre
potensielle kunder vi har god kjennskap til, kan også tilbys
finansiering i henhold til gjeldende retningslinjer. Personer
vi har god kjennskap til og/eller som har naturlig tilknytning
til vårt markedsområde tilbys finansiering i henhold til
gjeldende retningslinjer. Det er en forutsetning at banken
skal kunne følge opp kundeforholdet på en tilfredsstillende
måte.
Avdeling Risikostyring har etablert månedlige
porteføljestyringsrapporter som sikrer at eventuelle avvik
fra de strategiske målene fastsatt i kredittrisikostrategien
blir avdekket. Ledere for henholdsvis næringsliv og
personmarked har et selvstendig ansvar for den løpende
overvåkningen av status, for å avdekke avvik i forhold til
de samme strategiske målene, og for å iverksette tiltak ved
eventuelle avvik.
Styret er ansvarlig for konsernets innvilgelse av lån og
kreditter. Innenfor visse rammer delegeres fullmakt til
administrerende direktør for det operasjonelle ansvaret
for beslutning i kredittsakene. Innenfor sine fullmakter kan
igjen administrerende direktør videre delegere fullmakter.
Bevilgningsfullmaktene er personlige og er gradert etter
kriterier som størrelse på bevilgning, engasjementsgrense
(næringsliv), kundens totale lånegjeld (personmarked),
samt risikoklasse. Fullmaktene er videre knyttet til
stillingsnivå.
Sparebanken Møre benytter aktivt interne rapporter for å
overvåke nivå og utvikling av konsernets kredittportefølje.
Hver enkelt medarbeider med kundeansvar har tilgang til
rapporter som viser status og utvikling i sin porteføljes
kredittrisiko. Rapportene er hierarkisk oppbygd slik at
ledelsen i banken kan følge utviklingen innenfor sitt
ansvars område. Rapporteringene benyttes også til analyser
av kunder, porteføljer og bransjer.
Konsernet har utarbeidet egne risikomodeller for
næringslivs segmentet og personmarkedet som benyttes
i månedlig måling og rapportering av kredittrisiko. Det
er også utviklet egne søknadsscoremodeller for de to
kundesegmentene som benyttes i kreditt innvilgelses-
prosessen. Banken har godkjennelse til å benytte interne
modeller i sin risikostyring og kapitalberegning (IRB),
og fikk i 2015 tillatelse til å benytte grunnleggende
IRB-metode.
Det er hovedsakelig tre sentrale parametere innenfor
kredittrisiko som modelleres:
1. Sannsynlighet for mislighold (PD): PD beregnes pr kunde
og angir sannsynlighet for at kunden skal misligholde
sitt engasjement i løpet av de neste 12 måneder. Hver
kunde får beregnet sin PD basert på statistiske modeller
som benytter variabler av både ekstern og bankintern
informasjon, i form av både finansielle nøkkeltall og ikke-
finansielle kriterier.
2. Tapsgrad ved mislighold (LGD): LGD angir hvor stor
andel av engasjementet som forventes tapt ved
mislighold. Vurderingene tar hensyn til verdier på
kundens stilte sikkerheter, og de kostnader som vil
oppstå ved inndrivelse av misligholdte engasjementer.
3. Forventet eksponering ved mislighold (EAD): EAD angir
hvilken eksponering som forventes på et engasjement
hvis og når dette går i mislighold.
De omtalte parameterne danner grunnlag for beregning av
forventet tap (EL) og inngår i beregningen av økonomisk
kapital. Ved å klassifisere kundene etter sannsynlighet
for mislighold, samt beregne forventet tap og behovet for
økonomisk kapital på kundenivå, får konsernet informasjon
om nivået og utviklingen i den samlede kredittrisikoen i
totalporteføljen. Egne migrasjonsanalyser viser utviklingen
av antall kunder og EAD mellom ulike risikoklasser i ulike
perioder.
Et engasjement defineres som misligholdt og kreditt-
forringet (non-performing) etter kapitaldeknings-
regelverket dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager
og beløpet det høyeste av 1 % av balanseført eksponering
(lån og uttrukket kreditt) og 1 000 kroner for massemarked
og 2 000 kr for foretak. Brudd på covenants kan også utløse
mislighold. Misligholdsdefinisjonen er lik den som benyttes
for å beregne forventet tap etter IFRS 9.
Treasuryrisiko
Treasuryrisiko er en del av den totale kredittrisikoen i
Sparebanken Møre. Det er definert styrevedtatte rammer for
hvilken kreditteksponering konsernet kan ha innen dette
området.
Kreditteksponering er knyttet til obligasjoner og sertifikat
i konsernets likviditetsreserveportefølje, kortsiktige utlån
til andre banker, herunder kontohold i utenlandske banker,
og eksponering i forbindelse med finansielle derivater
som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell
rente- og valutarisiko banken har påtatt seg. Porteføljen
består av velrenommerte relasjoner i inn- og utland.
Kredittkvaliteten er vurdert å være høy, hovedsakelig som
følge av eksponeringer mot utstedere med høy rating og
lav kapitalvekt. Det vises til note 7 for en oversikt over
kredittkvaliteten på konsernets likviditetsportefølje.
Sparebanken Møre sin policy er at spesielt i forhold til
plasseringer i internasjonale banker og andre debitorer
utenom Norge, skal konsernet legge til grunn vurderinger
utført av de offisielle ratingbyråene. Kredittrisikoen skal
være på et minimum, og om motparter blir satt på ”negative
outlook” eller får nedgradert rating gjennomføres det en
ny vurdering i Sparebanken Møre knyttet til eksisterende
kredittlinjer. Om nødvendig skal kredittlinje, og eventuell
eksponering, reduseres eller fjernes.
Treasuryrisiko sees også i sammenheng med
likviditetsindikatorene LCR og NSFR. Regelverket for LCR
har medført en vridning mot lavere risikovektede motparter,
slik som blant annet stats- og statsgaranterte papirer, samt
obligasjoner med fortrinnsrett (OmF).
I preklassifiseringen av motpartsbanker legges det vekt
på å vurdere de som Sparebanken Møre har et gjensidig
(resiprositet) og langt forretningsmessig forhold til. Det
er i tillegg behov for å ha tilstrekkelig konkurranse om de
produkter og instrumenter det handles i, samt at konsernet
skal være markedsmessig og geografisk diversifisert.
Dersom det skjer endringer i rammebetingelser, marked,
økonomisk utvikling eller i Sparebanken Møres aktiviteter
som har vesentlig innvirkning på konsernets risikoposisjon
skal det vurderes og eventuelt settes begrensninger for
96
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
investeringsmulighetene. I dette ligger for eksempel å ikke
investere i enkeltland, grupper av land, enkeltmotparter,
motparter med visse karakteristika mv.
Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS stiller krav
om inngåelse av CSA-avtale (Credit Support Annex) før
derivathandel mot enhver motpart. CSA-avtaler er en del
av en ISDA-avtale og bidrar til å regulere motpartsrisiko
knyttet til endringer i markedsforhold. Dette gir
Sparebanken Møre sikkerhet for en gitt eksponering, og
avtalen med motpart definerer når pant skal overføres
mellom partene. Sparebanken Møre praktiserer kontantpant
mot sine motparter. Markedsverdien av alle derivater
inngått mellom Sparebanken Møre og motparten avregnes
i henhold til de ulike CSA-avtalene, og motpartsrisikoen
vil da i stor grad elimineres. EMIR – European Market
Infrastructure Regulation – skal sikre regulering og
kontroll med markedet for derivater som handles utenfor
regulerte markeder gjennom krav til innberetning til
transaksjonsregistre og krav til avregning (clearing)
gjennom sentrale motparter (CCP). Sparebanken Møre har
inngått avtale med SEB som clearing broker, og clearer
derivat gjennom London Clearing House.
Markedsrisiko
Sparebanken Møres markedsrisiko styres gjennom
definerte posisjonsrammer for hvert risikoområde.
Styring av markedsrisiko er nedfelt i Sparebanken Møres
markedsrisikostrategi. Strategien vedtas av styret, og
gir de overordnede føringene for konsernets aktiviteter i
kapitalmarkedet, herunder rammer for Sparebanken Møres
samlede eksponeringer innenfor valuta, renter og aksjer.
Konsernets markedsrisiko kan splittes i følgende elementer:
• Renterisiko: Består av markedsrisiko knyttet til posisjoner
i rentebærende finansielle instrumenter, herunder
derivater med renteinstrumenter som underliggende.
Renterisiko knyttet til likviditetsporteføljen, samt
sikringsforretninger knyttet til denne, vurderes særskilt
og har egen risikoramme. Det vises til note 12 for
konsernets renterisiko.
• Aksjerisiko: Består av markedsrisiko knyttet til posisjoner
i egenkapitalinstrumenter. Aksjer i datterselskap er
ikke inkludert. Sparebanken Møre har ingen handels-
portefølje. Sparebanken Møres finansielle risiko vurderes
å være lav.
• Valutarisiko: Består av risikoen for tap når valutakursene
endres. Alle finansielle instrumenter og øvrige posisjoner
med valutarisiko blir inkludert i vurderingen. Valutarisiko
knyttet til bankporteføljen, det vil si valutarisiko som
oppstår som et resultat av sikring av kundehandler,
herunder utlån-/innskuddsvirksomhet, vurderes særskilt
og har et eget sett av risikorammer.
Sparebanken Møres eksponering for valutarisiko
fremkommer som følge av mismatch mellom underliggende
forretninger og sikringsforretninger, samt nødvendig
beholdning på konsernets arbeidskonti i utenlandske
banker. Endringer i markedskurser medfører endringer
i verdien av Sparebanken Møres valutaposisjon.
Valutaposisjonen inneholder også Sparebanken
Møres kassabeholdning av sedler i utenlandsk valuta.
Sparebanken Møre har ikke handelsportefølje i FX-
kontrakter. Sparebanken Møres valutarisiko er lav og godt
innenfor de grenser som er angitt i forskrift. Det vises til
note 13 for konsernets valutarisiko.
• Spreadrisiko: Defineres som risikoen for endringer i
markedsverdi av obligasjoner og engasjementer som
følge av generelle endringer i kredittspreader.
• Total markedsrisiko: Den samlede risikovurderingen
fremkommer ved å sammenstille vurderingene fra
områdene renter, aksjer og valuta. Finanstilsynets
metodikk på dette området legges til grunn for å vurdere
det samlede markedsrisikoområdet. Vurderingene
baseres på tre ulike risikofaktorer:
• Eksponering
• Risikospredning
• Markedslikviditet
Det tas ikke hensyn til eventuelle diversifiseringseffekter
mellom aktivaklassene.
Styret godkjenner hvert år en totalramme for Sparebanken
Møres markedsrisiko. Rammene er tilpasset konsernets
aktivitetsnivå og risikotoleranse. Ved behov kan
totalrammen bli endret hyppigere enn den årlige
gjennomgangen.
Total markedsrisikoramme defineres som maksimalt tap
ved et stresscenario der Finanstilsynets metodikk legges til
grunn. Den godkjente overordnede markedsrisikorammen
delegeres til administrerende direktør. Leder seksjon
Økonomi og Finans har ansvar for at forvaltningen av
rammene innenfor ulike underporteføljer blir overholdt til
enhver tid.
Seksjon Økonomi og Finans har et selvstendig ansvar
for den løpende overvåkningen av posisjoner innenfor
de ulike porteføljene og følger dette opp daglig eller med
den frekvens som er nødvendig i forhold til aktivitetsnivå.
Avdeling Risikostyring har hovedansvaret for måling,
rapportering og kontroll av markedsrisikoområdet.
Dersom aktiviteter overskrider rammer eller strategi er
det nedfelt skriftlige rapporteringsinstrukser. Back-office
har ansvaret for transaksjonskontroll og prosessering av
betalingstransaksjoner.
SimCorp Dimension er det bærende risk
management systemet i Sparebanken Møre knyttet til
markedsrisikoområdet. Systemet gir løpende status på
markedsutviklingen. Alle finansielle instrumenter blir
registrert i systemet og overvåket kontinuerlig. Avdeling
Risikostyring er ansvarlig for at verdivurderingen av
finansielle instrument er god og relevant.
Rapportering av markedsaktiviteten inngår i Sparebanken
Møres periodiske ”Risikorapport” til ledelse, risikoutvalg
og styre. Månedlig rapporteres resultatutvikling, samt
faktisk risikoeksponering innenfor hver portefølje
enkeltvis og aggregert. Rapportene blir sammenholdt mot
maksimal aktivitetsramme og total markedsrisikoramme
(stressramme). Styret blir også hvert kvartal gitt logg over
eventuelle brudd på rammer, strategi eller lov og forskrift.
Det er ikke knyttet resultatbasert avlønning til noen
personer som arbeider innen markedsrisikoområdet
utover det som inngår i Sparebanken Møres generelle
bonusordning som omhandler, og er lik for, alle ansatte i
konsernet.
Likviditetsrisiko
Likviditet kan defineres som konsernets evne til å finansiere
økninger i eiendelene og innfri sine forpliktelser etter hvert
som finansieringsbehovet oppstår. Sparebanken Møre er
likvid når banken er i stand til å innfri gjelden sin etter hvert
som den forfaller.
Styring av konsernets likviditetsrisiko tar utgangspunkt
i konsernets overordnede finansieringsstrategi som blir
gjennomgått og vedtatt av styret minimum en gang årlig.
Strategien gjenspeiler det lave risikonivået som aksepteres
for dette risikoområdet.
Konsernets likviditetsrisiko krever særskilt oppfølging.
Dette skyldes konsernets særstilling som forvalter av
innskuddsmidler for små og uprofesjonelle aktører, og
konsernets sentrale rolle i betalingsformidlingen. Bankers
forpliktelse til å motta innskudd fra en ubestemt krets av
innskytere, og det forhold at disse innskuddene normalt
97
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
er disponible på dagen, medfører at de står ovenfor en
vesentlig større likviditetsrisiko enn andre finansforetak.
Myndighetenes låneordninger og sikkerhetsnett for
bankene er begrunnet nettopp i disse forholdene.
Kostnadene ved å redusere likviditetsrisikoen må sees i
sammenheng med de fordeler lavere likviditetsrisiko gir. En
grunnleggende forutsetning for å opprettholde innskyteres
og andre långiveres tillit er at institusjonene alltid har
tilstrekkelig likviditet til å dekke løpende forpliktelser.
LCR måler bankens evne til å overleve en stressperiode
på 30 dager. LCR har økt betydningen av likvide eiendeler
med høy kvalitet. NSFR måler langsiktigheten i bankens
finansiering, og har medført en større grad av stabil og
langsiktig finansiering. I den sammenheng er innskudd
ikke sett på som en like stabil finansieringskilde, noe som
har medført at kvaliteten på innskuddene har fått økt
betydning. Dette betyr at banken i større grad har finansiert
seg gjennom lengre obligasjonslån.
Konsernet rapporterer også regelmessig, i henhold til
rapporteringskrav, til tilsynsmyndighetene om utviklingen
knyttet til likviditetsindikatorene.
Gjennom konsernets Finansieringsstrategi er det lagt
føringer som ivaretar struktur og volum for LCR og NSFR.
Sparebanken Møre har fastsatt et internt mål for LCR på 110
prosent og for NSFR på 105 prsoent. Myndighetens krav til
LCR og NSFR utgjør 100 prosent.
Ved utgangen av 2025 utgjorde LCR-indikatoren for
konsernet 177 % og NSFR 123 %. I sammensetningen av den
eksterne finansieringen er det prioritert å ha en relativt høy
andel med løpetid over ett år.
Likviditetsfunksjonen i Sparebanken Møre er organisert
i Seksjon Økonomi og Finans. Seksjonen styrer således
dag til dag flyten av likvider, og har ansvaret for å dekke
finansieringsbehovet i Sparebanken Møre. Utnyttelsen av
boligkredittselskapet, Møre Boligkreditt AS, er herunder
sentralt.
Likviditetskontrollen ivaretas både gjennom Seksjon
Økonomi og Finans og avdeling Risikostyring. Det skilles
i denne sammenheng mellom overordnet og daglig
operasjonell likviditetsstyring og -kontroll. Den daglige
operasjonelle styringen ivaretas av Seksjon Økonomi og
Finans, mens den overordnede risikostyringen, herunder
kontroll mot strategier og rammer, ivaretas av avdeling
Risikostyring.
Når det oppstår unormale likviditetssituasjoner enten
i markedet eller i Sparebanken Møre, skal bankens
beredskapsgruppe komme sammen. Gruppen består av
følgende personer:
• Administrerende direktør
• Leder Seksjon Økonomi og Finans
• Kommunikasjonssjef
• Leder Seksjon Risikostyring og Compliance
• Leder avdeling Risikostyring
Styret mottar månedlige rapporter om likviditetssituasjonen
hvor det inngår flere ulike nøkkeltall. I tillegg rapporteres
tidlige faresignaler gjennom utvikling i soliditet, balanse-
og resultatutvikling, tap/mislighold og utviklingen i cost of
funds.
Likviditetsrisikoen forsøkes redusert ved en spredning av
innlånene på markeder, kilder, instrumenter og løpetider.
For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på
et lavt nivå skal utlån til kunder i hovedsak finansieres
ved kundeinnskudd, samt langsiktig verdipapirgjeld.
Arbeidet med å øke ordinære innskudd er sterkt fokusert i
kundearbeidet i alle deler av Sparebanken Møre. Konsernets
innskuddsdekning, innskudd fra kunder i forhold til utlån til
kunder, var ved utgangen av året på 59,4%.
Styret skal informeres om bankens likviditetssituasjon
på månedsbasis, og umiddelbart hvis det skjer viktige
endringer som kan påvirke nåværende eller framtidig
likviditetssituasjon. Rapporteringen søker å identifisere
likviditetssituasjon under normal drift, avdekke tidlige
«faresignaler» og vurdere bankens stresskapasitet.
Møre Boligkreditt AS har konsesjon fra Finanstilsynet til å
drive som kredittforetak, og selskapet gir konsernet en økt
diversifisering av dets fundingkilder.
Operasjonell risiko
Defineres som risikoen for tap som følge av utilstrekkelig
eller sviktende interne prosesser eller systemer,
menneskelige feil eller eksterne hendelser. I operasjonell
risiko ligger alle de potensielle tapskilder som er knyttet til
den løpende driften av Sparebanken Møre. Operasjonell
risiko er kategorisert i følgende kategorier:
• Internt bedrageri
• Eksternt bedrageri
• Ansettelsesvilkår og sikkerhet på arbeidsplassen
• Kunder, produkter og forretningspraksis
• Skade på fysiske eiendeler
• Avbrudd i drift og/eller systemer
• Oppgjør, levering eller annen transaksjonsbehandling
Styret i Sparebanken Møre har vedtatt at det aksepteres
en lav til moderat risikoprofil knyttet til operasjonell risiko.
Det er utarbeidet en egen strategi for risikoområdet, og det
foreligger flere dokumenter som underbygger konsernets
risikohåndtering. Disse dokumentene omhandler blant
annet IKT-området, beredskapsplaner for personell og
eiendom, og rammeverk for fysisk sikkerhet.
For Compliance er det etablert styrevedtatt instruks,
arbeidsplaner og handlingsplaner.
Det operative ansvaret for styring og kontroll av
operasjonell risiko, og således også kvaliteten i
Sparebanken Møres drift, ligger hos den enkelte leder. Dette
ansvaret følger av stillingsinstrukser og ulike retningslinjer
og rutiner. Alle ledere avgir årlig en bekreftelse til
administrerende direktør på kvalitet og etterlevelse av
internkontroller innenfor sitt ansvarsområde. Det angis også
forbedringsområder som går inn i egne handlingsplaner,
og administrerende direktør legger rapporten frem
for risikoutvalget og styret. Årlig ICAAP medføreren
gjennomgang av konsernets vesentlige risikoområder,
inklusive operasjonell risiko.
Konsernets etablerte internkontroll er et viktig hjelpemiddel
for å redusere den operasjonelle risikoen, både for
avdekking og oppfølging.
Bærekraftsrisiko
Bærekraftsrisiko defineres som risiko for at banken påføres
tap som følge av eksponering mot våre motparter (kunder,
samarbeidspartnere eller leverandører) som påvirkes
negativt av ESG faktorer. Dette kan være miljørelatert (E),
herunder fysiske klima- og naturendringer, overgang til
nullutslipp samfunn og plassering av ansvarsforhold ved
miljørelaterte hendelser. Sosial risiko (S) innebærer tap
som følge av at motparter påvirkes negativt av sosiale
faktorer som arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter,
urbefolkning osv mens styringsrisiko (G) er når motparten
påvirkes negativt som følge av mangelfull styring og
kontroll.
ESG-risiko i egen virksomhet faller under operasjonell
risiko, compliancerisiko og likviditetsrisiko og behandles
på tilsvarende måte. ESG-risiko indirekte håndteres som
kredittrisiko, omdømmerisiko og markedsrisiko.
98
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Klimarisiko er konsekvenser som følge av klimaendringer.
Klimarisiko vil også påvirke bankens kredittrisiko, markeds-
risiko og omdømmerisiko. Det er derfor avgjørende at
banken forstår hvordan klimarisiko vil påvirke næringslivs-
kundenes forretningsmodell og lønnsomhet. Samtidig skal
banken være pådriver for at kunden ikke påvirker klima
negativt og at kunden gjennomfører nødvendig omstilling
til et lavutslippssamfunn
I vurderingen av klimarisiko skal særlig to risikoer vurderes;
fysisk risiko og overgangsrisiko;
• Fysisk klimarisiko oppstår som følge av hyppigere og mer
alvorlige episoder med tørke, flom, nedbør, stormer, ras
og stigende havnivå.
• Overgangsrisiko er risiko knyttet til endringer og
opptrapping av klimapolitikken/reguleringer, utviklingen
av ny teknologi og endrede kundepreferanser
(forbrukere) og investorkrav som kan føre til brå
endringer i markedsverdien til finansielle aktiva og særlig
eiendeler knyttet til karbonintensiv virksomhet
Bærekraftsrisiko følges opp via bankens etablerte intern-
kontrollsystem. Rapportering følger bankens oppsett for
jevnlig risikorapportering og internkontrollrapportering som
beskrevet under. Bærekraftsrisiko omtales også i bankens
årsrapport for de ulike forretningsområdene. Det vises for
øvrig til delen «Bærekraft og samfunnsansvar" i Styrets
årsberetning
Internkontroll
Internkontroll skal utformes for å gi rimelig sikkerhet
vedrørende måloppnåelse innen områdene strategisk
utvikling, målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering
og overholdelse av lover og regler, herunder også
etterlevelse av konserninterne retningslinjer og policyer. En
velfungerende internkontroll skal videre sikre at konsernets
risikoeksponering er innenfor vedtatt risikoprofil.
Internkontroll i Sparebanken Møre er organisert
desentralt med Seksjon Risikostyring og Compliance
som koordinerende enhet og ansvarlig for den årlige
rapporteringen til risikoutvalget og styret. Compliance
overvåker hvordan konsernet operasjonaliserer lover og
regler i virksomheten, og hvordan ansatte overholder
relevante regler, herunder lover, forskrifter, konsesjoner,
avtaler, bransjestandarder, interne instrukser mv. i den
daglige driften. Avdeling Risikostyring har ansvar for å
utarbeide systemer, retningslinjer og prosedyrer for å
identifisere, måle, rapportere og følge opp konsernets
viktigste iboende risikoer.
Det rapporteres løpende til konsernets risikoutvalg
og styre om driften og risikosituasjonen gjennom året.
Administrerende direktør avlegger årlig en samlet
vurdering til styret av risikosituasjonen, og om de etablerte
internkontrollene fungerer tilfredsstillende. Denne
rapporten baserer seg på bekreftelser fra ledere på ulike
nivå i Sparebanken Møre.
Sparebanken Møres internrevisor rapporterer regelmessig
til konsernets risikoutvalg og styret vedrørende konsernets
internkontroll.
Aktiv Forvaltning
Konsernet tilbyr aktiv forvaltning ovenfor kunder.
Forvaltningen utføres på vegne av kunder, og tilhørende
eiendeler er kundens og ikke konsernets eiendeler. Aktiv
Forvaltning er organisert i seksjon Kapitalforvaltning.
Finansielle derivater
Sparebanken Møre benytter finansielle derivater for å
håndtere risiko som oppstår som følge av bankens ordinære
virksomhet. Som hovedprinsipp skal alle kundeforretninger
omgående dekkes med en motgående forretning i
markedet.
Følgende derivater benyttes i Sparebanken Møre:
• Valutaterminer
En avtale om kjøp eller salg av et bestemt beløp i en valuta,
mot et fastsatt beløp i en annen valuta til en på forhånd
avtalt kurs, med oppgjør på et bestemt tidspunkt senere
enn to virkedager etter avtalens inngåelse.
• Swapper
En byttehandel hvor to parter bytter kontantstrømmer for
et avtalt beløp over en periode. Ved en renteswap byttes
rentebetingelsene. Ved en rente- og valutaswap byttes
både valuta- og rentebetingelser.
Risikoen til disse instrumentene er knyttet til kredittrisiko
mot avdekkingsmotparter som er kredittmessig klarert av
styret, samt operasjonell risiko.
Disse instrumentene benyttes i hovedsak til å gi bankens
kunder en sikker cash-flow samt en ønsket risikoposisjon
i de ulike markeder. Rammer for finansielle instrumenter
mot kunder er etablert av de respektive kundeansvarlige.
Rammene skal sette maksimumsgrense for bankens
eksponering mot hver enkelt kunde knyttet til kundens
forretningsvolum i finansielle instrumenter og den
markedsmessige utviklingen av disse. Det er den enkelte
kundeansvarlige som har ansvar for etableringen av
rammen og for at den har gjennomgått nødvendig formell
kredittbehandling, samt at det er etablert tilstrekkelig
sikkerhet for rammen. Videre har kundeansvarlig, sammen
med utøvende megler, ansvar for at kredittrisiko som
følge av kunders eksponering i finansielle instrumenter
til enhver tid ligger innenfor innvilgede rammer. For alle
kunder som handler med finansielle instrument, skal
det innhentes motregningsavtale. Denne avtalen har
som formål å redusere bankens kreditteksponering
mot kunden ved at alle kontrakter nettes og banken
oppnår kun en nettoeksponering mot kunden. Det er den
enkelte kundeansvarlig som er ansvarlig for etablering av
motregningsavtale med aktuelle kunder og at alle kunder
som handler denne typen instrumenter gjøres kjent med
bankens alminnelige forretningsvilkår.
Avdeling Risikostyring har ansvar for oppfølging, samt
all internrapportering og rapportering til myndighetene
vedrørende bankens eksponering mot ulike motparter som
følge av handel med finansielle instrument.
Rapportering
Sparebanken Møre har fokus på korrekt, fullstendig og
tidsriktig rapportering av risiko- og kapitalforhold. Med
bakgrunn i dette er det etablert flere ulike periodiske
rapporteringer som er rettet mot bankens ledergruppe
og styret, samt rapporteringer som er rettet ut mot de
enkelte segmenter og avdelinger, herunder også mot
kundeansvarlige. De mest vesentlige rapporteringene som
utarbeides gjennom året angis nedenfor:
ICAAP gjennomføres og rapporteres minst årlig. Styret
tar aktivt del i gjennomgangen og etablerer eierskap
til prosessen, blant annet gjennom ICAAP sin sentrale
rolle i langsiktig strategisk plan. Det er utarbeidet egne
retningslinjer for arbeidet med ICAAP i Sparebanken Møre.
ICAAP gjennomgås i bankens ledergruppe, risikoutvalget
og i styret.
Balansert Målstyringsrapport (BMS) utarbeides hver
måned og synliggjør status og utvikling på de viktigste
faktorene for Sparebanken Møres måloppnåelse. Rapporten
oversendes til banksjefene og bankens ledergruppe, og er
en integrert del av den økonomiske rapporteringen til styret.
Risikorapport utarbeides månedlig. Denne er et sentralt
element i Sparebanken Møres løpende oppfølging av
risikobildet. Risikorapport etter påfølgende kvartalsslutt
er utvidet. Rapporten behandles i bankens ledergruppe,
risikoutvalg og i styret.
99
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Internkontrollrapportering utarbeides årlig. I denne
gjennomføres det en vurdering av om internkontrollen
er tilstrekkelig i forhold til risikotoleransen som
omfatter vurdering og kommentarer til eget arbeid med
internkontrollen, gjennomgang av alle viktige risikoområder,
vurdering av egen etterlevelse av eksternt og internt
regelverk, samt foreslåtte og planlagte forbedringstiltak.
Internkontrollrapporteringen behandles i bankens
ledergruppe, risikoutvalg og i styret.
Compliancerapporter utarbeides periodisk, og inneholder
elementer knyttet til vurdering av compliancerisiko
og kontroll, testing av etterlevelse og resultat av
tester, revurderinger og plan for implementering av
retningslinjer, oppfølging av merknader fra ekstern og
intern revisor, oppfølging av merknader fra Finanstilsynet,
avvikshåndtering internkontroll mv. Compliancerapporter
behandles i bankens ledergruppe, risikoutvalg og i styret.
Rapporter fra ekstern og intern revisor behandles av
bankens ledergruppe, revisjons- og risikoutvalgene og
styret. Både intern og ekstern revisor har jevnlige møter
med utvalgene.
En intern rapporteringsportal er etablert i Sparebanken
Møre hvor hver enkelt medarbeider med kundeansvar
har tilgang til rapporter som viser status og utvikling i sin
porteføljes kredittrisiko. Portalen er hierarkisk oppbygd
slik at ledelsen i Sparebanken Møre kan følge utviklingen
innenfor sitt ansvarsområde. Rapporteringene benyttes
også til analyser av kunder, porteføljer og bransjer. Portalen
gir videre kundeansvarlige oversikt over kunders posisjoner
og rammer relatert til eksponering i finansielle instrument.
Økonomi- og regnskapsrapporter utarbeides månedlig
og inneholdende kontroller mot budsjett og prognoser.
Rapporteringen behandles i bankens ledergruppe,
revisjonsutvalg og i styret.
100
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
3 Kapitaldekning
Kapitaldekningen er beregnet og rapportert i henhold til EUs kapitalkrav for banker og
verdipapirforetak – CRD /CRR. Sparebanken Møre har tillatelse fra Finanstilsynet til å
benytte interne målemetoder, IRB (Internal Ratings Based approach) grunnleggende
metode for kredittrisiko. Beregninger knyttet til markedsrisiko baseres på
standardmetoden og for operasjonell risiko på ny standardmetode etter CRR3. Bruk
av IRB stiller omfattende krav til bankens organisering, kompetanse, risikomodeller og
risikostyringssystemer.
EUs kapitalkravregelverk er gjort gjeldende i Norge, og Sparebanken Møre rapporterer
blant annet kapitaldekningskrav og likviditetskrav i henhold til dette regelverket
CRR3 trådte i kraft i Norge 1.april 2025. Banken har implementert CRR3 i beregning
av kapitaldekning per 2. kvartal 2025. Ny LGD for foretak, bortfall av skaleringsfaktor i
risikovektformelen og lavere konverteringsfaktor for utrukket bevilgning for foretak ga
positiv effekt på bankens kapitaldekning.
Finansdepartementet besluttet å øke risikovektgulvet for boliglån fra 20 til 25 prosent,
med ikrafttredelse fra 1. juli 2025. Banken har implementert nytt boliglånsgulv fra og med
3. kvartal 2025. Gulvet gir negativ effekt på bankens kapitaldekning i størrelsesorden
1,5 prosentpoeng.
Sparebanken Møre søkte Finanstilsynet 21. desember 2021 om endringer i IRB-modellene
og i kalibreringsrammeverket. Banken mottok svar på søknaden 22. juni 2023 hvor
Finanstilsynet innvilget de omsøkte modellene for bedriftsmarkedet. 18. januar 2024 fikk
banken svar på omsøkte modeller for personkundemarkedet. Finanstilsynet mener at de
omsøkte modellene for personmarkedet ikke oppfyller kravene til forsvarlig nivåkalibrering,
jf. kapitalkravsforordningen artikkel 179-182. Finanstilsynet finner derfor ikke grunnlag
for å tillate de omsøkte endringene. Basert på tilbakemeldingene fra Finanstilsynet
har banken justert nye modeller, og sendte søknad til Finanstilsynet om modell- og
kalibreringsendringer for personkunder 9. mai 2025.
Ved utgangen av 2025 har Sparebanken Møre (konsern) en kapitaldekning godt
over de regulatoriske kapitalkravene og det internt satte minimumskravet for ren
kjernekapital. Ansvarlig kapital utgjør 21,5 prosent (21,1 prosent), kjernekapital 19,5
prosent (19,0 prosent), hvorav ren kjernekapital utgjør 17,7 prosent (17,2 prosent). Uvektet
kjernekapitalandel for Sparebanken Møre var 7,2 prosent (7,4 prosent). Tall i parentes er
pr 31.12.2024.
Sparebanken Møre har et internt minimumskrav for ren kjernekapitaldekning på 16,15
prosent. Kravet består av et minstekrav på 4,5 prosent, bevaringsbuffer på 2,5 prosent,
systemrisikobuffer på 4,5 prosent og motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent. Finanstilsynet
har gjennomført SREP i 2025. Det individuelle Pilar 2-kravet for Sparebanken Møre er på
1,6 prosent, samt en forventning om en kapitalkravsmargin på 1,25 prosent. Kapitalen
som skal inngå i nytt Pilar 2 krav som følge av ovennevnte SREP skal bestå av minimum
56,25 prosent ren kjernekapital (0,9 prosent) og minimum 75 prosent kjernekapital.
Sparebanken Møre har et internt mål for ren kjernekapitaldekning som skal utgjøre
minimum summen av Pilar 1, Pilar 2 og kapitalkravsmarginen.
Konsernets Pilar 3-dokument, som ligger tilgjengelig på Sparebanken Møres internettsider,
gir ytterligere informasjon.
Det ble i januar 2025 sendt ny søknad om erverv av egne egenkapitalbevis. Sparebanken
Møre fikk svar på denne søknaden 25. februar 2025. Ny tillatelse til å erverve egne
egenkapitalbevis ble gitt for et samlet beløp på inntil 42 millioner kroner. Tillatelsen ble
gitt under forutsetning av at tilbakekjøpene ikke reduserte ren kjernekapital med mer enn
42 millioner kroner. Sparebanken Møre har gjort fradrag i ren kjernekapital for 42 millioner
kroner fra det tidspunkt tillatelsen ble gitt, og til tillatelsens gyldighet gikk ut 30. juni 2025.
Ny søknad om erverv av egne egenkapitalbevis ble sendt 7. juli 2025, med svar på søknaden
24. oktober 2025. Tillatelsen ble gitt under forutsetning av at tilbakekjøpene ikke reduserte
ren kjernekapital med mer enn 59,8 millioner. Sparebanken Møre har gjort fradrag i ren
kjernekapital for 59,8 millioner kroner fra det tidspunkt tillatelsen ble gitt, og til tillatelsens
gyldighet gikk ut 31. desember 2025.
MREL
Et sentralt element i krisehåndteringsregelverket er at kapitalinstrumenter og gjeld kan
nedskrives og/eller konverteres til egenkapital (bail-in). Finansforetaksloven krever derfor
at banken til enhver tid skal oppfylle et minstekrav til summen av ansvarlig kapital og
konvertibel gjeld (MREL – minimum requirement for own funds and eligible liabilities) slik
at banken har tilstrekkelig ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for å kunne krisehåndteres
uten bruk av offentlige midler.
MREL-kravet må dekkes av ansvarlig kapital eller gjeldsinstrumenter med lavere prioritet
enn ordinær, usikret, uprioritert gjeld (seniorgjeld). Kravene til risikovektet og uvektet
MREL fremgår av finansforetaksforskriften § 20-4, første ledd, 20-5 og 20-6. Begge kravene
skal oppfylles til enhver tid jf. finansforetaksforskriften § 20-4 første ledd. Kravet som gir
det høyeste beløpet er bindende.
Finanstilsynet har i desember 2025 fastsatt Sparebanken Møres effektive MREL-krav
til 35,7 prosent, likt foregående krav som ble meldt i desember 2024. Minstekravet til
etterstillelse til 28,7 prosent.
101 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
KONSERN MORBANK31.12.202431.12.2025 31.12.2025 31.12.2024996 996 Egenkapitalbevis 996 996-5 -5 - egne egenkapitalbevis -5 -5379 380 Overkursfond 380 379750 750 Fondsobligasjoner (AT1) 750 7502 306 2 421 Utjevningsfond 2 421 2 306125 125 Gavefond 125 1253 687 3 805 Grunnfondskapital 3 805 3 687311 349 Foreslått utbytte 349 311332 361 Foreslått utbyttemidler for lokalsamfunnet 361 332-43 -26 Kredittrisikoreserve finansielle forpliktelser 0 0188 218 Annen egenkapital 0 09 026 9 374 Sum balanseført egenkapital 9 181 8 881Kjernekapital (T1)Goodwill, immaterielle eiendeler og andre -123 -240fradrag -240 -122Verdijustering av fin. eiendeler og forpliktelser -19 -21verdsatt til virkelig verdi -29 -26Fradrag resterende tillatelse for erverv av -73 -55egne egenkapitalbevis-55 -73-750 -750 Fondsobligasjoner (AT1) -750 -750Forventet tap iht IRB utover beregnet ECL iht -376 -260IFRS 9 -205 -323-311 -349 Fradrag for foreslått utbytte -349 -311Fradrag for foreslått utbyttemidler til -332 -361lokalsamfunnet -361 -3327 042 7 338 Sum ren kjernekapital (CET1) 7 193 6 944Fondsobligasjoner - klassifisert som 750 750egenkapital 750 7500 0 Fondsobligasjoner - klassifisert som gjeld 0 07 792 8 088 Sum kjernekapital (T1) 7 943 7 694Tilleggskapital (T2)857 857 Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital 857 857857 857 Sum tilleggskapital (T2) 857 8578 649 8 945 Netto ansvarlig kapital 8 800 8 551
RISIKOVEKTEDE EIENDELER (RWA) Fordelt etter engasjementskategorier
KONSERN MORBANK31.12.202431.12.2025 31.12.2025 31.12.2024Kredittrisiko - standardmetoden 370 728 Lokale og regionale myndigheter 728 3700 25 Offentlig foretak 25 0270 430 Institusjoner 1 297 1 0910 0 Foretak 0 103607 683 Obligasjoner med fortrinnsrett 668 627348 377 Egenkapitalposisjoner 377 348515 505 Øvrige engasjement 2 905 2 1142 109 2 748 Sum kredittrisiko, standardmetoden 6 000 4 653Kredittrisiko - grunnleggende IRB-metode12 910 16 522 Massemarked pant i fast eiendom 6 704 6 277256 214 Massemarked øvrige engasjementer 213 25321 630 18 412 Foretak 19 087 21 62334 797 35 148 Sum kredittrisiko, grunnleggende IRB-metode 26 004 28 153Risiko for svekket kredittverdighet hos 135 113motpart (CVA-tillegg) - markedsrisiko 31 463 962 3 546 Operasjonell risiko (basismetoden) 3 154 3 86241 003 41 555 Risikovektede eiendeler (RWA) 35 189 36 7141 845 1 870 Minimumskrav ren kjernekapital, 4,5 prosent 1 584 1 652Bufferkrav1 025 1 039 Bevaringsbuffer, 2,5 prosent 880 9181 845 1 870 Systemrisikobuffer, 4,5 prosent 1 584 1 6521 025 1 039 Motsyklisk kapitalbuffer, 2,5 prosent 880 9183 895 3 948 Sum bufferkrav til ren kjernekapital 3 343 3 4881 301 1 520 Tilgjengelig ren kjernekapital etter bufferkrav 2 266 1 804Kapitaldekning i prosent av beregningsgrunnlaget 21,1 21,5 Ansvarlig kapital 25,0 23,319,0 19,5 Kjernekapital 22,6 21,017,2 17,7 Ren kjernekapital 20,4 18,9Uvektet kjernekapitalandel (Leverage ratio LR)105 407 112 990 Beregningsgrunnlag 81 268 74 7727,4 7,2 Uvektet kjernekapitalandel i prosent 9,8 10,3
102
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
4 Driftssegmenter
Virksomheten i konsernet er inndelt i tre strategiske
driftssegmenter etter tjenestespekter/produkttilbud og
type kunde, som også er rapporteringssegmenter etter
IFRS 8. Inndelingen tilsvarer strukturen i rapporteringen
som løpende skjer til administrerende direktør og bankens
styre, som øverste beslutningstakere. De forskjellige
driftssegmentene selger til dels forskjellige produkter, har
noe ulik risikoprofil, men retter seg mye mot de samme
kundegruppene.
Inndeling i driftssegmenter og finansiell informasjon
vedrørende segmenter er presentert i tabell nedenfor.
Det vesentligste av inntekter og kostnader er fordelt
på konsernets driftssegmenter etter reelt forbruk eller
aktivitetsbaserte fordelingsnøkler. Sentrale fordelingsnøkler
er årsverk, aktivitetskapital, utlån, innskudd, antall kunder
og kundetransaksjoner som eks. brukes ved belastning
av støttefunksjoners kostnader. Kolonnen «Annet»
består av hovedkontorsaktiviteter som ikke fordeles på
rapportsegment, deriblant effekter på egenkapitalen og
treasury aktiviteter. Kundeengasjement ansatte, samt
datterselskapene Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45
Molde er også rapportert under kolonnen «annet».
Kundeinntekter som genereres av segmentene (eks.
valutaagio, rentesikringsinntekter, inntekter fra aktiv
forvaltning m.m.) inntektsføres først på hovedkontoret
(«Annet»). Deretter fordeles inntektene fra hovedkontoret
(med fratrekk for tilhørende kostnader) tilbake til
segmentene etter kundetilhørighet. Inntekten for
segmentene vises under «Andre inntekter».
Konsernet driver ikke med trading på egen bok, slik at alle
inntekter er resultat av eksterne kundeforretninger. Utbytte
fra verdipapir, verdiendring på aksjer, obligasjoner og
finansielle derivat fordeles ikke på segmentene og vises i
kolonnen «annet» i tabellen.
Det definerte segmentresultatet er resultat før skatt.
Skattekostnaden fordeles ikke ut på segmentene.
Transaksjoner mellom driftssegmentene gjøres til
markedsverdier, tilsvarende som for transaksjoner med
datterselskaper. Se note 29 for ytterligere informasjon om
vilkår.
Konsernet er delt inn i følgende tre rapporteringssegment:
Rapporteringssegment Selskapsnavn Produkt/VirksomhetNæringsliv Sparebanken Møre Finansiering, betalingsformidling, sparing/plassering, rådgivning mv.Personmarked Sparebanken Møre Finansiering, betalingsformidling, sparing/plassering, rådgivning mv.Møre Boligkreditt AS Finansiering (lån med pant i bolig)Eiendomsmegling Møre Eiendomsmegling AS Meglertjenester innen kjøp og salg av bolig- og næringseiendommer
Geografisk fordeling
Konsernets aktiviteter er i all hovedsak begrenset til Nordvestlandet som er definert som konsernets hjemmemarked.
Resultat- og balansetall rapporteres derfor ikke geografisk fordelt. Aktiviteter utenom fylket skiller seg ikke fra konsernets
andre aktiviteter mht. risiko eller avkastning. Se note 2 og note 6 for mer informasjon.
Person -Eiendoms-Resultat - 2025 Konsern Elimineringer Annet 2) Næringslivmarked 1)meglingRenteinntekter 3) 6 055 -239 2 812 1 406 2 075 1 Rentekostnader 4 041 -239 2 427 674 1 179 0 Netto renteinntekter 2 014 0 385 732 896 1 Sum andre inntekter 376 -71 130 124 149 44 Sum inntekter 2 390 -71 515 856 1 045 45 Avskrivninger 62 -9 42 3 26 0 Andre driftskostnader 931 -62 199 182 564 48 Sum driftkostnader 993 -71 241 185 590 48 Resultat før tap 1 397 0 274 671 455 -3 Tap på utlån 47 0 0 51 -4 0 Resultat før skatt 1 350 0 274 620 459 -3 Skattekostnad 320 Resultat for regnskapsåret 1 030 Person -Eiendoms-Nøkkeltall - 31.12.2025 Konsern Elimineringer Annet 2) Næringslivmarked 1)meglingBrutto utlån til kunder 1) 89 721 0 1 466 28 128 60 127 0 Avsetning for forventet tap utlån -252 0 -1 -191 -60 0 Netto utlån til kunder 89 469 0 1 465 27 937 60 067 0 Innskudd fra kunder 1) 53 335 -317 1 422 18 215 34 015 0 Garantiforpliktelser 2 430 0 0 2 429 1 0 Avsetning for forventet tap garantiforpliktelser 11 0 0 11 0 0 Innskuddsdekning 59,4 0,0 97,0 64,8 56,6 0,0 Antall årsverk 393 0 152 55 165 21
103
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Person -Eiendoms-Resultat - 2024 Konsern Elimineringer Annet 2) Næringslivmarked 1)meglingRenteinntekter 3) 5 968 1 2 543 1 363 2 061 0 Rentekostnader 3 897 0 2 095 643 1 159 0 Netto renteinntekter 2 071 1 448 720 902 0 Sum andre inntekter 330 -70 101 113 138 48 Sum inntekter 2 401 -69 549 833 1 040 48 Avskrivninger 55 -15 43 3 24 0 Andre driftskostnader 900 -54 160 180 564 50 Sum driftkostnader 955 -69 203 183 588 50 Resultat før tap 1 446 0 346 650 452 -2 Tap på utlån 20 0 0 59 -39 0 Resultat før skatt 1 426 0 346 591 491 -2 Skattekostnad 340 Resultat for regnskapsåret 1 086
Person -Eiendoms-Nøkkeltall - 31.12.2024 Konsern Elimineringer Annet 2) Næringslivmarked 1)meglingBrutto utlån til kunder 1) 87 127 -103 1 553 27 423 58 254 0 Avsetning for forventet tap utlån -252 0 0 -188 -64 0 Netto utlån til kunder 86 875 -103 1 553 27 235 58 190 0 Innskudd fra kunder 1) 49 550 -150 1 234 16 104 32 362 0 Garantiforpliktelser 2 208 0 0 2 207 1 0 Avsetning for forventet tap garantiforpliktelser 11 0 0 11 0 0 Innskuddsdekning 56,9 145,6 79,5 58,7 55,6 0,0 Antall årsverk 402 0 155 59 166 22
1) Datterselskapet Møre Boligkreditt AS er en del av segmentet Personmarked. Kredittforetakets hovedmålsetning er å utstede obligasjoner med for-
trinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer, og selskapet er et ledd i Sparebanken Møres langsiktige finansieringsstrategi. Hovedtall
for selskapet vises i egen tabell.
2) Består av hovedkontorsaktiviteter som ikke fordeles på rapportsegment, kundeengasjement ansatte, samt datterselskapene Sparebankeiendom AS og
Storgata 41-45 Molde AS som forvalter konsernets eide bygg.
3) Konsernet har i 2025 gjennomført en endring i metodikken for fordeling av utvalgte inntektselement mellom to av konsernets rapporteringssegmenter.
Endringen representerer en justering av den interne fordelingsmodellen og har ingen innvirkning på konsernets samlede inntekter. I henhold til
kravene i IFRS 8 Driftssegmenter er sammenligningstallene for 2024 omarbeidet for å reflektere den oppdaterte fordelingsmetodikken.
MØRE BOLIGKREDITT AS
Resultat 2025 2024Netto renteinntekter 330 283 Andre driftsinntekter -14 -12 Sum inntekter 316 271 Driftskostnader 65 60 Resultat før tap 251 211 Tap på utlån, garantier m.v. 1 -6 Resultat før skatt 250 217 Skattekostnad 55 48 Resultat for perioden 195 169
Balanse 31.12.2025 31.12.2024Utlån til kunder 37 584 35 746 Egenkapital 2 319 1 776
Land-for-land rapportering
KONSERN (Mill.kroner) 31.12.2025 31.12.2024Navn på foretak Sparebanken Møre Sparebanken MøreVirksomhetsområde Norge NorgeGeografisk beliggenhet Norge NorgeOmsetning/sum inntekter 2 390 2 401 Antall årsverk 393 402Resultat før skatt 1 350 1 426 Skatt 320 340 Mottatte offentlige tilskudd/subsidier Ingen mottatt Ingen mottatt
104
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Kredittrisiko
5 Utlån fordelt på kundegrupper
Utlånsporteføljen med avtalt flytende rente er målt til amortisert kost, mens utlånsporteføljen med fast rente er målt til virkelig verdi. Se for øvrig note 22 for ytterligere informasjon om klassifisering og måling.
KONSERN 2025 2024Brutto utlån til ECL ECL ECL Utlån til Netto Brutto utlån til ECL ECL ECL Utlån til Netto Sektor/næringamortisert kostSteg 1Steg 2Steg 3 virkelig verdiutlånamortisert kostSteg 1Steg 2Steg 3 virkelig verdiutlånJordbruk og skogbruk 827 0 0 -13 37 851 769 0 0 -12 49 806Fiske og fangst 5 394 -3 -63 -4 1 5 325 4 993 -6 -39 0 2 4 950Industri 4 105 -3 -9 -21 4 4 076 3 650 -4 -19 -9 6 3 624Bygg og anlegg 1 242 0 -1 -3 3 1 241 1 371 -2 -3 -9 4 1 361Varehandel og hotell 1 095 0 -2 0 16 1 109 1 458 -1 -5 -5 18 1 465Supply/Offshore 1 041 0 0 0 0 1 041 1 277 -2 -8 0 0 1 267Eiendomsdrift 9 804 -5 -4 -16 18 9 797 9 588 -8 -5 -5 106 9 676Faglig/finansiell tjenesteytelse 1 391 0 -4 0 24 1 411 1 241 -1 -7 -3 35 1 265Transport, privat/offentlig tjenesteytelse/utland 4 916 -5 -2 -11 128 5 026 4 627 -3 -14 -6 61 4 665Sum næringsliv 29 815 -16 -85 -68 231 29 877 28 974 -27 -100 -49 281 29 079Personkunder 56 080 -4 -20 -59 3 595 59 592 53 602 -6 -16 -54 4 270 57 796Sum utlån og fordringer på kunder 85 895 -20 -105 -127 3 826 89 469 82 576 -33 -116 -103 4 551 86 875
MORBANK 2025 2024
Sektor/næring
Brutto utlån til
amortisert kost
ECL
Steg 1
ECL
Steg 2
ECL
Steg 3
Utlån til
virkelig verdi
Netto
utlån
Brutto utlån til
amortisert kost
ECL
Steg 1
ECL
Steg 2
ECL
Steg 3
Utlån til
virkelig verdi
Netto
utlån
Jordbruk og skogbruk 775 0 0 -13 37 799 713 0 0 -12 49 750
Fiske og fangst 5 379 -3 -63 -4 1 5 310 4 975 -6 -39 0 2 4 932
Industri 4 087 -2 -8 -20 4 4 061 3 629 -4 -18 -10 6 3 603
Bygg og anlegg 1 148 0 0 -3 3 1 148 1 263 -2 -3 -8 4 1 254
Varehandel og hotell 1 057 -1 -2 -1 16 1 069 1 130 -1 -5 -4 18 1 138
Supply/Offshore 1 041 0 0 0 0 1 041 1 277 -2 -8 0 0 1 267
Eiendomsdrift 9 797 -5 -4 -16 18 9 790 9 678 -8 -5 -5 106 9 766
Faglig/finansiell tjenesteytelse 1 329 0 -3 0 24 1 350 1 186 -1 -7 -3 35 1 210
Transport, privat/offentlig
tjenesteytelse/utland 4 598 -4 -4 -12 128 4 706 4 595 -3 -14 -7 61 4 632
Sum næringsliv 29 211 -15 -84 -69 231 29 274 28 446 -27 -99 -49 281 28 552
Personkunder 12 326 -2 -9 -47 10 342 22 610 12 264 -2 -9 -47 10 474 22 680
Sum utlån og fordringer på kunder 41 537 -17 -93 -116 10 573 51 884 40 710 -29 -108 -96 10 755 51 232
105
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
Møre og Romsdal Landet ellers Utlandet SumKONSERN pr 31.12. 2025 2024 2025 2024 2025 2024 2025 2024Brutto utlån til kunder 66 520 64 547 22 803 22 147 398 433 89 721 87 127Andel i % 73,6 74,1 26,0 25,4 0,4 0,5 100,0 100,0Innskudd fra kunder 42 582 40 183 9 582 8 482 1 171 885 53 335 49 550Andel i % 79,8 81,1 18,0 17,1 2,2 1,8 100,0 100,0
Møre og Romsdal Landet ellers Utlandet Sum
MORBANK pr 31.12. 2025 2024 2025 2024 2025 2024 2025 2024
Brutto utlån til kunder 44 287 42 819 7 439 8 246 384 400 52 110 51 465
Andel i % 85,0 83,2 14,3 16,0 0,7 0,8 100,0 100,0
Innskudd fra kunder 42 899 40 332 9 582 8 482 1 171 885 53 652 49 699
Andel i % 79,9 81,1 17,9 17,1 2,2 1,8 100,0 100,0
106
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
Kundeengasjement (EAD) fordelt etter konsernets risikoklassifisering (PD):
Kreditt forringede Avsetning for KONSERN 2025 0-0,5 % 0,5-2,5 % 2,5-5 % 5-99,9 %Sumengasj ementforventet tapPersonkunder (PM) 60 425 3 608 764 691 218 -83 65 623 Næringslivskunder (NL) 13 997 11 950 3 164 1 106 188 -180 30 225 Sum kundeengasjement* 74 422 15 558 3 928 1 797 406 -263 95 848 Kreditt forringede Avsetning for KONSERN 2024 0-0,5 % 0,5-2,5 % 2,5-5 % 5-99,9 %Sumengasj ementforventet tapPersonkunder (PM) 58 063 4 162 810 709 210 -76 63 878 Næringslivskunder (NL) 12 582 11 871 3 699 1 783 301 -187 30 049 Sum kundeengasjement* 70 645 16 033 4 509 2 492 511 -263 93 927
MORBANK 2025 0-0,5 % 0,5-2,5 % 2,5-5 % 5-99,9 %
Kreditt forringede
engasj ement
Avsetning for
forventet tap
Sum
Personkunder (PM) 19 447 1 554 452 429 214 -58 22 038
Næringslivskunder (NL) 13 743 11 939 3 163 1 106 188 -179 29 960
Sum kundeengasjement* 33 190 13 493 3 615 1 535 402 -237 51 998
MORBANK 2024 0-0,5 % 0,5-2,5 % 2,5-5 % 5-99,9 %
Kreditt forringede
engasj ement
Avsetning for
forventet tap
Sum
Personkunder (PM) 23 250 2 008 434 471 206 -58 26 311
Næringslivskunder (NL) 12 374 11 796 3 698 1 783 301 -186 29 766
Sum kundeengasjement* 35 624 13 804 4 132 2 254 507 -244 56 077
*) Tabellene over tar utgangspunkt i utlån til amortisert kost og virkelig verdi (inkl ubenyttede trekkfasiliteter og garantier med konverteringsfaktorer etter
EAD (Exposures at default)) på rapporteringstidspunktet. Tallene vil dermed ikke være avstembare mot «Utlån til og fordringer på kunder» i balansen,
eller mot eksponering i note 9 Tap på utlån og kreditter.
107
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Kredittkvalitet på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer
KONSERN 2025 AAA AA+ AA AA- A A- SumOffentlig forvaltning 1 843 1 109 2 083 - 50 - 5 085 Kredittinstitusjoner 7 569 764 - 77 - 101 8 511 Øvrige finansielle foretak 1 883 - - - - - 1 883 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir 11 295 1 873 2 083 77 50 101 15 479 KONSERN 2024 AAA AA+ AA AA- A A- SumOffentlig forvaltning 766 666 1 287 - - - 2 719 Kredittinstitusjoner 6 708 633 - 74 - 126 7 541 Øvrige finansielle foretak 1 883 - - - - - 1 883 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir 9 357 1 299 1 287 74 - 126 12 144
MORBANK 2025 AAA AA+ AA AA- A A- Sum
Offentlig forvaltning 1 843 1 109 2 083 - 50 - 5 085
Kredittinstitusjoner 7 420 636 - 77 - 101 8 234
Øvrige finansielle foretak 1 883 - - - - - 1 883
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir 11 146 1 745 2 083 77 50 101 15 202
MORBANK 2024 AAA AA+ AA AA- A A- Sum
Offentlig forvaltning 766 666 1 287 - - - 2 719
Kredittinstitusjoner 6 907 507 - 74 - 126 7 615
Øvrige finansielle foretak 1 883 - - - - - 1 883
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir 9 556 1 174 1 287 74 - 126 12 217
Total kredittrisikoKONSERN MORBANK31.12.2024 31.12.2025 31.12.2025 31.12.2024 405 933 Fordringer på Norges Bank 933 405 702 1 312 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 6 024 5 111 86 875 89 469 Utlån til og fordringer på kunder* 51 884 51 232 12 144 15 479 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 15 202 12 217 1 393 1 361 Finansielle derivater 868 985 101 519 108 554 Kredittrisiko balanseposter 74 911 69 950 2 197 2 430 Garantiansvar overfor kunder* 2 430 2 197 6 003 6 629 Ubenyttede trekkfasiliteter kunder 4 797 4 621 8 200 9 059 Sum garantiansvar og ubenyttede trekkfasiliteter kunder 7 227 6 818 109 719 117 613 Total kredittrisiko 82 138 76 768
* Tallene er netto etter avsetning for forventet tap
108
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
Sikkerheter og andre risikoreduserende tiltak
I tillegg til vurdering av gjeldsbetjeningsevne, benytter
konsernet ulike sikkerheter for å redusere kredittrisiko
avhengig av marked og type transaksjon.
Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at
realisasjonsverdien, slik den antas å være når banken har
behov for sikkerheten, legges til grunn. Med unntak av
engasjement hvor det er foretatt individuell tapsvurdering
i steg 3 er sikkerhetenes verdi beregnet under forutsetning
om fortsatt drift. Ved vurdering av sikkerheter tas det
hensyn til estimerte salgskostnader.
I beregninger av forventet tap på utlån er bankens verd-
settelse av sikkerhetsobjekter hensyntatt. Banken bruker
IRB-systemet som et utgangspunkt for å utvikle modellen
som beregner forventet tap (ECL-modellen) iht IFRS
9. I modellen er det forutsatt at banken bruker interne-
og eksterne kostnader for å følge opp engasjement
som går i mislighold og kostnader ved realisering av
sikkerheter (LGD modellen). Selv om engasjementet har
full sikkerhetsdekning vil det innebære at alle kunder har et
beregnet forventet tap.
Se note 9 for ytterligere informasjon.
Hovedtyper av pant som benyttes er pant i fast eiendom
(bolig/næringsbygg), garantier, kausjoner, registrerbart
løsøre, varelager, driftstilbehør, konsesjoner eller
avtaler om motregning. Garantier utgjør en liten del av
bankens risikoeksponering og det benyttes garantister
fra privatpersoner (forbrukerkausjoner), foretak
(profesjonelle), garantiinstitutter og banker.
Sikkerheter oppdateres minimum årlig eller ved ny sak
for personmarked. For næringslivskunder oppdateres
sikkerheter ved ny sak eller engasjementsoppfølgning.
Verdivurdering er en del av kredittbeslutningen.
Banken foretar ikke motregning av eksponeringer i
eller utenfor balansen ved beregning av kapitalkrav for
kredittrisiko.
I tillegg til en vurdering av gjeldsbetjeningsevne og
framtidig realisasjonsverdi av sikkerheter, er finansielle
engasjementsvilkår (covenants) tatt inn i de fleste
kredittavtaler for større næringslivskunder. Disse vilkårene
er et supplement for å redusere risiko og sikre god
oppfølging og styring av engasjementene.
Se note 33 for informasjon om sikkerheter som er tiltrådt.
Tabellen nedenfor viser den prosentvise fordelingen av brutto utlån knyttet til ulike nivåer for sikkerhetsstillelse. Eksempelvis
betyr linjen 0-60 % at utlån er lavere enn 60 % av verdien på sikkerhetsobjektet. Over 100 % betyr at lånebeløpet overstiger
verdien på sikkerhetsobjektet. Bankens retningslinjer for verdifastsettelse av sikkerhetsobjekter er benyttet. Dette innebærer
at sikkerhetsobjektene er forsiktig vurdert sett i forhold til markedsverdier.
Sikkerhetsnivå Personkunder Næringsliv TotaltKONSERN - 31.12.2025volum i mill andel i % volum i mill andel i % volum i mill andel i %0 % - 60 % 27 897 46,7 16 809 55,9 44 707 49,860 % - 70 % 9 997 16,8 4 055 13,5 14 052 15,770 % - 80 % 10 183 17,1 2 638 8,8 12 821 14,380 % - 90 % 7 275 12,2 1 941 6,5 9 215 10,390 % - 100 % 2 240 3,8 2 205 7,3 4 445 5,0Over 100 % 1 939 3,2 2 367 7,9 4 305 4,8Usikret 144 0,2 31 0,1 175 0,2Totalsum (brutto utlån) 59 675 100,0 30 046 100,0 89 721 100,0
Personkunder Næringsliv TotaltKONSERN - 31.12.2024volum i mill andel i % volum i mill andel i % volum i mill andel i %0 % - 60 % 26 015 45,0 14 689 50,2 40 704 46,7 60 % - 70 % 10 301 17,8 4 098 14,0 14 399 16,5 70 % - 80 % 9 783 16,9 2 529 8,6 12 312 14,1 80 % - 90 % 7 727 13,4 2 964 10,1 10 691 12,3 90 % - 100 % 1 705 2,9 1 174 4,0 2 879 3,3 Over 100 % 2 176 3,8 3 701 12,7 5 877 6,7 Usikret 165 0,3 100 0,3 265 0,3 Totalsum (brutto utlån) 57 872 100,0 29 255 100,0 87 127 100,0
Sikkerhetsmassens fyllingsgrad er en størrelse som viser nivået av overpantsettelse i forhold til utestående volum
av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).
31.12.2025 31.12.2024Sikkerhetsmasse knyttet til utstedte obligasjoner i Møre Boligkreditt ASBrutto utlån sikret med pant i bolig (bolighypoteklån) 37 331 35 428Fordringer som utgjør fyllingssikkerhet 72 1 147Sum sikkerhetsmasse 37 403 36 575Utstedte obligasjoner med fortrinnsrettUtstedte obligasjoner med fortrinnsrett (nominell) 30 553 30 603Sikkerhetsmassens overpantsettelse i % (nominell beregning)Sikkerhetsmassens overpantsettelse i % 22,4 19,5
109
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
9 Tap på utlån og garantier
Metodikk for måling av forventet tap (ECL) i henhold til IFRS 9
Sparebanken Møre har utviklet en ECL-modell med utgangspunkt i konsernets IRB
parametere og fordeler engasjementene i 3 steg ved beregning av forventet tap (ECL) på
utlån og garantier som omfattes av nedskrivningsreglene i IFRS 9:
Steg 1: VVed førstegangs innregning og hvis kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal
engasjementet plasseres i steg 1 og det avsettes for 12-måneders forventet tap.
Steg 2: Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs innregning, og det ikke
foreligger en tapshendelse, skal engasjementet overføres til steg 2 og det avsettes for
forventet tap over hele levetiden.
Steg 3: Hvis kredittrisikoen øker ytterligere, herunder at det foreligger tapshendelser,
blir engasjementet overført til steg 3 og det avsettes for forventet tap over hele
levetiden. Engasjementet anses for å være kredittforringet, det vil si misligholdt.
Misligholdsdefinisjonen er lik den som benyttes i kapitaldekningsregelverket (risikoklasse K,
M og N). I motsetning til steg 1 og 2 blir effektiv rente i steg 3 beregnet på netto nedskrevet
engasjement (brutto engasjement redusert for forventet tap) istedenfor brutto engasjement.
Stegtildeling gjøres på avtalenivå og innebærer at to eller flere avtaler mot samme kunde
kan ha ulik stegtildeling. Dersom kunden har en avtale i steg 3 (risikoklasse K, M og N), vil
det føre til at samtlige avtaler migrerer til steg 3.
En kunde som er i risikoklasse M eller N og som blir friskmeldt, vil først havne i en
karanteperiode på 3 eller 12 måneder i steg 3 og får risikoklasse K.
Det er gjennomført en individuell tapsvurdering med tapsavsetning for kunder i risikoklasse
N. I forbindelse med individuell tapsvurdering utarbeides 3 scenarier med beregning av
nåverdi av fremtidig kontantstrøm etter realisering av sikkerheter. Basert på scenariene
beregnes vektet tapsavsetning. I de tilfeller vektet nåverdi av kontantstrøm er positiv etter
realisering av sikkerhetsstillelsen, benyttes modellbasert tapsavsetning etter ECL-modellen.
En økning i kredittrisiko reflekterer både kundespesifikke omstendigheter og utvikling i
relevante makrofaktorer for det aktuelle kundesegmentet. Vurderingen av hva som betraktes
for å være en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og
kvalitative indikatorer.
Beregningen av forventet tap er basert på følgende prinsipper:
• Tapsnedskrivning for engasjement som ikke vurderes individuelt beregnes som nåverdien
av forventet eksponering ved mislighold (EAD) multiplisert med sannsynligheten for
mislighold (PD) multiplisert med tapsgrad ved mislighold (LGD). For parameterne PD,
LGD og Eksponering benyttes IRB-rammeverket som et utgangspunkt («proxy»), men de
konverteres til å gjelde for et gitt tidspunkt og være framoverskuende, i motsetning til å
gjelde for en konjunktursyklus og være konservative.
• Historisk, dagsaktuell og framoverskuende informasjon benyttes for å estimere forventet
tap. Bankens datavarehus har historikk for observert PD og LGD på kredittporteføljene.
Dette danner grunnlag for å lage estimater på fremtidige verdier for PD. For dette
formålet er porteføljen til Sparebanken Møre delt inn i 4 segment (PM porteføljen og 3
bransjespesifikke NL porteføljer). Alle kunder innenfor et segment antas å være eksponert
for de samme risikodriverne. Lån til PM er hovedsakelig sikret med pant i fast eiendom og
volumet av usikrede lån er marginalt.
Modellen som benyttes for beregning av forventet tap (ECL) følger fire steg: segmentering,
fastsettelse av makrojusteringer, migrering og kalkulering av forventet tap.
Segmentering og makrojusteringer
Vurderingen av vesentlig økning i kredittrisiko og beregningen av forventet tap tar hensyn til
historisk, dagsaktuell og framoverskuende informasjon. Hvert segment er gjenstand for ulike
makrojusteringer.
Det er gjennomført regresjonsanalyser av endring i misligholdsandel på endring i
aktuelle makrotidsserier. Regresjonsanalyser er statistiske analysemetoder for å beskrive
sammenhengen mellom én eller flere uavhengige og en avhengig variabel (mislighold). Det
er tatt utgangspunkt i de etablerte subpopulasjoner i ECL-modellen og de makrotidsseriene
som brukes p.t. Regresjonsanalysene er basert på bankens kundedatagrunnlag og historiske
observasjoner av PD og utvalgte makroøkonomiske størrelser publisert av Statistisk
Sentralbyrå og Norges Bank.
Følgende makroøkonomiske størrelser har vært brukt for å utvikle makrofaktorer for hhv
personkunder og næringslivskunder:
Personkunder:
• Arbeidsledighet
• Konsumprisindeks (KPI)
• Husholdningenes rentebelastning
Næringslivskunder:
• Pengemarkedsrente
• Euro-kurs
• Eksportmarkedsindikator
• Bruttoinvestering i boliger
• Arbeidsledighet
Det utvikles tre scenarier; Basis (tabell 1), Best (tabell 2) og Worst (tabell 3). For hvert av
scenariene angis forventede verdier av ulike parametere for hvert av de nærmeste fire år.
110
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Basiscenario 2025-2029 (Tabell 1)Arbeidsledighet Husholdningenes Eksportmarkeds - Penge-Bruttoinvestering boliger ÅrKPINOK pr. EURBoligprisvekst(AKU)rentebelastningindikatormarkedsrente(husholdninger)0 (2025) 4,37 2,98 8,13 1,93 11,68 4,32 4,06 5,041 (2026) 4,30 2,36 7,74 1,90 11,78 4,03 4,50 4,902 (2027) 4,20 2,57 7,41 1,90 11,78 3,65 6,10 5,303 (2028) 4,00 2,22 7,23 2,00 11,78 3,49 6,00 4,304 (2029) 3,80 2,00 7,00 2,00 11,78 3,30 6,10 4,10
Best case-scenario 2025-2029 (Tabell 2)Arbeidsledighet Husholdningenes Eksportmarkeds - Penge-Bruttoinvestering boliger ÅrKPINOK pr. EURBoligprisvekst(AKU)rentebelastningindikatormarkedsrente(husholdninger)0 (2025) 4,37 2,98 8,13 1,93 11,68 4,32 4,06 5,041 (2026) 3,20 2,00 6,00 6,00 13,00 2,50 10,20 7,002 (2027) 3,00 1,90 5,50 6,50 13,00 2,00 8,10 8,003 (2028) 2,90 1,60 5,00 7,00 13,00 1,50 7,10 9,004 (2029) 2,90 1,50 4,50 8,00 13,00 1,50 6,60 9,00
Worst case-scenario 2025-2029 (Tabell 3)Arbeidsledighet Husholdningenes Eksportmarkeds - Penge-Bruttoinvestering boliger ÅrKPINOK pr. EURBoligprisvekst(AKU)rentebelastningindikatormarkedsrente(husholdninger)0 (2025) 4,37 2,98 8,13 1,93 11,68 4,32 4,06 5,041 (2026) 5,10 5,97 13,00 -8,00 10,00 6,50 0,20 -5,002 (2027) 6,10 4,61 12,00 -3,00 10,00 6,00 3,10 -10,003 (2028) 6,40 3,19 12,00 -1,00 10,00 5,50 4,60 -10,004 (2029) 6,40 2,77 11,50 0,00 10,00 5,00 5,30 -5,00
Sannsynlighet for mislighold (PD)
Sparebanken Møre benytter flere ulike modeller for å fastsette kundenes PD. Valg av modell
avhenger av kundetype. PD-modeller er nøkkelkomponenter, både for å kalkulere ECL og for
å vurdere hvorvidt en økning i kredittrisiko har vært vesentlig. Disse modellene tilfredsstiller
kravet i IFRS 9 om at estimatet av forventet tap skal være forventningsrett. Sparebanken
Møre har fått tillatelse til å benytte interne modeller (IRB) for fastsettelse av PD for
kapitaldekningsformål. For å kunne benytte disse PD’ene for IFRS 9-formål har det blitt
foretatt kalibreringer slik at PD som benyttes i IFRS 9 skal reflektere ledelsens nåværende
syn på konjunktursituasjonen.
Tap ved mislighold (LGD)
LGD angir hvor stor prosentandel av eksponeringen banken forventer å tape hvis kunden
går i mislighold, hensyntatt sikkerhetsstillelser, forventede framtidige kontantstrømmer og
andre relevante forhold.
Tilsvarende som for PD, benytter Sparebanken Møre IRB LGD til kapitaldekningsberegninger
for massemarkedsporteføljen. For foretaksporteføljen benyttes en sjablongmessig LGD
til kapitaldekningsberegninger. Banken har en intern LGD for foretaksporteføljen som er
nedgangsjustert og som benyttes til intern virksomhetsstyring.
Siden IRB LGD inkluderer nedgangsjustering og sikkerhetsmarginer, blir IFRS LGD
nedskalert for å sikre et forventningsrett estimat.
Mislighold
Misligholdsdefinisjonen etter IFRS 9 er lik den som benyttes i kapitaldekningsregelverket.
Se note 2 under Kredittrisiko.
For å vurdere beste estimat for tapsberegning iht IFRS 9 kan det være behov for å
gjennomføre overstyring av misligholdte engasjement iht kapitaldekningsregelverket.
Andelen overstyrte engasjement vil fremgå av note 9 del 5.
Et engasjement skal vurderes som antesipert misligholdt dersom det er sannsynlig at
låntaker ikke vil ha gjeldsbetjeningsevne for sine totale gjeldsforpliktelser innenfor sin
ordinære drift (unlikely til pay).
Det er kanskje ikke mulig å identifisere en enkelt separat hendelse - isteden kan den samlede
virkningen av flere hendelser ha vært årsak til at finansielle eiendeler blir kredittforringet.
Det blir foretatt avsetning for garantiforpliktelser dersom det er sannsynlig at forpliktelsen
vil komme til oppgjør og forpliktelsen kan estimeres pålitelig. Beste estimat er lagt til grunn
111
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
ved estimering av avsetningen. Regresskrav knyttet til garanti hvor det er foretatt avsetning
er balanseført som eiendel maksimalt lik avsetning.
Et engasjement er gjenstand for forbearance (betalingslettelse som følge av
betalingsvansker) hvis banken innvilger endringer i engasjementsvilkårene som en følge
av at skyldneren har problemer med å innfri sine betalingsforpliktelser. En performing
(ikke-misligholdt) forbearance vil ligge i steg 2, mens en non-performing (misligholdt)
forbearance vil ligge i steg 3.
Eksponering
Eksponering er den andelen av den godkjente kreditten som er forventet å være trukket på
tidspunktet for et eventuelt fremtidig mislighold.
Eksponering er justert for å reflektere kontraktuelle betalinger av avdrag og renter.
Nedbetalingslån med en nedbetalingsplan blir også justert med forventet førtidig innfrielse.
Andelen av utrukne bevilgninger som forventes å være opptrukket på tidspunktet for
mislighold er reflektert i kredittkonverteringsfaktoren.
Vesentlig økning i kredittrisiko
Vurderingen av om det har oppstått en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en
kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer. En vesentlig økning i kredittrisiko har
oppstått når en eller flere av kriteriene er tilstede:
Kvantitative kriterier
Om en økning i kredittrisiko er å anse som vesentlig bestemmes ved å sammenligne PD på
rapporteringstidspunktet med PD ved første gangs innregning. Dersom PD har økt gjøres
det en vurdering av om økningen er vesentlig.
Vesentlig økning i kredittrisiko etter første gangs innregning anses å ha inntrådt når enten
• PD har økt med 100 % eller mer og økningen i PD er på mer enn 0,5 prosentpoeng, eller
• PD har økt med mer enn 2,0 prosentpoeng
• Kundens avtalte betalinger er forfalt med mer enn 30 dager
Det benyttes makrojustert PD i år 1 for sammenligning mot PD ved første gangs innregning
for å avgjøre om risiko har økt vesentlig.
Kvalitative kriterier
I tillegg til den kvantitative vurderingen av endring i PD gjøres det en kvalitativ vurdering av
hvorvidt engasjementet har vesentlig økt kredittrisiko, for eksempel dersom engasjementet
er gjenstand for særskilt overvåking.
Kredittrisikoen vurderes å ha økt vesentlig dersom kunden har fått innvilget
betalingslettelser som følge av betalingsvansker, selv om denne hendelsen ikke medfører
individuell tapsvurdering i steg 3.
Positiv migrering i kredittrisiko
En konto migrerer fra steg 2 til 1 hvis:
• Kriteriene for migrasjon fra steg 1 til steg 2 ikke lenger er til stede, og
• Dette tilfredsstilles for minst 1 etterfølgende måned (totalt 2 måneder)
En kunde migrerer fra steg 3 til steg 1 eller 2 hvis kunden ikke lenger oppfyller vilkårene for
migrering til steg 3.
Konti som ikke omfattes av ovennevnte migreringsregler antas ikke å ha vesentlig endring i
kredittrisiko, og beholder stegtilhørighet fra forrige måned.
Scenarier
For hvert av scenariene; Basis, Best og Worst beregnes forventet mislighold. Det angis
også en forventet sannsynlighet for at hvert av de tre scenariene skal inntreffe. Etter fem år
forventes det at scenariene konvergerer til et langsiktig stabilt nivå.
a) I basisscenarioet legges det til grunn at utviklingen i norsk økonomi følger prognosene
til Statistisk sentralbyrå i "Konjunkturtendensene 2025/4" og til Norges Bank i
"Pengepolitisk rapport 4/25", se tabell 1.
Norges Bank besluttet på møtet 17. desember 2025 å holde styringsrenten uendret. Det er
usikkerhet om de økonomiske utsiktene, men dersom økonomien utvikler seg om lag slik
komiteen ser for seg, settes renten videre ned i løpet av neste år.
Prognosen for styringsrenten i Pengepolitisk rapport for Q4 2025 er lite endret. Prognosen
er forenlig med at styringsrenten settes ned 1–2 ganger neste år og videre til noe over 3
prosent mot slutten av 2028.
Norges Bank anslår at den økonomiske veksten hos Norges handelspartnere vil bli om lag
den samme i årene fremover som i år. Samtidig er det utsikter til at pris- og lønnsveksten
hos handelspartnerne avtar videre. Videre anslår Norges Bank at veksten i BNP for
Fastlands-Norge blir noe lavere i årene fremover enn i år. Med utsikter til at lønningene
vil stige mer enn prisene fremover, og at renten avtar noe, vil husholdningenes kjøpekraft
fortsette å stige de neste årene. Også boliginvesteringene anslås å stige i årene fremover,
men nivået i slutten av 2028 vil trolig fortsatt være klart lavere enn før de startet å falle i
2022, ifølge Norges Bank.
Det ventes at det blir litt flere registrerte arbeidsledige de neste par årene, men
ledighetsraten vil trolig holde seg nær dagens nivå. Med en gradvis nedgang i
lønnsveksten fremover anslås prisveksten å avta og være nær 2 prosent i 2028. I
diskusjonen av risikobildet var Norges Bank opptatt av at uforutsigbare rammer for
internasjonalt samarbeid og handel skaper usikkerhet om inflasjons- og vekstutsiktene
både ute og hjemme. Dersom utviklingen i arbeidsmarkedet blir svakere enn anslått eller
det blir utsikter til at prisveksten kommer raskere ned til målet, kan renten settes raskere
ned. På den annen side, dersom veksten i bedriftenes kostnader holder seg høy lenger,
eller kronen blir svakere enn anslått, kan prisveksten holde seg oppe lenger enn vi nå
legger til grunn. Da kan det bli behov for en høyere rente.
Bankens forventede misligholdsnivå (fremtidig PD) fremkommer i tabell 4. Bankens
forventede tap (ECL) under dette scenarioet (100% vekting) estimeres til 157,7 MNOK.
112
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Sparebanken Møres forventede misligholdsnivå (rate) for basisscenarioet (Tabell 4)
År 0 (2025) 1 (2026) 2 (2027) 3 (2028) 4 (2029)Personmarked 0,37 % 0,32 % 0,26 % 0,23 % 0,20 %Eiendomsbransjen 1,95 % 1,84 % 1,63 % 1,45 % 1,28 %Industri 2,00 % 1,92 % 1,81 % 1,76 % 1,71 %Øvrige bransjer 2,26 % 2,17 % 2,04 % 1,81 % 1,61 %
b) I bankens best case-scenario legges det til grunn at norsk økonomi opplever en
utvikling som er vesentlig bedre enn i basisscenarioet. Det medfører at markedsrentene
og husholdningenes rentebelastning avtar. Arbeidsledigheten forventes å ligge
gjennomgående noe lavere enn i basisscenarioet.
Bankens misligholdsnivå (fremtidig PD) forventes samlet sett å reduseres noe gjennom
framskrivingsperioden, jf. tabell 4. Bankens forventede tap (ECL) under dette scenarioet
(100% vekting) estimeres til 141,3 MNOK.
Sparebanken Møres forventede misligholdsnivå (rate) for best case-scenarioet (Tabell 5)
År 0 (2025) 1 (2026) 2 (2027) 3 (2028) 4 (2029)Personmarked 0,37 % 0,10 % 0,08 % 0,06 % 0,05 %Eiendomsbransjen 1,95 % 0,76 % 0,73 % 0,72 % 0,73 %Industri 2,00 % 1,20 % 1,08 % 0,97 % 0,92 %Øvrige bransjer 2,26 % 1,12 % 0,99 % 0,94 % 0,94 %
Bankens worst case-scenario bygger på Finanstilsynets stresstest av norsk banker
beskrevet i «Finansielt utsyn juni 2025» (er også vurdert og justert av Sjeføkonom i
banken). Det legges til grunn høye tollbarrierer mellom land, som fører til økte priser
på importerte varer og store forstyrrelser i forsyningskjedene, som igjen bidrar til
inflasjonspress. Handelshindringer medfører redusert internasjonal handel og lavere
oljepris. Inflasjonen internasjonalt (handelsvektet) forutsettes å stige. Sentralbankene
antas å heve styringsrentene for å dempe prisveksten. Det gir høyere markedsrenter,
reprising i finans- og eiendomsmarkedene og et realøkonomisk tilbakeslag internasjonalt.
Norge blir sterk påvirket av utviklingen internasjonalt og rammes av en betydelig
nedgang i etterspørselen fra utlandet, høyere importpriser og økte tollsatser på
eksportvarer. Eksporten av tradisjonelle varer og tjenester faller derfor kraftig, og bidrar
til å redusere fastlands-BNP og næringsinvesteringer. Lavere oljepris fører i tillegg til en
større nedgang i oljeinvesteringene. Importen faller og demper noe av nedgangen i norsk
økonomi.
Bankens misligholdsnivå (fremtidig PD) forventes å øke markant de første årene, både
i personmarkedet og i bedriftsmarkedet, for deretter å avta mot slutten av perioden, jf.
tabell 6. Bankens forventede tap (ECL) under dette scenarioet (100 % vekting) estimeres
til 313,0 MNOK.
Sparebanken Møres forventede misligholdsnivå (rate) for worst case-scenarioet (Tabell 6)
År 0 (2025) 1 (2026) 2 (2027) 3 (2028) 4 (2029)Personmarked 0,37 % 3,12 % 3,19 % 4,08 % 3,42 %Eiendomsbransjen 1,95 % 3,49 % 5,62 % 6,32 % 6,16 %Industri 2,00 % 4,82 % 3,44 % 2,87 % 2,52 %Øvrige bransjer 2,26 % 3,48 % 6,21 % 7,36 % 7,36 %
Makrofaktorer og vekting av scenarier er viktige inputfaktorer i bankens tapsmodell som kan
bidra til vesentlige endringer i tapsestimatet og er gjenstand for stor grad av skjønn. Det er
utarbeidet et rammeverk for fastsettelse av makrofaktorer og scenarier i ECL-modellen for å
tilfredsstille kravet om forventningsrettede og fremadskuende estimater. Endringer i PD som
følge av scenarier vil også kunne påvirke stegtildelingen.
Måling av forventet kredittap for hvert trinn krever både informasjon om inntrufne hendelser
og nåværende forhold, samt forventede hendelser og fremtidige økonomiske forhold.
Estimering og bruk av framoverskuende informasjon krever stor grad av skjønn. Hvert
makroøkonomiske scenario som benyttes, inkluderer en projeksjon i en fireårsperiode.
Bankens ECL-modell har i 2025 implementert tiltak for at LGD-nivåene i ECL-modellen
påvirkes av scenariene (eiendomsprisutvikling).
Scenariovekter
Scenariene vektes med utgangspunkt i vårt beste estimat på sannsynlighet for de ulike
utfallene representert. Estimatene oppdateres kvartalsvis og var slik ved vurderingene
pr. 31. desember 2025. Både best- og worst case er vurdert til å inntreffe hvert 25 år. Med
«best» og «worst» menes her den sterkeste og svakeste konjunkturutviklingen.
Regnskapsført ECL pr 31.12.2025 er basert på en scenariovekting med 70 % vekt på basis-
scenariet (normal utvikling), 20 % vekt på worst case-scenariet og 10 % vekt på best case-
scenariet.
Med bakgrunn i krigen mellom Ukraina og Russland og usikkerheten dette medfører, ble vekt-
ingen av best case endret fra 20% til 10%, og av worst case fra 10% til 20%, fra 1. kvartal 2022.
Siden dette har vektene blitt opprettholdt. Bakgrunnen er blant annet at den geopolitiske
spenningen vedvarer, både i Europa og andre steder. Effektene av den amerikanske
administra sjonens handels- og sikkerhetspolitikk har også bidratt til usikkerhet og skapt en
asymmetrisk risiko mot nedsiden for verdensøkonomien.
Gjennom 2025 har USA og Trump-administrasjonen moderert sin politikk på flere områder.
Dette gjelder også handelspolitikken, hvor de samlede tollsatsene ser ut til å bli langt lavere
enn det man fryktet før sommeren 2025. Mye som følge av dette har vekstanslagene for
internasjonal økonomi blitt gradvis oppjustert, og er nå om lag tilbake til utgangspunktet
ved starten av 2025. Det ligger dermed an til en vekst i verdensøkonomien litt under trend.
Samtidig er usikkerheten fortsatt stor.
Norsk økonomi er i et forsiktig oppsving, i stor grad drevet av økt kjøpekraft blant hushold-
ningene. Veksten i fastlandsøkonomien ser ut til å bli i underkant av to prosent i 2025. Det
er litt over trendveksten i norsk økonomi. Veksten er ventet å ligge om lag på dette nivået
også de nærmeste årene. Samtidig tegner de seneste nøkkeltalene et bilde av et litt svakere
oppsving sammenlignet med forrige kvartal.
113
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Oppsummert må det fortsatt sies å være stor usikkerhet rundt den videre økonomiske
utviklingen, både internasjonalt og her hjemme. Bankens forventede tap (ECL) eksklusiv
individuelt vurderte tap under vektet scenarioet estimeres til 180 MNOK.
Overstyring
Det gjennomføres kvartalsvis ECL-kvalitetssikringsmøter som gjennomgår grunnlag for
bokføring av forventet tap. Dersom det foreligger vesentlige hendelser eller andre svakheter
i modellen som vil påvirke et forventingsrett tap og som modellen ikke har hensyntatt, blir
det foretatt en overstyring av relevante variabler i ECL-modellen.
I 2025 utgjør overstyringer i ECL-modellen en økning i modellberegnet tap på MNOK 55. Det
er gjennomført kundespesifikk overstyring for å hensynta informasjon som modellen ikke
har hensyntatt.
Validering
Konsernet driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving av risikostyringssystemet og
kredittinnvilgelsesprosessen for å sikre at dette holder en høy kvalitet over tid.
Det utføres en uavhengig kvantitativ og kvalitativ validering av konsernets IRB-modell
og ECL-modell. Den kvantitative valideringen skal sikre at de benyttede estimater for
misligholdssannsynlighet, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder
en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres analyser som vurderer modellenes evne til
å rangere kundene etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til å fastsette riktig nivå på
risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i modellenes estimater og modellenes
konjunkturfølsomhet. Den kvantitative valideringen vil i enkelte tilfeller suppleres med mer
kvalitative vurderinger. Dette gjelder særlig dersom tilfanget av statistiske data er begrenset.
Resultatet fra valideringsprosessene inngår i arbeidet med videreutvikling av ECL-modellen.
Individuelle tapsvurderinger i steg 3
Når det foreligger indikasjoner på at et utlån er kredittforringet blir det foretatt en individuell
tapsvurdering i steg 3.
Ved individuell vurdering av tap i steg 3 beregnes tapsavsetningen som forskjellen mellom
balanseført verdi (hovedstol + påløpte renter på vurderingstidspunktet) og nåverdien av
fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente over lånets forventede levetid.
Det benyttes 3 (best, basis og worst case) scenarier.
Når tap forventes å bli mindre enn NOK 500.000, benyttes ECL-modellen for å beregne
forventet tap i steg 3. Sum individuelle tapsavsetninger i steg 3 utgjør MNOK 83 pr
31.12.2025. Modellberegnet tap i steg 3 utgjør MNOK 44 pr 31.12.2025.
For utlån med flytende rente er diskonteringsrenten lik den effektive rente på
misligholdstidspunktet. For utlån med fastrente er diskonteringsrenten lik opprinnelig
effektiv rente. For utlån med endret rentesats som følge av finansielle problemer hos debitor
er det brukt effektiv rente som gjaldt før lånets rente ble endret. Ved estimering av fremtidige
kontantstrømmer er eventuell overtakelse og salg av tilhørende sikkerheter hensyntatt. Det
foretas en kvalifisert vurdering av panteobjektets beskaffenhet og reelle omsetningsverdi
hensyntatt utgifter ved overtakelse og salg. Realisasjonsverdier for ulike panteobjekter
i en realisasjonssituasjon fastsettes etter beste skjønn. Tidspunkt for avvikling av utlån
med tapsavsetning er basert på skjønnsmessige vurderinger og erfaringer fra tilsvarende
avviklingsengasjement og konkursavviklinger.
Avsetning for forventet tap på utlån er resultatført som tap på utlån. Nullstilling av
tapsavsetning vil medføre en reversering av amortisert kost og denne reverseringen føres
under tap.
Konstatering av tap
Når alle sikkerheter er realisert og det er utvilsomt at banken ikke får flere innbetalinger på
engasjementet blir tapet konstatert. Kravet mot kunden vil likevel bestå og bli fulgt opp, med
mindre det er inngått avtale om gjeldsettergivelse med kunden eller kunde er gått konkurs
og boet oppgjort.
Konstatering av tap på finansielle eiendeler (delvis eller fullt) gjennomføres også når
det ikke er noen forventning om å gjenvinne eiendelen, enten delvis eller i sin helhet.
Dette er vanligvis tilfellet når konsernet fastslår at låntaker ikke har eiendeler eller
inntektspotensiale til å generere tilstrekkelige kontantstrømmer for å kunne betale tilbake
det tapsutsatte beløpet. Vurderingen gjennomføres på individuelt nivå. Inntektsføring av
tidligere konstaterte tap er inkludert i «Tap på utlån, garantier m.v.» i resultatoppstillingen.
Tidligere konstaterte tap kan bli gjenstand for innfordringsaktiviteter i tråd med konsernets
prosedyrer.
Klimarisiko og beregning av forventet tap
Banken er i en prosess for å utvikle ECL-modellen til å simulere forventet tap som følge av
klimarisiko under ulike scenarier.
ECL-modellen er benyttet for å simulere på finansiell konsekvens knyttet til klimarisiko
for privatmarked og næringsliv. Det er gjennomført stresstesting av engasjement over en
viss størrelse knyttet til utleie av næringseiendom, engasjement knyttet til havgående
fartøy, samt privatboligporteføljen. I stresstesten ble PD (gjeldsbetjeningsevne) og LGD
(sikkerheter) i ulike scenarier stresset.
Banken har videreført arbeidet med å kartlegge og synliggjøre klimarisiko i bankens
utlånsportefølje og innenfor de ulike bransjene. I 2025 er det etablert en første versjon av
omstillingsplan for at bankens utlånsporteføljer skal nå målsetting om nullutslipp innen
2050. Klimarisiko er integrert i bærekraftsrapporten, årlig ICAAP-rapport og i kvartalsvis
intern rapportering.
ECL-modellen skal være forventningsrettet og banken har så langt vurdert at de kvalitative
klimarisikoanalysene er beheftet med stor grad av usikkerhet og dermed ikke hensyntatt
i vurdering av forventet kredittap, men modellen benyttes til stresstesting av klimarisiko.
Banken vil tilstrebe å finne god metodikk for å implementere klimarisiko i modell for
forventet kredittap på foretaksporteføljen.
ECL-modellen skal være forventningsrettet og banken har så langt vurdert at de kvalitative
klimarisikoanalysene er beheftet med stor grad av usikkerhet og dermed ikke hensyntatt
i vurdering av forventet kredittap, men modellen benyttes til stresstesting av klimarisiko.
Banken vil tilstrebe å finne god metodikk for å implementere klimarisiko i modell for
forventet kredittap på foretaksporteføljen.
114
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Tap på utlån og garantierKONSERN MORBANK2024 2025Spesifikasjon av periodens tapskostnad 2025 2024 -14 -13 Endring i ECL Steg 1 (modellberegnet) -12 -12 5 -8 Endring i ECL Steg 2 (modellberegnet) -14 29 5 6 Endring i ECL Steg 3 (modellberegnet) 5 -4 3 13 Endring i tapsavsetning - individuelt vurderte 13 330 47 Konstaterte tap dekket av tidligere individuell tapsavsetning 47 30Konstaterte tap ikke dekket av tidligere individuell 4 17tapsavsetning 17 4-13 -15 Inngang på tidligere konstaterte tap -15 -1320 47 Tap på utlån og garantier 41 37
Endring i ECL i perioden
KONSERN 2025 Steg 1 Steg 2 Steg 3 SumECL 01.01.2025 34 123 106 263Tilgang av nye engasjement 8 48 2 58Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) -8 -28 -11 -47Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert -12 -16 10 -18Migrering til steg 1 2 -26 -2 -26Migrering til steg 2 -3 15 -4 8Migrering til steg 3 0 -1 12 11Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - 14 14ECL 31.12.2025 21 115 127 263 - herav avsetning for forventet tap på utlån PM 4 20 59 83 - herav avsetning for forventet tap på utlån NL 16 85 68 169 - herav avsetning for forventet tap på garantiforpliktelser 1 10 0 11KONSERN 2024 Steg 1 Steg 2 Steg 3 SumECL 01.01.2024 48 120 98 266Tilgang av nye engasjement 14 40 3 57Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) -15 -28 -10 -53Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert -14 26 1 13Migrering til steg 1 4 -46 -6 -48Migrering til steg 2 -3 16 -7 6Migrering til steg 3 0 -3 23 20Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - 2 2ECL 31.12.2024 34 125 104 263 - herav avsetning for forventet tap på utlån PM 6 16 54 76 - herav avsetning for forventet tap på utlån NL 27 100 49 176 - herav avsetning for forventet tap på garantiforpliktelser 1 9 1 11
MORBANK 2025 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum
ECL 01.01.2025 30 117 97 244
Tilgang av nye engasjement 7 46 2 55
Avgang av engasjement og overføring til steg 3
(individuell vurdering) -8 -28 -10 -46
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har
migrert -10 -18 11 -17
Migrering til steg 1 2 -24 -2 -24
Migrering til steg 2 -3 11 -2 6
Migrering til steg 3 0 -1 6 5
Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - 14 14
ECL 31.12.2025 18 103 116 237
- herav avsetning for forventet tap på utlån PM 2 9 47 58
- herav avsetning for forventet tap på utlån NL 15 84 69 168
- herav avsetning for forventet tap på garantiforpliktelser 1 10 0 11
MORBANK 2024 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum
ECL 01.01.2024 42 88 98 228
Tilgang av nye engasjement 12 38 4 54
Avgang av engasjement og overføring til steg 3
(individuell vurdering) -13 -20 -16 -49
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har
migrert -11 31 1 21
Migrering til steg 1 3 -33 -2 -32
Migrering til steg 2 -3 15 -5 7
Migrering til steg 3 0 -2 15 13
Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - 2 2
ECL 31.12.2024 30 117 97 244
- herav avsetning for forventet tap på utlån PM 2 9 47 58
- herav avsetning for forventet tap på utlån NL 27 99 49 175
- herav avsetning for forventet tap på garantiforpliktelser 1 9 1 11
115
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Endring i ECL i perioden gruppert på PM og NL
KONSERN 2025 Steg 1 Steg 2 Steg 3 PM NL PM NL PM NL Sum ECL 01.01.2025 6 28 16 109 54 50 263 Tilgang av nye engasjement 2 6 5 43 1 1 58 Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) -2 -6 -5 -23 -9 -2 -47 Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert -1 -10 1 -18 1 9 -18 Migrering til steg 1 0 2 -3 -23 -2 0 -26 Migrering til steg 2 -1 -3 7 7 -2 0 8 Migrering til steg 3 0 0 -1 0 10 2 11 Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - - - 6 8 14 ECL 31.12.2025 4 17 20 95 59 68 263 KONSERN 2024 Steg 1 Steg 2 Steg 3 PM NL PM NL PM NL Sum ECL 01.01.2024 11 37 54 66 47 51 266 Tilgang av nye engasjement 3 11 3 37 2 2 58 Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) -4 -11 -16 -14 -6 -4 -55 Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert -5 -9 -10 36 1 -1 12 Migrering til steg 1 1 3 -17 -28 -6 -1 -48 Migrering til steg 2 0 -3 4 13 -3 -3 8 Migrering til steg 3 0 0 -2 -1 16 7 20 Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - - - 3 -1 2 ECL 31.12.2024 6 28 16 109 54 50 263
MORBANK 2025 Steg 1 Steg 2 Steg 3
PM NL PM NL PM NL Sum
ECL 01.01.2025 2 28 9 108 47 50 244
Tilgang av nye engasjement 1 6 2 44 1 1 55
Avgang av engasjement og
overføring til steg 3 (individuell
vurdering) -1 -7 -3 -25 -8 -2 -46
Endret ECL i perioden for
engasjement som ikke har migrert 0 -10 0 -17 0 10 -17
Migrering til steg 1 0 2 -1 -23 -2 0 -24
Migrering til steg 2 0 -3 3 7 -1 0 6
Migrering til steg 3 0 0 -1 0 4 2 5
Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - - - 6 8 14
ECL 31.12.2025 2 16 9 94 47 69 237
MORBANK 2024 Steg 1 Steg 2 Steg 3
PM NL PM NL PM NL Sum
ECL 01.01.2024 6 36 23 65 47 51 228
Tilgang av nye engasjement 1 11 1 37 3 2 55
Avgang av engasjement og overføring
til steg 3 (individuell vurdering) -2 -11 -10 -19 -4 -4 -50
Endret ECL i perioden for engasjement
som ikke har migrert -3 -8 4 36 -7 -1 21
Migrering til steg 1 0 3 -10 -23 -2 0 -32
Migrering til steg 2 0 -3 3 13 -2 -3 8
Migrering til steg 3 0 0 -2 -1 9 6 12
Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - - - 3 -1 2
ECL 31.12.2024 2 28 9 108 47 50 244
116
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Endring i eksponering i perioden
KONSERN 2025 Steg 1 Steg 2 Steg 3 PM NL PM NL PM NL Sum Eksponering 01.01.2025 53 542 28 113 3 550 5 964 210 210 91 589 Tilgang av nye engasjement 16 518 7 735 899 1 986 44 119 27 301 Avgang av engasjement -14 544 -7 526 -872 -1 939 0 -4 -24 885 Migrering til steg 1 1 009 1 069 -928 -1 014 -83 -81 -28Migrering til steg 2 -2 203 -2 587 2 244 2 611 -12 -60 -7Migrering til steg 3 -12 -6 -40 -6 48 9 -7Engasjement med overstyrt migrering 0 337 0 -337 0 0 0Andre endringer 343 1 268 13 22 1 -5 1 642 Eksponering 31.12.2025* 54 653 28 403 4 866 7 287 208 188 95 605 KONSERN 2024 Steg 1 Steg 2 Steg 3 PM NL PM NL PM NL Sum Eksponering 01.01.2024 46 918 24 147 7 046 6 703 222 203 85 239 Tilgang av nye engasjement 16 731 9 024 418 1 709 81 110 28 073 Avgang av engasjement -12 221 -6 055 -1 778 -1 825 -33 -30 -21 942 Migrering til steg 1 3 185 2 388 -3 142 -2 461 -40 -1 -71Migrering til steg 2 -1 075 -1 386 1 087 1 804 -17 69 482Migrering til steg 3 -18 -51 -64 -151 80 103 -101Engasjement med overstyrt migrering 0 0 0 91 0 -91 0Andre endringer 22 46 -17 94 -83 -153 -91 Eksponering 31.12.2024* 53 542 28 113 3 550 5 964 210 210 91 589
MORBANK 2025 Steg 1 Steg 2 Steg 3
PM NL PM NL PM NL Sum
Eksponering 01.01.2025 11 978 26 859 917 5 852 206 210 46 022
Tilgang av nye engasjement 4 500 7 324 303 1 925 87 175 14 314
Avgang av engasjement -4 669 -7 198 -255 -1 904 -93 -61 -14 180
Migrering til steg 1 303 1 042 -235 -988 -75 -81 -34
Migrering til steg 2 -460 -2 524 460 2 532 -5 -60 -57
Migrering til steg 3 -5 -5 -10 -3 15 6 -2
Engasjement med overstyrt migrering 0 337 0 -337 0 0 0
Andre endringer 29 1 259 8 24 0 -1 1 319
Eksponering 31.12.2025* 11 676 27 094 1 188 7 101 135 188 47 382
MORBANK 2024 Steg 1 Steg 2 Steg 3
PM NL PM NL PM NL Sum
Eksponering 01.01.2024 11 288 23 128 1 958 6 453 213 203 43 243
Tilgang av nye engasjement 3 660 8 587 93 1 679 75 110 14 204
Avgang av engasjement -3 510 -5 796 -543 -1 725 -162 -179 -11 915
Migrering til steg 1 803 2 313 -803 -2 384 -15 1 -85
Migrering til steg 2 -251 -1 372 259 1 790 -9 69 486
Migrering til steg 3 -9 -51 -35 -147 43 99 -100
Engasjement med overstyrt migrering 0 0 0 91 0 -91 0
Andre endringer -3 50 -12 95 61 -2 189
Eksponering 31.12.2024* 11 978 26 859 917 5 852 206 210 46 022
*) Tabellene over tar utgangspunkt i utlån til amortisert kost (inkl ubenyttede trekkfasiliteter og garantier) på rapporteringstidspunktet. Tallene vil dermed ikke være avstembare mot «Utlån til og fordringer på kunder» i balansen,
eller mot kundeengasjement i note 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
117
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Engasjement (eksponering) fordelt på risikogrupper basert på sannsynligheten for mislighold
Sum KONSERN 2025 Steg 1 Steg 2 Steg 331.12.2025Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %) 69 318 2 535 - 71 853Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %) 12 091 6 974 - 19 065Høy risikoklasse (3 % - <100 %) 1 647 2 644 - 4 291PD = 100 % - - 396 396Brutto engasjement før ECL 83 056 12 153 396 95 605- Forventet tap (ECL) -21 -115 -127 -263Netto engasjement *) 83 035 12 038 269 95 342Brutto engasjement med overstyrt migrering 337 -337 0 0Sum KONSERN 2024 Steg 1 Steg 2 Steg 331.12.2024Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %) 66 507 379 - 66 886Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %) 13 886 5 597 - 19 483Høy risikoklasse (3 % - <100 %) 1 262 3 447 - 4 709PD = 100 % - 91 420 511Brutto engasjement før ECL 81 655 9 514 420 91 589- Forventet tap (ECL) -34 -125 -104 -263Netto engasjement *) 81 621 9 389 316 91 326Brutto engasjement med overstyrt migrering 0 91 -91 0
MORBANK 2025 Steg 1 Steg 2 Steg 3
Sum
31.12.2025
Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %) 25 727 1 503 - 27 230
Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %) 11 428 4 896 - 16 324
Høy risikoklasse (3 % - <100 %) 1 615 1 890 - 3 505
PD = 100 % - - 323 323
Brutto engasjement før ECL 38 770 8 289 323 47 382
- Forventet tap (ECL) -18 -103 -116 -237
Netto engasjement *) 38 752 8 186 207 47 145
Brutto engasjement med overstyrt migrering 337 -337 0 0
MORBANK 2024 Steg 1 Steg 2 Steg 3
Sum
31.12.2024
Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %) 25 188 137 - 25 325
Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %) 12 502 3 904 - 16 406
Høy risikoklasse (3 % - <100 %) 1 147 2 637 - 3 784
PD = 100 % - 91 416 507
Brutto engasjement før ECL 38 837 6 769 416 46 022
- Forventet tap (ECL) -30 -117 -97 -244
Netto engasjement *) 38 807 6 652 319 45 778
Brutto engasjement med overstyrt migrering 0 91 -91 0
*) Tabellene over tar utgangspunkt i utlån til amortisert kost (inkl ubenyttede trekkfasiliteter og garantier) på rapporteringstidspunktet. Tallene vil dermed ikke være avstembare mot «Utlån til og fordringer på kunder» i balansen,
eller mot kundeengasjement i note 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser.
118
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Sensitivitetsanalyse - modellbaserte tapsavsetninger
KONSERN - 2025 Scenariovekter Personkunder Foretak Sum Worst Basis Best ECL ECL ECL Normal utvikling 20 % 70 % 10 % 52 128 180 Negativ utvikling 70 % 20 % 10 % 107 181 287 Positiv utvikling 10 % 20 % 70 % 38 99 137 100 % vekting av basis scenario 0 % 100 % 0 % 35 112 147 100 % vekting av worst case scenario 100 % 0 % 0 % 144 220 364 100 % vekting av best case scenario 0 % 0 % 100 % 29 80 109 KONSERN - 2024 Scenariovekter Personkunder Foretak Sum Worst Basis Best ECL ECL ECL Normal utvikling 20 % 70 % 10 % 52 143 195 Negativ utvikling 70 % 20 % 10 % 81 180 261 Positiv utvikling 10 % 20 % 70 % 45 122 167 100 % vekting av basis scenario 0 % 100 % 0 % 43 131 174 100 % vekting av worst case scenario 100 % 0 % 0 % 99 206 305 100 % vekting av best case scenario 0 % 0 % 100 % 39 108 147
Forbearance fordelt på ECL steg
KONSERN/MORBANK 2025 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum
Forbearance PM 0 245 26 271Forbearance NL 0 1 321 7 1 328Sum forbearance 31.12.2025 0 1 566 33 1 599KONSERN/MORBANK 2024 Steg 1 Steg 2 Steg 3 SumForbearance PM 0 269 33 302Forbearance NL 0 554 7 561Sum forbearance 31.12.2024 0 823 40 863
119
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
10 Kredittforringede engasjementer
Regnskapsprinsippene for måling av utlån er redegjort
for i note 9. Forfalte engasjementer og overtrekk blir
løpende overvåket. Engasjementer hvor det identifiseres en
sannsynlig svekkelse i kundens betalingsevne, blir ansett
som kredittforringet og overført til steg 3 hvor det avsettes
for forventet tap over hele levetiden.
Kredittforringede engasjement
Tabellen viser summen av engasjementer med mislighold
over 90 dager og øvrige kredittforringede engasjementer
(uten mislighold over 90 dager). Kunder som har vært i
mislighold må være i «karantene» med 100 % PD i minst
tre måneder før de igjen kan scores som «friske». Disse
kundene inngår i brutto kredittforringede engasjementer.
KONSERN31.12.2025 31.12.2024Sum PM NL Sum PM NLBrutto engasjementer med betalingsmislighold over 90 dager 168 113 55 159 81 78Brutto øvrige kredittforringede engasjementer 238 105 133 352 129 223Brutto kredittforringede engasjementer 406 218 188 511 210 301Tapsavsetning på engasjementer med betalingsmislighold over 90 dager 38 20 18 40 20 20Tapsavsetning på øvrige kredittforringede engasjementer 89 38 51 76 31 45Tapsavsetning knyttet til kredittforringede engasjementer 127 58 69 116 51 65Netto engasjementer med betalingsmislighold over 90 dager 130 93 37 119 61 58Netto øvrige kreditforringede engasjementer 149 67 82 276 98 178Netto kredittforringede engasjementer 279 160 119 395 159 236Brutto utlån konsern 89 721 59 675 30 046 87 127 57 872 29 255Garantier konsern 2 430 1 2 429 2 208 1 2 207Brutto kredittforringede engasjementer i % av utlån/garantier 0,44 % 0,37 % 0,58 % 0,58 % 0,36 % 0,97 %Netto kredittforringede engasjementer i % av utlån/garantier 0,30 % 0,27 % 0,37 % 0,45 % 0,27 % 0,77 %
KONSERN31.12.2025 31.12.2024Engasjementer i karantene Sum PM NL Sum PM NLBrutto engasjementer i karantene 70 29 41 147 44 103Brutto engasjementer i karantene i % av brutto kredittforringede engasjementer 17 % 13 % 22 % 29 % 21 % 34 %
120
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
MORBANK
31.12.2025 31.12.2024
Sum PM NL Sum PM NL
Brutto engasjementer med betalingsmislighold over 90 dager 164 109 55 155 77 78
Brutto øvrige kredittforringede engasjementer 238 105 133 352 129 223
Brutto kredittforringede engasjementer 402 214 188 507 206 301
Tapsavsetning på engasjement med betalingsmislighold over 90
dager 38 20 18 40 20 20
Tapsavsetning på øvrige kredittforringede engasjement 89 38 51 76 31 45
Tapsavsetning knyttet til kredittforringede engasjement 127 58 69 116 51 65
Netto engasjementer med betalingsmislighold over 90 dager 126 89 37 115 57 58
Netto øvrige kreditforringede engasjementer 149 67 82 276 98 178
Netto kredittforringede engasjementer 275 156 119 391 155 236
Brutto utlån morbank 52 107 22 667 29 440 51 465 22 738 28 727
Garantier morbank 2 430 1 2 429 2 208 1 2 207
Brutto kredittforringede engasjementer i % av utlån/garantier 0,74 % 0,94 % 0,59 % 0,96 % 0,91 % 0,99 %
Netto kredittforringede engasjementer i % av utlån/garantier 0,50 % 0,69 % 0,37 % 0,74 % 0,69 % 0,78 %
MORBANK
31.12.2025 31.12.2024
Engasjementer i karantene Sum PM NL Sum PM NL
Brutto engasjementer i karantene 70 29 41 147 44 103
Brutto engasjementer i karantene i % av brutto kredittforringede
engasjementer 17 % 14 % 22 % 29 % 21 % 34 %
Kredittforringede engasjementer med kvantitative opplysninger om sikkerhetsstillelse og andre kredittforbedringer
Kredittforringede Avsetning for Vurdert verdi KONSERN 2025engasjementer forventet tapsikkerheterPersonkunder (PM) 218 -58 182 Næringslivskunder (NL) 188 -69 158 Sum 406 -127 340
Kredittforringede Avsetning for Vurdert verdi KONSERN 2024engasjementer forventet tapsikkerheterPersonkunder (PM) 210 -51 152 Næringslivskunder (NL) 301 -65 353 Sum 511 -116 505
121
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Markedsrisiko
11 Markedsrisiko
Styret i banken fastsetter de langsiktige målene for
bankens risikoprofil. Disse gjøres operasjonelle gjennom
de fullmakter og rammer som er delegert i organisasjonen.
Sparebanken Møre styrer markedsrisiko og håndterer
fullmakter, rammer og retningslinjer knyttet til finansielle
instrument basert på styrevedtatte strategidokument.
Strategidokumentene er underlagt periodisk gjennomgang
ved at de revideres/vedtas en gang i året av styret i banken.
Dokumentene skal utover dette være videreformidlet,
godkjent og forstått av de operative enhetene, bankens
kontrollfunksjoner og administrasjon. For å sikre en
nødvendig kvalitet og uavhengighet er utviklingen av
risikostyringsverktøy og utføring av risikorapporteringen
organisert i en enhet uavhengig av de operative
virksomhetene.
Konsernets markedsrisiko måles og overvåkes med
bakgrunn i konservative rammer som fornyes og
godkjennes av styret minimum årlig.
Renterisiko fremgår av note 12, valutarisiko av note 13 og
finansielle derivat er beskrevet i note 25.
12 Renterisiko
Renterisiko oppstår ved at konsernet kan ha ulik
rentebindingstid på sine eiendeler og forpliktelser.
Sparebanken Møre måler renterisikoen ved analyser
som gir effekten på balansen av en renteendring på 1
prosentpoengs parallellskift i rentekurven. På denne måten
kan en kvantifisere hvilken risiko banken har påtatt seg og
hvilken effekt denne har på balansepostene ved endringer
i markedsrenten. Analysen legger til grunn gjenværende
løpetid på den rentebærende delen av balansen. Desto
lenger midler bindes opp ved en plassering, jo større
er det potensielle tap/gevinst ved en stigning/et fall i
markedsrenten. Konsernet har en kort rentebinding og
renterisikoen vurderes som lav. Tabellen nedenfor viser
potensiell effekt av verdiendringer på rentebærende
finansielle eiendeler og forpliktelser for konsernet ved en
økning i rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningen er
foretatt basert på gjeldende posisjoner og markedsrenter
pr 31. desember. De foretatte beregningene bekrefter
bankens lave risikotoleranse for verdiendringer grunnet
renteutviklingen.
Renterisiko beregnes etter «EBA Guidelines on IRRBB and
CSRBB (EBA/GL/2022/14)».
Renterisiko
KONSERN MORBANK31.12.2024 31.12.2025Løpetidsbånd31.12.2025 31.12.2024 11 13 Inntil 1 mnd -4 -4 -51 -63 1 - 3 mnd -35 -32 22 6 3 - 12 mnd 4 21 93 106 1 - 5 år 105 95 154 189 Over 5 år 189 155 229 251 Totalt 259 234 -14 -21 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer -21 -14 -19 -76 Utlån til og fordringer på kunder med fast rente -25 -12 -86 -98 Øvrige utlån -42 -32 283 317 Innskudd fra kunder 317 282 64 65 Utstedte obligasjoner 11 9 1 64 Øvrige balanseposter 19 1 229 251 Totalt 259 234
122
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
13 Valutarisiko
Sparebanken Møre måler valutarisikoen ut fra netto-
posisjonene i de ulike valutaene. Det er et hovedprinsipp at
alle forretninger mot kunder omgående skal dekkes med
motgående forretning i markedet slik at valutakursrisikoen
reduseres til et minimum. Banken har ingen egenhandel
innenfor valutainstrumenter. Alle balanseposter i utenlandsk
valuta er omregnet til NOK etter kurs på balansedagen.
Løpende inntekter og utgifter er omregnet til NOK etter
kurser på det tidspunkt de oppsto. Netto realiserte og
urealiserte gevinster/tap er resultatført. Den utilsiktede
valutarisikoen har vært på et minimum gjennom året.
Norske Herav: KONSERN - 2025 TotaltValutaEUR DKK CHF ØvrigekronerUSDKontanter og fordringer på Norges Bank 968 968 0 0Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 312 1 223 89 18 20 14 5 32Utlån til og fordringer på kunder 89 469 85 799 3 670 2 010 523 581 264 292Sertifikater og obligasjoner 15 479 14 720 759 706 53Øvrige eiendeler 2 190 2 141 49 17 19 7 3 3Sum eiendeler 109 418 104 851 4 567 2 045 1 268 602 272 380Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 2 202 2 192 10 9 0 1 0Innskudd fra kunder 53 335 52 373 962 224 705 10 23Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 41 968 29 360 12 608 12 608 0Øvrige forpliktelser 1 682 1 675 7 4 3 0Ansvarlig lånekapital 857 857 0 0Egenkapital 9 374 9 374 0 0Sum forpliktelser og egenkapital 109 418 95 831 13 587 237 13 316 11 0 23Valutakontrakter 9 012 -1 827 12 055 -600 -270 -346Netto valutaeksponering -8 -19 7 -9 2 11Effekt ved 10 % kursendring-1Norske Herav: KONSERN - 2024 TotaltValutaEUR DKK CHF ØvrigekronerUSDKontanter og fordringer på Norges Bank 447 447 0Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 702 586 116 36 40 7 13 20Utlån til og fordringer på kunder 86 875 82 965 3 910 2 060 836 401 318 295Sertifikater og obligasjoner 12 144 11 466 678 604 74Øvrige eiendeler 2 167 2 117 50 19 16 5 1 9Sum eiendeler 102 335 97 581 4 754 2 115 1 496 413 332 398Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 994 1 983 11 10 1Innskudd fra kunder 49 550 48 612 938 224 695 6 13Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 38 906 26 351 12 555 12 555 0Øvrige forpliktelser 2 002 1 967 35 28 7Ansvarlig lånekapital 857 857 0 0Egenkapital 9 026 9 026 0 0Sum forpliktelser og egenkapital 102 335 88 796 13 539 262 13 250 6 0 21Valutakontrakter 8 782 -1 873 11 759 -401 -331 -372Netto valutaeksponering -3 -20 5 6 1 5Effekt ved 10 % kursendring0
123
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
MORBANK - 2025 Totalt
Norske
kroner
Valuta
Herav:
USD
EUR DKK CHF Øvrige
Kontanter og fordringer på Norges Bank 968 968 0 0
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 6 024 5 935 89 18 20 14 5 32
Utlån til og fordringer på kunder 51 884 48 214 3 670 2 010 523 581 264 292
Sertifikater og obligasjoner 15 202 14 443 759 706 53
Øvrige eiendeler 4 122 4 073 49 17 19 7 3 3
Sum eiendeler 78 200 73 633 4 567 2 045 1 268 602 272 380
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 2 248 2 238 10 9 0 1 0
Innskudd fra kunder 53 652 52 690 962 224 705 10 23
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 10 468 10 468 0 0
Øvrige forpliktelser 1 793 1 786 7 4 3 0
Ansvarlig lånekapital 857 857 0 0
Egenkapital 9 182 9 182 0 0
Sum forpliktelser og egenkapital 78 200 77 221 979 237 708 11 0 23
Valutakontrakter -3 596 -1 827 -553 -600 -270 -346
Netto valutaeksponering -8 -19 7 -9 2 11
Effekt ved 10 % kursendring -1
MORBANK - 2024 Totalt
Norske
kroner
Valuta
Herav:
USD
EUR DKK CHF Øvrige
Kontanter og fordringer på Norges Bank 447 447 0
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 5 111 4 995 116 36 40 7 13 20
Utlån til og fordringer på kunder 51 232 47 322 3 910 2 060 836 401 318 295
Sertifikater og obligasjoner 12 217 11 539 678 604 74
Øvrige eiendeler 3 365 3 315 50 19 16 5 1 9
Sum eiendeler 72 372 67 618 4 754 2 115 1 496 413 332 398
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 3 116 3 105 11 10 1
Innskudd fra kunder 49 699 48 761 938 224 695 6 13
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 7 683 7 683 0 0
Øvrige forpliktelser 2 136 2 101 35 28 7
Ansvarlig lånekapital 857 857 0 0
Egenkapital 8 881 8 881 0 0
Sum forpliktelser og egenkapital 72 372 71 388 984 262 695 6 0 21
Valutakontrakter -3 773 -1 873 -796 -401 -331 -372
Netto valutaeksponering -3 -20 5 6 1 5
Effekt ved 10 % kursendring 0
124
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
14 Likviditetsrisiko
Styringen av Sparebanken Møres finansierings-
struktur er fastsatt i en overordnet finansierings -
strategi som blir evaluert og vedtatt av styret
minimum en gang i året. Her beskrives de mål
banken har for å bevare sin finansielle styrke, og
det er definert konkrete rammer på ulike områder
for bankens likviditetsstyring. Likviditetsstyringen
inneholder også stresstester hvor en simulerer
likviditetseffekten av ulike scenarier ved å
kvantifisere sannsynligheten for refinansiering fra
de ulike likviditetskildene. Banken har inkludert i sin
strategi å spre finansieringen på flere kilder, både
hva gjelder markeder, instrumenter og løpetider, for
å redusere risikoen.
For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes
på et lavt nivå skal utlån til kunder i hovedsak
finansieres ved kundeinnskudd, samt langsiktig
verdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen styres gjennom
både kortsiktige rammer som begrenser netto
refinansieringsbehov, og et langsiktig styringsmål.
Innskuddsdekningen i konsernet, beregnet inklusive
overførte boliglån til Møre Boligkreditt AS, utgjorde
59,4 % ved utgangen av 2025, mot 56,9 % ved
utgangen av 2024.
Gjennomsnittlig restløpetid på porteføljen av senior
obligasjonslån og obligasjoner med fortrinnsrett var
henholdsvis 2,15 år og 3,21 år ved utgangen av 2025,
mot 2,17 år og 3,12 år ett år tidligere.
Banken har også beholdning av verdipapirer, som
inngår som et ledd i den løpende likviditetsstyringen.
Se ytterligere informasjon i note 22 og 24.
I tabellen er innskudd, inklusive renter, plassert i det
tidligste tidsbåndet for utbetaling, mens utrukket
kreditt, lånetilsagn og garantier er lagt i det første
tidsbåndet. Innbetaling av hovedstol og renter på lån
er plassert i respektive tidsbånd, og den trukne delen
av kreditter er plassert i tidsbåndet der kreditten
forfaller.
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko 31.12.2025
Inntil 1 1-3 3-12 1-5 Over KONSERNTotaltmndmndmndår5 årEiendelerKontanter og fordringer på Norges Bank 968 968Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 312 1 312Utlån til og fordringer på kunder 1 687 1 342 7 709 34 100 81 459 126 297Sertifikater og obligasjoner 531 1 624 1 993 11 974 1 043 17 165Sum eiendeler 4 498 2 966 9 702 46 074 82 502 145 742ForpliktelserLån og innskudd fra kredittinstitusjoner 2 202 2 202Innskudd fra kunder 47 213 2 969 50 182Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1 010 1 284 10 201 34 392 46 887Ansvarlige lån 5 8 38 912 963Lånetilsagn, garantier og ubenyttede kreditter 7 973 7 973Sum forpliktelser 58 403 4 261 10 239 35 304 0 108 207Finansielle derivaterKontantstrømmer inn 157 238 1 390 3 847 557 6 189Kontantstrømmer ut 118 376 1 505 4 133 552 6 684Sum finansielle derivater 39 -138 -115 -286 5 -495
Likviditetsrisiko 31.12.2024
Inntil 1 1-3 3-12 1-5 Over KONSERNTotaltmndmndmndår5 årEiendelerKontanter og fordringer på Norges Bank 447 447Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 702 702Utlån til og fordringer på kunder 1 101 1 132 7 374 33 629 82 548 125 784Sertifikater og obligasjoner 432 1 016 1 738 10 425 241 13 852Sum eiendeler 2 682 2 148 9 112 44 054 82 789 140 785ForpliktelserLån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 994 1 994Innskudd fra kunder 42 957 2 800 9 45 766Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 28 2 289 6 758 34 781 43 856Ansvarlige lån 6 8 41 974 1 029Lånetilsagn, garantier og ubenyttede kreditter 4 633 4 633Sum forpliktelser 49 618 5 097 6 808 35 755 0 97 278Finansielle derivaterKontantstrømmer inn 65 276 1 854 4 507 399 7 101Kontantstrømmer ut 59 450 2 071 5 131 383 8 094Sum finansielle derivater 6 -174 -217 -624 16 -993
125
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Likviditetsrisiko 31.12.2025
MORBANK
Inntil 1
mnd
1-3
mnd
3-12
mnd
1-5
år
Over
5 år
Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på Norges Bank 968 968
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 6 024 6 024
Utlån til og fordringer på kunder 1 193 915 5 766 23 018 35 798 66 690
Sertifikater og obligasjoner 529 1 622 1 884 11 782 1 043 16 860
Sum eiendeler 8 714 2 537 7 650 34 800 36 841 90 542
Forpliktelser
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 2 248 2 248
Innskudd fra kunder 47 529 2 970 50 499
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1 010 1 065 300 9 803 12 178
Ansvarlige lån 5 8 38 912 963
Lånetilsagn, garantier og ubenyttede kreditter 6 140 6 140
Sum forpliktelser 56 932 4 043 338 10 715 0 72 028
Finansielle derivat
Kontantstrømmer inn 157 208 1 020 3 083 549 5 017
Kontantstrømmer ut 118 214 1 034 3 039 546 4 951
Sum finansielle derivater 39 -6 -14 44 3 66
Likviditetsrisiko 31.12.2024
MORBANK
Inntil 1
mnd
1-3
mnd
3-12
mnd
1-5
år
Over
5 år
Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på Norges Bank 447 447
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 5 111 5 111
Utlån til og fordringer på kunder 535 714 5 469 23 061 36 983 66 762
Sertifikater og obligasjoner 305 1 016 1 735 10 339 241 13 636
Sum eiendeler 6 398 1 730 7 204 33 400 37 224 85 956
Forpliktelser
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 3 116 3 116
Innskudd fra kunder 43 105 2 801 9 45 915
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 28 59 1 803 7 325 9 215
Ansvarlige lån 6 8 41 974 1 029
Lånetilsagn, garantier og ubenyttede kreditter 2 845 2 845
Sum forpliktelser 49 100 2 868 1 853 8 299 0 62 120
Finansielle derivat
Kontantstrømmer inn 65 240 1 428 3 398 378 5 509
Kontantstrømmer ut 59 257 1 495 3 271 371 5 453
Sum finansielle derivater 6 -17 -67 127 7 56
126
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Resultatregnskap
15 Netto renteinntekter
Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv
rentemetode. Dette innebærer løpende inntektsføring av
renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer.
Den effektive renten fastsettes ved diskontering av
kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet
løpetid.
Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes
både for balanseposter som vurderes til amortisert kost, og
balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet,
med unntak av etableringsgebyrer på utlån til virkelig
verdi som inntektsføres når de opptjenes. Verdiendring
knyttet til balanseposter som vurderes til virkelig verdi
over resultatet inkluderes på linjen for «Netto resultat fra
finansielle instrumenter». Renteinntekter på nedskrevne
engasjementer beregnes ved bruk av effektiv rente av
nedskrevet verdi. Renteinntekter på finansielle instrumenter
inkluderes på linjen for "Netto renteinntekter".
Netto renteinntekter
KONSERN 2025 MORBANK 2025Vurdert til Vurdert til Vurdert til Vurdert til virkelig amortisert Totalt Totaltamortisert virkelig verdikostkostverdiRenteinntekter av: 57 57 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 263 263 239 5 046 5 285 Utlån til og fordringer på kunder 3 244 3 171 73 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende 713 713 verdipapirer 681 681 952 5 103 6 055 Sum renteinntekter 4 188 3 434 754 Rentekostnader på: 69 69 Gjeld til kredittinstitusjoner 86 86 6 1 786 1 792 Innskudd fra og gjeld til kunder 1 801 1 795 6 2 077 2 077 Utstedte sertifikater og obligasjoner 528 528 53 53 Ansvarlig lånekapital 53 53 50 50 Andre rentekostnader 45 45 6 4 035 4 041 Sum rentekostnader 2 513 2 507 6 946 1 068 2 014 Netto renteinntekter 1 675 927 748
KONSERN 2024 MORBANK 2024Vurdert til Vurdert til Vurdert til Vurdert til virkelig amortisert Totalt Totaltamortisert virkelig verdikostkostverdiRenteinntekter av: 43 43 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 210 210 220 5 072 5 292 Utlån til og fordringer på kunder 3 395 3 314 81 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende 633 633 verdipapirer 621 621 853 5 115 5 968 Sum renteinntekter 4 226 3 524 702 Rentekostnader på: 75 75 Gjeld til kredittinstitusjoner 132 132 7 1 725 1 732 Innskudd fra og gjeld til kunder 1 733 1 726 7 1 983 1 983 Utstedte sertifikater og obligasjoner 468 468 56 56 Ansvarlig lånekapital 56 56 51 51 Andre rentekostnader 45 45 7 3 890 3 897 Sum rentekostnader 2 434 2 427 7 846 1 225 2 071 Netto renteinntekter 1 792 1 097 695
127
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
16 Netto provisjons- og andre inntekter
Garantiprovisjoner inntektsføres løpende, tilsvarende som for renteinntekter.
Alle gebyrer relatert til betalingstransaksjoner inntektsføres når transaksjonen skjer.
Honorarer og gebyrer fra salg eller formidling av aksjer, aksjefond, forsikring, eiendom
eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i bankens regnskaper,
inntektsføres når den inntektsgenererende aktiviteten er utført. Kundehandler med
finansielle instrumenter vil generere inntekter i form av marginer og kurtasje, som
inntektsføres når handelen er gjennomført. Utbytte på aksjer inntektsføres når utbyttet er
endelig vedtatt.
KONSERN MORBANK2024 2025 2025 202427 34 Garantiprovisjon 34 2733 36 Inntekter fra forsikringssalg (skade/person) 36 3315 18 Inntekter fra fondssalg/verdipapirer 18 1555 67 Inntekter fra aktiv forvaltning 67 5699 108 Inntekter fra betalingsformidling 109 9942 42 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 42 42271 305 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 305 271-40 -34 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester -33 -3947 42 Inntekter eiendomsmegling 0 09 4 Øvrige driftsinntekter 63 5856 46 Andre driftsinntekter 63 58287 317 Netto provisjons- og andre driftsinntekter 335 290
Tabellen nedenfor viser provisjonsinntekter og -kostnader omfattet av IFRS 15 brutt ned på
de største hovedpostene og fordelt pr segment.
Netto provisjons og andre Nærings - Person- Eiendoms- Konsern Annetdriftsinntekter – 2025livmarked meglingGarantiprovisjon 34 -1 35 0 0 Inntekter fra forsikringssalg (skade/person) 36 2 3 31 0 Inntekter fra fondssalg/verdipapirer 18 2 1 15 0 Inntekter fra aktiv forvaltning 67 3 34 30 0 Inntekter fra betalingsformidling 108 9 28 71 0 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 42 1 19 22 0 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 305 16 120 169 0 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester -34 -11 -2 -21 0 Inntekter eiendomsmegling 42 0 0 0 42 Øvrige driftsinntekter 4 4 0 0 0 Andre driftsinntekter 46 4 0 0 42 Netto provisjons- og andre driftsinntekter 317 9 118 148 42 Netto provisjons og andre Nærings - Person- Eiendoms- Konsern Annetdriftsinntekter – 2024livmarked meglingGarantiprovisjon 27 1 26 0 0 Inntekter fra forsikringssalg (skade/person) 33 3 3 27 0 Inntekter fra fondssalg/verdipapirer 15 2 1 12 0 Inntekter fra aktiv forvaltning 55 3 27 25 0 Inntekter fra betalingsformidling 99 7 23 68 0 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 42 3 21 18 0 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 271 19 101 151 0 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester -40 -16 -2 -22 0 Inntekter eiendomsmegling 47 0 0 0 47 Øvrige driftsinntekter 9 5 0 4 0 Andre driftsinntekter 56 5 0 4 47 Netto provisjons- og andre driftsinntekter 287 8 99 133 47
128
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
KONSERN MORBANK2024 2025 Note 2025 202417 1 Renteforretninger (for kunder) 4 2031 20 Valutaforretninger (for kunder) 20 3114 6 Mottatt utbytte 29 175 146-9 1 Kursgevinst/-tap aksjer 1 -9-8 25 Kursgevinst/-tap obligasjoner 27 -6-6 39 Verdiendring på fastrenteutlån24 13 -11-1 -46 Derivat knyttet til fastrenteutlån -7 -4-252 -74 Verdiendring på utstedte obligasjoner -40 14259 88 Derivat knyttet til utstedte obligasjoner 48 6Resultateffekt ved tilbakekjøp av utstedte -2 -1obligasjoner 1 00 0 Øvrig verdiendring -5 1143 59 Netto resultat fra finansielle instrumenter 237 198
Resultatførte verdiendringer på finansielle instrument i virkelig verdisikring
KONSERN MORBANK2024 2025 2025 2024Verdisikret verdipapirgjeld med verdiendringer over -122 -122resultatet -39 14120 124 Finansielle derivater benyttet i sikringsbokføring 39 -12-2 2 Totalt 0 2
129
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
18 Lønn
KONSERN MORBANK2024 2025(Mill. kroner)2025 2024358 364 Lønn, feriepenger og andre kontantytelser 339 3333 3 Honorarer styret 3 318 17 Bonus/overskuddsdeling 1) 17 1824 35 Pensjonskostnad (note 20) 35 2388 86 Arbeidsgiveravgift og finansskatt 82 8434 33 Andre personalkostnader 32 33525 538 Sum lønn m.v. 508 4942024 2025Bemanning:2025 2024402 393 Årsverk pr. 31.12 372 380401 398 Antall årsverk sysselsatt i regnskapsåret 376 379
1) Deler av bonusen (ca 50 %) for 2025 og 2024 ble gitt i form av egenkapitalbevis (MORG). Egenkapitalbevisene ble kjøpt i
markedet til børskurs, totalt 87 917 EKB i 2025 og 91 376 EKB i 2024.
Banken har pr. 31.12.2025 ikke forpliktelser overfor adm. direktør, medlemmer av styret eller
andre ansatte til å gi spesielt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet
eller vervet, foruten en etterlønnsavtale på 6 måneder for adm. direktør. Det eksisterer
ingen ordninger eller regnskapsmessige forpliktelser vedr. overskuddsdelinger, opsjoner,
tegningsretter og lignende for noen av de nevnte personene. Vedrørende konsernets
bonusordninger vises det til omtale i NUES-dokumentet punkt 12, samt omtale i bankens
godtgjørelsesrapport. Administrerende direktør har kontraktsfestet 6 måneders
oppsigelsestid. Det vises for øvrig til note
20 for beskrivelse av pensjonsordninger. All lønn
og annen godtgjørelse til ansatte i konsernet og nærstående parter er kostnadsført ved
regnskapsårets slutt. Pensjonskostnader er regnskapsmessig kostnad for banken inkl.
premiebetaling ved de ulike pensjonsordningene.
KONSERN - Lønn, annen godtgjørelse, pensjon
Lønn til adm.direktør utgjorde 3 510 911 kroner i 2025 (2024: 3 297 650 kroner). Beregnet fordel
av naturalytelser utgjorde 312 966 kroner (2024: 314 743 kroner). I tillegg er det i bankens
regnskap kostnadsført årets kostnader vedrørende adm. direktørs pensjonsavtale med 181 775
kroner (2024: 157 523 kroner) (jfr. note
20). Adm.direktør har en pensjonsalder på 65 år og det
vil i perioden fra 65 til 67 år bli utbetalt en årlig pensjon som utgjør 70 % av sluttlønn. For øvrig
inngår adm. direktør i bankens ordinære innskuddspensjonsordning.
Honorar til styret
KONSERN (Tall i tusen kroner) 2025 2024Styret 2 671 2 078
Utlån, innskudd og garantier
KONSERN (Mill. kroner) 31.12.2025 31.12.2024Utlån Innskudd Utlån InnskuddStyret 20 3 29 2 Ansatte 1 522 153 1 543 161
Utlån og andre forretningsmessige forhold til medlemmer av styret er gitt til ordinære kundevilkår.
Det er ikke utstedt garantier for noen av medlemmene i styret eller ansatte.
Rentesubsidiering av lån til ansatte
Fordelen av lån gitt til en rentesats som er lavere enn den rentesatsen (gjennomsnittlig 5,2 %
i 2025) som gir grunnlag for fordelsbeskatning av ansatte er beregnet til 23 951 549 kroner i
2025 (2024: 24 110 739 kroner)
Renteinntekter og rentekostnader knyttet til styret (Tall i tusen kroner)2025 2024Renteinntekter 1 065 1 353 Rentekostnader 81 76
130
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Lønn, annen godtgjørelse
MORBANK (Tall i tusen kroner) Lønn/honorarAnnen godtgjørelse2025 2024 2025 2024StyretRoy Reite, styreleder 576 455Kåre Øyvind Vassdal, styrets nestleder 371 301Birgit Midtbust 305 251Terje Bøe 266 209Jill Aasen 338 261Anne Jorunn Vatne 222 - Marie Rekdal Hide, ansattes representant 265 204Bjørn Følstad, ansattes representant 242 185Tidligere styremedlemmer:Therese Monsås Langset 86 212Sum ytelser til styret 2 671 2 078 0 0Administrerende direktørTrond Lars Nydal 3 511 3 298 313 315KonsernledelsenLeder divisjon Næringslivsmarked Linda Strømmen 1 396 - 165 - Leder divisjon Personmarked Elisabeth Blomvik 1 634 1 552 473 483Leder seksjon Økonomi og Finans John Arne Winsnes 1) 2) 2 131 2 122 128 147Leder seksjon Risikostyring og Compliance Erik Røkke 1) 1 530 1 422 367 374Leder seksjon Organisasjonsutvikling Kjetil Hauge 1 519 1 426 376 383Leder seksjon Forretningsstøtte Ove Skjeret 1 634 1 522 207 199Tidligere medlem av konsernledelsenLeder divisjon Næringslivsmarked Terje Krøvel 2 030 1 915 441 417Sum ytelser til konsernledelsen 11 874 9 959 2 157 2 003Øvrige ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponeringDaglig leder Møre Boligkreditt AS Ole Kjerstad 1 088 1 078 402 358Leder avdeling Treasury Ove Ness 1 124 1 123 375 307Leder avdeling Kreditt Signe Lade Sølvik 1 330 1 167 226 287Øvrige ansatte med kontrolloppgaverLeder avdeling Compliance Olav Heggheim 917 858 361 308Leder avdeling Risikostyring Kåre Helvik Morken 1 178 1 129 226 159Tidligere øvrige ansatte med kontrolloppgaver:Leder avdeling Operasjonell risiko Laila Hurlen - 1 000 - 56
1) Ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering
2) Ansatt t.o.m. 31.12.2025
Utlån
(Tall i tusen kroner) Utlån31.12.2025 31.12.2024StyretRoy Reite, styreleder - - Kåre Øyvind Vassdal, styrets nestleder - 3 564 Birgit Midtbust 4 852 5 430 Terje Bøe 9 790 10 193 Jill Aasen - - Anne Jorunn Vatne - - Marie Rekdal Hide, ansattes representant 5 306 4 679 Bjørn Følstad, ansattes representant - - Tidligere styremedlemTherese Monsås Langset - 5 249 Administrerende direktørTrond Lars Nydal 1 902 3 117Ansatte 1 521 754 1 542 526
Utlån og andre forhold til medlemmer av styret er gitt til ordinære kundevilkår.
Det er ikke utstedt garantier for noen av medlemmene i styret, adm. direktør eller
bankens ansatte
Lån til adm.direktør og ansattes representanter i styret er gitt til ansattevilkår.
131
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
19 Driftskostnader
Tabellen gir en oversikt over sentrale kostnadsposter
KONSERN MORBANK2024 2025(Mill. kroner)2025 202417 20 Driftskostnader egne og leide lokaler 19 157 7 Vedlikehold driftsmidler 6 7209 233 IT-kostnader 227 20444 37 Markedsføringskostnader 37 44Kjøp av eksterne tjenester (inkl. honorar til 37 35ekstern revisor) 25 309 10 Porto, telefon, aviser m.v. 10 96 6 Reisekostnader 5 513 17 Formuesskatt 17 1333 28 Andre driftskostnader 22 20375 393 Sum andre driftskostnader 368 347
Spesifikasjon av honorar til ekstern revisor (inkl. merverdiavgift)
KONSERN MORBANK2024 2025(Tall i tusen kroner)2025 20242 481 3 207 Honorar for lovpålagt revisjon 2 123 1 842671 503 Honorar andre attestasjonstjenester 80 468927 182 Honorar andre tjenester utenfor revisjon 55 728Honorar ekstern revisor 4 079 3 892(inkl. merverdiavgift) 2 258 3 038
132
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
20 Pensjon
Konsernet har to pensjonsordninger, en ytelsesbasert pensjonsordning og en
innskuddsbasert pensjonsordning. Konsernet er ellers med i Fellesordningen for
avtalefestet pensjon, AFP.
Konsernets pensjonsordninger oppfyller kravene i lov om tjenestepensjon.
Ytelsesbasert pensjonsordning ved egen pensjonskasse
Den eksisterende ytelsesbaserte pensjonsordningen ble lukket for nye medlemmer pr
31.12.2009. Med virkning fra 31.12.2015 ble ytelsesordningen ytterligere lukket ved at alle
ansatte født i 1959 eller senere ble overført fra ytelsespensjon til innskuddspensjon.
Diskonteringsrenten baseres på renten på foretaksobligasjoner med høy kredittverdighet.
Den delen av konsernets pensjonsordning som er ytelsesbasert gir de ansatte rett til avtalte
fremtidige pensjonsytelser på differansen mellom 70 % av sluttlønn ved opptjeningsalder 67 år
og beregnet ytelse fra Folketrygden, forutsatt full opptjening (30 år). Forpliktelsen omfatter
0 (2024: 8) aktive medlemmer og 282 (2024: 285) pensjonister ved utgangen av 2025.
Innskuddsbasert pensjonsordning
For innskuddsbaserte pensjonsordninger innbetales det en prosentvis andel av inntekt,
avhengig av den enkelte ansattes inntektsnivå. Det er inngått avtale med DNB, og innbetal-
ingene utgiftsføres løpende. Innskuddsordningen er vedtatt å ha innskuddssatser på 7 % for
lønn i intervallet opp til 7,1 ganger folketrygdens Grunnbeløp (G) og 15 % for lønn i intervallet
7,1 til 12 G. Pensjonspremien kostnadsføres når den påløper og presenteres under Lønn m.v.
Bankens datterselskap Møre Eiendomsmegling AS har innskuddsbasert pensjonsordning for
sine ansatte. Tilskuddet blir fastsatt som 3 % av den ansattes lønn.
Konsernets kostnad knyttet til innskuddspensjon utgjør 28 mill. kroner i 2025
(25 mill. kroner i 2024).
Pensjonsavtale adm. direktør
Adm. direktør har en pensjonsalder på 65 år og det vil i perioden fra 65 til 67 år bli utbetalt
en årlig pensjon som utgjør 70 % av sluttlønn. Ellers inngår adm. direktør i bankens ordinære
innskuddspensjonsordning.
Avtalefestet pensjon (AFP)
AFP-ordningen er ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg
på den ordinære pensjonen. De ansatte som er omfattet av ordningen og som oppfyller
vilkårene for AFP, kan velge å ta ut AFP fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb,
og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert
flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent
av lønn. Premien for 2025 ble fastsatt til 2,7 % av samlede utbetalinger mellom 1 G og 7,1 G
til bedriftens arbeidstakere i aldersgruppen 13 til 61 år. For 2026 er premien fastsatt til 2,7 %.
Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de
kommende årene. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse
og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert
pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i
regnskapet. Kostnadsførte premiebetalinger utgjør 4 mill. kroner i 2025 (4 mill. kroner i 2024).
Tallene i tabellene under er like for morbanken og konsernet.
Økonomiske og aktuarmessige ForpliktelserKostnaderforutsetninger31.12.2025 31.12.2024 2025 2024Diskonteringsrente/forventet avkastning på midlene 4,30 4,10 4,10 4,20 Lønnsregulering 4,00 3,30 3,30 3,75 Pensjonsregulering 0 0 0 0Regulering av folketrygdens grunnbeløp 3,75 3,25 3,25 3,50 Arbeidsgiveravgift 19,10 19,10 19,10 19,10 Dødelighetsrisiko mv. K 2013BE K 2013BE K 2013BE K 2013BE Uføretariff IR02 IR02 IR02 IR02 Pensjonskostnader i ordinært resultat2025 2024Nåverdi av pensjonsopptjening i året inklusive administrasjonskostnader 0 1Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 10 10Forventet avkastning av pensjonsmidler -11 -11Periodens netto pensjonskostnad fra pensjonskassen -1 0Endring nåverdi pensjonsopptjening øvrige pensjonsordninger 0 -6Pensjonskostnader over bankens drift, inkl. kostnader til innskuddspensjon og AFP-ordningene 37 31Totale pensjonskostnader 35 25Spesifikasjon av estimatavvik i utvidet resultat2025 2024Endring i diskonteringsrenten 5 -3Endring i andre økonomiske forutsetninger -4 12Estimatavvik på pensjonsmidler 0 0Sum estimatavvik (positivt tall er inntekt og negativt tall er kostnad) 0 9
133
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Totale pensjonsforpliktelser/-midler31.12.2025 31.12.2024Pensjonsforpliktelse 226 240Verdi av pensjonsmidler -312 -320Netto pensjonsforpliktelser/-midler pensjonskassen -85 -80Netto pensjonsforpliktelser toppledere/banksjefer 24 23Sum netto pensjonsforpliktelser/-midler -62 -57- Herav presentert under eiendeler: "Overfinansiering ytelsespensjonsordning" -85 -80- Herav presentert under gjeld: "Pensjonsforpliktelser" 24 23Effekt på Effekt på Endring i bruttofor- pensjons-Sensitivitetsanalysediskonterings- plikt elsen i % kostnaden renten i %pr. 31.12.2025i % i 2025Sikret ordning (Pensjonskassen) 0,5 -4,8 - Sikret ordning (Pensjonskassen) -0,5 5,1 - Usikrede ordninger (øvrige ordninger) 0,5 -4,7 -3,7 Usikrede ordninger (øvrige ordninger) -0,5 5,0 3,9
Sensitivitetsanalysen over er basert på endring i diskonteringsrenten, gitt at alle andre forutsetninger holdes konstante.
Sensitivitetsberegningen er utført ved bruk av samme metode som aktuarberegningen for beregning av
pensjonsforpliktelsen i balansen.
Forvaltning av Pensjonskassens midler
Sparebanken Møre har egen pensjonskasse som håndterer pensjonsytelsene ved en
opptjeningsalder på 67 år.
Kapitalen skal forvaltes under hensyn til sikkerhet, risikospredning, avkastning og
likviditet. Pensjonskassen skal drive kapitalforvaltningen slik at riktig oppfyllelse av
forsikringsforpliktelsene sikres. Forvaltningen skal særlig ivareta sikkerhet over tid på
bakgrunn av pensjonskassens langsiktige forpliktelser.
Pensjonskassen har investert i 16 469 (16 469) egenkapitalbevis utstedt av Sparebanken
Møre. Utover dette har ikke Pensjonskassen investert i finansielle instrument utstedt av
Sparebanken Møre eller i eiendommer som eies eller benyttes av banken.
Pensjonskassen har et innskudd i Sparebanken Møre på 15 mill. kroner i 2025
(15 mill. kroner).
Investeringsprofil pensjonsmidler31.12.2025 31.12.2024Virkelig Virkelig Andel i %Andel i %verdiverdiAksjer 159 22,7 133 19,6Fondsandeler 121 17,2 114 16,8Obligasjoner/sertifikat (børsnoterte) 394 56,0 400 58,9Bankinnskudd 29 4,1 32 4,7Sum pensjonsmidler 703 100,0 679 100,0
Av de totale pensjonsmidlene på 703 mill. kroner (679 mill. kroner) er 312 mill. kroner (320 mill. kroner) knyttet til
ytelsesordningen i Sparebanken Møre. Øvrige pensjonsmidler (eksklusiv Pensjonskassens kapitalinnskudd på 139 mill.
kroner) er knyttet til utstedte fripoliser, som administreres av Sparebanken Møres Pensjonskasse.
Verdijustert kapital avkastning i %31.12.2025 31.12.2024Sum pensjonsmidler 9,00 6,91
134
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
21 Skatt
Skattekostnad består av betalbar skatt og endring utsatt skatt.
Sparebanken Møre er gjenstand for finansskatt og har derfor en skattesats på 25 %, både for
2025 og 2024. Datterselskapene har imidlertid en skattesats på 22 % for både 2025 og 2024.
For morbanken er dermed både betalbar skatt og utsatt skatt beregnet med en skattesats
på 25 % for alle årene, mens det for datterselskapene er benyttet en skattesats på 22 %.
Hele skattekostnaden er knyttet til Norge.
Skattekostnad i resultatregnskapet
KONSERN MORBANK20242025 20252024349 328 Betalbar skatt på periodens resultat 279 347-9 -8 Endring i utsatt skatt mot ordinært resultat -16 -550 0 For mye/lite kostnadsført tidligere år 0 0340 320 Skattekostnad 263 292Effektiv skattesats (skattekostnad i % av resultat før 23,8 23,7skatt) 20,9 21,9
Skattekostnad i utvidet resultat
KONSERN MORBANK20242025 20252024Endring i utsatt skatt som følge av estimatavvik på 2 0pensjon 0 2-8 5 Effekt på skatt av verdiendring på basisspreader 0 0-6 5 Skattekostnad i utvidet resultat 0 2
Spesifikasjon av forskjellen mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat
KONSERN MORBANK20242025 202520241 426 1 350 Resultat før skattekostnad 1 263 1 336Ikke skattepliktige inntekter og ikke -5 -9fradragsberettigede kostnader knyttet til aksjer -178 -137Fradragsberettigede renter på fondsobligasjon -63 -59ført som egenkapital -59 -63Andre ikke skattepliktige inntekter og ikke 28 26fradragsberettigede kostnader 26 2844 31 Endringer i midlertidige forskjeller 63 2211 430 1 339 Skattepliktig inntekt 1 115 1 386Skyldig betalbar skatt på ordinært resultat (25 % 349 328for mor og 22 % for døtre) 279 347Skyldig betalbar skatt på utvidet resultat (25 % for 0 5mor og 22 % for døtre) 0 0349 333 Skyldig betalbar skatt i balansen 279 347
Spesifikasjon av midlertidige forskjeller og sammensetningen av utsatt skattKONSERN MORBANK31.12.2024 31.12.2025 31.12.2025 31.12.2024Midlertidige forskjeller knyttet til:-10 -11 Driftsmidler -8 -11273 278 Pensjonsforpliktelser 278 273628 592 Andre midlertidige forskjeller -148 -82Netto negative (-)/positive forskjeller mot 891 859ordinært resultat 122 180Andel av netto pensjonsforpliktelse ført mot -216 -217utvidet resultatregnskap -217 -2165 0 Deltakerlignede selskaper 0 5680 642 Totale negative (-)/positive forskjeller -95 -31-5 -1 Underskudd til fremføring 0 0Balanseført eiendel (-) eller forpliktelse ved utsatt 148 138skatt (25 % for mor og 22 % for døtre) -24 -8
135
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Avstemming av skattekostnad mot resultat før skatt
KONSERN MORBANK2024 2025 2025 202425 % av resultat før skatt (22 % for 350 330datterselskapene) 316 334-1 -2 Aksjer 25 % (22 %) -43 -34Andre ikke skattepliktige inntekter og ikke -9 -8fradragsberettigede kostnader 25 % (22 %) -8 -90 0 For mye/lite kostnadsført tidligere år 0 0340 320 Sum skattekostnad 264 292
136
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Balanse
22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres på det tidspunkt konsernet blir
part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. En finansiell eiendel fraregnes
når de kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen
utløper, eller selskapet overfører den finansielle eiendelen på en slik måte at risiko- og
fortjenestepotensialet ved den finansielle eiendelen i det alt vesentlige blir overført.
Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige
betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.
KLASSIFISERING OG MÅLING
Konsernets beholdning av finansielle instrument klassifiseres ved første gangs
regnskapsføring i henhold til IFRS 9. Finansielle eiendeler klassifiseres i en av følgende
kategorier:
• amortisert kost
• virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
Klassifiseringen av de finansielle eiendelene er avhengig av to faktorer:
• formålet ved anskaffelsen av det finansielle instrumentet
• de kontraktsmessige kontantstrømmene til de finansielle eiendelene
Finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost
Kategoriseringen av eiendelene forutsetter at følgende krav er oppfylt:
• eiendelen er anskaffet for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer
• kontantstrømmene består utelukkende av hovedstol og renter
Alle utlån og fordringer i konsernregnskapet, men med unntak av fastrenteutlån, er vurdert
til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Forskjell mellom
opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir amortisert over lånets løpetid.
UTLÅN OG FORDRINGER
Alle utlån og fordringer balanseføres til virkelig verdi ved første gangs innregning, med tillegg
av direkte henførbare transaksjonskostnader for instrumenter som ikke måles til virkelig verdi
med verdiendringer over resultatet. Virkelig verdi ved førstegangs innregning vil normalt
være lik transaksjonsprisen. Ved fastsettelse av utlånets verdi på transaksjonstidspunktet
(transaksjonspris) kommer direkte transaksjonskostnader til fradrag og periodiseres
over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Utlån måles etterfølgende til
amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Den effektive renten er den renten på
inngåelsestidspunktet som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontantstrømmer over
utlånets forventede levetid, til netto balanseført verdi av utlånet. Ved gjennomføring av denne
beregningen estimeres kontantstrømmene, og alle kontraktsmessige vilkår ved utlånet blir tatt
i betraktning.
Finansielle forpliktelser vurdert til amortisert kost
Verdipapirgjeld, herunder verdipapirgjeld som inngår i virkelig verdisikring, lån og innskudd fra
kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder (med løpetid under ett år), er vurdert til amortisert
kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Beholdning av egne obligasjoner føres
som reduksjon av gjelden.
Finansielle instrument vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
Konsernets beholdning av obligasjoner i likviditetsporteføljen er klassifisert til virkelig verdi
med verdiendringer over resultatet. Porteføljen holdes utelukkende for likviditetsstyring og
porteføljen omsettes for å optimalisere avkastningen innenfor gjeldende kvalitetskrav til
likviditetsporteføljen.
Beholdningen av fastrenteutlån er klassifisert til virkelig verdi for å unngå regnskapsmessig
misforhold sett i forhold til underliggende renteswapper.
Fastrenteinnskudd fra kunder med løpetid utover ett år er klassifisert til virkelig verdi og sikret
med renteswapper.
Finansielle derivater er kontrakter som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente-
eller valutarisiko banken har påtatt seg. Finansielle derivater bokføres til virkelig verdi med
verdiendring over resultatet, og balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis eiendel
eller gjeld.
Aksjeporteføljen bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet.
Tap og gevinst som følge av verdiendringer på de eiendeler og gjeld som måles til virkelig verdi
med verdiendringer over resultatet blir regnskapsført i den perioden de oppstår.
137
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Finansielle Finansielle Finansielle instrumenter instrumenter Sum derivater som KONSERN - 31.12.2025til virkelig vurdert til bokført sikrings-verdi over amortisert verdiinstrumentresultatetkostKontanter og fordringer på Norges Bank 968 968 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 312 1 312 Utlån til og fordringer på kunder 3 826 85 643 89 469 Sertifikater og obligasjoner 15 479 15 479 Aksjer og andre verdipapirer 149 149 Finansielle derivater 815 546 1 361 Sum finansielle eiendeler 20 269 546 87 923 108 738 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 2 202 2 202 Innskudd fra kunder 133 53 202 53 335 Finansielle derivater 396 84 480 Verdipapirgjeld 41 968 41 968 Ansvarlige lån 857 857 Sum finansielle forpliktelser 529 84 98 229 98 842
Finansielle Finansielle Finansielle instrumenter instrumenter Sum derivater som KONSERN - 31.12.2024til virkelig vurdert til bokført sikrings-verdi over amortisert verdiinstrumentresultatetkostKontanter og fordringer på Norges Bank 447 447 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 702 702 Utlån til og fordringer på kunder 4 551 82 324 86 875 Sertifikater og obligasjoner 12 144 12 144 Aksjer og andre verdipapirer 199 199 Finansielle derivater 573 820 1 393 Sum finansielle eiendeler 17 467 820 83 473 101 760 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 994 1 994 Innskudd fra kunder 131 49 419 49 550 Finansielle derivater 516 203 719 Verdipapirgjeld 38 906 38 906 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 857 857 Sum finansielle forpliktelser 647 203 91 176 92 026
MORBANK - 31.12.2025
Finansielle
instrumenter
til virkelig
verdi over
resultatet
Finansielle
derivater som
sikrings-
instrument
Finansielle
instrumenter
vurdert til
amortisert
kost
Sum
bokført
verdi
Kontanter og fordringer på
Norges Bank 968 968
Utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner 6 024 6 024
Utlån til og fordringer på kunder 10 573 41 311 51 884
Sertifikater og obligasjoner 15 202 15 202
Aksjer og andre verdipapirer 149 149
Finansielle derivater 780 88 868
Sum finansielle eiendeler 26 704 88 48 303 75 095
Lån og innskudd fra
kredittinstitusjoner 2 248 2 248
Innskudd fra kunder 133 53 519 53 652
Finansielle derivater 828 0 828
Verdipapirgjeld 10 468 10 468
Ansvarlige lån 857 857
Sum finansielle forpliktelser 961 - 67 092 68 053
MORBANK - 31.12.2024
Finansielle
instrumenter
til virkelig
verdi over
resultatet
Finansielle
derivater som
sikrings-
instrument
Finansielle
instrumenter
vurdert til
amortisert
kost
Sum
bokført
verdi
Kontanter og fordringer på
Norges Bank 477 477
Utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner 5 111 5 111
Utlån til og fordringer på kunder 10 755 40 477 51 232
Sertifikater og obligasjoner 12 217 12 217
Aksjer og andre verdipapirer 199 199
Finansielle derivater 950 35 985
Sum finansielle eiendeler 24 121 35 46 065 70 221
Lån og innskudd fra
kredittinstitusjoner 3 116 3 116
Innskudd fra kunder 131 49 568 49 699
Finansielle derivater 1 021 59 1 080
Verdipapirgjeld 7 683 7 683
Ansvarlige lån og
fondsobligasjoner 857 857
Sum finansielle forpliktelser 1 152 59 61 224 62 435
138
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
Virkelig verdi på instrumentene som handles i et aktivt
marked er basert på omsatt kurs på balansedagen.
For de finansielle instrumenter som ikke omsettes i et
aktivt marked benyttes egne verdivurderinger basert på
gjeldende markedsforhold, alternativt verdivurdering fra
annen markedsaktør.
KONSERN 31.12.2025 31.12.2024Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi Bokført verdiKontanter og fordringer på Norges Bank 968 968 447 447 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 312 1 312 702 702 Utlån til og fordringer på kunder 85 643 85 643 82 324 82 324 Sum finansielle eiendeler 87 923 87 923 83 473 83 473 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 2 202 2 202 1 994 1 994 Innskudd fra kunder 53 202 53 202 49 419 49 419 Verdipapirgjeld 42 135 41 968 39 197 38 906 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 870 857 866 857 Sum finansielle forpliktelser 98 409 98 229 91 476 91 176
MORBANK 31.12.2025 31.12.2024
Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi Bokført verdi
Kontanter og fordringer på Norges Bank 968 968 447 447
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 6 024 6 024 5 111 5 111
Utlån til og fordringer på kunder 41 311 41 311 40 477 40 477
Sum finansielle eiendeler 48 303 48 303 46 035 46 035
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 2 248 2 248 3 116 3 116
Innskudd fra kunder 53 519 53 519 49 568 49 568
Verdipapirgjeld 10 531 10 468 7 731 7 683
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 870 857 866 857
Sum finansielle forpliktelser 67 168 67 092 61 281 61 224
139
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
NIVÅER
Verdsettelsen av finansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på kvaliteten på
markedsdata for den enkelte type instrument.
Nivå 1 – Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked
I nivå 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i
aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår blant annet
børsnoterte aksjer og fondsandeler, samt obligasjoner og sertifikater.
Nivå 2 – Verdsettelse basert på observerbare markedsdata
I nivå 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som
ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene
eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller
forpliktelser. I kategorien inngår i hovedsak verdipapirgjeld, derivat og obligasjoner.
Nivå 3 – Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata
I nivå 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert på direkte eller
indirekte observerbare priser. I kategorien inngår i hovedsak utlån til kunder (for morbank
inngår utlån klargjort for overførsel til Møre Boligkreditt), samt aksjer.
Tilnærming til verdivurdering av finansielle instrumenter på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet:
Fastrenteutlån
Det har ikke vært vesentlige endringer i tilnærmingen til verdivurdering av fastrenteutlån i
2025. Virkelig verdi beregnes basert på kontraktsfestede kontantstrømmer neddiskontert
med en markedsrente som er avstemt mot de priser som gjelder for tilsvarende
fastrenteutlån på balansedagen. Verdiendringen fremkommer i resultatlinjen Netto resultat
fra finansielle instrumenter i resultatoppstillingen. En endring i diskonteringsrenten på 10
basispunkt vil gi et utslag på ca 7 mill. kroner på fastrenteutlånene.
Aksjer
Aksjene på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet er hovedsakelig bankens eierinteresse i Vipps AS
(101 mill. kroner) samt investeringen i Norne Securities AS (11 mill. kroner).
Tabellene under viser finansielle instrumenter til virkelig verdi.
KONSERN - 31.12.2025 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 TotaltKontanter og fordringer på Norges Bank - Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner - Utlån til og fordringer på kunder 3 826 3 826 Sertifikater og obligasjoner 1 434 14 045 15 479 Aksjer 7 142 149 Finansielle derivat 1 361 1 361 Sum finansielle eiendeler 1 441 15 406 3 968 20 815 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner - Innskudd fra kunder 133 133 Verdipapirgjeld - Ansvarlige lån og fondsobligasjoner - Finansielle derivat 480 480 Sum finansielle forpliktelser - 480 133 613
KONSERN - 31.12.2024 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 TotaltKontanter og fordringer på Norges Bank - Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner - Utlån til og fordringer på kunder 4 551 4 551 Sertifikater og obligasjoner 1 427 10 717 12 144 Aksjer 6 193 199 Finansielle derivat 1 393 1 393 Sum finansielle eiendeler 1 433 12 110 4 744 18 287 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner - Innskudd fra kunder 131 131 Verdipapirgjeld - Ansvarlige lån og fondsobligasjoner - Finansielle derivat 719 719 Sum finansielle forpliktelser - 719 131 850
140
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
MORBANK - 31.12.2025 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt
Kontanter og fordringer på Norges Bank -
Utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner -
Utlån til og fordringer på kunder 10 573 10 573
Sertifikater og obligasjoner 1 388 13 814 15 202
Aksjer 7 142 149
Finansielle derivat 868 868
Sum finansielle eiendeler 1 395 14 682 10 715 26 792
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner -
Innskudd fra kunder 133 133
Verdipapirgjeld -
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner -
Finansielle derivat 828 828
Sum finansielle forpliktelser - 828 133 961
MORBANK - 31.12.2024 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt
Kontanter og fordringer på Norges Bank -
Utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner -
Utlån til og fordringer på kunder 10 755 10 755
Sertifikater og obligasjoner 1 219 10 998 12 217
Aksjer 6 193 199
Finansielle derivat 985 985
Sum finansielle eiendeler 1 225 11 983 10 948 24 156
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner -
Innskudd fra kunder 131 131
Verdipapirgjeld -
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner -
Finansielle derivat 1 080 1 080
Sum finansielle forpliktelser - 1 080 131 1 211
Utlån til og fordringer Innskudd fra KONSERN - Nivå 3 utviklingAksjerpå kunderkunderBalanseført verdi pr 31.12.24 4 551 193 131 Kjøp/økning 194 11 2 Salg/reduksjon -958 -66 0 Overført til Nivå 3 0 0 0 Overføring ut av Nivå 3 0 0 0 Gevinst/tap i perioden 39 4 0 Balanseført verdi pr 31.12.25 3 826 142 133
MORBANK - Nivå 3 utvikling
Utlån til og fordringer
på kunder
Aksjer
Innskudd fra
kunder
Balanseført verdi pr 31.12.24 10 755 193 131
Kjøp/økning 100 11 0
Salg/reduksjon -296 -66 2
Overført til Nivå 3 0 0 0
Overføring ut av Nivå 3 0 0 0
Gevinst/tap i perioden 14 4 0
Balanseført verdi pr 31.12.25 10 573 142 133
Aksjer, egenkapitalbevis og andeler
Antall aksjer/Anskaf-Bokført verdi/KONSERN/MORBANK - 2025 Eierandelandelerfelses kostmarkeds verdiVipps Holding AS 1,16 % 18 987 50 101 Norne Securities AS 6,97 % 1 283 963 11 11 Novela Kapital I AS 15,00 % 1 101 173 11 9 Ålesund Stadion II AS 19,60 % 211 697 172 8 8 Sparebank 1 Nordmøre 0,42 % 37 756 4 7 Øvrige 16 13 Totalt 100 149
Anskaf-Bokført verdi/KONSERN/MORBANK - 2024 Eierandel Antall aksjer/andelerfelses kostmarkeds verdiVipps Holding AS 1,16 % 18 987 50 99 Eksportfinans ASA 1,35 % 3 551 33 66 Novela Kapital I AS 15,00 % 1 101 173 11 9 VN Norge AS 1,55 % 15 524 246 087 881 900 - 5 Sparebank 1 Nordmøre 0,42 % 37 756 4 5 Øvrige 24 15 Totalt 122 199
141
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Sertifikater og obligasjoner
KONSERN MORBANK31.12.2024 31.12.2025 31.12.2025 31.12.2024Offentlig forvaltning 2 717 5 050 Anskaffelsesverdi 5 050 2 717 2 719 5 085 Bokført verdi 5 085 2 719 Kredittinstitusjoner 7 440 8 387 Anskaffelsesverdi 8 111 7 515 7 541 8 511 Bokført verdi 8 234 7 615 Øvrige finansielle foretak 1 909 1 883 Anskaffelsesverdi 1 883 1 909 1 884 1 883 Bokført verdi 1 883 1 883 Sum sertifikater og obligasjoner 12 066 15 320 Anskaffelsesverdi 15 044 12 141 12 144 15 479 Bokført verdi 15 202 12 217
142
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
25 Finansielle derivater
Finansielle derivat er kontrakter som er inngått for å nøytralisere
en allerede aktuell rente- eller valutarisiko banken har påtatt seg.
Finansielle derivat bokføres til virkelig verdi med verdiendring over
resultatet, og balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis
eiendel eller gjeld.
Verdiendringer på basisswapper under sikringsbokføring
som skyldes endringer i basisspreader regnskapsføres i
utvidet resultat som en sikringskostnad. Dette innebærer at
verdiendringer relatert til basisspreaden ikke påvirker det
ordinære resultatet, men føres i en separat post i egenkapitalen.
Dette gjøres for å gi et mer representativt bilde av sikringens
økonomiske effekt. Når basisswapper avvikles eller utløper, vil
eventuell akkumulert effekt i utvidet resultat bli reklassifisert
til resultatregnskapet, avhengig av den underliggende
transaksjonen. Den estimerte virkelige verdien av finansielle
OTC-derivat justeres for motpartens kredittrisiko (CVA) eller for
konsernets egen kredittrisiko (DVA).
Beregning av virkelig verdi for finansielle derivat baseres på
verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende, rente og
valuta, innhentes i markedet.
Tabellen viser de finansielle derivatenes nominelle verdier og
markedsverdier. Derivathandler presenteres brutto i balansen som
eiendel eller gjeld avhengig av hvorvidt derivatet har en positiv
eller negativ verdi.
Oversikten viser verdien av derivatkontrakter som er omfattet
av motregningsavtaler eller er sikret med kontanter under Credit
Support Annex (CSA). For kundeforretninger etableres det
rammer basert på nødvendig formell kredittbehandling hvor
det stilles tilstrekkelig sikkerhet for rammen. For bankmotparter
reguleres motpartsrisikoen knyttet til endringer i markedsforhold
gjennom CSA-avtaler. Sparebanken Møre stiller krav om inngåelse
av CSA-avtale før derivathandel mot enhver interbankmotpart.
Dette gir Sparebanken Møre sikkerhet for en gitt eksponering.
Avtalen med motpart definerer når pant skal overføres mellom
partene. Sparebanken Møre praktiserer kontantpant mot sine
motparter. Markedsverdien av alle derivater inngått mellom
Sparebanken Møre og motparten avregnes i henhold til den
enkelte CSA-avtale. Pr. 31.12.2025 har Sparebanken Møre stilt
kontantpant for både ikke-clearede og clearede derivater for
581 mill. kroner (533 mill. kroner) og mottatt kontantpant for
616 mill kroner (380 mill. kroner). CSA-avtalene presenteres i
balansen under «Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
uten avtalt løpetid» og «Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner
uten avtalt løpetid». Datterselskapet Møre Boligkreditt har
mottatt kontantpant for 826 mill.kroner (789 mill. kroner).
KONSERN 2025 2024Nominell verdi Eiendel For pliktelse Nominell verdi Eiendel For pliktelseRenteinstrumenterRentebytteavtaler 16 074 253 210 18 705 381 233 Sum renteinstrumenter 16 074 253 210 18 705 381 233 ValutainstrumenterValutabytteavtaler 6 468 445 137 6 561 454 184 Valutaterminer 10 959 117 49 9 864 151 140 Sum valutainstrumenter 17 427 562 186 16 425 605 324 SikringsinstrumenterRentebytteavtaler 4 400 88 49 5 100 44 125 Valutabytteavtaler 5 698 458 35 5 939 363 37 Sum sikringsinstrumenter 10 098 546 84 11 039 407 162 Sum finansielle derivater 43 599 1 361 480 46 169 1 393 719
MORBANK 2025 2024
Nominell verdi Eiendel For pliktelse Nominell verdi Eiendel For pliktelse
Renteinstrumenter
Rentebytteavtaler 16 074 253 271 21 446 381 326
Sum renteinstrumenter 16 074 253 271 21 446 381 326
Valutainstrumenter
Valutabytteavtaler 6 647 410 508 11 935 418 555
Valutaterminer 10 959 117 49 9 864 151 140
Sum valutainstrumenter 17 606 527 557 21 799 569 695
Sikringsinstrumenter
Rentebytteavtaler 3 400 88 - 3 050 35 59
Valutabytteavtaler - - - - - -
Sum sikringsinstrumenter 3 400 88 - 3 050 35 59
Sum finansielle derivater 37 080 868 828 46 295 985 1 080
143
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Pr 31.12.2025 ble følgende swapper benyttet i virkelig verdisikring av renterisiko. Nominell
verdi er oppgitt i respektive valutaer som angitt i tabellen. Swappene er også inkludert i ta-
bellen ”Forfallstidspunkt finansielle derivater, nominell verdi”
Inntil 1 1-3 3-12 1-5 Over KONSERN - 2025 Valutamndmndmndår5 årNominelt beløp NOK 1 275 4 400Gjennomsnittlig fast rente 4,40 % 4,16 %Nominelt beløp EUR 1 625 Gjennomsnittlig fast rente 2,65 %
Inntil 1 1-3 3-12 1-5 Over KONSERN - 2024 Valutamndmndmndår5 årNominelt beløp NOK 2 550 2 550Gjennomsnittlig fast rente 2,71 % 4,41 %Nominelt beløp EUR 1 555 Gjennomsnittlig fast rente 2,40 %
MORBANK - 2025 Valuta
Inntil 1
mnd
1-3
mnd
3-12
mnd
1-5
år
Over
5 år
Nominelt beløp NOK 3 400
Gjennomsnittlig fast rente 5,08 %
Nominelt beløp EUR
Gjennomsnittlig fast rente
MORBANK - 2024 Valuta
Inntil 1
mnd
1-3
mnd
3-12
mnd
1-5
år
Over
5 år
Nominelt beløp NOK 1 500 1 550
Gjennomsnittlig fast rente 1,28 % 5,49 %
Nominelt beløp EUR
Gjennomsnittlig fast rente
Forfallstidspunkt finansielle derivater, nominell verdi
KONSERN 2025 2024Rente- og Termin -Rente- og Termin -Forfallvaluta swapperkontraktervaluta swapperkontrakter2025 4 877 8 3462026 5 063 10 827 5 533 1 4122027 9 114 115 9 132 992028 3 122 15 2 736 52029 9 459 2 8 745 22030 2 187 1 2142031 1 480 1 3762032 758 7512033 583 1 4522034 316 3232035 392 02037 166 16632 640 10 959 36 305 9 864
MORBANK 2025 2024
Forfall
Rente- og
valuta swapper
Termin-
kontrakter
Rente- og
valuta swapper
Termin-
kontrakter
2025 3 827 8 346
2026 2 513 10 827 2 787 1 412
2027 8 793 115 11 560 99
2028 1 922 15 1 488 5
2029 6 512 2 8 745 2
2030 2 187 1 214
2031 1 480 1 376
2032 758 751
2033 582 1 452
2034 316 3 065
2035 392
2037 166 166
25 621 10 959 36 431 9 864
144
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
26 Verdipapirgjeld
Morbankens verdipapirgjeld består av obligasjonslån kvotert
i norske kroner. Møre Boligkreditt AS har utstedt obligasjoner
med fortrinnsrett kvotert i norske kroner og i euro.
Innlån med flytende rente vurderes til amortisert kost. For
de med fastrentebetingelser benyttes virkelig verdisikring
med verdiendringer over resultatet for endringer i virkelig
verdi som skyldes endringer i markedsrenten. Banken
verdisikrer rente- og valutarisiko på individuelt nivå. Det
eksisterer en entydig, direkte og dokumentert sammenheng
mellom verdiendringer på sikringsinstrumentet og
sikringsobjektet. Sammenhengen dokumenteres ved en
test av sikringseffektivitet ved inngåelse av transaksjonen
og gjennom sikringsforholdets løpetid. Sikringsgevinster
og -tap medfører en justering i den balanseførte verdien
av sikrede lån. Disse sikringsjusteringene i balanseført
verdi amortiseres over gjenværende sikringsperiode ved
en justering i lånets effektive rente dersom sikringen ikke
lenger er effektiv, dersom sikring avbrytes eller ved annen
opphør av sikring. Ved å benytte nevnte prinsipp gir det en
riktig regnskapspresentasjon som er i samsvar med bankens
rente- og valutastyring og reelle økonomiske utvikling.
Endringer i verdipapirgjeld
Balanse Øvrige Balanse KONSERNEmittert Forfalt/innløst31.12.24endringer31.12.25Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi 36 773 10 250 -7 647 39 376 Opptjente renter 220 72 292 Verdijusteringer 1 913 9 1 256 -878 2 300 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 38 906 10 259 -6 391 -806 41 968
MORBANK
Balanse
31.12.24
Emittert Forfalt/innløst
Øvrige
endringer
Balanse
31.12.25
Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi 7 650 4 750 -1 597 10 803
Opptjente renter 73 78 151
Verdijusteringer -40 -485 -4 43 -486
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av
verdipapirer 7 683 4 265 -1 601 121 10 468
Forfallstidspunkt for forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer, nominell verdi
KONSERN MORBANKNOK Valuta Sum Forfall NOK Valuta Sum 7 903 2 550 10 453 2026 1 903 - 1 903 1 900 2 908 4 808 2027 1 900 - 1 900 10 200 201 10 401 2028 3 200 - 3 200 2 050 5 894 7 944 2029 2 050 - 2 050 7 250 - 7 250 2030 1 250 - 1 250 29 303 11 553 40 856 Sum 10 303 - 10 303
Oversikt over kontraktsmessige ikke-diskonterte kontantstrømmer fremgår av note 14.
145
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
KONSERN OG MORBANK
Innløs-ISIN.NR. Valuta LåneopptakRente 31.12.2025ningsrettNO0012847815 NOK 22.02.2023 2028 3 mnd NIBOR + 1,75 503NO0012490012 NOK 06.04.2022 2027 3 mnd NIBOR + 1,60 354Ansvarlige lån 857Innløs-ISIN.NR. Valuta LåneopptakRente 31.12.2025ningsrettNO0012526286 NOK 19.05.2022 2027 3 mnd NIBOR + 3,50 400NO0013177931 NOK 12.03.2024 2029 3 mnd NIBOR + 3,10 350Fondsobligasjoner 750
Fondsobligasjonen NO0012526286 og NO0013177931 er klassifisert som egenkapital
i balansen og inngår i kjernekapitalen. Basert på at banken har en ensidig rett til ikke å
betale renter eller hovedstol til investorene kvalifiserer den ikke som gjeld etter IAS 32.
Rentekostnadene presenteres ikke på linjen rentekostnader i resultatregnskapet, men som
en reduksjon av opptjent egenkapital. Kostnadene innregnes ved betaling. Det er betalt 60
mill. kroner i renter i 2025 (63 mill. kroner). 60 mill. kroner (63 mill. kroner) av resultatet etter
skatt i 2025 er dermed tilordnet fondsobligasjonseierne.
Det foreligger ingen rett til konvertering av ansvarlige lån/fondsobligasjoner til
egenkapitalbeviskapital. Konsernet har ikke investeringer i ansvarlig lånekapital i andre
foretak (inkl. kredittinstitusjoner) ved utgangen av 2025. Verdipapirdokument og låneavtaler
er gjort tilgjengelig på bankens hjemmeside.
Endringer i ansvarlige lån
Balanse Forfalt/ Øvrige Balanse KONSERN OG MORBANKEmittert31.12.24innløstendringer31.12.25Ansvarlige lån, nominell verdi 850 - - - 850 Opptjente renter 7 - - - 7 Verdijusteringer - - - - - Sum ansvarlige lån 857 - - - 857
Endringer i fondsobligasjoner (klassifisert som egenkapital)
Balanse Forfalt/Øvrige Balanse KONSERN OG MORBANKEmittert31.12.24innløstendringer31.12.25Fondsobligasjoner, nominell verdi 750 - - - 750 Opptjente renter - - - - - Verdijusteringer - - - - - Sum fondsobligasjoner (klassifisert som egenkapital) 750 - - - 750
146
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
28 Innskudd fra kunder
Innskudd med avtalt flytende rente er målt til amortisert kost, innskudd med fast rente
med løpetid under ett år er målt til amortisert kost og innskudd med fast rente med løpetid
utover ett år er klassifisert til virkelig verdi og er sikret med renteswapper. Se for øvrig note
22 for ytterligere informasjon om klassifisering og måling.
KONSERN Innskudd fra kunder MORBANK31.12.2024 31.12.2025 Sektor/næring 31.12.2025 31.12.2024 332 336 Jordbruk og skogbruk 336 332 1 727 2 013 Fiske og fangst 2 013 1 727 3 820 3 992 Industri 3 992 3 820 861 1 120 Bygg og anlegg 1 120 861 1 196 1 336 Varehandel og hotell 1 336 1 196 2 690 4 748 Eiendomsdrift 5 065 2 840Transport, privat/offentlig 6 111 5 051 tjenesteytelse 5 051 6 111 251 227 Offentlig forvaltning 227 251 2 413 3 016 Andre 3 016 2 41219 401 21 839Sum næringsliv/offentlig 22 156 19 55030 149 31 496 Personkunder 31 496 30 14949 550 53 335 Sum 53 652 49 699
147
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
29 Datterselskap
Transaksjoner med datterselskaper
Dette er transaksjoner mellom morbanken og 100 % eide
datterselskap som er foretatt på armlengdes avstand og avtalt
prising.
Avregning av finansieringskostnader/-inntekter mellom
segmentene gjøres løpende til morbankens fundingkostnad.
Internrenten for dette defineres som effektiv 3 måneders NIBOR
+ et påslag for lang finansiering (5,28 % i 2025 og 5,62 % i 2024).
Husleie fordeles etter bruksareal på det enkelte segment
basert på de samme prinsipper og til de samme priser som for
morbanken, til markedsleie.
Andre tjenester (kontorrekvisita, IT-utstyr m.m.) kjøpes av det
enkelte segment fra morbanken til samme pris som morbanken
oppnår hos eksterne leverandører.
Det vil være transaksjoner mellom Sparebanken Møre og Møre
Boligkreditt AS knyttet til overføring av utlånsporteføljer til Møre
Boligkreditt AS, rente- og valutasikringsavtaler inngått under
ISDA regelverket med tilhørende avtaler om marginering samt
ved at Sparebanken Møre yter kreditt ovenfor kredittforetaket.
De økonomiske vilkår for overføring av lån fra Sparebanken Møre
skal være til markedsverdi. Dersom det kjøpes boliglån med
fastrente, skal prisen justeres for over-/underkurs.
Sparebanken Møre er ansvarlig for at de lån som skal overføres til
Møre Boligkreditt AS er korrekt etablert og i samsvar med de krav
som er nedfelt i avtale mellom kredittforetak og morbank. I tilfelle
brudd på disse krav, vil banken være erstatningsansvarlig for
de tap som foretaket måtte få som følge av feilen. Sparebanken
Møre og Møre Boligkreditt AS har formalisert renteoppgjør for
transaksjonsdager fra tidspunkt for overføring av portefølje av
utlån til tidspunkt for oppgjør av vederlaget.
I tillegg til innskutt egenkapital i form av kontantinnskudd fra
Sparebanken Møre på NOK 2,15 mrd. Pr 31.12.2025 har Møre
Boligkreditt AS en rammekreditt i Sparebanken Møre med
bevilget ramme på 5 mrd. kroner.
I prising av tjenester Sparebanken Møre yter overfor Møre
Boligkreditt AS skilles det mellom faste og variable kostnader
for kredittforetaket. Faste kostnader defineres som kostnader
kredittforetaket må bære uavhengig av aktiviteten knyttet til
utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett, erverv av portefølje
mv. Variable kostnader defineres som kostnader knyttet til
størrelse på portefølje ervervet fra Sparebanken Møre og
det arbeidet som må utøves fra bankens ansatte for å levere
tilfredsstillende tjenester gitt antall kunder i porteføljen.
KONSERNSTRUKTUR
Morselskap Hjemland HovedvirksomhetSparebanken Møre Norge BankEierinteresser i kredittinstitusjonerStemme-Bokført verdi Bokført verdi Selskap Hjemland Hovedvirksomhet Eier andelandel20252024Møre Boligkreditt AS Norge Finansiering 100 % 100 % 2 150 1 650 Eierinteresser i andre datterselskapStemme-Bokført verdi Bokført verdi Selskap Hjemland Hovedvirksomhet Eier andelandel20252024Møre Eiendomsmegling AS Norge Eiendomsmegling 100 % 100 % 9 9 Sparebankeiendom AS Norge Eiendomsforvaltning 100 % 100 % 428 9 Storgata 41-45 Molde AS Norge Eiendomsforvaltning 100 % 100 % 35 3 Sum eierinteresser i andre datterselskap 472 21 Sum eierinteresser i datterselskap 2 622 1 671
1) Storgata 41-45 Molde AS ble utfisjonert fra Sparebankeiendom AS med virkning fra 1.1.2022
De vesentligste transaksjonene som er foretatt og eliminert i konsernregnskapet er som følger:
MORBANK 2025 2024
Resultat
Netto renter og kredittprovisjoner fra datterselskaper 183 131
Mottatt utbytte fra datterselskap 169 132
Forvaltningshonorar fra Møre Boligkreditt AS 55 50
Betalt husleie til Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS 9 15
Balanse pr 31.12.
Fordring på datterselskap 4 712 4 513
Obligasjoner med fortrinnsrett 0 281
Gjeld til datterselskap 1 189 2 061
Konsernintern bruksrett til eiendommer i Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS 12 59
Konsernintern sikring 432 465
Akkumulert overført låneportefølje til Møre Boligkreditt AS 37 590 35 751
148
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
30 Andre forpliktelser
KONSERN MORBANK31.12.2024 31.12.2025 31.12.2025 31.12.2024Påløpte kostnader og mottatt ikke 101 113opptjente inntekter 107 9611 11 Avsetninger på garantiansvar 11 11373 394 Gavemidler (besluttet, ikke utbetalt) 394 37363 64 Leieforpliktelse 77 124150 63 Leverandørgjeld 13 1865 62 Øvrige forpliktelser 60 64763 707 Sum andre forpliktelser 662 686
Leie av forretningslokaler
Banken leier 25 av sine forretningslokaler fra eksterne utleiere, samt 2 fra bankens heleide
eiendomsselskap Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS. For informasjon om
kontorenes lokaliteter og areal, se note 31.
MORBANK 2025 2024
Husleie betalt til:
Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS 9 18
Andre eksterne utleiere 26 16
Varighet leieavtaler
Leieavtaler med eksterne utleiere er i hovedsak av 5 års varighet (noen på 1 og 2 år) med 12
måneder gjensidig oppsigelsesfrist og til markedspriser. Leieavtaler med datterselskapene
Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS har 5 års varighet. Leiebetalingen er
markedspris.
Leieavtaler iht. IFRS 16
Konsernet implementerte IFRS 16 Leieavtaler i 2019. Standarden krever at leietaker
innregner eiendeler og forpliktelser for de fleste leieavtaler. Standarden påvirker konsernets
bokføring av leid eiendom.
Konsernet har benyttet seg av muligheten til å ikke balanseføre leieavtaler knyttet
til eiendeler av lav verdi og/eller kort levetid (under 1 år). Dette omfatter eksempelvis
kontormaskiner og kaffeautomater. Benyttet diskonteringsrente tilsvarer bankens marginale
lånerente. Bruksrett presenteres i balansen under regnskapslinjen «Varige driftsmidler»,
mens tilhørende leieforpliktelse presenteres under regnskapslinjen «Andre forpliktelser».
Bruksrett ihht IFRS 16
KONSERN MORBANK2024 2025 2025 202446 61 Bruksrett IB 120 1167 15 Justeringer -23 1128 9 Tilganger 10 283 0 Avganger 0 317 24 Avskrivninger 33 3261 62 Bruksrett UB 74 120
Leieforpliktelse ihht IFRS 16
KONSERN MORBANK2024 2025 2025 202447 63 Leieforpliktelse IB 124 1198 15 Justeringer -25 1128 9 Tilganger 10 283 0 Avganger 0 318 26 Leiebetalinger 36 342 3 Renter 3 363 64 Leieforpliktelse UB 77 124
Forfallsanalyse, udiskontert kontantstrøm
MORBANK 2025 2024
Mindre enn 1 år 30 37
1-2 år 19 34
2-3 år 13 27
3-4 år 6 23
4-5 år 4 5
Mer enn 5 år 10 8
Totalt udiskontert kontantstrøm 83 134
Andre vesentlige avtaler
Konsernet har outsourcet det vesentligste av driften innen IT-området. Sparebanken
Møre har en avtale med TietoEVRY om levering av IT-tjenester for sin bankvirksomhet.
Sparebanken Møre viderefører samarbeidet om en komplett portefølje av bankløsninger og
driftstjenester fra TietoEVRY.
TietoEVRY leverer løsninger som understøtter sentrale banktjenester som innskudd,
finansiering, kort og betalingsformidling, regnskap og rapportering, meldingsdistribusjon
og kundedialogtjenester, selvbetjeningskanaler og løsninger for bankkontor. I tillegg leverer
TietoEVRY sikkerhetsløsninger og drift av samtlige bankløsninger og bankens infrastruktur.
149
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
31 Varige driftsmidler
Anleggsmidler er vurdert til historisk kostpris inkl. direkte henførbare kostnader fratrukket
akkumulerte av- og nedskrivninger.
Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode med følgende tidsprofil:
Driftsmiddel Tidsprofil avskrivningTomter Avskrives ikkeFritidseiendommer Avskrives ikkeBygninger 50 årTekniske installasjoner 10 årInventar 8-10 årBiler 5 årKontormaskiner 5 årIT-utstyr 3-5 år
Bygninger og tomter er i sin helhet eid av bankens to datterselskaper, Sparebankeiendom
AS og Storgata 41-45 Molde AS. Byggene er beregnet til eget bruk i operasjonell drift av
banken, og er derfor ikke definert som investeringseiendommer. Bygningsmassen består
også av fritidsboliger som disponeres av ansatte. Byggene til bankvirksomheten er lokalisert
i konsernets geografiske hjemmemarked, Nordvestlandet. Samlet kontorareal er ca. 7 800
kvm. Bare mindre deler av lokalene er ledige, og det er kun næringslokaler i byggene. Det
pågår for tiden renoveringsarbeid i bankens hovedkontor i Ålesund sentrum, som eies
av Sparebankeiendom AS. Dette medfører at det ikke er operasjonell drift i bygningen i
renoveringsperioden. Kostnadene tilknyttet renoveringsarbeidet aktiveres løpende, og
avskrivning starter når bygningen tas i bruk igjen ved innflytting. Byggene er bokført til
historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Det er ingen indikasjoner på
verdifall i konsernets bygningsmasse.
Bygg, inkl. Biler, IT KONSERN 31.12.2025 Sumtekn. install., og kontor-Inventartomter/hyttermaskinerAnskaffelseskost 01.01 427 311 40 76Tilgang 121 116 4 1Avgang -9 -9 0 0Anskaffelseskost 31.12 557 437 44 77Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 268 167 33 68Årets avskrivninger 11 5 3 3Årets nedskrivninger 0 0 0 0Avgang 0 0 0 0Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 279 172 36 71Regnskapsført verdi 31.12 278 265 7 6Lineær avskrivningstid (år) 10-50 3-5 8-10Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk 138 52 27 58
Bygg, inkl. Biler, IT KONSERN 31.12.2024 Sumtekn.install., og kontor-Inventartomter/hyttermaskinerAnskaffelseskost 01.01 415 303 38 74Tilgang 12 8 2 2Avgang -1 0 -1 0Anskaffelseskost 31.12 427 311 41 76Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 256 159 30 64Årets avskrivninger 13 7 2 3Årets nedskrivninger 0 0 0 0Avgang 1 0 1 0Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 267 167 33 68Regnskapsført verdi 31.12 160 144 8 8Lineær avskrivningstid (år) 10-50 3-5 8-10Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk 138 52 27 58
MORBANK 31.12.2025 Sum
Bygg, inkl.
tekn. install.,
tomter/hytter
Biler, IT
og kontor-
maskiner
Inventar
Anskaffelseskost 01.01 174 60 39 75
Tilgang 8 3 4 1
Avgang 0 0 0 0
Anskaffelseskost 31.12 181 63 43 75
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 136 36 33 67
Årets avskrivninger 10 4 3 3
Årets nedskrivninger 0 0 0 0
Avgang 0 0 0 0
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 146 41 36 70
Regnskapsført verdi 31.12 34 22 7 6
Lineær avskrivningstid (år) 10-50 3-5 8-10
Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk 95 10 27 57
MORBANK 31.12.2024 Sum
Bygg, inkl.
tekn. install.,
tomter/hytter
Biler, IT
og kontor-
maskiner
Inventar
Anskaffelseskost 01.01 164 53 38 73
Tilgang 10 7 2 2
Avgang -1 0 -1 0
Anskaffelseskost 31.12 175 60 40 74
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 126 32 31 63
Årets avskrivninger 9 4 2 3
Årets nedskrivninger 0 0 0 0
Avgang 1 0 1 0
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 136 36 32 65
Regnskapsført verdi 31.12 39 24 7 8
Lineær avskrivningstid (år) 10-50 3-5 8-10
Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk 95 10 27 57
150
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
32 Immatrielle eiendeler
Immaterielle eiendeler består av aktiverte kostnader knyttet til kjøp av programvare, lisenser
og lignende.
Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kostpris, redusert for eventuell av-
og nedskrivning. Immaterielle eiendeler avskrives lineært over forventet brukstid. Forventet
brukstid er normalt fem år.
Kjøpt programvare balanseføres til anskaffelseskost med tillegg av utgifter for å bringe
programvaren klar til bruk. Vurdering av nedskrivningsbehov gjennomføres årlig. Utgifter
knyttet til vedlikehold av programvare og IT-systemer kostnadsføres løpende over
resultatregnskapet.
KONSERN MORBANK20242025 20252024255 282 Anskaffelseskost 01.01 279 25326 34 Tilgang 34 260 0 Avgang 0 0281 316 Anskaffelseskost 31.12 313 279196 221 Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 220 19525 24 Avskrivninger 23 250 0 Nedskrivninger 0 00 0 Avgang 0 0221 245 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 243 22059 61 Bokført verdi 01.01 60 5861 71 Bokført verdi 31.12 71 6020 20 Lineære avskrivningssatser i prosent 20 205 5 Økonomisk levetid i antall år 5 5
33 Andre eiendeler
Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i en del tilfeller
eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse
verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av
misligholdt eller nedskrevet engasjement ved overtakelsen klassifiseres som nedskrivning
på utlån.
Overtatte eiendeler utgjør totalt 12 mill. kroner (5 mill. kroner i 2024). Dette består av
eiendommer 8 mill. kroner (1 mill. kroner) og tomter 4 mill. kroner (4 mill. kroner). Disse
eiendommene er i hovedsak ervervet som ledd i realisering av bankens pant. Det er ikke
noe mål for Sparebanken Møre å sitte som eier av overtatte eiendommer. I de tilfeller der
akseptabel pris ikke blir oppnådd, blir eiendommene forsøkt utleid.
Kapitalinnskudd i Sparebanken Møres Pensjonskasse inngår ikke som en del av
pensjonsmidlene i ytelsesordningen. Dette er egenkapital som Sparebanken Møre som
sponsor har skutt inn for å tilfredsstille Pensjonskassens soliditetskrav.
KONSERN MORBANK
31.12.2024 31.12.2025 31.12.2025 31.12.20245 12 Overtatte eiendeler 12 5Kapitalinnskudd i Sparebanken Møres 139 139Pensjonskasse 139 13970 43 Øvrige fordringer 43 61214 194 Sum andre eiendeler 194 205
151
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
Resultat pr. egenkapitalbevis (EKB) er beregnet som forholdet mellom årets resultat som
tilfaller eierne av egenkapitalbevis iht. egenkapitalbevisbrøken i morselskapet, og antall
utstedte egenkapitalbevis ved utgangen av året, justert for evt. emisjoner som ikke gir
rett til fullt utbytte. Utvannet resultat pr. egenkapitalbevis avviker ikke fra resultatet pr.
egenkapitalbevis.
KONSERN 2025 2024Resultat pr egenkapitalbevis (kroner) 1) 9,57 9,95Utvannet resultat pr egenkapitalbevis (kroner) 9,57 9,95Årets resultat som tilfaller egenkapitalbeviseierne:Årets resultat 970 1 023Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet iht EKB-brøken 2) 476 495Veid antall EKB egenbeholdning 245 400 223 112Antall egne EKB 31.12 231 141 259 658Antall egne EKB 01.01 259 658 186 565Pålydende pr egenkapitalbevis (kroner) 20 20Veid gjennomsnittlig EKB i markedet 49 550 121 49 392 034Antall EKB i markedet 31.12 *) 49 564 379 49 535 862Antall EKB i markedet 01.01 49 535 862 49 248 205Veid gjennomsnittlig antall EKB utstedt 49 795 520 49 615 145Antall EKB 31.12 *) 49 795 520 49 795 520Antall EKB 01.01 49 795 520 49 434 770
*) Etter konvertering av egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen Sparebanken Møre, økte antall egenkapitalbevis fra
49.434.770 til 49.795.520
1) Resultat pr. egenkapitalbevis er beregnet som egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet som tilordnes egenkapitaleier-
ne delt på antall utstedte egenkapitalbevis ved utgangen av året, justert for emisjoner som ikke gir rett til fullt utbytte.
2) Egenkapitalbevisbrøken som danner grunnlaget for fordeling av overskuddet til egenkapitalbeviseierne er utregnet basert
på tall for morbank. Brøken beregnes som summen av egenkapitalbeviskapitalen, overkursfondet og utjevningsfondet,
dividert på morbankens totale egenkapital eksklusive fondsobligasjoner og forslag til utbytte- og gavemidler (annen
egenkapital). Egenkapitalbevisbrøken var ved utgangen av året 49,1 % i 2025 (49,1 %)
Egenkapitalbevis
Sparebanken Møre hadde ved utgangen av 2025 egenkapitalbevis pålydende 996 mill.
kroner, fordelt på 49 795 520 egenkapitalbevis, hvert pålydende 20 kroner. Utover dette
består egenkapitalbeviseiernes kapital av utjevningsfondet på 2 421 mill. kroner og overkurs
på 380 mill. kroner. Det er ingen begrensninger i stemmeretten etter vedtektene. Det
eksisterer heller ikke rettigheter som kan medføre at det blir utstedt nye egenkapitalbevis.
Egne egenkapitalbevis
Pålydende av egne egenkapitalbevis er presentert i balansen på egen linje, som reduksjon
til utstedte egenkapitalbevis. Kjøpspris utover pålydende er ført mot grunnfondet og utjev-
ningsfondet i henhold til historisk vedtatt fordeling. Tap eller gevinst på transaksjoner med
egne egenkapitalbevis blir bokført direkte mot grunnfondet og utjevningsfondet i henhold til
deres innbyrdes forhold.
Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner
Transaksjonskostnader knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot
egenkapitalen.
Utbyttepolitikk
Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil
avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en kon-
kurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen.
Utbytte består av kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne og samfunnsutbytte. Andelen av
overskuddet som avsettes til utbytte tilpasses bankens soliditet. Om ikke soliditeten tilsier
noe annet, tas det sikte på at om lag 50 prosent av årets overskudd samlet sett kan utdeles
som utbytte.
Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebe-
handling.
Det eksisterer ingen særavtaler mellom banken og eiere. Styret kan ikke nekte kjøp eller salg
av egenkapitalbevis utover det som fremgår av bestemmelsene i aksjeloven.
Klassifisering av utbytte
Utbytte på egenkapitalbevis og avsetning til utbyttemidler for lokalsamfunnet klassifiseres
som annen egenkapital frem til det er vedtatt av bankens generalforsamling.
Informasjon om egne EKB Egen- Andel av EKB Dato Kjøp Salg PrisMerknadbeholdningkapital01.01.2025 259 658 0,52 % Inngående balanse (hvorav 50 000 EKB utlånt ifbm market maker avtale)19.02.2025 82 382 101,50 177 276 0,36 % Overført til ansatte ifbm godtgjørelsesordning11.03.2025 1 189 97,50 176 087 0,35 % Bonus administrerende direktør17.03.2025 4 346 103,50 171 741 0,34 % Bonus til ledende ansatte31.10.2025 - 21.11.2025 59 400 101,28 231 141 0,46 % Tilbakekjøpsprogram 1-2025, til godtgjørelsesordning31.12.2025 231 141 0,46 % Utgående balanse (hvorav 50 000 EKB utlånt ifbm market maker avtale)
Øvrige noteopplysninger
152
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet
Fortjeneste pr. egenkapitalbevis beregnes ved å dividere resultatet som tilfaller eierne av
egenkapitalbevisene med antall utstedte egenkapitalbevis pr. 31.12, justert for eventuelle
emisjoner i løpet av året som ikke gir rett til fullt utbytte. Egenkapitalbeviseiernes andel
av resultatet tilsvarer egenkapitalbeviskapitalens, utjevningsfondets og overkursfondets
andel av bankens totale egenkapital eksklusive fondsobligasjoner og forslag til utbytte-
og gavemidler (annen egenkapital) ved begynnelsen av året. Ved en utvidelse av
egenkapitalbeviskapitalen i løpet av året i form av en emisjon, medtas en tidsveiet andel av
økningen fra og med innbetalingstidspunktet.
Egenkapitalbeviskapital
Sparebanken Møres egenkapitalbeviskapital utgjør 995 910 400 kroner fordelt på 49 795
520 egenkapitalbevis, hvert pålydende 20 kroner.
Egenkapitalbeviskapitalen er tatt i de følgende transaksjoner:
Endring i Total Antall År Emisjonstypeegenkapital-egenkapital- egenkapital- beviskapitalbeviskapitalbevis1988 Offentlig emisjon 100,0 100,0 1 000 0001993 Offentlig emisjon 100,0 200,0 2 000 0001994 Offentlig emisjon 150,0 350,0 3 500 0001996 Offentlig emisjon 100,0 450,0 4 500 0001996 Ansatte emisjon 1,7 451,7 4 516 6041998 Offentlig emisjon 100,0 551,7 5 516 6041998 Ansatte emisjon 0,9 552,6 5 526 1542008 Utbytteemisjon 42,3 594,9 5 949 1532009 Rettet emisjon 58,5 653,4 6 534 2642010 Fondsemisjon 130,7 784,1 7 841 1162013 Rettet emisjon 148,6 932,7 9 327 6032013 Reparasjonsemisjon 54,1 986,8 9 868 1442013 Ansatte emisjon 1,9 988,7 9 886 9542022 Splitt 0,0 988,7 49 434 770Konvertering av egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen 2024Sparebanken Møre 7,2 995,9 49 795 520
20 største eiere pr 31.12.2025 (gruppet) Antall EKB Andel av EKB i %
Sparebankstiftelsen Tingvoll 4 838 376 9,72Verdipapirfondet Eika egenkapital 3 862 238 7,76Spesialfondet Borea utbytte 2 359 089 4,74Wenaasgruppen AS 2 200 000 4,42Kommunal Landspensjonskasse 1 692 107 3,40MP Pensjon 1 672 018 3,36Verdipapirfond Pareto Aksje Norge 1 486 742 2,99Wenaas EFTF AS 800 000 1,61Beka Holding AS 750 500 1,51J.P. Morgan SE (nominee) 659 187 1,32Lapas AS 641 490 1,29BKK Pensjonskasse 507 600 1,02Forsvarets personellservice 461 000 0,93Sparebankstiftelsen Sparebanken Møre 360 750 0,72Hjellegjerde Invest AS 300 000 0,60U Aandahls Eftf AS 250 000 0,50Sparebanken Møre*) 231 141 0,46PIBCO AS 229 500 0,46Borea Nordisk Utbytte Verdipapirfond 204 406 0,41Borghild Hanna Møller 201 438 0,40Sum 20 største eiere 23 707 582 47,61Totalt 49 795 520 100,00
*) herav 50 000 EKB utlånt til Arctic iht. market making - avtale
Andelen egenkapitalbevis som er eid av utenlandske statsborgere utgjorde 4,0 prosent ved
utgangen av 2025.
153
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Nøkkeltall (morbank) 2025 2024 2023 2022 2021
Børskurs 117,00 97,00 84,00 84,41 444,00
Antall utstedte egenkapitalbevis *) 49 795 520 49 795 520 49 434 770 49 434 770 9 886 954
Egenkapitalbeviskapital (mill. kroner) 995,90 995,90 988,70 988,70 988,70
Egenkapitalbevisbrøk - årlig gjennomsnitt 49,1 48,4 49,7 49,7 49,7
Egenkapitalbevisbrøk 31.12 49,1 49,1 49,7 49,7 49,7
Kontantutbytte pr egenkapitalbevis *) 7,00 6,25 7,50 4,00 16,00
Kontantutbytte pr egenkapitalbevis i prosent av børskurs 31.12 6,0 6,4 8,9 4,7 3,6
Effektiv avkastning (prosent) 2) 27,1 24,4 4,3 -1,3 54,6
Kontantutbytte i prosent av egenkapitalbeviseiernes andel av
årsoverskudd 75,5 75,6 72,6 47,2 51,6
Resultat pr egenkapitalbevis (kroner) *) 9,28 9,55 10,34 8,48 30,98
Bokført egenkapital pr egenkapitalbevis (kroner) 1) *) 85,1 81,5 80,7 74,8 350
Pris/Resultat pr egenkapitalbevis 3) 12,2 9,8 8,3 11,3 14,3
Pris/Bokført verdi (P/B) 1) 1,38 1,19 1,04 1,13 1,27
*) Tallene for 2022 er beregnet basert på gjennomført splitt (1:5) datert 01.04.2022 hvor antall egenkapitalbevis økte fra 9.886.954 til 49.434.770.
1) Konserntall, inkl. avsatt utbytte
2) Beregnet som summen av årets endring i børskurs og utbetalt utbytte i året, dividert på børskurs ved utgangen av foregående år.
3) Beregnet basert på konsernets resultat
Antall EKB EKB kapital Overkurs2025 2024 2025 2024 2025 2024Endring i EKB og overkurs:Ordinære EKB 01.01 49 795 520 49 434 770 996 989 379 359Endringer 0 360 750 0 7 1 20Ordinære EKB 31.12 *) 49 795 520 49 795 520 996 996 380 379Egne EKB:Egne EKB 01.01 259 658 186 565 5 4Endringer -28 517 73 093 0 1Egne EKB 31.12 *) 231 141 259 658 5 5
*) Etter konvertering av egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen Sparebanken Møre økte antall egenkapitalbevis fra 49.434.770 til 49.795.520
Utbetalt og foreslått utbytte
Totalt beløp
(Tall i tusen kroner)
Utbetalt utbytte EKBNOK 13,50 pr EKB i 2021 133 474NOK 16,00 pr EKB i 2022 158 191NOK 4,00 pr EKB i 2023 197 739NOK 7,50 pr EKB i 2024 370 761NOK 6,25 pr EKB i 2025 311 222
Foreslått utbytte
NOK 16,00 pr EKB i 2021 158 191NOK 4,00 pr EKB i 2022 *) 197 739NOK 7,50 pr EKB i 2023 370 761NOK 6,25 pr EKB i 2024 311 222NOK 7,00 pr EKB i 2025 348 569
*) Etter gjennomført splitt datert 01.04.2022, økte antall egenkapitalbevis fra
9.886.954 til 49.434.770, dvs 1 gammelt egenkapitalbevis tilsvarer 5 egenka-
pitalbevis etter splitten.
154
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
35 Transaksjoner med nærstående parter
Sparebanken Møre har ikke utbetalt honorar for annet
arbeid enn styrevervet til styremedlemmer i 2025.
Styremedlem Birgit Midtbust er ansatt som senioradvokat
i Advokatfirmaet Schjødt AS, avdeling Ålesund.
Advokatfirmaet Schjødt AS har fakturert Sparebanken
Møre for juridiske tjenester i 2025, totalt 837 390 kroner
(av dette er kr 812 733 viderefakturert til låntakere som i
henhold til de aktuelle låneavtalene skal dekke utgiftene til
juridisk bistand ved utarbeidelse av lånedokumentasjonen).
Transaksjonene ble inngått på ordinære markedsmessige
vilkår som om de var gjennomført mellom uavhengige
parter.
For informasjon om transaksjoner mellom morbanken og
datterselskaper, se note 29. For informasjon om ytelser til
ledende ansatte og tillitsvalgte, se note 18.
36 Hendelser etter balansedagen
Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen, som vil
påvirke presenterte tall vesentlig, pr. 31.12.2025.
Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
Vi bekrefter at konsernets og bankens årsregnskap for perioden 1. januar til
31. desember 2025 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med
gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende
bilde av konsernets og bankens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat
som helhet.
Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen,
resultatet og stillingen til konsernet og banken, sammen med en beskrivelse av de
mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet og banken står overfor.
Ålesund, 11. mars 2026
I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE
Roy Reite
STYRELEDER
Kåre Øyvind Vassdal
STYRETS NESTLEDER
Jill Aasen Anne Jorunn Vatne
Marie Rekdal Hide Bjørn Følstad Terje Bøe Birgit Midtbust
Trond Lars Nydal
ADM. DIREKTØR
155
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Vedlegg
Redegjørelse Åpenhetsloven
For regnskapsåret 2025
1. Bakgrunn
Åpenhetsloven tredde i kraft 1. juli 2022 og har til hen-
sikt å redusere risiko for brudd på menneskerettigheter
og sikre anstendig arbeidsforhold i egen virksomhet,
i verdikjeden og hos samarbeidspartnere. Videre skal
loven sikre tilgang på informasjon. Alle virksomheter
som omfattes av loven er pålagt å utføre aktsomhets-
vurderinger, og å redegjøre for disse årlig. Denne rede-
gjørelsen gjelder for regnskapsåret 2025.
2. Om Sparebanken Møre [og datterselskaper]
Sparebanken Møre sitt formål er å utføre forretninger
og tjenester som det er vanlig eller naturlig at spa-
rebanker utfører, og som er innenfor rammen av den
lovgivning som til enhver tid gjelder, og de til enhver
tid gitte konsesjoner. Sparebanken Møre kan videre yte
investeringstjenester og tilknyttede tjenester i samsvar
med bestemmelsene i Verdipapirhandelloven. Konser-
net er sådan totalleverandør av finansielle tjenester
innen områdene finansiering, innskudd og plasserin-
ger, betalingsformidling, økonomisk rådgivning, formu-
esforvaltning, forsikringsformidling og eiendomsmeg-
ling. Sparebanken Møre har lokalkontor fordelt over
Møre og Romsdal, og et kontor i Oslo.
Styret i Sparebanken Møre sørger for at det årlig gjen-
nomføres en omfattende strategiprosess som define-
rer konsernets mål, strategier og risikoprofil. Styret har
videre vedtatt et sett av ulike strategier og styrings-
dokumenter som skal danne basis for god og effektiv
intern risikostyring. Styret har vedtatt en overordnet
bærekraftstrategi for Sparebanken Møre som ligger
til grunn for både strategiske beslutninger og løpende
operativt arbeid.
Sparebanken Møre består av morselskapet og fire
datterselskap, alle datterselskap er 100% eid av Spare-
banken Møre. Møre Eiendomsmegling driver meglertje-
nester hovedsakelig innen kjøp og salg av bolig. Møre
Boligkreditt har som formål å erverve lån med pant i
bolig fra Sparebanken Møre og finansiere disse gjen-
nom utstedelse av boliglånsobligasjoner (OMF). Spa-
rebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS eier og
administrerer bankens bygningsmasse.
Møre Eien-
domsmegling AS
Møre
Boligkreditt AS
Storgata 41-45
Molde AS
Sparebank-
eiendom AS
Vedlegg
156 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Møre Boligkreditt har en selvstendig plikt til å publisere
redegjørelse i tråd med Åpenhetsloven.
I denne redegjørelsen vil vi redegjøre for Sparebanken
Møre sin virksomhet og dets leverandørkjede, bankens
tilnærming til aktsomhetsvurderingene og hvilke akti-
viteter som er iverksatt i banken, herunder en beskri-
velse av den kartleggingen og risikovurderingen som
er gjennomført. Avslutningsvis vil redegjøre for Spare-
banken Møre sitt videre arbeid med Åpenhetsloven.
VARSLINGSKANAL
Intern varslingskanal
Sparebanken Møres varslingsrutiner skal legge til
rette for en trygg og forsvarlig varsling. I tillegg til
interne varslingsmottagere er det etablert et eksternt
varslingsmottak gjennom avtale med advokatfirma.
Ansatte har fått gjennomgang av varslingsrutinene via
e-læringskurs
Varslingskanal for verdikjeden
Sparebanken Møre har etablert en kanal for, og rutiner
på, mottak av klager og varsler fra kunder og andre
eksterne interessenter. En skriftlig beskrivelse av
rutinene er tilgjengelig på bankens nettside. Henven-
delser besvares i skriftlig dokument og omfatter alle
innkomne spørsmål. Kunder og andre berørte parter
kan levere sin henvendelse skriftlig, via våre nettsider
eller på papir til et fysisk kontor, eller via telefon til sin
kontaktperson eller kundeservice.
Den som har sendt inn klage, krav eller varsling skal
få svar innen 15 dager. Det er bankens Compliancean-
svarlig, ev sammen med bankens interne advokat, som
gjør første vurdering av klagen og videre ansvarsforde-
ling og behandling.
Innkomne saker rapporteres kvartalsvis til bankens
styre og ledelse, samt årlig til Finanstilsynet. Banken
selv har en årlig gjennomgang av innkomne klager, krav
og varslinger for å avdekke eventuelle systematiske
årsaker som må behandles internt i banken.
3. Vårt arbeid med aktsomhetsvurderinger
Prinsippet for aktsomhetsvurderinger er innarbeidet i
Sparebanken Møres arbeid, og i tabellen under angis
sentrale elementer i bankens aktsomhetsvurderinger.
Aktsomhetsvurderinger for påvirkning på mennesker
og miljø er redegjort for i bankens bærekraftsrap-
port, og ytterligere informasjon om arbeidet kan
leses i bankens årsrapport som supplement til denne
redegjørelsen.
Sentrale elementer i aktsomhetsvurderingen
Innarbeiding av aktsomhetsvurdering i styring,
strategi og forretningsmodell
Samarbeid med berørte interessenter i alle viktige
trinn i aktsomhetsvurderingen
Identifisering og vurdering av negative påvirkninger
Iverksetting av tiltak for å håndtere negative
påvirkninger
Oppfølging av tiltakenes effekt, og kommunikasjon
Overordnet styringsdokument er bankens retningslinje
for intern virksomhetsstyring som legger føringer for
Sparebanken Møres opptreden. Retningslinje for etikk
og samfunnsansvar beskriver ansvar, gjennomføring
og oppfølging av aktsomhetsvurderinger på tre nivå:
• I egen drift
• Ovenfor kunder og leverandører
• I samfunnet vi er en del av
Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar gir føringer
for hvordan vi skal opptre og håndtere forhold knyttet
til etiske vurderinger, menneskerettigheter, arbeids-
takerrettigheter, likestilling, sosiale forhold, det ytre
miljøet og bekjempelse av hvitvasking og korrupsjon.
Sparebanken Møre skal gjennomføre risikobaserte
aktsomhetsvurderinger i tråd med gjeldende regelverk
og OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper.
Banken skal som del av gjennomgangen iverksette,
følge opp og kommunisere eventuelle tiltak for å
stanse, forebygge eller begrense negative konsekven-
ser. I figuren neste side er bankens verdikjede illustrert:
157 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Vedlegg
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Nedstrøm
Næringsliv
• Små, mellomstore og store selskap
• Grundere
Personkunder
• Boliglån og annen finansiering til
privatpersoner
Lokalsamfunn
• Sponsorat og gavemidler til initiativ
i vår region
Eierskap
• Eierandel i produktselskap
Egen virksomhet
Egne ansatte
• Attraktiv arbeidsplass med kompetente
medarbeidere
Eiendom
• Eie, leie, drifte og vedlikeholde egne lokaler
Produkter og tjenester
• Eiendomsmegling
• Formidling av verdipapir, fond og forsikring
• Utlån og finansiering
• Sparing, plassering og innskudd
• Betalingsløsninger
• Rådgiving
Oppstrøm
Leverandører og partnere
• Serviceleverandører
• Produktselskap
• Fondsleverandører
• IT-tjenester
Ressurser
• Elektrisitet, vann, renovasjon
• Kontorartikler og andre kjøpte varer
• IKT-utstyr
Investorer og finans
• Funding
• Egenkapital
• Innskudd
158 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Vedlegg
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
• w
Aktsomhetsvurdering i oppstrøms verdikjede:
Vi har jobbet for å ytterligere styrke integrasjon av
aktsomhetsvurderinger i bankens allerede godt eta-
blerte leverandøroppfølging. Gode styringssystemer
er nødvendig for å lykkes, og aktsomhetsvurderinger
må være en integrert del av daglig drift.
Banken har styringssystem som ivaretar kra-
vene i Åpenhetsloven for bankens leverandører
og partnere gjennom følgende dokumenter og
retningslinjer:
• Kriterier for valg og vurdering av partnere
(Partnerstrategi)
• Retningslinjer for Bærekraft i leverandørleddet
• Rutine for informasjonsplikt – Åpenhetsloven
• Styringssystem for IKT med rutine for oppfølging av
leverandører
• Rutine for oppfølging av leverandører og tilhørende
avtaler
Aktsomhetsvurderinger i egen virksomhet:
Gjennom Retningslinjer for likestilling, mangfold og
ikke-diskriminering har vi forpliktet oss til å sikre at vi
arbeider proaktivt for å fremme mangfold, likestilling
og inkludering, samt opererer i samsvar med de til
enhver tid gjeldende regel- og lovverk som omhandler
likestilling, mangfold og ikke-diskriminering. Dette
inkluderer anerkjente normer for samfunnsansvar og
forpliktende nasjonale og internasjonale avtaler og
konvensjoner, herunder FNs Menneskerettigheter, ILO
konvensjoner og FNs Bærekraftsmål. Det forventes at
banken og alle dens interessenter har nulltoleranse
mot alle former for diskriminering, og at de ikke under
noen omstendigheter er involvert i menneskehandel,
tvangsarbeid, barnearbeid eller annet påtvunget
arbeid.
Vi jobber for mangfold, inkludering og likestilling
og mot trakassering og alle former for diskrimine-
ring, inkludert diskriminering på bakgrunn av kjønn,
graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon,
omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funk-
sjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet
og kjønnsuttrykk og kombinasjoner av disse grunn-
lagene. En mer detaljert beskrivelse av konsernets
arbeid internt kan lese i kapittelet «S1 – Egne ansatte»
i Sparebanken Møres årsrapport.
Aktsomhetsvurderinger i nedstrøms verdikjede:
Banken har flere styrende dokumenter for aktsomhetsvur-
deringer i vår kreditt-, investering og samfunnsaktivitet.
Gode kredittvurderinger og god rådgivning er høyt priori
-
tert og gagner både kunder og banken. Det gjennomføres
også aktsomhetsvurderinger i alle nye kundeetableringer
i tråd med gjeldende krav om etterlevelse av interne
retningslinjer og lov om tiltak mot hvitvasking og terror
-
finansiering. Vurdering av hvitvaskingsrisiko er også en
integrert del av kredittinnvilgelsesprosessene i banken.
Sparebanken Møre sin overordnede bærekraftstrategi
og retningslinjer for ansvarlige investeringer skal sørge
for at banken gjennom egne investeringer og ved sin
verdipapirvirksomhet ikke medvirker til krenkelse av
menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, ter-
rorfinansiering, skatteunndragelser, alvorlig miljø skade
eller andre handlinger som er uetiske. Våre porte-
føljer skal ikke investere i selskaper som er involvert i
utvikling, testing, produksjon, lagring eller transport
av kontroversielle våpen, eller produksjon av kompo-
nenter utelukkende beregnet på kontroversielle våpen.
Kriteriet omfatter blant annet landminer, klasevåpen,
atomvåpen og biologiske og kjemiske våpen. Vi skal
heller ikke investere i selskaper involvert i pornografi,
alkohol og tobakk. Vi søker også å utelukke selskaper
som tar uakseptabel risiko knyttet til f.eks. brudd på
menneskerettigheter, alvorlig miljøskade, korrupsjon
og andre brudd på grunnleggende etiske normer.
Selskaper som er oppført på eksklusjonslisten til
Statens pensjonsfond etter vedtak av Norges Banks
hovedstyre skal ikke være en del av porteføljen til
forvaltning i Sparebanken Møre.
Vi forventer at våre fondsleverandører ekskluderer sel-
skaper som ikke er forenelig med krav til bærekraft, virk-
somhetsstyring, menneskerettigheter og transparens.
Bankens fondsleverandører skal årlig fremlegge en
ESG-rapport som viser arbeidet som er utført. Dersom
noen av fondene som tilbys er i brudd med bankens
retningslinjer skal dette fremlegges i ESG-rapporten.
159 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Vedlegg
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
4. Kartlegging og risikovurdering av vår leverandørkjede
Banken jobber etter følgende prosess for gjennom-
føring av aktsomhetsvurderinger basert på OECD sine
retningslinjer. Prosessen skal gjennomføres både som
ledd i periodisk leverandøroppfølging av enkeltleve-
randører i tillegg til at det gjennomføres vurdering av
utvalgte deler av leverandørporteføljen årlig. Leveran-
dørvurdering utføres av avtaleansvarlig, samt at en
årlig gjennomgang utføres av Avdeling for produkt- og
tjenesteutvikling som et ledd i utforming av årlig rede-
gjørelse etter Åpenhetsloven.
Prosessen illustreres som følger:
Overordnet
vurdering av
risiko
Innhent mer
informasjon
Dokumentér
årsak til lav
risiko
Dokumentér
årsak til lav
risiko
Planlegg
tiltak i tråd
med risiko og
leverandør
Gjennomfør
tiltak
Følg opp
effekt av
tiltak
Dokumentér
prosess for
tiltak og
læring
Risiko? Risiko?
JA
JA
NEI
NEI
Overordnet risiko vurderes etter disse kriteriene:
• virksomhetens art, produkttype/tjeneste (Basert på
DFØ’s høyrisikoproduktliste)
• type avtale (løpende/engangskjøp) og omfang på
avtale/kjøp
• geografi på leverandør og underleverandører (basert
på land på «Freedom House» sin liste)
• kjente tilfeller av negativ påvirkning (korrupsjon,
mislighold og sosial dumping)
• om de har offentliggjort strategier eller
policydokumenter knyttet til åpenhetsloven
og håndtering av arbeidsforhold og
menneskerettigheter.
Hvis leverandørene selv omfattes av åpenhetsloven,
undersøkes deres redegjørelser for å se hvordan de
arbeider med menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold. Dette gir oss en samlet vurdering av
risikoen for brudd på menneskerettigheter hos de ulike
leverandørene.
Basert på kriteriene vurderer vi om det er risiko for
brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeids-
forhold. Ved lav risiko dokumenteres vurderingene
etter første steg og leverandør følges opp etter stan-
dard årlig vurderingsprosess.
Ved avdekket mulig risiko innhenter vi mer informasjon
for grundigere vurdering. Vi har utviklet et spørre-
skjema til dette formålet, men ofte benytter vi også
anledningen til å ta en telefon for oppfølgingsspørsmål,
eller diskuterer dette på periodiske møter.
Basert på den innhentede informasjonen vurderer vi
restrisiko. Hvis risikoen da vurderes som lav, doku-
menteres vurderingene og leverandør følges opp etter
standard årlig vurderingsprosess.
Hvis risikoen fortsatt vurderes som medium eller høy,
definerer vi tiltak i tråd med leverandøren og den iden-
tifiserte risikoen. Tiltakene gjennomføres i følgende
rekkefølge:
• Dialog og oppfølgingsmøter
• Stedlig revisjon, hvis hensiktsmessig
• Endring av avtaler
• I siste instans: Oppsigelse av avtale
Vår erfaring er at dialog og oppfølgingsmøter gir gode
resultater. Det er viktig å ha faste møter og klare opp-
følgingspunkter med leverandørene.
Prosessen følger årshjul for leverandører ihht. rutine
for oppfølging av leverandører. For leverandører som
leverer en funksjon, løsning eller tjeneste som er defi-
nert som kritisk eller viktig i «Partner- og leverandør-
oversikten», skal avtale- og partneransvarlig vurdere
risikoen minimum hvert tredje år i forbindelse med
øvrig periodisk vurdering av leverandør. Analysen skal
også oppdateres når leverandøren gjør store endringer,
som endring i underleverandører eller innføring av nye
produkter som kan påvirke risikobildet.
For leverandører av leveranser som ikke defineres som
kritiske eller viktig kan oppfølgingens innhold og fre-
kvens tilpasses leveransens karakter, kompleksitet og
varighet.
5. Funn i aktsomhetsvurderingene
Banken opplever at Åpenhetsloven har hatt en klar
effekt på hvor godt bedrifter dokumenterer og offent-
liggjør sitt arbeid med grunnleggende menneskeret-
tigheter og anstendige arbeidsforhold. Informasjon
og styrende dokumenter ligger ofte lett tilgjengelig på
nettsider og en stor andel av konsernets leverandører
er selv underlagt Åpenhetsloven og har dermed offent-
liggjort sin redegjørelse for Aktsomhetsvurderinger.
Dette har gjort bankens arbeid med aktsomhetsvur-
deringer i verdikjeden enklere og vi har i større grad
forsøkt å sette oss inn i arbeidet som gjøres i stedet for
å gjøre masseutsendelse av spørreundersøkelser.
160 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Vedlegg
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
I den årlige gjennomgangen har vi satt søkelys på
leverandører og forretningspartnere innen kategoriene
Konsulentfirma og juridiske leverandører, forbruksma-
teriell og eiendom og vedlikehold.
Bakgrunn for utvalget er at det vurderes som vesentlig
risiko for disse faktorene basert på omtale i media og
produktkategori:
Konsulentfirma og juridiske leverandører: risiko for
overtidsbruk ut over lovlig grense
Forbruksmateriell: produkter og underleverandør-risiko
Eiendom og vedlikehold: risiko for brudd på anstendige
arbeidsforhold.
• Vi har gjennomført overordnet vurdering av 67
leverandører.
• 33 av disse blir vurdert til noe risiko som følge
av enten leveranse av produkt og/eller tjenester
som står på DFØ’s høyrisikoliste eller fordi de
har virksomhet/har underleverandører med
virksomhet i land som inngår på Freedom House
sin liste over land med lav frihet og omfattende
menneskerettighetsbrudd. Etter å ha gått gjennom
redegjørelsene og annen offentlig tilgjengelig
informasjon, vurderer vi restrisikoen til lav. Alle
leverandørene redegjør godt for sitt arbeid med
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold,
både internt i egen virksomhet og hos sine
underleverandører.
• For 2 av leverandørene ser vi at de ikke har offentlig
tilgjengeliggjort informasjon om deres arbeid med
grunnleggende menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold. Disse leverandørene blir fulgt opp
særskilt.
Det er ikke avdekket faktiske brudd på mennes-
kerettigheter eller anstendige arbeidsforhold hos
konsernets leverandører og forretningspartnere i
rapporteringsperioden.
6. Oppfølging av fondsleverandører
Media og ulike interesseorganisasjoner har de siste
årene satt fokus på hvilke fond norske banker tilbyr,
for å se om de er investert i selskaper med virksomhet
som medvirker til brudd på folkeretten og menneske-
rettigheter i okkuperte territorier.
Sparebanken Møre har jevnlig oppfølging av sine fond-
sleverandører og påvirker disse i lys av ovennevnte
gjennom dialog om aktivt eierskap. Vi har ett bevisst
forhold til fondene vi tilbyr våre kunder, samt verdien
i godt samarbeid med leverandører og samarbeids-
partner. Vi vil fortsette å følge opp leverandørene på
disse posisjonene og sikre at våre fond har lavest mulig
negativ påvirkning på grunnleggende menneskerettig-
heter.
7. Egen virksomhet
Når det gjelder vår egen virksomhet forholder vi oss til
norsk regelverk, herunder Arbeidsmiljøloven. Spare-
banken Møre har hatt et bevisst forhold til HMS arbeid
i mange år, og er også underlagt Aktivitets- og redegjø-
relsesplikten, og har rapportert arbeidet vårt i tråd med
dette siden 2021. Vi viser til bankens årsrapport for
2025 som inneholder siste rapportering om dette.
Vi har ikke gjort funn knyttet til negativt arbeidsmiljø
eller brudd på menneskerettigheter internt. Det gjen-
nomføres årlige HMS- og arbeidsmiljøkartlegginger, og
resultatene av disse følges tett opp av både ledelsen
og styret i banken, og det iverksettes tiltak ved behov.
8. Videre arbeid
Gjennomføring av aktsomhetsvurderinger er et kon-
tinuerlig arbeid og en del av løpende oppfølging av
leverandører, samt ved årlig vurdering.
Vi gjør løpende vurderinger av leverandører ved inngå-
else av ny avtale eller endring i avtaleforhold. Grunn-
leggende menneskerettigheter og arbeidsforhold
settes på agendaen i faste møter med leverandører.
Hvis faste møter ikke er avtalt, vil vi innkalle til møter
om disse temaene.
To leverandører er på rapporteringstidspunkt under
oppfølging for manglende offentliggjort redegjørelse
for sitt arbeid med menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold.
Redegjørelsen er signert av Sparebanken Møres styre
som en del av årsrapporten.
161 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Vedlegg
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
Taksonomirapport
EUs taksonomiforordning (EU 2020/852) er et verk-
tøy for klassifisering av bærekraftige økonomiske
aktiviteter. Taksonomirapportering skal vise om en
virksomhets aktiviteter er i tråd med langsiktige euro-
peiske klima- og miljømål, og for banker og investorer
vise hva som er bærekraftige investeringer. I 2025 ble
det vedtatt forenklinger i taksonomiforordningen for å
redusere rapporteringsbyrden for omfattede selskap.
Hovedpunktene i forenklingen er innføring av en
vesentlighetsterskel, enklere rapporteringsmaler,
enklere DNSH-kriterier for forurensing og utsettelse av
detaljerte KPI for finansforetak.
For at en aktivitet skal anses som bærekraftig må den bidra vesentlig til oppnåelsen av minst ett av seks klima- og miljømål:
Samtidig må aktiviteten ikke medføre vesentlig skade
på de andre fem miljømålene (Do no significant harm,
DNSH) og oppfylle minstekrav til sosiale og styrings-
messige forhold.
Forutsetninger
Sparebanken Møre omfattes ikke av taksonomiforord-
ningen slik grensene er satt etter endringer, og rappor-
terer derfor frivillig for regnskapsåret 2025.
For kredittinstitusjoner skal rapportering i tråd med
taksonomien avlegges forholdsmessig konsolidert
i tråd med EU 575/2013. For 2025 betyr det at vi i
Sparebanken Møre inkluderer rapporterte tall fra våre
heleide datterselskaper. For oversikt over hvilke selska-
per dette gjelder, henvises det til årsrapportens note 29
– Datterselskap.
Ved vurdering av taksonomiforenelighet for boliglån til
husholdninger er energibehov estimert basert på ener-
gikarakter og energibehovsgrenser for de ulike energi-
karakterene. Kun 43 % av boligene i porteføljen har reelt
energimerke, og av disse har igjen 89 % enkel egenre-
gistrering av energimerke. Det er en forbedring fra 2024,
men fortsatt lavere andel med registrert energikarakter
enn ønskelig. Begge disse parameterne medfører en viss
usikkerhet i datakvaliteten. Vi har derfor valgt å også
inkludere boliger med estimert energimerke. For boliger
bygget før 2021 er beregnet energibehov sammenliknet
med terskelverdier for Norges 15 % mest energieffek-
tive boliger, publisert av Eiendomsverdi, benyttet for å
definere Sparebankens Møres andel av taksonomifore-
nelige utlån til privatbolig. For boliger bygget i 2021 eller
senere er kriteriet NZEB -10 % lagt til grunn. Uavhengig
av byggeår er boliger med energikarakter A inkludert i
boligmassen som vurderes som taksonomiforenelig.
Ved vurdering av «ikke vesentlig skade» på de andre
miljømålene, her fysisk klimarisiko i hht vedlegg A i
taksonomien, er boliger med fysisk risikoscore 5 og 6,
definert av Eiendomsverdi, vurdert som ikke-taksono-
miforenelige . Risikoscore er satt basert på om det er
hovedbygg eller andre deler av tomten som er i risiko-
sone, samt sannsynligheten for at risiko inntreffer. Vi har
dessverre ikke et system for innhenting av faktisk kli-
matilpasning av boligene i vår portefølje, så det er mulig
at noen av de ikke-forenelige boligene har gjort tiltak
for f.eks flomsikring, men allikevel ikke blir inkludert i
Sparebanken Møres taksonomiforenelige andel utlån til
husholdninger.
En svært liten andel av Sparebanken Møres portefølje
på næringsliv er selv omfattet av CSRD- og taksonomi-
rapportering. Ved innføring av nye terskelverdier etter
omnibusforslaget vil det med dagens portefølje ikke
være noen av konsernets kunder som er omfattet.
Nøkkeltallsindikatorer for kredittinstitusjoner
Sparebanken Møre er for regnskapsåret 2025 ikke
pliktig å rapportere på nøkkeltallsindikatorer i henhold
til Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2178,
vedlegg V. For regnskapsåret 2025 rapporterer banken
frivillig på nøkkelindikatoren «Grønn brøk for behold-
ninger (GAR)».
Redusere og
forebygge
klimagass-
utslipp
Verne om og
restaurere
naturmang fold
og økosystemer
Klimatilpasning Bærekraftig
bruk og
beskyttelse av
vann- og marine
ressurser
Omstilling til
sirkulærøko-
nomi, avfalls-
forebygging og
gjenvinning
Forebygging
og kontroll av
forurensing
162 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Vedlegg
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Vedlegg VI
TEMPLATE FOR THE KPIS OF CREDIT INSTITUTIONS
Template
number
Name
0 Summary of KPIs
1 Assets for the calculation of GAR
2 GAR sector information
3 GAR KPI stock
4 GAR KPI flow
5 KPI off-balance sheet exposures
6 KPI on fees and commissions income from services other than lending and asset management
7 KPI Trading book portfolio
Template 0: Summary of KPIs to be disclosed by credit institutions under Article 8 Taxonomy Regulation
Disclosure reference date/period t
Total exposure to Taxonomy-
aligned activities (currency)
KPI (2)
(%)"
KPI (3)
(%)"
% coverage (over
total assets) (4) (%)
non assessed exposures
(% of covered assets) (5)
(%)"
non assessed exposures
(% of covered assets) (5)
(%)"
Turnover-based CapEx-based Turnover-
based
CapEx-
based
Turnover-based CapEx-based
Main KPI Green asset ratio (GAR) stock
15,2
Additional
KPIs
GAR (flow)
Trading book
Financial guarantees
Assets under management
Fees and commissions income (1)
(1) fees and commissions income from services other than lending and AuM
(2) based on the Turnover KPI of the counterparty
(3) based on the CapEx KPI of the counterparty
(4) % of assets covered by the KPI over banks´ total assets
(5) in accordance with Article 7(8) of this Regulation
Note 1: Across the reporting templates: cells shaded in black should not be reported.
Note 2: Fees and Commissions (sheet 6) and Trading Book (sheet 7) KPIs shall only apply starting 2028.
163 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Vedlegg
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Disclosure reference date/period t
a b c d e f g h I j k l m n o p
Stock/ Flow (Million EUR)
Total [gross]
carrying amount
Of which
Taxonomy-
eligible
Of which
Taxonomy-
aligned
Non-
assessed
exposures
Breakdown per environmental objective
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transitional
Of which
enabling
Climate
Change
Mitigation
(CCM)
Climate
Change
Adaptation
(CCA)
Water and
marine
resources
(WTR)
Circular
economy
(CE)
Pollution
(PPC)
Biodiversity
and
Ecosystems
(BIO)
Of which
financing
non-
material
activities
of
counter-
parties
(4)
Of which
exposures
financing
counter-
parties
reporting in
accordance
with Article
7 (9)
Of which
not
assessed
considered
non-material
by the credit
institution
(5)
1 GAR - Covered assets in both numerator and denominator 103 399 417 000
2
Loans and advances, debt securities and equity instruments not HfT
eligible for GAR calculation"
61 929 679 000
3 Financial undertakings 1 907 169 000
4 Loans and advances 1 907 169 000
5 Debt securities, including UoP
6 Equity instruments
7 Non-financial undertakings 342 926 000 0
8 Loans and advances 342 926 000
9 Debt securities, including UoP
10 Equity instruments
11 Households 59 679 584 000 58 032 163 861 15 709 533 331
12 of which loans collateralised by residential immovable property 58 054 800 000 57 987 400 000 15 709 533 331
13 of which building renovation loans
14 of which motor vehicle loans 116 493 338 44 763 861
15 Local governments financing
16 Housing financing
17 Other local government financing
18
Collateral obtained by taking possession: residential and commercial
immovable properties
12 157 000
19 Exposures included on a voluntary basis (6)
20 Total GAR assets 103 399 417 000
21 Assets not covered for GAR calculation 41 457 581 000
22 Central governments and Supranational issuers 5 085 172 000
23 Central banks exposure 933 140 000
24 Trading book
25 Undertakings and entities not subject to CSRD
26
SMEs and undertakings (other than SMEs) not subject to CSRD
disclosure obligations
27 Loans and advances 28 414 427 000
28 of which loans collateralised by commercial immovable property 11 783 853 000
29 of which building renovation loans
30 Debt securities
31 Equity instruments
32
Non-EU country counterparties not subject to CSRD disclosure
obligations
33 Loans and advances
34 Debt securities
35 Equity instruments
36 Derivatives 1 360 542 000
37 On demand interbank loans 675 326 000
38 Cash and cash-related assets 34 562 000
39 Other categories of assets (e.g. Goodwill, commodities etc.) 10 972 724 000
40 Total assets 109 417 729 000
Off-balance sheet exposures (stock) to Undertakings subject to CSRD disclosure obligations and local governments
41 Financial guarantees 2 430 000 000
42 Assets under management
43 Of which debt securities
44 Of which equity instruments
1. The following accounting categories of financial assets should be considered: Financial assets at amortised cost, financial assets at fair value through other
comprehensive income, investments in subsidiaries, joint ventures and associates, financial assets designated at fair value through profit or loss and non-trading
financial assets mandatorily at fair value through profit or loss, and real estate collaterals obtained by credit institutions by taking possession in exchange in of
cancellation of debts.
2. Credit institutions shall duplicate this template for reporting on stocks for the calculation of GAR stock, and reporting on new assets for the calculation of GAR flow.
3. Credit institutions shall duplicate this template for turnover based and CapEx based disclosures.
4. in accordance with Article 7(8)(a) and (b) of this Regulation
5. in accordance with Article 4(1a) of this Regulation
6. in accordance with Article 7(3) of this Regulation
164
Vedlegg
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
ESRS-Indeks
ESRS DR Annet lovverk Tema Kommentar Kapittelhenvisninger
ESRS 2 BP-1, BP-2
GOV 1-4
SBM 1-3
IRO 1-2
GDR-A,M,T
Generelle krav Se også henvisning til informasjon gitt i kapittel Virksomheten,
avsnitt «Organisasjon og ledelsesstruktur», samt punkt 8-10 i
«Redegjørelse om foretaksstyring».
Generell informasjon
ESRS E1 E1-1-E1-11 Klimaendringer Klimaendringer E1 Klimaendringer
ESRS S1 S1-1-S1-16 ARP Egne ansatte S1-6: Banken har noen underleverandører som utfører
ulike typer oppdrag for banken. Oppdragene er i hovedsak
administrative oppgaver innenfor IT, HR og økonomi, og utgjør
en liten andel av bankens utførte oppgaver i løpet av et år. Det
er ikke oppgaver som settes til underleverandører på fast basis,
men etter behov.
Banken har ikke rapporteringsoversikt over hvor mange
arbeidere dette innebærer p.d.d.
S1-11: Personer med funksjonsnedsettelser er velkommen
som ansatte hos Sparebanken Møre, og våre lokaler og
arbeidsplasser er i stor grad tilpasset eller kan tilpasses ved
behov.
Per i dag har ikke banken data på andel ansatte med
funksjonsnedsettelser.
S1 Egne ansatte
ESRS S3 S3-1-S3-4 Berørte samfunn Tiltak og mål er under utarbeidelse, ikke fullstendig besvart for
2024
S3 Berørte samfunn
ESRS S4 S4 SBM-3
S4-1-5
Forbrukere og
sluttbrukere
Tiltak og mål er under utarbeidelse, ikke fullstendig besvart for
2025
S4 Forbrukere og sluttbrukere
ESRS G1 G1-1-G1-4 Forretningsskikk G1 Forretningsskikk
165 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Vedlegg
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Oppsummering – PRB
Responsible Banking Progress Statement PRB Signatories
Sparebanken Møre FY2025
Prinsipp 1:
Tilpasning
For strategiperioden 2025-2028 er det i konsern-
strategien Møre 2028 definert tre strategiske
satsingsomrader, der bærekraft er innlemmet inn
i samtlige strategiske fokusomrader. Overordnet
bærekraftstrategi er Sparebanken Møres
styrende dokument for bærekraftsarbeidet i hele
konsernet. Strategien definerer klare rammer og
ansvarsfordeling, setter felles mål og skal redusere
negative og styrke positive ESG påvirkninger.
Den integrerer bærekraft i all virksomhet, styrker
risikostyring, støtter omstilling og legger grunnlag
for bærekraftig vekst og utvikling. Strategien er
forankret i sentrale internasjonale, europeiske
og nasjonale rammeverk, inkludert UNEP FI
Principles for Responsible Banking, CSRD/ESRS, EU
taksonomien, samt norske lover som Åpenhetsloven,
Regnskapsloven og Klimaloven. Den støtter bankens
arbeid med FNs bærekraftsmål, særlig mål 8, 9, 10,
11, 12, 13 og 17.
Linker og referanser
Les Bærekraftsberetning s 45-46
Les Overordnet bærekraftstrategi – tilgjengelig via
sbm.no/berekraft
Prinsipp 2:
Påvirkning og målsetting
Sparebanken Møre identifiserer sine mest
vesentlige påvirkningsområder gjennom en årlig
dobbel vesentlighetsanalyse som kombinerer
påvirkningsvurdering, risikovurdering og dialog
med interessenter. Analysen viser både hvordan
bankens virksomhet påvirker klima, natur,
mennesker og styring, og hvordan disse forholdene
representerer finansiell risiko og muligheter. De
viktigste påvirkningene inkluderer utslipp fra utlån
og egen drift, sirkulære prosesser i lokalt næringsliv,
finansiell inkludering og økonomisk helse,
samfunns bidrag og forebygging av økonomisk
kriminalitet. I tillegg er fysisk klimarisiko i bolig og
næringslivsporteføljen og regional energisituasjon
identifisert som sentrale finansielle risikoområder.
Linker og referanser
Les Bærekraftsberetning s 54
Se ESG score kort i Overordnet bærekraftstrategi and
Omstillingsplan v.1.0. tilgjengelig på sbm.no/berekraft
Prinsipp 3:
Kunder
Sparebanken Møre jobber ansvarlig med kunder ved
å integrere bærekraft og ESG hensyn i alle sentrale
prosesser. Banken setter tydelige forventninger
gjennom sin bærekraftstrategi, og bruker ESG
risikovurderinger, bransjeinnsikt og kundeanalyser
i kreditt, rådgivning og produktutvikling – særlig
i sektorer med vesentlig påvirkning. Kundene får
målrettet rådgivning og støtte i omstillingsarbeidet,
og banken tilbyr produkter som fremmer
bærekraftige aktiviteter. Fremdrift innen sentrale
områder som finansierte utslipp, energiytelse,
finansiell inkludering og økonomisk helse følges
jevnlig opp gjennom definerte KPIer. Løpende
kundedialog, engasjement og kompetanseprogram
er sentrale virkemidler, og prosessene styrkes
fortløpende i tråd med oppdatert strategi og
regelverkskrav.
Linker og referanser
Les Bærekraftsberetning 40-80 for mer detaljer på
kundenivå, spesielt avsnitt E1
Se også omstillingsplan v 1.0 tilgjengelig via sbm.no/
berekraft
166 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Vedlegg
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning
Prinsipp 4:
Interessenter
Sparebanken Møre har en systematisk interessent-
dialog som omfatter medarbeidere, kunder,
kapitalmarkedet, leverandører, myndigheter,
organisasjoner, akademia, bransjeaktører, media og
naturen som «stille interessent». Dialogen danner et
sentralt grunnlag for dobbel vesentlighetsanalyse
og brukes til å forstå bankens påvirkninger,
prioritere vesentlige temaer, sette mål og
videreutvikle tiltak og omstillingsplaner. Arbeidet
skjer både gjennom direkte dialog, partnerskap,
bransjefora og løpende samhandling med interne
ressurser, næringsliv og samfunnsaktører,
og bidrar til at banken kan støtte opp under
regulatoriske forventninger og bærekraftig
utvikling i regionen. Endringer i rapporteringsåret
reflekteres gjennom årlig risikovurdering, oppdatert
vesentlighetsanalyse, justerte mål og i tråd med
regulatoriske krav og strategiske behov.
Linker og referanser
Les Bærekraftsberetning s 47-50
Prinsipp 5:
Styring og kultur
Styret har det øverste ansvaret for bærekrafts-
arbeidet og følger opp strategi, måloppnåelse
og ESG risiko gjennom faste prosesser og
rapportering, med Risikoutvalget som bankens
ESG utvalg. Administrerende direktør har det
operative ansvaret og har delegert gjennomføring
til leder for Risikostyring og Compliance, mens
divisjons- og seksjonsledere har tydelig ansvar for
implementering, måloppfølging og handlingsplaner
i egen enhet. ESG risiko inngår i konsernets
risiko styring, ICAAP/ILAAP og kvartalsvise
rapporteringer, og mål og KPIer er forankret
i lederavtaler for å sikre tydelig ansvarlighet
og effektiv gjennomføring av omstillings og
handlingsplaner. En kultur for ansvarlig bankdrift
bygges gjennom kompetanseprogrammer for styret,
ledelsen og alle ansatte, inkludert obligatoriske
kurs i bærekraft, ESG risiko, bærekraftig finans og
rådgivningspraksis, samt kompetansekrav gjennom
autorisasjonsordninger og interne opplæringsløp.
Dette bidrar til at bærekraft integreres i daglige
beslutninger, kundearbeid og produktutvikling.
Endringer i rapporteringsåret inkluderer oppdaterte
mål, styrkede ESG prosesser, samt ytterligere
profesjonalisering av kompetansetiltak og
organisering av bærekraftsarbeidet i tråd med ny
regulering og oppdatert strategi.
Linker og referanser
Les Bærekraftsberetning p. 41-42 and p. 72
Prinsipp 6:
Åpenhet og ansvarlighet
Sparebanken Møre legger stor vekt på transparens
og ansvarlighet i sitt bærekraftsarbeid. Selv om
banken er i pulje 2 for innføring av CSRD og først
blir rapporteringspliktig fra regnskapsåret 2027
etter «stopp klokken direktivet», har konsernet
valgt å videreføre rapportering i tråd med CSRD og
ESRS standardene. I 2025 gjennomførte banken en
oppdatert dobbel vesentlighetsanalyse, inkludert
en sammenlikning med vesentlige tema hos
sammenlignbare banker, samt et styrket arbeid
med ESG risikostyring og vurdering av vesentlige
finansielle risikoer innen klima, miljø, sosiale
forhold og styring. Sparebanken Møre rapporterer
konsolidert for hele konsernet, med tydelig
hensyn til verdikjeden der dette er vesentlig, og
oppfyller kravene i Åpenhetsloven og aktivitets og
redegjørelsesplikten.
Bærekraftsrapporten for 2025 er ikke revidert
av ekstern tredjepart, og banken oppgir tydelig
der rapporteringen avviker fra full ESRS etter-
levelse. Dette understøtter en åpen og ansvarlig
rapporteringspraksis som kontinuerlig videreutvikles
i takt med regelverkskrav og beste praksis.
Sparebanken Møre har også et bredt bibliotek på
sbm.no/berekraft eller sbm.no/ESG der supplerende
informasjon er publisert.
Linker og referanser
Les Bærekraftsberetning p. 40
167 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Vedlegg
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
41 Generell introduksjon til bærekraftsarbeidet
41 Basis for bærekraftsrapportering
42 Rollen for styret, ledelse og utvalg relatert til
bærekraft
44 Integrasjon av bærekraftsprestasjon i
godtgjørelsesordninger
44 Aktsomhetsvurderinger
45 Risikostyring og internkontroll for
bærekraftsrapportering
46 Strategi, forretningsmodell og verdikjede
48 Interessenter og deres synspunkter
50 Interaksjon mellom vesentlige temaer og strategi
50 Prosess for identifisering og vurdering av
vesentlige tema
51 Resultat av vesentlighetsvurdering
53 Strategier og styrende dokumenter for
bærekraftsarbeidet
54 Strategiske målsettinger og status
55 E – Klima og miljø
55 E1 Klimaendringer
67 S – Sosiale forhold
67 S1 Egne ansatte
74 S3 Berørte samfunn
77 S4 Kunder og forbrukere
80 G - Styring
80 G1 Forretningsadferd
83 Utsiktene fremover
83 Takk
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
156 Redegjørelse Åpenhetsloven
162 Taksonomirapport 2025 Sparebanken Møre
165 ESRS-Indeks
166 Oppsummering – PRB
168 Revisors beretning












• 



• 




• 
• 


• 















Penneo document key: J2Y5D-WUZMI-AN64I-WXYU1-78HIK-NAIRF







 





















































































Penneo document key: J2Y5D-WUZMI-AN64I-WXYU1-78HIK-NAIRF
Revisors beretning
168 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Revisros beretning
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning


















 
























































Penneo document key: J2Y5D-WUZMI-AN64I-WXYU1-78HIK-NAIRF













• 
• 






















• 






• 


• 

Penneo document key: J2Y5D-WUZMI-AN64I-WXYU1-78HIK-NAIRF
169 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Revisros beretning
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning

• 








• 


• 
































–



Penneo document key: J2Y5D-WUZMI-AN64I-WXYU1-78HIK-NAIRF















Penneo document key: J2Y5D-WUZMI-AN64I-WXYU1-78HIK-NAIRF
170 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Revisros beretning
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
Dette dokumentet er signert digitalt via Penneo.com. De signerte dataene er
validert ved hjelp av den matematiske hashverdien av det originale dokumentet.
All kryptografisk bevisføring er innebygd i denne PDF-en for fremtidig validering.
Dette dokumentet er forseglet med et kvalifisert elektronisk segl. For mer
informasjon om Penneos kvalifiserte tillitstjenester, se https://eutl.penneo.com.
Slik kan du bekrefte at dokumentet er originalt
Når du åpner dokumentet i Adobe Reader, kan du se at det er sertifisert
av Penneo A/S. Dette beviser at innholdet i dokumentet ikke har blitt
endret siden tidspunktet for signeringen. Bevis for de individuelle
signatørenes digitale signaturer er vedlagt dokumentet.
Du kan bekrefte de kryptografiske bevisene ved hjelp av Penneos
validator, https://penneo.com/validator, eller andre
valideringsverktøy for digitale signaturer.
Signaturene i dette dokumentet er juridisk bindende. Dokument signert med "Penneo™ - sikker digital
signatur". De signerende parter sin identitet er registrert, og er listet nedenfor.
"Med min signatur bekrefter jeg alle datoer og innholdet i dette dokument."
Nils Anders Sjöström
Underskriver
Serienummer: bankid.no no_bankid:9578-5999-4-1408857
IP: 77.18.xxx.xxx
2026-03-11 15:58:24 UTC
Penneo Dokumentnøkkel: J2Y5D-WUZMI-AN64I-WXYU1-78HIK-NAIRF
171 Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Revisros beretning
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
6 Tilbakeblikk 2025
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
13 Konsernledelsen
17 Datterselskap
18 Redegjørelse om foretaksstyring
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning
5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-315967007LIEEXZX5PU0052025-01-012025-12-315967007LIEEXZX5PU0052025-01-012025-12-31ifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31ifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-315967007LIEEXZX5PU0052025-12-315967007LIEEXZX5PU0052025-12-31ifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31ifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052025-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052025-01-012025-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052025-01-012025-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052025-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052025-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052025-01-012025-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052025-01-012025-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052025-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31SPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052025-12-31SPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052025-01-012025-12-31SPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052025-01-012025-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052025-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember5967007LIEEXZX5PU0052025-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember5967007LIEEXZX5PU0052025-01-012025-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052025-01-012025-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052025-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-315967007LIEEXZX5PU0052023-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31SPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31SPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052025-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052025-01-012025-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31ifrs-full:SharePremiumMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052025-01-012025-12-31ifrs-full:SharePremiumMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052025-12-31ifrs-full:SharePremiumMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052025-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052025-01-012025-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052025-01-012025-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052025-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31SPA:GiftReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052025-12-31SPA:GiftReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052025-01-012025-12-31SPA:GiftReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052025-01-012025-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052025-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052025-01-012025-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052025-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31ifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31ifrs-full:SharePremiumMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31ifrs-full:SharePremiumMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31SPA:GiftReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31SPA:GiftReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMemberifrs-full:SeparateMemberiso4217:NOKiso4217:NOKxbrli:shares