
Møre. Kredittpolitikken skal videre fremme en kredittkultur
der kredittverdighet sees i et langsiktig perspektiv, der
generelle og bransjemessige konjunktursvingninger tas
hensyn til. Sparebanken Møre skal fremstå med høy etisk
standard, og skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder
eller bransjer med tvilsomt renommé. Konsernet er åpent
for alle typer kunder innenfor definerte markedsområder, og
det skal ikke finne sted diskriminering basert på kundens
alder, kjønn, nasjonalitet, religion eller sivil status.
Sparebanken Møre har definert Møre og Romsdal og
kommuner i Vestlandet nord for Nordfjorden som sitt
markedsområde for næringslivsengasjement. Det er likevel
adgang til å gi finansiell bistand til investeringer/etableringer
utenfor kjerneområdet når dette eiermessig er knyttet til
enkeltpersoner eller selskaper i/fra Nordvestlandet. Som
et ledd i en bevisst diversifisering av porteføljen i forhold
til bransje eller geografisk eksponering vil det også kunne
vurderes engasjement utenfor konsernets markedsområde.
Ved slike tilfeller stiller konsernets strategi klare rammer for
maksimalt risikonivå ved det enkelte engasjement.
Utflyttede personer med relasjoner eller opprinnelse fra
Møre og Romsdal er et viktig satsingsområde. Andre
potensielle kunder vi har god kjennskap til, kan også tilbys
finansiering i henhold til gjeldende retningslinjer. Personer
vi har god kjennskap til og/eller som har naturlig tilknytning
til vårt markedsområde tilbys finansiering i henhold til
gjeldende retningslinjer. Det er en forutsetning at banken
skal kunne følge opp kundeforholdet på en tilfredsstillende
måte.
Avdeling Risikostyring har etablert månedlige
porteføljestyringsrapporter som sikrer at eventuelle avvik
fra de strategiske målene fastsatt i kredittrisikostrategien
blir avdekket. Ledere for henholdsvis næringsliv og
personmarked har et selvstendig ansvar for den løpende
overvåkningen av status, for å avdekke avvik i forhold til
de samme strategiske målene, og for å iverksette tiltak ved
eventuelle avvik.
Styret er ansvarlig for konsernets innvilgelse av lån og
kreditter. Innenfor visse rammer delegeres fullmakt til
administrerende direktør for det operasjonelle ansvaret
for beslutning i kredittsakene. Innenfor sine fullmakter kan
igjen administrerende direktør videre delegere fullmakter.
Bevilgningsfullmaktene er personlige og er gradert etter
kriterier som størrelse på bevilgning, engasjementsgrense
(næringsliv), kundens totale lånegjeld (personmarked),
samt risikoklasse. Fullmaktene er videre knyttet til
stillingsnivå.
Sparebanken Møre benytter aktivt interne rapporter for å
overvåke nivå og utvikling av konsernets kredittportefølje.
Hver enkelt medarbeider med kundeansvar har tilgang til
rapporter som viser status og utvikling i sin porteføljes
kredittrisiko. Rapportene er hierarkisk oppbygd slik at
ledelsen i banken kan følge utviklingen innenfor sitt
ansvars område. Rapporteringene benyttes også til analyser
av kunder, porteføljer og bransjer.
Konsernet har utarbeidet egne risikomodeller for
næringslivs segmentet og personmarkedet som benyttes
i månedlig måling og rapportering av kredittrisiko. Det
er også utviklet egne søknadsscoremodeller for de to
kundesegmentene som benyttes i kreditt innvilgelses-
prosessen. Banken har godkjennelse til å benytte interne
modeller i sin risikostyring og kapitalberegning (IRB),
og fikk i 2015 tillatelse til å benytte grunnleggende
IRB-metode.
Det er hovedsakelig tre sentrale parametere innenfor
kredittrisiko som modelleres:
1. Sannsynlighet for mislighold (PD): PD beregnes pr kunde
og angir sannsynlighet for at kunden skal misligholde
sitt engasjement i løpet av de neste 12 måneder. Hver
kunde får beregnet sin PD basert på statistiske modeller
som benytter variabler av både ekstern og bankintern
informasjon, i form av både finansielle nøkkeltall og ikke-
finansielle kriterier.
2. Tapsgrad ved mislighold (LGD): LGD angir hvor stor
andel av engasjementet som forventes tapt ved
mislighold. Vurderingene tar hensyn til verdier på
kundens stilte sikkerheter, og de kostnader som vil
oppstå ved inndrivelse av misligholdte engasjementer.
3. Forventet eksponering ved mislighold (EAD): EAD angir
hvilken eksponering som forventes på et engasjement
hvis og når dette går i mislighold.
De omtalte parameterne danner grunnlag for beregning av
forventet tap (EL) og inngår i beregningen av økonomisk
kapital. Ved å klassifisere kundene etter sannsynlighet
for mislighold, samt beregne forventet tap og behovet for
økonomisk kapital på kundenivå, får konsernet informasjon
om nivået og utviklingen i den samlede kredittrisikoen i
totalporteføljen. Egne migrasjonsanalyser viser utviklingen
av antall kunder og EAD mellom ulike risikoklasser i ulike
perioder.
Et engasjement defineres som misligholdt og kreditt-
forringet (non-performing) etter kapitaldeknings-
regelverket dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager
og beløpet det høyeste av 1 % av balanseført eksponering
(lån og uttrukket kreditt) og 1 000 kroner for massemarked
og 2 000 kr for foretak. Brudd på covenants kan også utløse
mislighold. Misligholdsdefinisjonen er lik den som benyttes
for å beregne forventet tap etter IFRS 9.
Treasuryrisiko
Treasuryrisiko er en del av den totale kredittrisikoen i
Sparebanken Møre. Det er definert styrevedtatte rammer for
hvilken kreditteksponering konsernet kan ha innen dette
området.
Kreditteksponering er knyttet til obligasjoner og sertifikat
i konsernets likviditetsreserveportefølje, kortsiktige utlån
til andre banker, herunder kontohold i utenlandske banker,
og eksponering i forbindelse med finansielle derivater
som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell
rente- og valutarisiko banken har påtatt seg. Porteføljen
består av velrenommerte relasjoner i inn- og utland.
Kredittkvaliteten er vurdert å være høy, hovedsakelig som
følge av eksponeringer mot utstedere med høy rating og
lav kapitalvekt. Det vises til note 7 for en oversikt over
kredittkvaliteten på konsernets likviditetsportefølje.
Sparebanken Møre sin policy er at spesielt i forhold til
plasseringer i internasjonale banker og andre debitorer
utenom Norge, skal konsernet legge til grunn vurderinger
utført av de offisielle ratingbyråene. Kredittrisikoen skal
være på et minimum, og om motparter blir satt på ”negative
outlook” eller får nedgradert rating gjennomføres det en
ny vurdering i Sparebanken Møre knyttet til eksisterende
kredittlinjer. Om nødvendig skal kredittlinje, og eventuell
eksponering, reduseres eller fjernes.
Treasuryrisiko sees også i sammenheng med
likviditetsindikatorene LCR og NSFR. Regelverket for LCR
har medført en vridning mot lavere risikovektede motparter,
slik som blant annet stats- og statsgaranterte papirer, samt
obligasjoner med fortrinnsrett (OmF).
I preklassifiseringen av motpartsbanker legges det vekt
på å vurdere de som Sparebanken Møre har et gjensidig
(resiprositet) og langt forretningsmessig forhold til. Det
er i tillegg behov for å ha tilstrekkelig konkurranse om de
produkter og instrumenter det handles i, samt at konsernet
skal være markedsmessig og geografisk diversifisert.
Dersom det skjer endringer i rammebetingelser, marked,
økonomisk utvikling eller i Sparebanken Møres aktiviteter
som har vesentlig innvirkning på konsernets risikoposisjon
skal det vurderes og eventuelt settes begrensninger for
96
Sparebanken Møre
Årsrapport 2025
Noter
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
VIRKSOMHETEN
REDEGJØRELSE OG RESULTATER
26 Styrets årsberetning
41 Bærekraft og samfunnsansvar
84 Årsregnskap
84 Resultat
85 Balanse
87 Egenkapitaloppstilling
91 Kontantstrømoppstilling
92 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
92 1 Regnskapsprinsipper
94 2 Risikostyring
101 3 Kapitaldekning
103 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
105 5 Utlån fordelt på kundegrupper
106 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
107 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
109 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
110 9 Tap på utlån og garantier
120 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
122 11 Markedsrisiko
122 12 Renterisiko
123 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
125 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
127 15 Netto renteinntekter
128 16 Netto provisjons- og andre inntekter
129 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
130 18 Lønn
132 19 Driftskostnader
133 20 Pensjon
135 21 Skatt
BALANSE
137 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
139 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
140 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
143 25 Finansielle derivater
145 26 Verdipapirgjeld
146 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
147 28 Innskudd fra kunder
148 29 Datterselskap
149 30 Andre forpliktelser
150 31 Varige driftsmidler
151 32 Immatrielle eiendeler
151 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
152 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
155 35 Transaksjoner med nærstående parter
155 36 Hendelser etter balansedagen
155 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
156 Vedlegg
168 Revisors beretning