Årsrapport
2024
Folka utgjør
forskjellen
Verden er fremdeles et urolig sted, og
usikkerheten og ustabiliteten i Europa og
Midtøsten har fortsatt å prege nyhetsbildet
gjennom 2024. Presidentskiftet i USA i
starten av 2025 har i tillegg komplisert
bildet og skapt overskrifter i hele verden.
Politiske utspill og utsikter til en mulig handelskrig har
ført til spekulasjoner og bekymring for utviklingen i
verdensøkonomien og hvordan det vil påvirke marke-
det her hjemme. Uansett hvor tillitskriser oppstår, om
det er mellom stormakter, folkegrupper, samarbeids-
partnere eller mennesker, så kan det være utfordrende
å finne veien ut av dem. Et viktig verktøy er kunnskap
og evnen til å lytte og snakke sammen, selv om situa-
sjonen er komplisert eller vanskelig. Det er universelt.
Fri og selvstendig – men samarbeider med mange
Sikter vi oss inn på Norge og bankbransjen, så var 2024
et år med mange endringer. Sparebanken Møre er en av
få alliansefrie banker, og i fjor fant flere banker sammen
og flere nye fusjonsavtaler ble signert. Endringene fører
oss opp til en 6. plass på listen over Norges største
sparebanker. Selv om vår strategi er å være alliansefri
og selvstendig, har vi samarbeid om produkter og
tjenester med mange.
Vi balanserer interesser og finner samarbeids-
former som gir fordeler for våre kunder, eiere og de
samfunnene vi er en del av.
Relasjonell bankdrift
For oss som regionbank var Menon Economics rapport
fra november 2024 interessant lesning. Den bekrefter
at sparebankene har en avgjørende rolle for kapital-
tilgangen til næringslivet, spesielt utenfor byene.
Rapporten viser at sparebankene gir noe høyere lån
til bedriftene enn andre banker, og at utlånspraksisen
heller ikke øker risikoen eller gir dårligere lønnsomhet
for banken.
Å være tett på næringslivet og lokalsamfunnet gir
verdifull innsikt, og ifølge rapporten er det en viktig
grunn til at sparebankene gir mer kreditt i distriktene.
«Nær» er en av Sparebanken Møres kjerneverdier,
og her ligger noe av DNA’et for sparebankene og
nøkkelen til det som Menon Economics omtaler som
LEDER
”
Et viktig verktøy er kunnskap og evnen til å lytte og
snakke sammen, selv om situasjonen er komplisert
eller vanskelig. Det er universelt.
2 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
relasjonell bankdrift. Det handler om å forstå hvordan
verdensøkonomien påvirker regionalt næringsliv, og
å se ringvirkningene det har for lokal boligutvikling
og familieinntektene. Å være tett på og å ha robuste
relasjoner øker tåleevnen for gode diskusjoner og for å
finne løsninger. I oppturer og nedturer.
Økt markedsandel
I 2024 passerte vi milepælen på 100 milliarder kroner
i forvaltningskapital, og i andre kvartal var utlåns-
veksten i personmarkedet på nær 1,5 milliarder kroner.
Det er den høyeste kvartalsveksten i bankens historie.
Satsingen på lokale bankkontor og rådgivere som er
tett på kundenes situasjon gir gode resultater, og i
2024 økte vi markedsandelen i personmarkedet til over
26 prosent. I næringslivsmarkedet hadde vi et rekordår
for antall nye og aktive kunder i 2023, og det er gledelig
å se at vi fortsetter på tilnærmet samme nivå i 2024.
Veksttakten de siste fem årene har vært vesentlig
høyere enn de foregående årene, og selv om stadig
flere kunder bruker våre selvbetjente digitale løsninger,
utgjør engasjerte og kunnskapsrike rådgivere vår
frontlinje.
Når kundene i 2024 stemmer oss frem til en førsteplass
i den nasjonale Kundeserviceprisen for bankbransjen
for sjette året på rad, så gir det motivasjon. Vi bygger et
sterkt lag i Team Møre.
Tett på næringslivet i nordvest
Aktivitetsnivået i næringslivet på Nordvestlandet var
høyt i 2024, og særlig eksportrettede bedrifter og
reiseliv har hatt en positiv utvikling som følge av en
svak norsk krone. Verftsindustrien har også høy akti-
vitet, og det samme kan sies for offshorenæringen som
har stort sett alle fartøy på kontrakt med gode rater.
En rapport fra Nofima viser at Møre og Romsdal i 2023
ligger på toppen av verdiskapning i fiske industrien
nasjonalt, og er ifølge rapporten i en særklasse
sammen lignet med resten av kysten. Fiskerinæringen
er en syklisk bransje, og i 2024 har kvotereduksjoner,
høyere kostnader og mindre tilgang på personell virket
inn på lønnsomheten. Gjennom historien har erfarne
og handlekraftige fagfolk i næringslivet på Nordvest-
landet levd med svingninger i markedet, og de har evne
og vilje til å tilpasse seg disse. Bransjekompetansen i
banken er også opparbeidet over lang tid med spesia-
lister som er tett på, og som bidrar til et samarbeid som
er verdifullt og forutsigbart for alle parter.
”
Gjennom historien har erfarne og handlekraige
fagfolk i næringslivet på Nordvestlandet levd med
svingninger i markedet, og de har evne og vilje til å
tilpasse seg disse.
3 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Bærekraftsmotoren
I dag er bærekraft en motor for innovasjon, og en
integrert del av det vi gjør og beslutningene vi tar. Vi
står overfor en verden i endring, og et næringsliv som
ikke lykkes med å omstille seg vil på sikt tape konkur-
ransekraft. I årets EPSI undersøkelse for bank, kåret
kundene oss til best på bærekraft for fjerde året på rad.
Ifølge EPSI beholder banken posisjonen fordi vi klarer
å tilpasse temaet til ulike kundesegmenter. Mange
bedrifter synes bærekraft er utfordrende å jobbe med,
og vi som finansinstitusjon ønsker å sikre at kundene
våre er bevisst på utviklingen, og forberedt på krav
som kommer slik at de kan handle deretter. Nordvest-
landet har et av landets mest energikrevende nærings-
liv, og skal vi lykkes med å møte fremtidige behov må
vi ta de rette grepene som blant annet reduserer både
energiforbruk og gir rom for utvikling. Et prosjekt som
engasjerer er GrønnArena Møre, et treårig program
som skal resultere i mer energieffektive næringsbygg
for deltakerne. I 2025 utvides programmet til enda flere
deler av markedsområdet vårt.
Forventninger om rentekutt og økt kjøpekraft
Ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) levekårsunder-
søkelse står det etter forholdene bra til hos oss på
Nordvestlandet, og løfter vi blikket mot 2025 er det
positive utsikter for vår del av landet. Mens store byer
som Oslo og Stavanger har høye boligpriser og økende
leieutgifter, viser tall fra SSB at innbyggerne i Møre og
Romsdal har blant de laveste boutgiftene i landet. En
arbeidsledighet som ligger lavere i Møre og Romsdal
enn på landsbasis bidrar også positivt til økonomien i
husholdningene. Med forventninger om flere rentekutt
og reallønnsøkning i 2025, gir det løfter om økt kjøpe-
kraft – også for folk i Nordvest.
Engasjert i samfunnet
I 2024 ble 376 million kroner av overskuddet avsatt
til gaver til allmennyttige formål. Av dette ble 150
million kroner overført til den nyopprettede Spare-
bankstiftelsen Sparebanken Møre, og resten delt ut
til allmennyttige formål i vår region. Banken har over
300 samarbeidsavtaler med lag og organisasjoner,
og i 2024 inngikk vi over 50 nye samarbeidsavtaler
som gir forutsigbarhet for korps i hele fylket. I høst ga
også kampanjen «Kulturscene» over 100 små og store
kulturscener mulighet til å realisere tekniske og fysiske
oppgraderinger. For å stimulere interessen hos barn,
ungdom og studenter for realfag, innovasjon og entre-
prenørskap, engasjerer vi oss i Newtonrom, Forsker-
fabrikken, First Lego League, Ungt Entreprenørskap og
praktisk samarbeid mellom næringsliv og akademia.
Et av høydepunktene i fjor var «Dale Oen Inspire 2024»
som samlet 11 000 barn og ungdommer til Europas
største forsknings- og teknologikonferanse for unge
mennesker. Budskapet fra scenen var at å drømme er
viktig, å gjøre feil er naturlig og at motstandsdyktighet
er et resultat av mange motbakker. Gode holdninger vi
bør ha med oss inn i egen hverdag.
Smidige digitale løsninger
I tiden fremover må bankbransjen tilpasse seg
lavere renteinntekter, og blikket vårt er rettet mot
effektiv drift og lønnsom vekst. Vår region er kjent for
nytenkning og kostnadseffektivitet, og vi skal fortsette
å bruke vår teft for forenkling og forbedring. Motoren
i arbeidet er folka våre, og evnen de har til nytenking,
til å ta initiativ og engasjementet de har for kontinu-
erlig forbedring. De er den viktigste ressursen når vi
skal utnytte eksisterende og ny digital teknologi, og
anvende kunstig intelligens til praktiske oppgaver i
hverdagen. Vi jakter daglig på smidige løsninger som
gir verdi for kundene, og som frigir tid til å være gode
rådgivere. Fornøyde kunder er grobunn for vekst, og
slik vil vi beholde eksisterende kunder og vinne nye.
Og midt i dette står de som vil utgjøre forskjellen
– folka våre.
Trond Lars Nydal
Adm. direktør
4 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Sparebanken Møre – Årsrapport 2024
Del 1:
Virksomheten
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Tilbakeblikk 2024
Kundetilfredshet
Svært fornøyde
bedrifts- og
personkunder*
*EPSI - Bankundersøkelsen 2024
Samfunnsengasjement
Ren
kjernekapital
17,2%
Egenkapital-
avkastning
13,7%
2500
Søknader om støtte
376
mill. kroner
Avsatt til gaver til
allmennyttige formål
300
Samarbeidsavtaler med
lag og organisasjoner
Utlånsvekst over nasjonal
markedsvekst
Innskuddsvekst: 4,5 %
Utlånsvekst: 6,5 %
PrivatNæringsliv
Miljøfyrtårn
Alle våre kontor er
sertifiserte
Markedsleder
på Nordvestlandet
Forvaltnings-
kapitalen passerte
100
mrd. kroner
Nye ansatte
35
Resultat 2024
1086
mill. NOK totalt 439 ansatte
i konsernet
Etablert i november 2024. Er en lang-
siktig og stabil eier som er med på å
videreføre sparebanktradisjonene,
og sikrer et godt regionalt forankret
sparebanktilbud i Møre og Romsdal.
Sparebank-
stiftelsen
Sparebanken
Møre
Snitt
60,2
SBM
75,0
Snitt
61,6
SBM
75,5
PrivatNæringsliv
SBM
70,0
Snitt
66,1
Snitt
66,8
SBM
72,0
For fjerde år på rad topper Sparebanken
Møre EPSI Norges bærekraftsindeks
«Beholder sin posisjon som den banken med
høyest vurdering fra kundene, både i privat- og
bedriftsmarkedet. Dette viser at banken klarer
å innfri kundenes forventninger og samtidig
synliggjøre sitt bærekraftsansvar». Sitat EPSI
6 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Tilbakeblikk 2024
Virksomheten
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Resultat (Beløp i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital)
2024 2023 2022 2021 2020
Mill. kroner % Mill. kroner % Mill. kroner % Mill. kroner % Mill. kroner %
Netto renteinntekter   ,   ,   ,   ,   ,
Netto provisjons- og andre driftsinntekter  ,  ,  ,  ,  ,
Netto avkastning på finansielle instrumenter  ,  , - -,  ,  ,
Sum inntekter   ,   ,   ,   ,   ,
Sum driftskostnader  ,  ,  ,  ,  ,
Resultat før tap   ,   ,   ,  ,  ,
Tap på utlån, garantier m.v  , - -, - ,  ,  ,
Resultat før skatt   ,   ,   ,  ,  ,
Skattekostnad  ,  ,  ,  ,  ,
Resultat for regnskapsåret   ,   ,  ,  ,  ,
Hovedtall konsern
Balanse
(Mill. kroner)
31.12.2024 31.12.2023 31.12.2022 31.12.2021 31.12.2020
Forvaltningskapital 102 335 96 735 89 501 82 797 79 486
Gjennomsnittlig forvaltningskapital 99 776 94 095 85 436 80 941 78 450
Utlån til kunder 86 875 81 572 76 078 69 925 66 850
Brutto utlån til personkunder 57 872 53 795 50 818 47 557 45 592
Brutto utlån til næringsliv og offentlig sektor 29 255 28 039 25 575 22 697 21 534
Innskudd fra kunder 49 550 47 410 43 881 41 853 39 023
Innskudd fra personkunder 30 149 29 226 26 344 24 667 23 366
Innskudd fra næringsliv og offentlig sektor 19 401 18 184 17 537 17 186 15 657
Utlånsvekst i % 3) 6,5 7,2 8,8 4,6 4,4
Innskuddsvekst i % 3) 4,5 8,0 4,8 7,3 6,0
7 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Hovedtall konsern
Virksomheten
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Nøkkeltall
2024 2023 2022 2021 2020
Egenkapitalavkastning 1) 3) 13,7 14,0 10,9 9,5 8,6
Kostnader i prosent av inntekter 3) 39,8 39,2 42,5 42,2 41,4
Tap i % av utlån og garantier 1.1. 3) 0,02 -0,07 -0,01 0,07 0,23
Brutto kredittforringede engasjement i % av utlån/
garantiforpliktelser
0,58 0,51 1,44 1,52 1,53
Netto kredittforringede engasjement i % av utlån/
garantiforpliktelser
0,45 0,39 1,19 1,16 1,22
Innskuddsdekning i % 3) 56,9 57,9 57,4 59,6 58,1
Likviditetsindikator (Liquidity Coverage Ratio - LCR) 167 174 185 122 138
NSFR (Net Stable Funding Ratio) 122 124 123
Ansvarlig kapital i % 21,1 22,2 22,1 20,9 20,8
Kjernekapital (T1) i % 19,0 20,0 19,7 18,9 18,7
Ren kjernekapital (CET1) i % 17,2 18,2 17,9 17,2 17,0
Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio, LR) 7,4 7,5 7,6 7,7 7,7
Årsverk 402 400 374 364 346
Egenkapitalbevis:
Resultat pr. egenkapitalbevis (konsern) (kroner) 2) 9,95 10,12 7,50 31,10 27,10
Resultat pr. egenkapitalbevis (morbank) (kroner) 2) 9,55 10,34 8,48 30,98 26,83
Utbytte pr. egenkapitalbevis (kroner) 4) 6,25 7,50 4,00 16,00 13,50
Egenkapitalbevisbrøken i % 31.12 (morbank) 49,1 49,7 49,7 49,7 49,6
Kurs på Oslo Børs 97,0 84,0 84,4 444 296
Bokført egenkapital pr. EKB (konsern, inkl. avsatt utbytte) 81,5 80,7 74,8 350 332
Pris/Bokført verdi (P/B) (konsern) 3) 1,19 1,04 1,13 1,27 0,89
1) Beregnet med utgangspunkt i andel av resultatet som tilfaller egenkapitaleierne.
2) Beregnet med utgangspunkt i egenkapitalbeviseiernes andel av årets resultat som tilfaller egenkapitaleierne.
3) Definert som alternativt resultatmål (APM), se www.sbm.no/IR
4) EKB ble splittet 1:5 i april 2022.
8 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Hovedtall konsern
Virksomheten
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Generalforsamling
Jan Kåre Aurdal (leder)
Organisasjon og
ledelsesstruktur
Sparebanken Møres generalforsamling er
bankens øverste organ. Hovedoppgavene
til generalforsamlingen er å fastsette
resultatregnskapet og balansen, samt velge
medlemmer til bankens styre.
Generalforsamlingen har 44 medlemmer med 14 varamedlemmer.
Den er sammensatt av fire grupperinger med følgende fordeling:
• 13 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av og blant bankens
kunder
• 17 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av eierne av
egenkapitalbevis
• 11 medlemmer og 4 varamedlemmer velges av og blant de ansatte
• 3 medlemmer og 2 varamedlemmer, velges av generalforsamlingen
til å representere samfunnsfunksjonen
Styret i Sparebanken Møre består av 8 medlemmer og 2 vara-
medlemmer. To av medlemmene og de to varamedlemmene er valgt
blant de ansatte. Se organisasjonskart.
Administrerende direktør
Trond Lars Nydal
Ekstern revisjon
KPMG
Valgkomitéen
Mette Brit Bjordal (leder)
Intern revisjon
EY
Revisjonsutvalg
Jill Aasen
Kåre Øyvind Vassdal
Birgit Midtbust
Risikoutvalg
Kåre Øyvind Vassdal
Jill Aasen
Birgit Midtbust
Godtgjørelsesutvalg
Roy Reite
Therese Monsås Langset
Terje Bøe
Marie Rekdal Hide
Styret
Roy Reite (styreleder), Kåre Øyvind Vassdal (styrets nestleder)
Jill Aasen, Therese Monsås Langset, Terje Bøe,
Birgit Midtbust, Bjørn Følstad, Marie Rekdal Hide
EKB-eiere 38,6 % Kunder 29,6 % Samfunn 6,8 % Ansatte 25 %
9 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Organisasjon og ledelsesstruktur
Virksomheten
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Styret
Kåre Øyvind Vassdal, Marie Rekdal Hide, Therese Monsås Langset, Roy Reite, Birgit Midtbust, Bjørn Følstad, Jill Aasen og Terje Bøe
Roy Reite
Styreleder | EKB: 17 610
Roy Reite (1965) har erfaring som CEO i SalMar Aker
Ocean AS, fra sjømatselskapet Fjordlaks AS fra 2019-
2022, og var gjennom 20 år en sentral leder i Aker Yards
AS og konsernsjef i det som nå er skipsvertsgruppen
Vard Group AS. Reite er utdannet sivilingeniør fra NTNU i
Trondheim. Reite tok over vervet som styre leder i Spare-
banken Møre i april 2023. Han var nestleder i styret i
Sparebanken Møre fra 2008-2019, og var før dette styre-
medlem i flere år. Reite er også styreleder i datterselskap i
SalMar Aker Ocean konsernet og styremedlem i Gaia Sal-
mon Holding AS. Han er bosatt i Ålesund kommune, og
har deltatt i 11 av 11 ordinære og 12 av 12 ekstraordinære
styremøter i 2024. Reite er uavhengig av ledende ansatte,
vesentlige forretningsforbindelser og største EKB-eiere.
Kåre Øyvind Vassdal
Nestleder | EKB: 0
Kåre Øyvind Vassdal (1981) er konsernsjef i Brunvoll.
Han har tidligere erfaring som CFO i samme konsern,
og har hatt ulike stillinger i Vard Group. Vassdal
er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI
Sandvika og har i tillegg en Master of Technology
Management på NTNU/Cambridge. Han har styre-
erfaring fra Vard Promar SA og sitter i styret i en rekke
selskaper i Brunvoll konsernet. Vassdal er bosatt i
Aukra kom mune, og har deltatt i 11 av 11 ordinære
og 10 av 12 ekstraordinære styremøter i 2024.
Vassdal er uavhengig av ledende ansatte, vesentlige
forretningsforbindelser og største EKB-eiere.
Jill Aasen
Styremedlem | EKB: 0
Jill Aasen (1971) er CFO i Ulstein Marine Technology
AS. Hun er utdannet revisor fra Høgskolen i Molde,
og har tidligere jobbet som Finance Manager i Jets
Vacuum AS, CFO/økonomisjef i Havila AS, revisor i BDO
i Ulsteinvik og som controller i Tussa Kraft AS. Aasen
har styreerfaring fra Havila Shipping ASA, er styre-
medlem i Ervik & Sævik AS, og har flere frivillige verv
innen idrett og kultur. Hun har vært varamedlem i styret
i Sparebanken Møre siden 2014 og styremedlem fra
2018. Aasen er bosatt i Herøy kommune, og har deltatt i
11 av 11 ordinære og 11 av 12 ekstraordinære styremøter
i 2024. Aasen er uavhengig av ledende ansatte, vesent-
lige forretningsforbindelser og største EKB-eiere.
10 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Styret
Virksomheten
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Antall egenkapitalbevis (EKB) i Sparebanken Møre pr. 31.12.24, inklusive egenkapitalbevis tilhørende nærmeste familie og selskaper der vedkommende har bestemmende innflytelse (jf. regnskapsloven § 7-26).
Therese Monsås Langset
Styremedlem | EKB: 0
Therese Monsås Langset (1980) er Chief Our People
and Operational Excellence Officer i Axess Group.
Langset jobber med strategi og organisasjonsutvik-
ling i Axess Group og har styreerfaring fra bl.a. Axess,
Reser AS og iKuben. Langset er utdannet sivilingeniør
i Produktutvikling og produksjon og har videreutdan-
ning innen vedlikeholds- og risikostyring. Hun har vært
styremedlem i Sparebanken Møre siden 2021. Langset
er bosatt i Molde kommune, og har deltatt i 11 av 11
ordinære og 11 av 12 ekstraordinære styremøter i 2024.
Langset er uavhengig av ledende ansatte, vesentlige
forretningsforbindelser og største EKB-eiere.
Marie Rekdal Hide
Styremedlem | EKB: 3 822
Marie Rekdal Hide (1985) er ansatt som Hovedtil-
litsvalgt i Sparebanken Møre. Hun har vært ansatt
i Spare banken Møre siden 2007 og har erfaring fra
både person markedet og næringslivsmarkedet. Hide
har Master of Business Administration fra Edinburgh
Business School. Hun har vært styremedlem i Spare-
banken Møre siden 2017, og er bosatt i Sula kommune.
Hide har deltatt i 11 av 11 ordinære og 12 av 12 ekstra-
ordinære styremøter i 2024.
Bjørn Følstad
Styremedlem | EKB: 528
Bjørn Følstad (1960) er ansatt i Sparebanken Møre
som autorisert finansiell rådgiver for personmarked i
Molde. Han har utdanning innen fagområder i bank og
har eksamen fra Handelshøyskolen BI, Bank og Finans
2006. Følstad har vært ansatt i Sparebanken Møre
siden 2005, og har lang erfaring fra person markedet.
Han er tillitsvalgt og verneombud. Følstad har vært
styremedlem i Sparebanken Møre siden 2022 og er
bosatt i Molde kommune. Han har deltatt i 11 av 11
ordinære og 11 av 12 ekstraordinære styremøter i 2024.
Birgit Midtbust
Styremedlem | EKB: 0
Birgit Midtbust (1982) er senioradvokat i Advokat-
firmaet Schjødt AS. Midtbust arbeider med M&A/
fusjoner og oppkjøp, kapitalmarkeder og selskapsrett.
Hun har også erfaring med lånefinansiering, spesielt
finansiering av fartøy både for banker og redere.
Midtbust har tidligere styreerfaring fra bl.a. Otello
Corporation ASA, og har vært styremedlem i Spare-
banken Møre siden april 2023. Hun er utdannet ved det
juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Midtbust
er bosatt i Ålesund kommune, og har deltatt i 11 av 11
ordinære og 12 av 12 ekstraordinære styremøter i 2024.
Midtbust er uavhengig av ledende ansatte, vesentlige
forretningsforbindelser og største EKB-eiere.
Terje Bøe
Styremedlem | EKB: 0
Terje Bøe (1969) er CEO i A/S Spilka Industri. Bøe
har erfaring som CEO i Bomek AS fra 2015-2020, og
har hatt ulike lederstillinger i Saferoad AS i perioden
2008-2015. Bøe er utdannet innen maskinteknikk og
bedrifts ledelse. Han har styreerfaring fra bl.a. Spilka
Building Solutions AS, H-Gruppen AS, flere uten-
landske datterselskap i Saferoad-konsernet og NHO
Møre og Romsdal, og har vært styremedlem i Spare-
banken Møre siden april 2023. Bøe er bosatt i Ålesund
kommune, og har deltatt i 11 av 11 ordinære og 12 av 12
ekstraordinære styremøter i 2024. Bøe er uavhengig av
ledende ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og
største EKB-eiere.
11 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Styret
Virksomheten
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Administrerende direktør
Trond Lars Nydal
Risikostyring
og Compliance
Erik Røkke
Divisjon
Personmarked
Elisabeth Blomvik
Økonomi og
Finans
John Arne Winsnes
Organisasjon og
konsernstøtte
Kjetil Hauge
Divisjon Nærings-
livsmarked
Terje Krøvel
Kapital-
forvaltning
Trond Moldskred
Forretnings-
utvikling
Ove Skjeret
Konsernledelsen pr. 31. desember 2024 består
av 7 medlemmer; administrerende direktør, CFO,
leder divisjon Næringslivsmarked, leder divisjon
Personmarked og 3 seksjonsledere. Leder for
seksjon Kapitalforvaltning er ikke medlem av
konsernledelsen, men rapporterer direkte til
administrerende direktør på lik linje med øvrige
seksjons- og divisjonsledere.
Divisjon Personmarked består av 27 lokale
kontor hvorav 26 på Nordvestlandet og 1 i Oslo.
Kontorene ledes av banksjefer som rapporterer til
divisjonslederen.
Divisjon Næringslivsmarked består av
avdelingene Næringsliv Sunnmøre, Næringsliv
Romsdal, Næringsliv Nordmøre og Næringsliv
Søre Sunnmøre. Næringsliv Sunnmøre er igjen
organisert i 5 bransjegrupper (Eiendom og
entreprenør, handel og tjenesteytende, industri
og energi, sjømat og maritim). Lederne for disse
enhetene rapporterer til divisjonslederen.
Konsernledelsen
Trond Lars Nydal
Født: 1970 | EKB: 43 163
Administrerende direktør fra 2017. Ansatt i
Sparebanken Møre i 1997. Nydal har hatt flere ledende
stillinger i banken og han har vært medlem av banken
si ledergruppe siden 2003. Er styremedlem i Vipps
Holding AS, BankID BankAxept AS og medlem av
Bransjestyre Bank og Kapitalmarked (Finans Norge).
Utdanning: Siviløkonom fra NHH.
12 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Konsernledelsen
Virksomheten
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Erik Røkke
Født: 1969 | EKB: 36 608
Leder seksjon Risikostyring og Compliance fra 2017.
Ansatt i Sparebanken Møre i 2012. Tidligere leder av
seksjon Kreditt og Juridisk i banken, revisor i PWC
(1994-2001) og banksjef i Ørskog Sparebank (2001-
2012). Utdanning: Siviløkonom fra NHH (1994) og
statsautorisert revisor.
Terje Krøvel
Født: 1959 | EKB: 30 250
Leder divisjon Næringslivsmarked fra 2017. Ansatt
i Sparebanken Møre i 1983. Tidligere banksjef
Næringsliv Sunnmøre, regionbanksjef Næringsliv
Ålesund og Sula region og ledende stillinger innenfor
ulike bransjegrupper i banken. Medlem av bankens
ledergruppe siden 2001. Utdanning: Økonomi og
administrasjon ved M&R Distriktshøyskole (1983).
Antall egenkapitalbevis i Sparebanken Møre pr. 31.12.24, inklusive egenkapitalbevis (EKB) tilhørende nærmeste familie og selskaper der vedkommende har bestemmende innflytelse (jf. regnskapsloven § 7-26).
Elisabeth Blomvik
Født: 1978 | EKB: 8 289
Leder divisjon Personmarked fra 2017. Ansatt i
Sparebanken Møre i 2017. Tidligere erfaring fra
flere lederstillinger i Nordea (2001-2017), sist som
avdelingssjef for Nordea Ålesund. Utdanning: Master
i ledelse fra BI Oslo og har vært deltaker og mentor i
ulike lederutviklingsprogram.
13 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Konsernledelsen
Virksomheten
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Kjetil Hauge
Født: 1972 | EKB: 13 925
Leder seksjon Organisasjon og Konsernstøtte. Ansatt
i Sparebanken Møre i 1998. Tidligere leder av seksjon
Organisasjonsutvikling, seksjon Informasjon og
Compliance og regionbanksjef, samt tidligere banksjef
for Møreskolen og daglig leder i Møre Boligkreditt AS.
Utdanning: Siviløkonom fra NHH (1995).
Ove Skjeret
Født: 1971 | EKB: 3 795
Leder seksjon Forretningsutvikling. Ansatt i
Sparebanken Møre i perioden 2002-2008 og igjen fra
2012. Tidligere leder for seksjon Forretningsstøtte
og leder for avdeling Digitale kundeflater, Strategisk
markedsføring og markedssjef. Utdanning: Siviløkonom
fra NHH (1999) og Executive Master of Technology
Management fra NTNU, NHH og University of
Cambridge (2022).
John Arne Winsnes
Født: 1970 | EKB: 1 070
CFO fra 2021. Ansatt i Sparebanken Møre i 2021.
Tidligere erfaring som CFO i Olympic Subsea ASA,
adm. banksjef i Sparebank 1 Søre Sunnmøre, ulike
ledende roller i Aker Yards ASA, ABB Financial
Services og GE Capital. Utdanning: Siviløkonom fra
Universitetet Mannheim i Tyskland (1999).
Antall egenkapitalbevis i Sparebanken Møre pr. 31.12.24, inklusive egenkapitalbevis (EKB) tilhørende nærmeste familie og selskaper der vedkommende har bestemmende innflytelse (jf. regnskapsloven § 7-26).
14 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Konsernledelsen
Virksomheten
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Datterselskap
Konsernet Sparebanken Møre er
sammensatt av morbanken og fire
heleide datterselskaper. Dette er Møre
Boligkreditt AS, Møre Eiendomsmegling
AS, Sparebankeiendom AS og Storgata
41-45 Molde AS. De to sistnevnte er
eiendomsselskap som eier og driver
bankens egne forretningseiendommer.
Møre Eiendomsmegling AS
Selskapet ble etablert i 1992
og kjøpt av Sparebanken Møre
i 2005.
Møre Eiendomsmegling AS benytter
Møremegling som markedsføringsnavn.
Selskapet tilbyr meglertjenester innen kjøp og
salg av bolig, fritidseiendom, prosjektmegling
og næringsmegling.
De er blant de største og mest erfarne
meglermiljøene i Møre og Romsdal med 24
ansatte og kontor i Ålesund, Ulsteinvik og
Molde. Selskapet omsatte 689 eiendommer i
2024. Daglig leder er Trine Ulla.
Nøkkeltall 2024 - tall i NOK mill.
Omsetning
Egenkapital
Resultat etter skatt
Møre Boligkreditt AS
et heleid datterselskap av
Sparebanken Møre.
Selskapet har som formål å erverve lån med
pant i bolig fra Sparebanken Møre og finan-
siere disse gjennom utstedelse av obligasjo-
ner med fortrinnsrett (OMF premium). OMF er
blant de mest omsatte private obligasjonene
på Oslo Børs, og regnes for å være et av de
sikreste verdipapirene i det norske markedet,
etter statsobligasjoner. Møre Boligkreditt
AS er Sparebanken Møres viktigste kilde til
langsiktig markedsfinansiering, og har ute-
stående OMF både i norske kroner og i euro.
OMF utstedt av Møre Boligkreditt AS er notert
på regulert handelsplass. Daglig leder er Ole
Andre Kjerstad.
Nøkkeltall 2024 - tall i NOK mill.
Netto utlån
Netto renteinntekter
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir (OMF)
Resultat etter skatt
35 746
283
31 503
169
48,5
10,8
-0,43
15 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Datterselskap
Virksomheten
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Redegjørelse om foretaksstyring
Sparebanken Møre gir i det følgende en redegjørelse for foretakets prinsipp og praksis vedrørende
foretaksstyring i henhold til regnskapslovens § 2-9 og Oslo Børs regelbok II punkt 4.4.
1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Sparebanken Møre følger Norsk anbefaling for eier-
styring og selskapsledelse av 14. oktober 2021 («An be-
falingen») så langt den passer for sparebanker som har
utstedt egenkapitalbevis. Anbefalingen er tilgjen gelig
på www.nues.no.
Anbefalingen henvender seg i første rekke mot selskaper
med aksjer notert på regulerte markeder i Norge. Den
gjelder også, så langt den passer, for sparebanker med
noterte egenkapitalbevis. Finansforetaksloven inneholder
bestem melser som gjelder for sparebanker som har
utstedt egenkapitalbevis som i noen tilfeller avviker fra
bestemmelser i allmennaksjeloven. Dette medfører at
Anbefalingen på enkelte punkt ikke passer fullt ut.
Det er under redegjort for hvordan Sparebanken Møre
har innrettet seg etter hvert punkt i Anbefalingen. Der
anbefalingen ikke er fulgt, gis det en begrunnelse for
det. Det er likevel ingen vesentlige avvik mellom Anbe-
falingen og hvordan denne etter leves av Sparebanken
Møre.
Som finansforetak er Sparebanken Møre underlagt en
rekke regler og anbefalinger som skal sikre god fore-
taksstyring, blant annet Det Europeiske banktil synets
Guidelines on Internal Governance (GL 05/2021).
Oversikt over regelverket er tilgjengelig på Modul for
intern virksomhetsstyring - Finanstilsynet.no. Styret
i banken reviderer årlig flere retningslinjer som skal
sikre god foretaksstyring, blant annet retningslinjer for
intern virksomhetsstyring.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
2. Virksomhet
Sparebanken Møre ble dannet 1. april 1985 ved en
sammenslutning av en rekke banker i Møre og Romdal.
Senere har flere banker i Møre og Romsdal sluttet seg
til Sparebanken Møre. Bankvirksomheten i de sammen-
sluttede sparebankene kan spores tilbake til 1843.
Sparebanken Møres vedtekter angir tydelig den virk-
somhet som skal drives. Sparebanken Møre formål er å
utføre forretninger og tjenester som det er vanlig el ler
naturlig at sparebanker utfører, og som er innenfor
rammen av den lovgivning som til enhver tid gjelder, og
de til enhver tid gitte konsesjoner. Sparebanken Møre
kan herunder yte investeringstjenester og til knyttede
tjenester i samsvar med bestemmelsene i verdipapir-
handelloven. Vedtektene finnes i sin helhet på Spare-
banken Møres internettside.
Konsernet er totalleverandør av finansielle tjenester
innen områdene finansiering, innskudd og plasserin-
ger, betalingsformidling, økonomisk rådgivning,
for muesforvaltning, forsikringsformidling og
eiendomsmegling.
Styret i Sparebanken Møre sørger for at det årlig gjen-
nomføres en omfattende strategiprosess som define-
rer konsernets mål, strategier og risikoprofil. Gjelden de
strategiske plan, «Møre 2028», ble vedtatt av styret i
desember 2024.
Styret har videre vedtatt et sett av ulike strategier og
styringsdokumenter som skal danne basis for god og
effektiv intern risikostyring. Dokumentene bygger på
risikoek sponering, samt retningslinjer for intern virk-
somhetsstyring som innbefatter overordnet styring og
kontroll av de risikoområdene som Sparebanken Møre
er eksponert for. ESG-faktorer er innarbeidet i do ku-
mentene for å sikre at hensynet til bærekraft knyttes
tett opp mot bankens virksomhet og verdiskaping.
Styret har vedtatt en overordnet bærekraftstrategi for
Sparebanken Møre som skal ligge til grunn for både
strategiske beslutninger og løpende operativt arbeid.
Konsernet støtter videre opp om initiativer og prin-
sipper som innebærer forpliktelser til å tilpasse forret-
ningsstrategien til FNs bærekraftsmål og Pari savtalen.
Det vises til eget kapittel i årsrapporten for ytterligere
redegjørelse for Sparebanken Møres utø velse av
samfunnsansvar.
16 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse om foretaksstyring
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
16 1. Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse
16 2. Virksomhet
17 3. Selskapskapital og utbytte
18 4. Likebehandling av egenkapitalbeviseiere
18 5. Fri omsettelighet
18 6. Generalforsamling
19 7. Valgkomiteer
19 8. Styre, sammensetning og uavhengighet
20 9. Styrets arbeid
20 10. Risikostyring og internkontroll
21 11. Godtgjørelse til styret
21 12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende
personer
22 13. Informasjon og kommunikasjon
23 14. Selskapsovertakelse
23 15. Revisor
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Mål og strategier er innenfor rammen av virksomhets-
bestemmelsen i Sparebanken Møres vedtekter.
Styret i Sparebanken Møre har vedtatt retnings linjer for
likestilling, mangfold og ikke-diskriminering. Retnings-
linjene gjelder for alle ansatte, og skal legge til rette
for at banken arbeider aktivt for likestilling, mangfold
og ikke-diskriminering i egen virksomhet og overfor
kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Spare-
banken Møre har blant annet mål om at det skal være
minst 40 prosent av hvert kjønn på alle nivå i banken.
I årsrapporten er det inntatt en egen redegjørelse
som inneholder opplysninger om retningslinjene for
likestilling, mangfold og ikke-diskriminering, tilstanden
for kjønnslikestilling og arbeidet for likestilling og mot
diskriminering.
Styrets sammensetning oppfyller allmennaksje lovens
krav om representasjon av begge kjønn i styret.
I Sparebanken Møres styre er hvert kjønn representert
med 50 prosent. Det er fastsatt i vedtektene at styret
skal være allsidig sammensatt. Nærmere opplysninger
om styrets sammensetning fremgår av punkt 8 under.
For personkunder skal Sparebanken Møre være første-
valget på Nordvestlandet og en attraktiv bank i Norge.
For næringslivskunder på Nordvestlandet skal Spare-
banken Møre være førstevalget for små og mellomstore
bedrifter, og en attraktiv partner for større be drifter.
Det skal arbeides for en sunn finansiell struktur og
so liditet, samt god lønnsomhet.
De økonomiske måltallene er gjengitt i Sparebanken
Møres årsrapport, samt i Sparebanken Møres Pilar
3-dokument som er tilgjengelig på bankens internett-
side. Gjennom året får markedet og andre interessen-
ter informasjon om de strategiske målsettingene og
utvikling i forhold til disse gjennom børsmeldinger og
regnskapspresentasjoner.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
3. Selskapskapital og utbytte
Sparebanken Møres egenkapital og sammensetningen
av denne er basert på de til enhver tid gjeldende regula-
toriske krav. For banken vil de viktigste faktorene være
konsernets størrelse, virksom het og risiko, det inter-
nasjonalt rettede næringslivet i Møre og Romsdal, et
stabilt marked for langsiktig finan siering ved behov og
mål som er satt i bankens langsiktige strategiske plan.
Gjennom en årlig prosess for evaluering av styring
og kontroll, herunder kapitalbehovsvurderinger, har
sty ret fokus på at kapitalen er tilpasset mål, strategier,
risikoprofil og regulatoriske krav. Kapitalsituasjonen
følges kontinuerlig i året gjennom interne beregninger
og rapporteringer.
Sparebanken Møre har et langsiktig mål for ren kjerne-
kapital (CET1) som minimum skal utgjøre summen av
pilar 1-kravet, pilar 2-kravet og kapitalkravsmarginen.
Kapitaldekningen ligger ved utgangen av 2024 over de
regulatoriske og interne minimumskravene til kapi tal.
Ansvarlig kapital utgjør 21,1 prosent, kjernekapital 19,0
prosent og ren kjernekapital 17,2. prosent.
Sparebanken Møres utbyttepolitikk er offentliggjort, og
gjort tilgjengelig på Sparebanken Møres internett sider.
Utbyttepolitikken er som følger:
”Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå øko-
nomiske resultater som gir god og stabil avkastning
på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne
av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig
av kastning i form av utbytte og verdistigning på
egen kapitalen.
Utbytte består av kontantutbytte til egenkapital be vis-
eierne og samfunnsutbytte. Andelen av overskud det
som avsettes til utbytte tilpasses bankens solidi tet.
Om ikke soliditeten tilsier noe annet, tas det sikte på at
om lag 50 prosent av årets overskudd samlet sett kan
utdeles som utbytte.
Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at
alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.”
Styret kan få fullmakt fra generalforsamlingen til å
foreta kapitalforhøyelser til nærmere definerte formål.
Styret ble på generalforsamlingen den 3. april 2024
gitt fullmakt til å øke eierandelskapitalen med inntil
98 869 500 kroner dersom den finansielle situasjonen
skulle tilsi det. Fullmakten gjelder frem til ordinær
ge neralforsamling i 2025, men likevel ikke lenger enn
31. mars 2025. Pr. årsskiftet er fullmakten ikke benyttet
da det ikke har vært behov for det.
Med bakgrunn i styrefullmakt fra generalforsamlings-
møtet 3. april 2024 om erverv av egne egenkapitalbevis
søkte Sparebanken Møre 16. april 2024 Finanstilsynet
om godkjennelse av fullmakten. I svarbrev fra Finans-
tilsynet datert 16. august 2024 fikk Sparebanken
Møre tillatelse til å benytte fullmakten til å erverve
egne egenkapitalbevis for et samlet beløp på inntil
78 400 000 kroner. Tillatelsen var gyldig fra 16. august
2024 til 31. desember 2024 og bidro til et fradrag i
bankens rene kjernekapital på 0,2 p.e. i samme periode.
Med bakgrunn i styrefullmakt fra generalforsamlings-
møtet 21. november 2024 om erverv av egne egen-
kapitalbevis søkte Sparebanken Møre 7. januar 2025
Finanstilsynet om godkjennelse av fullmakten. Spare-
banken Møre fikk svar på denne søknaden 25. februar
2025. Ny tillatelse til å erverve egne egenkapitalbevis
er gitt for et samlet beløp på inntil 42 041 931 kroner.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
17 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse om foretaksstyring
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
16 1. Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse
16 2. Virksomhet
17 3. Selskapskapital og utbytte
18 4. Likebehandling av egenkapitalbeviseiere
18 5. Fri omsettelighet
18 6. Generalforsamling
19 7. Valgkomiteer
19 8. Styre, sammensetning og uavhengighet
20 9. Styrets arbeid
20 10. Risikostyring og internkontroll
21 11. Godtgjørelse til styret
21 12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende
personer
22 13. Informasjon og kommunikasjon
23 14. Selskapsovertakelse
23 15. Revisor
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
4. Likebehandling av egenkapitalbeviseiere
Alle egenkapitalbeviseierne likebehandles og har
samme mulighet for innflytelse.
Alle egenkapitalbevis har lik stemmerett.
Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksis-
terende egenkapitalbeviseiere ha fortrinnsrett med
mindre særskilte forhold tilsier at dette fravikes. Slik
fravikelse vil i så fall bli begrunnet, og begrunnelsen
skal offentliggjøres i børsmelding i forbindelse med
kapitalforhøyelsen.
I forbindelse med etablering av Sparebankstiftelsen
Sparebanken Møre ble vedtektsfestet eierandelskapi-
tal 4. desember 2024 forhøyet med NOK 7 215 000 ved
konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital.
Tegningskursen pr. egenkapitalbevis var NOK 72,07
som tilsvarer bokført egenkapital pr. egenkapitalbevis
pr. 31. desember 2023 redusert for midler foreslått
disponert til utbytte og gaver. Med fratrekk for kostna-
der ble NOK 18 315 813,50 tilført overkursfondet. Egen-
kapitalbevisene som ble utstedt ved konverteringen er
overført Sparebankstiftelsen Sparebanken Møre.
Med bakgrunn i Sparebanken Møres praksis knyttet
til gaveutdeling har Finanstilsynet pålagt banken å
foreta en retting forbindelse med årsoppgjøret for
2024. Effekten av pålegget innebærer en overføring fra
årets resultat til grunnfondskapitalen på 132,4 millioner
kroner. Dette medfører en økning i ren kjernekapital på
om lag 0,32 p.e samt at eierbrøken blir redusert med
nær 0,9 p.e.
Styret ble på generalforsamlingen den 3. april 2024
gitt fullmakt til å øke eierandelskapitalen med inntil
98 869 500 kroner dersom den finansielle situa-
sjonen skulle tilsi det. Fullmakten gjelder frem til
ordinær ge neral forsamling i 2025, men likevel ikke
lenger enn 31. mars 2025. Pr. årsskiftet er fullmakten
ikke benyttet da det ikke har vært behov for det.
Fullmakten inneholder bestemmelse om at egen-
kapitalbeviseiernes fortrinnsrett kan fravikes. Dersom
det blir aktuelt å benytte fullmakten må det likevel, på
det aktuelle tidspunkt, foreligge særskilt grunn for å
fravike fortrinnsretten Begrunnelsen skal offentliggjø-
res i børsmelding i forbindelse med kapitalforhøyelsen.
Sparebanken Møres transaksjoner i egne egenkapital-
bevis foretas på børs. Tilbakekjøp av egne egenkapi-
talbevis gjøres til gjeldende kurs i markedet.
For å sikre egenkapitalbeviseierne økt innflytelse ved
beslutninger som gjelder eierandelskapitalen, er det
inntatt bestemmelser i vedtektene om at nærmere
an gitte saker av betydning for eierandelskapitalen ikke
kan vedtas av generalforsamlingen med mindre det
også oppnås 2/3 flertall av stemmene avgitt av ge ne-
ralforsamlingens medlemmer valgt av egenkapital-be-
viseierne. En angivelse av hvilke saker dette gjelder
for er angitt i vedtektene som finnes på Sparebanken
Møres internettside.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
5. Fri omsettelighet
Sparebanken Møre har utstedt egenkapitalbevis som
er notert på Oslo Børs med ticker MORG. Egenkapi-
talbevisene er fritt omsettelige. Vedtekter for Spa-
rebanken Møre inneholder ingen begrensninger på
om setteligheten.
Ved erverv av kvalifiserte eierandeler i finansfore tak
(10 prosent eller mer av kapitalen) gjelder det særskilte
regler om tillatelse fra Finanstilsynet, jf. finansfore-
takslovens kap. 6.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen, med unntak av de sær-
regler som følger av finansforetaksloven om erverv av
kvalifiserte eierandeler i finansforetak.
6. Generalforsamling
Egenkapitalen i sparebanker som har utstedt
egenka pitalbevis består av eierandelskapital og
grunnfondska pital, herunder opptjent egenkapital i de
to kapitalklassene. Grunnfondskapitalen er selveiende
kapital. Det gjelder derfor andre krav til blant annet
sammensetningen av generalforsam lingen enn det
som gjelder for allmennaksjeselskap. Kravene er fast-
satt i finansforetakslovens kap. 8. Spa rebanken Møre
etterlever de lovpålagte kravene. An befalingen punkt 6
passer derfor ikke fullt ut for spa rebanker.
Sparebankens øverste organ er generalforsamlingen.
Ved sammensetning av generalforsamlingen skal
det legges vekt på at de valgte medlemmene samlet
avspeiler finansforetakets kundestruktur og andre
interessegrupper, samt samfunnsfunksjonen, jf.
finansforetaksloven § 8-2 (1). Egenkapitalbeviseiernes
representasjonsrett er regulert av finansforetaklovens
§ 10-11.
Gene ralforsamlingen i Sparebanken Møre har 44
medlem mer med 14 varamedlemmer, hvorav 17 med-
lemmer og 4 varamedlemmer velges av eierne av
egenkapital bevis, 13 medlemmer og 4 varamedlemmer
velges av og blant bankens kunder, 11 medlemmer og
4 vara medlemmer velges av og blant de ansatte og 3
med lemmer og 2 varamedlemmer velges av general-
forsamlingen til å representere samfunnsfunksjonen.
Krav til sammensetning av generalforsamlingen følger
av Sparebanken Møres vedtekter. Oversikt over de
valgte medlemmene er tilgjengelig på Sparebanken
Møres internettside.
Generalforsamlingens medlemmer er personlig valgt,
og kan ikke møte ved fullmektig. Det er valgt varamed-
lemmer som møter ved fravær.
Innkalling til møter i generalforsamling sendes 21
dager før møtet. Samtidig gjøres innkallingen og
18 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse om foretaksstyring
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
16 1. Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse
16 2. Virksomhet
17 3. Selskapskapital og utbytte
18 4. Likebehandling av egenkapitalbeviseiere
18 5. Fri omsettelighet
18 6. Generalforsamling
19 7. Valgkomiteer
19 8. Styre, sammensetning og uavhengighet
20 9. Styrets arbeid
20 10. Risikostyring og internkontroll
21 11. Godtgjørelse til styret
21 12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende
personer
22 13. Informasjon og kommunikasjon
23 14. Selskapsovertakelse
23 15. Revisor
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
saksdokumentene tilgjengelige på Sparebanken Møres
internettsider, og dokumentene offentliggjøres på
Newsweb Oslo Børs.
Et medlem av generalforsam lingen kan kreve å få
dokumentene tilsendt.
Saksdokumentene skal være utførlige og presise nok
til at generalforsamlingens medlemmer kan ta stilling
til de saker som skal behandles.
Styrets leder, administrerende direktør og revisor
plikter å møte i general forsamlingen. Det er inntatt
bestemmelse i styreinstruksen om at styremedlem-
mer bør møte i generalforsamlingen. Medlemmene av
valgkomiteen er medlemmer av generalforsamlingen,
og møter på generalforsamlingens møter.
Generalforsamlingen velger leder og nestleder blant
medlemmene i generalforsamlingen som ikke er an satt
i Sparebanken Møre. Generalforsamlingens leder er
mø teleder, eller ved dennes fravær, nestlederen.
Valg av medlemmer til generalforsamlingen for egenka-
pitalbeviseierne skjer på et årlig valgmøte. Alle kjente
egenkapitalbeviseiere blir innkalt til møtet, og har
forslags-, tale- og stemmerett. Det er også anledning til
å stemme med fullmektig.
Valg av medlemmer til generalforsamlingen for kun-
dene skjer ved årlige elektroniske valg. Etter nærmere
bestemmelser i vedtektene, kan kunder som har og i
de siste 6 måneder har hatt innskudd i sparebanken på
minst kr 2.500,-, delta i valget.
Avvik fra Anbefalingen: Anbefalingen punkt 6
passer ikke fullt ut for sparebanker som har utstedt
egenka pitalbevis.
7. Valgkomiteer
Det er inntatt bestemmelser i Sparebanken Møres
vedtekter om valgkomiteer. Generalforsamlingen har
fastsatt instruks for generalforsamlingens valgkomite.
Generalforsamlingens valgkomite velges av general-
forsamlingen. Leder av generalforsamlingens valg-
komite velges av generalforsamlingen ved særskilt
valg. Gene ralforsamlingen fastsetter valgkomiteens
godtgjørelse.
Generalforsamlingens valgkomite har kontakt både
med styrets leder, styrets medlemmer og adm. direktør
i arbeidet med å foreslå kandidater til styret. Valgkomi-
teen mot tar styrets evaluering av eget arbeid.
Generalforsamlingens valgkomite består av 6 medlem-
mer, valgt blant medlemmene i generalforsamlingen.
Valgkomiteen har representanter fra alle interesse-
gruppene som er representert i generalforsamlingen,
og sammensetningen avspeiler generalforsamlingens
sammensetning, se punkt 6 over. Det legges videre
vekt på rimelig representasjon med hensyn til kjønn,
bakgrunn, geografi og alder.
Valgkomiteene er uavhengig av styret og konsernledel-
sen. Hverken styremedlemmer eller ansatte i konsern-
ledelsen er medlemmer av komiteene. Med lemmer av
valgkomiteene velges for 2 år av gangen, og ingen kan
ha vervet i mer enn 6 år sammenhengende.
Generalforsamlingens valgkomite skal avgi innstilling
til generalforsamlingen om valg av generalforsam-
lingens medlemmer og varamedlemmer som skal
representere samfunnsfunksjonen, leder og nestleder
i general forsamlingen, leder, nestleder og øvrige med-
lemmer til styret, samt leder og medlemmer av general-
forsamlingens valgkomite. Valgkomiteen foreslår også
honorarsatser til de nevnte tillitsvalgte, og til leder og
øvrige medlemmer av øvrige valgkomiteer.
Valgkomiteens innstilling begrunnes.
Egenkapitalbeviseierne velger en egen valgkomite
som forbereder egenkapitalbeviseiernes valg av med-
lemmer til generalforsamlingen. Denne komiteen har 3
medlemmer. De kundevalgte medlemmene av general-
forsamlingen velger en egen valgkomite som forbere-
der kundenes valg av medlemmer til generalforsamlin-
gen. Denne komiteen har 4 medlemmer.
Oversikt over hvem som er medlemmer av de ulike
valg komiteene finnes på Sparebanken Møres
internettsider.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
8. Styre, sammensetning og uavhengighet
Styret består av 8 medlemmer. 6 av medlemmene vel-
ges av generalforsamlingen, og 2 av medlemmene med
2 varamedlemmer, velges blant de ansatte.
Styret skal være allsidig sammensatt. Ved valg av
styrets medlemmer foretas det en vurdering av om
medlemmet er egnet til å inneha vervet, samt en vur-
dering av styrets samlede kompetanse. Momenter i
egnethetsvurderingen er blant annet kompetanse,
kapasitet, uavhengighet, skikkethet/vandel, mang-
fold, og at styret skal fungere som et kollegialt organ.
Lovgivingen stiller krav til dokumentasjon av egnet-
hetsvurderinger av styre medlemmer i finansforetak.
Egnethetsvurderinger meldes Finanstilsynet. Styrets
sammensetning oppfyller allmennaksjelovens krav om
representasjon av begge kjønn i styret. Hvert kjønn er
representert i styret med 50 prosent.
Flertallet av styremedlemmene er uavhengig av
leden de ansatte, vesentlige forretningsforbindelser
og stør ste eiere av egenkapitalbevis. Ingen ledende
ansatte er medlem av styret.
Styrets leder og nestleder er valgt av generalforsamlin-
gen ved særskilte valg.
19 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse om foretaksstyring
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
16 1. Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse
16 2. Virksomhet
17 3. Selskapskapital og utbytte
18 4. Likebehandling av egenkapitalbeviseiere
18 5. Fri omsettelighet
18 6. Generalforsamling
19 7. Valgkomiteer
19 8. Styre, sammensetning og uavhengighet
20 9. Styrets arbeid
20 10. Risikostyring og internkontroll
21 11. Godtgjørelse til styret
21 12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende
personer
22 13. Informasjon og kommunikasjon
23 14. Selskapsovertakelse
23 15. Revisor
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Vedtektene fastsetter at styremedlemmer velges for
2 år. Av de valgte medlemmer er 4 på valg det ene året,
og 4 medlemmer på valg påfølgende år. Medlemmer
som er på valg kan gjenvelges. Det er fastsatt ved-
tektsbestemmelser om at et valgt medlem av styret
ikke kan ha tillitsvervet i et sammenhengende tidsrom
lengre enn 12 år, eller i mer enn 20 år sammenlagt.
Årsrapporten inneholder opplysninger om hvem som
er styremedlemmer, styremedlemmenes kompetanse,
hvor mange egenkapitalbevis det enkelte medlem eier,
deltagelse på styremøter og andre forhold.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
9. Styrets arbeid
Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen
av foretaket og for å føre tilsyn med den daglige ledel-
sen og foretakets virksomhet.
Styret har fastsatt instruks for styret og den daglige
ledelsen med særlig vekt på klar intern ansvars- og
oppgavefordeling.
Styreinstruksen har regler om styrets arbeid og saks-
behandling, herunder hvilke saker som skal styrebe-
handles, administrerende direktørs arbeidsoppgaver
og plikter overfor styret og regler om innkalling og
mø tebehandling.
Styret utarbeider en årlig plan for sitt arbeid som
dek ker oppgaver som er fastsatt i lover, forskrif-
ter, myn dighetsvedtak, vedtekter og vedtak i
generalforsam lingen.
Styret vedtar de overordnede langsiktige økonomiske
målene for Sparebanken Møre. Disse er nedfelt i kon-
sernets strategidokument. Dokumentet revideres årlig
i en felles prosess mellom styret og topple dergruppen.
Styret sikrer på denne måten at Spareban ken Møre
ledes slik at de fastsatte overordnede mål nås.
Styret holder seg orientert om Sparebanken Møres
økonomiske stilling og utvikling gjennom godkjenning
av kvartals- og årsrapporter og månedlig gjennom gang
av finansiell stilling og utvikling.
Styret påser at virksomheten er gjenstand for
betryggende kontroll og at konsernets kapital situasjon
er forsvarlig ut fra omfanget av og risikoen ved
virksomheten.
Styrets ansvar knyttet til gjennomgang og rapporte ring
av risikostyring og internkontroll er beskrevet i punkt
10 nedenfor.
Finansforetaksloven fastsetter strengere regler om
inhabilitet enn det som følger av allmennaksjeloven.
Styret har i styreinstruksen fastsatt retningslinjer om
inhabilitet som på enkelte punkt er strengere enn de
lovpålagte kravene.
Styreinstruksen angir hvordan styret og den daglige
ledelsen skal behandle avtaler med tilknyttede parter.
Styrets medlemmer og den daglige ledelsen er også
omfattet av foretakets Retningslinjer for identifisering
og håndtering av interessekonflikter.
Styret sørger for at styremedlemmer og ledende an-
satte gjør banken kjent med vesentlige interesser de
måtte ha i saker som styret skal behandle.
Årsregnskapet inneholder nærmere opplysninger om
transaksjoner mellom nærstående parter.
Dersom det skulle forekomme ikke-uvesentlige trans-
aksjoner mellom Sparebanken Møre og egenkapital-
beviseierne, styremedlemmer, ledende ansatte eller
nærstående av disse, skal styret sørge for at det
fore ligger verdivurdering fra uavhengig tredjepart
med mindre det gjelder saker som behandles av
generalfor samlingen.
Uavhengig verdivurdering skal også foreligge ved
transaksjoner mellom foretak i samme konsern der det
er minoritetsaksjonærer. Datterselskaper i Spare banken
Møre pr. 31.12.24 er alle heleide av Sparebanken Møre.
I saker av vesentlig karakter hvor styreleder selv er el ler
har vært aktivt engasjert, ledes styrets behandling av
styrets nestleder eller annet styremedlem.
Styret velger både revisjonsutvalg, risikoutvalg og
godt gjørelsesutvalg. Styreutvalgenes medlemmer
velges av og blant styrets medlemmer. Revisjonsut-
valget og risikoutvalget har tre medlemmer, hvorav alle
er uav hengige av virksomheten. Godtgjørelsesutvalget
har fire medlemmer, hvorav ett medlem fra de ansatte.
Alle utvalgsmedlemmene er uavhengige av ledende
ansatte.
Styret har vedtatt instrukser for styreutvalgene som
beskriver utvalgenes oppgaver og saksbehandling.
Godtgjørelsesutvalget er nærmere omtalt i punkt 12
nedenfor.
Styret evaluerer årlig sitt arbeid og sin kompetanse
med sikte på forbedringstiltak.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
10. Risikostyring og internkontroll
Sparebanken Møre legger til grunn en helhetlig risi ko-
styringsprosess som grunnlag for sin internkontroll.
For å utøve en helhetlig risikostyring i Sparebanken
Møre benyttes den globale internkontrollstandarden
COSO-modellen.
Styret har fastsatt retningslinjer for intern virksomhets-
styring. Dokumentet inneholder prinsipper, retnings-
linjer, roller, verktøy, metoder og prosesser som er
forbundet med å vedtak mål, strategier og styring av
risikoer. Det er blant annet nedfelt som ut gangspunkt
at den enkelte leder i konsernet skal sørge for å ha
tilstrekkelig kunnskap om alle vesentlige risiko er innen
20 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse om foretaksstyring
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
16 1. Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse
16 2. Virksomhet
17 3. Selskapskapital og utbytte
18 4. Likebehandling av egenkapitalbeviseiere
18 5. Fri omsettelighet
18 6. Generalforsamling
19 7. Valgkomiteer
19 8. Styre, sammensetning og uavhengighet
20 9. Styrets arbeid
20 10. Risikostyring og internkontroll
21 11. Godtgjørelse til styret
21 12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende
personer
22 13. Informasjon og kommunikasjon
23 14. Selskapsovertakelse
23 15. Revisor
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
eget ansvarsområde, slik at risikoen kan forval tes på
en økonomisk og administrativ forsvarlig måte.
I ”Instruks for styret i Sparebanken Møre” er styrets
rolle, styrearbeidets betydning, form, innhold og gjen-
nomføring definert. Inkludert her er også risikostyring,
både gjennom styringsfunksjonen og tilsynsfunksjo-
nen. Videre er det utarbeidet egen instruks for revi-
sjonsutvalget og risikoutvalget i konsernet, samt egen
instruks for godtgjørelsesutvalget.
Styret påser at risikostyringen og internkontrollen i
Sparebanken Møre er tilstrekkelig og systematisk, og
at disse prosessene er etablert i samsvar med lover
og forskrifter, vedtekter, etiske retningslinjer, pålegg,
og eksterne og interne retningslinjer. Styret fastset-
ter prinsippene og retningslinjer for risikostyring og
internkontroll for de ulike aktivitetsnivåene i samsvar
med bankens og konsernets risikobærende evne, og
forsikrer seg om at strategier og retningslinjer blir
for midlet til de ansatte. Styret vurderer systematisk og
jevnlig strategier og retningslinjer for risikostyringen.
Styret overvåker og periodisk vurderer effektiviteten av
konsernets overordnede styring og kontroll, her under
tar hensyn til interne og eksterne påvirknings forhold.
Siste gjelder særlig ved endringer i konjunktu rer og
makroøkonomiske rammebetingelser.
For å påse at Sparebanken Møre utfører tilfredsstil-
lende risikostyring og internkontroll, mottar styret
løpende gjennom året flere typer rapporter fra
Spare banken Møres kontrollfunksjoner, herunder fra
risikostyringsfunksjonen og funksjon for etterlevelse
(compliance), og fra intern og ekstern revisor. Styret er
selv aktiv i årlig ICAAP, gjenopprettingsplan og ramme-
verk for krisehåndterbarhet gjennom implementering
av disse i langsiktig strategisk plan. Styret reviderer og
vedtar minst årlig alle bankens overordnede risikosty-
ringsdokument. Administreren de direktørs rapporte-
ring om hvorledes oppbygning og effektiviteten er i
konsernets internkontroll gjen nomføres hvert år.
Banken er organisert i tre forsvarslinjer som bidrar
til styring og kontroll av konsernets virksomhet og
til strekkelig ansvarsdeling mellom foretakets virksom-
hetsområder. Dette skal forhindre interessekonflikter,
samt sikre etterlevelse av gjeldende anbefalinger for
organisering av finansforetak.
Forsvarslinjene rapporterer direkte til ledelsen og/el ler
styret. Innenfor alle tre forsvarslinjer skal hensikts-
messige interne kontrollprosedyrer, mekanismer og pro-
sesser utformes, utvikles, vedlikeholdes og evalu eres.
Både styrets årsrapport og årsregnskapet for øvrig
inneholder ytterligere informasjon om Sparebanken
Møres risikostyring og internkontroll.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
11. Godtgjørelse til styret
Godtgjørelse til styrets medlemmer, og styreutvalge ne,
fastsettes av generalforsamlingen etter forslag fra
valgkomiteen. Ved fastsettelsen legges det vekt på at
godtgjørelsen bør reflektere styrets ansvar, kompe-
tanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet.
Styremedlemmenes honorar er ikke resultatavhengi ge.
Det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmer.
Det er inntatt bestemmelser i styreinstruksen som fast-
setter at styrets medlemmer, eller selskap som de er
tilknyttet, ikke bør påta seg oppgaver for Spareban ken
Møre i tillegg til styrevervet. Dersom de likevel gjør det,
skal hele styret informeres. Honorar for slike tje nester
skal godkjennes av styret.
Dersom det har vært gitt godtgjørelser utover
vanlig styrehonorar blir disse opplyst om i noter i
årsrapporten.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende
personer
Styret reviderer årlig retningslinjer for lønn og godt-
gjørelse til ledende personer. Retningslinjene blir fore-
lagt generalforsamlingen for godkjenning i samsvar
med bestemmelser i allmennaksjeloven.
Styrets rapport om lederlønn fremlegges årlig for
ge neralforsamlingen for rådgivende avstemming.
For godtgjørelsesordninger i finansforetak gjelder det
særskilte regler fastsatt i finansforetaksforskriftens
kap. 15.
Styret har valgt et godtgjørelsesutvalg blant styrets
medlemmer.
Lønn og annen godtgjørelser i Sparebanken Møre skal
bidra til konsernets måloppnåelse og fremme ønsket
adferd. Videre skal lønn og annen godtgjørelse være
et virkemiddel for god styring og kontroll med konser-
nets risiko, motvirke uønsket risikotaking og bidra til å
unngå interessekonflikter.
Praktisering av godtgjørelsesordningen gjennomgås
minst en gang i året av internrevisor som fremlegger
rapport fra gjennomgangen til styret.
Sparebanken Møre har ingen fastsatt årlig bonusord-
ning, men i år med gode resultat og god måloppnåelse
vil bankens styre vurdere en bonus til alle bankens
an satte, herunder ledende personer med unntak av
adm. direktør. Det ble i 2024 utbetalt bonus til bankens
ansatte (med unntak av adm. direktør) for regnskaps-
året 2023 med kr 30.000,- i fast beløp og i tillegg 1,5
prosent av den enkeltes bruttolønn.
Den enkelte ansatte kan utover dette motta et en-
gangstillegg som en påskjønnelse for ekstraordinær
innsats. Engangstillegg til ledende personer, ansat te
med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for
21 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse om foretaksstyring
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
16 1. Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse
16 2. Virksomhet
17 3. Selskapskapital og utbytte
18 4. Likebehandling av egenkapitalbeviseiere
18 5. Fri omsettelighet
18 6. Generalforsamling
19 7. Valgkomiteer
19 8. Styre, sammensetning og uavhengighet
20 9. Styrets arbeid
20 10. Risikostyring og internkontroll
21 11. Godtgjørelse til styret
21 12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende
personer
22 13. Informasjon og kommunikasjon
23 14. Selskapsovertakelse
23 15. Revisor
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
bankens risikoeksponering, og ansatte med kontroll-
oppgaver skal som et generelt krav baseres på en
kombinasjon av vurdering av vedkommende person,
vedkommende sin forretningsenhet og banken som
helhet. Utgangspunktet for fastsetting av variabel
engangsgodtgjørelse skal være risikobasert resultat.
For ledende personer mv. som nevnt i avsnittet over,
og som ikke innehar stillinger som er direkte knyttet til
resultatgenererende enheter, legges det i større grad
til grunn oppfyllelse av den enkeltes avdelings/sek-
sjons måloppnåelse i etablerte lederavtaler, hva angår
resultat i forhold til endring av arbeidsmåter og opp-
nåelse av person- og saksresultat. Det legges i disse
vurderingene til grunn de resultater som er oppnådd
også, så langt det er mulig, Sparebanken Møres totale
egenkapitalavkastning de siste 2 år.
For ledende personer mv. som arbeider i resultat ge ne-
rerende enheter skal de finansielle måltallene de finert
i Sparebanken Møres BMS (balansert målsty ring),
og oppfyllelse av disse de siste 2 år, legges til grunn i
større grad enn for personer som ikke arbeider i direkte
resultat genererende enheter. Også for disse personene
skal oppfyllelse av den enkeltes og avdelingens/sek-
sjonens måloppnåelse i etablerte lederav taler utover
de finansielle tallstørrelsene i BMS legges til grunn
i vurderingene. BMS inneholder flere måltall som er
direkte relatert til risikorelaterte resultater.
For begge typer variabel godtgjørelse er det satt tak.
Minst halvparten av den generelle bonusen til alle
an satte gis i form av Sparebanken Møres egenkapital -
be vis. Tildelingen gis fra Sparebanken Møres behold-
ning av egne egenkapitalbevis tilsvarende markeds-
verdi på oppgjørstidspunktet. Den ansatte kan ikke
avhende egenkapitalbevisene tidligere enn 1 år etter
tildeling (se under vedrørende spesielle regler for
ledende an satte mv.).
Til ledende personer mv. skal minimum halvparten av
den generelle bonusen gis i form av egenkapitalbevis.
Egenkapitalbevisene kan ikke avhendes av den enkel te
tidligere enn jevnt fordelt over en periode på 4 år.
For ledende personer mv. som mottar variabel godt-
gjørelse, skal minimum halvparten gis i form av
egenkapitalbevis. For variabel godtgjørelse som ikke
er underlagt utsettelsesordninger iht. Finansforetaks-
forskriftens § 15-4, jf. 15-5, kan tildelte egenkapitalbe-
vis ikke avhendes tidligere enn jevnt fordelt over en
periode på minst 4 år.
Dersom det er negativ utvikling i Sparebanken Møres
resultater, eller særskilt i den ansattes forretningsen-
het, kan den innvilgede variable godtgjørelsen kreves
tilbakeført helt eller delvis de påfølgende 4 årene et ter
mottatt variabel godtgjørelse. Adferd som gir sak lig
oppsigelsesgrunn, kan også føre til at den innvilge de
variable godtgjørelsen kreves tilbakeført helt eller delvis.
Variabel godtgjørelse skal kun utbetales dersom det er
forsvarlig ut fra foretakets samlede økonomiske stilling.
Ledende personer mv. skal ikke ha avtaler eller forsik-
ringer som sikrer bortfall av prestasjonsbetinget
godt gjørelse.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
13. Informasjon og kommunikasjon
Sparebanken Møre følger Oslo Børs’ IR-anbefaling av
1. mars 2021.
Styret har fastsatt retningslinjer for rapportering av
fi nansiell og annen investorinformasjon. Retnings-
linje ne legger vekt på at korrekt, tydelig, relevant og
samti dig informasjon om konsernets utvikling og resul-
tater skal skape tillit og ivareta kravet til likebehandling
av aktørene i verdipapirmarkedet. Retningslinjene
om handler også konsernets kontakt med egenkapital-
beviseiere utenom generalforsamlingen.
Det utarbeides en årlig plan for hvilke interessenter
som skal oppsøkes, og når og hvordan dette skal
fore gå.
Gjennom årsrapporten og kvartalsrapportene søker
banken å oppnå den nødvendige åpenhet om de
ve sentlige faktorene knyttet til bankens utvikling.
Det te gjøres for at markedsaktørene skal ha mest mulig
korrekt bilde av bankens situasjon. Ledelsen gjen nom-
fører presentasjoner i tilknytning til frem leggel se av
Sparebanken Møres års- og kvartalsresultater.
Rapportene og presentasjonene gjøres tilgjengelig
for markedet via Sparebanken Møres internettsider,
herunder presenta sjoner via webcast, og ved offent lig-
gjøring på Oslo Børs.
Års- og kvartalsrapporter samt kvartalspresenta-
sjoner av regnskapet blir utarbeidet i engelsk utgave.
Bankens bankforbindelser og investorer i utlandet
blir også orientert jevnlig, blant annet gjennom opp-
søken de aktiviteter der Sparebanken Møres regnskap
og ut vikling er blant temaene.
Informasjon om bankens egenkapitalbevis, utbytte-
politikk og finanskalender finnes på Sparebanken
Møres internettsider.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
22 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse om foretaksstyring
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
16 1. Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse
16 2. Virksomhet
17 3. Selskapskapital og utbytte
18 4. Likebehandling av egenkapitalbeviseiere
18 5. Fri omsettelighet
18 6. Generalforsamling
19 7. Valgkomiteer
19 8. Styre, sammensetning og uavhengighet
20 9. Styrets arbeid
20 10. Risikostyring og internkontroll
21 11. Godtgjørelse til styret
21 12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende
personer
22 13. Informasjon og kommunikasjon
23 14. Selskapsovertakelse
23 15. Revisor
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
14. Selskapsovertakelse
Egenkapitalen i sparebanker som har utstedt egen-
ka pitalbevis består av eierandelskapital og grunn-
fondskapital, herunder opptjent egenkapital i de to
kapitalklassene.
Grunnfondskapital er selveiende kapital som ikke kan
overtas av andre ved oppkjøp.
Finansforetaksloven fastsetter krav om tillatelse fra
Finanstilsynet ved erverv av eierandeler som utgjør
10 prosent eller mer av kapitalen i finansforetak.
Loven fastsetter videre krav om tillatelse fra Finans-
departementet ved sammenslåing av finansforetak,
deling av finansforetak og avhendelse av hele eller
vesentlig de ler av et finansforetaks virksomhet.
Avvik fra Anbefalingen: Anbefalingen punkt 14 passer
ikke for sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis
15. Revisor
Revisjonsutvalget sørger for at revisor hvert år utar-
beider en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet,
og at revisor presenterer planen for revisjonsutvalget.
Styret og revisjonsutvalget innkaller revisor til møte der
årsregnskapet behandles.
I møtene gjennomgår revisor bl.a. sentrale forhold
ved revisjonen, herunder vesentlige forhold
hvor det har vært uenighet mellom revisor og
administrasjonen. Vi dere gjennomgås også revisors
syn på bankens risiko områder, interne kontrollrutiner,
regnskapsprinsipper mv. Revisor påpeker dessuten
eventuelle områder der det bør gjennomføres kvalitets-
heving, og fremmer for slag til forbedringstiltak der det
er behov for det.
Styrets årsplan inneholder ett årlig møte med revisor
hvor bankens ledelse ikke er til stede.
Styret har fastsatt retningslinjer for den daglige ledel-
sens adgang til å benytte revisor til andre tjenester enn
revisjon.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
23 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse om foretaksstyring
Virksomheten
INNHOLD
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
16 1. Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse
16 2. Virksomhet
17 3. Selskapskapital og utbytte
18 4. Likebehandling av egenkapitalbeviseiere
18 5. Fri omsettelighet
18 6. Generalforsamling
19 7. Valgkomiteer
19 8. Styre, sammensetning og uavhengighet
20 9. Styrets arbeid
20 10. Risikostyring og internkontroll
21 11. Godtgjørelse til styret
21 12. Lønn og annen godtgjørelse til ledende
personer
22 13. Informasjon og kommunikasjon
23 14. Selskapsovertakelse
23 15. Revisor
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Redegjørelse og resultater
Sparebanken Møre – Årsrapport 2024
Del 2:
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Styrets årsberetning
Regnskapet er rapportert i henhold til IFRS® Accounting standards. Tallstørrelser er knyttet til konsernet
hvor ikke annet er angitt. Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i 2023.
VIRKSOMHETENS ART
Sparebanken Møre er et uavhengig og børsnotert
finanskonsern som består av morbanken,
kredittforetaket Møre Boligkreditt AS,
eiendomsmeglerselskapet Møre Eiendomsmegling
AS og eiendomsselskapene Sparebankeiendom AS
og Storgata 41-45 Molde AS.
Sparebanken Møre ble etablert i 1985 gjennom en
sammenslutning av en rekke lokale sparebanker.
Den eldste i denne sammenslutningen var Herrøe og
Røvde Sparebank, som ble etablert i 1843.
I alle disse årene har sterk lokal tilstedeværelse
vært selve grunnmuren i bankens virksomhet, og i
dag er Sparebanken Møre det ledende finanshuset
på Nordvestlandet. Ved utgangen av 2024 hadde
banken 402 årsverk fordelt på 26 kontorer i Møre
og Romsdal og ett i Oslo. Hovedkontoret ligger i
Ålesund.
Banken har over mange år bygget opp et stort
kompetansemiljø relatert til person- og næringslivs-
markedet, samt aksje-, rente- og valutamarkedet, i
tillegg til eiendomsmegling gjennom datterselskapet
Møre Eiendomsmegling AS. Sparebanken Møre er
en fullservicebank for personer, bedrifter og det
offentlige på Nordvestlandet.
Sparebanken Møre er totalleverandør av finansielle
tjenester innen følgende områder:
• Finansiering
• Innskudd og plasseringer
• Formuesforvaltning
• Økonomisk rådgivning
• Betalingsformidling
• Valuta- og rentehandel
• Forsikring
• Eiendomsmegling
Nøkkeltall 2024
Hovedtall konsern
(Sammenlignbare tall for 2023 i parentes)
• Resultat etter skatt: 1 086 mill. kroner
(1 055 mill. kroner)
• Egenkapitalavkastning etter skatt: 13,7 prosent
(14,0 prosent)
• Utlånsvekst siste 12 mnd.: 6,5 prosent (7,2 prosent)
• Innskuddsvekst siste 12 mnd.: 4,5 prosent
(8,0 prosent)
• Ansvarlig kapital utgjør 21,1 prosent (22,2 prosent),
kjernekapital 19,0 prosent (20,0 prosent), hvorav ren
kjernekapital utgjør 17,2 prosent (18,2 prosent)
• Resultat pr. egenkapitalbevis: 9,95 kroner
(10,12 kroner)
• Styret foreslår ovenfor generalforsamlingen å
utbetale et kontantutbytte på 6,25 kroner pr.
egenkapitalbevis, samt avsette 332 mill. kroner til
utbyttemidler til lokalsamfunnet.
Hovedtall morbank
• Resultat etter skatt: 1 045 mill. kroner
(1 077 mill. kroner)
• Ansvarlig kapital utgjør 23,3 prosent (24,5 prosent),
kjernekapital 21,0 prosent (22,0 prosent), hvorav ren
kjernekapital utgjør 18,9 prosent (20,0 prosent)
• Resultat pr. egenkapitalbevis: 9,55 kroner
(10,34 kroner)
0
300
600
900
1200
1500
20242023202220212020
Egenkapital-
avkasting %
Resultat og egen-
kapitalavkastning
0
4
8
12
16
20
Resultat før skatt
25 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Strategi og mål
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
54 Klima og miljø
(E)
75 Sosiale forhold (S)
95 Forretningsadferd (G)
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
197 Revisors beretning
STRATEGI OG MÅL
Visjon og verdier
Sparebanken Møres visjon er å være den fremste
pådriveren for skaperglede på Nordvestlandet.
Hver dag.
Sparebanken Møre er sterkt knyttet til omgivelsene.
Bankens utvikling er avhengig av bærekraftig utvikling
av Nordvestlandet, og innbyggere og næringsliv er
avhengig av en solid og fremtidsrettet bank. Visjonen
reflekterer dette samspillet og innebærer at vi skal
bidra til å skape bl.a.:
• gode resultater og overskudd
• nære relasjoner og positive kundeopplevelser
• bærekraftig utvikling
• nye og relevante produkter
• fremtidsrettede samarbeid
• sterke lag på vei mot toppen
• engasjement og stolthet for Nordvestlandet
Bankens kjerneverdier er engasjert, nær og handlekraftig.
Forretningsmodell
Sparebanken Møre skal være en selvstendig bank
som er førstevalget for personkunder og små og
mellomstore bedrifter på Nordvestlandet. Banken skal
i tillegg være en attraktiv partner for større bedrifter og
offentlig sektor.
Sparebankmodellen er basert på troen om at
fellesskapet står sterkere enn enkeltindivider. Vi
har et skjebnefellesskap med alle som bor og driver
næringsvirksomhet på Nordvestlandet, og vårt
langsiktige mål er å styrke framtidig verdiskaping og
være en drivkraft for utviklingen på Nordvestlandet.
Sparebankmodellen gjør det mulig for banken å bidra
til regional utvikling blant annet gjennom tildeling av
midler til allmennyttige formål.
Konsernets produkter og tjenester skal totalt sett være
konkurransedyktige, bærekraftige og lønnsomme, og
de skal bidra til verdiskaping i regionen. Sparebanken
Møre baserer seg på en contract-bankingmodell, som
innebærer at konsernet kan velge drift og utvikling i
egen regi, eller sammen med partnere/leverandører
der dette er formålstjenlig. Konsernet skal samarbeide
med de beste partnerne.
Sparebanken Møre skal tiltrekke seg de beste
medarbeiderne. Kulturen skal være preget av
samarbeid, læring, arbeidsglede og motivasjon. Gode
holdninger og godt bankhåndverk skal skape verdier
for både kundene og banken.
Gjennom et godt samspill mellom bankens kontornett,
digitale kanaler, spesialistfunksjoner og kundeservice
skal banken legge til rette for høy kvalitet i
kundeopplevelsen.
Økonomiske målsettinger
Sparebanken Møres langsiktige finansielle
målsettinger for strategi perioden 2025-2028 er en
egenkapital avkastning som overstiger 13 prosent,
og en kostnads andel i prosent av inntekter som
er lavere enn 40 prosent. Sparebanken Møre har
målsetting om å ha lave tap.
Positiv kraft for omstilling
Som regional sparebank har Sparebanken Møre en
unik mulighet til å påvirke at våre midler bidrar til en
bærekraftig omstilling for kunder og regionen vi er
en del av. I 2024 er det gjennomført en rekke tiltak
innenfor pilarene miljø og klima, sosiale forhold og
virksomhetsstyring, dette er nærmere beskrevet i
kapittel om Bærekraft og samfunnsansvar lenger
bak i Styrets årsberetning.
SENTRALE RAMMEBETINGELSER
Lavere renter og vekst
Det internasjonale prispresset fortsatte å avta
gjennom 2024 og prisstigningstakten har nærmet
seg inflasjonsmålene, noe som etter hvert åpnet for
rentekutt blant flere av våre handelspartnere. Økt
reallønn og lavere styringsrenter bidro til at veksten
hos handelspartnerne holdt seg oppe gjennom fjoråret.
Geopolitisk usikkerhet preger fortsatt de økonomiske
utsiktene ute, der vi i tillegg til krig ser at risikoen for
mer omfattende handelshindringer har økt etter valget
i USA i november. Økt toll vil trolig bidra til lavere vekst
i både eksport- og importland. Til tross for dette ventes
det at den økonomiske veksten internasjonalt blir noe
høyere i 2025 sammenlignet med 2024, det samme
gjelder for vekstutsiktene i Norge.
En nærmere gjennomgang av de realøkonomiske
rammebetingelsene er gitt i kapittelet «Utsiktene
framover» under.
Styringsrenten
Prisveksten i Norge ligger fortsatt noe over målet og
Norges Bank valgte å holde styringsrenten uendret på
4,50 prosent ved det siste rentemøtet 18. desember
i fjor. Da hadde denne renten ligget uendret på dette
nivået siden desember 2023.
I forbindelse med rentebeslutningen fremholdt
sentralbanksjefen: «Vår vurdering er at det fortsatt
er behov for en innstrammende pengepolitikk for å
stabilisere prisveksten rundt målet, men at tiden snart
er inne for å begynne å sette renten ned.»
Prognosen fra Norges Bank presentert i forbindelse
med det siste rentemøtet i Norges Bank i desember
2024 tilsier dermed en styringsrente som settes
gradvis ned fra første kvartal i år. Rentebanen fra
26 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Strategi og mål
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
54 Klima og miljø
(E)
75 Sosiale forhold (S)
95 Forretningsadferd (G)
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
197 Revisors beretning
sentralbanken viser en styringsrente på 2,9 prosent
ved utgangen av 2027.
Utvikling i finansmarkedene
Innskudd er konsernets viktigste finansieringskilde.
Innskuddsdekningen på 56,9 prosent pr. 31. desem-
ber 2024 er relativt høy, og bidrar både til å redusere
Sparebanken Møres avhengighet av finansierings-
markedet og til å beskytte rente nettoen i tider med
endringer i markedsrenten. Innskuddsdekningen ligger
innenfor bankens definerte målkorridor.
Norske banker har god tilgang til markedsfinansiering.
Mot slutten av 2023 og tidlig i 2024 trakk
innlånsmarginene noe utover, mens utviklingen
deretter ga en ny og til dels markert margininngang –
dog mer enn reversert igjen gjennom deler av fjerde
kvartal. Konsernet har finansiert seg bredt gjennom
2024. Spesielt fremholdes at Møre Boligkreditt AS, på
en overbevisende måte, utstedte sin første Benchmark
500 millioner euro OMF-premium i tredje kvartal, med
betydelig og utvidet investorinteresse.
MREL
Et sentralt element i krisehåndteringsregelverket
er at kapitalinstrumenter og gjeld kan nedskrives
og/eller konverteres til egenkapital (bail-in).
Finansforetaksloven krever derfor at banken til enhver
tid skal oppfylle et minstekrav til summen av ansvarlig
kapital og konvertibel gjeld (MREL – minimum
requirement for own funds and eligible liabilities)
slik at banken har tilstrekkelig ansvarlig kapital og
konvertibel gjeld for å kunne krisehåndtere uten bruk
av offentlige midler.
MREL-kravet, gjeldende fra 1. januar 2025, må dekkes
av ansvarlig kapital eller gjeldsinstrumenter med
lavere prioritet enn ordinær, usikret, uprioritert gjeld
(seniorgjeld). Det samlede kravet til etterstillelse skal
som et minimum fases lineært inn. Fra 1. januar 2022
er det effektive kravet til etterstillelse 20 prosent av
justert risikovektet beregningsgrunnlag.
Finanstilsynet har i brev av 17. desember 2024 fastsatt
Sparebanken Møres effektive MREL-krav pr. 1. januar
2025 til 35,7 prosent og minstekravet til etterstillelse til
28,7 prosent.
Bærekraftig finans
EUs handlingsplan for bærekraftig finans består av en
rekke reguleringer som skal omdirigere kapitalflyten til
bærekraftig omstilling. Planen er en viktig brikke for EU
for å nå målet om å begrense global oppvarming til 1,5
grad og oppnå nullutslippsamfunnet, såkalt «net zero»,
innen 2050.
Som en del av EUs handlingsplan har det kommet en
rekke nye direktiver og lover som bl a EUs taksonomi,
EU offentliggjøringsforordning, innføring av CSRD
(Corporate Sustainability Reporting Directive), ESG
krav i kapitaldekningsregelverk, vurdering av ESG
risiko, den norske Åpenhetsloven med flere.
Sparebanken Møre har iverksatt tiltak for å tilpasse
seg disse endringene, og mer informasjon om bankens
arbeid med bærekraftig finans finnes i kapittel
Bærekraft og samfunnsansvar i Styrets årsberetning.
REDEGJØRELSE FOR ÅRSREGNSKAPET
Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med
internasjonale regnskapsstandarder, IFRS Accounting
Standards, som fastsatt av International Accounting
Standards Board, og godkjent av EU pr. 31. desember
2024.
Rentenetto
Netto renteinntekter endte på 2 071 mill. kroner
(1 900 mill. kroner) og som andel av gjennomsnittlig
forvaltningskapital utgjorde dette 2,08 prosent
(2,02 prosent).
Både innen personkunde- og næringslivsmarkedet er
rentemarginen på innskudd redusert sammenlignet
med 2023, mens utlånsmarginen er på samme nivå
som i 2023.
Andre inntekter
0
500
1000
1500
2000
2500
20242023202220212020
Rentenetto %
Rentenetto
MNOK
Rentenetto
0
1
2
3
4
5
MNOK %
0
50
100
150
200
250
300
350
20242023202220212020
I % av gj.
forvaltningskap.
Andre inntekter
Andre
inntekter
0.0
0.2
0.4
0.6
0.8
1.0
MNOK %
27 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Strategi og mål
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
54 Klima og miljø
(E)
75 Sosiale forhold (S)
95 Forretningsadferd (G)
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
197 Revisors beretning
Andre inntekter var i 2024 på 330 mill. kroner (0,33
prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Dette
er en økning på 35 mill. kroner i forhold til 2023.
Utbytte utgjør 14 mill. kroner mot 1 mill. kroner i 2023.
Kurstap fra obligasjonsbeholdningen utgjør 8 mill. kroner,
mot et kurstap på 2 mill. kroner 2023. Kurstap på aksjer
utgjør 9 mill. kroner mot en kursgevinst på 10 mill. kroner i
2023. Inntekter fra øvrige finansielle instrumenter viser en
økning på 10 mill. kroner sammenlignet med 2023.
Andre inntekter utenom finansielle instrumenter viser
en økning på 37 mill. kroner sammenlignet med 2023.
Se note 16 for spesifikasjon av andre inntekter.
Kostnader
Totale kostnader ble 955 mill. kroner, som er 96 mill.
kroner høyere enn i 2023. Personalkostnadene er økt
med 43 mill. kroner sammenlignet med 2023 og utgjør
525 mill. kroner. Bemanningen er økt med 2 årsverk de
siste 12 månedene til 402 årsverk. Øvrige kostnader er
53 mill. kroner høyere enn i 2023, en del av økningen er
knyttet til fornyet kontrakt med IT leverandør. Se note
18 og 19 for spesifikasjon av kostnader.
Kostnader som andel av inntekter utgjorde 39,8 prosent
i 2024 som er en økning i forhold til 2023 på 0,6 p.e.
Avsetning for forventet tap og mislighold
Regnskapet er i 2024 netto belastet med 20 mill. kroner
i tap på utlån og garantier, mens regnskapet for 2023
netto var godskrevet med en tilbakeføring på 53 mill.
kroner.
Pr. utgangen av 2024 utgjør avsetninger for forventet
tap totalt 263 mill. kroner, tilsvarende 0,30 prosent av
brutto utlån og garantiforpliktelser (266 mill. kroner
og 0,32 prosent). Av total avsetning for forventet
tap er 40 mill. kroner knyttet til kredittforringede
engasjement med mislighold over 90 dager (26 mill.
kroner), noe som utgjør 0,05 prosent av brutto utlån
og garantiforpliktelser (0,03 prosent). 76 mill. kroner
er relatert til øvrige kredittforringede engasjementer
(72 mill. kroner), tilsvarende 0,09 prosent av brutto
utlån og garantiforpliktelser (0,09 prosent).
Netto kredittforringede engasjement (engasje-
ment med mislighold over 90 dager og øvrige
kredittforringede engasjementer) har de siste
12 månedene hatt en økning på 68 mill. kroner.
Pr utgangen av 2024 fordeler netto kredittforringede
engasjement seg med 236 mill. kroner på næringslivs-
markedet og 159 mill. kroner på personmarkedet.
Totalt utgjør dette 0,45 prosent av brutto utlån og
garantiforpliktelser (0,39 prosent).
Forvaltningskapital
Pr. utgangen av 2024 var forvaltningskapitalen 102 335
mill. kroner. Dette er en økning på 5 600 mill. kroner og
5,8 prosent sammenlignet med året før. Endringen i for-
valtningskapitalen skyldes hovedsakelig økning i utlån.
Utlån til kunder
Ved utgangen 2024 utgjorde netto utlån til kunder
86 875 mill. kroner (81 572 mill. kroner). De siste 12
månedene har det vært en økning på brutto utlån til
kunder på totalt 5 294 mill. kroner, tilsvarende 6,5
prosent. Utlån til personkunder økte med 7,6 prosent,
0
20
40
60
80
20242023202220212020
I % av gj.
forvaltningskap.
Kostnader i % av
inntekter
Kostnader
0.0
0.5
1.0
1.5
2.0
% %
-60
-30
0
30
60
90
120
150
20242023202220212020
I % av gj.
forvaltningskap.
Tap
Tap
-0.4
-0.2
0.0
0.2
0.4
0.6
0.8
1.0
MNOK %
20000
40000
60000
80000
100000
120000
20242023202220212020
Utlån
Forvaltningskap.
Innskudd
Balanse-
utvikling
MNOK
0
25
50
75
100
125
20242023202220212020
Årsverk
Forvaltning
(mrd. kr.)
Forvaltnings-
kapital og antall
årsverk
0
100
200
300
400
500
MRD.NOK %
28 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Strategi og mål
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
54 Klima og miljø
(E)
75 Sosiale forhold (S)
95 Forretningsadferd (G)
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
197 Revisors beretning
mens utlån til næringslivskunder har økt med 4,3
prosent siste 12 måneder. Personmarkedsandelen av
utlån er ved utgangen av 2024 på 66,4 prosent (65,7
prosent).
Innskudd fra kunder
Innskudd fra kunder har de siste 12 månedene økt
med 2 140 mill. kroner og 4,5 prosent. Ved utgangen av
2024 utgjør innskuddene 49 550 mill. kroner (47 410
mill. kroner). Innskudd fra personmarkedet har økt
med 3,2 prosent de siste 12 månedene og innskudd fra
næringsliv og offentlig sektor er økt med 6,7 prosent.
Personmarkedets relative andel av innskuddene
utgjør 60,8 prosent (61,7 prosent) og innskudd fra
næringslivsmarkedet og det offentliges andel utgjør
39,2 prosent (38,3 prosent).
Kapitaldekning
Sparebanken Møre er godt kapitalisert. Ved utgangen
av 2024 var ren kjernekapitaldekning 17,2 prosent
(18,2 prosent). Dette er 1 prosentpoeng høyere enn det
samlede regulatoriske minstekravet og Finanstilsynets
forventninger til kapitalkravsmargin (P2G) på totalt
16,15 prosent. Ansvarlig kapital utgjør 21,1 prosent
(22,2 prosent), og kjernekapital utgjør 19,0 prosent
(20,0 prosent).
Sparebanken Møre har et internt minimumskrav for
ren kjernekapital på 16,15 prosent. Kravet består av
et minstekrav på 4,5 prosent, bevaringsbuffer på
2,5 prosent, systemrisikobuffer på 4,5 prosent og
motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent. Pilar 2-kravet
for Sparebanken Møre er på 1,6 prosent, samt en
forventning om en kapitalkravsmargin på 1,25 prosent.
Kapitalen som skal inngå i Pilar 2 krav som følge
av ovennevnte SREP skal bestå av minimum 56,25
prosent ren kjernekapital (0,9 prosent) og minimum
75 prosent kjernekapital.
Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio, LR) er ved
utgangen av 2024 på 7,4 prosent (7,5 prosent). Det
regulatoriske minimumskravet (3 prosent) overholdes
med god margin.
Verdipapirer
Beholdningen av plasseringer i verdipapirer (LCR-
porteføljen med tillegg av overskuddslikviditets-
porteføljen) var ved utgangen av 2024 på 12 144
mill. kroner mot 11 898 mill. kroner ved utgangen
av 2023. Volumet på porteføljen er i hovedsak
tilpasset LCR-kravet, men også bankens generelle
likviditetssituasjon.
Banken har ingen handelsportefølje ved utgangen av
2024.
Bankens fondsobligasjoner består av 2 lån, til sammen
pålydende 750 mill. kroner. Begge lånene er utstedt til
flytende rente.
FORSLAG TIL DISPONERING AV
ÅRETS OVERSKUDD
Det vises til bestemmelser om fordeling av overskudd i
finansforetaksloven, blant annet §10-17, og til utbytte-
politikken til Sparebanken Møre. Det legges opp til
å foreslå at 72,2 % av overskuddet i konsernet etter
retting (75,6% av overskuddet i morbanken) utdeles
som kontantutbytte til egenkapitalbeviseiere og
utbyttemidler til lokalsamfunnet.
Finanstilsynet har pålagt banken å foreta en retting
i forbindelse med årsoppgjøret for 2024. Etter
Finanstilsynets vurdering skal strukturfondet og
ikke-utbetalte gaver som ikke er besluttet, inngå
i grunnfondskapitalen for beregning av eierbrøk.
Grunnfondskapitalens andel av overskudd til
disponering det enkelte år beregnes med den
ovennevnte oppdaterte eierbrøk. Summen av
forskjellen mellom faktisk tilordning av overskudd til
grunnfondskapitalen og ny beregnet tilordning for
perioden 2014 til 2023 tilføres grunnfondskapitalen
før resultatet for 2024 disponeres på ordinær måte.
Banken har foretatt en fornyet beregning av eierbrøken
slik den ville ha vært ved utgangen av årene 2014 til
2023 og beregnet andel av overskuddet til utdeling
for det enkelte år. Effekten av pålegget innebærer en
overføring fra årets resultat til grunnfondskapitalen på
132,4 millioner kroner. Dette medfører en økning i ren
kjernekapital på om lag 0,32 p.e samt at eierbrøken blir
redusert med nær 0,9 p.e.
Ut fra den regnskapsmessige fordelingen av egen-
kapi talen i morbanken mellom eierandelskapitalen
og grunn fondet tilfaller 48,41 prosent av overskuddet
eierne av egenkapitalbevis og 51,59 prosent tilfaller
grunn fondet. Resultat pr egenkapitalbevis i konsernet
i 2024 ble kr 9,95 (kr 9,55 i morbanken). Styret legger
opp til å foreslå overfor generalforsamlingen at kontant-
utbytte pr egenkapitalbevis for regnskaps året 2024
settes til kr 6,25, totalt 311 mill. kroner. Tilsvarende
avset ning for utbyttemidler til lokal samfunnet vil utgjøre
332 mill. kroner.
0
5
10
15
20
20242023202220212020
Fondsobligasjoner
Ren kjernekapital
Kapital-
dekning
%
29 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Strategi og mål
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
54 Klima og miljø
(E)
75 Sosiale forhold (S)
95 Forretningsadferd (G)
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
197 Revisors beretning
Forslag til resultatdisponering (tall i mill. kroner):
Årets overskudd 1 045
Andel tilordnet fondsobligasjonseierne 63
Pålegg om retting til grunnfondet 132
Utbyttemidler (75,6 %)
Til kontantutbytte 311
Til utbyttemidler til lokalsamfunnet 332 643
Styrking av egenkapitalen (24,4 %)
Til utjevningsfondet 100
Til grunnfondet 107 207
Sum disponert 1 045
EGENKAPITALBEVIS OG UTBYTTE
Ved utgangen av 2024 var det 7 424 eiere av
Spare banken Møres egenkapitalbevis. Andelen
egenkapitalbevis som er eid av utenlandske stats-
borgere og foretak utgjorde 5,7 prosent ved utgangen
av året.
I forbindelse med etablering av Sparebankstiftelsen
Sparebanken Møre ble eierandelskapitalen 4. desem-
ber 2024 forhøyet med pålydende NOK 7 215 000 ved
konvertering av grunnfondskapital til eierandelskapital.
Egenkapitalbevisene som ble utstedt ved konver-
teringen er overført stiftelsen. Antall utstedte egen-
kapitalbevis er etter konverteringen 49 795 520.
Eierandelskapitalen utgjør ved utgangen av året
49,1 prosent av bankens totale egenkapital.
I note 34 finnes en oversikt over de 20 største eierne av
bankens egenkapitalbevis.
Sparebanken Møre oppmuntrer til at alle ansatte skal
eie egenkapitalbevis i Sparebanken Møre, og bidrar
til dette gjennom belønningsordninger. Ved årsskiftet
eide ansatte 1 058 413 egenkapitalbevis i Sparebanken
Møre, noe som i sum plasserer ansatte som den tiende
største MORG-eieren.
Pr. 31. desember 2024 eide banken 259 658 egne
egenkapitalbevis. Disse er anskaffet via Oslo Børs til
markedskurs.
Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå øko-
nomiske resultater som gir god og stabil avkastning
på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne
av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig
avkastning i form av utbytte og verdistigning på
egenkapitalen.
Utbytte består av kontantutbytte til egenkapitalbevis-
eierne og samfunnsutbytte. Andelen av overskuddet
som avsettes til utbytte tilpasses bankens soliditet.
Om ikke soliditeten tilsier noe annet, tas det sikte på at
om lag 50 prosent av årets overskudd samlet sett kan
utdeles som utbytte.
Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at
alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.
FORRETNINGSOMRÅDER
Personmarked
Sparebanken Møre er markedsleder på Nordvestlandet
og har ytterligere forsterket sin posisjon som
markedsleder i 2024. Banken har sterk vekst både i og
utenfor Møre og Romsdal. I fylket har markedsandelen
økt fra 25,6 prosent ved starten av året til 26,2 prosent
ved utgangen av 2024 (kilde: Eiendomsverdi AS). I
løpet av året etablerte banken nytt kontor i Hustadvika
kommune, fylkets fjerde største kommune og et
naturlig satsingsområde. Etableringen er tatt godt
imot, og kontoret viser sterk vekst allerede etter tre
kvartal. I tillegg har kontoret i Oslo bidratt godt til den
høye veksten i 2024.
Sparebanken Møre har en høyere kredittvekst i
personmarkedet enn markedet for øvrig. Veksten var på
4,1 mrd. kroner, tilsvarende 7,6 prosent. Utlånsbalansen
endte på 57,9 mrd. kroner ved utgangen av året.
Innskuddsveksten har vært sterk de siste årene, men
svakere mot slutten av 2024. Innskuddsbalansen økte
med 1 mrd. kroner (3,2 prosent), og viste 30,1 mrd.
kroner for personmarkedet ved årsskiftet.
2024 ble nok et rekordår innenfor kapitalforvaltning
med en sterk vekst i antall nye, formuende kunder.
Banken opplever økt interesse for sparing og plassering
blant flere kundesegment, og spesielt viser yngre
kunder stor interesse for området. I starten av året ble
et nytt produkt innen bilfinansiering lansert, og salget
har vært godt over budsjett. Innenfor eksisterende
forretningsområder som forsikring, eiendomsmegling
og kredittkort har veksten også vært sterk i 2024.
Tilgjengelighet og et sterkt kompetansemiljø har vært
viktig for kundene i nok et år med høy prisvekst og
et relativt høyt rentenivå. Tilveksten av nye kunder
er sterk, både på Nordvestlandet, i Oslo og i større
byer i Norge. Dette er en god bekreftelse på bankens
forretningsmodell og konkurransekraft.
Sparebanken Møre legger stor vekt på tilgjengelighet,
kompetanse og god kundeservice. Banken ble for
sjette året på rad kåret til Norges beste kundeservice i
kategorien bank. Rask responstid og god kompetanse
blir lagt merke til fra omgivelsene og satt pris på av
kundene.
Banken opplever en betydelig økning i antall låne-
søknader i den heldigitale boliglånsløypen. Ved
utgangen av året viser tallene at omtrent halvparten
av kundene søker lån digitalt. Kunder som ønsker å
bruke digitale løsninger får dermed en god og effektiv
kundeopplevelse, og er et viktig supplement til rådgiver-
kanalen. Muligheten for at kunden selv kan gjøre
endringer på eksisterende lån, frigjør tid og ressurser
i banken som kan brukes på den store etterspørselen
etter god rådgivning. Vår erfaring er at de fleste hånd-
terer sin økonomiske situasjon godt, og har reserver
å tære på ved behov. Noen kunder opp lever likevel at
økonomien er strammere, og søker mer rådgivning. Kun
et fåtall av kundene i banken har utford ringer med å
30 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Strategi og mål
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
54 Klima og miljø
(E)
75 Sosiale forhold (S)
95 Forretningsadferd (G)
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
197 Revisors beretning
betjene sine forpliktelser, og antallet kunder som søker
avdragsfritak er fortsatt stabilt og lavt.
Aktiviteten i området er god, og arbeidsledigheten
lav. Boligprisene steg med 8,3 prosent i fylket
gjennom året. Dette er en sterkere vekst enn lands-
gjennomsnittet på 6,4 prosent og bekrefter at
aktiviteten på Nordvestlandet er god.
Sparebanken Møre skal være en pådriver for bære kraftig
utvikling. I rollen som rådgiver for mange personkunder,
er det viktig å aktivt påvirke kundene til å ta bærekraftige
valg. Høyere energikostnader og et generelt høyere
prisnivå medfører at mange kunder må redusere sitt
forbruk. God rådgivning som sikrer at kunden har en sunn
og bærekraftig økonomi er viktigere enn noen gang. Det å
ha en rådgiver som kjenner deg, og som det er lav terskel
for å ta kontakt med er derfor viktig for mange kunder.
Selv om banken opplever at de fleste kundene
håndterer et økt kostnads- og rentenivå ser vi at en del
potensielt nye kunder tar kontakt med oss gjennom
avdeling Grep. Avdelingen ble etablert høsten 2023
og har spesialisert seg på å håndtere kunder med
økonomiske utfordringer. Grep skal være et tilbud til
boliglånskunder som har behov for tettere oppfølging
og bistand for å kunne ta grep om egen privatøkonomi.
Rådgiverne i avdelingen har spesialistkompetanse og
lang erfaring fra gjeldsrådgivning i NAV, kombinert
med god bankfaglig kompetanse. De håndterer både
nye og eksisterende kunder, og målet er å bistå flere
med å få en langsiktig og bærekraftig privatøkonomi.
God rådgivningskompetanse kombinert med produkter
som er godt egnet til å dekke kundenes behov er
viktige bidrag for å skape gode kundeopplevelser. Alle
ansatte i kundeposisjon gjennomfører FinAut sine
autorisasjonsordninger. I tillegg gjennomføres løpende
oppdateringer i markedsutvikling, systemopplæring og
trening i utøvelse av god kunderådgiving.
Banken er opptatt av langsiktige og gode relasjoner
til kundene. Tilgjengelighet og kompetanse har
vært viktige satsingsområder for banken i flere år,
og i 2024 har arbeidet gitt resultater gjennom gode
tilbakemeldinger fra eksisterende kunder, sterk
tilvekst av nye kunder og gode resultater fra eksterne
undersøkelser.
Næringslivsmarked
Divisjon Næringslivsmarked befester stillingen som
Nordvestlandets største finansielle næringslivsmiljø
gjennom styrking av ressursene både på Nordmøre
og i bransjegrupper på Sunnmøre. Totalt er det ca 60
kompetente rådgivere, fordelt over hele fylket, som nå
betjener næringslivskundene.
Veksten har de siste årene vært svært god både på
utlån og innskudd. Utlån til bedriftsmarkedet utgjør
nå 29,2 mrd. kroner, tilsvarende ca 34 prosent av
bankens samlede utlånsportefølje. Innskudd fra
næringslivskunder og offentlig sektor utgjør totalt
19,4 mrd. kroner.
De største enkeltbransjene målt i utlån er
næringseiendom og fiskeri. Utlånsvolumet innen
næringseiendom vokste med 6,9 prosent i 2024 til
totalt 9,8 mrd. kroner. Ledighetsgraden er fortsatt lav,
og store deler av utlånsporteføljen er rentesikret på
vesentlig lavere nivå enn dagens rente. Hele 93 prosent
av engasjementsvolumet er innenfor lav/middels risiko.
Fiskeriporteføljen var stabil på 5 mrd. kroner i 2024. For
hvitfisksektoren er kvotesituasjonen krevende med
betydelige kvotereduksjoner, men etter flere gode år
har de fleste en robust økonomi med likvide reserver
for å håndtere redusert kvotevolum.
Kvaliteten i den samlede utlånsporteføljen til nærings-
livskunder er fortsatt god, og både mislig holdsnivå og
tap er lavt i de fleste bransjer. Tapsnivået i nærings-
livsporteføljen var moderat i 2024, tilsvarende 0,2
prosent av utlånsvolumet. Kun en liten andel av
dette var konstaterte tap, og hovedtyngden av nye
tapsnedskrivninger var modellbaserte.
Etter et rekordår for antall nye, aktive kunder i 2023,
der tilveksten av kunder var svært positiv og økende,
har den gode kundetilgangen fortsatt på tilnærmet
samme nivå i 2024. Totalt 634 nye næringslivskunder
valgte i 2024 å etablere et aktivt kundeforhold
i Sparebanken Møre. Veksttakten de siste fem
årene har vært vesentlig høyere enn de foregående
årene, og hovedtyngden av nye kunder er bedrifter i
SMB-segmentet.
Aktivitetsnivået i næringslivet på Nordvestlandet var
høyt i 2024, og dette omfatter mange næringer. Særlig
eksportrettede virksomheter og reiseliv har hatt positiv
utvikling som følge av en svak norsk krone. På den
andre siden er aktiviteten i bygg og anlegg kraftig
redusert på grunn av kostnadsøkninger, og høyere
rentenivå enn det vi har vært vant til de foregående
årene. Innenfor varehandel er det også flere som av
samme årsak opplever redusert inntjening.
Sparebanken Møre har en høy markedsandel målt
i antall bedrifter på Nordvestlandet, men den er av
historiske årsaker høyest på Sunnmøre. For å styrke
markedsarbeidet i Romsdalen og på Nordmøre ble
det høsten 2023 etablert en ny næringslivsavdeling
med lokalisering i Kristiansund, i tillegg til avdelingen i
Molde. Målet med satsingen var å skape et slagkraftig
miljø for å styrke bankens konkurransekraft. I 2024 har
vi tilført ytterligere ressurser til miljøet i Kristiansund,
kundetilgangen har vært god, og det er god vekst
i bankens markedsandel både i Romsdal og på
Nordmøre.
Næringsbasen, som en del av Kundeservice,
sikrer et komplett tilbud med spisskompetanse
til alle næringslivskundene, og har løftet service-
kvalitetsnivået for både store og små bedrifter. De
utadrettede tjenestene er primært rettet mot mindre
bedrifter innen alle bransjer der kundens samlede
behov for finansielle tjenester blir ivaretatt, og gjennom
samarbeidsavtale med den lokale aktøren Conta tilbyr
banken hjelp til selskapsetablering samt faktura- og
regnskapsprogram.
31 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Strategi og mål
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
54 Klima og miljø
(E)
75 Sosiale forhold (S)
95 Forretningsadferd (G)
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
197 Revisors beretning
Banken har via Næringsbasen i 2024 også etablert en
løsning for bedriftenes lovpålagte krav til pensjons-
sparing for sine ansatte; obligatorisk tjenestepensjon.
I EPSI’s nasjonale kundetilfredshetsundersøkelse for
banker i bedriftsmarkedet høsten 2024 fikk banken
en ny bekreftelse på at kundene er svært tilfredse.
Sparebanken Møre havnet igjen i toppsjiktet nasjonalt,
med en poengscore på 70 mot et bransjesnitt på 66.
Banken får toppscore på image (80,3), der vi ifølge
kundene viser oppriktig interesse, tar samfunnsansvar,
er enkel å forholde seg til og er pålitelig. Det er også
svært gode tilbakemeldinger på rådgivning og digitale
tjenester, og undersøkelsen bekrefter på nytt at
kompetente rådgivere med spisskompetanse innen
bransjer og lokale markedsforhold er utslagsgivende
for kundetilfredsheten.
Videreutvikling av medarbeidernes kompetanse er et
viktig satsingsområde, og det er gjennomført fagdager
med fokus på bransjekunnskap, bærekraft, kunstig
intelligens, habilitet og innsideregler m.m.
Når det gjelder bærekraft rangeres Sparebanken
Møre med god margin høyest av alle banker i EPSI-
undersøkelsen, hele 5 poeng foran nr 2.
Banken har igangsatt et 3-årig energieffektiviserings-
program sammen med Energiråd AS, og 23 bedrifter
med næringseiendom følger programmet der målet er
en energieffektivisering på 25 prosent. Programmet har
fysiske samlinger gjennom året der deltagerne får lære
om energiledelse og energieffektiviserende tiltak.
I 2024 arrangerte banken sammen med UN Global
Compact en kursserie på 4 forskjellige steder
i Møre og Romsdal. Kompetansetrappa er et
program som gir bedriftene de verktøyene som de
trenger for å prioritere, implementere og iverksette
bærekraftstiltak i bedriften. På hvert sted ble det
gjennomført 5 fysiske workshops med 4 forskjellige
temaer; Vesentlighetsanalyse, forretningsmodeller,
kommunikasjon og rapportering.
Bærekraftsportalen på sbm.no som gir kundene
bransjespesifikk rådgivning i sitt bærekraftarbeid, og
banken har også etablert en egen bærekraftkomité
innen næringslivsområdet med deltagelse fra alle
næringslivsheter. Målsettingen med etableringen er
styrket kompetanse, forankring av bærekraftarbeidet
og bedre rådgivning overfor kundene.
Sparebanken Møre har også introdusert grønne lån til
kunder innen næringseiendom.
For å kunne tilby kundene best mulig finansielle
løsninger arbeider banken tett sammen med gode
samarbeidspartnere, og banken har siden 2019 vært
deltager i Innovasjon Norges Vekstgarantiordning.
Ordningen skal styrke kapitaltilgang til raskt voksende
små og mellomstore bedrifter. Vi har nå inngått ny
avtale med Innovasjon Norge om vekstgarantiordning
fra 2025, med utvidet ramme og gunstigere betingelser
for kundene.
Banken inngikk også samarbeidsavtale med Eksport-
garanti Norge om arbeidskapitalgaranti i 2024.
Ordningen er med på å sikre tilgang til driftskreditter
for norske eksportbedrifter.
Næringsteft er Sparebanken Møre sitt gründerprogram
som arrangeres for åttende gang. Programmet er
en kompetansereise og en konkurranse om samlet
premiepott på over 2 mill. kroner. I år er kriteriene
åpnet noe opp, slik at flere selskap fra industrien og
etablert næringsliv kan være med om de har en ny idé i
et nytt selskap.
Ser vi fremover mot 2025 forventes det fortsatt god
aktivitet i vårt område. I Norges Banks regionale
nettverk løftes Nordvestlandet frem som et område
med positive utsikter. En fortsatt svak krone vil bidra til
å opprettholde aktiviteten innenfor eksport og reiseliv,
og den forventede rentereduksjonen vil kunne sette
fart i boligbygging og bedre markedsforholdene for
bygg og anleggssektoren. Reallønnsøkning vil også
bidra til økt etterspørsel etter varer og tjenester.
Arbeidsledigheten i vårt område er lav, og den største
utfordringen i 2025 vil trolig bli tilgangen på kvalifisert
arbeidskraft. Mange næringer opplever allerede
dette som krevende, og en sterk økning i behovet
for arbeidskraft innenfor skipsverft kombinert med
en mulig økning av aktiviteten i bygg og anlegg vil
medføre ytterligere tilstramming. Denne utfordringen
forsterkes av at en svak norsk krone har gjort det
mindre attraktivt for utenlandsk arbeidskraft å komme
til Norge.
Det er også knyttet spenning til en mulig handelskrig
som følge av varslede økte importavgifter på varer til
USA etter presidentskiftet, og hvordan dette vil kunne
påvirke næringslivet i vårt område.
Kapitalmarkedet
Sparebanken Møres konsesjonsbelagte verdi papir-
virksomhet blir forvaltet av Seksjon Økonomi og Finans
og Seksjon Kapitalforvaltning. I Seksjon Økonomi og
Finans følger avdeling Treasury opp tjenester knyttet
til finansiering og forvaltning for konsernet, mens
avdeling Markets forvalter de kunderettede tjenestene
gjennom kundehandel i valuta, renter og aksjer. Seksjon
Kapitalforvaltning følger opp tjenesten Aktiv Forvaltning.
Sparebanken Møre skal ha lav til moderat risiko totalt
for bankens og konsernets virksomhet. Inntjeningen
skal være et resultat av kunderelaterte aktiviteter, og
ikke finansiell risikotaking, bankens markedsrisiko skal
være lav.
De to seksjonenes kunderettede tjenester ga inntekter
på om lag 105 mill. kroner i 2024. Dette utgjør om lag
32 prosent av bankens andre inntekter i 2024 og er på
nivå med andelen i 2023. Valuta- og rentehandel samt
Aktiv Forvaltning er de viktigste inntektsområdene.
Etter fratrekk av kostnader blir inntektene fra oven-
nevnte tjenester allokert til kundestedene i divisjon
Næringslivsmarked og divisjon Personmarked.
32 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Strategi og mål
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
54 Klima og miljø
(E)
75 Sosiale forhold (S)
95 Forretningsadferd (G)
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
197 Revisors beretning
DATTERSELSKAPER
Samlet resultat i bankens datterselskaper ble 172 mill.
kroner etter skatt i 2024 (130 mill. kroner).
Møre Boligkreditt
Møre Boligkreditt AS er etablert som et ledd i
konsernets langsiktige finansieringsstrategi, og
kredittforetakets hovedmålsetting er å utstede
obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale
og internasjonale investorer. Selskapet har ved
utgangen av 2024 nominelt utestående obligasjoner
med fortrinnsrett for 30,6 milliarder kroner, hvorav om
lag 40 prosent er utstedt i annen valuta enn NOK. Ved
årsskiftet hadde morbanken en beholdning på 279
millioner kroner i obligasjoner utstedt av selskapet.
Møre Boligkreditt AS har gitt 169 mill. kroner i
resultatbidrag til konsernet i 2024 (128 mill. kroner).
Møre Eiendomsmegling AS
Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen
eiendomsomsetning til både personkunder og
næringslivet. Selskapet har gitt et resultatbidrag på 0
mill. kroner i 2024 (0 mill. kroner). Det var ved utgangen
av året 22 årsverk i selskapet.
Sparebankeiendom AS og
Storgata 41-45 Molde AS
Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde
AS har som formål å eie og forvalte bankens egne
forretningseiendommer. Selskapene har gitt et
resultatbidrag på 3 mill. kroner i 2024 (2 mill. kroner).
Det er ingen ansatte i selskapene.
ETABLERING AV STIFTELSER
I starten av 2024 sendte banken søknad til
Finanstilsynet om å etablere Sparebankstiftelsen
Sparebanken Møre, og godkjenning av etablering ble
gitt i november samme år. Hensikten med oppret telsen
av sparebankstiftelsen er å ha en langsiktig og stabil
eier som er med på å videreføre sparebanktradisjonene,
og å sikre et godt regionalt forankret sparebanktilbud
i Møre og Romsdal. Sparebank stiftelsen kan dele ut
gaver til allmennyttige formål, men det skjer i hovedsak
fra avkastning på egen kapital. En sparebankstiftelse
er underlagt Finanstilsynet og stiftelsestilsynet, og har
eget styre og generalforsamling.
Mot slutten av 2024 ble det også tatt initiativ til å
etablere en allmennyttig stiftelse, Stiftelsen TEFT-
Møre. Dette er en gavestiftelse som reguleres av
Stiftelsestilsynet, og skiller seg fra Sparebankstiftelsen
ved at den ikke er en eier av Sparebanken Møre.
Hensikten med å opprette stiftelsen, har bl.a. kommet
ut fra behovet for å periodisere gavemidler uten at
det påvirker eierbrøken i banken. En gavestiftelse vil
også ha større mulighet til å håndtere egeninitierte
prosjekt som går over flere år, og gjør det mulig å foreta
tildelinger til allmennyttige formål også i første kvartal
av året.
I fremtidige årsoppgjørsdisposisjoner for overskudd
tilordnet grunnfondskapitalen vil banken ha større
fleksibilitet i disponeringen. Overskuddet kan da
tildeles flere mottakere, og banken kan velge å (i) dele
ut gaver til allmennyttige formål, (ii) overføre midler til
Sparebankstiftelsen Sparebanken Møre (iii) overføre
midler til Stiftelsen TEFT Møre, eller (iv) overføre midler
til grunnfondskapitalen.
FORSKNING OG UTVIKLING
Banken arbeider målrettet med ulike utviklingsprosjekt
der hensikten er å fremskaffe forbedrede produkter og
tjenester for kundene, eller som et ledd i å effektivisere
og styrke kvaliteten i interne arbeidsprosesser.
Noen av prosjektene gjennomføres i samarbeid med
partnere som TietoEvry, NTNU og TEFT-lab. TEFT-lab
er et forskningssamarbeid med NTNU i Ålesund, med
fokus på tverrfaglige utviklingsprosjekt i samarbeid
med næringsliv og offentlig sektor. Dette gjøres
gjennom en rekke tiltak som forskningsprosjekter,
arbeidsrelevant utdanning, summer internship,
studentutmerkelser, symposium, arrangement og
Næringsteft.
Konsernet er også en sterk bidragsyter til FoU-
aktiviteter på Nordvestlandet via forskningsmiljø,
kunnskapsparker og bransjeklynger.
FORETAKSSTYRING
Foretaksstyring i Sparebanken Møre omfatter mål
prinsipper og praksis som konsernet styres og kon-
trolleres etter for å ivareta egenkapitalbeviseiernes,
kundenes og andre gruppers interesser i konsernet.
God foretaksstyring er en forutsetning for langsiktig og
bærekraftig verdiskaping.
Som finansforetak er Sparebanken Møre underlagt
en rekke regler og anbefalinger som skal sikre god
foretaksstyring. Oversikt over regelverket fremgår av
Finanstilsynets «Modul for intern virksomhetsstyring».
Styret i banken reviderer årlig flere retningslinjer som
skal sikre god foretaksstyring, blant annet retnings-
linjer for intern virksomhetsstyring.
Sparebanken Møre følger «Norsk anbefaling for eier-
styring og selskapsledelse» av 14. oktober 2021 så
langt denne passer for sparebanker som har utstedt
egenkapitalbevis. Sparebanken Møre redegjør årlig for
etterlevelsen av anbe falingen i henhold til regnskaps-
loven § 2-9 og Regel bok II Oslo Børs punkt 4.4.
Rede gjørelsen om foretaksstyring finnes som en egen
del av årsrapporten.
33 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Strategi og mål
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
54 Klima og miljø
(E)
75 Sosiale forhold (S)
95 Forretningsadferd (G)
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
197 Revisors beretning
RISIKO OG KAPITALSTYRING
Et grunnleggende element med å drive bankvirksom-
het er å ta risiko. Risikostyring og risikokontroll er
fokusområder for styret. Overordnet formål med risiko-
styring og risikokontroll er å sikre at man oppnår de
fastsatte mål, sikre effektiv drift, håndtere risikoer som
kan hindre oppnåelse av forretningsmessige mål, sikre
intern og ekstern rapportering av høy kvalitet og sikre
at konsernet opererer i samsvar med relevante lover,
regler og interne retningslinjer.
Styret i Sparebanken Møre har vedtatt en målsetting
om at konsernet skal ha lav til moderat risiko i sin virk-
somhet. Inntjeningen skal være et produkt av kundere-
laterte aktiviteter, ikke finansiell risikotaking. Det skal
kontinuerlig arbeides for å ha kontroll på de risikoer
som foreligger. I de tilfeller hvor risikoen er vurdert
større enn det som anses akseptabelt, skal det straks
settes i gang tiltak for å redusere denne risikoen.
De overordnede rammene for Sparebanken Møres
risikostyring vurderes årlig av styret i forbindelse
med utarbeidelse og revidering av strategisk plan.
Styret vedtok i desember 2024 ny strategisk plan,
«Møre 2028». Årlig vedtar også styret Retningslinje
for intern virksomhetsstyring i konsernet, og datter-
selskaper vedtar individuelle risikostrategier tilpasset
sin virksomhet. Det er vedtatt egne retningslinjer for
hvert vesentlig risikoområde, herunder blant annet
kredittrisiko, bærekraftsrisiko, motpartsrisiko, mar-
kedsrisiko, konsentrasjonsrisiko, operasjonell risiko og
likviditetsrisiko.
De ulike retningslinjene danner rammeverk for konser-
nets ICAAP. Styret tar aktivt del i årlig prosess og eta-
blerer eierskap til vurderingene og beregningene som
fremkommer, blant annet gjennom ICAAP sin sentrale
rolle i langsiktig strategisk plan. Som en del av ICAAP
inngår ILAAP, som er bankens vurdering av likviditets-
og finansieringsrisiko. Gjennomførte beregninger i
ICAAP viser at konsernets kapitaldekning er robust
for å kunne møte vesentlig mer negativ økonomisk
utvikling enn det som ligger til grunn i langsiktig stra-
tegisk plan. Dette er understøttet både av økonomiske
beregninger, samt av simuleringer ved bruk av ulike
stresstester.
Sparebanken Møre har etablert en oppfølgings- og
kontrollstruktur som skal sørge for at strategisk plans
overordnede rammeverk blir overholdt. Konsernets
risikoeksponering og risikoutvikling følges overordnet
opp ved periodiske rapporter til ledelsen, risikoutval-
get og styret. Ett av risikoutvalgets hovedformål er å
påse at Sparebanken Møres risikohåndtering blir godt
ivaretatt.
Styret vurderer Sparebanken Møres samlede risiko-
eksponeringer å ligge innenfor konsernets målsatte
risikoprofil. Det er styrets oppfatning at konsernets og
bankens risikostyring er god.
EUs kapitalkravregelverk er gjort gjeldende i Norge,
og Sparebanken Møre rapporterer blant annet kapi-
taldekningskrav og likviditetskrav i henhold til dette
regelverket. Sparebanken Møre søkte Finanstilsynet
21. desember 2021 om endringer i IRB-modellene og
i kalibreringsrammeverket. Banken mottok svar på
søknaden 22. juni 2023 hvor Finanstilsynet innvilget de
omsøkte modellene for bedriftsmarkedet. Spareban-
ken Møre har innarbeidet de nye modellene i 4. kvartal
2023. Finanstilsynet har i brev av 18.01.24 avslått ban-
kens søknad om modellendringer for personmarkedet.
Banken tar sikte på å sende en ny søknad om modeller
for personmarkedet i løpet av 2. kvartal 2025.
Fra 1. januar 2025 gjennomføres det endringer i kapital-
kravene (CRR3) i EU. CRR3 vil tre i kraft i EØS-avtalen
etter at ev. konstitusjonelle forbehold i Liechtenstein
og på Island er løftet. Finansdepartementet har beslut-
tet å øke risikovektgulvet for boliglån fra 20 til 25 pro-
sent, med ikrafttredelse fra 01.07.2025. Dette estimeres
til å gi en reduksjon i ren kjernekapital på om lag 1,1
prosentpoeng for Sparebanken Møre, basert på tall fra
tredje kvartal 2024. Samtidig gir andre endringer posi-
tive kapitaleffekter for banken.
Endringer i kapitalkrav vil samlet sett medføre en posi-
tiv effekt på om lag 1,5 prosentpoeng på ren kjerne-
kapital for Sparebanken Møre.
Basert på kapitaldekningsregelverket består mini-
mumskravet for kapitaldekning av et Pilar 1- og et Pilar
2 krav. Pilar 2-tillegget gjelder for risikoer som ikke er
dekket eller bare delvis er dekket av Pilar 1.
Sparebanken Møre har et internt minimumskrav for ren
kjerne kapitaldekning på 16,15 prosent. Kravet består
av et minstekrav på 4,5 prosent, bevaringsbuffer på 2,5
prosent, systemrisikobuffer på 4,5 prosent og motsy-
klisk kapitalbuffer på 2,5 prosent. Basert på gjennomført
SREP i 2023 har Finanstilsynet fastsatt det individuelle
Pilar 2-kravet for Sparebanken Møre til 1,6 prosent,
samt en forventning om en kapitalkravsmargin på 1,25
prosent. Kapitalen som skal inngå i nytt Pilar 2 krav som
følge av ovennevnte SREP skal bestå av minimum 56,25
prosent ren kjernekapital (0,9 prosent) og 75 prosent
kjernekapital. Finanstilsynet skal gjennomføre en ny
SREP i 2025.
Sparebanken Møre har et internt mål for ren kjerne-
kapitaldekning som minimum skal utgjøre summen av
Pilar 1, Pilar 2 og kapitalkravsmarginen.
Sparebanken Møre har tillatelse fra Finanstilsynet til
å bruke grunnleggende IRB-metode for beregning av
kapitalkrav for kredittengasjement. Beregninger knyt-
tet til operasjonell risiko gjøres ut fra basismetoden.
Ved utgangen av 2024 har Sparebanken Møre en kapi-
taldekning godt over de regulatoriske kapitalkravene
og det internt satte minimumskravet for ren kjerne-
kapital på 16,15 prosent. Ansvarlig kapital utgjør 21,1
prosent (22,2 prosent), kjernekapital 19,0 prosent (20,0
prosent), hvorav ren kjernekapital utgjør 17,2 prosent
(18,2 prosent).
Minstekravet til uvektet kjernekapitalandel er fastsatt
til 3 prosent. Ved utgangen av 2024 var uvektet kjerne-
kapitalandel for Sparebanken Møre 7,4 prosent (7,5
34 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Strategi og mål
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
54 Klima og miljø
(E)
75 Sosiale forhold (S)
95 Forretningsadferd (G)
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
197 Revisors beretning
prosent), som gir en god margin til det totale kravet.
Styret har løpende oppfølging av kapitaldekningen, og
konsernet skal ha et kapitaliseringsnivå som samsvarer
med den aksepterte risikotoleransen. I bankens gjen-
opprettingsplan klargjøres alternativer som konsernet
kan gjennomføre dersom kapitaldekningen kommer
under stress. Alternativene listes i prioritert rekkefølge,
med beskrivelse av tiltak, samt angivelse av planlagt
iverksettelse om nødvendig.
Kredittrisiko
Kredittrisiko (eller motpartsrisiko) er risiko for tap
knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan
gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne
avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker
utestående krav.
Kredittrisiko omfatter også konsentrasjonsrisiko,
herunder risiko knyttet til store engasjement med
samme kunde, konsentrasjon innenfor geografiske
områder eller næringer eller med likeartede grupper av
kunder.
Kredittrisiko representerer Sparebanken Møres største
risikoområde. Konsernet har en moderat risikoprofil
for kredittrisiko, slik denne er definert gjennom
konsernets kredittrisikostrategi. Strategien gir blant
annet rammer for konsentrasjon knyttet til bransjer
og engasjementstørrelser, geografisk eksponering,
vekstmål og risikonivå.
Etterlevelse av styrets vedtak innenfor kredittområdet
overvåkes av seksjon Risikostyring og Compliance,
som er uavhengig av kundeenhetene. Styret mottar
gjennom året løpende rapportering om utviklingen i
kredittrisikoen presentert i månedlig risikorapport. I
tillegg gjennomføres det egne periodiske gjennom-
ganger av kredittområdet i revisjons- og risikoutvalgene.
I henhold til boliglånsforskriften og utlånsforskriften
mottar styret kvartalsvise rapporter. Sparebanken
Møres interne retningslinjer er tilpasset i henhold til
Finanstilsynets retningslinjer om utlån til boligformål.
Sparebanken Møre har som en del av IRB-systemet
egne risikoklassifiseringsmodeller som kundene
klassifiseres etter:
• Forventet misligholdsfrekvens (PD) brukes som mål
på kvalitet. Kunden klassifiseres i risikoklasse ut fra
sannsynlighet for mislighold
• Forventet engasjement ved mislighold (EAD) er en
beregnet størrelse hvor trukket engasjement eller
utlån, lånetilsagn og en andel av bevilgede, utrukne
rammer inngår
• Tap gitt mislighold (LGD) angir hvor mye konsernet
forventer å tape dersom kunden misligholder sine
forpliktelser. Modellene tar hensyn til sikkerhetene
kunden har stilt, fremtidig kontantstrøm og andre
relevante faktorer
Disse modellene er et vesentlig bidrag i den interne
styringen av kredittrisiko. Det gjennomføres månedlig
scoring av kundene, og dette gir grunnlag for løpende
overvåkning av utviklingen i Sparebanken Møres
kredittrisiko. Egne søknadsscoremodeller benyttes i
kredittbevilgningsprosessen.
Gjennom konsernets rapporteringsportal har hver
enkelt medarbeider med kundeansvar tilgang til
rapporter som viser utviklingen i sin porteføljes
kredittrisiko. Portalen er hierarkisk oppbygd
slik at lederne i Sparebanken Møre kan følge
utviklingen innenfor sine respektive ansvarsområder.
Rapporteringen benyttes blant annet til analyser
av kunder, porteføljer og bransjer. Portalen gir også
kundeansvarlige oversikt over kunders posisjoner og
rammer relatert til eksponering i finansielle instrument.
Avdeling Spesialengasjement utgjør en del av
seksjon Risikostyring og Compliance. Målsettingen
med denne avdelingen er å effektivisere taps- og
misligholdsprosessen. Gjennom dette øker man
kvaliteten og profesjonaliseringen i håndteringen
av utsatte engasjement, og man sikrer objektivitet
og uavhengig behandling. Avdelingen rapporterer
oppover i ledelseshierarkiet uavhengig av linjen.
Styret vurderer Sparebanken Møres samlede
kredittrisiko å være innenfor den vedtatte
risikoappetitten i konsernet. Eksponeringen mot
store engasjement er godt innenfor vedtatte rammer,
og oppfølging og kontroll på dette området er god.
Styret mener at Sparebanken Møre er godt rustet til å
håndtere eventuell økt kredittrisiko i utlånsporteføljen,
og konsernet har et godt grunnlag for økt satsing mot
gode utlånsprosjekt i Sparebanken Møres virkeområde
fremover.
Klimarisiko
Klimarisiko er konsekvenser som følge av
klimaendringer. Klimarisiko vil også påvirke bankens
kredittrisiko. Det er derfor avgjørende at banken forstår
hvordan klimarisiko vil påvirke næringslivskundenes
forretningsmodeller og lønnsomhet. Samtidig skal
banken være pådriver for at kundene ikke påvirker
klimaet negativt, men går i en grønnere retning
(lavutslipp).
I vurderingen av klimarisiko skal særlig to risikoer
vurderes; fysisk risiko og overgangsrisiko:
• Fysisk klimarisiko oppstår som følge av hyppigere
og mer alvorlige episoder med tørke, flom, nedbør,
stormer, ras og stigende havnivå.
• Overgangsrisiko er risiko knyttet til endringer
og opptrapping av klimapolitikken/reguleringer,
utviklingen av ny teknologi og endrede kunde-
preferanser (forbrukere) og investorkrav som kan
føre til brå endringer i markedsverdien til finansielle
aktiva og særlig eiendeler knyttet til karbonintensiv
virksomhet (høyt forbruk av energi fra fossilt brensel;
kull, olje, naturgass, oljeskifer og tjæresand).
Banken rapporterer klimarisiko i henhold til Task
Force on Climate related Financial Disclosures
(TCFD). Rapporten kartlegger og vurderer
35 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Strategi og mål
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
54 Klima og miljø
(E)
75 Sosiale forhold (S)
95 Forretningsadferd (G)
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
197 Revisors beretning
bankens klimarelaterte trusler og muligheter. For
å identifisere klimarelaterte risikoer og muligheter
har banken vurdert hvordan fysisk risiko og
overgangsrisiko vil påvirke bankens arbeid i person- og
næringslivsmarkedet med særlig vekt på kredittrisiko,
samt bankens håndtering av markeds-, likviditets- og
operasjonell risiko/omdømmerisiko. TCFD-rapporten
er integrert i bankens årsrapport som del av
«Bærekraftsberetningen».
I tillegg gjennomføres det ESG-score på alle
næringslivskunder med engasjement over et gitt
terskelnivå. I analysen gjennomføres det vurdering av
selskapene innenfor de tre ESG-dimensjonene; miljø,
sosiale forhold og virksomhetsstyring, med hovedvekt
på miljø- og klimarisiko. Analysen gjennomføres i en
egen ESG-risikomodul, og kunden scores med lav,
moderat eller høy ESG-risiko. Overordnet resultat av
analysene rapporteres til styret gjennom kvartalsvis
risikorapport.
Klimarisiko henger tett sammen med vurderingen
av naturrisiko, og det er startet et arbeid knyttet til
vurdering av naturrisiko i tråd med krav i det nye
bærekraftsdirektivet CSRD (Corporate Sustainability
Reporting Directive).
Det er styrets oppfatning at bankens drift er innrettet
slik at klimarisiko er innenfor bankens risikotoleranse.
Markedsrisiko
Markedsrisiko i Sparebanken Møre fremkommer i
hovedsak som følge av de aktiviteter som utføres for
å understøtte konsernets daglige drift. I dette ligger
konsernets finansiering, obligasjonsporteføljen som
holdes for å kunne møte likviditetsbehov og sikre
låneadgang i Norges Bank, samt kundegenerert rente-
og valutahandel.
I markedsrisikostrategien fastsetter styret rammer for
konsernets markedsrisiko. Rammene overvåkes av
seksjon Risikostyring og Compliance. Ramme størrelsene
fastsettes med bakgrunn i analyser av negative markeds-
bevegelser. Basert på evaluering av risikoprofil, styring
og kontroll legges det til grunn at banken aksepterer
lav risiko innenfor markedsrisikoområdet. Rapportering
av markedsaktiviteten inngår i Sparebanken Møres
periodiske Risikorapport til ledelse, risikoutvalg og styre.
Månedlig rapporteres resultatutvikling, samt faktisk
risikoeksponering innenfor hver portefølje enkeltvis og
aggregert. De rammer som gjelder for markedsrisiko er
konservative, og samlet utgjør markedsrisikoen en liten
andel av konsernets totale risiko.
Styret mener at konsernets risikoeksponering innenfor
markedsrisikoområdet er innenfor de vedtatte
risikotoleransegrensene.
Likviditetsrisiko
Styringen av Sparebanken Møres finansieringsstruktur
er fastsatt i en overordnet finansieringsstrategi.
Strate gien gjenspeiler det moderate risikonivået som
aksepteres for dette risikoområdet. Her beskrives
de mål Sparebanken Møre har for å bevare sin
finansielle styrke. Det er definert konkrete rammer
på ulike områder for konsernets likviditetsstyring.
I Sparebanken Møres gjenopprettingsplan er det
beskrevet hvordan likviditetssituasjonen skal
håndteres i urolige finansmarkeder.
Det er etablert to sentrale kvantitative krav til likviditet:
• Krav til likviditetsdekning under stress:
Liquidity Coverage Ratio (LCR)
• Krav til langsiktig stabil finansiering:
Net Stable Funding Ratio (NSFR)
LCR måler institusjonens evne til å overleve en stress-
periode på 30 dager. LCR øker betydningen av likvide
eiendeler med høy kvalitet. NSFR måler langsiktigheten
i institusjonens finansiering. NSFR medfører at
institu sjonene i større grad må finansiere illikvide
eiendeler ved hjelp av stabil og langsiktig finansiering.
Regulatorisk minimumskrav til LCR og NSFR er begge
på 100 prosent. Konsernet har etablert en intern
minimumsmålsetting for LCR på 110 og på 105 for
NSFR: Rapporteringen viser at Sparebanken Møre
ligger med god margin til begge kravene.
Generelt innebærer strengere likviditetskrav en
vesentlig rentekostnad for banken. I tillegg gjør det
banken mer utsatt for endringer i kredittspread.
For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på
et lavt nivå, skal utlån til kunder i hovedsak finansieres
ved kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld.
Konsernets innskuddsdekning ved utgangen av
2024 utgjør 57 prosent og ligger innenfor bankens
målkorridor på 55-60 prosent.
Møre Boligkreditt AS har som formål å erverve lån med
pant i bolig fra Sparebanken Møre og finansiere disse
gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett
(OMF premium) og gir konsernet økt diversifisering
av finansieringskildene. Ved utgangen av 2024 er
41 prosent av konsernets totale utlån overført til
boligkredittforetaket. Sparebanken Møre vil fortsette
å overføre lån til Møre Boligkreditt AS i samsvar med
finansieringsstrategiens planer.
For ytterligere å få tilgang til nye finansieringskilder,
og for å søke stabilisert tilgang til finansieringen fra
eksterne kilder, er både Sparebanken Møre og Møre
Boligkreditt AS sine utstedelser ratet av ratingbyrået
Moody’s.
I sammensetningen av den eksterne finansieringen
er det prioritert å ha relativ høy andel med løpetid
over ett år. Total markedsfinansiering endte på netto
39,6 mrd. kroner ved årsskiftet – vel 82 prosent av
denne finansieringen har restløpetid ut over ett år.
Morbankens utestående seniorobligasjoner, med
løpetid over ett år, har ved utgangen av 2024 en vektet
36 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Strategi og mål
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
54 Klima og miljø
(E)
75 Sosiale forhold (S)
95 Forretningsadferd (G)
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
197 Revisors beretning
gjenstående løpetid på 2,17 år, mens finansieringen
fra obligasjoner med fortrinnsrett tilsvarende har en
gjenstående løpetid på 3,12 år.
Sparebanken Møre har implementert styrerapportering
knyttet til likviditetsområdet basert på rapporterings-
strukturen i Finanstilsynets modul for likviditetsrisiko.
Styret får hver måned en gjennomgang av bankens
likviditetsstatus og faktiske kostnader ved markedslån,
utvikling i marginalkostnad og gjennomsnittlige
innlånskostnader – samt prognoser for likviditetsbehov
og kommentarer til refinansiering i perioden framover.
Styret mottar også månedlig status i Risikorapporten
om likviditetssituasjonen, og umiddelbart hvis det
skjer viktige endringer som kan påvirke nåværende
eller framtidig likviditetssituasjon. I rapporteringen
inngår flere ulike nøkkeltall knyttet til utvikling i
soliditet, balanse- og resultatutvikling, tap/mislighold
og utvikling i cost of funds. Rapporteringen søker å
identifisere likviditetssituasjon under normal drift,
avdekke tidlige «faresignaler» og vurdere bankens
stresskapasitet.
Det er styrets vurdering at likviditetssituasjonen ved
utgangen av året er god. Styret mener også at den
løpende likviditetsstyringen i konsernet er god.
Operasjonell risiko
Operasjonell risiko defineres som risiko for tap som
følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser
eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne
hendelser. Definisjonen inkluderer også juridisk og
omdømmerisiko. Operasjonell risiko er omfattende
og griper inn på flere risikoområder som for eksempel
tredjepartsrisiko, cyber-/informasjonssikkerhet,
bærekraft, adferds risiko, antihvitvask og personvern.
Styring og kontroll av Sparebanken Møres operasjonelle
risiko er fastsatt i strategi for operasjonell risiko som
blir evaluert og vedtatt av styret årlig.
Prosessen for styring og kontroll av operasjonell
risiko skal sikre kontinuerlig forbedring og at ingen
enkelthendelse kan skade Sparebanken Møres
finansielle stilling i alvorlig grad. God risikokultur i
form av organisasjonens risikobevissthet, handlinger
og evne til læring er en forutsetning for å oppnå
målsetning, risikoappetitt og -toleranse for området.
Styret har vedtatt interne retningslinjer for området, og
det gjennomføres risikovurderinger løpende. Konsernet
benytter en systematisk prosess for å identifisere og
håndtere operasjonelle risikoer.
Bankens forretningsmodell med datterselskap,
tilknyttede selskap gjennom utkontraktering av flere
kritiske prosesser og økende krav til regulatorisk
regelverk vil få konsekvenser for den operasjonelle
risikoen. Risikobildet rundt Informasjon- og
cybersikkerhet er eksempel på risikoområder som
følges tett av banken gjennom relevante øvelser og
samarbeid med blant annet NFCERT for å sikre optimal
motstandsdyktighet mot uønskede hendelser. I tillegg
bidrar uroligheter i verden til endring i risikobildet, og
samlet understreker dette viktigheten av å ha styring
og kontroll på den operasjonelle risikoen.
Forbedringsforslag og hendelser registreres og
vurderes systematisk. Det har ikke forekommet enkelt-
hendelser i løpet av 2024 med betydelige konsekvenser.
Styret mener at bankens samlede risikoeksponering
knyttet til operasjonell risiko er forsvarlig.
Compliancerisiko
Compliancerisiko er løpende og fremtidig risiko med
hensyn til inntjening og kapital knyttet til konsernets
brudd på eller manglende etterlevelse av krav fastsatt i
eller i medhold av lover og forskrifter.
Compliancerisiko kan medføre offentlige sanksjoner
(tap av konsesjon eller bøter), privatrettslig
kompen sasjon, og/eller erstatning for skade ved
kontraktsbrudd. Compliancerisiko kan også medføre
tap av omdømme, begrense forretningsmuligheter og
redusere ekspansjonspotensial.
Sparebanken Møres overordnede mål for compliance
er å sikre at konsernet opererer i samsvar med lover
og forskrifter. Styret har fastsatt at banken skal ha lav
risikoappetitt for compliancerisiko.
Hovedprinsippet for etterlevelse av de regulatoriske
krav som Sparebanken Møre er eksponert for, er en
arbeids- og ansvarsdeling. Det innebærer at de ulike
divisjoner, seksjoner, avdelinger og forretningsenheter
har et selvstendig ansvar for å påse at lover og
forskrifter følges i det daglige.
Alle ansatte har et selvstendig ansvar for å etterleve
rutiner og retningslinjer etablert i samsvar med lov og
forskrift, herunder gi tilbakemelding ved eventuelle
avvik.
Konsernets compliancefunksjon skal påse etterlevelse
av krav fastsatt i lov eller forskrift, og rapporterer
direkte til administrerende direktør og styret.
Funksjonen har ansvar for å identifisere, vurdere,
overvåke, rapportere og gi råd om compliancerisiko.
Styret vedtar årlig instruks for compliancefunksjonen
og mottar kvartalsvis compliancerapporter. Det er
styrets oppfatning at bankens drift er innrettet slik at
compliancerisiko er håndtert tilfredsstillende.
Internkontroll knyttet til regnskaps-
rapporteringsprosessen
Formålet med internkontrollen knyttet til regn skaps -
rapporterings prosessen er å sørge for at avlagt
regnskap er uten vesentlig feil. Videre skal intern-
kontrollen sørge for at de eksterne regn skaps kravene
37 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Strategi og mål
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
54 Klima og miljø
(E)
75 Sosiale forhold (S)
95 Forretningsadferd (G)
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
197 Revisors beretning
oppfylles, samt at den informa sjonen som publiseres til
analytikere, tilsyns myndig heter, investorer, kunder og
andre interessenter er fullstendig og gir et rettvisende
bilde av konsernets finansielle situasjon.
Ansvar for regnskapsrapporteringsprosessen er tillagt
seksjon Økonomi og Finans.
Registrering av transaksjoner skjer i kjernesystemene
til banken, og det gjennomføres daglige avstemminger
mellom disse systemene og regnskapssystemet
(BGL). Det tas ut periodiske styringsrapporter fra
regnskapssystemet som kvalitetssjekkes. Eventuelle
registrerte avvik korrigeres fortløpende. Månedlig
utarbeides ulike styringsrapporter; BMS, analyser,
risikorapporter mv., og regnskapsmessig konsolidering
med tilhørende internregnskap gjennomføres
både månedlig og kvartalsvis. Både resultat-,
balanseposter og noteopplysninger avstemmes mot
regnskapssystem og tidligere rapporteringer.
Et ledd i internkontrollen knyttet til rapporteringen av
årsregnskapet er samarbeidet med ekstern revisor og
deres revisjon av konsernets regnskap.
Kvartalsregnskapene og årsregnskap behandles av
bankens konsernledelse og revisjonsutvalget, før
endelig behandling i styret. Årsregnskapet behandles i
tillegg av generalforsamlingen.
Rapportering av internkontroll
Rapportering av internkontroll i Sparebanken Møre
er organisert desentralt med avdeling Risikostyring
som koordinerende enhet. Det gjennomføres årlig
lederbekreftelse av internkontrollen hvor alle ledere på
nivå 1, 2, 3 og 4 deltar.
Administrerende direktør har videre avlagt årlig
rapport til styret vedrørende en samlet vurdering av
risikosituasjonen, og en vurdering av om de etablerte
internkontrollene fungerer.
Administrerende direktørs vurdering er at bankens
etablerte internkontroller i stor grad er tilstrekkelige
til å sikre etterlevelse av bankens strategier og ivareta
bankens identifiserte risikoer på en forsvarlig måte.
Der det er identifisert forhold som bør forbedres, er det
iverksatt tiltak.
Styret har mottatt løpende rapportering om driften
og risikosituasjonen gjennom året. Basert på mottatte
rapporteringer mener styret at internkontrollen er
forsvarlig ivaretatt i Sparebanken Møre.
MEDARBEIDERE OG ARBEIDSMILJØ
Sparebanken Møre skal være en svært attraktiv
arbeidsgiver, og medarbeiderne skal trives, være i
utvikling og bidra til et godt arbeidsmiljø for alle. Dette
skal blant annet oppnås gjennom personalpolitiske
tiltak, involvering og utvikling av medarbeiderne og
reflekterte tilbakemeldinger.
Medarbeidernes tilfredshet måles årlig, og både
arbeidsmiljø, engasjement, ledelse og kommunikasjon
samt risikokulturen i Sparebanken Møre kartlegges.
For 2024 ble AMU-score 8,1 på en skala fra 1-10,
noe som gjenspeiler et svært godt arbeidsmiljø.
Undersøkelsen, inkludert alle ansattes kommentarer, er
nøye gjennomgått, systematisert og har resultert i en
konkret handlingsplan.
Sparebanken Møre skal gjennom systematisk HMS-
arbeid, god ledelse og godt arbeidsmiljø bidra til lavt
jobbrelatert sykefravær. Sykefraværet har vært lavt
over tid, og i 2024 var legemeldt fravær på 3,5 prosent.
Les mer om bankens arbeid med kompetanseutvikling,
samt om arbeidsforhold, likestilling og mangfold i
bankens bærekraftrapport.
STYREANSVARSFORSIKRING
Sparebanken Møre har tegnet styreansvarsforsikring
i forsikringsselskapet AIG. Sikrede er tidligere,
nåværende eller fremtidige styremedlemmer, daglig
leder og medlem av tilsvarende styreorgan i konsernet
med datterselskaper. Kontinuitetsdato 1. januar 2008.
INTERN REVISJON
Internrevisjonens mandat er å gi en uavhengig
vurdering av kvaliteten og effektiviteten av styring
og kontroll, risikostyring og internkontroll, samt
etterlevelse av relevante lover og forskrifter.
Konsernets internrevisjon har i 2024 vært utkontraktert
til EY. Internrevisjonen rapporterer til risikoutvalget og
styret. Det er utarbeidet plan for internrevisors arbeid
som er vedtatt av styret. Risikoutvalget og styret har i
2024 mottatt regelmessige rapporter fra internrevisor
i henhold til denne planen, og det er ikke avdekket
vesentlige brudd på relevante lover eller forskrifter.
FORTSATT DRIFT
I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning
bekrefter styret at forutsetningen for fortsatt drift er til
stede, og at årsregnskapet er avlagt under forutsetning
om fortsatt drift. Til grunn for dette ligger konsernets
langsiktige prognoser for de kommende år.
HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN
Det har ikke vært vesentlige hendelser etter balanse-
dato som påvirker det avlagte årsregnskapet.
38 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Strategi og mål
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
54 Klima og miljø
(E)
75 Sosiale forhold (S)
95 Forretningsadferd (G)
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
197 Revisors beretning
BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Det regulatoriske landskapet er i endring. Sparebanken Møre omfattes av CSRD for regnskapsåret 2025
og det store arbeidet med å rigge organisasjonen for rapportering, men også for en forretningsmodell
og strategi der bærekraft er en integrert del i mye større grad enn tidligere er godt i gang.
Tettere integrasjon av bærekraft i strategien
Det regulatoriske landskapet er i endring. Spare banken
Møre omfattes av CSRD (Corporate Sustainability
Reporting Directive) for regnskapsåret 2025 i tråd
med gjeldende lovverk. Uavhengig av lovregulering på
bærekraftsrapportering, opplever vi at metodikk og
verktøy lansert gjennom CSRD gir oss god verdi i det
strategiske arbeidet med bærekraft
En grundig dobbel vesentlighetsanalyse ble gjennom-
ført våren 2024 og resultatet av denne kan dere lese
om her i bærekraftbereteningen. Den utgjør grunn-
laget for konsernets overordnede strategiarbeid,
forretningsmodell og ESG-fokus i hele organisasjonen.
Denne beretningen er en rapport der vi refererer til
ESRS (European Sustainability Reporting Standards),
men vil ikke være fullstendig i tråd med regelverket og
blir ikke attestert av revisor for 2024. Banken holder
seg kontinuerlig oppdatert på endringer i rappor-
terings krav og bygger gode rapporteringsrutiner for
både intern og ekstern rapportering.
Sparebanken Møres tidslinje for bærekraftsrapportering:
2019 2021
2024
2020
2023 2025
2022
Fullverdig klima-
regnskap scope 1, 2 og
alle vesentlige kategorier i
scope 3 attestert av revisor.
Gjennomført dobbel
vesentlighetsanalyse
etter CSRD.
Bankens
omstillingsplan
skal ferdigstilles.
Første
rapportering på
dobbel vesentlighet i
tråd med oppdaterte
krav i GRI.
En tverrfaglig
bærekraftskomité
etableres, og banken
publi serer sitt
klimaregnskap for scope
1, 2 og deler av
scope 3.
Førstegangs rapportering
på finansierte utslipp for
bankens utlånsportefølje
og bankens klimaregnskap
ble attestert av revisor for
første gang.
Sparebanken Møre
publiserer sin første
bærekraftsrapport og
signerer Principles for
Responsible Banking,
UN PRB
Bærekraftsansvaret
formaliseres og
banken oppretter egen
bærekraftsavdeling. Alle
Sparebanken Møres
kontor Miljøfyrtårn-
sertifiseres.
Verdier som skaper verdier
Bærekraftsrapport
2019
39 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
Bærekraft og samfunnsansvar
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
GENERELL BÆREKRAFTSINFORMASJON
Basis for bærekraftsrapportering
Sparebanken Møres bærekraftsrapportering gjøres
konsolidert for hele konsernet, inklusive våre
datter selskap. Konsolideringen er tilsvarende som
konsolidering for bankens finansielle regnskap.
Utfyllende beskrivelse av konsernet Sparebanken
Møre, henvises det til årsrapportens avsnitt om
Virksomheten samt note 29 – Datterselskap.
Konsernets verdikjede er hensyntatt i dobbel
vesentlighetsanalyse, samt i bærekraftsrapportering
der det er vesentlig.
Møre Eien-
domsmegling AS
Møre
Boligkreditt AS
Storgata 41-45
Molde AS
Sparebank-
eiendom AS
Lovverk og rapporteringsstandard
Sparebanken Møre er rapporteringspliktig i hht åpen-
hetsloven og Likestillings- og diskrimineringslovens
aktivitet- og redegjørelsesplikt (ARP). Redegjørelse
etter begge lovverk er forsøkt integrert i bærekrafts-
rapporten og indeks i vedlegg angir kapittelhenvis-
ninger der lovkrav er svart ut. ARP-redegjørelsen
er integrert i kapittelet «S1 - Egen arbeidskraft» og
åpenhetslovens redegjørelse er i hovedsak innarbeidet
i kapittelet «S2 – Arbeidere i verdikjeden».
EUs bærekraftsrapporteringsdirektiv (CSRD), med til-
hørende rapporteringsstandarder (ESRS), trådte i kraft
i norsk lov fra 1.november 2024. Sparebanken Møre er
ikke omfattet av direktivet før for regnskapsåret 2025,
med første rapportering i 2026. Banken har gjennom-
ført en dobbel vesentlighetsanalyse i tråd med regel-
verket og vil rapportere for FY 2024 inspirert av ESRS
og i tråd med resultat av dobbel vesentlighetsanalysen.
Konsernets klimagassutslipp rapporteres i hht Green-
house Gas Protocol Initiative (GHG-protokollen).
Klimarisiko rapporteres i henhold til Task Force on
Climate-related Financial Disclosures (TCFD).
Banken tilsluttet seg UNEP FI Principles for Respon-
sible Banking (PRB) i 2019 og rapporterer årlig status
innenfor de seks prinsippene som del av årsrapporten.
For PRB rapporteringsskjema (PRB self assessment)
henvises det til vedlegg.
Sparebanken Møre baserer sitt bærekraftsarbeid på
flere rammebetingelser og frivillige tilslutninger enn
det som listes opp her, for uttømmende oversikt hen-
vises det til bankens overordnede bærekraftstrategi.
Særskilte forhold for rapportering
Data er innhentet fra verdikjeden der det er mulig. Det
er generelt utfordrende å innhente data utover nær-
meste ledd, og vi har pr. i dag ikke system for å inn-
hente all ønsket data fra spesielt nedstrøms verdikjede.
Det arbeides for å forbedre datakvalitet og bearbeiding
av ESG-data.
Forberedelse av rapportering i tråd med rapporterings-
standardene ESRS medfører endring i struktur
på årsrapporten sammenliknet med tidligere år.
Bærekraftsrapporten er for 2024 delt inn i fire deler;
Generelle opplysninger, Klima og Miljø (E), Sosiale
forhold (S) og Forretningsadferd (G). Bærekrafts-
rapporten inngår nå i Styrets årsberetning og bekreftes
med styrets signatur på lik linje med annen informasjon
gitt i Sparebanken Møres årsrapport. Bærekraftsrap-
porten vil for 2024 ikke attesteres av revisor som følge
av at dette er et mellomår, og vi omfattes obligatorisk
først for FY2025.
Det er i 2024 utført en ny dobbel vesentlighetsanalyse,
som medfører en endring i vesentlige tema.
Informasjon fra verdikjeden lagt til grunn for
vurderinger i analysen er basert på kompetanse hos
bankens bransje eksperter, utgitte publikasjoner og
offentlig tilgjengelig informasjon på produkt- eller
bransjenivå.
40 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Sparebanken Møre benytter en blanding av reelle data
og estimat i beregning av klimagassutslipp og i takso-
nomirapportering. Der estimat er benyttet beskrives
dette i respektive kapitler der data presen teres.
Banken jobber kontinuerlig for å øke grad av reelle
data og minimere bruk av estimat.
Sparebanken Møre har lagt til grunn tidshorisonter i
tråd med ESRS 1 i sin vesentlighetsanalyse og bære-
kraftsrapportering. Kort sikt er et regnskapsår, mellom-
lang sikt er 2-5 år og lang sikt er 5-10 år eller mer.
Styring og kontroll av
bærekraftsarbeidet
Administrasjons-, ledelses- og kontrollorganenes rolle
og organisering
En generell beskrivelse av styret, ledelsens og kontroll-
utvalgenes sammensetning, roller, ansvarsområder
og kompetanse er gitt i årsrapportens del «Virksom-
heten», kapittel «Organisasjon og ledelsesstruktur»,
samt punkt 8-10 i «Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse».
Styret består pr. 31.12.2024 av 4 kvinner og 4 menn.
Ingen av Sparebanken Møres øverste ledelse sitter i
styret. To styremedlemmer og to vara er valgt av og
blant de ansatte.
Styret har det øverste ansvaret for bankens bære-
kraftsarbeid, fastsetter retningslinjer og strategi. Det
operasjonelle ansvaret er delegert til administrasjonen
og administrerende direktør. Ledelsen har ansvar for
å implementere strategien i egen divisjon/seksjon,
gjennom prinsipper, mål og handlingsplaner.
Det er etablert tre utvalg for styret. Styreutvalgene
skal forberede styrets behandling av saker som angår
utvalgenes områder.
Revisjonsutvalget
Revisjonsutvalget utnevnes av, og er underlagt styret.
Utvalget følger opp Sparebanken Møres rapportering
av bærekraft og samfunnsansvar knyttet til pliktig
regnskapsrapportering
Utvalget får jevnlige oppdateringer gjennom året om
alle vesentlige områder innen bærekraft gjennom
dialog med Leder for Avdeling Bærekraft. Revisjons-
utvalget består av tre styremedlemmer.
Risikoutvalget
Risikoutvalget følger opp oppgaver knyttet til risiko-
styringsprosessene i banken. Risikoutvalget mottar
rapport på ESG-risikoeksponering kvartalsvis, følger
opp bankens risikoappetitt på feltet og påser at
internkontrollsystem fungerer tilfredsstillende. Risiko-
utvalget fungerer som styrets ESG-utvalg og består av
tre styremedlemmer.
Godtgjørelsesutvalget
Godtgjørelsesutvalget forbereder sak om styrets fast-
settelse av retningslinjer og rammer for godtgjørelses-
ordning som skal gjelde for hele foretaket og dattersel-
skap. Retningslinjen skal gi incentiver til god styring av
og kontroll med foretakets risiko, deriblant ESG-risiko.
Godtgjørelsesutvalget består av fire styremedlemmer
der en er styremedlem valgt av og blant ansatte.
Administrerende direktørs ledergruppe skal systematisk
følge opp arbeid i tråd med overordnet bærekraft-
strategi i egen seksjon/divisjon, med tiltak og handlings-
planer for å nå strategiske mål på ESG. Leder for Organi-
sasjon og konsernstøtte har strategisk overordnet
ansvar for bankens arbeid med mangfold, inkludering
og ikke-diskriminering, samt bankens kompetanseenhet
Møreskolen. Leder for Risikostyring og compliance har
overordnet ansvar for bankens risikostyringssystem,
deriblant ESG-risiko. Avdeling Bærekraft er organisato-
risk plassert i Seksjon for Risikostyring og compliance.
Avdeling bærekraft jobber koordinerende og rådgivende
på tvers i konsernet og har fortløpende samhandling
med konsernets forretningsenheter, seksjoner og
datterselskap. Avdelingen er ansvarlig for å gjennom-
føre strategien som vedtatt av styret, bidra til kompe-
tansehevende tiltak internt og eksternt samt bidra i
arbeidet med nye bærekraftige konsepter. Leder for
Avdeling bærekraft er bærekraftsansvarlig og leder for
Bærekraftskomiteen.
Bærekraftskomiteen er tverrfaglig sammensatt for å
representere områder der banken har vesentlig påvirk-
ning, risiko og/eller muligheter og sikrer forankring,
fremgang og kompetanse i arbeidet med bankens
handlingsplaner.
Innenfor næringslivsdivisjonen er det et eget team
bærekraft som en forlengelse av bærekraftskomiteen,
og samkjører bankens tiltak og handlingsplaner med
initiativ ut mot kunder og mottar innspill fra under inn
til bankens bærekraftsarbeid.
Sparebankens Green Bond Committee sikrer
oppfølging og etterlevelse av grønt rammeverk knyttet
til utstedelse av grønne obligasjoner.
Styret
AD
Green Bond Committee ADLG/Konsernledelsen
Leder avd. Bærekraft/
leder Bærekraftskomité
Bærekraftskomité avd. Bærekraft
41 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Informasjonsflyt for ESG-arbeid
Bankens håndtering av påvirkning, risiko og mulig-
heter diskuteres regelmessig i ledelsen i forbindelse
med bankens løpende strategioppfølging. Videre blir
relevante styringsdokumenter og bærekraftstrategi
diskutert og behandlet i konsernledelsen før de fore-
legges styret for endelig vedtak.
Se tabell for rapportering internt, rapportering gjøres
fra avd. Bærekraft til respektive målgrupper som
beskrevet i tabellen. Under målgruppe er uthevet enhet
beslutningsorgan for revidering og godkjennelse.
Avd. Bærekraft rapporterer overordnet om status
på området, i tillegg til at faginstanser rapporter
spesifikt for forhold de følger opp og har ansvar for.
Dette gjelder Produkt og tjenesteutvikling (PTU) som
informerer om status for oppføling av partnere etter
Åpenhetsloven, Økonomisk kriminalitet om forhold
knyttet til AHV og svindel, HR ifht forhold knyttet til
egne ansatte, avd. Kreditt om ESG score og klimarisiko
i næringslivsporteføljen.
Beskrivelse Periode Målgruppe
Status måloppnåelse strategiske mål Kvartalsvis Konsernledelsen
Risiko og revisjonsutvalget
Styret
Alle ansatte
Risikorapport, herunder ESG-risiko Kvartalsvis Konsernledelsen
Risiko og revisjonsutvalget
Styret
Kompetanseutvikling bærekraft Kvartalsvis Konsernledelsen
Ansatte
Regulatorisk forhold – via Compliancerapporten Kvartalsvis Konsernledelsen
Styret
Aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden Halvårlig Konsernledelsen
Styret
ESG-faktorer inngår som del av saksgrunnlaget i en rekke
enkeltsaker
Mnd. Konsernledelsen
Styret
Måloppnåelse tiltaksplan bærekraft Hver 8. uke Bærekraftskomitee
Større utlån til næringslivskunder vurderes i bankens
kredittkomite, der kundens ESG-score og transak-
sjonens formål og effekt vurderes opp mot bankens
påvirkninger, risiko og muligheter. Kunder med høy/rød
ESG-risikoscore og generelt større transaksjoner over
en satt grense vurderes på av styret.
Den mest omfattende ESG-relaterte saken behandlet
av styret og ledelse i 2024 var bankens doble vesentlig-
hetsanalyse, samt resultat av forprosjekt for bankens
omstillingsplan.
Integrering av bærekraft i incentivordning
Informasjon om godtgjørelse til styrets medlemmer,
samt lønn og annen godtgjørelse til ledende stillinger i
Sparebanken Møre finnes i punkt 11-12 i «Redegjørelse
for eierstyring og selskapsledelse». Godtgjørelser for
ansatte i Sparebanken Møre skal bidra til konsernets
måloppnåelse og fremme ønsket adferd i tråd med
bankens strategi «Møre 20XX». I strategien er det også
definert mål på bærekraftsparametere, som vil være
en del av grunnlaget for vurdering av måloppnåelse og
årlig lønnsvurdering for ledende personer.
I 2025 vil banken gjennomgå sin godtgjørelses politikk
for ledende personer for mulig tydeliggjøring av
incentiv knyttet til bærekraftsprestasjon.
42 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Aktsomhetsvurderinger
En aktsomhetsvurdering er en prosess der banken
kartlegger, forebygger, begrenser, reparerer og
redegjør for hvordan faktiske og potensielle nega-
tive konsekvenser av bankens aktiviteter og virke
håndteres.
Sparebanken Møre gjennomfører aktsomhets-
vurderinger i tråd med den norske Åpenhetsloven og
OECD sine retningslinjer for ansvarlig næringsliv.
5. Kommuniser
hvordan påvirkningen
er håndtert
4. Overvåk
gjennomføring og
resultater
6. Sørg for, eller
samarbeid om,
gjennoppretting
og erstatning der
det er påkrevd
3. Stans, forebygg
eller reduser
negativ påvirkning/skade
1. Forankre ansvarlighet
i retningslinjer og
styringssystemer
2. Kartlegg og vurder negativ
påvirkning/skade ut fra egen
virksomhet, leverandørkjede og
forretningsforbindelser
1
5 2
34
6
Det kommende aktsomhetsdirektivet fra EU (CSDDD)
vil kunne medføre endringer og utvidelse av omfanget
til åpenhetsloven i Norge.
Prinsippet for aktsomhetsvurderinger er relevant for
bærekraftsarbeid, og i tabellen under angis sentrale
elementer i bankens aktsomhetsvurderinger for påvirk-
ning på mennesker og miljø og forsøkt redegjort for i
bærekraftsrapporten.
Sentrale elementer i aktomhetsvurderingen
Innarbeiding av aktsomhetsvurdering i styring,
strategi og forretningsmodell
Samarbeid med berørte interessenter i alle viktige
trinn i aktsomhetsvurderingen
Identifisering og vurdering av negative påvirkninger
Iverksetting av tiltak for å håndtere negative
påvirkninger
Oppfølging av tiltakenes effekt, og kommunikasjon
Sparebanken Møre kartlegger, risikovurderer og følger
opp våre leverandører i tråd med Åpenhetsloven, og
mer informasjon om det arbeidet er gitt i kapittelet
«Arbeidere i verdikjeden».
Banken har opplevd sterk vekst i utlånsvolum. Banken
er svært bevisst på at sterk volumvekst ikke skal gå
bekostning av kredittkvalitet og risiko. Gode kreditt-
vurderinger og god rådgivning er høyt prioritert og
gagner både kunder og banken. Det gjennomføres
også aktsomhetsvurderinger i alle nye kundeetable-
ringer i tråd med gjeldende krav om etterlevelse av
interne retningslinjer og lov om tiltak mot hvitvasking
og terrorfinansiering. Vurdering av hvitvaskingsrisiko er
også en integrert del av kredittinnvilgelsesprosessene
i banken. Banken har fortsatt ekstra fokus på effekter
av høye renter, økte kostnader og arbeidsledighet i
kredittvurderingene.
Risikostyring og internkontroll
Sparebanken Møres generelle prosess for risiko-
styring og internkontroll er beskrevet i punkt 10 i
«Rede gjørelse for eierstyring og selskapsledelse».
Rapportering av internkontroll er beskrevet i Styrets
årsberetning.
Rutine for bærekraftsrapportering vil utarbeides i 2025
og internkontroll med ESG-data og rapportering er
under etablering.
Det ble i 2024 gjennomført en internrevisjon for styring
og kontroll av bankens bærekraftsarbeid og resultatet
av internrevisjonen er hensyntatt i oppdatering av
bærekraftstrategi og utvikling av styringsystem for
ESG i banken.
Bærekraftsrapporten for 2024 kontrolleres og godkjen-
nes av revisjonsutvalget og signeres av styrets med-
lemmer. Styret har vært tett involvert i arbeidet med
dobbel vesentlighetsanalyse og har vedtatt oppdatert
overordnet bærekraftstrategi og tilhørende strategiske
mål.
Bærekraftsrapporten for 2025 vil attesteres med
begrenset sikkerhet, men rapporten for FY2024 ikke vil
være gjenstand for attestasjon fordi det ikke vil være
hensiktsmessig når bærekrafsrapporten er under en
større endring og 2024-rapporten vil være en hybrid
mellom rapportering etter GRI-standard og ESRS.
Avgjørelsen med å avvente attestasjon er tatt i samråd
med ekstern revisor.
43 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Strategi
Strategi, forretningsmodell og
verdikjedeinkludering
Sparebanken Møre-konsernet er totalleverandør av
finansielle tjenester innen områdene finansiering,
innskudd og plasseringer, betalingsformidling, øko-
nomisk rådgivning, formuesforvaltning, forsikrings-
formidling og eiendomsmegling. Vi fordeler også ut
samfunnsutbytte årlig, i tråd med vårt mandat som
sparebank. Som bank tilbyr vi lite fysiske produkter,
men er indirekte involvert i det kundene våre utøver.
Det gjør spesialt vår nedstrøms verdikjede mangfoldig
og kompleks.
Sparebanken Møre er en alliansefri og selvstendig
spare bank og står fritt til å velge de partnerne vi ønsker.
Vår visjon er å være den fremste pådriveren for skaper-
glede på Nordvestlandet. Hver dag.
Sparebanken Møre har 27 kontor, hvorav 26 kontor
(inkludert hovedkontor) og der størstedelen av
bankens årsverk har tilholdssted i Møre og Romsdal,
og ett kontor med 8 årsverk holder til i Oslo.
Finansiering er bankens hovedaktivitet, men også
økonomisk rådgiving og kompetansedeling gjennom
ekspertisen vi har bygget opp etter mange år som en
sterk aktør i regionen. Dette utgjør dermed en vesentlig
del av vår forretningsmodell. Kompetanseheving blant
egne ansatte er viktig for å støtte kundene fremover.
For å rådgi og støtte næringslivs- og personkunder
i det grønne skiftet er det behov for kompetanseløft
blant egne ansatte.
Utlånsporteføljen er den største risikodriveren, og der
Sparebanken Møre har størst påvirkning Sparebanken
Møre har høyest eksponering (EAD) innenfor privat-
marked (boliglån), næringseiendom og fiskeri, gjennom
bl. a energiforbruk, klimagassutslipp, avfall, forurens-
ning og tap av natur.
Tap i verdier på underliggende finansierte objekter er
den største identifiserte finansielle risikoen.
Sparebanken Møre er en sentral støttespiller i lokal-
samfunnet, både gjennom samfunnsutbyttet og aktivt
engasjement gjennom økonomisk rådgiving og kompe
-
tansedeling, og dette utgjør også et mulighetsrom for
banken. Som bank har vi også en pålagt viktig rolle
for å avdekke og forhindre økonomisk kriminalitet og
arbeid med antihvitvasking, antikorrupsjon, svindel
og bedrageri, inkludert robuste interne prosesser og
systemer er viktige fokusområder.
For detaljert informasjon om størrelsesordning og
finansiell oppdeling av banens virkeområder henvises
det til Note 4 – Driftsegmenter og Note 5 – Utlån
fordelt på kundegrupper.
Figuren viser et forenklet oppsett av Sparebanken
Møres verdikjede:
Oppstrøms
Egen virksomhet
Nedstrøms
Leverandører
– leverandører av serviceoppdrag
og fysiske produkter
Forretningsforbindelser
– samarbeid der vi tilbyr produkter
og tjenester til våre kunder på
vegne av eksterne leverandører
Investorer
– vi er avhengig av funding fra
investorer for å tilby våre kunder
konkurransedyktige vilkår
Eiendom
– vi leier, eier og drifter lokaler til
bankdrift
Ansatte
– vi er en arbeidsplass for mange
mennesker i vår region
Kompetanse
– vi vil være en pådriver for
utvikling i vår egen region og
må til enhver tid ha oppdatert
kompetanse for å utøve vår visjon
Næringsliv
– vi gir utlån til lokale bedrifter,
både små, mellomstore og store
selskap
Personkunder
– vi gir lån til bolig og bil til
privatpersoner
Lokalsamfunn
– sponsormidler og
samfunnsutbytte som tildeles
initiativ i vår region
44 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Strategiske fokus og mål
Resultatet av gjennomført dobbel vesentlighets-
analyse var et av innspillene til strategisk prosess i
2024. Strategiprosessen resulterte i en oppdatert
forretningsmodell og bærekraft ble innarbeidet som en
integrert del i bankens konsernstrategi fremfor å stå
som et isolert strategisk fokus.
Banken har gjort et arbeid for å sette strategiske mål
på ESG. Mål og delmål for reduksjon av klimagass-
utslipp vil settes som en del av arbeidet med bankens
omstillingsplan i 2025 og derfor er kun Net Zero 2050
oppgitt som mål på dette området foreløpig.
Målene satt i strategisk målkort følges opp systematisk
og rapporteres til ledergruppen.
Strategisk målkort for Sparebanken Møre
Målbeskrivelse, KPI Enhet Mål Når
E
Klimautslippsreduksjon i egen virksomhet % net zero 2050
Klimautslippsreduksjon i utlånsporteføljen % net zero 2050
Energieffektivisering i bolig og næringsbygg % 0,16 2030
Nysalg grønne/ energi lån PM Antall pr. år 2000 2025- 2028
Grønne lån NL (sum grønne lån og bærekraftlink) % av totalt antall 0,3 2028
20 % nysalg av fond skal være med bærekraftsprofil % 20 2028
S
Minimum av hvert kjønn på hvert stillingsnivå % >=40 2028
Likelønn mellom kjønnene % >=95 2028
Høy medarbeidertilfredshet - AMU >=8.0 2028
Høy medarbeiderlojalitet - eNPS >=40 2028
Sykefravær % <=4% 2028
Mål på samfunnsmidler TBD TBD*
Mål på kunders økonomiske helse - friskmelding av
engasjement i Grep
% 90 2025
Mislighold under bransjesnitt TBD 2025
Økonomisk helse - begge parter invitert til rådgivning % forbedring 10 2025
G
Økonomisk likestilling - redusert gap mellom kjønns spareandel % forbedring 10 2025
EPSI-score - servicekvalitet næringsliv 60 2028
EPSI-score - bærekraftsindex plassering 1. plass 2025
ESG-score på næringsliv- EAD over 8 MNOK - andel gjennomført % 100 2025
Utviklings- og kompetansescore - kurs tilpasset rolle/ krav score 8,2 2025
Gjennomført kurs på AHV tilpasset rolle % 100 2025
Fornøydhet med kompetanseprogram (tilbud til kunder) plassering 8/10 2025
ESG-data tilgjengelig for organisasjonen nivå i PCAF 4 2025
* TBD=To be decided
45 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Interessenter og interessentdialog
Sparebanken Møre har mange interessenter. Banken er
opptatt av hva som er viktig for våre interessenter når
strategi og retning for bankens arbeid skal utformes,
og dialog med interessentgruppene er grunnleggende
for bankens tillit i samfunnet.
Sparebanken Møres viktigste interessenter er angitt i
figuren:
Merket grønt er interessenter som har bidratt med innspill til
interessentanalysen gjennom intervjuer og spørreundersøkelser,
blå interessenter er inkludert via skrivebordsundersøkelse.
Medarbeidere,
styret og
ledelse
Kapital-
marked*
Ratingbyrå og
analytikere
Leverandører
Samarbeids-
partnere
Konkurrenter
Myndigheter
Lag og
organisa-
sjoner
Forskning og
akademia
Interesse- og
bransjeorgani-
sasjoner
Kunder
Media
Det er gjennomført en kartlegging av relevante interes-
senter for å samle innspill til identifiseringen av vesent-
lige påvirkninger, risikoer og muligheter. Innsamling av
informasjon har foregått gjennom intervjuer og spørre-
undersøkelser med eksterne og interne interessenter,
samt en skrivebordundersøkelse av utgitte publika-
sjoner, bærekraftsrapporter og strategier for å samle
informasjon om temaer våre interessenter vektlegger.
I tabelloversikten vises en oppsummering av interessenter, dialog og resultat (fet skrift angir innspillsmetodikk til DVA):
Kunder • Kundesamtaler med rådgiver
og kundeservice
• Sosiale medier
• Arrangement
• Spørreundersøkelse
• Klima, miljø, og sirkulærøkonomi
• Finansiell inkludering og økonomisk helse
• Samfunnsutbytte
• Næringsutvikling
• Kampen mot bedrageri og svindel
• Utvikling av produkter og betingelser som bidrar til omstilling
• System for å forhindre økonomisk kriminalitet
• Forretningssamtaler, rådgiving og lokale kontor
• Kompetanseprogram og kompetansedeling
• Klima, miljø, sirkulær økonomi og kunder og forbrukere er definert
som vesentlige temaer for Sparebanken Møres bærekraftsarbeid og
-rapportering.
Medarbeider,
styret og
ledelse
• Medarbeidersamtaler og
inkludering i strategiprosess
• Intervju og
spørreundersøkelse
• Sirkulær økonomi
• Klimaendringer og klimautslipp
• Arbeidsforhold og vilkår
• Balanse jobb/fritid
• Lik behandling og muligheter
• Samfunnsutbytte
• Kompetansekartlegging, program og kompetanseplattform for alle
ansatte
• Ansatte er et strategisk hovedfokus
• Klimaregnskap og klimautslippsmål på egen drift
46 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Hvem Hvordan Hva er de opptatt av Hvordan banken møter interessene
Kapital marked,
rating byråer
og analytikere
• Generalforsamling
• Arrangementer
• Ratingrosesser
• Børsmeldinger og
kvartalsfremleggelse
• Intervju og skrivebords-
undersøkelse
• Rapportering og datakvalitet
• Kontinuerlig forbedring
• Åpen, etisk og økonomisk konkurransedyktig
forretningsdrift
• Transparent og dekkende bærekraft- og økonomirapportering
• Revisjonsprosesser
• Risikorapportering og styring
Leverandører • Jevnlige oppfølgingsmøter
• Kontraktsmøter
• Arrangement/webinar
• Spørreundersøkelse
• Sirkulær økonomi
• Klimaendringer
• Arbeidsforhold og vilkår, likestilling og mangfold
• Bidrag til lokalsamfunn
• IKT-sikkerhet
• ESG-vurdering i produktutvikling og endring
• ESG-krav til leverandører og aktsomhetsvurderinger i leverandørkjeden
• Arbeidere i verdikjeden er definert som vesentlige tema for Sparebanken
Møres bærekraftsarbeid og -rapportering.
Bransje- og
interesseorg
• Prosjektmøter
• Arrangementer
• Skrivebordsundersøkelse
• Sysselsetting og lokalsamfunn
• Kompetanse og nettverk
• Omstilling til et bærekraftig samfunn
• Sirkulær økonomi
• Digitalisering
• Kompetansedeling gjennom program, konferanser og foredrag
• Samfunnsutbytte og NæringsTEFT
• Digitale løsninger og tjenester
• Effektiv drift som strategisk fokus
Konkurrenter • Tverrfaglige referansegrupper • Kompetanse og omstilling
• Bærekraftig forretningsmodell
• Bærekraftsrapportering
• Deltakelse i tverrfaglige samarbeid på tvers av bankene
• Utveksling av erfaring og muligheter innenfor bærekraft
• Samarbeid om konferanser etc
Myndigheter • Råd, utvalg og tilsyn • Rapportering, redegjørelser og revisjoner • Styring, kontroll og rapportering i henhold til krav og forventninger
Lag og
organisa sjoner
• Arrangementer, styremøter,
oppfølging ved tildelte midler
• Skrivebordsundersøkelse
• Samfunnsutbytte
• Kompetansedeling
• Støtte til lag og organisasjoner
• Tildeling av stipend til unge talenter
• Støtte til miljøtiltak
• Kompetansedeling
Forskning og
akademia
• Arrangement
• Styreverv
• Samarbeid
• Skrivebordsundersøkelse
• Rekruttering
• Demografi
• Klimaendringer
• Kompetansedeling
• Lokalkontor og arbeidsplasser
• Klimaendringer er et vesentlig tema i Sparebanken Møres
bærekraftsarbeid og -rapportering.
Media • Intervju
• Pressemeldinger
• Løpende dialog
• Ansvarlig og transparent forretningsdrift
• Kompetanse og omstilling
• Tilgjengelig, presis og relevant informasjon
• Rask respons ved henvendelser
• Pressemeldinger
47 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Interessentenes innspill til dobbel vesenlighets-
analysen ble videreformidlet til styret og ledelse under-
veis i analyseprosessen og hensyntatt i vurdering av
vesentlige tema for Sparebanken Møres bærekrafts-
arbeid og -rapportering.
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og
deres samspill med strategi og forretningsmodell
Sparebanken Møre har gjennomført en dobbel
vesentlig hetsanalyse i tråd med føringer i CSRD, ESRS
og veiledning utgitt fra EFRAG.
Resultat av dobbel vesentlighetsanalysen vises
oppsummert i figuren under. De vesentlige påvirk-
ningene, risiko og mulighetene er aggregert opp på
ESRS- temanivå. Matrisen viser påvirkning og finansiell
og strategisk vesentlighet, og plassering på disse to
aksene for temaer angitt i ESRS-standardene.
Finansiell vesentlighet (FV)
Vann og marine
ressurser
Forbrukere
Arbeidere i
verdikjeden
Sirkulær-
økonomi
Vesentlig påvirkning (PV)
Høy vesentlighet
Medium vesentlighet
Lav vesentlighet
Klima
Forurensning
Lokalsamfunn
Bærekraftig finans
Ansatte
Natur
Forretningspraksis
Oppsummering av resultat fra dobbel vesentlighetsanalysen
Prioritering av bærekrafttemaer etter finansiell vesentlighet og vesentlig påvirkning
Klima og miljøforhold
Sosiale forhold
Virksomhetsstyring
Sektorspesifikke/Egendefinerte
48 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Sparebanken Møre er en bank med bred utlånsporte-
følje og dermed også et bredt spekter av identifiserte
vesentlige tema. Bankens vesentlige tema er gjennom-
gått med styret og ledelse, og er en del av bankens
underlag for strategisk prosess. Sparebanken Møres
overordnede strategi og forretningsmodell er i etter-
kant av vesentlighetsanalysen oppdatert, slik at
bærekraft som tidligere var et eget fokusområde nå
er integrert i alle strategisk prioriterte områder og i
forretningsmodellen.
Sparebanken Møres bærekraftsstrategi er oppdatert
på bakgrunn av dobbel vesentlighetsanalysen. I tillegg
er resultat av vesentlighetsanalysen hensyntatt ved
oppdatering av kredittstrategi og i den planlagte opp-
dateringen og utvidelsen av ESG-scoringssystemet av
bankens næringslivskunder som skal gjennomføres i
Q1 2025.
Tema som ikke defineres som vesentlig etter analysen
er allikevel viktige og nøye vurdert i analysen, men
summen av omfang, alvorlighetsgrad og sannsynlighet
ble vurdert til ikke å være vesentlig i denne omgangen.
Dobbel vesentlighetsanalysen skal oppdateres årlig,
og revideres minst hvert tredje år, og vesentlige tema
kan endre seg over tid.
En mer detaljert oversikt over vesentlige tema basert
på ESRS 1 AR 16 angis i starten av hvert kapittel for de
vesentlige temaene.
Sparebanken Møres vesentlige påvirkninger, risiko
og muligheter (IRO) ligger hovedsakelig i nedstrøms
verdi kjede, gjennom utlånsporteføljen. I figuren neste
side er vesentlige IRO plassert i verdikjeden, med
angitt tidshorisont.
I tabellen gis en oversikt over vurdering og vesentlighet:
Tema Vesentlig Vurdering
E1 Klimaendringer • Ja
• Påvirkning på klima gjennom klimagassutslipp i egne operasjoner og gjennom utlån/
investeringer er vurdert til høy. Klimaendringer utgjør en potensiell finansiell risiko for
Sparebanken Møre primært gjennom utlånsporteføljen.
E2 Forurensing • Nei
• Forurensing er nært finansielt vesentlig basert på bransjene fiskeoppdrett, landbruk og industri,
men etter vurdering av total eksponering, faktisk grad av forurensing hos bankens største
kunder innenfor sektorene og bankens mulighet for påvirkning ble tema vurdert som ikke
vesentlig.
E3 Vann og
marine ressurser
• Nei
• Konsernet har ikke et høyt vannforbruk i egen drift og er ikke særlig vannavhengig. I verdikjeden
er det virksomheter som er avhengige av marine ressurser, men det anses som dekket under
E4 Biodiversitet og økosystemer. E3 Vann og marine ressurser er viktig, men basert på grad
av påvirkning og finansiell effekt ikke vurdert som vesentlig for Sparebanken Møre i denne
analysen.
E4 Biodiversitet
og økosystemer
• Ja
• Påvirkning på tap av natur gjennom sin utlånsportefølje, spesielt til bygg og anlegg, kraft og
vannforsyning, fiskeri og maritim. Vesentlig finansiell risiko gjennom manglende betalingsevne
gjennom utlån til fiskeri, gjennom endringer i næringsgrunnlag, klimatiske forhold, gyteområder
og vannkvalitet.
E5 Ressursbruk og
sirkulær økonomi
• Ja
• Negativ påvirkning gjennom avfall og ressursbruk fra utlån til bygg og anlegg, industri, maritim,
varehandel, kraft og vannforsyning og fiskeri, i tillegg til avfall gjennom egne operasjoner.
S1 Egne ansatte • Ja
• Positiv påvirkning på egne ansatte gjennom å forebygge diskriminering og trakassering,
arbeidsvilkår, helse, mangfold og kompetansebygging. Finansiell risiko tilknyttet denne
påvirkningen ved mangelfulle beslutninger pga. manglende bærekraftskompetanse.
S2 Arbeidere i
verdikjeden
• Ja
• Høyest vesentlig påvirkning i leverandørleddet (oppstrøms) da det er forbundet med potensiell
risiko for brudd på menneskerettigheter og nedstrøms da noen bransjer er utsatt for HMS-risiko
og mulige brudd på arbeidsvilkår.
S3 Berørte
samfunn
• Ja
• Positiv påvirkning på lokalsamfunnet gjennom samfunnsutbytte og bidrar til flere arbeidsplasser
gjennom finansiering av lokale bedrifter. Finansiell mulighet gjennom lokal tilstedeværelse.
S4 Forbrukere og
sluttbrukere
• Ja
• Positiv påvirkning på forbrukere gjennom forebygging av bedre privatøkonomi, tilgang til
produkter, tjenester og informasjon, finansiell inkludering og beskyttelse av personopplysninger.
G1 Forretnings-
skikk
• Ja
• Faktisk positiv påvirkning gjennom å forhindre økonomisk kriminalitet. Sparebanken Møre kan
ha en finansiell mulighet gjennom styrket omdømme ved å ha bærekraftkompetanse til å bistå
kundene i deres omstilling og en risiko knyttet til manglende bærekraftsdata og omstillingsevne.
Bærekraftig
finans
• Ja
• Sparebanken Møre har høy positiv påvirkning og finansiell mulighet gjennom å tilby grønne
produkter og tjenester til sine kunder
49 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Oppstrøm Egen drift Nedstrøm
Klima og miljforhold (E)
K Tap av natur og arter
gjennom innkjøp
K
Energiforbruk fra
datasenter
K
Klimagassutslipp
fra innkjøpte varer
og tjenester (inkl.
kapitalvarer)
K
Klimagassutslipp i egen virksomhet
K
Energiforbruk i egen virksomhet
K
Avfall som genereres i egen drift
K
Ressursbruk (spesielt IT-utstyr)
K
Klimagassutslipp i utlånsporteføljen
K
Energiforbruk i utlånsporteføljen
K
Tap av natur og arter gjennom utlån
K, M
Avfall generert gjennom utlånsporteføljen
L
Tap i verdier på underliggende finansierte objekter tilknyttet til klimarisiko
L
Klima og natur-relatert kredittrisiko hos boliglånskunder og
næringslivskunder
L
Kredittrisiko gjennom utlån til fiskeri pga sektorens avhengighet til natur
L
Kredittrisiko gjennom utlån til industri pga reguleringer på håndtering og
reduksjon av avfall
Sosiale forhold (S)
L Ansattes arbeids -
vilkår og rettig-
heter hos leveran-
dører av IT-utstyr,
kontorrekvisita og
kontormøbler
K Forebygging mot diskriminering og trakassering hos
egne ansatte
K
Mangfold, likestilling og inkludering
K Ansattes arbeidsvilkår og rettigheter hos virksomheter i utlånsporteføljen
K Ansattes helse og sikkerhet hos virksomheter i utlånsporteføljen
K Støttespiller i lokalsamfunnet
K Sysselsetting gjennom utlån og støtte til lokalsamfunnet
K, M
Lokal tilstedeværelse
Virksomhetsstyring (G)
M
Mangelfull rådgivning, vurderinger og beslut-
ninger grunnet svak bærekraftskompetanse
M
Mangel på omstillings- og innovasjonsevne innad i
banken
M
Økte fundingkostnader grunnet lav grønn brøk
(GAR) og lavt fokus på bærekraft
M
Feilaktige kreditt/risiko-vurderinger grunnet
mangel på data og/eller dårlig datakvalitet
K
Styrket omdømme gjennom å utvise høy
bærekraft kompetanse og være en pådriver for
bærekraftig utvikling
L
Bedre beslutninger ved bruk av stordata
K Finansiell inkludering og god økonomisk helse
K Personvern og informasjonssikkerhet
K Forhindre økonomisk kriminalitet
K
Økt markedsandel gjennom å tilby grønne produkter og tjenester
Negativ påvirkning
Risiko
Postiv påvirkning:
Mulighet
K (kortsiktig) = 1 år
M (mellomlang) = 1-5 år
L (langsiktig)= > 5 år
Fet skrift: faktisk påvirkning
50 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Håndtering av påvirkning, risiko
og muligheter
Som finanskonsern på Nordvestlandet har Spare-
banken Møre størst mulighet for påvirkning på klima,
miljø, natur og samfunn gjennom hva de investerer i og
finansierer, hvorav det sistnevnte er der Sparebanken
Møre har størst gjennomslagskraft. Videre er det også
gjennom Sparebanken Møre sin utlånsportefølje de
største finansielle risikoene og mulighetene er identi-
fisert og vurdert som vesentlig.
Metodikk og estimater
Sparebanken Møre gjennomførte i 2024 en interes-
sentanalyse, en påvirkningsanalyse og en finansiell
vesentlighetsanalyse for en omfattende identifisering
av bankens påvirkninger, risikoer og muligheter i hele
bankens verdikjede.
Identifiserte påvirkninger ble deretter vurdert ut fra
alvorlighetsgrad, omfang, mulighet for gjenoppretting
og sannsynlighet. Alvorlighetsgrad angir grad av skade
eller forbedring for mennesker og miljø som følge av
påvirkningen. Omfanget gir et bilde på antall personer,
arter eller geografisk område som vil påvirkes. Mulighet
for gjenoppretting angir i hvilken grad det er mulig å
bringe mennesker, samfunn, klima og miljø tilbake til en
situasjon lik det den var før påvirkningen inntraff.
Alle påvirkningene ble også plassert i forventet tids-
horisont for når påvirkningen vil kunne få effekt.
Benyttet tidshorisont i dobbel vesentlighetsanalysen
er vist i tabell under:
Tidshorisont
Kort ≤ 1 år
Mellom 1-5 år
Lang ≥ 5 år
For påvirkninger som innebærer mulig eller faktisk
brudd på menneskerettigheter vektes alvorlighetsgrad
høyere enn sannsynlighet.
Identifiserte risikoer og muligheter er vurdert opp mot
størrelsesomfang og sannsynlighet, og i hele bankens
verdikjede. Størrelsesomfanget angir den potensielle
finansielle effekten som utløses av risikoen eller
muligheten. Vurdering av størrelse på finansiell effekt
er i tråd med vurdering av finansiell effekt i andre
risikovurderinger som utføres i Sparebanken Møre. Ved
vurdering av kredittrisikoenes størrelsesomfang er
også bankens kreditteksponering mot spesifikk sektor
lagt til grunn.
Kilder til identifisering av risikoer og muligheter er
innspill fra interessenter, identifiserte påvirkninger
som grunnlag for risiko eller mulighet, avhengigheter
for Sparebanken Møre som medfører en risiko eller
mulighet og andre ytre faktorer som for eksempel
megatrender som kan ha en effekt for bankens strategi
og finansielle posisjon.
Vurderingen av risikoer og muligheter er også utført for
ulike tidshorisonter, tilsvarende som for påvirkninger,
og indikerer når banken forventer at en finansiell effekt
vil materialisere seg.
I tillegg er risikoer og muligheter vurdert for to
scenario. Scenarioene er basert på Network for
Greening the Financial Systems (NGFS) sine to
scenario «Delayed Transition» og «Current policies».
«Delayed Transition» gir en situasjon med plutselige
strenge reguleringer og politiske føringer, krav og
gebyrer.
«Current policies» er en antatt situasjon der de poli-
tiske føringene er på tilsvarende nivå som i dag og vi
opplever en temperaturøkning, klimaendringer og de
fysiske konsekvensene det vil ha for miljø og samfunn.
Terskelverdi er satt i samråd med styre og ledelse og
erlagt på et nivå som vurderes som vesentlig for Spare-
banken Møres videre strategiarbeid og rapportering.
Terskelverdi for påvirkninger:
Total påvirkning*
5
5* 10 15 20 25
4
4 8 12 16 20
3
3 6 9 12 15
2
2 4 6 8 10
1
1 2 3 4 5
1 2 3 4 5
Sannsynlighet
Gradering
Terskel-
verdi
Høy 16-25 Vesentlige påvirkninger (for stratgiarbeid og rapportering)
Medium 7-15 Vesentlighet av risiko og muligheter vurderes videre
Lav 0-6 Ikke vesentlig for strategiarbeid og rapportering
* Grunnet høy alvorlighetsgrad er påvirkninger relatert til menneskerettigheter
vektet høyere enn sannsynlighet.
Terskelverdi for risiko og muligheter:
Storrelsesomfang
5
5 10 15 20 25
4
4 8 12 16 20
3
3 6 9 12 15
2
2 4 6 8 10
1
1 2 3 4 5
1 2 3 4 5
Sannsynlighet
Gradering
Terskel-
verdi
SBM risikorammeverk
Høy 16-25
Svært høy Kritisk tap
Vesentlige risikoer og muligheter
(for stratgiarbeid og rapportering)
Høy Alvorlig tap
Medium 7-15 Middels Moderat tap Vesentlighet vurderes videre
Lav 0-6
Lav Lite tap
Ikke vesentlig for strategiarbeid
og rapportering
Svært lav
Ubetydelig
tap
Resultatet av scoring for hver påvirkning, risiko og
mulighet avgjør hvilke overordnede ESRS-tema som er
vesentlige for Sparebanken Møre.
51 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Involvering og beslutningstaking
Dobbel vesentlighetsanalysen har vært et omfat-
tende og grundig arbeid. En utvidet prosjektgruppe
har vært involvert i ulike deler av prosessen for
å sikre involvering og forankring fra ulike deler
av organisa sjonen i prosess for identifisering og
utvelgelse av påvirkninger, risikoer og muligheter.
Bærekrafts komiteen har også vært involvert underveis
i prosessen, og fått presentert og diskutert påvirk-
ninger, risiko og muligheter. Bransje ledere i bankens
næringslivsmiljø har vært involvert i prosessen for i
trygge vår forståelse av påvirkning, risiko og mulig-
heter gjennom bankens brede eksponering mot
næringslivskunder.
Sparebanken Møres styre vært involvert i prosessen
både gjennom intervju med fire styremedlemmer, samt
presentasjon av interessentanalysen, påvirkninger,
risiko og muligheter og endelig resultat og vesentlige
tema i tre ulike styremøter. Risiko- og revisjonsutvalget
har også fått en gjennomgang av prosess, samt deltatt
i diskusjon rundt terskelverdi og vesentlige tema.
Konsernledelsen har vært involvert gjennom dybde-
intervju med samtlige medlemmer, samt kommunika-
sjonssjef og leder kapitalforvaltning. Konsernledelsen
var i hele prosessen informert og fikk tilsvarende pre-
sentasjon av resultat av dobbel vesentlighetsanalysen
som bankens styre.
52 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Figuren viser resultat av dobbel vesentlighetsanalysen med vesentlige undertemaer innenfor hver ESRS:
Environmental Social Governance
Sektor-
spesifikt
E1:
Klimaendringer
E2: Forurensning
E3: Vann og
marine ressurser
E4: Biodiversitet
og økosystemer
E5: Sirkulær
økonomi
S1: Egen
arbeidskraft
S2: Arbeidere i
verdikjeden
S3: Berørte
lokalsamfunn
S4: Forbrukere/
sluttbrukere
G1:Forretnings-
atferd
Bærekraftig
finans
Tiltak for å
begrense
klimaendringer
Luft forurensning Vann (ferskvann)
Direkte påvirk-
ningsfaktorer
for tap av
biomangfold
Oppstrøms
ressursbruk
inkludert bruk
Arbeidsforhold Arbeidsforhold
Samfunns-
økonomiske,
sosiale og kultu-
relle rettigheter
Informasjons-
relaterte
påvirkninger for
forbrukere og/
eller sluttbrukere
Bedriftskultur
Klima tilpasninger Vann forurensning
Marine ressurser
(saltvann)
Påvirkning på
arters tilstand
Nedstrøms res-
sursbruk relatert
til produkter og
tjenester
Likestilling og
muligheter for
alle
Likestilling og
muligheter for
alle
Samfunns, sivile
og politiske
rettigheter
Personlig
sikkerhet for
forbrukere og/
eller sluttbrukere
Beskyttelse av
varslere
Energi
Forurensning
av jord
Påvirkninger på
omfanget og
tilstanden til
økosystemene
Avfall
Andre
arbeidsrelaterte
rettigheter
Andre
arbeidsrelaterte
rettigheter
Urfolks
rettigheter
Sosial inklude-
ring av forbru-
kere og/eller
sluttbrukere
Dyrevelferd
Forurensning
av levende
organismer og
matressurser
Påvirkninger og
avhengigheter
av økosystem-
tjenester
Politisk enga-
sjement og
lobbyvirksomhet
Skadelige stoffer
Styring av
relasjoner med
leverandører inkl.
betalingspraksis
Særlige skadelige
stoffer
Korrupsjon og
bestikkelser
Mikroplast
Vesentlig (grønn)
Ikke vesentlig (brun)
I vedlegg ligger det en indeks der alle opplysningskrav som er svart ut i tråd med krav i ESRS er angitt med kapittelhenvisning til relevant informasjon,
samt indeks for datapunkter som stammer fra annen lovgivning.
53 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Klima og miljø (E)
Sparebanken Møre har tre vesentlige tema innenfor klima og miljø.
Klimaendringer (ESRS E1)
Biodiversitet og økosystemer (ESRS E4)
Ressursbruk og sirkulær økonomi (ESRS E5)
Temaene rapporteres på hver for seg.
Sparebanken Møres taksonomirapport er plassert sist i delen om klima og miljø.
Strategiske mål Sparebanken Møre har satt seg på området klima og miljø er vist i uttrekk fra strategisk målkort:
Målbeskrivelse, KPI Enhet Mål Når
E
Klimautslippsreduksjon i egen virksomhet % net zero 2050*
Klimautslippsreduksjon i utlånsporteføljen % net zero 2050*
Energieffektivisering i bolig og næringsbygg % 0,16 2030
Nysalg grønne/ energi lån PM Antall pr. år 2000 2025- 2028
Grønne lån NL (sum grønne lån og bærekraftlinkede lån) % av totalt antall 0,3 2028
20 % nysalg av fond skal være med bærekraftsprofil % 20 2028
* Mål for klimautslippsreduksjon i egen virksomhet og i verdikjeden vil være en del av Sparebanken Møres omstillingsplan som utarbeides og publiseres i
løpet av 2025.
Målkortet er vedtatt i strategisk prosess og overordnet bærekraftstrategi og første år med målinger av
måloppnåelse vil være for regnskapsåret 2025.
54 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
E1 Klimaendringer
Kapittelet inneholder informasjon om vårt strategiske arbeid med klimautslipp og energiforbruk. Vi beskriver
vår styringsmodell for klimaarbeidet, våre retningslinjer, hvilke tiltak vi har gjort i 2024 og planlagte tiltak for 2025.
Til slutt presenteres resultater og mål, og det gis informasjon om bankens klimaregnskap og energiforbruk.
Tabell med våre vesentlige IRO
Tema Beskrivelse
Tids-
horisont*
VK/EV N/P I, R, O
Klimagassutslipp i utlånsporteføljen
(NL og PM)
Banken bidrar indirekte til klimagassutslipp gjennom utlån til husholdninger og næringsliv K VK Neg I
Klimagassutslipp i egen virksomhet Banken har klimagassutslipp spesielt i kategoriene forretningsreiser, innkjøp og jobbpendling K EV Neg I
Energiforbruk i utlånsporteføljen Banken bidrar indirekte til energiforbruk gjennom utlån til husholdninger og næringsliv K VK Neg I
Bærekraftige produkter og tjenester Vi som bank kan utvikle produkter og tjenester, samt sette betingelser etc på lån på en slik
måte at finansieringen eller investeringen bidrar til en bærekraftig omstilling
L VK Pos I
Tap i verdier på underliggende
finansierte objekter tilknyttet til
klimarisiko (stranded assets)
Finansierte objekter kan grunnet endringer i eksterne rammebetingelser relatert til grønn
omstilling og endringer i klima og natur tape seg i verdi.
L VK R
Kredittrisiko hos privatkunder med
boliglån
Privatkunder med boliglån er eksponert for ulike typer risiko som kan ha negativ finansiell effekt
på deres betalingsevne, som strømpriser, økte forsikringspremier ved fysisk risiko og krav til
oppgradering av boligenes energieffektivitet.
L VK R
Kredittrisiko gjennom utlån til
næringsliv
Klimarisiko kan påvirke virksomheters betalingsevne gjennom fysisk skade på eiendeler, økte
gebyr og avgifter, krav til oppgraderinger og andre risikofaktorer knyttet til klima og energibruk.
L VK R
*Tidshorisont er kort, K (<1 år), middels, M (1-5 år) eller lang, L (>5 år). VK =verdikjede, EV = egen virksomhet, I=impact/påvirkning, R=risiko, O=opportunity/mulighet
55 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Identifiserte operasjonelle risiko som blant annet er relatert til klima tabell med våre vesentlige IRO
Tema Beskrivelse
Tids-
horisont*
VK/EV N/P I, R, O
Økte fundingkostnader grunnet
lav grønn brøk (GAR) og lavt
fokus på bærekraft
Lavt fokus på bærekraft får konsekvenser i form av liten andel kunder som ønsker en grønn-/
bærekraftig profil i tråd med EU-taksonomien, derav lav GAR. Lav GAR får konsekvenser for
fundingkostnadene til banken.
M EV R
Feilaktige kreditt/risiko-
vurderinger grunnet mangel på
data og/eller dårlig datakvalitet
Antar at man har integrert ESG i beslutningsprosesser, men datagrunnlaget man tar beslutning
på er unøyaktig/lav kvalitet og inneholder store feilmarginer – dette kan medføre feilaktige
kreditt- og risikovurderinger, og tapsavsetninger
M EV R
Økt markedsandel gjennom
å tilby grønne produkter og
tjenester
Det er stor konkurranse om kundene og grønne produkter har ofte gunstige betingelser, i
tillegg vil omstillingen medføre at kunder trenger incitamenter for å komme i gang med viktig
arbeid. Ved å tilby grønne produkter og tjenester, som bidrar til at kundene kan omstilles til et
lavutslippssamfunn, vil vi kunne øke markedsandelen vår.
K EV R
*Tidshorisont er kort, K (<1 år), middels, M (1-5 år) eller lang, L (>5 år). VK =verdikjede, EV = egen virksomhet, I=impact/påvirkning, R=risiko, O=opportunity/mulighet
Plan for omstilling
Klimaendringer representerer en av vår tids største
utfordringer og krever handling fra både globale og
lokale aktører. Som sparebank med hovedkontor på
Nordvestlandet har Sparebanken Møre en viktig rolle
å spille i denne omstillingen. Globale avtaler som
Parisavtalen og FNs bærekraftsmål setter retningen,
og Sparebanken Møres strategi må tilpasses sam-
funnsutviklingen og fremtidige behov. For å nå målet
om netto-null utslipp innen 2050, vil omstillingsplanen
beskrive veien dit, med et første fokus på de bransjene
som har de største klimagassutslippene, som maritim,
eiendom og sjømat, hvor det vil være hensiktsmessig å
sette delmål frem mot 2030.
Sparebanken Møre vil gjennomføre og publisere sin
omstillingsplan for næringsliv, husholdninger og egen
drift i løpet av 2025. Framdriftsplan, omfang og bud-
sjett for omstillingsplanen er godkjent og vedtatt av
banken styre og ledelse, og forankret i de delene av
organisasjonen som vil være involvert i arbeidet. Et
forprosjekt er gjennomført i 2024 for å rigge banken for
arbeidet med omstillingsplanen.
I arbeidet med omstillingsplanen vil banken sette seg
vitenskapelig baserte utslippsreduksjonsmål for både
utlånsporteføljen og egen drift. Foreløpig mangler et
godt kunnskapsgrunnlag for setting av utslippsmål og
det er derfor ingen tallfestede utslippsmål publisert i
årets bærekraftsrapport. Sparebanken Møre har siden
2019, og har fortsatt, en ambisjon om å kontinuerlig
jobbe for en reduksjon av klimagassutslipp gjennom
beslutninger i egen drift og i samarbeid med sine
kunder.
56 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Strategi og styring
Strategi, forretningsmodell og styring av
vesentlige klimarelaterte forhold
Finansbransjen har fått en rolle som pådriver i om stil-
lingen til et lavutslippssamfunn, og det innebærer en
overgangsrisiko for oss som bank dersom vi ikke klarer
å både tilpasse vår forretningsmodell til å møte for-
ventningene og kravene til oss, og samtidig bidra til at
våre kunder også omstiller seg.
Banken finansierer og forvalter med kunnskap om og
vurdering av risiko og muligheter mht. klima- og miljø.
Dette inngår i bankens risikostyring og angir hvordan
banken styres med sikte på å minimere faktorer som
påvirker samfunn og klima/ miljø på en negativ måte, og
hvordan vi kan bidra positivt til at omstilling kan skje.
Styret vedtar årlig «Overordnet bærekraftstrategi for
Sparebanken Møre» som skal ligge til grunn for både
strategiske beslutninger og løpende operativt arbeid
relatert til klimaendringer, klimatilpasning og energi-
forbruk og -effektivisering.
Ansvar for gjennomføring av klimarelaterte stra-
tegier, retningslinjer og tiltak er likt som for andre
bærekraftstema og er beskrevet i «Basis for
bærekraftsrapportering».
Banken har størst klimapåvirkning og -risiko i utlåns-
porteføljen. De vesentligste styringsdokumentene i
kredittprosessen er kredittrisikostrategi og kreditt-
håndboken. Kredittrisikostrategien revideres årlig.
Målrammer i strategien og status for kredittrisiko
følges bl.a. opp gjennom bankens månedlige risiko-
rapporter. Kreditthåndboken oppdateres løpende.
I vurdering av bærekraft ved kredittgivelse til nærings-
livskunder utgjør ESG og klimarisiko en sentral del.
Bankens risikoappetitt på dette området er moderat,
tilsvarende som for overordnet kredittrisiko.
Klima i næringslivsstrategi og retningslinjer
Det er utarbeidet en standard mal for hva bærekraftsdelen av bransjeanalysene skal belyse for de forskjellige
bransjene. Disse er:
Beskrivelse av hvilke bærekraftsmål som er viktigst for bransjen
ESG-drivere i bransjen
Risikobildet for bransjen mht. fysisk risiko, overgangsrisiko og risikoreduserende tiltak
Sosiale forhold som kan utgjøre risiko
5 viktige tema å diskutere med aktører i bransjen
Rapportering av de største kundene i porte føljen på konkrete spørsmål om ESG risk score, overgangsrisiko,
fysisk risiko, ESG- rapport, Klimaregnskap, omstillingsevne og sertifiseringer.
Bransjeanalysene gir et godt innblikk i status på bransjene og risikobildet knyttet til ESG.
Rådgiverguide:
Formålet med ESG rådgiverguide er å gjøre
rådgiverne tryggere i rollen som sparrings partner
overfor kunden. Tema i guiden er:
hvordan bærekraftsportalen på sbm.no kan
brukes som et verktøy i samtaler med bedrifts-
kundene. Bærekraftsportalen er inndelt i
bransjer og gir konkrete råd og anbefalinger til
bedriftene.
ESG analysen, som gjennomføres i kreditt-
sakene. Her gir vi noen råd om hvordan rådgiver
kan gjøre en mest mulig objektiv analyse.
Åpenhetsloven inntatt med formål og hvem
som er omfattet av loven, og hva som forventes
av kundene mht. til oppfølging av kundens
verdikjede.
Identifisering og klassifisering av klimarisiko
Generell prosess for dobbel vesentlighetsanalysen og
identifisering av påvirkninger, risiko og muligheter er
beskrevet i kapittelet «Generell informasjon».
Sparebanken Møre vurderer også sine klimarelaterte
risikoer i flere prosesser. ESG-risiko i næringslivsporte-
føljen, inkludert klimarisiko, vurderes for alle bransjer
og bankens største eksponeringer innenfor hver bran-
sje årlig i vår bransjeanalyse. Samtlige kredittsaker for
næringsliv gjennomgår en vurdering av fysisk og over-
gangsrisiko på saksnivå, og kunder med eksponering
>8MNOK vurderes årlig i tråd med bankens ESG-scor-
ingssystem. Kunder klassifisert med høy ESG-risiko
følges tett opp med en tilpasset handlingsplan.
Alle identifiserte vesentlige risiko innenfor klima for
Sparebanken Møre er relatert til både fysisk risiko og
overgangsrisiko. Husholdninger og næringsliv vi har
utlån til vil i ulik grad påvirkes av begge typer risiko og
det utgjør dermed en risiko for både kundenes beta-
lingsevne og en risiko for redusert verdi på bankens
panteobjekter.
57 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Operasjonell risiko forvaltes i henhold til bankens
rutine for risikohåndtering. Risikoer gjennomgås årlig
og effekt av registrerte tiltak vurderes.
Rapportering på klimarisiko
ESG-risiko/klimarisiko inngår i bankens kvartalsvise-
risikorapport som legges frem for styret. Videre får
styrets risikoutvalg presentasjon av status fra bankens
bærekraftsansvarlig. ESG-faktorer inngår også som del
av saksgrunnlaget i en rekke enkeltsaker som frem-
legges for styrebehandling. Bærekraft og klimarisiko er
et fast punkt i strukturer og rapportering av kredittsa-
ker til styret. Styrets arbeid med risikostyring og intern-
kontroll er beskrevet i «Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse».
Klimarisiko er en risikodriver innenfor flere av bankens
etablerte risikoområder; kredittrisiko, markedsrisiko
og likviditetsrisiko og operasjonell risiko. ESG-risiko
inngår i bankens årlige ICAAP-rapportering og i
SREP-vurdering.
Beskrivelse av bankens klimapåvirkning og klima-
risiko, samt håndtering av disse inngår i bankens årlige
bærekraftsrapport. Klimaregnskap for egen drift og
verdikjede inngår i bærekrafsrapporten, se avsnitt
«Klimaregnskap».
Sparebanken Møre er miljøfyrtårnsertifisert og rappor-
terer årlig til Miljøfyrtårn. Gjennomførte energieffekti-
viseringstiltak i egen virksomhet inngår i denne årlige
rapporteringen, og tiltakene er en del av Sparebanken
Møres miljøledelse.
Styret vurderer bankens samlede risikobilde for ESG-
risikodrivere som moderat og innenfor akseptable
nivåer for risikotoleranse.
Klimascenario
Klimarelaterte risikoer identifisert under dobbel
vesentlighetsanalysen ble vurdert opp mot to scenario,
som beskrevet i kapittel ESRS 2.
Sparebanken Møre vurderer at bankens største risiko
ligger i bankens utlånsportefølje og har i 2024 anvendt
klimarelaterte scenario i stresstester av utlånsporte-
følje til husholdninger og næringsliv som grunnlag for
å vurdere omfang av klimarisiko på mellom og lang sikt.
Banken vurderer at både fysisk og overgangsrisiko på
kort sikt ikke er av vesentlig størrelse, og at klimarisiko-
bildet i hovedsak er gjeldende på mellom og lang sikt.
Overgangsrisiko
Banken har benyttet reelle og estimerte energikarak-
terer på privatboliger og reelle energikarakterer for
næringsbygg som faktor for vurdering av overgangs-
risiko. Risiko er definert som gjennom økende myndig-
hetskrav for energieffektivisering av bygg, og mulige
konsekvenser lagt til grunn for klimarisikovurdering er
1. redusert verdi på bygg med energikarakter lavere
enn C
2. redusert betalingsevne hos kunder innenfor
eiendomsdrift som får reduserte leieinntekter fra
sine utleielokaler med lav energikarakter.
Figuren viser fordeling av energikarakter* for boliger i
SBM sin personmarkedsportefølje pr. des. 2024.
%
159
Energikarakter
Andel av porteføljen
0
5
10
15
20
25
GFEDCBA
*Energikarakter er basert på data fra Eiendomsverdi, og er sum av reelle
energikarakterer fra Enova samt estimerte energikarakterer fra Simiens
estimeringsmodell.
For næringsbygg i banken portefølje er det mer utfor-
drende å hente ut data fordi et næringsbygg kan bestå
av flere matrikler, samt flere registrerte energikarak-
terer på samme bygg hvis brukstype i ulike deler av
bygningsmassen varierer. Våre estimat viset at vi finner
energikarakter på 17 % av næringsbygg i porteføljen,
der energikarakter fordeler seg slik:
Energikarakter
næringsbygg
Andel av bygg med kjent
energikarakter
A 1 %
B 4 %
C 4 %
D 2 %
E 2 %
F 2 %
G 2 %
Lav dekningsgrad og estimat gjør at det ikke kan
konkluderes med noen status på energikarakter for
næringsbygg, og det er en pågående prosess og dialog
med bankens kunder på næringseiendom for å øke
dekningsgrad.
Scenario benyttet er basert på NGFS sine «Current
policies» og «Delayed transition», der «Current
policies» er vurdert til å gi en moderat påvirkning på
verdi og betalingsevne, mens «Delayed transition» gir
en drastisk påvirkning på verdi og betalingsevne pga
raskt innsatte strenge krav til energieffektivitet.
Stresstest er gjennomført i samme modell som for
bankens tapsestimat. Klimarisiko og effekt på kreditt-
risiko er et område der banken vil fortsette å utvikle
seg og I 2025 skal føringer i nylig utgitt «Guide-
lines on the mangement of ESG risks» fra European
Banking Authority (EBA) innarbeides i bankens
risikostyringssystem.
58 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Resultatet av stresstest viste at klimarisiko i Spare-
banken Møres bolig- og eiendomsportefølje ikke er
sensitiv for overgangsrisiko med energikarakter som
isolert faktor i noen av scenarioene.
Fysisk risiko
Fysisk klimarisiko er en indirekte risiko for banken
gjennom kunder som har eiendeler eller drift som vil
rammes ved fysiske klimahendelser. Banken anser at
i primært er kostnader ved slike hendelser dekket av
forsikring, men vurderer at eiendeler utsatt for fysisk
klimarisiko vil, spesielt i scenario «Current policies»
med økt temperatur og økt sannsynlighet for fysiske
klimahendelser, få redusert sin verdi og kunder vil også
oppleve økte forsikringspremier eller krav til klima-
tilpasning for å få beholde sin forsikring, noe som kan
påvirke deres betjeningsevne.
Sparebanken Møre har data på fysisk risiko for eien-
dommer de har utlån til. Fysisk risiko er ikke etablert
som en faktor i bankens kredittvurdering foreløpig,
men skal tas inn i løpet av 2025.
For privatbolig vil fysisk risikoscore fra Eiendomsverdi
benyttes som grunnlag for vurdering, og ca 60 % av
privatboligporteføljen har en eller flere registrerte
fysiske risikofaktorer. Andel boliger med registrert
fysisk risiko er økt med 32 % sammenliknet med
fjoråret, og det skyldes i hovedsak innføring av risiko-
kategorien «overvann». Denne risikokategorien treffer
en stor andel boliger, men med lav risikoscore. Bankens
boliglånskunder har høyest risiko for scenarioene skred
og økt havnivå/stormflo.
%
Risikoscore
Andel boliger med registrert risikosone
0
5
10
15
20
25
30
35
40
6543210
Risikoscore går fra 0 til 6, der 6 er høyest risiko. Scoren
baseres på hva på tomten som vil treffes av risiko, der
hovedbygg gir høyest alvorlighetsgrad, og sannsynlig-
heten for at risikoscenarioet inntreffer.
Fysisk risiko vil være en av kredittrisikofaktorene som
vil være grunnlag for stresstest på porteføljenivå i
2025.
Tiltak og ressurser relatert til klimahåndtering
Klimarisiko er konsekvenser som følge av klima-
endringer. Klimarisiko vil også påvirke blant annet
bankens kredittrisiko. Det er derfor avgjørende at
banken forstår hvordan klimarisiko vil påvirke nærings-
livskundenes forretningsmodell og lønnsomhet.
Samtidig skal banken være pådriver for at kunden ikke
påvirker klima negativt og at de omstiller seg til en
mer bærekraftig virksomhet. Næringslivsporteføljen
er bredt differensiert innenfor næringene handel/
tjeneste ytende, industri/energi, sjømat, eiendom/
entreprenør og maritim. Selv om næringslivsporteføljen
kun utgjør 30 prosent av bankens totale utlånsporte-
følje, har banken gjennom næringslivskundene stor
påvirkningskraft mht. miljø og samfunn.
Banken kan ha påvirkning gjennom krav som stilles til
kundene, kompetansedeling og dialog. Dette gjøres
blant annet gjennom analyser av kundenes bærekraft-
og klimarisiko ved behandling av søknader om lån og
kreditter samt i oppfølgingsarbeidet av eksisterende
kunder.
Sparebanken Møres omstillingsplan vil legge grunnlag
for en handlingsplan og tiltak relatert til begrensing
av klimaendringer gjennom utslippsreduksjon. For de
bransjene der det er høy fysisk risiko vil også tilpasning
til klimaendringer adresseres.
59 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Tiltak Tidshorisont EV/VK Effekt
Lansering av energi effektivi serings produkter 2024 VK Gode betingelser skal føre til energieffektivisering av eiendommer og økt etterspørsel etter
energieffektive lokaler og boliger.
Grønn Arena Møre 2024-2027 VK Program for støtte og kompetanse til energieffektivisering av næringsbygg med estimert 25 %
forbedring i energieffektivitet for deltakernes eiendommer.
Kompetansetrappa 2024 VK Kompetanseprogram for bedrifter i Møre og Romsdal som omhandlet ESG i
vesentlighetsanalyse, forretningsmodell, kommunikasjon og rapportering
Inngått partnerskap i Grønt Skipsfartsprogram 2025- VK Et samarbeid for effektiv og miljøvennlig skipsfart
Sparebanken Møres omstil lingsplan til et
lavutslipps samfunn.
2024-2025 EV og VK Dekarboniseringsbaner for egen drift og nedstrøms verdikjede, samt tiltak for å nå målene.
Renovering av eget hovedkontor 2025-2027 EV Breeam Excellent standard og redusert energibehov for hovedkontor etter renovering.
Krav til energieffektivitet for lokaler i Sparebanken
Møres leiekontrakter, både ved reforhandling og
nye avtaler
EV Samarbeid med utleier for å løfte kontorlokaler i energiklasse.
Lansering av bærekraftslinkede lån for shipping,
brønnbåt og fiskeri
2025-2026 VK Prestasjon på bærekraftsparametere vil påvirke lånebetingelser og bidra til omstilling
Revidering av bankens ESG-scoringsverktøy for
næringsliv
2025 VK Grundigere vurdering av kundenes ESG-arbeid og mulig risiko for banken.
Implementere fysisk risiko som del av
kredittvurderingsprosessen for personmarked
2025 VK Fysisk klimarisiko hensyntas i kredittprosess.
EV=egen virksomhet, VK=verdikjede
Interne kompetansehevingstiltak
I 2024 har Sparebanken Møre tatt flere initiativ for å
styrke kompetansen og tilby bedre tjenester til kundene.
Gjennom de årlige autoriseringene, som rådgiverne
må gjennomføre for å opprettholde sine kvalifikasjoner
innen sparing, plassering, kreditt og forsikring, er det
i år lagt til et særskilt fokus på rådgivning innen miljø
og klima. Dette inkluderer opplæring i energimerking
og energirapportering for å sikre at rådgiverne er godt
rustet til å hjelpe kundene med gode langsiktige valg.
Alle bankens personrådgivere har deltatt på felles
informasjonsmøte om «Energilån & grønne lån». Her
fikk deltakerne god informasjon om hvorfor vi som
bank er en viktig samfunnsaktør og pådriver for at
kundene velger energieffektive løsninger, informasjon
om låneproduktene Energitiltakslån, Energibyggelån
og Grønne boliglånsvarianter. Det ble også gitt god
informasjon om hva banken har og anbefaler som
nyttige verktøy i møte med kundene våre. Et utvalg
byggelånsspesialister har deltatt på felles opplæring
i energieffektive løsninger for kunder som skal ta opp
bygge- og rehabiliteringslån.
Sparebanken Møre har inngått avtale med en digital
kompetanseplattform der alle ansatte har tilgang til en
rekke forskjellige nettkurs. 21 kurs er tilgjengelig under
tematikken Bærekraft og samfunnsansvar, og flere av
disse er lagt i tilpassede obligatoriske spillelister for
rådgivere og stab for å bidra til en kompetanseheving
for alle fagområder i banken. Eksempler på kurs som er
med i næringslivsrådgivernes obligatoriske spilleliste
er «Naturressurser og din bedrift» og «Hva betyr sirku-
lær økonomi for din bedrift», med mål om kompetent
rådgiving av bankens kunder på tilsvarende områder.
Klimarelaterte målsettinger
En oversikt over Sparebanken Møres strategiske mål-
settinger relatert til klima og miljø er gitt i innledningen
til klima og miljø-delen av bærekraftsrapporten.
60 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Energiforbruk og energimiks
Sparebanken Møre har ved utgangen av 2024 27
kontor der alle kontorlokalene i hovedsak bruker
elektrisitet som energikilde. Hovedkontoret i Ålesund
benytter også fjernvarme som varmekilde til lokalet.
Elektrisitetsforbruket samlet i 2024 er redusert med
9,8 % sammenliknet med 2023, og 12,1 % reduksjon
sammenliknet med baseåret 2019.
Endring i elektrisitetsforbruk skyldes bytte av lokaler,
samt at det er satt inn temperaturstyringsystem og
bytte til LED-lys i noen lokaler. Gjennom god kontroll
og overvåkning av elektrisitetsforbruk ble det også i
2024 oppdaget at banken i et tilfelle ble belastet på sin
måler for ventilasjonsanlegg for hele bygget der vi er
en av flere leietakere, samt at vi i et annet bygg hadde
hele byggets samlede strømforbruk på vår måler.
Disse to tilfellene alene har medført en reduksjon i
elektrisitetsforbruk på 90 MWh i 2024 sammenliknet
med 2023.
Sparebanken Møres samlede energiforbruk fordelt på scope 1 og 2 vises i tabellen her:
Nøkkeltall energiforbruk
Kategori Forklaring Enhet 2019 2023 2024
Scope 1
Transport Total (diesel) MWh 22,2 19,3 17,1
Scope 1 total MWh 22,2 19,3 17,1
Scope 2
Elektrisitet MWh 2.881,9 2.683,9 2.617,6
Fjernvarme MWh 504,8 619,1 502,7
Scope 2 samlet MWh 3.386,7 3.302,9 3.120,3
Totalt energiforbruk MWh 3.408,9 3.322,2 3.137,4
Tabellen under viser andel fornybar energi i Sparebanken Møres energiforbruk i 2024:
2019 2023 2024
Scope 1 - Fornybar energi
MWh 0 % 17 % 19 %
Scope 1- Andel fornybar energi % 0 % 17 % 19 %
Scope 2 - Fornybar energi (Lokasjonsbasert) MWh - 2.846,8 2.723,0
Scope 2 - Andel fornybar energi (Lokasjonsbasert) % 0 % 86.2% 87.3%
Total - Fornybar energi (Lokasjonsbasert) MWh - 2.850,1 2.726,2
Total - Andel fornybar energi (Lokasjonsbasert) % 0 % 85.8% 86.9%
Scope 2 - Fornybar energi (Markedsbasert) MWh 2.865,9 2.981,0 2.853,9
Scope 2 - Andel fornybar energi (Markedsbasert) % 84.6% 90.3% 91.5%
Total - Fornybar energi (Markedsbasert) MWh 2.865,9 2.984,3 2.857,1
Total - Andel fornybar energi (Markedsbasert) % 84.1% 89.8% 91.1%
61 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
I scope 1 ligger bankens firmabil sitt dieselforbruk og
andel fornybart er basert på andel biodrivstoff i norsk
diesel i tråd med norske omsetningskrav.
Fornybar energiandelen i scope 2, elektrisitet og fjern-
varme er basert på geografisk faktisk andel fornybart i
elektrisitet- og fjernvarmemiksen ved lokasjonsbasert
metode. Ifølge Norges Vassdrags- og Energidirektorat,
NVE, består norsk strømmiks av 95 % fornybare kilder,
og 5 % ikke-fornybart, derav ca 2 % kjernekraft.
Andelen fornybar energi er høyere ved markedsbasert
metode fordi Sparebanken Møre har opprinnelses-
garanti for at kjøpt elektrisitet kommer fra fornybare
kilder.
Ingen av bankens lokaler er i bygg med egenprodusert
energi.
I perioden 2025-2027 planlegges en stor oppussing av
hovedkontoret i Ålesund. I perioden vil ansatte være
fordelt på tre midlertidige lokaler i Ålesund sentrum,
samt hjemmekontor. Målet er at det nye hovedkon-
toret skal være Breeam Excellent-sertifisert og ha et
lavere energiforbruk enn dagens bygg, samt en andel
egenprodusert elektrisitet. Hovedkontoret sto i 2024
for 25,9 % av bankens samlede elektrisitetsforbruk og
100 % av bankens fjernvarmeforbruk.
Klimaregnskap
Fullverdig klimaregnskap, inkludert klimautslipps-
intensitet (tCO
2
/netto omsetning) Nettoinntekts-
beløpet benyttet i beregning av klimagassutslipps-
intensitet skal avstemmes mot relevante poster eller
noter i finansregnskapet.
En bank har sitt desidert største klimagassutslipp indi-
rekte gjennom kunder og aktiviteter vi finansierer via
utlån. Sparebanken Møre har målt sitt klimagass utslipp
i egen virksomhet siden 2019 og sine finansierte
utslipp siden 2022, og vil i 2025 publisere sin omstil-
lingsplan med utslippsreduksjonsmål for både utlån-
sportefølje og egen virksomhet.
Tabell som viser bankens utslipp for alle kategorier,
inkludert scope 3-15, utslipp i tonn CO
2
-ekvivalenter:
Klimaregnskap
2023
(tCO
2
e)
2024
(tCO
2
e)
% endring
Scope 1 Total 4,5 3,9 -13,3
Scope 2 Total 52,2 41,9 -19,7
Scope 3 Total 960092 924671 -3,7
Samlet utslipp 960149 924717 -3,7
Klimaregnskap for egen virksomhet
Sparebanken Møre utarbeider energi- og klimaregn-
skap basert på den internasjonale standarden A
Corporate Accounting and Reporting Standard som
er utviklet av The Greenhouse Gas Protocol Initiative
(GHG- protokollen). Klimaregnskapet viser tonn CO
2
som er direkte og indirekte utslipp relatert til konsernet
og inkluderer scope 1, 2 og 3, bortsett fra kategori 15
«Finansierte utslipp», som omtales i eget avsnitt.
Møres klimaregnskap for scope 1, 2 og 3 (kategori 1-14)
Kategori 2019 (tCO
2
e) 2023 (tCO
2
e) 2024 (tCO
2
e) % endring fra 2023
Scope 1 Total 5,2 4,5 3,9 -13 %
Scope 2 Total 61,3 52,2 41,9 -20 %
Elektrisitet lokasjonsbasert 54,5 51 39,3 -23 %
Elektrisitet markedsbasert 4,5* - - -
Fjernvarme 6,9 1,2 2,7 125 %
Scope 3 Total 1.146 1.344 875 -35 %
Kjøpte varer og tjenester 212 209 175 -16 %
Anleggsmidler 370 830 430 -48 %
Utslipp relatert til energiproduksjon 10 18,8 19,4 3 %
Avfall 15 6,3 5 -21 %
Tjenestereiser 161 117 114 -3 %
Ansatte jobbpendling 379 162 132 -19 %
Sluttbehandling av solgte produkter 0,2 0,2 0,1 -50 %
62 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Endring i utslipp skyldes i hovedsak reduksjon innen
tilgang i anleggsmidler og reduksjon i kostnad for ren-
holdstjenester. Anleggsmidler er en svært fluktuerende
post fra år til år og gir stort utslag når man sammen-
likner enkeltår. Reduksjon i denne kategorien vil først
vise over et lengre tidsspenn enn vi har klimautslipps-
målinger for så langt. Reduksjon i kategorien «Kjøpte
varer og tjenester» skyldes blant annet en reduksjon
i kostnad for renholdstjenester. Sparebanken Møres
hovedkontor skal som tidligere nevnt rehabiliteres over
en toårsperiode i 2025-2027 og midlertidige lokaler
og økt bruk av hjemmekontor vil i perioden påvirke
ansattes jobbpendling for de berørte. Det er derfor ikke
gjennomført noen ny undersøkelse for transportmid-
del og reisevei i 2024 og neste undersøkelse vil ikke
gjennomføres før nytt hovedkontor er gjenåpnet. Det er
derfor benyttet fordeling av transportmiddel og reise-
vei fra spørreundersøkelse 2023 og drivstoff-fordeling
for bensin og diesel i Norge fra SSB til beregning av
ansattes jobbpendling, vektet for antall fulltidsekviva-
lenter pr. 31.12.2024.
For detaljer, se tabell nedenfor og detaljert energi- og
klimaregnskap i vårt bærekraftsbibliotek
.
Klimaregnskap for bankens utlånsportefølje
Sparebanken Møre følger prinsippet om å rapportere
klimaregnskap for finansierte utslipp (scope 3, kategori
15) basert på tilgjengelige data og datakvalitet, men
anerkjenner at dette er et område hvor det fremdeles
er krevende å samle pålitelige og konsistente data.
Datakvalitet er vesentlig for kunne beregne finansierte
klimagassutslipp så nøyaktig som mulig og publisere
sammenlignbare data. Datakvalitetskategorier hentet
fra Finans Norges veileder
, og korresponderer med
datakvalitetshierarki definert av PCAF, Partnership for
Carbon Accounting Financials.
1 https://www.sbm.no/samfunnsansvar/barekraft-og-samfunnsansvar/
2 https://www.finansnorge.no/dokumenter/maler-og-veiledere/veileder-for-beregning-
av-finansierte-klimagassutslipp/
Personmarked
Sparebanken Møres finansierte utslipp gjennom utlån til privatboliger utgjorde 5361 t
CO
2
e i 2024.
Totalt estimert energiforbruk i porteføljen var 352 GWh i 2024.
Scenario
CO
2
-faktor
(gCO
2
e/kWh)
Vektet
porteføljeutslipp
pr. år (tCO
2
e)
Porteføljens
utslippsintensitet
(kg CO
2
e/kvm)
Metodikk
NVE klimadeklarasjon for fysisk levert
strøm (lokasjonsbasert)
15 5361 1,51
2024: Estimert
energiforbruk
(2023: 19) (2023: 8500) (2023: 4,5) 2023: TEK-standard
NVE varedeklarasjon for
strømleverandører (markedsbasert)
599 177.594 89,1
2024: Estimert
energiforbruk
(2023: 502) (2023: 191.100) (2023: 101) 2023: TEK-standard
For beregning av utslipp i privatboligporteføljen er det
fra 2023 til 2024 byttet datakilde og beregningsmeto-
dikk. Endring i metodikk medfører at tall fra 2024 ikke
er direkte sammenlignbare med fjorårets, og 2024 må
anses som nytt baseår for finansierte utslipp i utlåns-
porteføljen til privatmarked.
Metodikk
Sparebanken Møre benytter data fra Eiendomsverdi i
sine beregninger av energiforbruk og klimagassutslipp
i privatboligporteføljen. Eiendomsverdi samarbeider
med Simien for å kombinere data på norske boliger
med Simiens estimeringsmodell
. Estimert energifor-
bruk i porteføljen er basert på antatt bruk av boligen,
normalt vedlikehold og oppgradering av bolig basert
på gjennomsnittlig historisk rehabilitering, oppvar-
mingskilde, samt annen relevant informasjon.
3 https://home.eiendomsverdi.no/assets/reports/Gr%C3%B8nn-bolig/gr%C3%B8nn-
bolig-juni2024-v1.1.pdf
Energiforbruk og klimagassutslipp publisert i 2023
ble estimert på bakgrunn av boligenes TEK-standard
(byggeår) samt areal, samt normert bruk. Tilsvarende
beregninger for 2024 er basert på antatt bruk av
boligen, samt justert for klimasoner og en antatt opp-
gradering av boliger basert på opprinnelig byggeår.
Nesten er tredjedel av porteføljen manglet informasjon
på byggeår i datagrunnlaget for 2023, og der ble det
i 2023 gjort et mer konservativt estimat slik at disse
boligene ble kategorisert som eldre boliger med høyt
normert energiforbruk, mens vi nå i 2024 har byggeår
på alle boligene i porteføljen.
Som en oppsummering er metodikk benyttet i 2023
mer konservativ og gir et høyere estimaert energifor-
bruk pr. bolig enn metodikk benyttet i 2024.
63 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Næringsliv
Sparebanken Møres finansierte utslipp gjennom utlåns -
porteføljen til næringsliv utgjorde totalt 918 220 tCO
2
e
i 2024, en reduksjon på 3 % fra 2023.
Beregningen er basert på Sparebanken Møres andel av
norske bankers og finansforetaks utlån fordelt på ulike
næringer. Inndelingen er i tråd med SSBs tabell 13932.
Denne andelen er deretter multiplisert med SSBs
beregning av totalt utslipp (CO
2
- ekvivalenter) fra den
enkelte næring. Denne beregningen viser at banken er
mest eksponert for klimautslipp i næringene ”Industri”,
”Utenriks sjøfart og rørtransport” samt ”Transport
og lagring”. Beregnet klimautslipp fra disse tre utgjør
ca. 80 % av de totale utslipp i næringslivsporte-
føljen til Sparebanken Møre. Bankens utlån til disse
næringene utgjør ca. 19 % av bankens totale utlån til
næringslivskunder.
Jamfør Finans Norges veileder, vurderes denne bereg-
ningsmetoden til å ha kvalitetsscore 5.
Næring
Totalt utlån til næring i
Norge
(NOK mill.)
Totalt utslipp til luft
(1.000 tonn CO
2
-ekvivalenter)
Utslipps inten sivitet: tonn
CO
2
-ekvivalenter pr. mnok
utlånt
Næringslivs-portefølje
i SBM - andel av
totalt utlån i Norge
Næringslivs-portefølje i SBM
bereg nede utslipp
(1.000 tonn CO
2
ekvivalenter)
Jordbruk og skogbruk 76617 4973 64,91 1,07 % 53,03
Havbruk, fiske og fangst 120394 1048 8,7 4,38 % 45,87
Bergverksdrift og utvinning 16407 12916 787,22 0,01 % 1,57
Industri 117615 6562 55,79 2,01 % 131,89
El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning 63892 2620 41,01 2,17 % 56,88
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet 13013 1876 144,16 0,41 % 7,78
Bygge- og anleggsvirksomhet 220121 1902 8,64 0,62 % 11,86
Varehandel, reparasjon av motorvogner 101105 968 9,57 0,61 % 5,88
Utenriks sjøfart og rørtransport 48484 16184 333,8 1,69 % 273,72
Transport og lagring 67546 8446 125,04 3,84 % 324,61
Overnattings - og serveringsvirksomhet 23243 120 5,16 2,50 % 3
Omsetning og drift av fast eiendom 846260 94 0,11 1,21 % 1,14
Tjenesteytende næringer ellers 51573 414 8,03 0,27 % 1,10
Metoden benyttet har flere forutsetninger og
svakheter, de mest vesentlige omtales her:
• Modellen går ut ifra et beregnet samlet utslipp for
en gitt sammensetning av en rekke underliggende
bransjer innen en bransjeklasse. Banken kan være
både underrepresentert og overrepresentert i
enkelte underbransjer. Slike avvik er ikke hensyntatt i
modellen.
• Metoden og data som er brukt er videre beheftet med
en del usikkerhet, da sammenhengen mellom utlån
og klimautslipp kan variere. Dersom lån blir benyttet
til særskilte utslippsreduserende tiltak, blir ikke dette
hensyntatt i modellen. Modellen legger samtlige
aktiviteter i bransjen til grunn for sine beregninger.
• Det kan forekomme feil i datagrunnlaget ved at
enkeltkunde har en næringskode som ikke reflekterer
den faktiske aktiviteten i foretaket, og som derfor gir
en misvisende utslippsfaktor.
• SSB-ekvivalentene tar kun hensyn til bransjenes
scope 1-utslipp
Årsak til endring i utslipp kan være at noen virksom-
heter har endret næringskode i løpet av året. Utslipp
for hver næring pr. år endrer seg ved endring i aktivitet
eller oppdatering av utslippsfaktorer, og endring i
aktivitet vil ikke nødvendigvis gjenspeile seg i endret
utlån, slik at utslipp pr. million lån øker eller reduseres
ved endret aktivitet.
Sparebanken Møres andel av utlån til de ulike nærin-
gene er tilnærmet lik i 2024 sammenliknet med 2023.
Sparebanken Møre har foreløpig ikke kjøpt klimakredit-
ter, men dette er til vurdering og vil være et av tiltakene
til diskusjon i arbeidet med omstillingsplanen.
64 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
E4 Biodiversitet og økosystemer
Tabell med våre vesentlige IRO
Tema Beskrivelse
Tids-
horisont*
VK/EV N/P I, R, O
Tap av natur og arter
gjennom utlån
Banken bidrar indirekte til tap av arter og natur
gjennom utlån til fiskeri og fiskeoppdrett, maritim
sektor, bygg og anlegg, småkraft og verftsindustri.
K VK Neg I
Tap av natur og arter
gjennom innkjøp
Banken har påvirkning på natur gjennom innkjøp av
kontormøbler og IT-utstyr
K VK Neg I
Kredittrisiko gjennom
utlån til fiskeri
Redusert tilgang på fiskebestander grunnet endringer
i næringsgrunnlag, klimatiske forhold, mindre
produktive gyteområder og dårligere vannkvalitet
L VK R
*Tidshorisont er kort, K (<1 år), middels, M (1-5 år) eller lang, L (>5 år). VK =verdikjede, EV = egen virksomhet, I=impact/påvirkning, R=risiko,
O=opportunity/mulighet
Strategi og styring
Sparebanken Møre har både påvirkning og avhengighet
til naturen gjennom bankens utlånsportefølje. Banken
finansierer aktiviteter som har stor avhengighet av natur
og aktiviteter som har stor påvirkning på natur. Indirekte
har banken dermed påvirkning på biodiversitet og øko-
systemer, og våre kunders påvirkning og avhengighet av
natur innebærer også en risiko for oss som bank. Spare-
banken Møres rolle for å bevare og restaurere natur er
primært kunnskapsdeling, samt det å tilby produkter,
tjenester og rådgiving som fremmer hensyn til biodiver-
sitet og bevaring av økosystemer. For oss som bank er
det viktig å bygge opp interne system og kompetanse
for å kunne se sammenhengen mellom naturtapsdrivere,
naturrisikoer og finansielle risikoer vi kan være utsatt for,
samt etablere tiltak for å begrense risiko.
Sparebanken Møres håndtering av biodiversitet og
økosystemer styres i bankens overordnede bære kraft-
strategi. Naturrisiko i utlånsporteføljen til næringsliv
kartlegges og følges opp gjennom jevnlig screening
og dialog med kunder ved gjennomføring av bankens
ESG-scoring av engasjement.
Vesentlig påvirkning og risiko
Bygg og anlegg
Sparebanken Møre har utlån til bygg- og anlegg-
sektoren. Bygg og anlegg er en sektor som har høy
avhengighet til naturen. Naturrisiko i bygg- og anleggs-
prosjekter involverer og fordeles på flere parter,
der bank som finansierer prosjektet og eventuelle
utredning i forkant av prosjektstart er en indirekte
berørt part, men som allikevel kan sette betingelser på
finansieringen og dermed ha en mulig påvirkning på
prosjektets håndtering av potensielt berørt natur.
Bygg- og anleggssektoren påvirker natur gjennom
areal bruksendring, både der natur bygges ned og
erstattes med f.eks eiendom, men også arealfragmen-
tering, der vei og utbygget areal deler opp større om -
råder og dermed endrer livsvilkår og økosystem fordi
arter blant annet ikke kan vandre over samme område
som før, og naturområdet ikke kan benyttes til rekrea-
sjon og naturopplevelser på samme måte som tidligere.
Nedbygging av natur medfører også økte klimautslipp
og redusert lagringskapasitet for CO
2
. Bygg, vei, og
annen infrastruktur er utsatt for de fysiske endringene
i naturen som vil oppstå eller øke i omfang ved økte
klimaendringer. Mer ekstrem nedbør og tilhørende
hendelser som flom, skred og overvann, er eksempler
på forhold som kan medføre skader på bygninger og
infrastruktur
Mulig overgangsrisiko for bygg- og anleggssektoren er
endret tilgang til areal, strengere krav til material- og
energibruk, og krav til materialbruk og energieffektivi-
tet ved rehabilitering av bygg og infrastruktur, bedre
avfallshåndtering og mer gjenvinning.
Sparebanken Møre sin eksponering mot bygg, anlegg
og eiendomsprosjekter anses som vesentlig og banken
har dermed en vesentlig indirekte påvirkning på bio-
diversitet og økosystemer. Det er myndigheter som
gir byggetillatelser og utfører konsekvensutredelser
for utbygging av natur, men Sparebanken Møre som
finansaktør kan sette egne krav og betingelser for
finansiering til sektoren.
Fiskeri og havbruk
Norge er både en av verdens største fiskerinasjoner, og
den nest største eksportøren av sjømat i verden målt i
verdi av eksporten.
Fiskeri består grovt sett av høsting av viltlevende
marine ressurser, havbruk utgjør produksjon av vann-
levende organismer som fisk.
Fiskerisektoren er avhengig av naturen gjennom
stabile fiskebestander og en utbredelse som gjør
dem tilgjengelig for den norske fiskeflåten. For å
oppnå dette er fiskerinæringen avhengig av godt
forvaltede fiskebestander, og av at naturen legger
grunnlaget for gode økologiske forhold for de høstbare
bestandene. Risiko for fiskerinæringen er innføring av
fremmede arter og reduserte bestander av fiskearter
som trives i kaldt vann, som torsk og hyse. Næringen
er også eksponert for overgangsrisiko. En rekke poli-
tiske føringer innebærer overgangsrisiko for fiskeri.
Endringer i kvoter, regler for fangstredskap og endring
i hvilke områder det tillates ulike typer fiskerier i er
eksempler på mulige risiko.
65 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Havbruk (i sjø) er avhengig av gode kystmiljø for å
drive, og fremmede arter, varmere havvann og politiske
reguleringer og krav er aktuelle risiko for næringen.
Havbruk påvirker naturen gjennom genetisk påvirkning
på villfiskbestand når oppdrettsfisk rømmer, foruren-
sing av havbunn under anlegget og bruk av areal som
tidligere var urørt.
Sparebanken Møre har en eksponering på 17 % til
sektoren fiskeri og havbruk og dermed en indirekte
påvirkning og avhengighet av naturen. Banken må
opprettholde sin kompetanse på området og tilpasse
sin rådgiving og eksponering slik at aktørene i bransjen
er forberedt på og bevisst mulige risiko, og tar beslut-
ninger som medfører minst mulig negativ påvirkning på
biodiversitet og mangfold.
Kraft
Produksjon av vannkraft er avhengig av nedbør, både
mengde og fordeling gjennom årstidene. Utbygging av
kraftverk bruker areal og har en påvirkning på natur.
Sparebanken Møre har noe eksponering mot elve-
kraftverk (EAD ca 4,5 %). Elvekraftverk legger elv i rør
og kan dermed medføre endrede forhold for arter og
deres levemulighet i berørte elver og innsjøer. Redusert
vannføring og unaturlige variasjoner i vannføring kan
hindre at vannlevende organismer kan forlytte seg
som vanlig og endre deres leveområde og tilgang på
næring, og resultatet kan bli at arten ikke overlever
eller bestand reduseres.
Mulighet for strengere krav til kraftverk om tilpasning
av elvesystem for å minimere negativ påvirkning er en
aktuell overgangsrisiko, og tilpasning av kraftverk med
system for fiskevandring etc er kostbart.
Maritim sektor
Skipsfart forurenser blant annet ved utslipp av SOx
og NOx. NOx og SOx fører til sur nedbør som er
helse- og miljøskadelig for mennesker og dyr. Dette
påvirker økosystem, biologisk mangfoldet og tap
av natur i havet og på land. Forurensning henger
sammen med natur siden forurensning er en direkte
påvirkningsfaktor for skade/tap av natur. Det er
gasstankere og passasjerskip som står for det største
utslippet til luft og dette er ikke skip Sparebanken
Møre har i sin portefølje. Oljerelatert virksomhet for
Sparebanken Møre er relatert til seismikk, supply- og
ankerhåndteringsbåter. Disse båtene slipper ut ballast-
vann som kan ha negativ påvirkning på det maritime
økosystemet (fremmede arter, sårbare koraller, fiske-
bestand og gyteområder). Dette kan være en trussel
for tap av natur og biodiversitet i havet. Det kan
forekomme skader på bunnmiljø og koraller på grunn
av ankring og legging av ankerkjettinger, og derfor er
petroleumsvirksomheter pålagt å kartlegge bunnsam-
funn for å unngå skade. Lufttrykkbølger og støy ved
seismikk kan skade fiskelarver nært seismisk aktivitet
og gyteperioder må unngås ved bruk av seismikk.
Alle tiltak for reduksjon av klimagassutslipp og redu-
sert bruk av fossile brensel utgjør en overgangsrisiko
for all petroleumsvirksomhet. En annen risiko er
ansvarsrisiko, der næringen kan bli stilt ansvarlig for
klimaendringer og naturtap.
Utslipp av NOx er regulert av en miljøavtale (Gøteborg-
protokollen) og krever tilpassing av skip for å rense og
begrense luftforurensing. Dette innebærer en kostnad,
og en risiko dersom man ikke følger avtalt maksutslipp,
men det finnes også et fond man kan motta støtte far
for å gjennomføre tiltak, så risiko er begrenset.
Verftsindustri
Verft har utfordring med utslipp, spesielt fra mekanisk
overflatebehandling av skipsskrog. Det er også større
mengder farlig avfall som må lagres etter forskriftene
for å unngå lekkasjer til nærliggende jord og utsiving
til hav. Verftsindustri har en miljø- og naturpåvirkning i
sitt nærområde, som typisk utgjør strandsone og kyst.
Innkjøp
Sparebanken Møre har store poster på sitt innkjøps-
budsjett for kontormøbler og IT-utstyr. Produksjon av
kontormøbler omhandler ofte utvinning av tre og andre
naturressurser. Noe som blant annet fører til avskoging
som er ødeleggende for natur, arter og økosystemer.
Globalt forsvinner 10 millioner hektar skog hvert år på
grunn av avskoging. I produksjon av IT-utstyr må det
utvinnes mineraler og metaller. Utvinning av mineraler
medfører påvirkning på natur både i forbindelse med
identifisering av drivverdige forekomster, ved selve
utvinningen og ved istandsettelse til planlagt etterbruk
(NOU 2024:2). Dette har høy negativ påvirkning på
naturen relatert til arealforbruk, men her har Spare-
banken Møre lav eksponering. I tillegg kan bearbeiding
og sammenstilling av produktene i produksjonsfasen
medføre forurensning og utslipp av kjemikalier. Spare-
banken Møre gjenbruker IT-utstyr og utdaterte PC og
mobiler leveres tilbake til leverandør for sekundær bruk
eller gjenvinning. Kontormøbler lagres, gjenbrukes og
repareres så langt det er mulig.
Tiltak og målsettinger for biodiversitet og
økosystemer
Bankens håndtering og styring av påvirkning og risiko
innenfor natur er mindre moden enn tilsvarende akti-
viteter for klimaendringer, og både kompetanseheving
på feltet og tilpasning av bankens risikovurderinger er
nødvendig.
Kurs om naturressurser og næringslivets rolle for å
finne løsninger er et av de obligatoriske kursene lagt
opp for våre næringslivsrådgivere for en felles kompe-
tanseheving på området.
Sparebanken Møre har så langt ikke satt ned hand-
lingsplan eller målsettinger for sitt arbeid med bio-
diversitet og økosystemer. Dette er et arbeid som
krever tett samarbeid med våre kunder, myndigheter
og i bransjen. Felles formål må være å sette felles
standard og mulige betingelse ved utlån som vil være
oppnåelige, og samtidig ha en faktisk effekt slik at
negativ påvirkning begrenses og mulig positiv påvirk-
ning gjennomføres.
66 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
Tabell med våre vesentlige IRO
Tema Beskrivelse
Tids-
horisont*
VK/EV N/P I, R, O
Avfall generert
gjennom
utlånsporteføljen
Banken bidrar til avfallsgenerering gjennom utlån
til bygg- og anleggsbransjen, industri og verft,
varehandel, skipsfart og fiskeri.
K VK Neg I
Avfall som genereres i
egen drift.
Banken produserer ulike typer avfall gjennom egen
drift, vedlikehold av lokaler etc.
K EV Neg I
Ressursbruk
(IT-utstyr)
Banken er storforbruker av IT-utstyr og IT-utstyr er
den største posten på bankens innkjøpsbudsjett
K EV Neg I
Kredittrisiko blant
kunder innenfor
Industri, Foredling av
fisk og verftsindustri
Overgangsrisiko knyttet til regler og krav til
avfallshåndtering og reduksjon av avfallsmengde.
L VK R
*Tidshorisont er kort, K (<1 år), middels, M (1-5 år) eller lang, L (>5 år). VK =verdikjede, EV = egen virksomhet, I=impact/påvirkning, R=risiko,
O=opportunity/mulighet
Strategi og styring
Europa er svært avhengig av naturressurser for å
skaffe materialer, mat og drivstoff. Dette har store
miljø- og klimakonsekvenser. Norge er et av landene
med høyest forbruk i Europa og et stort forbedrings-
potensial for å redusere ressursbruk og omstille seg
til en sirkulær økonomi. Omstillingen er nedfelt i hand-
lingsplanen for sirkulærøkonomi, en av de viktigste
delene i EUs grønne giv. Å etablere sirkulær økonomi
og med det redusere ressursbruk og avfallsgenere-
ring, er en avgjørende del av EUs innsats for å hånd-
tere klimaendringer, tap av biologisk mangfold og
forurensning.
Vesentlig påvirkning og risiko
Ressursbruk og sirkulærøkonomi er et vesentlig tema for
Sparebanken Møre. Som finansaktør bidrar en bank til å
finansiere aktiviteter der det både forbrukes ressurser,
produseres varer og genereres avfall, og i tillegg brukes
det ressurser og skapes avfall i bankens egen drift.
Banken påvirker indirekte ressursbruk og produksjon
av varer og tjenester og kan gjennom kompetanse-
deling, investeringer, krav og låne betingelser bidra til
å begrense bruk av råmaterialer, øke grad av gjenbruk,
resirkulering og reparasjon.
Ifølge Miljødirektoratet ble kun 37,3 % av Norges avfall
forberedt til ombruk eller materialgjenvunnet, mens vi
gjennom EØS-avtalen er forpliktet til EUs mål om 55 %
innen 2025 for husholdningsavfall og næringsavfall.
Bygg- og anlegg
Byggevirksomhet er den største enkeltkilden til avfall
i Norge. Det er i dag krav om at 70 prosent av avfallet
fra byggeprosjekter skal sorteres og leveres til mottak,
ombruk eller direkte gjenvinning. I 2023 ble det også
nedfelt et krav i byggeteknisk forskrift om kartleg-
ging av ombruk der avfallsmengden overskrider 10
tonn, eller det som skal bygges om er boligblokk eller
næringsbygg over 100 kvm. Utfordringer for ombruk
i bransjen er blant annet kvalitetssikring av brukte
materialer, lagring, teknisk mulighet for demontering,
garanti på brukte materialer og mulighet for salg og
kjøp av ombruksmaterial. Sparebanken Møre finan-
sierer virksomheter i bygg- og anleggsbransjen og kan
gjennom rådgiving, kompetansedeling og betingelser
påvirke bransjen. Samtidig er det bransjestandarder
som må på plass for å finne løsninger på denne utfor-
dringen og banken kan bidra til samarbeidsarenaer der
bransjen møtes.
Industri, verft og skipsfart
Sparebanken Møre har utlån til virksomheter innenfor
diverse industri, verft og skipsfart. Verft genererer
og håndterer store mengder farlig avfall og må sikre
barrierer mot nærliggende natur og sjø. Miljødirek-
toratet gjennomførte i 2023 en kontroll av 42 skipsverft
langs norskekysten, der resultatet viste at verftene ikke
har god nok kontroll på utslipp, og flere avvik knyttet til
håndtering av avfall ble avdekket.
Skipsfart og fiskeri er kilder til marin forsøpling. Plast
i havet er et problem for fugler og sjødyr, og funn lags
kysten av Norge viser at dette både er lokal og global
forsøpling som kan forflytte seg over store områder
med havstrømmene.
Skip til opphugging/gjenvinning er også kilde til avfall
og skal behandles hos godkjent anlegg og etter for-
skrift avhengig av størrelse på fartøyet.
Med strenge krav til håndtering og reduksjon av avfall
er det også en risiko dersom virksomheten ikke følger
opp krav og forbereder seg på eventuelle innstram-
minger eller kommende nye krav. Det kan være risiko
for bøter etter tilsyn, ansvarsrisiko dersom man blir
stilt til ansvar for avfall som ikke er håndtert riktig og
dermed har skapt en forurensing som er vanskelig å
rette opp i, og en omdømmerisiko for bedrifter som
ikke håndteres sitt avfall og etterstreber å redusere
avfallsmengde.
67 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Varehandel
Varehandel er et bindeledd mellom produsent og
forbruker, og bidrar til avfallsgenerering samt avfall
gjennom emballasje. Flere lovverk regulerer varehan-
dels håndtering av avfall, returer mm, og på trappene
er også nye krav til emballasje. Oppfølging av eksis-
terende og kommende krav kan være kostbart og kreve
endring i produkter slik at de i større grad kan repare-
res og gjenbrukes, slik at avfallsmengden reduseres.
Sparebanken Møre har utlån til ulike typer varehandel
og har derfor en indirekte påvirkning på type avfall,
avfallsmengde som produseres og hvordan avfallet
håndteres.
Ressursbruk i egen virksomhet
Sparebanken Møre produserer ikke i særlig grad
fysiske produkter utenom bankkort. Vi er derfor ikke
en stor innkjøper av råmaterialer, men med sine 447
ansatte er banken en arbeidsplass av vesentlig stør-
relse i vår region. Alle bankens ansatte er forbrukere
av IT-utstyr som mobiltelefoner, PCer og tilleggsutstyr.
Dette utstyret byttes ut med jevne mellomrom og
det er ved innkjøp, brukslengde og innbytte banken
kan styre sin påvirkning og begrense sin negative
påvirkning.
Vi er våre leverandørers kunder og har makt til å
påvirke hvordan leverandørene tar ansvar for bære-
kraftig verdiskaping. Som følge av dette krever vi at
våre leverandører og forretningsforbindelser følger
gjeldende lovgivning, retningslinjer, anerkjente stan-
darder og ledende praksis, samt internasjonale kon-
vensjoner for arbeidet med bærekraft. Konkrete krav til
våre leverandører følger av leverandørkravene inntatt i
«Retningslinje for bærekraft i leverandørkjeden» til-
gjengelig på våre nettsider sbm.no. Den som gjennom-
fører et innkjøp eller etablerer en forretningsforbin-
delse skal sikre at et foretak som ønsker å levere varer
eller tjenester til banken etterlever leverandørkravene.
1 Antall ansatte (headcount) eksl. ansatte på timelønnskontrakter
Sparebanken Møre forventer at våre leverandører
bidrar til å fremme respekt for klima og miljø i egen
virksomhet og hos underleverandører, herunder at
leverandøren:
• Arbeider aktivt for å redusere miljøbelastningen
av egen virksomhet, herunder i tilknytning til drift,
innkjøp og eiendomsforvaltning.
• Har et bevisst forhold til og kartlegger mulige
miljørisikoer i egen virksomhet, setter seg ambisiøse
miljømålsettinger og kan vise til mål og plan for å nå
disse.
• Så langt det lar seg gjøre forsøker å jobbe med
sirkulære løsninger (gjenbruk) og produkter som er
en del av en sirkulær verdikjede.
Tiltak relatert til sirkulærøkonomi og
ressursbruk
Sparebanken Møre er Miljøfyrtårnsertifisert og har
avfallsrutiner og sorteringsløsning på alle sine lokaler.
Formålet med instruksen er å redusere avfallsmengden
som produseres av Sparebanken Møres og øke
bankens grad av ombruk.
Avfall fra Sparebanken Møres virksomhet utgjør en
vesentlig del av det samlede klimagassutslippet i
bankens egen drift og Sparebanken Møre ønsker
derfor å øke bevisstheten knyttet til hva vi kaster, hvor
vi kaster avfallet og hva vi kan gjenvinne og ombruke.
Sparebanken Møre leaser sine PCer og har en «End
Of Life»- ordning avtalefestet med leverandør. Denne
ordningen innebærer sikker sletting av data, samt at
leverandør vasker, renser og tilrettelegger for ombruk
av innlevert utstyr. Innlevert utstyr graderes og ombruk
basert på utstyrets tilstand. Leverandør gjør en verdi-
vurdering, og dersom utstyret ikke har restverdi på
ombruksnivå sikrer leverandør miljøvennlig resirkule-
ring på komponentnivå.
Mobiltelefoner selges tilbake til leverandør, der de
forsvarlig renses og selges videre på bruktmarkedet.
I 2025 vil banken etablere en ordning som gir den
enkelte ansatte et insitament til å forlenge brukstiden
på sin mobiltelefon. Målet med tiltaket er å redusere
behov for innkjøp av nye mobiltelefoner og redusere
avfall i tråd med avfallshierarkiet.
Sparebanken Møres printerpark leases, og banken har
en omfattende serviceavtale for å forlenge levetid på
sin printerpark. Valgt leverandør av printerløsninger
leverer printere med reparasjonsmulighet og som
består av høy andel resirkulerte materialer.
PC-skjermer, tastatur og annet tilbehør eies av banken
selv. Reparasjon er tidskrevende og vanskelig slik pro-
duktene er utformet i dag, og det er både billigere og
mer effektivt å kjøpe nytt. Elektronikk avhendes i tråd
med avfallsforskrift for elektronisk avfall.
Mål relatert til sirkulærøkonomi og ressursbruk
Sparebanken Møre har foreløpig ikke satt konkrete mål
relatert til sirkulærøkonomi og ressursbruk utover å
følge krav til avfallssortering og avhending.
68 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Inngående ressurser til egen drift
IT-utstyr er en vesentlig post på Sparebanken Møres innkjøpsbudsjett årlig, og verk-
tøyet bankens ansatte bruker for å utføre sine arbeidsoppgaver. Det er ikke satt mål
eller krav om resirkulert eller gjenvunne komponenter i innkjøpt/leaset utstyr og vi
har pr. dags dato ikke data på vekt og andel av komponenter, kun utstyr i sin helhet
(se tabell).
Inngående ressurs Type
Antall
enheter
Samlet
vekt
IT- og telefoniprodukter kjøpt inn i 2024
Laptop 455 619 kg
Stasjonære PC 57 78 kg
Dokkingstasjoner 460 345 kg
iPhone 53 10 kg
Absolutt vekt av sekundære, ombrukte
eller gjenvunne komponenter brukt for å
fremstille foretakets produkter (kg)
NA
% andel av sekundære, ombrukte eller
gjenvunne komponenter brukt for å
fremstille foretakets produkter
NA
Utvinning av råvarer og produksjon av elektronikk utgjør en stor negativ miljøpåvirk-
ning. Gruvedrift og metallbearbeiding forbruker naturressurser og samtidig er det
en utfordring med utslipp av metaller til jord og vann når materialene bearbeides til
komponenter
. PCer og mobiltelefoner er materialintensive og består hovedsakelig
av komponenter laget av metall og plast. Mange av metallene som inngår i kompo-
nentene har i dag få muligheter for gjenvinning, og det er liten tilgang på materialene
i verden, og økende grad av elektrifisering vil på kort tid kunne medføre mangel på
materialer dersom ikke gjenvinningsgrad økes.
2 Miljøhensyn ved kjøp av IT-utstyr | Anskaffelser.no
Utgående ressurser fra egen drift
Sparebanken Møre har ulike typer avfall fra egen drift og direkte påvirkning på
egen avfallsmengde og grad av sortering. Sparebanken Møre har rutine for avfall og
ombruk for sine kontorlokaler, samt instruks om sortering av avfallstyper og materia-
ler som skal ombrukes. Ansvar for sortering og avfallshåndtering ligger hos Leder for
organisasjon og konsernstøtte, der også bankens Avdeling for eiendomsdrift inngår.
Banken har 27 kontor, og det er innført sorteringsløsninger hos alle bankens kontor.
Vi har dessverre ikke avfallsinformasjon fra alle kontor, fordi renovasjon i større
næringsbygg der vi er samlokalisert har felles renovasjonsløsning.
Sparebanken Møres avfallsmengde og -typer i 2024:
Avfallskategori Enhet Total
Forbrent med
energi-gjenvinning
Material-
gjenvinning
Papp kg 3.680,0 - 3.680,0
Elektronisk avfall kg 1.060,0 - 1.060,0
Skrapmetall kg 3.220,0 - 3.220,0
Organisk avfall kg 5.100,0 - 5.100,0
Papiravfall kg 6.462,0 - 6.462,0
Plast kg 190 - 190
Restavfall kg 9.953,0 9.953,0 -
Sortert avfall kg 3.860,0 - 3.860,0
Trevirke kg 80 80 -
Total sum 33.605,0 10.033,0 23.572,0
Sortert avfallsandel % 70,4
Andel av total % 100 29,9 70,1
Summen av ikke-farlig avfall 33.605,0 10.033,0 23.572,0
Prosentandel ikke-farlig avfall % 100
Summen av farlig avfall - - -
Prosentandel farlig avfall % -
Summen av radioaktivt avfall - - -
Prosentandel radioaktivt avfall % -
69 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Taksonomirapport
EUs taksonomiforordning (EU 2020/852) er et verktøy for klassifisering av bærekraftige økonomiske aktiviteter.
Taksonomirapportering skal vise om en virksomhets aktiviteter er i tråd med langsiktige europeiske klima- og miljømål, og for
banker og investorer vise hva som er bærekraftige investeringer.
For at en aktivitet skal anses som bærekraftig må den bidra vesentlig til oppnåelsen av minst ett av seks klima- og miljømål:
EU-taksonomiens 6 miljømål
Redusere og forebygge
klimagassutslipp.
Verne om og restaurere
naturmangfold og
økosystemer.
Klimatilpasning.
Bærekraftig bruk og
beskyttelse av vann- og
marine ressurser.
Omstilling til sirkulærøko-
nomi, avfallsforebygging
og gjenvinning.
Forebygging og kontroll av
forurensing.
Samtidig må aktiviteten ikke medføre vesentlig skade
på de andre fem miljømålene (Do no significant harm,
DNSH) og oppfylle minstekrav til sosiale og styrings-
messige forhold.
Forutsetninger
Sparebanken Møre omfattes av taksonomiforordnin-
gen for regnskapsåret 2025 ifølge gjeldende lovverk,
og rapporterer frivillig for regnskapsåret 2024. Finans-
foretak rapporterer på taksonomien for å vise i hvilken
grad de finansierer eller investerer i aktiviteter omfattet
av, og aktiviteter forenelige med, taksonomien.
For regnskapsåret 2024 er det de samme selskapene
som omfattes av CSRD – EUs bærekraftsdirektiv som
omfattes av taksonomien. For 2024 er det virksomheter
som er av allmenn interesse etter regnskapsloven §1-6,
stort foretak etter regnskapsloven §1-5 og over 500
ansatte.
Nytt for regnskapsåret 2024 er at alle aktiviteter skal
vurderes opp mot og rapporteres på alle seks miljømål
og banken forbereder seg på å rapportere for alle seks
miljømål for regnskapsåret 2025.
For kredittinstitusjoner skal rapportering i tråd med
taksonomien avlegges forholdsmessig konsolidert
i tråd med EU 575/2013. For 2024 betyr det at vi i
Sparebanken Møre inkluderer rapporterte tall fra
våre heleide datterselskaper. For oversikt over hvilke
selskaper dette gjelder, henvises det til årsrapportens
note 29 – Datterselskap.
70 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
I tabell vises hvilke kategorier som er vurdert etter taksonomien, omfattet av og forenelig med, samt hvor datagrunnlag for vurderingene er hentet fra.
Kategori av eiendeler Definisjon Taksonomiomfattet Taksonomiforenelig Datafangst
Kan inkluderes i GAR – teller
Finansielle foretak Utlån til eller eiendeler i finansielle
foretak
Ikke vurdert 2024
Ikke vurdert
Ikke-finansielle
foretak omfattet av
opplysningsplikt i
direktivet om ikke-
finansiell rapportering
Foretak som er omfattet av
CSRD i tråd med definisjon i
regnskapsloven
Portefølje næringsliv består hovedsakelig
av SMBer. Kun 30 foretak i porteføljen
er omfattet av krav om ikke-finansiell
rapportering. Taksonomiomfattet
er vurdert basert på NACE-kode og
aktivitetsbeskrivelse.
Ut i fra bankens kjennskap er
ikke selskapenes aktiviteter
taksonomiforenelige. Selskapenes
egen taksonomirapport for 2024 vil
ligge til grunn for vurdering i vår neste
taksonomirapportering.
NACE-kode hentet fra Brønnøysundregisteret.
Data vil innhentes basert på kundens
offentliggjorte egenrapportering på sikt.
Husholdning - bolig Utlån til privatbolig med pant i
boligen.
Utlån til privatbolig, ekskludert fritidsbolig,
landbruk, personlige foretak og utlån med
pant i annet enn bolig.
Før 2021: Energimerke A + terskelverdi for
15 % mest energieffektive boliger i Norge
Etter 2021: NZEB – 10%.
DNSH: fysisk risikokartlegging
Data for energibehov og fysisk risiko er hentet fra
Eiendomsverdi.
Terskelverdi for topp 15 % boliger i Norge er
hentet fra Eiendomsverdi. Grenser for NZEB –
10% er hentet fra regjeringens veiledning.
Husholdning - billån Lån til privatkunder med pant i bil. Lån til privatkunder med pant i elektrisk
bil.
Ingen
Mangler tilgang på data om dekkenes forurensing
og gjenbruksandel av kjøretøyene.
Lokale myndigheter Overtatte sikkerheter eller annen
finansiering.
Finansiering til lokale og regionale
myndigheter.
Ekskludert fra GAR – teller, inngår i GAR - nevner
Ikke-finansielle foretak,
ikke CSRD
Foretak som foreløpig ikke er
omfattet av CSRD
Taksonomiomfattet er vurdert basert på
NACE-kode.
IA NACE-koder matchet mot aktiviteter i
taksonomien, aktivitetsbeskrivelse hentet fra
Taksonomikompasset.
Andre eiendeler Derivater, Interbanklån på
anfordring, kontanter og
kontantrelaterte eiendeler
IA IA
Ekskludert fra GAR - beregning
Andre eiendeler Statspapirer, eksponeringer mot
sentralbanker, handelsportefølje.
Poster utenfor balansen
– foretak omfattet av
CSRD
Finansielle garantier og eiendeler
under forvaltning
71 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Ved vurdering av taksonomiforenelighet for boliglån
til husholdninger er energibehov estimert basert på
energikarakter og energibehovsgrenser for de ulike
energikarakterene. Kun 37 % boligene i porteføljen
har reelt energimerke, og av disse har igjen 95 %
enkel egenregistrering av energimerke. Begge disse
para meterne medfører en viss usikkerhet i datakvali-
teten. Vi har derfor valgt å også inkludere boliger med
estimert energimerke. For boliger bygget før 2021 er
beregnet energibehov sammenliknet med terskel-
verdier for Norges 15 % mest energieffektive boliger,
publisert av Eiendomsverdi, benyttet for å definere
Spare bankens Møres andel av taksonomiforenelige
utlån til privatbolig.
For boliger bygget i 2021 eller senere er korrigert
« Veiledning om beregning av primærenergibehov i
bygninger og energirammer for nesten nullenergi-
bygninger» benyttet for beregning av taksonomi-
forenelig andel.
Ved vurdering av «ikke vesentlig skade» på de andre
miljømålene, her fysisk klimarisiko i hht vedlegg A
i taksonomien, er boliger med fysisk risikoscore 5
og 6, definert av Eiendomsverdi, vurdert som ikke-
taksonomi forenelige
. Risikoscore er satt basert på om
det er hovedbygg eller andre deler av tomten som er i
risikosone, samt sannsynligheten for at risiko inn treffer.
Vi har dessverre ikke et system for innhenting av fak-
tisk klimatilpasning av boligene i vår portefølje, så det
er mulig at noen av de ikke-forenelige boligene har
gjort tiltak for f.eks flomsikring, men allikevel ikke blir
inkludert i Sparebanken Møres taksonomiforenelige
andel utlån til husholdninger.
1 Eiendomsverdi sin risikoscoring hensyntar kun de vanligste risiko som antas kan skade
norske boliger. Alle klimarelaterte farer listen i vedlegg A til taksonomien er ikke
vurdert fordi de ikke anses som aktuelle for privatbolig i Sparebanken Møres portefølje.
Nøkkeltallsindikatorer for kredittinstitusjoner
Sparebanken Møre er for regnskapsåret 2024 ikke
pliktig å rapportere på nøkkeltallsindikatorer i henhold
til Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/2178.
For regnskapsåret 2024 rapporterer banken frivillig
på nøkkelindikatoren «Grønn brøk for beholdninger
(GAR)».
Grønn brøk for strømmer, handelsportefølje, finansielle
garantier, eiendeler under forvaltning og gebyr og
provisjonsinntekter vil først rapporteres når banken er
rapporteringspliktig.
Bankens grønne brøk for beholdninger ertilnærmet
lik 14 %, og det er tall bak denne beregningen som er
presentert i taksonomitabellen under.
Det er varierende om banker inkluderer estimert energi-
merke i boligmassen som vurderes som taksonomi-
forenelig, og dersom Sparebanken Møre kun legger til
grunn privatboliger med energimerke hentet fra Enova
og utelater boliger med estimert energimerke blir
bankens grønne brøk for beholdninger 8,2 %.
72 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Vedlegg VI
MAL FOR KPI-er FOR KREDITTINSTITUSJONER
Malnr. Betegnelse
0 Sammendrag av KPI-er
1 Eiendeler som inngår i beregningen av GAR
2 GAR – sektoropplysninger
3 GAR – KPI for beholdninger
4 GAR – KPI for strømmer
5 KPI for eksponeringer utenfor balansen
6 KPI for gebyr- og provisjonsinntekter fra andre tjenester enn utlån og kapitalforvaltning
7 KPI for handelsporteføljen
0. Sammendrag av KPI-er som skal legges fram av kredittinstitusjoner i henhold til artikkel 8 i taksonomiforordningen
Sum miljømessig bærekraftige eiendeler KPI**** KPI***** % dekning (av samlede eiendeler)***
Hoved-KPI Grønn brøk (GAR) for beholdninger 13 881 042 055 0 0 13,99
Sum miljømessig bærekraftige aktiviteter KPI KPI % dekning (av samlede eiendeler)
Andre KPI-er Grønn brøk (strømmer)
IA
Handelsportefølje*
IA
Finansielle garantier
IA
Eiendeler under forvaltning
IA
Gebyr- og provisjonsinntekter**
IA
* For kredittinstitusjoner som ikke oppfyller vilkårene i artikkel 94 nr. 1 i CRR-forordningen eller vilkårene fastsatt i artikkel 325a nr. 1 i samme forordning
** Gebyr- og provisjonsinntekter fra andre tjenester enn utlån og eiendeler under forvaltning. Institusjoner skal legge fram framoverskuende opplysninger for denne KPI-en,
herunder opplysninger om mål, sammen med relevante redegjørelser for metodene som er brukt.
*** % av eiendelene som dekkes av KPI-en, av bankens samlede eiendeler
**** basert på motpartens KPI for omsetning
***** basert på motpartens KPI for investeringsutgifter, med unntak av utlånsaktiviteter, der KPI-en for omsetning for generelle lån skal legges til grunn
Merknad 1: For alle rapporteringsmaler: Grå felt skal ikke fylles ut.
Merknad 2: KPI for gebyrer og provisjoner (ark 6) og handelsportefølje (ark 7) skal ikke legges fram før i 2026. SMB-er skal bare tas med i denne KPI-en dersom resultatet av konsekvensanalysen er
positivt.
73 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
1 Eiendeler som inngår i beregningen av GAR (Millioner kroner)
a b c d e f g h I j k l m n o p q r s t u v w x y z aa ab ac ad ae af
Samlet brutto balanseført verdi
Referansedato for opplysningene T
Samlet brutto balanseført verdi
Referansedato for opplysningene T-1
Begrensning av klimaendringer Tilpasning til klimaendringer SUM (begrensning + tilpasning) Begrensning av klimaendringer Tilpasning til klimaendringer SUM (begrensning + tilpasning)
Hvorav mot
taksonomirele vante
sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav miljømessig
bærekraftige (taksono-
miforenlige)
Hvorav lån for spesielle
formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav mot taksonomi-
rele vante sektorer (om-
fattet av taksonomien)
Hvorav miljømessig
bærekraftige (taksono-
miforenlige)
Hvorav lån for spesielle
formål
Hvorav tilpasnings-ak-
tiviteter
Hvorav muliggjørende
Hvorav mot taksonomi-
rele vante sektorer (om-
fattet av taksonomien)
Hvorav miljømessig
bærekraftige (taksono-
miforenlige)
Hvorav lån for spesielle
formål
Hvorav omstilling /til-
pasning
Hvorav muliggjørende
Hvorav mot taksonomi-
rele vante sektorer (om-
fattet av taksonomien)
Hvorav miljømessig
bærekraftige (taksono-
miforenlige)
Hvorav lån for spesielle
formål
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
Hvorav mot taksonomi-
rele vante sektorer (om-
fattet av taksonomien)
Hvorav miljømessig
bærekraftige (taksono-
miforenlige)
Hvorav lån for spesielle
formål
Hvorav tilpasnings-ak-
tiviteter
Hvorav muliggjørende
Hvorav mot taksonomi-
rele vante sektorer (om-
fattet av taksonomien)
Hvorav miljømessig
bærekraftige (taksono-
miforenlige)
Hvorav lån for spesielle
formål
Hvorav omstilling /til-
pasning
Hvorav muliggjørende
1 GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner 99 211
2
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter som
ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen av GAR
59 104
3 Finansielle foretak 1 246 0 0
4 Kredittinstitusjoner 28
5 Lån og forskudd 28
6 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
7 Egenkapitalinstrumenter
8 Andre finansielle foretak 1 217
9 hvorav verdipapirforetak
10 Lån og forskudd
11 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
12 Egenkapitalinstrumenter
13 hvorav forvaltningsselskaper 1 217
14 Lån og forskudd 1 217
15 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
16 Egenkapitalinstrumenter
17 hvorav forsikringsforetak
18 Lån og forskudd
19 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
20 Egenkapitalinstrumenter
21 Ikke-finansielle foretak - 0 0
22
Ikke-finansielle foretak som er omfattet av opplysningsplikten i
direktivet om ikke-finansiell rapportering
23 Lån og forskudd
24 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
25 Egenkapitalinstrumenter
26 Husholdninger 57 859 53 647 13 881
27 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 57 083 53 576 13 881
28 hvorav lån til byggrenovering
29 hvorav billån 204 71
30 Finansiering til lokale myndigheter 0 0
31 Overtatte sikkerheter: bolig- og næringseiendommer 5
32 Annen finansiering av lokale myndigheter
33
Andre eiendeler som ikke skal tas med i telleren ved beregning av
GAR (inngår i nevneren)
40 102
34 Ikke-finansielle foretak 28 052
35
SMB-er og ikke-finansielle foretak (som ikke er SMB-er) som ikke
er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om ikke-finansiell
rapportering
28 052
36 Lån og forskudd 28 052
37 hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 10 890
38 hvorav lån til byggrenovering
39 Gjeldsinstrumenter
40 Egenkapitalinstrumenter
41
Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om ikke-finansiell rapportering
42 Lån og forskudd
43 Gjeldsinstrumenter
44 Egenkapitalinstrumenter
45 Derivater 1 393
46 Interbanklån på anfordring 673
47 Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 42
48 Andre eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.) 9 941
49 Samlet GAR for eiendeler 99 211 53 647 13 881
50 Andre eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 3 124
51 Statspapirer 2 719
52 Eksponeringer mot sentralbanker 405
53 Handelsportefølje -
54 Samlede eiendeler 102 335
Eksponeringer utenfor balansen – Foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om ikke-finansiell rapportering
55 Finansielle garantier 2 197
56 Eiendeler under forvaltning
57 hvorav gjeldsinstrumenter
58 hvorav egenkapitalinstrumenter
1. Denne malen skal fylles ut med opplysninger om lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter i bankporteføljen, mot finansforetak, ikke-finansielle foretak, herunder SMB-er, husholdninger (kun boliglån, lån til renovering av hus og billån) og lokale myndigheter/kommuner (boligfinansiering).
2. Følgende regnskapskategorier skal tas med når det gjelder finansielle eiendeler: Finansielle eiendeler til amortisert kost, finansielle eiendeler til virkelig verdi gjennom andre inntekter og kostnader, investeringer i datterforetak, felleskontrollerte foretak og tilknyttede foretak, finansielle eiendeler vurdert til virkelig verdi over resultatet samt
finansielle eiendeler utenfor handelsporteføljen, obligatorisk vurdert til virkelig verdi over resultatet og sikkerhet i fast eiendom som kredittinstitusjoner har fått gjennom overtakelse av eiendomsretten mot ettergivelse av gjeld.
3. Banker med datterforetak utenfor EU bør legge fram disse opplysningene separat for eksponeringer mot motparter utenfor EU. Fordi EU-taksonomien og direktivet om ikke-finansiell rapportering bare gjelder på EU-plan, skaper mangelen på felles opplysningskrav og metoder flere utfordringer når det gjelder eksponeringer utenfor EU som følge
av disse eksponeringenes betydning for kredittinstitusjoner med datterforetak utenfor EU. Disse institusjonene bør legge fram en egen GAR for eksponeringer utenfor EU, etter beste evne, i form av estimater og intervaller der det brukes tilnærmingsverdier, og beskrive forutsetninger, forbehold og begrensninger
4. For billån skal institusjonene bare ta med eksponeringer som er oppstått etter anvendelsesdatoen for opplysningskravet
74
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Sosiale forhold (S)
Sparebanken Møre har fire vesentlige tema innenfor sosiale forhold.
Egen arbeidsstyrke (ESRS S1)
Arbeidere i verdikjeden (ESRS S2)
Berørte samfunn (ESRS S3)
Forbrukere og sluttbrukere (ESRS S4)
Temaene rapporteres på hver for seg.
Strategiske mål Sparebanken Møre har satt seg på området sosiale forhold er vist i uttrekk fra strategisk målkort:
Målbeskrivelse, KPI Enhet Mål* Når
S
Målbeskrivelse, KPI Enhet Mål Når
Minimum av hvert kjønn på hvert stillingsnivå % >=40 2028
Likelønn mellom kjønnene % >=95 2028
Høy medarbeidertilfredshet - AMU >=8.0 2028
Høy medarbeiderlojalitet - eNPS >=40 2028
Sykefravær % <=4% 2028
Mål på samfunnsutbytte TBD* TBD*
Mål på kunders økonomiske helse - friskmelding av engasjement
i GREP
% 90 2025
Mislighold under bransjesnitt TBD* 2025
Økonomisk helse - begge parter invitert til rådgivning % forbedring 10 2025
Økonomisk likestilling - redusert gap mellom kjønns spareandel % forbedring 10 2025
*Mål for disse områdene vil settes i løpet av 2025.
Målkortet er vedtatt i strategisk prosess og overordnet bærekraftstrategi og første år med målinger av
måloppnåelse vil være for regnskapsåret 2025.
75 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
S1 Egen arbeidsstyrke
1
Tabell med våre vesentlige IRO
Tema Beskrivelse Tidshorisont VK/EV N/P I, R, O
Lik behandling og muligheter for alle Forebygging mot diskriminering og trakassering hos egne ansatte K EV Pos I
Lik behandling og muligheter for alle Mangfold, likestilling og inkludering hos egne ansatte K EV Pos I
Mangelfull rådgivning, vurderinger
og beslutninger grunnet svak
bærekraftskompetanse
Banken gir mangelfull rådgiving til kunder om tilpasning til et lavutslippssamfunn, samt
velger å eksponeres for kunder som på sikt vil oppleve verditap pga bransje, produkt eller
manglende omstillingsevne.
M EV R
Strategier relatert til egen arbeidsstyrke
Ansatte er Sparebanken Møres viktigste ressurs og en
av pilarene i Sparebanken Møres strategi omhandler
bankens egen arbeidskraft. Deres kompetanse og
innsats er avgjørende for at banken lykkes og skaper
verdier for kunder, eierne og samfunnet vi er en del av.
Sammen spiller vi hverandre gode og bidrar til trivsel
på arbeidsplassen. Ansatte skal bli involvert, respek-
tert, få mulighet til å påvirke og utvikle seg. Ansattes
engasjement skyver oss framover – både som men-
nesker og som bank.
Alle bankens ansatte skal oppleve at de er likeverdige,
og at de har like rettigheter og like muligheter. Vi verd-
setter mangfold blant våre ansatte og mener medar-
beidere med ulike bakgrunner, erfaringer, egenskaper
og perspektiv gir enda bedre løsninger og opplevelser
for kundene våre.
Sparebanken Møre har en rekke retningslinjer som skal
sørge for likebehandling blant ansatte samt forebygge
diskriminering og trakassering og fremme mangfold,
likestilling og inkludering.
Vi jobber for mangfold, inkludering og likestilling og
mot trakassering og alle former for og diskriminering,
inkludert diskriminering på bakgrunn av kjønn, gravidi-
tet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsopp-
gaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse,
seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
og kombinasjoner av disse grunnlagene.
Gjennom ‘Retningslinjer for likestilling, mangfold og
ikke-diskriminering’ har vi forpliktet oss til å sikre at vi
arbeider proaktivt for å fremme mangfold, likestilling og
inkludering, samt opererer i samsvar med de til enhver
tid gjeldende regel- og lovverk som omhandler likestil-
ling, mangfold og ikke-diskriminering. Dette inkluderer
anerkjente normer for samfunnsansvar og forpliktende
nasjonale og internasjonale avtaler og konvensjoner,
herunder FNs Menneskerettigheter, ILO konvensjoner
og FNs Bærekraftsmål. Det forventes at banken og alle
dens interessenter har nulltoleranse mot alle former for
diskriminering, og at de ikke under noen omstendig-
heter er involvert i menneskehandel, tvangsarbeid,
barnearbeid eller annet påtvunget arbeid.
‘Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar’ gir føringer
for hvordan vi skal opptre og håndtere forhold knyttet
til etiske vurderinger, menneskerettigheter, arbeids-
takerrettigheter, likestilling, sosiale forhold, det ytre
miljøet og bekjempelse av hvitvasking og korrupsjon.
Prosess for dialog med egne ansatte og deres
representanter ang påvirkning
Prosesser for dialog med ansatte
Sparebanken Møre ønsker å legge til rette for en åpen
ytringskultur. Et godt ytringsklima er viktig for arbeids-
miljøet, den enkeltes trivsel og for at virksomheten skal
kunne drives på best mulig måte.
Alle ansatte har mulighet til å gi innspill til bankens
strategi. Ansatte oppfordres også til å gi løpende
forbedringsforslag, rapportere om uønskede hendelser
via bankens intranett, samt melde inn eventuelle
kritikk verdige forhold iht. bankens etablerte varslings-
rutiner. (Se også S1-3).
Bankens årlige medarbeiderundersøkelse kartlegger
ulike sider ved arbeidsmiljøet, som blant annet ansat-
tes trivsel, engasjement, ledelse og det fysiske arbeids-
miljøet. Undersøkelsen gir et godt utgangspunkt for å
kunne gjennomføre ulike forbedringstiltak. For 2024
fikk vi en AMU-score på 8,2 på en skala fra 1-10, noe
som gjenspeiler et veldig godt arbeidsmiljø. I tillegg
ser vi at våre ansatte i meget stor grad vil anbefale
Sparebanken Møre som arbeidsplass.
1 Avsnittet inkluderer bankens rapportering iht. aktivitets- og redegjørelsesplikten.
Med unntak av tabell i avsnitt S1-6 gjelder rapporteringen Sparebanken Møre og ikke
bankens datterselskap.
76 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Spørsmålet «Jeg kommer med forslag til forbedringer
for kundene og banken» har en gjennomsnittsscore på
8,4 i årets arbeidsmiljøundersøkelse. Spørsmålet «Jeg
opplever at mine forslag til forbedringer/endringer blir
seriøst vurdert, fulgt opp og gitt tilbakemeldinger på»
har en score på 8,0, og spørsmålet «Mine meninger blir
lyttet til» har en score på 8,3. I undersøkelsen svarer
også 94% av bankens ansatte at de har hatt medarbei-
dersamtale med nærmeste leder i løpet av 2024.
Prosess for dialog med ansatterepresentanter
Sparebanken Møre har et tett samarbeid med bankens
ansatterepresentanter, som består av seks tillitsvalgte
fordelt på region og forretningsområde, samt en
hovedtillitsvalgt. Tillitsvalgte skal mellom annet utøve
tillitsvalgtfunksjonen som beskrevet i Hovedavtalen og
Sentralavtalen (S1-8), ivareta medlemmenes interesser,
være aktive bidragsytere i debatter med ledelsen og
forhandle med ledelsen i de saker hvor de har lokal
forhandlingsrett. To av åtte styremedlemmer er repre-
sentanter for ansatte og de utgjør dermed 25% av
bankens styre. Det avholdes faste kvartalsvise møter
mellom styrets ledelse, samtlige tillitsvalgte og ban-
kens verneombud.
Sparebanken Møre har en rekke interne utvalg som
er med på å sikre likestilling, inkludering og mangfold
og hindre diskriminering av bankens ansatte knyttet
til lønns- og arbeidsforhold. Godtgjørelsesutvalget er
valgt av, og blant, styrets medlemmer, og skal bidra
til grundig og uavhengig behandling av saker som
gjelder godtgjørelser til ansatte. Ansettelsesutvalget
behandler lønns- og arbeidsvilkår ved ansettelser,
samt årlig vurdering av medarbeideres lønnsvilkår.
Arbeidsmiljøutvalget har ansvar for å sikre at arbeids-
miljøet i banken gir grunnlag for en helsefremmende
og meningsfylt arbeidssituasjon for ansatte og for å
legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet
til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssi-
tuasjon. I alle nevnte utvalg er der tillitsvalgte med som
faste medlemmer.
Varslingskanal(er) tilgjengelig for egne ansatte
Sparebanken Møre har fokus på at ansatte skal føle
seg trygg på at det å ta opp kritikkverdige forhold er en
naturlig del av den enkeltes ansvar på arbeidsplassen.
Eventuelle kritikkverdige forhold skal avdekkes og
følges opp så tidlig som mulig.
Sparebanken Møres varslingsrutiner skal legge til rette
for en trygg og forsvarlig varsling. I tillegg til interne
varslingsmottagere er det etablert et eksternt
varslingsmottak gjennom avtale med advokatfirma.
I 2024 har retningslinjer for intern varsling har blitt
revidert, og varslingsrutinene er gjort lettere tilgjenge-
lig for ansatte via bankens intranett. Ansatte har fått
gjennomgang av varslingsrutinene via e-læringskurs.
En undersøkelse gjennomført blant bankens ansatte
i 2024 viser at 86,8% svarer at de føler seg trygg på å
varsle dersom de oppdager kritikkverdige forhold på
arbeidsplassen. (Se også S1-17).
77 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Tiltak knyttet til vesentlig påvirkning og
strategi for å håndtere vesentlig risiko
Nedenfor presenteres de viktigste tiltakene som er
gjennomført i 2024 for å fremme likestilling, inklu-
dering og mangfold, og forebygge diskriminering og
trakassering.
Sparebanken Møre har et mål om kjønnsbalanse i hele
organisasjonen, definert ved å ha minst 40% av hvert
kjønn på alle nivå. Ved årsslutt ble målsetningen nådd
for de fleste nivåer, med unntak av nivå 2 og nivå 5; der
banken hadde en gjennomsnittlig kvinneandel på hhv.
14 % og 71%.
Gjennom bankens årlige lønnsvurdering skal vi jobbe
for å minske lønnsgapet mellom kvinner og menn. Det
har i de siste årene blitt satt av egne midler til utjevning
av lønnsforskjeller. Tiltaket har bidratt til en gradvis
positiv utvikling. Kvinners fastlønn som % av menns
var pr. 31.12.24 mellom 89% (nivå 4) og 97% (nivå 2).
Målet er at innen 2028 skal kvinners fastlønn som % av
menns være minimum 95% på alle stillingsnivå.
Sparebanken Møre har utarbeidet og benytter en
rekrutteringsprosess basert på DNV-sertifisert
modell. Alle intervjukandidater skal stilles de samme
spørsmålene, noe som skal sørge for en mest mulig
rettferdig og objektiv vurdering av kandidater. Av totalt
35 eksterne rekrutteringer i 2024 er det ansatt 43 %
kvinner og 57 % menn.
I stillingsannonser har det vært en prioritering å få frem
at banken ønsker å være en mangfoldig virksomhet,
og at vi ser etter medarbeidere med ulike bakgrunner,
erfaringer, egenskaper og perspektiv. Det mottas
likevel relativt få søknader fra personer med minori-
tetsbakgrunn, og det må videre jobbes med å øke
prosentdelen av underrepresenterte grupper i egen
arbeidsstyrke i 2025.
Kompetanse- og utviklingsmuligheter inngår som
en fast del av samtalen med nærmeste leder og alle
ansatte har anledning til å gjennomføre fortrolig
karriere samtale med HR avdelingen. I 2024 ble det
behandlet og innvilget syv søknader om støtte til
videre utdanning, herav 3 kvinner og 4 menn.
Som en del av risikokartlegging av kritisk kompetanse
foretas årlig gjennomgang av stedfortredere og mulige
etterfølgere for ledende ansatte og roller med nøkkel-
personrisiko. For å sikre kjønnsbalanse ved forfrem-
melser arbeides det etter et prinsipp om minst 40% av
hvert kjønn på lister for etterfølgere og stedfortredere.
I 2024 er det identifisert 71 stedfortredere og mulige
etterfølgere, herav 41% kvinner og 59 % menn.
Det planlegges i 2025 blant annet et tettere samar-
beid med bedriftshelsetjenesten for å iverksette tiltak
knyttet til psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø,
med formål for å fremme trivsel og forebygge fremtidig
sykefravær.
Møreskolen vil i perioden 2025-2028 utarbeide plan
for videre kompetanseutvikling innen bærekraft for
bankens egne ansatte for å sikre at banken holdes
oppdatert og redusere risiko for beslutninger basert på
svak bærekraftskompetanse.
Mål for å forsterke positiv påvirkning og redusere risiko
Sparebanken Møre har flere mål banken ønsker å oppnå for egen arbeidsstyrke.
Arbeidsmiljø Høy medarbeidertilfredshet (min. 8,0 i AMU) og lojalitet (eNPS min. 40)
Kjønnsbalanse
Min. 40% av hvert kjønn på alle organisasjonsnivå
Min. 40% av hvert kjønn på lister for etterfølgere og stedfortredere
Sykefravær <4%
Lønn og arbeidsvilkår
Minimum 95% likelønn mellom kjønnene på alle stillingsnivå innen 2028
Ingen ansatte arbeider ufrivillig deltid
Tiltak mot vold og
trakassering på
arbeidsplassen
Etablere nytt rammeverk for tiltak mot vold og trusler for alle lokasjoner
Mangfold Øke prosentdelen av underrepresenterte grupper i egen arbeidsstyrke og toppledelse
Varsling Alle ansatte føler seg trygge på å varsle om ev. kritikkverdige forhold
Opplæring og
kompetanse utvikling
Møreskolen har utarbeidet en plan for videre kompetanseutvikling innen både bærekrafts-
og teknologiområdet. Kompetanse- og utviklingsindeks skal øke fra 8,0 til 8,2 innen 2028.
78 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Opplysninger om virksomhetens ansatte
Alle Sparebanken Møres ansatte har arbeidssted i Norge. 8 ansatte har arbeidssted i Oslo, og resten av arbeids-
styrken har arbeidssted i Møre og Romsdal.
Tabellen under viser antall ansatte fordelt på kontraktstype pr. 31.12.24
Fast
heltidsansatte
Fast
deltidsansatte
Totalt fast
ansatte
Midlertidig
ansatte
Ansatte med
timelønn
Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn
Sparebanken Møre
216 180 18 3 234 183 3 5 17 12
Møre Eiendomsmegling 6 15 1 0 7 15 0 2 0 0
Fast ansatte er inkludert ansatte som er sykmeldt eller i permisjon. En kartlegging blant deltidsansatte i 2024 viser
at ingen av disse arbeider deltid ufrivillig.
I 2024 var det til sammen 29 personer som sluttet i konsernet. Av disse var det 9 personer som gikk av med
pensjon. Dette utgjør total turnover på 7,1 % i 2024.
Opplysninger om arbeidstakere i egen
virksomhet som ikke er ansatt
Banken har noen underleverandører som utfører ulike
typer oppdrag for banken. Oppdragene er i hovedsak
administrative oppgaver innenfor IT, HR og økonomi,
og utgjør en liten andel av bankens utførte oppgaver
i løpet av et år. Det er ikke oppgaver som settes til
underleverandører på fast basis, men etter behov.
Banken har ikke rapporteringsoversikt over hvor
mange arbeidere dette innebærer p.d.d.
1 Tabellen viser antall ansatte («Head count»). For oversikt over FTE se Note 18 Lønn.
2 Ansatte med timelønn avtaler arbeidstid etter arbeidsgivers behov.
3 Sparebanken Møre («morbank») inkluderer datterselskapet Møre Boligkreditt, men selskapet har pr. 31.12.24 ingen ansatte.
79 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Kollektivavtalers dekning og dialog mellom
partene i arbeidslivet
Sparebanken Møre er medlem i arbeidsgiverorganisa-
sjonen Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og
Finans Norge, og er dermed omfattet av Hovedavtalen
(HA) og Sentralavtalen (SA). Avtalene gjelder mellom
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Finans
Norge på den ene side og Finansforbundet på den
annen side (hovedavtalepartene).
Hovedavtalen inneholder sammen med reglene i
arbeidstvistloven, bestemmelser om konflikt- og tviste-
løsning og arbeidskamp, lokale tariffavtaler (bedrifts-
avtaler) og tillitsvalgtes rettigheter og plikter.
Sentralavtalen regulerer forhold knyttet til lønns- og
arbeidsforhold, som ferie, arbeidstid, permisjoner,
medbestemmelse, permittering med mer.
I Bedriftsavtalen fastsettes lønns- og arbeidsvilkår
som ikke er regulert i Sentralavtalen eller Hovedav-
talen, jf. kapittel 4. Bedriftsavtalen forhandles lokalt
mellom tillitsvalgte og ledelsen i banken.
Alle ansatte i banken er omfattet av de ovennevnte
kollektive avtalene. Sparebanken Møre har sju tillits-
valgte som til sammen representerer bankens ansatte.
De tillitsvalgte er representert i arbeidsmiljøutvalg og
ansettelsesutvalg.
De tillitsvalgtes hovedoppgaver er:
• Ivareta medlemmenes interesser, være aktive
bidragsytere i debatter med ledelsen både lokalt og
sentralt.
• Informere om egen virksomhet som har tilknytning til
egen bank, næring eller fagforbund sentralt.
• Forhandle med ledelsen i de saker hvor vi har lokal
forhandlingsrett.
• Utøve tillitsvalgtfunksjonen som Hovedavtalen og
Sentraloverenskomsten beskriver.
Mangfold
Tabellen under viser kjønnsbalanse pr. stillingsnivå pr.
31.12.24.
Kvinner Menn
Mål 40-60
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Andel i
bankens styre
Totalt
Nivå 6
Nivå 5
Nivå 4
Nivå 3
Nivå 2
Nivå 1
0
14
48
49
72
57
50
57
100
86
51
52
28
43
50
43
Tabellen under viser alderssammensetning for fast
ansatte i banken fordelt på stillingsnivå pr. 31.12.24
Under 30 30-49 50 og over
Nivå 1 0,00 % 0,00 % 0,24 %
Nivå 2 0,00 % 0,24 % 1,45 %
Nivå 3 0,00 % 6,99 % 8,19 %
Nivå 4 0,24 % 15,42 % 14,70 %
Nivå 5 1,45 % 16,63 % 12,53 %
Nivå 6 5,06 % 15,90 % 0,96 %
Totalt 6,75 % 55,18 % 38,07 %
Adekvat lønn
I henhold til bankens Bedriftsavtale
skal fast ansatte
medarbeidere normalt ikke innplasseres på lønnsnivå
lavere enn lønnstrinn 40, som pr. 1.05.24 utgjør NOK
504 120. Pr. 31.12.24 er alle fast ansatte innplassert på
lønnstrinn 40 eller høyere.
1 Datterselskapet MøreMegling har eget provisjonsbaserte lønnssystem og er ikke
omfattet av bedriftsavtalen omtalt her.
80 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Sosiale ordninger
Bankens ansatte dekkes av en rekke forsikringer og
sosiale ordninger som går ut over lovpålagte ordninger.
Disse skal sikre tap av inntekt ved større livshendelser
som ved sykdom, foreldrepermisjon, pensjon, arbeids-
ulykker og uførhet.
Andre sosiale goder inkluderer bedriftshelsetjeneste,
psykologbistand, helse- / behandlingsforsikring,
funksjonærlån, bedriftsidrettslag, støtteordning til
treningsabonnement, mulighet for fleksitid, hjemme-
kontor og firmahytter/leiligheter som ansatte med
familie kan benytte seg av.
Personer med funksjonsnedsettelser
Personer med funksjonsnedsettelser er velkommen
som ansatte hos Sparebanken Møre, og våre lokaler og
arbeidsplasser er i stor grad tilpasset eller kan tilpas-
ses ved behov.
Pr. i dag har ikke banken data på andel ansatte med
funksjonsnedsettelser.
Opplæring, kompetanseheving og utvikling
Kompetanse og omstilling skal bidra til god virksom-
hetsstyring, høy kvalitet i rådgivningen, samt at banken
møter endringer i kundeadferd, regulatoriske endringer
og endringer i konkurransesituasjonen på en god og
effektiv måte.
Sparebanken Møre har sin egen Møreskole, med
et dedikert ansvar for onboarding av nyansatte og
kompe tanseutvikling for konsernets ansatte, ledere
og styremedlemmer. Det utarbeides årlig en sentral
kompe tanseplan med eget kompetansebudsjett,
basert på overordnet strategi og eventuelt nye lovkrav
som påvirker kompetanseområdet. Basiskompetanse-
krav er utarbeidet for alle bankens ansatte, og rolle-
kompetanser for ulike fagroller. Kompetansekravene
evalueres jevnlig, og med fokus på hva som vil være
viktige kompetanser fremover. Kompetansekartlegging
gjennomføres hvert år i forbindelse med medarbeider-
samtaler, og individuelle kompetanseplaner legges for
å dekke løpende kompetansegap hos bankens ansatte.
Det bidrar til at den enkelte ansatte og ledere tar et
ansvar for egen og teamets kompetanseutvikling.
Onboarding av nyansatte
Opplæring av nyansatte er prioritert, da manglende
opplæring vil kunne gi forringet kvalitet i rådgivningen,
med den effekt at banken ikke opprettholder den stan-
dard som kreves både i forhold til kundeforventninger,
lovverk og nødvendige autorisasjoner.
Nyansatte onboardes ved signering av arbeidsavtale,
og får tilgang til digital prebording gjennom vår egen
onboardingportal, Møreporten. Her får de nyttig og
enkel informasjon som gjør at de føler seg velkommen
fra første kontakt, og kan også gi tilbakemeldinger i
jevnlige pulskontroller. Onboardingprogrammet løper
hele det første året, med introduksjonsdag for nyan-
satte, individuell opplæringsplan og tilbud om å teste
personlige preferanser. De deltar også i eget program
for medarbeiderutvikling (MU), hvor de får innblikk i
bankens metode for å sette og evaluere egne mål og
handlingsplaner, samt autorisasjonsløp for de som
jobber med personkunder.
Rådgivere i kundeposisjon i divisjon Personmarked,
samt andre som er i en stilling som krever autorisasjon,
autoriseres innen ulike fagområder definert av Finans-
næringens Autorisasjonsordning (FinAut) Se status i
tabell nedenfor:
Autorisasjons-
ordning
Antall
autoriserte
Andel (%)
autoriserte av
målgruppe
Sparing og
investering
169 90 %
Kreditt 147 81 %
Skadeforsikring 160 87 %
Personforsikring 150 85 %
Skadeforsikring
Næring
3 75 %
Personforsikring
Næring
3 75 %
Den enkelte autorisasjon vedlikeholdes gjennom årlige
kompetanseoppdateringer i de 6 autorisasjonsord-
ningene, i tillegg til etikk og God skikk. Dette utgjør
rundt 3411 timer oppdateringer i 2024. Kompetanse-
oppdateringene bidrar inn mot IDD-krav som regulerer
distribusjon av forsikring. Det er krav på 15 timer årlig
etter- og videreutdanning for forsikringsrådgivere.
Dette dokumenteres automatisk i hver enkelt rådgivers
profil i FinAut.
Kompetanseutvikling for alle ansatte
Alle bankens ansatte har tilgang til en digital lærings-
plattform; Videocation. Den inneholder over 300
videokurs innen et bredt spekter av fagområder, som
passer banken godt som selvstendig sparebank med
mange fagfunksjoner. Opplæringen er lett tilgjengelig,
og bidrar til at videokurs kan gjennomføres når det
passer, og på den måten som passer best. For å sikre
81 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
at kunnskapen tas i bruk, er det tilrettelagt for både
obliga toriske og anbefalte spillelister med kurs tilpas-
set ulike målgrupper. Ferdigheter utvikles gjennom
blandet læring, hvor ansatte tilegner seg kunnskapen
på egen hånd, og så får trent sammen med kollegaer
i morgenmøter og på andre arenaer. Dette er eksem-
pelvis en læremetode som er benyttet for å utvikle
bankens rådgivning overfor økonomisk sårbare kunder.
Kompetanseprogram innen bærekraft er gjennomført,
AHV-trening med bruk av egen kompetanse-app, og
e-læringer i interne retningslinjer som informasjons-
sikkerhet, personvern, interessekonflikter og HMS.
Aktuelle fagtema står på agenda i Møreteamen som
gjennomføres 1-2 ganger i måneden for bankens
ansatte, i tillegg gjennomføres fagtimer i ulike system
1-2 ganger i året for rådgivere innen personmarked.
Divisjonene innen personmarked og næringsliv har
egne forum hvor rådgivere møtes 2 ganger i året for
faglig påfyll.
Banken har hatt et pågående samarbeid med NTNU for
å kartlegge kompetanseområder som kan være aktu-
elle å tilby etter- og videreutdanning innen. Om råder
som er kartlagt er digital transformasjon, AI og maskin-
læring, dataanalyse og statistikk, IT-sikkerhet og
smidige arbeidsprosesser. Det er foreløpig gjennomført
et kurs i praktisk prosjektledelse for fagpersoner i
hovedkontorfunksjoner. Banken stimulerer til etter- og
videreutdanning ved å gi økonomisk støtte gjennom
egen studieordning. Banken har ansatte som deltar
i bransjeprogram for bærekraft og teknologi, og i
bransj eprogram innen digital transformasjon i finans-
næringen. Begge er program som har kommet som
resultat av tildelinger i siste års statsbudsjett.
Siden 2014 har 38 ansatte deltatt i et høyere studieløp
med støtte fra banken, og 9 studiekontrakter er inngått
i 2024 og løper fortsatt. Flere studier har vært studier
innen bærekraft og teknologi. Kjønnsfordelingen blant
de som har tatt videreutdanning er 61 % kvinner og
39 % menn.
Banken har hvert år med 3 unge talenter og deres
ledermentorer i eksternt nettverk Talent Sunnmøre, og
vi har også med 5 deltagere i U37 Sunnmøre. Banken
har eget internt nettverk for ansatte under 37 år, Unge
lovende, som har 2-3 samlinger i året. Karrieresamtaler
tilbys ansatte gjennom egen karriereportal som ligger
tilgjengelig på bankens intranett.
Nytt lederutviklingsprogram
For å oppnå resultat og utvikling av sine ansatte, er
ledelse en viktig suksessfaktor. Banken har lansert sitt
eget lederutviklingsprogram #TetterePå. Programmet
gjennomføres intensivt over ett år, med samlinger i
grupper på tvers, tema i alle ledergrupper og gjen-
nomgang av alles preferanser i eget team. Nye ledere
deltar på egen HR-dag hvor m.a. strategi, ledelse og
oppfølgingsstruktur er på agenda. Lederne får påfyll
i form av et nyhetsbrev hvert kvartal, som baseres
på ledelse som fagfelt med utgangspunkt i bankens
ledelsesverdier.
Det er utviklet et eget innføringskurs for nye styremed-
lemmer som tilgjengeliggjøres også for eksisterende
styremedlemmer og bankens ledelse gjennom egen
digital kompetanseportal. Det faglige innholdet i kurset
evalueres hvert år, og oppdateres ved behov; m.a.
ved nye kompetansekrav for styremedlemmer. Årlig
kompetansetrening i antihvitvask-regelverk er også
obligatorisk for konsernets styremedlemmer.
Oppsummering og oppfølging av kompetansearbeidet
Kompetansearbeidet synliggjøres og måles ved bruk av
Møreskolens årshjul. Dette er et praktisk oppfølgings-
verktøy for planlegging, gjennomføring og dokumen-
tasjon av kompetansetiltakene. Kompetanse arbeidet
måles også gjennom oppnådde autoriseringer og
gjennomførte kompetanseoppdateringer, e-læringer
og andre kompetansetiltak. Andre obligatoriske kurs
følges opp av Møreskolen, og det tas ut rapporter på
gjennomføring av sentrale kompetansetiltak.
82 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Tabellen nedenfor viser en oversikt over tidsbruk for dokumentert opplæring i 2024. Gjennomsnittlig antall
treningstimer pr. ansatt er 53 timer. Tabellen synliggjør også målgruppen for de enkelte opplæringsaktiviteter.
De fleste kompetansetiltakene gjelder alle ansatte, og kjønnsfordeling blant bankens ansatte er 56 % kvinner og
44 % menn pr. 19.12.2024.
Oversikt tidsbruk opplæring 2024 Total tid (t) 2024 Målgruppe
AHV kompetansetrening 1362 Alle ansatte
TetterePå-lederutvikling 851 Alle ledere
JTI teamgjennomganger 149 Alle avdelinger
Videocation, obligatoriske spillelister 1191 Alle ansatte
Likestilling og mangfold e-læring 205 Alle ansatte
Praktisk prosjektledelse 290 Tilbudt ansatte i fagavdelinger
Workshop EVU 40 Utvalgte fagpersoner deltatt
Rådgiversamlinger PM 1729 Alle ansatte i divisjon PM
Justify-aktivitet 341 Alle ansatte i divisjon PM
Rådgivning kunder med økonomiske utfordringer 1498 Alle ansatte i divisjon PM
CRM i sky, teamsmøter 276 Alle ansatte i Divisjon PM og Divisjon NL
Autorisasjoner 1700 Nyansatte rådgivere i divisjon PM
Sparing og investering for NL 56 Nyansatte rådgivere i divisjon NL
Kompetanseoppdatering FinAut 3412 Alle ansatte med aktiv autorisasjon
Nanolearning - Junglemap 620 Alle ansatte
Nyansattopplæring - kursdager inkl. MU og JTI 1294 Alle nyansatte
Møreteamen - Morgenmøter m/opplæring 5552 Alle ansatte
NL Forum 365 Alle ansatte i Divisjon NL
Bransjedag NL 309 Alle ansatte i Divisjon NL
Forsikringsopplæring - Eikaskolen (IDD) 1355 Alle ansatte som selger forsikring
Sum timer 22595
Tid i timer pr. ansatt, utgangspunkt i 429 fast
ansatte pr. 16.12.2024
53
I tillegg til de listede læringsaktivitetene i tabellen over er Sparebanken Møres ansatte på mange frivillige kurs,
samt eksterne kurs og konferanser i løpet av et år. Disse kursene har banken pr. dags dato ikke system for å kart-
legge og inkludere i beregning av timer pr. ansatt benyttet til opplæring og kompetanseutvikling.
Parametere for arbeidsmiljø
Oppfølgingssystemet for helse, miljø og sikkerhet
(HMS) er integrert i bankens øvrige internkontroll. For-
bedringstiltak innen disse områdene gjennomføres når
det påvises svakheter. Alle ledere med personalansvar
skal gjennomføre pålagte HMS-kurs. Hver avdeling skal
hvert år utarbeide egen risiko- og sårbarhetsanalyse.
Her skal farer og problemer kartlegges, risiko vurderes
og planer utarbeides for å redusere risikoforholdene.
I 2024 er det meldt om en del tilfeller av trusler mot
ansatte i banken. Disse er løpende fulgt opp. Med
unntak av disse hendelsene er det ikke registrert eller
rapportert om andre tilsvarende hendelser, arbeids-
relaterte skader eller ulykker i løpet av 2024. Det vil i
2025 igangsettes et nytt rammeverk for forebygging av
vold og trusler.
Sparebanken Møre arbeider for å være en inkluderende
arbeidsplass for medarbeidere i alle aldersgrupper og
livsfaser. Banken er tilsluttet «IA-ordningen» (Inklu-
derende arbeidsliv). Som IA-bedrift er målet å stadig
arbeide for å forbedre arbeidsmiljøet, forebygge og
redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra
arbeidslivet. Det skal legges til rette for tilpasning av
arbeidsplass og arbeidsinnhold når helse eller andre
årsaker tilsier det.
Sparebanken Møre har avtale med Bedriftshelsetje-
neste, som inkluderer blant annet helsekontroll, tilgang
til arbeidsmedisinsk klinikk og oppfølging av/ tilrette-
legging for ansatte som er sykmeldt, eller som står i
fare for å bli det. Leverandør av bedriftshelsetjenester
rapporterer årlig forslag til eventuelle forbedrings-
områder med hensyn til arbeidssituasjon/ergonomi.
Rapporten for 2024 melder om generell høy trivsel på
jobb. I 2024 var totalt sykerelatert fravær i banken på
4,1%.
Banken har ikke system i dag for å kartlegge arbeids-
relaterte ulykker, arbeidsrelatert sykefravær og even-
tuelle arbeidsrelaterte dødsfall. Dette er noe som skal
vurderes etablert i 2025.
83 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Balanse mellom jobb og fritid
Alle ansatte har rett til å ta foreldrepermisjon. For fast
ansatte som har lønn over 6 G dekkes overskytende av
banken.
Tabellen under viser uttak av foreldrepermisjon i
rappor teringsperioden, fordelt på kjønn.
Foreldrepermisjon
Menn 2,46 %
Kvinner 3,30 %
Totalt 2,93 %
Godtgjørelse
Tabellen under viser kvinners lønn i % av menns fordelt
på stillingsnivå.
Fastlønn Kontante ytelser
Nivå 1 NA NA
Nivå 2 97 % 104 %
Nivå 3 95 % 93 %
Nivå 4 89 % 87 %
Nivå 5 94 % 92 %
Nivå 6 96 % 96 %
Totalt 86 % 84 %
Kontante ytelser inkluderer fastlønn, utbetalt bonus,
bilordning, fordel egenkapitalbevis og engangstillegg.
Ratio for total årlig kompensasjon til høyest betalte
person/ median total årlig kompensasjon alle ansatte
er 4,3.
Hendelser, klager og brudd på menneskerettigheter
Det er ikke rapportert om hendelser eller mottatt
klager knyttet til diskriminering på grunn av kjønn,
rase eller etnisk opprinnelse, nasjonalitet, religion
eller tro, funksjonsnedsettelse, alder, seksuell legning
eller andre relevante former for forskjellsbehandling
i rapporteringsperioden. Det er ikke rapportert om
eller identifisert tilfeller av alvorlige hendelser knyttet
til brudd på menneskerettigheter, som tvangsarbeid,
menneskehandel eller barnearbeid.
84 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
S2 Arbeidere i verdikjeden
I dette kapittelen finner du hoveddelen av Sparebanken Møres redegjørelse for Åpenhetsloven i tillegg til informasjon i tråd med ESRS S2.
For fullstendig indeksoversikt se Vedlegg s 174.
Tabell med våre vesentlige IRO
Tema Beskrivelse Tidshorisont* VK/EV N/P I, R, O
Ansattes helse og sikkerhet Arbeid innen fiskeri, fiskeoppdrett, bygg og anlegg er risikofylt og ulykker kan medføre
alvorlig skade eller tap av liv.
K, M VK Neg I
Ansattes arbeidsvilkår og
rettigheter
Dårlige arbeidsvilkår og brudd på menneskrettigheter vil ha betydelig påvirkning på
de ansattes livskvalitet. Brudd kan for eksempel innebærer tvangsarbeid, barnearbeid,
utilstrekkelig lønn, farlig arbeidsmiljø og ulovlig overtid. Noen sektorer er mer utsatt;
Leverandørkjede for kontormøbler, kontorrekvisita og IT-utstyr, samt nedstrøms ansatte i
bygg og anleggsbransjen
M, L VK Neg I
*Tidshorisont er kort, K (<1 år), middels, M (1-5 år) eller lang, L (>5 år). VK =verdikjede, EV = egen virksomhet, I=impact/påvirkning, R=risiko, O=opportunity/mulighet
Sparebanken Møres påvirkning på arbeidere i
verdikjeden
Sparebanken Møre og bankens datterselskap har
sammenfallende leverandørkjede og redegjørelse for
bankens påvirkning og håndtering av leverandører
omfatter hele konsernet.
Sparebanken Møre har en påvirkning på ansatte i sin
verdikjede, både oppstrøms ansatte hos i vår leveran-
dørkjede, og nedstrøms ansatte hos bedrifter med lån
hos oss. Det er noen sektorer har større utfordringer
innenfor helse, sikkerhet, arbeidsvilkår og ivaretakelse
av menneskerettigheter og som Sparebanken Møre
kan påvirke gjennom å være en kunde i en leverandør-
kjede eller gjennom å finansiere aktiviteter. Spare-
banken Møres påvirkning er i hovedsak potensiell,
det vil si at det ikke er konkrete brudd eller hendelser
funnet hos bankens kunder eller leverandører, bort-
sett fra en ulykke hos en kunde innen fiskeoppdrett.
Potensiell påvirkning er vesentlig fordi noen bransjer
sett under ett har høyere iboende risiko for negativ
påvirkning på ansatte.
Ansatte arbeidsvilkår og rettigheter der det hentes ut
råmateriale til produksjon av IT-utstyr, kontormøbler og
kontorrekvisita er utfordrende. Direktoratet for forvalt-
ning og økonomistyring har utført risikovurderinger
for produksjon av ulike produkter og på generell basis
finner de høy risiko for brudd på menneskerettigheter
og arbeidstakerrettigheter i hele leverandørkjeden for
IKT- og elektronikkbransjen, høy risiko ved råvareutvin-
ning og komponentproduksjon av kontormøbler, men
middels risiko ved sluttproduksjon, og høy til svært høy
risiko for hele produktkategorien kontorrekvisita.
Gjennom utlån til Bygg og anlegg har banken en
potensiell påvirkning på arbeidsvilkår og rettigheter
også nedstrøms. Bransjen har på generell basis hatt
store utfordringer med arbeidslivskriminalitet og sosial
dumping over tid, og det forekommer tilfeller selv etter
et stort fokus og iverksatte tiltak.
Sparebanken Møre er eksponert mot bransjer som
driver risikofylte aktiviteter med tanke på helse
og sikkerhet. Forekomst av arbeidsulykker og
arbeids relaterte dødsfall innenfor fiskeri, fiskeoppdrett
og bygg og anlegg er høyere enn for andre bransjer.
Åpenhetsloven trådte i kraft i Norge i 2022 og har ført
til en modning i bankens aktsomhetsvurderinger og
arbeid med menneskerettigheter og arbeidsvilkår i
leverandørkjeden. For nedstrøms verdikjede er arbei-
det i mindre grad etablert, men vil prioriteres for å få et
godt system for aktsomhetsvurderinger og handlings-
planer for ansatte i hele bankens verdikjede.
Strategi og styring
Styret har vedtatt en overordnet bærekraftstrategi for
Sparebanken Møre som skal ligge til grunn for både
strategiske beslutninger og løpende operativt arbeid.
Denne perioden har vi jobbet for å ytterligere styrke
integrasjon av aktsomhetsvurderinger i bankens
allerede godt etablerte leverandøroppfølging. Gode
85 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
styringssystemer er nødvendig for å lykkes, og aktsom-
hetsvurderinger må være en integrert del av daglig drift.
Vi har tilpasset og endret følgende styrende
dokumenter:
• Partnerstrategi
• Rutine for oppfølging av leverandører og tilhørende
avtaler
Banken har styringssystem som ivaretar kravene i
Åpenhetsloven gjennom følgende dokumenter og
retningslinjer:
• Kriterier for valg og vurdering av partnere
(Partnerstrategi)
• Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar (Code of
Conduct)
• Retningslinjer for likestilling, mangfold og
ikke-diskriminering
• Retningslinjer for Bærekraft i leverandørleddet
• Rutine for informasjonsplikt – Åpenhetsloven
• Styringssystem for IKT med rutine for oppfølging av
leverandører
Dokumentene oppdateres årlig.
I tillegg har vi utarbeidet nytt skjema for egenrappor-
tering for våre leverandører som svarer ut ESG forhold,
og der flere av spørsmålene er knyttet til å ivareta
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
ESG-scoringen bankens næringslivsrådgivere utfører
årlig, samt årlige bransjeanalyser for alle bransjene
banken er eksponert for, inneholder begge noen krav
til vurdering av sosiale forhold både hos kunden og
om kunden har gjort vurderinger av egen verdikjede.
Bransje analysene tar også for seg om det foreligger
noen vesentlige sosiale risikofaktorer som banken
må vurdere innenfor bransjene. Bransjeanalysene
og resultat av ESG-scoring presenteres til styret og
ledelsen årlig.
Banken har utarbeidet en prosess for gjennomføring av aktsomhetsvurderinger for leverandørkjeden basert på
OECD sine retningslinjer. Prosessen skal gjennomføres både som ledd i periodisk leverandøroppfølging av enkelt-
leverandører i tillegg til at vi gjennomfører vurdering av utvalgte deler av leverandørporteføljen årlig.
Prosessen illustreres som følger:
Overordnet
vurdering av
risiko
Innhent mer
informasjon
Dokumentér
årsak til lav
risiko
Dokumentér
årsak til lav
risiko
Planlegg
tiltak i tråd
med risiko og
leverandør
Gjennomfør
tiltak
Følg opp
effekt av
tiltak
Dokumentér
prosess for
tiltak og
læring
Risiko? Risiko?
JA
JA
NEI
NEI
Vi vurderer overordnet risiko basert på kriterier som
virksomhetens art, geografi og produkttype/tjeneste
på leverandør og underleverandører
.
Vi inkluderer også kjente tilfeller av negativ påvirkning
(korrupsjon, mislighold og sosial dumping), om de har
offentliggjort strategier eller policydokumenter knyttet
til åpenhetsloven. Hvis leverandørene selv omfattes av
åpenhetsloven, undersøker vi deres redegjørelser for
å se hvordan de arbeider med menneskerettigheter
og anstendige arbeidsforhold. Dette gir oss en samlet
vurdering av risikoen for brudd på menneskerettig-
heter hos de ulike leverandørene.
Basert på kriteriene vurderes det om det er risiko for
brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeids-
forhold. Ved lav risiko stoppes prosessen etter første
steg og vurderingene dokumenteres.
1 Kilde til informasjon er Direktoratet for forvaltning og økonomistyring sin høyrisikoliste
for anskaffelser Høyrisikolisten | Anskaffelser.no.
Ved risiko innhentes ytterligere informasjon gjennom
spørreskjema eller direkte kontakt med leverandør
og ny risikovurdering utføres basert på innhentet
informasjon og planlagte eller gjennomførte tiltak hos
leverandøren.
Prosessen følger årshjul for leverandører ihht Rutine
for oppfølging av leverandører. For leverandører som
leverer en funksjon, løsning eller tjeneste som er defi-
nert som kritisk eller viktig i «Partner- og leverandør-
oversikten», skal avtale- og partneransvarlig vurdere
risikoen minimum hvert tredje år i forbindelse med
øvrig periodisk vurdering av leverandør. Analysen skal
også oppdateres når leverandøren gjør store endringer,
som endring i underleverandører eller innføring av nye
produkter som kan påvirke risikobildet.
For leverandører av leveranser som ikke defineres som
kritiske eller viktig tilpasses oppfølgingens innhold
og frekvens leveransens karakter, kompleksitet og
varighet.
86 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Varslingskanal for arbeidere i verdikjeden
Sparebanken Møre har etablert en kanal for, og rutiner
på mottak av, klager og varsler fra kunder og andre
eksterne interessenter. En skriftlig beskrivelse av
rutinene er tilgjengelig på bankens nettside. Henven-
delser besvares i skriftlig dokument og omfatter alle
innkomne spørsmål. Kunder og andre berørte parter
kan levere sin henvendelse skriftlig, via våre nettsider
eller på papir til et fysisk kontor, eller via telefon til sin
kontaktperson eller kundeservice.
Den som har sendt inn klage, krav eller varsling skal
få svar innen 15 dager. Det er bankens Compliance-
ansvarlig, eventuellt sammen med bankens interne
advokat, som gjør første vurdering av klagen og videre
ansvarsfordeling og behandling.
Innkomne saker rapporteres kvartalsvis til bankens
styre og ledelse, samt årlig til Finanstilsynet. Banken
selv har en årlig gjennomgang av innkomne klager, krav
og varslinger for å avdekke eventuelle systematiske
årsaker som må behandles internt i banken.
Tiltak for å begrense negativ påvirkning på
arbeidere i verdikjeden
Banken opplever at Åpenhetsloven har hatt en klar
effekt på hvor godt leverandørene dokumenterer
og offentliggjør sitt arbeid med grunnleggende
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Informasjon og styrende dokumenter ligger ofte lett
tilgjengelig på nettsider og en stor andel av våre
leverandører er selv underlagt Åpenhetsloven og har
dermed offentliggjort sin redegjørelse for Aktsomhets-
vurderinger. Dette har gjort bankens arbeid med leve-
randørporteføljen enklere og vi har i større grad forsøkt
å sette oss inn i arbeidet som gjøres i stedet for å gjøre
masseutsendelse av spørreundersøkelser.
Vi har fokusert på System- og tjenesteleverandører i
oppstrøms verdikjede denne perioden:
• Totalt har banken ca 90 leverandører innenfor
System- og tjenestekategorien.
• Vi har gjennomført overordnet vurdering av 54
leverandører.
• 11 av disse blir vurdert til noe risiko. For 9 av
leverandørene skyldes dette at de ikke har offentlig
tilgjengeliggjort informasjon om deres arbeid med
grunnleggende menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold. Mange av disse leverandørene er
små og er ikke omfattet av Åpenhetsloven. Basert
på vår faktiske kjennskap til leverandørene vurderer
vi at risikoen er håndtert og vi følger opp arbeidet i
periodiske samarbeidsmøter.
• 2 leverandører blir overordnet vurdert til noe risiko
fordi de leverer produkter og/eller tjenester som
står på DFØ’s høyrisikoliste. Disse har redegjort
godt for sitt arbeid med menneskerettigheter og
vi har gjennomført et eget møte om temaet med
den ene leverandøren. Disse blir også fulgt opp på
temaet i periodiske samarbeidsmøter iht. rutine
for leverandøroppfølging. Vi vurderer at risikoen er
håndtert tilfredstillende i dette tilfellet.
Hvis risikoen fortsatt hadde til stede, definerer vi tiltak
i tråd med leverandøren og den identifiserte risikoen.
Tiltakene gjennomføres i følgende rekkefølge:
- Dialog og oppfølgingsmøter
- Stedlig revisjon, hvis hensiktsmessig
- Endring av avtaler
- I siste instans: oppsigelse av avtale
Vår erfaring er at dialog og oppfølgingsmøter gir gode
resultater. Det er viktig å ha faste møter og klare opp-
følgingspunkter med leverandørene.
Målsettinger
Sparebanken Møre har foreløpig ikke satt tidsbestemte
og resultatorienterte mål for sitt arbeid med arbeids-
takere i verdikjeden.
87 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
S3 Berørte samfunn
Tabell med våre vesentlige IRO
Tema Beskrivelse Tidshorisont* VK/EV N/P I, R, O
Støttespiller i lokalsamfunnet SBM støtter lokale tiltak og initiativ med flere hundre MNOK hvert år – støtten går til aktiviteter for
barn og unge, stort fokus på tiltak mot utenforskap. Utdeling av samfunnsutbytte bidrar til å gjøre
kunst, kultur og idrett tilgjengelig for flere.
K VK Pos I
Sysselsetting
Flere arbeidsplasser gjennom utlån og støtte til lokalsamfunnet. Lokalkunnskap gjør at SBM kan
være med på prosjekter som andre banker fort vil gi avslag til, dette bidrar til å skape/ beholde
lokale arbeidsplasser.
Vurdering av reell betjeningsevne etc utover det som presenteres på papiret er nøkkel for overle-
velse av lokale bedrifter som mindre lokalsamfunn er avhengige av
M, L VK Neg I
Lokal tilstedeværelse
Lokal tilstedeværelse sikrer at banken kjenner markedet og lokale forhold godt, dette gjør at en kan
gjøre bedre vurderinger totalt sett. I tillegg kommer tildeling av samfunnsutbytte til lokale forhold,
der kunnskap kan bidra til å velge prosjekter som gir stor verdi lokalt. Resultatet gjør at kundene
opplever banken som tett på, er lojale og banken oppnår økt omdømme, totalt sett et konkurranse-
fortrinn lokalt.
K, M, L O
*Tidshorisont er kort, K (<1 år), middels, M (1-5 år) eller lang, L (>5 år). VK =verdikjede, EV = egen virksomhet, I=impact/påvirkning, R=risiko, O=opportunity/mulighet
Strategi og styring
I Sparebanken Møre er samfunnsengasjementet foran-
kret i visjon og verdier, i overordnede strategier, ret-
ningslinjer og rutiner. Bankens utbyttepolitikk gir førin-
ger for hvordan overskuddet i banken skal disponeres,
og resultatdisponeringen skal påse at alle egenkapita-
leiere sikres likebehandling. Om ikke soliditeten tilsier
noe annet, tar banken sikte på at om lag 50 prosent av
årets overskudd samlet sett kan utdeles som utbytte.
Adm. direktør legger årlig frem forslag til disponering av
årets overskudd for styret, og styret legger igjen frem
sin innstilling for generalforsamlingen som gjør endelig
vedtak. I 2024 ble 376 mill. kroner av overskuddet avsatt
til samfunnsutbytte. Av dette ble 150 mill. kroner overført
til Sparebankstiftelsen Sparebanken Møre, og resten
delt ut til allmennyttige formål i vår region.
Som følge av dette er banken en betydelig bidragsyter
til gode tiltak innen humanitære tiltak og helseformål
(7%), idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv (48%), klima,
miljø og naturvern (1%), kompetanse og forskning
(7%), kunst og kultur (19%), næringsutvikling (15%)
og annet (3%) (fordeling 2024 i parentes). Banken
har valgt å dele samfunnsutbyttet inn i konseptene
TEFT-midler, TEFT-stipend og Næringsteft.
Sparebanken Møre har 27 kontor og bankens forret-
ningsmodell er tuftet på at vi er nære og tett på kundene
våre. Dette utgjør også en mulighet fordi vi som bank
kan forstå kundenes situasjon, risiko og muligheter i
lokal kontekst. En rapport fra Menon Economics
der
1 Menon Economics 119/2024
88 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Vinnere av TEFT-stipend 2024.
de har vurdert sparebankenes bidrag til verdiskapning
understøtter vår forretningsmodell. Rapporten viser
blant annet at det er 3% større sjans for en bedrift å få
lån hos en sparebank som er til stede i bedriftens kom-
mune, og lånet bedriftene får er større hos lokale spare-
banker. En viktig faktor er også at disse bedriftene ikke
tilfører bankene noen økt risiko. Å opprettholde bankens
nære relasjon til kunder og lokalsamfunn er tett knyttet
til bankens forretningsmodell og strategi framover.
Organisering
Seksjon Organisasjon og Konsernstøtte ved avdeling
Kommunikasjon og samfunnsengasjement har ansvar
for strategi, oppfølging og rapportering av samfunns-
utbytte, og Seksjon Forretningsutvikling ved avdeling
Marked har sammen med de lokale bankkontorene
ansvar for jevnlig oppfølging av lag og organisasjoner
banken har samarbeidsavtale med. Styret mottar
rapporter om arbeidet med samfunnsutbyttet
minimum to ganger årlig.
Sparebanken Møres gavestrategi ble utarbeidet
første gang i 2010, og er fulgt opp i retningslinjer og
rutiner som brukes i arbeidet med tildeling av midlene.
I arbeidet med å forvalte samfunnsutbyttet samar-
beider avd. Kommunikasjon og samfunnsengasjement
med alle bankkontorene i markedsområdet, og med
næringslivsdivisjonen.
Bankens forretningsmodell med mange lokale bank-
kontor og en desentral struktur gir gode muligheter til
å vurdere hvilke formål som bør motta støtte til beste
for lokalsamfunnet. Å være tett på bidrar også til å sikre
at midlene brukes til tiltenkt formål.
Styrende dokumenter
Møre 2028 (konsernstrategi)
Retningslinjer for bruk av samfunnsutbytte
Retningslinje for TEFT-midler
Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar
Retningslinje for identifisering og håndtering av interessekonflikter
Merkevarestrategi
Ulike rutiner – blant annet rutine for utbetaling, samarbeidsavtaler, sponsorarbeid osv.
Dialog med berørte samfunn
På oppdrag for Sparebankforeningen utredet Menon
Economics den samfunnsøkonomiske verdien av
spare banknæringens bidrag til allmennyttige formål.
Ifølge Menon (publikasjon 99/2024) delte spare-
banknæringen i 2023 ut mer enn 4 milliarder kroner til
allmennyttige formål. Basert på innsamlede data har
de beregnet at 1 krone bevilget fra sparebanknæringen
gir litt over 3 kroner tilbake til samfunnet. Sparebanken
Møre er den største bidragsyteren til allmennyttige
formål på Nordvestlandet, og slike ringvirkninger utgjør
derfor et stort og betydningsfullt bidrag til denne delen
av landet.
Banken har to faste søknadsfrister årlig for de som vil
søke om støtte til allmennyttige formål, og informasjon
og søknadsskjema ligger tilgjengelig på sbm.no. I til-
legg kommer separate søknadsfrister til enkeltprosjekt.
I 2024 ble det blant annet lansert en ekstra søknads-
frist til konseptet Kulturscene. Søknader administreres
gjennom et egenutviklet it-system, Gaveweb, et sys-
tem som gir mulighet til å administrere søknader, og gir
oversikt over historikk.
Fra åpningen av Vardesenteret
89 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
I 2024 mottok banken ca. 2500 søknader om støtte til
gode formål i vår region. Mottatte søknader behandles
i hovedsak av nærmeste lokale bankkontor. Bankens
rådgivere bor ofte i lokalsamfunnene de er en del av, er
til stede ved arrangementer og er engasjerte deltakere
i lokale lag og organisasjoner. Større søknader og søk-
nader med formål som kommer hele regionen til gode,
vurderes i et samarbeid mellom lokalt bankkontor og
avd. Kommunikasjon og samfunnsengasjement.
Banken er gjennom dette en viktig støttespiller for
utviklingen av bærekraftige lokalsamfunn i tråd med
bærekraftmål 11. I tillegg omhandler mange av pro-
sjektene tiltak relatert til god helse og livskvalitet,
like muligheter, god utdanning, mindre ulikhet og
utenforskap. Søknadene favner bredt, og det søkes
blant annet om støtte til nærmiljøtiltak som bygging og
utbedring av turstier, bygging av gapahuker og andre
trivselsskapende tiltak knyttet til turmål i regionen.
Idrettslagene søker ofte om støtte til vedlikehold og
nybygg av anlegg og utstyr, samt om støtte til gjen-
nomføring av arrangement.
Kulturorganisasjoner søker i stor grad om støtte til
gjennomføring av arrangement og til innkjøp av teknisk
utstyr, instrument, kostymer og tilsvarende. Banken
støtter også organisasjoner som driver med ulike
former for hjelpearbeid innad i fylket, og har formalisert
flere slike større samarbeid. Dette gjør vi for å hjelpe de
som faller utenfor, og for å støtte organisasjoner som
setter fokus på psykisk helse og utenforskap.
For å sikre forutsigbarhet og ansvarliggjøring for bære-
kraftsansvaret, har Sparebanken Møre samarbeids-
avtaler med over 300 store og små samarbeidspartnere
innen idrett og kultur. Alle nye samarbeidsavtaler
som er inngått i 2024 er bygd opp rundt ESG knyt-
tet til reduksjon av klima- og miljøutslipp (E), god
økonomi styring (G), tiltak for likestilling, mangfold og
inkludering (S). Det er ulike nivå på kompetanse og
engasjement knyttet til bærekraftområdet i de ulike
organisasjonene, men vi erfarer en positiv utvikling og
økt fokus.
Med mål om å veilede kundene i bærekraftarbeidet,
har banken samlet relevant informasjon for bedrifter i
en bærekraftportal. Frivillige lag og organisasjoner er
svært viktige for å skape gode oppvekstvilkår og for
utviklingen av lokalsamfunnene, og i 2023 ble portalen
videreutviklet for også å kunne hjelpe lag og organisa-
sjoner i dette viktige arbeidet.
Varslingskanal personer i berørte samfunn
kan benytte
Bankens forretningsmodell med mange lokale bank-
kontor og en desentral struktur gir gode muligheter til
å vurdere hvilke formål som bør motta støtte til beste
for lokalsamfunnet. En slik struktur bidrar til å sikre
at midlene brukes til tiltenkt formål. Banken tilstre-
ber mest mulig likebehandling mellom søkere med
samme formål, og etablerte retningslinjer og rutiner
for tildeling bidrar til dette. De lokale bankkontorene
er også tett på interessenter lokalt, og kan fange opp
tilbakemeldinger som søkere eller representanter for
lokalsamfunnet kan ha.
I den årlige EPSI-undersøkelsen
gir kundene tilba-
kemelding på hvordan de oppfatter bankens arbeid
med bærekraftig samfunnsutvikling. I 2024 presterer
banken svært positivt på spørsmålet «Tar Sparebanken
Møre samfunnsansvar» sammenlignet med bransje-
snittet, inkludert den yngre delen av kundegruppen.
Flere respondenter svarer også på eget initiativ at
de forbinder banken med lokal bærekraft, ungdoms-
arbeid og at den er en støttespiller for lokal aktivitet og
engasjement innen sport og kultur. Ifølge den samme
undersøkelsen mener også kundene at bankens bidrag
til samfunnet gjennom forskning, sponsing av idrett og
kultur osv er det viktigste den bør jobbe med.
I 2024 ble Merkevarestrategien revidert, og ulike
workshops og undersøkelser var en viktig tilbake-
meldingskanal for å vite hvordan samfunnet oppfatter
banken i dag. En nøkkelinnsikt fra dette er at sam-
funnsansvar, og det lokale og nære blir trukket frem
som viktige assosiasjoner på tvers av målgruppene.
Banken har også egen retningslinje for mediekontakt
som skal sikre rask respons, konsistente budskap
og høy kvalitet i informasjon som formidles til redak-
sjonelle medier.
Tilbakemeldingskanaler og varslinger kan ellers gjøres
gjennom bankens kontornett og store antall rådgivere,
via telefon, nettside, chat, e-post eller annen direkte
kontakt med ønsket avdeling eller ansatt.
I 2025 vil banken revidere retningslinje for bruk av
samfunnsutbytte (gavestrategi), og som blir gjeldende
fra og med 2026. Målet er at banken kan opprettholde
det økonomiske bidraget til lokalsamfunnet gjennom
samfunnsutbyttet.
2 EPSI-undersøkelsen: Kundetilfredshet i bankbransjen
90 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
S4 Forbrukere og sluttbrukere
Tabell med våre vesentlige IRO
Tema Beskrivelse Tidshorisont* VK/EV N/P I, R, O
Privatøkonomi Sparebanken Møre er opptatt av å sørge for at kundene har god oversikt over egen økonomi og
kontroll på eget forbruk gjennom flere ulike tiltak og aktiviteter.
K VK Pos I
Personopplysninger Sparebanken Møre har tilgang på en stor mengde personopplysninger, og gode og trygge
systemer for å beskytte de, samt flere retningslinjer innen informasjonssikkerhet som støtter
opp under krav i lov og forskrift som Personopplysningsloven, Personopplysningsforskriften og
IKT-forskriften. I tillegg er bankens drift underlagt statlig kontroll og jevnlig tilsyn
K VK Pos I
Finansiell inkludering Tilgang på grunnleggende banktjenester er vesentlig for å være en aktiv del av et samfunn.
Banken har fysisk tilgjengelige og tilrettelagte kontor, banktjenester for ikke-digitale kunder og
prosesser for kunder med utfordringer med standard legitimasjon mm.
K VK Pos I
Forebygge økonomisk stress Banken bidrar til opplæring om privatøkonomi i ungdomsskole og videregående, samt individu-
ell opplæring og rådgiving av kunder.
K VK Pos I
*Tidshorisont er kort, K (<1 år), middels, M (1-5 år) eller lang, L (>5 år). VK =verdikjede, EV = egen virksomhet, I=impact/påvirkning, R=risiko, O=opportunity/mulighet
Strategi, styring og dialog
Hverdagsøkonomien er nøkkelen til langsiktig trygghet.
Vi tar oss tid og sikrer at kunden har god oversikt over
egen økonomi, forbruksmønster og muligheter. Ved å
kartlegge og utfordre kan vi gi konkrete råd. Vi sikrer
også at våre kunder er godt rustet mot svindel og
benytter vår kompetanse rundt bærekraft til å påvirke
kundene til å ta gode valg for seg selv, sin økonomi og
samfunnet rundt oss. Gjennom et betydelig kontornett,
autoriserte rådgivere og gode digitale løsninger bidrar
vi til å redusere ulikhet og gi flere kunder og bedrifter
muligheter til å ta del i samfunnsøkonomisk vekst og
utvikling.
Divisjon personmarked i Sparebanken Møre håndterer
bankens direkte kontakt med forbrukere av bankens
produkter og tjenester til privatpersoner. Bankens
positive påvirkning på privatkunder er forankret i
virksom hetens overordnede strategi. Sparebanken
Møres kjerne verdier er at vi er nære, engasjerte og
handlekraftige, og vi jobber for å etablere nære relasjoner
og positive kundeopplevelser. Bankens retningslinje for
etikk og samfunnsansvar stadfester at konsernet skal
bidra til et bærekraftig sosialt samfunn og at Spare-
banken Møre skal fremme finansiell inkludering og god
økonomisk helse for ulike sosioøkonomiske grupper.
Sparebanken Møres strategiske plan Møre 2028 gir
de overordnede føringene for bankens kredittrisiko.
Bankens Kredittrisikostrategi er også tett knyttet til
bankens overordnede bærekraftstrategi og definerer
bankens policy for utlån.
Finansavtaleloven gir bestemmelser innenfor veiled-
ningsplikt, forklaringsplikt og avslagsplikt, og vurderinger
rundt disse pliktene skal nøye doku men teres gjennom
bankens kredittvurderinger. Kreditt risiko strategien
definerer også noen rammer for konseptet Grep, som skal
ivareta engasjement med økt risiko, der kunden opplever
tap av kontroll over egen økonomi.
Finansnæringens autorisasjonsordning omfatter
bankens rådgivere og har etablert en bransjenorm
for god skikk, som skal sikre at kundenes interesser
og behov blir ivaretatt på best mulig måte. Banken
følger bransjenorm og har utviklet metodikk for å følge
lovverk og ivareta kundens rettigheter samtidig som
kunde møtene skal være en arena for god økonomisk
rådgiving.
Banken har også en IKT-strategi som henger nært
sammen med bankens overordnede strategidokument
91 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
og i tråd med IKT-strategien skal det implementeres
avansert dataanalyse, datainnsikt og KI for å forstå
kundenes unike behov og slik tilby mer personlig og
skreddersydd rådgivning
Banken skal fremme finansiell inkludering ved å legge
til rette for at alle skal ha tilgang til grunnleggende
banktjenester som er tilgjengelige og fornuftig priset.
Vi tilrettelegger gjennom vår produktportefølje for
boligkjøp, forsikring, sparing og investering i faser i
livet der økonomien anses å være utfordret.
Sparebanken Møre har 26 kontor spredt over hele Møre
og Romsdal, samt et kontor i Oslo. Banken har dedi-
kerte, faste rådgivere til omtrent 58 000 personkunder,
som i stor grad følges opp årlig. Det er viktig for banken
med direkte kontakt med kundene for å kunne gi best
mulig råd og veiledning. Kunder tar også kontakt via
bankens kundeservice. Sparebanken Møres kunde-
service er enkelt tilgjengelig både via telefon og chat,
og vant i 2024 pris for Beste kundeservice innen bank-
sektoren for sjette år på rad.
I tillegg til direkte kontakt med bankens kunder gjen-
nomføres det en årlig EPSI-undersøkelse for banksek-
toren. Resultatet av EPSI-undersøkelsen 2024 viste
at Sparebanken Møre presterte godt, med en kunde-
tilfredshet på 72,0 – betydelig over bransjesnittet på
66,8. Dette gjenspeiler vår innsats for å tilby nærhet,
kompetanse og brukervennlige digitale løsninger.
Varslingskanal forbrukere og sluttbrukere kan
benytte
Finansavtaleloven § 3-53 stiller krav til at banker skal
ha rutiner for behandling av klager og krav fra kundene
og Sparebanken Møre har effektive rutiner for behand-
ling av klager og krav fra kunder. En skriftlig beskri-
velse av rutinene er tilgjengelig for kundene. Henven-
delser besvares i skriftlig dokument og omfatter alle
kundens spørsmål. Kunder og andre berørte parter kan
levere sin henvendelse skriftlig, via våre nettsider eller
på papir til et fysisk kontor, eller via telefon til rådgiver
eller kundeservice.
Den som har sendt inn klage, krav eller varsling skal
få svar innen 15 dager. Det er bankens Compliance-
ansvarlig, ev sammen med bankens interne advokat,
som gjør første vurdering av klagen og videre ansvars-
fordeling og behandling.
Innkomne saker rapporteres kvartalsvis til bankens
styre og ledelse, samt årlig til Finanstilsynet. Banken
selv har en årlig gjennomgang av innkomne klager, krav
og varslinger for å avdekke eventuelle systematiske
årsaker som må behandles internt i banken.
I 2024 mottok Sparebanken Møre totalt 31 klagesaker
i intern klageordning. Klagene var fordelt på følgende
kategorier: Betalingstjenester (6), Innskudd (9),
Boliglån (1), Andre lån (1), Kreditt – og debetkort (1),
Øvrige tjenester (13).
I 2024 hadde Sparebanken Møre 21 nye klagesaker i
Finansklagenemda. Klagene gjaldt ulike forhold.
Grep
Grep er en egen avdeling som hjelper mennesker
med økonomiske utfordringer. Rådgiverne har
spisskompetanse i å få oversikt og finne løsninger
slik at kunden får tilbake kontrollen på økonomien.
Tilbudet er tilgjengelig for alle uavhengig av
bankforbindelse og hvor du bor i landet.
92 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Tiltak relatert til forbrukere og sluttbrukere
Banken utøver sin påvirkning gjennom flere ulike arena, tjenester og produkter. I tabellen er det listet opp kundegrupper og tema som har ulike utfordringer, der vi som bank
kan påvirke i bærekraftig retning, enten for å bidra til å utjevne sosiale forskjeller, kontroll over egen privatøkonomi og sikre lik tilgang på ressurser og tjenester.
Tema Beskrivelse Produkt/ tiltak
Digitalt utenforskap Alle som kjenner på en begrensing for å ta i bruk alle
eller deler av digitale løsninger
Lokalkontor i hele fylket
Flyktninger/asylsøkere og
arbeidsinnvandrere
Bankkunder som nylig har ankommet Norge med behov
for banktjenester
Godkjente alternativer til legitimasjon Mulighet for tolk/ekstra person til stede under
veiledning
Kundeerklæringsskjema på norsk og engelsk
Tilby grunnleggende banktjenester
Kapitalgap Nasjonalt og globalt er kvinner mindre økonomisk
selvstendige og investerer og sparer mindre enn menn
Personlig rådgiving
Åpne temamøter
Fysiske hindringer De som pga. fysiske begrensinger ikke har full tilgang til
ordinære banktjenester/produkter
Rullestoltilpassede lokaler
Universell utforming av digitale flater
Bankkort med punktskrift for synshemmede (lanseres 2024)
Alderdom/alvorlig fysisk eller
mental sykdom/uføre
Der alderdom, sykdom eller andre hendelser gjør at
privatøkonomi og banktjenester blir utfordrende å holde
vedlike eller inntektskilde endres
Disponent
Fremtidsfullmakt (digitale juridiske tjenester kvalitetssikret av advokat)
Veiledning av pårørende
Pensjonssparing og veiledning
Uføretrygd og annen fast trygd likestilles med fast inntekt fra arbeid ved beregning
av lånebetjeningsevne
Barn, unge og unge voksne Banktjenester og veiledning av de under 18 år og
foreldre, samt unge voksne med behov for tilpasset
prising av produkter
Opplæring i personlig økonomi i skolen
Aldersgruppetilpassede banktjenester
Småspar
Ung forsikring, Boliglån Ung og Førstehjemslån
Tap av økonomisk kontroll Omstendigheter som gjør at man mister kontroll over
egen økonomi
Personlig rådgiver
Grep - rådgivingskonsept for kunder som opplever tap av økonomisk kontroll
Spesialengasjement – spesialoppfølging av risikoutsatte engasjement
Generell kompetanseheving
og veiledning
Tilbud om kompetansepåfyll for bankens kunder og
andre som ønsker informasjon, målet er god økonomisk
helse i befolkningen
kreddersydd personlig rådgiving
Nyttig! - Nyhetsartikler innen sunn økonomi og andre bankrelaterte tema.
Åpne temamøter, informasjon om bank og økonomi, sparing og investering etc.
Skreddersydd rådgiving fra personlig rådgiver
E-post til kunder med trips og tips, samt popup-vindu i nettbank og mobilbank,
tilpasset kundens engasjement.
Bærekraftig omstilling Produkter som gjør det enklere for kunden å ta
miljømessig bærekraftige valg ved lån til bolig og bil,
eller investering
Grønt boliglån ved energiklasse A og B
Grønt billån til utslippsfrie kjøretøy
Energieffektiviseringslån til oppgradering av bolig
93 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Bankens personrådgivere har deltatt på internt, felles
temamøte om «Kunder med økonomiske utfordrin-
ger». Mørestandarden for oppfølging og rådgivning til
kunder i denne kategorien ble presentert. Banken har
i dette arbeidet lagt vekt på at god behovsavdekking
og det å tidlig klare å se signal på at kundene våre kan
stå i en utfordrende økonomisk situasjon fremover er
viktig. Målet er å sikre at kundene får en grundig for-
ståelse av sin økonomiske situasjon og bankforhold i
møte med våre rådgivere. I etterkant av fellesmøtet, ble
fysiske avdelingsmøter gjennomført i alle avdelinger.
Mørestandarden er et styrende dokument for bankens
rådgiving utarbeidet etter innspill fra Tematilsyn som
Finanstilsynet har hatt i andre banker der det ble pekt
på at bankene må dokumentere god rådgivning overfor
boliglånskunder med økonomiske utfordringer.
Fellesmøtene på Teams er tilgjengelige både live og
som opptak, noe som sikrer bred deltakelse.
Et annet viktig initiativ er den nye avdelingen Grep, en
avdeling som hjelper kunder med store økonomiske
utfordringer. Konseptet ble etablert i 2023 og i 2024
utvidet til å også inkludere kunder utenfor banken.
Grep tilbyr nødvendig kompetanse og erfaring for å
bistå kunder i å gjenopprette kontroll over økonomien
sin. Dette tiltaket styrker samtidig bankens evne til å
håndtere krevende makroøkonomiske forhold.
Banken har også oppfylt kravene i Finansavtaleloven
ved å tilby kundene skriftlige forklaringer på kreditt-
produkter tilpasset deres forkunnskaper. Før signering
av lånedokumenter får kundene både forklaringsdoku-
menter og en forklaringsvideo, noe som bidrar til økt
forståelse og kompetanse om kreditt.
Vi har videreført vårt engasjement i skolene gjennom
programmene Økonomi og karrierevalg og Økono-
MIN i samarbeid med Ungt Entreprenørskap. For å spre
kunnskap har vi også publisert en rekke artikler på vår
nettside, med tema som bærekraftig økonomi, boli-
gjakt og trygg netthandel.
Planer for 2025
I 2025 skal vi fortsette å styrke vår rådgivning og utlånspraksis gjennom en rekke tiltak:
Kompetansepåfyll gjennom autoriseringer og jevnlige fellesmøter hvor minst to av de vil fokusere på
ansvarlig rådgivning.
Oppfølging av gjennomføringstakt og kvalitet i møter med kunder med økonomiske utfordringer.
Evaluering og utvikling av Mørestandarden for å se om vi treffer med verktøyene og tiltakene våre
Økt fokus på vår strategi om å være proaktive mot alle våre kunder og ta initiativ til planlagte kundemøter
med begge parter i familien. Fokus på hverdagsøkonomi og bistå med vår kompetanse for at alle kundene
våre får en god fremtidig økonomi.
Fortsatt undervisning i personlig økonomi i skoler gjennom Ungt Entreprenørskap.
Videre integrasjon av bærekraftige vurderinger i kredittprosessen, inkludert fysisk risiko.
Målsetting
Strategiske mål for sosiale forhold er listet i tabell inn-
ledningsvis. For kunder og sluttbrukere er det mål satt
for kunders økonomiske helse gjennom både måling av
kundeforhold der begge parter i et forhold blir invitert
til rådgiving og kundeforhold som fører til økonomisk
«friskmelding» gjennom programmet Grep. Mål for
økonomisk likestilling er satt fordi banken ønsker å
være en bidragsyter til at spareandel hos menn og
kvinner blir lik. Mislighold under bransjesnitt er et mål
banken jobber med å få på plass og er et foreslått
mål på at Sparebanken Møres forretningsmodell med
nærhet til kunder og god rådgiving bidrar til at bankens
kunder har god økonomisk kontroll.
94 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Forretningsadferd (G)
Forretningsskikk er et vesentlig tema for Sparebanken Møre.
Strategiske mål Sparebanken Møre har satt seg på området sosiale forhold er vist i uttrekk fra strategisk målkort:
Målbeskrivelse, KPI Enhet Mål Når
G
EPSI-score - servicekvalitet næringsliv 60 2028
EPSI-score - bærekraftsindex plassering 1. plass 2025
ESG-score på næringsliv- EAD over 8 MNOK % 99 2025
Kompetanse - gjennomført kurs tilpasset rolle/
kompetansekrav
% 100 2025
Gjennomført kurs på AHV tilpasset rolle % 100 2025
Målkortet er vedtatt i strategisk prosess og overordnet bærekraftstrategi og første år med målinger av
måloppnåelse vil være for regnskapsåret 2025.
95 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Tabell med våre vesentlige IRO
Tema Beskrivelse Tidshorisont* VK/EV N/P I, R, O
Korrupsjon og
bestikkelser
Forhindre økonomisk kriminalitet
(e.g., bedrageri, svindel, dataangrep, hacking, korrupsjon og hvitvasking)
K VK Pos I
*Tidshorisont er kort, K (<1 år), middels, M (1-5 år) eller lang, L (>5 år). VK =verdikjede, EV = egen virksomhet, I=impact/påvirkning, R=risiko, O=opportunity/mulighet
Strategier for god forretningsskikk og bedriftskultur
Bankens etiske retningslinjer belyser hvilke handlinger
som er i tråd med konsernet Sparebanken Møre sine
verdier, tydeliggjøre etiske normer for god forretnings-
praksis, ansvarlig forretningsdrift, personlig adferd og
bankens samfunnsansvar.
Konsernet ønsker tillit fra kunder, myndigheter, egen-
kapitalbeviseiere og det samfunnet som vi er en del
av. For å oppnå og bevare tillit er vi avhengige av
profesjonalitet, dyktighet og høy etisk standard i alle
ledd. Det gjelder både for konsernets forretningsdrift
og for handlemåten til hver enkelt. Alle medarbeidere
og tillitsvalgte skal opptre med aktsomhet, redelighet,
saklighet og avstå fra handlinger som kan svekke
tilliten til konsernet. Ledere og tillitsvalgte har et særlig
ansvar og skal fremstå som gode eksempler for andre.
Vårt samfunnsansvar knytter seg til forhold som klima
og miljø, sosiale forhold inkludert likestilling og mang-
fold, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og
forebygging av økonomisk kriminalitet og korrupsjon
og styringsmessige forhold
Styret har det overordnede ansvaret for etableringen
av etiske retningslinjer og administrerende direktør
skal tilse at retningslinjene operasjonaliseres og
aktsomhetsvurderinger gjennomføres. Ledere og
ansatte skal gjøre seg kjent med retningslinje for
etikk og samfunnsansvar, og dele kunnskap med
medarbeidere.
Det er viktig både for konsernet og for samfunnet som
vi betjener at vi varsler dersom vi får kjennskap til for-
hold som vi mener er i strid med lover og retningslinjer
som gjelder for virksomheten i konsernet eller annen
relevant lovgivning. Intern varslingskanal og rutine skal
benyttes av bankens ansatte. Det skal ikke medføre
negative konsekvenser for den enkelte å varsle om
slike forhold på en forsvarlig måte.
Dersom eksterne interessenter opplever brudd eller
mulige brudd på våre etiske retningslinjer eller andre
relevante lover og retningslinjer, kan de henvende seg
via klage-funksjonen på våre nettsider, sbm.no.
Klare brudd på retningslinjer for etikk og samfunns-
ansvar kan medføre arbeidsrettslige konsekvenser for
den enkelte ansatte, tilpasset sak og alvorlighetsgrad.
Nærmere informasjon om dette finnes i personalhånd-
boken. For tillitsvalgte kan brudd medføre de sanksjoner
som organets leder eller det aktuelle organet rår over
eller ut fra en konkret vurdering finner riktig å iverksette.
For mer informasjon om bankens interne vars-
lingssystem og status på varsler i 2024, se kapittel
«Egne ansatte».
96 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
System for å forhindre og avdekke korrupsjon
og bestikkelser
Økonomisk kriminalitet som omfatter arbeidslivs-
kriminalitet, terrorfinansiering, hvitvasking og svindel
er et økende og alvorlig samfunnsproblem og en
trussel mot velferdssamfunnet. Bekjempelse av øko-
nomisk kriminalitet er et viktig og krevende arbeid og
vi jobber med forebygging for å redusere økonomiske
tap for samfunnet, kundene våre og for banken. Dette
også for å opprettholde tillit til bankens produkter og
tjenester.
Sparebanken Møre ser på det som en viktig del av vårt
samfunnsansvar å motarbeide at banken og samfunnet
misbrukes til økonomisk kriminalitet, og som finansin-
stitusjon er vi underlagt en rekke lover og krav knyttet
til motarbeidelse av korrupsjon og andre typer økono-
misk kriminalitet, som hvitvasking av utbytte fra krimi-
nell virksomhet og finansiering av terrorvirksomhet.
Sparebanken Møres plikter når det kommer til øko-
nomisk kriminalitet reguleres av hvitvaskingsloven
og sanksjonsregelverket med tilhørende forskrifter,
og finansavtaleloven. Området har hatt høy prioritet i
Sparebanken Møre også i 2024, og det arbeides kon-
tinuerlig med å styrke etterlevelsen av hvitvaskings-
regelverket. Dette betyr blant annet at banken tilpasser
seg nye endringer og håndteringer av risikoen for
hvitvasking. Rask digitalisering av samfunnet gir en
økende trussel for finansforetak ved at kriminelle
også raskt kan utvikle nye former for blant annet
bedragerier.
Sparebanken Møre skal fremstå med høy etisk stan-
dard og skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder
eller bransjer som har tvilsomt renommé.
For å sikre at bankens arbeid mot økonomisk kriminali-
tet er treffsikkert og at det gjennomføres ved en risiko-
basert tilnærming utarbeides det årlig en overordnet
virksomhetsinnrettet risikovurdering innen hvitvasking,
terrorfinansiering, sanksjoner og svindel mot bankens
kunder. Risikovurderingen er dynamisk og oppdateres
løpende dersom risikoen til banken endrer seg. I virk-
somhetsinnrettet risikovurdering blir iboende risiko
presentert og det defineres nødvendige tiltak for å
håndtere den identifiserte risikoen. Risiko bildet endres
stadig og metoder for å gjennomføre økonomisk krimi-
nalitet utvikler seg. Et nødvendig tiltak for å håndtere
identifiserte risikoer som er lagt frem i virksomhets-
innrettet risikovurdering, ble det i 2024 gjort en større
investering på systemløsninger til AML-arbeidet i ban-
ken. De nye systemløsningene er under implementering
og vil være på plass i løpet av første halvår 2025.
Virksomhetsinnrettet risikovurdering danner grunn-
laget for bankens innhold i gjeldende rammeverk på
AML-området. Rammeverket til Sparebanken Møre
består av en retningslinje, rutiner og flere arbeidspro-
sesser, og disse skal i sum sikre at banken forhindrer,
avdekker og rapporterer tilfeller av økonomisk krimina-
litet. Rammeverket sikrer også prosesser rundt kunde-
oppfølging og kundetiltak som er et viktig ledd for å
sikre tilstrekkelig kvalitet og risikobasert tilnærming til
antihvitvaskarbeidet i Sparebanken Møre. Regel messig
gjennomføres det internkontroll av etterlevelse av
rammeverket.
Opplæring
Riktig og tilstrekkelig kompetanse er av sentral betyd-
ning for å lykkes i å avdekke økonomisk kriminalitet.
Alle ansatte i Sparebanken Møre og styremedlemmer
gjennomfører årlig grunnleggende opplæring innen
antihvitvasking, terrorfinansiering, sanksjoner og
bedragerier. I tillegg gjennomføres det ytterligere
opplæring og oppdatering av kunnskap til de som har
spesialistroller innen arbeidet med økonomisk krimi-
nalitet. Bankens spesialister har også daglig tilgang til
opplæringsmateriell på spesialistnivå. Med riktig og
høy kompetanse sikrer vi at alle våre interessenter skal
ha tillit til at Sparebanken Møre kan forebygge, identifi-
sere og håndtere risikoer innen økonomisk kriminalitet
og at vi har tjenester som er trygge å bruke.
Kunstig intelligens (AI)
I et økende digitalisert samfunn er kunstig intelligens
stadig et tema. Kunstig intelligens (AI) er en risiko ved
at kriminelle raskt når ut til mange, og kan bruke mer
sofistikerte og overbevisende fremgangsmåter ved
blant annet bedragerier. AI kan for eksempel klone
nettsteder i løpet av sekunder og tilpasse dem basert
på originalen, for å gi et reelt inntrykk til brukeren. På
den andre siden kan AI gi banken store muligheter for å
effektivisere overvåking. Det kan bidra til å identifisere
mistenkelige transaksjoner og mønstre slik at banken
får muligheter til å avdekke og forebygge hvitvasking,
terrorfinansiering og bedragerier gjennom utvikling av
systemene ved bruk av AI. Sparebanken Møre vil i 2025
arbeide for å ta i bruk enda mer AI for blant annet å
effektivisere overvåking av mistenkelige forhold.
Tall og statistikk
I 2024 ble totalt 12 192 forhold undersøkt basert på mis-
tanke om hvitvasking, terrorfinansiering og omgåelse av
sanksjoner. I samme periode ble 228 forhold rapportert
til Enhet for finansielle etterretning i Økokrim.
I 2024 ble det registrert 3 438 henvendelser innen
eksternt bedrageri. Sammenlignet med 2023 ser vi da en
økning på 45% i antall svindelforsøk på bankens kunder.
Sparebanken Møre har gjennom systemer og informa-
sjon til kundene stoppet ca. 80 % av svindelforsøkene
hos bankens kunder. I 2024 er det stanset kontosvindel
for kr. 8 750 000 gjennom systemløsning som har hatt
god effekt.
Rapportert til økokrim
Mistenkelige forhold
2024
?
?
6
5
6/82%
146 / 18%
12192 / 98,2 %
228 / 1,8%
97 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Effektivt samarbeid mellom banker og myndigheter er
nøkkelen til å få stanset svindlere. Sparebanken Møre
samarbeider derfor tett med både finansnæringen,
Politiet og andre myndighetsorganer for å sikre
kundene mot svindel.
Antall henvendelser angående mulig svindel
228
209
159
282
137
259
240
326
430
361
412
330
0
100
200
300
400
500
DesNovOktSepAugJuliJuniMaiAprMarsFebrJan
Evaluering og rapportering
Arbeidet med AML i Sparebanken Møre følges tett og
rapporteres av ansatte i første- og andre forsvarslinje,
bankens ledelse, og interne og eksterne revisorer.
Hvitvaskingsansvarlig rapporterer utvikling og status
på området månedlig til administrerende direktør og
bankens styre.
Årlig gjennomføres det interne evalueringer ved
revisjon av retningslinje og rutiner, og periodisk
uavhengige evalueringer av områdets etterlevelse
utført av revisorer eller tilsyn.
Arbeidet videre
Forebygging av økonomisk kriminalitet fortsetter også
for fullt i 2025. Det er gjort store investeringer i nye
systemløsninger som skal gjøre det lettere å forebygge
og avdekke økonomisk kriminalitet, da dette er sett
på som et nødvendig tiltak for å håndtere identifiserte
risikoer i virksomhetsinnrettet risikovurdering. Arbeidet
videre i 2025 vil være å implementere og optimalisere
de nye systemløsningene. Vi vil også fortsette arbeidet
med å videreutvikle og styrke den elektroniske over-
våkningen og sikre tilstrekkelig kvalitet og en risiko-
basert tilnærming til antihvitvaskingsarbeidet. Det blir
også gjennomført løpende vurderinger om å ta i bruk
ny teknologi som kan forbedre og forenkle arbeidet
med å forebygge og bekjempe Økonomisk kriminalitet.
Dette til det beste for kundene og samfunnet.
Bevisstgjøring og kompetanseheving blant kundene
våre er også viktig i et samfunnsperspektiv. Spare-
banken Møre bidrar til dette gjennom å gi informasjon
i bankens kundekanaler og sosiale medier. Banken er
raskt ute med informasjon og anbefalinger i lokalaviser
og radio, samt at vi er proaktive og rådgir kundene våre
i hvordan beskytte seg mot svindel.
98 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Bærekraftig finans – sektorspesifikt
Tabell med våre vesentlige IRO
Tema Beskrivelse Tidshorisont* Verdikjede IRO
Mangel på omstillings- og innovasjonsevne innad i
banken
Manglende forståelse for bærekraft bremser omstilling av egen
virksomhet, som kan medføre sviktende markedsandeler, redusert
innovasjonsevne og omdømme.
M EV R
Økonomiske tap grunnet svake prosesser og
systemer relatert til cyber-/informasjonssikkerhet
Svake interne systemer og prosesser (retningslinjer og rutiner)
fører til at vi er utsatt for tap av data, nedetid, bøter som følge av
svak informasjonssikkerhet. Dette vil også kunne gi en betydelig
omdømmesvikt
M EV R
Styrket omdømme gjennom å utvise høy
bærekraftkompetanse og være en pådriver for
bærekraftig utvikling
Bærekraft oppleves krevende for kundene og summen av produkter,
rådgivning og bankens strategiske valg vil kunne bidra til å styrke
bankens omdømme totalt sett. Et styrket omdømme vil kunne gi
finansielt utslag ved at vi øker vår markedsandel.
K-L EV O
* Tidshorisont er kort, K (<1 år), middels, M (1-5 år) eller lang, L (>5 år). VK =verdikjede, EV = egen virksomhet, I=impact/påvirkning, R=risiko, O=opportunity/mulighet
Strategi og styring
I tabell vises en rekke operasjonelle risiko og en mulig-
het som er spesifikke for Sparebanken Møre sett i lys
av den rollen finansielle aktører har fått av bl.a EU, som
en pådriver for bærekraftig omstilling.
Strategi og styring for disse risiko og muligheter er
beskrevet i de foregående delene av bærekrafts-
rapporten. Strategi, styring og håndtering av klima og
natur er beskrevet i delen «Klima og miljø». Hvordan
banken jobber med kompetanseutvikling for egne
ansatte er beskrevet i «Egne ansatte» under delen om
«Sosiale forhold».
Operasjonelle risiko slik som de som er listet i tabellen
over håndteres i bankens system for operasjonell risiko.
Risikostatus oppdateres minimum årlig, og tiltak og
endringer loggføres. Operasjonelle risiko overvåkes av
enheten Operasjonell risiko i Avdeling for risikostyring.
Informasjonssikkerhet er et vesentlig tema for en bank.
Hendelser der banken mister tilgang på data eller er
utsatt for dataangrep vil kunne medføre store konse-
kvenser både for videre drift av banken og kan være en
økonomisk risiko for egen drift, men kan også føre til at
kunder mister tilgang til egne midler på kort eller lengre
sikt. Informasjonssikkerhet er derfor omtalt som eget
sektorspesifikt tema i årets rapport.
I kapittelet «Generell informasjon» er prosessen med
dobbel vesentlighet og inkludering av vesentlige tema
i strategi og forretningsmodell beskrevet. Strategi-
prosessen i etterkant av dobbel vesentlighetsanalysen
resulterte i integrasjon av bærekraft i alle deler av
konsernets overordnede strategi. Forankring i strategi
er en nøkkel til å gjennomføre innovasjon som bidrar
til at Sparebanken Møre får kraft til egen omstilling, og
jobber effektivt også innenfor bærekraft.
99 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Informasjonssikkerhet
Våre retningslinjer innen informasjonssikkerhets-
området støtter opp under krav i lov og forskrift som
Person opplysningsloven, Personopplysningsforskriften
og IKT-forskriften.
Banken har etablert et Styringssystem for informa-
sjonssikkerhet (IKT-området) som er basert på ISO
27002 og som sikrer etterlevelse av IKT-forskriften.
Arbeidet med tilrettelegging for DORA pågår.
Banken har investert betydelig innen sikkerhetsområdet
de siste årene, eksempelvis ved inngåelse av Enterprise-
og lisensavtale med Microsoft på det høyeste nivå, E5.
Etter reforhandling ble nye avtaler med Tietoevry
Fintech og Tietoevry Tech Services gjeldende fra
1.7.2024. Disse avtalene gir banken forutsigbarhet og
utviklingskraft på de mest sentrale produkt-, tjeneste-
og IKT-områdene.
I transisjonen til ny avtale med Tech Services er det
bl.a, gjennomført et større løft på sikkerhetssiden
basert på Zero Trust-prinsippet, der banken utover det
å etablere en ny SOC- og IRT-tjenester, har implemen-
tert flere Microsofttjenester; Innen e-post, samarbeid
og enhetsbeskyttelse, har vi tatt i bruk Defender for
Office 365 for å beskytte e-post og samarbeidsverktøy
mot phishing, malware og spam. Defender for Endpoint
sikrer enheter som PC-er og mobiltelefoner mot
avanserte trusler. Innen området identitetssikkerhet og
tilgangsstyring, er Defender for Identity, Entra Identity
Protection, Privileged Identity Management (PIM) og
Access Reviews, tatt i bruk.
Overvåknings- og kontrollsystemer må vokse med
sikkerhetsløsninger og –tjenester som vi får tilgang til.
Det er viktig at våre partnere og leverandører klarer å
holde tritt med tjenesteutvidelsene vi gjør. Dette krever
en tett og konstruktiv dialog og oppfølging av våre
partnere og leverandører.
Bankens viktigste ressurser er våre ansatte. Vi jobber
kontinuerlig med å øke den enkeltes bevissthet
knyttet til informasjonssikkerhet. IKT-området bidrar
med teknologiske løsninger som gjør det enklere for
den ansatte å ikke trå feil. I perioden april – septem-
ber gjennomføres det årlig en større nanolearning-
kampanje «Information Security Awareness».
Løsningen MailRisk tester og utfordrer den ansattes
årvåkenhet gjennom phishingkampanjer. Løsningen
genererer en risikoscore (menneskelig cyberrisiko)
som følges opp og rapporteres månedlig.
Banken må ha robusthet og kunne stå imot et angrep
og vi må være i stand til raskt å reetablere drift.
Robusthet trenes gjennom testing og drilling av
katastrofeplaner, i egen regi og sammen med partnere
og leverandører, som f.eks. Nordic Financial CERT.
En kraft i omstillingen
Sparebanken Møre har mange dyktige ansatte som
brenner for å bidra til at regionen utvikler seg i en
bærekraftig retning. Banken deler av sin kompetanse,
både gjennom kunderådgiving, kompetanseprogram,
foredrag på konferanser og gjennom informasjon
på sine nettsider. Arbeidet med bankens vesentlige
temaer som beskrevet i denne bærekraftsrapporten
har bidratt til en ytterligere forsterket strategisk for-
ankring av bankens bærekraftsarbeid, og gjennom
systematisk jobbing med kompetanseheving og
-formidling, produkt- og tjenesteutvikling og kyndig
rådgiving har Sparebanken Møre et solid grunnlag for å
være en drivkraft i omstillingen.
100 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Roy Reite
STYRELEDER
Bjørn Følstad
Kåre Øyvind Vassdal
STYRETS NESTLEDER
Marie Rekdal Hide
Jill Aasen
Terje Bøe
Therese Monsås Langset Birgit Midtbust
Trond Lars Nydal
ADM. DIREKTØR
UTSIKTENE FREMOVER
I høst var finansmarkedene bekymret for en
markert oppbremsing i amerikansk økonomi. På det
tidspunktet la markedet til grunn at den amerikanske
sentralbanken ville redusere rentenivået relativt hurtig.
Fallet i amerikanske renteforventninger smittet også
over på europeiske renter.
De siste månedene har tegnet et bilde av en mer robust
amerikansk økonomi. Dette har fått frykten for en
markert oppbremsing til å avta, og renteforventningene
til å stige igjen. Forventninger om at Trump-administra-
sjonen vil føre en inflasjons drivende politikk trekker
også i retning av høyere renteforventninger.
Usikkerheten rundt de konkrete politiske tiltakene som
vil gjennomføres er fortsatt stor, men høyere importtoll
og lavere selskapsskatt er blant det som er forventet.
Samtidig som renteforventningene blant våre
handelspartnere har løftet seg, er det flere sentralbanker
som har fortsatt å redusere nivået på sine styringsrenter.
Bakgrunnene er at det internasjonale prispresset
fortsetter å avta. Både den amerikanske, europeiske og
svenske sentralbanken har nå redusert styringsrenten
med til sammen ett prosentpoeng siden toppen.
Usikkerheten rundt den videre utviklingen i verdens-
økonomien er fortsatt relativt stor. Derfor er også
svingningene i renteforventningene betydelige.
Eventuelle overraskelser knyttet til amerikansk politikk
kan føre til svingninger i internasjonale finansmarkeder
også i månedene framover.
I det overordnede bildet har norsk økonomi til gode å
vise særlige svakhetstegn. Veksten har vært noe over
Norges Banks anslag de siste kvartalene. Samtidig ser
finanspolitikken i 2025 til å bli noe mer ekspansiv enn
ventet, noe som bidrar til å løfte vekstutsiktene. Gradvis
lavere rentenivå og forventninger om økt kjøpekraft i
husholdningene trekker i samme retning. Norges Bank
anslår at norsk fastlandsøkonomi vil vokse med 1,4
prosent i 2025, opp fra 0,9 prosent i 2024.
Arbeidsledigheten holder seg på lave nivåer
og er heller ikke ventet å stige i særlig grad. På
Nordvestlandet er aktivitetsnivået også høyere enn i
flere andre deler av landet. Dette henger blant annet
sammen med den svake kronekursen, som har løftet
aktiviteten i eksportnæringene.
Med en norsk økonomi som fortsatt holder seg godt
oppe, er det utsikter til at rentenedgangen blir gradvis.
Samlet sett venter Norges Bank tre rentekutt i 2025,
det første i mars. Dette er også i tråd med de implisitte
forventningene i markedsrentene.
Finansnæringen har en viktig rolle i omstillingen til et
bærekraftig samfunn. Klimaendringene, og hvordan
samfunnet tilpasser seg dem, kan samtidig skape nye
sårbarheter i finanssystemet. Banken arbeider med sin
omstillingsplan, et viktig ledd i det langsiktige arbeidet
mot netto nullutslipp i 2050. Det er en usikkerhet rundt
rapporteringskrav framover, men uavhengig
av rapporteringskrav, er det viktig å forstå risiko- og
mulighetsbildet innenfor ESG, både for banken og
bankens kunder.
Banken har en solid kapitalbase og god likviditet og vil
også framover være en sterk og engasjert støttespiller
for våre kunder. Fokus er hele tiden å ha god drift og
lønnsomhet.
Sparebanken Møres langsiktige strategiske finansielle
målsettinger er en egenkapitalavkastning som
overstiger 13 prosent og en kostnadsandel under 40.
Bankens egenkapitalavkastning for 2024 endte på 13,7
prosent mens kostnadsandelen var 39,8 prosent.
TAKK
Styret vil takke de ansatte og tillitsvalgte i konsernet
for deres gode bidrag i 2024. Styret vil også takke
Sparebanken Møres kunder, investorer og øvrige
forbindelser for det gode samarbeidet gjennom året.
Ålesund, 12. mars 2025
I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE
101 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Strategi og mål
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
54 Klima og miljø
(E)
75 Sosiale forhold (S)
95 Forretningsadferd (G)
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
197 Revisors beretning
Resultat
KONSERN MORBANK
2023 2024
(Mill. kroner)
Note 2024 2023
4 916 5 968 Renteinntekter 4 226 3 492
3 016 3 897 Rentekostnader 2 434 1 825
1 900 2 071 Netto renteinntekter
15 1 792 1 667
258 271 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 271 257
42 40 Provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester 39 41
34 56 Andre driftsinntekter 58 50
250 287 Netto provisjons- og andre driftsinntekter
16 290 266
45 43 Netto resultat fra finansielle instrumenter
17
198 197
295 330 Sum andre inntekter 488 463
2 195 2 401 Sum inntekter
4 2 280 2 130
482 525 Lønn m.v.
18 20 494 458
49 55 Av- og nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler
30 31 32 65 59
328 375 Andre driftskostnader
19 29 30 35 347 308
859 955 Sum driftskostnader 906 825
1 336 1 446 Resultat før tap 1 374 1 305
-53 20 Tap på utlån, garantier m.v.
9 10 37 -68
1 389 1 426 Resultat før skatt
4
1 337 1 373
334 340 Skattekostnad
21 292 296
1 055 1 086 Resultat for regnskapsåret 1 045 1 077
1 007 1 023 Tilordnet egenkapitaleiere 982 1 029
48 63 Tilordnet fondsobligasjonseiere 63 48
10,12 9,95 Resultat pr. egenkapitalbevis (kroner) 1)
34 9,55 10,34
10,12 9,95 Utvannet resultat pr. egenkapitalbevis (kroner) 1)
34 9,55 10,34
1) Beregnet med utgangspunkt i egenkapitalbeviseiernes andel (48,4 %) av årets resultat som tilfaller egenkapitaleierne.
Utvidet resultat
KONSERN MORBANK
2023 2024
(Mill. kroner)
Note 2024 2023
1 055 1 086 Resultat for regnskapsåret 1 045 1 077
Andre inntekter/kostnader som reverseres over ordinært resultat:
-37 -38 Verdiendring basisspreader 0 0
8 8 Skatteeffekt av verdiendring basisspreader
21 0 0
Andre inntekter/kostnader som ikke reverseres over ordinært resultat:
1 9 Estimatavvik pensjon
20
9 1
0 -2 Skatteeffekt av estimatavvik pensjon
21
-2 0
1 027 1 063 Totalresultat for regnskapsåret 1 052 1 078
979 1 000 Tilordnet egenkapitaleiere 989 1 030
48 63 Tilordnet fondsobligasjonseiere 63 48
Årsregnskap
102 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Resultat
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Balanse
Eiendeler
KONSERN MORBANK
31.12.2023 31.12.2024
(Mill. kroner) Note
31.12.2024
31.12.2023
266 447 Kontanter og fordringer på Norges Bank 447 266
386 673 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 673 387
533 29 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 4 438 4 409
919 702 Sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
29 5 111 4 796
81 572 86 875 Utlån til og fordringer på kunder
4 5 6 7 8 9 10 18 29 51 232 49 321
11 898 12 144 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer
22 24 12 217 11 744
1 336 1 393 Finansielle derivater
25 985 937
217 199 Aksjer og andre verdipapirer
22 24 199 217
0 0 Eierinteresser i kredittinstitusjoner (datterselskap) 1 650 1 550
0 0 Eierinteresser i andre datterselskap 21 21
0 0 Sum eierinteresser i datterselskap
29 1 671 1 571
0 0 Utsatt skattefordel
21
8 0
59 61 Immaterielle eiendeler
32 59 58
16 15 Maskiner, inventar og transportmidler
31 15 16
190 205 Bygninger og andre faste eiendommer
30 31 143 137
206 220 Sum varige driftsmidler 158 153
59 80 Overfinansiering ytelsespensjonsordning 80 59
203 214 Andre eiendeler
33 205 203
96 735 102 335 Sum eiendeler
11 12 13 14 22 23 24 72 372 69 325
103 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Balanse
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Forpliktelser og egenkapital
KONSERN MORBANK
31.12.2023 31.12.2024
(Mill. kroner) Note
31.12.2024 31.12.2023
926 1 243 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid 2 365 1 749
801 751 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid 751 801
1 727 1 994 Sum lån og innskudd fra kredittinstitusjoner
29
3 116 2 550
32 788 36 310 Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid 36 460 32 801
14 622 13 240 Innskudd fra kunder med avtalt løpetid 13 239 14 709
47 410 49 550 Sum innskudd fra kunder
4 6 18 28 29
49 699 47 510
36 170 38 906 Utstedte obligasjoner
22 23 24 26 7 683 7 859
603 719 Finansielle derivater
25 1 080 840
98 101 Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter 96 93
28 23 Pensjonsforpliktelser
20
23 28
270 349 Betalbar skatt
21
347 268
4 11 Avsetninger på garantiansvar
9 11 4
161 148 Forpliktelse ved utsatt skatt
21 0 45
727 651 Andre forpliktelser
30 579 725
1 288 1 283 Sum avsetninger og andre forpliktelser 1 056 1 163
857 857 Ansvarlig lånekapital
23 27 857 857
88 055 93 309 Sum forpliktelser
11 12 13 14 22 23 24 26 63 491 60 779
989 996 Egenkapitalbevis
34 996 989
-4 -5 Beholdning av egne egenkapitalbevis
34 -5 -4
359 379 Overkurs 379 359
650 750 Fondsobligasjoner
27 750 650
1 994 2 120 Sum innskutt egenkapital 2 120 1 994
3 475 3 687 Grunnfondskapital 3 687 3 475
125 125 Gavefond 125 125
2 205 2 306 Utjevningsfond 2 306 2 205
-13 -43 Kredittrisikoreserve finansielle forpliktelser 0 0
894 831 Annen egenkapital 643 747
6 686 6 906 Sum opptjent egenkapital 6 761 6 552
8 680 9 026 Sum egenkapital
3 8 881 8 546
96 735 102 335 Sum forpliktelser og egenkapital 72 372 69 325
Ålesund, 12. mars 2025
I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE
Roy Reite
styreleder
Kåre Øyvind Vassdal
styrets nestleder
Jill Aasen Therese Monsås Langset Bjørn Følstad Marie Rekdal Hide Terje Bøe Birgit Midtbust Trond Lars Nydal
adm. direktør
104 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Balanse
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Egenkapitaloppstilling
KONSERN 31.12.2024
Sum
egen kapital
Egen-
kapital-
bevis
Overkurs
Fonds-
obligasjon
Grunn -
fond
Gave-
fond
Utjevnings-
fond
Kredittrisiko -
re serve finansielle
forpliktelser
Annen
egen-
kapital
Egenkapital pr. 31.12.2023 (note 3 og 34) 8 680 985 359 650 3 475 125 2 205 -13 894
Endring egne egenkapitalbevis -7 -1 1 -5 -2
Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne -371 -371
Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet -376 -376
Utstedt fondsobligasjon 350 350
Innfridd fondsobligasjon -250 -250
Renter på utstedt fondsobligasjon -63 -63
Konvertering av egenkapitalbevis til
Sparebankstiftelsen Sparebanken Møre 0 7 19 -26
Egenkapital før årets resultatdisponering 7 963 991 379 750 3 444 125 2 203 -13 84
Pålegg om retting til grunnfondet 132 132
Tilført grunnfondet 107 107
Tilført utjevningsfondet 100 100
Tilført fondsobligasjonseiere 63 63
Tilført annen egenkapital 41 41
Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne 311 311
Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet 332 332
Resultat for regnskapsåret 1 086 0 0 0 239 0 100 0 747
Verdiendring basisspreader -38 -38
Skatteeffekt av verdiendring basisspreader 8 8
Estimatavvik pensjoner 9 5 4
Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner -2 -1 -1
Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat -23 0 0 0 4 0 3 -30 0
Totalresultat for regnskapsåret 1 063 0 0 0 243 0 103 -30 747
Egenkapital pr. 31.12.2024 (note
3 og 34) 9 026 991 379 750 3 687 125 2 306 -43 831
105 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Egenkapitaloppstilling
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
KONSERN 31.12.2023
Sum
egen kapital
Egen-
kapital-
bevis
Overkurs
Fonds-
obligasjon
Grunn -
fond
Gave-
fond
Utjevnings-
fond
Kredittrisiko -
re serve finansielle
forpliktelser
Annen
egen-
kapital
Egenkapital pr. 31.12.2022 (note 3 og 34) 8 102 986 358 650 3 334 125 2 066 16 567
Endring egne egenkapitalbevis -3 -1 1 -1 -2
Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne -198 -198
Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet -200 -200
Utstedt fondsobligasjon 0
Innfridd fondsobligasjon 0
Renter på utstedt fondsobligasjon -48 -48
Egenkapital før årets resultatdisponering 7 653 985 359 650 3 333 125 2 064 16 121
Tilført grunnfondet 142 142
Tilført utjevningsfondet 140 140
Tilført fondsobligasjonseiere 48 48
Tilført annen egenkapital -22 -22
Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne 371 371
Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet 376 376
Resultat for regnskapsåret 1 055 0 0 0 142 0 140 0 773
Verdiendring basisspreader -37 -37
Skatteeffekt av verdiendring basisspreader 8 8
Estimatavvik pensjoner 1 1
Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner 0
Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat -28 0 0 0 0 0 1 -29 0
Totalresultat for regnskapsåret 1 027 0 0 0 142 0 141 -29 773
Egenkapital pr. 31.12.2023 (note
3 og 34) 8 680 985 359 650 3 475 125 2 205 -13 894
106 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Egenkapitaloppstilling
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
MORBANK 31.12.2024
Sum
egen kapital
Egen kapital-
bevis
Overkurs Fonds obligasjon Grunn fond Gave fond Utjevnings fond
Annen
egen kapital
Egenkapital pr. 31.12.2023 (note 3 og 34) 8 546 985 359 650 3 475 125 2 205 747
Endring egne egenkapitalbevis -7 -1 1 -5 -2
Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne -371 -371
Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet -376 -376
Utstedt fondsobligasjon 350 350
Innfridd fondsobligasjon -250 -250
Renter på utstedt fondsobligasjon -63 -63
Konvertering av egenkapitalbevis til
Sparebankstiftelsen Sparebanken Møre 0 7 19 -26
Egenkapital før årets resultatdisponering 7 829 991 379 750 3 444 125 2 203 -63
Pålegg om retting til grunnfondet 132 132
Tilført grunnfondet 107 107
Tilført utjevningsfondet 100 100
Tilført fondsobligasjonseiere 63 63
Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne 311 311
Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet 332 332
Resultat for regnskapsåret 1 045 0 0 0 239 0 100 706
Verdiendring basisspreader 0
Skatteeffekt av verdiendring basisspreader 0
Estimatavvik pensjoner 9 5 4
Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner -2 -1 -1
Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat 7 0 0 0 4 0 3 0
Totalresultat for regnskapsåret 1 052 0 0 0 243 0 103 706
Egenkapital pr. 31.12.2023 (note
3 og 34) 8 881 991 379 750 3 687 125 2 306 643
107 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Egenkapitaloppstilling
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
MORBANK 31.12.2023
Sum egen-
kapital
Egen kapital-
bevis
Overkurs Fonds obligasjon Grunn fond Gave fond Utjevnings fond
Annen
egen kapital
Egenkapital pr. 31.12.2022 (note 3 og 34) 7 917 986 358 650 3 334 125 2 066 398
Endring egne egenkapitalbevis -3 -1 1 -1 -2
Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne -198 -198
Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet -200 -200
Utstedt fondsobligasjon 0
Innfridd fondsobligasjon 0
Renter på utstedt fondsobligasjon -48 -48
Egenkapital før årets resultatdisponering 7 468 985 359 650 3 333 125 2 064 -48
Tilført grunnfondet 142 142
Tilført utjevningsfondet 140 140
Tilført fondsobligasjonseiere 48 48
Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne 371 371
Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet 376 376
Resultat for regnskapsåret 1 077 0 0 0 142 0 140 795
Verdiendring basisspreader 0
Skatteeffekt av verdiendring basisspreader 0
Estimatavvik pensjoner 1 1
Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner 0
Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet resultat 1 0 0 0 0 0 1 0
Totalresultat for regnskapsåret 1 078 0 0 0 142 0 141 795
Egenkapital pr. 31.12.2023 (note
3 og 34) 8 546 985 359 650 3 475 125 2 205 747
108 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Egenkapitaloppstilling
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
KONSERN MORBANK
  (Mill. kroner) Note 2024 2023
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
4 775 5 758 Renteinnbetalinger, provisjonsinnbetalinger og gebyrer fra kunder
15 16 4 029 3 376
-1 363 -1 943 Renteutbetalinger, provisjonsutbetalinger og gebyrer til kunder
15 16 -2 012 -1 399
439 542 Renteinnbetalinger på sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer 530 429
-1 676 -2 038 Renteutbetalinger på utstedte verdipapirer og ansvarlig lånekapital
15 -523 -447
1 14 Innbetalinger av utbytte og konsernbidrag
17 146 154
-786 -883 Driftsutbetalinger
18 19 20 30 -746 -677
-210 -269 Utbetalinger av skatt
21 -268 -180
-709 245 Inn-/utbetaling på utlån til og fordringer på andre finansinstitusjoner -288 -1 081
-4 753 -4 810 Inn-/utbetaling av nedbetalingslån/leasing til kunder -1 691 -3 408
-688 -484 Inn-/utbetaling av kunders benyttede rammekreditter -202 -148
3 529 2 140 Inn-/utbetaling av innskudd fra kunder 2 189 3 543
11 401 18 640 Innbetaling ved salg av sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer 16 120 9 391
-12 918 -19 221 Utbetaling ved kjøp av sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer -16 574 -10 214
0 0 Innbetaling av øvrige eiendeler
33 0 0
-63 -7 Utbetaling av øvrige eiendeler
33 1 -63
-3 021 -2 316 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 711 -724
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
0 0 Innbetaling ved salg av driftsmidler og immaterielle eiendeler
31 32 0 0
-57 -71 Utbetaling ved tilgang av driftsmidler og immaterielle eiendeler
31 32 -72 -65
0 0 Inn-/utbetaling ved investering i datterselskaper
29 -100 0
-57 -71 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -172 -65
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
1 140 268 Inn-/utbetaling av innskudd fra Norges Bank og andre finansinstitusjoner 566 580
-5 786 -7 819 Utbetaling ved innløsning av verdipapirgjeld
26 -1 959 -3 558
8 392 10 675 Innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld
26 1 766 4 396
0 -250 Utbetaling ved innløsning av fondsobligasjon
27 -250 0
0 348 Innbetaling ved utstedelse av fondsobligasjon
27 348 0
-48 -63 Betalte renter (utbytte) på utstedt fondsobligasjon
27 -63 -48
-198 -371 Utbetalinger av utbytte til egenkapitalbeviseierne
34 -371 -198
-143 -515 Utbetalinger av gavemidler (utbytte)
30 -515 -143
6 9 Innbetaling ved salg av egne egenkapitalbevis
34 9 6
-8 -15 Utbetaling ved kjøp av egne egenkapitalbevis
34 -15 -8
-555 330 Inn-/utbetaling av øvrig gjeld 156 -516
2 800 2 597 Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter -328 511
-278 210 Netto endring likvider 210 -278
631 353 Likviditetsbeholdning 01.01 353 631
353 563 Likviditetsbeholdning 31.12 *) 563 353
Kontantstrømoppstilling
*) 557 mill. kroner av 673 mill.
kroner fra "Utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid"
i balanseoppstillingen er knyttet til CSA
avtaler og skal dermed ikke telles med som
likviditetsbeholdning 31.12 ( Pr 31.12.2023
utgjorde CSA avtaler 299 mill. kroner).
Kontantstrømoppstillingen viser
innbetalinger og utbetalinger av kontanter.
Oppstillingen er utarbeidet i henhold
til direktemetoden. Kontantstrømmene
er klassifisert som operasjonelle
aktiviteter, investeringsaktiviteter eller
finansieringsaktiviteter. Kontanter er
definert som kontanter og fordringer på
Norges Bank, samt utlån til og fordringer
på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid
(med unntak av CSA avtaler).
Kontantstrømmer fra operasjonelle
aktiviteter er definert som løpende
renter, gebyrer og provisjoner knyttet til
utlån-, innlån og innskuddsvirksomheten,
renter knyttet til likviditetsbeholdningen,
utbetalte driftskostnader samt
betalte skatter og avgifter, samt
inn- og utbetalinger av verdipapirer.
Investeringsaktiviteter er definert som
kontantstrømmer fra kjøp av varige
driftsmidler, samt inn - og utbetalinger fra
øvrige eiendeler. Kontantstrømmer knyttet
til innlånsvolum, opptak og nedbetaling
av ansvarlige lån og obligasjonsgjeld
samt egenkapital er definert som
finansieringsaktiviteter.
Det er foretatt enkelte endringer i
kontantstrømsoppstillingen. Tallene for
regnskapsåret 2023 er dermed omarbeidet.
Se note 1 for spesifikasjon av endringene.
For spesifikasjon av konsernets
finansieringsaktiviteter, se note 26 og 27.
109 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Kontantstrømoppstilling
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Noter
Overordnet informasjon
1 Regnskapsprinsipper
1.1 GENERELLE OPPLYSNINGER
Sparebanken Møre, som er konsernets morselskap, er en
sparebank registrert i Norge. Bankens egenkapitalbevis er
notert på Oslo Børs.
Konsernet består av morbanken Sparebanken Møre,
samt datterselskapene Møre Boligkreditt AS, Møre
Eiendomsmegling AS, Sparebankeiendom AS og Storgata
41-45 Molde AS.
Konsernet Sparebanken Møre tilbyr banktjenester for
personmarked og næringsliv, samt eiendomsmegling
gjennom et utstrakt kontornett på Nordvestlandet, som er
definert som geografisk hovedmarked, i tillegg til kontor i
Oslo.
Selskapets hovedkontor er lokalisert i Kipervikgata 6, 6003
Ålesund, Norge.
Tall presenteres i MNOK dersom ikke annet er angitt.
Årsregnskapet er behandlet og vedtatt i styremøte 12. mars
2025 og er planlagt behandlet av generalforsamlingen
9. april 2025.
Konsernets virksomhet er beskrevet i note
4.
1.2 REGNSKAPSPRINSIPPER
Konsernregnskapet og selskapsregnskapet til Sparebanken
Møre er utarbeidet i overensstemmelse med internasjonale
regnskapsstandarder, IFRS®Accounting Standards som
fastsatt av International Accounting Standards Board, og
godkjent av EU pr. 31. desember 2024.
Hvordan konsernets regnskapsprinsipper skal leses:
Sparebanken Møre beskriver regnskapsprinsipper og
prinsippvalg i tilknytning til de aktuelle notene som
prinsippene omhandler. Se tabellen under for oversikt
over i hvilken note de ulike prinsippene er beskrevet, samt
henvisning til aktuelle og viktige IFRS-standarder.
Regnskapsprinsipp Note IFRS-standard
Nedskrivninger Note 9 Tap på utlån og garantier IFRS 9, IFRS 7
Finansielle derivater Note 25 Finansielle derivater IFRS 9, IFRS 7, IFRS 13
Sikring Note 26 Verdipapirgjeld IFRS 9, IFRS 7
Klassifisering av fin.instr. Note 22 Klassifikasjon av finansielle instrument IFRS 9, IFRS 7
Amortisert kost Note 23 Finansielle instrument til amortisert kost IFRS 9, IFRS 7
Virkelig verdi Note 24 Finansielle instrument til virkelig verdi IFRS 9, IFRS 13, IFRS 7
Driftssegmenter Note 4 Driftssegmenter IFRS 8
Inntektsføring Note 16 Netto provisjons- og andre inntekter IFRS 15, IFRS 9
Leieavtaler Note 30 Andre forpliktelser IFRS 16
Pensjon Note 20 Pensjon IAS 19
Varige driftsmidler Note 31 Varige driftsmidler IAS 16, IAS 36
Immaterielle eiendeler Note 32 Immaterielle eiendeler IAS 38, IAS 36
Skatt Note 21 Skatt IAS 12
Egenkapital Note 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur IAS 1
Hendelser etter balansedagen Note 36 Hendelser etter balansedagen IAS 10
Målegrunnlag
Målegrunnlaget for utarbeidelse av finansregnskapet er
historisk kost, med unntak av følgende poster
(AC = amortisert kost. FVPL = virkelig verdi over ordinært
resultat):
EIENDELERKategoriKontanter og fordringer på Norges Bank ACUtlån til og fordringer på kredittinstitusjoner ACUtlån til og fordringer på kunder AC/FVPLSertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer FVPLFinansielle derivater FVPLAksjer og andre verdipapirer FVPL
GJELDKategoriLån og innskudd fra kredittinstitusjoner ACInnskudd fra kunder AC/FVPLUtstedte obligasjoner ACFinansielle derivater FVPLAnsvarlig lånekapital AC
110 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Konsolidering
Konsernregnskapet omfatter Sparebanken Møre og alle
selskap der Sparebanken Møre har kontroll.
Investeringer i datterselskaper er i morbankens regnskap
vurdert til kost.
Endringer i regnskapsprinsipper og presentasjon
Det foreligger ingen vesentlige endringer i regnskaps-
prinsipper for 2024.
Det er foretatt enkelte endringer kontantstrømoppstillingen.
Tallstørrelsene gjelder konsernet, og tall i parentes er pr
31.12.2023.
• Likviditetsbeholdningen i kontantstrømoppstillingen
er endret fra å inkludere kun linjen «Kontanter og
fordringer på Norges Bank» til også å inkludere «Utlån
til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt
løpetid», med unntak av kontantpant for derivater (CSA
avtaler), se kontantstrømoppstillingen og balansen for
tallmessige effekter.
• Videre er utbetalinger av renter nå klassifisert
som del av operasjonelle aktiviteter i henhold til
kravene i IAS 7. Dette har gitt en reklassifisering av
renteutbetalinger på 2 038 mill. kroner (1 676 mill.
kroner) fra finansieringsaktiviteter til operasjonelle
aktiviteter. Betalte renter (utbytte) på utstedt
fondsobligasjon klassifiseres fremdeles som del av
finansieringsaktiviteter da det er å anse som utbytte
til egenkapital som banken har valgt å vise som del
av finansieringsaktiviteter, sammen med utbytte til
egenkapitalbeviseierne og utbetaling av gavemidler som
nå er vist på egen linje.
• Deler av innbetaling og utbetaling av øvrige eiendeler
er flyttet til Innbetaling/utbetaling ved salg/kjøp
av sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer
samt til utbetaling ved tilgang av driftsmidler og
immaterielle eiendeler. Dette utgjør hhv 59 mill. kroner
(78 mill. kroner) og 33 mill. kroner (16 mill. kroner).
Kjøp/salg egne egenkapitalbevis er flyttet til egne
linjer og er reklassifisert fra investeringsaktivitet til
finansieringsaktivitet. Dette utgjør netto 6 mill. kroner
(2 mill. kroner). Kontantstrømmer i forbindelse med
investeringer i datterselskap er nå presentert på egen
linje under investeringsaktiviteter. Det resterende av
innbetaling og utbetaling av øvrige eiendeler vises nå
brutto og er reklassifisert fra investeringsaktiviteter
til operasjonelle aktiviteter for å bedre klassifisere
aktivitetens innhold.
• Innbetaling og utbetaling av øvrig gjeld er endret ved at
utbetaling av gavemidler (utbytte) er presentert på egen
linje. Dette medfører en endring for Inn-/utbetaling av
øvrig gjeld på 515 mill. kroner (143 mill. kroner)
Fremtidige standarder
Standardene og fortolkningene som er vedtatt frem til
tidspunkt for avleggelse av konsernregnskapet, men
hvor ikrafttredelsestidspunkt er frem i tid er oppgitt
under. Konsernets intensjon er å implementere de
relevante endringene på ikrafttredelsestidspunktet, under
forutsetning av at EU godkjenner endringene før avleggelse
av konsernregnskapet.
IFRS 18
IFRS 18 er det nye standarden for presentasjon av
finansregnskap og er gjeldene fra 2027. Standarden
har som formål å forbedre kommunikasjonen i finans-
regnskapet og gi et bedre grunnlag for å analysere og
sammenligne selskaper. Standarden vil gi nye krav for
presentasjon i resultatregnskapet, ledelsesdefinerte
resultatmål, plassering av informasjon og aggregering og
disaggregering.
Årlige forbedringsprosjekt
IASB har i sine årlige forbedringsprosjekter gjort mindre
endringer i en rekke standarder. Ingen av disse endringene
er vurdert å ha vesentlige betydning for den finansielle
stilling eller resultat for konsernet Sparebanken Møre.
1.3 VALUTA
Konsernet presenterer sitt regnskap i norske kroner (NOK).
Morbanken med datterselskaper har NOK som funksjonell
valuta.
Kredittrisikoreserve
Det benyttes valutabytteavtaler (basisswapper) i
forbindelse med langsiktig innlån i utenlandsk valuta hvor
valutaen konverteres til norske kroner. Verdiendringer
på basisswapper under sikringsbokføring som skyldes
endringer i basisspreader regnskapsføres i utvidet resultat,
og i egenkapitalen i henhold til IFRS9.
1.4 BRUK AV ESTIMATER VED UTARBEIDELSEN AV
ÅRSREGNSKAPET
Enkelte regnskapsprinsipper anses som spesielt viktige
for å belyse konsernets finansielle stilling fordi det kreves
at ledelsen gjør vanskelige eller subjektive vurderinger og
fastsetter estimater som i hovedsak relaterer seg til saker
som er usikre i utgangspunktet.
Ledelsen vurderer at de viktigste områdene som det er
knyttet kritiske estimater og forutsetninger til er:
Forventet tap på utlån
Måling av Expected Credit Loss – forventet kredittap
(ECL) i henhold til IFRS 9 krever vurdering av når det har
vært en vesentlig økning i kredittrisiko og ved fastsettelse
av nivået på verdifall, særlig med hensyn til estimeringen
av beløp og tidspunkt for fremtidige kontantstrømmer
og sikkerhetsverdier. Disse estimatene er drevet av en
rekke faktorer, der endringer kan resultere i ulike nivåer av
avsetninger for forventet tap.
Vurderinger:
Kredittrisikovurdering: En nøkkelvurdering innebærer
å bedømme om det har skjedd en vesentlig økning i
kredittrisiko, noe som utløser målingen av finansielle
eiendeler ved en livstids ECL i stedet for en 12-måneders
ECL. Denne vurderingen er basert på konsernets interne
kredittvurderingsmodell, som tildeler sannsynligheter for
mislighold (PD).
Utvikling av ECL-modellen: Vurderinger gjøres i utviklingen
av ECL-modellen, inkludert valg av
formler og variable inndata, samt bestemmelse av
sammenhenger mellom makroøkonomiske scenarioer og
økonomiske indikatorer (f.eks. arbeidsledighetsnivåer,
verdier av sikkerhet) og deres innvirkning på PD,
eksponering ved mislighold (EAD), og tap gitt mislighold
(LGD).
Estimater:
Fremtidige kontantstrømmer og verdier av sikkerhet:
Det er estimatusikkerhet ved forutsigelse av mengden og
tidspunktet for fremtidige kontantstrømmer og verdsettelse
av sikkerhet, påvirket av endringer i makroøkonomiske
faktorer.
Makroøkonomiske scenarioer: Valg av fremtidsrettede
makroøkonomiske scenarioer og tildeling av sannsynlig-
hets vektinger innebærer estimatusikkerhet på grunn av den
111 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
iboende uforutsigbarheten av økonomiske forhold og deres
innvirkning på PD, LGD og EAD.
ECL-modellen til Sparebanken Møre er basert på
konsernets interne rangeringsbaserte (IRB) parametere
og inkorporerer komplekse modeller med tallrike under-
liggende antakelser om variable inndata og deres gjensidige
avhengigheter. Elementene i ECL-modellen som anses som
regnskapsmessige vurderinger og estimater, inkluderer den
interne kredittvurderingsmodellen, kriterier for vesentlig
økning i kredittrisiko, modellutvikling, og koblingen av
makroøkonomiske scenarioer til økonomiske inndata som
påvirker kredittrisikoparametere.
Konsernet vurderer kontinuerlig disse vurderingene og
estimatene basert på tilgjengelige historiske data og
fremtidsrettet informasjon, og ser at faktiske resultater kan
variere, noe som fører til potensielle justeringer i fremtidige
perioder.
Ytterligere informasjon om tapsmodell, foretatte tapsbereg-
ninger og tilknyttede sensitiviteter fremgår av note 9.
Virkelig verdi på finansielle instrumenter – herunder
derivater
For finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt
marked benyttes ulike verdsettelsesmetoder for å fastsette
virkelig verdi. Ytterligere informasjon, samt beskrivelse av
teknikkene gis i note 24. Det henvises også til notene 11-14
og 22-27 som omhandler finansielle instrumenter.
112 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
2 Risikostyring
Strategi
Sparebanken Møres langsiktige strategiske utvikling og
måloppnåelse støttes ved god risiko- og kapitalstyring.
Overordnet formål med risikostyring og kontroll er å sikre at
man oppnår fastsatte mål, sikre effektiv drift, håndtering av
risikoer som kan hindre oppnåelse av forretningsmessige
mål, sikre intern og ekstern rapportering av høy kvalitet,
og sikre at konsernet opererer i samsvar med relevante
lover, regler og interne retningslinjer. Å ta risiko er et grunn-
leggende trekk ved å drive bankvirksomhet, og risikostyring
er således et sentralt område i den daglige driften og i
styrets løpende fokus.
Styret i Sparebanken Møre har vedtatt overordnede
retningslinjer for styring og kontroll i konsernet. Konsernet
skal ha lav til moderat risikoprofil, hvor inntjeningen
skal være et produkt av kunderelaterte aktiviteter, og
ikke finansiell risikotaking. Det er videre vedtatt egne
strategier for hvert vesentlige risikoområde; kredittrisiko,
motpartsrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og
operasjonell risiko. Risikostrategiene vedtas av styret,
og revideres minimum årlig eller når spesielle forhold
skulle tilsi det. Konsernet har etablert en oppfølgings- og
kontrollstruktur som skal sørge for at strategisk plans
overordnede rammeverk blir overholdt.
Bedriftskultur, organisering og ansvar
Risikostyringsprosessen er fundert på bankens og konser-
nets bedriftskultur. Denne inkluderer ledelsesfilosofi, lederstil
og menneskene i organisasjonen. De ansattes integritet,
verdigrunnlag og etiske holdninger er funda mentale
elementer i en velfungerende bedriftskultur. Velutviklede
kontroll- og styringstiltak kan ikke kompensere for en dårlig
bedriftskultur. Med bakgrunn i dette har Sparebanken Møre
etablert klare etiske retningslinjer og et tydelig verdigrunnlag
som er godt kommunisert i hele organisasjonen.
Sparebanken Møre er organisert i tre forsvarslinjer.
1. Alle virksomhet/operativ- og støtteenheter utenom
seksjon Risikostyring og Compliance anses som første
forsvarslinje.
2. Andre forsvarslinje for håndtering av risiko i konsernet
ivaretas av Seksjon Risikostyring og Compliance.
3. Tredje forsvarslinje er internrevisor som er uavhengig av
administrasjonen
Målsettingen med organiseringen er å bidra til styring og
kontroll av konsernets virksomhet og sikre tilstrekkelig
ansvarsdeling mellom foretakets virksomhetsområder for
derigjennom forhindrer interessekonflikter.
Høy kvalitet på foretakets tre forsvarslinjer er avgjørende
for effektiv styring og kontroll. Svakheter i forsvarslinjene
øker risikoen for at alvorlige sårbarheter ikke avdekkes. For
å sikre at de tre forsvarslinjene fungerer etter hensikten,
må funksjonene i 2. og 3. forsvarslinje være uavhengig av
områdene og enhetene de kontrollerer.
Forsvarslinjene rapporterer direkte til ledelsen og/eller
styret. Innenfor alle tre forsvarslinjer skal hensiktsmessige
interne kontrollprosedyrer, mekanismer og prosesser
utformes, utvikles, vedlikeholdes og evalueres.
Sparebanken Møre legger vekt på uavhengighet i risiko-
styringen. Ansvaret for, og gjennomføringen av risikostyring
og kontroll er derfor delt mellom styret, ledelsen og ulike
forretningsenheter/operative ledere.
Styret i Sparebanken Møre har det overordnede ansvaret
for å påse at banken og konsernet har en kapitaldekning
som er tilstrekkelig ut fra ønsket risiko og konsernets
virksomhet, samt sørge for at Sparebanken Møre er
tilstrekkelig kapitalisert ut fra regulatoriske krav. Styret skal
videre påse at risikostyringen og internkontrollen er god
og systematisk, og at dette er etablert i samsvar med lover
og forskrifter, vedtekter, eksterne og interne retningslinjer.
Styret fastsetter videre prinsippene og retningslinjene for
risikostyring og internkontroll for de ulike aktivitetsnivåene.
Revisjons- og risikoutvalgene velges av og blant styrets
medlemmer. Utvalgene er underutvalg av styret, hvis
formål er å foreta mer grundige vurderinger av utpekte
saksområder og rapportere resultatet til styret. Revisjons-
og risikoutvalgene skal se til at institusjonen har en
uavhengig og effektiv ekstern og intern revisjon og en
tilfredsstillende regnskapsrapportering og risikohåndtering
i samsvar med lover og forskrifter.
Administrerende direktør har ansvar for at det er etablert
en forsvarlig risikostyring og internkontroll på basis av
vurderinger, prinsippfastsettelse og retningslinjer fastsatt
av styret. Administrerende direktør er ansvarlig for at det
etableres et godt kontrollmiljø på alle nivå i banken, og skal
gjennomføre en løpende oppfølging av endringer i bankens
risikoer, og påse at disse er forsvarlig ivaretatt i samsvar
med styrets retningslinjer. Administrerende direktør skal
sørge for at bankens risikostyring og internkontroll er
dokumentert i henhold til gjeldende lover, regler, forskrifter
og vedtekter, og skal minst én gang i året utarbeide en
samlet vurdering av risikosituasjonen, som skal forelegges
styret til behandling.
Avdeling Risikostyring er bankens risikokontrollfunksjon
og har ansvar for å utarbeide systemer, retningslinjer og
prosedyrer for å identifisere, måle, rapportere og følge
opp bankens viktigste iboende risikoer. Avdelingen har
ansvaret for å sørge for at Sparebanken Møres totale
risikoeksponering blir rapportert til administrerende
direktør og styret, herunder resultater av gjennomførte
stresstester. Videre har avdelingen det koordinerende
hovedansvaret for konsernets IRB-system. Funksjonen er en
sentral premissleverandør og rådgiver i strategiprosessen
knyttet til risikovurderinger, risikotoleranse og operasjonali-
sering av bankens overordnede mål med hensyn til risikoer.
Avdelingen har også ansvar for arbeidet med ICAAP,
Gjenopprettingsplanen og bankens krisehåndterbarhet.
Avdelingen inngår i Seksjon Risikostyring og Compliance
som rapporterer direkte til administrerende direktør.
I henhold til krav i finansforetaksloven har Sparebanken
Møre en compliance-funksjon. Sparebanken Møres styre
vedtar årlig egen complianceinstruks, og det utarbeides en
årlig arbeids- og handlingsplan for funksjonen. Avdelingen
har ansvar for å koordinere årlig internkontrollbekreftelser
fra de operative lederne. Compliance-ansvarlig rapporterer
til Sparebanken Møres administrerende direktør, men er
organisatorisk underlagt leder for Seksjon Risikostyring og
Compliance.
Avdeling Økonomi og Regnskap har ansvaret for
konsernets samlede økonomistyring/-rapportering og
regnskapsrapportering, og inngår i Seksjon Økonomi og
Finans.
Sparebanken Møres operative ledere på vesentlige
virksomhetsområder skal aktivt engasjere seg i prosessen
rundt vurderingen av om etablert risikostyring og
internkontroll blir gjennomført som forutsatt. Det legges
til grunn at ledere på alle plan i organisasjonen overvåker
vedtatte kontrolltiltak innenfor sitt ansvarsområde.
Sparebanken Møres kredittkomité behandler større
engasjement og saker av spesiell karakter, og skal avgi en
uavhengig innstilling til fullmaktshaver. Kredittkomiteen
legger særskilt vekt på å avdekke risiko i tilknytning til
den enkelte søknad og gjennomfører en egen vurdering
113 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
av kredittrisiko. I tillegg til dette vurderes det om
det enkelte engasjement er i henhold til konsernets
kredittrisikostrategi, kredittpolitikk, bevilgningsreglement
og kredittbehandlingsrutiner.
Internrevisor er en overvåkningsinstitusjon som, uavhengig
av administrasjonen for øvrig, foretar systematiske
risikovurderinger, kontroller og undersøkelser av
Sparebanken Møres internkontroll for å vurdere om den
virker hensiktsmessig og betryggende. Bankens styre
godkjenner internrevisjonens ressurser og årsplaner.
Internrevisor skal også diskutere plan og omfang av
revisjonsarbeidet med revisjons- og risikoutvalget.
Internrevisjonen i Sparebanken Møre er utkontraktert til EY.
Kapitalstruktur
Sparebanken Møres kapital er sammensatt ut fra flere
hensyn. De viktigste er konsernets størrelse, det inter-
nasjonalt rettede næringslivet på Nordvestlandet og et
stabilt marked for langsiktig funding. Videre er konsernets
langsiktige strategiske plan, og dens innvirkning, vesentlig i
forhold til hvilken kapitalstruktur Sparebanken Møre skal ha.
Vurdering av risikoprofil, kapitalbehov og lønnsomhet
bygger til enhver tid på Sparebanken Møres langsiktige
strategiske plan. Det gjennomføres en beregning
av konsernets kapitalbehov minst ved årlig ICAAP.
Sparebanken Møre skal ha et kapitaliseringsnivå som
samsvarer med konsernets aksepterte risikotoleranse.
I Gjenopprettingsplanen klargjøres samtidig alternativer
som konsernet kan gjennomføre dersom kapitaldekningen
kommer under stress. Alternativene listes i prioritert
rekkefølge, med beskrivelse av tiltak, samt angivelse av
planlagt iverksettelse om nødvendig.
Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå
økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning
på egenkapitalen. Resultatene skal sikre eierne av egen-
kapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning
i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen.
Egenkapitaleiernes andel av nettoresultatet som avsettes
til utbyttemidler, tilpasses egenkapitalsituasjonen.
Sparebanken Møres resultatdisponeringer skal påse at alle
egenkapitaleierne sikres likebehandling.
Kapitaldekningsregelverket
Kapitaldekningsregelverket har som formål å styrke
stabiliteten i det finansielle systemet gjennom mer
risikosensitivt kapitalkrav, bedre risikostyring og kontroll,
tettere tilsyn og mer informasjon til markedet.
Kapitaldekningsforskriften bygger på tre pilarer:
• Pilar I – Minimumskrav til ansvarlig kapital
• Pilar II – Vurdering av samlet kapitalbehov og
tilsynsmessig oppfølging (ICAAP)
• Pilar III – Offentliggjøring av informasjon
Sparebanken Møres kapitaldekning er beregnet i henhold
til grunnleggende IRB-metode for kredittrisiko. Beregninger
knyttet til markedsrisiko baseres på standardmetoden
og for operasjonell risiko på basismetoden. Styret i
Sparebanken Møre legger til grunn at konsernet skal
være godt kapitalisert, både under lavkonjunkturer og
høykonjunkturer. Kapitalvurderinger (ICAAP) gjennomføres
årlig, og konsernets kapitalstrategi er basert på risiko i
virksomheten, hvor effekten av ulike stresscenarioer er tatt
hensyn til.
Det vises også til note 3 Kapitaldekning for ytterligere
beskrivelser, samt kommentarer relatert til endringer i
regelverket.
Risikoeksponering og strategisk risikostyring
Sparebanken Møre eksponeres for flere ulike typer risikoer.
De viktigste risikoområdene er:
• Kredittrisiko: Konsernets største risikoområde.
Kredittrisiko defineres som risiko for tap knyttet til at
kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for
seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og
at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav.
Inkludert i dette risikoområdet er også motpartsrisiko og
konsentrasjonsrisiko
• Markedsrisiko: Risiko for tap i markedsverdier knyttet
til porteføljer av finansielle instrumenter som følge av
svingninger i aksjekurser, valutakurser og renter
• Likviditetsrisiko: Risiko for at konsernet ikke klarer
å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere
økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige
ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som
må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering.
Nivået på institusjonens kapital vil være en sentral
forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig funding
til enhver tid
• Operasjonell risiko: Risiko for tap som skyldes
utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, svikt
hos mennesker og i systemer eller eksterne hendelser
Sparebanken Møre forsøker å ta hensyn til samspillet
mellom de ulike risikoområdene ved fastsettelse av
risikotoleranse for de ulike risikoområdene. Overordnet er
det de interne forhold, rammebetingelser, kundegrunnlag
mv. i konsernet som danner grunnlag for hvilken overordnet
risikoeksponering man ønsker å legge til grunn.
Basert på evaluering av risikoprofil, styring og kontroll
legger Sparebanken Møre følgende overordnet
risikotoleranse til grunn for de ulike risikoområdene:
• Kredittrisiko: Det aksepteres moderat risiko
• Markedsrisiko: Det aksepteres lav risiko
• Likviditetsrisiko: Det aksepteres moderat risiko
• Operasjonell risiko: Det aksepteres lav til moderat risiko
Kredittrisiko
Kredittrisiko representerer Sparebanken Møres største
risikoområde. Inkludert i dette risikoområdet inngår
også motpartsrisiko og konsentrasjonsrisiko. Konsernet
eksponeres for denne risikoformen gjennom utlån til
privatmarkeds- og næringslivskunder, samt gjennom
aktiviteter i Sparebanken Møres Seksjon Økonomi og
Finans.
Kredittrisikostrategien fokuserer på risikosensitive rammer
som er satt sammen slik at de på en mest hensiktsmessig
og effektiv måte styrer konsernets risikoprofil på
kredittområdet. Videre er det etablert rammer, retningslinjer
og fullmaktsreglement som bygger opp under Sparebanken
Møres kredittrisikostrategi og langsiktige strategiske plan.
Sparebanken Møres kjerneverdier er” Nær, Engasjert
og Handlekraftig”. Disse verdiene skal reflekteres i alle
kontaktpunkt med markedet, skape merverdi for kundene
og bidra til å skape en positiv oppfatning av Sparebanken
Møre. Kredittpolitikken skal videre fremme en kredittkultur
der kredittverdighet sees i et langsiktig perspektiv, der
generelle og bransjemessige konjunktursvingninger tas
hensyn til. Sparebanken Møre skal fremstå med høy etisk
standard, og skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder
eller bransjer med tvilsomt renommé. Konsernet er åpent
for alle typer kunder innenfor definerte markedsområder, og
det skal ikke finne sted diskriminering basert på kundens
alder, kjønn, nasjonalitet, religion eller sivil status.
Sparebanken Møres geografiske kjerneområde er
Nordvestlandet. Det er likevel adgang til å gi finansiell
bistand til investeringer/etableringer utenfor kjerneområdet
når dette eiermessig er knyttet til enkeltpersoner eller
selskaper i/fra Nordvestlandet. Som et ledd i en bevisst
diversifisering av porteføljen i forhold til bransje eller
114 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
geografisk eksponering vil det også kunne vurderes
engasjement utenfor konsernets markedsområde. Ved
slike tilfeller stiller konsernets strategi klare rammer for
maksimalt risikonivå ved det enkelte engasjement.
Avdeling Risikostyring har etablert månedlige portefølje-
styringsrapporter som sikrer at eventuelle avvik fra de
strategiske målene fastsatt i kredittrisikostrategien blir
avdekket. Ledere for henholdsvis næringsliv og person-
marked har et selvstendig ansvar for den løpende over-
våkningen av status, for å avdekke avvik i forhold til de
samme strategiske målene, og for å iverksette tiltak ved
eventuelle avvik.
Styret er ansvarlig for konsernets innvilgelse av lån og
kreditter. Innenfor visse rammer delegeres fullmakt til
administrerende direktør for det operasjonelle ansvaret
for beslutning i kredittsakene. Innenfor sine fullmakter kan
igjen administrerende direktør videre delegere fullmakter.
Bevilgningsfullmaktene er personlige og er gradert etter
kriterier som størrelse på bevilgning, engasjementsgrense
(næringsliv), kundens totale lånegjeld (personmarked), samt
risikoklasse. Fullmaktene er videre knyttet til stillingsnivå.
Sparebanken Møre benytter aktivt interne rapporter for å
overvåke nivå og utvikling av konsernets kredittportefølje.
Hver enkelt medarbeider med kundeansvar har tilgang til
rapporter som viser status og utvikling i sin porteføljes
kredittrisiko. Rapportene er hierarkisk oppbygd slik at
ledelsen i banken kan følge utviklingen innenfor sitt
ansvars område. Rapporteringene benyttes også til analyser
av kunder, porteføljer og bransjer.
Konsernet har utarbeidet egne risikomodeller for
næringslivssegmentet og personmarkedet som benyttes
i månedlig måling og rapportering av kredittrisiko.
Det er også utviklet egne søknadsscoremodeller
for de to kundesegmentene som benyttes i
kredittinnvilgelsesprosessen. Banken har godkjennelse
til å benytte interne modeller i sin risikostyring og
kapitalberegning (IRB), og fikk i 2015 tillatelse til å benytte
grunnleggende IRB-metode.
Det er hovedsakelig tre sentrale parametere innenfor
kredittrisiko som modelleres:
1. Sannsynlighet for mislighold (PD): PD beregnes pr. kunde
og angir sannsynlighet for at kunden skal misligholde
sitt engasjement i løpet av de neste 12 måneder. Hver
kunde får beregnet sin PD basert på statistiske modeller
som benytter variabler av både ekstern og bankintern
informasjon, i form av både finansielle nøkkeltall og ikke-
finansielle kriterier.
2. Tapsgrad ved mislighold (LGD): LGD angir hvor stor
andel av engasjementet som forventes tapt ved
mislighold. Vurderingene tar hensyn til verdier på
kundens stilte sikkerheter, og de kostnader som vil
oppstå ved inndrivelse av misligholdte engasjementer.
3. Forventet eksponering ved mislighold (EAD): EAD angir
hvilken eksponering som forventes på et engasjement
hvis og når dette går i mislighold.
De omtalte parameterne danner grunnlag for beregning av
forventet tap (EL) og inngår i beregningen av økonomisk
kapital. Ved å klassifisere kundene etter sannsynlighet
for mislighold, samt beregne forventet tap og behovet for
økonomisk kapital på kundenivå, får konsernet informasjon
om nivået og utviklingen i den samlede kredittrisikoen i
totalporteføljen. Egne migrasjonsanalyser viser utviklingen
av antall kunder og EAD mellom ulike risikoklasser i ulike
perioder.
Et engasjement defineres som misligholdt og
kredittforringet (non-performing) etter kapitaldeknings-
regelverket dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager
og beløpet det høyeste av 1 % av balanseført eksponering
(lån og uttrukket kreditt) og 1 000 kroner for massemarked
og 2 000 kr for foretak. Brudd på covenants kan også utløse
mislighold. Misligholdsdefinisjonen er lik den som benyttes
for å beregne forventet tap etter IFRS 9.
Treasuryrisiko
Treasuryrisiko er en del av den totale kredittrisikoen i
Sparebanken Møre. Det er definert styrevedtatte rammer for
hvilken kreditteksponering konsernet kan ha innen dette
området.
Kreditteksponering er knyttet til obligasjoner og sertifikat
i konsernets likviditetsreserveportefølje, kortsiktige utlån
til andre banker, herunder kontohold i utenlandske banker,
og eksponering i forbindelse med finansielle derivater
som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell
rente- og valutarisiko banken har påtatt seg. Porteføljen
består av velrenommerte relasjoner i inn- og utland.
Kredittkvaliteten er vurdert å være høy, hovedsakelig som
følge av eksponeringer mot utstedere med høy rating og
lav kapitalvekt. Det vises til note 7 for en oversikt over
kredittkvaliteten på konsernets likviditetsportefølje.
Sparebanken Møre sin policy er at spesielt i forhold til
plasseringer i internasjonale banker og andre debitorer
utenom Norge, skal konsernet legge til grunn vurderinger
utført av de offisielle ratingbyråene. Kredittrisikoen skal
være på et minimum, og om motparter blir satt på ”negative
outlook” eller får nedgradert rating gjennomføres det en
ny vurdering i Sparebanken Møre knyttet til eksisterende
kredittlinjer. Om nødvendig skal kredittlinje, og eventuell
eksponering, reduseres eller fjernes.
Treasuryrisiko sees også i sammenheng med
likviditetsindikatorene LCR og NSFR. Regelverket for LCR
har medført en vridning mot lavere risikovektede motparter,
slik som blant annet stats- og statsgaranterte papirer, samt
obligasjoner med fortrinnsrett (OmF).
I preklassifiseringen av motpartsbanker legges det vekt
på å vurdere de som Sparebanken Møre har et gjensidig
(resiprositet) og langt forretningsmessig forhold til. Det
er i tillegg behov for å ha tilstrekkelig konkurranse om de
produkter og instrumenter det handles i, samt at konsernet
skal være markedsmessig og geografisk diversifisert.
Dersom det skjer endringer i rammebetingelser, marked,
økonomisk utvikling eller i Sparebanken Møres aktiviteter
som har vesentlig innvirkning på konsernets risikoposisjon
skal det vurderes og eventuelt settes begrensninger for
investeringsmulighetene. I dette ligger for eksempel å ikke
investere i enkeltland, grupper av land, enkeltmotparter,
motparter med visse karakteristika mv.
Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS stiller krav
om inngåelse av CSA-avtale (Credit Support Annex) før
derivathandel mot enhver motpart. CSA-avtaler er en del
av en ISDA-avtale og bidrar til å regulere motpartsrisiko
knyttet til endringer i markedsforhold. Dette gir Sparebanken
Møre sikkerhet for en gitt eksponering, og avtalen med
motpart definerer når pant skal overføres mellom partene.
Sparebanken Møre praktiserer kontantpant mot sine
motparter. Markedsverdien av alle derivater inngått mellom
Sparebanken Møre og motparten avregnes i henhold til
de ulike CSA-avtalene, og motpartsrisikoen vil da i stor
grad elimineres. EMIR – European Market Infrastructure
Regulation – skal sikre regulering og kontroll med markedet
for derivater som handles utenfor regulerte markeder
gjennom krav til innberetning til transaksjonsregistre og krav
til avregning (clearing) gjennom sentrale motparter (CCP).
Sparebanken Møre har inngått avtale med SEB som clearing
broker, og clearer derivat gjennom London Clearing House.
Markedsrisiko
Sparebanken Møres markedsrisiko styres gjennom
definerte posisjonsrammer for hvert risikoområde.
Styring av markedsrisiko er nedfelt i Sparebanken Møres
markedsrisikostrategi. Strategien vedtas av styret, og
gir de overordnede føringene for konsernets aktiviteter i
kapitalmarkedet, herunder rammer for Sparebanken Møres
115 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
samlede eksponeringer innenfor valuta, renter og aksjer.
Konsernets markedsrisiko kan splittes i følgende elementer:
• Renterisiko: Består av markedsrisiko knyttet til posisjoner
i rentebærende finansielle instrumenter, herunder
derivater med renteinstrumenter som underliggende.
Renterisiko knyttet til likviditetsporteføljen, samt
sikringsforretninger knyttet til denne, vurderes særskilt
og har egen risikoramme. Det vises til note 12 for
konsernets renterisiko.
• Aksjerisiko: Består av markedsrisiko knyttet til posisjoner
i egenkapitalinstrumenter. Aksjer i datterselskap
er ikke inkludert. Sparebanken Møre har ingen
handelsportefølje. Sparebanken Møres finansielle risiko
vurderes å være lav.
• Valutarisiko: Består av risikoen for tap når valutakursene
endres. Alle finansielle instrumenter og øvrige posisjoner
med valutarisiko blir inkludert i vurderingen. Valutarisiko
knyttet til bankporteføljen, det vil si valutarisiko som
oppstår som et resultat av sikring av kundehandler,
herunder utlån-/innskuddsvirksomhet, vurderes særskilt
og har et eget sett av risikorammer.
Sparebanken Møres eksponering for valutarisiko
fremkommer som følge av mismatch mellom underliggende
forretninger og sikringsforretninger, samt nødvendig
beholdning på konsernets arbeidskonti i utenlandske
banker. Endringer i markedskurser medfører endringer
i verdien av Sparebanken Møres valutaposisjon.
Valutaposisjonen inneholder også Sparebanken
Møres kassabeholdning av sedler i utenlandsk valuta.
Sparebanken Møre har ikke handelsportefølje i FX-
kontrakter. Sparebanken Møres valutarisiko er lav og godt
innenfor de grenser som er angitt i forskrift. Det vises til
note 13 for konsernets valutarisiko.
• Spreadrisiko: Defineres som risikoen for endringer i
markedsverdi av obligasjoner og engasjementer som
følge av generelle endringer i kredittspreader.
• Total markedsrisiko: Den samlede risikovurderingen
fremkommer ved å sammenstille vurderingene fra
områdene renter, aksjer og valuta. Finanstilsynets
metodikk på dette området legges til grunn for å vurdere
det samlede markedsrisikoområdet. Vurderingene
baseres på tre ulike risikofaktorer:
• Eksponering
• Risikospredning
• Markedslikviditet
Det tas ikke hensyn til eventuelle diversifiseringseffekter
mellom aktivaklassene.
Styret godkjenner hvert år en totalramme for Sparebanken
Møres markedsrisiko. Rammene er tilpasset konsernets
aktivitetsnivå og risikotoleranse. Ved behov kan
totalrammen bli endret hyppigere enn den årlige
gjennomgangen.
Total markedsrisikoramme defineres som maksimalt tap
ved et stresscenario der Finanstilsynets metodikk legges til
grunn. Den godkjente overordnede markedsrisikorammen
delegeres til administrerende direktør. Leder seksjon
Økonomi og Finans har ansvar for at forvaltningen av
rammene innenfor ulike underporteføljer blir overholdt til
enhver tid.
Seksjon Økonomi og Finans har et selvstendig ansvar
for den løpende overvåkningen av posisjoner innenfor
de ulike porteføljene og følger dette opp daglig eller med
den frekvens som er nødvendig i forhold til aktivitetsnivå.
Avdeling Risikostyring har hovedansvaret for måling,
rapportering og kontroll av markedsrisikoområdet.
Dersom aktiviteter overskrider rammer eller strategi er
det nedfelt skriftlige rapporteringsinstrukser. Back-office
har ansvaret for transaksjonskontroll og prosessering av
betalingstransaksjoner.
SimCorp Dimension er det bærende risk
management systemet i Sparebanken Møre knyttet til
markedsrisikoområdet. Systemet gir løpende status på
markedsutviklingen. Alle finansielle instrumenter blir
registrert i systemet og overvåket kontinuerlig. Avdeling
Risikostyring er ansvarlig for at verdivurderingen av
finansielle instrument er god og relevant.
Rapportering av markedsaktiviteten inngår i Sparebanken
Møres periodiske ”Risikorapport” til ledelse, risikoutvalg
og styre. Månedlig rapporteres resultatutvikling, samt
faktisk risikoeksponering innenfor hver portefølje
enkeltvis og aggregert. Rapportene blir sammenholdt mot
maksimal aktivitetsramme og total markedsrisikoramme
(stressramme). Styret blir også hvert kvartal gitt logg over
eventuelle brudd på rammer, strategi eller lov og forskrift.
Det er ikke knyttet resultatbasert avlønning til noen
personer som arbeider innen markedsrisikoområdet
utover det som inngår i Sparebanken Møres generelle
bonusordning som omhandler, og er lik for, alle ansatte i
konsernet.
Likviditetsrisiko
Likviditet kan defineres som konsernets evne til å finansiere
økninger i eiendelene og innfri sine forpliktelser etter hvert
som finansieringsbehovet oppstår. Sparebanken Møre er
likvid når banken er i stand til å innfri gjelden sin etter hvert
som den forfaller.
Styring av konsernets likviditetsrisiko tar utgangspunkt
i konsernets overordnede finansieringsstrategi som blir
gjennomgått og vedtatt av styret minimum en gang årlig.
Strategien gjenspeiler det moderate risikonivået som
aksepteres for dette risikoområdet.
Konsernets likviditetsrisiko krever særskilt oppfølging.
Dette skyldes konsernets særstilling som forvalter av
innskuddsmidler for små og uprofesjonelle aktører, og
konsernets sentrale rolle i betalingsformidlingen. Bankers
forpliktelse til å motta innskudd fra en ubestemt krets av
innskytere, og det forhold at disse innskuddene normalt
er disponible på dagen, medfører at de står ovenfor en
vesentlig større likviditetsrisiko enn andre finansforetak.
Myndighetenes låneordninger og sikkerhetsnett for
bankene er begrunnet nettopp i disse forholdene.
Kostnadene ved å redusere likviditetsrisikoen må sees i
sammenheng med de fordeler lavere likviditetsrisiko gir. En
grunnleggende forutsetning for å opprettholde innskyteres
og andre långiveres tillit er at institusjonene alltid har
tilstrekkelig likviditet til å dekke løpende forpliktelser.
LCR måler bankens evne til å overleve en stressperiode
på 30 dager. LCR har økt betydningen av likvide eiendeler
med høy kvalitet. NSFR måler langsiktigheten i bankens
finansiering, og har medført en større grad av stabil og
langsiktig finansiering. I den sammenheng er innskudd
ikke sett på som en like stabil finansieringskilde, noe som
har medført at kvaliteten på innskuddene har fått økt
betydning. Dette betyr at banken i større grad har finansiert
seg gjennom lengre obligasjonslån.
Konsernet rapporterer også regelmessig, i henhold til
rapporteringskrav, til tilsynsmyndighetene om utviklingen
knyttet til likviditetsindikatorene.
Gjennom konsernets Finansieringsstrategi er det lagt
føringer som ivaretar struktur og volum for LCR og NSFR.
Sparebanken Møre har fastsatt et internt mål for LCR på 110
prosent og for NSFR på 105 prsoent. Myndighetens krav til
LCR og NSFR utgjør 100 prosent.
Ved utgangen av 2024 utgjorde LCR-indikatoren for
konsernet 167 % og NSFR 122 %. I sammensetningen av den
eksterne finansieringen er det prioritert å ha en relativt høy
andel med løpetid over ett år.
116 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Likviditetsfunksjonen i Sparebanken Møre er organisert
i Seksjon Økonomi og Finans. Seksjonen styrer således
dag til dag flyten av likvider, og har ansvaret for å dekke
finansieringsbehovet i Sparebanken Møre. Utnyttelsen av
boligkredittselskapet, Møre Boligkreditt AS, er herunder
sentralt.
Likviditetskontrollen ivaretas både gjennom Seksjon
Økonomi og Finans og avdeling Risikostyring. Det skilles
i denne sammenheng mellom overordnet og daglig
operasjonell likviditetsstyring og -kontroll. Den daglige
operasjonelle styringen ivaretas av Seksjon Økonomi og
Finans, mens den overordnede risikostyringen, herunder
kontroll mot strategier og rammer, ivaretas av avdeling
Risikostyring.
Når det oppstår unormale likviditetssituasjoner enten
i markedet eller i Sparebanken Møre, skal bankens
beredskapsgruppe komme sammen. Gruppen består av
følgende personer:
• Administrerende direktør
• Leder Seksjon Økonomi og Finans
• Kommunikasjonssjef
• Leder Seksjon Risikostyring og Compliance
• Leder avdeling Risikostyring
Styret mottar månedlige rapporter om likviditetssituasjonen
hvor det inngår flere ulike nøkkeltall. I tillegg rapporteres
tidlige faresignaler gjennom utvikling i soliditet, balanse-
og resultatutvikling, tap/mislighold og utviklingen i cost of
funds.
Likviditetsrisikoen forsøkes redusert ved en spredning av
innlånene på markeder, kilder, instrumenter og løpetider.
For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på
et lavt nivå skal utlån til kunder i hovedsak finansieres
ved kundeinnskudd, samt langsiktig verdipapirgjeld.
Arbeidet med å øke ordinære innskudd er sterkt fokusert i
kundearbeidet i alle deler av Sparebanken Møre. Konsernets
innskuddsdekning, innskudd fra kunder i forhold til utlån til
kunder, var ved utgangen av året på 56,9 %.
Styret skal informeres om bankens likviditetssituasjon
på månedsbasis, og umiddelbart hvis det skjer viktige
endringer som kan påvirke nåværende eller framtidig
likviditetssituasjon. Rapporteringen søker å identifisere
likviditetssituasjon under normal drift, avdekke tidlige
«faresignaler» og vurdere bankens stresskapasitet.
Møre Boligkreditt AS har konsesjon fra Finanstilsynet til å
drive som kredittforetak, og selskapet gir konsernet en økt
diversifisering av dets fundingkilder.
Operasjonell risiko
Defineres som risikoen for tap som skyldes utilstrekkelig
eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og
i systemer eller eksterne hendelser. I operasjonell risiko
ligger alle de potensielle tapskilder som er knyttet til den
løpende driften av Sparebanken Møre. Operasjonell risiko
er kategorisert i følgende tapshendelser:
• Internt bedrageri
• Eksternt bedrageri
• Ansettelsesvilkår og sikkerhet på arbeidsplassen
• Kunder, produkter og forretningspraksis
• Skade på fysiske eiendeler
• Avbrudd i drift og/eller systemer
• Oppgjør, levering eller annen transaksjonsbehandling
Styret i Sparebanken Møre har vedtatt at det aksepteres en
lav til moderat risikoprofil knyttet til operasjonell risiko. Det
er utarbeidet en egen overordnet strategi for risikoområdet,
og det foreligger flere dokumenter som underbygger
konsernets risikohåndtering. Disse dokumentene
omhandler blant annet IKT-området, beredskapsplaner
for personell og eiendom, sikkerhetshåndbok, fullmakts
strukturer, etiske retningslinjer og forsikringsstrategi.
For Compliance er det etablert styrevedtatt instruks,
arbeidsplaner og handlingsplaner.
Det operative ansvaret for styring og kontroll av
operasjonell risiko, og således også kvaliteten i
Sparebanken Møres drift, ligger hos den enkelte leder. Dette
ansvaret følger av stillingsinstrukser og ulike retningslinjer
og rutiner. Alle ledere avgir årlig en bekreftelse til
administrerende direktør på kvalitet og etterlevelse av
internkontroller innenfor de risikoområdene som er gjengitt
i dette dokumentet. Det angis også forbedringsområder
som går inn i egne handlingsplaner, og administrerende
direktør legger rapporten frem for risikoutvalget og styret.
Årlig ICAAP medfører også en gjennomgang av konsernets
vesentlige risikoområder, inklusive operasjonell risiko.
Konsernets etablerte internkontroll er et viktig hjelpemiddel
for å redusere den operasjonelle risikoen, både for
avdekking og oppfølging.
Bærekraftsrisiko
ESG-risiko er integrert i de allerede etablerte risikoklassene
og behandles ikke som egen risiko i banken. ESG-risiko
omtales allikevel som eget avsnitt her fordi dette feltet er
en relativt ny type risiko og det er behov for utdyping av hva
denne risikoen innebærer for banken. ESG-risiko påvirker
banken indirekte via utlånsportefølje og direkte i drift og
styring av egen virksomhet.
Bærekrafts risiko defineres som risiko for at banken påføres
tap som følge av eksponering mot våre motparter (kunder,
samarbeidspartnere eller leverandører) som påvirkes
negativt av ESG faktorer. Dette kan være miljørelatert (E),
herunder fysiske klima- og naturendringer, overgang til
nullutslipp samfunn og plassering av ansvarsforhold ved
miljørelaterte hendelser. Sosial risiko (S) innebærer tap
som følge av at motparter påvirkes negativt av sosiale
faktorer som arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter,
urbefolkning osv mens styringsrisiko (G) er når motparten
påvirkes negativt som følge av dårlig styring og kontroll.
ESG-risiko i egen virksomhet faller under operasjonell
risiko, compliancerisiko og likviditetsrisiko og behandles
på tilsvarende måte. ESG-risiko indirekte håndteres som
kredittrisiko, omdømmerisiko og markedsrisiko.
Klimarisiko er konsekvenser som følge av klimaendringer.
Klimarisiko vil også påvirke bankens kredittrisiko,
markedsrisiko og omdømmerisiko. Det er derfor avgjørende
at banken forstår hvordan klimarisiko vil påvirke
næringslivskundenes forretningsmodell og lønnsomhet.
Samtidig skal banken være pådriver for at kunden ikke
påvirker klima negativt og at den går i en grønnere retning
(lavutslipp).
I vurderingen av klimarisiko skal særlig to risikoer vurderes;
fysisk risiko og overgangsrisiko;
• Fysisk klimarisiko oppstår som følge av hyppigere og mer
alvorlige episoder med tørke, flom, nedbør, stormer, ras
og stigende havnivå.
• Overgangsrisiko er risiko knyttet til endringer og
opptrapping av klimapolitikken/reguleringer, utviklingen
av ny teknologi og endrede kundepreferanser
(forbrukere) og investorkrav som kan føre til brå
endringer i markedsverdien til finansielle aktiva og særlig
eiendeler knyttet til karbonintensiv virksomhet
Bærekraftsrisiko følges opp via bankens etablerte
internkontrollsystem. Rapportering følger bankens oppsett
for jevnlig risikorapportering og interkontrollrapportering
som beskrevet under. Bærekraftsrisiko omtales også i
117 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
bankens årsrapport for de ulike forretningsområdene.
Det vises for øvrig til bankens rapport om Bærekraft og
samfunnsansvar.
Internkontroll
Internkontroll skal utformes for å gi rimelig sikkerhet
vedrørende måloppnåelse innen områdene strategisk
utvikling, målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering
og overholdelse av lover og regler, herunder også
etterlevelse av konserninterne retningslinjer og policyer. En
velfungerende internkontroll skal videre sikre at konsernets
risikoeksponering er innenfor vedtatt risikoprofil.
Internkontroll i Sparebanken Møre er organisert
desentralt med Seksjon Risikostyring og Compliance
som koordinerende enhet og ansvarlig for den årlige
rapporteringen til risikoutvalget og styret. Compliance
overvåker hvordan konsernet operasjonaliserer lover og
regler i virksomheten, og hvordan ansatte overholder
relevante regler, herunder lover, forskrifter, konsesjoner,
avtaler, bransjestandarder, interne instrukser mv. i den
daglige driften. Avdeling Risikostyring har ansvar for å
utarbeide systemer, retningslinjer og prosedyrer for å
identifisere, måle, rapportere og følge opp konsernets
viktigste iboende risikoer.
Det rapporteres løpende til konsernets risikoutvalg
og styre om driften og risikosituasjonen gjennom året.
Administrerende direktør avlegger årlig en samlet
vurdering til styret av risikosituasjonen, og om de etablerte
internkontrollene fungerer tilfredsstillende. Denne
rapporten baserer seg på bekreftelser fra ledere på ulike
nivå i Sparebanken Møre.
Sparebanken Møres internrevisor rapporterer regelmessig
til konsernets risikoutvalg og styret vedrørende konsernets
internkontroll.
Aktiv Forvaltning
Konsernet tilbyr aktiv forvaltning ovenfor kunder.
Forvaltningen utføres på vegne av kunder, og tilhørende
eiendeler er kundens og ikke konsernets eiendeler. Aktiv
Forvaltning er organisert i seksjon Kapitalforvaltning.
Finansielle derivater
Sparebanken Møre benytter finansielle derivater for å
håndtere risiko som oppstår som følge av bankens ordinære
virksomhet. Som hovedprinsipp skal alle kundeforretninger
omgående dekkes med en motgående forretning i
markedet.
Følgende derivater benyttes i Sparebanken Møre:
• Valutaterminer
En avtale om kjøp eller salg av et bestemt beløp i en valuta,
mot et fastsatt beløp i en annen valuta til en på forhånd
avtalt kurs, med oppgjør på et bestemt tidspunkt senere
enn to virkedager etter avtalens inngåelse.
• Swapper
En byttehandel hvor to parter bytter kontantstrømmer for
et avtalt beløp over en periode. Ved en renteswap byttes
rentebetingelsene. Ved en rente- og valutaswap byttes
både valuta- og rentebetingelser.
Risikoen til disse instrumentene er knyttet til kredittrisiko
mot avdekkingsmotparter som er kredittmessig klarert av
styret, samt operasjonell risiko.
Disse instrumentene benyttes i hovedsak til å gi bankens
kunder en sikker cash-flow samt en ønsket risikoposisjon
i de ulike markeder. Rammer for finansielle instrumenter
mot kunder er etablert av de respektive kundeansvarlige.
Rammene skal sette maksimumsgrense for bankens
eksponering mot hver enkelt kunde knyttet til kundens
forretningsvolum i finansielle instrumenter og den
markedsmessige utviklingen av disse. Det er den enkelte
kundeansvarlige som har ansvar for etableringen av
rammen og for at den har gjennomgått nødvendig formell
kredittbehandling, samt at det er etablert tilstrekkelig
sikkerhet for rammen. Videre har kundeansvarlig, sammen
med utøvende megler, ansvar for at kredittrisiko som
følge av kunders eksponering i finansielle instrumenter
til enhver tid ligger innenfor innvilgede rammer. For alle
kunder som handler med finansielle instrument, skal
det innhentes motregningsavtale. Denne avtalen har
som formål å redusere bankens kreditteksponering
mot kunden ved at alle kontrakter nettes og banken
oppnår kun en nettoeksponering mot kunden. Det er den
enkelte kundeansvarlig som er ansvarlig for etablering av
motregningsavtale med aktuelle kunder og at alle kunder
som handler denne typen instrumenter gjøres kjent med
bankens alminnelige forretningsvilkår.
Avdeling Risikostyring har ansvar for oppfølging, samt
all internrapportering og rapportering til myndighetene
vedrørende bankens eksponering mot ulike motparter som
følge av handel med finansielle instrument.
Rapportering
Sparebanken Møre har fokus på korrekt, fullstendig og
tidsriktig rapportering av risiko- og kapitalforhold. Med
bakgrunn i dette er det etablert flere ulike periodiske
rapporteringer som er rettet mot bankens ledergruppe
og styret, samt rapporteringer som er rettet ut mot de
enkelte segmenter og avdelinger, herunder også mot
kundeansvarlige. De mest vesentlige rapporteringene som
utarbeides gjennom året angis nedenfor:
ICAAP gjennomføres og rapporteres minst årlig. Styret
tar aktivt del i gjennomgangen og etablerer eierskap
til prosessen, blant annet gjennom ICAAP sin sentrale
rolle i langsiktig strategisk plan. Det er utarbeidet egne
retningslinjer for arbeidet med ICAAP i Sparebanken Møre.
ICAAP gjennomgås i bankens ledergruppe, risikoutvalget
og i styret.
Balansert Målstyringsrapport (BMS) utarbeides hver
måned og synliggjør status og utvikling på de viktigste
faktorene for Sparebanken Møres måloppnåelse. Rapporten
oversendes til banksjefene og bankens ledergruppe, og er
en integrert del av den økonomiske rapporteringen til styret.
Risikorapport utarbeides månedlig. Denne er et sentralt
element i Sparebanken Møres løpende oppfølging av
risikobildet. Risikorapport etter påfølgende kvartalsslutt er
også utvidet med utfyllende kommentarer fra ulike fagmiljø
i konsernet. Rapporten behandles i bankens ledergruppe,
risikoutvalg og i styret.
Internkontrollrapportering utarbeides årlig. I denne
gjennomføres det en vurdering av om internkontrollen
er tilstrekkelig i forhold til risikotoleransen som
omfatter vurdering og kommentarer til eget arbeid med
internkontrollen, gjennomgang av alle viktige risikoområder,
vurdering av egen etterlevelse av eksternt og internt
regelverk, samt foreslåtte og planlagte forbedringstiltak.
Internkontrollrapporteringen behandles i bankens
ledergruppe, risikoutvalg og i styret.
Compliancerapporter utarbeides periodisk, og inneholder
elementer knyttet til vurdering av compliancerisiko
og kontroll, testing av etterlevelse og resultat av
tester, revurderinger og plan for implementering av
retningslinjer, oppfølging av merknader fra ekstern og
118 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
intern revisor, oppfølging av merknader fra Finanstilsynet,
avvikshåndtering internkontroll mv. Compliancerapporter
behandles i bankens ledergruppe, risikoutvalg og i styret.
Rapporter fra ekstern og intern revisor behandles av
bankens ledergruppe, revisjons- og risikoutvalgene og
styret. Både intern og ekstern revisor har jevnlige møter
med utvalgene.
En intern rapporteringsportal er etablert i Sparebanken
Møre hvor hver enkelt medarbeider med kundeansvar
har tilgang til rapporter som viser status og utvikling i sin
porteføljes kredittrisiko. Portalen er hierarkisk oppbygd
slik at ledelsen i Sparebanken Møre kan følge utviklingen
innenfor sitt ansvarsområde. Rapporteringene benyttes
også til analyser av kunder, porteføljer og bransjer. Portalen
gir videre kundeansvarlige oversikt over kunders posisjoner
og rammer relatert til eksponering i finansielle instrument.
Økonomi- og regnskapsrapporter utarbeides månedlig
og inneholdende kontroller mot budsjett og prognoser.
Rapporteringen behandles i bankens ledergruppe,
revisjonsutvalg og i styret.
119 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
3 Kapitaldekning
Kapitaldekningen er beregnet og rapportert i henhold til EUs kapitalkrav for banker og
verdipapirforetak – CRD /CRR. Sparebanken Møre har tillatelse fra Finanstilsynet til å
benytte interne målemetoder, IRB grunnleggende metode for kredittrisiko. Beregninger
knyttet til markedsrisiko baseres på standardmetoden og for operasjonell risiko på
basismetoden. Bruk av IRB stiller omfattende krav til bankens organisering, kompetanse,
risikomodeller og risikostyringssystemer.
EUs kapitalkravregelverk er gjort gjeldende i Norge, og Sparebanken Møre rapporterer
blant annet kapitaldekningskrav og likviditetskrav i henhold til dette regelverket.
Bankpakke IV er i EU gjeldende fra 01.01.2025 med implementering av
kapitalkravsforskriften CRRIII og kapitalkravsforordningen CRDVI. CRRIII kan imidlertid
ikke tre i kraft i Norge før CRRIII er innlemmet og i kraft i EØS-avtalen. CRRIII vil tre i kraft i
EØS-avtalen etter at ev. konstitusjonelle forbehold i Liechtenstein og på Island er løftet.
Finansdepartementet har besluttet å øke risikovektgulvet for boliglån fra 20 til 25 prosent,
med ikrafttredelse fra 01.07.2025. Dette estimeres til å gi en reduksjon i ren kjernekapital
på om lag 1,1 prosentpoeng for Sparebanken Møre, basert på tall fra tredje kvartal 2024.
Samtidig gir andre endringer i CRRIII positive kapitaleffekter for banken. Endringer i
kapitalkrav vil samlet sett medføre en positiv effekt på om lag 1,5 prosentpoeng på ren
kjernekapital for Sparebanken Møre.
Sparebanken Møre søkte Finanstilsynet 21. desember 2021 om endringer i IRB-modellene
og i kalibreringsrammeverket. Banken mottok svar på søknaden 22. juni 2023 hvor
Finanstilsynet innvilget de omsøkte modellene for bedriftsmarkedet. 18. januar 2024 fikk
banken svar på omsøkte modeller for personkundemarkedet. Finanstilsynet mener at de
omsøkte modellene for personmarkedet ikke oppfyller kravene til forsvarlig nivåkalibrering,
jf. kapitalkravsforordningen artikkel 179-182. Finanstilsynet finner derfor ikke grunnlag for
å tillate de omsøkte endringene. Banken tar sikte på å sende inn nye modeller og fullføre
behandlingen av modellendringene for utlån til personkundemarkedet i løpet av 2. kvartal
2025.
Ved utgangen av 2024 har Sparebanken Møre (konsern) en kapitaldekning godt
over de regulatoriske kapitalkravene og det internt satte minimumskravet for ren
kjernekapital. Ansvarlig kapital utgjør 21,1 prosent (22,2 prosent), kjernekapital 19,0
prosent (20,0 prosent), hvorav ren kjernekapital utgjør 17,2 prosent (18,2 prosent). Uvektet
kjernekapitalandel for Sparebanken Møre var 7,4 prosent (7,5 prosent). Tall i parantes er
pr 31.12.23.
Sparebanken Møre har et internt minimumskrav for ren kjernekapitaldekning på 16,15
prosent. Kravet består av et minstekrav på 4,5 prosent, bevaringsbuffer på 2,5 prosent,
systemrisikobuffer på 4,5 prosent og motsyklisk kapitalbuffer på 2,5 prosent. Finanstilsynet
har gjennomført SREP i 2023. Det individuelle Pilar 2-kravet for Sparebanken Møre er på
1,6 prosent, samt en forventning om en kapitalkravsmargin på 1,25 prosent. Kapitalen som
skal inngå i nytt Pilar 2 krav som følge av ovennevnte SREP skal bestå av minimum 56,25
prosent ren kjernekapital (0,9 prosent) og minimum 75 prosent kjernekapital.
Sparebanken Møre har et internt mål for ren kjernekapitaldekning som skal utgjøre
minimum summen av Pilar 1, Pilar 2 og kapitalkravsmarginen.
Konsernets Pilar 3-dokument, som ligger tilgjengelig på Sparebanken Møres internettsider,
gir ytterligere informasjon.
Finanstilsynet godkjente 16. august 2024 ny søknad om erverv av egne egenkapitalbevis.
Tillatelsen ble gitt under forutsetning av at tilbakekjøpene ikke reduserer ren kjernekapital
med mer enn 78,4 millioner kroner. Sparebanken Møre har gjort fradrag i ren kjernekapital
for 78,4 millioner kroner fra det tidspunkt tillatelsen ble gitt, og frem til tillatelsens gyldighet
gikk ut 31. desember 2024. Det er i januar 2025 sendt ny søknad om erverv av egne
egenkapitalbevis. Sparebanken Møre fikk svar på denne søknaden 25.februar 2025. Ny
tillatelse til å erverve egne egenkapitalbevis er gitt for et samlet beløp på inntil 42 millioner
kroner.
MREL
Et sentralt element i krisehåndteringsregelverket er at kapitalinstrumenter og gjeld kan
nedskrives og/eller konverteres til egenkapital (bail-in). Finansforetaksloven krever derfor
at banken til enhver tid skal oppfylle et minstekrav til summen av ansvarlig kapital og
konvertibel gjeld (MREL – minimum requirement for own funds and eligible liabilities) slik
at banken har tilstrekkelig ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for å kunne krisehåndteres
uten bruk av offentlige midler.
MREL-kravet må dekkes av ansvarlig kapital eller gjeldsinstrumenter med lavere prioritet
enn ordinær, usikret, uprioritert gjeld (seniorgjeld). Kravene til risikovektet og uvektet
MREL fremgår av finansforetaksforskriften §§ 20-4, første ledd, 20-5 og 20-6. Begge
kravene skal oppfylles til enhver tid jf. finansforetaksforskriften § 20-4 første ledd. Kravet
som gir det høyeste beløpet er bindende.
Finanstilsynet har i brev av 17. desember 2024 fastsatt Sparebanken Møres effektive MREL-
krav pr. 01.01.2025 til 35,7 prosent og minstekravet til etterstillelse til 28,7 prosent.
120 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
KONSERN MORBANK31.12.202331.12.2024 31.12.2024 31.12.2023989 996 Egenkapitalbevis 996 989-4 -5 - egne egenkapitalbevis -5 -4359 379 Overkursfond 379 359650 750 Fondsobligasjoner (AT1) 750 6502 205 2 306 Utjevningsfond 2 306 2 205125 125 Gavefond 125 1253 475 3 687 Grunnfondskapital 3 687 3 475371 311 Foreslått utbytte 311 371376 332 Foreslått utbyttemidler for lokalsamfunnet 332 376-13 -43 Kredittrisikoreserve finansielle forpliktelser 0 0147 188 Annen egenkapital 0 08 680 9 026 Sum balanseført egenkapital 8 881 8 546Kjernekapital (T1)Goodwill, immaterielle eiendeler og andre -107 -123fradrag -122 -106Verdijustering av fin. eiendeler og forpliktelser -17 -19verdsatt til virkelig verdi -26 -24Fradrag resterende tillatelse for erverv av -61 -73egne egenkapitalbevis-73 -61-650 -750 Fondsobligasjoner (AT1) -750 -650Forventet tap iht IRB utover beregnet ECL iht -242 -376IFRS 9 -323 -201-371 -311 Fradrag for foreslått utbytte -311 -371Fradrag for foreslått utbyttemidler til -376 -332lokalsamfunnet -332 -3766 856 7 042 Sum ren kjernekapital (CET1) 6 944 6 757Fondsobligasjoner - klassifisert som 650 750egenkapital 750 6500 0 Fondsobligasjoner - klassifisert som gjeld 0 07 506 7 792 Sum kjernekapital (T1) 7 694 7 407Tilleggskapital (T2)857 857 Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital 857 857857 857 Sum tilleggskapital (T2) 857 8578 363 8 649 Netto ansvarlig kapital 8 551 8 264
RISIKOVEKTEDE EIENDELER (RWA) Fordelt etter engasjementskategorier
KONSERN MORBANK31.12.202331.12.2024 31.12.2024 31.12.2023Kredittrisiko - standardmetoden 389 370 Lokale og regionale myndigheter 370 389207 0 Offentlig foretak 0 207240 270 Institusjoner 1 091 9890 0 Foretak 103 107550 607 Obligasjoner med fortrinnsrett 627 542347 348 Egenkapitalposisjoner 348 348547 515 Øvrige engasjement 2 114 2 0632 280 2 109 Sum kredittrisiko, standardmetoden 4 653 4 645Kredittrisiko - grunnleggende IRB-metode11 995 12 910 Massemarked pant i fast eiendom 6 277 5 946295 256 Massemarked øvrige engasjementer 253 29519 444 21 630 Foretak 21 623 19 43931 734 34 797 Sum kredittrisiko, grunnleggende IRB-metode 28 153 25 680Risiko for svekket kredittverdighet hos 161 135motpart (CVA-tillegg) - markedsrisiko 46 853 424 3 962 Operasjonell risiko (basismetoden) 3 862 3 32937 599 41 003 Risikovektede eiendeler (RWA) 36 714 33 7391 692 1 845 Minimumskrav ren kjernekapital, 4,5 prosent 1 652 1 518Bufferkrav940 1 025 Bevaringsbuffer, 2,5 prosent 918 8431 692 1 845 Systemrisikobuffer, 4,5 prosent 1 652 1 518940 1 025 Motsyklisk kapitalbuffer, 2,5 prosent 918 8433 572 3 895 Sum bufferkrav til ren kjernekapital 3 488 3 2051 592 1 301 Tilgjengelig ren kjernekapital etter bufferkrav 1 804 2 034Kapitaldekning i prosent av beregningsgrunnlaget 22,2 21,1 Ansvarlig kapital 23,3 24,520,0 19,0 Kjernekapital 21,0 22,018,2 17,2 Ren kjernekapital 18,9 20,0Uvektet kjernekapitalandel (Leverage ratio LR)99 794 105 407 Beregningsgrunnlag 74 772 71 9717,5 7,4 Uvektet kjernekapitalandel i prosent 10,3 10,3
121 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
4 Driftssegmenter
Virksomheten i konsernet er inndelt i tre strategiske
driftssegmenter etter tjenestespekter/produkttilbud og
type kunde, som også er rapporteringssegmenter etter
IFRS 8. Inndelingen tilsvarer strukturen i rapporteringen
som løpende skjer til administrerende direktør og bankens
styre, som øverste beslutningstakere. De forskjellige
driftssegmentene selger til dels forskjellige produkter, har
noe ulik risikoprofil, men retter seg mye mot de samme
kundegruppene.
Inndeling i driftssegmenter og finansiell informasjon
vedrørende segmenter er presentert i tabell nedenfor.
Det vesentligste av inntekter og kostnader er fordelt
på konsernets driftssegmenter etter reelt forbruk
eller aktivitetsbaserte fordelingsnøkler. Sentrale
fordelingsnøkler er årsverk, aktivitetskapital, utlån,
innskudd, antall kunder og kundetransaksjoner som eks.
brukes ved belastning av støttefunksjoners kostnader.
Kolonnen «Annet» består av hovedkontorsaktiviteter som
ikke fordeles på rapportsegment, deriblant effekter på
egenkapitalen og treasury aktiviteter. Kundeengasjement
ansatte, samt datterselskapene Sparebankeiendom AS og
Storgata 41-45 Molde er også rapportert under kolonnen
«annet».
Kundeinntekter som genereres av segmentene (eks.
valutaagio, rentesikringsinntekter, inntekter fra aktiv
forvaltning m.m.) inntektsføres først på hovedkontoret
(«Annet»). Deretter fordeles inntektene fra hovedkontoret
(med fratrekk for tilhørende kostnader) tilbake til
segmentene etter kundetilhørighet. Inntekten for
segmentene vises under «Andre inntekter».
Konsernet driver ikke med trading på egen bok, slik at alle
inntekter er resultat av eksterne kundeforretninger. Utbytte
fra verdipapir, verdiendring på aksjer, obligasjoner og
finansielle derivat fordeles ikke på segmentene og vises i
kolonnen «annet» i tabellen.
Det definerte segmentresultatet er resultat før skatt.
Skattekostnaden fordeles ikke ut på segmentene.
Transaksjoner mellom driftssegmentene gjøres til
markedsverdier, tilsvarende som for transaksjoner med
datterselskaper. Se note 29 for ytterligere informasjon om
vilkår.
Konsernet er delt inn i følgende tre rapporteringssegment:
Rapporteringssegment Selskapsnavn Produkt/VirksomhetNæringsliv Sparebanken Møre Finansiering, betalingsformidling, sparing/plassering, rådgivning mv.Personmarked Sparebanken Møre Finansiering, betalingsformidling, sparing/plassering, rådgivning mv.Møre Boligkreditt AS Finansiering (lån med pant i bolig)Eiendomsmegling Møre Eiendomsmegling AS Meglertjenester innen kjøp og salg av bolig- og næringseiendommer
Geografisk fordeling
Konsernets aktiviteter er i all hovedsak begrenset til Nordvestlandet som er definert som konsernets hjemmemarked.
Resultat- og balansetall rapporteres derfor ikke geografisk fordelt. Aktiviteter utenom fylket skiller seg ikke fra konsernets
andre aktiviteter mht. risiko eller avkastning. Se note 2 og note 6 for mer informasjon.
Resultat - 2024 Konsern Elimineringer Annet 2) Næringsliv
Person -
marked 1)
Eiendoms-
megling
Renteinntekter 5 968 1 2 450 1 456 2 061 0 Rentekostnader 3 897 0 2 095 643 1 159 0 Netto renteinntekter 2 071 1 355 813 902 0 Sum andre inntekter 330 -70 101 113 138 48 Sum inntekter 2 401 -69 456 926 1 040 48 Avskrivninger 55 -15 43 3 24 0 Andre driftskostnader 900 -54 160 180 564 50 Sum driftkostnader 955 -69 203 183 588 50 Resultat før tap 1 446 0 253 743 452 -2 Tap på utlån 20 0 0 59 -39 0 Resultat før skatt 1 426 0 253 684 491 -2 Skattekostnad 340 Resultat for regnskapsåret 1 086 Person -Eiendoms-Nøkkeltall - 31.12.2024 Konsern Elimineringer Annet 2) Næringslivmarked 1)meglingBrutto utlån til kunder 1) 87 127 -103 1 553 27 423 58 254 0 Avsetning for forventet tap utlån -252 0 0 -188 -64 0 Netto utlån til kunder 86 875 -103 1 553 27 235 58 190 0 Innskudd fra kunder 1) 49 550 -150 1 234 16 104 32 362 0 Garantiforpliktelser 2 208 0 0 2 207 1 0 Avsetning for forventet tap garantiforpliktelser 11 0 0 11 0 0 Innskuddsdekning 56,9 145,6 79,5 58,7 55,6 0,0 Antall årsverk 402 0 155 59 166 22
122 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Person -Eiendoms-Resultat - 2023 Konsern Elimineringer Annet 2) Næringslivmarked 1)meglingRenteinntekter 4 917 1 1 943 1 270 1 703 0 Rentekostnader 3 017 0 1 687 525 805 0 Netto renteinntekter 1 900 1 256 745 898 0 Sum andre inntekter 295 -68 93 114 122 34 Sum inntekter 2 195 -67 349 859 1 020 34 Avskrivninger 49 -14 38 3 22 0 Andre driftskostnader 810 -50 171 161 494 34 Sum driftskostnader 859 -64 209 164 516 34 Resultat før tap 1 336 -3 140 695 504 0 Tap på utlån -53 0 0 -62 9 0 Resultat før skatt 1 389 -3 140 757 495 0 Skattekostnad 334 Resultat for regnskapsåret 1 055
Person -Eiendoms-Nøkkeltall - 31.12.2023 Konsern Elimineringer Annet 2) Næringslivmarked 1)meglingBrutto utlån til kunder 1) 81 834 -107 1 485 26 524 53 932 0 Avsetning for forventet tap utlån -262 0 -1 -159 -102 0 Netto utlån til kunder 81 572 -107 1 484 26 365 53 830 0 Innskudd fra kunder 1) 47 410 -100 873 15 254 31 383 0 Garantiforpliktelser 1 249 0 0 1 247 2 0 Avsetning for forventet tap garantiforpliktelser 4 0 0 4 0 0 Innskuddsdekning 57,9 93,5 58,8 57,5 58,2 0,0 Antall årsverk 400 0 148 59 170 23
1) Datterselskapet Møre Boligkreditt AS er en del av segmentet Personmarked. Kredittforetakets hovedmålsetning er å utstede obligasjoner med for-
trinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer, og selskapet er et ledd i Sparebanken Møres langsiktige finansieringsstrategi. Hovedtall
for selskapet vises i egen tabell.
2) Består av hovedkontorsaktiviteter som ikke fordeles på rapportsegment, kundeengasjement ansatte, samt datterselskapene
Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS som forvalter konsernets eide bygg.
MØRE BOLIGKREDITT AS
Resultat 2024 2023Netto renteinntekter 283 237 Andre driftsinntekter -12 -14 Sum inntekter 271 223 Driftskostnader 60 58 Resultat før tap 211 165 Tap på utlån, garantier m.v. -6 1 Resultat før skatt 217 164 Skattekostnad 48 36 Resultat for perioden 169 128
Balanse 31.12.2024 31.12.2023Utlån til kunder 35 746 32 357 Egenkapital 1 776 1 665
Land-for-land rapportering
KONSERN (Mill.kroner) 31.12.2024 31.12.2023Navn på foretak Sparebanken Møre Sparebanken MøreVirksomhetsområde Norge NorgeGeografisk beliggenhet Norge NorgeOmsetning/sum inntekter 2 401 2 195 Antall årsverk 402 400Resultat før skatt 1 426 1 389 Skatt 340 334 Mottatte offentlige tilskudd/subsidier Ingen mottatt Ingen mottatt
123 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Kredittrisiko
5 Utlån fordelt på kundegrupper
Utlånsporteføljen med avtalt flytende rente er målt til amortisert kost, mens utlånsporteføljen med fast rente er målt til virkelig verdi. Se for øvrig note 22 for ytterligere informasjon om klassifisering og måling.
2024 KONSERN MORBANKBrutto utlån til ECL ECL ECL Utlån til Netto Brutto utlån til ECL ECL ECL Utlån til Netto Sektor/næringamortisert kostSteg 1Steg 2Steg 3 virkelig verdiutlånamortisert kostSteg 1Steg 2Steg 3 virkelig verdiutlånJordbruk og skogbruk 769 0 0 -12 49 806 713 0 0 -12 49 750 Fiske og fangst 4 993 -6 -39 0 2 4 950 4 975 -6 -39 0 2 4 932 Industri 3 650 -4 -19 -9 6 3 624 3 629 -4 -18 -10 6 3 603 Bygg og anlegg 1 371 -2 -3 -9 4 1 361 1 263 -2 -3 -8 4 1 254 Varehandel og hotell 1 458 -1 -5 -5 18 1 465 1 130 -1 -5 -4 18 1 138 Supply/Offshore 1 277 -2 -8 0 0 1 267 1 277 -2 -8 0 0 1 267 Eiendomsdrift 9 588 -8 -5 -5 106 9 676 9 678 -8 -5 -5 106 9 766 Faglig/finansiell tjenesteytelse 1 241 -1 -7 -3 35 1 265 1 186 -1 -7 -3 35 1 210 Transport, privat/offentlig tjenesteytelse/utland 4 627 -3 -14 -6 61 4 665 4 595 -3 -14 -7 61 4 632 Sum næringsliv 28 974 -27 -100 -49 281 29 079 28 446 -27 -99 -49 281 28 552 Personkunder 53 602 -6 -16 -54 4 270 57 796 12 264 -2 -9 -47 10 474 22 680 Sum utlån og fordringer på kunder 82 576 -33 -116 -103 4 551 86 875 40 710 -29 -108 -96 10 755 51 232
2023 KONSERN MORBANKBrutto utlån til ECL ECL ECL Utlån til Netto Brutto utlån til ECL ECL ECL Utlån til Netto Sektor/næringamortisert kostSteg 1Steg 2Steg 3 virkelig verdiutlånamortisert kostSteg 1Steg 2Steg 3 virkelig verdiutlånJordbruk og skogbruk 711 0 -3 -8 41 741 626 0 -2 -8 63 679 Fiske og fangst 4 998 -1 -26 0 2 4 973 4 970 -1 -25 0 9 4 953 Industri 3 526 -5 -9 -4 6 3 514 3 491 -5 -9 -4 17 3 490 Bygg og anlegg 1 160 -2 -6 -21 6 1 137 1 031 -2 -6 -21 19 1 021 Varehandel og hotell 1 200 -1 -4 -3 9 1 201 1 072 -1 -4 -3 54 1 118 Supply/Offshore 1 600 -9 0 0 0 1 591 1 600 -9 0 0 0 1 591 Eiendomsdrift 8 957 -11 -7 -8 97 9 028 8 959 -11 -7 -7 182 9 116 Faglig/finansiell tjenesteytelse 797 -1 -1 -2 25 818 722 -1 -1 -2 25 743 Transport, privat/offentlig tjenesteytelse/utland 4 865 -6 -7 -5 39 4 886 4 388 -5 -8 -6 141 4 510 Sum næringsliv 27 814 -36 -63 -51 225 27 889 26 860 -35 -62 -51 509 27 221 Personkunder 50 737 -11 -54 -47 3 058 53 683 13 398 -6 -23 -47 8 778 22 100 Sum utlån og fordringer på kunder 78 551 -47 -117 -98 3 283 81 572 40 258 -41 -85 -98 9 287 49 321
124 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
Møre og Romsdal Landet ellers Utlandet SumKONSERN pr. 31.12. 2024 2023 2024 2023 2024 2023 2024 2023Brutto utlån til kunder 64 547 61 838 22 147 18 931 433 1 065 87 127 81 834Andel i % 74,1 75,6 25,4 23,1 0,5 1,3 100,0 100,0Innskudd fra kunder 40 183 37 600 8 482 9 013 885 797 49 550 47 410Andel i % 81,1 79,3 17,1 19,0 1,8 1,7 100,0 100,0Møre og Romsdal Landet ellers Utlandet SumMORBANK pr. 31.12. 2024 2023 2024 2023 2024 2023 2024 2023Brutto utlån til kunder 42 819 41 566 8 246 6 964 400 1 016 51 465 49 546Andel i % 83,2 83,9 16,0 14,1 0,8 2,0 100,0 100,0Innskudd fra kunder 40 332 37 700 8 482 9 013 885 797 49 699 47 510Andel i % 81,1 79,4 17,1 18,9 1,8 1,7 100,0 100,0
125 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
Kundeengasjement (EAD) fordelt etter konsernets risikoklassifisering (PD):
Kreditt forringede Avsetning for KONSERN 2024 0-0,5 % 0,5-2,5 % 2,5-5 % 5-99,9 %Sumengasj ementforventet tapPersonkunder (PM) 58 063 4 162 810 709 210 -76 63 878 Næringslivskunder (NL) 12 582 11 871 3 699 1 783 301 -187 30 049 Sum kundeengasjement* 70 645 16 033 4 509 2 492 511 -263 93 927 Kreditt forringede Avsetning for KONSERN 2023 0-0,5 % 0,5-2,5 % 2,5-5 % 5-99,9 %Sumengasj ementforventet tapPersonkunder (PM) 53 611 4 027 798 594 222 -112 59 140 Næringslivskunder (NL) 12 071 12 794 3 423 858 203 -154 29 195 Sum kundeengasjement* 65 682 16 821 4 221 1 452 425 -266 88 335
MORBANK 2024 0-0,5 % 0,5-2,5 % 2,5-5 % 5-99,9 %
Kreditt forringede
engasj ement
Avsetning for
forventet tap
Sum
Personkunder (PM) 23 250 2 008 434 471 206 -58 26 311
Næringslivskunder (NL) 12 374 11 796 3 698 1 783 301 -186 29 766
Sum kundeengasjement* 35 624 13 804 4 132 2 254 507 -244 56 077
MORBANK 2023 0-0,5 % 0,5-2,5 % 2,5-5 % 5-99,9 %
Kreditt forringede
engasj ement
Avsetning for
forventet tap
Sum
Personkunder (PM) 22 130 2 099 424 400 213 -76 25 190
Næringslivskunder (NL) 11 851 12 687 3 418 858 203 -152 28 865
Sum kundeengasjement* 33 981 14 786 3 842 1 258 416 -228 54 055
*) Tabellene over tar utgangspunkt i utlån til amortisert kost og virkelig verdi (inkl ubenyttede trekkfasiliteter og garantier med konverteringsfaktorer etter
EAD (Exposures at default)) på rapporteringstidspunktet. Tallene vil dermed ikke være avstembare mot «Utlån til og fordringer på kunder» i balansen,
eller mot eksponering i note 9 Tap på utlån og kreditter.
126 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Kredittkvalitet på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer
KONSERN 2024 AAA AA+ AA AA- A- SumOffentlig forvaltning 766 666 1 287 2 719 Kredittinstitusjoner 6 708 633 74 126 7 541 Øvrige finansielle foretak 1 883 1 883 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir 9 357 1 299 1 287 74 126 12 144 KONSERN 2023 AAA AA+ AA AA- A- SumOffentlig forvaltning 694 815 1 492 3 001 Kredittinstitusjoner 6 206 605 124 6 935 Øvrige finansielle foretak 1 911 51 1 962 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir 8 811 1 420 1 492 175 - 11 898
MORBANK 2024 AAA AA+ AA AA- A- Sum
Offentlig forvaltning 766 666 1 287 2 719
Kredittinstitusjoner 6 907 507 74 126 7 615
Øvrige finansielle foretak 1 883 1 883
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir 9 556 1 174 1 287 74 126 12 217
MORBANK 2023 AAA AA+ AA AA- A- Sum
Offentlig forvaltning 694 815 1 492 3 001
Kredittinstitusjoner 6 129 528 124 6 781
Øvrige finansielle foretak 1 911 51 1 962
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapir 8 734 1 343 1 492 175 - 11 744
Total kredittrisikoKONSERN MORBANK31.12.2023 31.12.2024 31.12.2024 31.12.2023 213 405 Fordringer på Norges Bank 405 213 919 702 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 5 111 4 796 81 572 86 875 Utlån til og fordringer på kunder* 51 232 49 321 11 898 12 144 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 12 217 11 744 1 336 1 393 Finansielle derivater 985 937 95 938 101 519 Kredittrisiko balanseposter 69 950 67 011 1 245 2 197 Garantiansvar overfor kunder* 2 197 1 245 5 919 6 003 Ubenyttede trekkfasiliteter kunder 4 621 5 291 7 164 8 200 Sum garantiansvar og ubenyttede trekkfasiliteter kunder 6 818 6 536 103 102 109 719 Total kredittrisiko 76 768 73 547 * Tallene er netto etter avsetning for forventet tap
127 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
Sikkerheter og andre risikoreduserende tiltak
I tillegg til vurdering av gjeldsbetjeningsevne, benytter
konsernet ulike sikkerheter for å redusere kredittrisiko
avhengig av marked og type transaksjon.
Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at
realisasjonsverdien, slik den antas å være når banken har
behov for sikkerheten, legges til grunn. Med unntak av
engasjement hvor det er foretatt individuell tapsvurdering
i steg 3 er sikkerhetenes verdi beregnet under forutsetning
om fortsatt drift. Ved vurdering av sikkerheter tas det
hensyn til estimerte salgskostnader.
I årets beregninger av forventet tap på utlån er bankens
verdsettelse av sikkerhetsobjekter hensyntatt. Banken
bruker IRB-systemet som et utgangspunkt for å utvikle
modellen som beregner forventet tap (ECL-modellen) iht
IFRS 9. I modellen er det forutsatt at banken bruker interne-
og eksterne kostnader for å følge opp engasjement som går i
mislighold og kostnader ved realisering av sikkerheter (LGD
modellen). Selv om engasjementet har full sikkerhetsdekning
vil det innebære at alle kunder har et beregnet forventet tap.
Se note 9 for ytterligere informasjon.
Hovedtyper av pant som benyttes er pant i fast eiendom
(bolig/næringsbygg), garantier, kausjoner, registrerbart
løsøre, varelager, driftstilbehør, konsesjoner eller
avtaler om motregning. Garantier utgjør en liten del av
bankens risikoeksponering og det benyttes garantister
fra privatpersoner (forbrukerkausjoner), foretak
(profesjonelle), garantiinstitutter og banker.
Sikkerheter oppdateres minimum årlig eller ved ny sak
for personmarked. For næringslivskunder oppdateres
sikkerheter ved ny sak eller engasjementsoppfølgning.
Verdivurdering er en del av kredittbeslutningen.
Banken foretar ikke motregning av eksponeringer i
eller utenfor balansen ved beregning av kapitalkrav for
kredittrisiko.
I tillegg til en vurdering av gjeldsbetjeningsevne og
framtidig realisasjonsverdi av sikkerheter, er finansielle
engasjementsvilkår (covenants) tatt inn i de fleste
kredittavtaler for større næringslivskunder. Disse vilkårene
er et supplement for å redusere risiko og sikre god
oppfølging og styring av engasjementene.
Se note 33 for informasjon om sikkerheter som er tiltrådt.
Tabellen nedenfor viser den prosentvise fordelingen av brutto for utlån knyttet til ulike nivåer for sikkerhetsstillelse.
Eksempelvis betyr linjen 0-60 % at utlån er lavere enn 60 % av verdien på sikkerhetsobjektet. Over 100 % betyr at lånebeløpet
overstiger verdien på sikkerhetsobjektet. Bankens retningslinjer for verdifastsettelse av sikkerhetsobjekter er benyttet. Dette
innebærer at sikkerhetsobjektene er forsiktig vurdert sett i forhold til markedsverdier.
Sikkerhetsnivå Personkunder Næringsliv TotaltKONSERN - 31.12.2024volum i mill andel i % volum i mill andel i % volum i mill andel i %0 % - 60 % 26 015 44,95 14 689 50,21 40 704 46,7260 % - 70 % 10 301 17,80 4 098 14,01 14 399 16,5370 % - 80 % 9 783 16,90 2 529 8,64 12 312 14,1380 % - 90 % 7 727 13,35 2 964 10,13 10 691 12,2790 % - 100 % 1 705 2,95 1 174 4,01 2 879 3,30Over 100 % 2 176 3,76 3 701 12,65 5 877 6,75Usikret 165 0,29 100 0,34 265 0,30Totalsum (brutto utlån) 57 872 100,00 29 255 100,00 87 127 100,00
Personkunder Næringsliv TotaltKONSERN - 31.12.2023volum i mill andel i % volum i mill andel i % volum i mill andel i %0 % - 60 % 26 042 48,41 15 946 56,87 41 988 51,31 60 % - 70 % 11 408 21,21 2 169 7,74 13 577 16,59 70 % - 80 % 10 128 18,83 2 161 7,71 12 289 15,02 80 % - 90 % 3 152 5,86 2 384 8,50 5 536 6,76 90 % - 100 % 1 171 2,18 1 475 5,26 2 646 3,23 Over 100 % 1 707 3,17 3 759 13,41 5 466 6,68 Usikret 187 0,35 145 0,52 332 0,41 Totalsum (brutto utlån) 53 795 100,00 28 039 100,00 81 834 100,00
Sikkerhetsmassens fyllingsgrad er en størrelse som viser nivået av overpantsettelse i forhold til utestående volum av
obligasjoner med fortrinnsrett (OMF).
31.12.2024 31.12.2023Sikkerhetsmasse knyttet til utstedte obligasjoner i Møre Boligkreditt ASBrutto utlån sikret med pant i bolig (bolighypoteklån) 35 428 32 162Fordringer som utgjør fyllingssikkerhet 1 147 854Sum sikkerhetsmasse 36 575 33 016Utstedte obligasjoner med fortrinnsrettUtstedte obligasjoner med fortrinnsrett (nominell) 30 603 27 554Sikkerhetsmassens overpantsettelse i % (nominell beregning)Sikkerhetsmassens overpantsettelse i % 19,5 19,8
128 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
9 Tap på utlån og garantier
Metodikk for måling av forventet tap (ECL) i henhold til IFRS 9
Sparebanken Møre har utviklet en ECL-modell med utgangspunkt i konsernets IRB
parametere og fordeler engasjementene i 3 steg ved beregning av forventet tap (ECL) på
utlån og garantier som omfattes av nedskrivningsreglene i IFRS 9:
Steg 1: Ved førstegangs innregning og hvis kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal
engasjementet plasseres i steg 1 og det avsettes for 12-måneders forventet tap.
Steg 2: Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs innregning, og det ikke
foreligger en tapshendelse, skal engasjementet overføres til steg 2 og det avsettes for
forventet tap over hele levetiden.
Steg 3: Hvis kredittrisikoen øker ytterligere, herunder at det foreligger tapshendelser,
blir engasjementet overført til steg 3 og det avsettes for forventet tap over hele
levetiden. Engasjementet anses for å være kredittforringet, det vil si misligholdt.
Misligholdsdefinisjonen er lik den som benyttes i kapitaldekningsregelverket (risikoklasse K,
M og N). I motsetning til steg 1 og 2 blir effektiv rente i steg 3 beregnet på netto nedskrevet
engasjement (brutto engasjement redusert for forventet tap) istedenfor brutto engasjement.
Stegtildeling gjøres på avtalenivå og innebærer at to eller flere avtaler mot samme kunde
kan ha ulik stegtildeling. Dersom kunden har en avtale i steg 3 (risikoklasse K, M og N), vil
det føre til at samtlige avtaler migrerer til steg 3.
En kunde som er i risikoklasse M eller N og som blir friskmeldt, vil først havne i en
karanteperiode på 3 eller 12 måneder i steg 3 og får risikoklasse K.
Det er gjennomført en individuell tapsvurdering med tapsavsetning for kunder i risikoklasse
N. I forbindelse med individuell tapsvurdering utarbeides 3 scenarier med beregning av
nåverdi av fremtidig kontantstrøm etter realisering av sikkerheter. Basert på scenariene
beregnes vektet tapsavsetning. I de tilfeller vektet nåverdi av kontantstrøm er positiv etter
realisering av sikkerhetsstillelsen, benyttes modellbasert tapsavsetning etter ECL-modellen.
En økning i kredittrisiko reflekterer både kundespesifikke omstendigheter og utvikling i
relevante makrofaktorer for det aktuelle kundesegmentet. Vurderingen av hva som betraktes
for å være en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og
kvalitative indikatorer.
Beregningen av forventet tap er basert på følgende prinsipper:
• Tapsnedskrivning for engasjement som ikke vurderes individuelt beregnes som nåverdien
av EAD multiplisert med sannsynligheten for mislighold (PD) multiplisert med tapsgrad
ved mislighold (LGD). For parameterne PD, LGD og EAD benyttes IRB-rammeverket som
et utgangspunkt («proxy»), men de konverteres til å gjelde for et gitt tidspunkt og være
framoverskuende, i motsetning til å gjelde for en konjunktursyklus og være konservative.
• Historisk, dagsaktuell og framoverskuende informasjon benyttes for å estimere forventet
tap. Bankens datavarehus har historikk for observert PD og LGD på kredittporteføljene.
Dette danner grunnlag for å lage estimater på fremtidige verdier for PD. For dette
formålet er porteføljen til Sparebanken Møre delt inn i 4 segment (PM porteføljen og 3
bransjespesifikke NL porteføljer). Alle kunder innenfor et segment antas å være eksponert
for de samme risikodriverne. Lån til PM er hovedsakelig sikret med pant i fast eiendom og
volumet av usikrede lån er marginalt.
Modellen som benyttes for beregning av forventet tap (ECL) følger fire steg: segmentering,
fastsettelse av makrojusteringer, migrering og kalkulering av forventet tap.
Segmentering og makrojusteringer
Vurderingen av vesentlig økning i kredittrisiko og beregningen av forventet tap tar hensyn til
historisk, dagsaktuell og framoverskuende informasjon. Hvert segment er gjenstand for ulike
makrojusteringer.
Det er gjennomført regresjonsanalyser av endring i misligholdsandel på endring i
aktuelle makrotidsserier. Regresjonsanalyser er statistiske analysemetoder for å beskrive
sammenhengen mellom én eller flere uavhengige og en avhengig variabel (mislighold). Det
er tatt utgangspunkt i de etablerte subpopulasjoner i ECL-modellen og de makrotidsseriene
som brukes p.t. Regresjonsanalysene er basert på bankens kundedatagrunnlag og historiske
observasjoner av PD og utvalgte makroøkonomiske størrelser publisert av Statistisk
Sentralbyrå og Norges Bank.
Følgende makroøkonomiske størrelser har vært brukt for å utvikle makrofaktorer for hhv
personkunder og næringslivskunder:
Personkunder:
• Arbeidsledighet
• Konsumprisindeks (KPI)
• Husholdningenes rentebelastning
Næringslivskunder:
• Pengemarkedsrente
• Euro-kurs
• Eksportmarkedsindikator
• Bruttoinvestering i boliger
• Arbeidsledighet
Det utvikles tre scenarier; Basis (tabell 1), Best (tabell 2) og Worst (tabell 3). For hvert av
scenariene angis forventede verdier av ulike parametere for hvert av de nærmeste fire år.
129 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Basiscenario 2024-2028 (Tabell 1)Arbeidsledighet Husholdningenes Eksportmarkeds - Penge-Bruttoinvestering boliger ÅrKPINOK pr. EUR(AKU)rentebelastningindikatormarkedsrente(husholdninger)0 (2024) 4,06 3,09 9,02 1,98 11,60 4,72 2,16 1 (2025) 4,10 2,57 8,33 2,10 11,74 4,22 3,70 2 (2026) 4,10 2,77 7,55 2,30 11,74 3,50 5,80 3 (2027) 4,00 2,45 7,13 3,40 11,74 3,17 6,60 4 (2028) 3,90 2,20 6,50 5,00 11,74 3,10 6,60
Best case-scenario 2024-2028 (Tabell 2)Arbeidsledighet Husholdningenes Eksportmarkeds - Penge-Bruttoinvestering boliger ÅrKPINOK pr. EUR(AKU)rentebelastningindikatormarkedsrente(husholdninger)0 (2024) 4,06 3,09 9,02 1,98 11,60 4,72 6,30 1 (2025) 3,70 2,50 8,00 3,00 13,00 3,75 10,20 2 (2026) 3,60 2,30 7,00 5,00 13,00 3,20 8,00 3 (2027) 3,60 2,00 6,00 6,00 12,00 2,80 7,30 4 (2028) 3,60 1,80 5,50 5,00 13,00 2,50 6,90
Worst case-scenario 2024-2028 (Tabell 3)Arbeidsledighet Husholdningenes Eksportmarkeds - Penge-Bruttoinvestering boliger ÅrKPINOK pr. EUR(AKU)rentebelastningindikatormarkedsrente(husholdninger)0 (2024) 4,06 3,09 9,02 1,98 11,60 4,72 2,16 1 (2025) 4,50 5,42 12,00 -7,00 10,00 6,50 0,20 2 (2026) 5,00 5,00 11,50 -3,00 10,00 6,50 3,40 3 (2027) 5,00 4,00 11,00 -1,50 10,00 5,50 5,00 4 (2028) 4,50 3,00 10,50 0,00 10,00 5,00 5,80
Sannsynlighet for mislighold (PD)
Sparebanken Møre benytter flere ulike modeller for å fastsette kundenes PD. Valg av modell
avhenger av kundetype. PD-modeller er nøkkelkomponenter, både for å kalkulere ECL og for
å vurdere hvorvidt en økning i kredittrisiko har vært vesentlig. Disse modellene tilfredsstiller
kravet i IFRS 9 om at estimatet av forventet tap skal være forventningsrett. Sparebanken
Møre har fått tillatelse til å benytte interne modeller (IRB) for fastsettelse av PD for
kapitaldekningsformål. For å kunne benytte disse PD’ene for IFRS 9-formål har det blitt
foretatt kalibreringer slik at PD som benyttes i IFRS 9 skal reflektere ledelsens nåværende
syn på konjunktursituasjonen.
Tap ved mislighold (LGD)
LGD angir hvor stor prosentandel av eksponeringen banken forventer å tape hvis kunden
går i mislighold, hensyntatt sikkerhetsstillelser, forventede framtidige kontantstrømmer og
andre relevante forhold.
Tilsvarende som for PD, benytter Sparebanken Møre IRB LGD til kapitaldekningsberegninger
for massemarkedsporteføljen. For foretaksporteføljen benyttes en sjablongmessig LGD
til kapitaldekningsberegninger. Banken har en intern LGD for foretaksporteføljen som er
nedgangsjustert og som benyttes til intern virksomhetsstyring.
Siden IRB LGD inkluderer nedgangsjustering og sikkerhetsmarginer, blir IFRS LGD
nedskalert for å sikre et forventningsrett estimat.
Mislighold
Misligholdsdefinisjonen etter IFRS 9 er lik den som benyttes i kapitaldekningsregelverket.
Se note 2 under Kredittrisiko.
For å vurdere beste estimat for tapsberegning iht IFRS 9 kan det være behov for å
gjennomføre overstyring av misligholdte engasjement iht kapitaldekningsregelverket.
Andelen overstyrte engasjement vil fremgå av note 9 del 5.
Et engasjement skal vurderes som antesipert misligholdt dersom det er sannsynlig at
låntaker ikke vil ha gjeldsbetjeningsevne for sine totale gjeldsforpliktelser innenfor sin
ordinære drift (unlikely til pay).
Det er kanskje ikke mulig å identifisere en enkelt separat hendelse - isteden kan den samlede
virkningen av flere hendelser ha vært årsak til at finansielle eiendeler blir kredittforringet.
Det blir foretatt avsetning for garantiforpliktelser dersom det er sannsynlig at forpliktelsen
vil komme til oppgjør og forpliktelsen kan estimeres pålitelig. Beste estimat er lagt til grunn
130 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
ved estimering av avsetningen. Regresskrav knyttet til garanti hvor det er foretatt avsetning
er balanseført som eiendel maksimalt lik avsetning.
Et engasjement er gjenstand for forbearance (betalingslettelse som følge av
betalingsvansker) hvis banken innvilger endringer i engasjementsvilkårene som en følge
av at skyldneren har problemer med å innfri sine betalingsforpliktelser. En performing
(ikke-misligholdt) forbearance vil ligge i steg 2, mens en non-performing (misligholdt)
forbearance vil ligge i steg 3.
Eksponering
Eksponering er den andelen av den godkjente kreditten som er forventet å være trukket på
tidspunktet for et eventuelt fremtidig mislighold.
Eksponering er justert for å reflektere kontraktuelle betalinger av avdrag og renter.
Nedbetalingslån med en nedbetalingsplan blir også justert med forventet førtidig innfrielse.
Andelen av utrukne bevilgninger som forventes å være opptrukket på tidspunktet for
mislighold er reflektert i kredittkonverteringsfaktoren.
Vesentlig økning i kredittrisiko
Vurderingen av om det har oppstått en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en
kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer. En vesentlig økning i kredittrisiko har
oppstått når en eller flere av kriteriene er tilstede:
Kvantitative kriterier
Om en økning i kredittrisiko er å anse som vesentlig bestemmes ved å sammenligne PD på
rapporteringstidspunktet med PD ved første gangs innregning. Dersom PD har økt gjøres
det en vurdering av om økningen er vesentlig.
Vesentlig økning i kredittrisiko etter første gangs innregning anses å ha inntrådt når enten
• PD har økt med 100 % eller mer og økningen i PD er på mer enn 0,5 prosentpoeng, eller
• PD har økt med mer enn 2,0 prosentpoeng
• Kundens avtalte betalinger er forfalt med mer enn 30 dager
Det benyttes makrojustert PD i år 1 for sammenligning mot PD ved første gangs innregning
for å avgjøre om risiko har økt vesentlig.
Kvalitative kriterier
I tillegg til den kvantitative vurderingen av endring i PD gjøres det en kvalitativ vurdering av
hvorvidt engasjementet har vesentlig økt kredittrisiko, for eksempel dersom engasjementet
er gjenstand for særskilt overvåking.
Kredittrisikoen vurderes å ha økt vesentlig dersom kunden har fått innvilget
betalingslettelser som følge av betalingsvansker, selv om denne hendelsen ikke medfører
individuell tapsvurdering i steg 3.
Positiv migrering i kredittrisiko
En konto migrerer fra steg 2 til 1 hvis:
• Kriteriene for migrasjon fra steg 1 til steg 2 ikke lenger er til stede, og
• Dette tilfredsstilles for minst 1 etterfølgende måned (totalt 2 måneder)
En kunde migrerer fra steg 3 til steg 1 eller 2 hvis kunden ikke lenger oppfyller vilkårene for
migrering til steg 3.
Konti som ikke omfattes av ovennevnte migreringsregler antas ikke å ha vesentlig endring i
kredittrisiko, og beholder stegtilhørighet fra forrige måned.
Scenarier
For hvert av scenariene; Basis, Best og Worst beregnes forventet mislighold. Det angis også
en forventet sannsynlighet for at hvert av de tre scenariene skal inntreffe. Fra og med det
femte året forventes det at scenariene konvergerer til et langsiktig stabilt nivå.
a) I basisscenarioet legges det til grunn at utviklingen i norsk økonomi følger prognosene
til Statistisk sentralbyrå i "Konjunkturtendensene 2024/4" og til Norges Bank i
"Pengepolitisk rapport 4/24".
Norges Bank besluttet på møtet 18. desember 2024 å holde styringsrenten uendret på 4,5
prosent. Prognosen i denne rapporten indikerer at styringsrente settes gradvis ned fra
mars 2025. Inflasjonen anslås å være i overkant av 2 prosent i slutten av 2027.
Det ventes at veksten i norsk økonomi blir noe lavere det neste halvåret enn den var i
tredje kvartal. God vekst i kjøpekraften er ventet å løfte konsumet, og sammen med høy
offentlig etterspørsel vil det bidra til økt økonomisk aktivitet. Lave boliginvesteringer
vil trolig dempe aktiviteten også neste år. Norges Bank venter at aktivitetsnivået i
fastlandsøkonomien i 2025 blir høyere enn anslått i forrige rapport, blant annet som
følge av mer ekspansiv finanspolitikk, høyere konsum i husholdningene og høyere
petroleumsinvesteringer enn tidligere lagt til grunn.
Det anslås at veksten i fastlandsøkonomien øker fra 0,9 prosent i år til 1,4 prosent neste år
og at veksten holder seg om lag på dette nivået i 2026 og 2027. De nærmeste årene venter
Norges Bank at arbeidsledigheten vil øke noe, og deretter holder seg stabil.
De anslår at det samlede konsumet tar seg videre opp fremover. Etter hvert vil også en
lavere styringsrente bidra til å løfte konsumet. Høy gjeld i kombinasjon med at de fleste
husholdninger har lån med flytende rente medfører at renteutgiftene vil avta en del når
styringsrenten kommer ned. Sammen med utsikter til fortsatt reallønnsvekst gir det videre
oppgang i den disponible realinntekten. Det ventes at konsumet vokser noe mindre, slik at
spareraten tiltar noe. Bedringen i kjøpekraften og nedgangen i rentene anslås også å gi en
oppgang i boliginvesteringene
Bankens forventede misligholdsnivå (fremtidig PD) fremkommer i tabell 4. Bankens
forventede tap (ECL) under dette scenarioet (100% vekting) estimeres til 173,6 MNOK.
131 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Sparebanken Møres forventede misligholdsnivå (rate) for basisscenarioet (Tabell 4)
År 0 (2024) 1 (2025) 2 (2026) 3 (2027) 4 (2028)Personmarked 0,33 % 0,26 % 0,17 % 0,14 % 0,11 %Eiendomsbransjen 1,72 % 1,66 % 1,53 % 1,40 % 1,32 %Industri 2,03 % 1,87 % 1,66 % 1,48 % 1,46 %Øvrige bransjer 2,25 % 2,31 % 2,31 % 2,17 % 2,05 %
b) I bankens best case-scenario legges det til grunn at norsk økonomi opplever en
utvikling som er vesentlig bedre enn i basisscenarioet. Det medfører at markedsrentene
og husholdningenes rentebelastning avtar. Arbeidsledigheten forventes å ligge
gjennomgående noe lavere enn i basisscenarioet.
Bankens misligholdsnivå (fremtidig PD) forventes samlet sett å reduseres noe gjennom
framskrivingsperioden, jf. tabell 5. Bankens forventede tap (ECL) under dette scenarioet
(100% vekting) estimeres til 147,3 MNOK.
Sparebanken Møres forventede misligholdsnivå (rate) for best case-scenarioet (Tabell 5)
År 0 (2024) 1 (2025) 2 (2026) 3 (2027) 4 (2028)Personmarked 0,33 % 0,19 % 0,12 % 0,08 % 0,06 %Eiendomsbransjen 1,72 % 1,02 % 1,04 % 1,07 % 1,09 %Industri 2,03 % 1,63 % 1,34 % 1,20 % 1,21 %Øvrige bransjer 2,25 % 1,82 % 1,71 % 1,71 % 1,71 %
c) Bankens worst case-scenario bygger på Finanstilsynets stresstest av norsk banker
beskrevet i «Finansielt utsyn juni 2024» (er også vurdert og justert av Sjeføkonom i
banken), der det legges til grunn en markant svekkelse av den realøkonomiske utviklingen,
og ytterligere inflasjonspress, både i Norge og internasjonalt, i forhold til base case.
Dette gir enda høyere markedsrenter enn i base case, og også økte risikopremier og
reprising i finans og eiendomsmarkedene. Høyere renter, økt usikkerhet blant investorene
og uro i finansmarkedene fører i stresscenarioet til fall i prisene på aksjer, rentepapirer
og eiendom. Styrings- og markedsrenter forblir høye gjennom framskrivingsperioden
fordi prisstigningen forutsettes å bli liggende langt over sentralbankenes inflasjonsmål.
Husholdningenes rentebelastning øker til 12 prosent i 2025. Dette er noe lavere enn
Finanstilsynet spår i stresstesten. Rentebelastningen forblir høy, selv om den synker
utover i fremskrivingsperioden. Lavere aktivitet, økte priser og høye renter gir nedgang i
husholdningenes realdisponible inntekt. Veksten i kreditt til husholdningene går ned, og
privat konsum faller. Norsk økonomi går inn i en resesjon med nedgang i fastlands-BNP
og vekst i arbeidsledigheten. Investeringsaktiviteten i petroleumssektoren øker noe som
følge av sterkere utvikling i oljeprisen sammenlignet med basisscenarioet. Utviklingen i
realøkonomien bedres mot slutten av perioden.
Bankens misligholdsnivå (fremtidig PD) forventes å øke markant de første årene, både i
personmarkedet og i bedriftsmarkedet, for deretter å avta mot slutten av perioden, jf. tabell
6. Bankens forventede tap (ECL) under dette scenarioet (100 % vekting) estimeres til 305
MNOK.
Sparebanken Møres forventede misligholdsnivå (rate) for worst case-scenarioet (Tabell 6)
År 0 (2024) 1 (2025) 2 (2026) 3 (2027) 4 (2028)Personmarked 0,33 % 1,15 % 1,13 % 1,01 % 0,76 %Eiendomsbransjen 1,72 % 2,41 % 2,88 % 2,71 % 1,95 %Industri 2,03 % 4,38 % 3,29 % 2,82 % 2,41 %Øvrige bransjer 2,25 % 2,93 % 3,93 % 3,93 % 2,93 %
Makrofaktorer og vekting av scenarier er viktige inputfaktorer i bankens tapsmodell som kan
bidra til vesentlige endringer i tapsestimatet og er gjenstand for stor grad av skjønn. Det er
utarbeidet et rammeverk for fastsettelse av makrofaktorer og scenarier i ECL-modellen for å
tilfredsstille kravet om forventningsrettede og fremadskuende estimater. Endringer i PD som
følge av scenarier vil også kunne påvirke stegtildelingen.
Måling av forventet kredittap for hvert trinn krever både informasjon om inntrufne hendelser
og nåværende forhold, samt forventede hendelser og fremtidige økonomiske forhold.
Estimering og bruk av framoverskuende informasjon krever stor grad av skjønn. Hvert
makroøkonomiske scenario som benyttes, inkluderer en projeksjon i en fireårsperiode.
Bankens ECL-modell har en svakhet ved at LGD-nivåene ikke påvirkes av scenariene.
Gjennom ECL-ledelsesmøter har banken mulighet for å overstyre langsiktig PD og LGD
nivå i ECL-modellen. Dersom det for eksempel vurderes at et stort og langvarig fall i
prisene på bolig- og næringseiendom er sannsynlig (og som ECL-modellen ikke har
hensyntatt), kan banken benytte mer konservative LGD-estimater for næringseiendom og
personkundemarked. Det ville kunne sikre et forventningsrett estimat, men det ville være
en lineær økning i alle scenarier og ikke en økning i variasjonen i tapsestimatet mellom
scenariene. Det er ikke benyttet mer konservative LGD-estimater pr. 31.12.2024.
Det er etablert tiltak for at LGD-nivåene i ECL-modellen påvirkes av scenariene. Dette vil
gjelde for fremtidige rapporteringer og er ikke implementert pr. 31.12.2024.
Scenariovekter
Scenariene vektes med utgangspunkt i vårt beste estimat på sannsynlighet for de ulike
utfallene representert. Estimatene oppdateres kvartalsvis og var slik ved vurderingene
pr. 31. desember 2024. Både best- og worst case er vurdert til å inntreffe hvert 25 år. Med
«best» og «worst» menes her den sterkeste og svakeste konjunkturutviklingen.
Regnskapsført ECL pr. 31.12.2024 er basert på en scenariovekting med 70 % vekt på basis-
scenariet (normal utvikling), 20 % vekt på worst case-scenariet og 10 % vekt på best case-
scenariet.
Med bakgrunn i krigen mellom Ukraina og Russland og usikkerheten dette medfører, ble
vektingen av best case endret fra 20% til 10%, og av worst case fra 10% til 20%, fra 1. kvartal
2022.
Den geopolitiske situasjonen, både i Europa og andre steder, er en vedvarende risikofaktor. I
tillegg er det fortsatt usikkerhet knyttet til vekstutsiktene i den globale økonomien. Utsikter
til økte tollbarrierer og handelskrig kan medføre volatilitet i finansmarkedene og på sikt også
lavere vekst i verdensøkonomien.
Bakteppet er at inflasjonen fortsetter å avta, og inflasjonen nærmer seg nå målet på to
prosent i flere vestlige land. Dette har åpnet for rentekutt hos flere av våre handelspartnere.
132 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Både Sverige, euroområdet, USA og Storbritannia er godt i gang med å redusere rentenivået
ned fra det innstrammende nivået vi har hatt den siste tiden. Flere rentekutt er ventet de
kommende månedene.
En svak kronekurs har bidratt til at Norges Bank har vært noe mer avventende. Det er
imidlertid også avgjørende at aktiviteten i norsk økonomi samlet sett har holdt seg bedre
enn ventet. Budskapet fra sentralbanksjefen er at det nærmer seg tidspunktet for å redusere
styringsrenten også her hjemme. Den seneste rentebanen indikerer at første rentekutt
kommer i mars 2025, etterfulgt av ytterligere 2-3 rentekutt før året er omme.
Oppsummert må det fortsatt sies å være stor usikkerhet rundt den videre økonomiske
utviklingen, både internasjonalt og her hjemme. Etter en samlet vurdering mener derfor
bankens sjeføkonom at vektene bør holdes uendret.
Bankens forventede tap (ECL) eksklusiv individuelt vurderte tap under vektet scenarioet
estimeres til 195 MNOK.
Overstyring
Det gjennomføres kvartalsvis ECL-kvalitetssikringsmøter som gjennomgår grunnlag for
bokføring av forventet tap. Dersom det foreligger vesentlige hendelser eller andre svakheter
i modellen som vil påvirke et forventingsrett tap og som modellen ikke har hensyntatt, blir
det foretatt en overstyring av relevante variabler i ECL-modellen.
I 2024 utgjør overstyringer i ECL-modellen en økning i modellberegnet tap på MNOK 31.
Det er gjennomført kundespesifikk overstyring for å hensynta informasjon som modellen
ikke har hensyntatt.
Validering
Konsernet driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving av risikostyringssystemet og
kredittinnvilgelsesprosessen for å sikre at dette holder en høy kvalitet over tid.
Det utføres en uavhengig kvantitativ og kvalitativ validering av konsernets IRB-modell
og ECL-modell. Den kvantitative valideringen skal sikre at de benyttede estimater for
misligholdssannsynlighet, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder
en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres analyser som vurderer modellenes evne til
å rangere kundene etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til å fastsette riktig nivå på
risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i modellenes estimater og modellenes
konjunkturfølsomhet. Den kvantitative valideringen vil i enkelte tilfeller suppleres med mer
kvalitative vurderinger. Dette gjelder særlig dersom tilfanget av statistiske data er begrenset.
Resultatet fra valideringsprosessene inngår arbeidet med videreutvikling av ECL-modellen.
Individuelle tapsvurderinger i steg 3
Når det foreligger indikasjoner på at et utlån er kredittforringet blir det foretatt en individuell
tapsvurdering i steg 3.
Ved individuell vurdering av tap i steg 3 beregnes tapsavsetningen som forskjellen mellom
balanseført verdi (hovedstol + påløpte renter på vurderingstidspunktet) og nåverdien av
fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente over lånets forventede levetid.
Det benyttes 3 (best, basis og worst case) scenarier.
Når tap forventes å bli mindre enn NOK 500.000, benyttes ECL-modellen for å beregne
forventet tap i steg 3. Sum individuelle tapsavsetninger i steg 3 utgjør MNOK 69 pr
31.12.2024. Modellberegnet tap i steg 3 utgjør MNOK 35 pr 31.12.2024.
For utlån med flytende rente er diskonteringsrenten lik den effektive rente på misligholds-
tids punktet. For utlån med fastrente er diskonteringsrenten lik opprinnelig effektiv rente.
For utlån med endret rentesats som følge av finansielle problemer hos debitor er det
brukt effektiv rente som gjaldt før lånets rente ble endret. Ved estimering av fremtidige
kontantstrømmer er eventuell overtakelse og salg av tilhørende sikkerheter hensyntatt. Det
foretas en kvalifisert vurdering av panteobjektets beskaffenhet og reelle omsetningsverdi
hensyntatt utgifter ved overtakelse og salg. Realisasjonsverdier for ulike panteobjekter
i en realisasjonssituasjon fastsettes etter beste skjønn. Tidspunkt for avvikling av utlån
med tapsavsetning er basert på skjønnsmessige vurderinger og erfaringer fra tilsvarende
avviklingsengasjement og konkursavviklinger.
Avsetning for forventet tap på utlån er resultatført som tap på utlån. Nullstilling av
tapsavsetning vil medføre en reversering av amortisert kost og denne reverseringen føres
under tap.
Konstatering av tap
Når alle sikkerheter er realisert og det er utvilsomt at banken ikke får flere innbetalinger på
engasjementet blir tapet konstatert. Kravet mot kunden vil likevel bestå og bli fulgt opp, med
mindre det er inngått avtale om gjeldsettergivelse med kunden eller kunde er gått konkurs
og boet oppgjort.
Konstatering av tap på finansielle eiendeler (delvis eller fullt) gjennomføres også når
det ikke er noen forventning om å gjenvinne eiendelen, enten delvis eller i sin helhet.
Dette er vanligvis tilfellet når konsernet fastslår at låntaker ikke har eiendeler eller
inntektspotensiale til å generere tilstrekkelige kontantstrømmer for å kunne betale tilbake
det tapsutsatte beløpet. Vurderingen gjennomføres på individuelt nivå. Inntektsføring av
tidligere konstaterte tap er inkludert i «Tap på utlån, garantier m.v.» i resultatoppstillingen.
Tidligere konstaterte tap kan bli gjenstand for innfordringsaktiviteter i tråd med konsernets
prosedyrer.
Klimarisiko og beregning av forventet tap
Banken er i en prosess for å utvikle ECL-modellen til å simulere forventet tap som følge av
klimarisiko under ulike scenarier.
I 2024 er ECL-modellen benyttet for å simulere på finansiell konsekvens knyttet til
klimarisiko for næringseiendom. Det er gjennomført stresstesting av engasjement
over en viss størrelse knyttet til utleie av næringseiendom. I stresstesten ble PD
(gjeldsbetjeningsevne) og LGD (sikkerheter) i ulike scenarier stresset.
Banken har videreført arbeidet med å kartlegge og synliggjøre klimarisiko i bankens
utlånsportefølje og innenfor de ulike bransjene. I 2025 skal det etableres overgangsplaner
for at bankens utlånsporteføljer skal bli utslippsfrie innen 2050. Klimarisiko er integrert i
bærekraftsrapporten/CSRD-rapporteringen.
ECL-modellen skal være forventningsrettet og banken har så langt vurdert at de kvalitative
klimarisikoanalysene er beheftet med stor grad av usikkerhet og dermed ikke hensyntatt
i vurdering av forventet kredittap, men modellen benyttes til stresstesting av klimarisiko.
Banken vil tilstrebe å finne god metodikk for å implementere klimarisiko i modell for
forventet kredittap på foretaksporteføljen.
133 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Tap på utlån og garantierKONSERN MORBANK2023 2024Spesifikasjon av periodens tapskostnad 20242023 9 -14 Endring i ECL Steg 1 (modellberegnet) -12 8 16 5 Endring i ECL Steg 2 (modellberegnet) 29 1 13 5 Endring i ECL Steg 3 (modellberegnet) -4 14 -114 3 Endring i tapsavsetning - individuelt vurderte 3 -11423 30 Konstaterte tap dekket av tidligere individuell tapsavsetning 30 23Konstaterte tap ikke dekket av tidligere individuell 6 4tapsavsetning 4 6-6 -13 Inngang på tidligere konstaterte tap -13 -6-53 20 Tap på utlån og garantier 37 -68
Endring i ECL i perioden
KONSERN 2024 Steg 1 Steg 2 Steg 3 SumECL 01.01.2024 48 120 98 266Tilgang av nye engasjement 14 40 3 57Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) -15 -28 -10 -53Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert -14 26 1 13Migrering til steg 1 4 -46 -6 -48Migrering til steg 2 -3 16 -7 6Migrering til steg 3 0 -3 23 20Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - 2 2ECL 31.12.2024 34 125 104 263 - herav avsetning for forventet tap på utlån PM 6 16 54 76 - herav avsetning for forventet tap på utlån NL 27 100 49 176 - herav avsetning for forventet tap på garantiforpliktelser 1 9 1 11KONSERN 2023 Steg 1 Steg 2 Steg 3 SumECL 01.01.2023 39 104 198 341Tilgang av nye engasjement 19 31 2 52Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) -9 -25 -8 -42Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert -3 1 1 -1Migrering til steg 1 8 -30 0 -22Migrering til steg 2 -6 43 -2 35Migrering til steg 3 0 -4 20 16Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - -113 -113ECL 31.12.2023 48 120 98 266 - herav avsetning for forventet tap på utlån PM 11 54 47 112 - herav avsetning for forventet tap på utlån NL 36 63 51 150 - herav avsetning for forventet tap på garantiforpliktelser 1 3 0 4
MORBANK 2024 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum
ECL 01.01.2024 42 88 98 228
Tilgang av nye engasjement 12 38 4 54
Avgang av engasjement og overføring til steg 3
(individuell vurdering) -13 -20 -16 -49
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har
migrert -11 31 1 21
Migrering til steg 1 3 -33 -2 -32
Migrering til steg 2 -3 15 -5 7
Migrering til steg 3 0 -2 15 13
Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - 2 2
ECL 31.12.2024 30 117 97 244
- herav avsetning for forventet tap på utlån PM 2 9 47 58
- herav avsetning for forventet tap på utlån NL 27 99 49 175
- herav avsetning for forventet tap på garantiforpliktelser 1 9 1 11
MORBANK 2023 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum
ECL 01.01.2023 34 87 197 318
Tilgang av nye engasjement 15 22 2 39
Avgang av engasjement og overføring til steg 3
(individuell vurdering) -9 -31 0 -40
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har
migrert -1 -2 0 -3
Migrering til steg 1 8 -23 0 -15
Migrering til steg 2 -5 38 -1 32
Migrering til steg 3 0 -3 13 10
Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - -113 -113
ECL 31.12.2023 42 88 98 228
- herav avsetning for forventet tap på utlån PM 6 23 47 76
- herav avsetning for forventet tap på utlån NL 35 62 51 148
- herav avsetning for forventet tap på garantiforpliktelser 1 3 0 4
134 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Endring i ECL i perioden gruppert på PM og NL
KONSERN 2024 Steg 1 Steg 2 Steg 3 PM NL PM NL PM NL Sum ECL 01.01.2024 11 37 54 66 47 51 266 Tilgang av nye engasjement 3 11 3 37 2 2 58 Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) -4 -11 -16 -14 -6 -4 -55 Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert -5 -9 -10 36 1 -1 12 Migrering til steg 1 1 3 -17 -28 -6 -1 -48 Migrering til steg 2 0 -3 4 13 -3 -3 8 Migrering til steg 3 0 0 -2 -1 16 7 20 Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - - - 3 -1 2 Eksponering 31.12.2024* 6 28 16 109 54 50 263 KONSERN 2023 Steg 1 Steg 2 Steg 3 PM NL PM NL PM NL Sum ECL 01.01.2023 11 28 56 48 26 172 341 Tilgang av nye engasjement 6 14 15 16 1 - 52 Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) -3 -6 -17 -10 -5 -3 -44 Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert -3 -1 3 -3 1 - -3 Migrering til steg 1 1 7 -14 -14 0 0 -20 Migrering til steg 2 -1 -5 12 31 -2 0 35 Migrering til steg 3 0 0 -1 -2 14 6 17 Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - - - 12 -124 -112 ECL 31.12.2023* 11 37 54 66 47 51 266
MORBANK 2024 Steg 1 Steg 2 Steg 3
PM NL PM NL PM NL Sum
ECL 01.01.2024 6 36 23 65 47 51 228
Tilgang av nye engasjement 1 11 1 37 3 2 55
Avgang av engasjement og
overføring til steg 3 (individuell
vurdering) -2 -11 -10 -19 -4 -4 -50
Endret ECL i perioden for
engasjement som ikke har migrert -3 -8 4 36 -7 -1 21
Migrering til steg 1 0 3 -10 -23 -2 0 -32
Migrering til steg 2 0 -3 3 13 -2 -3 8
Migrering til steg 3 0 0 -2 -1 9 6 12
Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - - - 3 -1 2
ECL 31.12.2024* 2 28 9 108 47 50 244
MORBANK 2023 Steg 1 Steg 2 Steg 3
PM NL PM NL PM NL Sum
ECL 01.01.2023 7 27 40 47 25 172 318
Tilgang av nye engasjement 2 14 7 15 2 1 41
Avgang av engasjement og overføring
til steg 3 (individuell vurdering) -3 -7 -14 -10 -5 -3 -42
Endret ECL i perioden for engasjement
som ikke har migrert -1 - -7 -2 7 -1 -4
Migrering til steg 1 1 7 -9 -14 0 0 -15
Migrering til steg 2 0 -5 7 31 -1 0 32
Migrering til steg 3 0 0 -1 -2 7 6 10
Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - - - 12 -124 -112
ECL 31.12.2023* 6 36 23 65 47 51 228
*) Tabellene over tar utgangspunkt i utlån til amortisert kost (inkl ubenyttede trekkfasiliteter og garantier) på rapporteringstidspunktet. Tallene vil dermed ikke være avstembare mot «Utlån til og fordringer på kunder» i balansen,
eller mot kundeengasjement i note 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
135 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Endring i eksponering i perioden
KONSERN 2024 Steg 1 Steg 2 Steg 3 PM NL PM NL PM NL Sum Eksponering 01.01.2024 46 918 24 147 7 046 6 703 222 203 85 239 Tilgang av nye engasjement 16 731 9 024 418 1 709 81 110 28 073 Avgang av engasjement -145 -14 -37 -3 -1 0 -200 Migrering til steg 1 3 185 2388 -3 142 -2 461 -40 -1 -71Migrering til steg 2 -1 075 -1 386 1 087 1 804 -17 69 482Migrering til steg 3 -18 -51 -64 -151 80 103 -101Engasjement med overstyrt migrering 0 0 0 91 0 -91 0Andre endringer -12 054 -5 995 -1 758 -1 728 -115 -183 -21 833 Eksponering 31.12.2024* 53 542 28 113 3 550 5 964 210 210 91 589 KONSERN 2023 Steg 1 Steg 2 Steg 3 PM NL PM NL PM NL Sum Eksponering 01.01.2023 43 225 21 556 9 330 4 787 113 781 79 792 Tilgang av nye engasjement 15 411 8 982 1 652 1 486 6 0 27 537 Avgang av engasjement -10 302 -4 834 -2 307 -1 030 -93 -795 -19 361 Migrering til steg 1 3 088 1123 -3 188 -897 -6 -418 -298Migrering til steg 2 -2 297 -3 201 2 269 2 974 -20 0 -275Migrering til steg 3 -21 -7 -59 -45 79 47 -6Engasjement med overstyrt migrering 0 416 0 -416 0 0 0Andre endringer -2 186 112 -651 -156 143 588 -2 150 Eksponering 31.12.2023* 46 918 24 147 7 046 6 703 222 203 85 239
MORBANK 2024 Steg 1 Steg 2 Steg 3
PM NL PM NL PM NL Sum
Eksponering 01.01.2024 11 288 23 128 1 958 6 453 213 203 43 243
Tilgang av nye engasjement 3 660 8 587 93 1 679 75 110 14 204
Avgang av engasjement -377 -14 -45 -2 -1 0 -439
Migrering til steg 1 803 2 313 -803 -2 384 -15 1 -85
Migrering til steg 2 -251 -1 372 259 1 790 -9 90 507
Migrering til steg 3 -9 -51 -35 -147 43 -22 -221
Engasjement med overstyrt migrering 0 0 0 91 0 -91 0
Andre endringer -3 136 -5 732 -511 -1 627 -100 -81 -11 187
Eksponering 31.12.2024* 11 978 26 859 916 5 853 206 210 46 022
MORBANK 2023 Steg 1 Steg 2 Steg 3
PM NL PM NL PM NL Sum
Eksponering 01.01.2023 13 149 20 810 3 055 5 021 95 781 42 911
Tilgang av nye engasjement 2 916 8 603 350 1 444 9 0 13 322
Avgang av engasjement -3 720 -4 714 -817 -1 001 -82 -795 -11 129
Migrering til steg 1 950 1 035 -988 -807 -5 -418 -233
Migrering til steg 2 -669 -3 141 661 2 915 -13 0 -247
Migrering til steg 3 -12 -7 -21 -42 32 -45 -95
Engasjement med overstyrt migrering 0 416 0 -416 0 0 0
Andre endringer -1 326 126 -282 -661 177 680 -1 286
Eksponering 31.12.2023* 11 288 23 128 1 958 6 453 213 203 43 243
*) Tabellene over tar utgangspunkt i utlån til amortisert kost (inkl ubenyttede trekkfasiliteter og garantier) på rapporteringstidspunktet. Tallene vil dermed ikke være avstembare mot «Utlån til og fordringer på kunder» i balansen,
eller mot kundeengasjement i note 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
136 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Engasjement (eksponering) fordelt på risikogrupper basert på sannsynligheten for mislighold
Sum KONSERN 2024 Steg 1 Steg 2 Steg 331.12.2025Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %) 66 507 379 - 66 886Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %) 13 886 5 597 - 19 483Høy risikoklasse (3 % - <100 %) 1 262 3 447 - 4 709PD = 100 % - 91 420 511Brutto engasjement før ECL 81 655 9 514 420 91 589- Forventet tap (ECL) -34 -125 -104 -263Netto engasjement *) 81 621 9 389 316 91 326Brutto engasjement med overstyrt migrering 0 91 -91 0Sum KONSERN 2023 Steg 1 Steg 2 Steg 331.12.2024Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %) 59 308 3 032 - 62 340Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %) 10 109 7 709 - 17 818Høy risikoklasse (3 % - <100 %) 1 648 3 008 - 4 656PD = 100 % - - 425 425Brutto engasjement før ECL 71 065 13 749 425 85 239- Forventet tap (ECL) -48 -120 -98 -266Netto engasjement *) 71 017 13 629 327 84 973Brutto engasjement med overstyrt migrering 416 -416 0 0
MORBANK 2024 Steg 1 Steg 2 Steg 3
Sum
31.12.2025
Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %) 25 188 137 - 25 325
Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %) 12 502 3 904 - 16 406
Høy risikoklasse (3 % - <100 %) 1 147 2 637 - 3 784
PD = 100 % - 91 416 507
Brutto engasjement før ECL 38 837 6 769 416 46 022
- Forventet tap (ECL) -30 -117 -97 -244
Netto engasjement *) 38 807 6 652 319 45 778
Brutto engasjement med overstyrt migrering 0 91 -91 0
MORBANK 2023 Steg 1 Steg 2 Steg 3
Sum
31.12.2024
Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %) 23 077 1 101 - 24 178
Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %) 9 732 5 083 - 14 815
Høy risikoklasse (3 % - <100 %) 1 607 2 227 - 3 834
PD = 100 % - - 416 416
Brutto engasjement før ECL 34 416 8 411 416 43 243
- Forventet tap (ECL) -42 -88 -98 -228
Netto engasjement *) 34 374 8 323 318 43 015
Brutto engasjement med overstyrt migrering 416 -416 0 0
*) Tabellene over tar utgangspunkt i utlån til amortisert kost (inkl ubenyttede trekkfasiliteter og garantier) på rapporteringstidspunktet. Tallene vil dermed ikke være avstembare mot «Utlån til og fordringer på kunder» i balansen,
eller mot kundeengasjement i note 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
137 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Sensitivitetsanalyse - modellbaserte tapsavsetninger
KONSERN - 2024 Scenariovekter Personkunder Foretak Sum Worst Basis Best ECL ECL ECL Normal utvikling 20 % 70 % 10 % 52 143 195 Negativ utvikling 70 % 20 % 10 % 81 180 261 Positiv utvikling 10 % 20 % 70 % 45 122 167 100 % vekting av basis scenario 0 % 100 % 0 % 43 131 174 100 % vekting av worst case scenario 100 % 0 % 0 % 99 206 305 100 % vekting av best case scenario 0 % 0 % 100 % 39 108 147 KONSERN - 2023 Scenariovekter Personkunder Foretak Sum Worst Basis Best ECL ECL ECL Normal utvikling 20 % 70 % 10 % 94 105 199 Negativ utvikling 70 % 20 % 10 % 118 155 273 Positiv utvikling 10 % 20 % 70 % 52 76 128 100 % vekting av basis scenario 0 % 100 % 0 % 90 87 177 100 % vekting av worst case scenario 100 % 0 % 0 % 140 196 336 100 % vekting av best case scenario 0 % 0 % 100 % 33 62 95
Forbearance fordelt på ECL steg
KONSERN/MORBANK 2024 Steg 1 Steg 2 Steg 3 SumForbearance PM 0 269 33 302Forbearance NL 0 554 7 561Sum forbearance 31.12.20 0 823 40 863KONSERN/MORBANK 2023 Steg 1 Steg 2 Steg 3 SumForbearance PM 0 328 37 365Forbearance NL 0 308 23 331Sum forbearance 31.12.2023 0 636 60 696
138 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
10 Kredittforringede engasjementer
Regnskapsprinsippene for måling av utlån er redegjort
for i note 9. Forfalte engasjementer og overtrekk blir
løpende overvåket. Engasjementer hvor det identifiseres en
sannsynlig svekkelse i kundens betalingsevne, blir ansett
som kredittforringet og overført til steg 3 hvor det avsettes
for forventet tap over hele levetiden.
Kredittforringede engasjement
Tabellen viser summen av engasjementer med mislighold
over 90 dager og øvrige kredittforringede engasjementer
(uten mislighold over 90 dager). Kunder som har vært i
mislighold må være i «karantene» med 100 % PD i minst
tre måneder før de igjen kan scores som «friske». Disse
kundene inngår i brutto kredittforringede engasjementer.
KONSERN31.12.2024 31.12.2023Sum PM NL Sum PM NLBrutto engasjementer med betalingsmislighold over 90 dager 159 81 78 96 56 40Brutto øvrige kredittforringede engasjementer 352 129 223 329 166 163Brutto kredittforringede engasjementer 511 210 301 425 222 203Tapsavsetning på engasjementer med betalingsmislighold over 90 dager 40 20 20 26 14 12Tapsavsetning på øvrige kredittforringede engasjementer 76 31 45 72 33 39Tapsavsetning knyttet til kredittforringede engasjementer 116 51 65 98 47 51Netto engasjementer med betalingsmislighold over 90 dager 119 61 58 70 42 28Netto øvrige kreditforringede engasjementer 276 98 178 257 133 124Netto kredittforringede engasjementer 395 159 236 327 175 152Brutto utlån konsern 87 127 57 872 29 255 81 834 53 795 28 039Garantier konsern 2 208 1 2 207 1 249 2 1 247Brutto kredittforringede engasjementer i % av utlån/garantier 0,58 % 0,36 % 0,97 % 0,51 % 0,41 % 0,69 %Netto kredittforringede engasjementer i % av utlån/garantier 0,45 % 0,27 % 0,77 % 0,39 % 0,33 % 0,52 %
KONSERN31.12.2024 31.12.2023Engasjementer i karantene Sum PM NL Sum PM NLBrutto engasjementer i karantene 147 44 103 111 72 39Brutto engasjementer i karantene i % av brutto kredittforringede engasjementer 29 % 21 % 34 % 26 % 32 % 19 %
139 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
MORBANK
31.12.2024 31.12.2023
Sum PM NL Sum PM NL
Brutto engasjementer med betalingsmislighold over 90 dager 155 77 78 96 56 40
Brutto øvrige kredittforringede engasjementer 352 129 223 320 157 163
Brutto kredittforringede engasjementer 507 206 301 416 213 203
Tapsavsetning på engasjement med betalingsmislighold over
90 dager 40 20 20 26 14 12
Tapsavsetning på øvrige kredittforringede engasjement 76 31 45 72 33 39
Tapsavsetning knyttet til kredittforringede engasjement 116 51 65 98 47 51
Netto engasjementer med betalingsmislighold over 90 dager 115 57 58 70 42 28
Netto øvrige kreditforringede engasjementer 276 98 178 248 125 124
Netto kredittforringede engasjementer 391 155 236 318 167 152
Brutto utlån morbank 51 465 22 738 28 727 49 545 22 152 27 393
Garantier morbank 2 208 1 2 207 1 249 2 1 247
Brutto kredittforringede engasjementer i % av utlån/garantier 0,96 % 0,91 % 0,99 % 0,82 % 0,96 % 0,71 %
Netto kredittforringede engasjementer i % av utlån/garantier 0,74 % 0,69 % 0,78 % 0,63 % 0,75 % 0,53 %
MORBANK
31.12.2024 31.12.2023
Engasjementer i karantene Sum PM NL Sum PM NL
Brutto engasjementer i karantene 147 44 103 111 72 39
Brutto engasjementer i karantene i % av brutto kredittforringede
engasjementer 29 % 21 % 34 % 27 % 34 % 19 %
Kredittforringede engasjementer med kvantitative opplysninger om sikkerhetsstillelse og andre kredittforbedringer
Kredittforringede Avsetning for Vurdert verdi KONSERN 2024engasjementer forventet tapsikkerheterPersonkunder (PM) 210 -51 152 Næringslivskunder (NL) 301 -65 353 Sum 511 -116 505
Kredittforringede Avsetning for Vurdert verdi KONSERN 2023engasjementer forventet tapsikkerheterPersonkunder (PM) 222 -47 175 Næringslivskunder (NL) 203 -51 236 Sum 425 -98 411
140 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Markedsrisiko
11 Markedsrisiko
Styret i banken fastsetter de langsiktige målene for
bankens risikoprofil. Disse gjøres operasjonelle gjennom
de fullmakter og rammer som er delegert i organisasjonen.
Sparebanken Møre styrer markedsrisiko og håndterer
fullmakter, rammer og retningslinjer knyttet til finansielle
instrument basert på styrevedtatte strategidokument.
Strategidokumentene er underlagt periodisk gjennomgang
ved at de revideres/vedtas en gang i året av styret i banken.
Dokumentene skal utover dette være videreformidlet,
godkjent og forstått av de operative enhetene, bankens
kontrollfunksjoner og administrasjon. For å sikre en
nødvendig kvalitet og uavhengighet er utviklingen av
risikostyringsverktøy og utføring av risikorapporteringen
organisert i en enhet uavhengig av de operative
virksomhetene.
Konsernets markedsrisiko måles og overvåkes med
bakgrunn i konservative rammer som fornyes og
godkjennes av styret minimum årlig.
Renterisiko fremgår av note 12, valutarisiko av note 13 og
finansielle derivat er beskrevet i note 25.
12 Renterisiko
Renterisiko oppstår ved at konsernet kan ha ulik
rentebindingstid på sine eiendeler og forpliktelser.
Sparebanken Møre måler renterisikoen ved analyser
som gir effekten på balansen av en renteendring på 1
prosentpoengs parallellskift i rentekurven. På denne måten
kan en kvantifisere hvilken risiko banken har påtatt seg og
hvilken effekt denne har på balansepostene ved endringer
i markedsrenten. Analysen legger til grunn gjenværende
løpetid på den rentebærende delen av balansen. Desto
lenger midler bindes opp ved en plassering, jo større
er det potensielle tap/gevinst ved en stigning/et fall i
markedsrenten. Konsernet har en kort rentebinding og
renterisikoen vurderes som lav. Tabellen nedenfor viser
potensiell effekt av verdiendringer på rentebærende
finansielle eiendeler og forpliktelser for konsernet ved en
økning i rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningen er
foretatt basert på gjeldende posisjoner og markedsrenter
pr. 31. desember. De foretatte beregningene bekrefter
bankens lave risikotoleranse for verdiendringer grunnet
renteutviklingen.
Det ble gjennomført en endring i metoden for å beregne
renterisiko i 2024 (beregnes nå etter «EBA Guidelines on
IRRBB and CSRBB (EBA/GL/2022/14)»). Tallene for 2023 er
dermed omarbeidet og beregnet etter samme metode som
tallene for 2024.
Renterisiko
KONSERN MORBANK31.12.2023 31.12.2024Løpetidsbånd31.12.2024 31.12.2023 8 11 Inntil 1 mnd -4 -6 -61 -51 1 - 3 mnd -32 -40 33 22 3 - 12 mnd 21 29 86 93 1 - 5 år 95 89 147 154 Over 5 år 155 147 213 229 Totalt 234 219 -17 -14 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer -14 -17 -14 -19 Utlån til og fordringer på kunder med fast rente -12 -8 -90 -86 Øvrige utlån -32 -41 279 283 Innskudd fra kunder 282 277 54 64 Utstedte obligasjoner 9 7 1 1 Øvrige balanseposter 1 1 213 229 Totalt 234 219
141 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
13 Valutarisiko
Sparebanken Møre måler valutarisikoen ut fra
nettoposisjonene i de ulike valutaene. Det er et
hovedprinsipp at alle forretninger mot kunder omgående
skal dekkes med motgående forretning i markedet slik
at valutakursrisikoen reduseres til et minimum. Banken
har ingen egenhandel innenfor valutainstrumenter. Alle
balanseposter i utenlandsk valuta er omregnet til NOK etter
kurs på balansedagen. Løpende inntekter og utgifter er
omregnet til NOK etter kurser på det tidspunkt de oppsto.
Netto realiserte og urealiserte gevinster/tap er resultatført.
Den utilsiktede valutarisikoen har vært på et minimum
gjennom året.
Norske Herav: KONSERN - 2024 TotaltValutaEUR DKK CHF ØvrigekronerUSDKontanter og fordringer på Norges Bank 447 447 0Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 702 586 116 36 40 7 13 20Utlån til og fordringer på kunder 86 875 82 965 3 910 2 060 836 401 318 295Sertifikater og obligasjoner 12 144 11 466 678 604 74Øvrige eiendeler 2 167 2 117 50 19 16 5 1 9Sum eiendeler 102 335 97 581 4 754 2 115 1 496 413 332 398Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 994 1 983 11 10 1Innskudd fra kunder 49 550 48 612 938 224 695 6 13Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 38 906 26 351 12 555 12 555 0Øvrige forpliktelser 2 002 1 967 35 28 7Ansvarlig lånekapital 857 857 0 0Egenkapital 9 026 9 026 0 0Sum forpliktelser og egenkapital 102 335 88 796 13 539 262 13 250 6 0 21Valutakontrakter 8 782 -1 873 11 759 -401 -331 -372Netto valutaeksponering -3 -20 5 6 1 5Effekt ved 10 % kursendring0Norske Herav: KONSERN - 2023 TotaltValutaEUR DKK CHF ØvrigekronerUSDKontanter og fordringer på Norges Bank 266 266 0Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 919 832 87 45 0 2 14 26Utlån til og fordringer på kunder 81 572 77 928 3 644 2 004 622 357 400 261Sertifikater og obligasjoner 11 898 11 003 895 759 136Øvrige eiendeler 2 080 2 026 54 33 8 3 6 4Sum eiendeler 96 735 92 055 4 680 2 082 1 389 362 420 427Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 727 1 703 24 9 13 0 2Innskudd fra kunder 47 410 46 683 727 255 434 12 26Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 36 170 27 320 8 850 8 850Øvrige forpliktelser 1 891 1 825 66 55 11 0Ansvarlig lånekapital 857 857 0Egenkapital 8 680 8 680 0Sum forpliktelser og egenkapital 96 735 87 068 9 667 319 9 308 0 12 28Valutakontrakter 4 992 -1 770 7 920 -359 -400 -399Netto valutaeksponering 5 -7 1 3 8 0Effekt ved 10 % kursendring1
142 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
MORBANK - 2024 Totalt
Norske
kroner
Valuta
Herav:
USD
EUR DKK CHF Øvrige
Kontanter og fordringer på Norges Bank 447 447 0
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 5 111 4 995 116 36 40 7 13 20
Utlån til og fordringer på kunder 51 232 47 322 3 910 2 060 836 401 318 295
Sertifikater og obligasjoner 12 217 11 539 678 604 74
Øvrige eiendeler 3 365 3 315 50 19 16 5 1 9
Sum eiendeler 72 372 67 618 4 754 2 115 1 496 413 332 398
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 3 116 3 105 11 10 1
Innskudd fra kunder 49 699 48 761 938 224 695 6 13
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 7 683 7 683 0 0
Øvrige forpliktelser 2 136 2 101 35 28 7
Ansvarlig lånekapital 857 857 0 0
Egenkapital 8 881 8 881 0 0
Sum forpliktelser og egenkapital 72 372 71 388 984 262 695 6 0 21
Valutakontrakter -3 773 -1 873 -796 -401 -331 -372
Netto valutaeksponering -3 -20 5 6 1 5
Effekt ved 10 % kursendring 0
MORBANK - 2023 Totalt
Norske
kroner
Valuta
Herav:
USD
EUR DKK CHF Øvrige
Kontanter og fordringer på Norges Bank 266 266 0
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 4 796 4 709 87 45 0 2 14 26
Utlån til og fordringer på kunder 49 321 45 677 3 644 2 004 622 357 400 261
Sertifikater og obligasjoner 11 744 10 849 895 759 136
Øvrige eiendeler 3 198 3 144 54 33 8 3 6 4
Sum eiendeler 69 325 64 645 4 680 2 082 1 389 362 420 427
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 2 550 2 526 24 9 13 0 2
Innskudd fra kunder 47 510 46 783 727 255 434 12 26
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 7 859 7 859 0
Øvrige forpliktelser 2 003 1 937 66 55 11 0
Ansvarlig lånekapital 857 857 0
Egenkapital 8 546 8 546 0
Sum forpliktelser og egenkapital 69 325 68 508 817 319 458 0 12 28
Valutakontrakter -3 858 -1 770 -930 -359 -400 -399
Netto valutaeksponering 5 -7 1 3 8 0
Effekt ved 10 % kursendring 1
143 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
14 Likviditetsrisiko
Styringen av Sparebanken Møres
finansieringsstruktur er fastsatt i en overordnet
finansieringsstrategi som blir evaluert og vedtatt
av styret minimum en gang i året. Her beskrives de
mål banken har for å bevare sin finansielle styrke, og
det er definert konkrete rammer på ulike områder
for bankens likviditetsstyring. Likviditetsstyringen
inneholder også stresstester hvor en simulerer
likviditetseffekten av ulike scenarier ved å
kvantifisere sannsynligheten for refinansiering fra
de ulike likviditetskildene. Banken har inkludert i sin
strategi å spre finansieringen på flere kilder, både
hva gjelder markeder, instrumenter og løpetider, for
å redusere risikoen.For å sørge for at konsernets
likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå skal utlån til
kunder i hovedsak finansieres ved kundeinnskudd,
samt langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen
styres gjennom både kortsiktige rammer som
begrenser netto refinansieringsbehov, og et
langsiktig styringsmål.
Innskuddsdekningen i konsernet, beregnet inklusive
overførte boliglån til Møre Boligkreditt AS, utgjorde
56,9 % ved utgangen av 2024, mot 57,9 % ved
utgangen av 2023.
Gjennomsnittlig restløpetid på porteføljen av senior
obligasjonslån og obligasjoner med fortrinnsrett var
henholdsvis 2,19 år og 3,15 år ved utgangen av 2024,
mot 2,74 år og 2,95 år ett år tidligere.
Banken har også beholdning av verdipapirer, som
inngår som et ledd i den løpende likviditetsstyringen.
Se ytterligere informasjon i note 22 og 24.
I tabellen er innskudd, inklusive renter, plassert i det
tidligste tidsbåndet for utbetaling, mens utrukket
kreditt, lånetilsagn og garantier er lagt i det første
tidsbåndet. Innbetaling av hovedstol og renter på
lån er plassert i respektive tidsbånd, og den trukne
delen av kreditter er plassert i tidsbåndet der
kreditten forfaller.
Tallene for 2023 når det gjelder «Utlån til og
fordringer på kunder» er omarbeidet, da tallene i
årsrapporten for 2023 ikke inkluderte renter.
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko 31.12.2024
Inntil 1 1-3 3-12 1-5 Over Ingen an- KONSERNTotaltmndmndmndår5 årgitt forfallEiendelerKontanter og fordringer på Norges Bank 447 447Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 702 702Utlån til og fordringer på kunder 607 1 201 6 053 37 858 76 575 9 897 132 191Sertifikater og obligasjoner 432 1 016 1 738 10 425 241 13 852Sum eiendeler 2 188 2 217 7 791 48 283 76 816 9 897 147 192ForpliktelserLån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 994 1 994Innskudd fra kunder 40 925 571 8 439 4 49 939Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 28 2 289 6 758 34 781 43 856Ansvarlige lån 6 8 41 974 1 029Lånetilsagn, garantier og ubenyttede kreditter 8 905 8 905Sum forpliktelser 51 858 2 868 15 238 35 759 0 0 105 723Finansielle derivaterKontantstrømmer inn 65 276 1 854 4 507 399 7 101Kontantstrømmer ut 59 450 2 071 5 131 383 8 094Sum finansielle derivater 6 -174 -217 -624 16 0 -993
Likviditetsrisiko 31.12.2023
Inntil 1 1-3 3-12 1-5 Over Ingen an- KONSERNTotaltmndmndmndår5 årgitt forfallEiendelerKontanter og fordringer på Norges Bank 266 266Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 919 919Utlån til og fordringer på kunder 644 1 890 6 748 35 555 69 899 9 396 124 132Sertifikater og obligasjoner 122 990 1 950 9 701 483 13 246Sum eiendeler 1 951 2 880 8 698 45 256 70 382 9 396 138 563ForpliktelserLån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 727 1 727Innskudd fra kunder 37 018 33 9 997 35 47 083Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 41 2 624 4 803 32 457 1 035 40 960Ansvarlige lån 6 8 42 1 029 1 085Lånetilsagn, garantier og ubenyttede kreditter 8 302 8 302Sum forpliktelser 47 094 2 665 14 842 33 521 1 035 0 99 157Finansielle derivaterKontantstrømmer inn 54 198 1 088 3 708 563 5 611Kontantstrømmer ut 77 300 1 265 4 064 538 6 244Sum finansielle derivater -23 -102 -177 -356 25 0 -633
144 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Likviditetsrisiko 31.12.2024
MORBANK
Inntil 1
mnd
1-3
mnd
3-12
mnd
1-5
år
Over
5 år
Ingen an-
gitt forfall
Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på Norges Bank 447 447
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 5 111 5 111
Utlån til og fordringer på kunder 399 785 4 156 27 730 35 362 4 718 73 150
Sertifikater og obligasjoner 305 1 016 1 735 10 339 241 13 636
Sum eiendeler 6 262 1 801 5 891 38 069 35 603 4 718 92 344
Forpliktelser
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 3 116 3 116
Innskudd fra kunder 40 925 571 8 439 4 49 939
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 28 59 1 803 7 325 9 215
Ansvarlige lån 6 8 41 974 1 029
Lånetilsagn, garantier og ubenyttede kreditter 7 674 7 674
Sum forpliktelser 51 749 638 10 283 8 303 0 0 70 973
Finansielle derivat
Kontantstrømmer inn 65 240 1 428 3 398 378 5 509
Kontantstrømmer ut 59 257 1 495 3 271 371 5 453
Sum finansielle derivat 6 -17 -67 127 7 0 56
Likviditetsrisiko 31.12.2023
MORBANK
Inntil 1
mnd
1-3
mnd
3-12
mnd
1-5
år
Over
5 år
Ingen an-
gitt forfall
Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på Norges Bank 266 266
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 4 796 4 796
Utlån til og fordringer på kunder 444 1 468 4 914 26 280 34 007 4 500 71 613
Sertifikater og obligasjoner 121 953 1 945 9 579 483 13 081
Sum eiendeler 5 627 2 421 6 859 35 859 34 490 4 500 89 756
Forpliktelser
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 2 550 2 550
Innskudd fra kunder 37 118 33 9 997 35 47 183
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer 41 41 1 220 7 248 1 035 9 585
Ansvarlige lån 6 8 42 1 029 1 085
Lånetilsagn, garantier og ubenyttede kreditter 7 674 7 674
Sum forpliktelser 47 389 82 11 259 8 312 1 035 0 68 077
Finansielle derivat
Kontantstrømmer inn 54 167 828 3 040 525 4 614
Kontantstrømmer ut 44 187 823 2 990 523 4 567
Sum finansielle derivat 10 -20 5 50 2 0 47
145 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Resultatregnskap
15 Netto renteinntekter
Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv
rentemetode. Dette innebærer løpende inntektsføring av
renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer.
Den effektive renten fastsettes ved diskontering av
kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet
løpetid.
Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes
både for balanseposter som vurderes til amortisert kost, og
balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet,
med unntak av etableringsgebyrer på utlån til virkelig
verdi som inntektsføres når de opptjenes. Verdiendring
knyttet til balanseposter som vurderes til virkelig verdi
over resultatet inkluderes på linjen for «Netto resultat fra
finansielle instrumenter». Renteinntekter på nedskrevne
engasjementer beregnes ved bruk av effektiv rente av
nedskrevet verdi. Renteinntekter på finansielle instrumenter
inkluderes på linjen for "Netto renteinntekter".
Netto renteinntekter
KONSERN 2024 MORBANK 2024Vurdert til Vurdert til Vurdert til Vurdert til virkelig amortisert Totalt Totaltamortisert virkelig verdikostkostverdiRenteinntekter av: 43 43 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 210 210 220 5 072 5 292 Utlån til og fordringer på kunder 3 395 3 314 81 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende 633 633 verdipapirer 621 621 853 5 115 5 968 Sum renteinntekter 4 226 3 524 702 Rentekostnader på: 75 75 Gjeld til kredittinstitusjoner 132 132 7 1 725 1 732 Innskudd fra og gjeld til kunder 1 733 1 726 7 1 983 1 983 Utstedte sertifikater og obligasjoner 468 468 56 56 Ansvarlig lånekapital 56 56 51 51 Andre rentekostnader 45 45 7 3 890 3 897 Sum rentekostnader 2 434 2 427 7 846 1 225 2 071 Netto renteinntekter 1 792 1 097 695
KONSERN 2023 MORBANK 2023Vurdert til Vurdert til Vurdert til Vurdert til virkelig amortisert Totalt Totaltamortisert virkelig verdikostkostverdiRenteinntekter av: 66 66 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 241 241 178 4 155 4 333 Utlån til og fordringer på kunder 2 744 2 691 53 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende 517 517 verdipapirer 507 507 695 4 221 4 916 Sum renteinntekter 3 492 2 932 560 Rentekostnader på: 35 35 Gjeld til kredittinstitusjoner 77 77 4 1 249 1 253 Innskudd fra og gjeld til kunder 1 253 1 249 4 1 622 1 622 Utstedte sertifikater og obligasjoner 394 394 54 54 Ansvarlig lånekapital 54 54 52 52 Andre rentekostnader 47 47 4 3 012 3 016 Sum rentekostnader 1 825 1 821 4 691 1 209 1 900 Netto renteinntekter 1 667 1 111 556
146 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
16 Netto provisjons- og andre inntekter
Garantiprovisjoner inntektsføres løpende, tilsvarende som for renteinntekter.
Alle gebyrer relatert til betalingstransaksjoner inntektsføres når transaksjonen skjer.
Honorarer og gebyrer fra salg eller formidling av aksjer, aksjefond, forsikring, eiendom
eller andre investeringsobjekter som ikke genererer balanseposter i bankens regnskaper,
inntektsføres når den inntektsgenererende aktiviteten er utført. Kundehandler med
finansielle instrumenter vil generere inntekter i form av marginer og kurtasje, som
inntektsføres når handelen er gjennomført. Utbytte på aksjer inntektsføres når utbyttet
er endelig vedtatt.
KONSERN MORBANK2023 2024 2024 202327 27 Garantiprovisjon 27 2729 33 Inntekter fra forsikringssalg (skade/person) 33 2917 15 Inntekter fra fondssalg/verdipapirer 15 1747 55 Inntekter fra aktiv forvaltning 56 4795 99 Inntekter fra betalingsformidling 99 9543 42 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 42 42258 271 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 271 257-42 -40 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester -39 -4133 47 Inntekter eiendomsmegling 0 01 9 Øvrige driftsinntekter 58 5034 56 Andre driftsinntekter 58 50250 287 Netto provisjons- og andre driftsinntekter 290 266
Tabellen nedenfor viser provisjonsinntekter og -kostnader omfattet av IFRS 15 brutt ned på
de største hovedpostene og fordelt pr. segment.
Netto provisjons og andre driftsinntekter
Nærings - Person- Eiendoms- 2024 Konsern Annetlivmarked meglingGarantiprovisjon 27 1 26 0 0 Inntekter fra forsikringssalg (skade/person) 33 3 3 27 0 Inntekter fra fondssalg/verdipapirer 15 2 1 12 0 Inntekter fra aktiv forvaltning 55 3 27 25 0 Inntekter fra betalingsformidling 99 7 23 68 0 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 42 3 21 18 0 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 271 19 101 151 0 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester -40 -16 -2 -22 0 Inntekter eiendomsmegling 47 0 0 0 47 Øvrige driftsinntekter 9 5 0 4 0 Andre driftsinntekter 56 5 0 4 47 Netto provisjons- og andre driftsinntekter 287 8 99 133 47
Nærings - Person- Eiendoms- 2023 Konsern Annetlivmarked meglingGarantiprovisjon 27 0 27 0 0 Inntekter fra forsikringssalg (skade/person) 29 2 3 24 0 Inntekter fra fondssalg/verdipapirer 17 3 0 14 0 Inntekter fra aktiv forvaltning 47 3 23 21 0 Inntekter fra betalingsformidling 95 9 20 66 0 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 43 3 22 18 0 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 258 20 95 143 0 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester -42 -16 -2 -24 0 Inntekter eiendomsmegling 33 0 0 0 33 Øvrige driftsinntekter 1 1 0 0 0 Andre driftsinntekter 34 1 0 0 33 Netto provisjons- og andre driftsinntekter 250 5 93 119 33
147 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
KONSERN MORBANK2023 2024 Note 2024 202316 17 Renteforretninger (for kunder) 20 1731 31 Valutaforretninger (for kunder) 31 311 14 Mottatt utbytte 29 146 15410 -9 Kursgevinst/-tap aksjer -9 10-2 -8 Kursgevinst/-tap obligasjoner -6 017 -6 Verdiendring på fastrenteutlån24 -11 6-26 -1 Derivat knyttet til fastrenteutlån -4 -18-1 172 -252 Verdiendring på utstedte obligasjoner 14 -551 173 259 Derivat knyttet til utstedte obligasjoner 6 69Resultateffekt ved tilbakekjøp av utstedte -3 -2obligasjoner 0 -30 0 Øvrig verdiendring 11 -1445 43 Netto resultat fra finansielle instrumenter 198 197
Resultatførte verdiendringer på finansielle instrument i virkelig verdisikring
KONSERN MORBANK2023 2024 2024 2023Verdisikret verdipapirgjeld med verdiendringer over -382 -122resultatet 14 -55383 120 Finansielle derivater benyttet i sikringsbokføring -12 551 -2 Totalt 2 0
148 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
18 Lønn
Banken har pr. 31.12.2024 ikke forpliktelser overfor adm. direktør, medlemmer av styret eller
andre ansatte til å gi spesielt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet
eller vervet, foruten en etterlønnsavtale på 6 måneder for adm. direktør. Det eksisterer
ingen ordninger eller regnskapsmessige forpliktelser vedr. overskuddsdelinger, opsjoner,
tegningsretter og lignende for noen av de nevnte personene. Vedrørende konsernets
bonusordninger vises det til omtale i NUES-dokumentet punkt 12, samt omtale i bankens
godtgjørelsesrapport. Administrerende direktør har kontraktsfestet 6 måneders
oppsigelsestid. Det vises for øvrig til note 20 for beskrivelse av pensjonsordninger. All lønn
og annen godtgjørelse til ansatte i konsernet og nærstående parter er kostnadsført ved
regnskapsårets slutt. Pensjonskostnader er regnskapsmessig kostnad for banken inkl.
premiebetaling ved de ulike pensjonsordningene.
KONSERN - Lønn, annen godtgjørelse, pensjon
Lønn til adm.direktør utgjorde 3 297 650 kroner i 2024 (2023: 3 050 358 kroner). Beregnet
fordel av naturalytelser utgjorde 369 743 kroner (2023: 529 384 kroner). I tillegg er det i
bankens regnskap kostnadsført årets kostnader vedrørende adm. direktørs pensjonsavtale
med 157 523 kroner (2023: 165 044 kroner) (jfr. note 20). Adm.direktør har en pensjonsalder
på 65 år og det vil i perioden fra 65 til 67 år bli utbetalt en årlig pensjon som utgjør 70 % av
sluttlønn. For øvrig inngår adm. direktør i bankens ordinære innskuddspensjonsordning.
KONSERN MORBANK2023 2024(Mill. kroner)2024 2023320 354 Lønn, feriepenger og andre kontantytelser 329 3003 3 Honorarer styret 3 320 22 Bonus/overskuddsdeling 1) 22 2025 24 Pensjonskostnad (note 20) 23 2582 88 Arbeidsgiveravgift og finansskatt 84 7932 34 Andre personalkostnader 33 31482 525 Sum lønn m.v. 494 4582023 2024Bemanning:2024 2023400 402 Årsverk pr. 31.12 380 377387 401 Antall årsverk sysselsatt i regnskapsåret 379 367
1) Deler av bonusen (ca 50 %) for 2024 og 2023 ble gitt i form av egenkapitalbevis (MORG). Egenkapitalbevisene ble kjøpt i
markedet til børskurs, totalt 91 376 i 2024 og ca 56 549 EKB i 2023.
Honorar til styret
KONSERN (Tall i tusen kroner) 2024 2023Styret 2 078 2 105
Utlån, innskudd og garantier
KONSERN (Mill. kroner) 31.12.2024 31.12.2023Utlån Innskudd Utlån InnskuddStyret 29 2 27 2 Ansatte 1 543 161 1 462 176
Utlån og andre forretningsmessige forhold til medlemmer av styret er gitt til ordinære kundevilkår.
Det er ikke utstedt garantier for noen av medlemmene i styret eller ansatte.
Rentesubsidiering av lån til ansatte
Fordelen av lån gitt til en rentesats som er lavere enn den rentesatsen (gjennomsnittlig
5,2 % i 2024) som gir grunnlag for fordelsbeskatning av ansatte er beregnet til 24 110 739
kroner i 2024 (2023: 15 680 160 kroner)
Renteinntekter og rentekostnader knyttet til styre
(Tall i tusen kroner)2024 2023Renteinntekter 1 353 838 Rentekostnader 76 87
149 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Lønn, annen godtgjørelse
MORBANK (Tall i tusen kroner) Lønn/honorarAnnen godtgjørelse2024 2023 2024 2023StyretRoy Reite, styreleder 455 373Kåre Øyvind Vassdal, styrets nestleder 301 290Birgit Midtbust 251 175Terje Bøe 209 151Jill Aasen 261 265Therese Monsås Langset 212 203Marie Rekdal Hide, ansattes representant 204 196Bjørn Følstad, ansattes representant 185 190Tidligere styremedlemmer:Leif-Arne Langøy, styreleder - 124Henrik Grung, styrets nestleder - 59Signy Starheim - 64Ann Magritt Bjåstad Vikebakk - 15Sum ytelser til styret 2 078 2 105Administrerende direktørTrond Lars Nydal 3 298 3 050 370 529KonsernledelsenLeder divisjon Næringslivsmarked Terje Krøvel 1 915 1 810 417 373 Leder divisjon Personmarked Elisabeth Blomvik 1 552 1 457 483 409 Leder seksjon Økonomi og Finans John Arne Winsnes 1) 2 122 2 071 147 121Leder seksjon Risikostyring og Compliance Erik Røkke 1) 1 422 1 366 374 306 Leder seksjon Organisasjonsutvikling Kjetil Hauge 1 426 1 352 383 311 Leder seksjon Forretningsstøtte Ove Skjeret 1 522 1 344 199 134 Sum ytelser til konsernledelsen 9 959 9 400 2 003 1 654Øvrige ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponeringDaglig leder Møre Boligkreditt AS Ole Kjerstad 1 078 1 009 358 308Leder avdeling Treasury Ove Ness 1 123 1 051 307 267Leder avdeling Kreditt Signe Lade Sølvik 1 167 899 287 297Tidligere øvrige ansatte med kontrolloppgaver:Leder avdeling Operasjonell risiko Laila Hurlen 1 000 1 028 56 74Leder avdeling Risikostyring Leif Kylling - 988 - 287
1) Ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering
Utlån
(Tall i tusen kroner) Utlån31.12.2024 31.12.2023StyretRoy Reite, styreleder - - Kåre Øyvind Vassdal, styrets nestleder 3 564 3 793 Birgit Midtbust 5 430 2 768 Terje Bøe 10 193 10 579 Jill Aasen - - Therese Monsås Langset 5 249 5 822 Marie Rekdal Hide, ansattes representant 4 679 4 133 Bjørn Følstad, ansattes representant - - Administrerende direktørTrond Lars Nydal 3 117 3 300Ansatte 1 542 526 1 462 172
Utlån og andre forhold til medlemmer av styret er gitt til ordinære kundevilkår.
Det er ikke utstedt garantier for noen av medlemmene i styret, adm. direktør eller
bankens ansatte.
Lån til adm.direktør og ansattes representanter i styret er gitt til ansattevilkår.
150 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
19 Driftskostnader
Tabellen gir en oversikt over sentrale kostnadsposter
KONSERN MORBANK2023 2024(Mill. kroner)2024 202319 17 Driftskostnader egne og leide lokaler 15 178 7 Vedlikehold driftsmidler 7 8168 209 IT-kostnader 204 16447 44 Markedsføringskostnader 44 47Kjøp av eksterne tjenester (inkl. honorar til 32 37ekstern revisor) 30 279 9 Porto, telefon, aviser m.v. 9 96 6 Reisekostnader 5 512 13 Formuesskatt 13 1226 33 Andre driftskostnader 20 19328 375 Sum andre driftskostnader 347 308
Spesifikasjon av honorar til ekstern revisor (inkl. merverdiavgift)
KONSERN MORBANK2023 2024(Tall i tusen kroner)2024 20232 510 2 481 Honorar for lovpålagt revisjon 1 842 1 805311 671 Honorar andre attestasjonstjenester 468 760 0 Honorar skatterådgivning 0 0833 927 Honorar andre tjenester utenfor revisjon 728 604Honorar ekstern revisor (inkl. 3 654 4 079merverdiavgift) 3 038 2 485
151 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
20 Pensjon
Konsernet har to pensjonsordninger, en ytelsesbasert pensjonsordning og en
innskuddsbasert pensjonsordning. Konsernet er ellers med i Fellesordningen for
avtalefestet pensjon, AFP.
Konsernets pensjonsordninger oppfyller kravene i lov om tjenestepensjon.
Ytelsesbasert pensjonsordning ved egen pensjonskasse
Den eksisterende ytelsesbaserte pensjonsordningen ble lukket for nye medlemmer pr.
31.12.2009. Med virkning fra 31.12.2015 ble ytelsesordningen ytterligere lukket ved at alle
ansatte født i 1959 eller senere ble overført fra ytelsespensjon til innskuddspensjon.
Diskonteringsrenten baseres på renten på foretaksobligasjoner med høy kredittverdighet.
Den delen av konsernets pensjonsordning som er ytelsesbasert gir de ansatte rett til avtalte
fremtidige pensjonsytelser på differansen mellom 70 % av sluttlønn ved opptjeningsalder 67
år og beregnet ytelse fra Folketrygden, forutsatt full opptjening (30 år). Forpliktelsen omfatter
8 (2023: 18) aktive medlemmer og 285 (2023: 285) pensjonister ved utgangen av 2024.
Innskuddsbasert pensjonsordning
For innskuddsbaserte pensjonsordninger innbetales det en prosentvis andel av inntekt,
avhengig av den enkelte ansattes inntektsnivå. Det er inngått avtale med DNB, og
innbetalingene utgiftsføres løpende. Innskuddsordningen er vedtatt å ha innskuddssatser
på 7 % for lønn i intervallet opp til 7,1 ganger folketrygdens Grunnbeløp (G) og 15 % for lønn i
intervallet 7,1 til 12 G. Pensjonspremien kostnadsføres når den påløper og presenteres under
Lønn m.v.
Bankens datterselskap Møre Eiendomsmegling AS har innskuddsbasert pensjonsordning for
sine ansatte. Tilskuddet blir fastsatt som 3 % av den ansattes lønn.
Konsernets kostnad knyttet til innskuddspensjon utgjør 25 mill. kroner i 2024 (22 mill. kroner i
2023).
Pensjonsavtale adm. direktør
Adm. direktør har en pensjonsalder på 65 år og det vil i perioden fra 65 til 67 år bli utbetalt
en årlig pensjon som utgjør 70 % av sluttlønn. Ellers inngår adm. direktør i bankens ordinære
innskuddspensjonsordning.
Avtalefestet pensjon (AFP)
AFP-ordningen er ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg
på den ordinære pensjonen. De ansatte som er omfattet av ordningen og som oppfyller
vilkårene for AFP, kan velge å ta ut AFP fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb,
og den gir ytterligere opptjening ved arbeid fram til 67 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert
flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent
av lønn. Premien for 2024 ble fastsatt til 2,6 % av samlede utbetalinger mellom 1 G og 7,1 G
til bedriftens arbeidstakere i aldersgruppen 13 til 61 år. For 2025 er premien fastsatt til 2,7 %.
Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de
kommende årene. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse
og midler i ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert
pensjonsordning hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i
regnskapet. Kostnadsførte premiebetalinger utgjør 4 mill. kroner i 2024 (4 mill. kroner i 2023).
Tallene i tabellene under er like for morbanken og konsernet.
Økonomiske og aktuarmessige ForpliktelserKostnaderforutsetninger31.12.2024 31.12.2023 2024 2023Diskonteringsrente/forventet avkastning på midlene 4,10 4,20 4,20 3,75 Lønnsregulering 3,30 3,75 3,75 3,75 Pensjonsregulering 0 0 0 0Regulering av folketrygdens grunnbeløp 3,25 3,50 3,50 3,50 Arbeidsgiveravgift 19,10 19,10 19,10 19,10 Dødelighetsrisiko mv. K 2013BE K 2013BE K 2013BE K 2013BE Uføretariff IR02 IR02 IR02 IR02 Pensjonskostnader i ordinært resultat2024 2023Nåverdi av pensjonsopptjening i året inklusive administrasjonskostnader 1 1Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 10 9Forventet avkastning av pensjonsmidler -11 -11Periodens netto pensjonskostnad fra pensjonskassen 0 -1Endring nåverdi pensjonsopptjening øvrige pensjonsordninger -6 -1Pensjonskostnader over bankens drift, inkl. kostnader til innskuddspensjon og AFP-ordningene 31 25Totale pensjonskostnader 25 23Spesifikasjon av estimatavvik i utvidet resultat2024 2023Endring i diskonteringsrenten -3 13Endring i andre økonomiske forutsetninger 12 -12Estimatavvik på pensjonsmidler 0 0Sum estimatavvik (positivt tall er inntekt og negativt tall er kostnad) 9 1
152 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Totale pensjonsforpliktelser/-midler31.12.2024 31.12.2023Pensjonsforpliktelse 240 242Verdi av pensjonsmidler -320 -301Netto pensjonsforpliktelser/-midler pensjonskassen -80 -59Netto pensjonsforpliktelser toppledere/banksjefer 23 28Sum netto pensjonsforpliktelser/-midler -57 -31- Herav presentert under eiendeler: "Overfinansiering ytelsespensjonsordning" -80 -59- Herav presentert under gjeld: "Pensjonsforpliktelser" 23 28Effekt på Effekt på Endring i bruttofor- pensjons-Sensitivitetsanalysediskonterings- plikt elsen i % kostnaden renten i %pr. 31.12.2024i % i 2024Sikret ordning (Pensjonskassen) 0,5 -4,9 -4,3 Sikret ordning (Pensjonskassen) -0,5 5,3 4,7 Usikrede ordninger (øvrige ordninger) 0,5 -4,7 -4,1 Usikrede ordninger (øvrige ordninger) -0,5 5,1 4,3
Sensitivitetsanalysen over er basert på endring i diskonteringsrenten, gitt at alle andre forutsetninger holdes konstante.
Sensitivitetsberegningen er utført ved bruk av samme metode som aktuarberegningen for beregning av
pensjonsforpliktelsen i balansen.
Investeringsprofil pensjonsmidler31.12.2024 31.12.2023Virkelig Virkelig Andel i %Andel i %verdiverdiAksjer 133 19,6 127 19,3Fondsandeler 114 16,8 98 14,9Obligasjoner/sertifikat 400 58,9 406 61,7Bankinnskudd 32 4,7 27 4,1Sum pensjonsmidler 679 100,0 658 100,0
Av de totale pensjonsmidlene på 679 mill. kroner (658 mill. kroner) er 320 mill. kroner (301 mill. kroner) knyttet til
ytelsesordningen i Sparebanken Møre. Øvrige pensjonsmidler (eksklusiv Pensjonskassens kapitalinnskudd på
139 mill. kroner) er knyttet til utstedte fripoliser, som administreres av Sparebanken Møres Pensjonskasse.
Forvaltning av Pensjonskassens midler
Sparebanken Møre har egen pensjonskasse som håndterer pensjonsytelsene ved en
opptjeningsalder på 67 år.
Kapitalen skal forvaltes under hensyn til sikkerhet, risikospredning, avkastning og
likviditet. Pensjonskassen skal drive kapitalforvaltningen slik at riktig oppfyllelse av
forsikringsforpliktelsene sikres. Forvaltningen skal særlig ivareta sikkerhet over tid på
bakgrunn av pensjonskassens langsiktige forpliktelser.
Pensjonskassen har investert i 16 469 (22 347) egenkapitalbevis utstedt av Sparebanken
Møre. Utover dette har ikke Pensjonskassen investert i finansielle instrument utstedt av
Sparebanken Møre eller i eiendommer som eies eller benyttes av banken.
Pensjonskassen har et innskudd i Sparebanken Møre på 15 mill. kroner i 2024
(14 mill. kroner).
Verdijustert kapital avkastning i %31.12.2024 31.12.2023Sum pensjonsmidler 6,91 9,14
153 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
21 Skatt
Skattekostnad består av betalbar skatt og endring utsatt skatt.
Sparebanken Møre er gjenstand for finansskatt og har derfor en skattesats på 25 %, både for
2024 og 2023. Datterselskapene har imidlertid en skattesats på 22 % for både 2024 og 2023.
For morbanken er dermed både betalbar skatt og utsatt skatt beregnet med en skattesats
på 25 % for alle årene, mens det for datterselskapene er benyttet en skattesats på 22 %.
Hele skattekostnaden er knyttet til Norge.
Skattekostnad i resultatregnskapet
KONSERN MORBANK2023 2024 2024 2023270 349 Betalbar skatt på periodens resultat 347 26864 -9 Endring i utsatt skatt mot ordinært resultat -55 280 0 For mye/lite kostnadsført tidligere år 0 0334 340 Skattekostnad 292 296Effektiv skattesats 24,0 23,8(skattekostnad i % av resultat før skatt) 21,9 21,6
Skattekostnad i utvidet resultat
KONSERN MORBANK2023 2024 2024 2023Endring i utsatt skatt som følge av estimatavvik på 0 2pensjon 2 0-8 -8 Effekt på skatt av verdiendring på basisspreader 0 0-8 -6 Skattekostnad i utvidet resultat 2 0
Spesifikasjon av forskjellen mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat
KONSERN MORBANK2023 2024 2024 20231 389 1 426 Resultat før skattekostnad 1 336 1 373Ikke skattepliktige inntekter og ikke -11 -5fradragsberettigede kostnader knyttet til aksjer -137 -164Fradragsberettigede renter på fondsobligasjon -49 -63ført som egenkapital -63 -49Andre ikke skattepliktige inntekter og ikke 24 28fradragsberettigede kostnader 28 25-387 44 Endringer i midlertidige forskjeller 221 -111966 1 430 Skattepliktig inntekt 1 386 1 074Skyldig betalbar skatt på ordinært resultat (25 % 270 349for mor og 22 % for døtre) 347 268Skyldig betalbar skatt på utvidet resultat (25 % for 0 0mor og 22 % for døtre) 0 0270 349 Skyldig betalbar skatt i balansen 347 268
Spesifikasjon av midlertidige forskjeller og sammensetningen av utsatt skatt
KONSERN MORBANK31.12.2023 31.12.2024 31.12.2024 31.12.2023Midlertidige forskjeller knyttet til:-13 -10 Driftsmidler -11 -14256 273 Pensjonsforpliktelser 273 256837 628 Andre midlertidige forskjeller -82 159Netto negative (-)/positive forskjeller mot 1 080 891ordinært resultat 180 401Andel av netto pensjonsforpliktelse ført mot -225 -216utvidet resultatregnskap -216 -2255 5 Deltakerlignede selskaper 5 5860 680 Totale negative (-)/positive forskjeller -31 181-152 -5 Underskudd til fremføring 0 0Balanseført eiendel (-) eller forpliktelse ved utsatt 161 148skatt (25 % for mor og 22 % for døtre) -8 45
154 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Avstemming av skattekostnad mot resultat før skatt
KONSERN MORBANK2023 2024 2024 202325 % av resultat før skatt (22 % for 343 350datterselskapene) 334 343-3 -1 Aksjer 25 % (22 %) -34 -41Andre ikke skattepliktige inntekter og ikke -6 -9fradragsberettigede kostnader 25 % (22 %) -9 -60 0 For mye/lite kostnadsført tidligere år 0 0334 340 Sum skattekostnad 292 296
155 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Balanse
22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres på det tidspunkt konsernet blir
part i instrumentenes kontraktsmessige betingelser. En finansiell eiendel fraregnes
når de kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen
utløper, eller selskapet overfører den finansielle eiendelen på en slik måte at risiko- og
fortjenestepotensialet ved den finansielle eiendelen i det alt vesentlige blir overført.
Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige
betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.
KLASSIFISERING OG MÅLING
Konsernets beholdning av finansielle instrument klassifiseres ved første gangs
regnskapsføring i henhold til IFRS 9. Finansielle eiendeler klassifiseres i en av følgende
kategorier:
• amortisert kost
• virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
Klassifiseringen av de finansielle eiendelene er avhengig av to faktorer:
• formålet ved anskaffelsen av det finansielle instrumentet
• de kontraktsmessige kontantstrømmene til de finansielle eiendelene
Finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost
Kategoriseringen av eiendelene forutsetter at følgende krav er oppfylt:
• eiendelen er anskaffet for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer
• kontantstrømmene består utelukkende av hovedstol og renter
Alle utlån og fordringer i konsernregnskapet, men med unntak av fastrenteutlån, er vurdert
til amortisert kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Forskjell mellom
opptakskost og oppgjørsbeløpet ved forfall blir amortisert over lånets løpetid.
UTLÅN OG FORDRINGER
Alle utlån og fordringer balanseføres til virkelig verdi ved første gangs innregning, med tillegg
av direkte henførbare transaksjonskostnader for instrumenter som ikke måles til virkelig verdi
med verdiendringer over resultatet. Virkelig verdi ved førstegangs innregning vil normalt
være lik transaksjonsprisen. Ved fastsettelse av utlånets verdi på transaksjonstidspunktet
(transaksjonspris) kommer direkte transaksjonskostnader til fradrag og periodiseres
over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive rente. Utlån måles etterfølgende til
amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Den effektive renten er den renten på
inngåelsestidspunktet som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontantstrømmer over
utlånets forventede levetid, til netto balanseført verdi av utlånet. Ved gjennomføring av denne
beregningen estimeres kontantstrømmene, og alle kontraktsmessige vilkår ved utlånet blir tatt
i betraktning.
Finansielle forpliktelser vurdert til amortisert kost
Verdipapirgjeld, herunder verdipapirgjeld som inngår i virkelig verdisikring, lån og innskudd fra
kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder (med løpetid under ett år), er vurdert til amortisert
kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Beholdning av egne obligasjoner føres
som reduksjon av gjelden.
Finansielle instrument vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
Konsernets beholdning av obligasjoner i likviditetsporteføljen er klassifisert til virkelig verdi
med verdiendringer over resultatet. Porteføljen holdes utelukkende for likviditetsstyring og
porteføljen omsettes for å optimalisere avkastningen innenfor gjeldende kvalitetskrav til
likviditetsporteføljen.
Beholdningen av fastrenteutlån er klassifisert til virkelig verdi for å unngå regnskapsmessig
misforhold sett i forhold til underliggende renteswapper.
Fastrenteinnskudd fra kunder med løpetid utover ett år er klassifisert til virkelig verdi og sikret
med renteswapper.
Finansielle derivater er kontrakter som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente-
eller valutarisiko banken har påtatt seg. Finansielle derivater bokføres til virkelig verdi med
verdiendring over resultatet, og balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis eiendel eller
gjeld.
Aksjeporteføljen bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet.
Tap og gevinst som følge av verdiendringer på de eiendeler og gjeld som måles til virkelig verdi
med verdiendringer over resultatet blir regnskapsført i den perioden de oppstår.
156 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Finansielle Finansielle Finansielle instrumenter instrumenter Sum derivater som KONSERN - 31.12.2024til virkelig vurdert til bokført sikrings-verdi over amortisert verdiinstrumentresultatetkostKontanter og fordringer på Norges Bank 447 447 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 702 702 Utlån til og fordringer på kunder 4 551 82 324 86 875 Sertifikater og obligasjoner 12 144 12 144 Aksjer og andre verdipapirer 199 199 Finansielle derivater 573 820 1 393 Sum finansielle eiendeler 17 467 820 83 473 101 760 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 994 1 994 Innskudd fra kunder 131 49 419 49 550 Finansielle derivater 516 203 719 Verdipapirgjeld 38 906 38 906 Ansvarlige lån 857 857 Sum finansielle forpliktelser 647 203 91 176 92 026
Finansielle Finansielle Finansielle instrumenter instrumenter Sum derivater som KONSERN - 31.12.2023til virkelig vurdert til bokført sikrings-verdi over amortisert verdiinstrumentresultatetkostKontanter og fordringer på Norges Bank 266 266 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 919 919 Utlån til og fordringer på kunder 3 283 78 289 81 572 Sertifikater og obligasjoner 11 898 11 898 Aksjer og andre verdipapirer 217 217 Finansielle derivater 917 419 1 336 Sum finansielle eiendeler 16 315 419 79 474 96 208 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 727 1 727 Innskudd fra kunder 138 47 272 47 410 Finansielle derivater 434 169 603 Verdipapirgjeld 36 170 36 170 Ansvarlige lån 857 857 Sum finansielle forpliktelser 572 169 86 026 86 767
MORBANK - 31.12.2024
Finansielle
instrumenter
til virkelig
verdi over
resultatet
Finansielle
derivater som
sikrings-
instrument
Finansielle
instrumenter
vurdert til
amortisert
kost
Sum
bokført
verdi
Kontanter og fordringer på
Norges Bank 477 477
Utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner 5 111 5 111
Utlån til og fordringer på kunder 10 755 40 477 51 232
Sertifikater og obligasjoner 12 217 12 217
Aksjer og andre verdipapirer 199 199
Finansielle derivater 950 35 985
Sum finansielle eiendeler 24 121 35 46 065 70 221
Lån og innskudd fra
kredittinstitusjoner 3 116 3 116
Innskudd fra kunder 131 49 568 49 699
Finansielle derivater 1 021 59 1 080
Verdipapirgjeld 7 683 7 683
Ansvarlige lån 857 857
Sum finansielle forpliktelser 1 152 59 61 224 62 435
MORBANK - 31.12.2023
Finansielle
instrumenter
til virkelig
verdi over
resultatet
Finansielle
derivater som
sikrings-
instrument
Finansielle
instrumenter
vurdert til
amortisert
kost
Sum
bokført
verdi
Kontanter og fordringer på Norges
Bank 266 266
Utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner 4 796 4 796
Utlån til og fordringer på kunder 9 287 40 034 49 321
Sertifikater og obligasjoner 11 744 11 744
Aksjer og andre verdipapirer 217 217
Finansielle derivater 897 40 937
Sum finansielle eiendeler 22 145 40 45 096 67 281
Lån og innskudd fra
kredittinstitusjoner 2 550 2 550
Innskudd fra kunder 138 47 372 47 510
Finansielle derivater 741 99 840
Verdipapirgjeld 7 859 7 859
Ansvarlige lån 857 857
Sum finansielle forpliktelser 879 99 58 638 59 616
157 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
Virkelig verdi på instrumentene som handles i et aktivt
marked er basert på omsatt kurs på balansedagen.
For de finansielle instrumenter som ikke omsettes i et
aktivt marked benyttes egne verdivurderinger basert på
gjeldende markedsforhold, alternativt verdivurdering fra
annen markedsaktør.
KONSERN 31.12.2024 31.12.2023Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi Bokført verdiKontanter og fordringer på Norges Bank 447 447 266 266 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 702 702 919 919 Utlån til og fordringer på kunder 82 324 82 324 78 289 78 289 Sum finansielle eiendeler 83 473 83 473 79 474 79 474 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 994 1 994 1 727 1 727 Innskudd fra kunder 49 419 49 419 47 272 47 272 Verdipapirgjeld 39 197 38 906 36 276 36 170 Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 866 857 857 857 Sum finansielle forpliktelser 91 476 91 176 86 132 86 026
MORBANK 31.12.2024 31.12.2023
Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi Bokført verdi
Kontanter og fordringer på Norges Bank 447 447 266 266
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 5 111 5 111 4 796 4 796
Utlån til og fordringer på kunder 40 477 40 477 40 034 40 034
Sum finansielle eiendeler 46 035 46 035 45 096 45 096
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 3 116 3 116 2 550 2 550
Innskudd fra kunder 49 568 49 568 47 372 47 372
Verdipapirgjeld 7 731 7 683 7 869 7 859
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 866 857 857 857
Sum finansielle forpliktelser 61 281 61 224 58 648 58 638
158 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
NIVÅER
Verdsettelsen av finansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på kvaliteten på
markedsdata for den enkelte type instrument.
Nivå 1 – Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked
I nivå 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i
aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår blant annet
børsnoterte aksjer og fondsandeler, samt obligasjoner og sertifikater på LCR-nivå 1.
Nivå 2 – Verdsettelse basert på observerbare markedsdata
I nivå 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som
ikke er noterte priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene
eller forpliktelsene, inkludert noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller
forpliktelser. I kategorien inngår i hovedsak verdipapirgjeld, derivat og obligasjoner som ikke
er på LCR-nivå 1.
Nivå 3 – Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata
I nivå 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert på direkte eller
indirekte observerbare priser. I kategorien inngår i hovedsak utlån til kunder, samt aksjer.
Tilnærming til verdivurdering av finansielle instrumenter på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet:
Fastrenteutlån
Det har ikke vært vesentlige endringer i tilnærmingen til verdivurdering av fastrenteutlån i
2024. Virkelig verdi beregnes basert på kontraktsfestede kontantstrømmer neddiskontert
med en markedsrente som er avstemt mot de priser som gjelder for tilsvarende
fastrenteutlån på balansedagen. Verdiendringen fremkommer i resultatlinjen Netto resultat
fra finansielle instrumenter i resultatoppstillingen. En endring i diskonteringsrenten på 10
basispunkt vil gi et utslag på ca 10,2 mill. kroner på fastrenteutlånene.
Aksjer
Aksjene på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet er hovedsakelig bankens eierinteresse i Vipps AS
(99 mill. kroner) samt investeringen i Eksportfinans ASA (66 mill. kroner).
Tabellene under viser finansielle instrumenter til virkelig verdi.
KONSERN - 31.12.2024 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 TotaltKontanter og fordringer på Norges Bank - Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner - Utlån til og fordringer på kunder 4 551 4 551 Sertifikater og obligasjoner 9 096 3 048 12 144 Aksjer 6 193 199 Finansielle derivat 1 393 1 393 Sum finansielle eiendeler 9 102 4 441 4 744 18 287 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner - Innskudd fra kunder 131 131 Verdipapirgjeld - Ansvarlige lån og fondsobligasjoner - Finansielle derivat 719 719 Sum finansielle forpliktelser - 719 131 850
KONSERN - 31.12.2023 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 TotaltKontanter og fordringer på Norges Bank - Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner - Utlån til og fordringer på kunder 3 283 3 283 Sertifikater og obligasjoner 8 572 3 326 11 898 Aksjer 5 212 217 Finansielle derivat 1 336 1 336 Sum finansielle eiendeler 8 577 4 662 3 495 16 734 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner - Innskudd fra kunder 138 138 Verdipapirgjeld - Ansvarlige lån og fondsobligasjoner - Finansielle derivat 603 603 Sum finansielle forpliktelser - 603 138 741
159 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
MORBANK - 31.12.2024 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt
Kontanter og fordringer på Norges Bank -
Utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner -
Utlån til og fordringer på kunder 10 755 10 755
Sertifikater og obligasjoner 8 888 3 329 12 217
Aksjer 6 193 199
Finansielle derivat 985 985
Sum finansielle eiendeler 8 894 4 314 10 948 24 156
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner -
Innskudd fra kunder 131 131
Verdipapirgjeld -
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner -
Finansielle derivat 1 080 1 080
Sum finansielle forpliktelser - 1 080 131 1 211
MORBANK - 31.12.2023 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt
Kontanter og fordringer på Norges Bank -
Utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner -
Utlån til og fordringer på kunder 9 287 9 287
Sertifikater og obligasjoner 8 418 3 326 11 744
Aksjer 5 212 217
Finansielle derivat 937 937
Sum finansielle eiendeler 8 423 4 263 9 499 22 185
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner -
Innskudd fra kunder 138 138
Verdipapirgjeld -
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner -
Finansielle derivat 840 840
Sum finansielle forpliktelser - 840 138 978
Utlån til og fordringer Innskudd fra KONSERN - Nivå 3 utviklingAksjerpå kunderkunderBalanseført verdi pr. 31.12.23 3 283 212 138 Kjøp/økning 1 869 4 0 Salg/reduksjon -595 -13 -6 Overført til Nivå 3 0 0 0 Overføring ut av Nivå 3 0 0 0 Gevinst/tap i perioden -6 -10 -1 Balanseført verdi pr. 31.12.24 4 551 193 131
MORBANK - Nivå 3 utvikling
Utlån til og fordringer
på kunder
Aksjer
Innskudd fra
kunder
Balanseført verdi pr. 31.12.23 9 287 212 138
Kjøp/økning 1 635 4 0
Salg/reduksjon -164 -13 -6
Overført til Nivå 3 0 0 0
Overføring ut av Nivå 3 0 0 0
Gevinst/tap i perioden -3 -10 -1
Balanseført verdi pr. 31.12.24 10 755 193 131
Aksjer, egenkapitalbevis og andeler
Antall aksjer/Anskaf-Bokført verdi/KONSERN/MORBANK - 2024 Eierandelandelerfelses kostmarkeds verdiVipps Holding AS 1,16 % 18 987 50 99 Eksportfinans ASA 1,35 % 3 551 33 66 Novela Kapital I AS 15,00 % 11 9 VN Norge AS 1,55 % - 5 Sparebank 1 Nordmøre 0,42 % 37 756 4 5 Øvrige 24 15 Totalt 122 199
Antall aksjer/Anskaf-Bokført verdi/KONSERN/MORBANK - 2023 Eierandelandelerfelses kostmarkeds verdiVipps Holding AS 1,00 % 18 987 50 99 Eksportfinans ASA 1,35 % 3 551 46 82 Novela Kapital I AS 15,00 % 11 7 VN Norge AS 1,55 % - 12 Sparebank 1 Nordmøre 0,42 % 37 756 4 5 Øvrige 20 12 Totalt 131 217
160 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Sertifikater og obligasjoner
KONSERN MORBANK31.12.2023 31.12.2024 31.12.2024 31.12.2023Offentlig forvaltning 2 995 2 717 Anskaffelsesverdi 2 717 2 995 3 001 2 719 Bokført verdi 2 719 3 001 Kredittinstitusjoner 6 880 7 440 Anskaffelsesverdi 7 515 6 728 6 935 7 541 Bokført verdi 7 615 6 781 Øvrige finansielle foretak 1 995 1 909 Anskaffelsesverdi 1 909 1 995 1 962 1 884 Bokført verdi 1 883 1 962 Sum sertifikater og obligasjoner 11 870 12 066 Anskaffelsesverdi 12 141 11 718 11 898 12 144 Bokført verdi 12 217 11 744
161 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
25 Finansielle derivater
Finansielle derivat er kontrakter som er inngått for å nøytralisere
en allerede aktuell rente- eller valutarisiko banken har påtatt seg.
Finansielle derivat bokføres til virkelig verdi med verdiendring over
resultatet, og balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis
eiendel eller gjeld.
Verdiendringer på basisswapper under sikringsbokføring
som skyldes endringer i basisspreader regnskapsføres i
utvidet resultat som en sikringskostnad. Dette innebærer at
verdiendringer relatert til basisspreaden ikke påvirker det
ordinære resultatet, men føres i en separat post i egenkapitalen.
Dette gjøres for å gi et mer representativt bilde av sikringens
økonomiske effekt. Når basisswapper avvikles eller utløper, vil
eventuell akkumulert effekt i utvidet resultat bli reklassifisert
til resultatregnskapet, avhengig av den underliggende
transaksjonen. Den estimerte virkelige verdien av finansielle
OTC-derivat justeres for motpartens kredittrisiko (CVA) eller for
konsernets egen kredittrisiko (DVA).
Beregning av virkelig verdi for finansielle derivat baseres på
verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende, rente og
valuta, innhentes i markedet.
Tabellen viser de finansielle derivatenes nominelle verdier og
markedsverdier. Derivathandler presenteres brutto i balansen
som eiendel eller gjeld avhengig av hvorvidt derivatet har en
positiv eller negativ verdi.
Oversikten viser verdien av derivatkontrakter som er omfattet
av motregningsavtaler eller er sikret med kontanter under Credit
Support Annex (CSA). For kunde forretninger etableres det
rammer basert på nødvendig formell kredittbehandling hvor
det stilles tilstrekkelig sikkerhet for rammen. For bankmotparter
reguleres motpartsrisikoen knyttet til endringer i markedsforhold
gjennom CSA-avtaler. Sparebanken Møre stiller krav om inngåelse
av CSA-avtale før derivathandel mot enhver interbankmotpart.
Dette gir Sparebanken Møre sikkerhet for en gitt eksponering.
Avtalen med motpart definerer når pant skal overføres mellom
partene. Sparebanken Møre praktiserer kontantpant mot sine
motparter. Markedsverdien av alle derivater inngått mellom
Sparebanken Møre og motparten avregnes i henhold til den
enkelte CSA-avtale. Pr. 31.12.2024 har Sparebanken Møre stilt
kontantpant for både ikke-clearede og clearede derivater for 533
mill. kroner (462 mill. kroner) og mottatt kontantpant for 380 mill
kroner (459 mill. kroner). CSA-avtalene presenteres i balansen
under «Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt
løpetid» og «Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten
avtalt løpetid». Datterselskapet Møre Boligkreditt har mottatt
kontantpant for 789 mill. kroner (561 mill. kroner).
KONSERN 2024 2023Nominell verdi Eiendel For pliktelse Nominell verdi Eiendel For pliktelseRenteinstrumenterRentebytteavtaler 18 705 381 233 14 907 375 216 Sum renteinstrumenter 18 705 381 233 14 907 375 216 ValutainstrumenterValutabytteavtaler 6 561 454 184 5 399 271 152 Valutaterminer 9 864 151 140 13 390 271 66 Sum valutainstrumenter 16 425 605 324 18 789 542 218 SikringsinstrumenterRentebytteavtaler 5 100 44 125 4 850 55 150 Valutabytteavtaler 5 939 363 37 5 574 364 19 Sum sikringsinstrumenter 11 039 407 162 10 424 419 169 Sum finansielle derivater 46 169 1 393 719 44 120 1 336 603
MORBANK 2024 2023
Nominell verdi Eiendel For pliktelse Nominell verdi Eiendel For pliktelse
Renteinstrumenter
Rentebytteavtaler 21 446 381 326 17 193 375 309
Sum renteinstrumenter 21 446 381 326 17 193 375 309
Valutainstrumenter
Valutabytteavtaler 11 935 418 555 8 097 250 366
Valutaterminer 9 864 151 140 13 390 271 66
Sum valutainstrumenter 21 799 569 695 21 487 521 432
Sikringsinstrumenter
Rentebytteavtaler 3 050 35 59 2 800 41 99
Valutabytteavtaler - - - - - -
Sum sikringsinstrumenter 3 050 35 59 2 800 41 99
Sum finansielle derivater 46 295 985 1 080 41 480 937 840
162 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Pr. 31.12.2024 ble følgende swapper benyttet i virkelig verdisikring av renterisiko.
Nominell verdi er oppgitt i respektive valutaer som angitt i tabellen. Swappene er også
inkludert i tabellen ”Forfallstidspunkt finansielle derivater, nominell verdi”.
Inntil 1 1-3 3-12 1-5 Over KONSERN - 2024 Valutamndmndmndår5 årNominelt beløp NOK 2 550 2 550Gjennomsnittlig fast rente 2,71 % 4,41 %Nominelt beløp EUR 1 555 Gjennomsnittlig fast rente 2,40 %
Inntil 1 1-3 3-12 1-5 Over KONSERN - 2023 Valutamndmndmndår5 årNominelt beløp NOK 4 850 500Gjennomsnittlig fast rente 3,29 % 5,59 %Nominelt beløp EUR 250 805 Gjennomsnittlig fast rente 0,01 % 2,21 %
MORBANK - 2024 Valuta
Inntil 1
mnd
1-3
mnd
3-12
mnd
1-5
år
Over
5 år
Nominelt beløp NOK 1 500 1 550
Gjennomsnittlig fast rente 1,28 % 5,49 %
Nominelt beløp EUR 500
Gjennomsnittlig fast rente 2,88 %
MORBANK - 2023 Valuta
Inntil 1
mnd
1-3
mnd
3-12
mnd
1-5
år
Over
5 år
Nominelt beløp NOK 2 800 500
Gjennomsnittlig fast rente 2,23 % 5,59 %
Nominelt beløp EUR 250
Gjennomsnittlig fast rente 3,13 %
Forfallstidspunkt finansielle derivater, nominell verdi
KONSERN 2024 2023Rente- og Termin -Rente- og Termin -Forfallvaluta swapperkontraktervaluta swapperkontrakter2024 4 047 13 0862025 4 877 8 346 4 898 2492026 5 533 1 412 5 384 332027 9 132 99 6 802 112028 2 736 5 3 323 72029 8 745 2 1 629 42030 1 214 1 2392031 1 376 1 4102032 751 7652033 1 452 6 0512034 3232037 166 16636 305 9 864 35 714 13 390
MORBANK 2024 2023
Forfall
Rente- og
valuta swapper
Termin-
kontrakter
Rente- og
valuta swapper
Termin-
kontrakter
2024 1 394 13 086
2025 3 827 8 346 3 848 249
2026 2 787 1 412 2 705 33
2027 11 560 99 8 759 11
2028 1 488 5 2 082 7
2029 8 745 2 1 629 4
2030 1 214 1 239
2031 1 376 1 410
2032 751 765
2033 1 452 3 765
2034 3 065
2037 166 166
36 431 9 864 27 762 13 390
163 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
26 Verdipapirgjeld
Morbankens verdipapirgjeld består av obligasjonslån
kvotert i norske kroner. Møre Boligkreditt AS har utstedt
obligasjoner med fortrinnsrett kvotert i norske kroner
og i euro.
Innlån med flytende rente vurderes til amortisert kost. For
de med fastrentebetingelser benyttes virkelig verdisikring
med verdiendringer over resultatet for endringer i virkelig
verdi som skyldes endringer i markedsrenten. Banken
verdisikrer rente- og valutarisiko på individuelt nivå. Det
eksisterer en entydig, direkte og dokumentert sammenheng
mellom verdiendringer på sikringsinstrumentet og
sikringsobjektet. Sammenhengen dokumenteres ved en
test av sikringseffektivitet ved inngåelse av transaksjonen
og gjennom sikringsforholdets løpetid. Sikringsgevinster
og -tap medfører en justering i den balanseførte verdien
av sikrede lån. Disse sikringsjusteringene i balanseført
verdi amortiseres over gjenværende sikringsperiode ved
en justering i lånets effektive rente dersom sikringen ikke
lenger er effektiv, dersom sikring avbrytes eller ved annen
opphør av sikring. Ved å benytte nevnte prinsipp gir det
en riktig regnskapspresentasjon som er i samsvar med
bankens rente- og valutastyring og reelle økonomiske
utvikling.
Endringer i verdipapirgjeld
Balanse Forfalt/ Øvrige Balanse KONSERNEmittert31.12.23innløstendringer31.12.24Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi 33 928 10 644 -7 799 36 773 Opptjente renter 154 66 220 Verdijusteringer 2 088 31 -20 -186 1 913 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 36 170 10 675 -7 819 -120 38 906
MORBANK
Balanse
31.12.23
Emittert
Forfalt/
innløst
Øvrige
endringer
Balanse
31.12.24
Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi 7 854 1 750 -1 954 7 650
Opptjente renter 55 18 73
Verdijusteringer -50 16 -5 -1 -40
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av
verdipapirer 7 859 1 766 -1 959 17 7 683
Forfallstidspunkt for forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer, nominell verdi
KONSERN MORBANKNOK Valuta Sum Forfall NOK Valuta Sum 7 271 7 271 2025 1 500 - 1 500 8 000 2 550 10 550 2026 2 000 - 2 000 1 900 2 908 4 808 2027 1 900 - 1 900 8 000 201 8 201 2028 1 000 - 1 000 1 250 5 894 7 144 2029 1 250 - 1 250 26 421 11 553 37 974 Sum 7 650 - 7 650
Oversikt over kontraktsmessige ikke-diskonterte kontantstrømmer fremgår av note 14.
164 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
KONSERN OG MORBANK
Innløs-ISIN.NR. Valuta LåneopptakRente 31.12.2024ningsrettNO0012847815 NOK 22.02.2023 2028 3 mnd NIBOR + 1,75 503NO0012490012 NOK 06.04.2022 2027 3 mnd NIBOR + 1,60 354Ansvarlige lån 857Innløs-ISIN.NR. Valuta LåneopptakRente 31.12.2024ningsrettNO0012526286 NOK 19.05.2022 2027 3 mnd NIBOR + 3,50 400NO0013177931 NOK 12.03.2024 2029 3 mnd NIBOR + 3,10 350Fondsobligasjoner 750
Fondsobligasjonen NO0012526286 og NO0013177931 er klassifisert som egenkapital
i balansen og inngår i kjernekapitalen. Basert på at banken har en ensidig rett til ikke å
betale renter eller hovedstol til investorene kvalifiserer den ikke som gjeld etter IAS 32.
Rentekostnadene presenteres ikke på linjen rentekostnader i resultatregnskapet, men som
en reduksjon av opptjent egenkapital. Kostnadene innregnes ved betaling. Det er betalt 63
mill. kroner i renter i 2024 (48 mill. kroner). 63 mill. kroner (48 mill. kroner) av resultatet etter
skatt i 2024 er dermed tilordnet fondsobligasjonseierne.
Det foreligger ingen rett til konvertering av ansvarlige lån/fondsobligasjoner til
egenkapitalbeviskapital. Konsernet har ikke investeringer i ansvarlig lånekapital i andre
foretak (inkl. kredittinstitusjoner) ved utgangen av 2024. Verdipapirdokument og låneavtaler
er gjort tilgjengelig på bankens hjemmeside.
Endringer i ansvarlige lån
Balanse Forfalt/ Øvrige Balanse KONSERN OG MORBANKEmittert31.12.23innløstendringer31.12.24Ansvarlige lån, nominell verdi 850 - - - 850 Opptjente renter 7 - - - 7 Verdijusteringer - - - - - Sum ansvarlige lån 857 - - - 857
Endringer i fondsobligasjoner (klassifisert som egenkapital)
Balanse Forfalt/Øvrige Balanse KONSERN OG MORBANKEmittert31.12.23innløstendringer31.12.24Fondsobligasjoner, nominell verdi 650 350 -250 - 750 Opptjente renter - - - - - Verdijusteringer - - - - - Sum fondsobligasjoner (klassifisert som egenkapital) 650 350 -250 - 750
165 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
28 Innskudd fra kunder
Innskudd med avtalt flytende rente er målt til amortisert kost, innskudd med fast rente med
løpetid under ett år er målt til amortisert kost og innskudd med fast rente med løpetid utover
ett år er klassifisert til virkelig verdi og er sikret med renteswapper. Se for øvrig note 22 for
ytterligere informasjon om klassifisering og måling.
KONSERN Innskudd fra kunder MORBANK31.12.2023 31.12.2024 Sektor/næring 31.12.2024 31.12.2023278 332 Jordbruk og skogbruk 332 2781 556 1 727 Fiske og fangst 1 727 1 5563 387 3 820 Industri 3 820 3 387967 861 Bygg og anlegg 861 9671 098 1 196 Varehandel og hotell 1 196 1 0982 502 2 690 Eiendomsdrift 2 840 2 602Transport, privat/offentlig 5 308 6 111 tjenesteytelse 6 111 5 308657 251 Offentlig forvaltning 251 6572 431 2 413 Andre 2 412 2 43118 184 19 401Sum næringsliv/offentlig 19 550 18 28429 226 30 149 Personkunder 30 149 29 22647 410 49 550 Sum 49 699 47 510
166 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
29 Datterselskap
Transaksjoner med datterselskaper
Dette er transaksjoner mellom morbanken og 100 % eide datter-
selskap som er foretatt på armlengdes avstand og avtalt prising.
Avregning av finansieringskostnader/-inntekter mellom
segmentene gjøres løpende til morbankens fundingkostnad.
Internrenten for dette defineres som effektiv 3 måneders NIBOR
+ et påslag for lang finansiering (5,62 % i 2024 og 5,02 % i 2023).
Husleie fordeles etter bruksareal på det enkelte segment
basert på de samme prinsipper og til de samme priser som for
morbanken, til markedsleie.
Andre tjenester (kontorrekvisita, IT-utstyr m.m.) kjøpes av det
enkelte segment fra morbanken til samme pris som morbanken
oppnår hos eksterne leverandører.
Det vil være transaksjoner mellom Sparebanken Møre og Møre
Boligkreditt AS knyttet til overføring av utlånsporteføljer til Møre
Boligkreditt AS, rente- og valutasikringsavtaler inngått under
ISDA regelverket med tilhørende avtaler om marginering samt
ved at Sparebanken Møre yter kreditt ovenfor kredittforetaket.
De økonomiske vilkår for overføring av lån fra Sparebanken Møre
skal være til markedsverdi. Dersom det kjøpes boliglån med
fastrente, skal prisen justeres for over-/underkurs.
Sparebanken Møre er ansvarlig for at de lån som skal overføres til
Møre Boligkreditt AS er korrekt etablert og i samsvar med de krav
som er nedfelt i avtale mellom kredittforetak og morbank. I tilfelle
brudd på disse krav, vil banken være erstatningsansvarlig for
de tap som foretaket måtte få som følge av feilen. Sparebanken
Møre og Møre Boligkreditt AS har formalisert renteoppgjør for
transaksjonsdager fra tidspunkt for overføring av portefølje av
utlån til tidspunkt for oppgjør av vederlaget.
I tillegg til innskutt egenkapital i form av kontantinnskudd fra
Sparebanken Møre på NOK 1,65 mrd. pr. 31.12.2024 har Møre
Boligkreditt AS en rammekreditt i Sparebanken Møre med
bevilget ramme på 5 mrd. kroner.
I prising av tjenester Sparebanken Møre yter overfor Møre
Boligkreditt AS skilles det mellom faste og variable kostnader
for kredittforetaket. Faste kostnader defineres som kostnader
kredittforetaket må bære uavhengig av aktiviteten knyttet til
utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett, erverv av portefølje
mv. Variable kostnader defineres som kostnader knyttet til
størrelse på portefølje ervervet fra Sparebanken Møre og
det arbeidet som må utøves fra bankens ansatte for å levere
tilfredsstillende tjenester gitt antall kunder i porteføljen.
KONSERNSTRUKTUR
Morselskap Hjemland HovedvirksomhetSparebanken Møre Norge BankEierinteresser i kredittinstitusjonerStemme-Bokført verdi Bokført verdi Selskap Hjemland Hovedvirksomhet Eier andelandel20242023Møre Boligkreditt AS Norge Finansiering 100 % 100 % 1 650 1 550 Eierinteresser i andre datterselskapStemme-Bokført verdi Bokført verdi Selskap Hjemland Hovedvirksomhet Eier andelandel20242023Møre Eiendomsmegling AS Norge Eiendomsmegling 100 % 100 % 9 9 Sparebankeiendom AS Norge Eiendomsforvaltning 100 % 100 % 9 9 Storgata 41-45 Molde AS Norge Eiendomsforvaltning 100 % 100 % 3 3 Sum eierinteresser i andre datterselskap 21 21 Sum eierinteresser i datterselskap 1 671 1 571
1) Storgata 41-45 Molde AS ble utfisjonert fra Sparebankeiendom AS med virkning fra 1.1.2022
De vesentligste transaksjonene som er foretatt og eliminert i konsernregnskapet er som følger:
MORBANK 2024 2023
Resultat
Netto renter og kredittprovisjoner fra datterselskaper 131 146
Mottatt utbytte fra datterselskap 132 152
Forvaltningshonorar fra Møre Boligkreditt AS 50 49
Betalt husleie til Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS 15 15
Balanse pr. 31.12.
Fordring på datterselskap 4 513 3 983
Obligasjoner med fortrinnsrett 281 0
Gjeld til datterselskap 2 061 1 484
Konsernintern bruksrett til eiendommer i Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS 59 70
Konsernintern sikring 465 306
Akkumulert overført låneportefølje til Møre Boligkreditt AS 35 751 32 369
167 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
30 Andre forpliktelser
KONSERN MORBANK31.12.2023 31.12.2024 31.12.2024 31.12.2023337 373 Gavemidler (besluttet, ikke utbetalt) 373 337175 - Strukturfond - 17547 63 Leieforpliktelser 124 11992 150 Leverandørgjeld 18 1976 65 Øvrige forpliktelser 64 75727 651 Sum andre forpliktelser 579 725
Leie av forretningslokaler
Banken leier 26 av sine forretningslokaler fra eksterne utleiere, samt 2 fra bankens heleide
eiendomsselskap Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS. For informasjon om
kontorenes lokaliteter og areal, se note 31.
MORBANK 2024 2023
Husleie betalt til:
Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS 18 17
Andre eksterne utleiere 16 13
Varighet leieavtaler
Leieavtaler med eksterne utleiere er i hovedsak av 5 års varighet (noen på 1 år) med 12
måneder gjensidig oppsigelsesfrist og til markedspriser. Leieavtaler med datterselskapene
Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS har 5 års varighet. Leiebetalingen er
markedspris.
Leieavtaler iht. IFRS 16
Konsernet implementerte IFRS 16 Leieavtaler i 2019. Standarden krever at leietaker
innregner eiendeler og forpliktelser for de fleste leieavtaler. Standarden påvirker konsernets
bokføring av leid eiendom.
Konsernet har benyttet seg av muligheten til å ikke balanseføre leieavtaler knyttet
til eiendeler av lav verdi og/eller kort levetid (under 1 år). Dette omfatter eksempelvis
kontormaskiner og kaffeautomater. Benyttet diskonteringsrente tilsvarer bankens marginale
lånerente. Bruksrett presenteres i balansen under regnskapslinjen «Varige driftsmidler»,
mens tilhørende leieforpliktelse presenteres under regnskapslinjen «Andre forpliktelser».
Bruksrett ihht IFRS 16
KONSERN MORBANK2023 2024 2024 202344 46 Bruksrett IB 116 1209 7 Justeringer 11 157 28 Tilganger 28 90 3 Avganger 3 014 17 Avskrivninger 32 2846 61 Bruksrett UB 120 116
Leieforpliktelse ihht IFRS 16
KONSERN MORBANK2023 2024 2024 202344 47 Leieforpliktelse IB 119 12310 8 Justeringer 11 157 28 Tilganger 28 90 3 Avganger 3 015 18 Leiebetalinger 34 301 2 Renter 3 347 63 Leieforpliktelse UB 124 119
Forfallsanalyse, udiskontert kontantstrøm
MORBANK 2024 2023
Mindre enn 1 år
37 31
1-2 år 34 29
2-3 år 27 26
3-4 år 23 24
4-5 år 5 20
Mer enn 5 år 8 2
Totalt udiskontert kontantstrøm 134 132
Andre vesentlige avtaler
Konsernet har outsourcet det vesentligste av driften innen IT-området. Sparebanken
Møre har en avtale med TietoEVRY om levering av IT-tjenester for sin bankvirksomhet.
Sparebanken Møre viderefører samarbeidet om en komplett portefølje av bankløsninger og
driftstjenester fra TietoEVRY.
TietoEVRY leverer løsninger som understøtter sentrale banktjenester som innskudd,
finansiering, kort og betalingsformidling, regnskap og rapportering, meldingsdistribusjon
og kundedialogtjenester, selvbetjeningskanaler og løsninger for bankkontor. I tillegg leverer
TietoEVRY sikkerhetsløsninger og drift av samtlige bankløsninger og bankens infrastruktur.
168 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
31 Varige driftsmidler
Anleggsmidler er vurdert til historisk kostpris inkl. direkte henførbare kostnader fratrukket
akkumulerte av- og nedskrivninger.
Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode med følgende tidsprofil:
Driftsmiddel Tidsprofil avskrivningTomter Avskrives ikkeFritidseiendommer Avskrives ikkeBygninger 50 årTekniske installasjoner 10 årInventar 8-10 årBiler 5 årKontormaskiner 5 årIT-utstyr 3-5 år
Bygninger og tomter er i sin helhet eid av bankens to datterselskaper, Sparebankeiendom
AS og Storgata 41-45 Molde AS. Byggene er kun beregnet til eget bruk i operasjonell drift
av banken, og er derfor ikke definert som investeringseiendommer. Bygningsmassen består
også av fritidsboliger som disponeres av ansatte. Byggene til bankvirksomheten er lokalisert
i konsernets geografiske hjemmemarked, Nordvestlandet. Samlet kontorareal er ca.
7 800 kvm. Bare mindre deler av lokalene er ledige, og det er kun næringslokaler i byggene.
Byggene er bokført til historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Det er
ingen indikasjoner på verdifall i konsernets bygningsmasse.
Bygg, inkl. Biler, IT KONSERN 31.12.2024 Sumtekn. install., og kontor-Inventartomter/hyttermaskinerAnskaffelseskost 01.01 415 303 38 74Tilgang 12 8 2 2Avgang -1 0 -1 0Anskaffelseskost 31.12 427 311 41 76Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 256 159 30 64Årets avskrivninger 13 7 2 3Årets nedskrivninger 0 0 0 0Avgang 1 0 1 0Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 267 167 33 68Regnskapsført verdi 31.12 160 144 8 8Lineær avskrivningstid (år) 10-50 3-5 8-10Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk 138 52 27 58
Bygg, inkl. Biler, IT KONSERN 31.12.2023 Sumtekn. install., og kontor-Inventartomter/hyttermaskinerAnskaffelseskost 01.01 400 297 35 68Tilgang 15 6 3 6Avgang 0 0 0 0Anskaffelseskost 31.12 415 303 38 74Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 244 151 29 62Årets avskrivninger 12 8 2 2Årets nedskrivninger 0 0 0 0Avgang 0 0 0 0Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 256 159 30 64Regnskapsført verdi 31.12 161 144 8 9Lineær avskrivningstid (år) 10-50 3-5 8-10Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk 137 52 27 58
MORBANK 31.12.2024 Sum
Bygg, inkl.
tekn. install.,
tomter/hytter
Biler, IT
og kontor-
maskiner
Inventar
Anskaffelseskost 01.01 164 53 38 73
Tilgang 10 7 2 2
Avgang -1 0 -1 0
Anskaffelseskost 31.12 175 60 40 74
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 126 32 31 63
Årets avskrivninger 9 4 2 3
Årets nedskrivninger 0 0 0 0
Avgang 1 0 1 0
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 136 36 32 65
Regnskapsført verdi 31.12 39 24 7 8
Lineær avskrivningstid (år) 10-50 3-5 8-10
Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk 95 10 27 57
MORBANK 31.12.2023 Sum
Bygg, inkl.
tekn. install.,
tomter/hytter
Biler, IT
og kontor-
maskiner
Inventar
Anskaffelseskost 01.01 149 47 35 67
Tilgang 15 6 3 6
Avgang 0 0 0 0
Anskaffelseskost 31.12 164 53 38 73
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 118 28 29 61
Årets avskrivninger 8 4 2 2
Årets nedskrivninger 0 0 0 0
Avgang 0 0 0 0
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 126 32 31 63
Regnskapsført verdi 31.12 37 21 7 9
Lineær avskrivningstid (år) 10-50 3-5 8-10
Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk 93 10 26 57
169 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
32 Immatrielle eiendeler
Immaterielle eiendeler består av aktiverte kostnader knyttet til kjøp av programvare, lisenser
og lignende.
Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost, redusert for eventuell av- og
nedskrivning. Immaterielle eiendeler avskrives lineært over forventet brukstid. Forventet
brukstid er normalt fem år.
Kjøpt programvare balanseføres til anskaffelseskost med tillegg av utgifter for å bringe
programvaren klar til bruk. Vurdering av nedskrivningsbehov gjennomføres årlig. Utgifter
knyttet til vedlikehold av programvare og IT-systemer kostnadsføres løpende over
resultatregnskapet.
KONSERN MORBANK2023 2024 2024 2023229 255 Anskaffelseskost 01.01 253 22726 26 Tilgang 26 260 0 Avgang 0 0255 281 Anskaffelseskost 31.12 279 253173 196 Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 195 17223 25 Avskrivninger 25 230 0 Nedskrivninger 0 00 0 Avgang 0 0196 221 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 220 19556 59 Bokført verdi 01.01 58 5559 61 Bokført verdi 31.12 60 5820 20 Lineære avskrivningssatser i prosent 20 205 5 Økonomisk levetid i antall år 5 5
33 Andre eiendeler
Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i en del tilfeller
eiendeler som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse
verdsettes eiendelene til antatt realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført
verdi av misligholdt eller nedskrevet engasjement ved overtakelsen klassifiseres som
nedskrivning på utlån.
Overtatte eiendeler utgjør totalt 5 mill. kroner (5 mill. kroner i 2023). Dette består av
eiendommer 1 mill. kroner (1 mill. kroner) og tomter 4 mill. kroner (4 mill. kroner). Disse
eiendom mene er i hovedsak ervervet som ledd i realisering av bankens pant. Det er ikke
noe mål for Sparebanken Møre å sitte som eier av overtatte eiendommer. I de tilfeller der
akseptabel pris ikke blir oppnådd, blir eiendommene forsøkt utleid.
Kapitalinnskudd i Sparebanken Møres Pensjonskasse inngår ikke som en del av
pensjonsmidlene i ytelses ordningen. Dette er egenkapital som Sparebanken Møre som
sponsor har skutt inn for å tilfredsstille Pensjons kassens soliditetskrav.
KONSERN MORBANK
31.12.2023 31.12.2024 31.12.2024 31.12.20235 5 Overtatte eiendeler 5 5Kapitalinnskudd i Sparebanken Møres 139 139Pensjonskasse 139 13959 70 Øvrige fordringer 61 59203 214 Sum andre eiendeler 205 203
170 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
Resultat pr. egenkapitalbevis (EKB) er beregnet som forholdet mellom årets resultat
som tilfaller eierne av egenkapitalbevis iht. egenkapitalbevisbrøken i morselskapet, og
antall utstedte egenkapitalbevis ved utgangen av året, justert for evt. emisjoner som ikke
gir rett til fullt utbytte. Utvannet resultat pr. egenkapitalbevis avviker ikke fra resultatet
pr. egenkapitalbevis.
KONSERN 2024 2023Resultat pr. egenkapitalbevis (kroner) 1) 9,95 10,12Utvannet resultat pr. egenkapitalbevis (kroner) 9,95 10,12Årets resultat som tilfaller egenkapitalbeviseierne:Årets resultat 1 023 1 007Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet iht EKB-brøken 2) 495 500Veid antall EKB egenbeholdning 223 112 168 746Antall egne EKB 31.12 259 658 186 565Antall egne EKB 01.01 186 565 150 927Pålydende pr. egenkapitalbevis (kroner) 20 20Veid gjennomsnittlig EKB i markedet 49 392 034 49 266 024Antall EKB i markedet 31.12 *) 49 535 862 49 248 205Antall EKB i markedet 01.01 49 248 205 49 283 843Veid gjennomsnittlig antall EKB utstedt 49 615 145 49 434 770Antall EKB 31.12 *) 49 795 520 49 434 770Antall EKB 01.01 49 434 770 49 434 770
*) Etter konvertering av egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen Sparebanken Møre, økte antall egenkapitalbevis fra
49.434.770 til 49.795.520
1) Resultat pr. egenkapitalbevis er beregnet som egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet som tilordnes egenkapitaleier-
ne delt på antall utstedte egenkapitalbevis ved utgangen av året, justert for emisjoner som ikke gir rett til fullt utbytte.
2) Egenkapitalbevisbrøken som danner grunnlaget for fordeling av overskuddet til egenkapitalbeviseierne er utregnet
basert på tall for morbank. Brøken beregnes som summen av egenkapitalbeviskapitalen, overkursfondet og utjevnings-
fondet, dividert på morbankens totale egenkapital eksklusive fondsobligasjoner og forslag til utbytte- og gavemidler
(annen egenkapital). Egenkapitalbevisbrøken var ved utgangen av året 49,1 % i 2024 (49,7 %)
Egenkapitalbevis
Sparebanken Møre hadde ved utgangen av 2024 egenkapitalbevis pålydende 996 mill.
kroner, fordelt på 49 795 520 egenkapitalbevis, hvert pålydende 20 kroner. Utover dette
består egenkapitalbeviseiernes kapital av utjevningsfondet på 2 306 mill. kroner og overkurs
på 379 mill. kroner. Det er ingen begrensninger i stemmeretten etter vedtektene. Det
eksisterer heller ikke rettigheter som kan medføre at det blir utstedt nye egenkapitalbevis.
Etter konvertering av egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen Sparebanken Møre, økte
antall egenkapitalbevis fra 49 434 770 til 49 795 520.
Egne egenkapitalbevis
Pålydende av egne egenkapitalbevis er presentert i balansen på egen linje, som reduksjon
til utstedte egenkapitalbevis. Kjøpspris utover pålydende er ført mot grunnfondet og
utjevningsfondet i henhold til historisk vedtatt fordeling. Tap eller gevinst på transaksjoner
med egne egenkapitalbevis blir bokført direkte mot grunnfondet og utjevningsfondet i
henhold til deres innbyrdes forhold.
Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner
Transaksjonskostnader knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot
egenkapitalen.
Utbyttepolitikk
Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og
stabil avkastning på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en
konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen.
Utbytte består av kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne og samfunnsutbytte. Andelen av over-
skuddet som avsettes til utbytte tilpasses bankens soliditet. Om ikke soliditeten tilsier noe annet,
tas det sikte på at om lag 50 prosent av årets overskudd samlet sett kan utdeles som utbytte.
Informasjon om egne EKB
Egen- Andel av EKB Dato Kjøp Salg PrisMerknadbeholdningkapital01.01.2024 186 565 0,38 % Inngående balanse (hvorav 50 000 EKB utlånt ifbm market maker avtale)05.02.2024 91 376 86,00 95 189 0,19 % Overført til ansatte ifbm godtgjørelsesordning12.02.2024 - 29.02.2024 27 273 85,99 122 462 0,25 % Tilbakekjøpsprogram 1-2024, til godtgjørelsesordning04.03.2024 4 731 87,20 117 731 0,24 % Bonus til ledende ansatte11.03.2024 625 88,00 117 106 0,24 % Bonus administrerende direktør20.08.2024 - 17.09.2024 54 552 84,08 171 658 0,35 % Tilbakekjøpsprogram 2-2024, til godtgjørelsesordning29.10.2024 - 21.11.2024 88 000 91,35 259 658 0,53 % Tilbakekjøpsprogram 3-2024, til godtgjørelsesordning31.12.2024 259 658 0,53 % Utgående balanse (hvorav 50 000 EKB utlånt ifbm market maker avtale)
Øvrige noteopplysninger
171 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.
Det eksisterer ingen særavtaler mellom banken og eiere. Styret kan ikke nekte kjøp eller
salg av egenkapitalbevis utover det som fremgår av bestemmelsene i aksjeloven.
Klassifisering av utbytte
Utbytte på egenkapitalbevis og avsetning til utbyttemidler for lokalsamfunnet klassifiseres
som annen egenkapital frem til det er vedtatt av bankens generalforsamling.
Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet
Fortjeneste pr. egenkapitalbevis beregnes ved å dividere resultatet som tilfaller eierne av
egenkapitalbevisene med antall utstedte egenkapitalbevis pr. 31.12, justert for eventuelle
emisjoner i løpet av året som ikke gir rett til fullt utbytte. Egenkapitalbeviseiernes andel
av resultatet tilsvarer egenkapitalbeviskapitalens, utjevningsfondets og overkursfondets
andel av bankens totale egenkapital eksklusive fondsobligasjoner og forslag til utbytte-
og gavemidler (annen egenkapital) ved begynnelsen av året. Ved en utvidelse av
egenkapitalbeviskapitalen i løpet av året i form av en emisjon, medtas en tidsveiet andel
av økningen fra og med innbetalingstidspunktet.
Pålegg om retting
Finanstilsynet har pålagt banken å foreta en retting i forbindelse med årsoppgjøret for
2024. Etter Finanstilsynets vurdering skal strukturfondet og ikke-utbetalte gaver som ikke
er besluttet, inngå i grunnfondskapitalen for beregning av eierbrøk. Grunnfondskapitalens
andel av overskudd til disponering det enkelte år beregnes med den ovennevnte
oppdaterte eierbrøk. Summen av forskjellen mellom faktisk tilordning av overskudd
til grunnfondskapitalen og ny beregnet tilordning for perioden 2014 til 2023 tilføres
grunnfondskapitalen før resultatet for 2024 disponeres på ordinær måte. Banken har foretatt
en fornyet beregning av eierbrøken slik den ville ha vært ved utgangen av årene 2014 til
2023 og beregnet andel av overskuddet til utdeling for det enkelte år. Effekten av pålegget
innebærer en overføring fra årets resultat til grunnfondskapitalen på 132,4 millioner kroner.
Egenkapitalbeviskapital
Sparebanken Møres egenkapitalbeviskapital utgjør 995 910 400 kroner fordelt
på 49 795 520 egenkapitalbevis, hvert pålydende 20 kroner.
Egenkapitalbeviskapitalen er tatt opp i de følgende transaksjoner:
Endring i Total Antall År Emisjonstypeegenkapital-egenkapital- egenkapital- beviskapitalbeviskapitalbevis1988 Offentlig emisjon 100,0 100,0 1 000 0001993 Offentlig emisjon 100,0 200,0 2 000 0001994 Offentlig emisjon 150,0 350,0 3 500 0001996 Offentlig emisjon 100,0 450,0 4 500 0001996 Ansatte emisjon 1,7 451,7 4 516 6041998 Offentlig emisjon 100,0 551,7 5 516 6041998 Ansatte emisjon 0,9 552,6 5 526 1542008 Utbytteemisjon 42,3 594,9 5 949 1532009 Rettet emisjon 58,5 653,4 6 534 2642010 Fondsemisjon 130,7 784,1 7 841 1162013 Rettet emisjon 148,6 932,7 9 327 6032013 Reparasjonsemisjon 54,1 986,8 9 868 1442013 Ansatte emisjon 1,9 988,7 9 886 9542022 Splitt *) 0,0 988,7 49 434 770Konvertering av egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen 2024Sparebanken Møre 7,2 995,9 49 795 520
*) Etter gjennomført splitt (1:5) datert 01.04.2022, økte antall egenkapitalbevis fra 9.886.954 til 49.434.770.
20 største eierne pr. 31.12.2024 (gruppet) Antall Andel av EKB i %Sparebankstiftelsen Tingvoll 4 837 394 9,71Verdipapirfondet Eika egenkapital 2 447 968 4,92Wenaasgruppen AS 2 200 000 4,42Spesialfondet Borea utbytte 2 064 668 4,15Verdipapirfond Pareto Aksje Norge 1 829 227 3,67MP Pensjon 1 798 905 3,61Kommunal Landspensjonskasse 1 692 107 3,40J.P. Morgan SE (nominee) 1 687 199 3,39Wenaas EFTF AS 1 100 000 2,21VPF Fondsfinans utbytte 800 000 1,61Beka Holding AS 750 500 1,51Lapas AS 627 000 1,26BKK Pensjonskasse 470 888 0,95Forsvarets personellservice 461 000 0,93Sparebankstiftelsen Sparebanken Møre 360 750 0,72Hjellegjerde Invest AS 300 000 0,60Sparebanken Møre 259 658 0,52U Aandahls Eftf AS 250 000 0,50PIBCO AS 229 500 0,46Kveval AS 218 124 0,44Sum 20 største eiere 24 384 888 48,97Totalt 49 795 520 100,00
Andelen egenkapitalbevis som er eid av utenlandske statsborgere utgjorde 5,7 prosent ved
utgangen av 2024.
172 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Nøkkeltall (morbank) 2024 2023 2022 2021 2020
Børskurs 97,00 84,00 84,41 444,00 296,00
Antall utstedte egenkapitalbevis *) 49 795 520 49 434 770 49 434 770 9 886 954 9 886 954
Egenkapitalbeviskapital (mill. kroner) 995,90 988,70 988,70 988,70 988,70
Egenkapitalbevisbrøk - årlig gjennomsnitt 48,4 49,7 49,7 49,7 49,6
Egenkapitalbevisbrøk 31.12 49,1 49,7 49,7 49,7 49,6
Kontantutbytte pr. egenkapitalbevis *) 6,25 7,50 4,00 16,00 13,50
Kontantutbytte pr. egenkapitalbevis i prosent av børskurs 31.12 6,4 8,9 4,7 3,6 4,6
Effektiv avkastning (prosent) 2) 24,4 4,3 -1,3 54,6 -2,2
Kontantutbytte i prosent av egenkapitalbeviseiernes andel av
årsoverskudd 75,6 72,6 47,2 51,6 50,2
Resultat pr. egenkapitalbevis (kroner) *) 9,55 10,34 8,48 30,98 26,83
Bokført egenkapital pr. egenkapitalbevis (kroner) 1) *) 81,5 80,7 74,8 350 332
Pris/Resultat pr. egenkapitalbevis 3) 9,8 8,3 11,3 14,3 10,9
Pris/Bokført verdi (P/B) 1) 1,19 1,04 1,13 1,27 0,89
*) Tallene for 2022 er beregnet basert på gjennomført splitt (1:5) datert 01.04.2022 hvor antall egenkapitalbevis økte fra 9.886.954 til 49.434.770.
1) Konserntall, inkl. avsatt utbytte
2) Beregnet som summen av årets endring i børskurs og utbetalt utbytte i året, dividert på børskurs ved utgangen av foregående år.
3) Beregnet basert på konsernets resultat
Antall EKB EKB kapital Overkurs2024 2023 2024 2023 2024 2023Endring i EKB og overkurs:Ordinære EKB 01.01 49 434 770 49 434 770 989 989 359 358Endringer 360 750 0 7 0 20 1Ordinære EKB 31.12 *) 49 795 520 49 434 770 996 989 379 359Egne EKB:Egne EKB 01.01 186 565 150 927 4 3Endringer 73 093 35 368 1 1Egne EKB 31.12 *) 259 658 186 565 5 4
*) Etter konvertering av egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen Sparebanken Møre økte antall egenkapitalbevis fra 49.434.770 til 49.795.520
Totalt beløp Utbetalt og foreslått utbytte(Tall i tusen kroner)Utbetalt utbytte EKBNOK 14,00 pr. EKB i 2020 138 417NOK 13,50 pr. EKB i 2021 133 474NOK 16,00 pr. EKB i 2022 158 191NOK 4,00 pr. EKB i 2023 197 739NOK 7,50 pr. EKB i 2024 370 761Foreslått utbytteNOK 13,50 pr. EKB i 2020 133 474NOK 16,00 pr. EKB i 2021 158 191NOK 4,00 pr. EKB i 2022 *) 197 739NOK 7,50 pr. EKB i 2023 370 761NOK 6,25 pr. EKB i 2024 311 222
*) Etter gjennomført splitt datert 01.04.2022, økte antall egenkapitalbevis fra
9.886.954 til 49.434.770, dvs 1 gammelt egenkapitalbevis tilsvarer 5 egen-
kapitalbevis etter splitten.
173 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
35 Transaksjoner med nærstående parter
Sparebanken Møre har ikke utbetalt honorar for annet
arbeid enn styrevervet til styremedlemmer i 2024.
Styremedlem Birgit Midtbust er ansatt som senioradvokat
i Advokatfirmaet Schjødt AS, avdeling Ålesund.
Advokatfirmaet Schjødt AS har fakturert Sparebanken
Møre for juridiske tjenester i 2024, totalt 2 919 187 kroner
(av dette er kr 1 974 343 viderefakturert til låntakere som i
henhold til de aktuelle låneavtalene skal dekke utgiftene til
juridisk bistand ved utarbeidelse av lånedokumentasjonen).
Transaksjonene ble inngått på ordinære markedsmessige
vilkår som om de var gjennomført mellom uavhengige
parter.
For informasjon om transaksjoner mellom morbanken og
datterselskaper, se note 29. For informasjon om ytelser til
ledende ansatte og tillitsvalgte, se note 18.
36 Hendelser etter balansedagen
Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen, som vil
påvirke presenterte tall vesentlig, pr. 31.12.2024.
Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
Vi bekrefter at konsernets og bankens årsregnskap for perioden 1. januar til
31. desember 2024 etter vår beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med
gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende
bilde av konsernets og bankens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat
som helhet.
Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen,
resultatet og stillingen til konsernet og banken, sammen med en beskrivelse av de
mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer konsernet og banken står overfor.
Ålesund, 12. mars 2025
I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE
Roy Reite
STYRELEDER
Kåre Øyvind Vassdal
STYRETS NESTLEDER
Jill Aasen Therese Monsås Langset
Marie Rekdal Hide Bjørn Følstad Terje Bøe Birgit Midtbust
Trond Lars Nydal
ADM. DIREKTØR
174 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
OVERORDNET INFORMASJON
110 1 Regnskapsprinsipper
113 2 Risikostyring
120 3 Kapitaldekning
122 4 Driftssegmenter
KREDITTRISIKO
124 5 Utlån fordelt på kundegrupper
125 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
126 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
128 8 Engasjementer fordelt på sikkerhetsnivå
129 9 Tap på utlån og garantier
139 10 Kredittforringede engasjementer
MARKEDSRISIKO
141 11 Markedsrisiko
141 12 Renterisiko
142 13 Valutarisiko
LIKVIDITETSRISIKO
144 14 Likviditetsrisiko
RESULTATREGNSKAP
146 15 Netto renteinntekter
147 16 Netto provisjons- og andre inntekter
148 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
149 18 Lønn
151 19 Driftskostnader
152 20 Pensjon
154 21 Skatt
BALANSE
156 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
158 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
159 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
162 25 Finansielle derivater
164 26 Verdipapirgjeld
165 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
166 28 Innskudd fra kunder
167 29 Datterselskap
168 30 Andre forpliktelser
169 31 Varige driftsmidler
170 32 Immatrielle eiendeler
170 33 Andre eiendeler
ØVRIGE NOTEOPPLYSNINGER
171 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
174 35 Transaksjoner med nærstående parter
174 36 Hendelser etter balansedagen
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Vedlegg
Indeks Åpenhetsloven
Redegjørelse Kapittelhenvisning Avsnitt
Generell beskrivelse av virksomheten «Generell informasjon» Ikke spesifisert
Informasjon om faktiske negative
konsekvenser
"S1 Egne ansatte"
”S2 Arbeidere i verdikjeden”
S1: ”Hendelser, klager og brudd på menneskerettigheter”
S2: ”Tiltak for å begrense negativ påvirkning på arbeidere i verdikjeden”
Informasjon om risiko for negative
konsekvenser
"S1 Egne ansatte" og "S2 Arbeidere i verdikjeden" Ikke spesifisert
Tiltak og resultater "S1 Egne ansatte" og "S2 Arbeidere i verdikjeden" S1: "Tiltak knyttet til vesentlig påvirkning og strategi for å håndtere vesentlig risiko"
S2: ”Tiltak for å begrense negativ påvirkning på arbeidere i verdikjeden”
Vedlegg
175 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Vedlegg
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Indeks TCFD
Område Beskrivelse Kryssreferanse til hvor informasjonen finnes tilgjengelig i rapporten
Styring
a) En beskrivelse av styrets oppsyn med klimarelaterte trusler og muligheter «Eierskap og selskapsledelse»
Styrets årsberetning - Note 2 «Risikostyring»
Bærekraft og samfunnsansvar:
”Generell informasjon - Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet”
”E1 Klimaendringer - Strategi og styring”
b) Beskriv ledelsens rolle i vurdering og styring av klimarelaterte trusler og
muligheter
Bærekraft og samfunnsansvar:
”Generell informasjon - Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet” – ”E1 Klimaendringer - Strategi og styring”
Strategi
a) Beskriv klimarelaterte trusler og muligheter virksomheten har identifisert på kort,
mellomlang og lang sikt
«Eierskap og selskapsledelse»
Bærekraft og samfunnsansvar - ”E1 Klimaendringer - tabell”
b) Betydningen av klimarelaterte trusler og muligheter for virksomhetens
forretninger, strategi og finansielle planlegging.
Bærekraft og samfunnsansvar - «E1 Klimaendringer - Strategi og styring”
Og ”E1 - klimascenario”
c) Beskriv den potensielle betydningen av ulike scenarioer, inkludert et
2°C-scenario, på virksomhetens forretninger, strategi og finansielle planlegging.
Bærekraft og samfunnsansvar - E1 - avsnittene ”Klimarisiko” og ”Klimascenario”
Risikostyring
a) Beskriv prosessene virksomheten benytter for å identifisere og vurdere
klimarelatert risiko.
Styrets årsberetning - Note 2 «Risikostyring»
Bærekraft og samfunnsansvar - ”Generell informasjon”
b) Beskriv virksomhetens prosesser for håndtering av klimarelatert risiko Styrets årsberetning - Note 2 «Risikostyring»
Bærekraft og samfunnsansvar - ”E1 - Klimaendringer”
c) Beskriv hvordan prosesser for å identifisere, vurdere og håndtere klimarelatert
risiko er integrert i virksomhetens helhetlige risikostyring.
Styrets årsberetning - Note 2 «Risikostyring»
Mål og metode
a) Beskriv metodene virksomheten bruker for å vurdere klimarelaterte trusler og
muligheter i lys av dens strategi og prosesser for risikostyring.
Bærekraft og samfunnsansvar - ”E1 - Klimaendringer”
b) Virksomheter bør rapportere på scope 1, scope 2 og hvis hensiktsmessig scope
3-klimagassutslipp, og de relaterte risikofaktorene.
Bærekraft og samfunnsansvar - ”E1 - Klimaendringer” i avsnittet ”Klimaregnskap”
c) Beskriv målene virksomheten bruker for å håndtere klimarelaterte trusler og
muligheter og resultater i forhold til målene.
Bærekraft og samfunnsansvar - ”E1 - Klimaendringer” i avsnittet ”Klimarelaterte målsettinger”
176 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Vedlegg
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
ESRS-Indeks
ESRS DR Annet lovverk Tema Kommentar Kapittelhenvisninger
ESRS 2 BP-1, BP-2
GOV 1-5
IRO 1-2
SBM 1-3
Generelle krav Se også henvisning til informasjon gitt i kapittel
Virksomheten, avsnitt «Organisasjon og
ledelsesstruktur», samt punkt 8-10 i «Redegjørelse
for eierstyring og selskapsledelse».
Generell informasjon
ESRS E1 E1 GOV 1
E1-1, 3-7, 9
Klimaendringer Forventede finansielle konsekvenser er kun delvis
rapportert for 2024.
E1 Klimaendringer
ESRS E4 E4 IRO 1
E4-1-4
Biodiversitet og
økosystemer
Nytt vesentlige temaer i 2024, under utvikling og
ikke fullstendig rapportert for 2024
E4 Biodiversitet og økosystemer
ESRS E5 E5 IRO 1
E5-1-5
Ressursbruk og sirkulær
økonomi
Nytt vesentlige temaer i 2024, under utvikling og
ikke fullstendig rapportert for 2024
E5 Ressursbruk og sirkulær
økonomi
ESRS S1 S1 SBM-3
S1-1-17
ARP Egne ansatte S1 Egne ansatte
ESRS S2 S2 SBM-3
S2-1-5
Åpnehetsloven Arbeidere i verdikjeden S2 Arbeidere i verdikjeden
ESRS S3 S3 SBM-3
S3-1-5
Berørte samfunn Tiltak og mål er under utarbeidelse, ikke fullstendig
besvart for 2024
S3 Berørte samfunn
ESRS S4 S4 SBM-3
S4-1-5
Forbrukere og sluttbrukere Tiltak og mål er under utarbeidelse, ikke fullstendig
besvart for 2024
S4 Forbrukere og sluttbrukere
ESRS G1 G1 GOV 1
G1-1,3
Forretningsskikk G1 Forretningsskikk
Sektorspesifikke tema IKT-sikkerhet
Bærekraftig finans
Bærekraftig finans
177 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
PRB - Reporting and Self-Assesment
for Sparebanken Møre 2024
Principles for Responsible Banking (PRB)
Principle 1: Alignment
We will align our business strategy to be consistent with and contribute to individuals’ needs and society’s goals, as expressed in the Sustainable Development Goals, the Paris Climate
Agreement and relevant national and regional frameworks.
BUSINESS MODEL
Describe (high-level) your bank’s business model, including the main customer segments served, types of products and services provided, the main sectors and types of activities across the main
geographies in which your bank operates or provides products and services. Please also quantify the information by disclosing e.g. the distribution of your bank’s portfolio (%) in terms of geographies,
segments (i.e. by balance sheet and/or off-balance sheet) or by disclosing the number of customers and clients served.
Sparebanken Møre is an independent, listed financial services group, which consists of the Parent Bank, the mortgage company Møre Boligkreditt AS, the
estate agency Møre Eiendomsmegling AS, and the property company Sparebankeiendom AS.
Today Sparebanken Møre is the leading financial services group in Nordvestlandet with 26 branches in Møre og Romsdal and one in Oslo. The head office is in
Ålesund. Over many years, the Bank has built up a large expert environment in relation to the retail and corporate markets, as well as the equity, interest rate
and currency markets. Together with its subsidiary Møre Eiendomsmegling AS, Sparebanken Møre is a full-service bank for retail customers, businesses and the
public sector in Nordvestlandet.
Sparebanken Møre offers a full range of financial services within the following areas: Financing, Deposits and investments, Wealth management, Financial
advice, Money-transfer services, Currency and interest rate trading, Insurance and Estate agency.
Sparebanken Møre has a lending portfolio which is distributed approx. 70 per cent to retail customers and 30 per cent to the corporate customers. The business
portfolio is broadly differentiated within the trade/service, industry, marine, property and offshore/supply industries. Although the corporate portfolio only
makes up 30 per cent of the bank’s total lending portfolio, it is towards the corporate customers that the bank will have the greatest influence regarding
environment and society.
Links and references
Annual Report 2024 – Board of Directors’
Report – section ‘Areas of operations and
markets’
Section “Strategy and Goals”
Annual Report – Corporate governance –
section ‘Operations’
Annual Report
For details about our business areas see
Annual Report - Board of Directors Report –
section “Business areas”
STRATEGY ALIGNMENT
Does your corporate strategy identify and reflect sustainability as strategic priority/ies for your bank?
e Yes
w
No
Please describe how your bank has aligned and/or is planning to align its strategy to be consistent with the Sustainable Development Goals (SDGs), the Paris Climate Agreement, and relevant national and
regional frameworks.
Does your bank also reference any of the following frameworks or sustainability regulatory reporting requirements in its strategic priorities or policies to implement these?
e UN Guiding Principles on Business and Human Rights
e International Labour Organization fundamental conventions
w
UN Global Compact
e UN Declaration on the Rights of Indigenous Peoples
eAny applicable regulatory reporting requirements on environmental risk assessments, e.g. on climate risk - please specify which ones: The Bank is subject to the requirements of section 3-3(c) of the
Accounting Act, which requires it to disclose information to the extent necessary to understand the Bank’s development, performance and financial position, as well as the consequences of the Bank’s
activities in relation to the environment, social conditions, working environment, compliance with human rights and combating corruption and bribery.
Furthermore, we report climate risk in line with Task Force of Climate related Financial Disclosures -TCFD.
e Any applicable regulatory reporting requirements on social risk assessments, e.g. on modern slavery - please specify which ones: the Norwegian Transparency Act (Åpenhetsloven), which entered into force in
June 2022, requires the Bank to carry out due diligence assessments in line with the OECD Guidelines for Multinational Enterprises and to publish an statement on the work by the end of June each year.
w
None of the above
178 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Sustainability is now an integrated part of the strategic objectives in Sparebanken Møre long term strategy Møre 2028. The overarching objective for our
sustainability work is “Sparebanken Møre will be a driving force for sustainable transition”. The objective has been firmed up through action plans and measures in
all the Bank’s sections/ divisions.
Our strategic goals in the area are linked to the UN SDG and our PRB commitment to be part of the solution in reaching the Paris Climate agreement and working
with the principles for responsible banking. Through our double materiality analysis in accordance with CSRD our material topics are:
• Climate change
• Biodiversity and ecosystems
• Circular economy and resources
• Own workforce
• Workers in the value chain
• Affected communities
• Consumers and end-users
• Business ethics
• Sustainable finance
For an overview on how we implement sustainability into our business operations, please see our policies available in our sustainability library on our website.
Links and references
Annual Report – Sustainability statement –
“Our commitments” and Strategic targets”
Our policy and guidelines are
available from our website
sbm.no/ESG
179 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Principle 2: Impact and Target Setting
We will continuously increase our positive impacts while reducing the negative impacts on, and managing the risks to, people and environment resulting from our activities, products and services.
To this end, we will set and publish targets where we can have the most significant impacts.
2.1 IMPACT ANALYSIS (KEY STEP 1)
Show that your bank has performed an impact analysis of its portfolio/s to identify its most significant impact areas and determine priority areas for target-setting. The impact analysis shall be updated
regularly
and fulfil the following requirements/elements (a-d)
:
a) Scope: What is the scope of your bank’s impact analysis? Please describe which parts of the bank’s core business areas, products/services across the main geographies that the bank operates in (as
described under 1.1) have been considered in the impact analysis. Please also describe which areas have not yet been included, and why.
Sparebanken Møre operates in Norway with our primary market area in Nordvestlandet and our newly opened office in Oslo.
In line with PRB requirements, Sparebanken Møre has carried out an impact analysis on data as of 31/12/2022 using UNEP FI’s “Portfolio Impact Analysis Tool” version 3 to
uncover its positive and negative impacts. The analysis showed that Sparebanken Møre can have positive and negative effects in the following areas:
• Equal access to financial products and services (financial inclusion)
• Circularity
• Climate stability
• Biodiversity and ecosystems
• Equalization of socio-economic differences
The result is in line with the impact revealed in other analyses the bank has carried out and will be incorporated into the bank’s further strategy work on sustainability.
Climate and financial inclusion are considered to be areas where the bank has significant influence and will be mentioned in particular in the impact analysis, as these are
two of the priority areas for target setting in accordance with PRB requirements.
We consider that our lending activity is where the bank has the greatest influence and is where we can influence the most in a positive direction. Lending activity to the
consumer market and corporate market is therefore included in the impact analysis.
Investments and other smaller items in the balance sheet are not included in the analysis. Investments in the liquidity portfolio are strictly regulated, and the bank has
little opportunity to manage the effects. The remaining investment portfolio and other balance sheet items make up a small part of the business volume and are therefore
excluded from the impact analysis. Based on assets, 85.4% of the business volume is included in the analysis, and based on the bank’s total gross income, 91.3% is included
in the analysis.
This is in line with the material topics determined in the work with our DMA in accordance with CSRD/ ESRS, this was carried out in 2024.
Links and references
Impact report – available at sbm.
no/berekraft
«PRB impact analysis»
b) Portfolio composition: Has your bank considered the composition of its portfolio (in %) in the analysis? Please provide proportional composition of your portfolio globally and per geographical scope
i) by sectors & industries
for business, corporate and investment banking portfolios (i.e. sector exposure or industry breakdown in %), and/or
ii) by products & services and by types of customers for consumer and retail banking portfolios.
If your bank has taken another approach to determine the bank’s scale of exposure, please elaborate, to show how you have considered where the bank’s core business/major activities lie in terms of industries
or sectors.
1 That means that where the initial impact analysis has been carried out in a previous period, the information should be updated accordingly, the scope expanded as well as the quality of the impact analysis improved over time.
2 Further guidance can be found in the Interactive Guidance on impact analysis and target setting.
3 ‘Key sectors’ relative to different impact areas, i.e. those sectors whose positive and negative impacts are particularly strong, are particularly relevant here.
180 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Sparebanken Møre has a lending portfolio which is distributed approx. 70 per cent to consumer customers and 30 per cent to the corporate market. The corporate portfolio
is broadly differentiated within trade/service, industry, seafood, property and maritime industries.
Although the business portfolio only makes up 30 per cent of the bank’s total lending portfolio, it is towards the corporate customers that the bank will have the greatest
influence regarding environment and social impact. This is also the biggest contributor to the bank’s income.
We consider that our lending activity is where the bank has the greatest influence and is where we can influence the most in a positive direction in terms of environmental
and social impact. Lending activity to the consumer market and corporate market is therefore included in the analysis.
Investments and other smaller items in the balance sheet are not included in the analysis. Investments in the liquidity portfolio are strictly regulated, and the bank has
little opportunity to manage the effects. The remaining investment portfolio and other balance sheet items make up a small part of the business volume and are therefore
excluded from the impact analysis. Based on assets, 85.4% of the business volume is included in the analysis, and based on the bank’s total gross income, 91.3% is included
in the analysis.
Annual Report – Sustainability
report – “Section on climate” and
“Impact report – available in our
sustainability library on sbm.no/
ESG
Please see details on our corporate
portfolio
c) Context: What are the main challenges and priorities related to sustainable development in the main countries/regions in which your bank and/or your clients operate?
Please describe how these have
been considered, including what stakeholders you have engaged to help inform this element of the impact analysis.
This step aims to put your bank’s portfolio impacts into the context of society’s needs.
The PRB impact analysis showed that Sparebanken Møre can have positive and negative effects in the following areas:
• Equal access to financial products and services (financial inclusion)
• Circularity
• Climate stability
• Biodiversity and ecosystems
• Equalization of socio-economic differences
These findings concure with findings through our double materiality analysis, our chosen SDG’s and long-term strategy, Our most material topics are
• Climate change
• Biodiversity and ecosystems
• Circular economy and resources
• Own workforce
• Workers in the value chain
• Affected communities
• Consumers and end-users
• Business ethics
• Sustainable finance
Sparebanken Møre engage with a number of stakeholders. The bank is concerned with what is important to our stakeholders when the strategy and direction for the bank’s
work is to be designed, and dialogue with the stakeholder groups is fundamental to the bank’s trust in society. See more information on our dialogue with our stakeholder in
the overview presented in the annual report..
PRB impact analysis
Annual Report – Sustainability
report – “Section general
information”
Annual report - Stakeholder
analysis – page 121
Overall sustainability strategy
version 5.0 – see sbm.no/ESG
Annual report - Stakeholder
analysis
Based on these first 3 elements of an impact analysis, what positive and negative impact areas has your bank identified? Which (at least two) significant impact areas did you prioritize to pursue your target
setting strategy (see 2.2)
? Please disclose.
4 Global priorities might alternatively be considered for banks with highly diversified and international portfolios.
5 TTo prioritize the areas of most significant impact, a qualitative overlay to the quantitative analysis as described in a), b) and c) will be important, e.g. through stakeholder engagement and further geographic contextualisation.
181 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Based on the PRB impact analysis we have identified the following impact areas
Consumer banking
Positive impact Negative impact
Equal availability and quality of resources and services (Equal access) Equal availability and quality of resources and services (Equal access)
Equalization of socio-economic differences Climate stability
Circularity
Corporate banking
Positive impact Negative impact
Equal availability and quality of resources and services (Equal access) Circularity
Circularity Climate stability
Climate stability Biodiversity and ecosystems
The result from the impact analysis was used as one of several tools to understand Sparebanken Møre’s existing impact and opportunities for further impact in a positive
direction. The areas of influence in the analysis were ranked based on which areas we have a real influence on and where we can adjust our influence was prioritized.
We prioritize target setting strategy for the two areas: 1. Financial inclusion and financial health
2. Climate
Links and references
PRB impact analysis – section
«Assessment of Sparebanken
Møre’s impact analysis»
d) For these (min. two prioritized impact areas): Performance measurement: Has your bank identified which sectors & industries as well as types of customers financed or invested in are causing the strongest
actual positive or negative impacts? Please describe how you assessed the performance of these, using appropriate indicators related to significant impact areas that apply to your bank’s context.
In determining priority areas for target-setting among its areas of most significant impact, you should consider the bank’s current performance levels, i.e. qualitative and/or quantitative indicators and/or
proxies of the social, economic and environmental impacts resulting from the bank’s activities and provision of products and services. If you have identified climate and/or financial health&inclusion as your
most significant impact areas, please also refer to the applicable indicators in the Annex.
If your bank has taken another approach to assess the intensity of impact resulting from the bank’s activities and provision of products and services, please describe this.
The outcome of this step will then also provide the baseline (incl. indicators) you can use for setting targets in two areas of most significant impact.
Our two prioritized PRB topics are “Financial inclusion and financial health” and “Climate” and they are relevant for both consumer and corporate customers.
For our consumer customers there is a low number of housings with updated energy labeling, thus making the calculation of climate emissions uncertain. However, we have
planned measures in order to increase energy labeling on domestic homes, expecting the number to increase in following years.
For our corporate customers with commercial buildings there is also a low number of buildings with energy label. Numerous efforts have been made in 2024 to increase
the number of commercial buildings above 1000 sq.m with energy label, but it has proven to be more difficult than first anticipated. In order to improve the capabilities and
energy label we started the Green Arena Møre program in 2024, which is aimed to increase energy efficiency of commercial buildings with 25% over the next three years
.So far we have 21 participants with large commercial buildings The program has been a success in terms of increasing knowledge and motivating for change, and will as a
consequence be expanded to include several commercial buildings in 2025. .
With the Energy Performance of Buildings Directive (EPBD) this area will get increased attention, and the number of domestic homes and commercial buildings with energy
labeling is expected to increase rapidly in coming years.
The three most carbon-intensive industries from our corporate customers accounts for 85% of the climate emissions in the business portfolio, and 23% of the bank’s total
lending to business customers. Commercial property and construction make up a larger part of the lending portfolio but have a lower carbon intensity. Thus, prioritized
measures are made towards these clients.
We also have an overarching ambition on becoming net zero by 2050, and a medium-term goal of 55% reduced emission on our own emissions by 2030, compared to
baseyear 2019.
In our annual report we present the ESG scorecard – that showcase link between our material topics, our strategic sustainability goals and KPIs.
The current analysis is done on aggregated level, and we will go deeper into the sector/ industries and type of customers when we do our transition plan, this work was
started in 2024, and will be completed by end 2025.
As most of our customers are small and medium size business, there is a lack of data, and the quality of data is limited at this point. We expect this to improve in the coming
years as more businesses are obliged to report in line with CSRD/ ESRS requirements. So far we are working to improve our estimates using big data for our portfolio.
Links and references
Please see our Climaterisk section
in our annual report for more
information on scenario and
carbon emissions.
For more detailed information see
Annex
182 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
SELFASSESSMENT SUMMARY:
Which of the following components of impact analysis has your bank completed, in order to identify the areas in which your bank has its most significant (potential) positive and negative
impacts
?
Scope: e Yes w In progress w No
Portfolio composition:
e Yes w In progress w No
Context:
e Yes w In progress w No
Performance measurement:
w Yes e In progress w No
Which most significant impact areas have you identified for your bank, as a result of the impact analysis?
Climate change mitigation, climate change adaptation, resource efficiency & circular economy, biodiversity, financial health & inclusion, human rights, gender equality, decent employment, water, pollution,
other: please specify
The most significant impact areas identified through the impact analysis for Sparebanken Møre are
1. Financial inclusion and financial health
2. Climate
How recent is the data used for and disclosed in the impact analysis?
w Up to 6 months prior to publication
e Up to 12 months prior to publication
w Up to 18 months prior to publication
w Longer than 18 months prior to publication
Open text field to describe potential challenges, aspects not covered by the above etc.: (optional)
2.2 TARGET SETTING (KEY STEP 2)
Show that your bank has set and published a minimum of two targets which address at least two different areas of most significant impact that you identified in your impact analysis.
The targets have to be Specific, Measurable (qualitative or quantitative), Achievable, Relevant and Time-bound (SMART). Please disclose the following elements of target setting (a-d), for each target
separately:
a) Alignment: which international, regional or national policy frameworks to align your bank’s portfolio with
have you identified as relevant? Show that the selected indicators and targets are linked to and
drive alignment with and greater contribution to appropriate Sustainable Development Goals, the goals of the Paris Agreement, and other relevant international, national or regional frameworks.
You can build upon the context items under 2.1.
6 You can respond «Yes» to a question if you have completed one of the described steps, e.g. the initial impact analysis has been carried out, a pilot has been conducted.
7 Your bank should consider the main challenges and priorities in terms of sustainable development in your main country/ies of operation for the purpose of setting targets. These can be found in National Development Plans and strategies, international goals such as the SDGs or the
Paris Climate Agreement, and regional frameworks. Aligning means there should be a clear link between the bank’s targets and these frameworks and priorities, therefore showing how the target supports and drives contributions to the national and global goals.
183 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Our two targets are Financial inclusion and financial health and Climate. In addition to these two targets, we also have our material topics, giving a total view of our strategic
targets on sustainability. For our targets – with regards to PRB impact analysis - the following KPIs are
Financial inclusion and financial health
• Measures of customers’ financial health - health report of engagement in GREP – goal 90%
• Default below industry average – reference industry average
• Financial health - both parties invited to counseling – 10% increase in 2025
• Economic equality - reduced gap between gender savings share – 10% increase in 2025.
Climate
• Overarching ambition to become net zero by 2050 and reduce own emissions by 55% by 2030 aligned to base year 2019.
• Conduct ESG score for corporate customers EAD above 8 MNOK – goal of 100% in 2025 due to new questionnaire
• Energy efficiency in residential and commercial buildings – to be reduced by 16% by 2030 (measured though energy labels)
• New sale green/energy loans consumer market – 2000 loans per year – annually to 2028
• Green loans corporate division (total green loans and sustainability related) – goal of 30% by 2028.
• 20% of new fund sales must have a sustainability profile – goal by 2028
In addition to the KPIs mentioned here, Sparebanken Møre has implemented several competence-raising measures both internally for employees and externally for
customers.
A series of workshops on sustainability in cooperation with UN global compact conducted from April – October 2024. A total of 60 business participated in four different
locations in Møre og Romsdal increasing the number of participants and reducing the travel distance and co2 emissions for each attending business.
Partnership with Energiråd to establish Green Energyarena Møre, a partnership that will contribute to uncovering and improving energy efficiency measures in local
companies, where they will, among other things, get help to uncover opportunities and assistance on application to support schemes at Enova (owned by the Ministry of
Climate and Environment, and contributes to a faster transition to a low-emission society.) A mitigating measure that helps to reduce electricity consumption, thus making
more electricity available in the region.
The targets are aligned with Finance Norway’s roadmap, UN SDGs, the goals of the Paris Agreement, and the UNEP FI PRB impact analysis national framework. The UN
SDGs provide the framework for our sustainability strategy, and we have identified seven SDGs that are relevant for the bank and our operations. They are in areas where the
bank has significant risk and opportunity to have a positive impact. The SDGs are integrated into the overall strategy for the bank.
Other commitment that drives alignment towards the SDGs and international climate goals are our commitment to Eco Lighth House. Furthermore, our climate targets are in
line with the goals set in the Paris Agreement and national goal of 55% lower emissions by 2030 compared to 1990 levels, and an ambition to become net zero by 2050.
Links and references
b) Baseline: Have you determined a baseline for selected indicators and assessed the current level of alignment? Please disclose the indicators used as well as the year of the baseline.
You can build upon the performance measurement undertaken in 2.1 to determine the baseline for your target.
A package of indicators has been developed for climate change mitigation and financial health & inclusion to guide and support banks in their target setting and implementation journey. The overview of
indicators can be found in the Annex of this template.
If your bank has prioritized climate mitigation and/or financial health & inclusion as (one of) your most significant impact areas, it is strongly recommended to report on the indicators in the Annex, using
an overview table like below including the impact area, all relevant indicators and the corresponding indicator codes:
Impact area Indicator code Response Impact area Indicator code Response
Climate … Financial …
change … health & …
mitigation … inclusion …
In case you have identified other and/or additional indicators as relevant to determine the baseline and assess the level of alignment towards impact driven targets, please disclose these.
Baseline for these indicators are as follows:
Financial inclusion and financial health
• Measures of customers’ financial health - health report of engagement in GREP – goal 90% - baseline year 2024
• Default below industry average – reference industry average – baseline year 2024
• Financial health - both parties invited to counseling – 10% increase in 2025, baseline year 2024
• Economic equality - reduced gap between gender savings share – 10% increase in 2025, baseline year 2024
Please also see annex for some
indicators.
184 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Climate
• Overarching ambition to become net zero by 2050 and reduce own emissions by 55% by 2030 aligned to base year 2019.
• Conduct ESG score for corporate customers EAD above 8 MNOK – goal of 100% in 2025 due to new questionnaire
• Energy efficiency in residential and commercial buildings – to be reduced by 16% by 2030 (measured though energy labels) - baseline year 2024 (combination of real
and estimated energy label)
• New sale green/energy loans consumer market – 2000 loans per year – annually to 2028, baseline year 2024
• Green loans corporate division (total green loans and sustainability related) – goal of 30% by 2028, baseline year 2024.
• 20% of new fund sales must have a sustainability profile – goal by 2028, baseline year 2024
c) SMART targets (incl. key performance indicators (KPIs)
): Please disclose the targets for your first and your second area of most significant impact, if already in place (as well as further impact areas, if
in place). Which KPIs are you using to monitor progress towards reaching the target? Please disclose.
Our PRB prioritized targets are incorporated into our material topics and strategic goals.
Please see our scorecard in our sustainability report, or in our sustainability strategy v5.0 on sbm.no
Links and references
Please see our Overall sustainability
strategy version 5.0
d) Action plan: which actions including milestones have you defined to meet the set targets? Please describe.
Please also show that your bank has analysed and acknowledged significant (potential) indirect impacts of the set targets within the impact area or on other impact areas and that it has set out
relevant actions to avoid, mitigate, or compensate potential negative impacts.
An important task in 2025 will be to complete our first version of a transition plan based on a science-based method, and with this as a backdrop, we assume that we will
develop several new measures.
We will also continue our work to increase customer knowledge, so that we can contribute to the transformation ahead. Therefore, information about our various loan
products related to energy efficiency and transformation will be in focus.
We have identified the following areas where the bank might have high negative impact, for each area, some of the mitigating measures are presented below
Climate emission | Circular economies | Responsible creditpolicy
- Mitigation efforts are
o ESG scoring of corporate clients
o ESG topics part of the advisory conversation with customers
o Conferences to address the topics and increase awareness
o Sustainability portal on sbm.no
o Sustainability and ESG risk as an integrated part in the credit process with corporate customers
Climate emission in retail portfolio
- Mitigation efforts are
o mortgage with favourable terms for houses with low energy consumption
o ESG topics part of the advisory conversation with customers
o Planned event for 2025 – continue customer seminar on f. instance energy efficiency measures, climate accounting
Competence sharing with customers
- Mitigation measures are
o Articles on ESG topics via our online platform Nyttig
o good advice via our website sbm.no – for instance on legal topics such as wills, power of attorney, advice for those in financial trouble, energy efficiency efforts
in domestic homes and corporate buildings
o Sustainability portal on sbm.no for corporate customers
Links and references
Please also see section “sustainability
report” in our annual report
8 Key Performance Indicators are chosen indicators by the bank for the purpose of monitoring progress towards targets.
185 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
SELFASSESSMENT SUMMARY
Which of the following components of target setting in line with the PRB requirements has your bank completed or is currently in a process of assessing for your…
… first area of most significant impact:
Financial inclusion and financial health
… second area of most significant impact:
Climate
(If you are setting targets in more impact areas) …your third (and subsequent) area(s) of impact: …
(please name it)
Alignment
e Yes
w In progress
w No
e Yes
w In progress
w No
w Yes
e In progress
w No
Baseline
e Yes
w In progress
w No
e Yes
w In progress
w No
w Yes
e In progress
w No
SMART targets
e Yes
w In progress
w No
e Yes
w In progress
w No
w Yes
e In progress
w No
Action plan
w Yes
e In progress
w No
w Yes
e In progress
w No
w Yes
e In progress
w No
2.3 TARGET IMPLEMENTATION AND MONITORING (KEY STEP 2)
For each target separately:
Show that your bank has implemented the actions it had previously defined to meet the set target.
Report on your bank’s progress since the last report towards achieving each of the set targets and the impact your progress resulted in, using the indicators and KPIs to monitor progress you have defined
under 2.2.
Or, in case of changes to implementation plans (relevant for 2nd and subsequent reports only): describe the potential changes (changes to priority impact areas, changes to indicators, acceleration/review
of targets, introduction of new milestones or revisions of action plans) and explain why those changes have become necessary.
The below summary shows our progress throughout 2024 (since our last reporting in 2023), when we had the following targets
• Reduce our own climate emissions (co2) by 55 per cent by 2030, with an average reduction of 7% annually.
Result: scope 1 is reduced by 13%, scope 2 by 20% and scope 3 (category 1-14) by 35%. For more detailed information please see our chapter on climate accounting.
• Sustainability is an integral part of all innovation and development processes.
Result: Sustainability is included in most policy document and work instructions, and this is followed up quarterly. The follow up resulted in updated routines in
order ensure even closer integration.
• Sparebanken Møre has a long-term ambition of at least 40% of each gender at all levels in the bank.
Result: All levels apart from c-suite (level 2) are in line with our target, as this is a long-term goal, measures to increase awareness are put in place, and every
C-suite must make their own plans for their section/division in order to reach the target in the long term.
• Increase in the number of students through projects such as Medvind, Dale Oen Academy and VågAlt
Results; not sufficient data available
• Improved the ESG Risk score for business by 0.5 points per year.
Result: Small increase in average score in 2023 5.54, compared to 5.45 in 2022.
• 40% increase in the number of consumer customers who are granted green loans for housing
Results: Goal of at least 654 new loans, and the total number became 1076 new green loan for housing.
• 40% of consumer car loan portfolio must be green loans
Results: goal not meet, the total number of green car loans increased from 30% to 34%.
• Increased proportion of female customers who invest/save
Results: goal not meet, the number of female customer who save have dropped in the last year
• Number of visits to the Sustainability Portal on sbm.no - higher than 1,500
Results: 1620 visits, an increase from last year 1523
Links and references
See annual report – section
“sustainability report”
186 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Principle 3: Clients and Customers
We will work responsibly with our clients and our customers to encourage sustainable practices and enable economic activities that create shared prosperity for current and future generations.
3.1 CLIENT ENGAGEMENT
Does your bank have a policy or engagement process with clients and customers
in place to encourage sustainable practices?
e Yes w
In progress w
No
Does your bank have a policy for sectors in which you have identified the highest (potential) negative impacts?
w
Yes e In progress w
No
Describe how your bank has worked with and/or is planning to work with its clients and customers to encourage sustainable practices and enable sustainable economic activities

). It should include
information on relevant policies, actions planned/implemented to support clients’ transition, selected indicators on client engagement and, where possible, the impacts achieved.
This should be based on and in line with the impact analysis, target-setting and action plans put in place by the bank (see P2).
We have worked with our clients and customers to encourage sustainable practices by
- Includes sustainability as a topic on the agenda in advisory meetings, with both consumer and corporate customers
- ESG score a selection of corporate clients every year
- Developed a sustainability portal for corporate clients, available for both customers and non-customers on our website sbm.no. The portal has a general part on
sustainability, a part on strategy and a specific part divided into 7 different branches and teams and organizations – making it as relevant and concrete as possible.
- We have been engaged in conferences and courses to increase knowledge on sustainable matters
- We have invited customers to seminars and courses for both our retail and corporate customers
- In addition, we constantly work to increase knowledge for our advisors, making them better partners for our customers.
This work will be further developed through 2026, as also mentioned in section 2.2
Links and references
Annual report
Sustainability report – “general
section
Underlying results can be found
in section for our material topics.
3.2 BUSINESS OPPORTUNITIES
Describe what strategic business opportunities in relation to the increase of positive and the reduction of negative impacts your bank has identified and/or how you have worked on these in the reporting
period. Provide information on existing products and services , information on sustainable products developed in terms of value (USD or local currency) and/or as a % of your portfolio, and which SDGs or
impact areas you are striving to make a positive impact on (e.g. green mortgages – climate, social bonds – financial inclusion, etc.).
Response
The business opportunities we have been and are working on are;
• Green loan for corporate and consumer customers
• Product with social profile for retail customers
• Issued green bonds
• Sustainable savings – both in terms of product offerings and increasing women share of savings
• Increased knowledge for employees and customers – eg. Through our Sustainability portal, and relevant courses and seminars
• Personal advisors for consumer and corporate customers
• Established GREP, a department specializing on helping those who have come in financial disability.
• For the smaller corporate customers we have established Næringsbasen, their own customer service with highly experienced advisors
The SDG we are working to have an positive impact and reducing negative impacts are SDG 8, SDG 9, SDG 10, SDG 11, SDG 12, SDG 13 and SDG 17
Links and references
Annual report Sustainability
report – “general section”
Underlying results can be found
in section for material topics
Sustainability report – “general
section”
9 A client engagement process is a process of supporting clients towards transitioning their business models in line with sustainability goals by strategically accompanying them through a variety of customer relationship channels.
10 Sustainable economic activities promote the transition to a low-carbon, more resource-efficient and sustainable economy.
187 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Principle 4: Stakeholders
We will proactively and responsibly consult, engage and partner with relevant stakeholders to achieve society’s goals.
4.1 STAKEHOLDER IDENTIFICATION AND CONSULTATION
Does your bank have a process to identify and regularly consult, engage, collaborate and partner with stakeholders (or stakeholder groups

) you have identified as relevant in relation to the impact analysis
and target setting process?
e Yes w
In progress w
No
Please describe which stakeholders (or groups/types of stakeholders) you have identified, consulted, engaged, collaborated or partnered with for the purpose of implementing the Principles and improving your
bank’s impacts. This should include a high-level overview of how your bank has identified relevant stakeholders, what issues were addressed/results achieved and how they fed into the action planning process.
We conduct and consult with stakeholders on a regular basis as described in our stakeholder dialoge in our annal report – section on sustainability.
The stakeholders we have engaged with in 2024 are
• Customers
• Employees
• Capital market
• rating agencies and analysts
• Suppliers
• Collaborations partners
• Competition
• Government
• Voluntary teams and organisations
• Research and academia
• Trade and interest organisations
• Media
This description in our annual report includes the different stakeholders, issues addressed and how we meet the topics addressed.
Links and references
Annual report - Sustainability
report – “Section stakeholder
dialogue”
11 Such as regulators, investors, governments, suppliers, customers and clients, academia, civil society institutions, communities, representatives of indigenous population and non-profit organizations
188 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Principle 5: Governance & Culture
We will implement our commitment to these Principles through effective governance and a culture of responsible banking
5.1 GOVERNANCE STRUCTURE FOR IMPLEMENTATION OF THE PRINCIPLES
Does your bank have a governance system in place that incorporates the PRB?
e Yes w
In progress w
No
Please describe the relevant governance structures, policies and procedures your bank has in place/is planning to put in place to manage significant positive and negative (potential) impacts and support
the effective implementation of the Principles. This includes information about
• which committee has responsibility over the sustainability strategy as well as targets approval and monitoring (including information about the highest level of governance the PRB is subjected to),
• details about the chair of the committee and the process and frequency for the board having oversight of PRB implementation (including remedial action in the event of targets or milestones not being
achieved or unexpected negative impacts being detected), as well as
• remuneration practices linked to sustainability targets.
Our commitment to PRB is included in our overall sustainability work and is lead by the Sustainability department that involves the Sustainability committee, The
sustainability department propose and monitor targets and reports to the bank management and board of directors, at a minimum once quarterly and in detail
annually. It is the banks CEO which is the owner of the strategy.
The sustainability department works closely with the sustainability committee and C-suites to ensure the anchoring in the organization, and the follow up of our
measures..
As from 2024 each division/ section leader (C-suites) wich forms the bank management group have sustainability goals and KPI incorporated as part of their job
description and management agreement with our CEO.
Links and references
Annual report Sustainability report –
“general section”
5.2 PROMOTING A CULTURE OF RESPONSIBLE BANKING:
Describe the initiatives and measures of your bank to foster a culture of responsible banking among its employees (e.g., capacity building, e-learning, sustainability trainings for client-facing roles, inclusion
in remuneration structures and performance management and leadership communication, amongst others).
Sustainability is now an integrated part of the strategic focus area in the banks overall strategy, thus making this a high priority for all employees and
departments/ divisions. To foster a culture of responsible banking, Sparebanken Møre is building internal sustainability competence and expertise through several
different measures, this is important both to manage and mitigate risk and to seize opportunities. The measures are;
• Courses and problem solving for the group management and the board,
• 20+ sustainability courses for consumer advisors, corporate advisors and specialists in the banks sections,
• monthly news series on sustainability for all employees,
• workshops on specific topics,
• workgroups on ESG data
• multidisciplinary sustainability committee
• further develop the chatbot used internally to assist advisors with information on our sustainability products/ loans
• quarterly internal updates on the banks sustainability work
• quarterly updates on development on goals and KPI to our CEO, C-suite management group and board of directors
• bank management group have sustainability goals and KPI incorporated as part of their job description and management agreement with our CEO.
• CEO addresses sustainability in most external presentation
For more detailed information see our section “competence” in our Annual report – chapter on Sustainability.
189 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
5.3 POLICIES AND DUE DILIGENCE PROCESSES
Does your bank have policies in place that address environmental and social risks within your portfolio?

Please describe.
Please describe what due diligence processes your bank has installed to identify and manage environmental and social risks associated with your portfolio. This can include aspects such as identification
of significant/salient risks, environmental and social risks mitigation and definition of action plans, monitoring and reporting on risks and any existing grievance mechanism, as well as the governance
structures you have in place to oversee these risks.
The due diligence of our portfolio is taken care of through the early ESG risk score in the credit prosess, ESG scoring of customers with engagement over 8 MNOK
The ESG scoring is carried out in a separate analysis tool which consists of a number of assessment questions within the three ESG dimensions, environment, social
and governance. Results from the analysis give a score that indicates low, moderate or high risk. The assessment must be carried out in close dialogue with the
customers. Although all dimensions are included, the main weight of the assessments is directed against climate and environment. Analyzes and assessments must
be documented and included in the decision-making basis for approval or annual commitment reviews of credit commitments. This means that customers are scored
at least annually. The scores are followed up and reported at portfolio level in the bank’s portfolio management system.
In addition to the above, in connection with the credit case, an analysis must be carried out with regard to climate risk (including physical and transition risk). Here,
it must be assessed how the customer/industry is affected by physical and transitional risk and how this in turn can have an impact on the customer’s costs and
income (and the customer’s ability to service debt) as well as on the value of objects on which the bank has a loan (for example properties and operating assets).
Furthermore, it must be discussed how the customer affects the environment, compared to the customer’s operation and business model. For example, pollution of
land, water, air and the use of non-degradable materials/packaging A part of the assessment is related to the owners/board on sustainability topics such as AML,
compliance, transparency, equality, diversity, circular economy, ethical policy etc.
From 2024 the ESG section of our annual branch analysis on corporate customers was increased and include ESG risk, mitigating efforts and so on. This has also been
further developed in relation to our updated double materiality analysis in line with preparing to CSRD/ ESRS reporting.
For information on due diligence in our value chain – please see annual report – section on “workers in the value chain”.
For further information on our climate risk we refer do our TCFD report, which has been improved through 2024 as we have progressed on our scenario analysis and
stress testing. The work related to improving both data availability and data quality continues. ESG risk are reported on quarterly to board of directors.
Links and references
Annual report -
Sustainability report
SELFASSESSMENT SUMMARY
Does the CEO or other C-suite officers have regular oversight over the implementation of the Principles through the bank’s governance system?
e Yes w
No
Does the governance system entail structures to oversee PRB implementation (e.g. incl. impact analysis and target setting, actions to achieve these targets and processes of remedial action in the event targets/
milestones are not achieved or unexpected neg. impacts are detected)?
e Yes w
No
Does your bank have measures in place to promote a culture of sustainability among employees (as described in 5.2)?
e Yes w
In progress w
No
12 Applicable examples of types of policies are: exclusion policies for certain sectors/activities; zero-deforestation policies; zero-tolerance policies; gender-related policies; social due diligence policies; stakeholder engagement policies; whistle-blower policies etc., or any applicable
national guidelines related to social risks.
190 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Principle 6: Transparency & Accountability
We will periodically review our individual and collective implementation of these Principles and be transparent about and accountable for our positive and negative impacts and our contribution
to society’s goals.
6.1 ASSURANCE
Has this publicly disclosed information on your PRB commitments been assured by an independent assurer?
w Yes w
In progress e
No
If applicable, please include the link or description of the assurance statement.
Response
The report has been assured every year since we signed in 2019. However, the 2024 report represents a gap year, as the sustainability report is undergoing
a major change as we prepare our report to be in line with CSRD as of FY2025, therefore the 2024 report will not be assured.
Links and references
6.2 REPORTING ON OTHER FRAMEWORKS
Does your bank disclose sustainability information in any of the listed below standards and frameworks?
w GRI w
SASB w
CDP w
IFRS Sustainability Disclosure Standards (to be published)
e TCFD e Other: CSRD/ ESRS, Miljøfyrtårn (Eco lighthouse)
Response
Our sustainability report is built on the ticked frameworks.
Links and references
Annual report – Sustainability and corporate
responsibility
6.3 OUTLOOK
What are the next steps your bank will undertake in next 12 month-reporting period (particularly on impact analysis

, target setting

and governance structure for implementing the PRB)? Please
describe briefly.
The work related to data gathering, quality and portfolio analysis will continue in 2025 as work with our transition plan progresses.
The PRB impact analysis will be an integral part of the work. Furthermore, a lot of efforts will be made to ensure that we are CSRD compliant for FY2025.
Links and references
6.4 Challenges
Here is a short section to find out about challenges your bank is possibly facing regarding the implementation of the Principles for Responsible Banking. Your feedback will be helpful to contextualise the
collective progress of PRB signatory banks.
What challenges have you prioritized to address when implementing the Principles for Responsible Banking? Please choose what you consider the top three challenges your bank has prioritized to address
in the last 12 months (optional question).
If desired, you can elaborate on challenges and how you are tackling these:
w Embedding PRB oversight into governance e Customer engagement w
Access to resources
w
Gaining or maintaining momentum in the bank w
Stakeholder engagement w
Reporting
w
Getting started: where to start and what to focus on in the beginning e Data availability w
Assurance
w Conducting an impact analysis e
Data quality w
Prioritizing actions internally
w Assessing negative environmental and social impacts w
Setting targets
w
Choosing the right performance measurement methodology/ies w
Other: …
If desired, you can elaborate on challenges and how you are tackling these:
13 For example outlining plans for increasing the scope by including areas that have not yet been covered, or planned steps in terms of portfolio composition, context and performance measurement
14 For example outlining plans for baseline measurement, developing targets for (more) impact areas, setting interim targets, developing action plans etc.
191 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Impact
area
Practice
(pathway to impact) Impact
1. Action indicators 2. Output indicators 3. Outcome indicators 4. Impact indicators
Code
Indicator
Response options
& metrics
Code Indicator
Response options
& metrics
Code Indicator
Response options
& metrics
Code Indicator
Response options
& metrics
A. Climate change mitigation
A.1.1 Climate strategy:
Does your bank
have a climate
strategy in place?
In progress A.2.1 Client engagement
process: Is
your bank in an
engagement
process with
clients regarding
their strategy
towards a low(er)-
carbon business
model (for
business clients),
or towards low(er)-
carbon practices
(for retail clients)?
In progress for
our clients in the
oil and gas sector,
shipping sector
and fishery. We are
part of syndicat
sustainability
linked loan, but
strive to establish
own SLL for our
customers.
A.3.1 Financial volume
of green assets/
low-carbon
technologies:
How much does
your bank lend to/
invest in green
assets / loans
and low-carbon
activities and
technologies?
We are in process
to define our Green
Assets Ratio,
but the final % of
portfolio will be
presented in our
yearly report in
march 25.
A.4.1 Reduction of GHG
emissions: how
much have the
GHG emissions
financed been
reduced?
No reduction
measured so far,
we are working
to increase our
data quality for
emission data in
our portfolio. Our
portfolio consists of
SMEs not required
to publish emission
data.
A.1.2 Paris alignment
target: Has your
bank set a long-
term portfolio-
wide Paris-
alignment target?
To become net
zero by when?
In progress
Targets will be
finalized in 2025
as work with our
transition plan v. 1 is
finished.
Stated ambition to
become net zero by
2050, furthermore to
reduce own emissions
by 55%
A.2.2 Absolute financed
emissions: What
are your absolute
emissions
(financed
emissions = scope
3, category 15) in
your lending and/
or investment
portfolio?
Total GHG
emissions or
CO2e is 923.581
tCO2e for our
lending portfolio.
Our investment
portfolio is not
included.
A.3.2 Financial volume
lent to / invested
in carbon intensive
sectors and
activities and
transition finance:
19 % of our lending
portfolio is to our
three most carbon
intensive sectors
(Industry, Transport
and Shipping). They
represent 80 % of
emissions in our
portfolio.
A.4.2 Portfolio
alignment: How
much of your
bank’s portfolio
is aligned with
Paris (depending
on the target set
[A.1.2] either 1.5 or
2 degrees)?
Mapping is in
progress
A.1.3 Policy and
process for client
relationships:
has your bank
put in place rules
and processes
for client
relationships
(both new clients
and existing
clients), to work
together towards
the goal of
transitioning the
clients’ activities
and business
model?
Yes, we perform yearly
ESG-screening of our
corporate lending
portfolio
A.2.3 Sector-specific
emission intensity
(per clients’
physical outputs
or per financial
performance):
What is the
emission intensity
within the relevant
sector?
Please see the
chapters called
Climate risk and
Climate emissions
in our yearly report
for 2024 available
at our website sbm.
no.
1 Practice: the bank’s portfolio composition in terms of key sectors, its client engagement, and its relevant policies and processes, and, if applicable, its advocacy practices
2 Impact: the actual impact of the bank’s portfolio
192 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Impact
area
Practice
(pathway to impact) Impact
1. Action indicators 2. Output indicators 3. Outcome indicators 4. Impact indicators
Code
Indicator
Response options
& metrics
Code Indicator
Response options
& metrics
Code Indicator
Response options
& metrics
Code Indicator
Response options
& metrics
A. Climate change mitigation
A.1.4 Portfolio analysis:
Has your
bank analyzed
(parts of) its
lending and/
or investment
portfolio in terms
of financed
emissions (Scope
3, category 15);
technology mix or
carbon-intensive
sectors in the
portfolio?
Yes, we calculate and
publish our financed
emissions in our
lending portfolio in our
yearly report.
A.2.4 Proportion of
financed emissions
covered by a de car-
bonization target:
What proportion
of your bank’s
financed emissions
is covered by a
decar-bonization
target, i.e. stem
from clients with a
transition plan in
place?
In progress.
Demand for a
transition plan
in newly set for
clients in the oil
and gas sector and
the clients have
12 months after
set requirement to
deliver a transition
plan.
A.1.5 Business
opportunities
and financial
products: Has
your bank
developed
financial
products tailored
to support
clients’ and
customers’
reduction in
GHG emissions
(such as
energy efficient
mortgages, green
loans, green
bonds, green
securitisations
etc.)?
Yes.
Green loans for
emission free cars:
30 % of our car loan
portfolio
Green loans for private
homes with EPC A or
B: 4 % of our house
loan portfolio. Several
green/ energy loans
to improve energy
efficiency.
Green loans for
corporate buildings
with EPC A or B, or
Breeam excellent
or outstanding
certification. Loans to
energy efficiency and
Green bond
framework and
information is
available at our
website sbm.no
193 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Impact
area
Practice
(pathway to impact) Impact
1. Action indicators 2. Output indicators 3. Outcome indicators 4. Impact indicators
Code
Indicator
Response options
& metrics
Code Indicator
Response options
& metrics
Code Indicator
Response options
& metrics
Code Indicator
Response options
& metrics
B. Financial health
B.1.1* # of products and
services in the
portfolio with a
focus on financial
health
We have 13 different
saving and/or invest-
ment products, and
we also offer an invest-
ment calculator where
anyone can enter their
investment amount
and their time frame
for saving and get fund
recommendations
We offer saving
accounts with high
yield, savings where
you save a small
amount everytime
you use your debit
card, saving accounts
for children, pension
savings account and
more.
B.2.1* # of individuals
supported
with dedicated
and effective
financial and/or
digital education
initiatives
Please see our
yearly report where
we list competence
initiatives towards
our customers.
Please see chapter
“own workforce”
B.3.1* % of individuals
with a good and/or
very good level of
financial skills
In the yearly EPSI
survey Sparebanken
Møres consumer
customers rated the
bank with a score of
77,7
of 85 on the
question “To what
extent do the
bank’s products
and services make
it easy to get an
overview of your
finances?”. The best
rated bank had a
score of 85,0 and
the average was
75,5.
B.4.1 % of customers
with a high level of
financial health
Not available, we
have not performed
a survey on the
topic.
B.1.2* % of relevant
employees
supported with
effective training
on financial
inclusion,
responsible
credit and/or
financial health
Our advisors are
certi fied and trained
in different areas of
banking:
Savings and
investment: 169
Credit and lending: 147
Non-life insurance 160
Personal insurance: 150
Damage insurance
corporate and
consumer: 6
All areas include
training in customer
onboarding, customer
training and financial
planning with the
customer.
We also have a group
of advisors specially
trained to handle
consumer customers
who is experience lack
of financial control.
B.2.2* % of customers
actively using the
online/mobile
banking platform/
tools
90-95 % of our
active consumer
customers has
used their digital
banking platform
during January
2025, which is
representative
for average
throughout the
year. This is
unchanged from
last year
B.3.2 % of customers
who use the
bank’s services to
create a financial
action plan with
the bank
We do not have a
system to measure
the exact % of
customers with
a defined action
plan. We perform
customer meetings
yearly where
each customer
is followed up on
personal economy,
product updates
and saving plans
and more. We
have a concept for
customers that
starts to lose control
over their economy
and define an
action plan to help
them back on track
(both corporate
and consumer
customers).
B.4.2 % of customers for
which spending
exceeded 90% of
inflows for more
than 6 months last
year
Data not available,
we have not
performed a survey
to map this among
our customers.
194 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Impact
area
Practice
(pathway to impact) Impact
1. Action indicators 2. Output indicators 3. Outcome indicators 4. Impact indicators
Code
Indicator
Response options
& metrics
Code Indicator
Response options
& metrics
Code Indicator
Response options
& metrics
Code Indicator
Response options
& metrics
B. Financial health
B.1.3 # of partnerships
active to achieve
financial health
and inclusion
targets
We partner with Youth
Entrepreneurs on a
program where youths
in school aged 13-19
get an introduction to
personal finance.
Other partnerships
is described in the
chapter “consumer/
end user” in our yearly
report 2024.
B.3.3 % of customers
using overdraft
regularly
In progress B.4.3 % of customers
that feel confident
about their
financial situation
in the next 12
months
Data not available,
survey not
conducted.
B.3.4 % of customers
with a non-
performing loan
In progress B.4.4 % of customers
with products
connected to
long-term saving
and investment
plans
In progress
B.3.5 % of customers
showing an
increase or stable
amounts in
savings, deposit
and/or investment
account balances,
quarter on quarter.
We are in progress,
considering if this is
a relevant target to
measure
B.4.5 % of customers
that would
struggle to raise
emergency funds
or cover with
insurance a major
unexpected
expense
Data not available,
survey not
conducted.
195 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
Impact
area
Practice
(pathway to impact) Impact
1. Action indicators 2. Output indicators 3. Outcome indicators 4. Impact indicators
Code
Indicator
Response options
& metrics
Code Indicator
Response options
& metrics
Code Indicator
Response options
& metrics
Code Indicator
Response options
& metrics
C. Financial Inclusion
C.1.1* # of products and
services in the
portfolio with a
focus on financial
inclusion
We have all our basic
bank services avail-
able offline. Deposits,
invoices, withdrawal,
transfers etc. We also
have three types of
lending products for
first-home buyers,
students and young
people under the
age of 34 which is
customer groups with
less income in average
than older customers.
C.2.1 # of individuals
supported
with dedicated
and effective
financial and/or
digital education
initiatives
In progress C.3.1* % of individuals
with a good and/or
very good level of
financial skills
No data available,
measurement not
defined yet.
C.4.1 % of customers
with 2 or more
active financial
products,
from different
categories, with
the bank
In progress
C.1.2* % of relevant
employees
supported with
effective training
on financial
inclusion,
responsible
credit and/or
financial health
Our advisors are
certified and trained
in different areas of
banking:
Savings and
investment: Savings
and investment: 169
Credit and lending: 147
Non-life insurance 160
Personal insurance: 150
Damage insurance
corporate and
consumer: 6
All areas include
training in customer
onboarding, customer
training and financial
planning with the
customer.
We also have a group
of advisors specially
trained to handle
consumer customers
who is experience lack
of financial control.
C.2.2 % of customers
with effective
access to a basic
banking product
In progress, will be
reported 2024
C.3.2 % of customers
supported
with dedicated
customer journey/
advisory services
In progress, will be
reported 2024
C.1.3 # of partnerships
active to achieve
financial health
and inclusion
targets
One partnership for
reaching the target
to increase the %
females with fund
savings
C.2.3 # of new customers
per month
375 new consumer
customers in aver-
age each month, a
total of 4500 by year
end 2024.
C.3.3* % of customers
actively using the
online/mobile
banking platform/
tools
90-95% of
customers
196 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Redegjørelse og resultater
INNHOLD
Virksomheten
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
25 Virksomhetens art
26 Sentrale rammebetingelser
27 Redegjørelse for årsregnskapet
29 Forslag til disponering av årets overskudd
30 Egenkapitalbevis og utbytte
30 Forretningsområder
33 Datterselskaper
33 Etablering av stiftelser
33 Forskning og utvikling
33 Foretaksstyring
34 Risiko- og kapitalstyring
38 Medarbeidere og arbeidsmiljø
38 Styreansvarsforsikring
38 Intern revisjon
38 Fortsatt drift
38 Hendelser etter balansedagen
39 Bærekraft og samfunnsansvar
40 Basis for bærekraftsrapportering
41 Styring og kontroll av bærekraftsarbeidet
44 Strategi
51 Håndtering av påvirkning, risiko og muligheter
54 Klima og miljø (E)
55 E1 Klimaendringer
65 E4 Biodiversitet og økosystemer
67 E5 Sirkulærøkonomi og ressursbruk
70 Taksonomirapport
75 Sosiale forhold (S)
76 S1 Egen arbeidsstyrke
85 S2 Arbeidere i verdikjeden
88 S3 Berørte samfunn
91 S4 Forbrukere og sluttbrukere
95 Forretningsadferd (G)
99 Bærekraftig finans – sektorspesifikt
101 Utsiktene fremover
101 Takk
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
175 Indeks Åpenhetsloven
176 Indeks TCFD
177 ESRS-Indeks
178 PRB - Reporting and Self-Assesment
197 Revisors beretning
KPMG AS
Sørkedalsveien 6
P.O. Box 7000 Majorstuen
N
-0306 Oslo
+47 45 40 40 63
627 MVA
Til generalforsamlingen i Sparebanken Møre
Uavhengig revisors beretning
Uttalelse om årsregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert årsregnskapet for Sparebanken Møre, som består av:
• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap, utvidet
resultatregnskap, egenkapitaloppstilling og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet
per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om
regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap,
egenkapitaloppstilling og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen
og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember
2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i
samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember
2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i
samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre
oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og
plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med
kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional
Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics
Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i
samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og
hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU)
No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Vi har vært revisor for Sparebanken Møre sammenhengende i 7 år fra valget på generalforsamlingen
den 21. mars 2018 for regnskapsåret 2018.
2
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av
årsregnskapet for 2024. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss
vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
1. Forventet kredittap på utlån og garantier innenfor driftssegmentet næringsliv
Det vises til note 2 risikostyring, notene 5 til 10 som omhandler kredittrisiko og styrets beretning,
avsnitt kredittrisiko.
Beskrivelse av forholdet
Vår revisjonsmessige tilnærming
Konsernets samlede forventede kredittap på
utlån og garantier i segmentet næringsliv som
ikke er kredittforringet utgjør MNOK 137 per
31.12.2024.
Forventet kredittap på utlån og garantier som er
kredittforringet i segmentet næringsliv utgjør
MNOK 50 per 31.12.2024.
For utlån og garantier krever IFRS 9 at
konsernet beregner forventet kredittap for de
neste 12 måneder for lån som ikke har vesentlig
økning i kredittrisiko (steg 1), og forventet
kredittap over hele lånets løpetid for lån som har
vesentlig økning i kredittrisiko (steg 2).
Konsernet anvender modeller for beregning av
forventet kredittap i steg 1 og 2. Modellverket er
komplekst og omfatter store mengder data.
Samtidig innebærer beregningen at ledelsen
utøver skjønn, spesielt knyttet til følgende
parametere;
o Sannsynlighet for mislighold (PD),
o Tap ved mislighold (LGD),
o Eksponering ved mislighold (EAD),
o Definisjon av vesentlig økning i
kredittrisiko
o Vekting av ulike fremtidsrettede
scenarioer.
Som IRB-bank har Sparebanken Møre utviklet
egne modeller for fastsettelse av PD, LGD og
EAD. Basert på IRB-modellene, godkjent av
Finanstilsynet, har konsernet utviklet en egen
modell for beregning av forventet kredittap
(ECL). For utlån og garantier hvor det er
vesentlig økning i kredittrisiko og hvor det
foreligger indikasjoner på at engasjementet er
kredittforringet (steg 3), foretar konsernet en
individuell vurdering av forventet kredittap over
hele engasjementets løpetid. Fastsettelse av
forventet kredittap innebærer stor grad av
skjønn fra ledelsens side. Sentrale momenter i
ledelsens vurderinger er:
o identifisering av kredittforringede
engasjementer,
o forutsetninger for fastsettelsen av
forventede kontantstrømmer inkludert
Vi har dannet oss en forståelse av konsernets
definisjoner, metoder og kontrollaktiviteter for
innregning og måling av forventet kredittap samt
kontrollert om de er i tråd med standardens krav.
Vi har blant annet;
o vurdert om konsernets validering av
IRB-modeller og ECL-modell er utført på
en faglig forsvarlig måte,
o vurdert og testet om konsernets
dokumentasjon av modell for beregning
av forventede tap er i overenstemmelse
med IFRS 9,
o vurdert om ECL-modellens resultater er
en god prediksjon på de erfarte tapene
konsernet til slutt konstaterer,
o testet fullstendighet og nøyaktighet av
datagrunnlaget i ECL-modellen,
o vurdert vekting av ulike scenarioer og
sensitiviteten ved ulike vektinger,
o etterkontrollert ECL-modellens
matematiske nøyaktighet.
I vårt arbeid med vurdering av valideringer og
modelldokumentasjon knyttet til ECL steg 1 og 2
har vi benyttet vår spesialist.
For å utfordre ledelsens skjønnsmessige
vurderinger lagt til grunn i beregningene av
forventet kredittap for steg 1 og 2, har vi blant
annet;
o vurdert og testet ledelsens kontroll med
modellens beregninger,
o utført analyser av sentrale nøkkeltall,
o vurdert modellberegnede forventede
kredittap opp mot sammenlignbare
banker,
Vi har dannet oss en forståelse av hvordan
konsernet identifiserer og følger opp
engasjementer som er kredittforringet (steg 3).
For et utvalg av kredittforringede engasjementer
har vi etterberegnet forventet tap, samt vurdert
ledelsens forutsetninger til forventede
kontantstrømmer mot eksterne verdivurderinger.
For å utfordre banken på hvorvidt det skulle vært
andre engasjementer under individuell
tapsvurdering (steg 3), har vi, basert på offentlig
Revisors beretning
197 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
3
verdsettelse av sikkerheter.
På bakgrunn av størrelsen på brutto utlån,
iboende kredittrisiko, nedskrivningenes størrelse
og estimatene som ligger til grunn for ledelsens
vurderinger, anser vi forventet kredittap som et
sentralt forhold ved revisjonen
tilgjengelig informasjon, dannet vårt eget syn på
om det foreligger indikasjoner på at
engasjementer i næringslivsporteføljen er
kredittforringet. Vi vurderte om noteopplysninger
knyttet til IFRS 9 og ECL var tilstrekkelig etter
kravene i IFRS 7.
2. IT-systemer og applikasjonskontroller
Det vises til note 30 andre forpliktelser og avsnitt andre vesentlige avtaler.
Beskrivelse av forholdet
Vår revisjonsmessige tilnærming
Sparebanken Møre er avhengig av at IT-
infrastrukturen i banken fungerer som tilsiktet.
Banken benytter et standard kjernesystem levert
og driftet av ekstern tjenesteleverandør. God
styring og kontroll med IT-systemene er av
vesentlig betydning for å sikre nøyaktig,
fullstendig og pålitelig finansiell rapportering.
Videre understøtter IT-systemene regulatorisk
etterlevelse av rapportering til myndigheter, noe
som er sentralt for banken som
konsesjonspliktig virksomhet. Systemet
beregner blant annet rente på innlån og utlån
(såkalte applikasjonskontroller) og bankens
interne kontrollsystemer bygger på system-
genererte rapporter.
På bakgrunn av IT-systemenes betydning for
bankens virksomhet har vi identifisert dette
området som et sentralt forhold ved vår revisjon.
I forbindelse med vår revisjon har vi opparbeidet
oss en forståelse av kontrollmiljøet og testet at
utvalgte generelle IT kontroller fungerer som
forutsatt og understøtter viktige
applikasjonskontroller.
Vi har i våre kontroller hatt hovedfokus på
tilgangsstyring. Uavhengig revisor hos
tjenesteleverandøren har vurdert og testet
internkontroller knyttet til IT-systemene hos
ekstern tjenesteleverandør. Vi har innhentet
attestasjonsuttalelse (ISAE 3402) fra uavhengig
revisor for å vurdere om tjenesteleverandøren
har tilfredsstillende internkontroll på områder av
vesentlig betydning for Sparebanken Møre. Vi
har vurdert revisorens kompetanse og
objektivitet, og vi gjennomgikk rapportene for å
vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår
revisjon.
Vi har bedt uavhengig revisor hos
tjenesteleverandøren om å teste et utvalg
standard rapporter og nøkkelfunksjonaliteter i
kjernesystemet for å vurdere:
o om utvalgte standardrapporter fra
systemet inneholder all relevant data, og
o om nøkkelfunksjonalitetene, herunder
kontroller knyttet til renteberegninger,
annuiteter og gebyrer fungerer som
forutsatt.
Vi har forespurt ledelsen om deres evaluering og
oppfølging av uavhengig revisors rapport hos
tjenesteleverandørene for å påse at eventuelle
funn er hensiktsmessig fulgt opp. I vårt arbeid
med å forstå kontrollmiljøet, teste kontroller og
gjennomgå rapportene har vi benyttet våre
spesialister innen IT-revisjon.
.
4
Øvrig informasjon
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig
informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i
årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om
årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen
øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom
årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss
under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig
informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller
annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelsen om foretaksstyring.
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med
IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll
som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og
konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om
fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle
konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning
som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti
for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon.
Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse
som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de
økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell
skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes
misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere
slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag
for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir
avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan
innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring
av internkontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme
revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk
for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om
regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og,
basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til
198 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
5
hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til
fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi
i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet,
eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon.
Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for
revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet
og konsernet ikke kan fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert
tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende
transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle
informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en
mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre
konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet
og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi
avdekker gjennom revisjonen.
Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet,
og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne
påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst
betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold
ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift
hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet
ikke skal omtales i revisjonberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med
rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.
Uttalelse om andre lovmessige krav
Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)
Konklusjon
Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Sparebanken Møre har vi utført et attestasjonsoppdrag
for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn
«5967007LIEEXZX5PU005-2024-12-31-0-no» i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse
med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk
rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5,
som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av
konsernregnskapet.
Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i
overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket.
Ansvaret omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet
som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-
regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 –
«Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell
informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende
sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for
å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om
6
årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av
iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid
omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i
menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som
grunnlag for vår konklusjon.
Oslo, 12. mars 2025
KPMG AS
Svein Arthur Lyngroth
Statsautorisert revisor
199 Sparebanken Møre
Årsrapport 2024
Noter
Redegjørelse og resultater
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
Redaksjon:
Sparebanken Møre
Layout:
Havnevik AS
Foto:
Marius Beck Dahle, Einar Engdal, Tony Hall, Memoria,
Tone Molnes, Tone Solhaug, Kristin Støylen, Charlotte
Sverdrup, Andreas Winter, Kristoffer Nærø Ytterland,
Sparebanken Møre
Illustrasjoner: Havnevik AS
Innhold
2 Leder
Virksomheten
6 Tilbakeblikk 2024
7 Hovedtall konsern
9 Organisasjon og ledelsesstruktur
10 Styret
12 Konsernledelsen
15 Datterselskap
16 Redegjørelse om foretaksstyring
Redegjørelse og resultater
25 Styrets årsberetning
39 Bærekraft og samfunnsansvar
102 Årsregnskap
102 Resultat
103 Balanse
105 Egenkapitaloppstilling
109 Kontantstrømoppstilling
110 Noter
174 Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
175 Vedlegg
197 Revisors beretning
5967007LIEEXZX5PU0052023-01-012023-12-315967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-315967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31ifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052023-01-012023-12-31ifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-315967007LIEEXZX5PU0052024-12-315967007LIEEXZX5PU0052024-12-31ifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31ifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31SPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31SPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31SPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-315967007LIEEXZX5PU0052022-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052023-01-012023-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052023-01-012023-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052023-01-012023-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052023-01-012023-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31SPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052023-01-012023-12-31SPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052023-01-012023-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember5967007LIEEXZX5PU0052023-01-012023-12-31ifrs-full:ReserveOfChangeInFairValueOfFinancialLiabilityAttributableToChangeInCreditRiskOfLiabilityMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052023-01-012023-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31ifrs-full:SharePremiumMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31ifrs-full:SharePremiumMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31ifrs-full:SharePremiumMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31SPA:GiftReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31SPA:GiftReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31SPA:GiftReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052023-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-01-012024-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052024-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31ifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052023-01-012023-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31ifrs-full:SharePremiumMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052023-01-012023-12-31ifrs-full:SharePremiumMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052023-01-012023-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052023-01-012023-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31SPA:GiftReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052023-01-012023-12-31SPA:GiftReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052023-01-012023-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052022-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMemberifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052023-01-012023-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMemberifrs-full:SeparateMemberiso4217:NOKiso4217:NOKxbrli:shares