2023

Årsrapport

Innhold

Konsernsjefen har ordet

Konsernstrategi

Tilbakeblikk 2023

Hoved-/nøkkeltall siste 5 år

ÅRSREGNSKAP 2023

Styrets årsberetning

Resultatregnskap

Balanse

Endring i egenkapital

Kontantstrømoppstilling

Noter til regnskapet

Erklæring fra styret og konsernsjef

Alternative resultatmål (APM)

Revisjonsberetning

VIRKSOMHETEN

Presentasjon av styrende organer og konsernledelsen

Eierstyring og selskapsledelse

Risikostyring og internkontroll

Egenkapitalbeviset

Virksomhetsredegjørelse

SpareBank 1-alliansen

Sparebankstiftelsene

Våre medarbeidere

Bærekraftsrapport

Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge

Rapport om godtgjørelse til ledende personer

Redegjørelse for arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering 2023

116

117

118

126

135

136

142

145

149

153

154

160

239

246

250

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Konsernsjefen har ordet

2023 var et begivenhetsrikt år for SpareBank 1 Sør-

øst-Norge. Vi har igjen vært aktive i strukturendringer.

Samtidig har den høye prisveksten og totalt syv renteø-

kninger gjennom året bidratt til en betydelig stramme-

re økonomi for mange av våre kunder. Som relasjons-

bank er vi opptatt av å være til stede for våre kunder

med personlig rådgivning. Samtidig som vi forenkler

kundens hverdag gjennom enkle og effektive tjenester.

Vi er meget fornøyd med konsernets utvikling i

2023, med et årsresultat på 1,3 milliarder kroner, og bra

fart inn i 2024. Resultatet er drevet av god utvikling i

netto renteinntekter, lav kostnadsvekst og svært lave

tap. Kvaliteten på bankens utlånsportefølje er god,

med en stor andel lån til personkunder med pant i

bolig.

Regionen har et variert og robust næringsliv med

relativ høy befolkningsvekst. Lavere prisnivå på boliger

i vårt markedsområde sammenliknet med Oslo, kom-

binert med god infrastruktur og økt bruk av hjemme-

kontor, medfører stor interesse for og god tilflytting til

vårt markedsområde. Tross krevende tider har folk og

bedrifter i regionen klart seg relativt bra gjennom et

stramt økonomisk år.

Konsernet har en sterk strategisk posisjon i et marked

med gode vekstmuligheter.

Konsernet arbeider målrettet med samhandling mellom

bank, eiendomsmegling og regnskapshus, som forven-

tes å gi ytterligere positive resultatbidrag også i 2024.

Vi har igjen vært aktive i strukturendringer, og den

26. oktober offentliggjorde styret fusjonsplanen med

SpareBank 1 SR-Bank om å danne SpareBank 1 Sør-Nor-

ge. SpareBank 1 Sør-Norge vil bli Norges desidert

største sparebank, og blir en sterk konkurrent til norske

og nordiske forretningsbanker. Fusjonen med SR-Bank

vil styrke konsernets konkurransekraft ytterligere både

i privat- og bedriftsmarkedet, og vi får muskler til å

bidra enda mer i lokalsamfunnet og til at flere bedrifter

etablerer seg i regionen.

Vi er tilfredse med bytteforholdet i fusjonen som

reflekterer konsernets kapitalsituasjon og strategiske

verdi, og ser også at fusjonsplanen og bytteforholdet

er meget positivt mottatt i finansmarkedet.

Juridisk fusjon planlegges 1. oktober 2024 forutsatt

nødvendige godkjennelser fra myndighetene.

Medarbeiderne er den viktigste ressursen vår, og

motiverte og fornøyde ansatte er avgjørende for

å skape en konkurransedyktig virksomhet. I dagens

arbeidsmarked er det stor kamp om de gode hodene

hvor trivsel på arbeidsplassen har økende verdi. For å

rekruttere riktig kompetanse er det derfor viktig at vi

oppfattes som en attraktiv arbeidsgiver. Muligheten til

å utvikle seg på jobb er øverst på listen over hva folk

ønsker seg i valg av arbeidsgiver. Vi er derfor bevisste

på å legge til rette for utviklingsmuligheter for ansatte.

Opparbeidelse av ny kompetanse og nye samarbeids-

former er avgjørende for at vi i SpareBank 1 Sørøst-Nor-

ge skal nå våre mål.

Grunnstenene i en attraktiv arbeidsplass er for oss

arbeidsglede, læring og utvikling, kulturbygging, sam-

handling på tvers, fleksibilitet i arbeidshverdagen og

fokus på bærekraft.

Som finansforetak har vi en viktig rolle i økonomien og

samfunnet som helhet. Å innlemme bærekraft som et

kompetanseområde for ansatte i konsernet er derfor

svært viktig. Vi har et omfattende opplæringsløp som

er tilpasset de enkelte fagområdene i konsernet. Dette

skal gi verktøy og forståelse for hvordan vi kan bidra til

at både kunder, bedrifter og konsernet opptrer bære-

kraftig og møter nye krav på en god måte.

Kunden skal alltid være i fokus. I konsernets strategi

har vi valgt å legge ekstra vekt på kundeorientering,

synlighet og attraktivitet i regionene, samt vekst og

lønnsomhet.

Som konsern jobber vi kontinuerlig med å tilpasse

virksomheten til kundenes forventninger, ny teknologi

og et konkurransebilde som stadig er i endring. I tillegg

kan endrede rammevilkår skape nye forretningsmu-

ligheter. Verdiene våre; «Til stede», «Kraft» og «Beve-

2023: Godt resultat og stor verdiskapning

for lokalsamfunnene

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

gelse» forteller om et konsern som er i kontinuerlig

utvikling, samtidig som vi bevarer nærheten til kunden

som relasjonsbank.

Særlig innenfor digitalisering, compliance og risikosty-

ring kreves økt kompetanse og nye ressurser.

Samtidig er kundene opptatt av god rådgivning,

nærhet og konkurransedyktige betingelser. For å møte

disse utfordringene og samtidig ha en god lønnsom-

het, er stordriftsfordeler en viktig verdidriver.

Gjennom året som er gått har konsernet videreutviklet

Konjunktur Sørøst (konjunktursorost.no), et verktøy som

gir data, innsikt og kunnskap om nærings- og samfunns-

utviklingen i våre markedsområder. Både næringslivet,

kunder og egne ansatte ser stor verdi av konjunktur-

barometeret.

Det er gledelig å kunne gi tilbake

til lokalsamfunnet. Tidligere sammenslåinger har

resultert i at det er etablert fem sterke lokale spare-

bankstiftelser i regionen, som gjennom sine lokale

forankringer skal ivareta de gamle spareban-

kenes tradisjoner. Sammen med banken

skal stiftelsene sørge for gaveutdelinger

og markedsaktiviteter i de respektive

markedsområdene våre.

Vi er svært fornøyde med å kunne dele en betydelig

del av overskuddet for 2023 med eiere og lokalsamfun-

net.

Jeg vil til slutt få takke alle medarbeiderne i konsernet

for innsatsen og resultatet vi har skapt sammen i 2023.

Jeg er stolt over endringsvilligheten som er vist gjen-

nom nok et krevende år, og hvordan organisasjonen

har mottatt nok en beslutning om fusjon.

Per Halvorsen

Konsernsjef

Sammen

skaper

vi verdier

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Konsernstrategi

Merkevare

For SpareBank 1 Sørøst-Norge handler merkevarebyg-

ging om å tydeliggjøre hvem vi skal være, og se til at

vi skiller oss ut i mengden av konkurrerende selskaper.

En sterk merkevare skapes gjennom å være relevant,

differensierende og konsistent på tvers av kundenes

kontaktpunkter med banken. Merkevare er et av flere

virkemiddel for å skape varige konkurransefortrinn og

bidrar til å tiltrekke seg nye kunder, samarbeidspartne-

re og ny kompetanse.

SpareBank 1 Sørøst-Norge skal bidra til en bærekraftig

utvikling i norske lokalsamfunn gjennom å tilby et bredt

spekter av finansielle tjenester, samt relevant rådgiving

til privatpersoner og bedrifter.

Som relasjonsbank skal vi fremstå som den personlige

regionbanken som gir verdi til lokalt næringsliv, folk og

samfunn. I tillegg skal vi kjennetegnes av fire kunde-

løfter:

1. Best for folk og bedrifter flest

2. Alltid personlig

3. De mest nyttige innovasjonene

4. Sterke og engasjerte lokale partnere

SpareBank 1-alliansen benytter NeedScope sitt strategi-

rammeverk for å forstå bankmarkedet og måle styrken

på merkevaren relativt til konkurrentene. I det overord-

nede konkurransebildet fremstår SpareBank 1-bankene

som trygge, lokale og hjelpsomme banker som er flinke

til å følge opp kundene. Den positive utviklingen fra

2018 har vært signifikant og SpareBank 1 er blant de 5

prosent tydeligste merkevarene på verdens basis iføl-

ge Kantar. For SpareBank 1 Sørøst-Norge gjelder det å

utnytte den sterke posisjonen til superbrandet, Spare-

Bank 1, samtidig som vi bygger positive assosiasjoner til

vårt eget merkenavn, Sørøst-Norge.

Visjon og verdier

Konsernets visjon, «Sammen skaper vi verdier», gir et

utrykk for når konsernet har lykkes på sitt aller beste.

Ordet «sammen» gir retning for hvordan resultater skal

oppnås.

Vi skaper verdier for kundene gjennom god rådgivning

tuftet på høy kompetanse, god kvalitet og etiske nor-

mer i tråd med tradisjonene i sparebanknæringen.

Vi bygger kompetanse og kultur internt og leverer

gode resultater hver dag for kundene, samfunnet, eiere

og ansatte. «Sammen» er varmt, vennlig og inkluderen-

de.

Sammen skaper vi utvikling og vekst over tid.

Visjon og verdier er et viktig fundament for å lykkes

med å nå våre mål.

Verdiene våre; «Til stede», «Kraft» og «Bevegelse»

forteller om et konsern som er i kontinuerlig utvikling,

samtidig som vi bevarer nærheten til kundene.

Kraften gjennom en sterk bedriftskultur skal utgjøre

en forskjell, en kraft som skapes gjennom menneskene

som jobber her.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Til stede Kraft

Vi er tilgjengelig for omgivelsene og for hverandre.

Vi er til stede der folk bor, jobber og lever

– fysisk og digitalt. For drømmen og for nå.

Vi skaper kraft gjennom menneskene

som jobber her. Sammen er vi en sterk og solid

organisasjon, rik på erfaring og kompetanse.

Kraften bidrar til utvikling for kunder,

ansatte, eiere og lokalsamfunn.

Bevegelse

Bevegelse skaper utvikling, mestring og motivasjon

- gjør at drømmer blir til virkelighet.

Bevegelse legger til rette for endring og vekst,

og sikrer god gjennomføringskraft.

Vi beveger oss fremover for å utvikle og

lærer gjennom våre erfaringer.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Konsernstrategi 2025

Konsernstrategi 2025 angir strategisk retning for Spare-

Bank 1 Sørøst-Norge i strategiperioden og gir føringer

for de mål og tiltak som organisasjonen setter på alle

nivåer gjennom balansert målstyring. Strategien er delt

opp i en felles konserndel som gjelder alle inkludert

datterselskapene, og mer spesifikke mål og tiltak for å

lykkes i person- og bedriftsmarkedet.

Metodikken følger vårt strategirammeverk som inne-

holder følgende fire hoved milepæler:

1. Bli samstemte om et fremtidssyn gitt ulike trender

2. Etablere et felles bilde av nåsituasjonen

3. Definere overordnede strategiske mål

4. Skissere endringskart som viser hvilke strategiske

tiltak eller fokusområder som må igangsettes for å

nå våre felles mål.

4 overordnede mål

Konsernet har følgende fire overordnede ambisjoner for strategiperioden 2022-2025.

1. Styrke kunderelasjonene og bli den foretrukne banken for personsegmentet og små og mellomstore bedrifter

(SMB-segmentet) i vårt markedsområde.

2. Bygge en solid og attraktiv regionbank for Sørøst-Norge.

3. Bli en av de mest attraktive arbeidsplassene innen bank og finans i Sørøst-Norge.

4. Tilrettelegge for lønnsom vekst som gir grunnlag for økt verdiskaping for alle interessenter.

I revidert strategi høsten 2023 har konsernet valgt å legge ekstra vekt på kundeorientering, synlighet og attraktivitet

i regionene, samt vekst og lønnsomhet.

7 strategiske fokusområder

Konsernet har definert og prioritert syv strategiske fokusområder. Innenfor disse sju satsningsområder er det identi-

fisert ulike strategiske initiativ og tiltak som skal bidra til at vi når våre konsernmål.

Topplinjevekst

Kundeorientering Bærekraft

Attraktiv

arbeidsplass Data- og innsikt Kvalitet Regionbank

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Lønnsom vekst med en egenkapitalavkastning på

11 prosent er det overordnede målet for konsernet.

Tilfredse kunder, engasjerte ansatte, styrking av

andre inntekter enn de marginbaserte, økt andel

bærekraftige lån, redusert kost/inntektsandel og

solid kjernekapitaldekning er øvrige konsernfelles

mål. Konsernmål og strategien følges opp gjennom

balansert målstyring. Det sikrer eierskap og god

virksomhetsstyring.

Konsernmål 2025

Ren

kjernekapital

Bærekraftig

eksponering

25 mrd. nok

Kunde-

tilfredshet

17,0%

> 66

Egenkapital-

avkastning

Andre

inntekter:

950 mnok

Attraktiv

arbeidsplass

> 11%

> 75

Kost/inntekt

andel

< 40%

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Januar

1. januar er juridisk fusjon mellom

EiendomsMegler 1 Modum AS og

EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge AS.

Målet er å samle meglervirksomhetene

våre til en stor og slagkraftig enhet på

Sørøstlandet.

Satsingen på kompetanse innen

bærekraft fortsetter, og et storstilt

opplæringsprogram for alle ansatte

i banken videreføres. Programmet er

tilpasset de ulike fagområdene med

mål om at alle ansatte skal bli trygge

på hva bærekraft innebærer i sin

arbeidshverdag.

Februar

Vi starter en omfattende prosess rundt

"Employer branding", bedriftskultur og

identitet. Målet med dette er å fremstå

attraktive for fremtiden og tiltrekke oss

relevant arbeidskraft, samt forsterke

merkevaren vår og styrke omdømmet.

Mars

Vi leverer et godt årsresultat til tross

for betydelige fusjonskostnader i

året som er gått. Konsernresultatet

(proforma) i 2022 ble i overkant av 1

mrd. kroner etter skatt. Konsernet er

meget solid med en god margin til

myndighetenes krav, og deler ut nesten

hele årsresultatet i utbytte.

Norske forbrukere har nok en gang

kåret SpareBank 1 til den merkevaren

som blir oppfattet som mest

bærekraftig i kategorien bank, i norsk

bank- og finansbransje i landets største

merkevarestudie, Sustainable Brand

Index.

Tilbakeblikk 2023

Iver Myrsveen Lundbekk og

Ludvig Skogvold Goplen

April

Et nytt samarbeidsprosjekt mellom

bank og megler er i gang, og skal bidra

til at vi i enda større grad er den lokale

og nære rådgiveren for privatkundene

våre. Felles samlinger med tilføring av

ny kompetanse og felles kulturbygging

er stikkord, som skal gjøre det enklere

for kundene å bruke både bank og

megler samtidig.

Mai

Spareordning for ansatte videreføres

og legges frem, og interessen er

igjen stor. 371 ansatte kjøper 305 224

egenkapitalbevis for til sammen

10,9 mill. kroner.

Vi fortsetter å sette oss på kartet

via Konjuktur Sørøst, og våre

forventningsundersøkelser blir tatt

godt imot i det lokale næringslivet.

Vårens undersøkelse viser at bedrifters

forventninger har stupt siden i fjor, men

de er svakt optimistiske til det neste

året. Lokale resultater viser et stort

spenn i forventningene blant områdene

i regionen vår.

Juni

Vi lanserer Talentprogrammet

2023 som et ledd i arbeidet med

å tiltrekke, beholde og utvikle

dyktige medarbeidere. Mulighet

for utvikling troner på topp når det

gjelder og betraktes som en attraktiv

arbeidsplass.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Juli

Over 1,3 mill. kroner blir samlet inn til

sommerspleiser på bare en måned.

Tilrettelegging for at folk enklere kunne

lage spleiser for å hjelpe folk som sliter

økonomisk via «Sommerspleis», ga

gode resultater.

August

Nå er det mulig for kundene våre å

velge nynorsk som språk i mobilbanken,

i tillegg til engelsk og bokmål.

Språket er en viktig del av den lokale

identiteten, og Vestfold og Telemark er

av fylkene som har erklært nynorsk som

språkform.

September

Jurdisk fusjon mellom EiendomsMegler

1 Sørøst-Norge AS og Z-Eiendom AS

er et faktum, og veien mot et

stort og slagkraftig meglerselskap

fortsetter. Med dette får vi enda

mer konkurransekraft i markedet.

Ambisjonen om å skape en

fremtidsrettet, tydelig og foretrukken

megler i vårt markedsområde

fortsetter.

SpareBank 1 Forsikring AS kåres til

årets pensjonsselskap, og selskapet

utmerket seg på Søderberg & Partners

Inspirasjonsdag. I tillegg til den gjeve

prisen som «Årets pensjonsselskap»,

ble de trukket frem som det

livselskapet som har hatt størst

forbedring innen bærekraft – og derfor

belønnet med prisen «Årets klatrer».

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Oktober

Styrene i SpareBank 1 SR-Bank ASA

og SpareBank 1 Sørøst-Norge

vedtar plan for sammenslåing, og

vil etablere SpareBank 1 Sør-Norge.

Det nye konsernet blir Norges

største sparebank, med om lag

2300 medarbeidere fordelt på 65

kontorer i Sør-Norge, og vil ha en

forvaltningskapital på rundt 500 mrd.

kroner, og om lag 375 mrd. kroner i

samlede utlån til folk og bedrifter.

Nytt viktig samarbeid med

Universitetet i Sørøst-Norge (USN)

inngås, og en historisk avtale som vil

gi verdier til lokalsamfunnene våre i

lang tid fremover signeres. Stiftelsene

går sammen og gir 24 mill. kroner

til forskning på utenforskap og

verdiskaping ved USN.

Moody's Investors Service ("Moody's")

endrer ratingutsiktene til «positive»

fra «stable» for innskudds- og senior

usikret gjeld for SpareBank 1 Sørøst-

Norge. Bekreftelsen og endringen

til positiv ratingutsikt er grunnet

i annonsering av fusjonen med

SpareBank 1 SR-Bank ASA.

November

«Starte AS» - et resultat av

samarbeid mellom SpareBank 1 og

Brønnøysundregistrene lanseres. Det

som har vært tre tidkrevende og

vanskelige prosesser med å starte

et aksjeselskap, er nå samlet til en

enkel, rask og brukervennlig prosess i

SpareBank 1s digitale flater.

Desember

5. desember blir sammenslåing

av SpareBank 1 Sørøst-Norge og

SpareBank 1 SR-Bank ASA vedtatt av

representantskapet i SpareBank 1

Sørøst-Norge og generalforsamlingen i

SpareBank 1 SR-Bank ASA.

SpareBank 1 Regnskapshuset

Sørøst-Norge fusjonerer med

Regnskapsførerne i Grenland og

Skagerak Regnskap. Målet vårt om å få

en god innflytelse og tett samarbeid

med bedriftsmarkedet i Telemark

nærmer seg.

En intensjonsavtale om sammenslåing

av Fremtind Forsikring og Eika

Forsikring inngås. Det sammenslåtte

selskapet skal hete Fremtind Forsikring.

Jørgen Berg Andersen

møte med kolleger

Siw Lislelid

Om konsernet

SpareBank 1 Sørøst-Norge

SpareBank 1 Sørøst-Norges visjon er

«Sammen skaper vi verdier»

SpareBank 1 Sørøst-Norge er et offensivt finanskonsern med markedsområde

Vestfold og Telemark samt i nedre del av Buskerud fylke. Hovedkontoret ligger

på Fokserød i Sandefjord.

Antall årsverk i morbank og konsern var ved utgangen av året

henholdsvis 436,1 og 644,0.

SpareBank 1 Sørøst-Norge er resultat av flere

sammenslåinger blant lokale sparebanker i

regionen. Den 26. oktober og 5. desember

2023 offentliggjorde styret og vedtok

representantskapet i banken fusjonsplanen om

å fusjonere med SpareBank 1 SR Bank ASA

og danne SpareBank 1 Sør-Norge ASA.

Tidspunktet for sammenslåingen er

planlagt til 1. oktober 2024 under

forutsetning av godkjennelse fra

myndighetene.

Konsernets hovedvirksomhet

består av morbanken, samt

de heleide datterselskapene

EiendomsMegler 1 Sørøst-

Norge AS og SpareBank 1

Regnskapshuset Sørøst-Norge

AS. I tillegg eier banken 51

prosent av EiendomsMegler 1

Telemark.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Regionen har et diversifisert næringsliv. SpareBank 1 Sørøst-Norge har totalt 18 kontorer spredt på byer og

tettsteder i områder med økonomisk vekst. Næringslivet i bankens markedsområder er godt diversifisert med

ulik bransjesammensetning representert ved offentlig sektor, industri, kraft, teknologi, forskning og handel.

SpareBank 1

Sørøst-Norge

(morbank)

Datterselskaper

(fullkonsolidert)

BN BANK ASA

7,5 %

Tilknyttede- og felleskontrollerte

selskaper (EK-metoden)

Deleide selskaper

EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge AS (100 %)

SpareBank 1 Gruppen AS (6,3 %)

SpareBank 1 Utvikling DA (8,4 %)

SpareBank 1 Næringskreditt AS (10,0 %)

SpareBank 1 Boligkreditt AS (11,2%)

SpareBank 1 SMN Finans AS (12,9t%)

SpareBank 1 Kreditt AS (10,1 %)

SpareBank 1 Betaling AS (8,9 %)

SpareBank 1 Forvaltning AS (6,7 %)

SpareBank 1 Bank og Regnsk

ap AS (10,3 %)

SpareBank 1 Markets AS (1,7 %)

SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS (12,6 %)

SpareBank 1 Moblilitet Holding AS (12,9 %)

EiendomsMegler 1 Telemark AS (51 %)

SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-

Norge AS (100 %)

Sparebankgården AS (100 %)

Tufte Eiendom AS (100 %)

Larvik Marina AS (100 %)

Imingen Holding AS (100 %)

Samarbeidende

Sparebanker AS

32,2%

Sparebank 1

SamSpar AS

32,4 %

Hovedtall

1 310 mnok

10,2 %

19,4 %

Resultat etter skatt

Egenkapitalavkastning

Ren kjernekapitaldekning

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Konserntall 2023 2022 2021 2020 2019

Resultatregnskap (mnok)

Netto renteinntekter 2 039 1 573 920 649 657

Andre inntekter 949 1 050 1 075 611 599

Driftskostnader 1 334 1 272 886 599 588

Resultat før tap 1 654 1 351 1 109 661 667

Tap på utlån og garantier -57 40 79 31 2

Årsoverskudd før øvrige resultatposter 1 310 1 041 869 505 539

Balanse (mnok)

Brutto utlån 72 862 72 852 62 771 32 586 31 410

Brutto utlån inkl. overføring SpareBank 1

Boligkreditt og Næringskreditt

105 204 105 141 88 105 45 999 44 292

Tapsavsetninger på utlån 237 306 229 143 145

Innskudd fra kunder 55 184 55 216 46 212 25 864 24 443

Forvaltningskapital 90 003 89 547 74 911 40 455 38 822

Gjennomsnittlig forvaltningskapital 89 775 82 229 60 257 39 737 38 109

Gjennomsnittlig egenkapital (ekskl. hybridkapital) 12 562 11 087 7 518 5 115 4 771

Nøkkeltall (prosent)

Rentenetto 2,27 1,91 1,53 1,63 1,72

Driftskostnader 1,49 1,55 1,47 1,51 1,54

Årsoverskudd før øvrige resultatposter 1,46 1,27 1,44 1,27 1,41

Kostnadsprosent

44,6 48,5 44,4 47,6 46,9

Tapsprosent utlån

(0,08) 0,06 0,17 0,10 0,01

Utlån i trinn 3 i % av brutto utlån

0,98 0,90 0,61 0,61 0,82

Innskuddsdekning

75,7 75,8 73,6 79,4 77,8

Totalrentabilitet 1,46 1,27 1,44 1,27 1,41

Egenkapitalavkastning

10,2 9,2 11,4 9,9 11,3

Kapitaldekningsprosent 21,8 22,1 21,0 22,0 22,1

Kjernekapitalprosent 20,2 20,4 19,3 20,0 20,0

Ren kjernekapital 19,4 19,5 18,3 18,8 18,5

Vekst i innskudd

1) 2)

-0,1 19,5 78,7 5,8 10,4

Vekst i brutto utlån inkl. overføring SpareBank 1

Boligkreditt/Næringskreditt

1) 2)

0,1 19,3 91,5 3,9 5,8

Kurs på egenkapitalbevis per 31.12. (NOK) 64,0 55,0 65,4 41,3 39,6

Børsverdi (mnok) 8 966 7 411 7 762 2 606 2 499

Bokført egenkapital per egenkapitalbevis (NOK) (konsern)

55,00 53,80 46,96 45,62 43,71

Resultat per egenkapitalbevis (NOK) (morbank)

1) 3)

6,05 4,27 4,94 3,62 4,43

Resultat per egenkapitalbevis (NOK) (konsern)

1) 3)

5,47 4,27 5,37 4,34 4,63

Utbytte per egenkapitalbevis (NOK) 3,88 4,10 2,50 1,90 2,42

Pris / Resultat pr egenkapitalbevis annualisert (konsern)

11,70x 12,87x 12,18x 9,52x 8,56x

Pris / Bokført egenkapital (konsern) 1,16x 1,03x 1,33x 0,91x 0,91x

1) Alternative resultatmål er definert i eget vedlegg til årsrapporten

2) Proforma vekst i 2022 var 1,2 prosent innskudd og 2,5 prosent brutto utlån

Proforma vekst i 2021 var 7,4 prosent innskudd og 6,4 prosent brutto utlån

3) Resultat per vektet EK-bevis (vektet gjennomsnitt 01.01.-31.12.)

Hovedtall 5 siste år

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 19

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Styrets årsberetning

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Årsberetning 2023

Planlagt gjennomføring av fusjon med

SpareBank 1 SR-Bank ASA

Den 26. oktober 2023 offentliggjorde styret fusjonspla-

nen med SpareBank 1 SR-Bank ASA om å danne Spare-

Bank 1 Sør-Norge ASA. Fusjonsplanen ble 5. desember

2023 enstemmig vedtatt på møte i representantskapet

i SpareBank 1 Sørøst-Norge.

SpareBank 1 Sør-Norge ASA vil bli Norges desidert

største sparebank og landets nest største bank, og blir

en sterk konkurrent til norske og nordiske forretnings-

banker.

Både SpareBank 1 Sørøst-Norge og SR-Bank ASA er

resultater av en rekke sammenslåinger over mange

år. SpareBank 1 Sørøst-Norge har vært særlig aktiv de

siste årene gjennom fusjoner mellom SpareBank 1 BV

og Sparebanken Telemark i 2021 og med SpareBank 1

Modum i 2022. Sammenslåingene har vært drevet av

et ønske om å møte de muligheter og utfordringer

som banknæringen står overfor på en offensiv måte,

ved å gjennomføre strukturelle grep i gode tider som

sikrer fremtidig konkurransekraft. Fusjonen med SR-Bank

ASA muliggjør en raskere tilgang til IRB-metodikken

samtidig som overskuddskapital vil bli satt i arbeid

med en høyere rentabilitet. Dette vil styrke konsernets

konkurransekraft.

Styret er tilfreds med bytteforholdet i fusjonen som

reflekterer konsernets kapitalsituasjon og strategiske

verdi. SR-Bank ASA betaler tilsvarende 0,481702 aksjer

per egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge og

et kontantvederlag på 4,33235 kroner per egenkapital-

bevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge, totalt 1 mrd. kroner.

Samlet vederlag tilsvarer en fordeling av egenkapitalen

på 68,88 prosent til SR-Bank ASA og 31,12 prosent til

SpareBank 1 Sørøst-Norge. Fusjonsplanen og byttefor-

holdet er positivt mottatt i finansmarkedet.

Sammenslåingen med SR-Bank ASA innebærer en

overgang til ASA bank. Det medfører at de tre spare-

bankstiftelsene som ikke har mottatt endelig oppgjør

for grunnfondskapitalen, vil få hele kapitalen konvertert

til aksjer i SpareBank 1 Sør-Norge ASA. På den måten

sikrer avtalen at kapitalen forblir der den er skapt til

det beste for lokalsamfunnet. Det nye finanskonsernet

får syv sterke lokale sparebankstiftelser som eiere og

disse vil styrke konsernets lokale profil og markedspo-

sisjon.

Ettersom SR-Bank ASA og SpareBank 1 Sørøst-Norge

ikke har overlappende lokasjoner vil konsernets kontor-

nett komplettere hverandre og forsterke den nye ban-

kens samlede tilstedeværelse fra Bergen til Oslo. Gjen-

nom denne tilstedeværelsen vil SpareBank 1 Sør-Norge

ASA bruke sin styrke og løfteevne til å skape ytterligere

vekst og utvikling i næringslivet og i lokalsamfunnene.

Ved også å bli Norges største sparebank vil det nye

konsernet gi regionen en sterk aktør som kan tilby de

større bedriftene en samarbeidspartner med kom-

petanse, produktbredde og finansiell løfteevne. Den

nye banken vil gjennom størrelse og styrke være enda

bedre i stand til å tiltrekke seg den beste kompetan-

sen ved å tilby attraktive kompetansearbeidsplasser i

hele Sør-Norge. Fusjonsplanen har blitt godt mottatt av

ansatte, eiere og kunder.

På grunn av kapasitetsbegrensninger hos eksterne

samarbeidspartnere, leverandører og internt, mener

styret at det er hensiktsmessig å gi prosessen mer tid.

Derfor arbeider partene nå for å gjennomføre juridisk

fusjon den 1. oktober 2024. Dette forutsetter at konser-

net har fått de nødvendige myndighetsgodkjennelser

innen den tid.

Styrets årsberetning 2023

SpareBank 1 Sørøst-Norge avlegger selskaps- og kon-

sernregnskap i henhold til de internasjonale regnskaps-

standardene «IFRS» (International Financial Reporting

Standards).

Etterfølgende kommentarer og tallstørrelser refererer

seg til konsernet dersom ikke annet eksplisitt fremgår.

Tall i parentes angir tilsvarende periode i fjor. Tall fra

overdragende bank ble i det offisielle regnskapet inn-

tatt med virkning fra 1. april 2022 (SpareBank 1 Modum).

For bedre sammenlignbarhet er det utarbeidet pro-

forma regnskap for 2022

. Det vises til egne proforma

oppstillinger for resultat og balanse i note 41.

Nedenfor vises hovedtrekk for resultat og balanseutvik-

ling pr. 31.12.2023 mot proforma pr. 31.12.2022 i parentes.

Hovedtrekk (proforma) for perioden 1. januar

til 31. desember

• Ordinært resultat etter skatt 1 310 (1 066) mill. kroner

• Rentenetto 2 039 (1 620) mill. kroner

• Netto resultat fra finansielle eiendeler 100 (177) mill.

kroner

• Resultat fra SpareBank 1 Gruppen AS og BN Bank

ASA på hhv -11 (53) mill. kroner og 55 (43) mill. kroner

Proforma tall for 2022 er sammenslått resultat og balanse uten beregninger av mer-/mindreverdi

• Tap på utlån og garantier -57 (40) mill. kroner

• Avkastning på egenkapital 10,2 (8,8) prosent, justert

for engangseffekter 10,4 (9,6) prosent

• Utlåns- og innskuddsvekst siste 12 måneder på hhv 0,1

(2,5) prosent og -0,1 (1,2) prosent

Nedenfor vises hovedtrekk og tallstørrelser som

refererer seg til offisielle regnskaps- og konserntall.

Tall i parentes angir tilsvarende periode i fjor for den

overtakende banken.

Hovedtrekk for perioden 1. januar til 31. de-

sember

• Ordinært resultat etter skatt 1 310 (1 041) mill. kroner

• Styret foreslår et kontantutbytte til egenkapitalbe-

viseierne på kroner 3,88 (4,10

) per egenkapitalbevis

totalt 544 (574) mill. kroner, og utbytte/gave tilordnet

samfunnskapitalen på 352 (372) mill. kr

• Rentenetto 2 039 (1 573) mill. kroner

• Netto resultat fra finansielle eiendeler 100 (167) mill.

kroner

• Resultat fra SpareBank 1 Gruppen AS og BN Bank

ASA på hhv -11 (51) mill. kroner og 55 (43) mill. kroner

• Tap på utlån og garantier -57 (40) mill. kroner

• Avkastning på egenkapital 10,2 (9,2) prosent, justert

for engangseffekter 10,4 (10,0) prosent

• Ren kjernekapitaldekning konsern 19,4 (19,5) prosent

Resultatutvikling

Resultat

Konsernet SpareBank 1 Sørøst-Norge hadde et resultat

av ordinær drift før tap på 1 654 (1 351) mill. kroner. Re-

sultat etter skatt ble 1 310 (1 041) mill. kroner, som utgjør

1,46 (1,27) prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Konsernets egenkapitalavkastning utgjorde 10,2 (9,2)

prosent.

Resultat pr. egenkapitalbevis (vektet gjennomsnitt i

2022) utgjorde i morbank kroner 6,05 (4,27) og kroner

5,47 (4,27) i konsern.

I konsernets utbyttepolicy har styret vedtatt å endre

utbyttegraden fra om lag 50 prosent til minimum 50

prosent. Banken legger normalt til grunn at minimum 50

prosent av egenkapitalbeviseiernes andel av det enkel-

te års resultat utbetales som kontantutbytte.

Netto renteinntekter

Netto renteinntekter utgjorde 2 039 (1 573) mill. kro-

ner. Netto renteinntekter i prosent av gjennomsnittlig

forvaltningskapital var 2,27 (1,91) prosent, som er en

solid bedring i netto renteinntekter sammenlignet

med 2022. Økningen skyldes høyere utlånsvolum som

følge av fusjonen med SpareBank 1 Modum og styrket

rentemargin. Utviklingen i netto renteinntekter påvirkes

av et stigende rentenivå som har gitt økte innskudds-

marginer. Med basis i Norges Banks suksessive øknin-

ger i styringsrenten, har banken justert sine utlåns- og

innskuddsrenter seks ganger i år. Den siste vedtatte

renteendringen i desember med effekt fra mars 2024,

vil opprettholde en sterk rentenetto inn i inngangen til

2024.

Resultat og avkastning

Ved utgangen av året har banken overført boliglån

for 30 892 (30 802) mill. kroner til SpareBank 1 Bolig-

kreditt AS, samt 1 449 (1 487) mill. kroner til SpareBank

1 Næringskreditt AS. Inntjeningen fra disse låneporte-

føljene fremkommer under netto provisjonsinntekter

og utgjorde 125 (166) mill. kroner. Nedgangen skyldes

økte markedsrenter gjennom 2023, og tidsetterslep på

gjennomførte renteendringer.

Netto provisjonsinntekter og andre inntekter

Til sammen utgjorde netto provisjonsinntekter og an-

dre inntekter 848 (883) mill. kroner.

Netto renteinntekter og rentenetto

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

539

505

869

1 041

1 310

11,3 %

9,9 %

11,4 %

9,2 %

10,2 %

0,0 %

2,0 %

4,0 %

6,0 %

8,0 %

10,0 %

12,0 %

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

2019 2020 2021 2022 2023

mnok

Driftsresultat etter skatt EK avkastning

Netto renteinntekter Rentenetto

657

649

920

1 573

2 039

1,72 %

1,63 %

1,53 %

1,91 %

2,27 %

0,00 %

0,50 %

1,00 %

1,50 %

2,00 %

2,50 %

500

1 000

1 500

2 000

2 500

2019 2020 2021 2022 2023

mnok

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Netto provisjonsinntekter

Netto provisjonsinntekter utgjorde 523 (579) mill. kroner.

Provisjon fra SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank

1 Næringskreditt AS utgjorde til sammen 125 (166) mill.

kroner.

Andre driftsinntekter

Andre driftsinntekter utgjorde 325 (304) mill. kroner.

Eiendomsmegling

EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge AS og Eiendoms-

Megler 1 Telemark AS er ledende eiendomsmeglings-

selskaper i Vestfold, Buskerud og Telemark med en

stabil markedsandel på hhv. 26 prosent og 25 prosent.

2023 ble preget av usikkerhet i boligmarkedet spesielt

knyttet til prisutvikling og rentenivå. Bruktboligmarkedet

drives i stor grad av folks behov for å bytte bolig og

derfor har antall boliger omsatt holdt seg relativt godt,

mens salg av prosjekterte og nye boliger har stoppet

helt opp. Prisforskjellen på nye og brukte boliger var

historisk høy gjennom 2023.

Til tross for den krevende makrosituasjonen i 2023

leverer selskapene et positivt samlet resultat før skatt

på 9 mill. kroner i 2023. Reduksjonen fra 27. mill. kroner

i 2022 skyldes lavere antall oppdrag på fritids- og nye

boliger, samt reduserte salgsprovisjoner som følge av

økt omsetningstid..

Utsiktene for 2024 er optimistiske og det forventes å bli

et relativt normalt år. Eiendom Norge forventer en øk-

ning i boligprisene på 4 prosent i 2024. Reallønnsvekst

og ventede rentenedsettelser vil bidra positivt til

prisutviklingen.

Regnskapshus

SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge er et viktig

ledd mellom bank og regnskapstjenester med ho-

vedoppgave i å hjelpe små og store bedrifter med å

utvikle sine virksomheter. Selskapet leverer et bredt

spekter av tjenester innenfor regnskap og økonomisk

rådgivning. Samarbeidet mellom bank og regnskaps-

huset gir synergier gjennom bedre kundeopplevelser

og bidrar positivt til vekst i bedriftsmarkedet innenfor

Vestfold, Buskerud og Telemark.

SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge fikk i 2023

et positivt resultat før skatt på 4 mill. kroner, opp fra -0,4

mill. kroner i 2022. Økningen skyldes i hovedsak økt om-

setning som følge av oppkjøp av Grenland Gruppen AS

med virkning fra desember 2022. Etter oppkjøp og økt

kapasitet i det nye regnskapshuset forventes det mange

nye næringskunder som har tilknytning til banken.

Netto resultat fra finansielle eiendeler

Netto resultat fra finansielle eiendeler utgjorde 100 (167)

mill. kroner. Hovedpostene per 31.12. består av mottatt

utbytte med 38 (77) mill. kroner, netto resultat fra eierin-

teresser med 44 (94) mill. kroner samt netto resultat fra

andre finansielle investeringer med 18 (-5) mill. kroner.

I netto resultat fra eierinteresser inngår resultat fra Spa-

reBank 1 Gruppen AS og BN Bank ASA med henholdsvis

-11 (51) og 55 (43) mill. kroner. Indirekte eierandel i Spare-

Bank 1 Gruppen AS er 6,3 prosent og direkte eierandel i

BN Bank ASA er 7,5 prosent.

Inntekter fra eierinteresser, SpareBank 1 Gruppen AS

SpareBank 1 Gruppen AS har implementert IFRS 17 og

IFRS 9 i 2023. Sammenlignbare tall for 2022 er ikke om-

arbeidet til IFRS 17 og IFRS 9 for konsernet. Hensyntatt

IFRS 17 og IFRS 9 for 2022 ville SpareBank 1 Sørøst-Nor-

ges andel av SpareBank 1 Gruppen AS sitt resultat vært

61 mill. kroner i 2022, mot offisielt regnskap som var 51

mill. kroner i 2022. SpareBank 1 Sørøst-Norges andel av

resultatet for 2023 utgjør -11 mill. kroner som er vesent-

lig lavere enn for 2022.

SpareBank 1 Gruppen AS fikk et resultat før skatt på

213 (1 796) mill. kroner, noe som er vesentlig lavere enn

fjoråret. Majoritetens andel av resultatet etter skatt

utgjør -173 (1 036) mill. kroner. SpareBank 1 Gruppen AS

har foretatt en verdivurdering av det felleskontrollerte

selskapet Kredinor AS. Den oppdaterte verdien med-

fører en nedskrivning av eierposten og har en negativ

resultateffekt på SpareBank 1 Gruppen AS sitt mor- og

konsernresultat på 769 mill. kroner for 2023. Nedskriv-

ning av eierposten sammen med økte skadeprosenter

som følge av storskaden i Halden (natur) og styrtregn

på Østlandet («Hans») bidrar til svekkelse av resultatet

i 2023.

Fremtind Forsikring AS konsern rapporterer et resultat

før skatt på 1 160 (1 570) mill. kroner. Resultat av forsi-

kringstjenester i konsernet ble 849 mill. kroner, som er

en reduksjon på 1 016 mill. kroner sammenlignet med

2022, som i hovedsak skyldes økte skadekostnader.

Skadeprosenten har økt i 2023 som følge av storskaden

i Halden (natur), uværet «Hans», styrtregn på Østlandet,

avviklingstap, samt økt skadefrekvens og snittskade

for hovedproduktene. Samtidig fortsetter veksten i sel-

skapet. Netto inntekter fra investeringer ble 994 (-506)

mill. kroner, noe som er 1 500 mill. kroner høyere enn i

fjor. Avkastningen fra aksjeporteføljen var 20,7 (-16,4)

prosent.

SpareBank 1 Forsikring AS sitt resultat før skatt ble 278

(-30) mill. kroner. Resultat etter skatt ble 208 (-21) mill.

kroner. Bedret finansavkastning på selskapsporteføljen

har medført positiv resultatutvikling i 2023.

SpareBank 1 Sørøst-Norges andel av SpareBank 1 Grup-

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

pen AS sitt resultat utgjorde -11 (51) mill. kroner i 2023.

Inntekter fra eierinteresser, BN Bank ASA

BN Bank ASA leverte et resultat for 2023 på 764 (595)

mill. kroner. SpareBank 1 Sørøst-Norge eier 7,5 prosent

av BN Bank ASA. SpareBank 1 Sørøst-Norges andel av

BN Bank Asas resultat utgjorde 55 (43) mill. kroner.

Driftskostnader

Totale driftskostnader utgjorde 1 334 (1 272) mill. kroner.

Driftskostnader i prosent av totale driftsinntekter

utgjorde for konsernet 44,6 (48,5) prosent. Tilsvaren-

de kostnadsprosent for morbank utgjorde 36,8 (43,0)

prosent.

Personalkostnader

Personalkostnader utgjorde 767 (716) mill. kroner.

Engangskostnad i 2023 ved overgang fra YTP til ITP

for 65 ansatte utgjorde 12 mill. kroner. Fusjonsrelater-

te engangskostnader i 2022 utgjorde 39 mill. kroner, i

hovedsak knyttet til avsetninger for omstillingspakker i

2022. Antall årsverk ved utgangen av 2023 er 644 (652),

herav morbank 436 (432). Økningen i personalkostnader

skyldes økning i antall årsverk, relatert til fusjon med

SpareBank 1 Modum med virkning fra 1. april 2022, og

kjøp av nytt regnskapshus i Telemark med effekt fra

2023, samt generell lønnsvekst.

Andre driftskostnader

Andre driftskostnader utgjorde 567 (556) mill. kroner.

Fusjonsrelaterte engangskostnader i 2023 utgjorde 13

(68) mill. kroner. Økningen i driftskostnader er relatert til

fusjonen med SpareBank 1 Modum, økte konsulent- og

alliansekostnader knyttet til teknologisk utvikling og

compliance, økt aktivitet i regnskapshuset, samt gene-

rell prisvekst.

Tap og tapsavsetninger

Kostnadsførte tap beløper seg til -57 (40) mill. kroner.

Endringene i IFRS 9-avsetningene skyldes i hovedsak

justering av sikkerhetsmarginer knyttet til LGD-beregnin-

gene i IFRS 9-modellen og endring i scenariovektingen

for bedriftsmarkedsporteføljen i siste kvartal. I for-

bindelse med oppgradering av tapsmodellen i andre

kvartal ble det etablert en sikkerhetsmargin knyttet til

LGD-estimater på 20 prosent. Validering av modellen

har verifisert at LGD har gjennomgående vært overesti-

mert. Sikkerhetsmarginen på LGD er som følge av dette

reversert i fjerde kvartal. Reverseringen utgjør totalt

27 mill. kroner. Videre er scenariovektingen for per-

son- og bedriftsmarkedsporteføljen harmonisert da de

makroscenarier som benyttes er felles for kundepor-

teføljene. I lys av usikkerhet knyttet til makroøkonomisk

utvikling er det valgt å benytte en scenariovekting med

80/15/5. Harmonisering av scenariovektingen medfører

en inntektsføring på 8 mill. kroner. I tillegg er det reduk-

sjon i trinn 3 i hovedsak som følge både innfrielse av

engasjementer og konstatering av tap. Netto konsta-

terte tap ble på 6 mill. kroner.

Tapsavsetning på utlån og garantier utgjør 256 (325)

mill. kroner, tilsvarende 0,35 (0,45) prosent av brutto

utlån på balansen. Bankens kredittrisiko påvirkes av

makroøkonomiske forhold. Inflasjon, stigende renter

og usikre vekstutsikter fortsetter å prege økonomien.

Banken vurderer løpende hvordan situasjonen påvirker

egne kunder og nødvendige avsetninger i henhold til

IFRS 9.

Kredittrisikoen målt ved bankens kredittmodeller er

stabil for både bedriftsmarked og personmarked.

Individuelle tapsavsetninger innenfor personmarked

er stabile, mens individuelle tapsavsetninger innenfor

bedriftsmarkedet er redusert i hovedsak som følge av

innfrielser av engasjementer.

Banken har, i tillegg til individuelle tapsvurderinger,

valgt å flytte næringene eiendomsprosjekt og bygg og

anlegg fra trinn 1 til trinn 2 da disse bransjene har store

utfordringer som følge av at boliginvesteringene har

falt historisk mye i 2023, og utsiktene er svake for de

neste årene. I tillegg har banken skjønnsmessig vurdert

IFRS 9-modellens scenariovekting. Scenariovektingen er

endret for bedriftsmarkedsporteføljen og uendret for

personmarkedsporteføljen i siste kvartal. Pr 31.12.2023

anser banken at de forventede negative effektene i ve-

sentlig grad er inkludert i forventet scenario. Derfor ble

vektingen av nedsidescenarioet redusert til 15 prosent,

med tilsvarende oppjustering på forventet scenario til

80 prosent.

Vektingen inneholder fortsatt en økning i worst case-

scenariet og reflekterer en usikkerhet knyttet til den

økonomiske utviklingen fremover. For mer informasjon

vises det til note 3 og note 11.

Tap og tap i prosent av brutto utlån på balansen

-57

0,01 %

0,10 %

0,17 %

0,06 %

-0,08 %

-0,10 %

-0,05 %

0,00 %

0,05 %

0,10 %

0,15 %

0,20 %

-80

-60

-40

-20

100

2019 2020 2021 2022 !'!"

mnok

Tap på utlån og garantier Tapsprosent av brutto utlån på balansen

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

På utlån til bedriftsmarkedet var tapene -35 (31) mill.

kroner, mens for personmarkedet var tapene -22 (8) mill.

kroner.

Samlede nedskrivninger på utlån og garantier utgjør

272 (353) mill. kroner tilsvarende 0,37 (0,48) prosent av

brutto utlån på balansen. Problemlån (trinn 3) utgjør 132

(160) mill. kroner tilsvarende 0,18 (0,22) prosent av brutto

utlån på balansen.

Balanseutvikling

Konsernets forvaltningskapital utgjorde 90 003 (89

547) mill. kroner. Konsernets forretningskapital (forvalt-

ningskapital inklusive overførte lån til SpareBank 1 Bolig-

kreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS) utgjorde

122 345 (121 837) mill. kroner.

Utlån- og innskuddsutvikling

Brutto utlån (inklusive volum overført til SpareBank 1 Bo-

ligkreditt AS / SpareBank 1 Næringskreditt AS) utgjorde

105 204 mill. kroner. De siste 12 måneder har det vært

utlånsvekst på 0,1 prosent. Veksten fordelte seg med

172 mill. kroner (0,2 prosent) i personmarkedet og -110

mill. kroner (-0,5 prosent) i bedriftsmarkedet. Person-

markedsandelen av utlån (inklusive SpareBank 1 Bolig-

kreditt AS) er ved utgangen av året på 78 (78) prosent.

Konsernet hadde ved utgangen av året et innskudds-

volum på 55 184 mill. kroner, med en negativ innskudds-

vekst på -0,1 prosent de siste 12 måneder. Veksten

fordelte seg med 885 mill. kroner (2,4 prosent) i person-

markedet og -917 mill. kroner (-4,8 prosent) i bedrifts-

markedet.

Konsernet hadde en innskuddsdekning på 75,7 pro-

sent, mot 75,8 prosent i fjor. Inkludert volum overført til

SpareBank 1 Boligkreditt AS / SpareBank 1 Næringskre-

ditt AS utgjør innskuddsdekningen 52,5 (52,5) prosent.

Innskudd innenfor innskuddsgarantiordningen utgjorde

73 prosent per utgangen av året.

Personmarkedsandelen av innskudd var på 67 (66)

prosent.

Likviditet

Bankens likviditetssituasjon er god. Banken har en likvidi-

tetsportefølje på 9 783 (8 430) mill. kroner og en LCR på

202 (263) prosent.

Det er et mål for banken å holde likviditetsrisikoen

på et lavt nivå. I et normalt marked har SpareBank 1

Sørøst-Norge et mål om å opprettholde ordinær drift i

minimum 12 måneder uten tilgang på ny ekstern finansi-

ering. Banken er godt over dette målet ved utgangen

av 2023.

Ved utgangen av året er det overført boliglån for totalt

30 892 (30 802) mill. kroner til SpareBank 1 Boligkreditt

AS. Totale lån klargjort for overføring til SpareBank 1

Boligkreditt AS var på 28 814 (27 423) mill. kroner. Banken

har i tillegg overført lån til SpareBank 1 Næringskreditt

AS med 1 449 (1 487) mill. kroner.

Total utestående funding inkl. hybridkapital er på 20 910

(20 773) mill. kroner. Konsernet har et mål om gjen-

nomsnittlig løpetid på fundingen på egen balanse på

minimum 3,0 år. Ved utgangen av året utgjorde den

gjennomsnittlige løpetiden 3,0 (3,1) år.

Banken mottok fra Finanstilsynet oppdatert MREL-krav

i desember 2022, hvor det ble fastsatt at SpareBank 1

Sørøst-Norge skal ha et risikovektet MREL (summen av

ansvarlig kapital og konvertibel gjeld) på 26,5 prosent. I

og med at den ansvarlige kapitalen som benyttes for å

oppfylle risikovektet MREL ikke samtidig kan dekke det

kombinerte bufferkravet (7,5 prosent) blir det faktiske

kravet til MREL-kapital 34,0 prosent. Kravet på 34,0

prosent er beregnet etter kapitalkravene gjeldende

per utgangen av 2022, og hensyntar ikke økt motsyklisk

fra 31.03.2023, og økt systemrisikobuffer fra 31.12.2023.

Hensyntatt økte kapitalkrav i 2023 er faktisk behov for

MREL-kapital (effektiv MREL-prosent) økt fra 34,0 pro-

sent til 37,5 prosent, og minstekravet til etterstillelse økt

til 30,5 prosent.

Per utgangen av året har banken en risikovektet MREL

på 45 prosent

som er godt innenfor kravet på 37,5

prosent. Banken har per utgangen av året utstedt 4 750

(3 500) mill. kroner i etterstilt gjeld (SNP).

Ekskl. tellende ordinær senior gjeld per 31.12.2023

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Egenkapital

Kapitaldekning

Ved beregning av kapitaldekning benytter SpareBank

1 Sørøst-Norge standardmetoden for kredittrisiko og

basismetoden for operasjonell risiko. Banken rapporte-

rer konsolidert kapitaldekningsoppgave. Banken foretar

forholdsmessig konsolidering for eierandeler i Spare-

Bank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS,

SpareBank 1 Kreditt AS, SpareBank 1 Finans Midt-Norge

AS og BN Bank ASA.

Krav til systemrisikobuffer økte fra 3,0 prosent til 4,5

prosent per 31.12.2023. I forbindelse med godkjen-

ningen av fusjonen med SpareBank 1 Modum i mars

2022 fastsatte Finanstilsynet et nytt Pilar 2-krav på 2,5

prosent. Dette kravet er gjeldende inntil Finanstilsynet

har fastsatt nytt Pilar 2-krav. Den 20. desember fast-

satte Finansdepartementet en ny forskrift om endring

av oppfyllelse av Pilar 2-kravet. Pilar 2-kravet skal ikke

lenger dekkes 100 prosent av ren kjernekapital, kravet

skal dekkes av minimum 56,25 prosent ren kjernekapital

og 75 prosent kjernekapital. Regulatorisk krav til ren

kjernekapitaldekning ved utgangen av 2023 etter nytt

rundskriv er 15,4 prosent eksklusive management buffer.

Konsernets mål om ren kjernekapitaldekning er 17,0

prosent.

Ved utgangen av 2023 utgjorde ren kjernekapitaldek-

ning 19,4 (19,5) prosent og uvektet kjernekapital (levera-

ge ratio) 8,5 (8,5) prosent. Regulatorisk krav til uvektet

kjernekapitaldekning er 3,0 prosent.

Kjernekapital og kapitaldekning

Egenkapitalbevis

Pr. 31.12.2023 har banken en eierandelskapital på 2 101

mill. kroner bestående av 140 098 561 egenkapitalbevis

til pålydende kroner 15,00. Kursen på egenkapitalbevi-

set var ved årsskiftet kroner 64,00 (55,00) på Oslo Børs.

Banken har en markedspleieavtale med SpareBank 1

Markets AS, som blant annet innebærer at selskapet

skal stille priser for et begrenset antall egenkapitalbevis

i minst 85 prosent av åpningstiden på Oslo Børs. Antall

egenkapitalbeviseiere pr. 31.12.2023 var 5 776 (5 961).

Utbytte per EK-bevis og direkteavkastning

Disponering av årsresultatet

SpareBank 1 Sørøst-Norge har som mål å oppnå resul-

tater som gir god avkastning på bankens egenkapital.

Dette skal sikre eierne en langsiktig, stabil og konkur-

ransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstig-

ning på egenkapitalbevisene.

Det enkelte års overskudd vil fordeles forholdsmessig

mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen, i

samsvar med deres relative andel av bankens egenka-

pital. Ved fastsettelse av utbyttenivå skal konsernets

soliditet hensyntas, herunder forventet resultatutvikling

i en normalisert markedssituasjon, fremtidig kapitalbe-

hov, eksterne rammevilkår, konsernets mål og strategis-

ke planer.

Utbytte

I konsernets utbyttepolicy har styret vedtatt utbyt-

tegrad på minimum 50 prosent. Styret foreslår et

kontantutbyte for 2023 på 3,88 per egenkapitalbevis,

som reflekterer bytteforholdet i fusjonsplanen med

SpareBank 1 SR-Bank ASA, tilsvarende 544 mill. kroner og

utbytte/gave tilordnet samfunnskapitalen på 352 mill.

kroner. Utdelingsgrad av morbankresultat er om lag 64

prosent for 2023. Finanstilsynet er orientert om fore-

slått nivå for kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne

og gavemidler til samfunnskapitalen, med bakgrunn i

Finansforetaksloven § 10-6 3. ledd.

Styret foreslår at morbankens resultat til disposisjon for

SpareBank 1 Sørøst-Norge, kroner 1 443 078 492, anven-

des som følger:

(Tall i tusen kroner)

Inndekning utbetalte renter til

hybridkapitalinvestorer 26 346

Overført til fond for urealiserte gevinster 20 543

Overført til Sparebankens fond 303 953

Overført til utjevningsfondet 196 761

Utbytte til utbetaling i 2024

kroner 3,88 pr. egenkapitalbevis 543 582

Gavemidler til samfunnskapitalen 351 893

Sum 1 443 078

18,5 %

18,8 %

18,3 %

19,5 %

19,4 %

0,00 %

5,00 %

10,00 %

15,00 %

20,00 %

25,00 %

2019 2020 2021 2022 2023

Ren kjernekapital Kjernekapitalprosent Kapitaldekningsprosent

2,42

1,90

2,50

4,10

3,88

6,1 %

4,6 %

3,8 %

7,5 %

6,1 %

0,0 %

1,0 %

2,0 %

3,0 %

4,0 %

5,0 %

6,0 %

7,0 %

8,0 %

-0,20

0,80

1,80

2,80

3,80

4,80

5,80

6,80

2019 2020 2021 2022 2023

Utbytte per EK-Bevis, nok Direkteavkastning

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Etter styrets vurdering har SpareBank1 Sørøst-Norge,

etter de foreslåtte disponeringene og øvrige gjennom-

førte kapitaltiltak, god finansiell styrke og fleksibilitet

til å støtte opp om konsernets planlagte virksomhet

framover.

SpareBank 1 Sørøst-Norge har i henhold til finansfore-

takslovens § 10-17, beregnet det korrigerte årsresultatet

i selskapsregnskapet til 1 396 (947) mill. kroner.

Transaksjoner gjennomført med

nærstående parter

Konsernet har ikke gjennomført transaksjoner med nær-

stående parter som har hatt vesentlig betydning på

virksomhetens økonomiske stilling eller resultat i løpet

av rapporteringsperioden.

Hendelser etter balansedagen

– vurdering av fortsatt drift

Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen

som vurderes å ha vesentlig innvirkning på konsernets

resultat og/eller finansielle stilling. Konsernet har god

soliditet og kjernekapital, og bankens kapitaldekning

ligger over interne soliditetsmål og myndighetenes

minimumskrav. Årsregnskapet og konsernregnskapet

er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Bankens

drift og stilling sammenholdt med bankens kortsiktige

og langsiktige prognoser for årene fremover, danner

grunnlag for dette.

Virksomhetsstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 Sørøst-

Norge omfatter de mål og overordnede prinsipper

som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre

egenkapitalbeviseiernes, innskyternes, medarbeidernes

og andre gruppers interesser. Konsernets virksomhets-

styring skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi

økt trygghet for at kommuniserte mål og strategier blir

nådd og realisert.

Banken følger «Norsk anbefaling for eierstyring og

selskapsledelse» (Corporate Governance) så langt det

passer for sparebanker med egenkapitalbevis. Banken

har særlig vektlagt;

• en struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring

og kontroll

• systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring

• en effektiv risikostyring

• fullstendig informasjon og effektiv kommunikasjon

for å underbygge tillitsforholdet mellom represen-

tantskapet, styret og ledelsen

• likebehandling av egenkapitalbeviseierne og balan-

sert forhold til øvrige interessegrupper

• overholdelse av lover, regler og etiske standarder

Banken har, i samsvar med regnskapslovens § 3-3b,

utarbeidet en egen rapport som behandler prinsipper

og praksis knyttet til eierstyring og selskapsledelse.

Rapporten ligger publisert på bankens nettside Virk-

somhetsstyring | SpareBank 1 Sørøst-Norge.

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 Sørøst-Norge

skal støtte opp under konsernets strategiske utvikling

og måloppnåelse. Den skal samtidig sikre finansiell sta-

bilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Det er etablert

et omfattende rammeverk for risiko- og kapitalstyring i

SpareBank 1 Sørøst-Norge. Konsernet arbeider syste-

matisk med å videreutvikle risikostyringssystemer og

prosesser i tråd med ledende praksis.

Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Sørøst-Norge er å

oppnå verdiskapning gjennom å ta bevisst og aksep-

tabel risiko. SpareBank 1 Sørøst-Norge skal, med en

risikobasert tilnærming, skape finansiell og strategisk

merverdi gjennom å:

• Ha en god risikokultur som kjennetegnes av høy

bevissthet om risikostyring og konsernets verdig-

runnlag.

• Ha en god forståelse av hvilke risikoer som er drivere

for inntjening, kostnader og tap.

• I størst mulig grad prise tjenester og produkter i

tråd med den underliggende risikoen.

• Ha en tilstrekkelig soliditet sett i forhold til langsikti-

ge strategiske mål, initiativ og valgt risikoprofil, og

samtidig tilstrebe en optimal kapitalanvendelse i de

ulike forretningsområdene.

• Utnytte synergi- og diversifiseringseffekter.

• Unngå at uventede enkelthendelser skal kunne skade

konsernets finansielle stilling i alvorlig grad.

Ved beregning av kapitaldekning benytter SpareBank

1 Sørøst-Norge standardmetoden for kredittrisiko og

basismetoden for operasjonell risiko.

Kapitalstyringen skal sikre;

• en effektiv kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse

i forhold til konsernets strategiske mål og vedtatte

forretningsstrategi

• konkurransedyktig egenkapitalavkastning

• en tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt

risikoprofil og de til enhver tid gjeldende krav fra

myndigheter og markedsaktører

• konkurransedyktige vilkår og en langsiktig god til-

gang på innlån i kapitalmarkedene

• utnyttelse av vekstmuligheter i konsernets definerte

markedsområde

Det utarbeides årlig en kapitalplan for å sikre en lang-

siktig og effektiv kapitalstyring. Disse prognosene tar

hensyn til forventet utvikling i de neste årene, samt en

situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag over

flere år. Et viktig verktøy for å analysere en situasjon

med et alvorlig økonomisk tilbakeslag, er bruken av

stresstester. Det gjøres stresstester av enkeltfaktorer

og scenarioanalyser hvor konsernet utsettes for ulike

negative makroøkonomiske hendelser gjennom flere år.

SpareBank 1 Sørøst-Norge har i tillegg utarbeidet krise-

og beredskapsplaner for i størst mulig grad å kunne

være i stand til å håndtere kriser hvis de likevel skulle

oppstå.

De mest sentrale risikoområdene

Konsernets risiko tallfestes blant annet gjennom be-

regninger av forventet tap og risikojustert kapital for

å kunne dekke uventede tap. Forventet tap viser det

beløpet man statistisk må forvente å tape i en 12 måne-

ders periode. Risikojustert kapital beskriver hvor mye

kapital konsernet mener det trenger for å dekke den

faktiske risikoen konsernet er eksponert mot.

Risiko knyttet til samfunnsansvar og bærekraft

Konsernet har som mål å bidra til bærekraftig samfunns-

utvikling. Konsernet skal i sin virksomhet, verken direkte

eller indirekte, medvirke til krenkelse av menneske- og

arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade

eller andre handlinger som kan oppfattes som uetiske.

Dette gjelder både internt og i forhold til samfunnet for

øvrig. Samfunnsansvar og bærekraft er inntatt som en

sentral del av konsernets strategi og inkludert i konser-

nets helhetlige virksomhets- og risikostyring. Det vises

til eget kapittel om Bærekraft for mer informasjon.

Kredittrisiko

Kredittrisikoen styres gjennom rammeverket for bæ-

rekraft og samfunnsansvar, kredittinnvilgelse, enga-

sjementsoppfølging og porteføljestyring. Bankens

risikostrategi fastsetter at konsernet skal ha en lav til

moderat risikoprofil for kredittrisiko.

Kredittrisiko er definert som risiko for tap fordi kunder

eller andre motparter ikke har evne og/eller vilje til å

oppfylle sine forpliktelser.

Banken finansierer i det vesentlige privat- og nærings-

livskunder i Sørøst-Norge, men deltar også i finansiering

av enkeltprosjekter i samarbeid med regionbankene i

SpareBank 1-alliansen.

Kvaliteten i bedriftsmarkedsporteføljen vurderes totalt

sett god. Til tross for tidligere års pandemi og siste års

økte kostnader, er målt risiko i bankens utlånsporteføl-

je til bedriftsmarkedet fortsatt stabil. Misligholdet er

fortsatt på et lavt nivå.

Finansiering av næringseiendom er fortsatt den største

sektoren banken har av finansiering til bedrifter. Økte fi-

nanskostnader, energikostnader og krav til bærekraftig

næringsbygg har betydning for utviklingen i bransjen.

Banken overvåker risikoutviklingen tett. Banken legger

stor vekt på ESG vurderinger i kredittsaker ved å bruke

modell for ESG vurderinger. Yieldnivåene på næringsei-

endom har økt det siste året og har påvirket LTV nivået

i porteføljen. Bankens eksponering mot utbyggingspro-

sjekter er redusert gjennom året som følge av ferdig-

stilte større byggeprosjekter samtidig som det er en

reduksjon i nye prosjekter.

Kvaliteten i personmarkedsporteføljen er meget god.

Året 2023 preges av moderat vekst og stabil risikopro-

fil. Det meste av porteføljen er sikret med pant i fast

eiendom, og belåningen er gjennomgående lav sett

opp mot sikkerhetsverdiene. Dette tilsier begrenset

tapspotensial så lenge disse verdiene ikke forringes

vesentlig.

Styret vurderer at SpareBank 1 Sørøst-Norge sin samle-

de kredittrisiko er innenfor bankens vedtatte risikotole-

ranse. Konsernets kredittrisiko vurderes som moderat

til lav.

Markedsrisiko

Styringen av markedsrisiko tar utgangspunkt i konserva-

tive rammer for posisjoner i rentemarkedet, samt inves-

teringer i aksjer og obligasjoner. Rammene gjennomgås

og vedtas av styret årlig.

Ved utgangen av 2023 var konsernets beholdning av

likvide eiendeler i form av obligasjoner og sertifikater

9,8 (8,4) mrd. kroner. Risiko ved likviditetsporteføljen er

kvantifisert ved beregninger i samsvar med Finanstilsy-

nets retningslinjer for markedsrisiko.

Handel i renter og verdipapirer skjer innenfor de til

enhver tid vedtatte rammer, fullmakter og kredittlinjer

på motparter. SpareBank 1 Sørøst-Norge tar i begren-

set omfang renteposisjoner i forbindelse med handel-

saktivitetene. Virksomhetens inntekter skapes i størst

mulig grad i form av kundemarginer. Dette for å bidra

til et stabilt inntjeningsbilde og lav renterisiko. Konser-

nets risikoeksponering innenfor markedsrisikoområdet

vurderes som lav.

Likviditetsrisiko

Bankens rammeverk for styring av likviditetsrisiko skal

gjenspeile bankens konservative risikoprofil. Likvidi-

tetsrisikoen skal være lav. Konsernets utlån finansieres

hovedsakelig med kundeinnskudd og langsiktig ver-

dipapirgjeld, samt ved salg av boliglånsporteføljer til

SpareBank1 Boligkreditt AS. Likviditetsrisikoen begren-

ses ved at verdipapirgjelden fordeles på ulike marke-

der, innlånskilder, instrumenter og løpetider.

SpareBank 1 Sørøst-Norge hadde ved utgangen av

2023 meget god likviditet, og legger til grunn fortsatt

god tilgang på langsiktig finansiering til konkurranse-

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

dyktige priser. Konsernet hadde ved utgangen av 2023

en LCR på 202 (263) prosent. Konsernet tilstreber en

jevn forfallsstruktur på innlån og vektlegger gode rela-

sjoner til investorer og banker. Likviditetsbufferen var 19

mrd. kroner ved utgangen av 2023, og dekker normal

drift i 18 måneder med stengte markeder. Bankens

forfall på fremmedfinansiering de neste 12 månedene

utgjør 1,7 mrd. kroner. I tillegg til likviditetsbufferen har

banken 29 mrd. kroner i boliglån klargjort for OMF-fi-

nansiering.

Konsernet har det siste året videreført en høy andel

langsiktig finansiering. Net Stable Funding Ratio (NSFR)

var ved utgangen av 2023 på 127 (129) prosent.

Operasjonell risiko

Prosessen for styring av operasjonell risiko i SpareBank

1 Sørøst-Norge skal i størst mulig grad sikre at ingen

enkelthendelser forårsaket av operasjonell risiko skal

kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig

grad. SpareBank 1 Sørøst-Norge har en risikobasert

tilnærming hvor risikostyringen er basert på innsikt og

forståelse for hva som skaper og driver den operasjo-

nelle risikoen i konsernet, og skal i størst mulig grad

forene effektive prosesser med ønsket nivå for risiko-

eksponering. Styret har gjennom konsernets risikostra-

tegi vedtatt at risikoeksponeringen mot operasjonell

risiko skal være lav. Konsernet benytter en systematisk

prosess for å identifisere og kvantifisere operasjonel-

le risikoer som konsernet til enhver tid er eksponert

for. Kvantifiseringen forbedres årlig for å forstå og

redusere halerisiko ved de største risikotypene innen

operasjonell risiko. Det er videre etablert prosesser for

kontinuerlig forbedring herunder utvikling av organisa-

sjonens kompetanse, innovasjons- og prestasjonsevne,

egne systemer for rapportering av uønskede hendelser

og strukturert oppfølging av forbedringstiltak. Dette

bidrar til at SpareBank 1 Sørøst-Norge forblir en robust

og lønnsom organisasjon over tid, gjennom riktig priori-

tering og kontinuerlig forbedring.

Både internasjonalt og i Norge oppleves det en økning

av målrettede, ondsinnede angrep mot finansnærin-

gens IT-systemer. Cyberrisiko/datakriminalitet utgjør

en vesentlig risiko for næringen og det er i løpet av de

siste årene inngått samarbeid både innenfor finansnæ-

ringen og på tvers av ulike bransjer for å finne gode

løsninger for å håndtere risikoen. Samtidig gir økt

digitalisering og med dette økt endringstakt i bransjen

en endret eksponering for operasjonell risiko. Risiko for

cyberangrep og hacking er en av konsernets øverste

prioriterte risikoer.

Konsernet har som en sentral del av kvalitetssikrings-

arbeidet de seneste årene styrket prosessene for

forebygging og håndtering av hvitvasking og terror-

finansiering. Også andre risikoområder er forbedret,

herunder håndtering av personopplysninger, oppfølg-

ning av utkontrakteringsavtaler og godkjennelse av nye

produkter, prosesser og tjenester. Bærekraftsrisiko er

ytterligere innarbeidet som en integrert del av arbeidet

med operasjonell risiko.

Eierrisiko

Eierrisikoen er risikoen for at SpareBank 1 Sørøst-Norge

blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk

eide selskap og /eller må tilføre ny egenkapital til disse

selskapene. SpareBank 1 Sørøst-Norge har i hovedsak

eierrisiko gjennom indirekte eierandel i SpareBank 1

Gruppen AS (6,3 prosent), samt direkte eierandeler i BN

Bank ASA (7,5 prosent), SpareBank 1 Boligkreditt AS (11,2

prosent), SpareBank 1 Næringskreditt AS (10,0 prosent),

SpareBank 1 Kreditt AS (10,1 prosent), SpareBank 1 Finans

Midt-Norge AS (12,9 prosent), SpareBank 1 Betaling AS

(8,9 prosent), SpareBank 1 Markets AS (1,7 prosent), Spa-

reBank 1 Forvaltning AS (6,7 prosent), SpareBank 1 Bank

og Regnskap AS (10,3 prosent) SpareBank 1 Mobilitet

Holding 2 AS (12,9 prosent) og SpareBank 1 Gjeldsinfor-

masjon AS (12,6 prosent).

Compliance (etterlevelse)

SpareBank 1 Sørøst-Norge har som mål å ha gode

prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og

forskrifter. Styret vedtar konsernets compliance policy

som beskriver hovedprinsippene for metode, ansvar

og organisering.

Compliancerisiko er risikoen for at konsernet pådrar

seg omdømmesvikt, offentlige sanksjoner eller annet

økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av

regelverket og/eller brudd på konsesjonsbestemmel-

ser. Compliancefunksjonen skal avdekke og forebygge

risiko relatert til etterlevelse av eksternt og internt

regelverk.

Compliancefunksjonen arbeider kontinuerlig med å

videreutvikle gode prosesser for å sikre etterlevelse av

gjeldende lover og forskrifter. Konsernet har etablert

effektiv førstelinjekontroll, uavhengig compliancefunk-

sjon og uavhengig internrevisjonsfunksjon (three lines of

defence).

Compliance gir veiledning til organisasjonen knyttet til

nytt og gjeldende regelverk, og bidrar med å gjennom-

føre prosesser for gapsanalyser og risikovurderinger.

Dette arbeidet danner grunnlaget for kontrollplaner og

anbefalinger til tiltak som fremmer sunn risikokultur og

sikrer etterlevelse av regelverk.

Observasjoner fra kontrollaktiviteter rapporteres til

styret og ledelsen kvartalsvis.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

EUs arbeid med å fullharmonisere regelverket innen-

for EU/EØS-området medfører nye reguleringer som

konsernet må tilpasse seg. Det arbeides fortløpende

med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer

og nytt regelverk for både å ivareta etterlevelsen og

effektiviteten i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt

regelverk som påvirker konsernets drift skal fortløpen-

de inkluderes i konsernets retningslinjer.

I 2023 har hovedfokus vært å sikre etterlevelse av

hvitvaskingslov (AML), personvernlov (GDPR), MiFID II,

bærekraft, IKT-forskrift og utkontraktering, samt for-

sikringsformidlingslov (IDD). Complianceavdelingen har

i løpet av året utarbeidet et rammeverk for implemen-

tering og oppfølging av nytt regelverk, som skal sikre

at endringer i nytt regelverk blir distribuert til relevant

personell og at vurderinger av regulatoriske oppda-

teringer blir dokumentert. Complianceavdelingen har

også bidratt til implementeringen av IDD-regelverket,

herunder sikret en forsvarlig organisering og opp-

følging av virksomheten, samt fått på plass styrende

dokumenter. I tillegg har det vært fokus på prosjekt

knyttet til implementering av EBA GL 2022/01 krisehånd-

terbarhet, samt årets prosess knyttet til egnethets-

vurdering/ styrets egenevaluering i tråd med EBA GL

2021/06 og Finanstilsynets rundskriv 3/2023.

Samfunnsansvar, bærekraft og andre forhold

Informasjon om konsernets arbeid for å ivareta sitt

samfunnsansvar er beskrevet i egne temakapitler i

årsrapporten. Det vises til kapittel Våre medarbeidere

og temakapittel Bærekraft. Her finnes opplysninger

om bl. a. arbeidsmiljø, likestilling, bærekraft, samt tiltak i

forhold til det ytre miljø.

Organisasjon og HR

Medarbeiderne i konsernet er den viktigste ressursen

for å skape verdier til beste for kundene, regionen,

lokalmiljøene og konsernet.

Det vises til kapittel Våre medarbeidere, temakapittel

Bærekraft og note 21 for nærmere opplysninger relatert

til kompetanse, arbeidsmiljø, likestilling og avlønning.

Styreansvarsforsikring

SpareBank 1 Sørøst-Norge har tegnet styreansvarsfor-

sikring for styret og ledende ansatte i SpareBank 1 Sør-

øst-Norge inkl. datterselskap (eier mer enn 50 prosent).

Forsikringen dekker sikredes rettslige erstatningsansvar

for formueskade som følge av en påstått ansvarsbetin-

gende handling eller unnlatelse. Forsikringen er plassert

hos forsikringsgivere med solid finansiell styrke (rating).

Fremtidsutsikter

Økt pris- og kostnadsnivå har ført til lavere økonomisk

aktivitet, spesielt innenfor bygg- og anleggsvirksom-

het i regionen og særlig innenfor nybygg av leilighe-

ter, omsetning av fritidseiendom og næringsbygg.

Også privatmarkedet er påvirket av den økonomiske

situasjonen. I konsernets regnskap kommer dette til

uttrykk gjennom lavere utlånsvekst og lavere aktivitet i

eiendomsmeglingsforetakene. Kredittveksten har vært

fallende gjennom 2023 og forventes også svak i 2024.

Utlånsveksten har tatt seg opp noe i fjerde kvartal, men

preges av sterk konkurranse.

Norges Banks rapport Regionalt nettverk viser at be-

driftene i undersøkelsen forventer lavere aktivitet i før-

ste halvdel av 2024, men at det er stor variasjon mellom

næringene. Generelt er utsiktene svake for detaljhandel

og bygg og anlegg, mens aktiviteten innenfor olje

og leverandørindustrien er høy. Eksportrettet industri

innenfor kraft, klimatiltak og forsvarsindustri har også

en god aktivitet. For Region sør er bildet blandet, men

totalt sett kommer regionen forholdsmessig godt ut i

undersøkelsen. Bankens egen forventningsundersøkel-

se, Konjunktur Sørøst, bekrefter resultatene fra Regi-

onalt nettverk. Generelt forventer bedriftene lavere

omsetning og lønnsomhet, men med variasjoner både

mellom næringer og regioner i konsernets markedsom-

råde.

Gjeldsgraden til deler av norsk husholdningssektor er

høy. Inflasjonen er høyere enn Norges Banks langsiktige

inflasjonsmål. Hvis inflasjon og lønnsvekst ikke avtar, kan

styringsrenten og lånerentene øke ytterligere.

Egne analyser basert på tall fra SSB viser at husholdnin-

gene i vår region har vesentlig lavere forhold mellom

inntekt og boligpriser, sammenlignet med for eksempel

Oslo, og slik sett mindre følsom i sin etterspørsel etter

varer og tjenester ved et boligprisfall. Mindre sving-

ninger i etterspørsel etter varer og tjenester bidrar til

lavere risiko for et alvorlig tilbakeslag for næringslivet

i regionen. En høy andel sysselsatte innenfor offentlig

sektor i regionen har også en dempende effekt.

I lys av at Sparebanken Sogn og Fjordane kjøper seg

inn i SamSpar AS innebærer dette at konsernet selger

seg ned i SamSpar-selskapene. Foreløpig anslag på

gevinsten for konsernet er antatt å ligge i intervallet

50 til 55 mill. kroner for morbanken. Transaksjonen er

ventet å bli gjennomført i løpet av 2024.

Utsikter for konsernet

Rentenettoen er styrket gjennom 2023 som følge av

de mange renteendringene i 2023. Den siste vedtatte

renteendringen i desember med effekt fra mars 2024

vil bidra til at banken opprettholder en sterk rentenetto

ved inngangen til 2024. Press på innskuddsrenter vil

kunne føre til at rentenettoen blir noe svakere enn hva

vi har sett i 2023. Hovedscenarioet er at pengemar-

kedsrentene forventes å stabilisere seg på dagens nivå

i 2024, og generelt vil et høyere nominelt rentenivå og

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

en tilfredsstillende rentenetto bidra positivt til egen-

kapitalavkastningen fremover. Konsernet arbeider mål-

rettet med samhandling mellom bank, eiendomsmeg-

ling og regnskapshus, som også forventes å gi positive

resultatbidrag i 2024.

Styret er av den oppfatning at kvaliteten på utlånspor-

teføljen er god med lave tap og en høy andel lån til

personkunder. Konsernet har høy soliditet med god

margin til kapitalkrav, høy likviditetsbuffer, lav mar-

kedsrisiko, god lønnsomhet og kostnadseffektivitet.

Regionen har et variert og sterkt næringsliv med god

befolkningsvekst. Konsernet har sterk markedsposisjon,

lokal tilstedeværelse og konkurransedyktige vilkår.

Styrets vurdering er at konsernet har en sterk strategisk

posisjon i et marked med gode vekstmuligheter. Styret

legger til grunn at også 2024 kommer til å bli et godt år

for SpareBank 1 Sørøst-Norge.

Takk

Styret vil takke konsernets medarbeidere og tillitsvalgte

for god innsats og positivt samarbeid i 2023.

Samspillet mellom innbyggere, næringsliv og bank er

viktig for utviklingen i konsernets markedsområde. I

denne sammenheng vil styret takke konsernets kunder,

eiere og øvrige samarbeidspartnere for god oppslut-

ning om konsernet SpareBank 1 Sørøst-Norge i 2023.

Banken vil legge vekt på å videreføre det gode samar-

beidet i 2024.

Sandefjord, 20. mars 2024

I styret for SpareBank 1 Sørøst-Norge

Finn Haugan

Styrets leder

Heine Wang

Maria Tho

John-Arne Haugerud

Nestleder

Jan Erling Nilsen

Hanne Myhre Gravdahl

Ansattes representant

Lene Svenne

Frede Christensen

Ansattes representant

Lene Marie Aas Thorstensen

Årsregnskap

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Resultatregnskap IFRS

Morbank				Konsern
2022	2023	(beløp i mnok)	Note	2023	2022
287	522	Renteinntekter - eiendeler målt til virkelig verdi	18	522	287
2 297	3 869	Renteinntekter - eiendeler målt til amortisert kost	18	3 864	2 296
1 012	2 351	Rentekostnader	18	2 347	1 010
1 572	2 039	Netto renteinntekter	18	2 039	1 573
618	584	Provisjonsinntekter	19	584	618
39	60	Provisjonskostnader	19	60	39
16	15	Andre driftsinntekter	19	325	304
595	538	Netto provisjons- og andre inntekter	19	848	883
77	38	Utbytte	20	38	77
116	188	Netto resultat fra eierinteresser	20	44	94
-5	18	Netto resultat fra andre finansielle investeringer	20	18	-5
188	245	Netto resultat fra finansielle eiendeler	20	100	167
2 355	2 822	Sum netto inntekter		2 987	2 623
501	525	Personalkostnader	21,23	767	716
512	515	Andre driftskostnader	22	567	556
1 013	1 040	Sum driftskostnader		1 334	1 272
1 343	1 782	Resultat før tap og skatt		1 654	1 351
40	-57	Tap på utlån og garantier	11	-57	40
1 303	1 839	Resultat før skatt		1 711	1 311
263	396	Skattekostnad	24	400	270
1 040	1 443	Resultat før øvrige resultatposter		1 310	1 041
		Majoritetens andel av resultat		1 309	1 038
		Minoritetens andel av resultat		1	3
4,27	6,05	Resultat før øvrige res.poster per egenkapitalbevis	39	5,47	4,27

Morbank				Konsern
2022	2023	(beløp i mnok)	Note	2023	2022
1 040	1 443	Resultat før øvrige resultatposter		1 310	1 041
		Poster som reverseres over resultat
3	-9	Verdiendring på utlån klassifisert til virkelig verdi		-9	3
		Andel andre inntekter og kostnader fra FKV/TS		2	-1
		Poster som ikke reverseres over resultat
35	0	Estimatavvik IAS 19 Pensjon	23	0	35
38	-10	Sum øvrige resultatposter ført mot egenkapitalen		-8	37
1 078	1 434	Totalresultat		1 303	1 078
		Majoritetens andel av resultat		1 302	1 075
		Minoritetens andel av resultat		1	3

Utvidet resultat

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Balanse

Morbank				Konsern
31.12.2022	31.12.2023	(beløp i mnok)	Note	31.12.2023	31.12.2022
108	105	Kontanter og fordringer på sentralbanker		105	108
2 499	1 688	Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner u/avtalt løpetid	7	1 688	2 499
673	761	Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner m/avtalt løpetid	7	761	673
72 572	72 646	Netto utlån til kunder	4, 8, 9, 11, 14	72 625	72 546
8 430	9 783	Rentebærende verdipapirer	26	9 783	8 430
2 617	2 448	Aksjer og andre egenkapitalinteresser	27	2 448	2 617
153	160	Investeringer i konsernselskap	28	0	0
		Investeringer i felleskontrollerte virksomheter
1 191	1 341	og tilknyttet selskap	28	1 411	1 452
282	234	Varige driftsmidler	29, 31	275	326
357	357	Goodwill	30	465	458
38	59	Utsatt skattefordel	24	60	39
283	267	Andre eiendeler	16, 31, 32	382	399
89 202	89 850	Sum eiendeler		90 003	89 547
19	16	Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner	7	16	19
55 284	55 243	Innskudd fra kunder og gjeld til kunder	33	55 184	55 216
19 570	19 766	Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	34	19 766	19 570
308	431	Betalbar skatt	24	435	319
816	726	Annen gjeld og forpliktelser	16, 23, 31, 35	802	900
749	751	Ansvarlig lånekapital	37	751	749
76 745	76 934	Sum gjeld		76 954	76 773
2 101	2 100	Eierandelskapital	39,40	2 100	2 101
3 779	3 779	Overkursfond		3 779	3 779
1 413	1 681	Utjevningsfond		1 681	1 413
4 716	4 889	Sparebankens fond		4 889	4 716
91	112	Fond for urealiserte gevinster		112	91
350	350	Hybridkapital		350	350
7	7	Gavefond		7	7
		Annen egenkapital		127	310
		Minoritetsandel		6	7
12 457	12 916	Sum egenkapital		13 050	12 774
89 202	89 850	Gjeld og egenkapital		90 003	89 547

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Egenkapitalendring

Konsern
	Eier-	Over-	Utjev-	Spare-		Fond for		Annen	Minori-	Sum
	andels-	kurs-	nings-	bankens-	Gave-	urealisert	Hybrid-	egen-	tets-	egen-
(beløp i mnok)	kapital	fond	fond	fond	fond	gevinster	kapital	kapital	andel	kapital
Egenkapital pr. 31.12.2022	2 101	3 779	1 413	4 716	7	91	350	310	7	12 775
Rentekostnader på fondsobligasjon			-16	-10						-26
Utbytte/gaver fra 2022, utbetalt i 2023			-574	-372					-2	-948
Spareordning EK-bevis ansatte		-1								-1
Andre endringer i EK								-51	0	-51
Resultat før øvrige resultatposter			863	559		21		-134	1	1 310
Poster som kan bli reklassifisert over resultat:
Verdiendring på utlån klass. til virkelig verdi			-5	-4						-9
Andel andre innt. og kostn. fra FKV/TS								2		2
Poster som kan bli reklassifisert over resultat:
Estimatavvik IAS 19 Pensjon			0	0						0
Egenkapital pr. 31.12.2023	2 101	3 779	1 681	4 889	7	112	350	127	6	13 051
1) Eierandelskapital er fratrukket 1,9 (0,6) mnok i egenbeholdning
2) Hvorav implementeringseffekt IFRS 17 og IFRS 9 på IB 01.01.2023 i FKV utgjør 61 mnok	Eier-	Over-	Utjev-	Spare-		Fond for		Annen	Minori-	Sum
	andels-	kurs-	nings-	bankens-	Gave-	urealisert	Hybrid-	egen-	tets-	egen-
(beløp i mnok)	kapital	fond	fond	fond	fond	gevinster	kapital	kapital	andel	kapital
Egenkapital pr. 31.12.2021	1 778	2 777	1 108	3 727	7	26	350	318	10	10 100
Egenkapital tilordnet ved fusjon
med SpareBank 1 Modum	321	998	0	795						2 113
Rentekostnader på fondsobligasjon			-11	-7						-1 9
Utbytte/gaver fra 2021, utbetalt i 2022			-297	-196					-4	-497
Spareordning EK-bevis ansatte	2	4								6
Andre endringer i EK			3	2		-8		-5		-8
Resultat før øvrige resultatposter			586	380		74		-1	3	1 041
Poster som kan bli reklassifisert over resultat:
Verdiendring på utlån klass. til virkelig verdi			2	1						3
Andel andre innt. og kostn. fra FKV/TS								-1		-1
Poster som kan bli reklassifisert over resultat:
Estimatavvik IAS 19 Pensjon			21	14						35
Egenkapital pr. 31.12.2022	2 101	3 779	1 413	4 716	7	91	350	310	7	12 774
1) Eierandelskapital er fratrukket 0,6 (2,8) mnok i egenbeholdning

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

1) Eierandelskapital er fratrukket 1,9 (0,6) mnok i egenbeholdning

1) Eierandelskapital er fratrukket 0,6 (2,8) mnok i egenbeholdning

Morbank

(beløp i mnok)

Eier-

andels-

kapital

Over-

kurs-

fond

Utjev-

nings-

fond

Spare-

bankens-

fond

Gave-

fond

Fond for

urealisert

gevinster

Hybrid-

kapital

Annen

egen-

kapital

Sum

egen-

kapital

Egenkapital pr. 31.12.2021 1 778 2 777 1 108 3 727 7 26 350 0 9 773

Egenkapital tilordnet ved fusjon med

SpareBank 1 Modum 321 998 0 795 2 113

Rentekostnader på fondsobligasjon -11 -7 -19

Utbytte/gaver fra 2021, utbetalt i 2022 -297 -196 -492

Spareordning EK-bevis ansatte 2 4 6

Andre endringer i EK 3 2 -8 -3

Resultat før øvrige resultatposter 586 380 74 1 040

Poster som kan bli reklassifisert over resultat:

Verdiendring på utlån klass. til virkelig verdi 2 1 3

Andel andre innt. og kostn. fra FKV/TS

Poster som kan bli reklassifisert over resultat:

Estimatavvik IAS 19 Pensjon 21 14 35

Egenkapital pr. 31.12.2022 2 101 3 779 1 413 4 716 7 91 350 0 12 457

(beløp i mnok)

Eier-

andels-

kapital

Over-

kurs-

fond

Utjev-

nings-

fond

Spare-

bankens-

fond

Gave-

fond

Fond for

urealisert

gevinster

Hybrid-

kapital

Annen

egen-

kapital

Sum

egen-

kapital

Egenkapital pr. 31.12.2022 2 101 3 779 1 413 4 716 7 91 350 0 12 457

Rentekostnader på fondsobligasjon -16 -10 -26

Utbytte/gaver fra 2022, utbetalt i 2023 -574 -372 -946

Spareordning EK-bevis ansatte -1 -1

Resultat før øvrige resultatposter 863 559 21 1 443

Poster som kan bli reklassifisert over resultat:

Verdiendring på utlån klass. til virkelig verdi -5 -4 -9

Andel andre innt. og kostn. fra FKV/TS

Poster som kan bli reklassifisert over resultat:

Estimatavvik IAS 19 Pensjon 0 0 0

Egenkapital pr. 31.12.2023 2 101 3 779 1 681 4 889 7 112 350 0 12 918

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Morbank			Konsern
31.12.2022	31.12.2023	(beløp i mnok)	31.12.2023	31.12.2022
		Kontantstrøm fra virksomheten
1 303	1 839	Periodens resultat før skatt	1 711	1 311
		Netto resultat fra FKV og TS	-44	-158
-6	-3	Tap/gevinst anleggsmidler	-3	-6
50	50	Av- og nedskrivninger	54	54
40	-57	Tap på utlån	-57	40
-258	-307	Betalbar skatt	-312	-267
-139	-64	Endring utlån og andre eiendeler	-69	-143
521	-40	Endring innskudd fra kunder	-33	505
-150	-88	Endring utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	-88	-150
-1 694	-1 353	Endring sertifikater og obligasjoner	-1 353	-1 694
-21	-24	Endring øvrige fordringer	-21	-2 4
-252	23	Endring annen kortsiktig gjeld	14	-262
-607	-24	Netto kontantstrøm fra virksomheten	-200	-794
		Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
625	0	Tilført kontanter og kontantekvivalenter ved fusjon 1)	0	642
-37	-13	Investeringer i varige driftsmidler	-14	-39
15	14	Salg av varige driftsmidler	14	15
-231	-246	Investeringer i aksjer, egenkapitalbevis og andeler	-69	-114
130	264	Salg av aksjer, egenkapitalbevis og andeler	264	130
502	18	Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter	195	635
		Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
6 168	3 530	Opptak av finansielle innlån	3 530	6 223
-4 787	-3 393	Tilbakebetaling av finansielle innlån	-3 393	-4 785
416	200	Opptak ansvarlig lån / fondsobligasjoner	200	416
-411	-200	Tilbakebetaling av ansvarlig lån / fondsobligasjoner	-200	-411
6	6	Tilbakekjøp egne EK-bevis til spareprogrammet	6	6
-492	-951	Utbetalt utbytte/ gaver	-951	-496
901	-808	Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter	-808	954
796	-814	Sum endring kontanter og kontantekvivalenter i året	-814	796
1 812	2 607	Kontanter og kontantekvivalenter IB	2 607	1 812
2 607	1 794	Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt	1 794	2 607
796	-814	Netto endring kontanter og kontantekvivalenter i året	-814	796
		Kontanter og kontantekvivalenter spesifisert
108	105	Kontantbeholdning og fordringer på sentralbanker	105	108
2 499	1 688	Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid	1 688	2 499
2 607	1 794	Kontanter og kontantekvivalenter	1 794	2 607

Kontantstrømoppstilling

1) Tilført kontanter og kontantekvivalenter fra SpareBank 1 Modum ved fusjonen 01.04.2022

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Kontantstrøm fra renteinnbetalinger, renteutbetalinger og mottatt utbytte som inngår i periodens resultat før skatt

Tilleggsspesifikasjoner

Morbank			Konsern
31.12.2022	31.12.2023	(beløp i mnok)	31.12.2023	31.12.2022
2 356	3 825	Renteinnbetalinger av utlån til kunder	3 821	2 354
-494	-1 331	Renteutbetalinger på innskudd fra kunder	-1 327	-492
39	123	Renteinnbetalinger av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	123	39
-1	-1	Renteutbetalinger på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	-1	-1
189	442	Renteinnbetalinger av sertifikater og obligasjoner	442	189
-482	-984	Renteutbetalinger på sertifikater og obligasjoner	-984	-482
193	227	Utbytte fra investeringer	38	77
		Netto kontantstrøm fra renteinnbetalinger, renteutbetalinger og
1 800	2 302	mottatt utbytte	2 113	1 685

Noter til regnskapet

1 Generell informasjon 42

2 Regnskapsprinsipper 42

3 Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper 50

4 Segmentinformasjon 53

5 Kapitaldekning 54

6 Finansiell risikostyring 56

7 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 60

8 Utlån til og fordringer på kunder 61

9 Overføring av finansielle eiendeler 65

10 Aldersfordeling på forfalte utlån 67

11 Tap på utlån og garantier 68

12 Kredittrisikoeksponering for hver interne risikorating 72

13 Maksimal kredittrisikoeksponering, ikke hensyntatt pantestillelser 73

14 Kredittkvalitet pr. klasse av finansielle eiendeler 75

15 Markedsrisiko knyttet til renterisiko 77

16 Finansielle derivater 78

17 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser/likviditetsrisiko 79

18 Netto renteinntekter 82

19 Netto provisjons- og andre inntekter 83

20 Netto resultat fra finansielle eiendeler 84

21 Personalkostnader og ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte 85

22 Andre driftskostnader 86

23 Pensjoner 87

24 Skatt 89

KREDITTRISIKO

MARKEDSRISIKO

LIKVIDITETSRISIKO

RESULTATREGNSKAPET

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022

25 Finansielle instrumenter til virkelig verdi 90

26 Rentebærende verdipapirer 93

27 Aksjer, egenkapitalbevis og andeler 95

28 Eierinteresser i konsernselskaper, felles kontrollert virksomhet

(FKV) og tilknyttede selskaper (TS) 97

29 Varige driftsmidler - eiendom, anlegg og utstyr 99

30 Goodwill 100

31 IFRS 16 Leieavtaler 101

32 Andre eiendeler 101

33 Innskudd fra kunder 102

34 Gjeld ved utstedelse av verdipapirer 103

35 Annen gjeld og forpliktelser 104

36 Garantier 105

37 Ansvarlig lånekapital 106

38 Nærstående parter 107

39 Resultat per egenkapitalbevis og beregning av egenkapitalbevisbrøk 108

40 Egenkapitalbeviseiere og spredning av egenkapitalbevis 110

41 Proformaoppstilling resultat, balanse og nøkkeltall 113

42 Hendelser etter balansedagen 114

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2022

BALANSE

ØVRIGE OPPLYSNINGER

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 1 – Generell informasjon

Note 2 – Regnskapsprinsipper

Kort beskrivelse av virksomhet og struktur

Konsernet SpareBank 1 Sørøst-Norge er totalleverandør

av produkter og tjenester for person- og bedriftsmar-

kedet innenfor områdene:

• Finansiering

• Sparing og plassering

• Forsikring

• Betalingsformidling

• Eiendomsmegling

• Regnskapsføring og økonomisk rådgivning

Konsernet er lokalisert i Kongsberg, Vikersund, Åmot,

Hokksund, Drammen, Lier, Holmestrand, Horten, Tøns-

berg, Færder, Sandefjord, Larvik, Bamble, Porsgrunn,

Skien, Ulefoss, Bø og Notodden.

SpareBank 1 Sørøst-Norge er medlem av SpareBank

1-alliansen.

For fullstendig selskapsstruktur datterselskaper, felles-

kontrollerte virksomheter (FKV) og tilknytted selskap

(TS), se note 28.

Det vises videre til egne kapitler i årsrapporten for be-

skrivelse av bankens visjon, verdier, mål og forretningsi-

dé, samt konsernets strategi.

Banken har forretningsadresse i Sandefjord, opererer i

Norge og reguleres av norsk rett.

Årsregnskapet for 2023 ble godkjent av styret

20.03.2024 og vedtas av representantskapet 18.04.2024.

Valuta

Presentasjonsvalutaen er i norske kroner som også er

morselskapets funksjonelle valuta. Alle beløp er oppgitt

i millioner kroner med mindre noe annet er oppgitt.

Grunnlaget for utarbeidelse av årsregnskapet

Morbank- og konsernregnskapet for 2023 for Spare-

Bank 1 Sørøst-Norge er utarbeidet i samsvar med inter-

nasjonale standarder for finansiell rapportering som er

godkjent av EU (IFRS) og gjort gjeldende i Norge etter

regnskapsloven.

Morbank- og konsernregnskapet er avlagt under forut-

setningen om fortsatt drift .

Nye og endrede standarder som er tatt i bruk i 2023

IFRS 17 Forsikringskontrakter

IFRS 17 Forsikringskontrakter erstatter IFRS 4 For-

sikringskontrakter og angir prinsipper for innregning,

måling, presentasjon og opplysninger om forsikrings-

kontrakter.

Formål med ny standard er å eliminere uensartet

praksis i regnskapsføring av forsikringskontrakter og

hovedtrekkene i den nye modellen er som følger:

• Et estimat på nåverdien av fremtidige kontantstrøm-

mer for en gruppe av forsikringskontrakter. Fremti-

dige kontantstrømmer omfatter fremtidige premie-

innbetalinger og utbetalinger av forsikringsoppgjør,

erstatninger og andre utbetalinger til forsikringsta-

ker. Estimatet skal ta hensyn til en eksplisitt justering

for risiko og estimatene skal være basert på forhol-

dene på balansedato.

• En kontraktsmargin («Contractual Service Margin»)

som er lik dag én-gevinsten i estimatet av nåverdien

av fremtidige kontantstrømmer fra en gruppe av

forsikringskontrakter. Dette svarer til fortjenesteele-

mentet i forsikringskontraktene som skal innregnes

over den perioden tjenesten ytes, det vil si over

dekningsperioden til forsikringene.

• Visse endringer i estimatet for nåverdien av fremti-

dige kontantstrømmer justeres mot kontraktsmargi-

nen, og innregnes derved i resultatet over gjenvæ-

rende periode de aktuelle kontraktene dekker.

• Effekten av endring i diskonteringsrente skal, som et

valg av regnskapsprinsipp, presenteres enten i det

ordinære resultatet eller i andre inntekter og kostna-

der.

IFRS 17 skal som et utgangspunkt anvendes retrospek -

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

tivt, men det er åpnet for en modifisert retrospektiv

anvendelse eller en anvendelse basert på virkelig verdi

på overgangstidspunktet dersom retrospektiv anven-

delse er upraktisk («impracticable»).

Effekt på egenkapitalen i konsernet som følge av at det

tilknyttede selskapet SpareBank 1 Gruppen AS imple-

menterte denne standarden pr 01.01.2022 er 70 mill.

kroner i redusert egenkapital. Resultatet for 2022 fra

SpareBank 1 Gruppen AS omarbeidet til IFRS 17/IFRS 9

er justert med 10 mill. kroner, slik at effekten på egenka-

pitalen 01.01.2023 er 61 mill. kroner.

Sammenligningstall er ikke omarbeidet.

For øvrig er det ingen andre IFRS’er eller IFRIC-fortolk-

ninger som ikke er trådt i kraft som forventes å ha en

vesentlig påvirkning på regnskapet .

Presentasjonsvaluta

Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK) som

også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp er angitt

i millioner kroner med mindre noe annet er angitt .

Konsolideringsprinsipper

Konsernregnskapet omfatter banken og dens datter-

selskaper. Beskrivelsen av regnskapsprinsippene for

konsernregnskapet gjelder også for morbankregnska-

pet med mindre noe annet er eksplisitt angitt.

Datterselskaper er konsolidert fra det tidspunkt banken

har overtatt kontroll, og det tas ut av konsolideringen

fra det tidspunkt banken gir fra seg kontroll.

Alle mellomværender, inntekter, samt kostnader mellom

konsernselskaper er eliminert fullt ut. Minoritetens andel

av konsernets resultat blir presentert i egen linje under

resultat etter skatt i resultatregnskapet. I egenkapitalen

vises minoritetens andel som en egen post.

Ved overtakelse av kontroll i et selskap (virksomhets

sammenslutning) blir alle identifiserbare eiendeler og

forpliktelser oppført til virkelig verdi i samsvar med IFRS

3. En positiv differanse mellom virkelig verdi av kjøpsve-

derlaget og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler

og forpliktelser innregnes som goodwill. En eventuell

negativ differanse resultatføres umiddelbart. Regn-

skapsføring av goodwill etter førstegangsinnregning er

omtalt under avsnittet om Immaterielle eiendeler.

Eierandeler i selskaper der konsernet sammen med

andre har bestemmende innflytelse (Felleskontrollert

virksomhet; FKV), eller betydelig innflytelse (Tilknyttede

selskaper; TS) er vurdert etter egenkapitalmetoden.

I bankens selskapsregnskap er investeringer i dattersel-

skap, felleskontrollerte foretak og tilknyttede foretak

bokført til historisk kost. Ved indikasjon på verdifall,

foretas nedskrivningstes t .

Virksomhetssammenslutninger

Ved overtagelse av virksomhet anvendes overtagel-

sesmetoden. Vederlaget måles til virkelig verdi. Direkte

overtagelsesutgifter kostnadsføres når de oppstår,

med unntak av emisjons- og låneopptaksutgifter. Over-

tatte eiendeler og forpliktelser blir vurdert til virkelig

verdi på tidspunkt for overtagelsen. Dersom veder-

laget overstiger verdien av identifiserte eiendeler og

forpliktelser, regnskapsføres differansen som goodwill.

Dersom anskaffelseskost er lavere enn identifiserte

eiendeler og forpliktelser, resultatføres differansen

på transaksjonstidspunktet. Ved trinnvise oppkjøp av

datterselskaper vil konsernet måle tidligere eierandeler

i selskapet til virkelig verdi umiddelbart før kontrollover-

gang, og eventuelle gevinster eller tap resultatføres.

Betingede vederlag vurderes til virkelig verdi uavhengig

av sannsynligheten for at vederlaget vil bli betalt. Jus-

tering av betingede vederlag i etterfølgende perioder

regnskapsføres i henhold til relevante standarder.

Segmentrapportering

Et virksomhetssegment er en del av virksomheten som

leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for

risiko og avkastning som er forskjellig fra andre virk-

somhetsområder. SpareBank 1 Sørøst-Norge rapporte-

rer pt etter virksomhetssegmentene Bedriftsmarked og

Personmarked.

Hendelser etter balansedagen

Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring

når styret har behandlet det. Representantskapet og

regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å

godkjenne regnskapet, men ikke forandre det.

Hendelser frem til det tidspunkt regnskapet anses

godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold

som forelå på balansedagen, vil inngå i informasjons-

grunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater og

således reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som

vedrører forhold som oppstod etter balansedagen, vil

bli opplyst om dersom de er vesentlige .

Kontanter og kontantekvivalenter

Kontanter består av kontanter i NOK og valuta, samt

IFRS 17 implementeringseffekt 2022:

(beløp i mnok)

Egenkapital konsern 31.12.2022 før implementering 12 775

Implementering IFRS 17/IFRS 9 01.01.2022 -70

Korrigert resultat 2022 som følge av implementering IFRS

17/IFRS 9 10

Implementeringseffekt på egenkapitalen 01.01.2023 -61

Endret egenkapital konsern 01.01.2023 12 714

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

fordring på sentralbanken. Likviditetsbeholdningen

i kontantstrømoppstillingen inkluderer i tillegg netto

utlån og fordringer på andre kredittinstitusjoner uten

oppsigelsestid .

Finansielle instrumenter

Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre

målekategorier;

• virkelig verdi med verdiendring over resultatet

• virkelig verdi med verdiendringer over øvrige resul-

tatposter med og uten reversering over resultat

• amortisert kost

For finansielle eiendeler skilles det mellom gjeldsinstru-

menter, derivater og egenkapitalinstrumenter. Gjeld-

sinstrumenter er alle finansielle eiendeler som ikke er

derivater eller egenkapitalinstrumenter.

Gjeldsinstrumenter

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontant-

strømmer som bare er betaling av rente og hovedstol

på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell

med formål å motta kontraktsmessige kontantstrøm-

mer måles til amortisert kost.

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontant-

strømmer som bare er betaling av rente og hovedstol

på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell

både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer

og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer

over øvrige resultatposter, med renteinntekt og

eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære

resultatet. Verdiendringer ført over øvrige resultat-

poster reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller

avhendelse av eiendelene.

Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi

med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjeld-

sinstrumenter med kontantstrømmer som ikke bare

er betaling av normal rente og hovedstol, og gjeld-

sinstrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor

formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede

kontantstrømmer.

1.Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner, samt fordrin-

ger på sentralbanker

Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner, samt fordrin-

ger på sentralbanker måles til amortisert kost.

2. Utlån til og fordring på kunder med flytende rente

I Norge er flytende rente det normale for utlån til per-

sonmarkedet og til deler av bedriftsmarkedet. Vilkå-

rene er normalt standardiserte og gjelder likt for alle

utlån av denne typen. Låntagers rett til tidlig innløsning

og konkurransen mellom banker gjør at utlånenes kon-

tantstrømmer i liten grad vil kunne avvike fra hva som er

definert som betaling av renter og hovedstol på gitte

datoer i IFRS 9.

Bankens vurdering er derfor at disse utlånenes be-

tingelser er konsistent med måling og klassifisering til

amortisert kost.

3.Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente

med pant i boligeiendom

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente

med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til virke-

lig verdi med verdiendring over øvrige resultatposter.

Dette da forretningsmodellens formål er vurdert til

både å være for å motta kontraktsmessige kontant-

strømmer og salg.

4.Utlån til og fordring på kunder med fastrente

Utlån til og fordringer på kunder med fastrente måles

og klassifiseres til virkelig verdi med verdiendring over

resultat (virkelig verdi opsjonen).

5.Rentebærende verdipapirer

Konsernets portefølje av rentebærende verdipapirer

inneholder både sertifikater og obligasjoner. Rente-

bærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig

verdi med verdiendringer over resultatet.

Derivater

Alle derivater måles og klassifiseres i utgangspunk-

tet til virkelig verdi med verdiendring over resultatet,

men derivater som er utpekt som sikringsinstrumenter

regnskapsføres i tråd med prinsippene for sikringsbok-

føring.

1. Sikringsbokføring

Banken benytter virkelig verdi sikring for å styre sin

renterisiko for gjeld ved utstedelse av verdipapirer til

fastrente. Banken vurderer og dokumenterer sikringens

effektivitet, både ved førstegangs klassifisering og på

løpende basis. Ved virkelig verdi sikring blir sikringsin-

strumentet regnskapsført til virkelig verdi og sikrings-

objektet blir regnskapsført til amortisert kost justert for

endring i virkelig verdi av den sikrede risiko. Endringer i

disse verdiene blir resultatført.

Anvendelse av sikringsbokføring krever at sikringen er

svært effektiv. Sikringen anses som svært effektiv hvis

det ved inngåelsen og i sikringens løpetid kan forven-

tes at endringer i virkelig verdi for sikringsinstrumentet

i vesentlig grad oppveier endringer i virkelig verdi av

sikringsobjektet i forhold til den risiko som sikres. Ved

beregning av sikringseffektiviteten i ettertid, måles

virkelig verdi av de sikrede instrumentene og sammen-

ligner den med endringen i virkelig verdi av det sikrede

objektet.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Kun sikringer knyttet til bankens innlånsvirksomhet defi-

neres som «virkelig verdisikring».

Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer for kon-

tantstrømsikring .

Egenkapitalinstrumenter

Investeringer i egenkapitalinstrumenter måles og klassi-

fiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat.

1. Aksjer, egenkapitalbevis og andeler

Aksjeporteføljen til banken består i all hovedsak av

strategiske anleggsaksjer. Banken klassifiserer og måler

porteføljen til virkelig verdi over resultatet. Dersom

det ikke finnes et aktivt marked for en finansiell eiendel

(eller eiendelen er unotert), kan konsernet beregne

virkelig verdi ved bruk av ulike verdsettelsesmodeller.

Finansielle forpliktelser

Konsernets finansielle forpliktelser regnskapsføres til

amortisert kost.

1. Innskudd

Innskudd fra kunder måles til amortisert kost.

2. Langsiktige innlån (gjeld stiftet ved utstedelse av ver-

dipapirer og innskudd fra kredittinstitusjoner)

Innlån innregnes første gang til opptakskost. Dette er

virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag

for transaksjonsutgifter.

Innlån med flytende rente måles deretter til amortisert

kost og eventuell over-/underkurs blir periodisert over

løpetiden.

Innlån med fast rente som er swappet til flytende rente

sikringsbokføres (virkelig verdi sikring) med neddiskon-

tering etter gjeldende rentekurve.

Tapsavsetninger på brutto utlån og garantier

Bankens tapsavsetning innregnes basert på forventet

kredittap (expected credit loss -ECL).

Den generelle modellen for tapsavsetninger av finan-

sielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler

som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med

verdiendringer over øvrige resultatposter, og som ikke

er kredittforringet ved førstegangsinnregning. I tillegg

er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke

måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.

Målingen av avsetningen for forventet kredittap i den

generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har

økt vesentlig siden førstegangs balanseføring. Ved før-

stegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har

økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det

avsettes for 12 måneders forventet kredittap. 12 måne-

ders forventet kredittap er det tapet som er forventet

å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som

kan knyttes til begivenheter som inntreffer de neste 12

månedene. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter

førstegangsinnregning skal det avsettes for forventet

kredittap over hele levetiden.

Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien

av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet

levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige

kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kon-

tantstrømmen som banken forventer å motta, diskon-

tert med effektiv rente på instrumentet.

Kontanter og fordringer på sentralbanker samt utlån til

og fordringer på kredittinstitusjoner er holdt utenfor

tapsvurderingene med bakgrunn i lav kredittrisiko.

Banken benytter tre makroøkonomiske scenarier for å

ta hensyn til ikke-lineære aspekter av forventede kre-

dittap. De ulike scenarier benyttes for å justere aktuelle

parametre for beregning av forventet kredittap, og et

sannsynlighets-vektet gjennomsnitt av forventet tap i

henhold til respektive scenarier blir innregnet som kre-

dittap. De tre scenariene er normal-scenariet (S1), worst

-scenariet (S2) og best-scenariet (S3).

Nedskrivningsmodellen

Kredittapsanslaget beregnes månedlig, og bygger på

data i datavarehuset som har historikk over konto- og

kundedata for hele kredittporteføljen, utlån, kreditt

og garantier. Kredittapsestimatene beregnes basert

på 12 måneders og livslang sannsynlighet for kundens

mislighold (probability of default – PD), lånets tap ved

mislighold (loss given default – LGD) og lånets ekspo-

nering ved mislighold (exposure at default – EAD).

Banken har historikk for observert misligholdsrate (PD)

og observert tapsgrad (LGD). Dette danner grunnlag

for å lage estimater på fremtidige verdier for PD og

LGD.

Banken vurderer makroøkonomiske faktorer som

arbeidsledighet, BNP-vekst, renter, boligpriser og

økonomiske prognoser for å kunne gi fremtidsrettet

informasjon. I tillegg inngår forventet løpetid på utlån i

estimater for fremtidsrettet informasjon. Det produse-

res månedsrapporter for validering og stresstesting,

som inneholder historikk for observert PD og observert

LGD. Disse valideres minimum årlig. De samme modelle-

ne ligger til grunn for ECL-beregninger kalibrert for det-

te formål. Stresstestene inneholder ulike scenario for

makroøkonomiske hovedstørrelser og hvordan dette

kan påvirke estimatene for PD, LGD, EAD, EL (forventet

kredittap) og UL (risikojustert kapital) i både regulatoris -

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

ke og økonomiske kredittmodeller. Basisscenarioet fra

stresstestene er utarbeidet på bakgrunn av referanse-

banen i Pengepolitisk rapport fra Norges Bank. Vekting

av scenarioene, se note 11 tap på utlån for nærmere

beskrivelse og sensitivitet.

Definisjonen av mislighold under trinn 3 (se under) er

sammenfallende med intern risikostyring og kapital-

kravsberegninger. Her anvendes 90 dagers overtrekk

og kredittforringet som et viktig kriterium for mis-

lighold. Kriteriene for vesentlig økning i kredittrisiko

beskrives i trinn 1 og 2 under. Vesentlig økning i kreditt-

risiko måles for det enkelte utlånet. Tapsavsetningen

beregnes og rapporteres etter driftssegmentene

person- og bedriftsmarkedet.

Trinn 1

Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfat-

tet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som

ikke har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved første-

gangsinnregning får en avsetning til tap som tilsvarer

12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger

alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. I

modellen forutsettes at kunder med PD lavere enn 0,6

prosent kan kategoriseres som lav risiko og defineres

som trinn 1 uavhengig av endring i PD.

Trinn 2

I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en

vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinn-

regning, men hvor eiendelen ikke er kredittforringet på

balansedagen. For disse eiendelene skal det avsettes

for forventet tap over hele levetiden. I denne gruppen

finner vi eiendeler med vesentlig grad av kredittforver-

ring, men som på balansedato tilhører kunder som er

klassifisert som friske. Avgrensing mot trinn 1 avhenger

av om det har skjedd en vesentlig økning i kredittrisiko,

med mindre dette kan tilbakevises. Når det gjelder av-

grensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig grad

av kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvorvidt

et engasjements beregnede misligholds sannsynlighet

(PD) har økt vesentlig. Vesentlig endring i kredittrisiko

inntreffer dersom betaling er forsinket med 30 dager

uavhengighet av nivået på PD eller eiendeler knyttes

til kunder som har kommer på watchlist. Kundene på

watchlist har som hovedregel en vesentlig økning i

kredittrisiko dersom PD har økt med over 150 prosent

siden innvilgelse til et nivå over 0,60 prosent.

Endringen måles ved å sammenligne kundens PD

samme måned som kontoen ble opprettet/fornyet

(«PD_IB») med kundens PD for måneden det rapporte-

res på («PD_UB»).

Trinn 3

I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler som er kredittfor-

ringet. En eiendel er kredittforringet når én eller flere

hendelser som har en negativ innvirkning på den finan-

sielle eiendelens estimerte framtidige kontantstrøm-

mer, har funnet sted. For disse eiendelene skal det

avsettes for forventet tap over hele levetiden. Banken

har definert at det foreligger kredittforringelse når et

utlån er i mislighold. Denne definisjonen er i tråd med

definisjonen som gjelder for intern risikostyring og for

regulatorisk kapitalkravs-beregning for IRB-bankene. Se

for øvrig note 8 for nærmere beskrivelse og fordeling

av risikoklasser.

Kredittforringede engasjement

Samlet engasjement fra en kunde (over 1 000 nok)

regnes som misligholdt og tas med i bankens oversikt

over misligholdte engasjementer når forfalte avdrag

eller renter ikke er betalt innen 90 dager etter forfall

eller rammekreditter er overtrukket i 90 dager eller mer.

Utlån og andre engasjementer hvor det ikke foreligger

betalingsmislighold, men hvor kundens økonomiske

situasjon gjør det sannsynlig at banken vil bli påført tap,

defineres som tapsutsatte engasjementer. Tapsutsatte

engasjementer består av sum misligholdte engasjemen-

ter over 90 dager og øvrige tapsutsatte engasjement

(ikke-misligholdte engasjement med individuell ned-

skrivning).

Konstaterte tap

Når det er overveiende sannsynlig at tap er endelig,

klassifiseres tapene som konstaterte tap. Konstaterte

tap som er dekket av tidligere foretatte individuelle

tapsavsetninger føres mot avsetningene. Konstaterte

tap uten dekning i tapsavsetningene, samt over- eller

underdekning i forhold til tidligere tapsavsetninger

resultatføres.

Innregning og fraregning av finansielle eiendeler og

forpliktelser

Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes på hand-

ledagen, det vil si tidspunktet banken blir part i instru-

mentenes kontraktsmessige betingelser.

Finansielle eiendeler fraregnes når de kontraktsmessige

rettighetene til kontantstrømmene fra den finansielle

eiendelen er utløpt, eller når rettighetene til kontant-

strømmene fra eiendelen er overført på en slik måte

at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det alt

vesentlige er overført.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmes-

sige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

Modifiserte eiendeler og forpliktelser

Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer

i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller

forpliktelse, behandles instrumentet som en ny finansiell

eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesent-

lig forskjellig fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

er vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle

eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel

eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån

til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes

ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny

kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår.

Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å

være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instru-

mentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være en

videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved en

modifisering som regnskapsføres som en videreføring

av eksisterende instrument, diskonteres de nye kontant-

strømmene med instrumentets opprinnelige effektive

rente og eventuell forskjell mot eksisterende balanse-

ført beløp resultatføres .

Overtatte eiendeler

Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og garan-

tier, overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler som har

vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer. Ved

overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisa-

sjonsverdi. Overtatte eiendeler som skal realiseres,

klassifiseres som beholdninger eller anleggsmidler

holdt for salg, og regnskapsføres etter henholdsvis IAS

2 eller IFRS 5.

Overføring av låneporteføljer

Banken har inngått avtale om juridisk salg av utlån med

høy sikkerhet og pant i fast eiendom til SpareBank 1 Bo-

ligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. Banken

vurderer at praktisk talt all risiko og avkastning ved ei-

erskap knyttet til solgte utlån er overført. Alle overførte

lån er fraregnet i bankens balanse. I henhold til inngått

forvaltningsavtale med disse to selskapene i alliansen,

forestår banken forvaltning av utlånene og oppretthol-

der kundekontakten. I tillegg til salgssummen mottar

banken et vederlag i form av løpende provisjoner for

lånene. Det vises til nærmere omtale i note 9.

Varige driftsmidler

Eiendom, anlegg og utstyr førstegangs-innregnes til

anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over

forventet levetid etter IAS 16. Ved fastsetting av avskriv-

ningsplan, splittes de enkelte eiendeler i nødvendig

utstrekning opp i komponenter med forskjellig levetid,

og det tas hensyn til estimert restverdi for bankens og

konsernets eiendeler. Tomter og kunst avskrives ikke,

men testes periodisk for nedskrivning ved indikasjoner

på verdifall. Eiendom, anlegg og utstyr som avskrives,

er gjenstand for en nedskrivningstest i samsvar med

IAS 36, når omstendighetene indikerer det.

Banken har ikke klassifisert driftsmidler etter IAS 40

(investeringseiendommer ) .

Leieavtaler

Banken innregner leieavtaler i tråd med IFRS 16 med

innregning av bruksrett og tilhørende leieforpliktelse.

Leieforpliktelsen innregnes som gjeld til amortisert kost,

basert på leieavtalens vederlag og effektive rente.

Bruksretten innregnes som en del av bankens driftsmid-

ler, gjenværende bruksrett testes for verdifall i samsvar

med IAS 36.

Immaterielle eiendeler - Goodwill

Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved

kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets

andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten

ved oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av

datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel.

Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til

anskaffelseskost med fradrag for nedskrivninger. Ned-

skrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap

ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi

av goodwill vedrørende den solgte virksomheten.

Nedskrivning av varige og immaterielle eiendeler

Ved slutten av hver rapporteringsperiode vurderer

konsernet om det foreligger indikasjon på verdifall på

varige eller immaterielle eiendeler. Hvis indikasjon fore-

ligger, beregnes gjenvinnbart beløp for eiendelen ved

å estimere mulig verdifall. Goodwill testes for nedskriv-

ning minst en gang i året. SpareBank 1 Sørøst-Norge har

valgt å gjennomføre denne årlige testen i fjerde kvartal.

En eiendel er regnskapsført høyere enn gjenvinnbart

beløp dersom dens balanseførte verdi overstiger det

beløp som kan gjenvinnes ved bruk eller salg av eien-

delen. Dersom dette er tilfellet, betegnes eiendelen

som falt i verdi, og eiendelen må nedskrives til gjen-

vinnbart beløp. Se note 30 Goodwill for beskrivelse av

verdifallstesting.

Følgende relevante kriterier vurderes ved vurdering om

det finnes indikasjoner på verdifall:

• En nedgang i eiendelens markedsverdi

• Endringer i det langsiktige avkastningskravet som

kan påvirke diskonteringsrenten som brukes i bereg-

ningen av eiendelens verdi i bruk

• Planlegger å restrukturere eller avvikle eiendelen

• Eiendelen genererer mindre inntekt enn forventet

Beregninger av bruksverdi er basert på historiske resul-

tater og prognoser godkjent av ledelsen. På grunnlag

av prognoser for de kontantstrømgenererende enhe-

tene, estimeres en fremtidig kontantstrøm som tilsvarer

den neddiskonterte verdien av fremtidige utbytter.

Metoden forutsetter at all tilgjengelig overskuddskapi-

tal utbetales som utbytte hvert år, som deretter ned-

diskonteres med en diskonteringsrente som reflekterer

implisitt gjennomsnittlig avkastningskrav til bankens

utstedte egenkapitalbevis.

Nedskrivningsvurderingene er basert på en eksplisitt

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

prognoseperiode på fem år og en normaliseringsperi-

ode på fem år. Normaliseringsperioden er kun inkludert

for å sikre at kontantstrømmen når et normalisert vekst-

nivå før det beregnes en terminalverdi. Terminalverdien

er beregnet ved bruk av Gordon Growth-formelen. I

normaliseringsperioden tilsvarer veksten den langsikti-

ge vekstforutsetningen og alle andre forutsetninger er

like som i siste år i den eksplisitte prognoseperioden.

Dette er en vanlig metode i bruk av nåverdiberegnin-

gen av kontantstrømme r.

Pensjoner

Ytelsesbaserte ordninger

Pensjonsforpliktelser og -kostnader for ytelsesbaserte

pensjonsordninger beregnes etter forsikringsmessige

prinsipper av uavhengig aktuar. Pensjonskostnaden

består av periodens pensjonsopptjening for de ansatte

som inngår i ordningen, renter av netto forpliktelse,

samt eventuelle planendringer. Det gjøres påslag for

både arbeidsgiveravgift og finansskatt i beregning av

årlig pensjonskostnad og i beregning av netto pen-

sjonsforpliktelse.

Ved beregning av netto forpliktelse (nåverdi forpliktel-

se fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler) kan det

oppstå aktuarmessige gevinster og tap (estimatavvik)

som følge av endringer i forutsetninger eller erfarings-

avvik. Estimat- og erfaringsavvik regnskapsføres over

utvidet resultat (andre inntekter og kostnader) i den

perioden de oppstår.

Bankens kollektive ytelsesbaserte ordninger er avviklet

pr 31.12.2023.

Innskuddsbaserte ordninger

Innskuddsbaserte pensjonsordninger innebærer at

banken ikke gir løfte om fremtidig pensjon av en gitt

størrelse, men betaler et årlig tilskudd til de ansattes

pensjonssparing. Den fremtidige pensjonen vil avhenge

av størrelsen på tilskuddet og den årlige avkastningen

på pensjonssparingen. Innbetalinger for ordningen

kostnadsføres direkte. Banken er med i Fellesordningen

for avtalefestet pensjon, AFP. Premier til AFP blir også

behandlet som en innskuddsbasert ordning.

Det henvises til note 23 for nærmere beskrivelse av og

endringer i bankens pensjonsordninger .

Usikre forpliktelser

Banken utsteder finansielle garantier som ledd i den

ordinære virksomheten. Tapsvurderinger skjer som et

ledd i vurderingen av tap på utlån og etter samme prin-

sipper, og rapporteres sammen med disse. Det foretas

avsetninger for andre usikre forpliktelser, dersom det

er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materi-

aliserer seg, og de økonomiske konsekvensene kan

beregnes pålitelig.

Avsetning for restruktureringsutgifter foretas når ban-

ken har en avtalemessig eller rettslig forpliktelse .

Ansvarlige lån og fondsobligasjoner

Ansvarlige lån har prioritet etter all annen gjeld. An-

svarlige lån klassifiseres som forpliktelse i balansen og

måles til amortisert kost slik som andre langsiktige lån

(se over).

Fondsobligasjon hvor konsernet ikke er forpliktet til å

betale tilbake hverken rente eller hovedstol klassifiseres

som hybridkapital under egenkapital. Rentekostnadene

på fondsobligasjonen presenteres ikke som rentekost-

nad i resultat, men føres direkte mot egenkapitalen.

Skatteeffekten av rentekostnaden klassifiseres som

skatt på ordinært resultat .

Utbytte og gaver

Foreslått utbytte på egenkapitalbevis og utbytte/gave

til samfunnskapitalen klassifiseres som egenkapital i

perioden frem til det er vedtatt av bankens represen-

tantskap og reklassifiseres til annen gjeld når det er

vedtatt .

Inntektsføring

Renteinntekter og -kostnader

Renteinntekter- og kostnader knyttet til eiendeler og

forpliktelser som måles til amortisert kost, resultatføres

løpende basert på effektiv rentes metode. Den effek-

tive renten fastsettes ved diskontering av kontraktsfes-

tede kontantstrømmer innenfor forventet løpetid. Alle

gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår

i beregningen av effektiv rente og amortiseres over

forventet løpetid. For rentebærende instrumenter som

måles til virkelig verdi, vil renten klassifiseres som rente-

inntekt eller -kostnad, mens effekten av verdiendringer

klassifiseres som inntekt/kostnad fra andre finansielle

investeringer eller over øvrige resultatposter.

Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til amorti-

sert kost og finansielle eiendeler målt til virkelig verdi

over utvidet resultat er presentert i regnskapslinjen

«Renteinntekter, amortisert kost». Renteinntekter på

finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultat er

presentert i regnskapslinjen «Renteinntekter eiendeler

målt til virkelig verdi».

Dersom en finansiell eiendel eller en gruppe av like

eiendeler er nedskrevet som følge av verditap, resul-

tatføres renteinntektene ved å benytte renten som

fremtidige kontantstrømmer diskonteres med for å

beregne verditapet.

Gjennomsnittlig rente

Det er flere steder i notene oppgitt årets gjennomsnitt-

lige rentesats. Årets gjennomsnittlige rentesats tilsvarer

årets renteinntekt eller rentekostnad etter amortisert

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

kost dividert på henholdsvis gjennomsnittlige utlån eller

innlån .

Provisjonsinntekter og -kostnader

Provisjonsinntekter og -kostnader blir generelt perio-

disert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyt-

tet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som

provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente

og resultatføres tilsvarende. Honorarer for rådgivning

opptjenes i samsvar med inngått rådgivningsavtale,

som oftest etter hvert som tjenesten ytes. Det samme

gjelder for løpende forvaltningstjenester. Honorar og

gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle

instrumenter, eiendom eller andre investeringsobjekter

som ikke genererer balanseposter i bankens regnskap,

resultatføres når transaksjonen sluttføres.

Andre inntekter

Leieinntekter fra eiendom inntektsføres lineært over

leieperioden.

Mottatt utbytte

Mottatt utbytte på egenkapitalinstrumenter innregnes

i resultatet etter at bankens rett til å motta betaling er

fastsatt.

Transaksjoner og beholdninger i utenlandsk valuta

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske

kroner ved kurs på transaksjonstidspunktet. Gevinst

og tap knyttet til gjennomførte transaksjoner, eller til

omregning av beholdninger av pengeposter på balan-

sedagen, innregnes i resultatet .

Skatt

Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar

skatt) og endring i utsatt skatt. Periodeskatt er bereg-

net skatt på årets skattepliktige resultat .

Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i sam-

svar med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller eiendel

ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som er diffe-

ransen mellom balanseført verdi og skattemessig verdi

på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel ikke

forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på goodwill

som ikke gir skattemessige fradrag, og heller ikke på

førstegangsinnregnede poster som verken påvirker

regnskapsmessig eller skattepliktig resultat.

Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremfør-

bare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt

skatt innregnes bare i det omfang det forventes

fremtidig skattepliktige resultater som gjør det mulig å

utnytte den tilhørende skattefordelen .

Formuesskatt regnes ikke som skatt etter IAS 12 og er

presentert som driftskostnad.

Kontantstrømoppstilling

Kontantstrømoppstillingen viser kontantstrøm grup-

pert etter kilder og anvendelsesområde. Kontanter og

kontantekvivalenter inkluderer kontanter, fordringer

på sentralbanker og fordringer på andre banker uten

oppsigelsesfrist.

Mergim Shala

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Ved utarbeidelse av selskaps- og konsernregnskapet

foretar ledelsen estimater, skjønnsmessige vurderin-

ger og tar de forutsetninger som påvirker effekten av

anvendelse av regnskapsprinsipper og informasjon i

noter. Dette vil derfor påvirke regnskapsførte beløp for

eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader og note-

opplysninger. Estimater og skjønnsmessige vurderinger

evalueres løpende og er basert på historisk erfaring

og forventninger om fremtidige hendelser som anses

å være sannsynlige på balansetidspunktet. Faktiske

resultater vil avvike fra de estimerte størrelser. Postene

omtalt under er utvalgte poster hvor det utvises størst

grad av skjønn.

Tap på utlån og garantier

Bankens regnskap skal gi et rettvisende bilde, også

når det gjelder bankens tapsavsetninger. Tapsavsetnin-

gene gjenspeiler, som beskrevet i prinsippnoten over,

forventet kredittap (ECL). Ved vurdering av forventet

kredittap er det tatt høyde for de aktuelle forholdene

som vi var kjent med på rapporteringstidspunktet for

årsregnskapet, og forventingene til den økonomiske

utviklingen fremover.

Banken gjennomgår hele bedriftsmarkedsporteføljen

årlig. Store og risikoutsatte engasjementer, samt mis-

ligholdte og tapsutsatte engasjementer gjennomgås

løpende. Engasjementer som er misligholdt over 30

dager blir vurdert i forhold til tiltak og/eller behov for

nedskrivning.

Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt

og senest etter 90 dager, eller dersom de har en sær-

deles dårlig betalingshistorikk.

I tillegg til individuelle tapsvurderinger foretas det også

skjønnsmessige vurderinger av migrering mellom trinn

og scenariovekting.

Det ble i andre kvartal 2023 tatt i bruk en oppgradert

modell for beregning av tapskostnader på enga-

sjementer uten individuell nedskrivning. Konsernets

tapsmodell gir forslag til sentrale forutsetninger for

beregning av forventet tap (ECL) ved bruk av regre-

sjonsanalyse og simulering. Fremtidig misligholdsnivå

(PD) predikeres basert på forventet utvikling i penge-

markedsrente og arbeidsledighet. Fremtidig tapsnivå

(LGD) simuleres basert på sikkerhetsverdier og for-

ventninger til prisutvikling for ulike sikkerhetsobjekter.

Norges Banks Pengepolitisk rapport er valgt som

hovedkilde for forklaringsvariablene rente og arbeidsle-

dighet samt forventet prisutvikling eiendom. Endringen

har en begrenset effekt på tapsberegningene. De

anvendte scenarioene samt vektingen av disse er opp-

datert. Konsernet følger samme prinsipp for migrering

mellom trinnene som tidligere. I tillegg er det foretatt

en skjønnmessig vurdering av migrering. Ved utgangen

av fjerde kvartal 2023 er det valgt å flytte næringene

eiendomsprosjekt og bygg og anlegg fra trinn 1 til trinn

2 da disse bransjene har store utfordringer som følge

av at boligpinvesteringene har falt historisk mye i 2023,

og utsiktene er svakte for de neste årene.

Måling av ECL (forventet kredittap) i henhold til IFRS 9

krever vurdering av når det har vært vesentlig økning i

kredittrisiko og ved fastsettelse av nivået på verdifall,

særlig med hensyn til estimeringen av beløp og tids-

punkt for fremtidige kontantstrømmer og sikkerhets-

verdier. Disse estimatene er drevet av en rekke faktorer

der endringer kan resultere i ulike nivåer av tapsavset-

ninger. Elementer av ECL-modellen som inneholder

vurdering og estimater inkluderer:

• Den interne PD modellen, som angir sannsynlighet

for mislighold

• Kriterier som vurderer om det har vært en vesentlig

økning i kredittrisiko, slik at det beregnes livstids

forventet kredittap

• Bruken av fremtidsrettet informasjon om makroøko-

nomiske forhold, samt vekting av ulike sannsynlighe-

ter og hvordan disse kan påvirke estimatene for PD,

LGD og EAD.

Stresstestmodell for klimarisiko

SpareBank 1-bankene har i 2023 utviklet første versjon

av felles stresstestmodell for klimarisiko. Modellen ana-

lyserer hvordan klimahendelser påvirker risikoutvikling

og mulig tap i kredittporteføljen. Prosjektet har vært et

samarbeid mellom bankene, der vårt felles utviklingsmil-

jø for kredittmodeller gjennomfører implementeringen.

Stresstestmodellen for klimarisiko er utviklet i samme

tekniske løsning som våre modeller for IFRS 9-taps-

estimat og stresstestmodell for kredittap i ICAAP. For-

utsetninger om makroutviklingen for sentrale klimaindi-

katorer er innarbeidet gjennom anerkjente klimascena-

rioer fra Network for Greening the Financial System

(NGFS), opptil 30 år frem i tid. Alliansens ESG-scoring-

modell av BM-kunder er integrert i stresstestmodellen.

Herfra hentes nøkkelinformasjon som iboende bran-

Note 3 – Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

sjerisiko og ESG-score for å blant annet differensiere

sårbarhet mot overgangsrisiko og fysisk klimarisiko.

Modellutviklingen vil fortsette i 2024. Utviklingsarbeidet

vil bygge på erfaringer fra brukerne og eksterne for-

ventninger. Blant annet forventer vi at EBA snart publise-

rer ny retningslinje for stresstesting av ESG-/klimarisiko.

Det gjenstår fremdeles utviklingsarbeid og avklaringer i

forhold til hvordan forventning til klimarelaterte kredit-

tap skal tas inn i tapsavsetninger/IFRS 9-modellen. Det

er så langt ikke identifisert behov for særskilte klimare-

laterte nedskrivninger. Foreløpig benyttes resultatene

hovedsakelig til stresstesting.

Det vises til note 2 for nærmere beskrivelse av prinsip-

per og note 11 for sensitivitetsbetraktninger .

Goodwill

Konsernet gjennomfører tester for å vurdere mulig ver-

difall på goodwill årlig eller ved indikasjon på verdifall,

jfr. IAS 36. Vurderingen er basert på konsernets bruks-

verdi. Gjenvinnbart beløp fra kontantstrømgenereren-

de enheter er fastsatt ved beregning av neddiskon-

terte fremtidige kontantstrømmer. Kontantstrømmene

er basert på historisk inntjening og forventninger om

fremtidige forhold og inkluderer antagelser og estima-

ter om usikre forhold. Utfallet av nedskrivningstestene

avhenger av anslag på avkastningskrav. Avkastningskra-

vene er skjønnsmessig fastsatt på bakgrunn av tilgjen-

gelig informasjon på balansedagen.

Ved nedskrivningstest av goodwill knyttet til fusjo-

nen mellom SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank

1 Modum er laveste nivå for kontantgenererende

enhet segmentene personmarked og bedriftsmarked.

Goodwill er forholdsmessig fordelt på segmentene

basert på andel av aktivitetskapital. Det estimeres en

netto kontantstrøm med utgangspunkt i inntjeningen i

bankens utlånsportefølje. Nedskrivningsvurderingene

er basert på en eksplisitt prognoseperiode på fem år

og en normaliseringsperiode på fem år. Normaliserings-

perioden er kun inkludert for å sikre at kontantstrøm-

men når et normalisert vekstnivå før det beregnes en

terminalverdi. Terminalverdien er beregnet ved bruk

av Gordon Growth-formelen. I normaliseringsperioden

tilsvarer veksten den langsiktige vekstforutsetningen

og alle andre forutsetninger er like som i siste år i den

eksplisitte prognoseperioden. Beregninger viser at

verdien av neddiskonterte fremtidige kontantstrømmer

overstiger balanseført goodwill med god margin.

Øvrig goodwill i konsernet beregnes ut fra estimert for-

ventet netto kontantstrømmer og neddiskonteres med

risikofri rente + risikopremie for lignende virksomheter .

Oppkjøp

Oppkjøp av et annet selskap skal regnskapsføres etter

oppkjøpsmetoden, jfr. IFRS 3. Ved oppkjøpsmetoden

skal det foretas en fullstendig merverdiallokering hvor

kjøpesum allokeres til identifiserte eiendeler og forplik-

telser i det oppkjøpte selskapet. Merverdier utover

de som er allokert til identifiserte eiendeler og forplik-

telser regnskapsføres som goodwill. Eventuelle min-

dreverdier skal, etter grundig vurdering, inntektsføres i

resultatregnskapet i oppkjøpsåret (badwill). Analysene

inneholder både konkrete beregninger og bruk av

beste skjønn for å komme frem til en mest mulig riktig

virkelig verdi av de oppkjøpte selskapene på opp-

kjøpstidspunktet. Det er alltid knyttet noe usikkerhet til

skjønnsmessige poster, men disse er underbygget av

beregninger om forventede kontantstrømmer, sam-

menlignbare transaksjoner tidligere perioder mv.

Virkelig verdi av aksjer, egenkapitalbevis og andeler

Eiendeler som vurderes til virkelig verdi over resul-

tatregnskapet vil normalt omsettes i aktive markeder

og verdien vil således kunne fastsettes med rimelig

grad av sikkerhet.

Med unntak av noen få aksjer, er det norske aksjemar-

kedet lite likvid. Aksjekurser vil i de fleste tilfeller være

sist omsatte kurs. I noen tilfeller der likviditeten er dårlig

og det fremkommer større uforklarte prisbevegelser

rundt årsskiftet, vil kursen kunne være fastsatt som vo-

lumvektet gjennomsnitt over en tidsperiode, vanligvis

desember.

Tilsvarende vil virkelig verdi for eiendeler og forplik-

telser som regnskapsføres til amortisert kost og som

fremkommer i noter, kunne være estimater basert på

diskonterte forventede kontantstrømmer, multiplikator-

analyser eller andre beregningsmetoder. Slike vil kunne

være beheftet med betydelig usikkerhet.

Virkelig verdi derivater

Virkelig verdi av derivater fremkommer vanligvis ved

bruk av verdivurderingsmodeller der prisen på under-

liggende faktorer, eksempelvis renter og valuta, innhen-

tes i markedet. For opsjoner vil volatiliteter være obser-

verte implisitte volatiliteter eller beregnede volatiliteter

basert på historiske kursbevegelser for underliggende.

I de tilfeller bankens risikoposisjon er tilnærmet nøytral,

vil midtkurser bli anvendt. Med nøytral risikoposisjon

menes at eksempelvis renterisiko innenfor et løpetids-

bånd er tilnærmet null. I motsatt fall brukes den relevan-

te kjøps- eller salgskurs for å vurdere nettoposisjonen.

For derivater der motpart har svakere kredittrating enn

banken, vil prisen reflektere en underliggende kredittri-

siko .

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Likviditetsportefølje

Bankens likviditetsportefølje klassifiseres og måles til

virkelig verdi over resultatet i samsvar med IFRS 9.4.1.4

basert på formålet med porteføljen. For de instrumen-

ter der det er direkte observerbare priser i markedet

blir disse benyttet til verdsettelsen. Resterende del av

porteføljen verdsettes ved å beregne nåverdien av

estimert kontantstrøm basert på observerbar avkast-

ningskurve, herunder inkludert en indikert kredittspread

på utsteder fra et anerkjent meglerhus eller Bloomberg

prissettingstjeneste.

Utlån med flytende rente med pant i boligeiendom

Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente

med pant i boligeiendom blir målt og klassifisert til

virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter og

kostnader (OCI). Dette da forretningsmodellens formål

er vurdert til både å være for å motta kontraktsmessige

kontantstrømmer og salg av lån (overføring av boliglån

til SpareBank 1 Boligkreditt AS).

Som virkelig verdi på slike boliglån forstås:

• Lån i tapskategori 1 - lånets nominelle verdi (ulik

amortisert kost)

• Lån i tapskategori 2, og 3J - lånets nominelle verdi

redusert med forventet tap (amortisert kost)

• Lån i tapskategori 3K - lånets nominelle verdi redu-

sert med individuelle tapsavsetninger (amortisert

kost) .

Klassifisering av fondsobligasjoner

SpareBank 1 Sørøst-Norge har utstedt fondsobligasjo-

ner hvor vilkårene tilfredsstiller kravene i CRD IV for og

regnes med som kjernekapital. Fra 2017 er disse klassi-

fisert som egenkapital i regnskapet da de ikke tilfreds-

stiller definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til

IAS 32. Obligasjonene er evigvarende og SpareBank 1

Sørøst-Norge har rett til å ikke betale renter til investo-

rene. Rentene presenteres ikke som en rentekostnad i

resultatet, men som en reduksjon i egenkapitalen .

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 4 – Segmentinformasjon

Segmentopplysningene er knyttet til den måten kon-

sernet styres og følges opp på internt i virksomheten

gjennom resultat- og kapitalrapportering, fullmakter og

rutiner.

Rapporteringen av segmenter er inndelt i følgende

områder: personmarkedskunder (PM) og bedrifts-

markedskunder (BM) som inkluderer morbank og

datterselskaper knyttet til eiendomsmeglervirksomhet

og regnskapstjenester. I ufordelt inngår i hovedsak

datterselskaper som forvalter eiendom og konserneli-

mineringer.

Gjeld og eiendeler er ikke fordelt på forretningsområ-

dene utover innskudd og utlån. Konsernelimineringer

fremkommer i ufordelt kolonne dersom de ikke er

fordelt. Det benyttes samme regnskapsprinsipper i

segmentrapporteringen som for konsernet.

Konsern 31.12.2023

(beløp i mnok)

BM Ufordelt Totalt

Resultat

Netto renteinntekter 1 163 876 -1 2 039

Netto provisjons- og andre inntekter 688 273 -12 949

Driftskostnader 940 405 -12 1 333

Resultat før tap 911 744 -1 1 654

Tap på utlån og garantier -22 -35 -57

Resultat før skatt 932 780 -1 1 711

Balanse

Netto utlån til kunder 52 600 20 046 -21 72 625

Andre eiendeler 17 378 17 378

Sum eiendeler pr segment 52 600 20 046 17 357 90 003

Innskudd fra og gjeld til kunder 37 695 17 548 -59 55 184

Annen gjeld og egenkapital 34 819 34 819

Sum egenkapital og gjeld pr segment 37 695 17 548 34 760 90 003

Konsern 31.12.2022

(beløp i mnok) PM BM Ufordelt Totalt

Resultat

Netto renteinntekter 916 656 1 1 573

Netto provisjons- og andre inntekter 800 263 -13 1 050

Driftskostnader 928 357 -13 1 272

Resultat før tap 788 562 0 1 351

Tap på utlån og garantier 8 31 40

Resultat før skatt 780 531 0 1 311

Balanse

Netto utlån til kunder 52 096 20 476 -26 72 546

Andre eiendeler 17 001 17 001

Sum eiendeler pr segment 52 096 20 476 16 975 89 547

Innskudd fra og gjeld til kunder 36 756 18 527 -67 55 216

Annen gjeld og egenkapital 34 331 34 331

Sum egenkapital og gjeld pr segment 36 756 18 527 34 264 89 547

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 5 – Kapitaldekning

Ved beregning av kapitaldekning benytter SpareBank

1 Sørøst-Norge standardmetoden for kredittrisiko og

basismetoden for operasjonell risiko. Banken rapporte-

rer konsolidert kapitaldekningsoppgave. Banken foretar

forholdsmessig konsolidering for eierandelene i Spare-

Bank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS,

SpareBank 1 Kreditt AS, SpareBank 1 Finans Midt-Norge

og BN Bank ASA.

Kravet til systemrisikobuffer økte fra 3,0 prosent til

4,5 prosent per 31.12.2023. I forbindelse med godkjen-

ningen av fusjonen med SpareBank 1 Modum i mars

2022 fastsatte Finanstilsynet et nytt Pilar-2 krav på 2,5

prosent. Dette kravet er gjeldende inntil Finanstilsynet

har fastsatt nytt Pilar 2-krav. Per 20. desember 2023 fast-

satte Finansdepartementet ny forskrift om endring av

oppfyllelse av Pilar 2-kravet. SpareBank 1 Sørøst-Norge

kan benytte nye regler for sammensetning av Pilar-2, og

ikke 100 prosent ren kjernekapital som tidligere. Regu-

latorisk krav til ren kjernekapital ved utgangen av 2023

etter ny forskrift er 15,4 prosent ekskl. management

buffer. Konsernets mål om ren kjernekapitaldekning er

17,0 prosent.

Ved utgangen av 2023 utgjorde ren kjernekapitaldek-

ning 19,4 (19,5) prosent, og uvektet kjernekapital (leve-

rage ratio) utgjorde 8,5 (8,5) prosent. Regulatorisk krav

til vektet kjernekapital er 3,0 prosent. Begge målene

innfris med god margin ved utgangen av 2023.

Morbank Konsern

31.12.2022 31.12.2023 (beløp i mnok) 31.12.2023 31.12.2022

12 107 12 566 Sum balanseført egenkapital (eksklusiv hybridkapital) 12 700 12 424

-946 -896

Balanseført egenkapital som ikke inngår i kjernekapitalen -739 -946

Minoritetsinteresser som ikke kan medregnes i ren kjernekapital -6 -7

-15 -16 Verdijusteringer på aksjer og obligasjoner målt til virkelig verdi (AVA) -24 -22

Andre immaterielle eiendeler -5 -9

Positive verdier av justert forventet tap -77 -67

-357 -357 Fradrag for goodwill -465 -458

-174 -176 Fradrag for ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor -176 -174

-886 -767 Fradrag for vesentlige eierandeler i finansiell sektor 0 0

9 729 10 356 Sum ren kjernekapital 11 207 10 939

350 350 Hybridkapital 350 350

Hybridkapital utstedt av innkonsoliderte selskaper som kan medregnes 130 156

10 079 10 706 Sum kjernekapital 11 687 11 439

Tilleggskapital utover kjernekapital

745 745 Tidsbegrenset ansvarlig kapital 745 745

Ansvarlig kapital utstedt av innkonsoliderte selskaper som kan medregnes 216 222

10 824 11 451 Netto ansvarlig kapital 12 648 12 399

Risikoveid beregningsgrunnlag

41 126 41 639 Eiendeler som ikke inngår i handelsporteføljen 52 271 51 272

3 782 4 196 Operasjonell risiko 4 956 4 327

56 49 CVA-tillegg (motpartsrisiko derivater) 688 497

44 964 45 884 Totalt beregningsgrunnlag 57 916 56 096

21,6 % 22,6 % Ren kjernekapitaldekning 19,4 % 19,5 %

22,4 % 23,3 % Kjernekapitaldekning 20,2 % 20,4 %

24,1 % 25,0 % Kapitaldekning 21,8 % 22,1 %

11,0 % 11,5 % Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio) 8,5 % 8,5 %

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Morbank Konsern

31.12.2022 31.12.2023 Spesifikasjon av risikovektet kredittrisiko (beløp i mnok) 31.12.2023 31.12.2022

60 60

Stater og sentralbanker 70 60

241 492

Lokale og regionale myndigheter 637 313

10 10 Offentlig eide foretak 12 11

195 214 Institusjoner 728 521

4 015 4 097 Foretak 5 810 5 269

5 760 5 924 Massemarked 14 826 7 325

24 068 23 707 Pantesikkerhet i bolig- og fritidseiendom 24 153 31 430

592 708 Forfalte engasjement 762 646

1 898 2 105 Høyrisiko-engasjementer 2 105 1 898

452 499 Obligasjoner med fortrinnsrett 801 762

513 338 Fordringer på institusjoner og foretak med kortsiktig rating 338 513

69 46 Andeler i verdipapirfond 46 69

2 757 2 989 Egenkapitalposisjoner 1 475 1 682

497 450 Øvrige engasjement 507 774

41 126 41 639 Sum kredittrisiko 52 271 51 272

Morbank Konsern

31.12.2022 31.12.2023 (beløp i mnok) 31.12.2023 31.12.2022

Bufferkrav

1 124 1 147 Bevaringsbuffer (2,5 %) 1 448 1 402

899 1 147 Motsyklisk buffer (2,5 (1,0) %) 1 448 1 122

1 349 2 065 Systemrisikobuffer(4,5 (3,0) %) 2 606 1 683

3 372 4 359 Sum bufferkrav til ren kjernekapital 5 502 4 207

2 023 2 065 Minimumskrav til ren kjernekapital (4,5 %) 2 606 2 524

4 333 3 932 Tilgjengelig ren kjernekapital utover minimumskrav 3 099 4 208

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 6 Finansiell risikostyring

Risikoeksponering

SpareBank 1 Sørøst-Norge er gjennom sin virksomhets-

utøvelse eksponert for ulike typer risiko.

Nedenfor er de mest vesentlige risikoene oppsummert:

Strategisk risiko er risikoen for å gå glipp av mulighe-

ter for økt inntjening eller bli påført tap som følge av

feilslåtte strategiske satsinger.

Bærekraftsrisiko er en samlebetegnelse for forhold re-

latert til klima, miljø, sosiale forhold og selskapsstyring

som kan medføre at konsernet pådrar seg offentlige

sanksjoner, bøter, økonomisk tap, andre strafferettslige

sanksjoner eller svekket omdømme. Dette kan skyldes

manglende etterlevelse av regulatoriske krav eller mar-

kedets forventninger knyttet til konsernets påvirkning,

men det kan også skyldes en ytre påvirkning. Begre-

pet bærekraftsrisiko inkluderer derfor også klima- og

naturrisiko. Bærekraftsrisiko er ikke en egen risikotype,

men inngår som en integrert del av øvrige risikoer som

konsernet er eksponert for.

Forretningsrisiko er risikoen for uventede inntekts- og

kostnadssvingninger som følge av endringer i ekster-

ne forhold som eksempelvis markedssituasjonen eller

myndighetenes reguleringer.

Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av kundens

manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser.

Konsentrasjonsrisiko er risikoen for at det oppstår en

opphopning av eksponering mot enkeltkunde, bransje

eller geografisk område. Konsentrasjonsrisiko på tvers

er eksponeringer som kan oppstå på tvers av ulike

risikotyper eller forretningsområder i konsernet, for

eksempel på grunn av en felles underliggende risikodri-

ver.

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i

stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å

finansiere økning i eiendeler.

Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes

endringer i observerbare markedsvariabler som renter,

valutakurser og verdipapirmarkeder.

Eierrisiko er risikoen for at SpareBank 1 Sørøst-Norge

blir påført negativt resultat fra eierposter i strategisk

eide selskaper, eller at SpareBank 1 Sørøst-Norge må

tilføre ny egenkapital i strategisk eide selskap, enten

dette skyldes ønske om vekst eller sikre videre drift

som følge av negative resultater.

Eierrisiko vurderes i tilknytning til selskaper hvor Spare-

Bank 1 Sørøst-Norge har en vesentlig eierandel og/eller

vesentlig innflytelse. Videre beregnes det eierrisiko i de

selskapene som konsernet definerer som strategiske

eierposter.

Forsikringsrisiko er risiko som oppstår ifm eierskapet

i SpareBank 1 Gruppen, herunder det indirekte eierska-

pet i Fremtind og SpareBank 1 Forsikring.

Systemrisiko er risikoen for at en eventuell systemkrise

vil kunne gi betydelige negative effekter for finansiell

stabilitet og bankers soliditet. Det er både risikoen for

at en bank kan bli påvirket av ringvirkningene fra sys-

temrisiko og risikoen for at en bank kan bidra til å øke

systemrisikoen.

Compliancerisiko er risikoen for at konsernet pådrar

seg offentlige sanksjoner/bøter eller annet økonomisk

tap som følge av manglende etterlevelse av lover og

forskrifter.

Operasjonell risiko er risikoen for finansielle tap eller

tapt inntjening som følge av utilstrekkelige eller svikten-

de interne prosesser, systemfeil, menneskelige feil, svak

kompetanse eller eksterne hendelser.

Omdømmerisiko er risiko for svikt i inntjening og ka-

pitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i

markedet, det vil si hos kunder, investorer i fremmed-

og egenkapitalmarkedet, øvrige motparter og myndig-

heter. Omdømmerisiko er ikke en egen risikotype, men

inngår som en integrert del av øvrige risikoer som

konsernet er eksponert for.

Styring og kontroll av konsernets risikoeksponering

Kjernevirksomheten til banknæringen er å skape verdier

gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. SpareBank 1

Sørøst-Norge bruker betydelige ressurser på å videre-

utvikle prosesser for helhetlig risikostyring i tråd med

ledende praksis.

Risiko- og kapitalstyring i konsernet skal støtte opp un-

der arbeidet med å skape finansiell og strategisk mer-

verdi og samtidig sikre finansiell stabilitet og forsvarlig

formuesforvaltning.

Dette skal oppnås gjennom:

• å ha en god risikokultur som kjennetegnes av høy

bevissthet om risikostyring og konsernets verdig-

runnlag.

• å ha en god forståelse av hvilke risikoer som er

drivere for inntjening, kostnader og tap.

• å i størst mulig grad prise tjenester og produkter i

tråd med underliggende risiko .

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

• å ha en tilstrekkelig soliditet sett i forhold til langsik-

tige strategiske mål, initiativ og valgt risikoprofil, og

samtidige tilstrebe en optimal kapitalanvendelse i de

ulike forretningsområdene.

• å utnytte synergi- og diversifiseringseffekter.

• å unngå at enkelthendelser skal kunne skade konser-

nets finansielle stilling i alvorlig grad.

Rammeverk for styring og kontroll

For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for

risiko- og kapitalstyring er virksomhetsstyringen bygget

på følgende rammeverk:

• Konsernets strategiske målbilde

• Organisering og bedriftskultur

• Risikokartlegging

• Risikoanalyse

• Finansiell framskriving og stresstester

• Risikostrategier (fastsettelse av risikoevne og risiko-

vilje)

• Likviditet og kapitalstyring (inkl. risikojustert avkast-

ning og likviditet- og kapitalbehovsvurderinger)

• Overvåkning, rapportering og oppfølgning

• Evaluering og tiltak

• Krisehåndtering-, beredskap- og gjenopprettingspla-

ner

• Compliance (etterlevelse)

Risikostrategi

Konsernet har som mål å ha en lav til moderat risikopro-

fil, samt å ha en så høy kvalitet i sin risikooppfølgning at

ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansi-

elle stilling i alvorlig grad. Bankens risikoprofil er kvantifi-

sert gjennom mål for risikojustert avkastning, forventet

tap, vurderinger av likviditet og behov for økonomisk

kapital, herunder regulatorisk krav til kapitaldekning.

Konsernet legger vekt på å ha en kontroll- og styrings-

struktur som fremmer målrettet og uavhengig styring

og kontroll.

Nedenfor er de risikotypene som i størst grad påvirker

finansiell rapportering beskrevet nærmere. For ytter-

ligere beskrivelse av risikoforhold og risikohåndtering

vises det til kapittel 3.3, omtale i styrets beretning,

Pilar 3-rapport og rapport som behandler prinsipper

og praksis knyttet til eierstyring og selskapsledelse.

Rapportene ligger tilgjengelige på bankens hjemmesi-

de under investor relations (IR) https://www.sb1sorost.

no.

Kredittrisiko

Kredittrisiko styres gjennom rammeverket for kredittinn-

vilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring

som blir gjennomgått og vedtatt av styret minimum

årlig.

Konsernets Policy for kreditt består av overordnede

kredittstrategiske rammer for å sikre en diversifisert

portefølje og en tilfredsstillende risikoprofil. Rammene

setter blant annet grenser for misligholdssannsynlighet,

forventet tap, risikojustert kapital og hvor stor andel av

samlet utlånseksponering som kan være mot bedrifts-

markedet. For å unngå uønsket konsentrasjonsrisiko

setter de kredittstrategiske rammene også begrens-

ninger knyttet til eksponering og risikoprofil på porte-

føljenivå, og for ulike bransjer og enkeltkunder. Disse

begrensningene kommer i tillegg til de rammer som

«Forskrift om store engasjementer» fastsetter. Etablert

styring og kontroll skal underbygge konsernets risikovil-

je på området som er satt til lav til moderat.

De kredittpolitiske retningslinjene fastsetter minimum-

skrav som gjelder for alle typer finansiering, unntatt for

engasjementer innvilget som ledd i utøvelse av sær-

skilte kredittsikringsfullmakter. I tillegg til de generelle

kredittpolitiske retningslinjene, er det utarbeidet et sett

av mer spesifikke kredittpolitiske retningslinjer knyt-

tet til bransjer eller segmenter som kan innebære en

særskilt risiko. Eksempelvis settes det ved finansiering

av eiendomsengasjementer minimumskrav til henholds-

vis egenkapital, forhåndssalg på boligprosjekter og

finansieringsgrad i forhold til leieinntekter på eiendom

for utleie.

Styret er ansvarlig for konsernets låne- og kredittinn-

vilgelser, men delegerer innen visse rammer kreditt-

fullmaktene til konsernsjef, som igjen delegerer disse

videre innenfor egne fullmakter. De delegerte kreditt-

fullmaktene er personlige og knyttet opp mot det

enkelte engasjements misligholdssannsynlighet og

sikkerhetsdekning.

Konsernet bruker kredittmodeller for risikoklassifisering,

risikoprising og porteføljestyring. Risikoklassifiserings-

systemet baserer seg på følgende hovedkomponen-

ter:

1. Sannsynlighet for mislighold (PD): Kundene blir klas-

sifisert i misligholdsklasser ut fra sannsynligheten for

mislighold i løpet av en 12 måneders periode basert på

et langsiktig utfall. Misligholdssannsynligheten bereg-

nes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle

nøkkeltall knyttet til inntjening og tæring, samt på

grunnlag av ikke-finansielle kriterier som atferd og alder.

For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet

benyttes det ni misligholdsklasser (A – I). I tillegg har

konsernet to misligholdsklasser (J og K) for kunder med

misligholdte og/ eller nedskrevne engasjement.

2. Eksponering ved mislighold (EAD): Dette er en

beregnet størrelse som beregner konsernets antatte

eksponering mot kunden ved mislighold. Denne ekspo-

neringen består av henholdsvis utlånsvolum, garantier

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

og innvilgede ikke trukne rammer. Garantier og innvilge-

de ikke trukne rammer på kunder multipliseres med en

konverteringsfaktor.

3. Tapsgrad ved mislighold (LGD): Dette er en beregnet

størrelse av hvor mye det er antatt at konsernet poten-

sielt kan tape dersom kunden misligholder sine forplik-

telser. Vurderingen tar hensyn til verdien av underlig-

gende sikkerheter og de kostnadene konsernet har

ved å drive inn misligholdte engasjement. Konsernet

fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på

bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut

fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte rea-

lisasjonsverdi i en lavkonjunktur. Det benyttes sju klasser

(1-7) for klassifisering av engasjementer i henhold til

tapsgrad ved mislighold.

Konsernet driver kontinuerlig videreutvikling og etter-

prøving av risikostyringssystemet og kredittinnvilgelses-

prosessen for å sikre god kvalitet over tid. Den kvanti-

tative valideringen skal sikre at de benyttede estimater

for misligholdssannsynlighet, eksponering ved mislig-

hold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig

god kvalitet. Det gjennomføres analyser som vurderer

modellenes evne til å rangere kundene etter risiko

(diskrimineringsevne), og evnen til å fastsette riktig nivå

på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i

modellenes estimater og modellenes konjunkturfølsom-

het. Den kvantitative valideringen suppleres også med

mer kvalitative vurderinger. I tillegg til kredittrisikoen i

utlånsporteføljen har konsernet kredittrisiko gjennom

likviditetsporteføljen. Denne porteføljen består i hoved-

sak av verdipapirer med lav risiko som kvalifiserer for

låneadgang i Norges Bank.

Det vises til note 8-15 for nærmere beskrivelse .

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko styres gjennom konsernets Policy for

likviditetsrisiko som blir revidert og vedtatt av styret mi-

nimum årlig. Likviditetsstyringen bygger på rammer og

gjenspeiler konsernets vedtatte risikoprofil. Strategien

setter rammer for størrelsen på likviditetsreserver og

lengden på den tidsperioden som konsernet skal være

uavhengig av ny markedsfinansiering. Etablert

styring og kontroll skal underbygge konsernets risikovil-

je på området som er satt til lav.

Konsernets utlån finansieres hovedsakelig med kunde-

innskudd og langsiktig verdipapirgjeld.

Likviditetsreserven består av kontanter, deponerbare

papirer i Norges Bank, ikke benyttede kommiterte

trekkrettigheter, boliglån som er klargjort for salg til

SpareBank 1 Boligkreditt samt børsnoterte verdipa-

pirer. Salg av godt sikrede boliglån til SpareBank 1

Boligkreditt bidrar til å dempe finansieringsbehovet og

dermed likviditetsrisikoen til konsernet. Det er etablert

krisehåndterings- og gjenopprettingsplaner, herunder

beredskapsplaner for håndtering av likviditets- og

soliditetskriser.

Det er Finansavdelingen som har ansvaret for den dag-

lige likviditetsstyringen, mens avdeling for risikostyring

overvåker og rapporter til styret utnyttelse av rammer i

henhold til likviditetsstrategien.

Det vises til note 17 for nærmere beskrivelse.

Markedsrisiko

Markedsrisiko styres gjennom konsernets Policy for

markedsrisiko som blir revidert og vedtatt av styret mi-

nimum årlig. Styringsstrukturen innbefatter blant annet

risikorammer, løpende måling, overvåking og rapporte-

ring. Konsernet har en konservativ tilnærming til risiko-

eksponeringen på området, herunder tar konsernet

ikke posisjoner i verdipapirer og finansielle instrumenter

med henblikk på videresalg eller for på kort sikt å dra

fordel av pris eller rentevariasjoner. Hovedregelen er

at konsernet skal begrense markedsrisiko gjennom

aktiv bruk av sikringsinstrumenter. Udekket risiko skal

kun forekomme innenfor egne tildelte rammer. Etablert

styring og kontroll som skal underbygge konsernets

risikovilje på området er satt til lav.

Aksjerisiko er risikoen for tap som oppstår ved endring

i markedspriser på egenkapitalinstrumenter.

Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved

endringer i rentenivået. Renterisikoen måles ved

å simulere hvordan ulike vridninger i rentekurven påvir-

ker konsernets posisjoner. Konsernets renterisiko er i

hovedsak kort og anses som lav.

Kredittspreadrisiko defineres som risikoen for tap som

følge av økning i kredittspreader på rentebærende

verdipapirer. Konsernet er hovedsakelig eksponert mot

kredittspreadrisiko gjennom forvaltning av likviditets-

porteføljen som består av obligasjoner og sertifikater

med lav risiko.

Valutakursrisiko er risikoen for tap ved endringer i valu-

takursene. Eksponeringen innen valutarisiko er begren-

set til den kontantbeholdning som banken til enhver

tid besitter for å betjene kunders behov for kontanter

i valuta. Banken har ikke status som valutabank og har

inngått et samarbeid med SpareBank 1 SMN på valuta-

området.

Det vises til note 15 og 16 for nærmere beskrivelse .

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Bærekraftrisiko

Det er etablert et rammeverk som sikrer at bærekrafts-

risiko ivaretas i alle konsernets operative enheter. Dette

innbefatter blant annet:

• Styrende dokumenter eksplisitt relatert til bærekraft

og samfunnsvar.

• Vurdering av bærekraftsrisiko i styringsdokumenter

på risikoområder hvor bærekraftsrisiko er en un-

derliggende risikodriver. Dette innbefatter særlig

kredittrisiko, markedsrisiko, likviditets- og finansier-

ingsrisiko, forsikringsrisiko/eierrisiko, samt operasjo-

nell risiko/omdømmerisiko.

• Gjennomføring av bærekraftvurderinger for nye og

eksisterende næringslån.

• Stresstesting av klimarisiko.

• Utarbeidet omfattende kompetanseplan for bære-

kraftsområdet for alle bankens ansatte, inkludert

styret og konsernledelsen.

Det vises til omtale i årsrapportens innledende del og

vedlegg 3 til bærekraftsrapporten for nærmere beskri-

velse.

Operasjonell risiko

Operasjonell risiko styres gjennom Policy for ope-

rasjonell risiko samt risikostrategien. Begge vedtas

årlig av styret. Det er definert kvalitativ og kvantitativ

risikovilje for ulike risikotyper innen operasjonell risiko.

Måltall overvåkes løpende og rapporteres kvartalsvis.

SpareBank 1 Sørøst-Norge anser organisasjonskultur

og risikokultur å være noen av de viktigste faktorene i

operasjonell risikostyring. Det gjennomføres løpende

organisasjonsundersøkelser som måler organisasjonens

tilfredshet samt en årlig undersøkelse om risikokultur.

For å sikre at det styres etter et oppdatert og relevant

risikobilde har konsernet en risikobasert og dynamisk

tilnærming til styring av operasjonell risiko, hvor risi-

koanalyser oppdateres og risikoreduserende tiltak

implementeres løpende. Videre gjennomføres det i

samarbeid mellom risikostyringsenheten og prosess-

og risikoeiere for de ulike forretningsområdene en årlig

evaluering og dokumentasjon av operasjonelle risikoer

i konsernet.

Compliance risiko (etterlevelsesrisiko)

Etterlevelsesrisiko styres gjennom rammeverket for

compliance som fremkommer av bankens Policy for

Compliance og skal sikre at konsernet ikke pådrar seg

offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som

følge av manglende implementering og etterlevelse av

lover og forskrifter. Konsernets Policy for compliance

vedtas av styret og beskriver hovedprinsippene for

ansvar og organisering.

SpareBank 1 Sørøst-Norge er opptatt av å ha gode

prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover

og forskrifter. Fokusområder er oppfølging av etterle-

velse av regulatoriske krav og å sørge for at konsernet

har den beste tilpasningen til kommende endringer i

regelverk.

Konsernets compliancefunksjon er organisert uav-

hengig av forretningsenhetene. Avdelingen har det

overordnede ansvaret for rammeverk, oppfølging og

rapportering innenfor complianceområdet

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 7 – Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner

Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene.

Konsern

(beløp i mnok) 31.12.2023 31.12.2022

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner

Utlån til og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid 1 688 2 499

Utlån til og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid 761 673

Totalt utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2 449 3 172

Gjeld til kredittinstitusjoner

Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsestid 16 19

Totale fordringer på og gjeld til kredittinstitusjoner 16 19

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 8 – Utlån til og fordringer på kunder

Brutto utlån til og fordring på kunder

Bankens kredittportefølje til kunder er fordelt i segmen-

tene BM og PM.

Engasjementene risikoklassifiseres etter IRB-modeller

som er utviklet i SpareBank 1-alliansen.

Bankens erfaringer med risikoklassifiseringsmodellen er

god, og profilen på engasjementsfordelingen under-

støttes av øvrige engasjementsvurderinger. Porteføljen

synes stabil over tid.

For nærmere omtale av nedskrivninger etter IFRS 9

henvises til note 2 og note 3.

Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnær-

met identiske med konserntallene.

Brutto utlån til og fordring på kunder

(beløp i mnok) 31.12.2023 31.12.2022

Konsern Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

Laveste risiko 33 573 304 0 33 877 37 228 154 0 37 382

Lav risiko 19 510 441 0 19 951 17 045 291 0 17 336

Middels risiko 10 893 3 844 0 14 738 12 001 2 182 33 14 216

Høy risiko 723 1 058 0 1 781 1 099 521 0 1 620

Svært høy risiko 605 1 194 6 1 805 618 1 035 60 1 713

Misligholdt og nedskrevet 0 0 710 710 0 0 584 584

Sum brutto utlån til og fordring på kunder 65 305 6 841 716 72 862 67 991 4 184 677 72 852

Brutto utlån til og fordring på kunder til amortisert

kost og virkelig verdi over utvidet resultat

(beløp i mnok) 31.12.2023 31.12.2022

Konsern Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

Laveste risiko 31 354 304 0 31 658 34 717 133 0 34 850

Lav risiko 18 580 441 0 19 021 16 336 267 0 16 603

Middels risiko 10 577 3 844 0 14 421 11 776 2 132 33 13 941

Høy risiko 710 1 058 0 1 768 1 085 508 0 1 593

Svært høy risiko 574 1 194 6 1 773 617 1 012 60 1 688

Misligholdt og nedskrevet 0 0 702 702 0 0 566 566

Sum brutto utlån til og fordring på kunder til amorti-

sert kost og virkelig verdi over utvidet resultat 61 795 6 841 707 69 343 64 530 4 052 659 69 241

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Garantier

(beløp i mnok) 31.12.2023 31.12.2022

Konsern Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

Laveste risiko 186 3 189 405 6 411

Lav risiko 133 30 163 63 5 68

Middels risiko 179 149 328 304 15 2 322

Høy risiko 36 86 123 21 18 39

Svært høy risiko 18 36 55 16 30 46

Misligholdt og nedskrevet 18 18 25 25

Sum garantier 553 304 18 875 808 75 27 910

Ubenyttede kreditter

(beløp i mnok) 31.12.2023 31.12.2022

Konsern Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

Laveste risiko 3 349 23 3 373 3 294 4 3 297

Lav risiko 285 41 326 383 14 397

Middels risiko 481 487 968 498 108 606

Høy risiko 95 47 141 118 21 139

Svært høy risiko 17 24 41 76 45 121

Misligholdt og nedskrevet 18 18 13 13

Sum ubenyttede kreditter 4 227 622 18 4 868 4 370 191 13 4 573

Lånetilsagn

(beløp i mnok) 31.12.2023 31.12.2022

Konsern Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total

Laveste risiko 1 385 78 1 464 2 096 2 096

Lav risiko 373 9 382 572 572

Middels risiko 297 105 402 349 349

Høy risiko 9 9 52 52

Svært høy risiko 2 2 0

Misligholdt og nedskrevet 5 5

Sum tilsagn 2 067 192 0 2 259 3 069 5 0 3 074

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Morbank Konsern

31.12.2022 31.12.2023 (beløp i mnok) 31.12.2023 31.12.2022

Brutto

andel Utlån

Brutto

andel Utlån Utlån fordelt på geografiske områder Utlån

Brutto

andel Utlån

Brutto

andel

58,2 % 42 388 58,1 % 42 368 Vestfold og Telemark 42 347 58,1 % 42 362 58,1 %

31,0 % 22 582 31,1 % 22 675 Viken 22 675 31,1 % 22 582 31,0 %

10,7 % 7 787 10,6 % 7 720 Norge forøvrig 7 720 10,6 % 7 787 10,7 %

0,2 % 120 0,2 % 120 Utlandet 120 0,2 % 120 0,2 %

100,0 % 72 878 100,0 % 72 883 Sum brutto utlån fordelt på geografiske områder 72 862 100,0 % 72 852 100,0 %

Morbank Konsern

31.12.2022 31.12.2023 Brutto utlån fordelt på sektor og næring 31.12.2023 31.12.2022

70,5 % 51 349 70,6 % 51 431 Lønnstakere o.l. 51 431 70,6 % 51 349 70,5 %

18,1 % 13 202 17,4 % 12 666 Eiendomsdrift / forretningsmessig tjenesteyting o.l. 12 645 17,4 % 13 176 18,1 %

4,6 % 3 343 5,3 % 3 858 Eiendomsdrift borettslag 3 858 5,3 % 3 343 4,6 %

1,4 % 1 003 1,3 % 928 Varehandel/hotell og restaurant 928 1,3 % 1 003 1,4 %

1,4 % 993 1,4 % 1 042 Jordbruk/skogbruk 1 042 1,4 % 993 1,4 %

1,2 % 881 1,2 % 909 Bygg og anlegg 909 1,2 % 881 1,2 %

1,9 % 1 352 1,8 % 1 348 Transport og tjenesteytende næringer 1 348 1,8 % 1 352 1,9 %

0,8 % 565 0,7 % 514 Produksjon (industri) 514 0,7 % 565 0,8 %

0,3 % 189 0,3 % 187 Øvrige 187 0,3 % 189 0,3 %

100,0 % 72 878 100,0 % 72 883 Sum brutto utlån fordelt på sektor og næring 72 862 100,0 % 72 852 100 %

20 144 20 140 - Herav vurdert til amortisert kost 20 119 20 119

49 122 49 226 - Herav vurdert til virkelig verdi over utvidet resultat 49 226 49 122

3 611 3 517 - Herav vurdert til virkelig verdi over ordinært resultat 3 517 3 611

-306 -237 Tapsavsetninger på utlån -237 -306

72 572 72 646 Netto utlån 72 625 72 546

72 878 72 883 Brutto utlån 72 862 72 852

30 802 30 892 Brutto utlån overført SB1 Boligkreditt 30 892 30 802

1 487 1 449 Brutto utlån overført SB1 Næringskreditt 1 449 1 487

105 167 105 225 Brutto utlån inklusive SB1 Boligkreditt og Næringskreditt 105 204 105 141

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Lån med betalingslettelser (forbearance)

Brutto utlån med betalingslettelser

Lån hvor det er innvilget betalingslettelse for å avhjelpe finansielle problemer hos kunde vil, etter IFRS 9, klassifise-

res i trinn 2 eller 3.

Lån som har en vesentlig økt kredittrisiko siden førstegangs innregning skal klassifiseres i trinn 2. Kredittforringede

lån klassifiseres i trinn 3.

Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene.

Konsern

(beløp i mnok) 31.12.2023

Trinn 2 Trinn 3 Sum

Brutto utlån med betalingslettelser uten individuell nedskrivning 566 21 587

Brutto utlån med betalingslettelser med individuell nedskrivning 228 228

Sum brutto utlån med betalingslettelser 566 249 815

31.12.2022

Trinn 2 Trinn 3 Sum

Brutto utlån med betalingslettelser uten individuell nedskrivning 465 27 493

Brutto utlån med betalingslettelser med individuell nedskrivning 276 276

Sum brutto utlån med betalingslettelser 465 303 768

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 9 – Overføring av finansielle eiendeler

SpareBank 1 Boligkreditt AS

SpareBank 1 Boligkreditt AS er eid av sparebanker som

inngår i SpareBank 1-alliansen og er samlokalisert med

SpareBank 1 Næringskreditt AS i Stavanger. Banken

har en eierandel på 11,2 prosent pr 31. desember

2023. Hensikten med kredittforetaket er å sikre

bankene i alliansen stabil og langsiktig finansiering av

boliglån til konkurransedyktige priser. Obligasjonene

til SpareBank 1 Boligkreditt har en rating på Aaa og

AAA fra henholdsvis Moody's og Fitch. SpareBank

1 Boligkreditt erverver utlån med pant i boliger og

utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor

regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som en

del av alliansen kan banken overføre utlån til foretaket,

og som en del av bankens finansieringsstrategi er det

overført utlån til foretaket. Lån overført til SpareBank

1 Boligkreditt AS er sikret med pant i bolig innenfor

75 prosent av takst. Overførte utlån er juridisk eid av

SpareBank 1 Boligkreditt AS og banken har, utover

forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis

nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk

av lånene. Ved utgangen av 2023 er bokført verdi av

overførte utlån 30 892 mill. kroner. Banken forestår

forvaltningen av overførte utlån og mottar en provisjon

basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken

har overført og kostnadene i foretaket.

Mottatt vederlag for lån overført fra banken til

SpareBank 1 Boligkreditt AS tilsvarer nominell verdi på

overførte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende

med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2023 og

2022. Lån som er overført til SpareBank 1 Boligkreditt

AS er svært godt sikret og har en svært liten

tapssannsynlighet.

Banken har også inngått en aksjonæravtale med

aksjonærene i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Denne

innebærer blant annet at banken skal bidra til at

SpareBank 1 Boligkreditt AS til enhver tid har en

ren kjernekapitaldekning (Core Tier 1) som tilsvarer

de krav som myndigheter fastsetter (inkl. krav til

bufferkapital og Pilar 2-beregninger) og eventuelt

å tilføre kjernekapital om den faller til et lavere nivå.

SpareBank 1 Boligkreditt AS har interne retningslinjer om

kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes

krav, samt en management buffer på 0,8 prosent. Ut

fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde

kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at

banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten.

Det vises i den forbindelse også til at det finnes en

rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle

dersom en slik situasjon skulle inntreffe.

Banken har, sammen med de andre eierne av

SpareBank 1 Boligkreditt AS, inngått avtaler om

etablering av likviditetsfasilitet til SpareBank 1

Boligkreditt AS. Dette innebærer at bankene har

forpliktet seg til å kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett

for det tilfellet at SpareBank 1 Boligkreditt AS ikke

kan refinansiere sin virksomhet i markedet. Kjøp av

obligasjonene forutsetter at foretakets sikkerhetsmasse

ikke har innført betalingsstans, slik at den faktisk er i

stand til å utstede slike obligasjoner. Det foreligger

derfor ingen kredittgaranti som kan påberopes i

tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmassen er insolvent.

Kjøpet er begrenset til en samlet verdi av de til enhver

tid neste tolv måneders forfall i foretaket. Tidligere

kjøp under denne avtalen trekkes fra fremtidige

kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter prinsipalt for sin

andel av behovet, subsidiært for det dobbelte av

det som er det primære ansvaret i henhold til samme

avtale. Obligasjonene kan deponeres i Norges Bank

og medfører således ingen vesentlig økning i risiko for

banken. SpareBank 1 Boligkreditt AS holder etter sin

interne policy likviditet for de neste 6 måneders forfall.

Denne trekkes fra ved vurderingen av bankenes ansvar.

Det er derfor kun dersom SpareBank 1 Boligkreditt

AS ikke har likviditet for de neste 12 måneders forfall

at banken vil rapportere noe engasjement her mht.

kapitaldekning eller store engasjementer.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

SpareBank 1 Næringskreditt AS

SpareBank 1 Næringskreditt ble etablert i 2009

og har konsesjon fra Finanstilsynet til å drive som

kredittforetak. Banken har en eierandel på 10,0

prosent pr 31. desember 2023. Obligasjonene til

SpareBank 1 Næringskreditt har en Aaa rating fra

Moody's. Foretaket er eid av sparebanker som

inngår i SpareBank 1-alliansen og er samlokalisert

med SpareBank 1 Boligkreditt i Stavanger. Hensikten

med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen

stabil og langsiktig finansiering av næringseiendom til

konkurransedyktige priser. SpareBank 1 Næringskreditt

AS erverver utlån med pant i næringseiendom og

utsteder obligasjoner med fortrinnsrett innenfor

regelverket for dette som ble etablert i 2007. Som

en del av bankens finansieringsstrategi er det

overført utlån til foretaket. Lån overført til SpareBank 1

Næringskreditt AS er sikret med pant i næringseiendom

innenfor 60 prosent av takst. Overførte lån er juridisk

eid av SpareBank 1 Næringskreditt AS og banken har,

utover forvaltningsrett og rett til å overta helt eller

delvis nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), ingen rett til

bruk av lånene. Ved utgangen av 2023 er bokført verdi

av overførte utlån 1 449 mill. kroner. Banken forestår

forvaltningen av overførte utlån og mottar en provisjon

basert på nettoen av avkastningen på utlånene banken

har overført og kostnadene i foretaket.

Mottatt vederlag for lån overført fra banken til

SpareBank 1 Næringskreditt AS tilsvarer nominell

verdi på overførte utlån og vurderes tilnærmet

sammenfallende med lånenes virkelige verdi per

utgangen av 2023 og 2022. Lån som er overført til

SpareBank 1 Næringskreditt AS er svært godt sikret og

har en svært liten tapssannsynlighet.

Banken har også inngått en aksjonæravtale med

aksjonærene i SpareBank 1 Næringskreditt AS. Denne

innebærer blant annet at banken skal bidra til at

SpareBank 1 Næringskreditt til enhver tid har en ren

kjernekapitaldekning (Core Tier 1) som tilsvarer de krav

som myndigheter fastsetter (inkl. krav til bufferkapital

og Pilar 2-beregninger) og eventuelt å tilføre ren

kjernekapital om den faller til et lavere nivå. SpareBank

1 Næringskreditt AS har interne retningslinjer om

kjernekapitaldekning som overstiger myndighetenes

krav, samt en management buffer på 0,4 prosent. Ut

fra en konkret vurdering har banken valgt ikke å holde

kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen for at

banken skal bli tvunget til å bidra anses som svært liten.

Det vises i den forbindelse også til at det finnes en

rekke handlingsalternativer som også kan være aktuelle

dersom en slik situasjon skulle inntreffe .

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 10 – Aldersfordeling på forfalte utlån

Tabellen viser forfalte beløp på utlån og overtrekk på kreditt/innskudd fordelt på antall dager etter forfall som ikke

skyldes forsinkelser i betalingsformidlingen.

Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene.

Konsern 31.12.2023

(beløp i mnok)

Under 30

dager

31 - 90

dager

Over 91

dager Totalt

Utlån til og fordringer på kunder

Personmarked 0 9 138 148

Bedriftsmarkedet 1 3 27 31

Sum 1 12 166 179

Konsern 31.12.2022

(beløp i mnok)

Under 30

dager

31 - 90

dager

Over 91

dager Totalt

Utlån til og fordringer på kunder

Personmarked 0 5 59 64

Bedriftsmarkedet 3 6 5 13

Sum 3 11 63 77

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 11 – Tap på utlån og garantier

Tap på utlån og garantier Konsern

(beløp i mnok) 31.12.2023 31.12.2022

Effekt ved fusjon med SpareBank 1 Modum

0 10

Endringer i IFRS 9-avsetninger -50 21

Effekt endret scenariovekting -8 15

Konstaterte tap (netto) 6 2

Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger -4 -6

Andre korreksjoner/amortisering på nedskrivninger 0 -3

Sum tapskostnad på utlån og garantier -57 40

Tapskostnad fordelt på sektor og næring Konsern

(beløp i mnok) 31.12.2023 31.12.2022

Effekt ved fusjon med SpareBank 1 Modum

0 10

Lønnstakere o.l. -22 6

Eiendomsdrift / forretningsmessig tjenesteyting o.l. -34 12

Eiendomsdrift borettslag 3 0

Varehandel/hotell og restaurant -10 13

Jordbruk/skogbruk -3 3

Bygg og anlegg 15 -8

Transport og tjenesteytende næringer -4 6

Produksjon (industri) -3 -1

Offentlig forvaltning 0 0

Øvrige -1 0

Sum tap på utlån og garantier -57 40

1) Utlån og garantier i trinn 1 ble i forbindelse med åpningsbalansen ved fusjonen med Modum 01.04.2022 vurdert til virkelig verdi, tilsvarende amorti-

sert kost. Ved første gangs innregning i den fusjonerte banken ble lånene vurdert på nytt og det ble gjort en tapsavsetning i trinn 1 på 10 mill. kroner.

Dette tilsvarer tapsavsetningen som SpareBank 1 Modum hadde pr. 31.03.2022 (før fusjonen) .

Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

1) Effekten av fusjon er 8 mill. kroner før skatt

Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene.

Balanseførte tapsavsetninger

31.12.2023 31.12.2022

Konsern

(Beløp i mnok) Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum

Inngående balanse 109 85 160 353 120 72 95 287

Innregnet i resultatet ifm. med innregning av lån i trinn 1 ved fusjon 0 0 0 0 10 0 0 10

Innregnet brutto i balansen ifm. med innregning av lån i trinn 2 ved

fusjon 0 0 0 0 0 7 0 7

Avsetning til tap overført til trinn 1 15 -14 -1 0 19 -19 0 0

Avsetning til tap overført til trinn 2 -13 14 -1 0 -11 13 -2 0

Avsetning til tap overført til trinn 3 -1 -5 6 0 0 -2 2 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 7 14 1 23 33 11 18 62

Økning eksisterende lån 17 46 64 127 16 41 52 109

Reduksjon eksisterende lån -63 -32 -30 -125 -41 -15 9 -48

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -18 -21 -23 -63 -36 -24 -14 -74

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) 0 0 -43 -43 0 0 0 0

Utgående balanse 54 86 132 272 109 85 160 353

-tilbakeføring av tapsavsetninger knytte t til virkelig verdi over utvi-

det resultat

-16 -16 -28 -28

Balanseførte tapsavsetninger 31.12. 38 86 132 256 81 85 160 325

Herav tapsavsetninger på balanseført utlån 31 78 128 237 69 81 156 306

Herav tapsavsetninger på ubenyttede kreditter og garantier 7 8 4 19 12 4 4 20

Herav tapsavsetninger BM - Amortisert kost 32 61 91 183 68 40 129 237

Herav tapsavsetninger PM - Amortisert kost 6 25 41 73 13 45 31 89

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Sensitivitetsanalyse tapsmodell

Modellen beregner nedskrivning på engasjementer

for tre ulike scenarier hvor sannsynligheten for at

det enkelte scenariet inntreffer vektes. Basisscenario

for IFRS 9-beregningene bygger i hovedsak på

referansebanen i Pengepolitiske rapport fra

Norges Bank og inneholder forventninger om

makroøkonomiske faktorer som arbeidsledighet og

rente samt forventet prisutvikling eiendom.

Tapsmodellen bygger samtidig på flere input-faktorer

fra porteføljene hvor hendelser har inntruffet per

balansedato. Banken foretar en gjennomgang av

bedriftsmarkedsporteføljen mhp å identifisere og

tapsavsette for enkeltengasjementer.

Banken har, i tillegg til individuelle tapsvurderinger,

foretatt en skjønnsmessig vurdering av modellens

scenariovekting. Pr 31.12.2023 anser banken at de

forventede negative effektene i vesentlig grad er

inkludert i forventet scenario. Derfor ble vektingen

av nedssidescenarioet redusert til 15 prosent, med

tilsvarende oppjustering forventet scenario til 80

prosent for bedriftsmarkedsporteføljen.

Forventet kredittap (ECL) pr 31.12.2023 ble følgelig

beregnet med en kombinasjon av 80 prosent

forventet scenario, 15 prosent nedsidescenario

og 5 prosent oppsidescenario (80/15/5 prosent)

for både bedriftsmarkedsporteføljen og

personmarkedsporteføljen.

Tabellen under viser beregnet ECL ved anvendte

scenariovektinger samt beregnet ECL for de tre

anvendte scenarioene isolert sett. Beregningene

er fordelt på hovedsegmentet personmarked og

bedriftsmarked.

Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er

tilnærmet identiske med konserntallene.

Benyttet scenariovekting pr. 31.12.2023

IFRS 9-tapsavsetning ved endring i vekt pr. 31.12.2023

Benyttet scenariovekting

Kornsern

(beløp i mnok) Vekt BM /PM BM PM Totalt

Scenario 1 (Normal case) 80 % / 80 % 67 144 211

Scenario 2 (Worst case) 15 % / 15 % 24 51 75

Scenario 3 (Best case) 5 % / 5 % 3 6 10

Totalt beregnet IFRS 9-avsetninger 94 202 295

-tilbakeføring av tapsavsetn. knyttet til virkelig verdi over utvidet resultat

og andre justeringer for amortiseringseffekter -21 -19 -40

Balanseførte tapsavsetninger 31.12.2023 73 183 256

Kornsern

(beløp i mnok) Vekt BM / PM PM BM Totalt

Scenario 1 (Normal case) 100 % / 100 % 86 180 266

Scenario 2 (Worst case) 100 % / 100 % 158 339 497

Scenario 3 (Best case) 100 % / 100 % 68 128 196

31.12.2023 31.12.2022

BM PM BM PM

Scenario 1 (Normal case) 80 % 80 % 80 % 75 %

Scenario 2 (Worst case) 15 % 15 % 15 % 20 %

Scenario 3 (Best case) 5 % 5 % 5 % 5 %

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Konsern

(beløp i mnok) Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt

Inngående balanse 2023

64 530 4 052 659 69 241

Overført til trinn 1 925 -903 -22 0

Overført til trinn 2 -3 306 3 318 -12 0

Overført til trinn 3 -94 -150 244 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 12 109 1 245 17 13 371

Økning eksisterende lån 13 867 1 159 115 15 141

Reduksjon eksisterende lån -13 405 -839 -132 -14 376

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -12 803 -1 039 -137 -13 979

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) -5 0 -49 -54

Endring som skyldes innbetalinger på tidligere nedskrivninger (konstaterte) 1 0 2 3

Utgående balanse 2023

61 820 6 841 684 69 345

Avsetningsgrad 0,1 % 1,3 % 19,3 % 0,4 %

Herav utlån til bedriftsmarked 17 005 3 977 430 21 412

Herav utlån til personmarked 44 815 2 864 254 47 933

Kvalitet i utlånsporteføljen (ECL)

Brutto utlån til og fordring på kunder

Konsern

(beløp i mnok) Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt

Inngående balanse 2022

55 639 3 950 338 59 927

Effekt ved fusjon med SpareBank 1 Modum 8 509 528 53 9 090

Overført til trinn 1 1 435 -1 426 -9 0

Overført til trinn 2 -2 073 2 104 -31 0

Overført til trinn 3 -69 -85 154 0

Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 22 237 421 258 22 916

Økning eksisterende lån 2 709 186 20 2 915

Reduksjon eksisterende lån -4 746 -417 -32 -5 195

Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -19 113 -1 239 -81 -20 432

Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) -2 0 -22 -24

Endring som skyldes innbetalinger på tidligere nedskrivninger (konstaterte) 5 29 10 43

Utgående balanse 2022

64 530 4 052 659 69 241

Avsetningsgrad 0,2 % 2,1 % 24,2 % 0,5 %

Herav utlån til bedriftsmarked 18 861 1 399 453 20 713

Herav utlån til personmarked 45 668 2 653 207 48 528

’1)

Inkluderer ikke utlån vurdert til virkelig verdi over ordinært resultat

’1)

Inkluderer ikke utlån vurdert til virkelig verdi over ordinært resultat

Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 12 – Kredittrisikoeksponering for hver interne risikorating

Banken benytter eget klassifiseringssystem for overvå-

king av kredittrisiko i porteføljen. Risikoklasseinndeling

skjer ut fra hvert enkelt engasjements sannsynlighet for

mislighold.

Utover misligholdssannsynlighet benytter banken vur-

dert verdi av sikkerheter som et element i gruppering

av kunder etter risiko. Fordeling skjer ved tilordning av

sikkerheter til det enkelte lån.

Misligholdssannsynlighet og sikkerhetsklasse grupperer

deretter den enkelte kunde inn i risikogrupper, som vist

nedenfor. Klassifiseringsmatrisen omfatter 77 risikoklas-

ser i forhold til sannsynlighet for mislighold og sikker-

hetsdekning. Eksponeringene er gruppert etter totalt

engasjement. Totalt engasjement er summen av saldo

lån, garantiramme, ramme på kreditt samt påløpte

renter.

31.12.2023 31.12.2022

Konsern

(beløp i mnok)

Gjennomsnittlig

usikret

eksponering i % Brutto utlån

Gjennomsnittlig

usikret

eksponering i % Brutto utlån

Laveste risiko 0,0 % 33 877 0,0 % 37 382

Lav risiko 0,2 % 19 951 0,3 % 17 336

Middels risiko 2,8 % 14 738 3,1 % 14 216

Høy risiko 8,1 % 1 781 6,3 % 1 620

Høyeste risiko 14,3 % 1 805 12,5 % 1 713

Mislighold og nedskrevet 7,8 % 710 14,1 % 584

Totalt 1,1 % 72 862 1,2 % 72 852

Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 13 – Maksimal kredittrisikoeksponering, ikke hensyntatt pantestillelser

Morbank Brutto eksponering Konsern

31.12.2022 31.12.2023 (beløp i mnok) Note 31.12.2023 31.12.2022

Eiendeler

108 105 Kontanter og fordringer på sentralbanker 105 108

3 104 2 449 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 7 2 449 3 104

72 572 72 646 Netto utlån til og fordringer på kunder 8 72 625 72 546

12 390 13 732 Rentebærende verdipapirer 26 13 641 12 498

259 180 Finansielle derivater 16 180 259

768 737 Andre eiendeler 29, 30, 31, 32 1 002 1 031

89 202 89 850 Sum eiendeler 90 003 89 547

Forpliktelser

Betingede forpliktelser 8,36

141 145 - Betalingsgarantier 145 141

311 303 - Kontraktsgarantier 303 311

377 356 - Lånegarantier 356 377

83 71 - Annet garantiansvar 71 83

4 520 4 868 Ubenyttede kreditter 8, 35 4 868 4 518

3 074 2 259 Lånetilsagn 8 2 259 3 074

8 505 8 002 Sum finansielle garantistillelser 8 002 8 503

90 113 90 725

Total kredittrisikoeksponering ekskl. ubenyttede kreditter

og lånetilsagn 90 878 90 458

Morbank Kreditteksp. brutto utlån inkl. ubenyttede kreditter Konsern

31.12.2022 31.12.2023 (beløp i mnok) Note 31.12.2023 31.12.2022

77 278 77 631 Norge 77 610 77 249

120 120 Utland 120 120

77 398 77 751 Totalt 77 730 77 369

Kredittrisikoeksponering knyttet til utlån fordelt på land

Tabellen nedenfor viser maksimalt eksponering mot kredittrisiko for komponentene i balansen, inkludert

derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantestillelser og tillatte motregninger.

Hva gjelder kreditteksponering er det kun posten utlån som fordeles etter geografiske områder, ref. note 8.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Sikkerheter per sikkerhetsklasse

Konsern

(beløp i mnok)

% - vis snitt

pr klasse 31.12.2023 31.12.2022

Sikkerhetsklasse 1 120 % 11 898 12 295

Sikkerhetsklasse 2 110 % 17 339 19 009

Sikkerhetsklasse 3 90 % 17 533 19 689

Sikkerhetsklasse 4 70 % 17 575 14 738

Sikkerhetsklasse 5 50 % 2 927 2 737

Sikkerhetsklasse 6 30 % 330 334

Sikkerhetsklasse 7 10 % 89 94

Sum sikkerheter fra risikoklassifisering 67 691 68 897

Tabellen under viser total verdi av sikkerheter fordelt pr. sikkerhetsklasse i bankens risikoklassifiseringssystem. Verdi-

ene er beregnet ut i fra et gjennomsnitt av intervallene innenfor hver klasse.

Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 14 - Kredittkvalitet pr. klasse av finansielle eiendeler

Kredittkvaliteten av finansielle eiendeler håndteres ved at SpareBank 1-alliansen benytter sine interne retningslinjer

for kredittratinger. Tabellen nedenfor viser kredittkvaliteten pr. klasse av eiendeler for utlånsrelaterte eiendeler i

balansen, basert på bankens eget kredittratingsystem.

Tabellen nedenfor viser kredittkvaliteten pr. klasse av eiendeler for utlånsrelaterte eiendeler i balansen, basert på

bankens eget kredittratingsystem.

Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene.

31.12.2023

Konsern Verken forfalt eller nedskrevet

(beløp i mnok) Noter

Laveste

risiko Lav risiko

Middels

risiko Høy risiko

Høyeste

risiko

Forfalt eller

individuelt

nedskrevet Sum

Utlån til og fordringer på

kredittinstitusjoner 7 2 449 2 449

Utlån til og fordringer på kunder

Personmarked 8 27 388 16 161 7 034 626 954 268 52 431

Bedriftsmarked 8 6 490 3 790 7 704 1 154 851 442 20 431

Sum brutto utlån 36 327 19 951 14 738 1 781 1 805 710 75 312

Finansielle investeringer

Noterte statsobligasjoner 26 48 48

Noterte andre obligasjoner 26 2 351 4 723 7 074

Unoterte obligasjoner 26 2 606 2 606

Sum finansielle investeringer 2 399 4 723 2 606 9 727

Påløpte renter 55 55

Sum finansielle investeringer 2 454 4 723 2 606 9 783

Totalt 38 781 24 674 17 344 1 781 1 805 710 85 094

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

31.12.2022

Konsern Verken forfalt eller nedskrevet

(beløp i mnok) Noter

Laveste

risiko Lav risiko

Middels

risiko Høy risiko

Høyeste

risiko

Forfalt eller

individuelt

nedskrevet Sum

Utlån til og fordringer på

kredittinstitusjoner 7 3 172 3 172

Utlån til og fordringer på kunder

Personmarked 8 30 552 13 908 6 469 372 636 194 52 131

Bedriftsmarked 8 6 830 3 428 7 748 1 248 1 077 390 20 721

Sum brutto utlån 40 555 17 336 14 216 1 620 1 713 584 76 024

Finansielle investeringer

Noterte statsobligasjoner 26 247 247

Noterte andre obligasjoner 26 1 211 4 502 5 712

Unoterte obligasjoner 26 2 436 2 436

Sum finansielle investeringer 1 458 4 502 2 436 8 395

Påløpte renter 34 34

Sum finansielle investeringer 1 492 4 502 2 436 8 430

Totalt 42 046 21 838 16 652 1 620 1 713 584 84 454

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 15 - Markedsrisiko knyttet til renterisiko

Markedsrisiko er risikoen for at virkelig verdi eller

bankens fremtidige kontantstrømmer fra finansielle

instrumenter vil svinge som følge av endringer i renter,

markedspriser, eller kurser på egenkapitalinstrumenter.

Renterisiko oppstår som følge av at rentebærende

eiendeler og forpliktelser har ulik gjenstående ren-

tebindingstid. Bankens styre har vedtatt rammer for

den totale renterisikoen med hensyn til parallellskift i

rentekurven og vridning i rentekurven (rentekurverisiko).

Renterisikoen styres mot ønsket nivå gjennom rente-

bindingen på plasseringer og innlån, samt ved bruk

av rentederivater. Basisrisiko er den verdiendring på

konsernets eiendeler og gjeld som finner sted når hele

rentekurven parallellforskyver seg. Denne risikoen er

vist i tabellen nedenfor og er beregnet som effekten

på instrumentenes virkelige verdi av en renteendring

hvor hele rentekurven forutsettes å parallellforskyve

seg med ett prosentpoeng, og innvirkningen på resul-

tatet fremkommer i tabellen. Positivt fortegn er inntekt

og negativt fortegn er kostnad. Banken vil pr. 31.12.2023

få en inntekt på 16 (5) mill. kroner ved en økning av

markedsrenten på ett prosentpoeng. (Effekten ved

motsvarende rentereduksjon vil være symmetriske).

Det er her ikke tatt hensyn til administrativ renterisiko,

dvs. effekten av at det i praksis vil gå noe tid fra en

renteendring inntreffer i markedet til banken har fått

justert vilkårene på innskudd og utlån med flytende

rente. Konsernets renterisiko er knyttet til forskyvninger

i rentekurven for norske kroner (NOK).

BankRisk er et system for styring av renterisiko og likviditet i bank. Systemet har standard rapporter for beregning

av rente- og likviditetsrisiko. Det foretas beregninger av durasjon, forfallsoversikter m.v. på obligasjonsbeholdninger,

innlån i obligasjoner og innlån i pengemarkedet og renteswapper.

Metode benyttet for sensitivitetsanalysen

Konsern (beløp i mnok)

Renterisiko ett %-poeng økning 2023 2022

Sertifikater og obligasjoner -21 -19

Fastrenteutlån til kunder -100 -114

Fastrenteinnskudd til kunder 9 5

Obligasjonslån 217 228

Derivater -88 -95

Rentekurverisiko, effekt på resultat før skatt 16 5

Konsern (beløp i mnok)

Sensitivitet på netto rentekostnad 2023 2022

Økning i basispunkter

+25 4 1

+50 8 2

+100 16 5

+200 32 9

Konsern (beløp i mnok)

Rentekurverisiko 2023 2022

0 - 3 mnd 8 7

3 - 12 mndr 9 4

1 - 3 år -2 2

3 - 5 år 2 2

5 - 10 år 0 -10

Rentekurverisiko, effekt på resultat før skatt 16 5

Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 16 - Finansielle derivater

Generell beskrivelse

Oppstillingen nedenfor viser virkelig verdi av bankens

finansielle derivater presentert som eiendeler og gjeld,

samt nominelle verdier av kontraktsvolumet. Positiv

markedsverdi av kontrakter blir presentert som eien-

del, mens negativ markedsverdi blir presentert som

gjeld. Kontraktsvolumet viser størrelsen av derivatenes

underliggende eiendeler og gjeld, og er grunnlaget for

måling av endringer i virkelig verdi av bankens deriva-

ter. Derivatforretningene er knyttet til ordinær bankvirk-

somhet og gjennomføres for å redusere risiko knyttet

til bankens likviditetsportefølje og bankens innlån i

finansmarkedene og for å avdekke og redusere risiko

relatert til kunderettede aktiviteter. Kun sikringer knyttet

til bankens innlånsvirksomhet defineres som «virkelig

verdisikring» i henhold til IFRS 9.

Virkelig verdisikring

Banken har gjennomført verdisikring av fastrenteinnlån

med en balanseverdi på 7 200 mill. kroner. Innlånene

sikres 1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er sam-

svar mellom løpetid og fastrenten i sikringsobjektet og

-forretningen. Banken utarbeider kvartalsvis dokumenta-

sjon på at sikringsobjektet og -instrumentet er effektivt.

Totalt er 11 innlån sikringsbokført per 31.12.2023.

Alle rentebytteavtalene er basert på observerbare

markedspriser. Banken benytter seg ikke av kontant-

strømsikring.

Virkelig verdi sikring

Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene.

Konsern

(beløp i mnok) 31.12.2023 31.12.2022

Netto tap resultatført knyttet til sikringsinstrumentene ved virkelig verdi sikring

-213

224

Total gevinst på sikringsobjektet knyttet til den sikrede risiko

208

-222

Sum resultatført virkelig verdi sikring -5 2

Akkumulert sikringsjusteringer på sikringsobjektene -220 -262

Renteinstrumenter 31.12.2023 31.12.2022

Konsern

Virkelig verdi Virkelig verdi

(beløp i mnok)

Kontraktssum Eiendeler Forpliktelser Kontraktssum Eiendeler Forpliktelser

Rentebytteavtale - sikring av kunderelater-

te eiendeler til virkelig verdi over resultatet

3 495

116

10 3 560 121 1

Rentebytteavtale - sikring av rentepapirer

249

0 455 16 15

Rentebytteavtale - sikring av virkelig verdi

av fastrenteinnlån 7 200 61 224 6 800 54 250

Totalt renteinstrumenter 10 944 180 234 10 815 191 267

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 17 - Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser/likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke er i

stand til å overholde sine betalingsforpliktelser, og/

eller risikoen for ikke å kunne finansiere ønsket vekst i

eiendeler. SpareBank 1 Sørøst-Norge utarbeider årlig en

likviditetsstrategi som blant annet tar for seg bankens

likviditetsrisiko.

Bankens likviditetsrisiko avdekkes gjennom bankens lik-

viditetsreserve/buffer. Hovedmålet for SpareBank 1 Sør-

øst-Norge er å opprettholde bankens overlevelsesevne

i en normalsituasjon, uten ekstern funding, i 12 måneder.

I tillegg skal banken overleve minimum 6 måneder i

en "stort stress"-situasjon der man ikke har tilgang på

funding fra kapitalmarkedet. Banken har en daglig

styring etter ovennevnte mål. I tillegg er det etablert en

beredskapsplan for håndtering av likviditetskriser.

Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser

Gjenværende restløpetid på bankens langsiktige

finansiering var per 31.12.2023 på 3,0 (3,1) år.

Likviditetsreservekrav (LCR) var 202 (263) prosent ved

utgangen av året og gjennomsnittlig LCR var

236 (175) prosent i 2023.

Tabellen nedenfor viser forfallstidspunktet etter

balansedagen for eiendeler og forpliktelser. Det er

bare vist forfallstidspunkter for konsernet da det

kun er små forskjeller mellom konserntall og tall for

morbanken.

Konsern

31.12.2023

(beløp i mnok) Noter

På

forespørsel/

uten forfall

Under 3

måneder

3-12

måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt

Eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 105 105

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 7 1 688 761 2 449

Utlån til og fordringer på kunder 8 8 895 1 382 5 954 56 631 72 862

- Nedskrivninger på trinn 1 og 2 8 0 -109 -109

- Nedskrivninger på trinn 3 8 -128 -128

Rentebærende verdipapirer 26 861 448 8 451 23 9 783

Finansielle derivater 16 21 114 45 180

Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 27 2 448 2 448

Eierinteresser i felleskontrollerte virksomhet og

tilknyttet selskap 28 1 411 1 411

Immaterielle eiendeler 30 465 465

Varige driftsmidler 29 275 275

Utsatt skattefordel 24 60 60

Andre eiendeler 31, 32 202 202

Sum eiendeler 4 764 11 668 2 463 14 409 56 699 90 003

Gjeld

Innskudd fra kredittinstitusjoner 7 16 16

Innskudd fra kunder 33 42 401 11 582 1 195 5 55 184

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 34 757 851 15 931 2 227 19 766

Finansielle derivater 16 231 3 234

Ansvarlig lånekapital 37 195 556 751

Betalbar skatt 24 435 435

Annen gjeld og forpliktelser 35 459 108 568

Sum gjeld 42 401 12 815 2 676 16 723 2 339 76 954

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Konsern

31.12.2022

(beløp i mnok) Noter

På

forespørsel/

uten forfall

Under 3

måneder

3-12

måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt

Eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 108 108

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 7 2 499 605 3 104

Utlån til og fordringer på kunder 8 7 032 697 6 414 58 708 72 852

- Nedskrivninger på trinn 1 og 2 8 -150 -150

- Nedskrivninger på trinn 3 8 -156 -156

Rendebærende verdipapirer 26 228 456 7 745 8 430

Finansielle derivater 16 33 95 64 191

Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 27 2 617 2 617

Eierinteresser i felleskontrollerte virksomhet og

tilknyttet selskap 28 1 452 1 452

Immaterielle eiendeler 30 458 458

Varige driftsmidler 29 326 326

Utsatt skattefordel 24 39 39

Andre eiendeler 31, 32 276 276

Sum eiendeler 5 000 10 068 1 603 14 104 58 772 89 547

Gjeld

Innskudd fra kredittinstitusjoner 7 19 19

Innskudd fra kunder 33 44 445 10 175 596 55 216

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 34 75 993 16 568 1 934 19 570

Finansielle derivater 16 33 219 15 267

Ansvarlig lånekapital 37 829 -80 749

Betalbar skatt 24 319 319

Annen gjeld og forpliktelser 35 530 103 633

Sum gjeld 44 445 10 800 2 769 16 708 2 051 76 773

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Konsern

31.12.2023

(beløp i mnok) Noter

På

forespørsel

Under 3

måneder

3-12

måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt

Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 7 16 16

Innskudd fra og gjeld til kunder 33 42 401 11 582 1 195 5 55 184

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 34 954 1 563 17 977 2 304 22 798

Ansvarlig lånekapital 37 12 35 866 913

Derivater knyttet til forpiktelser 16 16 36 106 19 177

Lånetilsagn 8 2 259 2 259

Sum 42 401 14 839 2 830 18 954 2 323 81 347

Likviditetsrisiko

Tabellen under viser bankens forventede fremtidige

kontantstrømmer knyttet til forpliktelser. I tabellen er

det lagt til grunn nominelle verdier, samt rentenivå slik

det foreligger per 31.12.2023.

Løpetid på innskudd til fastrente er satt til utløpet

av fastrenteperioden. Løpetid på øvrige innskudd er

ansett å være på forespørsel noe som også medfører

at fremtidige renteelementer ikke er lagt til. Løpetid

på derivater er satt til utgangen av kontraktsperioden.

Kontraktsmessig kontantstrøm på derivater er ikke

balanseført. Løpetid på verdipapirgjeld og ansvarlig

lånekapital er satt til første avtalte forfallstidspunkt.

Løpetiden på øvrige forpliktelser er satt til forfallstids-

punktet.

Det er bare vist forfallstidspunkter for konsernet da

det kun er små forskjeller mellom konserntall og tall for

morbanken.

Konsern

31.12.2022

(beløp i mnok) Noter

På

forespørsel

Under 3

måneder

3-12

måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt

Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 7 19 19

Innskudd fra og gjeld til kunder 33 44 445 10 175 596 55 216

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 34 226 1 543 10 212 10 080 22 061

Ansvarlig lånekapital 37 14 388 314 716

Derivater knyttet til forpiktelser 16 16 31 97 17 161

Lånetilsagn 8 3 074 3 074

Sum 44 445 13 525 2 558 10 623 10 096 81 248

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 18 - Netto renteinntekter

Morbank Konsern

2022 2023 (beløp i mnok) 2023 2022

Renteinntekter

39 123 Renter ol. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 123 39

2 356 3 825 Renter ol. inntekter av utlån til og fordringer på kunder 3 821 2 354

189 442 Renter ol. inntekter av rentebærende verdipapirer 442 189

2 584 4 390 Sum renteinntekter 4 386 2 583

Rentekostnader

1 1 Renter ol. kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 1 1

494 1 331 Renter ol. kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 1 327 492

457 943 Renter ol. kostnader på utstedte verdipapirer 943 457

25 41 Renter ol. kostnader på ansvarlig lånekapital 41 25

35 36 Andre rentekostnader og lignende kostnader 36 35

1 012 2 351 Sum rentekostnader 2 347 1 010

1 572 2 039 Netto renteinntekter 2 039 1 573

2022 2023 Gj. snittsrenter og gj.snittlig rentebærende eiendeler og gjeld 2023 2022

Eiendeler

70 524 72 027 Gjennomsnittlig rentebærende saldo utlån til kunder 72 004 70 497

3,34 % 5,31 % Gjennomsnittsrente utlån til kunder 5,31 % 3,34 %

7 915 9 858 Gjennomsnittlig rentebærende saldo verdipapirplasseringer 9 858 7 915

2,39 % 4,48 % Gjennomsnittsrente verdipapirplassering 4,48 % 2,39 %

Gjeld

53 393 55 739 Gjennomsnittlig rentebærende saldo innskudd 55 676 53 334

0,92 % 2,38 % Gjennomsnittsrente innskudd 2,38 % 0,92 %

18 424 19 658 Gjennomsnittlig rentebærende saldo innlån verdipapirer 19 658 18 424

2,48 % 4,86 % Gjennomsnittsrente innlån verdipapirer 4,86 % 2,48 %

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 19 - Netto provisjons- og andre inntekter

Morbank Konsern

2022 2023 (beløp i mnok) 2023 2022

Provisjonsinntekter

12 11 Garantiprovisjon 11 12

1 1 Interbankprovisjon 1 1

19 19 Kredittformidling 19 19

34 30 Verdipapiromsetning og forvaltning 30 34

223 235 Betalingsformidling 235 223

144 144 Forsikringstjenester 144 144

18 20 Andre provisjonsinntekter 20 18

166 125 Provisjon fra bolig- og næringskreditt 125 166

618 584 Sum provisjonsinntekter 584 618

Provisjonskostnader

1 2 Interbankgebyrer 2 1

23 36 Betalingsformidling 36 23

14 22 Andre provisjonskostnader 22 14

39 60 Sum provisjonskostnader 60 39

579 523 Sum netto provisjonsinntekter 523 579

Andre inntekter

4 5 Driftsinntekter fast eiendom 5 4

6 3 Gevinst ved salg av anleggsmidler 3 6

6 7 Andre driftsinntekter 11 6

Driftsinntekter eiendomsmegling 220 233

Driftsinntekter regnskapshus 87 55

16 15 Sum andre driftsinntekter 325 304

595 538 Sum netto provisjons- og andre inntekter 848 883

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 20 - Netto resultat fra finansielle eiendeler

Morbank Konsern

2022 2023 (beløp i mnok) 2023 2022

77 38 Sum utbytte fra aksjer 38 77

4 11 Utbytte fra datterselskaper 0 0

111 177 Inntekt fra eierinteresser i felleskontrollert virksomhet 44 94

116 188 Sum netto resultat fra eierinteresser 44 94

Netto resultat fra andre finansielle investeringer:

-77 -13 Netto resultat fra obligasjoner og sertifikater -13 -77

-77 -13 Sum inntekter fra obligasjoner og sertifikater -13 -77

-2 5 Netto verdiendringer på sikrede obligasjoner og derivater 5 -2

-14 -20 Netto verdiendringer på sikrede fastrente utlån og derivater -20 -14

6 2 Netto verdiendringer på øvrige finansielle derivater 2 6

-10 -14 Sum inntekter fra finansielle derivater -14 -10

12 22 Realiserte instrumenter vurdert til virkelig verdi 22 12

53 7 Verdiendring av instrumenter vurdert til virkelig verdi 7 53

65 29 Sum inntekter fra aksjer 29 65

17 16 Netto transaksjonsgevinst 16 17

17 16 Sum netto inntekter fra valuta 16 17

188 245 Netto resultat fra finansielle eiendeler 100 167

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 21 - Personalkostnader og ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte

Morbank Personalkostnader Konsern

2022 2023 (beløp i mnok) Note 2023 2022

354 351 Lønn 543 528

45 58 Pensjonskostnader 23 72 57

102 115 Sosiale kostnader 151 131

501 525 Sum personalkostnader 767 716

Ansatte

426 423 Gjennomsnittlig antall årsverk 637 609

432 436 Antall årsverk pr 31.12. 644 652

449 455 Antall ansatte pr 31.12. 671 676

Lån og garantier til tjeneste- og tillitsmenn: 2023 2022

Lån til ansatte i morbank 1 210 1 195

Lån til ansatte i datterselskaper 564 478

Det vises til vedlegg 5.1.0 og 5.1.1 i årsrapporten for

dokumentene "Policy for godtgjørelse i SpareBank 1

Sørøst-Norge" og "Rapport om godtgjørelse til leden-

de personer".

Dokumentene gir generell og detaljert informasjon

om godtgjørelser i morbanken og ledende ansatte i

konsernet .

Lån til ansatte i morbank gjelder kun fast ansatte. Pensjonister er ikke inkludert og utgjør 259 (197) mill. kroner.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 22 - Andre driftskostnader

Morbank Konsern

2022 2023 (beløp i mnok) Note 2023 2022

187 204 IT-kostnader 222 202

47 50 Markedskostnader 58 53

47 50 Ordinære avskrivninger 29 54 51

3 0 Nedskrivning av goodwill 30 0 3

10 16 Formuesskatt 16 10

36 39 Bygg-/driftskostnader 53 40

68 13 Fusjonskostnader 13 68

113 142 Øvrige driftskostnader 151 130

512 515 Sum andre driftskostnader 567 556

Morbank Godtgjørelse til revisor Konsern

2022 2023 (beløp i tnok) 2023 2022

1 040 1 544 Ordinær revisjon 2 590 1 851

227 1 081 Andre attestasjonstjenester 1 151 246

227 134 Skatterådgivning 165 232

850 845 Andre tjenester utenfor revisjon 1 011 1 059

2 344 3 604 Sum godtgjørelse til ekstern revisor eks. mva 4 916 3 388

55 0 Herav til andre enn hoved ekstern revisor 0 292

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Morbank / Konsern

2023 2022

Økonomiske forutsetninger

Diskonteringsrente (OMF) 3,70 % 3,20 %

Forventet avkastning på midlene 3,70 % 3,20 %

Forventet fremtidig lønnsutvikling 3,75 % 3,75 %

Forventet G-regulering 3,50 % 3,50 %

Forventet pensjonsregulering 0,00-3,50 % 0,00-3,50 %

Arbeidsgiveravgift 14,10 % 14,10 %

Finansskatt (morbank) 5,00 % 5,00 %

Demografiske forutsetninger

Frivillig avgang under 50 år 0,00 % 0,00 %

Frivillig avgang over 50 år 0,00 % 0,00 %

Benyttet uførhetstabell IR02/ IR03 IR02/ IR03

Benyttet dødelighetstabell K2013 BE/ FNH2013 K2013 BE/ FNH2013

Note 23 – Pensjoner

Konsernet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning

etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Bankens pen-

sjonsordninger tilfredstiller kravene i denne loven.

SpareBank 1 BVs kollektive ytelsesordninger ble avviklet

i 2018 og erstattet av innskuddsbasert pensjonsord-

ning. Det ble etablert en kompensasjonsordning med

basis i historisk opptjeningstid innenfor de avviklede

ytelsesordningene. Kompensasjonsordningen gjelder

kun for aktive ansatte og opptjenes frem til fylte 67 år,

eller frem til ansettelsesforholdet opphører av andre

årsaker enn ved; sykdom, overgang til avklaringspen-

ger, eller varig arbeidsuførhet. 79 ansatte inngår i den-

ne ordningen pr. 31.12.2023.

Lukkede kollektive ytelsesordning for ansatte fra tidli-

gere Sparebanken Telemark ble avviklet pr. 31.12.2023,

ordningen omfattet 160 personer hvorav 55 aktive og

105 pensjonister. Opphørskostnad ved avvikling er

kostnadsført med 13 mill. kroner pr 31.12.2023. Det er

etablert en kompensasjonsordning med basis i historisk

opptjeningstid innenfor de avviklede ytelsesordnin-

gene. Kompensasjonsordningen gjelder kun for aktive

ansatte og opptjenes frem til fylte 67 år, eller frem til

ansettelsesforholdet opphører av andre årsaker enn

ved; sykdom, overgang til avklaringspenger, eller varig

arbeidsuførhet. 59 ansatte inngår i denne ordningen pr.

01.01.2024

Som erstatning for den gamle AFP-ordningen ble det

etablert en ny AFP-ordning i 2010. Regnskapsmessig

blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert

pensjonsordning, hvor premiebetalinger kostnadsføres

løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet.

I tillegg har banken pensjonsforpliktelser overfor 12 per-

soner pr. 31.12.2023 som finansieres direkte over drift.

Ved måling av påløpt pensjonsforpliktelse benyttes

estimert forpliktelse ved regnskapsavslutningen. Ar-

beidsgiveravgiften på usikrede ytelser kostnadsføres

løpende. Selskapenes pensjonsforpliktelser er større

enn pensjonsmidlene. Denne underfinansieringen er vist

i balansen som en avsetning for påløpte kostnader og

forpliktelser.

Pr. 31.12.2023 har morbanken en felles, innskuddsbasert

pensjonsordning. Ordningen som omfatter totalt 392

ansatte, belastes over drift og godtgjøres med;

Lønn inntil 12 G: 7,0 %

Tillegg for lønn mellom 7,1 og 12 G: 15,0 %

Pr. 31.12.2023 har datterselskapene innskuddsbasert

pensjon, belastet over drift som omfatter 217 ansatte.

Disse ordningene varierer i godtgjørelse fra 5,8 til 7,0

prosent (mellom 0 og 7,1G) og tillegg på 8,0 til 22,0

prosent (mellom 7,1 og 12G).

Generell beskrivelse av selskapets pensjonsforpliktelser

Aktuarmessige forutsetninger:

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Spesifikasjon av pensjonsforpliktelse og pensjonskostnad

Morbank Konsern

2022 2023 Medlemmer 2023 2022

279 252 Antall personer som er med i pensjonsordningene 258 285

164 139 herav aktive 140 166

115 113 herav pensjonister/ikke aktive 118 119

Morbank Netto pensjonsforpliktelse i balansen Konsern

2022 2023 (beløp i mnok) 2023 2022

271 32 Nåverdi pensjonsforpliktelse i fondsbaserte ordninger 41 280

94 96 Nåverdi andre ytelsesbaserte ordninger 96 94

-333 -44 Virkelig verdi av pensjonsmidler -52 -341

70 25 Periodisert arbeidsgiveravgift/finansskatt 25 70

102 108 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12. 109 103

Periodens pensjonskostnad

16 16 Ytelsesbasert pensjon opptjent i perioden 16 16

2 2 Netto rentekostnader pensjonsforpliktelser 2 2

0 13 Effekt av planendring/ avvikling 13 0

2 3 Periodisert arbeidsgiveravgift 3 3

20 33 Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad 33 20

Bevegelse i netto pensjonsforpliktelse i balansen

139 102 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 01.01. 103 140

13 Netto pensjonsforpliktelse overført ved fusjoner (01.04.2022) 13

20 33 Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad 33 20

-25 -27 Innbetalt beløp til ytelsesbaserte ordninger/ utbetalt over drift -27 -25

-47 1 Årets estimatavvik ført mot andre inntekter og kostnader 1 -47

102 108 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12. 109 103

Bevegelse brutto pensjonsforpliktelse i balansen (før a.g.a/fin.skatt)

368 367 Brutto pensjonsforpliktelse i balansen 01.01. 375 377

11 Brutto pensjonsforpliktelse overført ved fusjoner (01.04.2022) 11

11 11 Årets pensjonsopptjening 11 11

5 11 Renter på pensjonsforpliktelse 11 6

0 -214 Effekt av planendring/ avvikling -214 0

-9 -9 Utbetalte pensjoner (inkl. utbetalt over drift) -9 -9

-21 -35 Aktuarielt tap/(gevinst) -35 -21

367 131 Brutto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12. (før a.g.a/fin.skatt) 139 375

Bevegelse virkelig verdi pensjonsmidler i balansen

251 281 Virkelig verdi pensjonsmidler i balansen 01.01. 289 259

17 18 Innbetalt til fondsbaserte ordninger 18 17

2 7 Årets renteinntekter av midlene 7 2

-225 Effekt av planendring/ avvikling -225

-7 -7 Utbetalte pensjoner -7 -7

18 -35 Aktuarielt (tap)/gevinst -36 19

281 40 Virkelig verdi pensjonsmidler i balansen 31.12. 47 289

20 Forventet innbetaling til ytelsesordningene i 2023 (før a.g.a/fin.skatt) 21

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Morbank Konsern

2022 2023 (beløp i mnok) 2023 2022

1 303 1 839 Resultat før skattekostnad 1 711 1 311

-254 -253 +/-permanente forskjeller

-253 -250

109 74 +/- endring midlertidige forskjeller 78 109

1 158 1 661 Årets skattegrunnlag/skattepliktig inntekt 1 535 1 170

289 415 Herav betalbar skatt 25% (22%) 418 301

6 0 Betalbar skatt i balansen fra Modum 0 6

12 16 Formuesskatt og kildeskatt 16 12

308 431 Betalbar skatt i balansen inkl formuesskatt og kildeskatt 435 319

-27 -19 +/- endring i utsatt skatt -18 -32

1 0 For mye (-)/lite avsatt tidligere år 0 1

263 396 Årets skattekostnad ekskl. formue - og kildesskatt 400 270

20,2 % 21,5 % Effektiv skattesats 23,4 % 20,6 %

Midlertidige forskjeller og balanseført utsatt skatt/skattefordel

2022 2023 (beløp i mnok) 2023 2022

4 -8 Driftsmidler -13 -3

15 18 Gevinst og tapskonto 18 15

-93 -109 Utlån til virkelig verdi/utestående fordringer -109 -93

62 15 Verdipapirer inkl. derivater 15 62

-138 -153 Netto pensjonsforpliktelse -153 -139

-150 -237 Sum midlertidige forskjeller -243 -159

25 % 25 % Skattesats 25% / 22% 25% / 22%

-38 -59 Utsatt skattefordel -60 -39

Avstemming av resultatført periodeskatt med resultat før skatt

2022 2023 (beløp i mnok) 2023 2022

326 460 25% av resultat før skatt 463 331

-64 -63 Permanente forskjeller -62 -63

1 0 For mye (-)/lite avsatt tidligere år 0 1

263 396 Skattekostnad på ordinært resultat 400 270

Skattekostnad på totalresultat

2022 2023 (beløp i mnok) 2023 2022

263 396 Sum skattekostnad resultatregnskap 400 270

-12 3 Skatt på poster ført direkte mot egenkapitalen 3 -12

252 399 Sum skattekostnad på totalresultat 403 258

Note 24 – Skatt

1) Inkluderer skattefritt utbytte, ikke fradragsberettigede kostnader, netto skattefri gevinst ved realisasjon av aksjer

innenfor EØS-området, samt fradrag for resultatandel knyttet til tilknyttede selskaper (resultatandel trekkes ut etter-

som den allerede er skattlagt hos det enkelte selskap).

Formueskatt blir etter IFRS-regelverket klassifisert som en avgift og ikke som en skattekostnad. Formueskatten for

2023 (2022) er kostnadsført med 16,0 (12,2) mill. kroner og er klassifisert som andre driftskostnader

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Kategori 1 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat og utvidet resultat.

Kategori 2 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat, bestemt regnskapsført til virkelig verdi

Kategori 3 Finansielle derivater som sikringsinstrumenter

Kategori 4 Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost inkludert forpliktelser som er utpekt som

sikringsobjekter

Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene.

Tabellene under viser klassifisering av finansielle instrumenter i;

Note 25 - Finansielle instrumenter til virkelig verdi

Konsern

31.12.2023

(beløp i mnok) Noter Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Totalt

Eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 105 105

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 7 761 761

Netto utlån til og fordringer på kunder 8 49 226 3 517 19 882 72 625

Rentebærende verdipapirer 26 9 783 9 783

Finansielle derivater 16 180 180

Aksjer, egenkapitalbevis og andeler 27 2 448 2 448

Sum eiendeler 61 457 3 517 180 20 749 85 902

Gjeld

Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 7 16 16

Innskudd fra og gjeld til kunder 33 55 184 55 184

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 34 6 515 13 251 19 766

Finansielle derivater 16 234 234

Ansvarlig lånekapital 37 751 751

Sum gjeld 6 515 0 234 69 202 75 951

Morbank Avstemming av endring midlertidige forskjeller Konsern

2022 2023 (beløp i mnok) 2023 2022

-94 -150 Midlertidige forskjeller per 01.01. -153 -93

-16 0 Midlertidige forskjeller SpareBank 1 Modum 01.01.2022 0 -17

17 0 Merverdier fusjon 01.04.2022 0 17

51 -13 +/- endring i midlertidige forskjeller ført direkte mot egenkapitalen -13 43

-109 -74 +/- endring midlertidige forskjeller ført over resultat -77 -109

-150 -237 Midlertidige forskjeller per 31.12. -243 -159

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Finansielle instrumenter til virkelig verdi klassifiseres i

ulike nivåer.

Nivå 1: Verdsettelse basert på noterte priser i aktivt

marked. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som

handles i aktive markeder er basert på markedspris på

balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt der-

som markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjenge-

lig fra en børs, forhandler, megler, næringsgruppering,

prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og

disse prisene representerer faktiske og regelmessige

forekommende markedstransaksjoner på armlengdes

avstand. I kategorien inngår blant annet børsnoterte

aksjer og fondsandeler, statskasseveksler, statsobligasjo-

ner og sertifikater som omsettes i aktive markeder.

Nivå 2: Verdsettelse basert på observerbare markeds-

data. Nivå 2 består av instrumenter som verdsettes ved

bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men

hvor priser er direkte eller indirekte observerbare for

eiendelene eller forpliktelsene, og som også inkluderer

noterte priser i et ikke aktivt marked.

• Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av

observerbare data der det er tilgjengelig og bela-

ger seg minst mulig på bankens egne estimater.

• Virkelig verdi av rentebytteavtaler er beregnet som

nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm basert

på observerbar rentekurve.

• Virkelig verdi av obligasjoner og sertifikater (eien-

deler og forpliktelser) er beregnet som nåverdien

av estimert kontantstrøm basert på observerbar

avkastningskurve, herunder inkludert en indikert

kredittspread på utsteder fra et anerkjent meglerhus

eller Reuters/Bloomberg prissettingstjeneste.

• I kategorien inngår blant annet obligasjoner, sertifika-

ter, egenkapitalinstrumenter, egen verdipapirgjeld til

virkelig verdi og derivater.

Nivå 3: Verdsettelse basert på annet enn observer-

bare data. Hvis fastsettelse av verdi ikke er tilgjengelig

i forhold til nivå 1 og 2 benyttes verdsettelsesmetoder

som baserer seg på ikke-observerbar informasjon.

• Virkelig verdi av fastrenteutlån: Banken bruker basis-

rente/referanserente på lånene og diskonterer med

egen swapkurve for beregning av fundingmargin.

Banken har ikke «dag 1-gevinst». Ved verdibereg-

ning av etterfølgende tidspunkt leser banken inn

kunderente, korrigerer for funding- og kundemargin.

Swaprenten på diskonteringsdatoen vil fremkomme.

Denne blir så sammenlignet med swaprenten på

beregningstidspunktet hensyntatt restløpetiden.

Endring av kundemarginen (administrativt påslag,

påslag for forventet tap og EK-avkastning) i lånets

løpetid, blir ikke vurdert/hensyntatt.

• Egenkapitalinvesteringer blir verdsatt til virkelig verdi

etter følgende forhold:

1. Pris ved siste kapitalutvidelse eller siste omsetning

mellom uavhengige parter, justert for endring i

markedsforholdene siden kapitalutvidelsen/om-

setningen.

2. Virkelig verdi basert på forventede framtidige

kontantstrømmer for investeringen.

• På de resterende finansielle instrumentene blir virke-

lig verdi fastsatt på grunnlag av verdianslag innhen-

tet fra eksterne parter.

• I kategorien inngår blant annet egenkapitalinstru-

menter, lån til virkelig verdi over utvidet resultat og

bankens egne fastrenteutlån.

• Som virkelig verdi på boliglån forstås: Lån i tapska-

tegori 1 - lånets nominelle verdi (ulik amortisert kost).

Lån i tapskategori 2 og 3 - lånets nominelle verdi

redusert med forventet tap (= amortisert kost). Lån

i tapskategori 3K - lånets nominelle verdi redusert

med individuelle tapsavsetninger (= amortisert kost).

Konsern

31.12.2022

(beløp i mnok) Noter Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Totalt

Eiendeler

Kontanter og fordringer på sentralbanker 108 108

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 7 673 673

Netto utlån til og fordringer på kunder 8 49 121 3 611 19 814 72 546

Rentebærende verdipapirer 26 8 430 8 430

Finansielle derivater 16 191 191

Aksjer, egenkapitalbevis og andeler 27 2 617 2 617

Sum eiendeler 60 167 3 611 191 20 526 84 496

Gjeld

Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 7 19 19

Innskudd fra og gjeld til kunder 33 55 216 55 216

Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 34 6 583 12 987 19 570

Finansielle derivater 16 267 267

Ansvarlig lånekapital 37 749 749

Sum gjeld 6 583 0 267 68 952 75 802

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi pr 31.12.2023

Konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi pr 31.12.2022

Eiendeler

(beløp i mnok) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt

Finansielle eiendeler til virkelig verdi

- Fastrenteutlån 3 517 3 517

- Lån til virkelig verdi over utvidet resultat 49 226 49 226

- Obligasjoner og sertifikater 49 9 734 9 783

- Egenkapitalinstrumenter 78 2 370 2 448

- Derivater 180 180

Sum eiendeler 126 9 914 55 113 65 153

Forpliktelser Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt

Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet

- Verdipapirgjeld til virkelig verdi 6 515 6 515

- Derivater 234 234

Sum forpliktelser 6 749 6 749

Eiendeler

(beløp i mnok) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt

Finansielle eiendeler til virelig verdi

- Fastrenteutlån 3 611 3 611

- Lån til virkelig verdi over utvidet resultat 49 122 49 122

- Obligasjoner og sertifikater 250 8 180 8 430

- Egenkapitalinstrumenter 219 2 397 2 617

- Derivater 191 191

Sum eiendeler 469 8 371 55 130 63 970

Forpliktelser Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt

Finansielle forpliktelser til virkelig verdi over resultatet

- Verdipapirgjeld til virkelig verdi 6 583 6 583

- Derivater 267 267

Sum forpliktelser 6 850 6 850

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Rentebærende verdipapirer fordelt på utsteder

Endringer i instrumentene klassifisert i nivå 3 pr 31.12.2023

Endringer i instrumentene klassifisert i nivå 3 pr 31.12.2022

Rentebærende verdipapirer måles til virkelig verdi over resultatet.

Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene .

Note 26 - Rentebærende verdipapirer

Konsern 31.12.2023 31.12.2022

(beløp i mnok) Pålydende Virkelig verdi Pålydende Virkelig verdi

Stat 50 49 250 250

Annen offentlig utsteder 3 695 3 741 2 289 2 327

Finansielle foretak 5 885 5 973 5 757 5 832

Ikke finansielle foretak 20 20 20 20

Sum rentebærende verdipapirer 9 650 9 783 8 316 8 430

Konsern

(beløp i mnok) Fastrenteutlån

Egenkapital-

instrumenter

Lån til virkelig

verdi over

utvidet resultat

Inngående balanse 01.01.2022 2 844 2 004 40 143

Tilgang fusjon med SpareBanken Telemark 651 352 6 506

Tilgang 758 111 22 912

Avgang/omklassifisering -641 -130 -20 439

Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter 60

Utgående balanse 31.12.2022 3 611 2 397 49 122

K onsern

(beløp i mnok) Fastrenteutlån

Egenkapital-

instrumenter

Lån til virkelig

verdi over

utvidet resultat

Inngående balanse 01.01.2023 3 611 2 397 49 122

Tilgang 406 88 22 091

Avgang -500 -132 -21 987

Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter 17

Utgående balanse 31.12.2023 3 517 2 370 49 226

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Rentebærende verdipapirer fordelt etter forfall

Verdiendringer på rentebærende verdipapirer

Konsern

31.12.2023

(beløp i mnok)

Under

3 måneder

3-12

måneder 1 - 3 år 3 - 5 år over 5 år Totalt

Stat 49 49

Annen offentlig utsteder 759 341 1 539 1 102 3 741

Finansielle foretak 82 106 2 864 2 898 23 5 973

Ikke finansielle foretak 20 20

Sum rentebærende verdipapirer til virkelig verdi 861 448 4 451 4 000 23 9 783

Konsern

31.12.2022

(beløp i mnok)

Under

3 måneder

3-12

måneder 1 - 3 år 3 - 5 år over 5 år Totalt

Stat 202 48 250

Annen offentlig utsteder 95 10 891 1 331 2 327

Finansielle foretak 133 245 2 396 3 059 5 832

Ikke finansielle foretak 20 0 20

Sum rentebærende verdipapirer til virkelig verdi 228 456 3 307 4 438 0 8 430

Kategori 1 Verdsettelse basert på noterte priser i et aktivt marked

Kategori 2 Verdsettelse basert på observerbare markedsdata

Kategori 3 Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata

Konsern

(beløp i mnok) Kat. 1 Kat. 2 Kat. 3 Totalt

Balanseført verdi 31.12.2022 250 8 180 0 8 430

Tilgang 0 7 481 7 481

Avgang -200 -5 936 -6 136

Verdiregulering over resultatregnskapet -1 10 8

Balanseført verdi 31.12.2023 49 9 734 0 9 783

Konsern

(beløp i mnok) Kat. 1 Kat. 2 Kat. 3 Totalt

Balanseført verdi 31.12.2021 255 5 891 0 6 146

Tilgang fusjon 0 589 589

Tilgang 0 3 984 3 984

Avgang 0 -2 250 -2 250

Verdiregulering over resultatregnskapet -5 -34 -40

Balanseført verdi 31.12.2022 250 8 180 0 8 430

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

K onsern

Selskapets navn

Organisasjons-

nummer

Antall

aksjer

Eierandel

i % Kostpris

Markeds-

verdi

Balanseført

verdi

SpareBank 1 Boligkreditt AS 988 738 387 8 715 070 11,2 % 1 309 1 307 1 307

SpareBank 1 Næringskreditt AS 894 111 232 1 629 282 10,0 % 206 204 204

SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS 938 521 549 15 480 12,9 % 182 196 196

SpareBank 1 Kreditt AS 975 966 453 511 733 10,1 % 172 190 190

SpareBank 1 Betaling AS 919 116 749 2 777 169 8,9 % 122 176 176

SpareBank 1 Forvaltning AS 925 239 690 307 855 6,7 % 106 117 117

SpareBank 1 Markets AS 992 999 101 92 437 1,7 % 23 37 37

Øvrige SB1 aksjer og egenkapitalbevis 79 89 89

Andre aksjer og andeler 118 133 133

Sum aksjer, egenkapitalbevis og andeler 2 318 2 448 2 448

Konsern

Selskapets navn

Organisasjons-

nummer

Antall

aksjer

Eierandel

i % Kostpris

Markeds-

verdi

Balanseført

verdi

SpareBank 1 Boligkreditt AS 988 738 387 9 496 225 12,2 % 1 426 1 424 1 424

SpareBank 1 Næringskreditt AS 894 111 232 1 684 924 10,4 % 213 211 211

SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS 938 521 549 15 225 14,5 % 179 179 179

SpareBank 1 Betaling AS 919 116 749 2 446 000 8,9 % 133 174 174

SpareBank 1 Kreditt AS 975 966 453 423 851 10,6 % 139 151 151

SpareBank 1 Forvaltning AS 925 239 690 246 176 6,7 % 87 93 93

SpareBank 1 Markets AS 992 999 101 92 437 2,9 % 23 31 31

Øvrige SB1 aksjer og egenkapitalbevis 84 105 105

Andre aksjer og andeler 238 248 248

Sum aksjer, egenkapitalbevis og andeler 2 521 2 617 2 617

Spesifikasjon av vesentlige eierposter per. 31.12.2023

Spesifikasjon av vesentlige eierposter per 31.12.2022

SpareBank 1 Sørøst-Norge har klassifisert aksjeporteføljen som tilgjengelig for salg iht. IAS 39. Virkelig verdi er verd-

satt etter verdsettelsesmetoder basert på observerbare markedsdata, estimerte kontantstrømmer eller vurdering

av eiendeler og gjeld. Der virkelig verdi ikke kan måles på en pålitelig nok måte er kostpris benyttet.

Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene.

Note 27 - Aksjer og andre egenkapitalinteresser

Konsern

(beløp i mnok) 31.12.2023 31.12.2022

- børsnoterte 51 195

- unoterte 2 397 2 422

Sum aksjer, egenkapitalbevis og andeler 2 448 2 617

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Verdiendringer på aksjer og andeler klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over resultatet

etter følgende kategori

Kategori 1 Verdsettelse basert på noterte priser i et aktivt marked

Kategori 2 Verdsettelse basert på observerbare markedsdata

Kategori 3 Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata

Konsern

(beløp i mnok) Kat. 1 Kat. 2 Kat. 3 Totalt

Balanseført verdi 31.12.2022 219 0 2 397 2 617

Tilgang/avgang -15 -154 -169

Verdiregulering over resultat -12 13 1

Balanseført verdi 31.12.2023 192 0 2 255 2 448

Konsern

(beløp i mnok) Kat. 1 Kat. 2 Kat. 3 Totalt

Balanseført verdi 01.01.2023 199 0 2 004 2 203

Tilgang fusjon med SpareBank 1 Modum 22 352 374

Tilgang/avgang 4 -19 -15

Verdiregulering over resultat -5 60 54

Balanseført verdi 31.12.2022 219 0 2 397 2 617

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 28 – Investeringer i konsernselskaper, felleskontrollerte virksomheter

(FKV) og tilknytted selskap (TS)

Datterselskaper

1) EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge AS og Z - Eiendom AS fusjonerte i 2022 med regnskapsmessig virkning fra 1. september 2023.

Beholdningsendringer av aksjer datterselskaper

(beløp i mnok) Balanseført verdi

Balanseført verdi 01.01.2023 153

Emisjon SB1 Regnskapshuset Sørøst-Norge 7

Balanseført verdi 31.12.2023 160

Selskapets navn (Beløp i mnok)

Organisasjons-

nummer

Anskaffelses-

tidspunkt

Forretnings-

kontor Eierandel

Stemme-

andel Kostpris

Balanse-

ført verdi

EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge AS

982 832 632 Jan. 2000 Nøtterøy 100 % 100 % 75 85

EiendomsMegler 1 Telemark AS 971 225 793 Jun. 2021 Skien 51 % 51 % 1 1

SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge AS 998 867 770 Sep. 2012 Drammen 100 % 100 % 51 41

Imingen Holding AS 990 507 007 Nov. 2006 Kongsberg 100 % 100 % 1 2

Larvik Marina AS 989 866 990 Jan. 2017 Nøtterøy 100 % 100 % 0 0

Tufte Eiendom AS 986 844 058 Jun. 2021 Porsgrunn 100 % 100 % 9 9

Sparebankgården AS 989 974 777 Jun. 2021 Porsgrunn 100 % 100 % 22 22

Sum aksjer i datterselskaper 159 160

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Konsern

(beløp i mnok) SamSpar AS

SpareBank 1

SamSpar AS BN Bank ASA Balanseført verdi

Balanseført verdi 01.01.2023 1 054 8 390 1 452

Implementeringseffekt IFRS 17 og IFRS 9 i SamSpar -60 -60

Kjøp aksjer fra SB1 Søre Sunnmøre (SB1 SMN) 74 6 80

Emisjon 70 70

Utbetalt utbytte 2023 -162 -15 -177

Resultatandel 2023 -11 1 55 44

Verdiendring/OCI 2 2

Balanseført verdi 31.12.2023 967 14 429 1 411

Tilknyttede - og felleskontrollerte selskaper

Samarbeidende Sparebanker AS (SamSpar) og SpareBank 1 SamSpar AS er eiet i fellesskap av 8 deltagende sparebanker. Det vises for øvrig til

seksjon 3 i årsrapporten for nærmere beskrivelse av Allianse-samarbeidet. Banken har styrerepresentasjon og betydelig innflytelse i selskapet.

Banken har styrerepresentasjon og betydelig innflytelse i BN Bank ASA.

Selskapets navn Klassifisering

Organisasjons-

nummer

Forretnings-

kontor Eierandel

Stemme-

andel Antall aksjer

Samarbeidende Sparebanker AS

FKV 977 061 164 Oslo 32,2 % 12,5 % 299 679

SpareBank 1 SamSpar AS

FKV 992 258 381 Oslo 32,4 % 12,5 % 287 663

BN Bank ASA

TS 914 864 445 Trondheim 7,5 % 7,5 % 1 053 610

Morbank

(beløp i mnok) SamSpar AS

SpareBank 1

SamSpar AS BN Bank ASA Balanseført verdi

Balanseført verdi 01.01.2023 919 55 217 1 191

Kjøp aksjer fra SB1 Søre Sunnmøre (SB1 SMN) 74 6 80

Emisjon 70 70

Balanseført verdi 31.12.2023 1 064 61 217 1 341

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 29 – Varige driftsmidler - eiendom, anlegg og utstyr

Banken har ikke pantsatt eller akseptert andre rådighetsbegrensninger for sine anleggsmidler.

Bruttoverdi av fullt ut avskrevne eiendeler: Bruttoverdien av anleggsmidler som fullt ut er avskrevet, beregnes å

være utrangert. Utrangerte anleggsmidler vurderes til ikke lenger å være i bruk.

Omvurderinger: Banken foretar ikke løpende omvurderinger av anleggsmidler.

Justert for effekter etter fusjon med Sparebanken Telemark og SpareBank 1 Modum

Morbank Konsern

Anlegg

under

utførelse

Bruksrett

IFRS 16

Bygning

og an-

nen fast

eiendom

Maskiner,

inventar

transport Totalt (beløp i mnok) Totalt

Maskiner,

inventar

transport

Bygning

og an-

nen fast

eiendom

Bruksrett

IFRS 16

Anlegg

under

utførelse

1 163 264 112 539

Anskaffelseskost eller regulert

verdi pr. 31.12.2022 625 138 321 165 1

4 4 6 13 Tilgang 20 6 0 10 4

0 -13 -21 -35 Avgang -42 -28 -13 0 -1

4 167 250 97 518

Anskaffelseskost eller regu-

lert verdi pr. 31.12.2023 603 116 308 175 4

0 -83 -115 -60 -258

Akkumulert avskrivning og

nedskrivning 31.12.2022 -299 -82 -135 -82 0

0 -26 -13 -11 -50 Årets avskrivning -54 -13 -15 -27 0

0 0 3 21 24

Avskrivning knyttet til utgåtte

eiendeler 25 22 3 0 0

0 -109 -125 -50 -284

Akkumulert avskrivning og

nedskrivning 31.12.2023 -329 -73 -147 -109 0

4 57 125 47 234

Balanseført verdi pr.

31.12.2023 275 44 161 66 4

Morbank Konsern

Anlegg

under

utførelse

Bruksrett

IFRS 16

Bygning

og an-

nen fast

eiendom

Maskiner,

inventar

transport Totalt (beløp i mnok) Totalt

Maskiner,

inventar

transport

Bygning

og an-

nen fast

eiendom

Bruksrett

IFRS 16

Anlegg

under

utførelse

1 136 208 69 415

Anskaffelseskost eller

regulert verdi pr. 01.01.2022

492 86 266 139 1

0 12 68 37 117 Tilgang v/fusjon 122 42 68 12 0

1 14 0 24 39 Tilgang 46 29 0 16 1

-1 0 -12 -18 -30 Avgang -34 -18 -12 -3 -1

1 163 264 112 539

Anskaffelseskost eller

regulert verdi pr. 31.12.2022 625 138 321 165 1

0 -56 -77 -44 -176

Akkumulert avskrivning og

nedskrivning 01.01.2022

-214 -63 -95 -56 0

0 -2 -29 -24 -55 Akk. Avskr knyttet til fusjon -55 -24 -29 -2 0

0 -25 -12 -10 -47 Årets avskrivning -51 -13 -14 -24 0

0 0 3 18 21

Avskrivning knyttet til

utgåtte eiendeler 21 18 3 0 0

0 -83 -115 -60 -258

Akkumulert avskrivning og

nedskrivning 31.12.2022 -299 -82 -135 -82 0

1 80 149 52 282

Balanseført verdi

per 31.12.2022 326 56 187 83 1

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 30 – Goodwill

Morbank Konsern

2022 2023 (beløp i mnok) 2023 2022

Goodwill

0 360 Korrigert anskaffelseskost pr 01.01 480 46

360 0 Tilgang 0 427

360 360 Anskaffelseskost pr 31.12 480 473

0 3 Akkumulerte nedskrivninger 01.01 15 12

3 0 Årets nedskrivninger 0 3

3 3 Akkumulerte nedskrivninger 31.12 15 15

357 357 Balanseført goodwill pr. 31.12 465 458

Morbank Balanseført verdi består av: Konsern

2022 2023 (beløp i mnok) 2023 2022

351 351 Fusjon mellom SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum 342 342

6 6

Oppkjøp Varig Forsikring Midt-Buskerud AS

(tilført ved fusjon med SpareBank 1 Modum) 6 6

Oppkjøp Eiendomsmegler virksomhet 56 56

Oppkjøp Regnskapsbyrå virksomhet 61 54

357 357 Balanseført verdi 31.12. 465 458

2022 2023 Årets nedskrivninger 2023 2022

3 0 Sum årets nedskrivninger 0 3

Goodwill oppstår som differanse mellom virkelig verdi

av vederlaget ved kjøp av en virksomhet og virkelig

verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser,

jfr. omtale under konsolideringsprinsipper. Goodwill

avskrives ikke, men den er gjenstand for en årlig

nedskrivningstest med sikte på å avdekke et eventuelt

verdifall, i samsvar med IAS 36. Ved vurdering av

verdifall foregår vurderingen på det laveste nivå det

er mulig å identifisere kontantstrømmer postens

elementer verdivurderes årlig og nedskrives dersom

det etter en konkret vurdering er grunnlag for det.

Det er foretatt en nedskrivningsvurdering av goodwill

oppstått ved fusjon med SpareBank 1 Modum i de

kontantstrømgenerende enhetene personmarked

og bedriftsmarked pr 31.12.2023 etter kravene i IAS

36. Beregninger viser at verdien av neddiskonterte

fremtidige kontantstrømmer overstiger balanseført

goodwill med god margin.

Forutsetninger i modellen for nedskrivningsvurdering:

egenkapitalavkastning (før skatt) 10 prosent og

langsiktig vekstfaktor settes til 2 prosent for alle

kontantgenererende enheter. For en detaljert

beskrivelse av metoder og forutsetninger brukt ved

beregning av gjenvinnbart beløp for goodwill, se note

2 Regnskapsprinsipper. Øvrig goodwill i konsernet

beregnes ut fra snitt inntjening i markedsområdet og

neddiskonteres med risikofri rente + risikopremie (12 %).

Nedskrivning i 2022 gjelder Varig Forsikring Midt-

Buskerud AS.

100

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 31 – IFRS 16 Leieavtaler

IFRS 16 standarden påvirker primært leietakers

regnskapsføring og medfører at vesentlige leieavtaler

for konsernet balanseføres. Standarden fjerner tidligere

skille mellom operasjonell og finansiell leie og krever

innregning av en bruksrettseiendel (rett til å bruke den

leide eiendelen) og en finansiell forpliktelse til å betale

leie for vesentlige leiekontrakter.

IFRS 16 inneholder valgmulighet til å unnlate å innregne

bruksretten og tilhørende leieforpliktelse for en

leieavtale dersom leieavtalen er kortsiktig (under 12

måneder) eller leie av eiendelen har lav verdi. Konsernet

har benyttet seg av dette fritaket.

Konsernet har kun faste leieforpliktelser. Nåverdien

av leieforpliktelsen beregnes ved å neddiskontere

resterende leiebetalinger med bankens marginale

lånerente (fundingrente). Opsjoner til å forlenge

leieperioden tas med dersom de med rimelig sikkerhet

forventes å bli benyttet. Nåverdien for opsjonen

innregnes da i leieforpliktelsen og bruksretten.

Resultatregnskapet er også påvirket da driftskostnader

er erstattet med renter på leieforpliktelsen og

avskrivninger på bruksretten. Den totale kostnaden

blir høyere de første årene av en leiekontrakt

(renteelementet da er større) og lavere i senere

år. Rentekostnader beregnes ved å bruke

neddiskonteringsrenten på leieforpliktelsen.

Utleiers regnskapsføring forblir i hovedsak uendret fra

IAS 17. Utleier fortsetter å regnskapsføre leieavtaler

enten som operasjonelle eller finansielle leieavtaler

avhengig av om leieavtalene i all hovedsak overføres

risiko og avkastning knyttet til eierskap av den

underliggende eiendelen til leietaker.

Morbank Balanse Konsern

31.12.2022 31.12.2023 (beløp i mnok) 31.12.2023 31.12.2022

81 58 Leieforpliktelser 67 83

80 57 Bruksrett 66 83

Resultatregnskap

2022 2023 (beløp i mnok) 2023 2022

25 26 Avskrivninger 27 26

-27 -27 Leiebetalinger -28 -28

2 1 Renter 1 1

0 0 Sum 0 0

Note 32 – Andre eiendeler

Morbank Konsern

31.12.2022 31.12.2023 (beløp i mnok) Note 31.12.2023 31.12.2022

7 12 Kundefordringer 126 114

10 9 Opptjente ikke mottatte inntekter 10 18

33 40 Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 40 33

42 26 Avsetnings- og interne konti 26 42

191 180 Finansielle derivater 16 180 191

283 267 Sum andre eiendeler 382 399

101

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 33 – Innskudd fra kunder

Morbank Konsern

31.12.2022 31.12.2023 innskudd fra kunder 31.12.2023 31.12.2022

Andel Beløp Andel Beløp (beløp i mnok) Beløp Andel Beløp Andel

81,8 % 45 232 80,2 % 44 329 Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid 44 270 80,2 % 55 216 100,0 %

18,2 % 10 051 19,8 % 10 914 Innskudd fra kunder med avtalt løpetid 10 914 19,8 % - 0,0 %

100,0 % 55 284 100,0 % 55 243 Sum innskudd fra kunder 55 184 100,0 % 55 216 100,0 %

31.12.2022 31.12.2023 31.12.2023 31.12.2022

Andel Beløp Andel Beløp Innskudd fordelt på geografiske områder Beløp Andel Beløp Andel

62,0 % 34 295 61,7 % 34 111 Vestfold og Telemark 34 052 61,7 % 34 253 62,0 %

29,6 % 16 371 30,6 % 16 915 Viken 16 915 30,7 % 16 351 29,6 %

7,5 % 4 126 6,8 % 3 735 Norge forøvrig 3 735 6,8 % 4 121 7,5 %

0,9 % 493 0,9 % 483 Utlandet 483 0,9 % 492 0,9 %

100,0 % 55 284 100,0 % 55 243 Sum innskudd fordelt på geografiske områder 55 184 100,0 % 55 216 100,0 %

Morbank Innskudd fordelt på sektor og næring Konsern

31.12.2022 31.12.2023 (beløp i mnok) 31.12.2023 31.12.2022

36 228 37 113 Lønnstakere o.l. 37 113 36 228

5 896 5 858 Eiendomsdrift / forretnings messig tjenesteyting o.l. 5 799 5 829

310 260 Eiendomsdrift borettslag 260 310

1 754 1 605 Varehandel/hotell og restaurant 1 605 1 754

802 585 Jordbruk/skogbruk 585 802

1 744 1 628 Bygg og anlegg 1 628 1 744

4 184 4 656 Transport og tjenesteytende næringer 4 656 4 184

984 889 Produksjon (industri) 889 984

2 500 2 346 Offentlig forvaltning 2 346 2 500

882 304 Øvrige 304 882

55 284 55 243 Sum innskudd fordelt på sektor og næring 55 184 55 216

102

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 34 – Gjeld ved utstedelse av verdipapirer

SpareBank 1 Sørøst-Norge emitterer og innløser verdipapirgjeld som et ledd i likviditetsstyringen. Refinansierings-

behovet har også delvis blitt finansiert ved overføring av utlånsportefølje til SpareBank 1 Boligkreditt AS og

SpareBank 1 Næringskreditt AS.

Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene.

Alle obligasjonslån er tatt opp i norske kroner (NOK).

Konsern 31.12.2023 31.12.2022

(beløp i mnok)

Pålydende

verdi

Bokført

verdi

Pålydende

verdi

Bokført

verdi

Obligasjonsgjeld 15 065 15 065 16 178 16 178

Obligasjonsgjeld, SNP 4 750 4 750 3 500 3 500

Verdijusteringer og påløpte renter 0 -49 0 -108

Sum rentebærende verdipapirer 19 815 19 766 19 678 19 570

Gjennomsnittlig rente finansielle innlån 4,86 % 2,47 %

Finansielle innlån fordelt på forfallstidspunkt

(beløp i mnok) 31.12.2023 31.12.2022

2023 1 068

2024 1 593 3 700

2025 4 372 4 590

2026 4 400 4 150

2027 4 250 4 250

2028 3 000 1 520

2029 og senere 2 200 400

Sum finansielle innlån, pålydende verdi 19 815 19 678

Konsern

(beløp i mnok) 31.12.2023 Emittert

Forfalt/

innløst Endring 31.12.2022

Obligasjonsgjeld 15 065 2 280 -3 393 16 178

Obligasjonsgjeld, SNP 4 750 1 250 3 500

Verdijusteringer og påløpte renter -49 59 -108

Sum rentebærende verdipapirer 19 766 3 530 -3 393 59 19 570

Endring finansielle innlån

103

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 35 – Annen gjeld og forpliktelser

1 ) Fusjon 01.04.2022 portefølje SpareBank 1 Modum

Konsern

(beløp i mnok) 31.12.2022 Fusjon

Emittert

Forfalt/

innløst Endring 31.12.2021

Lån fra kredittinsitusjoner, nominell verdi 0 -150 150

Obligasjonsgjeld 16 178 598 3 620 -3 333 15 293

Obligasjonsgjeld, SNP 3 500 1 950 1 550

Verdijusteringer og påløpte renter -108 -179 70

Sum rentebærende verdipapirer 19 570 598 5 570 -3 483 -179 17 063

Morbank Konsern

31.12.2022 31.12.2023 (beløp i mnok) Note 31.12.2023 31.12.2022

Annen gjeld og forpliktelser

103 108 Pensjonsforpliktelser 23 109 104

20 19 Avsetning tap på garantier 8 19 20

42 54 Leverandørgjeld 66 55

81 58 IFRS 16 Forpliktelser knyttet til leieavtaler 31 67 81

181 149 Annen gjeld 170 218

68 44 Andre påløpte kostnader 51 76

36 38 Feriepenger 57 55

19 22 Arbeidsgiveravgift og finansskatt 28 25

267 234 Finansielle derivater 16 234 267

816 726 Sum annen gjeld og forpliktelser 802 900

Forpliktelser utenfor balansen

4 520 4 868 Ubenyttede kreditter 13 4 868 4 518

911 875 Garantier 36 875 911

5 431 5 743 Sum forpliktelser utenfor balansen 5 743 5 429

Pantstillelser

387 6 507 Verdipapirer pantsatt i Norges Bank 6 507 387

387 6 507 Sum pantstillelser 6 507 387

104

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene.

Note 36 – Garantier

Konsern

(beløp i mnok) 31.12.2023 31.12.2022

Garantiansvar fordelt på garantiformer

Lånegarantier 356 377

Betalingsgarantier 145 141

Kontraktsgarantier 303 311

Annet garantiansvar 71 83

Sum garantiansvar 875 911

Garantiansvar fordelt på sektor og næring

Lønnstakere o.l. 41 55

Jordbruk/skogbruk 8 10

Produksjon (industri) 85 87

Bygg og anlegg 195 172

Varehandel/hotell og restaurant 111 218

Eiendomsdrift/forretningsmessig tjenesteyting o.l. 274 246

Transport og tjenesteytende næringer 145 106

Offentlig forvaltning 17 16

Øvrige 0 0

Sum garantiansvar fordelt på sektor og næring 875 911

Garantiansvar fordelt på geografiske områder

Vestfold og Telemark 589 555

Viken 241 321

Norge forøvrig 45 25

Utlandet 1 11

Sum garantiansvar fordel på geografiske områder 875 911

105

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 37 – Ansvarlig lånekapital

Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene. Alle ansvarlige

obligasjonslån er tatt opp i norske kroner (NOK).

1 ) Fusjon 01.04.2022 portefølje SpareBank 1 Modum

Tidsbegrenset ansvarlig obligasjonslån- betingelser

Konsern

(beløp i mnok) Start år

Første

forfalls-

tidspunkt

(call dato) 31.12.2023 31.12.2022

3M Nibor + 1,40 % p.a 2018 2023 150

3M Nibor + 1,44 % p.a 2018 2023 50

3M Nibor + 2,15 % p.a 2021 2026 45 45

3M Nibor + 0,95 % p.a 2021 2026 150 150

3M Nibor + 1,35 % p.a 2022 2027 350 350

3M Nibor + 2,35 % p.a 2023 2028 200 0

Påløpte renter 6 4

Sum ansvarlig lånekapital 751 749

Gjennomsnittlig rente ansvarlig lånekapital 5,81 % 3,19 %

Endring ansvarlig lånekapital

Konsern

(beløp i mnok) 31.12.2023 Emittert

Forfalt/

innløst 31.12.2022

Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, nominell verdi 745 200 -200 745

Påløpte renter 6 0 2 4

Sum ansvarlig lånekapital 751 200 -198 749

Konsern

(beløp i mnok) 31.12.2022 Fusjon 1

)

Emittert

Forfalt/

innløst 31.12.2021

Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, nominell verdi 745 90 350 -345 650

Påløpte renter 4 3 1

Sum ansvarlig lånekapital 749 90 350 -342 651

106

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 37 – Ansvarlig lånekapital Note 38 – Nærstående parter

Lån til datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter (DS, TS og FKV) er gitt til ordinære

kundevilkår. Lån til andre nærstående parter følger også bankens øvrige kundevilkår.

Alle tall er morbank.

Morbank DS, TS & FKV

Lån

(beløp i mnok) 2023 2022

Utestående lån per 01.01. 28 29

Tilgang ved fusjon 01.04. 0 2

Netto lån i perioden -8 -3

Utestående lån per 31.12. 20 28

Renteinntekter 2 2

Resultatført tap ved utlån 0 0

Innskudd

(beløp i mnok) 2023 2022

Innskudd per 01.01. 78 91

Tilgang ved fusjon 01.04. 0 15

Netto innskudd i perioden 19 -28

Innskudd per 31.12. 98 78

Rentekostnader 0 0

107

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 39 – Resultat per egenkapitalbevis og beregning av egenkapitalbevisbrøk

Resultat per egenkapitalbevis er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets

egenkapitalbeviseiere (fratrukket eventuelle egne egenkapitalbevis) med et veid gjennomsnitt av antall

egenkapitalbevis gjennom året.

Resultat per egenkapitalbevis

Beregning av egenkapitalbevisbrøk

Morbank

(beløp i mnok) 31.12.2023 31.12.2022

Korrigert årsresultat

Årsresultat i henhold til årsregnskapet 1 443 1 040

- korrigert for renter på fondsobligasjon ført direkte mot EK -26 -19

- korrigert for inntekts-/kostnadsføring via resultat - overført til/fra FUG -21 -74

Korrigert årsresultat 1 396 947

Egenkapitaleiernes andel (60,7 %) av korrigert resultat 847 575

Årsresultat som er tilordnet selskapets egenkapitalbeviseiere 847 575

Antall utstedte egenkapitalbevis (vektet gjennomsnitt 01.01. til 31.12.) 140 098 561 134 642 474

Resultat per egenkapitalbevis 6,05 4,27

Pålydende verdi (NOK) 15,00 15,00

Morbank

Egenkapitalbevisbrøk

(beløp i mnok) 31.12.2023 31.12.2022

Eierandelskapital 2 101 2 101

Overkursfond 3 779 3 569

Utjevningsfond 295 1 049

Avsatt ikke vedtatt utbytte 544 574

Sum egenkapitalbevis eiernes kapital 6 719 7 293

Sparebankens fond 3 992 4 344

Avsatt ikke vedtatt utbytte/gaver til samfunnskapitalen 352 372

Gavefond 7 7

Sum samfunnseid kapital 4 350 4 723

Egenkapital eksklusiv utbytte, gaver, hybridkapital og annen egenkapital 11 069 12 016

Eierandelsbrøk 60,7 % 60,7 %

Samfunnskapital brøk 39,3 % 39,3 %

108

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Utbyttepolitikk

SpareBank 1 Sørøst-Norge har som målsetting å

oppnå økonomiske resultater som gir eierne av

egenkapitalbevis en god, stabil og konkurransedyktig

avkastning i form av utbytte og kursstigning på

egenkapitalbevisene.

Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom eierandels- og

samfunnskapitalen i samsvar med deres andel av

bankens egenkapital.

SpareBank 1 Sørøst-Norge legger til grunn at minimum

50 prosent av eierkapitalens andel av årsoverskuddet

utbetales som kontantutbytte.

For å opprettholde en stabil eierbrøk over tid skal

som hovedregel utbyttemidler tilsvarende minimum 50

prosent av samfunnskapitalens andel av overskuddet

tilføres stiftelsene.

Ved fastsettelse av utbyttenivå skal konsernets soliditet

hensyntas - herunder forventet resultatutvikling i en

normalisert markedssituasjon, fremtidig kapitalbehov,

eksterne rammevilkår, konsernets mål og strategiske

planer.

31.12.2023 31.12.2022

Foreslått utbytte (mnok) 544 574

Foreslått utbytte per egenkapitalbevis (nok) 3,88 4, 10

Foreslått utbytte/gaver til samfunnskapitalen (mnok) 352 372

Foreslått utbytte og gaver

109

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 40 – Egenkapitalbeviseiere og spredning av egenkapitalbevis

Bankens eierandelskapital (kapital innbetalt i

egenkapitalbevis) utgjør 2 101 478 415 kroner fordelt på

140 098 561 egenkapitalbevis, hver pålydende 15,00.

SpareBank 1 Sørøst-Norge eier 127 430 egenkapitalbevis

per utgangen av året.

Eierbrøk er 60,7 prosent.

Egenkapitalbeviseierne har 9 av 24 medlemmer

(stemmer) i representantskapet.

Det var 5 776 (5 961) egenkapitalbeviseiere ved utgangen av 2023 (2022).

De 20 største eierne var:

Antall

% av totalt antall

EK-bevis

SPAREBANK 1 STIFTELSEN BV 24 141 356 17,2 %

SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK 18 910 174 13,5 %

SPAREBANKSTIFTELSEN SPAREBANK 1 MODUM 18 444 646 13,2 %

SPAREBANKSTIFTELSEN NØTTERØY-TØNSBERG 10 925 503 7,8 %

SPAREBANKSTIFTELSEN NOME 10 273 723 7,3 %

SPESIALFONDET BOREA UTBYTTE 3 870 435 2,8 %

VPF EIKA EGENKAPITALBEVIS 3 595 308 2,6 %

PARETO INVEST NORGE AS 2 871 322 2,0 %

BRANNKASSESTIFTELSEN MIDT-BUSKERUD 2 659 369 1,9 %

KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE GJENSIDIGE 1 608 606 1,1 %

WENAASGRUPPEN AS 1 087 931 0,8 %

CATILINA INVEST AS 954 559 0,7 %

MELESIO INVEST AS 952 259 0,7 %

LANDKREDITT UTBYTTE 903 455 0,6 %

SANDEN EQUITY AS 707 494 0,5 %

FORETAKSKONSULENTER AS 621 230 0,4 %

SKOGEN INVESTERING AS 605 000 0,4 %

HAUSTA INVESTOR AS 440 000 0,3 %

TROVÅG AS 418 792 0,3 %

JAG HOLDING AS 417 367 0,3 %

Sum 20 største egenkapitalbeviseiere 104 408 529 74,5 %

SpareBank 1 Sørøst-Norge (egne bevis) 127 430 0,1 %

Øvrige eiere 35 562 602 25,4 %

Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 15) 140 098 561 100,0 %

Egenkapitalbeviseiere

110

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Konsernledelsen

Styret

Egenkapitalbevis eiet av ledende ansatte, styre- og representantskapsmedlemmer

Navn Tittel

Antall EK-bevis

per 31.12.2023

Per Halvorsen Konsernsjef 18 578

Geir Å. Hansen Visekonsernsjef 11 355

Roar Snippen Konserndirektør økonomi og finans (IR) 24 054

Marianne S. Evensen Konserndirektør compliance, personvern og juridisk 9 465

Marianne Thorsdal Konserndirektør HR og organisasjonsutvikling 10 718

Johan Hjerkinn Konserndirektør strategi og forretningsutvikling 4 372

Tonje Stormoen Konserndirektør forretningsstøtte 11 511

Kristian Kloster Konserndirektør risikostyring 3 910

Egil Meland Konserndirektør datterselskaper 1 305

Lars A. Hovland Konserndirektør bedriftsmarked 1 012

Lasse Olsen Konserndirektør personmarked 19 254

Navn Tittel

Antall EK-bevis

per 31.12.2023

Finn Haugan Styrets leder 50 000

John-Arne Haugerud Styrets nestleder 13 420

Maria Tho Styremedlem 0

Lene Svenne Styremedlem 850

Heine Wang (Wang Invest AS) Styremedlem 27 000

Jan Erling Nilsen Styremedlem 2 986

Lene Marie Aas Thorstensen Styremedlem 0

Frede Christensen Styremedlem - ansatt representant 13 622

Hanne Myhre Gravdal Styremedlem - ansatt representant 8 762

111

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Representantskapet

Navn Tittel

Antall EK-bevis

per 31.12.2023

Lars Ole Bjørnsrud Leder 0

Øystein Beyer Nestleder 6 570

Ingebjørg Tollnes Innskytervalgt 4 083

Helge Standeren Innskytervalgt 0

Tom Mello Innskytervalgt 0

Kristin Storhaug Innskytervalgt 0

Ellen Mette Oredalen Innskytervalgt 0

Knut Åge Andersen Innskytervalgt 313

Pål Stenbro Innskytervalgt 0

Gisle Dahn Egenkapitalbeviseier valgt 3 200

Bjørn Engaas Egenkapitalbeviseier valgt 14 797

Reidun Sundal Egenkapitalbeviseier valgt 15 094

Iver A. Juel Egenkapitalbeviseier valgt 339 187

Thor Strand Egenkapitalbeviseier valgt 0

Hallgeir Skogen Egenkapitalbeviseier valgt 107 061

Gro Aakre Egenkapitalbeviseier valgt 8 482

Morten Wexels Egenkapitalbeviseier valgt 2 986

Egil Stokken Egenkapitalbeviseier valgt 340

Gjermund Rønning Egenkapitalbeviseier valgt 0

Yngve Leren (Leren AS) Egenkapitalbeviseier valgt 5 000

Halvor Aarnes Ansattevalgt 41 525

Anne Rundtom Jørgensen Ansattevalgt 15 677

Tina Kvilhaug Ansattevalgt 168

Stein Erik Amlie Ansattevalgt 7 465

Arnt Olav Svensli Ansattevalgt 3 712

Bente Mehlum Svendsen Ansattevalgt 4 761

Ingeborg Skaalen Berg Ansattevalgt 1 012

112

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 41 – Proformaoppstilling resultat, balanse og nøkkeltall

Sammendratte resultater (proforma)

Proformaresultater, balanse og nøkkeltall for 2022 er

resultater, balanse og nøkkeltall for begge bankene

(SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum)

samlet som om sammenslåingen skulle ha skjedd med

regnskapsmessig virkning fra 1. januar.

Det er ingen vesentlige elimineringer mellom bankene i

denne perioden slik at resultatene for perioden kun er

slått sammen.

1) Alternative resultatmål er definert i eget vedlegg til årsrapporten

Konsern

(beløp i mnok) 2023 2022

Renteinntekter 4 386 2 650

Rentekostnader 2 347 1 031

Netto renteinntekter 2 039 1 620

Provisjonsinntekter 584 639

Provisjonskostnader 60 40

Andre driftsinntekter 325 316

Netto provisjons- og andre inntekter 848 915

Utbytte 38 79

Netto resultat fra eierinteresser 44 96

Netto resultat fra andre finansielle investeringer 18 2

Netto resultat fra finansielle eiendeler 100 177

Sum netto inntekter 2 987 2 711

Personalkostnader 767 747

Andre driftskostnader 567 583

Sum driftskostnader 1 334 1 330

Resultat før tap og skatt 1 654 1 381

Tap på utlån og garantier -57 40

Resultat før skatt 1 711 1 341

Skattekostnad 400 275

Resultat før øvrige resultatposter 1 310 1 067

113

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Note 42 – Hendelser etter balansedagen

Sammendratte balanse og nøkkeltall (proforma)

Det har ikke inntrådt hendelser etter balansedagen som er av vesentlig betydning for det avlagte årsregnskapet.

1) Alternative resultatmål er definert i eget vedlegg til årsrapporten

Konsern

31.12.2023 31.12.2022

Lønnsomhet (%)

Egenkapitalavkastning 10,2 % 8,8 %

Rentenetto 2,27 % 1,84 %

Kostnadsprosent 44,6 % 49,1 %

Balansetall (mnok)

Brutto utlån til kunder inkl. overføring til kredittforetak 105 204 105 141

Brutto utlån til kunder på balanse 72 862 72 852

Utlån overført til kredittforetak 32 342 32 289

Utlånsvekst siste 12 mnd 0,1 % 2,5 %

Innskudd fra kunder 55 184 55 216

Innskuddsdekning på balanse 75,7 % 75,8 %

Innskuddsdekning inkl. kredittforetak 52,5 % 52,5 %

Innskuddsvekst siste 12 mnd -0,1 % 1,2 %

Forvaltningskapital 90 003 89 547

Forvaltningskapital inkl. kredittforetak 122 345 121 837

Egenkapital ekskl. hybridkapital 12 700 12 424

Bemanning

Antall årsverk 644,0 651,8

herav morbank 436,1 431,6

114

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Erklæring fra styret og konsernsjef

Vi bekrefter at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2023, etter vår beste overbevisning, er utarbei-

det i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og at opplysningene i regnskapet gir

et rettvisende bilde av morbankens og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet, og at

opplysninger i årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til morbanken og

konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer foretaket står ovenfor.

Sandefjord, 20. mars 2024

I styret for SpareBank 1 Sørøst-Norge

Finn Haugan

Styrets leder

Heine Wang

Maria Tho

John-Arne Haugerud

Nestleder

Jan Erling Nilsen

Hanne Myhre Gravdahl

Ansattes representant

Lene Svenne

Frede Christensen

Ansattes representant

Lene Marie Aas Thorstensen

116

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Alternative resultatmål (APM)

SpareBank 1 Sørøst-Norge presenterer alternative resultatmål (APM'er) som gir nyttig informasjon for å supplere

regnskapet. Målene er ikke definert i IFRS (International Financial Reporting Standards) og er nødvendigvis ikke

direkte sammenlignbare med andre selskapers resultatmål. APM'er er inkludert i rapporter for å gi innsikt og for-

ståelse for konsernets resultatoppnåelse, og representerer viktige måltall for hvordan ledelsen styrer selskapene

og aktivitetene i konsernet. APM’er er ikke ment å erstatte eller overskygge regnskapstallene. Nøkkeltall som er

regulert i IFRS eller annen lovgivning er ikke regnet som alternative resultatmål. Det samme gjelder for ikke-finansiell

informasjon.

SpareBank 1 Sørøst-Norge sine alternative resultatmål er presentert i oversikten over hoved-/ nøkkeltall samt i sty-

rets beretning.

Alle APM'ene er presentert på egen side sammen med årsrapporten og viser sammenlignbare tall.

https://www.sparebank1.no/nb/sorost/om-oss/investor/finansiell-info/kvartals-og-aarsrapporter.html

117

Revisjonsberetning

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

118

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

KPMG AS

Sørkedalsveien 6

Postboks 7000 Majorstuen

0306 Oslo

Telephone

+47 45 40 40 63

Fax

Internet

www.kpmg.no

Enterprise

935 174 627 MVA

Til generalforsamlingen i SpareBank 1 Sørøst-Norge AS

Uavhengig revisors beretning

Uttalelse om årsregnskapet

Konklusjon

Vi har revidert årsregnskapet for SpareBank 1 Sørøst-Norge AS, som består av:

• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, utvidet

resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for

regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et

sammendrag av viktige regnskapsprinsipper, og

• konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, utvidet

resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for

regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et

sammendrag av viktige regnskapsprinsipper.

Etter vår mening

• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,

• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember

2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i

samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU, og

• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember

2023 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i

samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.

Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.

Grunnlag for konklusjonen

Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre

oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og

plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med

kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional

Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics

Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i

samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og

hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU)

No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.

Vi har vært revisor for SpareBank 1 Sørøst-Norge AS sammenhengende i 15 år fra valget på

generalforsamlingen den 20. mars 2009 for regnskapsåret 2009 med gjenvalg på

forstanderskapsmøtet den 20. mars 2014.

119

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Sørøst-Norge

Sentrale forhold ved revisjonen

Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av

årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss

vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.

1. Forventet kredittap på utlån og garantier

Det vises til note 2 Regnskapsprinsipper, note 3 Kritiske regnskapsestimater og skjønnsmessige

vurderinger, note 8 Utlån til og fordringer på kunder, note 11 Tap på utlån, garantier m.v, samt styrets

årsberetning i avsnittet tap og tapsavsetninger.

Beskrivelse av forholdet

Vår revisjonsmessige tilnærming

Forventet kredittap på utlån og garantier som

ikke er kredittforringet til bedriftsmarkedet og

personmarkedet utgjør MNOK 124 for

morselskapet og konsernet per 31.12.2023.

Forventet kredittap på utlån og garantier til

bedriftsmarkedet som er kredittforringet utgjør

MNOK 91 for morselskapet og konsernet per

31.12.2023.

For utlån og garantier krever IFRS 9 at

konsernet beregner forventet kredittap for de

neste 12 måneder for lån som ikke har vesentlig

økning i kredittrisiko (trinn 1), og forventet

kredittap over hele lånets løpetid for lån som har

vesentlig økning i kredittrisiko (trinn 2).

Konsernet anvender modeller for beregning av

forventet kredittap i trinn 1 og 2. Modellverket er

komplekst og omfatter store mengder data.

Samtidig innebærer beregningen at ledelsen

utøver skjønn, spesielt knyttet til følgende

parametere;

• sannsynlighet for mislighold (PD),

• tap ved mislighold (LGD),

• eksponering ved mislighold (EAD),

• definisjon av vesentlig økning i

kredittrisiko,

• vekting av ulike framtidsrettede

makroøkonomiske scenarioer

For utlån og garantier hvor det er vesentlig

økning i kredittrisiko og hvor det foreligger

indikasjoner på at engasjementet er

kredittforringet (trinn 3), foretar konsernet en

individuell vurdering av forventet kredittap over

hele engasjementets løpetid. Fastsettelse av

forventet kredittap innebærer stor grad av

skjønn fra ledelsens side. Sentrale momenter i

ledelsens vurderinger er:

Vi har dannet oss en forståelse av konsernets

definisjoner, metoder og kontrollaktiviteter for

innregning og måling av forventet kredittap.

Vi har innhentet attestasjonsuttalelser med

betryggende sikkerhet (ISAE 3000) fra

uavhengig revisor som har vurdert:

• at beregningen av PD, LGD og EAD

som inngår i ECL-modellen er korrekt

• at datagrunnlaget som benyttes i ECL-

modellen er korrekt, og

• at ECL-modellen beregner tap i

overenstemmelse med kravene i IFRS 9

Vi har vurdert uavhengig revisors kompetanse

og objektivitet. Vi har videre, med bistand fra vår

spesialist, evaluert resultatene i disse

rapportene for å vurdere mulige avvik og

konsekvenser for vår revisjon. Vi har videre

utført egne handlinger for å påse at det ikke

foreligger avvik i datagrunnlaget som kan

medføre vesentlige feil i modellberegnet ECL.

For å utfordre ledelsens estimater og

forventninger som er lagt til grunn i

beregningene av forventet kredittap for trinn 1

og 2 har vi:

• evaluert bankens benyttede definisjon

av vesentlig økning i kredittrisiko og

bankens vekting av ulike scenarioer,

• vurdert modellberegnede forventede

kredittap mot sammenlignbare banker

og vår kjennskap til bransjen.

For et utvalg tapsutsatte og kredittforringede

engasjementer har vi utfordret ledelsens

estimater ved å vurdere størrelse på

kontantstrømmer samt teste sikkerhetsverdier

mot interne og eksterne verdsettelser.

120

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Sørøst-Norge

• identifisering av kredittforringede

engasjementer,

• forutsetninger for fastsettelsen av

forventede kontantstrømmer inkludert

verdsettelse av sikkerheter.

På bakgrunn av størrelsen på brutto utlån,

iboende kredittrisiko, kompleksiteten av

modellberegningene og graden av ledelsens

skjønn ved utarbeidelse av estimatene, anser vi

forventet kredittap som et sentralt forhold ved

revisjonen.

For å utfordre banken på hvorvidt det skulle vært

andre engasjementer under individuell

tapsvurdering, har vi dannet vårt eget syn på om

det foreligger indikasjoner på engasjementer i

bedriftsmarkedsporteføljen som er

kredittforringet ved bruk av eksterne

kredittopplysninger og annen offentlig

tilgjengelig informasjon.

Vi har vurdert om noteopplysninger knyttet til

IFRS 9 og ECL er tilstrekkelig etter kravene i

IFRS 7.

2. IT-systemer og applikasjonskontroller

Beskrivelse av forholdet

Vår revisjonsmessige tilnærming

SpareBank 1 Sørøst-Norge er avhengig av at IT-

infrastrukturen i banken fungerer som tilsiktet.

Banken benytter et standard kjernesystem levert

og driftet av ekstern tjenesteleverandør. God

styring og kontroll med IT-systemene er av

vesentlig betydning for å sikre nøyaktig,

fullstendig og pålitelig finansiell rapportering.

Videre understøtter IT-systemene regulatorisk

etterlevelse av rapportering til myndigheter, noe

som er sentralt for konsesjonspliktige

virksomheter.

Systemet beregner blant annet rente på innlån

og utlån (såkalte applikasjonskontroller) og

bankens interne kontrollsystemer bygger på

systemgenererte rapporter.

På bakgrunn av IT-systemenes betydning for

bankens virksomhet har vi identifisert dette

området som et sentralt forhold ved vår revisjon.

I forbindelse med vår revisjon av IT-systemet i

konsernet har vi opparbeidet oss en forståelse

av kontrollmiljøet og testet at utvalgte generelle

IT kontroller fungerer som forutsatt og

understøtter viktige applikasjonskontroller. Vi har

i våre kontroller hatt hovedfokus på

tilgangsstyring.

Uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren har

vurdert og testet internkontroller knyttet til IT

systemene hos ekstern tjenesteleverandør. Vi

har innhentet attestasjonsuttalelse (ISAE 3402)

fra uavhengig revisor for å vurdere om

tjenesteleverandøren har tilfredsstillende

internkontroll på områder av vesentlig betydning

for SpareBank 1 Sørøst-Norge. Vi har vurdert

revisorens kompetanse og objektivitet, og vi

gjennomgikk rapportene for å vurdere mulige

avvik og konsekvenser for vår revisjon.

Vi har bedt uavhengig revisor hos

tjenesteleverandøren om å teste et utvalg

standard rapporter og nøkkelfunksjonaliteter i

kjernesystemet for å vurdere:

• om utvalgte standardrapporter fra

systemet inneholder all relevant data, og

• om nøkkelfunksjonalitetene, herunder

kontroller knyttet til renteberegninger,

annuiteter og gebyrer fungerer som

forutsatt.

I vårt arbeid med å forstå kontrollmiljøet, teste

kontroller og gjennomgå rapportene har vi

benyttet våre spesialister innen IT-revisjon.

121

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Sørøst-Norge

Øvrig informasjon

Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig

informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i

årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om

årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.

I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen

øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom

årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss

under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig

informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller

annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.

Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen

• er konsistent med årsregnskapet og

• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.

Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og

samfunnsansvar.

Ledelsens ansvar for årsregnskapet

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med

International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik

intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder

vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.

Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og

konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om

fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle

konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.

Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet

Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig

feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning

som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti

for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon.

Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse

som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de

økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.

Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell

skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:

• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes

misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere

slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag

for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir

avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan

innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring

av internkontroll.

122

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Sørøst-Norge

• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme

revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk

for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.

• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om

regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.

• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og,

basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til

hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til

fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi

i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet,

eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon.

Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for

revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet

og konsernet ikke kan fortsette driften.

• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert

tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende

transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.

• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle

informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en

mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre

konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.

Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet

og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi

avdekker gjennom revisjonen.

Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet,

og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne

påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.

Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst

betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold

ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift

hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet

ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med

rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.

Uttalelse om andre lovmessige krav

Uttalelse om etterlevelse av forskrift om elektronisk rapporteringsformat (ESEF)

Konklusjon

Som en del av revisjonen av årsregnskapet for SpareBank 1 Sørøst-Norge AS har vi utført et

attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten

med filnavn 5967007LIEEXZX4VQO21-2023-12-31-nb i det alt vesentlige er utarbeidet i

overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles

elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i

verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og

iXBRL-markering av konsernregnskapet.

Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i

overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

123

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Sørøst-Norge

Ledelsens ansvar

Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse ESEF-regelverket. Ansvaret

omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.

Revisors oppgaver og plikter

Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet

som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-

regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 –

«Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell

informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende

sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.

Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for

å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om

årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av

iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid

omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i

menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som

grunnlag for vår konklusjon.

Oslo, 20. mars 2024

KPMG AS

Anders Sjöström

Statsautorisert revisor

124

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Presentasjon av konsernledelsen

Per Halvorsen (1962) – Konsernsjef (CEO)

Geir Årstein Hansen (1959) – Visekonsernsjef

Roar Snippen (1963) – Konserndirektør økonomi og finans (CFO)

Geir Årstein Hansen er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen

(NHH), med tilleggsutdanning fra BI i strategisk endringsledelse og High Performance

Management.

Han har jobbet i banken siden 1985 i ulike lederstillinger innenfor mange områder. Før dette

har han jobbet med eiendomsmegling og undervisning.

Frem til 29.02.2024 var han visekonsernsjef og har bred erfaring fra styrearbeid i konsernet,

og er varamedlem i Samarbeidende Sparebanker AS, Samarbeidende Sparebanker Utvikling

DA og SpareBank 1 Samspar AS.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 11 355

Roar Snippen har 30 års erfaring fra finansnæringen med ulike stillinger.

Han er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo (UiO), og har

revisjonsutdannelse fra Universitetet i Sørøst-Norge, samt Solstrandprogrammet.

Han arbeidet i Storebrand i perioden 1998 til 2006 som direktør med ansvar for strategisk

risikostyring og investeringsstrategi.

Fra 2006 var han administrerende banksjef i Holla og Lunde Sparebank, og etter fusjonen i

2012 med Sparebanken Telemark var han banksjef Økonomi og finans (CFO).

Roar Snippen har flere års erfaring som styremedlem i Eika Forvaltning, og er i dag

styremedlem i Skagerak Capital III AS og NorgesInvestor Proto AS.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 24 054

Per Halvorsen har vært konsernsjef i SpareBank 1 Sørøst-Norge siden etableringen og

sammenslåingen mellom SpareBank 1 BV og SpareBank 1 Telemark.

Han er utdannet fra Handelshøyskolen BI/Norges Markedshøyskole.

Halvorsen har vært adm. direktør i Sparebanken Telemark siden 2006 og ledet banken

igjennom fem fusjoner og en børsnotering (2018). Han har mange års erfaring fra

lederstillinger i Vesta Liv / Skandia (i dag Nordea Liv) og Vital Forsikring ASA (i dag DNB

Liv).

Han har bred styreerfaring bl.a. som styreleder i SpareBank 1-alliansen, Samarbeidende

Sparebanker AS (Samspar), EiendomsMegler 1 Telemark AS og SpareBank 1 Forsikring AS,

samt styremedlem i BN Bank ASA, SpareBank 1 Markets AS og Eiendomsmegler 1

Næringsmegling.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 18 578

126

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Marianne Sommerro Evensen (1970)

– Konserndirektør compliance, personvern, juridisk og konsernadministrasjon

Marianne Thorsdal (1963) – Konserndirektør HR og organisasjonsutvikling

Marianne Sommerro Evensen har høyere revisoreksamen fra Norges Handelshøyskole i

Bergen (NHH).

Hun har jobbet i banken siden 2003, og hatt flere lederstillinger og fagansvar innenfor be-

driftsmarkedet, prosjektadministrasjonen, risiko, compliance og konsernadministrasjonen.

Tidligere har hun 10 års erfaring fra revisjon og konsulentvirksomhet.

Hun har styreerfaring som nåværende styresekretær i konsernstyret og tidligere som

styremedlem i finansforetak. Har p.t ingen styreverv.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 9 465

Marianne Thorsdal har pedagogisk utdanning og samfunnsfaglig mastergrad med

spesialisering innen ledelse og arbeidshelse fra Høgskolen i Vestfold. I tillegg enkeltfag

innen jus, økonomi og personalfag fra BI og Universitetet i Oslo.

Hun ble ansatt som banksjef HR og Organisasjon i Sparebanken Telemark i 2012 i

forbindelse med fusjonen med Holla og Lunde Sparebank. Hennes kjerneområder er

ledelse, kultur, kommunikasjon og kompetanse.

Marianne Thorsdal har lang erfaring fra statlig og privat sektor, bl.a. Helse Sør, Høgskolen

i Telemark og IKEA Norge. Hun har styreerfaring fra ulike selskap innen reiselivs- og

teknologibransjen. Har vært fast møtende representant fra administrasjonen i flere

selskap, bl.a. fra Høgskolen i Telemark og IKEA Norge. Har p.t. ingen styreverv.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 10 718

Kristian Kloster (1978) – Konserndirektør risikostyring

Kristian Kloster er utdannet matematiker fra Universitetet i Oslo med hovedfag i matema-

tisk finans.

Han har jobbet i banken siden 2010 med ulike lederstillinger innenfor risikostyring.

Tidligere har han erfaring fra Nord Pool Clearing og Nasdaq OMX Commodities som

Director Risk management.

Han har p.t. ingen styreverv.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 3 910

Johan Hjerkinn (1970) – Konserndirektør strategi og forretningsutvikling

Johan Hjerkinn er utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole (NHH) og har i

tillegg gjennomført NHH Executive programmet «Strategisk forretningsforståelse».

Han har 25 år med bankerfaring fra Postbanken BA (1996-99) og DNB (1999-17) hvorav 20 år

som leder med blant annet ansvar for forretningsutvikling, strategi og større endringspro-

sjekter. Ble ansatt i SpareBank 1 BV i mai 2017.

Tidligere styremedlem i Netaxept AS (2004-08).

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 4 372

127

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Tonje Stormoen (1965) – Konserndirektør forretningsstøtte

Egil Meland (1960) – Konserndirektør datterselskaper

Tonje Stormoen er utdannet Diplomøkonom fra BI, med spesialisering i markedsføring og

internasjonal ledelse. Hun har tilleggsutdanning i endringsledelse og prosjektledelse.

Hun har hatt flere tidligere lederstillinger, blant annet ulike direktørstillinger i Intrum Justitia

AS. Begynte i SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg i 2007 som avdelingsbanksjef og hadde

videre roller som leder for forretningsutvikling og markedsdirektør. Tiltrådde stillingen

direktør for forretningsstøtte i SpareBank 1 BV i 2017.

Hun har styreerfaring fra ulike selskaper innen eiendomsmegling, finans, media og inkasso.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 11 511

Egil Meland er utdannet diplomøkonom fra BI med tilleggsutdanning fra BI i strategisk

endringsledelse og High Performance Management.

Han har siden 2012 og frem til 1 april 2022 vært administrerende banksjef i SpareBank 1

Modum.

Før fusjonene mellom Sandsvær Sparebank og SpareBank 1 Vestfold i 2008 var han

administrerende banksjef i Sandsvær Sparebank. I perioden 2008-2012 var Meland

viseadministrerende i SpareBank 1 BV.

Han startet sin karriere i det som i dag er Sparebanken Øst. I Sparebanken Øst avsluttet

han i 2002 som direktør for personkundemarkedet. I tillegg til bred bankerfaring har han

også bred styreerfaring innenfor konsern, selskaper i SpareBank 1-alliansen og SpareBank

1 Gruppen AS.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 1 305

Lars Arnecke Hovland (1984) – Konserndirektør bedriftsmarked

Lars Arnecke Hovland har Bachelor i Finans ved Handelshøyskolen BI og Ritsumeikan Asia

Pacific University, samt Master i Forretningsledelse ved University of Technology, Sydney.

Han har vært en del av ledergruppen og banksjef for kunderettet virksomhet i SpareBank

1 Modum i perioden 2016 og frem til fusjonen med SpareBank 1 Sørøst-Norge i 2022. Siden

dette har han hatt rollen som Regionbanksjef bedriftsmarked i Buskerud og vært konstitu-

ert konserndirektør bedriftsmarked fra april 2023.

Han har i tillegg erfaring innenfor flere roller i bank siden 2007, blant annet som ansvarlig

for kanalsamspill i samarbeidende sparebankers fellestjenester (SpareBank 1 SamSpar AS).

Lars har styreerfaring som styremedlem i tidligere EiendomsMegler 1 Modum og

Drammen Works.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 1 012

Lasse Olsen (1975) – Konserndirektør personmarked

Lasse Olsen er økonomiutdannet fra BI med spesialisering i informasjonsteknologi og

ledelse.

Han har 20 års erfaring fra bank og finans, blant annet med formuesforvaltning, fagspesia-

list og ledelse.

Han har jobbet i banken siden 2008 og innehatt ulike lederstillinger i personmarkedsdivi-

sjonen. Tiltrådde stillingen som direktør Personmarked i SpareBank 1 BV i november 2015.

Lasse Olsen er i dag styremedlem i EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge AS og SpareBank 1

Finans Midt-Norge AS.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 19 254

128

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Lars Arnecke Hovland (1984) – Konserndirektør bedriftsmarked

Presentasjon av styret

Finn Haugan (1953) - Styreleder

Maria Tho (1981) – Styremedlem

Finn Haugan bor i Trondheim og er utdannet siviløkonom fra BI. I perioden 1991 til 2019 var

han konsernsjef i SpareBank 1 SMN .

Har tidligere hatt ledende stillinger i Forretningsbanken og Fokus Bank/Danske Bank, sist

som viseadministrerende direktør 1989–1991.

Haugan har hatt en rekke styreverv innenfor finansbransjen, bl.a. ivaretatt roller som styre-

leder Fremtind Forsikring AS, SpareBank 1 Gruppen AS, BN Bank ASA, Bankenes Sikrings-

fond, Finans Norge og Sparebankforeningen.

I dag er han styreleder i Sinkaberg-Hansen AS , Norbit ASA, Borg Forvaltning AS, SOLON

Eiendom AS, SOLON Eiendom Holding AS, Folkeinvest AS og Elekt AS, samt styrets nestle-

der i LL Holding, og styremedlem i Okea ASA samt Kolstad Håndball.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 50 000

Maria Tho er CFO i InflowControl AS og har mer enn 15 års erfaring fra senior økonomi- og

strategistillinger i multinasjonale og nasjonale virksomheter.

Blant annet har hun hatt ulike roller i Larvikbanken, både som ass. banksjef og økonomisjef,

i tillegg til å ha vært finansdirektør i Net Trans Services AS. Hun har også arbeidet som

statsautorisert revisor i EY.

Tho har mastergrad i regnskap og revisjon fra Handelshøyskolen BI 2008 og en bachelor-

grad i revisjon fra Høgskolen i Oslo i 2003.

Ingen egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge.

John-Arne Haugerud (1956) – Nestleder

John-Arne Haugerud bor i Vikersund.

Han har lang erfaring som leder og toppleder innen IT og finans, blant annet 15 år i kon-

sernledelsen i Evry ASA (nå TietoEvry) og 6 år som administrerende direktør i Verdipapir-

sentralen AS og medlem i konsernledelsen i OsloBørs VPS ASA.

De siste seks årene har kan vært administrerende direktør i Kraftia Energi AS, men har nå

gått over i rollen som styreleder. Haugerud har videre bred erfaring fra styrearbeid.

Haugerud har vært nestleder i styret i SpareBank 1 Modum siden 2011 og fram til fusjonen

med SpareBank 1 Sørøst-Norge.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 13 420

129

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Heine Wang (1963) – Styremedlem

Jan Erling Nilsen (1979) – Styremedlem

Heine Wang bor på Nøtterøy og er utdannet jurist. Han har innehatt ulike styreverv inklu-

dert tidligere president i NHO. Er i dag styreleder i blant annet Sandefjord Lufthavn Torp

AS, Cares AS, Arnadal Anlegg og sitter i styrene i Varro Vekstpartner og Kapitalpartner AS.

Han har vært konsernsjef i Nokas/Avarn, en virksomhet han har vært med å bygge opp,

som i dag har en omsetning på ca 8,3 mrd. kroner og 17 000 ansatte i seks land.

Wang har vært styremedlem og nestleder i SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg fra 2015 og

frem til fusjonen med SpareBank 1 BV, der han også ble nestleder i styret.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 27 000

Jan Erling Nilsen bor i Porsgrunn. Han har master i regnskap og revisjon fra BI og master i

økonomi og administrasjon fra Norges Handelshøyskole (NHH).

Han har vært styremedlem i Sparebanken Telemark siden 2017.

Nilsen jobber med forretningsutvikling i egen virksomhet og var før dette COO/CFO i

Movement Group AS fra 2015 til 2021 og COO/CFO i Borgestad ASA fra 2013 til 2015.

Han har erfaring fra revisjon og rådgivning fra EY i perioden 2006 til 2013.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 2 986

Lene Svenne (1962) – Styremedlem

Lene Svenne har bred ledererfaring fra børsnotert selskap og Forsvaret, med særlig

erfaring fra eierstyring, compliance/regulatorisk etterlevelse, bærekraft, risikostyring,

internkontroll og revisjon. Hun har også styreerfaring fra forsikringsselskap, organisasjoner

og foreninger.

Svenne er Group Vice President Governance i Kongsberg Gruppen ASA og har også hatt

flere andre lederstillinger i samme selskap. Tidligere har hun vært avdelingsdirektør for

internrevisjon i Forsvaret, samt arbeidet som statsautorisert revisor i blant annet Deloitte.

Svenne er utdannet statsautorisert revisor fra NHH i Bergen, og har i tillegg en Master of

Management fra Handelshøyskolen BI i Oslo.

Antall egenkapitelbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 850

Lene Marie Aas Thorstensen (1977) – Styremedlem

Lene Marie Aas Thorstensen bor i Skien, og er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo.

Hun var vararepresentant for styret i Sparebanken Telemark frem til fusjonen med

SpareBank 1 BV i 2021 og vararepresentant for styret i SpareBank 1 Sørøst-Norge frem til

fusjonen med SpareBank 1 Modum i april 2022.

Thorstensen har lang erfaring innen offentlig forvaltning og privat advokatvirksomhet.

Hun jobber i dag som senioradvokat i Tenden Advokatfirma ANS, og innehar i tillegg flere

styreverv.

Ingen egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge.

130

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Frede Christensen (1961) – Styremedlem (ansatterepresentant)

Frede Christensen bor i Skien, og er Diplomøkonom fra BI i bankfag. I tillegg har han

eksamen fra Norges Fondsmeglers Forbunds autorisasjonsordning.

Han har over 41 års bred bankerfaring, og har vært leder for Verdipapirforetaket til Spare-

banken Telemark/SpareBank 1 Sørøst-Norge fra 2007-2022.

Christensen har også vært leder for Prosessteam Plassering i SpareBank 1-alliansen og i

Samarbeidende SpareBanker (SpareBank 1 SamSpar AS).

I dag jobber han som kapitalrådgiver samt er nestleder tillitsvalgt i banken.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 13 622

Hanne Myhre Gravdal (1964) – Styremedlem (ansatterepresentant)

Hanne Myhre Gravdal bor i Sylling, er utdannet diplomøkonom, og har i tillegg utdanning

i styrekompetanse fra BI.

Hun har jobbet innen bankbransjen hos flere aktører siden 1984, blant annet som

filialleder i Sparebanken Øst.

Gravdal har vært ansatt i SpareBank 1 BV siden 2004, og jobber som senior plasserings-

rådgiver i privatmarkedet. Av eksterne verv sitter hun blant annet i kommunestyret og

formannskapet i Lier.

Hun har vært styremedlem i SpareBank 1 BV siden 2011 og har fortsatt etter fusjonen med

Sparebanken Telemark til SpareBank 1 Sørøst-Norge.

Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 8 762

131

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Styrende organer

Representantskap

Innskytervalgte representanter

Lars Ole Bjørnsrud, leder

Øystein Beyer, nestleder

Ingebjørg Tollnes

Helge Standeren

Tom Mello

Kristin Storhaug

Ellen Mette Oredalen

Knut Åge Andersen

Pål Stenbro



Karl Arne Lia, varamedlem

Kjell E. Nilsen, varamedlem

Inger Joh. Toset, varamedlem

Egenkapitalbeviseieres representanter

Gisle Dahn

Bjørn Engås

Reidun Sundal

Iver A. Juel

Thor Strand

Hallgeir Skogen

Gro Aakre

Morten Wexels

Egil Stokken

Gjermund Rønning

Yngve Leren



Gjertrud Eide, varamedlem

Jørn Pettersen, varamedlem

Christine Lindefjell, varamedlem

Ansattevalgte representanter

Ingeborg Skaalen Berg

Bente Melum Svendsen

Tina Kvilhaug

Anne Rundtom Jørgensen

Stein Erik Amilie

Halvor Aarnes

Arnt Olav Svensli



Tom Sørensen, varamedlem

Sjur Mogstad, varamedlem

Valgkomitéen

Jan Terje Olsen, leder

Svein Aaser

Tom Mello

Gisle Dahn

Helge Standeren

Anne Rundtom Jørgensen

Hilde Søraas Grønhovd

Styret

Finn Haugan, leder

John-Arne Haugerud, nestleder

Heine Wang

Lene Marie Aas Thorstensen

Jan Erling Nilsen

Maria Tho

Lene Svenne

Hanne Myhre Gravdal, ansattrep.

Frede Christensen, ansattrep.

Anne Leversby fast møtende vara ansatterepresentat

frem til 1. april 2024



Ragnhild Ask Connell, varamedlem

Jarle Peder Helgason, varamedlem

Hege Miriam Østby Thorkildsen, varamedlem ansat-

trep.

Geir A. Vestre, varamedlem ansattrep.

Revisjonsutvalg

Jan Erling Nilsen, leder

Finn Haugan

Heine Wang

Risikoutvalg

Finn Haugan, leder

Maria Tho

Heine Wang

Godtgjørelsesutvalg

Finn Haugan, leder

John-Arne Haugerud

Hanne Myhre Gravdal

132

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Styrets aktiviteter 2023

Styret - sentrale saker 2023

For-

behandlet

i styrets

underutvalg

GU, RU, RI

Styremøter 2023

jan feb mars april mai juni juli aug sept okt nov des

Q1 Q2 Q3 Q4

Beslutning om sammenslåing med SpareBank 1

SR-bank ASA

Styre-

vedtak

26.

okto-

ber

Ved-

tak i

Rep.

skap

5. des

Konsernstrategi frem mot 2025

Hovedlinjer for strategiske retningene frem mot

2025 ble vedtatt høsten 2021, det gjennomføres

årlig en revisjon. For 2024 er følgende 7. strategiske

fokusområder fremhevet; Topplinjevekst, Kundeori-

entering, Bærekraft , Attraktiv arbeidsplass, Data og

innsikt, Kvalitet, Regionbank

Strategi

be-

sluttet

Prognoser og likviditet og kapitalbehovsbe-

regninger - ICAAP/ILAAP/MREL, beredskap og

gjennopprettingsplaner

Etiske retningslinjer, policyer for virksomhets-

styring, bærekraft, risiko og kapitalstyring inkl

beredskapsplaner (fastsettelse av risikovilje)

RI, GU

Behandlet og besluttet

Policydokumenter

gjeldende for 2024

Faste agendapunkter; Agenda, protokoll,

habilitet, konsernsjefs orientering og drift-

rapportering

Bærekraft-, risiko-, compliance- og hendelses-

rapportering

RI Q4 Q1 Q2 Q3

Måloppfølgning via balansert målekort Q4 Q1 Q2 Q3

Delårsregnskaper og rapportering RI, GU Q4 Q1 Q2 Q3

2022 Årsregnskap og årsrapport

- inkl bærekraftsrapportering

Plan og rapportering fra eksternrevisor Q4

Plan

og-års-

rapport

Q1 Q2 Q3

Plan og rapportering fra Internrevisor

Plan-

års-

rap-

port

Halv-

års-

rap-

port

Årsrapport styring og kontroll

(ledelesrapportering internkontroll)

Godtgjørelser; Rapportering av godtgjørel-

ser og fastsettelse Policy for godtgjørelse til

ledelse

For

2024

Styrets årsplan, Styrets retningslinger og

instrukser for underutvalg

For

2024

Valg til til styrets underutvalg

Styrets og underutvalgenes årlige egene-

valuering og egnethetsvurdering - herunder

dialog med valgkomiteen og innspill til styrets

kompetanseplan

GU - godtgjørelsesutvalg RU- Revisjonsutvalg RI- Risikoutvalg

Oversikt styremøter 2022

Antall møter

Styret 18

Styrets underutvalg;

Godtgjørelsesutvalget 5

Revisjonsutvalget 7

Risikoutvalget 8

EKSTERN REVISOR

KPMG AS

v/statsaut. revisor Anders Sjöström

INTERNREVISJON

Ernst & Young AS

v/statsaut. revisor Kjetil Kristensen

133

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Eierstyring og

selskapsledelse

Banken har, i samsvar med regnskapslovens § 3-3b, utarbeidet

en egen rapport som behandler prinsipper og praksis knyttet til

eierstyring og selskapsledelse. Rapporten er omtalt i eget avsnitt

i årsberetningen, mens den fullstendige rapporten ligger publisert

på bankens hjemmeside:

www.sparebank1.no/nb/sorost/om-oss/investor/virksomhetsstyring.html

135

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Risikostyring og internkontroll

Dette skal sikres ved at det er etablert:

• En tydelig bedriftskultur som kjennetegnes av etisk adferd og høy bevissthet om bærekraft og innarbeidet

risikostyring.

• En forståelse av lønnsomhet i et bærekraft- og risikoperspektiv som sikrer god kapitalanvendelse innenfor

vedtatt forretningsstrategi.

• En god kultur for risikoanalyse og kontinuerlig forbedring som sikrer at uventede enkelthendelser ikke skader

konsernets finansielle stilling i alvorlig grad.

• Strukturer som sikrer at en til enhver tid driver virksomheten i samsvar med lov og regulatoriske krav.

Risikostrategi og overordnet risikopolicy

Virkeområde

Strategien og policyen omfatter konsernet, herunder

både morbank, datterselskaper, samt tilknyttet virksom-

het og felleskontrollert virksomhet, der det er aktuelt

og relevant.

Formål og definisjon av risikovilje og risikoevne

Strategi og policy er retningsgivende for arbeidet

med risikostyring og internkontroll i SpareBank 1 Sørøst-

Norge. Den definerer hvilken risiko konsernet er villig til

å ta for å nå sine strategiske mål, samt hvordan risikoen

skal styres og følges opp. Formålet er oppsummert i

tabellen nedenfor.

TEMA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG DEFINISJON AV RISIKOVILJE OG RISIKOEVNE

Oversikt Gi en helhetlig oversikt over konsernets sentrale risikoer.

Risikoevne Er den samlede maksimale risikoeksponeringen SpareBank 1 Sørøst-Norge tåler før

konsernet er i brudd med regulatoriske minstekrav.

Risikovilje Er den maksimal ønsket risikoeksponering ut fra et inntjenings- og tapsperspektiv, gitt den

definerte risikoevnen. Bærekraft og opprettholdelse av konsernets omdømme og tillit står

også sentralt.

Risikoviljen er vurdert både med hensyn til aggregert nivå av total risikoeksponering,

eksponering i enkeltrisikoer og gjennomførte stresstester.

Styring og kontroll Definere prosesser for styring og kontroll av de ulike risikoene.

Roller og ansvar Definere ansvar og roller.

Risiko- og kapitalstyring i SpareBank 1 Sørøst-Norge skal støtte opp under konsernets strategiske utvikling

og måloppnåelse, og den skal samtidig bidra til å sikre bærekraftig utvikling, finansiell stabilitet og forsvarlig

formuesforvaltning.

136

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Oppfølgning

Risikorammer og måltall følges opp med løpende

rapportering av status mot interne terskelnivåer. Her

fremkommer det blant annet:

• Definering av ansvarslinjer for de ulike risiko-

områdene med tilhørende risikorammer og måltall.

• Krav til rapportering ved avvik.

• Krav til å vurdere og implementere avhjelpende

tiltak.

Risikovilje

Konsernets risikovilje er definert både fra et kvalitativt

og et kvantitativt ståsted.

Konsernets kvalitative risikovilje er overordnet presen-

tert i tabellen nedenfor.

# RISIKOOMRÅDE RISIKOVILJE BEGRUNNELSE

1 Bærekraftrisiko Lav til

moderat

Konsernet har utarbeidet en bærekraftstrategi som tydelig signaliserer

at konsernet ønsker å være en pådriver på bærekraftsområdet.

Konsernet har forpliktet seg til å følge:

• Global Reporting Initiative (GRI)

• TCFD -Task Force on Climate related Financial Disclosures

• OECD Retningslinjer for aktsomhetsvurderinger

• Miljøfyrtårn

• Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF)

• Taskforce on Nature-related Financial Disclosures (TNFD)

• Kvinner I Finans Charter

Initiativ som støttes av SpareBank 1 Sørøst-Norge:

• FNs Global Compact

• Prinsippene for ansvarlig bankdrift

• FNs bærekraftmål

Konkretisering av mål og risikovilje/måltall innenfor bærekraftområdet

er inntatt i risikostrategien og de underliggende policydokumentene

for de ulike risikoområdene.

2 Forretningsrisiko

Lønnsomhet

Lav Lønnsomheten skal være tilstrekkelig til å bidra til at konsernet opprett-

holder en soliditet som bygger oppunder konsernets langsiktige mål og

samtidig gir eierne en forsvarlig avkastning på investert kapital.

3 Kredittrisiko

Konsentrasjons-

risiko

Lav til

moderat

Konsernet skal innvilge kreditter og styre kredittporteføljen innenfor

akseptable risikonivåer, som tilsier at hovedtyngden av person- og

bedriftsmarkedsporteføljen skal ha lav til moderat risiko basert på

misligholdssannsynlighet og tapsrisiko.

Konsernet skal ha en god kredittkultur og ledelsesfokus på styring

av kredittrisiko gjennom overvåking, måling og sikre etterlevelse av

etablerte kredittprosesser og definert risikovilje.

Kredittporteføljene skal være tilfredsstillende differensiert sett opp mot

risiko for konsentrasjon innenfor sektor, bransje, geografisk området og

størrelse ved det enkelte kundeengasjement.

4 Markedsrisiko Lav Konsernet skal i sin virksomhet prioritere risikotaking knyttet til utvikling

av lokalsamfunnet ved bidrag til leveranse av kredittprodukter i person-

og bedriftsmarkedet og ved dette er det fastlagt at risikoen knyttet til

finansiell risikotaking skal være lav.

Konsernet skal søke å ha verdipapirer med god rating og omsettelighet.

Aksje-, valuta-, rente- og motpartsrisikoen skal være lav og skal fordeles

på ulike utstedere og motparter for å redusere tapspotensialet som

følge av eventuelle mislighold.

137

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

# RISIKOOMRÅDE RISIKOVILJE BEGRUNNELSE

5 Likviditets- og

finansieringsrisiko

Soliditet og

kapitalallokering

Systemrisiko

Rating

Lav Konsernet har en lav risikoprofil på likviditetsrisiko der ingen

enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig

grad. For å sikre dette er rammene satt slik at det er tilstrekkelig buffer

mot regulatoriske minstekrav, samt en tilstrekkelig overlevelsesperiode i

et stresset scenario.

Konsernet skal fremstå som riktig kapitalisert i forhold til risikonivå, regu-

latoriske krav og markedets forventning til soliditet. I en situasjon med

alvorlig økonomisk tilbakeslag skal konsernet ha en soliditet til å tåle å gå

med underskudd/betydelig svekkede resultater over en treårsperiode.

Konsernet skal ha tilstrekkelig buffere til å kunne sikre tilbud av finansielle

tjenester i konsernets region når uforutsette hendelser som utfordrer

finansiell stabilitet inntreffer. Dette for å bidra til å redusere negative

virkninger på produksjon og sysselsetting.

Konsernet skal ha rating på linje med sammenlignbare sparebanker

i Norge.

6 Eierrisiko Lav Det er en sentral forutsetning for måloppnåelse at konsernet er en del

av SpareBank 1-alliansen, banksamarbeidet og SamSpar. Ved vurderin-

gen av strategiske eierposter legges det også vekt på å vurdere avkast-

ningsforventinger opp mot kapitalbinding.

7 Operasjonell risiko Lav Konsernet skal ha en lav risikoprofil for operasjonell risiko, kvantifisert og

fulgt opp i forhold til forhåndsdefinerte hendelseskategorier.

Alle konsernets ansatte skal i sin opptreden både innad og utad opptre

etisk og søke å utvise en adferd som ikke vil påvirke konsernets omdøm-

me negativt. Læring er et av konsernets fremhevede verdier. Konsernet

skal kjennetegnes av høy kompetanse og presise leveranser som sikrer

gode kundeopplevelser og at tap som følger av operasjonelle feil hol-

des på et lavt nivå. Prosesser som sikrer gode risikoanalyser, arbeid med

kontinuerlige forbedringsprosesser og god internkontrolloppfølgning

skal være på nivå med praksis blant de største sparebankene i Norge.

8 Forsikringsrisiko Lav til

moderat

Som eier i forsikringsvirksomhet: Forsikringsrisiko oppstår som følge

av og er knyttet til eierskapet i SpareBank 1 Gruppen AS og ved dette

indirekte eierskap i Fremtind Forsikring AS.

Intern forsikringsrisiko i konsernet: De identifiserte største risikodriverne

for konsernet blir bearbeidet hvor det blant annet vurderes

sannsynlighet for at risikoene kan inntreffe, og hvilken konsekvens som

kan oppstå dersom den inntreffer. Konsekvens blir beregnet som et

økonomisk beløp.

Tallene for sannsynlighet og konsekvens som legges inn for

hver risiko utgjør grunnlaget for beregningen av forventet og

uventet tap (standardavvik). For hver risiko gjøres en vurdering av

forsikringsdekningen for de ulike risikoene. I tillegg gjøres det en

vurdering av tillit til implementerte risikoreduserende kontrolltiltak.

Samlet vil internkontrolltiltak og forsikringsdekning gi risikoreduserende

økonomisk konsekvens som skal være lav.

9 Samlet risikovilje Lav til

moderat

Samlet skal konsernet ha lav til moderat risiko basert på overordnet

risikovilje.

Den samlede risikoviljen er lav til moderat, og uendret fra tidligere år. Den kvalitativt definerte risikoviljen opera-

sjonaliseres gjennom kvantitativt definerte risikorammer og måltall innenfor hvert av de definerte risikoområdene.

Dette setter videre retning for underliggende styrende dokumenter.

138

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Organisering, gjennomføring og oppfølging

SpareBank 1 Sørøst-Norge har i flere år, både i egen

regi og gjennom samarbeid i SpareBank 1-alliansen, lagt

ned store ressurser i å utvikle effektive prosesser for

å identifisere, måle og styre risiko. Konsernets organi-

sering skal underbygge, og være i tråd med, regulato-

riske krav og interne ambisjoner knyttet til risikostyring

og internkontroll. Det er etablert en modell med tre

forsvarslinjer. Dette er nærmere illustrert og beskrevet i

modellen nedenfor.

EKSTERNREVISOR

STYRET

Overordnet ansvar opp mot interessenter

Styrets roller: Integritet - ledelse - åpenhet

Tredje forsvarslinje

Uavhengig revisjon

og rådgivning

Bekreftet kvalitet og

effektivitet i risikostyring

og etterlevelse

INTERNREVISOR

Uavhengig revisjon

LEDELSE

Overordnet ansvar for implementering av strategi

(inkludert risikostyring) for å nå organisasjonens mål

Første forsvarslinje

Risikoeierskap

Samtlige forretnings-

områder

Ansvar for risiko

Daglig risikostyring

Sikre etterlevelse av

interne og eksterne krav

Andre forsvarslinje

Overvåke og utfordre

Risikostyring og

Compliance

Overordnet risiko-

oppfølging, etterlevelse

og rapportering

Rådgivning,

rapportering

Delegering, retning,

ressurser, tilsyn

Justering, kommunikasjon,

koordinering, samarbeid

Styret i SpareBank 1 Sørøst-Norge har ansvaret for å

vedta en forsvarlig risikovilje/risikoappetitt, soliditet og

avkastningsmål, overordnede rammeverk for bærekraft,

compliance, risiko- og kapitalstyring, inkludert IRB-

systemet, og risikomodeller generelt.

Styret er videre ansvarlig for å vedta risikorammer og

fullmakter samt ICAAP (Internal Capital Adequacy As-

sessment Process), ILAAP (Internal Liquidity Adequacy

Assessment Process) og MREL (minimum requirement

for own funds and eligible liabilities) med tilhørende

vurdering av forsvarlig soliditet, finansiering og likviditet

sett opp mot konsernets risikoeksponering, beredskap,

herunder ivareta regulatoriske krav.

Styret skal forsikre seg om at rammeverket er tilstrek-

kelig kommunisert og implementert i hele konsernet.

Styret skal videre forsikre seg om at rammeverket

følges opp med tilstrekkelig autoritet og ressurser.

Styrets oppgaver er formalisert i en egen plan som

oppdateres årlig. Denne skal sikre at styret prioriterer

og ivaretar tillagte sentrale oppgaver på en tilfredsstil-

lende måte.

Risikoutvalget, som et av styrets arbeidsutvalg, er

ansvarlig for innledende behandling av tema relatert

til bærekraft, compliance, risikostyring, kapitalstyring

og internkontroll mv. for endelig styrebehandling og

-godkjenning. Dette innbefatter blant annet prosesser

knyttet til ICAAP, ILAAP, MREL og validering av kreditt-

modeller, risikovilje og risikorapportering.

Konsernsjef har ansvaret for å etablere gode strukturer

for å ivare bærekraft-, compliance-, risiko- og kapital-

styring. Dette betyr at konsernsjef er ansvarlig for at

det implementeres effektive risikostyringssystemer i

konsernet, og at risikoeksponeringen overvåkes. Kon-

sernsjef er også ansvarlig for delegering av fullmakter

og rapportering til styret.

* Utarbeidet basert på IIA sin modell av forsvarslinjene.

139

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Internkontroll og lederbekreftelse

Internkontrollen baserer seg på COSO-rammeverket

(Committee of Sponsoring Organizations of the Tread-

way Commissions) som inneholder fem områder:

1. Kontrollmiljø: Omfatter menneskene i virksomheten,

herunder deres individuelle egenskaper og integri-

tet, etiske verdier, holdninger og kompetanse, samt

hvordan virksomheten er organisert. Ledelsesfilosofi,

lederstil og driftsform inngår også i kontrollmiljøet.

2. Risikovurdering: Vurdering av interne og eksterne

forhold som påvirker måloppnåelsen.

3. Kontrollaktiviteter: Retningslinjer og prosedyrer som

skal sikre at risikoer reduseres og håndteres på en

effektiv måte.

4. Overvåking: Prosesser for a sikre at internkontrollen

er hensiktsmessig definert og gjennomført, og at den

er effektiv og tilpasningsdyktig.

5. Informasjon og kommunikasjon: Prosesser som

sikrer at relevant informasjon identifiseres og

kommuniseres i tide. Dette inngår i alle de fire

øvrige punktene.

Kontrollmiljø

Risikovurdering

Kontrollaktiviteter

Overvåkning

Informasjon

Kommunikasjon

De fem områdene skal bidra til at konsernet når sine

strategiske mål gjennom god risiko- og virksomhets-

styring. COSO-rammeverket er etablert i tråd med

konsernets øvrige prinsipper for bærekraft, risiko- og

kapitalstyring, hvor kontinuerlig forbedring, effektivitet

i driften, pålitelig finansiell rapportering og etterlevelse

av lover og regler er viktige aspekter. Konserndirektø-

rer samt ledere av forretningsenheter, kontroll-, fag- og

støttemiljøer avgir årlig en rapport som synliggjør

hvordan risikostyringen og internkontroll innenfor deres

ansvarsområder er gjennomført (Lederbekreftelsen).

Hensikten med den årlige lederbekreftelsen er å:

• Gi styret og konsernledelsen en oppsummering av

gjennomføringen av internkontrollen og risikostyring.

• Kartlegge konsernets styrker og svakheter innen

internkontroll og risikostyring, slik at nødvendige

forbedringstiltak kan iverksettes.

• Legge grunnlaget for et aktivt engasjement og

forståelse rundt internkontroll og risikostyring blant

ledere på alle nivå i konsernet.

Rapporteringen skal benyttes aktivt i en lederutviklings-

prosess, som skaper økt forståelse for viktigheten av

god risikostyring og kvalitet. For IT-området (informa-

sjonsteknologi) brukes COBIT-rammeverket (Control

Objectives for Information and Related Technology)

som grunnlag for internkontroll og risikostyring. COBIT

er et rammeverk som skal sikre helhetlig styring og

kontroll innenfor tre sentrale områder:

• Interne og regulatoriske krav og kontroller.

• Tekniske problemstillinger og utfordringer.

• IT-risiko.

Rammeverket forener anerkjente IT-standarder og bes-

te praksis med øvrige overordnede og strategiske mål.

140

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Egenkapitalbeviset

Eierandelskapitalen til SpareBank 1 Sørøst-Norge utgjor-

de 2 101 mill. kroner per utgangen av året fordelt på

140 098 561 egenkapitalbevis, hvert pålydende 15,00

kroner. Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo

Børs, og antall eiere per 31.12.23 var 5 776 (5 961). Av

bankens eiere er 99,2 (99,1) prosent norske eiere, herav

er ca 59 (59) prosent de fem sparebankstiftelsene.

I note 40 finnes en oversikt over egenkapitalbevis eid

av bankens ledere og tillitsvalgte. Tabellen nedenfor

inneholder informasjon over de 20 største eierne, samt

endringen i deres beholdning det siste året.

Egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge

Lovbestemmelsene for egenkapitalbevis trekker opp

rammer som i store trekk ligner de som gjelder for

aksjer i forretningsbanker.

Lover og forskrifter

Bankens utstedte egenkapitalbevis reguleres av finans-

foretakslovens kapittel 10. Børsnoterte egenkapitalbe-

vis inngår ikke i noen av de norske aksjeindeksene, men

SpareBank 1 Sørøst-Norge har to eiergrupperinger: eiere av de børsnoterte egenkapitalbevisene

(eierandelskapital) og den samfunnseide kapitalen (grunnfondskapital). Ved årsskiftet utgjorde

egenkapitalbevisene 60,7 % (eierandelsbrøken) av bankens egenkapital, mens 39,3 % var samfunnseid.

Egenkapitalbeviseiere Antall

% av totalt antall

ek-bevis

SPAREBANK 1 STIFTELSEN BV 24 141 356 17,2 %

SPAREBANKSTIFTELSEN TELEMARK 18 910 174 13,5 %

SPAREBANKSTIFTELSEN SPAREBANK 1 MODUM 18 444 646 13,2 %

SPAREBANKSTIFTELSEN NØTTERØY-TØNSBERG 10 925 503 7,8 %

SPAREBANKSTIFTELSEN NOME 10 273 723 7,3 %

SPESIALFONDET BOREA UTBYTTE 3 870 435 2,8 %

VPF EIKA EGENKAPITALBEVIS 3 595 308 2,6 %

PARETO INVEST NORGE AS 2 871 322 2,0 %

BRANNKASSESTIFTELSEN MIDT-BUSKERUD 2 659 369 1,9 %

KOMMUNAL LANDSPENSJONSKASSE GJENSIDIGE 1 608 606 1,1 %

WENAASGRUPPEN AS 1 087 931 0,8 %

CATILINA INVEST AS 954 559 0,7 %

MELESIO INVEST AS 952 259 0,7 %

LANDKREDITT UTBYTTE 903 455 0,6 %

SANDEN EQUITY AS 707 494 0,5 %

FORETAKSKONSULENTER AS 621 230 0,4 %

SKOGEN INVESTERING AS 605 000 0,4 %

HAUSTA INVESTOR AS 440 000 0,3 %

TROVÅG AS 418 792 0,3 %

JAG HOLDING AS 417 367 0,3 %

Sum 20 største egenkapitalbeviseiere 104 408 529 74,5 %

SpareBank 1 Sørøst-Norge (egne bevis) 127 430 0,1 %

Øvrige eiere 35 562 602 25,4 %

Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 15) 140 098 561

100,0 %

Egenkapitalbevis eiet av ledende ansatte, styre- og representantskapsmedlemmer

142

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

er med i en egen indeks for egenkapitalbevis (OSEEX

Egenkapitalbevis indeks).

Årlig utbytte på egenkapitalbevisene kan utdeles av

årsoverskuddet i henhold til selskapsregnskapet for

siste regnskapsår. Utbyttets størrelse foreslås av ban-

kens styre og vedtas av representantskapet. Utbyttet

kan ikke settes høyere enn det som er forenlig med

forsiktig og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn

til tap som måtte være inntruffet etter regnskapsårets

avslutning, eller som må påregnes å ville inntreffe.

Dagens skatteregler innebærer at utbyttebetaling blir

beskattet. Grunnlaget for beskatningen er utbyttet i

prosent fratrukket en fast prosent, det såkalte skjer-

mingsfradraget.

Egenkapitalbeviset som egenkapitalinstrument

Egenkapitalbevis er et egenkapitalinstrument som

sparebanker bruker for å skaffe seg egenkapital. Det

har store likheter med aksjer. Forskjellen knytter seg

først og fremst til eiendomsretten til egenkapitalen og

til innflytelsen i de styrende organer. Avkastningen av

egenkapitalbevis er todelt, et årlig kontantutbytte og

kursutviklingen på egenkapitalbeviset. Eierandelskapita-

len er sikret ved eventuelle tap i banken ved at den har

prioritet foran sparebankens fond.

Eier og utbyttepolitikk

Egenkapitalbeviseierne velger 9 (37,5 prosent) av de

24 representantene til bankens representantskap. Det

vises for øvrig til bankens prinsipper for eierstyring.

SpareBank 1 Sørøst-Norge har som mål å oppnå resul-

tater som gir god avkastning på bankens egenkapital.

Dette skal sikre eierne en langsiktig, stabil og konkur-

ransedyktig avkastning i form av utbytte og kursstig-

ning på egenkapitalbevisene. Det vises for øvrig til

bankens utbyttepolicy som omtales under bankens

prinsipper for eierstyring.

Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom eierandels - og

grunnfondskapitalen i samsvar med deres andel av

bankens egenkapital. SpareBank 1 Sørøst-Norge legger

til grunn at minimum 50 prosent av eierkapitalens andel

av årsoverskuddet utbetales som kontantutbytte. For

å opprettholde en stabil eierbrøk over tid skal som

hovedregel utbyttemidler tilsvarende minimum 50 pro-

sent av grunnfondskapitalens andel av årsoverskuddet

tilføres SpareBank 1 Stiftelsen BV, Sparebankstiftelsen

Telemark-Grenland og Sparebankstiftelsen SpareBank 1

Modum.

Ved fastsettelse av utbyttenivå skal konsernets solidi-

tet hensyntas - herunder forventet resultatutvikling i en

normalisert markedssituasjon, fremtidig kapitalbehov,

eksterne rammevilkår, konsernets mål og strategiske

planer.

Resultat etter skatt per egenkapitalbevis konsern for

2023 ble 5,47 (4,27) kroner av morbankresultat etter

skatt. Basert på bankens utbyttepolitikk foreslår styret å

utbetale et utbytte på 3,88 (4,10

) kroner per egenkapi-

talbevis for 2023, totalt 544 (507) mill. kroner.

Finanskalender for 2024

• Ex- utbytte dato: 18. april

• 1. kvartal 25. april

• 2. kvartal 8. august

• 3. kvartal 31. oktober

Utbytte siste 5 årene

Informasjon til markedet

En oversiktlig, lett forståelig og rettidig informasjon

underbygger tillitsforholdet mellom eiere, styret og

ledelsen og sørger for at bankens interessegrupper

har en løpende mulighet til å vurdere og forholde seg

til banken samtidig. Bankens retningslinjer for investor-

kommunikasjon legger derfor vekt på en utstrakt dialog

med bankens ulike interessegrupper der åpenhet,

forutsigbarhet og gjennomsiktighet settes i fokus.

Banken legger videre vekt på at korrekt, relevant og

tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater

skal skape tillit overfor investormarkedet. Informasjon til

markedet formidles gjennom kvartalsvise delårsrappor-

ter og investorpresentasjoner. Alle kvartalsrapporter

og presentasjoner finnes på bankens nettside.

Børsnotering

Bankens egenkapitalbevis er fritt omsettelige verdipa-

pirer og er tatt opp til notering på Oslo Børs. Egenka-

pitalbevisene er registrert i Verdipapirsentralen (VPS).

Egenkapitalbevisene har tickerkode SOON.

En nærmere spesifisering av egenkapitalbevis er gitt i

note 39 og 40.

År Utbytte nok Kurs 31.12 nok Direkte avkastning

2019 2,42 39,60 6,1 %

2020 1,90 41,30 4,6 %

2021 2,50 65,40 3,8 %

2022 2,60 55,00 4,7 %

2023 3,88 64,00 6,1 %

Herav 1,50 nok i tilleggsutbytte som ble utbetalt i august 2023.

143

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Kursutvikling 2021 til 2023

Kurs NOK

10,00

20,00

30,00

40,00

50,00

60,00

70,00

31.12.2020 31.12.2021 31.12.2022 31.12.2023

Bastian Talleivsen

Bakken Olsen

144

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Virksomhetsredegjørelse

Krig og geopolitisk uro kombinert med inflasjon og

renteøkninger har truffet kundenes hverdag i 2023. I

krevende tider er det ekstra viktig med gode rådgiv-

ningssamtaler. Gjennom å levere personlig, tilpasset

rådgivning og knallgode brukeropplevelser skaper vi

unike kundefordeler.

Konsernet er til stede i 18 bankkontorer i Vestfold,

Telemark og nedre del av Buskerud. Markedsområdet

er attraktivt med positiv netto innflytting og består av

et diversifisert næringsliv og en stor offentlig sektor.

Rammevilkårene for å drive forretning er derfor gode,

og gjennom over 180 år med gode sparebanktradisjo-

ner er konsernet godt posisjonert i regionen.

Året 2023 har vært preget av store endringer i kon-

kurransebildet knyttet til bank/finans. For å møte økt

konkurranse om person- og bedriftskundene, er størrel-

se en viktig faktor. Det er gledelig å se at flere banker

velger å slå seg sammen for å styrke sin posisjon.

Samtidig er konkurransen så sterk at enkelte banker har

valgt å legge ned sin virksomhet i Norge. SpareBank 1

Sørøst-Norge har vært svært aktiv i dette landskapet

de siste årene, og i 4. kvartal ble ny fusjon med Spare-

Bank 1 SR-bank ASA offentliggjort. I tillegg har flere av

selskapene i SpareBank 1 Gruppen AS gjort strukturelle

grep for å styrke sin posisjon.

I løpet av året har konsernstrategi 2025 blitt revidert

med økt vekt på kundeorientering, regional tilstedevæ-

relse og lønnsom vekst. Konsernet beholder en sterk

markedsposisjon innenfor både person- og bedrifts-

markedet. Samtidig har konsernet skapt økte resultater

som kommer kunder, ansatte, eiere og samfunnet til

gode. Sammen skaper vi verdier for de som bor og

lever i vårt markedsområde.

Personmarkedet

SpareBank 1 Sørøst-Norge skal fortsatt være relasjons-

banken som møter kundene i deres foretrukne kanal

- enten digitalt, eller fysisk på et av våre 18 bankkonto-

rer. Konsernet har i løpet av fjoråret gjort tilpasninger

i bemanningen, for i større grad å møte kundene i de

kanaler som de benytter. Kundesenter- og dagligban-

krådgivere har blitt slått sammen i en ny felles avdeling,

Kundeservice, som sørger for faglig tyngde på daglig

bruk av banken og en tilpasset bemanning ut ifra kun-

dens til enhver tid foretrukne kanalvalg.

Noen av kvalitetselementene kundene scorer oss høyt på

er responstid og opplevelsene i rådgivningsmøter. For å

forsterke den gode kundeopplevelsen og gjøre oss mer

tilgjengelige, etablerte vi i 4. kvartal digital møtebooking.

Dette gir kunden fritt valg av tid, rådgiver og kanal.

Kampen om kundene er stor. I tillegg til å ha konkurran-

sedyktige priser på boliglån, tror vi på å møte kundene

personlig. Tilbakemeldinger fra kunder bekrefter at de

opplever det enkelt å ta kontakt med oss. Å ha en lokal

forankring står sterkt i vår strategi.

Personkundemarkedet har vært igjennom et genera-

sjonsskifte på rådgiversiden i 2023. I løpet av fjoråret

har vi tiltrukket oss 37 både unge og erfarne, lokale

og talentfulle rådgivere i PM. Disse har vært igjennom

et nytt onboarding system, med felles opplæring og

integrering som vi er stolte av. Flere av rådgiverne er

allerede blitt autoriserte, og resten vil være autorisert

innen første halvår 2024.

Kundene setter pris på våre gode digitale tjenester.

SpareBank 1 har Norges beste og mest brukervennlige

digitalbank, og vi er tilgjengelige for kundene hver dag

frem til kl. 24 via kundesenteret.

SpareBank 1 Sørøst-Norge er et regionalt finanskonsern for Sørøst-Norge med et bredt utvalg av tjenester innen

bank/finans, forsikring, regnskap og eiendomsmegling. Målet er å være den foretrukne banken for folk og små/

mellomstore bedrifter i vårt markedsområde.

145

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Konsernet ser det som en viktig oppgave å bidra til at

hver enkelt kunde har en trygg og god personlig øko-

nomi. Vi er stolte av å kunne si at en stor andel av våre

kunder har bufferkonto, og opp mot 25 prosent av våre

boliglånskunder sparer regelmessig i fond. Vi registre-

rer også at en stadig økende andel av kvinner og yngre

kunder er gode fondssparere.

Interessen for bærekraft i markedet er sterkt økende,

og bærekraft er en integrert del av konsernets virk-

somhet. Volumet av grønne boliglån har økt med 108

prosent i 2023. I 4. kvartal etablerte vi også produktet

Grønt innskudd med flytende rente, for å sikre at du

støtter en bærekraftig fremtid.

Mer om bærekraft under kapittel "Ansvarlig utlån".

Bedriftsmarkedet

Bedriftsmarkedet opererer i områdene Telemark, Vest-

fold og Buskerud. Betjening av bedriftskunder er orga-

nisert i BM Storkunde, BM regioner og SMB Direkte. BM

Storkunde ble etablert i 3. kvartal som ledd i et pågåen-

de arbeid for å styrke kundeorienteringen gjennom et

nytt betjeningskonsept, som ble lansert i 4. kvartal. Det

forventes god effekt av dette i 2024.

Vi har i 2023 revidert strategi for bedriftsmarkedet hvor

hovedfokuset er rask respons og tilgjengelighet. Vide-

re skal vi prioritere de rette kundene, styrke posisjon

og merkevare, og rette søkelys på vekst og samhand-

ling med egeneide datterselskaper og personkunde-

markedet.

Det har i tillegg vært stort fokus på tilpasning til ny

kredittpolicy og kredittstandarder i 2023. Kredittkvalite-

ten er ytterligere forbedret og effektiviteten i kredittar-

beidet er forsterket. Videre har det vært viktig å spre

risikoen utover flere bransjer, og gjennom dette lykkes

med breddesalg og nå våre mål.

Kundene betjenes av rådgivere som har god lokal-

kunnskap og kan gi råd til bedrifter i forbindelse med

etablering, drift og vekst. Vi er i dag ca. 100 ansatte i

bedriftsmarkedet. Bedriftsmarkedet fikk ca. 1 000 nye

kunder i 2023 og banken er satt i posisjon for å være

offensive i 2024.

Vi har videre hatt fokus på f.eks. "arbeid mot hvit-

vasking. Det er etablert egen avdeling med spesielt

ansvar på gjennomgang av mottatte kundeerklæringer

og etablering av nye kunder. I tillegg jobbes det

kontinuerlig med innhenting av oppdaterte

kundeerklæringer fra våre kunder.

Det er gjort et stort løft for å integrere bærekraft

i virksomheten. Bærekraft er nå tema i et flertall av

kundemøtene i dag. Vi har vurdert fysisk klimarisiko til

panteobjekter innen eiendom for alle nye låneenga-

sjementer over fem mill. kroner. Det er innført grønt

innskudd som sikrer at bedriftens innskudd utelukkende

bidrar til å støtte en grønnere fremtid.

Se mer om dette i underkapittelet "Ansvarlige utlån" i

bærekraftdelen av årsrapporten for flere detaljer.

Slutten av 2023 ble preget av den generelle negative

trenden i makrobilde i Norge. Høyere renter, høye

strømpriser og en svak kronekurs. Vi har enda ikke sett

store utslag i negativ kundeadferd, men forventer at

noen bransjer vil få utfordringer gjennom 2024. Som de

fleste sparebanker i vår region er vi relativt store på

næringseiendom, men vi har god kontroll på risikoen

i porteføljen. Banken har lav til moderat risiko i utlån-

sporteføljen og lav belåningsgrad innenfor nærings-

eiendomsporteføljen. For øvrig er vi lite eksponert i de

bransjer vi mener er mest utsatt for dårlige tider - som

handels- og restaurantbransjen.

I 2024 vil bedriftsmarkedet konsentrere seg om lønn-

som vekst og breddesalg på nye og eksisterende

kunder. Bedriftsmarkedet opprettholder fokuset på

kvalitet i kundeporteføljen, samt kvalitet i vårt interne

arbeid. Samtidig følger vi spent med på det som skjer

i samfunnet. Vi tror regionen vår vil klare seg bra – på

tross av tøffere tider.

158.302

14.219

2.417

994

Antall nye privatkunder

32.750

Antall kunder med verdipapir

Antall nye bedriftskunder

Antall aktive

privatkunder i 2023

Antall aktive

bedriftskunder i 2023

146

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Forretningsutvikling

SpareBank 1 Sørøst-Norge jobber kontinuerlig med å

tilpasse konsernets virksomhet til kundenes forventnin-

ger, ny teknologi, og et konkurransebilde som stadig er

i endring. I tillegg kan endrede rammevilkår skape nye

forretningsmuligheter.

Endringskondisjon

Det er viktig at konsernet har evne til å omstille og

utvikle seg raskt til stadig skiftende omgivelser. Vi kaller

det endringskondisjon. Derfor er vi opptatt av å legge

til rette for læring og utvikling for å beholde og utvikle

dyktige medarbeidere. Verdiene kraft og bevegelse

signaliserer ønsket retning. Etablering av smidige team

som jobber med å styrke kundeopplevelsen på utvalg-

te tjenester har vært en suksess i 2023.

Sammen skaper vi verdier

SpareBank 1-bankene samarbeider på tjenesteutvikling

gjennom SpareBank 1 Utvikling DA. Det bidrar til skala-

fordeler som kommer kunder og eiere til gode. Spare-

Bank 1-alliansen er ledende på brukervennlige digitale

tjenester som gjør hverdagen til kundene enklere og

bedre. Fokusområder for 2023 har vært bl.a. finansier-

ing, kundeorientering, data og ny teknologiplattform. Et

godt eksempel er tjenesten «Starte AS» som ble lansert

i 4. kvartal. I tillegg leveres det stadig nye tjenester

gjennom våre felleseide selskaper som SpareBank 1

Kreditt AS, SpareBank 1 Forvaltning AS og Fremtind

Forsikring AS.

Norges mest personlige digitalbank

Norske bankkunder er svært opptatt av en god digi-

talbank, og i økende grad er digitalbanken en driver av

kunderelasjonene. Kundeundersøkelser viser at tilfreds-

heten med vår digitalbank er svært høy. I 2023 har

digitalbanken blitt videreutviklet med tanke på perso-

nalisering. Ett mål har vært å redusere antall unødvendi-

ge servicehenvendelser til kundesentre. I tillegg ønsker

stadig flere kunder å få tilgang til kompetente råd og

rådgivere gjennom digitalbanken. Så grensen mellom

det digitale og det fysiske viskes bort. Nyttige innovati-

ve tjenester er ett av fire kundeløfter.

SpareBank 1 Regnskap

Konsernet har vært en aktiv pådriver og deltaker i

arbeidet med å styrke vår posisjon i det konkurran-

seutsatte markedet for enkle regnskapssystemer for

SMB-bedriftene. Gjennom å tilby alt på et sted gjør vi

hverdagen enklere for våre bedriftskunder. I 2023 har

det vært et mål å øke salget av SpareBank 1 Regnskap

til eksisterende kunder, og automatisk innføre det for

nye SMB-kunder.

Data og innsikt

Et viktig strategisk satsingsområde er arbeidet med å

bli mer data- og innsiktsdrevet. Det handler om å gjøre

data enkelt, bredt og raskere tilgjengelig for bruk i

beslutninger i kundedialog. Virksomhetsstyringen er

automatisert og digitalisert gjennom bruk av Microsoft

Power BI-verktøyet.

God innsikt om kundene er avgjørende for og lykkes.

Innsikt om kundebehov er tatt inn i våre segmenterings-

modeller og nytt betjeningskonsept. I tillegg fortsetter

arbeidet for fullt for å lykkes med datadrevet kunde-

dialog i samarbeid med øvrige SpareBank 1-banker

og SpareBank 1 Utvikling DA. Prosjekt "Oppgradert

markedsplattform" og bruk av atferdsdata er to viktige

satsingsområder i 2023.

Bærekraft

Gjennom året har konsernet videreutviklet Konjunktur

Sørøst (konjunktursorost.no), et verktøy som gir data,

innsikt og kunnskap om nærings- og samfunnsutviklingen

i våre markedsområder. Konjunktur Sørøst får gode tilba-

kemeldinger fra kunder, næringsforeninger og ansatte.

Se mer om dette i underkapittelet "Lokalt samfunnsan-

svar og næringsutvikling" i bærekraftdelen av årsrap-

porten for flere detaljer.

Data og teknologi er avgjørende faktorer for å kun-

ne møte regulatoriske krav, forstå forretningsbehov

og lykkes med den grønne omstillingen. I 2023 er det

utviklet et felles målbilde og veikart knyttet til ESG-data

og teknologi i SpareBank 1-alliansen.

Konsernet har fullført eget opplæringsprogram knyttet

til bærekraft for egne ansatte i 2023. Ekspertene i FNs

miljøprogram anerkjente vårt kompetanseløft som

«ledende eksempel». I 2023 ble kurspakkene solgt til

andre banker i SpareBank 1-alliansen.

Se for øvrig kapittel "Våre medarbeidere".

Kunstig intelligens

Generativ kunstig intelligens spås å kunne få stor betyd-

ning for produktiviteten i bank/finans fremover. Tradisjo-

nell maskinlæring har vært benyttet i flere år knyttet til

blant annet kredittrisiko, avansert analyse, antihvitvask

og prediksjonsmodeller. I 2023 har SpareBank 1 Sør-

øst-Norge vært opptatt av å bygge kompetanse og

forstå mulighetsområdet, og samtidig sikre en forsvarlig

innføring av ny teknologi. Konsernet samarbeider med

SpareBank 1-bankene om en felles strategi for kunstig

intelligens. I 4. kvartal 2023 tok konsernet, som først bank

i alliansen, i bruk tjenesten M365 Copilot fra Microsoft.

147

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

SpareBank 1-alliansen

SpareBank 1-alliansen ble etablert i 1996, i kjølvannet

av bankkrisen tidlig på 90-tallet. Samlet er den Norges

nest største finansgruppering, målt i forvaltningskapital.

SpareBank 1-alliansen består i dag av 12 selvstendige

sparebanker, som alle er fullverdige leverandører av

finansielle produkter og tjenester til privatpersoner,

bedrifter og organisasjoner i sine lokalmarkeder rundt

om i Norge.

Formålet med SpareBank 1-alliansen er å sikre den

enkelte banks selvstendighet, regionale forankring,

lønnsomhet og soliditet, gjennom å dele utviklingskost-

nader, oppnå stordriftsfordeler og bygge kritisk

kompetanse. SpareBank 1-alliansen har i dag totalt ca.

8 900 ansatte, hvor rundt 1 850 er tilknyttet SpareBank

1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA med datter-

selskaper.

SpareBank 1 Sørøst-Norges deltagelse i alliansen ivare-

tas gjennom eierskapet i Samarbeidende Sparebanker

AS (SamSpar AS) og Samarbeidende Sparebanker Ut-

vikling DA (SamSpar Utvikling DA). Bankens eierandeler i

disse to selskapene per utgangen av året var henholds-

vis 32,2 prosent og 46,7 prosent.

SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA

SpareBank 1-alliansen er et samarbeid mellom 12 banker. Alliansen er til for å gi bankene styrke og kraft til å

drive fremtidsrettet bankvirksomhet lokalt.

12 regionale og lokale SpareBank 1-banker

er partnere i alliansen

De 8 lokale SamSpar-bankene

149

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Organisering av samarbeidet

Samarbeidet i alliansen er organisert gjennom de to

felleseide selskapene SpareBank 1 Gruppen AS og

SpareBank 1 Utvikling DA med datterselskaper, og gjen-

nom en rekke andre selskaper som er direkte eid av

de 12 bankene. Det er selskapene innenfor SpareBank

1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA som utgjør

grunnsteinen i samarbeidet, selskapene som betegnes

som Alliansesamarbeidet.

SpareBank 1 Gruppen AS

SpareBank 1 Gruppen AS er morselskap til fire dat-

terselskaper som alle utvikler og leverer produkter

til alliansebankene, som igjen tilbyr disse til kunder i

sine lokalmarkeder. SpareBank 1 Gruppen AS eier 100

prosent av aksjene i SpareBank 1 Forsikring AS, Spare-

Bank 1 Factoring AS og SpareBank 1 Spleis AS. I tillegg

eier SpareBank 1 Gruppen AS 65 prosent av aksjene i

Fremtind Forsikring AS, 50 prosent av aksjene i Kredinor

AS og 49 prosent av aksjene i LO Favør AS.

SpareBank 1 Utvikling DA

SpareBank 1 Utvikling DA leverer løsninger for alle ban-

kene og produktselskapene i alliansen. Selskapet bidrar

til aktiviteter som gir bankene stordrifts- og kompetan-

sefordeler. Selskapet eier og forvalter også alliansens

immaterielle rettigheter under felles merkevarenavn:

SpareBank 1. SpareBank 1 Utvikling har en rekke ster-

ke fagmiljøer: IT, marked, forretnings-støtte, betaling,

sparing, finansiering, organisasjon og kommunikasjon.

Selskapet teller nesten 750 medarbeidere, med ansatte

og konsulenter.

BN Bank ASA

BN Bank ASA er en landsdekkende forretningsbank

uten filialer, med hovedkontor i Trondheim og avde-

lingskontor i Oslo. BN Bank ASA eies av en gruppe

SpareBank 1-banker hvor SpareBank 1 Sørøst-Norge har

en eierandel på 7,5 prosent.

SpareBank 1 Boligkreditt AS

Banken selger boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt AS

som igjen utsteder obligasjoner til investorer med

sikkerhet i de overførte boliglånene. SpareBank 1 Bolig-

kreditt AS er SpareBank 1 sitt felles OMF-foretak som

eies av alle regionbankene med unntak av SpareBank 1

SR Bank ASA, i tillegg til SamSpar-bankene. SpareBank

1 Sørøst-Norge har en eierandel ved utgangen av året

på 11,2 prosent i SpareBank 1 Boligkreditt AS Overført

volum ved utgangen av året var 30 892 mill. kroner.

SpareBank 1 Næringskreditt AS

Banken selger næringslån til SpareBank 1 Næringskreditt

AS som igjen utsteder obligasjoner til investorer med

sikkerhet i de overførte næringslånene. SpareBank 1

Sørøst-Norge har en eierandel ved utgangen av året på

10,0 prosent i SpareBank 1 Nærinskreditt AS. Overført

volum ved utgangen av året var 1 449 mill. kroner.

SpareBank 1 Forvaltning AS

SpareBank 1 Forvaltning AS leverer produkter og tje-

nester som har som formål å effektivisere og forenkle

sparingen for kundene sine. SpareBank 1 Forvaltning

konsernet ble etablert i 2021. Selskapet består av

datterselskapene ODIN, SpareBank 1 Kapitalforvaltning

Ti deleide selskaper utenfor

Alliansesamarbeidet:

BN Bank ASA

SpareBank 1 Boligkreditt AS

SpareBank 1 Forvaltning AS

- ODIN Forvaltning AS

SpareBank 1 Kreditt AS

SpareBank 1 Markets AS

SpareBank 1 Næringskreditt AS

SpareBank 1 Bank og Regnskap AS

SELSKAPER SOM KUN FORVALTER

EIERINTERESSER:

SpareBank 1 Betaling AS (Vipps)

SpareBank 1 Mobilitet Holding AS (Fleks)

SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS

(Norsk Gjeldsinformasjon)

DATTERSELSKAPER:

EiendomsMegler 1 Norge AS (100%)

Fellesselskap for EiendomsMegler 1-selskapene.)

SpareBank 1 Kundesenter AS (100%)

(Felles kundesenter i og utenfor bankenes åpningstider.)

DATTERSELSKAPER:

SpareBank 1 Forsikring AS (100%)

(Pensjon + eiendomsforvaltning, næring)

SpareBank 1 Factoring AS (100%)

(Factoringtjenester)

Spleis AS (100%)

(Folkefinansiering - crowdfunding)

Fremtind Forsikring AS (65%)

(Skadeforsikring). Majoritetseier – DNB eier 35 %)

- Fremtind Liv AS (Personrisikoprodukter)

- Fremtind Service AS (AutoPass)

SELSKAPER MED EIERINTERESSER:

LOfavør AS (49%)

(Medlemsfordeler for LOs forbund – LO eier 51 %)

Kredinor AS (50%)

(Inkassovirksomhet - Kredinorstiftelsen eier 50 %)

Eier- og selskapsstruktur i SpareBank 1-alliansen

SpareBank 1 Utvikling DA SpareBank 1 Gruppen AS

150

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

AS og SpareBank 1 Verdipapirservice AS. SpareBank 1

Forvaltning AS eies av SpareBank 1-bankene og LO.

SpareBank 1 Kreditt AS

SpareBank 1 Kreditt er et kredittselskap eid av banke-

ne i SpareBank 1. SpareBank 1 Kreditt tilbyr finansiering

uten sikkerhet til privatmarkedet. Dette er produkter

som løser kundebehov for ny kreditt eller for å refinan-

siere forbruksgjeld. SpareBank 1 Sørøst-Norge eier 10,1

prosent.

SpareBank 1 Markets AS

SpareBank 1 Markets er et verdipapirforetak med

et komplett produktspekter, og har som ambisjon

å være et ledende norsk kapitalmarkedsmiljø som i

samarbeid med eierbankene kan levere alle kapital-

markedstjenester. Rådgivning og tilrettelegging av

fremmed- og egenkapitalfinansiering for kunder er

viktige tjenesteområder. Det utføres også både kunde-

og egenhandel i aksjer og aksjederivater, rente- og

valutainstrumenter, samt obligasjoner. SpareBank 1

Sørøst-Norge sin eierandel i selskapet per utgangen av

2023 er 1,7 prosent.

SpareBank 1 Betaling AS

SpareBank 1-bankene eier i fellesskap SpareBank 1 Beta-

ling AS, hvor SpareBank 1 Sørøst-Norge har en eierandel

på 8,9 prosent. SpareBank 1 Betaling AS har en aksje-

post på 23,7 prosent av aksjene i Vipps AS.

For mer informasjon om regnskapet til de ulike selska-

pene vises det til kvartalsrapportene som er tilgjengeli-

ge på selskapenes egne nettsider.

151

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Sparebankstiftelsene

SpareBank 1 Sørøst-Norge ønsker å ta en aktiv rolle i de

fremtidig forventede strukturendringer innenfor spa-

rebanksektoren, noe vi også viser ved den pågående

fusjonen mellom SpareBank 1 SR-Bank ASA og Spare-

Bank 1 Sørøst-Norge.

I forbindelse med fusjoner mellom sparebanker har

konsernet vært opptatt av å etablere lokale sparebank-

stiftelser som et viktig ledd i å bevare kapitalen der

den er bygd opp. I forbindelse med fusjonen mellom

Sparebanken Telemark og Holla og Lunde Sparebank

i 2012 ble det opprettet to sparebankstiftelser: Spa-

rebankstiftelsen Nome og Sparebankstiftelsen Tele-

mark-Grenland. Tilsvarende ble SpareBank 1 Stiftelsen

BV og Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg etablert

i 2017 som følge av fusjonen mellom SpareBank 1 BV og

SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg. I forbindelse med fu-

sjonen med SpareBank 1 Modum i 2022 ble det etablert

en ny sterk sparebankstiftelse: Sparebankstiftelsen

SpareBank 1 Modum.

Ved etableringen av SpareBank 1 Sør-Norge ASA vil

banken ha syv lokale stiftelser som eiere av banken. Dis

se stiftelsene skal sikre at den kapitalen banken(e) har

bygd opp over nesten 200 år, forblir i de områder den

er skapt. Sparebankstiftelsene sikrer at sparebanktradi-

sjonene videreføres på en god måte, og er ikke minst

langsiktige og stabile eiere for banken.

Stiftelsene deler hvert år ut betydelige gaver til blant

annet lokale organisasjoner, idrettslag og kulturinsti-

tusjoner – og vektlegger gaver til barn og unge i sine

respektive lokalområder. Det stilles ingen krav eller

forventninger fra stiftelsene til gavemottakerne om

gjenytelser knyttet til gaveutdelingene.

Gjennom 2023 (2022) delte de fem sparebankstiftelse-

ne i Sørøst-Norge ut gaver til allmennyttige formål for til

sammen 187 (100) mill. kroner.Les mer omdette i under-

kapittelet 'Lokalt samfunnsansvar og næringsutvikling'

i bærekraftdelen for mer detaljer om utdelingene til

stiftelsene. Gjennom konsernets utbyttepolitikk tilføres

sparebankstiftelsene betydelige beløp. Sparebankstif-

telsene har gjennom 2023 hatt et godt samarbeid med

konsernet. Det gir SpareBank 1 Sørøst-Norge et svært

godt utgangspunkt for profilering som en sterk og vik-

tig lokalbank for vekst og aktivitet i våre lokalsamfunn.

Sparebankstiftelsenes egne nettsider og sosiale kana-

ler oppdateres jevnlig med aktuelle nyheter. Banken

deler også nyheter og gode historier knyttet til gave-

utdelinger på sine nettsider og i sosiale flater.

SpareBank 1 Sørøst-Norge har en klar ambisjon om å være en attraktiv regionbank for Sørøst-Norge, med sterk

lokal tilstedeværelse i tråd med sparebanktradisjonene. Et tett og godt samarbeid med sparebankstiftelsene

er viktig for å underbygge dette. Sparebankstiftelsene har en viktig samfunnsrolle, og bidrar til lokal verdiska-

ping i hele vårt markedsområde. Stiftelsene er også en viktig egenkapitalkilde for banken dersom det oppstår

kapitalbehov for konsernet i fremtiden.

153

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Våre medarbeidere

Attraktiv arbeidsplass

Gjennom hele 2023 har vi stått fast ved vår ambisjon

om å være en attraktiv arbeidsplass for de nå nærmere

670 ansatte. Grunnstenene i en attraktiv arbeidsplass er

for oss arbeidsglede, kulturbygging, læring og utvikling,

samhandling på tvers, fleksibilitet i arbeidshverdagen,

og fokus på bærekraft.

Arbeidsgiverattraktivitet (employer branding) er stadig

viktigere i dagens konkurranseutsatte marked hvor det

er både utfordrende å tiltrekke seg talenter og be-

holde god arbeidskraft. Hvordan vi kommuniserer det

som nettopp gjør oss til en attraktiv arbeidsplass, er et

område vi siden 2022 har jobbet målrettet om å utvikle.

I 2023 har vi tatt et dypdykk for å skape vår identitet og

en felles bedriftskultur, med mål om å fremstå tydelig

og tiltrekkende for dagens og morgendagens ansat-

te. Arbeidet har hatt bred involvering, og vi hentet

innsikt både internt og eksternt via spørreskjemaer og

intervjuer. Dette har resultert i et tydelig budskap som

skal bidra til å posisjonere oss enda sterkere som en

attraktiv arbeidsgiver.

Vi har i 2023 innført Winningtemp, som er en dynamisk

medarbeiderundersøkelse hvor spørsmål sendes ut

hver uke til ansatte. Temperaturmålingene følges opp

av leder i månedlige temperaturmøter med avdelingen.

Siden innføringen har vi sett en vedvarende positiv

utvikling i temperatur, og særlig på området "arbeids-

glede" ligger vi godt over den nasjonale indeksen i

Winningtemp. At våre ansatte finner glede i arbeidet

sitt og ser frem til å gå på jobb bekrefter at vi opple-

ves som en attraktiv arbeidsgiver.

En opplevelse av psykologisk trygghet er en forutset-

ning for en inkluderende bedriftskultur, hvor ansatte

kan komme på jobb og være hele seg selv. Psykologisk

trygghet bidrar til bedre samhandling og øker sannsyn-

ligheten for å oppnå strategiske mål. Dette har derfor

vært et stikkord i utvikling av ledere og medarbeidere

gjennom 2022 og 2023. I 2023 har vi gjennomført et

medarbeiderskapsprogram, som særlig har gått inn på

hvordan hver enkelt av oss kan være gode kulturbære-

re og bidra til å skape psykologisk trygghet på arbeids-

plassen. Tematikken i medarbeiderskapsprogrammet

henger godt sammen lederutviklingsprogrammet vi

gjennomførte for alle ledere i 2022, som så på hvordan

lederne våre kan bidra til mer fornøyde ansatte og økte

prestasjoner gjennom å skape psykologisk trygghet i

eget team.

Rekruttering har preget det siste året, og vi har både

tatt imot mange nyansatte, samtidig som mange med-

arbeidere også har byttet rolle internt. En opplevelse

av utviklingsmuligheter internt, gjenspeiles i en høy

grad av mobilitet i organisasjonen, noe som er positivt.

En god start er viktig, både for en nyansatt og for en

Hver enkelt medarbeider i SpareBank 1 Sørøst-Norge er verdifull, og vi mener motiverte og fornøyde ansatte

er den viktigste ressursen for å skape en konkurransedyktig virksomhet. Gjennom menneskene som jobber hos

oss har vi kraft til utvikling, og når vi sammen beveger oss fremover skaper det motivasjon, mestring

og trygghet.

Figur 1: Grunnstenene i attraktiv arbeidsplass

154

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

som skal inn i en ny rolle i et nytt team, og vil prege

opplevelsen av inkludering, engasjement og resultater

over tid. Vi har derfor lagt ressurser i å videreutvikle og

foredle prosesser og verktøy som brukes i forbindelse

med ansatte som starter, bytter rolle og også de som

velger å avslutte arbeidsforholdet hos oss.

Samhandling på tvers er også en av grunnstenene i det

å være en attraktiv arbeidsgiver. I denne sammenheng

har vi i 2023 testet ut en ny samarbeidsform. Smidi-

ge team har bidratt til å bygge ned siloer, og vi har

fått verdifull erfaring med å jobbe på tvers for å løse

konkrete utfordringer i kundegrensesnittet raskt med

korte beslutningsveier. Målet er at smidige team vil bli

en veletablert arbeidsform, hvor stadige flere medar-

beidere utvikler kunnskap om denne måten å jobbe på

etter hvert som de blir involvert. Denne arbeidsformen

er et godt eksempel på kontinuerlig læring og forbe-

dring i praksis.

Vi mener fleksibilitet er en viktig del av å være en at-

traktiv arbeidsplass. Fleksible ordninger fremmer bedre

balanse mellom jobb og privatliv, og har blitt en hygi-

enefaktor for både dagens og morgendagens medar-

beidere. Bedre tilrettelegging øker også muligheten for

at medarbeidere kan stå lenger i arbeid, og medarbei-

dere kan ta sin del av omsorgsarbeidet på hjemmeba-

ne samtidig med økt ansvar på arbeidsplassen. Vi har

derfor hjemmekontorordning med skriftlig avtale, som

gir ansatte muligheten til å arbeide fra hjemmekontor

inntil to dager i uken. Vi har også fleksible arbeids-

tidsløsninger, kortere arbeidstid om sommeren, samt

redusert arbeidstid for ansatte med barn i barnehage

(første barnehageår). Fleksibelt arbeidssted blir ivare-

tatt i rekrutteringsprosessen, ved at arbeidssted alltid

er «etter avtale» for den enkelte stilling.

Kompetanse, utvikling og læring

Strategisk kompetansetyring

Faglig og personlig utvikling trekkes frem som en av de

viktigste faktorene for å bli oppfattet som en attraktiv

arbeidsgiver, spesielt blant yngre mennesker. For å

lykkes med kompetanseutvikling jobber vi systematisk

med et definert rammeverk. Ved å jobbe strategisk

med kompetanseutvikling sikrer vi at vi har den kompe-

tansen som trengs for å dekke nåværende og fremtidi-

ge behov. I 2023 har vi spisset kompetansestrategien

vår ytterligere og tydeliggjort hvilke kompetanseområ-

der som skal bidra til at vi når våre strategiske målset-

ninger mot 2025.

Ansvar for egen læring

For å kunne bevege oss i takt med kontinuerlige

endringer i samfunnet rundt oss, kundebehov og

digitalisering, er vi opptatt av at hver enkelt av oss tar

ansvar for egen læring og aktivt søker kunnskap selv.

Vi er også opptatt av å bruke metoder som gir best

mulig læring. Derfor ønsker vi alltid at læringsløpene

vi utvikler skal være tett knyttet opp mot arbeidshver-

dagen. Den mest verdifulle læringen skjer ved å utføre

arbeidsoppgaver - learning-by-doing.

Sette retning og

kartlegge

kompetanse

Beskrive fremtidens

kompetansebehov

Vudere kapabiliteter i

dagens arbeidsstyrke

Identifisere gap

Strategisk forankring viktig

Kompetanseplanen må

være levende – hyppige

justeringer, og tilgjengelig

for alle

Skape rom og tid for læring

Designe og levere

læringsopplevelser som

engasjerer

Måle effekten av læring og

utvikling

Følge opp

ansattengasjementet

underveis

Utarbeide

kompetanseplan

Gjennomføre

kompetansehevende

aktiviteter

Evaluere

Skape en god

læringskultur

Inspirere til

ansattedrevet

utvikling

Skape energi og

motivasjon for å

lære og dele

Være tydelig på

hvilke lærings-

metoder som

fungerer best

Jeg søker

kunnskap

Jeg søker

kunnskap

Figur 2: Rammeverk for strategisk kompetansestyring

155

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Mål

100 % av ansatte som er underlagt FinAuts autorisasjonskrav skal ha

gjennomført obligatorisk kompetanseoppdatering

Måleparameter Gjennomføringsgrad i %

Måloppnåelse

2023 2022

2021

100 % 100 % 100 %

Bransjekrav rådgivning

SpareBank 1 Sørøst-Norge er medlem i Finansnærin-

gen Autorisasjonsordninger (FinAut) som innebærer

at rådgiverne våre er autorisert innenfor fagområdet

sitt. Bransjekravene til FinAut setter føringer for kom-

petansekrav innen rådgivningen vår, både via selve

autorisasjonsløpet og gjennom årlige kompetanseopp-

dateringer. Vårt systematiske arbeid med autorisasjo-

ner dokumenterer at våre rådgivere har oppdatert og

gyldig kompetanse innenfor eget fagområde.

Utvalgt læringsløp 2023: Bærekraft

SpareBank 1 Sørøst-Norge er godt i gang med et stort

kompetanseløft på bærekraft, som skal løpe gjennom

hele strategiperioden mot 2025. Fra bærekraftsstra-

tegien heter det at «alle ansatte skal bli trygge på

bærekraft i sin arbeidshverdag.» Gjennom risikovurde-

ringer har det kommet tydelig frem at medarbeiderne

våre mener de trenger mer kompetanse på bærekraft

– for å redusere risikoen på sitt område, men også for

å utnytte mulighetene, eller hjelpe kunden å gjøre det

samme.

I løpet av 2022 og 2023 har vi fullført det grunnleggen-

de kursopplegget, som består av foredrag fra ekster-

ne eksperter, diskusjoner og case. Hvert område har

fått sitt skreddersydde kursopplegg i form av fysiske

heldagssamlinger for å lære mer om hva bærekraft

betyr for dem i deres rolle. Utviklingen på bærekrafts-

området skjer så raskt at det vil fylles på med mer kom-

petanse flere ganger underveis i strategiperioden mot

2025, i form av webinarer, digitale case og samarbeid

på tvers. Ansatte vil i sin arbeidshverdag få verdifull

læring ved å jobbe med faktiske bærekraftsrelaterte

case. Opplegget utviklet av SpareBank 1 Sørøst-Norge

har blitt anerkjent av blant annet arbeidsgruppen i FNs

Prinsipper for Ansvarlig Bankdrift som ledende eksem-

pel blant 300 banker i verden.

I 2023 har vi hatt et stort fokus på sosial bærekraft. Vi

har gjennomført Agenda Bærekraft, en hel uke med

felles aktiviteter og læring for alle ansatte, som skal

bidra til å skape felles forståelse og stolthet av vårt bæ-

rekraftsarbeid. Temaer i 2023 var blant annet finansiell

og digital inkludering, utenforskap, samt mangfold og

inkludering på arbeidsplassen, med vinkling på hvordan

ansatte kan bidra til å gjøre en forskjell. For å øke mang-

foldskompetansen vår ytterligere, har vi også utviklet

e-læringsmoduler med tema mangfold og inkludering

som er rullet ut til alle ansatte i konsernet.

Figur 3: FinAuts ordninger vi er del av

Figur 4: Målene i bærekraftsstrategien

Figur 5: Prioriterte fokusområder i

strategiperioden

Autorisert

Sparing og

Investering

Autorisert

Kreditt

Autorisert

Personforsikring

Autorisert

Skadeforsikring

Autorisert

Næringsliv

Personforsikring

Autorisert

Næringsliv

Skadeforsikring

Fra bærekraftstrategien:

Alle ansatte skal bli

trygge på bærekraft i

sin arbeidshverdag

PM:

Være kundens

naturlige

sparringspartner

innen bærekraftige

boliger

BM:

Være kundens

naturlige

sparringspartner

innen bærekraft

Alle ansatte:

Likestilling,

mangfold

inkludering

Alle ansatte:

Lover, regler

og trender

Rådgivere PM

og BM + meglere:

Energieffektivitet

og renovering av

bolig og

eiendom

Rådgivere PM

og BM + meglere:

Fysisk klima-

og naturrisiko

156

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Utvalgt læringsløp 2023: Rådgivende verdisalg

I 2023 har vi gjennomført et utviklingsprogram for

eiendomsmeglere og rådgivere i personmarkedet

for å ytterligere styrke salgskulturen vår og få til enda

bedre synergier på tvers av forretningsområdene. De

ansatte har deltatt på fysiske samlinger, hvor de har fått

mulighet til å bli bedre kjent på tvers, og de har trent i

hverdagen på det de har lært mellom samlingene. Le-

derne har også deltatt på egne samlinger, som har satt

de i stand til å følge opp mål og treningen tett.

Figur 7: Utviklingsprogram rådgivende verdisalg

Motivasjon

Indre og ytre motivasjon, følelse av mestring,

selvledelse og verdimønster.

Sosiale ferdigheter

Tilpasning til kunde, evne til å få kunde til å forstå,

empati, kommunikasjon og respekt.

Effektivitet og aktivitet

Prioritering, effektivitet og proaktivitet.

Salgsmetodikk

Behov, rådgivende verdisalg, verdikommunikasjon,

tørre å utfordre og presentere løsninger.

Læringstaktikk og endringsvilje

Tørre å ta risiko, forstå at endring er trygt, nysgjerrighet.

Figur 6: Kompetanseløft bærekraft 2022-2023

Læringsløp for alle ansatte

Samlet

kursevaluerings-

score i 2022

og 2023

5,0/6,0

Mål

90 % av ansatte i hovedmålgruppen skal ha deltatt på

kompetanseløft bærekraft i 2022 og 2023

Måleparameter Deltakergrad i %

Måloppnåelse 87 %

Samlet

kursevaluerings-

score i 2022

og 2023

5,0/6,0

157

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Hva har vi gjort i 2023?

I 2022 la vi grunnmuren for arbeidet vårt med likestil-

ling, mangfold og inkludering, og vi etablerte et internt

rammeverk for å sikre at vi jobber systematisk. Les mer

om dette i vedlegget «Redegjørelse for arbeidet med

likestilling, mangfold og inkludering». Vi utarbeidet også

i 2022 en policy som beskriver vårt syn på likestilling,

mangfold og inkludering og setter retning for arbeidet

vårt på dette området. I 2024 skal policyen revideres

og vi ønsker å sette flere målbare KPI’er som vi kan

styre etter. Det vil i dette arbeidet bli et særlig fokus

på hvordan vi kan påvirke ut mot kunder, leverandører

og samarbeidspartnere. I 2023 har vi jobbet strategisk

og systematisk med området likestilling, mangfold og

inkludering via en handlingsplan.

For å sikre positiv bevegelse mot målet vårt om å ha

40 prosent av hvert kjønn blant ledere på alle nivåer,

er oppfølgingsansvaret i 2023 delegert til hvert enkelt

forretningsområde. Vi har i 2023 også systematisert

arbeidet med å fremme kvinnelige talenter. For å sikre

at kvinner får god tilgang til utviklingsmuligheter har vi

utviklet og igangsatt et talentprogram, med 65 prosent

kvinnelig deltakelse. Dette vil på sikt være et viktig tiltak

for å få flere kvinner inn i lederroller.

Kvinner tjener mindre enn menn i SpareBank 1 Sør-

øst-Norge. Dette ble avdekket gjennom en grundig

kartlegging av hele lønnsområdet i 2022, og videre

analyser i 2023. Basert på dette har vi satt utjevning

av lønnsforskjeller på agendaen for 2023. I det lokale

lønnsoppgjøret ble lederne bevisstgjort lønnsforskjeller

i egen avdeling ved at de fikk tilsendt en oversikt som

tydeliggjorde lønnsforskjellene i avdelingen, både før

og etter årets fordeling. I tillegg ble 1 prosent av årets

Likestilling, mangfold og inkludering

Sammen skaper vi verdier. Visjonen vår er ledestjernen

i alt vi gjør. Vi verdsetter mangfold blant våre ansatte

og mener dette gir oss bedre forutsetninger for å

skape verdier for våre kunder og lokalsamfunnet vi er

en del av. For oss handler mangfold om mer enn etnisk

bakgrunn, kjønn, alder, seksuell legning og funksjonsev-

ne. Mangfold er summen av ulike personligheter med

forskjellig bakgrunn, erfaring, kultur, evner, perspektiver

og interesser. Mangfoldige team skaper innovasjon og

utvikling, og setter oss bedre i stand til å forstå våre

kunders behov og gi gode kundeopplevelser.

Det er viktig for oss at våre ansatte respekterer tanken

om likeverd og like muligheter og bidrar aktivt til et

inkluderende arbeidsmiljø. Vi legger vekt på at alle skal

kunne være seg selv, føle tilhørighet og ha plass i et fel-

lesskap, og mener dette skaper psykologisk trygghet

og er kjernen i et inkluderende arbeidsmiljø. I Spare-

Bank 1 Sørøst-Norge arbeider vi aktivt for å fremme

likestilling og hindre diskriminering. Les mer om vårt sys-

tematiske arbeid og rapportering i tråd med aktivitets-

og redegjørelsesplikten i vedlegget «Redegjørelse for

arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering».

Å være samfunnsengasjert er en av pilarene i bære-

kraftstrategien vår. Oppsummert ser vi derfor på arbei-

det med likestilling, mangfold og inkludering som en

integrert del av samfunnsansvaret vårt og en mulighet

til å påvirke positivt ut over egen virksomhet.

Figur 7: Overordnede målsetninger mot 2025

40 % av hvert

kjønn blant

ledere på

alle nivåer

Jobbe

systematisk for

likelønn

Mangfold blant

ansatte og et

inkluderende

arbeidsmiljø

Bruke vår

påvirkningskraft

mot kunder,

leverandører og

samfunnet

Figur 8: Systematisk arbeid med likestilling, mangfold og

inkludering

158

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

lønnsoppgjør avsatt til en egen utjevningspott, som

skulle bidra til å utjevne forskjeller i sammenliknbare

stillingsgrupper. 75 prosent av utjevningspotten gikk til

kvinner. Selv om dette er viktige tiltak, har vi også erfart

at det er utfordrende å utjevne disse lønnsforskjellene

ved kun lønnsoppgjør. Vi må jobbe langs flere ulike

akser samtidig, talentprogrammet, er et eksempel på

dette. Arbeidet med å sette flere tiltak vil få videre

prioritet i 2024.

I 2022 reviderte vi rekrutteringsstrategien vår til å inne-

holde en kompetansebasert tilnærming i alt fra jobba-

nalyse, til annonsering, testing og strukturerte intervjuer.

Gjennom å hindre at vi rekrutterer basert på magefø-

lelse og kjemi, reduserer vi risikoen for ubevisst diskri-

minering i rekrutteringsprosesser. Vi mener språk og

kommunikasjon eksternt spiller en viktig rolle i å tiltrekke

oss mangfold, og tilpasning av ordbruk og kvalifika-

sjonskrav i stillingsannonser har også vært et pågående

arbeid i 2023. Ved å jobbe tett med lederne våre øker

vi bevisstheten rundt mangfold og hvilken verdi dette

kan gi i teamene. I 2023 har vi blant annet innført mang-

foldsvurdering av teamet hos rekrutterende leder som

del av jobbanalysen i rekrutteringsprosesser. Mang-

foldsvurderingen skal sikre at vi er bevisste på hva som

behøves for å komplementere teamet, både med tan-

ke på kompetanse og erfaring, men også kjønn, alder,

etnisitet, bakgrunn, personlighet og perspektiver.

Som beskrevet tidligere har det vært et mål å øke

mangfoldskompetansen blant medarbeiderne og

lederne våre. Vi har i samarbeid med SpareBank 1-al-

liansen utviklet egne e-læringsmoduler for mangfold

og inkludering for alle ansatte. Som et ledd i bevisst-

gjøringen rundt mangfold og inkludering, er det laget

et opplegg for ledere som bygger videre på disse

e-læringene. Opplegget vil bli gjennomført i starten av

2024 og handler om å sette kunnskap ut i praksis ved

å ha gode samtaler og diskusjoner i egne avdelinger

rundt dette temaet.

For å ytterligere øke bevisstheten, åpne for dialog og

forankre mangfoldsarbeidet ut i organisasjonen, har

vi også i 2023 planlagt, besluttet og etablert et mang-

foldsforum med deltakere på tvers i konsernet. Foru-

met vil være en arena for gode diskusjoner, og vil ha

formell oppstart i første kvartal i 2024.

Helse, miljø og sikkerhet

Det jobbes systematisk med HMS-arbeid i konsernet,

primært gjennom Samarbeidsutvalget (SAMU) hvor

arbeidsmiljøutvalget (AMU), som har et operativt fokus

på HMS-arbeidet, inngår. SAMU/AMU-møter er gjen-

nomført etter oppsatt plan.

Hovedfokus har vært på forebyggende tiltak for å sikre

at sykefraværet forblir på et lavest mulig nivå. For 2023

var samlet sykefravær for konsernet på 4,9 prosent.

Dette er en nedgang fra 2022, hvor sykefraværet lå på

5,1 prosent. Det jobbes aktivt med oppfølging og tilret-

telegging av langtidssykemeldte. Som del av arbeidet,

har vi i samarbeid med bedriftshelsetjenesten gjennom-

ført webinarer med temaet oppfølging av sykefravær

for ledere med personalansvar. Konsernets samarbeid

med bedriftshelsetjenesten har fokus på forebyggende

arbeid, et godt arbeidsmiljø, trivsel og helsefremmen-

de arbeidsplasser, blant annet ergonomi og tilretteleg-

ging av kontorarbeidsplassen til den enkelte ansatte. Vi

tilbyr også de ansatte behandlingsforsikring, som skal

sikre rask tilgang til behandling i det private helsevesen.

I tillegg gir psykologisk førstehjelp tilgang til psyko-

logkontakt innen 24 timer dersom ansatte blir utsatt

for en plutselig og uforutsett hendelse. Vi mener også

at fysisk aktivitet er et viktig forebyggende tiltak for

fysisk og psykisk helse, og gir derfor støtte til trening.

Fysioterapi og kiropraktor inngår også i denne støtte-

ordningen. Det er i 2023 registrert 2 hendelser knyttet

til arbeid. Hendelsene har ikke medført varig skade.

Godtgjørelse til ansatte

Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge,

som ble vedtatt av representantskapet 30. mars 2023,

gjelder for all godtgjørelse utbetalt i 2023.

Etter fusjonene mellom SpareBank 1 BV, Sparebanken

Telemark og SpareBank 1 Modum er det jobbet mye

med å få innsikt i lønnsområdet. Dette har gitt kunnskap

om forskjeller mellom de tidligere bankene internt og

det har gitt innsikt i forhold til sammenlignbare banker

eksternt. Oppdatert innsikt gir et godt grunnlag for

å videreutvikle belønningsområdet som et strategisk

virkemiddel. I forbindelse med lønnsoppgjøret 2023

ble det satt av en egen pott for å utjevne forskjeller

med hensyn til lik lønn for likt arbeid og likelønn mellom

kvinner og menn. God innsikt i belønningsområdet viste

at det var nødvendig.

Den vellykkede spareordningen i egenkapitalbevis som

ble gjennomført i 2022 er videreført i 2023.

Rapport om godtgjørelse til ledende personer (Leder-

lønnsrapport) og Policy for godtgjørelse i SpareBank 1

Sørøst-Norge er vedlagt årsrapporten.

159

Bærekraft i SpareBank 1

Sørøst-Norge

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023160

Innhold

1 Bærekraft i SpareBank 1 Sørøst-Norge

2 Ansvarlige utlån

3 Ansvarlig rådgivning

4 Arbeid mot økonomisk kriminalitet

5 Lokalt samfunnsansvar og næringsutvikling

6 Etisk markedsføring

7 Bærekraft i sparing og plassering

VEDLEGG

1 EU-taksonomien

2 PAI-rapportering

3 Klima- og naturrisiko

4 Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen

5 Klimagassutslipp i eget hus

6 Klimagassutslipp i vår utlånsportefølje

7 Klimagassopptak og -lagring i skog

8 Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold

9 Interessentdialog

10 GRI-indeks

162

169

175

179

182

184

186

190

194

196

204

210

218

221

222

230

233

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 161

SpareBank 1 Sørøst-Norge har løftet frem

bærekraft som ett av syv prioriterte stra-

tegiområder

. Bærekraftstrategien, som

dekker hele konsernet, har tre pilarer; ansvarlig, sam-

funnsengasjert og klimaoffensiv. Det er satt seks mål for

å jobbe med strategien:

I over 160 år har SpareBank 1 Sørøst-Norge hatt en viktig rolle som lokal støttespiller og bidratt til at lokalsamfunn

har levd videre. Med nærhet til kundene og god lokalkunnskap skal banken bidra til verdiskapning og bærekraftig

utvikling i vårt markedsområde i Vestfold, Telemark og nedre del av Buskerud. SpareBank 1 Sørøst-Norges

ambisjon er å «Merkbart forsterke vår positive, samt redusere vår negative, påvirkning innen miljø, sosiale forhold

og selskapsstyring (ESG)», i henhold til FNs prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet.

PRB

5.1-3

Beskrivelse av konsernmålet 2025

Status

2023

FNs bære-

kraftsmål

• Ansatte i SB1 Sørøst-Norge skal være trygge på at de kan nok om

bærekraft til å gjøre jobben de gjør

• Konsernet har lagt en plan for videre utvikling av kompetansen mot

2025 for å takle fremtidens krav

• Konsernet skal øke volumet av grønne eksponeringer

• «Grønn» inkluderer både bærekraft og compliance

• Tilsvarende mål for PM og BM, og kredittstrategiske mål på eiendom

• Vi skal jobbe systematisk for likelønn, ha mangfold blant ansatte og et

inkluderende arbeidsmiljø, og vi skal bruke vår påvirkningskraft mot

• kunder, leverandører og samfunnet.

• Konjunktur Sørøst skal være den ledende kilden til kunnskap, data og

analyser om næringsutvikling i markedsområdet, og de største

utfordringene næringslivet møter fremover

• Konsernet skal redusere klimagassutslippene per enhet verdiskaping fra

driften og utlånsporteføljen med 7% årlig fra nivået i 2019

Kompetanseløft

87 %

deltagelse

16,6

mrdNOK**

25,7 %

reduksjon

i drift og utlån

siden 2019

42 %

kvinnelige

ledere

Lansert

nettsiden

Konjunktur

Sørøst

Bærekraftig eksponering

Klimaoffensiv

Likestilling og mangfold

Samfunnsengasjert

• Vi skal posisjonere oss for verdiskaping på bærekraft. Kundene savner

relevante verdiforslag. Vi skal utnytte denne muligheten gjennom

forretningsutvikling. Den differensierer og gir nye inntektskilder til konsernet.

1,72 mNOK

Mål

2025

90 %

gjennomføring

av kurs

mrdNOK

7 % YoY

reduksjon

40 % av hvert

kjønn blant

ledere i 2025**

Ledende

kilde

3 mNOK/år

Verdiskaping

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

SEKS OVERORDNEDE BÆREKRAFTSMÅL FOR STRATEGIPERIODEN

MÅL

Bærekraft i SpareBank 1

Sørøst-Norge

Dette delkapittelet er relevant for følgende standarder under EUs bærekraftdirektiv: GOV-1, GOV-2, GOV-3, SBM-1 og MDR-T.

*Inkluderer volumer til kredittforetak, og eksponeringer som foreløpig ikke er inkludert i formell taksonomirapportering.

**På målekortet til konsernsjef.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023162

Kundene våre savner verdiforslag innen bærekraft. Da

vi reviderte bærekraftstrategien i 2023 la vi derfor til et

nytt mål: verdiskapning innen bærekraft. Hensikten er

å hjelpe kundene med omstillingen, gi konsernet nye

inntektskilder, og styrke vår posisjon som samarbeids-

partner og sparringspartner på bærekraftsområdet.

Majoriteten av bankens utlånsportefølje består av

boliglån. Å øke vår grønne eksponering mot denne

kundegruppen er en viktig del av bærekraftstrategien

og -målene. Men porteføljen av næringslån, med en

stor andel innen eiendom (utleie, prosjekter, samt bygg

og anlegg) er den mest karbonintensive. Derfor er

målrettet arbeid for å redusere utslippene og øke vår

bærekraftige eksponering innen næringslån en viktig

del av konsernets klimaoffensiv.

VÅRE GRØNNE PRODUKTER

SpareBank 1 Sørøst-Norge tilbyr en rekke produkter

med grønn profil for å gjøre det enklere for våre privat-

og bedriftskunder å ta gode valg. I 2023 lanserte vi

grønne innskudd, som lar husstander og bedrifter selv

bestemme at deres innskudd skal bidra utelukkende til

en grønnere framtid.

ANSVARSFORDELING OG ARBEIDET MED BÆREKRAFT

Målekortet til alle avdelinger inkluderer måleindikatorer

knyttet til bærekraftmålene nevnt over, både på leder-

og ansattnivå, og påvirker derfor godtgjørelse. Styret

og konsernledelsen følger opp arbeidet med å nå

bærekraftmålene våre ved å gå gjennom og godkjen-

ne målekortene kvartalsvis. Her, samt i årlig rapport til

styret på bærekraft, løftes nye utviklingstrekk på bære-

kraftområdet, påvirkninger og muligheter, og aktsom-

hetsvurderinger. Bærekraftsrisiko er dessuten inkludert

i risikorapportering til konsernledelsen og styret. Se

kapittelet Risikostyring og internkontroll g vedlegget

«Klima- og naturrisiko» for mer informasjon.

Gjennom egne årlige workshops arbeider døtrene og

de enkelte avdelingene i konsernet med å avdekke

påvirkning, risiko og muligheter innenfor bærekraft,

og beslutter forbedringstiltak de følger opp gjennom

året. Som følge av dette arbeidet reviderer konsernet

bærekraftstrategien årlig. Styret og konsernledelsen

godkjenner den.

Bærekraftrådet koordinerer satsninger på bærekraft

og gjennomføring av planlagte tiltak. Der er 16 ulike

avdelinger representert, blant annet leder for complian-

ce, kredittsjefer for person- og bedriftsmarkedet, leder

økonomisk kriminalitet, samt ledere for datterselska-

pene EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1

Regnskapshuset Sørøst-Norge. Rådet ledes av leder for

bærekraft, og har hatt 10 møter i 2023.

Bærekraft blir en stadig større del av alle ansattes

arbeidshverdag. Derfor viderefører vi det påbegynte

kompetanseløftet på bærekraft fram mot 2025, slik at

alle ansatte blir oppdatert på bærekrafttemaer som er

relevante for arbeidet deres. Denne bærekraftrappor-

ten er et samarbeid mellom ulike avdelinger, som har

ansvar for innhold på sine fagområder. Se vår bære-

kraftpolicy og bærekraftstrategi på nettsidene våre for

flere detaljer om vårt bærekraftarbeid, og for hvorfor

vi har valgt å fokusere på fem av FNs bærekraftsmål.

Alle relevante dokumenter publiseres i vårt bærekraft-

bibliotek tilgjengelig på bankens sider.

Privat

Grønt boliglån

Grønt lån til energitiltak

Forsikring og lån til elbil

Grønt innskudd

Spare i fond med fokus på bærekraft

Bedrift

Grønt innskudd

Grønn objektfinansiering

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 163

SLIK RAPPORTERER VI PÅ BÆREKRAFT

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

Redusere negativ påvirkning

Miljøfyrtårn,

TCFD

Sammenheng mellom FNs bærekraftmål, med delmål, og SpareBank 1 Sørøst-Norges

egne mål, med delmål i vår bærekraftstrategi

Forsterke positiv påvirkning

SpareBank 1 Sørøst-Norge har valgt seg ut bærekraftmål 8, 9, 11, 13 og 16

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

PRB

1.2

For å veilede bærekraftarbeidet vårt har vi signert følgende norske og globale initiativer som støtter

Parisavtalen og globale bærekraftsmål, og/eller rapporterer i tråd med deres retningslinjer:

Følgende initiativer er også veiledende for vår rapport og arbeidet vårt for å bidra til å redusere

klimaendringene og bevare naturen:

Som en miljøfyrtårnsertifisert organisasjon rapporterer vi egne utslipp i vedlegget «Energi- og klimaregn-

skap 2023», og kalkulerer finansierte klimagassutslipp med metoden til Partnership for Carbon Accounting

Financials (PCAF):

SpareBank 1 Sørøst-Norge har plukket ut fem av FNs bærekraftmål vi har vesentlig mulighet for å påvirke:

SAMARBEID

FOR Å NÅ MÅLENE

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023164

Rammeverket for vårt bærekraftsarbeid

Sammenheng mellom FNs bærekraftsmål, med delmål, og SpareBank 1 Sørøst-Norges

egne mål, med delmål i vår bærekraftstrategi

Referanser

Bærekraftrapporten vil underveis referere til spesi-

fikke prinsipper vi følger og hvordan de er forankret

i bærekraftstrategien:

Global Reporting Initiative (GRI), FNs prinsipper for

ansvarlig bankdrift (PRB), FNs Global Compact (FNs

GC), Miljøfyrtårn, EU-taksonomien, FNs bærekrafts-

mål, og vesentlige negative påvirkninger (Principal

Adverse Impacts, PAI) under offentliggjøringsfor-

ordningen (Sustainable Finance Disclosure Regulati-

on, SFDR).

Banken må rapportere i henhold til EUs direktiv om

bærekraftrapportering (CSRD) fra rapporteringsåret

2024. For å forberede oss vil vi derfor referere til eu-

ropeiske standarder for rapportering av bærekraft

(ESRS). At vi refererer til en ESRS i et kapittel betyr at

det svarer ut ett eller flere av dokumentasjons-

kravene, men ikke nødvendigvis alle.

Andre retningslinjer for rapporten

Banken er også pliktig til å følge en rekke lovverk,

hvor følgende er særlig vesentlige for arbeidet

med bærekraft:

Regnskapsloven §3-3a-c, Åpenhetsloven,

Klimaloven, Lov om bærekraftig finans

(offentliggjøringsforordningen og

EU-taksonomien), Likestillings- og

diskrimineringsloven.

Vi rapporterer på konsolidert basis, inkludert dat-

terselskap. De siste årsrapportene har blitt preget

av fusjonene mellom SpareBank 1 BV (overtagen-

de bank) og Sparebanken Telemark i 2021, samt

SpareBank 1 Sørøst-Norge (overtagende bank) og

SpareBank 1 Modum i 2022. For å sikre konsistens i

rapportering endrer ikke fusjonene historiske tall.

Vi har ikke holdt tilbake informasjon på grunn av in-

tellektuell eiendomsrett, men enkelte initiativer innen

forretningsutvikling under forhandling vil bli presen-

tert i senere rapportering.

Dette kapittelet er relevant for følgende standarder under EUs bærekraftdirektiv: BP-1, GOV-4, SBM-2, SBM-3, S4-2, MDR-M og MDR-T.

Mål Delmål FNs bærekraftsmål

ANSVARLIG

Bekjempe økonomisk

kriminalitet

og sikre digital trygghet

1.1 Forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering

1.2 Forebygge svindel mot kundene

1.3 Etterleve sanksjonsregelverket

1.5 Ivareta IT-sikkerhet

1.6 Ivareta personvern

1.7 Være proaktiv og rådgi kundene

1.8 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap)

SAMFUNNSENGASJERT

Ta sosiale og

miljømessige hensyn

i vår drift

2.1 Kompetanseløft: Vedlikeholde kunnskap og bruke den i praksis

2.2 Satse på samfunnsansvar med stiftelsene

2.3 Sosial bærekraft: Likestilling, mangfold og inkludering

2.4 Konjunktur Sørøst: Dele kunnskap for lokal næringsutvikling

2.5 Bli sparekundenes sparringspartner på bærekraft

2.6 Skape verdi langs hele verdikjeden til bærekraftige bygg

2.7 Hjelpe SMB-kunden å lykkes: tilskudd, anbud, gründersatsing, sosial bærekraft

KLIMAOFFENSIV

Redusere egne utslipp,

og hjelpe kundene

å gjøre det samme

3.1 Ta grep for bærekraftig drift og redusere miljøavtrykket

3.2 Agenda bærekraft: Involvere de ansatte i bærekraftstiltak

3.3 Hjelpe kunden å unngå klima- og naturrisiko og spare energi

3.4 Ta posisjon innen fornybar-finansiering

3.5 Bli kundens sparringspartner i omstilingen: klimaregnskap,

bærekraftrapportering, elektrifisering, sirkulærøkonomi

FRED, RETTFERDIGHET

OG VELFUNGERENDE

INSTITUSJONER

ANSTENDIG ARBEID

OG ØKONOMISK

VEKST

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

BÆREKRAFTIGE

BYER OG

LOKALSAMFUNN

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

STOPPE

KLIMAENDRINGENE

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

INDUSTRI,

INNOVASJON OG

INFRASTRUKTUR

16.4

16.5

8.3

8.5

9.3

9.4

9.1

13.1

13.a

11.b

13.a

13.3

11. a

BÆREKRAFTSTRATEGI

SPAREBANK 1 SØRØST-NORGE

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 165

SpareBank 1 Sørøst-Norges viktigste bærekrafttemaer i 2023

Områder hvor SpareBank 1 Sørøst-Norge har størst mulighet for å forsterke positiv- og redusere negativ påvirkning



'')&'&#("'(&'#!&

( " -#%%" #&

#* ((

&'% ''&

&('!"# #$#'+'(!&



'')&'&#("'(&'#!&

( " -#%%" #&

#* ((

&) &((

 !'( ((





'')&'&#("'(&'#!&

( " -#%%" #&

#* ((



'')&'&#("'(&'#!&

( " -#%%" #&

#* ((

(#&((&(

&) &((

 !'( ((

 ')),*,!CACC



()&('(&#&

&('!"# #$#'+'(!&

'')&'"("'((



"&

"&'&&&)%%&

#'#$#"#!'#"*&"'

"

"



&'% ''&

(#&!"# 

#'#$#"#!'#"*&"'



'')&'"("'((

* 

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023166

Våre viktigste temaer innen bærekraft

PRB

4.1

God dialog med ansatte og andre interessenter peker ut retningen for bærekraftsarbeidet i SpareBank 1

Sørøst-Norge. Basert på vesentlighetsanalyse, påvirkningsanalyse og interne risikovurderinger på bære-

kraftsområdet fokuserer vi på følgende temaer:

Gjennom året har dialogen med interessenter pekt ut hvilke

temaer innen bærekraft banken bør fokusere på.

Les mer om dialogen vår med interessenter i vedlegget

«Interessentdialog».

Interessentdialog

ANSVARLIGE

UTLÅN

SPARING OG

PLASSERING

VÅRE

MEDARBEIDERE

ANSVARLIG

RÅDGIVNING

LOKALT SAM

FUNNSANSVAR

OG NÆRINGS-

UTVIKLING

ARBEID MOT

ØKONOMISK

KRIMINALITET

ETISK

MARKEDS-

FØRING

Interessentkart

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 167

PRB

2.1

Påvirkningsanalyse

SpareBank 1 Sørøst-Norge oppdaterte sin vesentlig-

hetsanalyse i 2022. Sammen med FNs Global Compact

inngikk vi et samarbeid med Universitetet i Oslo; stu-

denter fra det nyopprettede faget «Bærekraftlaborato-

riet» gjennomførte vesentlighetsanalysen for oss.

Gjennom en omfattende interessentdialog som besto

av dybdeintervjuer og spørreundersøkelse kartla vi

hvilke temaer våre eksterne og interne interessenter

mente påvirker oss mest, og hvilke temaer vi har størst

påvirkning på. Bærekraftrådet, konsernledelsen og

styret var også involvert underveis, og ble informert

om resultatene. EUs direktiv for bærekraftrapporte-

ring (CSRD) legger vekt på dobbel vesentlighet, som

innebærer at konsernet både rapporterer på hvilken

påvirkning aktivitetene til konsernet har på samfunnet

og interessenter, samt hvordan bærekrafttemaer påvir-

ker konsernets drift og langsiktige verdiskaping.

Vesentlighetsanalysen pekte på områder der konser-

net kan forsterke sin positive påvirkning, og på risi-

koområder der konsernet bør redusere sin negative

påvirkning. De mest vesentlige temaene i analysene var

samlet sett:

• Samfunnsansvar og næringsutvikling

• Ansvarlig utlåns- og investeringsvirksomhet

• Ansvarlig rådgivning (etikk og antikorrupsjon, person-

vern, data- og informasjonssikkerhet og etterlevelse)

• Utvikling av ansatte og ledere

• Bekjempe økonomisk kriminalitet

Som del av arbeidet med å følge opp FNs prinsipper

for ansvarlig bankdrift oppdaterte konsernet sin påvir-

kningsanalyse i 2022. Analyseverktøyet utviklet av finan-

sinitiativet til FNs miljøprogram (UNEP FI) ble benyttet.

Banken har virksomhet kun i Norge (Vestfold, Telemark

og nedre del av Buskerud), og analysen er gjort på

bankens største forretningsområder: personmarkedet

(ca. 75 prosent) og bedriftsmarkedet (ca. 25 prosent).

Analysen viser at konsernet har størst positiv

påvirkning på områdene:

• Ressurser og tjenester som er tilgjengelige, opp-

nåelige og har god kvalitet (finansielle tjenester og

boliger)

• Arbeidsplasser

• Artsmangfold og økosystemer (habitat, arter, jord,

luft, vann)

Analysen viser at konsernet har størst negativ

påvirkning på områdene:

• Ressurser og tjenester som er tilgjengelige,

oppnåelige og har god kvalitet (finansielle

tjenester og boliger)

• Sirkularitet (avfall og ressursintensitet)

• Klimastabilitet

Vesentlighetsanalyse

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023168

Ansvarlige utlån

Bankens kjernevirksomhet er å gi lån til personkunder og bedriftskunder. Ansvarlige utlån er en sentral del av

bankens samfunnsoppdrag. Det er viktig for banken å være pådriver for bærekraftig utvikling hos våre kunder.

Bankens rolle i konsernets plan for å oppnå netto

nullutslipp i 2050 gjennom 7 prosent årlig reduksjon i

karbonintensitet, er en tydelig satsing på utlån til reno-

vering både mot person- og bedriftsmarkedet, med

gunstigere vilkår for renovering og mindre attraktive

betingelser for lite energieffektive bygg uten en klar

plan for renovering. Slik jobber vi også for å bli kundens

sparringspartner i omstillingen til sirkulærøkonomi.

Personmarkedet

Satsingen mot personmarkedet (PM) er knyttet til bæ-

rekraftsmål 8 (anstendig arbeid og økonomisk vekst)

og 13 (klima). Vår påvirkningsanalyse for personmarke-

det sier at vi har størst mulighet for positiv påvirkning

og størst risiko for negativ påvirkning innen:

Både samlet utlånsvolum av grønne boliglån og andel boli-

ger som kvalifiserer under vårt grønne obligasjonsrammeverk

inkluderer volumer hos SpareBank 1 Boligkreditt.

12 %

88 %

Andel grønne boliger

Grønne boliger

Resterende

bo liger

17 %

83 %

Andel grønne lån BM

Grønn e lån

Resterende lån

* Boliger med mulig høy klimarisiko er ikke ekskludert. Fritidsboliger er

inkludert. Inkluderer kun boliger som er panteobjekter i personmarkedet,

ikke i bedriftsmarkedet. Inkluderer ikke boliger under oppføring, tomter

eller landbrukseiendommer.



'')&'&#("'(&'#!&

( " -#%%" #&

#* ((

&'% ''&

&('!"# #$#'+'(!&



'')&'&#("'(&'#!&

( " -#%%" #&

#* ((

&) &((

 !'( ((





'')&'&#("'(&'#!&

( " -#%%" #&

#* ((



'')&'&#("'(&'#!&

( " -#%%" #&

#* ((

(#&((&(

&) &((

 !'( ((

 ')),*,!CACC



()&('(&#&

&('!"# #$#'+'(!&

'')&'"("'((



"&

"&'&&&)%%&

#'#$#"#!'#"*&"'

"

"



&'% ''&

(#&!"# 

#'#$#"#!'#"*&"'



'')&'"("'((

* 

Grønt boliglån: Fokus på renovering og sirkularitet

Vi tilbyr grønt boliglån med gunstigere rentevilkår for

nybygde og eksisterende boliger med energiklasse

A og B, og boliger som i utgangspunktet har lavere

energiklasse, men oppgraderes slik at de oppnår

en forbedring på minimum to energiklasser (ca. 30

prosent redusert energiforbruk).

Ved utgangen av 2023 er samlet utlånsvolum på

grønne boliglån 3,4 mrd. kroner, en dobling fra 1,7 mrd.

kroner i 2022. Andel boliger som kvalifiserer under det

grønne obligasjonsrammeverket utgjorde 11,9 prosent

av utlånsvolumet i 2023.

Andel grønne boliger som kvalifiserer under grønt

obligasjonsrammeverk*

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 169

Produkter og tjenester med sosial profil

Vi utnytter vår mulighet til positiv påvirkning innen bofor-

hold og arbeid ved å tilby produkter og tjenester med

sosial profil som gir økonomiske fordeler for kunder. Vi

sørger for at alle kunder med ulike økonomiske utfordrin-

ger blir ivaretatt. Ivaretakelse av utlånskunder med redu-

sert betalingsevne gjennom tett oppfølging er spesielt

viktig i en tid med økonomiske utfordringer.

Mot de yngre har vi for eksempel «Boliglån for unge», et

rabattert produkt som skal hjelpe unge boligkjøpere inn

på boligmarkedet. Banken tilbyr i tillegg følgende bolig-

låneprodukter som del av samarbeidsavtalen med LO:

• LOfavør Boliglån for unge

• LOfavør Førstehjemslån er vårt rimeligste lån til kjøp av

første bolig, uansett alder

• LOfavør Forskudd på lønnsgaranti er et lån til bolig-

lånsrente dersom bedriften kunden jobber i skulle gå

konkurs, i påvente av utbetaling fra lønnsgarantifondet

• LOfavør konfliktlån er et lån med boliglånsrente til kun-

der som havner i langvarig arbeidskonflikt i forbindelse

med tariffoppgjør

Via SpareBank 1 Kreditt AS:

• LOfavør depositumslån ung, et tilbud til unge kunder

som ønsker seg inn på leiemarkedet

• LOfavør Refinansieringslån gir kunden mulighet til å re-

finansiere forbruksgjeld og samle alt i ett lån for bedre

oversikt.

LO-kunder får også tilbud om økonomisk rådgivning, og

ekstra gunstig rente på ordinære boliglån. Det samme

gjelder objektsfinansiering (inkludert rabatterte billån,

med særskilt fordel for unge og for lån til elbil) via Spare-

Bank 1 Finans Midt-Norge AS.

Utlånsforskriften gjør det mulig å ha en fleksibilitetskvote

på antall kunder som bryter med enkelte krav i forskrif-

ten (betjeningsevne, gjeldsgrad og belåningsgrad).

Unge førstegangskjøpere blir ofte prioritert inn i denne

kvoten. I 2023 ble 44 prosent av kvoten (848 mill. kroner)

brukt til unge (18–34 år). Dette er en nedgang fra 55 pro-

sent i 2022, men fortsatt godt over målet vårt, som er at

unge skal ha en høyere andel av fleksibilitetskvoten enn

andelen av utlånsvolumet skulle tilsi.

Bedriftsmarkedet

Utlån til bedrifter er en av konsernets kjernevirksom-

heter, og det området hvor vi har størst mulighet for

påvirkning til bærekraftig utvikling og omstilling. Vår

risikovurdering og påvirkningsanalyse sier at vi har

størst mulighet for positiv påvirkning og størst risiko for

negativ påvirkning innen bransjene der utlånsvolumet

vårt er størst: eiendomsutleie, eiendomsprosjekter

samt bygg og anlegg. Innen klima og miljø gjelder

dette alle tre bransjer, mens vår potensielt viktigste

negative påvirkning innen sosial bærekraft er knyttet

til menneske- og arbeidsrettigheter på byggeplassen

og i leverandørkjeden (for flere detaljer, se vedlegget

«Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold»).

Dette er også en viktig risiko i andre bransjer som

driftsselskaper, transport

og landbruk – som alle har

mange små og mellomsto-

re bedrifter.

To områder har pekt seg ut

i vår påvirkningsanalyse for

bedriftsmarkedet, delvis

i lys av dette: klimastabi-

litet og blomstrende små- og mellomstore bedrifter

(for mer om sistnevnte, se «Lokalt samfunnsansvar og

næringsutvikling» under). For disse områdene viser

påvirkningsanalysen at vi har størst mulighet for positiv

påvirkning og størst risiko for negativ påvirkning innen:



'')&'&#("'(&'#!&

( " -#%%" #&

#* ((

&'% ''&

&('!"# #$#'+'(!&



'')&'&#("'(&'#!&

( " -#%%" #&

#* ((

&) &((

 !'( ((





'')&'&#("'(&'#!&

( " -#%%" #&

#* ((



'')&'&#("'(&'#!&

( " -#%%" #&

#* ((

(#&((&(

&) &((

 !'( ((

 ')),*,!CACC



()&('(&#&

&('!"# #$#'+'(!&

'')&'"("'((



"&

"&'&&&)%%&

#'#$#"#!'#"*&"'

"

"



&'% ''&

(#&!"# 

#'#$#"#!'#"*&"'



'')&'"("'((

* 



'')&'&#("'(&'#!&

( " -#%%" #&

#* ((

&'% ''&

&('!"# #$#'+'(!&



'')&'&#("'(&'#!&

( " -#%%" #&

#* ((

&) &((

 !'( ((





'')&'&#("'(&'#!&

( " -#%%" #&

#* ((



'')&'&#("'(&'#!&

( " -#%%" #&

#* ((

(#&((&(

&) &((

 !'( ((

 ')),*,!CACC



()&('(&#&

&('!"# #$#'+'(!&

'')&'"("'((



"&

"&'&&&)%%&

#'#$#"#!'#"*&"'

"

"



&'% ''&

(#&!"# 

#'#$#"#!'#"*&"'



'')&'"("'((

* 

44 %

56 %

18-34 år

Over 34 år

55 %

45 %

Fleksibilitetskvote aldersfordeling

18-34 år

Over 34 år

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023170

Hva ble gjort i 2023

Vi skal være trygge og kompetente sparringspartnere

for kunden i den grønne omstillingen, ved å satse på

fornybar- finansiering og klimaregnskap, og hjelpe kunden

med utfordringene knyttet til elektrifisering, sirkulærøko-

nomi og energisparing. Vi skal hjelpe kunden å unngå

klima- og naturrisiko og rådgi kunden om sosial bærekraft.

Personmarked

• Konsernet har økt utlånsvolumet som kvalifiserer un-

der det grønne obligasjonsrammeverket fra 9,6 mrd.

kroner ved utgangen av 2022 til 9,8 mrd. kroner ved

utgangen av 2023.

• Vi stiller tydeligere krav rundt fysisk klimarisiko og

energiklasse ved større engasjementer eller ved høy

belåningsgrad, og har oppdatert byggeår og tilgjenge-

lig energimerke for en stor del av boligene vi har pant i.

• Vi har rutine for oppfølging av bolig under oppføring

eller renovering (mer enn 20 prosent av byggets mar-

kedsverdi) i form av byggelån, som kontrolleres av

takstmann med oppfølging av fakturaer og fremdrift.

• Rådgivere på personmarkedet har i 2023 deltatt på

ytterligere kompetanseløft på bærekraft, i tråd med

kompetansemål 2025.

Bedriftsmarked

• Konsernet har økt utlånsvolumet som kvalifiserer under

det grønne obligasjonsrammeverket fra 3,9 mrd. kroner

ved utgangen av 2022 til 5,2 mrd. kroner ved utgangen

av november 2023.

• Vi er mer restriktive med å innvilge nye lån til energi-

ineffektive eiendommer.

• SpareBank 1 har utviklet en egen modul for vurdering

av bærekraft i næringslån. SpareBank 1 Sørøst-Norge

har spilt en viktig rolle i dette arbeidet. Modulen inklu-

derer generelle spørsmål både innenfor miljø/klima,

sosiale forhold og selskapsstyring, samt spesifikke

spørsmål for bransjene banken har størst ekspo-

nering i. Spørsmålene og bransjescoringen skiller

tydelig mellom høy og lav risiko, og lån som scores

med høyest risiko følges opp.

• Vi har oppdatert byggeår og tilgjengelig energimer-

ke for en stor del av eiendomsporteføljen.

• Stresstest av vår portefølje er oppdatert etter felles

metodikk i SpareBank 1-alliansen.

• Våre rådgivere i bedriftsmarkedet har fått kompetanseløft

knyttet til nullutslippsløsninger og klimaregnskap. Regn-

skapshuset tilbyr nå klimaregnskap som eget produkt.

Andel bedriftslån som kvalifiserer under grønt

obligasjonsrammeverk*

Grønt rammeverk

SpareBank 1 Sørøst-Norge hadde ved utgangen av

2023 utstedt grønne obligasjonslån på 4,55 mrd. kroner

totalt siden 2021, hvorav 1,65 mrd. kroner ble utstedt

i 2023. Rammeverket er i tråd med ICMA Green Bond

Principles, er vurdert i lys av EU-taksonomien, og ambi-

sjonen er å følge EU Green Bond Standard.

EU-taksonomien

Andel av vår balanse* som antas dekket av (eligible)

og tilpasset (aligned) EU-taksonomiens miljømål 1

(redusere klimagassutslipp) og 2 (klimatilpasning)

Gjennom EU-taksonomien definerer EU hvilke

økonomiske aktiviteter som er bærekraftige, for

å sette retningen for investorer og bedrifter mot

netto nullutslipp i 2050 og oppnåelse av en rekke

23 %

77 %

Kvaliﬁserende lån

Resterende lån

60 %

5 %

35 %

Antatt dekket

Antatt dekket og tilpasset

Ikke dekket

* Tallene er per 30.11.23. Inkluderer næringsbygg, boliger som er pan-

tobjekter i bedriftsmarkedet (inkludert for enkeltpersonforetak), forny-

bar energi og andre kvalifiserende lån. Bygg utsatt for høy klimarisiko er

ikke ekskludert. Inkluderer ikke boliger under oppføring, næringseien-

dom under oppføring, tomter, eller landbrukseiendommer.

*Tilsvarer ikke balansen i årsregnskapet. Inkluderer følgende ekspone-

ringer i både teller og nevner: Finansielle- og ikke-finansielle selskaper

med rapporteringsplikt, inkludert grønne obligasjoner; lån til hus-

holdninger; og finansiering til lokale myndigheter (inkludert grønne

obligasjoner). Inkludert kun i nevner: selskaper uten rapporteringsplikt,

derivater, interbanklån, kontantrelaterte eiendeler, og andre eiendeler

(f.eks. goodwill, varer osv.). Stater, lokale/regionale myndigheter, sentral-

banker og andre ekskluderte eiendeler er verken inkludert i teller eller

nevner.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 171

miljø- og sosiale mål. Hensynet til EU-taksonomien har

vært viktig i utformingen av bankens bærekrafts- og

kredittstrategi. Gjennom Lov om offentliggjøring av

bærekraftsinformasjon i finanssektoren, som trådte i

kraft 1. januar 2023, vil banken bli pålagt å rapportere i

hvilken grad våre aktiviteter er bærekraftige i henhold

til EU-taksonomien. Andelen av bankens totale

eksponering som møter taksonomi-kravene kan etter

hvert påvirke hvor mye reservekapital vi må sette av

for lånene vi gir, og dermed påvirke lønnsomheten

vår. Selv om kundene våre er for små til å ha plikt

til å rapportere under taksonomien, vil de møte

dokumentasjonskrav både fra oss, investorer, store

kunder, og hvis de søker om statlige tilskudd. Se vår

kartlegging av hva som er dekket og tilpasset EU-

taksonomien i vedlegget «EU-taksonomien».

Veien videre

Øke vår grønne eksponering for å nå målet om 7 pro-

sent årlig reduksjon i karbonintensiteten i utlånsporte-

føljen, posisjonere oss overfor kravene i EU-taksonomi-

en, og redusere bærekraftsrisiko:

Personmarked

• Digitalisering av håndtering av fysisk klimarisiko med

data fra Eiendomsverdi

• Utvikling av grønne lån med bærekraftsprofil med

samarbeidspartnere

• Aktiviteter mot eksisterende kunder for å informere

om energimerking og lønnsomme energi- og klimatil-

tak, og et kompetanseløft til rådgiverne i forbindelse

med dette

• LOfavør Grønt boliglån og LOfavør Grønt lån til ener-

gitiltak (Miljølån) lanseres i februar 2024

Bedriftsmarked

• Kompetanseløft sirkulærøkonomi og BREEAM-In-Use

• Fortsette arbeidet med å skaffe energiattest og byg-

geår på næringseiendommer vi har pant i

• Bærekraftsvurdere eksisterende lån som ikke har vært

gjennom en slik vurdering

• Kartlegge eventuelle ytterligere aktiviteter banken

har i bransjene dekket av alle seks miljømål i EU-takso-

nomien som er i tråd med taksonomikriteriene

Risiko og muligheter

Personmarked

En stor andel av boligene banken har finansiert gjen-

nom boliglån er eldre enn 2012. En del av dem er re-

novert og kan dermed ha teknisk standard tilsvarende

nye boliger, men potensialet er betydelig for å bidra til

mer energieffektive boliger og økt grønn eksponering

for banken gjennom dialog med kunder om renove-

ring. Dette er også sentralt for å redusere vår negative

påvirkning innen sirkularitet: Renoveres et bygg i stedet

for å rive det, unngås både avfall fra rivingen og ny-

bygget. Høyere strømpriser har gjort disse samtalene

vanligere enn før, selv om omstillingen bremses av økte

kostnader og høyere rente. Det har også blitt flere

samtaler om klimatilpasning i kjølvannet av ekstremvæ-

ret «Hans», som rammet deler av vårt markedsområde.

Disse dialogene krever tid og kompetanse hos rådgi-

ver; det følger vi opp gjennom kompetanseløft.

Forsikring er et annet område med utfordringer og mu-

ligheter på personmarkedet. «Hans» viste hvordan ek-

stremvær kan bli mer vanlig i vårt markedsområde, hvor

en forsikring er en forutsetning for å kunne håndtere

de store skadene som kan oppstå for boligeier og oss

som långiver. Nye løsninger innen forsikring kan også

støtte overgangen til sirkulærøkonomi, ved å reparere

framfor å erstatte brukbare forsikringsobjekter. Vårt

skadeforsikringsselskap, Fremtind Forsikring AS, dreier

nå fokus mot gjenbruk og reparasjon i skadesaker: en

skadet bil kan nå vrakes først hvis skadene beløper

seg til 80 prosent av verdien til bilen, mot 60 prosent

tidligere.

Balansen mellom miljømessig og sosial ansvarlighet vil

bli krevende fremover, og kan kreve innovative løsnin-

ger. Generelt er sjansen større for at de av våre kunder

som er unge eller har lav inntekt, eier eldre og mindre

energi-effektive boliger. EUs bygningsenergidirektiv vil

kreve at energibruken reduseres med 16 prosent innen

2030 og opptil 22 prosent innen 2035, og solceller på

nye boliger fra 2030. Hvis Norge beslutter å sette i

verk direktivet, må mange boligeiere oppgradere. For

at ikke utlånsrisikoen skal blir for høy både for kun-

dene og bankene er denne omstillingen avhengig av

at boligeiere får tilskudd fra myndighetene. For å nå

taksonomi- og klimamål vil det være ønskelig å finansi-

ere energieffektive hus og klimatilpasningstiltak. Men

disse løsningene er det ressurssterke kunder som har

råd til. For å redusere denne sosiale bærekraftrisikoen

har vi introdusert grønt lån til energitiltak, som gjør det

enklere å gjøre mindre investeringer i dag som sparer

energi og kostnader over tid. I tillegg kvalifiserer nå

oppgradering tilsvarende to energiklasser til grønt re-

noveringslån, og ikke kun oppgradering til energiklasse

C, slik kravet var tidligere.

Bedriftsmarked

Banken har relativt lav overgangsrisiko, blant annet

grunnet meget lav eksponering mot de mest karbonin-

tensive bransjene (se vedlegget «Klimagassutslipp i ut-

lånsporteføljen»). Noen av våre kunder innen næringsei-

endom kan møte økte kundekrav om miljøsertifiserte,

energieffektive og fleksible bygg, for eksempel som

følge av det nylig innførte kravet om at miljø- og klima-

kriterier skal vektes 30 prosent i offentlige anbud. Også

for næringseiendom kan en eventuell norsk iverksetting

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023172

av EUs bygningsenergidirektiv bli krevende. Nærings-

bygg skal fase inn sol gradvis fra 2027. Næringsbygge-

ne som sløser mest energi (16 prosent) må renoveres

innen 2030, og de minst energieffektive (26 prosent) må

renovere innen 2033. Det er ikke sikkert bransjen får like

mye offentlig støtte som boligeierne i en slik prosess.

For at en bolig eller et næringsbygg skal møte kriteri-

ene for bærekraft under EU-taksonomien, trengs an-

tagelig informasjon fra energiattesten. Det er en felles

utfordring for norske banker at svært mange eiere av

boliger og næringsbygg ikke har en slik attest selv om

det er påbudt, samtidig som myndighetene ikke hånd-

hever forskriften.

Kravene til lokalisering av tomter i sårbare naturområ-

der kan bli strammere, både fordi utbyggerne møter

krav gjennom EU-taksonomien og som følge av Norges

oppfølging av naturavtalen. Enkelte kunder har også

objekter på steder med høy fysisk klimarisiko. Det gjel-

der også landbrukskunder. Landbruk har også et høyt

klimaavtrykk; framover vil dette bli et viktigere hensyn

– samtidig gir landbruket oss matsikkerhet og karbon-

lagring i skog.

Hendelser relatert til klimaendringer og overgangsrisi-

ko (f.eks. høye priser på kraft, gass og utslippskvoter;

nedstenging av europeisk industri som følge av disse

kostnadene; eller krav til klimavennlige materialer) kan

forsinke eiendomsprosjekter, og gjøre dem dyrere.

Industri- og varehandelskunder kan oppleve de samme

vanskene. En annen risiko for våre bedriftskunder er

nye myndighets- og kundekrav om nullutslippsløsninger,

f.eks. knyttet til de nye anbudskravene nevnt over. Her

er en utfordring at teknologialternativer (el, biodrivstoff,

hydrogen) ofte er dyre og teknologisk umodne. Dette

kan spesielt påvirke våre kunder i transport, bygg og

anlegg og landbruk. Disse eksponeringene håndteres

imidlertid i stor grad via objektsfinansiering og leasing

gjort via SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS, der Spare-

Bank 1 Sørøst-Norge eier 12,9 prosent.

God dialog og rådgivning som balanserer både

risikoene, kostnadene og mulighetene ved mulige

løsninger (f.eks. renovering og klimatilpasning av bygg,

egenproduksjon av fornybar energi, samt nullutslipp-

skjøretøy og -maskiner) vil bli stadig viktigere. Vi er

opptatt av å informere de mindre kundene våre godt

om endringene. Bærekraftbarometeret til vårt konjunk-

turbarometer, Konjunktur Sørøst, viser at småbedriftene

i mindre grad anser bærekraft som en finansiell risiko

enn storbedriftene og kommunene de selger produk-

tene og tjenestene sine til, gjør. Men småbedriftene har

mindre kompetanse om kommende regelverk på bæ-

rekraft enn kundene sine, som har begynt å stille krav til

dem. De har også ofte mindre finansiell fleksibilitet til å

håndtere en større omstilling.

Se mer informasjon om klima- og naturrisikoer i vedleg-

get «Klima- og naturrisiko». Se beskrivelse av panteob-

jekter med mulig fysisk klimarisiko i vedlegget «Fysisk

klimarisiko i utlånsporteføljen».

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 173

• Har spesielt høy risiko for, eller

konkrete mistenkte tilfeller av,

alvorlig miljøskade, eller mangler

økonomisk evne til å gjennomføre

etterleve miljømessige pålegg

• Har som sin hovedvirksomhet å

bidra til økt eller mer effektiv utvinning av fossile

brensler, eller transport og lagring av fossile brens-

ler (med unntak av lån som bidrar til omstilling hos

eksisterende kunder som har slik virksomhet)

• Driver utvinning av, eller kraftproduksjon basert

på,fossile brensler, termisk kull, oljesand eller atom-

kraft, eller vannkraftproduksjon som ikke tilfredsstil-

ler prinsippene til World Commission on Dams

• Driver lobbyvirksomhet rettet mot å svekke en

nødvendig omstilling til et lavutslippssamfunn i

tråd med Norges mål gjennom Klimaloven og

verdens mål gjennom Parisavtalen

• Benytter tømmer fra aktører som driver med ulov-

lig tømmerhogst, salg av ulovlig hogd tømmer

eller avskoging, eller ødelegger tropiske regn-

skoger, fjerner primærskog eller fredede skoger

(High Conservation Value Forests)

• Handler med dyre- og plantearter som bryter

medinternasjonale regler for handel med truede

dyr ogplanter, eller som truer bestander av rød-

listede arter

• Har virksomhet i områder som allerede har

vannmangel, eller der slik virksomhet ville ha

kommet i konflikt med lokalsamfunnets behov

• Eksporterer våpen eller kompo-

nenter eksklusivt beregnet til bruk i

våpen, til områder med systematis-

ke og grove krenkelser av mennes-

kerettigheter, utbredt korrupsjon,

eller borgerkrig

• Er involvert i utvikling, testing,

produksjon, lagring, eller transport av kontroversi-

elle våpen eller komponenter eksklusivt beregnet

på slike våpen, herunder klasevåpen, autonome

våpen, antipersonellminer, atomvåpen, kjemiske

våpen og biologiske våpen

• Har spesielt høy risiko for, eller konkrete mistenkte

tilfeller av, korrupsjon, hvitvasking eller terrorfinan-

siering, herunder kunder som ikke har tilfredsstilt

våre dokumentasjonskrav om reelle rettighetsha-

vere eller midlenes opprinnelse.

• Driver utvinning/produksjon av kryptovaluta

• Produserer tobakk eller komponenter eksplisitt

beregnet på slike produkter

• Policy for bærekraft og

bærekraftstrategi

• Policy for kredittrisiko og

kredittstrategi

2.1 Kompetanseløft:

Vedlikeholde kunnskap og bruke

den i praksis

2.5 Bli sparekundens

sparringspartner på bærekraft

2.6 Skape verdi langs hele

verdikjeden til bærekraftige

bygg

2.7 Hjelpe SMB-kunden å lykkes:

tilskudd, anbud, gründersatsing,

sosial bærekraft

3.3 Hjelpe kunden å unngå klima-

og naturrisiko og spare energi

3.4 Ta posisjon innen fornybar-

finansiering

3.5 Bli kundens sparringspartner

i omstillingen: klimaregnskap,

bærekraftrapportering,

elektrifisering, sirkulærøkonomi

• Øke våre grønne eksponeringer for

å nå målet om 7 % årlig reduksjon av

karbonintensiteten til utlånsporte-

føljen og redusere bærekraftsrisiko

• Aktivt jobbe for å redusere bære-

krafts- og klimarisiko i vår utlåns-

portefølje

• BM

• PM

• Bærekraft

• Kompetanseløft:

sosial bærekraft og

elektrifisering

ESRS

MDR-A,

MDR-P, E1-

2-4, E2-2,

E3-1, E4-2,

E5-2, S4-4

RETNINGSLINJER

STRATEGISK FORANKRING:

MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN TILTAK

GRI 201-2, FS7, FS8,

FS10, FS11. 404-2,3

PRB 1.1, 2.2-4, 3.1-2, 6.1

FNs GC 1, 2 , 4-9

MILJØFYRTÅRN

2066-70, 2072

SDG 8.3, 9.2, 9.3,

9.4, 11a), 16.4

EU-TAKSONOMI

§3, §10-17

OPPLÆRING

ANSVARLIG AVDELING

Vår kredittpolicy og bærekraftspolicy sier at vi ikke skal gi lån til:

• Energi-ineffektive næringsbygg, med mindre de har en klar plan for oppgradering

• Selskaper som bevisst eller uaktsomt:

• Har spesielt høy risiko for, eller

konkrete mistenkte tilfeller av,

grove og systematiske krenkelser

av menneske- og arbeidstaker-

rettigheter.

• Produserer pornografisk

materiale

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023174

Ansvarlig rådgivning

Rådgivning er kjernevirksomheten til SpareBank 1 Sørøst-Norge, og vi skal behandle kunder og

samarbeidspartnere på en ansvarlig, tillitvekkende og etisk måte. Tillit hos kunder, investorer og andre

interessenter i samfunnet er viktig for oss som bank og vår rådgivning skal bygge opp under bankens

strategi og vårt samfunnsansvar.

Hva ble gjort i 2023

Personvern

SpareBank 1 Sørøst-Norge håndterer store mengder

personopplysninger som en del av daglig drift. Dette

gjelder både personopplysninger om kunder og om

egne medarbeidere.

Den overordnede målsettingen for alt arbeid med per-

sonvern i SpareBank 1 Sørøst-Norge er derfor gjennom

en systematisk og risikobasert tilnærming å:

• Ivareta de registrertes personvern og sikre om-

dømmet til SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank

1-alliansen gjennom korrekt håndtering av person-

opplysninger

• Understøtte forretningsdriften ved at banken til en-

hver tid har kontroll på sin behandling av personopp-

lysninger

• Sikre etterlevelse av personopplysningsloven og EUs

personvernforordning (GDPR), øvrig personvernre-

gelverk og relevante bransjenormer

Dette vil skape tillit hos kunder, medarbeidere, samar-

beidspartnere, eiere og tilsynsmyndigheter, og kunne

skape nye forretningsmuligheter.

I 2023 har vi:

• Gjennomført opplæring innen personvern av bankens

styre og utvalgte ansattgrupper.

• Forbedret bankens behandlingsoversikt, som beskri-

ver bankens behandling av personopplysninger.

• Bidratt til vurdering av personvernkonsekvenser i

forbindelse med implementering av nye produkter

og tjenester.

Antall personvernavvik

meldt til Datatilsynet

Antall pålegg eller

sanksjoner fra Datatilsynet

6 0

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 175

Etikk og god forretningsskikk

Konsernets virksomhet er avhengig av tillit fra kunder,

offentlige myndigheter og samfunnet ellers. Konsernets

medarbeidere skal opptre på en forutsigbar måte, ha

høy etisk standard og vise respekt for konsernets tradi-

sjon som en lokalt forankret sparebank. Det er utarbei-

det en egen policy for etikk, gode holdninger og god

forretningsskikk (heretter policy for etikk) for konsernet,

som er tilgjengelig på bankens nettsider. Den er styre-

godkjent, og revideres årlig. Etikk ligger som en del av

kompetanseplanen for alle ansatte.

Våre ledere er rollemodeller og skal gjennom ord og

handling fremme etterlevelse av policyen. Det forven-

tes at ledere informerer nye medarbeidere om vår po-

licy for etikk, setter etikk på dagsordenen, og legger til

rette for god praksis i egen enhet. Våre medarbeidere

skal gi faglig og ansvarlig rådgivning, og det forventes

at ansatte har en bevisst holdning til etikk og integri-

tet, opptrer tillitsvekkende, ærlig og redelig, og følger

retningslinjene som er satt i policy for etikk.

Vi aksepterer ingen form for handlinger som kan

oppfattes som bestikkelser, korrupsjon eller forsøk på

å påvirke saksbehandlingen på en utilbørlig måte. Alle

ansatte skal unngå habilitetsproblemer eller interesse-

konflikter, og beslutninger og adferd skal bygge opp

under bankens strategi og vårt samfunnsansvar.

Konsernet har ikke insentiver som motvirker god

forretningsskikk. Morbank har ingen bonusordning,

men en åpning for overskuddsdeling med alle ansatte.

Gjennom vårt medlemskap i Finans Norge følger vi

finansnæringens etikkplakat. Den forplikter oss til å unn-

gå insentivsystemer som fremmer kortsiktig tenkning.

Etikkplakaten forplikter oss også til å ta hensyn til alle

våre interessenter, spre kunnskap om personlig øko-

nomi til kunder, ha åpen og ansvarlig forretningsdrift,

bidra til sunn konkurranse, samt følge opp eventuelle

brudd med bransjestandarder. Viktige temaer innen

forretningsskikk behandles regelmessig i styret og

ledelsen og på lavere ledernivåer.

Konsernet har varslingskanaler både internt og ek-

sternt hvor man anonymt kan varsle om bekymringer,

utfordringer og kritikkverdige forhold (også innen

bærekraft), inkludert om potensielt uetisk eller ulovlig

oppførsel som kan være med på å skade konsernets

omdømme eller finansielle situasjon. For å ivareta ano-

nymiteten til varsler kan det benyttes en sikker elektro-

nisk varslingsløsning som driftes av en tredjepartsaktør.

Dersom varsler ønsker å forbli anonym overfor arbeids-

giver følges varselet videre opp av denne tredjepar-

ten. Varselet går deretter videre til intern varslingsgrup-

pe, som vurderer om varselet er et kritikkverdig forhold

etter arbeidsmiljøloven. Varsler vil få tilbakemelding om

sakens utfall via tredjepartsaktøren. Informasjon rundt

varsling og konsernets varslingskanaler er beskrevet i

detalj på intranettet og ligger lett tilgjengelig for alle

ansatte. Det er ikke gjennomført opplæring eller tre-

ning rundt disse kanalene i 2023, men dette er planlagt i

2024. Det er ikke mottatt noen varsler i 2023.

Policy for etikk forplikter alle ansatte i konsernet til å

følge gjeldende konkurranselovgivning. Konsernet er

også opptatt av at samarbeidet med andre aktører

i SpareBank 1-alliansen ikke skal hindre fri markeds-

konkurranse. Det er derfor utarbeidet en policy for å

håndtere konkurranselovgivningen i slike tilfeller. Den

gjelder både direkte samarbeid med andre SpareBank

1-banker; felles eie av selskaper (direkte, via SpareBank

1 Utvikling DA, via SpareBank 1 Gruppen AS eller via

SpareBank 1 SamSpar AS); og samarbeid om innkjøp,

produkt- og tjenesteutvikling (både via SpareBank 1

Utvikling DA og SpareBank 1 SamSpar AS).

I 2023 har vi:

• Sørget for at alle ansatte har satt seg inn i policy for

etikk, gode holdninger og god forretningsskikk.

o Ved nyansettelser må alle ansatte lese og

signere policyen.

Data- og informasjonssikkerhet

SpareBank 1 Sørøst-Norge jobber kontinuerlig med

å sikre våre data og systemer slik at kunder og an-

satte skal kunne bruke tjenestene på en sikker måte.

Vi jobber risikobasert med temaet og gjennomfører

sårbarhetsanalyser, trussel- og risikovurderinger. Disse

vurderingene danner grunnlag for forbedring og sikker-

hetstiltak.

Blant de største truslene banken har identifisert er:

• Datainnbrudd med tyveri av informasjon. Datainn-

brudd er å skaffe seg tilgang til hele eller deler av

et datasystem uten lov, for eksempel ved å utnytte

svakheter i en programvare eller misbruke brukernavn

og passord.

• Leverandørkjedeangrep: Først angripes en leveran-

dør, deretter kunden eller andre leverandører som

inngår i kjeden.

• Tjenestenektangrep (også kjent som DDoS-angrep

(Distributed Denial of Service)), hvor angriperen

Antall kjente tilfeller

av korrupsjon

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023176

forsøker å hindre at legitime brukere får tilgang til en

tjeneste eller informasjon, for eksempel e-post eller

nettsider, ved å angripe en nettressurs.

SpareBank 1 Sørøst-Norge jobber kontinuerlig med

tekniske tiltak. Samtidig jobber vi også med å styrke vår

sikkerhetskultur og kompetanse på området for å gjøre

oss bedre rustet i kampen mot digitale angrep.

I 2023 har vi blant annet:

• Gjennomført sikkerhets- og risikovurderinger ved

implementering av nye produkter og tjenester.

• Gjennomført opplæringsprogram på informasjonssik-

kerhet for alle ansatte

• Oppdatert beredskapsplanverket.

Etterlevelse og åpenhet

Etterlevelse av lovverk og retningslinjer samt åpenhet

er en forutsetning for å bevare SpareBank 1 Sørøst-Nor-

ges integritet og tillit fra kunder, samarbeidspartnere

og samfunnet. Vi skal alltid kunne gjøre rede for våre

beslutninger og handlinger, og hvilke avgjørelser og

dokumentasjon som ligger til grunn. Vi oppfordrer

også våre kunder og samarbeidspartnere til åpenhet

og etterlevelse av lovverk og rutiner.

I 2023 har vi:

• Gjennomført internkontroller på bærekraftsaspekter,

herunder kontroller knyttet til investeringsrådgiv-

ningssaker og vurdering av kunders bærekraftspre-

feranser, kontroll av kvalitet på bærekraftvurderinger

av lån i bedriftsmarkedet – i lys av kredittstrategi og

policy for bærekraft – samt kontroller knyttet til lov

om bærekraft (offentliggjøringsforordningen og klas-

sifiseringsforordningen) og åpenhetsloven.

• Holdt faste kvartalsvise møter mellom avdelingene

compliance og bærekraft for overvåking av regel-

verksutvikling på bærekraftområdet.

• Ferdigstilt første del av kompetanseløft for hele

organisasjonen på bærekraftsområdet, og startet

andre fase, som handler om å ta kompetansen i bruk i

det daglige arbeidet.

• Utviklet et kurs sammen med BI om bærekraft for

eiendomsmeglere og administrativt ansatte i megler-

foretak, godkjent av Finanstilsynet, som våre eien-

domsmeglere har gjennomført.

• Gjennomført Agenda Bærekraft, konsernets årlige

bærekraftsuke, der de ansatte fikk en innføring i te-

maer som fordommenes psykologi; sammenhengen

mellom mentale og økonomiske vansker; bransjenorm

for finansiell inkludering; utenforskap; samt bankens

eget arbeid for likestilling, mangfold og inkludering.

• Tilbudt tjenesten Vedlikeholdskalenderen, en tje-

neste til boligeiere, som gir dem råd og tips for å

vedlikeholde boligen sin. Vedlikehold er skadefore-

bygging i praksis, som bidrar til god utnyttelse av

ressurser som allerede er i bruk og som er med på

å redusere avfall. Tjenesten er en åpen løsning på

nettsiden.

Likestilling, mangfold og inkludering

SpareBank 1 Sørøst-Norge skal jobbe aktivt for likestil-

ling, mangfold og inkludering både i egen virksomhet

og overfor kunder og samarbeidspartnere. Les mer om

vårt arbeid i egen virksomhet under «Våre medarbeide-

re». Det eksterne perspektivet er vel så viktig som det

interne. Som en betydelig finansaktør har SpareBank

1 Sørøst-Norge stor påvirkningskraft, og vi skal bruke

denne kraften til å påvirke våre kunder, leverandører og

samarbeidspartnere i positiv retning.

Vi skal stille krav til likestilling, mangfold og inklude-

ring til de største aktørene vi jobber med, og fremme

likestilling blant våre kunder gjennom produkter og

tjenester vi leverer. Banken vil ha medarbeidere som

reflekterer og rådgir samfunnet den er en del av uav-

hengig av kulturell bakgrunn, etnisitet og religion og

kjønn. Vi har nulltoleranse for diskriminering, både på

arbeidsplassen og mot kunder, samarbeidspartnere og

samfunnet ellers.

Banken tilbyr også kundene juridisk assistanse, i samar-

beid med Legalis. Særlig hjelp med å utforme sambo-

erkontrakt er viktig for å sikre begge parter i forholdet

økonomisk.

I 2023 har vi:

• Revidert spørsmålene i ESG-modulen for å bedre

forstå hvordan våre bedriftskunder ivaretar mennes-

ke- og arbeidsrettigheter i egen virksomhet og mot

leverandører.

• Besluttet å opprette et mangfoldsforum som invol-

verer forretningssiden vår, slik at vi bedre kan utnytte

påvirkningskraften vår ut mot kunder, leverandører

og samarbeidspartnere.

Veien videre

• Mangfoldsforum skal i gang, og skal blant annet sette

mål og handlingsplan for videre arbeid med likestil-

ling, mangfold og inkludering internt og eksternt.

• Utvalgte miljøer, inkludert kundeservice i personmar-

kedet, vil få et kompetanseløft på digital og finansiell

inkludering, med særlig vekt på hvordan vi kan hjelpe

eldre å mestre digitalbanken.

• Opplæring og bevisstgjøring om varslingskanaler

Risiko og muligheter

Ansvarlig rådgivning som bygger tillit, er vesentlig

for SpareBank 1 Sørøst-Norge. Både i daglig drift og

forretningsutvikling er det nødvendig å behandle

kundenes og de ansattes personopplysninger på

en forsvarlig måte. Finansbransjen er kontinuerlig

utsatt for nye korrupsjonsmetoder. Økt og tettere

samarbeid med blant annet SpareBank 1-alliansen,

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 177

aktører i verdikjeden og andre i finansbransjen vil

styrke vår kompetanse og redusere risiko knyttet til

nye korrupsjonsmetoder.

Likebehandling av kunder kan generelt være en utfor-

dring for bank og finans. For eksempel får bedrifter

startet av kvinner sjeldnere finansiering, noen grupper

mangler BankID eller Vipps og blir dermed digitalt eks-

kludert, det fysiske banklokalet kan være lite tilgjenge-

lig, eller bankens ansatte speiler ikke mangfoldet blant

kundene godt nok. Vi er fysisk til stede i lokalsamfunne-

ne våre i langt større grad enn de fleste andre banker,

og hvis vi kan utmerke oss med likebehandling også

på andre områder kan vi bli attraktive for flere av disse

gruppene. Også overfor våre næringskunder kan vi

sette søkelyset på å redusere utenforskap. Det støtter

lokal næringsutvikling og kan bidra til å skape arbeids-

plasser.

• Policy for forebygging og

håndtering av interne misligheter

• Policy for etikk, gode holdninger

og god forretningsskikk

• Policy for håndtering av

interessekonflikter

• Policy for godtgjørelse

• Policy for personvern

• Policy for eierstyring og

selskapsledelse

• Policy for egnethetsvurdering

• Policy for compliance

• Standard for varsling av

kritikkverdige forhold

• Policy for bærekraft

1.3 Etterleve sanksjonsregelverket

1.5 Ivareta IT-sikkerhet

1.6 Ivareta personvern

1.7 Være proaktiv og rådgi kun-

dene

1.8 Ta samfunnsansvar (dele

kunnskap)

2.1 Kompetanseløft: Vedlikeholde

kunnskap og bruke den i praksis

2.3 Sosial bærekraft: Likestilling,

mangfold og inkludering

• Bærekraft- og klimarisikovur-

deringer

• Internkontroller kvartalsvis på

bærekraft

• Søkelys på sosial bærekraft i

kunderelasjon

• Kompetanse- og egnethets-

vurdering av styret

• Compliance

• HR

• Alle ansatte: nanolæringer om informasjonssikkerhet

• Styret og utvalgte ansatte: opplæring i personvern

• Alle rådgivere autorisert via Finansnæringens Autorisasjonsordninger (FinAut)

gjennomfører årlig kompetanseoppdateringer på sine fagområder, samt i etikk

og god skikk

• Alle ansatte som selger forsikring gjennomfører årlig 15 timer etterutdanning

• Alle ansatte i Risk og Compliance skal bli trygge på bærekraftkrav, retningslinjer,

lovverk og risikoer

• Rådgivere: kurs i sosial bærekraft i kunderelasjon

RETNINGSLINJER

STRATEGISK FORANKRING:

MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN TILTAK

GRI 205-2,3 og 418-1

404-2,3

PRB 5.1, 5.2

FNs GC 2, 10

SDG 16.5

ESRS GOV-3, S4-1,

S4-3, S4-4, G1-1, G1-3,

G1-4

OPPLÆRING

ANSVARLIG AVDELING

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023178

Arbeid mot økonomisk kriminalitet

I bærekraftstrategien er bekjempelse av økonomisk kriminalitet en stor del av vårt arbeid for å drive ansvarlig.

Vi ønsker å ta et ansvar ut over det som er lovpålagt; vi har både kompetanse, ressurser, mulighet til å påvirke

positivt, og behov for å redusere risiko innen svindel, hvitvasking og terrorfinansiering.

Økonomisk kriminalitet er et samfunnsproblem som

rammer både enkeltpersoner og næringslivet. Krimi-

naliteten som rammer finanssektoren blir stadig mer

kompleks, og har innvirkning på tilliten i samfunnet. Kon-

sernets innsats for å forebygge og avdekke kriminalitet

blir derfor viktigere.

Finansnæringen har en sentral samfunnsfunksjon og ut-

gjør en viktig del av den kritiske infrastrukturen i Norge.

Uten fungerende betalingssystemer vil samfunns-

maskineriet stoppe opp. Konsernet er klar over sitt

samfunnsansvar og jobber kontinuerlig for å forebygge

og begrense muligheten til å utnytte vårt tjenestetilbud

til kriminelle formål. Dette arbeidet knyttes opp mot

bærekraftsmål 16, delmål 16.4, om å redusere ulovlige

finans- og våpenstrømmer samt bekjempe alle former

for organisert kriminalitet.

Bankens avdeling for økonomisk kriminalitet er delt inn

i to hovedansvarsområder: 1) arbeid mot hvitvasking,

terrorfinansiering, og sanksjoner, og 2) kundesikkerhet.

Bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering, og

etterlevelse av sanksjoner

Hvitvasking av penger er en forutsetning for at lov-

bryterne skal få utnyttet utbyttet fra de fleste former

for kriminalitet, fra ulovlig våpenhandel og narkotika til

menneskesmugling og terrorisme. Stopper vi hvitvas-

king bidrar vi derfor til å skape tryggere samfunn og

tillit til det finansielle system.

Kundesikkerhet: bekjempe svindel og bedragerier

Svindel og bedrageri kan være rettet mot offentlig så

vel som privat sektor. I offentlig sektor kjennetegnes

dette ofte ved utnyttelse av tillitsbaserte støtteordnin-

ger, som offentlige trygde- og subsidieordninger. I til-

legg kommer skatte- og avgiftsunndragelser. Bedrageri

mot private kan deles inn i bedrageri mot privatper-

soner eller mot næringsaktører/bedrifter. Dette er en

utbredt kriminalitetsform som kan ha store konsekven-

ser for dem som rammes. Flere saker viser at midler

som stammer fra bedrageri brukes til å finansiere annen

form for kriminalitet, eksempelvis hvitvasking av penger.

Hva ble gjort i 2023?

• Økt informasjonsarbeid både ut mot kunder og internt

i konsernet:

- Foredrag om økonomisk kriminalitet for kunder

- Opplæring internt (6–8 digitale kurs for alle

ansatte, samt webinarer med ulike tema)

- Utarbeidet opplæringsløp for nyansatte

• Tettere samarbeid med blant annet SpareBank

1- alliansen og tverrfaglig samarbeid internt i banken:

- Etablerte faste møter med SpareBank 1 Utvikling

for å utveksle erfaringer og samarbeid om trans

aksjonsovervåkning.

- Opprettet egne roller dedikert til henholdsvis

person- og bedriftsmarkedet, for å styrke

samar beidet med disse avdelingene.

- Etablerte grupper i person- og bedriftsmarkedet

med særlig kompetanse på å bekjempe økonomisk

kriminalitet.

• Styrket arbeidet mot økonomisk kriminalitet ytter-

ligere, ved å øke bemanningen fra 9 til 11 årsverk.

• Videreutviklet saksbehandlingsverktøy og innsamling

av data for å forbedre det statistiske grunnlaget:

- Sikre kvalitet og effektivitet av analysearbeidet

- Etablerte og reviderte standarder og arbeids

instrukser som sikrer at saker bankens ansatte

melder inn til Økonomisk kriminalitet holder god

kvalitet.

- Det er etablert en prosess hvor en robot gjør

tiltak, blant annet sperringer, i saker hvor kunder er

utsatt for mulig svindel eller svindelforsøk.

- Det er etablert en digital reklamasjonsløype for inn

melding av svindler som gjelder kontotrans

aksjoner fra nett-/mobilbank.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 179

Arbeidet har blitt mer treffsikkert det siste året: mens hver 16. flagging resulterte i et gjennomført kundetiltak i 2022,

resulterte hver 7. flagging i 2023 i kundetiltak. Det jobbes hele tiden med analyse av transaksjonsovervåkningen vår,

for å øke treffsikkerheten.

Tall per 31.12.2023:

Antall flagginger Antall fullførte tiltak Antall innsendte mistenkelige

transaksjoner

2022 2023 2022 2023 2022 2023

Ca. 21 000 15 973 1 291 2 264 325 275

Estimerte tall knyttet til svindelsaker: kontotransaksjoner

Tall hvitvasking og terrorfinansiering

Estimerte tall knyttet til svindelsaker: korttransaksjoner

Tall kundesikkerhet

Det var en betydelig økning i antall svindelsaker i 2023.

Det er per nå ikke mulig å identifisere eksakte tall for

svindel da svindelofrene ofte blir svindlet i flere kanaler.

En svindelsak kan dermed bestå av reklamasjoner på

VISA, kredittkort, nettbank og Vipps. Svindler knyttet

til reklamasjoner på kredittkort og Vipps-transaksjoner

behandles internt hos disse selskapene og ikke i

SpareBank 1 Sørøst-Norge. Basert på innsamlede

data estimerer vi likevel følgende tall for etter 2023

kontotransaksjoner og korttransaksjoner:

* Potensielt tap er summen av de transaksjoner som ble overført ut av banken i forbindelse med svindelen, inkl. kort og Vipps.

** Reddet er de pengene som banken har fått tilbakeført fra mottakende virksomheter ifm. svindelen, eller som vi har klart å forhindre at har gått ut

av kundens konto.

* Tall 1.1-28.11.23. Tall 29.11-31.12.23 er ikke med i denne statistikken fordi Nets har overtatt bankens behandling av disse sakene fra den aktuelle datoen.

Kategori 2022 2023

Antall behandlede svindelsaker, kontotransaksjoner 197 236

*Potensielt tap f.eks. rene kortsvindler 9 487 000 12 865 478

**Reddet 6 220 000 4 648 105

Tap som bæres av kunden 2 833 000 5 952 875

Tap som bæres av banken 434 000 1 840 393

Kategori 2022 2023*

Antall behandlede svindelsaker med kort 723 1 188

Samlet tap kortsvindler 5 449 530 6 626 008

Tap som bæres av banken 1 877 000 2 992 928

Tap som bæres av kunden 1 805 615 832 903

Tap som bæres av kortselskapene 1 767 914 2 800 176

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023180

Veien videre

• SpareBank 1 Sørøst-Norge vil fortsette å forbedre

rutiner og etterlevelse, gjennom: Økt informasjons-

arbeid og opplæring internt i form av faglig oppda-

tering, fysiske møter på lokalbankkontor minst årlig,

temaforedrag på Teams, og fokusuke med foredrag

og aktiviteter for hele konsernet.

• Økt fokus på kundepleie og -oppfølging, spesielt i

svindelsaker hvor våre kunder er svindelofferet. Slik

tar vi vare på kunden, forebygger mot ytterligere

hendelser, og tar samfunnsansvar.

• Informasjonsarbeid ut mot markedet og kundene

våre: Foredrag, eksempelvis for pensjonistforeninger,

idrettsforeninger, minoritetsfellesskap og utdan-

ningsarenaer, men også når kunden tar kontakt med

banken.

• Økning av bemanningen i Økonomisk kriminalitet med

ytterligere 2–3 årsverk i løpet av våren 2024. Oppbe-

manningen gjelder både operativt team og fagres-

surser.

• Økt bruk av robotiserte prosesser i arbeidet med å

innhente oppdaterte opplysninger fra bankens kun-

der.

• Ytterligere forbedring av IT-systemer for å sikre mer

effektive arbeidsprosesser.

• Å inkludere i relevante rutiner spørsmål om etterlevel-

se av sosiale minstestandarder i tråd med EU-takso-

nomien

Risiko og muligheter

Risikoen ved å ikke bekjempe økonomisk kriminalitet er

å bryte lovkrav og svekke bankens omdømme hos kun-

der og i samfunnet ellers. SpareBank 1 Sørøst-Norges

arbeid mot økonomisk kriminalitet bidrar til finansiell

stabilitet, reduserer faren for hvitvasking og terrorfinan-

siering og beskytter bedrifter og enkeltmennesker mot

svindel og bedragerier.

Kunstig intelligens (AI)

Kunstig intelligens (AI) er en risiko ved at kriminelle raskt

når ut til mange, og kan bruke mer sofistikerte og over-

bevisende fremgangsmåter ved blant annet svindel. AI

kan for eksempel klone nettsteder i løpet av sekunder

og tilpasse dem basert på originalen, for å gi et reelt

inntrykk til brukeren.

På den andre siden kan AI gi banken store muligheter

for å effektivisere overvåking. Det kan identifisere mis-

tenkelige transaksjoner og mønstre.

Uroligheter i verden

Økt politisk ustabilitet og konflikter som krigen i Ukraina

kan skape et gunstig miljø for ulovlige økonomiske akti-

viteter, inkludert hvitvasking.

På den annen side kan internasjonalt samarbeid styrkes

for å takle grenseoverskridende hvitvasking i lys av

globale uroligheter.

• Policy for tiltak mot hvitvasking og

terrorfinansiering

1.1 Forebygge og avdekke

hvitvasking og terrorfinansiering

1.2 Forebygge svindel mot

kundene

1.3 Etterleve sanksjonsregel-

verket

1.4 Bekjempe cyber-trusler

1.5 Ivareta IT-sikkerhet

1.7 Være proaktiv og rådgi

kundene

1.8 Ta samfunnsansvar (dele

kunnskap)

2.1 Kompetanseløft: Vedlike-

holde kunnskap og bruke den i

praksis

• Økt fokus på bruk av digitale

verktøy

• Tett samarbeid med SpareBank

1-alliansen

• Informasjonsarbeid internt og

eksternt: foredrag, opplæring

m.m.

• Økonomisk kriminalitet

• Rollebaserte e-læringscase gjennom året for alle ansatte, for eksempel korrupsjon og interessekonflikter,

sanksjoner, trender og bærekraft

• Avdelingsdiskusjoner basert på casene

RETNINGSLINJER

STRATEGISK FORANKRING:

MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN OVERORDNEDE TILTAK

GRI SB1SON-1, 205-

1,2,3, 404-2,3

PRB 5.1

FNs GC 2, 10

SDG 16.4

SFDR PAI 11

ESRS G1-3, G1-4, S4-4

EU-TAKSONOMI

§3(c), §18

OPPLÆRING

ANSVARLIG AVDELING

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 181

Lokalt samfunnsansvar og næringsutvikling

Som en sentral regionbank i Sørøst-Norge, spiller SpareBank 1 Sørøst-Norge en nøkkelrolle i å styrke det lokale

næringslivet og samfunnet som helhet. Med vår gode forståelse av lokale behov og vår ekspertise innen

rådgivning, skaper vi verdifulle og langvarige kundeforhold.

Engasjement i lokalsamfunnet

Idrett og kultur er viktige for vårt lokalsamfunn. Derfor

bidrar vi med midler og heier frem både små og store

hverdagshelter i jakten på deres drømmer. Vi er til ste-

de der du bor og støtter alt fra festivaler, håndball- og

fotballcuper til lag og foreninger som bidrar til å gjøre

hverdagen litt bedre for alle i våre lokalsamfunn.

Våre sparebankstiftelser (Se side 149), som er blant

våre største eiere, reinvesterer en stor del av bankens

overskudd tilbake i samfunnet. Dette støtter lokale lag,

foreninger og initiativer som fremmer gode oppvekst-

miljø og utvikling. Stiftelsene støtter lokale prosjekter

som skaper verdi over tid – og som er til nytte og

glede for mange.

Verdiskapning i lokale bedrifter

Vårt «Bedriftsløfte» handler om å styrke og utvikle små og

mellomstore bedrifter (SMB) i Sørøst-Norge. Med mål

om å være den ledende banken for SMBer, fokuserer vi

på å støtte virksomheter som er avgjørende for regionens

økonomi. SMBer utgjør en stor del av arbeidsmarkedet

i vårt område, og ved å støtte disse bedriftene, bidrar vi

til å redusere arbeidsløshet og fremme jobbskaping.

I tråd med prinsippene for ansvarlig bank-

virksomhet, forplikter vi oss til å bidra aktivt

til veksten og suksessen til lokale SMB-er.

Vår innsats er ikke bare viktig for økonomien,

men også for å skape et sterkere, mer inkluderende

samfunn.

For å styrke SMBene har vi derfor hatt følgende mål i

2023, og vil ha samme mål om årlig forbedring fra 2023

til 2024:

• øke våre bedriftskunders innvilgede søknader om

tilskudd fra det offentlige med 5 prosent i 2023

sammenlignet med 2022, hvor bankens kunder fikk

godkjent 117 søknader om tilskudd fra offentlige støt-

teordninger.

Data fra de offentlige støtteordningene

var ikke tilgjengelige for 2023 tidsnok for å inkluderes

i årsrapporten.

• øke bruken av Konjunktur Sørøst (besøk på nettsider

og deltagelse på arrangementer) med 10 prosent i

2023 sammenlignet med 2022.

2022 2023 % endring

Bruk av Konjunktur Sørøst Ca. 8 647 Ca. 6 868 -21 %*

Antall kunder Utlån (mrd. nok) % av totale næringslån

2022 11 352 17,8 77,4

2023 11 494 16,5 71,9

Offentlige støtteordninger inkludert er ENOVA, Innovasjon Norge, SkatteFUNN, Forskningsrådet, og Regionalt forskningsfond (Vestfold og Telemark,

og Viken).

* 0-10 ansatte og maks 2 mEUR (21,907 mnok etter kurs per 31.12.2022, 22,481 mnok etter kurs 31.12.2023) saldo på utlån/kreditt. Nedgangen i utlån til

SMBer kan ha sammenheng med den generelt mer krevende markedssituasjonen i 2023.

Volum og andel av næringslån til mikro-SMBer

Hva ble gjort i 2023?

Konsernet har i 2023 støttet lokal næringsutvikling og

lokalt samfunnsansvar blant annet ved å:

• Gjennomføre ZURF-programmet og se på flere mulig-

heter for vekst og synergier for lokal næringsutvikling

som følge av programmet

• Bidra aktivt i utviklingen av et kompetansetilbud til

SMBer i samarbeid med FNs Global Compact og

Miljøfyrtårn

• Bidra med kurs og propelljakt for lokale ungdomsbe-

drifter i samarbeid med Ungt Entreprenørskap

• Aktivt tilby vår kompetanse til oppstartsbedrifter via

lokale avtaler med gründermiljøer

• Undersøke hvilke forventninger bedriftene og

husstandene har til økonomi, investeringer og ulike te-

maer innen bærekraft. Forventningsundersøkelsene,

de grundigste i sitt slag i Sørøst-Norge, ble gjort av

Konjunktur Sørøst (konsernets konjunkturbarometer

for Sørøst-Norge) både våren og høsten 2023, og vi-

ser lokale resultater for 17 ulike steder i Sørøst-Norge.

PRB

2.1

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023182

Veien videre

• Videreføre og utvide samarbeidsavtaler med pro-

gram og næringshager som bidrar til bærekraftig og

fremtidsrettet utvikling i vår region

• Bidra med kurs for ungdoms- og videregående skoler

innen økonomi og karrierevalg i samarbeid med Ungt

Entreprenørskap

• Bidra med kurs og kompetanseheving innenfor tema

innen økonomi og selskapsstyring i lokalsamfunnene

vi er en del av

• Samarbeide med andre aktører i regionen (f.eks.

Universitetet i Sørøst-Norge) for å styrke kompetanse

innenfor miljømessig og sosial bærekraft

• Presentere bærekraftbarometeret for Sørøst-Norge, som

del av SpareBank 1s nye nasjonale bærekraftbarometer

Risiko og muligheter

Konsernet er lokalisert i et av de raskest voksende om-

rådene i landet. Det gir oss flere muligheter til kraftfulle

løft for lokal bo- og næringsutvikling. Sparebankstiftel-

sene har mye kapital; det muliggjør flere gode prosjek-

ter og aktiviteter. Et tettere samarbeid med USN vil

fortsatt være naturlig. Tiltak for å unngå eller redusere

utenforskap er et mulig område for økt samarbeid med

stiftelsene og USN, siden flere i Sørøst-Norge er uten-

for arbeid og utdanning enn i resten av landet.

SpareBank 1 Sørøst-Norge skal være den personlige

regionbanken som gir verdi til lokalt næringsliv, folk og

samfunn. Den lokale dimensjonen skal styrkes, og arbei-

det for å støtte lokale gründere er svært viktig.

69,1 mill. kr 17,7 mill. kr

Nome

43,3 mill. kr

17,3 mill. kr 40,0 mill. kr

Vi formidlet resultatene i samarbeid med alle lokale

næringsforeninger i markedsområdet.

• Koordinere sin satsing på samarbeid med Univer-

sitetet i Sørøst-Norge (USN) innenfor bærekraftig

regional utvikling og kompetanseutvikling

• Vedta innkjøpspolicy og retningslinjer for markedsfø-

ring, begge med egne punkter om å ta ekstra hensyn

til lokale leverandører

Sparebankstiftelsene delte i 2023 ut 187, 4 mill. kroner:

Samfunn, utvikling og

sosiale tiltak ; 11%

Annet; 4%

Friluftsliv; 2%

Idrett, fysisk aktivitet

og friluftsliv; 36%

Humanitære tiltak og

helseformål; 13%

Klima og miljø,

naturvern; 1%

Kompetanse, utdanning

og forsikring; 15%

Kunst og

kultur; 15%

Næringsutvikling;

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 183

Etisk markedsføring

I SpareBank 1 Sørøst-Norge har vi fokus på at produkter og tjenester er enkle å forstå. All markedsføring skal

skje på en etisk og forsvarlig måte slik at kunden lett kan oppdatere seg for å ta de rette beslutningene.

Vi følger Grønnvaskingsplakaten, og markedsfører

ikke produkter som bærekraftige om de ikke er det. Vi

følger også opp våre samarbeidspartnere med hensyn

til miljø, sosiale forhold og ansvarlig drift, i tråd med

konsernets bærekraftpolicy. Det er ikke rapportert om

brudd på regelverk og retningslinjer for produkt- og

tjenesteinformasjon og merking, kommunikasjon og

markedsføring i 2023.

Hva ble gjort i 2023?

• Ansatte i markedsavdelingen gjennomførte kurs om

grønnvasking, åpenhetsloven og sammenheng mellom

merkevarebygging og bærekraft i februar 2023

• Signerte avtale som aktivitetspartner til Odds

Ballklubb Kvinner, via prosjektet Like Muligheter

• Gjennomførte «Byttehelg» på tre ulike steder i

regionen vår

• Som en del av «Skibanken», delte vi ut 60 par gratis

ski til organisasjoner i vårt nærområde

• Grønne/bærekraftige produkter og tjenester er

inkludert i våre digitale markedsaktiviteter

• Delte relevant innhold fra vårt konjunkturbarometer

for Sørøst-Norge, Konjunktur Sørøst, i konsernets

egne kanaler

• Nye retningslinjer for markedsføring dekker blant

annet mangfold i billedbruk og sponsing, personvern,

grønnvasking, og kunstig intelligens

Veien videre

• Sikre god kjønnsbalanse i arbeidet med sponsorat og

sponsoraktiviteter

• Definere aktivitetsplan for 2024 sammen med Odds

Ballklubb Kvinner og Like Muligheter

• Gjennomføre Byttehelg på flere steder i regionen

• Initiativ overfor våre boliglånskunder på

energimerking, energitiltak og grønne boliglån

• Fortsette å dele relevant innhold fra Konjunktur

Sørøst i konsernets egne kanaler

• Integrere grønne/bærekraftige produkter og

tjenester i kampanjeuttak

• Policy for bærekraft

• Policy for etikk, gode holdninger og

god forretningsskikk

1.8 Ta samfunnsansvar (dele

kunnskap)

2.1 Kompetanseløft: Vedlike-

holde kunnskap og bruke den i

praksis

2.2 Satse på samfunnsansvar

med stiftelsene

2.4 Konjunktur Sørøst: Dele kunn-

skap for lokal næringsutvikling

2.7 Hjelpe SMB-kunden å lykkes:

tilskudd, anbud, gründersatsing,

sosial bærekraft

• Konjunkturbarometeret

Konjunktur Sørøst

• Undersøkelser av folks- og

bedrifters forventninger 17

steder i Sørøst-Norge

• Rådgi små- og mellomstore

bedrifter om støtteordninger

• Marked

• BM

• Bærekraft

• Informasjonsdeling om nærings- og samfunnsutvikling via

Konjunktur Sørøst i diverse foredrag etc.

• Konjunktur Sørøst som del av opplæring for nyansatte

RETNINGSLINJER

STRATEGISK FORANKRING:

MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN OVERORDNEDE TILTAK

GRI 404-2,3

ESRS S3-4, S3-5

FNs GC 7-9

SDG 8.3, 8.5, 9.2, 9.4,

11 a), 13 a)

OPPLÆRING

ANSVARLIG AVDELING

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023184

I SpareBank 1 Sørøst-Norge har vi fokus på at produkter og tjenester er enkle å forstå. All markedsføring skal

skje på en etisk og forsvarlig måte slik at kunden lett kan oppdatere seg for å ta de rette beslutningene.

inkludert i våre digitale markedsaktiviteter

• Delte relevant innhold fra vårt konjunkturbarometer

for Sørøst-Norge, Konjunktur Sørøst, i konsernets

egne kanaler

• Nye retningslinjer for markedsføring dekker blant

annet mangfold i billedbruk og sponsing, personvern,

grønnvasking, og kunstig intelligens

Veien videre

• Sikre god kjønnsbalanse i arbeidet med sponsorat og

sponsoraktiviteter

• Definere aktivitetsplan for 2024 sammen med Odds

Ballklubb Kvinner og Like Muligheter

• Gjennomføre Byttehelg på flere steder i regionen

• Initiativ overfor våre boliglånskunder på

energimerking, energitiltak og grønne boliglån

• Fortsette å dele relevant innhold fra Konjunktur

Sørøst i konsernets egne kanaler

• Integrere grønne/bærekraftige produkter og

tjenester i kampanjeuttak

• Oppdatere oss på regler for bærekraftpåstander og

forbrukervern i det grønne skiftet

Risiko og muligheter

Markedet forventer ansvarlig markedsføring for å opp-

rettholde tillit og et godt omdømme. Myndighetene

bryr seg i økende grad om grønnvasking, og risikoen

for bøter kan øke med nye direktiver for miljøpåstander

og forbrukervern i det grønne skiftet. Risikoen er trolig

størst i situasjoner der banken sitter på mer informa-

sjon enn kunden. Vi vil også sikre samsvar mellom hva vi

sier og hva vi gjør innen sosial bærekraft. Samtidig kan

markedsarbeidet være bankens lyttepost hos kundene,

bidra til produkt- og tjenesteutvikling på bærekraftom-

rådet, og hjelpe kunder som ønsker å ta ansvar for miljø

og sosiale forhold.

• Policy for bærekraft

• Policy for etikk, gode holdninger

og god forretningsskikk

• Retningslinjer for markedsføring

1.8 Ta samfunnsansvar (dele

kunnskap)

2.1 Kompetanseløft: Vedlike-

holde kunnskap og bruke den i

praksis

• Integrering av bærekraft i

markedsføringskampanjer og

imerkevarearbeidet

• Sponsorstrategi hensyntar

bærekraft

• Integrering av grønne/bære-

kraftige låneprodukter i kampan-

jer/aktiviteter

• Inngå avtale som aktivitetspart-

ner via Like Muligheter

• Marked

• Bærekraft

• Bevissthet rundt temaet via

blant annet risikoworkshop

• Kompetanseløft om bærekraft

i markedsføring, og kommende

regler om grønnvasking og

miljøpåstander

RETNINGSLINJER

STRATEGISK FORANKRING:

MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN TILTAK

GRI 203-1 og 417-1,2,3

FNs GC 2

ESRS S4-4

SDG 8.3, 9.4, 13.3, 16.5

OPPLÆRING

ANSVARLIG AVDELING

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 185

Hva ble gjort i 2023?

• Banken tok i bruk et verktøy SpareBank 1 Utvikling

DA lanserte for investeringsrådgivere. Det inkluderer

spørsmål for å avklare kundenes bærekraftpreferan-

ser, i lys av offentliggjøringsforordningen, EU-takso-

nomien og MiFID II.

• SpareBank 1 Sørøst-Norge reviderte rutinene for

investeringsrådgivning slik at vi informerer kunden om

bærekraftsrisiko i investeringer, og investeringsrisiko i

bærekraftsinvesteringer, før kunden investerer.

• Oppdatering av SpareBank 1s bærekraft-retningslinjer

for distribusjon av verdipapirfond.

• Det er gjennom året også lansert grønne innskudds-

produkter for både kunder i bedrifts- og privatmarke-

det.

Konfliktene i verden rundt oss har økt oppmerksom-

heten rundt investeringene til fondene vi distribuerer.

Fondene stoppet i 2022 all handel av verdipapirer og

ekskluderte selskaper med eksponering mot Russland.

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp har i 2023 under-

søkt om norske banker, inkludert SpareBank 1-bankene,

har investert i selskaper knyttet til Israels aktivitet på

Vestbredden og i Gaza. Vi tar funnene i kampanjen på

alvor, og har fulgt opp kunder som har kontaktet oss.

SpareBank 1 forventer at forvalterne av fond vi distribu-

erer ikke investerer i selskap som medvirker til, eller er

ansvarlig for, alvorlige krenkelser av individers rettig-

heter i krig eller konfliktsituasjoner. Vi sjekker jevnlig

fondenes investeringer opp mot selskaper svartelistet

av Norges Bank Investment Management og/eller FNs

Global Compact. Sistnevnte støtter seg på vurderinge-

ne til FNs menneskerettsråd, som løpende følger opp

og svartelister selskaper knyttet til konkrete mennes-

kerettsbrudd. Hvis et fond har investert i et selskap

som er svartelistet, skal forvalteren enten ekskludere

investeringen eller påvirke selskapet til å fjerne skaden

eller risikoen innen rimelig tid.

Gjennom våre retningslinjer for ansvarlig distribusjon

av verdipapirfond har vi definert hva vi oppfordrer til

at forvalterne av verdipapirfondene vi distribuerer skal

gjøre innen bærekraft; hva vi for venter av dem; og hva

vi krever av dem. Dersom en forvalter bryter med krave-

ne og etter dialog med oss ikke endrer praksis, stopper

vi distribusjonen av det aktuelle verdipapirfondet.

Vi forventer at fondsforvalterne er aktive eiere og

ekskluderer selskap og sektorer for å sørge for en mer

bærekraftig utvikling for selskapet isolert sett, men

også for samfunnet og miljøet. Dette kan også være

viktig for at fondene skal gi våre kunder god avkast-

ning. Forvalterne av fondene vi distribuerer skal signere

FNs prinsipper for ansvarlige investeringer og rappor-

tere på hvordan de etterlever dem.

SpareBank 1 lanserte ESG-merking av fond i 2020.

Merkingen viser hvordan selskapene har dokumentert

det arbeidet de gjør med bærekraft gjennom ansvarlig

eierskap, samfunnsnyttige investeringer eller eksklu-

sjon. For å kartlegge fondenes ESG-forhold har for-

valterne måttet besvare et spørreskjema som dekker

tre kriterier: negativ screening, positiv screening og

aktivt eierskap. Basert på svarene har fondene fått en

karakter fra A til F. I tillegg gjøres stikkprøver for å sikre

at fondene har fått riktig karakter. Merkeordningen er

under oppdatering, se under, derfor hentet vi ikke inn

ny ESG-informasjon fra forvalterne for 2023. Slik ordnin-

gen fungerer per 31.12.23 møter fond med karakter A,

B eller C våre minimumskrav innen bærekraft, og kan

inkluderes blant våre anbefalte fond hvis de møter

andre kriterier.

Tabellen under viser fordelingen av karakterene for

2023 i merkeordningen. Karakteren til fondene som

var i distribusjon i 2022 er uendret. Vi har i løpet av

året utvidet tilbudet av fond som har bærekraft som

formål (Artikkel 9-fond), fordi kundene etterspør dette.

11 nye fond har kommet til i 2023; 4 har fått karakter A, 7

karakter B.

Bærekraft i sparing og plassering

Våre kunder investerer betydelige midler i verdipapirfondene vi distribuerer. Vi har derfor mulighet til å påvirke

fondene til å legge mer vekt på miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG) i sine investeringer.

SpareBank 1 Sørøst-Norge følger SpareBank 1-alliansens retningslinjer for ansvarlig distribusjon av verdipapirfond.

Banken krever at forvaltere det inngås distribusjonsavtale med dokumenterer at de har bærekraftskrav til investe-

ringene de gjør. SpareBank 1 ønsker å gjøre det lettere for kunden å velge verdipapirfond som passer dem, både

med hensyn til avkastning og andre forhold relevant for samfunnet og kundene. Derfor vil vi tydelig merke hvilke

fond som er, og ikke er, i tråd med våre retningslinjer.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023186

De aller fleste fondene får karakter B. Vi mener dette er

fond med aktive porteføljeforvaltere som har en god

tilnærming til miljø- og samfunnsmessige forhold.

• Kun én av fondsforvalterne (som forvalter 5 fond)

oppgir at de ikke stemmer på generalforsamling.

• Samtlige forvaltere oppgir at de har signert FNs prin-

sipper for ansvarlige investeringer og rapporterer på

etterlevelse.

Grunnlaget for fondsmerkingen er en analyse av alle 212

verdipapirfond SpareBank 1-alliansen distribuerer. Ta-

bellen under viser antall fond som tilfredsstilte de ulike

kriteriene i undersøkelsen:

NEGATIV SCREENING, fondet investerer ikke i selskaper som: 2022 2023

Investerer i kontroversielle våpen 201 211

Investerer i våpen eller militært utstyr til restriktive land 199 209

Får vesentlige deler av sine inntekter fra termisk kull, eller som baserer vesentlige deler av

sin virksomhet på termisk kull

193 203

Bidrar til alvorlig miljøskade 199 209

På et aggregert selskapsnivå fører til uakseptable nivåer av klimagasser 185 195

Er involvert i alvorlige brudd på menneskerettigheter 199 209

Er involvert i alvorlige brudd på individuelle rettigheter i krig og konﬂikt 196 206

Er involvert i grov korrupsjon 194 204

Investerer i tobakksproduksjon 187 197

POSITIV SCREENING 2022 2023

Fond som gjennomfører positiv seleksjon av selskaper basert på samfunnsnyttige ikke-

ﬁnansielle forhold

9 13

AKTIVT EIERSKAP 2022 2023

Fond som i sitt aktive eierskap kommuniserer med selskapene om ESG 199 209

Fond som i sitt aktive eierskap kommuniserer med selskapene om ESG og stemmer på

generalforsamlinger

197 207

Fond som rapporterer oﬀentlig om hvordan aktivt eierskap utøves 199 209

Fond

Screening

2022

202 fond

totalt

2023

212 fond

totalt

Poengfordeling blant 212 kartlagte fond

fond får

0 poeng

fond får

1 poeng

fond får

2 poeng

fond får

3 poeng

fond får

4 poeng

fond får

5 poeng

178

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 187

Både retningslinjene for fond som anbefales og distri-

bueres av SpareBank 1 og merkeordningen ble revidert

i 2023 i lys av kravene i offentliggjøringsforordningen

(SFDR; Lov om bærekraftig finans, se kapittel «Ansvarlig

utlån» for mer informasjon). I vår oppfølging av fonds-

forvalterne undersøkte vi hvorvidt og hvordan de kate-

goriserer sine fond etter offentliggjøringsforordningen

til EU. I 2023 kan totalt 163 fond kategoriseres som

Artikkel 8 (vektlegger miljømessige og sosiale aspek-

ter), mot 113 i 2022, og 12 som Artikkel 9 (har bærekrafti-

ge investeringer som formål), opp fra 7 fond i 2022. Kun

Artikkel 9-fond kan få toppkarakter i vår merkeordning.

I tillegg må fondet innfri alle SpareBank 1s forventninger.

En betydelig andel av verdipapirfondene banken

distribuerer er fra ODIN, eid av SpareBank 1. Alle ODINs

aksjefond er Artikkel 8-fond (Odin Aksje består av flere

Odin-fond hvor alle er artikkel 8 eller 9), unntatt artikkel

9-fondene ODIN Bærekraft og Odin Sustainable Corpo-

rate Bond. SpareBank 1-fondene er artikkel 8-fond.

SpareBank 1 har begynt dialogen rundt fondenes

karbonintensitet med forvalterne. Vi har et betydelig

fotavtrykk – og mulighet til å påvirke i positiv retning –

både på klima, avfall og ressursbruk gjennom fondsmid-

lene vi forvalter på vegne av våre kunder. Karboninten-

sitet er én mulig samleindikator for slik påvirkning.

DHL

DDD

DFD

FEL

DFC

EDJ

DCC

DHC

ECC

EHC

FCC

FHC

"  $""

 %$#

# 

#

 #"  !" /

#

!" /

# 

!" /

 " "

"( (9%&! #"



9799 979:

Kilde: Morningstar Direct, tall oppdatert oktober/november 2023

Figuren viser antall Artikkel 9- og 8-fond i 2022

(innerste sirkel) og 2023 (ytterste sirkel).

BBD

*,!##$I *,!##$J ##'))!,,

BGD

*,!##$I *,!##$J ##'))!,,



 

A?AA A?AB K'%A?AB:A?AA;

,.#%%&LJ DE H8J=F8H>

,.#%%&K DDF DIF JI8L=HH8L>

%%)++!#..KEFJ DJ8H=GC8I>

/' ECE EDE DCC8D=DCC>

#!/,(1#-,(.&&,.#%%&L<)!K< )(#ECEE

=#((,-.-#,%&>)!ECEF=3..,-.-#,%&>:

DIF

,.#%%& L ,.#%%& K %%)++!#..

DDF

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023188

Karbonintensiteten (utslipp per dollar under

management) varierer betydelig mellom fondene.

Den må analyseres i lys av hvilke bransjer

forvalterne investerer i, og hvordan de følger opp

porteføljeselskapene på bærekraft. ODIN Norge

og SpareBank 1 Norge Verdi er for eksempel mer

eksponert mot olje og gass enn de andre fondene i

oversikten, og har derfor høyere karbonintensitet. Men

hvis disse to fondene påvirker selskapene til en raskere

grønn omstilling kan bærekraftseffekten likevel være

større enn hos andre fond. Karbonintensiteten deres

har gått ned det siste året. Det samme gjelder alle

andre utvalgte fond, unntatt SpareBank 1 Aksje. Dette

er et fond-i-fond, der beholdningen har blitt utvidet for

å redusere portefølje- og forvalterrisiko. Dette økte

eksponeringen noe mot fossil energi.

Veien videre

• Den reviderte merkeordningen fases inn i første halv-

del av 2024. Scoringsmetodikken vil støtte seg min-

dre på informasjon innhentet fra forvalter, og mer på

klassifiseringen av fondene under offentliggjørings-

forordningen, samt mer objektiv ESG-informasjon fra

en leverandør av ESG-data.

• Kundene skal få tydeligere informasjon om fondenes

eksponering mot fossil energi (også fond med god

bærekraftmerking kan ha slik eksponering, hvis de har

som formål å sikre klimaomstilling).

• Kartlegge status per kjønn på sparevolum og fonds-

beholdning, og vurdere markedstiltak basert på

resultatene.

Risiko og muligheter

Det er økende etterspørsel etter fond med en tydelig

bærekraftprofil, og våre rådgivere har mulighet til å på-

virke til bærekraftige investeringer gjennom balansert

kundedialog. Konvensjonelle fond kan ha bærekraftsri-

siko, men samtidig kan det være risikabelt å investere i

dedikerte «bærekraftfond» fordi de har et begrenset

investeringsunivers.

En risiko knyttet til slike investeringer er dessuten man-

gel på informasjon og gode data for å klassifisere noe

som bærekraftig; det kan være krevende for både oss

som distributør og kundene våre å vite hvilke aktiviteter

og investeringer som er å regne som bærekraftige. Det

er viktig at vi unngår «grønnvasking» i informasjonen

vi gir om verdipapirfond som har fokus på bærekraft.

Dette er også et tema som opptar forbrukermyndig-

hetene; EU innfører direktiv om bærekraftpåstander

samt forbrukervern i det grønne skiftet, og villedende

informasjon om bærekraft i verdipapirfond kan derfor

etter hvert innebære både omdømmerisiko og bøter.

Sparingen hos privatkundene kan være ujevnt fordelt.

Dette kan være en mulighet til å bedre vår posisjon

innen sparing og plassering. Spare- og plasseringsvo-

lum vil delvis være en funksjon av lønnsnivå, men ca.

48 prosent av våre kunder med fondsbeholdning er

kvinner, mens kvinner har 52 prosent av inngåtte spare-

avtaler.

• Retningslinjer for bærekraftig

distribusjon og anbefaling av

verdipapirfond

2.1 Kompetanseløft: Vedlike-

holde kunnskap og bruke den i

praksis

2.5 Bli sparekundenes sparrings-

partner på bærekraft

• Lansert verktøy for kapitalråd-

givere i lys av offentliggjørings-

forordningen og EU-taksonomi-

en og MiFID II

SBM-1, E1-2, E1-3, E2-1, E3-1, E4-1 S2-1

• Sparing og plassering

• Kapitalrådgivere har fått opplæring i nytt rådgiververktøy inkludert

bærekraftsmodul

• MiFID-rutiner inkl bærekraft er gjennomgått med bredderådgivere

• Autoriserte sparerådgivere har tatt kurs i hhv bærekraftpreferanser i

investeringsrådgivning, og nye kompetansekrav innen bærekraft

RETNINGSLINJER

STRATEGISK FORANKRING:

MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN OVERORDNEDE TILTAK

ESRS

GRI FS10 og FS11

404-2,3

FNs GC 1-2, 4-8

SDG 8.3, 9.4, 13 a), 16.4

SFDR §3(2), §6(2)

MILJØFYRTÅRN

2065, 2069,

2070, 2071, 2072

OPPLÆRING

ANSVARLIG AVDELING

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 189

Vedlegg 1 - EU-taksonomien

Metode

Banken har kartlagt aktiviteter som er hhv. antatt dekket

(“eligible”) under de delegerte rettsaktene for klimamå-

lene i EUs klassifiseringsforordning (EU-taksonomien),

og antatt tilpasset EU-taksonomien (“aligned”). Analy-

sen tar utgangspunkt i:

• finansielle instrumenter banken har eksponering i

• hvilke av sektorene som er dekket som vi har ekspo-

nering i via disse finansielle instrumentene

• hvilke økonomiske aktiviteter i de eksponerte sekto-

rene banken har eksponering i

• hvilke kunder banken har innenfor disse sektorene, og

hvorvidt disse er rapporteringspliktige under takso-

nomiforordningen

• hvorvidt den aktuelle aktiviteten:

- tilfredsstiller aktuelle bransjekriterier

- gjør vesentlig skade på andre miljømål

- møter sosiale minstestandarder

Analyse er gjort for utlån i personmarkedet og be-

driftsmarkedet, samt bankens likviditetsinvesteringer.

Detaljert vurdering av bransjekriterier er kun gjort for

lån til husholdninger, næringseiendom og fornybar

energi, ikke for andre utlån i bedriftsmarkedet eller for

likviditetsinvesteringer. Dette er et pågående arbeid.

Flere aktiviteter vil kvalifiseres både under klimamålene,

og under de fire andre miljømålene. Enkelte aktiviteter

vil antagelig diskvalifiseres basert på mer nøyaktig

informasjon om kriterier.

Fordi norsk lovgivning er streng på de fleste miljøom-

råder er trolig behovet begrenset for å nedjustere

volumet på grunn av skade på andre miljømål. Risikoen

for nedjustering fordi aktiviteter bryter sosiale minstes-

tandarder vurderes også som begrenset: Banken gjør

en bærekraftvurdering av både kunden og det aktuelle

lånet, og har ytterligere rutiner for sjekking av kunder

knyttet til risikoen for økonomisk kriminalitet.

SpareBank 1 Sørøst-Norge taksonomirapporterer

etter CRD IV konsern, ikke IFRS. Vi konsoliderer inn vår

andel av balansen til BN Bank ASA, SpareBank 1 Finans

Midt-Norge AS, SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank

1 Næringskreditt AS og SpareBank 1 Kreditt AS på lik lin-

je med døtre vi eier mer enn 50 prosent. Derfor vil ikke

balansen under stemme med balansen i årsregnskapet.

I vår 2022-rapportering var taksonomirelevante aktivi-

teter i disse selskapene inkludert som eierinteresser

under «Finansielle selskaper».

For 2023 er KPIer for CAPEX og omsetning tilpasset

taksonomien like vår rapportering under, fordi vi ikke

har finansielle eller ikke-finansielle motparter som har

taksonomirapportert.

HVA HAR BLITT GJORT I 2023

• Koblet klimarisiko- og taksonomidata for boliglåns-

porteføljen, slik at panteobjekter med vesentlig

klimarisiko (se vedlegget «Fysisk klimarisiko i utlån-

sporteføljen» for detaljer) er ekskludert fra estimatet

over aktiviteter som er tilpasset EU-taksonomien.

• Kartla taksonomi-eksponering knyttet til flere

eierposter (BN Bank ASA er nå inkludert; data fra sel-

skaper som SpareBank 1 Kreditt AS og Fremtind for

2023 var ikke tilgjengelig innen fristen for årsrapport,

men vil eventuelt inkluderes i vår formelle taksonomi-

rapportering).

• Fulgte opp kredittstrategiske måltall knyttet til

energiklasse og klimarisiko for person- og bedrifts-

markedet. Nye og eksisterende boliger som kvali-

fiserer under taksonomien gis bedre lånevilkår, det

samme gjelder næringsbygg som renoveres.

• Fulgt policy-utviklingen i EU, blant annet relatert til

kriterier for de fire gjenværende miljømålene. Det

som hittil er kjent om hvilke aktiviteter som kan defi-

neres som skadelige under EU-taksonomien, tyder på

at banken har svært begrenset eksponering mot slike

aktiviteter, og at disse i stor grad er ekskludert i vår

kredittpolicy.

En bærekraftig aktivitet bidrar ifølge EU-taksonomien vesentlig til å oppnå ett av seks miljømål (redusere

utslipp, klimatilpasning, sirkulærøkonomi, redusere forurensning, bidra til rent vann og rent hav, eller bevare

artsmangfold) uten å skade andre miljømål vesentlig. I tillegg må aktiviteten møte sosiale minstestandarder

og tilfredsstille bransjens minimumskriterier. Her viser vi andelen av vår balanse som antas dekket av og/eller

tilpasset EU-taksonomiens to klimamål.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023190

60 %

5 %

35 %

*Tilsvarer ikke balansen i årsregnskapet (se forklaring over). Inkluderer følgende eksponeringer i både teller og nevner: Finansielle- og ikke-finan-

sielle selskaper med rapporteringsplikt under Non-Financial Reporting Directive (NFRD), inkludert grønne obligasjoner; lån til husholdninger; og

finansiering til lokale myndigheter (inkludert grønne obligasjoner). Inkludert kun i nevner: selskaper uten rapporteringsplikt under NFRD, derivater,

interbanklån, kontantrelaterte eiendeler, og andre eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.). Stater, lokale/regionale myndigheter, sentralbanker og

andre ekskluderte eiendeler er verken inkludert i teller eller nevner.

Ingen aktiviteter er pr i dag kvalifisert under klimatilpasnings-målet. Boliger som har vesentlig fysisk klimarisiko og ikke har gjort kjente tiltak er

ekskludert fra «Antatt tilpasset». Se vedlegget «Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen» for detaljer. Summene blir ikke nøyaktige, grunnet avrunding.

*Derivater, interbanklån, kontantrelaterte eiendeler, motparter utenfor EU, og andre eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.).

Grønn andel (Green Asset Ratio, GAR)

Antatt dekket

Antatt dekket og tilpasset

Ikke dekket

Andel av vår balanse* som antas dekket av (eligible) og tilpasset

(aligned) EU-taksonomiens miljømål 1 (redusere klimagassutslipp)

og 2 (klimatilpasning)

Total brutto

balanseført

verdi (mrd NOK)

Antatt dekket

(mrd NOK)

Antatt tilpasset

(mrd NOK)

Aktiviteter inkludert i teller og nevner 86.800 76.958 6.472

Finansielle selskaper med rapporteringsplikt under NFRD,

samt grønne obligasjoner

707 707 -

Ikke-finansielle selskaper med rapporteringsplikt under

NFRD

- - -

Husholdninger 85.566 75.725 6.472

Finansiering til lokale myndigheter 526 526 -

Aktiviteter kun inkludert i nevner 41.871 - -

Selskaper uten rapporteringsplikt under NFRD 35.519 - -

Andre* 6.352 - -

Totale eiendeler inkludert i teller og/eller nevner 128.671 76.958 6.472

Aktiviteter ikke inkludert i teller eller nevner 4.357 - -

Stater, kommuner/fylker og overnasjonale utstedere 4.240 - -

Sentralbanker 117 - -

Handelsportefølje - - -

Total balanse 133.028 - -

1) Antatt dekket (%) 2) Estimert grønn andel 1) 60 % 2) 5 %

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 191

FORKLARING

Finansielle selskaper med rapporteringsplikt, og

grønne obligasjoner

Ingen av våre finansielle motparter har oss bekjent rap-

portert i tråd med EUs Non-Financial Reporting Directi-

ve (NFRD) for 2023 per i dag.

Ifølge veiledning til delegert rettsakt for rapporte-

ring skal grønne obligasjoner inkluderes under «Finan-

sielle selskaper». Det gjelder også obligasjoner det

ikke er klart at følger EU Green Bond Standard (EU

GBS), som skal sikre tilpasning til taksonomikriteriene.

Det er ikke godtgjort at grønne obligasjoner banken

har gjort likviditetsinvesteringer i (1,2 mrd. kroner pr.

31.12.2023), følger EU GBS. Summen er derfor plassert

under «Antatt dekket», ikke «Antatt tilpasset». Utste-

derne av obligasjonene vil typisk være rapporterings-

pliktige for 2023.

Obligasjoner med fortrinnsrett (OMFer; gjeldspapi-

rer utstedt av en bank eller et kredittforetak) som er

utstedt av stater eller overnasjonale aktører, eller er

statsgaranterte, er oppført under aktiviteter som ikke

er inkludert i teller eller nevner.

Ikke-finansielle selskaper med rapporteringsplikt

Ingen av våre lånekunder i bedriftsmarkedet er oss

bekjent rapporteringspliktige under NFRD.

Husholdninger

Kategorien inkluderer følgende:

• Totale utlån på egen bok til personmarkedet

• Utlån overført til SB1 Boligkreditt AS

• Bankens innkonsoliderte andel av BN Bank ASAs boliglån

• Bankens innkonsoliderte andel av SpareBank 1

Finans Midt-Norge AS sin bokførte saldo for elbiler pr

31.12.2023.

Boliglån antas dekket av taksonomien i sin helhet. Volu-

met som antas tilpasset taksonomien utgjøres av boliger

som i) tilfredsstiller NVEs foreslåtte terskelverdi for de 15

prosent mest energieffektive bygningene og er bygget

før 31.12.2020 (inkludert som resultat av renovering), eller

ii) er bygget 2021- og tilfredsstiller taksonomiens tekniske

kriterier

. Også klimatilpassede boliger som samtidig

møter NVEs foreslåtte terskelverdi for de 30 prosent

mest energieffektive bygningene, vil kvalifisere.

Andelen boliger som er antatt tilpasset taksonomien er

vesentlig lavere enn i vår 2022-rapportering. Det har to

hovedgrunner:

• Objekter som mangler energiattest og dermed be-

regnet levert energi ekskluderes.

• Objekter som etter SpareBank 1 sin felles definisjon

har vesentlig fysisk klimarisiko ekskluderes.

SpareBank 1 Finans-Midt Norge AS finansiering til elektriske

biler, kjøretøy og maskiner anses dekket av taksonomien.

Volumene anses imidlertid ikke som tilpasset taksonomien,

ettersom det er uklart om praksis i Norge tilfredsstiller ett

av de bransjespesifikke taksonomikriteriene.

https://ec.europa.eu/finance/docs/law/231221-draft-commission-notice-eu-taxonomy-reporting-financials_en.pdf

https://www.regjeringen.no/contentassets/60e8f8ec02e246079f4af4d9578d78c2/veiledning-om-beregning-av-primarenergibehov-og-nesten-nul-

lenergibygg.pdf

95 %

5 %

*Inkludert volumer overført til SB1 Boligkreditt.

Antatt dekket

Antatt dekket og tilpasset

Andel av boliglånsporteføljen antatt dekket og

antatt tilpasset EU-taksonomien*

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023192

Selskaper uten rapporteringsplikt

Total brutto balanseført verdi for ikke-finansielle selska-

per uten rapporteringsplikt under NFRD inkluderer 1) lik-

viditetsportefølje (unntatt grønne obligasjoner, og der

motpart er stat eller kommune), aksjer og eierinteres-

ser; 2) bankens næringslån; og 3) innkonsolidert andel

av hhv. SpareBank 1 Næringskreditt AS sitt lånevolum og

SpareBank 1 Finans Midt-Norges AS sitt finansieringsvo-

lum til bedrifters kjøretøy og maskiner.

I veiledning

til delegert rettsakt for taksonomirappor-

tering oppfordrer EU-kommisjonen bankene til å frivillig

rapportere på taksonomi-relevante aktiviteter ekskludert

fra taksonomi-KPIene. Under følger en oversikt over

utlån i banken registrert med en NACE-kode som dekkes

av klimamål 1 eller 2, basert på EUs taksonomikompass.

For næringseiendom og fornybar energi har det blitt

gjort en vurdering av tilpasning til taksonomikriteriene.

Pr. 30.11.2023 var utlånsvolumet antatt tilpasset taksonomi-

ens to klimamål 5,1 mrd. kroner. Den vesentligste andelen

av antatt kvalifiserende objekter er her næringseiendom-

mer. Næringseiendom i) bygget før 2012 med energi-

merke A eller B, ii) bygget 2012-2020, eller iii) bygget

2021- med energimerke A er inkludert. Næringseiendom

der panteobjektet er utsatt for vesentlig fysisk klimari-

siko er ikke ekskludert. Det er også sannsynlig at man-

glende data om objekters beregnede leverte energi

vil begrense det kvalifiserende volumet (jfr. analyse av

boliglån over).

Andre eiendeler ekskludert fra nevneren i den

grønne brøken

Følgende aktiviteter er inkludert kun i nevner, i tillegg til

selskaper uten rapporteringsplikt under NFRD: deriva-

ter, interbanklån, kontantrelaterte eiendeler, og andre

eiendeler (f.eks. goodwill, varer osv.). Stater, sentralbanker

og andre ekskluderte eiendeler er verken inkludert i teller

eller nevner. Banken har ingen tradingportefølje.

VEIEN VIDERE

• Kvalitetssikre antagelser om begrenset vesentlig

skade og begrenset utfordring knyttet til sosiale

minstestandarder, og iverksette rutiner for sosiale

minstestandarder

• Kartlegge lån som er dekket av, og tilpasset til, de fire

siste miljømålene i taksonomien.

• Utnytte potensialet under taksonomien for omstil-

lingsaktiviteter både innen bolig/eiendom, bygg

og anlegg, transport og industri. Få nye bygg i vårt

markedsområde møter i dag kravene EU-taksono-

mien setter. Det vil derfor bli krevende å utvikle en

portefølje av nybygg som kvalifiserer under EU-

taksonomien. Derfor blir finansiering av renovering av

eksisterende bygg viktig.

• Ytterligere kartlegging av relevante eksponeringer i

likviditetsportefølje, samt i deleide og tilknyttede sel-

skaper, vil trolig gi flere aktiviteter som antas dekket

og tilpasset.

https://ec.europa.eu/finance/docs/law/231221-draft-commission-notice-eu-taxonomy-reporting-financials_en.pdf

Bolig Bygg og anlegg Næringseiendom Andre

Antatt dekket og tilpasset

Volum i vår utlånsportefølje

som antas dekket av EU-

taksonomiens klimamål

* Andre inkluderer: Annen tjenesteyting; avløps- og renovasjonsvirksomhet; elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvannsforsyning; faglig, viten-

skapelig og teknisk tjenesteyting; finansierings- og forsikringsvirksomhet; forretningsmessig tjenesteyting; helse- og sosialtjenester; kulturell

virksomhet, informasjon og kommunikasjon; jordbruk, skogbruk og fiske; industri; transport og lagring; underholdning og fritidsaktiviteter;

undervisning; og vannforsyning. Inkluderer ikke innkonsoliderte volumer.

80 %

2 %

16 %

2 %

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 193

Kategori Indikator Måleenhet 2022 2023 Endring

Utdypende informasjon

og referanse

Utslipp

1 Klimagassutslipp

Scope 1 klima-

gassutslipp

(tCO2e)

26 24 -9% Se årsrapport, vedlegget "Klimagassutslipp i eget hus".

Scope 2 klima-

gassutslipp

(tCO2e)

105 114 9% Se årsrapport, vedlegget "Klimagassutslipp i eget hus".

Scope 3 klima-

gassutslipp

(tCO2e)

275329 55650 *

Inkluderer scope 3-utslipp fra drift (kategori 5 og 6;

se årsrapport, vedlegget "Klimagassutslipp i eget

hus") og utlånsportefølje (vedlegget "Klimagassut-

slipp i utlånsporteføljen"). *Årsaken til reduksjonen er

hovedsakelig en vesentlig endring av metodikk og

datagrunnlag for utlånsporteføljen i personmarkedet,

se vedlegget "Klimagassutslipp i utlånsporteføljen".

Totale klima-

gassutslipp

(tCO2e)

275461 55788 *

Inkluderer driftsutslipp (scope 1-3), samt estimerte

utslipp fra porteføljen av bolig- og næringslån.* År-

sak til reduksjon: Se "Scope 3 klimagassutslipp" over.

2 Karbonavtrykk

Forvaltnings-

kapital (mNOK)

121837 122345 0% Inkluderer lån overført til kredittforetak.

Karbonavtrykk

tCO2e/mNOK

forvaltnings kapital

2,3 0,5 *

*Årsak til reduksjon: Se "Scope 3 klimagassutslipp"

over.

Karbonintensitet

Totale inntek-

ter (mNOK)

2535 2888 14%

Inkluderer netto renteinntekter, provisjonsinntekter,

og andre inntekter, men ikke finansinntekter. Se

årsrapport, vedlegget "Klimagassutslipp i utlånspor-

teføljen", for detaljert forklaring.

Karbonintensitet

tCO2e/mNOK

inntekt

109 19 *

Se årsrapport, vedlegget "Klimagassutslipp i

utlånsporteføljen". *Årsak til reduksjon: Se "Scope 3

klimagassutslipp" over. NB! Nevneren er inntekt, ikke

utlån. Brukes utlån er intensiteten betydelig lavere.

For karbonintensitet til de viktigste verdipapirfonde-

ne vi distribuerer, se bærekraftkapittel i årsrapport,

underkapittel "Bærekraft i sparing og plassering".

4 Fossilt brensel

Aktivitet innen

fossile brensler

Nei Nei Nei

Konsernet er ikke involvert i produksjon av fossil

kraft, energi eller brensler, og låner heller ikke ut til

nye kunder i denne sektoren. Hvis et verdipapirfond

investerer i selskaper som får vesentlige deler av sine

inntekter fra termisk kull, eller som baserer vesentlige

deler av sin virksomhet på termisk kull, bidrar til alvor-

lig miljøskade eller på et aggregert selskapsnivå fører

til uakseptable klimagasser vil fondet få lavere bære-

kraftscore, og risikerer å ikke inkluderes blant bankens

anbefalte fond.Se bærekraftpolicy, s. 19. Bærekraft-ka-

pittel i årsrapport, underkapitlene "Ansvarlige utlån"

og "Bærekraft i sparing og plassering".

Ikke-fornybar

energiforbruk og

produksjon

Andel ikke-

fornybar ener-

giforbruk og

-produksjon, i

prosent av tota-

le energikilder

0 0 0 %

Produksjon: Se forrige punkt. Forbruk: Nær 100 % av fy-

sisk levert strøm i Norge var fra fornybar kraft i 2022 (1,6

% fra varmekraft, hvorav ca. 40 % er fornybar). Ca. 23 %

av konsernets energibruk er fra norsk fjernvarme, hvor-

av ca. 97 % er fra ikke-fossile kilder. Konsernet kjøper

dessuten opprinnelsesgarantier for sitt energiforbruk.

Energiforbruks-

intensitet

GWh per

mNOK

0,00178 0,00158 -12%

Energiforbruk (4,5531 GWh i 2023)/sum inntekter

(se over)

Biologisk

mang-

fold

Negativ påvirk-

ning på biologisk

mangfold

Lokasjoner

eller drift i eller

nær biodiver-

sitetssensitive

områder, og

med negativ

effekt på disse

områdene

0 0 0 %

Konsernet har ikke virksomhet i eller nær biodiversi-

tets-sensitive områder. Det gis ikke lån til selskaper som i)

har spesielt høy risiko for, eller konkrete mistenkte tilfeller

av, alvorlig miljøskade, eller mangler økonomisk evne til

å gjennomføre nødvendige miljøtiltak og til å etterleve

miljømessige pålegg; ii) benytter tømmer fra aktører som

driver med ulovlig tømmerhogst, salg av ulovlig hogd

tømmer eller avskoging, eller ødelegger tropiske regn-

skoger, fjerner primærskog eller fredede skoger (High

Conservation Value Forests); iii) handler med dyre- og

plantearter som bryter med internasjonale regler for han-

del med truede dyr og planter, eller som truer bestander

av rødlistede arter. Hvis et verdipapirfond investerer i

selskaper som bidrar til alvorlig miljøskade, vil fondet få

lavere bærekraftscore, og risikerer å ikke inkluderes blant

bankens anbefalte fond. Se bærekraftpolicy, s. 17 og 19.

Bærekraft-kapittel i årsrapport, underkapitlene "Ansvarli-

ge utlån" og "Bærekraft i sparing og plassering".

Vedlegg 2 - PAI-rapportering

PAI (Principal Adverse Impact) er en rapporteringsstandard for investo-

rer under Offentliggjøringsforordningen, på engelsk kalt SFDR (Sustai-

nable Finance Disclosure Regulation). Hensikten med rapporteringen er

å samle data om bedrifters viktigste negative påvirkninger. Informasjo-

nen under er ment for investorer som ønsker informasjon om konsernet

SpareBank 1 Sørøst-Norge. Det er rapportert etter beste evne og med

nåværende tilgang på data. Det refereres til kapitler i årsrapporten,

nettsider eller rapporter hvor man kan finne mer informasjon. Rapporte-

ringen gjelder for hele konsernet.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023194

Kategori Indikator Måleenhet 2022 2023 Endring

Utdypende informasjon

og referanse

Vann 8 Utslipp til vann

Tonn utslipp til

vann

0 0 0 %

Konsernet har ikke direkte utslipp til vann, og gir ikke

lån til selskaper som driver vannkraftproduksjon som

ikke tilfredsstiller prinsippene til World Commission

on Dams eller har virksomhet i områder som allere-

de har vannmangel, eller der slik virksomhet ville ha

kommet i konflikt med lokalsamfunnets behov. Hvis

et verdipapirfond investerer i selskaper som bidrar

til alvorlig miljøskade eller uakseptable nivåer av

klimagasser, vil fondet få lavere bærekraftscore, og

risikerer å ikke inkluderes blant bankens anbefalte

fond. Se bærekraftpolicy, s. 14 og 17. Bærekraft-kapit-

tel i årsrapport, underkapitlene "Ansvarlige utlån" og

"Bærekraft i sparing og plassering".

Avfall 9

Farlig og radioak-

tivt avfall

Tonn farlig

avfall og radio-

aktivt avfall

0 0 0 %

Konsernet genererer ikke farlig avfall eller radioaktivt

avfall, og gir ikke lån til selskaper som har spesielt

høy risiko for, eller konkrete mistenkte tilfeller av,

alvorlig miljøskade. Hvis et verdipapirfond inves-

terer i selskaper som bidrar til alvorlig miljøskade,

vil fondet få lavere bærekraftscore, og risikerer å

ikke inkluderes blant bankens anbefalte fond. Se

bærekraftpolicy, s. 9, 15 og 19. Bærekraft-kapittel

i årsrapport, underkapitlene "Ansvarlige utlån" og

"Bærekraft i sparing og plassering".

Sosiale-

arbeids-

taker-

rettig-

heter

Brudd på FNs

Global Compact

(UNGC)-prinsip-

per og OECDs

retningslinjer for

multinasjonale

foretak

Involvering

i brudd på

UNGC-prin-

sippene eller

OECDs ret-

ningslinjer for

multinasjonale

foretak

0 0 0 %

Konsernet er medlem av FNs Global Compact

gjennom SpareBank 1 Gruppen AS, og er ikke kjent

med brudd på prinsippene til FNs Global Compact

eller OECDs retningslinjer for multinasjonale foretak.

https://unglobalcompact.org/what-is-gc/partici-

pants/137431

Mangel på proses-

ser og verktøy for

å overholde FNs

Global Compacts

prinsipper og OE-

CDs retningslinjer

for multinasjonale

foretak

Mangel på

retningslinjer

for å overvåke

overholdelse

av UNGC-prin-

sippene

eller OECDs

retningslinjer

for multinasjo-

nale foretak

eller klage-/

klagebehand-

lingsmekanis-

mer for å hånd-

tere brudd på

UNGC-prin-

sippene

eller OECDs

retningslinjer

for multinasjo-

nale foretak

0 0 0 %

Se bærekraftpolicy, s. 8. Linker til policyer som er

eksternt tilgjengelige: https://www.sparebank1.no/nb/

sorost/om-oss/barekraft/retningslinjer-og-rammeverk.

html. Medlemskap UNGC: https://unglobalcompact.

org/what-is-gc/participants/137431. Konsernet har inter-

ne og eksterne varslingskanaler. Følgende retningslinjer

sikrer at vi overvåker overholdelse av UNGC-prinsippe-

ne og OECDs retningslinjer for multinasjonale foretak:

• Policy for bærekraft

• Policy for etikk, gode holdninger og god forretningsskikk

• Policy for håndtering av interessekonflikter

• Policy for forebygging og håndtering av interne misligheter

• Policy for egnethetsvurdering

• Policy for godtgjørelse

• Policy for personvern

• Policy for eierstyring og selskapsledelse

• Standard for varsling av kritikkverdige forhold

• Grønnvaskingsplakaten

• Miljøfyrtårn-sertifisering

• Retningslinjer for ansvarlig distribusjon av verdipapirfond

• Retningslinjer for samfunnsansvar og bærekraft i

likviditetsporteføljen

• Policy for likestilling og mangfold

• Policy for forebygging og håndtering av interne misligheter

• Policy for kredittrisiko for hhv PM og BM

• Policy for innkjøp

• Retningslinjer for markedsføring

Ujustert lønns-

forskjell mellom

kjønnene

Gjennomsnitt-

lig ujustert

lønnsgap

mellom kjønn

(kvinners lønn

i prosent av

menns)

82 %

(med-arbei-

dere), 91 %

(ledere)

84 % (med-

arbeidere),

84 % (ledere)

2 prosent-

poeng.

(med-

arbeidere),

-7 prosent

poeng.

(ledere)

Kapittelet "Våre medarbeidere" i årsrapport og

vedlegg "Redegjørelse for arbeidet med likestilling,

mangfold og inkludering".

Styrets kjønns-

mangfold

Forhold mel-

lom kvinnelige

og mannlige

styremedlem-

mer uttrykt i

prosent av alle

styremedlem-

mer

23 % 38 %

15 prosent-

poeng

Styret til morbank: https://www.sparebank1.no/nb/

sorost/om-oss/om-banken/ledelse/styret.html.

Se årsberetningen til datterselskaper.

Eksponering for

kontroversielle

våpen

Involvering i

produksjon

eller salg av

kontroversielle

våpen (antiper-

sonell-miner,

klaseammuni-

sjon, kjemiske

våpen og

biologiske

våpen)

0 0 0 %

Konsernet er ikke involvert i produksjon eller salg av

kontroversielle våpen, og gir heller ikke lån til selska-

per som er det. Hvis et verdipapirfond investerer

i selskaper som produserer/selger kontroversielle

våpen, vil banken stoppe nysalg av fondet. Se bæ-

rekraftpolicy, s. 14. Bærekraft-kapittel i årsrapport,

underkapitlene "Ansvarlige utlån" og "Bærekraft i

sparing og plassering".

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 195

Vedlegg 3 - Klima- og naturrisiko

Virksomhetsstyring

Klima- og naturrisiko er forankret i bankens strate-

gi, policy og styring. Styret tar derfor beslutninger

relatert til klima og natur som kan påvirke banken og

dens interessenter, og samfunnet ellers.

I løpet av 2023 har styret fått økt kunnskap om bankens

risikoer og muligheter på klima og natur. To styremøter

(årlig statusrapportering, revidering av bærekraftpolicy)

dekket temaene. I tillegg kommer risikorapportering på

klima- og naturrisiko som del av kvartalsvis risikorappor-

tering til konsernledelse og styret. Innsikten styret får i

avhengigheter, påvirkninger, muligheter og risiko bidrar til

å forme konsernets videre strategi og forretningsmodell.

I 2023 har styret gjennomført følgende for å

ivareta klima og natur:

• Godkjent revidert bærekraftsstrategi for period en

2023–2025, hvor et viktig tema er å hjelpe kunden

håndtere klima- og naturrisiko.

• Godkjent revidert bærekraftpolicy, med klarere

referanse til TNFD, samt klarere krav knyttet til

natur risiko og til utslipp fra jordbruk.

Styret har overordnet ansvar for strategi, policy,

risikoappetitt og rapportering på bærekraft, inkludert

klima- og naturområdet. Konsernsjef skal påse at dette

gjennomføres. Leder for bærekraft har operativt og

faglig ansvar for å identifisere og rapportere på avhen-

gigheter, påvirkninger, risikoer og muligheter til styret.

Se vår bærekraftpolicy for utdypende forklaring.

Styret inkluderer representanter som henholdsvis har

hatt ansvar for bærekraft i et børsnotert selskap; som

er leder for en produsent av fornybar kraft; og som har

lang styreerfaring knyttet til oljeproduksjon og industri.

Styremedlemmene representerer derfor et relevant

mangfold av perspektiver på klima- og naturspørsmål.

INTERESSENTDIALOG

Dialog med interessenter er med på å forme konser-

nets strategi rettet mot klima og natur. I vesentlighets-

analysen gjennomført i 2022 rangerte eksterne interes-

senter håndtering av naturrisiko som mindre viktig for

konsernet enn interne interessenter. Selv om temaet

ikke skåret høyest, fikk det høyere skåre enn håndtering

av fysisk klimarisiko. I påvirkningsanalysen gjennomført

samme år var artsmangfold og økosystemer blant de

tre områdene der konsernet har størst mulighet for po-

sitiv påvirkning. Klimastabilitet og sirkularitet var blant

de tre områdene der banken hadde mest vesentlige

negative påvirkninger. Se kapittelet «Våre mest vesent-

lige temaer innen bærekraft» og vedlegget «Interes-

sentdialog» for informasjon om hvordan interessenter

påvirker vårt arbeid med klima og natur.

Banken har størst mulighet til å påvirke positivt, og

størst mulighet til å begrense negativ påvirkning,

gjennom dialog med kunder som låner til boliger og

næringseiendommer, samt overfor forvaltere av ver-

dipapirfondene vi distribuerer. Se mer om hvordan vi

jobber med disse temaene i «Risikostyring» under, samt

årsrapport-delkapitlene «Ansvarlige utlån» og «Bære-

kraft i sparing og plassering».

Naturrisiko handler også om hensyn til folk og lo-

kalsamfunn. Se vår bærekraftpolicy samt årsrap-

port-vedlegget «Menneskerettigheter og anstendige

arbeidsforhold» for flere detaljer rundt hvilke men-

neskerettighetsforpliktelser vi har påtatt oss; hvordan

menneskerettigheter er inkludert i vår strategi, policy,

retningslinjer og styring; samt hvordan konsernet hånd-

terer og rapporterer vesentlige menneskerettighets-

brudd i verdikjeden sin.

Strategi

Bærekraft er et av konsernets syv satsingsområder.

Vår bærekraftstrategi har tre hovedpilarer – ansvarlig,

samfunnsengasjert og klimaoffensiv. Sistnevnte dekker

både muligheter og risiko knyttet til klima og natur.

Gjennom arbeidet med strategien har konsernet iden-

tifisert påvirkninger, risikoer, muligheter og avhengig-

heter knyttet til klima og natur på kort, mellomlang og

lang sikt (se figur under), som former bankens strategi

og forretningsutvikling. Strategien må også tilpasse seg

utviklingen ellers i bransjen og verdenssamfunnet. I tråd

med Veikart for grønn konkurransekraft i finansnærin-

gen og Parisavtalen måler vi karbonrelatert kredittek-

sponering, inkluderer klima som del av kredittproses-

sen, stiller krav til klima i lån til bolig og næringsbygg,

og utsteder regelmessig grønne obligasjoner.

Rapportering i henhold til International Sustainability Standards Boards standard for rapportering av

klimarelatert informasjon

(tidligere Task Force on Climate-related Financial Disclosures, TCFD) og anbefalingene

til Task Force on Nature-related Financial Disclosures (TNFD).

International Financial Reporting Standards (IFRS) S1 “General Requirements for Disclosure of Sustainability-related Financial Information” og

IFRS S2 “Climate-related Disclosures”

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023196

Vi har satset hardt på utvikling av kompetanse, som

er sentralt for å forstå både hvordan vi påvirker og

påvirkes, samt hvilke finansielle risikoer, muligheter og

avhengigheter vi og kundene har. Bærekraftstrategien

inkluderer derfor satsing på kompetanse om naturav-

hengighet; eksponering mot fysisk klima- og naturrisi-

ko; overgangsrisiko knyttet til regulatorisk, teknisk og

markedsmessig endring; samt klima- og naturrelaterte

muligheter. Det gjelder særlig person- og bedriftsrågi-

vere i førstelinjen og risikostyring, compliance og bæ-

rekraftsavdelingen i andrelinjen, men også alle andre

avdelinger, styret og konsernledelsen.

Vår portefølje av næringslån har ingen direkte ekspo-

nering mot fossil energiproduksjon, og også svært

begrenset eksponering mot andre sektorer som i stor

grad bidrar til klimaendringer. Klima- og naturavtrykket

til landbruk, samt mulighetene til positiv påvirkning gjen-

nom karbonlagring, har imidlertid vært viktige deler av

diskusjonen rundt landbruksstrategi i bedriftsmarkedet.

Konsernet har gjennom sin risikostyring identifisert følgende risikoer og muligheter knyttet til natur og klima.

Sirklene i tabellen refererer til relevante scenarier og boksene refererer til nummererte mål og beregninger

under.

Hjelpe boliglånskunden å unngå

klimarisiko og spare energi

Solcelleﬁnansiering

Bli kundens rådgiver i

omstillingen: fornybar-ﬁnansiering,

klimaregnskap, elektriﬁsering,

sirkulærøkonomi, energisparing

Hjelpe kunden å unngå klima- og

naturrisiko

Tiltak for bærekraftig drift

Involvere de ansatte i bærekrafttiltak

Klimaoﬀensiv

KORT SIKT (0–1 ÅR) Mål

Overgangsrisiko og muligheter for grønn finansiering grunnet klimaomstilling, som Ukraina-

krigen forserer: økte CO2-avgifter, økte strømpriser, kundekrav om nullutslipp, økte offentlige

krav i anbud, og overgang til nullutslippsteknologi i bransjer som samlet utgjør en viktig andel

av låneporteføljen: bygg og anlegg, transport, drivstoffsalg, driftsselskaper og landbruk.

2, 3, 5, 11

Svak datakvalitet og datadeling, samt manglende verktøy for kundedialog gjør det krevende

å utnytte muligheter og styre målrettet innen bærekraft: Energimerkeforskriften håndheves i liten

grad og mange kunder mangler energiattest. Potensialet for deling av data mellom forsikring og

utlån om renoveringsstatus og fysisk klimarisiko på panteobjekter utnyttes ikke godt.

Økt omdømmerisiko grunnet naturinngrep knyttet til investeringer, for eksempel hos ver-

dipapirfond banken distribuerer eller anbefaler, eller lån til prosjekter kommunen har godkjent

for å sikre arbeidsplasser og skatteinntekter.

Mangel på kapasitet i bærekraftteamet kan hindre at relevante avdelinger får tilført

nødvendig kompetanse, og gjøre at konsernet ikke vurderer eller tar muligheter på klima- og

naturområdet.

Bortfall av naturtjenester knyttet til energi og mat i Norge og Europa har økt kostnadene

for norske lånekunder og bedrifter. Dette kan vedvare og redusere vekst i både person- og

bedriftsmarkedet.

MELLOMLANG SIKT (1–5 ÅR) Mål

Lovkrav om å renovere energi-ineffektive bygg og -boliger, samt til solceller på nærings-

bygg og nye boliger: Mangler kundene finansiell evne, vilje og/eller kompetanse til å gjøre

nødvendige oppgraderinger, det øker risikoen for mislighold og reduserer verdien av pantet til

banken. Det er uklart når kravene vedtas i Norge, og reprising av lån er mulig siden refinansier-

ing skjer nokså ofte.

1, 2, 13, 14

Kunnskap om klima- og naturrisiko kan gjøre oss til en attraktiv partner for kunden. Motsatt

kan lav kompetanse føre til feilaktige råd, at vi finansierer prosjekter andre banker avslår på

grunn av høy kreditt- eller omdømmerisiko, lavere grønn andel enn konkurrerende banker, eller

at banken mister forretningsmuligheter til konkurrenter.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 197

MELLOMLANG SIKT (1–5 ÅR) (forts.) Mål

Overgangsrisiko og –muligheter på naturområdet: kommuner kan kreve vern av nye områ-

der og/eller arealnøytralitet. Lånekunder risikerer at prosjekter i tidlig fase i skogs- og landbruks-

områder får avslag eller blir forsinket. Eiendommene til låntagere innen eiendomsutleie, eller som

allerede har innhentet nødvendige tillatelser til sine prosjekter, kan derimot øke i verdi.

Teknologirisiko: Utlån til kunder der betalingsevnen er avhengig av suksessen til ny klima-

eller miljøteknologi, som nullutslippsmaskiner.

2, 11

Omdømmerisiko knyttet til avvik mellom egen atferd på klima- og naturområdet, og krav

som stilles til kundene, hvis for eksempel bærekraftprinsipper i konsernets eiendomsprosjekt

ikke følges.

7, 10, 12

Risiko for økte tap, lavere vekst og omdømmetap innen forsikring: Reassurandører priser

inn økt risiko for overvann, kvikkleire, skred og ras. Da øker premiene, det blir dyrere å forsikre

enkelte bygg og boliger, og veksten kan bli lavere. Det kan bli konflikt hvis kommuner har tillatt

bygging på lokasjoner med for høy klimarisiko.

6, 9

Eksponering mot landbruk kan skape muligheter som karbonlagring i skog, men også risi-

koer som høye klimagassutslipp per utlånt krone, ensartet bruk av naturlandskap, og økt fysisk

klimarisiko som tørke og skogbranner.

8, 11

LANG SIKT (5+ ÅR) Mål

Nye lovkrav sammen med nedleggelser av bedrifter som ikke møter dem kan føre til

protester ved rask klima- og naturomstilling. Banken kan møte omdømmerisiko i lys av sin his-

torie som lokal sparebank hvis kunder ikke klarer klima- og naturkrav vi stiller i utlån og forsikring.

1, 10, 11

Overgangsrisiko for utleie eller salg av energisløsende næringsbygg og boliger: møter

de ikke lovkrav til renovering eller solceller, eller kontorlokaler blir ulovlige å leie ut på grunn av

dårlig energiattest, kan verdien synke kraftig.

13, 14

Omdømmerisiko knyttet til finansiering og megling av hytteprosjekter i sårbare om-

råder dersom våre kunder ikke overholder kommunale krav, eller lokalbefolkningen opplever

lokale naturverdier som truet.

Overgangsrisiko: Krav om erstatning eller fjerning av bygg hvis skadet eller vernet natur

må restaureres.

2, 6

Mangel på kapasitet i kraftnettet kan bremse eller stoppe vekst, samt klimaomstilling

gjennom elektrifisering, i ny og eksisterende industri.

2, 11

Mulighet: Tilpassing av tjenester innen regnskap og eiendomsmegling til klima- og

naturkrav gjennom å utnytte egen evne til finansiell og organisatorisk langsiktighet hvis manglende

lovkrav gir lav etterspørsel.

EUs aktsomhetsdirektiv kan stille banken til ansvar for klima- og naturrisiko knyttet til utlån

og investeringer. Banken kan også risikere søksmål ved naturtap eller manglende klimatilpasning.

2, 6

Naturskade i konsernets markedsområde kan forhindre videre utvikling, som kloakk-

utslipp, store naturinngrep, feil beplantning, eller skadedyr og sykdommer på lokal flora

grunnet endring i lokale økosystemer.

6, 10, 11

Økt kredittrisiko knyttet til fysisk klimarisiko hvis boliger eller næringseiendommer banken

har lånt ut til er lokalisert på steder med økt risiko for regnflom, stormflo, kvikkleire, skred eller

ras, og situasjoner eller hendelser som oppstår ikke dekkes av låntagers forsikring.

5, 6

Klimahendelser, bortfall av naturtjenester, eller tilhørende konflikter øker risiko i nærings-

lån til kunder hvis varer og tjenester blir utilgjengelige eller dyre. Dette kan imidlertid også

gjøre nye forsikringsprodukter attraktive.

Fysisk klimarisiko for bankens egne kontorer i områder med høy flomfare.

7, 10

Ekstremvær kan øke kostnaden til vedlikehold i utleieeiendommer banken har finansiert, og

øke både usikkerhet og kostnader i eiendomsprosjekter.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023198

Konsernet ser muligheter på ulike områder relatert til

klima og natur. Det grønne rammeverket til banken har

en egen kategori, bærekraftig produksjon og teknolo-

gi, ment for å fange opp muligheter som kan kvalifi-

sere under miljømålene i EU-taksonomien som ikke er

knyttet til klima. Vi har begynt å utforske forretnings-

muligheter med nye partnere som kan hjelpe kunden

i klimaomstillingen. Banken har oppstartselskaper i

utlånsporteføljen som driver med reduksjon av klima-

gassutslipp, klimatilpasning og reduksjon av plastavfall

i havet. Et større fokus på klima og natur blant kunder

kan også bli en mulighet for å tilby klima- og natur-

vennlige fond.

SpareBank 1-alliansen ferdigstilte første versjon av felles

tilnærming for stresstesting av klima- og naturrisiko

i oktober 2023. Stresstesten er integrert i bankenes

eksisterende IFRS9-tapsmodell (International Financial

Reporting Standards). Stresstestmodellen og arbeidet

med denne er oppsummert i årsregnskapet, note 3

kritiske estimater og tap på utlån og garantier. Forut-

setninger om makroutviklingen for sentrale klimaindi-

katorer er innarbeidet, herunder data fra Network for

Greening the Financial System (NGFS) om arbeidsledig-

het, renter, prisutvikling mv., med en tidshorisont på 30

år. Foreløpige resultater viser en liten økning i forvente-

de tap basert på de tre scenarioene.

Samarbeidet mellom SpareBank 1-bankene om å videre-

utvikle scenarioanalysene vil fortsette i 2024, særlig for

å innarbeide ytterligere bærekraftdata fra kredittvurde-

ringer samt forbedret metodikk. En ytterligere beskri-

velse av metodikken og resultatet fra scenarioanaly-

sene vil blant annet bli presentert i ICAAP, konsernets

interne kapitalvurderingsprosess. Øvrige kvalitative

scenarioer utvikles løpende. Konsernet vil møte risikoer

avdekket for ulike aktører i ulike scenarioer, med tiltak,

og vil overvåke risiko, muligheter og gjennomføring av

tiltakene gjennom mål og beregninger referert til i figur

over og forklart i kapittelet om mål under.

Tre ulike scenarioer for hvordan konsernet påvirkes av og påvirker klima og natur: divergerende netto null,

forsinket omstilling, og base case

Konsernet Bedriftsmarked Privatmarked

Netto null nås i 2050;

strenge tiltak og rask

omstilling fra fossil energi

koster mye (1,4 °C i år

2100)

Konsernets kompetanseløft trappes

raskt opp for å styrke ansattes kunn-

skap om nye muligheter og risikoer

knyttet til klima og natur langs hele

verdikjeden. Disse inkluderer kapital-

krav, knallhard konkurranse fra både

nisjeaktører og andre banker om

kvalifiserende kunder, og inntekter fra

rådgivning.

Bedriftskunder merker raskt høyere

kostnader pga. lovkrav (utslipp, sirku-

laritet, renovering) og rask, risikabel

teknologiutvikling; lavkost-konkurren-

ter, samt endrede kundepreferanser

og større krav i anbudsrunder. Banken

må raskt dedikere ressurser til å hjelpe

kunden med omstilling langs hele ver-

dikjeden, til karbon- og naturnøytral

drift blir normen.

Kundene vi forsikrer og gir boliglån til

må raskt redusere energibruken og

produsere energi selv. Grønne lån og

forsikringer vokser, men med lavere

margin i starten. Rollen som lokal spa-

rebank utfordres: det blir dyrt å eie

bolig, de som ikke har råd til å utbedre

boligen sin får ikke lån, og protesterer.

Ingen endring før 2030,

derfra strammes politiske

virkemidler raskt til for å

nå målene

(1,7 °C i år 2100)

Krevende å få enighet om å investere

i ansettelser, kompetanse, driftsfor-

bedringer og forretningsutvikling

knyttet til klima og natur i starten hvis

behovet er uklart på kort sikt. Konser-

net kan utnytte sin evne til finansiell

og organisatorisk langsiktighet til å

tilpasse tjenester innen regnskap og

eiendomsmegling tross at manglende

lovkrav gir lav etterspørsel initielt.

Lite regulatorisk endring gjør at kun-

dene først har liten vilje og evne til å

investere på klima- og naturområdet,

men så trenger de brått rådgivning

for å takle en bølge av lovkrav. Den

er kun delvis koordinert med statlige

støtteordninger, og skjer samtidig med

kraftig, risikofylt teknologisatsing og

gruvedrift for å sikre Europa mineraler.

Lovkrav og kraftige kostnadsøkninger

på kort tid gir (verdiløse eller ulovlige)

strandede eiendeler.

Etter en periode der boliglånskundene

har få insentiver til å spare og produ-

sere energi, blir de deretter pålagt å

gjøre det svært raskt. Tross støtte-

ordninger sliter mange med å klare

det i tide og trenger råd. Strandede

eiendeler: Boliger banken har finansiert

kan falle raskt i verdi; de har høye ener-

gi- og utslippskostnader og/ eller det

vil koste å møte lovkrav.

Ingen nye politiske

virkemidler tas i bruk,

teknologiutvikling tar tid

(2,9 °C i 2100)

Konsernet har normal drift på kort

sikt, med få nyinvesteringer i ansatte,

kompetanse, drift og utvikling knyttet

til klima og natur. Ekstremvær, sosial

uro og belastninger på infrastruktur

(f.eks. datasentre) gjør vanlig drift

vanskeligere og dyrere. Konsernet

må oftere bidra i kriseberedskap, og

signaliserer trygghet til både kunder,

ansatte og fremtidige ansatte.

Stor grad av stabilitet i utlån og forsik-

ring de første årene. Deretter trenger

kunder oftere og i stadig lengre

perioder å forsikre seg mot at kritiske

varer/tjenester (f.eks. materialer) er

utilgjengelige eller øker raskt i pris på

grunn av klimahendelser, bortfall av na-

turtjenester, eller tilhørende konflikter.

Kundene, og banken, kan møte natur-

og klimasøksmål.

Stor grad av stabilitet i utlån og

forsikring de første årene. Deret-

ter blir det gradvis mer krevende å

innvilge boliglån og forsikre boliger

i klimautsatte områder. Hytter på

tidligere vintersportssteder kan falle i

verdi. Konsernet er nødt til å prise og

vurdere risiko på nye måter.

Divergerende

netto null

Forsinket

omstilling

Base case

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 199

Risikostyring

Konsernet identifiserer, vurderer og håndterer sine

påvirkninger, risikoer og muligheter innen klima og

natur. Resultatene bidrar til å forme strategien vår.

Bankens strategi er avhengig av internasjonale, nasjo-

nale og lokale myndigheter, og nye utfordringer dukker

opp kontinuerlig. Gjennom å følge endringer i marke-

det og kontakt med kundene som påvirkes inkluderes

relevante tema inn i vår risikostyring.

RISIKOHÅNDTERING PÅ OVERORDNET NIVÅ OG

OPERASJONELL RISIKO

Konsernet betrakter ikke klima- og naturrisiko som en

isolert risiko. Tradisjonelle risikotyper, som markeds-,

kreditt- og operasjonell risiko, ses i bærekraftperspek-

tiv. Vi benytter etablerte strukturer for styring og kon-

troll til å følge opp bærekraft i eksisterende prosesser

for måling, overvåkning og risikovurderinger. Det er ut-

arbeidet risikoindikatorer som favner bærekraftelemen-

ter, og KPIer knyttet til bærekraft forankres i person- og

bedriftsmarkedet (se «Mål og beregninger» under).

Vi identifiserer, vurderer og håndterer klima- og na-

turrisiko på ulike nivåer og med ulike metoder både i

første, andre og tredje forsvarslinje:

• På overordnet nivå gjennom bankens prosess for å

vurdere sitt kapitalbehov (Internal Capital Adequacy

Assessment Process; ICAAP), likviditetsbehov,

risikostrategi, definert risikoappetitt på klima- og

naturområdet, øvrige styrende dokumenter mv.

• På detaljert nivå gjennom vurderinger som foretas

ved kredittinnvilgelse, investeringsbeslutninger,

produktutvikling mv.

• Løpende overvåking og kvartalsvis rapportering fra

administrasjonen til styret og ledelsen

• Gjennom grønt obligasjonsrammeverk, tredjeparts-

svurdert av Cicero Shades of Green i lys av EU-tak-

sonomien, som skal bidra til å synliggjøre hvor stor

andel av utlånsporteføljen som er grønn i tråd med

internasjonale krav til grønne obligasjoner

• Rapportering av kriterier og valgt målsetting fra mil-

jøledelsessystemet Miljøfyrtårn i årsrapporten

• Kompetanseløft om påvirkningen klima- og naturre-

latert risiko og muligheter har på konsernets drift,

strategi og finansielle planlegging

• Årlige bærekraftrisiko-workshops for alle avdelinger,

som bærekraft- og risikomiljøene samarbeider om.

Områder med høy og medium risiko blir fulgt opp,

integrert i bærekraftavdelingens tiltaksplan og i ban-

kens risikostyringssystem.

• Internrevisjon inkluderer utvalgte bærekraftstemaer

Enheten for bærekraft har det faglige ansvaret for å

bestemme hvorvidt og i hvilken grad en gitt klima- el-

ler naturrisiko er vesentlig. Ansvaret for å innarbeide

slike vesentlighetsbetraktninger i risikostyring og gi

dem korrekt prioritet i lys av andre risikoer ligger hos

konserndirektør risikostyring i samarbeid med leder for

bærekraft.

Banken anser overgangsrisiko knyttet til klima og natur,

særlig knyttet til myndighetskrav til kundene og banken,

som viktigere enn fysisk risiko og avhengigheter på

kort sikt. Overgangsrisiko blir viktigere i det generel-

le risikobildet til banken fremover, om enn fra et lavt

utgangspunkt. Viktige eksponeringer innen klima- og

naturrisiko for banken er våre utlån til person- og be-

driftsmarkedet, likviditetsporteføljen vår, samt verdipa-

pirfondene vi investerer i på vegne av våre kunder. Kon-

sernet er også i økende grad avhengig av datasentre

PRIORITERTE OMRÅDER

Markedsområdet til SpareBank 1 Sørøst-Norge inne-

holder mange viktige, men sårbare, økosystemer. For

å ikke vesentlig skade disse områdenes flora og fauna

blir alle lånesøknader for eiendomsprosjekter over 10

mill. kroner undersøkt av våre rådgivere i kartløsningen

Naturbase for å avdekke om lån gis til prosjekter i eller

ved verneområder eller annen sårbar natur. Tilsvarende

undersøkes lån for vesentlig fysisk klimarisiko via kart-

løsningen til Norkart.

Med tanke på geografisk konsentrasjonsrisiko vil vi de-

finere prioriterte områder for både klima- og naturrisiko

og kartlegge hva banken har gitt i lån i disse områdene.

I 2023 har vi gjennomført følgende tiltak knyttet til klima og natur internt og ut mot våre kunder:

• Videreført kompetanseløft for våre rådgivere for å hjelpe kunder i omstillingen, blant annet knyttet til at

fysisk klimarisiko og energieffektivitet nå vurderes for boliglån over en gitt størrelse og belåningsgrad.

• Lansert klimaregnskap for bedriftskunder.

• Lansert grønt innskudd for bedrifter og private, så kundene selv velger hva sparepengene brukes til.

• Påbegynt arbeidet med egen eiendomsportefølje. Redusert areal- og energibruk er et viktig prinsipp. Nye

og totalrenoverte lokaler skal møte kravene i EU-taksonomien hvis mulig.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023200

som i sin tur avhenger av (ren) energi og vannressurser

til kjøling. Viktige styringsdokumenter i prosessen for

å identifisere klima- og naturrelaterte risikoer er derfor

risikostrategi med vedlegg, policy for bærekraft, policy

for kredittrisiko, policy for operasjonell risiko, policy for

markedsrisiko, policy for likviditetsrisiko, samt policy for

sparing og plassering.

Se også Note 6 i årsregnskapet, og avsnitt om risikovilje

i kapittelet «Risikostyring og internkontroll»

I UTLÅNSPORTEFØLJEN

Risikoer og påvirkninger på klimaområdet for utlån

til viktige bransjer håndteres gjennom kredittstrategi

og kredittpolicy mot person- og bedriftsmarkedet.

De samme prosessene er påbegynt for naturrisiko.

Næringslån til eiendomsprosjekter og byggelån til per-

sonkunder har et stort naturfotavtrykk, både fordi de

kan plasseres i uberørt natur og fordi byggeprosessen

og -materialene avhenger av naturressurser.

Kredittsjef for bedriftsmarkedet diskuterer relevante lå-

nesaker med enheten for bærekraft i et eget møte før

hovedkredittutvalget (HKU) tar sin beslutning. Risikosty-

ring er representert i HKU og inkluderes i komplekse

og store lånesaker.

Bærekraftrisiko, inkludert klima- og naturrisiko, skal

vurderes i alle næringslån. Er engasjementet over 5 mill.

kroner (10 mill. kroner for eiendomsutleie og eien-

domsprosjekter) brukes en egen bærekraftsmodul.

Den krever svar på generelle spørsmål om klima- og

naturrisiko for alle bransjer, samt obligatoriske bran-

sjespesifikke spørsmål for viktige bransjer som eien-

domsutleie, eiendomsprosjekter og landbruk. Dårlige

resultater kan bidra til avslag på lånesøknaden. Banken

har deltatt aktivt i utforming av både modulen, som er

utviklet av SpareBank 1-alliansens Kompetansesenter for

kredittmodeller, og av spørsmål som stilles til kunder

i nøkkelbransjer. Modulen gjør det mulig å integrere

klima- og naturrisiko i analyse av kredittrisiko etter hvert

som data- og analysegrunnlaget blir tilstrekkelig.

Spørsmål som stilles eiendomsutleiere i modulen

inkluderer energikarakter, miljøsertifisering og reno-

veringsstatus. Eiendomsprosjekter får spørsmål om

blant annet tilpasning til sirkulærøkonomi; lokalisering

versus sårbart artsmangfold; og materialbruk versus

avskoging; miljøstandard; energikarakter; avstand til

knutepunkt; energibruk; klimagassutslipp fra materia-

ler; samt fossilfri/utslippsfri byggeplass og transport.

For landbrukslån inkluderes spørsmål om risiko knyttet

til fremtidige reguleringer, spesielt på klimaområdet;

samt om skogbruksplan og skogvern. Maskinentrepre-

nører og transportbedrifter må svare på spørsmål om

utslippsstandard, biodrivstoff versus avskoging, samt

nullutslippsstatus og -strategi.

Banken har anskaffet data på estimert fysisk klimari-

siko for alle panteobjekter (se årsrapport-vedlegget

«Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen»), samt en kartkli-

ent hvor enkeltobjekter kan vurderes ved innvilgelse

av lån. Kartløsningen gjør det også mulig å analysere

klimarisiko i lys av geografisk konsentrasjon, og vurdere

samvariasjon av klimarisikofaktorer på tvers av objekter.

Kunderådgivere gjør risikoanalysene i enkeltsaker. De

kjenner kundens situasjon, og analysene øker rådgiver-

nes kunnskap om fysisk klimarisiko.

Dataene vil ytterligere innarbeides i stresstesting på

klima og miljø. Vi vil også konkretisere konsernets over-

gangsplan ytterligere, gjennom å sette flere bransjemål

knyttet til finansierte utslipp; overvåke bærekrafts-KPIer

også for store næringslån utenfor eiendom; koble fysisk

klimarisiko og naturrisiko til utlånsvolumer og geografisk

konsentrasjon; og etter hvert koble klima- og naturrisiko

til risikoklassifisering, misligholdssannsynlighet og verd-

settelse av sikkerheter.

PÅ KUNDENIVÅ

Dialog med bedrifts- og personkunder om risiko og

muligheter knyttet til klima og natur er påbegynt. Frem-

over er det naturlig å spørre de største lånekundene

om deres overgangsplaner på klima- og naturområdet.

Bærekraft er nå inkludert i svært mange møter med

næringskunder, men i 2023 hadde banken også egne

møter med ca. 20 bedriftskunder som ser muligheter

eller risiko innenfor bærekraft.

I henhold til bærekraftpolicy, som er vedtatt både av

banken og datterselskapene, skal potensielle og eksis-

terende kunder vurderes for klima- og naturrisiko, og

kan bli ekskludert dersom det forekommer aktiviteter

med slike utfordringer. Se underkapittelet «Ansvarlige

utlån» i årsrapporten for detaljer om aktiviteter og

bransjer vi ikke gir lån til grunnet slik risiko. I forsikrings-

saker er fysisk klimarisiko ned på nabolagsnivå en viktig

og integrert del av prisingsstrukturen.

PRODUKTER OG TJENESTER

Banken har en standard for nye og endrede produkter,

løsninger og prosesser. I rutinene er det obligatorisk

for produkteier å besvare konkrete kontrollspørsmål

knyttet til klima- og naturrisiko før lansering av nye

produkter, prosesser og tjenester. Dette gjelder både

for egenutviklede produkter, og produkter som banken

mottar fra SpareBank 1 Utvikling DA.

Alle verdipapirfond banken distribuerer, ESG-merkes.

Fond som ikke tilfredsstiller SpareBank 1s forventninger

fordi de har høy klima- eller naturrisiko, får en lav skåre

(for flere detaljer, se årsrapport-delkapittelet «Bære-

kraft i sparing og plassering»). Bankens leder for bære-

kraft bistår spare- og plasseringsutvalget i SpareBank 1

med retningslinjer og merkeordning for verdipapirfond.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 201

Gjennom 2023 har konsernet identifisert og vurdert potensiell klima- og naturrisiko på følgende måte:

• Vurdert klima- og naturrisiko i næringslån, og foreslått tiltak i relevante lånesaker.

• Tatt i bruk en kartløsning for å vurdere fysisk klimarisiko for utvalgte utlån i personmarkedet. Rådgivere

ble opplært i verktøyet.

• Definert vår risikoappetitt for naturrisiko, foreløpig kun kvalitativt. Den vil kvantifiseres, tidfestes og knyt-

tes til terskler og vippepunkter i ved tilgang på data.

• Påbegynt Miljøfyrtårn-resertifisering i henhold til bransjeregler for bank og finans.

• Inkludert risiko og muligheter knyttet til klima og natur i årlige risikoworkshops, for å belyse deres relati-

ve viktighet i lys av andre risikoer og muligheter.

• Fulgt regulatorisk utvikling i Norge og internasjonalt på klima- og naturområdet som kan medføre

overgangsrisiko for konsernet eller kundene. Det gjelder blant annet forskrifter og direktiver om bære-

kraftrapportering; initiativer for planvask i norske kommuner i lys av naturavtalen; EUs bygningsenergidirektiv;

revidering av energimerkeforskriften; EUs avskogingsdirektiv; endring i offentlige anskaffelser; EU-lovgivning

om gjenoppretting av natur og om kritiske materialer; regional og nasjonal debatt rundt kapasitet i strøm-

nettet; debatten rundt ansvarsfordeling for klimatilpasning mellom kunde, kommune og forsikringsselskap;

samt pågående klima- og natursøksmål.

MÅL OG BEREGNINGER

Det er nødvendig med klare mål og metoder for å

vurdere vår påvirkning på klima og natur, samt avhen-

gigheter og fysisk risiko. Det støtter risikostyringen

vår, viser om vi følger strategien vår, og bidrar til å

forankre arbeidet i relevante avdelinger.

MÅL OG BEREGNINGER FOR KONSERNETS PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER INNEN KLIMA OG NATUR Mål Status 2023

1 Kompetanseløft

• Ansatte skal innen 2025 ha fått opplæring i risiko og muligheter knyttet til klima og natur relevant

for jobben de gjør.

90 %

gjennomføring

av kurs

87 %

deltagelse

Bærekraftig

eksponering

• Volum av innvilgede lån i person- og bedriftsmarkedet som kvalifiserer under bankens grønne obli-

gasjonsrammeverk, samt kvalifiserende lån i kredittforetak og BN-Bank; andel av SB1 Finans Midt-Nor-

ges finansiering av nullutslippskjøretøy, samt bankens likviditetsinvesteringer i grønne obligasjoner.

25

mrd. nok*

16,6

mrd. nok**

Grønne

obligasjoner

• Andel av likviditetsporteføljen investert i grønne obligasjoner. Målet er satt for 2023, og et under-

punkt av målet for Bærekraftig eksponering.

10 % (1 mrd. nok)

2023, 15 % 2024

13,8 % (1,2 mrd.

nok)

4 Verdiskaping

• Inntekter fra produkter og tjenester initert eller levert av bærekraftavdelingen til banken. Inklude-

rer ikke p.t. f.eks. renteinntekter fra grønne lån. 3 mnok/år 1,72 mnok

Ekskluderte

bransjer

og aktiviteter

• Enkelte bransjer og aktiviteter er ekskludert fra å få lån på grunn av ekstra høy klima- eller natur-

risiko.

Se «Ansvarlig

utlån»

Se «Ansvarlig

utlån»

Tabellen viser et skille mellom felles mål (beige) og mål spesifikt for natur (grønn) og klima (blå):

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023202

Det er i tillegg definert kvantitativ og kvalitativ risikoap-

petitt for flere operasjonelle risikoer som relaterer seg

til klimarisiko. Disse er innarbeidet i vedlegg til risikostra-

tegi. Se relevante kapitler og vedlegg i årsrapport for

mer utfyllende informasjon om arbeidet med å nå våre

klima- og naturmål.

Vi har ikke beregnet utslipp hos våre leverandører.

Vesentlighets- og påvirkningsanalysene sier dette er et

lite vesentlig område for oss, og en svært høy andel av

leverandørrelasjonene, inkludert de største, håndteres

sentralt av SpareBank 1 Utvikling DA.

Vi vil konkretisere mål og beregninger fremover, både

for klima og natur. Både for utlån og verdipapirfond er

tilfanget av data begrenset. Vi vil vurdere å måle ned-

bygget areal, og/eller andel utlån til byggeprosjekter i

eller ved skogs- landbruks- eller verneområder.

MÅL OG BEREGNINGER FOR KONSERNETS PÅVIRKNINGER, RISIKOER OG MULIGHETER INNEN KLIMA OG NATUR Mål Status 2023

6 Naturrisiko

• Begrense eksponering for naturrisiko innen kredittrisiko så langt som praktisk mulig, som definert i

Naturbase og ESG-modell. Fra 2024 inkluderes eksponering i eller nær sensitive områder.

Ingen lån til

ekskluderte

bransjer eller i/

nær sensitive

områder

Ikke gitt ut lån

til ekskluderte

bransjer

7 Arealbruk

• Arealbruk per person i intern eiendomsportefølje for å redusere energibruk per kvadratmeter.

35 m

per ansatt

innen utgangen

av 2025

47 m

8 Karbonlagring • Øke netto årlig CO

-opptak og -lagring i skog vi finansierer (tCO

Ikke definert mål,

ny beregnings-

måte 2023

Netto-opptak:

20 653

Lagring: 270 136

9 Klimarisiko

• Panteobjekter i person- og bedriftsmarkedsporteføljen indikert utsatt for vesentlig klimarisiko.

Kreditt-strategisk

måltall uten

tidshorisont

BM: 0,9 %

PM: 4,3 %

Klimaoffensiv

• Redusere karbonintensitet fra konsernets drift og utlånsportefølje 7 %/år fra 2019-nivå. For klima-

regnskap (scope 1–3): Se årsrapport, vedlegget «Klimagassutslipp i eget hus». For scope 3 (finansier-

te utslipp): Se årsrapport, vedlegget «Klimagassutslipp i utlånsporteføljen».

7 % YoY reduksjon

-25,7 % i drift

og utlån siden

2019

Karbonintensitet

i utlån

• Karbonintensitet og utslipp per bransje i bedriftsmarkedsportefølje og utslipp per panteobjekt i

boliglånsportefølje (bruker tilnærmingen til Partnership for Carbon Accounting Financials, PCAF).

Styringsverktøy i

kredittpolicy og

risikostyring for

å nå karbon-

intensitetsmål

Boliglån: 0,12

Bransjer:

Se vedlegg

Klimagassutslipp i

utlånsporteføljen

Karbonintensitet

i verdipapirfond

• Vi henter inn data om totale Scope 1- og Scope 2-utslipp og karbonintensitet for

verdipapirfondene banken distribuerer.

Styringsverktøy

i spare- og

plasseringspolicy

og risikostyring

Se kapittel

«Bærekraft

i sparing og

plassering»

13 Energimerke

• Andel av utlånsporteføljen i person- og bedriftsmarkedet med hhv. energimerke A/B; energimerke

F/G; og uten data på byggeår og energimerke.

Kreditt-strategisk

måltall uten

tidshorisont

PM/BM:

A+B 13,1 %/27,7 %

F+G: 22,5 %/12,7 %

Uten data:

18,1 %/13,8 %

14 Grønne boliglån • Volum av grønne boliglån i porteføljen skal øke.

Øke med 1 mrd.

nok i løpet av

2024

3,41 mrd. nok

*Inkluderer volumer til kredittforetak, og eksponeringer som foreløpig ikke er inkludert i formell taksonomirapportering.

**På målekortet til konsernsjef.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 203

Vedlegg 4 - Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen

Vårt markedsområde har totalt sett relativt lav fysisk

klimarisiko i internasjonal sammenheng. Det er likevel

viktig for banken å identifisere vesentlig fysisk klimarisi-

ko for å kunne hjelpe våre lånekunder å redusere sin –

og dermed vår – risiko.

Banken har analysert alle panteobjekter i person- og

bedriftsmarkedet i lys av risiko- og sårbarhetsdata fra

NVE. Dataene er levert samlet av Norkart. Våre rådgive-

re bruker en kartklient basert på de samme dataene og

vurderer fysisk klimarisiko i alle låneengasjementer over

et gitt volum og/eller belåningsgrad. Figuren under

viser objekter med indikasjon på vesentlig fysisk klimari-

siko i vår utlånsportefølje (dette må ikke forveksles med

faktisk risiko, se utdyping under figuren).

Ca. 5,1 prosent av panteobjektene i bankens portefølje

hadde per 31. desember 2023 indikasjon på vesentlig

fysisk klimarisiko (uten å være lokalisert i flom-aktsom-

hetsområde). De treffer innen én av klimarisikoene/risi-

ko-kombinasjonene som anses som vesentlige

• Utsatt for 10- eller 20-årsflom

• Innenfor både snøskred- og steinsprangsone

• Høy faregrad for kvikkleire

• Utsatt for 20 års stormflo

• Utsatt for skredhendelser

Det er kontrollert for overlapp mellom risikohendelser.

Vesentlig fysisk klimarisiko kan også oppstå på måter

det er vanskelig å skaffe data for å dokumentere per

i dag, fordi disse i stor grad er av midlertidig karakter.

De mest åpenbare eksemplene er ekstrem tørke og

sterk vind.

Vi skal aktivt jobbe for å redusere bærekraft- og klimarisiko i vår utlånsportefølje. Vi har derfor anskaffet

data på fysisk klimarisiko (flom, stormflo, kvikkleire, skred, ras, snøskred) for alle panteobjekter og begynt

kartleggingsarbeidet.

Objekter med indikasjon

på fysisk klimarisiko*

*Objektene kan ha vesentlig fysisk klimarisiko. Vi vil analysere objekter i faresoner for å kartlegge faktisk risiko, men vil ikke

inkludere objekter kun omfattet av aktsomhetsområder, da slike områder er modellestimater uten hensyn til lokale forhold.

Kategoriseringen avviker noe fra den som brukes for å indikere

vesentlig skade knyttet til fysisk klimarisiko i taksonomirapportering og

rapportering av grønn andel, se «Anvendelse av resultater» under.

Indikasjon på vesentlig fysisk klimarisiko

(hhv med- og uten flom-aktsomhetsom-

råde). Det lille kakestykket viser objek-

ter uten flom-aktsomhetsområde.

Ingen indikasjon på vesentlig

fysisk klimarisiko

5,1 %

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023204

HVILKE NATURRELATERTE AVHENGIGHETER, PÅVIRKNINGER, RISIKO OG MULIGHETER

KONSERNET HAR IDENTIFISERT PÅ KORT, MEDIUM OG LANG SIKT

Sirklene indikerer kun relative størrelser innen hver figur, størrelsesforholdene i figurene

kan ikke sammenlignes på tvers:

Flomsone 10+20 år 478

Aktsomhetsområde ﬂom 463

Snøskred

(innenfor) 40

Steinsprang

(innenfor) 25

Stormﬂo

(20 år) 11

Flomsone 10 + 20 år

Annet/

Ukjent

Landbruk

/ﬁske

NæringBolig og

fritidseiendom

2902213

Firma

83455182

Privat

2301165

Ukjent/

annet

Kvikkleire (høy) 188

Aktsomhetsområde ﬂom 111

Snøskred

(innenfor) 14

Steinsprang

(innenfor) 9

Høy fare for kvikkleire

Snøskred

(innenfor)

Annet/

ukjent

Landbruk/

ﬁske

NæringBolig og

fritidseiendom

1014

Firma

5127088

Privat

00016

Ukjent/

annen

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 205

Stormﬂo 20 år 870

Aktsomhetsområde ﬂom 156

Snøskred

(innenfor) 33

Steinsprang

(innenfor) 21

Flomsone

(10+20 år) 11

Stormﬂo 20 år

Snøskred

(innenfor) 57

Flomsone

(10+20 år) 8

Skred 1

(0 om-

komne)

Annet/

ukjent

Landbruk/

ﬁske

NæringBolig og

fritidseiendom

4911214

Firma

139612452

Privat

1703120

Ukjent/

annen

Steinsprang

(innenfor) 28

Skredhendelser 56

Aktsomhetsområde ﬂom 46

Steinsprang

(innenfor) 18

Stormﬂo

(20 år) 4

Skredhendelser

Stormﬂo

(20 år) 1

Snøskred

(innenfor) 25

Stormﬂo

(20 år) 3

Skred 9

(9/9 med

omkomne)

Snøskred

(innenfor)

Annet/

ukjent

Landbruk/

ﬁske

NæringBolig og

fritidseiendom

2000

Firma

1427011

Privat

0002

Ukjent/

annet

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023206

Snøskred 3246

Aktsomhetsområde ﬂom 1815

Steinsprang

(innenfor) 829

Kvikkleire

(høy) 16

Stormﬂo

(20 år) 90

Snøskred*

*Alle objekter i steinsprangsonen er inkludert

Steinsprang

(innenfor) 1214

Stormﬂo

(20 år) 49

Stormﬂo

(20 år) 21

Kvikkleire

(høy) 9

Kvikkleire

(høy) 14

Stormﬂo

(20 år) 33

Skred 1

(0 om-

komne)

Annet/

ukjent

Landbruk/

ﬁske

NæringBolig og

fritidseiendom

3811944

Firma

103687351156

Privat

80264

Ukjent/

annen

Aktsomhetsområde ﬂom 10711

Snøskred

(innenfor) 40

Steinsprang

(innenfor) 25

Stormﬂo

(20 år) 156

Aktsomhetsområde for ﬂom

Annet/

ukjent

Landbruk/

ﬁske

NæringBolig og

fritidseiendom

29817248268

Firma

24481696334419

Privat

2330461005

Ukjent/

annen

Flomsone (10+20 år) 463

Stormﬂo

20 år) 11

Kvikkleire

(høy) 111

Snøskred

(innenfor) 1815

Steinsprang

(innenfor)

828

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 207

Sammenlignet med fjoråret

Banken har videreført samme metodikk som i 2022. I

grafen under har vi sammenlignet årets tall med tallene

for 2022.

Andelen objekter som har indikasjon på vesentlig

fysisk klimarisiko, men som ikke er lokalisert i et flom-

aktsomhetsområde, er omtrent uendret på ca. 5,1

prosent. Antall objekter lokalisert i aktsomhetsområde

for flom har en liten reduksjon i 2023 sammenlignet

med 2022, mens andel er omtrent uendret. I tillegg

har andelen objekter som både har indikasjon på

vesentlig fysisk klimarisiko og som er lokalisert i et flom-

aktsomhetsområde blitt redusert fra 23,1 prosent til 22,8

prosent. Dette skyldes delvis at totalt antall objekter

har gått noe ned siden 2022. Antallet objekter lokalisert

i aktsomhetsområde for snøskred har gått svakt ned,

men utgjør en litt økt andel av totalen.

Videre har vi sett på eierforhold til objektet og kate-

gorisert disse i hhv. person- og bedriftsmarkedet (PM

og BM). I førstnevnte inngår objekter kategorisert

som privat, i sistnevnte inngår objekter kategorisert

som henholdsvis firma og ukjent. En stor overvekt av

landbruks- og fiske-eiendommer kategoriseres som

private. Det må antas at det drives næringsvirksomhet

på en andel av disse eiendommene. Andelen objekter

som har indikasjon på vesentlig fysisk klimarisiko, men

som ikke er lokalisert i flom-aktsomhetsområde, er 4,28

prosent for PM og 0,85 prosent for BM i 2023. I 2022

var status 4,20 prosent for PM og 0,99 prosent for BM.

0,95 %

0,36 %

1,77 %

0,11 %

20,77 %

6,12 %

2,28 %

0,02 %

0,92 %

0,36 %

1,67 %

0,11 %

20,53 %

6,22 %

2,33 %

0,02 %

0,00 %

5,00 %

0,00 %

5,00 %

0,00 %

5,00 %

Sammenligning 2022-2023

2022 - andel 2023 - andel

Presisering

Bygg som ligger i et aktsomhets- eller risikoområde

vil ikke automatisk være utsatt for den indikerte risiko-

en, og risikoen trenger ikke å være så høy som angitt.

Byggeier kan ha gjort tiltak (for eksempel drenering),

bygget kan være plassert på en del av tomta som ikke

er utsatt for risiko, eller det kan være andre detaljer

i lokal topografi som gjør at bygget ikke er utsatt.

Datakildene som er brukt inneholder også i noen grad

en blanding av faredata og aktsomhetsdata, hvor sist-

nevnte dekker svært mange områder med lav risiko (se

under for detaljer).

I den grad et panteobjekt er utsatt for reell fysisk kli-

marisiko vil dette kun være en direkte risiko for banken

i situasjoner eller hendelser forsikringen til låntager ikke

dekker.

Motsatt kan det også være bygg utenfor risikosoner

som er utsatt av årsaker kartdataene ikke fanger opp.

For eksempel kan et bygg i et byområde få et over-

vannsproblem ved styrtregn hvis naturlige bekkeløp og

grøntområder som tidligere tok unna vannmengdene,

er havnet under asfalt, eller en bro eller kulvert kan

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023208

forårsake høyere vannstand nedstrøms.

Metode

Som et første forsøk på å indikere hva som er vesentlig

fysisk klimarisiko er det gjort noen vurderinger av hvilke

aktsomhets- og faresoner som skal inkluderes i analysen.

Objekter innenfor 10- og 20 års flomsoner, samt 20 års

stormflo, er inkludert. Dette tidsperspektivet er innen-

for løpetiden til mange lån. Det er aktuelt å inkludere

også objekter i 50-, 100- og 200 års flomsone, se under.

Dette ville økt totalt antall objekter innenfor flomsoner

med hhv. 56, 101 og 616; nær alle disse objektene er

også inkludert i flom-aktsomhetssone.

Det finnes både fare-, konsekvens- og risikodata for

kvikkleire. Vi har foreløpig fokusert på faredata, fordi

disse indikerer sannsynligheten for faktiske hendelser.

Konsekvens- og dermed også risikodataene er mer

sekundære ettersom vårt fokus er på panteobjektet og

ikke andre konsekvenser analysen dekker.

De fleste kvikkleirefaresonene er basert på svært få

undersøkelsesboringer. Kvikkleireskred er en risiko i

områder som før har vært dekket av vann, der det er

løsmasser og tilstrekkelig helning. Mens områdene over

marin grense (det høyeste nivået havet nådde etter

siste istid) ofte er tynt befolket/ubefolket, har de fleste

tett befolkede delene av vårt markedsområde vært

dekket av vann og løsmasser. Mange av disse områ-

dene er ikke kartlagt i detalj. Ca. 18 prosent av våre pan-

teobjekter er i områder som ikke er kartlagt.

Aktsomhetsområder for hhv. snøskred, steinsprang og

flom er inkludert i analysen, men er såpass generelle (se

under) at de har begrenset interesse for vurdering av

risiko. Vurdert i sammenheng med andre parametere

(jf. figurene over) kan de imidlertid synliggjøre objekter

som er lokalisert i flere ulike fare- og aktsomhetsområ-

der. De må dermed antas å ha større risiko totalt sett.

Dette gjelder bl.a. data om skredhendelser og omkom-

ne knyttet til slike hendelser, som baserer seg på data

om mer enn 50 000 slike hendelser, og rapporteres inn

av mange ulike samfunnsaktører.

Aktsomhetsområder indikeres automatisk basert på

en grov terrengmodell (25 x 25 m; 10 x 10 m for flom,

mer detaljert for jord- og flomskred) ut fra kjennetegn

ved terrenget (f.eks. helning på terrenget for snøskred,

og helning/geologi for steinsprang). De vil ikke alltid

fange opp særegenheter ved en spesifikk adresse, og

tar ikke hensyn til klima eller vegetasjonsforhold lokalt.

Det er ikke gjort feltarbeid for å avgrense områdene

basert på lokale faktorer (f.eks. skog, terrengdetaljer,

utførte sikringstiltak o.l.). Derfor vil for store områder bli

inkludert i aktsomhetsområdene. Aktsomhetssonen for

snøskred rommer for eksempel områder uten nok ned-

bør i form av snø til at det er reell snøskredfare der, og

måten flom-aktsomhetsområder er modellert på, over-

estimerer økningen i vannstand i bratte elver kraftig.

Dataene for snøskred inneholder data fra datasettene

«Snøskred aktsomhetsområde», «Snø- og steinsprang

aktsomhetsområde» og «Skredfaresone». «Skredfareso-

ne» inkluderer alle typer skred, bortsett fra sørpeskred.

Anvendelse av resultater

Dataene som ligger til grunn for analysen er kun egnet

til å gi en overordnet oversikt over klimarisiko, og er

ikke presise nok til å angi slik risiko for det enkelte

panteobjekt. Vi vil kartlegge denne risikoen for de

5 prosent av objektene med indikasjon på vesentlig

fysisk klimarisiko gjennom en kombinasjon av feltbesøk,

interaksjon med kunde, og mer avanserte og presise

kartverktøy. Vi har startet arbeidet med å se på objek-

tene som har sammenfall av flere vesentlige risikoer,

inkludert risikoer utenfor bærekraftsområdet, og i lys av

løpetiden til det aktuelle lånet.

Aktsomhetskartene fra Norges vassdrags- og ener-

gidirektorat (NVE) som er brukt i analysen (for flom,

snøskred og steinsprang) har klare svakheter det er

viktig å være klar over ved tolkning av resultatene. De

er nasjonale oversiktskart som viser hvilke arealer som

kan være utsatt for fare. Kartene er ikke ment for vur-

dering av en spesifikk adresse, men for å indikere hvor

risiko bør vurderes nærmere. At et panteobjekt ligger

innenfor en slik aktsomhetssone er derfor ikke i seg selv

en bekreftelse på at objektet har en høy risiko. De kan

heller ikke brukes som basis for å beregne sannsynlig-

het for hendelser.

SpareBank 1-alliansen (inkludert SpareBank 1 Sørøst-

Norge) har besluttet å benytte dataleveranser fra

Eiendomsverdi som grunnlag for Pilar 3- og taksonomi-

rapportering (se informasjon om grønn andel i del-

kapittel «Ansvarlige utlån», samt vedlegg om EU-takso-

nomien i årsrapporten). Her deles fysisk klimarisiko inn i

to forskjellige kategorier, flere parametere er inkludert,

og man har valgt en mer konservativ tilnærming til de-

finisjonen av vesentlig fysisk klimarisiko enn SpareBank

1 Sørøst-Norges eksisterende tilnærming basert på

Norkart-data (ulikheter er kommentert i kursiv):

- Kronisk klimarisiko

• Utsatt for middelhøyvann eller 20 års stormflo

- Akutt klimarisiko: Utsatt for én eller flere av følgende

• Middels eller høy faregrad for kvikkleire

• Utsatt for skredhendelser

• Innenfor både snøskred- og steinsprangsone

• Utsatt for 200-årsflom (dagens tilnærming:

10- eller 20-årsflom)

Det vil være naturlig å bruke samme datagrunnlag for all

rapportering relatert til fysisk klimarisiko for 2024, ved at

redegjørelse for vesentlig fysisk klimarisiko i utlånsporte-

føljen følger samme tilnærming som i taksonomirappor-

tering. Andelen objekter som rapporteres som utsatt for

vesentlig fysisk klimarisiko vil derfor trolig øke noe.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 209

Vedlegg 5 - Klimagassutslipp i eget hus

Banken er avhengig av innsatsfaktorer som inntil videre

ikke har null utslipp. Gjenværende utslipp fra driften,

samt eventuell differanse mellom oppnådde reduksjo-

ner i låneporteføljen og målsetningen for det gjelden-

de året, kompenserer vi ved å kjøpe karbonkreditter

og opprinnelsesgarantier

Den vesentligste delen av utslippene knyttet til konser-

nets virksomhet er fra utlåns- og investeringsporteføl-

jen vår. Det er imidlertid viktig for oss å redusere også

egne utslipp for å være en troverdig sparringspartner

når vi jobber med lånekundene våre for å hjelpe dem

å redusere sine utslipp. Se oversikt over våre viktigste

utslippskategorier 2019–2023:

Energi- og klimaregnskap 2023

SpareBank 1 Sørøst-Norge jobber aktivt for å redusere klimagassutslippene fra driften, i tråd med vårt mål om

7 prosent årlig utslippsreduksjon per krone tjent (karbonintensitet). Vårt totale klimagassutslipp fra driften var

på 321,2 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e) i 2023. Karbonintensiteten til driften vår er redusert med 5,4 prosent fra

2022 til 2023, og redusert 9,9 prosent fra 2019 til 2023.

Karbonkreditter

Konsernet har kjøpt karbonkreditter for å kompensere for våre utslipp

i 2022, og vil gjøre det samme i 2024 for 2023-utslippene. Karbonkre-

ditter er målbare, verifiserbare utslippsreduksjoner fra sertifiserte

klimatiltaksprosjekter. Disse prosjektene reduserer, fjerner eller unngår

klimagassutslipp. De kan også ha andre positive effekter, for eksempel

styrker de samfunn, beskytter økosystemer, gjenoppretter skoger eller

reduserer avhengigheten av fossilt brensel. Vi har kjøpt karbonkreditter

fra et 120 MW solprosjekt i Gujarat, India, solgt av Juniper Green Sigma

Private Ltd. Prosjektet har fulgt et strengt sett med kriterier for å bli

verifisert av uavhengige tredjeparter og er gjennomgått av et ekspert-

panel hos karbonkreditt-standarden Gold Standard, som har godkjent

kredittene fra prosjektet. Etter at vi har kjøpt karbonkredittene, trekkes

de permanent tilbake, slik at de ikke kan gjenbrukes.

I tråd med vår tiltaksplan har vi undersøkt muligheten for å kompensere

for våre gjenværende utslipp gjennom å bidra til prosjekter i vårt mar-

kedsområde. Dialogen med norske miljømyndigheter viste at konsernet

ikke kan bruke utslippsreduksjoner fra slike prosjekter til å kompensere

egne utslipp. Fordi utslippene er dekket av norske forpliktelser mot FN,

vil påstander om slike reduksjoner innebære dobbelttelling. Dessuten

vil bidraget knyttet til vår kompensasjon være så beskjedent at det ikke

vil kunne utløse ny aktivitet. Slik EUs kvotehandelssystem fungerer, vil

frivillig kompensasjon av EU-kvoter fra aktører uten kvoteplikt heller ikke

innebære reelle utslippsreduksjoner. Kjøp av karbonkreditter av høy

kvalitet vurderes derfor å gi bedre klimaeffekt på kort sikt.

Opprinnelsesgarantier

Opprinnelsesgarantier er en merkeordning for elektrisitet i Europa.

Hensikten er todelt: for det første viser de strømkunden at en mengde

kraft er produsert fra en bestemt energikilde. For det andre gir opprin-

nelsesgarantier et bidrag til å øke produksjonen av fornybar kraft, fordi

kraftprodusenter som selger opprinnelsesgarantier får inntekter fra sin

fornybare kraftproduksjon. Alle våre kontorsteder er tilknyttet strøm

med opprinnelsesgaranti i løpet av 2023.

2019 2020 2021 2022 2023

Økningen i utslipp har sammenheng med oppjustering av utslippsfaktor for et par av områdene der aktiviteten

vår samtidig er høy.

Oversikt over våre viktigste utslippskategorier

2019 2020 2021 2022 2023

Scope 1 Transport total

Scope 2 El-biler totalt

Scope 3 Vannforbruk totalt

Scope 2 Elektrisitet totalt

Scope 2 Fjernvarme totalt

Scope 3 Avfall totalt

Scope 3 Papir totalt

Scope 3 Tjenestereiser totalt

150

100

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023210

Hva ble gjort i 2023?

• Konsernet har bestemt mandat, tidslinje frem mot

2025, prioritering og budsjett for et eiendomspro-

sjekt som går gjennom vår portefølje av eide og

leide eiendommer. Bærekraft er ett av de grunnleg-

gende prinsippene for prosjektet. Der slås det fast

at energibruk, avfall og transport knyttet til byggene

våre er de viktigste kildene til utslipp fra driften til

konsernet. Derfor skal viktige eiendomsbeslutninger

(renovering, kjøp, salg, leie) ta hensyn til konsernets

mål om å redusere karbonintensiteten til driften med

7 prosent årlig. Dette innebærer følgende:

- Redusere arealbruken

- Renovere, ikke rive. Ved totalrenovering skal det

etterstrebes at man møter kravene i EU-taksono-

mien, inkludert at energibruken reduseres med

minst 30 prosent

- Sortere avfall under renovering

- Unngå unødig transport

- Tilrettelegge for klimavennlig pendling

- Kreve fossilfri byggeplass

- Vurdere egen energiproduksjon (f.eks. sol)

- Nye lokaler skal møte kravene i EU-taksonomien så

langt det er mulig lokalt

- Forlenge levetiden til lokalene, ved at viktige eien-

domsbeslutninger skal ha tidshorisont på 10+ år, ta

utgangspunkt i livsløpskostnader, og ta høyde for

store endringer i bruksmønster

• I 2023 har det blitt tatt flere beslutninger der prinsip-

pene over blitt fulgt:

- To større lokaler skal totalrenoveres

- Et annet større kontor flyttes, til mindre arealer i et

renovert bygg som gjenbruker viktige utslippsin-

tensive komponenter, der det vurderes solceller

- Redusert arealbruk har også blitt besluttet for

flere andre kontorlokaler

• Vi leverer vårt brukte IT-utstyr til Foxway som selger/

gir det videre og bidrar til sirkulære IT-løsninger. I

2023 leverte vi inn 1 587 enheter hvor 866 ble videre-

solgt, resten ble gjenbrukt eller gjenvunnet.

- Vi hadde en innsamling blant ansatte under vår

uke med «Agenda Bærekraft» hvor ansatte leverte

inn brukt IT-utstyr. Det ble samlet inn 681 enheter.

• Vi har begynt kartlegging og monitorering av data-

mengden og -bruken så langt det lar seg gjøre i ulike

datasentere for å få oversikt over utslippene.

• Vi har redusert overlapp mellom leverandører, og

dermed unødige utslipp fra dataleveranser, software

eller tjenester, samt bedret sikkerheten og effektivi-

sert driften

• Vi har flyttet mer av databruken til sky, og fra andre

land til Norge. Dette kan medføre økte utslipp fra

skylagring, men vil samtidig redusere avtrykket

knyttet til egen (i hovedsak TietoEvry og SpareBank 1

Utvikling DA) fysisk serverkapasitet og backupserve-

re, og korte ned responstiden.

- Det vil ikke være mulig å flytte alle skytjenester til

Norge, blant annet fordi ikke alle tjenester tilbys i

alle regioner.

• Vi har optimalisert ressursbruken knyttet til betalings-

tjenester ved å redusere papirbruk til forsendelser.

Veien videre

Vi skal fortsette å jobbe aktivt for å redusere utslipp i

egen drift:

• Eiendomsprosjektet vil fortsette å ha fokus på føl-

gende områder av relevans for klimamålet til konser-

net, i pågående renoveringsprosjekter:

- Redusere antall kvadratmeter konsernet dispo-

nerer per ansatt der m2/ansatt er særlig høyt

gjennom å effektivisere og, hvor aktuelt, frigjøre

lokaler.

- Redusere energiforbruk (med minst 30 prosent

der det er hensiktsmessig).

- Sikre at renovering bidrar til økt levetid på loka-

lene (materialbruk, utforming m.m.), evt. flytting til

mer tidsriktige lokaler.

• Revidere vår reisepolicy i lys av klimamål og en mer

hybrid hverdag (digitale møter, fleksibelt arbeids-

sted mv.).

• Ferdigstille miljøfyrtårnsertifisering av kontorene i

tidligere Sparebanken Telemark.

- Kontorene i tidligere SpareBank 1 BV og Spare-

Bank 1 Modum er sertifisert under de nye bank-

og finanskriteriene til Miljøfyrtårn. Resertifisering

ble gjennomført i 2023 for hovedkontoret på Fok-

serød og vil ferdigstilles for resterende kontorer

tidlig i 2024.

• Anskaffe verdikjede-klimaregnskap og begynne

forberedelsene til å inkludere resultatene i virksom-

hetsstyringen.

• Følge opp datasenter-leverandørene og be om

utslippsdata (samt gjøre bruk av tjenestene deres,

som MS Sustainability Manager).

• Vurdere å øke standard levetid for bank- og kreditt-

kort.

Konsernets mål om 7 prosent årlig reduksjon i karbon-

intensitet frem mot 2050 gitt stabil inntekt og inntekts-

vekst:

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 211

Basert på tonn CO2-utslipp i våre viktigste utslippskategorier og en stabil inntekt (ikke vekst i inntekt) med en

utslippsreduksjon på 7 prosent per år vil driftsutslippene våre reduseres kraftig mot 2050.

Basert på tonn CO2-utslipp i våre viktigste utslippskategorier og inntektsvekst (estimert til 3–5 prosent årlig) med en

utslippsreduksjon på 7 prosent per år vil driftsutslippene våre reduseres mot 2050.

Utslippsframskrivning i lys av mål om 7 % årlig

reduksjon i karbonintensitet og gitt stabil inntekt

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

2039

2041

2043

2045

2047

2049

2051

350

300

250

200

150

100

tCO2e

Scope 1 Transport total

Scope 2 Fjernvarme totalt

Scope 3 Avfall totalt

Scope 2 Elektrisitet totalt

Scope 3 El-biler totalt

Scope 3 Tjenestereiser totalt

Utslippsframskrivning i lys av mål om 7 % årlig

reduksjon i karbonintensitet og gitt inntektsvekst

100

150

200

250

300

350

2023

2024

2025

2026

2027

2028

2029

2030

2031

2032

2033

2034

2035

2036

2037

2038

2039

2040

2041

2042

2043

2044

2045

2046

2047

2048

2049

2050

2051

Scope 1 Transport total

Scope 2 Fjernvarme totalt

Scope 3 Avfall totalt

Scope 2 Elektrisitet totalt

Scope 3 El-biler totalt

Scope 3 Tjenestereiser totalt

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023212

Energi- og klimaregnskap 2023

Cemasys bistår med å lage energi- og klimaregnskapet

til SpareBank 1 Sørøst-Norge. Oversikten over organisa-

sjonens klimagassutslipp er et viktig verktøy i arbeidet

med å identifisere konkrete tiltak for å redusere energi-

forbruk og utslipp, måle nøkkeltall og evaluere seg selv

over tid.

Rapporten omfatter scope 1, 2 og scope 3 kategori 5

(avfall) og kategori 6 (tjenestereiser) for hele driften til

SpareBank 1 Sørøst-Norge, konsern og filialer. Informa-

sjonen som benyttes i et klimaregnskap stammer både

fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn

CO2-ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjo-

nale standarden GHG Protocol, den mest anvendte me-

toden verden over for å måle organisasjoners utslipp

av klimagasser.

Årlige nøkkeltall og klimaindikatorer

Navn Enhet

2021

2022

2023

endring

fra forrige år

Scope 1 + 2 utslipp (tCO

137.9

131.2

137.8

5.0 %

Totale utslipp(S1+S2+S3) (tCO

232.4

297.6

321.2

7.9 %

Totalt energiforbruk Scope 1+2 (MWh)

4,602.7 4,689.6 4,724.6 0.7 %

kg CO

e (s1+s2+s3)/årsverk

424.9

458.5

498.7

8.8 %

Total tCO

e pr omsetning (Scope 1+2+3)

- 0.1 0.1 -5.2 %

Total tCO

e kWh/Omsetning - 1,787.9 1,581.7 -11.5 %

Total tCO

e MWh/Omsetning - 1.8 1.6 -11.5 %

Årsverk

Antall årsverk

547.0

649.0

644.0

-0.8 %

Omsetning

MNOK

% 0 1 0 . 888 , 20 . 326 , 2 -

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 213

Markedsbaserte utslipp i rapporteringsåret

Rapporteringsår, Energi og Klimagassutslipp

Utslippskilde Forklaring Forbruk Enhet Energi Utslipp Utslippsande

(MWh) tCO

Transport

total

88.1

22.1

6.9

Bensin

7,921.0

liter

73.0

18.6

5.8 %

Diesel

(NO)

1,549.0

liter

15.1

3.5 1.1 %

Stasjonær forbrenning total

83.4

1.5

0.5

Biodiesel (100%), ME, stasjonær

9,062.0

liter

83.4

1.5 0.5 %

Scope

total

171.5

23.6

7.4

Elektrisitet

total

3,448.4

98 30.1 %

Elektrisitet nordisk miks 3,448,371.0

kWh

3,448.4 96.6 30.1 %

El-biler

total

49.6

1.4

0.4

Elbil

nordisk miks

260,809.0

49.6

1.4 0.4 %

Fjernvarme

total

1,055.1

16.2

5.1

Fjernvarme norsk miks 1,055,128.0

kWh

1,055.1

16.2

5.1 %

Scope

total

4,553.1

114.2

35.6

Avfall

total

- 18.5

5.8

Papiravfall til resirkulering

Blandet

papp

12,010.0

% 1.0 3.0 -

Papiravfall til resirkulering

Kontorpapir

4,453.0

- 0.1 -

Blandet husholdningsavfall

32,567.0

% 6.5 9.71 -

Glassavfall til resirkulering

2,238.0

- - -

Elektronisk avfall til resirkulering

594.0

- - -

Plastavfall til resirkulering

2,140.0

- - -

Matavfall til biogass

13,405.0

- 1.0 -

Tjenestereiser total

- 164.8

51.3

Km-godtgjørelse

721,836.0

- 120.3 37.4 %

Km-godtgjørelse, elbil

391,427.0

% 6.0 1.2 -

Flyreise, innenlands, inkl. RF

260.0

flyreiser

- 32.8 10.2 %

Flyreise, kontinental, inkl. RF

47.0

flyreiser

- 9.7 3.0 %

Scope

total

183.3

57.1

Total

4,724.5

321.2

17,008,351,164.0

Kategori Enhet

2023

Elektrisitet Sum (Scope 2) med

markedsbaserte

beregninger

tCO

Scope 2 Sum med markedsbaserte

strømberegninger

tCO

17.6

Scope 1+2+3 Totalt med markedsbaserte

strømberegninger

tCO

224.6

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023214

I 2023 hadde SpareBank 1 Sørøst-Norge et samlet klimagassutslipp på 321,2 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e), som

representerer en økning på 7,6 prosent eller 23,6 tCO2e sammenlignet med utslippene på 297,6 tCO2e i 2022.

Scope 1:

Transport: Selskapets faktiske forbruk av fossilt brensel i kjøretøyene (eide, leide og leaset) resulterte i utslipp av

22,1 tCO2e i 2023. Dette tilsvarer en reduksjon på 3,1 tCO2e, en samlet reduksjon på 12,2 prosent sammenlignet med

2022. Det er viktig å merke seg at utslippsfaktoren for diesel har økt med 9,2 prosent sammenlignet med 2022, mens

selve diesel/bensin forbruket har gått ned.

Stasjonær forbrenning: Forbruk av stasjonær forbrenning i 2023 har et samlet utslipp på 1,5 tCO2e. Siden 2022 har

det vært en økning på 60 prosent i utslippene, som kan tilskrives den økte bruken av biofyringsolje. Det lave utslipp-

snivået skyldes nettopp bruk av biofyringsolje.

Scope 2:

Elektrisitet: Målt forbruk av elektrisitet i leide lokaler/bygg ble beregnet med en lokasjonsbasert utslippsfaktor

basert på nordisk miks. Nordisk miks tar hensyn til den svenske, norske, danske og finske utslippsfaktoren, basert på

data fra det internasjonale energibyrået (IEA). I 2023 ble utslippsfaktoren oppdatert fra IEA og økte fra 26 gCO2e

per kWh i 2022 til 28 gCO2e per kWh i 2023, en økning på 7,6 prosent. Utslippene fra elektrisitet utgjorde 96,6 tCO2e,

og dette utgjorde 30,1 prosent av det totale utslippet for SpareBank 1 Sørøst-Norge. Det er verdt å merke seg at til

tross for en reduksjon på 3729 kWh i totalt forbruk, økte utslippene fra elektrisitet med 6,8 tCO2e fra 2022 på grunn

av endringer i utslippsfaktoren.

**Markedsbasert elektrisitet har et utslipp på 0 tCO2e i 2023 fordi opprinnelsesgarantier er kjøpt for strømforbruket

på alle SpareBank 1 Sørøst-Norges lokasjoner.

Fjernvarme: Utslipp fra fjernvarme i 2023 tilsvarer 16,2 tCO2e, en økning på 13,5 prosent fra 2022. Økningen skyldes

en liten oppgang i forbruk. Bruk av fjernvarme tilsvarer 5,1 prosent av det totale utslippet for SpareBank 1 Sør-

øst-Norge.

El-bil: Utslipp fra elektriske biler tilsvarer 1,4 tCO2e i 2023, som utgjør 0,4 prosent av det totale utslippet til SpareBank

1 Sørøst-Norge. Det er en økning på 40 prosent fra 2022.

Scope 3:

Avfall: Denne kategorien inkluderer totale utslipp fra generert avfall på alle SpareBank1 Sørøst-Norges filialer og

hovedkontor. Utslipp fra avfall er kalkulert frem til stadiet hvor avfallet defineres som en ny ressurs. For resirkuler-

te fraksjoner betyr det transporten frem til gjenvinningsstasjonen. For forbrenning av avfall inkluderer dette både

transport og forbrenning. Totale utslipp fra avfall i 2023 er 18,5 tCO2e, en nedgang på 40,3 prosent fra 2022.

*Enkelte avfallskategorier vises med null i utslipp fordi de slipper ut mindre enn 0,1 tCO2e. Utslippet blir fortsatt tatt

med i totale utslipp, men beregningen synes ikke i tabellen fordi det er veldig lavt.

Tjenestereiser

Flyreiser: Totale utslipp fra flyreiser i 2023 utgjorde 42,5 tCO2e, en økning på 21,5 tCO2e sammenlignet med 2022.

Økningen kan tilskrives en økning i både innenlands- og kontinentale reiser, samtidig som utslippsfaktorene for

innenlands- og kontinentale reiser har økt med henholdsvis 10,9 og 21,1 prosent.

Km-godtgjørelse: I 2023 ble det et totalt utslipp på 120,3 tCO2e fra bensin- og dieselbiler og 2,1 tCO2e fra elbiler,

en økning på 7 prosent sammenlignet med 2022. Økningen kan forklares med den normale økningen i reiseaktivitet

etter de uvanlige årene under Covid-19-pandemien, samt at etableringen av et nytt hovedkontor førte til lengre

arbeidsreiser for enkelte ansatte. Videre har det vært endringer i utslippsfaktorene, med en økning på 8,2 prosent

for elbiler og en reduksjon på 2,4 prosent for diesel- og bensinbiler.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 215

Årlige klimagassutslipp

Kategori Forklaring

2021

2022

2023

endring

fra forrige år

Transport

total

18.2

25.2

22.1

-12.3

Bensin

15.9

22.1

18.6

-16.1 %

Diesel

(NO)

2.3 3.0 3.5 16.0 %

Stasjonær forbrenning total

0.9

1.5

66.7

Biodiesel (100%), ME, stasjonær

- 0.9 1.5 66.7 %

Scope

total

18.2

26.1

23.6

-9.6

Elektrisitet total

96.2

89.8

96.6

7.6

Elektrisitet nordisk miks

96.2

89.8

96.6

7.6 %

El-biler

total

5.0

1.0

1.4

Elbil

nordisk miks

5.0 1.0 1.4 40 %

Fjernvarme

total

18.4

14.3

16.2

13.3

Fjernvarme norsk miks

18.4

14.3

16.2

13.3 %

Scope

total

119.6

105.1

114.2

8.7

Avfall

total

16.3

31.0

18.5

-40.3

Papiravfall til resirkulering

0.4 0.6 - -100.0 %

Papiravfall til resirkulering

Blandet

papp

% 0.001 3.0 - -

Papiravfall til resirkulering

Kontorpapir

- - 0.1 100.0 %

Restavfall, forbrenning

29.9

17.9

-40 %

Restavfall, forbrenning

Inkluderer 420 kg isolasjon. 5200kg

restavfallet er fra

renoveringsprosjekt

15.5

- - -

Treavfall til resirkulering

Renoveringsprosjekt

0.1 - - -

Glassavfall til resirkulering

- 0.1 - -44.1 %

Organisk avfall, resirkulert

0.1 0.2 - -100.0 %

Elektronisk avfall til resirkulering

- 0.2 - -94.0 %

Plastavfall til resirkulering

- - - 8.0 %

Matavfall til biogass

- - 0.1 100.0 %

Gipsavfall, resirkulert

Renoveringsprosjekt

0.2 - - -

Tjenestereiser

total

78.2

135.4

164.8

21.7

Flyreise, innenlands, inkl. RF

8.1

18.3

32.8

79.0 %

Km-godtgjørelse

69.7

112.8

120.3

6.6 %

Km-godtgjørelse. elbil

0.4 1.5 2.1 35.2 %

Flyreise, kontinental, inkl. RF

- 2.7 9.7 255.7 %

Scope

total

94.6

166.4

183.3

10.2

Total

232.4

297.6

321.2

7.9

Prosentvis

endring -

28.0

7.9

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023216

Les hele vårt energi- og klimaregnskap og metodikken på våre nettsider.

Årlig energiforbruk (MWh) Scope 1 & 2

Årlige markedsbaserte utslipp

Kategori Enhet

2021

2022

2023

Elektrisitet Sum (Scope 2) med

arkedsbaserte

beregninger

tCO

99.3

Scope 2 Sum med markedsbaserte

strømberegninger

tCO

23.4

114.7

17.6

Scope 1+2+3 Totalt med

markedsbaserte strømberegninger

tCO

136.2

307.2

224.6

Prosentvis

endring

125.5

-26.9

4525,3 4528,6 4553,1

77,4

161,1

Scope 1

MWh

Scope 2

171,5

2021 2022 2023

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 217

Vedlegg 6 - Klimagassutslipp i vår utlånsportefølje

Banken har derfor som mål å redusere karbonintensitet

(tonn CO2e/mill kr inntekt) knyttet til utlånsporteføljen

vår med 7 prosent per år, i tråd med et mål om netto

null utslipp i 2050 (se kapittelet «Ansvarlige utlån»). Hvis

vi ikke når målet skal vi årlig kjøpe klimakvoter av høy

kvalitet for å kompensere differansen, eller hvis det er

hensiktsmessig, investere et tilsvarende beløp lokalt for

å redusere klimagassutslipp.

KARBONINTENSITET OG FREMSKRIVNING AV UTSLIPP

Vår karbonintensitet er regnet som totale utslipp i vår

utlånsportefølje dividert med summen av netto rente-

inntekter, provisjonsinntekter og andre inntekter (inklu-

dert fra datterselskaper). Finansinntekter (utbytte og

netto resultat fra eierinteresser i deleide selskaper, og

verdiendringer på investeringer) er ikke inkludert. Disse

inntektene varierer mye fra år til år, uavhengig av selve

driften vår. Utslippene knyttet til disse finansinntektene

er heller ikke inkludert.

Det er viktig å presisere at karbonintensiteten fremstår

som betydelig lavere om man tar utgangspunkt i tonn

CO2e utslipp dividert med mNOK utlån (jfr. seksjoner

om bedriftsmarkedet (BM) og personmarkedet (PM)

under), siden utlånsvolumet er betydelig større enn

inntektene.

2019-utslipp for PM og BM er estimert basert på utlå-

nene til PM og BM i hhv. SpareBank 1 BV, Sparebanken

Telemark og SpareBank 1 Modum i 2019. For BM estime-

res utslippene i 2019 basert på den faktiske porteføljen

i 2019, og med samme utslippsfaktor som for 2023

. For

PM estimeres 2019-utslippene ved å anta samme relati-

ve fordeling og belåningsgrad som i 2023.

Figuren under estimerer de samlede klimagassutslip-

pene fra vår utlånsportefølje frem til og med 2030. Selv

om alle sektorer er estimert til å redusere sine utslipp,

er den antatte endringstakten mellom ulike sektorer

svært forskjellig. Dette har både sammenheng med

antatte reduksjonskostnader og barrierer i viktige

sektorer, og at banken vekter sektorer strategisk ulikt.

Vektingen er både knyttet til behov for reduksjon av

utslipp, og til generell vekststrategi.

Verden, og Norge, står overfor omfattende utfordringer på grunn av klimaendringer. Parisavtalen, signert av

omtrent alle FNs medlemsland, har som mål å begrense global oppvarming til «godt under» 2 °C sammenlig-

net med førindustriell tid. Det viktigste banken kan gjøre for å bidra, er å hjelpe lånekundene å redusere sine

utslipp.

2019* 2023* %-endring

Driftsutslipp scope 1-3 (tonn CO

e) 255 321 26 %

Utslipp fra utlånsportefølje personmarkedet (tonn CO

e) 5 697 6.398 12 %

Utslipp fra utlånsportefølje bedriftsmarkedet (tonn CO

e) 47 701 49 086 3 %

SUM utslipp (tonn CO

e) 53 653 55 805 4 %

Netto renteinntekter (mill kr) 1 243 2 039 64 %

Netto provisjons- og andre inntekter (mill kr) 823 848 3 %

SUM inntekter (mill kr) 2 066 2 887 40 %

Karbonintensitet (tonn CO

e/mill kr inntekt) 26,0 19,3 -26 %

*Proforma-regnskap.

Estimert totalt

-avtrykk for

bankens

utlånsportefølje:

55 484

tCO

Estimert

karbonintensitet:

19,3

tCO

For jordbruk og næringseiendom estimeres 2019-utslippene ved å anta samme relative fordeling og belåningsgrad som i 2023, kombinert

med faktisk utlånsvolum i 2019.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023218

PCAF

Banken ble høsten 2022 medlem av Partnership

for Carbon Accounting Financials (PCAF). PCAF

er et globalt partnerskap av finansinstitusjoner

som samarbeider for å vurdere og offentliggjøre

klimagassutslippene knyttet til lånene og

investeringene sine på en enhetlig måte.

Medlemskapet gir banken tilgang til standarder for

måling og offentliggjøring av utslipp i utlånsporteføljen,

diskusjonsgrupper og relevante fora, samt detaljerte

databaser med utslippsfaktorer til beregning av

utslipp. I 2023 publiserte PCAF helt nye standarder med

utslippsfaktorer.

Estimerte utslipp er beregnet i tråd med PCAF-

metodikken og inkluderer for bedriftsmarkedet

scope 1, direkte utslipp, og scope 2, indirekte utslipp

knyttet til elektrisitet, damp, varme og kjøling. Fra 2023

oppfordrer også PCAF til å presentere andre indirekte

utslipp knyttet til opp- og nedstrømsaktiviteter,

scope 3, for utvalgte bransjer. I 2023 presenterte

Finans Norge sin Veileder for beregning av finansierte

klimagassutslipp

. Den bygger på PCAF, men er ikke

en erstatning, snarere en konkret og praktisk hjelper til

bruk av PCAF i Norge.

Kvalitet på estimerte utslipp rangeres av PCAF-

metodikken i datakvalitet 1–5, hvor 1 er best.

Rangeringen er et resultat av treffsikkerhet og type

grunnlagsdata. I bankens beregning er i hovedsak

utslipp fra alle AS, unntatt jordbruk og næringseiendom,

beregnet til datakvalitet 4, der omsetning multipliseres

med belåningsgrad og utslippsfaktor (land-, bransje- og

datakvalitet 4-tilpasset). Utslipp i enkeltpersonforetak

og for personlig næringsdrivende, unntatt jordbruk

og næringseiendom, er i hovedsak beregnet til

datakvalitet 5. Her multipliseres utlån til kunden med

en utslippsfaktor (land-, bransje- og datakvalitet

5-tilpasset).

BEDRIFTSMARKED

Estimerte utslipp for bankens utlånsportefølje i

bedriftsmarkedet i 2023 utgjør 49 086 tCO2e. Estimerte

utslipp for 2023 kan ikke sammenlignes direkte med

fjorårets beregning for 2022, da PCAF i 2023 publiserte

helt nye standarder med utslippsfaktorer.

For jordbruk beregnes utslipp basert på fysisk aktivitet,

datakvalitet 3, i tråd med en bransjespesifikk anbefaling

i Finans Norges veileder. Her multipliseres antall dyr per

*Omsetning og drift av fast eiendom inkluderer også boliglånsporteføljen

**Andre = Elektrisitet, gass, damp og varmtvannsforsyning; finansierings- og forsikringsvirksomhet; fiske og fangst; informasjon og kommuni-

kasjon; overnattings- og serveringsvirksomhet; offentlig forvaltning; bergverk og utvinning; og transport og lagring

Veileder for beregning av finansierte klimagassutslipp (finansnorge.no)

Fremskrivning av utslipp fra utlån

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 219

Bransje

Utlån mill kr

morbank

Estimerte

utslipp

scope 1 og 2

tonn CO

Datakvalitet

Karbon-

intensitet

(tonn CO2

utslipp per

mill kr i utlån)

Estimerte

utslipp

scope 3

tonn CO2

Tjenesteytende næringer ellers 1 976 1 475 4,6 1,2 414

Bergverk og utvinning 19 410 4,0 21,6 479

Bygg- og anleggsvirksomhet 2 006 3 084 4,5 1,5 21 792

El., gass, damp og varmtvannsforsyning 42 21 4,0 0,5 -

Finansierings- og forsikringsvirksomhet 656 159 4,1 0,2 -

Fiske og fangst 25 83 4,7 3,3 -

Industri 408 1 852 4,2 4,5 10 819

Informasjon og kommunikasjon 181 231 4,6 1,3 -

Jordbruk 571 34 270 3,0 60,1 -

Omsetning og drift av fast eiendom 13 894 2 470 3,4 0,2 -

Overnatting og serveringsvirksomhet 126 142 4,5 1,1 -

Skogbruk 146 908 4,8 6,2 -

Transport og lagring 169 464 4,4 2,7 2 327

Varehandel og reparasjon av motorvogner 760 3 516 4,3 4,6 -

Offentlig forvaltning 0 0 5,0 0,6 -

Sum 20 198 49 086 4,3 2,4 35 831

Hvor kommer strømmen fra? - NVE

type og antall mål per type anvendelse av arealet for hver

jordbrukskunde med belåningsgrad og utslippsfaktorer.

Grunnlagsdataene hentes fra Landbruksdirektoratets

offentlige database over produksjons- og avløsertilskudd

til jordbruksforetak i 2022.

For næringseiendom beregnes utslipp fra 2023

basert på PCAFs nye utslippsdatabase for norsk

næringseiendom. Basert på areal, type bygning

og energikarakter får alle næringseiendommer en

utslippsfaktor per megawattime (MWt) strømforbruk

fra utslippsdatabasen. Dette forbruket multipliseres

deretter med en lokasjonsbasert strømmiks - tonn CO2/

MWt

- og finansieringsgrad. Samlet datakvalitet på

beregnet utslipp i næringseiendom er på 3,4, forbedret

fra datakvalitet 4 i 2022. Utslipp i jordbruk ble beregnet

med norsktilpassede utslippsfaktorer fra 2022.

For karbonopptak og -lagring knyttet til

utlånsporteføljen i bedriftsmarkedet, se vedlegget

«Klimagassopptak og -lagring i skog».

PERSONMARKED

Estimert CO2-utslipp for boliglånsporteføljen utgjør

6 398 tCO2e. Utlånsvolum på 51 438 mill. kroner på

egen bok i morbanken gir en karbonintensitet på 0,12.

Estimerte utslipp for 2023 er betydelig lavere enn

fjorårets, men kan ikke sammenlignes direkte, av fire

grunner: i) beregningen hensyntar nå finansieringsgrad,

ii) lån overført til kredittforetak holdes nå utenfor, iii) vi

må ikke lenger støtte oss på forenklede

antagelser siden datagrunnlaget

pr panteobjekt er vesentlig mer

komplett (lånesaldo, type bygg, m2,

energikarakter etc.), og iv) estimerte

utslipp i personmarkedet er fra 2023

basert på PCAFs nye utslippsdatabase for

eiendom i personmarkedet. Metodikken bruker

norsk strømmiks (0,019 tCO2/MWt), mens vår utregning

for 2022 brukte europeisk strømmiks (0,111 tCO2/MWt).

Basert på areal, type bygning og energikarakter får

alle eiendommer en utslippsfaktor for MWt-forbruk

fra utslippsdatabasen. Dette forbruket multipliseres

deretter med en lokasjonsbasert strømmiks - tonn CO2/

MWt

- og finansieringsgrad. Samlet datakvalitet på

beregnet utslipp i personmarkedet er på 3,54.

VEIEN VIDERE

Metodikk og utslippsfaktorer er under stadig utvikling.

Historisk beregnede utslippstall må oppdateres for

å gjøre sammenlignbare tall relevante. Banken vil

fremover jobbe for å styrke kvaliteten i dataene som

benyttes til beregningen:

• Fortsatt implementere nyheter fra PCAF. Ytterligere

tilpasning av PCAF-metodikken til norske forhold.

• Følge anbefalinger fra Finans Norge

• Be de største utslipperne i bedriftsmarkedet om mer

nøyaktige utslippsdata.

*For utlånsvolum til jordbrukskunder er det i tabellen trukket fra et anslag på den delen av utlånet som gjelder bolighus. Det forutsettes at

bolighuset har en verdi på 3 mill. kroner og at lånene er på 60 prosent av markedsverdi (LTV).

Estimert CO

avtrykk for bankens

portefølje

av næringslån:

49 086

tCO

Estimert CO

avtrykk for bankens

boliglånsportefølje:

6 398

tCO

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023220

Vedlegg 7 - Klimagassopptak og -lagring i skog

Norge har forpliktet seg i avtaler med EU til at samlet utslipp fra arealbruk ikke skal være høyere enn samlet karbon-

opptak frem mot 2030. Analyser fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) tyder på vesentlige netto-utslipp. Vi vet

ikke hvorvidt denne trenden rammer skogarealene til våre lånekunder, men vi må anta at vår portefølje følger lands-

gjennomsnittet. Vi har ingen avtaler med våre lånekunder som hindrer avskoging. De følgende estimatene av lagring

og årlig opptak av karbon i vår utlånsportefølje kan (og vil) derfor ikke brukes som argument for å ikke redusere

bankens eller utlånsporteføljens utslipp. Derimot er de ment å sikre at vi bidrar til å redusere Norges netto-utslipp.

Data på skogsareal og faktorer for utregning av opptak og lagring er vesentlig forbedret og korrigert siden i fjor.

OPPTAK AV CO

I SKOG

Estimat av CO

-opptak for bankens portefølje av lån til skog kobler alle lån til jordbruks- og skogbrukskunder med

oppført skogsareal i NIBIOs gårdskartsdatabase. Det tas som utgangspunkt at skogen i porteføljen er representa-

tiv i forhold til Norges totale skogareal når det gjelder bonitet og CO

-opptak. For beregning av opptak av CO

bankens utlånsportefølje til skog tas det utgangspunkt i en faktor på 0,2959 tCO

pr dekar med grunnlag i Veileder

for beregning av finansierte klimagassutslipp fra Finans Norge.

Det er totalt 232 929 dekar skog i bankens portefølje. Nedenfor vises beregnet opptak av CO

i bankens portefølje,

både totalt og justert for finansieringsgrad.

Veileder for beregning av finansierte klimagassutslipp (finansnorge.no), s.48, tabell 18.

https://www.skogbruk.nibio.no/klimagassregnskapet-for-norske-skoger, tabell 2.

"Skog, fjell og vidde dominerer", Statistisk Sentralbyrå, https://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/skog-fjell-og-vidde-dominerer

I Norge tar skog og arealbruk opp klimagasser som tilsvarer nesten halvparten av de totale utslippene, og er

dessuten et betydelig karbonlager.

LAGRING AV CO

I SKOG

Ifølge tall fra klimagassregnskapet for skog utarbeidet av NIBIO

utgjorde karbonestimater for levende biomasse

i skog i Norge i 2015 468,3 mill. tonn. Det antas at totalt skogsareal i Norge er på 121 mill. dekar

. Det gir en estimert

lagring av tonn CO

i skog pr dekar på 3,87. Tabellen nedenfor viser den beregnede karbonlagringen våre utlån til

skog representerer. Det tas som utgangspunkt at skogen i porteføljen er representativ i forhold til Norges totale

skogareal når det gjelder bonitet og CO

-opptak.

Dekar skog CO

-opptak totalt (tonn) CO

-opptak totalt justert for finansieringsgrad (tonn)

232 929 68 294 20 653

Dekar skog Total CO

-lagring i skog (tonn)

Total CO

-lagring i skog justert

for finansieringsgrad (tonn)

232 929 901 493 270 136

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 221

Vedlegg 8 - Menneskerettigheter og

anstendige arbeidsforhold

SpareBank 1 Sørøst-Norge er et regionalt finanskonsern

med kontorer i Buskerud, Vestfold og Telemark. Vi tilbyr

banktjenester, regnskapstjenester, eiendomsmegling,

næringsmegling, kapitalforvaltning, forsikringstjenester

og finansiering. Arbeidet med å etterleve åpenhetslo-

ven er forankret i konsernets bærekraftpolicy. Den ble

revidert i 2023 for å tydeliggjøre konsernets ansvar for

sin påvirkning på arbeidstaker- og menneskerettighe-

ter, samt våre forventninger til våre bedriftskunder på

området. Bærekraft er et strategisk satsingsområde for

konsernet. Bærekraftstrategien vektlegger blant annet

bærekraftig drift; satsing på likestilling og mangfold;

og rådgivning til bedrifter rundt sosial bærekraft. Vårt

arbeid for å hensynta arbeidstaker- og menneskerettig-

heter reflekteres også i konsernets policy for likestilling,

mangfold og inkludering; og policy for etikk, gode

holdninger og god forretningsskikk. Bankens sponsor-

strategi hensyntar åpenhetsloven. Det samme gjør

policy for innkjøp og standard for bærekraft i innkjøp

(«Krav til leverandører og forretningspartnere om bæ-

rekraft og forretningsetiske forhold»).

Vi har utarbeidet en rutine for konsernets og datter-

selskapenes håndtering av innsynsforespørsler under

åpenhetsloven, og etablert et åpenhetsråd som er

ansvarlig for å svare opp slike forespørsler. Åpenhets-

rådet består av representanter fra bærekraft, kommu-

nikasjon, compliance, juridisk og datterselskaper. Det er

utpekt faglig ansvarlige, inkludert fra datterselskapene,

for ulike typer henvendelser. Vi har ikke mottatt innsyns-

forespørsler i 2023.

Både morbank og datterselskaper har varslingskanaler

internt og eksternt hvor man anonymt kan varsle om

bekymringer, utfordringer og kritikkverdige forhold,

inkludert om potensielt uetisk eller ulovlig oppførsel

som kan være med på å skade konsernets omdømme

eller finansielle situasjon. Varslingskanalen er beskrevet

i egen standard for varsling av kritikkverdige forhold.

Ingen varsler er mottatt i 2023.

Informasjon om hvordan konsernet håndterer arbeids-

taker- og menneskerettighetsutfordringer i driften sin,

overfor forretningspartnere, og i leverandørkjeden

skal være offentlig tilgjengelig for alle i henhold til

åpenhetsloven. Loven sier at virksomheter skal utføre

aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs retningslinjer

for flernasjonale selskaper, og OECDs sektorveileder

for bankers aktsomhetsvurderinger vektlegger bankers

ansvar for aktsomhetsvurderinger av kunder.

Denne redegjørelsen inngår i årsrapporten for kon-

sernet for 2023, og godkjennes derfor av styret. Den

vil behandles som egen styresak, og kommuniseres

til styret som del av årlig rapportering på bærekraft.

Redegjørelsen omfatter og godkjennes også av styret i

de av konsernets datterselskap som dekkes av åpen-

hetsloven:

• EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge AS, som med

sine 15 kontorer i Buskerud og Vestfold tilbyr eien-

domsmeglingstjenester ved kjøp eller salg av bolig,

fritidseiendom og prosjekt- og nybygg.

• SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge AS, som

med sine sju kontorer i Buskerud, Vestfold og Tele-

mark tilbyr regnskapstjenester og rådgivning.

Der ikke annet er beskrevet, dekker redegjørelsen hele

konsernet, inkludert det enkelte datterselskap. Les mer

om organisering av konsernet, vårt bærekraftsarbeid

og relevante retningslinjer i årsrapport, delkapittel «Om

konsernet» og «Bærekraft», og se våre nettsider.

RISIKOOMRÅDER OG FUNN

Konsernet SpareBank 1 Sørøst-Norge gjennomfører år-

lig risikovurderinger på bærekraft med alle avdelinger.

Tabellen under viser en oppsummering av risikoene

som treffer arbeidstaker- og menneskerettigheter i

eget hus, i leverandørkjeder og overfor forretnings-

partnere, og om det er gjort faktiske funn innen risiko-

områdene i 2023. Det vises til tiltak per risikoområde og

forventet restrisiko etter gjennomførte tiltak.

Kun risikoer scoret som «medium» eller «høy» før tiltak

vurderes som vesentlige, og dermed relevante å

inkludere i redegjørelsen. Der ikke annet er omtalt, viser

tabellen potensiell risiko for vesentlig negativ påvirk-

ning, ikke faktisk negativ påvirkning.

SpareBank 1 Sørøst-Norge har et ansvar for å ivareta arbeidstaker- og menneskerettigheter i eget hus, i alle

våre leverandørkjeder og overfor våre forretningspartnere.

Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger 2023

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023222

*Risikoscore er før tiltakene er satt og jobbet med. Risikoenes plassering i risikomatrisen avgjør om det er nødvendig å etablere tiltak:

• Havner risikoer i det grønne feltet (lav risikoscore) er det oftest ikke nødvendig å gjøre noe med dem. Det er lite sannsynlig at de inntreffer, og

om de gjør det er konsekvensene ikke så alvorlige for måloppnåelsen.

• Havner risikoer i det gule feltet (medium risikoscore) kan de kreve tiltak. Det gjelder spesielt risikoer som er vurdert å ha alvorlig eller svært alvor-

lig konsekvens, men lav sannsynlighet.

• Havner risikoer i det røde feltet (høy risikoscore) må det settes inn tiltak. Høy risiko kan i noen tilfeller aksepteres, for eksempel når virksomheten

ikke har noen påvirkningsmulighet på risikoen, eller at kostnadene med å håndtere risikoen blir vurdert som for høye i forhold til nytteverdien.

** Restrisiko er den (estimerte) gjenværende risikoeksponeringen (sannsynlighet/konsekvens) etter å ha tatt hensyn til effekten av ytterligere

(potensielle) risikoreduserende tiltak.

Avdeling Risikoområde Faktiske funn 2023

Risiko-

score

før

tiltak* Tiltak

Rest-

risiko

etter

tiltak**

Innkjøp Innkjøp fra leverandører i

bransjer med kjent risiko innen

arbeidstaker- og mennes-

kerettigheter, f.eks. hotell,

restaurant og servering, bygg

og anlegg, og transport.

Ingen funn. Se «Innkjøp».

Høy

risiko

Vedtatt policy for innkjøp som hensyntar

risikobransjer (f.eks. kontormøbler) knyttet

til behov for oppfølging, og terskelkriterier

for å følge opp lokale innkjøp. Gå i dialog

med, og følge opp, leverandører som

blinker seg ut.

Medium

risiko

Bedrifts-

marked

Kunder som ikke er i tråd med

vår bærekraftpolicy (f.eks. dår-

lige arbeidsvilkår på bygge-

plass og/eller i transport).

Ingen funn. Se «Kunder».

Medium

risiko

Rådgivere følger rutiner basert på bære-

kraftpolicy og kredittpolicy. Byggkontrollør

vurderer arbeidsforhold på byggeplassen

i eiendomsprosjekter. Vurderer lån til bl.a.

eiendomsprosjekter og transport i en

ESG-modul med bransjespesifikke spørsmål

innen sosiale forhold. Deltakelse i mang-

foldsforum.

Medium

risiko

Personmarked Risiko for å ekskludere kunder

som er flyktninger, under

vergemål, ikke-digitale, ikke har

mulighet for fysisk oppmøte,

ikke har tilgang til Bank ID m.m.

Ikke mottatt noen

kundeklager hvor det

er anført diskriminering.

Eventuelle klager knyttet

til diskriminering vil bli

behandlet i henhold til

bankens Standard for

klagebehandling. Se

«Kunder».

Høy

risiko

Rådgivere følger rutiner i henhold til

bærekraftpolicy og kredittpolicy. Kompe-

tanseutvikling på tematikken er startet i

2022 og fortsetter mot 2025. Deltakelse i

mangfoldsforum.

Medium

risiko

HR og

organisasjons-

utvikling

Opplevelse av diskriminering

eller ikke like muligheter

Ingen varslinger. Scoren

på spørsmål relevant

for diskriminering lå på

7,8/8,1 i Winningtemp i

2023, trenden var positiv.

Se «Eget hus».

Høy

risiko

Vedtatt policy for likestilling, mangfold og

inkludering. Tematikken er løftet på agen-

daen i kompetanseutvikling og ukentlige

temperaturmålinger for bevisstgjøring,

måling og tiltak. Etablert mangfoldsforum.

Medium

risiko

Eiendoms-

Megler 1

Risiko for diskriminering i f.eks.

budrunde eller på visninger og

risiko for manglende likestilling

på arbeidsplassen. Leveran-

dører i bransjer med kjent

risiko innen arbeidstaker- og

menneskerettigheter.

Ingen varslinger.

Se «Datterselskaper».

Høy

risiko

Vedtatt bærekraftpolicy; policy for innkjøp;

policy for likestilling, mangfold og inklu-

dering; og policy for etikk, gode holdnin-

ger og god forretningsskikk i 2023. Skal

undersøke leverandører som eksempelvis

bruker underleverandører i høyrisikoland.

Gjennomførte spesifikt kurs om bærekraft

i juni 2023, som bevisstgjør om disse utfor-

dringene. Deltakelse i mangfoldsforum.

Medium

risiko

Regnskaps-

huset

Risiko for kunder i brudd med

bærekraftpolicy og leverandø-

rer i bransjer med kjent risiko

innen arbeidstaker- og men-

neskerettigheter. Risiko for

opplevelse av diskriminering

eller ikke like muligheter.

Ingen funn eller varslin-

ger. Se «Datterselska-

per».

Høy

risiko

Vedtatt bærekraftpolicy; policy for innkjøp;

policy for likestilling, mangfold og inklu-

dering; og policy for etikk, gode holdnin-

ger og god forretningsskikk i 2023. Skal

undersøke kunder i mest utsatte bransjer

opp mot bærekraftpolicy. Deltakelse i

mangfoldsforum.

Medium

risiko

Marked Deler ut sponsormidler til et

idrettslag eller annen frivillig

aktør som er i brudd med bæ-

rekraftspolicy (f.eks. diskrimine-

ring av kvinneidrett)

Ingen funn. Se «Sponso-

rater».

Høy

risiko

Vedtatt sponsorstrategi som hensyntar

bærekraft i vurderingen av sponsoratet og

refererer til bærekraftpolicyen. Samarbeid

med Like Muligheter. Deltakelse i mang-

foldsforum.

Medium

risiko

Fond Fondene vi distribuerer kan

investere i selskap som har

alvorlige brudd på arbeidsta-

ker- og menneskerettigheter.

Ingen funn. Se «Distribu-

sjon av verdipapirfond».

Medium

risiko

Stopper nysalg av fond som investerer i

kontroversielle våpen. Fond uten retnings-

linjer mot å investere i selskap involvert i al-

vorlige brudd på menneske- og arbeidsta-

kerrettigheter eller Genève-konvensjonene

får dårligere bærekraftscore, og kan falle

ut av listen over anbefalte fond.

Medium

risiko

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 223

HVA BLE GJORT I 2023?

EGET HUS

I vår bærekraftpolicy, policy for innkjøp, policy for like-

stilling, mangfold og inkludering samt policy for etikk,

gode holdninger og god forretningsskikk har vi nedfelt

at vi ikke skal medvirke til brudd på arbeidstaker- og

menneskerettigheter. Disse retningslinjene gjenspeiles

også i vår personal- og lederhåndbok. Følgende har

skjedd i 2023:

• Innkjøpspolicy for SpareBank 1 Sørøst-Norge ble

vedtatt, med kriterier (inkludert bærekraft) og an-

budsterskler for lokale innkjøp.

• Etablert mangfoldsforum med deltakelse fra store

deler av konsernet for å bevisstgjøre og løfte tema-

tikken ytterligere internt og spesielt eksternt mot

kunder, leverandører og samarbeidspartnere.

• Det var ingen varslinger om diskriminering. Mørketall

er sannsynlig, både hendelser som ikke blir varslet

og hendelser vi har kjennskap til som burde vært

varslet. Derfor vurderer vi våre varslingsrutiner.

- Vi løftet varslingskanalen til forsiden på intranett

for at ansatte lettere skal finne den.

• Vi kartlegger og vurderer jevnlig arbeidsmiljøet i

morbank gjennom ukentlige temperaturmålinger

(Winningtemp) og medarbeidersamtaler for å invol-

vere og ivareta medarbeidere.

- Tre spørsmål går på like muligheter, rettferdig

behandling og opplevelse av diskriminering.

• Gjennom vårt arbeid med aktivitets- og redegjø-

relsesplikten gjennomfører vi årlige analyser og

risikovurderinger på likestillings- og diskriminerings-

området. Årlig rapportering sikrer overvåking av

gjennomføring og resultater av tiltak. Kartleggingen

fungerer også som en arena for kommunikasjon med

berørte ansatte.

• Arbeidsmiljøutvalg som inkluderer verneombud

og tillitsvalgte håndterer løpende utfordringer på

området.

• Styret og konsernledelse gjennomførte halvdagskurs

om sosial bærekraft.

• Kompetanseløft om kunstig intelligens for utvalgte

avdelinger, samt revidering av bærekraftpolicy, dek-

ket risikoer og dilemmaer knyttet til menneske- og

arbeidstakerrettigheter.

• Agenda sosial bærekraft ble arrangert for alle ansat-

te i konsernet, èn uke med kompetansepåfyll om te-

matikker innen sosial bærekraft; ansvarlig rådgivning,

personvern, mangfold, likestilling, og diskriminering.

Mange ansatte har uttrykt stor tilfredshet med at

egen arbeidsgiver tar disse temaene på alvor.

• Vi bidro til å lage et obligatorisk elæringskurs om

mangfold, for SpareBank 1-alliansen.

Vi forholder oss til diskrimineringslovgivningen og

arbeidsmiljølovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Skulle det skje brudd på policyer og retningslinjer har

vi rutiner for håndtering av bekymringsmeldinger og

varsling av kritikkverdige forhold. Ingen varslinger ble

mottatt i 2023.

DATTERSELSKAPER

SpareBank 1 Sørøst-Norges datterselskaper Eien-

domsMegler 1 Sørøst-Norge AS og SpareBank 1 Regn-

skapshuset AS er større virksomheter. De treffes derfor

direkte av lovkravene i åpenhetsloven, og ikke kun fordi

de er en del av konsernet.

• Selskapene har vedtatt oppdatert bærekraftpolicy;

policy for etikk, gode holdninger og god forret-

ningsskikk; samt policy for likestilling, mangfold og

inkludering.

• Selskapene følger også etablert rutine for åpenhets-

loven, og har egne fagansvarlige i Åpenhetsrådet.

• Selskapene stiller krav til leverandører i henhold

til policy for innkjøp, og har avsjekket om de har

lokale leverandører som må følges opp i henhold til

terskelkriteriene i policyen. Ingen lokale leverandører

blinket seg ut i 2023.

Les mer om vårt arbeid og våre tiltak for å hindre

diskriminering og ivareta menneske- og arbeidtakerret-

tigheter i eget hus i kapittelet «Våre medarbeidere» og

vedlegget «Redegjørelse for arbeidet med likestilling,

mangfold og inkludering» i årsrapport for SpareBank 1

Sørøst-Norge.

KUNDER

Våre policyer for hhv bærekraft og kredittrisiko inne-

holder retningslinjer for hvilke bransjer og aktiviteter

vi ikke kan gi finansiering til. Flere av kravene tar sikte

på å forhindre brudd på menneske- og arbeidsrettig-

heter (se delkapittel «Ansvarlige utlån» i årsrapport for

SpareBank 1 Sørøst-Norge). Vår kartlegging og vurde-

ring viste at vi gjennom vår drift har en risiko for å bidra

til brudd på menneske- eller arbeidstakerrettigheter

gjennom aktiviteter vi gir finansiering til (jfr åpenhetslo-

vens § 4 b). Store bedrifter

og børsnoterte selskaper

omfattes av åpenhetsloven. De må vurdere risikoen

for brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter i

egen drift, leverandørkjeden og hos samarbeidspart-

nere, og kan kreve at underleverandørene deres følger

den. Hvis våre kunder ikke følger loven, uansett om de

omfattes eller involveres i kraft av å være leverandører,

kan dette derfor utgjøre en kredittrisiko for oss. Vi har

derfor gjennomført følgende tiltak:

• Byggkontrollør skal sjekke forhold knyttet til sosial

bærekraft i eiendomsprosjekter over en gitt engasje-

mentsstørrelse

• Styrket arbeidet innen antihvitvask og oppfølging

av kunder under forsterket kontroll som del av AML-

(inklusive kundeetablering) og kredittprosessen (les

mer om arbeidet mot økonomisk kriminalitet i bære-

kraftskapittelet).

• Følgende spørsmål har nå blitt inkludert i modulen

for bærekraftvurdering av næringslån i SpareBank 1:

- I hvilken grad overholder bedriften aktivitets- og

Bedrifter som møter to av følgende tre vilkår: salgsinntekt 70 mill. kroner, balansesum på 35 mill. kroner, og i gjennomsnitt 50 årsverk i regnskapsåret.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023224

redegjørelsesplikten sin innen likestilling og mang-

fold? Gjelder virksomheter > 50 ansatte

- Vi har fått en åpenhetslov som er direkte eller

indirekte relevant for de fleste næringsdrivende.

I hvilken grad kjenner kunden til sosial risiko (som

sosial dumping, brudd på arbeidsmiljøloven og

arbeidslivskriminalitet) i egen bransje?

- Dersom bedriften er rapporteringspliktig etter

åpenhetsloven: Har bedriften gjort aktsomhets-

vurderinger og gjennomført tiltak for å håndtere

risiko for brudd på menneske- og arbeidstakerret-

tigheter, i egen drift og i leverandørkjeden?

Modulen/spørsmålene må brukes i alle kredittsaker

(både innvilgelse, fornyelse og endringssaker) over en

gitt engasjementsstørrelse. I tillegg er det utarbeidet

bransjespesifikke spørsmål angående sosiale forhold.

Eksempelvis innen eiendomsutbygging:

- Ifølge Arbeidstilsynet er det høy sosial risiko i

byggebransjen. Har kunden retningslinjer og/eller

jobber systematisk for å unngå dette og er det

innarbeidet i relevante dokumenter (som i kontrak-

ter med underleverandører)?

En vurdering gjort i modulen gis en gyldighetsperiode,

for jevnlig overvåking av gjennomføring og resultater,

og kommunikasjon med berørte kunder.

Vi har også et ansvar for å unngå utilsiktede negative

konsekvenser for personkunder. Vi arbeider med dette

gjennom å:

• Ivareta kunders personvern

• Etterstrebe like muligheter for alle kundegrupper:

unngå diskriminerende praksis, særlig mot kunder

som er under vergemål, flyktninger, er ikke-digitale,

ikke har mulighet for fysisk oppmøte, ikke har tilgang

til Bank ID m.m.

- Konsernet har i løpet av 2023 ikke mottatt noen

kundeklager hvor det er anført diskriminering.

Eventuelle klager knyttet til diskriminering behand-

les i henhold til bankens Standard for klagebe-

handling. Dette innebærer at klagen blir behandlet

på forsvarlig måte, i henhold til prosessregler der

det blant annet fremgår hvem som skal involveres

og til hvilken tid (saksgang og ansvarsforhold).

Standarden følger Finanstilsynets rundskriv 4/2019

– Retningslinjer for klagebehandling i bank-, finans-,

forsikrings- og verdipapirverksemd.

• Integrere arbeidet med antihvitvask og bekjempelse

av økonomisk kriminalitet i risikostyring for per-

sonkunder.

Les mer om ansvarlighet i utlån og ansvarlig rådgivning

i bærekraftkapittelet i årsrapport for SpareBank 1 Sør-

øst-Norge, delkapittel «Ansvarlig utlån» og «Ansvarlig

rådgivning».

DISTRIBUSJON AV VERDIPAPIRFOND

Våre kunder investerer betydelige midler i verdipa-

pirfondene vi distribuerer. SpareBank 1 Sørøst-Norge

følger SpareBank 1-alliansens retningslinjer for ansvarlig

distribusjon av verdipapirfond. Disse signaliserer en

forventning om at fondsforvalterne vi har distribusjons-

avtale med ikke investerer i selskap som:

• er involvert i alvorlige brudd på menneske-

rettigheter, arbeidstakerrettigheter eller Genève-

konvensjonene.

• medvirker til, eller er ansvarlig for, alvorlige

krenkelser av individers rettigheter i krig eller

konfliktsituasjoner.

• selger våpen til stater i væpnede konflikter som

benytter våpnene på måter som utgjør alvorlige

og systematiske brudd på folkeretten.

Banken krever at forvaltere det inngås distribusjons-

avtale med, dokumenterer at de har bærekraftskrav til

investeringene de gjør. Fondsforvalterne skal signere

FNs prinsipper for ansvarlige investeringer og rappor-

tere på hvordan de etterlever dem. Årlig gjøres det

en kartlegging og vurdering av alle verdipapirfond

som distribueres av SpareBank 1, blant annet knyttet til

menneske- og arbeidsrettigheter.

Kartleggingen resulterer i følgende tiltak: SpareBank

1 merker sine fond basert på i hvilken grad de opp-

trer i tråd med krav og forventninger i ovennevnte

retningslinjer. Fond som ikke er i tråd med våre krav

blir stoppet for nysalg. Dette har skjedd med enkelte

fond (ikke i 2023). Fond som ikke scorer på alle krav

og forventninger, får dårligere score. Fond med dårlig

bærekraftscore anbefales ikke til kundene.

At prosessen gjentas årlig, og støttes av ytterlige-

re stikkprøver, sikrer overvåking av gjennomføring

og resultater, og kommunikasjon med berørte fond.

Verdipapirfondene skal, i henhold til Lov om bærekraf-

tig finans, klassifisere seg som enten Artikkel 6 (uten

spesifikke bærekraftsmål eller -faktorer), Artikkel 8

(bidrar til å fremme bærekraftsmål), eller Artikkel 9 (har

bærekraftige investeringer som formål). Her inngår

menneske- og arbeidstakerrettigheter.

Den enkelte fondsforvalter er ansvarlig for at Spare-

Bank 1s kunder til enhver tid har korrekt bærekraftsin-

formasjon om fondet. Avdekkes det brudd på mennes-

ke- eller arbeidstakerrettigheter i en bedrift som ett av

fondene vi tilbyr våre kunder, vil vi bruke vår mulighet

til å påvirke fondstilbyderen til å treffe nødvendige

tiltak overfor det aktuelle selskapet, inkludert gjenopp-

retting eller erstatning der dette er påkrevd.

Les mer om hvordan vi vurderer og følger opp våre

fondsforvaltere i delkapittelet «Bærekraft i sparing og

plassering».

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 225

SPONSORATER

Aktører vi sponser yter en tjeneste tilbake, gjennom å

bidra til å styrke merkevaren vår. De må derfor anses å

være konsernets forretningspartnere. Sponsorstrategi-

en til konsernet gir retningslinjer for slikt samarbeid, og

konkrete bærekraftkriterier som brukes til å kartlegge

og vurdere sponsormuligheter.

Les mer om hvordan vi håndterer vårt sponsorarbeid i

kapittelet «Lokalt samfunnsansvar og næringsutvikling»

i årsrapporten.

INNKJØP

SpareBank 1 Sørøst-Norge forventer av sine leverandø-

rer og forretningspartnere at de har et bevisst forhold

til bærekraftrisiko i sin egen virksomhet og leveran-

dørkjede, samt at de aktivt og målrettet jobber for å

redusere negativ påvirkning på klima, miljø og sosiale-

og forretningsetiske forhold.

Storparten av SpareBank 1 Sørøst-Norges innkjøp skjer

via SpareBank 1 Utvikling DA; dette gjelder også i stor

grad datterselskapene våre. SpareBank 1 Utvikling DA

sine avtaler med leverandører av varer og tjenester er

delvis deres egne avtaler og delvis allianseavtaler som

bankene/selskapene benytter. Avdeling for allianse-

innkjøp inngår leverandøravtaler på vegne av allian-

sen og følger opp bærekraftsrisiko relatert til disse.

Retningslinjer og ansvarlighet knyttet til menneske- og

arbeidsrettigheter er derfor forankret i hhv. SpareBank

1 Utvikling DA sin anskaffelsesstrategi (utarbeidet av

allianseinnkjøp), i standard vedlegg om bærekraft/

retningslinjer for bærekraft i innkjøp, i handlingsplan for

bærekraftige anskaffelser i SpareBank 1-alliansen, samt i

bankens egen policy for innkjøp.

Allianseinnkjøp arbeider for økt bevissthet, kompetanse

og etterlevelse av bærekraft i innkjøp. De samarbeider

særlig med bærekraft- og innkjøpsmiljø i bankene og

produktselskapene om dette. Allianseinnkjøp har arbei-

det med fire områder i løpet av året, der SpareBank 1

Sørøst-Norge har bidratt aktivt på de to siste:

• Intern veiledning for bærekraftige innkjøp.

• Oppsummering om åpenhetsloven – hvordan man

enkelt kommer i gang.

• Standard kontraktvedlegg om bærekraft er revidert,

med bl.a. krav om etterlevelse av åpenhetsloven og

forventning om at leverandører fører klimagassregn-

skap og viser til plan for omstilling til netto null i sin

virksomhet. Vedlegget brukes når nye kontrakter

inngås.

• Forberedelser til å hjelpe bankene å rapportere for

2024 om bærekraft i leverandørkjede og utkontrak-

teringer i tråd med EUs bærekraftdirektiv (CSRD –

Corporate Sustainability Reporting Directive).

ALLIANSEINNKJØP

Allianseinnkjøps leverandøroppfølging innen bærekraft

har siden 2019 vært basert på OECDs veileder for akt-

somhetsvurderinger. Gjennom en tidligere risikobasert

kartlegging av 249 eksisterende leverandører priori-

terte allianseinnkjøp 12 leverandører i 2022 som ble

nærmere fulgt opp mot etterlevelse av åpenhetsloven.

Under er et utdrag fra SpareBank 1-alliansens

akt somhetsvurderinger frem mot 2022:

Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger i 2022

Faktiske og potensielle

negative konsekvenser

for menneskerettigheter

og anstendige arbeids-

forhold kartlegges og

vurderes på følgende

måte:

Følgende tiltak er iverk-

satt for å stanse, fore-

bygge eller begrense

negative konsekvenser:

Slik følger SB1U med

på gjennomføring og

resultater av tiltak:

Slik har SpareBank 1 Ut-

vikling DA kommunisert

med berørte interessen-

ter og rettighetshavere

om hvordan negative

konsekvenser er hånd-

tert:

Slik sørger SpareBank

1 Utvikling DA for,

eller samarbeider om,

gjenoppretting og

erstatning der dette er

påkrevd:

Dybdeundersøkelser av

12 utvalgte leverandø-

rer innen risikobransjer:

kontormøbler, IT-utstyr,

IT-tjenester og konsulent-

og bemanningsselskaper.

Valgt på grunn av risiko

for negativ påvirkning,

mulighet for å redusere

risiko, omsetningsvolum

og nærhet til alliansens

kjernevirksomhet.

Utvalgte leverandørers

manglende oppfølging

av aktsomhetsvurdering

ihht. OECDs retningslinjer

ble fulgt opp med frister

for forbedring.

Frister for å rette man-

gler, oppfølgingsmøter

m.m. der retting ikke var

tilfredsstillende.

Innspill til bankenes

årsrapport og i kvar-

talsmøter med alliansen

(Samarbeidsutvalg

innkjøp) der oppnådde

forbedringer rappor-

teres.

De fleste leverandørene

hadde retningslinjer m.m.

på plass. De 6 av 12 som

ikke hadde påbegynt

aktsomhetsvurdering

i henhold til åpenhets-

loven utførte dette

etter tilbakemeldinger

fra allianseinnkjøp. Alle

leverandørene har nå

dokumentert retningslin-

jer m.m. og redegjort for

aktsomhetsvurderinger.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023226

Oppfølgingen av redegjørelsene til de 12 leverandøre-

ne viste at de la mest vekt på den generelle beskrivel-

sen av virksomhetens organisering, driftsområde, ret-

ningslinjer osv. Det er færre opplysninger om faktiske

negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative

konsekvenser som virksomhetene har avdekket gjen-

nom sine aktsomhetsvurderinger.

SpareBank 1 Utvikling DA har fulgt opp to større leve-

randører av IT-utstyr og IT-tjenester i 2023. Begge ble

orientert om at SpareBank 1 Utvikling DA mente deres

redegjørelse ikke opplyste nok om faktiske negative

konsekvenser og vesentlig risiko for negative konse-

kvenser, jf. åpenhetsloven §§ 5 b og 5 c. De ble bedt om

en nærmere tilbakemelding på dette. Leverandøren av

IT-utstyr ble i tillegg bedt om å redegjøre for undersø-

kelser hos en av sine underleverandører av elektroniske

komponenter i Kina.

Leverandøren av IT-utstyr har gitt mer konkret infor-

masjon om faktiske funn i 2022 hos seks underleveran-

dører i Asia som hadde «avvik knyttet til indikatorer på

moderne slaveri innen kostnader til rekruttering, reise,

medisinsk behandling og opphold». Det var «et tilfelle

av tilbakeholdt pass og en månedslønn og et tilfelle av

tvungen overtid».

Leverandøren skriver at den i samarbeid med Respon-

sible Business Alliance (RBA) har krevd at underleveran-

dørene stopper den ulovlige praksisen og følger opp

med stedlig revisjon, og at det er tilbakebetalt om lag

0,8 mill. USD til 200 ansatte i 2022.

Hos underleverandøren i Kina var det «avvik for over-

tidsarbeid, bostøtte og trygdeavgifter». Leverandøren

av IT-utstyr skriver at dette «indikerer systemfeil i kon-

trollprosesser og er under oppfølging».

Leverandøren av IT-tjenester har ikke offentliggjort

redegjørelsen lett tilgjengelig på sine nettsider slik

åpenhetsloven krever, men viser i stedet til årsrappor-

ten. SB1U anser ikke dette som tilstrekkelig.

Til dette uttaler leverandøren at «det er relevant å se

redegjørelsen sammen med øvrig innhold i vår Sustai-

nability report, der flere andre områder også griper inn

i vårt arbeid med grunnleggende menneskerettigheter

og anstendige arbeidsforhold. Det vises her til blant

annet kapitler om «responsible sourcing», «employee

experience», «diversity and inclusion» og «cyberse-

curity & privacy»».

SpareBank 1 Utvikling DA mener ikke dette helt eller delvis

kan erstatte redegjørelsen, som skal gjøres lett tilgjenge-

lig på leverandørens nettsider, og at det er uklart hvilke

spesifikke deler av leverandørens årsrapport som utgjør

henholdsvis redegjørelsen og relevant tilleggsinforma-

sjon. SpareBank 1 Utvikling DA anser imidlertid leverandø-

rens generelle arbeid med bærekraft som meget godt.

På bankens forespørsel har SpareBank 1 Utvikling DA

delt korrespondanse med de to leverandørene. Det

går frem at SpareBank 1 Utvikling DA har etterlyst mer

dokumentasjon på faktiske negative konsekvenser og

vesentlig risiko for negative konsekvenser fra sistnevnte

leverandør. Banken har også etterspurt hvordan allians-

einnkjøp følger opp leverandørene videre, og hvorvidt

funnene gjør det relevant å gjøre tilsvarende undersø-

kelser også hos andre leverandører i samme kategori.

SpareBank 1 Utvikling DA svarer at leverandørkatego-

rier/leverandører med høy risiko for tettere oppfølging

skal velges ut i aug./sept. 2024, etter at leverandørene

har publisert aktsomhetsvurderingene sine.

ANDRE INNKJØP

Konsernet utarbeidet egen policy for innkjøp i 2023 og

stiller krav til leverandører om at de har retningslinjer

innen bærekraft, samt at disse skal omsettes til hand-

ling. Hensyn til klima, miljø og sosiale- og forretningse-

tiske forhold har blitt integrert ytterligere i både

innkjøp og utkontraktering i 2023.

Vi har satt beløpskriterier og identifisert risikobransjer

blant egne leverandører, og prioritert leverandører å

følge opp basert på en gjennomgang av beløp per

leverandør.

Gjennom en risikobasert tilnærming er det satt noen

kriterier som utløser behov for oppfølging:

1. Leverandøren har ikke en avtale med SpareBank 1-alli-

ansen, og håndteres derfor ikke av allianseinnkjøp

2. Stort beløp totalt (siste regnskapsår) og en forvent-

ning om vesentlig volum også fremover. Terskel på 1

mill. kroner inkl. mva.

3. Stort enkeltbeløp, evt anbud, over 500 000 kroner

inkl. mva, og avtaler det er overveiende sannsynlig

at blir langvarige og vil akkumulere seg til over 1 mill.

kroner inkl. mva. over tid.

4. Risikobransje:

• Kontormøbler

• IT-systemer

• IT-hardware

• Konsulent- og bemanningsselskaper

• Hotell, restaurant og servering

• Bygg og anlegg

• Transport

• Idrettslag

Vi gjør ytterligere undersøkelser hvis en leverandør

tilfredsstiller kriterium 1 + 4, + enten kriterium 2 eller 3. Vi

kartla 924 leverandører i 2022 for oppfølging basert på

kriteriene over, og valgte ut 26 leverandører for ytterli-

gere aktsomhetsvurdering. Vurderingen er gjort ved å

spørre leverandører følgende spørsmål:

1. Vennligst legg inn link til seneste redegjørelse for

aktsomhetsvurderinger eller legg ved dokumentasjon

i e-postbesvarelsen.

2. Har selskapet avdekket faktiske brudd på mennes-

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 227

kerettigheter eller negativ påvirkning på menneske-

rettighetene som følge av egen eller leverandørers

virksomhet?

3. Hvilke tiltak har selskapet iverksatt for å redusere

risikoene for brudd på eller negativ påvirkning på

menneskerettigheter?

4. Har selskapet avdekket faktiske brudd eller negativ

påvirkning på anstendige arbeidsforhold for egne

ansatte, ansatte i leverandørkjeden eller ansatte hos

forretningspartnere?

5. Hvilke tiltak har selskapet iverksatt for å redusere

risikoer for brudd på anstendige arbeidsforhold for

egne ansatte, ansatte i leverandørkjeden eller ansatte

hos forretningspartnere?

Resultater:

• 15 av 26 leverandører har besvart alle spørsmål

– ingen negative funn.

• 8 av 26 leverandører har svart at de ikke er omfattet

av åpenhetsloven jfr § 3.

• 3 av 26 leverandører har ikke besvart. Disse vil følges

opp videre.

Blir vi kjent med brudd på menneske- eller arbeidstaker-

rettigheter hos en av våre leverandører vil vi arbeide

mot den aktuelle leverandøren for om mulig å sikre at

leverandøren stanser aktiviteten som er i brudd, samt

gir de som har blitt rammet gjenoppretting og erstat-

ning der dette er påkrevd.

SpareBank 1 SamSpar AS (Samspar), der SpareBank

1 Sørøst-Norge er største eier, er rapporteringsplik-

tig under åpenhetsloven. Selskapet har derfor i 2023

etablert rutiner for forankring med arbeid av åpenhets-

loven; leverandørerklæring; spørsmålsskjema (sendt til

syv leverandører og to forretningspartnere som møtte

Samspars terskelkriterier); og rutine for behandling av

krav om informasjon. SpareBank 1 Utvikling DA har vur-

dert tre av selskapene som møtte terskelverdiene for

aktsomhetsvurderinger for banken, og har ikke rappor-

tert negative funn.

VEIEN VIDERE

Gjennom kontinuerlig arbeid, dialog med interessenter

og oppfølging av leverandører, kunder og samarbeids-

partnere forsøker vi enda bedre å ivareta menneske-

rettigheter og anstendige arbeidsforhold. Fremover

forventer vi at arbeidet med menneskerettigheter og

anstendige arbeidsforhold i verdikjeden vil bli stadig

viktigere også hos våre interessenter og samarbeids-

partnere. For å sikre fremgang skal vi helt konkret

arbeide videre med følgende i 2024:

EGET HUS

• Ytterligere fokus på varslingskanaler; eksempelvis

lage en plakat til ledere de kan bruke i avdelings-

møter for å sikre forståelse av hvor, hva og hvordan

ansatte kan varsle.

• Datterselskaper skal ta i bruk Winningtemp (jevnlige

arbeidsmiljøundersøkelser) i 2024.

• Mangfoldsforum skal sette ytterligere KPIer på like-

stilling, mangfold og inkludering internt og eksternt

mot våre kunder, leverandører og samarbeidspart-

nere for øvrig.

• I kommende fusjon mellom SpareBank 1 Sørøst-Nor-

ge og SpareBank 1 SR-Bank ASA skal HR sørge for å

ivareta menneskerettigheter og anstendige arbeids-

forhold.

INNKJØP

• Alle nye lokale leverandører vil bli vurdert med tanke

på bærekraft, både gjennom kvalifikasjonskrav, kon-

traktskrav og tildelingskriterier.

• Datterselskaper skal vurdere lokale leverandører for

ytterligere oppfølging.

• Eksempelvis om fotografer som EiendomsMegler 1

bruker sender bilder til redigering i høyrisikoland.

ALLIANSEINNKJØP

• SpareBank 1 Sørøst-Norge vil følge opp allianseinn-

kjøps håndtering av leverandører i risikobransjer,

spesielt innen IT. Fullstendig redegjørelse for akt-

somhetsvurderinger 2023 fra allianseinnkjøp vil være

tilgjengelig innen 30.06.2024.

• SpareBank 1 Utvikling DA vil kartlegge om våre leve-

randører og forretningspartnere innretter virksomhe-

ten slik at den er forenlig med globale netto nullut-

slipp i tråd med Parisavtalen.

Vi vil også gå i dialog med deleide selskaper som

omfattes av åpenhetsloven for å sikre etterlevelse og

hensiktsmessig rapporteringstidspunkt.

Basert på årlige risikovurderinger settes det tiltak som

skal iverksettes og følges opp videre i 2024 og mot

strategiperioden (se tabell øverst i vedlegget).

Les mer om veien videre i bærekraftskapittelet i

årsrapporten.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023228

STYREERKLÆRING

Styret bekrefter, etter vår beste overbevisning, at den-

ne redegjørelsen gir et rettvisende bilde av vesentlige

faktiske og mulige negative konsekvenser for mennes-

kerettigheter og anstendige arbeidsforhold knyttet til

morbanken og konsernet. Det gjelder konsekvenser

morbanken og konsernet enten har forårsaket, bidratt

til, eller som er knyttet til virksomheten, produktene

eller tjenestene gjennom leverandørkjeder eller forret-

ningspartnere. Videre bekrefter styret at tiltakene for å

håndtere disse påvirkningene, er egnede.

Sandefjord, 20. mars 2024

I styret for SpareBank 1 Sørøst-Norge:

Finn Haugan

Styrets leder

Heine Wang

Maria Tho

John-Arne Haugerud

Nestleder

Jan Erling Nilsen

Hanne Myhre Gravdahl

Ansattes representant

Lene Svenne

Frede Christensen

Ansattes representant

Lene Marie Aas Thorstensen

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 229

Vedlegg 9 - Interessentdialog

Oversikten viser utdrag fra vår dialog med interessentene i 2023. Våre mest vesentlige interessentdialoger er

markert i grønt. Disse interessentgruppene påvirker oss mest i vårt arbeid med bærekraft, samtidig som vi har stor

påvirkningskraft på deres arbeid med bærekraft.

HVEM OG HVOR HVA

KUNDER

• Kunde- og markedsundersøkelser

• Kundemøter

• Bærekraftsvurderinger (aktsomhetsvurde-

ring) i utlån til bedrifter

• Konjunktur Sørøst

• Foredrag, webinarer, seminarer og sosiale

medier

• Hvordan konsernet og virksomheten oppfattes av kundene våre, kunders behov og

ønsker til produkter og tjenester.

• Informasjon ut til kunder om mulig fusjon med SpareBank 1 SR-Bank ASA.

• Kundetilfredshet personmarked (fra 77 i 2021 til 75 i 2022) og bedriftsmarked (fra 69 i

2021 til 71 i 2022); ikke gjennomført undersøkelser i 2023.

• Undersøkelser av bankens posisjon blant person- og bedriftskunder viste at den er

stabil.

• Gode digitale løsninger, ansvarlig rådgivning, og lokal tilstedeværelse.

• Halvårlige undersøkelser av forventningene til fremtiden hos bedrifter og husstander

17 steder i Sørøst-Norge.

• Hvordan økte priser, renter o.l. påvirker kunders mentale helse har vært økende fokus

i 2023.

• Møter med bedriftskunder om implikasjoner av EU-taksonomien.

ANSATTE

• Opplæring, kurs og nanolæring

• Agenda sosial bærekraft

• Nyansattsamling

• Medarbeidersamtaler

• Organisasjons-undersøkelser

• Samarbeid med fagforeninger

• Avdelingsvise bærekraftmøter

• Workshoper om bærekraftrisiko med ulike

avdelinger

• Kurs om bærekraftstemaer knyttet til ulike

avdelinger

• Bærekraftråd

• Interne plattformer for kunnskapsdeling

(teamskanaler, etc)

• Bærekraft treffer alle ansatte i deres arbeidshverdag. Involvering, forankring og kunn-

skapsdeling er avgjørende for å nå bankens mål og ha god dialog med kundene om

bærekrafttemaer.

• Behov for løpende kompetanseheving på bærekraft

• Felles, god kultur etter etablering av SpareBank 1 Sørøst-Norge

• Likestilling, mangfold og inkludering blant ansatte

• Få ansattes perspektiv på bærekraftrisiko og -muligheter

• Hvordan økte priser, renter o.l. påvirker dialogen til ansatte med kundene

• Miljøfyrtårn-sertifisering av resterende lokasjoner i konsernet

EIERE OG INVESTORER

• Informasjonsmøter, investorpresentasjoner,

temapresentasjoner

• Børsmeldinger og års/-kvartalsrapporter

• Nettsider

• Bærekraft er i økende grad et tema i møte med eiere og investorer. Hvordan bære-

kraft påvirker bl.a. økonomiske resultater, kredittkvalitet, strategisk retning,

avkastning på egenkapitalbeviset, utbytte, og resultater på scoringer og ratinger

• Deling av bærekraftinfo om banken via Euronexts My ESG Profile

STIFTELSER

• Møter

• Maildialog

• Nye muligheter som følge av fusjon, behov for å forstå forskjeller og likheter i stiftelse-

nes arbeidsform

• Samarbeid med USN knyttet til utenforskap og næringsutvikling

• Samarbeid om løsninger for utdeling av breddegaver

• Delfinansiering av lokalkontorer for FNs Global Compact Norway (FNGCN; se under)

• Samarbeid med Telemarksforskning om videreutvikling av konjunkturbarometer for

Sørøst-Norge

MYNDIGHETER

• Finansdepartementet

• Finanstilsynet

• Datatilsynet

• Forbrukertilsynet

• Innovasjon Norge

• Bedriftshelsetjeneste

• Klima- og miljødepartementet

• Enova

• NVE

• Drift

• Spørsmål og rapportering vedrørende personvern og hvitvasking

• Vekstgarantiordningen

• Sykefravær, helsefremmende arbeid

• Nye støtteordninger, og bankens ønske om en mer aktiv rolle fra myndighetene i

oppfølging av energimerkeordningen

• Stedlig tilsyn

• Tolkning av åpenhetsloven, og kommende lovkrav knyttet til grønn vasking og bære-

kraftpåstander

God dialog med våre interessenter kan hjelpe oss i arbeidet med å forsterke vår positive og redusere vår nega-

tive påvirkning på mennesker, miljø og samfunn.

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023230

HVEM OG HVOR HVA

MORGENDAGENS ANSATTE

• Universiteter

• Media

• Sosiale medier

• Synlighet på karrieredager

• Mulighet for praksisplasser

• Foredrag for skoleklasser

• Kommentarer på studentoppgaver

• Stillingsutlysninger

DATTERSELSKAPER

• Møter

• Maildialog

• Åpenhetsloven (Regnskapshuset (R1), EiendomsMegler 1 (EM1) Sørøst-Norge, EM1

Telemark)

• Likestillings- og diskrimineringsloven (R1, EM1)

• Bærekraftstrategi SpareBank 1 Regnskapshuset 1 Sørøst-Norge

SPONSORATER OG GAVEMOTTAKERE

• Møter

• Foredrag

• Forholdet mellom sponsorkontrakt og konsernets bærekraftpolicy

• Kobling mellom gaveutdelinger og bærekraftsmål

• Foredrag om økonomisk kriminalitet

LEVERANDØRER

• Møter

• Maildialog

• Via forum i alliansen

• Dialog rundt anbud

• Oppfølging av retningslinjer innen bærekraft

• Aktsomhetsvurderinger (se vedlegg «Menneskerettigheter og anstendige arbeidsfor-

hold – Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger 2023»)

• Resirkulering av IT-utstyr

• Forbruksbasert klimaregnskap

SPAREBANK 1 UTVIKLING, SPAREBANK 1

GRUPPEN OG SØSTERBANKER I SPAREBANK

1-ALLIANSEN, SAMT TILKNYTTEDE OG DELEI-

DE SELSKAPER

• Møter i ulike fora, f.eks.

Bærekraftsforum

• Oppdatering av ESG-vurderinger i utlån til bedrifter

• Bruk av/behov for, data til hhv. risikoanalyser, rapportering (inkl CSRD) og kundedialog

• EU-taksonomien for bærekraftige aktiviteter

• Kompetanseløft på bærekraft

• Likestilling, mangfold og inkludering

• Nasjonalt bærekraftsbarometer

• Etablert fagråd for bærekraft i SamSpar

• Muligheter for økt samarbeid (Fremtind, SB 1 Finans Midt-Norge)

• Risikovurdering knyttet til bærekraft innen forsikring (Fremtind)

• Offentliggjøringsforordningen (ODIN, SB 1 Forvaltning)

• Eiendomsdata, inkludert på energieffektivitet og klimarisiko (Eiendomsverdi AS)

• Innspill til vesentlighetsanalyser

KAPITALMARKED

• Spare- og plasseringsutvalget i SpareBank

1-alliansen

• ESG-temaer knyttet til enkeltselskaper og fond

• Oppdatering av ESG-retningslinjer og metodikk for bærekraftmerking av fond

REVISOR OG INTERNREVISOR • Attestering av årsrapport, bærekraftrapport og rapportering for Prinsippene for

ansvarlig bankdrift

• Internrevisjon inkludert relevante bærekrafttemaer

RATINGBYRÅER OG ANALYTIKERE

• Møter

• Maildialog

• Vurderinger

• Orientering om konsernets bærekraftstrategi, med fokus på implikasjoner for kreditt-

kvalitet

• Møte med Moodys, dialog rundt ESG-rating

KONKURRENTER

• Ulike møteplasser med andre banker innen

områder næringen i felleskap er opptatt av

(via bl.a. Finans Norge)

• Rammevilkår for banknæringen

• EU-taksonomien

• Åpenhetsloven

• Opplæringsbehov innen bærekraft

• Dialog med NVE og Enova om energimerkeordningen

• Naturrisiko

INTERESSEORGANISASJONER

• Skriftlig og muntlig kommunikasjon med

NGOer, f.eks.:

Grønn Byggallianse, Zero, FNGCN, Regn-

skogfondet, UNEP FI, Finansforbundet, LO,

NHO, Fremtiden i våre hender

• BREEAM og EU-taksonomien

• FNGCN: Felles arrangement på Arendalsuka, diskusjoner om oppstart av lokalkontorer

i Kongsberg og Grenland

• Mulig samarbeid om undersøkelser om bærekraft, folks/bedrifters forventninger og

vurdering av om kommunene i markedsområdet er næringsvennlige

AKADEMIA

• Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Univer-

sitetet i Oslo (UiO), BI

• Møter og maildialog

• Karrieredager

• Gjesteforelesninger

• Vår tilnærming til bærekraft og erfaringer med bærekraftsatsingen

• Hvordan en bedrift bør jobbe med bærekraft

• Innspill til USNs strategi, samarbeidsmuligheter og fagutvikling innen innovasjon og

bærekraft, og viktige forskningstemaer på lang sikt; student i praksisplass; tilstedevæ-

relse på karrieredager

• Samarbeid med UiO og FNs Global Compact via deltagelse i «Bærekraftlaboratoriet».

• Samarbeid med BI om bærekraftkurs for eiendomsmeglere

• Bidrag til konsernets kompetansesatsing

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 231

HVEM OG HVOR HVA

MEDIA

• Artikler

• Intervjuer

• Hjemmeside

• Lokalt konjunkturbarometer, Konjunktur

Sørøst, nettsiden: www.konjunktursorost.no

• Lansering av ferske lokale resultater av forventningsundersøkelser for bedrifter og

husstander, vår og høst

• Lokale artikler om globale og nasjonale problemstillinger på nettsiden til vårt

konjunkturbarometer

SAMFUNNET ELLERS

• Lokale næringsforeninger og bedriftsnett-

verk

• Ulike konferanser

• Gründermiljøer i markedsområdet

• Diverse møtearenaer med idrettslag og

foreninger

• Samarrangementer for lokal lansering av forventningsundersøkelsen til Konjunktur

Sørøst

• Koblingen mellom bærekraft og lokal næringsutvikling

• Muligheter for samarbeid om konjunkturbarometeret for vårt markedsområde

• Samarbeidsmuligheter med oppstartsmiljøer, samt gründere med konsepter relevante

for banken

• Heve kunnskapen om økonomi blant unge med bl.a. skolebesøk

• Foredrag om hvilke krav banker vil stille på bærekraft fremover

• Banken som lokal støttespiller, bidragsyter og inspirator, f.eks. knyttet til arrangemen-

ter som Raw Air (Vikersund), Kongsberg Agenda og Industriuka

STILLE INTERESSENTER

• Interesseorganisasjoner og faglitteratur

knyttet til natur, dyreliv, økosystemer, klima,

og fremtidige generasjoner

• Gjennom faglitteratur og interaksjon med interesseorganisasjoner har vi forsøkt hen-

synta interessenter som selv kan ikke kan stå opp for egeninteressene sine

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023232

SpareBank 1 Sørøst-Norge rapporterer i tråd med rammeverket Global Reporting Initiative (GRI), ledende standard

innen bærekraftrapportering. GRI-retningslinjene består av prinsipper, veiledning og resultatindikatorer selskaper

kan bruke til å måle og rapportere på økonomiske, miljømessige og sosiale forhold (se www.globalreporting.org

for mer informasjon). Der det er relevant er konsernets GRI-rapportering koblet til rapportering på oppfølging

av FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift (Principles for Responsible Banking; PRB), konsernets oppfølging av de

ti prinsippene til FNs Global Compact (GC), samt bærekraftsmålene konsernet fokuserer spesifikt på (Sustainable

Development Goals; SDG).

Vedlegg 10 - GRI-indeks

Generell informasjon

GRI-

indikator

Beskrivelse

Principles for

responsible

banking

(PRB)

FNs Global

Compact

Bære-

kraftsmål

SpareBank 1 Sørøst-Norges rapportering 2023

Organisasjonen og dens rapporteringspraksis

2-1 Detaljer om

organisasjonen

PRB 1.1 Navn: SpareBank 1 Sørøst-Norge. Hovedkontor: Fokserød-

veien 12, 3241 Sandefjord. Banken driver kun virksomhet i

Norge. Årsrapport, «SpareBank 1 Sørøst-Norge», «Kon-

sernstrategi», «Konsernmål 2025» og «Om konsernet».

2-2 Enheter inkludert i

organisasjonens bære-

kraftsrapportering

Årsrapport, note 1: «Generell informasjon» og note 29:

«Eierinteresser i konsernselskaper, felles kontrollert virk-

somhet (FKV) og tilknyttede selskaper (TS)»

2-3 Rapporteringsperiode,

hyppighet og kontakt-

person

2023, årlig. Kontaktperson: jorund.buen@sb1sorost.no

2-4 Endring av historiske data

fra tidligere rapporter

Tall for finansierte utslipp i 2019 og 2022 er omregnet i

tråd med PCAF-tilnærming for å sikre sammenlignbarhet

med 2023-tall.

2-5 Gjeldende praksis for

ekstern verifikasjon av

rapporteringen

KPMG har verifisert bærekraftrapporteringen i henhold

til FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift, ikke rapporterin-

gen i sin helhet.

Aktiviteter og ansatte

2-6 Aktiviteter, verdikjede og

andre

forretningsforbindelser

PRB 1.1 Årsrapport SpareBank 1 Sørøst-Norge, kapittel «Konsern-

strategi» og «Hovedtall». Kapittel «Årsregnskap 2023».

Kapittel «Bærekraft», vedlegg «Menneskerettigheter og

anstendige arbeidsforhold». Ingen vesentlige endringer

fra i fjor.

2-7 Ansatte Årsrapport, kapittel "Våre medarbeidere"

2-8 Medarbeidere som ikke

er ansatte

Per 31.12.2023 var det 16 vikarer i morbank fra

bemanningsbyråer

Styring

2-9 Styringsstruktur og

sammensetning

PRB 5.1 Årsrapport, kapittel «Virksomhetsredegjørelse» og

«Eierstyring og selskapsledelse».

2-10 Nominering og utvelgelse

av øverste

beslutningsorgan

Årsrapport, kapittel «Virksomhetsredegjørelse» og «Eier-

styring og selskapsledelse»: https://www.sparebank1.no/

nb/sorost/om-oss/investor/virksomhetsstyring.html

2-11 Informasjon om

styreleder

Årsrapport, kapittel «Virksomhetsredegjørelse», «Presen-

tasjon av styret» og «Eierstyring og selskapsledelse»

2-12 Styrets og konsern-

ledelsens oversikt over

håndteringen av organisa-

sjonens påvirkning

PRB 5.2

Årsrapport, kapittel «Styrende organer», «Eierstyring og

selskapsledelse», kapittel «Bærekraft» og vedlegg «Klima-

og naturrisiko». Se vår bærekraftspolicy.

2-13 Delegering av ansvar for

å håndtere organisasjo-

nens påvirkning

PRB 5.1

2-14 Styrets godkjenning av

bærekraftsrapportering

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 233

Styring (forts.)

2-15 Interessekonflikter PRB 1.1 Behandles i hvert styremøte + godtgjørelsespolitikk.

Habilitet/interessekonflikter knyttet til verv/roller for 3

styremedlemmer er vurdert i 2022 – ingen avvik avdekket.

2-16 Varsling og bekymrings-

meldinger

Vi har rutiner for varsling, policy for etikk, gode holdnin-

ger og god forretningsskikk og standard for varsling av

kritikkverdige forhold. Avvik: ingen

2-17 Styrets samlede kunnskap PRB 5.1 Årsrapport, kapittel «Presentasjon av styret».

2-18 Evaluering av styrets

ytelse

Evalueres årlig, foreligges valgkomiteen. Årsrapport,

kapittel "Eierstyring og selskapsledelse»

2-19 Kompensasjonspolicy

Årsrapport, kapittel «Eierstyring og selskapsledelse»

2-20 Prosess for å ta beslutnin-

ger om avlønning

Blir besluttet i representantskapet (generalforsamlingen).

Årsrapport, kapittel «Eierstyring og selskapsledelse»

2-21 Årlig total

kompensasjonsratio

Årsrapport, kapittel «Eierstyring og selskapsledelse»

Strategiutforming og -utførelse

2-22 Uttalelse om bærekrafts-

strategi

PRB 1.2 Årsrapport, kapittel «SpareBank 1 Sørøst-Norge»,

uttalelse fra Konsernsjef Per Halvorsen.

2-23 Policyforpliktelser PRB 5.2 GC 7 og 10 SDG 8 og

Årsrapport, kapittel «Virksomheten», delkapittel «Eier-

styring og selskapsledelse» og «Risikostyring og intern-

kontroll». Se vår bærekraftspolicy.

2-24 Innarbeidelse av policy-

forpliktelser i aktiviteter

og samarbeid med andre

bedrifter

Årsrapport, kapittel «Bærekraft», delkapitler «Lokalt

samfunnsansvar og næringsutvikling, bærekraft i sparing

og plassering», vedleggene «Klima- og naturrisiko»,

«Menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold» og

«Interessentdialog». Se vår bærekraftspolicy.

2-25 Prosesser for å utbedre

negative påvirkninger

PRB 5.1

Årsrapport, kapittel "Bærekraft"

2-26 Ordninger for å søke råd

og sende bekymringsmel-

dinger

Vi har rutiner for varsling. Årsrapport, kapittel "Bærekraft:

Ansvarlig rådgivning»

2-27 Etterlevelse av lover og

reguleringer

GC 7 og 8 SDG 13.3

og 16.6

Årsrapport, kapittel "Risikostyring og internkontroll"

2-28 Medlemskap i bransje-

organisasjoner eller andre

sammenslutninger

SDG 17 Finans Norge. Årsrapport, kapittel "Bærekraft",

vedlegg "Interessentdialog"

Interessenter

2-29 Tilnærming til interessent-

samarbeid

PRB 4.1 SDG 17 Årsrapport, kapittel "Bærekraft",

vedlegg "Interessentdialog"

2-30 Tariffavtaler PRB 4.1 GC 3 SDG 8 100 % av ansatte i banken, med unntak av konsern-

ledelsen, er dekket av kollektive tariffavtaler

GRI 3

3-1 Prosessen for å avgrense

vesentlige temaer

PRB 5.1

Årsrapport, kapittel "Bærekraft: Rammeverket vårt,

Våre viktigste temaer"

3-2 Liste over vesentlige

temaer

3-3 Håndtering av vesentlige

temaer

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023234

Spesifikk informasjon

Økonomi

Overordnet økonomisk rapportering

3-3 Håndtering av vesentlige

temaer

PRB 5.1 Årsrapport, kapittel «Konsernstrategi», «Eierstyring og

selskapsledelse», «Bærekraft: Rammeverket og delka-

pittel Lokalt samfunnsansvar og næringsutvikling» og

vedlegg «Klima- og naturrisiko»

Økonomiske resultater

201-1 Direkte økonomisk verdi

generert og distribuert

SDG 8.5 og

9.4

Årsrapport, kapittel «Hovedtall» og «Årsregnskap 2023»,

delkapittel «Resultatregnskap»

201-2 Finansielle konsekvenser

og andre risikoer og

muligheter som følge av

klimaendringer

PRB 5.1 GC 7, 8

og 10

SDG 11.b

og 13.3

Årsrapport, kapittel "Bærekraft: Ansvarlige utlån", samt

vedleggene «Klima- og naturrisiko» og "Fysisk klimarisiko i

vår utlånsportefølje".

Rapporterer på risiko og muligheter som drivere for

nytenkning og produkttilpasning, samt metodikk brukt

i håndtering av risiko og muligheter, men ikke finansielle

beregninger.

201-3 Ytelsesbaserte forpliktel-

ser og andre pensjons-

ordninger

Ikke vesentlig for banken.

201-4 Økonomisk bistand

mottatt fra staten

Ikke vesentlig for banken.

Indirekte økonomisk påvirkning

203-1 Investeringer i infrastruk-

tur og andre tjenester

SDG 8.3 Årsrapport, kapittel «Bærekraft: delkapittel Lokalt

samfunnsansvar og næringsutvikling».

Det rapporteres på investeringer i andre tjenester

(utdelinger fra stiftelsene, sponsorater m.m.), ikke investe-

ring i infrastruktur.

203-2 Betydelige indirekte

konsekvenser

Ikke vesentlig for banken. Se våre viktigste temaer i

kapittel «Bærekraft».

Økonomisk kriminalitet og anti-korrupsjon

3-3 Håndtering av vesentlige

temaer

PRB 5.1 Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Arbeid mot økonomisk

kriminalitet og Ansvarlig rådgivning

Anti-korrupsjon

205-1 Transaksjoner som er

risikovurdert

GC 10 SDG 16.5

Årsrapport, kapittel «Bærekraft: Arbeid mot økonomisk

kriminalitet og Ansvarlig rådgivning"

Ikke brutt ned på forretningspartnere og regional

tilhørighet

205-2 Kommunikasjon og

opplæring om policyer

og prosedyrer knyttet til

antikorrupsjon

205-3 Bekreftede tilfeller av

korrupsjon og

korrigerende tiltak

Økonomisk kriminalitet

SB1SON-1 Arbeid mot hvitvasking

og terrorfinansiering

PRB 5.1 SDG 16.4 Årsrapport, kapittel «Bærekraft: delkapittel Arbeid mot

økonomisk kriminalitet»

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 235

Miljø

Utslipp og etterlevelse av miljøregelverk

3-3 Håndtering av vesentlige

temaer

PRB 5.1 Årsrapport, kapittel «Bærekraft» og vedleggene «Klima-

gassutslipp i eget hus (energi- og klimaregnskap)» og

«Klimagassutslipp i utlånsporteføljen»

Utslipp

305-1 Direkte utslipp av klima-

gasser (scope 1)

GC 7, 8

og 9

SDG 12.2,

12.6, 12.8,

13.3, 15.a

og b

Årsrapport, kapittel «Bærekraft», vedleggene «Klima-

gassutslipp i eget hus» (energi- og klimaregnskap), «Kli-

magassutslipp i utlånsporteføljen», og "PAI-rapportering".

305-2 Indirekte utslipp av

klimagasser knyttet til

energiforbruk (scope 2)

305-3 Andre indirekte utslipp av

klimagasser (scope 3)

305-4 Intensitet på klimagass-

utslipp

305-5 Reduksjon av klimagasser

305-6 Utslipp av ozonreduse-

rende stoffer (ODS)

Ikke vesentlig. Se våre vesentlige temaer i kapittel «Bære-

kraft: Våre viktigste temaer»

305-7 Nitrogenoksider (NOX),

svoveloksider (SOX) og

andre betydelige

luftutslipp

Oppfølging av leverandører - miljø

3-3 Håndtering av vesentlige

temaer

PRB 5.1 Årsrapport, kapittel «Bærekraft: delkapittel Bærekraft i

sparing og plassering», vedlegg «Menneskerettigheter

og anstendige arbeidsforhold»

Miljøvurdering av leverandører

308-1 Nye leverandører som er

vurdert opp mot miljø-

kriterier

GC 7, 8

og 9

SDG 13.3

Årsrapport, kapittel «Bærekraft: delkapittel Bærekraft i

sparing og plassering», vedlegg «Menneskerettigheter

og anstendige arbeidsforhold».

308-2 Negativ påvirkning på

miljø i leverandørkjeden

og iverksatte tiltak

Samfunn

Ansatte

3-3 Håndtering av vesentlige

temaer

PRB 5.1 Årsrapport, kapittel «Våre medarbeidere» og

«Bærekraft: Våre viktigste temaer»

Arbeidsforhold

401-1 Antall nyansettelser og

turnover

GC 1 og 6

SGD 8.5,

8.8 og 16b

Årsrapport, kapittel «Våre medarbeidere», vedlegg

«Redegjørelse for arbeidet med likestilling, mangfold og

inkludering».

401-2 Fordeler gitt til fulltids-an-

satte, men ikke til midlerti-

dige eller deltidsansatte

Alle fast ansatte med 20% stilling eller mer har samme

rettigheter og ansattegoder. Vikarer er kun tilsluttet

pensjonsordning og yrkesskadeforsikring.

401-3 Foreldrepermisjon Årsrapport, kapittel «Våre medarbeidere», vedlegg

«Redegjørelse for arbeidet med likestilling, mangfold og

inkludering».

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023236

Opplæring

404-1 Gjennomsnittlig antall

timer med opplæring per

år per ansatt

SDG 4.4,

4.7 og 8.5

SDG 4.4,

4.7 og 8.5

SDG 4.4,

4.7 og 8.5

Ca.27 timer gjennomsnittlig antall timer på kurs per ansatt

i morbank (inkluderer alle gjennomførte kurs i læringspor-

talen, samt timer brukt på strategiske kompetanseløft).

404-2 Programmer for

videreut-danning og

overgangen til pensjonist-

tilværelsen.

Vi tilbyr studiestøtte til videre- og etterutdanning. Basert

på studiets relevans knyttet opp mot jobbinnhold for den

enkelte og konsernets fremtidige kompetansebehov,

dekker bedriften 100 % av kostnader knyttet til studiet.

Utvikling av formell kompetanse i konsernet blir blant an-

net ivaretatt gjennom tilknytning til flere bransjerelaterte

autorisasjonsordninger. Vi har et eget lederutviklingspro-

gram for alle lederne i konsernet. Ingen programmer for

overgang til pensjonisttilværelsen.

404-3 Prosentandel av ansatte

som har regelmessige

medarbeidersamtaler

89 % av alle ansatte i morbank gjennomførte medar-

beidersamtaler i 2023. Tallet er noe lavt grunnet fusjon,

omorganisering og bytte av leder i samme periode som

medarbeidersamtaler ble gjennomført

Mangfold og like muligheter

405-1 Kjønnssammensetning

av styrende organer og

ledelsen

GC 6

SDG 8.5 og

16b

Årsrapport, kapittel «Våre medarbeidere: likestilling

mangfold, og inkludering», vedlegg «Redegjørelse for

arbeidet med likestilling, mangfold og inkludering».

405-2 Lønnsforskjeller mellom

menn og kvinner

Ikke-diskriminering

406-1 Antall tilfeller av diskrimi-

nering og korrigerende

tiltak som er iverksatt

GC 1, 2

og 6

SDG 8.8

og 16.b

Ingen kjente tilfeller av diskriminering. Se årsrapport,

vedlegg « Menneskerettigheter og anstendige arbeids-

forhold»

Oppfølging av leverandører - sosialt

3-3 Håndtering av vesentlige

temaer

PRB 5.1

Årsrapport, vedlegg «Menneskerettigheter og

anstendige arbeidsforhold»

Sosial vurdering av leverandører

414-1 Nye leverandører som er

vurdert opp mot sosiale

kriterier

GC 1-6

SDG 12.6

og 16.6

Årsrapport, kapittel «Bærekraft: delkapittel Bærekraft i

sparing og plassering», vedlegg «Menneskerettigheter

og anstendige arbeidsforhold».

414-2 Negativ påvirkning på

sosiale forhold i leveran-

dørkjeden og iverksatte

tiltak

Markedsføring og personvern

3-3 Håndtering av vesentlige

temaer

PRB 5.1

Årsrapport, kapittel «Bærekraft: delkapitler Ansvarlig

rådgivning og Etisk markedsføring»

Markedsføring og produktmerking

417-1 Krav til merking av

produkter og tjenester

GC 2

SDG 9.4,

12.6, 12.8,

13.3 og

16.5

Årsrapport, kapittel «Bærekraft: delkapittel

Etisk markedsføring»

417-2 Tilfeller av manglende

overholdelse av krav

knyttet til informasjon og

merking av produkter og

tjenester

417-3 Tilfeller av manglende

overholdelse av krav

knyttet til kommunikasjon

og markedsføring

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023 237

Personvern

418-1 Dokumenterte klager

angående brudd på

kundenes personvern og

tap av kundedata

Årsrapport, kapittel «Bærekraft: delkapittel Ansvarlig

rådgivning»

Produktansvar og aktivt eierskap

3-3 Håndtering av vesentlige

temaer

PRB 5.1

Årsrapport, kapittel «Bærekraft: delkapittel Ansvarlige

utlån»

Produktansvar

FS7 Pengeverdien av produk-

ter og tjenester utviklet

for å gi en spesifikk sosial

fordel

GC 1

SDG 8.10,

9.4 og 12.6

Årsrapport, kapittel «Bærekraft: delkapittel Ansvarlige

utlån»

FS8 Pengeverdien av produk-

ter og tjenester utviklet

for å levere en miljømes-

sig fordel

GC 8 og 9

SDG 9.4,

12.2, 12.6,

12.8, 13.3,

15a og b

Aktivt eierskap

FS10 Andel og antall selskaper

i porteføljen som det

rapporterende selskapet

har samhandlet med om

miljømessige eller sosiale

forhold.

GC 8

SDG 8.10,

11.a, 12.6,

12.8, 13.3

Årsrapport, kapittel «Bærekraft: delkapittel Ansvarlige

utlån»

FS11 Andel av selskaper i

investeringsporteføljen

med positiv og negativ

screening for miljø- og

samfunnsmessige forhold

GC 1,2, 4-6

og 7

Årsrapport, kapittel «Bærekraft: delkapittel Bærekraft i

sparing og plassering»

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023238

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Policy for godtgjørelse

SpareBank 1 Sørøst-Norge

239239

Innhold

1 Formål

2 Rammeverk - Styring og kontroll av godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge

3 Overordnede føringer og myndighetskrav

4 Godtgjørelsesutvalg

5 Definisjon

6 Hvem omfattes

7 Ansvar og roller for styring og kontroll av godtgjørelsesrisiko

8 Rapportering - offentliggjøring

9 Vedlikehold

10 Henvisning

Rapport om godtgjørelse til ledende personer 2023 (Lederlønnsrapport)

241

242

244

245

246

240 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

1. Formål

Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge (morbank) skal bidra til å opprettholde

bankens konkurransekraft, tiltrekke og beholde relevant kompetanse, fremme og gi insentiver til

god styring av og kontroll med bankens risiko, motvirke for høy risikotaking og bidra til å unngå

interessekonflikter.

All belønning i SpareBank 1 Sørøst-Norge skal bidra til måloppnåelse, fremme ønsket kultur og

adferd i henhold til bankens verdier.

Styret skal fastsette og sørge for at banken til enhver tid har og praktiserer retningslinjer og

rammer for godtgjørelsesordningen. Godtgjørelsesordningen skal være i samsvar med bankens

strategi, overordnede mål, økonomisk bæreevne, risikotoleranse og langsiktige interesser.

2. Rammeverk - Styring og kontroll av godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge

2.1. Overordnede styringsdokumenter

3. Overordnede føringer og myndighetskrav

Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge bygger i hovedsak på følgende instanser/lover

som gir viktige føringer og prinsipper som må legges til grunn for god styring av godtgjørelse:

• Lov om finansforetak og finanskonsern

• Forskrift om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften)

• Lov om allmennaksjeselskaper

• Forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer

• Finanstilsynets rundskriv 2/2020 av 19.05.2020.

• Forskrift om kapitalkrav og nasjonal tilpasning av CRR/CRD IV

• Finanstilsynets «Modul for evaluering av intern virksomhetsstyring» datert 15. desember 2021

• EBA: Endelig rapport om retningslinjer vedrørende forsvarlig avlønningspolitikk

• EBA/GL/2021/04

• Lov om forsikringsformidling

• Kommisjonsforordning 527/2014

• Kommisjonsforordning 2021/923

Nivå 2: Overordnede

styringsdokumenter

Nivå 2: Overordnede

styringsdokumenter

Nivå 1: Forretnings-

og risikostrategi

Policy for risiko- og

kapitalstyring

Policy for

compliance risiko

Beredskaps-, gjenopprettings-

og avviksklingsplaner

Konsernets

strategiske plan

Policy for eierstyring og

selskapsledelse

Policy for godgjørelse

Policy for egenhetsvurdering

Policy for habilitet styremedlemmer

Policy for investorinformasjon

Kredittrisiko

Policy for kredittrisiko BM

Policy for kredittrisiko PM

Bevilgningsreglement

Operasjonell risiko

Policy for operasjonell risiko

Policy for utkontraktering

Policy for interessekonflikter

Policy for interne misligheter

Policy for IT-sikkerhet

Markeds- og likviditetsrisiko

Policy for markedsrisiko (inkl.

motpartsrisiko)

Policy for likviditetsrisiko

Etisk rammeverk

Policy for bærekraft

Policy for etikk, gode holdninger

og god forretningsskikk

Policy for likestilling, mangfold og

inkludering

Code of Conduct

Risikostrategi

241

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

5. Definisjon

Godtgjørelse omfatter alle fordeler en person mottar i kraft av sin stilling i banken.

Dette omfatter lønn og annen godtgjørelse i form av:

• basislønn

• naturalytelser

• bonuser

• tildeling av egenkapitalbevis, tegningsretter, opsjoner og andre former for godtgjørelse som er knyttet til egen-

kapitalbevis eller utviklingen av kursen på egenkapitalbevis i selskapet

• pensjonsordninger

• førtidspensjonsordninger

• etterlønnsordninger

• alle former for variable elementer i godtgjørelsen, eller særskilte ytelser som kommer i tillegg til basislønn.

6. Hvem omfattes

Policy for godtgjørelse gjelder for alle ansatte i SpareBank 1 Sørøst-Norge morbank. I henhold til

Forskrift om finansforetak og finanskonsern § 15-1 1. ledd skal godtgjørelsesordningen ha

særskilte regler for ansatte med vesentlig innvirkning på foretakets risikoprofil. Det er i denne

policyen ikke inntatt særskilte regler for nevnte gruppering da den eneste variable godtgjørelsen

SpareBank 1 Sørøst-Norge har er eventuell overskuddsdeling til ansatte i morbank.

Ledende ansatte er i SpareBank 1 Sørøst-Norge definert til:

• Konsernledelsen

SpareBank 1 Sørøst-Norge har lagt til grunn et overordnet prinsipp om at konsernledelsen, som øverste leder for

det enkelte forretningsområde ivaretar styring og kontroll av risiko i egen virksomhet gjennom sitt lederskap.

Øvrige skjønnsmessige kriterier for identifisering av ledende personer skal følge de til enhver tid gjeldende kriterier

fastsatt av Finanstilsynet. For SpareBank 1 Sørøst-Norge er dette definert til å være:

For SpareBank 1 Sørøst-Norge er dette definert til å være:

• Konsernledelsen

• Styret

• Leder for representantskapet

Ansatte med vesentlig innvirkning på bankens risikoprofil:

• Ledende ansatte (konsernledelsen)

• Regionledere BM og PM

• Ledere for kredittområdet BM og PM

• Finanssjef

• Leder compliance

• Leder kreditt og operasjonell risiko

• Leder markeds- og likviditetsrisiko

4. Godtgjørelsesutvalg

I henhold til finansforetaksforskriften §15-3 skal SpareBank 1 Sørøst-Norge ha et eget godtgjørelsesutvalg. Godtgjø-

relsesutvalget skal være sammensatt på en slik måte at det skal kunne foreta en sakkyndig og uavhengig vurdering

av godtgjørelsesordningene, praktiseringen av disse og incentivene for styring av risiko, kapital og likviditet slike

ordninger medfører.

Godtgjørelsesutvalget skal forberede alle beslutninger om godtgjørelse som skal treffes av styret. Godtgjørelses-

utvalget skal ved saksforberedelsen ta hensyn til de langsiktige interessene til egenkapitalbeviseiere, investorer og

andre interessenter, og til allmenhetens interesser.

Leder og medlemmer av godtgjørelsesutvalget skal bestå av medlemmer av styret som ikke deltar i den daglige

ledelsen og ha minst en representant fra de ansatte.

Viser til Instruks for styrets godtgjørelsesutvalg.

242

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

En person anses å være risikotaker dersom vedkommende i forrige regnskapsår ble tildelt samlet

godtgjørelse lik eller høyere enn et medlem av konsernledelsen, og den ansatte utfører arbeid i en

vesentlig forretningsenhet og arbeidets art har vesentlig innflytelse på forretningsenhetens

risikoprofil jf. finansforetaksforskriften §15-2.

7. Risikoevne og risikovilje – styringsmodell, ansvar og roller

Banken skal ha en lav risikoprofil på godtgjørelse der ingen enkelthendelser (utbetaling, tildeling)

skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad.

7.1. SpareBank 1 Sørøst-Norge – en attraktiv arbeidsgiver

Banken skal være en attraktiv arbeidsgiver med en lønnspolitikk som er konkurransedyktig. Bankens godtgjørelses-

ordning skal motivere til etterlevelse av konsernets visjon, verdier og strategi.

Lønn skal bidra til motivasjon, innsats, resultater og bærekraftig utvikling av banken. Den skal gi rom for individuell

avlønning og skal bidra til å tiltrekke, utvikle og beholde dyktige medarbeidere med relevant kompetanse, og for

øvrig være i tråd med prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse.

Lønnsdannelsen i banken skal stå i et balansert forhold til lønnsomhet, inntjening, samfunnsøkonomiske hensyn, det

arbeid som utføres, og stillingens ansvars- og myndighetsforhold, i tillegg til kompetansekrav, problemløsningsnivå

og markedsmessige hensyn.

7.1.1. Likelønn

Godtgjørelse skal fastsettes på samme måte for alle kjønn. Likelønnsprinsippet innebærer at medarbeidere skal

lønnes likt for samme arbeid eller arbeid av lik verdi, uavhengig av kjønn.

Alle medarbeidere i banken skal kjenne sammensetningen av sin totale godtgjørelse. En enkel, klar og forståelig

godtgjørelsesprofil er et virkemiddel i konkurransen om kompetanse

og arbeidskraft.

7.1.2. Fast lønn

Føringer i lønnssystemet er at fastlønn skal utgjøre hoveddelen av den ansattes lønn. Videre består den enkelte

medarbeiders faste lønn av følgende forhold:

- Stillingsvurdering – jobbkrav (kompleksitet, ansvar og myndighet)

- Dyktighetsvurdering – utdanning, realkompetanse, resultater, atferd

- Markedsvurdering - tilbud, etterspørsel, benchmark.

Medarbeidere skal ikke motta styrehonorar for verv de påtar seg innenfor konsernet, eventuelle styrehonorarer utenfor

konsernet avklares med konsernsjef. Ansattes representanter i bankens styre omfattes ikke av denne regelen.

7.1.3. Variabel lønn

Eventuell variabel godtgjørelse skal gjenspeile bærekraftige og risikotilpassede prestasjoner, samt prestasjoner

utover det som kreves for å oppfylle avtalte arbeids- og ansvarsoppgaver.

Ansatte skal ikke avlønnes, eller prestasjoner vurderes, på en slik måte at evnen til å påse at kundens interesser

ivaretas på beste måte svekkes. Fastlønn skal utgjøre hoveddelen av den ansattes lønn. Ansatte skal ikke ha økono-

miske insentiver eller følge salgsmål som ikke tar hensyn til kundens behov, og ikke ha avlønning basert på resultat

knyttet til salg av et enkeltprodukt fremfor et annet.

Det innføres ikke egne individuelle resultatbaserte belønningsordninger, garantert variabel godtgjørelse og/eller

sign-on bonus.

En eventuell overskuddsdeling til alle ansatte skal ikke utgjøre mer enn halvannen månedslønn per år, dersom det

benyttes et likt beløp for alle ansatte, skal månedslønnen til den ansatte med lavest lønn legges til grunn ved bereg-

ningen. Årlig variabel godtgjørelse kan ikke utgjøre mer enn EUR 20.000.

7.1.4. Fradrags- og tilbakeholdsordning

Variabel godtgjørelse, inkludert utsatt godtgjørelse, skal ved et svakt eller negativt resultat reduseres vesentlig, når

det gjelder nåværende godtgjørelse og reduksjoner i utbetalinger av tidligere opptjente beløp. Opptil 100 prosent

av den samlede variable godtgjørelsen kan kreves tilbakebetalt ved tilfeller der ansatte har deltatt i eller

243

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

vært ansvarlig for adferd som har resultert i et betydelig tap for SpareBank 1 Sørøst-Norge eller hvor den ansatte

ikke har opptrådt i henhold til gjeldende Policy for etikk, gode holdninger og god forretningsskikk som

gir grunnlag for saklig oppsigelse.

7.1.5. Pensjonsordning

Bankens medarbeidere opparbeider pensjonsrettigheter i henhold til bankens enhver tid gjeldende pensjons-

ordning.

7.1.6. Kollektive goder

Alle medarbeidere er berettiget de til enhver tid gjeldende kollektive goder som er beskrevet i personalhåndbok

for SpareBank 1 Sørøst-Norge.

7.1.7. Naturalytelser

Naturalytelser er lønn i annet enn penger som medarbeidere får i arbeidsforholdet og som gir en privatøkonomisk

fordel. Ledende ansatte vil normalt tildeles naturalytelser som er vanlige for sammenlignbare stillinger og der det

foreligger et tjenstlig behov.

7.1.8. Etterlønnsordninger

Hovedregelen er å ikke ha egne ordninger som regulerer etterlønn, pensjon og andre individuelle forhold, utover

det som er normalt for stillingen, for ansatte i konsernet. Markedsmessige forhold kan allikevel gjøre at det er behov

for å inngå slike avtaler.

Sluttavtaler som inngås skal tilpasses de resultater som er oppnådd over tid, og utformes slik at manglende resulta-

ter ikke belønnes.

7.1.9. Opsjoner

Banken kan ha ordninger for sparing og tildeling av egenkapitalbevis, tegningsretter, opsjoner eller andre former for

godtgjørelse som er knyttet til egenkapitalbevis eller utviklingen av kursen på egenkapitalbevisene i banken.

7.2. Ansvar og roller for styring og kontroll av godtgjørelsesrisiko

7.2.1. Styret

Styret har ansvar for:

• å godkjenne policy for godtgjørelse, samt påse at dokumentasjonen som ligger til grunn for beslutninger er

ivaretatt.

• å fastsette ramme for variabel lønn

• å fastsette lønn og annen godtgjørelse til konsernsjef årlig

• å godkjenne «Rapport om årlig gjennomgåelse og praktisering» og «Lederlønnsrapport»

• å fremlegge «Lederlønnsrapport» for representantskapet.

• å fremlegge Policy for godtgjørelse SpareBank 1 Sørøst-Norge» ved enhver vesentlig endring og minst hvert

fjerde år for representantskapet.

7.2.2. Konsernsjef

Konsernsjef har ansvar for:

• å fastsette årlig lønn og annen godtgjørelse til øvrige medlemmer i konsernledelsen etterforankring i godtgjørel-

sesutvalget.

7.2.3. Godtgjørelsesutvalget

Godtgjørelsesutvalget har ansvar for:

• å forberede alle saker om godtgjørelser som skal behandles av styret i henhold til «Instruks for styrets godtgjø-

relsesutvalg».

• å foreta en årlig gjennomgåelse av praktiseringen av godtgjørelse og utarbeide en skriftlig rapport som fore-

legges styret.

• å forberede «Lederlønnsrapport» i henhold til pkt. 8.2.

• å være rådgiver for konsernsjef når det gjelder godtgjørelse til konsernledelsen.

7.2.4. Intern revisor

Intern revisor har ansvar for:

• å gjennomgå rapport om årlig praktisering av godtgjørelse og gi styret sine anbefalinger.

244

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

7.2.5. Ekstern revisor

Ekstern revisor har ansvar for:

• å gjennomgå rapport om godtgjørelse som ledende personer har mottatt eller har til gode i løpet av det

foregående regnskapsåret (Lederlønnsrapporten) før rapporten behandles av representantskapet.

7.2.6. Representantskapet

Representantskapet har ansvar for:

• å behandle og vedta «Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge» ved enhver vesentlig endring og minst

hvert fjerde år, jf. Lov om allmennaksjeselskaper § 6-16a. (5).

• å behandle og vedta «Lederlønnsrapport».

8. Rapportering - offentliggjøring

8.1. Rapport om gjennomgåelse og praktisering

Banken skal minst en gang i året foreta en gjennomgåelse av praktiseringen av godtgjørelse og utarbeide en skrift-

lig rapport som forelegges styret. Rapporten skal gjennomgås av uavhengig kontrollfunksjon (intern revisor).

8.2. Lederlønnsrapport

Styret skal utarbeide en rapport om godtgjørelse som ledende personer har mottatt eller har til gode i løpet av det

foregående regnskapsåret. Rapporten skal omfatte godtgjørelse som tidligere, nåværende og fremtidige leden-

de personer har mottatt eller har til gode i løpet av ett regnskapsår jf. Forskrift om retningslinjer og rapport om

godtgjørelse for ledende personer §6 (2). Informasjonen skal individualiseres per ledende person. Lederlønnsrap-

porten skal behandles og vedtas av representantskapet. Ledende personer, som skal inngå i rapporten, defineres

til konsernledelsen, styret og leder av representantskapet. Øvrige medlemmer av representantskapet inngår også i

rapporten, men individualiseres ikke.

8.3. Offentliggjøring

Informasjon om godtgjørelser skal offentliggjøres i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning.

8.4. Unntak fra opplysningsplikten

Informas Rapporten skal ikke inneholde personopplysninger som nevnt i Europaparlaments- og Rådsforordning (EU)

2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om

fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (personvernforordningen) artikkel 9 nr. 1.

Styret skal sørge for at rapporten ikke inneholder opplysninger som viser til den enkelte ledende persons familiesi-

tuasjon.

Opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt omfattes ikke av rapporteringsplikten, og skal ikke offent-

liggjøres. Opplysninger som ikke kan gis uten uforholdsmessig skade på selskapet kan også unntas offentliggjøring,

dersom det er nødvendig.

9. Vedlikehold

Policy for godtgjørelse gjelder for ett år av gangen og revideres årlig. Endring av godtgjørelsesordninger skal drøf-

tes med tillitsvalgte. Godtgjørelsesutvalget skal forberede styrets behandling av Policy for godtgjørelse i SpareBank

1 Sørøst-Norge.

10. Henvisning

Instruks for styrets godgjørelsesutvalg SpareBank 1 Sørøst-Norge.

Policy for håndtering av interessekonflikter SpareBank 1 Sørøst Norge.

Policy for etikk, gode holdninger og god forretningsskikk.

245

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Innledning

Formålet med rapporten er å gi en oversikt over lønn og annen godtgjørelse til ledende personer i SpareBank 1

Sørøst-Norge (morbank) for det siste regnskapsåret. Rapporten er forberedt og utarbeidet på bakgrunn av de krav

som fremgår av allmennaksjeloven § 6-16b og forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende

personer. Ledende personer i morbank er definert til konsernledelsen, styret og representantskapet.

Alle tall i rapporten er oppgitt i hele tusen kroner hvis ikke annet er spesifisert.

For mer informasjon, se bankens delårsregnskap og årsrapport for 2023.

Endringer i konsernledelsen

Konsernledelsen består av 11 medlemmer per 31.12.2023.

Konserndirektør bedriftsmarked fratrådte sin stilling og ny konstituert konserndirektør for denne ble tilsatt i mai

2023. Konstituert konserndirektør risikostyring ble fast ansatt i samme stilling, som vedkommende var konstituert i,

fra august 2023.

Endringer i styret

Styret består av 9 faste medlemmer. Nestleder fratrådte styret ved valget i mars 2023. Ett styremedlem ble valgt til

ny nestleder og to nye styremedlemmer ble valgt. De ansattes varamedlem til styret er fast møtende observatør.

Godtgjørelse til styret og representantskapet

Godtgjørelse til medlemmer av styret og representantskapet er fastsatt av representantskapet etter innstilling fra

valgkomiteen. Medlemmene av styret og leder av representantskapet mottar fast godtgjørelse (honorar). Vara-

medlemmer til styret og øvrige medlemmer av representantskapet mottar godtgjørelse per møte. Reiseutgifter i

forbindelse med vervet dekkes. Deltakelse i godtgjørelsesutvalget, revisjonsutvalget og risikoutvalget kompense-

res. Styret og representantskapet inngår ikke i oversikter som viser årlige endringer av godtgjørelse.

Rapport om godtgjørelse til ledende personer

2023 (Lederlønnsrapport)

246

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Total godtgjørelse

Egenkapitalbevis

For å motivere ansatte til å bli deleiere i banken, være opptatt av og ta del i verdiskapningen, samt å bygge en

felles kultur som fokuserer på fellesskap og eierskap fikk alle fast ansatte i konsernet i 2022 tilbud om å delta i

en spareordning i egenkapitalbevis. Spareordningen ble videreført i 2023. Sparebeløpet ble benyttet til å kjøpe

egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge med en rabatt på 30 prosent per bevis. Tegningsperioden var 10. mai

klokken 09:00–23. mai 2023 klokken 16:00, 15. mai 2023 for primærinnsidere. Benyttet tegningskurs var sluttkursen 8.

juni 2023, nok 50,80. Det er ingen bindingstid på egenkapitalbevisene. Fordelen inngår i oppgitt beløp i kolonne 1

under «Naturalytelser» i skjema «Totalt godtgjørelse».

Ansatte ble tilbudt fire alternative ordninger:

1. Sparebeløp 6.000 nok, tildelt EK-bevis for 8.571 nok – rabatt 2.571 nok

1. Sparebeløp 12.000 nok tildelt EK-bevis for 17.143 nok -rabatt 5.143 nok

2. Sparebeløp 24.000 nok tildelt EK-bevis for 34.286 nok -rabatt 10.286 nok

3. Sparebeløp 36.000 nok tildelt EK-bevis for 51.429 nok -rabatt 15.429 nok

Selskapets adgang til å tilbakekreve variabel godtgjørelse

Variable godtgjørelse, inkludert utsatt godtgjørelse, skal ved et svakt eller negativt resultat reduseres vesentlig, når

det gjelder nåværende godtgjørelse og reduksjoner i utbetalinger av tidligere opptjente beløp. Opptil 100 pro-

sent av den samlede variable godtgjørelsen kan kreves tilbakebetalt ved tilfeller der ansatte har deltatt i eller vært

ansvarlig for adferd som har resultert i et betydelig tap for SpareBank 1 Sørøst-Norge eller hvor den ansatte ikke

har opptrådt i henholdt til gjeldende Policy for etikk, gode holdninger og god forretningsskikk som gir grunnlag for

saklig oppsigelse. Det har ikke vært tilbakekrevd variabel godtgjørelse i regnskapsåret 2023.

Forklaring til tabellen:

Fast godtgjørelse, kolonne 1:

Fastlønn: Avtalt fastlønn opptjent og utbetalt i det enkelte rapporteringsår.

Honorar: Møtegodtgjørelse til medlemmer av styret og representantskapet opptjent og utbetalt i det enkelte rapporteringsår.

Naturalytelser: Kan være elektronisk kommunikasjon, forsikringsordninger, bilhold etter avtale, fri bil (firmabil), kilometergodtgjørelse utover skattefri

sats, rentefordel og rabatt på EK-bevis som er opptjent og innberettet i det enkelte rapporteringsår.

Variabel godtgjørelse, kolonne 2:

Ett-års variabel - 2023: Overskuddsdeling til alle ansatte, opptjent i 2022 -> utbetalt i 2023. Godtgjørelsen skulle vært rapportert i 2022, men siden

vedtaket om utbetaling forelå etter frist for rapportering er godtgjørelsen tatt med i rapporten for 2023.

Ett-års variabel - 2022: Overskuddsdeling til alle ansatte, opptjent i 2021 -> utbetalt i 2022. Godtgjørelsen skulle vært rapportert i 2021, men siden

vedtaket om utbetaling forelå etter frist for rapportering er godtgjørelsen tatt med i rapporten for 2022.

Ingen rapportering i kolonne 3 ekstraordinære gjenstander.

Flerårig variabel 2023: Individuell bonus, opptjent i 2019 - 2020 for ledende ansatte i tidligere BV -> utbetalt i 2023.

Flerårig variabel 2022: Individuell bonus, opptjent i 2018 - 2020 for ledende ansatte i tidligere BV -> utbetalt i 2022.

Ingen rapportering på ekstraordinære gjenstander, kolonne 3.

Ingen rapportering på godtgjørelse fra foretak i samme konsern.

Tabell - Godtgjørelse til ledende personer for regnskapsåret 2022

Alle tall i hele tusen

Navn på ledende person, stilling

1 2 3 4 5 6

Fast godtgjørelse Variabel godtgjørelse

Ekstraor

dinære gjen-

stander

Andel fast og varia-

bel godtgjørelse

Fastlønn Honorar Naturalytelser Ett-års variabel Flerårig variabel Pensjonskostnad Total godtgjørelse Andel fast Variabel

2023 2022 2023 2022 2023 2022 2023 2022 2023 2022 2023 2022 2023 2022 2023 2022 2023 2022

Per Halvorsen, konsernsjef 3 545 3 239 253 201 179 224 2 339 2 330 6 317 5 994 97 % 96 % 3 % 4 %

Lasse Olsen, konserndirektør personmarkedet 1 998 1 884 251 206 110 126 25 40 221 208 2 606 2 464 95 % 93 % 5 % 7 %

Arent Kristian Anfinsen, konserndirektør bedriftsmarked til 31.05.23 652 1 527 79 155 93 103 92 216 916 2 001 90 % 95 % 10 % 5 %

Lars Hovland, konst. konserndirektør bedriftsmarked fra 01.05.23 887 137 128 1 152 100 % 0 %

Geir Årstein Hansen, viseadministrerende direktør 2 028 1 912 182 212 111 254 33 47 1 016 591 3 370 3 016 96 % 90 % 4 % 10 %

Marianne S. Evensen, konserndir. compliance, personvern og juridisk 1 510 1 398 199 180 86 92 33 48 450 333 2 278 2 051 95 % 93 % 5 % 7 %

Roar Snippen, konst. konserndirektør økonomi og finans 1 786 1 676 185 158 100 112 437 311 2 507 2 257 96 % 95 % 4 % 5 %

Johan Hjerkinn, konserndirektør strategi og forretningsutvikling 1 684 1 584 180 156 95 106 25 41 228 215 2 213 2 102 95 % 93 % 5 % 7 %

Marianne Thorsdal, konserndirektør HR og organisasjonsutvikling 1 348 1 222 171 182 78 81 216 203 1 812 1 688 96 % 95 % 4 % 5 %

Tonje Stormoen, konserndirektør forretningsstøtte 1 464 1 347 159 206 83 90 22 34 241 229 1 969 1 906 95 % 94 % 5 % 6 %

Kristian Kloster, konst.(fra 01.08.22) konserndirektør risikostyring fra 01.08.23 1 304 500 165 58 75 190 71 1 733 629 96 % 100 % 4 % 0 %

Egil Meland, konserndirektør datterselskaper, fra 01.04.22 2 161 1 555 324 222 118 1 401 1 210 4 004 2 987 97 % 100 % 3 % 0 %

Finn Haugan, styreleder 606 575 606 575 100 % 100 % 0 % 0 %

Anne Berg Behring, nestleder styret til 31.03.23 83 320 83 320 100 % 100 % 0 % 0 %

Heine Wang, styremedlem 274 250 274 250 100 % 100 % 0 % 0 %

Jan Erling Nilsen, styremedlem 232 210 232 210 100 % 100 % 0 % 0 %

Elisabeth Haug, styremedlem til 31.03.23 48 170 48 170 100 % 100 % 0 % 0 %

John-Arne Haugerud, styremedlem, fra 01.04.22, nestleder fra 01.04.23 262 128 262 128 100 % 100 % 0 % 0 %

Lene M. Aa. Thorstensen, varamedl. til 31.03.22, styremedl. fra 01.04. 22 190 128 190 128 100 % 100 % 0 % 0 %

Maria Tho, styremedlem fra 01.04.23 178 178 100 % 0 %

Lene Svenne, styremedlem fra 01.04.23 143 143 100 % 0 %

Hanne Myhre Gravdal, styremedlem ansattes representant 206 185 206 185 100 % 100 % 0 % 0 %

Frede Christensen, styremedlem ansattes representant 190 170 190 170 100 % 100 % 0 % 0 %

Anne Leversby, fast møtende varamedlem, (observatør), fra 01.04.22 128 91 128 91 100 % 100 % 0 % 0 %

Lars Ole Bjørnsrud, representantskapsleder 84 80 84 80 100 % 100 % 0 % 0 %

Øvrige medlemmer representantskap 314 356 314 356 100 % 100 % 0 % 0 %

Sum 20 367 17 844 2 936 2 662 2 284 1 936 1 128 1 188 139 210 0 0 6 960 5 918 33 814 29 757 96 % 95 % 4 % 5 %

247

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Informasjon om hvordan godtgjørelsen samsvarer med godtgjørelsens retningslinjer og hvordan

ytelseskriterier ble brukt

Gjeldende Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge ble vedtatt av representantskapet 30. mars 2023.

All belønning i SpareBank 1 Sørøst-Norge skal bidra til måloppnåelse, fremme ønsket kultur og adferd i henhold til

bankens verdier. Godgjørelsesordningen skal være i samsvar med bankens strategi, overordnede mål, økonomiske

bæreevne, risikotoleranse og langsiktige interesser.

Samlet godtgjørelse til konsernledelse består av fastlønn og variabel godtgjørelse, naturalytelser og pensjons- og

forsikringsordninger. Fastlønn og variabel godtgjørelse til konsernsjef er fastsatt av styret etter vurdering og innstil-

ling fra godtgjørelsesutvalget. Fastsettelse av godtgjørelse til øvrige medlemmer i konsernledelsen er fastsatt av

konsernsjef etter forankring i godtgjørelsesutvalget. Vurderingene er gjort med utgangspunkt i stillingsvurdering

– jobbkrav (kompleksitet, ansvar og myndighet) og dyktighetsvurdering – utdanning, realkompetanse, resultater og

adferd. Samt markedsvurdering – tilbud, etterspørsel og benchmark. Fastlønn utgjør hoveddelen av godtgjørelsen,

den eneste variable godtgjørelsen SpareBank 1 Sørøst-Norge har er en eventuell overskuddsdeling til alle ansatte i

morbank

I 2023 ble det utbetalt en overskuddsdeling til alle ansatte som en belønning for innsatsen som speiles i det gode

resultatet og gjennomføringen av en ressurskrevende teknisk fusjon i 2022, beløpene inngår i årets lederlønnsrap-

port Utsatt individuell bonus som ble utbetalt til ledende ansatte i tidligere SpareBank 1 BV i 2023 er opptjent i årene

2019 – 2020. Overskuddsdeling til alle ansatte for 2022 ble vurdert av konsernsjef i samarbeid med styret og vedtatt

etter behandling i godtgjørelsesutvalget.

En forsvarlighetsvurdering av nivå for en overskuddsdeling til alle ansatte og utbetaling av utsatte individuell

resultatbasert belønning, opptjent i 2019 – 2020, for ledende ansatte i tidligere SpareBank 1 BV ble gjennomført i

styremøte 19. januar 2023 basert på prognoser for 2022 og på oppnådde resultater i tidsrommet 2019-2022. Etter at

endelig regnskap for 2022 forelå, behandlet styret i møte 8. februar 2023 saken på ny, utdrag fra vurdering i styresak

31/23: «Forsvarlighetsvurdering ble gjennomført i styremøte 19. januar 2023 med bakgrunn i prognoser for 2022. Kon-

sernet leverer et godt resultat og har høy soliditet. Endelig regnskap er i tråd med det administrasjonen tidligere

har orientert styret om og med en ren kjernekapitaldekning på over 19 % etter kontantutbytte.»

Styret fattet deretter følgende vedtak: «Styret vedtok overskuddsdeling for 2022 til fast ansatte (morbanken) med

en utbetaling på kr 15.000 + 5% av fastlønn iht. stillingsprosent. Det legges videre til grunn at årets andel av tidligere

avsatt resultatbasert belønning til ledende ansatte i tidligere SpareBank 1 BV utbetales.»

Unntak og avvik fra godtgjørelsespolitikken og prosedyren for implementering

Det er styrets vurdering at godtgjørelse til ledende personer for regnskapsåret 2023 er i samsvar med gjeldende

Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge.

Praktisering av godtgjørelser til ledende personer anses å understøtte bankens strategi, overordnede mål,

økonomisk bæreevne, risikotoleranse og langsiktige interesser.

Årlige endringer av godtgjørelse og selskapets resultat

Tabellen viser samlet godtgjørelse uten pensjonskostnader.

Følgende er med i oversikten for visning av historikk:

(1)

Tidligere administrerende direktør - sluttavtale med virkning fra 1. juni 2021.

(2)

Tidligere direktør BM - sluttavtale med virkning fra 1. juni 2021.

Tabell over samlet godtgjørelse og endring fra foregående år

Navn 2018 2019

Endring

(nok)

2018/

2019

Endring

(%) 2018/

2019 2020

Endring

(nok)

2019/

2020

Endring

(%) 2019/

2020 2021

Endring

(nok)

2020/

2021

Endring

(%) 2020/

2021 2022

Endring

(nok)

2021/

2022

Endring

(%) 2021/

2022 2023

Endring

(nok)

2022/

2023

Endring

(%) 2022/

2023

Rune Fjeldstad til juni 2021

(1)

3 039 3 108 69 2 % 3 229 121 4 % 2 755 -474 -15 % 0 -2 755 -100 % 0 0

Geir Årstein Hansen 1 829 1 849 20 1 % 1 900 51 3 % 2 289 389 20 % 2 425 136 6 % 2 354 -71 -3 %

Marianne Sommero Evensen 1 225 1 296 71 6 % 1 524 228 18 % 1 575 51 3 % 1 718 143 9 % 1 828 110 6 %

Stian Thomassen til juni 2021

(2)

1 808 1 859 51 3 % 1 903 44 2 % 1 776 -127 -7 % 0 -1 776 -100 % 0 0

Lasse Olsen 1 832 1 884 52 3 % 1 947 63 3 % 2 037 90 5 % 2 256 219 11 % 2 385 129 6 %

Johan Hjerkinn 1 479 1 617 138 9 % 1 689 72 4 % 1 717 28 2 % 1 887 170 10 % 1 985 98 5 %

Tonje Stormoen 1 193 1 316 123 10 % 1 468 152 12 % 1 518 50 3 % 1 677 159 10 % 1 728 51 3 %

Roar Snippen, fra juni 2021 1 042 1042 1 946 904 87 % 2 070 125 6 %

Marianne Thorsdal, fra juni 2021 776 776 1 485 709 91 % 1 595 110 7 %

Arent K. Anfinsen, fra juni 2021 til juni 2023 933 933 1 785 852 91 % 824 -961 -54 %

Per Halvorsen, fra juni 2021 1 916 1 916 3 664 1 748 91 % 3 977 313 9 %

Egil Meland, fra april 2022 1 777 1 777 2 603 826 46 %

Kristian Kloster, fra august 2022 558 558 1 543 986 177 %

Lars Hovland fra mai 2023 1 024 1 024

12 405 12 929 524 4 % 13660 731 6 % 18 334 4 674 34 % 21 177 2 843 16 % 23 918 2 739 13 %

248

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Informasjon vedrørende representantskapets vedtak

Rapport om godtgjørelse til ledende personer 2022 ble behandlet av representantskapet i ordinært møte den

30.03.2023. Representantskapets leder redegjorde for saken i møtet, jfr. saksunderlag som var vedlagt innkallingen.

Det ble deretter holdt en rådgivende avstemming med enstemmig tilslutning til lederlønnsrapporten og følgende

ble vedtatt: «Representantskapet vedtok Rapport om godtgjørelse til ledende personer 2022 (Lederlønnsrapport).»

Styreerklæring

Styret har i dag behandlet og godkjent Rapport om godtgjørelse til ledende personer 2023 (Lederlønnsrapport)

for SpareBank 1 Sørøst-Norge. Lederlønnsrapporten er utarbeidet i samsvar med allmennaksjeloven § 6-16b og

forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer.

Lederlønnsrapporten vil fremlegges for representantskapet i SpareBank 1 Sørøst-Norge på ordinært møte i april

2024 for endelig vedtak.

Tabellen over viser bankens resultat i perioden 2018 – 2022.

Tabellen over viser gjennomsnittlig godtgjørelse uten pensjonskostnader fordelt på antall årsverk ekskl. ledende personer i perioden 2018 – 2023.

Gjennomsnittlig årsverk og lønn er hensyntatt at ansatte fra tidligere Sparebanken Telemark er med i oversikten fra 1. juni 2021, og tidligere SpareBank

1 Modum er med i oversikten fra 1. april 2022.

Årsoverskudd før øvrige resultatposter

År mnok

2018 596

2019 539

2020 505

2021 869

2022 1041

Gjennomsnittlig godtgjørelse fordelt på årsverk

Årsverk

Samlet godtgjørelse

(tnok)

Gjennomsnittlig godtgjørelse

(tnok) År

220 145 846 663 2018

223 151 284 678 2019

228 154 997 680 2020

308 225 019 731 2021

415 335 211 807 2022

412 327 524 796 2023

Finn Haugan

Styrets leder

Heine Wang

Maria Tho

John-Arne Haugerud

Nestleder

Jan Erling Nilsen

Hanne Myhre Gravdahl

Ansattes representant

Lene Svenne

Frede Christensen

Ansattes representant

Lene Marie Aas Thorstensen

Sandefjord, 20. mars 2024

I styret for SpareBank 1 Sørøst-Norge

249

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Redegjørelse for arbeidet

med likestilling, mangfold

og inkludering 2023

Rapportering i tråd med aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP)

250

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Del 1: Tilstand for kjønnslikestilling

Konsernet har de siste årene gjennomgått flere fusjoner. SpareBank 1 BV fusjonerte med SpareBank 1 Telemark i

2021 og ble SpareBank 1 Sørøst-Norge. I 2022 ble SpareBank 1 Modum innfusjonert i SpareBank 1 Sørøst-Norge.

2021-kolonnen viser tall fra SpareBank 1 Sørøst-Norge (tidligere SpareBank 1 BV og tidligere SpareBank 1 Telemark).

2022 og 2023 viser tall fra alle de tre fusjonerte selskapene. Konsern viser aggregerte tall fra morbank og

datterselskaper samlet.

Om ikke annet er spesifisert er tallene i rapporten per 31.12.2023. Sykefravær og turnover rapporteres gjennom året.

Symbolet «-» indikerer manglende historikk.

Kjønnsbalanse i virksomheten

Alderssammensetning i virksomheten

1. Per 31.12.2023 var det 671 antall ansatte i konsernet – fordelt på 455 ansatte i morbank og 216 i datterselskaper. Andelen kvinner totalt

i konsernet er 58 prosent, mens kvinneandelen blant ledere er 42 prosent. Kvinneandelen blant ledere er noe lavere i morbank enn

i konsernet totalt. Andel kvinner i styret i morbank er 44 prosent, mens den på konsernnivå er på 38 prosent. Totalt sett er kvinner

underrepresentert på ledernivåer i SpareBank 1 Sørøst-Norge. Vi vil fremover fortsette å arbeide for bedre kjønnsbalanse på alle

ledernivåer i hele konsernet.

Ledere

Konsern Morbank

2023 2022 2021 2023 2022 2021

Andel kvinner i konsernledelsen (nivå 2) 30 % 30 % 38 % 30 % 30 % 38 %

Andel kvinner ledernivå 3-4 44 % 42 % 37 % 40 % 39 % 31 %

Andel kvinnelige ledere totalt 42 % 41 % - 38 % 38 % -

Ansatte totalt

Konsern Morbank

2023 2022 2021 2023 2022 2021

Antall ansatte totalt

671 649 552 455 448 385

Antall årsverk

644 626,2 533,0 436 431,6 377,8

Andel kvinner 58 % 57 % 59 % 56 % 56 % 55 %

Andel menn 42 % 43 % 41 % 44 % 44 % 45 %

Styret

Konsern Morbank

2023 2022 2021 2023 2022 2021

Andel kvinner i styret 38 % 23 % 26 % 44 % 44 % 43 %

Ansatte totalt

Konsern Morbank

2023 2022 2021 2023 2022 2021

Ansatte under 30 år 12 % 10 % 9 % 12 % 8 % 6 %

Ansatte 30-50 år 45 % 45 % 42 % 44 % 43 % 40 %

Ansatte over 50 år 43 % 45 % 49 % 44 % 49 % 54 %

Ledere

Konsern Morbank

2023 2022 2021 2023 2022 2021

Andel ledere - under 30 år 4 % 1 % - 2 % 0 % -

Andel ledere - 30-50 år 49 % 45 % - 49 % 41 % -

Andel ledere - over 50 år 47 % 54 % - 49 % 59 % -

251

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Lønn fordelt på kjønn og stillingsgrupper

Kvinner tjener mindre enn menn i SpareBank 1 Sørøst-Norge. Kjønnsforskjellene i lønn er mindre i morbank enn på

konsernnivå. Å arbeide systematisk for likelønn er en av målsetningene for konsernet mot 2025.

Vi ser en nedgang i sykefravær fra 2022 til 2023, og vi er nå under målsatt nivå på 5,0 prosent.

Foreldrepermisjon fordelt på kjønn

Heltid – deltid fordelt på kjønn

Sykefravær

Ledere

Konsern Morbank

2023 2022 2021 2023 2022 2021

Gjennomsnittslønn kvinner 1 017 278 1 084 791 1 021 060 1 092 909 1 002 547 1 008 166

Gjennomsnittslønn menn 1 215 524 1 187 239 1 056 596 1 178 867 1 106 125 1 006 312

Kvinners lønn i % av menns lønn 84 % 91 % 97 % 93 % 91 % 100 %

Øvrige ansatte

Konsern Morbank

2023 2022 2021 2023 2022 2021

Gjennomsnittslønn kvinner 643 658 609 775 564 029 633 211 595 105 572 238

Gjennomsnittslønn menn 770 141 744 624 686 678 705 949 677 295 643 726

Kvinners lønn i % av menns lønn 84 % 82 % 82 % 90 % 88 % 89 %

Foreldrepermisjon

Konsern Morbank

2023 2022 2021 2023 2022 2021

Antall kvinner som tok ut foreldrepermisjon 17 12 10 11 7 5

Antall menn som tok ut foreldrepermisjon 6 8 4 4 3 2

Gjennomsnittlig antall uker kvinner 37 34 31 34 34 34

Gjennomsnittlig antall uker menn 16 10 15 12 14 20

Deltid

Konsern Morbank

2023 2022 2021 2023 2022 2021

Andel deltid kvinner 7,2 % 5,5 % 6,0 % 5,1 % 4,7 % 3,7 %

Andel deltid menn 1,1 % 1,1 % 0 % 1,5 % 1,5 % 0 %

Sykefravær (gjennom året)

Konsern Morbank

2023 2022 2021 2023 2022 2021

Eget sykefravær 4,9 % 5,1 % 4,3 % 4,9 % 5,4 % 2,8 %

252

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Vi ser en reduksjon i turnover i 2023, både for morbank og konsernet totalt. Vi ansatte totalt 71 nye medarbeidere i

konsernet i 2023, hvorav 60 av disse ansettelsene var i morbank. Dette er en markant økning fra tidligere år.

Turnover og rekruttering

Turnover

Konsern Morbank

2023 2022 2021 2023 2022 2021

Totalt 5,2 % 7,8 % 6,8 % 4,1 % 7,9 % 5 %

Nyansettelser

Konsern Morbank

2023 2022 2021 2023 2022 2021

Under 30 år 32 22 17 27 17 8

30 – 50 år 32 37 11 31 24 5

Over 50 år 7 5 1 2 0 0

Totalt 71 64 29 60 41 13

253

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

40 % av hvert

kjønn blant

ledere på

alle nivåer

Jobbe

systematisk

for likelønn

Mangfold

blant ansatte

og et

inkluderende

arbeidsmiljø

Bruke vår

påvirkningskraft

mot kunder,

leverandører

samfunnet

Bærekraft

-strategi

Samfunnsengasjert

KlimaoffensivAnsvarlig

Policy for likestilling, mangfold og inkludering

Årlig kartlegging og undersøkelser

Iverksette tiltak

Vurdere resultater

Arbeidsmetodikk

Rammeverk og målsetninger

SpareBank 1 Sørøst-Norge har etablert et rammeverk for å sikre at vi jobber systematisk for å fremme likestilling,

mangfold og inkludering og hindre diskriminering. Vi har utarbeidet en egen policy for likestilling, mangfold og

inkludering som beskriver vårt syn og setter retning for arbeidet vårt på dette området. Policy for bærekraft og

policy for etikk, gode holdninger og god forretningsskikk er også med på å danne grunnlaget for rammeverket

vårt. I tillegg har vi en egen personalhåndbok, HMS-håndbok og vi har etablert standard for varsling av

kritikkverdige forhold.

Policy for likestilling, mangfold og inkludering bygger på vår

overordnede konsernstrategi, der sosial bærekraft er en del av

konsernsatsningsområdet på bærekraft. Likestilling, mangfold

og inkludering er en integrert del av samfunnsansvaret vårt

og vil gi oss bedre forutsetninger for å skape verdier for

våre kunder og lokalsamfunnet vi er en del av.

Vi har fire overordnede målsetninger på dette området i

strategiperioden frem mot 2025:

• Vi skal ha 40 prosent av hvert kjønn blant ledere på

alle nivåer

• Vi skal jobbe systematisk for likelønn

• Vi skal ha mangfold blant ansatte og et

inkluderende arbeidsmiljø

• Vi skal bruke vår påvirkningskraft mot

kunder, leverandører og samfunnet

Del 2: Vårt arbeid med likestilling, mangfold og inkludering

Slik jobber vi

1. Årlig kartlegging og undersøkelser

For å identifisere, analysere og vurdere risiko for diskriminering og hindre for likestilling, mangfold og inkludering,

gjennomfører vi risikovurderinger med bred involvering i organisasjonen. Vi kartlegger også kjønnsfordeling og

lønnsforskjeller på ulike stillingsnivåer, og kjønnsforskjeller når det kommer til deltidsarbeid, foreldrepermisjon og

sykefravær.

2. Iverksette tiltak

Basert på funn i risikovurderinger og analyser, besluttes egnede tiltak. Tiltakene overføres til en handlingsplan

som skal sikre iverksettelse og oppfølging. Overordnede mål og større tiltak forankres i konsernledelsen.

3. Vurdere resultater

Resultater av tiltakene evalueres løpende, men også gjennom de årlige risikovurderingene.

254

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Beskrivelse av tiltak iverksatt i 2023

Kategori Tiltak Beskrivelse Formål Relatert målsetning

Rekruttering Mangfold i

rekrutterings-

teamet

Det er nedfelt i en egen standard at mangfold skal være

et kriterium ved sammensetningen av rekrutteringsteamet

i den enkelte rekrutteringssak.

Hindre at vi ansetter

de som er like som oss

selv

Rekruttering Mangfold-

svurdering

som del av

rekrutterings-

prosessen

Vi har innført mangfoldsvurdering som en integrert del av

rekrutteringsprosessen. Rekrutterende leder skal foreta

en mangfoldsvurdering av egen avdeling som del av

jobbanalysen når det skal utlyses stillinger.

Øke bevissthet hos

ledere rundt hvilken

verdi mangfold kan gi.

Sikre at rekrutterings-

prosessene våre bidrar

positivt til mangfold

Rekruttering Analyse av

søkermasse

Vi har kartlagt søkermasser, hvem som er innkalt til intervju

og endelige kandidater for å få en bedre forståelse av

hvor mye mangfold vi har tiltrukket oss, og hvor mye

mangfold vi faktisk har rekruttert.

Få bedre innsikt i hvor

mye mangfold vi har

rekruttert

Karriere og

utvikling

Kjønnsbalanse

på ledernivåer

For å sikre at vi beveger oss mot målet om å ha 40 % av

hvert kjønn blant ledere på alle nivåer, er oppfølgingsansva-

ret delegert til hvert enkelt forretningsområde.

Sikre positiv utvikling

mot målsetning

Karriere og

utvikling

Talentutvikling Vi har igangsatt et talentprogram. Talentprogrammet har

65 % kvinnelige deltakere, og er et målrettet tiltak for å sik-

re at kvinner får gode utviklingsmuligheter i Sørøst-Norge.

Slike tiltak er viktige for å få flere kvinner inn i lederroller.

Systematisere arbeidet

med å fremme

kvinnelige talenter

Karriere og

utvikling

Deltakelse

Female Future

En av våre kvinnelige ledere deltar i Female Future – NHOs

nasjonale lederutviklingsprogram for kvinnelige talenter

høsten 2022 og våren 2023. Vi mener dette er en viktig are-

na for å løfte og systematisk utvikle våre kvinnelige talenter.

Vi har en ambisjon om videre deltakelse i programmet

fremover.

Utvikle våre kvinnelige

talenter

Arbeidsmiljø

og kultur

Tempera-

turmålinger på

mangfold og

inkludering

Vi har i 2023 innført Winningtemp, som er en dynamisk med-

arbeiderundersøkelse hvor spørsmål sendes ut hver uke til

ansatte. Undersøkelsen har en egen modul som omhandler

mangfold og inkludering. Temperaturmålingene følges opp

månedlig av leder i temperaturmøter med avdelingen.

Måle opplevelse av

mangfold og inklude-

ring hos alle ansatte

gjennom året

Arbeidsmiljø

og kultur

Mangfolds-

kompetanse

Vi har utviklet og gjennomført en obligatorisk modul (e-læ-

ring) om mangfold og inkludering for alle ansatte. Vi har

gjennomført et medarbeiderskapsprogram, med fokus på

blant annet psykologisk trygghet. I tillegg har vi gjennom-

ført Agenda Bærekraft, en uke med felles aktiviteter og

læring for alle ansatte, hvor årets tema var sosial bærekraft.

Uken inkluderte temaer som mangfold og inkludering

på arbeidsplassen, utenforskap, og digital og finansiell

inkludering.

Øke mangfoldskom-

petanse og bevissthet

rundt viktigheten av

mangfold og inklude-

ring i hele konsernet

Arbeidsmiljø

og kultur

Mangfolds-

forum

I 2023 har vi planlagt, besluttet og etablert et mangfolds-

forum med deltakere på tvers i konsernet. Forumet vil være

en arena for gode diskusjoner, og vil ha formell oppstart i

2024.

Øke bevissthet, åpne

for dialog og forankre

mangfoldsarbeidet ut i

organisasjonen.

Lønns- og

arbeidsvilkår

Lokalt lønns-

oppgjør –

bevisstgjøring

lønns-

forskjeller

Lederne ble i lokalt lønnsoppgjør i 2023 tilsendt en oversikt

som viste lønnsforskjeller i eget team, både før og etter

årets fordeling. Selv om ikke årets lokale lønnsoppgjør

bidro til å redusere lønnsforskjeller nevneverdig, var det et

viktig ledd i bevisstgjøringen av ledere.

Bidra til å redusere

lønnsforskjeller

Lønns- og

arbeidsvilkår

Utjevningspott

lønn

1 % av årets lønnsoppgjør ble avsatt til en utjevningspott,

som skulle bidra til å utjevne forskjeller i sammenliknbare

stillingsgrupper. 75 % av utjevningspotten gikk til kvinner.

Bidra til å redusere

lønnsforskjeller

Lønns- og

arbeidsvilkår

Sykefra-

værswebinar

for ledere

I samarbeid med Bedriftshelsetjenesten har det blitt gjen-

nomført webinarer for ledere med personalansvar med

tema sykefraværsoppfølging.

Sette ledere i bedre

stand til å følge opp

sykefravær

40 % av hvert

kjønn blant

ledere på

alle nivåer

40 % av hvert

kjønn blant

ledere på

alle nivåer

40 % av hvert

kjønn blant

ledere på

alle nivåer

Mangfold

blant ansatte

og et

inkluderende

arbeidsmiljø

Mangfold

blant ansatte

og et

inkluderende

arbeidsmiljø

Mangfold

blant ansatte

og et

inkluderende

arbeidsmiljø

Mangfold

blant ansatte

og et

inkluderende

arbeidsmiljø

Mangfold

blant ansatte

og et

inkluderende

arbeidsmiljø

Mangfold

blant ansatte

og et

inkluderende

arbeidsmiljø

Mangfold

blant ansatte

og et

inkluderende

arbeidsmiljø

Jobbe

systematisk

for likelønn

Jobbe

systematisk

for likelønn

255

SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2023

Kategori Tiltak Beskrivelse Formål Relatert målsetning

System og

styring

Revidere po-

licy – ekstern

påvirknings-

kraft

Vår policy for likestilling, mangfold og inkludering skal re-

videres i 2024, og det skal settes flere målbare KPI’er som

vi kan styre etter. Det vil bli et særlig fokus på hvordan vi

kan påvirke ut mot kunder, leverandører og samarbeids-

partnere.

Jobbe mer målrettet

på det eksterne per-

spektivet

Mangfold

blant ansatte og et

inkluderende ar-

beidsmiljø

Karriere og

utvikling

Talentutvikling Talentutviklingsprogrammet fortsetter i 2024. Systematisere arbeidet

med å fremme kvinneli-

ge talenter

40 % av hvert kjønn

blant ledere

på alle nivåer

Arbeidsmiljø

og kultur

Mangfolds-

kompetanse

Som et ledd i bevisstgjøringen rundt mangfold og inklu-

dering, er det laget et opplegg for ledere som bygger

videre på e-læringene på mangfold og inkludering som

ble implementert i 2023. Det handler om å sette kunnskap

ut i praksis ved å ha gode samtaler og diskusjoner i egne

avdelinger rundt dette temaet.

Øke mangfoldskom-

petanse og bevissthet

rundt viktigheten av

mangfold og inklude-

ring i hele konsernet

40 % av hvert kjønn

blant ledere

på alle nivåer

Arbeidsmiljø

og kultur

Mangfolds-

forum

Mangfoldsforum har formell oppstart i 2024 og det vil avhol-

des møter kvartalsvis.

Øke bevissthet, åpne

for dialog og forankre

mangfoldsarbeidet ut i

organisasjonen.

Mangfold

blant ansatte og

et inkluderende

arbeidsmiljø

Foreløpig handlingsplan for 2024

40 % av hvert

kjønn blant

ledere på

alle nivåer

Mangfold

blant ansatte

og et

inkluderende

arbeidsmiljø

Mangfold

blant ansatte

og et

inkluderende

arbeidsmiljø

Bruke vår

påvirkningskraft

mot kunder,

leverandører

samfunnet

256