Årsrapport
Årsrapport
Sparebanken Møre
Redaksjon:
Sparebanken Møre
Layout:
Havnevik AS
Foto:
Stig Petter Driveklepp (forside, Maudekollen),
Marius Beck Dahle, Tony Hall, Tone Molnes,
Kristin Støylen, Einar Engdal, Sparebanken Møre.
Illustrasjoner: Havnevik AS
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Innhold
Innhold
Leder
Virksomheten
Tilbakeblikk
Hovedtall konsern
Organisasjon og ledelsesstruktur
Styret
Konsernledelsen
Datterselskap
Eierstyring og selskapsledelse
Redegjørelse og resultater
Styrets årsberetning
Resultat
Balanse
Egenkapitaloppstilling
Kontantstrømoppstilling
Noter
Erklæring i henhold til verdipapir-
handellovens § -
Uavhengig revisors beretning
Bærekraft og samfunnsansvar
En pådriver for bærekraftig utvikling
Interessentdialog og vesentlighetsanalyse
Våre forpliktelser
Strategiske mål
Vesentlige temaer
Rapportering iht. Aktivitets- og Redegjørelsesplikten
Åpenhetsloven
Vedlegg
Revisors erklæring
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Sparebankmodellen står sterkt
Leder
Sparebankmodellen står sterkt
Nok et uvanlig år er historie. Året hvor vi skulle tilnærme oss en
ny normal etter pandemien, ble preget av det utenkelige – krig
i Europa. Grunnleggende verdier som nær og trygg har fått en
sterkere betydning for folk flest.
Det verdensomspennen de virusutbruddet i med-
førte mange ringvirkninger for både privatpersoner,
næringslivsaktører, nasjoner og verdenssamfunn. Ved
starten av ble de siste covidrestriksjonene opp
-
hevet og samfunnet forberedte seg på en mer normal
hverdag. I stedet skjedde det utenkelige. Russland
invaderte Ukraina og krig i Europa var et faktum.
Konsekvensene for det ukrainske folket er ubeskrive-
lige, og vi har blitt påmint hvor viktig det er med sam-
arbeid og samhold. Ikke minst internasjonalt, men
også i vårt eget lokalmiljø der vi har tatt godt imot
og inkludert krigens ofre i samfunnet. Sammen er vi
sterkere.
Leder
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Sparebankmodellen står sterkt
Leder
Krigen har også fått ringvirkninger for store deler av
verden. Varemangel, energikrise og prisstigning har
preget hele Europa. Det siste året har det vært en mar
-
kant nedgang i norske husholdningers økonomi – en
nedgang som er større enn under pandemien. Nesten
alle husholdninger har fått merke at levekostnadene
har økt gjennom . På tross av dette opplever vi at
både privatpersoner og næringsliv har vilje og evne til
å tilpasse seg nye forutsetninger.
Engasjert, nær og handlekraftig
Sparebankmodellen er år gammel og er basert
på troen om at fellesskapet står sterkere enn enkelt-
personer. Vi har et skjebnefellesskap med alle som bor
og driver næringsvirksomhet her, og vårt langsiktige
mål er å styrke framtidig verdiskaping i regionen.
Samfunnsengasjementet vårt har vel aldri vært vikti
-
gere enn det er akkurat nå. En sentral del av bankens
samfunnsoppdrag er å være finansieringskilde for
privat personer og næringsliv.
Samfunnsutviklingen er helt
avhengig av et velfungerende
næringsliv som evner å tenke nytt
og tilpasse seg, og som skaper
arbeidsplasser i både bygd og by.
Næringsteft er et av våre bidrag for å stimulere til
nærings utvikling i regionen. Det er et akselerator
-
program for gründere med nyskapende idéer, og ar-
rangeres nå for . gang. Gjennom en rekke samlinger
får deltagerne en unik kompetansereise innen alt fra
kunde forståelse til bærekraftige forretningsmodeller,
juss, pitch, merkevare med mer. Årets vinner av
Næringsteft mottar million kroner, og blir kåret
under vårt investorseminar Børs og Bacalao i mars.
Gjennom arbeidet vårt med tildeling av midler til all
-
mennyttige formål, blir samfunnsansvaret vårt aktu-
alisert. Tall fra Sparebankforeningen viser at landets
sparebanker og sparebankstiftelser delte ut hele ,
milliarder kroner til samfunnsnyttige formål i .
Dette gjør sparebanknæringen til en av Norges største
private bidragsytere innen idrett, kul tur og frivillig het.
De siste årene har Sparebanken Møre bidratt med
godt over milliard kroner til små og store tiltak som
har bidratt til å bevare og bygge Nordvestlandet.
En viktig del av samfunnsansvaret vårt er å bidra til
akti viteter og initiativ som kommer barn og unge til
gode. Av enkelttildelinger i er vi spesielt glade
og stolte for å ha bidratt til å realisere byggingen av
Varde senteret ved sykehuset i Ålesund. Med senteret
får fylket vårt et fullverdig krefttilbud.
Vi ønsker heller ikke et samfunn hvor noen unge er
utenfor og noen innenfor. Derfor er det veldig hygge
-
lig å kunne bidra til at Dale Oen Academy blir etablert
i Ålesund. Dette er et alternativt skoleår for ungdom
mellom og år, som har falt utenfor skolen, ønsker
et modningssår før videregående, eller som forbered-
else til arbeidslivet. På akademiet handler det om
real forskning, teknologi og friluftsliv. Mellom og
prosent av elevene fullfører Dale Oen Academy.
prosent av disse går til videregåend eopplæring i
skole, som lærlinger eller ut i jobber.
Sunn bankdrift, dyk tige medarbeidere – og ikke minst
det faktum at man ge har valgt Sparebanken Møre
som sin bankforbin delse har gjort dette mulig. Uten
kunder hadde vi ikke skapt resultater, og uten resul-
tater hadde vi ikke hatt overskudd å dele ut.
En tillitserklæring
Banken har hatt god vekst og positiv utvikling gjen-
nom . Mange nye kunder har vist oss tillit og ut
-
lånsveksten ble på , prosent. For personmarkedet
, prosent og , prosent for næringslivs markedet.
Dette vitner om et godt aktivitetsnivå i regionen.
Samtidig vitner få konkurser og lave misligholds
-
tall om et tilpasningsdyktig næringsliv med sterke
bedrifts kulturer, omstil lingsdyktige ansatte og frem
-
tidsrettede bedriftslede re.
Jeg tar dette som en bekreftelse på at vi har en robust
kundeportefølje og en sterk drivkraft for å skape
verdier. Ikke minst bekrefter det styrken i bankens for
-
retningsmodell som bygger på nærhet og lokalkunn-
skap, tett oppfølging og høy kompetanse.
For oss i Sparebanken Møre har det alltid vært viktig
å være gode sparringspartnere for kundene våre. Å
kunne være diskusjonspartner for alt fra gründere,
enkeltpersonforetak og hjørnesteinsbedrifter. Hver dag
er vi i kontakt med et bredt spekter av virksom heter,
noe som gir oss en unik bransjekompetanse som igjen
kommer næringslivet til gode.
Med etablering av Næringsbasen i , samlet vi en
gjeng dyktige rådgivere med ulik spisskompetanse for
å bistå små og mellomstore bedriftskunder med alt
fra etablering til finansiering og forsikring. Dette har
kundene våre satt stor pris på. I ble det etablert
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Sparebankmodellen står sterkt
Leder
nye AS i Møre og Romsdal. Hele prosent av
disse valgte Sparebanken Møre som sin bank.
Digitalisering og god rådgivning
Konkurransen om bankkundene er tøffere enn noen
gang, men konkurranse er bra. Vi må levere varene og til
-
føre verdi for å være kundenes første valg. De siste årene
har det vært det man kan kalle et generasjons skifte i
banken. I fikk vi nye medarbeidere og i løpet av
de siste tre årene er tallet over . Vi kan trygt si at vi
har investert i ressurser, og det gleder meg at vi stadig
tiltrekker oss skarpe hoder som kan bidra i arbeidet med
å ska pe gode opplevelser for kundene våre.
For å være en attraktiv arbeidsgiver, både for eksis
-
terende og fremtidige medarbeidere, legger vi til rette
for at hver enkelt medarbeider blir involvert, respektert
og får mulighet til å påvirke og utvikle seg. Vi opplever
et sterkt kollegialt fellesskap som vi skal ta godt vare
på. Det er selve kjernen i Team Møre.
I Norge har vi en godt utviklet digital infrastruktur, og be
-
folkningen har en svært høy digital kompetanse. Denne
digitale kompetanse har gjort at vi har tatt i bruk løsnin
-
ger få andre land har vært i stand til. Bank- og finans-
sektoren er blant de mest digitaliserte næringene, og
sparebankene ligger helt i tet når det gjelder den tekno
-
logiske utviklingen. Digitaliseringen fort setter i høy fart.
I har vi lansert en rekke nye selvbetjente tjenes
-
ter, spesielt har det vært gjort et godt stykke arbeid
innenfor finansieringsområdet for personkunde-
markedet. Et annet spennende prosjekt er det vi kaller
for familiebanken. Første leveranse her er en løsning
som gjør det mulig å etablere sparekonto for barna
sine på en-to-tre, rett fra mobilen.
Samtidig er det viktig å legge til rette og synli ggjøre
bankens tjenestetilbud for ikke-digitale kunder.
Ifølge en undersøkelse fra Kompetanse Norge er det
av de over år som ikke bruker internett, og
som har svake digitale ferdigheter. Nå skal
en ny bransjenorm tydeliggjøre hvordan bankene skal
møte de ikke-digitale kundene.
Å lytte er å lære
Gjennom vår tette dialog med kundene får vi god
kunde innsikt. I tillegg er undersø kelser utført av ek
-
sterne aktører viktige kilder til innsikt. I april ble
kunde senteret til Sparebanken Møre kåret til Nor
-
ges beste i kategorien bank, for imponerende fjerde
år på rad. EPSI sin undersøkelse viste også at Spare
-
banken Møre havnet i øverste sjikt i sin årlige måling
av kunde tilfredshet blant norske bankkunder, og fikk
høyest score av alle på spørsmål relatert til bære kraft
og samfunnsansvar for andre år på rad.
Slike resultat gjør oss både stolte og glade, og bekref
-
ter at vi er en relevant og attraktiv bankpartner. Like
fullt er vi takknemlige for alle konstruktive innspill
som kan bidra til å løfte oss ytter ligere. Vi setter aldri
utviklingsarbeidet vårt på pause.
Alle må bidra til grønn omstilling
Norge har som mål å redusere klimagassutslipp med
- prosent innen sammenlignet med -
nivå, og finansnæringen har en sentral rolle i dette
ar beidet. Det er liten tvil om at dette vil kreve en
betyde lig innsats fra oss alle. At alle bidrar, er viktig for
oss når det gjelder bankens innsats for å bidra til et
mer bærekraftig samfunn.
I gjorde vi flere grep som kan bidra til å aksele-
rere omstillingstakten. I februar fulgte vi opp
med lansering av en bærekraftportal for bedrifter. I
portalen finner de skreddersydd informasjon sortert
etter bransje, og med den nye portalen ønsker vi å
bidra til at bærekraftsarbeidet blir enklere og mer mål
-
rettet for bedriftene. I desember bekreftet Stiftelsen
Miljøfyrtårn at Sparebankens Møres hovedkontor har
fått godkjent Miljøfyrtårnsertifisering.
Vi har et uttalt mål om å være en pådriver for bære-
kraftig utvikling av regionen vår, og som bank kan vi
tilrettelegge for at midler og muligheter møtes. Det er
et ansvar vi tar på største alvor.
Vi ruster oss for fremtiden
Organisasjonen er verktøyet og folkene er suksess-
faktoren og kraften i organisasjonen. For å ruste oss
for videre vekst og utvikling har vi gjennom strategi-
arbeidet vurdert og evaluert organisasjonen. Dette
endte i en omorganisering som har som mål å bygge
en enda mer effektiv organisasjon som er fremtids
-
rettet, markedsdrevet og utviklingsorientert. Den nye
organiseringen vil tre i kraft fra . februar .
Med god likviditet, soliditet og ny organisasjon er vi klar
for å fortsette den år lange historien. Vår sterke
regionale tilknytning gir oss fortrinn som vi skal dyrke,
mens sparebankmodellen skaper mulig heter som vi
skal gripe. Dette gjør meg trygg på at også de neste
kapitlene i Sparebanken Møres historie skal fylles med
godt innhold og at vi skal fortsette å være en pådriver
for skaperglede både i og årene som kommer.
TROND LARS NYDAL
ADM. DIREKTØR
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Sparebankmodellen står sterkt
Leder
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Virksomheten
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
– Tilbakeblikk
Virksomheten
– Tilbakeblikk
Resultat
mill. NOK
Antall årsverk Nye ansatte
Ren kjernekapital
, %
Egenkapital-
avkastning
,%
Vekst i eiendoms-
megling (TNOK)
Miljøfyrtårn -
sertifisert
Sparebanken Møre ble
Miljøfyrtårnsertifisert etter
hovedkontormodellen med de
nye bank- og finanskriteriene.
+ %
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
– Tilbakeblikk
Virksomheten
– Tilbakeblikk
Kundetilfredshet
Svært fornøyde bedriftskunder
og personkunder.
Sparebanken Møre leverer
et sterkt resultat, langt over
bransjestandarden både
sammenlagt og på viktige
individuelle parametre.
ESG risk rating: Low
,
Sustainalytics ESG Risk Rating report
Rekordmange nye kunder
Innskuddsvekst: , %Utlånsvekst: , %
For fjerde året på rad!
Kundeservice best i test
Norges beste kundesenter i kategorien bank for fjerde år på rad.
Kundeserviceprisen deles ut av SeeYou.
PrivatNæringsliv
SBM
,
Snitt
,
SBM
,
Snitt
,
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Hovedtall konsern
Virksomheten
Resultat
Mill.
kroner
%
Mill.
kroner
%
Mill.
kroner
%
Mill.
kroner
%
Mill.
kroner
%
Netto renteinntekter 1 517 1,78 1 266 1,57 1 227 1,57 1 314 1,79 1 179 1,70
Netto provisjons- og
andre driftsinntekter
246 0,29 218 0,27 206 0,27 219 0,30 207 0,30
Netto avkastning på
finansielle instrumenter
-7 -0,01 43 0,05 74 0,09 74 0,10 41 0,06
Sum inntekter 1 756 2,06 1 527 1,89 1 507 1,93 1 607 2,19 1 427 2,06
Sum driftskostnader 747 0,87 645 0,80 624 0,80 646 0,88 607 0,87
Resultat før tap 1 009 1,19 882 1,09 883 1,13 961 1,31 820 1,19
Tap på utlån, garantier m.v -4 0,00 49 0,06 149 0,19 50 0,07 16 0,02
Resultat før skatt 1 013 1,19 833 1,03 734 0,94 911 1,24 804 1,17
Skattekostnad 236 0,28 191 0,24 167 0,21 200 0,27 199 0,28
Resultat for regnskapsåret 777 0,91 642 0,79 567 0,73 711 0,97 605 0,89
Balanse
(Mill. kroner)
.. .. .. .. ..
Forvaltningskapital 89 501 82 797 79 486 74 875 71 040
Gjennomsnittlig
forvaltningskapital
85 436 80 941 78 450 73 496 69 373
Utlån til kunder 76 078 69 925 66 850 64 029 60 346
Brutto utlån til
personkunder
50 818 47 557 45 592 43 847 41 917
Brutto utlån til næringsliv
og offentlig sektor
25 575 22 697 21 534 20 441 18 616
Innskudd fra kunder 43 881 41 853 39 023 36 803 34 414
Innskudd fra
personkunder
26 344 24 667 23 366 21 685 20 624
Innskudd fra næringsliv
og offentlig sektor
17 537 17 186 15 657 15 118 13 790
Utlånsvekst i % 3) 8,8 4,6 4,4 6,1 6,1
Innskuddsvekst i % 3) 4,8 7,3 6,0 6,9 4,9
Hovedtall konsern
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Hovedtall konsern
Virksomheten
Nøkkeltall
Egenkapitalavkastning 1) 3) 10,9 9,5 8,6 11,7 10,6
Kostnader i prosent av inntekter 3) 42,5 42,2 41,4 40,2 42,5
Tap i % av utlån og garantier 1.1. 3) -0,01 0,07 0,23 0,08 0,03
Brutto kredittforringede engasjement i
% av utlån/garantiforpliktelser
1,44 1,52 1,53 1,48 0,62
Netto kredittforringede engasjement i
% av utlån/garantiforpliktelser
1,19 1,16 1,22 1,12 0,42
Innskuddsdekning i % 3) 57,4 59,6 58,1 57,2 57,0
Likviditetsindikator (Liquidity Coverage
Ratio - LCR)
185 122 138 165 158
NSFR (Net Stable Funding Ratio) 123
Ansvarlig kapital i % 22,1 20,9 20,8 21,7 19,6
Kjernekapital (T1) i % 19,7 18,9 18,7 19,5 17,6
Ren kjernekapital (CET1) i % 17,9 17,2 17,0 17,7 16,0
Uvektet kjernekapitalandel
(Leverage Ratio, LR)
7,6 7,7 7,7 8,1 8,1
Årsverk 374 364 346 357 361
Egenkapitalbevis:
Resultat per egenkapitalbevis (konsern)
(kroner) 2)
7,50 31,10 27,10 34,50 29,60
Resultat per egenkapitalbevis (morbank)
(kroner) 2)
8,48 30,98 26,83 32,00 28,35
Utbytte per egenkapitalbevis (kroner) 4) 4,00 16,00 13,50 14,00 15,50
Egenkapitalbevisbrøken i % 1.1.
(morbank)
49,7 49,7 49,6 49,6 49,6
Kurs på Oslo Børs 84,41 444 296 317 283
Bokført egenkapital pr EKB 3)
(konsern, inkl. avsatt utbytte)
74,8 350 332 320 303
Pris/Bokført verdi (P/B) (konsern) 3) 1,13 1,27 0,89 0,99 0,93
1) Beregnet med utgangspunkt i andel av resultatet som tilfaller egenkapitaleierne.
2) Beregnet med utgangspunkt i egenkapitalbeviseiernes andel (49,7 %) av årets resultat som tilfaller
egenkapitaleierne.
3) Definert som alternativt resultatmål (APM), se www.sbm.no/IR
4) EKB ble splittet 1:5 i april 2022. Omarbeidet utbytte pr EKB for 2021 vil dermed være kr 3,20
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Organisasjon og ledelsesstruktur
Virksomheten
Organisasjon og
ledelsesstruktur
Sparebanken Møres generalforsamling er bankens øverste
organ. Hovedoppgavene til generalforsamlingen er å fastsette
resultatregnskapet og balansen, og velge et styre på 8
medlemmer.
Generalforsamlingen har medlemmer med vara -
medlemmer. Den er sammensatt av fire grupperinger
med følgende fordeling:
• medlemmer og varamedlemmer velges av og
blant bankens kunder
• medlemmer og varamedlemmer velges av
eierne av egenkapitalbevis
• medlemmer og varamedlemmer velges av og
blant de ansatte
• medlemmer og varamedlemmer, velges
av generalforsamlingen til å representere
samfunnsfunksjonen
Styret i Sparebanken Møre består av medlemmer,
med varamedlemmer. To av medlemmene er valgt
blant de ansatte. Se organisasjonskart på neste side.
Konsernledelsen pr. . desember består av
medlemmer; administrerende direktør, leder divisjon
Personmarked, leder divi sjon Næringslivsmarked og
seksjonsledere. Leder for seksjon Kapitalforvaltning
er ikke medlem av konsernledelsen, men rapporterer
direkte til administrerende direktør på lik linje med
øvrige seksjons- og divisjonsledere.
Divisjon Personmarked består av avdelingskon-
tor på Nordvestlandet. Kontorene ledes av bank sjefer
som rapporterer til divisjonslederen.
Divisjon Næringslivsmarked består av avdelingene
Næringsliv Sunnmøre, Næringsliv Romsdal og Nord-
møre og Næringsliv Søre Sunnmøre. Nærings
-
liv Sunnmøre er igjen organisert i bransjegrupper
( marin, offshore & supply, industri, eiendom, handel &
tjeneste yting). Lederne for disse enhetene rapporterer
til divisjonslederen.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Organisasjon og ledelsesstruktur
Virksomheten
Generalforsamling
Jan Kåre Aurdal (leder)
Adm. direktør
Trond Lars Nydal
Ekstern revisjon
KPMG
Valgkomitéen
Mette Brit Bjordal (leder)
Intern revisjon
EY
Revisjonsutvalg
Jill Aasen
Kåre Øyvind Vassdal
Signy Starheim
Risikoutvalg
Kåre Øyvind Vassdal
Jill Aasen
Signy Starheim
Godtgjørelsesutvalg
Leif-Arne Langøy
Henrik Grung
Therese Monsås Langset
Bjørn Følstad
EKB-eiere
, %
Kunder
, %
Samfunnsutbytte
, %
Ansatte
%
Styret
Leif-Arne Langøy (styreleder), Henrik Grung (styrets nestleder)
Jill Aasen, Kåre Øyvind Vassdal, Therese Monsås Langset,
Signy Starheim, Marie Rekdal Hide, Bjørn Følstad
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Organisasjon og ledelsesstruktur
Virksomheten
Administrerende direktør
Trond Lars Nydal
Kommunikasjon
og Konsernstøtte
Tone Skotheim Gjerdsbakk
(fram til .)
Risikostyring
og Compliance
Erik Røkke
Divisjon
Personmarked
Elisabeth Blomvik
Økonomi og Finans
John Arne Winsnes
Organisasjonsutvikling
Kjetil Hauge
Divisjon
Næringslivsmarked
Terje Krøvel
Kapitalforvaltning
Trond Moldskred
Kundeopplevelse
Arild Sulebakk
Forretningsstøtte
Ove Skjeret
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Organisasjon og ledelsesstruktur
Virksomheten
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Styret
Virksomheten
Styret
Leif-Arne Langøy
Styreleder | EKB:
Leif-Arne Langøy () er utdannet siviløkonom fra
Norges Handelshøyskole i Bergen. Han er bosatt i
Brattvåg i Ålesund kommune og er i dag eier og daglig
leder i Lapas AS. I perioden - var Langøy
konsernsjef i Aker ASA, og i - var han også
styreleder i selskapet. Tidligere har Langøy blant annet.
vært konsernsjef i Aker Yards ASA og Aker Brattvaag.
Han har hatt og har en rekke styreverv, blant annet er
han styreleder i Aker Solutions ASA og nestleder i TRG
AS. Langøy ble valgt som styreleder i Sparebanken Møre
i . Han var også styreleder i banken i perioden fra
til . Langøy har deltatt på av styremøter
i .
Henrik Grung
Nestleder | EKB:
Henrik Grung () er partner og advokat i advokat-
firmaet KVALE. Grung arbeider med eierstyring og sel
-
skapsledelse, bedriftsstrategi og industriell utvikling med
hovedvekt på virksomheter som i ulike faser er knyttet til
oppkjøp, fusjoner, fisjoner, og allianser. Grung er spesiali
-
sert innenfor selskapsrett, kommersielle forhandlinger og
kontrakter og jobber mot ulike sektorer, herunder industri,
finans, fiskeri og fast eiendom. Han er utdannet cand. jur.
ved Universitetet i Bergen. Grung har vært styremedlem
i Sparebanken Møre siden . Han ledet frem til
Risiko utvalget og i en periode også Revisjonsutvalget i
Sparebanken Møre og er nå også i Godgjørelsesutvalget
for banken. Han har deltatt på av styremøter i .
Bjørn Følstad, Jill Aasen, Henrik Grung, Leif-Arne Langøy, Therese Monsås Langset, Marie Rekdal Hide, Kåre Øyvind Vassdal, Signy Starheim
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Styret
Virksomheten
Therese Monsås Langset
Styremedlem | EKB:
Therese Monsås Langset () er Chief Our People og
Operational Excellence (CPOO) i Axess Group. Langset
jobber med strategi og organisasjonsutvikling i Axess AS,
og har styreerfaring fra blant annet Axess, Reser AS og
iKuben. Hun er utdannet sivilingeniør i Produktutvikling
og produksjon, og har videreutdanning innen
vedlikeholds- og risikostyring. Langset er bosatt i Molde
kommune. Hun har vært styremedlem i Sparebanken
Møre siden april og deltatt på av styremøter i
.
Marie Rekdal Hide
Styremedlem | EKB:
Marie Rekdal Hide () er ansatt i Sparebanken
Møre som autorisert finansiell rådgiver for Næringsliv
Sunnmøre, avd. Handel og Tjenesteytende. Represen
-
tant i styret siden mars . Har en Master of Busi-
ness Administration fra Edinburgh Business School.
Ansatt i Sparebanken Møre siden , og har er
-
faring fra personmarkedet og næringslivsmarkedet.
Hun er bosatt i Sula kommune. Hide har deltatt på
av styremøter i .
Bjørn Følstad
Styremedlem | EKB:
Bjørn Følstad () er ansatt i Sparebanken Møre
som autorisert finansiell rådgiver for personmarked i
Molde. Han har utdanning innen fagområder i bank og
har eksamen fra Handelshøyskolen BI, Bank og Finans
. Følstad har vært ansatt i Sparebanken Møre siden
, og har lang erfaring fra personmarkedet. Han er
tillitsvalgt og verneombud. Følstad har vært styremedlem
i Sparebanken Møre siden og er bosatt i Molde
kommune. Han har deltatt på av styremøter i .
Antall egenkapitalbevis i Sparebanken Møre per 31.12.22, inklusive egenkapitalbevis tilhørende nærmeste
familie og selskaper der vedkommende har bestemmende innflytelse (jf. regnskapsloven § 7-26).
Signy Starheim
Styremedlem | EKB:
Signy Starheim () er HR- og økonomisjef i H.I. Giørtz
Sønner AS. Hun har utdannelse i økonomi og administra
-
sjon fra Høgskolen i Molde, merkantil tysk og internasjo-
nal handel fra Østfold Distriktshøyskole, med etterutdan-
nelse i økonomiske fag. Hun har tidligere vært ansatt i
Scanvest Ring Data, Siemens og Tafjord Kraft. Starheim
ble valgt som . varamedlem til styret i Sparebanken Møre
i , og som styremedlem i . Hun har også andre
styreverv innen eiendom, investeringsselskap, start-up-
selskap og leverandørindustri. Starheim er bosatt i Åle
-
sund kommune. Hun har deltatt på av styremøter i
.
Kåre Øyvind Vassdal
Styremedlem | EKB:
Kåre Øyvind Vassdal () er konsernsjef i Brunvoll.
Han har tidligere erfaring som CFO i samme konsern, og
har også hatt ulike stillinger i Vard Group. Vassdal er ut
-
dannet sivi l økonom fra Handelshøyskolen BI Sandvika
og har i tillegg en Master of Tech nology Management
på NTNU/Cambridge. Han har styreerfaring fra Vard
Promar SA og sitter i styret i en rekke selskaper i Brun
-
voll konsernet. Vassdal er bosatt i Aukra kommune. Han
har deltatt på av styre møter i .
Jill Aasen
Styremedlem | EKB:
Jill Aasen () er Finance Manager i Jets Vacuum
AS. Hun er utdannet revisor fra Høgskolen i Molde, og
har tidligere jobbet som CFO/økonomisjef i Havila AS,
revisor i BDO i Ulsteinvik og som controller i Tussa Kraft
AS. Aasen har styreerfaring fra Havila Shipping ASA ,
er styremedlem i Ervik & Sævik AS, og har flere frivillige
verv innen idrett og kultur. Hun har vært varamedlem i
styret i Sparebanken Møre siden , og styremedlem
fra . Aasen er bosatt i Herøy kommune. Hun har
deltatt på av styremøter i .
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Konsernledelsen
Virksomheten
Konsernledelsen
Trond Lars Nydal
Født: | EKB:
Administrerende direktør fra april . Tidligere leder
for divisjon Personmarked. Ansatt i Sparebanken Møre
i . Han har hatt flere ledende stillinger i banken,
som blant annet regionbanksjef og personalsjef. Nydal
har vært medlem av bankens ledergruppe siden .
Siviløkonom fra NHH.
John Arne Winsnes
Født: | EKB:
CFO fra november . Tidligere
erfaring som CFO i Olympic Subsea
ASA og adm. banksjef i Sparebank
Søre Sunnmøre. Før dette hadde han
ledende roller i Aker Yards ASA, ABB
Financial Services og GE Capital. Ut
-
danning: Siviløkonom fra Universite-
tet Mannheim i Tyskland ().
Elisabeth Blomvik
Født: | EKB:
Leder divisjon Personmarked fra
... Tidligere erfaring fra
Nordea (-). Her hadde hun
flere lederstillinger, sist som avde
-
lingssjef for Nordea Ålesund. Mas-
ter i ledelse fra BI Oslo, og har vært
både deltaker og mentor i ulike leder-
utviklingsprogram.
Terje Krøvel
Født: | EKB:
Leder divisjon Næringslivsmarked
fra ... Tidligere banksjef Næ
-
ringsliv Sunnmøre. Ansatt i Spare-
banken Møre i . Har hatt ledende
stillinger innenfor ulike bransjegrup
-
per i banken, har vært regionbanksjef
Næringsliv for Ålesund og Sula regi
-
on. Økonomi og administrasjon ved
M&R Distriktshøyskole ().
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Konsernledelsen
Virksomheten
Kjetil Hauge
Født: | EKB:
Leder seksjon Organisasjonsutvik-
ling fra ... Ansatt i Spare-
banken Møre i . Har hatt ulike
ledende stillinger i banken, blant
annet regionbanksjef, seksjonsleder
Informasjon og Compliance, banksjef
Møreskolen og daglig leder i Møre
Boligkreditt AS. Siviløkonom fra NHH
().
Ove Skjeret
Født: | EKB:
Leder seksjon Forretningsstøtte fra
oktober . Tidligere markedssjef
og leder for strategisk markedsføring,
og siden har han vært leder for
avdelingen Digitale kundeflater. An
-
satt i Sparebanken Møre i perioden
- og fra . Utdanning:
Siviløkonom fra NHH (). Han har
også en Executive Master of Techno
-
logy Management fra NTNU, NHH og
University of Cambridge ().
Erik Røkke
Født: | EKB:
Leder seksjon Risikostyring og
Compliance fra ... Tidlige
-
re leder seksjon Kreditt og Juridisk.
Ansatt i Sparebanken Møre i .
Jobbet tidligere som revisor i PWC
(-) og som banksjef i Ør
-
skog Sparebank (-). Sivilø-
konom fra NHH () og statsauto-
risert revisor.
Arild Robert Sulebakk
Født: | EKB:
Leder seksjon Kundeopplevelse fra
... Ansatt i Sparebanken Møre
i . Har tidligere vært leder for
Møre Finans AS, regionbanksjef for
indre region og leder for NL-stab.
Jobbet tidligere i PAB Consulting og
Norsk Hydro. Elektroingeniør fra Møre
og Romsdal Ingeniørhøgskole ()
og Bedriftsøkonom fra BI ().
Antall egenkapitalbevis i Sparebanken Møre per 31.12.22, inklusive egenkapitalbevis tilhørende nærmeste
familie og selskaper der vedkommende har bestemmende innflytelse (jf. regnskapsloven § 7-26).
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Datterselskap
Virksomheten
Datterselskap
Konsernet Sparebanken Møre er sammensatt av morbanken
og fire heleide datterselskaper. Dette er Møre Boligkreditt AS,
Møre Eiendomsmegling AS, Sparebankeiendom AS og Storgata
41-45 Molde AS. De to sistnevnte er eiendomsselskap som eier
og driver bankens egne forretningseiendommer.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Datterselskap
Virksomheten
Møre Boligkreditt AS
– et heleid datterselskap av Sparebanken Møre.
Selskapet har som formål å erverve lån med pant i bolig fra Sparebanken Møre og finan-
siere disse gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF premium). OMF
er blant de mest omsatte private obligasjonene på Oslo Børs, og regnes for å være et
av de sikreste verdipapirene i det norske markedet, etter statsobligasjoner. Møre Bolig-
kreditt AS er Sparebanken Møres viktigste kilde til langsiktig markedsfinansiering, og
har utestående OMF både i norske kroner og i euro. OMF utstedt av Møre Boligkreditt
AS er notert på regulert handelsplass. Daglig leder er Ole Andre Kjerstad.
Nøkkeltall - tall i NOK mill.
Møre Eiendomsmegling AS
Selskapet ble etablert i 1992 og kjøpt av
Sparebanken Møre i 2005.
Møre Eiendomsmegling AS benytter Møremegling som markedsføringsnavn. Selskapet
tilbyr meglertjenester innen kjøp og salg av bolig, fritidseiendom, prosjektmegling
og næringsmegling. De er blant de største og mest erfarne meglermiljøene i Møre og
Romsdal med ansatte og kontor i Ålesund, Ulsteinvik og Molde. Selskapet omsatte
eiendommer i . Daglig leder er Bendik Tangen.
Nøkkeltall - tall i NOK mill.
,
Netto utlån
Omsetning
,
Netto renteinntekter
Egenkapital
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir (OMF)
,
Resultat etter skatt
Resultat etter skatt
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Virksomheten
Redegjørelse for eierstyring
og selskapsledelse
Sparebanken Møre gir i det følgende en redegjørelse for
foretakets prinsipp og praksis for eierstyring og selskapsledelse
i henhold til regnskapslovens § 3-3b og Oslo Børs regelbok II
punkt 4.4.
1. Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse
Sparebanken Møre følger Norsk anbefaling for eier-
styring og selskapsledelse av . oktober («An-
befalingen») så langt den passer for sparebanker som
har utstedt egenkapitalbevis. Anbefalingen er tilgjen-
gelig på www.nues.no.
Anbefalingen henvender seg i første rekke mot selska
-
per med aksjer notert på regulerte markeder i Norge.
Den gjelder også, så langt den passer, for spareban
-
ker med noterte egenkapitalbevis. Finansforetakslo-
ven inneholder bestem melser som gjelder for spare-
banker som har utstedt egenkapitalbevis som i noen
tilfeller avviker fra bestemmelser i allmennaksjeloven.
Dette medfører at Anbefalingen på enkelte punkt ikke
passer fullt ut.
Det er under redegjort for hvordan Sparebanken Møre
har innrettet seg etter hvert punkt i Anbefalingen. Der
anbefalingen ikke er fulgt, gis det en begrunnelse for
det. Det er likevel ingen vesentlige avvik mellom Anbe-
falingen og hvordan denne etterleves i Sparebanken
Møre.
Banken har i også fulgt det Europeiske bank-
tilsynets Guidelines on Internal Governance GL
/ så langt de passer for norske sparebanker.
Retningslinjene er tilgjengelig på www.eba.europa.eu.
Det redegjøres i det videre ikke for etterlevelsen av GL
/.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
2. Virksomhet
Sparebanken Møre ble dannet . april ved en
sammenslutning av en rekke banker i Møre og Roms
-
dal. Senere har flere banker i Møre og Romsdal slut-
tet seg til Sparebanken Møre. Bankvirksomheten i de
sammen sluttede sparebankene kan spores tilbake til
.
Sparebanken Møres vedtekter angir tydelig den virk-
somhet som skal drives. Sparebanken Møre sitt for
-
mål er å utføre forretninger og tjenester som det er
vanlig el ler naturlig at sparebanker utfører, og som er
innenfor rammen av den lovgivning som til enhver tid
gjelder, og de til enhver tid gitte konsesjoner. Spare-
banken Møre kan herunder yte investeringstjenester
og til knyttede tjenester i samsvar med bestemmel
-
sene i verdipapir handelloven. Vedtektene finnes i sin
helhet på Sparebanken Møres internettside.
Konsernet er totalleverandør av finansielle tjenester
innen områdene finansiering, innskudd og plasserin-
ger, betalingsformidling, økonomisk rådgivning, for-
muesforvaltning, forsikringsformidling og eiendoms-
megling.
Styret i Sparebanken Møre sørger for at det årlig gjen-
nomføres en omfattende strategiprosess som define-
rer konsernets mål, strategier og risikoprofil. Gjelden-
de strategiske plan, «Møre », ble vedtatt av styret
i desember . Her er det definert fem strategiske
satsingsområder, hvorav ett er at Sparebanken Møre
skal være en pådriver for bærekraftig utvikling.
Styret har videre vedtatt et sett av ulike strategier og
styringsdokumenter som skal danne basis for god og
effektiv intern risikostyring. Dokumentene bygger på
risikoek sponering, samt retningslinjer for overordnet
styring og kontroll av de risikoområdene som Spare
-
banken Møre er eksponert for. ESG-faktorer er innar-
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Virksomheten
beidet i do kumentene for å sikre at hensynet til bære-
kraft knyttes tett opp mot bankens virksomhet og
verdiskaping.
Styret har vedtatt en overordnet bærekraftstrategi for
Sparebanken Møre som skal ligge til grunn for både
strategiske beslutninger og løpende operativt arbeid.
Konsernet støtter videre opp om initiativer og prinsip
-
per som innebærer forpliktelser til å tilpasse forret-
ningsstrategien til FNs bærekraftsmål og Pari savtalen.
Det vises til eget kapittel i årsrapporten for ytterligere
redegjørelse for Sparebanken Møres utø velse av sam
-
funnsansvar.
Mål og strategier er innenfor rammen av virksomhets-
bestemmelsen i Sparebanken Møres vedtekter.
Styret i Sparebanken Møre har vedtatt retningslin
-
jer for likestilling, mangfold og ikke-diskriminering.
Retningslinjene gjelder for alle ansatte, og skal leg
-
ge til rette for at banken arbeider aktivt for likestilling,
mangfold og ikke-diskriminering i egen virksomhet og
overfor kunder, leverandører og samarbeidspartnere.
Sparebanken Møre har blant annet en ambisjon om at
det skal være minst prosent av hvert kjønn på alle
nivå i banken. I årsrapporten er det inntatt en egen re
-
degjørelse som inneholder opplysninger om retnings-
linjene for likestilling, mangfold og ikke-diskrimine-
ring, tilstanden for kjønnslikestilling og arbeidet for
likestilling og mot diskriminering.
Styrets sammensetning oppfyller allmennaksje lovens
krav om representasjon av begge kjønn i styret. I
Spare banken Møres styre er hvert kjønn representert
med prosent. Det er fastsatt i vedtektene at styret
skal være allsidig sammensatt. Nærmere opplysninger
om styrets sammensetning fremgår av punkt under.
Sparebanken Møre skal opprettholde sin posisjon
som førstevalget på Nordvestlandet for personkun-
der, samt små og mellomstore bedrifter. Sparebanken
Møre skal også være en attraktiv partner for større be-
drifter og offentlig sektor.
Det skal arbeides for en sunn finansiell struktur og
so liditet, samt god lønnsomhet.
De økonomiske måltallene er gjengitt i Sparebanken
Møres årsrapport, samt i Sparebanken Møres Pilar
-dokument som er tilgjengelig på bankens internett-
side. Gjennom året får markedet og andre interessen-
ter informasjon om de strategiske målsettingene og
utvikling i forhold til disse gjennom børsmeldinger og
regnskapspresentasjoner.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
3. Selskapskapital og utbytte
Sparebanken Møres kapital er sammensatt ut fra flere
hensyn. De viktigste er konsernets størrelse, virksom-
het og risiko, det internasjonalt rettede næringslivet i
Møre og Romsdal, et stabilt marked for langsiktig finan-
siering ved behov og mål i langsiktig strategisk plan.
Gjennom en årlig prosess for evaluering av styring og
kontroll, herunder kapitalbehovsvurderinger, har sty-
ret fokus på at kapitalen er tilpasset mål, strategier,
risikoprofil og regulatoriske krav. Kapitalsituasjonen
følges kontinuerlig i året gjennom interne beregninger
og rapporteringer.
Sparebanken Møre har et langsiktig mål for ren kjer
-
nekapital (CET) som skal utgjøre summen av Pilar
-kravet, Pilar -kravet og kapitalkravsmarginen.
Kapitaldekningen ligger ved utgangen av over
de regulatoriske og interne minimumskravene til kapi-
tal. Ansvarlig kapital utgjør , prosent, kjernekapital
, prosent og ren kjernekapital , prosent.
Sparebanken Møres utbyttepolitikk er offentliggjort,
og gjort tilgjengelig på Sparebanken Møres internett-
sider. Utbyttepolitikken er som følger:
”Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå øko-
nomiske resultater som gir god og stabil avkastning
på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne
av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig av-
kastning i form av utbytte og verdistigning på egen-
kapitalen.
Utbytte består av kontantutbytte til egenkapitalbe-
viseierne og samfunnsutbytte. Andelen av overskud-
det som avsettes til utbytte tilpasses bankens solidi-
tet. Om ikke soliditeten tilsier noe annet, tas det sikte
på at om lag prosent av årets overskudd samlet
sett kan utdeles som utbytte.
Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at
alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.”
Sparebanken Møres ordinære generalforsamling ved
-
tok i møte . mars en splitt av foretakets egen-
kapitalbevis der gammelt egenkapitalbevis gir nye
egenkapitalbevis. Ex dato ble satt til . april .
Sparebanken Møres vedtekter § - . ledd ble vedtatt
endret i tråd med ovenstående.
Styret kan få fullmakt fra generalforsamlingen til å
foreta kapitalforhøyelser til nærmere definerte formål.
Styret ble på generalforsamlingen den . mars
gitt fullmakt til å øke eierandelskapitalen med inntil
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Virksomheten
kroner dersom den finansielle situasjonen
skulle tilsi det. Fullmakten gjelder frem til ordinær ge-
neralforsamling i , men likevel ikke lenger enn .
mars . Pr. årsskiftet er fullmakten ikke benyttet da
det ikke har vært behov for det.
Styret kan videre få fullmakt fra generalforsamlingen
til kjøp av egne egenkapitalbevis innenfor lovens ram-
mer. Styret ble på generalforsamlingen den . mars
gitt fullmakt til å erverve/etablere pant i egne
egenkapitalbevis med inntil , mill. kroner. Fullmak
-
ten gjelder til ordinær generalforsamling i , og er
godkjent av Finanstilsynet.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
4. Likebehandling av
egenkapitalbeviseiere
Alle egenkapitalbeviseierne likebehandles og har sam-
me mulighet for innflytelse.
Alle egenkapitalbevis har lik stemmerett.
Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksis-
terende egenkapitalbeviseiere ha fortrinnsrett med
mindre særskilte forholder tilsier at dette fravikes. Slik
fravikelse vil i så fall bli begrunnet, og begrunnelsen
skal offentliggjøres i børsmelding i forbindelse med
kapitalforhøyelsen.
Styret ble på generalforsamlingen den . mars
gitt fullmakt til å øke eierandelskapitalen med inntil
kroner dersom den finansielle situasjonen
skulle tilsi det. Fullmakten gjelder frem til ordinær ge-
neral forsamling i , men likevel ikke lenger enn .
mars . Pr. årsskiftet er fullmakten ikke benyttet
da det ikke har vært behov for det. Fullmakten inne
-
holder bestemmelse om at egen kapitalbeviseiernes
fortrinnsrett kan fravikes. Dersom det blir aktuelt å
benytte fullmakten må det likevel, på det aktuelle
tidspunkt, foreligge særskilt grunn for å fravike for
-
trinnsretten Begrunnelsen skal offentliggjøres i børs-
melding i forbindelse med kapitalforhøyelsen.
Sparebanken Møres transaksjoner i egne egenkapital-
bevis foretas på børs. Tilbakekjøp av egne egenkapi-
talbevis gjøres til gjeldende kurs i markedet.
For å sikre egenkapitalbeviseierne økt innflytelse ved
beslutninger som gjelder eierandelskapitalen, er det
inntatt bestemmelser i vedtektene om at nærmere an-
gitte saker av betydning for eierandelskapitalen ikke
kan vedtas av generalforsamlingen med mindre det
også oppnås / flertall av stemmene avgitt av ge-
neralforsamlingens medlemmer valgt av egen kapital-
beviseierne. En angivelse av hvilke saker dette gjelder
for er angitt i vedtektene som finnes på Sparebanken
Møres internettside.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
5. Fri omsettelighet
Sparebanken Møres egenkapitalbevis er notert på
Oslo Børs med ticker MORG, og er fritt omsettelige.
Vedtektene inneholder ingen begrensninger på om-
setteligheten.
Ved erverv av kvalifiserte eierandeler i finansfore-
tak (% eller mer av kapitalen) gjelder det særskil
-
te regler om tillatelse fra Finanstilsynet. Jf. finansfore-
takslovens kap. .
Avvik fra Anbefalingen: Ingen, med unntak av de sær-
regler som følger av finansforetaksloven om erverv av
kvalifiserte eierandeler.
6. Generalforsamling
Egenkapitalen i sparebanker som har utstedt egenka-
pitalbevis består av eierandelskapital, grunnfondska-
pital og opptjent egenkapital. Grunnfondskapitalen
er selveiende kapital. Det gjelder derfor andre krav
til blant annet sammensetningen av generalforsam-
lingen enn det som gjelder for allmennaksjeselskap.
Kravene er fastsatt i finansforetakslovens kap. . Spa-
rebanken Møre etterlever de lovpålagte kravene. An-
befalingen punkt passer derfor ikke fullt ut for spa-
rebanker.
Sparebankens øverste organ er generalforsamlingen.
Ved sammensetning av generalforsamlingen skal det
legges vekt på at de valgte medlemmene samlet av
-
speiler finansforetakets kundestruktur og andre in-
teressegrupper, samt samfunnsfunksjonen, jf. finans-
foretaksloven § - (). Egenkapitalbeviseiernes
representasjonsrett er regulert av finansforetaklovens
§ -.
Gene ralforsamlingen i Sparebanken Møre har
medlem mer med varamedlemmer, hvorav med
-
lemmer og varamedlemmer velges av eierne av
egenkapital bevis, medlemmer og varamedlem
-
mer velges av og blant bankens kunder, medlem-
mer og vara medlemmer velges av og blant de an-
satte og med lemmer og varamedlemmer velges av
generalfor samlingen til å representere samfunnsfunk
-
sjonen.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Virksomheten
Kravene til sammensetning følger av Sparebanken
Møres vedtekter. Oversikt over de valgte medlem mene
er tilgjengelig på Sparebanken Møres internettside.
Generalforsamlingens medlemmer er personlig valgt,
og kan ikke møte ved fullmektig. Det er valgt varamed-
lemmer som møter ved fravær.
Innkalling og saksdokument til generalforsamlingens
møter gjøres tilgjengelig på Sparebanken Møres inter-
nettsider senest dager før møtet. I tillegg offentlig-
gjøres innkalling og saksdokumenter på Oslo Børs, og
innkalling sendes via post. Et medlem i generalforsam-
lingen, eller andre som etter loven skal motta slike do-
kument, kan likevel kreve å få dokumentene tilsendt.
Saksdokumentene skal være utførlige og presise nok
til at generalforsamlingens medlemmer kan ta stilling
til de saker som skal behandles.
Styrets leder, administrerende direktør og revisor
plikter å møte i general forsamlingen. Det er inntatt be
-
stemmelse i styreinstruksen om at styremedlemmer
bør møte i generalforsamlingen. Medlemmene av valg
-
komiteen er medlemmer av generalforsamlingen, og
møter på generalforsamlingens møter.
Generalforsamlingen velger leder og nestleder blant
medlemmene i generalforsamlingen som ikke er an-
satt i Sparebanken Møre. Generalforsamlingens leder
er mø teleder, eller ved dennes fravær, nestlederen.
Avvik fra Anbefalingen: Anbefalingen punkt passer
ikke fullt ut for sparebanker som har utstedt egen ka-
pitalbevis.
7. Valgkomiteer
Det er inntatt bestemmelser i Sparebanken Møres
vedtekter om valgkomiteer. Generalforsamlingen har
fastsatt instruks for generalforsamlingens valgkomite.
Generalforsamlingens valgkomite velges av general-
forsamlingen. Leder av generalforsamlingens valg-
komite velges av generalforsamlingen ved særskilt
valg. Gene ralforsamlingen fastsetter valgkomiteens
godtgjørelse.
Generalforsamlingens valgkomite har kontakt både
med styrets leder, styrets medlemmer og adm. direk
-
tør i arbeidet med å foreslå kandidater til styret. Valg-
komiteen mot tar styrets evaluering av eget arbeid.
Generalforsamlingens valgkomite består av med
-
lemmer, valgt blant medlemmene i generalforsam-
lingen. Valgkomiteen har representanter fra alle
inter es se gruppene som er representert i generalfor
-
samlingen, og sammensetningen avspeiler general-
forsamlingens sammensetning, se punkt over. Det
legges videre vekt på rimelig representasjon med hen
-
syn til kjønn, bakgrunn, geografi og alder.
Valgkomiteene er uavhengig av styret og øvrige leden
-
de ansatte. Hverken styremedlemmer eller ledende
ansatte er medlemmer av komiteene. Med lemmer av
valgkomiteene velges for år av gangen, og ingen kan
ha vervet i mer enn år sammenhengende.
Generalforsamlingens valgkomite skal avgi innstilling
til generalforsamlingen om valg av generalforsam
-
lingens medlemmer og varamedlemmer som skal re-
presentere samfunnsfunksjonen, leder og nestleder i
general forsamlingen, leder, nestleder og øvrige med
-
lemmer til styret, samt leder og medlemmer av gene-
ralforsamlingens valgkomite. Valgkomiteen foreslår
også honorarsatser til de nevnte tillitsvalgte, og til le
-
der og øvrige medlemmer av øvrige valgkomiteer.
Valgkomiteens innstilling begrunnes.
Egenkapitalbeviseierne velger en egen valgkomite
som forbereder egenkapitalbeviseiernes valg av med-
lemmer til generalforsamlingen. Denne komiteen har
medlemmer. De kundevalgte medlemmene av general-
forsamlingen velger en egen valgkomite som forbere-
der kundenes valg av medlemmer til generalforsamlin-
gen. Denne komiteen har medlemmer.
Oversikt over hvem som er medlemmer av de ulike
valg komiteene finnes på Sparebanken Møres inter
-
nettsider.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
8. Styre, sammensetning og
uavhengighet
Styret består av medlemmer. av medlemmene vel-
ges av generalforsamlingen. av medlemmene, med
varamedlemmer, velges blant de ansatte.
Styret skal være allsidig sammensatt. Ved valg av
styrets medlemmer foretas det en vurdering av om
medlemmet er egnet til å inneha vervet. Momenter i
egnethetsvurderingen er blant annet kompetanse, ka
-
pasitet, uavhengighet, skikkethet/vandel, mangfold
og at styret skal fungere som et kollegialt organ. Lov
-
givingen stiller krav til egnethetsvurdering av styre-
medlemmer i finansforetak. Egnethetsvurderingen
meldes Finanstilsynet for hvert styremedlem. Styrets
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Virksomheten
sammensetning oppfyller allmennaksjelovens krav om
representasjon av begge kjønn i styret. Hvert kjønn er
representert i styret med prosent.
Flertallet av styremedlemmene er uavhengig av leden-
de ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og stør-
ste eiere av egenkapitalbevis. Ingen ledende ansatte
er medlem av styret.
Styrets leder og nestleder er valgt av generalforsam
-
lingen ved særskilte valg.
Vedtektene fastsetter at styremedlemmer velges for
år. Av de valgte medlemmer er på valg det ene året,
og medlemmer på valg påfølgende år. Medlemmer
som er på valg kan gjenvelges. Det er fastsatt ved
-
tektsbestemmelser om at et valgt medlem av styret
ikke kan ha tillitsvervet i et sammenhengende tidsrom
lengre enn år, eller i mer enn år sammenlagt.
Årsrapporten inneholder opplysninger om hvem som
er styremedlemmer, styremedlemmenes kompetanse,
hvor mange egenkapitalbevis det enkelte medlem eier,
deltagelse på styremøter og andre forhold. .
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
9. Styrets arbeid
Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen
av foretaket og for å føre tilsyn med den daglige ledel-
sen og foretakets virksomhet. Styret skal gjennom
administreren de direktør sørge for forsvarlig organise
-
ring av virk somheten.
Styret har fastsatt instruks for styret og den daglige
ledelsen med særlig vekt på klar intern ansvars- og
oppgavefordeling.
Styreinstruksen har regler om styrets arbeid og saks-
behandling, herunder hvilke saker som skal styre be-
handles, administrerende direktørs arbeidsop pgaver
og plikter overfor styret og regler om innkalling og
møt e behandling.
Styret utarbeider en årlig plan for sitt arbeid som dek-
ker oppgaver som er fastsatt i lover, forskrifter, myn-
dighetsvedtak, vedtekter og vedtak i generalforsam-
lingen.
Styret vedtar de overordnede langsiktige økonomiske
målene for Sparebanken Møre. Disse er nedfelt i kon-
sernets strategidokument. Dokumentet revideres årlig
i en felles prosess mellom styret og topple dergruppen.
Styret sikrer på denne måten at Spareban ken Møre le
-
des slik at de fastsatte overordnede mål nås.
Styret holder seg orientert om Sparebanken Møres
økonomiske stilling og utvikling gjennom godkjenning
av kvartals- og årsrapporter og månedlig gjennom-
gang av finansiell stilling og utvikling.
Styret skal videre påse at virksomheten er gjenstand
for betryggende kontroll og at konsernets kapitalsitu-
asjon er forsvarlig ut fra omfanget av og risikoen ved
virksomheten.
Styrets ansvar knyttet til gjennomgang og rapporte-
ring av risikostyring og internkontroll er beskrevet i
punkt nedenfor.
Finansforetaksloven fastsetter strengere regler om
inhabilitet enn det som følger av allmennaksjeloven.
Styret har i styreinstruksen fastsatt retningslinjer om
inhabilitet som på enkelte punkt er strengere enn de
lovpålagte kravene.
Styreinstruksen angir hvordan styret og den daglige
ledelsen skal behandle avtaler med tilknyttede parter.
Styret sørger for at styremedlemmer og ledende an-
satte gjør banken kjent med vesentlige interesser de
måtte ha i saker som styret skal behandle.
Årsregnskapet inneholder nærmere opplysninger om
transaksjoner mellom nærstående parter.
Dersom det skulle forekomme ikke-uvesentlige trans-
aksjoner mellom Sparebanken Møre og egenkapital-
beviseierne, styremedlemmer, ledende ansatte eller
nærstående av disse, skal styret sørge for at det fore-
ligger verdivurdering fra uavhengig tredjepart med
mindre det gjelder saker som behandles av generalfor-
samlingen.
Uavhengig verdivurdering skal også foreligge ved
transaksjoner mellom foretak i samme konsern der
det er minoritetsaksjonærer. Datterselskaper i Spare-
banken Møre pr. .. er alle heleide av Spareban
-
ken Møre.
I saker av vesentlig karakter hvor styreleder selv er
el ler har vært aktivt engasjert, ledes styrets behand
-
ling av styrets nestleder eller annet styremedlem.
Det er etablert revisjonsutvalg, risikoutvalg og godt-
gjørelsesutvalg. Styreutvalgenes medlemmer velges
av og blant styrets medlemmer. Revisjonsutvalget og
risiko utval get har tre medlemmer, hvorav alle er uav-
hen gige av virksomheten. Godtgjørelsesutvalget har
fire med lem mer, hvorav ett medlem fra de ansatte.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Virksomheten
Alle utvalgsmedlemmene er uavhengige av ledende
ansatte.
Styret har vedtatt instrukser for styreutvalgene som
beskriver utvalgenes oppgaver og saksbehandling.
Godtgjørelsesutvalget er nærmere omtalt i punkt
nedenfor.
Styret evaluerer årlig sitt arbeid og sin kompetanse
med sikte på forbedringstiltak.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
10. Risikostyring og internkontroll
Sparebanken Møre legger til grunn en helhetlig risi-
kostyringsprosess som grunnlag for sin internkontroll.
For å utøve en helhetlig risikostyring i Sparebanken
Møre benyttes den globale internkontrollstandarden
COSO-modellen.
Styrevedtatte ”Overordnede retningslinjer for styring
og kontroll i Sparebanken Møre” har nedfelt som ut-
gangspunkt at den enkelte leder i konsernet skal sørge
for å ha tilstrekkelig kunnskap om alle vesentlige risiko-
er innen eget ansvarsområde, slik at risikoen kan forval-
tes på en økonomisk og administrativ forsvarlig måte.
I ”Instruks for styret i Sparebanken Møre” er styrets
rolle, styrearbeidets betydning, form, innhold og gjen-
nomføring definert. Inkludert her er også risikostyring,
både gjennom styringsfunksjonen og tilsynsfunksjo-
nen. Videre er det utarbeidet egen instruks for revi-
sjonsutvalget og risikoutvalget i konsernet, samt egen
instruks for godtgjørelsesutvalget.
Styret påser at risikostyringen og internkontrollen i
Sparebanken Møre er tilstrekkelig og systematisk, og
at disse prosessene er etablert i samsvar med lover
og forskrifter, vedtekter, etiske retningslinjer, pålegg,
og eksterne og interne retningslinjer. Styret fastset-
ter prinsippene og retningslinjer for risikostyring og
internkontroll for de ulike aktivitetsnivåene i samsvar
med bankens og konsernets risikobærende evne, og
forsikrer seg om at strategier og retningslinjer blir for-
midlet til de ansatte. Styret vurderer systematisk og
jevnlig strategier og retningslinjer for risikostyringen.
Styret overvåker og periodisk vurderer effektiviteten
av konsernets overordnede styring og kontroll, her-
under tar hensyn til interne og eksterne påvirknings-
forhold. Siste gjelder særlig ved endringer i konjunktu-
rer og makroøkonomiske rammebetingelser.
For å påse at Sparebanken Møre utfører tilfreds stil-
lende risikostyring og internkontroll, mottar styret lø
-
pende gjennom året flere typer rapporter fra Spare-
banken Møres kontrollfunksjoner, herunder avdeling
Risikostyring, avdeling Compliance, avdeling Opera-
sjonell risiko, intern og ekstern revisor. Styret er selv
aktiv i årlig ICAAP og Gjenopprettingsplanen gjennom
implementering av disse i langsiktig strategisk plan.
Styret reviderer og vedtar minst årlig alle bankens
overordnede risikostyringsdokument. Administreren-
de direktørs rapportering om hvorledes oppbygning
og effektiviteten er i konsernets internkontroll gjen-
nomføres hvert år i fjerde kvartal.
Banken er organisert i tre forsvarslinjer som bidrar til
styring og kontroll av konsernets virksomhet og til-
strekkelig ansvarsdeling mellom foretakets virksom
-
hetsområder. Dette skal forhindre interessekonflikter,
samt sikre etterlevelse av gjeldende anbefalinger for
organisering av finansforetak.
Forsvarslinjene rapporterer direkte til ledelsen og/ eller
styret. Innenfor alle tre forsvarslinjer skal hensikts-
messige interne kontrollprosedyrer, mekanismer og pro
-
sesser utformes, utvikles, vedlikeholdes og evalu eres.
Både styrets årsrapport og årsregnskapet for øvrig
inneholder ytterligere informasjon om Sparebanken
Møres risikostyring og internkontroll.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
11. Godtgjørelse til styret
Godtgjørelse til styrets medlemmer, og styreutvalge-
nes medlemmer, fastsettes av generalforsamlingen
etter forslag fra valgkomiteen. Ved fastsettelsen leg
-
ges det vekt på at godtgjørelsen bør reflektere styrets
ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kom
-
pleksitet.
Styremedlemmenes honorar er ikke resultatavhengi-
ge. Det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmer.
Det er inntatt bestemmelser i styreinstruksen som
fastsetter at styrets medlemmer, eller selskap som de
er tilknyttet, ikke bør påta seg oppgaver for Spareban-
ken Møre i tillegg til styrevervet. Dersom de likevel gjør
det, skal hele styret informeres. Honorar for slike tje-
nester skal godkjennes av styret.
Dersom det har vært gitt godtgjørelser utover vanlig
styre honorar blir disse opplyst om i noter i årsrap porten.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Virksomheten
12. Lønn og annen godtgjørelse til
ledende personer
Styret reviderer årlig retningslinjer for lønn og godt-
gjørelse til ledende personer. Retningslinjene blir fore-
lagt generalforsamlingen for godkjenning i samsvar
med bestemmelser i allmennaksjeloven.
Styrets rapport om lederlønn fremlegges årlig for ge-
neralforsamlingen for rådgivende avstemming.
For godtgjørelsesordninger i finansforetak gjelder det
særskilte regler fastsatt i finansforetaksforskriftens
kap. .
Styret har valgt et godtgjørelsesutvalg blant styrets
medlemmer.
Lønn og annen godtgjørelser i Sparebanken Møre skal
bidra til konsernets måloppnåelse og fremme ønsket
adferd. Videre skal lønn og annen godtgjørelse være
et virkemiddel for god styring og kontroll med konser-
nets risiko, motvirke uønsket risikotaking og bidra til å
unngå interessekonflikter.
Praktisering av godtgjørelsesordningen gjennomgås
minst en gang i året av internrevisor som fremlegger
rapport fra gjennomgangen til styret.
Sparebanken Møre har ingen fastsatt årlig bonusord-
ning, men i år med gode resultat og god måloppnåelse
vil bankens styre vurdere en bonus til alle bankens an-
satte, herunder ledende personer med unntak av adm.
direktør. Det ble i utbetalt bonus til bankens an
-
satte (med unntak av adm. direktør) for regnskapsåret
med kr .,- i fast beløp og i tillegg prosent
av den enkeltes bruttolønn.
Den enkelte ansatte kan utover dette motta et en-
gangstillegg som en påskjønnelse for ekstraordinær
innsats. Engangstillegg til ledende personer, ansat-
te med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for
bankens risikoeksponering, og ansatte med kontrol-
loppgaver skal som et generelt krav baseres på en
kombinasjon av vurdering av vedkommende person,
vedkommende sin forretningsenhet og banken som
helhet. Utgangspunktet for fastsetting av variabel en
-
gangsgodtgjørelse skal være risikobasert resultat.
For ledende personer mv. som nevnt i avsnittet over,
og som ikke innehar stillinger som er direkte knyttet til
resultatgenererende enheter, legges det i større grad
til grunn oppfyllelse av den enkeltes avdelings/sek-
sjons måloppnåelse i etablerte lederavtaler, hva angår
resultat i forhold til endring av arbeidsmåter og opp-
nåelse av person- og saksresultat. Det legges i disse
vurderingene til grunn de resultater som er oppnådd
også, så langt det er mulig, Sparebanken Møres totale
egenkapitalavkastning de siste år.
For ledende personer mv. som arbeider i resultatge-
nererende enheter skal de finansielle måltallene de-
finert i Sparebanken Møres BMS (balansert mål sty-
ring), og oppfyllelse av disse de siste år, legges til
grunn i større grad enn for personer som ikke arbeider
i direkte resultatgenererende enheter. Også for disse
personene skal oppfyllelse av den enkeltes og avde
-
lingens/seksjonens måloppnåelse i etablerte lederav-
taler utover de finansielle tallstørrelsene i BMS legges
til grunn i vurderingene. BMS inneholder flere måltall
som er direkte relatert til risikorelaterte resultater.
For begge typer variabel godtgjørelse er det satt tak.
Minst halvparten av den generelle bonusen til alle an-
satte gis i form av Sparebanken Møres egenkapitalbe-
vis. Tildelingen gis fra Sparebanken Møres beholdning
av egne egenkapitalbevis tilsvarende markedsverdi på
oppgjørstidspunktet. Den ansatte kan ikke avhende
egenkapitalbevisene tidligere enn år etter tildeling
(se under vedrørende spesielle regler for ledende an-
satte mv.).
Til ledende personer mv. skal minimum halvparten av
den generelle bonusen gis i form av egenkapitalbevis.
Egenkapitalbevisene kan ikke avhendes av den enkel-
te tidligere enn jevnt fordelt over en periode på år.
Dersom det er negativ utvikling i Sparebanken Møres
resultater, eller særskilt i den ansattes forretningsen-
het, kan den innvilgede variable godtgjørelsen kreves
tilbakeført helt eller delvis de påfølgende årene et-
ter mottatt variabel godtgjørelse. Adferd som gir sak-
lig oppsigelsesgrunn, kan også føre til at den innvilge-
de variable godtgjørelsen kreves tilbakeført helt eller
delvis.
Variabel godtgjørelse skal kun utbetales dersom det
er forsvarlig ut fra foretakets samlede økonomiske
stilling.
Ledende personer mv. skal ikke ha avtaler eller forsik-
ringer som sikrer bortfall av prestasjonsbetinget godt-
gjørelse.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Virksomheten
13. Informasjon og
kommunikasjon
Sparebanken Møre følger Oslo Børs’ IR-anbefaling av
. mars .
Styret har fastsatt retningslinjer for rapportering av
fi nansiell og annen investorinformasjon. Retnings linje-
ne legger vekt på at korrekt, tydelig, relevant og samti-
dig informasjon om konsernets utvikling og resultater
skal skape tillit og ivareta kravet til likebehandling av
aktørene i verdipapirmarkedet. Retningslinjene om-
handler også konsernets kontakt med egenkapital-
beviseiere utenom generalforsamlingen.
Det utarbeides en årlig plan for hvilke interessen
-
ter som skal oppsøkes, og når og hvordan dette skal
fore gå.
Gjennom årsrapporten og kvartalsrapportene søker
banken å oppnå den nødvendige åpenhet om de ve-
sentlige faktorene knyttet til bankens utvikling. Det-
te gjøres for at markedsaktørene skal ha mest mulig
korrekt bilde av bankens situasjon. Ledelsen gjen-
nomfører presentasjoner i tilknytning til fremleggel-
se av Sparebanken Møres års- og kvartalsresultater.
Rapportene og presentasjonene gjøres tilgjengelig
for markedet via Sparebanken Møres internettsider,
herunder presentasjoner via webcast, og ved offent-
liggjøring på Oslo Børs.
Års- og kvartalsrapporter samt kvartalspresentasjo-
ner av regnskapet blir utarbeidet i engelsk utgave.
Bankens bankforbindelser og investorer i utlandet blir
også orientert jevnlig, blant annet gjennom oppsøken-
de aktiviteter der Sparebanken Møres regnskap og ut-
vikling er blant temaene.
Informasjon om bankens egenkapitalbevis, utbytte-
poli tikk og finanskalender finnes på Sparebanken
Møres internettsider.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
14. Selskapsovertakelse
Egenkapitalen i sparebanker som har utstedt egen -
kapitalbevis består av eierandels kapital, grunnfonds-
ka pital og opptjent egenkapital.
Grunnfondskapital er selveiende kapital som ikke kan
overtas av andre ved oppkjøp.
Finansforetaksloven fastsetter krav om tillatelse fra
Finanstilsynet ved erverv av eierandeler som utgjør
prosent eller mer av kapitalen i finansforetak. Loven
fastsetter videre krav om tillatelse fra Finansdeparte-
mentet ved sammenslåing av finansforetak, deling av
finansforetak og avhendelse av hele eller vesentlig
de ler av et finansforetaks virksomhet.
Avvik fra Anbefalingen: Anbefalingen punkt passer
ikke for sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis
15. Revisor
Revisjonsutvalget sørger for at revisor hvert år utar-
beider en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet,
og at revisor presenterer planen for revisjonsutvalget.
Styret og revisjonsutvalget innkaller revisor til møte
der årsregnskapet behandles.
I møtene gjennomgår revisor bl.a. sentrale forhold ved
revisjonen, herunder vesentlige forhold hvor det har
vært uenighet mellom revisor og administrasjonen.
Vi dere gjennomgås også revisors syn på bankens
risiko områder, interne kontrollrutiner, regnskapsprin
-
sipper mv. Revisor påpeker dessuten eventuelle om-
råder der det bør gjennomføres kvalitetsheving, og
fremmer for slag til forbedringstiltak der det er behov
for det.
Styrets årsplan inneholder ett årlig møte med revisor
hvor bankens ledelse ikke er til stede.
Styret har fastsatt retningslinjer for den daglige ledel-
sens adgang til å benytte revisor til andre tjenester
enn revisjon.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
33
Redegjørelse
og resultater
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
34
Redegjørelse og resultater
Redegjørelse og resultater
35 Styrets årsberetning
54 Resultat
56 Balanse
58 Egenkapitaloppstilling
60 Kontantstrømoppstilling
61 Noter
147 Erklæring i henhold til verdipapir-
handellovens § 5-5
148 Uavhengig revisors beretning
Noter
Overordnet informasjon
61 1 Regnskapsprinsipper
64 2 Risikostyring
72 3 Kapitaldekning
75 4 Driftssegmenter
Kredittrisiko
78 5 Utlån fordelt på kundegrupper
80 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
81 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
83 8 Utlån fordelt på sikkerhetsnivå
85 9 Tap på utlån og garantier
97 10 Kredittforringede engasjementer
Markedsrisiko
99 11 Markedsrisiko
100 12 Renterisiko
101 13 Valutarisiko
Likviditetsrisiko
103 14 Likviditetsrisiko
Resultatregnskap
106 15 Netto renteinntekter
107 16 Netto provisjons- og andre inntekter
109 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
110 18 Lønn
113 19 Driftskostnader ekskl. personal
114 20 Pensjon
117 21 Skatt
Balansen
119 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
122 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
123 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
127 25 Finansielle derivater
130 26 Verdipapirgjeld
131 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
132 28 Innskudd fra kunder
133 29 Datterselskap
135 30 Leieavtaler
137 31 Varige driftsmidler
140 32 Immaterielle eiendeler
141 33 Andre eiendeler
Øvrige noteopplysninger
142 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
146 35 Transaksjoner med nærstående parter
146 36 Hendelser etter balansedagen
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater
35
Styrets årsberetning
Regnskapet er rapportert i henhold til IFRS. Samtlige
tallstørrelser er knyttet til konsernet. Tall i parentes gjelder
tilsvarende periode i 2021.
Virksomhetens art
Sparebanken Møre er et uavhengig og børsnotert
finans konsern som består av morbanken, kredittfore-
taket Møre Boligkreditt AS, eiendomsmeglersel skapet
Møre Eiendomsmegling AS og eiendomsselskapene
Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS.
Sparebanken Møre ble etablert i 1985 gjennom en
sammenslutning av en rekke lokale sparebanker.
Den eldste i denne sammenslutningen var Herrøe og
Røvde Sparebank, som ble etablert i 1843.
I alle disse årene har sterk lokal tilstedeværelse vært
selve grunnmuren i bankens virksomhet, og i dag er
Sparebanken Møre det ledende finanshuset på Nord
-
vestlandet. Ved utgangen av 2022 hadde banken 374
årsverk fordelt på 26 kontorer i Møre og Romsdal.
Hovedkontoret ligger i Ålesund.
Banken har over mange år bygget opp et stort kompe-
tansemiljø relatert til person- og næringslivsmarkedet,
samt aksje-, rente- og valutamarkedet. Sammen
med datterselskapet Møre Eiendomsmegling AS er
Sparebanken Møre en fullservicebank for personer,
bedrifter og det offentlige på Nordvestlandet.
Sparebanken Møre er totalleverandør av finansielle
tjenester innen følgende områder:
• Finansiering
• Innskudd og plasseringer
• Formuesforvaltning
• Økonomisk rådgivning
• Betalingsformidling
• Valuta- og rentehandel
• Forsikring
• Eiendomsmegling
Nøkkeltall 2022
Hovedtall konsern
(Sammenlignbare tall for 2021 i parentes)
• Resultat etter skatt: 777 mill. kroner (642 mill.
kroner)
• Egenkapitalavkastning etter skatt: 10,9 prosent,
(9,5 prosent)
• Utlånsvekst siste 12 mnd.: 8,8 prosent (4,6 prosent)
• Innskuddsvekst siste 12 mnd.: 4,8 prosent
(7,3 prosent)
• Ansvarlig kapital utgjør 22,1 prosent (20,9 prosent),
kjernekapital 19,7 prosent (18,9 prosent), hvorav ren
kjernekapital utgjør 17,9 prosent (17,2 prosent)
• Resultat pr. egenkapitalbevis: 7,50 kroner
(6,22 kroner)
• Styret foreslår ovenfor generalforsamlingen å
utbetale et kontantutbytte på 4,00 kroner pr.
egenkapitalbevis, samt avsette 200 mill. kroner til
utbyttemidler til lokalsamfunnet.
Hovedtall morbank
(Sammenlignbare tall for 2021 i parentes)
• Resultat etter skatt: 875 mill. kroner (639 mill.
kroner)
• Ansvarlig kapital utgjør 24,4 prosent (22,7 prosent),
kjernekapital 21,7 prosent (20,5 prosent), hvorav
ren kjernekapital utgjør 19,7 prosent (18,6 prosent)
• Resultat pr. egenkapitalbevis: kr 8,48 (kr 6,20)
Noter
Overordnet informasjon
61 1 Regnskapsprinsipper
64 2 Risikostyring
72 3 Kapitaldekning
75 4 Driftssegmenter
Kredittrisiko
78 5 Utlån fordelt på kundegrupper
80 6 Utlån og innskudd fordelt geografisk
81 7 Engasjementer fordelt på risikoklasser
83 8 Utlån fordelt på sikkerhetsnivå
85 9 Tap på utlån og garantier
97 10 Kredittforringede engasjementer
Markedsrisiko
99 11 Markedsrisiko
100 12 Renterisiko
101 13 Valutarisiko
Likviditetsrisiko
103 14 Likviditetsrisiko
Resultatregnskap
106 15 Netto renteinntekter
107 16 Netto provisjons- og andre inntekter
109 17 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
110 18 Lønn
113 19 Driftskostnader ekskl. personal
114 20 Pensjon
117 21 Skatt
Balansen
119 22 Klassifikasjon av finansielle instrumenter
122 23 Finansielle instrumenter til amortisert kost
123 24 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
127 25 Finansielle derivater
130 26 Verdipapirgjeld
131 27 Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
132 28 Innskudd fra kunder
133 29 Datterselskap
135 30 Leieavtaler
137 31 Varige driftsmidler
140 32 Immaterielle eiendeler
141 33 Andre eiendeler
Øvrige noteopplysninger
142 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur
146 35 Transaksjoner med nærstående parter
146 36 Hendelser etter balansedagen
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater
36
Strategi og mål
Visjon og verdier
Sparebanken Møres visjon er å være den fremste på-
driveren for skaperglede på Nordvestlandet. Hver dag.
Som regional sparebank er Sparebanken Møre sterkt
knyttet til omgivelsene. Bankens utvikling er avhengig
av bærekraftig utvikling av regionen, og regionen er
avhengig av en solid og fremtidsrettet bank. Visjonen
reflekterer dette samspillet og innebærer at vi skal
bidra til å skape bl.a.:
• resultater og overskudd
• gode kundeopplevelser
• bærekraftig utvikling
• nye og bedre produkter
• nye samarbeid
• nye lag på vei mot toppen
• engasjement og stolthet for Nordvestlandet
Bankens kjerneverdier er engasjert, nær og handle
-
kraftig.
Forretningsmodell
Sparebanken Møre skal være en selvstendig bank som
er førstevalget for personkunder og små og mellom
-
store bedrifter på Nordvestlandet. Banken skal i til-
legg være en attraktiv partner for større bedrifter og
offentlig sektor.
Konsernets produkter og tjenester skal totalt sett
være konkurransedyktige, bærekraftige og lønn-
somme, og de skal bidra til verdiskaping i regionen.
Sparebanken Møre baserer seg på en contract- banking-
modell, som innebærer at konsernet kan velge drift
og utvikling i egen regi, eller sammen med partnere/
leverandører der dette er formålstjenlig. Konsernet skal
samarbeide med de beste partnerne.
Sparebanken Møre skal videre tiltrekke seg de beste
med arbeiderne, og kulturen skal være preget av samar
-
beid, læring, arbeidsglede og motivasjon. Hol dningene
og arbeidsmåtene skal skape økono miske, sosiale
og miljømessige verdier for både banken og interes-
sentene.
Gjennom et godt samspill mellom bankens kontornett,
digitale kanaler, spesialistfunksjoner og kundeservice
skal banken legge til rette for høy kvalitet i kundeopp
-
levelsen.
Økonomiske målsettinger
De økonomiske målsettingene for strategiperioden
2023-2026 er en egenkapitalavkastning som over-
stiger 11 prosent, og en kostnadsandel i prosent av
inntekter som er lavere enn 40 prosent. Det er vide
-
re en målsetting at tapsnivået er lavere enn gjennom-
snittet blant norske banker.
0
200
400
600
800
1000
1200
20222021202020192018
0
4
8
12
16
20
Egenkapital-
avkastning %
Resultat før skatt
Resultat og
egenkapital
avkastning
MNOK %
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater
37
Pådriver for bærekraftig utvikling
Som regional sparebank har Sparebanken Møre en
unik mulighet til å legge til rette for at midler og bære-
kraftige mål møtes, og banken har en klar målsetting
om å være en pådriver for bærekraftig utvikling. I 2022
er det gjennom ført en rekke tiltak innenfor dimen
-
sjonene miljø, sosiale forhold og virksomhets styring
(ESG) som er nærmere beskrevet i eget kapittel om
bærekraft og samfunnsansvar i årsrapporten.
Sentrale rammebetingelser
Svakere vekst og usikre utsikter
Høy inflasjon, renteøkninger og geopolitisk usikkerhet
preger fortsatt de økonomiske utsiktene ute og hjem
-
me. Vekstutsiktene for 2023 er derfor usikre og svake.
Flere regioner og land, blant annet eurosonen, vil
kunne oppleve en mild resesjon i år. I Kina skaper den
økte smittespredningen av Korona-viruset ytterligere
usikkerhet. Her hjemme er det boligprisene og antall
konkurser som er de viktigste risikofaktorene. En nær
-
mere gjennomgang av de realøkonomiske ramme-
betingelsene er gitt i kapittelet Utsikten fremover.
Styringsrenten
Prisveksten i Norge ligger klart over målet. For å bidra
til å stabilisere inflasjonen rundt målet på 2 prosent
har Norges Bank hevet styringsrenten i flere omgan
-
ger det siste året. Siste renteendring i 2022 ble fore-
tatt 14. desember da sentralbanken vedtok å sette
styringsrenten opp fra 2,50 prosent til 2,75 prosent.
Tidlig i mars viser markedet vesentlige endringer i
renteforventningene sammenlignet med årsskiftet.
Om forventningene blir reflektert i Norges Banks ren
-
tesetting vil styrings renten toppe ut på 3,75 prosent
ved utgangen av året.
Utvikling i finansmarkedene
Innskudd er konsernets viktigste finansieringskilde.
Innskuddsdekningen på 57,4 prosent pr. 31. desember
2022 er høy og bidrar både til å redusere Sparebanken
Møres avhengighet av finansieringsmarkedet samt til
å beskytte rentenettoen i tider med renteoppgang.
Norske banker har god tilgang til markedsfinansiering.
2022 startet med margininngang for alle gjelds-
instrumenter, fra februar har alle marginer trukket ut,
dog med en liten pause i april før en ny og markert
utgang. Med unntak for noen uker rundt utbruddet av
pandemien i 2020, må vi tilbake til 2016 for å finne til
-
svarende høye innlånsmarginer. Mot slutten av året
falt marginene noe tilbake, men ligger fortsatt markert
over nivået ved inngangen til 2022.
For Sparebanken Møre har diversifisering av finan-
sieringskilder hatt fokus de siste årene. Et viktig in
-
strument har vært Møre Boligkreditt AS` semi bench-
mark Public Issues i det europeiske markedet. Møre
Boligkreditt AS hadde ved utgangen av 2022 ute-
stående obligasjoner for NOK 26,8 milliarder, hvorav
oppunder 40 prosent er utstedt i annen valuta enn
NOK. To av euroemisjonene til selskapet er utstedt
under det grønne rammeverket som er etablert for ut
-
stedelser fra banken og kredittforetaket. Tidlig i 2022
emitterte Sparebanken Møre sin første grønne senior
etterstilte obligasjon (SNP med første transje på NOK
1,0 mrd.).
Sparebanken Møres høye kredittverdighet ble bekref
-
tet i juli i fjor, da Moody`s Investor Service videre førte
bankens langsiktige rating på A1 med stabile utsik
-
ter. Alle utstedelsene fra Møre Boligkreditt AS er ratet
Aaa.
MREL
Finanstilsynet har fastsatt Sparebanken Møres effek-
tive MREL-krav pr 1. januar 2023 til 32,4 prosent og
minstekravet til etterstillelse til 23,5 prosent. Beregnet
med fastsatte kapitalkrav samt kjente endringer som
trer i kraft innen 1. januar 2024, styrer Spare banken
Møre etter et effektivt MREL-krav på 35,9 prosent og
et krav til etterstillelse på 28,9 prosent ved utgangen
av 2023.
Sparebanken Møre har utstedt 2 000 mill. kroner i
etterstilt obligasjonsgjeld ved utgangen av 2022.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater
38
Bærekraftig finans
EUs handlingsplan for bærekraftig finans består av en
rekke reguleringer som skal omdirigere kapitalflyten til
bærekraftige investeringer. Planen er en viktig brikke
for EU i å nå målet om «net zero» klimautslipp innen
2050.
En sentral del av handlingsplanen er innføring av et
klassifiseringssystem som definerer hvilke typer ak
-
tiviteter som kan kalles bærekraftige (EUs klassifise-
ringsforordning). Det er i tillegg vedtatt en forordning
som fastsetter krav til offentliggjøring av bærekrafts
-
informasjon i finan ssektoren (EUs offentliggjørings-
forordning).
I Norge vil de to forordningene bli implementert gjen
-
nom «Lov om offentliggjøring av bærekraftsinforma-
sjon i finans sektoren og et rammeverk for bærekraf-
tige investeringer», som ble vedtatt av Stortinget i
desember 2021. Loven er innlemmet i EØS-avtalen, og
den trådte i kraft fra 1. januar 2023.
Sparebanken Møre har iverksatt tiltak for å tilpasse
seg disse endringene.
«Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med
grunnleggende menneskerettigheter og anstendige
arbeids forhold (Åpenhetsloven)» trådte i kraft 1. juli
2022. I tillegg til en statusbeskrivelse i kapittel om
bær ekraft og samfunnsansvar i årsrapporten, vil en
redegjørelse gjøres tilgjengelig på bankens nettsider
sbm.no/berekraft innen fristen 30. juni 2023.
Mer informasjon om arbeidet med bærekraftig finans
finnes i kapitel om bærekraft og samfunnsansvar.
Redegjørelse for årsregnskapet
Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med
internasjonale regnskapsstandarder, International
Finan cial Reporting Standards (IFRS), som fastsatt
av International Accounting Standards Board, og
godkjent av EU pr. 31. desember 2022.
Rentenetto
Netto renteinntekter endte på 1 517 mill. kroner (1 266
mill. kroner) og som andel av gjennomsnittlig forvalt
-
ningskapital utgjorde dette 1,78 prosent (1,57 pro-
sent).
Innen personkundemarkedet er det en reduksjon i
rentemarginen på utlån, mens det er en økning i inn
-
skuddsmarginen sammenlignet med 2021. Innen
nærings livsmarkedet er rentemarginen på utlån på
samme nivå som i 2021, mens rentemarginen på inn
-
skudd er noe høyere.
Et stigende og høyere rentenivå gjennom 2022 har gitt
økte fundingkostnader, men også en markert økning
i netto rentebidrag fra bankens egenkapital. Bankens
høye innskuddsdekning har i tillegg – og sammen med
veksten i utlån spesielt mot slutten av året - bidratt til
høyere rentenetto både i prosent og i kroner.
Andre inntekter
Andre inntekter var i 2022 på 239 mill. kroner (0,28
prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Dette
er en reduksjon på 22 mill. kroner i forhold til 2021.
Utbytte utgjør 11 mill. kroner mot 3 mill. kroner i 2021.
Kurstap fra obligasjonsbeholdningen utgjør 75 mill.
kroner mot et tap på 23 mill. kroner i 2021. Kursgevinst
på aksjer utgjør 24 mill. kroner mot en gevinst på 18
mill. kroner i 2021. Inntekter fra øvrige finansielle in
-
strumenter viser en økning på 16 mill. kroner sammen-
lignet med 2021.
Andre inntekter utenom finansielle instrumenter viser
en økning på 28 mill. kroner sammenlignet med 2021.
Se note 16 for spesifikasjon av andre inntekter.
0
500
1000
1500
2000
20222021202020192018
Rentenetto %
Rentenetto
MNOK
Rentenetto
0
1
2
3
4
5
MNOK %
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater
39
Kostnader
Totale kostnader ble 747 mill. kroner som er 102 mill.
kroner høyere enn i 2021. Personalkostnadene er økt
med 70 mill. kroner sammenlignet med 2021 og utgjør
430 mill. kroner. Bemanningen er økt med 10 årsverk
de siste 12 månedene til 374 årsverk. Øvrige kost nader
er 32 mill. kroner høyere enn i 2021. Se note 18 og 19 for
spesifikasjon av kostnader.
Kostnader som andel av inntekter utgjorde 42,5 pro
-
sent i 2022 som er en økning i forhold til 2021 på 0,3
prosentenheter.
Avsetning for forventet tap
og mislighold
Regnskapet er i 2022 godskrevet med en tilbake føring
på 4 mill. kroner i tap på utlån og garantier, mens
regnskapet for 2021 var belastet med 49 mill. kroner,
tilsvarende hhv. 0,00 prosent av gjennomsnittlig for
-
valtningskapital og 0,06 prosent.
Ved utgangen av 2022 utgjør avsetning for forventet
tap totalt 341 mill. kroner, tilsvarende 0,44 prosent av
brutto utlån og garantiforpliktelser (368 mill. kroner
og 0,51 prosent). Av total avsetning for forventet tap
er 12 mill. kroner knyttet til kredittforringede engasje
-
menter med mislighold over 90 dager (15 mill. kroner),
noe som utgjør 0,02 prosent av brutto utlån og garan
-
tiforpliktelser (0,02 prosent). 186 mill. kroner er relatert
til øvrige kredittforringede engasjementer (248 mill.
kroner), tilsvarende 0,24 prosent av brutto utlån og
garanti forpliktelser (0,34 prosent).
Netto kredittforringede engasjement (engasjement
med mislighold over 90 dager og øvrige engasjement
i steg 3) har de siste 12 månedene hatt en økning på
92 mill. kroner. Per utgangen av 2022 fordeler netto
kreditt forringede engasjement seg med 770 mill.
kroner på næringslivsmarkedet og 155 mill. kroner på
perso nmarkedet. Totalt utgjør dette 1,19 prosent av
brutto utlån og garantiforpliktelser (1,16 prosent).
0
50
100
150
200
250
300
20222021202020192018
I % av gj.
forvaltningskap.
Andre inntekter
Andre
inntekter
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
MNOK %
0
20
40
60
80
20222021202020192018
I % av gj.
forvaltningskap.
Kostnader i % av
inntekter
Kostnader
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
% %
-30
0
30
60
90
120
150
20222021202020192018
I % av gj.
forvaltningskap.
Tap
Tap
-0,2
-0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
MNOK %
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater
40
Forvaltningskapital
Forvaltningskapitalen ved utgangen av 2022 var
89 501 mill. kroner. Dette er en økning på 6 704 mill.
kroner og 8,1 prosent sammenlignet med året før.
Endringen i forvaltningskapitalen skyldes hoved-
sakelig økning i utlån.
Utlån til kunder
Ved utgangen av 2022 utgjorde utlån til kunder 76
078 mill. kroner (69 925 mill. kroner). De siste 12 må
-
nedene har det vært en økning på utlån til kunder på
totalt 6 153 mill. kroner, tilsvarende 8,8 prosent. Utlån
til personkunder økte med 6,9 prosent mens utlån til
næringslivskunder har økt med 12,7 prosent siste 12
måneder. Personmarkedsandelen av utlån er ved ut
-
gangen av 2022 på 66,5 prosent (67,7 prosent).
Endringene i risikoklassifisert portefølje (målt med
PD) har vært moderate i 2022. Samlet volumandel
innenfor de tre beste risikoklassene (A, B og C) er
redusert for næringslivsporteføljen fra 50,2 prosent
ved forrige årsskifte til 49,7 prosent ved utgangen av
2022. Andelen i høyrisikoklassene (H, I og J) har i sam
-
me periode blitt redusert fra 10,6 prosent til 6,5 pro-
sent. For personkundeporteføljen har andelen i de tre
beste risikoklassene blitt redusert fra 92,9 prosent til
91,4 prosent. Andelen i høyrisikoklassene (H, I og J)
har i samme periode økt fra 1,0 prosent til 1,5 prosent.
Andelen kredittforringede engasjement (risikoklasse
K, M og N) har økt i 2022. Risikoklasse K er friskmeldte
engasjement som har inntil 12 måneders karantenetid.
I karanteneperioden er engasjementene definert som
kredittforringet.
Netto kredittforringede engasjement i prosent av utlån/
garantiforpliktelser har for næringslivsporteføljen blitt
redusert fra 3,12 prosent ved utgangen av 2021 til 2,86
prosent ved utgangen av 2022. For personkunde porte-
føljen har netto kredittforringede engasjement i pro
-
sent av utlån/garantiforpliktelser økt fra 0,15 prosent
ved utgangen av 2021 til 0,30 prosent ved utgangen av
2022.
Brutto engasjementer i risikoklasse K (karantene) ut
-
gjør i prosent av brutto kredittforringede engasjemen-
ter 48 prosent for næringslivsporteføljen og 33 prosent
for personkundeporteføljen ved utgangen av 2022.
Innskudd fra kunder
Innskudd fra kunder har de siste 12 månedene økt
med 2 028 mill. kroner og 4,8 prosent. Ved utgangen
av 2022 utgjør innskuddene 43 881 mill. kroner (41 853
mill. kroner). Innskudd fra personmarkedet har økt med
6,8 prosent de siste 12 månedene, innskudd fra næ
-
ringsliv har økt med 3,9 prosent og innskudd fra det
offentlige er redusert med 29,3 prosent. Personmarke
-
dets relative andel av innskuddene utgjør 60,0 prosent
(58,9 prosent), innskudd fra næringslivsmarkedet ut
-
gjør 38,5 prosent (38,8 prosent) og det offentliges an-
del av innskuddene utgjør 1,5 prosent (2,3 prosent).
Innskudd som andel av utlån utgjør 57,4 prosent ved
utgangen av 2022 (59,6 prosent).
Kapitaldekning
Sparebanken Møre er godt kapitalisert. Ved utgangen
av 2022 var ren kjernekapitaldekning 17,9 prosent (17,2
prosent). Dette er 2,95 prosentpoeng høyere enn det
samlede regulatoriske minstekravet og Finanstilsy
-
nets forventninger til margin på totalt 14,95 prosent.
Ansvarlig kapital utgjør 22,1 prosent (20,9 prosent), og
kjernekapital utgjør 19,7 prosent (18,9 prosent).
20000
40000
60000
80000
100000
20222021202020192018
Utlån
Forvaltningskap.
Innskudd
Balanse-
utvikling
MNOK
0
25
50
75
100
20222021202020192018
Årsverk
Forvaltning
(mrd. kr.)
Forvaltnings-
kapital og antall
årsverk
0
100
200
300
400
MRD.NOK %
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater
41
«Bankpakken» ble innført i Norge 1. juni 2022 og med-
førte flere endringer som utvidelse av SMB-rabatten
og innføring av et minimumskrav for NSFR. Spare-
banken Møre søkte Finanstilsynet 21. desember 2021
om endringer i IRB-modellene og i kalibreringsramme
-
verket. Banken mottok foreløpig svar på søknaden 13.
juli 2022 og besvarte dette 14. desember 2022. Styret
avventer endelig svar fra Finanstilsynet på den inn
-
sendte søknaden.
Sparebanken Møre har et samlet krav for ren kjerne-
kapitaldekning på 13,7 prosent. Kravet består av et
minstekrav på 4,5 prosent, bevaringsbuffer på 2,5
prosent, systemrisikobuffer på 3,0 prosent og motsy
-
klisk kapitalbuffer på 2,0 prosent. I tillegg har Finans-
tilsynet fastsatt et individuelt Pilar 2-krav for Spare
-
banken Møre på 1,7 prosent, samt en forventning om
en kapitalkravsmargin på 1,25 prosent. Finanstilsynet
har meddelt banken at de planlegger å gjennom føre
SREP i 2023. Kapitalen som skal inngå i nytt Pilar 2
krav som følge av ovennevnte SREP skal bestå av mi
-
nimum 56,25 prosent ren kjernekapital og 75 prosent
kjernekapital.
Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio, LR) er ved
utgangen av 2022 på 7,6 prosent (7,7 prosent). Det
regulatoriske minimumskravet (3 prosent) overholdes
med god margin.
Verdipapirer
Beholdningen av plasseringer i verdipapirer (LCR-
porte føljen med tillegg av overskuddslikviditetsporte
-
føljen) var ved utgangen av 2022 på 11 013 mill. kroner
mot 10 185 mill. kroner ved utgangen av 2021. Volumet
på porteføljen er i hovedsak tilpasset LCR-kravet, men
også bankens generelle likviditetssituasjon.
Banken har ingen handelsportefølje ved utgangen av
2022.
Bankens fondsobligasjoner består av 2 lån, til sammen
pålydende 600 mill. kroner. Begge lånene er utstedt til
flytende rente.
Forslag til disponering av
årets overskudd
I henhold til reglene knyttet til egenkapitalbevis m.m.
og i samsvar med utbyttepolitikken til Sparebanken
Møre foreslår styret overfor generalforsamlingen at
53,4 prosent av overskuddet i konsernet (47,2 prosent
i morbanken) tilordnet egenkapitaleierne avsettes til
kontant ut bytte og utbyttemidler til lokalsamfunnet.
Ut fra den regnskapsmessige fordelingen av egen-
kapitalen i morbanken mellom eierandelskapitalen
og grunnfondet tilfaller 49,65 prosent av overskuddet
eierne av egenkapitalbevis og 50,35 prosent tilfaller
grunnfondet.
Resultat pr. egenkapitalbevis i konsernet i 2022 ble
kr 7,50 (kr 8,48 i morbanken). Styret foreslår over
-
for general forsamlingen at kontantutbytte pr. egen-
kapital bevis for regnskapsåret 2022 settes til kr 4,00,
totalt 198 mill. kroner. Tilsvarende avsetning for utbyt
-
temidler til lokalsamfunnet vil utgjøre 200 mill. kroner.
Forslag til resultatdisponering (tall i mill. kroner):
Årets overskudd 875
Andel tilordnet fondsobligasjonseierne 31
Utbyttemidler (53,4 %)
Til kontantutbytte 198
Til samfunnsutbytte 200 398
Styrking av egenkapitalen (46,6 %)
Til utjevningsfondet 221
Til grunnfondet 225 446
Sum disponert 875
0
5
10
15
20
20222021202020192018
Fondsobligasjoner
Ren kjernekapital
Kapital-
dekning
%
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater
42
Egenkapitalbevis og utbytte
Ved utgangen av 2022 var det 6 145 eiere av Spare-
banken Møres egenkapitalbevis. Andelen egenkapital-
bevis som er eid av utenlandske statsborgere utgjor-
de 2,6 prosent ved utgangen av året. Antall utstedte
egenkapitalbevis er 49 434 770. Eierandelskapitalen
utgjør 49,65 prosent av bankens totale egenkapital.
De 20 største eierne er notert med 54,1 prosent av
eier andelskapitalen ved årsskiftet. Av disse er 9 hjem
-
mehørende i Møre og Romsdal, med en relativ eier-
andel blant de 20 største på 53,1 prosent (57,3 pro
-
sent). I note 34 finnes en oversikt over de 20 største
eierne av bankens egenkapitalbevis.
Sparebanken Møre oppmuntrer til at alle ansatte skal
eie egenkapitalbevis i Sparebanken Møre, og bidrar
til dette gjennom belønningsordninger. Ved årsskif
-
tet eide ansatte 1 097 497 egenkapitalbevis, noe
som i sum plasserer ansatte som den tiende største
MORG-eieren.
Pr. 31. desember 2022 eide banken 150 927 egne
egenkapitalbevis. Disse er anskaffet via Oslo Børs til
markeds kurs. Egenkapitalbevisene er fritt omsettelige
i markedet.
Sparebanken Møres utbyttepolitikk fastslår at banken
har som målsetting å oppnå økonomiske resultater
som gir god og stabil avkastning på bankens egen-
kapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen
en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av
utbytte og verdistigning på egenkapitalen.
Utbytte består av kontantutbytte til egenkapital-
beviseierne og samfunnsutbytte. Andelen av over
-
skuddet som avsettes til utbytte tilpasses bankens
soliditet. Om ikke soliditeten tilsier noe annet, tas
det sikte på at om lag 50 prosent av årets overskudd
samlet sett kan utdeles som utbytte.
Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at
alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.
Forretningsområder
Personmarked
Sparebanken Møre er markedsleder på Nordvest-
landet og har sterk tilstedeværelse med 150 autori
-
serte finansielle rådgivere i kontornettet og 20 auto-
riserte rådgivere i kundeservice. Tilgjengelighet og et
sterkt kompetansemiljø har vært viktig for kundene i
et år med høy prisvekst og stigende rentenivå. Banken
har hatt rekordhøy vekst i nye personkunder i 2022,
noe som gir en god bekreftelse på bankens forret
-
ningsmodell. Veksten har vært særlig sterk i prioriter-
te markedsområder. Utlånsveksten til personmarke-
det var økende gjennom året og endte på hele 3,3 mrd.
kroner. Dette er den sterkeste kroneveksten i bankens
historie, og veksten var spesielt sterk i årets tre sis
-
te kvartal. Utlånsbalansen endte på 50,8 mrd. kroner
ved utgangen av året, og dette tilsvarer en vekst på
6,9 prosent. Innskuddsveksten har vært sterk de siste
årene, og dette fortsatte i 2022 der innskuddsbalan
-
sen økte med 1,7 mrd. kroner (6,8 prosent). Innskudds-
balansen viste 26,3 mrd. kroner for personmarkedet
ved årsskiftet. Også innenfor andre forretningsom-
råder som forsikring, aktiv forvaltning, eiendomsmeg
-
ling og kredittkort har veksten vært sterk i 2022.
Sparebanken Møre legger stor vekt på tilgjengelig
-
het, god kundeservice og kompetanse. Banken ble for
fjerde året på rad kåret til Norges beste kundeservice i
kategorien bank. Rask responstid og god kompe tanse
blir lagt merke til fra omgivelsene og satt pris på av
kundene.
I løpet av 2022 lanserte vi heldigital boliglånsløype
via vår nettside. Her kan kundene søke og få innvilget
nye boliglån eller finansieringsbevis digitalt. Dette er
et viktig supplement til rådgiverkanalen og gir kunder
som ønsker å bruke digitale løsninger mulighet til det.
Det er også mulig å gjøre endringer på egne lån selv
-
betjent. Dette gir rom for å bruke mer tid og ressurser
på god rådgivning, som banken opplever stor etter
-
spørsel etter. Mange kunder har fått strammere likvidi-
tet mot slutten av året som følge av sterk prisstigning
og økt rentenivå. De fleste kundene håndterer ren
-
0
10
20
30
40
50
60
20222021202020192018
Utlånsvekst
Totalt utlån
Utlån til
personmarked
0
3
6
9
12
15
18
NOK MRD. %
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater
43
teøkningene godt, men noen flere kunder har behov
for å justere nedbetalingstid eller få avdragsfritak på
sine lån. Tilgjengelighet og sterke kompetansemiljø
har derfor vært et enda viktigere konkurransefortrinn
i året som har gått.
Sparebanken Møre skal være en pådriver for bære-
kraftig utvikling. I rollen som rådgiver for mange
person kunder, er det viktig å aktivt påvirke kundene
til å ta bærekraftige valg. Høyere energikostnader og
et generelt høyere prisnivå medfører at mange kun
-
der må redusere forbruket sitt. God rådgivning som
sikrer at kunden har en sunn og bærekraftig økonomi
er viktigere enn noen gang. Det å ha en rådgiver som
kjenner deg, og som det er lav terskel for å ta kontakt
med har derfor vært viktig for mange kunder.
God rådgivningskompetanse kombinert med produk
-
ter som er godt egnet til å dekke kundenes behov er
viktige bidrag for å skape gode kundeopplevelser. Alle
ansatte i kundeposisjon gjennomfører FinAut sine
autorisa sjonsordninger. I tillegg gjennomføres løpende
oppdateringer i markedsutvikling, systemopp læring
og trening i utøvelse av god kunderådgiving.
Banken er opptatt av langsiktige og gode relasjoner til
kundene. Tilgjengelighet og kompetanse har vært vik
-
tige satsingsområder for banken i flere år, og i 2022
har arbeidet gitt resultater gjennom gode tilbakemel
-
dinger fra eksisterende kunder, sterk tilvekst av nye
kunder og gode resultater fra eksterne undersøkelser.
Næringslivsmarked
Divisjon Næringslivsmarked er Nordvestlandets stør-
ste finansielle næringslivsmiljø, og oppnådde også i
2022 meget god vekst.
Utlån til næringslivsmarkedet økte med ca. 2,9 mrd.
kroner til totalt 25,6 mrd. kroner, tilsvarende en vekst
på 12,7 prosent. Veksten er høyere enn de to foregåen
-
de årene, da volumøkningen utgjorde i overkant av 5
prosent. Innskuddsutviklingen var mer moderat, med
en samlet vekst på ca. 350 mill. kroner. Dette tilsva
-
rer 2,0 prosent, og innskudd fra næringslivskunder og
offentlig sektor utgjorde totalt 17,5 mrd. kroner.
De største enkeltbransjene målt i utlån er nærings-
eiendom og fiskeri, og begge disse sektorene viste god
vekst også i 2022. Kvaliteten i utlånsporteføljen er god,
og både misligholdsnivå og tap er fortsatt lavt i de fles
-
te bransjer. Svært lite nye tap, samt forbedring av situa-
sjonen for aktørene innen offshore medførte i -22 netto
tilbakeføring av nedskrivninger med 26 mill. kroner.
Tilveksten av nye kunder er fortsatt god, og tilgangen
i 2022 er tilnærmet på nivå med 2021. Totalt 541 nye
næringslivskunder valgte i 2022 å etablere et aktivt
kundeforhold i Sparebanken Møre. Veksttakten de tre
siste årene har vært vesentlig høyere enn de foregå
-
ende årene. Hovedtyngden av nye kunder er bedrifter
i SMB-segmentet.
Etablering av Næringsbasen som en del av Kunde-
service i 2021 sikrer et komplett tilbud med spisskom
-
petanse til alle næringslivskundene våre. Tjenesten er
særlig rettet mot mindre bedrifter innen alle bransjer,
og skal gjøre det enklere både å starte og drive bedrift.
I EPSI’s kundetilfredshetsundersøkelse for bedrifts
-
markedet høsten 2022 havnet Sparebanken Møre
igjen på medaljeplass, med en poengscore på 72,4
(71,4 i -21) mot et bransjesnitt på 67,0. Banken får
svært gode tilbakemeldinger innen områdene bran
-
sjekunnskap, proaktiv rådgivning, tett oppfølging og
samfunnsansvar. Innenfor bærekraft rangeres Spare
-
banken Møre høyest av alle banker, med en score på
76,9 mot bransjesnitt 62,9. Bærekraft er et sentralt
tema i kundekontakt og i forbindelse med finansier
-
ing av nye investeringer i bedriftene, og den nye Bære-
kraftsportalen, som gir kundene bransjespesifikk råd
-
givning i sitt bærekraftsarbeid, er også utslags givende
for den gode rangeringen.
Undersøkelsen bekrefter på nytt at kompetente råd
-
givere er utslagsgivende for kundetilfredsheten, og
videreutvikling av medarbeidernes kompetanse er et
viktig satsingsområde. De kundeansvarlige i divisjon
Nærings livsmarked er autoriserte finansielle råd givere,
og gjennomfører årlige tester for fornyelse av autori
-
seringen. For å skape merverdi for kundene gjennom
solid rådgivningskompetanse arbeides det også mål
-
0
5
10
15
20
25
30
20222021202020192018
Utlånsvekst
Totalt utlån
Utlån til
næringslivs-
marked
0
3
6
9
12
15
18
NOK MRD. %
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater
44
rettet for å videreutvikle spisset, opp datert og relevant
bransjekompetanse og kunnskap om lokale markeds
-
forhold.
Samtidig som vi videreutvikler og styrker rådgivernes
kompetanse arbeides det med digitalisering og
effektivi sering av interne prosesser og forbed rede
selvbetjente løsninger. Dette gjelder både kunde-
og pro duktetablering, samt effektive, digitaliserte
og selv betjente kredittløsninger. Dette vil bidra til
at bankens kundeansvarlige i enda større grad kan
prioritere direkte kundekontakt med rådgivning som
gir merverdi for kundene.
Etter to års pandemiutfordringer som la sterke be
-
grensninger i fysisk møteaktivitet ble 2022 i så måte
et etterlengtet normalisert år. I tillegg til solid kompe
-
tanse, er nærhet til kundene og tett dialog gjennom
personlige kundemøter og tilstedeværelse på ulike
bransje arenaer viktige elementer. Disse aktivitetene
har vært sterkt prioritert det siste året for å forsterke
de gode relasjonene til kundene våre.
Pandemien medførte betydelig negativ påvirkning
på rammebetingelser for enkelte bransjer. Selv om de
fleste bransjer i vårt markedsområde klarer seg godt
ser vi at geopolitisk uro, renteøkninger, energi krise,
andre kostnadsøkninger og forslag til nye skatte-
belastninger på nytt skaper et usikkert fremtidsbilde.
Fra bankens side vil det bli lagt stor vekt på å bistå kun
-
dene med gode finansielle løsninger som kan avhjelpe
en krevende økonomisk situasjon for mange bedrifter.
Kapitalmarkedet
Sparebanken Møres konsesjon som verdipapirforetak
blir forvaltet av Seksjon Økonomi og Finans og Seksjon
Kapitalforvaltning. I Seksjon Økonomi og Finans følger
avdeling Treasury opp tjenester knyttet til finansiering
og forvaltning for konsernet, mens avdeling Markets
forvalter de kunderettede tjenestene gjennom kunde
-
handel i valuta, renter og aksjer. Seksjon Kapitalforvalt-
ning følger opp tjenesten Aktiv Forvaltning.
Sparebanken Møre skal ha lav til moderat risiko totalt
for bankens og konsernets virksomhet. Inntjeningen
skal være et resultat av kunderelaterte aktiviteter, og
ikke finansiell risikotakning, bankens markedsrisiko
skal være lav.
De to seksjonenes kunderettede tjenester ga inntek
-
ter på 102 mill. kroner i 2022, dette utgjør over 42 pro-
sent av bankens andre inntekter i 2022, noe høyere
enn i 2021. Valuta- og rentehandel samt Aktiv Forvalt
-
ning er de viktigste inntektsområdene. Etter fratrekk
av kostnader blir inntektene allokert til kundestedene i
divisjon Næringslivsmarked og divisjon Person marked.
Datterselskaper
Samlet resultat i bankens tre datterselskaper ble 143
mill. kroner etter skatt i 2022 (240 mill. kroner).
Møre Boligkreditt AS
Møre Boligkreditt AS er etablert som et ledd i konser-
nets langsiktige finansieringsstrategi, og kredittfore-
takets hovedmålsetting er å utstede obligasjoner med
fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale
investorer. Selskapet har ved utgangen av 2022 ute-
stående obligasjoner for 26,8 mrd. kroner, hvorav op
-
punder 40 prosent er utstedt i annen valuta enn NOK.
Ved årsskiftet hadde ikke morbanken beholdning i
obligasjoner utstedt av selskapet. Møre Boligkreditt
AS har gitt 138 mill. kroner i resultatbidrag til konser
-
net i 2022 (239 mill. kroner).
Møre Eiendomsmegling AS
Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen eien-
domsomsetning til både personkunder og nærings-
livet. Selskapet har gitt et resultatbidrag på 1 mill.
kroner i 2022 (0 mill. kroner). Det var ved utgangen av
året 18 årsverk i selskapet.
Eiendomsselskap
Sparebankeiendom AS og Storgata 41-45 Molde AS
har som formål å eie og forvalte bankens egne for
-
retningseiendommer. Selskapene har gitt et resultat-
bidrag på 4 mill. kroner i 2022 (1 mill. kroner). Det er
ingen ansatte i selskapene.
Forskning og utvikling
Banken arbeider målrettet med ulike utviklings-
prosjekt der hensikten er å fremskaffe forbedrede
produkter og tjenester for kundene, eller som et ledd
i å effektivisere og styrke kvaliteten i interne arbeids-
prosesser.
Noen av prosjektene gjennomføres i samarbeid med
partnere, blant annet gjennom TEFT-lab, som er et
forskningssamarbeid med NTNU i Ålesund. Her del
-
tar banken aktivt i utdanning, forskning, nyskaping og
formidling i skjæringspunktet økonomi og teknologi.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater
45
Konsernet driver ikke egen forskningsvirksomhet
utover det, men er en sterk bidragsyter til FoU-akti
-
viteter på Nordvestlandet via kunnskapsparker og
bransje klynger.
Eierstyring og selskapsledelse
Eierstyring og selskapsledelse i Sparebanken Møre
omfatter de mål og overordnede prinsipper som kon
-
sernet styres og kontrolleres etter for å ivareta egen-
kapitalbeviseiernes, kundenes og andre gruppers
interesser i konsernet. God eierstyring og selskaps-
ledelse er en forutsetning for langsiktig og bærekraf
-
tig verdiskaping.
Konsernets eierstyring og selskapsledelse bygger
på «Norsk anbefaling for eierstyring og selskaps-
ledelse», sist oppdatert 14. oktober 2021. Spareban
-
ken Møre vurderer prinsippene årlig, og avlegger en
redegjørelse i samsvar med anbefalingen og regn
-
skapsloven § 3-3b.
Sparebanken Møres redegjørelse for eierstyring og sel
-
skapsledelse finnes som en egen del av årsrapporten.
Risiko- og kapitalstyring
Et grunnleggende element med å drive bankvirksom-
het er å ta risiko. Risikostyring og risikokontroll er fo-
kusområder for styret. Overordnet formål med risiko-
styring og risikokontroll er å sikre at man oppnår de
fastsatte mål, sikre effektiv drift, håndtere risikoer som
kan hindre oppnåelse av forretningsmessige mål, sikre
intern og ekstern rapportering av høy kvalitet og sikre
at konsernet opererer i samsvar med relevante lover,
regler og interne retningslinjer.
Styret i Sparebanken Møre har vedtatt en målsetting
om at konsernet skal ha lav til moderat risiko i sin virk
-
somhet. Inntjeningen skal være et produkt av kundere-
laterte aktiviteter, ikke finansiell risikotaking. Det skal
kontinuerlig arbeides for å ha kontroll på de risikoer
som foreligger. I de tilfeller hvor risikoen er vurdert
større enn det som anses akseptabelt, skal det straks
settes i gang tiltak for å redusere denne risikoen.
De overordnede rammene for Sparebanken Møres
risiko styring vurderes årlig av styret i forbindelse med
utarbeidelse og revidering av strategisk plan. Styret
vedtok i desember 2022 ny strategisk plan, «Møre
2026». Årlig vedtar også styret overordnede retnings
-
linjer for styring og kontroll i konsernet, og dattersel-
skaper vedtar individuelle risikostrategier tilpasset sin
virksomhet. Det er vedtatt egne retningslinjer for hvert
vesentlige risikoområde, herunder blant annet kredit
-
trisiko, motpartsrisiko, markedsrisiko, konsentrasjons-
risiko, operasjonell risiko og likviditetsrisiko.
De ulike retningslinjene danner rammeverk for konser
-
nets ICAAP. Styret tar aktivt del i årlig prosess og eta-
blerer eierskap til vurderingene og beregningene som
fremkommer, blant annet gjennom ICAAP sin sentrale
rolle i langsiktig strategisk plan. Som en del av ICAAP
inngår ILAAP, som er bankens vurdering av likviditets-
og finansieringsrisiko. Gjennomførte beregninger i
ICAAP viser at konsernets kapitaldekning er robust
for å kunne møte vesentlig mer negativ økonomisk ut
-
vikling enn det som ligger til grunn i langsiktig strate-
gisk plan. Dette er understøttet både av økono miske
beregninger, samt av simuleringer ved bruk av ulike
stresstester.
Sparebanken Møre har etablert en oppfølgings- og
kontrollstruktur som skal sørge for at strategisk plans
overordnede rammeverk blir overholdt. Konsernets
risiko eksponering og risikoutvikling følges overordnet
opp ved periodiske rapporter til ledelsen, risikoutval
-
get og styret. Ett av risikoutvalgets hovedformål er å
påse at Sparebanken Møres risikohåndtering blir godt
ivaretatt.
Styret vurderer Sparebanken Møres samlede risiko
-
eksponeringer å ligge innenfor konsernets målsatte
risiko profil. Det er styrets oppfatning at konsernets og
bankens risikostyring er god.
EUs kapitalkravregelverk er gjort gjeldende i Norge,
og Sparebanken Møre rapporterer blant annet kapital-
dekningskrav og likviditetskrav i henhold til dette
regel verket. «Bankpakken» ble innført i Norge 1. juni
2022 og medførte flere endringer som utvidelse av
SMB-rabatten og innføring av et minimumskrav for
NSFR. Sparebanken Møre søkte Finanstilsynet 21. de
-
sember 2021 om endringer i IRB-modellene og i kali-
breringsrammeverket. Banken mottok foreløpig svar
på søknaden 13. juli 2022 og besvarte dette 14. desem
-
ber 2022. Styret avventer endelig svar fra Finans til-
synet på den innsendte søknaden.
Basert på kapitaldekningsregelverket består mini
-
mumskravet for kapitaldekning av et Pilar 1- og et
Pilar 2 krav. Pilar 2-tillegget gjelder for risikoer som
ikke er dekket eller bare delvis er dekket av Pilar 1.
Finans tilsynet fastsatte bankens Pilar 2-krav til 1,7
prosent gjeldende fra 30. april 2022. Finanstilsynet
vurderer at Sparebanken Møre skal ha en margin over
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater
46
det sam lede kravet til ren kjernekapitaldekning på
1,25 prosentpoeng. Finanstilsynet har meddelt banken
at de planlegger å gjennomføre SREP i 2023. Kapitalen
som skal inngå i nytt Pilar 2 krav som følge av oven
-
nevnte SREP skal bestå av minimum 56,25 prosent ren
kjernekapital og 75 prosent kjernekapital.
For Sparebanken Møre utgjør det totale minimums-
kravet til ren kjernekapital 13,7 prosent pr. 31. desem
-
ber 2022. Norges Bank har besluttet å øke kravet til
motsyklisk kapitalbuffer til 2,5 prosent fra og med
31. mars 2023. Finansdepartementet har fastsatt at
system risikobufferkravet skal holdes uendret på 3,0
prosent frem til 31. desember 2023 for banker som be
-
nytter standardmetoden og IRB grunnleggende.
Sparebanken Møre har tillatelse fra Finanstilsynet til
å bruke grunnleggende IRB-metode for beregning av
kapitalkrav for kredittengasjement. Beregninger knyt
-
tet til operasjonell risiko gjøres ut fra basismetoden.
Ved utgangen av 2022 har Sparebanken Møre en
kapital dekning godt over de regulatoriske kapital-
kravene og den internt satte minimumsmålsettingen
for ren kjernekapital på 16,95 prosent. Ansvarlig kapital
utgjør 22,1 prosent (20,9 prosent), kjerne kapital 19,7
prosent (18,9 prosent), hvorav ren kjernekapital utgjør
17,9 prosent (17,2 prosent).
Minstekravet til uvektet kjernekapitalandel er fastsatt
til 3 prosent. Ved utgangen av 2022 var uvektet kjerne-
kapitalandel for Sparebanken Møre 7,6 prosent (7,7
prosent), som gir en god margin til det totale kravet.
Styret har løpende oppfølging av kapitaldekningen,
og konsernet skal ha et kapitaliseringsnivå som sam
-
svarer med den aksepterte risikotoleransen. I ban-
kens gjenopprettingsplan klargjøres alternativer som
konsernet kan gjennomføre dersom kapitaldekningen
kommer under stress. Alternativene listes i prioritert
rekkefølge, med beskrivelse av tiltak, samt angivelse
av planlagt iverksettelse om nødvendig.
Kredittrisiko
Kredittrisiko (eller motpartsrisiko) er risiko for tap knyt-
tet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp
for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at
mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav.
Kredittrisiko omfatter også konsentrasjonsrisiko, her
-
under risiko knyttet til store engasjement med samme
kunde, konsentrasjon innenfor geografiske områder
eller næringer eller med likeartede grupper av kunder.
Kredittrisiko representerer Sparebanken Møres stør
-
ste risikoområde. Konsernet har en moderat risiko-
profil for kredittrisiko, slik denne er definert gjennom
konsernets kredittrisikostrategi. Strategien gir blant
annet rammer for konsentrasjon knyttet til bransjer
og engasjementstørrelser, geografisk eksponering,
vekstmål og risikonivå.
Etterlevelse av styrets vedtak innenfor kredittområdet
overvåkes av seksjon Risikostyring og Compliance,
som er uavhengig av kundeenhetene. Styret mottar
gjennom året løpende rapportering om utviklingen i
kredittrisikoen presentert i månedlig risikorapport.
I tillegg gjennomføres det egne periodiske gjen
-
nomganger av kredittområdet i revisjons- og risiko-
utvalgene. I henhold til boliglånsforskriften og ut
-
lånsforskriften mottar styret kvartalsvise rapporter.
Sparebanken Møres interne retningslinjer er tilpasset
i henhold til Finanstilsynets retningslinjer om utlån til
boligformål.
Sparebanken Møre har som en del av IRB-systemet
egne risikoklassifiseringsmodeller som kundene
klassi fiseres etter:
• Forventet misligholdsfrekvens (PD) brukes som mål
på kvalitet. Kunden klassifiseres i risikoklasse ut fra
sannsynlighet for mislighold
• Forventet engasjement ved mislighold (EAD) er en
beregnet størrelse hvor trukket engasjement eller
utlån, lånetilsagn og en andel av bevilgede, utrukne
rammer inngår.
• Tap gitt mislighold (LGD) angir hvor mye konsernet
forventer å tape dersom kunden misligholder sine
forpliktelser. Modellene tar hensyn til sikkerhetene
kunden har stilt, fremtidig kontantstrøm og andre
relevante faktorer
Disse modellene er et vesentlig bidrag i den interne
styringen av kredittrisiko. Det gjennomføres månedlig
scoring av kundene, og dette gir grunnlag for løpende
overvåkning av utviklingen i Sparebanken Møres
kreditt risiko. Egne søknadsscoremodeller benyttes i
kredittbevilgningsprosessen.
Gjennom konsernets rapporteringsportal har hver
enkelt medarbeider med kundeansvar tilgang til rap
-
porter som viser utviklingen i sin porteføljes kredittri-
siko. Portalen er hierarkisk oppbygd slik at lederne i
Sparebanken Møre kan følge utviklingen innenfor sine
respektive ansvarsområder. Rapporteringen benyttes
blant annet til analyser av kunder, porteføljer og bran
-
sjer. Portalen gir også kundeansvarlige oversikt over
kunders posisjoner og rammer relatert til eksponering
i finansielle instrument.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater
47
Avdeling Spesialengasjement utgjør en del av seksjon
Risikostyring og Compliance. Målsettingen med den
-
ne avdelingen er å effektivisere taps- og misligholds-
prosessen. Gjennom dette øker man kvaliteten og
profesjonaliseringen i håndteringen av utsatte enga
-
sjement, og man sikrer objektivitet og uavhengig be-
handling. Avdelingen rapporterer oppover i ledelses-
hierarkiet uavhengig av linjen.
Styret vurderer Sparebanken Møres samlede kreditt-
risiko å være innenfor den vedtatte risikotoleransen i
konsernet. Eksponeringen mot store engasjement er
godt innenfor vedtatte rammer, og oppfølging og kon
-
troll på dette området er god. Styret mener at Spare-
banken Møre er godt rustet til å håndtere eventuell økt
kredittrisiko i utlånsporteføljen, og konsernet har et
godt grunnlag for økt satsing mot gode utlånsprosjekt
i Sparebanken Møres virkeområde fremover.
Klimarisiko
Klimarisiko er konsekvenser som følge av klima-
endringer. Klimarisiko vil også påvirke bankens kre-
dittrisiko. Det er derfor avgjørende at banken forstår
hvordan klimarisiko vil påvirke næringslivskundenes
forretningsmodeller og lønnsomhet. Samtidig skal ban
-
ken være pådriver for at kundene ikke påvirker klimaet
negativt, men går i en grønnere retning (lavutslipp).
I vurderingen av klimarisiko skal særlig to risikoer vur
-
deres; fysisk risiko og overgangsrisiko:
• Fysisk klimarisiko oppstår som følge av hyppigere
og mer alvorlige episoder med tørke, flom, nedbør,
stormer, ras og stigende havnivå.
• Overgangsrisiko er risiko knyttet til endringer
og opptrapping av klimapolitikken/reguleringer,
utviklingen av ny teknologi og endrede
kundepreferanser (forbrukere) og investorkrav
som kan føre til brå endringer i markedsverdien
til finansielle aktiva og særlig eiendeler knyttet til
karbonintensiv virksomhet (høyt forbruk av energi
fra fossilt brensel; kull, olje, naturgass, oljeskifer og
tjæresand).
Banken rapporterer klimarisiko i henhold til Task Force
on Climate related Financial Disclosures (TCFD). Rap
-
porten kartlegger og vurderer bankens klima relaterte
trusler og muligheter. For å identifisere klima relaterte ri
-
sikoer og muligheter har banken vurdert hvordan fysisk
risiko og overgangsrisiko vil påvirke bankens arbeid i
person- og næringslivsmarkedet med særlig fokus på
kredittrisiko, samt bankens håndtering av markeds-,
likviditets- og operasjonell risiko/omdømmerisiko.
TCFD-rapporten er integrert i bankens årsrapport.
I tillegg gjennomføres det ESG-risikoanalyse på alle
næringslivskunder med engasjement over et gitt
terskel nivå. I analysen gjennomføres det vurdering
av selskapene innenfor de tre ESG-dimensjonene
miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring, men med
hoved vekt på miljø- og klimarisiko. Analysen gjennom
-
føres i en egen ESG-risikomodul, og kunden scores
med lav, moderat eller høy ESG-risiko. Overordnet
resultat av analysene rapporteres til styret gjennom
kvartalsvis risikorapportering.
Det er styrets oppfatning at bankens drift er innrettet
slik at klimarisiko er innenfor bankens risikotoleranse.
Markedsrisiko
Markedsrisiko i Sparebanken Møre fremkommer i
hoved sak som følge av de aktiviteter som utføres for
å understøtte konsernets daglige drift. I dette ligger
konsernets finansiering, obligasjonsporteføljen som
holdes for å kunne møte likviditetsbehov og sikre låne-
adgang i Norges Bank, samt kundegenerert rente- og
valutahandel.
I markedsrisikostrategien fastsetter styret rammer
for konsernets markedsrisiko. Rammene overvåkes
av seksjon Risikostyring og Compliance. Rammestør-
relsene fastsettes med bakgrunn i analyser av ne
-
gative markedsbevegelser. Basert på evaluering av
risiko profil, styring og kontroll legges det til grunn at
banken aksepterer lav risiko innenfor markeds risiko-
området. Rapportering av markedsaktiviteten inn
-
går i Sparebanken Møres periodiske Risikorapport til
ledelse, risikoutvalg og styre. Månedlig rapporteres re
-
sultatutvikling, samt faktisk risikoeksponering innen-
for hver portefølje enkeltvis og aggregert. De rammer
som gjelder for markedsrisiko er konservative, og sam
-
let utgjør markedsrisikoen en liten andel av konser-
nets totale risiko.
Banken arbeider for å sikre etterlevelse av EBAs nye
retningslinjer for renterisiko i bankboken (IRRBB) og
spreadrisiko i bankboken (CSRBB) som trer i kraft
henholdsvis 30. juni og 31. desember 2023.
Styret mener at konsernets risikoeksponering innen
-
for markedsrisikoområdet er innenfor de vedtatte
risiko toleransegrensene.
Likviditetsrisiko
Styringen av Sparebanken Møres finansierings struktur
er fastsatt i en overordnet finansierings strategi.
Strate gien gjenspeiler det moderate risikonivået som
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater
48
aksepteres for dette risikoområdet. Her beskrives de
mål Sparebanken Møre har for å bevare sin finansiel
-
le styrke. Det er definert konkrete rammer på ulike om-
råder for konsernets likviditetsstyring. I Sparebanken
Møres gjenopprettingsplan er det beskrevet hvordan
likviditetssituasjonen skal håndteres i urolige finans
-
markeder.
Det er etablert to sentrale kvantitative krav til likviditet:
• Krav til likviditetsdekning under stress: Liquidity
Coverage Ratio (LCR)
• Krav til langsiktig stabil finansiering: Net Stable
Funding Ratio (NSFR)
LCR måler institusjonens evne til å overleve en
stressperiode på 30 dager. LCR øker betydningen av
likvide eiendeler med høy kvalitet. NSFR måler langsik
-
tigheten i institusjonens finansiering. NSFR medfører
at institusjonene i større grad må finansiere illikvide
eiendeler ved hjelp av stabil og langsiktig finansiering.
Regulatorisk minimumskrav til LCR og NSFR er begge
på 100 prosent. Konsernet har etablert en intern mini
-
mumsmålsetting for LCR på 110 og på 105 for NSFR:
Rapporteringen viser at Sparebanken Møre ligger med
god margin til begge kravene.
Generelt innebærer strengere likviditetskrav en
vesent lig rentekostnad for banken. I tillegg gjør det
banken mer utsatt for endringer i kredittspread.
For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes
på et lavt nivå, skal utlån til kunder i hovedsak finan-
sieres ved kundeinnskudd og langsiktig verdipapir
-
gjeld. Konsernets innskuddsdekning ved utgangen av
2022 utgjør 57,4 prosent.
Møre Boligkreditt AS har som formål å erverve lån med
pant i bolig fra Sparebanken Møre og finansiere disse
gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett
(OMF premium) og gir konsernet økt diversifisering av
finansieringskildene. Ved utgangen av 2022 er 40 pro
-
sent av konsernets totale utlån (ca. 59 prosent av lån
til personmarkedet) overført til boligkredittforetaket.
Sparebanken Møre vil fortsette å overføre lån til Møre
Boligkreditt AS i samsvar med finansieringsstrategi
-
ens planer.
For ytterligere å få tilgang til nye finansieringskilder,
og for å søke stabilisert tilgang til finansieringen fra
eksterne kilder, er både Sparebanken Møre og Møre
Bolig kre ditt AS sine utstedelser ratet av ratingbyrået
Moody’s.
Ratingbyrået Moody’s opprettholdt i juli 2022 Spare
-
banken Møres langsiktige rating A1 med stabile ut-
sikter. Obligasjoner utstedt av Møre Boligkreditt AS er
ratet Aaa av Moody’s.
I sammensetningen av den eksterne finansieringen er
det prioritert å ha relativ høy andel med løpetid over
ett år. Total markedsfinansiering endte på netto 35,2
mrd. kroner ved årsskiftet – vel 86 prosent av denne
finansieringen har restløpetid ut over ett år. Mor-
bankens utestående seniorobligasjoner, med løpetid
over ett år, har ved utgangen av 2022 en vektet gjen
-
stående løpetid på 2,17 år, mens finansieringen fra
obligasjoner med fortrinnsrett tilsvarende har en gjen
-
stående løpetid på 3,13 år.
Sparebanken Møre har implementert styrerappor-
tering knyttet til likviditetsområdet basert på rappor
-
teringsstrukturen i Finanstilsynets modul for likvidi-
tetsrisiko.
Styret får hver måned en gjennomgang av bankens
likviditets status og faktiske kostnader ved markedslån,
utvikling i marginalkostnad og gjennomsnittlige inn-
låns kostnader – samt prognoser for likviditetsbehov og
kommentarer til refinansiering i perioden framover.
Styret mottar også månedlig status i Risikorap porten
om likviditetssituasjonen, og umiddelbart hvis det
skjer viktige endringer som kan påvirke nåværende
eller framtidig likviditetssituasjon. I rapporteringen
inngår flere ulike nøkkeltall knyttet til utvikling i soli
-
ditet, balanse- og resultatutvikling, tap/mislighold og
utvikling i cost of funds. Rapporteringen søker å iden
-
tifisere likviditetssituasjon under normal drift, avdek-
ke tidlige «faresignaler» og vurdere bankens stress-
kapasitet.
Det er styrets vurdering at likviditetssituasjonen ved
utgangen av året er god. Styret mener også at den
løpende likviditetsstyringen i konsernet er god.
Operasjonell risiko
Styring av Sparebanken Møres operasjonelle risiko er
fastsatt i en strategi som blir evaluert og vedtatt av
styret årlig. Strategien presiserer risikotoleransen som
aksepteres for dette risikoområdet.
Operasjonell risiko defineres som risiko for tap som
følge av utilstrekkelige eller sviktende interne proses
-
ser eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne
hendelser. Operasjonell risiko er et omfattende risiko-
område, og inkluderer blant annet juridisk risiko og
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater
49
omdømmerisiko i prosessene, cyber-/IT-risiko, tredje-
partsrisiko, adferds risiko, antihvitvask og personvern
med mer.
Prosessen for styring av operasjonell risiko skal sik
-
re at ingen enkelthendelse kan skade Sparebanken
Møres finansielle stilling i alvorlig grad. Styret har ved
-
tatt interne retningslinjer for området, og det gjen-
nomføres risikovurderinger basert på eksterne og in-
terne hendelser som banken er eksponert for. Det har
ikke forekommet enkelthendelser i løpet av 2022 med
betydelige konsekvenser.
Operasjonell risiko er i stor endring. Økt digitalisering
har gitt større avhengighet til teknologi og kompe-
tanse, både hos kunde og bankens ansatte. I både
privat- og jobbsammenheng stilles det større krav til
årvåkenhet innen informasjonssikkerhet, bl.a. mot
trusselen for løsepengevirus og hacking.
Digitale banktjenester og øvrige IT-tjenester var preget
av god kvalitet og stabilitet i 2022. Godt samarbeid mel
-
lom aktørene i næringen gir et viktig bidrag i arbeidet
med å redusere konsekvensene av målrettede angrep
mot banker og andre finansinstitusjoner. Sparebanken
Møre har stort fokus på informasjonssikkerhet, også
blant bankens ansatte og hos bankens leverandører.
Det gjennomføres jevnlige obligatoriske e-læringskurs i
informasjonssikkerhet for alle ansatte i banken.
Bankens forretningsmodell med datterselskap, tilknyt
-
tede selskap gjennom utkontraktering av flere kritis-
ke prosesser og økende krav til regulatorisk regelverk
vil få konsekvenser for den operasjonelle risikoen. Co
-
vid-19 og krigen i Ukraina har også bidratt til en endring
i risiko bildet, og dette samlet understreker viktigheten
av å ha styring og kontroll på den operasjonelle risikoen.
Banken vurderer arbeidet mot hvitvasking og terror
-
finansiering som svært viktig. Hvitvaskingsansvarlig
rapporterer tett til styret, og det er i løpet av året tilført
ressurser til dette arbeidet i banken.
Det jobbes kontinuerlig med etterlevelse av person
-
vernregelverket i organisasjonen gjennom løpende
vurderinger i enkeltsaker og involvering i prosjek
-
ter. Personvernavvik følges tett og er gjennom året
rapportert til Datatilsynet.
De regulatoriske kravene og føringene for styring og
kontroll av operasjonell risiko er økende, og banken
er i gang med å profesjonalisere dette området. Selv
om styring og kontroll er gjennomført i mange år, ser
banken behov for en bred inngang til forbedringsar
-
beidet. Banken er i gang med et omfattende prosjekt
for å designe og implementere et rammeverk for sty
-
ring og kontroll av operasjonell risiko på en struk turert
måte for å sikre at risikoeksponeringen er innenfor
risiko toleranse, ivaretar regulatoriske krav og forvent
-
ninger og bidrar til kontinuerlig forbedring. Gjennom
dette arbeidet er det i 2022 identifisert og kvantifisert
operasjonelle risikoer som banken er eksponert for.
Sparebanken Møre legger stor vekt på utadrettede
aktiviteter der kunden står i fokus. God kompetanse
hos medarbeidere og produkter som er godt egnet til
å dekke kundenes behov er viktige bidrag for å redu
-
sere den operasjonelle risikoen, og samtidig gi kun-
dene en god opplevelse. Alle ansatte i kundeposisjon
er autorisert i FinAut sine autorisasjonsordninger. De
får også løpende oppdateringer i lovverk, markedsut
-
vikling, systemopplæring og trening i utøvelse av god
kunderådgiving.
Sparebanken Møres operative og etablerte intern-
kontroll er et viktig hjelpemiddel for å redusere den
operasjonelle risikoen, både gjennom avdekking og
oppfølging. Styret mottar kvartalsvise risikorapporter
som inkluderer risikoen knyttet til vesentlige avvik og
hendelser som måtte oppstå.
Styret mener at bankens samlede risikoeksponering
knyttet til operasjonell risiko er forsvarlig.
Compliancerisiko
Compliancerisiko er løpende og fremtidig risiko med
hensyn til inntjening og kapital knyttet til konsernets
brudd på eller manglende etterlevelse av krav fastsatt
i eller i medhold av lov og forskrift.
Compliancerisiko kan medføre offentlige sanksjoner
(tap av konsesjon eller bøter), privatrettslig kompen
-
sasjon, og/eller erstatning for skade ved kontrakts-
brudd. Compliancerisiko kan også medføre tap av om-
dømme, begrense forretningsmuligheter og redusere
ekspansjonspotensial.
Sparebanken Møres overordnede mål for compliance
er å sikre at konsernet opererer i samsvar med lov og
forskrift, og toleranse for avvik skal være lav.
Hovedprinsippet for etterlevelse av de regulatoriske
krav som Sparebanken Møre er eksponert for, er en ar
-
beids- og ansvarsdeling. Det innebærer at de ulike di-
visjoner, seksjoner, avdelinger og forretningsen heter
har et selvstendig ansvar for å påse at lover og for
-
skrifter følges i det daglige.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater
50
Alle ansatte har et selvstendig ansvar for å etterleve
rutiner og retningslinjer etablert i samsvar med lov og
forskrift, herunder gi tilbakemelding ved eventuelle
avvik.
Konsernets compliancefunksjon skal påse etterlevelse
av krav fastsatt i lov eller forskrift, og rapporterer
direkte til administrerende direktør og styret. Funk
-
sjonen har ansvar for å identifisere, vurdere, overvåke,
rapportere og gi råd om compliancerisiko.
Styret vedtar årlig instruks for compliancefunksjo
-
nen og mottar kvartalsvis compliancerapporter. Det er
styrets oppfatning at bankens drift er innrettet slik at
compliancerisiko er innenfor vedtatt risikotoleranse.
Internkontroll knyttet til regnskaps-
rapporteringsprosessen
Formålet med internkontrollen knyttet til regnskaps-
rapporteringsprosessen er å sørge for at avlagt regn-
skap er uten vesentlig feil. Videre skal internkontrollen
sørge for at de eksterne regnskapskravene oppfylles,
samt at den informasjonen som publiseres til analyti
-
kere, tilsynsmyndigheter, investorer, kunder og andre
interessenter er fullstendig og gir et rettvisende bilde
av konsernets finansielle situasjon.
Ansvar for regnskapsrapporteringsprosessen er til
-
lagt seksjon Økonomi og Finans.
Registrering av transaksjoner skjer i kjernesystemene
til banken, og det gjennomføres daglige avstem
-
minger mellom disse systemene og regnskapssys-
temet (BGL). Det tas ut periodiske styringsrapporter
fra regnskapssystemet som kvalitetssjekkes. Eventu-
elle registrerte avvik korrigeres fortløpende. Måned
-
lig utarbeides ulike styringsrapporter; BMS, analyser,
risiko rapporter mv., og regnskapsmessig konsolide
-
ring med tilhørende internregnskap gjennomføres
både månedlig og kvartalsvis. Både resultat-, balanse-
poster og noteopplysninger avstemmes mot regn
-
skapssystem og tidligere rapporteringer.
Et ledd i internkontrollen knyttet til rapporteringen av
årsregnskapet er samarbeidet med ekstern revisor og
deres revisjon av konsernets regnskap.
Kvartalsregnskapene og årsregnskap behandles av
bankens konsernledelse og revisjonsutvalget, før
endelig behandling i styret. Årsregnskapet behandles
i tillegg av generalforsamlingen.
Rapportering av internkontroll
Rapportering av internkontroll i Sparebanken Møre er
organisert desentralt med avdeling Compliance som
koordinerende enhet. Det gjennomføres årlig leder-
bekreftelse av internkontrollen hvor alle ledere på nivå
1, 2 og 3 deltar.
Administrerende direktør har videre avlagt årlig rapport
til styret som gjelder en samlet vurdering av risiko-
situasjonen, og en vurdering av om de etablerte intern
-
kontrollene fungerer.
Styret har mottatt løpende rapportering om driften og
risikosituasjonen gjennom året. Basert på mottatte
rapporteringer mener styret at internkontrollen er for
-
svarlig ivaretatt i Sparebanken Møre.
Bærekraft og samfunnsansvar
Sparebanken Møre har en klar målsetting om å være
en pådriver for bærekraftig utvikling. Styret har ved
-
tatt konsernets bærekraftstrategi, og det er etablert
egne handlingsplaner og tiltak i bankens seksjoner/
divisjoner for å integrere bærekraft og samfunns-
ansvar i konsernets virksomhet. Bærekraft er videre
løftet frem som ett av fem hovedområder i konsern
-
strategien for perioden 2023-2026.
Sparebanken Møre har gjennom sin tilslutning til UNEP
FIs Principles for responsible banking forpliktet seg til
å tilpasse forretningsstrategien til FNs bærekraftsmål,
Parisavtalen og relevante nasjonale rammeverk.
Konsernet avlegger en årlig redegjørelse om sam
-
funnsansvar i samsvar med regnskapsloven § 3-3c.
Det rapporteres i henhold til rapporteringsstandarden
GRI (Global Reporting Initiativ) TCFD (Task force for
Climate Related Disclosures).
Rapporteringen inneholder beskrivelser av mål, status
og planer for bærekraftstemaer som er definert som
de mest vesentlige for Sparebanken Møre. Rappor
-
teringen inkluderer informasjon om hvordan Spare-
banken Møre jobber for og ivaretar sitt ansvar innen
menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosi
-
ale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrup-
sjon i forretningsstrategier, daglig drift og i forholdet
til interessenter.
Bankens redegjørelse for bærekraft og samfunns-
ansvar finnes i eget kapittel i årsrapporten.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater
51
Medarbeidere og arbeidsmiljø
Sparebanken Møre skal være en svært attraktiv
arbeids giver, og medarbeiderne skal trives, være i ut
-
vikling og bidra til et godt arbeidsmiljø for alle. Dette
skal blant annet oppnås gjennom personalpolitiske
tiltak, involvering og utvikling av medarbeiderne og
reflekterte tilbakemeldinger.
Medarbeidernes tilfredshet måles årlig, og både
arbeids miljø, engasjement, ledelse og kommunikasjon
samt risikokulturen i Sparebanken Møre kartlegges. For
2022 ble AMU-score 8,2 på en skala fra 1-10, noe som
gjenspeiler et svært godt arbeidsmiljø. Det er en økning
på 0,3 poeng fra 2021. Undersøkelsen, inkludert alle an
-
sattes kommentarer, er nøye gjennomgått, systema-
tisert og har resultert i en konkret handlingsplan.
Sparebanken Møre skal gjennom systematisk HMS-
arbeid, god ledelse og godt arbeidsmiljø bidra til lavt
jobbrelatert sykefravær. Sykefraværet har vært lavt
over tid, og i 2022 var det på 2,59 prosent.
Les mer om bankens arbeid med kompetanseutvik
-
ling, samt om arbeidsforhold, likestilling og mangfold i
kapittelet om bærekraft og samfunnsansvar.
Styreansvarsforsikring
Sparebanken Møre har tegnet styreansvarsforsikring
i forsikringsselskapet AIG. Sikrede er tidligere, nåvæ
-
rende eller fremtidige styremedlemmer, daglig leder
og medlem av tilsvarende styreorgan i konsernet med
datterselskaper. Kontinuitetsdato 1. januar 2008.
Intern revisjon
Internrevisjonens mandat er å gi en uavhengig vurde-
ring av kvaliteten og effektiviteten av styring og kon-
troll, risikostyring og internkontroll, samt etterlevelse
av relevante lover og forskrifter.
Konsernets internrevisjon har i 2022 vært utkontrak
-
tert til EY. Internrevisjonen rapporterer til risikoutvalget
og styret. Det er utarbeidet plan for internrevisors ar
-
beid som er vedtatt av styret. Risikoutvalget og styret
har i 2022 mottatt regelmessige rapporter fra intern-
revisor i henhold til denne planen, og det er ikke avdek
-
ket vesentlige brudd på relevante lover eller forskrifter.
Fortsatt drift
I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning be-
krefter styret at forutsetningen for fortsatt drift er til
stede, og at årsregnskapet er avlagt under forutset
-
ning om fortsatt drift. Til grunn for dette ligger konser-
nets langsiktige prognoser for de kommende år.
Hendelser etter balansedagen
Det har ikke vært vesentlige hendelser etter balanse-
dato som påvirker det avlagte årsregnskapet.
Utsiktene fremover
Gjennom 2022 har økonomiene i vestlige industriland
vært preget av en stadig sterkere prisvekst. Dette
har blitt møtt med høyere styringsrenter fra sentral-
bankene både ute og her hjemme. Som følge av Russ
-
lands invasjon av Ukraina og vestlige sanksjoner, har
russiske eksportinnstramminger bidratt til en ener
-
gikrise i Europa. Dette er en sentral årsak til at vekst-
utsiktene for våre viktigste handelspartnere har blitt
nedjustert. Sammen med høyere renter, et svakt
innenlandsk boligmarked og større usikkerhet vil
dette i sum føre til en markert lavere økonomisk vekst i
Norge i 2023 sammenlignet med 2022.
Bruttonasjonalprodukt i Fastlands-Norge økte med
3,8 prosent i 2022 sammenlignet med 2021. Vekst-
takten var noe avtakende gjennom året og tall fra
Statis tisk sentralbyrå viser en vekst i 4. kvartal 2022
på 0,8 prosent. Ved inngangen til 2023 er det fortsatt
et høyt aktivitetsnivå i norsk økonomi.
Som følge av at etterspørselen etter varer og tjenester
har holdt seg høy ligger arbeidsledigheten i fylket fort
-
satt på et lavt nivå. Ved utgangen av desember utgjor-
de antall helt ledige i Møre og Romsdal 1,5 prosent av
arbeidsstyrken. På landsbasis var ledighetsprosenten
1,6 prosent.
Her hjemme økte Norges Bank styringsrenten med
0,25 prosentpoeng til 2,75 prosent i forbindelse med
rentebeslutningen 15. desember. Tidlig i mars viser
markedet vesentlige endringer i renteforventningene
sammenlignet med årsskiftet. Om forventningene blir
reflektert i Norges Banks rentesetting vil styrings-
renten toppe ut på 3,75 prosent ved utgangen av året.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater
52
Konsumprisene i Norge – som internasjonalt – har
steget raskt og inflasjonen ligger fortsatt klart høyere
enn målet på 2 prosent. Også lønnsveksten har økt og
ventes å stige videre inneværende år.
Høy inflasjon og økte renter vil bidra til å dempe et
-
terspørselen framover. Boligprisene har falt de siste
månedene og alle tegn tyder på at husholdningene
vil redusere konsumet. Investeringene i Fastlands -
Norge vil trolig falle fra høye nivåer. Arbeidsledigheten
ventes å stige noe fra dagens lave nivå.
De finansielle forholdene strammet seg til gjennom
2022. Høyere styringsrente har bidratt til høyere bolig-
lånsrente og rente på lån til foretakssektoren. Høyere
rentepåslag i obligasjonsmarkedet har ført til ytter-
ligere høyere utlånsrente, spesielt for bedriftslån.
I sum vil dette kunne gi boliglånsrenter på over 5 pro-
sent i løpet av året. Rentenivå og svakere utvikling
i bolig markedet gjør at vi trolig vil se lavere kreditt
-
vekst til husholdningene både inneværende og neste
år. Den generelle usikkerheten trekker i samme retning.
Sammen med lav markedsvekst hos handels partnere
og lavere investeringstakt vil det kunne føre til at også
utlånsetterspørselen fra bedriftene vil falle.
Banken har en solid kapitalbase og god likviditet, og
vil også framover være en sterk og engasjert støtte
-
spiller for våre kunder. Fokus er hele tiden å ha god
drift og lønnsomhet.
Egenkapitalavkastningen for året under ett endte
på 10,9 prosent. Kostnader i prosent av inntekter lå
under 40 for desember 2022, men for 2022 endte
den på 42,2. Sparebanken Møres strategiske finan
-
sielle resultatmål er en egenkapitalavkastning som
overstiger 11 prosent og en kostnadsandel under 40
prosent. De finansielle målsettingene forventes opp
-
nådd i 2023.
Takk
Styret vil takke de ansatte og tillitsvalgte i konsernet
for deres gode bidrag i 2022. Styret vil også takke
Spare banken Møres kunder, investorer og øvrige for
-
bindelser for det gode samarbeidet gjennom året.
Trond Lars Nydal
ADM. DIREKTØR
Ålesund, 1. mars 2023
I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE
Leif-Arne Langøy
STYRELEDER
Kåre Øyvind Vassdal
Henrik Grung
STYRETS NESTLEDER
Therese Monsås Langset
Jill Aasen
Bjørn Følstad
Signy Starheim
Marie Rekdal Hide
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
53
KONSERN MORBANK
2021 2022 (Mill. kroner) Note 2022 2021
1) Overføres til annen egenkapital inntil endelig vedtak foreligger.
2) Beregnet med utgangspunkt i egenkapitalbeviseiernes andel (49,7 %) av årets resultat som tilfaller egenkapitaleierne.
Resultat
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
54
KONSERN MORBANK
2021 2022 (Mill. kroner) Note 2022 2021
Andre inntekter/kostnader som reverseres over ordinært resultat:
- 1 - 6 Skatteeffekt av verdiendring basisspreader 21 0 0
Andre inntekter/kostnader som ikke reverseres over ordinært resultat:
- 3 - 12 Skatteeffekt av estimatavvik pensjon 21 - 12 - 3
Utvidet resultat
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
55
Balanse
KONSERN MORBANK
31.12.2021 31.12.2022 (Mill. kroner) Note
31.12.2022 31.12.2021
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt
løpetid 324 354
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt
løpetid 3 541 3 914
4 5 6 7 8 9
10 18 29 45 723 41 067
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende
verdipapirer 22 24 10 892 10 030
11 12 13
14 22 23
24 63 704 58 179
Eiendeler
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
56
Ålesund, 1. mars 2023
I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE
Trond Lars Nydal
ADM. DIREKTØR
Leif-Arne Langøy
STYRELEDER
Kåre Øyvind Vassdal
Henrik Grung
STYRETS NESTLEDER
Therese Monsås Langset
Jill Aasen
Bjørn Følstad
Signy Starheim
Marie Rekdal Hide
KONSERN MORBANK
31.12.2021 31.12.2022 (Mill. kroner) Note
31.12.2022 31.12.2021
11 12 13 14
22 23 24 26 55 787 50 868
- 2 -3 Beholdning av egne egenkapitalbevis 34 - 3 - 2
- 8 16 Kredittrisikoreserve finansielle forpliktelser 0 0
Forpliktelser og egenkapital
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
57
Egenkapitaloppstilling
KONSERN 31.12.2022
Sum
egen-
kapital
Egen-
kapital-
bevis
Over-
kurs
Fonds-
obliga
sjon
Grunn-
fond
Gave-
fond
Utjev-
nings-
fond
Kredittrisiko-
reserve
finansielle
forpliktelser
Annen
egen-
kapital
Egenkapital pr 31.12.2021 (note 3 og 34) 7 570 987 357 599 3 094 125 1 831 - 8 585
Endring egne egenkapitalbevis - 5 - 1 1 - 2 - 3
Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne - 158 - 158
Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet - 160 - 160
Utstedt fondsobligasjon 400 400
Innfridd fondsobligasjon - 349 - 349
Renter på utstedt fondsobligasjon - 31 - 31
Egenkapital før årets resultatdisponering 7 267 986 358 650 3 092 125 1 828 - 8 236
Tilført grunnfondet 225 225
Tilført utjevningsfondet 221 221
Tilført fondsobligasjonseiere 31 31
Tilført annen egenkapital - 98 - 98
Foreslått utbyttemidler til egenkap.beviseierne 198 198
Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet 200 200
Resultat for regnskapsåret 777 0 0 0 225 0 221 0 331
Verdiendring basisspreader 30 30
Skatteeffekt av verdiendring basisspreader - 6 - 6
Estimatavvik pensjoner 46 23 23
Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner - 12 - 6 - 6
Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet
resultat 58 0 0 0 17 0 17 24 0
Totalresultat for regnskapsåret 835 0 0 0 242 0 238 24 331
Egenkapital pr 31.12.2022 (note 3 og 34) 8 102 986 358 650 3 334 125 2 066 16 567
KONSERN 31.12.2021
Sum
egen-
kapital
Egen-
kapital-
bevis
Over-
kurs
Fonds-
obliga
sjon
Grunn-
fond
Gave-
fond
Utjev-
nings-
fond
Kredittrisiko-
reserve
finansielle
forpliktelser
Annen
egen-
kapital
Egenkapital pr 31.12.2020 (note 3 og 34) 7 208 987 357 599 2 939 125 1 679 - 10 532
Endring egne egenkapitalbevis 0
Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne - 133 - 133
Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet - 135 - 135
Renter på utstedt fondsobligasjon - 23 - 23
Egenkapital før årets resultatdisponering 6 917 987 357 599 2 939 125 1 679 - 10 241
Tilført grunnfondet 150 150
Tilført utjevningsfondet 148 148
Tilført fondsobligasjonseiere 23 23
Tilført annen egenkapital 3 3
Foreslått utbyttemidler til egenkap.beviseierne 158 158
Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet 160 160
Resultat for regnskapsåret 642 0 0 0 150 0 148 0 344
Verdiendring basisspreader 3 3
Skatteeffekt av verdiendring basisspreader - 1 - 1
Estimatavvik pensjoner 12 6 6
Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner - 3 - 1 - 2
Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet
resultat 11 0 0 0 5 0 4 2 0
Totalresultat for regnskapsåret 653 0 0 0 155 0 152 2 344
Egenkapital pr 31.12.2021 (note 3 og 34) 7 570 987 357 599 3 094 125 1 831 - 8 585
Konsern
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
58
MORBANK 31.12.2022
Sum
egen-
kapital
Egen-
kapital-
bevis
Over-
kurs
Fonds-
obliga
sjon
Grunn-
fond
Gave-
fond
Utjev-
nings-
fond
Annen
egen-
kapital
Egenkapital pr 31.12.2021 (note 3 og 34) 7 311 987 357 599 3 094 125 1 831 318
Endring egne egenkapitalbevis - 5 - 1 1 - 2 - 3
Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne - 158 - 158
Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet - 160 - 160
Utstedt fondsobligasjon 400 400
Innfridd fondsobligasjon - 349 - 349
Renter på utstedt fondsobligasjon - 31 - 31
Egenkapital før årets resultatdisponering 7 008 986 358 650 3 092 125 1 828 - 31
Tilført grunnfondet 225 225
Tilført utjevningsfondet 221 221
Tilført fondsobligasjonseiere 31 31
Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne 198 198
Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet 200 200
Resultat for regnskapsåret 875 0 0 0 225 0 221 429
Verdiendring basisspreader 0
Skatteeffekt av verdiendring basisspreader 0
Estimatavvik pensjoner 46 23 23
Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner - 12 - 6 - 6
Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet
resultat 34 0 0 0 17 0 17 0
Totalresultat for regnskapsåret 909 0 0 0 242 0 238 429
Egenkapital pr 31.12.2022 (note 3 og 34) 7 917 986 358 650 3 334 125 2 066 398
MORBANK 31.12.2021
Sum
egen-
kapital
Egen-
kapital-
bevis
Over-
kurs
Fonds-
obliga
sjon
Grunn-
fond
Gave-
fond
Utjev-
nings-
fond
Annen
egen-
kapital
Egenkapital pr 31.12.2020 (note 3 og 34) 6 954 987 357 599 2 939 125 1 679 268
Endring egne egenkapitalbevis 0
Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne - 133 - 133
Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet - 135 - 135
Renter på utstedt fondsobligasjon - 23 - 23
Egenkapital før årets resultatdisponering 6 663 987 357 599 2 939 125 1 679 - 23
Tilført grunnfondet 150 150
Tilført utjevningsfondet 148 148
Tilført fondsobligasjonseiere 23 23
Foreslått utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne 158 158
Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet 160 160
Resultat for regnskapsåret 639 0 0 0 150 0 148 341
Verdiendring basisspreader 0 0
Skatteeffekt av verdiendring basisspreader 0 0
Estimatavvik pensjoner 12 6 6
Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner - 3 - 1 - 2
Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet
resultat 9 0 0 0 5 0 4 0
Totalresultat for regnskapsåret 648 0 0 0 155 0 152 341
Egenkapital pr 31.12.2021 (note 3 og 34) 7 311 987 357 599 3 094 125 1 831 318
Morbank
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
59
KONSERN MORBANK
2021 2022 (Mill. kroner) Note 2022 2021
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
- 277 - 580 Renteutbetalinger, provisjonsutbetalinger og gebyrer 15 16 - 590 - 280
Renteinnbetalinger på sertifikater, obligasjoner og andre
verdipapirer 210 100
- 531 - 630 Driftsutbetalinger 18 19 20 30 - 577 - 482
- 104 - 334 Utbetalinger av skatt 21 - 200 - 109
Netto inn-/utbetaling på utlån til og fordringer på andre
finansinstitusjoner 403 1 657
- 3 037 - 5 169 Netto inn-/utbetaling av nedbetalingslån/leasing til kunder - 3 874 - 3 045
- 90 - 966 Netto inn-/utbetaling av benyttede rammekreditter - 750 - 144
Innbetaling ved salg av sertifikater, obligasjoner og andre
verdipapirer 10 087 7 404
- 10 013 - 14 687
Utbetaling ved kjøp av sertifikater, obligasjoner og andre
verdipapirer - 11 104 - 8 655
- 2 657 - 3 299 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter - 1 997 848
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
- 17 - 35 Utbetaling ved tilgang av driftsmidler m.v. 31 32 - 35 - 15
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
- 268 - 702
Renteutbetalinger på utstedte verdipapirer og ansvarlig
lånekapital - 186 - 66
- 1 229 - 394
Netto inn-/utbetaling av innskudd fra Norges Bank og andre
finansinstitusjoner 92 - 1 235
- 2 150 - 3 546 Utbetaling ved innløsning av verdipapirgjeld 26 27 - 897 - 1 067
- 133 - 158 Utbetalinger av utbytte 34 - 158 - 133
- 118 - 230 Netto inn-/utbetaling av øvrig gjeld 4 20 - 264 - 58
- 23 - 31 Betalte renter på utstedt fondsobligasjon 27 - 31 - 23
- 114 - 34 Netto endring likvider - 34 - 114
Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen viser innbetalinger og utbetalinger av kontanter og kontantekvivalenter gjennom året. Oppstillingen
er utarbeidet i henhold til direktemetoden. Kontantstrømmene er klassifisert som operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter
eller finansieringsaktiviteter. Balansepostene er justert for effekter av valutakursendringer. Kontanter er definert som kontanter og
fordringer på Norges Bank.
For spesifikasjon av konsernets finansieringsaktiviteter, se note 26 og 27.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
60
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
61
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
62
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
63
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
64
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
65
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
66
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
67
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
68
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
69
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
70
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
71
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
72
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
73
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
74
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
75
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
76
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
77
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
78
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
79
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
80
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
81
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
82
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
83
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
84
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
85
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
86
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
87
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
88
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
89
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
90
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
91
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
92
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
93
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
94
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
95
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
96
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
97
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
98
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
99
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
100
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
101
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
102
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
103
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
104
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
105
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
106
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
107
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
108
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
109
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
110
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
111
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
112
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
113
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
114
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
115
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
116
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
117
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
118
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
119
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
120
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
121
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
122
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
123
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
124
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
125
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
126
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
127
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
128
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
129
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
130
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
131
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
132
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
133
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
134
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
135
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
136
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
137
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
138
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
139
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
140
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
141
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
142
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
143
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
144
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
145
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022 Regnskap og Noter
146
Vi bekrefter at konsernets og bankens årsregnskap
for perioden 1. januar til 31. desember 2022 etter vår
beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjel
-
dende regnskapsstandarder og at opplysningene i
regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets og
bankens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat
som helhet.
Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende
oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til
konsernet og banken, sammen med en beskrivelse av
de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer kon
-
sernet og banken står overfor.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Erklæring i henhold til verdipapirhandellovens § 5-5
Redegjørelse og resultater
147
Erklæring i henhold til
verdipapirhandellovens § 5-5
Trond Lars Nydal
ADM. DIREKTØR
Ålesund, 1. mars 2023
I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE
Leif-Arne Langøy
STYRELEDER
Kåre Øyvind Vassdal
Henrik Grung
STYRETS NESTLEDER
Therese Monsås Langset
Jill Aasen
Bjørn Følstad
Signy Starheim
Marie Rekdal Hide
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Revisors beretning
Redegjørelse og resultater
148
Revisors beretning
KPMG AS
Sørkedalsveien 6
P.O. Box 7000 Majorstuen
N
-0306 Oslo
Telephone +47 45 40 40
63
Internet www.kpmg.no
Enterprise 935 174
627 MVA
Til generalforsamlingen i Sparebanken Møre
Uavhengig revisors beretning
Uttalelse om årsregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert årsregnskapet for Sparebanken Møre, som består av:
• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap,
oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet
per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige
regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2022, resultatregnskap,
oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet
per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige
regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember
2022 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i
samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember
2022 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i
samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre
oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og
plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med
kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional
Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics
Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i
samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og
hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU)
No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Vi har vært revisor for Sparebanken Møre sammenhengende i 5 år fra valget på generalforsamlingen
den 21. mars 2018 for regnskapsåret 2018.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Revisors beretning
Redegjørelse og resultater
149
2
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av
årsregnskapet for 2022. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss
vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
1. Forventet kredittap på utlån og garantier innenfor driftssegmentet næringsliv
Det vises til Note 2 Risikostyring, Note 5 Utlån fordelt på kundegrupper, Note 9 Tap på utlån og
garantier, Note 10 Kredittforringede engasjement og styrets årsberetning, avsnitt kredittrisiko.
Beskrivelse av forholdet
Vår revisjonsmessige tilnærming
Konsernets samlede forventede kredittap på
utlån og garantier som ikke er kredittforringet
utgjør MNOK 143 per 31.12.2022.
Forventet kredittap på utlån og garantier som er
kredittforringet utgjør MNOK 198 per
31.12.2022.
For utlån og garantier krever IFRS 9 at
konsernet beregner forventet kredittap for de
neste 12 måneder for lån som ikke har vesentlig
økning i kredittrisiko (steg 1), og forventet
kredittap over hele lånets løpetid for lån som har
vesentlig økning i kredittrisiko (steg 2).
Konsernet anvender modeller for beregning av
forventet kredittap i steg 1 og 2. Modellverket er
komplekst og omfatter store mengder data.
Samtidig innebærer beregningen at ledelsen
utøver skjønn, spesielt knyttet til følgende
parametere;
o Sannsynlighet for mislighold (PD),
o Tap ved mislighold (LGD),
o Eksponering ved mislighold (EAD),
o Definisjon av vesentlig økning i
kredittrisiko
o Vekting av ulike fremtidsrettede
scenarioer.
Som IRB-bank har Sparebanken Møre utviklet
egne modeller for fastsettelse av PD, LGD og
EAD. Basert på disse godkjente IRB-modellene
har konsernet utviklet en egen modell for
beregning av forventet kredittap (ECL).
For utlån og garantier hvor det er vesentlig
økning i kredittrisiko og hvor det foreligger
indikasjoner på at engasjementet er
kredittforringet (steg 3), foretar konsernet en
individuell vurdering av forventet kredittap over
hele engasjementets løpetid. Fastsettelse av
forventet kredittap innebærer stor grad av
skjønn fra ledelsens side. Sentrale momenter i
ledelsens vurderinger er:
o identifisering av kredittforringede
engasjementer,
o forutsetninger for fastsettelsen av
forventede kontantstrømmer
Vi har dannet oss en forståelse av konsernets
definisjoner, metoder og kontrollaktiviteter for
innregning og måling av forventet kredittap samt
kontrollert om de er i tråd med standardens krav.
Vi har blant annet;
o vurdert om konsernets validering av
IRB-modeller og ECL-modell er
utført på en faglig forsvarlig måte,
o vurdert og testet om konsernets
dokumentasjon av modell for
beregning av forventede tap er i
overenstemmelse med IFRS 9,
o vurdert om ECL-modellens
resultater er en god prediksjon på
de erfarte tapene konsernet til slutt
konstaterer,
o testet fullstendighet og nøyaktighet
av datagrunnlaget i ECL-modellen,
o vurdert vekting av ulike scenarioer
og sensitiviteten ved ulike vektinger,
o etterkontrollert ECL-modellens
matematiske nøyaktighet.
I vårt arbeid med vurdering av valideringer og
modelldokumentasjon knyttet til ECL steg 1 og 2
har vi benyttet vår spesialist.
For å utfordre ledelsens skjønnsmessige
vurderinger lagt til grunn i beregningene av
forventet kredittap for steg 1 og 2, har vi blant
annet;
o vurdert og testet ledelsens kontroll
med modellens beregninger,
o utført analyser av sentrale
nøkkeltall,
o vurdert modellberegnede forventede
kredittap opp mot sammenlignbare
banker,
Vi har dannet oss en forståelse av hvordan
konsernet identifiserer og følger opp
engasjementer som er kredittforringet (steg 3).
For et utvalg av kredittforringede engasjementer
har vi etterberegnet forventet tap, samt vurdert
ledelsens forutsetninger til forventede
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Revisors beretning
Redegjørelse og resultater
150
3
inkludert verdsettelse av
sikkerheter.
På bakgrunn av størrelsen på brutto utlån,
iboende kredittrisiko, nedskrivningenes størrelse
og estimatene som ligger til grunn for ledelsens
vurderinger, anser vi forventet kredittap som et
sentralt forhold ved revisjonen
kontantstrømmer mot eksterne verdivurderinger.
For å utfordre banken på hvorvidt det skulle vært
andre engasjementer under individuell
tapsvurdering, har vi, basert på offentlig
tilgjengelig informasjon, dannet vårt eget syn på
om det foreligger indikasjoner på at
engasjementer i næringslivsporteføljen er
kredittforringet. Vi vurderte om noteopplysninger
knyttet til IFRS 9 og ECL var tilstrekkelig etter
kravene i IFRS 7.
2. It-systemer og applikasjonskontroller
Det vises til note 30 Leieavtaler, avsnitt om Andre vesentlige avtaler.
Beskrivelse av forholdet
Vår revisjonsmessige tilnærming
Sparebanken Møre er avhengig av at IT-
infrastrukturen i banken fungerer som tilsiktet.
Banken benytter et standard kjernesystem
levert og driftet av ekstern tjenesteleverandør.
God styring og kontroll med IT-systemene er av
vesentlig betydning for å sikre nøyaktig,
fullstendig og pålitelig finansiell rapportering.
Videre understøtter IT-systemene regulatorisk
etterlevelse av rapportering til myndigheter, noe
som er sentralt for banken som
konsesjonspliktig virksomhet. Systemet
beregner blant annet rente på innlån og utlån
(såkalte applikasjonskontroller) og bankens
interne kontrollsystemer bygger på
systemgenererte rapporter.
På bakgrunn av IT-systemenes betydning for
bankens virksomhet har vi identifisert dette
området som et sentralt forhold ved vår revisjon.
I forbindelse med vår revisjon har vi opparbeidet
oss en forståelse av kontrollmiljøet og testet at
utvalgte generelle IT kontroller fungerer som
forutsatt og understøtter viktige
applikasjonskontroller.
Vi har i våre kontroller hatt hovedfokus på
tilgangsstyring. Uavhengig revisor hos
tjenesteleverandøren har vurdert og testet
internkontroller knyttet til IT-systemene hos
ekstern tjenesteleverandør. Vi har innhentet
attestasjonsuttalelse (ISAE 3402) fra uavhengig
revisor for å vurdere om tjenesteleverandøren
har tilfredsstillende internkontroll på områder av
vesentlig betydning for Sparebanken Møre. Vi
har vurdert revisorens kompetanse og
objektivitet, og vi gjennomgikk rapportene for å
vurdere mulige avvik og konsekvenser for vår
revisjon.
Vi har bedt uavhengig revisor hos
tjenesteleverandøren om å teste et utvalg
standard rapporter og nøkkelfunksjonaliteter i
kjernesystemet for å vurdere:
o om utvalgte standardrapporter fra
systemet inneholder all relevant
data, og
o om nøkkelfunksjonalitetene,
herunder kontroller knyttet til
renteberegninger, annuiteter og
gebyrer fungerer som forutsatt.
Vi har forespurt ledelsen om deres evaluering og
oppfølging av uavhengig revisors rapport hos
tjenesteleverandørene for å påse at eventuelle
funn er hensiktsmessig fulgt opp.
I vårt arbeid med å forstå kontrollmiljøet, teste
kontroller og gjennomgå rapportene har vi
benyttet våre spesialister innen IT-revisjon.
4
Øvrig informasjon
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig
informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i
årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om
årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen
øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom
årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss
under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig
informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller
annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og
samfunnsansvar.
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med
International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik
intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder
vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og
konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om
fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle
konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning
som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti
for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon.
Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse
som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de
økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell
skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes
misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere
slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag
for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir
avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan
innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring
av internkontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme
revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk
for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om
regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og,
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Revisors beretning
Redegjørelse og resultater
151
4
Øvrig informasjon
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig
informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i
årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om
årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen
øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom
årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss
under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig
informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller
annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og
samfunnsansvar.
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med
International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik
intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder
vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og
konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om
fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle
konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning
som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti
for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon.
Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse
som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de
økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell
skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes
misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere
slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag
for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir
avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan
innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring
av internkontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme
revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk
for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om
regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og,
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Revisors beretning
Redegjørelse og resultater
152
5
basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til
hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til
fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi
i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet,
eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon.
Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for
revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet
og konsernet ikke kan fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert
tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende
transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle
informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en
mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre
konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet
og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi
avdekker gjennom revisjonen.
Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet,
og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne
påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst
betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold
ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift
hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet
ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med
rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.
Uttalelse om andre lovmessige krav
Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)
Konklusjon
Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Sparebanken Møre har vi utført et attestasjonsoppdrag
for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn
5967007LIEEXZX5PU005-2022-12-31-no i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med
kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat
(ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav
til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.
Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i
overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse ESEF-regelverket. Ansvaret
omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet
som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-
regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 –
«Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell
informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende
sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Revisors beretning
Redegjørelse og resultater
153
5
basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til
hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til
fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi
i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet,
eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon.
Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for
revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet
og konsernet ikke kan fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert
tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende
transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle
informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en
mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre
konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet
og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi
avdekker gjennom revisjonen.
Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet,
og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne
påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst
betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold
ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift
hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet
ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med
rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.
Uttalelse om andre lovmessige krav
Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)
Konklusjon
Som en del av revisjonen av årsregnskapet for Sparebanken Møre har vi utført et attestasjonsoppdrag
for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn
5967007LIEEXZX5PU005-2022-12-31-no i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med
kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat
(ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav
til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.
Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i
overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse ESEF-regelverket. Ansvaret
omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet
som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-
regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 –
«Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell
informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende
sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
6
Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for
å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om
årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av
iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid
omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i
menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som
grunnlag for vår konklusjon.
Oslo, 1. mars 2023
KPMG AS
Svein Arthur Lyngroth
Statsautorisert revisor
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Bærekraft og
samfunnsansvar
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Bærekraft og samfunnsansvar
Bærekraft og samfunnsansvar
Bærekraft og samfunnsansvar
En pådriver for bærekraftig utvikling
Interessentdialog og vesentlighetsanalyse
Våre forpliktelser
Strategiske mål
Vesentlige temaer
Påvirkning på næringsutvikling (GRI)
Støttespiller for lokalsamfunnet
ESG-kompetanse og kompetansedeling med kunder (GRI)
Ansvarlig utlån og rådgivning (GRI)
Klimagassutslipp (GRI)
Endring i utlånsetterspørsel
Økte regulatoriske krav til aktører i bank- og finansnæringen
Klimarisiko (TCFD)
Rapportering iht. Aktivitets- og Redegjørelsesplikten
Åpenhetsloven
Vedlegg
GRI-indeks
TCFD indeks
PRB Self Assessment
Energi & klimaregnskap
Revisors erklæring
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
En pådriver for bærekraftig utvikling
Bærekraft og samfunnsansvar
En pådriver for
bærekraftig utvikling
I tiden som kommer står både Norge og verdenssamfunnet
overfor en betydelig omstilling for å nå klimamålene for 2030
og 2050. Som regional sparebank har vi påvirkningskraft, både
gjennom bankdrift og prosjektene vi engasjerer oss i. Det gir oss
et ansvar og muligheter som vi tar på største alvor.
Sparebanken Møre ble etablert i gjennom en
sammenslutning av en rekke lokale sparebanker.
Den eldste i denne sammenslutningen var Herrøe og
Røvde Sparebank, som ble etablert i .
Helt siden de første bankene så dagens lys, har sam
-
funnsrollen stått sterkt i de ulike lokalsamfunnene.
Det gjør den også i dag.
Sparebankmodellen har i seg selv både styrke og kraft
til å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Spa
-
rebanken Møre har i tillegg forpliktet seg til å være en
pådriver i dette arbeidet gjennom bankens visjon om å
være den fremste pådriveren for skaperglede på Nord
-
vestlandet. Hver dag.
Visjonen innebærer at vi skal ta en ledende rolle i å ut
-
vikle regionen vår. Gjennom kunnskap, engasjement
og et betydelig bidrag tilbake til samfunnet, skal vi
skape verdier som kommer både personer, næringsliv
og samfunnet til gode.
Som en regional aktør på Nordvestlandet er vi opptatt
av bærekraft, vekst og utvikling i omgivelsene som
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
En pådriver for bærekraftig utvikling
Bærekraft og samfunnsansvar
banken er en del av, og dette vil være vårt fokusområ-
de. Vi skal også se bankens bærekraftarbeid i et nasjo-
nalt og globalt perspektiv.
En integrert del av strategien
Bærekraft er et prioritert satsingsområde i bankens
konsernstrategi for perioden -. Den over
-
ordnede målsettingen er at Sparebanken Møre skal
være en pådriver for bærekraftig utvikling. Målsettin
-
gen er konkretisert gjennom egne handlingsplaner og
tiltak i alle bankens seksjoner/divisjoner. Vi skal stille
krav til både oss selv, kunder og leverandører, vi har
betydelige midler som er avsatt til å bygge en sterke
-
re region og vi både initierer og deltar i en rekke sam-
arbeid med mål om å gjøre Nordvestlandet mer bæ-
rekraftig. I tillegg til å komme det lokale, nasjonale og
globale samfunn til gode, vil en kollektiv innsats og en
systematisk tilnærming også skape nye forretnings
-
muligheter og bedre rammebetingelsene for banken.
Sparebanken Møre vil fortsette arbeidet med full styr
-
ke i – både i og utenfor banken. Vi skal ta vår del
av ansvaret for en felles framtid gjennom å være en
pådriver for bærekraftig utvikling på Nordvestlandet.
Rapporteringsstandard
Banken redegjør årlig for sitt arbeid med bærekraft
og samfunnsansvar i forbindelse med årsrapporten, i
henhold til regnskapslovens §-c. Denne stiller krav
til rapportering knyttet til menneskerettigheter, ar
-
beidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø
og bekjempelse av korrupsjon i forretningsstrategier,
daglig drift og i forholdet til interessenter.
For å sikre en systematisk og strukturert tilnærming,
rapporterer banken i henhold til GRI-standard .
Dette innebærer også rapportering av konsernets
CO
-utslipp i henhold til Greenhouse Gas Protocol
Initiative (GHG-protokollen).
Banken tilsluttet seg UNEP FI Principles for Respon
-
sible Banking (PRB) i og rapporterer årlig status
innenfor de seks prinsippene som del av årsrapporten.
Vi rapporterer også i henhold til Task Force on
Climate- related Financial Disclosures (TCFD).
Sparebanken Møre skal videre følge markeds praksis
samt relevante anbefalinger. Den rapporterte infor-
masjonen skal være presis, balansert, forståelig,
sammenlignbar, rettidig og pålitelig. Bankens bære
-
kraftrapportering inngår i årsrapporten. Den vil også
fungere som et selvstendig dokument som publiseres
på bankens internettside.
Organisering av arbeidet
Styret har ansvar for å fastsette retningslinjer og
strategi for bankens bærekraftarbeid og administre
-
rende direktør har ansvaret for implementering av
strategien.
Banken etablerte i en egen bærekraftkomite,
som består av bærekraftansvarlige som represente
-
rer ulike fagområder i banken. Komiteen har ansvar for
utarbeidelse og oppfølging av bankens bærekraftstra
-
tegi, og rapporterer til konsernledelsen. Komiteen vil
med sin tverrfaglige organisering bidra til å bringe
bærekraft ut til alle ansatte. Det har vært gjort mindre
endringer i komiteens medlemmer i løpet av året. Fra
.. etableres det også en egen bærekraftav
-
deling som organisatorisk blir plassert under seksjon
Risikostyring & Compliance. Bærekraftkomiteen skal
videreføres, og vil bli ledet av leder for avd. Bærekraft.
I tilknytning til etablering av Grønt rammeverk for ut
-
stedelse av obligasjoner, er det også etablert en Green
Bond Committee som skal sikre oppfølging og etter-
levelse av rammeverket.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
En pådriver for bærekraftig utvikling
Bærekraft og samfunnsansvar
Bærekraftsansvarlig
Kreditt
Signe Lade Sølvik
Bærekraftsansvarlig
Risikostyring
Monika Valderhaug Larsen
Bærekraftskomité
ADLGGreen Bond comittee
Ansvarlig for koordinering av
bærekraftsarbeidet
Signe Sølvik og Cecilie Myrstad
Bærekraftsansvarlig
Finansiering og investering
Ole Andre Kjerstad
Bærekraftsansvarlig
Produkter og tjenester
Marlene Fjørtoft
Bærekraftsansvarlig
Organisasjon/HR
Guro Klubbenes
Bærekraftsansvarlig
Partnere/leverandører
Lilian Thomas
Bærekraftsansvarlig
Kommunika sjon og samfunnsansvar
Cecilie Myrstad
Bærekraftsansvarlig
Personmarked
Nancy F. Rogne / Marius Berg
Bærekraftsansvarlig
Næringslivsmarked
Mette Kolvik
Bærekraftsansvarlig
Plassering
Kjersti Blomvik
Bærekraftsansvarlig
Sikkerhet og Eiendomsforvaltning
Arnt Rennan
AD
Styret
Ansvarsforhold
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Interessentdialog og vesentlighetsanalyse
Bærekraft og samfunnsansvar
Våre viktigste interessenter:
Interessentdialog og
vesentlighetsanalyse
Sparebanken Møre har valgt FNs bærekraftmål
nr. 17 Samarbeid for å nå målene, som et
sentralt fokusområde i bærekraftarbeidet.
Vi har en bred og sammensatt interessentgruppe, og opplever at alle gruppene
i økende grad er opptatt av hvordan banken ivaretar samfunnsoppdraget sitt og
hvordan vi sammen kan nå målene.
Eiere
Lag og
organisa sjoner
Långivere
MedarbeidereKunder Kapitalmarkedet
Lokalsamfunn Samarbeidspartnere Konkurrenter
Leverandører
Forskning og
akademia
Bransje- og interesse-
organisasjoner
Ratingbyråer og
analytikere
Myndigheter Media
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Interessentdialog og vesentlighetsanalyse
Bærekraft og samfunnsansvar
Dobbel vesentlighet
Vesentlighetsanalyse
I 2022 er det gjennomført en ny vesentlighetsanalyse for å
avdekke bærekrafttemaer hvor det vurderes at banken har høy
grad av påvirkning på miljø, samfunn og økonomi.
Analysen viser hvor banken kan forsterke sin positive påvirkning, og hvor den kan redusere sin negative påvirk-
ning. Analysen har i år blitt utvidet til også å inkludere et fokus på dobbel vesentlighet, noe som handler om at
vi har sett på både hvordan banken påvirker miljø og samfunn samt hvordan miljø og samfunn påvirker Spare-
banken Møre i form av risikoer og muligheter. Dette blir et krav under EUs kommende Corporate Sustainability
Reporting Directive (CSRD) og er således med på å forberede banken til rapporteringsregulativet som inntrer
om noen få år. En grafisk fremstilling av dobbel vesentlighet er presentert under.
Samfunns- og miljømessig vesentlighet Finansiell og strategisk vesentlighet
Hvordan påvirker SBM miljø og samfunn? Hvordan påvirker miljø og samfunn SBM?
SBM sin påvirkning på miljø og samfunn kan bli finansiellt vesentlig
Miljø og samfunn SBM Miljø og samfunn SBM
Metode for vesentlighetsanalyse:
Valg av vesentlige tema ble gjennomført basert på en
rangering av tema fra en liste over emner relatert til
Sparebanken Møres sin faktiske og potensielle virk
-
ninger på miljø og samfunn. I tillegg inneholdt tema-
listen emner som fokuserer på hvordan Sparebanken
Møre påvirkes av miljø- og samfunnsendringer. De to
dimensjonene ble inkludert for å dekke konseptet av
dobbel vesentlighet, som nevnt ovenfor, som krever at
banken ikke bare vurderer hvordan vi påvirke miljø- og
samfunnet rundt oss, men også hvordan banken på
-
virkes finansielt og strategisk.
Rangeringeringen ble utført av bankens bærekraft-
komité, konsulentselskapet Position Green Advisory
samt gjennom dybdeintervju med aktører som re
-
presenterer bankens interessenter (akademia, kapi-
talmarkedet, kunde, bransje- og interesseorganisasjo-
ner, samarbeidspartnere). Resultatet av rangeringene
ble samlet, og de temaene som ble rangert høyest ut
-
gjør bankens vesentlige tema. De vesentlige temaene
er forankret og besluttet av bankens ledergruppe.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Interessentdialog og vesentlighetsanalyse
Bærekraft og samfunnsansvar
Basert på en samlet vurdering ble følgende temaer definert som de mest vesentlige for bærekraftarbeidet i
Sparebanken Møre:
Temaene under samfunns- og miljømessig vesent
-
lighet skal rapporteres i henhold til GRI-standard.
Dobbel vesentlighet er ikke et krav i GRI selv om det er
anbefalt også der å hensynta både påvirkning og risi
-
koer og muligheter. Temaene under finansiell og stra-
tegisk vesentlighet rapporteres derfor ikke under GRI
direkte, men omtales i bærekraftrapporten som ve
-
sentlig tema.
Samfunns- og miljømessig vesentlighet GRI
Miljø Sosiale forhold Økonomi og styring
• Klimautslipp • Påvirkning på lokalsamfunn
og næringsutvikling – bidrar
til å skape sterke, attraktive og
levende lokalsamfunn
• Interne ESG kompetanse og
kompetansedeling med kunder
• Ansvarlig utlån og rådgiving
Finansiell og strategisk vesentlighet
Miljø Sosiale forhold Økonomi og styring
• Klimarisiko • Endring i utlånsetterspørsel • Økte regulatoriske krav til
aktører i bank- og finans-
næringen
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Interessentdialog og vesentlighetsanalyse
Bærekraft og samfunnsansvar
Interessentdialog i
Dialog med omgivelsene prioriteres høyt i Sparebanken Møre,
og gjennom 2022 har vi hatt kontakt med interessentene våre
på ulike måter. Her følger en skjematisk oppsummering av
hovedtrekkene i interessentdialogen (ikke uttømmende):
Interessent Dialog/
møteplass
Viktigste temaer
for interessent
Relevante tiltak
Kunder Kundemøter/ kunde-
kontakt
Kontakt med Kunde-
service
Sosiale medier
Arrangement
• Nærhet, tempo og
lokalkunnskap
• Brukervennlige produkter
og tjenester
• Kompetanse og omstilling
• Bidrag til næringsutvikling
• Dialog knyttet til hvordan
bærekraft påvirker den
enkelte bransje
• Etablering/videreutvikling av digitale og
selvbetjente løsninger
• Invitert til og gjennomført forretnings- og
rådgivningssamtaler
• Tett oppfølging og økonomisk rådgivning
som følge av markedsendringer, økte
renter og levekostnader
• Styrket kundeservice med etablering av
avdeling Næringsbasen
• Arrangert bærekraftkonferanser
• Deltakelse i vekstgarantiordning
• Gjennomføring av Næringsteft
• Lansert bærekraftportal på sbm.no
• Bærekraft er en del av bransjeanalysene
• ESG scoring i kredittarbeidet på
næringsliv
Medarbeidere Arbeidsmiljø-
undersøkelse
Medarbeider utvikling
Lederutvikling
Møter med Konserntil-
litsutvalg og arbeids-
miljø utvalget
Faglige og sosiale
samlinger
• Likestilling og mangfold
• Attraktiv arbeidsplass
• Kultur for læring og utvikling
• Arbeidsrett og arbeidsmiljø
• Bærekraft i SBM
• Involvering og tverrfaglige
samarbeid
• Nasjonal autorisasjonsordning for
finansielle rådgivere (AFR)
• Resultater fra arbeidsmiljøundersøkelse
ble fulgt opp av ledelsen
• Kommunikasjon fra bærekraftkomite og
ulike bærekraftworkshops
• Gjennomføring av en rekke kurs,
workshops og kompetansetiltak
• Tilrettelegging for kurs og
videreutdanninger
• Tverrfaglig forberedelse og involvering til
strategisamling
Kapital markedet,
ratingbyråer og
analytikere
Børsmeldinger og kvar-
talsrapporter
Generalforsamling
Andre arrangement i in-
tern eller ekstern regi
• Økonomiske resultater
• Åpen og etisk
forretningsførsel
• Konkurransedyktig
avkastning
• Bærekraft i SBM
• Fokus på tett oppfølging, transparens og
likebehandling
• ESG-informasjon ytterligere utvidet og
gjort tilgjengelig i bankens kanaler
• Årlig oppdatering av ESG-rating
• Investormøter i tilknytning til utstedelse
av obligasjon
• Gjennomføring av kvartalspresentasjoner
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Interessentdialog og vesentlighetsanalyse
Bærekraft og samfunnsansvar
Interessent Dialog/
møteplass
Viktigste temaer
for interessent
Relevante tiltak
Leverandører Jevnlige opp-
følgingsmøter
Kompetanse hevende
arrangement/ webinar
• Åpen og etisk
forretningsførsel
• Krav til leverandører
• Kompetanse og omstilling
• Bærekraft, prinsipper,
materialvalg, transport,
klima
• Flere partnermøter gjennom året, der
bærekraft er et av flere temaer på
agendaen
• Bærekraft inngår som vurderingskriterium
ved anskaffelser
• Aktsomhetsvurderinger i tråd med
Åpenhetsloven
• Etablert retningslinjer for bærekraft i
leverandørleddet
Samarbeids-
partnere
Prosjektmøter
Kompetansehevende
arrangement/webinar
• Støtte til forskning på
bærekrafttemaer
• Bidrag til næringsutvikling
• Støtte til lokalsamfunnet
• Åpen og etisk
forretningsførsel
• Kompetanse og omstilling
på bærekraft
• EU Green Deal og
taksonomien
• Bærekraftig finans
• Støtte til flere forskningsprosjekter med
Møreforskning og NTNU TEFT Lab
• Samarbeid om seminar og konferanser der
bærekraft er gjennomgående tema, blant
annet GATH, The Next Wave, Bærekraft-
konferansen etc.
• Deltakelse og faglige bidrag i ulike nett-
verksgrupper og forum, for eksempel
næringsforeningen og kunnskapsparker
i fylket
• Tett samarbeid med partnere ved
gjennomføring av Næringsteft
Konkurrenter Utveksling av erfaring
og kunnskap gjennom
deltakelse i tverrfaglige
referansegrupper, blant
annet i regi av Finans
Norge og Sparebank-
foreningen
• Kompetanse og omstilling
• Bærekraftige
forretningsmodeller
• Bærekrafts rapportering
• Samarbeid om utviklingsarbeid
• Utveksling av erfaring og muligheter
knyttet til ulike bærekraftforpliktelser-/
initiativ
• Felles bærekraftkonferanse med Nordea
Myndigheter Deltakelse i ulike råd og
utvalg
• Risikovurderinger i et
bærekraftperspektiv
• Ansvarlig utlånspraksis
• Antihvitvaskarbeid
• Forhindre korrupsjon og
økonomisk kriminalitet
• God virksomhets styring
• Stabile og sikre IT-løsninger
• Personvern og
informasjonssikkerhet
• Implementering av EUs
bærekraftregel verk
• Innarbeiding av ESG-faktorer i
kredittarbeidet.
• Innhenting av gyldig legitimasjon og
løpende oppdatering av kunder
• Rapportering i henhold til krav og
forventninger
• Gjennomføring av IKT-tiltaksplan
• Implementering av ESG-faktorer i interne
overordene retningslinjer og rammeverk
• Møter med politiet i forbindelse med
svindelsaker
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Interessentdialog og vesentlighetsanalyse
Bærekraft og samfunnsansvar
Interessent Dialog/
møteplass
Viktigste temaer
for interessent
Relevante tiltak
Lag og
organisasjoner
(støtte gjennom
allmennyttige
midler)
Deltakelse på arrange-
ment og i styremøter
hos enkelte
Kontakt med det lokale
bank ko ntoret
• Støtte til lokalsamfunnet
• Kompetanse og omstilling
• Utenforskap
• Likestilling og mangfold
• Bærekraft i sponsoravtaler
• Støtte til lag og organisasjoner
• Tildeling av stipend til unge talent på
Nordvestlandet
• Diverse miljøtiltak, bla. knyttet til
granulatfangere ved kunstgress
• Styrket løft for kvinneidretten
Forskning og
akademia
Deltakelse på arrange-
ment
Styreverv
Studieprogramråd
Gjesteforele sninger
• Kompetanse og omstilling
• Støtte til forskning
• Bærekraftige
forretningsmodeller
• Studieprogramråd NTNU
• Gjesteforelesning ved universitet og
høgskoler
• Betydelig bidragsyter til
forskningsaktiviteter
• Hovedsamarbeidspartner for Ungt
Entreprenørskap i Møre og Romsdal
• Støtte til ungdoms- og studentbedrifter
• Aktiv bidragsyter til aktivitet i TEFT-lab
• Summer internship TEFT-lab
Bransje- og
interesse-
organisasjoner
Deltakelse på arrange-
ment
Deltakelse i nettverks-/
referansegrupper
• Åpen og etisk
forretningsførsel
• Kompetanse og omstilling
• Bærekraftrisiko
• Bærekraftig finans
• Deltakelse i referansegruppe for
bærekraft og klimagruppe i regi av Finans
Norge
• Deltager i FNs Framtidslab
• Jevnlige møter med NHO Møre og
Romsdal
• Tett samarbeid med næringsforeningene
i fylket.
• Styremedlem i Molde Næringsforum
Media Løpende dialog gjennom
digitale og fysiske møter
• Åpen og etisk
forretningsførsel
• Kompetanse og omstilling
• Fokus på åpenhet, tilgjengelighet, presis
informasjon og rask respons
• Tips om aktuelle saker
• Tilrettelegging av relevant informasjon
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Våre forpliktelser
Bærekraft og samfunnsansvar
Våre forpliktelser
Banken har sluttet seg til flere nasjonale og globale bærekraft-
initiativer, målsettinger og rammeverk, som alle legger føringer
for bankens arbeid innen bærekraft.
FNs bærekraftmål
Sparebanken Møre støtter opp om alle FNs bære-
kraftmål. Basert på innsiktsarbeid, dialog med interes-
sentene og funn fra tidligere gjennomført vesentlig-
hetsanalyse () har vi valgt fem bærekraftmål
(SDG-profil) som vi mener banken har særskilte
mulig heter til å påvirke. I tillegg har vi identifisert mål
, , , og som delmål som vi også vil ha fokus på
gjennom vår rolle både som arbeidsgiver, samfunns-
aktør, investor, långiver, tilrettelegger og leverandør
av finan sielle tjenester. Vi vil arbeide med å forsterke
posi tiv påvirkning og redusere negativ påvirkning
innenfor disse målene.
Våre hovedmål
Våre delmål
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Våre forpliktelser
Bærekraft og samfunnsansvar
Mål : Anstendig arbeid
og økonomisk vekst
Som regional sparebank og det største finan-
sielle miljøet mellom Bergen og Trondheim er
Sparebanken Møre en viktig kilde til finansiell
informasjon og finansielle tjenester for både
mennesker og næringsliv på Nordvestlandet. Vi
jobber målrettet med entreprenørskap og inno-
vasjon for å styrke verdiskapingen og syssel
-
setting i området vårt, og bidrar inn mot aktivi-
teter som styrker dette.
Mål : Innovasjon og
infrastruktur
For at Nordvestlandet skal være en attraktiv
region også fremover, er det viktig at vi jobber
aktivt med å bygge solid infrastruktur, fremme
inkluderende og bærekraftig industrialisering
og bidra til innovasjon. Sparebanken Møre øn
-
sker å være både en pådriver og støttespiller for
slike aktiviteter.
Mål : Bærekraftige
byer og samfunn
Helt siden starten i har Sparebanken
Møre bidratt til å gjøre byer og lokalsamfunn
inkluderende, trygge, motstandsdyktige og
bære kraftige. Dette er sentralt for både livs
-
kvalitet, innovasjonsevne, befolkningsutvikling
og verdiskaping. Samfunnet vårt trenger ster
-
ke lokal miljø for å utvikle seg, og Sparebanken
Møre skal være en støttespiller for lokalsamfun
-
net også fremover.
Mål : Ansvarlig forbruk
og produksjon
For å kunne bidra til en bærekraftig regions-
utvikling, må både det offentlige, næringslivet
og enkeltmennesker endre sitt forbruk. Som
samfunn forbruker vi i dag mer enn det som er
miljømessig bærekraftig. Sparebanken Møre vil
bidra til å snu dette ved å øke kunnskap og be
-
vissthet, stille krav og gi råd til kunder og leve-
randører, bidra til forskning på området og selv
gjøre grep i egen organisasjon.
Mål : Samarbeid for å
nå målene
For å lykkes med bærekraftmålene trengs det
sterke og gode partnerskap. Myndigheter, næ
-
ringslivet og lokalsamfunn må samarbeide for
å oppnå en bærekraftig utvikling. Sparebanken
Møre kan som en stor regional aktør utgjøre en
forskjell. Vi vil oppmuntre til samarbeid og bidra
til å knytte kunnskap og relasjoner på tvers av
fag og bransjer gjennom å skape og støtte ulike
møteplasser.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Våre forpliktelser
Bærekraft og samfunnsansvar
Finans Norge
«Veikart for grønn konkurransekraft i finansnæringen»
Finans Norge har utviklet et Veikart for grønn konkur-
ransekraft i finansnæringen. Dette uttrykker følgende
visjon: «Finansnæringen i er lønnsom og bære
-
kraftig. Vi finansierer, forvalter og forsikrer med kunn-
skap om klima. Slik skaper vi verdier og bidrar til grønn
konkurransekraft».
Sparebanken Møre støtter opp om veikartet, og vil bi
-
dra i arbeidet for å nå både nasjonale og globale bæ-
rekraftmål. Finans Norge har også arbeids- og refe-
ransegrupper relatert til bærekraft og klimarisiko.
Sparebanken Møre har vært delaktig i disse gjennom
.
EUs handlingsplan for bærekraftig finans
EU har utarbeidet en handlingsplan for bærekraf-
tig finans, der EUs taksonomi er et av virkemidler.
For å bidra til målet om «net zero» klimautslipp innen
, vil Sparebanken Møre tilpasse seg og følge opp
forventinger og krav som følge av dette overfor våre
interessenter. Vi har tatt rollen som pådriver i vårt
nedslagsfelt.
EUs handlingsplan for bærekraftig finans gjenspei
-
ler at finanssektorens rolle i utviklingen av samfunnet
vil endres for å støtte agendaen for global bærekraft.
Sparebanken Møre kan og vil være en viktig aktør når
det gjelder å støtte og legge til rette for en bærekraftig
utvikling av samfunnet. Dette innebærer innarbeidel
-
se av klima- og miljøhensyn så vel som sosiale hensyn,
respekt for menneskerettigheter og økonomisk ansvar
i forretningsaktiviteter.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Våre forpliktelser
Bærekraft og samfunnsansvar
Miljøfyrtårn
Sparebanken Møres hovedkontor har i blitt Mil-
jøfyrtårnsertifisert. Banken har startet arbeidet med
forberedelse for sertifisering av avdelingskontorene
som skal gjennomføres i løpet av .
Miljøfyrtårnsertifiseringen er et ledd i det kontinuer
-
lige arbeidet med å være en pådriver for bærekraftig
utvikling. Sertifiseringen bekrefter at banken bidrar til
reduksjon av miljøbelastning og stimulerer til en posi
-
tiv omstilling.
Sparebanken Møre har et mål om å kutte egne CO
utslipp med % i perioden - , og at ban-
ken skal bli en klimanøytral bedrift i tråd med FN in-
itiativet Climate Neutral Now. Sparebanken Møre har
gjennomført noen CO
-reduserende tiltak, og ved å
bli Miljøfyrtårn vil banken ha et system som.øker sann
-
synligheten for at banken også når målsettingen om
”net zero” innen .
Green Bond Framework
I ble bankens andre Covered Bond (MEUR )
ustedt under det grønne rammeverket. I tillegg er det
utstedt en Senior non preferred (MNOK ). Det
grønne rammeverket innbefatter både Sparebanken
Møre og det heleide datterselskapet Møre Boligkreditt
AS. Midler under det grønne rammeverket anvendes til
å finansiere og/eller refinansiere lån knyttet til energi-
effektive boliger og næringsbygg, fornybar energi,
samt lån til miljøeffektive og sirkulær økonomisk til
-
passede produkter og tjenester og prosesser innen-
for havbruksnæringen. Swedbank har bidratt i utar-
beidelsen av rammeverket, Multiconsult har levert sin
tekniske rapport og rammeverket har en uavhengig
vurdering av Sustainalytics. Det henvises til informa
-
sjon om Green Bond Framework gjort tilgjengelig på
bankens nettsider (sbm.no/esg).
FNs prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet (PRB)
FNs miljøprogram (UNEP) har et partnerskap med
finan ssektoren kalt United Nations Environment Pro
-
gramme – Finance Initiative (UNEP FI). Program-
met består av prinsipper, som har som mål å gjøre
banknæringen i stand til å ta en lederrolle i å nå bære
-
kraftmålene og oppfylle Parisavtalen.
Sparebanken Møre sluttet seg til UNEP FIs «Principles
for Responsible Banking» i oktober . Dette inne
-
bærer en forpliktelse til å implementere og gjennom-
føre tiltak som støtter opp om de seks prinsip pene
frem til utgangen av . Rapportering gjenno m-
føres i sammenheng med årlig bærekraftrapportering
i årsrapporten.
UN Guidelines for Business and Human Rights/
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
Retningslinjene handler om hvilket ansvar nærings-
livsaktører forventes å påta seg for mennesker, sam-
funn og miljø som påvirkes av virksomheten. Regjerin-
gen forventer at alle norske selskaper forholder seg til
og etterlever FNs veiledende prinsipper for næringsliv
og menneskerettigheter (UN Guidelines for Business
and Human Rights – UNGP) og OECDs retningslinjer
for flernasjonale selskaper. Sparebanken Møre jobber
for å etterleve retningslinjene, blant annet gjennom
bankens Retningslinjer for Etikk og Samfunnsansvar.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Strategiske mål
Bærekraft og samfunnsansvar
Strategiske mål
Basert på bankens målsetting om å være en pådriver for
bærekraftig utvikling, FNs bærekraftmål 8, 9, 11, 12 og 17 og
avdekte vesentlige temaer, har Sparebanken Møre følgende
strategiske mål for strategiperioden:
Oss selv:
• Vi skal redusere egne klimautslipp (CO
) med
minst prosent for perioden til .
• Sparebanken Møre har en langsiktig ambisjon
om minst % av hvert kjønn på alle nivå i
banken.
• Bærekraft er en integrert del av alle
innovasjons- og utviklingsprosesser.
• Vi vektlegger åpenhet og transparens i vår
kommunikasjon.
Kunder og leverandører:
• Vi tilbyr personmarked og næringslivskunder et utvalg av
bærekraftige produkter og tjenester.
• Ansatte har kompetanse til å gi kundene råd om
bærekraftige valg som bidrar til omstilling og mulige nye
forretningsmuligheter.
• For næringslivskunder med kreditteksponering over MNOK
skal det minimum årlig gjennomføres ESG-vurdering. Utvikling
måles årlig.
• Alle våre leverandører skal periodisk levere ESG-
leverandørerklæring.
Samfunnet:
• Bærekraft skal være et fast
vurderingskriterium ved tildeling av
samfunnsutbytte.
• Bærekraft inngår som eget punkt i alle
sponsoravtaler.
• Vi tar initiativ til og støtter gode
bærekraftprosjekter på Nordvestlandet.
• Vi bidrar aktivt til å redusere økonomisk
kriminalitet, hvitvasking og korrupsjon.
De strategiske målene dekker områder innenfor både
miljø (Environmental), samfunn (Social) og styrings
-
messige forhold (Governance). Årlig etableres nye
delmål og KPIer som skal bidra til at banken når de
strategiske målene.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
Vesentlige temaer
Som følge av gjennomført vesentlighetsanalyse (se eget kapittel
«Vesentlighetsanalyse» for beskrivelse av prosessen), våre valgte
bærekraftmål og langsiktige strategi er det definert 8 temaer
som er særlig viktige for både banken og interessentene våre.
De mest vesentlige temaene er:
Påvirkning på næringsutvikling (GRI)
Støttespiller for lokalsamfunnet (GRI)
ESG-kompetanse og kompetansedeling med kunder (GRI)
Ansvarlig utlån og rådgivning (GRI)
Klimagassutslipp (GRI)
Endring i utlånsetterspørsel
Økte regulatoriske krav til aktører i bank- og finansnæringen
Klimarisiko (TCFD) 2022
I beskrivelsene av de første
temaene som rapporteres i tråd
med GRI finnes informasjon om
• Hvorfor temaet er viktig
• Gjennomførte tiltak i
• Planlagte tiltak fremover
• Måling og evaluering
• Ansvarlig enhet
• Viktigste styrende dokumenter
• GRI-indikatorer
Vesentlige tema som ikke
videreføres fra forrige
rapportering:
• Krav til leverandører
• Likestilling og mangfold
• Åpen og etisk forretningsførsel
• Økonomiske resultater
• Forhindre korrupsjon og økonomisk kriminalitet
At temaene ikke lenger omtales som vesentlige be
-
tyr ikke at Sparebanken Møre mener at disse temae-
ne er uviktig. Disse temaene er viktige og noe banken
har på agendaen til enhver tid. Når det gjelder bankens
arbeid rundt likestilling og mangfold henvises det til
rapportering av aktivitets- og redegjørelsesplikten.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
Påvirkning på næringsutvikling
Utvikling av lokalsamfunnet og næringslivet på Nordvestlandet
er viktig både for verdiskaping og sysselsetting.
Sparebanken Møre samarbeider og gir støtte til all-
mennyttige tiltak. På denne måten kan vi bidra til å
skape sterke, attraktive og levende lokalsamfunn og
til næringsutviklingen på Nordvestlandet.
Vi påvirker gjennom blant annet utlånsvirksomhet og
rådgivning, akseleratorprogram, deltakelse i Vekstga
-
rantiordningen, tjenester som Bærekraftportalen, sam-
arbeid med næringsforeninger, forskning og akademia.
Nordvestlandet har et konkurransedyktig næringsliv,
og mange av bedriftene er ledende innen sine bran
-
sjer. Bankens næringslivsrådgivere er lokale, og har
spesialisert seg innenfor enkeltbransjer. Dette har
vi gjort for å forstå behov, og for å kunne være ak
-
tive samtalepartnere i bedriftens utvikling. Samtidig
ønsker banken å bidra gjennom å skape møteplas
-
ser der bedrifter innenfor ulike bransjer og fagmiljø-
er møtes. Dette motiverer og er utviklende for innova-
sjon og samarbeid.
Gjennomførte tiltak i
Sparebanken Møre har aktive næringslivs kunder
fordelt på geografiske enheter og forskjellige
bransjer. I har våre rådgivere på nærings
-
liv og rådgivere på Næringsbasen invitert og hatt
samtale med ca. kunder. Dette kommer i tillegg
til den daglig oppfølging via næringslivsrådgivere og
Næringsbasen.
I har bærekraft og ESG vært tema i forretnings
-
samtaler med kunder. Det er utarbeidet en råd giving-
sguide for næringslivsrådgiverne. Formålet med
guiden er å gjøre rådgiverne tryggere i rollen som
sparringspartner for kundene slik at de kan være en
pådriver for bærekraftig utvikling.
I lanserte vi bærekraftportalen på sbm.no. Dette
er et praktisk hjelpeverktøy for alle bedrifter uav hengig
om de er kunder i banken. I portalen får bedri ftene råd
og tips om hvordan de kan arbeide med bærekraft.
Portalen er bransjeinndelt og ble først etablert med
bransjene eiendom, entreprenør, vare handel, reise-
liv og landbruk. Innen hver bransje finnes bl.a. bære
-
kraftmål valgt av bransjeorganisasjoner, prak tiske tips
og råd om sertifiseringer. I første halvår ble portalen
videreutviklet og lansert med bransjene fiskeri og in
-
dustri. Portalen er tilgjengelig for alle og kan nås på
bankens nettside; sbm.no/bedrift.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
Portalen ble lansert i januar . Totalt har be-
drifter og interessenter brukt Bærekraftportalen ved
utgangen av året. Vi registrerer at bruken har en sti
-
gende tendens og mest mest brukt i årets siste kvartal.
Innovasjon Norges Vekstgarantiordning
Innovasjon Norge har siden testet vekstgaranti-
ordningen i samarbeid med utvalgte banker. Spareban-
ken Møre ble tatt opp i programmet i , og fikk da
en ramme på mill. kroner som var øremerket kapital
til vekstbedrifter i tidlig fase på Nordvestlandet. Spare
-
banken Møre fikk i økt bevilgningen med mill.
kroner. bedrifter har fått innvilget lån i Sparebanken
Møre gjennom Vekstgarantiordningen siden .
Næringsteft - program for gründere
Et viktig arbeid for banken er også å bidra til å skape
nye bedrifter. Gjennom programmet Næringsteft mobi
-
liserer vi bredt for å motivere til knoppskyting og skape
nye levedyktige bedrifter. I startet gjennomføring
av den sjette runden med deltagere, og totalt
bedrifter har vært deltagere i programmet siden opp
-
start i . Dette har bidratt til å skape nye arbeids-
plasser gjennom flere selskaper på Nordvestlandet.
Næringsteft er en kompetansereise og konkurranse i
regi av Sparebanken Møre for tidlig fase bedrifter. Vi
gir disse entreprenørene tilgang til mentorer fra aka
-
demia, offentlig virkemiddelapparat, etablert nærings-
liv og investormiljø. På denne måten gis de muligheter
til å utvikle seg med større kraft og fart enn de kanskje
hadde hatt mulighet til på egenhånd.
Gjennomgående skal bærekraft være en integrert
del av forretningsideen til bedriftene som er med i
Næringsteft.
Næringsteft har som formål å bidra til bredde i nyska
-
pingen på Nordvestlandet. Vi jobber også målrettet
med dette i representasjon blant mentorer, foredrags
-
holdere og jury.
Møteplasser
Næringsrelaterte møteplasser er viktig for å inspirere
til innovasjon, samarbeid og bærekraftig omstilling.
Møteplasser blir svært relevante når de spisses inn
mot enkeltbransjer. Sparebanken Møre har i
vært samarbeidspartner på næringsrelaterte kon
-
feranser og møteplasser.
En ny samarbeidspartner i er GATH (Global Aqua -
culture Tech Hub). GATH har som formål å etablere et
samarbeid for private og offentlige aktører med virksom
-
het innenfor aquakultur. De sikter mot å skape en inter-
nasjonal kompetanse-hub for akvakultur som driver mar-
kedsrettet innovasjon og gjør regionen globalt attraktivt.
Bærekraft har vært på agendaen på bransjekonferan
-
sene i og fokuset har vært hvordan de påvirkes
og muligheter i det grønne skiftet. På flere av konfe
-
ransene bidrar SBM som foredragsholdere.
Bærekraftkonferansen; Bærekraft i praksis for bedrif
-
ter, ble for første gang arrangert i i et samarbeid
mellom Sparebanken Møre, Wattn, Nordea og NTNU.
Konferansen ble godt mottatt med fysiske delta
-
gere i Ålesund og ca. digitalt.
I år har vi også vært aktivt med i tre konferanser og ett
lederforum som retter seg mot kvinner i arbeidslivet
og ledelse. Dette er arrangementer som «Kvinner midt
i» i Kristiansund, «Lederforum for kvinner» og «Rekk
opp handa jenter» i Molde, og «Damene Først» i Åle
-
sund. Dette er et samarbeid med næringsforeningene
i regionen.
Som fylkets største finansinstitusjon er Sparebanken
Møre opptatt av at Nordvestlandet skal være et at
-
traktivt sted å bo, leve og jobbe for alle – uavhengig av
kjønn. Kvinner er fortsatt underrepresentert i lederstil
-
linger, og vi mener derfor at møteplasser er viktig. Kvin-
ners perspektiv på liv, lederskap og næringsliv, samt re-
lasjonsbygging står i fokus på disse møteplassene.
Banken er også delaktig i «CoWork på Sunnmøre»
i samarbeid med Næringsforeningen, PIR, Avento,
Spare bank SMN og PwC. Her inviteres de som jobber
og bor utenfor Sunnmøre til to arbeidsdager hvor en
kan jobbe med eget arbeid, mingle og bli kjent med re
-
gionens muligheter. Ønsket er å tiltrekke seg utflyttet
kompetanse tilbake til regionen vår.
Samarbeid
I har vi forlenget vårt samarbeid med NCE
iKuben i Molde. NCE iKuben er en tverrfaglig industri-
klynge og et nasjonalt kompetansesenter. Klyngen
jobber for bærekraftig eksport og det å styrke klynge-
bedriftenes konkurransekraft og innovasjonsevne
i globale markeder. Det er virksomheter innenfor
produksjon, teknologi, akademia, forskning og offent
-
lig sektor som deltar i klyngens aktiviteter.
Prosjektet Medvind er et samarbeid mellom Brisk
Kompetansesenter, AaFK og banken. Prosjektet, som
er på sitt andre år, har som mål å bistå ungdom som
trenger hjelp til å bli en del av arbeidslivet. Ungdom
som står utenfor får en arbeidsplass i AaFK, med fag
-
lig oppfølging gjennom Brisk Kompetansesenter. I
har nye ungdommer startet i programmet og
totalt ungdommer har være aktivt med i program
-
met i . Etter at Medvind programmet har vært i
drift i , år er det svært god resultatoppnåelse med
hensyn til hovedmålsettingen om å få unge personer
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
i arbeid eller utdanning. Hele % har gått til arbeid
eller utdanning.
I har banken bidratt til og vært støttespiller for
etablering av Dale Oen Academy. Akademiet skal eta
-
bleres på Stafsethneset i Ålesund og starter opp i au-
gust . Akademiet skal forebygge frafall i skolen
og gi ungdom, som føler seg utenfor, troen på seg selv.
Akademiet ble etablert i og er til stede i Oslo,
Bergen og i Øygarden utenfor Bergen. Akademiet kan
vise til svært gode resultater der av begynner på
skole etter de har gått ett år på Dale Oen Academy,
og bidrar til en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst
i tillegg til verdien dette utgjør for den enkelte.
Planlagte tiltak
Vi fortsetter med programmet Næringsteft, og . run-
de avsluttes i mars . Da annonseres de tre fina-
listene og vinneren av million kroner. Ny runde av
Næringsteft planlegges med oppstart høsten .
I vil banken utvide Bærekraftportalen med in
-
formasjon for lag og foreninger på sbm.no. Vi ønsker
å tilby mer spisset informasjon samt råd og tips til
hvordan lag og foreninger kan arbeide praktisk med
bærekraft. Målsetningen er at det blir enklere å gjen
-
nomføre gode tiltak for lag og foreninger på eget
bære kraftarbeid.
Vi vil fortsette arbeidet med bidrag til møteplasser og
konferanser. I tråd med bærekraftmål er bidrag til
møteplasser og konferanser viktig for utviklingen av
regionen, og for kompetansedeling og nettverksbyg
-
ging både innad og på tvers av bransjene. Støtte og
samarbeid om disse konferansene er viktig og plan
-
legges gjennomført i .
Bærekraftkonferansen . vil arrangeres i første halvår
. Hovedtemaer for konferansen blir Åpenhets-
loven og verdikjede samt mangfold. Konferansen vil ar
-
rangeres i samarbeid med Sparebanken Møre, Wattn,
Nordea og NTNU.
Det sterke og gode samarbeidet med næringsforenin
-
gene fortsettes og utvides til å inkludere flere felles
aktiviteter i .
Vekstgarantiordningen viser seg å være en god støtte-
ordning for vekstbedriftene. Vi har ambisjoner om å
videreføre denne ordningen i samarbeid med Innova
-
sjon Norge for en ny periode. Ordningen er forlenget
ut første halvår .
Måling og evaluering
Vi opplever god interesse og deltagelse på arrange-
mentene våre. I tillegg gjør vi alltid evalueringer og
tar med oss de tilbakemeldinger vi får fra deltagere
og samarbeidspartnere i det videre arbeidet. Vårt mål
med aktivitetene er at det skal bidra til næringsutvik
-
ling i regionen. Økt kunnskap om bærekraft, innova-
sjon og omstillingsevne har derfor vært viktige ele-
ment.
Ansvarlig enhet
Divisjon Næringslivsmarked og avdeling Kommunika-
sjon og Samfunnsansvar
Styrende dokumenter
• Møre (konsernstrategi)
• Retningslinjer for bruk av samfunnsutbytte
• Kredittrisikostrategi
GRI-indikatorer
-, -, -, -, -
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
Støttespiller for lokalsamfunnet
Sparebanken Møre har engasjert seg sterkt i arbeidet med å
bygge attraktive og bærekraftige lokalsamfunn gjennom en
årrekke. I tillegg til bankens sponsoravtaler med et hundretalls
klubber i regionen, yter Sparebanken Møre støtte til små og store
prosjekter i regionen gjennom tildeling av samfunnsutbytte.
Det er bankens eierstruktur som gjør utdelingen av
samfunnsutbytte mulig. Sparebanken Møre har to
grupper av eiere; egenkapitalbeviseiere og lokalsam-
funnet, og bankens utbyttepolitikk legger til grunn at
gruppene skal likebehandles. Ettersom lokalsamfun-
nene i Møre og Romsdal eier ca. prosent av Spa-
re banken Møre, fases halvparten av bankens utdelte
overskudd tilbake til regionen gjennom samfunnsut-
bytte til allmennyttige formål. Som følge av dette er
banken en betydelig bidragsyter til gode tiltak innen
kultur, idrett, nærmiljø, infrastruktur, kompetanse og
næringsutvikling på Nordvestlandet. Banken har valgt
å dele samfunnsutbyttet inn i konseptene TEFT-mid-
ler, TEFT-stipend og Næringsteft.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
Gjennomførte
tiltak i
Sponsorområdet
Sparebanken Møre er en stor sponsor på Nordvest-
landet, og vi har avtaler med rundt store og små
samarbeidspartnere innen idrett og kultur i nedslags
-
feltet vårt. Alle nye sponsoravtaler som er inngått har
et eget avsnitt som omhandler bærekraft der vi vekt
-
legger bærekraftig økonomistyring, tiltak for likestil-
ling og mangfold og reduksjon av klima- og miljøut-
slipp i vår oppfølging. Vi opplever at det er forskjeller
på kompetanse og engasjement knyttet til området,
spesielt i en tid der flertallet har hatt utfordringer som
følge av covid.
TEFT-midler
Lag og organisasjoner i Møre og Romsdal kan søke om
TEFT-midler til allmennyttige formål. Banken mottar
årlig rundt søknader om støtte til gode formål i
vår region. Banken er gjennom dette en viktig støtte
-
spiller for utviklingen av bærekraftige lokalsamfunn i
tråd med bærekraftmål . I tillegg omhandler mange
av prosjektene tiltak relatert til god helse og livskvali
-
tet, like muligheter, god utdanning, mindre ulikhet og
utenforskap.
Søknadene favner bredt, og det søkes blant annet om
støtte til nærmiljøtiltak som bygging og utbedring av
turstier, bygging av gapahuker og andre trivselsska
-
pende tiltak knyttet til turmål i regionen. Idrettslagene
søker om støtte til vedlikehold og nybygg av anlegg og
utstyr, samt om støtte til gjennomføring av arrange
-
ment. Kulturorganisasjoner søker i stor grad om støtte
til gjennomføring av arrangement og til innkjøp av in
-
strument, kostymer og tilsvarende. Banken har tidlige-
re støttet organisasjoner som driver med ulike former
for hjelpearbeid innad i fylket, og banken har forma
-
lisert flere slike større samarbeid med mellom annet
Kirkens Bymisjon, Røde Kors Hjelpekorps og Kirkens
SOS. Dette gjorde vi for å hjelpe de som faller utenfor,
samt støtte de som setter fokus på psykisk helse og
utenforskap. I ble det inngått flere større bære
-
kraftprosjekt som vil pågå også fremover, og som der-
for også nevnes i rapporten for .
EKSEMPLER PÅ BÆREKRAFTS PROSJEKTER SOM
SPAREBANKEN MØRE ER INVOLVERT I:
Prosjektstøtte til humanitære organisasjoner som
jobber i regionen
Frelsesarmeens Varmestue, Kirkens SOS, Landsfore-
ningen for Pårørende innen Psykisk helse, Funksjons-
hemmede Barns Familieforening, Ålesund Kommunes
satsing på tilrettelagt e-sport, Suppebilen, Sykehus
-
klovnene, ulike hjelpegrupper, Lokallag av Røde Kors
hjelpekorps og lignende organisasjoner.
Reduksjon av svinn av gummigranulat fra
kunstgressbaner
I kom det nye regelverk for kunstgressbaner som
skal forhindre at gummigranulat forsvinner fra kunst
-
gressbanene og havner i naturen. Sparebanken Møre
støtter inntil prosent av kostnadene til gjennomfø
-
ring av nødvendige tiltak for kunstgressbaner eid av
klubber som banken har samarbeidsavtale med. Dette
prosjektet ble videreført i . Banken gir også støt
-
te til miljøvennlig sanering av gamle kunstgressbaner.
Prosjektene gjennomføres i samarbeid med Sunnmø
-
re Fotballkrets og Nordmøre og Romsdal Fotballkrets
som står for kvalitetssikring og oppfølging av tiltakene.
Sparebanken Møre er partner for FN Futurelab
Ålesund
Laben er etablert i Ålesund, og er den andre framtidsla-
ben for utvikling av bærekraftige byer og lokalsamfunn
i tråd med FN-programmet for smart og bærekraftig re
-
gionsutvikling (United for Smart and Sustainable Cities
- USSC). FN Futurelab Ålesund har partnere fra en rek
-
ke ulike bransjer, og fra ulike deler av Norge. Målet er at
laben skal fungere som et økosystem for grønn omstil
-
ling. Sparebanken Møre sitter i Framtidsrådet sammen
med andre partnere, og har engasjert seg i flere pro
-
sjekter i samarbeid med andre partnere i laben.
Styrker løftet for kvinneidretten i fylket
Sparebanken Møre har i flere år samarbeidet med
idretten om konkret satsning på kvinneidretten. De
gode samarbeidene og dialogene har blitt videreført,
utviklet og ytterligere forsterket i . Flere nye av
-
taler og prosjekter har blitt inngått hvor kvinneidret-
ten har fått et betydelig økonomisk løft og satsning. I
ny avtale med Molde FK har banken doblet sitt bidrag
til kvinnene. Med klubbene AaFK Fortuna og Volda
Handball har banken inngått nye langsiktige avtaler
som i tillegg til betydelig økonomisk løft bidrar til lang
-
siktig fundament for klubbene å drive sine idretter.
SunnmørsAkademiet er blitt etablert som er en ny
satsning for gutte- og jentefotballspillere i Sunn-
møre Fotballkrets. Satsningen er et samarbeid mel
-
lom Sunnmøre Fotballkrets, AaFK, AaFK Fortuna, Hødd
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
og Spare banken Møre. Det er gjennomført tiltak i kret-
ser, breddeklubber og toppklubber, som alle er med
på å bidra til å utligne forskjeller. Disse tiltakene treffer
blant annet på bærekraftmål om likestilling og mål
om mindre ulikhet.
Samarbeid med akademia og
forskning
TEFT-lab
TEFT-lab er et forskningssamarbeid med NTNU i Åle-
sund, og et knutepunkt for forskning og utvikling innen
tjenesteinnovasjon, entreprenørskap, finans og tekno
-
logi. Her utforskes mulighetene det teknologiske skiftet
byr på, og banken deltar aktivt i utdanning, forskning, ny
-
skaping og formidling i skjæringspunktet økonomi og
teknologi. Sommeren gjennomførte vi TEFT sum
-
mer internship i samarbeid med NTNU i Ålesund med
ulike prosjekter med bærekraft i fokus. Totalt var det
studenter involvert i de ulike prosjektene.
Undervisning i personlig økonomi og entreprenørskap
Som hovedsamarbeidspartner for Ungt Entreprenør-
skap Møre og Romsdal bidrar vi til økt kompetanse innen
personlig økonomi for elever både i grunnskolen og på
videregående skole. Hvert skoleår får nærmere
elever opplæring gjennom programmene «Økonomi og
Karrierevalg» og «Sjef i eget liv». Rundt autoriserte fi
-
nansielle rådgivere bidrar med undervisning i skolene.
Sparebanken Møre er også med som veileder og jury
knyttet til entreprenørskapsprogrammene til Ungt En
-
treprenørskap.
Øke interessen for realfag
Gjennom støtte til etablering av Newtonrom og flere
skaperverksteder, samt First Lego League, verdens stør
-
ste teknologiturnering for barn, ønsker vi å bidra til læ-
reglede og kompetanse knyttet til realfag. Vi er i tillegg
jevnlig ute i skolene med foredrag om både samfunns
-
økonomi og makroøkonomi.
Næringsteft
Næringsteft er en kompetansereise og konkurranse
for gründere, med mål om å bidra til et større mangfold
av gründere og vekstbedrifter i regionen. I er
gründerteam med. Se ellers utdypende informasjon om
Næringsteft i temaavsnittet «Påvirkning på næringsut
-
vikling».
TEFTstipend
Unge talenter er gode forbilder, og gjennom TEFT-
stipendet gir vi ungdommer muligheten til å satse vide
-
re på sitt talent innen kategoriene idrett, kultur og åpen
klasse. Stipendene var i på . kroner, og
ungdommer fikk tildelt totalt . kroner. Vi opple
-
ver at stipendet har stor betydning for mottakernes ut-
vikling, og vi har tett dialog med blant annet fotball-, frii-
dretts- og skikretsene i fylket i juryarbeidet. Mottakerne
selv uttrykker stor glede av å bli sett, og formidler at det
-
te gir motivasjon til videre arbeid utover stipendet. Siden
starten i har mer enn lokale talenter mottatt
TEFT-stipend. Eksempler på tidligere mottakere er Sigrid
Raabe, Karsten Warholm og Sebastian Foss Solevåg.
Planlagte tiltak
Sparebanken Møre planlegger å videreføre en rekke av
tiltakene som er nevnt over, og vurderer også fortløpen
-
de nye tiltak som er direkte relatert til prioriterte bære-
kraftmål. Vi vektlegger også prosjekter der flere aktører
jobber sammen for å nå målene. Vi har startet arbeidet
med å øke kompetansen på bærekraftområdet for lag/
organisasjoner i samarbeid med krets og forbund, det
-
te arbeidet vil konkretiseres og videreføres i . Vi vil
også se nærmere på prosjekter og tiltak knyttet til so
-
siale forhold i vår region, og samarbeide med profesjo-
nelle aktører for langsiktige og varige resultater.
Ansvarlig enhet
Seksjon Kommunikasjon og Konsernstøtte ved avde-
ling Kommunikasjon og samfunnsansvar har ansvar
for strategi, oppfølging og rapportering.
Måling og evaluering
Bærekraft er tema i møter med bankens sponsorater,
og det gjennomføres minst ett møte årlig. For sam
-
funnsutbytte gjennomføres det halvårlig rapporte-
ring til konsernledelse og styret. For samfunnsutbytte
har vi fordelt alle tildelinger i tråd med nye kategorier
fra Sparebankforeningen. Alle prosjekter som tildeles
midler er gjenstand for evaluering både underveis og i
forkant av ev. forlengelse av støtte. For de større pro
-
sjektene er det tett dialog, og Sparebanken Møre er
også selv delaktig i flere av prosjektene.
Viktigste styrende dokumenter
• Møre (konsernstrategi)
• Retningslinjer for bruk av samfunnsutbytte
• Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar
• Rutiner for sponsorarbeid
GRI indikator
-, -, -, -, -
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
ESG-kompetanse og kompetansedeling
med kunder
ESG-kompetanse skal bidra til å utvikle intern bevissthet rundt
bærekraft og bygge ESG-kompetanse på tvers av banken
for å bli en bedre sparringspartner for næringslivskunder og
personmarkedskunder.
Ekstern påvirkning gjennom kompetansedeling med
kunder og gjennom rådgivning bidrar til at kundene
får kunnskap om både utfordringer og muligheter re
-
latert til klimarisiko og bærekraft.
Gjennomførte tiltak i
Alle ansatte
De siste årene har det vært gjennomført et kompe-
tanseløft innen grunnleggende kunnskap om bæ-
rekraft og antihvitvask for alle ansatte. Det har vært
gjennomført e-læringskurs i EU’s taksonomi og kli
-
marelatert risiko, og morgenmøte med status på ban-
kens bærekraftarbeid, gjennomgang av bankens bæ-
rekraftportal, klimarisikovurdering og informasjon om
Miljøfyrtårnsertifisering. Opplæring i Åpenhetsloven
gjennomføres som e-læring for bankens rådgivere
innen næringsliv, fagroller innen kreditt, bærekraftko
-
mité og bankens fagpersoner som har et leverandør-
ansvar. Frist for gjennomføring er satt til januar .
Nyansatte deltar i workshop med bærekraft som
tema som en del av introduksjonskurset ved oppstart
i banken.
Alle bankens ansatte har gjennomført trening i anti
-
hvitvask-regelverk ved bruk av egen kompetanseapp.
Denne årlige kompetansetreningen er obligatorisk for
alle ansatte i konsernet. Det er i tillegg gjennomført
workshop rundt interne antihvitvask-retningslinjer og
arbeidsmåter for alle bankens rådgivere og utvalgte
fagpersoner.
Personmarked
I hadde vi i samarbeid med BDO en serie webi-
narer med innføring i hva som bør inngå i bærekraftig
rådgivning på personmarkedet. Vi har i bygget
videre på dette, og energimerking av bolig har vært et
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
sentralt tema. Det har blitt gjennomført casetrening
med fokus på hva som bør inngå i bærekraftig rådgiv
-
ning på personmarkedet og trening på rådgivning til
kunder i ulike livssituasjoner og behov. Caset ble se
-
nere gjennomgått i plenum i digitalt fellesmøte for alle
rådgivere der det var åpent for å stille spørsmål. Eno
-
va var også en sentral del i denne gjennomgangen der
det ble gjennomgått muligheter som ligger der. Det
ble gjort opptak fra denne gjennomgangen som kan
benyttes for de som trenger oppfriskning, samt for ny
-
ansatte. Det har i år også blitt gjennomført eget fel-
lesmøte til rådgiverne med energimerke og Grønt bo-
liglån som tema.
Personmarkedet har gjennomført rådgiverforum der
alle rådgiverne samles en hel dag med ulike tema på
agenda. I år har bærekraft vært et av temaene på sam
-
lingen der det også ble gjennomført gruppearbeid om
bærekraft.
Rådgivere i kundeposisjon autoriseres innen ulike fag
-
områder definert av FinAut. For PM gjelder dette ska-
deforsikring, personforsikring, kreditt og investering.
Den enkelte autorisasjon vedlikeholdes gjennom år
-
lig oppdatering og ESG er en sentral del av disse
oppdateringene. Bankens autoriserte rådgivere har
gjennomført oppdateringer for . Vi har flere nye
autoriserte innenfor hvert emne. Totalt for banken er
det i gjennomført nye autoriseringer inklu
-
dert nyansatte med autorisasjon fra før.
Vi benytter også en intern chatbot som skal gjøre det
enklere å finne intern informasjon. I har chatbo
-
ten blant annet fått kompetanse om energimerke og
grønne lån som støtteverktøy for våre rådgivere.
Banken samarbeider med Ungt Entreprenørskap Møre
og Romsdal om ulike programmer i skolen. To av pro
-
grammene går direkte på personlig økonomi og våre
rådgivere er veiledere og underviser i disse program
-
mene. Se også beskrivelse under tema «Lokalsamfun-
net». Gjennom disse programmene tilfører vi kompe-
tanse til de unge om personlig økonomi som bidrar
til økt bevissthet rundt økonomiske konsekvenser av
valg man tar og økt kunnskap om egen personlig øko
-
nomi. På lang sikt kan dette gi en positiv effekt i denne
generasjonens egen økonomi gjennom økt kunnskap
om budsjettering, effekt av renter og økonomiske kon
-
sekvenser.
Næringsliv
Det er gjennomført flere kompetansetiltak for å styr-
ke ESG kompetansen for rådgiverne på næringsliv.
ESG analysen i kredittprosessen ble utviklet i
med tilhørende opplæring. ESG analyse, fysisk risiko
og overgangsrisiko var temaer i opplæringen som ble
gjennomført via webinar og med bistand fra BDO. Ca
-
setrening i grupper på tvers av bransjer var en sentral
del av opplæringen.
I utviklet vi en rådgivingsguide for næringslivs
-
rådgiverne. Rådgivingsguiden gir en veiledning til
bankens ESG- og klimarisikoanalysen. Formålet er å
bidra til økt kvalitet og mest mulig objektivitet i ana
-
lysene. Guiden gir en veiledning på hva som forven-
tes ved en høy score på hvert enkelt spørsmål og vur-
deringspunkt, og hva som bør gi en svak score på det
samme spørsmålet/vurderingspunktet. Rådgivings
-
guiden ble lansert og gjennomgått for rådgiverne i et
næringslivsforum.
I ble Bærekraftportalen ferdig utviklet og lan
-
sert. Rådgivere og ledere innen bransjene var med i ut-
viklingen av portalen, og ble også kjent med portalen
gjennom utviklingsarbeidet. Opplæring i portalen ble
gjennomført i Teams-møte der formål og innhold ble
gjennomgått for alle rådgiverne.
Åpenhetsloven trådte i kraft juli . I den forbin
-
delse har banken tilrettelagt et opplæringskurs gjen-
nom Spama som er rettet mot bedriftsrådgivere.
Kurset har vært gjennomført i og forlenges ut
januar i .
Bærekraftportalen benyttes også direkte i møte med
næringslivskunder. Den har også vist seg å være et
godt verktøy i forretningssamtalene der rådgiver kan
dele kunnskap med kundene. Slik kan banken bidra til
at kundene får kunnskap om forventninger, utfordrin
-
ger og muligheter relatert til klimarisiko og bærekraft.
Banken har fått utarbeidet en film om Bærekraftporta
-
len som benyttes til å fortelle om portalen for bedrifter
og interessenter.
Ledelse og styret
Økende regulatoriske krav og mer komplekse lovre-
guleringer har skapt behov for mer kompetanse innen
ESG også for konsernets ledelse og styremedlemmer.
Gjennomgang av bankens bærekraftstrategi er tema i
innføringskurs for nye styremedlemmer i banken. Årlig
kompetansetrening i antihvitvask-regelverk er også
obligatorisk for konsernets styremedlemmer.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
Planlagte tiltak
Alle ansatte
Antihvitvask og bærekraft vil fortsatt få et løpende fo-
kus fremover, gjennom morgenmøter og andre kom-
petansetiltak. Ducky klimakonkurranse skal gjennom-
føres for alle bankens ansatte. Kompetanseapp innen
ESG vurderes for å øke bevisstgjøringen rundt ban
-
kens bærekraftstrategi og hva denne betyr i vår prak-
tiske arbeidshverdag.
Kompetansetrening i antihvitvask-regelverk ved
bruk av kompetanseapp videreføres. Spesifikke opp
-
læringstiltak gjennomføres innen antihvitvask-områ-
det, avhengig av hvilken rolle og tilhørende kompe-
tansekrav som gjelder for ulike roller. Det er utarbeidet
egen opplæringsplan innen antihvitvask for å dekke
dette behovet.
Gjennom digital prebording vil nyansatte få en kort
innføring i hva bærekraft betyr for dem når de starter
i banken, og en grundigere gjennomgang med work-
shop ved oppstart.
Personmarked
Det er viktig at banken videreutvikler rådgivernes
kompetanse på bærekraft. . Dette for å gi våre kun
-
der gode råd for en sunn økonomi på kort og lang sikt,
samt gi råd rundt bærekraftige valg i forbindelse med
eksempelvis renovering eller boligbytte. Vi har i møte
med kunden stor mulighet til å dele vår kunnskap og
påvirke i riktig retning. Alle bankens kunder har egen
personlig rådgiver, noe som gjør terskelen for kon
-
takt lavere. Gjennom tett oppføling får rådgiver bidratt
med kunnskap på området og skreddersy gode råd for
den enkelte kunde.
For skal det utvikles en konkret handlingsplan
med tiltak for ytterligere økt bærekraftkompetanse
for personmarkedet. Det vil blant annet bli gjennom
-
ført felles digitale møter og casetrening også dette
året og vi bygger videre på det vi har lært så langt
med mål om å kunne snakke med våre kunder kon
-
kret på dette området i enda større grad enn i dag.
Vi benytter et rådgivningsverktøy, MØTE-lab, i råd
-
givningssamtalene med våre kunder. I blir dette
videre utviklet for bedre brukervennlighet og med opp
-
datert innhold som blir mer spisset mot bærekraft og
totaløkonomi. På denne måten blir verktøyet mer søm
-
løst å bruke, og bærekraft, samt kundens bevisste og
ubevisste behov blir enklere en naturlig del av rådgiv
-
ningsmøter.
Det skal også gjennomføres ytterligere undervisnin
-
ger i «Sjef i eget liv» og «Økonomi og Karrierevalg» i
for å fortsatt bidra til økt kompetanse rundt per
-
sonlig økonomi for de unge her i fylket. Planen for un-
dervisningen for året blir lagt i starten av .
Næringsliv
I vil Næringslivsdivisjonen etablere en bære-
kraftgruppe sammensatt av rådgivere fra hver bran-
sjegruppe og geografisk avdeling. Vi ønsker at våre
rådgivere skal ha kjennskap til viktige mål og ramme
-
betingelser innen sin bransje og på denne måten kun-
ne aktivt veilede kunden. Formålet med gruppen er å
diskutere temaer for å øke kompetansen internt og
prioritere kompetansetiltak fremover.
Banken har utviklet og vil lansere grønne lån for eien
-
dom i januar . I den forbindelse planlegges det
opplæring i de ulike låneformålene og hvilke KPI’er
som må ligge til grunn for å kvalifisere til grønne lån. I
tillegg blir energieffektivitet satt på agendaen og støt
-
teordninger for næringslivet i forbindelse med å forbe-
redelse av grønne aktiviteter for næringslivet.
Utvidelse av bærekraftportalen for lag og foreninger er
planlagt gjennomført i (se tema «Påvirkning på
Næringsutvikling»). Lag og foreninger har mange med
-
lemmer og har gode muligheter til å påvirke i riktig ret-
ning. Vi vil derfor utvikle lag og foreninger som en egen
bransje i Bærekraftportalen. Dette gjøres i samarbeid
med to studenter fra NTNU i Ålesund. Lag og foreninger
planlegges oppdatert i portalen innen . halvår .
Portalen vil være et viktig verktøy for alle bankens råd
-
givere.
Ledelse og styret
For å sikre at styret og ledelsen er tilstrekkelig kvalifi-
sert, er det innført omfattende krav til innførings- og
etterutdanningskurs i guidelines fra EBA og ESMA.
Disse kravene vil det bli knyttet tiltak til når man vet
omfanget av dette.
Innføringskurs for nye styremedlemmer vil inneholde
bærekraft også neste år. Årlig kompetansetrening i
antihvitvask-regelverk er også obligatorisk for konser
-
nets styremedlemmer.
Måling og evaluering
Kompetansearbeidet synliggjøres og måles ved bruk
av Møreskolens årshjul. Dette er et praktisk oppføl
-
gingsverktøy for planlegging, gjenno mføring og do-
kumentasjon av kompetansetiltakene. Kompetanse-
arbeidet måles også gjennom oppnådde autoriseringer
og gjennomførte kompetanseoppdateringer, e-lærin
-
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
ger og andre kompetansetiltak. Andre obligatoriske
kurs følges opp av Møreskolen, og det tas ut rapporter
på gjennomføring av sentrale kompetansetiltak.
Gjennom bærekraftportalen deles relevant ESG-kom
-
petanse til bedrifter. Dette måles gjennom antall klikk
og tidsbruk på nettsiden. Totalt har bedrifter og
interessenter brukt bærekraftportalen i .
Ansvarlig enhet i banken
Kompetansearbeid styres av styringsgruppen i Møre-
skolen, gjennom vedtak av årlig kompetanseplan og
oppfølging i styringsgruppemøter bestående av med
-
lemmer fra bankens seksjoner og divisjoner. Avdeling
Compliance gjør en gjennomgang og rapporterer til
FinAut årlig mht. autorisasjonsløp og påkrevde opp
-
dateringer. Adm.dir. sin ledergruppe og bankens styre
evaluerer og vedtar kompetansebudsjett og strategi
innen organisasjonsutvikling.
Styrende dokument
Styrende dokument er bankens overordnede strategi-
dokument og årlig kompetanseplan inkl. kompetanse-
budsjett.
Bærekraftmål
Sparebanken Møre skal være en attraktiv arbeidsgiver
med kompetente medarbeidere. Et viktig mål er moti
-
verte medarbeidere med riktig kompetanse til å møte
kundenes allsidige og fremtidige behov. FN’s bære
-
kraftmål nr. ’God utdanning’ er derfor et viktig delmål
vi ønsker å knytte tiltak og handlinger til. Samtidig er
bærekraftmål nr. ‘Samarbeid for å nå målene’ vik
-
tig i forbindelse med samarbeid mot akademia og in-
teressenter som for eksempel Ungt Entreprenørskap.
GRI Index
-, -, -, -, SBM-N
Estimert tidsbruk ESG-opplæring pr ansatt, basert på
type program og målgruppe:
Åpenhetsloven: min (ansatte med leverandøran
-
svar, ansatte næringsliv, i kredittavdeling, medlemmer
i bærekraftkomitéen)
Antihvitvask kompetanse-app: min (alle ansatte)
Workshop antihvitvask: min (Personmarked),
min (Næringslivmarked)
Casetrening bærekraft (Personmarked): min
Workshop bærekraft nyansatte: min
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
Ansvarlig utlån og rådgivning
Sparebanken Møre har en utlånsportefølje som fordeles ca. 70
prosent til personkunder og 30 prosent til næringslivsmarkedet.
Utlån til kunder er bankens kjernevirksomhet. Vår
langsiktige lønnsomhet er avhengig av at våre kunder
tar ansvarlige valg. Som långiver har vi påvirknings
-
kraft til å bidra til bærekraftige initiativ og løsninger.
For kundene vil god rådgivning også innenfor bære
-
kraft kunne føre til trygghet, tillit, bedre vilkår og kon-
kret individuell innsats i omstillingsarbeidet.
Ansvarlig utlån og rådgivning
til næringslivsmarkedet
Næringslivsporteføljen er bredt differensiert innen-
for næringene handel/ tjenesteytende, industri, marin,
eien dom og offshore/supply. Selv om næringslivspor
-
teføljen kun utgjør prosent av bankens totale
utlåns portefølje, er det mot næringslivs kundene
ban ken vil ha størst påvirkningskraft mht. miljø og
samfunn.
Banken kan ha påvirkning gjennom klare kriterier for
hva den finansierer og ikke finansierer og gjennom
krav som stilles til kundene. Dette gjøres blant annet
gjennom analyser av kundenes bærekraft- og klima
-
risiko ved behandling av søknader om lån og kreditter
samt i oppfølgingsarbeidet av eksisterende kunder.
Banken kan videre påvirke gjennom å tilby produkter
og tiltak som stimulerer til grønn omstilling, i tillegg til
å stille krav om dokumentasjon av energieffektivitet
og/eller klimagassutslipp.
Flere bedrifter som banken har utlån til, driver virk
-
somhet som vil ha påvirkning på miljøet. Gjennom kre-
dittgivningen har banken indirekte påvirkningsmulig-
heter på det ytre miljøet.
Bankens kredittrisikostrategi vektlegger at kundens
kredittverdighet skal sees i et langsiktig perspektiv.
Sparebanken Møre skal fremstå med høy etisk stan
-
dard, og skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder
eller bransjer som har et tvilsomt renommé.
I henhold til bankens kredittpolicy skal det ikke ytes
finansiering til kunder:
• som er involvert i utvikling, testing, produksjon,
lagring eller transport av kontroversielle våpen, eller
produksjon av komponenter eksklusivt beregnet på
kontroversielle våpen. Kriteriet omfatter blant annet
landminer, klasevåpen, atomvåpen og biologiske og
kjemiske våpen.
• som er involvert i pornografi og tobakk.
• med vesentlig virksomhet rettet mot utvinning av
energi fra fossilt brensel; kull, oljeskifer og tjæresand.
• med vesentlig del av virksomheten og inntekten
knyttet til kryptovaluta.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
• vi har grunn til å tro ikke følger bankens etiske
retnings linjer eller som på andre måter driver virk-
som het som strider med allmennhetens oppfatning
av god etisk atferd
• har opptrådt uredelig overfor banken eller det er
kjent at har opptrådt uredelig overfor andre aktører
eller hvor det er kjent at selskapet eller eiere har
vært involvert i kriminell virksomhet
• som driver i strid med offentlige lover, forskrifter og
pålagte miljøkrav
Gjennomførte tiltak i
• Gjennomført vårt andre år med ESG-score av
kunder over MNOK – utvikling måles
• Lansert bærekraftportal som er tilgjengelig via
sbm.no
• Utarbeidet en egen bærekraftveileder som skal gi
bankens kunderådgivere ytterligere støtte i sine
bærekraftvurderinger i kredittprosessen
• Flere kunderådgiver og andre ansatte har fortalt om
bærekraft på ulike konferanser/arenaer
• Gjennomført diverse arrangement, det henvises til
tema «ESG-kompetanse og kompetansedeling med
kunder»
• Deltakelse i brukergruppe i regi av Finans Norge for
å se på hvordan beregne CO-utslipp i bankenes
utlåns- og investeringsporteføljer
• Kartlegging av bankens fysiske risiko i
næringseiendomsportefølje (se TCFD-rapportering
for detaljer)
• Utviklet låneprodukt for næringseiendommer
som er sterkt knyttet opp mot kriterier innenfor
taksonomien (klar for implementering i Q)
Produkter og aktiviteter med sosial profil
• Vekstgarantiordning (se mer beskrivelse under
temaet «Påvirkning på næringslivet»
• Lån med statlig lånegaranti (covid-) – totalt
bevilget lån fra ordningens start til slutt er MNOK
fordelt på kunder. Innvilget under ordningen
i er MNOK , fordelt på kunder.
Produkter og aktiviteter med miljømessig gevinst
• Egne låneprodukt for næringseiendommer er ut-
vik let og vil bli implementert/lansert i Q .
Produktene er relatert til nærings eiendommenes
energi effektivitet (kriterier for lån er knyttet opp
mot kriterier i taksonomi forord ningen).
Bærekraft i kredittprosessen
I henhold til etablerte retningslinjer blir følgende
ESG-vurderinger gjennomført i kredittprosessen:
• ESG-scoring av kunder med engasjement over
millioner kroner. Scoringen gjennomføres i et
eget analyseverktøy som består av en rekke vur-
derings spørsmål innenfor de tre ESG-dimen-
sjonene. Resultat fra analysen gir en score som
indikerer lav, moderat eller høy risiko. Vurderingen
skal gjennomføres i tett dialog med kundene.
Selv om alle dimensjonene er inkludert, er likevel
hovedvekten av vurderingene rettet mot klima- og
miljø. Analyser og vurderinger skal doku men teres
og inngå i beslutningsgrunnlaget ved innvilgelse
eller årlige engasjementsgjennomganger av kreditt-
engasjement. Det betyr at kundene scores minimum
årlig. Scoringene følges opp og rappor teres på
porteføljenivå i bankens porte følje styrings system.
• I tillegg til ovennevnte skal det i tilknytning til
kredittsak gjennomføres en analyse mht. klimarisiko
(herunder fysisk og overgangsrisiko). Her skal
det vurderes hvordan kunden/ bransjen påvirkes
av fysisk- og overgangsrisiko og hvordan dette
igjen kan ha påvirkning på kundenes kostnader
og inntekter (og kundens gjeldsbetjeningsevne)
samt på verdi av objekter som banken har pant i
(eksempelvis eiendommer og driftsmidler). Videre
skal det drøftes hvordan kunden påvirker miljøet,
sett opp mot kundens drift og forretningsmodell.
For eksempel forurensing av grunn, vann, luft samt
bruk av ikke nedbrytbare materialer/ emballasjer.
• Vurdering av eiere/ styret skal også vurderes ut
ifra et bærekraftperspektiv, mht. AHV, compliance,
transparens, likestilling, mangfold, sirkulær øko-
nomi, etisk policy etc.
• I har kunder vært gjenstand for ESG-
scoring (dette utgjør % av kunder med engasje-
ment over MNOK ).
Planlagte tiltak
• Vi vil fortsette opplæringstiltak mot både egne
ansatte og kunder i
• Endelig implementering av låneprodukt rettet mot
næringseiendommer som gjennomfører eller har
gjennomført energieffektiviseringstiltak
• Videreutvikling av bærekraftportalen med bla.
utvidelse mot lag og foreninger
• Sette mer konkrete måltall (KPIer) mht. bankens
næringslivsportefølje og da spesielt mål for
klimagassutslipp. I tillegg må det etableres gode
målemetoder for disse utslippene.
• Kategorisere bankens næringslivsportefølje i
henhold taksonomiforordningen
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
• Resultat fra ESG-score skal analyseres ytterligere
og flere og mer konkrete tiltak mot kundene skal
etableres
• Bankens næringslivsportefølje skal ytterligere
kartlegges mht. klimarisiko. Vi skal forstå mer og
helst kvantifisere den klimarisikoen som ligger i
porteføljen. Det jobbes videre med ulike tiltak for å
forsøke å kvantifisere og måle denne risikoen.
• Det skal utvikles og etableres ytterligere nærings-
livs produkt og -tjenester.
Måling og evaluering
Sparebanken Møre sine kunder som har kundeansvar-
lig skal følges opp med en samtale minst en gang årlig.
Øvrige kunder får hjelp og rådgivning ved behov gjen
-
nom bankens kontornett og kundeservice. I tillegg er
det ekstra tett oppfølging av mer risikoutsatte enga
-
sjementer.
Banken har også i bistått enkeltkunder ved be
-
hov som følge av covid-. I tillegg har det vært tett
kundeoppfølging mot enkeltbransjer som har vært
spesielt rammet som følge av krig i Ukraina og sank
-
sjoner mot Russland.
Basert på ESG-score og det arbeidet som er gjort i for
-
bindelse med kredittprosessen på næringsliv vil vi i
gå mer i dybden på resultatene og se ytterlige
-
re på hvilke tiltak som bør iverksettes på både kort og
lang sikt.
De vesentligste styringsdokumentene for ansvarlig ut
-
lånspraksis er kredittrisikostrategi og kreditthåndbo-
ken. Kredittrisikostrategien revideres årlig. Målrammer
i strategien og status for kredittrisiko følges bl.a. opp
gjennom bankens månedlige risikorapporter. Kreditt
-
håndboken oppdateres/ revideres løpende.
Ansvarlig enhet
Seksjon Risikostyring og Compliance.
Viktigste styrende dokumenter
• Bankens overordnet strategidokument Møre
• Bærekraftstrategi
• Kredittrisikostrategi
• Kreditthåndbok
• Risikorapporter
GRI-indikatorer
-, -, -, FS, FS
Ansvarlig utlån og rådgivning
til personmarkedet
Innenfor personmarked er også målsettingen at
banken skal være en pådriver for bærekraftig utvik
-
ling. Dette skal bla. gjøres gjennom god kunderåd-
givning og som pådriver til at våre kunder tar gode og
bærekraftige valg.
Sparebanken Møre er åpen for alle typer kunder innen
-
for definerte markedsområder, og vil ikke diskriminere
kunder basert på alder, kjønn, nasjonalitet, religion el
-
ler sivil status.
Personmarked har som fokus at bærekraftkompetan
-
sen skal komme kundene, samfunnet og banken til
gode ved å utøve god kunderådgivning og bærekraf
-
tig engasjement. Banken jobber for at bærekraft skal
være en naturlig del av kundesamtalen. Vi skal gi kun
-
dene gode råd som bidrar til at de kan ta gode og bæ-
rekraftige valg, om det gjelder oppgradering av bolig
eller plassering av midler.
Personmarked skal videre oppfordre til lokal handel,
benytte samfunnsutbytte på en smart og bærekraftig
måte, drive opplæring og ansvarliggjøring av kunder,
skoleelever og samfunnet rundt oss. Det å sørge for
at kundene har god oversikt og kontroll med eget for
-
bruk er også en viktig oppgave for banken.
Banken kan utøve påvirkning gjennom bla:
• Kundemøter. Kunden eller kundene i fokus med
tilpasset rådgivning. Vi har mulighet til å påvirke
kundens økonomi positivt samt påvirke kunden til
å ta mer bærekraftige valg gjennom å vise til gode
løsninger og støtteordninger (eksempelvis gjennom
Enova).
• Personlig rådgivere. Det å ha personlig rådgiver
gjør banken mer tilgjengelig for kunden gjennom
direkte telefonnummer og epost. Våre kontor er
lokalisert over hele fylket, noe som er en stor fordel
for både banken og kunden. Det er lett å oppnå
kontakt med oss, vi kjenner kunden og vi kan raskt
komme til gode løsninger sammen.
• I skolen gjennom samarbeidet med Ungt
Entreprenørskap
• På kundearrangement eller andre åpne
arrangement der vi deltar. Deltakelse bidrar til økt
kunnskap om økonomi og god rådgivning for å ta
bærekraftige valg.
• Artikler fra lokale banksjefer i lokale aviser og
generell deltakelse i lokale aviser, radio og tv-
sendinger.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
• Engasjert-artikler (via sbm.no). Her publiseres
artikler med relevante tema. Eksempler fra
artikler/tema i er: hvordan unngå svindel,
fremtidsfullmakt, makrorapport, plastrydding,
bankID, konto for mindreårige og forsikring.
• Tilby grønne produkter og tjenester
I tillegg har kundene på personmarked egen person
-
lig rådgiver som årlig følger opp kunden med totalråd-
givning. Våre rådgivere på personmarked er autorisert
i hele bredden, dvs. innenfor investering og sparing,
skadeforsikring, personforsikring og kreditt. For kun
-
den betyr dette at en rådgiver kan bistå med et hel-
hetsperspektiv.
Gjennomførte tiltak i
• Vi har utviklet rådgivernes kompetanse ytterligere
slik at de kan gi god kunderådgivning og
bærekraftig engasjement (se også eget vesentlig
tema «ESG-kompetanse og kompetansedeling
med kunder»)
• Det er utviklet egne kundecase for rådgiverne for å
få erfaring i å snakke med kunder om bærekraft
• Bærekrafttema er integrert i bankens møtelab
(presentasjonsmateriell til bruk i kundemøter)
Kredittvurderingsprosessen
Banken har opplevd sterk vekst i utlånsvolum. Banken
er svært bevisst på at sterk volumvekst ikke skal gå
på bekostning av kredittkvalitet og risiko. Gode kre
-
dittvurderinger og god rådgivning er høyt prioritert
og gagner både kunder og banken. Det gjennomføres
også aktsomhetsvurderinger i alle nye kundeetable
-
ringer i tråd med gjeldende krav om etterlevelse av in-
terne retningslinjer og lov om tiltak mot hvitvasking og
terrorfinansiering. Vurdering av hvitvaskingsrisiko er
også en integrert del av kredittinnvilgelsesprosessene
i banken. Banken har og vil ha ekstra fokus på effekter
av økte renter, økte kostnader og økt arbeidsledighet i
kredittvurderingene fremover.
Produkter og aktiviteter med sosial profil
Banken tilbyr flere produkter og tjenester med sosial
profil for kundene:
• Studentlån (forbrukslån til studieformål med lavere
pris)
• Førstehjemslån
• Møre Ung boliglån (rimeligere boliglån for kunder
mellom - år)
• Justify: digitale juridiske tjenester som er
kvalitetssikret av advokat (samboerkontrakt,
fremtidsfullmakt, testament)
Utvikling i utlånsvolum for disse produktene:
• Møre Ung boliglån : . mill kr
• Møre Ung boliglån : . mill kr
• Økning på mill
• Førstehjemslån : . mill kr
• Førstehjemslån : . mill kr
• Økning på mill kr
• Studentlån : , mill
• Studentlån : , mill kr.
Samlet tall for denne porteføljen var ved utgangen av
rett i underkant av milliarder kroner, ca.
prosent av totalt utlån for personmarked.
Utlånsforskriften
Ifølge forskriften (gjeldende for ) kunne bankene
avvike med % på kunder utenfor Oslo og % på kun
-
der i Oslo. Banken har interne retningslinjer for bruk av
avvik og dette går blant annet på prioritering av unge
kunder og kjøp av primærbolig. I var % av av
-
vikene gitt til kunder mellom og år. For var
denne andelen %.
Produkter og aktiviteter med miljømessig gevinst
Banken tilbyr to typer lån som skal stimulere til omstil-
ling hos privatkunder:
• Boliger med energiklasse A og B
• Kjøp av null-utslippsbiler (ikke hybrid)
Samlet volum for lån til boliger med energiklasse A og
B var ved utgangen av på millioner kroner
(: millioner kroner). Samlet volum for lån til
nullutslippsbiler var ved utgangen av på mil
-
lioner kroner (: millioner kroner). Det forventes
økt volum fremover både som følge av økt kompetanse
hos rådgiverne samt økt bevissthet fra kundenes side.
Det er gjort videre kompetanseløft på bærekraft med
vekt på bærekraftig rådgivning inkludert kompetanse
på energimerke og energirapport. Det er gjennomført
teamsmøte for alle rådgivere med vekt på energimer
-
king, samt casetrening i alle avdelinger med vekt på
energimerke og hva som inngår i bærekraftig rådgiv
-
ning. Caset og tema ble så gjennomgått for alle i eget
felles møte. Dette er også kommentert under vesentlig
tema «ESG-kompetanse og kompetansedeling med
kunder».
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
Sparing
Fordeling mellom kjønn på totalbeholdning i fond
(basert på volum i beholdning)
Kvinner
43 %
Menn
57 %
Kvinner
38 %
Menn
62 %
Fordeling mellom kjønn på totale spareavtaler i fond
(basert på volum spart):
Fordeling mellom kjønn på totalbeholdning i fond
(basert på volum i beholdning)
Kvinner
43 %
Menn
57 %
Kvinner
38 %
Menn
62 %
Fordeling mellom kjønn på totale spareavtaler i fond
(basert på volum spart):
Denne fordelingen er ganske lik i alderssegment
- år og for de over år.
Planlagte tiltak
• Bærekraft som en naturlig del av kundesamtalen
skal videreføres og forsterkes
• Ytterligere kompetanseøkning (se eget vesentlig
tema «ESG-kompetanse og kompetansedeling med
kunder»)
• Utvikle retningslinjer for bærekraft i
kredittprosessen
• Videreutvikle Møte-lab til å bli enda mer spisset mot
bærekraftige tema som vil være viktig for kunden
• Sette konkrete målsettinger for utvikling av
produkt-porteføljen
• Personmarked skal fortsatt oppfordre til
lokal handel, benytte samfunnsutbytte på en
smart og bærekraftig måte, drive opplæring
og ansvarliggjøring av kunder, skoleelever og
samfunnet rundt oss. Å sørge for at kundene har
god oversikt og kontroll med eget forbruk vil også
fortsatt være viktig oppgave for banken. Dette
behovet er ytterligere forsterket nå i et marked
med økte renter, økte kostnader og forventet økt
arbeidsledighet.
• Fortsette å undervise i «Sjef i eget liv» og «Økonomi
og Karrierevalg» i skolene (Ungt Entreprenørskap)
• Fortsette å invitere kundens partner/samboer/
ektefelle til møter. Det er viktig å invitere og tilby
begge partene rådgivning.
• Gjennomføre kundearrangement/åpne
arrangement på tvers av fylket med vesentlige tema
• Gjennomføre Rådgiverforum (samling rådgivere)
der invitasjon til kundemøter og kvalitet på
rådgivningsmøtene står i fokus.
Måling og evaluering
I Sparebanken Møre er det fordelt fast rådgiver på ca.
personkunder, og disse skal følges opp av kun
-
deansvarlig med samtale minst en gang årlig. Øvri-
ge kunder får hjelp og rådgivning ved behov gjennom
bankens kontornett og kundeservice. I tillegg er det
ekstra tett oppfølging av mer risikoutsatte engasje
-
menter.
Banken har oversikt over volum på boliglån til boliger
med energiklasse A og B samt lån til nullutslippsbi
-
ler. I tillegg har vi oversikt over volum på lån til sosiale
produkter som angitt ovenfor. Banken har p.t. ikke satt
konkrete mål for volum fremover.
Vi har også målinger på antall kunder som er invitert
til kundemøter. Banken vil utvikle målinger på hvor
mange kundemøter som faktisk gjennomføres.
Banken har også i hatt noe oppfølging av kunde-
portefølje som følge av covid-. Kundeoppfølging
har også vært viktig i et marked med økte renter og
økte kostnader.
De vesentligste styringsdokumentene for ansvarlig ut
-
lånspraksis er kredittrisikostrategi og kreditthåndbo-
ken. Kredittrisikostrategien revideres årlig. Målrammer
i strategien og status for kredittrisiko følges bl.a. opp
gjennom bankens månedlige risikorapporter. Kreditt
-
håndboken oppdateres/ revideres løpende.
Ansvarlig enhet
Seksjon Risikostyring og Compliance.
Viktigste styrende dokumenter
• Bankens overordnet strategidokument Møre
• Bærekraftstrategi
• Kredittrisikostrategi
• Kreditthåndbok
• Risikorapporter
GRI indikator
-, -, -, FS, FS
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
Klimagassutslipp
Som et ansvarlig finanskonsern har Sparebanken Møre et
aktivt forhold til miljø- og klimautfordringen. Konsernet har en
overordnet målsetting for bærekraftarbeidet gjennom å «være
en pådriver for bærekraftig utvikling». Det forplikter konsernet
til å bidra i omstillingsarbeidet som kreves av samfunnet for å
nå klimamålene for Norge fastsatt i Paris-avtalen. Sparebanken
Møre har mål om å redusere egne klimautslipp (CO
2
) med minst
25 % for perioden 2019 til 2025. I tillegg skal vi stille krav til både
kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Slik kan vi bidra til
å nå uttalte klimamål, både direkte og indirekte.
For å redusere miljøbelastningen både bruker og in-
vesterer vi i teknologi, blant annet for å redusere beho-
vet for reisevirksomhet. Ansatte skal ha kompetanse til
å selv ta miljøvennlige valg, og påvirke interessentene
våre til å gjøre det samme.
Gjennomførte tiltak i 2022
Sparebanken Møre utarbeider energi- og klimaregn-
skap basert på den internasjonale standarden A Cor-
porate Accounting and Reporting Standard som er
utviklet av The Greenhouse Gas Protocol Initiative -
GHG- protokollen. Klimaregnskapet viser tonn CO
som er direkte og indirekte utslipp relatert til konser-
net, og det gis informasjon om blant annet klimagass-
utslipp som følge av forbruk fra reiser, avfallshåndte-
ring og energiforbruk. Banken har etablert konkrete
mål for å redusere klimagassutslippet i egen drift.
Et viktig ledd i dette arbeidet har vært Miljøfyrtårn-
sertifiseringen som kom på plass i . kvartal .
I tillegg gjennomføres det ESG-analyser av vår næ
-
ringslivsportefølje. Dette er et viktig verktøy for å iden-
tifisere og redusere klimarisiko i den eksisterende por-
teføljen, samt kartlegge hvilke sektorer og prosjekter
som bidrar til omstilling og nye inntjeningsmuligheter.
Det vises til omtale av dette under tema «Ansvarlig ut
-
lån og rådgivning for næringslivsmarkedet».
Klimaregnskapet for viser % økning fra
til . Dette skyldes i all hovedsak økt reisevirk
-
somhet etter covid. Konsernet hadde et utslipp på
, tonn CO
-ekvivalenter (tCO
e) i . Til sam-
menligning hadde konsernet et utslipp på tonn
CO
-ekvivalenter i (baseline) som er det sis-
te «normale» året pre covid. Sett opp mot har
konsernet hatt en nedgang i tCO
e på %. Banken
har redusert sine utslipp innenfor scope fra
til .
Klimagassutslippene hadde følgende fordeling i :
Fordeling av klimagassutslipp i
Scope , direkte utslipp: , tCO
e
(, %)
Scope , indirekte utslipp: , tCO
e
(, %)
Scope , andre indirekte
egne utslipp:
, tCO
e (, %)
Sammenligning mot baseåret :
Kategori Endring
Scope utslipp , , %
Scope utslipp ,
, %
Scope utslipp , , %
Totale utslipp
(Scope + + )
, , %
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
Merknader:
• Vi har tall fra avfall levert av hovedkontoret og
lokal kontoret i Spjelkavik men ikke for de øvrige
lokal kontorene. Bakgrunnen for dette er at avfalls-
hånd teringen er en del av felleskostnadene ihht.
leie kontraktene og derfor håndteres av utleierne.
Fellesutgiftene fordeles etter en fordelingsnøkkel
basert på andel av eksklusivt areal. De ulike renova-
tørene/kommunene har også svært varierende grad
av vektregistreringer.
• Strømforbruk på Midsund og på Digernes er ikke
med i beregningene da lokalene mangler egne
målere der.
• Utslipp knyttet til produksjon av betalingskort og
kredittkort er ikke inkludert i klimaregnskapet.
For flere detaljer se fullstendig klimaregnskap som
vedlegg til slutt i bærekraftrapporten.
Planlagte tiltak
I skal lokalkontorene også Miljøfyrtårnsertifi seres.
Gjennom arbeidet med ESG-analyser av vår nærings
-
livsportefølje har vi fått ytterligere økt kunnskap om
porteføljen vår. Gjennom vil vi evaluere dette og
konkretisere tiltak/ målsettinger for enkeltbransjer. Vi
vil også stille tydeligere ESG-krav til våre leverandører
og sørge for at kravene i Åpenhetsloven og Lov om of
-
fentliggjøring av bærekraftinformasjon i finansnærin-
gen og et rammeverk for bærekraftige investeringer er
ivaretatt i dette arbeidet.
Vi vil i også gjennomføre en pendlerunder-
søkelse blant bankens ansatte for å kartlegge hvilke
tiltak som kan ha effekt i denne sammenhengen. Den
-
ne undersøkelsen skulle vært gjennomført i men
er utsatt til .
Hjemmekontor og bruk av digitale plattformer har
bidratt til å øke ansattes fleksibilitet, kunnskap om
og erfaring med digitale møter. Selv om fysiske møter
foretrekkes i flere sammenhenger, har disse erfaring-
ene bidratt til redusert reisevirksomhet både innad i
fylket og nasjonalt/ internasjonalt.
Ved oppgradering av kontorlokaler vil det tas hensyn
til gjenbruk og miljøvennlig materialvalg i tråd med
bærekraftmål om ansvarlig forbruk og produksjon
og bærekraftmål om klimaendringer.
I vil vi starte utskiftningen av bankkort og mas
-
tercard til kort laget med resirkulert plast. Dette vil
gi en betydelig besparelse i klimautslipp da de nye
kortene er produsert på % resirkulert plast.
Ansvarlig enhet
Avd. Økonomi, avd. Sikkerhet og eiendomsforvaltning
og avd. HR og har ansvaret for bankens klimaregn
-
skap.
Bankens bærekraftkomite har et felles ansvar for å
utarbeide konkret tiltaksplan for å redusere bankens
CO
-utslipp. De ulike tiltakene skal spesifiseres med
ansvarlig avdeling.
Måling og evaluering
Det er for etablert et klimaregnskap i tråd med
The Greenhouse Gas Protocol Initiative. Siden
også var delvis påvirket av covid- tiltak, vil vi se til
-
bake på basisåret når vi vurderer tiltak som kan
bidra til å redusere utslippene ytterligere.
Viktigste styrende dokumenter
• Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar
• Overordnet bærekraftstrategi
GRI indikator
-, -, -, -, -, -, -, -,
-, -.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
Endring i utlånsetterspørsel
Politiske, markedsrelaterte og samfunnsrelaterte endringer,
herunder høyere priser og inflasjon, kan føre til endringer i privat-
og bedriftsøkonomien til Sparebanken Møre sine kunder. Dette
kan igjen påvirke videre veksttakt og etterspørsel etter lån.
Påvirkning på endring i
utlånsetterspørsel til næringsliv
Historiske inflasjonssammenhenger undervurderer
trolig prisutviklingen i dagens helt spesielle situasjon.
Inflasjonen er langt høyere nå enn hva man skulle for
-
vente ut fra etablerte sammenhenger mellom pris-
vekst, kapasitetsutnyttelse og ledighet.
Den høye inflasjonen skyldes spesielle forhold un
-
der pandemien som høy etterspørsel etter varer grun-
net nedstengningene av tjenestesektoren, betydelige
overføringer til husholdningene og i tillegg svært høye
energipriser. I Norge har vi begrenset med tilgang til
data som gjør at vi kan forutse inflasjonsutviklingen
tilstrekkelig nøyaktig i en så spesiell situasjon.
Det er også grunn til å tro at inflasjons- og kostnads
-
forventningene har økt. Husholdninger og bedrifter
kan tenkes å anta at inflasjonen har økt på mer varig
basis. Dette trekker i retning av høyere lønnsvekst. I
tillegg kan det argumenteres for at høy prisvekst
innenfor enkelte varegrupper da lettere kan spre seg
til andre varegrupper. Også dette trekker i retning av
høyere prisvekst i forhold til historiske sammenhenger
der inflasjonsforventningene i stor grad har vært for
-
ankret rundt inflasjonsmålet.
I lys av dette er det usikkerhet rundt hvor høy inflasjo
-
nen vil bli og hvor lenge den vil bli værende høy. His-
toriske inflasjonssammenhenger undervurderer pri-
simpulsene i perioden – i forhold til dagens
inflasjonssammenhenger. Norges Bank sin prognose
for KPI er på ca. ,% for .
Regjeringen venter også svakere vekst i norsk øko
-
nomi i og anslår at fastlandsøkonomien vil kun
vokse med ,% i . Både NHO, SSB og Norges
Bank varsler at dårligere tider er på vei som følge av
høy prisvekst, kraftige rentehopp og reduksjon i den
internasjonale økonomien.
Dette vil påvirke forbrukerne og næringslivet både na
-
sjonalt og regionalt. I vår region har etterspørselen et-
ter utlån til næringslivet vært god i . Banken kan
registrere en høy utlånsvekst på næringsliv på over
% i . Vi har hatt god vekst spesielt innenfor
bransjene fiskeri, eiendom og maritime næringer.
Vi forventer at utlånsveksten blir svakere i . Vi re
-
gistrerer at boligbyggeprosjekt blir satt på vent. Både
økt kostnadsnivå og reduserte boligpriser på landsba
-
sis gjør at det er usikkerhet i etterspørselen etter bo-
lig. I tillegg er det kommet politiske signaler vedr. skat-
teøkninger som er ugunstige for noen næringer. Dette
gjør at flere prosjekter i vår region er satt på vent.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
Samtidig vil det være betydelige investeringskost-
nader knyttet til det grønne skiftet fremover. FNs
klimapanel anslår at investeringsbehovet i fornybar
ligger på - prosent av verdens BNP.
En del av utlånsveksten til banken i knytter seg
til fornybare prosjekter. Denne etterspørselen vil tro
-
lig fortsette i .
Omstillingen til det grønne skiftet vil føre til nye mar
-
kedsmuligheter for en rekke næringer blant annet
bygge- og anleggsnæringen, industrien, maritime næ
-
ringer og finansnæringen. Samlet sett vil det grønne
skiftet bidra til å øke låneetterspørselen på lang sikt.
Påvirkning på endring i utlåns -
etterspørsel for personmarkedet
Vi står i en tid med mange endringer både politisk,
markeds- og samfunnsrelatert. Denne uroen i marke
-
det har medført høyere priser og inflasjon som igjen
kan føre til endringer i privatøkonomien til SBM sine
kunder. Dette kan påvirke bankens utlånsvekst, og vi
ser her nærmere på våre betraktninger rundt dette og
eventuelle konsekvenser det kan gi banken.
har vært preget av høyere inflasjon enn foregå
-
ende år og prisene øker på flere fronter. SIFOs referan-
sebudsjett viser til økte husholdningsutgifter. Det er
også energikrise og strømprisene har steget betrak
-
telig. Bankens største markedsområde er på Nord-
vestlandet. Dette området har frem til årsskiftet /
vært mindre preget av økte strømpriser sammenlig
-
net med Sør-Norge. Dette bildet er i ferd med å snu
og prisene på strøm er blitt høyere også i Midt-Norge.
Strømpriser, kombinert med andre økte priser og lå
-
nerenter gjør at forbrukernes økonomi nå har blitt mer
presset enn tidligere.
Det ser så langt ikke ut til at dette har påvirket våre
kunder i stor grad. Vi ser at antall betalingsutsettel
-
ser har økt noe de siste månedene av sammen-
lignet med året før, men det er ingen markant økning.
Det forventes at prisene vil holde seg høye eller øke yt
-
terligere i løpet av , og søknader om betalingsut-
settelser kan derfor øke noe ut over neste år. Kundene
våre har fast rådgiver som gir løpende oppfølging over
tid. Denne oppfølgingen kan bidra til at kundene lette
-
re kan ta gode økonomiske valg, planlegge økonomien
sin bedre og ruste seg for eksempelvis økte kostnader.
Boligprisene går nedover og det forventes å fortset
-
te ut i . Konsekvenser av dette kan være at bolig-
bytte kan ta lenger tid enn normalt, da det ligger større
usikkerhet rundt verdi på salg av bolig. Høyere renter
fører til dyrere mellomfinansieringsperioder. Om pri
-
sene skulle fortsette å gå nedover kan en ytterst kon-
sekvens være at færre bytter bolig og det igjen kan
medføre videre reduserte boligpriser. Det er viktig at
banken fortsetter å hensynta vesentlige risikoer gjen
-
nom ansvarlig rådgivning og utlånspraksis.
Sparebanken Møre er en sparebank med en forret
-
ningsmodell vi mener er en fordel med tanke på vekst.
Dette kan vi se av utviklingen til banken siste tiden. I
hadde personmarkedet en god innskudds- og
utlånsvekst med et vekstresultat godt over mål på
begge områder. Vi tar markedsandeler fra de større
bankene som i mindre grad tilbyr skreddersydd råd
-
givning til sine kunder. Vi er lokale og bygger på nær-
het til kunden. Vi har fysiske bankkontor fordelt i
M&R fylke og kjenner også derfor nærområdene, lokalt
næringsliv og kundene våre godt.
Banken forventer, og har forberedt seg på en noe la
-
vere kredittvekst i , men ser ikke på dette som en
trussel for utlånsveksten i det korte bildet med bak
-
grunn i forretningsmodellen vår. SSB sier at det på kort
sikt ventes en moderat nedgang i økonomien sam
-
menlignet med utviklingen i . Arbeidsledigheten
er fortsatt lav, men forventes å øke noe det neste året.
Prognosene ved årsskiftet viser også at styringsrenta
vil fortsette å stige, men at det vil snu mot slutten av
der beregningene viser at renta muligens vil sen
-
kes igjen. Prognosene er mer usikre enn normalt.
Boliglånsrentene er helt klart en viktig faktor da denne
gir stort utslag i lånekundens økonomi. I urolige tider
er det grunn til å tro at flere vil søke etter en rådgiver
å snakke med og vi har også derfor tro på at vi vil fort
-
sette utlånsveksten også på lengre sikt.
Det grønne skiftet vil ikke påvirke låneetterspørselen
negativt etter vårt syn. Det grønne skiftet brer mer og
mer om seg og kundene kommer heller ikke utenom
dette. Fremover har bankene og kundene gode mulig
-
heter til å spille på lag for å ivareta både egne og sam-
funnets interesser. På kort sikt må banken jobbe mot
økt kompetanse på området til de ansatte for å kun
-
ne forstå kundens behov. Skal en bolig oppgraderes
må banken ha kunnskap og gi råd om bærekraftige
valg. Dette vil etter hvert bli et sentralt område ansat
-
te må ha innsikt i slik at kapitalen dirigeres til prosjek-
ter som når klimamålene. Politiske påtrykk og støtte
fra myndigheter gir trolig det grønne skiftet økte for
-
retningsmuligheter også innenfor PM-området. Vi ser
derfor positivt på innvirkningene dette har for banken
på kort og lang sikt.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
Økte regulatoriske krav til aktører i
bank- og finansnæringen
Nytt regelverk i Hovedtrekk i regelverket Konsekvenser for Sparebanken Møre
Åpenhetsloven Se beskrivelse i eget tema «Vår tilnærming
til åpenhetsloven»
Se beskrivelse i eget tema «Vår
tilnærming til åpenhetsloven»
NFRD
EUs direktiv om ikke-
finansiell rapportering
(Redegjørelse av
samfunnsansvar)
Implementeringen av NFRD innebærer
mer omfattende rapporteringskrav på
bærekraftområdet.
Med endringene i regnskapsloven
implementeres EUs «double materiality»
tankegang. Dvs. at man må både rapportere
om hvordan foretaket påvirker samfunnet/
omgivelsene mht. bærekraft, men også
hvordan ulike bærekraftfaktorer og
bærekraftrisiko ventes å påvirke foretaket.
Trådte i kraft ved endringer i
regnskapsloven 3.3.c.
Gjelder fra rapporteringsåret 2022.
Fremtidige
regelverksendringer
Hovedtrekk i
regelverket
Konsekvenser for
Sparebanken Møre
Ny finansavtalelov Trer i kraft fra 01.01.2023.
Sentrale hensyn bak loven er styrket
forbrukervern, forebygging av
gjeldsproblemer, regulering av flere
tjenester og en samlet regulering slik
at kunden kan gå til samme lov for å
finne alle sine rettigheter og plikter.
Bankens avslag-, veiledning- og
informasjonsplikt blir ytterligere skjerpet.
Økt forbrukervern.
Loven gjør det enklere for banken å
gjennomføre elektronisk kommunikasjon med
kundene.
Lov om bærekraftig
finans
Loven gjennomfører EU’s
Taksonomiforordning og
offentliggjøringsforordning.
Vedtatt i EØS, innføres i Norge fra
01.01.2023
Taksonomiforordning:
For banken innebærer dette en plikt til å
rapportere og offentligjøre informasjon
om omfanget av økonomiske aktiviteter
og investeringer som er å anse som
bære kraftig i forhold til definisjon gitt i
taksonomiforordningen. EUs taksonomi vil
ikke omfatte banker med under 500 ansatte
p.t. Det er ventet at flere foretak vil omfattes
av taksonomien når EUs nye regelverk
for bærekraftrapportering (Corporate
Sustainability Reporting Directive - CSRD)
trer i kraft i EU fra 01.01.2025
Offentlighetsforordning (SFDR): Forordningen
pålegger foretak i finansiell sektor som
har porteføljeforvaltning som del av sin
virksomhet («finansmarkeds deltagere»),
og finansrådgivere å opplyse om hvordan
hensynet til bærekraftrisiko er integrert i
risikovurderinger og investeringsrådgivning.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
Endringer i
CRR/CRD
Hovedtrekk i
regelverket
Konsekvenser for
Sparebanken Møre
CSRD (Corporate
Sustainability
Reporting Directive):
Nytt rappor-
terings direktiv
for bærekraft-
informasjon
Økte rapporteringskrav på bærekraftsområdet.
CSRD vil erstatte NFRD (direktiv om ikke-finansiell
rapportering).
Krav om revisjon/attestasjon av bankens
bærekraftrapportering.
Virkeområdet vil omfatte alle store foretak (250
ansatte< ++) og alle foretak med noterte verdipapirer.
Krav til bruk av europeiske standarder for rapportering
(ESRS)
Krav til elektronisk/maskinlesbar informasjon
01.01.2026 (for
rapporteringsåret 2025)
ICAAP
SREP
Pilar 3
ESG skal inkluderes i bankenes interne risikostyring
(ICAAP) og i myndighetens tilsynsvirksomhet (SREP)
Pilar 3 rapportering - krav til at offentliggjøring av
informasjon om kapital og risikoforhold skal også
inkludere ESG-risiko
Pilar 1 - justering av bankers kapitalkrav som følge
av miljømessige og sosiale faktorer i form av grønne
kapitalkravrabatter (alternativt kapitalpåslag for
miljøskadelige aktiviteter)
Inkludering av ESG-risiko i bankens interne
risikostyring og i tilsynsmyndighetenes
tilsynsvirksomhet (pilar 2)
MIFID II Endringene i det delegerte MiFID II-direktivet vil tre i
kraft i januar 2023 og vil kreve:
• at kundene får informasjon om
bærekraftpreferanser, slik at man avklarer
forskjellen mellom produkter med og uten
bærekraftsegenskaper
• at det samles inn informasjon om kundenes
preferanse for å investere i bærekraftige produkter
og preferanser mellom forskjellige bærekraftige
produkter
• at man vurderer og identifiserer de produktene som
oppfyller kundenes bærekraftpreferanser
• at man sikrer at de ansatte har tilstrekkelig
opplæring i bærekraft og holder oversikt over
kundenes bærekraftpreferanser
De nye retningslinjene
inneholder skjerpede krav
til kartlegging av kundenes
bærekraftpreferanser
og til å hjelpe de med
å gjøre informerte
investeringsbeslutninger.
For eksempel skal
prosessen rundt nye kunder
oppdateres slik at den
oppfyller de nye kravene.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
Klimarisiko (TCFD)
Arbeid med klimarisiko i
Sparebanken Møre
Sparebanken Møres klimarisikorapport er utarbeidet i
henhold til TCFDs (Task Force on Climate Related Finan
-
cial Disclosure) rammeverk, og med særlig fokus på an-
befalingene fra Finans Norge. Sparebanken Møre legger
til grunn alle dimensjonene av ESG begrepet i sitt bære
-
kraftsarbeid, der klimarelaterte spørsmål inngår i dette.
Dette nevnes flere steder i rapporten. Der klima relaterte
vurderinger gjennomføres som et eget, selvstendig ar
-
beid utdypes dette i teksten. Videre benytter banken
ESG og bærekraft som to likeverdige begreper.
Virksomhetsstyring
Styrets oppsyn om klimarelaterte
trusler og muligheter
Styret i Sparebanken Møre sørger for at det årlig gjen-
nomføres en omfattende strategiprosess som define-
rer konsernets mål, strategier og risikoprofil. Gjelden-
de strategiske plan, «Møre », ble vedtatt av styret i
desember . Her er det definert fem strategiske sat
-
singsområder, hvorav ett er at Sparebanken Møre skal
være en pådriver for bærekraftig utvikling. Styret opp
-
dateres jevnlig om status.
Styret har videre vedtatt et sett av ulike strategier og
styringsdokumenter som skal danne basis for god og
effektiv intern risikostyring. ESG-faktorer er innarbei
-
det i dokumentene for å sikre at hensynet til bære kraft
knyttes tett opp mot bankens virksomhet og verdi-
skaping. Det er utarbeidet en egen bærekraftstrate
-
gi som ligger til grunn for både strategiske beslutnin-
ger og løpende operativt arbeid. Her slås det fast at
Spare banken Møre skal rapportere klimarisiko iht.
anbefalingene i Task Force on Climate-related Financial
Disclosures (TCFD).
Det er etablert en egen kompetanseplan for styret som
inkluderer bærekraftsområdet generelt, og klimarisiko
spesielt.
ESG-risiko/klimarisiko inngår i bankens kvartals vise
risiko rapporter som legges frem for styret. Videre får
styrets risikoutvalg presentasjon av status fra bankens
bærekraftskomite. ESG-faktorer inngår også som del
av saksgrunnlaget i en rekke enkeltsaker som frem-
legges for styrebehandling.
Ledelsens rolle i vurdering og
styring av klimarelaterte trusler
og muligheter
Bankens konsernledelse er drivere av den årlige strate-
giprosessen, og sørger for at det utarbeides en helhet-
lig plan som skal forelegges styret. Ledelsen følger opp
vårt strategiske mål om å være en pådriver for bære
-
kraftig utvikling. Konsernledelsen påser at det utarbei-
des avdelingsplaner som reflekterer de ulike fagmiljøe-
nes bidrag, og videre at det utarbeides medarbeider- og
lederavtaler med konkrete tiltak på individnivå.
Bankens håndtering av ESG-risiko og -muligheter dis
-
kuteres regelmessig i ledelsen i forbindelse med ban-
kens løpende strategioppfølging. Videre blir relevante
styringsdokumenter og bærekraftstrategi diskutert og
behandlet i konsernledelsen før de forelegges styret.
ESG-faktorer inngår også som del av saksgrunn laget i
en rekke enkeltsaker som behandles av bankens ledelse.
Konsernledelsen får oppdatering av status for bære
-
kraftstiltak som gjennomføres i ulike deler av organi-
sasjonen fra bankens bærekraftskomite. Komiteen be-
står av medlemmer fra ulike områder i banken, som har
et særskilt ansvar for gjennomføring av tiltak innenfor
sine respektive områder.
Les mer om organisering av bærekraftsarbeidet i av
-
snitt «Organisering av arbeidet» i rapporten.
Det utarbeides kvartalsvise risikorapporter hvor ESG-
risiko/klimarisiko inngår, og rapportene gjennomgås
av konsernledelsen.
Strategi
Klimarelaterte risikoer og
muligheter banken har identifisert
på kort, mellomlang og lang sikt
Sparebanken Møre har kartlagt og vurdert klima relaterte
trusler og muligheter på kort, mellomlang og lang sikt.
For å identifisere klimarelaterte risikoer og mulig heter
har banken vurdert hvordan fysisk risiko og overgangs-
risiko vil påvirke bankens arbeid i person- og nærings
-
livsmarkedet med særlig fokus på kredittrisiko, samt
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
bankens håndtering av markeds- likviditets- og ope-
rasjonell risiko/omdømmerisiko. Overordnet vurde-
rer banken at overgangsrisiko vil påvirke sterkere enn
fysisk risiko på kort til mellomlang sikt.
Tidshorisonter benyttet av banken er satt på bak
-
grunn av bankens strategiperiode, samt nasjonale og
internasjonale mål satt for klimareduksjon.
Benyttede faser Tidshorisont Begrunnelse for valg av tidshorisont
Kort sikt 1-5 år Tidshorisonten er i tråd med bankens strategiperiode
Mellomlang sikt 5-10 år
Tidshorisonten er i tråd med perioden som er satt for
Norges mål om å redusere utslippet av klimagasser med 50
til 55 prosent innen 2030.
Lang sikt 10-30 år
Tidshorisonten er i tråd med perioden som er satt for
Parisavtalens mål om nullutslipp innen 2050.
Fysisk klimarisiko
Utlån til privatkunder utgjør nesten % av bankens
utlånsportefølje, og er hovedsakelig lån med pant i
fast eiendom. Utlån til næringseiendom utgjør i over
-
kant av % av bankens totale utlånsportefølje, og
er den enkeltstående bransjen som banken har størst
utlån til. Når det gjelder fysisk risiko for boligbygg og
næringseiendommer har vi tilgang til data via Eien
-
domsverdi. Med bakgrunn i dette har vi valgt å kart-
legge denne klimarisikoen for henholdsvis boliger og
næringsbygg som banken har pant i. Banken vil bruke
denne kartleggingen til videre arbeid med identifise
-
ring av klimarisiko i egen utlånsportefølje.
Banken bruker klimarisikodata fra Eiendomsverdi, som
identifiserer hvilke norske eiendommer som er ek
-
sponert for fysisk risiko knyttet til endring i havnivå,
flomrisiko, kvikkleire, og ulike former for skred. Eien
-
domsverdi henter data fra offentlig tilgjengelige kilder
som Kartverket, Norges vassdrags og energidirektorat
(NVE) og Norges geotekniske institutt (NGI).
For havnivå, flomsoner og skred er det utarbeidet uli
-
ke scenarier med ulike gjentakelsesintervall. I de tilfel-
lene hvor det er angitt år i faresonekartene, angis det
hvor ofte bygninger i disse sonene rammes av den ak
-
tuelle risikoen. Sannsynligheten for å rammes av en
-års stormflo i et gitt år er eksempelvis , prosent.
Aktsomhetsområder viser potensielle fareområder, og
utgjør ikke nødvendigvis en reell risiko.
Selv om deler av porteføljen er utsatt for fysisk klima
-
risiko, er dette først og fremst relatert til forsikrings-
risiko, da bygg som blir rammet av naturskade vil være
dekket av Norsk Naturskadepool. Hvis sannsynlig-
heten for at skade gjentar seg er stor, vil det likevel
kunne påvirke verdien av bygg i et utsatt område.
Klimarelaterte risikoer og mulig-
heter i personmarkedet (PM)
Fysisk risiko
Vi har sammenstilt klimarisikodata fra Eiendomsverdi
for å få oversikt over andel boliger vi har pant i som er
utsatt for fysisk klimarisiko.
Analysene viser at risikoene tilknyttet havnivå/storm
-
flo og skred er de hyppigste risikoene for boliger som
banken har pant i. Andel boliger i områder med risiko
er imidlertid lav. , % av boliger som banken har
pant i er utsatt for risiko for -års stormflo. Ande
-
len øker til , % i . % av boligene er i områder
som berøres av risiko for «Fjell/skred faresone
år». Risikoen for boliger i porteføljen vurderes som lav
både på kort, mellomlang og lang sikt.
Overgangsrisiko
Det er identifisert relativt lav overgangsrisiko for per-
sonmarkedsporteføljen. På kort og mellomlang sikt
kan det oppstå omdømmerisiko knyttet til rådgivning.
Bærekraft og klimarisiko er et tema i stadig utvikling, ny
kunnskap kommer til og innebærer risiko for at bankens
rådgivning viser seg å være mangelfull i ettertid. På mel
-
lomlang sikt kan verdivurderinger av boliger i bankens
kredittarbeid være utsatt for risiko på grunn av drei
-
ing i etterspørsel mot mer energieffektive hus. Nye EU-
regler kan pålegge norske boligeiere store energiopp
-
graderinger i egen bolig. Målet er at alle boliger, både
nye og eksisterende, skal ha nullutslipp innen
.
Dette vil kunne gi økte kostnader til boligeiere.
Det kan i tillegg oppstå risiko for svakere betjenings
-
evne og evne til sparing hos kunder dersom nærings-
livet i markedsområdet ikke evner å omstille seg til-
strekkelig til en lavutslippsøkonomi.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
Muligheter
Banken forventer at fysisk risiko og overgangsrisiko
vil påvirke bankens privatkunder i deres økonomiske
valg. Dette gir banken nye rådgivnings- og produkt
-
muligheter som blant annet grønne lån og ytterligere
integrasjon av bærekraft som et element i kunderåd
-
givningen, eksempelvis rådgivning mht. energibespa-
rende tiltak knyttet til rehabilitering og kjøp av bolig.
Klimarelaterte risikoer og mulig-
heter i næringslivsmarkedet (NL)
Fysisk risiko
Vi har sammenstilt klimarisikodata fra Eiendomsverdi
for å få oversikt over andel næringsbygg vi har pant i
som er utsatt for fysisk klimarisiko.
Risikoene tilknyttet havnivå/stormflo, skred og usta
-
bilt fjell er de hyppigste risikoene for næringsbygg
som banken har pant i. I dag ligger , prosent av næ
-
ringseiendommene bankene har pant i innfor «-års
stormflo». Med den havstigningen som er forventet til
vil denne andelen som ligger i «-årssonen»,
øke til , prosent. Til sammenligning henvises det til
Norges Bank kartlegging av fysisk klimarisiko for de
største bankene i Norge
. Deres beregninger viser at
omtrent , prosent av bankenes eiendomsmasse lig
-
ger innenfor en «-års risikosone» for stormflo, som
øker til , prosent i . Aktsomhetsområde flom vi
-
ser potensielle fareområder, og utgjør , prosent av
pantobjekt som Sparebanken Møre har pant i. Norges
bank har gjort beregninger som viser at prosent av
pant i de største bankene ligger innenfor. Det er
store forskjeller mellom bankene i Norge. Banker med
hovedvekt av sine lån i innlandet har naturlig nok liten
eksponering mot -års stormflo. Banker med utlån
til næringseiendom sentralt i byer i kystnære strøk kan
derimot ha mer pant i eiendom som er utsatt for slik ri
-
siko. Sparebanken Møre har også pantobjekt som er
eksponert for risiko tilknyttet ustabilt fjell (Åkernes).
Sprekkdannelsen i fjellet har vært under kontinuerlig
overvåkning siden -tallet. Skredfaren fra Åkernes
legger begrensinger på hvilke byggetiltak som er tillatt
i utsatt område.
Den fysiske risikoen tilknyttet næringsbygg vurderes
som lav på kort sikt. På mellomlang og lang sikt kan
enkelte områder i større grad være utsatt for akutt
eller kronisk fysisk klimarisiko. Men selv om et bygg
ligger i en risikosone, behøver ikke dette å utgjøre en
risiko dersom det er tatt nødvendige forhåndsregler
for å unngå skade. Andelen bygg utsatt for risiko, kom
-
binert med lav sannsynlighet for at hendelsen finner
sted, gjør at fysisk risiko for næringsbygg som banken
har pant i totalt sett vurderes som lav.
Øvrige bransjer:
For verftsindustrien kan fysisk klimarisiko opptre på
mellomlang sikt på grunn av værutsatt beliggenhet.
Videre er det identifisert fysisk risiko for fiskeribran
-
sjen knyttet til økt vandring, sykdom og redusert fiske-
bestand på lang sikt.
Overgangsrisiko
Generelt for bankens næringslivportefølje er det iden-
tifisert lav til moderat overgangsrisiko på kort sikt og
moderat risiko på mellomlang og lang sikt. Banken for
-
venter at denne overgangsrisikoen vil gjelde de fleste
bransjer i bankens portefølje. Omfanget av risikoen
vil være avhengig av aktivitet, bransje og bedrifts-
størrelse. Banken ser blant annet en særskilt over
-
gangsrisiko hos små og mellomstore bedrifter på
grunn av knappe ressurser og redusert mulighet for
kompe tanse bygging.
Det forventes overgangsrisiko for kundegrupper som
omfattes av EUs taksonomi i den grad de ikke tilpas
-
ser sine forretningskonsepter tilstrekkelig til nye krav
og forventninger. For kunder i bransjer som ikke direk
-
te er omfattet av taksonomien, kan det forventes en
viss grad av overgangsrisiko, ved at det kan blir stilt
nye krav både fra kunder og banker.
For eiendom er det identifisert risiko for strengere
krav til energieffektivisering på kort sikt, etterfulgt av
risiko for større prisdifferensiering mellom klimavenn
-
lige bygg og andre, på mellomlang sikt. Det er også en
risiko for at det norske regelverket som bransjen må
forholde seg til ikke oppdateres raskt nok, slik at til
-
gjengelige omstillingsløsninger ikke kan benyttes.
Generelt forventes det risiko innen offshore, fiskeri og
annen transport grunnet økte CO
-avgifter på kort og
mellomlang sikt. For fiskeri er det identifisert risiko for
økte krav til MSC-sertifisering og fangstmetoder på
kort sikt. På mellomlang sikt er det identifisert økt risi
-
ko knyttet til trål som utfordrende fangstmetode, som
følge av negativ påvirkning på klima. For offshore er
det identifisert risiko på kort og mellomlang sikt som
følge av redusert eller dyrere olje/gass-aktivitet. Det
er og risiko for begrenset kapitaltilgang til omstilling
for denne næringen. For verftsindustrien er det identi
-
fisert overgangsrisiko på mellomlang sikt på grunn av
nye krav eller endret etterspørsel.
1) https://www.huseierne.no/nyheter/nye-krav-om-energieffektivisering-av-boliger---desember-2022/
2) https://www.norges-bank.no/contentassets/244023305b474ca4a7fc4f82d766b46f/staff-memo-7-2021_no.pdf?v=12/17/2021133156&ft=.pdf
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
Generelt forventes en viss overgangsrisiko for de fles-
te bransjer knyttet til sterkere krav og forventninger til
overgang til sirkulærøkonomi i de ulike bransjene.
Muligheter
Banken forventer at fysisk risiko og overgangsrisi-
ko vil kreve handling fra bankens næringslivskunder.
Dette gir banken nye muligheter for både produkter og
rådgivning, men det er også ventet at dette vil varie
-
re med aktivitet, bransje og størrelse. Som et bidrag
inn mot kunderådgivning, har banken utviklet en bæ
-
rekraftportal for bedrifter. Denne utvikles fortløpende.
Banken vil i Q etablere låneprodukt rettet mot
næringseiendommer som gjennomfører eller har gjen
-
nomført energieffektiviseringstiltak.
Videre ser banken muligheter innen fiskerisektoren.
Trender tilsier at vi trolig vil få et skifte i matvaner bort
fra kjøttkonsum til økt etterspørsel etter fisk på mel
-
lomlang sikt. Dette kan føre til vekst i bransjen og økt
behov for bankens produkter og tjenester. For kunder
innen energi forventer banken vekst innen havvind og
andre innovative energiløsninger. Disse endringene vil
være viktig å følge med på og kan danne grunnlag for
utvikling av nye produkter og tjenester tilpasset nevn
-
te kundegrupper.
Markedsrisiko
Det er identifisert lav fysisk klimarisiko på kort, mel-
lomlang og lang sikt, jamfør tabell under avsnitt «Uli-
ke scenariers potensielle påvirkning av bankens for-
retninger, strategi og finansielle planlegging, inkludert
et C-scenario». Det er identifisert overgangsrisiko
knyttet til potensiell svakere avkastning for bankens
investeringer i likviditetsportefølje dersom banken
ikke hensyntar klimarelaterte kriterier i tilstrekkelig
grad ved investeringsbeslutninger. Overgangsrisiko
-
en vurderes høyere på kort sikt enn på mellomlang og
lang sikt. Dette forklares med at det foreløpig man
-
gler en entydig og innarbeidet ESG-merking av obli-
gasjoner, og fordi det vil ta tid å etablere kompetanse
og rutiner for identifisering av ESG-risiko. Tilsvarende
er det identifisert muligheter dersom banken hensyn
-
tar klima kriterier på en spesielt hensiktsmessig måte.
Likviditetsrisiko
Det er identifisert lav fysisk klimarisiko for likviditet på
kort, mellomlang og lang sikt, jamfør tabell under av
-
snitt «Ulike scenariers potensielle påvirkning av ban-
kens forretninger, strategi og finansielle planlegging,
inkludert et C-scenario» Det er identifisert relativt
lav overgangsrisiko knyttet til likviditet på kort, mel
-
lomlang og lang sikt. Det er identifisert risiko knyt-
tet til endrede krav til refinansiering ved utstedelse
av grønne obligasjoner, som kan svekke bankens til
-
gang til likviditet og/eller gi økt kostnad. Det er også
identifisert overgangsrisiko som følge av utilstrekke
-
lig vurdering av klimarisiko i banken og/eller dårlig kli-
mahåndtering hos kunder. Begge deler kan føre til økt
omdømmerisiko, svekket tilgang og høyere kostnad
på likviditet.
Tilsvarende er det identifisert muligheter for banken å
videreutvikle og tilpasse egne krav til grønne obliga
-
sjoner og samtidig bedre tilgang til grønne objekt som
sikkerhet for disse, og på den måten sikre eller styrke
grønn finansiering. Det er også identifisert muligheter
for bedre likviditet, eller redusert likviditetspåslag ved
tilstrekkelig intern vurdering og håndtering av klima
-
risiko.
Operasjonell risiko
Det er identifisert lav fysisk klimarisiko for bankens
drift, da bankens drift i all vesentlighet er sikret gjen
-
nom klimastabile IT-leveranser og fleksibel kunde-
betjening og drift av banken uavhengig av fysiske lo-
kaler. Tilsvarende gjelder for overgangsrisiko. Banken
forventer lav risiko som følge av generelt lave egne kli
-
mautslipp og sitt systematiske arbeid for å redusere
disse ytterligere.
Klimarelaterte trusler og mulig-
heter og dens betydning for
bankens forretninger, strategi og
finansielle planlegging
Sparebanken Møres identifiserte klimarisikoer og
muli gheter har påvirket banken på flere måter. For å
redusere risikoen knyttet til klima i bankens kreditt-
arbeid har banken utviklet og implementert ESG -
vurderinger i sin kredittprosess for næringslivskunder.
I dette inngår eksplisitte vurderinger av om kreditt
-
kunden kan påvirkes av fysisk risiko og overgangs-
risiko. Vurderingene gjelder alle næringslivskunder
med engasjement over fastsatt terskelgrense og opp
-
dateres ved årlig gjennomgang av kredittengasjemen-
tene, samt ved vurdering av nytt kredittbehov. I privat-
kundemarkedet tilbyr banken grønne bolig- og billån,
og har implementert bærekraft som eget tema i ban
-
kens kunde rådgivning.
Banken har definert bærekraftig utvikling som et stra
-
tegisk område. I dette inngår blant annet videreutvik-
ling av grønne produkter og ESG-vurderinger i kreditt-
prosessen og sette klimamål for egen drift. Banken
stiller overordnede miljøkrav til sine leverandører.
Banken arbeider videre med innarbeidelse av bære
-
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
kraft som en risikofaktor i alle relevante risikostrate-
gier som markeds- og motpartsrisiko, likviditetsrisiko,
operasjonell risiko og kredittrisiko. Banken har identi-
fisert kvalitativ påvirkning fra klimarisiko og mulig
-
heter på bankens finansielle størrelse som inntekter,
kostnader, eiendeler og kapital.
Ulike scenariers potensielle
påvirkning av bankens forret-
ninger, strategi og finansielle
planlegging, inkludert et
C-scenario
Sparebanken Møre gjennomførte i en kvalitativ
vurdering av to scenarioer og deres betydning på ulike
områder i banken. Scenariene har tatt utgangspunkt
i NGFS (Network for Greening the Financial System),
der det ene har sett på virkninger av høy fysisk risiko
hvor det forutsettes at temperaturen øker med gra
-
der eller mer. Det andre scenariet går ut ifra høy over-
gangsrisiko på grunn av sterke reguleringer for å hin-
dre økte temperaturer. Med dette ønsker banken å se
nærmere på antatte ytterpunkter i scenariene.
De kvalitative vurderingene har tatt utgangspunkt i
hvor robust bankens forretninger, strategi og finan
-
sielle planlegging vil være når det gjelder endringene
som vil komme av scenarioene. Banken har også vur
-
dert hvor svakheter kan forventes, og dette vil danne
grunnlag for videre vurderinger av behov for tiltak.
Funnene fra bankens analyser er gitt i tabellen neden
-
for og oppdatert med endringer i .
Scenario Områder Eksisterende tiltak som sikrer robusthet i
bankens forretninger, strategi og finansielle
planlegging.
Potensielle svakheter som kan
svekke robustheten i bankens
forretninger, strategi og
finansielle planlegging.
Høy fysisk
risiko
Person-
marked
Banken har gjennomført analyser for å
avdekke særlig utsatte geografiske områder
for fysisk risiko, og potensielle konsekvenser
for bankens sikkerheter.
Banken gjennomfører rådgivning rettet mot
bærekraftig økonomi, hvor fysisk risiko inngår.
Banken gjennomfører kompetansetiltak
for å sikre grunnleggende forståelse
for betydningen av fysisk risiko i
kredittprosessen. Les mer i kapittel ”Intern
ESG-kompetanse og kompetansedeling med
kunder”
Banken har ikke satt mål for
reduksjon av klimautslipp
eller krav til energiklasse
for sin boliglåns- eller
bilfinansieringsportefølje.
Banken må ytterligere styrke
kompetansen relatert til
betydningen av fysisk risiko i
kundeforholdet .
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
Scenario Områder Eksisterende tiltak som sikrer robusthet i
bankens forretninger, strategi og finansielle
planlegging.
Potensielle svakheter som kan
svekke robustheten i bankens
forretninger, strategi og
finansielle planlegging.
Høy fysisk
risiko
Næringslivs-
marked
Banken har gjennomført analyser for å
avdekke særlig utsatte geografiske områder
for fysisk risiko, og potensielle konsekvenser
for bankens sikkerheter.
Banken gjennomfører ESG-vurderinger i sine
kredittprosesser hvor betydningen av fysisk
risiko vurderes eksplisitt. Vurdering skjer i
tett dialog med kundene. Banken har som
strategisk mål om å fortsette utvikling av
disse vurderingene.
Banken vil i Q12023 etablere låneprodukt
rettet mot næringseiendommer som
gjennomfører eller har gjennomført
energieffektiviseringstiltak.
Banken gjennomfører kompetansetiltak
for å sikre grunnleggende forståelse
for betydningen av fysisk risiko i
kredittprosessen. Les mer i kapittel ”Intern
ESG-kompetanse og kompetansedeling med
kunder”
Vurderinger av fysisk risiko
reflekteres foreløpig ikke i
bankens risikoprising i kreditt.
Banken har ikke satt mål for
reduksjon av klimautslipp i sin
kredittportefølje.
Høy
overgangs-
risiko
Person-
marked
Banken gir i dag tilbud på grønne lån som tar
hensyn til overgangen til lavutslippsbiler og
energieffektive boliger.
Banken gjennomfører rådgivning rettet mot
bærekraftig økonomi, hvor overgangsrisiko
inngår.
Banken har ikke
gjennomført analyser av
boliglånsporteføljen mht.
overgangsrisiko.
Banken har ikke satt mål for
reduksjon av klimautslipp eller
krav til energiklasse for sin
boliglånsportefølje.
Høy
overgangs-
risiko
Næringslivs-
marked
Banken gjennomfører ESG-vurderinger i
sine kredittprosesser hvor betydningen av
overgangsrisiko vurderes eksplisitt. Vurdering
skjer i tett dialog med kundene. Banken har
som strategisk mål å fortsette utvikling av
disse vurderingene.
Banken vil i Q12023 etablere låneprodukt
rettet mot næringseiendommer som
gjennomfører eller har gjennomført
energieffektiviseringstiltak.
Banken gjennomfører kompetansetiltak
for å sikre grunnleggende forståelse
for betydningen av overgangsrisiko i
kredittprosessen. Les mer i kapittel ”Intern
ESG-kompetanse og kompetansedeling med
kunder”
Vurderinger av overgangsrisiko
reflekteres foreløpig ikke i
bankens risikoprising i kreditt.
Banken har ikke satt mål for
reduksjon av klimautslipp i sin
kredittportefølje.
Banken har ikke innført
obligatoriske covenant på
rapportering av klimautslipp
og handlingsplan for at kunden
skal redusere utslipp.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
Scenario Områder Eksisterende tiltak som sikrer robusthet i
bankens forretninger, strategi og finansielle
planlegging.
Potensielle svakheter som kan
svekke robustheten i bankens
forretninger, strategi og
finansielle planlegging.
Høy fysisk
risiko
eller høy
overgangs-
risiko
Markeds-
risiko,
likviditets-
risiko og
operasjonell
risiko
Bankens risikostrategier innen disse
områdene formulerer forventning om at
ESG-relatert risiko inngår i vurderinger og
beslutninger. I dette inngår også vurdering av
fysisk risiko og overgangsrisiko.
ESG-vurderinger er innarbeidet i relevante
strategier som omfatter markeds- og likvi-
ditets risiko. Disse strategiene definerer en
målsetning for banken om å opprettholde en
ESG-rating fra Sustainalytics under 20 (Lav
risk), ved valg av motparter skal ESG-forhold
kartlegges og ved likestilte egenskaper skal
motpart eller investering med best ESG-
rating velges. Det er videre en målsetning
at likviditetsporteføljen skal ha en vektet
ESG-rating fra Sustainalytics som er lavere
enn 20, eventuelt tilsvarende metodikk der
Sustainalytics ikke er tilgjengelig.
Banken er i dialog med 3. part om leveranse
av ESG-data på alle investeringer og vil søke
å systematisere og anvende dette data-
grunn laget for løpende måling, oppfølging
og rapportering av ESG-status på bankens
samlede investeringer.
Banken utsteder i dag grønne obligasjonslån
under et grønt rammeverk. Videreutvikling
av dette grønne rammeverket samt
tilrettelegging for vekst i bærekraftige
kundeprodukter vil kunne styrke bankens
tilgang på kapital og redusere kostnader ved
markedsfinansiering.
Vi skal redusere egne klimautslipp (CO
2
) med
minst 25 prosent for perioden 2019 til 2025.
Banken ble Miljøfyrtårnsertifisert i 2022
for hovedkontoret. Lokalkontorene vil bli
sertifisert i løpet av 2023.
Banken har behov for å øke
helhetlig og gjennomgående
fokus på bærekraft ytterligere.
Banken arbeider videre med å
systematisere og automatisere
innhenting og lagring av
klimarelevant datagrunnlag,
for økt innsikt i egen
risikosituasjon.
Bankens scenariovurdering avdekker styrker og po
-
tensielle svakheter i bankens strategi og drift. Banken
vil fortsette sine analyser i og definere hensikts
-
messige målsettinger og tiltak på bakgrunn av sine
vurderinger.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
Risikostyring
Beskriv prosessene banken
benytter for å identifisere og
vurdere klimarelatert risiko
Sparebanken Møre følger TCFD-rammeverket for en
helhetlig identifikasjon av klimarelatert risiko. Utover
dette har banken flere prosesser for å identifisere og
vurdere klimarelatert risiko. Banken har utviklet et
verktøy for å vurdere ESG-risiko, inkludert klimarisiko,
i kredittprosessen for næringslivskunder. I dette ar
-
beidet blir relevante klimarelaterte risikofaktorer iden-
tifisert og vurdert gjennom prosjektets diskusjon med
interne og eksterne fageksperter.
Identifikasjon og vurdering knyttet til ESG- og klima
-
risiko inngår i bankens ICAAP. Det gjennomføres også
eksplisitte ESG- og klimarisikovurderinger i bankens
tjeneste- og produktutvikling. Videre rapporterer ban
-
ken kvartalsvis ESG-risiko, hvor klimarisiko inngår, i
sin risikorapport. I tillegg arbeides det videre med im
-
plementering av ESG-risiko i relevante risikostrategi-
er med utgangspunkt i ECB-retningslinjen for helhet-
lig risikostyring
.
Banken inkluderer i stor grad klimarisikovurderinger i
sine ESG-vurderinger. Banken har et særlig fokus på
klimarisiko i ESG-vurderingene knyttet til kredittpro
-
sessen for næringslivskunder. I denne vurderingen
vektes klimarisiko høyere enn de øvrige ESG-faktore
-
ne. Banken vil også ha et særlig fokus på klimarisiko i
videreutviklingen av egen risikostyring med utgangs
-
punkt i den nevnte ECB-retningslinjen. Utover dette
betrakter banken klimarisiko som en av flere risikofak
-
torer for sitt strategiske arbeid.
Banken blir omfattet av flere nye retningslinjer og krav,
noe som blant annet vil øke kravene til bankens risi
-
kostyring. Se for øvrig oversikt i kapittel for regulato-
riske endringer. Les mer i kapittel «Økte regulatoriske
krav til aktører i bank- og finansnæringen»
Bankens prosesser for håndtering
av klimarelatert risiko
Sparebanken Møre har flere prosesser for å motvirke,
omstille, akseptere eller kontrollere klimarelatert risi
-
ko. Banken gjør som nevnt en ESG- og klimarisikovur-
dering på kundenivå for næringslivskunder ved låne-
opptak etterfulgt av en årlig revurdering. Kreditter
med høy ESG-risiko eskaleres i kredittbeslutninger og
krever særlige vurderinger og oppfølging. Vurderinge
-
ne ble innført i løpet av første halvår og banken
gjennomførte disse for prosent av alle saker/kre
-
dittkunder i . Kartleggingen skal benyttes som
grunnlag for videre utvikling av egen risikostyring.
Fysisk risiko og overgangsrisiko vurderes i alle utlån
-
saker. Les mer i kapittel «Ansvarlig utlån og rådgiv-
ning Næringsliv».
Prosesser for å identifisere,
vurdere og håndtere klimarelatert
risiko er integrert i bankens
helhetlige risikostyring
Banken har fulgt TCFD sitt rammeverk for helhetlig
identifikasjon og vurdering av klimarelatert risiko. Bæ
-
rekraft skal inn i alle relevante risikostrategiområder
til banken. Bærekraftkomiteen har klimarisiko på sin
agenda og sikrer på den måte en helhetlig håndtering
av denne risikoen i de ulike områdene i banken. Fra
får vi også en egen bærekraftsansvarlig organi
-
sert inn under seksjon for Risikostyring- og Complian-
ce, som vil bidra til å sikre økt fokus og bærekraftkom-
petanse i relevante fagområder og avdelinger.
Mål og metode
Metoden banken bruker for å
vurdere klimarelaterte trusler og
muligheter i lys av dens strategi
og prosesser for risikostyring
Næringslivskunder
Banken vurderer klimarelaterte risikoer og muligheter
gjennom sine ESG-vurderinger og klimarisikoanalyser
i kredittprosessen for næringslivskunder. Rådgiverne
vurderer hver enkelt kunde individuelt. Vurderingene
tar for seg både fysisk risiko og overgangsrisiko knyttet
til kunders betjeningsevne, sikkerheter og prosjekter.
Gjennom vurderingene beregnes det en score og kun
-
den tildeles en risikoklasse. Vurderingene oppdateres
ved opprettelsen av nye kredittsaker. Vurderingene av
de enkelte risikofaktorene, samlet score og risikoklasse
lagres i databaser og benyttes som grunnlag for porte
-
føljevurderinger. Banken følger utviklingen i ESG-risiko
i næringslivsporteføljen og vil i det videre arbeidet ut
-
arbeide konkrete mål og styringsparametere.
3) https://www.bankingsupervision.europa.eu/ecb/pub/pdf/ssm.202011finalguideonclimate-relatedandenvironmentalrisks~58213f6564.en.pdf
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
Personkunder
Sparebanken Møre tilbyr grønne bolig- og billån, og
følger opp salgsvolum regelmessig. Det er p.t. ikke satt
konkrete mål for andel grønne bolig- og billån. Les mer
i kapittel «Ansvarlig utlån og rådgivning for person
-
marked».
I har vi utført en beregning av CO
-utslipp i bo-
liglånsporteføljen (jf. avsnitt «Klimagassutslipp per-
sonmarked» i TCFD-rapporten), som gir grunnlag for å
måle endringer fremover i tid.
Egen drift
Banken måler eget klimagassutslipp i henhold til
GHG-protokoll. Banken har gjennomført disse målin
-
gene siden , og tallet for viser en økning ut-
slipp av CO
-ekvivalenter på % i forhold til året før,
hovedsakelig på grunn av økt reisevirksomhet. I for
-
hold til baseline-året er nedgangen imidlertid på
%. Banken ble Miljøfyrtårnsertifisert på hovedkon
-
toret i . Lokalkontorene vil bli sertifisert i løpet av
.
Banken rapporterer eget klimagassutslipp (GHG- ut
-
slipp). Analysen er basert på den internasjonale stan-
darden utviklet av «the Greenhouse Gas Protocol In-
itiative». Utregningen er gjort av CEMAsys. Les mer i
kapittel «Energi – og klimaregnskap for »
Scope – indirekte utslipp
Sparebanken Møre har siden målt og rapportert
eget klimagassutslipp i henhold til GHG-protokollen.
Dette gjelder i all hovedsak utslipp i henhold til scope
, og oppstrøms scope utslipp fra innkjøpte varer
og tjenester. For banker vil indirekte utslipp i all ho
-
vedsak kommer fra utlånsporteføljen (nedstrøms sco-
pe ), og vil utgjøre størsteparten av de totale utslip-
pene til bransjen, der anslaget ligger mellom - % .
Sparebanken Møre følger prinsippet om å rappor
-
tere scope -utslipp basert på tilgjengelige data og
datakvalitet, men anerkjenner at dette er et områ
-
de hvor det fremdeles er krevende å samle pålitelige
og konsistente data. Finans Norge vil komme med en
bransjestandard i løpet av for måling av CO
i
utlåns- og investeringsporteføljen. Dette vil gi ban
-
kene føringer for hvordan måling skal gjennomfø-
res, samt bidra til at bankene kan sette relevante
mål for reduksjon av klimaavtrykket frem mot .
Banken vil arbeide videre med å forbedre datakvalitet
og metodikk for beregning av utslipp, med særlig fo
-
kus på scope utslipp.
Rapportering på scope , scope
og scope klimagassutslipp og
de relaterte risikofaktorene
Klimagassutslipp personmarked
Utlån til privatkunder utgjør nesten % av bankens
utlånsportefølje, der de fleste er lån med pant i fast
eien dom. Banken har fått bistand fra Multiconsult til å
beregne utslipp for boliglånsporteføljen.
Fritidsboliger og eiendom registrert som tilleggspant
er utelatt fra analysen, da det blant annet ikke er histo
-
riske energikrav knyttet denne typen boliger.
For detaljer knyttet til beregning av klimaavtrykk på
utlånsporteføljen (bolig) vises det til egen rapport ut
-
arbeidet av Multiconsult.
Byggene i bankens boliglånsportefølje har et esti
-
mert årlig energibehov på GWh. Justert for ban-
kens finansierte andel i forhold til verdien av boligene,
representerer dette et energibehov for porteføljen på
GWh.
Totale utslipp i boliglånsporteføljen er estimert til følgende tabell:
Scenario CO
-faktor Årlig utslipp CO
-ekviva lenter
for boliglånsporteføljen
Tonn CO
- ekvivalenter
per MNOK utlånt
Europeisk energimiks g/kWh tonn CO
e ,
Norsk energimiks g/kWh tonn CO
e ,
Tabellen: Boliglånsporteføljens utslipp av CO
2
e (justert for bankens andel lån i forhold til sist kjente verdi på boligen)
4) https://www.sbm.no/samfunnsansvar/barekraft-og-samfunnsansvar/
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
Måling av klimaavtrykket for boliglånsporteføljen et
første skritt mot en ambisjon om å over tid redusere
klimaavtrykket for boligene vi finansierer. Tall for ut
-
slipp kan i neste omgang legges til grunn for å set-
te mål for boligporteføljen knyttet eksempelvis andel
boliger med energiklasse A og B.
EU ønsker at alle bygg, også boliger skal være nullut
-
slippsboliger innen . EU-reglene vil kunne på-
legge norske boligeiere store energioppgraderinger i
egen bolig
. Dette vil igjen medføre fokus på bolige-
nes energiklasse, der både boligeiere og bankene som
finansierer disse vil ha motivasjon til å forbedre denne.
Klimagassutslipp næringsliv
Banken har også i år målt utslipp i næringslivsporte-
føljen ved hjelp karbonrelatert kreditteksponering i
Karbonrelatert kreditteksponering
henhold til SSB-ekvivalenter. Resultatet av denne må-
lingen vises i nedenstående tabell.
Næring Totalt utlån
til næring i
Norge
(MNOK)
Totalt utslipp
til luft
( tonn
CO
-ekviva-
lenter)
Utslipps-
intensivitet:
tonn CO
-
ekvivalenter
per MNOK
utlånt
Næringslivs -
portefølje i
SBM - andel
av totalt utlån
i Norge
Næringslivs-
portefølje i SBM
- beregnede
utslipp
( CO
ekviva lenter)
Jordbruk og skogbruk , , % ,
Havbruk, fiske og fangst , , % ,
Bergverksdrift og utvinning , , % ,
Industri* , , % ,
El-, gass-, damp- og varmtvanns
-
forsyning
, , % ,
Vannforsyning, avløps- og
renovasjonsvirksomhet
, , % ,
Bygge- og anleggsvirksomhet** , , % ,
Varehandel, reparasjon av
motorvogn
, , % ,
Utenriks sjøfart og rørtransport , , % ,
Transport og lagring , , % ,
Overnattings – og serverings
-
virksomhet
, , % ,
Omsetning og drift av fast
eiendom
, , % ,
Tjenesteytende næringer ellers , , % ,
Tabell 1 Bransjevis beregning av karbonrelatert kreditteksponering. Kilde; SSB - tabell 08116, tabell 09288
* Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri er ikke tatt med, da banken ikke har utlån i næringen.
** Utvikling av byggeprosjekter og bygg- og anleggsvirksomhet ellers er samlet i en kategori.
Metode: Beregningen er basert på Sparebanken
Møres andel av norske bankers og finansforetaks ut
-
lån fordelt på ulike bransjer. Denne beregningen viser
at banken er mest eksponert for klimautslipp i bran
-
sjene «Industri», «Utenriks sjøfart og rørtransport»
samt «Transport og lagring». Beregnet klimautslipp
fra disse bransjene utgjør ca. prosent av de totale
utslipp i næringslivsporteføljen til Sparebanken Møre.
Bankens utlån til disse bransjene utgjør ca. prosent
av bankens totale utlån til næringslivskunder ( % i
fjor). Sum beregnet utslipp er på , tusen tonn
CO
e og er en nedgang på % i forhold til tilsvarende
beregning i fjor.
5) https://www.huseierne.no/nyheter/nye-krav-om-energieffektivisering-av-boliger---desember-2022/
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar
Metodens begrensinger: Modellen går ut ifra et be-
regnet samlet utslipp for en gitt sammensetning av en
rekke underliggende bransjer innen en bransjeklasse.
Banken kan være både underrepresentert og overre
-
presentert i enkelte underbransjer. Slike avvik er ikke
hensyntatt i modellen. Modellen tar heller ikke hensyn
til eventuelle regionale forskjeller av utslippsintensivi
-
tet i bransjen generelt eller individuelle forskjeller mel-
lom selskap i en bransje. Ekvivalentene som legges til
grunn uttrykker et gjennomsnitt for hele Norge og kan
avvike fra gjennomsnittlig utslippsintensitet i bankens
region. Metoden og data som er brukt er videre behef
-
tet med en del usikkerhet, da sammenhengen mellom
utlån og klimautslipp kan variere. Dersom lån blir be
-
nyttet til særskilte utslippsreduserende tiltak, blir ikke
dette hensyntatt i modellen. Modellen legger samtli
-
ge aktiviteter i bransjen til grunn for sine beregninger.
Metoden gjør det derfor vanskelig å sammenlikne ban
-
kers faktiske karboneksponering. Modellen gir kun et
estimat på karbonrelatert kreditteksponering i Spare
-
banken Møre. Banken vil jobbe videre med å forbedre
datakvalitet og beregningsmetoder.
Beskriv målene virksomheten
bruker for å håndtere klima-
relaterte trusler og muligheter og
resultater i forhold til målene
Banken planlegger å utvikle nøkkelmåltall for å styrke
håndteringen av klimarelaterte risikoer og muligheter i
tråd med Finans Norge sin veiledning på KPI ytterlige
-
re gjennom . Ved utgangen av var status på
området som følger;
• Egne utslipp er redusert med % i forhold til
(Målsetning: Reduksjon med % i perioden -
). Sparebanken Møre vil kjøpe klimakvoter i
for å bli klimanøytral i tråd med FN initiativet
Climate Neutral Now.
• Av alle næringslivsengasjement hvor det skal
gjennomføres ESG analyser er måloppnåelse pr.
.. på prosent.
• Det er i utstedt en grønn obligasjon pålydende
EUR mill.
• Banken planlegger for å definere andel av
kredittporteføljen som er i tråd med EUs taksonomi
for bærekraftige aktiviteter. Dette arbeidet var ment
å gjennomføres i , men er utsatt til som
følge av forsinket implementering av taksonomien i
EØS. I tillegg vil det gjennomføres ytterligere analyse
av bankens utlånsportefølje hva gjelder overgangs-
og fysisk risiko.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Rapportering iht. Aktivitets- og Redegjørelsesplikten
Bærekraft og samfunnsansvar
Rapportering iht. Aktivitets-
og Redegjørelsesplikten
Del : Tilstand for kjønnslikestilling
Vi jobber for likestilling og mot diskriminering på grunn
av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adop
-
sjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funk-
sjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønns identitet
og kjønnsuttrykk og kombinasjoner av disse grunn-
lagene.
Av totalt medarbeidere i banken ved utgangen
av var det kvinner (, %) og menn
(, %). Tabellen under viser kjønnsfordeling per stil
-
lingsnivå oppgitt i %.
Andel kjønn fordelt på
stillingsnivå
Kvinner Menn
Nivå , % , %
Nivå , % , %
Nivå , % , %
Nivå , % , %
Nivå , % , %
Nivå , % , %
Andel i bankens styre , % , %
Stillingsnivåene er basert på inndeling iht. Bedrifts-
avtalen, inngått mellom arbeidsgiver og bankens
tillitsvalgte.
Tabellen under viser kvinners lønn i % av menns ved
% stilling fordelt på stillingsnivå.
Fastlønn
Kontante
ytelser
Natural-
ytelser
Nivå NA NA NA
Nivå , % , % , %
Nivå , % , % , %
Nivå , % , % , %
Nivå , % , % , %
Nivå , % , % , %
Totalt , % 82,3 % 91,1 %
Kontante ytelser inkluderer utbetalt bonus, bilordning,
fordel egenkapitalbevis og engangstillegg. Natural-
ytelser inkluderer personalforsikringer, mobiltelefon,
kompensa sjon fri avis/ tidsskrift og rentefordel funk-
sjonær lån.
Tabellen under viser legemeldt sykefravær og uttak
av foreldrepermisjon i %.
Sykefravær
(%)
Foreldrepermisjon
(%)
Menn , % , %
Kvinner , % , %
Totalt , % , %
Tabellen under viser ansettelser fordelt på kontraktstype fordelt på morbank og Møremegling.
Fast heltidsansatte Fast deltidsansatte Totalt fast ansatte Midlertidig ansatte
Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn
Morbank
Møremegling
Fast ansatte er inkludert ev. permisjoner og sykmeldte.
Kartlegging av ufrivillig deltid ble foretatt i og i
, ved at det ble sendt e-post til samtlige som ar
-
beider i deltidsstillinger. Ingen av de spurte har gitt til-
bakemelding om at de arbeider ufrivillig deltid.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Rapportering iht. Aktivitets- og Redegjørelsesplikten
Bærekraft og samfunnsansvar
Del : Vårt arbeid for likestilling og
mot diskriminering
Prinsipper, prosedyrer og standarder for likestilling
og mot diskriminering
Sparebanken Møre har gjennom egne retningslin-
jer forpliktet seg til å sikre at virksomheten opere-
rer i samsvar med de til enhver tid gjeldende regel-
og lovverk som omhandler likestilling, mangfold og
ikke-diskriminering. Retningslinjene gir også føringer
for hvordan banken skal være en pådriver for likestil
-
ling, mangfold og ikke-diskriminering i egen virksom-
het, samt overfor kunder, leverandører og øvrige sam-
arbeidspartnere.
I tillegg til «Retningslinjer for likestilling, mangfold og
ikke-diskriminering» styres vilkår for ansatte av hoved-
avtalen mellom Finans Norge og Finansforbundet, Be
-
driftsavtalen mellom ledelsen og tillitsvalgte, Perso-
nalhåndboken, Retningslinje for godtgjørelsesordning
i Sparebanken Møre, Retningslinje for godtgjørelses
-
ordning for ledende personer i Sparebanken Møre, In-
struks for ansettelsesutvalget, Retnings linjer for etikk
og samfunnsansvar og årlig (bærekraft-) strategi.
Slik jobber vi for å sikre likestilling og ikke-
diskriminering i praksis
Tiltak for å sikre likestilling og ikke-diskriminering føl-
ges i praksis opp av Personalavdelingen, i samarbeid
med bankens tillitsvalgte. Det benyttes blant annet et
kartleggingsverktøy utviklet av Likestillings- og Dis
-
krimineringsombudet, med formål å kartlegge risi-
ko for diskriminering og hindre for likestilling knyttet
til rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse,
utviklingsmuligheter, tilrettelegging eller mulighet for
å kombinere arbeid og familieliv. Personalavdelingen
analyserer funnene, vurderer årsaker til identifiserte ri
-
sikoer og beslutter tiltak i samarbeid med tillitsvalgte.
Større endringer i rettigheter som berører ansatte skal
godkjennes av ledelsen og tillitsvalgte og ev. besluttes
av styret i banken.
Sparebanken Møre har også en rekke interne utvalg
som i praksis er med på å sikre likestilling og ikke-dis
-
kriminering av bankens ansatte. Godtgjørelsesutval-
get er valgt av, og blant, styrets medlemmer, og skal
bidra til grundig og uavhengig behandling av saker
som gjelder godtgjørelser til ansatte. Ansettelsesut
-
valget er etablert i henhold til hovedavtale mellom Fi-
nans Norge og Finansforbundet og behandler lønns-
og arbeidsvilkår ved ansettelser, samt årlig vurdering
av medarbeideres lønnsvilkår. Begge de to omtalte ut
-
valg skal ivareta hensynet til likestilling, mangfold og
ikke-diskriminering knyttet til lønns- og arbeidsbe
-
tingelser.
Sparebanken Møre har også et arbeidsmiljøutvalg
som har ansvar for å sikre at arbeidsmiljøet i banken
gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt
arbeidssituasjon for ansatte, for å legge til rette for
tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte
arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon, samt å
sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling på
arbeidsplassen.
Nedenfor presenteres tiltak som er integrert i daglig
drift, tiltak som ble gjennomført i som følge av
faktisk tilstand og risikokartlegging, samt noen plan
-
lagte tiltak for .
Arbeidsmiljø
Det gjennomføres årlige arbeidsmiljøundersøkel-
ser, der blant annet arbeidsmiljø, engasjement, ledel-
se, kommunikasjon og risikokultur kartlegges. Det er
også egne spørsmål knyttet til mobbing og trakasse
-
ring. Arbeidsmiljøundersøkelsen fra viser økning
både i medarbeidertilfredshet og lojalitet fra . Si
-
den fjorårets undersøkelse har det bl.a. blitt mulig med
fysiske møter og samlinger, det er arrangert flere fy
-
siske medarbeider- og lederutviklingssamlinger, det
er etablert egne karrieresider på bankens intranett, og
det er gjennomført en omfattende tiltaksplan knyttet
til tilbakemeldinger fra fjorårets arbeidsmiljøundersø
-
kelse. Spørsmålet om «mine meninger blir lyttet til»
var blant de med størst økning i årets arbeidsmiljøun
-
dersøkelse. Undersøkelsen viser at det fortsatt er for-
bedringspotensial knyttet til blant annet det fysiske
arbeidsmiljøet, lønn og teamarbeidet på tvers i orga
-
nisasjonen, og her er det igangsatt tiltak som vil vide-
reføres i .
Rekruttering
Sparebanken Møre har utarbeidet og benytter en re-
krutteringsprosess basert på DNV-sertifisert mo-
dell. Personalavdelingen er i førersetet i alle rekrutte-
ringsprosesser, men øvrige involverte blir orientert om
tema som spørreforbud og implisitt bias. Det blir også
orientert om at alle intervjukandidater skal stilles de
samme spørsmålene, noe som skal sørge for en mest
mulig rettferdig og objektiv vurdering av kandidater.
I stillingsannonser har det vært en prioritering å få
frem at banken ønsker å være en mangfoldig virksom
-
het, blant annet ved å bruke en inviterende og inklu-
derende tone. Det er fremhevet at vi ser etter medar-
beidere med ulike bakgrunner, erfaringer, egenskaper
og perspektiv, og at dette er noe vi mener gir bedre
løsninger for våre kunder. På bankens karrieresider er
det som standard blitt oppført en kvinnelig og mann
-
lig kontaktperson, og det har gjennom bevisst bruk av
medier vært et formål å forsøke å nå ut til flere søker
-
grupper.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Rapportering iht. Aktivitets- og Redegjørelsesplikten
Bærekraft og samfunnsansvar
I har banken hatt økt deltakelse på rekrutte-
ringsarenaer og arrangement, med formål å nå ut til
et bredere spekter av kandidater. Vi har vært aktive
i sosiale medier med å dele både jobbmuligheter og
historier som underbygger det gode og inkluderen
-
de arbeidsmiljøet til banken. Det er gjennomført pre-
sentasjon til bankens ledere om potensialet som lig-
ger i økt mangfoldrekruttering. I har det vært ny
rekord i antall rekrutteringsprosesser og nyansattes
bakgrunn oppleves som mer variert enn tidligere. Det
har i de siste to årene vært arbeidet etter et prinsipp
om minst % av hvert kjønn på hvert nivå i organisa
-
sjonen, noe som har ført til en gradvis jevnere kjønns-
balanse på de fleste nivå. Gjennomførte tiltak knyttet
til økt mangfoldrekruttering, samt prinsipp om % av
hvert kjønn på hvert nivå videreføres derfor til .
Lønns- og arbeidsvilkår
Godtgjørelser i Sparebanken Møre skal bidra til kon-
sernets måloppnåelse og fremme ønsket adferd.
Videre skal godtgjørelser være et virkemiddel for god
styring og kontroll med konsernets risiko, motvirke
uønsket risikotaking og bidra til å unngå interesse-
konflikter.
Ansatte i Sparebanken Møre får sin godtgjørelse fast
-
satt ved individuelle avtaler, kollektive avtaler (tariff-
avtaler) eller ved administrativ beslutning.
Ordninger som kan inngå i Sparebanken Møres godt
-
gjørelser er fast lønn, variabel engangsgodtgjø-
relse basert på leveranser og prestasjoner, bonus,
pensjonsordning, personalforsikringer, inkl. helse
-
forsikring, funksjonærlån og andre felles goder.
Ansatte som er i foreldrepermisjon i minimum må
-
neder har tariffestet rett til å gå opp minst ett lønn-
strinn ved gjeninntreden. Formålet med denne be-
stemmelsen er å sikre at arbeidstakere som er ute i
foreldrepermisjon over lengre tid ikke sakker akter
-
ut lønnsmessig, og å motivere til uttak av lengre per-
misjon. Sparebanken Møre har i endret kriterier
for utbetaling av bonus, slik at blant annet alt fravær
som følge av graviditet, fødsel og amming, herunder
lov festet foreldrepermisjon, fravær etter arbeidsmil
-
jøloven ifm. svangerskapskontroll, svangerskapsper-
misjon, omsorgs permisjon etter fødsel, fødselspermi-
sjon og ammefri gir grunnlag for bonus.
Gjennom bankens årlige lønnsvurdering skal vi jobbe
for å minske lønnsgapet mellom kvinner og menn. Det
har i de siste årene blitt satt av egne midler til utjev
-
ning av større lønnsforskjeller i lønnsoppgjør, et tiltak
som videreføres til . I tillegg er det igangsatt et
større prosjekt med bruk av ekstern leverandør i for
-
bindelse med benchmarking av lønn med formål å
sikre intern rettferdighet og ekstern konkurranse-
dyktighet.
Forfremmelse og utviklingsmuligheter
Sparebanken Møre er avhengig av at våre ansatte sta-
dig utvikler seg og sin kompetanse for å møte framti-
dens behov. Det gjennomføres minimum en årlig med-
arbeidersamtale der kompetanse og utvikling er en del
av standard mal. Arbeidsmiljøundersøkelsen viste at
% av de spurte gjennomførte medarbeidersamta
-
ler i løpet av .
Det er et hovedprinsipp at alle stillinger lyses ut internt
i tillegg til eventuell ekstern utlysning. Det er også eta
-
blert en intern karriereportal der ansatte har mulighet
til å fremme karriereønsker. Sparebanken Møre har en
egen kompetanseavdeling som i løpet av gjen
-
nomførte en rekke kurs og kompetansetiltak for ban-
kens ansatte innen våre prioriterte kompetanseom-
råder; fag og autorisasjoner, digitale kompetanser,
personlige egenskaper, nettverk, samarbeid og ram
-
meverk. Alle ansatte har også mulighet til å søke om
støtte til videreutdanning.
Det foretas årlig gjennomgang av stedfortredere og
mulige etterfølgere av ledende ansatte i bankens
godtgjørelsesutvalg. Det arbeides etter et prinsipp om
minst % av hvert kjønn på lister for etterfølgere og
stedfortredere for ledende ansatte. Til tross for nevn
-
te tiltak er det fortsatt en skjevfordeling med hensyn
til kjønn og nivå i organisasjonen, med en større andel
menn på de øverste nivåene. Det vil i derfor vur
-
deres nye tiltak med formål å bedre kjønnsbalansen
også på de øverste nivåene i organisasjonen.
Tilrettelegging og Balanse arbeidsliv og familie
Sparebanken Møre arbeider for å være en inkluderen-
de arbeidsplass for medarbeidere i alle aldersgrup-
per og livsfaser. Banken er tilsluttet «IA-ordningen»
(Inkluderende arbeidsliv), og som IA-bedrift er målet
å stadig arbeide for å forbedre arbeidsmiljøet, fore
-
bygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og
frafall fra arbeidslivet. Det skal legges til rette for til
-
pasning av arbeidsplass og arbeidsinnhold når helse
eller andre årsaker tilsier det.
Sparebanken Møre har avtale med Bedriftshelse-
tjeneste, som inkluderer blant annet helsekontroll, til
-
gang til arbeidsmedisinsk klinikk og oppfølging av/
tilrettelegging for ansatte som er sykmeldt, eller som
står i fare for å bli det. Leverandør av bedriftshelse
-
tjenester rapporterer årlig forslag til eventuelle for-
bedringsområder med hensyn til arbeidssituasjon/
ergonomi.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Rapportering iht. Aktivitets- og Redegjørelsesplikten
Bærekraft og samfunnsansvar
Som et supplement til bedriftshelsetjenesten har an-
satte tilgang til psykologbistand og helse- / behand-
lingsforsikring. Andre goder inkluderer eget bedrift-
sidrettslag, støtteordning til treningsabonnement,
personalforsikringer, mulighet for fleksitid og firma
-
hytter/leiligheter som ansatte med familie kan benyt-
te seg av.
I ble det innført en prøveordning for bruk av
hjemmekontor, med mulighet til å arbeide hjemmefra
inntil én dag per uke. Det ble sendt ut et evaluerings
-
skjema etter prøveperioden og tilbakemeldingene fra
organisasjonen var generelt veldig positive. I samråd
med tillitsvalgte ble hjemmekontor innført som en per
-
manent ordning i løpet av .
I planlegges det å sende ut en ny spørreunder
-
søkelse knyttet til bruk av hjemmekontor. Det skal
også gjennomføres en befaring av hovedkontoret ift.
om arbeidsplassen er tilstrekkelig tilrettelagt for rulle
-
stolbrukere og synshemmede.
Varsling
Sparebanken Møre ønsker å legge til rette for en åpen
ytringskultur. Et godt ytringsklima er viktig for ar
-
beidsmiljøet, den enkeltes trivsel og for at virksomhe-
ten skal kunne drives på best mulig måte. Det er viktig
at ulovlige og kritikkverdige forhold og andre avvik av
-
dekkes og følges opp så tidlig som mulig. Spareban-
ken Møre har fokus på at ansatte skal føle seg trygg på
at det å ta opp kritikkverdige forhold er en naturlig del
av den enkeltes ansvar på arbeidsplassen.
Sparebanken Møres varslingsrutiner skal legge til ret
-
te for en trygg og forsvarlig varsling. I tillegg til inter-
ne varslingsmottagere er det etablert et eksternt vars-
lingsmottak gjennom avtale med advokatfirma. Det
er også mulig å drøfte eventuelle varslingssaker med
bankens bedriftshelsetjeneste. Varslingsrutinene er
gjort tilgjengelig for ansatte via intranett, og alle an
-
satte får jevnlig opplæring i varslingsrutinene via
e-læringskurs.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Åpenhetsloven
Bærekraft og samfunnsansvar
Åpenhetsloven
Åpenhetsloven er det korte navnet på «lov om virk-
somheters åpenhet og arbeid med grunnleggende
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold».
Loven ble vedtatt i Stortinget juni og trådte i kraft
... Hovedforpliktelsene i loven er tredelt:
• Gjennomføre aktsomhetsvurderinger i tråd
med OECD sine retningslinjer for flernasjonale
selskap. Dette innebærer å kartlegge faktisk
og potensiell risiko for negativ påvirkning av
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
i egen virksomhet og i leverandørkjeder eller hos
forretningspartnere
• Offentliggjøre redegjørelse for
aktsomhetsvurderingene
• Informasjonsplikt som gjør at enhver kan kreve å få
informasjon om hvordan virksomheten håndterer
faktiske og potensielle negative konsekvenser
Sparebanken Møre er en alliansefri og selvstendig
sparebank og står fritt til å velge de partnerne vi øn
-
sker. Konsernets produkter og tjenester skal totalt
sett være konkurransedyktige, bærekraftige og bi
-
dra til konsernets lønnsomhet. Dette gir fleksibilitet til
å velge drift og utvikling av tjenester i egen regi, eller
sammen med partnere der det anses for å være mest
hensiktsmessig. Sparebanken Møre har i dag ca
små og store partnere og leverandører.
Bankens tilnærming til
Åpenhetsloven
Forankre ansvarlighet i retningslinjer og
styringssystemer
Plan for arbeidet med Åpenhetsloven ble forankret
og vedtatt av bankens ledelse og styre i juni .
Gjennom året har vi jobbet med å identifisere behov
for endring og tilpasning av styrende dokumenter i
banken for å sikre:
• Håndtering av risikoer knyttet til
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
• Plassering av ansvar for håndtering av risiko
• Plassering av ansvar for gjennomføring av
aktsomhetsvurderinger og offentliggjøre
redegjørelse i tråd med Åpenhetsloven
Banken har fra før av etablert styringssystem som ivare
-
tar eller vil utvides til å ivareta kravene i Åpenhetsloven:
• Styringssystem for IKT med rutine for oppfølging av
leverandører
• Kriterier for valg og vurdering av partnere
(Partnerstrategi)
• Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar
• Retningslinjer for likestilling, mangfold og ikke-
diskriminering
I forbindelse med dette arbeidet har vi i tillegg eta
-
blert Retningslinjer for Bærekraft i leverandørleddet
og Rutine for informasjonsplikt – Åpenhetsloven
Gjennomføring av aktsomhetsvurderinger
Prosess
Banken har startet en risikovurdering med hensikt å
avdekke risiko for brudd på anstendige arbeidsforhold
og menneskerettigheter i egen virksomhet, og overfor
partnere og leverandører.
Vi har prioritert å starte med partnere og leverandører
basert på en overordnet vurdering av hvor risikoen er
høyest.
Når det gjelder egen virksomhet er banken under
-
lagt Aktivitets- og redegjørelsesplikten og vi har vur-
dert at det ikke foreligger nye risikoer, utover det som
er rapportert i denne aktivitets- og redegjørelsesplik
-
ten. Viser derfor til rapportering av Aktivitets- og rede-
gjørelsesplikt vedlagt i bærekraftrapporten for mer in-
formasjon knyttet til egen virksomhet.
Bankens partnere og leverandører er delt inn i ulike
kate gorier basert på type leveranse. De seks katego
-
riene er:
• Produkt
• System og tjenester
• Egen- og fremmedkapital
• Kompetanse og nettverk
• Eiendom og vedlikehold
• Marked- og forbruksmateriell
Først ble det utført overordnet vurdering på kategori
-
nivå for å kartlegge hvor risikoen er høyest. Vi vurderte
da blant annet bransje, type tjeneste/leveranse/pro
-
dukter, geografi og type virksomhet. Basert på den-
ne overordnede risikovurdering prioriterte vi de ulike
kate goriene og gjorde vurderinger på enkelt-leveran
-
dører.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Åpenhetsloven
Bærekraft og samfunnsansvar
Funn
Banken vurderer at det jevnt over er lav risiko blant
våre leverandører og partnere. De opererer i stor grad
i et transparent og regulert arbeidsmarked i Norge. I
den grad de benytter underleverandører som opere
-
rer i andre arbeidsmarked opplever vi at leverandøre-
ne har klare retningslinjer for ivaretakelse av mennes-
kerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
Vi har vurdert at enkelte leverandører har en viss grad
av risiko for negativ påvirkning på menneskerettighe
-
ter og anstendige arbeidsforhold. Men det er verdt å
nevne at det i disse tilfellene som regel skyldes man
-
gel på tilgjengelig informasjon om retningslinjer, po-
licy og øvrige styrende dokumenter som beskriver
leverandørens forhold til menneskerettigheter og an
-
stendige arbeidsforhold.
Veien videre med aktsomhetsvurderinger
Vi vil innhente ytterligere informasjon fra leverandøre-
ne som ikke har tilstrekkelig dokumentasjon offentlig-
gjort. Dersom leverandøren ikke kan svare tilfreds
-
stillende må vi gå i dialog, sikre at nødvendige tiltak
blir iverksatt og følge opp leverandørene på gjennom-
føring og resultater
Når vi er ferdig med de høyest prioriterte leverandør
-
kategoriene går vi videre på neste kategori.
Funnene og iverksatte tiltak vil dokumenteres og of
-
fentliggjøres i en redegjørelse innen fristen ...
Kompetanse
Banken har tilrettelagt et e-læringskurs om Åpenhets-
loven via Spama. Kurset er tilgjengeliggjort og gjen
-
nomført av rådgivere innenfor Næringsliv, alle
medlemmer i bankens bærekraftkomité, alle med leve
-
randøransvar og alle i avdeling Kreditt.
Banken skal også gjennomføre nødvendig opplæring i
nye og endrede retningslinjer og rutiner.
Informasjonsplikten
Informasjonsplikten gjelder fra loven trådte i kraft
... Dette innebærer at banken må kunne ta imot
skriftlige forespørsler om informasjon, fordele ansva
-
ret for behandling av forespørsler, og svare på hen-
vendelser innen fristen på tre uker. I forbindelse med
dette ble Rutine for informasjonsplikt - Åpenhets-
loven utarbeidet.
Banken legger til rette for at hvem som helst kan
henvende seg via skjema på våre nettsider. Avdeling
Compliance tar imot og koordinerer henvendelsen
mot relevante fagmiljø i banken og sikrer svar innen
-
for frist.
Alle bankens ansatte er informert om ny rutine og hvor
eventuelle henvendelser skal stilles.
Offentliggjøre redegjørelse
En viktig del av Åpenhetslovens hovedforpliktelser er
å offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurde
-
ringene. Denne redegjørelsen skal etter loven som et
minimum inneholde:
• En generell beskrivelse av virksomhetens
organisering, driftsområde, retningslinjer og rutiner
for å håndtere potensielle og faktiske negative
konsekvenser
• Opplysninger om risiko for og faktiske negative
konsekvenser som virksomheten har avdekket
gjennom sine aktsomhetsvurderinger
• Opplysninger om tiltak som virksomheten har
iverksatt eller planlegger å iverksette
Redegjørelsen vil ligge offentlig tilgjengelig på
bankens nettsider i bærekraftbiblioteket innen fristen
angitt i loven.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
GRI-indeks
Bærekraft og samfunnsansvar
GRI-indeks
Global Reporting Initiative (GRI) er den ledende stan-
darden for bærekraftrapportering. GRI-retningslinjene
består av prinsipper, veiledning og resultatindikato
-
rer som kan brukes av selskaper til å måle og rap-
portere på økonomiske, miljømessige og sosiale for-
hold. Spare banken Møre har siden rapportert
i henhold til GRI-standard. Mer informasjon om GRI
finnes på global reporting.org.
Generell informasjon
GRI-
indikator
Beskrivelse
Bære-
kraftmål
(SDG)
Sparebanken Møre
– rapportering 2022
Kommentar/direkte
rapportering
1. Organisasjonen og dens rapporteringspraksis
2-1 Detaljer om organisa-
sjonen
Sparebanken Møre. Hovedkontoret er
lokalisert i Kipervikgata 6 i Ålesund.
Banken driver virksomhet bare i Norge.
Årsrapport:
Organisasjon og ledelsesstruktur.
Redegjørelse for eierstyring og selskaps-
ledelse.
Note 1 «Generelle opplysninger».
2-2 Enheter inkludert i organi-
sasjonens bærekraftrap-
portering
Årsrapport – Redegjørelse og resultater
– «Styrets årsberetning» og avsnittet
«Virksomhetens art».
Årsrapport: Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse, note 1 «Generelle opplys-
ninger» og note 29 «Datterselskap».
2-3 Rapporteringsperiode,
hyppighet og kontakt-
person
2022, årlig. Publikasjonsdato 30.03.2023.
Kontaktperson: cecilie.myrstad@sbm.no
2-4 Endring av historiske data
fra tidligere rapporter
Ingen endringer.
2-5 Gjeldende praksis for
ekstern verifikasjon av
rapporteringen
Verifisert av KPMG, bankens ekstern-
revisor. Se revisjonsberetning samt
uavhengig attestasjonsuttalelse om bære-
kraftrapport for 2022.
2. Aktiviteter og ansatte
2-6 Aktiviteter, verdikjede og
andre forretningsforbin-
delser
Årsrapport – Virksomheten inkludert
«Rede gjørelse for eierstyring og selskaps-
ledelse». Note 4 og Note 5.
Årsrapport – Redegjørelse og resultater
– « Styrets årsberetning» og avsnittene
«Virksom hetens art», «Strategi og mål» og
«Forretningsmodell».
Det er videre ingen vesentlige enderinger
av virksomhetens aktiviteter, produkt
og tjenester, leverandørkjede i løpet av
rapporterings perioden.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
GRI-indeks
Bærekraft og samfunnsansvar
GRI-
indikator
Beskrivelse
Bære-
kraftmål
(SDG)
Sparebanken Møre
– rapportering 2022
Kommentar/direkte
rapportering
2-7 Ansatte SDG 5,
8, 10
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan-
svar – «Rapportering iht. Aktivitets- og
Rede gjørelsesplikten» samt note 18
«Lønn».
Antall ansatte (headco-
unt) rapporteres under
aktivitets og redegjø-
relsesplikten. Årsverk
rapporteres under note
18 lønn. Rapportering per
31.12.2022. Ingen vesent-
lige endringer i løpet av
rapporteringsperioden.
Alle bankens ansatte pr
31.12.2022 er tilhørende i
Møre og Romsdal.
2-8 Arbeidere som ikke er
ansatte
SDG 5,
8, 10
Årsrapport – Bærekraft og samfunns-
ansvar – «Rapportering iht. Aktivitets- og
Redegjørelsesplikten».
Konsernet har et fåtall
arbeidere som ikke er
ansatte, deriblant 5 interns
fra NTNU (headcount).
Ingen vesentlige endringer
i rapporteringsperioden.
Banken har flere under-
leverandører som utfører
ulike typer oppdrag for
banken. Banken har ikke
rapporteringsoversikt over
hvor mange arbeidere
dette innebærer p.t.
3. Styring
2-9 Styringsstruktur og
sammensetning
Årsrapport, «Organisasjon og ledelses-
struktur», «Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse»
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan-
svar – «Organisering av arbeidet».
Årsrapport – Redegjørelse og resulta-
ter – «Styrets årsberetning» og avsnitt
«Strategi og mål».
Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar
samt retningslinjer for interessekonflikter
https://www.sbm.no/samfunnsansvar/
barekraft-og-samfunnsansvar/
2-10 Nominering og utvelgelse
av øverste beslutnings-
organ
Årsrapport – «Redegjørelse for eierstyring
og selskapsledelse» - kapitlene 7 og 8.
2-11 Informasjon om styreleder Årsrapport – Virksomheten – «Styret».
2-12 Styrets og konsernledel-
sens oversikt over håndte-
ringen av organisasjonens
påvirkning
Årsrapport – Virksomheten «Redegjørelse
for eierstyring og selskapsledelse», bla.
kap. 2 «Virksomhet».
2-13 Delegering av ansvar for å
håndtere organisasjonens
påvirkning
Årsrapport – Virksomheten - «Redegjør-
else for eierstyring og selskapsledelse»
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan-
svar – «En pådriver for bærekraftig utvik-
ling» samt «Strategiske mål»
Styret har besluttet orga-
nisering av bankens bæ-
rekraftarbeid. Fra og med
01.02.2023 har banken
etablert en egen bære-
kraftavdeling organisert
under seksjon Risikosty-
ring og Compliance.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
GRI-indeks
Bærekraft og samfunnsansvar
GRI-
indikator
Beskrivelse
Bære-
kraftmål
(SDG)
Sparebanken Møre
– rapportering 2022
Kommentar/direkte
rapportering
2-14 Styrets godkjenning av
bærekraftrapportering
Årsrapport – Redegjørelse og resultater –
«Styrets årsberetning».
Styret beslutter bære-
kraftrapport sammen med
øvrig finansiell årsrappor-
tering. Samlet årsrapport.
2-15 Interessekonflikter Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar
samt retningslinjer for interessekonflikter
https://www.sbm.no/samfunnsansvar/
barekraft-og-samfunnsansvar/
2-16 Kommunikasjon av kritis-
ke bekymringer til styret
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan-
svar – «Aktivitets og redegjørelsesplikt
(ARP)».
Bankens rutine for varsling samt klage-
håndtering er gjort tilgjengelig på bankens
nettsider, https://www.sbm.no/sam-
funnsansvar/barekraft-og-samfunnsan-
svar/
Bankens styret får infor-
masjon om alle klagesaker
gjennom kvartalsvis rap-
portering fra Compliance,
uavhengig av om de er
kritiske eller ikke.
Det har ikke vært behov for
rapportering av varslinger
eller kritiske bekymringer i
rapporteringsperioden.
2-17 Styrets samlede kunnskap Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan-
svar – vesentlig tema «ESG-kompetanse
og kompetanse-deling med kunder»
TCFD-klimarisikorapport – Virksomhets-
styring – «Styrets oppsyn om klimarelater-
te trusler og muligheter».
Årsrapport – Virksomheten – «Styret».
Årsrapport – Virksomheten -
«Redegjørelse for eierstyring og selskaps-
ledelse» - kap. 8 og referanse til egnet-
hetsvurdering av styremedlemmer.
96,5% av medarbeidere
er dekket av kollektive
tariffavtaler
2-18 Evaluering av styrets
arbeid
Årsrapport – Virksomheten – «Redegjør-
else for eierstyring og selskapsledelse»,
kap. 9 «Styrets arbeid».
Evalueres årlig. Resultat
foreleggs valgkomiteen.
2-19 Retningslinje for godtgjø-
relse
Årsrapport – Virksomheten – «Redegjørel-
se for eierstyring og selskapsledelse», kap.
7, 11 og 12.
«Retningslinje for godtgjørelsesordning i
Sparebanken Møre»
«Rapport om lønn og annen godtgjørelse
til ledende personer i 2022»
Rapport om lønn og annen
godtgjørelse til ledende
personer vedtas årlig.
Retningslinjer og rapport
for 2022 er publisert på
bankens nettside:
https://www.sbm.no/
investor-relations/
ars--og-delarsrappor-
ter/2022-ars--og-del-
arsrapporter/
2-20 Prosess for å ta beslutnin-
ger om avlønning
Blir beslutte i generalforsamlingen.
Årsrapport – Virksomheten – «Redegjørel-
se for eierstyring og selskapsledelse», kap.
9, 11 og 12.
«Retningslinje for godtgjørelsesordning i
Sparebanken Møre»
«Rapport om lønn og annen godtgjørelse
til ledende personer i 2022»
Retningslinje og rapport
er tilgjengelig på bankens
nettside:
https://www.sbm.no/
investor-relations/
ars--og-delarsrappor-
ter/2022-ars--og-del-
arsrapporter/
2-21 Årlig total kompen sa-
sjonsratio
Banken rapporterer ikke
på dette p.t.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
GRI-indeks
Bærekraft og samfunnsansvar
GRI-
indikator
Beskrivelse
Bære-
kraftmål
(SDG)
Sparebanken Møre
– rapportering 2022
Kommentar/direkte
rapportering
4. Strategiutforming og -utførelse
2-22 Uttalelse om bære-
kraftstrategi
Årsrapport - Leder
Årsrapport- Styrets årsberetning
Årsrapport – Bærekraft og Samfunnsan-
svar – «En pådriver for bærekraftig utvik-
ling», «Vesentlighetsanalyse», «Vesentlige
tema» samt «Bankens håndtering av
åpenhetsloven».
Retningslinje for etikk og samfunnsansvar
og Bærekraftstrategi. Disse er offentlig
tilgjengelig på bankens nettsider: https://
www.sbm.no/samfunnsansvar/bare-
kraft-og-samfunnsansvar/
2-23 Bankens retningslinjer SDG
8 og 16
Årsrapport – Redegjørelse for eierstyring
og selskapsledelse, særlig kap. 10 Risi-
kostyring og internkontroll.
Årsrapport – Bærekraft og Samfunnsan-
svar – «En pådriver for bærekraftig utvik-
ling», «Vesentlighetsanalyse», «Vesentlige
tema» samt «Bankens håndtering av
åpenhetsloven».
Retningslinje for etikk og samfunnsansvar
og Bærekraftstrategi. Disse er offentlig
tilgjengelig på bankens nettsider sammen
med flere retningslinjer tilgjengeliggjort i
bankens bærekraftbibliotek:
https://www.sbm.no/samfunnsansvar/
barekraft-og-samfunnsansvar/
2-24 Innarbeidelse av policy-
forpliktelser i aktiviteter
og samarbeid med andre
bedrifter
Årsrapport – Redegjørelse for eierstyring
og selskapsledelse, særlig kap. 10 Risi-
kostyring og internkontroll.
Årsrapport – Bærekraft og Samfunnsan-
svar – Vesentlige tema – «Påvirkning på
næringsutvikling», «Støttespiller for lokal-
samfunn» samt «Åpenhetsloven».
Årsrapport – Bærekraft og Samfunnsan-
svar – «Interessentdialog».
Bankens bærekraftprofil og bærekraftstra-
tegi: https://www.sbm.no/samfunnsan-
svar/barekraft-og-samfunnsansvar/
2-25 Klageordninger og
prosesser for å utbedre
negative påvirkninger
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan-
svar – «Interessentdialog», «Vesentlig-
hetsanalyse» samt «Vesentlige tema».
En klageordning er tilgjengelig på bankens
nettsider. Hver klage behandles løpende.
Basert på mottatt klager vurderer banken
minst årlig behov for utbedring av enkelte
prosesser.
2-26 Ordninger for å søke råd
og sende bekymrings-
meldinger
Årsrapport – Bærekraft og Samfunnsan-
svar – «Rapportering - Aktivitets- og
redegjørelsesplikt».
Se bankens retningslinjer for etikk og
samfunnsansvar samt rutiner for varsling –
tilgjengelig i bankens bærekraftbibliotek.
https://www.sbm.no/samfunnsansvar/
barekraft-og-samfunnsansvar/
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
GRI-indeks
Bærekraft og samfunnsansvar
GRI-
indikator
Beskrivelse
Bære-
kraftmål
(SDG)
Sparebanken Møre
– rapportering 2022
Kommentar/direkte
rapportering
2-27 Etterlevelse av lover og
reguleringer
SDG
13.3, 16.6
Årsrapport, Styrets årsberetning,
« Compliance-risiko»
Årsrapport, Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse, pkt. 10 «Risikostyring og
internkontroll».
Banken jobber kontinuer-
lig for å sikre etterlevelse
av lover og reguleringer.
2-28 Medlemskap i bransjeor-
ganisasjoner eller andre
sammenslutninger
Finans Norge.
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan-
svar – «Våre forpliktelser».
Interessenter
2-29 Tilnærming til interessent-
samarbeid
SDG 17 Årsrapport – Bærekraft og Samfunns-
ansvar – Interessentdialog.
2-30 Tariffavtaler SDG 8 100% av medarbeiderne er dekket av
kollektive tariffavtaler.
GRI 3
3-1 Prosessen for å avgrense
vesentlige tema
Årsrapport – Bærekraft og Samfunns-
ansvar – «Vesentlighetsanalyse» samt
«Vesentlige tema»
3-2 Liste over vesentlige tema
3-3 Håndtering av vesentlige
tema
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
GRI-indeks
Bærekraft og samfunnsansvar
Spesifikk informasjon
GRI-
indikator
Beskrivelse
Bærekraftmål
(SDG)
Sparebanken Møre
– rapportering 2022
Kommentar/
direkte rappor-
tering
ØKONOMI OG STYRING
Ansvarlig utlån og rådgiving
3-3 Håndtering av vesentlige tema SDG 8, 9, 12,
13, 14 og 17
Årsrapport – Bærekraft og Samfunnsansvar
– «Vesentlige tema» og «Ansvarlig utlån og
rådgivning»
FS7 Pengeverdien av produkter og
tjenester designet for å levere
en spesifikk sosial fordel for
hver virksomhetslinje fordelt
på formål.
Årsrapport – Bærekraft og Samfunnsansvar
– «Vesentlige tema» og «Ansvarlig utlån og
rådgivning»
FS8 Pengeverdien av produkter og
tjenester designet for å levere
en spesifikk sosial fordel for
hver virksomhetslinje fordelt
på formål.
Årsrapport – Bærekraft og Samfunnsansvar
– «Vesentlige tema» og «Ansvarlig utlån og
rådgivning»
Påvirkning på næringsutvikling (Indirekte økonomisk påvirkning)
3-3 Håndtering av vesentlige tema SDG 8, 9, 13, 17 Årsrapport – Bærekraft og Samfunnsansvar
– «Vesentlige tema» og «Påvirkning på
næringsutvikling»
203-1 Investeringer i infrastruktur og
andre tjenester
Årsrapport – Bærekraft og Samfunnsansvar
– «Vesentlige tema» og «Påvirkning på
næringsutvikling»
203-2 Betydelige indirekte konse-
kvenser
Årsrapport – Bærekraft og Samfunns ansvar
– «Vesentlige tema» og «Påvirkning på
næringsutvikling»
MILJØ
Klimagassutslipp
3-3 Håndtering av vesentlige
tema
SDG 12, 13,
14, 17
Årsrapport – Bærekraft og Sam-
funnsansvar – «Vesentlige tema» og
«Klimagassutslipp»
305-1 Direkte utslipp av klima
-
gasser (Scope 1)
Årsrapport – Bærekraft og Sam
-
funnsansvar – «Vesentlige tema» og
«Klimagassutslipp» - Vedlegg «Energi
og klimaregnskap».
Årsrapport – Bærekraft og Sam
-
funnsansvar – Klimarisiko (TCFD)
Utslipp som
vises i klima
-
regnskapet
og scope 3
inkluderer
bare bankens
egne utslipp.
305-2
Indirekte utslipp av klimagas-
ser knyttet til energiforbruk
(Scope 2)
305-3
Andre indirekte utslipp av
klimagasser (Scope 3)
305-4 Intensitet på klimagassut-
slipp
305-5 Reduksjon av klimagasser
305-6 Utslipp av ozonreduseren
-
de stoffer (ODS)
Ikke vesentlig. Ikke spe
-
sifikt målt.
Bankvirksom
-
het vurderes
å ikke ha
vesentlige
direkte utslipp
av dette.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
GRI-indeks
Bærekraft og samfunnsansvar
GRI-
indikator
Beskrivelse
Bærekraftmål
(SDG)
Sparebanken Møre
– rapportering 2022
Kommentar/
direkte rappor-
tering
305-7 Nitrogenoksider (NOX),
svovel-oksider (SOX) og
andre betydelige luftut
-
slipp
Ikke vesentlig. Ikke spe
-
sifikt målt.
Bankvirksom
-
het vurderes
å ikke ha
vesentlige
direkte utslipp
av dette.
SAMFUNN
Støttespiller for lokalsamfunnet
3-3 Håndtering av vesentlige
temaer
SDG 3, 4, 5,
6, 9, 11, 13,
14, 17
Årsrapport – Bærekraft og Samfunns-
ansvar – «Vesentlige tema» og «Støtte
-
spiller for lokalsamfunnet»
413-1 Aktivitet rundt lokalsam
-
funnets engasjement,
konsekvensanalyser og
utviklingsprogram.
Årsrapport – Bærekraft og Samfunns-
ansvar – «Vesentlige tema» og «Støtte
-
spiller for lokalsamfunnet»
413-2 Aktiviteter med betydelige
faktiske og mulige negative
konsekvenser for lokal
-
samfunnet.
Årsrapport – Bærekraft og Samfunns-
ansvar – «Vesentlige tema» og «Støtte
-
spiller for lokalsamfunnet»
ESG-kompetanse og kompetansedeling med kunder
3-3 Håndtering av vesentlige
temaer
SDG 4, 11, 12,
13, 14, 17
Årsrapport – Bærekraft og Samfunns-
ansvar – «Vesentlige tema» og
«ESG-kompetanse og kompetansede
-
ling med kunder»
404-1 Gjennomsnittlig antall
timer med opplæring per år
per ansatt
Årsrapport – Bærekraft og Samfunns-
ansvar – «Vesentlige tema» og
«ESG-kompetanse og kompetansede
-
ling med kunder»
SBM-N1 Beskrivelse av tiltak/
kompe tanseløft som er
gjennomført for alle ansat
-
te, spesifikt for PM-råd-
givere og NL-rådgivere,
kunder samt ledelse og
styret.
Årsrapport – Bærekraft og Samfunns-
ansvar – «Vesentlige tema» og
«ESG-kompetanse og kompetanse-
deling med kunder»
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
TCFD indeks
Bærekraft og samfunnsansvar
Område Beskrivelse
Kryss referanse til hvor
informasjonen finnes
tilgjengelig i rapporten
styring
a) En beskrivelse av styrets oppsyn med klimarelaterte
trusler og muligheter
TCFD rapport – avsnitt styring,
del 1
b) Beskriv ledelsens rolle i vurdering og styring av
klimarelaterte trusler og muligheter
TCFD rapport – avsnitt styring,
del 2
Strategi
a) Beskriv klimarelaterte trusler og muligheter
virksomheten har identifisert på kort, mellomlang og
lang sikt
TCFD rapport – avsnitt strategi
del 1
b) Betydningen av klimarelaterte trusler og muligheter
for virksomhetens forretninger, strategi og finansielle
planlegging.
TCFD rapport – avsnitt strategi
del 2
c) Beskriv den potensielle betydningen av ulike
scenarioer, inkludert et 2C-scenario, på virksomhetens
forretninger, strategi og finansielle planlegging.
TCFD rapport – avsnitt strategi
del 3
Risikostyring
a) Beskriv prosessene virksomheten benytter for å
identifisere og vurdere klimarelatert risiko.
TCFD rapport – avsnitt
risikostyring del 1
b) Beskriv virksomhetens prosesser for håndtering av
klimarelatert risiko
TCFD rapport – avsnitt
risikostyring del 2
c) Beskriv hvordan prosesser for å identifisere, vurdere
og håndtere klimarelatert risiko er integrert i
virksomhetens helhetlige risikostyring.
TCFD rapport – avsnitt
risikostyring del 3
Mål og metode
a) Beskriv metodene virksomheten bruker for å vurdere
klimarelaterte trusler og muligheter i lyd av dens
strategi og prosesser for risikostyring.
TCFD rapport – avsnitt mål og
metode del 1
b) Virksomheter bør rapportere på scope 1, scope 2 og
hvis hensiktsmessig scope 3-klimagassutslipp, og de
relaterte risikofaktorene.
TCFD rapport – avsnitt mål og
metode del 2
c) Beskriv målene virksomheten bruker for å håndtere
klimarelaterte trusler og muligheter og resultater i
forhold til målene.
TCFD rapport – avsnitt mål og
metode del 3
TCFD indeks
Denne indeksen viser hvor i rapporten du finner svar på
anbefalingene i TCFD rammeverket.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre
Bærekraft og samfunnsansvar
PRB reporting
and self assesment for
Sparebanken Møre
The table sets out the reporting and self-assessment require-
ments for signatories of the Principles of Responsible Banking.
This is where we provide our response and self-assessment
in relation to the principles and provide reference and links to
where in our existing reporting and publicly available documents.
Principle 1: Alignment
We will align our business strategy to be consistent with and contribute to individuals’ needs and
society’s goals, as expressed in the Sustainable Development Goals, the Paris Climate Agreement
and relevant national and regional frameworks.
Business model
Describe (high-level) your bank’s business model, including the main customer segments served, types of products and
services provided, the main sectors and types of activities across the main geographies in which your bank operates or
provides products and services. Please also quantify the information by disclosing e.g. the distribution of your bank’s
portfolio (%) in terms of geographies, segments (i.e. by balance sheet and/or off-balance sheet) or by disclosing the
number of customers and clients served.
Response
Sparebanken Møre is an independent, listed financial services group, which consists of
the Parent Bank, the mortgage company Møre Boligkreditt AS, the estate agency Møre
Eiendomsmegling AS, and the property company Sparebankeiendom AS.
Today Sparebanken Møre is the leading financial services group in Nordvestlandet with
27 branches in Møre og Romsdal. Its head office is in Ålesund. Over many years, the Bank
has built up a large expert environment in relation to the retail and corporate markets,
as well as the equity, interest rate and currency markets. Together with its subsidiary
Møre Eiendomsmegling AS, Sparebanken Møre is a full-service bank for retail customers,
businesses and the public sector in Nordvestlandet.
Sparebanken Møre offers a full range of financial services within the following areas:
Financing, Deposits and investments, Wealth management, Financial advice, Money-transfer
services, Currency and interest rate trading, Insurance and Estate agency.
Sparebanken Møre has a lending portfolio which is distributed approx. 70 per cent to retail
customers and 30 per cent to the corporate customers. The business portfolio is broadly
differentiated within the trade/service, industry, marine, property and offshore/supply
industries. Although the corporate portfolio only makes up 30 per cent of the bank’s total
lending portfolio, it is towards the corporate customers that the bank will have the greatest
influence regarding environment and society.
Links and references
Årsrapport 2022
- styrets årsberetning
- avsnitt
”Virksomhetens art”
- avsnitt
”Forretningsområder”
- avsnitt ”organisasjon
og ledelsesstruktur”
- avsnitt
”strategi og mål”
- avsnitt ”Eierstyring og
selskapsledelse”
- avsnitt
”Forretningsområder”
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre
Bærekraft og samfunnsansvar
Strategy alignment
Does your corporate strategy identify and reflect sustainability as strategic priority/ies for your bank?
e Yes
w
No
Please describe how your bank has aligned and/or is planning to align its strategy to be consistent with the Sustainable
Development Goals (SDGs), the Paris Climate Agreement, and relevant national and regional frameworks.
Does your bank also reference any of the following frameworks or sustainability regulatory reporting
requirements in its strategic priorities or policies to implement these?
e UN Guiding Principles on Business and Human Rights
e International Labour Organization fundamental conventions
w
UN Global Compact
e UN Declaration on the Rights of Indigenous Peoples
e
Any applicable regulatory reporting requirements on environmental risk assessments, e.g. on climate risk - please
specify which ones: TCFD
e Any applicable regulatory reporting requirements on social risk assessments, e.g. on modern slavery - please specify
which ones: ”Åpenhetsloven”
w
None of the above
Response
Sustainability is one of the five strategic priorities in Sparebanken Møre long term strategy.
The overarching objective for our sustainability work for this strategy period is “Sparebanken
Møre will be a driving force behind sustainable development”. The objective has been firmed
up through special action plans and measures in all the Bank’s sections/ divisions. The work
is still in its early years and there will be a high level of activity within the area throughout
the strategy period. Our strategic goals in the area are linked to the UN SDG to be part of
the solution in reaching the Paris Climate agreement and working with the principles for
responsible banking.
Guidelines for ESG in the supply chain (in norwegian)
Guidelines for responsible investments (in norwegian)
Guidelines for equality, diversity and non-discrimination (in norwegian)
Guidelines for ethics and social responsibility (Code of Conduct)
Links and references
Årsrapport 2022,
del ”Bærekraft og
samfunnsansvar”,
avsnitt ”En pådriver for
bærekraftig utvikling”
,
”Våre forpliktelser” og
”Strategiske mål”
Våre policy dokument
og retningslinjer er
tilgjengelig på nettsiden
sbm.no/berekraft
Principle 2: Impact and Target Setting
We will continuously increase our positive impacts while reducing the negative impacts on, and managing
the risks to, people and environment resulting from our activities, products and services. To this end, we
will set and publish targets where we can have the most significant impacts.
. Impact Analysis (Key Step )
Show that your bank has performed an impact analysis of its portfolio/s to identify its most significant impact areas
and determine priority areas for target-setting. The impact analysis shall be updated regularly and fulfil the following
requirements/elements (a-d):
a)
Scope: What is the scope of your bank’s impact analysis? Please describe which parts of the bank’s core business
areas, products/services across the main geographies that the bank operates in (as described under 1.1) have been
considered in the impact analysis. Please also describe which areas have not yet been included, and why.
1 That means that where the initial impact analysis has been carried out in a previous period, the information should be updated
accordingly, the scope expanded as well as the quality of the impact analysis improved over time.
2 Further guidance can be found in the Interactive Guidance on impact analysis and target setting.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre
Bærekraft og samfunnsansvar
Response
The finalizing of our overall impact analysis is delayed, and will be carried out in 2023, not
2022 as originally planned. The delay is due to changes made in the organization and available
resources.
We conducted our initial materiality analysis in 2020. In 2022, a new materiality analysis has
been carried out to uncover sustainability themes where it is assessed that the bank has
a high degree of impact on the environment, society and the economy. The analysis shows
where the bank can strengthen its positive impact, and where it can reduce its negative
impact. In 2022 the analysis has been expanded to also include a focus on double materiality,
which means that we have looked at both how the bank affects the environment and society
as well as how the environment and society affect Sparebanken Møre in terms of risks and
opportunities. Our analysis includes both business activities as well as our role in society. An
important part for us being a savingsbank. Our sustainability strategy is coherent with the
findings in both materiality analysis, and thus there are no changes in the choosen SDGs at
this point.
Sparebanken Møre has a lending portfolio which is distributed approx. 70 per cent to
private customers and 30 per cent to the business market. The business portfolio is broadly
differentiated within the trade/service, industry, marine, property and offshore/supply
industries. Although the business portfolio only makes up 30 per cent of the bank’s total
lending portfolio, it is towards the business customers that the bank will have the greatest
influence regarding environment and society. Through 2022 we have conducted an impact
analysis of the retail portfolio, and used SSB numbers to analyse the impact of our corporate
portfolio. Both of these analysis will
Finally, we need to consider if any part of our portfolio needs further deep dives to clarify our
possible impact. This is an ongoing process that needs our constant attention.
Links and references
Årsrapport, del
om Bærekraft og
samfunnsansvar, avnsitt
”vesentlige tema”
Årsrapport, del
om Bærekraft og
samfunnsansvar, avsnitt
”Klimarisiko - TCFD”
Impact analysis
utført av Multiconsult
- tilgjengelig i vårt
bærekraftsbibliotek på
sbm.no/berekraft
b)
Portfolio composition: Has your bank considered the composition of its portfolio (in %) in the analysis? Please
provide proportional composition of your portfolio globally and per geographical scope
i) by sectors & industries for business, corporate and investment banking portfolios (i.e. sector exposure or industry
breakdown in %), and/or
ii) by products & services and by types of customers for consumer and retail banking portfolios.
If your bank has taken another approach to determine the bank’s scale of exposure, please elaborate, to show how you
have considered where the bank’s core business/major activities lie in terms of industries or sectors.
Response
Sparebanken Møre has a lending portfolio which is distributed approx. 70 per cent to
private customers and 30 per cent to the business market. The business portfolio is broadly
differentiated within the trade/service, industry, marine, property and offshore/supply
industries. Although the business portfolio only makes up 30 per cent of the bank’s total
lending portfolio, it is towards the business customers that the bank will have the greatest
influence regarding environment and society. Through 2022 we have conducted an impact
analysis of the retail portfolio, and used SSB numbers to analyse the impact of our corporate
portfolio.
Finally, we need to consider if any part of our portfolio needs further deep dives to clarify our
possible impact. This is an ongoing process that needs our constant attention.
In line with our reporting on climate risk (TCFD), we have carried out various scenario analysis.
Furthermore we have mapped the emissions of the various industries in the business portfolio
of the bank. Emissions in the business portfolio is conducted using carbon-related credit
exposure in accordance with Norwegian Statistical Institute equivalents.
Links and references
Årsrapport 2022,
del om Bærekraft og
samfunnsansvar, avsnitt
for ”Klimarisiko - TCFD”
“Impact report
– available in our
sustainability library on
sbm.no/ESG
c)
Context: What are the main challenges and priorities related to sustainable development in the main countries/
regions in which your bank and/or your clients operate? Please describe how these have been considered, including
what stakeholders you have engaged to help inform this element of the impact analysis.
This step aims to put your bank’s portfolio impacts into the context of society’s needs.
3 ‘Key sectors’ relative to different impact areas, i.e. those sectors whose positive and negative impacts are particularly strong, are
particularly relevant here.
4 Global priorities might alternatively be considered for banks with highly diversified and international portfolios.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre
Bærekraft og samfunnsansvar
Response
As a result of the materiality analysis carried out, our chosen sustainability targets and long-
term strategy, 8 themes have been defined which are particularly important for both the bank
and our stakeholders. The most important topics are
• Impact on business development
• Supporting player for the local community
• ESG expertise and expertise sharing with customers
• Responsible lending and advice
• Greenhouse gas emissions
• Climate risk
• Change in lending demand
• Regulatory requirements for players in the banking and finance industry
The first five are themes where Sparebanken Møre has a high degree of influence, whilst the
three last ones are themes where the bank is influenced by climate and society.
Significant themes that are not carried over from the previous reporting:
• Requirements for suppliers
• Equality and diversity
• Open and ethical business conduct
• Financial results
• Prevent corruption and financial crime
The fact that the topics are no longer referred to as important topics does not mean that
Sparebanken Møre believes that these topics are unimportant. These topics are important
and something the bank has on the agenda at all times.
Links and references
Årsrapport, del
på Bærekraft og
samfunnsansvar, avsnitt
”vesentlige tema”
Based on these first 3 elements of an impact analysis, what positive and negative impact areas has your bank identified?
Which (at least two) significant impact areas did you prioritize to pursue your target setting strategy (see 2.2) ? Please
disclose.
Response
The work with the materiality analysis so far helped us identify a total of ten SDGs, of which
five are defined as main goals for Sparebanken Møre. Based on our SDGs and our latest
materiality analysis we have defined 12 strategic goals. Our strategic goals are divided into
the categories 1) our self, 2) customers and suppliers and 3) society. The strategic goals are
connected to targets to be fulfilled by the end of 2025.
When our overall impact analysis is conducted we will choose the two significant impact areas
to prioritize our target setting. As of now we have 8 material topics and 12 strategic goals.
Links and references
Årsrapport, del
på Bærekraft og
samfunnsansvar, avsnitt
”strategiske mål” og
avsnitt
”vesentlige tema”
d) For these (min. two prioritized impact areas): Performance measurement: Has your bank identified which sectors &
industries as well as types of customers financed or invested in are causing the strongest actual positive or negative
impacts? Please describe how you assessed the performance of these, using appropriate indicators related to
significant impact areas that apply to your bank’s context.
In determining priority areas for target-setting among its areas of most significant impact, you should consider
the bank’s current performance levels, i.e. qualitative and/or quantitative indicators and/or proxies of the social,
economic and environmental impacts resulting from the bank’s activities and provision of products and services.
If you have identified climate and/or financial health&inclusion as your most significant impact areas, please also
refer to the applicable indicators in the Annex.
If your bank has taken another approach to assess the intensity of impact resulting from the bank’s activities and
provision of products and services, please describe this.
The outcome of this step will then also provide the baseline (incl. indicators) you can use for setting targets in two areas
of most significant impact.
5 To prioritize the areas of most significant impact, a qualitative overlay to the quantitative analysis as described in a), b) and c)
will be important, e.g. through stakeholder engagement and further geographic contextualisation.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre
Bærekraft og samfunnsansvar
Response
NA at this time due to delay on overall impact analysis.
Links and references
Self-assessment summary:
Which of the following components of impact analysis has your bank completed, in order to identify the
areas in which your bank has its most significant (potential) positive and negative impacts
?
Scope: w
Yes e In progress w
No
Portfolio composition:
w
Yes e In progress w
No
Context: w
Yes e In progress w
No
Performance measurement:
w
Yes e In progress w
No
Which most significant impact areas have you identified for your bank, as a result of the impact analysis?
Climate change mitigation, climate change adaptation, resource efficiency & circular economy, biodiversity, financial
health & inclusion, human rights, gender equality, decent employment, water, pollution, other: please specify
How recent is the data used for and disclosed in the impact analysis?
w
Up to 6 months prior to publication
w
Up to 12 months prior to publication
w
Up to 18 months prior to publication
w
Longer than 18 months prior to publication
Open text field to describe potential challenges, aspects not covered by the above etc.: (optional)
As we have not concluded our overall impact analysis yet, we cannot comment on the data.
. Target Setting (Key Step )
Show that your bank has set and published a minimum of two targets which address at least two different areas of most
significant impact that you identified in your impact analysis.
The targets have to be Specific, Measurable (qualitative or quantitative), Achievable, Relevant and Time-bound
(SMART). Please disclose the following elements of target setting (a-d), for each target separately:
a) Alignment: which international, regional or national policy frameworks to align your bank’s portfolio with have you
identified as relevant? Show that the selected indicators and targets are linked to and drive alignment with and
greater contribution to appropriate Sustainable Development Goals, the goals of the Paris Agreement, and other
relevant international, national or regional frameworks.
You can build upon the context items under 2.1.
6 You can respond “Yes” to a question if you have completed one of the described steps, e.g. the initial impact analysis has been
carried out, a pilot has been conducted.
7 Operational targets (relating to for example water consumption in office buildings, gender equality on the bank’s management
board or business-trip related greenhouse gas emissions) are not in scope of the PRB.
8 Your bank should consider the main challenges and priorities in terms of sustainable development in your main country/ies of
operation for the purpose of setting targets. These can be found in National Development Plans and strategies, international goals
such as the SDGs or the Paris Climate Agreement, and regional frameworks. Aligning means there should be a clear link between
the bank’s targets and these frameworks and priorities, therefore showing how the target supports and drives contributions to the
national and global goals.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre
Bærekraft og samfunnsansvar
Response
The work with the materiality analysis so far helped us identify a total of ten SDGs, of which
five are defined as main goals for Sparebanken Møre. Based on our SDGs and our latest
materiality analysis we have defined 12 strategic goals for our strategic period 2023-2026. Our
strategic goals on sustainabilty are divided into the categories 1) our self, 2) customers and
suppliers and 3) society. The strategic goals are connected to targets to be fulfilled by the end
of 2026.
The 12 targets are
Ourselves:
• We must reduce our own climate emissions (co2) by at least 25 per cent for the period
2019 to 2025.
• Sparebanken Møre has a long-term ambition of at least 40% of each gender at all levels in
the bank.
• Sustainability is an integral part of all innovation and development processes.
• We emphasize openness and transparency in our communication.
Customers and suppliers:
• We offer the private market and business customers a selection of sustainable products
and services.
• Employees have the skills to advise customers on sustainable choices that contribute to
restructuring and possible new business opportunities.
• For business customers with credit exposure over NOK 8 million, an ESG assessment
must be carried out at least annually. Development is measured annually.
• All our suppliers must periodically submit an ESG supplier declaration.
The community:
• Sustainability must be a fixed assessment criterion when awarding social benefits.
• Sustainability is included as a separate point in all sponsorship agreements.
• We take the initiative for and support good sustainability projects in Nordvestlandet in
Norway.
• We actively contribute to reducing financial crime, money laundering and corruption.
Links and references
Årsrapport,
del om Bærekraft og
samfunnsansvar,
avsnitt på
”strategiske mål”
b) Baseline: Have you determined a baseline for selected indicators and assessed the current level of alignment?
Please disclose the indicators used as well as the year of the baseline.
You can build upon the performance measurement undertaken in 2.1 to determine the baseline for your target.
A package of indicators has been developed for climate change mitigation and financial health & inclusion to guide
and support banks in their target setting and implementation journey. The overview of indicators can be found in the
Annex of this template.
If your bank has prioritized climate mitigation and/or financial health & inclusion as (one of) your most significant
impact areas, it is strongly recommended to report on the indicators in the Annex, using an overview table like below
including the impact area, all relevant indicators and the corresponding indicator codes:
Impact area Indicator code Response
Climate …
change …
mitigation …
Impact area Indicator code Response
Financial …
health & …
inclusion …
In case you have identified other and/or additional indicators as relevant to determine the baseline and assess the level
of alignment towards impact driven targets, please disclose these.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre
Bærekraft og samfunnsansvar
Response
NA at this point.
Links and references
c) SMART targets (incl. key performance indicators (KPIs) ): Please disclose the targets for your first and your second
area of most significant impact, if already in place (as well as further impact areas, if in place). Which KPIs are you
using to monitor progress towards reaching the target? Please disclose.
Response
As our impact analysis is not finished, we have not limited our strategic goals to two areas, but
have established KPI indicators for all 12 strategic goals at mentioned.
Links and references
d) Action plan: which actions including milestones have you defined to meet the set targets? Please describe.
Please also show that your bank has analysed and acknowledged significant (potential) indirect impacts of the set
targets within the impact area or on other impact areas and that it has set out relevant actions to avoid, mitigate, or
compensate potential negative impacts.
Response
NA at this point, as our impact analysis is finished in 2023.
Links and references
Self-assessment summary
Which of the following components of target setting in line with the PRB requirements has your bank completed or is
currently in a process of assessing for your…
… first area of most
significant impact: …
(please name it)
… second area of most
significant impact: …
(please name it)
(If you are setting targets in more impact
areas) …your third (and subsequent)
area(s) of impact: …
(please name it)
Alignment
w Yes
e In progress
w No
w Yes
e In progress
w No
w Yes
e In progress
w No
Baseline
w Yes
e In progress
w No
w Yes
e In progress
w No
w Yes
e In progress
w No
SMART targets
w Yes
e In progress
w No
w Yes
e In progress
w No
w Yes
e In progress
w No
Action plan
w Yes
w In progress
e No
w Yes
w In progress
e No
w Yes
w In progress
e No
. Target implementation and monitoring (Key Step )
For each target separately:
Show that your bank has implemented the actions it had previously defined to meet the set target.
Report on your bank’s progress since the last report towards achieving each of the set targets and the impact your
progress resulted in, using the indicators and KPIs to monitor progress you have defined under 2.2.
Or, in case of changes to implementation plans (relevant for 2nd and subsequent reports only): describe the potential
changes (changes to priority impact areas, changes to indicators, acceleration/review of targets, introduction of new
milestones or revisions of action plans) and explain why those changes have become necessary.
9 Key Performance Indicators are chosen indicators by the bank for the purpose of monitoring progress towards targets.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre
Bærekraft og samfunnsansvar
Response
The 12 targets are
Ourselves:
• We must reduce our own climate emissions (co2) by at least 25 per cent for the period 2019
to 2025.
Result: Reduction is already at 40% decrease from 2019, in spite of an increase from 2021-
2022.
• Sparebanken Møre has a long-term ambition of at least 40% of each gender at all levels in
the bank.
Result:All levels apart from level 2 (c-cuite) and level 5 are inline with our target.
• Sustainability is an integral part of all innovation and development processes.
Result: Sustainability is included in most policydocument and work instructions.
Furthermore all c-suite managers have goals on sustainability in their management
agreement.
• We emphasize openness and transparency in our communication.
Result; ESG risk assessment of Sparebanken Møre from Sustainalytics changed from
medium to low risk, our annual report on sustainability is assured by third party
Customers and suppliers:
• We offer the private market and business customers a selection of sustainable products
and services.
Result: Several sustainability products have been launched for the retail market over the
last two years, and a new loan product for the corporate market will ble launched in Q1
2023.
• Employees have the skills to advise customers on sustainable choices that contribute to
restructuring and possible new business opportunities.
Result: Several courses on different sustainability themes have been conducted for
employees, for our corporate advisor team several work shops are conducted and an ESG
guide is developed to assist advisors. The retail advisors have had workshops and address
topic in advisory meetings with customers.
• For business customers with credit exposure over NOK 8 million, an ESG assessment must
be carried out at least annually. Development is measured annually.
Result; 99% of all corporate customers in the segment have had their ESG assessment in
2022, giving us the possibility to analyse results.
• All our suppliers must periodically submit an ESG supplier declaration.
Result: A new ESG policy for suppliers is applied, and is included in new and updated
agreements. Furthermore sustainability is on the agenda in follow-up meetings with .
The community:
• Sustainability must be a fixed assessment criterion when awarding social benefits.
Result: Overall, the bank is concerned with contributing to the sustainable development
of cities and local communities thus contrinutes to initiatives in culture, sports, the local
environment, infrastructure, competence and business development in Northwestern
Norway.
• Sustainability is included as a separate point in all sponsorship agreements. At the end
of 2022 most all sponsorship agreements are updated with the sustainability section,
furthermore tools to help teams and organizations in their work are under development and
will be launched in 2023.
• We take the initiative for and support good sustainability projects in Nordvestlandet in
Norway.
Result: Sparebanken Møre plans to continue a number of the existing measures, and
will continuously consider new measures directly related to prioritized SDGs. We also
emphasize projects where several actors work together to achieve the goals. We will also
look more closely at projects and measures related to social conditions in our region, and
collaborate with professional actors for long-term and lasting results.
• We actively contribute to reducing financial crime, money laundering and corruption.
Result; we monitor and work closely with other banks and financial actors to secure our
customers and reduce attacks and exploitation of the bank related to financial crime
Links and references
Årsrapport, del
på Bærekraft og
samfunnsansvar, avsnitt
”strategiske mål” og
avsnitt
”vesentlige tema”
Underliggende resultat
kan finnes i avsnitt for
”vesentlige tema” under
hvert enkelt tema.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre
Bærekraft og samfunnsansvar
Principle 3: Clients and Customers
We will work responsibly with our clients and our customers to encourage sustainable practices and
enable economic activities that create shared prosperity for current and future generations.
. Client engagement
Does your bank have a policy or engagement process with clients and customers in place to encourage sustainable
practices?
e Yes w
In progress w
No
Does your bank have a policy for sectors in which you have identified the highest (potential) negative impacts?
w
Yes e In progress w
No
Describe how your bank has worked with and/or is planning to work with its clients and customers to encourage
sustainable practices and enable sustainable economic activities ). It should include information on relevant policies,
actions planned/implemented to support clients’ transition, selected indicators on client engagement and, where
possible, the impacts achieved.
This should be based on and in line with the impact analysis, target-setting and action plans put in place by the bank (see P2).
Response
We have worked with our clients and customers to encourage sustainable practices by
- Includes sustainabilty as a topic on the agenda in advisory meetings
- ESG score corporate clients every year
- Developed a sustianbilty portal for corporate clients, avaialable for both customers and
non-customers on our website sbm.no. The portal has a general part on sustaibanabilty, a
part on strategy and a specific part divided into 7 different branches – making it as relevant
and concret as possible.
- We have been engaged in conferenses and courses to increase knowledge on sustainable
matters
- We are planning more seminars and courses for both our retail and corporate customers
- In addition we constantly work to increase knowledge for our advisors, making them better
partners for our customers.
This work will be further developed through 2023.
Links and references
Årsrapport 2022,
del på Bærekraft og
samfunnsansvar avsnitt
”Strategiske mål”
Underliggende resultat
kan finnes i avsnitt for
”vesentlige tema” under
hvert enkelt tema.
. Business opportunities
Describe what strategic business opportunities in relation to the increase of positive and the reduction of negative
impacts your bank has identified and/or how you have worked on these in the reporting period. Provide information on
existing products and services, information on sustainable products developed in terms of value (USD or local currency)
and/or as a % of your portfolio, and which SDGs or impact areas you are striving to make a positive impact on (e.g. green
mortgages – climate, social bonds – financial inclusion, etc.).
Response
As mentioned our overall impact analysis is yet to be finished, however we have worked on
several business opportunities in the period. This is mentioned in detail in our sustinability
report, but in short this is
Green loan for retail customers
Product with social profile for retail customers
Issued green bonds
Sustainable savings – both in terms of product offerings and increasing women share of savings
Increased knowledge for employees and customers – eg. Though our Sustainability portal
Financial inclusion
- Personel advisoros for retail customers and corporate customers
- For the smaller corporate customers we have established Næringsbasen, their own
customer service with highly experienced advisors
The SDG we are working to have an positive impact on are
SDG 8, SDG 9, SDG 11, SDG 12 and SDG17
Links and references
Årsrapport 2022,
del på Bærekraft og
samfunnsansvar, avsnitt
”Strategiske mål”.
Underliggende resultat
kan finnes i avsnitt for
”vesentlige tema” under
hvert enkelt tema.
10 A client engagement process is a process of supporting clients towards transitioning their business models in line with
sustainability goals by strategically accompanying them through a variety of customer relationship channels.
11 Sustainable economic activities promote the transition to a low-carbon, more resource-efficient and sustainable economy.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre
Bærekraft og samfunnsansvar
Principle 4: Stakeholders
We will proactively and responsibly consult, engage and partner with relevant stakeholders to achieve
society’s goals.
. Stakeholder identification and consultation
Does your bank have a process to identify and regularly consult, engage, collaborate and partner with stakeholders (or
stakeholder groups ) you have identified as relevant in relation to the impact analysis and target setting process?
e Yes w
In progress w
No
Please describe which stakeholders (or groups/types of stakeholders) you have identified, consulted, engaged,
collaborated or partnered with for the purpose of implementing the Principles and improving your bank’s impacts. This
should include a high-level overview of how your bank has identified relevant stakeholders, what issues were addressed/
results achieved and how they fed into the action planning process.
Response
We conduct and consult with stakeholders on a regular basis as described in our stakeholder
dialoge in our sustainability report.
Links and references
Årsrapport 2022,
del på Bærekraft og
samfunnsansvar, avsnitt
”Intressentdialog og
vesentlighetsanalyse”
Principle 5: Governance & Culture
We will implement our commitment to these Principles through effective governance and a culture of
responsible banking
. Governance Structure for Implementation of the Principles
Does your bank have a governance system in place that incorporates the PRB?
e Yes w
In progress w
No
Please describe the relevant governance structures, policies and procedures your bank has in place/is planning to put in
place to manage significant positive and negative (potential) impacts and support the effective implementation of the
Principles. This includes information about
• which committee has responsibility over the sustainability strategy as well as targets approval and monitoring
(including information about the highest level of governance the PRB is subjected to),
• details about the chair of the committee and the process and frequency for the board having oversight of PRB
implementation (including remedial action in the event of targets or milestones not being achieved or unexpected
negative impacts being detected), as well as
• remuneration practices linked to sustainability targets.
Response
Our comittement to PRB is included in our overall sustainability work and has been overseen
by the Sustainability comitte, they also propose and monitor targets and reports to the bank
management and board of directors, at a minimum once quarterly and in detail annualy. It
is the banks CEO wich is the owner of the strategy. From 2023 a dedicated department on
sustainability is in place, increasing the capacity in the area. The sustainbilty department will
will work closely with the sustianbilty committee with will continue to ensure the anchoring in
the organization.
There are no remuneration practies linked to sustaibilty targets as off today.
Links and references
Årsrapport 2022,
del på Bærekraft og
samfunnsansvar,
avsnitt ”Organisering av
arbeidet”
12 Such as regulators, investors, governments, suppliers, customers and clients, academia, civil society institutions, communities,
representatives of indigenous population and non-profit organizations
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre
Bærekraft og samfunnsansvar
. Promoting a culture of responsible banking:
Describe the initiatives and measures of your bank to foster a culture of responsible banking among its employees (e.g.,
capacity building, e-learning, sustainability trainings for client-facing roles, inclusion in remuneration structures and
performance management and leadership communication, amongst others).
Response
As earlier mentioned sustainability is one of the top 5 battles in the banks strategy, thus
making this a high priority for all employees and departements/ divisions.
To foster a culture of responsible banking, Sparebanken Møre has
- Established a multidisciplinary sustainability committee – ensuring that all parts
of the organisastion can see their role and act upon it.
- Training is done through several workshops, e-learning, sustainability training for
advisors in client facing roles,
- Our chatbot used internally can assist advisors with information on our
sustainable products/ loans
- Quarterly updates internally on the banks sustainability work
- CEO adresses sustainability in all external presentations
- As of 01.02.2023 sustainability department is established
For more detailed information see our section “ESG expertise and expertise sharing
with customers” in our Annual report – chapter on Sustainability.
Links and references
Årsrapport 2022,
del for Bærekraft og
samfunnsansvar, avsnitt
”ESG-kompetanse og
kompetansedeling med
kunder”
. Policies and due diligence processes
Does your bank have policies in place that address environmental and social risks within your portfolio? Please
describe.
Please describe what due diligence processes your bank has installed to identify and manage environmental and
social risks associated with your portfolio. This can include aspects such as identification of significant/salient risks,
environmental and social risks mitigation and definition of action plans, monitoring and reporting on risks and any
existing grievance mechanism, as well as the governance structures you have in place to oversee these risks.
Response
This is thoroughly described in our TCFD report, and will be further developed thoughout
2023.
Links and references
Årsrapport 2022,
del på Bærekraft og
samfunnsansvar, avsnitt
”Klimarisiko - TCFD”
Self-assessment summary
Does the CEO or other C-suite officers have regular oversight over the implementation of the Principles through the
bank’s governance system?
e Yes w
No
Does the governance system entail structures to oversee PRB implementation (e.g. incl. impact analysis and target
setting, actions to achieve these targets and processes of remedial action in the event targets/milestones are not
achieved or unexpected neg. impacts are detected)?
e Yes w
No
Does your bank have measures in place to promote a culture of sustainability among employees (as described in 5.2)?
e Yes w
In progress w
No
13 Applicable examples of types of policies are: exclusion policies for certain sectors/activities; zero-deforestation policies;
zero-tolerance policies; gender-related policies; social due diligence policies; stakeholder engagement policies; whistle-blower
policies etc., or any applicable national guidelines related to social risks.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre
Bærekraft og samfunnsansvar
Principle 6: Transparency & Accountability
We will periodically review our individual and collective implementation of these Principles and be
transparent about and accountable for our positive and negative impacts and our contribution to
society’s goals.
. Assurance
Has this publicly disclosed information on your PRB commitments been assured by an independent assurer?
e Yes w
Partially w
No
If applicable, please include the link or description of the assurance statement.
Response
Our information on PRB is assured by KPMG as part of our annual report which
includes our sustainability report.
Links and references
Tilgjenglig via Årsrapport
2022, del på Bærekraft og
samfunnsanvar, avsnitt
”Revisors beretning” og på våre
nettsider sbm.no/berekraft eller
sbm.no/ESG for engelsk versjon.
. Reporting on other frameworks
Does your bank disclose sustainability information in any of the listed below standards and frameworks?
e GRI
w
SASB
w
CDP
w
IFRS Sustainability Disclosure Standards (to be published)
e TCFD
e Other: Miljøfyrtårn (Environmental lighthouse)
Response
Our sustainbilty report is built on these frameworks.
Links and references
Årsrapport 2022, del på
Bærekraft og samfunnsansvar,
avsnitt
”Organisering av arbeidet” og
”Våre forpliktelser”
. Outlook
What are the next steps your bank will undertake in next 12 month-reporting period (particularly on impact analysis ,
target setting and governance structure for implementing the PRB)? Please describe briefly.
Response
We will finish our work on impact analysis and adjust our goals and plans accordingly
to the six PRB principles.
Links and references
14 For example outlining plans for increasing the scope by including areas that have not yet been covered, or planned steps in
terms of portfolio composition, context and performance measurement.
15 For example outlining plans for baseline measurement, developing targets for (more) impact areas, setting interim targets,
developing action plans etc.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
PRB reporting and self assesment for Sparebanken Møre
Bærekraft og samfunnsansvar
. Challenges
Here is a short section to find out about challenges your bank is possibly facing regarding the implementation of
the Principles for Responsible Banking. Your feedback will be helpful to contextualise the collective progress of PRB
signatory banks.
What challenges have you prioritized to address when implementing the Principles for Responsible Banking? Please
choose what you consider the top three challenges your bank has prioritized to address in the last 12 months (optional
question).
If desired, you can elaborate on challenges and how you are tackling these:
e Embedding PRB oversight into governance e Customer engagement
w
Gaining or maintaining momentum in the bank w
Stakeholder engagement
w
Getting started: where to start and what to focus on in the beginning e Data availability
e Conducting an impact analysis w
Data quality
e Assessing negative environmental and social impacts w
Access to resources
w
Choosing the right performance measurement methodology/ies w
Reporting
w
Setting targets w
Assurance
w
Other: … w
Prioritizing actions internally
If desired, you can elaborate on challenges and how you are tackling these:
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Energi & klimaregnskap
Bærekraft og samfunnsansvar
Energi & klimaregnskap
Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over
organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en
integrert del av en overordnet klimastrategi.
Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å
identifisere konkrete tiltak for å redusere sitt energi
-
forbruk og tilhørende GHG-utslipp. Denne årlige rap-
porten gjør organisasjonen i stand til å måle nøkkeltall
og dermed evaluere seg selv over tid.
Rapporten omfatter alt av registrert datagrunnlag re
-
latert til klimagassutslipp for Sparebanken Møre.
Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stam
-
mer både fra eksterne og interne kilder, og blir omreg-
net til tonn CO-ekvivalenter. Analysen er basert på
den internasjonale standarden ”A Corporate Accoun
-
ting and Reporting Standard”, som er utviklet av ”the
Greenhouse Gas Protocol Initiative” - GHG protokol
-
len. Dette er den mest anvendte metoden verden over
for å måle sine utslipp av klimagasser. ISO standard
-I er basert på denne.
Rapporteringsår Energi og GHG-utslipp
Utslippskilde Forklaring Forbruk Enhet
Energi
(MWh)
Utslipp
tCO
2
e
Utslipps-
andel
(%)
Transport total
21,7 4,3 2,5
DIESEL (NO) 2 084,0 liters 21,7 4,3 2,5
Scope 1 total 21,7 4,3 2,5
Elektrisitet total 2 612,1 67,9 39,1
Elektrisitet Nordisk miks 2 612 086,0 kWh 2 612,1 67,9 39,1
Fjernvarmested total 648,9 1,8 1,0
Fjernvarme Ålesund 648 929,0 kWh 648,9 1,8 1,0
Scope 2 total 3 267,0 69,7 40,1
Tjenestereiser total , ,
Kontinental/Nordisk, inkl. RF Norden 5 172,0 pkm - 0,8 0,5
Kontinental/Nordisk, inkl. RF Europa 51 319,0 pkm - 7,9 4,5
Interkontinental, RF
Interkon-
tinental
- pkm - - -
Innenlands, RF Innenlands 111 011,0 pkm - 27,3 15,7
Km-godtgj.bil (NO) 617 741,0 km - 46,3 26,6
Hotellnetter, Europe 12,0 nights - 0,2 0,1
Avfall total , ,
Restavfall, brent 22 580,0 kg - 11,3 6,5
Papiravfall, resirkulert 8 957,0 kg - 0,2 0,1
Glassavfall, resirkulert 40,0 kg - - -
Metallavfall, resirkulert 2 600,0 kg - 0,1 -
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Energi & klimaregnskap
Bærekraft og samfunnsansvar
Utslippskilde Forklaring Forbruk Enhet
Energi
(MWh)
Utslipp
tCO
2
e
Utslipps-
andel
(%)
Pappavfall, resirkulert 460,0 kg - - -
Sortert avfall, resirkulert 5 500,0 kg - 0,1 0,1
EE avfall, resirkulert 1 000,0 kg - - -
Scope 3 total - 99,8 57,4
Total 3 282,7 173,8 100,0
KJ 11 817 603 936,0
Markedsbaserte utslipp i rapporteringsåret
Kategori Enhet
Elektrisitet Sum (Scope 2) med Markedsbaserte beregninger tCO
2
e -
Scope 2 Sum med Markedsbaserte strømberegninger tCO
2
e 1,8
Scope 1+2+3 Totalt med Markedsbaserte strømberegninger tCO
2
e 105,9
Klimaregnskap
I løpet av hadde Sparebanken Møre et totalt
klimagassutslipp på , tonn CO
-ekvivalenter
(tCO
e). Sammenlignet med er dette en økning
av utslipp på ,%. Klimagassutslippene fordeler seg
på følgende måte for :
Klimagassutslippene fordeler seg på følgende måte
for :
• Scope : , tCO
2
e (, %)
• Scope : , tCO
2
e (, %)
• Scope : , tCO
2
e (, %)
Scope
Transport: Forbruk av drivstoff for egeneide og lease-
de biler. Utslippet fra drivstoff i var på , tCO
e,
som er en økning på % fra .
Scope
Elektrisitet: Målt forbruk av elektrisitet i eide og leide
bygg for Sparebanken Møre. Tabellen over viser klima
-
gassutslipp fra elektrisitet utregnet ved bruk av den lo-
kasjonsbaserte utslippsfaktoren Nordisk miks. Bankens
kontorer hadde et forbruk på kWh i løpet av
, noe som tilsvarer et utslipp på , tCO
e. Forbru-
ket av elektrisitet sank fra , hvilket bidrar til en ned-
gang i utslippet. Utslippsfaktoren Nordisk Miks har en-
dret seg noe, og fått et mindre forbruk av fossile brensler,
samt økt andelen av fornybare ressurser. Endringen i
utslippsfaktoren bidrar også til nedgangen i utslipp fra
elektrisitet.
Klimagassutslipp beregnet med markedsbasert fak
-
tor finnes i tabellen ”Markedsbaserte utslipp i rappor-
teringsåret”. Praksisen med å presentere utslippene fra
elektrisitetsforbruk med to ulike utslippsfaktorer er vi
-
dere forklart under Scope i ”Metodikk og kilder ”. Spa-
rebanken Møre kjøpte opprinnelsesgarantier (OG/REC)
for % av sitt forbruk av elektrisitet i , og utslipp
med en markedsbasert utslippsfaktor er derfor beregnet
til tCOe.
Fjernvarme: Forbruk av fjernvarme i eide og leide bygg.
Banken brukte kWh fjernvarme i sine kontorer
i løpet av . Dette tilsvarer et utslipp på , tCO
e.
Dette er steget fra , tCO
e fra .
Scope
Forretningsreiser: De totale utslippene fra forretnings-
reiser (flyreiser, hotellovernattinger og kilometergodt-
gjørelse) for var , tCO
e. Til sammenligning var
utslipp fra forretningsreiser i ,tCO
e.
Flyreiser: Antall reiste personkilometer (pkm). I løpet
av reiste de ansatte i Sparebanken Møre
pkm innenlands med fly, noe som er en markant øk
-
ning fra , hvor det ble registrert pkm. Det
har også vært en økning i antall pkm reist i Norden og
Europa, hvor det i ikke ble registrert noen reiser. I
ligger utslippet på , tCO
e fra flyreiser i Norden
og Europa, mens det totale utslippet fra flyreiser er på
tCO
e.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Energi & klimaregnskap
Bærekraft og samfunnsansvar
Hotellovernattinger: Antall netter på hotell økte fra
netter i til netter i . Dette tilsvarer en
økning i utslipp på , %.
Kilometergodtgjørelse: Bruk av privat bil i tjeneste rap
-
portert i kilometer kjørt. Totalt antall kilometer kjørt i
var km, noe som resulterte i et utslipp på
, tCO
e.
Avfall: Rapportert avfall i kg fordelt på ulike avfallsfrak
-
sjoner, samt behandlingsmetode (resirkulert, til forbren-
ning og energigjenvunnet). Rapportere avfallsfraksjoner
i løpet av var restavfall til forbrenning, papiravfall til
resirkulering, metallavfall til resirkulering, elektronisk av
-
fall til resirkulering, pappavfall til resirkulering og sortert
avfall til resirkulering .
Totalt avfall i løpet av var kg. Klimagass-
utslipp fra avfall tilsvarer , tCO
e i og er en
reduksjon på ,% sammenlignet med .
KPI
Utslipp per årsverk er steget med ,% fra til
. I samme periode er antall årsverk redusert med
,% og totale utslipp økt med ,%.
Årlige klimagassutslipp
Utslippskilde Forklaring
% endring
fra
Transport total
6,4 3,0 4,3 46,1
DIESEL (NO) 6,4 3,0 4,3 46,1
Bensin - - - -100,0
Stasjonær forbrenning total - - - -
Lett fyringsolje - - - -100,0
Scope 1 total 6,4 3,0 4,3 46,1
Elektrisitet total
118,5 89,4 67,9 -24,0
Elektrisitet Nordisk miks 118,5 89,4 67,9 -24,0
Fjernvarmested total
2,2 0,6 1,8 211,0
Fjernvarme Ålesund 2,2 0,6 1,8 211,0
Scope 2 total 120,8 89,9 69,7 -22,5
Tjenestereiser total
, , , ,
Kontinental/Nordisk, inkl. RF Norden 0,7 - 0,8 -
Kontinental/Nordisk, inkl. RF Europa 1,3 - 7,9 -
Interkontinental, RF Inter konti nental - - - -
Innenlands, RF Innenlands 11,7 7,7 27,3 253,0
Km-godtgj.bil(NO) 29,7 17,0 46,3 172,8
Km-godtgj.el-bil Nordisk - - - -100,0
Hotelnetter, Europa 1,8 6,0 0,2 -97,1
Taxi - - - -100,0
Hotelnetter, Norden 1,8 6,0 5,6 100,0 %
Avfall total
12,6 11,9 11,7 -1,6 %
Restavfall, brent 12,2 11,6 11,3 -2,6 %
Papiravfall, resirkulert 0,3 0,2 0,2 -7,0 %
Glassavfall, resirkulert - - - -
Metallavfall, resirkulert 0,1 0,1 0,1 -10,3 %
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Energi & klimaregnskap
Bærekraft og samfunnsansvar
Utslippskilde Forklaring
% endring
fra
Organisk avfall, resirkulert - - - -100,0 %
Plastikk avfall, resirkulert - - - -100,0 %
EE avfall, resirkulert 0,1 - - 163,2 %
Pappavfall, resirkulert
- - - 100,0 %
Sortert avfall, resirkulert - - 0,1 100,0 %
Innkjøpt papir total - - - -
Papir avfall, resirkulert - - -
Scope 3 total 42,6 99,8 134,4 %
Total 135,5 173,8 28,3 %
Prosentvis endring -26,8 % 28,3 %
2021
2020
2022
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
3500
Scope2Scope1
Årlig energi-
forbruk
Scope 1 & 2
MWh
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Energi & klimaregnskap
Bærekraft og samfunnsansvar
Årlige markedsbaserte utslipp
Kategori Enhet
Elektrisitet Sum (Scope 2) med Markedsbaserte beregninger tCO
2
e 32,7 17,5 -
Scope 2 Sum med Markedsbaserte strømberegninger tCO
2
e 34,9 18,1 1,8
Scope 1+2+3 Totalt med Markedsbaserte strømberegninger tCO
2
e 99,2 63,7 105,9
Prosentvis endring % 100,0 -35,8 66,4
Årlige nøkkeltall og klimaindikatorer
Navn
% Endring
fra forrige år
scope 1 + 2 utslipp (tCO
2
e) 127,2 92,9 74,0 -20,3
Totale utslipp(S1+S2+S3) (tCO
2
e) 185,0 135,5 173,8 28,3
Totalt energiforbruk Scope 1+2 (MWh) 3 389,2 3 331,5 3 282,7 -1,5
Sum energforbruk per lokasjon (MWh) 3 358,8 3 316,7 3 261,0 -1,7
Sum kvadratmeter(m
2
) - 19 437,0 19 437,0 -
Sum kWh/m
2
- 170,6 167,8 -1,7
kgCO
2
e (S1+S2+S2) / Årsverk 501,4 363,3 466,3 28,4
Årsverk (antall) 369,0 373,0 372,8 -0,1
Metodikk og kilder
GHG-protokollen er utviklet av «World Resources In-
stitute» (WRI) og «World Business Council for Sustai-
nable Development» (WBCSD). Analysen i denne rap-
porten er utført iht. “A Corporate Accounting and
Reporting Standard Revised edition”, én av fire regn
-
skapsstandarder under GHG-protokollen. Standar-
den omfatter følgende klimagasser, som omregnes til
CO-ekvivalenter: CO
, CH (metan), N
O (lystgass),
SF, NF, HFK og PFK gasser.
Denne analysen er basert på operasjonell kontroll as
-
pektet, som dermed definerer hva som skal inngå i
klimaregnskapet av en organisasjons driftsmidler, så
vel som fordeling mellom de ulike scopene. I metoden
skilles det mellom operasjonell kontroll og finansiell
kontroll. Hvis operasjonell kontrollmetoden benyttes
så inkluderes utslippskilder som organisasjonen fysisk
kontrollerer, men ikke nødvendigvis eier. Man rappor
-
terer dermed heller ikke over utslippskilder som man
eier, men ikke har kontroll (f.eks. det er leietaker som
rapporterer strømforbruket i scope , ikke utleier).
Klimaregnskapet er inndelt i tre nivåer (scopes) som
består av både direkte og indirekte utslippskilder.
Scope Obligatorisk rapportering inkluderer alle ut
-
slippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen
har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av
fossilt brensel for stasjonær bruk eller transportbehov
(egeneide, leiede eller leasede kjøretøy, oljekjeler etc.).
Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp
(av de seks klimagassene).
Scope Obligatorisk rapportering av indirekte utslipp
knyttet til innkjøpt energi; elektrisitet eller fjernvar
-
me/-kjøling. Dette gjelder f.eks. for bygg som man leier
og ikke nødvendigvis eier. Utslippsfaktorene som be
-
nyttes i CEMAsys for elektrisitet er basert på nasjona-
le brutto produksjonsmikser fra International Energy
Agency’s statistikk (IEA Stat). Den nordiske miksfak
-
toren dekker produksjonen i Sverige, Finland, Norge
og Danmark og reflekterer det felles nordiske mar
-
kedsområdet (Nord Pool Spot). I forhold til utslipps-
faktorer på fjernvarme benyttes enten faktisk produk-
sjonsmiks basert på innhentet informasjon fra den
enkelte produsent, eller gjennomsnittsmikser basert
på IEA statistikk (se kildehenvisning).
I januar ble GHG Protokollens () nye ret
-
ningslinjer for beregning av utslipp fra elektrisitetsfor-
bruk publisert. Her åpnes det for todelt rapportering
av elektrisitetsforbruk.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Energi & klimaregnskap
Bærekraft og samfunnsansvar
I praksis betyr det at virksomheter som rapporterer
sine klimagassutslipp skal synliggjøre både reelle kli
-
magassutslipp som stammer fra produksjonen av
elektrisitet, og de markedsbaserte utslippene knyt
-
tet til kjøp av opprinnelsesgarantier. Hensikten med
denne endringen er på den ene siden å vise effekten
av energieffektivisering og sparetiltak (fysisk), og på
den annen siden å vise effekten av å inngå kjøp av for
-
nybar elektrisitet gjennom opprinnelsesgaranti (mar-
ked). Dermed belyses effekten av samtlige tiltak som
en virksomhet kan gjennomføre knyttet til forbruk av
elektrisitet.
Fysisk perspektiv (lokasjonsbasert metode): Denne
utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp knyttet
til elektrisitetsproduksjon innenfor et spesifikt områ
-
de. Innenfor dette området er det ulike energiprodu-
senter som benytter en miks av energibærere, der de
fossile energibærerne (kull, gass, olje) medfører direk
-
te utslipp av klimagasser. Disse klimagassene reflek-
teres gjennom utslippsfaktoren og fordeles dermed til
hver enkelt forbruker.
Markedsbasert perspektiv: Beregningen av utslipps
-
faktor baseres på om virksomheten velger å kjøpe
opprinnelsesgarantier eller ikke. Ved kjøp av opprin
-
nelsesgarantier dokumenterer leverandøren at kjøpt
elektrisitet kommer fra kun fornybare kilder, som gir en
utslippsfaktor på gram CO
e per kWh.
Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgaranti
-
er får en utslippsfaktor basert på produksjonen som er
igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar an
-
del er solgt. Dette kalles residual miks, og er normalt
signifikant høyere enn den lokasjonsbaserte faktoren.
Scope Frivillig rapportering av indirekte utslipp
knyttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er ut
-
slipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens ak-
tiviteter, men som foregår utenfor deres kontroll (der-
av indirekte). Typisk scope rapportering vil inkludere
flyreiser, logistikk/transport av varer, avfall, forbruk av
ulike råstoff etc.
Generelt bør et klimaregnskap inkludere nok relevant
informasjon slik at det kan brukes som beslutnings
-
støtteverktøy for virksomhetens ledelse. For å få til
dette er det viktig å inkludere de elementer som har
økonomisk relevans og tyngde, og som det er mulig å
gjøre noe med.
Referanser:
Department for Business, Energy & Industrial Strategy
(). Government emission conversion factors for
greenhouse gas company reporting (DEFRA)
IEA (). CO
emission from fuel combustion, In-
ternational Energy Agency (IEA), Paris. IEA ().
Electricity information, International Energy Agency
(IEA), Paris.
IMO (). Reduction of GHG emissions from ships
- Third IMO GHG Study (Final report). Inter-
national Maritime Organisation, IPCC (). IPCC
fifth assessment report: Climate change (AR
updated version November ).
AIB, RE-DISS (). Reliable disclosure systems for
Europe – Phase : European residual mixes.
WBCSD/WRI (). The greenhouse gas protocol. A
corporate accounting and reporting standard (revised
edition). World Business Council on Sustainable De
-
velopment (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Re-
source Institute (WRI), Washington DC, USA, pp.
WBCSD/WRI (). Corporate value chain (Scope
) accounting and reporting standard: Supplement to
the GHG Protocol corporate accounting and reporting
standard. World Business Council on Sustainable De
-
velopment (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Re-
source Institute (WRI), Washington DC, USA, pp.
WBCSD/WRI (). GHG protocol Scope guidan
-
ce: An amendment to the GHG protocol corportate
standard. World Business Council on Sustainable De
-
velopment (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Re-
source Institute (WRI), Washington DC, USA, pp.
Referanselisten over er ikke komplett, men inneholder
de viktigste referansene som benyttes i CEMAsys. I til
-
legg vil det være en rekke lokale/nasjonale kilder som
kan være aktuelle, avhengig av hvilke utslippsfaktorer
som benyttes.
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Revisors erklæring
Bærekraft og samfunnsansvar
KPMG AS
Postboks
7000 Majorstuen Telefon +47 45 40 40 63
Sørkedalsveien 6
Internett www.kpmg.no
0306 Oslo
Enterprise 935 174 627 MVA
© KPMG AS, a Norwegian limited liability company and a member firm of the KPMG global organization of independent member
firms affiliated with KPMG International Limited, a private English company limited by guarantee.
All rights reserved.
Statsautoriserte revisorer
- medlemmer av Den norske Revisorforening
KPMG Confidential
Offices in:
Oslo
Alta
Arendal
Bergen
Bodø
Bryne
Drammen
Elverum
Finnsnes
Hamar
Haugesund
Knarvik
Kristiansand
Mo i Rana
Molde
Tromsø
Trondheim
Skien
Sandnessjøen
Stavanger
Stord
Straume
Tynset
Ulsteinvik
Sandefjord
Ålesund
Til Styret i Sparebanken Møre
Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse om Sparebanken Møre
Bærekraftsrapport 2022
Om attestasjonsoppdraget
Vi har blitt engasjert av styret i Sparebanken Møre («selskapet») til å avgi en attestasjonsuttalelse om
bærekraftsrapporten inntatt i selskapets årsrapport for året som ble avsluttet 31. desember 2022
(«Rapporten»).
Vi har utført attestasjonsoppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for at Rapporten i alt det vesentlige er
utarbeidet i samsvar med UN Principles for Responsible Banking («UN PRB») og Global Reporting
Initiative («GRI») Standards.
Omfanget av vårt arbeid omfatter ikke framtidige hendelser eller selskapets overholdelse av formål og
oppnåelse av målsettinger og forventninger. Vårt arbeid omfatter heller ikke informasjon på nettsider som
Rapporten refererer til, med mindre dette er spesifisert i denne attestasjonsuttalelsen.
Konklusjon
Vår konklusjon er formet på bakgrunn av, og er underlagt, de forhold som er angitt i denne
attestasjonsuttalelsen.
Etter vår mening er innhentet bevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Basert på utførte handlinger og innhentet bevis, er vi ikke blitt oppmerksomme på noe som gir oss grunn
til å tro at Rapporten ikke i alt det vesentlige er utarbeidet i samsvar med UN PRB og GRI, som forklart
under seksjon «Bærekraft og samfunnsansvar», side 154 i årsrapporten.
Ledelsens ansvar
Styret og daglig leder («ledelsen») er ansvarlig for utarbeidelsen av Rapporten, og for informasjonen i
den, i samsvar med UN PRB og GRI, som forklart under seksjon «Bærekraft og samfunnsansvar», side
154 i årsrapporten.
Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide en Rap-
port som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Videre er ledelsen ansvarlig for å forhindre og avdekke misligheter, samt for å identifisere og sikre at sel-
skapet overholder de lover og forskrifter som er relevante for selskapets aktiviteter.
Revisors erklæring
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Revisors erklæring
Bærekraft og samfunnsansvar
2
Vår uavhengighet og kvalitetskontroll
Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for
Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the International
Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske
forpliktelser i samsvar med disse kravene.
Vi anvender den internasjonale standarden for kvalitetskontroll (ISQC 1) og opprettholder følgelig et
omfattende system for kvalitetskontroll, herunder dokumenterte retningslinjer og rutiner for etterlevelse av
etiske krav, faglige standarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er å utføre et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet, og avgi en konklusjon på
grunnlag av de handlinger vi har utført.
Vi har utført vårt attestasjonsoppdrag i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000
(revidert) – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell
informasjon», utgitt av International Auditing and Assurance Standards Board. Denne standarden krever
at vi planlegger og gjennomfører oppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for hvorvidt Rapporten ikke
inneholder vesentlig feilinformasjon.
Utførte handlinger
Et attestasjonsoppdrag innebærer forespørsler, hovedsakelig til personer som er ansvarlig for å utarbeide
informasjonen i Rapporten, samt analytiske kontrollhandlinger og andre hensiktsmessige handlinger.
Utførte handlinger avhenger av vår forståelse av Rapporten og andre omstendigheter ved oppdraget, og
vår vurdering av hvilke områder det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan oppstå. Våre handlinger
omfattet:
• Sammenlignet informasjonen i Rapporten mot de kriterier som stilles av UN PRB og GRI.
• En risikovurdering, inkludert et mediesøk, for å identifisere forhold som kan ha betydning for sel-
skapet i rapporteringsperioden.
• Forespørsler til ledelsen for å opparbeide en forståelse av selskapets prosesser for å identifisere
vesentlige forhold for selskapets sentrale brukergrupper.
• Intervjuer med ledelsen og utvalgte ansatte, om bærekraftstrategi og retningslinjer for vesentlige
forhold, samt implementering av disse i virksomheten. Intervjuene ble utført både på konsernnivå
og i enkelte forretningsområder.
• Intervjuer av aktuelle ansatte, både på hovedkontoret og forretningsområder, som er ansvarlige
for å fremskaffe informasjonen i Rapporten.
• Gjennomgang av et begrenset utvalg av relevant intern og ekstern dokumentasjon for å vurdere
påliteligheten av Rapporten.
• Sammenlignet informasjonen som er presentert i Rapporten med tilsvarende informasjon i rele-
vante underliggende kilder for å vurdere om all relevant informasjon i slike underliggende kilder er
inkludert i Rapporten.
• Lest informasjonen i Rapporten for å vurdere hvorvidt den er i tråd med vår overordnede kjenn-
skap til, og erfaring med selskapets bærekraftarbeid.
• Vurdert informasjonen i GRI indeksen som presentert i selskapets bærekraftsrapport som ved-
legg 1.
• Vurdert informasjonen i selskapets egenerklæring til UN PRB som presentert i selskapets bære-
kraftsrapport som vedlegg 3
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2022
Revisors erklæring
Bærekraft og samfunnsansvar
3
Handlingene som utføres på et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet, varierer i type og tids-
punkt fra, og er i mindre omfang enn, et attestasjonsoppdrag som skal gi betryggende sikkerhet. Følgelig
er graden av sikkerhet som oppnås ved et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet, betydelig
lavere enn ved et attestasjonsoppdrag som skal gi betryggende sikkerhet.
Iboende begrensninger
Det foreligger en generell mulighet for at det oppstår feil og mangler som ikke avdekkes av
internkontrollen knyttet til utarbeidelsen av Rapporten. Vårt attestasjonsoppdrag er ikke utformet for å
avdekke alle svakheter i denne internkontrollen. Våre handlinger er utført på utvalgte deler av
dokumentasjonen som ligger til grunn for Rapporten og handlingene er ikke utført gjennom hele
rapporteringsperioden.
Oslo, 1. mars 2023
KPMG AS
Svein Arthur Lyngroth
Statsautorisert revisor
