Årsrapport

Årsrapport 
Sparebanken Møre
Redaksjon:
Sparebanken Møre
Layout:
Havnevik AS
Foto:
Haakon Lundkvist (forsiden Slogen), Tony Hall,
Tone Molnes, Kristin Støylen, Unni Lise Dahl.
Illustrasjoner: Havnevik AS
Innhold
 Leder
Virksomheten
 Tilbakeblikk 
 Hovedtall konsern
 Organisasjon og ledelsesstruktur
 Styret
 Konsernledelsen
 Datterselskap
 Eierstyring og selskapsledelse
Redegjørelse og resultater
 Styrets årsberetning 
 Resultat
 Balanse
 Egenkapitaloppstilling
 Kontantstrømoppstilling
 Noter
 Erklæring i henhold til verdipapir-
handellovens § -
 Uavhengig revisors beretning
 Alternative resultatmål – APM
Bærekraft og samfunnsansvar
 En pådriver for bærekraftig utvikling
 Interessentdialog og vesentlighetsanalyse
 Våre forpliktelser
 Strategiske mål
 Vesentlige temaer
 Klimarisiko (TCFD)
 GRI-indeks og PRB-indeks
 TCFD indeks
 Energi & klimaregnskap 
 Revisors erklæring
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Står sterkt som sparebank
Leder
Står sterkt som sparebank
Enda et år har blitt historie, og vi i Sparebanken Møre kan se
tilbake på innholdsrike kapitler i 2021.
Det var ingen overraskelse at også dette året skulle bli
preget av koronapandemien. Det verdensomspennen-
de virusutbruddet har ført til vedvarende ringvirkninger
for både privatpersoner, næringslivsaktører, nasjoner
og verdenssamfunn.
 nye måneder med viruset har imidlertid gitt oss
ny kunnskap og mer erfaring som gir meg sterk fram-
tidstro på både regionen og forretningsmodellen
vår. Fra et bankperspektiv er min klare konklusjon at
spare bankenes rolle i samfunnet står sterkere enn
noen gang.
Et direktenummer unna
Banken har hatt god vekst og positiv utvikling gjen-
nom . Vi har fått rekordmange nye kunder, og
har en vekst på , prosent i personmarkedet og ,
prosent i næringslivsmarkedet. Dette gir signal om et
godt aktivitetsnivå i regionen vår, samtidig som det
bekrefter at mange velger Sparebanken Møre som sin
bank.
Det er nærmest et paradoks at vi i tiden med mer
fysisk avstand har kommet nærmere hverandre på
Leder
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Står sterkt som sparebank
Leder
flere områder. Som bank har vi vært vitne til et regio-
nalt samhold og fellesskap som har vokst seg større
og sterkere gjennom perioden, og som har konkreti-
sert seg gjennom et genuint ønske om å slå ring rundt
det lokale. Mer enn noen gang har kundene formidlet
at de setter pris på at den faste rådgiveren i banken
kun er et direktenummer unna. I en periode med usik-
kerhet har sterk tilstedeværelse, tilgjengelighet og
gode relasjoner bidratt til stabilitet og trygghet, både
for kundene og oss.
Det er likevel ingen tvil om at perioden har vært ut-
fordrende, og ved utgangen av  opplever mange
fortsatt usikkerhet som følge av koronapandemien.
Samtidig vitner få konkurser og lave misligholdstall
om solide merkevarer, sterke bedriftskulturer, omstil-
lingsdyktige ansatte og fremtidsrettede bedriftslede-
re i regionen vår. Jeg føler meg også trygg på at ban-
ken har vært en god støttespiller og diskusjonspartner
for aktørene rundt oss – akkurat slik vi som regional
sparebank skal være.
Det er nærmest et paradoks
at vi i tiden med mer fysisk
avstand har kommet nærmere
hverandre på flere områder.
Har styrket totaltilbudet
For det er nemlig ikke slik at det er nok å bare være til
stede. Konkurransen om bankkundene er tøff, og vi må
virkelig levere varene og tilføre verdi for å være første-
valget. I  fikk vi mange nye medarbeidere, og det
gleder meg at vi stadig tiltrekker oss skarpe hoder som
kan bidra i det kontinuerlige arbeidet vårt med å ska-
pe gode kundeopplevelser. Gjennom året gjorde vi flere
grep for å bidra til nettopp dette, og vi ser allerede nå at
det gir effekt.
Vi startet året med å utvide tjenestetilbudet vårt innen
kapitalforvaltning, og kan nå tilby et skreddersydd team
til kunder som ønsker rådgivning innen sparing og plas-
sering. Vi har også etablert kundesenteret Næringsba-
sen, og vi har styrket satsingen vår på eiendomsmegling.
I tillegg har vi lansert en rekke nye digitale funksjoner i
nettbank og mobilbank som gjør bankhverdagen enkle-
re for kundene våre. Mindre fysisk kontakt som følge av
smitteverntiltak har gjort smart bruk av teknologi mer
aktuelt enn noen gang.
Verdifull kundeinnsikt
Utviklingsarbeidet vårt henger tett sammen med kun-
denes behov, og også her erfarer vi fordelen av en tett
relasjon til kundene og god kjennskap til regionen. Det
hjelper lite å utvikle ny funksjonalitet og nye tjenester
dersom kundene våre egentlig trenger noe helt annet.
I løpet av et år får vi mange konstruktive tilbakemel-
dinger som gir oss nyttig input i hva som er viktig for
både privatpersoner og bedrifter i området vårt, og
slik kan vi videreutvikle, justere eller forkaste ideer og
løsninger.
I tillegg til løpende dialog, er også eksterne undersø-
kelser viktige kilder til innsikt for oss. I april ble kunde-
senteret til Sparebanken Møre kåret til Norges beste
i kategorien bank, for tredje år på rad. Noen måne-
der senere slo EPSI fast at Sparebanken Møre har de
mest fornøyde bedriftskundene i sin årlige måling av
kundetilfredshet blant norske bankkunder. Vi havnet
i øverste sjikt også blant personmarkedskundene, og
fikk høyest score av alle på spørsmål relatert til bære-
kraft og samfunnsansvar.
Vi er både stolte og glade over slike resultat, som
bekrefter at vi er en relevant og attraktiv bankpartner
for kundene våre. Like fullt er vi takknemlige for alle
konstruktive innspill som kan bidra til å løfte oss ytter-
ligere. Vi setter aldri utviklingsarbeidet vårt på pause.
Grønn omstilling
Denne holdningen er viktig for oss også når det gjelder
innsatsen for å bidra til et mer bærekraftig samfunn.
Norge har som mål å redusere klimagassutslipp med
- prosent innen  sammenlignet med -
nivå, og finansnæringen har en sentral rolle i dette ar-
beidet. Det er liten tvil om at dette vil kreve en betyde-
lig innsats fra oss alle, og i fjor gjorde vi flere grep som
kan bidra til å akselerere omstillingstakten.
Eksempler er lansering av grønne boliglån og billån
med gunstige betingelser, rutiner og systemstøtte for
ESG-vurdering av næringslivsengasjementer, integre-
ring av bærekraftshensyn i strategier og policydoku-
menter og ikke minst et betydelig fokus på intern kom-
petanseheving og bevisstgjøring.
Vi har et uttalt mål om å være en pådriver for bære-
kraftig utvikling av regionen vår, og som bank kan vi
tilrettelegge for at midler og muligheter møtes. Det er
et ansvar vi tar på største alvor.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Står sterkt som sparebank
Leder
Overskudd tilfaller regionen
Samfunnsansvaret vårt blir i høyeste grad aktualisert
også gjennom arbeidet vårt med tildeling av midler
til allmennyttige formål. Tall fra Sparebankforeningen
viser at landets sparebanker og sparebankstiftelser
delte ut hele , milliarder kroner til samfunnsnyttige
formål i . Dette gjør sparebanknæringen til en av
Norges største private bidragsytere innen idrett, kul-
tur og frivillighet.
Sparebankenes tradisjon med å bidra til positiv ut-
vikling av samfunnet vi er en del av strekker seg langt
tilbake i tid, og skyldes at deler av bankens kapital til-
hører lokalsamfunnet. Hos oss utgjør denne andelen
ca.  prosent, noe som innebærer at halvparten av
bankens utdelte overskudd går tilbake til gode formål
i lokalsamfunnet. De siste  årene har vi bidratt med
godt over  milliard kroner til tiltak som skal bygge
Nordvestlandet.
Dette har vært mulig som følge av sunn bankdrift, dyk-
tige medarbeidere – og ikke minst det faktum at man-
ge har valgt Sparebanken Møre som sin bankforbin-
delse. Uten kunder hadde vi ikke skapt resultater, og
uten resultater hadde vi ikke hatt overskudd å dele ut.
Det er en sterk og solid bank som står på startstreken
til , og som er klar for å fortsette historien. Sterk
regional tilknytning gir oss fortrinn som vi skal dyrke,
mens sparebankmodellen skaper muligheter som vi
skal gripe.
Dette gjør meg trygg på at de neste kapitlene skal
fylles med godt innhold også i årene som kommer.
TROND LARS NYDAL
ADM. DIREKTØR
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Står sterkt som sparebank
Leder
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Virksomheten
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
 – Tilbakeblikk
Virksomheten

 – Tilbakeblikk

Resultat + , %
mill. NOK
Antall årsverk

Nye ansatte

    
Ren kjernekapital
, %
Egenkapital-
avkastning
,%
Vekst i andre inntektsområder
Sparing i fond/verdipapir:  %
Forsikring:  %
Eiendomsmegling:  %
Aktiv Forvaltning:  %
MORG-kurs: NOK 
Sterk kursutvikling
, %
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
 – Tilbakeblikk
Virksomheten

 – Tilbakeblikk
Kundetilfredshet
Norges mest fornøyde bedriftskunder og svært
fornøyde personkunder (EPSI, 2021)
PrivatNæringsliv
Sparebanken Møre leverer
et sterkt resultat, langt over
bransjestandarden både
sammenlagt og på viktige
individuelle parametre.
ESG risk rating: Medium
,
Sustainalytics ESG Risk Rating report
Rekordmange nye kunder
Innskuddsvekst: , %
Utlånsvekst: , %
Kundeservice
– best i test 
. beste mobil-
banken i Norge
Norges beste kundesenter i kategorien
bank for tredje år på rad. Kundeservice-
prisen deles ut av SeeYou.
Kilde: Den store mobilbank-
rapporten «Under lupen»
(Cicero).
SBM
,
SBM
,
Snitt
,
Snitt
,
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
 Hovedtall konsern
Virksomheten
Resultat
    
Mill.
kroner
%
Mill.
kroner
%
Mill.
kroner
%
Mill.
kroner
%
Mill.
kroner
%
Netto renteinntekter 1 266 1,56 1 227 1,57 1 314 1,79 1 179 1,70 1 100 1,72
Netto provisjons- og
andre driftsinntekter
218 0,27 206 0,27 219 0,30 207 0,30 194 0,30
Netto avkastning på
finansielle investeringer
43 0,05 74 0,09 74 0,10 41 0,06 48 0,08
Sum inntekter 1 527 1,88 1 507 1,93 1 607 2,19 1 427 2,06 1 342 2,10
Sum driftskostnader 645 0,80 624 0,80 646 0,88 607 0,87 590 0,92
Resultat før tap 882 1,08 883 1,13 961 1,31 820 1,19 752 1,18
Tap på utlån, garantier m.v 49 0,06 149 0,19 50 0,07 16 0,02 13 0,02
Resultat før skatt 833 1,02 734 0,94 911 1,24 804 1,17 739 1,16
Skattekostnad 191 0,24 167 0,21 200 0,27 199 0,28 182 0,28
Resultat for regnskapsåret 642 0,78 567 0,73 711 0,97 605 0,89 557 0,88
Balanse
(Mill. kroner) .. .. .. .. ..
Forvaltningskapital 3) 82 797 79 486 74 875 71 040 66 491
Gjennomsnittlig
forvaltningskapital 3)
80 942 78 450 73 496 69 373 64 000
Utlån til kunder 69 925 66 850 64 029 60 346 56 867
Brutto utlån til
personkunder
47 557 45 592 43 847 41 917 39 817
Brutto utlån til næringsliv
og offentlig sektor
22 697 21 534 20 441 18 616 17 168
Innskudd fra kunder 41 853 39 023 36 803 34 414 32 803
Innskudd fra
personkunder
24 667 23 366 21 685 20 624 19 688
Innskudd fra næringsliv
og offentlig sektor
17 186 15 657 15 118 13 790 13 101
Utlånsvekst i % 3) 4,6 4,4 6,1 6,1 7,9
Innskuddsvekst i % 3) 7,3 6,0 6,9 4,9 0,7
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Hovedtall konsern
Virksomheten
Nøkkeltall
    
Egenkapitalforrentning 1) 3) 9,5 8,6 11,7 10,6 10,4
Kostnader i prosent av inntekter 3) 42,2 41,4 40,2 42,5 44,0
Tap i % av utlån 1.1. 3) 0,07 0,23 0,08 0,03 0,02
Brutto kredittforringede engasjement
i % av utlån/garantier
1,52 1,53 1,48 0,62 0,57
Netto kredittforringede engasjement
i % av utlån/garantier
1,16 1,22 1,12 0,42 0,40
Innskuddsdekning i % 3) 59,6 58,1 57,2 57,0 57,7
Likviditetsindikator (Liquidity
Coverage Ratio - LCR)
122 138 165 158 159
Ansvarlig kapital i % 20,9 20,8 21,7 19,6 18,4
Kjernekapital i % 18,9 18,7 19,5 17,6 16,8
Ren kjernekapital i % 17,2 17,0 17,7 16,0 15,0
Uvektet kjernekapitalandel
(Leverage Ratio, LR)
7,7 7,7 8,1 8,1 8,2
Årsverk 364 346 357 361 359
Egenkapitalbevis:
Resultat per egenkapitalbevis
(konsern) (kroner) 2)
31,10 27,10 34,50 29,60 27,70
Resultat per egenkapitalbevis
(morbank) (kroner) 2)
30,98 26,83 32,00 28,35 27,00
Utbytte per egenkapitalbevis
(kroner)
16,00 13,50 14,00 15,50 14,00
Egenkapitalbevisbrøken i % 1.1.
(morbank)
49,7 49,6 49,6 49,6 49,6
Kurs på Oslo Børs 444 296 317 283 262
Bokført egenkapital pr EKB
(konsern, inkl. avsatt utbytte)
350 332 320 303 289
Pris/Bokført verdi (P/B) (konsern) 3) 1,27 0,89 0,99 0,93 0,91
1) Beregnet med utgangspunkt i andel av resultatet som tilfaller egenkapitaleierne.
2) Beregnet med utgangspunkt i egenkapitalbeviseiernes andel (49,7 %)
av årets resultat som tilfaller egenkapitaleierne.
3) Definert som alternativt resultatmål (APM), se vedlegg til årsrapport
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Organisasjon og ledelsesstruktur
Virksomheten

Organisasjon og
ledelsesstruktur
Sparebanken Møres generalforsamling er bankens øverste
organ. Hovedoppgavene til generalforsamlingen er å fastsette
resultatregnskapet og balansen, og velge et styre på 8
medlemmer.
Generalforsamlingen har  medlemmer med  vara-
medlemmer. Den er sammensatt av fire grupperinger
med følgende fordeling:
•  medlemmer og  varamedlemmer velges av og
blant bankens kunder
•  medlemmer og  varamedlemmer velges av og
blant eierne av egenkapitalbevis
•  medlemmer og  varamedlemmer velges av og
blant de ansatte
• medlemmer og  varamedlemmer, velges
av generalforsamlingen til å representere
samfunnsfunksjonen
Styret i Sparebanken Møre består av  medlemmer,
med  varamedlemmer. To av medlemmene er valgt
blant de ansatte. Se organisasjonskart på neste side.
Konsernledelsen består av  medlemmer; adminis-
trerende direktør, leder divisjon Personmarked, leder
divisjon Næringslivsmarked og  seksjonsledere.
Leder for seksjon Kapitalforvaltning er ikke medlem av
konsernledelsen, men rapporterer direkte til adminis-
trerende direktør på lik linje med øvrige seksjons- og
divisjonsledere.
Divisjon Personmarked består av  avdelingskonto-
rer på Nordvestlandet. Kontorene ledes av banksjefer
som rapporterer til divisjonslederen.
Divisjon Næringslivsmarked består av avdelingene
Næringsliv Sunnmøre, Næringsliv Romsdal og Nord-
møre og Næringsliv Søre Sunnmøre. Næringsliv Sunn-
møre er igjen organisert i  bransjegrupper (marin,
offshore & supply, industri, eiendom, handel & tjenes-
teyting). Lederne for disse enhetene rapporterer til
divisjonslederen.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Organisasjon og ledelsesstruktur
Virksomheten

Generalforsamling
Jan Kåre Aurdal (leder)
Adm. direktør
Trond Lars Nydal
Ekstern revisjon
KPMG
Valgkomitéen
Mette Brit Bjordal (leder)
Intern revisjon
EY
Revisjonsutvalg
Jill Aasen
Kåre Øyvind Vassdal
Ann Magritt B. Vikebakk
Risikoutvalg
Ann Magritt B. Vikebakk
Kåre Øyvind Vassdal
Jill Aasen
Godtgjørelsesutvalg
Leif-Arne Langøy
Henrik Grung
Therese Monsås Langset
Helge Knudsen
EKB-eiere
, %
Kunder
, %
Samfunnsutbytte
, %
Ansatte
 %
Styret
Leif-Arne Langøy (styreleder), Henrik Grung (styrets nestleder)
Jill Aasen, Ann Magritt B. Vikebakk, Kåre Øyvind Vassdal,
Therese Monsås Langset, Helge Knudsen, Marie Rekdal Hide
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Organisasjon og ledelsesstruktur
Virksomheten

Administrerende direktør
Trond Lars Nydal
Kommunikasjon
og Konsernstøtte
Tone Skotheim Gjerdsbakk
Risikostyring
og Compliance
Erik Røkke
Divisjon
Personmarked
Elisabeth Blomvik
Økonomi og Finans
John Arne Winsnes
Organisasjonsutvikling
Kjetil Hauge
Divisjon
Næringslivsmarked
Terje Krøvel
Kapitalforvaltning
Trond Moldskred
Kundeopplevelse
Arild Sulebakk
Forretningsstøtte
Perdy Lunde
Organisasjonskart
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Organisasjon og ledelsesstruktur
Virksomheten

Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Styret
Virksomheten

Styret
Leif-Arne Langøy
Styreleder | EKB: .
Leif-Arne Langøy () er utdannet siviløkonom fra Nor-
ges Handelshøyskole i Bergen. Han er bosatt i Brattvåg i
Ålesund kommune og er i dag eier og daglig leder i Lapas
AS. I perioden - var Langøy konsernsjef i Aker
ASA, og i - var han også styreleder i selskapet.
Tidligere har Langøy bl.a. vært konsernsjef i Aker Yards
ASA og Aker Brattvaag. Han har hatt og har en rekke
styre verv, blant annet er han styreleder i Aker Solutions
ASA og nestleder i TRG AS. Langøy ble valgt som styre-
leder i Sparebanken Møre i . Han var også styreleder i
banken i perioden fra  til . Langøy har deltatt på
 av  styremøter i .
Henrik Grung
Nestleder | EKB: 
Henrik Grung () er partner og
advokat i advokatfirmaet KVALE.
Grung arbeider med eierstyring og
selskapsledelse, bedriftsstrategi og
industriell utvikling med hovedvekt
på virksomheter som i ulike faser er
knyttet til oppkjøp, fusjoner, fisjoner,
og allianser. Grung er spesialisert
innenfor selskapsrett, kommersielle
forhandlinger og kontrakter og jobber
mot ulike sektorer, herunder industri,
finans, fiskeri og fast eiendom. Han er
utdannet cand. jur. ved Universitetet i
Bergen. Grung har vært styremedlem
i Sparebanken Møre siden . Han
har deltatt på  av  styre møter i
.
Ann Magritt B.
Vikebakk
Styremedlem | EKB: 
Ann Magritt Bjåstad Vikebakk ()
er i dag daglig leder i HG Internati-
onal AS, et selskap i Hareid Group. I
perioden - drev hun eget
advokatfirma, Bjåstad Vikebakk
Advokatfirma AS med skatterett,
kontrakter og fast eiendom som
hovedarbeidsområder. Vikebakk har
tidligere vært ansatt i Skatteetaten
og Advokatfirmaet Schjødt AS. Hun
er utdannet cand. jur. ved Univer-
sitetet i Oslo. Vikebakk har vært
styremedlem i Sparebanken Møre
siden , og har i tillegg styreverv i
flere selskaper. Hun er bosatt i Hareid
kommune. Vikebakk har deltatt på
 av  styremøter i .
Jill Aasen
Styremedlem | EKB: 
Jill Aasen () er Finance Manager
i Jets Vacuum AS. Hun er utdannet
revisor fra Høgskolen i Molde, og
har tidligere jobbet som CFO/øko-
nomisjef i Havila AS, revisor i BDO i
Ulsteinvik og som controller i Tussa
Kraft AS. Aasen har styreerfaring fra
Havila Shipping ASA , er styremedlem
i Ervik & Sævik AS, og har flere frivilli-
ge verv innen idrett og kultur. Hun har
vært varamedlem i styret i Spareban-
ken Møre siden , og styremed-
lem fra . Aasen er bosatt i Herøy
kommune. Hun har deltatt på  av
 styremøter i .
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Styret
Virksomheten

Kåre Øyvind Vassdal
Styremedlem | EKB: 
Kåre Øyvind Vassdal () er konsernsjef i Brunvoll. Han har tidligere erfa-
ring som CFO i samme konsern, og har også hatt ulike stillinger i Vard Group.
Vassdal er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI Sandvika og har
i tillegg en Master of Technology Management på NTNU/Cambridge. Han
har styreerfaring fra Vard Promar SA og er styreleder i Brunvoll Volda AS og
Brunvoll Mar-El AS. Vassdal har vært styremedlem i Sparebanken Møre siden
. Han er bosatt i Aukra kommune, og har deltatt på  av  styremøter i
.
Marie Rekdal Hide
Styremedlem | EKB: 
Marie Rekdal Hide () er ansatt i Sparebanken Møre som autorisert
finansiell rådgiver for Næringsliv Sunnmøre, avd. Handel og Tjenesteytende.
Representant i styret siden . Har en Master of Business Administration
fra Edinburgh Business School. Ansatt i Sparebanken Møre siden , og
har erfaring fra personmarkedet og næringslivsmarkedet. Hun er bosatt i Sula
kommune. Hide har deltatt på  av  styremøter i .
Helge Karsten Knudsen
Styremedlem | EKB: .
Helge Karsten Knudsen () er hovedtillitsvalgt i Sparebanken Møre. Han
har vært styremedlem siden , og var også styremedlem i perioden -
. Han ble ansatt i Sparebanken Møre i , og har mange års erfaring
som kunderådgiver. Knudsen er bosatt i Ålesund kommune. Han har deltatt på
 av  styremøter i .
Antall egenkapitalbevis (EKB) i Sparebanken Møre per 31.12.21, inklusive egenkapitalbevis tilhørende personlig
nærstående og selskaper der vedkommende har bestemmende innflytelse (jf. regnskapsloven § 7-26)
Therese Monsås Langset
Styremedlem | EKB: 
Therese Monsås Langset () er Chief Our People and Operational
Excellence Officer i Axess Group. Langset jobber med strategi og
organisasjonsutvikling i Axess AS, og har styreerfaring fra bl.a. Axess, Reser
AS og iKuben. Hun er utdannet sivilingeniør i Produktutvikling og produksjon,
og har videreutdanning innen vedlikeholds- og risikostyring. Langset er
bosatt i Molde kommune. Hun har vært styremedlem i Sparebanken Møre
siden  og deltatt på  av  styremøter i .
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Konsernledelsen
Virksomheten

Konsernledelsen
Trond Lars Nydal
Født:  | EKB: .
Administrerende direktør fra . Tidligere leder for di-
visjon Personmarked. Ansatt i Sparebanken Møre i .
Han har hatt flere ledende stillinger i banken, som blant
annet regionbanksjef og personalsjef. Nydal har vært
medlem av bankens ledergruppe siden . Siviløko-
nom fra NHH.
John Arne Winsnes
Født:  | EKB: 
CFO fra november . Tidligere
erfaring som CFO i Olympic Subsea
ASA og adm. banksjef i Sparebank
Søre Sunnmøre. Før dette hadde han
ledende roller i Aker Yards ASA, ABB
Financial Services og GE Capital.
Siviløkonom fra Universitetet Mann-
heim i Tyskland ().
Elisabeth Blomvik
Født:  | EKB: .
Leder divisjon Personmarked fra
. Tidligere erfaring fra Nordea
(-). Her hadde hun flere
lederstillinger, sist som avdelingssjef
for Nordea Ålesund. Master i ledelse
fra BI Oslo, og har vært både deltaker
og mentor i ulike lederutviklingspro-
gram.
Terje Krøvel
Født:  | EKB: .
Leder divisjon Næringslivsmarked fra
. Tidligere banksjef Næringsliv
Sunnmøre. Ansatt i Sparebanken
Møre i . Har hatt ledende stillin-
ger innenfor ulike bransjegrupper i
banken, har vært regionbanksjef Næ-
ringsliv for Ålesund og Sula region.
Økonomi og administrasjon ved M&R
Distriktshøyskole ().
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Konsernledelsen
Virksomheten

Kjetil Hauge
Født:  | EKB: .
Leder seksjon Organisasjonsutvik-
ling fra . Ansatt i Sparebanken
Møre i . Har hatt ulike ledende
stillinger i banken, bl.a. regionbank-
sjef, seksjonsleder Informasjon og
Compliance, banksjef Møreskolen og
daglig leder i Møre Boligkreditt AS.
Siviløkonom fra NHH ().
Perdy Karin
Lunde
Født:  | EKB: .
Leder seksjon Forretningsstøtte
fra . Tidligere leder for sek-
sjon Forretningsutvikling. Ansatt i
Sparebanken Møre i . Har hatt
flere ledende stillinger innen området
produkt- og forretningsutvikling.
Bedriftsøkonom fra BI ().
Arild Robert Sulebakk
Født:  | EKB: 
Leder seksjon Kundeopplevelse fra
. Ansatt i Sparebanken Møre i
. Har vært leder for Møre Finans
AS, regionbanksjef for indre region
og leder for NL-stab. Jobbet tidligere
i PAB Consulting og Norsk Hydro.
Elektroingeniør fra Møre og Romsdal
Ingeniørhøgskole () og Bedrifts-
økonom fra BI ().
Erik
Røkke
Født:  | EKB: .
Leder seksjon Risikostyring og
Compliance fra . Tidligere leder
seksjon Kreditt og Juridisk. Ansatt
i Sparebanken Møre i . Jobbet
tidligere som revisor i PWC (-
) og som banksjef i Ørskog
Sparebank (-). Siviløkonom
fra NHH () og statsautorisert
revisor.
Tone Skotheim
Gjerdsbakk
Født:  | EKB: .
Kommunikasjonssjef og leder for
seksjon Kommunikasjon og Kon-
sernstøtte fra . Tidligere leder
for seksjon Informasjon og Adminis-
trasjon. Ansatt i Sparebanken Møre
i . Har erfaring som journalist i
NRK og som kommunikasjonsrådgi-
ver i flere kommunikasjonsbyrå. Jour-
nalist fra Høgskulen i Volda ().
Antall egenkapitalbevis (EKB) i Sparebanken Møre per 31.12.21, inklusive egenkapitalbevis tilhørende personlig
nærstående og selskaper der vedkommende har bestemmende innflytelse (jf. regnskapsloven § 7-26)
Daglig leder Bendik Tangen i Møremegling
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Datterselskap
Virksomheten

Datterselskap
Konsernet Sparebanken Møre er sammensatt av morbanken og
tre heleide datterselskaper. Dette er Møre Boligkreditt AS, Møre
Eiendomsmegling AS og Sparebankeiendom AS. Sistnevnte
er et eiendomsselskap som eier og driver bankens egne
forretningseiendommer.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Datterselskap
Virksomheten

Møre Boligkreditt AS
Møre Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av
Sparebanken Møre.
Selskapet har som formål å erverve lån med pant i bolig fra Sparebanken Møre og
finansiere disse gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). OMF er
blant de mest omsatte private obligasjonene på Oslo Børs, og regnes for å være et av
de sikreste verdipapirene i det norske markedet, etter statsobligasjoner. Møre Bolig-
kreditt AS er Sparebanken Møres viktigste kilde til langsiktig markedsfinansiering,
og har utestående OMF både i norske kroner og i euro. OMF utstedt av Møre Bolig-
kreditt AS er notert på regulert handelsplass. Daglig leder er Ole Andre Kjerstad.
Nøkkeltall  - tall i NOK mill.
Møre Eiendomsmegling AS
Selskapet ble etablert i 1992 og kjøpt av
Sparebanken Møre i 2005.
Møre Eiendomsmegling AS benytter Møremegling som markedsføringsnavn.
Selskapet tilbyr meglertjenester innen kjøp og salg av bolig, fritidseiendom,
prosjektmegling og næringsmegling. De er blant de største og mest erfarne
meglermiljøene i Møre og Romsdal med  ansatte og kontor i Ålesund og Molde.
Selskapet omsatte  eiendommer i . Daglig leder er Bendik Tangen.
Nøkkeltall  - tall i NOK mill.
 
,
Netto utlån
Omsetning

,
Netto renteinntekter
Egenkapital
 
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapir (OMF)

,
Resultat etter skatt
Resultat etter skatt
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Virksomheten

Redegjørelse for
eierstyring og
selskapsledelse
Sparebanken Møre gir i det følgende en redegjørelse for
foretakets prinsipp og praksis for eierstyring og selskapsledelse
i henhold til regnskapslovens § 3-3b og Oslo Børs regelbok II
punkt 4.4.
1. Redegjørelse for eierstyring
og selskapsledelse
Sparebanken Møre følger Norsk anbefaling for eier-
styring og selskapsledelse av . oktober  («An-
befalingen») så langt den passer for sparebanker som
har utstedt egenkapitalbevis. Anbefalingen er tilgjen-
gelig på www.nues.no.
Finansforetaksloven gjelder for sparebanker som har
utstedt egenkapitalbevis. Loven inneholder bestem-
melser som i noen tilfeller avviker fra bestemmelser i
allmennaksjeloven, og som medfører at Anbefalingen
på enkelte punkt ikke passer fullt ut.
Det er under redegjort for hvordan Sparebanken Møre
har innrettet seg etter hvert punkt i Anbefalingen. Der
anbefalingen ikke er fulgt, gis det en begrunnelse for
det. Det er likevel ingen vesentlige avvik mellom Anbe-
falingen og hvordan denne etterleves i Sparebanken
Møre.
Banken har i  også fulgt det Europeiske bank-
tilsynets Guidelines on Internal Governance GL
/ så langt de passer for norske sparebanker.
Retningslinjene er tilgjengelig på www.eba.europa.
eu. Det redegjøres i det videre ikke for etterlevelsen av
retningslinjene.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
2. Virksomhet
Sparebanken Møre ble dannet . april  ved en
sammenslutning av en rekke banker i Møre og Romsdal.
Senere har flere banker i Møre og Romsdal sluttet seg
til Sparebanken Møre. Bankvirksomheten i de sammen-
sluttede sparebankene kan spores tilbake til .
Sparebanken Møres vedtekter angir tydelig den virk-
somhet som skal drives. Sparebanken Møre formål er
å utføre forretninger og tjenester som det er vanlig el-
ler naturlig at sparebanker utfører, og som er innenfor
rammen av den lovgivning som til enhver tid gjelder,
og de til enhver tid gitte konsesjoner. Sparebanken
Møre kan herunder yte investeringstjenester og til-
knyttede tjenester i samsvar med bestemmelsene i
verdipapirhandelloven. Vedtektene finnes i sin helhet
på Sparebanken Møres internettside.
Konsernet er totalleverandør av finansielle tjenester
innen områdene finansiering, innskudd og plasserin-
ger, betalingsformidling, økonomisk rådgivning, for-
muesforvaltning, forsikring og eiendomsmegling.
Styret i Sparebanken Møre sørger for at det årlig gjen-
nomføres en omfattende strategiprosess som define-
rer konsernets mål, strategier og risikoprofil. Gjelden-
de strategiske plan, «Møre », ble vedtatt av styret
i november . Her er det definert fem strategiske
satsingsområder, hvorav ett er at Sparebanken Møre
skal være en pådriver for bærekraftig utvikling.
Styret har videre vedtatt et sett av ulike strategier og
styringsdokumenter som skal danne basis for god og
effektiv intern risikostyring. Dokumentene bygger på
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Virksomheten

målene i strategisk plan, og setter rammer for risikoek-
sponering, samt retningslinjer for overordnet styring
og kontroll av de risikoområdene som Sparebanken
Møre er eksponert for. ESG-faktorer er innarbeidet i do-
kumentene for å sikre at hensynet til bærekraft knyttes
tett opp mot bankens virksomhet og verdiskaping.
Styret har vedtatt en overordnet bærekraftsstrate-
gi for Sparebanken Møre som skal ligge til grunn for
både strategiske beslutninger og løpende operativt
arbeid. Konsernet støtter videre opp om initiativer og
prinsipper som innebærer forpliktelser til å tilpasse
forretningsstrategien til FNs bærekraftsmål og Pari-
savtalen. Det vises til eget kapittel i årsrapporten for
ytterligere redegjørelse for Sparebanken Møres utø-
velse av samfunnsansvar.
Mål og strategier er innenfor rammen av virksomhets-
bestemmelsen i Sparebanken Møres vedtekter.
Sparebanken Møre skal opprettholde sin posisjon
som førstevalget på Nordvestlandet for personkun-
der, samt små og mellomstore bedrifter. Sparebanken
Møre skal også være en attraktiv partner for større be-
drifter og offentlig sektor.
Det skal arbeides for en sunn finansiell struktur og so-
liditet, samt god lønnsomhet.
De økonomiske måltallene er gjengitt i Sparebanken
Møres årsrapport, samt i Sparebanken Møres Pilar
-dokument som er tilgjengelig på bankens internett-
side. Gjennom året får markedet og andre interessen-
ter informasjon om de strategiske målsettingene og
utvikling i forhold til disse gjennom børsmeldinger og
regnskapspresentasjoner.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
3. Selskapskapital og utbytte
Sparebanken Møres kapital er sammensatt ut fra flere
hensyn. De viktigste er konsernets størrelse, virksom-
het og risiko, det internasjonalt rettede næringslivet i
Møre og Romsdal, et stabilt marked for langsiktig finan-
siering ved behov og mål i langsiktig strategisk plan.
Gjennom en årlig prosess for evaluering av styring og
kontroll, herunder kapitalbehovsvurderinger, har sty-
ret fokus på at kapitalen er tilpasset mål, strategier,
risikoprofil og regulatoriske krav. Kapitalsituasjonen
følges kontinuerlig i året gjennom interne beregninger
og rapporteringer.
Kapitaldekningen ligger ved utgangen av  over
de regulatoriske og interne minimumskravene til kapi-
tal. Ansvarlig kapital utgjør , prosent, kjernekapital
, prosent og ren kjernekapital , prosent.
Sparebanken Møres utbyttepolitikk er offentliggjort,
og gjort tilgjengelig på Sparebanken Møres internett-
sider. Utbyttepolitikken er som følger:
”Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå øko-
nomiske resultater som gir god og stabil avkastning
på bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne
av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig av-
kastning i form av utbytte og verdistigning på egen-
kapitalen.
Utbytte består av kontantutbytte til egenkapitalbe-
viseierne og samfunnsutbytte. Andelen av overskud-
det som avsettes til utbytte tilpasses bankens solidi-
tet. Om ikke soliditeten tilsier noe annet, tas det sikte
på at om lag  prosent av årets overskudd samlet
sett kan utdeles som utbytte.
Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at
alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.”
Styret kan få fullmakt fra generalforsamlingen til å
foreta kapitalforhøyelser til nærmere definerte formål.
Styret ble på generalforsamlingen den . mars 
gitt fullmakt til å øke eierandelskapitalen med inntil
   kroner dersom den finansielle situasjonen
skulle tilsi det. Fullmakten gjelder frem til ordinær ge-
neralforsamling i , men likevel ikke lenger enn .
mars . Pr. årsskiftet er fullmakten ikke benyttet da
det ikke har vært behov for det.
Styret kan videre få fullmakt fra generalforsamlingen
til kjøp av egne egenkapitalbevis innenfor lovens ram-
mer. Styret ble på generalforsamlingen den . no-
vember  gitt fullmakt til å erverve/etablere pant
i egne egenkapitalbevis med inntil , mill. kroner.
Fullmakten er godkjent av Finanstilsynet.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
4. Likebehandling av
egenkapitalbeviseiere
Alle egenkapitalbeviseierne likebehandles og har
samme mulighet for innflytelse.
Alle egenkapitalbevis har lik stemmerett.
Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksis-
terende egenkapitalbeviseiere ha fortrinnsrett med
mindre særskilte forholder tilsier at dette fravikes. Slik
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Virksomheten

fravikelse vil i så fall bli begrunnet, og begrunnelsen
skal offentliggjøres i børsmelding i forbindelse med
kapitalforhøyelsen.
Styrefullmakt til å forhøye eierandelskapitalen nevnt
i punkt  over, inneholder bestemmelse om at egen-
kapitalbeviseiernes fortrinnsrett kan fravikes. Dersom
det blir aktuelt å benytte fullmakten må det likevel, på
det aktuelle tidspunkt, foreligge særskilt grunn for å
fravike fortrinnsretten.
Styret ble på generalforsamlingen den . mars 
gitt fullmakt til å øke eierandelskapitalen med inntil
   kroner dersom den finansielle situasjonen
skulle tilsi det. Fullmakten gjelder frem til ordinær ge-
neralforsamling i , men likevel ikke lenger enn .
mars . Pr. årsskiftet er fullmakten ikke benyttet da
det ikke har vært behov for det.
Sparebanken Møres transaksjoner i egne egenkapital-
bevis foretas på børs. Tilbakekjøp av egne egenkapi-
talbevis gjøres til gjeldende kurs i markedet.
For å sikre egenkapitalbeviseierne økt innflytelse ved
beslutninger som gjelder eierandelskapitalen, er det
inntatt bestemmelser i vedtektene om at nærmere an-
gitte saker av betydning for eierandelskapitalen ikke
kan vedtas av generalforsamlingen med mindre det
også oppnås / flertall av stemmene avgitt av ge-
neralforsamlingens medlemmer valgt av egenkapital-
beviseierne. En angivelse av hvilke saker dette gjelder
for er angitt i vedtektene som finnes på Sparebanken
Møres internettside.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
5. Fri omsettelighet
Sparebanken Møres egenkapitalbevis er notert på
Oslo Børs med ticker MORG, og er fritt omsettelige.
Vedtektene inneholder ingen begrensninger på om-
setteligheten.
Ved erverv av kvalifiserte eierandeler i finansfore-
tak (% eller mer av kapitalen) gjelder det særskilte
regler om tillatelse fra Finanstilsynet. Jf. finansfore-
takslovens kap.  og verdipapirhandelloven § -.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen, med unntak av de sær-
regler som følger av finansforetaksloven om erverv av
kvalifiserte eierandeler.
6. Generalforsamling
Egenkapitalen i sparebanker som har utstedt egenka-
pitalbevis består av eierandelskapital, grunnfondska-
pital og opptjent egenkapital. Grunnfondskapitalen
er selveiende kapital. Det gjelder derfor andre krav
til blant annet sammensetningen av generalforsam-
lingen enn det som gjelder for allmennaksjeselskap.
Kravene er fastsatt i finansforetakslovens kap. . Spa-
rebanken Møre etterlever de lovpålagte kravene. An-
befalingen punkt  passer derfor ikke fullt ut for spa-
rebanker.
Bankens øverste organ er generalforsamlingen. Gene-
ralforsamlingen i Sparebanken Møre har  medlem-
mer med  varamedlemmer, hvorav  medlemmer
og  varamedlemmer velges av eierne av egenkapital-
bevis,  medlemmer og  varamedlemmer velges av
og blant bankens kunder,  medlemmer og  vara-
medlemmer velges av og blant de ansatte og  med-
lemmer og  varamedlemmer velges av generalfor-
samlingen til å representere samfunnsfunksjonen.
Kravene til sammensetning følger av Sparebanken
Møres vedtekter. Oversikt over de valgte medlemmene
er tilgjengelig på Sparebanken Møres internettside.
Generalforsamlingens medlemmer er personlig valgt,
og kan ikke møte ved fullmektig. Det er valgt varamed-
lemmer som møter ved fravær.
Innkalling og saksdokument til generalforsamlingens
møter gjøres tilgjengelig på Sparebanken Møres inter-
nettsider senest  dager før møtet. I tillegg offentlig-
gjøres innkalling og saksdokumenter på Oslo Børs, og
innkalling sendes via post. Et medlem i generalforsam-
lingen, eller andre som etter loven skal motta slike do-
kument, kan likevel kreve å få dokumentene tilsendt.
Saksdokumentene skal være utførlige og presise nok
til at generalforsamlingens medlemmer kan ta stilling
til de saker som skal behandles.
Medlemmer av styret, valgkomiteen og ekstern revisor
deltar på generalforsamlingens møter. Styrets leder og
administrerende direktør har plikt til å møte i general-
forsamlingen.
Generalforsamlingen velger leder og nestleder blant
medlemmene i generalforsamlingen som ikke er an-
satt i sparebanken. Generalforsamlingens leder er mø-
teleder, eller ved dennes fravær, nestlederen.
Avvik fra Anbefalingen: Anbefalingen punkt  passer
ikke fullt ut for sparebanker som har utstedt egenka-
pitalbevis.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Virksomheten

7. Valgkomiteer
Sparebanken Møres vedtekter fastsetter bestemmel-
ser om valgkomiteer. Generalforsamlingen har fastsatt
instruks for generalforsamlingens valgkomité.
Generalforsamlingens valgkomité velges av general-
forsamlingen og består av  medlemmer, valgt blant
medlemmene i generalforsamlingen. Leder av komiteen
velges av generalforsamlingen ved særskilt valg. Gene-
ralforsamlingen fastsetter komiteens godtgjørelse.
Både styrets leder og adm. direktør skal innkalles til
minst ett møte med valgkomiteen. Valgkomiteen mot-
tar styrets evaluering av eget arbeid.
Komiteen har representanter fra alle grupper som er
representert i generalforsamlingen. Det skal tilstrebes
geografisk spredning av valgkomiteens medlemmer
innenfor kommunene der sparebanken har sitt virk-
somhetsområde. Valgkomiteen er uavhengig av styret
og øvrige ledende ansatte. Hverken styremedlemmer
eller ledende ansatte er medlemmer i komiteen. Med-
lemmer av valgkomiteene velges for  år av gangen, og
ingen kan ha vervet i mer enn  år sammenhengende.
Generalforsamlingens valgkomité foreslår kandidater
til generalforsamlingsmedlemmer og varamedlemmer
for samfunnsfunksjonen, leder og nestleder i general-
forsamlingen, leder, nestleder og øvrige medlemmer
og varamedlemmer til styret, samt valg av leder og
medlemmer av valgkomiteen.
Valgkomiteens innstilling begrunnes.
Egenkapitalbeviseierne velger en egen valgkomité
som forbereder egenkapitalbeviseiernes valg av med-
lemmer til generalforsamlingen. Denne komiteen har
medlemmer. De kundevalgte medlemmene av general-
forsamlingen velger en egen valgkomité som forbere-
der kundenes valg av medlemmer til generalforsamlin-
gen. Denne komiteen har  medlemmer.
Oversikt over hvem som er medlemmer av de ulike valg-
komiteene finnes på Sparebanken Møres internettsider.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
8. Styre, sammensetning og
uavhengighet
Styret består av  medlemmer, med  varamedlemmer,
valgt av generalforsamlingen. To av medlemmene er
valgt blant de ansatte.
Ved valg av styrets medlemmer legges det vekt på
kompetanse, kapasitet, uavhengighet, mangfold og at
styret skal fungere som et kollegialt organ. Finansfore-
taksloven og verdipapirhandelloven stiller krav om at
det skal gjennomføres egnethetsvurdering av styre-
medlemmer i finansforetak og verdipapirforetak. Vur-
deringen omhandler kompetanse, kapasitet, uavhen-
gighet og skikkethet/vandel. Vurderingen skal meldes
Finanstilsynet for hvert styremedlem.
Flertallet av styremedlemmene er uavhengig av leden-
de ansatte, vesentlige forretningsforbindelser og stør-
ste eiere av egenkapitalbevis. Ingen ledende ansatte
er medlem av styret. Styrets leder og nestleder er valgt
av generalforsamlingen ved særskilte valg.
Vedtektene fastsetter at styremedlemmer velges for
år. Av de valgte medlemmer er fire på valg det ene året,
og fire medlemmer på valg påfølgende år. Medlemmer
og varamedlemmer som er på valg kan gjenvelges.
Et valgt medlem av styret kan ikke ha tillitsvervet i et
sammenhengende tidsrom lengre enn  år, eller i mer
enn  år sammenlagt.
Årsrapporten inneholder ytterligere opplysninger om
styremedlemmene deltagelse på styremøtene, kom-
petanse og hvor mange egenkapitalbevis det enkelte
medlem eier.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
9. Styrets arbeid
Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen
av Sparebanken Møre og skal gjennom administreren-
de direktør sørge for forsvarlig organisering av virk-
somheten.
Styret har fastsatt instruks for styret og den daglige
ledelsen med særlig vekt på klar intern ansvars- og
oppgavefordeling.
Styreinstruksen har regler om styrets arbeid og saks-
behandling, herunder hvilke saker som skal styrebe-
handles, administrerende direktørs arbeidsoppgaver
og plikter overfor styret og regler om innkalling og mø-
tebehandling.
Styret utarbeider en årlig plan for sitt arbeid som dek-
ker oppgaver som er fastsatt i lover, forskrifter, myn-
dighetsvedtak, vedtekter og vedtak i generalforsam-
lingen.
Styret vedtar de overordnede langsiktige økonomiske
målene for Sparebanken Møre. Disse er nedfelt i kon-
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Virksomheten

sernets strategidokument. Dokumentet revideres årlig
i en felles prosess mellom styret og bankens topple-
dergruppe. Styret sikrer på denne måten at Spareban-
ken Møre ledes slik at de fastsatte overordnede mål
nås.
Styret holder seg orientert om Sparebanken Møres
økonomiske stilling og utvikling gjennom godkjenning
av kvartals- og årsrapporter og månedlig gjennom-
gang av finansiell stilling og utvikling.
Styret skal videre påse at virksomheten er gjenstand
for betryggende kontroll og at konsernets kapitalsitu-
asjon er forsvarlig ut fra omfanget av og risikoen ved
virksomheten.
Styrets ansvar knyttet til gjennomgang og rapporte-
ring av risikostyring og internkontroll er beskrevet i
punkt  nedenfor.
Finansforetaksloven fastsetter strengere regler om
inhabilitet enn det som følger av allmennaksjeloven.
Styret har i styreinstruksen fastsatt retningslinjer om
inhabilitet som på enkelte punkt er strengere enn de
lovpålagte kravene.
Styreinstruksen angir hvordan styret og den daglige
ledelsen skal behandle avtaler med tilknyttede parter.
Styret sørger for at styremedlemmer og ledende an-
satte gjør banken kjent med vesentlige interesser de
måtte ha i saker som styret skal behandle.
Årsregnskapet inneholder nærmere opplysninger om
transaksjoner mellom nærstående parter.
Dersom det skulle forekomme ikke-uvesentlige trans-
aksjoner mellom Sparebanken Møre og egenkapital-
beviseierne, styremedlemmer, ledende ansatte eller
nærstående av disse, skal styret sørge for at det fore-
ligger verdivurdering fra uavhengig tredjepart med
mindre det gjelder saker som behandles av generalfor-
samlingen.
Uavhengig verdivurdering skal også foreligge ved
transaksjoner mellom selskap i samme konsern der
det er minoritetsaksjonærer. Datterselskaper i Spare-
banken Møre pr. .. er alle heleide av banken.
I saker av vesentlig karakter hvor styreleder selv er el-
ler har vært aktivt engasjert, ledes styrets behandling
av styrets nestleder eller annet styremedlem.
Det er etablert revisjonsutvalg, risikoutvalg og godt-
gjørelsesutvalg. Styreutvalgenes medlemmer velges
av og blant styrets medlemmer. Revisjonsutvalget og
risikoutvalget har tre medlemmer, hvorav alle er uav-
hengige av virksomheten. Godtgjørelsesutvalget har
fire medlemmer, hvorav ett medlem fra de ansatte.
Styret har vedtatt instrukser for styreutvalgene som
beskriver utvalgenes oppgaver og saksbehandling.
Godtgjørelsesutvalget er nærmere omtalt i punkt 
nedenfor.
Styret evaluerer årlig sitt arbeid og sin kompetanse
med sikte på forbedringstiltak.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
10. Risikostyring og
internkontroll
Sparebanken Møre legger til grunn en helhetlig risi-
kostyringsprosess som grunnlag for sin internkontroll.
For å utøve en helhetlig risikostyring i Sparebanken
Møre benyttes den globale internkontrollstandarden
COSO-modellen.
Styrevedtatte ”Overordnede retningslinjer for styring
og kontroll i Sparebanken Møre” har nedfelt som ut-
gangspunkt at den enkelte leder i konsernet skal sørge
for å ha tilstrekkelig kunnskap om alle vesentlige risiko-
er innen eget ansvarsområde, slik at risikoen kan forval-
tes på en økonomisk og administrativ forsvarlig måte.
I ”Instruks for styret i Sparebanken Møre” er styrets
rolle, styrearbeidets betydning, form, innhold og gjen-
nomføring definert. Inkludert her er også risikostyring,
både gjennom styringsfunksjonen og tilsynsfunksjo-
nen. Videre er det utarbeidet egen instruks for revi-
sjonsutvalget og risikoutvalget i konsernet, samt egen
instruks for godtgjørelsesutvalget.
Styret påser at risikostyringen og internkontrollen i
Sparebanken Møre er tilstrekkelig og systematisk, og
at disse prosessene er etablert i samsvar med lover
og forskrifter, vedtekter, etiske retningslinjer, pålegg,
og eksterne og interne retningslinjer. Styret fastset-
ter prinsippene og retningslinjer for risikostyring og
internkontroll for de ulike aktivitetsnivåene i samsvar
med bankens og konsernets risikobærende evne, og
forsikrer seg om at strategier og retningslinjer blir for-
midlet til de ansatte. Styret vurderer systematisk og
jevnlig strategier og retningslinjer for risikostyringen.
Styret overvåker og periodisk vurderer effektiviteten
av konsernets overordnede styring og kontroll, her-
under tar hensyn til interne og eksterne påvirknings-
forhold. Siste gjelder særlig ved endringer i konjunktu-
rer og makroøkonomiske rammebetingelser.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Virksomheten

For å påse at Sparebanken Møre utfører tilfredsstil-
lende risikostyring og internkontroll, mottar styret
løpende gjennom året flere typer rapporter fra Spare-
banken Møres kontrollfunksjoner, herunder avdeling
Risikostyring, avdeling Compliance, avdeling Opera-
sjonell risiko, intern og ekstern revisor. Styret er selv
aktiv i årlig ICAAP og Gjenopprettingsplanen gjennom
implementering av disse i langsiktig strategisk plan.
Styret reviderer og vedtar minst årlig alle bankens
overordnede risikostyringsdokument. Administreren-
de direktørs rapportering om hvorledes oppbygning
og effektiviteten er i konsernets internkontroll gjen-
nomføres hvert år i fjerde kvartal.
Banken er organisert i tre forsvarslinjer som bidrar til
styring og kontroll av konsernets virksomhet og til-
strekkelig ansvarsdeling mellom foretakets virksom-
hetsområder. Dette skal forhindre interessekon flikter,
samt sikre etterlevelse av gjeldende anbefalinger for
orga nisering av finansforetak.
Forsvarslinjene rapporterer direkte til ledelsen og/el-
ler styret. Innenfor alle tre forsvarslinjer skal hensikts-
messige interne kontrollprosedyrer, mekanismer og
prosesser utformes, utvikles, vedlikeholdes og evalu-
eres.
Både styrets årsrapport og årsregnskapet for øvrig
inneholder ytterligere informasjon om Sparebanken
Møres risikostyring og internkontroll.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
11. Godtgjørelse til styret
Godtgjørelse til styrets medlemmer, og styreutvalge-
nes medlemmer, fastsettes av generalforsamlingen
etter forslag fra valgkomiteen.
Styremedlemmenes honorar er ikke resultatavhengi-
ge. Det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmer.
Det er inntatt bestemmelser i styreinstruksen som
fastsetter at styrets medlemmer, eller selskap som de
er tilknyttet, ikke bør påta seg oppgaver for Spareban-
ken Møre utover styrevervet. Dersom de likevel gjør
det, skal hele styret informeres. Honorar for slike tje-
nester skal godkjennes av styret. Dersom det har vært
gitt godtgjørelser utover vanlig styrehonorar blir disse
opplyst om i noter i årsrapporten.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
12. Lønn og annen godtgjørelse
til ledende personer
Styret reviderer årlig retningslinjer for lønn og godt-
gjørelse til ledende personer. Retningslinjene blir fore-
lagt generalforsamlingen for godkjenning i samsvar
med bestemmelser i allmennaksjeloven.
Styrets rapport om lederlønn fremlegges årlig for ge-
neralforsamlingen for rådgivende avstemming.
For godtgjørelsesordninger i finansforetak gjelder det
særskilte regler fastsatt i finansforetaksforskriftens
kap. .
Styret har valgt et godtgjørelsesutvalg blant styrets
medlemmer.
Lønn og annen godtgjørelser i Sparebanken Møre skal
bidra til konsernets måloppnåelse og fremme ønsket
adferd. Videre skal lønn og annen godtgjørelse være
et virkemiddel for god styring og kontroll med konser-
nets risiko, motvirke uønsket risikotaking og bidra til å
unngå interessekonflikter.
Praktisering av godtgjørelsesordningen gjennomgås
minst en gang i året av internrevisor som fremlegger
rapport fra gjennomgangen til styret.
Sparebanken Møre har ingen fastsatt årlig bonusord-
ning, men i år med gode resultat og god måloppnåelse
vil bankens styre vurdere en bonus til alle bankens an-
satte, herunder ledende personer med unntak av adm.
direktør. Med bakgrunn i den generelle usikkerheten
knyttet til covid--pandemien, besluttet styret å ikke
utbetale bonus for regnskapsåret  i .
Den enkelte ansatte kan utover dette motta et en-
gangstillegg som en påskjønnelse for ekstraordinær
innsats. Engangstillegg til ledende personer, ansat-
te med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for
bankens risikoeksponering, og ansatte med kontrol-
loppgaver skal som et generelt krav baseres på en
kombinasjon av vurdering av vedkommende person,
vedkommende sin forretningsenhet og banken som
helhet. Utgangspunktet for fastsetting av variabel en-
gangsgodtgjørelse skal være risikobasert resultat.
For ledende personer mv. som nevnt i avsnittet over,
og som ikke innehar stillinger som er direkte knyttet til
resultatgenererende enheter, legges det i større grad
til grunn oppfyllelse av den enkeltes avdelings/sek-
sjons måloppnåelse i etablerte lederavtaler, hva angår
resultat i forhold til endring av arbeidsmåter og opp-
nåelse av person- og saksresultat. Det legges i disse
vurderingene til grunn de resultater som er oppnådd
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Virksomheten

over en periode på  år. I vurderingene vektlegges
også, så langt det er mulig, Sparebanken Møres totale
egenkapitalavkastning de siste  år.
For ledende personer mv. som arbeider i resultatge-
nererende enheter skal de finansielle måltallene de-
finert i Sparebanken Møres BMS (balansert målsty-
ring), og oppfyllelse av disse de siste  år, legges til
grunn i større grad enn for personer som ikke arbeider
i direkte resultatgenererende enheter. Også for disse
personene skal oppfyllelse av den enkeltes og avde-
lingens/seksjonens måloppnåelse i etablerte lederav-
taler utover de finansielle tallstørrelsene i BMS legges
til grunn i vurderingene. BMS inneholder flere måltall
som er direkte relatert til risikorelaterte resultater.
For begge typer variabel godtgjørelse er det satt tak.
Minst halvparten av den generelle bonusen til alle an-
satte gis i form av Sparebanken Møres egenkapitalbe-
vis. Tildelingen gis fra Sparebanken Møres beholdning
av egne egenkapitalbevis tilsvarende markedsverdi på
oppgjørstidspunktet. Den ansatte kan ikke avhende
egenkapitalbevisene tidligere enn  år etter tildeling
(se under vedrørende spesielle regler for ledende an-
satte mv.).
Til ledende personer mv. skal minimum halvparten av
den generelle bonusen gis i form av egenkapitalbevis.
Egenkapitalbevisene kan ikke avhendes av den enkel-
te tidligere enn jevnt fordelt over en periode på  år.
Dersom det er negativ utvikling i Sparebanken Møres
resultater, eller særskilt i den ansattes forretningsen-
het, kan den innvilgede variable godtgjørelsen kreves
tilbakeført helt eller delvis de påfølgende tre årene et-
ter mottatt variabel godtgjørelse. Adferd som gir sak-
lig oppsigelsesgrunn, kan også føre til at den innvilge-
de variable godtgjørelsen kreves tilbakeført helt eller
delvis.
Variabel godtgjørelse skal kun utbetales dersom det er
forsvarlig ut fra foretakets samlede økonomiske stilling.
Ledende personer mv. skal ikke ha avtaler eller forsik-
ringer som sikrer bortfall av prestasjonsbetinget godt-
gjørelse.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
13. Informasjon og
kommunikasjon
Sparebanken Møre følger Oslo Børs’ IR-anbefaling av
. mars .
Styret har fastsatt retningslinjer for rapportering av fi-
nansiell og annen investorinformasjon. Retningslinje-
ne legger vekt på at korrekt, tydelig, relevant og samti-
dig informasjon om konsernets utvikling og resultater
skal skape tillit og ivareta kravet til likebehandling av
aktørene i verdipapirmarkedet. Retningslinjene om-
handler også konsernets kontakt med egenkapitalbe-
viseiere utenom generalforsamlingen.
Det utarbeides en årlig plan for hvilke interessenter
som skal oppsøkes, og når og hvordan dette skal fore-
gå.
Gjennom årsrapporten og kvartalsrapportene søker
banken å oppnå den nødvendige åpenhet om de ve-
sentlige faktorene knyttet til bankens utvikling. Det-
te gjøres for at markedsaktørene skal ha mest mulig
korrekt bilde av bankens situasjon. Ledelsen gjen-
nomfører presentasjoner i tilknytning til fremleggel-
se av Sparebanken Møres års- og kvartalsresultater.
Rapportene og presentasjonene gjøres tilgjengelig
for markedet via Sparebanken Møres internettsider,
herunder presentasjoner via webcast, og ved offent-
liggjøring på Oslo Børs.
Års- og kvartalsrapporter samt kvartalspresentasjo-
ner av regnskapet blir utarbeidet i engelsk utgave.
Bankens bankforbindelser og investorer i utlandet blir
også orientert jevnlig, blant annet gjennom oppsøken-
de aktiviteter der Sparebanken Møres regnskap og ut-
vikling er blant temaene.
Informasjon om bankens egenkapitalbevis, utbyttepoli-
tikk og finanskalender finnes på bankens internettsider.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
Virksomheten

14. Selskapsovertakelse
Egenkapitalen i sparebanker som har utstedt egenka-
pitalbevis består av eierandelskapital, grunnfondska-
pital og opptjent egenkapital.
Grunnfondskapital er selveiende kapital som ikke kan
overtas av andre ved oppkjøp.
Finansforetaksloven fastsetter krav om tillatelse fra
Finanstilsynet ved erverv av eierandeler som utgjør 
prosent eller mer av kapitalen i finansforetak. Loven
fastsetter videre krav om tillatelse fra Finansdeparte-
mentet ved sammenslåing av finansforetak, deling av
finansforetak og avhendelse av hele eller vesentlig de-
ler av et finansforetaks virksomhet.
Avvik fra Anbefalingen: Anbefalingen punkt  passer
ikke for sparebanker som har utstedt egenkapitalbevis
15. Revisor
Revisjonsutvalget sørger for at revisor hvert år utar-
beider en plan for gjennomføring av revisjonsarbeidet,
og at revisor presenterer planen for revisjonsutvalget.
Styret og revisjonsutvalget innkaller revisor til møte
der årsregnskapet behandles.
I møtene gjennomgår revisor bl.a. sentrale forhold ved
revisjonen, herunder vesentlige forhold hvor det har
vært uenighet mellom revisor og administrasjonen. Vi-
dere gjennomgås også revisors syn på bankens risiko-
områder, interne kontrollrutiner, regnskapsprinsipper
mv. Revisor påpeker dessuten eventuelle områder der
det bør gjennomføres kvalitetsheving, og fremmer for-
slag til forbedringstiltak der det er behov for det.
Styrets årsplan inneholder ett årlig møte med revisor
hvor bankens ledelse ikke er til stede.
Styret har fastsatt retningslinjer for den daglige ledel-
sens adgang til å benytte revisor til andre tjenester
enn revisjon.
Avvik fra Anbefalingen: Ingen
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR


Redegjørelse
og resultater
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Redegjørelse og resultater
Redegjørelse og resultater
 Styrets årsberetning 
 Resultat
 Balanse
 Egenkapitaloppstilling
 Kontantstrømoppstilling
 Noter
 Erklæring i henhold til verdipapir-
handellovens § -
 Uavhengig revisors beretning
 Alternative resultatmål – APM
Noter
Overordnet informasjon
  Regnskapsprinsipper
  Risikostyring
  Kapitaldekning
  Driftssegmenter
Kredittrisiko
  Utlån fordelt på kundegrupper
  Utlån og innskudd fordelt geografisk
  Engasjementer fordelt på risikoklasser
  Utlån fordelt på sikkerhetsnivå
  Tap på utlån og garantier
  Kredittforringede engasjementer
Markedsrisiko
  Markedsrisiko
  Renterisiko
  Valutarisiko
Likviditetsrisiko
  Likviditetsrisiko
Resultatregnskap
  Netto renteinntekter
  Netto provisjons- og andre inntekter
  Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
  Lønn
  Driftskostnader ekskl. personal
  Pensjon
  Skatt
Balansen
  Klassifikasjon av finansielle instrumenter
  Finansielle instrumenter til amortisert kost
  Finansielle instrumenter til virkelig verdi
  Finansielle derivater
  Verdipapirgjeld
  Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
  Innskudd fra kunder
  Datterselskap
  Leieavtaler
  Varige driftsmidler
  Immaterielle eiendeler
  Andre eiendeler
Øvrige noteopplysninger
  Egenkapitalbevis og eierstruktur
  Transaksjoner med nærstående parter
  Hendelser etter balansedagen
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater

Styrets årsberetning
Regnskapet er rapportert i henhold til IFRS. Samtlige
tallstørrelser er knyttet til konsernet. Tall i parentes gjelder
tilsvarende periode i 2020.
Virksomhetens art
Sparebanken Møre er et uavhengig og børsnotert
finanskonsern som består av morbanken, kredittfore-
taket Møre Boligkreditt AS, eiendomsmeglerselskapet
Møre Eiendomsmegling AS og eiendomsselskapet
Spare bankeiendom AS.
Sparebanken Møre ble etablert i  gjennom en
sammenslutning av en rekke lokale sparebanker. Den
eldste i denne sammenslutningen var Herrøe og Røv-
de Sparebank, som ble etablert i .
I alle disse årene har sterk lokal tilstedeværelse vært
selve grunnmuren i bankens virksomhet, og i dag er
Sparebanken Møre det ledende finanshuset på Nord-
vestlandet. Ved utgangen av  hadde banken 
årsverk fordelt på  kontorer i Møre og Romsdal. Ho-
vedkontoret ligger i Ålesund.
Banken har over mange år bygget opp et stort kom-
petansemiljø relatert til person- og bedriftsmarkedet,
samt aksje-, rente- og valutamarkedet. Sammen med
datterselskapet Møre Eiendomsmegling AS er Spare-
banken Møre en fullservicebank for personer, bedrifter
og det offentlige på Nordvestlandet.
Sparebanken Møre er totalleverandør av finansielle
tjenester innen følgende områder:
• Finansiering
• Innskudd og plasseringer
• Formuesforvaltning
• Økonomisk rådgivning
• Betalingsformidling
• Valuta- og rentehandel
• Forsikring
• Eiendomsmegling
Nøkkeltall 2021
Hovedtall konsern
• Resultat etter skatt:  mill. kroner
( mill. kroner)
• Egenkapitalavkastning etter skatt: , prosent,
(, prosent)
• Utlånsvekst siste  mnd.: , prosent (, prosent)
• Innskuddsvekst siste  mnd.: , prosent
(, prosent)
• Ansvarlig kapital utgjør , prosent (, prosent),
kjernekapital , prosent (, prosent), hvorav
ren kjernekapital utgjør , prosent (, prosent)
• Resultat pr egenkapitalbevis: , kroner
(, kroner)
• Styret foreslår ovenfor generalforsamlingen å
utbetale et kontantutbytte på , kroner pr.
egenkapitalbevis, samt avsette  mill. kroner til
utbyttemidler til lokalsamfunnet.
Hovedtall morbank
• Resultat etter skatt:  mill. kroner
( mill. kroner)
• Ansvarlig kapital utgjør , prosent (, prosent),
kjernekapital , prosent (, prosent), hvorav
ren kjernekapital utgjør , prosent (, prosent)
• Resultat pr. egenkapitalbevis: Kr , (kr ,)
Noter
Overordnet informasjon
  Regnskapsprinsipper
  Risikostyring
  Kapitaldekning
  Driftssegmenter
Kredittrisiko
  Utlån fordelt på kundegrupper
  Utlån og innskudd fordelt geografisk
  Engasjementer fordelt på risikoklasser
  Utlån fordelt på sikkerhetsnivå
  Tap på utlån og garantier
  Kredittforringede engasjementer
Markedsrisiko
  Markedsrisiko
  Renterisiko
  Valutarisiko
Likviditetsrisiko
  Likviditetsrisiko
Resultatregnskap
  Netto renteinntekter
  Netto provisjons- og andre inntekter
  Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
  Lønn
  Driftskostnader ekskl. personal
  Pensjon
  Skatt
Balansen
  Klassifikasjon av finansielle instrumenter
  Finansielle instrumenter til amortisert kost
  Finansielle instrumenter til virkelig verdi
  Finansielle derivater
  Verdipapirgjeld
  Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
  Innskudd fra kunder
  Datterselskap
  Leieavtaler
  Varige driftsmidler
  Immaterielle eiendeler
  Andre eiendeler
Øvrige noteopplysninger
  Egenkapitalbevis og eierstruktur
  Transaksjoner med nærstående parter
  Hendelser etter balansedagen
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater

Strategi og mål
Visjon og verdier
Sparebanken Møres visjon er å være den fremste påd-
riveren for skaperglede på Nordvestlandet. Hver dag.
Som regional sparebank er Sparebanken Møre sterkt
knyttet til omgivelsene. Bankens utvikling er avhengig
av bærekraftig utvikling av regionen, og regionen er
avhengig av en solid og fremtidsrettet bank. Visjonen
reflekterer dette samspillet og innebærer at vi skal bi-
dra til å skape bl.a.:
• resultater og overskudd
• gode kundeopplevelser
• bærekraftig utvikling
• nye og bedre produkter
• nye samarbeid
• nye lag på vei mot toppen
• engasjement og stolthet for Nordvestlandet
Bankens kjerneverdier er nær, engasjert og handle-
kraftig.
Forretningsmodell
Sparebanken Møre skal være en selvstendig bank som
er førstevalget for personkunder og små og mellom-
store bedrifter på Nordvestlandet. Banken skal i til-
legg være en attraktiv partner for større bedrifter og
offentlig sektor.
Konsernets produkter og tjenester skal totalt sett
være konkurransedyktige, bærekraftige og lønnsom-
me, og de skal bidra til verdiskaping i regionen.
Sparebanken Møre baserer seg på en contract-
banking-modell, som innebærer at konsernet kan
velge drift og utvikling i egen regi, eller sammen med
partnere/leverandører der dette er formålstjenlig.
Konsernet skal samarbeide med de beste partnerne.
Sparebanken Møre skal videre tiltrekke seg de beste
medarbeiderne, og kulturen skal være preget av sam-
arbeid, læring, arbeidsglede og motivasjon. Hold-
ningene og arbeidsmåtene skal skape økonomiske,
sosiale og miljømessige verdier for både banken og
interessentene.
Gjennom et godt samspill mellom bankens kontornett,
digitale kanaler, spesialistfunksjoner og kundeservice
skal banken legge til rette for høy kvalitet i kundeopp-
levelsen.
Økonomiske målsettinger
De økonomiske målsettingene for strategiperioden
- er en egenkapitalavkastning som oversti-
ger  prosent, og en kostnadsandel i prosent av inn-
tekter som er lavere enn  prosent. Det er videre en
målsetting at tapsnivået er lavere enn gjennomsnittet
blant norske banker.
Pådriver for bærekraftig utvikling
Som regional sparebank har Sparebanken Møre en
unik mulighet til å legge til rette for at midler og bære-
kraftige mål møtes, og banken har en klar målsetting
om å være en pådriver for bærekraftig utvikling. I 
er det gjennomført en rekke tiltak innenfor dimen-
sjonene miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring
0
200
400
600
800
1000
20212020201920182017
0
4
8
12
16
20
Egenkapital-
avkasting %
Resultat før skatt
Resultat og
egenkapital
avkastning
MNOK %
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater

(ESG) som er nærmere beskrevet i eget kapittel om
bærekraft og samfunnsansvar i årsrapporten.
Sentrale rammebetingelser
Pandemipreget konjunkturutvikling,
men utsikter til ny vekst
Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi er fort-
satt tilfredsstillende på lengre sikt. De viktigste økono-
miske risikofaktorer knyttet til veksten i verdensøko-
nomien er omtalt under kapitlet Utsiktene fremover.
Siden gjenåpningen i april  har BNP for Fast-
lands-Norge vokst kraftig. Etter hvert som smitte-
verntiltakene fases ut, forventes det at innenlandsk
produksjon og etterspørsel igjen vil stige. Den øko-
nomiske utviklingen fra desember i fjor har imidlertid
åpenbart vært svakere som følge av opptrappingen av
smittevernstiltakene.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå økte BNP i Fast-
lands-Norge med , prosent fra  til . Mange
næringer som har vært rammet av pandemien bidrar
til gjeninnhentingen, men oppgangen var også drevet
av mindre konjunkturelle næringer. Med oppgan-
gen i aktivitetsnivået i  falt ledigheten markert.
I desember lå den registrerte ledigheten i Norge på
, prosent, ifølge NAV.
Den samlede kredittveksten i Norge (K) lå på , pro-
sent i desember . For husholdningene var kreditt-
veksten , prosent, mens den var på , prosent for
ikke-finansielle foretak.
Prisene på brukte boliger har steget kraftig siden
april  og er på rekordhøye nivåer. Dette skyldes
rekordlave renter og romslig likviditet i husholdnings-
sektoren som følge av redusert tjenesteforbruk. Etter
hvert som smitteverntiltakene avvikles, forventes det
imidlertid at etterspørselen etter tjenester vil øke. Det-
te vil trolig gå på bekostning av boligetterspørselen. I
tillegg ligger det an til minst tre renteøkninger i .
Prisveksten fremover vil derfor trolig bli mer avdem-
pet. Prisutviklingen i desember  kan være en in-
dikasjon på at dette er i ferd med å skje. Da falt bolig-
prisene med , prosent sesongkorrigert. De siste 
måneder var det en prisoppgang på , prosent. Pris-
statistikken er et samarbeid mellom Eiendom Norge,
Eiendomsverdi og Finn.no.
Styringsrenten
Norges Bank økte styringsrenten to ganger i andre
halvår i . Dermed kom styringsrenten opp i ,
prosent. Sentralbanken var svært tydelige hva angår
renteutsiktene ved sin siste rentebeslutning . de-
sember. Renten skal videre opp for å holde inflasjonen
nede. Banken skrev i sin pressemelding bl.a. at «Opp-
gangen i norsk økonomi har fortsatt. Arbeidsledighe-
ten har falt videre, og kapasitetsutnyttingen anslås å
være over et normalt nivå».
Norges Banks rentebane viser at hvis alt går som for-
ventet, vil styringsrenten bli økt igjen i mars. I alt indi-
kerer rentebanen tre renteøkninger i år, to i  og
en i . Mye vil imidlertid avhenge av inflasjons-
utviklingen og smittespredningen. Skulle lønns- og
prisveksten bite seg fast på et høyt nivå som følge av
kapasitetsproblemer og økte importpriser, vil renten
kunne bli satt opp raskere enn rentebanen indikerer.
Samtidig vil en forverring av koronasituasjonen og nye
aktivitetsdempende smitteverntiltak kunne føre til at
renteoppgangen blir utsatt.
Utvikling i finansmarkedene
Innskudd er konsernets viktigste finansieringskilde.
Innskuddsdekningen på , prosent pr. ..
er høy og bidrar både til å redusere Sparebanken
Møres avhengighet av finansieringsmarkedet samt til
å beskytte rentenettoen i tider med renteoppgang.
Norske banker har god tilgang til markedsfinansi-
ering. Etter en kraftig marginutgang for markedslån
tidlig i pandemiperioden, kom risikopåslagene hurtig
tilbake. Ekstraordinære tiltak fra sentralbanker og an-
dre myndigheter bidro til nedgangen. Gjennom stør-
ste delen av  falt risikopåslagene bankene beta-
ler for langsiktig obligasjonsfinansiering ytterligere,
før ny usikkerhet bidro til marginutgang mot slutten
av året.
Diversifisering av finansieringskilder har hatt fokus
de siste årene. Et viktig instrument har vært Møre Bo-
ligkreditt AS sine semi benchmark Public Issues i det
europeiske markedet. Sparebanken Møre etablerte i
, også som en del av bankens strategi for bære-
kraft, et grønt rammeverk for utstedelse av obligasjo-
ner fra banken og Møre Boligkreditt AS. Konsernets
første grønne finansiering i markedet under ramme-
verket ble etablert da Møre Boligkreditt AS . sep-
tember i  gikk i euromarkedet med en  års semi
benchmark (EUR  million inaugural green covered
bond). Emisjonen ble svært godt mottatt i markedet.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater

Sparebanken Møres positive utvikling i kredittverdig-
het ble bekreftet . januar , da Moody`s Investor
Service oppgraderte bankens langsiktige rating til A
fra A, begge med stabile utsikter.
MREL
Finanstilsynet har fastsatt at Sparebanken Møre skal
ha et risikovektet MREL-krav på , prosent av jus-
tert beregningsgrunnlag basert på relevante kapital-
krav pr. ... Ettersom ren kjernekapital som
anvendes til å oppfylle risikovektet MREL ikke samti-
dig kan benyttes til å oppfylle det kombinerte buffer-
kravet, blir det beregnede faktiske behovet for ansvar-
lig kapital og konvertibel gjeld effektivt , prosent
av justert beregningsgrunnlag.
For Sparebanken Møre vil det effektive MREL-kravet
basert på ovenstående utgjøre   mill. kroner og
samlet krav til etterstillelse vil utgjøre   mill. kro-
ner. Det samlede kravet til etterstillelse skal som et mi-
nimum fases lineært inn og skal oppfylles fullt ut fra
. januar . Fra . januar  er det effektive kra-
vet til etterstillelse  prosent av justert risikovektet
beregningsgrunnlag. Dette vil for Sparebanken Møre
beløpe seg til   mill. kroner. Beregnet tilgjenge-
lig ansvarlig kapital for å dekke effektivt MREL-behov
og minstekrav til samlet etterstillelse utgjør mill.
kroner. Sparebanken Møre har utstedt   mill. kro-
ner i etterstilt obligasjonsgjeld ved utgangen av .
Bærekraftig finans
EUs handlingsplan for bærekraftig finans består av en
rekke reguleringer som skal omdirigere kapitalflyten til
bærekraftige investeringer. Planen er en viktig brikke for
EU i å nå målet om «net zero» klimautslipp innen .
En sentral del av handlingsplanen er innføring av et
klassifiseringssystem som definerer hvilke typer ak-
tiviteter som kan kalles bærekraftige (EUs klassifise-
ringsforordning). Det er i tillegg vedtatt en forordning
som fastsetter krav til offentliggjøring av bærekrafts-
informasjon i finanssektoren (EUs offentliggjørings-
forordning).
I Norge vil de to forordningene implementeres gjen-
nom «Lov om offentliggjøring av bærekraftsinforma-
sjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraf-
tige investeringer» som ble vedtatt av Stortinget i
desember . Loven vil først i tre i kraft etter at for-
ordningene er innlemmet i EØS-avtalen, og Finansde-
partementet har uttrykt en forventning om at dette vil
skje i første halvår .
Sparebanken Møre har iverksatt tiltak for å tilpasse
seg det nye lovverket. Mer informasjon finnes i kapittel
om bærekraft og samfunnsansvar.
Redegjørelse for årsregnskapet
Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med
internasjonale regnskapsstandarder, International Fi-
nancial Reporting Standards (IFRS), som fastsatt av
International Accounting Standards Board, og god-
kjent av EU pr. . desember .
Rentenetto
Netto renteinntekter endte på   mill. kroner
(  mill. kroner) og som andel av gjennomsnittlig
forvaltningskapital utgjorde dette , prosent (,
prosent). Rentenettoen utgjorde , prosent (,
prosent) av sum inntekter i .
Innen personkundemarkedet er det en reduksjon i
rentemarginen på utlån, mens det er en økning i inn-
skuddsmarginen sammenlignet med . Innen næ-
ringslivsmarkedet er rentemarginen på utlån på sam-
me nivå som i , mens rentemarginen på innskudd
er noe høyere.
Et lavere rentenivå i  har gitt reduserte funding-
kostnader, men også redusert netto rentebidrag fra
bankens egenkapital. Rentenivået har økt fra . kvartal
, og det er gjennomført renteendringer både på
utlån og innskudd fra november .
Sterk konkurranse både på utlåns- og innskuddssi-
den og redusert risiko i utlånsporteføljen har bidratt til
press nedover på netto renteinntekter, mens et høyere
utlåns- og innskuddsvolum har gitt økning i netto ren-
teinntekter.
0
300
600
900
1200
1500
20212020201920182017
Rentenetto %
Rentenetto
MNOK
Rentenetto
0
1
2
3
4
5
MNOK %
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater

I  var utlåns- og innskuddsmarginen sterkt på-
virket av renteendringene som ble gjennomført i løpet
av . og . kvartal. Utlånsrentene ble redusert før inn-
skuddsrentene, og dette påvirket netto renteinntekter
og marginer for året i vesentlig grad.
Andre inntekter
Andre inntekter var i  på  mill. kroner (,
prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital). Dette
er en reduksjon på  mill. kroner i forhold til .
Utbytte utgjør  mill. kroner mot  mill. kroner i .
Kurstap fra obligasjonsbeholdningen utgjør  mill.
kroner mot et tap på  mill. kroner i . Kursgevinst
på aksjer utgjør  mill. kroner mot et tap på  mill. kro-
ner i . Inntekter fra øvrige finansielle instrumen-
ter viser en reduksjon på  mill. kroner sammenlignet
med .
Andre inntekter utenom finansielle instrumenter viser
en økning på  mill. kroner sammenlignet med .
Kostnader
Totale kostnader ble  mill. kroner som er  mill.
kroner høyere enn i . Personalkostnadene er økt
med  mill. kroner sammenlignet med  og utgjør
 mill. kroner. Bemanningen er økt med  årsverk
de siste  månedene til  årsverk. Øvrige kostna-
der er  mill. kroner lavere enn i .
Kostnader som andel av inntekter utgjorde , pro-
sent i . Dette er en økning i forhold til  på
, p.e.
Avsetning for forventet tap
og mislighold
Resultatregnskapet er i  belastet med  mill.
kroner ( mill. kroner) i tap på utlån og garantier.
Dette utgjør , prosent (, prosent) av gjennom-
snittlig forvaltningskapital. Av dette utgjør konstater-
te tap  mill. kroner i  ( mill. kroner), og inn-
gang på tidligere konstaterte tap utgjør  mill. kroner
( mill. kroner).
Gjennomsnittlig beregnet forventet tap som resul-
tatregnskapet er belastet med (steg ,  og ) i  års
perioden - er  mill. kroner. Faktisk tap i
 utgjør  mill. kroner og består av konstaterte tap
 mill. kroner med fratrekk av inngang på tidligere
konstaterte tap på  mill. kroner.
Pr. utgangen av  utgjør avsetning for forventet
tap totalt  mill. kroner, tilsvarende , prosent av
brutto utlån og garantiforpliktelser ( mill. kroner
og , prosent). Av total avsetning for forventet tap
er  mill. kroner knyttet til kredittforringede engasje-
ment med mislighold over  dager ( mill. kroner),
noe som utgjør , prosent av brutto utlån og garan-
tiforpliktelser (, prosent).  mill. kroner er rela-
tert til øvrige kredittforringede engasjementer (
mill. kroner), tilsvarende , prosent av brutto utlån
og garantiforpliktelser (, prosent).
0
50
100
150
200
250
300
20212020201920182017
I % av gj.
forvanltningskap.
Andre inntekter
Andre
inntekter
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
MNOK %
0
20
40
60
80
20212020201920182017
I % av gj.
forvanltningskap.
Kostnader i % av
inntekter
Kostnader
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
% %
0
30
60
90
120
150
20212020201920182017
I % av gj.
forvanltningskap.
Tap
Tap
0,0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
MNOK %
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater

Netto kredittforringede engasjement (engasjement
med mislighold over  dager og øvrige engasjement i
steg ) har de siste  månedene hatt en reduksjon på
 mill. kroner. Pr. utgangen av  fordeler netto kre-
dittforringede engasjement seg med  mill. kroner
på næringslivsmarkedet og  mill. kroner på person-
markedet. Totalt utgjør dette , prosent av brutto
utlån og garantiforpliktelser (, prosent).
Forvaltningskapital
Forvaltningskapitalen pr. utgangen av  var  
mill. kroner. Dette er en økning på   mill. kroner
og , prosent sammenlignet med året før. Endringen
i forvaltningskapitalen skyldes hovedsakelig økning i
utlån. I tillegg har banken økt likviditetsberedskapen i
 gjennom en økning i likviditetsporteføljen.
Utlån til kunder
Ved utgangen av  utgjorde utlån til kunder 
 mill. kroner (  mill. kroner). De siste  må-
nedene har det vært en økning på utlån til kunder på
totalt   mill. kroner, tilsvarende , prosent. Utlån
til personkunder økte med , prosent, mens utlån til
næringslivskunder har økt med , prosent siste 
måneder. Personmarkedsandelen av utlån er ved ut-
gangen av  på , prosent (, prosent).
Endringene i risikoklassifisert portefølje (målt med
PD) har vært moderate i . Samlet volumandel
innenfor de tre beste risikoklassene (A,B og C) er for
næringslivsporteføljen økt fra , prosent ved forrige
årsskifte til , prosent ved utgangen av . Ande-
len i høyrisikoklassene (H, i og J) har i samme periode
økt fra , prosent til , prosent. For personkunde-
porteføljen har andelen i de tre beste risikoklassene
blitt redusert fra , prosent til , prosent. Ande-
len i høyrisikoklassene (H, I og J) har i samme periode
økt fra , prosent til , prosent.
Andelen kredittforringede engasjement (risikoklasse
M og N) har blitt redusert i .
Netto kredittforringede engasjement i prosent av ut-
lån/garantiforpliktelser har for næringslivsporteføljen
blitt redusert fra , prosent ved utgangen av 
til , prosent ved utgangen av . For person-
kundeporteføljen har netto kredittforringede enga-
sjement i prosent av utlån/garantiforpliktelser blitt re-
dusert fra , prosent ved utgangen av  til ,
prosent ved utgangen av .
Innskudd fra kunder
Innskudd fra kunder har de siste  månedene økt
med   mill. kroner og , prosent. Ved utgangen
av  utgjør innskuddene   mill. kroner (
 mill. kroner). Innskudd fra personmarkedet har økt
med , prosent de siste  månedene, innskudd fra
næringsliv har økt med , prosent og innskudd fra
det offentlige har økt med , prosent. Personmarke-
dets relative andel av innskuddene utgjør , prosent
(, prosent), innskudd fra næringslivsmarkedet ut-
gjør , prosent (, prosent) og det offentliges an-
del av innskuddene utgjør , prosent (, prosent).
Innskudd som andel av utlån utgjør , prosent ved
utgangen av  (, prosent).
Kapitaldekning
Sparebanken Møre er godt kapitalisert. Ved utgangen
av  var ren kjernekapitaldekning , prosent
(, prosent). Dette er , prosentpoeng høyere enn
det samlede regulatoriske minstekravet til ren kjerne-
kapitaldekning på , prosent, og , prosentpoeng
over bankens interne kapitalmål på , prosent. An-
svarlig kapital utgjør , prosent (, prosent), og
kjernekapital utgjør , prosent (, prosent).
20000
40000
60000
80000
100000
20212020201920182017
Utlån
Forvanltningskap.
Innskudd
Balanse-
utvikling
MNOK
0
25
50
75
100
20212020201920182017
Årsverk
Forvaltning
(mrd. kr.)
Forvaltnings-
kapital og antall
årsverk
0
100
200
300
400
MRD.NOK %
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater

Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio, LR) er
ved utgangen  på , prosent, det samme som
ved utgangen av . Det regulatoriske minimum-
skravet ( prosent) og bufferkravet ( prosent), sam-
let  prosent overholdes med god margin.
Det vises for øvrig til kapittelet Risiko- og kapitalsty-
ring for en nærmere redegjørelse om kapitaldekningen.
Verdipapirer
Beholdningen av plasseringer i verdipapirer (LCR-por-
teføljen med tillegg av overskuddslikviditetsporteføl-
jen) var ved utgangen av  på   mill. kroner
mot   mill. kroner ved utgangen av . Volumet
på porteføljen er i hovedsak tilpasset LCR-kravet, men
også bankens generelle likviditetssituasjon.
Banken har ingen handelsportefølje ved utgangen av
.
Bankens fondsobligasjoner består av  lån, til sammen
pålydende  mill. kroner. Begge lånene er utstedt til
flytende rente.
Covid-19
Covid- har medført utfordringer for enkelte av ban-
kens kunder. Etter at vi var tilbake til en mer normal
hverdag høsten , førte omikronvarianten til en ny
nedstenging. Selv om vi nå er på vei tilbake til en mer
normal hverdag, er det fortsatt usikkerhet knyttet til
forventet utvikling både i Norge og i verdensøkonomi-
en, og bildet endres kontinuerlig. Det er en del bran-
sjer som har endret seg fundamentalt på grunn av den
raske digitaliseringen som er skjedd under covid-.
Det vil også komme endringer i økonomien på grunn
av klimaspørsmålet og fokuset på bærekraft.
Selv om omikronvarianten medførte ny nedstenging, er
utsiktene blitt mer positive og oversiktlige. Det er stør-
re andeler av befolkningen som er vaksinert, og det er
forbedringer i de makroøkonomiske forholdene. Det er
fortsatt svært få konkurser og misligholdet er lavt.
I konsernets beregninger av forventet tap (ECL) har
endringer i økonomiske forhold fått konsekvenser for
makroøkonomiske scenarier og vektinger gjennom
 og .
Forslag til disponering av
årets overskudd
I henhold til reglene knyttet til egenkapitalbevis m.m.
og i samsvar med utbyttepolitikken til Sparebanken
Møre, foreslår styret overfor generalforsamlingen at
, prosent av overskuddet i konsernet tilordnet
egenkapitaleierne avsettes til kontantutbytte og ut-
byttemidler til lokalsamfunnet.
Ut fra den regnskapsmessige fordelingen av egenka-
pitalen i morbanken mellom eierandelskapitalen og
Grunnfondet, tilfaller , prosent av overskuddet
eierne av egenkapitalbevis og , prosent tilfaller
grunnfondet.
Resultat pr. egenkapitalbevis i konsernet i  ble
, kroner. Styret foreslår overfor generalforsam-
lingen at kontantutbytte pr. egenkapitalbevis for
regnskapsåret  settes til , kroner, totalt 
mill. kroner. Tilsvarende avsetning for utbyttemidler til
lokal samfunnet utgjør  mill. kroner.
Forslag til resultatdisponering (tall i mill. kroner):
Årets overskudd 
Andel tilordnet fondsobligasjonseierne 23
Utbyttemidler (, %)
Til kontantutbytte 158
Til samfunnsutbytte
160 318
Styrking av egenkapitalen (, %)
Til utjevningsfondet 148
Til grunnfondet 150
Til andre fond 3 301
Sum disponert 
0
5
10
15
20
20212020201920182017
Fondsobligasjoner
Ren kjernekapital
Kapital-
dekning
%
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater

Egenkapitalbevis og utbytte
Ved utgangen av  var det   eiere av Spare-
banken Møres egenkapitalbevis. Andelen egenkapital-
bevis som er eid av utenlandske statsborgere utgjorde
, prosent ved utgangen av året. Antall utstedte
egenkapitalbevis er   . Eierandelskapitalen
utgjør , prosent av bankens totale egenkapital.
De  største eierne er notert med , prosent av ei-
erandelskapitalen ved årsskiftet. Av disse er  hjem-
mehørende i Møre og Romsdal, med en relativ eieran-
del blant de  største på , prosent (, prosent).
I note  finnes en oversikt over de  største eierne
av bankens egenkapitalbevis.
Sparebanken Møre oppmuntrer til at alle ansatte skal
eie egenkapitalbevis i Sparebanken Møre, og bidrar til
dette gjennom belønningsordninger. Ved årsskiftet
eide ansatte   egenkapitalbevis, noe som i sum
plasserer ansatte som den tiende største MORG -eieren.
Pr. . desember  eide banken   egne egen-
kapitalbevis. Disse er anskaffet via Oslo Børs til mar-
kedskurs. Egenkapitalbevisene er fritt omsettelige i
markedet
Sparebanken Møres utbyttepolitikk fastslår at banken
har som målsetting å oppnå økonomiske resultater
som gir god og stabil avkastning på bankens egenka-
pital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen
en konkurransedyktig langsiktig avkastning i form av
utbytte og verdistigning på egenkapitalen.
Utbytte består av kontantutbytte til egenkapitalbe-
viseierne og samfunnsutbytte. Andelen av overskud-
det som avsettes til utbytte tilpasses bankens solidi-
tet. Om ikke soliditeten tilsier noe annet, tas det sikte
på at om lag  prosent av årets overskudd samlet
sett kan utdeles som utbytte.
Sparebanken Møres resultatdisponering skal påse at
alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.
Forretningsområder
Personmarked
Sparebanken Møre er markedsleder på Nordvestlan-
det og har sterk tilstedeværelse med  autoriserte
finansielle rådgivere i personmarkedet. Tilgjengelighet
og god kompetanse i en solid bank har vært viktig for
kundene i nok et spesielt år. Banken har hatt rekordhøy
vekst i nye personkunder i , noe som gir en god
bekreftelse på bankens forretningsmodell. Veksten har
vært særlig sterk i bankens prioriterte markedsområder.
Utlån til personmarkedet økte med , mrd. kroner
(, prosent), og endte på , mrd. kroner ved utgan-
gen av året. Innskuddsveksten var sterk gjennom året
og økte med , mrd. kroner (, prosent). Innskudds-
balansen viste , mrd. kroner for personmarkedet
ved årsskiftet. Også innenfor andre forretningsområder
som forsikring og kredittkort har veksten vært sterk i
. Både skadeforsikring- og personforsikringspor-
teføljen har hatt rekordvekst i året som gikk. Forsikring
har blitt en integrert del av bankens rådgivning, og
rådgiverkompetansen innenfor området er betydelig
økt de seneste årene. Alle rådgivere sertifiseres også
innenfor skadeforsikring og personforsikring.
Sparebanken Møre legger stor vekt på tilgjengelighet,
god kundeservice og kompetanse. Når det i perioder
har vært begrenset mulighet for å møte kundene fy-
sisk, har rask responstid via kundeservice, telefon, di-
gitale møter og e-postdialog blitt høyt prioritert.
Bruken av bankens digitale løsninger øker, og i løpet
av  ble det mulig for kunder å søke om å øke bo-
liglån digitalt. Det er også mulig å gjøre endringer på
egne lån selvbetjent. Dette gir rom til å bruke mer tid
og ressurser på god rådgivning, som banken opp-
lever stor etterspørsel etter. Mange kunder har hatt
god likviditet som følge av et lavt rentenivå, og man-
ge har valgt å plassere deler av sparingen sin i fond
og i aksjemarkedet. Flere har gått i markedet for første
gang, og har da søkt rådgivning fra sin faste rådgiver.
Tilgjengelighet og sterke kompetansemiljø har derfor
vært et viktig konkurransefortrinn i året som har gått.
Sparebanken Møre skal være en pådriver for bære-
kraftig utvikling. I rollen som rådgiver for mange per-
sonkunder, er det viktig å aktivt påvirke kundene til å
ta bærekraftige valg. I løpet av  er grønne boliglån,
grønne fond og grønne billån lansert. Etterspørselen er
spesielt stor innenfor grønne investeringsmuligheter.
God rådgivningskompetanse kombinert med produk-
ter som er godt egnet til å dekke kundenes behov er
viktige bidrag for å skape gode kundeopplevelser. Alle
ansatte i kundeposisjon gjennomfører FinAut sine au-
torisasjonsordninger. I tillegg gjennomføres løpende
oppdateringer i markedsutvikling, systemopplæring
og trening i utøvelse av god kunderådgiving.
I  vant Sparebanken Møre kundeserviceprisen
«Best i test» i kategorien bank – for tredje år på rad.
Dette er nok en bekreftelse på at bankens kompetan-
se kommer kundene til gode.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater

Banken er opptatt av langsiktige og gode relasjoner
til kundene. Tilgjengelighet og kompetanse har vært
viktige satsingsområder for banken i flere år, og i
 har arbeidet gitt resultater gjennom gode tilba-
kemeldinger fra eksisterende kunder, sterk tilvekst av
nye kunder og gode resultater fra eksterne undersø-
kelser.
Næringslivsmarked
Divisjon Næringslivsmarked er Nordvestlandets største
finansielle næringslivsmiljø, og opprettholdt også i 
god vekst innen både utlåns- og plasseringsområdet.
Utlån til bedriftsmarkedet økte med , mrd. kroner
til totalt , mrd. kroner, tilsvarende en vekst på ,
prosent. Veksten er på nivå med , men er noe mer
dempet enn utlånsutviklingen de tre foregående åre-
ne. Innskuddsveksten utgjorde i overkant av , mrd.
kroner, tilsvarende , prosent, og innskudd fra næ-
ringslivskunder utgjorde totalt , mrd. kroner ved
utgangen av året.
De største enkeltbransjene målt i utlån er næringsei-
endom og fiskeri. Kvaliteten i utlånsporteføljen er god,
og både mislighold og tap er fortsatt lave i de fleste
bransjer. Tap i  er i hovedsak relatert til sektoren
offshore/supply.
Tilveksten av nye kunder er fortsatt økende, og etter at
ca.  nye næringslivskunder i  valgte å etablere
et aktivt kundeforhold i Sparebanken Møre økte det-
te til ca.  nye kunder i , og veksten fortsatte
i  til nærmere  nye kunder. Hovedtyngden av
dette var bedrifter i SMB-segmentet.
I EPSIs kundetilfredshetsundersøkelse innenfor be-
driftsmarkedet offentliggjort høsten  havnet
Sparebanken Møre helt på topp på landsbasis, med en
poengscore på , mot et bransjesnitt på ,. Her
gjorde banken det særlig sterkt innenfor områdene
bransjekunnskap, proaktiv rådgivning, tett oppfølging
og samfunnsansvar.
Undersøkelsen bekrefter at kompetente rådgivere
er utslagsgivende for kundetilfredsheten, og videre-
utvikling av medarbeidernes kompetanse er et viktig
satsingsområde. Alle kundeansvarlige i divisjon Næ-
ringslivsmarked er autoriserte finansielle rådgivere,
og gjennomfører årlige tester for fornyelse av autori-
seringen. For å skape merverdi for kundene gjennom
solid rådgivningskompetanse, arbeides det også
målrettet for å utvikle spisset, oppdatert og relevant
bransjekompetanse og kunnskap om lokale markeds-
forhold.
I tillegg til solid kompetanse, er nærhet til kundene og
tett dialog gjennom enkeltvise kundemøter og tilste-
deværelse på ulike bransjearenaer viktige elementer.
 ble et nytt år med sterke begrensninger i fysiske
møteplasser, og kundekontakten har i stor grad blitt
ivaretatt gjennom digitale kanaler. Funksjonalitet og
driftsstabilitet har vært god, og banken har på denne
måten likevel klart å opprettholde god tilgjengelighet
og rådgivningsfunksjon for kundene.
Pandemien har gitt svært forskjellige konsekvenser
for enkeltnæringer. Mange lokale handelsbedrifter har
hatt svært god omsetning og lønnsomhet, mens an-
dre bransjer har hatt betydelig negativ påvirkning på
sine rammebetingelser som har medført omsetnings-
reduksjon og presset lønnsomhet. Fra bankens side er
det lagt stor vekt på å bistå kundene med gode finan-
sielle løsninger. Gjennom  ble det introdusert en
rekke statlige, økonomiske tiltakspakker. Disse ble vi-
dereført i , samtidig som nye tiltak har blitt intro-
dusert. Bankens har bistått kundene med rådgivning
også innenfor tilgjengelige økonomiske tiltak.
Parallelt med videreutvikling og styrking av rådgive-
rens bransje- og øvrige fagkompetanse, arbeides det
med digitalisering og effektivisering av interne pro-
sesser og forbedrede selvbetjente løsninger. Målet
er å forenkle prosessene for kundene når det gjelder
kunde- og produktetablering. Dette gjelder også ef-
fektive, digitaliserte og selvbetjente kredittløsninger.
Dette vil bidra til at bankens kundeansvarlige i enda
større grad kan prioritere direkte kundekontakt med
rådgivning som gir merverdi for kundene i .
Kapitalmarkedet
Sparebanken Møres konsesjon som verdipapirforetak
blir forvaltet av Seksjon Økonomi og Finans og Sek-
sjon Kapitalforvaltning. I Seksjon Økonomi og Finans
følger avdeling Treasury opp tjenester knyttet til fi-
nansiering og forvaltning for konsernet, mens avde-
ling Markets forvalter de kunderettede tjenestene
gjennom kundehandel i valuta, renter og aksjer. Sek-
sjon Kapitalforvaltning følger opp tjenesten Aktiv For-
valtning.
Sparebanken Møre skal ha lav til moderat risiko totalt
for bankens og konsernets virksomhet. Inntjeningen
skal være et resultat av kunderelaterte aktiviteter, og
ikke finansiell risikotakning, bankens markedsrisiko
skal være lav.
De to seksjonenes kunderettede tjenester ga inntek-
ter på  mill. kroner i , noe som utgjør nær 
prosent av bankens andre inntekter i , men en
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater

nedgang sammenlignet med . Valuta- og rente-
handel samt Aktiv Forvaltning er de viktigste inntekts-
områdene. Etter fratrekk av kostnader blir inntektene
allokert til kundestedene i divisjon Næringslivsmarked
og divisjon Personmarked.
Datterselskaper
Samlet resultat i bankens tre datterselskaper ble 
mill. kroner etter skatt i  ( mill. kroner).
Møre Boligkreditt
Møre Boligkreditt AS er etablert som et ledd i konser-
nets langsiktige finansieringsstrategi, og kredittfo-
retakets hovedmålsetting er å utstede obligasjoner
med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og interna-
sjonale investorer. Selskapet har ved utgangen 
utestående obligasjoner for , mrd. kroner, hvorav
 prosent er utstedt i annen valuta enn NOK. Av ut-
stedt obligasjonsvolum fra selskapet holdes  mill.
kroner (begge nominelle verdier) av morbank ved
utgangen av . Møre Boligkreditt AS har gitt 
mill. kroner i resultatbidrag til konsernet i  (
mill. kroner).
Møre Eiendomsmegling AS
Møre Eiendomsmegling AS tilbyr tjenester innen eien-
domsomsetning til både personkunder og næringsli-
vet. Selskapet har ikke gitt resultatbidrag i  (,
mill. kroner). Det var ved utgangen av kvartalet  års-
verk i selskapet.
Sparebankeiendom AS
Sparebankeiendom AS har som formål å eie og for-
valte bankens egne forretningseiendommer. Selska-
pet har gitt et resultatbidrag på  mill. kroner i 
( mill. kroner). Det er ingen ansatte i selskapet.
Forskning og utvikling
Banken arbeider målrettet med ulike utviklingsprosjekt
der hensikten er å fremskaffe forbedrede produkter og
tjenester for kundene, eller som et ledd i å effektivisere
og styrke kvaliteten i interne arbeidsprosesser.
Noen av prosjektene gjennomføres i samarbeid med
partnere, blant annet gjennom TEFT-lab, som er et
forskningssamarbeid med NTNU i Ålesund. Her del-
tar banken aktivt i utdanning, forskning, nyskaping og
formidling i skjæringspunktet økonomi og teknologi.
Konsernet driver ikke egen forskningsvirksomhet ut-
over det, men er en sterk bidragsyter til FoU-aktivite-
ter på Nordvestlandet via kunnskapsparker og bran-
sjeklynger.
Eierstyring og selskapsledelse
Eierstyring og selskapsledelse i Sparebanken Møre
omfatter de mål og overordnede prinsipper som kon-
sernet styres og kontrolleres etter for å ivareta egen-
kapitalbeviseiernes, kundenes og andre gruppers
interesser i konsernet. God eierstyring og selskapsle-
delse er en forutsetning for langsiktig og bærekraftig
verdiskaping.
Konsernets eierstyring og selskapsledelse bygger på
”Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse”,
sist oppdatert . oktober . Sparebanken Møre
vurderer prinsippene årlig, og avlegger en redegjø-
relse i samsvar med anbefalingen og regnskapsloven
§ -b.
Sparebanken Møres redegjørelse for eierstyring og sel-
skapsledelse finnes som en egen del av årsrapporten.
Risiko- og kapitalstyring
Et grunnleggende element med å drive bankvirksom-
het er å ta risiko. Risikostyring og risikokontroll er
fokusområder for styret. Overordnet formål med risi-
kostyring og risikokontroll er å sikre at man oppnår de
fastsatte mål, sikre effektiv drift, håndtere risikoer som
kan hindre oppnåelse av forretningsmessige mål, sikre
intern og ekstern rapportering av høy kvalitet og sikre
at konsernet opererer i samsvar med relevante lover,
regler og interne retningslinjer.
Styret i Sparebanken Møre har vedtatt en målsetting
om at konsernet skal ha lav til moderat risiko i sin virk-
somhet. Inntjeningen skal være et produkt av kunde-
relaterte aktiviteter, ikke finansiell risikotaking. Det
skal kontinuerlig arbeides for å ha kontroll på de risiko-
er som foreligger. I de tilfeller hvor risikoen er vurdert
større enn det som anses akseptabelt, skal det straks
settes i gang tiltak for å redusere denne risikoen.
De overordnede rammene for Sparebanken Møres ri-
sikostyring vurderes årlig av styret i forbindelse med
utarbeidelse og revidering av strategisk plan. Styret
vedtok i november  ny strategisk plan, ”Møre
”. Årlig vedtar også styret overordnede retnings-
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater

linjer for styring og kontroll i konsernet, og dattersel-
skaper vedtar individuelle risikostrategier tilpasset sin
virksomhet. Det er vedtatt egne retningslinjer for hvert
vesentlige risikoområde, herunder blant annet kredit-
trisiko, motpartsrisiko, markedsrisiko, konsentrasjons-
risiko, operasjonell risiko og likviditetsrisiko.
De ulike retningslinjene danner rammeverk for konser-
nets ICAAP. Styret tar aktivt del i årlig prosess og eta-
blerer eierskap til vurderingene og beregningene som
fremkommer, blant annet gjennom ICAAP sin sentrale
rolle i langsiktig strategisk plan. Som en del av ICAAP
inngår ILAAP, som er bankens vurdering av likviditets-
og finansieringsrisiko. Gjennomførte beregninger i
ICAAP  viser at konsernets kapitaldekning er ro-
bust for å kunne møte vesentlig mer negativ økono-
misk utvikling enn det som ligger til grunn i langsiktig
strategisk plan. Dette er understøttet både av økono-
miske beregninger, samt av simuleringer ved bruk av
ulike stresstester.
Sparebanken Møre har etablert en oppfølgings- og
kontrollstruktur som skal sørge for at strategisk plans
overordnede rammeverk blir overholdt. Konsernets risi-
koeksponering og risikoutvikling følges overordnet opp
ved periodiske rapporter til ledelsen, risikoutvalget og
styret. Ett av risikoutvalgets hovedformål er å påse at
Sparebanken Møres risikohåndtering blir godt ivaretatt.
Styret vurderer Sparebanken Møres samlede risiko-
eksponeringer å ligge innenfor konsernets målsatte
risikoprofil. Det er styrets oppfatning at konsernets og
bankens risikostyring er god.
EUs kapitalkravsregelverk CRR/CRD IV er gjort gjel-
dende i Norge, og Sparebanken Møre rapporterer
blant annet kapitaldekningskrav og likviditetskrav i
henhold til dette regelverket. En revidering av regel-
verket antas å tre i kraft i Norge i løpet av , og
medfører flere endringer som utvidelse av SMB-rabat-
ten og innføring av et minimumskrav for NSFR.
Basert på kapitaldekningsregelverket består mini-
mumskravet for kapitaldekning av et Pilar - og et Pilar
 krav. Pilar -tillegget gjelder for risikoer som ikke er
dekket eller bare delvis er dekket av Pilar . Finans-
tilsynet fastsatte bankens Pilar -krav til , prosent
gjeldende fra . mars . Finanstilsynet vil ved
neste fastsetting av Pilar -kravet i tillegg uttrykke
en forventing om en kapitalkravsmargin (PG) ut over
det samlede risikovektede kapitalkravet.
For Sparebanken Møre utgjør det totale minimumskra-
vet til ren kjernekapital , prosent pr. . desember
. Norges Bank har besluttet å øke kravet til mot-
syklisk kapitalbuffer til , prosent fra og med . juni
, og videre til , prosent med virkning fra . de-
sember . Det er også varslet om en videre økning
til , prosent fra første halvår . Finansdeparte-
mentet har fastsatt at systemrisikobufferkravet økes
fra , til , prosent med virkning fra . desember
 for banker som benytter standardmetoden og
IRB grunnleggende.
Ved innføring av «Bankpakken» i norsk regelverk,
sannsynligvis med virkning fra . juni , vil
SMB-rabatten utvides. Det er anslått at effekten vil
bedre konsernets rene kjernekapitaldekning med ,
prosentpoeng. Finanstilsynet offentliggjorde . juni
 rundskriv / vedrørende krav til IRB-mo-
deller. Det er foretatt en vurdering i regi av IRB-banke-
ne av at rundskrivet er i strid med EU-regelverket, noe
som er kommunisert til Finansdepartementet. Spare-
banken Møre har anslått effekten av endring i referan-
semodellen for boliglån til å utgjøre en reduksjon i ren
kjernekapitaldekning på , prosentpoeng. Effekten
er ikke inntatt i bankens kapitalrapportering. Spare-
banken Møre har søkt Finanstilsynet om endringer i
IRB-modellene og i kalibreringsrammeverket, og av-
venter svar fra tilsynet.
Sparebanken Møre har tillatelse fra Finanstilsynet til
å bruke grunnleggende IRB-metode for beregning av
kapitalkrav for kredittengasjement. Beregninger knyt-
tet til operasjonell risiko gjøres ut fra basismetoden.
Ved utgangen av  har Sparebanken Møre en kapi-
taldekning godt over de regulatoriske kapitalkravene
og den internt satte minimumsmålsettingen for ren
kjernekapital på , prosent. Ansvarlig kapital utgjør
, prosent (, prosent), kjernekapital , pro-
sent (, prosent), hvorav ren kjernekapital utgjør
, prosent (, prosent).
Minstekravet til uvektet kjernekapitalandel er fast-
satt til  prosent. I tillegg skal alle banker ha en buffer
på minst  prosentpoeng. Ved utgangen av  var
uvektet kjernekapitalandel for Sparebanken Møre ,
prosent (, prosent), som gir en god margin til det to-
tale kravet på  prosent.
Styret har løpende oppfølging av kapitaldekningen,
og konsernet skal ha et kapitaliseringsnivå som sam-
svarer med den aksepterte risikotoleransen. I bankens
gjenopprettingsplan klargjøres alternativer som kon-
sernet kan gjennomføre dersom kapitaldekningen
kommer under stress. Alternativene listes i prioritert
rekkefølge, med beskrivelse av tiltak, samt angivelse
av planlagt iverksettelse om nødvendig.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater

Kredittrisiko
Kredittrisiko (eller motpartsrisiko) er risiko for tap
knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan
gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne
avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestå-
ende krav.
Kredittrisiko omfatter også konsentrasjonsrisiko, her-
under risiko knyttet til store engasjement med samme
kunde, konsentrasjon innenfor geografiske områder
eller næringer eller med likeartede grupper av kunder.
Kredittrisiko representerer Sparebanken Møres stør-
ste risikoområde. Konsernet har en moderat risikopro-
fil for kredittrisiko, slik denne er definert gjennom
konsernets kredittrisikostrategi. Strategien gir blant
annet rammer for konsentrasjon knyttet til bransjer
og engasjementstørrelser, geografisk eksponering,
vekstmål og risikonivå.
Etterlevelse av styrets vedtak innenfor kredittområdet
overvåkes av seksjon Risikostyring og Compliance,
som er uavhengig av kundeenhetene. Styret mottar
gjennom året løpende rapportering om utviklingen
i kredittrisikoen presentert i månedlig risikorapport.
I tillegg gjennomføres det egne periodiske gjennom-
ganger av kredittområdet i revisjons- og risikoutvalge-
ne. I henhold til boliglånsforskriften og utlånsforskrif-
ten mottar styret kvartalsvise rapporter. Sparebanken
Møres interne retningslinjer er tilpasset i henhold til
Finanstilsynets retningslinjer om utlån til boligformål.
Sparebanken Møre har som en del av IRB-systemet
egne risikoklassifiseringsmodeller som kundene klas-
sifiseres etter:
• Forventet misligholdsfrekvens (PD) brukes som mål
på kvalitet. Kunden klassifiseres i risikoklasse ut fra
sannsynlighet for mislighold.
• Forventet engasjement ved mislighold (EAD) er en
beregnet størrelse hvor trukket engasjement eller
utlån, lånetilsagn og en andel av bevilgede, utrukne
rammer inngår.
• Tap gitt mislighold (LGD) angir hvor mye konsernet
forventer å tape dersom kunden misligholder sine
forpliktelser. Modellene tar hensyn til sikkerhetene
kunden har stilt, fremtidig kontantstrøm og andre
relevante faktorer.
Disse modellene er et vesentlig bidrag i den interne
styringen av kredittrisiko. Det gjennomføres månedlig
scoring av kundene, og dette gir grunnlag for løpende
overvåkning av utviklingen i Sparebanken Møres kre-
dittrisiko. Egne søknadsscoremodeller benyttes i kre-
dittbevilgningsprosessen.
Gjennom konsernets rapporteringsportal har hver
enkelt medarbeider med kundeansvar tilgang til rap-
porter som viser utviklingen i sin porteføljes kredittri-
siko. Portalen er hierarkisk oppbygd slik at lederne i
Sparebanken Møre kan følge utviklingen innenfor sine
respektive ansvarsområder. Rapporteringen benyttes
blant annet til analyser av kunder, porteføljer og bran-
sjer. Portalen gir også kundeansvarlige oversikt over
kunders posisjoner og rammer relatert til eksponering
i finansielle instrument.
Avdeling Spesialengasjement utgjør en del av seksjon
Risikostyring og Compliance. Målsettingen med den-
ne avdelingen er å effektivisere taps- og misligholds-
prosessen. Gjennom dette øker man kvaliteten og
profesjonaliseringen i håndteringen av utsatte enga-
sjement, og man sikrer objektivitet og uavhengig be-
handling. Avdelingen rapporterer oppover i ledelses-
hierarkiet uavhengig av linjen.
Styret vurderer Sparebanken Møres samlede kredit-
trisiko å være innenfor den vedtatte risikotoleransen
i konsernet. Eksponeringen mot store engasjement er
godt innenfor vedtatte rammer, og oppfølging og kon-
troll på dette området er god. Styret mener at Spare-
banken Møre er godt rustet til å håndtere eventuell økt
kredittrisiko i utlånsporteføljen, og konsernet har et
godt grunnlag for økt satsing mot gode utlånsprosjekt
i Sparebanken Møres virkeområde fremover.
Klimarisiko
Klimarisiko er konsekvenser som følge av klima-
endringer. Klimarisiko vil også påvirke bankens kre-
dittrisiko. Det er derfor avgjørende at banken forstår
hvordan klimarisiko vil påvirke næringslivskundenes
forretningsmodeller og lønnsomhet. Samtidig skal ban-
ken være pådriver for at kunden ikke påvirker klimaet
negativt, men går i en grønnere retning (lavutslipp).
I vurderingen av klimarisiko skal særlig to risikoer vur-
deres; fysisk risiko og overgangsrisiko:
Fysisk klimarisiko oppstår som følge av hyppigere og
mer alvorlige episoder med tørke, flom, nedbør, stor-
mer, ras og stigende havnivå.
Overgangsrisiko er risiko knyttet til endringer og opp-
trapping av klimapolitikken/reguleringer, utviklingen
av ny teknologi og endrede kundepreferanser (forbru-
kere) og investorkrav som kan føre til brå endringer i
markedsverdien til finansielle aktiva og særlig eiende-
ler knyttet til karbonintensiv virksomhet (høyt forbruk
av energi fra fossilt brensel; kull, olje, naturgass, olje-
skifer og tjæresand).
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater

Fra og med regnskapsåret  rapporteres klimari-
siko i henhold til rammeverket Task Force on Clima-
te-related Financial Disclosures (TCFD).
Fra og med Q  er det implementert ESG-risiko-
analyse som skal gjennomføres på alle næringslivs-
kunder med engasjement over et gitt terskelnivå. I
analysen gjennomføres det vurdering av selskapene
innenfor de tre ESG-dimensjonene miljø, sosiale for-
hold og virksomhetsstyring, men med hovedvekt på
miljø- og klimarisiko. Analysen gjennomføres i en egen
ESG-risikomodul, og kunden scores med lav, moderat
eller høy ESG-risiko. Resultat av analysene rapporte-
res til styret kvartalsvis.
Det er styrets oppfatning at bankens drift er innrettet
slik at klimarisiko er innenfor bankens risikotoleranse.
Markedsrisiko
Markedsrisiko i Sparebanken Møre fremkommer i ho-
vedsak som følge av de aktiviteter som utføres for å
understøtte konsernets daglige drift. I dette ligger
konsernets finansiering, obligasjonsporteføljen som
holdes for å kunne møte likviditetsbehov og sikre lå-
neadgang i Norges Bank, samt kundegenerert rente-
og valutahandel.
I markedsrisikostrategien fastsetter styret rammer
for konsernets markedsrisiko. Rammene overvåkes av
seksjon Risikostyring og Compliance. Rammestørrel-
sene fastsettes med bakgrunn i analyser av negative
markedsbevegelser. Basert på evaluering av risikopro-
fil, styring og kontroll legges det til grunn at banken
aksepterer lav risiko innenfor markedsrisikoområdet.
Rapportering av markedsaktiviteten inngår i Spare-
banken Møres periodiske Risikorapport til ledelse,
risiko utvalg og styre. Månedlig rapporteres resultat-
utvikling, samt faktisk risikoeksponering innenfor hver
portefølje enkeltvis og aggregert. De rammer som gjel-
der for markedsrisiko er konservative, og samlet utgjør
markedsrisikoen en liten andel av konsernets totale
risiko.
Styret mener at konsernets risikoeksponering innen-
for markedsrisikoområdet er innenfor de vedtatte risi-
kotoleransegrensene.
Likviditetsrisiko
Styringen av Sparebanken Møres finansieringsstruk-
tur er fastsatt i en overordnet finansieringsstrategi.
Strategien gjenspeiler det moderate risikonivået som
aksepteres for dette risikoområdet. Her beskrives de
mål Sparebanken Møre har for å bevare sin finansielle
styrke. Det er definert konkrete rammer på ulike om-
råder for konsernets likviditetsstyring. I Sparebanken
Møres gjenopprettingsplan er det beskrevet hvordan
likviditetssituasjonen skal håndteres i urolige finans-
markeder.
Det er etablert to sentrale kvantitative krav til likvidi-
tet:
• Krav til likviditetsdekning under stress: Liquidity
Coverage Ratio (LCR)
• Krav til langsiktig stabil finansiering: Net Stable
Funding Ratio (NSFR)
LCR måler institusjonens evne til å overleve en
stressperiode på  dager. LCR øker betydningen av
likvide eiendeler med høy kvalitet. NSFR måler langsik-
tigheten i institusjonens finansiering. NSFR medfører
at institusjonene i større grad må finansiere illikvide
eiendeler ved hjelp av stabil og langsiktig finansiering.
Regulatorisk minimumskrav til LCR er på  prosent.
Konsernet har etablert en intern minimumsmålsetting
for LCR på , og rapporteringen viser at Spareban-
ken Møre ligger med god margin til kravet.
Generelt innebærer strengere likviditetskrav en ve-
sentlig rentekostnad for banken. I tillegg gjør det ban-
ken mer utsatt for endringer i kredittspread.
For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes
på et lavt nivå, skal utlån til kunder i hovedsak finansi-
eres ved kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld.
Konsernets innskuddsdekning pr. utgangen av 
utgjør , prosent.
Møre Boligkreditt AS gir konsernet en økt diversifise-
ring av finansieringskildene. Selskapet utsteder obli-
gasjoner med fortrinnsrett. Banken overdrar deler av
boliglånsporteføljen til kredittforetaket, og dette gir
således tilgang til å utnytte disse finansieringsmu-
lighetene. Ved utgangen av  er  prosent av
konsernets totale utlån (ca.  prosent av lån til per-
sonmarkedet) overført til boligkredittforetaket. Spare-
banken Møre vil fortsette å overføre lån til Møre Bo-
ligkreditt AS i samsvar med finansieringsstrategiens
planer. Ved årsskiftet hadde Møre Boligkreditt AS ut-
stedt  lån som kvalifiserer til Nivå A-likviditet i LCR.
Møre Boligkreditt AS vil framover utstede og bygge
opp flere lån i denne kategorien.
For ytterligere å få tilgang til nye finansieringskilder,
og for å søke stabilisert tilgang til finansieringen fra
eksterne kilder, er både Sparebanken Møre og Møre
Boligkreditt AS sine utstedelser ratet av ratingbyrået
Moody’s.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater

Ratingbyrået Moody’s oppgraderte i januar  Spa-
rebanken Møres langsiktige rating fra A til A med
stabile utsikter. Obligasjoner utstedt av Møre Bolig-
kreditt AS er ratet Aaa av Moody’s.
I sammensetningen av den eksterne finansieringen er
det prioritert å ha relativ høy andel med løpetid over
ett år. Total markedsfinansiering endte på netto ,
mrd. kroner ved årsskiftet – vel  prosent av denne
finansieringen har restløpetid ut over ett år. Morban-
kens utestående seniorobligasjoner, med løpetid over
ett år, har ved utgangen av  en vektet gjenståen-
de løpetid på , år, mens finansieringen fra obliga-
sjoner med fortrinnsrett tilsvarende har en gjenståen-
de løpetid på , år.
Sparebanken Møre har implementert styrerapporte-
ring knyttet til likviditetsområdet basert på rapporte-
ringsstrukturen i Finanstilsynets modul for likviditets-
risiko.
Styret får hver måned en gjennomgang av bankens li-
kviditetsstatus og faktiske kostnader ved markedslån,
utvikling i marginalkostnad og gjennomsnittlige inn-
lånskostnader – samt prognoser for likviditetsbehov
og kommentarer til refinansiering i perioden framover.
Styret mottar også månedlig status i Risikorapporten
om likviditetssituasjonen, og umiddelbart hvis det
skjer viktige endringer som kan påvirke nåværende el-
ler framtidig likviditetssituasjon. I rapporteringen inn-
går flere ulike nøkkeltall knyttet til utvikling i soliditet,
balanse- og resultatutvikling, tap/mislighold og utvik-
ling i cost of funds. Rapporteringen søker å identifisere
likviditetssituasjon under normal drift, avdekke tidlige
«faresignaler» og vurdere bankens stresskapasitet.
Det er styrets vurdering at likviditetssituasjonen ved
utgangen av året er god. Styret mener også at den lø-
pende likviditetsstyringen i konsernet er god.
Operasjonell risiko
Styring av Sparebanken Møres operasjonelle risiko er
fastsatt i en strategi som blir evaluert og vedtatt av
styret årlig. Strategien presiserer risikotoleransen som
aksepteres for dette risikoområdet.
Operasjonell risiko defineres som risiko for tap som føl-
ge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser
eller systemer, menneskelige feil, eller eksterne hendel-
ser. Operasjonell risiko er et omfattende risikoområde,
og inkluderer blant annet juridisk risiko og omdømme-
risiko i prosessene, cyber-/IT-risiko, tredjepartsrisiko,
adferdsrisiko, antihvitvask og personvern med mer.
Prosessen for styring av operasjonell risiko skal sikre
at ingen enkelthendelse kan skade Sparebanken Mø-
res finansielle stilling i alvorlig grad. Styret har vedtatt
interne retningslinjer for området, og det gjennomfø-
res risikovurderinger basert på eksterne og interne
hendelser som banken er eksponert for. Det har ikke
forekommet enkelthendelser i løpet av  med be-
tydelige konsekvenser.
Operasjonell risiko er i stor endring. Dette er drevet
av digitaliseringen av samfunnet og finansnæringen.
Risikoer knyttet til informasjonssikkerhet ved f.eks.
hacking øker som følge av dette, samtidig som risi-
koen for menneskelig svikt kan reduseres på utvalgte
områder.
Digitale banktjenester og øvrige IT-tjenester var pre-
get av god kvalitet og stabilitet i . Godt samar-
beid mellom aktørene i næringen gir et viktig bidrag
i arbeidet med å redusere konsekvensene av målret-
tede angrep mot banker og andre finansinstitusjoner.
Sparebanken Møre har stort fokus på informasjonssik-
kerhet, også blant bankens ansatte og hos bankens
leverandører. Gjennom hele koronapandemien har det
blitt gjennomført jevnlige obligatoriske e-læringskurs i
informasjonssikkerhet for alle ansatte i banken.
Bankens forretningsmodell med datterselskap, til-
knyttede selskap gjennom utkontraktering av flere kri-
tiske prosesser og økende krav til regulatorisk regel-
verk vil få konsekvenser for den operasjonelle risikoen.
Covid- har også bidratt til en endring i risikobildet,
og dette samlet understreker viktigheten av å ha sty-
ring og kontroll på den operasjonelle risikoen.
Banken vurderer arbeidet innen antihvitvask som
svært viktig. Hvitvaskingsansvarlig rapporterer tett til
styret, og det er i løpet av året tilført flere ressurser til
dette arbeidet i banken.
Det jobbes kontinuerlig med etterlevelse av person-
vernregelverket i organisasjonen gjennom løpende
vurderinger i enkeltsaker og involvering i prosjekter.
Personvernavvik følges tett og er gjennom året rap-
portert til Datatilsynet.
De regulatoriske kravene og føringene for styring og
kontroll av operasjonell risiko er økende, og banken er
i gang med å profesjonalisere dette området. Selv om
styring og kontroll er gjennomført i mange år, ser ban-
ken behov for en bred inngang til forbedringsarbei-
det. Banken er i gang med et omfattende prosjekt for
å designe og implementere et rammeverk for styring
og kontroll av operasjonell risiko som bidrar til at risi-
koeksponeringen er innenfor risikotoleranse, ivaretar
regulatoriske krav og forventninger og bidrar til kon-
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater

tinuerlig forbedring. Gjennom dette arbeidet er det i
 identifisert og kvantifisert operasjonelle risikoer
som banken er eksponert for.
Sparebanken Møre legger stor vekt på utadrettede ak-
tiviteter der kunden står i fokus. God kompetanse hos
medarbeidere og produkter som er godt egnet til å dek-
ke kundenes behov er viktige bidrag for å redusere den
operasjonelle risikoen, og samtidig gi kundene en god
opplevelse. Alle ansatte i kundeposisjon er autorisert i
FinAut sine autorisasjonsordninger. De får også løpen-
de oppdateringer i markedsutvikling, systemopplæring
og trening i utøvelse av god kunderådgiving.
Sparebanken Møres operative og etablerte intern-
kontroll er et viktig hjelpemiddel for å redusere den
operasjonelle risikoen, både gjennom avdekking og
oppfølging. Styret mottar kvartalsvise risikorapporter
som inkluderer risikoen knyttet til vesentlige avvik og
hendelser som måtte oppstå.
Styret mener at bankens samlede risikoeksponering
knyttet til operasjonell risiko er forsvarlig.
Compliancerisiko
Compliancerisiko er løpende og fremtidig risiko med
hensyn til inntjening og kapital knyttet til konsernets
brudd på eller manglende etterlevelse av krav fastsatt
i eller i medhold av lov og forskrift.
Compliancerisiko kan medføre offentlige sanksjoner
(tap av konsesjon eller bøter), privatrettslig kompen-
sasjon, og/eller erstatning for skade ved kontrakts-
brudd. Compliancerisiko kan også medføre tap av om-
dømme, begrense forretningsmuligheter og redusere
ekspansjonspotensial.
Sparebanken Møres overordnede mål for compliance
er å sikre at konsernet opererer i samsvar med lov og
forskrift, og toleranse for avvik skal være lav.
Hovedprinsippet for etterlevelse av de regulatoriske
krav som Sparebanken Møre er eksponert for, er en
arbeids- og ansvarsdeling. Det innebærer at de ulike
divisjoner, seksjoner, avdelinger og forretningsenhe-
ter har et selvstendig ansvar for å påse at lover og for-
skrifter følges i det daglige.
Alle ansatte har et selvstendig ansvar for å etterleve ru-
tiner og retningslinjer etablert i samsvar med lov og for-
skrift, herunder gi tilbakemelding ved eventuelle avvik.
Konsernets compliancefunksjon skal påse etterlevel-
se av krav fastsatt i lov eller forskrift, og rapporterer
direkte til administrerende direktør og styret. Funk-
sjonen har ansvar for å identifisere, vurdere, overvåke,
rapportere og gi råd om compliancerisiko.
Styret vedtar årlig instruks for compliancefunksjonen
og mottar kvartalsvis compliancerapporter. Det er
styrets oppfatning at bankens drift er innrettet slik at
compliancerisiko er innenfor vedtatt risikotoleranse.
Internkontroll knyttet til regnskaps-
rapporteringsprosessen
Formålet med internkontrollen knyttet til regnskaps-
rapporteringsprosessen er å sørge for at avlagt regn-
skap er uten vesentlig feil. Videre skal internkontrollen
sørge for at de eksterne regnskapskravene oppfylles,
samt at den informasjonen som publiseres til analyti-
kere, tilsynsmyndigheter, investorer, kunder og andre
interessenter er fullstendig og gir et rettvisende bilde
av konsernets finansielle situasjon.
Ansvar for regnskapsrapporterings prosessen er til-
lagt seksjon Økonomi og Finans.
Registrering av transaksjoner skjer i kjernesystemene
til banken, og det gjennomføres daglige avstemmin-
ger mellom disse systemene og regnskapssystemet
(BGL). Det tas ut periodiske styringsrapporter fra
regnskapssystemet som kvalitetssjekkes. Eventuel-
le registrerte avvik korrigeres fortløpende. Månedlig
utarbeides ulike styringsrapporter; BMS, analyser, ri-
sikorapporter mv., og regnskapsmessig konsolidering
med tilhørende internregnskap gjennomføres både
månedlig og kvartalsvis. Både resultat-, balanseposter
og noteopplysninger avstemmes mot regnskapssys-
tem og tidligere rapporteringer.
Et ledd i internkontrollen knyttet til rapporteringen av
årsregnskapet er samarbeidet med ekstern revisor og
deres revisjon av konsernets regnskap.
Kvartalsregnskapene og årsregnskap behandles av
bankens konsernledelse og revisjonsutvalget, før en-
delig behandling i styret. Årsregnskapet behandles i
tillegg av generalforsamlingen.
Rapportering av internkontroll
Rapportering av internkontroll i Sparebanken Møre er
organisert desentralt med avdeling Compliance som
koordinerende enhet. Det gjennomføres årlig lederbe-
kreftelse av internkontrollen hvor alle ledere på nivå ,
 og  deltar.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater

Administrerende direktør har videre avlagt årlig rap-
port til styret vedrørende en samlet vurdering av risi-
kosituasjonen, og en vurdering av om de etablerte in-
ternkontrollene fungerer.
Styret har mottatt løpende rapportering om driften
og risikosituasjonen gjennom året. Basert på mottatte
rapporteringer mener styret at internkontrollen er for-
svarlig ivaretatt i Sparebanken Møre.
Bærekraft og samfunnsansvar
Sparebanken Møre har en klar målsetting om å være
en pådriver for bærekraftig utvikling. Styret har ved-
tatt konsernets bærekraftsstrategi, og det er etablert
egne handlingsplaner og tiltak i bankens seksjoner/di-
visjoner for å integrere bærekraft og samfunnsansvar i
konsernets virksomhet. Bærekraft er videre løftet frem
som ett av fem hovedområder i konsernstrategien for
perioden -.
Sparebanken Møre har gjennom sin tilslutning til
UNEP FIs Principles for responsible banking forplik-
tet seg til å tilpasse forretningsstrategien til FNs
bærekraftsmål, Parisavtalen og relevante nasjonale
rammeverk.
Konsernet avlegger en årlig redegjørelse om sam-
funnsansvar i samsvar med regnskapsloven § -c.
Det rapporteres i henhold til rapporteringsstandarden
GRI (Global Reporting Initiativ).
Rapporteringen inneholder beskrivelser av mål, status
og planer for bærekraftstemaer som er definert som
de mest vesentlige for Sparebanken Møre. Rapporte-
ringen inkluderer informasjon om hvordan Spareban-
ken Møre jobber for og ivaretar sitt ansvar innen men-
neskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale
forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon
i forretningsstrategier, daglig drift og i forholdet til in-
teressenter.
Bankens redegjørelse for bærekraft og samfunnsan-
svar finnes i eget kapittel i årsrapporten.
Medarbeidere og arbeidsmiljø
Sparebanken Møre skal være en svært attraktiv ar-
beidsgiver, og medarbeiderne skal trives, være i utvik-
ling og bidra til et godt arbeidsmiljø for alle. Dette skal
blant annet oppnås gjennom personalpolitiske tiltak,
involvering og utvikling av medarbeiderne og reflek-
terte tilbakemeldinger.
Medarbeidernes tilfredshet måles årlig, og både ar-
beidsmiljø, engasjement, ledelse og kommunikasjon
samt risikokulturen i Sparebanken Møre kartlegges.
For  ble AMU-score , på en skala fra -, noe
som gjenspeiler et svært godt arbeidsmiljø. Det er like-
vel en svak nedgang fra resultatet i  på ,, noe
som til dels kan tilskrives Covid- situasjonen. Un-
dersøkelsen, inkludert alle ansattes kommentarer, er
nøye gjennomgått, systematisert og har resultert i en
konkret handlingsplan.
Sparebanken Møre skal gjennom systematisk HMS -
arbeid, god ledelse og godt arbeidsmiljø bidra til lavt
jobbrelatert sykefravær. Sykefraværet har vært lavt
over tid, og i  var det , prosent.
Les mer om bankens arbeid med kompetanseutvik-
ling, samt om arbeidsforhold, likestilling og mangfold i
kapittelet om bærekraft og samfunnsansvar.
Styreansvarsforsikring
Sparebanken Møre har tegnet styreansvarsforsikring
i forsikringsselskapet AIG. Sikrede er tidligere, nåvæ-
rende eller fremtidige styremedlemmer, daglig leder
og medlem av tilsvarende styreorgan i konsernet med
datterselskaper. Kontinuitetsdato . januar .
Intern revisjon
Internrevisjonens mandat er å gi en uavhengig vurde-
ring av kvaliteten og effektiviteten av styring og kon-
troll, risikostyring og internkontroll, samt etterlevelse
av relevante lover og forskrifter.
Konsernets internrevisjon har i  vært utkontrak-
tert til EY. Internrevisjonen rapporterer til risikoutval-
get og styret. Det er utarbeidet plan for internrevisors
arbeid som er vedtatt av styret. Risikoutvalget og sty-
ret har i  mottatt regelmessige rapporter fra in-
ternrevisor i henhold til denne planen, og det er ikke
avdekket vesentlige brudd på relevante lover eller for-
skrifter.
Fortsatt drift
I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning be-
krefter styret at forutsetningen for fortsatt drift er til
stede, og at årsregnskapet er avlagt under forutset-
ning om fortsatt drift. Til grunn for dette ligger konser-
nets langsiktige prognoser for de kommende år.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater

Hendelser etter balansedagen
Det har ikke vært vesentlige hendelser etter balanse-
dato som påvirker det avlagte årsregnskapet.
Utsiktene fremover
Året  ble i stor grad preget av økonomisk gjeninn-
henting hjemme og ute. I de fleste land og regioner
tok produksjon og etterspørsel seg opp etter hvert
som de strengeste smitteverntiltakene ble avviklet.
Oppgangen førte til lavere ledighet og økt omsetning
i næringslivet. Oppgangen var en følge av lettelser av
mange og til dels inngripende smitteverntiltak gjen-
nom lengre tid, en omfattende vaksineutrulling, øko-
nomiske støttetiltak til bedrifter og husholdninger og
rekordlave renter.
Også i Møre og Romsdal tok produksjon og etterspør-
sel seg opp i løpet av fjoråret. Riktignok steg ledighe-
ten litt i desember som følge av innføringen av mer
omfattende smittevernstiltak. I midten av måneden
utgjorde andelen helt ledige , prosent av arbeids-
styrken ifølge NAV. Den tilsvarende ledighetsprosen-
ten for landet som helhet var på , prosent. Det var
særlig innenfor tjenesteytende næringer som hotell,
restaurant, reiseliv og kultur at ledigheten steg. Ifølge
NAV Møre og Romsdal har imidlertid den økte smitten
og de strengere smitteverntiltakene ikke ført til noen
stor økning i ledigheten. Det rapporteres også om stor
mangel på etterspurt arbeidskraft.
Det var et høyt aktivitetsnivå i en rekke næringer i fjor.
Blant annet gjelder dette innenfor sjømatnæringen,
bygg og anlegg og de deler av industrien som er knyt-
tet opp mot vareproduksjon. Videre har det vært en
kraftig oppgang i detaljomsetningen som følge av pe-
riodevise nedstengninger av tjenestesektoren. Frem
til november var det også en betydelig vekst i etter-
spørselen etter tjenester. Etter hvert som smittevern-
stiltakene avvikles, vil trolig produksjonen av tjenester
i fylket igjen stige. Det forventes at ledigheten da vil
kunne falle ned mot nivået fra før pandemien.
Bedringen i realøkonomien har i stor grad påvirket ut-
viklingen i finansmarkedene. Blant annet ble oppgan-
gen for hovedindeksen på Oslo Børs i fjor på hele 
prosent. For den brede S&P  indeksen i USA var
oppgangen på  prosent. Bedringen i investorenes
risikovilje, kombinert med en svært kraftig oppgang
i oljeprisen, førte til at den norske kronen styrket seg
med nesten  øre til rundt kr.  mot euro. Samtidig
steg de langsiktige rentene på forventninger om høy-
ere styringsrenter.
Under gjeninnhentingen har inflasjonen tatt seg kraf-
tig opp. Særlig har dette vært tilfellet i USA. Konsum-
prisveksten i USA lå i desember  på , prosent.
Dette er den høyeste konsumprisveksten siden .
Også i Norge var det en betydelig oppgang i konsum-
prisveksten gjennom fjoråret. De viktigste årsakene
til oppgangen i prisveksten er høy etterspørsel et-
ter varer under pandemien, problemer med å få tak i
innsatsfaktorer og arbeidskraft samt høye råvare- og
energipriser.
Det ligger an til at den økonomiske gjeninnhentingen
vil fortsette i . Samtidig vil inflasjonen, i hvert fall
på kort sikt, holde seg høy. Som følge av dette har flere
sentralbanker signalisert at de trolig vil øke sine sty-
ringsrenter i løpet av året. Blant annet gjelder dette
den amerikanske sentralbanken som har signalisert at
den første renteøkningen sannsynligvis vil finne sted
i mars. Etter dette vil renten trolig bli satt ytterligere
opp. Videre signaliserte Norges Bank i sin pengepo-
litiske rapport fra desember  at styringsrenten
vil bli satt opp tre ganger i år. Forventningene i rente-
markedene indikerer at risikoen på sentralbankenes
rente anslag er på oppsiden.
Sentralbankene fremholder at det er stor usikkerhet
knyttet til de økonomiske utsiktene, blant annet knyt-
tet til veksten i verdensøkonomien gjennom faren for
nye og omfattende smitteutbrudd, inflasjon og renter
samt eiendomssektoren i Kina. Den økonomiske usik-
kerheten framover forsterkes av Russlands invasjon i
Ukraina. På kort sikt ser vi store utslag i aksje- valu-
ta- og kapitalmarkedene med høy volatilitet, verdifall,
marginutgang og bevegelse fra mindre sikre til sikre
aktiva som solide statsobligasjoner og tilfluktsvalu-
taer. Innførte sanksjoner mot Russland, som vesent-
lig energiprodusent har medført at olje- og gasspri-
sene har steget markert. I  vil disse forholdene
trolig være hovedtemaene i aksje-, rente-, valuta- og
energimarkedet. Ut over  vil høyere energipriser
forsterke inflasjonen og kunne bidra til høyere renter
enn det vi ellers ville ha hatt. I Norge er risikoen for
et fall i boligprisene, høyere rente og flere konkurser
etter hvert som støttetiltakene avvikles viktige risiko-
faktorer.
Banken registrerte god aktivitet gjennom  med
tiltakende veksttakt i totale utlån sammenlignet ut-
gangen av . -månedersveksten endte på
, prosent, mot , prosent ved utgangen av .
-månedersveksten i utlån til personmarkedet endte
på , prosent ved utgangen av året, mens utlån-
sveksten til næringslivsmarkedet endte på , pro-
sent. Innskuddene økte med , prosent de tolv siste
månedene fram til utgangen av , og innskudds-
dekningen holder seg høy.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater

Banken har en solid kapitalbase og god likviditet, og
vil også framover være en sterk og engasjert støtte-
spiller for våre kunder. Fokus er hele tiden å ha god
drift og lønnsomhet.
Sparebanken Møres strategiske finansielle resultat-
mål er en egenkapitalavkastning som overstiger 
prosent og en kostnadsandel under  prosent. De
aktivitetsdempende tiltak som følge av koronapan-
demien har påvirket markedet slik at målene ikke ble
nådd i . Styret forventer en bedring av måltallene
og at iverksatte tiltak gjør at målene vil nås i .
Takk
Styret vil takke de ansatte og tillitsvalgte i konsernet
for deres gode bidrag i . Styret vil også takke
Sparebanken Møres kunder, investorer og øvrige for-
bindelser for det gode samarbeidet gjennom året.
Trond Lars Nydal
ADM. DIREKTØR
Ålesund, . mars 
I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE
Leif-Arne Langøy
STYRELEDER
Kåre Øyvind Vassdal
Henrik Grung
STYRETS NESTLEDER
Therese Monsås Langset
Jill Aasen
Helge Karsten Knudsen
Ann Magritt Bjåstad Vikebakk
Marie Rekdal Hide
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021

Galten i Volda
Resultat
RESULTAT
KONSERN MORBANK
2020 2021
(Mill. kroner)
Note 2021 2020
1 954 1 723 Renteinntekter 1 168 1 309
727 457 Rentekostnader 261 427
1 227 1 266 Netto renteinntekter 15
907 882
210 226 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 226 209
31 34 Provisjonskostnader og kostnader fra banktjenester 34 31
27 26 Andre driftsinntekter 45 44
206 218 Netto provisjons- og andre driftsinntekter 16
237 222
74 43 Netto resultat fra finansielle instrumenter 17
284 303
280 261 Sum andre inntekter 521 525
1 507 1 527 Sum inntekter 4
1 428 1 407
337 360 Lønn m.v. 18
20 340 322
46 45 Av- og nedskrivninger på ikke-finansielle eiendeler 30
31 32 50 51
241 240 Andre driftskostnader 19
29 30 35 225 223
624 645 Sum driftskostnader 615 596
883 882 Resultat før tap 813 811
149 49 Tap på utlån, garantier m.v. 9
10 50 148
734 833 Resultat før skatt 4
763 663
167 191 Skattekostnad 21
124 102
567 642 Resultat for regnskapsåret 639 561
540 619 Tilordnet egenkapitaleiere 616 534
27 23 Tilordnet fondsobligasjonseiere 23 27
135 160 Overført til utbyttemidler for lokalsamfunnet 1) 160 135
133 158 Utbytte på egenkapitalbevis 1) 158 133
134 150 Overført til grunnfond 150 134
132 148 Overført til utjevningsfond 148 132
6 3 Overført til annen egenkapital 0 0
540 619 Sum foreslåtte disponeringer 616 534
27,10 31,10 Resultat pr. egenkapitalbevis (kroner) 2) 34
30,98 26,83
27,10 31,10 Utvannet resultat pr. egenkapitalbevis (kroner) 2) 34
30,98 26,83
1) Overføres til annen egenkapital inntil endelig vedtak foreligger.
2) Beregnet med utgangspunkt i egenkapitalbeviseiernes andel (49,7 %) av årets resultat som tilfaller egenkapitaleierne.
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

UTVIDET RESULTAT
KONSERN MORBANK
2020 2021
(Mill. kroner)
Note 2021 2020
567 642 Resultat for regnskapsåret 639 561
Andre inntekter/kostnader som reverseres over ordinært resultat:
3 3 Verdiendring basisspreader
00
-1 -1 Skatteeffekt av verdiendring basisspreader 21
00
Andre inntekter/kostnader som ikke reverseres over ordinært resultat:
-36 12 Estimatavvik pensjon 20
12 -36
9 -3 Skatteeffekt av estimatavvik pensjon 21
-3 9
542 653 Totalresultat for regnskapsåret 648 534
515 630 Tilordnet egenkapitaleiere 625 507
27 23 Tilordnet fondsobligasjonseiere 23 27
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Balanse
EIENDELER
KONSERN MORBANK
31.12.2020 31.12.2021
(Mill. kroner)
Note 31.12.2021 31.12.2020
542 428 Kontanter og fordringer på Norges Bank 428 542
1 166 355 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt
løpetid
354 1 165
0 512 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt
løpetid
3 914 4 760
1 166 867 Sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 29
4 268 5 925
66 850 69 925 Utlån til og fordringer på kunder 4
5 6 7 8 9 10 18
29
41 067 37 925
8 563 10 185 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende
verdipapirer
22
24 10 030 8 950
1 793 810 Finansielle derivater 25
278 677
178 204 Aksjer og andre verdipapirer 22
24 204 178
0 0 Eierinteresser i kredittinstitusjoner (datterselskap) 1 550 2 050
0 0 Eierinteresser i andre datterselskap 21 21
0 0 Sum eierinteresser i datterselskap 29
1 571 2 071
0 0 Utsatt skattefordel 21
9 0
56 51 Immaterielle eiendeler 32
51 56
13 14 Maskiner, inventar og transportmidler 31
14 13
211 190 Bygninger og andre faste eiendommer 30
31 142 170
224 204 Sum varige driftsmidler 156 183
114 123 Andre eiendeler 33
117 111
79 486 82 797 Sum eiendeler 11
12 13 14 22 23
24
58 179 56 618
FORPLIKTELSER og EGENKAPITAL
KONSERN MORBANK
31.12.2020 31.12.2021
(Mill. kroner)
Note 31.12.2021 31.12.2020
1 009 180 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt
løpetid
1 077 1 913
1 200 800 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt
løpetid
800 1 200
2 209 980 Sum lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 29 1 877 3 113
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

28 116 30 865 Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid 30 882 28 142
10 907 10 988 Innskudd fra kunder med avtalt løpetid 10 988 10 907
39 023 41 853 Sum innskudd fra kunder 4
6 18 28 29 41 870 39 049
28 774 30 263 Utstedte obligasjoner 22
23 24 26 5 174 5 286
537 336 Finansielle derivater 25
264 521
78 80 Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter 80 79
57 35 Pensjonsforpliktelser 20
35 57
111 334 Betalbar skatt 21
200 109
50 39 Avsetninger på garantiansvar 9
39 50
194 61 Forpliktelse ved utsatt skatt 21
0 65
543 543 Andre forpliktelser 30
626 633
1 033 1 092 Sum avsetninger og andre forpliktelser 980 993
702 703 Ansvarlig lånekapital 23
27 703 702
72 278 75 227 Sum forpliktelser 11
12 13 14 22 23
24 26
50 868 49 664
989 989 Egenkapitalbevis 34
989 989
-2 -2 Beholdning av egne egenkapitalbevis 34
-2 -2
357 357 Overkurs 357 357
599 599 Fondsobligasjoner 27
599 599
1 943 1 943 Sum innskutt egenkapital 1 943 1 943
2 939 3 094 Grunnfondskapital 3 094 2 939
125 125 Gavefond 125 125
1 679 1 831 Utjevningsfond 1 831 1 679
522 577 Annen egenkapital 318 268
5 265 5 627 Sum opptjent egenkapital 5 368 5 011
7 208 7 570 Sum egenkapital 3
7 311 6 954
79 486 82 797 Sum forpliktelser og egenkapital 58 179 56 618
Balanse
EIENDELER
KONSERN MORBANK
31.12.2020 31.12.2021
(Mill. kroner)
Note 31.12.2021 31.12.2020
542 428 Kontanter og fordringer på Norges Bank 428 542
1 166 355 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt
løpetid
354 1 165
0 512 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner med avtalt
løpetid
3 914 4 760
1 166 867 Sum utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 29 4 268 5 925
66 850 69 925 Utlån til og fordringer på kunder 4 5 6 7 8 9 10 18
29
41 067 37 925
8 563 10 185 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende
verdipapirer
22 24 10 030 8 950
1 793 810 Finansielle derivater 25 278 677
178 204 Aksjer og andre verdipapirer 22 24 204 178
0 0 Eierinteresser i kredittinstitusjoner (datterselskap) 1 550 2 050
0 0 Eierinteresser i andre datterselskap 21 21
0 0 Sum eierinteresser i datterselskap 29 1 571 2 071
0 0 Utsatt skattefordel 21 9 0
56 51 Immaterielle eiendeler 32 51 56
13 14 Maskiner, inventar og transportmidler 31 14 13
211 190 Bygninger og andre faste eiendommer 30 31 142 170
224 204 Sum varige driftsmidler 156 183
114 123 Andre eiendeler 33 117 111
79 486 82 797 Sum eiendeler 11 12 13 14 22 23
24
58 179 56 618
FORPLIKTELSER og EGENKAPITAL
KONSERN MORBANK
31.12.2020 31.12.2021
(Mill. kroner)
Note 31.12.2021 31.12.2020
1 009 180 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner uten avtalt
løpetid
1 077 1 913
1 200 800 Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt
løpetid
800 1 200
2 209 980 Sum lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 29
1 877 3 113
Trond Lars Nydal
ADM. DIREKTØR
Ålesund, . mars 
I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE
Leif-Arne Langøy
STYRELEDER
Kåre Øyvind Vassdal
Henrik Grung
STYRETS NESTLEDER
Therese Monsås Langset
Jill Aasen
Helge Karsten Knudsen
Ann Magritt Bjåstad Vikebakk
Marie Rekdal Hide

Egenkapitaloppstilling
KONSERN 31.12.2021
Sum
egen-
kapital
Egen-
kapital-
bevis
Over-
kurs
Fonds-
obliga-
sjon
Grunn-
fond
Gave-
fond
Utjev-
nings-
fond
Annen
egen-
kapital
Egenkapital pr 31.12.2020 (note 3 og 34) 7 208 987 357 599 2 939 125 1 679 522
Endring egne egenkapitalbevis
0
Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne -133
-133
Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet
-135 -135
Renter på utstedt fondsobligasjon
-23 -23
Egenkapital før årets resultatdisponering 6 917 987 357 599 2 939 125 1 679 231
Tilført grunnfondet
150 150
Tilført utjevningsfondet
148 148
Tilført fondsobligasjonseiere
23 23
Tilført annen egenkapital
3 3
Foreslått utbyttemidler til
egenkapitalbeviseierne
158 158
Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet
160 160
Resultat for regnskapsåret
642 0 0 0 150 0 148 344
Verdiendring basisspreader
3 3
Skatteeffekt av verdiendring basisspreader -1
-1
Estimatavvik pensjoner
12 6 6
Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner
-3 -1 -2
Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet
resultat
11 0 0 0 5 0 4 2
Totalresultat for regnskapsåret
653 0 0 0 155 0 152 346
Egenkapital pr 31.12.2021 (note 3 og 34) 7 570 987 357 599 3 094 125 1 831 577
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Egenkapital før årets resultatdisponering 6 666 987 357 599 2 819 125 1 560 219
134 134
132 132
27 27
6 6
133 133
Tilført grunnfondet
Tilført utjevningsfondet
Tilført fondsobligasjonseiere
Tilført annen egenkapital
Foreslått utbyttemidler til
egenkapitalbeviseierne
Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet 135 135
Resultat for regnskapsåret 567 0 0 0 134 0 132 301
3 3
-1 -1
Verdiendring basisspreader
Skatteeffekt av verdiendring basisspreader
Estimatavvik pensjoner
Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner
-36
9
-18
4
-18
5
Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet
resultat
-25 0 0 0 -14 0 -13 2
Totalresultat for regnskapsåret 542 0 0 0 120 0 119 303
Egenkapital pr 31.12.2020 (note 3 og 34) 7 208 987 357 599 2 939 125 1 679 522
KONSERN 31.12.2020 Sum
egen-
kapital
Egen-
kapital-
bevis
Over-
kurs
Fonds-
obliga-
sjon
Grunn-
fond
Gave-
fond
Utjev-
nings-
fond
Annen
egen-
kapital
6 970 986 357 599 2 819 125 1 559 525
21 1
-138 -138
-141 -141
Egenkapital pr 31.12.2019 (note 3 og 34)
Endring egne egenkapitalbevis
Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne
Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet
Renter på utstedt fondsobligasjon -27 -27
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

MORBANK 31.12.2021 Sum
egen-
kapital
Egen-
kapital-
bevis
Over-
kurs
Fonds-
obliga-
sjon
Grunn-
fond
Gave-
fond
Utjev-
nings-
fond
Annen
egen-
kapital
6 954 987 357 599 2 939 125 1 679 268
0
-133 -133
-135 -135
Egenkapital pr 31.12.2020 (note 3 og 34)
Endring egne egenkapitalbevis
Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne
Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet
Renter på utstedt fondsobligasjon -23 -23
Egenkapital før årets resultatdisponering 6 663 987 357 599 2 939 125 1 679 -23
150 150
148 148
23 23
158 158
Tilført grunnfondet
Tilført utjevningsfondet
Tilført fondsobligasjonseiere
Foreslått utbyttemidler til
egenkapitalbeviseierne
Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet 160 160
Resultat for regnskapsåret 639 0 0 0 150 0 148 341
0 0
0 0
Verdiendring basisspreader
Skatteeffekt av verdiendring basisspreader
Estimatavvik pensjoner 12 6 6
Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner -3 -1 -2
Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet
resultat
9 00 0 504 0
Totalresultat for regnskapsåret 648 0 0 0 155 0 152 341
Egenkapital pr 31.12.2021 (note 3 og 34) 7 311 987 357 599 3 094 125 1 831 318
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

MORBANK 31.12.2020 Sum
egen-
kapital
Egen-
kapital-
bevis
Over-
kurs
Fonds-
obliga-
sjon
Grunn-
fond
Gave-
fond
Utjev-
nings-
fond
Annen
egen-
kapital
6 724 986 357 599 2 819 125 1 559 279
21 1
-138 -138
-141 -141
Egenkapital pr 31.12.2019 (note 3 og 34)
Endring egne egenkapitalbevis
Utdelt utbyttemidler til egenkapitalbeviseierne
Utdelt utbyttemidler til lokalsamfunnet
Renter på utstedt fondsobligasjon -27 -27
Egenkapital før årets resultatdisponering 6 420 987 357 599 2 819 125 1 560 -27
134 134
132 132
27 27
133 133
Tilført grunnfondet
Tilført utjevningsfondet
Tilført fondsobligasjonseiere
Foreslått utbyttemidler til
egenkapitalbeviseierne
Foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet 135 135
Resultat for regnskapsåret 561 0 0 0 134 0 132 295
0 0
0 0
Verdiendring basisspreader
Skatteeffekt av verdiendring basisspreader
Estimatavvik pensjoner
Skatteeffekt av estimatavvik pensjoner
-36
9
-18
4
-18
5
Sum andre inntekter og kostnader fra utvidet
resultat
-27 0 0 0 -14 0 -13 0
Totalresultat for regnskapsåret 534 0 0 0 120 0 119 295
Egenkapital pr 31.12.2020 (note 3 og 34) 6 954 987 357 599 2 939 125 1 679 268
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Kontantstrømoppstilling
KONSERN MORBANK
2020 2021
(Mill. kroner)
Note 2021 2020
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
2 069 1 884 Renteinnbetalinger, provisjonsinnbetalinger og gebyrer 15
16 1 341 1 437
-521 -277 Renteutbetalinger, provisjonsutbetalinger og gebyrer 15 16 -280 -526
22 3 Innbetalinger av utbytte og konsernbidrag 17
240 249
-552 -531 Driftsutbetalinger 18 19 20 30 -482 -508
-99 -104 Utbetalinger av skatt 21
-109 -88
-78 299 Netto inn-/utbetaling på utlån til og fordringer på andre
finansinstitusjoner
1 657 -2 667
-2 632 -3 037 Netto inn-/utbetaling av nedbetalingslån/leasing til kunder -3 045 742
-207 -90 Netto inn-/utbetaling av benyttede rammekreditter -144 -195
2 220 2 829 Netto inn-/utbetaling av innskudd fra kunder 2 821 2 225
222 976 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 1 999 669
Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter
115 94 Renteinnbetalinger på sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer 100 118
7 359 6 286 Innbetaling ved salg av sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer 7 404 8 882
-8 919 -10 013 Utbetaling ved kjøp av sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer -8 655 -11 500
0 0 Innbetaling ved salg av driftsmidler m.v. 31
32 0 0
-37 -17 Utbetaling ved tilgang av driftsmidler m.v. 31 32 -15 -37
-65 135 Netto inn-/utbetaling av øvrige eiendeler 32
33 635 -73
-1 547 -3 515 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -531 -2 610
Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter
-388 -268 Renteutbetalinger på utstedte verdipapirer og ansvarlig lånekapital -66 -82
1 392 -1 229 Netto inn-/utbetaling av innskudd fra Norges Bank og andre
finansinstitusjoner
-1 235 1 593
5 821 6 346 Innbetaling ved utstedelse av verdipapirgjeld 26
27 1 000 2 500
-5 912 -2 150 Utbetaling ved innløsning av verdipapirgjeld 26
27 -1 067 -2 438
-138 -133 Utbetalinger av utbytte 34 -133 -138
47 -118 Netto inn-/utbetaling av øvrig gjeld 4
20 -58 3
-27 -23 Betalte renter på utstedt fondsobligasjon 27 -23 -27
795 2 425 Netto kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter -1 582 1 411
-530 -114 -114 -530
1 072 542
Netto endring likvider
Likviditetsbeholdning 01.01 542 1 072
542 428 Likviditetsbeholdning 31.12 428 542
62
INDEKS VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Kontantstrømoppstillingen viser innbetalinger og utbetalinger av kontanter og kontantekvivalenter gjennom året. Oppstillingen er
utarbeidet i henhold til direktemetoden. Kontantstrømmene er klassifisert som operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter eller
finansieringsaktiviteter. Balansepostene er justert for effekter av valutakursendringer. Kontanter er definert som kontanter og
fordringer på Norges Bank.
For spesifikasjon av konsernets finansieringsaktiviteter, se note 26 og 27.
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Note 1
Regnskapsprinsipper
1.1 GENERELLE OPPLYSNINGER
Sparebanken Møre, som er konsernets morselskap, er en sparebank registrert i Norge. Bankens
egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs.
Konsernet består av morbanken Sparebanken Møre, samt datterselskapene Møre Boligkreditt AS, Møre
Eiendomsmegling AS og Sparebankeiendom AS.
Konsernet Sparebanken Møre tilbyr banktjenester for personmarked og næringsliv, samt eiendomsmegling
gjennom et utstrakt kontornett på Nordvestlandet, som er definert som geografisk hjemmemarked.
Selskapets hovedkontor er lokalisert i Keiser Wilhelmsgt. 29/33, 6003 Ålesund, Norge.
Tall presenteres i MNOK dersom ikke annet er angitt.
Foreløpig årsregnskap ble godkjent for publisering av styret 26. januar 2022. Endelig årsregnskap er avlagt
av styret 2. mars 2022.
Konsernets virksomhet er beskrevet i note 4.
1.2 REGNSKAPSPRINSIPPER
Årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med internasjonale regnskapsstandarder, International
Financial Reporting Standards (IFRS), som fastsatt av International Accounting Standards Board, og
godkjent av EU pr 31. desember 2021.
Hvordan konsernets regnskapsprinsipper skal leses:
Sparebanken Møre beskriver regnskapsprinsipper og prinsippvalg i tilknytning til de aktuelle notene som
prinsippene omhandler. Se tabellen under for oversikt over i hvilken note de ulike prinsippene er beskrevet,
samt henvisning til aktuelle og viktige IFRS-standarder.
Regnskapsprinsipp Note IFRS-standard
Nedskrivninger Note 9 Tap på utlån og garantier IFRS 9, IFRS 7
Finansielle derivater Note 25 Finansielle derivater IFRS 9, IFRS 7, IFRS 13
Sikring Note 26 Verdipapirgjeld IFRS 9, IFRS 7
Klassifisering av fin.instr. Note 22 Klassifikasjon av finansielle instrument IFRS 9, IFRS 7
Amortisert kost Note 23 Finansielle instrument til amortisert kost IFRS 9, IFRS 7
Virkelig verdi Note 24 Finansielle instrument til virkelig verdi IFRS 9, IFRS 13, IFRS 7
Driftssegmenter Note 4 Driftssegmenter IFRS 8
Inntektsføring Note 16 Netto provisjons- og andre inntekter IFRS 15, IFRS 9
Leieavtaler Note 30 Leieavtaler IFRS 16
Pensjon Note 20 Pensjon IAS 19
Varige driftsmidler Note 31 Varige driftsmidler IAS 16, IAS 36
Immaterielle eiendeler Note 32 Immaterielle eiendeler IAS 38, IAS 36
Skatt Note 21 Skatt IAS 12
Egenkapital Note 34 Egenkapitalbevis og eierstruktur IAS 1
Hendelser etter balansedagen Note 36 Hendelser etter balansedagen IAS 10
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
64
INDEKS VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Målegrunnlag
Målegrunnlaget for utarbeidelse av finansregnskapet er historisk kost, med unntak av følgende poster (AC
= amortisert kost. FVPL = virkelig verdi over ordinært resultat):
EIENDELER Kategori
Kontanter og fordringer på Norges Bank AC
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner AC
Utlån til og fordringer på kunder AC/FVPL
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer FVPL
Finansielle derivater FVPL
Aksjer og andre verdipapirer FVPL
GJELD Kategori
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner AC
Innskudd fra kunder AC
Utstedte obligasjoner AC
Finansielle derivater FVPL
Ansvarlig lånekapital AC
Konsolideringsprinsipper
Konsernregnskapet omfatter Sparebanken Møre og alle selskap der Sparebanken Møre har kontroll
gjennom sitt eierskap. Et foretak er kontrollert når eier er eksponert for eller har rettigheter til avkastningen
fra foretaket og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin innflytelse over foretaket. Dette
gjelder datterselskaper spesifisert i note 29.
Selskaper som kjøpes eller selges i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll
oppnås og inntil kontroll opphører.
Konsernregnskapet utarbeides som om konsernet var en økonomisk enhet.
Alle transaksjoner mellom selskap som inngår i konsernet er eliminert i konsolideringen av
konsernregnskapet. Det er brukt ensartede regnskapsprinsipper for alle selskap som inngår i
konsernregnskapet. Investeringer i datterselskaper er i morbankens regnskap vurdert til kost.
Oppkjøpsmetoden brukes ved regnskapsføring av oppkjøpte enheter. Anskaffelseskost ved et oppkjøp
måles som virkelig verdi av avgitte eiendeler, utstedte egenkapitalinstrumenter og overtatt gjeld.
Identifiserbare kjøpte eiendeler og overtatt gjeld og gjeldsforpliktelser måles til virkelig verdi på
oppkjøpsdato. Anskaffelseskost utover virkelig verdi av konsernets eierandel av identifiserte netto
eiendeler klassifiseres i tråd med IFRS 3 som goodwill. Transaksjonskostnader ved oppkjøp resultatføres
etter hvert som de påløper.
Endringer i regnskapsprinsipper og presentasjon (klassifiseringer)
Det foreligger ingen vesentlige endringer i regnskapsprinsipper eller presentasjon for 2021.
Nye eller endrede standarder
Konsernet har ikke implementert noen nye eller endrede standarder i 2021.
Fremtidige standarder
På tidspunkt for avleggelse av konsernregnskapet er det ikke vedtatt noen standarder eller fortolkninger
hvor ikrafttredelsestidspunkt er frem i tid med vesentlig betydning for den finansielle stilling eller resultat
for konsernet Sparebanken Møre.
Årlig forbedringsprosjekt
IASB har i sine årlige forbedringsprosjekter gjort mindre endringer i en rekke standarder. Ingen av disse
endringene er vurdert å ha vesentlige betydning for den finansielle stilling eller resultat for konsernet
Sparebanken Møre.
1.3 VALUTA
Konsernet presenterer sitt regnskap i norske kroner (NOK). Morbanken med datterselskaper har NOK som
funksjonell valuta.
Alle pengeposter i utenlandsk valuta er omregnet til funksjonell valuta (NOK) etter kurser fra Norges Bank
pr. 31.12.2021. Løpende inntekter og utgifter er omregnet til transaksjonstidspunktenes valutakurs, og
valutakursendringer er resultatført løpende i regnskapsperioden.
1.4 SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER VED BRUK AV REGNSKAPSPRINSIPP
Finansielle eiendeler og forpliktelser henføres til ulike kategorier i IFRS 9 som etterfølgende styrer målingen
i balansen. Konsernet har klare rutiner for denne kategoriseringen, og prosessen krever normalt bare
begrenset bruk av skjønn. Det vises til note 22 for måleprinsippene. Konsernet foretar således ingen
vesentlige skjønnsmessige vurderinger ved bruk av regnskapsprinsipp.
1.5 BRUK AV ESTIMATER VED UTARBEIDELSEN AV ÅRSREGNSKAPET
Enkelte regnskapsprinsipper anses som spesielt viktige for å belyse konsernets finansielle stilling fordi det
kreves at ledelsen gjør vanskelige eller subjektive vurderinger og fastsetter estimater som i hovedsak
relaterer seg til saker som er usikre i utgangspunktet.
Ledelsen vurderer at de viktigste områdene som det er knyttet kritiske estimater og forutsetninger til er:
Forventet tap på utlån
Måling av ECL (Expected Credit Loss – forventet kredittap) i henhold til IFRS 9 krever vurdering av når det
har vært en vesentlig økning i kredittrisiko og ved fastsettelse av nivået på verdifall, særlig med hensyn til
estimeringen av beløp og tidspunkt for fremtidige kontantstrømmer og sikkerhetsverdier. Disse estimatene
er drevet av en rekke faktorer, der endringer kan resultere i ulike nivåer av avsetninger for forventet tap.
Sparebanken Møre har utviklet en ECL-modell basert på IRB parameterne i konsernet. ECL-beregningene er
output fra komplekse modeller med flere underliggende forutsetninger knyttet til valg av variable inputs og
avhengighetsforholdet mellom disse. Elementer av ECL-modellen som inneholder vurderinger og estimater
inkluderer:
Målegrunnlag
Målegrunnlaget for utarbeidelse av finansregnskapet er historisk kost, med unntak av følgende poster (AC
= amortisert kost. FVPL = virkelig verdi over ordinært resultat):
EIENDELER Kategori
Kontanter og fordringer på Norges Bank AC
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner AC
Utlån til og fordringer på kunder AC/FVPL
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer FVPL
Finansielle derivater FVPL
Aksjer og andre verdipapirer FVPL
GJELD Kategori
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner AC
Innskudd fra kunder AC
Utstedte obligasjoner AC
Finansielle derivater FVPL
Ansvarlig lånekapital AC
Konsolideringsprinsipper
Konsernregnskapet omfatter Sparebanken Møre og alle selskap der Sparebanken Møre har kontroll
gjennom sitt eierskap. Et foretak er kontrollert når eier er eksponert for eller har rettigheter til avkastningen
fra foretaket og har mulighet til å påvirke denne avkastningen gjennom sin innflytelse over foretaket. Dette
gjelder datterselskaper spesifisert i note 29.
Selskaper som kjøpes eller selges i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll
oppnås og inntil kontroll opphører.
Konsernregnskapet utarbeides som om konsernet var en økonomisk enhet.
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Alle transaksjoner mellom selskap som inngår i konsernet er eliminert i konsolideringen av
konsernregnskapet. Det er brukt ensartede regnskapsprinsipper for alle selskap som inngår i
konsernregnskapet. Investeringer i datterselskaper er i morbankens regnskap vurdert til kost.
Oppkjøpsmetoden brukes ved regnskapsføring av oppkjøpte enheter. Anskaffelseskost ved et oppkjøp
måles som virkelig verdi av avgitte eiendeler, utstedte egenkapitalinstrumenter og overtatt gjeld.
Identifiserbare kjøpte eiendeler og overtatt gjeld og gjeldsforpliktelser måles til virkelig verdi på
oppkjøpsdato. Anskaffelseskost utover virkelig verdi av konsernets eierandel av identifiserte netto
eiendeler klassifiseres i tråd med IFRS 3 som goodwill. Transaksjonskostnader ved oppkjøp resultatføres
etter hvert som de påløper.
Endringer i regnskapsprinsipper og presentasjon (klassifiseringer)
Det foreligger ingen vesentlige endringer i regnskapsprinsipper eller presentasjon for 2021.
Nye eller endrede standarder
Konsernet har ikke implementert noen nye eller endrede standarder i 2021.
Fremtidige standarder
På tidspunkt for avleggelse av konsernregnskapet er det ikke vedtatt noen standarder eller fortolkninger
hvor ikrafttredelsestidspunkt er frem i tid med vesentlig betydning for den finansielle stilling eller resultat
for konsernet Sparebanken Møre.
Årlig forbedringsprosjekt
IASB har i sine årlige forbedringsprosjekter gjort mindre endringer i en rekke standarder. Ingen av disse
endringene er vurdert å ha vesentlige betydning for den finansielle stilling eller resultat for konsernet
Sparebanken Møre.
1.3 VALUTA
Konsernet presenterer sitt regnskap i norske kroner (NOK). Morbanken med datterselskaper har NOK som
funksjonell valuta.
Alle pengeposter i utenlandsk valuta er omregnet til funksjonell valuta (NOK) etter kurser fra Norges Bank
pr. 31.12.2021. Løpende inntekter og utgifter er omregnet til transaksjonstidspunktenes valutakurs, og
valutakursendringer er resultatført løpende i regnskapsperioden.
1.4 SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER VED BRUK AV REGNSKAPSPRINSIPP
Finansielle eiendeler og forpliktelser henføres til ulike kategorier i IFRS 9 som etterfølgende styrer målingen
i balansen. Konsernet har klare rutiner for denne kategoriseringen, og prosessen krever normalt bare
begrenset bruk av skjønn. Det vises til note 22 for måleprinsippene. Konsernet foretar således ingen
vesentlige skjønnsmessige vurderinger ved bruk av regnskapsprinsipp.
1.5 BRUK AV ESTIMATER VED UTARBEIDELSEN AV ÅRSREGNSKAPET
Enkelte regnskapsprinsipper anses som spesielt viktige for å belyse konsernets finansielle stilling fordi det
kreves at ledelsen gjør vanskelige eller subjektive vurderinger og fastsetter estimater som i hovedsak
relaterer seg til saker som er usikre i utgangspunktet.
Ledelsen vurderer at de viktigste områdene som det er knyttet kritiske estimater og forutsetninger til er:
Forventet tap på utlån
Måling av ECL (Expected Credit Loss – forventet kredittap) i henhold til IFRS 9 krever vurdering av når det
har vært en vesentlig økning i kredittrisiko og ved fastsettelse av nivået på verdifall, særlig med hensyn til
estimeringen av beløp og tidspunkt for fremtidige kontantstrømmer og sikkerhetsverdier. Disse estimatene
er drevet av en rekke faktorer, der endringer kan resultere i ulike nivåer av avsetninger for forventet tap.
Sparebanken Møre har utviklet en ECL-modell basert på IRB parameterne i konsernet. ECL-beregningene er
output fra komplekse modeller med flere underliggende forutsetninger knyttet til valg av variable inputs og
avhengighetsforholdet mellom disse. Elementer av ECL-modellen som inneholder vurderinger og estimater
inkluderer:
Den interne kredittmodellen, som angir PD’er (PD = sannsynlighet for mislighold)
Kriteriene for vurdering om det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko, slik at det beregnes
livstids ECL
Utviklingen av ECL-modellen, inkludert ulike formler og valg av inputs
Valg av tilknytning mellom makroøkonomiske scenarioer og økonomiske inputs, for eksempel
arbeidsledighetsnivå og verdi på sikkerhetsstillelse, og effekten på PD, eksponering og LGD (tap ved
mislighold)
Valg av fremtidsskuende makroøkonomiske scenarioer og vekting av sannsynlighet
Ytterligere informasjon om konsernets tapsmodell, foretatte tapsberegninger og tilknyttede sensitiviteter
fremgår av note 9.
Virkelig verdi på finansielle instrumenter – herunder derivater
For finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked benyttes ulike verdsettelsesmetoder for å
fastsette virkelig verdi. Ytterligere informasjon, samt beskrivelse av teknikkene gis i note 24. Det henvises
også til notene 11-14 og 22-27 som omhandler finansielle instrumenter.
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

N
ote 2
R
isikostyring
S
trategi
S
parebanken Møres langsiktige strategiske utvikling og måloppnåelse støttes ved god risiko- og
k
apitalstyring. Overordnet formål med risikostyring og kontroll er å sikre at man oppnår fastsatte mål, sikre
e
ffektiv drift, håndtering av risikoer som kan hindre oppnåelse av forretningsmessige mål, sikre intern og
e
kstern rapportering av høy kvalitet, og sikre at konsernet opererer i samsvar med relevante lover, regler og
i
nterne retningslinjer. Å ta risiko er et grunnleggende trekk ved å drive bankvirksomhet, og risikostyring er
s
åledes et sentralt område i den daglige driften og i styrets løpende fokus.
S
tyret i Sparebanken Møre har vedtatt overordnede retningslinjer for styring og kontroll i konsernet.
K
onsernet skal ha lav til moderat risikoprofil, hvor inntjeningen skal være et produkt av kunderelaterte
a
ktiviteter, og ikke finansiell risikotaking. Det er videre vedtatt egne strategier for hvert vesentlig
r
isikoområde; kredittrisiko, motpartsrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko.
R
isikostrategiene vedtas av styret, og revideres minimum årlig eller når spesielle forhold skulle tilsi det.
K
onsernet har etablert en oppfølgings- og kontrollstruktur som skal sørge for at strategisk plans
o
verordnede rammeverk blir overholdt.
B
edriftskultur, organisering og ansvar
R
isikostyringsprosessen er fundert på bankens og konsernets bedriftskultur. Denne inkluderer
l
edelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen. De ansattes integritet, verdigrunnlag og etiske
h
oldninger er fundamentale elementer i en velfungerende bedriftskultur. Velutviklede kontroll- og
s
tyringstiltak kan ikke kompensere for en dårlig bedriftskultur. Med bakgrunn i dette har Sparebanken Møre
e
tablert klare etiske retningslinjer og et tydelig verdigrunnlag som er godt kommunisert i hele
o
rganisasjonen.
S
parebanken Møre legger vekt på uavhengighet i risikostyringen. Ansvaret for, og gjennomføringen av
r
isikostyring og kontroll er derfor delt mellom styret, ledelsen og ulike forretningsenheter/operative ledere.
S
tyret i Sparebanken Møre har det overordnede ansvaret for å påse at banken og konsernet har en
k
apitaldekning som er tilstrekkelig ut fra ønsket risiko og konsernets virksomhet, samt sørge for at
S
parebanken Møre er tilstrekkelig kapitalisert ut fra regulatoriske krav. Styret skal videre påse at
r
isikostyringen og internkontrollen er god og systematisk, og at dette er etablert i samsvar med lover og
f
orskrifter, vedtekter, eksterne og interne retningslinjer. Styret fastsetter videre prinsippene og
r
etningslinjene for risikostyring og internkontroll for de ulike aktivitetsnivåene.
R
evisjons- og risikoutvalgene velges av og blant styrets medlemmer. Utvalgene er underutvalg av styret,
h
vis formål er å foreta mer grundige vurderinger av utpekte saksområder og rapportere resultatet til styret.
R
evisjons- og risikoutvalgene skal se til at institusjonen har en uavhengig og effektiv ekstern og intern
r
evisjon og en tilfredsstillende regnskapsrapportering og risikohåndtering i samsvar med lover og
f
orskrifter.
A
dministrerende direktør har ansvar for at det er etablert en forsvarlig risikostyring og internkontroll på
b
asis av vurderinger, prinsippfastsettelse og retningslinjer fastsatt av styret. Administrerende direktør er
a
nsvarlig for at det etableres et godt kontrollmiljø på alle nivå i banken, og skal gjennomføre en løpende
o
ppfølging av endringer i bankens risikoer, og påse at disse er forsvarlig ivaretatt i samsvar med styrets
r
etningslinjer. Administrerende direktør skal sørge for at bankens risikostyring og internkontroll er
d
okumentert i henhold til gjeldende lover, regler, forskrifter og vedtekter, og skal minst én gang i året
u
tarbeide en samlet vurdering av risikosituasjonen, som skal forelegges styret til behandling.
A
vdeling Risikostyring har ansvar for å utarbeide systemer, retningslinjer og prosedyrer for å identifisere,
m
åle, rapportere og følge opp bankens viktigste iboende risikoer. Avdelingen har ansvaret for å sørge for at
Den interne kredittmodellen, som angir PD’er (PD = sannsynlighet for mislighold)
Kriteriene for vurdering om det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko, slik at det beregnes
livstids ECL
Utviklingen av ECL-modellen, inkludert ulike formler og valg av inputs
Valg av tilknytning mellom makroøkonomiske scenarioer og økonomiske inputs, for eksempel
arbeidsledighetsnivå og verdi på sikkerhetsstillelse, og effekten på PD, eksponering og LGD (tap ved
mislighold)
Valg av fremtidsskuende makroøkonomiske scenarioer og vekting av sannsynlighet
Ytterligere informasjon om konsernets tapsmodell, foretatte tapsberegninger og tilknyttede sensitiviteter
fremgår av note 9.
Virkelig verdi på finansielle instrumenter – herunder derivater
For finansielle instrumenter som ikke handles i et aktivt marked benyttes ulike verdsettelsesmetoder for å
fastsette virkelig verdi. Ytterligere informasjon, samt beskrivelse av teknikkene gis i note 24. Det henvises
også til notene 11-14 og 22-27 som omhandler finansielle instrumenter.
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Sparebanken Møres totale risikoeksponering blir rapportert til administrerende direktør og styret, herunder
r
esultater av gjennomførte stresstester. Videre har avdelingen det koordinerende hovedansvaret for
k
onsernets IRB-system. Funksjonen er en sentral premissleverandør og rådgiver i strategiprosessen
k
nyttet til risikovurderinger, risikotoleranse og operasjonalisering av bankens overordnede mål med hensy
n
t
il risikoer. Avdelingen har også ansvar for arbeidet med ICAAP og Gjenopprettingsplanen. Avdelingen
i
nngår i Seksjon Risikostyring og Compliance som rapporterer direkte til administrerende direktør.
I
henhold til krav i finansforetaksloven har Sparebanken Møre en compliance-funksjon. Sparebanken Møres
s
tyre vedtar årlig egen complianceinstruks, og det utarbeides en årlig arbeids- og handlingsplan for
f
unksjonen. Avdelingen har ansvar for å koordinere årlig internkontrollbekreftelser fra de operative lederne.
C
ompliance-ansvarlig rapporterer til Sparebanken Møres administrerende direktør, men er organisatorisk
u
nderlagt leder for Seksjon Risikostyring og Compliance.
A
vdeling Økonomi og Regnskap har ansvaret for konsernets samlede økonomistyring/-rapportering og
r
egnskapsrapportering, og inngår i Seksjon Økonomi og Finans.
S
parebanken Møres operative ledere på vesentlige virksomhetsområder skal aktivt engasjere seg i
p
rosessen rundt vurderingen av om etablert risikostyring og internkontroll blir gjennomført som forutsatt.
D
et legges til grunn at ledere på alle plan i organisasjonen overvåker vedtatte kontrolltiltak innenfor sitt
a
nsvarsområde.
S
parebanken Møres kredittkomité behandler større engasjement og saker av spesiell karakter, og skal avgi
e
n uavhengig innstilling til fullmaktshaver. Kredittkomiteen legger særskilt vekt på å avdekke risiko i
t
ilknytning til den enkelte søknad og gjennomfører en egen vurdering av kredittrisiko. I tillegg til dette
v
urderes det om det enkelte engasjement er i henhold til konsernets kredittrisikostrategi, kredittpolitikk,
b
evilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner.
I
nternrevisor er en overvåkningsinstitusjon som, uavhengig av administrasjonen for øvrig, foretar
s
ystematiske risikovurderinger, kontroller og undersøkelser av Sparebanken Møres internkontroll for å
v
urdere om den virker hensiktsmessig og betryggende. Bankens styre godkjenner internrevisjonens
r
essurser og årsplaner. Internrevisor skal også diskutere plan og omfang av revisjonsarbeidet med
r
evisjons- og risikoutvalget. Internrevisjonen i Sparebanken Møre er utkontraktert til EY.
K
apitalstruktur
S
parebanken Møres kapital er sammensatt ut fra flere hensyn. De viktigste er konsernets størrelse, det
i
nternasjonalt rettede næringslivet på Nordvestlandet og et stabilt marked for langsiktig funding. Videre er
k
onsernets langsiktige strategiske plan, og dens innvirkning, vesentlig i forhold til hvilken kapitalstruktur
S
parebanken Møre skal ha.
V
urdering av risikoprofil, kapitalbehov og lønnsomhet bygger til en hver tid på Sparebanken Møres
l
angsiktige strategiske plan. Det gjennomføres en beregning av konsernets kapitalbehov minst ved årlig
I
CAAP. Sparebanken Møre skal ha et kapitaliseringsnivå som samsvarer med konsernets aksepterte
r
isikotoleranse. I Gjenopprettingsplanen klargjøres samtidig alternativer som konsernet kan gjennomføre
d
ersom kapitaldekningen kommer under stress. Alternativene listes i prioritert rekkefølge, med beskrivelse
a
v tiltak, samt angivelse av planlagt iverksettelse om nødvendig.
S
parebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på
e
genkapitalen. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig avkastning i
f
orm av utbytte og verdistigning på egenkapitalen. Egenkapitaleiernes andel av nettoresultatet som
a
vsettes til utbyttemidler, tilpasses egenkapitalsituasjonen. Sparebanken Møres resultatdisponeringer skal
p
åse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.
K
apitaldekningsregelverket
K
apitaldekningsregelverket har som formål å styrke stabiliteten i det finansielle systemet gjennom mer
r
isikosensitivt kapitalkrav, bedre risikostyring og kontroll, tettere tilsyn og mer informasjon til markedet.
K
apitaldekningsforskriften bygger på tre pilarer:
•
Pilar I – Minimumskrav til ansvarlig kapital
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

• Pilar II – Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging (ICAAP)
• Pilar III – Offentliggjøring av informasjon
Sparebanken Møres kapitaldekning er beregnet i henhold til grunnleggende IRB-metode for kredittrisiko.
Beregninger knyttet til markedsrisiko baseres på standardmetoden og for operasjonell risiko på
basismetoden. Styret i Sparebanken Møre legger til grunn at konsernet skal være godt kapitalisert, både
under lavkonjunkturer og høykonjunkturer. Kapitalvurderinger (ICAAP) gjennomføres årlig, og konsernets
kapitalstrategi er basert på risiko i virksomheten, hvor effekten av ulike stresscenarioer er tatt hensyn til.
Det vises også til note 3 Kapitaldekning for ytterligere beskrivelser, samt kommentarer relatert til endringer
i regelverket.
Risikoeksponering og strategisk risikostyring
Sparebanken Møre eksponeres for flere ulike typer risikoer. De viktigste risikoområdene er:
• Kredittrisiko: Konsernets største risikoområde. Kredittrisiko defineres som risiko for tap knyttet til at
kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at
mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Inkludert i dette risikoområdet er også motpartsrisiko og
konsentrasjonsrisiko
• Markedsrisiko: Risiko for tap i markedsverdier knyttet til porteføljer av finansielle instrumenter som følge
av svingninger i aksjekurser, valutakurser og renter
• Likviditetsrisiko: Risiko for at konsernet ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger
i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må
realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Nivået på institusjonens kapital vil være en sentral
forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig funding til enhver tid
• Operasjonell risiko: Risiko for tap som skyldes utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, svikt hos
mennesker og i systemer eller eksterne hendelser
Sparebanken Møre forsøker å ta hensyn til samspillet mellom de ulike risikoområdene ved fastsettelse av
risikotoleranse for de ulike risikoområdene. Overordnet er det de interne forhold, rammebetingelser,
kundegrunnlag mv. i konsernet som danner grunnlag for hvilken overordnet risikoeksponering man ønsker
å legge til grunn.
Basert på evaluering av risikoprofil, styring og kontroll legger Sparebanken Møre følgende overordnet
risikotoleranse til grunn for de ulike risikoområdene:
• Kredittrisiko: Det aksepteres moderat risiko
• Markedsrisiko: Det aksepteres lav risiko
• Likviditetsrisiko: Det aksepteres moderat risiko
• Operasjonell risiko: Det aksepteres lav risiko
Kredittrisiko
Kredittrisiko representerer Sparebanken Møres største risikoområde. Inkludert i dette risikoområdet inngår
også motpartsrisiko og konsentrasjonsrisiko. Konsernet eksponeres for denne risikoformen gjennom utlån
til privatmarkeds- og næringslivskunder, samt gjennom aktiviteter i Sparebanken Møres Seksjon Økonomi
og Finans.
Kredittrisikostrategien fokuserer på risikosensitive rammer som er satt sammen slik at de på en mest
hensiktsmessig og effektiv måte styrer konsernets risikoprofil på kredittområdet. Videre er det etablert
rammer, retningslinjer og fullmaktsreglement som bygger opp under Sparebanken Møres
kredittrisikostrategi og langsiktige strategiske plan.
Sparebanken Møres kjerneverdier er” Nær, Engasjert og Handlekraftig”. Disse verdiene skal reflekteres i alle
kontaktpunkt med markedet, skape merverdi for kundene og bidra til å skape en positiv oppfatning av
Sparebanken Møre. Kredittpolitikken skal videre fremme en kredittkultur der kredittverdighet sees i et
langsiktig perspektiv, der generelle og bransjemessige konjunktursvingninger tas hensyn til. Sparebanken
Møre skal fremstå med høy etisk standard, og skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder eller bransjer
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

med tvilsomt renommé. Konsernet er åpent for alle typer kunder innenfor definerte markedsområder, og det
skal ikke finne sted diskriminering basert på kundens alder, kjønn, nasjonalitet, religion eller sivil status.
Sparebanken Møres geografiske kjerneområde er Nordvestlandet. Det er likevel adgang til å gi finansiell
bistand til investeringer/etableringer utenfor kjerneområdet når dette eiermessig er knyttet til
enkeltpersoner eller selskaper i/fra Nordvestlandet. Som et ledd i en bevisst diversifisering av porteføljen i
forhold til bransje eller geografisk eksponering vil det også kunne vurderes engasjement utenfor
konsernets markedsområde. Ved slike tilfeller stiller konsernets strategi klare rammer for maksimalt
risikonivå ved det enkelte engasjement.
Avdeling Risikostyring har etablert månedlige porteføljestyringsrapporter som sikrer at eventuelle avvik fra
de strategiske målene fastsatt i kredittrisikostrategien blir avdekket. Ledere for henholdsvis næringsliv og
personmarked har et selvstendig ansvar for den løpende overvåkningen av status, for å avdekke avvik i
forhold til de samme strategiske målene, og for å iverksette tiltak ved eventuelle avvik.
Styret er ansvarlig for konsernets innvilgelse av lån og kreditter. Innenfor visse rammer delegeres fullmakt
til administrerende direktør for det operasjonelle ansvaret for beslutning i kredittsakene. Innenfor sine
fullmakter kan igjen administrerende direktør videre delegere fullmakter. Bevilgningsfullmaktene er
personlige og er gradert etter kriterier som størrelse på bevilgning, engasjementsgrense (næringsliv),
kundens totale lånegjeld (personmarked), samt risikoklasse. Fullmaktene er videre knyttet til stillingsnivå.
Sparebanken Møre benytter aktivt interne rapporter for å overvåke nivå og utvikling av konsernets
kredittportefølje. Hver enkelt medarbeider med kundeansvar har tilgang til rapporter som viser status og
utvikling i sin porteføljes kredittrisiko. Rapportene er hierarkisk oppbygd slik at ledelsen i banken kan følge
utviklingen innenfor sitt ansvarsområde. Rapporteringene benyttes også til analyser av kunder, porteføljer
og bransjer.
Konsernet har utarbeidet egne risikomodeller for næringslivssegmentet og personmarkedet som benyttes i
månedlig måling og rapportering av kredittrisiko. Det er også utviklet egne søknadsscoremodeller for de to
kundesegmentene som benyttes i kredittinnvilgelsesprosessen.
Det er hovedsakelig tre sentrale parametere innenfor kredittrisiko som modelleres:
1. Sannsynlighet for mislighold (PD): PD beregnes pr kunde og angir sannsynlighet for at kunden skal
misligholde sitt engasjement i løpet av de neste 12 måneder. Hver kunde får beregnet sin PD basert på
statistiske modeller som benytter variabler av både ekstern og bankintern informasjon, i form av både
finansielle nøkkeltall og ikke-finansielle kriterier.
2. Tapsgrad ved mislighold (LGD): LGD angir hvor stor andel av engasjementet som forventes tapt ved
mislighold. Vurderingene tar hensyn til verdier på kundens stilte sikkerheter, og de kostnader som vil
oppstå ved inndrivelse av misligholdte engasjementer.
3. Forventet eksponering ved mislighold (EAD): EAD angir hvilken eksponering som forventes på et
engasjement hvis og når dette går i mislighold.
De omtalte parameterne danner grunnlag for beregning av forventet tap (EL) og inngår i beregningen av
økonomisk kapital. Ved å klassifisere kundene etter sannsynlighet for mislighold, samt beregne forventet
tap og behovet for økonomisk kapital på kundenivå, får konsernet informasjon om nivået og utviklingen i
den samlede kredittrisikoen i totalporteføljen. Egne migrasjonsanalyser viser utviklingen av antall kunder
og EAD mellom ulike risikoklasser i ulike perioder.
Treasuryrisiko
Treasuryrisiko er en del av den totale kredittrisikoen i Sparebanken Møre. Det er definert styrevedtatte
rammer for hvilken kreditteksponering konsernet kan ha innen dette området.
Kreditteksponering er knyttet til obligasjoner og sertifikat i konsernets likviditetsreserveportefølje,
kortsiktige utlån til andre banker, herunder kontohold i utenlandske banker, og eksponering i forbindelse
med finansielle derivater som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- og valutarisiko banken
har påtatt seg. Porteføljen består av velrenommerte relasjoner i inn- og utland. Kredittkvaliteten er vurdert
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

å være høy, hovedsakelig som følge av eksponeringer mot utstedere med høy rating og lav kapitalvekt. Det
v
ises til note 7 for en oversikt over kredittkvaliteten på konsernets likviditetsportefølje.
S
parebanken Møre sin policy er at spesielt i forhold til plasseringer i internasjonale banker og andre
d
ebitorer utenom Norge, skal konsernet legge til grunn vurderinger utført av de offisielle ratingbyråene.
K
redittrisikoen skal være på et minimum, og om motparter blir satt på ”negative outlook” eller får
n
edgradert rating gjennomføres det en ny vurdering i Sparebanken Møre knyttet til eksisterende
k
redittlinjer. Om nødvendig skal kredittlinje, og eventuell eksponering, reduseres eller fjernes.
T
reasuryrisiko sees også i sammenheng med likviditetsindikatorene LCR og NSFR. Regelverket for LCR har
m
edført en vridning mot lavere risikovektede motparter, slik som blant annet stats- og statsgaranterte
p
apirer, samt obligasjoner med fortrinnsrett (OmF).
I
preklassifiseringen av motpartsbanker legges det vekt på å vurdere de som Sparebanken Møre har et
g
jensidig (resiprositet) og langt forretningsmessig forhold til. Det er i tillegg behov for å ha tilstrekkelig
k
onkurranse om de produkter og instrumenter det handles i, samt at konsernet skal være markedsmessig
o
g geografisk diversifisert.
D
ersom det skjer endringer i rammebetingelser, marked, økonomisk utvikling eller i Sparebanken Møres
a
ktiviteter som har vesentlig innvirkning på konsernets risikoposisjon skal det vurderes og eventuelt sette
s
b
egrensninger for investeringsmulighetene. I dette ligger for eksempel å ikke investere i enkeltland, grupper
a
v land, enkeltmotparter, motparter med visse karakteristika mv.
S
parebanken Møre og Møre Boligkreditt AS stiller krav om inngåelse av CSA-avtale (Credit Support Annex)
f
ør derivathandel mot enhver motpart. CSA-avtaler er en del av en ISDA-avtale og bidrar til å regulere
m
otpartsrisiko knyttet til endringer i markedsforhold. Dette gir Sparebanken Møre sikkerhet for en gitt
e
ksponering, og avtalen med motpart definerer når pant skal overføres mellom partene. Sparebanken Møre
p
raktiserer kontantpant mot sine motparter. Markedsverdien av alle derivater inngått mellom Sparebanken
M
øre og motparten avregnes i henhold til de ulike CSA-avtalene, og motpartsrisikoen vil da i stor grad
e
limineres. EMIR – European Market Infrastructure Regulation – skal sikre regulering og kontroll med
m
arkedet for derivater som handles utenfor regulerte markeder gjennom krav til innberetning til
t
ransaksjonsregistre og krav til avregning (clearing) gjennom sentrale motparter (CCP). Sparebanken Møre
h
ar inngått avtale med SEB som clearing broker, og clearer derivat gjennom London Clearing House.
M
arkedsrisiko
S
parebanken Møres markedsrisiko styres gjennom definerte posisjonsrammer for hvert risikoområde.
S
tyring av markedsrisiko er nedfelt i Sparebanken Møres markedsrisikostrategi. Strategien vedtas av styret,
o
g gir de overordnede føringene for konsernets aktiviteter i kapitalmarkedet, herunder rammer for
S
parebanken Møres samlede eksponeringer innenfor valuta, renter og aksjer.
K
onsernets markedsrisiko kan splittes i følgende elementer:
•
Renterisiko: Består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i rentebærende finansielle instrumenter,
h
erunder derivater med renteinstrumenter som underliggende. Renterisiko knyttet til likviditetsporteføljen,
s
amt sikringsforretninger knyttet til denne, vurderes særskilt og har egen risikoramme. Det vises til note 12
f
or konsernets renterisiko.
•
Aksjerisiko: Består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i egenkapitalinstrumenter. Aksjer i
d
atterselskap er ikke inkludert. Sparebanken Møre har ingen handelsportefølje. Sparebanken Møres
f
inansielle risiko vurderes å være lav. Det vises til note 24 for konsernets aksjerisiko.
•
Valutarisiko: Består av risikoen for tap når valutakursene endres. Alle finansielle instrumenter og øvrige
p
osisjoner med valutarisiko blir inkludert i vurderingen. Valutarisiko knyttet til bankporteføljen, det vil si
v
alutarisiko som oppstår som et resultat av sikring av kundehandler, herunder utlån-/innskuddsvirksomhet
,
v
urderes særskilt og har et eget sett av risikorammer.
S
parebanken Møres eksponering for valutarisiko fremkommer som følge av mismatch mellom
u
nderliggende forretninger og sikringsforretninger, samt nødvendig beholdning på konsernets arbeidskont
i
i
utenlandske banker. Endringer i markedskurser medfører endringer i verdien av Sparebanken Møres
v
alutaposisjon. Valutaposisjonen inneholder også Sparebanken Møres kassabeholdning av sedler i
u
tenlandsk valuta. Sparebanken Møre har ikke handelsportefølje i FX-kontrakter. Sparebanken Møres
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Bankers forpliktelse til å motta innskudd fra en ubestemt krets av innskytere, og det forhold at disse
innskuddene normalt er disponible på dagen, medfører at de står ovenfor en vesentlig større
likviditetsrisiko enn andre finansforetak. Myndighetenes låneordninger og sikkerhetsnett for bankene er
begrunnet nettopp i disse forholdene. Kostnadene ved å redusere likviditetsrisikoen må sees i sammenheng
med de fordeler lavere likviditetsrisiko gir. En grunnleggende forutsetning for å opprettholde innskyteres
og andre långiveres tillit er at institusjonene alltid har tilstrekkelig likviditet til å dekke løpende forpliktelser.
LCR måler bankens evne til å overleve en stressperiode på 30 dager. LCR har økt betydningen av likvide
eiendeler med høy kvalitet. NSFR måler langsiktigheten i bankens finansier
ing, og har medført en større
grad av stabil og langsiktig finansiering. I den sammenheng er innskudd ikke sett på som en like stabil
finansieringskilde, noe som har medført at kvaliteten på innskuddene har fått økt betydning. Dette betyr at
banken i større grad har finansiert seg gjennom lengre obligasjonslån.
Konsernet rapporterer også regelmessig, i henhold til rapporteringskrav, til tilsynsmyndigh
etene om
utviklingen knyttet til likviditetsindikatorene.
Gjennom konsernets Finansieringsstrategi er det lagt føringer som ivaretar struktur og volum i LCR-kravet.
Sparebanken Møre har fastsatt et internt mål for LCR på 110 prosent. Myndighetens krav til LCR utgjør 100
prosent.
Ved utgangen av 2021 utgjorde LCR-indikatoren for konsernet 122 % og NSFR 111 %. I sammensetningen av
den eksterne finansierin
gen er det prioritert å ha en relativt høy andel med løpetid over ett år.
Likviditetsfunksjonen i Sparebanken Møre er organisert i Seksjon Økonomi og Finans. Seksjonen styrer
således dag til dag flyten av likvider, og har ansvaret for å dekke finansieringsbehovet i Sparebanken Møre.
Utnyttelsen av boligkredittselskapet, Møre Boligkreditt AS, er herunder sentralt.
Likviditetskontrollen ivaretas både gj
ennom Seksjon Økonomi og Finans og avdeling Risikostyring. Det
skilles i denne sammenheng mellom overordnet og daglig operasjonell likviditetsstyring og -kontroll. Den
daglige operasjonelle styringen ivaretas av Seksjon Økonomi og Finans, mens den overordnede
risikostyringen, herunder kontroll mot strategier og rammer, ivaretas av avdeling Risikostyring.
Når det oppstår unormale likviditetssituasjoner
enten i markedet eller i Sparebanken Møre, skal bankens
beredskapsgruppe komme sammen. Gruppen består av følgende personer:
• Administrerende direktør
• Leder Seksjon Økonomi og Finans
• Kommunikasjonssjef
• Leder Seksjon Risikostyring og Compliance
• Leder avdeling Risikostyring
Styret mottar månedlige rapporter om likviditetssituasjonen hvor det inngår flere ulike nøkkeltall. I tillegg
rapporteres tidl
ige faresignaler gjennom utvikling i soliditet, balanse- og resultatutvikling, tap/mislighold
og utviklingen i cost of funds.
Likviditetsrisikoen forsøkes redusert ved en spredning av innlånene på markeder, kilder, instrumenter og
løpetider. For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå skal utlån til kunder i
hovedsak finansieres ved kundeinnskudd, samt langsiktig verdipapirg
jeld. Arbeidet med å øke ordinære
innskudd er sterkt fokusert i kundearbeidet i alle deler av Sparebanken Møre. Konsernets
innskuddsdekning, innskudd fra kunder i forhold til utlån til kunder, var ved utgangen av året på 59,6 %.
Styret skal informeres om bankens likviditetssituasjon på månedsbasis, og umiddelbart hvis det skjer
viktige endringer som kan påvirke nåværende eller framtidig likviditetssit
uasjon. Rapporteringen søker å
identifisere likviditetssituasjon under normal drift, avdekke tidlige «faresignaler» og vurdere bankens
stresskapasitet.
Møre Boligkreditt AS har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive som kredittforetak, og selskapet gir
v
alutarisiko er lav og godt innenfor de grenser som er angitt i forskrift. Det vises til note 13 for konsernets
v
alutarisiko.
•
Spreadrisiko: Defineres som risikoen for endringer i markedsverdi av obligasjoner og engasjementer som
f
ølge av generelle endringer i kredittspreader.
•
Total markedsrisiko: Den samlede risikovurderingen fremkommer ved å sammenstille vurderingene fra
o
mrådene renter, aksjer og valuta. Finanstilsynets metodikk på dette området legges til grunn for å vurdere
d
et samlede markedsrisikoområdet. Vurderingene baseres på tre ulike risikofaktorer:
•
Eksponering
•
Risikospredning
•
Markedslikviditet
D
et tas ikke hensyn til eventuelle diversifiseringseffekter mellom aktivaklassene.
S
tyret godkjenner hvert år en totalramme for Sparebanken Møres markedsrisiko. Rammene er tilpasset
k
onsernets aktivitetsnivå og risikotoleranse. Ved behov kan totalrammen bli endret hyppigere enn den
å
rlige gjennomgangen.
T
otal markedsrisikoramme defineres som maksimalt tap ved et stresscenario der Finanstilsynets metodikk
l
egges til grunn. Den godkjente overordnede markedsrisikorammen delegeres til administrerende direktør.
L
eder seksjon Økonomi og Finans har ansvar for at forvaltningen av rammene innenfor ulike
u
nderporteføljer blir overholdt til enhver tid.
S
eksjon Økonomi og Finans har et selvstendig ansvar for den løpende overvåkningen av posisjoner
i
nnenfor de ulike porteføljene og følger dette opp daglig eller med den frekvens som er nødvendig i forhold
t
il aktivitetsnivå. Avdeling Risikostyring har hovedansvaret for måling, rapportering og kontroll av
m
arkedsrisikoområdet. Dersom aktiviteter overskrider rammer eller strategi er det nedfelt skriftlige
r
apporteringsinstrukser. Back-office har ansvaret for transaksjonskontroll og prosessering av
b
etalingstransaksjoner.
S
imCorp Dimension er det bærende risk management systemet i Sparebanken Møre knyttet til
m
arkedsrisikoområdet. Systemet gir løpende status på markedsutviklingen. Alle finansielle instrumenter
b
lir registrert i systemet og overvåket kontinuerlig. Avdeling Risikostyring er ansvarlig for at
v
erdivurderingen av finansielle instrument er god og relevant.
R
apportering av markedsaktiviteten inngår i Sparebanken Møres periodiske ”Risikorapport” til ledelse,
r
isikoutvalg og styre. Månedlig rapporteres resultatutvikling, samt faktisk risikoeksponering innenfor hver
p
ortefølje enkeltvis og aggregert. Rapportene blir sammenholdt mot maksimal aktivitetsramme og total
m
arkedsrisikoramme (stressramme). Styret blir også hvert kvartal gitt logg over eventuelle brudd på
r
ammer, strategi eller lov og forskrift.
D
et er ikke knyttet resultatbasert avlønning til noen personer som arbeider innen markedsrisikoområdet
u
tover det som inngår i Sparebanken Møres generelle bonusordning som omhandler, og er lik for, alle
a
nsatte i konsernet.
L
ikviditetsrisiko
L
ikviditet kan defineres som konsernets evne til å finansiere økninger i eiendelene og innfri sine
f
orpliktelser etter hvert som finansieringsbehovet oppstår. Sparebanken Møre er likvid når banken er i
s
tand til å innfri gjelden sin etter hvert som den forfaller.
S
tyring av konsernets likviditetsrisiko tar utgangspunkt i konsernets overordnede finansieringsstrategi
s
om blir gjennomgått og vedtatt av styret minimum en gang årlig. Strategien gjenspeiler det moderate
r
isikonivået som aksepteres for dette risikoområdet.
K
onsernets likviditetsrisiko krever særskilt oppfølging. Dette skyldes konsernets særstilling som forvalter
a
v innskuddsmidler for små og uprofesjonelle aktører, og konsernets sentrale rolle i betalingsformidlingen.
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Bankers forpliktelse til å motta innskudd fra en ubestemt krets av innskytere, og det forhold at disse
i
nnskuddene normalt er disponible på dagen, medfører at de står ovenfor en vesentlig større
l
ikviditetsrisiko enn andre finansforetak. Myndighetenes låneordninger og sikkerhetsnett for bankene er
b
egrunnet nettopp i disse forholdene. Kostnadene ved å redusere likviditetsrisikoen må sees i sammenhen
g
m
ed de fordeler lavere likviditetsrisiko gir. En grunnleggende forutsetning for å opprettholde innskyteres
o
g andre långiveres tillit er at institusjonene alltid har tilstrekkelig likviditet til å dekke løpende forpliktelser
.
L
CR måler bankens evne til å overleve en stressperiode på 30 dager. LCR har økt betydningen av likvide
e
iendeler med høy kvalitet. NSFR måler langsiktigheten i bankens finansiering, og har medført en større
g
rad av stabil og langsiktig finansiering. I den sammenheng er innskudd ikke sett på som en like stabil
f
inansieringskilde, noe som har medført at kvaliteten på innskuddene har fått økt betydning. Dette betyr at
b
anken i større grad har finansiert seg gjennom lengre obligasjonslån.
K
onsernet rapporterer også regelmessig, i henhold til rapporteringskrav, til tilsynsmyndighetene om
u
tviklingen knyttet til likviditetsindikatorene.
G
jennom konsernets Finansieringsstrategi er det lagt føringer som ivaretar struktur og volum i LCR-kravet.
S
parebanken Møre har fastsatt et internt mål for LCR på 110 prosent. Myndighetens krav til LCR utgjør 100
p
rosent.
V
ed utgangen av 2021 utgjorde LCR-indikatoren for konsernet 122 % og NSFR 111 %. I sammensetningen av
d
en eksterne finansieringen er det prioritert å ha en relativt høy andel med løpetid over ett år.
L
ikviditetsfunksjonen i Sparebanken Møre er organisert i Seksjon Økonomi og Finans. Seksjonen styrer
s
åledes dag til dag flyten av likvider, og har ansvaret for å dekke finansieringsbehovet i Sparebanken Møre.
U
tnyttelsen av boligkredittselskapet, Møre Boligkreditt AS, er herunder sentralt.
L
ikviditetskontrollen ivaretas både gjennom Seksjon Økonomi og Finans og avdeling Risikostyring. Det
s
killes i denne sammenheng mellom overordnet og daglig operasjonell likviditetsstyring og -kontroll. Den
d
aglige operasjonelle styringen ivaretas av Seksjon Økonomi og Finans, mens den overordnede
r
isikostyringen, herunder kontroll mot strategier og rammer, ivaretas av avdeling Risikostyring.
N
år det oppstår unormale likviditetssituasjoner enten i markedet eller i Sparebanken Møre, skal bankens
b
eredskapsgruppe komme sammen. Gruppen består av følgende personer:
•
Administrerende direktør
•
Leder Seksjon Økonomi og Finans
•
Kommunikasjonssjef
•
Leder Seksjon Risikostyring og Compliance
•
Leder avdeling Risikostyring
S
tyret mottar månedlige rapporter om likviditetssituasjonen hvor det inngår flere ulike nøkkeltall. I tillegg
r
apporteres tidlige faresignaler gjennom utvikling i soliditet, balanse- og resultatutvikling, tap/mislighold
o
g utviklingen i cost of funds.
L
ikviditetsrisikoen forsøkes redusert ved en spredning av innlånene på markeder, kilder, instrumenter og
l
øpetider. For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå skal utlån til kunder i
h
ovedsak finansieres ved kundeinnskudd, samt langsiktig verdipapirgjeld. Arbeidet med å øke ordinære
i
nnskudd er sterkt fokusert i kundearbeidet i alle deler av Sparebanken Møre. Konsernets
i
nnskuddsdekning, innskudd fra kunder i forhold til utlån til kunder, var ved utgangen av året på 59,6 %.
S
tyret skal informeres om bankens likviditetssituasjon på månedsbasis, og umiddelbart hvis det skjer
v
iktige endringer som kan påvirke nåværende eller framtidig likviditetssituasjon. Rapporteringen søker å
i
dentifisere likviditetssituasjon under normal drift, avdekke tidlige «faresignaler» og vurdere bankens
s
tresskapasitet.
M
øre Boligkreditt AS har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive som kredittforetak, og selskapet gir
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

konsernet en økt diversifisering av dets fundingkilder.
O
perasjonell risiko
I
operasjonell risiko ligger alle de potensielle tapskilder som er knyttet til den løpende driften av
S
parebanken Møre. Konsernet har definert ulike typer operasjonell risiko inn i følgende hovedkategorier:
•
Internt bedrageri
•
Eksternt bedrageri
•
Ansettelsesvilkår og sikkerhet på arbeidsplassen
•
Kunder, produkter og forretningspraksis
•
Skade på fysiske eiendeler
•
Avbrudd i drift og/eller systemer
•
Oppgjør, levering eller annen transaksjonsbehandling
S
tyret i Sparebanken Møre har vedtatt at det aksepteres en lav risikoprofil knyttet til operasjonell risiko.
D
et er utarbeidet en egen overordnet strategi for risikoområdet, og det foreligger flere dokumenter som
u
nderbygger konsernets risikohåndtering. Disse dokumentene omhandler blant annet IKT-området,
b
eredskapsplaner for personell og eiendom, sikkerhetshåndbok, fullmakts strukturer, etiske retningslinjer
o
g forsikringsstrategi.
F
or Compliance er det etablert styrevedtatt instruks, arbeidsplaner og handlingsplaner.
D
et operative ansvaret for styring og kontroll av operasjonell risiko, og således også kvaliteten i
S
parebanken Møres drift, ligger hos den enkelte leder. Dette ansvaret følger av stillingsinstrukser og ulike
r
etningslinjer og rutiner. Alle ledere avgir årlig en bekreftelse til administrerende direktør på kvalitet og
e
tterlevelse av internkontroller innenfor de risikoområdene som er gjengitt i dette dokumentet. Det angis
o
gså forbedringsområder som går inn i egne handlingsplaner, og administrerende direktør legger rapporten
f
rem for risikoutvalget og styret. Årlig ICAAP medfører også en gjennomgang av konsernets vesentlige
r
isikoområder, inklusive operasjonell risiko.
K
onsernets etablerte internkontroll er et viktig hjelpemiddel for å redusere den operasjonelle risikoen, både
f
or avdekking og oppfølging.
K
limarisiko
K
limarisiko er konsekvenser som følge av klimaendringer. Klimarisiko vil også påvirke bankens kredittrisiko.
D
et er derfor avgjørende at banken forstår hvordan klimarisiko vil påvirke næringslivskundenes
f
orretningsmodell og lønnsomhet. Samtidig skal banken være pådriver for at kunden ikke påvirker klima
n
egativt og at den går i en grønnere retning (lavutslipp).
I
vurderingen av klimarisiko skal særlig to risikoer vurderes; fysisk risiko og overgangsrisiko:
Fysisk klimarisiko oppstår som følge av hyppigere og mer alvorlige episoder med tørke, flom, nedbør,
stormer, ras og stigende havnivå.
Overgangsrisiko er risiko knyttet til endringer og opptrapping av klimapolitikken/reguleringer,
utviklingen av ny teknologi og endrede kundepreferanser (forbrukere) og investorkrav som kan føre
til brå endringer i markedsverdien til finansielle aktiva og særlig eiendeler knyttet til karbonintensiv
virksomhet (høyt forbruk av energi fra fossilt brensel; kull, olje, naturgass, oljeskifer og tjæresand).
D
et vises for øvrig til bankens rapport om Bærekraft og samfunnsansvar.
I
nternkontroll
I
nternkontroll skal utformes for å gi rimelig sikkerhet vedrørende måloppnåelse innen områdene strategisk
u
tvikling, målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering og overholdelse av lover og regler, herunder også
e
tterlevelse av konserninterne retningslinjer og policyer. En velfungerende internkontroll skal videre sikre
a
t konsernets risikoeksponering er innenfor vedtatt risikoprofil.
I
nternkontroll i Sparebanken Møre er organisert desentralt med Seksjon Risikostyring og Compliance som
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

koordinerende enhet og ansvarlig for den årlige rapporteringen til risikoutvalget og styret. Compliance
o
vervåker hvordan konsernet operasjonaliserer lover og regler i virksomheten, og hvordan ansatte
o
verholder relevante regler, herunder lover, forskrifter, konsesjoner, avtaler, bransjestandarder, interne
i
nstrukser mv. i den daglige driften. Avdeling Risikostyring har ansvar for å utarbeide systemer,
r
etningslinjer og prosedyrer for å identifisere, måle, rapportere og følge opp konsernets viktigste iboende
r
isikoer.
D
et rapporteres løpende til konsernets risikoutvalg og styre om driften og risikosituasjonen gjennom året.
A
dministrerende direktør avlegger årlig en samlet vurdering til styret av risikosituasjonen, og om de
e
tablerte internkontrollene fungerer tilfredsstillende. Denne rapporten baserer seg på bekreftelser fra
l
edere på ulike nivå i Sparebanken Møre.
S
parebanken Møres internrevisor rapporterer regelmessig til konsernets risikoutvalg og styre vedrørende
k
onsernets internkontroll.
A
ktiv Forvaltning
K
onsernet tilbyr aktiv forvaltning ovenfor kunder. Forvaltningen utføres på vegne av kunder, og tilhørende
e
iendeler er kundens og ikke konsernets eiendeler. Aktiv Forvaltning er organisert i seksjon
K
apitalforvaltning.
F
inansielle derivater
S
parebanken Møre benytter finansielle derivater for å håndtere risiko som oppstår som følge av bankens
o
rdinære virksomhet. Som hovedprinsipp skal alle kundeforretninger omgående dekkes med en motgående
f
orretning i markedet.
F
ølgende derivater benyttes i Sparebanken Møre:
•
Valutaterminer
E
n avtale om kjøp eller salg av et bestemt beløp i en valuta, mot et fastsatt beløp i en annen valuta til en på
f
orhånd avtalt kurs, med oppgjør på et bestemt tidspunkt senere enn to virkedager etter avtalens inngåelse
.
•
Swapper
E
n byttehandel hvor to parter bytter kontantstrømmer for et avtalt beløp over en periode. Ved en
r
enteswap byttes rentebetingelsene. Ved en rente- og valutaswap byttes både valuta- og rentebetingelser.
•
FRA-kontrakter
E
n forpliktende avtale om en rentesats som skal gjelde for en framtidig periode for en definert hovedstol.
V
ed oppgjør utveksles kun forskjellen mellom avtalt rente og faktisk markedsrente.
•
Opsjoner
E
n rett - men ikke en plikt til å kjøpe («call - opsjon») eller selge («put - opsjon») et spesifisert produkt til
e
n på forhånd bestemt pris («strikeprice»). Ved inngåelse av en opsjonskontrakt vil den som kjøper en
k
jøps- eller salgsrett måtte betale en premie til de som utsteder («skriver») opsjonen. Opsjoner kan tilbys
m
ed basis i et finansielt instrument.
R
isikoen til disse instrumentene er knyttet til kredittrisiko mot avdekkingsmotparter som er kredittmessig
k
larert av styret, samt operasjonell risiko.
D
isse instrumentene benyttes i hovedsak til å gi bankens kunder en sikker cash-flow samt en ønsket
r
isikoposisjon i de ulike markeder. Rammer for finansielle instrumenter mot kunder er etablert av de
r
espektive kundeansvarlige. Rammene skal sette maksimumsgrense for bankens eksponering mot hver
e
nkelt kunde knyttet til kundens forretningsvolum i finansielle instrumenter og den markedsmessige
u
tviklingen av disse. Det er den enkelte kundeansvarlige som har ansvar for etableringen av rammen og for
a
t den har gjennomgått nødvendig formell kredittbehandling, samt at det er etablert tilstrekkelig sikkerhet
f
or rammen. Videre har kundeansvarlig, sammen med utøvende megler, ansvar for at kredittrisiko som følge
a
v kunders eksponering i finansielle instrumenter til enhver tid ligger innenfor innvilgede rammer. For alle
k
under som handler med finansielle instrument, skal det innhentes motregningsavtale. Denne avtalen har
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

som formål å redusere bankens kreditteksponering mot kunden ved at alle kontrakter nettes og banken
o
ppnår kun en nettoeksponering mot kunden. Det er den enkelte kundeansvarlig som er ansvarlig for
e
tablering av motregningsavtale med aktuelle kunder og at alle kunder som handler denne typen
i
nstrumenter gjøres kjent med bankens alminnelige forretningsvilkår.
A
vdeling Risikostyring har ansvar for oppfølging, samt all internrapportering og rapportering til
m
yndighetene vedrørende bankens eksponering mot ulike motparter som følge av handel med finansielle
i
nstrument.
R
apportering
S
parebanken Møre har fokus på korrekt, fullstendig og tidsriktig rapportering av risiko- og kapitalforhold.
M
ed bakgrunn i dette er det etablert flere ulike periodiske rapporteringer som er rettet mot bankens
l
edergruppe og styret, samt rapporteringer som er rettet ut mot de enkelte segmenter og avdelinger,
h
erunder også mot kundeansvarlige. De mest vesentlige rapporteringene som utarbeides gjennom året
a
ngis nedenfor:
I
CAAP gjennomføres og rapporteres minst årlig. Styret tar aktivt del i gjennomgangen og etablerer eierskap
t
il prosessen, blant annet gjennom ICAAP sin sentrale rolle i langsiktig strategisk plan. Det er utarbeidet
e
gne retningslinjer for arbeidet med ICAAP i Sparebanken Møre. ICAAP gjennomgås i bankens ledergruppe,
r
isikoutvalget og i styret.
B
alansert Målstyringsrapport (BMS) utarbeides hver måned og synliggjør status og utvikling på de
v
iktigste faktorene for Sparebanken Møres måloppnåelse. Rapporten oversendes til banksjefene og
b
ankens ledergruppe, og er en integrert del av den økonomiske rapporteringen til styret.
R
isikorapport utarbeides månedlig. Denne er et sentralt element i Sparebanken Møres løpende oppfølging
a
v risikobildet. Risikorapport etter påfølgende kvartalsslutt er også utvidet med utfyllende kommentarer fra
u
like fagmiljø i konsernet. Rapporten behandles i bankens ledergruppe, risikoutvalg og i styret.
I
nternkontrollrapportering utarbeides årlig. I denne gjennomføres det en vurdering av om internkontrollen
e
r tilstrekkelig i forhold til risikotoleransen som omfatter vurdering og kommentarer til eget arbeid med
i
nternkontrollen, gjennomgang av alle viktige risikoområder, vurdering av egen etterlevelse av eksternt og
i
nternt regelverk, samt foreslåtte og planlagte forbedringstiltak. Internkontrollrapporteringen behandles i
b
ankens ledergruppe, risikoutvalg og i styret.
C
ompliancerapporter utarbeides periodisk, og inneholder elementer knyttet til vurdering av
c
ompliancerisiko og kontroll, testing av etterlevelse og resultat av tester, revurderinger og plan for
i
mplementering av retningslinjer, oppfølging av merknader fra ekstern og intern revisor, oppfølging av
m
erknader fra Finanstilsynet, avvikshåndtering internkontroll mv. Compliancerapporter behandles i
b
ankens ledergruppe, risikoutvalg og i styret.
R
apporter fra ekstern og intern revisor behandles av bankens ledergruppe, revisjons- og risikoutvalgene og
s
tyret. Både intern og ekstern revisor har jevnlige møter med utvalgene.
R
apportering om utlån til boligformål utarbeides kvartalsvis for bankens styre.
E
n intern rapporteringsportal er etablert i Sparebanken Møre hvor hver enkelt medarbeider med
k
undeansvar har tilgang til rapporter som viser status og utvikling i sin porteføljes kredittrisiko. Portalen er
h
ierarkisk oppbygd slik at ledelsen i Sparebanken Møre kan følge utviklingen innenfor sitt ansvarsområde.
R
apporteringene benyttes også til analyser av kunder, porteføljer og bransjer. Portalen gir videre
k
undeansvarlige oversikt over kunders posisjoner og rammer relatert til eksponering i finansielle
i
nstrument.
Ø
konomi- og regnskapsrapporter utarbeides månedlig og inneholdende kontroller mot budsjett og
p
rognoser. Rapporteringen behandles i bankens ledergruppe, revisjonsutvalg og i styret.
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Note 3
Kapitaldekning
Sparebanken Møres beregninger og rapportering av kapitaldekning er i samsvar med EUs
kapitalkravsregelverk CRR/CRD IV. Konsernets kapitaldekning er beregnet i henhold til IRB grunnleggende
metode for kredittrisiko. Beregninger knyttet til markedsrisiko baseres på standardmetoden og for
operasjonell risiko på basismetoden.
Styret i Sparebanken Møre har vedtatt at konsernets rene kjernekapital skal minimum utgjøre 15,2 prosent.
Det legges vekt på at de ulike enhetene i konsernet til enhver tid har tilstrekkelig kapitalisering. Videre skal
vurdering av risikoprofil, kapitalbehov og lønnsomhet til enhver tid bygge på konsernets langsiktige
strategiske plan. Det gjennomføres en beregning av konsernets kapitalbehov ved årlig ICAAP. Analyser
foretatt i forbindelse med Sparebanken Møres ICAAP 2021 viser at konsernet har en svært god
kapitalsituasjon med hensyn til å møte eventuelle stresshendelser.
Ved utgangen av 2021 har Sparebanken Møre en kapitaldekning godt over de regulatoriske kapitalkravene
og den internt satte minimumsmålsettingen for ren kjernekapital på 15,2 prosent. Ansvarlig kapital utgjør
20,9 prosent (20,8 prosent), kjernekapital 18,9 prosent (18,7 prosent), hvorav ren kjernekapital utgjør 17,2
prosent (17,0 prosent). Uvektet kjernekapitalandel for Sparebanken Møre var 7,7 prosent (7,7 prosent).
Kravet til ren kjernekapital for Pilar 1 er 11,0 prosent. Kravet består av et minstekrav på 4,5 prosent,
bevaringsbuffer på 2,5 prosent, systemrisikobuffer på 3,0 prosent og motsyklisk kapitalbuffer på 1,0
prosent. I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et individuelt Pilar 2-krav for Sparebanken Møre på 1,7 prosent,
dog minimum 590 millioner kroner. Finansdepartementet har fastsatt minstekrav til uvektet
egenkapitalandel på 3 prosent i tillegg til en kjernekapitalbuffer på minst 2 prosent. Finanstilsynet vil ved
neste fastsetting av Pilar 2-kravet i tillegg uttrykke en forventing om en kapitalkravsmargin (P2G) ut over
det samlede risikovektede kapitalkravet.
Norges Bank har besluttet å øke kravet til motsyklisk kapitalbuffer til 1,5 prosent fra og med 30. juni 2022,
og videre til 2,0 prosent med virkning fra 31.desember 2022. Det er også varslet om en videre økning til 2,5
prosent fra første halvår 2023. Finansdepartementet har fastsatt at systemrisikobufferkravet økes fra 3,0 til
4,5 prosent med virkning fra 31. desember 2022 for banker som benytter standardmetoden og IRB
grunnleggende.
Ved innføring av «Bankpakken» i norsk regelverk, sannsynligvis med virkning fra 30. juni 2022, vil SMB-
rabatten utvides. Det er anslått at effekten vil bedre konsernets rene kjernekapitaldekning med 1,3
prosentpoeng. Finanstilsynet offentliggjorde 9. juni 2021 rundskriv 03/2021 vedrørende krav til IRB-
modeller. Det er foretatt en vurdering i regi av IRB-bankene av at rundskrivet er i strid med EU-regelverket,
noe som er kommunisert til Finansdepartementet. Sparebanken Møre har anslått effekten av endring i
referansemodellen for boliglån til å utgjøre en reduksjon i ren kjernekapitaldekning på 0,4 prosentpoeng.
Effekten er ikke inntatt i bankens kapitalrapportering. Sparebanken Møre har søkt Finanstilsynet om
endringer i IRB-modellene og i kalibreringsrammeverket, og avventer svar fra tilsynet.
Sparebanken Møre beregner økonomisk kapital som benyttes i den løpende styringen av banken og ligger
til grunn for forretningsmessige beslutninger. Basert på fordeling av økonomisk kapital beregnes en
risikojustert egenkapital som fordeles utover på ulike segment, avdelinger og kunder. Det er den
risikojusterte egenkapitalen som blant annet danner grunnlag for avdelingers måloppnåelse knyttet til
egenkapitalavkastning.
Konsernets Pilar 3-dokument, som ligger tilgjengelig på Sparebanken Møres internettsider, gir ytterligere
informasjon.
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Finanstilsynet har fastsatt at Sparebanken Møre skal ha et risikovektet MREL-krav på 25,9 prosent av
justert beregningsgrunnlag basert på relevante kapitalkrav pr 31.12.2020. Ettersom ren kjernekapital som
anvendes til å oppfylle risikovektet MREL ikke samtidig kan benyttes til å oppfylle det kombinerte
bufferkravet, blir det beregnede faktiske behovet for ansvarlig kapital og konvertibel gjeld effektivt 31,4
prosent av justert beregningsgrunnlag.
For Sparebanken Møre vil det effektive MREL-kravet basert på ovenstående utgjøre 9 284 mill. kroner og
samlet krav til etterstillelse vil utgjøre 7 658 mill. kroner. Det samlede kravet til etterstillelse skal som et
minimum fases lineært inn og skal oppfylles fullt ut fra 1. januar 2024. Fra 1. januar 2022 er det effektive
kravet til etterstillelse 20 prosent av justert risikovektet beregningsgrunnlag. Dette vil for Sparebanken
Møre beløpe seg til 5 914 mill. kroner. Beregnet tilgjengelig ansvarlig kapital for å dekke effektivt MREL-
behov og minstekrav til samlet etterstillelse utgjør 5 094 mill. kroner.
Sparebanken Møre har utstedt 1 000 mill. kroner i etterstilt obligasjonsgjeld ved utgangen av 2021.
KONSERN MORBANK
31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020
989 989 Egenkapitalbevis 989 989
-2 -2 - egne egenkapitalbevis -2 -2
357 357 Overkursfond 357 357
599 599 Fondsobligasjoner (AT1) 599 599
1 679 1 831 Utjevningsfond 1 831 1 679
125 125 Gavefond 125 125
2 939 3 094 Grunnfondskapital 3 094 2 939
44 158 Foreslått utbytte 158 44
45 160 Foreslått utbyttemidler for lokalsamfunnet 160 45
179 0 Egenkapital som kan deles ut iht. styrefullmakt 0 179
254 259 Annen egenkapital 0 0
7 208 7 570 Sum balanseført egenkapital 7 311 6 954
Kjernekapital (T1)
-56 -51 Goodwill, immaterielle eiendeler og andre fradrag -51 -56
-16 -16 Verdijustering av fin. eiendeler og forpliktelser verdsatt til virkelig verdi -17 -12
-599 -599 Fondsobligasjoner (AT1) -599 -599
-480 -498 Forventet tap iht IRB utover beregnet ECL iht IFRS 9 -444 -424
-44 -158 Fradrag for foreslått utbytte -158 -44
-45 -160 Fradrag for foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet -160 -45
-179 0 Fradrag for egenkapital som kan deles ut iht. styrefullmakt 0 -179
5 788 6 088 Sum ren kjernekapital (CET1) 5 882 5 595
599 599 Fondsobligasjoner - klassifisert som egenkapital 599 599
0 0 Fondsobligasjoner - klassifisert som gjeld 0 0
6 387 6 687 Sum kjernekapital (T1) 6 481 6 194
MREL
Finanstilsynet har fastsatt at Sparebanken Møre skal ha et risikovektet MREL-krav på 25,9 prosent av
justert beregningsgrunnlag basert på relevante kapitalkrav pr 31.12.2020. Ettersom ren kjernekapital som
anvendes til å oppfylle risikovektet MREL ikke samtidig kan benyttes til å oppfylle det kombinerte
bufferkravet, blir det beregnede faktiske behovet for ansvarlig kapital og konvertibel gjeld effektivt 31,4
prosent av justert beregningsgrunnlag.
For Sparebanken Møre vil det effektive MREL-kravet basert på ovenstående utgjøre 9 284 mill. kroner og
samlet krav til etterstillelse vil utgjøre 7 658 mill. kroner. Det samlede kravet til etterstillelse skal som et
minimum fases lineært inn og skal oppfylles fullt ut fra 1. januar 2024. Fra 1. januar 2022 er det effektive
kravet til etterstillelse 20 prosent av justert risikovektet beregningsgrunnlag. Dette vil for Sparebanken
Møre beløpe seg til 5 914 mill. kroner. Beregnet tilgjengelig ansvarlig kapital for å dekke effektivt MREL-
behov og minstekrav til samlet etterstillelse utgjør 5 094 mill. kroner.
Sparebanken Møre har utstedt 1 000 mill. kroner i etterstilt obligasjonsgjeld ved utgangen av 2021.
KONSERN MORBANK
31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020
989 989 Egenkapitalbevis 989 989
-2 -2 - egne egenkapitalbevis -2 -2
357 357 Overkursfond 357 357
599 599 Fondsobligasjoner (AT1) 599 599
1 679 1 831 Utjevningsfond 1 831 1 679
125 125 Gavefond 125 125
2 939 3 094 Grunnfondskapital 3 094 2 939
44 158 Foreslått utbytte 158 44
45 160 Foreslått utbyttemidler for lokalsamfunnet 160 45
179 0 Egenkapital som kan deles ut iht. styrefullmakt 0 179
254 259 Annen egenkapital 0 0
7 208 7 570 Sum balanseført egenkapital 7 311 6 954
Kjernekapital (T1)
-56 -51 Goodwill, immaterielle eiendeler og andre fradrag -51 -56
-16 -16 Verdijustering av fin. eiendeler og forpliktelser verdsatt til virkelig verdi -17 -12
-599 -599 Fondsobligasjoner (AT1) -599 -599
-480 -498 Forventet tap iht IRB utover beregnet ECL iht IFRS 9 -444 -424
-44 -158 Fradrag for foreslått utbytte -158 -44
-45 -160 Fradrag for foreslått utbyttemidler til lokalsamfunnet -160 -45
-179 0 Fradrag for egenkapital som kan deles ut iht. styrefullmakt 0 -179
5 788 6 088 Sum ren kjernekapital (CET1) 5 882 5 595
599 599 Fondsobligasjoner - klassifisert som egenkapital 599 599
0 0 Fondsobligasjoner - klassifisert som gjeld 0 0
6 387 6 687 Sum kjernekapital (T1) 6 481 6 194
MREL
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Tilleggskapital (T2)
702 703 Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital 703 702
702 703 Sum tilleggskapital (T2) 703 702
7 089 7 390 Netto ansvarlig kapital 7 184 6 896
RISIKOVEKTEDE EIENDELER (RWA) FORDELT ETTER ENGASJEMENTSKATEGORIER
Kredittrisiko - standardmetoden
31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020
248 336 Lokale og regionale myndigheter 330 248
99 195 Offentlig foretak 195 99
538 434 Institusjoner 1 329 3 542
0 0 Foretak 113 116
454 486 Obligasjoner med fortrinnsrett 479 498
173 173 Egenkapitalposisjoner 173 173
640 655 Øvrige engasjement 2 184 2 617
2 152 2 279 Sum kredittrisiko, standardmetoden 4 803 7 293
Kredittrisiko - grunnleggende IRB-metode
31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020
9 932 10 409 Massemarked pant i fast eiendom 4 970 4 046
411 359 Massemarked øvrige engasjementer 359 410
18 419 19 138 Foretak 18 818 18 149
28 762 29 906 Sum kredittrisiko, grunnleggende IRB-metode 24 147 22 605
396 225 Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA-tillegg) -
markedsrisiko
13 25
2 840 2 903 Operasjonell risiko (basismetoden) 2 704 2 637
34 150 35 313 Risikovektede eiendeler (RWA) 31 667 32 560
1 537 1 589 Minimumskrav ren kjernekapital, 4,5 prosent 1 425 1 465
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Note 4
Driftssegmenter
Virksomheten i konsernet er inndelt i tre strategiske driftssegmenter etter tjenestespekter/produkttilbud
og type kunde, som også er rapporteringssegmenter etter IFRS 8. Inndelingen tilsvarer strukturen i
rapporteringen som løpende skjer til administrerende direktør og bankens styre, som øverste
beslutningstakere. De forskjellige driftssegmentene selger til dels forskjellige produkter, har noe ulik
risikoprofil, men retter seg mye mot de samme kundegruppene.
Inndeling i driftssegmenter og finansiell informasjon vedrørende segmenter er presentert i tabell nedenfor.
Det vesentligste av inntekter og kostnader er fordelt på konsernets driftssegmenter etter reelt forbruk eller
aktivitetsbaserte fordelingsnøkler. Sentrale fordelingsnøkler er årsverk, aktivitetskapital, utlån, innskudd,
antall kunder og kundetransaksjoner som eks. brukes ved belastning av seksjonenes kostnader.
Kundeinntekter som inntektsføres på hovedkontoret og er generert av segmentene (eks. valutaagio,
rentesikringsinntekter, inntekter fra aktiv forvaltning m.m.) viderefordeles til segmentene etter
kundetilhørighet. Disse kundeinntektene fordeles på segmentene netto (fratrukket tilhørende kostnader)
og vises under interne inntekter. Kostnadene blir liggende igjen på hovedkontoret under «Annet» og bidrar
til et negativt resultat.
Konsernet driver ikke med trading på egen bok, slik at alle inntekter er resultat av eksterne
kundeforretninger. Utbytte fra verdipapir, verdiendring på aksjer, obligasjoner og finansielle derivat fordeles
ikke på kundesegment.
Det definerte segmentresultatet er resultat før skatt. Skattekostnaden fordeles ikke ut på segmentene.
Transaksjoner mellom driftssegmentene gjøres til markedsverdier, tilsvarende som for transaksjoner med
datterselskaper. Se note 29 for ytterligere informasjon om vilkår.
Konsernet er delt inn i følgende tre rapporteringssegment:
Rapporteringssegment Selskapsnavn Produkt/Virksomhet
Næringsliv Sparebanken Møre Finansiering, betalingsformidling, sparing/plassering, rådgivning
mv.
Personmarked Sparebanken Møre Finansiering, betalingsformidling, sparing/plassering, rådgivning
mv.
Møre Boligkreditt AS 1) Finansiering (lån med pant i bolig)
Eiendomsmegling Møre Eiendomsmegling
AS
Meglertjenester innen kjøp og salg av bolig- og
næringseiendommer
1) Utlån til borettslag fra Møre Boligkreditt AS er innregnet i næringslivssegmentet.
Geografisk fordeling
Konsernets aktiviteter er i all hovedsak begrenset til Nordvestlandet som er definert som konsernets
hjemmemarked. Resultat- og balansetall rapporteres derfor ikke geografisk fordelt. Aktiviteter utenom
fylket skiller seg ikke fra konsernets andre aktiviteter mht. risiko eller avkastning. Se note 2 og note 6 for
mer informasjon.
342 353 Motsyklisk kapitalbuffer, 1,0 prosent 317 326
2 220 2 295 Sum bufferkrav til ren kjernekapital 2 058 2 116
2 032 2 204 Tilgjengelig ren kjernekapital etter bufferkrav 2 399 2 013
Kapitaldekning i prosent av beregningsgrunnlaget
31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020
20,8 20,9 Ansvarlig kapital 22,7 21,2
18,7 18,9 Kjernekapital 20,5 19,0
17,0 17,2 Ren kjernekapital 18,6 17,2
Uvektet kjernekapitalandel (Leverage ratio LR)
31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020
82 643 86 890 Beregningsgrunnlag 65 307 82 084
7,7 7,7 Uvektet kjernekapitalandel i prosent 9,9 7,6
Bufferkrav
31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020
854 883 792 814
1 025 1 059
Bevaringsbuffer, 2,5 prosent
Systemrisikobuffer, 3,0 prosent 950 977
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Note 4
Driftssegmenter
Virksomheten i konsernet er inndelt i tre strategiske driftssegmenter etter tjenestespekter/produkttilbud
og type kunde, som også er rapporteringssegmenter etter IFRS 8. Inndelingen tilsvarer strukturen i
rapporteringen som løpende skjer til administrerende direktør og bankens styre, som øverste
beslutningstakere. De forskjellige driftssegmentene selger til dels forskjellige produkter, har noe ulik
risikoprofil, men retter seg mye mot de samme kundegruppene.
Inndeling i driftssegmenter og finansiell informasjon vedrørende segmenter er presentert i tabell nedenfor.
Det vesentligste av inntekter og kostnader er fordelt på konsernets driftssegmenter etter reelt forbruk eller
aktivitetsbaserte fordelingsnøkler. Sentrale fordelingsnøkler er årsverk, aktivitetskapital, utlån, innskudd,
antall kunder og kundetransaksjoner som eks. brukes ved belastning av seksjonenes kostnader.
Kundeinntekter som inntektsføres på hovedkontoret og er generert av segmentene (eks. valutaagio,
rentesikringsinntekter, inntekter fra aktiv forvaltning m.m.) viderefordeles til segmentene etter
kundetilhørighet. Disse kundeinntektene fordeles på segmentene netto (fratrukket tilhørende kostnader)
og vises under interne inntekter. Kostnadene blir liggende igjen på hovedkontoret under «Annet» og bidrar
til et negativt resultat.
Konsernet driver ikke med trading på egen bok, slik at alle inntekter er resultat av eksterne
kundeforretninger. Utbytte fra verdipapir, verdiendring på aksjer, obligasjoner og finansielle derivat fordeles
ikke på kundesegment.
Det definerte segmentresultatet er resultat før skatt. Skattekostnaden fordeles ikke ut på segmentene.
Transaksjoner mellom driftssegmentene gjøres til markedsverdier, tilsvarende som for transaksjoner med
datterselskaper. Se note 29 for ytterligere informasjon om vilkår.
Konsernet er delt inn i følgende tre rapporteringssegment:
Rapporteringssegment
Selskapsnavn Produkt/Virksomhet
Næringsliv
Sparebanken Møre Finansiering, betalingsformidling, sparing/plassering, rådgivning
mv.
Personmarked
Sparebanken Møre Finansiering, betalingsformidling, sparing/plassering, rådgivning
mv.
Møre Boligkreditt AS 1) Finansiering (lån med pant i bolig)
Eiendomsmegling
Møre Eiendomsmegling
AS
Meglertjenester innen kjøp og salg av bolig- og
næringseiendommer
1) Utlån til borettslag fra Møre Boligkreditt AS er innregnet i næringslivssegmentet.
Geografisk fordeling
Konsernets aktiviteter er i all hovedsak begrenset til Nordvestlandet som er definert som konsernets
hjemmemarked. Resultat- og balansetall rapporteres derfor ikke geografisk fordelt. Aktiviteter utenom
fylket skiller seg ikke fra konsernets andre aktiviteter mht. risiko eller avkastning. Se note 2 og note 6 for
mer informasjon.
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Nøkkeltall - 31.12.2020 Konsern Elimineringer Annet 2) Næringsliv Personmarked 1) Eiendomsmegling
Brutto utlån til kunder 1) 67 126 -116 1 312 20 906 45 024 0
Avsetning for forventet
tap utlån
-276 0 0 -216 -60 0
Netto utlån til kunder 66 850 -116 1 312 20 690 44 964 0
Innskudd fra kunder 1) 39 023 -26 651 13 665 24 733 0
Garantiforpliktelser 1 530 0 0 1 525 5 0
Avsetning for forventet
tap garantiforpliktelser
50 0 0 50 0 0
Innskuddsdekning 58,1 0,0 49,6 65,4 54,9 0,0
Antall årsverk 346 0 156 49 130 11
1) Datterselskapet Møre Boligkreditt AS er en del av segmentet Personmarked. Kredittforetakets hovedmålsetning er å utstede
obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer, og selskapet er et ledd i Sparebanken Møres
langsiktige finansieringsstrategi. Hovedtall for selskapet vises i egen tabell.
2) Består av hovedkontorsaktiviteter som ikke fordeles på rapportsegment, kundeengasjement ansatte, samt datterselskapet
Sparebankeiendom AS som forvalter konsernets eide bygg.
MØRE BOLIGKREDITT AS
Resultat 2021 2020
Netto renteinntekter 360 345
Andre driftsinntekter -3 -1
Sum inntekter 357 344
Driftskostnader 51 49
Resultat før tap 306 295
Tap på utlån, garantier m.v. 0 1
Resultat før skatt 306 294
Skattekostnad 67 64
Resultat for perioden 239 230
Balanse 31.12.2021 31.12.2020
Utlån til kunder 28 971 29 041
Egenkapital 1 791 2 282
Resultat - 2021
Konsern Elimineringer Annet 2) Næringsliv Personmarked 1) Eiendomsmegling
Netto renteinntekter
1 266 2 -24 526 762 0
Andre driftsinntekter
261 -64 97 98 103 27
Sum inntekter
1 527 -62 73 624 865 27
Driftskostnader
645 -62 149 123 408 27
Resultat før tap
882 0 -76 501 457 0
Tap på utlån
49 0 0 45 4 0
Resultat før skatt
833 0 -76 456 453 0
Skattekostnad
191
Resultat etter skatt
642
Nøkkeltall - 31.12.2021 Konsern Elimineringer Annet 2) Næringsliv Personmarked 1) Eiendomsmegling
Brutto utlån til kunder 1) 70 254
-113 1 221 21 939 47 207 0
Avsetning for forventet
tap utlån
-329 0 0 -262 -67 0
Netto utlån til kunder 69 925
-113 1 221 21 677 47 140 0
Innskudd fra kunder 1) 41 853
-17 611 14 957 26 302 0
Garantiforpliktelser
1 732 0 0 1 728 4 0
Avsetning for forventet
tap garantiforpliktelser
39 0 0 39 0 0
Innskuddsdekning
59,6 15,0 50,0 68,2 55,7 0,0
Antall årsverk
364 0 175 40 132 17
Resultat - 2020
Konsern Elimineringer Annet 2) Næringsliv Personmarked 1) Eiendomsmegling
Netto renteinntekter
1 227 2 14 485 726 0
Andre driftsinntekter
280 -56 110 101 102 23
Sum inntekter
1 507 -54 124 586 828 23
Driftskostnader
624 -55 133 128 396 22
Resultat før tap
883 1 -9 458 432 1
Tap på utlån
149 0 0 149 0 0
Resultat før skatt
734 1 -9 309 432 1
Skattekostnad
167
Resultat etter skatt
567
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Nøkkeltall - 31.12.2020 Konsern Elimineringer Annet 2) Næringsliv Personmarked 1) Eiendomsmegling
Brutto utlån til kunder 1) 67 126
-116 1 312 20 906 45 024 0
Avsetning for forventet
tap utlån
-276 0 0 -216 -60 0
Netto utlån til kunder 66 850
-116 1 312 20 690 44 964 0
Innskudd fra kunder 1) 39 023
-26 651 13 665 24 733 0
Garantiforpliktelser
1 530 0 0 1 525 5 0
Avsetning for forventet
tap garantiforpliktelser
50 0 0 50 0 0
Innskuddsdekning
58,1 0,0 49,6 65,4 54,9 0,0
Antall årsverk
346 0 156 49 130 11
1) Datterselskapet Møre Boligkreditt AS er en del av segmentet Personmarked. Kredittforetakets hovedmålsetning er å utstede
obligasjoner med fortrinnsrett rettet mot nasjonale og internasjonale investorer, og selskapet er et ledd i Sparebanken Møres
langsiktige finansieringsstrategi. Hovedtall for selskapet vises i egen tabell.
2) Består av hovedkontorsaktiviteter som ikke fordeles på rapportsegment, kundeengasjement ansatte, samt datterselskapet
Sparebankeiendom AS som forvalter konsernets eide bygg.
MØRE BOLIGKREDITT AS
Resultat
2021 2020
Netto renteinntekter
360 345
Andre driftsinntekter
-3 -1
Sum inntekter
357 344
Driftskostnader
51 49
Resultat før tap
306 295
Tap på utlån, garantier m.v.
0 1
Resultat før skatt
306 294
Skattekostnad
67 64
Resultat for perioden
239 230
Balanse
31.12.2021 31.12.2020
Utlån til kunder
28 971 29 041
Egenkapital
1 791 2 282
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Navn på foretak Sparebanken Møre Sparebanken Møre
Virksomhetsområde Norge Norge
Geografisk beliggenhet Norge Norge
Omsetning/sum inntekter 1 527 1 507
Antall årsverk 364 346
Resultat før skatt 833 734
Skatt 191 167
Mottatte offentlige tilskudd/subsidier Ingen mottatt Ingen mottatt
Land-for-land rapportering
KONSERN (Mill.kroner)
31.12.2021 31.12.2020
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Note 5
Utlån fordelt på kundegrupper
Utlånsporteføljen med avtalt flytende rente er målt til amortisert kost, mens utlånsporteføljen med fast rente er målt til virkelig verdi. Se
for øvrig note 22 for ytterligere informasjon om klassifisering og måling.
2021 KONSERN
Sektor/næring Brutto
utlån til
amortisert
kost
ECL
Steg 1
ECL
Steg 2
ECL
Steg 3
Utlån til
virkelig
verdi
Netto utlån
Jordbruk og skogbruk 623 0 -2 -3 53 671
Fiske og fangst 3 480 -4 -2 -1 2 3 475
Industri 3 142 -6 -2 -12 10 3 132
Bygg og anlegg 1 006 -2 -1 -3 5 1 005
Varehandel og hotell 1 065 -1 0 -1 5 1 068
Supply/Offshore 1 258 -1 -10 -181 0 1 066
Eiendomsdrift 7 694 -5 -2 -4 197 7 880
Faglig/finansiell tjenesteytelse 785 -1 -1 0 16 799
Transport, privat/offentlig
tjenesteytelse/utland
3 319 -5 -9 -3 37 3 339
Sum næringsliv 22 372 -25 -29 -208 325 22 435
Personkunder 43 925 -7 -39 -21 3 632 47 490
Sum utlån og fordringer på kunder 66 297 -32 -68 -229 3 957 69 925
2020 KONSERN
Sektor/næring Brutto
utlån til
amortisert
kost
ECL
Steg 1
ECL
Steg 2
ECL
Steg 3
Utlån til
virkelig
verdi
Netto utlån
Jordbruk og skogbruk 569 0 -2 -1 53 619
Fiske og fangst 3 449 -2 -2 0 3 3 448
Industri 2 690 -8 -6 -7 13 2 682
Bygg og anlegg 965 -3 -6 -1 6 961
Varehandel og hotell 686 -1 -2 -2 6 687
Supply/Offshore 1 488 -3 -16 -122 0 1 347
Eiendomsdrift 7 516 -7 -5 -8 186 7 682
909 -1 -1 0 24 931Faglig/finansiell tjenesteytelse
Transport, privat/offentlig
tjenesteytelse/utland
2 941 -2 -3 -5 30 2 961
Sum næringsliv 21 213 -27 -43 -146 321 21 318
Personkunder 41 541 -6 -34 -20 4 051 45 532
Sum utlån og fordringer på kunder 62 754 -33 -77 -166 4 372 66 850
Note 5
Utlån fordelt på kundegrupper
Utlånsporteføljen med avtalt flytende rente er målt til amortisert kost, mens utlånsporteføljen med fast rente er målt til virkelig verdi. Se
for øvrig note 22 for ytterligere informasjon om klassifisering og måling.
2021 KONSERN
Sektor/næring Brutto
utlån til
amortisert
kost
ECL
Steg 1
ECL
Steg 2
ECL
Steg 3
Utlån til
virkelig
verdi
Netto utlån
Jordbruk og skogbruk 623 0 -2 -3 53 671
Fiske og fangst 3 480 -4 -2 -1 2 3 475
Industri 3 142 -6 -2 -12 10 3 132
Bygg og anlegg 1 006 -2 -1 -3 5 1 005
Varehandel og hotell 1 065 -1 0 -1 5 1 068
Supply/Offshore 1 258 -1 -10 -181 0 1 066
Eiendomsdrift 7 694 -5 -2 -4 197 7 880
Faglig/finansiell tjenesteytelse 785 -1 -1 0 16 799
Transport, privat/offentlig
tjenesteytelse/utland
3 319 -5 -9 -3 37 3 339
Sum næringsliv 22 372 -25 -29 -208 325 22 435
Personkunder 43 925 -7 -39 -21 3 632 47 490
Sum utlån og fordringer på kunder 66 297 -32 -68 -229 3 957 69 925
2020 KONSERN
Sektor/næring Brutto
utlån til
amortisert
kost
ECL
Steg 1
ECL
Steg 2
ECL
Steg 3
Utlån til
virkelig
verdi
Netto utlån
Jordbruk og skogbruk 569 0 -2 -1 53 619
Fiske og fangst 3 449 -2 -2 0 3 3 448
Industri 2 690 -8 -6 -7 13 2 682
Bygg og anlegg 965 -3 -6 -1 6 961
Varehandel og hotell 686 -1 -2 -2 6 687
Supply/Offshore 1 488 -3 -16 -122 0 1 347
Eiendomsdrift 7 516 -7 -5 -8 186 7 682
909 -1 -1 0 24 931Faglig/finansiell tjenesteytelse
Transport, privat/offentlig
tjenesteytelse/utland
2 941 -2 -3 -5 30 2 961
Sum næringsliv 21 213 -27 -43 -146 321 21 318
Personkunder 41 541 -6 -34 -20 4 051 45 532
Sum utlån og fordringer på kunder 62 754 -33 -77 -166 4 372 66 850
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

2020 MORBANK
Sektor/næring Brutto
utlån til
amortisert
kost
ECL
Steg 1
ECL
Steg 2
ECL
Steg 3
Utlån til
virkelig
verdi
Netto utlån
Jordbruk og skogbruk 537 0 -2 -1 53 587
Fiske og fangst 3 434 -2 -2 0 3 3 433
Industri 2 685 -8 -6 -7 13 2 677
Bygg og anlegg 901 -3 -6 -1 6 897
Varehandel og hotell 645 -1 -2 -2 6 646
Supply/Offshore 1 488 -3 -16 -122 0 1 347
Eiendomsdrift 7 311 -7 -5 -8 186 7 477
844 -1 -1 0 24 866Faglig/finansiell tjenesteytelse
Transport, privat/offentlig
tjenesteytelse/utland
2 707 -2 -3 -5 30 2 727
Sum næringsliv 20 552 -27 -43 -146 321 20 657
Personkunder 12 578 -4 -27 -19 4 740 17 268
Sum utlån og fordringer på kunder 33 130 -31 -70 -165 5 061 37 925
2021 MORBANK
Sektor/næring Brutto
utlån til
amortisert
kost
ECL
Steg 1
ECL
Steg 2
ECL
Steg 3
Utlån til
virkelig
verdi
Netto utlån
591 0 -2 -3 47 633
3 466 -4 -2 -1 2 3 461
3 123 -6 -2 -12 7 3 110
938 -2 -1 -3 2 934
1 019 -1 - -1 5 1 022
1 258 -1 -10 -181 0 1 066
7 504 -5 -2 95 7 588
722 -1 -1
-4
0 6 726
Jordbruk og skogbruk
Fiske og fangst
Industri
Bygg og anlegg
Varehandel og hotell
Supply/Offshore
Eiendomsdrift
Faglig/finansiell tjenesteytelse
Transport, privat/offentlig
tjenesteytelse/utland
3 117 -5 -8 -3 15 3 116
Sum næringsliv 21 738 -25 -28 -208 179 21 656
Personkunder 13 936 -5 -34 -21 5 535 19 411
Sum utlån og fordringer på kunder 35 674 -30 -62 -229 5 714 41 067
2020 MORBANK
Sektor/næring Brutto
utlån til
amortisert
kost
ECL
Steg 1
ECL
Steg 2
ECL
Steg 3
Utlån til
virkelig
verdi
Netto utlån
Jordbruk og skogbruk 537 0 -2 -1 53 587
Fiske og fangst 3 434 -2 -2 0 3 3 433
Industri 2 685 -8 -6 -7 13 2 677
Bygg og anlegg 901 -3 -6 -1 6 897
Varehandel og hotell 645 -1 -2 -2 6 646
Supply/Offshore 1 488 -3 -16 -122 0 1 347
Eiendomsdrift 7 311 -7 -5 -8 186 7 477
844 -1 -1 0 24 866Faglig/finansiell tjenesteytelse
Transport, privat/offentlig
tjenesteytelse/utland
2 707 -2 -3 -5 30 2 727
Sum næringsliv 20 552 -27 -43 -146 321 20 657
Personkunder 12 578 -4 -27 -19 4 740 17 268
Sum utlån og fordringer på kunder 33 130 -31 -70 -165 5 061 37 925
2021 MORBANK
Sektor/næring Brutto
utlån til
amortisert
kost
ECL
Steg 1
ECL
Steg 2
ECL
Steg 3
Utlån til
virkelig
verdi
Netto utlån
591 0 -2 -3 47 633
3 466 -4 -2 -1 2 3 461
3 123 -6 -2 -12 7 3 110
938 -2 -1 -3 2 934
1 019 -1 - -1 5 1 022
1 258 -1 -10 -181 0 1 066
7 504 -5 -2 95 7 588
722 -1 -1
-4
0 6 726
Jordbruk og skogbruk
Fiske og fangst
Industri
Bygg og anlegg
Varehandel og hotell
Supply/Offshore
Eiendomsdrift
Faglig/finansiell tjenesteytelse
Transport, privat/offentlig
tjenesteytelse/utland
3 117 -5 -8 -3 15 3 116
Sum næringsliv 21 738 -25 -28 -208 179 21 656
Personkunder 13 936 -5 -34 -21 5 535 19 411
Sum utlån og fordringer på kunder 35 674 -30 -62 -229 5 714 41 067
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Note 6
Utlån og innskudd fordelt geografisk
Møre og Romsdal Landet ellers Utlandet Sum
KONSERN pr 31.12. 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020
54 988 52 584 14 950 14 182 316 359 70 254 67 125
78,3 78,3 21,3 21,1 0,4 0,5 100,0 99,9
33 574 31 366 7 919 7 135 360 522 41 853 39 023
Brutto utlån til kunder
Andel i %
Innskudd fra kunder
Andel i % 80,2 80,4 18,9 18,3 0,9 1,3 100,0 100,0
MORBANK pr 31.12. 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020
36 241 35 213 4 856 2 673 291 305 41 388 38 191
87,6 92,2 11,7 7,0 0,7 0,8 100,0 100,0
33 591 31 392 7 919 7 135 360 522 41 870 39 049
Brutto utlån til kunder
Andel i %
Innskudd fra kunder
Andel i % 80,2 80,4 18,9 18,3 0,9 1,3 100,0 100,0
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Note 7
Engasjementer fordelt på risikoklasser
Kundeengasjement (EAD) fordelt etter konsernets risikoklassifisering (PD):
KONSERN 2021 0-0,5 % 0,5-2,5 % 2,5-5 % 5-99,9 % Kredittforringede
engasjement
Avsetning
for
forventet
tap
Sum
48 139 2 879 373 360 92 -67 51 776Personkunder (PM)
Næringslivskunder (NL) 12 293 8 071 1 756 1 386 1 004 -301 24 209
Sum kundeengasjement 60 432 10 950 2 129 1 746 1 096 -368 75 985
KONSERN 2020 0-0,5 % 0,5-2,5 % 2,5-5 % 5-99,9 % Kredittforringede
engasjement
Avsetning
for
forventet
tap
Sum
47 265 1 640 273 223 111 -60 49 452Personkunder (PM)
Næringslivskunder (NL) 11 737 9 125 858 921 939 -266 23 314
Sum kundeengasjement 59 002 10 765 1 131 1 144 1 050 -326 72 766
MORBANK 2021 0-0,5 % 0,5-2,5 % 2,5-5 % 5-99,9 % Kredittforringede
engasjement
Avsetning
for
forventet
tap
Sum
20 050 1 412 199 214 92 -60 21 907Personkunder (PM)
Næringslivskunder (NL) 12 170 7 671 1 756 1 385 1 004 -300 23 686
Sum kundeengasjement 32 220 9 083 1 955 1 599 1 096 -360 45 593
MORBANK 2020 0-0,5 % 0,5-2,5 % 2,5-5 % 5-99,9 % Kredittforringede
engasjement
Avsetning
for
forventet
tap
Sum
18 304 794 164 149 111 -50 19 472Personkunder (PM)
Næringslivskunder (NL) 11 652 8 756 858 921 939 -266 22 860
Sum kundeengasjement 29 956 9 550 1 022 1 070 1 050 -316 42 332
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Kredittkvalitet på sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer
KONSERN 2021
AAA AA+ AA AA- A- Sum
Offentlig forvaltning
2 023 752 99 2 874
Kredittinstitusjoner
5 405 343 92 5 840
Øvrige finansielle foretak
1 420 51 1 471
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende
verdipapir
8 848 1 146 99 92 - 10 185
KONSERN 2020
AAA AA+ AA AA- A- Sum
Offentlig forvaltning
1 802 877 2 679
Kredittinstitusjoner
4 465 354 53 4 872
Øvrige finansielle foretak
960 52 1 012
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende
verdipapir
7 227 1 283 53 - 8 563
MORBANK 2021
AAA AA+ AA AA- A- Sum
Offentlig forvaltning
1 993 752 99 2 844
Kredittinstitusjoner
5 280 343 92 5 715
Øvrige finansielle foretak
1 420 51 1 471
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende
verdipapir
8 693 1 146 99 92 - 10 030
MORBANK 2020
AAA AA+ AA AA- A- Sum
Offentlig forvaltning
1 756 877 53 2 686
Kredittinstitusjoner
4 898 354 5 252
Øvrige finansielle foretak
960 52 1 012
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende
verdipapir
7 614 1 283 53 - 8 950
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Note 8
Utlån fordelt på sikkerhetsnivå
Sikkerheter og andre risikoreduserende tiltak
I tillegg til vurdering av gjeldsbetjeningsevne, benytter konsernet ulike sikkerheter for å redusere
kredittrisiko avhengig av marked og type transaksjon.
Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den antas å være når
banken har behov for sikkerheten, legges til grunn. Med unntak av engasjement hvor det er foretatt
individuell tapsvurdering i steg 3 er sikkerhetenes verdi beregnet under forutsetning om fortsatt drift. Ved
vurdering av sikkerheter tas det hensyn til estimerte salgskostnader.
I årets beregninger av forventet tap på utlån er bankens verdsettelse av sikkerhetsobjekter hensyntatt.
Banken bruker IRB-systemet som et utgangspunkt for å utvikle modellen som beregner forventet tap (ECL-
modellen) iht IFRS 9. I modellen er det forutsatt at banken bruker interne- og eksterne kostnader for å følge
opp engasjement som går i mislighold og kostnader ved realisering av sikkerheter (LGD modellen). Selv om
engasjementet har full sikkerhetsdekning vil det innebære at alle kunder har et beregnet forventet tap.
Se note 9 for ytterligere informasjon.
Hovedtyper av pant som benyttes er pant i fast eiendom (bolig/næringsbygg), garantier, kausjoner,
registrerbart løsøre, varelager, driftstilbehør, konsesjoner eller avtaler om motregning. Garantier utgjør en
liten del av bankens risikoeksponering og det benyttes garantister fra privatpersoner (forbrukerkausjoner),
foretak (profesjonelle), garantiinstitutter og banker.
Sikkerheter oppdateres minimum årlig eller ved ny sak for personmarked. For næringslivskunder
oppdateres sikkerheter ved ny sak eller engasjementsoppfølgning. Verdivurdering er en del av
kredittbeslutningen.
Banken foretar ikke motregning av eksponeringer i eller utenfor balansen ved beregning av kapitalkrav for
kredittrisiko.
I tillegg til en vurdering av gjeldsbetjeningsevne og framtidig realisasjonsverdi av sikkerheter, er finansielle
engasjementsvilkår (covenants) tatt inn i de fleste kredittavtaler for større næringslivskunder. Disse
vilkårene er et supplement for å redusere risiko og sikre god oppfølging og styring av engasjementene.
Se note 33 for informasjon om sikkerheter som er tiltrådt.
Tabellen nedenfor viser den prosentvise fordelingen av utlån knyttet til ulike nivåer for sikkerhetsstillelse.
Eksempelvis betyr linjen 0-60 % at utlån er lavere enn 60 % av sikkerhetsobjektet. Over 100 % betyr at
lånebeløpet overstiger verdien på sikkerhetsobjektet. Bankens retningslinjer for verdifastsettelse av
sikkerhetsobjekter er benyttet. Dette innebærer at sikkerhetsobjektene er forsiktig vurdert sett i forhold til
markedsverdier.
1 793 810 Finansielle derivater 278 677
78 847 82 156 Kredittrisiko balanseposter 56 012 53 952
1 480 1 693 Garantiansvar overfor kunder* 1 693 1 480
4 971 5 553 Ubenyttede trekkfasiliteter kunder 5 692 3 721
6 451 7 246 Sum garantiansvar og ubenyttede trekkfasiliteter kunder 7 385 5 201
85 298 89 402 Total kredittrisiko 63 397 59 153
* Tallene er netto etter avsetning for forventet tap
Total kredittrisiko
KONSERN MORBANK
31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020
475 369 369 475
1 166 867 4 268 5 925
66 850 69 925 41 067 37 925
8 563 10 185
Fordringer på Norges Bank
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til og fordringer på kunder*
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 10 030 8 950
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Note 8
Utlån fordelt på sikkerhetsnivå
Sikkerheter og andre risikoreduserende tiltak
I tillegg til vurdering av gjeldsbetjeningsevne, benytter konsernet ulike sikkerheter for å redusere
kredittrisiko avhengig av marked og type transaksjon.
Hovedprinsippet for verdivurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdien, slik den antas å være når
banken har behov for sikkerheten, legges til grunn. Med unntak av engasjement hvor det er foretatt
individuell tapsvurdering i steg 3 er sikkerhetenes verdi beregnet under forutsetning om fortsatt drift. Ved
vurdering av sikkerheter tas det hensyn til estimerte salgskostnader.
I årets beregninger av forventet tap på utlån er bankens verdsettelse av sikkerhetsobjekter hensyntatt.
Banken bruker IRB-systemet som et utgangspunkt for å utvikle modellen som beregner forventet tap (ECL-
modellen) iht IFRS 9. I modellen er det forutsatt at banken bruker interne- og eksterne kostnader for å følge
opp engasjement som går i mislighold og kostnader ved realisering av sikkerheter (LGD modellen). Selv om
engasjementet har full sikkerhetsdekning vil det innebære at alle kunder har et beregnet forventet tap.
Se note 9 for ytterligere informasjon.
Hovedtyper av pant som benyttes er pant i fast eiendom (bolig/næringsbygg), garantier, kausjoner,
registrerbart løsøre, varelager, driftstilbehør, konsesjoner eller avtaler om motregning. Garantier utgjør en
liten del av bankens risikoeksponering og det benyttes garantister fra privatpersoner (forbrukerkausjoner),
foretak (profesjonelle), garantiinstitutter og banker.
Sikkerheter oppdateres minimum årlig eller ved ny sak for personmarked. For næringslivskunder
oppdateres sikkerheter ved ny sak eller engasjementsoppfølgning. Verdivurdering er en del av
kredittbeslutningen.
Banken foretar ikke motregning av eksponeringer i eller utenfor balansen ved beregning av kapitalkrav for
kredittrisiko.
I tillegg til en vurdering av gjeldsbetjeningsevne og framtidig realisasjonsverdi av sikkerheter, er finansielle
engasjementsvilkår (covenants) tatt inn i de fleste kredittavtaler for større næringslivskunder. Disse
vilkårene er et supplement for å redusere risiko og sikre god oppfølging og styring av engasjementene.
Se note 33 for informasjon om sikkerheter som er tiltrådt.
Tabellen nedenfor viser den prosentvise fordelingen av utlån knyttet til ulike nivåer for sikkerhetsstillelse.
Eksempelvis betyr linjen 0-60 % at utlån er lavere enn 60 % av sikkerhetsobjektet. Over 100 % betyr at
lånebeløpet overstiger verdien på sikkerhetsobjektet. Bankens retningslinjer for verdifastsettelse av
sikkerhetsobjekter er benyttet. Dette innebærer at sikkerhetsobjektene er forsiktig vurdert sett i forhold til
markedsverdier.
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Note 9
Tap på utlån og garantier
Metodikk for måling av forventet tap (ECL) i henhold til IFRS 9
Sparebanken Møre har utviklet en ECL-modell med utgangspunkt i konsernets IRB parametere og fordeler
engasjementene i 3 steg ved beregning av forventet tap (ECL) på utlån og garantier som omfattes av
nedskrivningsreglene i IFRS 9:
Steg 1: Ved førstegangs innregning og hvis kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal engasjementet
plasseres i steg 1 og det avsettes for 12-måneders forventet tap.
Steg 2: Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs innregning, og det ikke foreligger en
tapshendelse, skal engasjementet overføres til steg 2 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden.
Steg 3: Hvis kredittrisikoen øker ytterligere, herunder at det foreligger tapshendelser, blir engasjementet
overført til steg 3 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Engasjementet anses for å være
kredittforringet. I motsetning til steg 1 og 2 blir effektiv rente i steg 3 beregnet på netto nedskrevet
engasjement (brutto engasjement redusert for forventet tap) istedenfor brutto engasjement.
Stegtildeling gjøres på avtalenivå og innebærer at to eller flere avtaler mot samme kunde kan ha ulik
stegtildeling. Dersom kunden har en avtale i steg 3 (risikoklasse M og N), vil det føre til at samtlige avtaler
migrerer til steg 3.
En økning i kredittrisiko reflekterer både kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante
makrofaktorer for det aktuelle kundesegmentet. Vurderingen av hva som betraktes for å være en vesentlig
økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer, samt
«backstops» (se eget avsnitt for «backstops»).
Beregningen av forventet tap er basert på følgende prinsipper:
Tapsnedskrivning for engasjement som ikke vurderes individuelt beregnes som nåverdien av EAD
multiplisert med sannsynligheten for mislighold (PD) multiplisert med tapsgrad ved mislighold (LGD).
For parameterne PD, LGD og EAD benyttes IRB-rammeverket som et utgangspunkt («proxy»), men de
konverteres til å gjelde for et gitt tidspunkt og være framoverskuende, i motsetning til å gjelde for en
konjunktursyklus og være konservative.
Historisk, dagsaktuell og framoverskuende informasjon benyttes for å estimere forventet tap.
Bankens datavarehus har historikk for observert PD og LGD på kredittporteføljene. Dette danner
grunnlag for å lage estimater på fremtidige verdier for PD. I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine
utlån i tre steg. For dette formålet er porteføljen til Sparebanken Møre delt inn i 4 segment (PM
porteføljen og 3 bransjespesifikke NL porteføljer). Alle kunder innenfor et segment antas å være
eksponert for de samme risikodriverne. Lån til PM er hovedsakelig sikret med pant i fast eiendom og
volumet av usikrede lån er marginalt.
For avtaler hvor det eksisterer tapshendelser blir det foretatt individuell vurdering av forventet tap,
og hele kundens engasjement blir tilordnet steg 3.
Modellen som benyttes for beregning av forventet tap (ECL) følger fire steg: segmentering, migrering,
fastsettelse av makrojusteringer og kalkulering av forventet tap.
Segmentering og makrojusteringer
Vurderingen av vesentlig økning i kredittrisiko og beregningen av forventet tap tar hensyn til historisk,
dagsaktuell og framoverskuende informasjon. Hvert segment er gjenstand for ulike makrojusteringer.
Det er gjennomført regresjonsanalyser av endring i misligholdsandel på endring i aktuelle makrotidsserier.
Regresjonsanalyser er statistiske analysemetoder for å beskrive sammenhengen mellom én eller flere
Sikkerhetsmassens fyllingsgrad er en størrelse som viser nivået av overpantsettelse i forhold til utestående volum av obligasjoner med
fortrinnsrett (OMF).
Sikkerhetsmasse knyttet til utstedte obligasjoner i Møre Boligkreditt AS 31.12.2021 31.12.2020
Brutto utlån sikret med pant i bolig (bolighypoteklån) 28 778 28 684
Fordringer som utgjør fyllingssikkerhet 1 455 903
Finansielle derivat i sikringsforhold (eiendeler) 540 1 176
Finansielle derivat i sikringsforhold (gjeld) -79 -76
Sum sikkerhetsmasse 1) 30 694 30 687
Sikkerhetsmassens fyllingsgrad i % 119,9 127,9
1) NOK 193 millioner av totale brutto utlån er på balansedagen ikke kvalifisert til den tellende sikkerhetsmasse (NOK 357 millioner i
2020).
80 % - 90 % 2 649 5,57 1 265 5,57 3 914 5,57
90 % - 100 % 1 286 2,70 1 010 4,45 2 296 3,27
Over 100 % 1 959 4,12 2 994 13,19 4 953 7,05
Usikret 220 0,46 416 1,83 636 0,91
Totalsum 47 557 100,00 22 697 100,00 70 254 100,00
Sikkerhetsnivå KONSERN - 31.12.2020 Personkunder
volum i mill
Personkunder
andel i %
Næringsliv
volum i mill
Næringsliv
andel i %
Volum
i mill
totalt
Andel
i %
totalt
0 % - 60 % 20 101 44,09 10 498 48,75 30 599 45,58
60 % - 70 % 9 531 20,90 1 031 4,79 10 562 15,73
70 % - 80 % 8 762 19,22 4 116 19,11 12 878 19,18
80 % - 90 % 3 325 7,29 1 488 6,91 4 813 7,17
90 % - 100 % 1 413 3,10 803 3,73 2 216 3,30
Over 100 % 2 201 4,83 3 421 15,89 5 622 8,38
Usikret 259 0,57 177 0,82 436 0,65
Totalsum 45 592 100,00 21 534 100,00 67 126 100,00
Sikkerhetsnivå KONSERN - 31.12.2021 Personkunder
volum i mill
Personkunder
andel i %
Næringsliv
volum i mill
Næringsliv
andel i %
Volum
i mill
totalt
Andel
i %
totalt
0 % - 60 % 22 514 47,34 11 249 49,56 33 763 48,06
60 % - 70 % 10 362 21,79 2 694 11,87 13 056 18,58
70 % - 80 % 8 567 18,01 3 069 13,52 11 636 16,56
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Note 9
Tap på utlån og garantier
Metodikk for måling av forventet tap (ECL) i henhold til IFRS 9
Sparebanken Møre har utviklet en ECL-modell med utgangspunkt i konsernets IRB parametere og fordeler
engasjementene i 3 steg ved beregning av forventet tap (ECL) på utlån og garantier som omfattes av
nedskrivningsreglene i IFRS 9:
Steg 1:
Ved førstegangs innregning og hvis kredittrisikoen ikke har økt vesentlig, skal engasjementet
plasseres i steg 1 og det avsettes for 12-måneders forventet tap.
Steg 2:
Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig siden første gangs innregning, og det ikke foreligger en
tapshendelse, skal engasjementet overføres til steg 2 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden.
Steg 3:
Hvis kredittrisikoen øker ytterligere, herunder at det foreligger tapshendelser, blir engasjementet
overført til steg 3 og det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Engasjementet anses for å være
kredittforringet. I motsetning til steg 1 og 2 blir effektiv rente i steg 3 beregnet på netto nedskrevet
engasjement (brutto engasjement redusert for forventet tap) istedenfor brutto engasjement.
Stegtildeling gjøres på avtalenivå og innebærer at to eller flere avtaler mot samme kunde kan ha ulik
stegtildeling. Dersom kunden har en avtale i steg 3 (risikoklasse M og N), vil det føre til at samtlige avtaler
migrerer til steg 3.
En økning i kredittrisiko reflekterer både kundespesifikke omstendigheter og utvikling i relevante
makrofaktorer for det aktuelle kundesegmentet. Vurderingen av hva som betraktes for å være en vesentlig
økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av kvantitative og kvalitative indikatorer, samt
«backstops» (se eget avsnitt for «backstops»).
Beregningen av forventet tap er basert på følgende prinsipper:
Tapsnedskrivning for engasjement som ikke vurderes individuelt beregnes som nåverdien av EAD
multiplisert med sannsynligheten for mislighold (PD) multiplisert med tapsgrad ved mislighold (LGD).
For parameterne PD, LGD og EAD benyttes IRB-rammeverket som et utgangspunkt («proxy»), men de
konverteres til å gjelde for et gitt tidspunkt og være framoverskuende, i motsetning til å gjelde for en
konjunktursyklus og være konservative.
Historisk, dagsaktuell og framoverskuende informasjon benyttes for å estimere forventet tap.
Bankens datavarehus har historikk for observert PD og LGD på kredittporteføljene. Dette danner
grunnlag for å lage estimater på fremtidige verdier for PD. I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine
utlån i tre steg. For dette formålet er porteføljen til Sparebanken Møre delt inn i 4 segment (PM
porteføljen og 3 bransjespesifikke NL porteføljer). Alle kunder innenfor et segment antas å være
eksponert for de samme risikodriverne. Lån til PM er hovedsakelig sikret med pant i fast eiendom og
volumet av usikrede lån er marginalt.
For avtaler hvor det eksisterer tapshendelser blir det foretatt individuell vurdering av forventet tap,
og hele kundens engasjement blir tilordnet steg 3.
Modellen som benyttes for beregning av forventet tap (ECL) følger fire steg: segmentering, migrering,
fastsettelse av makrojusteringer og kalkulering av forventet tap.
Segmentering og makrojusteringer
Vurderingen av vesentlig økning i kredittrisiko og beregningen av forventet tap tar hensyn til historisk,
dagsaktuell og framoverskuende informasjon. Hvert segment er gjenstand for ulike makrojusteringer.
Det er gjennomført regresjonsanalyser av endring i misligholdsandel på endring i aktuelle makrotidsserier.
Regresjonsanalyser er statistiske analysemetoder for å beskrive sammenhengen mellom én eller flere
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

uavhengige og en avhengig variabel (mislighold). Det er tatt utgangspunkt i de etablerte subpopulasjoner i
ECL-modellen og de makrotidsseriene som brukes p.t. Regresjonsanalysene er basert på bankens
kundedatagrunnlag og historiske observasjoner av PD og utvalgte makroøkonomiske størrelser publisert
av Statistisk Sentralbyrå og Norges Bank.
Det er utviklet fire makromodeller for bruk i ECL-modellen, en modell for personkundeporteføljen og tre
bransjemodeller for næringslivsporteføljen. Følgende makroøkonomiske størrelser har vært brukt for å
utvikle makrofaktorer for hhv personkunder og næringslivskunder:
Personkunder:
Arbeidsledighet
Konsumprisindeks
Husholdningenes rentebelastning
Næringslivskunder:
Pengemarkedsrente
Euro-kurs
Eksportmarkedsindikator
Bruttoinvestering i boliger
Arbeidsledighet
Sannsynlighet for mislighold (PD)
Sparebanken Møre benytter flere ulike modeller for å fastsette kundenes PD. Valg av modell avhenger av
kundetype. PD-modeller er nøkkelkomponenter, både for å kalkulere ECL og for å vurdere hvorvidt en
økning i kredittrisiko har vært vesentlig. Disse modellene tilfredsstiller kravet i IFRS 9 om at estimatet av
forventet tap skal være objektivt og sannsynlighetsvektet. Sparebanken Møre har fått tillatelse til å benytte
interne modeller (IRB) for fastsettelse av PD for kapitaldekningsformål. For å kunne benytte disse PD’ene
for IFRS 9-formål har det blitt foretatt modifiseringer slik at PD som benyttes i IFRS 9 skal reflektere
ledelsens nåværende syn på forventede konjunkturendringer.
Tap ved mislighold (LGD)
LGD angir hvor stor prosentandel av eksponeringen banken forventer å tape hvis kunden unnlater å
oppfylle sine forpliktelser, hensyntatt sikkerhetsstillelser, forventede framtidige kontantstrømmer og andre
relevante forhold.
Tilsvarende som for PD, benytter Sparebanken Møre IRB LGD til kapitaldekningsberegninger. For å kunne
konvertere IRB LGD til IFRS LGD har det blitt gjort modifikasjoner for å fjerne sikkerhetsmarginer for å
kunne produsere objektive framskrivninger istedenfor nedgangsjusterte framskrivninger, samt for å fjerne
effekten av regulatoriske gulv.
Disse modifikasjonene innebærer at LGD benyttet i IFRS 9 skal reflektere ledelsens nåværende syn og at
alle LGD-estimater er forventningsrette.
Eksponering
Eksponering er den andelen av den godkjente kreditten som er forventet å være trukket på tidspunktet for
et eventuelt fremtidig mislighold. Eksponering er justert for å reflektere kontraktuelle betalinger av avdrag
og renter. Andelen av uttrukne bevilgninger som forventes å være opptrukket på tidspunktet for mislighold
er reflektert i kredittkonverteringsfaktoren.
Vesentlig økning i kredittrisiko
Vurderingen av om det har oppstått en vesentlig økning i kredittrisiko er basert på en kombinasjon av
kvantitative og kvalitative indikatorer, samt «backstops». En vesentlig økning i kredittrisiko har oppstått
når en eller flere av kriteriene er tilstede:
Kvantitative kriterier
Om en økning i kredittrisiko er å anse som vesentlig bestemmes ved å sammenligne PD på
rapporteringstidspunktet med PD ved første gangs innregning. Dersom PD har økt gjøres det en vurdering
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

a
v om økningen er vesentlig.
V
esentlig økning i kredittrisiko etter første gangs innregning anses å ha inntrådt når enten
PD har økt med 100 % eller mer og økningen i PD er på mer enn 0,5 prosentpoeng, eller
PD har økt med mer enn 2,0 prosentpoeng
D
et benyttes vektet, makrojustert PD i år 1 for sammenligning mot PD ved første gangs innregning for å
a
vgjøre om risiko har økt vesentlig.
K
valitative kriterier
I
tillegg til den kvantitative vurderingen av endring i PD gjøres det en kvalitativ vurdering av hvorvidt
e
ngasjementet har vesentlig økt kredittrisiko, for eksempel dersom engasjementet er gjenstand for særskilt
o
vervåking.
«
Backstops»
K
redittrisiko anses alltid for å ha økt vesentlig dersom følgende hendelser, «backstops», har inntruffet:
Kundens avtalte betalinger er forfalt med mer enn 30 dager
Kunden har fått innvilget betalingslettelser som følge av betalingsvansker, selv om denne hendelsen
ikke medfører individuell tapsvurdering i steg 3.
V
esentlig reduksjon i kredittrisiko - friskmelding
E
n konto migrerer fra steg 2 til 1 hvis:
Kriteriene for migrasjon fra steg 1 til steg 2 ikke lenger er til stede, og
Dette tilfredsstilles for minst 1 etterfølgende måned (totalt 2 måneder)
E
n konto migrerer fra steg 3 til steg 1 eller 2 hvis kunden ikke lenger oppfyller vilkårene for migrering til
s
teg 3.
K
ontier som ikke omfattes av ovennevnte migreringsregler antas ikke å ha vesentlig endring i kredittrisiko,
o
g beholder stegtilhørighet fra forrige måned.
S
cenarier
D
et utvikles tre scenarier; Basis, Best og Worst. For hvert av scenariene angis forventede verdier av ulike
p
arametere for hvert av de nærmeste fem år. Det angis også en forventet sannsynlighet for at hvert av de
t
re scenariene skal inntreffe. Etter fem år forventes det at scenariene konvergerer til et langsiktig stabilt
n
ivå.
a) I basisscenarioet legges det til grunn at utviklingen i norsk økonomi følger prognosene til Statistisk
s
entralbyrå i "Konjunkturtendensene" og til Norges Bank i "Pengepolitisk rapport". BNP for Fastlands-
N
orge når nivået fra før koronapandemien og stiger videre gjennom framskrivingsperioden. Sterk utvikling i
p
rivat konsum, boliginvesteringer og eksport bidrar til vekst i fastlands-BNP. Arbeidsledigheten (AKU) når
n
ivået fra før koronapandemien mot slutten av framskrivingsperioden. Boligprisene øker gjennom hele
p
erioden, og stiger samlet med om lag 17 prosent, og prisene på næringseiendom stiger med 13 prosent.
B
ankenes gjennomsnittlige utlånsrente stiger med nær 1 prosentpoeng i basisscenarioet. Det bidrar til at
h
usholdningenes rentebelastning i 2024 når 6,53 prosent. Økningen i rentebelastningen skyldes økt rente
o
g vekst i husholdningenes gjeld. Bankens misligholdsnivå (fremtidig PD) forventes å øke for
p
ersonmarked gjennom framskrivingsperioden, mens det samlet sett forventes et noe lavere
m
isligholdsnivå for bedriftsmarkedet.
b
) I best case-scenario legges det til grunn at norsk økonomi opplever en utvikling på linje med
b
asisscenarioet, men at man i mindre grad møter kapasitetsproblemer og prisvekst som igjen resulterer i
f
ærre rentehevninger og lavere markedsrenter enn i basisscenarioet. Det medfører til at markedsrentene og
h
usholdningenes rentebelastning først avtar for så å stige mot nivåene i basisscenarioet i slutten av
p
rognoseperioden. Arbeidsledigheten forventes å ligge gjennomgående noe lavere enn i basisscenarioet.
B
ankens misligholdsnivå (fremtidig PD) forventes å avta noe for både personmarked og bedriftsmarkedet i
p
erioden.
c
) Worst case-scenario bygger på Finanstilsynets stresstest av norsk banker beskrevet i «Finansielt utsyn
j
uni 2021». Det forutsettes at kapasitetsproblemer i produksjonen og sterk vekst i etterspørselen fører til
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

av om søknaden om betalingslettelse er «forbearance» og om lånet dermed skal migrere til steg 2
(performing) eller steg 3 (non-performing) i konsernets ECL-modell.
Sensitivitetsanalyser
Makrofaktorer og vekting av scenarier er viktige inputfaktorer i bankens tapsmodell som kan bidra til
vesentlige endringer i tapsestimatet og er gjenstand for stor grad av skjønn. Det er utarbeidet et
rammeverk for fastsettelse av makrofaktorer og scenarier i ECL-modellen for å tilfredsstille kravet om
forventningsrettede og fremadskuende estimater. Endringer i PD som følge av scenarier vil også kunne
påvirke stegtildelingen.
Måling av forventet kredittap for hvert trinn krever både informasjon om inntrufne hendelser og nåværende
forhold, samt forventede hendelser og fremtidige økonomiske forhold. Estimering og bruk av
framoverskuende informasjon krever stor grad av skjønn. Hvert makroøkonomiske scenario som benyttes,
inkluderer en projeksjon i en femårsperiode.
For basis scenariet, og som grunnlag for makrobaner, tas det utgangspunkt i prognoser fra SSB/Norges
bank, supplert med egne prognoser utover dette.
Engasjement med ECL i steg 3 som er beregnet individuelt utgjør en relativt stor andel av samlet ECL. I
sensitivitetsanalysen er det foretatt individuelle vurderinger av scenarier og vektinger for disse
engasjementene basert på bankens beste estimat. Makrofaktorer og valg av scenarier får konsekvenser for
migrering mellom stegene i ECL-modellen i sensitivitetsanalysen.
Scenariene vektes med utgangspunkt i vårt beste estimat på sannsynlighet for de ulike utfallene
representert. Estimatene oppdateres kvartalsvis og var slik ved vurderingene pr. 31. desember 2021. Både
best- og worst case er vurdert til å inntreffe hvert 25 år. Med «best» og «worst» menes her den sterkeste
og svakeste konjunkturutviklingen. Basis-scenarioet er vektet 70 % og forutsetter at det ikke oppstår
vesentlige nedstengninger fremover.
Regnskapsført ECL pr 31.12.2021 er basert på en scenariovekting med 70 % vekt på basis-scenariet (normal
utvikling), 10 % vekt på worst case-scenariet og 20 % vekt på best case-scenariet. Dersom man øker worst
case-scenariets sannsynlighet fra 10 % til 70 % og reduserer basis scenariet til 10 % (negativ utvikling), ville
dette medført en økning i tapsavsetningene på 36 mill. kroner til MNOK 150 i modellberegnet forventet tap.
En tilsvarende endring av best case-scenariet (positiv utvikling) ville medført en reduksjon i
tapsavsetningene på 7 mill. kroner. Utlånstapene i 2021 er primært preget av offshorenæringen, og det er
fortsatt usikkerhet om fremtidsutsiktene til denne næringen. For offshore-porteføljen er det gjort særskilte
vurderinger med hensyn til sannsynlighet for mislighold under ulike scenarioer og tilhørende
realisasjonsverdier.
Overstyring
Det gjennomføres kvartalsvis ECL-kvalitetssikringsmøter som gjennomgår grunnlag for bokføring av
forventet tap. Dersom det foreligger vesentlige hendelser eller andre svakheter i modellen som vil påvirke et
forventingsrett tap og som modellen ikke har hensyntatt, blir det foretatt en overstyring av relevante
variabler i ECL-modellen.
Det foretas en vurdering av nivået på langsiktig PD og LGD i steg 2 og steg 3 under ulike scenarier.
Validering
Konsernet driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving av risikostyringssystemet og
kredittinnvilgelsesprosessen for å sikre at dette holder en høy kvalitet over tid.
Det utføres en uavhengig kvantitativ og kvalitativ validering av konsernets IRB-modell og ECL-modell. Den
kvantitative valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholdssannsynlighet, eksponering
ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres analyser
som vurderer modellenes evne til å rangere kundene etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til å
fastsette riktig nivå på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i modellenes estimater og
modellenes konjunkturfølsomhet. Den kvantitative valideringen vil i enkelte tilfeller suppleres med mer
kvalitative vurderinger. Dette gjelder særlig dersom tilfanget av statistiske data er begrenset.
økt inflasjonspress etter gjenåpningen av samfunnet både internasjonalt og i Norge. Det forventes at den
økte inflasjonen møtes med rentehevinger fra sentralbankene. Rentehevingene og økt usikkerhet om den
økonomiske utviklingen fører til sterk oppgang i markedsrentene internasjonalt. Inflasjonen,
styringsrentene og markedsrentene blir derfor liggende høyt lenge. Dette fører til at bankenes
gjennomsnittlige utlånsrente øker vesentlig. Det forventes at husholdningenes rentebelastning øker til et
nivå med rentebelastningen under finanskrisen. Høy gjeld, økt rente og svak inntektsvekst blant
husholdningene fører til kraftig innstramming i det private konsumet. Dette bidrar sammen med svak
utvikling i realinvesteringer og eksport av tradisjonelle varer og tjenester til svært svak utvikling i den
økonomiske aktiviteten i Norge med høy arbeidsledighet. Bankens misligholdsnivå (fremtidig PD) forventes
å øke markant de første to årene, både i personmarkedet og i bedriftsmarkedet, for deretter å avta noe mot
slutten av perioden.
Endringer i PD som følge av scenarier vil også kunne påvirke stegtildelingen.
Definisjon av mislighold, kredittforringet (credit-impaired) og forbearance
Misligholdsdefinisjonen er endret fra 1.1.2021 og er utvidet til å kunne omfatte brudd på særskilte
engasjementsvilkår (covenants) og avtalte betalingslettelser (forbearance). Den nye
misligholdsdefinisjonen har ikke endret konsernets vurdering av kredittrisikoen knyttet til de enkelte
eksponeringene, og det er derfor ingen effekt av betydning i konsernets tap
Et engasjement defineres som misligholdt og credit-impaired (non-performing) dersom et krav er forfalt
med mer enn 90 dager og beløpet det høyeste av 1 % av balanseført eksponering (lån og uttrukket kreditt)
og 1 000 kroner for massemarked og 2 000 kr for foretak. Brudd på covenants kan også utløse mislighold.
Misligholdsdefinisjonen er lik den som benyttes i kapitaldekningsregelverket.
Et engasjement anses også for å være kredittforringet (non-performing) dersom engasjementet på grunn
av svekket kredittverdighet hos debitor har blitt gjenstand for en individuell vurdering som har resultert i
en livstids-ECL i steg 3. En finansiell eiendel er kredittforringet når én eller flere hendelser som har en
negativ innvirkning på den finansielle eiendelens estimerte framtidige kontantstrømmer, har funnet sted.
Indikasjoner på at en finansiell eiendel er kredittforringet, omfatter observerbare data om følgende
hendelser:
a) vesentlige finansielle vanskeligheter hos utsteder eller låntaker,
b) kontraktsbrudd, for eksempel mislighold eller forfalte betalinger,
En finansiell eiendel blir vurdert som misligholdt dersom låntakeren ikke betaler forfalte terminer, eller
overtrekk ikke er dekt inn, maksimalt innen 90 dager
c) når låntakers långiver av økonomiske eller kontraktsmessige grunner knyttet til låntakers finansielle
vanskeligheter har gitt låntaker innrømmelser som långiver ellers ikke ville ha vurdert,
d) når det blir sannsynlig at låntaker vil gå konkurs eller utsettes for en annen form for finansiell
omorganisering,
e) når et aktivt marked for den finansielle eiendelen forsvinner på grunn av finansielle vanskeligheter, eller
f) kjøp eller opprettelse av en finansiell eiendel med en betydelig rabatt som gjenspeiler påløpte kredittap.
Det er kanskje ikke mulig å identifisere en enkelt separat hendelse - isteden kan den samlede virkningen av
flere hendelser ha vært årsak til at finansielle eiendeler blir kredittforringet.
Det blir foretatt avsetning for garantiforpliktelser dersom det er sannsynlig at forpliktelsen vil komme til
oppgjør og forpliktelsen kan estimeres pålitelig. Beste estimat er lagt til grunn ved estimering av
avsetningen. Regresskrav knyttet til garanti hvor det er foretatt avsetning er balanseført som eiendel
maksimalt lik avsetning.
Et engasjement er gjenstand for forbearance (betalingslettelse som følge av betalingsvansker) hvis banken
innvilger endringer i engasjementsvilkårene som en følge av at skyldneren har problemer med å innfri sine
betalingsforpliktelser. En performing (ikke-misligholdt) forbearance vil ligge i steg 2, mens en non-
performing (misligholdt) forbearance vil ligge i steg 3.
I forbindelse med innvilgelse av en betalingslettelse gjennomføres det en individuell og konkret vurdering
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

av om søknaden om betalingslettelse er «forbearance» og om lånet dermed skal migrere til steg 2
(performing) eller steg 3 (non-performing) i konsernets ECL-modell.
Sensitivitetsanalyser
Makrofaktorer og vekting av scenarier er viktige inputfaktorer i bankens tapsmodell som kan bidra til
vesentlige endringer i tapsestimatet og er gjenstand for stor grad av skjønn. Det er utarbeidet et
rammeverk for fastsettelse av makrofaktorer og scenarier i ECL-modellen for å tilfredsstille kravet om
forventningsrettede og fremadskuende estimater. Endringer i PD som følge av scenarier vil også kunne
påvirke stegtildelingen.
Måling av forventet kredittap for hvert trinn krever både informasjon om inntrufne hendelser og nåværende
forhold, samt forventede hendelser og fremtidige økonomiske forhold. Estimering og bruk av
framoverskuende informasjon krever stor grad av skjønn. Hvert makroøkonomiske scenario som benyttes,
inkluderer en projeksjon i en femårsperiode.
For basis scenariet, og som grunnlag for makrobaner, tas det utgangspunkt i prognoser fra SSB/Norges
bank, supplert med egne prognoser utover dette.
Engasjement med ECL i steg 3 som er beregnet individuelt utgjør en relativt stor andel av samlet ECL. I
sensitivitetsanalysen er det foretatt individuelle vurderinger av scenarier og vektinger for disse
engasjementene basert på bankens beste estimat. Makrofaktorer og valg av scenarier får konsekvenser for
migrering mellom stegene i ECL-modellen i sensitivitetsanalysen.
Scenariene vektes med utgangspunkt i vårt beste estimat på sannsynlighet for de ulike utfallene
representert. Estimatene oppdateres kvartalsvis og var slik ved vurderingene pr. 31. desember 2021. Både
best- og worst case er vurdert til å inntreffe hvert 25 år. Med «best» og «worst» menes her den sterkeste
og svakeste konjunkturutviklingen. Basis-scenarioet er vektet 70 % og forutsetter at det ikke oppstår
vesentlige nedstengninger fremover.
Regnskapsført ECL pr 31.12.2021 er basert på en scenariovekting med 70 % vekt på basis-scenariet (normal
utvikling), 10 % vekt på worst case-scenariet og 20 % vekt på best case-scenariet. Dersom man øker worst
case-scenariets sannsynlighet fra 10 % til 70 % og reduserer basis scenariet til 10 % (negativ utvikling), ville
dette medført en økning i tapsavsetningene på 36 mill. kroner til MNOK 150 i modellberegnet forventet tap.
En tilsvarende endring av best case-scenariet (positiv utvikling) ville medført en reduksjon i
tapsavsetningene på 7 mill. kroner. Utlånstapene i 2021 er primært preget av offshorenæringen, og det er
fortsatt usikkerhet om fremtidsutsiktene til denne næringen. For offshore-porteføljen er det gjort særskilte
vurderinger med hensyn til sannsynlighet for mislighold under ulike scenarioer og tilhørende
realisasjonsverdier.
Overstyring
Det gjennomføres kvartalsvis ECL-kvalitetssikringsmøter som gjennomgår grunnlag for bokføring av
forventet tap. Dersom det foreligger vesentlige hendelser eller andre svakheter i modellen som vil påvirke et
forventingsrett tap og som modellen ikke har hensyntatt, blir det foretatt en overstyring av relevante
variabler i ECL-modellen.
Det foretas en vurdering av nivået på langsiktig PD og LGD i steg 2 og steg 3 under ulike scenarier.
Validering
Konsernet driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving av risikostyringssystemet og
kredittinnvilgelsesprosessen for å sikre at dette holder en høy kvalitet over tid.
Det utføres en uavhengig kvantitativ og kvalitativ validering av konsernets IRB-modell og ECL-modell. Den
kvantitative valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholdssannsynlighet, eksponering
ved mislighold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres analyser
som vurderer modellenes evne til å rangere kundene etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til å
fastsette riktig nivå på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i modellenes estimater og
modellenes konjunkturfølsomhet. Den kvantitative valideringen vil i enkelte tilfeller suppleres med mer
kvalitative vurderinger. Dette gjelder særlig dersom tilfanget av statistiske data er begrenset.
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Resultatet fra valideringsprosessene inngår arbeidet med videreutvikling av ECL-modellen.
Individuelle tapsvurderinger i steg 3
Når det foreligger indikasjoner på at et utlån er kredittforringet blir det foretatt en individuell tapsvurdering
i steg 3.
Ved individuell vurdering av tap i steg 3 beregnes tapsavsetningen som forskjellen mellom balanseført
verdi (hovedstol + påløpte renter på vurderingstidspunktet) og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer
neddiskontert med effektiv rente over lånets forventede levetid. Det benyttes 3 (best, basis og worst case)
vektede scenarier med forventede kontantstrømmer som neddiskonteres til nåverdi.
For utlån med flytende rente er diskonteringsrenten lik den effektive rente på måletidspunktet. For utlån
med fastrente er diskonteringsrenten lik opprinnelig effektiv rente. For utlån med endret rentesats som
følge av finansielle problemer hos debitor er det brukt effektiv rente som gjaldt før lånets rente ble endret.
Ved estimering av fremtidige kontantstrømmer er eventuell overtakelse og salg av tilhørende sikkerheter
hensyntatt, herunder også utgifter ved overtakelse og salg.
Avsetning for forventet tap på utlån er resultatført som tap på utlån. Nullstilling av tapsavsetning vil
medføre en reversering av amortisert kost og denne reverseringen føres under tap. Estimering av
fremtidige kontantstrømmer fra et utlån skal også hensynta overtakelse og salg av tilhørende sikkerheter.
Ved vurdering av sikkerhetsdekning skal det foretas en kvalifisert vurdering av panteobjektets beskaffenhet
og reelle omsetningsverdi hensyntatt utgifter ved overtakelse og salg. Realisasjonsverdier for ulike
panteobjekter i en realisasjonssituasjon fastsettes etter beste skjønn. Tidspunkt for avvikling av utlån med
tapsavsetning er basert på skjønnsmessige vurderinger og erfaringer fra tilsvarende avviklingsengasjement
og konkursavviklinger.
Konstatering av tap
Når alle sikkerheter er realisert og det er utvilsomt at banken ikke får flere innbetalinger på engasjementet
blir tapet konstatert. Kravet mot kunden vil likevel bestå og bli fulgt opp, med mindre det er inngått avtale
om gjeldsettergivelse med kunden.
Konstatering av tap på finansielle eiendeler (delvis eller fullt) gjennomføres også når det ikke er noen
forventning om å gjenvinne eiendelen, enten delvis eller i sin helhet. Dette er vanligvis tilfellet når konsernet
fastslår at låntaker ikke har eiendeler eller inntektspotensiale til å generere tilstrekkelige kontantstrømmer
for å kunne betale tilbake det tapsutsatte beløpet. Vurderingen gjennomføres på individuelt nivå.
Inntektsføring av tidligere konstaterte tap er inkludert i «Tap på utlån, garantier m.v.» i
resultatoppstillingen. Tidligere konstaterte tap kan bli gjenstand for innfordringsaktiviteter i tråd med
konsernets prosedyrer. Engasjement som er underlagt innfordringsaktiviteter utgjør pr 31.12.2021 6 mill.
kroner (13 mill. kroner).
Konsekvenser av covid-19 og måling av forventet kredittap (ECL) for utlån og garantier
Bankens tapsavsetning gjenspeiler forventet kredittap etter IFRS 9. Ved vurdering av forventet kredittap er
de aktuelle forholdene på rapporteringstidspunktet og forventingene til den økonomiske utviklingen
hensyntatt.
Covid-19 har medført utfordringer for enkelte av bankens kunder. Etter at vi var tilbake til en mer normal
hverdag høsten 2021, førte omikronvarianten til en ny nedstenging. Selv om vi nå er på vei tilbake til en mer
normal hverdag, er det fortsatt usikkerhet knyttet til forventet utvikling både i Norge og i
verdensøkonomien, og bildet endres kontinuerlig. Det er en del bransjer som har endret seg fundamentalt
på grunn av den raske digitaliseringen som er skjedd under Covid-19.
I konsernets beregninger av forventet tap (ECL) har endringer i økonomiske forhold fått konsekvenser for
makroøkonomiske scenarier og vektinger gjennom 2020 og 2021.
Selv om omikronvarianten medførte ny nedstenging, er utsiktene blitt mer positive og oversiktlige. Det er
større andeler av befolkningen som er vaksinert og det er forbedringer i de makroøkonomiske forholdene.
Det er fortsatt svært få konkurser og misligholdet er lavt.
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Sannsynligheten for pessimistisk scenario er redusert fra 20 prosent til 10 prosent, basis scenariet er 70
prosent og beste scenario er økt fra 10 prosent til 20 prosent sett i forhold til 31.12.2020.
Tap på utlån og garantier
KONSERN MORBANK
2020 2021 Spesifikasjon av periodens tapskostnad 2021 2020
-3 - Endring i ECL Steg 1 -1 -3
-15 -12 Endring i ECL Steg 2 -11 -17
-3 -1 Endring i ECL Steg 3 - -2
25 59 Økning i eksisterende forventede tap i steg 3 (individuelt vurdert) 59 25
113 19 Nye forventede tap i steg 3 (individuelt vurdert) 19 113
161 9 Konstaterte tap dekket av tidligere tapsavsetninger i steg 3 (individuelt vurdert) 9 161
-165 -23 Reversering av tidligere forventede tap i steg 3 (individuelt vurdert) -23 -165
44 7 Konstaterte tap hvor det tidligere ikke er foretatt individuell vurdering 7 44
-8 -9 Inngang på tidligere konstaterte tap -9 -8
149 49 Tap på utlån og garantier 50 148
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) -8 -20 -4 -32
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert -5 -5 -1 -11
Migrering til steg 1 1 -18 -2 -19
Migrering til steg 2 -1 22 0 21
Migrering til steg 3 0 -3 6 3
Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - 55 55
ECL 31.12.2021 33 72 263 368
- herav avsetning for forventet tap på utlån PM 7 39 21 67
- herav avsetning for forventet tap på utlån NL 25 29 208 262
- herav avsetning for forventet tap på garantiforpliktelser 1 43439
KONSERN 2020 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum
ECL 01.01.2020 36 99 240 375
Tilgang av nye engasjement 13 20 1 34
Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering) -12 -17 -6 -35
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert -3 -22 -2 -27
Migrering til steg 1 3 -22 0 -19
Migrering til steg 2 -4 27 -1 22
Migrering til steg 3 0 -1 5 4
Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - -28 -28
ECL 31.12.2020 33 84 209 326
- herav avsetning for forventet tap på utlån PM 6 34 20 60
- herav avsetning for forventet tap på utlån NL 27 43 146 216
- herav avsetning for forventet tap på garantiforpliktelser 0 7 43 50
Endring i ECL i perioden
KONSERN 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum
33 84 209 326ECL 01.01.2021
Tilgang av nye engasjement 13 12 0 25
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

MORBANK 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum
32 76 208 316
12 11 2 25
-8 -20 -4 -32
-3 -1 -9-5
1 -15
19
-2
ECL 01.01.2021
Tilgang av nye engasjement
Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering)
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert
Migrering til steg 1
Migrering til steg 2
Migrering til steg 3
Endring steg 3 (individuelt vurdert)
-1
0
--
-1
0
4
55
-15
18
2
55
ECL 31.12.2021 31 66 263 360
5 34 21 60
25 28 208 261
- herav avsetning for forventet tap på utlån PM
- herav avsetning for forventet tap på utlån NL
- herav avsetning for forventet tap på garantiforpliktelser 1 43439
MORBANK 2020 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum
35 93 238 366
12 19 3 34
-12 -16 -6 -34
-24 -27-2
3
-1
0-19
24
-1
-1
3
-16
19
2
ECL 01.01.2020
Tilgang av nye engasjement
Avgang av engasjement og overføring til steg 3 (individuell vurdering)
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har migrert
Migrering til steg 1
Migrering til steg 2
Migrering til steg 3
Endring steg 3 (individuelt vurdert)
-4
0
- - -28 -28
ECL 31.12.2020 32 76 208 316
4 27 19 50
27 43 146 216
- herav avsetning for forventet tap på utlån PM
- herav avsetning for forventet tap på utlån NL
- herav avsetning for forventet tap på garantiforpliktelser 0 7 43 50
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Endring i ECL i perioden gruppert på PM og NL
KONSERN 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3
PM NL PM NL PM NL Sum
ECL 01.01.2021 6 27 34 50 20 189 326
Tilgang av nye engasjement 3 10 8 4 0 - 25
Avgang av engasjement og overføring til steg 3
(individuell vurdering)
-2 -6 -9 -12 -4 - -33
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har
migrert
0 -5 1 -7 -1 - -12
Migrering til steg 1 0 1 -8 -8 -1 -1 -17
Migrering til steg 2 0 -1 16 6 - 0 21
Migrering til steg 3 00-3 0 6 03
Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - - - 1 54 55
ECL 31.12.2021 7 26 39 33 21 242 368
2 11 4 16 - 134
-1 -11 -10 -7 -4 -2 -35
Tilgang av nye engasjement
Avgang av engasjement og overføring til steg 3
(individuell vurdering)
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har
migrert
- - - -22 - -2 -27
0
3
3 -9 0 - -19
0 14 -
Migrering til steg 1
Migrering til steg 2
Migrering til steg 3 0
-4
0
-13
13
0
-1
50
22
4
Endring steg 3 (individuelt vurdert) --
-1
- - -4 -24 -28
ECL 31.12.2020 6 27 34 50 20 189 326
KONSERN 2020 Steg 1 Steg 2 Steg 3
PM NL PM NL PM NL Sum
ECL 01.01.2020 5 31 36 63 24 216 375
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

MORBANK 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3
PM NL PM NL PM NL Sum
ECL 01.01.2021 4 27 27 50 19 189 316
Tilgang av nye engasjement 2 10 7 4 2 - 25
Avgang av engasjement og overføring til steg 3
(individuell vurdering)
-1 -6 -8 -12 -4 - -31
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har
migrert
0 -5 4 -8 -1 - -10
Migrering til steg 1 0 1 -7 -8 0 -1 -15
Migrering til steg 2 0 -1 13 6 - 0 18
Migrering til steg 3 00-2 0 4 02
Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - - - 1 54 55
ECL 31.12.2021 5 26 34 32 21 242 360
MORBANK 2020 Steg 1 Steg 2 Steg 3
PM NL PM NL PM NL Sum
ECL 01.01.2020 4 31 30 63 22 216 366
Tilgang av nye engasjement - 11 4 16 2 134
Avgang av engasjement og overføring til steg 3
(individuell vurdering)
0 -12 -9 -7 -4 -2 -34
Endret ECL i perioden for engasjement som ikke har
migrert
0 -2 -2 -22 1 -2 -27
Migrering til steg 1 0 3 -6 -13 0 - -16
Migrering til steg 2 0 -4 11 13 -1 - 19
Migrering til steg 3 00 -1 0 3 02
Endring steg 3 (individuelt vurdert) - - - - -4 -24 -28
ECL 31.12.2020 4 27 27 50 19 189 316
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Endring i eksponering i perioden
KONSERN 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3
PM NL PM NL PM NL Sum
Eksponering 01.01.2021 43 087 20 241 1 519 2 042 111 939 67 939
Tilgang av nye engasjement 13 761 9 011 292 219 1 - 23 284
Avgang av engasjement -9 691 -4 720 -377 -697 -26 -1 -15 512
Migrering til steg 1 552 577 -566 -593 -12 -10 -52
Migrering til steg 2 -1 052 -552 1 013 536 -2 0 -57
Migrering til steg 3 -11 0 -27 - 36 0 -2
Andre endringer -721 -897 -16 -53 -16 76 -1 627
Eksponering 31.12.2021* 45 925 23 660 1 838 1 454 92 1 004 73 973
KONSERN 2020 Steg 1 Steg 2 Steg 3
PM NL PM NL PM NL Sum
Eksponering 01.01.2020 41 402 19 016 1 330 2 383 110 866 65 107
12 730 5 818 141 646 2 10 19 347
-315 -701 -28 -7 -13 645-9 380
500
-3 214
1 021 -1 - -54
-934 -1 059
-515
915
-1 059
974 -14 - -118
-11 0 -14 -0
Tilgang av nye engasjement
Avgang av engasjement
Migrering til steg 1
Migrering til steg 2
Migrering til steg 3
Andre endringer 177 -1 341 -22 -201
- 25
17 70 -1 300
Eksponering 31.12.2020* 44 484 20 241 1 520 2 042 111 939 69 337
Endring i eksponering i perioden
KONSERN 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3
PM NL PM NL PM NL Sum
Eksponering 01.01.2021 43 087 20 241 1 519 2 042 111 939 67 939
Tilgang av nye engasjement 13 761 9 011 292 219 1 - 23 284
Avgang av engasjement -9 691 -4 720 -377 -697 -26 -1 -15 512
Migrering til steg 1 552 577 -566 -593 -12 -10 -52
Migrering til steg 2 -1 052 -552 1 013 536 -2 0 -57
Migrering til steg 3 -11 0 -27 - 36 0 -2
Andre endringer -721 -897 -16 -53 -16 76 -1 627
Eksponering 31.12.2021* 45 925 23 660 1 838 1 454 92 1 004 73 973
KONSERN 2020 Steg 1 Steg 2 Steg 3
PM NL PM NL PM NL Sum
Eksponering 01.01.2020 41 402 19 016 1 330 2 383 110 866 65 107
12 730 5 818 141 646 2 10 19 347
-315 -701 -28 -7 -13 645-9 380
500
-3 214
1 021 -1 - -54
-934 -1 059
-515
915
-1 059
974 -14 - -118
-11 0 -14 -0
Tilgang av nye engasjement
Avgang av engasjement
Migrering til steg 1
Migrering til steg 2
Migrering til steg 3
Andre endringer 177 -1 341 -22 -201
- 25
17 70 -1 300
Eksponering 31.12.2020* 44 484 20 241 1 520 2 042 111 939 69 337
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

MORBANK 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3
PM NL PM NL PM NL Sum
Eksponering 01.01.2021 12 976 19 584 759 1 966 111 939 36 335
Tilgang av nye engasjement 5 842 8 786 246 214 11 - 15 099
Avgang av engasjement -3 812 -4 669 -204 -693 -26 -1 -9 405
Migrering til steg 1 234 563 -244 -578 -9 -10 -44
Migrering til steg 2 -484 -507 464 492 -2 0 -37
Migrering til steg 3 -5 0 -17 0 21 0 -1
Andre endringer 147 -874 -13 -51 -14 76 -729
Eksponering 31.12.2021* 14 898 22 883 991 1 350 92 1 004 41 218
MORBANK 2020 Steg 1 Steg 2 Steg 3
PM NL PM NL PM NL Sum
Eksponering 01.01.2020 13 360 18 441 698 2 337 110 866 35 812
Tilgang av nye engasjement 4 463 5 617 71 633 19 10 10 813
Avgang av engasjement -4 149 -4 146 -191 -708 -26 -7 -9 227
Migrering til steg 1 166 1 003 -172 -1 033 0 - -36
Migrering til steg 2 -385 -1 000 371 937 -8 - -85
Migrering til steg 3 -2 0 -7 - 9 - 0
Andre endringer 921 -329 -11 -200 7 70 458
Eksponering 31.12.2020* 14 374 19 586 759 1 966 111 939 37 735
*) Tabellene over tar utgangspunkt i eksponering (inkl ubenyttede trekkfasiliteter og garantier) på rapporteringstidspunktet. Tabellene
inkluderer ikke utlån vurdert til virkelig verdi. Tallene vil dermed ikke være avstembare mot balansen.
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Sensitivitetsanalyse
KONSERN - 2021 Scenariovekter
Worst Basis Best Beregnet
ECL
(MNOK)
Normal utvikling 10% 70% 20% 115
Negativ utvikling 70% 20% 10% 150
Positiv utvikling 10% 20% 70% 107
Worst Basis Best Beregnet
ECL
(MNOK)
100 % vekting av basis scenario 0% 100% 0% 113
100 % vekting av worst case scenario 100% 0% 0% 169
100 % vekting av best case scenario 0% 0% 100% 93
Sensitivitetsanalysen er gjennomført ved simulering av endringer i steg 1 og 2
Forbearance fordelt på ECL steg
KONSERN/MORBANK 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum
Forbearance PM 0 394 47 441
Forbearance NL 0 482 810 1 292
Sum forbearance 31.12.2021 0 876 857 1 733
KONSERN/MORBANK 2020 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum
Forbearance PM 0 417 43 460
Forbearance NL 0 246 823 1 069
Sum forbearance 31.12.2020 0 663 866 1 529
Engasjement (eksponering) fordelt på risikogrupper basert på sannsynligheten for mislighold
KONSERN 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum 31.12.2021
Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %) 57 093 339 - 57 432
Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %) 10 186 2 024 - 12 210
Høy risikoklasse (3 % - <100 %) 1 974 1 261 - 3 235
Kredittforringede engasjement - - 1 096 1 096
Brutto engasjement før ECL 69 253 3 624 1 096 73 973
- Forventet tap (ECL) -33 -72 -263 -368
Netto engasjement *) 69 220 3 552 833 73 605
KONSERN 2020 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum 31.12.2020
Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %) 54 498 640 - 55 138
Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %) 8 951 2 204 - 11 155
Høy risikoklasse (3 % - <100 %) 884 1 110 - 1 994
Kredittforringede engasjement - - 1 050 1 050
Brutto engasjement før ECL 64 333 3 954 1 050 69 337
- Forventet tap (ECL) -33 -84 -209 -326
Netto engasjement *) 64 300 3 870 841 69 011
MORBANK 2021 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum 31.12.2021
Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %) 26 588 273 - 26 861
Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %) 9 005 1 263 - 10 268
Høy risikoklasse (3 % - <100 %) 1 860 1 133 - 2 993
Kredittforringede engasjement - - 1 096 1 096
Brutto engasjement før ECL 37 453 2 669 1 096 41 218
- Forventet tap (ECL) -31 -66 -263 -360
Netto engasjement *) 37 422 2 603 833 40 858
MORBANK 2020 Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum 31.12.2020
Lav risikoklasse (0 % - < 0,5 %) 24 406 578 - 24 984
Middels risikoklasse (0,5 % - < 3 %) 8 341 1 544 - 9 885
Høy risikoklasse (3 % - <100 %) 819 997 - 1 816
Kredittforringede engasjement - - 1 050 1 050
Brutto engasjement før ECL 33 566 3 119 1 050 37 735
- Forventet tap (ECL) -32 -76 -208 -316
Netto engasjement *) 33 534 3 043 842 37 419
*) Tabellene over tar utgangspunkt i eksponering (inkl. bl.a. ubenyttede trekkfasiliteter) på rapporteringstidspunktet. Tabellene
inkluderer ikke utlån vurdert til virkelig verdi. Tallene vil dermed ikke være avstembare mot balansen.
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Sensitivitetsanalyse
KONSERN - 2021
Scenariovekter
Worst Basis Best Beregnet
ECL
(MNOK)
Normal utvikling
10% 70% 20% 115
Negativ utvikling
70% 20% 10% 150
Positiv utvikling
10% 20% 70% 107
Worst Basis Best Beregnet
ECL
(MNOK)
100 % vekting av basis scenario
0% 100% 0% 113
100 % vekting av worst case scenario
100% 0% 0% 169
100 % vekting av best case scenario
0% 0% 100% 93
Sensitivitetsanalysen er gjennomført ved simulering av endringer i steg 1 og 2
Forbearance fordelt på ECL steg
KONSERN/MORBANK 2021
Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum
Forbearance PM
0 394 47 441
Forbearance NL
0 482 810 1 292
Sum forbearance 31.12.2021
0 876 857 1 733
KONSERN/MORBANK 2020
Steg 1 Steg 2 Steg 3 Sum
Forbearance PM
0 417 43 460
Forbearance NL
0 246 823 1 069
Sum forbearance 31.12.2020
0 663 866 1 529
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Note 10
Kredittforringede engasjementer
Regnskapsprinsippene for måling av utlån er redegjort for i note 9. Forfalte engasjement og overtrekk blir
løpe
nde overvåket. Engasjement hvor det identifiseres en sannsynlig svekkelse i kundens betalingsevne,
blir ansett som kredittforringet og overført til steg 3 hvor det avsettes for forventet tap i hele levetiden.
Tabellen kredittforringede engasjement består av sum av misligholdte engasjement over 3 mnd. og øvrige
tapsutsatte engasjement (kredittforringede engasjement uten betalingsmislighold over 3 mnd.)
Kredittforringede engasjement
Sum av engasjement med betalingsmislighold over 90 dager og øvrige kredittforringede engasjement (uten betalingsmislighold over 90
dager).
31.12.2021 31.12.2020
KONSERN Sum PM NL Sum PM NL
46 41 5 83 72 11Brutto engasjement med betalingsmislighold over 90 dager
Brutto øvrige kredittforringede engasjement 1 050 51 999 967 39 928
Brutto kredittforringede engasjement 1 096 92 1 004 1 050 111 939
15 11 4 18 12 6Tapsavsetning på engasjement med betalingsmislighold over 90
dager
Tapsavsetning på øvrige kredittforringede engasjement 248 10 238 191 8 183
Tapsavsetning knyttet til kredittforringede engasjement 263 21 242 209 20 189
31 30 1 65 60 5Netto engasjement med betalingsmislighold over 90 dager
Netto øvrige kreditforringede engasjement 802 41 761 776 31 745
Netto kredittforringede engasjement 833 71 762 841 91 750
70 254 47 557 22 697 67 126 45 592 21 534
1 732 4 1 728 1 530 5 1 525
1,52 0,19 4,11 1,53 0,24 4,09
Brutto utlån konsern
Garantier konsern
Brutto kredittforringede engasjement i % av utlån/garantier
Netto kredittforringede engasjement i % av utlån/garantier 1,16 0,15 3,12 1,22 0,20 3,27
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Kredittforringede engasjement med kvantitative opplysninger om sikkerhetsstillelse og andre kredittforbedringer
KONSERN/MORBANK
2021 Kredittforringede
engasjement
Avsetning
for forventet
tap
Vurdert verdi
sikkerheter
92 -21 119Personkunder (PM)
Næringslivskunder (NL) 1 004 -242 702
Sum 1 096 -263 821
KONSERN/MORBANK
2020 Kredittforringede
engasjement
Avsetning
for forventet
tap
Vurdert verdi
sikkerheter
111 -20 94Personkunder (PM)
Næringslivskunder (NL) 939 -189 705
Sum 1 050 -209 799
44 39 5 83 72 11Brutto engasjement med betalingsmislighold over 90 dager
Brutto øvrige kredittforringede engasjement 1 045 46 999 967 39 928
Brutto kredittforringede engasjement 1 089 85 1 004 1 050 111 939
15 11 4 18 12 6Tapsavsetning på engasjement med betalingsmislighold over 90
dager
Tapsavsetning på øvrige kredittforringede engasjement 248 10 238 191 8 183
Tapsavsetning knyttet til kredittforringede engasjement 263 21 242 209 20 189
29 28 1 65 60 5Netto engasjement med betalingsmislighold over 90 dager
Netto øvrige kreditforringede engasjement 797 36 761 776 31 745
Netto kredittforringede engasjement 826 64 762 841 91 750
42 174 19 477 22 697 42 951 17 309 25 642
1 732 4 1 728 1 530 5 1 525
2,48 0,44 4,11 2,36 0,64 3,46
Brutto utlån morbank
Garantier morbank
Brutto kredittforringede engasjement i % av utlån/garantier
Netto kredittforringede engasjement i % av utlån/garantier 1,88 0,33 3,12 1,89 0,53 2,76
MORBANK Sum PM NL Sum PM NL
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Note 12
Renterisiko
Renterisiko oppstår ved at konsernet kan ha ulik rentebindingstid på sine eiendeler og forpliktelser.
Sparebanken Møre måler renterisikoen ved analyser som gir effekten på balansen av en renteendring på 1
prosentpoengs parallellskift i rentekurven. På denne måten kan en kvantifisere hvilken risiko banken har
påtatt seg og hvilken effekt denne har på balansepostene ved endringer i markedsrenten. Analysen legger
til grunn gjenværende løpetid på den rentebærende delen av balansen. Desto lenger midler bindes opp ved
en plassering, jo større er det potensielle tap/gevinst ved en stigning/et fall i markedsrenten. Konsernet har
en kort rentebinding og renterisikoen vurderes som lav. Tabellen nedenfor viser potensiell effekt av
verdiendringer på rentebærende finansielle eiendeler og forpliktelser for konsernet ved en økning i
rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningen er foretatt basert på gjeldende posisjoner og markedsrenter
pr 31. desember. De foretatte beregningene bekrefter bankens lave risikotoleranse for verdiendringer
grunnet renteutviklingen.
Banken utfører også sensitivitetsberegninger i et inntjeningsperspektiv, og en potensiell resultateffekt over
en 1-års periode av en renteendring på 1 prosentpoeng er for konsernet beregnet til 33 mill. kroner.
Renterisiko
KONSERN MORBANK
31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020
Løpetidsbånd
9 8 Inntil 1 mnd -3 -2
2 13 1 - 3 mnd 15 16
11 9 3 - 12 mnd 7 9
-8 -7 1 - 5 år 6 2
-2 -1 Over 5 år - -1
12 22 Totalt 25 24
-13 -17 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer -16 -13
-11 -13 Utlån til og fordringer på kunder med fast rente 7 3
-78 -83 Øvrige utlån -53 -48
72 82 Innskudd fra kunder 82 72
36 50 Utstedte obligasjoner 4 4
6 3 Øvrige balanseposter 1 6
12 22 Totalt 25 24
Note 11
Markedsrisiko
Styret i banken fastsetter de langsiktige målene for bankens risikoprofil. Disse gjøres operasjonelle
gjennom de fullmakter og rammer som er delegert i organisasjonen. Sparebanken Møre styrer
markedsrisiko og håndterer fullmakter, rammer og retningslinjer knyttet til finansielle instrument basert på
styrevedtatte strategidokument. Strategidokumentene er underlagt periodisk gjennomgang ved at de
revideres/vedtas en gang i året av styret i banken. Dokumentene skal utover dette være videreformidlet,
godkjent og forstått av de operative enhetene, bankens kontrollfunksjoner og administrasjon. For å sikre en
nødvendig kvalitet og uavhengighet er utviklingen av risikostyringsverktøy og utføring av
risikorapporteringen organisert i en enhet uavhengig av de operative virksomhetene.
Konsernets markedsrisiko måles og overvåkes med bakgrunn i konservative rammer som fornyes og
godkjennes av styret minimum årlig.
Renterisiko fremgår av note 12, valutarisiko av note 13 og finansielle derivat er beskrevet i note 25.
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Note 12
Renterisiko
Renterisiko oppstår ved at konsernet kan ha ulik rentebindingstid på sine eiendeler og forpliktelser.
Sparebanken Møre måler renterisikoen ved analyser som gir effekten på balansen av en renteendring på 1
prosentpoengs parallellskift i rentekurven. På denne måten kan en kvantifisere hvilken risiko banken har
påtatt seg og hvilken effekt denne har på balansepostene ved endringer i markedsrenten. Analysen legger
til grunn gjenværende løpetid på den rentebærende delen av balansen. Desto lenger midler bindes opp ved
en plassering, jo større er det potensielle tap/gevinst ved en stigning/et fall i markedsrenten. Konsernet har
en kort rentebinding og renterisikoen vurderes som lav. Tabellen nedenfor viser potensiell effekt av
verdiendringer på rentebærende finansielle eiendeler og forpliktelser for konsernet ved en økning i
rentenivået på ett prosentpoeng. Beregningen er foretatt basert på gjeldende posisjoner og markedsrenter
pr 31. desember. De foretatte beregningene bekrefter bankens lave risikotoleranse for verdiendringer
grunnet renteutviklingen.
Banken utfører også sensitivitetsberegninger i et inntjeningsperspektiv, og en potensiell resultateffekt over
en 1-års periode av en renteendring på 1 prosentpoeng er for konsernet beregnet til 33 mill. kroner.
Renterisiko
KONSERN MORBANK
31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020
Løpetidsbånd
9 8 Inntil 1 mnd -3 -2
2 13 1 - 3 mnd 15 16
11 9 3 - 12 mnd 7 9
-8 -7 1 - 5 år 6 2
-2 -1 Over 5 år - -1
12 22 Totalt 25 24
-13 -17 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer -16 -13
-11 -13 Utlån til og fordringer på kunder med fast rente 7 3
-78 -83 Øvrige utlån -53 -48
72 82 Innskudd fra kunder 82 72
36 50 Utstedte obligasjoner 4 4
6 3 Øvrige balanseposter 1 6
12 22 Totalt 25 24
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Note 13
Valutarisiko
Sparebanken Møre måler valutarisikoen ut fra nettoposisjonene i de ulike valutaene. Det er et
hovedprinsipp at alle forretninger mot kunder omgående skal dekkes med motgående forretning i markedet
slik at valutakursrisikoen reduseres til et minimum. Banken har ingen egenhandel innenfor
valutainstrumenter. Alle balanseposter i utenlandsk valuta er omregnet til NOK etter kurs på balansedagen.
For sedler og mynter er det brukt tilnærmet kjøpskurser. Løpende inntekter og utgifter er omregnet til NOK
etter kurser på det tidspunkt de oppsto. Netto realiserte og urealiserte gevinster/tap er resultatført. Den
utilsiktede valutarisikoen har vært på et minimum gjennom året.
Øvrige eiendeler 2 365 2 344 21 7 9 23
Sum eiendeler 79 486 75 052 4 434 1 298 1 272 22 530 1 312
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 2 209 2 199 10 8 2
Innskudd fra kunder 39 023 38 228 795 134 549 10 102
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av
verdipapirer
28 774 20 116 8 658 8 658
Øvrige forpliktelser 1 570 1 564 6 2 2 2
Ansvarlig lånekapital 702 702 0
Egenkapital 7 208 7 208 0
Sum forpliktelser og egenkapital 79 486 70 017 9 469 144 9 209 10 0 106
Valutakontrakter 5 049 -1 149 7 938 -12 -527 -1 201
Netto valutaeksponering 14 5 1 0 3 5
Effekt ved 10 % kursendring 2
KONSERN - 2021 Totalt Norske
kroner
Valuta Herav:
USD
EUR CHF DKK Øvrige
428 428 0
867 661 206 33 89 2 23 59
69 925 67 057 2 868 1 508 348 405 435 172
10 185 9 237 948 640 101 207
Kontanter og fordringer på Norges Bank
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til og fordringer på kunder
Sertifikater og obligasjoner
Øvrige eiendeler 1 392 1 364 28 14 6 2 2 4
Sum eiendeler 82 797 78 747 4 050 1 555 1 083 409 561 442
980 969 11 8 12
41 853 41 382 471 130 281 5 55
30 263 19 617 10 646 10 646
1 428 1 405 23 5 18
703 703 0
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner
Innskudd fra kunder
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av
verdipapirer
Øvrige forpliktelser
Ansvarlig lånekapital
Egenkapital 7 570 7 570 0
Sum forpliktelser og egenkapital 82 797 71 646 11 151 143 10 927 0 24 57
7 117 -1 401 9 844Valutakontrakter
Netto valutaeksponering 16 11 0
-407
2
-536
1
-383
2
Effekt ved 10 % kursendring 2
KONSERN - 2020 Totalt Norske
kroner
Valuta Herav:
USD
EUR JPY CHF Øvrige
542 542 0
1 166 837 329 83 129 10 1 106
66 850 63 927 2 923 1 208 447 12 527 729
Kontanter og fordringer på Norges Bank
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til og fordringer på kunder
Sertifikater og obligasjoner 8 563 7 402 1 161 687 474
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Øvrige eiendeler 2 365 2 344 21 7 9 23
Sum eiendeler 79 486 75 052 4 434 1 298 1 272 22 530 1 312
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 2 209 2 199 10 8 2
Innskudd fra kunder 39 023 38 228 795 134 549 10 102
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av
verdipapirer
28 774 20 116 8 658 8 658
Øvrige forpliktelser 1 570 1 564 6 2 2 2
Ansvarlig lånekapital 702 702 0
Egenkapital 7 208 7 208 0
Sum forpliktelser og egenkapital 79 486 70 017 9 469 144 9 209 10 0 106
Valutakontrakter 5 049 -1 149 7 938 -12 -527 -1 201
Netto valutaeksponering 14 5 1 0 3 5
Effekt ved 10 % kursendring 2
KONSERN - 2021 Totalt Norske
kroner
Valuta Herav:
USD
EUR CHF DKK Øvrige
428 428 0
867 661 206 33 89 2 23 59
69 925 67 057 2 868 1 508 348 405 435 172
10 185 9 237 948 640 101 207
Kontanter og fordringer på Norges Bank
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til og fordringer på kunder
Sertifikater og obligasjoner
Øvrige eiendeler 1 392 1 364 28 14 6 2 2 4
Sum eiendeler 82 797 78 747 4 050 1 555 1 083 409 561 442
980 969 11 8 12
41 853 41 382 471 130 281 5 55
30 263 19 617 10 646 10 646
1 428 1 405 23 5 18
703 703 0
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner
Innskudd fra kunder
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av
verdipapirer
Øvrige forpliktelser
Ansvarlig lånekapital
Egenkapital 7 570 7 570 0
Sum forpliktelser og egenkapital 82 797 71 646 11 151 143 10 927 0 24 57
7 117 -1 401 9 844Valutakontrakter
Netto valutaeksponering 16 11 0
-407
2
-536
1
-383
2
Effekt ved 10 % kursendring 2
KONSERN - 2020 Totalt Norske
kroner
Valuta Herav:
USD
EUR JPY CHF Øvrige
542 542 0
1 166 837 329 83 129 10 1 106
66 850 63 927 2 923 1 208 447 12 527 729
Kontanter og fordringer på Norges Bank
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til og fordringer på kunder
Sertifikater og obligasjoner 8 563 7 402 1 161 687 474
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Kontanter og fordringer på Norges Bank 542 542 0
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 5 925 5 596 329 83 129 10 1 106
Utlån til og fordringer på kunder 37 925 35 002 2 923 1 208 447 12 527 729
Sertifikater og obligasjoner 8 950 7 789 1 161 687 474
Øvrige eiendeler 3 276 3 255 21 7 9 23
Sum eiendeler 56 618 52 184 4 434 1 298 1 272 22 530 1 312
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 3 113 3 103 10 8 2
Innskudd fra kunder 39 049 38 254 795 134 549 10 102
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av
verdipapirer
5 286 5 286 0
Øvrige forpliktelser 1 514 1 508 6 2 2 2
Ansvarlig lånekapital 702 702 0
Egenkapital 6 954 6 954 0
Sum forpliktelser og egenkapital 56 618 55 807 811 144 551 10 0 106
Valutakontrakter -3 609 -1 149 -720 -12 -527 -1 201
Netto valutaeksponering 14 5 1 0 3 5
Effekt ved 10 % kursendring 2
MORBANK - 2020 Totalt Norske
kroner
Valuta Herav:
USD
EUR JPY CHF Øvrige
MORBANK - 2021 Totalt Norske
kroner
Valuta Herav:
USD
EUR CHF DKK Øvrige
428 428 0
4 268 4 062 206 33 89 2 23 59
41 067 38 199 2 868 1 508 348 405 435 172
10 030 9 082 948 640 101 207
Kontanter og fordringer på Norges Bank
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til og fordringer på kunder
Sertifikater og obligasjoner
Øvrige eiendeler 2 386 2 358 28 14 6 2 2 4
Sum eiendeler 58 179 54 129 4 050 1 555 1 083 409 561 442
1 877 1 866 11 8 12
41 870 41 399 471 130 281 5 55
5 174 5 174 0
1 244 1 221 23 5 18
703 703 0
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner
Innskudd fra kunder
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av
verdipapirer
Øvrige forpliktelser
Ansvarlig lånekapital
Egenkapital 7 311 7 311 0
Sum forpliktelser og egenkapital 58 179 57 674 505 143 281 0 24 57
-3 529 -1 401Valutakontrakter
Netto valutaeksponering 16 11
-802
0
-407
2
-536
1
-383
2
Effekt ved 10 % kursendring 2
Kontanter og fordringer på Norges Bank 542 542 0
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 5 925 5 596 329 83 129 10 1 106
Utlån til og fordringer på kunder 37 925 35 002 2 923 1 208 447 12 527 729
Sertifikater og obligasjoner 8 950 7 789 1 161 687 474
Øvrige eiendeler 3 276 3 255 21 7 9 23
Sum eiendeler 56 618 52 184 4 434 1 298 1 272 22 530 1 312
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 3 113 3 103 10 8 2
Innskudd fra kunder 39 049 38 254 795 134 549 10 102
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av
verdipapirer
5 286 5 286 0
Øvrige forpliktelser 1 514 1 508 6 2 2 2
Ansvarlig lånekapital 702 702 0
Egenkapital 6 954 6 954 0
Sum forpliktelser og egenkapital 56 618 55 807 811 144 551 10 0 106
Valutakontrakter -3 609 -1 149 -720 -12 -527 -1 201
Netto valutaeksponering 14 5 1 0 3 5
Effekt ved 10 % kursendring 2
MORBANK - 2020 Totalt Norske
kroner
Valuta Herav:
USD
EUR JPY CHF Øvrige
MORBANK - 2021 Totalt Norske
kroner
Valuta Herav:
USD
EUR CHF DKK Øvrige
428 428 0
4 268 4 062 206 33 89 2 23 59
41 067 38 199 2 868 1 508 348 405 435 172
10 030 9 082 948 640 101 207
Kontanter og fordringer på Norges Bank
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til og fordringer på kunder
Sertifikater og obligasjoner
Øvrige eiendeler 2 386 2 358 28 14 6 2 2 4
Sum eiendeler 58 179 54 129 4 050 1 555 1 083 409 561 442
1 877 1 866 11 8 12
41 870 41 399 471 130 281 5 55
5 174 5 174 0
1 244 1 221 23 5 18
703 703 0
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner
Innskudd fra kunder
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av
verdipapirer
Øvrige forpliktelser
Ansvarlig lånekapital
Egenkapital 7 311 7 311 0
Sum forpliktelser og egenkapital 58 179 57 674 505 143 281 0 24 57
-3 529 -1 401Valutakontrakter
Netto valutaeksponering 16 11
-802
0
-407
2
-536
1
-383
2
Effekt ved 10 % kursendring 2
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

KONSERN Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5
år
Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på Norges Bank 428 428
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 867 867
Utlån til og fordringer på kunder 8 221 322 2 997 18 027 53 892 83 459
Sertifikater og obligasjoner 299 600 1 475 6 969 1 118 10 461
Sum eiendeler 9 815 922 4 472 24 996 55 010 95 215
Forpliktelser
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 980 980
Innskudd fra kunder 40 567 432 843 17 41 859
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av
verdipapirer
10 1 042 3 465 25 077 1 620 31 214
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 3 1 210 512 726
Sum forpliktelser 41 560 1 475 4 518 25 606 1 620 74 779
Finansielle derivat
9 57 271 811 234 1 382Kontantstrømmer inn
Kontantstrømmer ut 16 96 285 900 214 1 511
Sum finansielle derivat -7 -39 -14 -89 20 -129
Note 14
Likviditetsrisiko
Styringen av Sparebanken Møres finansieringsstruktur er fastsatt i en overordnet finansieringsstrategi som
blir evaluert og vedtatt av styret minimum en gang i året. Her beskrives de mål banken har for å bevare sin
finansielle styrke, og det er definert konkrete rammer på ulike områder for bankens likviditetsstyring.
Likviditetsstyringen inneholder også stresstester hvor en simulerer likviditetseffekten av ulike scenarier
ved å kvantifisere sannsynligheten for refinansiering fra de ulike likviditetskildene. Banken har inkludert i
sin strategi å spre finansieringen på flere kilder, både hva gjelder markeder, instrumenter og løpetider, for å
redusere risikoen.
For å sørge for at konsernets likviditetsrisiko holdes på et lavt nivå skal utlån til kunder i hovedsak
finansieres ved kundeinnskudd, samt langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen styres gjennom både
kortsiktige rammer som begrenser netto refinansieringsbehov, og et langsiktig styringsmål.
Innskuddsdekningen i konsernet, beregnet inklusive overførte boliglån til Møre Boligkreditt AS, utgjorde
59,6 % ved utgangen av 2021, mot 58,1 % ved utgangen av 2020.
Gjennomsnittlig restløpetid på porteføljen av senior obligasjonslån og obligasjoner med fortrinnsrett var
henholdsvis 2,6 år og 3,5 år ved utgangen av 2021, mot 3,2 år og 3,7 år ett år tidligere.
Banken har også beholdning av verdipapirer, som inngår som et ledd i den løpende likviditetsstyringen. Se
ytterligere informasjon i note 22 og 24.
Tabellene nedenfor viser kontraktsmessige ikke-diskonterte kontantstrømmer. Tallstørrelsene kan således ikke avstemmes mot
balansen.
Likviditetsrisiko 31.12.2021
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Likviditetsrisiko 31.12.2020
KONSERN
Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5
år
Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på Norges Bank
542 0 0 0 0 542
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
1 166 0 0 0 0 1 166
Utlån til og fordringer på kunder
8 504 726 2 320 15 590 51 853 78 993
Sertifikater og obligasjoner
175 196 1 204 6 619 482 8 676
Sum eiendeler
10 387 922 3 524 22 209 52 335 89 377
Forpliktelser
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner
1 710 1 5 513 0 2 229
Innskudd fra kunder
37 437 611 985 21 0 39 054
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av
verdipapirer
5 370 3 855 23 347 1 676 29 253
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner
2 1 10 55 735 803
Sum forpliktelser
39 154 983 4 855 23 936 2 411 71 339
Finansielle derivat
Kontantstrømmer inn
2 49 237 791 234 1 313
Kontantstrømmer ut
8 74 249 721 186 1 238
Sum finansielle derivat
-6 -25 -12 70 48 75
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 877 1 877
Innskudd fra kunder 40 584 432 843 17 41 876
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av
verdipapirer
10 1 754 4 637 5 402
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 3 1 210 512 726
Sum forpliktelser 42 474 434 1 807 5 166 0 49 881
Finansielle derivat
Kontantstrømmer inn 8 37 160 478 157 840
Kontantstrømmer ut 9 50 150 507 164 880
Sum finansielle derivat -1 -13 10 -29 -7 -40
Likviditetsrisiko 31.12.2020
MORBANK Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5
år
Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på Norges Bank 542 0 0 0 0 542
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 5 925 0 0 0 0 5 925
Utlån til og fordringer på kunder 4 263 639 1 921 13 104 24 093 44 020
Sertifikater og obligasjoner 176 197 1 136 7 086 482 9 077
Sum eiendeler 10 906 836 3 057 20 190 24 575 59 564
Forpliktelser
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 2 614 1 5 513 0 3 133
Innskudd fra kunder 37 411 611 985 21 0 39 028
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av
verdipapirer
5 331 683 4 438 0 5 457
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 2 1 10 55 735 803
Sum forpliktelser 40 032 944 1 683 5 027 735 48 421
Finansielle derivat
Kontantstrømmer inn 2 31 131 393 124 681
Kontantstrømmer ut 4 45 147 443 130 769
Sum finansielle derivat -2 -14 -16 -50 -6 -88
Likviditetsrisiko 31.12.2021
MORBANK Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5
år
Totalt
428 428
4 268 4 268
4 031 228 2 501 15 476 25 900 48 136
Eiendeler
Kontanter og fordringer på Norges Bank
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til og fordringer på kunder
Sertifikater og obligasjoner 298 610 1 061 7 231 1 118 10 318
Sum eiendeler 9 025 838 3 562 22 707 27 018 63 150
Forpliktelser
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 877 1 877
Innskudd fra kunder 40 584 432 843 17 41 876
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av
verdipapirer
10 1 754 4 637 5 402
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 3 1 210 512 726
Sum forpliktelser 42 474 434 1 807 5 166 0 49 881
Finansielle derivat
Kontantstrømmer inn 8 37 160 478 157 840
Kontantstrømmer ut 9 50 150 507 164 880
Sum finansielle derivat -1 -13 10 -29 -7 -40
Likviditetsrisiko 31.12.2020
MORBANK Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5
år
Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på Norges Bank 542 0 0 0 0 542
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 5 925 0 0 0 0 5 925
Utlån til og fordringer på kunder 4 263 639 1 921 13 104 24 093 44 020
Sertifikater og obligasjoner 176 197 1 136 7 086 482 9 077
Sum eiendeler 10 906 836 3 057 20 190 24 575 59 564
Forpliktelser
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 2 614 1 5 513 0 3 133
Innskudd fra kunder 37 411 611 985 21 0 39 028
Forpliktelser stiftet ved utstedelse av
verdipapirer
5 331 683 4 438 0 5 457
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 2 1 10 55 735 803
Sum forpliktelser 40 032 944 1 683 5 027 735 48 421
Finansielle derivat
Kontantstrømmer inn 2 31 131 393 124 681
Kontantstrømmer ut 4 45 147 443 130 769
Sum finansielle derivat -2 -14 -16 -50 -6 -88
Likviditetsrisiko 31.12.2021
MORBANK Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5
år
Totalt
428 428
4 268 4 268
4 031 228 2 501 15 476 25 900 48 136
Eiendeler
Kontanter og fordringer på Norges Bank
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til og fordringer på kunder
Sertifikater og obligasjoner 298 610 1 061 7 231 1 118 10 318
Sum eiendeler 9 025 838 3 562 22 707 27 018 63 150
Forpliktelser
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Note 15
Netto renteinntekter
Renteinntekter inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. Dette innebærer løpende inntektsføring av
renter med tillegg av amortisering av etableringsgebyrer. Den effektive renten fastsettes ved diskontering
av kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid.
Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes både for balanseposter som vurderes til
amortisert kost, og balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet, med unntak av
etableringsgebyrer på utlån til virkelig verdi som inntektsføres når de opptjenes. Renteinntekter på
nedskrevne engasjementer beregnes ved bruk av effektiv rente av nedskrevet verdi. Renteinntekter på
finansielle instrumenter inkluderes på linjen for "Netto renteinntekter".
Netto renteinntekter
KONSERN MORBANK
2021 2021
Vurdert til
virkelig
verdi
Vurdert til
amortisert
kost
Totalt Totalt Vurdert til
amortisert
kost
Vurdert
til
virkelig
verdi
Renteinntekter av:
2 2 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 33 33
67 1 581 1 648 Utlån til og fordringer på kunder 1 056 1 032 24
73 - 73 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende
verdipapirer
79 - 79
140 1 583 1 723 Sum renteinntekter 1 168 1 065 103
Rentekostnader på:
- 4 4 Gjeld til kredittinstitusjoner 15 15 -
- 140 140 Innskudd fra og gjeld til kunder 140 140 -
- 254 254 Utstedte sertifikater og obligasjoner 52 52 -
- 14 14 Ansvarlig lånekapital 14 14 -
- 45 45 Andre rentekostnader 40 40 -
- 457 457 Sum rentekostnader 261 261 -
140 1 126 1 266 Netto renteinntekter 907 804 103
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Vurdert til
virkelig
verdi
Vurdert til
amortisert
kost
Totalt Totalt Vurdert til
amortisert
kost
Vurdert
til
virkelig
verdi
Renteinntekter av:
- 7 7 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 32 32 -
91 1 755 1 846 Utlån til og fordringer på kunder 1 172 1 108 64
101 - 101 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende
verdipapirer
105 - 105
192 1 762 1 954 Sum renteinntekter 1 309 1 140 169
Rentekostnader på:
- 12 12 Gjeld til kredittinstitusjoner 22 22 -
- 280 280 Innskudd fra og gjeld til kunder 280 280 -
- 370 370 Utstedte sertifikater og obligasjoner 65 65 -
- 17 17 Ansvarlig lånekapital 17 17 -
- 48 48 Andre rentekostnader 43 43 -
- 727 727 Sum rentekostnader 427 427 -
192 1 035 1 227 Netto renteinntekter 882 713 169
KONSERN MORBANK
2020 2020
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Note 16
Netto provisjons- og andre inntekter
Garantiprovisjoner inntektsføres løpende, tilsvarende som for renteinntekter.
Alle gebyrer relatert til betalingstransaksjoner inntektsføres når transaksjonen skjer. Honorarer og gebyrer
fra salg eller formidling av aksjer, aksjefond, forsikring, eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke
genererer balanseposter i bankens regnskaper, inntektsføres når den inntektsgenererende aktiviteten er
utført. Kundehandler med finansielle instrumenter vil generere inntekter i form av marginer og kurtasje,
som inntektsføres når handelen er gjennomført. Utbytte på aksjer inntektsføres når utbyttet er endelig
vedtatt.
KONSERN MORBANK
2020 2021 2021 2020
36 39 Garantiprovisjon
3936
23 26 Inntekter fra forsikringssalg (skade/person) 26 23
11 15 Inntekter fra fondssalg/verdipapirer 15 11
36 42 Inntekter fra aktiv forvaltning 42 36
81 79 Inntekter fra betalingsformidling 79 81
23 25 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 25 22
210 226 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 226 209
-31 -34 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester -34 -31
23 25 Inntekter eiendomsmegling
00
4 1 Øvrige driftsinntekter 45 44
27 26 Andre driftsinntekter 45 44
206 218 Netto provisjons- og andre driftsinntekter 237 222
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Inntekter fra betalingsformidling 79 9 18 52 0
Andre gebyrer og provisjonsinntekter 25 -1 8 18 0
Provisjonsinntekter og inntekter fra
banktjenester
226 21 86 119 0
Provisjonskostnader og kostnader ved
banktjenester
-34 -9 -2 -23 0
Inntekter eiendomsmegling 25 0 0 0 25
Øvrige driftsinntekter 1 1 0 0 0
Andre driftsinntekter 26 1 0 0 25
Netto provisjons- og andre driftsinntekter 218 13 84 96 25
Andre inntekter - 2020 Konsern Annet Næringsliv Personmarked Eiendomsmegling
Garantiprovisjon 36 0 36 0 0
Inntekter fra forsikringssalg
(skade/person)
23 0 2 21 0
Inntekter fra fondssalg/verdipapirer 11 0 0 11 0
Inntekter fra aktiv forvaltning 36 4 18 14 0
Inntekter fra betalingsformidling 81 13 17 51 0
Andre gebyrer og provisjonsinntekter 23 4 7 12 0
Provisjonsinntekter og inntekter fra
banktjenester
210 21 80 109 0
Provisjonskostnader og kostnader ved
banktjenester
-31 -13 -1 -17 0
Inntekter eiendomsmegling 23 0 0 0 23
Øvrige driftsinntekter 4 3 1 0 0
Andre driftsinntekter 27 3 1 0 23
Netto provisjons- og andre driftsinntekter 206 11 80 92 23
Tabellen nedenfor viser provisjonsinntekter og -kostnader omfattet av IFRS 15 brutt ned på de største
hovedpostene og fordelt pr segment.
Andre inntekter - 2021 Konsern Annet Næringsliv Personmarked Eiendomsmegling
39 3 36 0 0
26 4 2 20 0
15 4 1 10 0
Garantiprovisjon
Inntekter fra forsikringssalg
(skade/person)
Inntekter fra fondssalg/verdipapirer
Inntekter fra aktiv forvaltning 42 2 21 19 0
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Note 18
Lønn
KONSERN MORBANK
2020 2021
(Mill. kroner)
2021 2020
247 260 Lønn, feriepenger og andre kontantytelser 243 233
2 2 Honorarer styret 2 2
0 0 Bonus/overskuddsdeling 0 0
21 23 Pensjonskostnad (note 20) 23 21
39 42 Arbeidsgiveravgift 40 38
14 14 Arbeidsgiveravgift (finansskatt) 14 14
14 19 Andre personalkostnader 18 14
337 360 Sum lønn m.v. 340 322
2020 2021
Bemanning:
2021 2020
346 364 Årsverk pr. 31.12 347 335
354 355 Antall årsverk sysselsatt i regnskapsåret 340 341
Note 17
Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
KONSERN MORBANK
2020 2021 Note 2021 2020
16 12 Renteforretninger (for kunder) 10 14
52 35 Valutaforretninger (for kunder) 35 52
22 3 Mottatt utbytte 29
240 249
-4 18 Kursgevinst/-tap aksjer 18 -4
-4 -23 Kursgevinst/-tap obligasjoner -21 -2
78 -107 Verdiendring på fastrenteutlån 24
-40 103
-77 113 Derivat knyttet til fastrenteutlån 43 -104
-600 771 Verdiendring på utstedte obligasjoner 49 -14
595 -777 Derivat knyttet til utstedte obligasjoner -49 12
-4 -2 Resultateffekt ved tilbakekjøp av utstedte obligasjoner -1 -3
74 43 Netto resultat fra finansielle instrumenter 284 303
Resultatførte verdiendringer på finansielle instrument i virkelig verdisikring
KONSERN MORBANK
2020 2021 2021 2020
-658 765 Verdisikret verdipapirgjeld med verdiendringer over resultatet 60 -14
664 -769 Finansielle derivater benyttet i sikringsbokføring -62 13
6 -4 Totalt -2 -1
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Note 18
Lønn
KONSERN MORBANK
2020 2021
(Mill. kroner)
2021 2020
247 260 Lønn, feriepenger og andre kontantytelser 243 233
2 2 Honorarer styret 2 2
0 0 Bonus/overskuddsdeling 0 0
21 23 Pensjonskostnad (note 20) 23 21
39 42 Arbeidsgiveravgift 40 38
14 14 Arbeidsgiveravgift (finansskatt) 14 14
14 19 Andre personalkostnader 18 14
337 360 Sum lønn m.v. 340 322
2020 2021
Bemanning:
2021 2020
346 364 Årsverk pr. 31.12 347 335
354 355 Antall årsverk sysselsatt i regnskapsåret 340 341
Banken har pr. 31.12.2021 ikke forpliktelser overfor adm. direktør, medlemmer av styret eller andre ansatte til
å gi spesielt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet, foruten en
etterlønnsavtale på 6 måneder for adm. direktør. Det eksisterer ingen ordninger eller regnskapsmessige
forpliktelser vedr. overskuddsdelinger, opsjoner, tegningsretter og lignende for noen av de nevnte
personene. Vedrørende konsernets bonusordninger vises det til omtale i NUES-dokumentet punkt 12, samt
omtale i bankens godtgjørelsesrapport. Administrerende direktør har kontraktsfestet 6 måneders
oppsigelsestid. Det vises for øvrig til note 20 for beskrivelse av pensjonsordninger. All lønn og annen
godtgjørelse til ansatte i konsernet og nærstående parter er kostnadsført ved regnskapsårets slutt.
Pensjonskostnader er regnskapsmessig kostnad for banken inkl. premiebetaling ved de ulike
pensjonsordningene.
KONSERN - Lønn, annen godtgjørelse, pensjon
Lønn til adm.direktør utgjorde 2 575 845 kroner i 2021 (2020: 2 814 493 kroner). Beregnet fordel av
naturalytelser utgjorde 215 411 kroner (2020: 463 880 kroner). I tillegg er det i bankens regnskap
kostnadsført årets kostnader vedrørende adm. direktørs pensjonsavtale med 136 826 kroner (2020: 129 550
kroner) (jfr.note 20). Adm.direktør har en pensjonsalder på 65 år og det vil i perioden fra 65 til 67 år bli
utbetalt en årlig pensjon som utgjør 70 % av sluttlønn. Forøvrig inngår adm. direktør i bankens ordinære
innskuddspensjonsordning.
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Styret 1 766 1 896
Utlån, innskudd og garantier
KONSERN (Mill. kroner)
31.12.2021 31.12.2020
Utlån Innskudd Utlån Innskudd
Styret 19 6 26 7
Ansatte 1 084 148 1 056 148
Utlån og andre forretningsmessige forhold til medlemmer av styret er gitt til ordinære kundevilkår.
Det er ikke utstedt garantier for noen av medlemmene i styret eller ansatte.
Rentesubsidiering av lån til ansatte
Fordelen av lån gitt til en rentesats som er lavere enn den rentesatsen (gjennomsnittlig 1,43 % i 2021) som gir grunnlag for
fordelsbeskatning av ansatte er beregnet til 2 243 429 kroner i 2021 (2020: 5 138 288 kroner)
Renteinntekter og rentekostnader knyttet til styret
(Tall i tusen kroner)
2021 2020
Renteinntekter 407 612
Rentekostnader 11 23
KONSERN (Tall i tusen kroner)
2021 2020
Honorar til styret
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Ragna Brenne Bjerkeset - 208
Roy Reite - 75
Sum ytelser til styret 1 766 1 896 0 0
Administrerende direktør
Trond Lars Nydal 2 576 2 814 215 464
Konsernledelsen
Leder divisjon Næringslivsmarked Terje Krøvel 1 447 1 419 211 321
Leder divisjon Personmarked Elisabeth Blomvik 1 244 1 318 214 328
Leder seksjon Økonomi og Finans John Arne Winsnes 3) 325 - 2 -
Leder seksjon Risikostyring og Compliance Erik Røkke 3) 1 147 1 189 199 289
Leder seksjon Forretningsstøtte Perdy Lunde 1 361 1 419 199 270
Leder seksjon Organisasjonsutvikling Kjetil Hauge 1 056 1 118 197 263
Leder seksjon Kommunikasjon og Konsernstøtte Tone S. Gjerdsbakk 1 055 1 112 203 290
Leder seksjon Kundeopplevelse Arild Sulebakk 1 068 1 130 199 282
Tidligere medlemmer av konsernledelsen:
Leder seksjon Treasury og Markets Runar Sandanger - 1 615 - 298
Leder seksjon Økonomi, Regnskap og Eiendom Idar Vattøy - 1 223 - 268
Sum ytelser til konsernledelsen 8 701 11 543 1 423 2 610
Lønn, annen godtgjørelse - MORBANK
Tall i tusen kroner
Lønn/honorar Annen godtgjørelse
2021 2020 2021 2020
416 422
230 242
191 120
221 229
224 242
132 -
182 188
170 170
Styret
Leif-Arne Langøy, styreleder
Henrik Grung, styrets nestleder
Kåre Øyvind Vassdal
Ann Magritt Bjåstad Vikebakk
Jill Aasen
Therese Monsås Langset
Helge Karsten Knudsen, ansattes representant 1)
Marie Rekdal Hide, ansattes representant 2)
Tidligere styremedlemmer:
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Utlån
(Tall i tusen kroner)
Utlån
31.12.2021 31.12.2020
Styret
Leif-Arne Langøy, styreleder 0 0
Henrik Grung, styrets nestleder 0 0
Kåre Øyvind Vassdal 4 051 7 173
Ann Magritt Bjåstad Vikebakk 6 551 6 999
Jill Aasen 0 0
Therese Monsås Langset 0 -
Helge Karsten Knudsen, ansattes representant 3 577 3 660
Marie Rekdal Hide, ansattes representant 5 290 5 398
Tidligere styremedlem
Ragna Brenne Bjerkeset - 2 298
Administrerende direktør
Trond Lars Nydal 2 234 2 971
Ansatte 1 083 603 1 056 227
Utlån og andre forhold til medlemmer av styret er gitt til ordinære kundevilkår.
Det er ikke utstedt garantier for noen av medlemmene i styret, adm. direktør eller bankens ansatte.
Lån til adm.direktør og ansattes representanter i styret er gitt til ansattevilkår.
1 061 1 054 23 34
942 937 187 194
842 841 171 166
674 708 165 172
889 883 191 205
Øvrige ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets
risikoeksponering
Daglig leder Møre Boligkreditt AS Ole Kjerstad
Leder avdeling Treasury Ove Ness
Leder avdeling Kreditt Signe Lade Sølvik
Øvrige ansatte med kontrolloppgaver
Leder avdeling Compliance Olav Heggheim
Leder avdeling Risikostyring Leif Kylling
Leder avdeling Operasjonell risiko Laila Hurlen 962 968 17 27
1) Ordinær lønn utgjør kr 559.733 (2020: kr 540 196).
2) Ordinær lønn utgjør kr 614 309 (2020: kr 607 644).
3) Ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

N
ote 19
D
riftskostnader ekskl. personal
T
abellen gir en oversikt over sentrale kostnadsposter.
KONSERN
MORBANK
2020 2021
(Mill.kroner)
2021 2020
19 19 Driftskostnader egne og leide lokaler 15 16
9 7 Vedlikehold driftsmidler 7 9
118 128 IT-kostnader 126 116
26 28 Markedsføringskostnader 28 27
27 22 Kjøp av eksterne tjenester (inkl. honorar til ekstern revisor) 20 22
10 7 Porto, telefon, aviser m.v. 7 10
4 2 Reisekostnader 2 2
5 5 Formuesskatt 5 5
23 22 Andre driftskostnader 15 16
241 240 Sum
andre driftskostnader 225 223
S
pesifikasjon av honorar til ekstern revisor (inkl. merverdiavgift)
KONSERN
MORBANK
2020 2021
(Tall i tusen kroner)
2021 2020
1 391 1 372 Honorar for lovpålagt revisjon 1 054 1 022
330 304 Honorar andre attestasjonstjenester 18 6
221 68 Honorar skatterådgivning 10 88
636 808 Honorar andre tjenester utenfor revisjon 771 618
2 578 2 552 Honorar ekstern revisor (inkl. merverdiavgift) 1 853 1 734
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Note 20
Pensjon
Konsernet har to pensjonsordninger, en ytelsesbasert pensjonsordning og en innskuddsbasert
pensjonsordning. Konsernet er for øvrig med i Fellesordningen for avtalefestet pensjon, AFP.
Konsernets pensjonsordninger oppfyller kravene i lov om tjenestepensjon.
Ytelsesbasert pensjonsordning ved egen pensjonskasse
Den eksisterende ytelsesbaserte pensjonsordningen ble lukket for nye medlemmer pr 31.12.2009. Med
virkning fra 31.12.2015 ble ytelsesordningen ytterligere lukket ved at alle ansatte født i 1959 eller senere ble
overført fra ytelsespensjon til innskuddspensjon.
Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser knyttet til den ytelsesbaserte ordningen regnskapsføres i
henhold til IAS 19.
Pensjonsforpliktelsene er vurdert av aktuar årlig, basert på forutsetninger fastsatt av banken.
Pensjonsforpliktelsene beregnes som nåverdien av fremtidige, sannsynlige pensjonsutbetalinger og bygger
på økonomiske og aktuarmessige beregninger og forutsetninger. Differansen mellom beregnet påløpt
forpliktelse og verdien av pensjonsmidlene er ført i balansen. Aktuarielle gevinster og tap som skyldes
endrede forutsetninger eller avvik mellom forventet og faktisk avkastning på pensjonsmidlene, innregnes i
andre inntekter og kostnader i utvidet resultatregnskap i den perioden de oppstår.
Diskonteringsrenten baseres på renten på foretaksobligasjoner med høy kredittverdighet. Det norske
markedet for obligasjoner med fortrinnsrett vurderes å inneha de egenskaper som tilsier at det kan legges
til grunn i beregningen av diskonteringsrenten.
Forventet avkastning på pensjonsmidler beregnes med samme rente som er benyttet for diskontering av
pensjonsforpliktelsene. Avkastning utover diskonteringsrenten innregnes i andre inntekter og kostnader i
utvidet resultatregnskap.
Den delen av konsernets pensjonsordning som er ytelsesbasert gir de ansatte rett til avtalte fremtidige
pensjonsytelser på differansen mellom 70 % av sluttlønn ved opptjeningsalder 67 år og beregnet ytelse fra
Folketrygden, forutsatt full opptjening (30 år). Forpliktelsen omfatter 20 (2020: 31) aktive medlemmer og
290 (2020: 285) pensjonister ved utgangen av 2021.
Innskuddsbasert pensjonsordning
For innskuddsbaserte pensjonsordninger innbetales det en prosentvis andel av inntekt, avhengig av den
enkelte ansattes inntektsnivå. Det er inngått avtale med DNB, og innbetalingene utgiftsføres løpende.
Innskuddsordningen er vedtatt å ha innskuddssatser på 7 % for lønn i intervallet opp til 7,1 ganger
folketrygdens Grunnbeløp (G) og 15 % for lønn i intervallet 7,1 til 12 G. Pensjonspremien kostnadsføres når
den påløper og presenteres under Lønn m.v.
Bankens datterselskap Møre Eiendomsmegling AS har ytet innskuddsbasert pensjonsordning til sine
ansatte. Tilskuddet blir fastsatt som 3 % av den ansattes lønn.
Konsernets kostnad knyttet til innskuddspensjon utgjør 16 mill. kroner i 2021 (14 mill. kroner i 2020).
Pensjonsavtale adm. direktør
Adm.direktør har en pensjonsalder på 65 år og det vil i perioden fra 65 til 67 år bli utbetalt en årlig pensjon
som utgjør 70 % av sluttlønn. Forøvrig inngår adm. direktør i bankens ordinære innskuddspensjonsordning.
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Avtalefestet pensjon (AFP)
AFP-ordningen er ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den
ordinære pensjonen. De ansatte som er omfattet av ordningen og som oppfyller vilkårene for AFP, kan velge
å ta ut AFP fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid
fram til 67 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom
premier som fastsettes som en prosent av lønn. Premien for 2021 ble fastsatt til 2,5 % av samlede
utbetalinger mellom 1 G og 7,1 G til bedriftens arbeidstakere i aldersgruppen 13 til 61 år. For 2022 er premien
fastsatt til 2,6 %. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de
kommende årene. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i
ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor
premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Kostnadsførte
premiebetalinger utgjør 4 mill. kroner i 2021 (4 mill. kroner i 2020).
Tallene i tabellene under er like for morbanken og konsernet.
Økonomiske og aktuarmessige forutsetninger
Forpliktelser Kostnader
31.12.2021 31.12.2020 2021 2020
Diskonteringsrente/forventet avkastning på midlene
2,00 1,50 1,50 2,30
Lønnsregulering
2,50 2,00 2,00 2,25
Pensjonsregulering
0 0 0 0
Regulering av folketrygdens grunnbeløp
2,25 1,75 1,75 2,00
Arbeidsgiveravgift
19,10 19,10 19,10 19,10
Dødelighetsrisiko mv.
K 2013BE K 2013BE K 2013BE K 2013BE
Uføretariff
IR02 IR02 IR02 IR02
Pensjonskostnader i ordinært resultat
2021 2020
Nåverdi av pensjonsopptjening i året inklusive administrasjonskostnader
2 3
Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser
5 7
Forventet avkastning av pensjonsmidler
-4 -7
Periodens netto pensjonskostnad fra pensjonskassen
3 3
Endring nåverdi pensjonsopptjening øvrige pensjonsordninger
-2 -2
Pensjonskostnader over bankens drift, inkl. kostnader til innskuddspensjon og AFP-ordningene
22 20
Totale pensjonskostnader
23 21
Spesifikasjon av estimatavvik i utvidet resultat 2021 2020
Endring i diskonteringsrenten 21 -38
Endring i andre økonomiske forutsetninger -9 4
Estimatavvik på pensjonsmidler 0 -2
Sum estimatavvik (positivt tall er inntekt og negativt tall er kostnad) 12 -36
Avtalefestet pensjon (AFP)
AFP-ordningen er ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den
ordinære pensjonen. De ansatte som er omfattet av ordningen og som oppfyller vilkårene for AFP, kan velge
å ta ut AFP fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid
fram til 67 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom
premier som fastsettes som en prosent av lønn. Premien for 2021 ble fastsatt til 2,5 % av samlede
utbetalinger mellom 1 G og 7,1 G til bedriftens arbeidstakere i aldersgruppen 13 til 61 år. For 2022 er premien
fastsatt til 2,6 %. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de
kommende årene. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i
ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor
premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Kostnadsførte
premiebetalinger utgjør 4 mill. kroner i 2021 (4 mill. kroner i 2020).
Tallene i tabellene under er like for morbanken og konsernet.
Økonomiske og aktuarmessige forutsetninger
Forpliktelser Kostnader
31.12.2021 31.12.2020 2021 2020
Diskonteringsrente/forventet avkastning på midlene 2,00 1,50 1,50 2,30
Lønnsregulering 2,50 2,00 2,00 2,25
Pensjonsregulering 0 0 0 0
Regulering av folketrygdens grunnbeløp 2,25 1,75 1,75 2,00
Arbeidsgiveravgift 19,10 19,10 19,10 19,10
Dødelighetsrisiko mv. K 2013BE K 2013BE K 2013BE K 2013BE
Uføretariff IR02 IR02 IR02 IR02
Pensjonskostnader i ordinært resultat 2021 2020
Nåverdi av pensjonsopptjening i året inklusive administrasjonskostnader 2 3
Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 5 7
Forventet avkastning av pensjonsmidler -4 -7
Periodens netto pensjonskostnad fra pensjonskassen 3 3
Endring nåverdi pensjonsopptjening øvrige pensjonsordninger -2 -2
Pensjonskostnader over bankens drift, inkl. kostnader til innskuddspensjon og AFP-ordningene 22 20
Totale pensjonskostnader 23 21
Spesifikasjon av estimatavvik i utvidet resultat
2021 2020
Endring i diskonteringsrenten
21 -38
Endring i andre økonomiske forutsetninger
-9 4
Estimatavvik på pensjonsmidler
0 -2
Sum estimatavvik (positivt tall er inntekt og negativt tall er kostnad) 12 -36
Avtalefestet pensjon (AFP)
AFP-ordningen er ikke en førtidspensjonsordning, men en ordning som gir et livslangt tillegg på den
ordinære pensjonen. De ansatte som er omfattet av ordningen og som oppfyller vilkårene for AFP, kan velge
å ta ut AFP fra og med fylte 62 år, også ved siden av å stå i jobb, og den gir ytterligere opptjening ved arbeid
fram til 67 år. AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetakspensjonsordning, og finansieres gjennom
premier som fastsettes som en prosent av lønn. Premien for 2021 ble fastsatt til 2,5 % av samlede
utbetalinger mellom 1 G og 7,1 G til bedriftens arbeidstakere i aldersgruppen 13 til 61 år. For 2022 er premien
fastsatt til 2,6 %. Det er ikke fondsoppbygging i ordningen og det forventes at premienivået vil øke for de
kommende årene. Foreløpig foreligger ingen pålitelig måling og allokering av forpliktelse og midler i
ordningen. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning hvor
premiebetalinger kostnadsføres løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet. Kostnadsførte
premiebetalinger utgjør 4 mill. kroner i 2021 (4 mill. kroner i 2020).
Tallene i tabellene under er like for morbanken og konsernet.
Økonomiske og aktuarmessige forutsetninger
Forpliktelser Kostnader
31.12.2021 31.12.2020 2021 2020
Diskonteringsrente/forventet avkastning på midlene 2,00 1,50 1,50 2,30
Lønnsregulering 2,50 2,00 2,00 2,25
Pensjonsregulering 0 0 0 0
Regulering av folketrygdens grunnbeløp 2,25 1,75 1,75 2,00
Arbeidsgiveravgift 19,10 19,10 19,10 19,10
Dødelighetsrisiko mv. K 2013BE K 2013BE K 2013BE K 2013BE
Uføretariff IR02 IR02 IR02 IR02
Pensjonskostnader i ordinært resultat 2021 2020
Nåverdi av pensjonsopptjening i året inklusive administrasjonskostnader 2 3
Rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser 5 7
Forventet avkastning av pensjonsmidler -4 -7
Periodens netto pensjonskostnad fra pensjonskassen 3 3
Endring nåverdi pensjonsopptjening øvrige pensjonsordninger -2 -2
Pensjonskostnader over bankens drift, inkl. kostnader til innskuddspensjon og AFP-ordningene 22 20
Totale pensjonskostnader 23 21
Spesifikasjon av estimatavvik i utvidet resultat 2021 2020
Endring i diskonteringsrenten 21 -38
Endring i andre økonomiske forutsetninger -9 4
Estimatavvik på pensjonsmidler 0 -2
Sum estimatavvik (positivt tall er inntekt og negativt tall er kostnad) 12 -36
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Totale pensjonsforpliktelser/-midler
31.12.2021 31.12.2020
Pensjonsforpliktelse
317 342
Verdi av pensjonsmidler
-311 -315
Netto pensjonsforpliktelser/-midler pensjonskassen
6 27
Netto pensjonsforpliktelser toppledere/banksjefer
29 30
Sum netto pensjonsforpliktelser/-midler
35 57
Sensitivitetsanalyse
Endring i
diskonteringsrenten
i %
Effekt på
bruttoforpliktelsen i
% pr 31.12.2021
Effekt på
pensjonskostnaden
i % i 2021
Sikret ordning (Pensjonskassen)
0,5 -5,8 -5,6
Sikret ordning (Pensjonskassen)
-0,5 6,3 6,2
Usikrede ordninger (øvrige ordninger)
0,5 -5,2 -5,4
Usikrede ordninger (øvrige ordninger)
-0,5 5,7 5,8
Sensitivitetsanalysen over er basert på endring i diskonteringsrenten, gitt at alle andre forutsetninger holdes konstante.
Sensitivitetsberegningen er utført ved bruk av samme metode som aktuarberegningen for beregning av pensjonsforpliktelsen i
balansen.
Forvaltning av Pensjonskassens midler
Sparebanken Møre har egen pensjonskasse som håndterer pensjonsytelsene ved en opptjeningsalder på 67
år.
Kapitalen skal forvaltes under hensyn til sikkerhet, risikospredning, avkastning og likviditet.
Pensjonskassen skal drive kapitalforvaltningen slik at riktig oppfyllelse av forsikringsforpliktelsene sikres.
Forvaltningen skal særlig ivareta sikkerhet over tid på bakgrunn av pensjonskassens langsiktige
forpliktelser.
Pensjonskassen har investert i 1 950 (1 950) egenkapitalbevis utstedt av Sparebanken Møre. Utover dette
har ikke Pensjonskassen investert i finansielle instrument utstedt av Sparebanken Møre eller i eiendommer
som eies eller benyttes av banken.
Pensjonskassen har et innskudd i Sparebanken Møre på 10 mill. kroner i 2021 (56 mill. kroner).
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

387 66,2 339 58,9Obligasjoner/sertifikat
Bankinnskudd 39 6,7 82 14,2
Sum pensjonsmidler 585 100,0 576 100,0
Av de totale pensjonsmidlene på 585 mill. kroner (576 mill. kroner) er 311 mill. kroner (315 mill. kroner) knyttet til ytelsesordningen i
Sparebanken Møre. Øvrige pensjonsmidler (eksklusiv Pensjonskassens kapitalinnskudd på 69 mill.kroner) er knyttet til utstedte
fripoliser, som administreres av Sparebanken Møres Pensjonskasse.
Verdijustert kapitalavkastning i % 31.12.2021 31.12.2020
Sum pensjonsmidler 3,84 3,10
Investeringsprofil pensjonsmidler 31.12.2021 31.12.2020
Virkelig verdi Andel i % Virkelig verdi Andel i %
Aksjer 83 14,2 83 14,4
Fondsandeler 76 13,0 72 12,5
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Note 21
Skatt
Skattekostnad består av betalbar skatt og endring utsatt skatt.
Utsatt skatt/eiendel ved utsatt skatt er utregnet på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer
mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld ved utgangen av regnskapsåret.
Midlertidige negative og positive forskjeller som blir reversert eller kan reverseres i samme periode, er
utlignet og nettoført.
Eiendel ved utsatt skatt blir regnskapsført når det er sannsynlig at konsernet vil ha tilstrekkelige
skattemessige overskudd til å nyttiggjøre eiendelen. På hver balansedato foretar konsernet en
gjennomgang av regnskapsført eiendel ved utsatt skatt og dets regnskapsførte verdi. Konsernet vil
eventuelt redusere eiendelen i den grad konsernet ikke lenger kan nyttiggjøre seg den.
Betalbar skatt, utsatt skatt og eiendel ved utsatt skatt er regnskapsført over utvidet resultat i den grad
dette relaterer seg til forhold som er regnskapsført over utvidet resultat. Midlertidige forskjeller, herunder
tilhørende beregnet utsatt skatt knyttet til estimatavvik på pensjoner er således ført over utvidet resultat,
samt betalbar skatt knyttet til verdiendring på basisspreader som er regnskapsført i utvidet resultat.
Utsatt skatt og eiendel ved utsatt skatt er målt basert på forventet fremtidig skattesats til de selskapene i
konsernet hvor det har oppstått midlertidige forskjeller. Utsatt skatt og eiendel ved utsatt skatt er
regnskapsført uavhengig av når forskjellene vil reverseres. Eiendel ved utsatt skatt er ført opp til nominell
verdi.
Sparebanken Møre er gjenstand for finansskatt og har derfor en skattesats på 25 %, både for 2020 og 2021.
Datterselskapene har imidlertid en skattesats på 22 % for både 2020 og 2021. For morbanken er dermed
både betalbar skatt og utsatt skatt beregnet med en skattesats på 25 % for alle årene, mens det for
datterselskapene er benyttet en skattesats på 22 %.
Hele skattekostnaden er knyttet til Norge.
Skattekostnad i resultatregnskapet
KONSERN MORBANK
2020 2021 2021 2020
111 333 Betalbar skatt på periodens resultat 200 109
56 -142 Endring i utsatt skatt mot ordinært resultat -76 -7
0 0 For mye/lite kostnadsført tidligere år 0 0
167 191 Skattekostnad 124 102
22,8 22,9 Effektiv skattesats (skattekostnad i % av resultat før skatt) 16,3 15,4
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

2020 2021 2021 2020
-9 3 Endring i utsatt skatt som følge av estimatavvik på pensjon 3 -9
1 1 Effekt på skatt av verdiendring på basisspreader 0 0
-8 4 Skattekostnad i utvidet resultat 3 -9
Spesifikasjon av forskjellen mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat
KONSERN MORBANK
2020 2021 2021 2020
734 833 Resultat før skattekostnad 763 663
-14 -21 Ikke skattepliktige inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader knyttet til
aksjer
-258 -242
-27 -23 Fradragsberettigede renter på fondsobligasjon ført som egenkapital -23 -27
10 13 Andre ikke skattepliktige inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader 12 11
-308 604 Endringer i midlertidige forskjeller 307 31
395 1 406 Skattepliktig inntekt 801 436
111 333 Skyldig betalbar skatt på ordinært resultat (25 % for morbanken og 22 % for
datterselskapene)
200 109
0 1 Skyldig betalbar skatt på utvidet resultat (25 % for morbanken og 22 % for
datterselskapene)
0 0
111 334 Skyldig betalbar skatt i balansen 200 109
Spesifikasjon av midlertidige forskjeller og sammensetningen av utsatt skatt
KONSERN MORBANK
31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020
Midlertidige forskjeller knyttet til:
-30 -24 Driftsmidler -28 -37
227 237 Pensjonsforpliktelser 237 227
974 337 Andre midlertidige forskjeller 20 347
1 171 550 Netto negative (-)/positive forskjeller mot ordinært resultat 229 537
-284 -272 Andel av netto pensjonsforpliktelse ført mot utvidet resultatregnskap -272 -284
5 6 Deltakerlignede selskaper 6 5
892 284 Totale negative (-)/positive forskjeller -37 258
-47 0 Underskudd til fremføring 0 0
194 61 Balanseført eiendel (-) eller forpliktelse ved utsatt skatt (25 % for morbanken
og 22 % for datterselskapene)
-9 65
Skattekostnad i utvidet resultat
KONSERN MORBANK
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Note 22
Klassifikasjon av finansielle instrumenter
Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres på det tidspunkt konsernet blir part i instrumentenes
kontraktsmessige betingelser. En finansiell eiendel fraregnes når de kontraktsmessige rettene til
kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen utløper, eller selskapet overfører den finansielle eiendelen
på en slik måte at risiko- og fortjenestepotensialet ved den finansielle eiendelen i det alt vesentlige blir
overført. Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige
betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.
KLASSIFISERING OG MÅLING
Konsernets beholdning av finansielle instrument klassifiseres ved første gangs regnskapsføring i henhold
til IFRS 9. Finansielle eiendeler klassifiseres i en av følgende kategorier:
• amortisert kost
• virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
Klassifiseringen av de finansielle eiendelene er avhengig av to faktorer:
• formålet ved anskaffelsen av det finansielle instrumentet
• de kontraktsmessige kontantstrømmene til de finansielle eiendelene
Finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost
Kategoriseringen av eiendelene forutsetter at følgende krav er oppfylt:
• eiendelen er anskaffet for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer
• kontantstrømmene består utelukkende av hovedstol og renter
Alle utlån og fordringer i konsernregnskapet, men med unntak av fastrenteutlån, er vurdert til amortisert
kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet
ved forfall blir amortisert over lånets løpetid.
Utlån og fordringer
Alle utlån og fordringer balanseføres til virkelig verdi ved første gangs innregning, med tillegg av direkte
henførbare transaksjonskostnader for instrumenter som ikke måles til virkelig verdi med verdiendringer
over resultatet. Virkelig verdi ved førstegangs innregning vil normalt være lik transaksjonsprisen. Ved
fastsettelse av utlånets verdi på transaksjonstidspunktet (transaksjonspris) kommer direkte
transaksjonskostnader til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive
rente. Utlån måles etterfølgende til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Den effektive
renten er den renten på inngåelsestidspunktet som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige
kontantstrømmer over utlånets forventede levetid, til netto balanseført verdi av utlånet. Ved gjennomføring
av denne beregningen estimeres kontantstrømmene, og alle kontraktsmessige vilkår ved utlånet blir tatt i
betraktning.
Finansielle forpliktelser vurdert til amortisert kost
Verdipapirgjeld, herunder verdipapirgjeld som inngår i virkelig verdisikring, lån og innskudd fra
kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede
kontantstrømmer. Beholdning av egne obligasjoner føres som reduksjon av gjelden.
Finansielle instrument vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
Konsernets beholdning av obligasjoner i likviditetsporteføljen er klassifisert til virkelig verdi med
verdiendringer over resultatet. Porteføljen holdes utelukkende for likviditetsstyring og porteføljen omsettes
for å optimalisere avkastningen innenfor gjeldende kvalitetskrav til likviditetsporteføljen. Beholdningen av
2020 2021 2021 2020
-9 3 Endring i utsatt skatt som følge av estimatavvik på pensjon 3 -9
1 1 Effekt på skatt av verdiendring på basisspreader 0 0
-8 4 Skattekostnad i utvidet resultat 3 -9
Spesifikasjon av forskjellen mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat
KONSERN MORBANK
2020 2021 2021 2020
734 833 Resultat før skattekostnad 763 663
-14 -21 Ikke skattepliktige inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader knyttet til
aksjer
-258 -242
-27 -23 Fradragsberettigede renter på fondsobligasjon ført som egenkapital -23 -27
10 13 Andre ikke skattepliktige inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader 12 11
-308 604 Endringer i midlertidige forskjeller 307 31
395 1 406 Skattepliktig inntekt 801 436
111 333 Skyldig betalbar skatt på ordinært resultat (25 % for morbanken og 22 % for
datterselskapene)
200 109
0 1 Skyldig betalbar skatt på utvidet resultat (25 % for morbanken og 22 % for
datterselskapene)
0 0
111 334 Skyldig betalbar skatt i balansen 200 109
Spesifikasjon av midlertidige forskjeller og sammensetningen av utsatt skatt
KONSERN MORBANK
31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020
Midlertidige forskjeller knyttet til:
-30 -24 Driftsmidler -28 -37
227 237 Pensjonsforpliktelser 237 227
974 337 Andre midlertidige forskjeller 20 347
1 171 550 Netto negative (-)/positive forskjeller mot ordinært resultat 229 537
-284 -272 Andel av netto pensjonsforpliktelse ført mot utvidet resultatregnskap -272 -284
5 6 Deltakerlignede selskaper 6 5
892 284 Totale negative (-)/positive forskjeller -37 258
-47 0 Underskudd til fremføring 0 0
194 61 Balanseført eiendel (-) eller forpliktelse ved utsatt skatt (25 % for morbanken
og 22 % for datterselskapene)
-9 65
Skattekostnad i utvidet resultat
KONSERN MORBANK
Avstemming av skattekostnad mot resultat før skatt
KONSERN MORBANK
2020 2021 2021 2020
175 199 25 % av resultat før skatt (22 % for datterselskapene) 191 166
-4 -5 Aksjer 25 % (22 %) -65 -61
-4 -3 Andre ikke skattepliktige inntekter og ikke fradragsberettigede kostnader 25
% (22 %)
-3 -4
0 0 For mye/lite kostnadsført tidligere år 0 0
167 191 Sum skattekostnad 124 102
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Note 22
Klassifikasjon av finansielle instrumenter
Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres på det tidspunkt konsernet blir part i instrumentenes
kontraktsmessige betingelser. En finansiell eiendel fraregnes når de kontraktsmessige rettene til
kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen utløper, eller selskapet overfører den finansielle eiendelen
på en slik måte at risiko- og fortjenestepotensialet ved den finansielle eiendelen i det alt vesentlige blir
overført. Finansielle forpliktelser fraregnes på det tidspunkt rettighetene til de kontraktsmessige
betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.
KLASSIFISERING OG MÅLING
Konsernets beholdning av finansielle instrument klassifiseres ved første gangs regnskapsføring i henhold
til IFRS 9. Finansielle eiendeler klassifiseres i en av følgende kategorier:
• amortisert kost
• virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
Klassifiseringen av de finansielle eiendelene er avhengig av to faktorer:
• formålet ved anskaffelsen av det finansielle instrumentet
• de kontraktsmessige kontantstrømmene til de finansielle eiendelene
Finansielle eiendeler vurdert til amortisert kost
Kategoriseringen av eiendelene forutsetter at følgende krav er oppfylt:
• eiendelen er anskaffet for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer
• kontantstrømmene består utelukkende av hovedstol og renter
Alle utlån og fordringer i konsernregnskapet, men med unntak av fastrenteutlån, er vurdert til amortisert
kost med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer. Forskjell mellom opptakskost og oppgjørsbeløpet
ved forfall blir amortisert over lånets løpetid.
Utlån og fordringer
Alle utlån og fordringer balanseføres til virkelig verdi ved første gangs innregning, med tillegg av direkte
henførbare transaksjonskostnader for instrumenter som ikke måles til virkelig verdi med verdiendringer
over resultatet. Virkelig verdi ved førstegangs innregning vil normalt være lik transaksjonsprisen. Ved
fastsettelse av utlånets verdi på transaksjonstidspunktet (transaksjonspris) kommer direkte
transaksjonskostnader til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive
rente. Utlån måles etterfølgende til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Den effektive
renten er den renten på inngåelsestidspunktet som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige
kontantstrømmer over utlånets forventede levetid, til netto balanseført verdi av utlånet. Ved gjennomføring
av denne beregningen estimeres kontantstrømmene, og alle kontraktsmessige vilkår ved utlånet blir tatt i
betraktning.
Finansielle forpliktelser vurdert til amortisert kost
Verdipapirgjeld, herunder verdipapirgjeld som inngår i virkelig verdisikring, lån og innskudd fra
kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder, er vurdert til amortisert kost med utgangspunkt i forventede
kontantstrømmer. Beholdning av egne obligasjoner føres som reduksjon av gjelden.
Finansielle instrument vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
Konsernets beholdning av obligasjoner i likviditetsporteføljen er klassifisert til virkelig verdi med
verdiendringer over resultatet. Porteføljen holdes utelukkende for likviditetsstyring og porteføljen omsettes
for å optimalisere avkastningen innenfor gjeldende kvalitetskrav til likviditetsporteføljen. Beholdningen av
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

fastrenteutlån er klassifisert til virkelig verdi for å unngå regnskapsmessig misforhold sett i forhold til
underliggende renteswapper.
Finansielle derivater er kontrakter som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- eller
valutarisiko banken har påtatt seg. Finansielle derivater bokføres til virkelig verdi med verdiendring over
resultatet, og balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis eiendel eller gjeld.
Aksjeporteføljen bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet.
Tap og gevinst som følge av verdiendringer på de eiendeler og gjeld som måles til virkelig verdi med
verdiendringer over resultatet blir regnskapsført i den perioden de oppstår.
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Utlån til og fordringer på kunder 4 372 62 478 66 850
Sertifikater og obligasjoner 8 563 8 563
Aksjer og andre verdipapirer 178 178
Finansielle derivater 589 1 204 1 793
Sum finansielle eiendeler 13 702 1 204 64 186 79 092
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 2 209 2 209
Innskudd fra kunder 39 023 39 023
Finansielle derivater 525 12 537
Verdipapirgjeld 28 774 28 774
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 702 702
Sum finansielle forpliktelser 525 12 70 708 71 245
KONSERN - 31.12.2021 Finansielle
instrumenter
til virkelig
verdi over
resultatet
Finansielle
derivater som
sikringsinstrument
Finansielle
instrumenter
vurdert til
amortisert kost
Sum
bokført
verdi
428 428
867 867
3 957 65 968 69 925
10 185 10 185
204 204
Kontanter og fordringer på Norges Bank
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til og fordringer på kunder
Sertifikater og obligasjoner
Aksjer og andre verdipapirer
Finansielle derivater 269 541 810
Sum finansielle eiendeler 14 615 541 67 263 82 419
980 980
41 853 41 853
241 95 336
30 263 30 263
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner
Innskudd fra kunder
Finansielle derivater
Verdipapirgjeld
Ansvarlige lån 703 703
Sum finansielle forpliktelser 241 95 73 799 74 135
KONSERN - 31.12.2020 Finansielle
instrumenter
til virkelig
verdi over
resultatet
Finansielle
derivater som
sikringsinstrument
Finansielle
instrumenter
vurdert til
amortisert kost
Sum
bokført
verdi
542 542Kontanter og fordringer på Norges Bank
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 166 1 166
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Utlån til og fordringer på kunder 5 061 32 864 37 925
Sertifikater og obligasjoner 8 950 8 950
Aksjer og andre verdipapirer 178 178
Finansielle derivater 648 29 677
Sum finansielle eiendeler 14 837 29 39 331 54 197
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 3 113 3 113
Innskudd fra kunder 39 049 39 049
Finansielle derivater 509 12 521
Verdipapirgjeld 5 286 5 286
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 702 702
Sum finansielle forpliktelser 509 12 48 150 48 671
MORBANK - 31.12.2021 Finansielle
instrumenter
til virkelig
verdi over
resultatet
Finansielle
derivater som
sikringsinstrument
Finansielle
instrumenter
vurdert til
amortisert kost
Sum
bokført
verdi
428 428
4 268 4 268
5 714 35 353 41 067
10 030 10 030
204 204
Kontanter og fordringer på Norges Bank
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til og fordringer på kunder
Sertifikater og obligasjoner
Aksjer og andre verdipapirer
Finansielle derivater 269 9 278
Sum finansielle eiendeler 16 217 9 40 049 56 275
1 877 1 877
41 870 41 870
221 43 264
5 174 5 174
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner
Innskudd fra kunder
Finansielle derivater
Verdipapirgjeld
Ansvarlige lån 703 703
Sum finansielle forpliktelser 221 43 49 624 49 888
MORBANK - 31.12.2020 Finansielle
instrumenter
til virkelig
verdi over
resultatet
Finansielle
derivater som
sikringsinstrument
Finansielle
instrumenter
vurdert til
amortisert kost
Sum
bokført
verdi
542 542Kontanter og fordringer på Norges Bank
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 5 925 5 925
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Note 23
Finansielle instrumenter til amortisert kost
Utlån måles til virkelig verdi ved første gangs måling med tillegg av direkte transaksjonskostnader. Ved
fastsettelse av utlånets verdi på transaksjonstidspunktet (transaksjonspris) kommer direkte
transaksjonskostnader til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive
rente. Utlån måles etterfølgende til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Den effektive
renten er den renten på inngåelsestidspunktet som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige
kontantstrømmer over utlånets forventede levetid, til netto balanseført verdi av utlånet. Ved gjennomføring
av denne beregningen estimeres kontantstrømmene, og alle kontraktsmessige vilkår ved utlånet blir tatt i
betraktning. Virkelig verdi på instrumentene som handles i et aktivt marked er basert på omsatt kurs på
balansedagen. For de finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked benyttes egne
verdivurderinger basert på gjeldende markedsforhold, alternativt verdivurdering fra annen markedsaktør.
KONSERN 31.12.2021 31.12.2020
Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi Bokført verdi
Kontanter og fordringer på Norges Bank 428 428 542 542
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 867 867 1 166 1 166
Utlån til og fordringer på kunder 65 968 65 968 62 478 62 478
Sum finansielle eiendeler 67 263 67 263 64 186 64 186
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 980 980 2 209 2 209
Innskudd fra kunder 41 853 41 853 39 023 39 023
Verdipapirgjeld 30 387 30 263 28 907 28 774
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 710 703 714 702
Sum finansielle forpliktelser 73 930 73 799 70 853 70 708
MORBANK 31.12.2021 31.12.2020
Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi Bokført verdi
Kontanter og fordringer på Norges Bank 428 428 542 542
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 4 268 4 268 5 925 5 925
Utlån til og fordringer på kunder 35 353 35 353 32 864 32 864
Sum finansielle eiendeler 40 049 40 049 39 331 39 331
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 877 1 877 3 113 3 113
Innskudd fra kunder 41 870 41 870 39 049 39 049
Verdipapirgjeld 5 197 5 174 5 300 5 286
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 710 703 714 702
Sum finansielle forpliktelser 49 654 49 624 48 176 48 150
Note 23
Finansielle instrumenter til amortisert kost
Utlån måles til virkelig verdi ved første gangs måling med tillegg av direkte transaksjonskostnader. Ved
fastsettelse av utlånets verdi på transaksjonstidspunktet (transaksjonspris) kommer direkte
transaksjonskostnader til fradrag og periodiseres over utlånets løpetid som en del av utlånets effektive
rente. Utlån måles etterfølgende til amortisert kost ved anvendelse av effektiv rentemetode. Den effektive
renten er den renten på inngåelsestidspunktet som nøyaktig diskonterer estimerte framtidige
kontantstrømmer over utlånets forventede levetid, til netto balanseført verdi av utlånet. Ved gjennomføring
av denne beregningen estimeres kontantstrømmene, og alle kontraktsmessige vilkår ved utlånet blir tatt i
betraktning. Virkelig verdi på instrumentene som handles i et aktivt marked er basert på omsatt kurs på
balansedagen. For de finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked benyttes egne
verdivurderinger basert på gjeldende markedsforhold, alternativt verdivurdering fra annen markedsaktør.
KONSERN 31.12.2021 31.12.2020
Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi Bokført verdi
Kontanter og fordringer på Norges Bank 428 428 542 542
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 867 867 1 166 1 166
Utlån til og fordringer på kunder 65 968 65 968 62 478 62 478
Sum finansielle eiendeler 67 263 67 263 64 186 64 186
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 980 980 2 209 2 209
Innskudd fra kunder 41 853 41 853 39 023 39 023
Verdipapirgjeld 30 387 30 263 28 907 28 774
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 710 703 714 702
Sum finansielle forpliktelser 73 930 73 799 70 853 70 708
MORBANK 31.12.2021 31.12.2020
Virkelig verdi Bokført verdi Virkelig verdi Bokført verdi
Kontanter og fordringer på Norges Bank 428 428 542 542
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 4 268 4 268 5 925 5 925
Utlån til og fordringer på kunder 35 353 35 353 32 864 32 864
Sum finansielle eiendeler 40 049 40 049 39 331 39 331
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner 1 877 1 877 3 113 3 113
Innskudd fra kunder 41 870 41 870 39 049 39 049
Verdipapirgjeld 5 197 5 174 5 300 5 286
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner 710 703 714 702
Sum finansielle forpliktelser 49 654 49 624 48 176 48 150
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Note 24
Finansielle instrumenter til virkelig verdi
NIVÅER
Verdsettelsen av finansielle instrumenter innplasseres i ulike nivåer basert på kvaliteten på markedsdata
for den enkelte type instrument.
Nivå 1 – Verdsettelse basert på priser i et aktivt marked
I nivå 1 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av noterte priser i aktive markeder
for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår blant annet børsnoterte aksjer og
fondsandeler, samt obligasjoner og sertifikater på LCR-nivå 1.
Nivå 2 – Verdsettelse basert på observerbare markedsdata
I nivå 2 innplasseres finansielle instrumenter som verdsettes ved bruk av informasjon som ikke er noterte
priser, men hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for eiendelene eller forpliktelsene, inkludert
noterte priser i ikke aktive markeder for identiske eiendeler eller forpliktelser. I kategorien inngår i hovedsak
verdipapirgjeld, derivat og obligasjoner som ikke er på nivå 1.
Nivå 3 – Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata
I nivå 3 innplasseres finansielle instrumenter som ikke kan verdsettes basert på direkte eller indirekte
observerbare priser. I kategorien inngår i hovedsak utlån til kunder, samt aksjer.
Tilnærming til verdivurdering av finansielle instrumenter på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet:
Fastrenteutlån
Det har ikke vært vesentlige endringer i tilnærmingen til verdivurdering av fastrenteutlån i 2021. Virkelig
verdi beregnes basert på kontraktsfestede kontantstrømmer neddiskontert med en markedsrente som er
avstemt mot de priser som gjelder for tilsvarende fastrenteutlån på balansedagen. Verdiendringen
fremkommer i resultatlinjen Netto resultat fra finansielle instrumenter i resultatoppstillingen. En endring i
diskonteringsrenten på 10 basispunkt vil gi et utslag på ca 10 mill. kroner på fastrenteutlånene
Aksjer
Aksjene på nivå 3 i verdsettelseshierarkiet er hovedsakelig bankens investering i Eksportfinans ASA (78
mill. kroner) og bankens eierinteresse i Vipps AS (68 mill. kroner).
Tabellene under viser finansielle instrumenter til virkelig verdi.
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

KONSERN - 31.12.2020 Verdsettelse
basert på priser i
et aktivt marked
Verdsettelse
basert på
observerbare
markedsdata
Verdsettelse
basert på annet
enn
observerbare
markedsdata
Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt
Kontanter og fordringer på Norges Bank -
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner -
Utlån til og fordringer på kunder 4 372 4 372
Sertifikater og obligasjoner 6 121 2 442 8 563
Aksjer 14 164 178
Finansielle derivat 1 793 1 793
Sum finansielle eiendeler 6 135 4 235 4 536 14 906
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner -
Innskudd fra kunder -
Verdipapirgjeld -
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner -
Finansielle derivat 537 537
Sum finansielle forpliktelser - 537 - 537
7 082 3 103 10 185
10 194 204
Sertifikater og obligasjoner
Aksjer
Finansielle derivat 810 810
Sum finansielle eiendeler 7 092 3 913 4 151 15 156
-
-
-
-
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner
Innskudd fra kunder
Verdipapirgjeld
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner
Finansielle derivat 336 336
Sum finansielle forpliktelser - 336 - 336
KONSERN - 31.12.2021 Verdsettelse
basert på priser i
et aktivt marked
Verdsettelse
basert på
observerbare
markedsdata
Verdsettelse
basert på annet
enn
observerbare
markedsdata
Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt
-
-
Kontanter og fordringer på Norges Bank
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til og fordringer på kunder 3 957 3 957
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Kontanter og fordringer på Norges Bank
-
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner -
Utlån til og fordringer på kunder 5 714 5 714
Sertifikater og obligasjoner 6 509 3 521 10 030
Aksjer 10 194 204
Finansielle derivat 278 278
Sum finansielle eiendeler 6 519 3 799 5 908 16 226
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner -
Innskudd fra kunder -
Verdipapirgjeld -
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner -
Finansielle derivat 264 264
Sum finansielle forpliktelser
-
264 - 264
MORBANK - 31.12.2020 Verdsettelse
basert på priser i
et aktivt marked
Verdsettelse
basert på
observerbare
markedsdata
Verdsettelse
basert på annet
enn
observerbare
markedsdata
Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt
Kontanter og fordringer på Norges Bank
-
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner -
Utlån til og fordringer på kunder 5 061 5 061
Sertifikater og obligasjoner 6 004 2 946 8 950
Aksjer 14 164 178
Finansielle derivat 677 677
Sum finansielle eiendeler 6 018 3 623 5 225 14 866
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner -
Innskudd fra kunder -
Verdipapirgjeld -
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner -
Finansielle derivat 521 521
Sum finansielle forpliktelser
-
521 - 521
MORBANK - 31.12.2021 Verdsettelse
basert på priser i
et aktivt marked
Verdsettelse
basert på
observerbare
markedsdata
Verdsettelse
basert på annet
enn
observerbare
markedsdata
Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Kjøp/økning 648 9
Salg/reduksjon -1 170 -8
Overført til Nivå 3
Overføring ut av Nivå 3
Gevinst/tap i perioden 107 29
Balanseført verdi pr 31.12.21 3 957 194
MORBANK - Nivå 3 utvikling Utlån til og fordringer på kunder Aksjer
Balanseført verdi pr 31.12.20 5 061 164
Kjøp/økning 292 9
Salg/reduksjon 321 -8
Overført til Nivå 3
Overføring ut av Nivå 3
Gevinst/tap i perioden 40 29
Balanseført verdi pr 31.12.21 5 714 194
KONSERN - Nivå 3 utvikling Utlån til og fordringer på kunder Aksjer
Balanseført verdi pr 31.12.20 4 372 164
2 675 2 867 Anskaffelsesverdi 2 836 2 628
2 732 2 874 Bokført verdi 2 844 2 686
Kredittinstitusjoner
4 732 5 824 Anskaffelsesverdi 5 692 5 159
4 819 5 840 Bokført verdi 5 715 5 252
Øvrige finansielle foretak
993 1 478 Anskaffelsesverdi 1 478 993
1 012 1 471 Bokført verdi 1 471 1 012
Sum sertifikater og obligasjoner
8 400 10 169 Anskaffelsesverdi 10 006 8 780
8 563 10 185 Bokført verdi 10 030 8 950
Sertifikater og obligasjoner
KONSERN MORBANK
31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020
Offentlig forvaltning
Aksjer, egenkapitalbevis og andeler
KONSERN/MORBANK 2021 Eierandel Antall aksjer/
andeler
Anskaffelseskost Bokført
verdi/
markedsverdi
1,35% 3 551 46 78
1,13% 13 440 22 68
1,55% -
15,00% 11
2,22%
1,29% 965 728 22
0,42% 37 756 4
4,81% 48 070 5
Eksportfinans ASA
Vipps AS
VN Norge AS
Novela Kapital I AS
Visa Norge Forvaltning AS
Solstad Offshore ASA
Sparebank 1 Nordmøre
Sparebank 1 Søre-Sunnmøre
Øvrige 22
17
11
6
5
5
5
9
Totalt 132 204
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

2 675 2 867 Anskaffelsesverdi 2 836 2 628
2 732 2 874 Bokført verdi 2 844 2 686
Kredittinstitusjoner
4 732 5 824 Anskaffelsesverdi 5 692 5 159
4 819 5 840 Bokført verdi 5 715 5 252
Øvrige finansielle foretak
993 1 478 Anskaffelsesverdi 1 478 993
1 012 1 471 Bokført verdi 1 471 1 012
Sum sertifikater og obligasjoner
8 400 10 169 Anskaffelsesverdi 10 006 8 780
8 563 10 185 Bokført verdi 10 030 8 950
Sertifikater og obligasjoner
KONSERN MORBANK
31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020
Offentlig forvaltning
Aksjer, egenkapitalbevis og andeler
KONSERN/MORBANK 2021 Eierandel Antall aksjer/
andeler
Anskaffelseskost Bokført
verdi/
markedsverdi
1,35% 3 551 46 78
1,13% 13 440 22 68
1,55% -
15,00% 11
2,22%
1,29% 965 728 22
0,42% 37 756 4
4,81% 48 070 5
Eksportfinans ASA
Vipps AS
VN Norge AS
Novela Kapital I AS
Visa Norge Forvaltning AS
Solstad Offshore ASA
Sparebank 1 Nordmøre
Sparebank 1 Søre-Sunnmøre
Øvrige 22
17
11
6
5
5
5
9
Totalt 132 204
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Note 25
Finansielle derivater
Finansielle derivat er kontrakter som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- eller valutarisiko
banken har påtatt seg. Finansielle derivat bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, og
balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis eiendel eller gjeld. Verdiendringer på basisswapper under
sikringsbokføring som skyldes endringer i basisspreader regnskapsføres i utvidet resultat som en
sikringskostnad. Den estimerte virkelige verdien av finansielle OTC-derivat justeres for motpartens
kredittrisiko (CVA) eller for konsernets egen kredittrisiko (DVA).
Beregning av virkelig verdi for finansielle derivat baseres på verdivurderingsmodeller der prisen på
underliggende, rente og valuta, innhentes i markedet.
Tabellen viser de finansielle derivatenes nominelle verdier og markedsverdier. Derivathandler presenteres
brutto i balansen som eiendel eller gjeld avhengig av hvorvidt derivatet har en positiv eller negativ verdi
Oversikten viser verdien av derivatkontrakter som er omfattet av motregningsavtaler eller er sikret med
kontanter under Credit Support Annex (CSA). For kundeforretninger etableres det rammer basert på
nødvendig formell kredittbehandling hvor det stilles tilstrekkelig sikkerhet for rammen. For bankmotparter
reguleres motpartsrisikoen knyttet til endringer i markedsforhold gjennom CSA-avtaler. Sparebanken Møre
stiller krav om inngåelse av CSA-avtale før derivathandel mot enhver interbankmotpart. Dette gir
Sparebanken Møre sikkerhet for en gitt eksponering. Avtalen med motpart definerer når pant skal overføres
mellom partene. Sparebanken Møre praktiserer kontantpant mot sine motparter. Markedsverdien av alle
derivater inngått mellom Sparebanken Møre og motparten avregnes i henhold til den enkelte CSA-avtale. Pr.
31.12.2021 har Sparebanken Møre stilt kontantpant for 948 mill.kroner (1 166 mill. kroner). Datterselskapet
Møre Boligkreditt har mottatt kontantpant for 146 mill.kroner (546 mill.kroner).
2021 2020
KONSERN Nominell
verdi
Eiendel Forpliktelse Nominell
verdi
Eiendel Forpliktelse
Renteinstrumenter
Rentebytteavtaler 11 967 137 195 11 331 188 328
Sum renteinstrumenter 11 967 137 195 11 331 188 328
Valutainstrumenter
Valutabytteavtaler 1 701 - 15 1 867 - 150
Valutaterminer 8 280 132 31 8 827 440 47
Sum valutainstrumenter 9 981 132 46 10 694 440 197
Sikringsinstrumenter
Rentebytteavtaler 4 775 186 43 4 775 300 12
Valutabytteavtaler 10 107 355 52 7 782 865 -
Sum sikringsinstrumenter 14 882 541 95 12 557 1 165 12
Sum finansielle derivater 36 830 810 336 34 582 1 793 537
Note 25
Finansielle derivater
Finansielle derivat er kontrakter som er inngått for å nøytralisere en allerede aktuell rente- eller valutarisiko
banken har påtatt seg. Finansielle derivat bokføres til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, og
balanseføres brutto pr. kontrakt som henholdsvis eiendel eller gjeld. Verdiendringer på basisswapper under
sikringsbokføring som skyldes endringer i basisspreader regnskapsføres i utvidet resultat som en
sikringskostnad. Den estimerte virkelige verdien av finansielle OTC-derivat justeres for motpartens
kredittrisiko (CVA) eller for konsernets egen kredittrisiko (DVA).
Beregning av virkelig verdi for finansielle derivat baseres på verdivurderingsmodeller der prisen på
underliggende, rente og valuta, innhentes i markedet.
Tabellen viser de finansielle derivatenes nominelle verdier og markedsverdier. Derivathandler presenteres
brutto i balansen som eiendel eller gjeld avhengig av hvorvidt derivatet har en positiv eller negativ verdi
Oversikten viser verdien av derivatkontrakter som er omfattet av motregningsavtaler eller er sikret med
kontanter under Credit Support Annex (CSA). For kundeforretninger etableres det rammer basert på
nødvendig formell kredittbehandling hvor det stilles tilstrekkelig sikkerhet for rammen. For bankmotparter
reguleres motpartsrisikoen knyttet til endringer i markedsforhold gjennom CSA-avtaler. Sparebanken Møre
stiller krav om inngåelse av CSA-avtale før derivathandel mot enhver interbankmotpart. Dette gir
Sparebanken Møre sikkerhet for en gitt eksponering. Avtalen med motpart definerer når pant skal overføres
mellom partene. Sparebanken Møre praktiserer kontantpant mot sine motparter. Markedsverdien av alle
derivater inngått mellom Sparebanken Møre og motparten avregnes i henhold til den enkelte CSA-avtale. Pr.
31.12.2021 har Sparebanken Møre stilt kontantpant for 948 mill.kroner (1 166 mill. kroner). Datterselskapet
Møre Boligkreditt har mottatt kontantpant for 146 mill.kroner (546 mill.kroner).
2021 2020
KONSERN Nominell
verdi
Eiendel Forpliktelse Nominell
verdi
Eiendel Forpliktelse
Renteinstrumenter
Rentebytteavtaler 11 967 137 195 11 331 188 328
Sum renteinstrumenter 11 967 137 195 11 331 188 328
Valutainstrumenter
Valutabytteavtaler 1 701 - 15 1 867 - 150
Valutaterminer 8 280 132 31 8 827 440 47
Sum valutainstrumenter 9 981 132 46 10 694 440 197
Sikringsinstrumenter
Rentebytteavtaler 4 775 186 43 4 775 300 12
Valutabytteavtaler 10 107 355 52 7 782 865 -
Sum sikringsinstrumenter 14 882 541 95 12 557 1 165 12
Sum finansielle derivater 36 830 810 336 34 582 1 793 537
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

2021 2020
MORBANK Nominell
verdi
Eiendel Forpliktelse Nominell
verdi
Eiendel Forpliktelse
Renteinstrumenter
Rentebytteavtaler 14 440 133 145 13 978 205 326
Sum renteinstrumenter 14 440 133 145 13 978 205 326
Valutainstrumenter
Valutabytteavtaler 1 391 4 25 1 549 3 136
Valutaterminer 8 280 132 51 8 827 440 47
Sum valutainstrumenter 9 671 136 76 10 376 443 183
Sikringsinstrumenter
Rentebytteavtaler 1 725 9 43 1 725 29 12
Valutabytteavtaler - - - - - -
Sum sikringsinstrumenter 1 725 9 43 1 725 29 12
Sum finansielle derivater 25 836 278 264 26 079 677 521
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Nominelt beløp EUR 750 25
Gjennomsnittlig fast rente 0,2 % 2,8 %
MORBANK - 2021 Valuta Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5
år
Nominelt beløp NOK 1 725
Gjennomsnittlig fast rente 1,7 %
MORBANK - 2020 Valuta Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5
år
Nominelt beløp NOK 1 725
Gjennomsnittlig fast rente 1,7 %
Pr 31.12.2021 ble følgende swapper benyttet i virkelig verdisikring av renterisiko.
KONSERN - 2021 Valuta Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5
år
NOK 1 000 2 775 1 000Nominelt beløp
Gjennomsnittlig fast rente 1,5 % 2,9 % 2,8 %
EUR 250 750 25Nominelt beløp
Gjennomsnittlig fast rente 0,1 % 0,1 % 2,8 %
KONSERN - 2020 Valuta Inntil 1 mnd 1-3 mnd 3-12 mnd 1-5 år Over 5
år
NOK 3 775 1 000Nominelt beløp
Gjennomsnittlig fast rente 2,5 % 2,8 %
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Note 26
Verdipapirgjeld
Morbankens verdipapirgjeld består av obligasjonslån kvotert i norske kroner. Møre Boligkreditt AS har
utstedt obligasjoner med fortrinnsrett kvotert i norske kroner og i Euro.
Innlån med flytende rente vurderes til amortisert kost. For de med fastrentebetingelser benyttes virkelig
verdisikring med verdiendringer over resultatet for endringer i virkelig verdi som skyldes endringer i
markedsrenten. Banken verdisikrer rente- og valutarisiko på individuelt nivå. Det eksisterer en entydig,
direkte og dokumentert sammenheng mellom verdiendringer på sikringsinstrumentet og sikringsobjektet.
Sammenhengen dokumenteres ved en test av sikringseffektivitet ved inngåelse av transaksjonen og
gjennom sikringsforholdets løpetid. Sikringsgevinster og -tap medfører en justering i den balanseførte
verdien av sikrede lån. Disse sikringsjusteringene i balanseført verdi amortiseres over gjenværende
sikringsperiode ved en justering i lånets effektive rente dersom sikringen ikke lenger er effektiv, dersom
sikring avbrytes eller ved annen opphør av sikring. Ved å benytte nevnte prinsipp gir det en riktig
regnskapspresentasjon som er i samsvar med bankens rente- og valutastyring og reelle økonomiske
utvikling.
Endringer i verdipapirgjeld
KONSERN
Balanse
31.12.20
Emittert Forfalt/innløst Øvrige
endringer
Balanse
31.12.21
Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi 27 569 6 236 -4 066 29 739
Opptjente renter 60 2 62
Verdijusteringer 1 145 -683 462
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 28 774 6 236 -4 064 -683 30 263
MORBANK
Balanse
31.12.20
Emittert Forfalt/innløst Øvrige
endringer
Balanse
31.12.21
Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi 5 261 1 000 -1 066 5 195
Opptjente renter 12 3 15
Verdijusteringer 13 -49 -36
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 286 1 000 -1 066 -46 5 174
2022 1 680 8 185 1 707 119
2023 2 747 34 2 385 21
2024 1 357 20 1 172 11
2025 2 944 10 3 137 11
2026 2 172 11 1 200 11
2027 388 11 119 11
2028 563 6 447 7
2029 907 3 921 3
2030 3 673 3 758
2031 776
2032 350 219
17 557 8 280 17 252 8 827
Forfallstidspunkt finansielle derivater, nominell verdi
KONSERN 2021 2020
Forfall Rente- og valutaswapper Termin-kontrakter Rente- og valutaswapper Termin-kontrakter
2021 2 187 8 633
2022 5 109 8 185 5 199 119
2023 5 181 34 4 883 21
2024 3 853 20 3 732 11
2025 3 994 10 4 187 11
2026 4 694 11 1 200 11
2027 698 11 437 11
2028 1 788 6 1 678 7
2029 907 3 921 3
2030 1 199 1 112
2031 776
2032 350 219
28 549 8 280 25 755 8 827
MORBANK 2021 2020
Forfall Rente- og valutaswapper Termin-kontrakter Rente- og valutaswapper Termin-kontrakter
2021 2 187 8 633
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Note 26
Verdipapirgjeld
Morbankens verdipapirgjeld består av obligasjonslån kvotert i norske kroner. Møre Boligkreditt AS har
utstedt obligasjoner med fortrinnsrett kvotert i norske kroner og i Euro.
Innlån med flytende rente vurderes til amortisert kost. For de med fastrentebetingelser benyttes virkelig
verdisikring med verdiendringer over resultatet for endringer i virkelig verdi som skyldes endringer i
markedsrenten. Banken verdisikrer rente- og valutarisiko på individuelt nivå. Det eksisterer en entydig,
direkte og dokumentert sammenheng mellom verdiendringer på sikringsinstrumentet og sikringsobjektet.
Sammenhengen dokumenteres ved en test av sikringseffektivitet ved inngåelse av transaksjonen og
gjennom sikringsforholdets løpetid. Sikringsgevinster og -tap medfører en justering i den balanseførte
verdien av sikrede lån. Disse sikringsjusteringene i balanseført verdi amortiseres over gjenværende
sikringsperiode ved en justering i lånets effektive rente dersom sikringen ikke lenger er effektiv, dersom
sikring avbrytes eller ved annen opphør av sikring. Ved å benytte nevnte prinsipp gir det en riktig
regnskapspresentasjon som er i samsvar med bankens rente- og valutastyring og reelle økonomiske
utvikling.
Endringer i verdipapirgjeld
KONSERN
Balanse
31.12.20
Emittert Forfalt/innløst Øvrige
endringer
Balanse
31.12.21
Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi 27 569 6 236 -4 066 29 739
Opptjente renter 60 2 62
Verdijusteringer 1 145 -683 462
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 28 774 6 236 -4 064 -683 30 263
MORBANK
Balanse
31.12.20
Emittert Forfalt/innløst Øvrige
endringer
Balanse
31.12.21
Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi 5 261 1 000 -1 066 5 195
Opptjente renter 12 3 15
Verdijusteringer 13 -49 -36
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 286 1 000 -1 066 -46 5 174
NOK Valuta Sum Forfall NOK Valuta Sum
1 685 2 363 4 048 2022 695 695
1 000 2 375 3 375 2023 1 000 1 000
4 500 2 498 6 998 2024 1 500 1 500
7 550 7 550 2025 1 000 1 000
2 700 2 550 5 250 2026
321 321 2027 1 000 1 000
1 000 201 1 201 2028
18 435 10 308 28 743 Sum 5 195 - 5 195
Oversikt over kontraktsmessige ikke-diskonterte kontantstrømmer fremgår av note 14.
Forfallstidspunkt for forpliktelser stiftet ved utstedelse av verdipapirer, nominell verdi
KONSERN MORBANK
Endringer i verdipapirgjeld
KONSERN
Balanse
31.12.20
Emittert Forfalt/innløst Øvrige
endringer
Balanse
31.12.21
Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi 27 569 6 170 -4 066 29 673
Opptjente renter 60 2 62
Verdijusteringer 1 145 -617 528
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 28 774 6 170 -4 064 -617 30 263
MORBANK
Balanse
31.12.20
Emittert Forfalt/innløst Øvrige
endringer
Balanse
31.12.21
Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi 5 261 1 000 -1 066 5 195
Opptjente renter 12 3 15
Verdijusteringer 13 -49 -36
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 286 1 000 -1 066 -46 5 174
Endringer i verdipapirgjeld
KONSERN
Balanse
31.12.20
Emittert Forfalt/innløst Øvrige
endringer
Balanse
31.12.21
Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi 27 569 6 170 -4 066 29 673
Opptjente renter 60 2 62
Verdijusteringer 1 145 -617 528
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 28 774 6 170 -4 064 -617 30 263
MORBANK
Balanse
31.12.20
Emittert Forfalt/innløst Øvrige
endringer
Balanse
31.12.21
Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi 5 261 1 000 -1 066 5 195
Opptjente renter 12 3 15
Verdijusteringer 13 -49 -36
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 286 1 000 -1 066 -46 5 174
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Note 27
Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
KONSERN OG MORBANK
ISIN.NR. Valuta Låneopptak Innløsningsrett Rente 31.12.2021
NO0010809304 NOK 31.10.2017 2023 3 mnd NIBOR + 1,55 502
NO0010791692 NOK 03.05.2017 2022 3 mnd NIBOR + 1,46 201
Ansvarlige lån
703
ISIN.NR. Valuta Låneopptak Innløsningsrett Rente 31.12.2021
NO0010796154 NOK 15.06.2017 2022 3 mnd NIBOR + 3,25 349
NO0010856495 NOK 12.06.2019 2024 3 mnd NIBOR + 3,50 250
Fondsobligasjoner
599
Fondsobligasjonen NO0010796154 og NO0010856495 er klassifisert som egenkapital i balansen og inngår i
kjernekapitalen. Basert på at banken har en ensidig rett til ikke å betale renter eller hovedstol til investorene
kvalifiserer den ikke som gjeld etter IAS 32. Rentekostnadene presenteres ikke på linjen rentekostnader i
resultatregnskapet, men som en reduksjon av opptjent egenkapital. Kostnadene innregnes ved betaling. Det
er betalt 23 mill. kroner i renter i 2021 (27 mill. kroner). 23 mill. kroner (27 mill.kroner) av resultatet etter
skatt i 2021 er dermed tilordnet fondsobligasjonseierne.
Det foreligger ingen rett til konvertering av ansvarlige lån/fondsobligasjoner til egenkapitalbeviskapital.
Konsernet har ikke investeringer i ansvarlig lånekapital i andre foretak (inkl. kredittinstitusjoner) ved
utgangen av 2021. Verdipapirdokument og låneavtaler er gjort tilgjengelig på bankens hjemmeside.
Endringer i ansvarlige lån
KONSERN OG MORBANK Balanse
31.12.20
Emittert Forfalt/innløst Øvrige
endringer
Balanse
31.12.21
Ansvarlige lån, nominell verdi 700 700
Opptjente renter 2 1 3
Verdijusteringer 0 0
Sum ansvarlige lån 702 1 703
Endringer i fondsobligasjoner (klassifisert som egenkapital)
KONSERN OG MORBANK Balanse
31.12.20
Emittert Forfalt/innløst Øvrige
endringer
Balanse
31.12.21
Fondsobligasjoner, nominell verdi 600 600
Opptjente renter 0 0
Verdijusteringer -1 -1
Sum fondsobligasjoner (klassifisert som
egenkapital)
599 599
Note 27
Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
KONSERN OG MORBANK
ISIN.NR. Valuta Låneopptak Innløsningsrett Rente 31.12.2021
NO0010809304 NOK 31.10.2017 2023 3 mnd NIBOR + 1,55 502
NO0010791692 NOK 03.05.2017 2022 3 mnd NIBOR + 1,46 201
Ansvarlige lån
703
ISIN.NR. Valuta Låneopptak Innløsningsrett Rente 31.12.2021
NO0010796154 NOK 15.06.2017 2022 3 mnd NIBOR + 3,25 349
NO0010856495 NOK 12.06.2019 2024 3 mnd NIBOR + 3,50 250
Fondsobligasjoner
599
Fondsobligasjonen NO0010796154 og NO0010856495 er klassifisert som egenkapital i balansen og inngår i
kjernekapitalen. Basert på at banken har en ensidig rett til ikke å betale renter eller hovedstol til investorene
kvalifiserer den ikke som gjeld etter IAS 32. Rentekostnadene presenteres ikke på linjen rentekostnader i
resultatregnskapet, men som en reduksjon av opptjent egenkapital. Kostnadene innregnes ved betaling. Det
er betalt 23 mill. kroner i renter i 2021 (27 mill. kroner). 23 mill. kroner (27 mill.kroner) av resultatet etter
skatt i 2021 er dermed tilordnet fondsobligasjonseierne.
Det foreligger ingen rett til konvertering av ansvarlige lån/fondsobligasjoner til egenkapitalbeviskapital.
Konsernet har ikke investeringer i ansvarlig lånekapital i andre foretak (inkl. kredittinstitusjoner) ved
utgangen av 2021. Verdipapirdokument og låneavtaler er gjort tilgjengelig på bankens hjemmeside.
Endringer i ansvarlige lån
KONSERN OG MORBANK Balanse
31.12.20
Emittert Forfalt/innløst Øvrige
endringer
Balanse
31.12.21
Ansvarlige lån, nominell verdi 700 700
Opptjente renter 2 1 3
Verdijusteringer 0 0
Sum ansvarlige lån 702 1 703
Endringer i fondsobligasjoner (klassifisert som egenkapital)
KONSERN OG MORBANK Balanse
31.12.20
Emittert Forfalt/innløst Øvrige
endringer
Balanse
31.12.21
Fondsobligasjoner, nominell verdi 600 600
Opptjente renter 0 0
Verdijusteringer -1 -1
Sum fondsobligasjoner (klassifisert som
egenkapital)
599 599
Note 27
Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonslån
KONSERN OG MORBANK
ISIN.NR. Valuta Låneopptak Innløsningsrett Rente 31.12.2021
NO0010809304 NOK 31.10.2017 2023 3 mnd NIBOR + 1,55 502
NO0010791692 NOK 03.05.2017 2022 3 mnd NIBOR + 1,46 201
Ansvarlige lån
703
ISIN.NR. Valuta Låneopptak Innløsningsrett Rente 31.12.2021
NO0010796154 NOK 15.06.2017 2022 3 mnd NIBOR + 3,25 349
NO0010856495 NOK 12.06.2019 2024 3 mnd NIBOR + 3,50 250
Fondsobligasjoner
599
Fondsobligasjonen NO0010796154 og NO0010856495 er klassifisert som egenkapital i balansen og inngår i
kjernekapitalen. Basert på at banken har en ensidig rett til ikke å betale renter eller hovedstol til investorene
kvalifiserer den ikke som gjeld etter IAS 32. Rentekostnadene presenteres ikke på linjen rentekostnader i
resultatregnskapet, men som en reduksjon av opptjent egenkapital. Kostnadene innregnes ved betaling. Det
er betalt 23 mill. kroner i renter i 2021 (27 mill. kroner). 23 mill. kroner (27 mill.kroner) av resultatet etter
skatt i 2021 er dermed tilordnet fondsobligasjonseierne.
Det foreligger ingen rett til konvertering av ansvarlige lån/fondsobligasjoner til egenkapitalbeviskapital.
Konsernet har ikke investeringer i ansvarlig lånekapital i andre foretak (inkl. kredittinstitusjoner) ved
utgangen av 2021. Verdipapirdokument og låneavtaler er gjort tilgjengelig på bankens hjemmeside.
Endringer i ansvarlige lån
KONSERN OG MORBANK Balanse
31.12.20
Emittert Forfalt/innløst Øvrige
endringer
Balanse
31.12.21
Ansvarlige lån, nominell verdi 700 700
Opptjente renter 2 1 3
Verdijusteringer 0 0
Sum ansvarlige lån 702 1 703
Endringer i fondsobligasjoner (klassifisert som egenkapital)
KONSERN OG MORBANK Balanse
31.12.20
Emittert Forfalt/innløst Øvrige
endringer
Balanse
31.12.21
Fondsobligasjoner, nominell verdi 600 600
Opptjente renter 0 0
Verdijusteringer -1 -1
Sum fondsobligasjoner (klassifisert som
egenkapital)
599 599
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Note 28
Innskudd fra kunder
Innskudd med avtalt flytende rente og fast rente er målt til amortisert kost. Se for øvrig note 22 for ytterligere informasjon om
klassifisering og måling.
INNSKUDD FRA KUNDER
Konsern Morbank
Sektor/næring
31.12.2021 31.12.2020 31.12.2021 31.12.2020
Jordbruk og skogbruk
234 196 234 196
Fiske og fangst
1 679 1 446 1 679 1 446
Industri
2 600 2 321 2 600 2 321
Bygg og anlegg
836 909 836 909
Varehandel og hotell
1 682 1 082 1 682 1 082
Eiendomsdrift
2 306 1 802 2 306 1 802
Transport, privat/offentlig tjenesteytelse
4 400 4 773 4 417 4 799
Offentlig forvaltning
946 822 946 822
Utlandet
3 2 3 2
Andre
2 500 2 304 2 500 2 304
Sum næringsliv/offentlig
17 186 15 657 17 203 15 683
Personkunder
24 667 23 366 24 667 23 366
Sum
41 853 39 023 41 870 39 049
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Sparebanken Møre er ansvarlig for at de lån som skal overføres til Møre Boligkreditt AS er korrekt etablert
og i samsvar med de krav som er nedfelt i avtale mellom kredittforetak og morbank. I tilfelle brudd på disse
krav, vil banken være erstatningsansvarlig for de tap som foretaket måtte få som følge av feilen.
Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS har formalisert renteoppgjør for transaksjonsdager fra
tidspunkt for overføring av portefølje av utlån til tidspunkt for oppgjør av vederlaget.
For å sikre rettidig betaling til eiere av obligasjonslån med fortrinnsrett (OMF) og tilhørende derivatavtaler,
er det etablert en rullerende kredittfasilitet («Revolving Credit Facility Agreement») mellom Sparebanken
Møre og Møre Boligkreditt AS. Sparebanken Møre garanterer for rettidig kupongbetaling og betalinger
knyttet til derivatavtaler på utestående OMF-lån fra Møre Boligkreditt AS, samt tilbakebetaling av hovedstol
på de OMF-lån som forfaller de løpende neste 12 måneder. I tillegg til den rullerende kredittfasiliteten har
Møre Boligkreditt AS en rammekreditt i Sparebanken Møre med bevilget ramme på 5 mrd. kroner.
I prising av tjenester Sparebanken Møre yter overfor Møre Boligkreditt AS skilles det mellom faste og
variable kostnader for kredittforetaket. Faste kostnader defineres som kostnader kredittforetaket må bære
uavhengig av aktiviteten knyttet til utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett, erverv av portefølje mv.
Variable kostnader defineres som kostnader knyttet til størrelse på portefølje ervervet fra Sparebanken
Møre og det arbeidet som må utøves fra bankens ansatte for å levere tilfredsstillende tjenester gitt antall
kunder i porteføljen.
De vesentligste transaksjonene som er foretatt og eliminert i konsernregnskapet er som følger:
MORBANK 2021 2020
Resultat
Netto renter og kredittprovisjoner fra datterselskaper 32 24
Mottatt utbytte fra datterselskap 237 227
Forvaltningshonorar fra Møre Boligkreditt AS 44 41
Betalt husleie til Sparebankeiendom AS 14 14
Balanse pr 31.12.
Fordring på datterselskap 3 514 4 876
Obligasjoner med fortrinnsrett 514 503
Gjeld til datterselskap 1 061 1 475
Konsernintern bruksrett til eiendommer i Sparebankeiendom AS 85 96
Konsernintern sikring 8 60
Akkumulert overført låneportefølje til Møre Boligkreditt AS 28 975 29 045
Trans
aksjoner med datterselskaper
Dette er transaksjoner mellom morbanken og 100 % eide datterselskap som er foretatt på armlengdes
avstand og til armlengdes priser.
Avregning av finansieringskostnader/-inntekter mellom segmentene gjøres løpende til morbankens
fundingkostnad. Internrenten for dette defineres som effektiv 3 måneders NIBOR + et påslag for lang
finansiering (1,23 % i 2021 og 1,46 % i 2020).
Husleie fordeles etter bruksareal på det enkelte segment basert på de samme prinsipper og til de samme
priser som for morbanken, til markedsleie.
Andre tjenester (kontorrekvisita, IT-utstyr m.m.) kjøpes av det enkelte segment fra morbanken til samme
pris som morbanken oppnår hos eksterne leverandører.
Det vil være transaksjoner mellom Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS knyttet til overføring av
utlånsportefølje til Møre Boligkreditt AS, og ved at Sparebanken Møre yter lån og kreditter ovenfor
kredittforetaket. De økonomiske vilkår for overføring av lån fra Sparebanken Møre skal være til
markedsverdi. Dersom det kjøpes boliglån med fast rente skal prisen justeres for over-/underkurs.
Note 29
Datterselskap
KONSERNSTRUKTUR
Morselskap Hjemland Hovedvirksomhet
Sparebanken Møre Norge Bank
Eierinteresser i kredittinstitusjoner
Selskap Hjemland Hovedvirksomhet Eierandel Stemmeandel Bokført
verdi
2021
Bokført
verdi
2020
Møre Boligkreditt AS Norge Finansiering 100 % 100 % 1 550 2 050
Eierinteresser i andre datterselskap
Selskap Hjemland Hovedvirksomhet Eierandel Stemmeandel Bokført
verdi
2021
Bokført
verdi
2020
Norge Eiendomsmegling 100 % 100 % 9 9Møre Eiendomsmegling AS
Sparebankeiendom AS Norge Eiendomsforvaltning 100 % 100 % 12 12
Sum eierinteresser i andre datterselskap
21 21
Sum eierinteresser i datterselskap 1 571 2 071
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Sparebanken Møre er ansvarlig for at de lån som skal overføres til Møre Boligkreditt AS er korrekt etablert
og i samsvar med de krav som er nedfelt i avtale mellom kredittforetak og morbank. I tilfelle brudd på disse
krav, vil banken være erstatningsansvarlig for de tap som foretaket måtte få som følge av feilen.
Sparebanken Møre og Møre Boligkreditt AS har formalisert renteoppgjør for transaksjonsdager fra
tidspunkt for overføring av portefølje av utlån til tidspunkt for oppgjør av vederlaget.
For å sikre rettidig betaling til eiere av obligasjonslån med fortrinnsrett (OMF) og tilhørende derivatavtaler,
er det etablert en rullerende kredittfasilitet («Revolving Credit Facility Agreement») mellom Sparebanken
Møre og Møre Boligkreditt AS. Sparebanken Møre garanterer for rettidig kupongbetaling og betalinger
knyttet til derivatavtaler på utestående OMF-lån fra Møre Boligkreditt AS, samt tilbakebetaling av hovedstol
på de OMF-lån som forfaller de løpende neste 12 måneder. I tillegg til den rullerende kredittfasiliteten har
Møre Boligkreditt AS en rammekreditt i Sparebanken Møre med bevilget ramme på 5 mrd. kroner.
I prising av tjenester Sparebanken Møre yter overfor Møre Boligkreditt AS skilles det mellom faste og
variable kostnader for kredittforetaket. Faste kostnader defineres som kostnader kredittforetaket må bære
uavhengig av aktiviteten knyttet til utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett, erverv av portefølje mv.
Variable kostnader defineres som kostnader knyttet til størrelse på portefølje ervervet fra Sparebanken
Møre og det arbeidet som må utøves fra bankens ansatte for å levere tilfredsstillende tjenester gitt antall
kunder i porteføljen.
De vesentligste transaksjonene som er foretatt og eliminert i konsernregnskapet er som følger:
MORBANK
2021 2020
Resultat
Netto renter og kredittprovisjoner fra datterselskaper
32 24
Mottatt utbytte fra datterselskap
237 227
Forvaltningshonorar fra Møre Boligkreditt AS
44 41
Betalt husleie til Sparebankeiendom AS
14 14
Balanse pr 31.12.
Fordring på datterselskap
3 514 4 876
Obligasjoner med fortrinnsrett
514 503
Gjeld til datterselskap
1 061 1 475
Konsernintern bruksrett til eiendommer i Sparebankeiendom AS
85 96
Konsernintern sikring
8 60
Akkumulert overført låneportefølje til Møre Boligkreditt AS
28 975 29 045
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Note 30
Leieavtaler
Leie av forretningslokaler
Banken leier 26 av sine forretningslokaler fra eksterne utleiere, samt 2 fra bankens heleide eiendomsselskap
Sparebankeiendom AS. For informasjon om kontorenes lokaliteter og areal, se note 31.
MORBANK 2021 2020
Husleie betalt til:
Sparebankeiendom AS 16 16
Andre eksterne utleiere 10 11
Varighet leieavtaler
Leieavtaler med eksterne utleiere er i hovedsak av 5 og 10 års varighet (noen på 1 år) med 12 måneder
gjensidig oppsigelsesfrist og til markedspriser. Leieavtaler med datterselskapet Sparebankeiendom AS har
10 års varighet. Leiebetalingen er markedspris.
Leieavtaler iht. IFRS 16
Konsernet implementerte IFRS 16 Leieavtaler i 2019. Den nye standarden krever at leietaker innregner
eiendeler og forpliktelser for de fleste leieavtaler, noe som er en vesentlig endring fra tidligere prinsipper.
Standarden påvirker konsernets bokføring av leid eiendom.
Sparebanken Møre har benyttet seg av muligheten til å ikke balanseføre leieavtaler knyttet til eiendeler av
lav verdi og/eller kort levetid (under 1 år). Dette omfatter eksempelvis kontormaskiner og kaffeautomater.
Benyttet diskonteringsrente tilsvarer bankens marginale lånerente og utgjør 2,04 %. Bruksrett presenteres i
balansen under regnskapslinjen «Varige driftsmidler», mens tilhørende leieforpliktelse presenteres under
regnskapslinjen «Andre forpliktelser».
Som en konsekvens av de nye reglene er konsernets husleiekostnad redusert med 12,6 mill. kroner i 2021
(12,8 mill. kroner), mens rentekostnaden er økt med 0,9 mill. kroner (1,2 mill. kroner) og avskrivingene er økt
med 11,4 mill. kroner (11,2 mill. kroner). For morbanken er husleiekostnaden redusert med 26,3 mill. kroner i
2021 (26,4 mill. kroner), mens rentekostnaden er økt med 2,8 mill. kroner (3,3 mill. kroner) og avskrivingene
er økt med 23,8 mill. kroner (23,9 mill. kroner).
Bruksrett ihht IFRS 16
KONSERN MORBANK
2020 2021 2021 2020
65 53 Bruksrett IB 149 172
0 0 Justeringer 1 0
0 1 Tilganger 1 1
0 3 Avganger 3 0
12 12 Avskrivninger 24 24
53 39 Bruksrett UB 124 149
Note 30
Leieavtaler
Leie av forretningslokaler
Banken leier 26 av sine forretningslokaler fra eksterne utleiere, samt 2 fra bankens heleide eiendomsselskap
Sparebankeiendom AS. For informasjon om kontorenes lokaliteter og areal, se note 31.
MORBANK 2021 2020
Husleie betalt til:
Sparebankeiendom AS 16 16
Andre eksterne utleiere 10 11
Varighet leieavtaler
Leieavtaler med eksterne utleiere er i hovedsak av 5 og 10 års varighet (noen på 1 år) med 12 måneder
gjensidig oppsigelsesfrist og til markedspriser. Leieavtaler med datterselskapet Sparebankeiendom AS har
10 års varighet. Leiebetalingen er markedspris.
Leieavtaler iht. IFRS 16
Konsernet implementerte IFRS 16 Leieavtaler i 2019. Den nye standarden krever at leietaker innregner
eiendeler og forpliktelser for de fleste leieavtaler, noe som er en vesentlig endring fra tidligere prinsipper.
Standarden påvirker konsernets bokføring av leid eiendom.
Sparebanken Møre har benyttet seg av muligheten til å ikke balanseføre leieavtaler knyttet til eiendeler av
lav verdi og/eller kort levetid (under 1 år). Dette omfatter eksempelvis kontormaskiner og kaffeautomater.
Benyttet diskonteringsrente tilsvarer bankens marginale lånerente og utgjør 2,04 %. Bruksrett presenteres i
balansen under regnskapslinjen «Varige driftsmidler», mens tilhørende leieforpliktelse presenteres under
regnskapslinjen «Andre forpliktelser».
Som en konsekvens av de nye reglene er konsernets husleiekostnad redusert med 12,6 mill. kroner i 2021
(12,8 mill. kroner), mens rentekostnaden er økt med 0,9 mill. kroner (1,2 mill. kroner) og avskrivingene er økt
med 11,4 mill. kroner (11,2 mill. kroner). For morbanken er husleiekostnaden redusert med 26,3 mill. kroner i
2021 (26,4 mill. kroner), mens rentekostnaden er økt med 2,8 mill. kroner (3,3 mill. kroner) og avskrivingene
er økt med 23,8 mill. kroner (23,9 mill. kroner).
Bruksrett ihht IFRS 16
KONSERN MORBANK
2020 2021 2021 2020
65 53 Bruksrett IB 149 172
0 0 Justeringer 1 0
0 1 Tilganger 1 1
0 3 Avganger 3 0
12 12 Avskrivninger 24 24
53 39 Bruksrett UB 124 149
Note 30
Leieavtaler
Leie av forretningslokaler
Banken leier 26 av sine forretningslokaler fra eksterne utleiere, samt 2 fra bankens heleide eiendomsselskap
Sparebankeiendom AS. For informasjon om kontorenes lokaliteter og areal, se note 31.
MORBANK 2021 2020
Husleie betalt til:
Sparebankeiendom AS 16 16
Andre eksterne utleiere 10 11
Varighet leieavtaler
Leieavtaler med eksterne utleiere er i hovedsak av 5 og 10 års varighet (noen på 1 år) med 12 måneder
gjensidig oppsigelsesfrist og til markedspriser. Leieavtaler med datterselskapet Sparebankeiendom AS har
10 års varighet. Leiebetalingen er markedspris.
Leieavtaler iht. IFRS 16
Konsernet implementerte IFRS 16 Leieavtaler i 2019. Den nye standarden krever at leietaker innregner
eiendeler og forpliktelser for de fleste leieavtaler, noe som er en vesentlig endring fra tidligere prinsipper.
Standarden påvirker konsernets bokføring av leid eiendom.
Sparebanken Møre har benyttet seg av muligheten til å ikke balanseføre leieavtaler knyttet til eiendeler av
lav verdi og/eller kort levetid (under 1 år). Dette omfatter eksempelvis kontormaskiner og kaffeautomater.
Benyttet diskonteringsrente tilsvarer bankens marginale lånerente og utgjør 2,04 %. Bruksrett presenteres i
balansen under regnskapslinjen «Varige driftsmidler», mens tilhørende leieforpliktelse presenteres under
regnskapslinjen «Andre forpliktelser».
Som en konsekvens av de nye reglene er konsernets husleiekostnad redusert med 12,6 mill. kroner i 2021
(12,8 mill. kroner), mens rentekostnaden er økt med 0,9 mill. kroner (1,2 mill. kroner) og avskrivingene er økt
med 11,4 mill. kroner (11,2 mill. kroner). For morbanken er husleiekostnaden redusert med 26,3 mill. kroner i
2021 (26,4 mill. kroner), mens rentekostnaden er økt med 2,8 mill. kroner (3,3 mill. kroner) og avskrivingene
er økt med 23,8 mill. kroner (23,9 mill. kroner).
Bruksrett ihht IFRS 16
KONSERN MORBANK
2020 2021 2021 2020
65 53 Bruksrett IB 149 172
0 0 Justeringer 1 0
0 1 Tilganger 1 1
0 3 Avganger 3 0
12 12 Avskrivninger 24 24
53 39 Bruksrett UB 124 149
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Leieforpliktelse ihht IFRS 16
KONSERN MORBANK
2020 2021 2021 2020
66 53 Leieforpliktelse IB 152 174
0 0 Justeringer 1 0
0 1 Tilganger 1 1
0 3 Avganger 3 0
15 13 Leiebetalinger 26 26
2 1 Renter 2 3
53 39 Leieforpliktelse UB 127 152
Andre vesentlige avtaler
Konsernet har outsourcet det vesentligste av driften innen IT-området. Sparebanken Møre har en avtale
med TietoEVRY om levering av IT-tjenester for sin bankvirksomhet. Avtalen har en årlig fastpris på NOK 67
millioner kroner. Avtalen ble i desember 2018 forlenget og løper ut 2021, deretter med årlig forlengelse.
Sparebanken Møre viderefører samarbeidet om en komplett portefølje av bankløsninger og driftstjenester
fra TietoEVRY.
TietoEVRY leverer løsninger som understøtter sentrale banktjenester som innskudd, finansiering, kort og
betalingsformidling, regnskap og rapportering, meldingsdistribusjon og kundedialogtjenester,
selvbetjeningskanaler og løsninger for bankkontor. I tillegg leverer TietoEVRY sikkerhetsløsninger og drift
av samtlige bankløsninger og bankens infrastruktur.
MORBANK - Forfallsanalyse, udiskontert kontantstrøm
2021
Mindre enn 1 år 26
23
21
20
1-2 år
2-3 år
3-4 år
4-5 år 18
Mer enn 5 år 33
Totalt udiskontert kontantstrøm 141
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Note 31
Varige driftsmidler
Anleggsmidler er vurdert til historisk kostpris inkl. direkte henførbare kostnader fratrukket akkumulerte av-
og nedskrivninger. Når eiendeler blir solgt eller avhendet blir kostprisen og akkumulerte avskrivninger
tilbakeført i regnskapet, og evt. gevinst eller tap fra salget/avhendingen blir resultatført. Kostprisen for
anleggsmidler er kjøpsprisen, inkludert avgifter og direkte oppkjøpskostnader knyttet til å sette
anleggsmiddelet i stand for bruk. Utgifter påløpt etter at anleggsmiddelet er tatt i bruk, reparasjon og
vedlikehold, blir kostnadsført.
Det blir foretatt dekomponering av vesentlige varige driftsmidler for avskrivningsformål når komponentens
anskaffelseskost er betydelig i forhold til total anskaffelseskost og brukstid er vesentlig forskjellig.
Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode med følgende tidsprofil, hensyntatt restverdi:
Driftsmiddel
Tidsprofil avskrivning
Tomter
Avskrives ikke
Fritidseiendommer
Avskrives ikke
Bygninger
50 år
Tekniske installasjoner
10 år
Inventar
8-10 år
Biler
5 år
Kontormaskiner
5 år
IT-utstyr
3-5 år
Det foretas årlig en revurdering av resterende levetid og restverdier for hvert driftsmiddel. Ved hvert
rapporteringstidspunkt vurderes hvorvidt det foreligger indikasjoner på fall i materielle eiendelers verdi.
Dersom slike indikasjoner foreligger, beregnes eiendelens gjenvinnbare beløp. Gjenvinnbart beløp er det
høyeste av virkelig verdi med fradrag av salgskostnader og bruksverdi. Ved vurdering av verdifall,
grupperes anleggsmidlene på det laveste nivået der det er mulig å skille ut uavhengige kontantstrømmer
(kontantgenererende enheter). En kontantgenererende enhet er den minste identifiserbare gruppe som
genererer inngående kontantstrøm, som i alt vesentlig er uavhengig fra andre eiendeler eller grupper.
Eiendelens balanseførte beløp nedskrives umiddelbart til gjenvinnbart beløp, om bokført verdi er høyest.
Tilsvarende vurderes det hvorvidt grunnlaget for tidligere nedskrivninger er til stede. Dersom grunnlaget
for tidligere års nedskrivninger ikke lenger er tilstede, reverseres tidligere års nedskrivninger over
resultatet. Varige driftsmidler presenteres således til historisk kost fratrukket akkumulerte avskrivninger
og akkumulerte tap ved verdifall.
Driftsmidler som hver for seg er av mindre betydning, eksempelvis PC-er og annet kontorutstyr, vurderes
ikke individuelt for restverdier, levetid eller varig verdifall, men vurderes som grupper.
Gevinst eller tap ved salg av varige driftsmidler resultatføres løpende.
Fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk består av inventar og kontormaskiner.
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Bygninger og tomter er i sin helhet eid av bankens datterselskap, Sparebankeiendom AS. Byggene er kun
beregnet til eget bruk i operasjonell drift av banken, og er derfor ikke definert som investeringseiendommer.
Bygningsmassen består også av fritidsboliger som disponeres av ansatte. Byggene til bankvirksomheten
er lokalisert i konsernets geografiske hjemmemarked, Nordvestlandet. Samlet kontorareal er ca. 7 500 kvm.
Bare mindre deler av lokalene er ledige, og det er kun næringslokaler i byggene. Byggene er bokført til
historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Det er ingen indikasjoner på verdifall i
konsernets bygningsmasse.
KONSERN
31.12.2021 Sum Bygg, inkl.
tekn.install.,
tomter/hytter
Biler, IT og
kontor-
maskiner
Inventar
Anskaffelseskost 01.01 385 288 30 67
Tilgang 5 4 1 0
Avgang 0 0 0 0
Anskaffelseskost 31.12 390 292 31 67
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 215 130 27 58
Årets avskrivninger 16 11 2 3
Årets nedskrivninger 0 0 0 0
Avgang 0 0 0 0
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 231 141 28 61
Regnskapsført verdi 31.12 160 151 3 6
Lineær avskrivningstid (år) 10-50 3-5 8-10
Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk 102 20 26 56
KONSERN
31.12.2020 Sum Bygg, inkl.
tekn.install.,
tomter/hytter
Biler, IT og
kontor-
maskiner
Inventar
Anskaffelseskost 01.01 372 280 27 65
Tilgang 15 8 3 4
Avgang 2 0 0 2
Anskaffelseskost 31.12 385 288 30 67
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 201 118 26 57
Årets avskrivninger 16 12 1 3
Årets nedskrivninger 0 0 0 0
Avgang 2 0 0 2
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 215 130 27 58
Regnskapsført verdi 31.12 171 158 3 10
3-5Lineær avskrivningstid (år)
Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk 63
10-50
0 25
8-10
38
Bygninger og tomter er i sin helhet eid av bankens datterselskap, Sparebankeiendom AS. Byggene er kun
beregnet til eget bruk i operasjonell drift av banken, og er derfor ikke definert som investeringseiendommer.
Bygningsmassen består også av fritidsboliger som disponeres av ansatte. Byggene til bankvirksomheten
er lokalisert i konsernets geografiske hjemmemarked, Nordvestlandet. Samlet kontorareal er ca. 7 500 kvm.
Bare mindre deler av lokalene er ledige, og det er kun næringslokaler i byggene. Byggene er bokført til
historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Det er ingen indikasjoner på verdifall i
konsernets bygningsmasse.
KONSERN
31.12.2021 Sum Bygg, inkl.
tekn.install.,
tomter/hytter
Biler, IT og
kontor-
maskiner
Inventar
Anskaffelseskost 01.01 385 288 30 67
Tilgang 5 4 1 0
Avgang 0 0 0 0
Anskaffelseskost 31.12 390 292 31 67
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 215 130 27 58
Årets avskrivninger 16 11 2 3
Årets nedskrivninger 0 0 0 0
Avgang 0 0 0 0
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 231 141 28 61
Regnskapsført verdi 31.12 160 151 3 6
Lineær avskrivningstid (år) 10-50 3-5 8-10
Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk 102 20 26 56
KONSERN
31.12.2020 Sum Bygg, inkl.
tekn.install.,
tomter/hytter
Biler, IT og
kontor-
maskiner
Inventar
Anskaffelseskost 01.01 372 280 27 65
Tilgang 15 8 3 4
Avgang 2 0 0 2
Anskaffelseskost 31.12 385 288 30 67
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 201 118 26 57
Årets avskrivninger 16 12 1 3
Årets nedskrivninger 0 0 0 0
Avgang 2 0 0 2
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 215 130 27 58
Regnskapsført verdi 31.12 171 158 3 10
3-5Lineær avskrivningstid (år)
Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk 63
10-50
0 25
8-10
38
Bygninger og tomter er i sin helhet eid av bankens datterselskap, Sparebankeiendom AS. Byggene er kun
beregnet til eget bruk i operasjonell drift av banken, og er derfor ikke definert som investeringseiendommer.
Bygningsmassen består også av fritidsboliger som disponeres av ansatte. Byggene til bankvirksomheten
er lokalisert i konsernets geografiske hjemmemarked, Nordvestlandet. Samlet kontorareal er ca. 7 500 kvm.
Bare mindre deler av lokalene er ledige, og det er kun næringslokaler i byggene. Byggene er bokført til
historisk kost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Det er ingen indikasjoner på verdifall i
konsernets bygningsmasse.
KONSERN
31.12.2021 Sum Bygg, inkl.
tekn.install.,
tomter/hytter
Biler, IT og
kontor-
maskiner
Inventar
Anskaffelseskost 01.01 385 288 30 67
Tilgang 5 4 1 0
Avgang 0 0 0 0
Anskaffelseskost 31.12 390 292 31 67
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 215 130 27 58
Årets avskrivninger 16 11 2 3
Årets nedskrivninger 0 0 0 0
Avgang 0 0 0 0
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 231 141 28 61
Regnskapsført verdi 31.12 160 151 3 6
Lineær avskrivningstid (år) 10-50 3-5 8-10
Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk 102 20 26 56
KONSERN
31.12.2020 Sum Bygg, inkl.
tekn.install.,
tomter/hytter
Biler, IT og
kontor-
maskiner
Inventar
Anskaffelseskost 01.01 372 280 27 65
Tilgang 15 8 3 4
Avgang 2 0 0 2
Anskaffelseskost 31.12 385 288 30 67
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 201 118 26 57
Årets avskrivninger 16 12 1 3
Årets nedskrivninger 0 0 0 0
Avgang 2 0 0 2
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 215 130 27 58
Regnskapsført verdi 31.12 171 158 3 10
3-5Lineær avskrivningstid (år)
Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk 63
10-50
0 25
8-10
38
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Note 32
Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler består av aktiverte kostnader knyttet til kjøp av programvare, lisenser og lignende.
Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost, redusert for eventuell av- og nedskrivning.
Immaterielle eiendeler avskrives lineært over forventet brukstid. Forventet brukstid er normalt fem år.
Kjøpt programvare balanseføres til anskaffelseskost med tillegg av utgifter for å bringe programvaren klar
til bruk. Vurdering av nedskrivningsbehov gjennomføres årlig. Utgifter knyttet til vedlikehold av
programvare og IT-systemer kostnadsføres løpende over resultatregnskapet.
KONSERN MORBANK
2020 2021 2021 2020
170 192 Anskaffelseskost 01.01 191 169
22 13 Tilgang 13 22
0 0 Avgang 0 0
192 205 Anskaffelseskost 31.12 204 191
116 135 Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 134 115
19 19 Avskrivninger 18 19
0 0 Nedskrivninger 0 0
0 0 Avgang 0 0
135 154 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 153 134
53 56 Bokført verdi 01.01 56 53
56 51 Bokført verdi 31.12 51 56
20 20 Lineære avskrivningssatser i prosent 20 20
5 5 Økonomisk levetid i antall år 5 5
MORBANK
31.12.2021
Sum Bygg, inkl.
tekn.install.
Biler, IT og
kontor-
maskiner
Inventar
Anskaffelseskost 01.01
136 41 29 66
Tilgang
2 1 1 0
Avgang
0 0 0 0
Anskaffelseskost 31.12
139 43 30 66
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01
102 20 26 56
Årets avskrivninger
9 4 2 3
Årets nedskrivninger
0 0 0 0
Avgang
0 0 0 0
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12
111 24 28 59
Regnskapsført verdi 31.12
28 19 2 7
Lineær avskrivningstid (år)
10-50 3-5 8-10
Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk
80 0 26 54
MORBANK
31.12.2020
Sum Bygg, inkl.
tekn.install.
Biler, IT og
kontor-
maskiner
Inventar
Anskaffelseskost 01.01
122 33 26 63
Tilgang
15 8 3 4
Avgang
2 0 0 2
Anskaffelseskost 31.12
136 41 29 66
Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01
97 17 25 56
Årets avskrivninger
8 3 1 3
Årets nedskrivninger
0 0 0 0
Avgang
2 0 0 2
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12
103 20 26 56
Regnskapsført verdi 31.12
34 21 3 10
Lineær avskrivningstid (år)
10-50 3-5 8-10
Kostpris på fullt nedskrevne anleggsmidler i bruk
61 0 25 36
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Note 32
Immaterielle eiendeler
Immaterielle eiendeler består av aktiverte kostnader knyttet til kjøp av programvare, lisenser og lignende.
Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost, redusert for eventuell av- og nedskrivning.
Immaterielle eiendeler avskrives lineært over forventet brukstid. Forventet brukstid er normalt fem år.
Kjøpt programvare balanseføres til anskaffelseskost med tillegg av utgifter for å bringe programvaren klar
til bruk. Vurdering av nedskrivningsbehov gjennomføres årlig. Utgifter knyttet til vedlikehold av
programvare og IT-systemer kostnadsføres løpende over resultatregnskapet.
KONSERN MORBANK
2020 2021 2021 2020
170 192 Anskaffelseskost 01.01 191 169
22 13 Tilgang 13 22
0 0 Avgang 0 0
192 205 Anskaffelseskost 31.12 204 191
116 135 Akkumulerte av- og nedskrivninger 01.01 134 115
19 19 Avskrivninger 18 19
0 0 Nedskrivninger 0 0
0 0 Avgang 0 0
135 154 Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 153 134
53 56 Bokført verdi 01.01 56 53
56 51 Bokført verdi 31.12 51 56
20 20 Lineære avskrivningssatser i prosent 20 20
5 5 Økonomisk levetid i antall år 5 5
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Note 33
Andre eiendeler
KONSERN MORBANK
31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020
11 8 Overtatte eiendeler 8 11
69 69 Kapitalinnskudd i Sparebanken Møres Pensjonskasse 69 69
34 46 Øvrige fordringer 40 31
114 123 Sum andre eiendeler 117 111
Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garantier, overtar banken i en del tilfeller eiendeler som har
vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt
realisasjonsverdi. Eventuelt avvik fra balanseført verdi av misligholdt eller nedskrevet engasjement ved
overtakelsen klassifiseres som nedskrivning på utlån.
Overtatte eiendeler utgjør totalt 8 mill. kroner (11 mill. kroner i 2020). Dette består av eiendommer 2 mill.
kroner (6 mill. kroner) og tomter 6 mill. kroner (5 mill. kroner). Disse eiendommene er i hovedsak ervervet
som ledd i realisering av bankens pant. Det er ikke noe mål for Sparebanken Møre å sitte som eier av
overtatte eiendommer. I de tilfeller der akseptabel pris ikke blir oppnådd, blir eiendommene forsøkt utleid.
Kapitalinnskudd i Sparebanken Møres Pensjonskasse inngår ikke som en del av pensjonsmidlene i
ytelsesordningen. Dette er egenkapital som Sparebanken Møre som sponsor har skutt inn for å tilfredsstille
Pensjonskassens soliditetskrav.
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Note 34
Egenkapitalbevis og eierstruktur
Basisresultat pr. egenkapitalbevis (EKB) er beregnet som forholdet mellom årets resultat som tilfaller
eierne av egenkapitalbevis iht. egenkapitalbevisbrøken i morselskapet 01.01, og antall utstedte
egenkapitalbevis ved utgangen av året, justert for evt. emisjoner som ikke gir rett til fullt utbytte. Utvannet
resultat pr. egenkapitalbevis avviker ikke fra basisresultatet pr. egenkapitalbevis.
KONSERN
2021 2020
Resultat pr egenkapitalbevis (kroner) 2)
31,10 27,10
Utvannet resultat pr egenkapitalbevis (kroner)
31,10 27,10
Årets resultat som tilfaller egenkapitalbeviseierne:
Årets resultat
619 540
Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet iht EKB-brøken 1)
307 268
Veid antall EKB egenbeholdning
22 111 22 540
Antall egne EKB 31.12
22 111 22 111
Antall egne EKB 01.01
22 111 25 251
Veid gjennomsnittlig utestående EKB
9 864 843 9 864 414
Antall utestående EKB 31.12
9 864 843 9 864 843
Antall utestående EKB 01.01
9 864 843 9 861 703
Veid gjennomsnittlig antall EKB utstedt
9 886 954 9 886 954
Antall EKB 31.12
9 886 954 9 886 954
Antall EKB 01.01
9 886 954 9 886 954
1) Egenkapitalbevisbrøken som danner grunnlaget for fordeling av overskuddet til egenkapitalbeviseierne er
utregnet basert på tall for morbank. Brøken beregnes som summen av egenkapitalbeviskapitalen,
overkursfondet og utjevningsfondet, dividert på morbankens totale egenkapital eksklusive
fondsobligasjoner og forslag til utbytte- og gavemidler (annen egenkapital). Egenkapitalbevisbrøken var
49,7 % i 2021 og 49,6 % i 2020.
2) Resultat pr. egenkapitalbevis er beregnet som egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet som tilordnes
egenkapitaleierne delt på antall utstedte egenkapitalbevis ved utgangen av året, justert for emisjoner som
ikke gir rett til fullt utbytte.
Egenkapitalbevis
Sparebanken Møre hadde ved utgangen av 2021 egenkapitalbevis pålydende 989 mill. kroner, fordelt på
9 886 954 egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner. Utover dette består egenkapitalbeviseiernes
kapital av utjevningsfondet på 1 831 mill. kroner og overkurs på 357 mill. kroner. Det er ingen begrensninger
i stemmeretten etter vedtektene. Det eksisterer heller ikke rettigheter som kan medføre at det blir utstedt
nye egenkapitalbevis.
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Egne egenkapitalbevis
Pålydende av egne egenkapitalbevis er presentert i balansen på egen linje, som reduksjon til utstedte
egenkapitalbevis. Kjøpspris utover pålydende er ført mot grunnfondet og utjevningsfondet i henhold til
historisk vedtatt fordeling. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne egenkapitalbevis blir bokført
direkte mot grunnfondet og utjevningsfondet i henhold til deres innbyrdes forhold.
Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner
Transaksjonskostnader knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen.
Investorpolitikk
Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på
bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig
avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen. Egenkapitaleiernes andel av nettoresultatet
som avsettes som utbyttemidler, tilpasses bankens egenkapitalsituasjon. Sparebanken Møres
resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.
Det eksisterer ingen særavtaler mellom banken og eiere. Styret kan ikke nekte kjøp eller salg av
egenkapitalbevis utover det som fremgår av bestemmelsene i aksjeloven.
Klassifisering av utbytte
Utbytte på egenkapitalbevis og avsetning til utbyttemidler for lokalsamfunnet klassifiseres som annen
egenkapital frem til det er vedtatt av bankens generalforsamling.
Egenkapitalbeviskapital
Sparebanken Møres egenkapitalbeviskapital utgjør 988 695 400 kroner fordelt på 9 886 954
egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner.
Egenkapitalbeviskapitalen er tatt opp i ni omganger:
År Emisjonstype
Endring i
egenkapitalbeviskapital
Total egenkapitalbeviskapital Antall egenkapitalbevis
1988 Offentlig emisjon 100,0 100,0 1 000 000
1993 Offentlig emisjon 100,0 200,0 2 000 000
1994 Offentlig emisjon 150,0 350,0 3 500 000
1996 Offentlig emisjon 100,0 450,0 4 500 000
1996 Ansatte emisjon 1,7 451,7 4 516 604
1998 Offentlig emisjon 100,0 551,7 5 516 604
1998 Ansatte emisjon 0,9 552,6 5 526 154
2008 Utbytteemisjon 42,3 594,9 5 949 153
2009 Rettet emisjon 58,5 653,4 6 534 264
2010 Fondsemisjon 130,7 784,1 7 841 116
2013 Rettet emisjon 148,6 932,7 9 327 603
2013 Reparasjonsemisjon 54,1 986,8 9 868 144
2013 Ansatte emisjon 1,9 988,7 9 886 954
Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet
Fortjeneste pr. egenkapitalbevis beregnes ved å dividere resultatet som tilfaller eierne av
egenkapitalbevisene med antall utstedte egenkapitalbevis pr. 31.12, justert for eventuelle emisjoner i løpet
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

av året som ikke gir rett til fullt utbytte. Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet tilsvarer
egenkapitalbeviskapitalens, utjevningsfondets og overkursfondets andel av bankens totale egenkapital
eksklusive fondsobligasjoner og forslag til utbytte- og gavemidler (annen egenkapital) ved begynnelsen av
året. Ved en utvidelse av egenkapitalbeviskapitalen i løpet av året i form av en emisjon, medtas en tidsveiet
andel av økningen fra og med innbetalingstidspunktet.
20 største eierne pr 31.12.2021
Antall Andel av EKB i %
Cape Invest AS
975 469 9,87
Sparebankstiftelsen Tingvoll
974 300 9,85
Verdipapirfondet Eika egenkapital
382 630 3,87
Wenaasgruppen AS
380 000 3,84
MP Pensjon
339 781 3,44
Pareto AS
305 189 3,09
Verdipapirfond Nordea Norge Verdi
283 012 2,86
Spesialfondet Borea utbytte
271 334 2,74
Verdipapirfond Pareto Aksje Norge
250 257 2,53
Wenaas EFTF AS
200 000 2,02
Brown Brothers Harriman & Co.
199 377 2,02
Beka Holding AS
150 100 1,52
Lapas AS (Leif-Arne Langøy)
123 500 1,25
Kommunal Landspensjonskasse
90 751 0,92
Forsvarets personellservice
87 000 0,88
Stiftelsen Kjell Holm
80 750 0,82
BKK Pensjonskasse
70 670 0,71
U Aandahls Eftf AS
50 000 0,51
PIBCO AS
45 900 0,46
Borghild Hanna Møller
40 244 0,41
Sum 20 største
5 300 264 53,61
Totalt
9 886 954 100,00
Egne egenkapitalbevis
Pålydende av egne egenkapitalbevis er presentert i balansen på egen linje, som reduksjon til utstedte
egenkapitalbevis. Kjøpspris utover pålydende er ført mot grunnfondet og utjevningsfondet i henhold til
historisk vedtatt fordeling. Tap eller gevinst på transaksjoner med egne egenkapitalbevis blir bokført
direkte mot grunnfondet og utjevningsfondet i henhold til deres innbyrdes forhold.
Kostnader ved egenkapitaltransaksjoner
Transaksjonskostnader knyttet til en egenkapitaltransaksjon blir regnskapsført direkte mot egenkapitalen.
Investorpolitikk
Sparebanken Møre har som målsetting å oppnå økonomiske resultater som gir god og stabil avkastning på
bankens egenkapital. Resultatene skal sikre eierne av egenkapitalen en konkurransedyktig langsiktig
avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalen. Egenkapitaleiernes andel av nettoresultatet
som avsettes som utbyttemidler, tilpasses bankens egenkapitalsituasjon. Sparebanken Møres
resultatdisponering skal påse at alle egenkapitaleierne sikres likebehandling.
Det eksisterer ingen særavtaler mellom banken og eiere. Styret kan ikke nekte kjøp eller salg av
egenkapitalbevis utover det som fremgår av bestemmelsene i aksjeloven.
Klassifisering av utbytte
Utbytte på egenkapitalbevis og avsetning til utbyttemidler for lokalsamfunnet klassifiseres som annen
egenkapital frem til det er vedtatt av bankens generalforsamling.
Egenkapitalbeviskapital
Sparebanken Møres egenkapitalbeviskapital utgjør 988 695 400 kroner fordelt på 9 886 954
egenkapitalbevis, hvert pålydende 100 kroner.
Egenkapitalbeviskapitalen er tatt opp i ni omganger:
År Emisjonstype Endring i
egenkapitalbeviskapital
Total egenkapitalbeviskapital Antall egenkapitalbevis
1988 Offentlig emisjon 100,0 100,0 1 000 000
1993 Offentlig emisjon 100,0 200,0 2 000 000
1994 Offentlig emisjon 150,0 350,0 3 500 000
1996 Offentlig emisjon 100,0 450,0 4 500 000
1996 Ansatte emisjon 1,7 451,7 4 516 604
1998 Offentlig emisjon 100,0 551,7 5 516 604
1998 Ansatte emisjon 0,9 552,6 5 526 154
2008 Utbytteemisjon 42,3 594,9 5 949 153
2009 Rettet emisjon 58,5 653,4 6 534 264
2010 Fondsemisjon 130,7 784,1 7 841 116
2013 Rettet emisjon 148,6 932,7 9 327 603
2013 Reparasjonsemisjon 54,1 986,8 9 868 144
2013 Ansatte emisjon 1,9 988,7 9 886 954
Egenkapitalbeviseiernes andel av resultatet
Fortjeneste pr. egenkapitalbevis beregnes ved å dividere resultatet som tilfaller eierne av
egenkapitalbevisene med antall utstedte egenkapitalbevis pr. 31.12, justert for eventuelle emisjoner i løpet
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

16,00 13,50 14,00 15,50 14,00
3,60 4,6 4,4 5,5 5,3
54,6 -2,2 17,0 13,4 8,7
51,6 50,2 43,6 54,7 51,8
30,98 26,83 32,00 28,35 27,00
350 332 320 303 289
14,3 10,9 9,2 9,5 9,4
Kontantutbytte pr egenkapitalbevis
Kontantutbytte pr egenkapitalbevis i prosent av børskurs 31.12
Effektiv avkastning (prosent) 3)
Kontantutbytte i prosent av egenkapitalbeviseiernes andel av
årsoverskudd 1)
Resultat pr egenkapitalbevis (kr) 1)
Bokført egenkapital pr egenkapitalbevis (kr) 1) 2)
P/E (børskurs/fortjeneste) 1) 4)
P/BV (børskurs/bokført egenkapital) 1) 2) 1,27 0,89 0,99 0,93 0,91
1) Fond for urealiserte gevinster er holdt utenfor beregningen (tom 2017)
2) Konserntall, inkl. avsatt utbytte
3) Beregnet som summen av årets endring i børskurs og utbetalt utbytte i året, dividert på børskurs ved utgangen av foregående år.
4) Beregnet basert på konsernets resultat
Nøkkeltall (morbank)
2021 2020 2019 2018 2017
444 296 317 283 262
9 886 954 9 886 954 9 886 954 9 886 954 9 886 954
989 989 989 989 989
49,7 49,6 49,6 49,6 49,6
Børskurs
Antall utstedte egenkapitalbevis
Egenkapitalbeviskapital (mill. kroner)
Egenkapitalbevisbrøk - årlig gjennomsnitt
Egenkapitalbevisbrøk 31.12 49,7 49,6 49,6 49,6 49,6
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

NOK 14,00 pr EKB i 2019 138 417
NOK 13,50 pr EKB i 2020 133 474
NOK 16,00 pr EKB i 2021 158 191
Utbetalt og foreslått utbytte
Totalt beløp (Tall i tusen
kroner)
138 417
153 248
138 417
Utbetalt utbytte EKB
NOK 14,00 pr EKB i 2018
NOK 15,50 pr EKB i 2019
NOK 14,00 pr EKB i 2020
NOK 13,50 pr EKB i 2021 133 474
Foreslått utbytte
NOK 15,50 pr EKB i 2018 153 248
Antall EKB EKB kapital Overkurs
2021 2020 2021 2020 2021 2020
9 886 954 9 886 954 989 989 357 357
0 00000
Endring i EKB og overkurs:
Ordinære EKB 01.01
Endringer
Ordinære EKB 31.12 9 886 954 9 886 954 989 989 357 357
Egne EKB:
Egne EKB 01.01 22 111 25 251 2 3
Endringer 0 -3 140 0
Egne EKB 31.12 22 111 22 111 2
-1
2
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter

Note 35
Transaksjoner med nærstående parter
Sparebanken Møre har ikke utbetalt honorar for annet arbeid enn styrevervet til styremedlemmer i 2021.
For 2020 var styrets nestleder Henrik Grung frem til 1. mars 2020 partner i advokatselskapet SANDS
advokatfirma DA. SANDS fakturerte i denne perioden Sparebanken Møre for juridiske tjenester, totalt 103
322 kroner. Transaksjonen ble inngått på ordinære markedsmessige vilkår som om de var gjennomført
mellom uavhengige parter.
For informasjon om transaksjoner mellom morbanken og datterselskaper, se note 29. For informasjon om
ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte, se note 18.
Note 36
Hendelser etter balansedagen
Eventuell ny informasjon om konsernets posisjoner på balansedagen blir hensyntatt i årsregnskapet.
Hendelser etter balansedagen som ikke påvirker konsernets posisjon på balansedagen, men som vil påvirke
konsernets posisjon i fremtiden opplyses om dersom dette er vesentlig.
Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen, som vil påvirke presenterte tall vesentlig, pr.
31.12.2021.
Sparebanken Møre - Årsrapport 2021 - Regnskap og Noter
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Erklæring i henhold til
verdipapirhandelloven § 5-5
Vi bekrefter at konsernets og bankens årsregnskap for perioden 1. januar til 31. desember 2021 etter vår
beste overbevisning er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder og at opplysningene i
regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets og bankens eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat
som helhet.
Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til
konsernet og banken, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer
konsernet og banken står overfor.
Ålesund, 31. desember 2021
2. mars 2022
I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE
LEIF-ARNE LANGØY, styreleder
HENRIK GRUNG, styrets nestleder
JILL AASEN
ANN MAGRITT BJÅSTAD VIKEBAKK
KÅRE ØYVIND VASSDAL
THERESE MONSÅS LANGSET
HELGE KARSTEN KNUDSEN
MARIE REKDAL HIDE
TROND LARS NYDAL, adm.direktør
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater

Trond Lars Nydal
ADM. DIREKTØR
Ålesund, . mars 
I STYRET FOR SPAREBANKEN MØRE
Leif-Arne Langøy
STYRELEDER
Kåre Øyvind Vassdal
Henrik Grung
STYRETS NESTLEDER
Therese Monsås Langset
Jill Aasen
Helge Karsten Knudsen
Ann Magritt Bjåstad Vikebakk
Marie Rekdal Hide
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

KPMG AS
Sørkedalsveien 6
Postboks 7000 Majorstuen
0306 Oslo
Telephone
+47 45 40 40 63
Fax
Internet
www.kpmg.no
Enterprise
935 174 627 MVA
Til generalforsamlingen i Sparebanken Møre
Uavhengig revisors beretning
Uttalelse om årsregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert Sparebanken Møres årsregnskap, som består av:
• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap,
oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet
per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige
regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap,
oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet
per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige
regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember
2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i
samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember
2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i
samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene International
Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er
beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er
uavhengige av selskapet og konsernet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for
Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the
International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige
etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering
tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU)
No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Vi har vært Sparebanken Møres revisor sammenhengende i 4 år fra valget på generalforsamlingen
den 21.03.2018 for regnskapsåret 2018.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021

Uavhengig revisors beretning - Sparebanken Møre
2
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av
årsregnskapet for 2021. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss
vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
1. Forventet kredittap på utlån og garantier innenfor driftssegmentet næringsliv
Det vises til Note 2 Risikostyring, Note 5 Utlån fordelt på kundegrupper, Note 9 Tap på utlån og
garantier, Note 10 Kredittforringede engasjement og styrets årsberetning, avsnitt kredittrisiko.
Beskrivelse av forholdet
Vår revisjonsmessige tilnærming
Konsernets samlede forventede kredittap på
utlån og garantier som ikke er kredittforringet
utgjør MNOK 105 per 31.12.2021. Forventet
kredittap på utlån og garantier som er
kredittforringet utgjør MNOK 263 per
31.12.2021.
For utlån og garantier krever IFRS 9 at
konsernet beregner forventet kredittap for de
neste 12 måneder for lån som ikke har vesentlig
økning i kredittrisiko (steg 1), og forventet
kredittap over hele lånets løpetid for lån som har
vesentlig økning i kredittrisiko (steg 2).
Konsernet anvender modeller for beregning av
forventet kredittap i steg 1 og 2. Modellverket er
komplekst og omfatter store mengder data.
Samtidig innebærer beregningen at ledelsen
utøver skjønn, spesielt knyttet til følgende
parametere;
• Sannsynlighet for mislighold (PD),
• Tap ved mislighold (LGD),
• Eksponering ved mislighold (EAD),
• Definisjon av vesentlig økning i
kredittrisiko,
• Vekting av ulike fremtidsrettede
scenarioer.
Som IRB-bank har Sparebanken Møre utviklet
egne modeller for fastsettelse av PD, LGD og
EAD. Basert på disse godkjente IRB-modellene
har konsernet utviklet en egen modell for
beregning av forventet kredittap (ECL).
For utlån og garantier hvor det er vesentlig
økning i kredittrisiko og hvor det foreligger
indikasjoner på at engasjementet er
kredittforringet (steg 3), foretar konsernet en
individuell vurdering av forventet kredittap over
hele engasjementets løpetid. Fastsettelse av
forventet kredittap innebærer stor grad av
skjønn fra ledelsens side. Sentrale momenter i
ledelsens vurderinger er:
Vi har dannet oss en forståelse av konsernets
definisjoner, metoder og kontrollaktiviteter for
innregning og måling av forventet kredittap samt
kontrollert om de er i tråd med standardens krav.
Vi har blant annet;
• vurdert om konsernets validering av
IRB-modeller og ECL-modell er utført på
en faglig forsvarlig måte,
• vurdert og testet om konsernets
dokumentasjon av modell for beregning
av forventede tap er i overenstemmelse
med IFRS 9,
• vurdert om ECL-modellens resultater er
en god prediksjon på de erfarte tapene
konsernet til slutt konstaterer,
• testet fullstendighet og nøyaktighet av
datagrunnlaget i ECL-modellen,
• vurdert vekting av ulike scenarioer og
sensitiviteten ved ulike vektinger,
• etterkontrollert ECL-modellens
matematiske nøyaktighet.
I vårt arbeid med vurdering av valideringer og
modelldokumentasjon knyttet til ECL steg 1 og 2
har vi benyttet vår spesialist.
For å utfordre ledelsens skjønnsmessige
vurderinger lagt til grunn i beregningene av
forventet kredittap for steg 1 og 2, har vi blant
annet;
• vurdert og testet ledelsens kontroll med
modellens beregninger,
• utført analyser av sentrale nøkkeltall,
• vurdert modellberegnede forventede
kredittap opp mot sammenlignbare
banker,
Vi har dannet oss en forståelse av hvordan
konsernet identifiserer og følger opp
engasjementer som er kredittforringet (steg 3).
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Uavhengig revisors beretning - Sparebanken Møre
3
• identifisering av kredittforringede
engasjementer,
• forutsetninger for fastsettelsen av
forventede kontantstrømmer inkludert
verdsettelse av sikkerheter.
På bakgrunn av størrelsen på brutto utlån,
iboende kredittrisiko, nedskrivningenes størrelse
og estimatene som ligger til grunn for ledelsens
vurderinger, anser vi forventet kredittap som et
sentralt forhold ved revisjonen.
For et utvalg av kredittforringede engasjementer
har vi etterberegnet forventet tap samt vurdert
ledelsens forutsetninger til forventede
kontantstrømmer mot eksterne verdivurderinger.
For å utfordre banken på hvorvidt det skulle vært
andre engasjementer under individuell
tapsvurdering, har vi, basert på offentlig
tilgjengelig informasjon, dannet vårt eget syn på
om det foreligger indikasjoner på at
engasjementer i næringslivsporteføljen er
kredittforringet.
Vi vurderte om noteopplysninger knyttet til IFRS
9 og ECL var tilstrekkelig etter kravene i IFRS 7.
2. IT-systemer og applikasjonskontroller
Det vises til note 30 Leieavtaler, avsnitt om Andre vesentlige avtaler.
Beskrivelse av forholdet
Vår revisjonsmessige tilnærming
Sparebanken Møre er avhengig av at IT-
infrastrukturen i banken fungerer som tilsiktet.
Banken benytter et standard kjernesystem levert
og driftet av ekstern tjenesteleverandør. God
styring og kontroll med IT-systemene er av
vesentlig betydning for å sikre nøyaktig,
fullstendig og pålitelig finansiell rapportering.
Videre understøtter IT-systemene regulatorisk
etterlevelse av rapportering til myndigheter, noe
som er sentralt for banken som
konsesjonspliktig virksomhet.
Systemet beregner blant annet rente på innlån
og utlån (såkalte applikasjonskontroller) og
bankens interne kontrollsystemer bygger på
systemgenererte rapporter.
På bakgrunn av IT-systemenes betydning for
bankens virksomhet har vi identifisert dette
området som et sentralt forhold ved vår revisjon.
I forbindelse med vår revisjon har vi opparbeidet
oss en forståelse av kontrollmiljøet og testet at
utvalgte generelle IT kontroller fungerer som
forutsatt og understøtter viktige
applikasjonskontroller. Vi har i våre kontroller
hatt hovedfokus på tilgangsstyring.
Uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren har
vurdert og testet internkontroller knyttet til IT
systemene hos ekstern tjenesteleverandør. Vi
har innhentet attestasjonsuttalelse (ISAE 3402)
fra uavhengig revisor for å vurdere om
tjenesteleverandøren har tilfredsstillende
internkontroll på områder av vesentlig betydning
for Sparebanken Møre. Vi har vurdert revisorens
kompetanse og objektivitet, og vi gjennomgikk
rapportene for å vurdere mulige avvik og
konsekvenser for vår revisjon.
Vi har bedt uavhengig revisor hos
tjenesteleverandøren om å teste et utvalg
standard rapporter og nøkkelfunksjonaliteter i
kjernesystemet for å vurdere:
• om utvalgte standardrapporter fra
systemet inneholder all relevant data,
og
• om nøkkelfunksjonalitetene, herunder
kontroller knyttet til renteberegninger,
annuiteter og gebyrer fungerer som
forutsatt.
Vi har forespurt ledelsen om deres evaluering og
oppfølging av uavhengig revisors rapport hos
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021

Uavhengig revisors beretning - Sparebanken Møre
4
tjenesteleverandørene for å påse at eventuelle
funn er hensiktsmessig fulgt opp.
I vårt arbeid med å forstå kontrollmiljøet, teste
kontroller og gjennomgå rapportene har vi
benyttet våre spesialister innen IT-revisjon.
Øvrig informasjon
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig
informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i
årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om
årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen
øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom
årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss
under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig
informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller
annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og
samfunnsansvar.
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med
International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik
intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder
vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og
konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om
fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle
konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning
som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti
for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som
eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir
vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke
økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell
skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes
misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere
slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag
for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Uavhengig revisors beretning - Sparebanken Møre
5
avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan
innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring
av internkontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å
utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi
uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om
regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på hensiktsmessigheten av ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen ved
avleggelsen av årsregnskapet, basert på innhentede revisjonsbevis, og hvorvidt det foreligger
vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om
selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer
vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på
tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er
tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis
innhentet inntil datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan
imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke fortsetter driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert
tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende
transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle
informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en
mening om det konsoliderte regnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre
konsernrevisjonen. Vi alene er ansvarlige for vår revisjonskonklusjon.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid
revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har
avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne
kontrollen.
Vi gir revisjonsutvalget en uttalelse om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og om
at vi har kommunisert og vil kommunisere med dem alle relasjoner og andre forhold som med
rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende
forholdsregler.
Av de sakene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning
for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved
revisjonen. Vi beskriver disse sakene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer
offentliggjøring av saken, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at en sak ikke skal
omtales i beretningen siden de negative konsekvensene av en slik offentliggjøring med rimelighet må
forventes å oppveie allmennhetens interesse av at saken blir omtalt.
Uttalelse om andre lovmessige krav
Uttalelse om etterlevelse av forskrift om elektronisk rapporteringsformat (ESEF)
Konklusjon
Vi har utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet med
filnavn 5967007LIEEXZX5PU005-2021-12-31-no er utarbeidet i overensstemmelse med
verdipapirhandelloven § 5-5 og tilhørende forskrift (ESEF-regelverket).
Etter vår mening er årsregnskapet i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i
ESEF-regelverket.
Ledelsens ansvar
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021

Uavhengig revisors beretning - Sparebanken Møre
6
Ledelsen er ansvarlig for at årsregnskapet utarbeides, merkes og offentliggjøres i det felles
elektroniske rapporteringsformatet som kreves i ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en
hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig for utarbeidelsen, merkingen
og offentliggjøringen.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med
det felles elektronisk rapporteringsformat som kreves etter ESEF-regelverket. Vi har utført vårt arbeid i
samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er
revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi
planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i
overensstemmelse med det felles elektroniske rapporteringsformatet.
Som et ledd i vårt arbeid utførte vi handlinger for å gjøre oss kjent med selskapets prosesser for å
utarbeide årsregnskapet i det felles elektroniske rapporteringsformatet. Vi rettet kontroller mot
fullstendigheten og nøyaktigheten av merkingen, og vurderte ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt
arbeid omfattet kontroll av samsvar mellom årsregnskapet som er merket i henhold til det felles
elektroniske rapporteringsformatet og det reviderte regnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener
at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Oslo, 2. mars 2022
KPMG AS
Svein Arthur Lyngroth
Statsautorisert revisor
A
lternative resultatmål - APM
S
parebanken Møre har utarbeidet alternative resultatmål (APM) i henhold til ESMA sine retningslinjer for
A
PM'er. Vi bruker APM'er i våre rapporter for å gi nyttig tilleggsinformasjon til regnskapet og i tillegg
r
epresenterer dette viktige måltall for hvordan ledelsen styrer konsernet. APM'ene har ikke til hensikt å
v
ære et substitutt for regnskapstall som er utarbeidet iht IFRS og skal heller ikke tillegges mer vekt enn
d
isse. Nøkkeltallene er ikke definert under IFRS eller annen lovgivning og er ikke nødvendigvis direkte
s
ammenlignbare med tilsvarende nøkkeltall hos andre selskaper.
Forvaltnings-
kapital
Definisjon Sum eiendeler.
Begrunnelse
Forvaltningskapital er et innarbeidet bransjespesifikt navn på sum
eiendeler.
Formel Sum eiendeler.
Gjennomsnittlig
forvaltnings-
kapital
Definisjon Gjennomsnittlig sum eiendeler for året, beregnet som daglig gjennomsnitt.
Begrunnelse
Nøkkeltallet benyttes i beregningen av prosentvise forhold
stall for
resultatpostene.
Formel
Dette tallet fremkommer gjennom daglige beregninger i regnskapssystemet
og kan ikke direkte avstemmes mot balansen.
Egenkapital-
avkastning
Definisjon
Resultat for regnskapsåret i prosent av gjennomsnittlig egenkapital i året
(forventet utbytte i tråd med konsernets utbyttepolitikk trekkes fra).
Fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital er holdt utenfor
beregningen både
i resultat og i egenkapital.
Begrunnelse
Egenkapitalavkastning er et av Sparebanken Møres viktigste finansielle
måltall og gir relevant informasjon om konsernets lønnsomhet ved at den
måler driftens lønnsomhet i forhold til investert kapital. Resultatet
korrigeres for renter på fondsobligasjoner(FO) som iht. IFRS er klassifisert
som egenkapital, men som i denne sammenheng er mer naturlig å behandle
som
gjeld da fondsobligasjonene er rentebærende og ikke har rett på
utbytteutbetalinger.
Formel
Res.(etter skatt)-renter FO.
((IB EK-FO-avsatt utbytte-gaver)+(UB EK-FO-renter FO-forventet
utbytte/gaver))/2
Tall
31.12.2021: (642-23)*100/(((7.208-599-44-45-89-90)+(7.570-599-158-
160))/2)=9,5 %
31.12.2020: (567-27)*100/(((6.970-599-138-141)+(7.208-599-44-45))/2) = 8,6
%
Kostnader i %
av inntekter
Definisjon Sum driftskostnader i prosent av sum inntekter.
Begrunnelse
Dette nøkkeltallet gir informasjon om sammenhengen mellom inntekter o
g
kostnader, og er et nyttig måltall for å vurdere konsernets
kostnadseffektivitet.
Formel
Sum driftskostnader
Sum inntekter
Tall
31.12.2021: 645/1.527=42,2 %
31.12.2020: 624/1.507 = 41,4 %
A
lternative resultatmål - APM
S
parebanken Møre har utarbeidet alternative resultatmål (APM) i henhold til ESMA sine retningslinjer for
A
PM'er. Vi bruker APM'er i våre rapporter for å gi nyttig tilleggsinformasjon til regnskapet og i tillegg
r
epresenterer dette viktige måltall for hvordan ledelsen styrer konsernet. APM'ene har ikke til hensikt å
v
ære et substitutt for regnskapstall som er utarbeidet iht IFRS og skal heller ikke tillegges mer vekt enn
d
isse. Nøkkeltallene er ikke definert under IFRS eller annen lovgivning og er ikke nødvendigvis direkte
s
ammenlignbare med tilsvarende nøkkeltall hos andre selskaper.
Forvaltnings-
kapital
Definisjon Sum eiendeler.
Begrunnelse
Forvaltningskapital er et innarbeidet bransjespesifikt navn på sum
eiendeler.
Formel Sum eiendeler.
Gjennomsnittlig
forvaltnings-
kapital
Definisjon Gjennomsnittlig sum eiendeler for året, beregnet som daglig gjennomsnitt.
Begrunnelse
Nøkkeltallet benyttes i beregningen av prosentvise forhold
stall for
resultatpostene.
Formel
Dette tallet fremkommer gjennom daglige beregninger i regnskapssystemet
og kan ikke direkte avstemmes mot balansen.
Egenkapital-
avkastning
Definisjon
Resultat for regnskapsåret i prosent av gjennomsnittlig egenkapital i året
(forventet utbytte i tråd med konsernets utbyttepolitikk trekkes fra).
Fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital er holdt utenfor
beregningen både
i resultat og i egenkapital.
Begrunnelse
Egenkapitalavkastning er et av Sparebanken Møres viktigste finansielle
måltall og gir relevant informasjon om konsernets lønnsomhet ved at den
måler driftens lønnsomhet i forhold til investert kapital. Resultatet
korrigeres for renter på fondsobligasjoner(FO) som iht. IFRS er klassifisert
som egenkapital, men som i denne sammenheng er mer naturlig å behandle
som
gjeld da fondsobligasjonene er rentebærende og ikke har rett på
utbytteutbetalinger.
Formel
Res.(etter skatt)-renter FO.
((IB EK-FO-avsatt utbytte-gaver)+(UB EK-FO-renter FO-forventet
utbytte/gaver))/2
Tall
31.12.2021: (642-23)*100/(((7.208-599-44-45-89-90)+(7.570-599-158-
160))/2)=9,5 %
31.12.2020: (567-27)*100/(((6.970-599-138-141)+(7.208-599-44-45))/2) = 8,6
%
Kostnader i %
av inntekter
Definisjon Sum driftskostnader i prosent av sum inntekter.
Begrunnelse
Dette nøkkeltallet gir informasjon om sammenhengen mellom inntekter o
g
kostnader, og er et nyttig måltall for å vurdere konsernets
kostnadseffektivitet.
Formel
Sum driftskostnader
Sum inntekter
Tall
31.12.2021: 645/1.527=42,2 %
31.12.2020: 624/1.507 = 41,4 %
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Redegjørelse og resultater
Tap i % av
utlån
Definisjon
«Tap på utlån, garantier m.v.» i prosent av brutto utlån til og fordringer på
kunder i begynnelsen av regnskapsperioden (annualisert).
Begrunnelse
Nøkkeltallet angir resultatført tapskostnad i forhold til brutto utlån og gir
relevant informasjon om hvor store tapskostnader konsernet har i forhold til
utlånsvolumet. Dette nøkkeltallet anses å være bedre egnet som et
sammenligningstall mot andre banker enn selve tapskostnaden ettersom
kostnaden sees i sammenheng med utlånsvolumet.
Formel
Tap på utlån og garantier
Brutto utlån til og fordringer på kunder pr 1.1.
Tall
31.12.2021: 49/67.126=0,07 %
31.12.2020: 149/64.288 = 0,23 %
Innskudds-
dekning
Definisjon «Innskudd fra kunder» i prosent av brutto utlån til og fordringer på kunder.
Begrunnelse
Innskuddsdekningen gir viktig informasjon om hvordan konsernet
finansierer sin virksomhet. Innskudd fra kunder representerer en viktig del
av finansieringen av konsernets u
tlånsvirksomhet og nøkkeltallet gir viktig
informasjon om konsernets avhengighet av markedsfinansiering.
Formel
Innskudd fra kunder
Sum brutto utlån og fordringer på kunder
Tall
31.12.2021: 41.853/70.254=59,6 %
31.12.2020: 39.023/67.125 = 58,1 %
Utlånsvekst i %
Definisjon
Periodens endring i «Utlån til og fordringer på kunder» i prosent av «Utlån
til og fordringer på kunder» siste 12 mnd.
Begrunnelse
Nøkkeltallet gir informasjon om aktiviteten og veksten i konsernets
utlånsvirksomhet.
Formel
UB Utlån til og fordringer på
kunder-IB Utlån til og fordringer på kunder
IB Utlån til og fordringer på kunder
Tall
31.12.2021: (69.925-66.850)/66.850=4,6 %
31.12.2020: (66.850-64.029)/64.029 = 4,4 %
Innskuddsvekst
i %
Definisjon
Periodens endring i «Innskudd fra kunder» i prosent av «Innskudd fra
kunder» siste 12 mnd.
Begrunnelse
Nøkkeltallet gir informasjon om aktiviteten og veksten i innskudd som er en
viktig del av finansieringen av konsernets utlånsvirksomhet.
Formel
UB Inn
skudd fra kunder - IB Innskudd fra kunder
IB Innskudd fra kunder
Tall
31.12.2021: (41.853-39.023)/39.023=7,3 %
31.12.2020: (39.023-36.803)/36.803 = 6,0 %
Bokført
egenkapital pr
egenkapital-
bevis
Definisjon
Summen av egenkapitalen som tilhører eierne av bankens egenkapitalbevis
(egenkapitalbeviskapitalen, overkursfondet, utjevningsfondet og
egenkapitalbeviseiernes andel av annen egenkapital, inkl. avsatt utbytte)
dividert på antall utstedte egenkapitalbevis
Begrunnelse
Nøkkeltallet gir informasjon om verdien av bokført egenkapital pr
egenkapitalbevis. Dette gir regnskapsbrukeren mulighet til å vurdere
børskursen til egenkapitalbeviset. Nøkkeltallet er beregnet som
egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen ved utløpet av perioden
dividert på antall egenkapitalbevis.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021

Redegjørelse og resultater
Tap i % av
utlån
Definisjon
«Tap på utlån, garantier m.v.» i prosent av brutto utlån til og fordringer på
kunder i begynnelsen av regnskapsperioden (annualisert).
Begrunnelse
Nøkkeltallet angir resultatført tapskostnad i forhold til brutto utlån og gir
relevant informasjon om hvor store tapskostnader konsernet har i forhold til
utlånsvolumet. Dette nøkkeltallet anses å være bedre egnet som et
sammenligningstall mot andre banker enn selve tapskostnaden ettersom
kostnaden sees i sammenheng med utlånsvolumet.
Formel
Tap på utlån og garantier
Brutto utlån til og fordringer på kunder pr 1.1.
Tall
31.12.2021: 49/67.126=0,07 %
31.12.2020: 149/64.288 = 0,23 %
Innskudds-
dekning
Definisjon «Innskudd fra kunder» i prosent av brutto utlån til og fordringer på kunder.
Begrunnelse
Innskuddsdekningen gir viktig info
rmasjon om hvordan konsernet
finansierer sin virksomhet. Innskudd fra kunder representerer en viktig del
av finansieringen av konsernets utlånsvirksomhet og nøkkeltallet gir viktig
informasjon om konsernets avhengighet av markedsfinansiering.
Formel
Innskudd fra kunder
Sum brutto utlån og fordringer på kunder
Tall
31.12.2021: 41.853/70.254=59,6 %
31.12.2020: 39.023/67.125 = 58,1 %
Utlånsvekst i %
Definisjon
Periodens endring i «Utlån til og fordringer på kunder» i prosent av «Utlån
til og fordringer på kunder» siste 12 mnd.
Begrunnelse
Nøkkeltallet gir informasjon om aktiviteten og veksten i konsernets
utlånsvirksomhet.
Formel
UB Utlån til og fordringer på kunder-IB Utlån til og fordringer på kunder
IB Utlån til og fordringer på kunder
Tall
31.12.2021: (69.925-66.850)/66.850=4,6 %
31.12.2020: (66.850-64.0
29)/64.029 = 4,4 %
Innskuddsvekst
i %
Definisjon
Periodens endring i «Innskudd fra kunder» i prosent av «Innskudd fra
kunder» siste 12 mnd.
Begrunnelse
Nøkkeltallet gir informasjon om aktiviteten og veksten i innskudd som er en
viktig del av finansieringen av konsernets utlånsvirksomhet.
Formel
UB Innskudd fra kunder - IB Innskudd fra kunder
IB Innskudd fra kunder
Tall
31.12.2021: (41.853-39.023)/39.023=7,3
%
31.12.2020: (39.023-36.803)/36.803 = 6,0 %
Bokført
egenkapital pr
egenkapital-
bevis
Definisjon
Summen av egenkapitalen som tilhører eierne av bankens egenkapitalbevis
(egenkapitalbeviskapitalen, overkursfondet, utjevningsfondet og
egenkapitalbeviseiernes andel av annen egenkapital, inkl. avsatt utbytte)
dividert på antall utstedte egenkapitalbevis
Begrunnelse
Nøkkeltallet gir informasjon om verdien av bokf
ørt egenkapital pr
egenkapitalbevis. Dette gir regnskapsbrukeren mulighet til å vurdere
børskursen til egenkapitalbeviset. Nøkkeltallet er beregnet som
egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen ved utløpet av perioden
dividert på antall egenkapitalbevis.
Formel
(Sum EKB-kapitalen+overkursfond+utjevningsfond+EKB-eiernes andel av
annen EK, inkl. avsatt utbytte)
Antall utstedte EKB
Tall
31.12.2021: (989+357+1.831+(577*0,4966))/9.886954=350
31.12.2020: (989+357+1.679+(522*0,496))/9,886954 = 332
Pris/Bokført
verdi (P/B)
Definisjon
Børskurs på bankens egenkapitalbevis (MORG) dividert med bokført
egenkapital pr egenkapitalbevis for konsernet.
Begrunnelse
Nøkkeltallet gir informasjon om den bokførte verdien per egenkapitalbevis
sett opp mot børskursen på et gitt tid
spunkt. Dette gir regnskapsbrukeren
mulighet til å vurdere børskursen til egenkapitalbeviset.
Formel
Børskurs pr
egenkapitalbevis
Bokført egenkapital pr egenkapitalbevis
Tall
31.12.2021: 444/350=1,27
31.12.2020: 296/332 = 0,89
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Styrets årsberetning
Redegjørelse og resultater

Tap i % av
utlån
Definisjon
«Tap på utlån, garantier m.v.» i prosent av brutto utlån til og fordringer på
kunder i begynnelsen av regnskapsperioden (annualisert).
Begrunnelse
Nøkkeltallet angir resultatført tapskostnad i forhold til brutto utlån og gir
relevant informasjon om hvor store tapskostnader konsernet har i forhold til
utlånsvolumet. Dette nøkkeltallet anses å være bedre egnet som et
sammenligningstall mot andre banker enn selve tapskostnaden ettersom
kostnaden sees i sammenheng med utlånsvolumet.
Formel
Tap på utlån og garantier
Brutto utlån til og fordringer på kunder pr 1.1.
Tall
31.12.2021: 49/67.126=0,07 %
31.12.2020: 149/64.288 = 0,23 %
Innskudds-
dekning
Definisjon «Innskudd fra kunder» i prosent av brutto utlån til og fordringer på kunder.
Begrunnelse
Innskuddsdekningen gir viktig info
rmasjon om hvordan konsernet
finansierer sin virksomhet. Innskudd fra kunder representerer en viktig del
av finansieringen av konsernets utlånsvirksomhet og nøkkeltallet gir viktig
informasjon om konsernets avhengighet av markedsfinansiering.
Formel
Innskudd fra kunder
Sum brutto utlån og fordringer på kunder
Tall
31.12.2021: 41.853/70.254=59,6 %
31.12.2020: 39.023/67.125 = 58,1 %
Utlånsvekst i %
Definisjon
Periodens endring i «Utlån til og fordringer på kunder» i prosent av «Utlån
til og fordringer på kunder» siste 12 mnd.
Begrunnelse
Nøkkeltallet gir informasjon om aktiviteten og veksten i konsernets
utlånsvirksomhet.
Formel
UB Utlån til og fordringer på kunder-IB Utlån til og fordringer på kunder
IB Utlån til og fordringer på kunder
Tall
31.12.2021: (69.925-66.850)/66.850=4,6 %
31.12.2020: (66.850-64.0
29)/64.029 = 4,4 %
Innskuddsvekst
i %
Definisjon
Periodens endring i «Innskudd fra kunder» i prosent av «Innskudd fra
kunder» siste 12 mnd.
Begrunnelse
Nøkkeltallet gir informasjon om aktiviteten og veksten i innskudd som er en
viktig del av finansieringen av konsernets utlånsvirksomhet.
Formel
UB Innskudd fra kunder - IB Innskudd fra kunder
IB Innskudd fra kunder
Tall
31.12.2021: (41.853-39.023)/39.023=7,3
%
31.12.2020: (39.023-36.803)/36.803 = 6,0 %
Bokført
egenkapital pr
egenkapital-
bevis
Definisjon
Summen av egenkapitalen som tilhører eierne av bankens egenkapitalbevis
(egenkapitalbeviskapitalen, overkursfondet, utjevningsfondet og
egenkapitalbeviseiernes andel av annen egenkapital, inkl. avsatt utbytte)
dividert på antall utstedte egenkapitalbevis
Begrunnelse
Nøkkeltallet gir informasjon om verdien av bokf
ørt egenkapital pr
egenkapitalbevis. Dette gir regnskapsbrukeren mulighet til å vurdere
børskursen til egenkapitalbeviset. Nøkkeltallet er beregnet som
egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen ved utløpet av perioden
dividert på antall egenkapitalbevis.
Formel
(Sum EKB-kapitalen+overkursfond+utjevningsfond+EKB-eiernes andel av
annen EK, inkl. avsatt utbytte)
Antall utstedte EKB
Tall
31.12.2021: (989+357+1.831+(577*0,4966))/9.886954=350
31.12.2020: (989+357+1.679+(522*0,496))/9,886954 = 332
Pris/Bokført
verdi (P/B)
Definisjon
Børskurs på bankens egenkapitalbevis (MORG) dividert med bokført
egenkapital pr egenkapitalbevis for konsernet.
Begrunnelse
Nøkkel
tallet gir informasjon om den bokførte verdien per egenkapitalbevis
sett opp mot børskursen på et gitt tidspunkt. Dette gir regnskapsbrukeren
mulighet til å vurdere børskursen til egenkapitalbeviset.
Formel
Børskurs pr egenkapitalbevis
Bokført egenkapital pr egenkapitalbevis
Tall
31.12.2021: 444/350=1,27
31.12.2020: 296/332 = 0,89

Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR


Bærekraft og
samfunnsansvar
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

Bærekraft og samfunnsansvar
Bærekraft og samfunnsansvar
 En pådriver for bærekraftig utvikling
 Interessentdialog og vesentlighetsanalyse
 Våre forpliktelser
 Strategiske mål
 Vesentlige temaer
 Økonomiske resultater
 Bidrag til næringsutvikling
 Støttespiller for lokalsamfunnet
 Åpen og etisk forretningsførsel
 Ansvarlig utlånspraksis
 Likestilling og mangfold
 Kompetanse og omstilling
 Forebygge økonomisk kriminalitet og korrupsjon
 Krav til leverandører
 Klima og miljø
 Klimarisiko (TCFD)
 GRI-indeks og PRB-indeks
 TCFD indeks
 Energi & klimaregnskap 
 Revisors erklæring
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
En pådriver for bærekraftig utvikling
Bærekraft og samfunnsansvar

En pådriver for bærekraftig
utvikling
I tiden som kommer står både Norge og verdenssamfunnet
overfor en betydelig omstilling for å nå klimamålene for 2030.
Som regional sparebank har vi påvirkningskraft, både gjennom
bankdrift og prosjektene vi engasjerer oss i. Det gir oss et ansvar
og muligheter som vi tar på største alvor.
Sparebanken Møre ble etablert i  gjennom en
sammenslutning av en rekke lokale sparebanker.
Den eldste i denne sammenslutningen var Herrøe og
Røvde Sparebank, som ble etablert i .
Helt siden de første bankene så dagens lys, har sam-
funnsrollen stått sterkt i de ulike lokalsamfunnene.
Det gjør den også i dag.
Sparebankmodellen har i seg selv både styrke og kraft
til å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling. Spare-
banken Møre har i tillegg forpliktet seg til å være en
pådriver i dette arbeidet gjennom bankens visjon om å
være den fremste pådriveren for skaperglede på Nord-
vestlandet. Hver dag.
Visjonen innebærer at vi skal ta en ledende rolle i å ut-
vikle regionen vår. Gjennom kunnskap, engasjement
og et betydelig bidrag tilbake til samfunnet, skal vi
skape verdier som kommer både personer, næringsliv
og samfunnet til gode.
I  definerte Brundtland-kommisjonen bærekraf-
tig utvikling som en ressursbruk som imøtekommer
dagens behov, uten å ødelegge mulighetene for kom-
mende generasjoner til å få dekket sine behov.
Som en regional aktør på Nordvestlandet er vi opptatt
av bærekraft, vekst og utvikling i omgivelsene som
banken er en del av, og dette vil være vårt fokusområ-
de. Vi skal også se bankens bærekraftsarbeid i et na-
sjonalt og globalt perspektiv.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
En pådriver for bærekraftig utvikling
Bærekraft og samfunnsansvar

En integrert del av strategien
I løpet av  har banken både intensivert og struk-
turert arbeidet med bærekraft ytterligere. For å rette
innsatsen mot de områdene som er viktigst for både
interessentene og bankens langsiktige verdiskaping
ble det i  gjennomført en vesentlighetsanalyse.
Det er ikke gjort endringer i denne siden. Basert på
vesentlighetsanalysen er det formulert konkrete mål
som inngår i en overordnet strategi for bærekraft som
er vedtatt av styret.
Bærekraft er videre løftet inn som et prioritert sat-
singsområde i bankens konsernstrategi for perioden
-. Den overordnede målsettingen er at Spa-
rebanken Møre skal være en pådriver for bærekraftig
utvikling. Målsettingen er konkretisert gjennom egne
handlingsplaner og tiltak i alle bankens seksjoner/di-
visjoner.
I løpet av året har bærekraft i større grad blitt imple-
mentert i bankens styrende dokumenter, og det er
gjennomført ytterligere kompetansehevende tiltak for
hele organisasjonen. Det er også igangsatt flere inter-
ne prosesser for å implementere bærekraft i bankens
drift. En nærmere beskrivelse av dette finnes under
«Vesentlige temaer».
Sparebanken Møre vil fortsette arbeidet med full styr-
ke i  – både i og utenfor banken. Vi skal ta vår del
av ansvaret for en felles framtid gjennom å være en
pådriver for bærekraftig utvikling på Nordvestlandet.
Rapporteringsstandard
Banken redegjør årlig for sitt arbeid med bærekraft
og samfunnsansvar i forbindelse med årsrapporten, i
henhold til regnskapslovens §-c. Denne stiller krav
til rapportering knyttet til menneskerettigheter, ar-
beidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø
og bekjempelse av korrupsjon i forretningsstrategier,
daglig drift og i forholdet til interessenter.
For å sikre en systematisk og strukturert tilnærming,
rapporterer banken i henhold til GRI-standard, Core
option. Dette innebærer også rapportering av konser-
nets CO
-utslipp i henhold til Greenhouse Gas Pro-
tocol Initiative (GHG-protokollen). Banken vil i 
starte arbeidet med å tilpasse seg ny GRI-standard
og vil i den forbindelse gjennomføre en ny vesentlig-
hetsanalyse.
Som følge av tilslutning til UNEP FI Principles for Re-
sponsible Banking - PRB i , vil banken rapporte-
re på status innenfor de seks prinsippene som del av
årsrapporten fra regnskapsåret .
Vi har gjennom  startet arbeidet med rapporte-
ring i henhold til Task Force on Climate-related Finan-
cial Disclosures (TCFD), og vår første rapport på om-
rådet er del av denne bærekraftsrapporten.
Sparebanken Møre skal videre følge markedsprak-
sis samt relevante anbefalinger. Den rapporterte in-
formasjonen skal være presis, balansert, forståelig,
sammenlignbar, rettidig og pålitelig. Bankens bære-
kraftsrapportering inngår i årsrapporten. Den vil også
fungere som et selvstendig dokument som publiseres
på bankens internettside.
Organisering av arbeidet
Styret har ansvar for å fastsette retningslinjer og stra-
tegi for bankens bærekraftsarbeid, mens adminis-
trerende direktør har ansvaret for implementering av
strategien.
Banken etablerte i  en egen bærekraftskomite,
som består av bærekraftansvarlige som represente-
rer ulike fagområder i banken. Komiteen har ansvar for
utarbeidelse og oppfølging av bankens bærekrafts-
strategi, og rapporterer til konsernledelsen. Komiteen
vil med sin tverrfaglige organisering bidra til å bringe
bærekraft ut til alle ansatte. Det har vært gjort mindre
endringer i komiteens medlemmer i løpet av året og
det er også tilført et nytt område.
I tilknytning til etablering av grønt rammeverk for ut-
stedelse av obligasjoner, er det også etablert en Green
Bond Committee som skal sikre oppfølging og etterle-
velse av grønt rammeverk.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
En pådriver for bærekraftig utvikling
Bærekraft og samfunnsansvar

Bærekraftsansvarlig Kreditt
Signe Sølvik
Bærekraftsansvarlig Risikostyring
Monika Valderhaug Larsen
Bærekraftskomité
ADLG Green Bond comittee
Ansvarlig for koordinering av
bærekraftsarbeidet
Signe Sølvik og Cecilie Myrstad
Bærekraftsansvarlig
Finansiering og investering
Ole Andre Kjerstad
Bærekraftsansvarlig
Produkter og tjenester
Marlene Fjørtoft
Bærekraftsansvarlig
Organisasjon/HR
Guro Klubbenes
Bærekraftsansvarlig Partnere/
leverandører
Lilian Thomas
Bærekraftsansvarlig Kommunika-
sjon og samfunnsansvar
Cecilie Myrstad
Bærekraftsansvarlig
Personmarked
Nancy F. Rogne
Bærekraftsansvarlig
Næringslivsmarked
Mette Kolvik
Bærekraftsansvarlig Plassering
Kjersti Blomvik
Bærekraftsansvarlig
Kundeopplevelse
Ove Skjeret
AD
Styret
Ansvarsforhold
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Interessentdialog og vesentlighetsanalyse
Bærekraft og samfunnsansvar

Våre interessenter
Vi har definert de viktigste interessentene våre til å være følgende:
Interessentdialog og
vesentlighetsanalyse
Sparebanken Møre har valgt FNs bærekraftsmål nr. 17
Samarbeid for å nå målene, som et sentralt fokusområde i
bærekraftsarbeidet.
Vi har en bred og sammensatt interessentgruppe, og opplever at alle gruppene i økende grad er opptatt av hvor-
dan banken ivaretar samfunnsoppdraget sitt og hvordan vi sammen kan nå målene.
Medarbeidere Kunder Kapitalmarkedet
Ratingbyråer og
analytikere
Leverandører Samarbeidspartnere Konkurrenter Myndigheter
Lag og
organisa sjoner
Forskning og
akademia
Bransje- og
interesse-
organisasjoner
Media
Eiere Lokalsamfunn Långivere
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Interessentdialog og vesentlighetsanalyse
Bærekraft og samfunnsansvar

• Støttespiller for lokalsamfunnet
• Bidra til næringsutvikling
• Krav til leverandører
• Klima og miljø
• Forebygge korrupsjon
og økonomisk kriminalitet
• Økonomiske resultater
• Åpen og etisk forretningsførsel
• Ansvarlig utlånspraksis
• Kompetanse og omstilling
• Likestilling og mangfold
Vesentlighetsanalyse
I 2020 ble det gjennomført en vesentlighetsanalyse for å
avdekke hvilke bærekrafttemaer som er viktig for interessentene
våre, og som samtidig er viktig for bankens evne til langsiktig
verdiskaping.
Analysen viser hvor banken kan forsterke sin positive påvirkning, og hvor den kan redusere sin negative påvirk-
ning innen bærekraft. Basert på en samlet vurdering ble følgende  temaer definert som de mest vesentlige for
bærekraftsarbeidet i Sparebanken Møre:
Temaer som havnet i områdene nederst og ytterst til venstre er tatt ut av matrisen. Temaene som
gjenstår anses som de mest vesentlige, og rapporteres i henhold til GRI i årsrapporten.
Viktig
Viktighet for Sparebanken Møres langsiktige verdiskaping
Viktighet for eksterne interessenter
Viktig
Viktigere
Viktigere
Viktigst
Viktigst
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Interessentdialog og vesentlighetsanalyse
Bærekraft og samfunnsansvar

Interessentdialog i 
Dialog med omgivelsene prioriteres høyt i Sparebanken Møre,
og gjennom 2021 har vi hatt kontakt med interessentene våre
på ulike måter. Her følger en skjematisk oppsummering av
hovedtrekkene i interessentdialogen:
Interessent Dialog/møteplass
Viktigste temaer
for interessent
Relevante tiltak
Kunder • Kundemøter/
kundekontakt
• Kontakt med
Kundeservice
• Sosiale medier
• Arrangement
• Nærhet, tempo og
lokalkunnskap
• Brukervennlige
produkter og tjenester
• Kompetanse og
omstilling
• Bidrag til
næringsutvikling
• Dialog knyttet til
hvordan bærekraft
påvirker den enkelte
bransje og kunde
• Bankens
samfunnsengasjement
• Etablering/videreutvikling av
digitale og selvbetjente løsninger
• Tett oppfølging og økonomisk
rådgivning som følge av ny
nedstenging grunnet Covid-
• Gjennomføring av temamøter
• Deltakelse i vekstgarantiordning
• Gjennomføring av digital
Næringsteft
• Tilrettelegging av informasjon for
gründere på sbm.no
• Bærekraft er innlemmet i bankens
bransjeanalyser
• ESG scoring i kreditt-arbeidet på
næringsliv
Medarbeidere • Arbeidsmiljø-
undersøkelse
• Medarbeider-
utvikling
• Lederutvikling
• Medarbeider-
samtaler
• Møter med
konsern tillits utvalg
• Likestilling og mangfold
• Attraktiv arbeidsplass
• Kultur for læring og
utvikling
• Arbeidsrett og
arbeidsmiljø
• Bærekraft i SBM
• Deltar i  ulike nasjonale
autorisasjonsordninger for
finansrådgivere (FinAut)
• Resultater fra
arbeidsmiljøundersøkelse ble fulgt
opp i alle avdelinger
• Kommunikasjon fra
bærekraftskomite og ulike
bærekraftsworkshops
• Kompetanseheving gjennom
deltakelse i ulike workshops og
bærekraftsfora
• Gjennomføring av en rekke kurs
gjennom NanoLearning
• Tilrettelegging for kurs og
videreutdanninger
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Interessentdialog og vesentlighetsanalyse
Bærekraft og samfunnsansvar

Interessent Dialog/møteplass
Viktigste temaer
for interessent
Relevante tiltak
Kapitalmarkedet,
ratingbyråer og
analytikere
• Løpende kontakt via
telefon-/videomøter
• Børsmeldinger og
kvartalsrapporter
• Generalforsamling
• Andre arrangement
i intern eller ekstern
regi
• Økonomiske resultater
• Åpen og etisk
forretningsførsel
• Konkurransedyktig
avkastning for eierne
• Bærekraft i SBM
• Fokus på tett oppfølging,
transparens og likebehandling
• ESG-informasjon ytterligere utvidet
og gjort tilgjengelig i bankens
kanaler både på norsk og engelsk
• Dialog knyttet til ESG-risk rating
• Investormøter i tilknytning til
utstedelse av obligasjon
• Gjennomføring av
kvartalspresentasjoner
Leverandører • Løpende kontakt
via telefon-/video-/
fysiske møter
• Jevnlige
oppfølgingsmøter
• Åpen og etisk
forretningsførsel
• Krav til leverandører
• Kompetanse og
omstilling
• Bærekraft, prinsipper,
materialvalg, transport,
klima
• Flere partnermøter gjennom året,
der bærekraft er et av flere temaer
på agendaen
• Bærekraft inngår som
vurderingskriterium når nye
partnere vurderes
• Bærekraft er innarbeidet som eget
punkt i rutiner for anskaffelse
Samarbeids-
partnere
• Løpende kontakt
via telefon-/video-/
fysiske møter
• Jevnlige
oppfølgingsmøter
• Støtte til forskning på
bærekraftstemaer
• Bidrag til
næringsutvikling
• Støtte til
lokalsamfunnet
• Åpen og etisk
forretningsførsel
• Kompetanse og
omstilling på bærekraft
• EU green deal og
taksonomien
• Bærekraftig finans
• Støtte til flere forsknings pro sjekter
med Møreforskning og NTNU
• Samarbeid med Møre og Romsdal
fylkeskommune for å kartlegge
fylket i tråd med USSC om
bærekraftig regionsutvikling
• Partner i FN futurelab, og delaktig i
ulike bærekraftsprosjekter
• Samarbeid om seminar og konfe -
ranser der bærekraft er gjen nom-
gående tema, blant annet North
West, The Next Wave, FARM osv.
• Deltakelse og faglige bidrag i ulike
nettverksgrupper og forum
• Tett samarbeid med partnere ved
gjennomføring av Næringsteft
• Deltatt i ulike workshops med
bærekraft som tema hos partnere
Konkurrenter • Telefon-/video-/
fysiske møter
• E-post
korrespondanse
• Kompetanse og
omstilling
• Bærekraftige
forretningsmodeller
• Bærekraftsrapportering
• Samarbeid om utviklingsarbeid
• Utveksling av erfaring og
muligheter knyttet til ulike
bærekraftsforpliktelser-/initiativ
• Utveksling av erfaring og
kunnskap gjennom deltakelse i
tverrfaglige referansegrupper, blant
annet i regi av Finans Norge og
Sparebankforeningen
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Interessentdialog og vesentlighetsanalyse
Bærekraft og samfunnsansvar

Interessent Dialog/møteplass
Viktigste temaer
for interessent
Relevante tiltak
Myndigheter • Deltakelse i ulike
råd og utvalg
• Telefon-/video-/
fysiske møter
• Risikovurderinger i et
bærekraftsperspektiv
• Ansvarlig utlånspraksis
• Antihvitvaskarbeid
• Forhindre korrupsjon og
økonomisk kriminalitet
• God virksomhetsstyring
• Stabile og sikre
IT-løsninger
• Personvern og
informasjonssikkerhet
• Implementering av EUs
bærekraftsregelverk
• Innarbeiding av ESG-faktorer i
kredittarbeidet
• Innhenting av gyldig legitimasjon og
løpende oppdatering av kunder
• Rapportering i henhold til krav og
forventninger
• Implementering av ESG-faktorer i
interne overordene retningslinjer og
rammeverk
Lag og
organisasjoner
(støtte gjennom
allmennyttige
midler)
• Løpende kontakt
via telefon-/video-/
fysiske møter
• Deltakelse på
arrangement
• Støtte til
lokalsamfunnet
• Kompetanse og
omstilling
• Covid- konsekvenser
• Utenforskap og
likestilling
• Mangfold
• Bærekraft i
sponsoravtaler
• Støtte til lag og organisasjoner,
herunder også koronarelaterte
støttetiltak
• Ekstra støtte til kor, korps og
musikere
• Tildeling av talentstipend til 
unge talent på Nordvestlandet
• Miljøtiltak knyttet til
granulatfangere ved kunstgress
Forskning og
akademia
• Løpende kontakt
via telefon-/video-/
fysiske møter
• Deltakelse på
arrangement
• Styreverv
• Studieprogramråd
• Gjesteforelesninger
• Kompetanse og
omstilling
• Støtte til forskning
• Bærekraftige
forretningsmodeller
• Studieprogramråd NTNU
• Gjesteforelesning ved universitet og
høgskoler
• Betydelig økonomisk bidragsyter til
forskningsaktiviteter
• Hovedsamarbeidspartner for Ungt
Entreprenørskap i Møre og Romsdal
• Støtte til ungdoms- og
studentbedrifter
• Aktiv bidragsyter til aktivitet i TEFT-
lab
• Summerinternships TEFT-lab
• I samarbeid med NTNU og
Forskningsrådet støtter
Sparebanken Møre et doktorgrads-
stipendiat i Industriell Økonomi
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Interessentdialog og vesentlighetsanalyse
Bærekraft og samfunnsansvar

Interessent Dialog/møteplass
Viktigste temaer
for interessent
Relevante tiltak
Bransje- og
interesse-
organisasjoner
• Løpende kontakt
via telefon-/video-/
fysiske møter
• Deltakelse på
arrangement
• Deltakelse i
nettverks-/
referansegrupper
• Åpen og etisk
forretningsførsel
• Kompetanse og
omstilling
• Bærekraftsrisiko
• Bærekraftig finans
• Deltakelse i referansegruppe for
bærekraft og klimagruppe i regi av
Finans Norge
• Deltager i bærekraftsgruppen til
Nordic Future Innovation
• Deltager i klimagruppe med FNs
Framtidslab
Media • Løpende dialog
gjennom digitale og
fysiske møter
• Åpen og etisk
forretningsførsel
• Kompetanse og
omstilling
• Bærekraft
• Sparing
• Økonomiske råd
• Fokus på åpenhet, tilgjengelighet,
presis informasjon og rask respons
• Tips om aktuelle saker
• Tilrettelegging av relevant
informasjon
• intervju med nasjonale, regionale og
lokale medier
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Våre forpliktelser
Bærekraft og samfunnsansvar

Våre forpliktelser
Banken har sluttet seg til flere nasjonale og globale bærekrafts-
initiativer, målsettinger og rammeverk, som alle legger føringer
for bankens arbeid innen bærekraft.
FNs bærekraftsmål
Sparebanken Møre støtter opp om alle FNs  bære-
kraftsmål. Basert på innsiktsarbeid, dialog med inter-
essentene og funn fra tidligere gjennomført vesent-
lighetsanalyse () har vi valgt fem bærekraftsmål
(SDG-profil) som vi mener banken har særskilte mu-
ligheter til å påvirke. I tillegg har vi identifisert mål ,
, ,  og  som delmål som vi også vil ha fokus på
gjennom vår rolle både som arbeidsgiver, samfunns-
aktør, investor, långiver, tilrettelegger og leverandør av
finansielle tjenester. Vi vil arbeide med å forsterke po-
sitiv påvirkning og redusere negativ påvirkning innen-
for disse målene.
Våre hovedmål
Våre delmål
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Våre forpliktelser
Bærekraft og samfunnsansvar

Mål : Anstendig arbeid
og økonomisk vekst
Som regional sparebank og det største finan-
sielle miljøet mellom Bergen og Trondheim er
Sparebanken Møre en viktig kilde for finansiell
informasjon og finansielle tjenester for både
mennesker og næringsliv på Nordvestlandet. Vi
jobber målrettet med entreprenørskap og inn-
ovasjon for å styrke verdiskapingen og syssel-
setting i området vårt, og bidrar inn mot aktivi-
teter som styrker dette.
Mål : Innovasjon og
infrastruktur
For at Nordvestlandet skal være en attraktiv
region også fremover, er det viktig at vi jobber
aktivt med å bygge solid infrastruktur, fremme
inkluderende og bærekraftig industrialisering
og bidra til innovasjon. Sparebanken Møre øn-
sker å være både en pådriver og støttespiller for
slike aktiviteter.
Mål : Bærekraftige
byer og samfunn
Helt siden starten i  har Sparebanken
Møre bidratt til å gjøre byer og lokalsamfunn
inkluderende, trygge, motstandsdyktige og
bærekraftige. Dette er sentralt for både livskva-
litet, innovasjonsevne, befolkningsutvikling og
verdiskaping. Samfunnet vårt trenger sterke lo-
kalmiljø for å utvikle seg, og Sparebanken Møre
skal være en støttespiller for lokalsamfunnet
også fremover.
Mål : Ansvarlig forbruk
og produksjon
For å kunne bidra til en bærekraftig regions-
utvikling, må både det offentlige, næringslivet
og enkeltmennesker endre sitt forbruk. Som
samfunn forbruker vi i dag mer enn det som er
miljømessig bærekraftig. Sparebanken Møre vil
bidra til å snu dette ved å øke kunnskap og be-
vissthet, stille krav og gi råd til kunder og leve-
randører, bidra til forskning på området og selv
gjøre grep i egen organisasjon.
Mål : Samarbeid for å
nå målene
For å lykkes med bærekraftsmålene trengs det
sterke og gode partnerskap. Myndigheter, næ-
ringslivet og lokalsamfunn må samarbeide for
å oppnå en bærekraftig utvikling. Sparebanken
Møre kan som en stor regional aktør utgjøre en
forskjell. Vi vil oppmuntre til samarbeid og bidra
til å knytte kunnskap og relasjoner på tvers av
fag og bransjer gjennom å skape og støtte ulike
møteplasser.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Våre forpliktelser
Bærekraft og samfunnsansvar

Finans Norge - «Veikart for grønn konkurransekraft i
finansnæringen»
Finans Norge har utviklet et Veikart for grønn konkur-
ransekraft i finansnæringen. Dette uttrykker følgende
visjon:
«Finansnæringen i  er lønnsom og bærekraftig.
Vi finansierer, forvalter og forsikrer med kunnskap om
klima. Slik skaper vi verdier og bidrar til grønn konkur-
ransekraft».
Sparebanken Møre støtter opp om veikartet, og vil
bidra i arbeidet for å nå både nasjonale og globale
bære kraftsmål.
Finans Norge har også arbeids- og referansegrup-
per relatert til bærekraft og klimarisiko. Sparebanken
Møre har vært delaktig i disse gjennom .
EUs handlingsplan for bærekraftig finans
EU har utarbeidet en handlingsplan for bærekraf-
tig finans, der EUs taksonomi er et av  virkemidler.
For å bidra til målet om «net zero» klimautslipp innen
, vil Sparebanken Møre tilpasse seg og følge opp
forventninger og krav som følge av dette overfor våre
interessenter. Vi vil også ta rollen som pådriver i vårt
nedslagsfelt.
EUs handlingsplan for bærekraftig finans gjenspeiler
at finanssektorens rolle i utviklingen av samfunnet
vil endres for å støtte agendaen for global bærekraft.
Sparebanken Møre kan og vil være en viktig aktør når
det gjelder å støtte og legge til rette for en bærekraftig
utvikling av samfunnet. Dette innebærer innarbeidel-
se av klima- og miljøhensyn så vel som sosiale hensyn,
respekt for menneskerettigheter og økonomisk ansvar
i forretningsaktiviteter.
FNs prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet (PRB)
FNs miljøprogram (UNEP) har et partnerskap med
finanssektoren kalt United Nations Environment
Programme – Finance Initiative (UNEP FI). Program-
met består av  prinsipper, som har som mål å gjøre
banknæringen i stand til å ta en lederrolle i å nå bære-
kraftsmålene og oppfylle Parisavtalen.
Sparebanken Møre sluttet seg til UNEP FIs «Princi-
ples for Responsible Banking» i oktober . Dette
innebærer en forpliktelse til å implementere og gjen-
nomføre tiltak som støtter opp om de seks prinsippe-
ne frem til utgangen av . Banken publiserte sin
første selvevalueringsrapport i april , og rappor-
ten ble gjennomgått av uavhengig tredjepart. Rappor-
tering vil fra og med regnskapsåret  gjennomfø-
res i sammenheng med årlig bærekraftsrapportering i
årsrapporten.
UN Guidelines for Business and Human Rights/
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
Retningslinjene handler om hvilket ansvar nærings-
livsaktører forventes å påta seg for mennesker, sam-
funn og miljø som påvirkes av virksomheten. Regjerin-
gen forventer at alle norske selskaper forholder seg til
og etterlever FNs veiledende prinsipper for næringsliv
og menneskerettigheter (UN Guiding Principles on
Business and Human Rights – UNGP) og OECDs ret-
ningslinjer for flernasjonale selskaper. Sparebanken
Møre jobber for å etterleve retningslinjene, blant an-
net gjennom bankens Retningslinjer for Etikk og Sam-
funnsansvar.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Strategiske mål
Bærekraft og samfunnsansvar

Strategiske mål
Basert på bankens målsetting om å være en pådriver for
bærekraftig utvikling, FNs bærekraftsmål 8, 9, 11, 12 og 17 og
avdekte vesentlige temaer, har Sparebanken Møre følgende
strategiske mål for strategiperioden:
Oss selv:
• Vi skal redusere egne klimautslipp (CO
) med
minst  prosent for perioden  til .
• Vi skal bli klimakompensert i løpet av , i
tråd med FNs initiativ Climate Neutral Now.
• Vi skal fremme likestilling og mangfold. Spare-
banken Møre har en langsiktig ambisjon om
minst % av hvert kjønn på alle nivå i banken.
• Bærekraft er en integrert del av alle
innovasjons- og utviklingsprosesser.
• Vi vektlegger åpenhet og transparens i vår
kommunikasjon.
Kunder og leverandører:
• Vi tilbyr personmarked og næringslivskunder et utvalg av
bærekraftige produkter og tjenester.
• Ansatte har kompetanse til å gi kundene råd om
bærekraftige valg som bidrar til omstilling og mulige nye
forretningsmuligheter.
• For næringslivskunder med kreditteksponering over en gitt
terskelgrense skal det minimum årlig gjennomføres ESG-
vurdering. Utvikling måles årlig.
• Vi skal utstede grønne obligasjonslån.
• Våre leverandører skal periodisk levere ESG-leverandørerklæring.
Samfunnet:
• Bærekraft skal være et fast
vurderingskriterium ved tildeling av
samfunnsutbytte.
• Bærekraft inngår som eget punkt i alle
sponsoravtaler.
• Vi tar initiativ til og støtter gode
bærekraftsprosjekter på Nordvestlandet
• Vi bidrar aktivt til å redusere økonomisk
kriminalitet, hvitvasking og korrupsjon.
De strategiske målene dekker områder innenfor både miljø (Environmental), samfunn (Social) og styringsmes-
sige forhold (Governance). Årlig etableres nye delmål som skal bidra til at banken når de strategiske målene.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

Vesentlige temaer
Som følge av gjennomført vesentlighetsanalyse, våre valgte
bærekraftsmål og langsiktige strategi er det definert 10 temaer
som er særlig viktige for både banken og interessentene våre.
I dette kapittelet presenteres temaene nærmere i henhold til
GRI-standarden.
De mest vesentlige temaene er:
Økonomiske resultater
Bidrag til næringsutvikling
Støttespiller for lokalsamfunnet
Åpen og etisk forretningsførsel
Ansvarlig utlånspraksis
Likestilling og mangfold
Kompetanse og omstilling
Forebygge økonomisk kriminalitet og korrupsjon
Krav til leverandører
Klima og miljø
I beskrivelsene av de ulike temaene finnes informasjon om:
• Hvorfor temaet er viktig
• Gjennomførte tiltak i 
• Planlagte tiltak fremover
• Måling og evaluering
• Ansvarlig enhet
• Viktigste styrende dokumenter
• GRI-indikatorer
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

Økonomiske resultater
Gode økonomiske prestasjoner er en forutsetning for bankens
eksistens, og avgjørende for at vi skal kunne legge til rette for
verdiskaping i området vårt. Temaet er derfor svært viktig både
for banken og interessentene våre.
Vi har eiere som forventer en avkastning på investe-
ringene sine, og vi har långivere som låner oss pen-
ger basert på bankens lønnsomhet og soliditet. Vi
har videre kunder som ønsker konkurransedyktige
betingelser, samtidig som våre ansatte er opptatt
av en god og trygg arbeidsgiver. Gode økonomiske
prestasjoner er også viktig for at vi skal kunne støtte
samfunnet rundt oss gjennom bankens samfunnsen-
gasjement.
De økonomiske målsettingene for strategiperioden
- er en egenkapitalavkastning som overstiger
 prosent, og en kostnadsandel i prosent av inntekter
som er lavere enn  prosent. Målet er også et lavere
tapsnivå enn gjennomsnittet blant norske banker.
Det finnes detaljert informasjon om temaet «Økono-
miske resultater» i bankens årsrapport, se henvisnin-
ger i GRI-indeks.
Bidrag til næringsutvikling
Utvikling av næringslivet på Nordvestlandet er viktig både for
verdiskaping og sysselsetting, og det er viktig at dette skjer på
en bærekraftig måte som ivaretar regionens fremtid.
En sentral oppgave for banken er å bidra til å skape
nye bedrifter og arbeidsplasser, og derigjennom også
lokalsamfunn. Banken er en betydelig bidragsyter til
regional næringsutvikling og verdiskaping. Gjennom
både samfunnsengasjement (gründerprogram, støtte
til møteplasser og konseptet Næringsteft), og gjen-
nom ordinær utlånsvirksomhet, deltakelse i vekstga-
rantiordningen og ulike kompetansehevende tiltak
skal vi bidra til bærekraftsmål  om økonomisk vekst,
mål  om innovasjon og infrastruktur og mål  om
bærekraftige byer og lokalsamfunn.
Nordvestlandet har et konkurransedyktig næringsliv,
og mange av bedriftene er ledende innen sine bran-
sjer. Bankens næringslivsrådgivere er lokale, og har
spesialisert seg innenfor enkeltbransjer. Dette har vi
gjort for å forstå behov, og for å kunne være aktive
samtalepartnere i bedriftens utvikling. Samtidig øn-
sker banken å skape møteplasser der bedrifter innen-
for ulike bransjer og fagmiljøer møtes. Dette motiverer
og er utviklende for innovasjon og samarbeid.
Gjennomførte tiltak i 
Sparebanken Møre har ca.  aktive næringslivs-
kunder fordelt på  geografiske enheter og  forskjelli-
ge bransjer. I  har våre  rådgivere på næringsliv
invitert og hatt samtale med ca.  kunder. I tillegg
har vi egen kundeservice for næringsliv; Næringsba-
sen, som er i daglig dialog med kundene. Avdelingen
ble betydelig oppbemannet i  for å bidra med
hjelp til bedrifter i startfasen og i driftsfasen innen
blant annet betalingstjenester, forsikring, leasing og
finansiering.
Tett dialog med kundene har vært ekstra viktig også
gjennom , for å være en støttespiller for kunde-
ne knyttet til konsekvensene av covid-. Selv om vi i
større grad har fått treffe og besøke kunder gjennom
året, har mye av dialogen foregått digitalt og via tele-
fon. Vi har orientert kundene våre kontinuerlig om til-
tak og endringer i offentlige støtteordninger som følge
av pandemien, og det har vært viktig for oss å være
gode sparringspartnere for bedriftene i en uoversiktlig
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

situasjon. Vi har fulgt opp kundene våre gjennom en-
til-en samtaler, og samtidig bistått med informasjon
gjennom nyhetsbrev, artikler og via sbm.no.
Bærekraft skal være et sentralt tema i kundemøter.
Våre rådgivere stiller spørsmål til kundene i forbin-
delse med utarbeidelsen av ESG-analyse. For å bli en
pådriver og en aktiv diskusjonspartner trenger vi enda
mer kjennskap til de spesifikke bærekraftutfordringe-
ne og mulighetene i hver enkelt bransje. Verktøy og
kompetanseutvikling på dette området forsterkes i
.
Program for gründere
Næringsteft er en kompetansereise og konkurranse
i regi av Sparebanken Møre for gründere i tidlig fase
på Nordvestlandet. Totalt  gründerteam/bedrifter
har vært deltagere i programmet siden oppstarten i
. Dette har skapt nye arbeidsplasser gjennom
etablering av flere selskaper på Nordvestlandet. I
 startet gjennomføringen av den femte runden av
Næringsteft, hvor  ulike gründerteam er med. Gjen-
nom å gi disse entreprenørene tilgang til mentorer fra
akademia, offentlig virkemiddelapparat, etablert næ-
ringsliv og investormiljø, gis de muligheter til å utvikle
seg med større kraft og fart enn de kanskje hadde hatt
mulighet til på egenhånd.
Programmet treffer på bærekraftsmål  om økono-
misk vekst, og bærekraftsmål  om innovasjon og in-
frastruktur. I tillegg legges det opp til å bygge nettverk
og samarbeid på tvers av bedriftene i tråd med bæ-
rekraftsmål  om samarbeid. Gjennomgående skal
bærekraft være en integrert del av forretningsideen til
bedriftene som er med i Næringsteft.
Møteplasser
Næringsrelaterte møteplasser, er viktig for å inspire-
re til innovasjon, samarbeid og bærekraftig omstilling.
Møteplasser blir svært relevante når de spisses inn
mot enkeltbransjer. Sparebanken Møre har gjennom
 bidratt til blant annet Midsundkonferansen – Fis-
keri, The Next Wave - Marine næringer, IDC - Industri-
design konferanse, Byggebørsen - Eiendom, Bygg og
Anlegg, Nordmørskonferansen, Damene Først, Kvin-
ner Midt i og nettverket U. I  har flere av disse
hatt et spesielt fokus på hvordan bransjene påvirkes
av bærekraft, og hvordan omstilling kan skje fremover.
Til tross for flere gode møteplasser, har pandemien ført
til lavere aktivitet på dette området i  enn tidlige-
re år. Det har i perioden vært vanskelig å samle mange
mennesker til fysiske konferanser, og kompetansehe-
vende program har blitt utsatt eller gjennomført digi-
talt. Et av programmene som vi hadde ambisjoner om
å starte opp i  var investor/gründerprogrammet
Angel Challenge, men dette ble ikke igangsatt som
følge av pandemien og usikkerheten.
Samarbeid
I  har vi samarbeidet med klyngeprogrammet
NCE Blue Legasea om tre delprosjekter som bidrar til
utviklingen av den marine/biomarine næringen, bære-
kraftig utvikling, økt verdiskaping og næringsrelaterte
møteplasser.
Det ble gjennomført flere workshops i  sammen
med klyngen der tema var å utvikle en «verktøykasse
for bærekraft» for den marine og biomarine industrien
i Møre og Romsdal.
Prosjektet Medvind er et samarbeid mellom Brisk
Kompetansesenter, AaFK og banken. Prosjektet har
som mål å få ungdom som trenger hjelp ut i arbeid.
Ungdom som står utenfor får en arbeidsplass i AaFK,
med faglig oppfølging gjennom Brisk Kompetanse-
senter. I  har  ungdommer vært med i program-
met. Av de  har  personer nå fått seg arbeid og 
har gått over i arbeidstreningstilbud.
Å skaffe tilstrekkelig og riktig kompetanse innen de
maritime næringene er en utfordring. I  har ban-
ken inngått et samarbeid med MAFOSS (Maritim
Forening for Søre Sunnmøre). Hovedformålet med
prosjektet er å sikre og utvikle viktig kompetanse
innenfor de maritime næringene.
Økt og utvidet samarbeid med næringsforeningene i
fylket har også resultert i bransjerelaterte aktiviteter.
Sparebanken Møre engasjerer seg også i foreningenes
styrer.
Innovasjon Norges Vekstgarantiordning
Innovasjon Norge har siden  testet vekstgaran-
tiordningen i samarbeid med utvalgte banker. Spare-
banken Møre ble tatt opp i programmet i , og fikk
da en ramme på  mill. kroner som var øremerket ka-
pital til vekstbedrifter i tidlig fase på Nordvestlandet.
Sparebanken Møre fikk i  økt bevilgningen med
 mill. kroner for perioden -.  bedrif-
ter har fått innvilget lån i Sparebanken Møre gjennom
vekstgarantiordningen siden .
Planlagte tiltak
Vi fortsetter med programmet Næringsteft, og femte
runde avsluttes i mars . Da annonseres de tre fi-
nalistene og vinneren av  million kroner. Frem til da er
 gründerteam med på kompetansereisen. Ny runde
av Næringsteft planlegges med oppstart høsten .
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

I  vil banken lansere en bærekraftsportal for be-
drifter på bankens nettside sbm.no. Dette er et prak-
tisk verktøy hvor bedrifter kan arbeide med bærekraft.
I portalen, som er inndelt i bransjer, vil bedriften få inn-
sikt i mål bransjene har satt seg, nyttige tiltak, henvis-
ninger til informasjon om sertifiseringer etc. Bedrifte-
ne kan arbeide med bærekraft via en bærekraftsguide
hvor de går gjennom stegene fra vesentlighetsanaly-
se, visjon og mål, handlingsplaner og måling, rappor-
tering og kommunikasjon. Vi vil også arbeide med å
videreutvikle portalen og oppdatere den i tråd med
endringer som skjer på området.
I tråd med bærekraftsmål  er bidrag til møteplasser
og konferanser viktig for utviklingen av regionen, og
for kompetansedeling og nettverksbygging både inn-
ad og på tvers av bransjene. Støtte og samarbeid om
disse konferansene er viktig og planlegges gjennom-
ført i .
Det planlegges flere ulike konferanser med fokus på
bærekraft første halvår . Konferansene vil ar-
rangeres i samarbeid med partnere innenfor energi,
finans, akademia og kommuner og ta utgangspunkt i
hvordan bedrifter kan arbeide med bærekraft i praksis.
Samarbeidet med klyngeprogrammet NCE Blue Le-
gasea videreføres i , et klyngeprogram som er
tilrettelagt for å drive en bærekraftig utvikling av ma-
rine produkter i Norge. Programmet jobber mot bære-
kraftsmål , , , ,  og .
Det sterke og gode samarbeidet med næringsforenin-
gene videreføres og utvides til å inkludere flere felles
aktiviteter. Blant annet gjennomføres det et felles ar-
rangement i Oslo som et samarbeid mellom alle tre
næringsforeningen for å synliggjøre næringslivet på
Nordvestlandet og bidra til å rekruttere nye medar-
beidere. Sparebanken Møre er hovedpartner for dette
arrangementet.
Vekstgarantiordningen viser seg å være et godt tilbud
og treffer vekstbedriftene godt. Vi har ambisjoner om
å videreføre denne ordningen i samarbeid med Inno-
vasjon Norge for en ny periode.
Måling og evaluering
Vi opplever god interesse og deltagelse på arrange-
mentene våre. I tillegg gjør vi alltid evalueringer og
tar med oss de tilbakemeldinger vi får fra deltagere
og samarbeidspartnere i det videre arbeidet. Vårt mål
med aktivitetene er at de skal bidra til næringsutvik-
ling i regionen. Økt kunnskap om bærekraft, innova-
sjon og omstillingsevne har derfor vært viktige ele-
ment i dette arbeidet.
Når det gelder Næringsteft spesielt, evalueres og jus-
teres innholdet etter hver sesong gjennom spørreun-
dersøkelser og workshoper med deltakere, mentorer
og andre bidragsytere. En kartlegging av semifinalis-
tene fra de tre første årene viser at  av  bedrifter
fremdeles er i drift våren .
Ansvarlig enhet
Divisjon Næringslivsmarked og seksjon Kommunika-
sjon og Konsernstøtte, avd. Kommunikasjon og Sam-
funnsansvar.
Styrende dokumenter
• Møre  (konsernstrategi)
• Retningslinjer for bruk av samfunnsutbytte
• Kredittrisikostrategi
GRI indikatorer
-, -, -, SBM-N, SBM-N
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

Støttespiller for lokalsamfunnet
Sparebanken Møre har engasjert seg sterkt i arbeidet med å
bygge attraktive og bærekraftige lokalsamfunn gjennom en
årrekke. I tillegg til bankens sponsoravtaler med et hundretalls
klubber i regionen, yter Sparebanken Møre støtte til små og store
prosjekter i regionen gjennom tildeling av samfunnsutbytte.
Det er bankens eierstruktur som gjør utdelingen av
samfunnsutbytte mulig. Sparebanken Møre har to
grupper av eiere; egenkapitalbeviseiere og lokalsam-
funnet, og bankens utbyttepolitikk legger til grunn at
gruppene skal likebehandles. Ettersom lokalsamfun-
nene i Møre og Romsdal eier ca.  prosent av Spa-
rebanken Møre, fases halvparten av bankens utdelte
overskudd tilbake til regionen gjennom samfunnsut-
bytte til allmennyttige formål. Som følge av dette er
banken en betydelig bidragsyter til gode tiltak innen
kultur, idrett, nærmiljø, infrastruktur, kompetanse og
næringsutvikling på Nordvestlandet. Banken har valgt
å dele samfunnsutbyttet inn i konseptene TEFT-mid-
ler, TEFT-stipend og Næringsteft.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

Gjennomførte
tiltak i 
Sponsorområdet
Sparebanken Møre er en stor sponsor på Nordvestlan-
det, og vi har avtaler med rundt  store og små sam-
arbeidspartnere innen idrett og kultur i nedslagsfeltet
vårt. Alle nye sponsoravtaler som er inngått har et eget
avsnitt som omhandler bærekraft der vi vektlegger
bærekraftig økonomistyring, tiltak for likestilling og
mangfold og reduksjon av klima- og miljøutslipp i vår
oppfølging. Vi opplever at det er forskjeller på kompe-
tanse og engasjement knyttet til området, spesielt i
en tid der flertallet har hatt utfordringer som følge av
covid.
TEFT-midler
Lag og organisasjoner i Møre og Romsdal kan søke om
TEFT-midler til allmennyttige formål. Banken mottar
årlig rundt  søknader om støtte til gode formål i
vår region. Banken er gjennom dette en viktig støtte-
spiller for utviklingen av bærekraftige lokalsamfunn i
tråd med bærekraftsmål . I tillegg omhandler man-
ge av prosjektene tiltak relatert til god helse og livs-
kvalitet, like muligheter, god utdanning, mindre ulikhet
og utenforskap.
Søknadene favner bredt, og det søkes blant annet om
støtte til nærmiljøtiltak som bygging og utbedring av
turstier, bygging av gapahuker og andre trivselsska-
pende tiltak knyttet til turmål i regionen. Idrettslagene
søker om støtte til vedlikehold og nybygg av anlegg og
utstyr, samt om støtte til gjennomføring av arrange-
ment. Kulturorganisasjoner søker i stor grad om støtte
til gjennomføring av arrangement og til innkjøp av in-
strument, kostymer og tilsvarende. Banken har tidlige-
re støttet organisasjoner som driver med ulike former
for hjelpearbeid innad i fylket, og banken har forma-
lisert flere slike større samarbeid med mellom annet
Kirkens Bymisjon, Røde Kors Hjelpekorps og Kirkens
SOS. Dette gjorde vi for å hjelpe de som faller utenfor,
samt støtte de som setter fokus på psykisk helse og
utenforskap.
I  ble det inngått flere større bærekraftsprosjekt
som vil pågå også fremover, og som derfor også nev-
nes i rapporten for .
Eksempler på
bærekraftsprosjekter som
Sparebanken Møre er involvert i:
Prosjektstøtte til humanitære organisasjoner som
jobber i regionen
Frelsesarmeens Varmestue, Kirkens SOS, Landsfore-
ningen for Pårørende innen Psykisk helse, Funksjons-
hemmede Barns Familieforening, Ålesund Kommunes
satsing på tilrettelagt e-sport, Suppebilen, Sykehus-
klovnene, ulike hjelpegrupper, Lokallag av Røde Kors
hjelpekorps og lignende organisasjoner.
Reduksjon av svinn av gummigranulat fra
kunstgressbaner
I  kom det nye regelverk for kunstgressbaner som
skal forhindre at gummigranulat forsvinner fra kunst-
gressbanene og havner i naturen. Sparebanken Møre
støtter inntil  prosent av kostnadene til gjennom-
føring av nødvendige tiltak for kunstgressbaner eid av
klubber som banken har samarbeidsavtale med. Dette
prosjektet vil bli videreført i . Banken gir også støt-
te til miljøvennlig sanering av gamle kunstgressbaner.
Prosjektene gjennomføres i samarbeid med Sunnmøre
Fotballkrets og Nordmøre og Romsdal Fotballkrets som
står for kvalitetssikring og oppfølging av tiltakene.
Bærekraftsmåling av kommuner med programmet
USSC
Gjennom  ble alle kommuner i Møre og Roms-
dal målt på en rekke bærekraftsindikatorer i tråd med
FN-programmet for smart og bærekraftig regions-
utvikling (United for Smart and Sustainable Cities -
USSC). Dette er første fylket i Norge der alle kommu-
nene får en slik kartlegging, som bidrar til et godt bilde
av hvilke bærekraftsutfordringer- og muligheter som
finnes i regionen. Den endelige rapporten for målingen
av Møre og Romsdal fylke ble offentliggjort i mai .
Med innsikt og kunnskap er det lettere å prioritere til-
tak som er riktige for å ta tak i de utfordringene som
ble avdekket. Sparebanken Møre støttet tiltaket øko-
nomisk slik at alle kommuner kunne delta.
Jakta på bærekraftsmetoden
«Jakta på bærekraftsmetoden» er et prosjekt i for-
lengelse av samarbeidet med FNs framtidslab og KPI-
målingene av kommunene i Møre og Romsdal. Spare-
banken Møre har bidratt både økonomisk og med
faglige ressurser til dette pilotprosjektet som ble gjen-
nomført i Møre og Romsdal. Målet var å øke samhand-
lingen mellom det offentlige, akademia og næringsli-
vet for å få fart på bærekraftig utvikling. Prosjektet har
hatt spesielt fokus på sirkulær økonomi, utjevning av
forskjeller og behandling av avfall, og flere av prosjek-
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

tene er nå over i en ny fase for realisering. Metoden
kan bli aktuell også for næringslivet i landet for øvrig,
og gjøres tilgjengelig gjennom programmet til USSC.
Sparebanken Møre er partner for FN Futurelab
Ålesund
Laben er etablert i Ålesund, og er den andre fram-
tidslaben for utvikling av bærekraftige byer og lo-
kalsamfunn i tråd med FN-programmet for smart og
bærekraftig regionsutvikling (United for Smart and
Sustainable Cities - USSC). Den første laben er eta-
blert i Wien. FN Futurelab Ålesund har partnere fra en
rekke ulike bransjer, og fra ulike deler av Norge. Målet
er at laben skal fungere som et økosystem for grønn
omstilling. Sparebanken Møre sitter i Framtidsrådet
sammen med  andre partnere, og har engasjert seg
i flere prosjekter i samarbeid med andre partnere i
laben.
Et løft for kvinnefotballen i fylket
Gjennom dialog og samarbeid med Sunnmøre Fotball-
krets, Nordmøre og Romsdal Fotballkrets, Molde FK og
AaFK Fortuna, har Sparebanken Møre vært en viktig
samtalepartner og premissgiver for kvinnefotballen i
fylket. For perioden - bidrog vi med  milli-
oner kroner til denne satsingen, og det er gjennomført
tiltak både i krets, breddeklubber og toppklubber. Til-
taket skal bidra til å utligne forskjeller, og treffer blant
annet på bærekraftsmål  om likestilling og mål  om
mindre ulikhet.
Samarbeid med akademia og
forskning
TEFT-lab
TEFT-lab er et forskningssamarbeid med NTNU i Åle-
sund, og et knutepunkt for forskning og utvikling innen
tjenesteinnovasjon, entreprenørskap, finans og teknolo-
gi. Her utforsker vi mulighetene det teknologiske skiftet
byr på, og deltar aktivt i utdanning, forskning, nyskaping
og formidling i skjæringspunktet økonomi og teknolo-
gi. I TEFT-lab er det samlet  PHD kandidater, hvorav
næringstipendiat fra Sparebanken Møre. I tillegg er 
forskere ved NTNU knyttet til forskningsmiljøet i TEFT-
lab. Sommeren  gjennomførte vi summer internship
i samarbeid med NTNU i Ålesund med fire ulike prosjek-
ter, der et av prosjektene omhandlet å lage en bære-
kraftsportal for bedrifter. Totalt var det  studenter in-
volvert i de ulike prosjektene.
Støtte til forskningsprosjekter ved NTNU
Sparebanken Møre har for perioden - støt-
tet to forskningsprosjekter ved NTNU Ålesund relatert
til klimaendringer i havet. Det første prosjektet benyt-
ter «big data» og maskinlæring til å modellere plast i
havet i Møre og Romsdal, mens det andre prosjektet,
«Mikrofisk», har et tredelt mål. Forskning på miljøgifter
og mikroplast i fisk er det ene, mens åpning av univer-
sitetet mot barn og unge og formidling av kunnskap
til disse gjennom aktiv deltagelse i et reelt forsknings-
Næringsteft kick off i Molde høsten 2021
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

prosjekt er det andre. I tillegg skal man utforske hvilke
rådata barn og unge kan samle for analyser av miljø-
gifter og mikroplast i fisk.
Undervisning i personlig økonomi og
entreprenørskap
Som hovedsamarbeidspartner for Ungt Entreprenør-
skap Møre og Romsdal bidrar vi til økt kompetanse
innen personlig økonomi for elever både i grunnskolen
og på videregående skole. Hvert skoleår får nærmere
 elever opplæring gjennom programmene Øko-
nomi og Karrierevalg og Sjef i eget liv. Rundt  auto-
riserte finansielle rådgivere bidrar med undervisning i
skolene. Som følge av covid- har det vært krevende
å gjennomføre programmene gjennom , og flere
gjennomføringer har blitt avlyst eller utsatt mens an-
dre har blitt gjennomført digitalt. Sparebanken Møre
er også med som veileder og jury knyttet til entrepre-
nørskapsprogrammene til Ungt Entreprenørskap.
Øke interessen for realfag
Gjennom støtte til etablering av Newtonrom og flere
skaper-verksteder, samt First Lego League - verdens
største teknologiturnering for barn, ønsker vi også å
bidra til læreglede og kompetanse knyttet til realfag.
Vi er i tillegg jevnlig ute i skolene med foredrag om
både samfunnsøkonomi og makroøkonomi.
Næringsteft
Næringsteft er en kompetansereise og konkurranse
for gründere, med mål om å bidra til et større mangfold
av gründere og vekstbedrifter i regionen. I  er 
gründerteam med. Se ellers utdypende informasjon
om Næringsteft i temaavsnittet «Bidrag til næringsut-
vikling».
TEFT-stipend
Unge talenter er gode forbilder, og gjennom TEFT-sti-
pendet gir vi ungdommer muligheten til å satse videre
på sitt talent innen kategoriene idrett, kultur og åpen
klasse. Stipendene var i  på   kroner, og 
ungdommer fikk tildelt totalt . kroner. Vi opp-
lever at stipendet har stor betydning for mottakernes
utvikling, og vi har tett dialog med blant annet fotball-,
friidretts- og skikretsene i fylket i juryarbeidet. Mot-
takerne selv uttrykker stor glede av å bli sett, og for-
midler at dette gir motivasjon til videre arbeid utover
stipendet. Siden starten i  har mer enn  lokale
talenter mottatt TEFT-stipend. Eksempler på tidligere
mottakere er Sigrid Raabe, Karsten Warholm og Se-
bastian Foss Solevåg for å nevne noen.
Planlagte tiltak
Sparebanken Møre planlegger å videreføre en rekke av
tiltakene som er nevnt over, og vurderer også fortlø-
pende nye tiltak som er direkte relatert til prioriterte
bærekraftsmål. Vi vektlegger også prosjekter der flere
aktører jobber sammen for å nå målene.
Et konkret prosjekt for  er å bidra til å øke kompe-
tansen på bærekraftsområdet for lag/organisasjoner.
Dette vil gjøres i samarbeid med krets og forbund.
Vi vil også se nærmere på prosjekter og tiltak knyttet
til sosiale forhold i vår region, og samarbeide med pro-
fesjonelle aktører for langsiktige og varige resultater.
Ansvarlig enhet
Seksjon Kommunikasjon og Konsernstøtte ved avde-
ling Kommunikasjon og Samfunnsansvar har ansvar
for strategi, oppfølging og rapportering.
Måling og evaluering
Bærekraft er tema i møter med bankens sponsorater,
og det gjennomføres minst ett møte årlig.
For samfunnsutbytte gjennomføres det halvårlig rap-
portering til konsernledelse og styret. For samfunns-
utbytte har vi fordelt alle tildelinger i tråd med nye ka-
tegorier fra Sparebankforeningen.
Alle prosjekter som tildeles midler er gjenstand for
evaluering både underveis og i forkant av evt. forlen-
gelse av støtte. For de større prosjektene er det tett
dialog, og Sparebanken Møre er også selv delaktig i
flere av prosjektene.
Viktigste styrende dokumenter
• Møre  (konsernstrategi)
• Retningslinjer for bruk av samfunnsutbytte
• Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar
• Rutiner for sponsorarbeid
GRI indikator
-,-,-,-, SBM-L
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

Åpen og etisk forretningsførsel
Sparebanken Møres virksomhet er avhengig av tillit fra både
kunder, offentlige myndigheter og samfunnet for øvrig. Banken
jobber derfor systematisk og målrettet for å sikre dette gjennom
høy etisk standard, og åpenhet rundt intensjoner, standpunkt,
aktiviteter og fremtidsutsikter.
Sparebanken Møre skal utvise profesjonalitet og dyk-
tighet i alle ledd. Det gjelder både for konsernets for-
retningsdrift og for handlemåten til hver enkelt. Alle
medarbeidere og tillitsvalgte skal opptre med aktsom-
het, redelighet og saklighet, og avstå fra handlinger
som kan svekke tilliten til konsernet. Ledere og tillits-
valgte har et særlig ansvar og skal fremstå som gode
eksempler for andre.
Gjennomførte tiltak i 
Sparebanken Møre har forpliktet seg til å følge «God
skikk ved rådgivning og annen kundebehandling», en
bransjenorm forvaltet av FinAut. Alle ansatte i kunde-
posisjon har gjennomgått dette og det er et obligato-
risk kurs for nyansatte, og brukes også i opplærings-
og kontrolløyemed. Bankens Retningslinjer for etikk
og samfunnsansvar gir føringer for hvordan bankens
medarbeidere skal opptre og håndtere forhold knyttet
til etiske vurderinger, menneskerettigheter, arbeids-
takerrettigheter, likestilling, sosiale forhold, det ytre
miljøet og bekjempelse av hvitvasking og korrupsjon.
Retningslinjene ble oppdatert i første kvartal , og
er gjennomgått for alle ansatte gjennom egne obliga-
toriske e-læringskurs.
Retningslinjer for identifisering og håndtering av in-
teressekonflikter har som formål å beskrive de orga-
nisatoriske og administrative prosedyrene for å iden-
tifisere, forhindre og håndtere interessekonflikter når
finansielle tjenester tilbys eller andre aktiviteter ut-
føres i Sparebanken Møre. Retningslinjene har vært
gjennomgått av alle ansatte gjennom egne obligato-
riske e-læringskurs.
Som børsnotert konsern, er det viktig for Sparebanken
Møre å sikre at markedsaktører får korrekt, tydelig, re-
levant og samtidig informasjon. I  er bærekrafts-
biblioteket på bankens nettside sbm.no utvidet og
oppdatert, på både norsk og engelsk. I mai fikk ban-
ken en ESG-rating . fra analyseselskapet Sustai-
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

nalytics. Dette er i nedre del av kategorien «Medium
Risk». Ratingen gir bankens fremmedkapitalinvestorer
et bedre informasjonsgrunnlag for sine investerings-
beslutninger.
Sparebanken Møre er også vurdert av The Governance
Group i deres analyse av bærekraftsrapporteringen til
de  største selskapene på Oslo Børs. Sparebanken
Møre fikk karakteren B for sin rapport i , et bety-
delig løft fra karakteren D i .
Sparebanken Møre er videre tilsluttet UNEP FI Prin-
ciples for Responsible Banking (PRB), som bidrar til
åpenhet gjennom jevnlig rapportering av status innen
forhold knyttet til ESG. Banken publiserte sin første
PRB selvevaluering i april . Det ble på høsten
gjennomført et møte med representant for UNEP FI
der banken fikk god tilbakemelding og nyttige innspill
til det videre arbeidet.
Planlagte tiltak
I  skal banken jobbe med videreutvikling av ban-
kens rapportering av bærekraft og samfunnsansvar.
Gjennom dialog med parter som Sustainalytics, UNEP
FI, the Governance Group, Energiråd, BDO og KPMG
har vi fått gode innspill på vårt arbeid som danner
grunnlag for hvordan banken kan forbedre sin rappor-
tering ytterligere.
En ytterligere oppdatering av bærekraft og ESG-for-
hold i relevante arbeidsdokumenter, retningslinjer og
policydokumenter vil fortsette utover  som ledd
i dette arbeidet.
Det jobbes med å ferdigstille vår første påvirknings-
analyse og dette arbeidet vil ferdigstilt innen utgan-
gen av mars . Banken vil i første halvdel av 
gjennomføre en ny vesentlighetsanalyse og starte ar-
beidet med å tilpasse seg rapportering til ny GRI-stan-
dard. Banken vil også rapportere i henhold til kravene i
Miljøfyrtårn ved neste årsrapport.
Måling og evaluering
Det gjennomføres jevnlig kompetanseoppdateringer
innen bankens ulike retningslinjer for alle ansatte i
Sparebanken Møre.
For alle finansielle rådgivere innen personmarked, næ-
ringsliv og kundeservice som skal gjennom autorisa-
sjonsordningen, er etikk også en del av den årlige og
obligatoriske oppdateringen.
Ansvarlig enhet
Kravet om åpen og etisk forretningsførsel gjelder for
alle ansatte i Sparebanken Møre. Seksjon Organisa-
sjonsutvikling har ansvar for dokumentet «Retnings-
linjer for etikk og samfunnsansvar i Sparebanken
Møre».
Viktigste styrende dokumenter
• Konsernstrategi Møre 
• Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar
• Retningslinjer for identifisering og håndtering av
interessekonflikter
• Retningslinjer for rapportering av finansiell og
annen investorinformasjon
• Rutine for intern varsling
• Overordnet bærekraftsstrategi
GRI indikatorer
-, -, -, -, -, -
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

Ansvarlig utlånspraksis
Å gi lån til personkunder og næringslivskunder er bankens
kjernevirksomhet. Vår langsiktige lønnsomhet er avhengig
av at våre kunder tar ansvarlige valg. Som långiver har vi
påvirkningskraft til å bidra til bærekraftige initiativer og løsninger.
ESG-vurderinger i dette arbeidet vil også være viktig fra et
risikostyringsperspektiv.
Bankens kredittrisikostrategi vektlegger at kundens
kredittverdighet skal sees i et langsiktig perspektiv.
Sparebanken Møre skal fremstå med høy etisk stan-
dard, og skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder
eller bransjer som har et tvilsomt renommé. Spareban-
ken Møre er åpen for alle typer kunder innenfor definerte
markedsområder, og vil ikke diskriminere kunder basert
på alder, kjønn, nasjonalitet, religion eller sivil status.
Flere bedrifter som banken har utlån til, driver virksom-
het som vil ha påvirkning på miljøet. Gjennom kreditt-
givningen har banken indirekte påvirkningsmuligheter
på det ytre miljøet. I henhold til bankens kredittpolicy
skal det ikke ytes finansiering til kunder:
• med virksomhet innen tobakk, pornografi og
kontroversielle våpen
• med vesentlig virksomhet rettet mot utvinning
av energi fra fossilt brensel; kull, olje, naturgass,
oljeskifer og tjæresand
• med vesentlig del av virksomheten og inntekten
knyttet til kryptovaluta
• vi har grunn til å tro ikke følger bankens
retningslinjer for etikk og samfunnsansvar eller som
på andre måter driver virksomhet som strider med
allmennhetens oppfatning av god etisk atferd
• har opptrådt uredelig overfor banken eller det er
kjent at har opptrådt uredelig overfor andre aktører
eller hvor det er kjent at selskapet eller eiere har
vært involvert i kriminell virksomhet
• som driver i strid med offentlige lover, forskrifter og
pålagte miljøkrav
Gjennomførte tiltak i 2021
Næringsliv
Sparebanken Møre har en utlånsportefølje som forde-
les ca.  prosent til personkunder og  prosent til
næringslivsmarkedet. Næringslivsporteføljen er bredt
differensiert innenfor næringene handel/tjenestey-
tende, industri, marin, eiendom og offshore/supply.
Selv om næringslivsporteføljen kun utgjør  prosent
av bankens totale utlånsportefølje, er det mot næ-
ringslivskundene banken vil ha størst påvirkningskraft
mht. bærekraft/ESG.
Det er utarbeidet retningslinjer og krav til ESG-vurde-
ringer i forbindelse med kredittgivning på nærings-
liv. Følgende konkrete tiltak er gjennomført i kreditt-
prosessen:
• Det er utviklet et eget analyseverktøy som skal
bidra til å kartlegge bankens kunder mht. ESG.
Analyseverktøyet består av en rekke spørsmål
innenfor de tre ESG-dimensjonene hvor kundene
basert på analysen scores som lav, moderat
eller høy risiko mht. ESG. Vurderingen skal
gjennomføres i tett dialog med kundene. Selv
om alle dimensjonene er inkludert, er likevel
hovedvekten av vurderingene rettet mot klima- og
miljø. Analyser og vurderinger skal dokumenteres
og inngå i beslutningsgrunnlaget ved innvilgelse
eller årlige engasjementsgjennomganger av
kredittengasjement. Det betyr at kundene
scores minimum årlig. Scoringene følges opp
og rapporteres på porteføljenivå i bankens
porteføljestyringssystem. På kunder med høy
ESG-risiko skal det etableres handlingsplan
med konkrete tiltak mot kunden slik at risikoen
reduseres på sikt.
• I tillegg til ovennevnte skal det i tilknytning til
kredittsak gjennomføres en skriftlig analyse mht.
klimarisiko (herunder fysisk og overgangsrisiko).
Her skal det drøftes hvordan kunden/bransjen
påvirkes av fysisk- og overgangsrisiko og hvordan
dette igjen påvirker bankens kredittrisiko. Videre
skal det drøftes hvordan kunden påvirker miljøet,
sett opp mot kundens drift og forretningsmodell.
For eksempel forurensing av grunn, vann, luft samt
bruk av ikke nedbrytbare materialer/emballasjer.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

Vurdering av eiere/styret skal også vurderes ut ifra et
bærekraftperspektiv, eksempelvis AHV, compliance,
transparens, likestilling, mangfold, sirkulær økonomi,
og etisk policy.
I forbindelse med nye retningslinjer og ESG-vurderin-
ger i kredittprosessen er det gjennomført omfattende
opplæringstiltak for næringslivsmiljøet i banken.
Det er også gjennomført TCFD-klimarisikorapporte-
ring. Det vises til egen rapportering på dette. Videre
er bankens bransjestrategier ytterligere spisset mht.
bærekraft og da spesielt klimarisiko.
Personmarked
I  har banken lansert grønne boliglån, grønne
billån samt grønne fond. Videre er det gjennomført et
betydelig kompetanseløft internt i  innenfor bæ-
rekraftsområdet. Blant annet er bærekraftig finans et
eget emne i autorisasjonsordningen. Alle rådgivere på
personmarked er autoriserte eller i et autoriserings-
løp. Alle må dermed gjennomføre en bærekraftmodul i
sine kunnskapsprøver og i kunnskapsoppdateringene
videre. Det er også gitt flere opplæringsmoduler i bæ-
rekraftrelaterte emner for alle ansatte. Flere av disse
har vært obligatoriske moduler.
Grønne lån kan innvilges til følgende formål
• Boliger med energiklasse A og B
• Kjøp av null-utslippsbiler (ikke hybrid)
Samlet volum for denne porteføljen var ved utgangen
av  ca  millioner kroner, som utgjør , pro-
sent av personmarkedsporteføljen. Dette anser vi na-
turlig siden tilbudet er nytt. Vi forventer en økt andel
grønne lån de neste årene.
Personmarked har som fokus at bærekraftkompetan-
sen skal komme kundene, samfunnet og banken til
gode ved å utøve god kunderådgivning og bærekraf-
tig engasjement. Banken jobber for at bærekraft skal
være en naturlig del av kundesamtalen. Vi skal gi kun-
dene gode råd som bidrar til at de kan ta gode og bæ-
rekraftige valg, om det gjelder oppgradering av bolig
eller plassering av midler.
Personmarked skal oppfordre til lokal handel, benyt-
te samfunnsutbytte på en smart og bærekraftig måte,
samt drive opplæring og ansvarliggjøring av kunder,
skoleelever og samfunnet rundt oss. Å sørge for at
kundene har god oversikt og kontroll med eget for-
bruk er også en viktig oppgave for banken.
Banken tilbyr også flere produkter og tjenester med
sosial profil for kundene.
• Studentlån (forbrukslån til studieformål med lavere
pris)
• Førstehjemslån
• Møre Ung boliglån (rimeligere boliglån for kunder
mellom - år)
Samlet tall for denne porteføljen var ved utgangen av
 tett under  milliarder kroner, ca.  prosent av
totalt utlån for personmarked.
I tillegg har kundene på personmarked egen personlig
rådgiver som årlig følger opp kunden med totalrådgiv-
ning. Våre rådgivere på personmarked er autorisert i
hele bredden, dvs. innenfor investering og sparing,
skadeforsikring, personforsikring og kreditt. For kun-
den betyr dette at en rådgiver kan bistå med et hel-
hetsperspektiv.
I  har vi utstedt vår første obligasjon på EUR 
millioner grønt Covered Bond i tråd med det grønne
obligasjonsrammeverket. Det grønne rammeverket
innbefatter både Sparebanken Møre og det heleide
datterselskapet Møre Boligkreditt AS. Midler under
det grønne rammeverket anvendes til å finansiere og/
eller refinansiere lån knyttet til energieffektive boliger
og næringsbygg, fornybar energi, samt lån til miljøef-
fektive og sirkulær økonomisk tilpassede produkter
og tjenester og prosesser innenfor havbruksnærin-
gen. Swedbank har bidratt i utarbeidelsen av ramme-
verket, Multiconsult har levert sin tekniske rapport og
rammeverket har en uavhengig vurdering av Sustai-
nalytics.
Situasjonen med covid- og nedstengingen av Norge
i mars  førte til at mange bedrifter og personmar-
kedskunder sto i en usikker situasjon. Deler av 
har også vært utfordrende for enkelte bransjer, mens
andre bransjer har klart seg godt gjennom pandemien.
I  har det ikke vært behov for strakstiltak tilsva-
rende som i , men vi har bistått enkelt kunder ved
behov.
Bankens bærekraftkomite har fortsatt sitt målrettede
arbeid i . Kredittmiljøet er representert ved kre-
dittsjef, leder for næringsliv stab og personmarked
stab.
Planlagte tiltak
Vi vil fortsatt ha fokus på opplæring og kompetanse-
heving for alle ansatte som jobber med kreditt i ban-
ken.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

Næringsliv
• Resultat fra ESG-score skal analyseres ytterligere
og flere og mer konkrete tiltak mot kundene skal
etableres (verktøykasse).
• Det skal også settes mer konkrete rammer og mål
for ESG-risiko i bankens kredittrisiko basert på bl.a.
ESG-score.
• Bankens næringslivsportefølje skal ytterligere
kartlegges mht. klimarisiko. Vi skal forstå mer og
helst kvantifisere den klimarisikoen som ligger i
porteføljen. Det jobbes med ulike tiltak for å forsøke
å kvantifisere denne risikoen.
• Utvikle bærekraftsansvarlige innenfor de ulike
bransjegruppene.
• Vi skal delta i prosjekt/brukergruppe ledet av
Finans Norge som skal utarbeide en anbefaling
for beregning av klimagassutslipp i utlåns- og
investeringsporteføljer.
• Det skal etableres grønne næringslivsprodukt og
tjenester.
Personmarked
• Vi skal videreutvikle rådgivernes kompetanse slik
at de kan gi god kunderådgivning og bærekraftig
engasjement. Bærekraft som en naturlig del av
kundesamtalen skal videreføres og forsterkes.
• Utvikle retningslinjer for bærekraft i
kredittprosessen (kvalitativ vurdering)
• Sette konkrete målsettinger for utvikling av
produkt-porteføljen
• Personmarked skal fortsatt oppfordre til lokal
handel, benytte samfunnsutbytte samt drive på
en smart og bærekraftig måte, drive opplæring
og ansvarliggjøring av kunder, skoleelever og
samfunnet rundt oss. Å sørge for at kundene har
god oversikt og en viktig kontroll med eget forbruk
vil også fortsatt være viktig oppgave for banken.
Måling og evaluering
I Sparebanken Møre er det fordelt kundeansvarlige på
 prosent av både person og næringslivskunder, og
disse skal følges opp av kundeansvarlig med samtale
minst en gang årlig. Øvrige kunder får hjelp og rådgiv-
ning ved behov gjennom bankens kontornett og kun-
deservice. I tillegg er det ekstra tett oppfølging av mer
risikoutsatte engasjementer.
Vi har i  også hatt tett oppfølging som følge av
covid-, for å bistå i den uavklarte situasjonen som
har vært. Dette har gitt oss god kunnskap om situasjo-
nen for både personmarked- og næringslivskundene
våre. Oppfølging vil fortsette utover .
Basert på ESG-score og det arbeidet som er gjort i
forbindelse med kredittprosessen på næringsliv, vil vi
i  gå mer i dybden på resultatene og se ytterlige-
re på hvilke tiltak som bør iverksettes på både kort og
lang sikt.
De vesentligste styringsdokumentene for ansvarlig ut-
lånspraksis er kredittrisikostrategi og kreditthåndbo-
ken. Kredittrisikostrategien revideres årlig. Målrammer
i strategien og status for kredittrisiko følges bl.a. opp
gjennom bankens månedlige risikorapporter. Kreditt-
håndboken oppdateres/revideres løpende.
Ansvarlig enhet
Seksjon Risikostyring og Compliance ved avdeling
kreditt
Viktigste styrende dokumenter
• Strategidokumentet Møre 
• Kredittrisikostrategi
• Kreditthåndboken
• Risikorapporter
GRI indikator
-, -, -, FS, FS
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

Likestilling og mangfold
Dette avsnittet om likestilling og mangfold og påfølgende
avsnitt om kompetanse og omstilling utgjør i fellesskap bankens
rapportering på aktivitets- og redegjørelsesplikten.
Med likestilling menes likeverd, like muligheter og like
rettigheter. Mangfold på arbeidsplassen innebærer at
vi gjenspeiler samfunnet vi er en del av.
Sparebanken Møre skal fremme likestilling og mang-
fold. I et internt perspektiv skal likestilling og mang-
fold være en integrert og naturlig del av vår personal-
politikk. Alle skal ha like muligheter og rettigheter, og
dette skal gjenspeiles i våre rutiner for arbeidsmiljø,
rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, tilrettelegging,
utvikling og forfremmelser. Et diversifisert arbeidsmi-
ljø bidrar til bedre beslutningsprosesser, økt innova-
sjon og bedre kundeopplevelser. I et eksternt perspek-
tiv skal vi påvirke gjennom å stille krav til leverandører,
kunder og samarbeidspartnere, i tråd med etablerte
retningslinjer på området.
Banken har nulltoleranse for alle former for diskrimi-
nering, inkludert verbal, fysisk og seksuell trakasse-
ring, diskriminering på bakgrunn av kjønn, graviditet,
foreldrepermisjon eller adopsjon, omsorgsoppgaver,
etnisitet, alder, språk, religion, livssyn, kjønnsidentitet,
kjønnsuttrykk, seksuell orientering eller fysisk funk-
sjonsevne.
Vi arbeider for å redusere forskjellene i andelen kvin-
nelige og mannlige ledere, og for å tette lønnsgapet
mellom kjønn i tråd med bærekraftsmål  knyttet til li-
kestilling mellom kjønnene. Gjennom en rekke tiltak og
goder arbeider vi for å fremme fysisk og psykisk helse
blant ansatte, i tråd med bærekraftsmål  om god hel-
se og livskvalitet. Videre forsøker vi å inkludere flere
grupper og hindre utenforskap via økt mangfoldsre-
kruttering, og tar et aktivt standpunkt for å bekjempe
rasisme basert på kjønn, alder, funksjonsevne, seksu-
ell identitet, religion og/eller etnisitet som treffer på
bærekraftsmål  om anstendig arbeid og økonomisk
vekst og mål  mindre ulikhet.
Av totalt  medarbeidere i banken ved utgangen av
 var det  kvinner (, prosent) og  menn
(, prosent). De påfølgende tabellene viser nøkkel-
informasjon for ansatte i Sparebanken Møre (ekskl.
Møremegling).
Tabellen under viser kjønnsfordeling per stillingsnivå, oppgitt i prosent (GRI  -):
Andel kjønn fordelt på stillingsnivå Kvinner Menn
Nivå 1 0,0 % 100,0 %
Nivå 2 33,3 % 66,7 %
Nivå 3 44,8 % 55,2 %
Nivå 4 48,9 % 51,1 %
Nivå 5 70,0 % 30,0 %
Nivå 6 50,0 % 50,0 %
Totalt 57,6 % 42,4 %
Andel i bankens styre 50,0 % 50,0 %
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

I  er dette alderssammensetning fordelt på stillingsnivå, oppgitt i % (GRI  -).
Under  -  og over
Nivå 1 0,0 % 0,0 % 0,3 %
Nivå 2 0,0 % 0,8 % 1,7 %
Nivå 3 0,0 % 4,5 % 11,5 %
Nivå 4 0,3 % 11,5 % 14,5 %
Nivå 5 2,5 % 21,3 % 20,7 %
Nivå 6 3,1 % 5,6 % 1,7 %
Totalt 5,9 % 43,7 % 50,4 %
Tabellen under viser kvinners lønn i prosent av menns ved  prosent stilling fordelt på stillingsnivå
(GRI  – ). For deltidsansatte er lønn estimert opp til fulltidsekvivalent.
Andel kvinner Kvinners lønn i % av menns (snitt ved % stilling)
Nivå 1 AD 0,0 % NA
Nivå 2 ADLG 33,3 % 89,2%
Nivå 3 44,8 % 97,5%
Nivå 4 48,9 % 91,2%
Nivå 5 70,0 % 91,8%
Nivå 6 50,0 % 88,4%
Totalt 57,6 % 84,3%*
*Kvinners lønn i prosent av menns (snitt ved 100% stilling) var til sammenligning 82,4 prosent i 2020.
Gjennomsnittslønn Andel kjønn NOK i snitt ved % stilling
Menn 42,1% 707.082
Kvinner 57,9% 596.816
Totalt 100,00 % 644.266
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

Sparebanken Møre skal legge til rette for uttak av lovfestede permisjoner og ønsker å fremme en jevnere forde-
ling av familie- og yrkesarbeidet blant foreldre. Tabellen under viser uttak av foreldrepermisjon i samlet antall
dagsverk og i prosent av eget kjønn (GRI -).
Uttak av
foreldrepermisjon
Samlet antall dagsverk I % av eget kjønn
Menn 450 1,07 %
Kvinner 3333 6,05 %
Totalt 3783 3,89 %
Sparebanken Møre skal gjennom systematisk HMS-arbeid, god ledelse og godt arbeidsmiljø bidra til lavt jobb-
relatert sykefravær. Vi har over tid hatt lavt legemeldt sykefravær som i  var på , prosent. Tabellen under
viser legemeldt sykefravær i samlet antall dagsverk og i prosent av eget kjønn.
Sykefravær Samlet antall dagsverk I % av eget kjønn
Menn 726 1,72 %
Kvinner 1824 3,31 %
Totalt 2550 2,62 %
Det ble rekruttert  nye medarbeidere til banken i  (GRI - a).
Nyansatte Under  -  og over
PM 2 13 1
NL 0 1 1
Seksjon 4 9 1
Totalt 6 23 3
Det var  medarbeidere som sluttet i banken i  (GRI - b).
Sluttet Under  -  og over
PM 2 5 5
NL 0 2 0
Seksjon 2 4 8
Totalt 4 11 13
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

Sparebanken Møre skal legge til rette for muligheten for redusert arbeidstid ved helsemessige, sosiale eller
velferdsmessige årsaker. I  hadde vi  av totalt  medarbeidere med redusert stilling. Det var også
midlertidig ansatte i banken. Tabellen under viser ansettelser fordelt på kontraktstype for banken og for Møre-
megling (GRI -).
Ansettelseskontrakt/ ansettelsestype Morbank Møremegling
Fast heltidsansatte 343 16
Fast deltidsansatte 30 1
Totalt fast ansatte (inkl. permisjoner og sykmeldte) 373 17
Midlertidig ansatte 8 2
Gjennomførte tiltak i 2021
I  ble det vedtatt egne «Retningslinjer for like-
stilling, mangfold og ikke-diskriminering». Retnings-
linjene har som formål å sikre at Sparebanken Møre
opererer i samsvar med de til enhver tid gjeldende re-
gel- og lovverk som omhandler likestilling, mangfold
og ikke-diskriminering.
De skal også gi føringer for hvordan banken skal være
en pådriver for likestilling, mangfold og ikke-dis-
kriminering overfor kunder, leverandører og sam-
arbeidspartnere. Eksempelvis er det et krav at våre
kunder, leverandører og partnere følger aktuelle lov-
verk og avtaler. Dette inkluderer anerkjente normer
for samfunnsansvar og forpliktende nasjonale og in-
ternasjonale avtaler og konvensjoner, herunder FNs
menneskerettigheter, ILO-konvensjoner og FNs bære-
kraftsmål.
I forbindelse med strengere krav knyttet til aktivitets-
og redegjørelsesplikten ble det i siste kvartal i 
foretatt en gjennomgang av personalpolitiske doku-
menter og prosedyrer for å avdekke risiko for trakasse-
ring og diskriminering. Risikokartleggingen resulterte i
en tiltaksplan gjennomgått med tillitsvalgte. Nedenfor
vises en oversikt over våre generelle personalpolitiske
prosedyrer og noen av de viktigste tiltakene som ble
gjennomført i .
Arbeidsmiljø
Sparebanken Møre ønsker å legge til rette for arbeids-
plasser skapt av interesserte og engasjerte medar-
beidere. Vi er opptatt av et godt arbeidsmiljø gjennom
personalpolitiske tiltak, involvering og utvikling av
medarbeiderne og reflekterte tilbakemeldinger. Gode
tilbakemeldinger på dette og høy medarbeidertilfreds-
het vil i neste omgang gjenspeiles i en oppfatning av
oss som en attraktiv arbeidsgiver.
Årlig måler vi medarbeidernes tilfredshet og kartleg-
ger både arbeidsmiljø, engasjement, ledelse og kom-
munikasjon samt risikokulturen i Sparebanken Møre.
Resultatene gir oss en forståelse av hva vi som orga-
nisasjon er gode på og hvor vi kan bli bedre. For 
fikk vi en AMU-score på , på en skala fra -, noe
som vi mener gjenspeiler et meget godt arbeidsmiljø.
Det er likevel en svak nedgang fra resultatet i 
på ,, noe som til dels kan tilskrives covid- situa-
sjonen med mange på hjemmekontor, mindre fysiske
treffpunkt og utfordringer med å bygge kultur. Likevel
er undersøkelsen, inkludert alle ansattes kommenta-
rer, nøye gjennomgått, systematisert og har resultert
i en handlingsplan som er forankret i konsernledelsen
og styret. Arbeidsmiljøundersøkelsen viser som tidli-
gere at bankens ansatte i meget stor grad vil anbefale
Sparebanken Møre som arbeidsplass.
Sparebanken Møre har tradisjon for å involvere an-
satte i implementering av bankens strategi gjennom
utarbeidelse av egne avdelingsplaner med tilhørende
medarbeider- eller lederavtaler. I  ble alle ansatte
i tillegg involvert i selve utformingen av bankens stra-
tegi.
Rekruttering
Sparebanken Møre har utarbeidet og benytter en re-
krutteringsprosess basert på DNV-sertifisert modell.
Prosessen skal sørge for en rettferdig og objektiv vur-
dering av kandidater, og hensynta arbeidsmiljølovens
og diskrimineringslovens krav. Det er etablert et mål
om minst  prosent av hvert kjønn på alle nivå i or-
ganisasjonen. Personalavdelingen er i førersetet i alle
rekrutteringsprosesser, men i  har standardinfor-
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

masjon om rekrutteringsprosessen blitt forbedret for
å sikre at alle ansatte involvert i rekruttering er orien-
tert om tema som spørreforbud og bankens rekrutte-
ringsstrategi.
I stillingsannonser har det vært en prioritering å få
frem at banken ønsker å være en mangfoldig virksom-
het, blant annet ved å bruke en inviterende og inklu-
derende tone. Det er fremhevet at vi ser etter medar-
beidere med ulike bakgrunner, erfaringer, egenskaper
og perspektiv, og at dette er noe vi mener gir bedre
løsninger for våre kunder. I  har det vært rekord i
antall rekrutteringsprosesser og nyansattes bakgrunn
oppleves som mer variert enn tidligere.
På bankens karrieresider er det som standard blitt
oppført en kvinnelig og mannlig kontaktperson, og det
har gjennom bevisst bruk av medier vært et formål å
forsøke å nå ut til flere søkergrupper. Banken har vært
representert på ulike karrieredager, herunder for stu-
dieretninger med engelsk som undervisningsspråk.
Lønns- og arbeidsvilkår
Godtgjørelser i Sparebanken Møre skal bidra til kon-
sernets måloppnåelse og fremme ønsket adferd.
Videre skal godtgjørelser være et virkemiddel for god
styring og kontroll med konsernets risiko, motvirke
uønsket risikotaking og bidra til å unngå interessekon-
flikter. Gjennom bankens årlige lønnsvurdering skal
vi jobbe for å minske lønnsgapet mellom kvinner og
menn.
Ansatte i Sparebanken Møre får sin godtgjørelse fast-
satt ved individuelle avtaler, kollektive avtaler (tariff-
avtaler) eller ved administrativ beslutning. Spareban-
ken Møre har etablert hovedprinsipper for konsernets
belønningsstrategi.
Disse ordningene kan inngå i Sparebanken Møres
godtgjørelser (GRI  -):
• Fast lønn
• Variabel engangsgodtgjørelse basert på leveranser
og prestasjoner
• Bonus
• Pensjonsordning
• Personalforsikringer, inkl. helseforsikring
• Funksjonærlån
• Felles goder
Det har i de siste årene blitt satt av egne midler til
utjevning av større lønnsforskjeller i lønnsoppgjør, og
disse midlene ble doblet fra  til . Det ble i
 også vedtatt forbedret lånestruktur og rentebe-
tingelser på funksjonærlån for bankens ansatte.
Forfremmelse og utviklingsmuligheter
Sparebanken Møre skal legge til rette for karriereut-
vikling både mot ledelse- og fagorientering og skal ha
fokus på begge karriereveier. Det foretas årlig gjen-
nomgang av stedfortredere og mulige etterfølgere
av ledende ansatte i bankens godtgjørelsesutvalg.
Det arbeides etter et prinsipp om minst  prosent av
hvert kjønn på lister for etterfølgere og stedfortredere
for ledende ansatte.
Det gjennomføres minimum fire oppfølgingssamta-
ler årlig, hvorav den ene er en medarbeidersamtale.
Arbeidsmiljøundersøkelsen viste at  prosent av de
spurte gjennomførte medarbeidersamtaler i løpet av
 (GRI  – ). I informasjon til ansatte i forbin-
delse med oppfølgingssamtaler er det fremhevet at
forhold som familieplanlegging, sykefravær, varsel
om trakassering, etnisitet, religion, livssyn og politisk
ståsted ikke skal kunne føre til forskjellsbehandling
ved forfremmelser eller utviklingsmuligheter.
Det ble i  etablert en karriereportal der det er mu-
lig å melde inn karriereønsker konfidensielt til perso-
nalavdelingen. Formålet er at alle ansatte skal gis like
muligheter for karriereutvikling, og at karriereplaner
og utvikling av talenter skal følges opp mer systema-
tisk og enhetlig i konsernet.
Tilrettelegging og balanse arbeidsliv og familie
Sparebanken Møre arbeider for å være en inkluderen-
de arbeidsplass for medarbeidere i alle aldersgrupper
og livsfaser. Banken jobber med helseforebyggende
tiltak og stimulerer til fysisk aktivitet blant annet gjen-
nom et aktivt bedriftsidrettslag og støtte til egen tre-
ning. Det skal legges til rette for tilpasning av arbeids-
plass og arbeidsinnhold når helse eller andre årsaker
tilsier det.
Sparebanken Møre skal tilrettelegge for en god be-
driftshelsetjeneste. Årlig rapporterer leverandør av
bedriftshelsetjenester eventuelle forbedringsområder
med hensyn til arbeidssituasjon/ergonomi på organi-
sasjonsnivå. Som et supplement til bedriftshelsetje-
nesten har Sparebanken Møre også inngått avtale om
psykologbistand med ekstern aktør.
Sparebanken Møre skal tilrettelegge for en god balan-
se mellom arbeidsliv og familie. Vi har fleksitidsord-
ning og praktiserer det vi omtaler som «fleksibilitet
begge veier». Totalt sett skal Sparebanken Møre i be-
grenset grad basere virksomheten på overtidsarbeid.
Vi har gode sosiale ordninger som bedriftsidrettslag,
gode personalforsikringer og firmahytter/leiligheter
som ansatte med familie kan benytte seg av.
Det ble i  utarbeidet en rutine for bruk av hjem-
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

mekontor. Rutinen har som formål å sørge for økt flek-
sibilitet i arbeidshverdagen, samtidig som den ivaretar
sikker og effektiv drift av banken.
Varsling
Sparebanken Møre ønsker å legge til rette for en åpen
ytringskultur. Et godt ytringsklima er viktig for ar-
beidsmiljøet, den enkeltes trivsel og for at virksomhe-
ten skal kunne drives på best mulig måte. Det er viktig
at ulovlige og kritikkverdige forhold og andre avvik
avdekkes og følges opp så tidlig som mulig. Spareban-
ken Møre har fokus på at ansatte skal føle seg trygg på
at det å ta opp kritikkverdige forhold er en naturlig del
av den enkeltes ansvar på arbeidsplassen.
Sparebanken Møre har gode varslingsrutiner som skal
legge til rette for en trygg og forsvarlig varsling. An-
satte har en lovfestet rett etter arbeidsmiljøloven til å
varsle om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, og
i enkelte tilfeller har ansatte også en lovfestet plikt til å
varsle, herunder ved mistanke om mobbing, trakasse-
ring eller diskriminering. Varslingsrutinene er gjort til-
gjengelig for alle ansatte via intranett. Alle ansatte får
også jevnlig opplæring i våre varslingsrutiner via e-læ-
ringskurs. Det ble ikke mottatt varsler eller rapportert
om tilfeller av diskriminering i  (GRI -).
Planlagte tiltak 
Gjennomgangen av personalpolitiske dokumenter og
prosedyrer gjennom - ga et totalinntrykk av
at Sparebanken Møre har gode retningslinjer, prinsip-
per og standarder som ivaretar hensynet til mangfold,
likestilling og ikke-diskriminering. Arbeidet skal likevel
være kontinuerlig, og vi kommer til å fortsette videre
i , med et spesielt fokus på utjevning av lønn og
kjønnsbalanse per organisasjonsnivå, og tiltak for å
øke mangfoldet via rekruttering.
Det planlegges i  blant annet en gjennom-
gang av Retningslinjer for likestilling, mangfold og
ikke-diskriminering for å sørge for at de oppfyller krav
i endringer i regnskapsloven § -b. I tillegg gjøres
det en gjennomgang av Retningslinjer for likestilling,
mangfold og ikke-diskriminering, Retningslinjer for
etikk og samfunnsansvar og ESG leverandørerklæ-
ring for å sørge for at de oppfyller kravene i Lov om
virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
(åpenhetsloven) og Lov om offentliggjøring av bære-
kraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk
for bærekraftige investeringer.
Nedenfor vises en oversikt over noen av de planlagte
interne tiltakene for .
Arbeidsmiljø
Vi skal ta godt vare på det sterke kollegiale fellesska-
pet vårt, og for  økes målsettingen for medarbei-
derstilfredsheten fra , til ,. Vi skal legge til rette
for at hver enkelt medarbeider blir involvert, respek-
tert og får mulighet til å påvirke, og vil også i  in-
volvere alle ansatte i bankens strategiarbeid.
Rekruttering
I  planlegges en proaktiv strategi for mang-
folds-rekruttering. Vi skal sikre at bedriften når ut til et
bredt spekter av kandidater, og at bredden i våre fag-
og spesialiststillinger er godt kjent i vårt nedslagsfelt.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

Det planlegges økt deltakelse på relevante arenaer og
arrangement, og vi skal være aktive i sosiale medier
og dele både jobbmuligheter og historier som under-
bygger det gode og inkluderende arbeidsmiljøet. Det
vurderes gjennomføring av bevissthetstrening blant
ledere og nøkkelpersonell om potensialet i økt mang-
fold. Ved bruk av eksterne rekrutteringstjenester skal
bankens rekrutteringsstrategi være godt kjent. Prin-
sippet om minst  prosent av hvert kjønn på hvert
nivå videreføres.
Lønns- og arbeidsvilkår
I tillegg til å belønne gode prestasjoner vil det også i
 være økt fokus på utjevning av lønnsforskjeller.
Det vurderes overgang til trinnløst lønnssystem som
gir mulighet for en mer fleksibel fordeling av lønns-
massen ved lønnsoppgjør.
Forfremmelse og utviklingsmuligheter
For  er det satt et mål om at alle ansatte skal være
kjent med ulike karriereveier i konsernet, og alle har
sin egen plan for kompetanseutvikling der både in-
terne og eksterne tiltak kan inngå. Karriereveier i kon-
sernet skal visualiseres og kommuniseres, og det skal
tilrettelegges for at alle har en plan for egen kompe-
tanseutvikling basert på egen rolle og eventuelle kar-
riereønsker. Prinsippet om minst  prosent av hvert
kjønn i lister for stedfortredere og etterfølgere av le-
dende ansatte videreføres.
Tilrettelegging og balanse arbeidsliv og familie
Rutine for hjemmekontor skal evalueres i . Det
skal sendes en spørreundersøkelse til alle ansatte
som gjør det mulig å fange opp eventuelle behov for
endringer og tilpasninger.
Ufrivillig deltid
Iht. aktivitets- og redegjørelsesplikten skal kartleg-
ging av ufrivillig deltid gjennomføres hvert . år. Det
ble gjennomført en kartlegging av ufrivillig deltid i
, og det skal derfor gjennomføres en ny kartleg-
ging i løpet av .
Måling og evaluering
Kjønnsfordeling og lønnsforhold per stillingsnivå, ut-
tak av foreldrepermisjon, sykefravær, antall deltids- og
midlertidig ansatte, antall varsler og resultat av ar-
beidsmiljøundersøkelsen følges opp årlig. Utjevning
av kjønnsfordeling per nivå er en viktig strategisk
målsetning for banken, og det vil derfor være et ekstra
fokus på dette ved årlig evaluering av tiltak. Det arbei-
des jevnlig med varslingsrutiner for å sikre at de er til-
gjengelig og fungerer etter hensikten.
Ansvarlig enhet
Tiltak for likestilling og mangfold initieres og følges
opp av Personalavdelingen, som er del av Seksjon
Organisasjonsutvikling. Større endringer i rettighe-
ter som berører bankens ansatte skal godkjennes av
ledelsen og tillitsvalgte, og eventuelt behandles av
godtgjørelsesutvalget og besluttes av styret i banken.
Godtgjørelsesutvalget er valgt av og blant styrets
medlemmer og skal bidra til grundig og uavhengig be-
handling av saker som gjelder godtgjørelser til leden-
de ansatte mv. i banken. Det er også etablert anset-
telsesutvalg i henhold til hovedavtale mellom Finans
Norge og Finansforbundet. Utvalget behandler lønns-
og arbeidsvilkår ved ansettelser samt årlig vurdering
av medarbeideres lønnsvilkår.
Begge de to omtalte utvalg skal ivareta hensynet til li-
kestilling, mangfold og ikke-diskriminering knyttet til
lønns- og arbeidsbetingelser.
Styrende dokumenter
Styrende lovverk er Arbeidsmiljøloven og Likestil-
lings- og diskrimineringsloven. I tillegg styres vilkår
for ansatte av hovedavtalen mellom Finans Norge og
Finansforbundet. Andre vesentlige styringsdokumen-
ter er Bedriftsavtalen som er inngått mellom ledelsen
og de tillitsvalgte i Sparebanken Møre, Personalhånd-
boken, Retningslinjer for godtgjøringsordningen, In-
struks for ansettelsesutvalget, Retningslinjer for etikk
og samfunnsansvar, Retningslinjer for likestilling,
mangfold og ikke-diskriminering i tillegg til bankens
(bærekrafts-) strategi.
GRI indikatorer
-, -, -, -, -, -, -, -,
-
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

Kompetanse og omstilling
Kompetanse og omstilling skal bidra til god virksomhetsstyring,
høy kvalitet i rådgivningen, samt at banken møter endringer
i kundeadferd, regulatoriske endringer og endringer i
konkurransesituasjonen på en god og effektiv måte.
GRI 
Vi arbeider for å sikre inkluderende, rettferdig og god
utdanning uavhengig av kjønn eller andre faktorer, og
fremmer muligheter for livslang læring gjennom blant
annet årlige kompetanseplaner og mulighet for subsi-
diert videreutdanning i tråd med bærekraftsmål  om
god utdanning og mål  om likestilling mellom kjøn-
nene.
Gjennomførte tiltak i 2021
Ansatte i kundeposisjon autoriseres innen ulike fag-
områder definert av FinAut. Banken har  medar-
beidere som er autoriserte innen sparing og investe-
ring,  autoriserte i skadeforsikring,  autoriserte
i kreditt og  autoriserte på personforsikring. Den
enkelte autorisasjon vedlikeholdes gjennom årlige
oppdateringsprøver, og dette utgjør rundt  kom-
petanseoppdateringer i .
 nyansatte har startet i et autorisasjonsløp i .
Opplæringsprogram tilpasses hver enkelt, og mentor-
ordning med erfarne rådgivere gir en god start i rådgi-
verrollen. Vårt onboardingprogram videreutvikles med
digital prebording.
Det er etablert nye kompetansekrav for alle ban-
kens ansatte; basiskompetanser innen digitalise-
ring, personlige egenskaper og rammeverk, samt
egne rollekompetanser og lederkompetanser. Det er
gjennomført tilhørende kompetansekartlegging, og
gjennomførte kompetansetiltak i  og planlagt
opplæring i  baseres på kompetansegap fra kart-
leggingen.
I  er det gjennomført tiltak for å heve basiskom-
petansen for alle ansatte; m.a. kurs innen LinkedIn,
OneNote og GTD (produktivitet), JTI preferansetester
for  nyansatte og  teamgjennomganger. Det har
vært et kompetanseløft innen bærekraft og AHV. Det
har blitt gjennomført e-læringskurs i bærekraft for alle
ansatte, i tillegg til faglig seminar og workshop. Det
er lansert kompetanseapp innen AHV-regelverk. Ap-
pen er tilpasset ulike målgrupper, og er obligatorisk å
gjennomføre for alle ansatte og styremedlemmer. Det
er gjennomført intern workshop med casegjennom-
gang innen interne retningslinjer og arbeidsprosesser.
AHV-opplæringen er basert på den norske hvitvas-
kingsloven og en rekke andre rammeverk og regule-
ringer, inkludert relevante EU-direktiv, veiledning fra
Finanstilsynet, FATF anbefalinger og rapporter, Nasjo-
nal risikovurdering (NRA), Risikovurdering fra Finans-
tilsynet, Risikovurdering fra politiet, Indikatorlister fra
NTAES og sanksjonsloven.
Potensial
Antall
% av Potensial
0
50
100
150
200
250
300
Kreditt PMPersonforsikringSkadeforsikringSparing og investering
0
25
50
75
100
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

Korte e-læringer gjennomføres hver måned innen in-
formasjonssikkerhet, i tillegg til årlige påminnelser
av retningslinjer innen personvern, HMS, interesse-
konflikt og etikk og samfunnsansvar. Det gjennomfø-
res teamsmøter  ganger i måneden for alle ansatte
med fagtema innen kreditt, forsikring, kundesystemer
mm. Ikke minst har bærekraft vært et gjennomgående
tema i .
Banken har hvert år med  unge talenter og deres le-
dermentorer i eksternt nettverk «Talent Sunnmøre», i
tillegg til deltagelse i nettverk for unge ledere og ta-
lenter «U Sunnmøre». Det er etablert internt nett-
verk og møteplass for bankens yngre ansatte som har
fått navnet «Unge lovende». Det vil gjennomføres
samlinger i året.
Kompetanseutvikling i spesialist- og fagroller sty-
res målrettet mot læringsarenaer som konferanser,
workshop og studier/videreutdanninger. I perioden
- har  ansatte deltatt i et høyere studieløp
med støtte fra banken, bl.a. et doktorgradsstipendiat i
Industriell økonomi og teknologiledelse, samt studie-
kontrakt på studiet «Bærekraft som konkurransefor-
trinn». Kjønnsfordelingen blant de som har tatt videre-
utdanning er  prosent kvinner og  prosent menn.
Banken har egne utviklingsprogram for ledere og
medarbeidere, med en praktisk tilnærming til egen
arbeidshverdag og hva de trenger og ønsker å utvikle
seg på. Tema innen ledelse og kommunikasjon er en
del av lederutviklingsprogrammet. Tre ledelsesverdier
er implementert i organisasjonen. For å nå våre mål-
settinger er vi er avhengige av ledere som inspirerer
medarbeiderne til å nå sine mål, utvikler slagkraftige
team og medarbeidernes kompetanse og trygghet, og
presterer gjennom sine ansatte ved hjelp av tett opp-
følging og tydelige tilbakemeldinger.
Det er gjennomført medarbeiderutvikling for  ny-
ansatte, med en digital oppfølgingssamling. Det er
gjennomført ledersamling for bankens nærmere 
ledere på alle nivå, hvor tema var coaching av medar-
beidere, sosial og emosjonell intelligens, digital leder-
kompetanse, modellbruk og verktøykasse for ledere.
Lederne har fått månedlige nyhetsbrev som støtte i
ledergjerningen innen viktige tema som tilbakemel-
dinger, selvledelse, mestringsledelse, LinkedIn og on-
boarding av nyansatte. Det er etablert et digitalt leder-
utviklingsprogram som er basert på kompetansegap
innen ledelse, og som vil gi lederne løpende ledertre-
ning over ett år.
Planlagte tiltak
Kompetanseplan for  tar utgangspunkt i nye
kompetansekrav basert på viktige fremtidskompetan-
ser. Onboarding av nyansatte, lederutvikling og team-
utvikling sammen med digitale basiskompetanser og
personlige egenskaper vil være viktig. Det samme gjel-
der spesialistkompetanser. Antihvitvask og bærekraft
vil fortsatt få et løpende fokus fremover. Det vil gjen-
nomføres workshops relatert til bærekraft for bankens
seksjoner for å spisse dette arbeidet ytterligere i flere
deler av organisasjonen. Det vil fortsatt være behov
for kompetanseheving innen pensjonsrådgivning.
Lovgivning og reguleringer er en saksforutsetning
som må tas høyde for, og ny finansavtalelov vil fordre
opplæring i bred skala.
Autorisering i egen rolle er et krav ved nyansettelser,
og nyansatte innen personmarked skal gjennom et
studieløp i opptil fire autorisasjonsordninger. I tillegg
har det kommet to nye autorisasjoner innen nærings-
forsikring hvor aktuelle kandidater er innmeldt og har
startet autorisasjonsløpet. De som allerede er autori-
serte skal gjennom en årlig kompetanseoppdatering.
Autoriseringer er et løpende og prioritert arbeid også
i .
Måling og evaluering
Kompetansearbeid styres av styringsgruppe i Møre-
skolen gjennom vedtak av årlig kompetanseplan og
oppfølging i styringsgruppemøter. Avdeling Compli-
ance foretar en gjennomgang og rapporterer til FinAut
årlig. Bankens kompetansebudsjett blir diskutert i
konsernledelsen og vedtas av styret.
Ansvarlig enhet
Kompetanseutvikling gjennomføres i regi av bankens
Møreskole, som tilhører Seksjon Organisasjonsutvik-
ling. Møreskolen har en styringsgruppe som består av
overordnede ledere som bistår i kompetansearbeidet
og prioriterer målrettede kompetansetiltak.
GRI indikatorer
-, -, -, -, -, -, -
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

Forebygge økonomisk kriminalitet og
korrupsjon
Økonomisk kriminalitet, som bedragerier, korrupsjon, arbeids-
livskriminalitet, terrorfinansiering og hvitvasking av utbytte fra
kriminell virksomhet, er et samfunnsproblem og en trussel mot
velferdssamfunnet. Bekjempelse er et krevende og viktig arbeid.
Sparebanken Møre ser det som en viktig del av vårt
samfunnsoppdrag å motarbeide at banken og næ-
ringen misbrukes til økonomisk kriminalitet, og som
finansinstitusjon er vi underlagt en rekke lover og krav
knyttet til motarbeidelse av korrupsjon og andre ty-
per økonomisk kriminalitet, herunder hvitvasking av
utbytte fra kriminell virksomhet og finansiering av ter-
rorvirksomhet.
Området har hatt høy prioritet i Sparebanken Møre i
 og vil ha høy prioritet også i tiden fremover. Vi
har mål om å redusere økonomisk tap for samfunnet,
bankens kunder og banken selv. Alle våre interessen-
ter skal ha tillit til at vi har høy kompetanse, at vi kan
forebygge, identifisere og håndtere risikoer innen øko-
nomisk kriminalitet, og at vi har tjenester som er tryg-
ge å bruke.
Sparebanken Møre skal fremstå med høy etisk stan-
dard, og vi har nulltoleranse for interne misligheter.
Vi skal ikke bli forbundet med aktiviteter, kunder eller
bransjer som har tvilsomt renommé.
Gjennomførte tiltak i 2021
Arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet kre-
ver høy kompetanse og årvåkenhet. Gjennom 
har samtlige ansatte i banken gjennomgått sertifise-
ring i grunnleggende kunnskap om fagområdet, og
trening i identifisering og håndtering av mistenkelige
forhold. Til dette tiltaket er det benyttet spillteknologi
levert av Attensi. Bankens konsernledelse og styre har
også gjennomgått denne opplæringen.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

Bankens risikovurdering innen hvitvasking, terrorfi-
nansiering og informasjonssikkerhet (IKT) ble i 
gjennomført i henhold til plan. I risikovurderingen ble
det formulert nødvendige tiltak for å håndtere identi-
fisert risiko. Gjennomførte tiltak har ført til nyetablerte
kontroller og oppdaterte arbeidsmåter.
Bankens risikovurdering innen operasjonell risiko vur-
derer risiko for internt bedrageri og korrupsjon. Ban-
ken har ikke avdekket tilfeller av korrupsjon i .
I  ble totalt . transaksjoner merket for vide-
re kontroll for å avdekke eventuelle mistenkeligheter.
Etter at bankens spesialister undersøkte transaksjo-
nene, ble  saker rapportert til enheten for finansiell
etterretning (EFE) i Økokrim.
I  er registrert  hendelser innen eksternt be-
drageri. Banken har et lavt, men stabilt nivå i antall
svindelsaker, hvor kunder blir lurt eller forsøkt lurt.
Banken hjelper kunder som tar kontakt om svindel.
I  er det ikke registrert hendelser knyttet til in-
ternt bedrageri. Sparebanken Møre har gjennomført
korte månedlige påminnelser om sentrale temaer
innen informasjonssikkerhet mot egne ansatte. Den
årlige større kampanjen om informasjonssikkerhet,
«Digital Security Awareness », er gjennomført. I
tillegg er det gjennomført to phishingkampanjer mot
egne ansatte. Økt bevissthet og årvåkenhet blant an-
satte er viktige virkemidler som bidrar til å bekjempe
økonomisk kriminalitet i samfunnet generelt og mot
kunder spesielt.
Planlagte tiltak
Forebygging av svindel, hvitvasking, økonomisk kri-
minalitet og informasjonssikkerhet (IKT) er et kon-
tinuerlig arbeid. Banken vil prioritere sitt arbeid mot
hvitvasking og terrorfinansiering i tråd med føringer
fra myndighetene. Vi vil fortsette arbeidet med å be-
visstgjøre ansatte i dette viktige temaet, øke intern
kompetanse, og jobbe med å forbedre treffsikkerhet i
identifisering av mistenkelige forhold.
Måling og evaluering
Arbeidet følges tett og rapporteres av ansatte i første-
og andre forsvarslinje, bankens ledelse, interne og ek-
sterne revisorer og Finanstilsynet.
Det gjennomføres årlige interne evalueringer ved re-
visjon av retningslinjer og rutiner, og periodisk uav-
hengige evalueringer av områdets etterlevelse av sty-
ringssystemet utført av revisorer eller tilsyn.
Ansvarlig enhet i banken
Seksjon Forretningsstøtte ved avdeling Økonomisk
kriminalitet er ansvarlig for relevant rutineverk innen
hvitvasking, terrorfinansiering og svindel. Seksjon
Forretningsstøtte ved avdeling IT Drift og forvaltning
er ansvarlig for IKT-arbeidet.
Viktigste styrende dokumenter
Aktiviteter styres gjennom lovverk, retningslinjer og
rutiner som skal hindre at Sparebanken Møre blir mis-
brukt til korrupsjon, hvitvasking og terrorfinansiering.
Retningslinjene revideres minimum årlig og beslut-
tes på styrenivå. De vesentligste retningslinjene er
følgende:
• Retningslinjer for arbeidet mot hvitvasking og
terrorfinansiering
• Tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering ved
etablering og utvidelse av kundeforhold
• Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar
• Retningslinjer for Informasjonssikkerhet
GRI indikatorer
-,-,-, -, -
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

Krav til leverandører
Sparebanken Møre er en alliansefri og selvstendig sparebank
og står fritt til å velge de partnerne vi ønsker. Konsernets
produkter og tjenester skal totalt sett være konkurransedyktige,
bærekraftige og bidra til konsernets lønnsomhet. Dette gir
fleksibilitet til å velge drift og utvikling av tjenester i egen regi,
eller sammen med partnere der det anses for å være det beste
alternativet.
Som en følge av det har Sparebanken Møre  små
og store partnere og leverandører. Disse er primært
delt inn i fire kategorier;
• produktpartnere,
• system- og tjenesteleverandører,
• kompetanse og nettverksaktører og
• partnere for fremmed- og egenkapital,
samt risikoavdekking.
Det er viktig for banken å ha en risikotilnærmet oppføl-
ging av våre partnere, noe som innebærer hyppigere
og mer omfattende samhandling og oppfølging av de
viktige og kritiske.
Gjennom å stille krav, følge opp og samarbeide skal
vi sikre at våre leverandører og partnere følger norsk
lov og anerkjente normer for samfunnsansvar, samt
forpliktende internasjonale avtaler og konvensjoner.
Varer og tjenester som leveres til Sparebanken Møre
skal være fremstilt under forhold som er forenlige med
kravene nedfelt i bankens retningslinjer for etikk og
samfunnsansvar.
Når det gjelder bankens fondsleverandører, er det tett
dialog mellom banken og de ulike aktørene gjennom
året. Sparebanken Møre forvalter ikke fond selv, men
distribuerer fond fra leverandørene Storebrand Asset
Management, SKAGEN, DNB Asset Management, Alfred
Berg Kapitalforvaltning og Holberg Fondsforvaltning.
Gjennomførte tiltak i 2021
Sparebanken Møre har økt fokuset på bærekraft i di-
alog med våre partnere gjennom . Bærekraft er
på agendaen i periodiske samarbeidsmøter, og flere
av våre viktigste, blant annet Tietoevry og Eika Forsik-
ring, har presentert sitt arbeid med bærekraft for ban-
ken. Alle nye partnere og leverandører blir vurdert på
forhold innenfor bærekraft i anskaffelsesprosessen.
Storebrand Asset Management og SKAGEN ble lan-
sert som nye fondsleverandører første kvartal .
Disse har jobbet målrettet og systematisk med bæ-
rekraft i mange år, og lanseringen har vært et viktig
bidrag for at banken skal kunne tilby kundene bære-
kraftige fondsprodukter. Storebrand har også bidratt
med kompetanseheving innenfor bærekraftige inves-
teringer til rådgivere og fagpersoner.
Banken lanserte mot slutten av året en ny fondsløs-
ning på sbm.no basert på kvalitetssikret informasjon
fra Morningstar. Løsningen skal gjøre det enklere for
kundene å ta gode, informerte valg for sine investerin-
ger og kundene kan sortere fondene basert på blant
annet risiko, morningstar rating, morningstar bære-
kraftsrating og lavkarboninformasjon.
Planlagte tiltak 2022
Et av målene for leverandørarbeidet var å ferdigstil-
le en ESG leverandørerklæring i . For å sikre at
erklæringen er tilpasset den nye åpenhetsloven, vil
arbeidet sluttføres i . Arbeidet er godt i gang.
Banken vil også innarbeide bærekraft som element i
gjeldende retningslinjer for leverandøroppfølging.
Banken skal gjennomføre aktsomhetsvurdering av
våre partnere og leverandører, hvor vi kartlegger for-
hold som blant annet volum, leverandørens kjernevirk-
somhet, leverandørens kompleksitet og i hvilken grad
leverandøren har risiko for negativ påvirkning på miljø,
sosiale forhold og etisk forretningsførsel. Basert på
resultatet av aktsomhetsvurderingen vil vi i løpet av
 legge en plan for oppfølging basert på nevnte
forhold.
Ansvaret for leverandøroppfølging er fordelt på flere
forretningsenheter og flere ansatte i banken, avhen-
gig av type aktør. Banken anser det derfor som viktig
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

å gi målrettet opplæring i områder innenfor bærekraft
til ansatte med leverandøransvar for å sikre at opp-
følging blir gjennomført på en verdiskapende og kon-
struktiv måte.
Banken har også utarbeidet kriterier innenfor bære-
kraft som skal hensyntas når man risikovurderer nye
produkter og tjenester. Dette innebærer:
• Risiko for negativ påvirkning på klima og miljø
• Risiko for negativ påvirkning på bankens arbeid
med å hindre hvitvasking etc.
• Risiko for brudd på grunnleggende
menneskerettigheter
• Om produktet/tjenesten bidrar til ansvarlig forbruk
og produksjon
Disse kriteriene vil bli inkludert i bankens retningslinje
for produkthåndtering i løpet av Q .
Vi opplever at forventingene knyttet til hvordan vi iva-
retar bærekraft øker, både fra kunder, investorer og an-
dre interessenter. Regelverket rundt ansvarlig leveran-
dørkjede er i utvikling, og spesielt ikrafttredelse av den
nye åpenhetsloven vil legge føringer for bankens videre
arbeid med leverandører og samarbeidspartnere.
Ansvarlig enhet i banken
Seksjon Forretningsstøtte er ansvarlig for produkt-
partnere og hovedvekten av bankens system- og tje-
nesteleverandører. Seksjon Økonomi og Finans har
ansvar for partnere ift. fremmed- og egenkapital, samt
for risikoavdekking.
Måling og evaluering
Retningslinjene er gjenstand for årlig evaluering. Ar-
beidet måles i dag gjennom dialog med våre leveran-
dører og kunder. Når vi kommer i gang med leveran-
døroppfølgingen som nevnt vil vi sette konkrete mål
for arbeidet.
Viktigste styrende dokumenter
• Møre  (konsernstrategi)
• Rutine for anskaffelse av IKT-systemer
• Partnervurdering
• Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar
• Retningslinjer for produkthåndtering
GRI indikatorer
-, -, -, -
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

Klima og miljø
Som et ansvarlig finanskonsern har Sparebanken Møre et
aktivt forhold til miljø- og klimautfordringen. Konsernet har
en overordnet målsetting for bærekraftsarbeidet gjennom å
«være en pådriver for bærekraftig utvikling».
Det forplikter konsernet til å bidra i omstillingsarbei-
det som kreves av samfunnet for å nå klimamålene for
Norge fastsatt i Paris-avtalen. Sparebanken Møre har
mål om å bli et klimakompensert konsern innen utgan-
gen av , i tråd med FNs initiativ Climate Neutral
Now. I tillegg skal vi stille krav til både kunder, leveran-
dører og samarbeidspartnere. Slik kan vi bidra til å nå
uttalte klimamål, både direkte og indirekte.
For å redusere miljøbelastningen både bruker og in-
vesterer vi i teknologi, blant annet for å redusere beho-
vet for reisevirksomhet. Ansatte skal ha kompetanse
til å selv ta miljøvennlige valg, og påvirke interessente-
ne våre til å gjøre det samme.
Gjennomførte tiltak i 2021
Sparebanken Møre utarbeider energi- og klimaregn-
skap basert på den internasjonale standarden A Cor-
porate Accounting and Reporting Standard som er
utviklet av The Greenhouse Gas Protocol Initiative
- GHG- protokollen. Klimaregnskapet viser tonn CO
som er direkte og indirekte utslipp relatert til konser-
net, og det gis informasjon om blant annet klimagass-
utslipp som følge av forbruk fra reiser, avfallshåndte-
ring og energiforbruk. I  har banken ytterligere
forsterket bærekraftsarbeidet, og det er etablert kon-
krete mål for å redusere klimagassutslippet i egen
drift. Et viktig ledd i dette arbeidet er å bli Miljøfyrtårn-
sertifisert, en prosess som ble startet mot slutten av
.
I  har vi gjennomført ESG-analyser av vår næ-
ringslivsportefølje. Dette er et viktig verktøy for å iden-
tifisere og redusere klimarisiko i den eksisterende por-
teføljen, samt kartlegge hvilke sektorer og prosjekter
som bidrar til omstilling og nye inntjeningsmuligheter.
Vi har innarbeidet bærekraftsprinsipper i alle våre
nye sponsoravtaler, et av disse omhandler en bevisst
holdning og tiltak for å redusere klimautslippene fra
idrettslagenes aktivitet. Ved utgangen av  hadde
 av våre  avtaler dette prinsippet i sine avtaler.
Vi vil følge opp dette med tiltak for å øke kompetansen
for lag/organisasjoner gjennom . Et konkret tiltak
opp mot idrettslag er blant annet støtte til granulat-
fangere – se nærmere beskrivelse i avsnitt «Bidrag til
lokalsamfunnet».
Klimaregnskapet for  viser , prosent reduk-
sjon fra  til , hovedsakelig grunnet covid-,
reduksjon i transport mellom kontorene og noen min-
dre miljøtiltak. Konsernet hadde et utslipp på ,
tonn CO
-ekvivalenter (tCO
) i . Klimagassut-
slippene hadde følgende fordeling i :
Fordeling av klimagassutslipp i 
Scope 1, direkte utslipp: 2,2 %
Scope 2, indirekte utslipp: 66,4 %
Scope 3, andre indirekte utslipp: 31,4 %
Sparebanken Møre har fortsatt oppgradering og mo-
dernisering av kontor og avdelinger gjennom ,
der miljøvennlige materialvalg og gjenbruk av møbler
i tråd med bærekraftsmål  om ansvarlig forbruk og
produksjon og mål  om å stoppe klimaendringene
har vært sentralt.
Planlagte tiltak
Bankens klimaregnskap gir kunnskap om ulike kilders
påvirkning på det ytre miljø. Dette gir et godt og viktig
utgangspunkt for å utarbeide en plan for reduksjon. Vi
vil i løpet av  identifisere hvordan vi kan redusere
klimautslippene våre ytterligere, og det vil utarbeides
en konkret tiltaksplan, i tråd med kravene i Climate
Neutral Now. Vi har inngått et samarbeid med Ener-
giråd som bistår oss i arbeidet med å bli Miljøfyrtårn-
sertifisert. Målsettingen er at hovedkontoret skal være
ferdig sertifisert og at en plan for videre sertifisering
av avdelingskontorene foreligger innen utgangen av
.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Vesentlige temaer
Bærekraft og samfunnsansvar

Gjennom arbeidet med ESG-analyser av vår nærings-
livsportefølje har vi fått økt kunnskap om porteføljen
vår. Gjennom  vi vi ytterligere evaluere dette og
konkretisere tiltak/målsettinger for enkeltbransjer. Vi
vil også stille tydeligere ESG-krav til våre leverandø-
rer og sørge for at kravene i Åpenhetsloven og Lov om
offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finansnæ-
ringen og et rammeverk for bærekraftige investeringer
er ivaretatt i dette arbeidet.
Vi vil i  også gjennomføre en pendlerundersøkel-
se blant bankens ansatte for å kartlegge hvilke tiltak
som kan ha effekt i denne sammenhengen.
Hjemmekontor og bruk av digitale plattformer har bi-
dratt til å øke ansattes fleksibilitet, kunnskap og erfa-
ring med digitale møter. Selv om fysiske møter fore-
trekkes i flere sammenhenger, vil disse erfaringene
bidra til at det blir redusert reisevirksomhet både inn-
ad i fylket og nasjonalt/internasjonalt. Et konkret tiltak
som vil innføres er en reisepolicy.
Ved oppgradering av kontorlokaler vil det tas hensyn
til gjenbruk og miljøvennlig materialvalg i tråd med
bærekraftsmål  om ansvarlig forbruk og produksjon
og bærekraftsmål  om klimaendringer.
Ansvarlig enhet
Avd. Økonomi og regnskap, avd. Sikkerhet og eien-
domsforvaltning, avd. Personal og avd. Kommunika-
sjon og samfunnsansvar har ansvaret for bankens kli-
maregnskap.
Bankens bærekraftskomite har et felles ansvar for å
utarbeide konkret tiltaksplan for å redusere bankens
CO
-utslipp. De ulike tiltakene skal spesifiseres med
ansvarlig avdeling.
Måling og evaluering
Det er for  etablert et klimaregnskap i tråd med
The Greenhouse Gas Protocol Initiative - GHG- proto-
kollen for Sparebanken Møre. Siden også  i stor
grad er påvirket av covid- tiltak, vil vi se tilbake på
basisåret  når vi vurderer tiltak som kan bidra til å
redusere utslippene ytterligere.
Viktigste styrende dokumenter
• Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar
• Overordnet bærekraftsstrategi
GRI indikatorer
-, -, -, -, -, -, -, -
, -
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Klimarisiko (TCFD)
Bærekraft og samfunnsansvar

Klimarisiko (TCFD)
Arbeid med klimarisiko i
Sparebanken Møre
Sparebanken Møres klimarisikorapport er utarbeidet
i henhold til TCFDs (Task Force on Climate Related
Financial Disclosure) rammeverk, og med særlig fokus
på anbefalingene fra Finans Norge. Sparebanken Møre
legger til grunn alle dimensjonene av ESG begrepet i sitt
bærekraftsarbeid, der klimarelaterte spørsmål inngår i
dette. Dette nevnes flere steder i rapporten. Der klima-
relaterte vurderinger gjennomføres som et eget, selv-
stendig arbeid utdypes dette i teksten. Videre benytter
banken ESG og bærekraft som to likeverdige begreper.
Virksomhetsstyring
Styrets oppsyn om klimarelaterte
trusler og muligheter
Styret i Sparebanken Møre sørger for at det årlig gjen-
nomføres en omfattende strategiprosess som definerer
konsernets mål, strategier og risikoprofil. Gjeldende
strategiske plan, «Møre », ble vedtatt av styret i
november . Her er det definert fem strategiske sat-
singsområder, hvorav ett er at Sparebanken Møre skal
være en pådriver for bærekraftig utvikling. Styret opp-
dateres jevnlig om status.
Styret har videre vedtatt et sett av ulike strategier og
styringsdokumenter som skal danne basis for god
og effektiv intern risikostyring. ESG-faktorer er inn-
arbeidet i dokumentene for å sikre at hensynet til
bærekraft knyttes tett opp mot bankens virksom-
het og verdiskaping. Det er utarbeidet en egen bæ-
rekraftsstrategi som ligger til grunn for både stra-
tegiske beslutninger og løpende operativt arbeid.
Klimarisiko er en integrert del av strategien.
Det er etablert en egen kompetanseplan for styret som
inkluderer bærekraftsområdet generelt, og klimarisiko
spesielt.
ESG-risiko/klimarisiko inngår i bankens kvartalsvise ri-
sikorapporter som legges frem for styret. Vurdering av
ESG-risiko inngår også i bankens vurdering av risiko og
kapitalbehov i bankens ICAAP-rapport som vedtas av
styret. Videre får styrets risikoutvalg kvartalsvise pre-
sentasjoner av status fra bankens bærekraftskomite.
ESG-faktorer inngår også som del av saksgrunnlaget
i en rekke enkeltsaker som fremlegges for styrebe-
handling.
Ledelsens rolle i vurdering og
styring av klimarelaterte trusler og
muligheter
Bankens konsernledelse er drivere av den årlige strate-
giprosessen, og sørger for at det utarbeides en helhet-
lig plan som skal forelegges styret. Det er definert fem
strategiske satsingsområder for inneværende strategi-
periode, hvorav ett er at Sparebanken Møre skal være
en pådriver for bærekraftig utvikling. Klimarelaterte
tiltak inngår i dette. Konsernledelsen påser at det ut-
arbeides avdelingsplaner som reflekterer de ulike fag-
miljøenes bidrag, og videre at det utarbeides medarbei-
der- og lederavtaler med konkrete tiltak på individnivå.
Bankens håndtering av ESG-risiko og -muligheter
dis kuteres regelmessig i ledelsen i forbindelse med ban-
kens løpende strategioppfølging. Videre blir rele vante
styringsdokumenter og bærekraftsstrategi diskutert og
behandlet i konsernledelsen før de forelegges styret.
ESG-faktorer inngår også som del av saksgrunn laget i en
rekke enkeltsaker som behandles av bankens ledelse.
Konsernledelsen får kvartalsvis oppdatering av status
for bærekraftstiltak som gjennomføres i ulike deler av
organisasjonen fra bankens bærekraftskomite. Komi-
teen består av elleve medlemmer fra ulike områder i
banken, som har et særskilt ansvar for gjennomføring
av tiltak innenfor sine respektive områder.
Komiteens medlemmer fra seksjon Risikostyring og
Compliance har et særlig ansvar for klimarisiko, og ak-
tuell seksjonsleder følger opp bankens styring og
kontroll innenfor området. Les mer om organisering av
bærekraftsarbeidet i avsnitt «Organisering av arbei-
det» i rapporten.
Det utarbeides kvartalsvise risikorapporter hvor
ESG-risiko/klimarisiko inngår, og rapportene gjen-
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Klimarisiko (TCFD)
Bærekraft og samfunnsansvar

nomgås av konsernledelsen. I  har banken startet
ESG- og klimarisikovurdering på kundenivå for næ-
ringslivskunder, og også her får ledelsen en kvartals-
vis gjennomgang av status.
Gjennom året har alle medarbeidere, herunder
konsernledelsen, gjennomført kompetanseheven-
de tiltak knyttet til ESG området, med særlig fo-
kus på EUs taksonomi og vurdering av klimarisiko.
Strategi
Klimarelaterte risikoer og
muligheter banken har identifisert
på kort, mellomlang og lang sikt
Sparebanken Møre har kartlagt og vurdert klimare-
laterte trusler og muligheter på kort, mellomlang og
lang sikt. I tillegg til en intern prosess har banken også
gjort en kartlegging av klimarisiko sammen med næ-
ringslivsaktører på Nordvestlandet.
For å identifisere klimarelaterte risikoer og mulighe-
ter har banken vurdert hvordan fysisk risiko og over-
gangsrisiko vil påvirke bankens arbeid i person- og
næringslivsmarkedet med særlig fokus på kredittrisi-
ko, samt bankens håndtering av markeds- likviditets-
og operasjonell risiko/omdømmerisiko. Overordnet
vurderer banken at overgangsrisiko vil påvirke sterke-
re enn fysisk risiko på kort- til mellomlang sikt.
Tidshorisonter benyttet av banken er satt på bak-
grunn av bankens strategiperiode, samt nasjonale og
internasjonale mål satt for klimareduksjon.
Benyttede faser Tidshorisont Begrunnelse for valg av tidshorisont
Kort sikt 1-5 år Tidshorisonten er i tråd med bankens strategiperiode
Mellomlang sikt 5-10 år
Tidshorisonten er i tråd med perioden som er satt for
Norges mål om å redusere utslippet av klimagasser med 50
til 55 prosent innen 2030.
Lang sikt 10-30 år
Tidshorisonten er i tråd med perioden som er satt for
Parisavtalens mål om nullutslipp innen 2050.
Klimarelaterte risikoer og muligheter i personmarkedet (PM)
Fysisk risiko
Det er identifisert lav fysisk risiko på et overordnet
nivå i personmarkedsporteføljen. På mellomlang og
lang sikt kan enkelte boligområder være utsatt for
akutt eller kronisk fysisk klimarisiko. Dette kan utgjøre
en mulig risiko for verdivurderinger av boliger i ban-
kens kredittarbeid. Videre kan klimaendringer gi utfor-
dringer med nye sykdommer og nedgang i biologisk
mangfold. Dette kan redusere inntektspotensialet til
større eller mindre kundegrupper, og kan utgjøre en
mulig risiko for bankens samlede eksponering knyttet
til disse kundegruppene.
Overgangsrisiko
Det er identifisert relativt lav overgangsrisiko for per-
sonmarkedsporteføljen. På kort og mellomlang sikt
kan det oppstå omdømmerisiko knyttet til rådgivning.
Bærekraft og klimarisiko er et tema i stadig utvikling,
ny kunnskap kommer til og innebærer risiko for at ban-
kens rådgivning viser seg å være mangelfull i ettertid.
På mellomlang sikt kan verdivurderinger av boliger i
bankens kredittarbeid være utsatt for politisk risiko
ved videre utvikling i TEK-forskrifter og dreiing i etter-
spørsel mot mer energieffektive hus. Det kan i tillegg
oppstå risiko for svakere betjeningsevne og evne til
sparing hos kunder dersom næringslivet i markeds-
området ikke evner å omstille seg tilstrekkelig til en
lavutslippsøkonomi.
Muligheter
Banken forventer at fysisk risiko og overgangsrisiko
vil påvirke bankens privatkunder i deres økonomiske
valg. Dette gir banken nye rådgivnings- og produkt-
muligheter som blant annet grønne lån og integrasjon
av bærekraft som et element i kunderådgivningen.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Klimarisiko (TCFD)
Bærekraft og samfunnsansvar

Klimarelaterte risikoer og mulig-
heter i næringslivsmarkedet (NL)
Fysisk risiko
Det er identifisert lav til moderat fysisk risiko for ban-
kens næringslivportefølje. På kort sikt kan manglen-
de tilpasning til klimaendring forårsake enkelte stans
i produksjon, kapasitetsproblemer for transport eller
økte råvarepriser. På mellomlang og lang sikt kan en-
kelte næringseiendommer være utsatt for akutt eller
kronisk klimarisiko. Videre kan klimaendringer og ned-
gang i biologisk mangfold gi utfordringer med nye
sykdommer som reduserer inntektspotensialet til næ-
ringslivskunder på mellomlang og lang sikt. For verft-
sindustrien kan fysisk klimarisiko opptre på mellom-
lang sikt på grunn av værutsatt beliggenhet. Videre er
det identifisert fysisk risiko for fiskeribransjen knyttet
til økt vandring, sykdom og redusert fiskebestand på
lang sikt.
Overgangsrisiko
Generelt for bankens næringslivportefølje er det iden-
tifisert lav til moderat overgangsrisiko på kort sikt og
moderat risiko på mellomlang og lang sikt. Banken for-
venter at denne overgangsrisikoen vil gjelde de fleste
bransjer i bankens portefølje. Omfanget av risikoen vil
være avhengig av aktivitet, bransje og bedriftsstørrel-
se. Banken ser blant annet en særskilt overgangsrisiko
hos små og mellomstore bedrifter på grunn av knappe
ressurser og redusert mulighet for kompetansebyg-
ging.
Det forventes overgangsrisiko for kundegrupper
som omfattes av taksonomien (EUs retningslinjer for
bærekraftige aktiviteter) i den grad de ikke tilpasser
sine forretningskonsepter tilstrekkelig til nye krav
og forventninger. For kunder i bransjer på utsiden av
taksonomien forventer banken en viss grad av over-
gangsrisiko. Her kan kundenes konkurransekraft i ka-
pitalmarkedet svekkes og påvirke deres økonomiske
resultater.
For eiendom er det identifisert risiko for strengere krav
til energieffektivisering på kort sikt, etterfulgt av risi-
ko for større prisdifferensiering mellom klimavennli-
ge bygg og andre, på mellomlang sikt. Det er også en
risiko for at det norske regelverket som bransjen må
forholde seg til ikke oppdateres raskt nok, slik at til-
gjengelige omstillingsløsninger ikke kan benyttes.
Generelt forventes det risiko innen offshore, fiskeri og
annen transport grunnet økte CO
-avgifter på kort og
mellomlang sikt. For fiskeri er det identifisert risiko for
økte krav til MSC-sertifisering og fangstmetoder på
kort sikt. På mellomlang sikt er det identifisert økt risi-
ko knyttet til trål som utfordrende fangstmetode, som
følge av negativ påvirkning på klima. For offshore er
det identifisert risiko på kort og mellomlang sikt som
følge av redusert eller dyrere olje/gass-aktivitet. Det
er og risiko for begrenset kapitaltilgang til omstilling
for denne næringen. For verftsindustrien er det identi-
fisert overgangsrisiko på mellomlang sikt på grunn av
nye krav eller endret etterspørsel.
Generelt forventes overgangsrisiko for de fleste bran-
sjer knyttet til sterkere krav og forventninger til over-
gang til sirkulærøkonomi i de ulike bransjene.
Muligheter
Banken forventer at fysisk risiko og overgangsrisiko vil
kreve handling fra bankens næringslivskunder. Dette
gir banken nye muligheter for både produkter og råd-
givning, men det er også ventet at dette vil variere med
aktivitet, bransje og størrelse. Som et bidrag inn mot
kunderådgivning, har banken blant annet utviklet en
bærekraftsportal for bedrifter. Denne vil ytterligere ut-
vikles i tiden fremover. Eksempler på nye produktmu-
ligheter for banken kan være innen eiendomssektoren
samt bygg- og anleggsektoren. Her kan klimaopp-
gradering av eksisterende eiendomsmasse gi vekst i
bransjen. Videre ser banken muligheter innen fiskeri-
sektoren. Trender tilsier at vi vil få et skifte i matvaner
bort fra kjøttkonsum til økt etterspørsel etter fisk på
mellomlang sikt. Dette kan føre til vekst i bransjen og
økt behov for bankens produkter og tjenester. For kun-
der innen energi forventer banken vekst innen havvind
og andre innovative energiløsninger. Disse endringene
vil være viktig å følge med på og kan danne grunnlag
for utvikling av nye produkter og tjenester tilpasset
nevnte kundegrupper.
Markedsrisiko
Det er identifisert lav fysisk klimarisiko på kort, mel-
lomlang og lang sikt.
Det er identifisert overgangsrisiko knyttet til poten-
siell svakere avkastning for bankens investeringer i
likviditetsportefølje dersom banken ikke hensyntar
klimarelaterte kriterier i tilstrekkelig grad ved investe-
ringsbeslutninger. Overgangsrisikoen vurderes høye-
re på kort sikt enn på mellomlang og lang sikt. Dette
forklares med at det foreløpig mangler en entydig og
innarbeidet ESG-merking av obligasjoner, og fordi det
vil ta tid å etablere kompetanse og rutiner for identi-
fisering av ESG-risiko. Tilsvarende er det identifisert
muligheter dersom banken hensyntar klimakriterier på
en spesielt hensiktsmessig måte.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Klimarisiko (TCFD)
Bærekraft og samfunnsansvar

Likviditetsrisiko
Det er identifisert lav fysisk klimarisiko for likviditet på
kort, mellomlang og lang sikt.
Det er identifisert relativt lav overgangsrisiko knyttet
til likviditet på kort, mellomlang og lang sikt. Det er ri-
siko knyttet til endrede krav til refinansiering gjennom
grønne obligasjoner, og som kan redusere bankens til-
gang til likviditet og/eller gi økt kostnad på likviditet.
Det er også identifisert overgangsrisiko som følge av
utilstrekkelig vurdering av klimarisiko, svak håndte-
ring i banken eller dårlig klimahåndtering hos kunder.
Begge deler kan føre til økt omdømmerisiko og dårli-
gere eller dyrere tilgang til likviditet.
Tilsvarende er det identifisert en mulighet dersom
banken videreutvikler egne krav til grønne obligasjo-
ner og samtidig har tilgang til tilsvarende sikkerheter,
og på denne måten kan sikre eller styrke refinansier-
ingsmuligheter basert på grønne obligasjoner. Det er
også identifisert muligheter for økt tilgang til likviditet,
eller redusert likviditetspåslag dersom banken har til-
strekkelig vurdering og håndtering av klimarisiko.
Operasjonell risiko
Det er identifisert lav fysisk klimarisiko for bankens
drift, da bankens drift i all vesentlighet er sikret gjen-
nom klimastabile IT-leveranser og fleksibel kunde-
betjening og drift av banken uavhengig av fysiske lo-
kaler. Tilsvarende gjelder for overgangsrisiko. Banken
forventer lav risiko som følge av generelt lave egne
klimautslipp og sitt systematiske arbeid for å redusere
disse ytterligere.
Klimarelaterte trusler og
muligheter og dens betydning
for bankens forretninger,
strategi og finansielle
planlegging
Sparebanken Møres identifiserte klimarisikoer og mu-
ligheter har påvirket banken på flere måter. For å redu-
sere risikoen knyttet til klima i bankens kredittarbeid
har banken utviklet og implementert ESG-vurderinger
i sin kredittprosess for næringslivskunder. I dette inn-
går eksplisitte vurderinger av hvorvidt kredittkunden
kan påvirkes av fysisk risiko og overgangsrisiko. Vur-
deringene gjelder alle næringslivskunder med enga-
sjement over fastsatt terskelgrense og oppdateres
ved årlig gjennomgang av kredittengasjementene,
samt ved vurdering av nytt kredittbehov. I privatkun-
demarkedet tilbyr banken grønne bolig- og billån, og
har startet implementering av bærekraft som eget
tema i bankens kunderådgivning.
Banken har definert bærekraftig utvikling som et stra-
tegisk område. I dette inngår blant annet videreutvik-
ling av grønne produkter og ESG-vurderinger i kre-
dittprosessen, samt å fortsette utstedelse av grønne
obligasjoner og sette klimamål for egen drift. Banken
stiller overordnede miljøkrav til sine leverandører, det-
te vil ytterligere forsterkes gjennom  med mer
formelle krav.
Banken er i ferd med å innarbeide bærekraft som en
risikofaktor i alle relevante risikostrategier som mar-
keds- og motpartsrisiko, likviditetsrisiko, operasjonell
risiko og kredittrisiko. Tilsvarende risikovurderinger er
innarbeidet i bankens ICAAP. Banken har identifisert
kvalitativ påvirkning fra klimarisiko og muligheter på
bankens finansielle størrelse som inntekter, kostna-
der, eiendeler og kapital. Sparebanken Møre har fore-
løpig ikke inkludert kvantitative analyser i sin finansi-
elle planlegging.
Ulike scenariers potensielle
påvirkning av bankens
forretninger, strategi og
finansielle planlegging,
inkludert et 2C-scenario
Sparebanken Møre har i  gjennomført en kvalita-
tiv vurdering av to scenarioer og deres betydning på
ulike områder i banken. Scenariene har tatt utgangs-
punkt i NGFS (Network for Greening the Financial Sys-
tem), der det ene har sett på virkninger av høy fysisk
risiko hvor det forutsettes at temperaturen øker med
 grader eller mer. Det andre scenariet går ut ifra høy
overgangsrisiko på grunn av sterke reguleringer for å
hindre økte temperaturer. Med dette ønsker banken å
se nærmere på antatte ytterpunkter i scenariene.
De kvalitative vurderingene har tatt utgangspunkt i
hvor robust bankens forretninger, strategi og finansiel-
le planlegging vil være når det gjelder endringene som
vil komme av scenarioene. Banken har også vurdert
hvor svakheter kan forventes, og dette vil danne grunn-
lag for videre vurderinger av behov for tiltak. Funnene
fra bankens analyser er gitt i tabellen nedenfor.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Klimarisiko (TCFD)
Bærekraft og samfunnsansvar

Scenario Områder Eksisterende tiltak som sikrer
robusthet i bankens forretninger,
strategi og finansielle planlegging.
Potensielle svakheter som kan svekke
robustheten i bankens forretninger,
strategi og finansielle planlegging.
Høy
fysisk
risiko
Person-
marked
Banken gjennomfører rådgivning rettet
mot bærekraftig økonomi, hvor fysisk
risiko inngår.
Planlagt videreutvikling av grønne
produkter kan styrke bankens mar-
kedsposisjon.
Banken har gjennomført flere kompe-
tansetiltak for å sikre grunnleggende
forståelse for betydningen av fysisk
risiko i kredittprosessen.
Banken har ikke gjennomført analyser
for å avdekke særlig utsatte geografiske
områder for fysisk risiko, og potensielle
konsekvenser for bankens sikkerheter.
Banken har ikke satt mål for reduksjon av
klimautslipp eller krav til energiklasse for
sin boliglåns- eller bilfinansieringsporte-
følje.
Banken har behov for å styrke kompetan-
se relatert til betydningen av fysisk risiko
i kundeforholdet ytterligere.
Nærings-
livsmarked
Banken gjennomfører ESG-vurderinger
i sine kredittprosesser hvor betydnin-
gen av fysisk risiko vurderes eksplisitt.
Banken har som strategisk mål om å
fortsette utvikling av disse vurderin-
gene. Vurdering skjer i tett dialog med
kundene.
Banken har målsetting om å utvikle
grønne produkter og tjenester for næ-
ringslivskunder.
Banken har gjennomført flere kompe-
tansetiltak for å sikre grunnleggende
forståelse for betydningen av fysisk
risiko i kredittprosessen.
Banken har ikke gjennomført analyser
for å avdekke særlig utsatte geografiske
områder for fysisk risiko, og potensielle
konsekvenser for bankens sikkerheter.
Vurderinger av fysisk risiko reflekteres
foreløpig ikke i bankens risikoprising i
kreditt.
Banken har ikke satt mål for reduksjon av
klimautslipp i sin kredittportefølje.
Banken har behov for å styrke bransjedif-
ferensiert kompetanse relatert til betyd-
ningen av fysisk risiko i kundeforholdet.
Høy
overgangs-
risiko
Person-
marked
Banken gir i dag tilbud på grønne lån
som tar hensyn til overgangen til lavut-
slippsbiler og -energieffektive boliger.
Banken gjennomfører rådgivning rettet
mot bærekraftig økonomi, hvor over-
gangsrisiko inngår.
Banken har ikke gjennomført analyser
for å avdekke særlig utsatte områder
eller boligtyper for overgangsrisiko og
potensielle konsekvenser for bankens
sikkerheter.
Banken har ikke satt mål for reduksjon av
klimautslipp eller krav til energiklasse for
sin boliglåns- eller bilfinansieringsporte-
følje.
Banken har behov for å styrke kompetan-
se relatert til betydningen av overgangs-
risiko i kundeforholdet ytterligere.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Klimarisiko (TCFD)
Bærekraft og samfunnsansvar

Scenario Områder Eksisterende tiltak som sikrer
robusthet i bankens forretninger,
strategi og finansielle planlegging.
Potensielle svakheter som kan svekke
robustheten i bankens forretninger,
strategi og finansielle planlegging.
Nærings-
livsmarked
Banken gjennomfører ESG-vurderinger
i sine kredittprosesser hvor betyd-
ningen av overgangsrisiko vurderes
eksplisitt. Banken har som strategisk
mål å fortsette utvikling av disse vur-
deringene. Vurdering skjer i tett dialog
med kundene.
Banken har målsetting om å utvikle
grønne produkter og tjenester for næ-
ringslivskunder.
Banken har gjennomført flere kompe-
tansetiltak for å sikre grunnleggende
forståelse for betydningen av over-
gangsrisiko i kredittprosessen.
Vurderinger av overgangsrisiko reflekte-
res foreløpig ikke i bankens risikoprising
i kreditt.
Banken har ikke satt mål for reduksjon av
klimautslipp i sin kredittportefølje.
Banken har behov for å styrke bran-
sjedifferensiert kompetanse relatert til
betydningen av overgangsrisiko i kunde-
forholdet.
Høy fysisk
risiko eller
høy over-
gangsrisiko
Markeds-
risiko,
likviditets-
risiko og
operasjo-
nell risiko
Bankens risikostrategier innen disse
områdene formulerer forventning om
at ESG-relatert risiko inngår i vurde-
ringer og beslutninger. I dette inngår
også vurdering av fysisk risiko og
overgangsrisiko.
Banken utsteder i dag grønne obli-
gasjoner. Videreutvikling av grønne
produkter kan styrke bankens tilgang
på kapital og redusere refinansier-
ingskostnader.
Banken har mål om klimanøytralitet
innen 31.12.2022 basert på scope
1 og 2, samt deler av scope 3 i sitt
GHG-regnskap.
Banken støtter gjennomføring av bæ-
rekraftsanalyse (KPI-analyse) av hele
regionen, både på kommunenivå og
fylkesnivå.
Banken stiller miljø/klima krav til sine
leverandører.
Banken er i gang med arbeidet med å
bli Miljøfyrtårnsertifisert, og har som
mål å bli sertifisert innen utgangen av
2022.
Banken har ikke definert eksplisitte
ESG-kriterier for sine risikovurderinger
innen markeds- og likviditetsrisiko.
Banken har behov for å øke helhetlig
og gjennomgående fokus på bærekraft
ytterligere.
Banken bør søke muligheter for å syste-
matisere og automatisere innhenting og
lagring av klimarelevant datagrunnlag,
for økt innsikt i egen risikosituasjon.
Bankens scenariovurdering har avdekket styrker og
potensielle svakheter i bankens strategi og drift. Ban-
ken vil fortsette sine analyser i  og definere hen-
siktsmessige målsettinger og tiltak på bakgrunn av
sine vurderinger.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Klimarisiko (TCFD)
Bærekraft og samfunnsansvar

Risikostyring
Beskriv prosessene banken
benytter for å identifisere og
vurdere klimarelatert risiko
Sparebanken Møre har fulgt TCFD-rammeverket for en
helhetlig identifikasjon av klimarelatert risiko. Denne
prosessen er planlagt oppdatert årlig. Utover dette har
banken flere prosesser for å identifisere og vurdere
klimarelatert risiko. Banken har utviklet et verktøy for
å vurdere ESG-risiko, inkludert klimarisiko, i kreditt-
prosessen for næringslivskunder. I dette arbeidet ble
relevante klimarelaterte risikofaktorer identifisert og
vurdert gjennom prosjektets diskusjon med interne
og eksterne fageksperter, etterfulgt av endelig beslut-
ning i prosjektets styringsgruppe.
Identifikasjon og vurdering knyttet til ESG- og klima-
risiko inngår i bankens ICAAP. Det gjennomføres også
eksplisitte ESG- og klimarisikovurderinger i bankens
tjeneste- og produktutvikling. Videre rapporterer ban-
ken kvartalsvis ESG-risiko, hvor klimarisiko inngår, i
sin risikorapport. I tillegg er det igangsatt implemen-
tering av ESG-risiko i relevante risikostrategier med
utgangspunkt i ECB-retningslinjen for helhetlig risiko-
styring
.
Banken inkluderer i stor grad klimarisikovurderinger i
sine ESG-vurderinger. Banken har et særlig fokus på
klimarisiko i ESG-vurderingene knyttet til kredittpro-
sessen for næringslivskunder. I denne vurderingen
skal klimarisiko vektes høyere enn de øvrige ESG-fak-
torene. Banken vil også ha et særlig fokus på klima-
risiko i videreutviklingen av egen risikostyring med
utgangspunkt i den nevnte ECB-retningslinjen. Utover
dette betrakter banken klimarisiko som en av flere risi-
kofaktorer for sitt strategiske arbeid.
Vurdering av eksisterende og forventede reguleringer
relatert til klima
Banken vurderer eksisterende reguleringer relatert til
klima som hensiktsmessig og er positive til nødven-
dige endringer. Retningslinjene kombinerer tydelige
signaler om å inkludere klimavurderinger i bankens ar-
beid, samtidig som det gis handlingsrom til å utforske
beste praksis. Fordi temaet oppfattes som relativ nytt,
vurderes dette handlingsrommet som svært viktig.
Banken forventer en videreutvikling av dagens ret-
ningslinjer og krav, noe som blant annet vil øke kra-
vene til bankens risikostyring. Sparebanken Møre vil
følge videre arbeid tett, og stiller seg positiv til en slik
utvikling.
Bankens prosesser for håndtering
av klimarelatert risiko
Sparebanken Møre har flere prosesser for å motvir-
ke, omstille, akseptere eller kontrollere klimarelatert
risiko. Banken gjør en ESG- og klimarisikovurdering
på kundenivå for næringslivskunder ved låneopptak
etterfulgt av en årlig revurdering. Kreditter med høy
ESG-risiko eskaleres i kredittbeslutninger og kre-
ver særlige vurderinger og oppfølging. Vurderingene
ble innført i løpet av første halvår  og banken
gjennomførte disse for  prosent av alle saker/kre-
dittkunder innen ...
Fysisk risiko og overgangsrisiko vurderes i alle utlåns-
saker – se forøvrig beskrivelse i tema «ansvarlig ut-
lån».
På bakgrunn av vurderingene gjort i  har banken
som målbilde å kartlegge sin ESG- og klimarisiko på
porteføljenivå i . Kartleggingen skal benyttes
som grunnlag for videre utvikling av egen risikostyring.
Prosesser for å identifisere, vurdere
og håndtere klimarelatert risiko
er integrert i bankens helhetlige
risikostyring
Banken har fulgt TCFD sitt rammeverk for helhet-
lig identifikasjon og vurdering av klimarelatert risiko.
Denne prosessen er planlagt oppdatert årlig. Videre
planlegger banken å ta utgangspunkt i ECB-guideline
for helhetlig risikostyring. Bærekraft skal inn i alle ri-
sikostrategiområdene til banken. Bærekraftskomiteen
har klimarisiko på sin agenda og sikrer på den måte en
helhetlig håndtering av denne risikoen i de ulike om-
rådene i banken. Banken har også sikret bærekrafts-
kompetanse i relevante fagområder og avdelinger.
https://www.bankingsupervision.europa.eu/ecb/pub/pdf/ssm.202011finalguideonclimate -relatedandenvironmentalrisks~58213f6564.en.pdf
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Klimarisiko (TCFD)
Bærekraft og samfunnsansvar

Mål og metode
Metoden virksomheten bruker for
å vurdere klimarelaterte trusler og
muligheter i lys av dens strategi og
prosesser for risikostyring
Næringslivskunder
Banken måler klimarelaterte risikoer og muligheter
gjennom sine ESG-vurderinger og klimarisikoanalyser
i kredittprosessen for næringslivskunder. Rådgiverne
vurderer hver enkelt kunde individuelt. Vurderingene
tar for seg både fysisk risiko og overgangsrisiko knyt-
tet til kunders betjeningsevne, sikkerheter og saker/
prosjekter.
Dette måles generelt, men og for spesifikke bransjer:
• Eiendom – energiklasser og rehabilitering
• Oppføring av bygg
• Verft
• Offshore
• Fiskeri
Gjennom vurderingene beregnes det en score og kun-
den tildeles en risikoklasse. Vurderingene oppdateres
ved opprettelsen av nye kredittsaker. Vurderingene av
de enkelte risikofaktorene, samlet score og risikoklasse
lagres i databaser og benyttes som grunnlag for porte-
føljevurderinger. Sparebanken Møre startet vurderinge-
ne av klimarelatert risiko i sin kredittprosess i , og
planlegger å måle utviklingen i klimarisiko i relevante
porteføljer, samt definere mål og styrings parametere.
Banken har også startet måling av utslipp i utlånspor-
teføljen ved hjelp av karbonrelatert kredittekspo-
nering i henhold til SSB-ekvivalenter. Resultatet av
denne målingen vises i nedenstående tabell.
Karbonrelatert kreditteksponering
Næring Totalt
utlån til
næring i
Norge
(i mill.
kroner)
Totalt ut-
slipp til luft
(. tonn
CO
-ekviva-
lenter)
Utslipps-
intensivitet:
tonn CO
-
ekvivalenter
per mnok
utlånt
Nærings-
livsporte-
følje i SBM
- andel av
totalt utlån i
Norge
Næringslivs-
portefølje i
SBM - bereg-
nede utslipp
(. CO
ekviva lenter)
Jordbruk og skogbruk   , ,% ,
Havbruk, fiske og fangst   , ,% ,
Bergverksdrift og utvinning   , ,% ,
Industri*   , ,% ,
El-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning   , ,% ,
Vannforsyning, avløps- og renovasjons-
virksomhet
  , ,% ,
Bygge- og anleggsvirksomhet**   , ,% ,
Varehandel, reparasjon av motorvogn   , ,% ,
Utenriks sjøfart og rørtransport   , ,% ,
Transport og lagring   , ,% ,
Overnattings – og serveringsvirksomhet   , ,% ,
Omsetning og drift av fast eiendom   , ,% ,
Tjenesteytende næringer ellers   , ,% ,
Tabell 1 Bransjevis beregning av karbonrelatert kreditteksponering. Kilde; SSB - tabell 08116, tabell 09288
* Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri er ikke tatt med, da banken ikke har utlån i næringen.
** Utvikling av byggeprosjekter og bygg- og anleggsvirksomhet ellers er samlet i en kategori.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Klimarisiko (TCFD)
Bærekraft og samfunnsansvar

Metode: Beregningen er basert på Sparebanken
Møres andel av norske bankers og finansforetaks ut-
lån fordelt på ulike bransjer. Bransjeinndelingen er i
tråd med SSBs tabell . Denne andelen er deret-
ter multiplisert med SSBs beregning av totalt utslipp
(CO
- ekvivalenter) fra den enkelte bransje.
Denne beregningen viser at banken er mest ekspo-
nert for klimautslipp i bransjene ”Industri”, ”Utenriks
sjøfart og rørtransport” samt ”Transport og lagring”.
Beregnet klimautslipp fra disse bransjene utgjør ca. 
prosent av de totale utslipp i næringslivsporteføljen til
Sparebanken Møre. Bankens utlån til disse bransjene
utgjør ca.  prosent av bankens totale utlån til næ-
ringslivskunder.
Metodens begrensinger: Modellen går ut ifra et be-
regnet samlet utslipp for en gitt sammensetning av en
rekke underliggende bransjer innen en bransjeklasse.
Banken kan være både underrepresentert og overre-
presentert i enkelte underbransjer. Slike avvik er ikke
hensyntatt i modellen. Modellen tar heller ikke hensyn
til eventuelle regionale forskjeller av utslippsintensivi-
tet i bransjen generelt eller individuelle forskjeller mel-
lom selskap i en bransje. Ekvivalentene som legges til
grunn uttrykker et gjennomsnitt for hele Norge og kan
avvike fra gjennomsnittlig utslippsintensitet i bankens
region. Metoden og data som er brukt er videre behef-
tet med en del usikkerhet, da sammenhengen mellom
utlån og klimautslipp kan variere. Dersom lån blir be-
nyttet til særskilte utslippsreduserende tiltak, blir ikke
dette hensyntatt i modellen. Modellen legger samtli-
ge aktiviteter i bransjen til grunn for sine beregninger.
Metoden gjør det derfor vanskelig å sammenlikne ban-
kers faktiske karboneksponering. Modellen gir kun et
første estimat på karbonrelatert kreditteksponering i
Sparebanken Møre.
Personkunder (PM)
I personkundemarkedet gir to nye produkter banken
grunnlag for å måle klimarelaterte muligheter og risi-
ko. Sparebanken Møre startet salg av grønne bolig- og
billån i , og følger opp salgsvolum regelmessig. Ved
å sammenlikne salgsutvikling i de grønne lånene med
de tradisjonelle bil- og boliglånsproduktene får banken
en forenklet målemetode. For eksempel kan differansen
mellom faktisk og estimert salgsutvikling i den grønne
boliglånsporteføljen benyttes som måltall for å vurdere
hvorvidt det kan være risiko knyttet til bankens fremtidi-
ge potensial for utstedelse av grønne obligasjoner.
For å vurdere klimarelaterte muligheter sammenlig-
ner banken for eksempel salgsutviklingen for grønne
billån med biler finansiert med tradisjonelt billån. Ved
å se nærmere på bilmodellene som er finansiert i dis-
se to produktene kan banken avdekke om mer av bil-
finansieringen kunne vært gjennomført med det nye
produktet. I tillegg til dette utfører banken kvartalsvis
oppdatering av energiklasser i boligporteføljen og
dette gir grunnlag for måling og analyse.
Egen drift
Banken måler eget klimagassutslipp i henhold til
GHG-protokoll (se eget avsnitt for klimaregnskap).
Banken har gjennomført disse målingene siden 
og tallet for  viser en ytterligere nedgang i ut-
slipp. Dette er en positiv utvikling, mye er knyttet til
konsekvenser av covid- og noe til endring i arbeids-
oppgaver. Det legges en plan for å sikre en videre ned-
gang i utslipp i tråd med langsiktig målsetting.
Banken rapporterer eget klimagassutslipp (GHG-
utslipp). Analysen er basert på den internasjonale
standarden utviklet av «the Greenhouse Gas Protocol
Initiative». Utregningen er gjort av CEMAsys (se eget
avsnitt for Energi – og klimaregnskap for ).
I dag rapporterer banken på scope  og , samt delvis
på scope .
Beskriv målene virksomheten
bruker for å håndtere klimarelaterte
trusler og muligheter og resultater i
forhold til målene
Banken planlegger å utvikle nøkkelmåltall for å styrke
håndteringen av klimarelaterte risikoer og muligheter
i tråd med Finans Norge sin veiledning på KPI ytterli-
gere gjennom -. Ved utgangen av  var
status på området;
• Redusere egne utslipp med minst  prosent i
perioden - og bli klimanøytral i tråd med
FN initai tivet Climate Neutral Now innen utgangen
av .
• Av alle næringslivsengasjement hvor det skal
gjen nomføres ESG analyser er måloppnåelse pr.
.. på  prosent.
• Alle ansatte i divisjon næringsliv ( rådgivere) har
gjennom  gjennomført opplæring i vurdering
av klimarisiko og EUs taksonomi.
• Det er i  utstedt en grønn obligasjon
pålydende EUR  mill.
• Banken planlegger for  å definere andel av
kredittporteføljen som er i tråd med EUs taksonomi
for bærekraftige aktiviteter. I tillegg vil det gjøres en
mer detaljert analyse av bankens utlånsportefølje
hva gjelder forhold innen overgangs- og fysisk
risiko.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021

Bærekraft og samfunnsansvar
Vedlegg/indeks
 GRI-indeks og PRB-indeks
 TCFD indeks
 Energi & klimaregnskap 
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
 GRI-indeks og PRB-indeks
Bærekraft og samfunnsansvar
GRI-indeks og PRB-indeks
Global Reporting Initiative (GRI) er den ledende stan-
darden for bærekraftrapportering. GRI-retningslinjene
består av prinsipper, veiledning og resultatindikatorer
som kan brukes av selskaper til å måle og rapportere
på økonomiske, miljømessige og sosiale forhold. Spa-
rebanken Møre har siden  rapportert i henhold til
GRI-standard, «core option». Mer informasjon om GRI
finnes på globalreporting.org.
Sparebanken Møre signerte UNEP FI, the Principles for
Responsible Banking – PRB i . Vi leverte vår første
selv evaluering i april  og i denne rapporten følger
status på området ved utgangen av . Sparebanken
Møre jobber aktivt for å realisere prinsippene. Under føl-
ger en kombinert GRI og PRB indeks. Der det er overlap-
pende informasjon knyttet til GRI og PRB finnes dette
i første del, de resterende PRB indikatene kommer på
slutten av tabellen.
Generell informasjon
GRI-
indikator
Beskrivelse
SDG og
PRB*
SBMs rapportering 2021
Kommentar/direkte
rapportering
ORGANISASJONSPROFIL
102-1 Navn på virksomheten PRB 1.1 Sparebanken Møre
102-2 De viktigste produktene og
tjenestene
PRB 1.1 Årsrapport – Årsberetning 2021 – avsnitt
«Virksomhetens art»
Årsrapport – Eierstyring og selskapsledelse –
avsnitt «Virksomhet»
102-3 Lokalisering av virksom-
hetens hovedkontor
PRB 1.1 Årsrapport – Årsberetning 2021 – avsnitt
«Virksomhetens art» og Note 1 «Generelle
opplysninger»
102-4 Antall land der virksom-
heten har virksomhet
PRB 1.1 Årsrapport – Årsberetning 2021 – avsnitt
«Virksomhetens art» og Note 1 «Generelle
opplysninger»
102-5 Eierskap og juridisk
selskapsform
PRB 1.1 Årsrapport – Årsberetning 2021 – avsnitt
«Virksomhetens art» og Note 1 «Generelle
opplysninger»
Årsrapport – Eierstyring og selskapsledelse
102-6 Beskrivelse av de markede-
ne virksomheten opererer i
PRB 1.1 Årsrapport – Årsberetning 2021 – avsnitt
«Virksomhetens art» og Note 1 «Generelle
opplysninger»
102-7 Virksomhetens størrelse og
omfang
PRB 1.1 Årsrapport – Hovedtall
Årsrapport – Årsberetning 2021
102-8 Totalt antall ansatte etter
ansettelsestype, anset-
telseskontrakt og region,
fordelt på kjønn
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar –
Likestilling og mangfold
Antall ansatte per
kontraktstype er
ikke brutt ned på
region.
102-9 Beskrivelse av selskapets
leverandørkjede
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar –
Krav til leverandører
102-10 Vesentlige endringer i løpet
av rapporteringsperioden
som gjelder størrelse, struk-
tur eller eierskap
Ingen vesentlige
endringer
* Bærekraftsmål (SDG) og prinsipper for ansvarlig bankdrift (PRB)
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
GRI-indeks og PRB-indeks
Bærekraft og samfunnsansvar
GRI-
indikator
Beskrivelse
SDG og
PRB*
SBMs rapportering 2021
Kommentar/direkte
rapportering
102-11 Beskrivelse av om og
hvordan man anvender
«føre-var»-prinsippet i
organisasjonen
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar
– «Våre forpliktelser», «Åpen og etisk forret-
ningsførsel» og «Ansvarlig utlån»
102-12 Eksterne initiativer, chartre
eller prinsipper for det øko-
nomiske, miljømessige eller
samfunnsmessige området
som organisasjonen støtter
eller har gitt sin tilslutning
til
SDG 17 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar –
Våre forpliktelser
102-13 Medlemskap i bransjeor-
ganisasjoner eller andre
sammenslutninger, og
nasjonale/internasjonale
lobbyorganisasjoner
SDG 17 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar –
Våre forpliktelser
Finans Norge
STRATEGI
102-14 Uttalelse fra adm. direktør SDG 3, 8, 11
og 17
PRB 1.2
Årsrapport – «Leder»
PRB 1.2 Årsrapport – «Leder»
ETIKK OG INTEGRITET
102-16 Organisasjonens verdier,
prinsipper, standarder og
normer for adferd
SDG 5, 8,
11, 12, 13, 16
og 17
PRB 5.2
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar –
Våre forpliktelser
Retningslinjer for etikk og samfunnsansvar på
bankens internettsider: https://www.sbm.no/
samfunnsansvar/retningslinjer-etikk/
STYRING OG KONTROLL
102-18 Organisasjonens styrings-
struktur, herunder øverste
myndighet og komiteer som
er ansvarlige for beslut-
ninger på økonomiske,
miljømessige og samfunns-
messige temaer
PRB 5.1 Årsrapport – Eierstyring og selskapsledelse –
avsnitt «Generalforsamling», «Valgkomiteer»,
«Styre, sammensetning og uavhengighet»
Årsrapport – Organisasjon og ledelsesstruktur
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar –
avsnitt «Organisering av arbeidet»
INTERESSENTDIALOG
102-40 Interessentgrupper som
virksomheten er i dialog
med
SDG 17
PRB 4.1
Årsrapport – Interessentdialog og vesentlig-
hetsanalyse
102-41 Prosent medarbeidere
som er dekket av kollektive
tariffavtaler
SDG 8
PRB 4.1
96,5% av medarbei-
dere er dekket av
kollektive tariffav-
taler
102-42 Beskrivelse av hvordan virk-
somheten velger relevante
interessenter
SDG 17
PRB 4.1
Årsrapport – Interessentdialog og vesentlig-
hetsanalyse
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
 GRI-indeks og PRB-indeks
Bærekraft og samfunnsansvar
GRI-
indikator
Beskrivelse
SDG og
PRB*
SBMs rapportering 2021
Kommentar/direkte
rapportering
102-43 Tilnærming til interes-
sentsamarbeid, inkludert
hvor ofte interessentene
involveres fordelt på type
og interessentgruppe
SDG 17
PRB 4.1
Årsrapport – Interessentdialog og vesentlig-
hetsanalyse
102-44 Viktige temaer og spørsmål
som er blitt tatt opp gjen-
nom dialog med interessen-
ter og selskapets respons
SDG 17
PRB 4.1
Årsrapport – Interessentdialog og vesentlig-
hetsanalyse
Rapporteringspraksis
102-45 Oversikt over alle enhetene
som omfattes av virksom-
hetens årsregnskap eller
tilsvarende dokumenter
Årsrapport – Årsberetning 2021 – avsnitt
«Virksomhetens art» og Note 1 «Generelle
opplysninger»
102-46 Definering av rapportens
innhold og eventuelle av-
grensninger og implemen-
tering av rapporteringsprin-
sippene
PRB 6.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar
– avsnitt «En integrert del av strategien»,
«Rapporteringsstandard» og «Vesentlig-
hetsanalyse»
Fra 2022 vil også
impact analyse
inngå i bankens
vesentlighets-
analyse og vurde-
ring.
102-47 Oversikt over alle tema som
er identifisert som vesent-
lige
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar
– Interessentdialog og vesentlighetsanalyse –
avsnitt «Vesentlighetsanalyse»
102-48 Endring av historiske data
fra tidligere rapporter
Inkluderer TCFD
102-49 Vesentlige endringer fra
forrige rapport med hensyn
til innholdets omfang,
avgrensning av rapporten
eller målemetoder
Inkluderer TCFD
102-50 Rapporteringsperiode 2021
102-51 Dato for utgivelse av forrige
rapport
Mars 2020
102-52 Rapporteringsfrekvens Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar –
avsnitt «Rapporteringsstandard»
Årlig
102-53 Kontaktperson for spørs-
mål vedr. rapporten eller
innholdet
Cecilie Myrstad
cecilie.myrstad@
sbm.no
102-54 Rapporteringsnivå GRI standardnivå
«Core»
102-55 GRI-indeks Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar –
GRI-indeks
102-56 Gjeldende praksis for
ekstern verifikasjon av
rapporteringen
Rapporten er eksternt verifisert av KPMG.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
GRI-indeks og PRB-indeks
Bærekraft og samfunnsansvar
Spesifikk informasjon
GRI-
indikator
Beskrivelse
SDG og
PRB*
SBMs rapportering
Kommentar/direkte
rapportering
Ansvarlig utlånspraksis
103-1 Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig tema
SDG 8, 9, 12,
13, 14 og 17
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar -
Vesentlige temaer - Ansvarlig utlånspraksis
103-2 Beskrivelse av styrings-
systemet som dekker
vesentlig tema
PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar -
Vesentlige temaer - Ansvarlig utlånspraksis
103-3 Evaluering av styrings-
systemet
PRB 5.2 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar -
Vesentlige temaer - Ansvarlig utlånspraksis
FS7 Pengeverdien av produkter og
tjenester designet for å levere
en spesifikk sosial fordel for
hver virksomhetslinje fordelt
på formål.
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar -
Vesentlige temaer - Ansvarlig utlånspraksis
FS8 Pengeverdien av produkter og
tjenester som er utformet for å
gi en spesifikk miljøfordel for
hver virksomhetslinje fordelt
på formål.
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar -
Vesentlige temaer - Ansvarlig utlånspraksis
Forebygge korrupsjon og økonomisk kriminalitet
103-1 Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig tema
SDG 4, 8,
16, 17
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar
- Vesentlige temaer – Forebygge korrupsjon
og økonomisk kriminalitet
103-2 Beskrivelse av styrings-
systemet som dekker vesent-
lig tema
PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar
- Vesentlige temaer – Forebygge korrupsjon
og økonomisk kriminalitet
103-3 Evaluering av styringssys-
temet
PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar
- Vesentlige temaer – Forebygge korrupsjon
og økonomisk kriminalitet
205-2 Kommunikasjon og opplæring
i retningslinje og prosedyrer
knyttet til anti-korrupsjon.
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar
- Vesentlige temaer – Forebygge korrupsjon
og økonomisk kriminalitet
205-3 Bekreftede korrupsjons-
hendelser og tiltak
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar
- Vesentlige temaer – Forebygge korrupsjon
og økonomisk kriminalitet
Krav til leverandører
103-1 Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig tema
SDG 8, 9,
12, 13
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar -
Vesentlige temaer – Krav til leverandører
103-2 Beskrivelse av styringssys-
temet som dekker vesentlig
tema
PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar -
Vesentlige temaer – Krav til leverandører
103-3 Evaluering av styringssys-
temet
PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar -
Vesentlige temaer – Krav til leverandører
308-1 Nye leverandører som ble
screenet ved hjelp av miljø-
kriterier
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar -
Vesentlige temaer – Krav til leverandører
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
 GRI-indeks og PRB-indeks
Bærekraft og samfunnsansvar
GRI-
indikator
Beskrivelse
SDG og
PRB*
SBMs rapportering
Kommentar/direkte
rapportering
Kompetanse og omstilling
103-1 Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig tema
SDG 4 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan-
svar - Vesentlige temaer – Kompetanse og
omstilling
103-2 Beskrivelse av styrings-
systemet som dekker
vesentlig tema
PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan-
svar - Vesentlige temaer – Kompetanse og
omstilling
103-3 Evaluering av styrings-
systemet
PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan-
svar - Vesentlige temaer – Kompetanse og
omstilling
402-1 Minimum oppsigelsestid
angående driftsendringer
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan-
svar - Vesentlige temaer – Kompetanse og
omstilling
Følger gjeldende
lovverk
404-1 Gjennomsnittlig timer med
trening per år per ansatt
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan-
svar - Vesentlige temaer – Kompetanse og
omstilling
404-2 Programmer for videre-
utdanning og overgang til
pensjonisttilværelsen.
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan-
svar - Vesentlige temaer – Kompetanse og
omstilling
404-3 Andel ansatte som får
regelmessige medarbeider-
samtaler
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan-
svar - Vesentlige temaer – Kompetanse og
omstilling
Likestilling og mangfold
103-1 Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig tema
SDG 1, 3, 5,
8, 10
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar -
Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold
103-2 Beskrivelse av styrings-
systemet som dekker
vesentlig tema
PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar -
Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold
103-3 Evaluering av styrings-
systemet
PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar -
Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold
405-1 Kjønnssammensetning i
styrende organer og ansatte
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar -
Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold
Ingen registering
på annen form for
mangfold (f. eks
minioritet eller
sårbare grupper) for
ansatte.
405-2 Forhold mellom grunnlønn
og godtgjørelse for kvinner til
menn
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar -
Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold
406-1 Antall tilfeller av diskrimine-
ring og korrigerende tiltak
som er iverksatt
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar -
Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
GRI-indeks og PRB-indeks
Bærekraft og samfunnsansvar
GRI-
indikator
Beskrivelse
SDG og
PRB*
SBMs rapportering
Kommentar/direkte
rapportering
Bidra til næringsutvikling
103-1 Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig tema
SDG 8, 9,
13, 17
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar
- Vesentlige temaer – Bidra til næringsutvik-
ling
103-2 Beskrivelse av styrings-
systemet som dekker
vesentlig tema
PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar
- Vesentlige temaer – Bidra til næringsutvik-
ling
103-3 Evaluering av styringssys-
temet
PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar
- Vesentlige temaer – Bidra til næringsutvik-
ling
SBM-N1 Antall deltagere i
NT programmet
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar
- Vesentlige temaer – Bidra til næringsutvik-
ling
SBM-N2 Antall lån til gründere som
følge av Vekstgarantiord-
ningen, og rammen som er
tilgjengelig.
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar
- Vesentlige temaer – Bidra til næringsutvik-
ling
Støttespiller for lokalsamfunnet
103-1 Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig tema
SDG 3, 4, 5,
6, 9, 11, 13,
14, 17
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan-
svar - Vesentlige temaer – Støttespiller for
lokalsamfunnet
103-2 Beskrivelse av styringssys-
temet som dekker vesentlig
tema
PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan-
svar - Vesentlige temaer – Støttespiller for
lokalsamfunnet
103-3 Evaluering av styringssys-
temet
PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan-
svar - Vesentlige temaer – Støttespiller for
lokalsamfunnet
413-1 Operasjoner med lokalsam-
funnets engasjement, konse-
kvensanalyser og utviklings-
programmer
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan-
svar - Vesentlige temaer – Støttespiller for
lokalsamfunnet
SBM-L1 Støtte til min 5 prosjekter som
bidrar til en konkret bære-
krafts problemstilling
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan-
svar - Vesentlige temaer – Støttespiller for
lokalsamfunnet
SBM-L2 Antall søknader om sam-
funnsutbytte
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan-
svar - Vesentlige temaer – Støttespiller for
lokalsamfunnet
SBM-L3 Antall rådgivere i personlig
økonomi og antall studenter
som har deltatt på program-
mene.
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan-
svar - Vesentlige temaer – Støttespiller for
lokalsamfunnet
Klima og miljø
103-1 Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig tema
SDG 12, 13,
14, 17
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar -
Vesentlige temaer – Klima og miljø
103-2 Beskrivelse av styrings-
systemet som dekker
vesentlig tema
PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar -
Vesentlige temaer – Klima og miljø
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
 GRI-indeks og PRB-indeks
Bærekraft og samfunnsansvar
GRI-
indikator
Beskrivelse
SDG og
PRB*
SBMs rapportering
Kommentar/direkte
rapportering
103-3 Evaluering av styringssys-
temet
PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar -
Vesentlige temaer – Klima og miljø
305-1 Direkte (scope 1) GHG utslipp Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar -
Vesentlige temaer – Klima og miljø – Vedlegg
«Klimaregnskap»
305-2 Indirekte energi (scope 2)
GHG utslipp.
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar -
Vesentlige temaer – Klima og miljø – Vedlegg
«Klimaregnskap»
305-3 Andre indirekte (scope 3)
GHG utslipp.
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar -
Vesentlige temaer – Klima og miljø – Vedlegg
«Klimaregnskap»
305-4 GHG utslippsintensitet – målt
opp mot antall ansatte
Årsrapport – Vedlegg «Klimaregnskap»
305-5 Reduksjon av GHG utslipp. Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar -
Vesentlige temaer – Klima og miljø – vedlegg
«Klimaregnskap»
307-1 Manglende overholdelse av
miljølover og forskrifter
Ingen rapporterte
tilfeller av brudd på
miljølover og for-
skrifter som banken
er kjent med.
Åpen og etisk forretningsførsel
103-1 Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig tema
SDG 4, 16, Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar
- Vesentlige temaer – Åpen og etisk forret-
ningsførsel
103-2 Beskrivelse av styrings-
systemet som dekker
vesentlig tema
PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar
- Vesentlige temaer – Åpen og etisk forret-
ningsførsel
103-3 Evaluering av styringssys-
temet
PRB 5.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar
- Vesentlige temaer – Åpen og etisk forret-
ningsførsel
417-2 Hendelser med manglende
overholdelse av informasjon
om produkter og tjenester og
merking.
Ingen rapporterte
tilfeller av brudd
som følge av krav
om merking.
417-3 Hendelser med manglende
overholdelse av markeds-
føringskommunikasjon.
Ingen rapporterte
tilfeller av brudd
som følge av mar-
kedsføring.
418-1 Begrunnede klager angående
brudd på personvern og tap
av kundedata
Ingen brudd som
har ført til konse-
kvenser for banken.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
GRI-indeks og PRB-indeks
Bærekraft og samfunnsansvar
GRI-
indikator
Beskrivelse
SDG og
PRB*
SBMs rapportering
Kommentar/direkte
rapportering
Økonomiske resultater
103-1 Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig tema
SDG 8 og 9 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar
- Vesentlige temaer – «Økonomiske resulta-
ter» og «Støttespiller for lokalsamfunnet»
Årsrapport – Årsberetning 2021 – avsnitt
«strategi og mål», «Egenkapital og utbytte»
103-2 Beskrivelse av styrings-
systemet som dekker
vesentlig tema
PRB 5.1 Årsrapport – Årsberetning 2021 – Risiko- og
kapitalstyring
103-3 Evaluering av styrings-
systemet
PRB 5.1 Årsrapport – Årsberetning 2021 – Risiko- og
kapitalstyring – avsnitt «Internkontroll knyt-
tet til regnskapsrapporteringsprosessen»,
«Rapportering av internkontroll» og «Intern
revisjon»
201-1 Direkte økonomisk verdi gene-
rert og distribuert
Årsrapport – Hovedtall konsern
Årsrapport – Resultat
201-2 Finansielle konsekvenser og
andre risikoer og muligheter
som følge av klimaendringer
Årsrapport – Bærekraf og samfunnsansvar –
TCFD rapport og indeks.
203-1 Investeringer i infrastruktur
og andre tjenester
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar
– Vesentlige temaer – «Støttespiller for lokal-
samfunnet» og «bidra til næringsutvikling»
Årsrapport – Årsberetning 2020 – «Forret-
ningsområder» og «Forskning og utvikling»
Medarbeidere
401-1 Nyansettelser og ansattes
turnover.
SDG 5 og 10 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar –
Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold
401-2 Fordeler gitt til heltidsansatte,
men ikke gitt til midlertidige
eller deltidsansatte
Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar –
Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold
401-3 Foreldrepermisjon Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar –
Vesentlige temaer – Likestilling og mangfold
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
 GRI-indeks og PRB-indeks
Bærekraft og samfunnsansvar
Øvrige PRB indikatorer (som ikke er ivaretatt over)
Beskrivelse
SDG og
PRB
SBMs rapportering
Vis at banken har identifisert områder
hvor banken har størst mulighet for
positiv og negativ påvirkning gjennom
en påvirkningsanalyse
PRB 2.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer
– avsnitt for «Åpen og etisk forretningsførsel» og «Ansvarlig
utlån»
Vis at banken har satt opp og publisert
minimum to mål som er spesifikke,
målbare, oppnåelige, relevante og
tidsbegrenset
PRB 2.2 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Avsnitt «strategis-
ke målsettinger»
Vis at banken har definert tiltak og mi-
lepæler for å oppnå målene. Vis at ban-
ken har fått på plass måter å måle og
overvåke fremdriften for å nå målene.
PRB 2.3 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Avsnitt «strategis-
ke målsettinger» og «organisering av arbeidet»
Vis at banken har iverksatt tiltakene for
å oppnå målene.
PRB 2.4 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Avsnitt «strategis-
ke målsettinger» og «organisering av arbeidet»
Gi en oversikt over retningslinjene ban-
ken har på plass og/eller planlegger å
innføre for å fremme ansvarlige forhold
til sine kunder
PRB 3.1 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige
temaer – avsnitt for «Åpen og etisk forretningsførsel», avsnitt
for «Ansvarlig utlån» avsnitt for «Partnere og leverandører» og
bærekraftsbibliotek på sbm.no, samt
Bærekraftsportal på sbm.no for små og mellomstore bedrifter
Beskriv hvordan banken har arbeidet
med og/ eller planlegger å arbeide med
sine kunder for å fremme en bærekraf-
tig praksis og/ eller muliggjør bærekraf-
tige økonomiske aktiviteter.
PRB 3.2 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer
– avsnitt for «Åpen og etisk forretningsførsel»,
avsnitt for «Ansvarlig utlån», avsnitt for «Partnere og leveran-
dører», avsnitt for «Støttespiller for lokalsamfunnet» og avsnitt
«Bidrag til næringsutvikling» og bærekraftsbibliotek på sbm.
no, samt
Bærekraftsportal på sbm.no for små og mellomstore bedrifter
Vis at banken har en styringsstruktur
på plass for implementering av PRB
PRB 5.3 Årsrapport – Bærekraft og samfunnsansvar – Avsnitt «organise-
ring av arbeidet»
Vis at banken har hatt fremdrift på
implementeringen av de 6 prinsippene
over de siste 12 mnd , og i tillegg til å
sette seg og implementere mål i mini-
mum to av bankens områder.
Vis at banken din har vurdert eksis-
terende og fremvoksende interna-
sjonal/ regional god praksis som er
relevant for implementeringen av de
6 prinsippene for ansvarlig bankdrift.
Basert på dette skal banken ha laget
prioriteringer og definert ambisjoner for
å for å tilpasse seg god praksis.
Vis at banken din har implementert/
jobber med å implementere endringer
i eksisterende praksis for å reflektere
over og være i tråd med eksisterende
og fremvoksende internasjonal/ regio-
nal god praksis og har gjort fremskritt
med implementeringen av prinsippene.
PRB 6.1 1. prinsipp – tilpasning - Årsrapport – Bærekraft og sam-
funnsansvar – Avsnitt «strategiske målsettinger» og «orga-
nisering av arbeidet»
2. prinsipp – påvirkning og målsetting - Årsrapport – Bæ-
rekraft og samfunnsansvar - Vesentlige temaer – avsnitt
«strategiske målsettinger» og «Ansvarlig utlån»
3. prinsipp – Kunder - Årsrapport – Bærekraft og samfunnsan-
svar - Vesentlige temaer – avsnitt «Bidrag til næringsutvik-
ling» og «Ansvarlig utlån»
4. prinsipp – Interessenter - Årsrapport – Bærekraft og sam-
funnsansvar - Interessentdialog
5. prinsipp – Styring og kultur - Årsrapport – Bærekraft og
samfunnsansvar – avsnitt organisering av arbeidet»
6. prinsipp – Åpenhet og ansvarlighet - Årsrapport – Bære-
kraft og samfunnsansvar – avsnitt «Åpen og etisk forret-
ningsførsel»
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
TCFD indeks
Bærekraft og samfunnsansvar
Område Beskrivelse
Kryss referanse til hvor
informasjonen finnes
tilgjengelig i rapporten
Styring
a) En beskrivelse av styrets oppsyn med klimarelaterte
trusler og muligheter
TCFD rapport
– avsnitt styring, del 1 s. 222
b) Beskriv ledelsens rolle i vurdering og styring av klimare-
laterte trusler og muligheter
TCFD rapport
– avsnitt styring, del 2 s. 222
Strategi
a) Beskriv klimarelaterte trusler og muligheter virksomhe-
ten har identifisert på kort, mellomlang og lang sikt
TCFD rapport
– avsnitt strategi, del 1
b) Betydningen av klimarelaterte trusler og muligheter
for virksomhetens forretninger, strategi og finansielle
planlegging.
TCFD rapport
– avsnitt strategi, del 2
c) Beskriv den potensielle betydningen av ulike scenario-
er, inkludert et 2C-scenario, på virksomhetens forret-
ninger, strategi og finansielle planlegging.
TCFD rapport
– avsnitt strategi, del 3
Risikostyring
a) Beskriv prosessene virksomheten benytter for å identi-
fisere og vurdere klimarelatert risiko.
TCFD rapport
– avsnitt risiko styring, del 1
b) Beskriv virksomhetens prosesser for håndtering av
klimarelatert risiko
TCFD rapport
– avsnitt risikostyring, del 2
c) Beskriv hvordan prosesser for å identifisere, vurdere og
håndtere klimarelatert risiko er integrert i virksomhe-
tens helhetlige risikostyring.
TCFD rapport
– avsnitt risikostyring, del 3
Mål og metode
a) Beskriv metodene virksomheten bruker for å vurdere
klimarelaterte trusler og muligheter i lyd av dens strate-
gi og prosesser for risikostyring.
TCFD rapport
– avsnitt mål og metode, del 1
b) Virksomheter bør rapportere på scope 1, scope 2 og
hvis hensiktsmessig scope 3-klimagassutslipp, og de
relaterte risikofaktorene.
TCFD rapport
– avsnitt mål og metode, del 2
c) Beskriv målene virksomheten bruker for å håndtere
klimarrelaterte trusler og muligheter og resultater i
forhold til målene.
TCFD rapport
– avsnitt mål og metode, del 3
TCFD indeks
Denne indeksen viser hvor i rapporten du finner svar på
anbefalingene i TCFD rammeverket.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Energi & klimaregnskap 
Bærekraft og samfunnsansvar

Energi & klimaregnskap

Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over
organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en
integrert del av en overordnet klimastrategi.
Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å
identifisere konkrete tiltak for å redusere sitt energi-
forbruk og tilhørende GHG-utslipp. Denne årlige rap-
porten gjør organisasjonen i stand til å måle nøkkeltall
og dermed evaluere seg selv over tid.
Rapporten omfatter alt av registrert datagrunnlag re-
latert til klimagassutslipp for Sparebanken Møre.
Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stam-
mer både fra eksterne og interne kilder, og blir omreg-
net til tonn CO
-ekvivalenter. Analysen er basert på
den internasjonale standarden ”A Corporate Accoun-
ting and Reporting Standard”, som er utviklet av ”the
Greenhouse Gas Protocol Initiative” - GHG protokol-
len. Dette er den mest anvendte metoden verden over
for å måle sine utslipp av klimagasser. ISO standard
-I er basert på denne.
Rapporteringsår Energi og GHG-utslipp
Utslippskilde Forklaring Forbruk Enhet
Energi
(MWh)
Utslipp
tCO
2
e
Utslipps-
andel
Transport total 14,8 3,0 2,2 %
DIESEL (NO) 1 426,0 liters 14,8 3,0 2,2 %
Bensin - liters - - -
Stasjonær forbrenning total - - -
Lett fyringsolje - liters - - -
Scope 1 total 14,8 3,0 2,2 %
Elektrisitet total 2 883,4 89,4 66,0 %
Elektrisitet Nordisk miks 2 883 359,0 kWh 2 883,4 89,4 65,8 %
Fjernvarmested total 433,3 0,6 0,4 %
Fjernvarme Ålesund 433 300,0 kWh 433,3 0,6 0,4 %
Scope 2 total 3 316,7 89,9 66,4 %
Tjenestereiser total - , , %
Continental/Nordic, incl. RF Norden - pkm - - -
Continental/Nordic, incl. RF Europa - pkm - - -
Intercontinental, RF
Interkon-
tinental
- pkm - - -
Domestic, RF Innenlands 31 448,0 pkm - 7,7 5,7 %
Km-godtgj.bil(NO) 173 268,0 km - 17,0 12,6 %
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Energi & klimaregnskap 
Bærekraft og samfunnsansvar

Utslippskilde Forklaring Forbruk Enhet
Energi
(MWh)
Utslipp
tCO
2
e
Utslipps-
andel
Mileage all. el car Nordic - km - - -
Hotel nights, Europe 283,0 nights - 6,0 4,4 %
Taxi - km - - -
Avfall total - 11,9 8,8 %
Residual waste, incinerated 23 190,0 kg - 11,6 8,6 %
Paper waste, recycled 9 629,0 kg - 0,2 0,2 %
Glass waste, recycled - kg - - -
Metal waste, recycled 2 900,0 kg - 0,1 -
Organic waste, recycled - kg - - -
Plastic waste, recycled - kg - - -
EE waste, recycled 380,0 kg - - -
Innkjøpt papir total - - -
Paper waste, recycled - kg - - -
Scope 3 total - 42,6 31,4 %
Total 3 331,5 135,5 100,0 %
KJ 11 993 413 176,0
Markedsbaserte utslipp i rapporteringsåret
Kategori Enhet 
Elektrisitet markedsbasert tCO
2
e 18,7
Scope 2 markedsbasert tCO
2
e 19,2
Total markedsbasert tCO
2
e 64,8
Klimaregnskap
I løpet av  hadde Sparebanken Møre et totalt
klimagassutslipp på , tonn CO
2
-ekvivalenter
(tCO
e). Sammenlignet med  er dette en reduk-
sjon på ,%.
Klimagassutslippene fordeler seg på følgende måte
for :
• Scope :  tCO
2
e (, %)
• Scope : , tCO
2
e (, %)
• Scope : , tCO
2
e (, %)
KPI
Utslipp per årsverk er redusert med ,% fra  til
. I samme periode er antall årsverk økt med ,%
og totale utslipp redusert med ,%.
Scope 
Transport: Forbruk av drivstoff for egeneide og lease-
de biler. Utslipp fra drivstoff i  var  tCO
e. Det er
en nedgang fra  da det ble rapportert , tCO
e.
Scope 
Elektrisitet: Målt forbruk av elektrisitet i eide og leide
bygg for Sparebanken Møre. Tabellen over viser klima-
gassutslipp fra elektrisitet utregnet ved bruk av den lo-
kasjonsbaserte utslippsfaktoren Nordisk miks. Bankens
kontorer hadde et forbruk på    kWh i løpet av
, noe som tilsvarer et utslipp på , tCO
e. I løpet
av  hadde Sparebanken Møre et elektrisitetsforbruk
på    kWh. I løpet av  ble utslippsfaktoren
Nordisk Miks oppdatert basert på en økning av fornybar
energi produsert i Danmark. Dermed sank CO
e utslip-
pene per kWh med ,%. Dette bidrar til den store ned-
gangen av CO
e utslipp for Sparebanken Møre.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Energi & klimaregnskap 
Bærekraft og samfunnsansvar

Klimagassutslipp beregnet med markedsbasert fak-
tor finnes i tabellen ”Markedsbaserte utslipp i rappor-
teringsåret”. Praksisen med å presentere utslippene
fra elektrisitetsforbruk med to ulike utslippsfaktorer er
videre forklart under Scope  i ”Metodikk og kilder ”.
Sparebanken Møre kjøpte opprinnelsesgarantier (OG/
REC) for deler av sitt forbruk av elektrisitet i , og
utslipp med en markedsbasert utslippsfaktor er be-
regnet til , tCO
e.
Fjernvarme: Forbruk av fjernvarme i eide og leide
bygg. Banken brukte   kWh fjernvarme i sine
kontorer i løpet av . Dette tilsvarer et utslipp på
, tCO
e. Dette er en reduksjon på ,% fra .
Scope 
Forretningsreiser: De totale utslippene fra forretnings-
reiser (flyreiser, hotellovernattinger og kilometergodt-
gjørelse) for  var , tCO
e. Til sammenligning
var utslipp fra forretningsreiser i  , tCO
e.
Flyreiser: Antall reiste personkilometer (pkm). I løpet
av  reiste de ansatte i Sparebanken Møre  
pkm innenlands med fly, noe som er   færre pkm
enn i . Utslipp fra flyreiser i  var , tCO
e,
noe som tilsvarer en reduksjon på  % fra forrige år.
Hotellovernattinger: Antall netter på hotell økte fra 
netter i  til  netter . Dette tilsvarer en øk-
ning i utslipp på , %.
Kilometergodtgjørelse: Bruk av privat bil i tjenes-
te rapportert i kilometer kjørt. Totalt antall kilometer
kjørt i  var   km, noe som resulterte i et
utslipp på  tCO
e. Dette er en reduksjon på , %
sammenlignet med .
Avfall: Rapportert avfall i kg fordelt på ulike avfalls-
fraksjoner, samt behandlingsmetode (resirkulert, til
forbrenning og energigjenvunnet). Rapportere avfalls-
fraksjoner i løpet av  var restavfall til forbrenning,
papiravfall til resirkulering, metallavfall til resirkulering
og elektronisk avfall til resirkulering.
Totalt avfall i løpet av  var   kg. Klimagass-
utslipp fra avfall tilsvarer , tCO
e i  og er en
reduksjon på ,% sammenlignet med .
Årlige klimagassutslipp
Utslippskilde Forklaring   
% endring
fra 
Transport total
5,2 6,4 3,0 -53,6 %
DIESEL (NO) 5,2 6,4 3,0 -53,6 %
Bensin - - - -
Stasjonær forbrenning total - - - -
Lett fyringsolje - - -
Scope 1 total 5,2 6,4 3,0 -53,6 %
Elektrisitet total
112,4 118,5 89,4 -24,6 %
Elektrisitet Nordisk miks 112,4 118,5 89,4 -24,6 %
Fjernvarmested total
6,9 2,2 0,6 -74,9 %
Fjernvarme Ålesund 6,9 2,2 0,6 -74,9 %
Scope 2 total 119,3 120,8 89,9 -25,5 %
Tjenestereiser total
, , , -, %
Continental/Nordic, incl. RF Norden 1,1 0,7 - -100,0 %
Continental/Nordic, incl. RF Europa 14,5 1,3 - -100,0 %
Intercontinental, RF Inter konti nental - - - -
Domestic, RF Innenlands 55,9 11,7 7,7 -34,0 %
Km-godtgj.bil(NO) 51,3 29,7 17,0 -42,9 %
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Energi & klimaregnskap 
Bærekraft og samfunnsansvar

Utslippskilde Forklaring   
% endring
fra 
Mileage all. el car Nordic - - - -
Hotel nights, Europe 39,6 1,8 6,0 227,2 %
Taxi - - - -
Avfall total 15,0 12,6 11,9 -5,7 %
Residual waste, incinerated 14,7 12,2 11,6 -4,6 %
Paper waste, recycled 0,3 0,3 0,2 -35,4 %
Glass waste, recycled - - - -
Metal waste, recycled - 0,1 0,1 3,6 %
Organic waste, recycled - - - -
Plastic waste, recycled - - - -
EE waste, recycled - 0,1 - -87,0 %
Innkjøpt papir total - - - -
Paper waste, recycled - - - -
Scope 3 total 177,3 57,8 42,6 -26,4 %
Total 301,8 185,0 135,5 -26,8 %
KJ 100,0 % -38,7 % -26,8 %
2020
2019
2021
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
3500
Scope2Scope1
Årlig energi-
forbruk
Scope 1 & 2
MWh
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR
Energi & klimaregnskap 
Bærekraft og samfunnsansvar

Årlige markedsbaserte utslipp
Forklaring Enhet   
Elektrisitet markedsbasert tCO
2
e 3,3 32,7 18,7
Scope 2 markedsbasert tCO
2
e 10,1 34,9 19,2
Total markedsbasert tCO
2
e 192,7 99,2 64,8
Prosentvis endring 100,0 % -48,5 % -34,7 %
Årlige nøkkeltall og klimaindikatorer
Navn   
% endring
fra forrige år
Scope 1 + 2 utslipp (tCO
2
e) 124,5 127,2 92,9 -26,9 %
Totale utslipp(S1+S2+S3) (tCO
2
e) 301,8 185,0 135,5 -26,8 %
Totalt energiforbruk Scope 1+2 (MWh) 3 408,9 3 389,2 3 331,5 -1,7 %
Sum energforbruk per lokasjon (MWh) 3 386,7 3 358,8 3 316,7 -1,3 %
Sum kvadratmeter(m2) - - 19 437,0 -
Sum kWh/m2 - - 170,6 100,0 %
kgCO
2
e (S1+S2+S2) / Årsverk 813,4 501,4 363,3 -27,5 %
Årsverk (antall) 371,0 369,0 373,0 1,1 %
Metodikk og kilder
GHG-protokollen er utviklet av «World Resources In-
stitute» (WRI) og «World Business Council for Sustai-
nable Development» (WBCSD). Analysen i denne
rapporten er utført iht. “A Corporate Accounting and
Reporting Standard Revised edition”, én av fire regn-
skapsstandarder under GHG-protokollen. Standar-
den omfatter følgende klimagasser, som omregnes til
CO
-ekvivalenter: CO
, CH (metan), N
O (lystgass),
SF, NF, HFK og PFK gasser.
Denne analysen er basert på operasjonell kontroll
aspektet, som dermed definerer hva som skal inngå
i klimaregnskapet av en organisasjons driftsmidler,
så vel som fordeling mellom de ulike scopene. I me-
toden skilles det mellom operasjonell kontroll og fi-
nansiell kontroll. Hvis operasjonell kontrollmetoden
benyttes så inkluderes utslippskilder som organi-
sasjonen fysisk kontrollerer, men ikke nødvendigvis
eier. Man rapporterer dermed heller ikke over utslipp-
skilder som man eier, men ikke har kontroll (f.eks. det
er leietaker som rapporterer strømforbruket i scope
, ikke utleier).
Klimaregnskapet er inndelt i tre nivåer (scopes) som
består av både direkte og indirekte utslippskilder.
Scope  Obligatorisk rapportering inkluderer alle ut-
slippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen
har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av
fossilt brensel for stasjonær bruk eller transportbehov
(egeneide, leiede eller leasede kjøretøy, oljekjeler etc.).
Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp
(av de seks klimagassene).
Scope  Obligatorisk rapportering av indirekte ut-
slipp knyttet til innkjøpt energi; elektrisitet eller fjern-
varme/-kjøling. Dette gjelder f.eks. for bygg som man
leier og ikke nødvendigvis eier. Utslippsfaktorene
som benyttes i CEMAsys for elektrisitet er basert på
nasjonale brutto produksjonsmikser fra International
Energy Agency’s statistikk (IEA Stat). Den nordiske
miksfaktoren dekker produksjonen i Sverige, Finland,
Norge og Danmark og reflekterer det felles nordiske
markedsområdet (Nord Pool Spot). I forhold til ut-
slippsfaktorer på fjernvarme benyttes enten faktisk
produksjonsmiks basert på innhentet informasjon fra
den enkelte produsent, eller gjennomsnittsmikser ba-
sert på IEA statistikk (se kildehenvisning).
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
Energi & klimaregnskap 
Bærekraft og samfunnsansvar

I januar  ble GHG Protokollens () nye ret-
ningslinjer for beregning av utslipp fra elektrisitetsfor-
bruk publisert. Her åpnes det for todelt rapportering
av elektrisitetsforbruk.
I praksis betyr det at virksomheter som rapporterer
sine klimagassutslipp skal synliggjøre både reelle
klimagassutslipp som stammer fra produksjonen av
elektrisitet, og de markedsbaserte utslippene knyt-
tet til kjøp av opprinnelsesgarantier. Hensikten med
denne endringen er på den ene siden å vise effekten
av energieffektivisering og sparetiltak (fysisk), og på
den annen siden å vise effekten av å inngå kjøp av for-
nybar elektrisitet gjennom opprinnelsesgaranti (mar-
ked). Dermed belyses effekten av samtlige tiltak som
en virksomhet kan gjennomføre knyttet til forbruk av
elektrisitet.
Fysisk perspektiv (lokasjonsbasert metode): Denne
utslippsfaktoren er basert på faktiske utslipp knyttet
til elektrisitetsproduksjon innenfor et spesifikt områ-
de. Innenfor dette området er det ulike energiprodu-
senter som benytter en miks av energibærere, der de
fossile energibærerne (kull, gass, olje) medfører direk-
te utslipp av klimagasser. Disse klimagassene reflek-
teres gjennom utslippsfaktoren og fordeles dermed
til hver enkelt forbruker.
Markedsbasert perspektiv: Beregningen av utslipps-
faktor baseres på om virksomheten velger å kjøpe
opprinnelsesgarantier eller ikke. Ved kjøp av opprin-
nelsesgarantier dokumenterer leverandøren at kjøpt
elektrisitet kommer fra kun fornybare kilder, som gir en
utslippsfaktor på  gram CO
e per kWh.
Elektrisitet som ikke er knyttet til opprinnelsesgaran-
tier får en utslippsfaktor basert på produksjonen som
er igjen etter at opprinnelsesgarantiene for fornybar
andel er solgt. Dette kalles residual miks, og er normalt
signifikant høyere enn den lokasjonsbaserte faktoren.
Scope  Frivillig rapportering av indirekte utslipp
knyttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er ut-
slipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens ak-
tiviteter, men som foregår utenfor deres kontroll (der-
av indirekte). Typisk scope  rapportering vil inkludere
flyreiser, logistikk/transport av varer, avfall, forbruk
avulike råstoff etc.
Generelt bør et klimaregnskap inkludere nok relevant
informasjon slik at det kan brukes som beslutnings-
støtteverktøy for virksomhetens ledelse. For å få til
dette er det viktig å inkludere de elementer som har
økonomisk relevans og tyngde, og som det er mulig å
gjøre noe med.
Referanser:
Department for Business, Energy & Industrial Strategy
(). Government emission conversion factors for
greenhouse gas company reporting (DEFRA)
IEA (). CO
emission from fuel combustion, In-
ternational Energy Agency (IEA), Paris. IEA ().
Electricity information, International Energy Agency
(IEA), Paris.
IMO (). Reduction of GHG emissions from ships
- Third IMO GHG Study  (Final report). Interna-
tional Maritime Organisation, http://www.iadc.org/
wp-content/uploads///MEPC---INF-
-Final- Report-complete.pdf
IPCC (). IPCC fifth assessment report: Climate
change  (AR updated version November ).
http://www.ipcc.ch/report/ar/
AIB, RE-DISS (). Reliable disclosure systems for
Europe – Phase : European residual mixes.
WBCSD/WRI (). The greenhouse gas protocol. A
corporate accounting and reporting standard (revised
edition). World Business Council on Sustainable De-
velopment (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Re-
source Institute (WRI), Washington DC, USA,  pp.
WBCSD/WRI (). Corporate value chain (Scope
) accounting and reporting standard: Supplement to
the GHG Protocol corporate accounting and reporting
standard. World Business Council on Sustainable De-
velopment (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Re-
source Institute (WRI), Washington DC, USA,  pp.
WBCSD/WRI (). GHG protocol Scope  guidan-
ce: An amendment to the GHG protocol corportate
standard. World Business Council on Sustainable De-
velopment (WBCSD), Geneva, Switzerland /World Re-
source Institute (WRI), Washington DC, USA,  pp.
Referanselisten over er ikke komplett, men inneholder
de viktigste referansene som benyttes i CEMAsys. I til-
legg vil det være en rekke lokale/nasjonale kilder som
kan være aktuelle, avhengig av hvilke utslippsfaktorer
som benyttes.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021
VIRKSOMHETEN REDEGJØRELSE OG RESULTATER BÆREKRAFT OG SAMFUNNSANSVAR

KPMG AS
Sørkedalsveien 6
Postboks 7000 Majorstuen
0306 Oslo
Telephone
+47 45 40 40 63
Fax
Internet
www.kpmg.no
Enterprise
935 174 627 MVA
Til leserne av Sparebanken Møres bærekraftsrapport for 2021
Uavhengig attestasjonsuttalelse om bærekraftsrapporten for 2021
Vi har blitt engasjert av styret og daglig leder (ledelsen) i Sparebanken Møre («SBM») til å utføre et
attestasjonsoppdrag for å oppnå moderat sikkerhet for at SBM’s bærekraftsrapport for 2021
(“bærekraftsrapporten), som presentert i SBMs årsrapport for 2021, er utarbeidet i samsvar med
SBMs prinsipper for bærekraftsrapportering som beskrevet på side 182 av årsrapporten
(«Rapporteringsstandard»).
De deler av bærekraftsrapporten som er omfattet av våre handlinger er følgende kapitler: En pådriver
for bærekraftig utvikling, Interessent dialog og vesentlighetsanalyse, Våre forpliktelser og strategiske
mål og Vesentlige temaer. Omfanget av vårt arbeid omfatter ikke fremtidige hendelser, SBMs
måloppnåelse eller informasjonen på SBMs nettsider som det er referert til i bærekraftsrapporten, med
mindre det er spesifisert i denne uttalelsen.
Konklusjon
Vår konklusjon er formet på bakgrunn av og er underlagt de forhold som er skissert i denne uttalelsen.
Basert på utførte handlinger og innhentet bevis, har vi ikke blitt oppmerksomme på forhold som gir oss
grunn til å tro at bærekraftsrapporten ikke er utarbeidet og presentert i samsvar med SBMs prinsipper
for bærekraftsrapportering.
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide og presentere bærekraftsrapporten i samsvar SBMs prinsipper
for bærekraftsrapportering. Det er viktig å lese informasjonen i bærekraftsrapporten i sammenheng
med disse prinsippene.
Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide en
bærekraftsrapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller
feil.
Vår uavhengighet og kvalitetskontroll
Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for
Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the
International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige
etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene.
Vi anvender internasjonal standard for kvalitetskontroll (ISQC 1) og opprettholder et omfattende
system for kvalitetskontroll inkludert dokumenterte retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse
av etiske krav, faglige standarder og gjeldende lovmessige og regulatoriske krav.
Sparebanken Møre
Årsrapport 2021

Sparebanken Møre
2
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er å avgi en uttalelse hvor det konkluderes med moderat sikkerhet om SBMs
utarbeidelse og presentasjon av bærekraftsrapporten. Vi har utført vårt arbeid i samsvar med
internasjonal standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 - «Attestasjonsoppdrag som ikke er
revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon».
ISAE 3000 krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå moderat sikkerhet om hvorvidt
informasjonen i bærekraftsrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon.
Handlinger som utføres i et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer i type og tidspunkt
fra, og er mindre i omfang, enn et attestasjonsoppdrag som skal gi betryggende sikkerhet, og følgelig
er sikkerheten som er oppnådd vesentlig lavere enn sikkerheten som ville ha vært oppnådd hadde et
oppdrag med betryggende sikkerhet blitt utført.
Våre utførte handlinger avhenger av vår forståelse av bærekraftsrapporten og andre relevante
omstendigheter ved oppdraget, og vår vurdering av områder hvor det er sannsynlig at vesentlig
feilinformasjon vil kunne oppstå. De handlinger som er utført for å oppnå moderat sikkerhet for at
bærekraftsrapporten er utarbeidet i samsvar med SBMs prinsipper for bærekraftsrapportering omfatter
blant annet:
• En risikoanalyse, inkludert et mediesøk, for å identifisere relevante bærekraftsspørsmål for
SBM i rapporteringsperioden,
• Intervjuer med ledelsen og relevante ansatte på bedriftsnivå angående bærekraftsstrategi og
retningslinjer for vesentlige spørsmål, og håndtering og implementering av disse på tvers av
virksomheten,
• Intervjuer med relevante ansatte på bedriftsnivå som er ansvarlige for å frembringe
informasjonen, samt utføre interne kontrollprosedyrer og konsolidere dataene i
bærekraftsrapporten,
• Gjennomgang av relevant intern og ekstern dokumentasjon, på stikkprøvebasis, for å fastslå
påliteligheten til bærekraftsrapporten,
• Vurdering av SBMs prinsipper for bærekraftsrapportering, og
• Gjennomlesning av bærekraftsrapporten for å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig
feilinformasjon eller vesentlig inkonsistens basert på vår forståelse oppnådd gjennom
attestasjonsoppdraget.
Innhentet bevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Oslo, 2. mars 2022
KPMG AS
Svein Arthur Lyngroth
Statsautorisert revisor
5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-315967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-315967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31ifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-315967007LIEEXZX5PU0052021-12-315967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31SPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31SPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31SPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-315967007LIEEXZX5PU0052019-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31SPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31SPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31SPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31SPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31SPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31ifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052021-01-012021-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052021-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31ifrs-full:SeparateMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:PrimaryCapitalReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:GiftReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31ifrs-full:SeparateMemberSPA:DividendEqualisationReserveMember5967007LIEEXZX5PU0052019-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMember5967007LIEEXZX5PU0052020-01-012020-12-31ifrs-full:SeparateMemberifrs-full:MiscellaneousOtherReservesMemberiso4217:NOKiso4217:NOKxbrli:shares