
geografisk eksponering vil det også kunne vurderes
engasjement utenfor konsernets markedsområde. Ved
slike tilfeller stiller konsernets strategi klare rammer for
maksimalt risikonivå ved det enkelte engasjement.
Avdeling Risikostyring har etablert månedlige portefølje-
styringsrapporter som sikrer at eventuelle avvik fra de
strategiske målene fastsatt i kredittrisikostrategien blir
avdekket. Ledere for henholdsvis næringsliv og person-
marked har et selvstendig ansvar for den løpende over-
våkningen av status, for å avdekke avvik i forhold til de
samme strategiske målene, og for å iverksette tiltak ved
eventuelle avvik.
Styret er ansvarlig for konsernets innvilgelse av lån og
kreditter. Innenfor visse rammer delegeres fullmakt til
administrerende direktør for det operasjonelle ansvaret
for beslutning i kredittsakene. Innenfor sine fullmakter kan
igjen administrerende direktør videre delegere fullmakter.
Bevilgningsfullmaktene er personlige og er gradert etter
kriterier som størrelse på bevilgning, engasjementsgrense
(næringsliv), kundens totale lånegjeld (personmarked), samt
risikoklasse. Fullmaktene er videre knyttet til stillingsnivå.
Sparebanken Møre benytter aktivt interne rapporter for å
overvåke nivå og utvikling av konsernets kredittportefølje.
Hver enkelt medarbeider med kundeansvar har tilgang til
rapporter som viser status og utvikling i sin porteføljes
kredittrisiko. Rapportene er hierarkisk oppbygd slik at
ledelsen i banken kan følge utviklingen innenfor sitt
ansvars område. Rapporteringene benyttes også til analyser
av kunder, porteføljer og bransjer.
Konsernet har utarbeidet egne risikomodeller for
næringslivssegmentet og personmarkedet som benyttes
i månedlig måling og rapportering av kredittrisiko.
Det er også utviklet egne søknadsscoremodeller
for de to kundesegmentene som benyttes i
kredittinnvilgelsesprosessen. Banken har godkjennelse
til å benytte interne modeller i sin risikostyring og
kapitalberegning (IRB), og fikk i 2015 tillatelse til å benytte
grunnleggende IRB-metode.
Det er hovedsakelig tre sentrale parametere innenfor
kredittrisiko som modelleres:
1. Sannsynlighet for mislighold (PD): PD beregnes pr. kunde
og angir sannsynlighet for at kunden skal misligholde
sitt engasjement i løpet av de neste 12 måneder. Hver
kunde får beregnet sin PD basert på statistiske modeller
som benytter variabler av både ekstern og bankintern
informasjon, i form av både finansielle nøkkeltall og ikke-
finansielle kriterier.
2. Tapsgrad ved mislighold (LGD): LGD angir hvor stor
andel av engasjementet som forventes tapt ved
mislighold. Vurderingene tar hensyn til verdier på
kundens stilte sikkerheter, og de kostnader som vil
oppstå ved inndrivelse av misligholdte engasjementer.
3. Forventet eksponering ved mislighold (EAD): EAD angir
hvilken eksponering som forventes på et engasjement
hvis og når dette går i mislighold.
De omtalte parameterne danner grunnlag for beregning av
forventet tap (EL) og inngår i beregningen av økonomisk
kapital. Ved å klassifisere kundene etter sannsynlighet
for mislighold, samt beregne forventet tap og behovet for
økonomisk kapital på kundenivå, får konsernet informasjon
om nivået og utviklingen i den samlede kredittrisikoen i
totalporteføljen. Egne migrasjonsanalyser viser utviklingen
av antall kunder og EAD mellom ulike risikoklasser i ulike
perioder.
Et engasjement defineres som misligholdt og
kredittforringet (non-performing) etter kapitaldeknings-
regelverket dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager
og beløpet det høyeste av 1 % av balanseført eksponering
(lån og uttrukket kreditt) og 1 000 kroner for massemarked
og 2 000 kr for foretak. Brudd på covenants kan også utløse
mislighold. Misligholdsdefinisjonen er lik den som benyttes
for å beregne forventet tap etter IFRS 9.
Treasuryrisiko
Treasuryrisiko er en del av den totale kredittrisikoen i
Sparebanken Møre. Det er definert styrevedtatte rammer for
hvilken kreditteksponering konsernet kan ha innen dette
området.
Kreditteksponering er knyttet til obligasjoner og sertifikat
i konsernets likviditetsreserveportefølje, kortsiktige utlån
til andre banker, herunder kontohold i utenlandske banker,
og eksponering i forbindelse med finansielle derivater
som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell
rente- og valutarisiko banken har påtatt seg. Porteføljen
består av velrenommerte relasjoner i inn- og utland.
Kredittkvaliteten er vurdert å være høy, hovedsakelig som
følge av eksponeringer mot utstedere med høy rating og
lav kapitalvekt. Det vises til note 7 for en oversikt over
kredittkvaliteten på konsernets likviditetsportefølje.
Sparebanken Møre sin policy er at spesielt i forhold til
plasseringer i internasjonale banker og andre debitorer
utenom Norge, skal konsernet legge til grunn vurderinger
utført av de offisielle ratingbyråene. Kredittrisikoen skal
være på et minimum, og om motparter blir satt på ”negative
outlook” eller får nedgradert rating gjennomføres det en
ny vurdering i Sparebanken Møre knyttet til eksisterende
kredittlinjer. Om nødvendig skal kredittlinje, og eventuell
eksponering, reduseres eller fjernes.
Treasuryrisiko sees også i sammenheng med
likviditetsindikatorene LCR og NSFR. Regelverket for LCR
har medført en vridning mot lavere risikovektede motparter,
slik som blant annet stats- og statsgaranterte papirer, samt
obligasjoner med fortrinnsrett (OmF).
I preklassifiseringen av motpartsbanker legges det vekt
på å vurdere de som Sparebanken Møre har et gjensidig
(resiprositet) og langt forretningsmessig forhold til. Det
er i tillegg behov for å ha tilstrekkelig konkurranse om de
produkter og instrumenter det handles i, samt at konsernet
skal være markedsmessig og geografisk diversifisert.
Dersom det skjer endringer i rammebetingelser, marked,
økonomisk utvikling eller i Sparebanken Møres aktiviteter
som har vesentlig innvirkning på konsernets risikoposisjon
skal det vurderes og eventuelt settes begrensninger for
investeringsmulighetene. I dette ligger for eksempel å ikke
investere i enkeltland, grupper av land, enkeltmotparter,
motparter med visse karakteristika mv.
Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS stiller krav
om inngåelse av CSA-avtale (Credit Support Annex) før
derivathandel mot enhver motpart. CSA-avtaler er en del
av en ISDA-avtale og bidrar til å regulere motpartsrisiko
knyttet til endringer i markedsforhold. Dette gir Sparebanken
Møre sikkerhet for en gitt eksponering, og avtalen med
motpart definerer når pant skal overføres mellom partene.
Sparebanken Møre praktiserer kontantpant mot sine
motparter. Markedsverdien av alle derivater inngått mellom
Sparebanken Møre og motparten avregnes i henhold til
de ulike CSA-avtalene, og motpartsrisikoen vil da i stor
grad elimineres. EMIR – European Market Infrastructure
Regulation – skal sikre regulering og kontroll med markedet
for derivater som handles utenfor regulerte markeder
gjennom krav til innberetning til transaksjonsregistre og krav
til avregning (clearing) gjennom sentrale motparter (CCP).
Sparebanken Møre har inngått avtale med SEB som clearing
broker, og clearer derivat gjennom London Clearing House.
Markedsrisiko
Sparebanken Møres markedsrisiko styres gjennom
definerte posisjonsrammer for hvert risikoområde.
Styring av markedsrisiko er nedfelt i Sparebanken Møres
markedsrisikostrategi. Strategien vedtas av styret, og
gir de overordnede føringene for konsernets aktiviteter i
kapitalmarkedet, herunder rammer for Sparebanken Møres
115 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning