5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31iso4217:NOK5967007LIEEXZX4VQO212020-01-012020-12-31iso4217:NOKxbrli:shares5967007LIEEXZX4VQO212021-12-315967007LIEEXZX4VQO212020-12-315967007LIEEXZX4VQO212020-01-01ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-01ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-01sparebank1srstnorge:RiskEqualisationFundMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-01sparebank1srstnorge:AllocatedToDividendsRecognisedAsDistributionsToOwnersMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-01sparebank1srstnorge:OwnerlessCapitalFundMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-01sparebank1srstnorge:AllocatedToGiftsMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-01ifrs-full:ReserveOfGainsAndLossesFromInvestmentsInEquityInstrumentsMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-01sparebank1srstnorge:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-01ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-01ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-015967007LIEEXZX4VQO212020-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212020-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX4VQO212020-12-31sparebank1srstnorge:RiskEqualisationFundMember5967007LIEEXZX4VQO212020-12-31sparebank1srstnorge:AllocatedToDividendsRecognisedAsDistributionsToOwnersMember5967007LIEEXZX4VQO212020-12-31sparebank1srstnorge:OwnerlessCapitalFundMember5967007LIEEXZX4VQO212020-12-31sparebank1srstnorge:AllocatedToGiftsMember5967007LIEEXZX4VQO212020-12-31ifrs-full:ReserveOfGainsAndLossesFromInvestmentsInEquityInstrumentsMember5967007LIEEXZX4VQO212020-12-31sparebank1srstnorge:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212020-12-31ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZX4VQO212020-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-012020-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-012020-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-012020-12-31sparebank1srstnorge:RiskEqualisationFundMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-012020-12-31sparebank1srstnorge:AllocatedToDividendsRecognisedAsDistributionsToOwnersMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-012020-12-31sparebank1srstnorge:OwnerlessCapitalFundMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-012020-12-31sparebank1srstnorge:AllocatedToGiftsMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-012020-12-31ifrs-full:ReserveOfGainsAndLossesFromInvestmentsInEquityInstrumentsMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-012020-12-31sparebank1srstnorge:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-012020-12-31ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZX4VQO212020-01-012020-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01sparebank1srstnorge:RiskEqualisationFundMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01sparebank1srstnorge:AllocatedToDividendsRecognisedAsDistributionsToOwnersMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01sparebank1srstnorge:OwnerlessCapitalFundMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01sparebank1srstnorge:AllocatedToGiftsMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01ifrs-full:ReserveOfGainsAndLossesFromInvestmentsInEquityInstrumentsMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01sparebank1srstnorge:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-01ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-015967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31sparebank1srstnorge:RiskEqualisationFundMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31sparebank1srstnorge:AllocatedToDividendsRecognisedAsDistributionsToOwnersMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31sparebank1srstnorge:OwnerlessCapitalFundMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31sparebank1srstnorge:AllocatedToGiftsMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31ifrs-full:ReserveOfGainsAndLossesFromInvestmentsInEquityInstrumentsMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31sparebank1srstnorge:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZX4VQO212021-01-012021-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31ifrs-full:SharePremiumMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31sparebank1srstnorge:RiskEqualisationFundMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31sparebank1srstnorge:AllocatedToDividendsRecognisedAsDistributionsToOwnersMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31sparebank1srstnorge:OwnerlessCapitalFundMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31sparebank1srstnorge:AllocatedToGiftsMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31ifrs-full:ReserveOfGainsAndLossesFromInvestmentsInEquityInstrumentsMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31sparebank1srstnorge:AdditionalTier1CapitalMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31ifrs-full:OtherReservesMember5967007LIEEXZX4VQO212021-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember
2021
Årsrapport
1.1.0 Fra konsernsjefen s. 4
1.2.0 Konsernstrategi s. 6
1.3.0 Tilbakeblikk 2021 s. 10
1.4.0 Om oss s. 14
1.5.0 Hoved-/nøkkeltall s. 16
1.6.0 Styrets årsberetning 2021 s. 18
ÅRSREGNSKAP 2021
2.1.0 Resultatregnskap IFRS s. 29
2.2.0 Balanse s. 30
2.3.0 Egenkapitalendring s. 31
2.4.0 Kontantstrømoppstilling s. 33
2.5.0 Noter til regnskapet s. 34
2.6.0 Erklæring fra styrets medlemmer og konsernsjef s. 106
2.7.0 Alternative resultatmål s. 107
2.8.0 Revisjonsberetning s. 108
VIRKSOMHETEN
3.1.0 Konsernledelsen s. 115
3.1.1 Styret s. 118
3.1.2 Styrende organer s. 120
3.2.0 Eierstyring og selskapsledelse s. 123
3.3.0 Risikostyring og internkontroll s. 124
3.4.0 Egenkapitalbevis (Eierforhold) s. 131
3.5.0 Virksomhetsredegjørelse s. 134
3.6.0 SpareBank 1-alliansen s. 138
3.7.0 Stiftelsene s. 140
3.8.0 Medarbeiderne s. 141
SAMFUNNSANSVAR
4.1.0 Bærekraft s. 146
4.1.1 EU-taksonomien s. 169
4.1.2 Bærekraft- og klimarisiko s. 171
4.1.3 Fysisk klimarisiko i vår utlånsportefølje s. 176
4.1.4 Energi- og klimaregnskap s. 181
4.1.5 Klimagassutslipp i utlånsporteføljen s. 186
4.1.6 Interessentdialog s. 189
4.1.7 GRI-indeks s. 190
ANDRE VEDLEGG
5.1.0 Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge s. 196
5.1.1 Rapport om godtgjørelse til ledende personer s. 203
Forsidefoto: SpareBank 1
Innhold
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 20214
Ser vi tilbake har strukturell vekst vært viktig for bankens
utvikling. Siden 1980-tallet har bankens samlede forvalt-
ningskapital gjennomsnittlig vokst med om lag 12 prosent
hvert år, noe som er betydelig høyere enn kredittveksten
i samme periode. Totalt er det gjennomført 10 sammen-
slåinger, fra bygd til by. En av motivasjonene bak sammen-
slåingene har vært lik for alle. Strukturelle endringer må
gjøres i gode tider for å få gode resultater.
Finansnæringens regelverk er i kontinuerlig utvikling.
Særlig innenfor compliance, kapitalkrav og digitalisering
kreves økt kompetanse og flere ressurser. Samtidig
er kundene opptatt av god rådgivning, nærhet og
konkurransedyktige betingelser. For å møte disse
utfordringene og samtidig ha en god lønnsomhet, er
skalafordeler en viktig verdidriver. Dette tror vi vil kunne
lede til flere strukturendringer i tiden som kommer. Jeg
tør påstå at vi kanskje har vært den banken i Norge de
siste årene som har vært mest åpen og beslutnings-
dyktig i forhold å utnytte de muligheter som oppstår.
Vi har faktisk stått for om lag 20 prosent av antall fusjoner
i sparebanksektoren siden 2000-tallet.
Gjennom strukturendringene har vi opparbeidet oss
betydelig kompetanse på gjennomføring av fusjoner,
både finansielt og organisatorisk. Forskning viser at
mange fusjoner og oppkjøp ikke når sine målsettinger,
dette mener jeg bestemt vi kan motbevise i vårt tilfelle.
I fusjonsarbeidet har vi lagt betydelig vekt på å ha
gode prosesser med god forankring hos tillitsvalgte,
og involvert store deler av organisasjonen(e). Det sikrer
eierskap og entusiasme om felles mål. Jeg er stolt og
ydmyk over det engasjement som organisasjonen har
vist i en tid hvor de fleste i lengre perioder har sittet
på hjemmekontor, og de fleste møter har foregått på
Teams.
Sammenslåingene har gjort at det p.t er etablert fire
sterke lokale sparebankstiftelser i regionen. De vil
gjennom sine lokale forankringer ivareta de gamle spare-
bankenes DNA. Samtidig skal de i fremtiden, sammen
med banken, sørge for gaveutdeling og markedsaktivi-
teter i de respektive markedsområder for å styrke
bankens posisjon som lokalbank.
SpareBank 1 Sørøst-Norge har en sterk markedsposisjon
i et vekstområde. Den ekspansive pengepolitikken fra
Norges Bank har ført til høy boligprisvekst og relativt
høye prisnivåer spesielt i Osloregionen. Pandemien har
lært oss at det er mulig med større fleksibilitet i forhold
til hvor man bor og arbeider. Lavere prisnivå på boliger
i vårt markedsområde kombinert med god infrastruktur
og økt bruk av hjemmekontor, medfører stor interesse
for og god tilflytting til vårt markedsområde.
Bankens markedsområde dekker også et spennende og
diversifisert næringsliv, både innenfor offentlig og privat
sektor. Utdanning og helse er to viktige offentlige
sektorer i regionen.
Privat sektor har et bredt sammensatt næringsliv i aksene
Drammen - Kongsberg - Notodden, og via Grenland
– Vestfoldbyene og tilbake til Drammen. Flere solide
internasjonale virksomheter holder til i regionen med
Ny kraftfull regionbank i et
attraktivt marked
2021 har vært et spennende og krevende år i norsk banknæring. For oss i SpareBank 1 Sørøst-Norge har det i
tillegg vært et spesielt år gjennom etableringen av en ny og sterk regionbank. Den 1. juni fusjonerte SpareBank 1
BV og Sparebanken Telemark. Samtidig endret vi navn til SpareBank 1 Sørøst-Norge. Året har derfor vært preget
av en rekke integrasjonsprosjekter. Det er gledelig å kunne se tilbake på at integrasjonsprosessen har gått forbil-
ledlig, etter fastsatte mål og planer. Vi er svært fornøyde med at våre strategiske grep har blitt godt mottatt
av kapitalmarkedet, og faktisk var egenkapitalbeviset SOON det verdipapiret blant norske bankaksjer som steg
mest på Oslo Børs i 2021, med hele 63 prosent.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 5
betydelig verdiskapning og sysselsetting. Det er
også stort fokus på bærekraft blant svært mange av
bedriftene i regionen, noe som banken har og skal ha
ytterligere fokus på i fremtiden. Det er viktig for oss å
hjelpe kunden i den grønne omstillingen. For å klare
det har vi besluttet en kraftfull satsing for å løfte kompe-
tansen på bærekraft i alle avdelinger. Målet er at alle
ansatte skal bli trygge på at de har den nødvendige
kompetansen innenfor bærekraft for å gjøre jobben
sin. Dette håper vi også bidrar til å gjøre oss til en enda
mer attraktiv arbeidsplass. I året som gikk lanserte vi
vårt grønne obligasjonsrammeverk, og utstedte vårt
første grønne obligasjonslån. Vi vurderer bærekraft-
risiko og -muligheter i alle nye bedriftslån. Gjennom
tjenesten Mitt klimaspor hjelper vi privatkundene våre
å ta bedre klimavalg ved å vise utslippene forbruket
deres forårsaker.
Kampen om kunder er sterk, og jeg forventer at den
heller øker enn svekkes i tiden fremover. For å lykkes i
konkurransen må vi utnytte våre komparative fortrinn,
blant annet med lokal tilstedeværelse og nærhet til våre
kunder. Gjennom høsten har over 50 medarbeidere
vært engasjert i å utarbeide en ny konsernstrategi, hvor
vi har tydeliggjort våre ambisjoner oppsummert i 7
fokusområder:
1. Styrke topplinjen i hele konsernet
2. Sterk kundeorientering
3. Fokus på bærekraft i hele bankens verdikjede
4. Skape og utvikle en attraktiv arbeidsplass
5. Være en data- og innsiktsdrevet bank
6. Kvalitet i alt vi gjør
7. Ambisjoner om å være en sterk og
god regionbank
Vi har også en ambisjon om å søke
godkjennelse for å bli en såkalt IRBa
bank, noe som vil styrke bankens
konkurransekraft. Jeg er helt
overbevist om at summen av
dette vil skape verdier for våre
eiere, ansatte og lokalsamfunn.
Vår visjon er derfor «Sammen
skaper vi verdier». Våre ansatte
er vår viktigste suksessfaktor,
og det er viktig å koble sammen
den kompetanse og energi som
ligger i organisasjonen. Jeg tror
at gjennom å gjøre ting sammen
i et fellesskap blir vi bedre, sterkere,
mer kunnskapsrike og får mer kraft.
Jeg ser derfor frem til tidspunktet da
vi kan legge pandemien bak oss, og
møtes fysisk igjen for å kjenne på den
energien og kraften som ligger i konsernet.
Det var også stor stas da generalforsamlingene i
SpareBank 1 Modum og SpareBank 1 Sørøst-Norge den
16. desember enstemmig vedtok å fusjonere de to
bankene. Vi er sterkt motivert for denne nye fusjonen,
og ser frem til å utnytte erfaringen fra SpareBank 1 BV
og Sparebanken Telemark fusjonen når vi nå skal
etablere nye prosjekter for å inkludere SpareBank 1
Modum i SpareBank 1 Sørøst-Norge. Fusjonen gir oss en
sterk posisjon og god konkurransekraft i Sørøst-Norge
generelt, og Drammensregionen spesielt. Nå venter vi
bare på myndighetenes godkjennelse slik at vi kan gjen
-
nomføre denne fusjon på en effektiv og god måte, og
forhåpentligvis være en bank fra 1. april 2022. Dette gjør
at vi sammen har etablert en enda sterkere markeds-
posisjon i et spennende vekstmarked.
Til slutt vil jeg takke alle ansatte i konsernet for de
resultater som er skapt i 2021. Jeg er stolt over endrings-
villigheten og stå på viljen som organisasjonen har vist
gjennom et krevende år med stadige nedstengninger,
og ikke minst evnen til å beholde fokus på våre kunder
parallelt med fusjonsarbeidet.
Per Halvorsen
Konsernsjef
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 20216 SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 20216
Sammen
skaper
vi verdi
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 7
Konsernstrategi
Merkevare og identitet
Ordet merkevare kommer fra det norrøne begrepet
«brandr» som ble brukt i forbindelse med merking av
kveg. For SpareBank 1 Sørøst-Norge handler dette om
å tydeliggjøre hvem vi skal være, og se til at vi skiller
oss ut i mengden av konkurrerende selskaper. En sterk
merkevare vil tiltrekke seg nye kunder, gode samar
-
beidspartnere og flere kompetente ansatte. En sterk
merkevare er et av flere virkemidler for å skape konkur
-
ransefortrinn over tid.
SpareBank 1 Sørøst-Norge skal bidra til en bærekraftig
utvikling i norske lokalsamfunn gjennom å tilby et bredt
spekter av finansielle tjenester, samt relevant rådgiving
til privatpersoner og bedrifter.
SpareBank 1 Sørøst-Norge skal fremstå som den per
-
sonlige regionbanken som gir verdi til lokalt næringsliv,
folk og samfunn. Dette er vårt lokale særpreg.
I tillegg skal vi kjennetegnes av fire kundeløfter:
1) Best for folk og bedrifter flest
2) Alltid personlig
3) De mest nyttige innovasjonene
4) Sterke og engasjerte lokale partnere
Illustrasjonen til venstre viser merkevarehuset til
SpareBank 1 – hvor vår lokale identitet er integrert.
Konkurransedyktige produkter og tjenester kombinert
med en aktiv salgs- og rådgivningskultur skal ligge i
bunn.
Visjon og verdier
Konsernets visjon, «Sammen skaper vi verdier», gir et
utrykk for når konsernet har lykkes på sitt aller beste.
Ordet «sammen» gir retning for hvordan resultater skal
oppnås.
Vi skaper verdier for kundene gjennom god rådgivning
tuftet på høy kompetanse, god kvalitet og etiske normer
i tråd med tradisjonene i sparebanknæringen.
Vi bygger kompetanse og kultur internt og leverer gode
resultater hver dag for kundene våre, samfunnet, eiere
og ansatte. «Sammen» er varmt, vennlig og inkluderende.
Sammen skaper vi utvikling og vekst over tid. For å
lykkes, må vi hele tiden være i bevegelse.
Visjon og verdier er et viktig fundament for å lykkes
med å nå våre mål.
Verdiene våre; «Til stede», «Kraft» og «Bevegelse»
forteller om et konsern som er i utvikling, samtidig som
vi skal bevare nærheten til kundene.
Kraften gjennom en sterk bedriftskultur skal utgjøre
en forskjell. Å fremstå som en attraktiv arbeidsplass er
adressert i konsernstrategien.
Konsernmål
2025
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 20218
25
mrdNok
Bærekraftige lån
900
mnok
Andre inntekter
11 %
Egenkapitalavkastning
> 66
Kundetilfredshet
17 %
Ren kjernekapital
> 75
Ansattengasjement
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 9SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 9
Konsernstrategi
Å etablere en felles strategi for det nye konsernet
har vært en viktig milepæl i arbeidet med å integrere
Sparebanken Telemark og SpareBank 1 BV i 2021. Et
strategiprosjekt ble etablert med formål å etablere
rett kurs mot 2025. Metodikken vi har benyttet har fulgt
vårt strategiske rammeverk, med følgende 4 hoved
milepæler.
1. Bli samstemte om et fremtidssyn
2. Etablere et felles bilde av nåsituasjonen
3. Definere overordnede strategiske mål
4. Skissere endringskartet som viser hvilke strategiske
tiltak eller fokusområder som må igangsettes for å
nå våre felles mål
Strategi handler om veivalg, og konsernstrategien gir
retning til alle andre beslutninger som skal fattes i kon
-
sernet de neste årene. Strategien er delt opp i en felles
konserndel som gjelder alle, og mer spesifikke mål og
tiltak for å lykkes i person- og bedriftsmarkedet.
Ambisjoner 2022-25
Konsernet har følgende fire overordnede ambisjoner
for strategiperioden 2022-25.
1. Styrke kunderelasjonene og bli den foretrukne
banken for person- og SMB-segmentet i vårt
markedsområde
2. Bygge en solid og attraktiv regionbank for
Sørøst-Norge
3. Bli en av de mest attraktive arbeidsplassene innen
bank og finans i Sørøst-Norge
4. Tilrettelegge for lønnsom vekst som gir grunnlag
for økt verdiskaping for alle interessenter
7 Strategiske fokusområder
Konsernet har definert og prioritert syv strategiske
fokusområder. Ledere for person- og bedriftsmarkedet
har et tydelig ansvar for de to første, mens de øvrige
fem punkter er konsernfelles og gjelder alle.
FELLES KONSERNANSVAR
PERSON-/
BEDRIFTSMARKED ANSVAR
Bærekraft Styrke topplinjen
Data og innsikt Kundeorientering
Attraktiv arbeidsplass
Kvalitet
Ambisjon om regionbank
Innenfor disse sju satsningsområder er det identifisert
en rekke strategiske initiativ og tiltak som skal bidra til at
vi når våre konsernmål.
Konsernmål 2025
Lønnsom vekst med en egenkapitalavkastning på 11%
er det overordnede målet for konsernet. Tilfredse
kunder, engasjerte ansatte, styrking av andre inntekter
enn de marginbaserte, økt andel bærekraftige lån
og solid kjernekapitaldekning er øvrige konsernfelles
mål. Konsernmål og strategien følges opp gjennom
balansert målstyring. Det sikrer eierskap og god
virksomhetsstyring.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202110
Viktige hendelser 2021
I januar inngår SpareBank 1-alliansen og Norges
idrettsforbund en fireårig forretnings- og
markedsmessig samarbeidsavtale. Avtalen
innebærer eksklusivitet når det gjelder bank- og
finansieringstjenester til Norges Idrettsforbund.
1. februar lanseres «Egen Pensjonskonto» til
markedet, og SpareBank 1 iverksetter en pakke
med markedsaktiviteter primært rettet mot
eksisterende privat- og bedriftskunder.
Gjennom oppkjøp av Regnskapsdata
Kongsberg AS får SpareBank 1 Regnskapshuset
BV en betydelig tilstedeværelse på Kongsberg.
Ytterligere fokus på regnskapstjenester, og vi
lanseres Bank + Regnskap til markedet 1. februar.
Et tilbud som styrker attraktiviteten vår innenfor
bank og regnskap for mange kunder. Bank +
Regnskap sparer kundene for verdifull tid, som
kan investeres i bedriften.
29. mars vedtas fusjonsavtalen for SpareBank 1
BV og Sparebanken Telemark i begge bankenes
representantskap. Den nye bankens navn blir
SpareBank 1 Sørøst-Norge, og en betydelig
finansaktør i regionen.
Q1
I april har vi fokus på bærekraft, og lanserer et
nytt grønt boliglån for renovering av bolig til
markedet. Her gis kunder mulighet til å opp-
gradere dagens bolig til en bedre energi-
standard, med gunstige betingelser.
I mai gir både Finanstilsynet og Konkurranse-
tilsynet sin tilslutning til fusjonen mellom Spare-
Bank 1 BV og Sparebanken Telemark. Det jobbes
aktivt i begge bankene for å forberede juridisk
fusjon til fastsatt dato 1. juni.
«Min økonomi» blir tilgjengelig i digitalbanken
vår. Et godt verktøy for kundene våre for å
kunne ta grep om egen økonomi. Tjenesten
gir oversikt over blant annet korttransaksjoner,
betalte regninger og sparing.
1. juni er datoen for juridisk fusjon mellom
SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark, og
SpareBank 1 Sørøst-Norge er en realitet. Det nye
konsernet får om lag 550 ansatte, og har Vest
-
fold og Telemark, samt deler av Viken (tidligere
Buskerud) som sitt primære markedsområde.
SpareBank 1 Sørøst-Norge inngår en sam
-
arbeidsavtale med det nye Gründerhuset i
Drammen. Gründerhuset har som mål å utvikle et
kraftsenter for innovasjon og entreprenørskap,
vi er stolte av å være en del av en slik satsing.
Q2
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 11
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202112
I Juli – SpareBank 1 går tungt inn i Norges
ledende bilabonnementselskap; Fleks. Fleks
eies av Bertel O. Steen og har i dag 1 500 biler i
flåten. Ambisjonen de neste to årene er å vokse
til over 6000 biler.
25. august ble SpareBank 1 Sørøst-Norge første
bank i verden til å gjennomgå vår oppfølging av
FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift med FNs
eksperter.
I september presenterer SpareBank 1 Sørøst-
Norge sitt første kvartalsresultat (Q3) etter
fusjonen. Ved utgangen av september utgjorde
konsernets resultat etter skatt 779 millioner
kroner (proforma). Etterspørselen etter finansie-
ring har vært god, og konsernet har lave tap og
sterk utlåns- og innskuddsvekst. - Vi er veldig
godt fornøyde med utviklingen. Målet vårt er å
levere resultater som gjør oss i stand til å bidra
til bærekraftig utvikling i alle lokalsamfunnene
der banken har sin virksomhet, sier konsernsjef
Per Halvorsen.
Samtidig med de gode Q3 resultatene inngikk
SpareBank 1 Sørøst-Norge i september en inten
-
sjonsavtale om fusjon med SpareBank 1 Modum.
Dette vil ytterligere styrke markedsposisjon til
konsernet i Buskerud generelt og Drammens-
regionen spesielt.
Q3
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 13
I oktober utviklet vi en superenkel «bærekraft-
veileder». En guide i fire trinn for de som ikke
helt vet hvor de skal starte. Den er skrevet
på en lettfattelig måte - til bruk i en liten eller
mellomstor bedrift, som gjerne ikke har en egen
bærekraftansvarlig eller -avdeling.
11. november feirer SpareBank 1-alliansen 25 års
jubileum. Milepælen feires i alle bankene. Siden
etableringen i 1996 har alliansen utviklet seg til å
bli Norges nest største finansgruppering, med
banker og kontor over hele landet.
Bærekraft er et viktig satsingsområde for
konsernet, og i november ble ny bærekraft-
strategi vedtatt. Her har vi blant annet inkludert
en kraftfull satsing på kompetanseløft i alle
avdelinger for å trygge ansatte til å gjøre en
god jobb innenfor området.
16. desember godkjenner representantskapene
i SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1
Modum fusjonen mellom de to bankene. Det
sammenslåtte konsernet vil ha 660 ansatte og
21 lokalkontorer.
I desember lanseres «Mitt klimaspor» i digital
-
banken. En tjeneste som gir kundene våre hjelp
til å leve mer bærekraftig, ved å følge med på
hvordan pengebruken deres påvirker klimaet.
Q4
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202114
Om konsernet
SpareBank 1 Sørøst-Norge
SpareBank 1 Sørøst-Norges nye visjon er
«Sammen skaper vi verdier»
SpareBank 1 Sørøst-Norge er resultatet av fusjonen mellom SpareBank 1
BV og Sparebanken Telemark. Konsernet er et regionalt finanskonsern
med kontorer i Vestfold og Telemark, og deler av tidligere Buskerud
fylke. Vi er en del av SpareBank 1-alliansen, som er Norges nest største
finansaktør.
Konsernet er lokalisert i Kongsberg, Nedre Eiker, Drammen, Lier,
Holmestrand, Horten, Tønsberg, Færder, Sandefjord, Larvik,
Bamble, Porsgrunn, Skien, Ulefoss, Lunde, Bø og Notodden.
Konsernet består av morbanken og åtte datterselskaper:
Eiendomsmegler 1 BV (100 %), SpareBank 1
Regnskapshuset Sørøst-Norge AS (100 %),
Z-Eiendom AS (55 %), Eiendomsmegler 1
Telemark (51 %), Tufte Eiendom AS (100 %),
Sparebankgården AS (100 %),
Larvik Marina AS (100 %),
og Imingen Holding AS (100 %)
I tillegg har banken to
tilknyttede/felles-
kontrollerte selskaper
(TS/FKV): SamSpar AS
(22,8 %) og BN Bank
ASA (7,5 %).
Sparebank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202114
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 15
Våre finansielle mål:
• Egenkapitalavkastning på 11 %
• Ren kjernekapitaldekning på over 17 %
• Utbytte på om lag 50 % både til eier- og samfunnskapitalens andel av årsoverskuddet
Konsernets ambisjoner fremover er å:
• Styrke kunderelasjonene og bli den foretrukne banken for person– og SMB-segmentet i vårt markedsområde
• Bygge en solid og attraktiv regionbank for Sørøst-Norge
• Bli en av de mest attraktive arbeidsplassene innen bank og finans i Sørøst-Norge
• Tilrettelegge for lønnsom vekst, som gir grunnlag for økt verdiskapning for alle interessenter
Strategiske fokusområder
:
Styrke
topplinjen
Kunde-
orientert Bærekraft
Attraktiv
arbeidsplass
Data- og
innsiktsdrevet Kvalitet
Ambisjon om
regionbank
Sparebank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 15
SpareBank 1
Sørøst-Norge
(morbank)
Datterselskaper
(fullkonsolidert)
SamSpar AS
22,8 %
BN BANK ASA
7,5 %
Tilknyttede og felleskontrollerte
selskaper (EK-metoden)
Deleide selskaper
EiendomsMegler 1 BV AS (100 %)
EiendomsMegler 1 Telemark AS (51 %)
Z-Eiendom AS (55 %)
SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-
Norge AS (100 %)
Sparebankgården AS (100 %)
Tufte Eiendom AS (100 %)
Larvik Marina AS (100 %)
Imingen Holding AS (100 %)
SpareBank 1 Gruppen AS (4,4 %)
SpareBank 1 Næringskreditt AS (12,3 %)
SpareBank 1 Boligkreditt AS (10,7 %)
SpareBank 1 SMN Finans AS (11,5 %)
SpareBank 1 Kreditt AS (9,5 %)
SpareBank 1 Betaling AS (8,0 %)
SpareBank 1 Forvaltning AS (6,0 %)
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS (8,7 %)
SpareBank 1 Markets AS (2,2 %)
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS (10,7 %)
Hovedtall
869 mnok
Resultat etter skatt
11,4 %
Egenkapitalavkastning
18,3 %
Ren kjernekapitaldekning
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202116
Hovedtall
Konserntall 2021 2020 2019 2018 2017
Resultatregnskap (mnok)
Netto renteinntekter 920 649 657 593 560
Andre inntekter 1.075 611 599 606 651
Driftskostnader 886 599 588 466 599
Resultat før tap 1.109 661 667 733 613
Tap på utlån og garantier 79 31 2 1 1
Årsoverskudd før øvrige resultatposter 869 505 539 596 509
Balanse (mnok)
Brutto utlån 62.771 32.586 31.410 29.532 27.458
Brutto utlån inkl. overføring SpareBank 1 Boligkreditt og Næringskreditt
1)
88.105 45.999 44.292 41.854 38.672
Tapsavsetninger på utlån 229 143 145 157 160
Innskudd fra kunder 46.212 25.864 24.443 22.139 21.002
Forvaltningskapital 74.911 40.455 38.822 36.581 34.471
Gjennomsnittlig forvaltningskapital 60.257 39.737 38.109 35.597 32.942
Gjennomsnittlig egenkapital (ekskl hybridkapital) 7.518 5.115 4.771 4.382 3.927
Nøkkeltall (%)
Rentenetto 1,53 1,63 1,72 1,67 1,70
Driftskostnader 1,47 1,51 1,54 1,31 1,82
Årsoverskudd før øvrige resultatposter 1,44 1,27 1,41 1,67 1,54
Kostnadsprosent
1)
44,4 47,6 46,9 38,9 49,4
Kostnadsprosent ex. finansielle investeringer
1)
54,2 53,2 54,3 42,4 62,0
Tapsprosent utlån
1)
0,17 0,10 0,01 0,00 0,00
Utlån i trinn 3 i % av brutto utlån (fra 2019)/ Misligholdsprosent (netto) (til 2018)
1)
0,61 0,61 0,82 0,54 0,56
Innskuddsdekning
1)
73,6 79,4 77,8 75,0 76,5
Totalrentabilitet 1,44 1,27 1,41 1,67 1,54
Egenkapitalavkastning
1)
11,4 9,9 11,3 13,6 13,0
Kapitaldekningsprosent (morbank) 21,0 22,0 22,1 20,0 19,6
Kjernekapitalprosent (morbank) 19,3 20,0 20,0 17,9 18,3
Ren kjernekapital (morbank) 18,3 18,8 18,5 16,7 17,3
Vekst i innskudd
1) 2)
78,7 5,8 10,4 5,4 40,4
Vekst i brutto utlån inkl. overføring SpareBank 1 Boligkreditt/Næringskreditt
1) 2)
91,5 3,9 5,8 8,2 39,9
Avkastning pr egenkapitalbevis (kr, morbank) 4,94 3,62 4,43 4,98 4,03
Kurs på egenkapitalsbevis 31.12. (kr) 65,4 41,3 39,6 35,6 33,9
Utbytte pr egenkapitalbevis (kr) 2,50 1,90 2,42 2,95 2,40
1. Alternative resultatmål er definert i eget vedlegg til årsrapporten
2. Proforma vekst i 2021 var 6,0 % innskudd og 6,2 % brutto utlån
Proforma vekst i 2017 var 5,1 % innskudd og 6,9 % brutto utlån
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 17
Styrets årsberetning
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202118
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 19
Økte skalafordeler vil sammen med økte regulatoriske
krav være viktige drivkrefter for strukturendringer i
sparebanksektoren. Fusjonen mellom Sparebanken Tele
-
mark og SpareBank 1 BV, planlagt fusjon med SpareBank
1 Modum, samt SpareBank 1 Sørøst-Norges ønske om
på sikt å søke myndighetene om en IRBa godkjennelse,
underbygger styrets ambisjon om å ha en aktiv rolle i
strukturendringer.
Den 1. juni 2021 fusjonerte SpareBank 1 BV og Spare
-
banken Telemark, hvor SpareBank 1 BV var overtakende
bank. Samtidig endret den fusjonerte banken navn til
SpareBank 1 Sørøst-Norge. Fusjonen er estimert til å
gi årlige synergier på mellom 80 til 90 millioner kroner
fullt innfaset i 2024. I 2022 vil det påløpe kostnader på
fusjonen med om lag 80 millioner kroner.
Representantskapet og generalforsamlingen i henholds-
vis SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1 Modum
har i møter den 16. desember 2021 gitt sin tilslutning til
at bankene slås sammen. Målet er å skape en slagkraftig
bank i bankenes markedsområder og være godt posi-
sjonert for fremtiden. Juridisk sammenslåing planlegges
gjennomført 1. april 2022 forutsatt godkjennelse fra
Finanstilsynet. Godkjennelse fra Konkurransetilsynet ble
gitt 4. januar 2022. Det er stipulert årlige synergieffekter
i størrelsesorden 20 mill. kroner, fullt innfaset i 2024,
relatert til den planlagte fusjonen. Det vil påløpe ca.
50 mill. kroner i 2022 relatert til fusjonstransaksjonen,
teknisk fusjon og omstillingspakker. Disse estimatene
kommer i tillegg til estimatene fra fusjonen mellom
Sparebanken Telemark og SpareBank 1 BV.
Etterfølgende kommentarer og tallstørrelser refererer
seg til konsernet dersom ikke annet eksplisitt fremgår.
Tall i parentes angir tilsvarende periode i fjor.
Tall fra overdragende bank (Sparebanken Telemark) er i
det offisielle regnskapet inntatt med virkning fra 1. juni.
For bedre sammenlignbarhet er det utarbeidet pro
-
forma regnskap for 2021 og 2020
1
. Mer/mindre verdier
er innarbeidet i proformatallene fra 2021. Det vises til
note 4 vedrørende sammenslåing SpareBank 1 BV og
Sparebanken Telemark, samt til egne proforma oppstil
-
linger for resultat og balanse i note 42.
SpareBank 1 Sørøst-Norge avlegger selskaps- og
konsernregnskap i henhold til de internasjonale
regnskapsstandardene «IFRS» (International Financial
Reporting Standards).
Etterfølgende kommentarer og tallstørrelser refererer
seg til konsernet dersom annet ikke eksplisitt fremgår.
Tall i parentes angir tilsvarende periode i fjor.
Nedenfor vises hovedtrekk for proforma resultat og
balanseutvikling pr. 31.12.2021 mot proforma pr. 31.12.2020
i parentes.
1) Proforma tall for 2020 er sammenslått resultat og balanse uten
beregninger av mer/mindre verdier
Hovedtrekk (proforma) for perioden
1. januar til 31. desember
• Ordinært resultat etter skatt 1.004 (839) mill. kroner
• Rentenetto 1.117 (1.102) mill. kroner
• Resultat fra SB1 Gruppen og BN Bank ASA på hhv
133 mill. kroner og 36 mill. kroner
° Herav utfisjoneringsgevinst SB1 Forvaltning
27 mill. kroner
• Økte driftskostnader skyldes i all hovedsak fusjons-
relaterte engangskostnader med 69 mill. kroner
• Tap på utlån og garantier 86 (66) mill. kroner
° Herav regnskapsmessig effekt fusjon 89 mill. kroner
• Inntektsført negativ goodwill 151 mill. kroner
• Avkastning på egenkapital 10,6 (9,5) prosent
• Utlåns- og innskuddsvekst siste 12 måneder på hhv
6,2 (7,9) prosent og 6,0 (7,5) prosent
Nedenfor vises hovedtrekk og tallstørrelser som
refererer seg til offisielle regnskaps- og konserntall.
Tall i parentes angir tilsvarende periode i fjor for den
overtakende banken.
Hovedtrekk for perioden 1. januar til
31. desember
• Fusjon gjennomført 1. juni 2021
• Ordinært resultat etter skatt 869 (505) mill. kroner
• Inntektsført negativ goodwill 151 mill. kroner
• Rentenetto 920 (649) mill. kroner
• Tap på utlån og garantier 79 (31) mill. kroner
° Herav regnskapsmessig effekt fusjon 89 mill. kroner
• Resultat fra SB1 Gruppen og BN Bank ASA på henholds-
vis 120 mill. kroner og 31 mill. kroner
• Avkastning på egenkapital 11,4 (9,7) prosent
• Ren kjernekapitaldekning forholdsmessig konsolidert
18,3 (18,8) prosent
Resultatutvikling
Resultat
Konsernet SpareBank 1 Sørøst-Norge hadde et resultat
av ordinær drift før tap på 1.109 (661) mill. kroner. Resultat
etter skatt ble 869 (505) mill. kroner, hvilket utgjør 1,44
(1,27) prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital.
Konsernets annualiserte egenkapitalavkastning utgjorde
11,4 (9,7) prosent.
Resultat pr. egenkapitalbevis (vektet gjennomsnitt pr
31.12) utgjorde i morbank kroner 4,94 (3,62), og i konsern
kroner 5,37 (4,34).
Årsberetning 2021
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202120
Bankens utbyttepolicy er at om lag 50 prosent av egen-
kapitalbeviseierenes andel av årsoverskuddet skal ut-
betales som kontantutbytte. Grunnlaget for å beregne
dette i 2021 er proformaresultatet i konsern, hvor resultatet
for de første fem månedene fra Sparebanken Telemark
også er inkludert i grunnlaget for utdelingen. Proforma
resultat per egenkapitalbevis utgjorde i konsern kroner
5,03. Styret foreslår et utbytte på kroner 2,50 per egen
-
kapitalbevis tilsvarende 50 prosent av proformaresultat
konsern og 62 prosent av offisielt resultat morbank.
Netto renteinntekter
Netto renteinntekter utgjorde 920 (649) mill. kroner.
Netto renteinntekter annualisert i prosent av gjennom
-
snittlig forvaltningskapital var 1,53 (1,63) prosent.
Ved utgangen av året har banken overført boliglån
for 23.769 (12.660) mill. kroner til SpareBank 1 Bolig-
kreditt AS, samt 1.565 (752) mill. kroner til SpareBank 1
Næringskreditt AS. Inntjeningen fra disse låneporte-
føljene fremkommer under netto provisjonsinntekter
og utgjorde 209 (133) mill. kroner.
Netto provisjonsinntekter og andre inntekter
Til sammen utgjorde netto provisjonsinntekter og andre
inntekter 716 (477) mill. kroner.
Netto provisjonsinntekter
Netto provisjonsinntekter utgjorde 483 (312) mill. kroner.
Herav utgjør provisjon fra SpareBank 1 Boligkreditt AS
og SpareBank 1 Næringskreditt AS 209 (133) mill. kroner.
Andre driftsinntekter
Andre driftsinntekter utgjorde 233 (165) mill. kroner.
Netto resultat fra finansielle eiendeler
Netto resultat fra finansielle eiendeler utgjorde 360 (134)
mill. kroner. Hovedpostene per 31.12 består av mottatte
utbytter med 33 (31) mill. kroner, netto resultat fra eier-
interesser med 153 (101) mill. kroner samt netto resultat
fra andre finansielle investeringer med 174 (2) mill. kroner.
I sistnevnte post inngår inntektsført negativ goodwill
relatert til sammenslåingen med Sparebanken Telemark
med 151 mill. kroner.
I netto resultat fra eierinteresser inngår resultat fra Spare-
Bank 1 Gruppen AS og BN Bank ASA med hhv 120,0 (83,0)
og 31,1 (18,0) mill. kroner. Indirekte eierandel i SpareBank 1
Gruppen AS og direkte eierandel i BN Bank ASA ble i
forbindelse med fusjonen økt fra hhv 3,0 og 5,0 prosent
til 4,4 og 7,5 prosent.
Inntekter fra eierinteresser, SpareBank 1 Gruppen
SpareBank 1 Gruppen konsern leverte et historisk godt
resultat på 3.249 (1.393) mill. kroner i 2021, herav 2.414
(988) mill. kroner som majoritetens andel. Egenkapital-
avkastningen var på 21,9 prosent for året. SpareBank 1
Sørøst-Norge sin inntektsføring fra SpareBank 1 Gruppen
utgjorde 121 mill. kroner. Herav inngår inntektsføringen
knyttet til SpareBank 1 Forvaltning på 27 mill. kroner.
I tillegg er det inntektsført 8 mill. kroner. knyttet til
bankens salg av aksjer i Samarbeidende Sparebanker AS
og andel i Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA til
SpareBank 1 Helgeland.
Fremtind Forsikring konsern rapporterer et resultat på
2.386 (1.168) mill. kroner. Resultatforbedringen skyldes
hovedsakelig betydelig bedret forsikringsresultat,
men også finansresultatet var bedre enn i fjor. For-
sikringsresultatet ble 2.457 (1.091) mill. kroner, en
forbedring på hele 1.365 mill. kroner sammenlignet
med fjoråret som var preget av høye skadeprosenter
innenfor reise, og store avsetninger i Fremtind Livsfor
-
sikring ifm overtatte porteføljer fra DNB Forsikring AS
og SpareBank 1 Forsikring AS.
I forsikringsresultatet er det inkludert inntektsføring av
reserver tilknyttet overført portefølje fra DNB Liv på
160 mill. kroner. Netto finansinntekter ble 618 (417) mill.
kroner, noe som er 201 mill. kroner høyere enn i fjor.
Aksjeavkastningen har vært på 26,4 (11,8) % i år og er
største bidragsyter i finansinntektene. Bestandspremien
økte med 769 mill. kroner, noe som tilsvarer en årlig
vekst på 6 %.
SpareBank 1 Forsikring AS rapporterer et resultat på
778 (234) mill. kroner. Verdiregulering av eiendommer
og oppløsning av reserver er viktige årsaker til den
betydelige resultatforbedringen fra 2020.
Inntekter fra eierinteresser, BN Bank ASA
BN Bank ASA sitt resultat for 2021 på 478 (354) mill. kroner.
SpareBank 1 Sørøst-Norge eier 7,5 prosent av BN Bank
ASA. SpareBank 1 Sørøst-Norges inntektsføring av BN
Banks resultat utgjorde 31 mill. kroner.
Tingsutbytte knyttet til SpareBank 1 Forvaltning AS
SpareBank 1 Forvaltning konsernet ble etablert 1. mai
2021. Formålet med å etablere et enhetlig kapitalfor
-
valtningsmiljø i SpareBank 1-alliansen med betydelig
verdiskapningspotensiale. Eierskapet i selskapet blir
direkte og dynamisk knyttet til den enkelte banks verdi
-
skapning for selskapet. På samme tidspunkt ble ODIN
Forvaltning AS utfisjonert fra SpareBank 1 Gruppen AS
og inn i SpareBank 1 Forvaltning AS. 1. juli 2021 kjøpte
selskapet SpareBank 1 Kapitalforvaltning AS og Spare
-
Bank 1 Verdipapirservice AS, og SpareBank 1-alliansen
«Spare-konsern» ble dannet. Den 15. september 2021
ble det undertegnet avtale om å kjøpe SpareBank 1 SR
Forvaltning. Kjøpet ble godkjent av Finanstilsynet 29.
desember 2021. Eierskapet i SpareBank 1 Forvaltning
AS ble flyttet ut til eierbankene via et tingsutbytte fra
Samarbeidende Sparebanker AS. Transaksjonene ble
inntektsført med 27 mill. kroner. i konsern og 38 mill.
kroner i morbank. SpareBank 1 Sørøst-Norge eier 6,0
prosent av SpareBank 1 Forvaltning AS.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202120
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 21
Driftskostnader
Totale driftskostnader utgjorde 886 (599) mill. kroner.
Driftskostnader i prosent av totale driftsinntekter
utgjorde for konsernet 44,4 (47,6) prosent. Tilsvarende
kostnadsprosent for morbank utgjorde 40,2 (44,5)
prosent.
Fusjonsrelaterte engangs-
kostnader 2021 Pr. 31.12 Pr. 31.12
(mill. kroner) Offisielt Proforma
Personalkostnader 19 19
Andre driftskostnader 29 50
Totalt 48 69
Personalkostnader
Personalkostnader utgjorde 529 (359) mill. kroner. Herav
utgjør fusjonsrelaterte engangskostnader ca 19 mill.
kroner som i hovedsak er endring i pensjonsavsetning
for nytilsatt konsernsjef og sluttvederlag til tidligere
administrerende direktør.
Antall årsverk ved utgangen av året er 534,8 (345,5)
herav morbank 377,8 (236,0). Økningen er relatert til
fusjon med Sparebanken Telemark med virkning fra
1. juni 2021, samt kjøp av Regnskapsdata Kongsberg AS
1. januar 2021.
Andre driftskostnader
Andre driftskostnader utgjorde 357 (240) mill. kroner.
Herav utgjør fusjonsrelaterte engangskostnader 29 mill.
kroner, hvorav 4 mill er relatert til planlagt fusjon med
Modum. Fusjonskostnadene er i hovedsak er relatert til
transaksjonskostnader/ juridiske honorarer.
Tap og tapsavsetninger
Kostnadsførte tap beløper seg til 79 (31) mill. kroner.
Det er ikke gjort noen endringer i scenariovektingen i
inneværende kvartal. Tapsavsetning på utlån og garan
-
tier utgjør 264 (172) mill. kroner tilsvarende 0,42 (0,53)
prosent av brutto utlån på balansen.
Utlån i trinn 1 ble i forbindelse med åpningsbalansen
01.06.2021 vurdert til virkelig verdi som tilsvarer nominell
verdi, i tråd med IFRS 9. Ved innregning av utlån i Spare-
Bank 1 Sørøst-Norge krever IFRS 9 at det foretas en taps-
avsetning tilsvarende 12 måneders forventet tap som
utgjorde 89 mill. kroner. Dette tilsvarer tapsavsetningen
Sparebanken Telemark hadde pr. 31.05.2021 (før fusjonen).
Boliglån til personkunder utgjør 77 (82) prosent av
bankens samlede utlån.
Som en følge av utbruddet av korona og den brå ned-
stengingen av norsk økonomi fra 12. mars 2020 økte
bankens kredittrisiko. Bankens modell for beregning
av forventet kredittap er ikke bygget for å kunne
estimere ett brått negativt skift i rammebetingelser, da
modellen i stor grad bygger på historiske data. Med
dette som utgangspunkt har banken siden starten av
koronapandemien foretatt en omfattende, kvartalsvis
gjennomgang av person- og bedriftsmarkedsporte
-
føljen med vekt på de mest utsatte bransjene. Kunder
med svak drift og likviditet har blitt identifisert og
individuelle tapsavsetninger er foretatt. Det er identi-
fisert få engasjementer med behov for individuelle
nedskrivninger i 2021
Banken har, i tillegg til utvidede individuelle taps-
vurderinger, skjønnsmessig vurdert modellens scenario-
vekting gjennom året. Scenariovekting for bedrifts-
markedsporteføljen er endret med 5 % prosentpoeng
fra nedside scenario til forventet scenario i 2021, mens
scenariovekting for personmarkedsporteføljen er
holdt uendret i 2021. Effekten av denne endringen er
en bedring på om lag 24 mill. kroner. Endringen ble
gjennomført i tredje kvartal 2021. Det vises til nærmere
beskrivelse i note 12.
Balanseutvikling
Konsernets forvaltningskapital utgjorde 74.911 (40.455)
mill. kroner. Konsernets forretningskapital (forvalt
-
ningskapital inklusive overførte lån til SpareBank 1
Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS)
utgjorde 100.245 (53.868) mill. kroner.
Utlån- og innskuddsutvikling
Brutto utlån (inklusive volum overført til SpareBank 1
Boligkreditt AS/SpareBank 1 Næringskreditt AS) ut-
gjorde 88.105 mill. kroner. De siste 12 måneder har det
vært en utlånsvekst på 6,2 prosent (proforma). Veksten
fordelte seg med 3.923 mill. kroner, tilsvarende 6,1 prosent
i personmarkedet og 1.255 mill. kroner, tilsvarende 6,8
prosent i bedriftsmarkedet. Personmarkedsandelen
av utlån (inklusive SpareBank 1 Boligkreditt AS) er ved
utgangen av året på 78 (82) prosent.
Konsernet hadde ved utgangen av kvartalet et inn
-
skuddsvolum på 46.212 (25.864) mill. kroner med en
innskuddsvekst på 6,0 prosent (proforma) de siste 12
måneder. Veksten fordelte seg med 1.441 mill. kroner,
tilsvarende 5,0 prosent i personmarkedet og 1.192 mill.
kroner, tilsvarende 8,1 prosent i bedriftsmarkedet.
Konsernet hadde en innskuddsdekning på 73,6 prosent,
mot 79,4 prosent på samme tidspunkt i fjor. Inkludert
volum overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS/ Spare
-
Bank 1 Næringskreditt AS utgjør innskuddsdekningen
52,5 (52,6) prosent. Personmarkedsandelen av innskudd
er ved utgangen av året på 65 (66) prosent.
Likviditet
Bankens likviditetssituasjon ved utgangen av året er
meget god. Banken har en likviditetsportefølje på 6.118
mill. kroner og en LCR på 175 (189) prosent pr. 31.12. Det
er et mål for banken å holde likviditetsrisikoen på et lavt
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202122
nivå. I et normalt marked har SpareBank 1 Sørøst-Norge
et mål om å opprettholde ordinær drift i minimum 12
måneder uten tilgang på ny ekstern finansiering. Pr. 31.12
ligger banken godt over dette målet.
Ved utgangen av året er det overført boliglån for
totalt 23.769 mill. kroner til SpareBank 1 Boligkreditt AS.
Pr. 31.12 har banken en portefølje av klargjorte lån for
overføring til SpareBank 1 Boligkreditt AS på 24,5 mrd.
kroner. Banken har i tillegg overført lån til SpareBank 1
Næringskreditt AS med 1.565 mill. kroner pr. 31.12.
Konsernet har i 2021 et mål om gjennomsnittlig løpetid
på obligasjonsgjelden på minimum 3,0 år. Ved utgangen
av året utgjorde den gjennomsnittlige løpetiden 3,1
(3,1) år.
Finanstilsynet har med hjemmel i finansforetaksloven
§ 20-9, jf. § 20-25, den 14. desember 2021, fastsatt at
SpareBank 1 Sørøst-Norge skal ha et risikovektet MREL-
krav på 26,1 prosent av til enhver tid gjeldende justert
beregningsgrunnlag.
Iht. BRRD2 kan ikke den ansvarlige kapitalen som benyt
-
tes for å dekke det kombinerte bufferkravet samtidig
benyttes til å dekke risikovektet MREL. Følgelig vil det
effektive behov for instrumenter som kan oppfylle
effektivt MREL behov være summen av risikovektet
MREL-krav og det kombinerte bufferkravet. Basert på
at kombinert bufferkrav utgjør 6,5 % p.t, vil effektivt
MREL-behov utgjøre 32,6 %.
Det effektive MREL-behovet skal ikke oppfylles med
etterstilte instrumenter. Det samlede kravet til etter-
stillelse skal beregnes med formel gitt i BRRD2 artikkel
45b nr 7 bokstav b, og utgjør for SpareBank1 Sørøst-
Norge 27,1 % av justert beregningsgrunnlag.
Det samlede etterstillelseskravet på 27,1 % skal oppfylles
i sin helhet pr 1. januar 2024. Videre skal et minstekrav til
samlet etterstillelse på 20 % oppfylles fra 1. januar 2022.
Differansen mellom foretakets etterstilte instrumenter
og effektivt MREL-behov kan dekkes med usikret senior
obligasjonsgjeld utstedt fra morbank. Fra 1. januar 2024
må denne gjelden tilfredsstille kriterier oppstilt i BRRD2
artikkel 45b.
Minstekravet til samlet etterstillelse som skal oppfylles
01.01.2022 (20 %) utgjorde 8.110 mill. kroner, basert på
gjeldende kapitalkrav og kapitaldekning per 30.06.2021.
Tilgjengelig ansvarlig kapital for å dekke effektivt MREL-
behov og minstekrav til samlet etterstillelse var på
samme tidspunkt kr 8.293 mill. I tillegg har Sparebank 1
Sørøst-Norge i løpet av 2021 utstedt 1.550 mill. kroner i
senior etterstilt gjeld.
SpareBank 1 Sørøst-Norge har en utsteder-rating fra
Moody’s på A2 med positiv utsikt, jfr Moody’s siste
kredittanalyse datert 3. juni 2021. De positive utsiktene
gjenspeiler Moody’s syn på fusjonen mellom SpareBank
1 BV og Sparebanken Telemark og ytterligere utstedel
-
ser av etterstilt senior obligasjonslån som vil gi enda
bedre beskyttelse for innskytere og øvrig seniorgjeld.
Egenkapital
Kapitaldekning
Ved beregning av kapitaldekning benytter SpareBank1
Sørøst-Norge standardmetoden for kredittrisiko og
basismetoden for operasjonell risiko.
I lys av Corona-epidemien besluttet Finansdeparte-
mentet den 13. mars 2020 å redusere motsyklisk buffer
fra 2,5 prosent til 1 prosent med umiddelbar effekt.
Basert på dette er regulatorisk krav til ren kjernekapital i
Pilar 1 på 11 prosent. Finanstilsynet fastsatte i forbindelse
med fusjonen pilar 2-krav for banken på 2,3 prosent
gjeldende fra 01.06.2021. Dette kravet er gjeldende
inntil Finanstilsynet har fastsatt nytt Pilar 2-krav. Styret
vil iverksette arbeidet med ny kapitalbehovsvurdering
(ICAAP). Vurderingen oversendes Finanstilsynet senest
tolv måneder etter at fusjonen er gjennomført. Samlet
regulatorisk krav til ren kjernekapital før management
buffer er på 13,3 prosent. Konsernets mål om ren kjerne-
kapitaldekning er minimum 16,0 prosent men vil bli økt til
17,0 prosent i lys av økning i kravet til systemrisikobuffer
med 1,5 prosentpoeng og motsyklisk kapitalbuffer med
til sammen 1,0 prosentpoeng i 2022.
Ved utgangen av året utgjorde ren kjernekapitaldekning
18,3 (18,8) prosent. Uvektet kjernekapital (leverage ratio)
utgjorde 8,4 (8,6) prosent ved utgangen av året. Regula
-
torisk krav til uvektet kjernekapital er 5,0 prosent.
I forbindelse med den vedtatte bankpakken i CRR 2/
CRD V innføres det blant annet en utvidet SMB rabatt.
Foreløpige beregninger anslår effekten til en økning i
ren kjernekapitaldekning på 0,6 prosent-poeng. Det er
fortsatt usikkerhet knyttet til når reglene i bankpakken
vil bli tatt inn i EØS-avtalen og satt i kraft i Norge.
Egenkapitalbevis
Pr. 31.12.2021 har banken en eierandelskapital på kroner
1.780.348.755,- bestående av 118.689.917 egenkapitalbevis
til pålydende kroner 15,-. Kursen på egenkapitalbeviset
var ved årsskiftet kroner 65,40 på Oslo Børs. Banken har
en markedspleieavtale med SpareBank 1 Markets AS,
som blant annet innebærer at selskapet skal stille priser
for et begrenset antall egenkapitalbevis i minst 85 % av
åpningstiden på Oslo Børs. Antall egenkapitalbeviseiere
pr. 31.12.2021 var 5.929 mot 4.218 pr. 31.12.2020.
Disponering av årsresultatet
SpareBank 1 Sørøst-Norge har som mål å oppnå
resultater som gir god avkastning på bankens egen-
kapital. Dette skal sikre eierne en langsiktig, stabil og
konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og
kursstigning på egenkapitalbevisene.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 23
Det enkelte års overskudd vil fordeles forholdsmessig
mellom eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen,
i samsvar med deres relative andel av bankens egen-
kapital. Ved fastsettelse av utbyttenivå skal konsernets
soliditet hensyntas, herunder forventet resultatutvikling
i en normalisert markedssituasjon, fremtidig kapital-
behov, eksterne rammevilkår, konsernets mål og strate-
giske planer.
Banken legger normalt til grunn at om lag 50 % av egen
-
kapitalbeviseiernes andel av det enkelte års resultat
utbetales som kontantutbytte. For å opprettholde en
stabil eierbrøk over tid skal som hovedregel utbytte
-
midler tilsvarende om lag 50 % av grunnfondskapitalens
andel av årsoverskuddet tilføres SpareBank 1 Stiftelsen
BV og Sparebankstiftelsen Telemark-Grenland.
Bankens styre anbefaler, som en følge av et godt
resultat i 2021 og bankens meget gode soliditet pr
31.12.2021, et kontantutbytte for 2021 på kroner 2,50
pr. egenkapitalbevis tilsvarende 296,7 millioner kroner
og utbytte/gave til samfunnskapitalen på 195,6 mill.
kroner. Utbytteforslaget medfører en samlet utdeling
på om lag 62 prosent av offisielt morbankresultat og
50 prosent av proforma konsernresultat. Finanstilsynet
er orientert om foreslått nivå for kontantutbytte og
gavemidler til samfunnskapitalen.
Styret foreslår at morbankens resultat til disposisjon for
SpareBank 1 Sørøst-Norge, kroner 796.420.699, anvendes
som følger:
(Tall i tusen kroner)
Inndekning utbetalte renter til
hybridkapitalinvestorer 11.401
Overført til fond for urealiserte gevinster 3.356
Overført til Sparebankens fond 114.843
Overført til utjevningsfondet
kroner 1,47 pr. egenkapitalbevis 174.527
Utbytte til utbetaling i 2022
kroner 2,50 pr. egenkapitalbevis 296.725
Gavemidler til samfunnskapitalen 195.569
Sum 796.421
Etter styrets vurdering har SpareBank1 Sørøst-Norge,
etter de foreslåtte disponeringene og øvrige gjennom
-
førte kapitaltiltak, god finansiell styrke og fleksibilitet
til å støtte opp om konsernets planlagte virksomhet
framover.
SpareBank 1 Sørøst-Norge har i henhold til finansforetaks-
lovens § 10-17, beregnet det korrigerte årsresultatet i
selskapsregnskapet til kroner 781.663.584.
Hendelser etter balansedagen – vurdering
av fortsatt drift
Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen
som vurderes a ha vesentlig innvirkning på konsernets
resultat og/eller finansielle stilling. Konsernet har god
soliditet og kjernekapital, og bankens kapitaldekning
ligger over interne soliditetsmål og myndighetenes
minimumskrav. Årsregnskapet og konsernregnskapet
er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Bankens
drift og stilling sammenholdt med bankens kortsiktige
og langsiktige prognoser for årene fremover, danner
grunnlag for dette.
Styret besluttet i januar 2022 å tilby sluttpakker til
samtlige ansatte i banken født i 1960 eller tidligere.
Dette som et ledd i å realisere forventede synergi-
effekter i forbindelse med fusjonen mellom SpareBank 1
BV og Sparebanken Telemark. Det vises til note 43.
Virksomhetsstyring og selskapsledelse
Eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 Sørøst-
Norge omfatter de mål og overordnede prinsipper
som konsernet styres og kontrolleres etter for å sikre
egenkapitalbeviseiernes, innskyternes, medarbeidernes
og andre gruppers interesser. Konsernets virksomhets
-
styring skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi
økt trygghet for at kommuniserte mål og strategier blir
nådd og realisert.
Banken følger «Norsk anbefaling for eierstyring og
selskapsledelse» (Corporate Governance) så langt det
passer for sparebanker med egenkapitalbevis.
Banken har særlig vektlagt;
• en struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring
og kontroll
• systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring
• en effektiv risikostyring
• fullstendig informasjon og effektiv kommunikasjon
for å underbygge tillitsforholdet mellom representant-
skapet, styret og ledelsen
• likebehandling av egenkapitalbeviseierne og
balansert forhold til øvrige interessegrupper
• overholdelse av lover, regler og etiske standarder
Banken har, i samsvar med regnskapslovens § 3-3b,
utarbeidet en egen rapport som behandler prinsipper
og praksis knyttet til eierstyring og selskapsledelse.
Rapporten ligger publisert på bankens hjemmeside
under linken www.sparebank1.no/nb/bv/om-oss/inves
-
tor/virksomhetsstyring.html
Risiko- og Kapitalstyring
Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 Sørøst-Norge
skal støtte opp under konsernets strategiske utvikling
og måloppnåelse. Den skal samtidig sikre finansiell
stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202124
Dette skal oppnås gjennom:
• En god risikokultur som kjennetegnes av høy
bevissthet om risiko- og kapitalstyring.
• En god forståelse av hvilke risikoer som driver
inntjeningen.
• I størst mulig grad prise produkter i tråd med den
underliggende risikoen.
• Å tilstrebe en optimal kapitalanvendelse innenfor
vedtatte konsernstrategi.
• Å utnytte synergi- og diversifiseringseffekter.
• Å unngå at enkelthendelser skal kunne skade
konsernets finansielle stilling i alvorlig grad.
• Det er etablert et omfattende rammeverk for risiko
og kapitalstyring i SpareBank 1 Nord-Norge.
Ved beregning av kapitaldekning benytter SpareBank 1
Sørøst-Norge standardmetoden for kredittrisiko og
basismetoden for operasjonell risiko. Konsernet har i sin
strategiske ambisjon om å på sikt å søke om tillatelse til
å bruke IRBA- metode.
Kapitalstyringen skal sikre;
• en effektiv kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse
i forhold til konsernets strategiske mål og vedtatte
forretningsstrategi
• konkurransedyktig egenkapitalavkastning
• en tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt
risikoprofil og de til enhver tid gjeldende krav
fra myndigheter og markedsaktører
• konkurransedyktige vilkår og en langsiktig god
tilgang på innlån i kapitalmarkedene
• utnyttelse av vekstmuligheter i konsernets definerte
markedsområde
Det utarbeides årlig en kapitalplan for å sikre en
langsiktig og effektiv kapitalstyring. Disse prognosene
tar hensyn til forventet utvikling i de neste årene, samt
en situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag over
flere år. Et viktig verktøy for å analysere en situasjon
med et alvorlig økonomisk tilbakeslag, er bruken av
stresstester. Det gjøres stresstester av enkeltfaktorer
og scenarioanalyser hvor konsernet utsettes for ulike
negative makroøkonomiske hendelser gjennom flere år.
SpareBank 1 Sørøst-Norge har i tillegg utarbeidet krise-
og beredskapsplaner for i størst mulig grad å kunne
være i stand til å håndtere kriser hvis de likevel skulle
oppstå.
De mest sentrale risikoområdene
Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Sørøst-Norge er
å oppnå verdiskapning gjennom å ta bevisst og
akseptabel risiko. Konsernet arbeider systematisk for
å videreutvikle risikostyringssystemer og prosesser i
tråd med ledende praksis.
SpareBank1 Sørøst-Norge skal skape finansiell og
strategisk merverdi gjennom;
• å ha en god risikokultur som kjennetegnes av høy
bevissthet om risikostyring og konsernets verdi-
grunnlag
• å ha en god forståelse av hvilke risikoer som er
drivere for inntjening, kostnader og tap
• å i størst mulig grad prise tjenester og produkter i
tråd med underliggende risiko
• å ha en tilstrekkelig soliditet sett i forhold til lang-
siktige strategiske mål, initiativ og valgt risikoprofil,
og samtidig tilstrebe en optimal kapitalanvendelse
i de ulike forretningsområdene
• å utnytte synergi- og diversifiseringseffekter
• å unngå at uventede enkelthendelser skal kunne
skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad
Konsernets risiko tallfestes blant annet gjennom
beregninger av forventet tap og risikojustert kapital
for å kunne dekke uventede tap. Forventet tap viser
det beløpet man statistisk må forvente å tape i en 12
måneders periode. Risikojustert kapital beskriver hvor
mye kapital konsernet mener det trenger for å dekke
den faktiske risikoen konsernet er eksponert mot.
Vesentligste risikoer i konsernet omtales nærmere
nedenfor. For ytterligere detaljer henvises det til Pilar
3-dokumenter som er publisert på bankens nettsider.
Risiko knyttet til samfunnsansvar og bærekraft
Konsernet har som mål å bidra til bærekraftig samfunns
-
utvikling. Konsernet skal i sin virksomhet, verken direkte
eller indirekte, medvirke til krenkelse av menneske- og
arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade
eller andre handlinger som kan oppfattes som uetiske.
Dette gjelder både internt og i forhold til samfunnet for
øvrig. Samfunnsansvar og bærekraft er inntatt som en
sentral del av konsernets strategi og inkludert i konser
-
nets helhetlige virksomhet- og risikostyring. Det vises til
kapittel 4.1.0 Bærekraft for mer informasjon.
Kredittrisiko
Kredittrisikoen styres gjennom rammeverket for bære-
kraft, samfunnsansvar kredittinnvilgelse, engasjements-
oppfølging og porteføljestyring. Den overordnende
kredittstrategien fastsetter at konsernet skal ha en
moderat risikoprofil. Kvaliteten i bedriftsmarkedsporte-
føljen er god og stabil. I konsernets markedsområde
har aktivitetsnivået i næringslivet, på tross av korona-
situasjonen, holdt seg på et relativt høyt nivå og det er
ved utgangen av 2021 kun et fåtall av bankens kreditt-
kunder som rapporterer om økonomiske utfordringer
som følge av krisen. Basert på en forventing om at
vaksinering av den voksne befolkningen nå medfører at
smitteverntiltakene fases helt ut, og samfunnet gjen-
åpnes, er det i næringslivet i regionen nå økt optimisme.
Det antas at risikoen i bedriftsmarkedsporteføljen vil
holde seg relativt stabil og at mislighold og tapsnivåene
fortatt vil være lave. Porteføljen innen eiendomssektoren
utgjør konsernets største konsentrasjon mot en enkelt
bransje. En vesentlig del av denne porteføljen er finansie-
ring av næringseiendom for utleie. Denne porteføljen
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 25
preges av langsiktige leiekontrakter og finansielt solide
leietakere.
Kvaliteten i personmarkedsporteføljen er meget god og
2021 preges av en stabil utvikling i belåningsgrader og
risikoprofil. Arbeidsledigheten i regionen har falt til nor-
male nivåer som en følge av gjenåpning av samfunnet.
Det meste av porteføljen er sikret med pant i fast eien-
dom, og belåningen er gjennomgående moderat sett
opp mot sikkerhetsverdiene. Dette tilsier begrenset
tapspotensial så lenge disse verdiene ikke forringes
vesentlig. Utvikling i verdi på boligeiendom har gjennom
2021 vært positiv i hele regionen, og denne utviklingen
antas å vedvare.
Markedsrisiko
Styringen av markedsrisiko tar utgangspunkt i konserva-
tive rammer for posisjoner i rentemarkedet, samt investe-
ringer i aksjer og obligasjoner. Rammene gjennomgås
og vedtas av styret årlig. Deler av konsernets markeds-
risiko knyttes til investeringer i obligasjoner og sertifi-
kater. Ved utgangen av 2021 var konsernets beholdning
av likvide eiendeler i form av obligasjoner og sertifikater
6,1 mrd. kroner. Risiko ved likviditetsporteføljen er
kvantifisert ved beregninger i samsvar med Finans-
tilsynets modell for markedsrisiko.
Handel i renter og verdipapirer skjer innenfor de til
enhver tid vedtatte rammer, fullmakter og kredittlinjer
på motparter. SpareBank 1 Sørøst-Norge tar i begrenset
omfang renteposisjoner i forbindelse med handels-
aktivitetene. Virksomhetens inntekter skapes i størst
mulig grad i form av kundemarginer. Dette for å bidra til
et stabilt inntjeningsbilde. Konsernets risikoeksponering
innenfor markedsrisikoområdet vurderes som lav.
Likviditetsrisiko
Bankens rammeverk for styring av likviditetsrisiko skal
gjenspeile bankens konservative risikoprofil. Likviditets-
risikoen skal være lav. Konsernets utlån finansieres hoved-
sakelig med kundeinnskudd og langsiktig verdipapirgjeld,
samt ved salg av boliglånsporteføljer til SpareBank 1
Boligkreditt AS. Likviditetsrisikoen begrenses ved at
verdipapirgjelden fordeles på ulike markeder, innlåns-
kilder, instrumenter og løpetider.
SpareBank 1 Sørøst-Norge hadde ved utgangen av 2021
god likviditet og legger til grunn fortsatt god tilgang
på langsiktig finansiering til konkurransedyktige priser.
Konsernet tilstreber en jevn forfallsstruktur på innlån og
vektlegger gode relasjoner til investorer og banker.
Likviditetsbufferen var 13,9 mrd. kroner ved utgangen av
2021, og dekker normal drift i 18 måneder med stengte
markeder. Bankens forfall på fremmedfinansiering de
neste 12 månedene utgjør 1,9 mrd. kroner. I tillegg til
likviditets bufferen har banken 24,5 mrd. kroner i boliglån
klargjort for OMF-finansiering.
Konsernet har det siste året videreført en høy andel
langsiktig finansiering. Net Stable Funding Ratio var ved
utgangen av 2021 147 % for banken.
Operasjonell risiko
Prosessen for styring av operasjonell risiko i SpareBank 1
Sørøst-Norge skal i størst mulig grad sikre at ingen
enkelthendelser forårsaket av operasjonell risiko skal
kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad.
Sparebank 1 Sørøst-Norge har en risikobasert tilnærming
hvor risikostyringen er basert på innsikt og forståelse
for hva som skaper og driver den operasjonelle risikoen
i konsernet, og skal i størst mulig grad forene effektive
prosesser med ønsket nivå for risikoeksponering.
Konsernet benytter en systematisk prosess for å
identifisere og kvantifisere operasjonelle risikoer som
konsernet til enhver tid er eksponert for. Det er videre
etablert prosesser for kontinuerlig forbedring herunder
utvikling av organisasjonens kompetanse, innovasjons-
og prestasjonsevne, egne systemer for rapportering
av uønskede hendelser og strukturert oppfølging av
forbedringstiltak. Dette bidrar til at SpareBank 1 Sørøst-
Norge forblir en robust og lønnsom organisasjon over
tid, gjennom riktig prioritering og kontinuerlig forbedring.
Både internasjonalt og i Norge oppleves det en økning
av målrettede, ondsinnede angrep mot finansnæringens
IT-systemer. Datakriminalitet/hacking utgjør en vesentlig
risiko for næringen og det er i løpet av de siste årene
inngått samarbeid både innenfor finansnæringen og på
tvers av ulike bransjer for å finne gode løsninger for å
håndtere risikoen. Samtidig gir økt digitalisering og med
dette økt endringstakt i bransjen en endret eksponering
for operasjonell risiko. Risiko for cyberangrep og hacking
er en av konsernets øverste prioriterte risikoer. Konsernet
har som en sentral del av kvalitetssikringsarbeidet de
seneste årene styrket prosessene for forebygging og
håndtering av hvitvasking og terrorfinansiering,
håndtering av personopplysninger, oppfølgning av
utkontrakteringsavtaler og godkjennelse av nye pro
-
dukter, prosesser og tjenester.
Eierrisiko
Eierrisikoen er risikoen for at SpareBank 1 Sørøst-Norge
blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk
eide selskap og /eller må tilføre ny egenkapital til disse
selskapene. SpareBank 1 Sørøst-Norge har i hovedsak
eierrisiko gjennom indirekte eierandel i SpareBank 1
Gruppen AS (4,4 %), samt direkte eierandeler i BN Bank
ASA (7,5 %), SpareBank 1 Boligkreditt AS (10,7 %), Spare
-
bank 1 Næringskreditt AS (12,3 %), SpareBank1 Kreditt AS
(9,5 %), Sparebank 1 SMN Finans AS (11,5 %), SpareBank 1
Betaling AS (8,0 %), SpareBank 1 Markets AS (2,2 %),
SpareBank 1 Forvaltning AS (6,0 %), SpareBank 1 Bank og
Regnskap AS (8,7 %) og SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS
(10,7 %).
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202126
Compliance (etterlevelse)
SpareBank 1 Sørøst-Norge arbeider kontinuerlig med å
videreutvikle gode prosesser for å sikre etterlevelse av
gjeldende lover og forskrifter. SpareBank 1 Sørøst-Norge
har en effektiv førstelinjelinjekontroll, uavhengig com-
pliancefunksjon og uavhengig internrevisjonsfunksjon
(three lines of defence). Styret vedtar årlig konsernets
compliancepolicy som beskriver hovedprinsippene for
metode, ansvar og organisering.
Compliancerisiko er risikoen for at konsernet pådrar seg
omdømmesvikt, offentlige sanksjoner eller annet
økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av
regelverket og/eller brudd på konsesjonsbestemmelser.
Compliancefunksjonen skal avdekke og forebygge risiko
relatert til etterlevelse av eksternt og internt regelverk.
Compliancefunksjonen bidrar til gode prosesser for
risikovurderinger som danner grunnlaget for kontroll-
planer og anbefalinger av tiltak som fremmer sunn
risikokultur og etterlevelse av regelverk. Observasjoner
fra kontrollaktiviteter rapporteres til styret og ledelsen
halvårlig. Compliance gjennomfører i tillegg opplærings-
aktiviteter og gir veiledning til organisasjonen knyttet til
nytt og gjeldene regelverk.
EUs arbeid med å fullharmonisere regelverket innenfor
EU/EØS-området medfører nye reguleringer som kon
-
sernet må tilpasse seg. Det arbeides fortløpende med
å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt
regelverk for både å ivareta etterlevelsen og effektivi-
teten i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regel-
verk som påvirker konsernets drift skal fortløpende
inkluderes i rutiner og retningslinjer.
I 2021 har hovedfokus vært å sikre at bærekraft og
samfunnsansvar er ivaretatt i alle konsernets virksom
-
hetsområder og sikre etterlevelse av hvitvaskingslov
(AML), personvernlov (GDPR), MiFID II og ansvar for å
følge opp konsernets utkontrakterte tjenester. Kon
-
sernet har revidert etiske retningslinjer som fremmer
en høy etisk standard som er tydelig kommunisert og
forstått i organisasjonen.
Samfunnsansvar, bærekraft og andre
forhold
Informasjon om konsernets arbeid for å ivareta sitt
samfunnsansvar er beskrevet i egne temakapitler i
årsrapporten (kapittel 3.8.0 og kapittel 4.1.0). Her
finnes opplysninger om bl.a arbeidsmiljø, likestilling,
bærekraft, samt tiltak i forhold til det ytre miljø.
Organisasjon og HR
Medarbeiderne i konsernet er den viktigste ressursen
for å skape verdier til beste for kundene, regionen,
lokalmiljøene og konsernet.
Det vises til kapittel 3.8.0, 5.1.0, 5.1.1 og note 22 for
nærmere opplysninger relatert til kompetanse,
arbeidsmiljø, likestilling og avlønning.
Styreansvarsforsikring
SpareBank 1 Sørøst-Norge ar tegnet styreansvars-
forsikring via Willis Towers Watson etter modell med
primærdekning og excessdekninger. Primærdekningen
er hos QBE. Det er etablert et forsikringsutvalg hvor
det arbeider representanter fra bankene. Utvalget
fremforhandler avtale via Willis. Sikrede er tidligere,
nåværende eller fremtidige styremedlemmer, daglig
leder og medlem av tilsvarende styreorgan i konsernet
med datterselskaper.
Forsikringen er tegnet etter modell med primærdekning,
og excessdekninger. Forsikringssum pr. forsikrings-
tilfelle er 800 mill. kroner, hvorav QBE Europe SA/NE
som primærforsikrer dekker de første 100 mill. kroner
og totalt 6 excess-lag dekker de resterende 700 mill.
kroner.
Forsikringen dekker på vanlig måte ikke tap som måtte
oppstå som følge av den sikredes forsettlige handlinger
eller unnlatelser, eller hvor sikrede har oppnådd ube-
rettiget personlig vinning. Det foreligger også andre
tilfeller hvor vilkårene fastsetter at forsikringen ikke vil
gjelde. Etter nærmere vilkår ekskluderer forsikringen
ansvar i forbindelse med brudd på hvitvaskingsregler.
Forsikringen dekker ikke krav om betaling av bøter,
avgifter og skatter, eller andre forhold som ikke er
forsikringsbare i henhold til gjeldende lovgivning.
Fusjon - synergier
Konkurransetilsynet meddelte den 4. januar at de ikke
hadde merknader til sammenslåingen med SpareBank 1
Modum. Banken venter på tillatelse fra Finanstilsynet,
og har meddelt at planlagt juridisk fusjon er 1. april.
Sammenslåingen med SpareBank 1 Modum vil styrke
bankens posisjon i Modum og Drammensregionen,
samtidig som den underbygger bankens ambisjon om
å bli en IRBa bank. Som følge av en rekke fusjoner de
senere år, har banken god erfaring og kompetanse med
å gjennomføre sammenslåinger i sparebanksektoren.
Banken har tidligere kommunisert synergier på om lag
80-90 millioner kroner årlig fullt innfaset innen utgangen
av 2024. Dette er i hovedsak kostnadssynergier innenfor
funding, bemanning, IT, markedsføring og arealkostnader.
Siden 30.11.2020 er antall årsverk i morbank redusert
med ca. 14 årsverk til 377,8 årsverk ved utgangen av 2021.
Som ledd i arbeidet med å ta ut synergier har styret
besluttet å tilby sluttpakker til ansatte i banken som er
eldre enn 62 år. Tilbudet omfatter i underkant av 50
årsverk. Det gjenstår anslagsvis 80 mill. kroner av
engangskostnader som vil påløpe i sin helhet i 2022.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202126
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 27
Fremtidsutsikter
Norsk økonomi har fortsatt den positive utviklingen
gjennom 2021. Norges Banks regionale undersøkelser
viser at næringslivet i vår region ser positivt på frem-
tiden med planer om økte investeringer og økt syssel-
setting. Arbeidsledigheten i vårt markedsområde, målt
ved andel helt ledige i NAV, er redusert i kvartalet og
var ved utgangen av desember på 2,4 prosent. Bolig-
prisutviklingen var høy i 2021, og steg i våre markeds-
områder med anslagsvis 10 prosent for året under ett.
Dert er fremdeles få konkurser i næringslivet. Nærings
-
livet har gjennom omfattende økonomiske tiltak fra
myndighetene fått hjelp til å stå gjennom pandemien.
Utviklingen i 2022 vil kunne bli noe mer krevende
ettersom tiltakspakkene er besluttet avviklet. Russlands
angrep på Ukraina den 24. februar øker usikkerheten,
og vil kunne på virke finansmarkedet negativt gjennom
økte råvarepriser, økte kredittspreader og reduserte
aksjeverdier. Kredittkvaliteten i bankens utlånsporte
-
følje har vært stabil. Banken er i liten grad eksponert
mot næringer og bransjer som har vært mest utsatt i
pandemien.
Styringsrenten forventes økt, noe som kan føre til en
mer moderat boligprisutvikling fremover. Selv etter
en periode med sterk boligprisutvikling, ligger bolig
-
prisene i våre markedsområder på et forholdsmessig
lavere nivå enn for eksempel i Oslo. Styret forventer
derfor fremdeles en positiv prisvekst i boligprisene i
vårt markedsområde. Banken har en solid utlåns-
portefølje til privatmarkedet, med en høy andel boliglån
med lav risiko.
En generell økning i markedsrentene forventes å bedre
konsernets rentemargin og inntjening. Konsernet har et
mål om å oppnå en egenkapitalavkastning på 11 prosent
frem mot 2024. Målet søkes oppnådd gjennom lønnsom
vekst, effektiv drift og god kostnadskontroll, herunder
effektiv kapitalbruk hvor en ambisjon om på sikt søke
om IRBa-godkjennelse et viktig strategisk initiativ.
Årene 2022 og 2023 vil resultatmessig preges av et noe
forhøyet kostnadsnivå som følge av behov for investe-
ringer knyttet til ulike strategiske initiativ, omstilling og
uttak av synergier. Styret ønsker fortsatt å ta en aktiv
rolle i de fremtidig forventede strukturendringer innen
-
for sparebanksektoren.
Takk
Styret vil takke konsernets medarbeidere og tillitsvalgte
for god innsats og positivt samarbeid i 2021.
Samspillet mellom innbyggere, næringsliv og bank er
viktig for utviklingen i konsernets markedsområde.
I denne sammenheng vil styret takke konsernets
kunder, eiere og øvrige samarbeidspartnere for god
oppslutning om konsernet SpareBank 1 Sørøst-Norge
i 2021. Banken vil legge vekt på å videreføre det gode
samarbeidet i 2022.
Sandefjord, 1. mars 2022
Styret i SpareBank 1 Sørøst-Norge
Hanne Myhre Gravdal
Ansattes representant
Finn Haugan
Styrets leder
Elisabeth Haug
Jan Erling Nilsen Heine Wang
Anne Berg Behring
Nestleder
Frede Christensen
Ansattes representant
Per Halvorsen
Konsernsjef
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202128
Årsregnskap
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202128
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 29
Morbank Konsern
2020 2021 (beløp i mnok) Note 2021 2020
96 96 Renteinntekter - eiendeler målt til virkelig verdi 19 96 96
883 1.158 Renteinntekter - eiendeler målt til amortisert kost 19 1. 157 884
331 334 Rentekostnader 19 333 331
648 920 Netto renteinntekter 19 920 649
331 513 Provisjonsinntekter 20 513 331
19 30 Provisjonskostnader 20 30 19
9 7 Andre driftsinntekter 20 233 165
320 489 Netto provisjons- og andre inntekter 20 716 477
67 129 Utbytte 21 33 31
2 12 Netto resultat fra eierinteresser 21 153 101
2 19 Netto resultat fra andre finansielle investeringer 21 22 2
- 151 Inntektsføring av negativ goodwill 21 151 -
70 311 Netto resultat fra finansielle eiendeler 21 360 134
1.039 1.721 Sum netto inntekter 1.995 1.260
250 365 Personalkostnader 22 529 359
213 326 Andre driftskostnader 23 357 240
463 691 Sum driftskostnader 886 599
576 1.030 Resultat før tap og skatt 1. 109 661
35 79 Tap på utlån og garantier 12 79 31
541 951 Resultat før skatt 1.030 630
121 154 Skattekostnad 25 161 125
420 796 Resultat før øvrige resultatposter 869 505
- - Majoritetens andel av resultat 865 503
- - Minoritetens andel av resultat 4 1
Poster som reverseres over resultat
3 1 Verdiendring på utlån klassifisert til virkelig verdi 1 3
Poster som ikke reverseres over resultat
(1) (14) Estimatavvik IAS 19 Pensjon 24 (15) (1)
2 (13) Sum øvrige resultatposter ført mot egenkapitalen (14) 2
422 783 Totalresultat 855 507
- - Majoritetens andel av resultat 851 505
- - Minoritetens andel av resultat 4 1
3,62 4,94 Resultat før øvrige res.poster pr. Egenkapitalbevis 40 5,37 4,34
Resultatregnskap IFRS
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202130
Balanse
Morbank Konsern
31.12.2020 31.12.2021 (beløp i mnok) Note 31.12.2021 31.12.2020
101 114 Kontanter og fordringer på sentralbanker 114 101
305 455 Utlån til kredittinstitusjoner 8 455 305
730 1.698 Fordringer på kredittinstitusjoner 8 1.698 769
32.464 62.571 Netto utlån til kunder 5, 9, 10, 11, 12, 15 62.542 32.444
4.433 6.146 Sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer til virkelig verdi 27 6. 146 4. 433
1.372 2.203 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 28 2.203 1.372
37 69 Eierinteresser i konsernselskaper 29 - -
485 862 Eierinteresser i felleskontrollert virksomhet og tilknyttet selskap 29 1. 141 713
74 239 Varige driftsmidler 30, 32 277 102
- - Goodwill 31 34 25
11 23 Utsatt skattefordel 25 23 12
169 193 Andre eiendeler 33 279 180
40.182 74.573 Sum eiendeler 74.911 40.455
200 150 Innskudd fra kredittinstitusjoner 8 150 200
25.903 46.264 Innskudd fra kunder 34 46.212 25.864
7.909 16.913 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 35 16.913 7 .909
121 212 Betalbar skatt 25 220 125
372 609 Annen gjeld og forpliktelser 24, 36 664 421
401 651 Ansvarlig lånekapital 38 651 401
34.905 64.801 Sum gjeld 64.811 34.919
947 1.778 Eierandelskapital 40, 41 1.778 947
1.026 2.777 Overkursfond 2.777 1.026
645 811 Utjevningsfond 811 645
2.261 3.532 Sparebankens fond 3.532 2.261
22 26 Fond for urealiserte gevinster 26 22
250 350 Hybridkapital 350 250
- - Annen egenkapital 318 258
7 202 Avsatt til gaver 202 7
120 297 Avsatt til utbytte 297 120
- - Minoritetsandel 10 2
5.277 9.773 Sum egenkapital 10. 100 5.537
40.182 74.573 Gjeld og egenkapital 74.911 40.455
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 31
Konsern
(beløp i mnok)
Eier-
andels-
kapital
1
Over-
kurs-
fond
Ut-
jevnings-
fond
Avsatt til
utbytte
Spare-
bankens-
fond
Avsatt til
gaver
Fond for
urealiserte
gevinster
Hybrid-
kapital
Annen
egen-
kapital
Minori-
tets-
andel
Sum
egen-
kapital
Egenkapital pr. 31.12.2019 947 1.026 537 153 2.072 7 25 250 175 1 5.193
Rentekostnader på fondsobl.
klassifisert som EK - - - - - - - - (9) - (9)
Utstedt fondsobligasjon - - - - - - - 100 - - 100
Tilbakekjøp og forfall
fondsobligasjon - - - - - - - (100) - - (100)
Utbytte fra 2019, til utbetalt i 2020 - - - (153) - - - - - (1) (153)
Endring balanseført verdi
FKV/TS/DS - - - - - - - - (1) - (1)
Resultat før øvrige
resultatposter - - 109 120 189 - (6) - 92 1 505
Poster som reverseres over
resultat:
Verdiendring på utlån klassifisert
til virkelig verdi - - - - - - 3 - - - 3
Poster som ikke reverseres over
resultat:
Estimatavvik IAS 19 Pensjon - - -0,4 - -0,3 - - - - - (1)
Egenkapital pr. 31.12.2020 947 1.026 645 120 2.261 7 22 250 258 2 5.537
Egenkapital pr. 31.12.2020 947 1.026 645 120 2.261 7 22 250 258 2 5.537
Egenkapital tilordnet ved fusjon
med Sparebanken Telemark, samt
fondsemisjon SpareBank 1 BV
2)
831 1.751 - - 1. 162 - - 100 - 5 3.849
Rentekostnader på fondsobl.
klassifisert som EK - - - - - - - - (11) - (11)
Utbytte fra 2020, utbetalt i 2021 - - - (120) - - - - - (1) (121)
Endring balanseført verdi FKV/
TS/DS - - - - - - - - (8) - (8)
Resultat før øvrige
resultatposter - - 175 297 115 196 3 - 80 4 869
Poster som reverseres over
resultat:
Verdiendring på utlån klassifisert
til virkelig verdi - - - - - - 1 - - - 1
Poster som ikke reverseres over
resultat:
Estimatavvik IAS 19 Pensjon - - (8) - (6) - - - (1) - (15)
Egenkapital pr. 31.12.2021 1.778 2.777 811 297 3.532 202 26 350 318 10 10. 100
Egenkapitalendring
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202132
Morbank
(beløp i mnok)
Eier-
andels-
kapital
1
Over kurs-
fond
Ut-
jevnings-
fond
Avsatt til
utbytte
Spare-
bankens-
fond
Avsatt til
gaver
Fond for
urealiserte
gevinster
Hybrid-
kapital
Annen
egen-
kapital
Sum
egen-
kapital
Egenkapital pr. 31.12.2019 947 1.026 537 153 2.072 7 25 250 - 5.017
Rentekostnader på fondsobl.
klassifisert som EK - - - - - - - - (9) (9)
Utstedt fondsobligasjon - - - - - - - 100 - 100
Tilbakekjøp og forfall
fondsobligasjon - - - - - - - (100) - (100)
Utbytte fra 2019, til utbetalt i 2020 - - - (153) - - - - - (153)
Resultat før øvrige resultatposter - - 109 120 189 - (6) - 9 420
Poster som reverseres over resultat:
Verdiendring på utlån klassifisert til
virkelig verdi - - - - - - 3 - - 3
Poster som ikke reverseres over
resultat:
Estimatavvik IAS 19
Pensjonsregulering - - (0,4) - (0,3) - - - - (1)
Egenkapital pr. 31.12.2020 947 1.026 645 120 2.261 7 22 250 - 5.277
Egenkapital pr. 31.12.2020 947 1.026 645 120 2.261 7 22 250 - 5.277
Egenkapital tilordnet ved fusjon
med Sparebanken Telemark, samt
fondsemisjon SpareBank 1 BV
2)
831 1.751 - - 1.162 - - 100 - 3.844
Rentekostnader på fondsobl.
klassifisert som EK - - - - - - - - (11) (11)
Utbytte fra 2020, utbetalt i 2021 - - - (120) - - - - - (120)
Resultat før øvrige resultatposter - - 175 297 115 196 3 - 11 796
Poster som reverseres over resultat:
Verdiendring på utlån klassifisert til
virkelig verdi - - - - - - 1 - - 1
Poster som ikke reverseres over
resultat:
Estimatavvik IAS 19
Pensjonsregulering - - (8) - (6) - - - - (14)
Egenkapital pr. 31.12.2021 1.778 2.777 811 297 3.532 202 26 350 - 9.773
1. Eierandelskapital 31.12.2021 er fratrukket 3' (1') i egenbeholdning
2. Det vises til note 4 for ytterligere spesifikasjon
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 33
Morbank Konsern
31.12.2020 31.12.2021 Beløp i mnok 31.12.2021 31.12.2020
Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter
541 951 Periodens resultat før skatt 1.030 630
- - Netto resultat fra tilknyttede og felleskontrollerte selskaper (153) (101)
- (151) Negativ goodwill over resultat (151) -
(4) - Tap/gevinst anleggsmidler 6 (4)
2 31 Av- og nedskrivninger 36 9
35 79 Tap på utlån 79 31
(119) (117) Betalbar skatt (123) (115)
(1.085) (3.944) Endring utlån og andre eiendeler (3.959) (1.056)
1.439 1.646 Endring innskudd fra kunder 1.642 1.439
- 59 Endring utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 59 -
(304) (293) Endring sertifikater og obligasjoner (293) (304)
51 (19) Endring øvrige fordringer (46) 10
(73) 20 Endring annen kortsiktig gjeld (16) (14)
483 (1.738) Netto kontantstrøm fra virksomheten (1.888) 526
Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter
- 1.186 Tilført likviditet fra SpareBank 1 Telemark ved fusjonen 01.06.21 1. 186 -
(6) (22) Investeringer i varige driftsmidler (29) (48)
8 - Salg av varige driftsmidler 23 8
(67) (177) Investeringer i aksjer, egenkapitalbevis og andeler (81) (68)
79 223 Salg av aksjer, egenkapitalbevis og andeler 223 78
14 1.209 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter 1.322 (30)
Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter
1.675 4.450 Opptak av finansielle innlån 4.450 1.677
(1.971) (2.817) Tilbakebetaling av finansielle innlån (2.817) (1.971)
- 150 Opptak av ansvarlig lån 150 -
(40) (150) Tilbakebetaling av ansvarlig lån (150) (40)
(154) (124) Utbetalt utbytte/gaver (125) (153)
(490) 1.509 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter 1.508 (487)
7 980 Sum endring likvider i året 942 9
824 832 Likviditetsbeholdning IB 870 861
832 1.812 Likviditetsbeholdning UB 1.812 870
7 980 Netto endring likvider i året 942 9
Likviditetsbeholdning spesifisert
101 114 Kontanter og fordringer på sentralbanker 114 101
731 1.698 Kortsiktige fordringer på kredittinstitusjoner 1.698 769
832 1.812 Likviditetsbeholdning 1.812 870
Kontantstrømoppstilling
Ved fusjonen mellom Sparebanken Telemark og SpareBank 1 BV 01.06.21 ble kontantstrømsoppstillingen endret
fra direkte metode til indirekte metode. Vi valgte å videreføre oppstillingen som Sparebanken Telemark benyttet,
da vi mener denne gir en mer informativ oppstilling av de viktigste endringene i bankens kontantstrøm og likviditet.
31.12.2020 31.12.2021 Beløp i mnok 31.12.2021 31.12.2020
914 1.192 Renteinnbetalinger av utlån til kunder 1. 191 913
(176) (151) Renteutbetalinger på innskudd fra kunder (150) (177)
12 10 Renteinnbetalinger av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 10 12
(1) (1) Renteutbetalinger på utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner (1) (1)
58 57 Renteinnbetalinger av sertifikater og obligasjoner 57 58
(134) (154) Renteutbetalinger på sertifikater og obligasjoner (154) (134)
69 129 Utbytte fra investeringer 33 31
742 1.083
Netto kontantstrøm fra renteinnbetalinger, renteutbetalinger
og mottatt utbytte 988 703
Tilleggsspesifikasjoner
Kontantstrøm fra renteinnbetalinger, renteutbetalinger og mottatt utbytte som inngår i periodens resultat før skatt.
Noter til regnskapet
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202134
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 35
1. Generell informasjon s. 36
2. Regnskapsprinsipper s. 36
3. Kritiske regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger s. 43
4. Sammenslåing SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark 1. juni 2021 s. 44
5. Segmentinformasjon s. 48
6. Kapitaldekning s. 49
7. Finansiell risikostyring s. 52
KREDITTRISIKO
8. Fordringer på og gjeld til kredittinstitusjoner s. 56
9. Utlån til og fordringer på kunder s. 57
10. Overføring av finansielle eiendeler s. 61
11. Aldersfordeling på forfalte utlån s. 63
12. Tap på utlån, garantier m.v. s. 63
13. Kredittrisikoeksponering for hver interne risikorating s. 67
14. Maksimal kredittrisikoeksponering, ikke hensyntatt pantestillelser s. 68
15. Kredittkvalitet pr. klasse av finansielle eiendeler s. 69
MARKEDSRISIKO
16. Markedsrisiko knyttet til renterisiko s. 71
17. Finansielle derivater s. 72
LIKVIDITETSRISIKO
18. Forfallsananlyse av eiendeler og forpliktelser/likviditetsrisiko s. 73
RESULTATREGNSKAP
19. Netto renteinntekter s. 76
20. Netto provisjons- og andre inntekter s. 77
21. Netto resultat fra finansielle eiendeler s. 78
22. Personalkostnader og ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte s. 79
23. Andre driftskostnader s. 80
24. Pensjoner s. 80
25. Skatt s. 83
BALANSE
26. Finansielle instrumenter til virkelig verdi s. 84
27. Rentebærende verdipapirer s. 87
28. Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser s. 89
29. Eierinteresser i konsernselskaper, felles kontrollert virksomhet og
tilknyttede selskaper s. 91
30. Varige driftsmidler - eiendom, anlegg og utstyr s. 92
31. Goodwill s. 93
32. IFRS 16 Leieavtaler s. 94
33. Andre eiendeler s. 95
34. Innskudd fra kunder s. 95
35. Finansielle innlån s. 96
36. Annen gjeld og forpliktelser s. 97
37. Garantier s. 98
38. Ansvarlig lånekapital s. 99
ØVRIGE OPPLYSNINGER
39. Nærstående parter s. 100
40. Resultat pr. egenkapitalbevis og beregning av egenkapitalbevisbrøk s. 101
41. Egenkapitalbevis eiere og spredning på egenkapitalbevis s. 102
42. Proformaoppstilling resultat, balanse og nøkkeltall s. 103
43. Hendelser etter balansedagen s. 104
Noter
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 35
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202136
Kort beskrivelse av virksomhet og struktur
Konsernet SpareBank 1 Sørøst-Norge er total-
leverandør av produkter og tjenester for person-
og bedriftsmarkedet innenfor områdene:
• Finansiering
• Sparing og plassering
• Forsikring
• Betalingsformidling
• Eiendomsmegling
• Regnskapsføring og økonomisk rådgivning
Konsernet er lokalisert i Kongsberg, Nedre Eiker,
Drammen, Lier, Holmestrand, Horten, Tønsberg,
Færder, Sandefjord, Larvik, Bamble, Porsgrunn,
Skien, Ulefoss, Lunde, Bø og Notodden.
SpareBank 1 Sørøst-Norge er medlem av SpareBank
1-alliansen.
For fullstendig selskapsstruktur datterselskaper, felles-
kontrollerte virksomheter (FKV) og tilknyttede selskap
(TS), se note 29.
Det vises videre til egne kapitler i årsrapporten for
beskrivelse av bankens visjon, verdier, mål og forretning-
side, samt konsernets strategi.
Banken har forretningsadresse i Sandefjord, opererer i
Norge og reguleres av norsk rett.
Årsregnskapet for 2021 ble godkjent av styret 01.03.2022
og vedtas av representantskapet 22.03.2022.
Valuta
Presentasjonsvalutaen er i norske kroner som også er
morselskapets funksjonelle valuta. Alle beløp er opp-
gitt i millioner kroner med mindre noe annet er oppgitt.
Note 1 – Generell informasjon
Grunnlaget for utarbeidelse av årsregnskapet
Morbank- og konsernregnskapet er avlagt i samsvar
med Internasjonale standarder for finansiell rapporte-
ring som er godkjent av EU (IFRS) og gjort gjeldende
i Norge etter regnskapsloven, for regnskapsår som
starter 1. januar 2021 eller senere.
Morbank- og konsernregnskapet er avlagt under forut-
setningen om fortsatt drift.
Endring i regnskapsprinsipper i 2021
Banken har ikke endret regnskapsprinsipper med effekt
for regnskapsåret 2021. Kontantstrømoppstillingen
er endret fra direkte metode til indirekte metode da
indirekte metode vurderes som mer informativ.
IFRS standarder og fortolkninger som er vedtatt,
men ikke trådt i kraft i 2021
Nye og endrede regnskapsstandarder og fortolkninger
utgitt av IASB vil kunne påvirke konsernets fremtidige
rapportering. Alle mulige effekter av de nye standar-
dene er ikke gjennomgått, men det er ikke identifisert
endringer som kan tenkes å påvirke konsernets fremti-
dige rapportering i vesentlig grad.
I det etterfølgende beskrives de viktigste regnskaps-
prinsippene som er benyttet ved utarbeidelse av
morbankregnskapet og konsernregnskapet. Disse
prinsippene er benyttet på samme måte i alle perioder
som er presentert, dersom ikke annet fremgår av
beskrivelsen.
Presentasjonsvaluta
Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK) som
også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp er
angitt i mill. kroner med mindre noe annet er angitt.
Note 2 – Regnskapsprinsipper
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 37
Konsolideringsprinsipper
Konsernregnskapet omfatter banken og dens datter-
foretak. Beskrivelsen av regnskapsprinsippene for kon-
sernregnskapet gjelder også for morbankregnskapet
med mindre noe annet er eksplisitt angitt.
Datterforetak er konsolidert fra det tidspunkt banken
har overtatt kontroll, og det tas ut av konsolideringen
fra det tidspunkt Banken gir fra seg kontroll.
Alle mellomværender, inntekter, samt kostnader mellom
konsernselskaper er eliminert fullt ut. Minoritetens
andel av konsernets resultat blir presentert i egen linje
under resultat etter skatt i resultatregnskapet. I egen-
kapitalen vises minoritetens andel som en egen post.
Ved overtakelse av kontroll i et foretak (virksomhets-
sammenslutning) blir alle identifiserbare eiendeler og
forpliktelser oppført til virkelig verdi i samsvar med
IFRS 3. En positiv differanse mellom virkelig verdi av
kjøpsvederlaget og virkelig verdi av identifiserbare
eiendeler og forpliktelser innregnes som goodwill.
En eventuell negativ differanse resultatføres umiddel-
bart. Regnskapsføring av goodwill etter førstegangs-
innregning er omtalt under avsnittet om Immaterielle
eiendeler.
Eierandeler i selskaper der konsernet sammen med
andre har bestemmende innflytelse (Felleskontrollert
virksomhet; FKV), eller betydelig innflytelse (Tilknyttede
Selskaper; TS) er vurdert etter egenkapitalmetoden.
I bankens selskapsregnskap er investeringer i datter-
selskap, felleskontrollerte foretak og tilknyttede foretak
bokført til historisk kost. Ved indikasjon på verdifall,
foretas nedskrivningstest.
Segmentrapportering
Et virksomhetssegment er en del av virksomheten som
leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for
risiko og avkastning som er forskjellig fra andre virksom-
hetsområder. SpareBank 1 Sørøst-Norge rapporterer pt
etter virksomhetssegmentene Bedriftsmarked og
Personmarked.
Hendelser etter balansedagen
Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring
når styret har behandlet det. Representantskapet og
regulerende myndigheter vil etter dette kunne nekte å
godkjenne regnskapet, men ikke forandre det.
Hendelser frem til det tidspunkt regnskapet anses
godkjent for offentliggjøring og som vedrører forhold
forelå på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunn-
laget for fastsettelsen av regnskapsestimater og
således reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som
vedrører forhold som oppstod etter balansedagen, vil
bli opplyst om dersom de er vesentlige.
Kontanter og kontantekvivalenter
Kontanter og kontantekvivalenter består av kontanter i
NOK og valuta, innskudd i Norges Bank, samt innskudd i
andre kredittinstitusjoner.
Finansielle instrumenter
Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler klassifiseres i tre
målekategorier;
• virkelig verdi med verdiendring over resultatet
• virkelig verdi med verdiendringer over øvrige resultat-
poster med og uten reversering over resultat
• amortisert kost
For finansielle eiendeler skilles det mellom gjelds-
instrumenter, derivater og egenkapitalinstrumenter.
Gjeldsinstrumenter er alle finansielle eiendeler som
ikke er derivater eller egenkapitalinstrumenter.
Gjeldsinstrumenter
Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontant-
strømmer som bare er betaling av rente og hoved-
stol på gitte datoer og som holdes i en forretnings-
modell med formål å motta kontraktsmessige
kontantstrømmer måles til amortisert kost.
Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontant-
strømmer som bare er betaling av rente og hovedstol
på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell
både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer
og for salg, måles til virkelig verdi med verdiendringer
over øvrige resultatposter , med renteinntekt og even-
tuelle nedskrivninger presentert i det ordinære resul-
tatet. Verdiendringer ført over øvrige resultatposter
reklassifiseres til ordinært resultat ved salg eller avhen-
delse av eiendelene.
Øvrige gjeldsinstrumenter skal måles til virkelig verdi
med verdiendring over resultatet. Dette gjelder gjelds-
instrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er
betaling av normal rente og hovedstol, og gjelds-
instrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor
formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede
kontantstrømmer.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202138
1. Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner, samt
fordringer på sentralbanker
Utlån til og fordring på kredittinstitusjoner, samt
fordringer på sentralbanker måles til amortisert kost.
2. Utlån til og fordring på kunder med flytende rente
I Norge er flytende rente det normale for utlån til
personmarkedet og til deler av bedriftsmarkedet.
Vilkårene er normalt standardiserte og gjelder likt
for alle utlån av denne typen. Låntagers rett til tidlig
innløsning og konkurransen mellom banker gjør at
utlånenes kontantstrømmer i liten grad vil kunne
avvike fra hva som er definert som betaling av renter
og hovedstol på gitte datoer i IFRS 9.
Bankens vurdering er derfor at disse utlånenes
betingelser er konsistent med måling og klassifi-
sering til amortisert kost.
3. Utlån til og fordringer på kunder med flytende
rente med pant i boligeiendom
Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente
med pant i boligeiendom er målt og klassifisert til
virkelig verdi med verdiendring over øvrige resultat-
poster. Dette da forretningsmodellens formål er
vurdert til både å være for å motta kontraktsmessige
kontantstrømmer og salg.
4. Utlån til og fordring på kunder med fastrente
Utlån til og fordringer på kunder med fastrente
måles og klassifiseres til virkelig verdi med verdi-
endring over resultat (virkelig verdi opsjonen).
5. Rentebærende verdipapirer
Konsernets portefølje av rentebærende verdipapirer
inneholder både sertifikater og obligasjoner. Rente-
bærende verdipapirer måles og klassifiseres til virkelig
verdi med verdiendringer over resultatet.
Derivater
Alle derivater måles og klassifiseres i utgangspunktet
til virkelig verdi med verdiendring over resultatet, men
derivater som er utpekt som sikringsinstrumenter
regnskapsføres i tråd med prinsippene for sikrings-
bokføring.
1. Sikringsbokføring
Banken benytter virkelig verdi sikring for å styre sin
renterisiko for gjeld ved utstedelse av verdipapirer
til fastrente. Banken vurderer og dokumenterer
sikringens effektivitet, både ved førstegangs klassifi-
sering og på løpende basis. Ved virkelig verdi
sikring blir sikringsinstrumentet regnskapsført til
virkelig verdi og sikringsobjektet blir regnskapsført
til amortisert kost justert for endring i virkelig verdi
av den sikrede risiko. Endringer i disse verdiene blir
resultatført.
Anvendelse av sikringsbokføring krever at sikringen
er svært effektiv. Sikringen anses som svært effektiv
hvis det ved inngåelsen og i sikringens løpetid kan
forventes at endringer i virkelig verdi for sikrings-
instrumentet i vesentlig grad oppveier endringer i
virkelig verdi av sikringsobjektet i forhold til den risiko
som sikres. Ved beregning av sikringseffektiviteten i
ettertid, måles virkelig verdi av de sikrede instrumen-
tene og sammenligner den med endringen i virkelig
verdi av det sikrede objektet.
Kun sikringer knyttet til bankens innlånsvirksomhet
defineres som «virkelig verdisikring».
Banken har ingen kontrakter som kvalifiserer for
kontantstrømsikring.
Egenkapitalinstrumenter
Investeringer i egenkapitalinstrumenter måles og klassi-
fiseres til virkelig verdi med verdiendring over resultat.
1. Aksjer, egenkapitalbevis og andeler
Aksjeporteføljen til banken består i all hovedsak av
strategiske anleggsaksjer. Banken klassifiserer og
måler porteføljen til virkelig verdi over resultatet.
Dersom det ikke finnes et aktivt marked for en
finansiell eiendel (eller eiendelen er unotert), kan
konsernet beregne virkelig verdi ved bruk av ulike
verdsettelsesmodeller.
Finansielle forpliktelser
Konsernets finansielle forpliktelser regnskapsføres til
amortisert kost.
1. Innskudd
Innskudd fra kunder måles til amortisert kost.
2. Langsiktige innlån (gjeld stiftet ved utstedelse av
verdipapirer og innskudd fra kredittinstitusjoner)
Innlån innregnes førstegang til opptakskost. Dette
er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter
fradrag for transaksjonsutgifter.
Innlån med flytende rente måles deretter til
amortisert kost og eventuell over-/underkurs blir
periodisert over løpetiden.
Innlån med fast rente som er swappet til flytende
rente sikringsbokføres (virkelig verdi sikring) med
neddiskontering etter gjeldende rentekurve.
Tapsavsetninger på brutto utlån og garantier
Bankens tapsavsetning innregnes basert på forventet
kredittap (expected credit loss -ECL).
Den generelle modellen for tapsavsetninger av finansi-
elle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 39
som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med
verdiendringer over øvrige resultatposter, og som ikke
er kredittforringet ved førstegangsinnregning. I tillegg
er lånetilsagn og finansielle garantikontrakter som ikke
måles til virkelig verdi over resultatet omfattet.
Målingen av avsetningen for forventet kredittap i den
generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen
har økt vesentlig siden første gangs balanseføring.
Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen
ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring
skal det avsettes for 12 måneders forventet kredittap.
12 måneders forventet kredittap er det tapet som er
forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet,
men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de
neste 12 månedene. Hvis kredittrisikoen har økt vesent-
lig etter førstegangsinnregning skal det avsettes for
forventet kredittap over hele levetiden.
Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien
av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet
levetid, dvs. forskjellen mellom de kontraktsmessige
kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den
kontantstrømmen som banken forventer å motta,
diskontert med effektiv rente på instrumentet.
Kontanter og fordringer på sentralbanker samt utlån til
og fordringer på kredittinstitusjoner er holdt utenfor
tapsvurderingene med bakgrunn i lav kredittrisiko.
Banken benytter tre makroøkonomiske scenarier for
å ta hensyn til ikke-lineære aspekter av forventede
kredittap. De ulike scenarier benyttes for å justere
aktuelle parametre for beregning av forventet kredit-
tap, og et sannsynlighets-vektet gjennomsnitt av
forventet tap i henhold til respektive scenarier blir
innregnet som kredittap. De tre scenariene er for-
ventningsscenariet (S1), stress -scenariet (S2) og
best-scenariet (S3).
Nedskrivningsmodellen
Kredittapsanslaget beregnes månedlig, og bygger på
data i datavarehuset som har historikk over konto- og
kundedata for hele kredittporteføljen, utlån, kreditt
og garantier. Kredittapsestimatene beregnes basert
på 12 måneders og livslang sannsynlighet for kundens
mislighold (probability of default – PD), lånets tap ved
mislighold (loss given default – LGD) og lånets ekspo-
nering ved mislighold (exposure at default – EAD).
Banken har historikk for observert misligholdsrate (PD)
og observert tapsgrad (LGD). Dette danner grunnlag
for å lage estimater på fremtidige verdier for PD og
LGD.
Banken vurderer makroøkonomiske faktorer som
arbeidsledighet, BNP-vekst, renter, boligpriser og
økonomiske prognoser for å kunne gi fremtidsrettet
informasjon. I tillegg inngår forventet løpetid på utlån i
estimater for fremtidsrettet informasjon. Det produ-
seres månedsrapporter for validering og stresstesting,
som inneholder historikk for observert PD og observert
LGD. Disse valideres minimum årlig. De samme model-
lene ligger til grunn for ECL-beregninger kalibrert for
dette formål. Stresstestene inneholder ulike scenario
for makroøkonomiske hovedstørrelser og hvordan
dette kan påvirke estimatene for PD, LGD, EAD, EL
(forventet kredittap) og UL (risikojustert kapital) i
både regulatoriske og økonomiske kredittmodeller.
Basisscenarioet fra stresstestene er utarbeidet på
bakgrunn av referansebanen i Pengepolitisk rapport
fra Norges Bank. Vekting av scenarioene se note 12 tap
på utlån for nærmere beskrivelse og sensitivitet.
Definisjonen av mislighold under trinn 3 (se under) er
sammenfallende med intern risikostyring og kapital-
kravsberegninger. Her anvendes 90 dagers overtrekk
og kredittforringet som et viktig kriterium for mislig-
hold. Kriteriene for vesentlig økning i kredittrisiko
beskrives i trinn 1 og 2 under. Vesentlig økning i kreditt-
risiko måles for det enkelte utlånet. Tapsavsetningen
beregnes og rapporteres etter driftssegmentene
person- og bedriftsmarkedet.
Konsernet har ikke foretatt noen overstyring av
nedskrivningsmodellen.
Trinn 1
Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet
av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke
har vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangs-
innregning får en avsetning til tap som tilsvarer 12
måneders forventet tap. I denne kategorien ligger
alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3. I
modellen forutsettes at kunder med PD lavere enn 0,6
prosent kan kategoriseres som lav risiko og defineres
som trinn 1 uavhengig av endring i PD.
Trinn 2
I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en
vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinn-
regning, men hvor eiendelen ikke er kredittforringet på
balansedagen. For disse eiendelene skal det avsettes
for forventet tap over hele levetiden. I denne gruppen
finner vi eiendeler med vesentlig grad av kredittfor-
verring, men som på balansedato tilhører kunder som
er klassifisert som friske. Avgrensing mot trinn 1 av-
henger av om det har skjedd en vesentlig økning i kreditt-
risiko, med mindre dette kan tilbakevises. Når det gjelder
avgrensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig
grad av kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvor-
vidt et engasjements beregnede misligholdssann-
synlighet (PD) har økt vesentlig. Vesentlig endring i
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202140
kredittrisiko inntreffer dersom betaling er forsinket
med 30 dager uavhengighet av nivået på PD eller eien-
deler knyttes til kunder som har kommer på watchlist.
Kundene på watchlist har som hovedregel en vesentlig
økning i kredittrisiko dersom PD har økt med over 150 %
siden innvilgelse til et nivå over 0,60 %.
Endringen måles ved å sammenligne kundens PD samme
måned som kontoen ble opprettet/fornyet («PD_IB») med
kundens PD for måneden det rapporteres på («PD_UB»).
Trinn 3
I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler som er kreditt-
forringet. En eiendel er kredittforringet når én eller
flere hendelser som har en negativ innvirkning på den
finansielle eiendelens estimerte framtidige kontant-
strømmer, har funnet sted. For disse eiendelene skal
det avsettes for forventet tap over hele levetiden.
Banken har definert at det foreligger kredittforringelse
når et utlån er i mislighold. Denne definisjonen er i tråd
med definisjonen som gjelder for intern risikostyring og
for regulatorisk kapitalkravs-beregning for IRB-bankene.
Se for øvrig note 9 for nærmere beskrivelse og fordeling
av risikoklasser.
Kredittforringede engasjement
Samlet engasjement fra en kunde (over 1.000 nok)
regnes som misligholdt og tas med i bankens oversikt
over misligholdte engasjementer når forfalte avdrag
eller renter ikke er betalt innen 90 dager etter forfall
eller rammekreditter er overtrukket i 90 dager eller
mer. Utlån og andre engasjementer hvor det ikke fore-
ligger betalingsmislighold, men hvor kundens økono-
miske situasjon gjør det sannsynlig at banken vil bli
påført tap, defineres som tapsutsatte engasjementer.
Tapsutsatte engasjementer består av sum misligholdte
engasjementer over 90 dager og øvrige tapsutsatte
engasjement (ikke-misligholdte engasjement med
individuell nedskrivning).
Konstaterte tap
Når det er overveiende sannsynlig at tap er endelig,
klassifiseres tapene som konstaterte tap. Konstaterte
tap som er dekket av tidligere foretatte individuelle
tapsavsetninger føres mot avsetningene. Konstaterte
tap uten dekning i tapsavsetningene, samt over- eller
underdekning i forhold til tidligere tapsavsetninger
resultatføres.
Innregning og fraregning av finansielle eiendeler
og forpliktelser
Finansielle eiendeler og forpliktelser innregnes på
handledagen, det vil si tidspunktet banken blir part i
instrumentenes kontraktsmessige betingelser.
Finansielle eiendeler fraregnes når de kontrakts-
messige rettighetene til kontantstrømmene fra den
finansielle eiendelen er utløpt, eller når rettighetene til
kontantstrømmene fra eiendelen er overført på en slik
måte at risiko og avkastning knyttet til eierskapet i det
alt vesentlige er overført.
Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontrakts-
messige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.
Modifiserte eiendeler og forpliktelser
Dersom det gjøres modifiseringer eller endringer
i vilkårene til en eksisterende finansiell eiendel eller
forpliktelse behandles instrumentet som en ny finansiell
eiendel dersom de reforhandlede vilkårene er vesentlig
forskjell fra de gamle vilkårene. Dersom vilkårene er
vesentlig forskjellig fraregnes den gamle finansielle
eiendelen eller forpliktelsen, og en ny finansiell eiendel
eller forpliktelse innregnes. Generelt vurderes et utlån
til å være en ny finansiell eiendel dersom det utstedes
ny lånedokumentasjon, samtidig som det foretas ny
kredittprosess med fastsettelse av nye lånevilkår.
Dersom det modifiserte instrumentet ikke vurderes å
være vesentlig forskjellig fra det eksisterende instru-
mentet, anses instrumentet regnskapsmessig å være
en videreføring av det eksisterende instrumentet. Ved
en modifisering som regnskapsføres som en videre-
føring av eksisterende instrument, diskonteres de nye
kontantstrømmene med instrumentets opprinnelige
effektive rente og eventuell forskjell mot eksisterende
balanseført beløp resultatføres.
Overtatte eiendeler
Som ledd i behandlingen av misligholdte lån og
garantier, overtar banken i enkelte tilfeller eiendeler
som har vært stilt som sikkerhet for slike engasjementer.
Ved overtakelse verdsettes eiendelene til antatt realisa-
sjonsverdi. Overtatte eiendeler som skal realiseres,
klassifiseres som beholdninger eller anleggsmidler
holdt for salg, og regnskapsføres etter henholdsvis
IAS 2 eller IFRS 5.
Overføring av låneporteføljer
Banken har inngått avtale om juridisk salg av utlån med
høy sikkerhet og pant i fast eiendom til SpareBank 1
Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS.
Banken vurderer at praktisk talt all risiko og avkastning
ved eierskap knyttet til solgte utlån er overført. Alle
overførte lån er fraregnet i bankens balanse. I henhold
til inngått forvaltningsavtale med disse to selskapene
i alliansen, forestår banken forvaltning av utlånene og
opprettholder kundekontakten. I tillegg til salgssummen
mottar banken et vederlag i form av løpende provisjoner
for lånene. Det vises til nærmere omtale i note 9.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 41
Varige driftsmidler
Eiendom, anlegg og utstyr førstegangsinnregnes til
anskaffelseskost og avskrives deretter lineært over
forventet levetid etter IAS 16. Ved fastsetting av
avskrivningsplan, splittes de enkelte eiendeler i nød-
vendig utstrekning opp i komponenter med forskjellig
levetid, og det tas hensyn til estimert restverdi for
bankens og konsernets eiendeler. Tomter og kunst
avskrives ikke, men testes periodisk for nedskrivning
ved indikasjoner på verdifall. Eiendom, anlegg og
utstyr som avskrives, er gjenstand for en nedskriv-
ningstest i samsvar med IAS 36, når omstendighetene
indikerer det.
Banken har ikke klassifisert driftsmidler etter IAS 40
(investeringseiendommer).
Øvrige nedskrivninger
Balanseført beløp av bankens eiendeler blir gjennom-
gått på balansedagen. Dette for å vurdere om det
foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det fore-
ligger slike indikasjoner, estimeres eiendelens gjenvinn-
bare beløp. Nedskrivninger foretas når balanseført
verdi av en eiendel eller kontantstrømgenererende
enhet overstiger gjenvinnbart beløp. Nedskrivninger
føres over resultatregnskapet.
Leieavtaler
Banken innregner leieavtaler i tråd med IFRS 16 med
innregning av bruksrett og tilhørende leieforpliktelse.
Leieforpliktelsen innregnes som gjeld til amortisert
kost, basert på leieavtalens vederlag og effektive
rente. Bruksretten innregnes som en del av bankens
driftsmidler, gjenværende bruksrett testes for verdifall i
samsvar med IAS 36.
Immaterielle eiendeler
Goodwill
Goodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved
kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets
andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten
ved oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av
datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel.
Goodwill testes årlig for verdifall og balanseføres til
anskaffelseskost med fradrag for nedskrivninger. Ned-
skrivning på goodwill reverseres ikke. Gevinst eller tap
ved salg av en virksomhet inkluderer balanseført verdi
av goodwill vedrørende den solgte virksomheten.
Pensjoner
Ytelsesbaserte ordninger
Pensjonsforpliktelser og -kostnader for ytelsesbaserte
pensjonsordninger beregnes etter forsikringsmessige
prinsipper av uavhengig aktuar. Pensjonskostnaden
består av periodens pensjonsopptjening for de ansatte
som inngår i ordningen, renter av netto forpliktelse,
samt eventuelle planendringer. Det gjøres påslag for
både arbeidsgiveravgift og finansskatt i beregning
av årlig pensjonskostnad og i beregning av netto
pensjonsforpliktelse.
Ved beregning av netto forpliktelse (nåverdi forplikt-
else fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler) kan det
oppstå aktuarmessige gevinster og tap (estimatavvik)
som følge av endringer i forutsetninger eller erfarings-
avvik. Estimat- og erfaringsavvik regnskapsføres over
utvidet resultat (andre inntekter og kostnader) i den
perioden de oppstår.
Bankens kollektive ytelsesbaserte ordninger er lukket
for nye ansatte.
Innskuddsbaserte ordninger
Innskuddsbaserte pensjonsordninger innebærer at
banken ikke gir løfte om fremtidig pensjon av en gitt
størrelse, men betaler et årlig tilskudd til de ansattes
pensjonssparing. Den fremtidige pensjonen vil avhenge
av størrelsen på tilskuddet og den årlige avkastningen
på pensjonssparingen. Innbetalinger for ordningen
kostnadsføres direkte. Banken er med i Fellesordningen
for avtalefestet pensjon, AFP. Premier til AFP blir også
behandlet som en innskuddsbasert ordning.
Det henvises til note 24 for nærmere beskrivelse av og
endringer i bankens pensjonsordninger.
Usikre forpliktelser
Banken utsteder finansielle garantier som ledd i den
ordinære virksomheten. Tapsvurderinger skjer som
et ledd i vurderingen av tap på utlån og etter samme
prinsipper, og rapporteres sammen med disse. Det
foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser, der-
som det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen
materialiserer seg, og de økonomiske konsekvensene
kan beregnes pålitelig.
Avsetning for restruktureringsutgifter foretas når
banken har en avtalemessig eller rettslig forpliktelse.
Ansvarlige lån og fondsobligasjoner
Ansvarlige lån har prioritet etter all annen gjeld. Ansvar-
lige lån klassifiseres som forpliktelse i balansen og måles
til amortisert kost slik som andre langsiktige lån (se over).
Fondsobligasjon hvor konsernet ikke er forpliktet til å
betale tilbake hverken rente eller hovedstol klassifiseres
som hybridkapital under egenkapital. Rentekostnadene
på fondsobligasjonen presenteres ikke som rente-
kostnad i resultat, men føres direkte mot egenkapitalen.
Skatteeffekten av rentekostnaden klassifiseres som skatt
på ordinært resultat.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202142
Utbytte og gaver
Foreslått utbytte på egenkapitalbevis og utbytte/gave
til samfunnskapitalen klassifiseres som egenkapital i
perioden frem til det er vedtatt av bankens representant-
skap og reklassifiseres til annen gjeld når det er vedtatt.
Inntektsføring
Renteinntekter og -kostnader
Renteinntekter -og kostnader knyttet til eiendeler og
forpliktelser som måles til amortisert kost, resultat-
føres løpende basert på effektiv rentes metode.
Den effektive renten fastsettes ved diskontering av
kontraktsfestede kontantstrømmer innenfor forventet
løpetid. Alle gebyrer knyttet til rentebærende innlån
og utlån inngår i beregningen av effektiv rente og
amortiseres over forventet løpetid. For rentebærende
instrumenter som måles til virkelig verdi, vil renten klassi-
fiseres som renteinntekt eller -kostnad, mens effekten
av verdiendringer klassifiseres som inntekt/kostnad
fra andre finansielle investeringer eller over øvrige
resultatposter.
Renteinntekter på finansielle eiendeler målt til amorti-
sert kost og finansielle eiendeler målt til virkelig verdi
over utvidet resultat er presentert i regnskapslinjen
«Renteinntekter, amortisert kost». Renteinntekter på
finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultat
er presentert i regnskapslinjen «Renteinntekter eien-
deler målt til virkelig verdi».
Dersom en finansiell eiendel eller en gruppe av like
eiendeler er nedskrevet som følge av verditap, resultat-
føres renteinntektene ved å benytte renten som frem-
tidige kontantstrømmer diskonteres med for å beregne
verditapet.
Gjennomsnittlig rente
Det er flere steder i notene oppgitt årets gjennom-
snittlige rentesats. Årets gjennomsnittlige rentesats
tilsvarer årets renteinntekt eller rentekostnad etter
amortisert kost dividert på henholdsvis gjennomsnitt-
lige utlån eller innlån.
Provisjonsinntekter og -kostnader
Provisjonsinntekter og -kostnader blir generelt perio-
disert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer knyttet
til rentebærende instrumenter blir ikke ført som provi-
sjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og
resultatføres tilsvarende. Honorarer for rådgivning
opptjenes i samsvar med inngått rådgivningsavtale,
som oftest etter hvert som tjenesten ytes. Det samme
gjelder for løpende forvaltningstjenester. Honorar og
gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle
instrumenter, eiendom eller andre investeringsobjekter
som ikke genererer balanseposter i bankens regnskap,
resultatføres når transaksjonen sluttføres.
Andre inntekter
Leieinntekter fra eiendom inntektsføres lineært over
leieperioden.
Mottatt utbytte
Mottatt utbytte på egenkapitalinstrumenter innregnes
i resultatet etter at bankens rett til å motta betaling er
fastsatt.
Transaksjoner og beholdninger i utenlandsk valuta
Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske
kroner ved kurs på transaksjonstidspunktet. Gevinst
og tap knyttet til gjennomførte transaksjoner, eller til
omregning av beholdninger av pengeposter på balanse-
dagen, innregnes i resultatet.
Skatt
Resultatført skatt består av periodeskatt (betalbar
skatt) og endring i utsatt skatt. Periodeskatt er beregnet
skatt på årets skattepliktige resultat.
Utsatt skatt regnskapsføres etter gjeldsmetoden i
samsvar med IAS 12. Det beregnes forpliktelse eller
eiendel ved utsatt skatt på midlertidige forskjeller, som
er differansen mellom balanseført verdi og skattemessig
verdi på eiendeler og forpliktelser. Det beregnes likevel
ikke forpliktelse eller eiendel ved utsatt skatt på good-
will som ikke gir skattemessige fradrag, og heller ikke
på førstegangsinnregnede poster som verken påvirker
regnskapsmessig eller skattepliktig resultat.
Det beregnes en eiendel ved utsatt skatt på fremfør-
bare skattemessige underskudd. Eiendel ved utsatt
skatt innregnes bare i det omfang det forventes frem-
tidig skattepliktige resultater som gjør det mulig å
utnytte den tilhørende skattefordelen.
Formuesskatt regnes ikke som skatt etter IAS 12 og er
presentert som driftskostnad.
Kontantstrømoppstilling
Kontantstrømoppstillingen viser kontantstrøm
gruppert etter kilder og anvendelsesområde. Kontanter
og kontantekvivalenter inkluderer kontanter, fordringer
på sentralbanker og fordringer på banker uten opp-
sigelsesfrist.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 43
Tap på utlån og garantier
Banken gjennomgår hele bedriftsmarkedsporteføljen
årlig. Store og risikoutsatte engasjementer, samt mislig-
holdte og tapsutsatte engasjementer gjennomgås
løpende. Engasjementer som er misligholdt over 30
dager blir vurdert i forhold til tiltak og/eller behov for
nedskrivning.
Lån til privatpersoner gjennomgås når de er misligholdt
og senest etter 90 dager, eller dersom de har en sær-
deles dårlig betalingshistorikk.
Måling av ECL (forventet kredittap) i henhold til IFRS 9
krever vurdering av når det har vært vesentlig økning i
kredittrisiko og ved fastsettelse av nivået på verdifall,
særlig med hensyn til estimeringen av beløp og tids-
punkt for fremtidige kontantstrømmer og sikkerhets-
verdier. Disse estimatene er drevet av en rekke faktorer
der endringer kan resultere i ulike nivåer av tapsavset-
ninger. Elementer av ECL-modellen som inneholder
vurdering og estimater inkluderer:
• Den interne PD modellen, som angir sannsynlighet
for mislighold
• Kriterier som vurderer om det har vært en vesentlig
økning i kredittrisiko, slik at det beregnes livstids
forventet kredittap
• Bruken av fremtidsrettet informasjon om makro-
økonomiske forhold, samt vekting av ulike
sannsynligheter og hvordan disse kan påvirke
estimatene for PD, LGD og EAD.
Det vises til note 2 for nærmere beskrivelse av
prinsipper og note 12 for sensitivitetsbetraktninger.
Virkelig verdi
Eiendeler som vurderes til virkelig verdi over resultat-
regnskapet vil normalt omsettes i aktive markeder og
verdien vil således kunne fastsettes med rimelig grad
av sikkerhet.
Med unntak av noen få aksjer, er det norske aksje-
markedet lite likvid. Aksjekurser vil i de fleste tilfeller
være sist omsatte kurs. I noen tilfeller der likviditeten
er dårlig og det fremkommer større uforklarte pris-
bevegelser rundt årsskiftet, vil kursen kunne være
fastsatt som volumvektet gjennomsnitt over en tids-
periode, vanligvis desember.
Tilsvarende vil virkelig verdi for eiendeler og forplikt-
elser som regnskapsføres til amortisert kost og som
fremkommer i noter, kunne være estimater basert på
diskonterte forventede kontantstrømmer, multiplikator-
analyser eller andre beregningsmetoder. Slike vil kunne
være beheftet med betydelig usikkerhet.
Virkelig verdi derivater
Virkelig verdi av derivater fremkommer vanligvis ved
bruk av verdivurderingsmodeller der prisen på under-
liggende faktorer, eksempelvis renter og valuta, inn-
hentes i markedet. For opsjoner vil volatiliteter være
observerte implisitte volatiliteter eller beregnede
volatiliteter basert på historiske kursbevegelser for
underliggende. I de tilfeller bankens risikoposisjon
er tilnærmet nøytral, vil midtkurser bli anvendt. Med
nøytral risikoposisjon menes at eksempelvis renterisiko
innenfor et løpetidsbånd er tilnærmet null. I motsatt
fall brukes den relevante kjøps- eller salgskurs for å
vurdere nettoposisjonen.
For derivater der motpart har svakere kredittrating
enn banken, vil prisen reflektere en underliggende
kredittrisiko.
Likviditetsportefølje
Bankens likviditetsportefølje klassifiseres og måles til
virkelig verdi over resultatet i samsvar med IFRS 9.4.1.4
basert på formålet med porteføljen. For de instrumenter
der det er direkte observerbare priser i markedet blir
disse benyttes til verdsettelsen. Resterende del av
porteføljen verdsettes ved å beregne nåverdien av
estimert kontantstrøm basert på observerbar avkast-
ningskurve, herunder inkludert en indikert kreditt-
spread på utsteder fra et anerkjent meglerhus eller
Reuters/Bloomberg prissettingstjeneste.
Fastrenteutlån
Virkelig verdi av fastrenteutlån til kunder er beregnet
som nåverdien av avtalte kontantstrømmer diskontert
med en observerbar rentekurve med tillegg for en
beregnet margin.
Utlån med flytende rente med pant i boligeiendom
Utlån til og fordringer på kunder med flytende rente
med pant i boligeiendom blir målt og klassifisert til
virkelig verdi med verdiendring over andre inntekter
og kostnader (OCI). Dette da forretningsmodellens
formål er vurdert til både å være for å motta kontrakts-
messige kontantstrømmer og salg av lån (overføring av
boliglån til SB1 Boligkreditt AS).
Note 3 – Kritiske regnskapsestimater og skjønnsmessige vurderinger
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202144
Som virkelig verdi på slike boliglån forstås:
• Lån i tapskategori 1 - lånets nominelle verdi
(ulik amortisert kost)
• Lån i tapskategori 2, og 3J - lånets nominelle verdi
redusert med forventet tap (= amortisert kost)
• Lån i tapskategori 3K - lånets nominelle verdi
redusert med individuelle tapsavsetninger
(= amortisert kost).
Sammenslåingen av SpareBank 1 BV og Sparebanken
Telemark ble gjennomført 1. juni 2021 med regnskaps-
messig effekt fra samme dato. SpareBank 1 BV er
overtakende bank og har endret navn til SpareBank 1
Sørøst-Norge. Fusjonen er behandlet etter opp-
kjøpsmetoden i samsvar med IFRS 3. Banken har sitt
hovedkontor foreløpig i Tønsberg, men vil flyttes til
Fokserød i Sandefjord i løpet av andre kvartal 2022.
30. november 2020 vedtok styrene i bankene en inten-
sjonsavtale om en mulig fusjon mellom SpareBank 1
BV og Sparebanken Telemark. Bakgrunnen for sammen-
slåingen var at man så to solide og godt drevne banker
som ønsker å utnytte potensialet om ytterligere å
optimalisere sine komparative fortrinn ved å danne
SpareBank 1 Sørøst-Norge. Dette i en region (gamle
Buskerud, Vestfold og Telemark) med neste 750.000
innbyggere og et meget dynamisk og ekspansivt
næringsliv. Intensjonen med sammenslåingen er å
danne en slagkraftig bank som styrker bankenes kunde-
posisjoner, gir økt avkastning til eierne og ikke minst
skaper trygge og attraktive arbeidsplasser innen bank
og finans i region. Videre vil den nye banken styrke og
sikre bankenes posisjoner i de respektive lokalsamfunn
via en desentral organisasjons modell, som sammen med
de fire sterke og viktige lokale sparebankstiftelsene skal
underbygger bankens identitet.
22. februar 2021 ble fusjonsplanen vedtatt av styrene i
begge bankene, og fusjonsplanen ble endelig vedtatt i
bankenes representantskap 25. mars 2021. 21. mai 2021
ga Finanstilsynet de nødvendige tillatelser til fusjonen.
Fusjonen ble vedtatt gjennomført fra 1. juni.
I den endelige fusjonsplanen ble bytteforholdet satt til
60 prosent til SpareBank 1 BV og 40 prosent til Spare-
banken Telemark tilsvarende et bytteforhold på 3,41 per
egenkapitalbevis. Vederlaget for overtagelsen av
virksomheten til Sparebanken Telemark ytes i form av
nye egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge. I for-
bindelse med sammenslåingen er eierandelskapitalen
forhøyet med 676,3 mnok ved utstedelse av 45.089.995
nye egenkapitalbevis herav 37.116.986 egenkapitalbevis
til tidligere egenkapitalbeviseiere i Sparebanken
Telemark og 7.973.009 egenkapitalbevis til Sparebank-
stiftelsen Telemark – Grenland, som vederlag for virk-
somheten som er overtatt fra Sparebanken Telemark.
Disse egenkapitalbevisene utstedes til pålydende 15
nok per. egenkapitalbevis og til en kurs på 39,31 nok
per egenkapitalbevis. Kursen tilsvarer tremåneders
volumvektet kurs per 17. februar 2021 fratrukket fore-
slått utbytte på 1,90 nok per egenkapitalbevis i Spare-
Bank 1 BV.
Det er også registrert forhøyelse av eierandelskapitalen
med 157,5 mnok ved konvertering av grunnfondskapital
til eierandelskapital ved utstedelse av 10.498.569 nye
egenkapitalbevis til SpareBank 1 Stiftelsen BV til kurs
41,49 nok per. egenkapitalbevis.
Etter utstedelsen av nye egenkapitalbevis utgjør
eierandelskapitalen 1.780,3 mnok fordelt på
118.689.917 egenkapitalbevis pålydende 15 nok per.
egenkapitalbevis.
Virkelig verdi av de 45.089.995 egenkapitalbevisene
som er utstedtsom vederlag til egenkapitalbeviseierne
Note 4 – Sammenslåing SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark 1. juni 2021
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 45
Avstemming av egenkapitaloppstillngen Morbank Konsern
Beregnet egenkapital basert på sluttkurs 31.05 NOK 47,80 og bytteforfold 40 Telenark/60 BV 3.752 3.752
Hybridkapital (fondsobligasjon) 100 100
Egenbeholdning av egenkapitalbevis (8) (8)
Minoritet - 5
Egenkapital tilordnet ved fusjon med Sparebanken Telemark 3.844 3.849
Beløp i mnok MORBANK Telemark KONSERN Telemark
Virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser 31.05.21
Mer/-
mindre-
verdier
Virkelig
verdi
01.06.21 31.05.21
Mer/-
mindre-
verdier
Virkelig
verdi
01.06.21
Kontanter og fordringer på sentralbanker 13 - 13 13 - 13
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.382 - 1.382 1.382 - 1.382
Netto utlån til og fordringer på kunder 26.241 46 26.287 26.225 46 26.271
Rentebærende verdipapirer 1.420 - 1.420 1.420 - 1.420
Finansielle derivater 64 - 64 64 - 64
Aksjer, egenkapitalbevis og andeler 880 - 880 880 - 880
Eierinteresser i konsernselskaper 29 4 32 - - -
Eierinteresser i TS og FKV 108 279 387 272 115 387
Varige driftsmidler 131 42 173 144 44 188
Goodwill - - - - - -
Utsatt skattefordel 17 (22) (5) 23 (23) -
Andre eiendeler 40 - 40 61 - 61
Sum eiendeler 30.327 349 30.675 30.484 183 30.667
Innskudd fra kredittinstitusjoner 147 - 147 147 - 147
Innskudd fra kunder 18.715 - 18.715 18.707 - 18.707
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 7.291 - 7.291 7.291 - 7.291
Finansielle derivater 30 - 30 30 - 30
Ansvarlig lånekapital 250 - 250 250 - 250
Annen gjeld og forpliktelser 239 - 239 234 - 234
Sum gjeld 26.672 - 26.672 26.659 - 26.659
Netto eiendeler 3.654 349 4.003 3.825 183 4.008
Hybridkapital (fondsobligasjon) 100 - 100 100 - 100
Minoritet - - - 5 - 5
Netto egenkapital til fordeling på egenkapitalbeviseiere og
samfunnskapital 3.554 349 3.903 3.720 183 3.903
Beregnet egenkapital basert på sluttkurs 31.05 NOK 47,80 og bytteforfold 40 TM/60 BV 3.752 3.752
Beregnet negativ goodwill 151 151
Som følge av at vederlaget til egenkapitalbeviseierne er lavere enn verdijustert eierandelskapital, fremkommer
det en negativ goodwill som ble inntektsført på fusjonstidspunktet 01.06.2021.
i Sparebanken Telemark og Sparebankstiftelsen
Telemark – Grenland utgjør 47,80 nok per egenkapital-
bevis som tilsvarer siste omsetningskurs 31. mai 2021.
Differansen mellom virkelig verdi av vederlaget til
egenkapitalbeviseierne i Telemark før sammenslåingen
og deres andel av netto egenkapital i henhold til opp-
kjøpsanalysen, utgjør en negativ goodwill («badwill»),
og innregnes i resultatet på gjennomføringstidspunktet
(1. juni 2021) i samsvar med IFRS 3.
I tabellen nedenfor vises vederlaget, virkelig verdi av
eiendeler og gjeld fra Sparebanken Telemark samt
beregning av negativ goodwill per 1. juni (gjennom-
føringstidspunktet).
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202146
Beløp i mnok Morbank Konsern
Åpningsbalansen 01.06.2021
Spare-
banken
Telemark
SpareBank
1 BV
SpareBank
1 Sørøst-
Norge
Spare-
banken
Telemark
SpareBank
1 BV
SpareBank
1 Sørøst-
Norge
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker 13 96 109 13 96 109
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1.382 1.195 2.577 1.382 1.243 2.625
Netto utlån til og fordringer på kunder 26.287 34.059 60.346 26.271 34.032 60.304
Rentebærende verdipapirer 1.420 4.255 5.675 1.420 4.255 5.675
Finansielle derivater 64 79 143 64 79 143
Aksjer, egenkapitalbevis og andeler 880 1.332 2.203 880 1.332 2.203
Eierinteresser i konsernselskaper 32 37 69 - - -
Eierinteresser i TS og FKV 387 477 865 387 735 1.123
Varige driftsmidler 173 70 243 188 87 275
Goodwill - - - - 34 34
Utsatt skattefordel (5) 11 7 - 12 12
Andre eiendeler 40 99 140 61 124 185
Sum eiendeler 30.675 41.710 72.376 30.667 42.030 72.688
Gjeld
Innskudd fra kredittinstitusjoner 147 - 147 147 - 147
Innskudd fra kunder 18.715 27.051 45.767 18.707 27.015 45.722
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 7.291 8.409 15.699 7.291 8.409 15.699
Finansielle derivater 30 85 115 30 85 115
Ansvarlig lånekapital 250 401 651 250 401 651
Annen gjeld og forpliktelser 239 380 619 234 443 677
Sum gjeld 26.672 36.326 62.998 26.659 36.352 63.011
Egenkapital
Eierandelskapital 1.090 947 1.780 1.090 947 1.780
Egenbeholdning - - (3) - - (3)
Overkursfond 98 1.026 2.777 98 1.026 2.777
Utjevningsfond 489 645 645 489 645 645
Gavefond - 7 7 - 7 7
Fond for urealisterte gevinster 4 21 21 4 21 21
Hybridkapital (fondsobligasjon) 100 250 350 100 250 350
Sparebankens fond 1.873 2.261 3.423 1.873 2.261 3.423
Annen egenkapital 349 227 227 349 520 520
Neg goodwill - - 151 - - 151
Minoritetsinteresser - - - 5 1 7
Sum egenkapital 4.003 5.384 9.378 4.008 5.678 9.677
Sum gjeld og egenkapital 30.675 41.710 72.376 30.667 42.030 72.688
Poster utenom balansen:
Portefølje overført til kredittforetak 11.853 13.232 25.086 11.853 13.232 25.086
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 47
Beløp i mnok
Proformaresultat 01.01-31.12.2021 Morbank Konsern
Renteinntekter 1.525 1.525
Rentekostnader 410 408
Netto renteinntekter 1.116 1.117
Provisjonsinntekter 610 612
Provisjonskostnader 39 37
Andre inntekter 9 257
Netto provisjons- og andre inntekter 580 831
Utbytte 179 41
Netto resultat fra eierinteresser i TS og FKV 1 168
Netto resultat fra andre finansielle investeringer 178 179
Netto resultat fra finansielle investeringer 357 388
Sum netto inntekter 2.053 2.336
Lønnskostnader 427 605
Andre driftskostnader 408 444
Sum kostnader 835 1.050
Resultat før tap og skatt 1.219 1.286
Tap på utlån og garantier 86 86
Resultat før skatt 1.133 1.200
Skattekostnad 189 197
Ordinært resultat 944 1.004
Proformaresultat for perioden 01.01 til 31.12.2021 er
resultat for begge bankene samlet som om sammen-
slåingen skulle ha skjedd med regnskapsmessig
virkning fra 1. januar.
Inntektsføringen av negativ goodwill er i proforma-
resultatet inntektsført fra 1. januar og merverdi på bygg
er avskrevet for hele perioden. Oppkjøpskostnader i
forbindelse med fusjonen er kostnadsført i Spare-
banken Telemark i perioden januar til mai med 20,8 mill.
kroner.
Det er ingen vesentlige elimineringer mellom bankene i
denne perioden slik at resultatene for perioden kun er
slått sammen.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202148
Segmentopplysningene er knyttet til den måten kon-
sernet styres og følges opp på internt i virksomheten
gjennom resultat- og kapitalrapportering, fullmakter
og rutiner.
Rapporteringen av segmenter er inndelt i følgende
områder: Personmarkedskunder (PM) og bedrifts-
markedskunder (BM) som inkluderer morbank og datter-
selskaper knyttet til eiendomsmeglervirksomhet og
regnskapstjenester. I øvrig virksomhet inngår i hoved-
sak datterselskaper som forvalter eiendom.
Gjeld og eiendeler er ikke fordelt på forretnings-
områdende utover innskudd og utlån. Konsern-
elimineringer fremkommer i egen kolonne dersom
de ikke er fordelt. Det benyttes samme regnskaps-
prinsipper i segmentrapporteringen som for
konsernet.
Konsern 31.12.2021(beløp i mnok)
Resultat PM BM
Øvrig
virksomhet
Konsern-
elimineringer Totalt
Resultat
Netto renteinntekter 550 370 0,1 (0,2) 920
Netto provisjons- og andre inntekter 838 254 - (17) 1.075
Driftskostnader 653 242 7 (15) 886
Resultat før tap 735 382 (6) (2) 1.109
Tap på utlån og garantier 8 71 - 0,5 79
Resultat før skatt 728 311 (6) (2) 1.030
Balanse
Netto utlån til kunder 44.609 17.963 - (29) 62.542
Andre eiendeler - - 12.488 (119) 12.370
Sum eiendeler pr segment 44.609 17.963 12.488 (148) 74.911
Innskudd fra og gjeld til kunder 31.098 15.166 - (52) 46.212
Annen gjeld og egenkapital - - 28.815 (116) 28.699
Sum egenkapital og gjeld pr segment 31.098 15.166 28.815 (168) 74.911
Konsern 31.12.2020 (beløp i mnok)
Resultat PM BM
Øvrig
virksomhet
Konsern-
elimineringer Totalt
Resultat
Netto renteinntekter 403 247 1 (0,3) 649
Netto provisjons- og andre inntekter 462 149 0,2 (0,5) 611
Driftskostnader 427 171 4 (3) 599
Resultat før tap 437 225 (3) 2 661
Tap på utlån og garantier 7 28 - (4) 31
Resultat før skatt 430 197 (3) 7 630
Balanse
Netto utlån til kunder 25.024 7.440 - (21) 32.444
Andre eiendeler - - 8.072 (60) 8.012
Sum eiendeler pr segment 25.024 7.440 8.072 (81) 40.455
Innskudd fra og gjeld til kunder 16.488 9.414 - (39) 25.864
Annen gjeld og egenkapital - - 14.634 (42) 14.592
Sum egenkapital og gjeld pr segment 16.488 9.414 14.634 (81) 40.455
Note 5 – Segmentinformasjon
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 49
Ved beregning av kapitaldekning benytter SpareBank1
Sørøst-Norge standardmetoden for kredittrisiko og
basismetoden for operasjonell risiko.
Finansdepartementet besluttet 13. mars 2020 å redu-
sere motsyklisk buffer fra 2,5 % til 1 % med umiddelbar
effekt. Basert på dette er regulatorisk krav til ren
kjernekapital minimum 11 %. Finanstilsynet fastsatte i
forbindelse med fusjonen mellom Telemark og BV pilar
2-krav for banken på 2,3 % gjeldende fra 01.06.2021.
Dette kravet er gjeldende inntil Finanstilsynet fast-
setter nytt pilar 2-krav. Styret skal så snart som mulig
igangsette arbeidet med ny kapitalbehovsvurdering
(ICAAP). Vurderingen oversendes Finanstilsynet senest
tolv måneder etter at fusjonen er gjennomført. Samlet
regulatorisk krav til ren kjernekapital blir dermed 13,3 %.
Konsernets mål om ren kjernekapitaldekning er mini-
mum 16,0 %.
Ved utgangen av året utgjorde ren kjernekapital-
dekning 18,3 % (18,8 %) inkl. 39,1 % av resultat pr. 31.12.
Uvektet kjernekapital (leverage ratio) utgjorde 8,4 %
(8,6 %) ved utgangen av kvartalet. Regulatorisk krav til
uvektet kjernekapital er 5,0 %.
Finanstilsynet publiserte 10. desember 2020 et rund-
skriv vedrørende vurdering av engasjementer som skal
vurderes som høyrisiko. Finanstilsynets tolkning av
gjeldende CRR-regelverk tilsier at alle eiendomsutviklings-
prosjekter som har som formål å videreselges med
fortjeneste anses som spekulativ investering og skal
risikovektes 150 %. Dette regelverket ble implementert
av begge bankene i de 3 foregående kvartalene. I inne-
værende kvartal er byggeprosjekter med dokumentert
bindende forhåndssalg på minimum 50 % av engasje-
mentet risikovektet med 100 %, jfr rundskriv 2/2021 fra
Finanstilsynet.
Utvidet konsolidering for eierforetak i samarbeid-
ende gruppe
Under regelverket CRD IV ligger SpareBank 1 Sørøst-
Norge pt under vesentlighetsgrensen for rapporte-
ring av full konsolidert kapitaldekningsoppgave. Det
utarbeides således ikke kapitaldekning på konsolidert
nivå. Fra og med 2018 foretar banken forholdsmessig
konsolidering av eierandeler i samarbeidende gruppe.
Følgende foretak inngår i forholdsmessig konsolidering:
SpareBank 1 Boligkreditt AS (10,7 %)
SpareBank 1 Næringskreditt AS (12,3 %)
SpareBank 1 Kreditt AS (9,5 %)
SpareBank 1 SMN Finans AS (11,5 %)
BN Bank ASA (7,5 %)
Bestemmelsen gjelder eierandeler i andre finansfore-
tak som forestår den virksomheten som samarbeidet
omfatter, jf. Finansforetaksloven § 17-13.
(beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020
Ansvarlig kapital
Ren kjernekapital 8.817 4.907
Kjernekapital 9.293 5.233
Ansvarlig kapital 10.124 5.744
Beregningsgrunnlag 48.269 26.156
Kapitaldekning
Ren Kjernekapitaldekning 18,3 % 18,8 %
Kjernekapitaldekning 19,3 % 20,0 %
Kapitaldekning 21,0 % 22,0 %
Uvektet kjernekapitaldekning (Leverage ratio) 8,40% 8,59%
Forholdsmessig konsolidering
Note 6 – Kapitaldekning
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202150
Morbank
Ansvarlig kapital 31.12.2021 31.12.2020
Eierandelskapital 1.778 947
Overkursfond 2.777 1.026
Utjevningsfond 811 645
Sparebankens fond 3.532 2.261
Fond for urealisert gevinst/tap 26 22
Gavefond 202 7
Avsatt utbytte klassifiert som egenkapital 297 120
Sum balanseført egenkapital (eksklusiv hybridkapital) 9.423 5.027
Verdijusteringer på aksjer og obligasjoner målt til virkelig verdi (AVA) (11) (8)
Fradrag for ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor (122) (956)
Fradrag for vesentlige eierandeler i finansiell sektor (749) -
Utbytte avsatt til utdeling, klassifisert som egenkapital (297) (120)
Utbytte/gave til samfunnskapitalen, klassifisert sim egenkapital (196) -
Sum ren kjernekapital 8.048 3.944
Hybridkapital 350 250
Sum kjernekapital 8.398 4.194
Tilleggskapital utover kjernekapital
Tidsbegrenset ansvarlig kapital* 650 400
Fradrag for ikke vesentlige eierandeler i finansiell sektor - (5)
Netto ansvarlig kapital 9.047 4.589
Risikoveid beregningsgrunnlag
Eiendeler som ikke inngår i handelsporteføljen 36.532 18.735
Operasjonell risiko 3.066 1.945
CVA-tillegg (motpartsrisiko derivater) 74 79
Totalt beregningsgrunnlag 39.672 20.758
Ren Kjernekapital 20,3 % 19,0 %
Kjernekapital 21,2 % 20,2 %
Kapitaldekning 22,8 % 22,1 %
Uvektet kjernekapital (Leverage ratio) 10,2 % 10,2 %
Bufferkrav
Bevaringsbuffer (2,50 %) 992 519
Motsyklisk buffer (1,0 %) 397 208
Systemrisikobuffer (3,00 %) 1.190 623
Sum bufferkrav til ren kjernekapital 2.579 1.349
Minimumskrav til ren kjernekapital (4,50 %) 1.785 934
Tilgjengelig kjernekapital utover minimumskrav og bufferkrav 3.684 1.660
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 51
31.12.2021 31.12.2020
Stater og sentralbanker 27 -
Lokale og regionale myndigheter 63 59
Offentlig eide foretak 10 10
Institusjoner 159 164
Foretak 4.280 2.118
Massemarked 4.600 2.760
Pantsikkerhet i bolig- og fritidseiendom 16.456 8.240
Pantsikkerhet i næringseiendom 5.589 2.252
Forfalte engasjement 326 75
Høyrisiko-engasjementer 1.646 1.280
Obligasjoner med fortrinnsrett 497 296
Fordringer på institusjoner og foretak med kortsiktig rating 340 146
Andeler i verdipapirfond 48 43
Egenkapitalposisjoner 2.135 1.160
Øvrige engasjement 356 133
Sum Kredittrisiko 36.532 18.735
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202152
Risikoeksponering
SpareBank1 Sørøst-Norge er gjennom sin virksomhets-
utøvelse eksponert for ulike typer risiko.
Nedenfor er de vesentligste listet:
Strategisk risiko er risikoen for tap som følge av feil
-
slåtte strategiske satsinger.
ESG- risiko er risikoen for tap som følge av:
• endringer i natur-, klima- og eller miljøforhold (E) som
direkte eller indirekte vil kunne ha negativ effekt for
konsernet
• manglende etterlevelse av regulatoriske krav eller
markedets forventninger knyttet til menneske-
rettigheter, arbeidstakerrettigheter og god
forretningsskikk (S)
• manglende etterlevelse av regulatoriske krav eller
markedets forventninger knyttet til styring og
kontroll (G).
Forretningsrisiko er risiko for uventede inntekts- og
kostnadssvingninger som følge av konsernets virksom-
het, eller endringer i eksterne forhold som skift i
rammebetingelser, markedssituasjonen eller myndig-
hetenes reguleringer. Sistnevnte gjelder spesielt fall
i inntekter som følge av økt konkurranse, endring i
rammebetingelser eller annen endring i forretnings-
grunnlaget samt endring i kostnadsbildet som en ikke
klarer å kompensere gjennom andre kostnadsreduser-
ende eller inntektsøkende tiltak.
Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av at kunder
eller andre motparter ikke har evne eller vilje til å opp-
fylle sine forpliktelser. Kredittrisiko oppstår som følge
av og er primært knyttet til:
• Finansering/utlån til privatmarked
• Finansering/utlån til bedriftsmarked
Konsernet har i tillegg kredittrisiko tilknyttet plasseringer
i rentebærende verdipapirer. Dette er nærmere
beskrevet under Markedsrisiko nedenfor.
Konsentrasjonsrisiko er risikoen for at det oppstår
en opphopning av eksponering mot enkelt kunde,
bransje eller geografisk område. Konsentrasjonsrisiko
på tvers er eksponeringer som kan oppstå på tvers av
ulike risikotyper eller forretningsområder i konsernet,
for eksempel på grunn av en felles underliggende
risikodriver.
Likviditets og finansieringsrisiko er risikoen for at
konsernet ikke er i stand til å kunne innfri sine forpliktel-
ser ved forfall, samt risikoen for at konsernet ikke klarer
å møte sine likviditetsforpliktelser uten at kostnaden
ved dette øker betydelig.
Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer
i observerbare markedsvariabler som renter, valuta-
kurser og verdipapirmarkeder.
Eierrisiko er risikoen for at konsernet blir påført nega-
tive resultater fra eierposter i strategisk eide selskap
og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene.
SpareBank 1 Sørøst-Norge har i hovedsak eierrisiko
gjennom indirekte eierandel i SpareBank 1 Gruppen AS
(4,4 %), samt direkte eierandeler i BN Bank ASA (7,5 %),
SpareBank 1 Boligkreditt AS (10,7 %) Sparebank 1 Nærings-
kreditt AS (12,3 %), SpareBank1 Kreditt AS (9,5 %), Spare-
Bank 1 Forvaltning AS (6,0 %), Sparebank 1 SMN Finans
AS (11,5 %), SpareBank 1 Betaling AS (8,0 %), SpareBank 1
Markets AS (2,2 %), SpareBank 1 Bank og Regnskap AS
(8,7 %) og SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS (10,7 %).
Forsikringsrisiko er risiko oppstår som følge av og
er knyttet til eierskapet i SpareBank1 gruppen og ved
dette indirekte eierskap i Fremtind.
Systemrisiko er risiko for at finansiell ustabilitet gir
forstyrrelser i tilbudet av finansielle tjenester av et
omfang som kan føre til betydelige negative virkninger
på produksjon og sysselsetting.
Systemrisiko oppstår som følge av og er knyttet til
karakteristika ved det finansielle systemet som
konsernet opererer i.
Compliance risiko er risikoen for at konsernet pådrar
seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap
som følge av manglende etterlevelse av lover og
forskrifter.
Operasjonell risiko er risikoen for tap som følge av
utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller
systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser.
Omdømme risiko er risiko for svikt i inntjening og
kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme
i markedet, det vil si hos kunder, motparter, aksjemarked
og/eller myndigheter.
Note 7 – Finansiell risikostyring
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 53
Risikoeksponeringen i SpareBank 1 Sørøst-Norge
Kjernevirksomheten til banknæringen er å skape verdier
gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko. SpareBank1
Sørøst-Norge bruker betydelige ressurser på å videre-
utvikle prosesser for helhetlig risikostyring i tråd med
ledende praksis.
Risiko- og kapitalstyring i konsernet skal støtte opp
under arbeidet med å skape finansiell og strategisk
merverdi og samtidig sikre finansiell stabilitet og for-
svarlig formuesforvaltning.
Dette skal oppnås gjennom:
• å ha en god risikokultur som kjennetegnes av høy
bevissthet om risikostyring og konsernets verdi-
grunnlag.
• å ha en god forståelse av hvilke risikoer som er
drivere for inntjening, kostnader og tap.
• å i størst mulig grad prise tjenester og produkter i
tråd med underliggende risiko.
• å ha en tilstrekkelig soliditet sett i forhold til lang-
siktige strategiske mål, initiativ og valgt risikoprofil,
og samtidige tilstrebe en optimal kapitalanvendelse
i de ulike forretningsområdene.
• Å utnytte synergi- og diversifiseringseffekter
• å unngå at enkelthendelser skal kunne skade konser
-
nets finansielle stilling i alvorlig grad
Rammeverk for styring og kontroll
For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for
risiko- og kapitalstyring er virksomhetsstyringen bygget
på følgende rammeverk:
• Konsernets strategiske målbilde
• Organisering og bedriftskultur
• Risikokartlegging
• Risikoanalyse
• Finansiell fremskriving og stresstester
• Risikostrategier (fastsettelse av risikoevne og
risikovilje)
• Likviditet og kapitalstyring (inkl risikojustert
avkastning og likviditet og kapitalbehovsvurderinger)
• Overvåkning, rapportering og oppfølgning
• Evaluering og tiltak
• Krisehåndtering-, beredskap- og gjenopprettings-
planer
• Compliance (etterlevelse)
Risikostrategi
Konsernet har som mål å ha en moderat til lav risiko-
profil, samt å ha en så høy kvalitet i sin risikoopp-
følgning at ingen enkelthendelser skal kunne skade
bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens
risikoprofil er kvantifisert gjennom mål for risikojustert
avkastning, forventet tap, vurderinger av likviditet og
behov for økonomisk kapital, herunder regulatorisk
krav til kapitaldekning.
Konsernet legger vekt på å ha en kontroll- og styrings-
struktur som fremmer målrettet og uavhengig styring
og kontroll.
Nedenfor er de risikogruppene som i størst grad
påvirker finansiell rapportering beskrevet nærmere.
For ytterligere beskrivelse av risikoforhold og risiko-
håndtering vises det til kapittel 3.3, omtale i styrets
beretning, Pilar III rapport og rapport som behandler
prinsipper og praksis knyttet til eierstyring og selskaps-
ledelse. Rapportene ligger tilgjengelige på bankens
hjemmeside under investor relations (IR)
https://www.sparebank1.no/nb/bv/om-oss.html
Kredittrisiko
Kredittrisiko styres gjennom rammeverket for kreditt-
innvilgelse, engasjementsoppfølging og portefølje-
styring som blir gjennomgått og vedtatt av styret
minimum årlig.
Konsernets kredittpolicy består av overordnede kreditt-
strategiske rammer for å sikre en diversifisert porte-
følje og en tilfredsstillende risikoprofil. Rammene setter
blant annet grenser for misligholdssannsynlighet, for-
ventet tap, risikojustert kapital og hvor stor andel av
samlet utlånseksponering som kan være mot bedrifts
markedet. For å unngå uønsket konsentrasjonsrisiko
setter de kredittstrategiske rammene også begrens
ninger knyttet til eksponering og risikoprofil på porte-
føljenivå, og for ulike bransjer og enkeltkunder. Disse
begrensningene kommer i tillegg til de rammer som
«Forskrift om store engasjementer» fastsetter. Etablert
styring og kontroll skal underbygge konsernets risiko-
vilje på området som er satt til lav til moderat.
De kredittpolitiske retningslinjene fastsetter minimum-
skrav som gjelder for alle typer finansiering, unntatt for
engasjementer innvilget som ledd i utøvelse av sær-
skilte kredittsikringsfullmakter. I tillegg til de generelle
kredittpolitiske retningslinjene, er det utarbeidet et
sett av mer spesifikke kredittpolitiske retningslinjer
knyttet til bransjer eller segmenter som kan innebære
en særskilt risiko. Eksempelvis settes det ved finansie-
ring av eiendomsengasjementer minimumskrav til
henholdsvis egenkapital, forhåndssalg på bolig-
prosjekter og finansieringsgrad i forhold til leieinn-
tekter på eiendom for utleie.
Styret er ansvarlig for konsernets låne- og kreditt-
innvilgelser, men delegerer innen visse rammer kreditt-
fullmaktene til konsernsjef, som igjen delegerer disse
videre innenfor egne fullmakter. De delegerte kreditt-
fullmaktene er personlige og knyttet opp mot det
enkelte engasjements misligholdssansynlighet og
sikkerhetsdekning.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202154
Konsernet bruker kredittmodeller for risikoklassifisering,
risikoprising og porteføljestyring. Risikoklassifiserings-
systemet baserer seg på følgende hovedkomponenter:
1. Sannsynlighet for mislighold (PD):
Kundene blir klassifisert i misligholdsklasser ut fra sann-
synligheten for mislighold i løpet av en 12 måneders
periode basert på et langsiktig utfall. Misligholds-
sannsynligheten beregnes på grunnlag av historiske
dataserier for finansielle nøkkeltall knyttet til inntjening
og tæring, samt på grunnlag av ikke-finansielle kriterier
som atferd og alder. For å gruppere kundene etter
misligholdssannsynlighet benyttes det ni misligholds-
klasser (A – I). I tillegg har konsernet to misligholds-
klasser (J og K) for kunder med misligholdte og/ eller
nedskrevne engasjement.
2. Eksponering ved mislighold (EAD):
Dette er en beregnet størrelse som beregner konsern-
ets antatte eksponering mot kunden ved mislighold.
Denne eksponeringen består av henholdsvis utlåns-
volum, garantier og innvilgede ikke trukne rammer.
Garantier og innvilgede ikke-trukne rammer på kunder
multipliseres med en konverteringsfaktor.
3. Tapsgrad ved mislighold (LGD):
Dette er en beregnet størrelse av hvor mye det er antatt
at konsernet potensielt kan tape dersom kunden mislig-
holder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til
verdien av underliggende sikkerheter og de kostnadene
konsernet har ved å drive inn misligholdte engasjement.
Konsernet fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikker-
heter på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og
slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer
den antatte realisasjonsverdi i en lavkonjunktur. Det
benyttes sju klasser (1 – 7) for klassifisering av engasje-
menter i henhold til tapsgrad ved mislighold.
Konsernet driver kontinuerlig videreutvikling og etter-
prøving av risikostyringssystemet og kredittinnvilgelses-
prosessen for å sikre god kvalitet over tid. Den kvanti-
tative valideringen skal sikre at de benyttede estimater
for misligholdssannsynlighet, eksponering ved mislig-
hold og tapsgrad ved mislighold holder en tilstrekkelig
god kvalitet. Det gjennomføres analyser som vurderer
modellenes evne til å rangere kundene etter risiko
(diskrimineringsevne), og evnen til å fastsette riktig nivå
på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten
i modellenes estimater og modellenes konjunktur-
følsomhet. Den kvantitative valideringen suppleres
også med mer kvalitative vurderinger. I tillegg til kreditt-
risikoen i utlånsporteføljen har konsernet kredittrisiko
gjennom likviditetsporteføljen. Denne porteføljen
består i hovedsak av verdipapirer med lav risiko som
kvalifiserer for låneadgang i Norges Bank.
Det vises til note 8-15 for nærmere beskrivelse av por-
teføljen pr. 31.12.2021.
Likviditetsrisiko styres gjennom konsernets likviditets-
policy som blir revidert og vedtatt av styret minimum
årlig. Likviditetsstyringen bygger på rammer og
gjenspeiler konsernets vedtatte risikoprofil. Strategien
setter rammer for størrelsen på likviditetsreserver og
lengden på den tidsperioden som konsernet skal være
uavhengig av ny markedsfinansiering. Etablert styring
og kontroll skal underbygge konsernets risikovilje på
området som er satt til lav.
Konsernets utlån finansieres hovedsakelig med kunde-
innskudd og langsiktig verdipapirgjeld. Likviditets-
reserven består av kontanter, deponerbare papirer i
Norges Bank, ikke benyttede kommiterte trekkrettig-
heter, boliglån som er klargjort for salg til SpareBank 1
Boligkreditt AS samt børsnoterte verdipapirer. Salg av
godt sikrede boliglån til SpareBank1 Boligkreditt AS
bidrar til å dempe finansieringsbehovet og dermed
likviditetsrisikoen til konsernet Det er etablert krise-
håndterings- og gjenopprettingsplaner. Herunder
beredskapsplaner for håndtering av likviditets- og
soliditetskriser.
Det er Finansavdelingen som har ansvaret for den
daglige risikostyringen, mens controller-funksjonen i
økonomiavdelingen og avdeling for risikostyring og
compliance overvåker og rapporter til styret utnyttelse
av rammer i henhold til likviditetsstrategien.
Det vises til note 18.
Markedsrisiko styres gjennom konsernets policy for
markeds og motpartsrisiko. Styringsstrukturen inn-
befatter blant annet risikorammer, løpende måling,
overvåking og rapportering. Konsernet har en konser-
vativ tilnærming til risikoeksponeringen på området,
herunder tar konsernet ikke posisjoner i verdipapirer
og finansielle instrumenter med henblikk på videresalg
eller for på kort sikt å dra fordel av pris eller rente-
variasjoner. Hovedregelen er at konsernet skal begrense
markedsrisiko gjennom aktiv bruk av sikringsinstrumenter.
Udekket risiko skal kun forekomme innenfor egne
tildelte rammer. Etablert styring og kontroll skal under-
bygge konsernets risikovilje på området er satt til lav.
Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer
i rentenivået. Renterisikoen måles ved å simulere hvor-
dan ulike vridninger i rentekurven påvirker konsernets
posisjoner. Konsernets renterisiko er i hovedsak kort
og anses som lav.
Kredittspreadrisiko defineres som risikoen for tap som
følge av økning i kredittspreader på rentebærende
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 55
verdipapirer som konsernet har investert i. Konsernet
er hovedsakelig eksponert mot kredittspreadrisiko
gjennom forvaltning av likviditetsporteføljen som
består av obligasjoner og sertifikater med lav risiko.
Valutakursrisiko er risikoen for tap ved endringer i
valutakursene. I og med at SpareBank1 Sørøst-Norge er
valutaagent og konsernets har inngått en avtale med
SpareBank1 SMN knyttet til leveranse av valutatransak-
sjoner til konsernets kunder, vil valutarisikoen bestå av
garantier stilt overfor SpareBank 1 SMN for konsernets
kunder som har tatt opp valutalån eller inngått avtaler
om valutaderivater, samt en begrenset valutaekspone-
ring i utenlandske sedler i konsernets filialer. Det er
etablert strengere krav til rådgiving og vurdering av
kundens kompetanse når garantier for valutalån skal
innvilges.
Kursrisiko på verdipapirer er risikoen for tap som opp-
står ved endringer i verdien på obligasjoner, sertifikater
og egenkapitalpapirer som konsernet har investert i.
Konsernets risikoeksponering mot denne formen for
risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investe-
ringer i de ulike porteføljene.
Det vises til note 16 og 17 for nærmere beskrivelse av
porteføljen pr. 31.12.2021.
Bærekraft/ESG-risiko Det er etablert et rammeverk
som sikrer at ESG-risiko ivaretas i alle konsernets
operative enheter. Dette innbefatter blant annet:
• Styrende dokumenter eksplisitt relatert til bærekraft
og samfunnsvar
• Vurdering av ESG-risiko i styringsdokumenter på
risikoområder hvor klimarisiko er en underliggende
risikodriver. Dette innbefatter særlig kredittrisiko,
markedsrisiko, likviditets- og finansieringsrisiko,
forsikringsrisiko/eierrisiko, samt operasjonell risiko/
omdømmerisiko
• Etablerte roller og ansvar, herunder blant annet
tilsatt egen bærekraftsansvarlig
• Etablert egen kompetanseplan for bærekrafts-
området
Det vises til omtale i årsrapportens innledende del og
kapittel 3.3.
Operasjonell risiko styres gjennom risikostrategien
som fastsettes årlig av styret for å definere konsernets
risikovilje.
SpareBank1 Sørøst-Norge anser organisasjonskultur
å være den viktigste enkeltfaktoren i operasjonell
risikostyring. Det gjennomføres jevnlige organisasjons-
undersøkelser som måler organisasjonens tilfredshet
og risikokultur.
For å sikre at det styres etter et oppdatert og relevant
risikobilde har konsernet en risikobasert og dynamisk
tilnærming til styring av operasjonell risiko, hvor risiko-
analyser oppdateres og risikoreduserende tiltak
implementeres løpende. Videre gjennomføres det i
samarbeid mellom risikostyringsenheten og prosess-
og risikoeiere for de ulike forretningsområdene en årlig
evaluering og dokumentasjon av operasjonelle risikoen
i konsernet.
Compliance risiko (etterlevelsesrisiko) styres gjennom
rammeverket for compliance som fremkommer av
bankens compliance-policy og skal sikre at konsernet
ikke pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller
økonomisk tap som følge av manglende implemente-
ring og etterlevelse av lover og forskrifter. Konsernets
compliance-policy vedtas av styret og beskriver hoved-
prinsippene for ansvar og organisering.
SpareBank1 Sørøst-Norge er opptatt av å ha gode
prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og
forskrifter. Fokusområder er oppfølging av etterlevelse
av regulatoriske krav og å sørge for at konsernet har
beste tilpasning til kommende endringer i regelverk.
Konsernets compliance-funksjon er organisert uav-
hengig av forretningsenhetene. Avdelingen har det
overordnede ansvaret for rammeverk, oppfølging og
rapportering innenfor complianceområdet.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202156
Konsern
Beløp i mnok 31.12.2021 31.12.2020
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
Utlån til og fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid 1.698 769
Utlån til og fordringer med avtalt løpetid eller oppsigelsestid 455 305
Totalt 2.153 1.074
Gjeld til kredittinstitusjoner
Lån og innskudd fra kredittinstitusjoner med avtalt løpetid eller oppsigelsestid 150 200
Total fordringer på og gjeld til kredittinstitusjoner 150 200
Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er tilnærmet identiske med konserntallene.
Note 8 – Fordringer på og gjeld til kredittinstitusjoner
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 57
Note 9 – Utlån til og fordringer på kunder
Bankens kredittportefølje til kunder er fordelt i
segmentene BM og PM. Engasjementene risiko-
klassifiseres etter IRB modeller som er utviklet i
SpareBank 1-alliansen.
Bankens erfaringer med risikoklassifiseringsmodellen
er god og profilen på engasjementsfordelingen
understøttes av øvrige engasjementsvurderinger.
Porteføljen synes stabil over tid.
For nærmere omtale av nedskrivninger etter IFRS 9
henvises til note 2.
Brutto utlån til og fordring på kunder
(beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020
Morbank Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total
Laveste risiko 29.916 102 - 30.019 12.252 60 - 12.312
Lav risiko 15.961 323 - 16.285 11.321 234 - 11.555
Middels risiko 10.729 2.284 - 13.013 5.897 1.065 1 6.963
Høy risiko 1.039 654 - 1.693 276 508 4 789
Svært høy risiko 756 625 18 1.400 316 459 - 774
Misligholdt og nedskrevet - 25 366 391 - - 223 223
Sum brutto utlån til og
fordring på kunder 58.401 4.015 384 62.801 30.061 2.327 228 32.616
(beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020
Konsern Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total
Laveste risiko 29.902 102 - 30.004 12.252 60 - 12.312
Lav risiko 15.961 323 - 16.285 11.321 234 - 11.555
Middels risiko 10.714 2.284 - 12.998 5.888 1.065 1 6.954
Høy risiko 1.039 654 - 1.693 276 508 4 789
Svært høy risiko 756 625 18 1.400 316 459 - 774
Misligholdt og nedskrevet - 25 366 391 - - 202 202
Sum brutto utlån til og
fordring på kunder 58.372 4.015 384 62.771 30.052 2.327 207 32.586
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202158
Brutto utlån til og fordring på kunder til amortisert kost og virkelig verdi over utvidet resultat
(beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020
Morbank Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total
Laveste risiko 28.036 92 - 28.128 11.252 54 - 11.306
Lav risiko 15.411 311 - 15.722 10.880 230 - 11.110
Middels risiko 10.389 2.164 - 12.554 5.757 1.011 - 6.768
Høy risiko 1.035 645 - 1.680 308 477 - 785
Svært høy risiko 753 601 18 1.373 290 475 - 764
Misligholdt og nedskrevet - 25 359 385 - - 219 219
Sum brutto utlån til og fordring
på kunder til amortisert kost
og virkelig verdi over utvidet
resultat 55.624 3.840 378 59.841 28.487 2.246 219 30.952
(beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020
Konsern Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total
Laveste risiko 28.021 92 - 28.114 11.252 54 - 11.306
Lav risiko 15.411 311 - 15.722 10.880 230 - 11.110
Middels risiko 10.374 2.164 - 12.539 5.748 1.011 - 6.759
Høy risiko 1.035 645 - 1.680 308 477 - 785
Svært høy risiko 753 601 18 1.373 290 475 - 764
Misligholdt og nedskrevet - 25 359 385 - - 198 198
Sum brutto utlån til og fordring
på kunder til amortisert kost
og virkelig verdi over utvidet
resultat 55.595 3.840 378 59.812 28.478 2.246 198 30.922
Garantier (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020
Konsern Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total
Svært lav 234 9 - 243 109 2 - 111
Lav 144 5 - 149 82 12 - 94
Middels 292 59 - 351 104 89 - 193
Høy 75 3 - 78 23 11 - 34
Svært høy 47 15 - 62 35 18 - 53
Misligholdt og nedskrevet - - 18 18 - - 4 4
Sum garantier 792 91 19 901 354 132 4 490
Ubenyttede kreditter
(beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020
Konsern Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total
Svært lav 2.520 21 - 2.541 1.794 1 - 1.795
Lav 341 2 - 344 85 1 - 86
Middels 892 97 - 989 23 2 - 25
Høy 298 15 - 313 - 1 - 1
Svært høy 179 35 1 215 - - - -
Misligholdt og nedskrevet - - 10 10 - - - -
Sum Tilsagn 4.229 171 10 4.410 1.903 5 62 1.908
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 59
Lånetilsagn (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020
Konsern Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn2 Trinn 3 Total
Svært lav 479 17 - 496 294 - - 294
Lav 1.269 - - 1.269 207 - - 207
Middels 1.001 - - 1.001 628 15 - 643
Høy 184 - - 184 8 - - 8
Svært høy 2 - - 2 52 - - 52
Misligholdt og nedskrevet - 2 - 2 - - - -
Sum Tilsagn 2.935 19 - 2.955 1.190 15 - 1.205
Morbank Konsern
31.12.2020 31.12.2021
Utlån fordelt på geografiske områder
(beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020
Brutto
andel Utlån
Brutto
andel Utlån Utlån
Brutto
andel Utlån
Brutto
andel
59,5 % 19.600 67,7 % 42.492 Vestfold og Telemark 42.463 67,6 % 19.579 57,2 %
27,6 % 10.397 21,2 % 13.283 Viken 13.283 21,2 % 10.389 30,4 %
12,8 % 2.548 11,0 % 6.933 Norge forøvrig 6.933 11,0 % 2.548 12,2 %
0,2 % 70 0,1 % 92 Utlandet 92 0,1 % 70 0,2 %
100,0 % 32.616 100,0 % 62.801
Sum brutto utlån fordelt på
geografiske områder 62.771 100,0 % 32.586 100,0 %
31.12.2020 31.12.2021 Brutto utlån fordelt på sektor og næring 31.12.2021 31.12.2020
24.967 44.736 Lønnstakere o.l. 44.736 24.967
5.170 11.201
Eiendomsdrift/forretningsmessig
tjenesteyting o.l. 11.172 5.141
619 2.853 Eiendomsdrift borettslag 2.853 619
383 768 Varehandel/hotell og restaurant 768 383
215 590 Jordbruk/skogbruk 590 215
278 571 Bygg og anlegg 571 278
370 714 Transport og tjenesteytende næringer 714 370
327 759 Produksjon (industri) 759 327
1 10 Offentlig forvaltning 10 1
286 598 Utlandet og andre 598 286
32.616 62.801 Sum brutto utlån 62.771 32.586
8.252 19.814 - Herav vurdert til amortisert kost 19.784 8.223
22.700 40.143
- Herav vurdert til virkelig verdi over utvidet
resultat 40.143 22.700
1.664 2.844
- Herav vurdert til virkelig verdi over ordinært
resultat 2.844 1.664
(151) (229) Tapsavsetninger på utlån (229) (143)
32.464 62.571 Netto utlån 62.542 32.444
32.616 62.801 Brutto utlån 62.771 32.586
12.660 23.769 Brutto utlån overført SB1 Boligkreditt 23.769 12.660
752 1.565 Brutto utlån overført SB1 Næringskreditt 1.565 752
46.028 88.135
Brutto utlån inklusive SB1
Boligkreditt og Næringskreditt 88.105 45.999
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202160
Lån med betalingslettelser (forbearance)
Lån hvor det er innvilget betalingslettelse for å avhjelpe finansielle problemer hos kunde vil, etter IFRS 9,
klassifiseres i trinn 2 eller 3.
Lån som har en vesentlig økt kredittrisiko siden førstegangs innregning skal klassifiseres i trinn 2.
Kredittforringede lån klassifiseres i trinn 3
Brutto utlån med betalingslettelser:
(beløp i mnok) Morbank / Konsern
31.12.2021 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum
Brutto utlån med betalingslettelser uten individuell nedskrivning - 394 - 394
Brutto utlån med betalingslettelser med individuell nedskrivning - - 136 136
Sum brutto utlån med betalingslettelser - 394 136 529
Brutto utlån med betalingslettelser: Morbank / Konsern
31.12.2020 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum
Brutto utlån med betalingslettelser uten individuell nedskrivning - 145 - 145
Brutto utlån med betalingslettelser med individuell nedskrivning - - 58 58
Sum brutto utlån med betalingslettelser - 145 58 203
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 61
Note 10 – Overføring av finansielle eiendeler
SpareBank 1 Boligkreditt AS
SpareBank 1 Boligkreditt AS er eid av sparebanker som
inngår i SpareBank 1-alliansen og er samlokalisert med
SpareBank 1 Næringskreditt AS i Stavanger. Banken har
en eierandel på 10,7 % pr 31. desember 2021. Hensikten
med kredittforetaket er å sikre bankene i alliansen stabil
og langsiktig finansiering av boliglån til konkurranse-
dyktige priser. Obligasjonene til SpareBank 1 Boligkreditt
har en rating på Aaa og AAA fra henholdsvis Moody’s
og Fitch. SpareBank 1 Boligkreditt erverver utlån med
pant i boliger og utsteder obligasjoner med fortrinns-
rett innenfor regelverket for dette som ble etablert i
2007. Som en del av alliansen kan banken overføre utlån
til foretaket, og som en del av bankens finansierings-
strategi er det overført utlån til foretaket. Lån overført
til SpareBank 1 Boligkreditt AS er sikret med pant i bolig
innenfor 75 % av takst. Overførte utlån er juridisk eid
av SpareBank 1 Boligkreditt AS og banken har, utover
forvaltningsrett og rett til å overta helt eller delvis
nedskrevne lån (til nedskrevet verdi), ingen rett til bruk
av lånene. Ved utgangen av desember 2021 er bokført
verdi av overførte utlån 23.769 mill. kroner. Banken
forestår forvaltningen av overførte utlån og mottar en
provisjon basert på nettoen av avkastningen på ut-
lånene banken har overført og kostnadene i foretaket.
Mottatt vederlag for lån overført fra banken til Spare-
Bank 1 Boligkreditt AS tilsvarer nominell verdi på over-
førte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende
med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2021 og
2020. Lån som er overført til SpareBank 1 Boligkreditt
AS er svært godt sikret og har en svært liten taps-
sannsynlighet.
Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjo-
nærene i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Denne innebærer
blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1 Bolig-
kreditt AS til enhver tid har en ren kjernekapitaldekning
(Core Tier 1) som tilsvarer de krav som myndigheter fast-
setter (inkl krav til bufferkapital og Pilar 2 beregninger)
og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller til et
lavere nivå. SpareBank 1 Boligkreditt AS har interne
retningslinjer om kjernekapitaldekning som overstiger
myndighetenes krav, samt en management buffer på
0,4 %. Ut fra en konkret vurdering har banken valgt ikke
å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi risikoen
for at banken skal bli tvunget til å bidra anses som
svært liten. Det vises i den forbindelse også til at det
finnes en rekke handlingsalternativer som også kan
være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.
Banken har, sammen med de andre eierne av Spare-
Bank 1 Boligkreditt AS, inngått avtaler om etablering av
likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Dette
innebærer at bankene har forpliktet seg til å kjøpe obli-
gasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet at SpareBank
1 Boligkreditt AS ikke kan refinansiere sin virksomhet i
markedet. Kjøp av obligasjonene forutsetter at fore-
takets sikkerhetsmasse ikke har innført betalingsstans,
slik at den faktisk er i stand til å utstede slike obliga-
sjoner. Det foreligger derfor ingen kredittgaranti som
kan påberopes i tilfelle at foretaket eller sikkerhetsmas-
sen er insolvent. Kjøpet er begrenset til en samlet
verdi av de til enhver tid neste tolv måneders forfall i
foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen trekkes
fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter
prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det
dobbelte av det som er det primære ansvaret i hen-
hold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres
i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig
økning i risiko for banken. SpareBank 1 Boligkreditt AS
holder etter sin interne policy likviditet for de neste 6
måneders forfall. Denne trekkes fra ved vurderingen av
bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom SpareBank 1
Boligkreditt AS ikke har likviditet for de neste 12 måne-
ders forfall at banken vil rapportere noe engasjement
her mht. kapitaldekning eller store engasjementer.
SpareBank 1 Næringskreditt AS
De lånene som er overført til SpareBank 1 Nærings-
kreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten
tapssannsynlighet. SpareBank 1 Næringskreditt ble
etablert i 2009 og har konsesjon fra Finanstilsynet til å
drive som kredittforetak. Banken har en eierandel på
12,3 % pr 31. desember 2021. Obligasjonene til Spare-
Bank 1 Næringskreditt har en Aaa rating fra Moody’s.
Foretaket er eid av sparebanker som inngår i Spare-
Bank 1-alliansen og er samlokalisert med SpareBank 1
Boligkreditt i Stavanger. Hensikten med kredittforetaket
er å sikre bankene i alliansen stabil og langsiktig finan-
siering av næringseiendom til konkurransedyktige priser.
SpareBank1 Næringskreditt AS erverver utlån med
pant i næringseiendom og utsteder obligasjoner med
fortrinnsrett innenfor regelverket for dette som ble
etablert i 2007. Som en del av bankens finansierings-
strategi er det overført utlån til foretaket. Lån overført
til Sparebank 1 Næringskreditt AS er sikret med pant i
næringseiendom innenfor 60 % av takst. Overførte lån
er juridisk eid av Sparebank 1 Næringskreditt AS og
banken har, utover forvaltningsrett og rett til å overta
helt eller delvis nedskrevne lån (til nedskrevet verdi),
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202162
ingen rett til bruk av lånene. Ved utgangen av desember
2021 er bokført verdi av overførte utlån 1.565 mill. kroner.
Banken forestår forvaltningen av overførte utlån og
mottar en provisjon basert på nettoen av avkastningen
på utlånene banken har overført og kostnadene i fore-
taket.
Mottatt vederlag for lån overført fra banken til Spare-
Bank 1 Næringskreditt AS tilsvarer nominell verdi på
overførte utlån og vurderes tilnærmet sammenfallende
med lånenes virkelige verdi per utgangen av 2021 og
2020. Lån som er overført til SpareBank 1 Nærings-
kreditt AS er svært godt sikret og har en svært liten
tapssannsynlighet.
Banken har også inngått en aksjonæravtale med aksjo-
nærene i SpareBank 1 Næringskreditt AS. Denne inne-
bærer blant annet at banken skal bidra til at SpareBank 1
Næringskreditt AS sin kjernekapitaldekning minst er på
11,0 %, og eventuelt å tilføre kjernekapital om den faller
til et lavere nivå. SpareBank 1 Næringskreditt AS har
interne retningslinjer om kjernekapitaldekning som
overstiger myndighetenes krav, samt en management
buffer på 0,4 %. Ut fra en konkret vurdering har banken
valgt ikke å holde kapital for denne forpliktelsen, fordi
risikoen for at banken skal bli tvunget til å bidra anses
som svært liten. Det vises i den forbindelse også til at
det finnes en rekke handlingsalternativer som også kan
være aktuelle dersom en slik situasjon skulle inntreffe.
Banken har, sammen med de andre eierne av Spare-
Bank 1 Næringskreditt AS, inngått avtaler om etablering
av likviditetsfasilitet til SpareBank 1 Næringskreditt AS.
Dette innebærer at bankene har forpliktet seg til å
kjøpe obligasjoner med fortrinnsrett for det tilfellet at
SpareBank 1 Næringskreditt AS ikke kan refinansiere sin
virksomhet i markedet. Kjøp av obligasjonene forut-
setter at foretakets sikkerhetsmasse ikke har innført
betalingsstans, slik at den faktisk er i stand til å utstede
slike obligasjoner. Det foreligger derfor ingen kreditt-
garanti som kan påberopes i tilfelle at foretaket eller
sikkerhetsmassen er insolvent. Kjøpet er begrenset til
en samlet verdi av de til enhver tid neste tolv måneders
forfall i foretaket. Tidligere kjøp under denne avtalen
trekkes fra fremtidige kjøpsforpliktelser. Hver eier hefter
prinsipalt for sin andel av behovet, subsidiært for det
dobbelte av det som er det primære ansvaret i hen-
hold til samme avtale. Obligasjonene kan deponeres
i Norges Bank og medfører således ingen vesentlig
økning i risiko for banken. SpareBank 1 Næringskreditt
AS holder etter sin interne policy likviditet for de neste
6 måneders forfall. Denne trekkes fra ved vurderingen
av bankenes ansvar. Det er derfor kun dersom Spare-
Bank 1 Næringskreditt AS ikke lenger har likviditet for
de neste 12 måneders forfall at banken vil rapportere
noe engasjement her mht. kapitaldekning eller store
engasjementer.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 63
Tabellen viser forfalte terminer på utlån fordelt på antall dager etter forfall.
Det er kun konsern som vises da morbank er identiske med konserntallene.
Konsern
31.12.2021 (beløp i mnok)
Under 30
dager 31–90 dager Over 91 dager Totalt
Utlån til og fordringer på kunder
Privatmarkedet 4 1 27 31
Bedriftsmarkedet 10 1 11 22
Sum 13 1 38 53
Konsern
31.12.2020 (beløp i mnok)
Under 30
dager 31–90 dager Over 91 dager Totalt
Utlån til og fordringer på kunder
Privatmarkedet 1 - 44 45
Bedriftsmarkedet - 2 21 23
Sum 1 2 65 68
Note 11 – Aldersfordeling på forfalte utlån
31.12.2020 31.12.2021 (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020
- 89 Effekt ved fusjon med Sparebanken Telemark
1)
89 -
10 (28) Endring i IFRS 9 forventede tap (19) 7
26 25 Konstaterte tap 17 26
- (3) Inngang på tidligere konstaterte nedskrivninger (3) -
(1) (5) Andre korreksjoner/amortisering på nedskrivninger (5) (1)
35 79 Sum tapskostnad på utlån og garantier 79 31
1) Tapskostnad ved utgangen av året beløper seg til 79 mill. kroner. Utlån og garantier i trinn 1 ble i forbindelse med
åpningsbalansen 01.06.2021 (se note 3) vurdert til virkelig verdi, tilsvarende amortisert kost. Ved første gangs innregning
i den fusjonerte banken ble lånene vurdert på nytt og det ble gjort en tapsavsetning i trinn 1 på 89 mill. kroner. Dette
tilsvarer tapsavsetningen som Sparebanken Telemark hadde pr. 31.05.2021 (før fusjonen).
Note 12 – Tap på utlån, garantier m.v.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202164
Morbank Konsern
31.12.2020 31.12.2021 Tapskostnad fordelt på sektor og næring (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020
- 89 Effekt ved fusjon med Sparebanken Telemark
1)
89 -
7 (2) Lønnstakere o.l. (2) 7
13 (11) Eiendomsdrift / forretningsmessig tjenesteyting o.l. (11) 9
- - Eiendomsdrift borettslag - -
- (3) Varehandel/hotell og restaurant (3) -
- 2 Jordbruk/skogbruk 2 -
(4) 4 Bygg og anlegg 4 (4)
10 1 Transport og tjenesteytende næringer 1 10
7 - Produksjon (industri) - 7
- - Offentlig forvaltning - -
1 (1) Utlandet og andre (1) 1
35 79 Sum tap på utlån og garantier 79 31
(beløp i mnok) Konsern
Tapsavsetninger på utlån og garantier Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum
31.12.2020 52 50 69 172
Innregnet i resultatet i forbindelse med innregning av lån i trinn 1 ved fusjon 89 - - 89
Innregnet brutto i balansen i forbindelse med innregning av lån i trinn 2
ved fusjon - 38 - 38
Endring i innregnet brutto i balansen i forbindelse med innregning av
lån i trinn 3 ved fusjon - - - 9
Avsetning til tap overført til trinn 1 32 (22) (10) -
Avsetning til tap overført til trinn 2 (5) 6 - -
Avsetning til tap overført til trinn 3 (2) (3) 5 -
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 53 16 2 72
Økning eksisterende lån (16) 21 57 63
Reduksjon eksisterende lån (47) (12) (10) (69)
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet (38) (22) (17) (77)
Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) - - (9) (9)
31.12.2021 120 72 95 287
- tilbakeføring av tapsavsetninger knyttet til virkelig verdi over utvidet
resultat* (24) - - (24)
Balanseførte tapsavsetninger 31.12.2021 96 72 95 264
Herav tapsavsetninger på balanseført utlån 70 68 91 229
Herav tapsavsetninger på ubenyttede kreditter og garantier 26 4 4 34
Herav tapsavsetninger PM - Amortisert kost 4 28 30 62
Herav tapsavsetninger BM - Amortisert kost 92 44 65 201
Kun konsern vises da morbanktall er tilnærmet identisk med konserntall.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 65
(beløp i mnok) Konsern
Tapsavsetninger på utlån og garantier Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum
01.01.2020 42 42 82 165
Avsetning til tap overført til trinn 1 7 (7) - -
Avsetning til tap overført til trinn 2 (4) 4 - -
Avsetning til tap overført til trinn 3 - (2) 3 -
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 25 13 2 40
Økning eksisterende lån 10 22 33 64
Reduksjon eksisterende lån (11) (8) (17) (36)
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet (16) (14) (8) (39)
Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) - - (24) (24)
31.12.2020 52 50 69 172
- tilbakeføring av tapsavsetninger knyttet til virkelig verdi over utvidet
resultat * (15) - - (15)
Balanseførte tapsavsetninger 31.12.2020 38 50 69 157
Herav tapsavsetninger på balanseført utlån 28 46 69 143
Herav tapsavsetninger på ubenyttede kreditter og garantier 10 4 - 14
Herav tapsavsetninger PM - Amortisert kost 1 21 25 48
Herav tapsavsetninger BM - Amortisert kost 36 29 44 109
* Effekten av fusjon er 8 mill. kroner før skatt
Modellen beregner nedskrivning på engasjementer for
3 ulike scenarier hvor sannsynligheten for at det enkelte
scenariet inntreffer vektes. Basisscenario for IFRS 9-
beregningene bygger i hovedsak på referansebanen i
Pengepolitisk rapport fra Norges Bank og inneholder
forventninger om makroøkonomiske faktorer som
arbeidsledighet, BNP-vekst, rentenivå, boligpriser mv.
Tapsmodellen bygger samtidig på flere input-faktorer
fra porteføljene hvor hendelser har inntruffet pr. balanse-
dato, men hvor det ligger en naturlig forsinkelse før
oppdatert informasjon avleires i modellen. Banken har
som en følge av dette forsinkelses-aspektet, foretatt
en utvidet gjennomgang av vår BM-portefølje mhp å
identifisere og tapsavsette for enkeltengasjementer
og bransjer som vi mener vil ha spesifikke problemer
med å klare seg gjennom krisen. PD/LGD-nivåer er ikke
rekalibrert i modellen pr. 31.12.21.
Banken har endret scenariovekting på bedriftsmarkeds-
porteføljen med 5 % prosentpoeng fra nedside
scenario til forventet scenario i 2021. Scenariovekting
er uendret for personmarkedsporteføjen. Effekten
av denne endringen er en bedring på om lag 24 mill.
kroner. Endringen ble gjort i tredje kvartal 2021.
I oppstilling under er tapsavsetninger ved full (100 %)
vekting av de forskjellige scenarier vist for å illustrere
spennet i modellen.
Ved årsskiftet ble det gjennomført interne simuleringer
ved endring i vektet PD. Simuleringen viste at, gitt
bankens scenariovekting pr. 31.12.2021, økte taps-
avsetningene med ca 10 mill for hver 10 % økning i
vektet PD. Dette indikerer at justeringer av scenarier gir
omtrent samme effekt som ved tilsvarende justeringer
i PD-nivåer.
Sensitivitetsanalyse Tapsmodell
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202166
Benyttet scenariovekting pr. 31.12.2021
(beløp i mnok) Vekt PM / BM BM PM Totalt
Scenario 1 (Normal case) 80 % / 80 % 117 42 160
Scenario 2 (Worst case) 15 % / 15 % 80 42 122
Scenario 3 (Best case) 5 % / 5 % 4 1 6
Totalt beregnet IFRS 9 avsetninger 201 86 287
- tilbakeføring av tapsavsetninger knyttet til
virkelig verdi over utvidet resultat - (24) (24)
Balanseførte tapsavsetninger for morbank
31.12.2021 201 62 264
Tapsavsetning ved 100 % vekting av scenariene
(beløp i mnok) Vekt PM / BM BM PM Totalt
Scenario 1 (Normal case) 100 % / 100 % 147 200 200
Scenario 2 (Worst case) 100 % / 100 % 530 812 812
Scenario 3 (Best case) 100 % / 100 % 89 117 117
31.12.2021 31.12.2020
Benyttet scenariovekting BM PM BM PM
Scenario 1 (Normal case) 80% 80% 80% 80%
Scenario 2 (Worst case) 15% 15% 20% 15%
Scenario 3 (Best case) 5% 5% 0% 5%
(beløp i mnok) Konsern
Brutto utlån til og fordring på kunder Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum
Inngående balanse 2021 * 28.478 2.246 198 30.922
Effekt ved fusjon med Sparebanken Telemark 23.696 1.061 102 24.859
Overført til trinn 1 955 (932) (23) -
Overført til trinn 2 (1.926) 1.933 (8) -
Overført til trinn 3 (132) (62) 194 -
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 26.696 883 18 27.597
Økning eksisterende lån 819 121 7 948
Reduksjon eksisterende lån (3.213) (204) (31) (3.448)
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet (19.735) (1.095) (104) (20.934)
Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) - (1) (7) (8)
Endring som skyldes innbetalinger på tidligere nedskrivninger
(konstaterte) - - (9) (9)
Utgående balanse 2021 * 55.638 3.950 339 59.927
Avsetningsgrad 0,2 % 1,8 % 28,1 % 0,5 %
Herav bedriftsmarked 15.995 1.638 209 17.843
Herav personmarked 39.643 2.312 130 42.085
Kvalitet i utlånsporteføljen (ECL)
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 67
Konsern
Brutto utlån til og fordring på kunder Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum
Inngående balanse 2020 * 27.431 1.947 258 29.636
Utlån overført til Trinn 1 583 (581) (2) -
Utlån overført til Trinn 2 (1.058) 1.074 (16) -
Utlån overført til Trinn 3 (20) (45) 65 -
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 14.485 616 23 15.125
Økning eksisterende lån 305 41 1 347
Reduksjon eksisterende lån (1.120) (142) (54) (1.316)
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet (12.128) (665) (40) (12.832)
Endring som skyldes konstaterte nedskrivninger (konstaterte tap) - - (37) (37)
Utgående balanse 2020 * 28.478 2.246 198 30.922
Avsetningsgrad 0,2 % 2,2 % 34,9 % 0,6 %
Herav bedriftsmarked 6.021 1.044 119 7.185
Herav personmarked 22.457 1.202 79 23.738
* Inkluderer ikke utlån vurdert til virkelig verdi over ordinært resultat
Morbank og Konsern
(beløp i mnok)
Gjennomsnittlig
usikret
eksponering i % Brutto utlån
Gjennomsnittlig
usikret
eksponering i % Brutto utlån
2021 31.12.2021 2020 31.12.2020
Laveste risiko 0,0 % 30.019 0,0 % 12.312
Lav risiko 0,2 % 16.285 0,2 % 11.555
Middels risiko 5,2 % 13.013 2,9 % 6.963
Høy risiko 7,9 % 1.693 6,7 % 789
Høyeste risiko 18,5 % 1.400 10,9 % 774
Mislighold og nedskrevet 13,5 % 391 18,0 % 223
Totalt 1,9 % 62.801 1,3 % 32.616
Note 13 – Kredittrisikoeksponering for hver interne risikorating
Banken benytter eget klassifiseringssystem for over-
våking av kredittrisiko i porteføljen. Risikoklasseinndeling
skjer ut fra hvert enkelt engasjements sannsynlighet for
mislighold.
Utover misligholdssannsynlighet benytter banken vur-
dert verdi av sikkerheter som et element i gruppering
av kunder etter risiko. Fordeling skjer ved tilordning av
sikkerheter til det enkelte lån.
Misligholdssannsynlighet og sikkerhetsklasse grupperer
deretter den enkelte kunde inn i risikogrupper, som vist
nedenfor. Klassifiseringsmatrisen omfatter 77 risikoklasser
i forhold til sannsynlighet for mislighold og sikkerhets-
dekning. Eksponeringene er gruppert etter totalt
engasjement. Totalt engasjement er summen av saldo
lån, garantiramme, ramme på kreditt samt påløpte renter.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202168
Morbank Konsern
Brutto eksponering Brutto eksponering
31.12.2020 31.12.2021 (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020
Eiendeler
101 114 Kontanter og fordringer på sentralbanker 114 101
1.035 2.153 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2.153 1.074
32.464 62.571 Netto utlån til og fordringer på kunder 62.542 32.444
6.327 9.280 Verdipapirer - til virkelig verdi 9.490 6.518
125 101 Derivater 101 125
129 354 Andre eiendeler 512 193
40.182 74.573 Sum eiendeler 74.911 40.455
Forpliktelser
Betingede forplikelser
160 197 - Betalingsgarantier 197 160
302 465 - Kontraktsgarantier 465 302
4 113 - Lånegarantier 113 4
24 126 - Annet garantiansvar 126 24
1.913 4.414 Ubenyttede kreditter 4.410 1.908
2.402 5.314 Sum finansielle garantistillelser 5.311 2.397
40.672 75.474 Total kredittrisikoeksponering ekskl. ubenyttede kreditter 75.812 40.945
Kredittrisikoeksponering knyttet til utlån fordelt på land
31.12.2020 31.12.2021 Kreditteksponering knyttet til utlån inkl. ubenyttede kreditter 31.12.2021 31.12.2020
34.455 67.122 Norge 67.089 34.450
73 92 Utland 92 73
34.528 67.214 Totalt 67.181 34.523
Hva gjelder kreditteksponering er det kun posten utlån som fordeles etter geografiske områder, ref. note 9.
Tabellen nedenfor viser maksimalt eksponering mot kredittrisiko for komponentene i balansen, inkludert derivater
Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantestillelser og tillatte motregninger.
Morbank og konsern
Prosentvis
snitt pr klasse 31.12.2021 31.12.2020
Sikkerhetsklasse 1 120% 8.700 3.952
Sikkerhetsklasse 2 110% 13.804 5.238
Sikkerhetsklasse 3 90% 17.289 7.792
Sikkerhetsklasse 4 70% 14.171 9.797
Sikkerhetsklasse 5 50% 3.234 1.439
Sikkerhetsklasse 6 30% 326 201
Sikkerhetsklasse 7 10% 131 44
Sum sikkerheter fra risikoklassifisering 57.656 28.462
Sikkerheter pr. sikkerhetsklasse
Tabellen under viser total verdi av sikkerheter fordelt pr. sikkerhetsklasse i bankens risikoklassifiseringssystem.
Verdiene er beregnet ut i fra et gjennomsnitt av intervallene innenfor hver klasse.
Note 14 – Maksimal kredittrisikoeksponering, ikke hensyntatt pantestillelser
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 69
Note 15 – Kredittkvalitet pr. klasse av finansielle eiendeler
Kredittkvaliteten av finansielle eiendeler håndteres ved at SpareBank 1-alliansen benytter sine interne retningslinjer
for kredittratinger.
Tabellen nedenfor viser kredittkvaliteten pr. klasse av eiendeler for utlånsrelaterte eiendeler i balansen, basert på
bankens eget kredittratingsystem.
31.12.2021
Morbank Noter
Verken forfalt eller nedskrevet
Forfalt eller
individuelt
nedskrevet Sum
Laveste
risiko Lav risiko
Middels
risiko Høy risiko
Høyeste
risiko
Utlån til og fordringer på kreditt-
institusjoner 8 2.153 - - - - - 2.153
Utlån til og fordringer på kunder:
Privatmarked 9 24.709 12.740 6.300 421 515 151 44.836
Bedriftsmarked 9 5.310 3.545 6.714 1.272 885 240 17.965
Sum brutto utlån 32.172 16.285 13.013 1.693 1.400 391 64.954
Finansielle investeringer
Noterte statsobligasjoner 27 252 - - - - - 252
Noterte andre obligasjoner 27 461 3.855 - - - - 4.316
Unoterte obligasjoner 27 - 52 1.514 - - - 1.566
Sum finansielle investeringer 714 3.907 1.514 - - - 6.135
Påløpte renter 12 - - - - - 12
Sum finansielle investeringer 725 3.907 1.514 - - - 6.146
Totalt 32.897 20.192 14.527 1.693 1.400 391 71.101
31.12.2020
Morbank Noter
Verken forfalt eller nedskrevet
Forfalt eller
individuelt
nedskrevet Sum
Laveste
risiko Lav risiko
Middels
risiko Høy risiko
Høyeste
risiko
Utlån til og fordringer på kreditt-
institusjoner 8 1.035 - - - - - 1.035
Utlån til og fordringer på kunder:
Privatmarked 9 10.852 9.839 3.744 182 283 66 24.967
Bedriftsmarked 9 1.851 1.572 3.056 570 461 139 7.649
Sum brutto utlån 13.739 11.411 6.800 751 744 205 33.651
Finansielle investeringer
Noterte statsobligasjoner 27 208 - - - - - 208
Noterte andre obligasjoner 27 304 2.829 - - - - 3.133
Unoterte obligasjoner 27 7 - 1.078 - - - 1.085
Sum finansielle investeringer 519 2.829 1.078 - - - 4.425
Påløpte renter 8 - - - - - 8
Sum finansielle investeringer 527 2.829 1.078 - - - 4.433
Totalt 14.266 14.240 7.878 751 744 205 38.084
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202170
31.12.2021
Konsern Noter
Verken forfalt eller nedskrevet
Forfalt eller
individuelt
nedskrevet Sum
Laveste
risiko Lav risiko
Middels
risiko Høy risiko
Høyeste
risiko
Utlån til og fordringer på kreditt-
institusjoner 8 2.153 - - - - - 2.153
Utlån til og fordringer på kunder:
Privatmarked 9 24.709 12.740 6.300 421 515 151 44.836
Bedriftsmarked 9 5.294 3.545 6.699 1.272 885 240 17.935
Sum brutto utlån 32.157 16.285 12.998 1.693 1.400 391 64.924
Finansielle investeringer
Noterte statsobligasjoner 27 252 - - - - - 252
Noterte andre obligasjoner 27 461 3.855 - - - - 4.316
Unoterte obligasjoner 27 - 52 1.514 - - - 1.566
Sum finansielle investeringer 714 3.907 1.514 - - - 6.135
Påløpte renter 12 - - - - - 12
Sum finansielle investeringer 725 3.907 1.514 - - - 6.146
Totalt 32.882 20.192 14.512 1.693 1.400 391 71.070
31.12.2020
Konsern Noter
Verken forfalt eller nedskrevet
Forfalt eller
individuelt
nedskrevet Sum
Laveste
risiko Lav risiko
Middels
risiko Høy risiko
Høyeste
risiko
Utlån til og fordringer på kreditt-
institusjoner 8 1.074 - - - - - 1.074
Utlån til og fordringer på kunder:
Privatmarked 9 10.852 9.839 3.744 182 283 66 24.967
Bedriftsmarked 9 1.851 1.572 3.047 570 461 119 7.620
Sum brutto utlån 13.777 11.411 6.791 751 744 184 33.660
Finansielle investeringer
Noterte statsobligasjoner 27 208 - - - - - 208
Noterte andre obligasjoner 27 304 2.829 - - - - 3.133
Unoterte obligasjoner 27 7 - 1.078 - - - 1.085
Sum finansielle investeringer 519 2.829 1.078 - - - 4.425
Påløpte renter 8 - - - - - 8
Sum finansielle investeringer 527 2.829 1.078 - - - 4.433
Totalt 14.304 14.240 7.869 751 744 184 38.093
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 71
Markedsrisiko er risikoen for at virkelig verdi eller
bankens fremtidige kontantstrømmer fra finansielle
instrumenter vil svinge som følge av endringer i renter,
markedspriser, eller kurser på egenkapitalinstrumenter.
Renterisiko oppstår som følge av at rentebærende
eiendeler og forpliktelser har ulik gjenstående rente-
bindingstid. Bankens styre har vedtatt rammer for den
totale renterisikoen med hensyn til parallellskift i rente-
kurven og vridning i rentekurven (rentekurverisiko).
Renterisikoen styres mot ønsket nivå gjennom rente-
bindingen på plasseringer og innlån, samt ved bruk
av rentederivater. Basisrisiko er den verdiendring på
konsernets eiendeler og gjeld som finner sted når hele
rentekurven parallellforskyver seg. Denne risikoen er
vist i tabellen nedenfor og er beregnet som effekten
på instrumentenes virkelige verdi av en renteendring
hvor hele rentekurven forutsettes å parallellforskyve
seg med ett prosentpoeng, og innvirkningen på
resultat er fremkommer i tabellen. Positivt fortegn er
inntekt og negativt fortegn er kostnad. Banken vil per.
31.12.21 få en inntekt på 11,0 (-0,2) mnok ved en økning
av markedsrenten på ett %-poeng. (Effekten ved mot-
svarende rentereduksjon vil være symmetriske).
Det er her ikke tatt hensyn til administrativ renterisiko,
dvs. effekten av at det i praksis vil gå noe tid fra en
renteendring inntreffer i markedet til banken har fått
justert vilkårene på innskudd og utlån med flytende
rente. Konsernets renterisiko er knyttet til forskyvninger
i rentekurven for norske kroner (NOK).
Konsern (Beløp i mnok)
Sensitivitet på netto rentekostnad 2021 2020
+25 3 -
+50 5 -
+100 11 -
+200 22 -
Konsern (Beløp i mnok)
Renterisiko ett %-poeng økning 2021 2020
Sertifikater og obligasjoner (14) (15)
Fastrenteutlån til kunder (89) (49)
Fastrenteinnskudd til kunder 1 2
Obligasjonslån 229 132
Derivater (117) (71)
Rentekurverisiko, effekt på resultat før skatt 11 -
Konsern (Beløp i mnok)
Rentekurverisiko 2021 2020
0 - 3 mnd 10 2
3 - 12 mndr 1 1
1 - 3 år (1) -
3 - 5 år 1 -
5 - 10 år (1) (2)
Rentekurverisiko, effekt på resultat før skatt 11 -
Metode benyttet for sensitivitets analysen
BankRisk er et system for styring av renterisiko og
likviditet i bank. Systemet har standard rapporter for
beregning av rente- og likviditetsrisiko. Det foretas
beregninger av durasjon, forfallsoversikter m.v. på
obligasjonsbeholdninger, innlån i obligasjoner og
innlån i pengemarkedet og renteswapper.
Note 16 – Markedsrisiko knyttet til renterisiko
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202172
Generell beskrivelse
Oppstillingen nedenfor viser virkelig verdi av bankens
finansielle derivater presentert som eiendeler og gjeld,
samt nominelle verdier av kontraktsvolumet. Positiv
markedsverdi av kontrakter blir presentert som eien-
del, mens negativ markedsverdi blir presentert som
gjeld. Kontraktsvolumet viser størrelsen av derivatenes
underliggende eiendeler og gjeld, og er grunnlaget
for måling av endringer i virkelig verdi av bankens
derivater. Derivatforretningene er knyttet til ordinær
bankvirksomhet og gjennomføres for å redusere risiko
knyttet til bankens likviditetsportefølje og bankens
innlån i finansmarkedene og for å avdekke og redusere
risiko relatert til kunderettede aktiviteter. Kun sikringer
knyttet til bankens innlånsvirksomhet defineres som
«virkelig verdisikring» i henhold til IFRS 9.
Virkelig verdisikring
Banken har gjennomført verdisikring av fastrenteinnlån
med en balanseverdi på 5.600 mnok. Innlånene sikres
1:1 gjennom eksterne kontrakter hvor det er samsvar
mellom løpetid og fastrenten i sikringsobjektet og
-forretningen. Banken utarbeider kvartalsvis doku-
mentasjon på at sikringsobjektet og -instrumentet er
effektivt. Totalt er 8 innlån sikringsbokført per 31.12.21.
Alle rentebytteavtalene er basert på observerbare
markedspriser. Både sikringsinstrumentene og -objek-
tene har i løpet av 2021 fått store verdiendringer.
Dette skyldes at vi i løpet 2021 har hatt en kraftig
økning i rentekurven. Banken benytter seg ikke av
kontantstrømsikring.
Det er ikke utarbeidet tall for morbank, da disse er identiske med konserntallene.
Virkelig verdi sikring 31.12.2021 31.12.2020
Netto tap resultatført knyttet tuk sikringsinstrumentetse ved virkelig verdi sikring 135 (116)
Total gevinst på sikringsobjektet knyttet til den sikrede risiko (134) 117
Sum resultatført virkelig verdi sikring 1 -
Akkumulert sikringsjusteringer på sikringsobjektene (40) 68
Konsern
Beløp i mnok 31.12.2021 31.12.2020
Virkelig verdi Virkelig verdi
Renteinstrumenter Kontraktssum Eiendeler Forpliktelser Kontraktssum Eiendeler Forpliktelser
Rentebytteavtale - sikring av kunderelaterte
eiendeler til virkelig verdi over resultatet 2.882 18 15 1.560 4 36
Rentebytteavtale - sikring av rentepapirer 355 14 20 365 10 25
Rentebytteavtale - sikring av virkelig verdi
av fastrenteinnlån 5.600 66 28 3.050 111 -
Totalt renteinstrumenter 8.837 98 64 4.975 125 61
Note 17 – Finansielle derivater
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 73
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke er i stand
til å overholde sine betalingsforpliktelser, og/eller
risikoen for ikke å kunne finansiere ønsket vekst i eien-
deler. SpareBank 1 Sørøst-Norge utarbeider årlig en
likviditetsstrategi som blant annet tar for seg bankens
likviditetsrisiko.
Bankens likviditetsrisiko avdekkes gjennom bankens
likviditetsreserve/buffer. Hovedmålet for SpareBank 1
Sørøst-Norge er å opprettholde bankens overlevelses-
evne i en normalsituasjon, uten ekstern funding, i 12
måneder. I tillegg skal banken overleve minimum 150
dager i en "stort stress"-situasjon der man ikke har
tilgang på funding fra kapitalmarkedet. Banken har
en daglig styring etter ovennevnte mål. I tillegg er
det etablert en beredskapsplan for håndtering av
likviditetskriser.
Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser
Gjenværende restløpetid på bankens langsiktige
finansiering var per 31.12.21 på 3,1 (3,1) år.
Likviditetsreservekrav (LCR) var 175 (189) % ved
utgangen av året og gjennomsnittlig LCR var 166
(189) % i 2021.
Tabellen nedenfor viser forfallstidspunktet etter
balansedagen for eiendeler og forpliktelser. Det er
bare vist forfallstidspunkter for konsernet da det
kun er små forskjeller mellom konserntall og tall for
morbanken.
Konsern
31.12.2021
(beløp i mnok)
På
forespørsel/
uten
restløpetid
Under 3
måneder
3–12
måneder 1–5 år Over 5 år Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker 114 - - - - 114
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner - 1.698 455 - - 2.153
Utlån til og fordringer på kunder - 6.193 628 4.118 51.832 62.771
-Nedskrivninger på trinn 1 og 2 - - - (138) - (138)
-Nedskrivninger på trinn 3 - - (91) - - (91)
Sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer til
virkelig verdi - 423 198 5.156 369 6.146
Finansielle derivater - - - 66 32 98
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 2.203 - - - - 2.203
Eierinteresser i felleskontrollerte virksomhet og
tilknyttet selskap 1.141 - - - - 1.141
Immaterielle eiendeler - - - - 34 34
Varige driftsmidler 277 - - - - 277
Utsatt skattefordel 23 - - - - 23
Andre eiendeler - 181 - - - 181
Sum eiendeler 3.757 8.494 1.190 9.203 52.267 74.911
Note 18 – Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser/likviditetsrisiko
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202174
Konsern
31.12.2020
(beløp i mnok)
På
forespørsel/
uten
restløpetid
Under 3
måneder
3–12
måneder 1–5 år Over 5 år Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker 101 - - - - 101
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 39 730 305 - - 1.074
Utlån til og fordringer på kunder - 67 385 1.674 30.461 32.587
-Nedskrivninger på trinn 1 og 2 - - - (74) - (74)
-Nedskrivninger på trinn 3 - - (69) - - (69)
Sertifikater, obligasjoner og andre verdipapirer til
virkelig verdi 8 7 166 4.252 - 4.433
Finansielle derivater - 8 (4) 65 56 125
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 1.372 - - - - 1.372
Eierinteresser i felleskontrollerte virksomhet og
tilknyttet selskap 713 - - - - 713
Immaterielle eiendeler - - - - 25 25
Varige driftsmidler 102 - - - - 102
Utsatt skattefordel 11 - - - - 11
Andre eiendeler - 55 - - - 55
Sum eiendeler 2.346 867 783 5.917 30.542 40.455
Gjeld
Innskudd fra kredittinstitusjoner - 200 - - - 200
Innskudd fra kunder 22.279 3.259 297 28 1 25.864
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 147 916 5.356 1.490 7.909
Finansielle derivater - 62 (1) 53 9 123
Ansvarlig lånekapital - - - 401 - 401
Betalbar skatt - - 125 - - 125
Annen gjeld og forpliktelser - 210 11 - 75 296
Sum egenkapital og gjeld 22.279 3.878 1.348 5.838 1.575 34.918
Gjeld
Innskudd fra kredittinstitusjoner - - 150 - - 150
Innskudd fra kunder 40.493 5.533 184 2 - 46.212
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 576 895 13.422 2.021 16.913
Finansielle derivater - 1 1 57 4 64
Ansvarlig lånekapital - - 301 350 - 651
Betalbar skatt - - 220 - - 220
Annen gjeld og forpliktelser - 461 - - 139 601
Sum gjeld 40.493 6.571 1.751 13.832 2.165 64.811
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 75
Konsern
31.12.2021
(beløp i mnok)
På
forespørsel/
uten
restløpetid
Under 3
måneder
3–12
måneder 1–5 år Over 5 år Totalt
Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner - - 151 - - 152
Innskudd fra og gjeld til kunder 40.493 5.533 184 2 - 46.212
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 640 1.119 14.065 2.060 17.884
Ansvarlig lånekapital - 3 310 365 - 678
Derivater knyttet til forpiktelser - 7 19 47 5 77
Lånetilsagn - 2.955 - - - 2.955
Sum 40.493 9.137 1.783 14.479 2.065 67.957
Konsern
31.12.2020
(beløp i mnok)
På
forespørsel/
uten
restløpetid
Under 3
måneder
3–12
måneder 1–5 år Over 5 år Totalt
Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner - - 200 - - 200
Innskudd fra og gjeld til kunder 22.279 3.259 297 28 1 25.864
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 147 916 5.356 1.490 7.909
Ansvarlig lånekapital - - - 401 - 401
Derivater knyttet til forpiktelser - 62 (1) 53 9 123
Lånetilsagn - 1.205 - - - 1.205
Sum 22.279 4.673 1.412 5.838 1.500 35.702
Tabellen under viser bankens forventede fremtidige
kontantstrømmer knyttet til forpliktelser. I tabellen er
det lagt til grunn nominelle verdier, samt rentenivå slik
det foreligger per 31.12.21.
Løpetid på innskudd til fastrente er satt til utløpet av
fastrenteperioden. Løpetid på øvrige innskudd er
ansett å være på forespørsel noe som også medfører
at fremtidige renteelementer ikke er lagt til. Løpetid på
derivater er satt til utgangen av kontrakts-perioden.
Kontraktsmessig kontantstrøm på derivater er
ikke balanseført. Løpetid på verdipapirgjeld og
ansvarlig lånekapital er satt til første avtalte forfalls-
tidspunkt. Løpetiden på øvrige forpliktelser er satt til
forfallstidspunktet
Det er bare vist forfallstidspunkter for konsernet da
det kun er små forskjeller mellom konserntall og tall for
morbanken.
Likviditetsrisiko
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202176
Morbank Konsern
2020 2021 (beløp i mnok) 2021 2020
Renteinntekter
12 10
Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner 10 12
914 1.192 Renter og lignende inntekter av utlån til og fordringer på kunder 1.192 913
58 57
Renter og lignende inntekter av sertifikater, obligasjoner og andre
rentebærende verdipapirer 57 58
(5) (6) Andre renteinntekter og lignende inntekter (5) (3)
979 1.254 Sum renteinntekter 1.253 980
Rentekostnader
1 1 Renter og lignende kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 1 1
176 151 Renter og lignende kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 150 176
124 143 Renter og lignende kostnader på utstedte verdipapirer 143 124
10 11 Renter og lignende kostnader på ansvarlig lånekapital 11 10
20 29 Andre rentekostnader og lignende kostnader 29 21
331 334 Sum rentekostnader 333 331
648 920 Netto renteinntekter 920 649
2020 2021
Gjennomsnittsrenter og gjennomsnittlig
rentebærende eiendeler og gjeld 2021 2020
Eiendeler
31.214 50.035 Gjennomsnittlig rentebærende saldo utlån til kunder 50.006 31.214
2,90% 2,38% Gjennomsnittsrente utlån til kunder 2,38% 2,90%
4.195 6.199 Gjennomsnittlig rentebærende saldo verdipapirplasseringer 6.199 4.195
1,39% 1,04% Gjennomsnittsrente verdipapirplassering 1,04% 1,39%
Gjeld
25.047 38.036 Gjennomsnittlig rentebærende saldo innskudd 37.991 25.047
0,68% 0,40% Gjennomsnittsrente innskudd 0,40% 0,68%
7.900 12.793 Gjennomsnittlig rentebærende saldo innlån verdipapirer 12.793 7.900
1,87% 1,10% Gjennomsnittsrente innlån verdipapirer 1,10% 1,87%
Note 19 – Netto renteinntekter
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 77
Morbank Konsern
2020 2021 (beløp i mnok) 2021 2020
Provisjonsinntekter
7 9 Garantiprovisjon 9 7
1 1 Interbankprovisjon 1 1
8 10 Kredittformidling 10 8
20 33 Verdipapiromsetning og forvaltning 33 20
100 151 Betalingsformidling 151 100
55 90 Forsikringstjenester 90 55
6 11 Andre provisjonsinntekter 11 6
133 209 Provisjon fra Bolig- og Næringskreditt 209 133
331 513 Sum provisjonsinntekter 513 331
Provisjonskostnader
1 1 Interbankgebyrer 1 1
12 19 Betalingsformidling 19 12
7 10 Andre provisjonskostnader 10 7
19 30 Sum provisjonskostnader 30 19
312 483 Sum netto provisjonsinntekter 483 312
Andre inntekter
- 3 Driftsinntekter fast eiendom 4 -
4 - Gevinst ved salg av anleggsmidler - 8
5 5 Andre driftsinntekter 4 3
- - Driftsinntekter eiendomsmegling 176 115
- - Driftsinntekter regnskapshus 50 38
9 7 Sum andre driftsinntekter 233 165
320 489 Sum netto provisjons- og andre inntekter 716 477
Note 20 – Netto provisjons- og andre inntekter
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202178
Morbank Konsern
2020 2021 (beløp i mnok) 2021 2020
67 129 Sum utbytte fra aksjer 33 31
2 12 Utbytte fra datterselskaper - -
- - Inntekt fra eierinteresser i felleskontrollert virksomhet 153 101
2 12 Sum netto resultat fra eierinteresser 153 101
Netto resultat fra andre finansielle investeringer:
8 (31) Obligasjoner og sertifikater - til virkelig verdi over resultat (31) 8
8 (31) Sum inntekter fra obligasjoner og sertifikater (31) 8
(14) - Netto verdiendringer på sikrede obligasjoner og derivater - (14)
5 3 Netto verdiendringer på sikrede fastrente utlån og derivater 3 5
(10) 9 Netto verdiendringer på øvrige finansielle derivater 9 (10)
(19) 12 Sum inntekter fra finansielle derivater 12 (19)
(2) 20 Aksjer - til virkelig verdi over resultat 20 (2)
- 10 Realiserte tilgjengelig for salg instrumenter 10 -
2 (3) Nedskrivning av aksjer/ tilgjengelig for salg instrumenter - 2
- 151 Inntektsføring negativ goodwill 151 -
(1) 178 Sum inntekter fra aksjer 181 (1)
13 12 Netto transaksjonsgevinst 12 13
13 12 Sum netto inntekter fra valutahandel 12 13
70 311 Netto resultat fra finansielle eiendeler 360 134
Note 21 – Netto resultat fra finansielle eiendeler
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 79
Note 22 – Personalkostnader og ytelser til ledende ansatte og tillitsvalgte
Lån og garantier til tjeneste- og tillitsmenn: 2021 2020
Lån til ansatte i morbank 910 553
Lån til ansatte i datterselskaper 260 242
2021: Lån til ansatte i morbank gjelder kun fast ansatte. Pensjonister er ikke inkludert og utgjør 75 mnok
For informasjon vedrørende nærstående vises til note 39.
Morbank Konsern
2020 2021 Personalkostnader Note 2021 2020
169 242 Lønn 379 259
32 51 Pensjonskostnader (note 24) 24 57 38
49 73 Sosiale kostnader 93 63
250 365 Sum personalkostnader 529 359
Ansatte
235 320 Gjennomsnittlig antall årsverk 463 345
236 378 Antall årsverk pr 31.12. 533 344
240 385 Antall ansatte pr 31.12. 552 351
Det vises til vedlegg 5.1.0 og 5.1.1 i årsrapporten for
dokumentene "Policy for godtgjørelse i SpareBank 1
Sørøst-Norge" og "Rapport om godtgjørelse til
ledende personer" (Lederlønnsrapport).
Dokumentene gir generell og detaljert informasjon
om godtgjørelser i morbanken og ledende ansatte i
konsernet.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202180
Morbank Konsern
2020 2021 (beløp i mnok) Note 2021 2020
97 139 IT-kostnader 150 105
19 35 Markedskostnader 37 20
21 31 Ordinære avskrivninger 30 38 28
4 7 Formuesskatt 7 4
16 21 Bygg-/driftskostnader 28 20
56 92 Øvrige driftskostnader 98 61
213 326 Sum andre driftskostnader 357 240
Godtgjørelse til revisor (beløp i tnok)
843 972 Ordinær revisjon 1.718 1.133
36 1.157 Andre attestasjonstjenester 1.208 66
46 73 Skatterådgivning 84 77
235 823 Andre tjenester utenfor revisjon 1.031 269
1.160 3.025 Sum godtgjørelse til ekstern revisor eks. mva 4.041 1.545
- 37 Herav til andre enn hoved ekstern revisor KPMG 538 89
Note 23 – Andre driftskostnader
Note 24 – Pensjoner
Pensjonsordningene administreres ved egen pensjons-
kasse, og gir rett til bestemte fremtidige pensjons-
ytelser fra fylte 67 år. I ordningene inngår også ekte-
fellepensjon, barnepensjon og uførepensjon etter
nærmere bestemte regler. I tillegg har konsernet
pensjonsforpliktelser overfor førtidspensjonister og
enkelte arbeidstakere med lønn over 12G. Bank- og
finansnæringen har inngått avtale om avtalefestet
førtids-pensjon(AFP) for ansatte fra fylte 62 år. Egen-
andel for banken utgjør folketrygdens opptjening av
utbetalt pensjon for arbeidstakere som benytter seg
av AFP. Bankens ansvar er 100% pr. år fra 62 til 64 år. I
beregningen er det lagt til grunn at 50% vil benytte seg
av ordningen fra 62 år og 100 % fra fylte 64 år. Kostnaden
med AFP blir systematisk fordelt over gjennomsnittlig
gjenværende opptjeningstid. Pensjonsordningen til-
fredstiller kravene om obligatorisk tjenestepensjon.
Konsernet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning
etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Bankens
pensjonsordninger tilfredstiller kravene i denne loven.
SpareBank 1 BVs kollektive ytelsesordninger ble avviklet
i 2018 og erstattet av innskuddsbasert pensjonsordning.
Det ble etablert en kompensasjonsordning med basis
i historisk opptjeningstid innenfor de avviklede ytelses-
ordningene. Kompensasjonsordningen gjelder kun for
aktive ansatte og opptjenes frem til fylte 67 år, eller
frem til ansettelsesforholdet opphører av andre årsaker
enn ved; sykdom, overgang til avklaringspenger, eller
varig arbeidsuførhet. 96 ansatte inngår i denne ord-
ningen pr. 31.12.2021.
Ansatte fra tidligere Sparebanken Telemark har to
lukkede, kollektive pensjonsordninger som omfatter
180 personer hvorav 81 er aktive og 99 er pensjonister.
Generell beskrivelse av selskapets pensjonsforpliktelser
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 81
Aktuarmessige forutsetninger
Morbank og Konsern 2021 2020
Økonomiske forutsetninger
Diskonteringsrente (OMF) 1,50% 1,50%
Forventet avkastning på midlene 1,50% 1,50%
Forventet fremtidig lønnsutvikling 2,50% 2,00%
Forventet G-regulering 2,25% 1,75%
Forventet pensjonsregulering 0,25-2,25 % 1,75-2,00 %
Arbeidsgiveravgift 14,10% 14,10%
Finansskatt (morbank) 5,00% 5,00%
Demografiske forutsetninger
Frivillig avgang under 50 år 0,00% 0,00%
Frivillig avgang over 50 år 0,00% 0,00%
Benyttet uførhetstabell IR02/ IR03 IR02/ IR73
Benyttet dødelighetstabell K2013 BE/ FNH2013 K2013 BE/ UM
Som erstatning for den gamle AFP-ordningen ble det
etablert en ny AFP-ordning i 2010. Regnskapsmessig
blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert
pensjonsordning, hvor premiebetalinger kostnadsføres
løpende, og ingen avsetninger foretas i regnskapet.
I tillegg har banken pensjonsforpliktelser overfor 10
personer pr. 31.12.2021 som finansieres direkte over
drift.
Ved måling av påløpt pensjonsforpliktelse benyttes
estimert forpliktelse ved regnskapsavslutningen.
Arbeidsgiveravgiften på usikrede ytelser kostnadsføres
løpende. Selskapenes pensjonsforpliktelser er større
enn pensjonsmidlene. Denne underfinansieringen er
vist i balansen som en avsetning for påløpte kostnader
og forpliktelser.
Pr. 31.12.2021 har morbanken en felles, innskuddsbasert
pensjonsordning. Ordningen som omfatter totalt 305
ansatte, belastes over drift og godtgjøres med;
Lønn inntil 12 G: 7,0 %
Tillegg for lønn mellom 7,1 og 12 G: 15,0 %
Pr. 31.12.2021 har datterselskapene innskuddsbasert
pensjon, belastet over drift som omfatter 166 ansatte.
Disse ordningene varierer i godtgjørelse fra 4,0 % til
5,8 % (mellom 0 og 7,1G) og 4,0 % til 8,0 % (mellom 7,1 og
12G).
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202182
Morbank Konsern
2020 2021 Medlemmer 2021 2020
109 292 Antall personer som er med i pensjonsordningen 298 115
97 179 - herav aktive 181 99
12 113 - herav pensjonister/ikke aktive 117 16
2020 2021 (beløp i mnok) 2021 2020
Netto pensjonsforpliktelse i balansen
- 286 Nåverdi pensjonsforpliktelse i fondsbaserte ordninger 295 7
63 81 Nåverdi andre ytelsesbaserte ordninger 81 63
- (298) Virkelig verdi av pensjonsmidler (306) (7)
12 70 Periodisert arbeidsgiveravgift/finansskatt 70 12
75 139 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12 140 75
Periodens pensjonskostnad
10 21 Ytelsesbasert pensjon opptjent i perioden 21 10
1 1 Netto rentekostnader pensjonsforpliktelser 1 1
2 14 Effekt av planendring/ avvikling 14 2
2 3 Periodisert arbeidsgiveravgift 3 2
15 39 Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad 39 15
Bevegelse i netto pensjonsforpliktelse i balansen
57 69 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 1.1 69 57
5 6 Estimatavvik ført mot andre inntekter og kostnader pr. 1.1 6 5
- 33 Netto pensjonsforpliktelse overført ved fusjon 1.6 33 -
15 39 Netto resultatført ytelsesbasert pensjonskostnad 39 15
(2) (26) Innbetalt beløp til ytelsesbaserte ordninger/ utbetalt over drift (26) (3)
1 19 Årets estimatavvik ført mot andre inntekter og kostnader 20 1
75 139 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12 140 75
Bevegelse brutto pensjonsforpliktelse i balansen (før a.g.a/fin.skatt)
52 63 Brutto pensjonsforpliktelse i balansen 1.1 70 59
- 264 Brutto pensjonsforpliktelse overført ved fusjon 1.6 264 -
10 16 Årets pensjonsopptjening 16 10
1 5 Renter på pensjonsforpliktelse 5 1
2 11 Effekt av planendring/ avvikling 11 2
(2) (8) Utbetalte pensjoner (inkl. utbetalt over drift) (8) (2)
1 17 Aktuarielt tap/(gevinst) 18 1
63 368 Brutto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12 (før a.g.a/fin.skatt) 377 70
Bevegelse virkelig verdi pensjonsmidler i balansen
- - Virkelig verdi pensjonsmidler i balansen 1.1 7 7
- 236 Virkelig verdi pensjonsmidler overført ved fusjon 1.6 236 -
- 18 Innbetalt til fondsbaserte ordninger 18 -
- 2 Årets renteinntekter av midlene 2 -
- (6) Utbetalte pensjoner (6) -
- 1 Aktuarielt (tap)/gevinst 1 -
- 251 Virkelig verdi pensjonsmidler i balansen 31.12 259 7
18 Forventet innbetaling til ytelsesordningene i 2021 (før a.g.a/fin.skatt) 19
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 83
Morbank Konsern
2020 2021 (Beløp i mnok) 2021 2020
541 951 Resultat før skattekostnad 1.030 630
(77) (319) +/-permanente forskjeller * (319) (145)
4 49 +/- endring midlertidige forskjeller 50 1
468 680 Årets skattegrunnlag/skattepliktig inntekt 761 485
117 170 Herav betalbar skatt 25% (22%) 178 121
- 35 Betalbar skatt i balansen fra Telemark 35 -
4 8 Formuesskatt og kildeskatt 8 4
121 212 Betalbar skatt i balansen inkl formuesskatt og kildeskatt 220 125
(1) (12) +/- endring i utsatt skatt (13) (1)
5 (4) For mye (-)/lite avsatt tidligere år (4) 5
121 154 Årets skattekostnad ekskl. formue - og kildesskatt 161 125
22,3 % 16,2 % Effektiv skattesats 15,6 % 19,9 %
2020 2021 Midlertidige forskjeller og balanseført utsatt skatt/skattefordel* 2021 2020
(5) 2 Driftsmidler 4 (7)
9 18 Gevinst og tapskonto 19 9
50 21 Utlån til virkelig verdi/utestående forrdringer 21 50
(23) 33 Verdipapirer inkl. derivater 33 (23)
(75) (168) Netto pensjonsforpliktelse (169) (75)
(45) (94) Sum midlertidige forskjeller (93) (46)
25% 25% Skattesats 25% / 22% 25 %/ 22 %
(11) (23) Utsatt skattefordel (23) (12)
2020 2021 Avstemming av resultatført periodeskatt med resultat før skatt 2021 2020
135 238 25% av resultat før skatt 245 158
(20) (80) Permanente forskjeller (80) (34)
5 (4) For mye (-)/lite avsatt tidligere år (4) 2
121 154 Skattekostnad på ordinært resultat 161 125
2020 2021 Skattekostnad på totalresultat 2021 2020
121 154 Sum skattekostnad resultatregnskap 161 125
3 2 Skatt på poster ført direkte mot egenkapitalen 2 3
124 157 Sum skattekostnad på totalresultat 163 129
Note 25 – Skatt
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202184
2020 2021 Avstemming av endring midlertidige forskjeller 2021 2020
(39) (45) Midlertidige forskjeller per 1.1 (46) (43)
- (69) Midlertidige forskjeller Sparebanken Telemark per 1.1. (69) -
- 88 Merverdier fusjon 1.6.2021 88 -
- (19) +/- endring i midlertidige forskjeller ført direkte mot egenkapitalen (19) -
(5) (49) +/- endring midlertidige forskjeller ført over resultat (46) (3)
(45) (94) Midlertidige forskjeller per 31.12 (93) (46)
* Inkluderer skattefritt utbytte, negativ goodwill ifm fusjon, ikke fradragsberettigede kostnader, netto skattefri
gevinst ved realisasjon av aksjer innenfor EØS-området, samt fradrag for resultatandel knyttet til tilknyttede
selskaper (resultatandel trekkes ut ettersom den allerede er skattlagt hos det enkelte selskap).
Formueskatt blir etter IFRS-regelverket klassifisert som en avgift og ikke som en skattekostnad. Formueskatten
for 2021 er kostnadsført med 7,8 millioner kroner (3,5 millioner kroner i 2020) og er klassifisert som andre
driftskostnader.
Note 26 – Finansielle instrumenter til virkelig verdi
Tabellene under viser klassifisering av finansielle instrumenter i;
Kategori 1 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat og utvidet resultat.
Kategori 2 Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultat, bestemt regnskapsført til virkelig verdi
Kategori 3 Finansielle derivater som sikringsinstrumenter
Kategori 4 Finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost inkludert forpliktelser som er utpekt som
sikringsobjekter
Konsern (beløp i mnok)
31.12.2021 Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker - - - 114 114
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner - - - 2.153 2.153
Netto utlån til og fordringer på kunder 40.143 2.844 - 19.555 62.542
Rentebærende verdipapirer 6.146 - - - 6.146
Finansielle derivater - - 98 - 98
Aksjer, egenkapitalbevis og andeler 2.203 - - - 2.203
Sum eiendeler 48.492 2.844 98 21.822 73.256
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner - - - 150 150
Innskudd fra og gjeld til kunder - - - 46.212 46.212
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5.597 - - 11.316 16.913
Finansielle derivater - - 64 - 64
Ansvarlig lånekapital - - - 651 651
Sum gjeld 5.597 - 64 58.330 63.991
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 85
Konsern (beløp i mnok)
31.12.2020 Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanker - - - 101 101
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner - - - 1.074 1.074
Netto utlån til og fordringer på kunder 22.700 1.664 - 8.080 32.444
Rentebærende verdipapirer 4.433 - - - 4.433
Finansielle derivater - - 125 - 125
Aksjer, egenkapitalbevis og andeler 1.372 - - - 1.372
Sum eiendeler 28.504 1.664 125 9.255 39.549
Gjeld
Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner - - - 200 200
Innskudd fra og gjeld til kunder - - - 25.864 25.864
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 2.825 - - 5.084 7.909
Finansielle derivater - - 61 - 61
Ansvarlig lånekapital - - - 401 401
Sum gjeld 2.825 - 61 31.549 34.434
Finansielle instrumenter til virkelig verdi klassifiseres i
ulike nivåer.
Nivå 1: Verdsettelse basert på noterte priser i aktivt
marked. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som
handles i aktive markeder er basert på markedspris på
balansedagen. Et marked er betraktet som aktivt dersom
markedskursene er enkelt og regelmessig tilgjengelig
fra en børs, forhandler, megler, næringsgruppering,
prissettingstjeneste eller reguleringsmyndighet, og
disse prisene representerer faktiske og regelmessige
forekommende markedstransaksjoner på armlengdes
avstand. I kategorien inngår blant annet børsnoterte
aksjer og fondsandeler, statskasseveksler, statsobliga-
sjoner og sertifikater som omsettes i aktive markeder.
Nivå 2: Verdsettelse basert på observerbare markeds-
data. Nivå 2 består av instrumenter som verdsettes ved
bruk av informasjon som ikke er noterte priser, men hvor
priser er direkte eller indirekte observerbare for eien-
delene eller forpliktelsene, og som også inkluderer
noterte priser i et ikke aktivt marked.
- Disse verdsettelsesmetodene maksimerer bruken av
observerbare data der det er tilgjengelig og belager
seg minst mulig på bankens egne estimater.
- Virkelig verdi av rentebytteavtaler er beregnet som
nåverdien av estimert fremtidig kontantstrøm basert
på observerbar rentekurve.
- Virkelig verdi av obligasjoner og sertifikater (eiendeler
og forpliktelser) er beregnet som nåverdien av
estimert kontantstrøm basert på observerbar
avkastningskurve, herunder inkludert en indikert
kredittspread på utsteder fra et anerkjent meglerhus
eller Reuters/Bloomberg prissettingstjeneste.
- I kategorien inngår blant annet obligasjoner, sertifi-
kater, egenkapitalinstrumenter, egen verdipapirgjeld
til virkelig verdi og derivater.
Nivå 3: Verdsettelse basert på annet enn observerbare
data. Hvis fastsettelse av verdi ikke er tilgjengelig i
forhold til nivå 1 og 2 benyttes verdsettelsesmetoder
som baserer seg på ikke-observerbar informasjon.
- Virkelig verdi av fastrenteutlån: Banken bruker basis-
rente/referanserente på lånene og diskonterer med
egen swapkurve for beregning av fundingmargin.
Banken har ikke «dag 1-gevinst». Ved verdiberegning
av etterfølgende tidspunkt leser banken inn kunde-
rente, korrigerer for funding- og kundemargin.
Swaprenten på diskonteringsdatoen vil fremkomme.
Denne blir så sammenlignet med swaprenten på
beregningstidspunktet hensyntatt restløpetiden.
Endring av kundemarginen (administrativt påslag,
påslag for forventet tap og EK-avkastning) i lånets
løpetid, blir ikke vurdert/hensyntatt.
- Egenkapitalinvesteringer blir verdsatt til virkelig verdi
etter følgende forhold:
1. Pris ved siste kapitalutvidelse eller siste omsetning
mellom uavhengige parter, justert for endring
i markedsforholdene siden kapitalutvidelsen/
omsetningen.
2. Virkelig verdi basert på forventede framtidige
kontantstrømmer for investeringen.
- På de resterende finansielle instrumentene blir
virkelig verdi fastsatt på grunnlag av verdianslag
innhentet fra eksterne parter.
- I kategorien inngår blant annet egenkapitalinstru-
menter, lån til virkelig verdi over utvidet resultat og
bankens egne fastrenteutlån.
- Som virkelig verdi på boliglån forstås: Lån i taps-
kategori 1 - lånets nominelle verdi (ulik amortisert
kost). Lån i tapskategori 2 og 3 - lånets nominelle
verdi redusert med forventet tap (= amortisert kost).
Lån i tapskategori 3K - lånets nominelle verdi redusert
med individuelle tapsavsetninger (= amortisert kost).
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202186
Konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi pr 31.12.2021
Eiendeler (beløp i mnok) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt
Finansielle eiendeler til virkelig verdi
- Fastrenteutlån - - 2.844 2.844
- Lån til virkelig verdi over utvidet resultat - - 40.143 40.143
- Obligasjoner og sertifikater 252 5.894 - 6.146
- Egenkapitalinstrumenter 199 - 2.004 2.203
- Derivater - 98 - 98
Sum eiendeler 451 5.992 44.991 51.434
Forpliktelser Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt
Finansielle forpliktelser til virkelig verdi
- Verdipapirgjeld til virkelig verdi - 5.597 - 5.597
- Derivater - 64 - 64
Sum forpliktelser - 5.661 - 5.661
Konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi pr 31.12.2020
Eiendeler (beløp i mnok) Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt
Finansielle eiendeler til virkelig verdi
- Fastrenteutlån - - 1.664 1.664
- Lån til virkelig verdi over utvidet resultat - - 22.700 22.700
- Obligasjoner og sertifikater 208 4.225 - 4.433
- Egenkapitalinstrumenter 214 - 1.158 1.372
- Derivater - 125 - 125
Sum eiendeler 421 4.351 25.522 30.294
Forpliktelser Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Totalt
Finansielle forpliktelser til virkelig verdi
- Verdipapirgjeld til virkelig verdi - 2.825 - 2.825
- Derivater - 61 - 61
Sum forpliktelser - 2.886 - 2.886
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 87
(beløp i mnok) Fastrenteutlån
Egenkapital-
instrumenter
Lån til virkelig
verdi over
utvidet resultat
Inngående balanse 01.01.2021 1.664 1.158 22.700
Tilgang fusjon med Sparebanken Telemark 1.444 866 14.852
Tilgang 694 134 21.864
Avgang (958) (153) (19.273)
Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter - (1) -
Utgående balanse 31.12.2021 2.844 2.004 40.143
Endringer i instrumentene klassifisert i nivå 3 pr 31.12.2021
(beløp i mnok) Fastrenteutlån
Egenkapital-
instrumenter
Lån til virkelig
verdi over
utvidet resultat
Inngående balanse 01.01.2020 1.774 1.178 21.307
Tilgang 297 - 12.662
Avgang (408) (8) (11.269)
Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter - (12) -
Utgående balanse 31.12.2020 1.664 1.158 22.700
Endringer i instrumentene klassifisert i nivå 3 pr 31.12.2020
Note 27 – Rentebærende verdipapirer
31.12.2021 31.12.2020
(beløp i mnok) Pålydende Virkelig verdi Pålydende Virkelig verdi
Stat 250 255 200 210
Annen offentlig utsteder 619 621 374 376
Finansielle foretak 5.178 5.270 3.778 3.827
Ikke finansielle foretak - - 20 20
Sum rentebærende verdipapirer 6.047 6.146 4.372 4.433
Rentebærende verdipapirer måles til virkelig verdi over resultatet. Det er kun konsern som vises da morbank er
identiske med konserntallene.
Konsernets eiendeler og gjeld målt til virkelig verdi pr 31.12.2021
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202188
31.12.2021 (beløp i mnok)
Under 3
måneder
3-12
måneder 1 - 3 år 3 - 5 år over 5 år Totalt
Stat - - 205 50 - 255
Annen offentlig utsteder 134 2 286 199 - 621
Finansielle foretak 289 196 1.860 2.556 369 5.270
Sum rentebærende verdipapirer til virkelig verdi 423 198 2.351 2.805 369 6.146
31.12.2020 (beløp i mnok)
Under 3
måneder
3-12
måneder 1 - 3 år 3 - 5 år over 5 år Totalt
Stat - - 210 - - 210
Annen offentlig utsteder - 75 245 55 - 376
Finansielle foretak 7 90 1.652 1.996 81 3.827
Ikke finansielle foretak - - - 20 - 20
Sum rentebærende verdipapirer til virkelig verdi 7 166 2.108 2.072 81 4.433
Rentebærende verdipapirer fordelt etter forfall
Verdiendringer på rentebærende verdipapirer
(beløp i mnok)
Verdsettelse
basert på
noterte priser i
et aktivt marked
Verdsettelse
basert på
observerbare
markedsdata
Verdsettelse
basert på
annet enn
observerbare
markedsdata Total
Balanseført verdi 31.12.20 208 4.225 - 4.433
Tilgang fusjon - 1.420 - 1.420
Tilgang 53 2.614 - 2.667
Avgang - (2.388) - (2.388)
Verdiregulering over resultatregnskapet (6) 20 - 14
Balanseført verdi 31.12.21 255 5.891 - 6.146
Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er identiske med konserntallene.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 89
SpareBank 1 Sørøst-Norge har klassifisert aksjeporteføljen som tilgjengelig for salg iht IAS 39. Virkelig verdi er
verdsatt etter verdsettelsesmetoder basert på observerbare markedsdata, estimerte kontantstrømmer eller
vurdering av eiendeler og gjeld. Der virkelig verdi ikke kan måles på en pålitelig nok måte er kostpris benyttet.
Konsern
Beløp i mnok 31.12.21 31.12.20
- børsnoterte 175 194
- unoterte 2.028 1.178
Sum aksjer, egenkapitalbevis og andeler 2.203 1.372
Det er ikke akskjeinvesteringer i datterselskaper derfor kun konsern
Selskapets navn
Organisasjons-
nummer Antall aksjer Eierandel i % Kostpris
Markeds-
verdi
Balanseført
verdi
SpareBank 1 Boligkreditt AS 988 738 387 8 325 220 10,7 % 1.250 1.250 1.250
SpareBank 1 Næringskreditt AS 894 111 232 1 992 650 12,3 % 252 252 252
SpareBank 1 SMN Finans AS 938 521 549 11 450 11,5 % 136 136 136
SpareBank 1 Betaling AS 919 116 749 1 637 956 8,0 % 59 88 88
SpareBank 1 Kreditt AS 975 966 453 273 630 9,5 % 85 85 85
SpareBank 1 Forvaltning AS 925 239 690 164 821 6,0 % 59 59 59
Øvrige SB1 aksjer og egenkapitalbevis - - - 89 110 110
Andre aksjer og andeler - - - 202 223 223
Sum aksjer, egenkapitalbevis og andeler - - - 2.132 2.203 2.203
Markedsverdiene til aksjene i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, SpareBank 1 Kreditt AS,
SpareBank 1 Betaling, SpareBank 1 Finans Midt-Norge AS og SpareBank 1 Forvaltning er satt til opprinnelig kostpris
da dette anses som beste estimat basert på siste emisjonskurs og andel av bokført egenkapital.
Selskapets navn
Organisasjons-
nummer Antall aksjer Eierandel i % Kostpris
Markeds-
verdi
Balanseført
verdi
SpareBank 1 Boligkreditt AS 988 738 387 4 734 098 6,1 % 711 711 711
SpareBank 1 Næringskreditt AS 894 111 232 1 896 005 11,7 % 239 239 239
SpareBank 1 SMN Finans AS 938 521 549 5 628 6,1 % 68 68 68
SpareBank 1 Kreditt AS 975 966 453 181 030 6,4 % 56 56 56
SpareBank 1 Betaling AS 919 116 749 883 799 4,7 % 18 47 47
Øvrige SB1 aksjer og egenkapitalbevis - - - 49 70 70
Andre aksjer og andeler - - - 166 181 181
Sum aksjer, egenkapitalbevis og andeler - - - 1.307 1.372 1.372
Note 28 – Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
Spesifikasjon av vesentlige eierposter per. 31.12.2021
Spesifikasjon av vesentlige eierposter per. 31.12.2020
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202190
Kat. 1 Kat. 2 Kat. 3 Totalt
Balanseført verdi 31.12.20 214 - 1.158 1.372
Tilgang fusjon med Sparebanken Telemark (6) - 866 859
Tilgang/avgang (27) - (19) (46)
Verdiregulering over resultatregnskapet 19 - (1) 18
Balanseført verdi 31.12.21 199 - 2.004 2.203
Kat. 1 Kat. 2 Kat. 3 Totalt
Balanseført verdi 31.12.19 241 - 1.178 1.418
Tilgang/avgang (20) - (14) (34)
Verdiregulering over resultatregnskapet (7) - (6) (13)
Balanseført verdi 31.12.20 214 - 1.158 1.372
Verdiendringer på aksjer og andeler klassifisert til virkelig verdi med verdiendring over resultatet etter
følgende kategori
:
Kategori 1 Verdsettelse basert på noterte priser i et aktivt marked
Kategori 2 Verdsettelse basert på observerbare markedsdata
Kategori 3 Verdsettelse basert på annet enn observerbare markedsdata
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 91
Note 29 – Eierinteresser i konsernselskaper, felles kontrollert virksomhet og
tilknyttede selskaper
Selskapets navn
(beløp i mnok) Type
Organisasjons-
nummer Anskaffet
Forretnings-
kontor Eierandel Stemmeandel Kostpris
Bokført
verdi
Eiendomsmegler 1 BV AS Datter 982 832 632 Jan. 2000 Nøtterøy 100% 100%
12 22
Eiendomsmegler 1 Telemark AS**** Datter 971 225 793 Jun. 2021 Skien 51% 51%
1 1
Z Eiendom AS*** Datter 988 024 082 Jan. 2017 Nøtterøy 55% 55%
7 7
SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge AS Datter 998 867 770 Sep. 2012 Drammen 100% 100%
16 6
Imingen Holding AS
Datter 990 507 007
Nov. 2006 Kongsberg 100% 100%
1 2
Larvik Marina AS
Datter 989 866 990
Jan. 2017 Nøtterøy 100% 100%
0 0
Tufte Eiendom AS****
Datter 986 844 058
Jun. 2021 Porsgrunn 100% 100%
9 9
Sparebankgården AS**** Datter 989 974 777 Jun. 2021 Porsgrunn 100% 100%
22 22
68 69
Tilknyttede - og
felleskontrollerte selskaper Klassifisering
Organisasjons-
nummer
Forretnings-
kontor Eierandel Stemmeandel Antall aksjer
Samarbeidende Sparebanker AS*
FKV 977 061 164
Oslo 22,8 % 10,0 % 201.975
BN Bank ASA**
TS 914 864 445
Trondheim 7, 5 % 7, 5 % 1.053.610
Morbank Konsern
(beløp i mnok) BN Bank ASA SamSpar AS
Balanseført
verdi BN Bank ASA SamSpar AS
EiendomsMegler 1
Næringsmegling AS Balanseført verdi
Balanseført verdi 01.01 105 380
485
219 492 2
713
Fusjon med Sparebanken
Telemark
111 270
381
111 270 (3) 378
Utfisjonering SpareBank 1
Forvaltning AS
- (5) (5) - (5) - (5)
Utbetalt utbytte 2021 - - -
-
(96) - (96)
Resultatandel 2021 - - -
31 121
- 153
Verdiendring - - -
-
(3)
- (3)
Balanseført verdi 31.12 217 645
862
361 779 -
1.141
*) Samarbeidende Sparebanker AS (SamSpar) er eiet i fellesskap av 10 deltagende sparebanker.
Det vises for øvrig til seksjon 3 i årsrapporten for nærmere beskrivelse av Allianse-samarbeidet.
Banken har styrerepresentasjon og betydelig innflytelse i selskapet.
**) Banken har styrerepresentasjon og betydelig innflytelse i BN Bank ASA.
***) De resterende 45 % i Z Eiendom AS eies av enkelte ansatte i selskapet.
****) EiendomsMegler 1 Telemark AS, Tufte Eiendom AS og Sparebankgården AS kom inn i konsernet
i forbindelse med fusjonen med Sparebanken Telemark i juni 2021. De resterende 49 % i
EiendomsMegler 1 Telemark AS eies av Skien Boligbyggelag.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202192
Morbank Konsern
Anlegg
under
utførelse
Bruksrett
IRFS 16
Bygning og
annen fast
eiendom
Maskiner,
inventar og
transport Totalt
2021
(beløp i mnok)
Anlegg
under
utførelse
Bruksrett
IRFS 16
Bygning og
annen fast
eiendom
Maskiner,
inventar og
transport Totalt
- 92 2 27 121
Anskaffelseskost eller regulert
verdi pr. 01.01.21 - 112 14 39 165
1 32 135 15 182 Tilgang v/fusjon 1 14 182 19 217
- 10 - 3 14 Tilgang - 12 - 5 17
- - - (18) (19) Avgang - - (12) (21) (33)
1 134
136 26 298
Anskaffelseskost eller regulert
verdi pr. 31.12.21 1 138 184 43 366
- (32) (1) (13) (47)
Akkumulert avskrivning og
nedskrivning 01.01.21 - (41) (8) (21) (70)
- (21) (4) (6) (31) Årets avskrivning - (23) (6) (9) (38)
-
- - 18 19
Avskrivning knyttet til utgåtte
eiendeler - - - 18 18
- (53) (5) (1) (59)
Akk.avskr. og nedskr. korrigert for
objekter nedskrevet til 0 31.12.21 - (64) (14) (11) (89)
1 80
131 26 239 Balanseført verdi pr. 31.12.21 1 74 170 32 277
Morbank Konsern
Anlegg
under
utførelse
Bruksrett
IRFS 16
Bygning og
annen fast
eiendom
Maskiner,
inventar og
transport Totalt
2020
(beløp i mnok)
Anlegg
under
utførelse
Bruksrett
IRFS 16
Bygning og
annen fast
eiendom
Maskiner,
inventar og
transport Totalt
- 89 13 36 138
Anskaffelseskost eller regulert
verdi pr. 01.01.20 - 109 26 48 183
- 2 - 4 7 Tilgang - 2
- 6 8
- - (11) (13) (24) Avgang - - (12) (14) (26)
- 92 2 27 121
Anskaffelseskost eller regulert
verdi pr. 31.12.20 - 112 14 39 165
- (16) (3) (21) (41)
Akkumulert avskrivning og
nedskrivning 01.01.20 - (20) (10) (32) (61)
- (16) - (5) (21)
Årets avskrivning - (22) - (6) (28)
- - 2 13 15
Avskrivning knyttet til utgåtte
eiendeler - - 2 13 15
- (32) (1) (13) (47)
Akk.avskr. og nedskr. korrigert for
objekter nedskrevet til 0 31.12.20
- (34) (8) (21) (63)
- 59 1 14 74
Balanseført verdi pr. 31.12.20 - 77 6 19 102
Banken har ikke pantsatt eller akseptert andre rådighetsbegrensninger for sine anleggsmidler.
Bruttoverdi av fullt ut avskrevne eiendeler:
Bruttoverdien av anleggsmidler som fullt ut er avskrevet, beregnes å være utrangert.
Utrangerte anleggsmidler vurderes til ikke lenger å være i bruk.
Omvurderinger:
Banken foretar ikke løpende omvurdinger av anleggsmidler.
Note 30 – Varige driftsmidler - eiendom, anlegg og utstyr
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 93
Note 31 – Goodwill
Morbank Konsern
2020 2021 (beløp i mnok) 2021 2020
Goodwill
- - Anskaffelseskost pr 1.1 37 37
- - Tilgang 9 -
- - Avgang - -
- - Anskaffelseskost pr 31.12 46 37
- - Akkumulerte nedskrivninger 1.1 12 12
- - Årets nedskrivninger - -
- - Avgang - -
- - Akkumulerte nedskrivninger 31.12 12 12
- - Balanseført goodwill pr. 31.12 34 25
2020 2021 Balanseført verdi består av; 2021 2020
- -
Fusjon mellom EiendomsMegler 1 Vestfold og EiendomsMegler 1
Buskerud i 2009 3 3
- - Oppkjøp regnskapsbyråer - datterselskaps kjøp av 100% av aksjene i 2013 15 15
- - Z Eiendom AS - fra fusjon med Sparebank 1 Nøtterøy-Tønsberg i 2017 7 7
- -
Oppkjøp av Regnskapsdata Kongsberg AS og innfusjonering i Sb1
Regnskapshuset Sørøst-Norge AS 9 -
- - Balanseført verdi 31.12. 34 25
2020 2021 Årets nedskrivninger: 2021 2020
- - Årets nedskrivninger - -
Goodwill postens elementer verdivurderes årlig og nedskrives dersom det etter en konkret vurdering er
grunnlag for det.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202194
IFRS 16 standarden påvirker primært leietakers regn-
skapsføring og medfører at vesentlige leieavtaler for
konsernet balanseføres. Standarden fjerner tidligere
skille mellom operasjonell og finansiell leie og krever
innregning av en bruksrettseiendel (rett til å bruke den
leide eiendelen) og en finansiell forpliktelse til å betale
leie for vesentlige leiekontrakter.
IFRS 16 inneholder valgmulighet til å unnlate å innregne
bruksretten og tilhørende leieforpliktelsen for en
leieavtaler dersom leieavtalen er kortsiktig (under 12
måneder) eller leie av eiendelen har lav verdi. Konsernet
har benyttet seg av dette fritaket.
Konsernet har kun faste leieforpliktelser. Nåverdien av
leieforpliktelsen beregnes ved å neddiskontere rester-
ende leiebetalinger med bankens marginale lånerente
(fundingrente). Opsjoner til å forlenge leieperioden
tas med dersom de med rimelig sikkerhet forventes
å bli benyttet. Nåverdien for opsjonen innregnes da i
leieforpliktelsen og bruksretten.
Resultatregnskapet er også påvirket da driftskostnader
er erstattet med renter på leieforpliktelsen og avskriv-
ninger på bruksretten. Den totale kostnaden blir høyere
de første årene av en leiekontrakt (renteelementet da
er større) og lavere i senere år. Rentekostnader beregnes
ved å bruke neddiskonteringsrenten på leieforpliktelsen.
Utleiers regnskapsføring forblir i hovedsak uendret fra
IAS 17. Utleier fortsetter å regnskapsføre leieavtaler
enten som operasjonelle eller finansielle leieavtaler
avhengig av om leieavtalene i all hovedsak overføres
risiko og avkastning knyttet til eierskap av den under-
liggende eiendelen til leietaker.
Morbank Balanse Konsern
31.12.2020 31.12.2021 (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020
60 83 Leieforpliktelser 75 74
59 80 Bruksrett 74 73
Morbank Resultatregnskap Konsern
31.12.2020 31.12.2021 (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020
16 21 Avskrivninger 20 21
(17) (22) Leiebetalinger (21) (20)
1 1 Renter 1 2
1 - Sum - 2
Note 32 – IFRS 16 Leieavtaler
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 95
Note 33 – Andre eiendeler
Morbank Konsern
31.12.2020 31.12.2021 (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020
16 11 Kundefordringer 87 20
7 10 Opptjente ikke mottatte inntekter 11 14
16 31 Andre forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 41 17
4 42 Avsetnings- og interne konti 42 4
125 98 Finansielle derivater 98 125
169 193 Sum andre eiendeler 279 180
Note 34 – Innskudd fra kunder
Morbank Konsern
31.12.2020 31.12.2021 31.12.2021 31.12.2020
Andel Innskudd Andel Innskudd (beløp i mnok) Andel Innskudd Innskudd Andel
85,1 % 22.032 88,3 % 40.846
Innskudd fra og gjeld til kunder
uten avtalt løpetid 40.794 88,3 % 21.993 85,0 %
14,9 % 3.871 11,7 % 5.418
Innskudd fra og gjeld til kunder
med avtalt løpetid 5.418 11,7 % 3.871 15,0 %
100,0 % 25.903 100,0 % 46.264 Sum innskudd fra kunder 46.212 100,00% 25.864 100,00%
Andel Innskudd Andel Innskudd
Innskudd fordelt på
sektor og næring Andel Innskudd Innskudd Andel
61,3 % 15.885 65,4 % 30.255 Lønnstakere o.l. 30.255 65,5 % 15.885 61,4 %
12,6 % 3.269 13,3 % 6.149
Eiendomsdrift /
forretningsmessig tjenesteyting
o.l. 6.098 13,2 % 3.230 12,5 %
0,1 % 22 0,6 % 296 Eiendomsdrift borettslag 296 0,6 % 22 0,1 %
4,1 % 1.073 3,5 % 1.611 Varehandel/hotell og restaurant 1.611 3,5 % 1.073 4,2 %
0,9 % 223 0,9 % 421 Jordbruk/skogbruk 421 0,9 % 223 0,9 %
2,8 % 716 2,7 % 1.232 Bygg og anlegg 1.232 2,7 % 716 2,8 %
6,5 % 1.673 5,9 % 2.725
Transport og tjenesteytende
næringer 2.725 5,9 % 1.673 6,5 %
1,5 % 385 1,4 % 658 Produksjon (industri) 658 1,4 % 385 1,5 %
7,2 % 1.858 3,6 % 1.684 Offentlig forvaltning 1.684 3,6 % 1.858 7,2 %
3,1 % 799 2,7 % 1.234 Utlandet og andre 1.234 2,7 % 799 3,1 %
100,0 % 25.903 100,0 % 46.264
Sum innskudd fordelt på
sektor og næring 46.212 100,0 % 25.864 100,0 %
Andel Innskudd Andel Innskudd
Innskudd fordelt på
geografiske områder Andel Innskudd Innskudd Andel
61,6 % 15.949 71,4 % 33.023 Vestfold og Telemark 32.971 71,3 % 15.921 61,6 %
29,4 % 7.626 19,0 % 8.795 Viken 8.795 19,0 % 7.616 29,4 %
7,6 % 1.981 8,6 % 3.966 Norge forøvrig 3.966 8,6 % 1.981 7,7 %
1,3 % 346 1,0 % 481 Utlandet 481 1,0 % 346 1,3 %
100,0 % 25.903 100,0 % 46.264
Sum innskudd fordelt på
geografiske områder 46.212 100,0 % 25.864 100,0 %
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202196
Konsern
31.12.2021 31.12.2020
(beløp i mnok)
Pålydende
verdi
Bokført
verdi
Pålydende
verdi
Bokført
verdi
Lån fra kredittinsitusjoner, herunder F-lån fra Norges Bank 150 150 200 200
Obligasjonsgjeld 15.293 15.293 7.794 7.794
Obligasjonsgjeld, SNP 1.550 1.550 - -
Verdijusteringer og påløpte renter - 70 - 115
Sum rentebærende verdipapirer 16.993 17.063 7.994 8.109
Gjennomsnittlig rente finansielle innlån 1,1 % 1,8 %
Finansielle innlån fordelt på forfallstidspunkt 31.12.2021 31.12.2020
2021 - 1.019
2022 1.618 1.500
2023 2.875 1.375
2024 3.700 911
2025 4.200 1.569
2026 2.600 450
2027 og senere 2.000 1.041
Sum finansielle innlån, pålydende verdi 16.993 7.865
Alle bankens innlån i er i norske kroner (NOK)
Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er identiske med konserntallene.
Note 35 – Finansielle innlån
(beløp i mnok)
31.12.
2021
Fusjon
01.06.2021
portefølje
Sparebanken
Telemark Emittert
Forfalt/
innløst
Endring
verdi-
justering
og påløpte
renter
31.12.
2020 Emittert
Forfalt/
innløst
Endring
verdi-
justering
og påløpte
renter
31.12.
2019
Lån fra kredittinsitusjoner,
nominell verdi 150 150 - (200) - 200 200 - - -
Obligasjonsgjeld 15.293 7. 216 2.900 (2.617) - 7.794 1.477 (1.906) - 8.223
Obligasjonsgjeld, SNP 1.550 - 1.550 - - - - - - -
Verdijusteringer og
påløpte renter 70 75 - - (120) 115 - - 59 56
Sum rentebærende
verdipapirer 17.063 7.441 4.450 (2.817) (120) 8.109 1.677 (1.906) 59 8.279
SpareBank 1 Sørøst-Norge emitterer og innløser verdipapirgjeld som et ledd i likviditetsstyringen. Refinansierings-
behovet har også delvis blitt finansiert ved overføring av utlånsportefølje til SpareBank 1 Boligkreditt AS og Spare-
Bank 1 Næringskreditt AS. Det er kun konsern som vises da morbank er identiske med konserntallene
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 97
(beløp i mnok)
31.12.
2021
Fusjon
01.06.2021
portefølje
Sparebanken
Telemark Emittert
Forfalt/
innløst
Endring
verdi-
justering
og påløpte
renter
31.12.
2020 Emittert
Forfalt/
innløst
Endring
verdi-
justering
og påløpte
renter
31.12.
2019
Lån fra kredittinsitusjoner,
nominell verdi 150 150 - (200) - 200 200 - - -
Obligasjonsgjeld 15.293 7. 216 2.900 (2.617) - 7.794 1.477 (1.906) - 8.223
Obligasjonsgjeld, SNP 1.550 - 1.550 - - - - - - -
Verdijusteringer og
påløpte renter 70 75 - - (120) 115 - - 59 56
Sum rentebærende
verdipapirer 17.063 7.441 4.450 (2.817) (120) 8.109 1.677 (1.906) 59 8.279
Note 36 – Annen gjeld og forpliktelser
Morbank Konsern
31.12.2020 31.12.2021 (beløp i mnok) Note 31.12.2021 31.12.2020
Annen gjeld og forpliktelser
75 139 Pensjonsforpliktelser 24 140 75
14 34 Avsetning tap på garantier 9 34 14
18 40 Leverandørgjeld 50 24
60 83 IFRS 16 Forpliktelser knyttet til leieavtaler 32 78 74
102 129 Annen gjeld 147 111
13 31 Andre påløpte kostnader 41 20
19 30 Feriepenger 46 29
9 16 Arbeidsgiveravgift og finansskatt 21 13
61 64 Finansielle derivater 17 64 61
372 566 Sum annen gjeld og forpliktelser 621 421
Forpliktelser utenfor balansen
1.913 4.414 Ubenyttede kreditter 4.410 1.908
490 901 Garantier 37 901 490
2.402 5.314 Sum forpliktelser utenfor balansen 5.311 2.397
Pantstillelser
869 414 Verdipapirer pantsatt i Norges Bank 414 869
869 414 Sum pantstillelser 414 869
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 202198
Note 37 – Garantier
Konsern
(Beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020
Garantiansvar fordelt på garantiformer
Lånegarantier 197 160
Betalingsgarantier 465 302
Kontraktsgarantier 113 4
Annet garantiansvar 126 24
Sum garantiansvar 901 490
Garantiansvar fordelt på sektor og næring
Lønnstakere o.l. 45 47
Jordbruk/skogbruk 2 1
Produksjon (industri) 92 24
Bygg og anlegg 175 91
Varehandel/hotell og restaurant 105 43
Eiendomsdrift/forretningsmessig tjenesteyting o.l. 334 238
Transport og tjenesteytende næringer 140 40
Offentlig forvaltning 7 5
Utlandet og andre 1 1
Sum garantiansvar fordelt på sektor og næring 901 490
Garantiansvar fordelt på geografiske område
Vestfold og Telemark 698 311
Viken 139 141
Norge forøvrig 54 28
Utlandet 11 11
Sum garantiansvar fordel på geografiske område 901 490
Det er ikke utarbeidet tall for morbank da de er identiske med konserntallene.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 99
Tidsbegrenset ansvarlig obligasjonslån Konsern
(Beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020
FRN ansvarlig obligasjonslån 2017/2022 med innløsningsrett utsteder 250 250
FRN ansvarlig obligasjonslån 2017/2022 med innløsningsrett for utsteder 50
-
FRN ansvarlig obligasjonslån 2018/2023 med innløsningsrett utsteder 150 150
FRN ansvarlig obligasjonslån 2018/2023 med innløsningsrett for utsteder 50 -
FRN ansvarlig obligasjonslån 2021/2026 med innløsningsrett for utsteder 150 -
Påløpte renter 1 1
Verdijusteringer - -
Sum ansvarlig lån, tidsbegrenset 651 401
Gjennomsnittlig rente ansvarlig lånekapital 2,1 % 2,4 %
Note 38 – Ansvarlig lånekapital
Endring ansvarlig lånekapital
(beløp i mnok) 31.12.2021
Fusjon
01.06.2021
portefølje
Sparebanken
Telemark Emittert
Forfalt/
innløst 31.12.2020 Emittert
Forfalt/
innløst 31.12.2019
Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital,
nominell verdi
650 250 150 (150) 400 - - 400
Påløpte renter 1 - - - 1 - - 1
Verdijusteringer - - - - - - - -
Sum ansvarlig lånekapital 651 250 150 (150) 401 - - 401
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021100
Note 39 – Nærstående parter
Datterselskap, tilknyttede selskaper
og felleskontrollert virksomhet
Lån (beløp i mnok) 2021 2020
Lån utestående pr 01.01. 29 26
Tilgang med fusjon 01.06 15 -
Netto lån i perioden (15) 3
Utestående lån per 31.12. 29 29
Renteinntekter 1 1
Resultatført tap ved utlån - 4
Innskudd (beløp i mnok) 2021 2020
Innskudd per 01.01. 57 30
Tilgang med fusjon 01.06 8 -
Netto innskudd i perioden 25 27
Innskudd per 31.12. 91 57
Rentekostnader 0,7 0,1
Utstedte garantier - -
Lån til datterselskap, tilknyttede selskaper og felles kontrollerte virksomheter (DS, TS og FKV) er gitt til ordinære
kundevilkår. Lån til andre nærstående parter følger også bankens øvrige kundevilkår.
Alle tall er morbank.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 101
Resultat pr Egenkapitalbevis
(beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020
Korrigert årsresultat
Årsresultat i henhold til årsregnskapet 796 420
- korrigert for renter på fondsobligasjon ført direkte mot EK (11) (9)
- korrigert for inntekts-/kostnadsføring via resultat - oveført til/fra FUG (3) 6
Korrigert årsresultat 782 417
Egenkapitaleiernes andel (60,3%) av korrigert resultat 471 228
Årsresultat som er tilordnet selskapets Egenkapitalbeviseiere 471 228
Antall utstedte Egenkapitalbevis (vektet snitt 01.01. til 31.12.2021) 95 63
Resultat pr Egenkapitalbevis 4,94 3,62
Pari verdi 15,00 15,00
Beregning av Egenkapitalbevisbrøk
Morbank (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020
Eierandelskapital
Overkursfond 1.778 -
Utjevningsfond 2.777 -
Avsatt til utbytte 811 537
Sum egenkapitalbeviseirenes kapital 297 -
Sum egenkapitalbeviseirenes kapital 5.663 537
Grunnfondskapital/Sparebankens fond 3.532 2.072
Avsatt til gaver 202 -
Sum samfunnseid kapital 3.734 2.072
Egenkapital eksklusiv Utbytte, gaver, hybridkapital og annen egenkapital 9.397 2.609
Eierandelsbrøk 60,3 % 20,6 %
Samfunnskapital 39,7 % 79,4 %
Foreslått utbytte for 2021 (beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020
Foreslått utbytte før offentliggjøring, ikke innregnet som fordeling til eierene i perioden (mnok) 296,7 119,9
Foreslått utbytte pr. egenkapitalbevis (nok) 2,50 1,90
Foreslått utbytte/gaver til samfunnskapitalen (mnok) 195,6 -
Resultat pr. egenkapitalbevis er beregnet ved å dele den delen av årsresultatet som er tilordnet selskapets
Egenkapitalbeviseiere (fratrukket eventuelle egne Egenkapital bevis) med et veid gjennomsnitt av antall
Egenkapitalbevis gjennom året.
Note 40 – Resultat pr. egenkapitalbevis og beregning av egenkapitalbevisbrøk
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021102
Note 41 – Egenkapitalbeviseiere og spredning på egenkapitalbevis
Antall %
1. SpareBank 1 Stiftelsen BV 24.141.356 20,3 %
2. Sparbankstiftelsen Telemark-Grenland 18.910.174 15,9 %
3. Sparbankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg 10.925.503 9,2 %
4. Sparbankstiftelsen Telemark-Holla og Lunde 10.273.723 8,7 %
5. VPF Eika Egenkapitalbevis 3.838.504 3,2 %
6. Spesialfondet Borea utbytte 2.456.235 2,1 %
7. Pareto Invest AS 1.771.308 1,5 %
8. Landkreditt Utbytte 1.100.000 0,9 %
9. Melesio Invest AS 928.150 0,8 %
10. Catilina Invest AS 912.032 0,8 %
11. Wenaasgruppen AS 907.432 0,8 %
12. Sanden AS 707.494 0,6 %
13. Foretakskonsulenter AS 621.230 0,5 %
14. Kommunal Landspensjonskasse Gjensidige 582.614 0,5 %
15. Aars AS 534.737 0,5 %
16. Skogen Investering AS 520.000 0,4 %
17. Salt Value AS 497.211 0,4 %
18. Elgar Kapital AS 468.000 0,4 %
19. Babord AS 421.266 0,4 %
20.Hausta Investor AS 420.000 0,4 %
Sum 20 største eiere 80.936.969 68,2 %
SpareBank 1 Sørøst-Norge (egne bevis) 188.826 0,2 %
Øvrige eiere 37.564.122 31,6 %
Totalt antall egenkapitalbevis (pålydende kr 15)
118.689.917 100,0 %
Egenkapitalbeviseiere
Det var 5.929 egenkapitalbeviseiere per 31.12.2021 og de 20 største var:
Egenkapitalbevis eiet av ledende
ansatte, styre- og
representantskapsmedlemmer
Styret:
Finn Haugan 30.000
Anne Berg Behring 5.881
Elisabeth Haug 2.700
Hanne Myhre Gravdal 6.871
Heine Wang (Wang Invest AS) 27.000
Jan Erling Nilsen 2.986
Frede Christensen 9.651
Representantskapet:
Øystein Beyer 5.570
Ingebjørg Tollnes 2.000
Knut Åge Andersen 313
Inger Kristin Eide 1.749
Anne R. Jørgensen 7.466
Stein Erik Amlie 7.465
Halvor Aarnes 36.699
Reidun Sundal 15.094
Iver A. Juel 340.506
Sindre Iversen (Espedal & Co AS) 257.752
Bjørn Hellevammen 19.004
Hallgeir Skogen 95.113
Gro Aakre (AAJ AS) 11.262
Morten Wexels 2.986
Egil Stokken 340
Konsernledelsen:
Per Halvorsen 13.687
Geir Å. Hansen 9.464
Lasse Olsen 17.363
Arent Kr Anfinsen 7.465
Marianne S. Evensen 7.574
Roar Snippen 20.463
Johan Hjerkinn 2.481
Marianne Thorsdal 8.827
Tonje Stormoen 9.620
I forbindelse med sammenslåingen mellom SpareBank
1 BV og Sparebanken Telemark er eierandelskapitalen
forhøyet med 676,3 mnok ved utstedelse av 45.089.995
nye egenkapitalbevis herav 37.116.986 egenkapitalbevis
til tidligere egenkapitalbeviseiere i Sparebanken Telemark
og 7.973.009 egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen
Telemark – Grenland, som vederlag for virksomheten
som er overtatt fra Sparebanken Telemark. Det er også
registrert forhøyelse av eierandelskapitalen med 157,5
mnok ved konvertering av grunnfondskapital til eier-
andelskapital ved utstedelse av 10.498.569 nye egen-
kapitalbevis til SpareBank 1 Stiftelsen BV se note 3 for
ytterligere omtale.
Etter utstedelsen av nye egenkapitalbevis vil total
eierandelskapital utgjøre 1.780,3 mnok fordelt på
118.689.917 egenkapitalbevis pålydende 15 nok per.
egenkapitalbevis. SpareBank 1 Sørøst-Norge eier
188.826 egenkapitalbevis per utgangen av kvartalet.
Egenkapitalbevisene er bevis i all egenkapitalbevis
som SpareBank 1 BV eide i Sparebanken Telemark og
vice versa før sammenslåingen.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 103
Proformaresultater, balanse og nøkkeltall for 2021 og
2020 er resultater, balanse og nøkkeltall for begge
bankene samlet som om sammenslåingen skulle ha
skjedd med regnskapsmessig virkning fra 1. januar.
Det er ingen vesentlige elimineringer mellom bankene i
denne perioden slik at resultatene for perioden kun er
slått sammen.
Konsern
(beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020
Renteinntekter 1.525 1.713
Rentekostnader 408 611
Netto renteinntekter 1.117 1.102
Provisjonsinntekter 612 555
Provisjonskostnader 37 38
Andre driftsinntekter 257 235
Netto provisjons- og andre inntekter 831 752
Utbytte 41 52
Netto resultat fra eierinteresser 168 152
Netto resultat fra andre finansielle investeringer 179 (5)
Netto resultat fra finansielle eiendeler 388 200
Sum netto inntekter 2.336 2.054
Personalkostnader 605 536
Andre driftskostnader 444 401
Sum driftskostnader 1.050 937
Resultat før tap og skatt 1.286 1.117
Tap på utlån og garantier 86 66
Resultat før skatt 1.200 1.050
Skattekostnad 197 212
Resultat før øvrige resultatposter 1.004 839
1) Alternative resultatmål er definert i eget vedlegg til årsrapporten
Note 42 – Proformaoppstilling resultat, balanse og nøkkeltall
Sammendratte resultater (proforma)
1)
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021104
Sammendratte balanse og nøkkeltall (proforma)
1)
Konsern
(beløp i mnok) 31.12.2021 31.12.2020
Lønnsomhet
Egenkapitalavkastning 10,6 % 9,5 %
Rentenetto ekskl. renter FO 1,54% 1,63%
Kostnadsprosent 44,9 % 45,6 %
Balansetall
Brutto utlån til kunder inkl. overføring til kredittforetak 88.105 82.927
Brutto utlån til kunder på balanse 62.771 58.128
Utlån overført til kredittforetak 25.334 24.799
Utlånsvekst siste 12 mnd 6,2 % 7,9 %
Innskudd fra kunder 46.212 43.579
Innskuddsdekning på balanse 73,6 % 75,0 %
Innskuddsdekning inkl. kredittforetak 52,5 % 52,6 %
Innskuddsvekst siste 12 mnd 6,0 % 7,5 %
Forvaltningskapital 74.911 70.155
Forvaltningskapital inkl. kredittforetak 100.245 94.954
Egenkapital ekskl. hybridkapital 9.750 8.947
Bemanning
Antall årsverk
533,2 539,1
herav morbank 37 7, 8 380,4
1) Alternative resultatmål er definert i eget vedlegg til årsrapporten
Note 43 – Hendelser etter balansedagen
Styret besluttet i januar 2022 å tilby sluttpakker til
samtlige ansatte i banken født i 1960 eller tidligere.
Dette som et ledd i å realisere forventede synergi-
effekter i forbindelse med fusjonen mellom SpareBank 1
BV og Sparebanken Telemark. Tilbudet omfatter 45
ansatte og frist for aksept er satt til 28. februar 2022.
Ved 100 % aksept vil engangskostnad for banken
utgjøre ca 45 mill. kroner
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 105
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021106
Vi bekrefter at årsregnskapet for perioden 01. januar
til 31. desember 2021, etter vår beste overbevisning,
er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskaps-
standarder og at opplysningene i regnskapet gir et
rettvisende bilde av morbankens og konsernets
eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som
helhet og at opplysninger i årsberetningen gir en
rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og
stillingen til morbanken og konsernet, sammen med en
beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhets-
faktorer foretaket står ovenfor.
Erklæring fra styrets medlemmer
og konsernsjef
Sandefjord, 1. mars 2022
Styret i SpareBank 1 Sørøst-Norge
Hanne Myhre Gravdal
Ansattes representant
Finn Haugan
Styrets leder
Elisabeth Haug
Jan Erling Nilsen Heine Wang
Anne Berg Behring
Nestleder
Frede Christensen
Ansattes representant
Per Halvorsen
Konsernsjef
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 107
Alternative resultatmål
SpareBank 1 Sørøst-Norge presenterer alternative
resultatmål (APM’er) som gir nyttig informasjon for
å supplere regnskapet. Målene er ikke definert i IFRS
(International Financial Reporting Standards) og er
nødvendigvis ikke direkte sammenlignbare med
andre selskapers resultatmål. APM’er er inkludert i
rapporter for å gi innsikt og forståelse for konsernets
resultatoppnåelse, og representerer viktige måltall for
hvordan ledelsen styrer selskapene og aktivitetene i
konsernet. APM’er er ikke ment å erstatte eller over-
skygge regnskapstallene. Nøkkeltall som er regulert i
IFRS eller annen lovgivning er ikke regnet som alterna-
tive resultatmål. Det samme gjelder for ikke-finansiell
informasjon.
SpareBank 1 Sørøst-Norge sine alternative resultatmål
er presentert i oversikten over hoved-/ nøkkeltall samt i
styrets beretning.
Alle APM’ene er presentert på egen side sammen med
årsrapporten og viser sammenlignbare tall.
https://www.sparebank1.no/nb/bv/om-oss/investor/finansiell-info/kvartals-og-aarsrapporter.html
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021108
Revisjonsberetning
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021108
KPMG AS
Sørkedalsveien 6
Postboks 7000 Majorstuen
0306 Oslo
Telephone +47 45 40 40 63
Fax
Internet www.kpmg.no
Enterprise 935 174 627 MVA
Til Representantskapet i SpareBank 1 Sørøst-Norge
Uavhengig revisors beretning
Uttalelse om årsregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert SpareBank 1 Sørøst-Norges årsregnskap, som består av:
• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap,
oppstilling over egenkapitalendringer og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet
per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige
regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap,
oppstilling over egenkapitalendringer og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet
per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige
regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember
2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i
samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember
2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i
samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene International
Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er
beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er
uavhengige av selskapet og konsernet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for
Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the
International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige
etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering
tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU)
No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.
KPMG AS
Sørkedalsveien 6
Postboks 7000 Majorstuen
0306 Oslo
Telephone +47 45 40 40 63
Fax
Internet www.kpmg.no
Enterprise 935 174 627 MVA
Til Representantskapet i SpareBank 1 Sørøst-Norge
Uavhengig revisors beretning
Uttalelse om årsregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert SpareBank 1 Sørøst-Norges årsregnskap, som består av:
• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap,
oppstilling over egenkapitalendringer og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet
per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige
regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap,
oppstilling over egenkapitalendringer og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet
per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige
regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember
2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i
samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember
2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i
samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene International
Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er
beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er
uavhengige av selskapet og konsernet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for
Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the
International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige
etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering
tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU)
No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 109
KPMG AS
Sørkedalsveien 6
Postboks 7000 Majorstuen
0306 Oslo
Telephone +47 45 40 40 63
Fax
Internet www.kpmg.no
Enterprise 935 174 627 MVA
Til Representantskapet i SpareBank 1 Sørøst-Norge
Uavhengig revisors beretning
Uttalelse om årsregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert SpareBank 1 Sørøst-Norges årsregnskap, som består av:
• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap,
oppstilling over egenkapitalendringer og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet
per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige
regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap,
oppstilling over egenkapitalendringer og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet
per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige
regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember
2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i
samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember
2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i
samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene International
Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er
beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er
uavhengige av selskapet og konsernet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for
Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the
International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige
etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering
tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU)
No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.
KPMG AS
Sørkedalsveien 6
Postboks 7000 Majorstuen
0306 Oslo
Telephone
+47 45 40 40 63
Fax
Internet
www.kpmg.no
Enterprise
935 174 627 MVA
Til Representantskapet i SpareBank 1 Sørøst-Norge
Uavhengig revisors beretning
Uttalelse om årsregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert SpareBank 1 Sørøst-Norges årsregnskap, som består av:
• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap,
oppstilling over egenkapitalendringer og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet
per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige
regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2021, resultatregnskap,
oppstilling over egenkapitalendringer og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet
per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder et sammendrag av viktige
regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember
2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i
samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember
2021 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i
samsvar med International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med de internasjonale revisjonsstandardene International
Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er
beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er
uavhengige av selskapet og konsernet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for
Professional Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the
International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige
etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering
tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU)
No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021110
Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Sørøst-Norge
2
Vi har vært SpareBank 1 Sørøst-Norges revisor sammenhengende i 13 år fra valget på
forstanderskapsmøtet den 20. mars 2009 for regnskapsåret 2009 med gjenvalg på
forstanderskapsmøtet den 20. mars 2014.
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av
årsregnskapet for 2021. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss
vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
1. Forventet kredittap på utlån og garantier til bedriftsmarkedet
Det vises til note 2 Regnskapsprinsipper, note 3
Kritiske regnskapsestimater og skjønnsmessige
vurderinger
, note 9 Utlån til og fordringer på kunder, note 12 Tap på utlån, garantier m.v, samt styrets
årsberetning i avsnittet tap og tapsavsetninger.
Beskrivelse av forholdet
Vår revisjonsmessige tilnærming
Forventet kredittap på utlån og garantier som
ikke er kredittforringet utgjør MNOK 168 for
morselskapet og konsernet per 31.12.2021.
Forventet kredittap på utlån og garantier som er
kredittforringet utgjør MNOK 95 for morselskapet
og konsernet per 31.12.2021.
For utlån og garantier krever IFRS 9 at
konsernet beregner forventet kredittap for de
neste 12 måneder for lån som ikke har vesentlig
økning i kredittrisiko (trinn 1), og forventet
kredittap over hele lånets løpetid for lån som har
vesentlig økning i kredittrisiko (trinn 2).
Konsernet anvender modeller for beregning av
forventet kredittap i trinn 1 og 2. Modellverket er
komplekst og omfatter store mengder data.
Samtidig innebærer beregningen at ledelsen
utøver skjønn, spesielt knyttet til følgende
parametere;
• sannsynlighet for mislighold (PD),
• tap ved mislighold (LGD),
• eksponering ved mislighold (EAD),
• definisjon av vesentlig økning i
kredittrisiko,
• vekting av ulike framtidsrettede
makroøkonomiske scenarioer
For utlån og garantier hvor det er vesentlig
økning i kredittrisiko og hvor det foreligger
indikasjoner på at engasjementet er
kredittforringet (trinn 3), foretar konsernet en
individuell vurdering av forventet kredittap over
hele engasjementets løpetid. Fastsettelse av
forventet kredittap innebærer stor grad av
skjønn fra ledelsens side. Sentrale momenter i
ledelsens vurderinger er:
• identifisering av kredittforringede
engasjementer,
Vi har dannet oss en forståelse av konsernets
definisjoner, metoder og kontrollaktiviteter for
innregning og måling av forventet kredittap.
Vi har innhentet attestasjonsuttalelser med
betryggende sikkerhet (ISAE 3000) fra
uavhengig revisor som har vurdert:
• at beregningen av PD, LGD og EAD
som inngår i ECL-modellen er korrekt
• at datagrunnlaget som benyttes i ECL-
modellen er korrekt, og
• at ECL-modellen beregner tap i
overenstemmelse med kravene i IFRS 9
Vi har vurdert uavhengig revisors kompetanse
og objektivitet. Vi har videre, med bistand fra vår
spesialist, evaluert resultatene i disse
rapportene for å vurdere mulige avvik og
konsekvenser for vår revisjon. Vi har videre
utført egne handlinger for å påse at det ikke
foreligger avvik i datagrunnlaget som kan
medføre vesentlige feil i modellberegnet ECL.
For å utfordre ledelsens estimater og
forventninger som er lagt til grunn i
beregningene av forventet kredittap for trinn 1
og 2 har vi:
• evaluert bankens benyttede definisjon
av vesentlig økning i kredittrisiko og
bankens vekting av ulike scenarioer,
• vurdert modellberegnede forventede
kredittap mot sammenlignbare banker
og vår kjennskap til bransjen.
For et utvalg tapsutsatte og kredittforringede
engasjementer har vi utfordret ledelsens
estimater ved å vurdere størrelse på
kontantstrømmer samt teste sikkerhetsverdier
mot interne og eksterne verdsettelser.
For å utfordre banken på hvorvidt det skulle vært
andre engasjementer under individuell
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 111
Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Sørøst-Norge
2
Vi har vært SpareBank 1 Sørøst-Norges revisor sammenhengende i 13 år fra valget på
forstanderskapsmøtet den 20. mars 2009 for regnskapsåret 2009 med gjenvalg på
forstanderskapsmøtet den 20. mars 2014.
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av
årsregnskapet for 2021. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss
vår mening om årsregnskapet som helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
1. Forventet kredittap på utlån og garantier til bedriftsmarkedet
Det vises til note 2 Regnskapsprinsipper, note 3 Kritiske regnskapsestimater og skjønnsmessige
vurderinger, note 9 Utlån til og fordringer på kunder, note 12 Tap på utlån, garantier m.v, samt styrets
årsberetning i avsnittet tap og tapsavsetninger.
Beskrivelse av forholdet
Vår revisjonsmessige tilnærming
Forventet kredittap på utlån og garantier som
ikke er kredittforringet utgjør MNOK 168 for
morselskapet og konsernet per 31.12.2021.
Forventet kredittap på utlån og garantier som er
kredittforringet utgjør MNOK 95 for morselskapet
og konsernet per 31.12.2021.
For utlån og garantier krever IFRS 9 at
konsernet beregner forventet kredittap for de
neste 12 måneder for lån som ikke har vesentlig
økning i kredittrisiko (trinn 1), og forventet
kredittap over hele lånets løpetid for lån som har
vesentlig økning i kredittrisiko (trinn 2).
Konsernet anvender modeller for beregning av
forventet kredittap i trinn 1 og 2. Modellverket er
komplekst og omfatter store mengder data.
Samtidig innebærer beregningen at ledelsen
utøver skjønn, spesielt knyttet til følgende
parametere;
• sannsynlighet for mislighold (PD),
• tap ved mislighold (LGD),
• eksponering ved mislighold (EAD),
• definisjon av vesentlig økning i
kredittrisiko,
• vekting av ulike framtidsrettede
makroøkonomiske scenarioer
For utlån og garantier hvor det er vesentlig
økning i kredittrisiko og hvor det foreligger
indikasjoner på at engasjementet er
kredittforringet (trinn 3), foretar konsernet en
individuell vurdering av forventet kredittap over
hele engasjementets løpetid. Fastsettelse av
forventet kredittap innebærer stor grad av
skjønn fra ledelsens side. Sentrale momenter i
ledelsens vurderinger er:
• identifisering av kredittforringede
engasjementer,
Vi har dannet oss en forståelse av konsernets
definisjoner, metoder og kontrollaktiviteter for
innregning og måling av forventet kredittap.
Vi har innhentet attestasjonsuttalelser med
betryggende sikkerhet (ISAE 3000) fra
uavhengig revisor som har vurdert:
• at beregningen av PD, LGD og EAD
som inngår i ECL-modellen er korrekt
• at datagrunnlaget som benyttes i ECL-
modellen er korrekt, og
• at ECL-modellen beregner tap i
overenstemmelse med kravene i IFRS 9
Vi har vurdert uavhengig revisors kompetanse
og objektivitet. Vi har videre, med bistand fra vår
spesialist, evaluert resultatene i disse
rapportene for å vurdere mulige avvik og
konsekvenser for vår revisjon. Vi har videre
utført egne handlinger for å påse at det ikke
foreligger avvik i datagrunnlaget som kan
medføre vesentlige feil i modellberegnet ECL.
For å utfordre ledelsens estimater og
forventninger som er lagt til grunn i
beregningene av forventet kredittap for trinn 1
og 2 har vi:
• evaluert bankens benyttede definisjon
av vesentlig økning i kredittrisiko og
bankens vekting av ulike scenarioer,
• vurdert modellberegnede forventede
kredittap mot sammenlignbare banker
og vår kjennskap til bransjen.
For et utvalg tapsutsatte og kredittforringede
engasjementer har vi utfordret ledelsens
estimater ved å vurdere størrelse på
kontantstrømmer samt teste sikkerhetsverdier
mot interne og eksterne verdsettelser.
For å utfordre banken på hvorvidt det skulle vært
andre engasjementer under individuell
Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Sørøst-Norge
3
• forutsetninger for fastsettelsen av
forventede kontantstrømmer inkludert
verdsettelse av sikkerheter.
På bakgrunn av størrelsen på brutto utlån,
iboende kredittrisiko, kompleksiteten av
modellberegningene og graden av ledelsens
skjønn ved utarbeidelse av estimatene, anser vi
forventet kredittap som et sentralt forhold ved
revisjonen.
tapsvurdering, har vi dannet vårt eget syn på om
det foreligger indikasjoner på engasjementer i
bedriftsmarkedsporteføljen som er
kredittforringet ved bruk av eksterne
kredittopplysninger og annen offentlig
tilgjengelig informasjon.
Vi har vurdert om noteopplysninger knyttet til
IFRS 9 og ECL er tilstrekkelig etter kravene i
IFRS 7.
2. IT-systemer og applikasjonskontroller
Beskrivelse av forholdet
Vår revisjonsmessige tilnærming
SpareBank 1 Sørøst-Norge er avhengig av at IT-
infrastrukturen i banken fungerer som tilsiktet.
Banken benytter et standard kjernesystem levert
og driftet av ekstern tjenesteleverandør. God
styring og kontroll med IT-systemene er av
vesentlig betydning for å sikre nøyaktig,
fullstendig og pålitelig finansiell rapportering.
Videre understøtter IT-systemene regulatorisk
etterlevelse av rapportering til myndigheter, noe
som er sentralt for konsesjonspliktige
virksomheter.
Systemet beregner blant annet rente på innlån
og utlån (såkalte applikasjonskontroller) og
bankens interne kontrollsystemer bygger på
systemgenererte rapporter.
På bakgrunn av IT-systemenes betydning for
bankens virksomhet har vi identifisert dette
området som et sentralt forhold ved vår revisjon.
I forbindelse med vår revisjon av IT-systemet i
konsernet har vi opparbeidet oss en forståelse
av kontrollmiljøet og testet at utvalgte generelle
IT kontroller fungerer som forutsatt og
understøtter viktige applikasjonskontroller. Vi har
i våre kontroller hatt hovedfokus på
tilgangsstyring.
Uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren har
vurdert og testet internkontroller knyttet til IT
systemene hos ekstern tjenesteleverandør. Vi
har innhentet attestasjonsuttalelse (ISAE 3402)
fra uavhengig revisor for å vurdere om
tjenesteleverandøren har tilfredsstillende
internkontroll på områder av vesentlig betydning
for SpareBank 1 Sørøst-Norge. Vi har vurdert
revisorens kompetanse og objektivitet, og vi
gjennomgikk rapportene for å vurdere mulige
avvik og konsekvenser for vår revisjon.
Vi har bedt uavhengig revisor hos
tjenesteleverandøren om å teste et utvalg
standard rapporter og nøkkelfunksjonaliteter i
kjernesystemet for å vurdere:
• om utvalgte standardrapporter fra
systemet inneholder all relevant data, og
• om nøkkelfunksjonalitetene, herunder
kontroller knyttet til renteberegninger,
annuiteter og gebyrer fungerer som
forutsatt.
Vi har forespurt ledelsen om deres evaluering og
oppfølging av uavhengig revisors rapport hos
tjenesteleverandørene for å påse at eventuelle
funn er hensiktsmessig fulgt opp.
I vårt arbeid med å forstå kontrollmiljøet, teste
kontroller og gjennomgå rapportene har vi
benyttet våre spesialister innen IT-revisjon.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021112
Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Sørøst-Norge
4
3. Virksomhetssammenslutning med Sparebanken Telemark
Det vises til note 4 Sammenslåing SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark 1. juni 2021 samt i
innledningen til styrets årsberetning.
Beskrivelse av forholdet
Vår revisjonsmessige tilnærming
Den 1. juni 2021 fullførte SpareBank 1 BV
virksomhetssammenslutningen med
Sparebanken Telemark, der SpareBank 1 BV er
overtakende part i fusjonen. SpareBank 1 BV
foretok samtidig en navneendring til SpareBank
1 Sørøst-Norge.
Fusjonen er en vesentlig transaksjon som krever
særskilt oppmerksomhet knyttet til innregning og
måling, samt tilhørende informasjon i noter.
For å måle verdiene ved oppkjøpet utføres en
oppkjøpsanalyse. Oppkjøpsanalyse krever
utstrakt bruk av estimater og skjønn ved måling
av virkelige verdier for identifiserbare eiendeler
og gjeld, samt tilhørende skatteeffekter.
Vurderingen bestemmer størrelsen på negativ
goodwill i transaksjonen. Følgelig krever
transaksjonen betydelig oppmerksomhet
gjennom revisjonen og er gjenstand for en høy
grad av revisorskjønn.
Ved vår gjennomgang har vi blant annet:
• lest avtalen om
virksomhetssammenslutningen og på den
bakgrunn vurdert verdsettelsen av
vederlaget,
• kontrollert ledelsens verdsettelse og
identifisering av mer-/mindreverdier mot
rapport utarbeidet av SpareBank 1 Markets,
• gjennomgått finansiell Due Diligence rapport
utarbeidet av Deloitte,
• kontrollert innregning av transaksjonen,
herunder egenkapital effekten, og
påfølgende behandling av beregnet negativ
goodwill mot oppkjøpsanalysen og;
• vurdert om noteinformasjonen som
omhandler virksomhetssammenslutningen
er dekkende.
Øvrig informasjon
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig
informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i
årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om
årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen
øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom
årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss
under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig
informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller
annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om virksomheten og
samfunnsansvar.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 113
Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Sørøst-Norge
4
3. Virksomhetssammenslutning med Sparebanken Telemark
Det vises til note 4 Sammenslåing SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark 1. juni 2021 samt i
innledningen til styrets årsberetning.
Beskrivelse av forholdet
Vår revisjonsmessige tilnærming
Den 1. juni 2021 fullførte SpareBank 1 BV
virksomhetssammenslutningen med
Sparebanken Telemark, der SpareBank 1 BV er
overtakende part i fusjonen. SpareBank 1 BV
foretok samtidig en navneendring til SpareBank
1 Sørøst-Norge.
Fusjonen er en vesentlig transaksjon som krever
særskilt oppmerksomhet knyttet til innregning og
måling, samt tilhørende informasjon i noter.
For å måle verdiene ved oppkjøpet utføres en
oppkjøpsanalyse. Oppkjøpsanalyse krever
utstrakt bruk av estimater og skjønn ved måling
av virkelige verdier for identifiserbare eiendeler
og gjeld, samt tilhørende skatteeffekter.
Vurderingen bestemmer størrelsen på negativ
goodwill i transaksjonen. Følgelig krever
transaksjonen betydelig oppmerksomhet
gjennom revisjonen og er gjenstand for en høy
grad av revisorskjønn.
Ved vår gjennomgang har vi blant annet:
• lest avtalen om
virksomhetssammenslutningen og på den
bakgrunn vurdert verdsettelsen av
vederlaget,
• kontrollert ledelsens verdsettelse og
identifisering av mer-/mindreverdier mot
rapport utarbeidet av SpareBank 1 Markets,
• gjennomgått finansiell Due Diligence rapport
utarbeidet av Deloitte,
• kontrollert innregning av transaksjonen,
herunder egenkapital effekten, og
påfølgende behandling av beregnet negativ
goodwill mot oppkjøpsanalysen og;
• vurdert om noteinformasjonen som
omhandler virksomhetssammenslutningen
er dekkende.
Øvrig informasjon
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig
informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i
årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om
årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen
øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom
årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss
under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig
informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller
annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om virksomheten og
samfunnsansvar.
Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Sørøst-Norge
5
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med
International Financial Reporting Standards som fastsatt av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik
intern kontroll som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder
vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og
konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om
fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle
konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning
som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti
for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon som
eksisterer. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon blir
vurdert som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke
økonomiske beslutninger som brukerne foretar basert på årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell
skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes
misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere
slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag
for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir
avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan
innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring
av internkontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av den interne kontroll som er relevant for revisjonen, for å
utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi
uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om
regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på hensiktsmessigheten av ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen ved
avleggelsen av årsregnskapet, basert på innhentede revisjonsbevis, og hvorvidt det foreligger
vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om
selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer
vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på
tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er
tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis
innhentet inntil datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan
imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke fortsetter driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert
tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende
transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle
informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en
mening om det konsoliderte regnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre
konsernrevisjonen. Vi alene er ansvarlige for vår revisjonskonklusjon.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte omfanget av revisjonen og til hvilken tid
revisjonsarbeidet skal utføres. Vi utveksler også informasjon om forhold av betydning som vi har
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021114
Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Sørøst-Norge
6
avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne
kontrollen.
Vi gir revisjonsutvalget en uttalelse om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og om
at vi har kommunisert og vil kommunisere med dem alle relasjoner og andre forhold som med
rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende
forholdsregler.
Av de sakene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning
for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved
revisjonen. Vi beskriver disse sakene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer
offentliggjøring av saken, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at en sak ikke skal
omtales i beretningen siden de negative konsekvensene av en slik offentliggjøring med rimelighet må
forventes å oppveie allmennhetens interesse av at saken blir omtalt.
Uttalelse om andre lovmessige krav
Uttalelse om etterlevelse av forskrift om elektronisk rapporteringsformat (ESEF)
Konklusjon
Vi har utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet med
filnavn
5967007LIEEXZX4VQO21-2021-12-31-no er utarbeidet i overensstemmelse med
verdipapirhandelloven § 5-5 og tilhørende forskrift (ESEF-regelverket).
Etter vår mening er årsregnskapet i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i
ESEF-regelverket.
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for at årsregnskapet utarbeides, merkes og offentliggjøres i det felles
elektroniske rapporteringsformatet som kreves i ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en
hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig for utarbeidelsen, merkingen
og offentliggjøringen.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med
det felles elektronisk rapporteringsformat som kreves etter ESEF-regelverket. Vi har utført vårt arbeid i
samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er
revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi
planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i
overensstemmelse med det felles elektroniske rapporteringsformatet.
Som et ledd i vårt arbeid utførte vi handlinger for å gjøre oss kjent med selskapets prosesser for å
utarbeide årsregnskapet i det felles elektroniske rapporteringsformatet. Vi rettet kontroller mot
fullstendigheten og nøyaktigheten av merkingen, og vurderte ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt
arbeid omfattet kontroll av samsvar mellom årsregnskapet som er merket i henhold til det felles
elektroniske rapporteringsformatet og det reviderte regnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener
at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Oslo, 1. mars 2022
KPMG AS
Svein Arthur Lyngroth
Statsautorisert revisor
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 115
Presentasjon av konsernledelsen
Per Halvorsen (1962) – Konsernsjef
Per Halvorsen har vært konsernsjef i SpareBank 1 Sørøst-Norge siden etableringen
og sammenslåingen mellom SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark.
Han er utdannet fra Handelshøyskolen BI/Norges Markedshøyskole.
Halvorsen har vært adm. direktør i Sparebanken Telemark siden 2006 og ledet banken
gjennom fire fusjoner og en børsnotering (2018). Han har mange års erfaring fra leder-
stillinger i Vesta Liv/Skandia (i dag Nordea Liv) og Vital Forsikring ASA (i dag DnB Liv).
Han har bred styreerfaring bl.a. som styreleder i SpareBank 1-alliansen, Samarbeidende
Sparebanker (Samspar), EiendomsMegler 1 Telemark og SpareBank 1 Forsikring, samt
styremedlem i BN Bank, SpareBank 1 Markets og EiendomsMegler 1 Næringsmegling.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 13.687
Geir Årstein Hansen (1959) – Viseadministrerende direktør
Geir Årstein Hansen er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen
(NHH), med tilleggsutdanning fra BI i strategisk endringsledelse og High Performance
Management.
Han har jobbet i banken siden 1985 i ulike lederstillinger, innenfor mange områder.
Før dette har han jobbet med eiendomsmegling og undervisning.
I tillegg til å være visekonsernsjef har han i dag ansvar for finans- og
kredittstyringsområdet.
Han har bred erfaring fra styrearbeid i konsernet, og er i dag varamedlem i
Samarbeidende Sparebanker AS, Samarbeidende Sparebanker Utvikling DA og
SpareBank 1 Samspar AS.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 9.464
Roar Snippen (1963) – Konserndirektør økonomi og analyse
Roar Snippen har 30 års erfaring fra finansnæringen med ulike stillinger.
Han er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo (UiO), og har
revisjonsutdannelse fra Høgskolen i Sørøst-Norge, samt Solstrandprogrammet.
Han arbeidet i Storebrand i perioden 1998 til 2006 som direktør med ansvar for
strategisk risikostyring og investeringsstrategi.
Fra 2006 var han administrerende banksjef i Holla og Lunde Sparebank, og etter
fusjonen i 2012 med Sparebanken Telemark var han banksjef Økonomi og finans.
Roar Snippen har flere års erfaring som styremedlem i Eika Forvaltning, og er i dag
styremedlem i Skagerak Maturo Seed AS.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 20.463
Uavhengig revisors beretning - SpareBank 1 Sørøst-Norge
6
avdekket i løpet av revisjonen, herunder om eventuelle svakheter av betydning i den interne
kontrollen.
Vi gir revisjonsutvalget en uttalelse om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og om
at vi har kommunisert og vil kommunisere med dem alle relasjoner og andre forhold som med
rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende
forholdsregler.
Av de sakene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning
for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved
revisjonen. Vi beskriver disse sakene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer
offentliggjøring av saken, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at en sak ikke skal
omtales i beretningen siden de negative konsekvensene av en slik offentliggjøring med rimelighet må
forventes å oppveie allmennhetens interesse av at saken blir omtalt.
Uttalelse om andre lovmessige krav
Uttalelse om etterlevelse av forskrift om elektronisk rapporteringsformat (ESEF)
Konklusjon
Vi har utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet med
filnavn 5967007LIEEXZX4VQO21-2021-12-31-no er utarbeidet i overensstemmelse med
verdipapirhandelloven § 5-5 og tilhørende forskrift (ESEF-regelverket).
Etter vår mening er årsregnskapet i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med kravene i
ESEF-regelverket.
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for at årsregnskapet utarbeides, merkes og offentliggjøres i det felles
elektroniske rapporteringsformatet som kreves i ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en
hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig for utarbeidelsen, merkingen
og offentliggjøringen.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med
det felles elektronisk rapporteringsformat som kreves etter ESEF-regelverket. Vi har utført vårt arbeid i
samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er
revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi
planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i
overensstemmelse med det felles elektroniske rapporteringsformatet.
Som et ledd i vårt arbeid utførte vi handlinger for å gjøre oss kjent med selskapets prosesser for å
utarbeide årsregnskapet i det felles elektroniske rapporteringsformatet. Vi rettet kontroller mot
fullstendigheten og nøyaktigheten av merkingen, og vurderte ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt
arbeid omfattet kontroll av samsvar mellom årsregnskapet som er merket i henhold til det felles
elektroniske rapporteringsformatet og det reviderte regnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener
at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Oslo, 1. mars 2022
KPMG AS
Svein Arthur Lyngroth
Statsautorisert revisor
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021116
Lasse Olsen (1975) – Konserndirektør personmarkedet
Lasse Olsen er økonomiutdannet fra BI med spesialisering i informasjonsteknologi
og ledelse.
Han har 18 års erfaring fra bank og finans, blant annet med formuesforvaltning,
fagspesialist og ledelse.
Han har jobbet i banken siden 2008 og innehatt ulike lederstillinger i person-
markedsdivisjonen. Tiltrådde stillingen som direktør Personmarked i SpareBank 1 BV
i november 2015.
Lasse Olsen er i dag styreleder i EiendomsMegler 1 BV.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 17.363
Marianne Sommero Evensen (1970)
– Konserndirektør risikostyring, compliance og konsernadministrasjon
Marianne Sommerro Evensen er statsautorisert revisor fra Norges Handelshøyskole i
Bergen (NHH).
Hun har jobbet i banken siden 2003, og hatt flere lederstillinger og fagansvar
innenfor bedriftsmarkedet, prosjektadministrasjonen, risiko, compliance og konsern-
administrasjonen.
Tidligere har hun 10 års erfaring fra revisjon og konsulentvirksomhet i KPMG og
Møller & co, både som manager og fagansvarlig.
Hun har styreerfaring som nåværende styresekretær i konsernstyret og tidligere
som styremedlem i finansforetak. Har p.t ingen styreverv.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 7.574
Arent Anfinsen (1970) – Konserndirektør bedriftsmarkedet
Arent Anfinsen er utdannet siviløkonom og MBA fra Norges Handelshøyskole i
Bergen (NHH).
Han har vært leder for bedriftsavdelingen i Sparebanken Telemark siden 2012 og
frem til fusjonen med SpareBank 1 BV i 2021. Han har erfaring fra lederstillinger i
Storebrand og Statens Pensjonskasse, samt finansiell kompetanse fra stillinger i
DnB Markets og Vital.
Han har styreerfaring bl.a. som styreleder i SpareBank 1 Regnskapshuset
Sørøst-Norge AS og styremedlem i Eiendomsmegler 1 Næringsmegling.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 7.465
Marianne Thorsdal (1963)
– Konserndirektør HR og organisasjonsutvikling
Marianne Thorsdal har pedagogisk utdanning og samfunnsfaglig mastergrad
med spesialisering innen ledelse og arbeidshelse fra Høgskolen i Vestfold. I tillegg
enkeltfag innen jus, økonomi og personalfag fra BI og Universitetet i Oslo (UiO).
Hun har lang erfaring fra statlig og privat sektor, bl.a. Helse Sør, Høgskolen i Telemark
og IKEA Norge.
Hun ble ansatt som banksjef HR og Organisasjon i Sparebanken Telemark i 2012 i
forbindelse med fusjonen med Holla og Lunde Sparebank. Hennes kjerneområder
er ledelse, kultur, kommunikasjon og kompetanse.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 8.827
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 117
Johan Hjerkinn (1970)
– Konserndirektør forretnings- og organisasjonsutvikling
Johan Hjerkinn er utdannet siviløkonom ved Norges Handelshøyskole
(NHH) i Bergen samt NHH Executive programmet «Strategisk forretningsforståelse».
Han har 20 år med bankerfaring fra Postbanken BA (1996-99) og DNB (1999-2017)
hvorav 15 år som leder med blant annet ansvar for strategi og større
endringsprosjekter i DNB. Ble ansatt i SpareBank 1 BV i mai 2017.
Tidligere styremedlem i Netaxept AS (2004-08). Han har p.t ingen styreverv.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 2.481
Tonje Stormoen (1965) – Konserndirektør forretningsstøtte
Tonje Stormoen er utdannet Diplomøkonom fra BI, med spesialisering i
markedsføring og internasjonal ledelse. Har tilleggsutdanning i endringsledelse
og prosjektledelse.
Hun har hatt flere tidligere lederstillinger, blant annet ulike direktørstillinger i
Intrum Justitia AS, avdelingsbanksjef, leder for forretningsutvikling og
markedsdirektør i SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg. Ansatt i SpareBank 1 BV
fra 2017.
Har styreerfaring fra ulike selskaper innen eiendomsmegling, finans, media
og inkasso. Har p.t ingen styreverv.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 9.620
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021118
Presentasjon av styret
Finn Haugan (1953) – Styreleder
Finn Haugan bor i Trondheim og er utdannet siviløkonom fra BI. Siden 1991 har han vært
konsernsjef/administrerende direktør i SpareBank 1 SMN (tidligere Sparebanken Midt-Norge).
Har tidligere sittet i ledende stillinger i Forretningsbanken og Fokus Bank, sist som
viseadministrerende direktør 1989–1991.
Haugan har de senere årene hatt en rekke styreverv innenfor finansbransjen, bl.a. ivare-
tatt roller som styreleder i SpareBank 1 Gruppen AS, Bankenes Sikringsfond, Finans Norge
og Sparebankforeningen.
I dag er han styreleder i Sinkaberg-Hansen AS Fiskeoppdrett, Norbit ASA, Forte Fonds-
forvaltning AS, SOLON Eiendom AS og Elekt AS, samt styrets nestleder i LL Holding, og
styremedlem i Okea ASA. Leder av Godtgjørelsesutvalget og Risikoutvalg. Deltaker i
Revisjonsutvalget.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 30.000
Anne Berg Behring (1964) – Nestleder
Anne Berg Behring bor i Porsgrunn, og har en bachelor i økonomi og administrasjon
fra BI.
Hun var styreleder i Sparebanken Telemark frem til fusjonen med SpareBank 1 BV i 2021.
Berg Behring er administrerende direktør i Coop Sørøst SA (tidligere Coop Vestfold
og Telemark SA), og har bred erfaring fra detaljhandel, eiendom og styrearbeid i Coop
Norge.
Hun er styremedlem i COOP Norge SA. Deltaker i Godgjørelsesutvalget og Risikoutvalg.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 5.881
Elisabeth Haug (1977) – Styremedlem
Elisabeth Haug bor i Oslo og er utdannet sivilmarkedsfører fra BI.
Hun har strategisk og operativ ledererfaring fra digitale teknologiselskaper som Vipps,
der hun først var nestsjef og deretter leder av det nystartede Vipps Mobil AS. Haug var
administrerende direktør i mCash før fusjonen mellom mCASH og Vipps i 2017.
Tidligere har hun innehatt ledende stillinger i FINN og Schibsted.
I dag er hun administrerende direktør i nettapoteket Farmasiet AS.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 2.700
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 119
Jan Erling Nilsen (1979) – Styremedlem
Jan Erling Nilsen bor i Porsgrunn. Han er utdannet master i regnskap og revisjon fra
BI og master i økonomi og administrasjon fra Norges Handelshøyskole (NHH).
Han har vært styremedlem i Sparebanken Telemark siden 2017.
Nilsen jobber med forretningsutvikling i egen virksomhet og var før dette COO/CFO i
Movement Group AS fra 2015 til 2021 og COO/CFO i Borgestad ASA fra 2013 til 2015.
Han har erfaring fra revisjon og rådgivning fra EY i perioden 2006 til 2013. Leder av
Revisjonsutvalget.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 2.986
Heine Wang (1963) – Styremedlem
Heine Wang bor på Nøtterøy og er utdannet jurist. Han har innehatt ulike styreverv
inkludert tidligere president i NHO.
Han har vært konsernsjef i Nokas, en virksomhet han har vært med å bygge opp,
som i dag har en omsetning på ca. 8,3 milliarder og 17.000 ansatte i seks land.
Wang har vært styremedlem og nestleder i SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg fra 2015
og frem til fusjonen med SpareBank 1 BV, der han også ble nestleder i styret.
Deltaker i Revisjonsutvalget og Risikoutvalg.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 27.000
Frede Christensen (1961) – Styremedlem ansattrepresentant
Frede Christensen bor i Skien, og er Diplomøkonom fra BI i bankfag.
I tillegg har han eksamen fra Norges Fondsmeglers Forbunds autorisasjonsordning.
Han har 40 års bred bankerfaring, og har vært leder for Verdipapirforetaket til
Sparebanken Telemark siden 2007. Christensen har også vært leder for Prosessteam
Plassering i SpareBank 1 Alliansen og i Samarbeidende SpareBanker (SamSpar).
I dag jobber han som kapitalrådgiver.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 9.651
Hanne Myhre Gravdal (1964) – Styremedlem ansattrepresentant
Hanne Myhre Gravdal bor i Sylling, er utdannet diplomøkonom, og har i tillegg
utdanning i styrekompetanse fra BI.
Hun har jobbet innen bankbransjen hos flere aktører siden 1984, blant annet som
filialleder i Sparebanken Øst.
Gravdal har vært ansatt i SpareBank 1 BV siden 2004, og jobber som senior
plasseringsrådgiver i privatmarkedet. Av eksterne verv sitter hun blant annet
i kommunestyret og formannskapet i Lier. Hun har vært styremedlem i
SpareBank 1 BV siden 2011. Deltaker i Godtgjørelsesutvalget.
Antall egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge: 6.871
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021120
Styrende organer
Representantskap
Innskytervalgte representanter
Lars Ole Bjørnsrud, leder
Øystein Beyer, nestleder
Ingebjørg Tollnes
Helge Standeren
Tom Mello
Kristin Storhaug
Ellen Mette Oredalen
Knut Åge Andersen
Thale Knudsen
Karl Arne Lia, varamedlem
Kjell E. Nilsen, varamedlem
Inger Joh. Toset, varamedlem
Egenkapitalbeviseieres representanter
Bjørn R. Hellevammen
Iver A. Juel
Bjørn Solheim
Sindre Iversen
Reidun Sundal
Hallgeir Skogen
Gro Aakre
Morten Wexels
Egil Stokken
Gjertrud Eide, varamedlem
Jørn Pettersen, varamedlem
Christine Lindefjell, varamedlem
Ansattevalgte representanter
Inger Kristin Eide
Hege V. Simonsen
Tom Sørensen
Anne Rundtom Jørgensen
Stein Erik Amilie
Halvor Aarnes
Bente Melum Svendsen, varamedlem
Hanne Grøtterød, varamedlem
Valgkomitéen
Jan Terje Olsen, leder
Svein Aaser
Lars Ole Bjørnsrud
Tom Sørensen
Bjørn Solheim
Helge Standeren
Anne Rundtom Jørgensen
Styret
Finn Haugan, leder
Anne Berg Behring, nestleder
Elisabeth Haug
Heine Wang
Jan Erling Nilsen
Hanne Myhre Gravdal, ansattrep.
Frede Christensen, ansattrep.
Lene Marie Aas Thorstensen, varamedlem
Gisle Fauskanger, varamedlem
Helga Marie Finsveen, varamedlem ansattrep.
Geir A. Vestre, varamedlem ansattrep.
Revisjonsutvalg
Jan Erling Nilsen, leder
Finn Haugan
Heine Wang
Risikoutvalg
Finn Haugan, leder
Anne Berg Behring
Heine Wang
Godtgjørelsesutvalg
Finn Haugan, leder
Anne Berg Behring
Hanne Myhre Gravdal
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 121
Ekstern revisor
KPMG AS
v/statsaut. revisor Svein Arthur Lyngroth
Internrevisjon
Ernst & Young AS
v/statsaut. revisor Kjetil Kristensen
Oversikt styremøter 2021
2021 Antall møter
Styret 29
Styrets underutvalg;
Godtgjørelesutvalget 9
Revisjonsutvalget 5
Risikoutvalget 6
*) fra 1.januar til 1. juni er møter avholdt i
SpareBank 1 BV medtatt i oppstillingen.
Styret - sentrale saker 2021
For-
behandlet
i styrets
underutvalg
GU,RU,RI
Styremøter 2021
jan feb mars april mai juni juli aug sept okt nov des
Q1 Q2 Q3 Q4
Transaksjon og implementering
sammenslåing av Sparebanken
Telemark/SpareBank 1 BV
Rep.
skaps
beslut-
ning 25.
mars
Juridisk
dato
for sam-
men-
slåing
1. juni
Fusjonsimplementering
Transaksjon og implementering
sammenslåing av SpareBank 1 Sørøst-
Norge og SpareBank 1 Modum
Inten-
sjons-
avtale
15. sept
Rep.
skaps
beslut-
ning 16.
des.
Konsernstrategi 2022-2025, vedtatt
7 strategiske intitativ; Bærekraft,
Kundeorientering, Styrke topplinjen,
Data og innsiktsdrevet, Attraktiv
arbeidsplass, Kvalitet, Ambisjoner
som regionbank
Etablerte strategiprosjekt -
vurderte rammebetingelser, fikk oversikt
over nåsituasjon og etablerte målbilde
Strate-
gi be-
sluttet
Finansielle prognoser og likviditets-
og kapitalbehovsberegninger -
ICAAP/ILAAP/MREL
RI
Etiske retningslinjer, policyer for
virksomhetsstyring, bærekraft, risiko
og kapitalstyring inkl beredskaps-
planer (fastsettelse av risikovilje)
RI,GU
Justerte
policyer og
fullmakter ifb
med sammen-
slåingen
Behandlet og besluttet
policydokumenter for
sammenstilt konsern
gjeldende for 2022
Faste agendapunkter; Agenda,
protokoll, habilitet, konsernsjefs
orientering og driftrapportering
Bærekraft-, risiko-, compliance-
og hendelsesrapportering
RI
Q4 Q1 Q2 Q3
Måloppfølging via balansert
målekort
Q4 Q1 Q2 Q3
Offisiell finansiell rapportering RI/RU
Q4 2020 Q1 Q2 Q3
Plan og rapportering fra ekstern-
revisor
Q4
plan -
årsrap-
port
Q1 Q2 Q3
Plan og rapportering fra intern-
revisor
plan -
årsrap-
port
halvårs-
rapport
Årsrapport styring og kontroll
(ledelsesrapportering internkontroll)
RI
Årsrapport bærekraft
Godtgjørelser rapportering av
etterlevelse og fastsettelse av
godtgjørelse til ledelse
GU
Styrets årsplan, Styrets retningslinjer
og instrukser for underutvalg
Vedtatt
i fb med
sammen-
slåing
for
2022
Valg til styrets underutvalg
Styrets og underutvalgenes årlige
egenevaluering
GU - godtgjørelsesutvalg RU- Revisjonsutvalg RI- Risikoutvalg
Styrets aktiviteter 2021
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021122
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 123
Eierstyring og
selskapsledelse
Banken har, i samsvar med regnskapslovens § 3-3b, utarbeidet en
egen rapport som behandler prinsipper og praksis knyttet til eier-
styring og selskapsledelse. Rapporten er omtalt i eget avsnitt i
årsberetningen, mens den fullstendige rapporten ligger publisert
på bankens hjemmeside
www.sparebank1.no/nb/bv/om-oss/investor/virksomhetsstyring.html
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021124
TEMA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG DEFINISJON AV RISIKOVILJE OG RISIKOEVNE
Oversikt Gi en helhetlig oversikt over konsernets sentrale risikoer
Risikoevne Synliggjøre konsernets risikoevne definert som;
Totaleksponering som konsernet kan stå imot før det går inn i en gjenopprettingssituasjon
(recovery) og må:
• Iverksette vesentlige korrigerende og eller begrensende tiltak
• Gjennomføre en uønsket endring av forretningsmodell
Risikovilje Definere hvilken risiko konsernet er villig til å ta for å nå strategiske mål, slik de er definert i
forretningsstrategien. Rammer for risikovilje settes med utgangspunkt i;
• Maksimal ønsket risikoeksponering settes ut fra et lønnsomhets- og tapsperspektiv,
hvor bærekraft og opprettholdelse av konsernets omdømme og tillit også står sentralt.
• Risikoviljen er vurdert både med hensyn til aggregert nivå av total risikoeksponering,
eksponering i enkeltrisikoer og gjennomførte stresstester.
Styring og kontroll Definere prosesser for styring og kontroll av de ulike risikoene
Roller og ansvar Definere ansvar og roller
Risikostyring og internkontroll
Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 SpareBank 1 Sørøst-Norge skal støtte opp under konsernets strategiske
utvikling og måloppnåelse, og den skal samtidig bidra til å sikre bærekraftig utvikling, finansiell stabilitet og for-
svarlig formuesforvaltning.
Overordnet Policy for bærekraft,
compliance-risiko og kapitalstyring
Virkeområde
Policyen omfatter konsernet, herunder både morbank,
datterselskaper, samt tilknyttet virksomhet og felles-
kontrollert virksomhet, der det er aktuelt og relevant.
Formål og definisjon av risikovilje og risikoevne
Policyen med underliggende dokumenter er retnings-
givende for arbeidet med risikostyring og internkontroll
i SpareBank 1 Sørøst-Norge. Den definerer hvilken risiko
konsernet er villig til a ta for a nå sine strategiske mål,
samt hvordan risikoen skal styres og følges opp. For-
målet med policyen er oppsummert i tabellen nedenfor.
Dette skal sikres ved at det er etablert:
• En tydelig bedriftskultur som kjennetegnes av etisk adferd og høy bevissthet om bærekraft
og innarbeidet risikostyring.
• En forståelse av lønnsomhet i et bærekraft- og risikoperspektiv som sikrer god kapitalanvendelse
innenfor vedtatt forretningsstrategi.
• En god kultur for risikoanalyse og kontinuerlig forbedring som sikrer at uventede enkelthendelser
ikke skader konsernets finansielle stilling i alvorlig grad
• Strukturer som sikrer at en til enhver tid driver virksomheten i samsvar med lov og regulatoriske krav.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 125
# RISIKOOMRÅDE RISIKOVILJE BEGRUNNELSE
1 ESG risiko Lav til
moderat
Konsernet har utarbeidet en bærekraftstrategi som tydelig signaliserer
at konsernet ønsker å være en pådriver på bærekraftsområdet.
Konsernet har forpliktet seg til å følge:
• Global Reporting Initiative (GRI)
• TCFD -Task Force on Climate related Financial Disclosures
Initiativ som støttes av SpareBank1 Sørøst-Norge:
• FNs Global Compact
• Prinsippene for ansvarlig bankdrift
• FNs bærekraftmål
Konkretisering av mål og risikovilje/rammer innenfor bærekraft-
området er inntatt i de underliggende policydokumentene for de
ulike risikoområdene.
2 Forretningsrisiko
Lønnsomhet
Lav Lønnsomheten skal være tilstrekkelig til å bidra til at konsernet opprett-
holder en soliditet som bygger oppunder konsernets langsiktige mål
og samtidig gir eierne en forsvarlig avkastning på investert kapital.
3 Kredittrisiko
Konsentrasjons-
risiko
Lav til
moderat
Konsernet skal innvilge kreditter og styre kredittporteføljen innenfor
akseptable risikonivåer, som tilsier at hovedtyngden av person- og
bedriftsmarkedsporteføljen skal ha lav til moderat risiko basert på
misligholds sannsynlighet og tapsrisiko. Konsernet skal ha en god
kredittkultur og ledelsesfokus på styring av kredittrisiko gjennom
overvåking, måling og sikre etterlevelse av etablerte kredittprosesser
og definert risikovilje.
Kredittporteføljene skal være tilfredsstillende differensiert sett opp
mot risiko for konsentrasjon innenfor sektor, bransje, geografisk
området og størrelse det enkelte kundeengasjement.
4 Markedsrisiko Lav Konsernets skal i sin virksomhet prioritere risikotaking knyttet til utvikling
av lokalsamfunnet ved bidrag til leveranse av kredittprodukter i person-
og bedriftsmarkedet og ved dette er det fastlagt at risikoen knyttet til
finansiell risikotaking skal være lav.
Konsernet skal søke å ha verdipapirer med god rating og omsettelighet.
Aksje- Rente- og motpartsrisikoen skal være lav og skal fordeles på ulike
utstedere og motparter for å redusere tapspotensialet som følge av
eventuelle mislighold.
Oppfølgning
Risikorammene følges opp med løpende rapportering
av status opp mot rammer. Hvor det blant annet frem-
går;
• Definering av ansvarslinjer for de ulike risiko-
områdene med tilhørende risikorammer
• krav til rapportering ved avvik
• Ved negativ utvikling krav til å vurdere og
implementere avhjelpende tiltak.
Risikovilje
Konsernets risikovilje er definert både fra et kvalitativt
og et kvantitativt ståsted.
Konsernets kvalitative risikovilje er overordnet
presentert i tabellen nedenfor.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021126
# RISIKOOMRÅDE RISIKOVILJE BEGRUNNELSE
5 Likviditets- og
finansieringsrisiko
Lav Konsernet har en lav risikoprofil på likviditetsrisiko der ingen enkelt-
hendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad.
For å sikre dette er rammene satt slik at det er tilstrekkelig buffer mot
minste regulatoriske nivåer, samt en tilstrekkelig overlevelsesperiode i
et stresset scenario.
Soliditet og kapi-
talallokering
Systemrisiko
Rating
Konsernets skal fremstå som riktig kapitalisert i forhold til risikonivå,
regulatoriske krav og markedets forventning til soliditet. I en situasjon
med alvorlig økonomisk tilbakeslag skal konsernet ha en soliditet til å
tåle å gå med underskudd/betydelig svekkede resultater over en tre-
årsperiode.
Konsernet skal ha tilstrekkelig buffere til å kunne sikre tilbud av finansielle
tjenester i konsernets region når uforutsette hendelser som utfordrer
finansiell stabilitet inntreffer. Dette for å bidra til å redusere negative
virkninger på produksjon og sysselsetting,
Konsernet skal ha rating på linje med sammenlignbare sparebanker i
Norge
6 Eierrisiko Lav Det er sentralt forutsetning for måloppnåelse at konsernet er en del av
SpareBank1 alliansen, banksamarbeidet og Samspar. Ved vurderingen av
strategiske eierposter legges det også vekt på å vurdere avkastnings-
forventinger opp mot kapitalbinding.
7 Operasjonell
risiko
Lav Konsernet skal ha en lav risikoprofil for operasjonell risiko, kvantifisert
og fulgt opp i forhold til forhåndsdefinerte hendelseskategorier.
8 Forsikringsrisiko Lav til
moderat
Som eier i forsikringsvirksomhet: Forsikringsrisiko oppstår som følge av
og er knyttet til eierskapet i SpareBank1 gruppen og ved dette indirekte
eierskap i Fremtind.
Intern forsikringsrisiko i konsernet: De identifiserte største risikodriverne
for konsernet blir bearbeidet hvor det blant annet vurderes sannsynlig-
het for at risikoene kan inntreffe, og hvilken konsekvens som kan oppstå
dersom den inntreffer. Konsekvens blir beregnet som et økonomisk
beløp.
Tallene for sannsynlighet og konsekvens som legges inn for hver risiko-
driver utgjør grunnlaget for beregningen av forventet og uventet tap
(standardavvik). For hver risikodriver gjøres en vurdering av forsikrings-
dekningen for de ulike risikoene. I tillegg gjøres det en vurdering av tillitt
til implementerte risikoreduserende kontrolltiltak. Samlet vil internkontroll-
tiltak og forsikringsdekning gi risikoreduserende økonomisk konsekvens
som skal være lav.
Samlet risikovilje Lav til
moderat
Samlet skal konsernet ha lav til moderat risiko basert på overordnet.
Den samlede risikoviljen er lav til moderat, og uendret fra tidligere år. Den kvalitativt definerte risikoviljen opera-
sjonaliseres gjennom kvantitativt definerte risikorammer og måltall innenfor hvert av de definerte risikoområdene.
Dette setter videre retning for underliggende styrende dokumenter.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 127
Organisering, gjennomføring og oppfølging
SpareBank 1 Sørøst-Norge har i flere år, både i egen regi
og gjennom samarbeid i SpareBank 1-alliansen, lagt ned
store ressurser i å utvikle effektive prosesser for a identi-
fisere, måle og styre risiko. Konsernets organisering skal
underbygge, og være i tråd med, regulatoriske krav
og interne ambisjoner knyttet til risikostyring og intern-
kontroll. Det er etablert en modell med tre forsvarslinjer.
Dette er nærmere illustrert og beskrevet i modellen
nedenfor.
Styret
• Har overordnet ansvar for forsvarlig
organisering, herunder at krav til
forsvarlige styrings- og kontrollsystemer
etableres.
• Skal fastsette retningslinjer for styring av
risiko, herunder rammer for risikovilje.
Konsernsjef
• Har ansvar for daglig ledelse iht.
instruks gitt av styret.
• Sørge for at risikostyring og
internkontroll er iverksatt på en
betryggende måte.
Ekstern revisor
Tilsynsmyndigheter
1. forsvarslinje
Forretningsområder
og fagavdelinger
• Sørge for å etablere
tilstrekkelig intern-
kontroll av prosesser
og aktiviteter innenfor
organisasjonen
• Gjennomføre
kontrollaktiviteter
• Rapportere
hendelser og avvik
og sette tiltak
2. forsvarslinje
Risikostyring og
compliance
• Gi råd og veilede
1. linje
• Overvåke,
kontrollere og
vurdere intern-
kontroll og risiko
• Rapportere,
informere og
gi anbefalinger
til ledelse og styret
3. forsvarslinje
Internrevisor
• Uavhengige
vurderinger av
styring og kontroll
• overvåker at
risikostyrings-
prosessen er
målrettet, effektiv
og fungerer som
forutsatt
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021128
Styret i SpareBank 1 Sørøst-Norge har ansvaret for å
vedta en forsvarlig risikovilje/profil, soliditet og av-
kastningsmål, overordnede rammeverk for bærekraft,
compliance, risiko- og kapitalstyring, inkludert IRB-
systemet, og risikomodeller generelt.
Styret er videre ansvarlig for a vedta risikorammer
og fullmakter samt ICAAP (Internal Capital Adequacy
Assessment Process), ILAAP (internal liquidity adequacy
assessment process) og MREL (minimum requirement
for own funds an eligible liabilities) med tilhørende
vurdering av forsvarlig soliditet, finansiering og likviditet
sett opp mot konsernets risikoeksponering, beredskap,
herunder ivareta regulatoriske krav.
Styret skal forsikre seg om at rammeverket er tilstrekkelig
kommunisert og implementert i hele konsernet. Styret
skal videre forsikre seg om at rammeverket følges opp
med tilstrekkelig autoritet og ressurser. Styrets opp-
gaver er formalisert i en egen plan som oppdateres
årlig. Denne skal sikre at styret prioriterer og ivaretar
tillagte sentrale oppgaver på en tilfredsstillende måte.
Risikoutvalget som ett av styrets arbeidsutvalg, er
ansvarlig for innledende behandling av tema relatert
til bærekraft, compliance, risikostyring, kapitalstyring
og internkontroll mv. for endelig styrebehandling og
-godkjenning. Dette innbefatter blant annet prosesser
knyttet til ICAAP, ILAAP, MREL og validering av kreditt-
modeller, risikovilje og risikorapportering.
Konsernsjef har ansvaret for å etablere gode strukturer
for å ivare bærekraft-, compliance-, risiko- og kapitalsty-
ring. Dette betyr at konsernsjef er ansvarlig for at det
implementeres effektive risikostyringssystemer i kon-
sernet, og at risikoeksponeringen overvåkes. Konsern-
sjef er også ansvarlig for delegering av fullmakter og
rapportering til styret.
Internkontroll og lederbekreftelse
Internkontrollen baserer seg på COSO-rammeverket
(Committee of Sponsoring Organizations of the
Treadway Commissions) som inneholder fem nivåer:
1. Kontrollmiljø: Omfatter menneskene i virksomheten,
herunder deres individuelle egenskaper og integritet,
etiske verdier, holdninger og kompetanse, samt
hvordan virksomheten er organisert. Ledelsesfilosofi,
lederstil og driftsform inngår også i kontrollmiljøet.
2. Risikovurdering: Vurdering av interne og eksterne
forhold som påvirker måloppnåelsen.
3. Kontrollaktiviteter: Retningslinjer og prosedyrer
som skal sikre at risikoer reduseres og håndteres på
en effektiv måte.
4. Informasjon og kommunikasjon: Prosesser som sikrer
at relevant informasjon identifiseres og kommuniseres
i tide.
5. Overvåking: Prosesser for a sikre at internkontrollen
er hensiktsmessig definert og gjennomført, og at
den er effektiv og tilpasningsdyktig.
Kontrollmiljø
Risikovurdering
Kontrollaktiviteter
Overvåkning
Informasjon
Kommunikasjon
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 129
De fem nivåene skal bidra til at konsernet når sine strate-
giske mål gjennom god risiko- og virksomhetsstyring.
COSO-rammeverket er etablert i tråd med konsernets
øvrige prinsipper for bærekraft, risiko- og kapitalstyring,
hvor kontinuerlig forbedring, effektivitet i driften,
pålitelig finansiell rapportering, og etterlevelse av lover
og regler er viktige aspekter. Direktører, ledere av
forretningsenheter, kontroll-, fag- og støttemiljøer avgir
årlig en rapport som synliggjør hvordan risikostyringen
og intern kontroll innenfor deres ansvarsområder er
gjennomført (Lederbekreftelsen).
Hensikten med den årlige lederbekreftelsen er å:
• Gi styret og konsernledelsen en oppsummering
av gjennomføringen av internkontrollen og risiko-
styring.
• Kartlegge konsernets styrker og svakheter innen
internkontroll og risikostyring, slik at nødvendige
forbedringstiltak kan iverksettes.
• Legge grunnlaget for et aktivt engasjement og
forståelse rundt internkontroll og risikostyring
blant ledere på alle nivå i konsernet.
Rapporteringen skal benyttes aktivt i en leder- utviklings-
prosess, som skaper økt forståelse for viktigheten av
god risikostyring og kvalitet. For IT-området (informa-
sjonsteknologi) brukes COBIT-rammeverket (Control
Objectives for Information and Related Technology)
som grunnlag for intern kontroll og risikostyring.
COBIT er et rammeverk som skal sikre helhetlig
styring og kontroll innenfor tre sentrale områder:
• Interne og regulatoriske krav og kontroller.
• Tekniske problemstillinger og utfordringer.
• IT-risiko
Rammeverket forener anerkjente IT-standarder og beste
praksis med øvrige over-ordnede og strategiske mål.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 131
Eierandelskapitalen til SpareBank 1 Sørøst-Norge ut-
gjorde 1.778 mill. kroner per utgangen av året fordelt på
118 689 917 egenkapitalbevis, hvert pålydende 15 kroner.
Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs, og
antall eiere per 31.12.21 var 5.929 (4.218). Av bankens eiere
er 98,8 (96,6) % norske eiere, herav 54,1 (38,9) % sparebank-
stiftelsene (ref kapittel 3.7.0)
I note 40 finnes en oversikt over egenkapitalbevis eid av
bankens ledere og tillitsvalgte. Tabellen nedenfor inne-
holder informasjon over de 20 største eierne, samt
endringen i deres beholdning det siste året. Endringene
i antall bevis for sparebankstiftelsene skyldes fusjon og
tilhørende emisjon i forbindelse med fusjonen mellom
SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark 1. juni 2021.
Det ble da utstedt 55.588.564, nye egenkapitalbevis
herav 10.498.569 til SpareBank 1 Stiftelsen BV og
7.973.009 egenkapitalbevis til Sparebankstiftelsen Tele-
mark – Grenland og 37.116.986 egenkapitalbevis til øvrige
eiere i Sparebanken Telemark. Det innebar at ett egen-
kapitalbevis i Sparebanken Telemark ble byttet med ca.
3,41 egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge.
Egenkapitalbevis
SpareBank 1 Sørøst-Norge har to eiergrupperinger: eiere av de børsnoterte egenkapitalbevisene (eierandels-
kapital) og den samfunnseide kapitalen (grunnfondskapital). Ved årsskiftet utgjorde egenkapitalbevisene 60,3 %
(eierandelsbrøken) av bankens egenkapital, mens 39,7 % var samfunnseid.
Eier 31.12.2021 31.12.2020
Endring
antall siste år
SpareBank 1 Stiftelsen BV 24.141.356 13.642.787 10.498.569
Sparbankstiftelsen Telemark-Grenland 18.910.174 - 18.910.174
Sparbankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg 10.925.503 10.925.503 -
Sparbankstiftelsen Telemark-Holla og Lunde 10.273.723 - 10.273.723
VPF Eika Egenkapitalbevis 3.838.504 2.291.750 1.546.754
Spesialfondet Borea utbytte 2.456.235 158.082 2.298.153
Pareto Invest AS 1.771.308 1.532.868 238.440
Landkreditt Utbytte 1.100.000 1.000.000 100.000
Melesio Invest AS 928.150 853.368 74.782
Catilina Invest AS 912.032 731.950 180.082
Wenaasgruppen AS 907.432 907.432 -
Sanden AS 707.494 588.000 119.494
Foretakskonsulenter AS 621.230 621.230 -
Kommunal Landspensjonskasse Gjensidige 582.614 - 582.614
Aars AS 534.737 - 534.737
Skogen Investering AS 520.000 40.000 480.000
Salt Value AS 497.211 343.071 154.140
Elgar Kapital AS 468.000 231.400 236.600
Babord AS 421.266 - 421.266
Hausta Investor AS 420.000 420.000 -
Sum 20 største eiere 80.936.969 34.287.441 46.649.528
Andel av eierandelskapitalen
68,2 % 54,3 % -
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021132
Egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge
Lovbestemmelsene for egenkapitalbevis trekker opp
rammer som i store trekk ligner de som gjelder for ak-
sjer i forretningsbanker.
Lover og forskrifter
Bankens utstedte egenkapitalbevis reguleres av finans-
foretakslovens kapittel 10.. Børsnoterte egenkapitalbevis
inngår ikke i noen av de norske aksjeindeksene, men
er med i en egen indeks for egenkapitalbevis (OSEEX
Egenkapitalbevis indeks).
Årlig utbytte på egenkapitalbevisene kan utdeles av
årsoverskuddet i henhold til selskapsregnskapet for sis-
te regnskapsår. Utbyttets størrelse foreslås av bankens
styre og vedtas av representantskapet. Utbyttet kan
ikke settes høyere enn det som er forenlig med forsiktig
og god forretningsskikk under tilbørlig hensyn til tap
som måtte være inntruffet etter regnskapsårets avslut-
ning, eller som må påregnes å ville inntreffe.
Dagens skatteregler innebærer at utbyttebetaling blir
beskattet. Grunnlaget for beskatningen er utbyttet i
prosent fratrukket en fast prosent, det såkalte skjer-
mingsfradraget.
Egenkapitalbeviset som egenkapitalinstrument
Egenkapitalbevis er et egenkapitalinstrument som
sparebanker bruker for å skaffe seg egenkapital. Det
har store likheter med aksjer. Forskjellen knytter seg
først og fremst til eiendomsretten til egenkapitalen og
til innflytelsen i de styrende organer. Avkastningen av
egenkapitalbevis er todelt, et årlig kontantutbytte og
kursutviklingen på egenkapitalbeviset. Eierandelskapita-
len er sikret ved eventuelle tap i banken ved at den har
prioritet foran sparebankens fond.
Eier og utbyttepolitikk
Egenkapitalbeviseierne velger 9 (37,5 %) av de 24 repre-
sentantene til bankens representantskap. Det vises for
øvrig til bankens prinsipper for eierstyring (ref. kapittel
3.2.0).
SpareBank 1 Sørøst-Norge har som mål å oppnå resul-
tater som gir god avkastning på bankens egenkapital.
Dette skal sikre eierne en langsiktig, stabil og konkurran-
sedyktig avkastning i form av utbytte og kursstigning
på egenkapitalbeisene. Det vises for øvrig til bankens
utbyttepolicy som omtales under bankens prinsipper
for eierstyring (ref. kapittel 3.2.0)
Årsoverskuddet vil bli fordelt mellom eierandels - og
grunnfondskapitalen i samsvar med deres andel av ban-
kens egenkapital. SpareBank 1 Sørøst-Norge legger til
grunn at om lag 50 % av eierkapitalens andel av årsover-
skuddet utbetales som kontantutbytte. For å opprett-
holde en stabil eierbrøk over tid skal som hovedregel
utbyttemidler tilsvarende om lag 50 % av grunnfondska-
pitalens andel av årsoverskuddet tilføres SpareBank 1
Stiftelsen BV og Sparebankstiftelsen Telemark-Grenland.
Ved fastsettelse av utbyttenivå skal konsernets solidi-
tet hensyntas - herunder forventet resultatutvikling i en
normalisert markedssituasjon, fremtidig kapitalbehov,
eksterne rammevilkår, konsernets mål og strategiske
planer.
Resultat etter skatt per egenkapitalbevis konsern for
2021 ble 5,03 (4,34) nok og 4,05 (3,64) nok av morbank
resultat etter skatt. Basert på bankens utbyttepolitikk
foreslår styret å utbetale et utbytte på 2,50 (1,90) nok
per egenkapitalbevis for 2021 totalt 297 (120) mnok.
Utjevningsfondet blir godskrevet med 1,55 (1,74) nok per
egenkapitalbevis for 2021 totalt 183 (110) mnok.
Finanskalender for 2022
• Ex- utbytte dato: 23. mars
• 1. kvartal 11. mai
• 2. kvartal 11. august
• 3. kvartal 10. november
Utbytte siste 5 årene
Informasjon til markedet
En oversiktlig, lett forståelig og rettidig informasjon
underbygger tillitsforholdet mellom eiere, styret og
ledelsen og sørger for at bankens interessegrupper
har en løpende mulighet til å vurdere og forholde seg
til banken samtidig. Bankens retningslinjer for inves-
torkommunikasjon legger derfor vekt på en utstrakt
dialog med bankens ulike interessegrupper der åpen-
het, forutsigbarhet og gjennomsiktighet settes i fokus.
Banken legger videre vekt på at korrekt, relevant og
tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater
skal skape tillit overfor investormarkedet. Informasjon til
markedet formidles gjennom kvartalsvise delårsrappor-
ter og investorpresentasjoner. Alle kvartalsrapporter,
pressemeldinger og presentasjoner finnes på bankens
hjemmeside.
Børsnotering
Bankens egenkapitalbevisen er fritt omsettelige verdi-
papirer og er tatt opp til notering på Oslo Børs. Egen-
kapitalbevisene er registrert i Verdipapirsentralen (VPS).
Egenkapitalbevisene har ticker kode SOON.
En nærmere spesifisering av Egenkapitalbevis er gitt i
note 40 og 41.
År Utbytte Kurs 31.12 Direkte avkastning
2017 2,40 33,90 7,1 %
2018 2,95 35,60 8,3 %
2019 2,42 39,60 6,1 %
2020 1,90 41,30 4,6 %
2021 2,50 65,40 3,8 %
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 133
25,0
30,0
35,0
40,0
45,0
50,0
55,0
60,0
65,0
70,0
31.12.2019 31.12.2020 31.12.2021
kurs, nok
Kursutvikling siste 2 årene
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021134
Virksomhetsredegjørelse
SpareBank 1 Sørøst-Norge er et regionalt finanskonsern for Sørøst-Norge med et bredt utvalg av finansielle
tjenester, forsikring, regnskap og eiendomsmegling. Vi er til stede for lokalt næringsliv, folk og samfunn i vår
region. Konsernet har 16 betjente kontor i Vestfold, Telemark og nedre del av Buskerud. Vi legger stor vekt på
å være til stede for våre kunder, i den til enhver tid prefererte kanalen – fysisk og/eller digitalt.
Året 2021 har vært preget av fusjonen mellom Spare-
Bank 1 BV og Sparebanken Telemark, med juridisk fusjon
og skifte av navn til SpareBank 1 Sørøst-Norge 1. juni
2021. De nye konsernet har betydelige markedsposi
-
sjoner i Sørøst-Norge, og en klar ambisjon om å ivareta
lokalbankens fordeler – sammen med solide finansielle
muskler.
Gjennom året har konsernet vist god vekst, både
innenfor privat- og bedriftsmarkedet. Markedsposisjo
-
nen styrkes i flere av våre lokalområder, og det er god
tilgang på nye kunder. Positiv utvikling både innenfor
utlån og sparing.
Bank- og finansbransjen og samfunnet generelt er i
kontinuerlig utvikling – spesielt innenfor det digitale.
Konsernet har digital utvikling som et av de store
satsingsområdene.
SpareBank 1 Sørøst-Norge skal være den personlige
regionbanken som gir verdi til lokalt næringsliv, folk
og samfunn. Vi er til stede for kundene både fysisk
og digitalt. Kundene er i økende grad digitale, med
utstrakt bruk av våre gode digitale løsninger. Bruken av
mobilbank øker gjennom 2021 – antall innlogginger er
på hele 48,6 millioner.
Personmarkedet
SpareBank 1 Sørøst-Norge har en sterk markedsposisjon
i Vestfold og Telemark og deler av Buskerud. Den ny-
fusjonerte banken leverte også i 2021 gode økonomiske
resultater til glede for eiere, frivilligheten og lokalsam
-
funnene.
Vi skal fortsatt være relasjonsbanken som møter
kundene i den foretrukne kanalen – enten digitalt, eller
fysisk på ett av våre 16 kontorer.
Kampen om kundene er stor. I tillegg til å ha konkurran
-
sedyktige priser på boliglån, tror vi på å møte kundene
personlig. Tilbakemeldinger fra kunder bekrefter at
de opplever det enkelt å ta kontakt med oss. Vi har
strukket oss langt for å ha mest mulig åpne banklokaler
under pandemien, og vi er glade for at vi klarte å hjelpe
de aller fleste kunder som ble økonomisk rammet av
smittevernregler. Å ha en lokal forankring står sterkt i
vår strategi.
Kundene setter pris på våre gode digitale tjenester.
SpareBank 1 har Norges beste og mest brukervennlige
digitalbank, og vi er tilgjengelige for kundene hver dag
frem til kl. 24 via kundesenteret.
Konsernet ser det som en viktig oppgave å bidra til
at hver enkelt kunde har en trygg og god personlig
økonomi. Vi er stolte av å kunne si at en stor andel av
våre kunder har bufferkonto, og opp mot 25 % av våre
boliglånskunder sparer regelmessig i fond. Vi registre
-
rer også at en stadig økende andel av yngre kunder
er gode sparere. Etterspørselen etter grønne fond og
ESG fond generelt, øker kraftig.
Interessen for bærekraft i markedet er sterkt økende,
og bærekraft er en integrert del av konsernets virksom
-
het. Gjennom tjenesten «Mitt Klimaspor» i digitalbanken
får kundene våre hjelp til å leve mer bærekraftig ved
å følge med på hvordan pengebruken deres påvirker
klimaet.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 135
Bedriftsmarkedet
Året 2021 har vært preget av fusjonen mellom Spare-
Bank 1 BV og Sparebanken Telemark. Konsernet har
brukt ressurser på å etablere en ny felles kultur, samt
nye felles policyer og retningslinjer. SpareBank 1 Sør
-
øst-Norge er godt rustet for fremtiden, og opplever en
volumvekst i bedriftsmarkedet på 7,2 % gjennom året
2021. Det er god tilgang på nye kunder, og konsernet
styrker sin markedsposisjon i regionen.
Konsernet har hatt høyt fokus på lanseringen av Bank
+ Regnskap, noe som styrker attraktiviteten både for
eksisterende og potensielle nye kunder. Det jobbes
godt for at kundene opplever konsernet som et
naturlig sted for å løse sine finansielle og økonomiske
utfordringer. Mange kredittbeslutninger er avhengig av
god kvalitet på regnskap og forsikringer. Ved å samle
slike produkter i ett finanshus, sikres kundene at disse
samsvarer med bankens krav og forventninger.
2021 var ellers preget av forventninger om en avslutning
av pandemien. Dette viste seg å ikke stemme. Reduksjo
-
nen av de økonomiske tiltakene ble utsatt, og de fleste
bedrifter klarte seg bra. Vi er spente på hva det nye
året bringer.
Fusjonen mellom SpareBank 1 BV og Spare-
banken Telemark
Fusjonen mellom de to bankene har bidratt til å befes-
te vår posisjon i regionen. Konsernet vil fremover ha
fokus på å bygge en solid og attraktiv regionbank for
Sørøst-Norge. Vi ønsker å gjør oss attraktive – både for
kunder, investorer og ansatte. Ambisjonen vår er å bli
en av de mest attraktive arbeidsplassene innen bank
og finans i Sørøst-Norge, samtidig som vi legger til
rette for en lønnsom vekst.
Ny visjon, verdier og lokal merkevareidentitet
Gjennom god involvering internt er det utviklet og eta-
blert ny visjon og verdier. Visjonen vår «Sammen skaper
vi verdier gir en tydelig retning – både på kort og lang
sikt. Verdiene «Til stede, kraft, bevegelse» gir alle ansatte
god veiledning i daglig arbeid.
Til stede betyr tilgjengelighet for omgivelser og for
hverandre internt. Kraft har vi gjennom menneskene
som jobber her. Sammen har vi en sterk og solid
organisasjon, rik på erfaring og kompetanse. Vi er i
kontinuerlig bevegelse. Ser bakover for læring, og
fremover for utvikling. Vi støtter og bidrar til å gjøre
drømmer til virkelighet.
Arbeidet med å etablere en lokal merkevareidentitet
har vært prioritert høyt. En tydelig merkevare er bra for
forretningen. Merkevare handler først og fremst om de
opplevelsene kundene har med oss, og produktene og
Antall privatkunder
i 2020
114.500
10.308
118.500
11.222
Antall bedriftskunder
i 2020
Antall privatkunder
i 2021
Antall bedriftskunder
i 2021
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021136
tjenestene vi leverer. En sterk merkevare gjør det enkelt
for kundene å velge oss.
Vi har definert vår lokale merkevareidentitet - eller
etterlatt inntrykk slik;
Denne identiteten bidrar til å skille oss ut fra konkur-
renter i vår region, gjøre oss unike. Den understøtter
strategien vår om å være en attraktiv bank for regionen,
med høy kundetilfredshet.
Forretningsutvikling
SpareBank 1 Sørøst-Norge jobber kontinuerlig med å til-
passe konsernets virksomhet til kundenes forventninger
og et konkurransebilde som stadig er i endring. I tillegg
skaper endrede rammevilkår nye forretningsmuligheter.
I arbeidet med konsernstrategi, har vi sett på flere
viktige trender som påvirker bank og finans de neste
årene; herunder:
• Fra klimaholdning til klimahandling
• Viktigere å kjenne sine kunder
• Varig skifte i digital samhandling
Endringskondisjon
Selv om det er vanskelig å forutsi fremtiden, er det nyt-
tig å ha et bevisst forhold til fremtiden og ha en orga-
nisasjon som evner å snu seg raskt. Endringskondisjon
defineres som en varig utholdenhet til å stå i kontinuer
-
lig uforutsigbarhet, og å implementere endringer for
økt konkurransekraft med entusiasme og høyt tempo.
Når den digitale utviklingen akselererte i 2020 som
følge av et nedstengt Covid-19 samfunn, var det
nettopp mulighetene som var viktig å utnytte. Ledere
og medarbeidere har gjennom 2021 fortsatt denne
utviklingen. Å ha ferdigheter til stadig å møte nye krav
og endringer er kanskje en av de viktigste ferdighetene
fremover. Derfor er konsernet opptatt av å legge til
rette for læring og utvikling for å beholde og utvikle
dyktige medarbeidere. Kraft og bevegelse er to av
våre verdier.
Sammen skaper vi verdier
SpareBank 1 bankene samarbeider på tjenesteutvikling
gjennom SpareBank 1 Utvikling AS. Det bidrar til skala
-
fordeler som kommer kunder og eiere til gode. Spare-
Bank 1 Sørøst-Norge skal bevare særpreget som en
lokal regionbank, samtidig som vi er i front på digitale
tjenester som gjør hverdagen til kundene enklere og
bedre. Gjennom å være tett på utviklingen bygges
kompetanse og beste praksis på tvers av alliansen.
Digitalbank
Norske bankkunder er svært opptatt av en god digital-
bank, og i økende grad er dette en driver av kunderela-
sjonene. Kundeundersøkelser viser at tilfredsheten med
vår digitalbank er svært høy, men den gode kvaliteten
er i stor grad kun kjent blant eksisterende kunder. Frem
-
over blir det viktig å synliggjøre fordelene av å ha en av
markedets beste digitalbanker for person- og bedrifts
-
kunder.
Data og innsikt
God kundekjennskap er avgjørende for å lykkes som
relasjonsbank. Et viktig strategisk satsingsområde er
arbeidet med å bli en data- og innsiktsdreven organisa
-
sjon. SpareBank 1 Sørøst-Norge har de siste årene hatt
en innovasjonssatsing knyttet til utnyttelse av kunde-
data. Bearbeiding og strukturering av data gjør at vi i
dag sitter på gode segmenteringsmodeller både for
privat- og bedriftskundene våre. Dette gir muligheter
for bedre kundesegmentering, og danner et godt
grunnlag for videre arbeid med betjeningskonsepter.
En parallell satsing er fokus på datadrevet kundedialog
hvor vi jobber innsiktsbasert for å kunne være aktivt til
stede og relevante for kundene. Vi vet at kundene våre
ønsker å høre mer fra oss, data og innsikt gir høyere
kvalitet og relevans for den videre dialog med kundene.
Det gir gode salgsmuligheter, og vil på sikt bidra til
høyere kundetilfredshet.
Den personlige region
banken som gir verdi til
lokalt næringsliv, folk
og samfunn
“
„
Fakta om
2021
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021136
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 137
Andel boliglånssøknader
som startes digitalt:
Antall kunder med egen
Pensjonskonto
Antall boliger solgt gjennom
Eiendomsmegler 1 BV og
Eiendomsmegler 1 Telemark:
Antall kunder med
spareavtaler i fond:
Antall nye:
Antall pålogginger i
mobilbanken:
(privat)
Privatkunder
Bedriftskunder
Dette tilsvarer en økning på 11 % fra 2020.
92,8 %
1.315
3176
22.022
4.000
914
48,6
millioner
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 137
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021138
Formålet med SpareBank 1-alliansen er å sikre den enkelte
banks selvstendighet, regionale forankring, lønnsomhet
og soliditet, gjennom å dele utviklingskostnader, oppnå
stordriftsfordeler og bygge kritisk kompetanse. Spare-
Bank 1-alliansen har i dag totalt ca. 8.400 ansatte, hvor
rundt 1.844 er tilknyttet SpareBank 1 Gruppen AS og
SpareBank 1 Utvikling DA med datterselskaper.
SpareBank 1 Sørøst-Norges deltagelse i alliansen ivaretas
gjennom eierskapet i Samarbeidende Sparebanker AS
(SamSpar AS). Bankens eierandel i SamSpar AS per
31.12.21 er 22,8 prosent.
Organisering av samarbeidet
Samarbeidet i alliansen er organisert gjennom de to
felleseide selskapene SpareBank 1 Gruppen AS og
SpareBank 1 Utvikling DA med datterselskaper, og
gjennom en rekke andre selskaper som er direkte eid
av de 14 bankene. Det er selskapene innenfor SpareBank
1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA som utgjør
grunnsteinen i samarbeidet, selskapene som betegnes
som Alliansesamarbeidet.
SpareBank 1 Gruppen AS
SpareBank 1 Gruppen AS er et holdingselskap med 5
datterselskaper. Disse selskapene utvikler og leverer
produkter til alliansebankene, som igjen tilbyr dette til
kunder i sine lokalmarkeder. Holdingselskapets opp-
gaver er økonomistyring, risikostyring og compliance,
juridiske tjenester og myndighetskontakt. Morselskapet
utvikler og leverer også produkter til LOs forbund og
forbundsmedlemmer gjennom LOfavør. LO er medeier i
SpareBank 1 Gruppen AS med 9,6 prosent.
SpareBank 1-alliansen
SpareBank 1-alliansen ble etablert i 1996, i kjølvannet
av bankkrisen tidlig på 90-tallet. Samlet er den Norges
nest største finansgruppering, målt i forvaltnings-
kapital. SpareBank 1-alliansen består i dag av 14
selvstendige sparebanker, som alle er fullverdige
leverandører av finansielle produkter og tjenester
til privatpersoner, bedrifter og organisasjoner i sine
lokalmarkeder rundt om i Norge.
SpareBank 1 Sørøst-Norge
SpareBank 1 Gudbrandsdal
SpareBank 1 Hallingdal Valdres
SpareBank 1 Lom og Skjåk
SpareBank 1 Modum
SpareBank 1 Nordmøre
SpareBank 1 Østlandet
SpareBank 1 Helgeland
SpareBank1 Ringerike Hadeland
SpareBank 1 SMN
SpareBank 1 SR Bank
SpareBank 1 Søre Sunnmøre
SpareBank 1 Østfold Akershus
SpareBank 1 Nord-Norge
Disse 14 bankene utgjør
SpareBank 1-alliansen
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 139
SpareBank 1 Utvikling DA
SpareBank 1 Utvikling DA består av en rekke utviklings-
og fagmiljøer, som leverer forretningsplattformer og
felles forvaltnings- og utviklingstjenester til de 14 eier-
bankene. Selskapet bidrar til at felles utvikling og felles
aktiviteter gir bankene stordrifts- og kompetansefor-
deler. Selskapet eier og forvalter alliansens immaterielle
rettigheter under det felles merkevarenavnet «Spare-
Bank 1». Selskapet har to datterselskaper som også
leverer fellestjenester til de 14 alliansebankene.
Fremtind Forsikring AS
Fremtind er et resultat av en fusjon mellom forsikrings-
selskapene til SpareBank 1 og DNB. Selskapet er et av
Norges største forsikringsselskap – og den største
leverandøren til forsikring som selges i bank. Fremtinds
distribusjon skjer gjennom bankenes lokale kontorer ut-
over hele landet, via kundesenter og digitalt. SpareBank 1-
bankene distribuerer forsikringene under SpareBank 1-
merkevaren, mens DNB distribuerer forsikringene under
DNB-merkevaren. Selskapet leverer også produkter til
LO-forbundenes 930.000 medlemmer gjennom merke-
varen LOfavør.
SpareBank 1 Forvaltning AS
SpareBank 1 Forvaltning ble etablert 1. mai 2021. På samme
tidspunkt ble ODIN Forvaltning AS fisjonert ut av Spare-
Bank 1 Gruppen AS og inn i SpareBank 1 Forvaltning AS til
kontinuitet. SpareBank 1 Forvaltning AS hadde ved over-
føringstidspunktet identiske eiere og eierandeler som
SpareBank 1 Gruppen AS. SpareBank 1 Forvaltning AS
kjøpte 1. juli SpareBank 1 Kapitalforvaltning og SpareBank 1
Verdipapirservice AS. Den 15. september 2021 ble det
undertegnet avtale om å kjøpe SpareBank 1 SR-Forvaltning.
Det ble gjort en rebalansering av eierandeler i Spare-
Bank 1 Forvaltning AS den 29. desember 2021 i forbindelse
med SR-Forvaltning transaksjonen. Finanstilsynet gav sin
godkjenning for kjøpet 29. desember 2021. Balansen til
SR-Forvaltning er konsolidert inn i SpareBank 1 Forvaltning
per 31.12.2021.
Eier- og selskapsstruktur i SpareBank 1-alliansen
SpareBank 1 Gruppen AS
SpareBank 1 Forsikring AS
(Pensjonsforsikring)
EiendomsMegler 1 Norge AS
SpareBank 1 Kundesenter AS
SpareBank 1 Factoring AS
SpareBank 1 Spleis AS
(Folkefinansiering)
Fremtind Forsikring AS (DNB eier 35 %)
(Skadeforsikring)
Fremtind Livsforsikring AS (100 % datter)
(livsforsikring)
Fremtind Service AS (100 % datter)
(AutoPASS-utsteder)
Modhi Finance AS
(Porteføljekjøp og -forvaltning)
Modhi Norge og Modhi Collect,
Modhi Sverige, Modhi Finland
(Inkasso)
SpareBank 1 Utvikling DA
SpareBank 1 Forvalting AS
SpareBank 1 Betaling AS
SpareBank 1 Kreditt AS
SpareBank 1 Boligkreditt AS
SpareBank 1 Næringskreditt AS
SpareBank 1 Markets AS
BN Bank AS
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021140
I forbindelse med fusjonen mellom Sparebanken
Telemark og Holla og Lunde Sparebank i 2012 ble det
opprettet to sparebankstiftelser; Sparebankstiftelsen
Telemark-Holla og Lunde og Sparebankstiftelsen
Telemark-Grenland. Tilsvarende ble SpareBank 1
Stiftelsen BV og Sparebankstiftelsen Nøtterøy-
Tønsberg etablert i 2017 som følge av fusjonen mellom
SpareBank 1 BV og SpareBank 1 Nøtterøy-Tønsberg.
Våre fire stiftelser skal sikre at den kapitalen banken har
bygd opp over nesten 200 år, forblir i de områder den
er skapt. Sparebankstiftelsene sikrer at sparebank-
tradisjonene videreføres på en god måte, og er ikke
minst langsiktige og stabile eiere for banken.
Stiftelsene deler hvert år ut betydelige gaver til blant
annet lokale organisasjoner, idrettslag og kultur-
institusjoner – og vektlegger gaver til barn og unge i
sine respektive lokalområder. Det stilles ingen krav eller
forventninger fra stiftelsene til gavemottakerne om
gjenytelser knyttet til gaveutdelingene.
Gjennom 2021 delte de fire sparebankstiftelsene ut
gaver til allmennyttige formål på til sammen 59 millioner
kroner innenfor vårt markedsområde.
Sparebankstiftelsenes egne nettsider og sosiale kanaler
oppdateres jevnlig med aktuelle nyheter. Banken deler
også nyheter og gode historier knyttet til gaveutdelinger
på sine nettsider og i sosiale flater.
Sparebankstiftelsene
SpareBank 1 Sørøst-Norge har en klar ambisjon om å være en attraktiv regionbank for Sørøst-Norge, med sterk
lokal tilstedeværelse i tråd med sparebanktradisjonene. Et tett og godt samarbeid med sparebankstiftelsene er
viktig for å underbygge dette. Sparebankstiftelsene har en viktig samfunnsrolle, og bidrar til lokal verdiskaping i
hele vårt markedsområde. Stiftelsene er også en viktig egenkapitalkilde for banken dersom det oppstår kapital-
behov for konsernet i fremtiden.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 141
Medarbeiderne
Attraktiv arbeidsplass gjennom fusjonen
Fusjonen mellom SpareBank 1 BV og Sparebanken
Telemark har naturlig nok preget året 2021, og en av
de viktigste ambisjonene har vært å skape en attraktiv
arbeidsplass for de nå 552 ansatte. Overordnede før-
inger for arbeidet med en attraktiv arbeidsplass har
vært arbeidsglede, kulturbygging, læring og utvikling,
samhandling på tvers, fleksibilitet i arbeidshverdagen,
og fokus på bærekraft.
Gjennom nok et år med pandemi har vi lært og bygget
på våre tidligere erfaringer. Vi har blitt gode på digitale
løsninger for samhandling, og vi har sett at økt fleksibi
-
litet i arbeidshverdagen har gitt både fornøyde ansatte
og gode resultater. Den hybride arbeidshverdagen
er kommet for å bli. Som et resultat har vi utarbeidet
retningslinjer for fleksibelt arbeidssted som innebærer
at kontoret fortsatt vil være vårt sosiale og faglige sam
-
lingspunkt, men ansatte har også mulighet til å jobbe
hjemmefra. Gjennom dette vil vi blant annet tilstrebe en
god balanse mellom jobb og fritid, som både reduserer
utslipp og stress. Ordningen vil evalueres hver tredje
måned, slik at vi lærer og forbedrer oss underveis.
En ny strategi har sett dagens lys etter fusjonen, og
medarbeiderne våre har i stor grad vært med å forme
den. Aktiv medvirkning fra medarbeiderne i arbeidet
med hvor vi skal og hvordan vi skal komme oss dit er en
kritisk suksessfaktor for en vellykket strategi.
Arbeidsmiljø, likestilling og mangfold
I SpareBank 1 Sørøst-Norge har vi alle et felles ansvar
for å skape et godt arbeidsmiljø hvor alle trives, viser
respekt og har en høy grad av tillit til hverandre.
Både Sparebanken Telemark og SpareBank 1 BV har tid
-
ligere år gjennomført årlige medarbeiderundersøkelser
i fellesskap med SpareBank 1 Samspar. I 2021 ble avtalen
med tidligere leverandør sagt opp. Dermed ble det i
2021 ikke gjennomført medarbeiderundersøkelse. Det
har vært jobbet aktivt med å få på plass en ny leveran
-
dør for 2022. Med bakgrunn i den spesielle situasjonen
vi er i med både fusjon og pandemi, ønsker konsernet i
tillegg å utarbeide en egen undersøkelse som om-
handler arbeidsglede. Denne vil bli sendt ut kvartalsvis i
2022 til alle medarbeidere slik at vi får bedre kontinuitet
og innsikt i hvordan vi har det på jobb, og får mulighet
til å forbedre gjennom året.
Balanse mellom jobb og privatliv er viktig. SpareBank 1
Sørøst-Norge har inngått et samarbeid med Universitetet
i Sørøst-Norge for å gjennomføre et forskningsprosjekt
i 2022 for å lære mer om arbeidsrelatert helse i den
hybride arbeidshverdagen. Prosjektet skal lære oss
metoder for jobbrestitusjon, for så å undersøke om
noen ansatte har bedre effekt av jobbrestitusjon enn
andre. I tillegg vil prosjektet lære oss hvordan tiltak på
arbeidsplassen bør gjennomføres for å skape gode
resultater.
I SpareBank 1 Sørøst-Norge har vi mål om å være en
arbeidsplass som synliggjør, verdsetter, lærer av og
fokuserer på mangfold og likestilling blant våre ansatte.
Sosial bærekraft har fått stor plass i strategiarbeidet
vårt. Vi er i startgropen med å strukturere arbeidet
med mangfold og likestilling. Vi ønsker mer kunnskap,
derfor står kartlegging og innsikt på agendaen for
2022. Iverksetting av gode, målrettede tiltak på de
områdene som utgjør størst risiko for oss vil være et
naturlig neste steg. Enkelte tiltak er allerede besluttet,
Hver enkelt medarbeider i SpareBank 1 Sørøst-Norge er verdifull, og vi mener motiverte og fornøyde ansatte er
den viktigste ressursen for å skape en konkurransedyktig virksomhet. Gjennom menneskene som jobber hos oss
har vi kraft til utvikling, og når vi beveger oss fremover sammen skaper det trygghet, mestring og motivasjon.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021142
og disse er systematisert inn i tabellen. Årlig evaluering
av iverksatte tiltak vil bli innarbeidet i våre rutiner. Det
er viktig for oss å følge likestillings- og diskriminerings-
loven, og aktivitets- og redegjørelsesplikten som frem-
kommer av denne.
Kjønnsfordelingen i konsernet i 2021 var 59 % kvinner og
41 % menn, og kvinneandelen blant ledere er 37 %. Vi
har en klar målsetning om å øke kvinneandelen i leder
-
roller. Besluttede tiltak inkluderer blant annet å signere
«Kvinner i Finans Charter.»
Ved nyrekruttering er vi opptatt av å ansette kompe-
tente medarbeidere uavhengig av kjønn eller etnisk
bakgrunn. Det er besluttet i 2021 at vi skal starte opp et
pilotprosjekt i rekrutteringsøyemed, hvor vi skal benytte
anonymiserte CVer i utvelgelsesfasen. Dette vil kunne
bidra til å hindre diskriminering i rekrutteringsprosesser.
Med en gjennomsnittsalder på 49 år i morbanken er
nyrekruttering en viktig arena for å tilknytte oss yngre
medarbeidere med komplementære ferdigheter og
ulik bakgrunn. Av 29 nyrekrutteringer i 2021, er 17 under
30 år. For å tilrettelegge og gjøre det mer attraktivt
for yngre ansatte som er i småbarnsfasen gis det inntil
1 time velferdspermisjon med lønn for hente-/bringe-
situasjon til og fra barnehage, barnets første år i
barnehagen.
I kalenderåret har 31 ansatte sagt opp sin stilling i kon-
sernet. Dette utgjør en turnover på 7 %. Ved utgangen
av 2021 hadde konsernet totalt 552 fast ansatte, fordelt
på 533 årsverk.
SpareBank 1 Sørøst-Norge ønsker i alle sammenhenger
å unngå diskriminering. Det ble ikke rapportert om noen
tilfeller av dette i 2021. Det var heller ingen varslingssaker
i 2021.
BAKGRUNN FOR
TILTAKET TILTAK MÅL STATUS ANSVARLIG FRIST
LANGSIKTIG
RESULTAT
ANSVAR
Arbeidet med like-
stilling og mangfold
må bli tatt på alvor.
Dette gjøres ved å
forankre det i topp-
ledelsen og deretter
blant ansatte.
• Dedikere arbeidet
med likestilling
og mangfold til
toppledelsen.
✓ Konserndirektør
HR og organisa-
sjonsutvikling har
dedikert ansvar
til arbeidet med
likestilling- og
mangfold
Gjennomført Konserndirektør
HR og organisa-
sjonsutvikling
2021 Ved å dedikere
arbeidet med like-
stilling og mangfold
sikrer vi gjennom-
føringsevne og viser
at vi tar arbeidet på
alvor.
KUNNSKAP
OG INNSIKT
For å sette gode,
målrettede tiltak
og mål må vi ha
kunnskap og innsikt
i dagens situasjon.
Vi ønsker å arbeide
systematisk og mål-
rettet med likestilling
og mangfold, og en
grundig kartlegging
vil hjelpe oss på veien
videre.
• Kartlegging av
status på likestill-
ing og mangfold i
konsernet
✓ Økt kunnskap
og innsikt om
situasjonen på
likestilling og
mangfold i
konsernet
Planlagt Konserndirektør
HR og organisa-
sjonsutvikling
2022 Sette gode, mål-
rettede tiltak og
målsettinger for å
ta likestillings- og
mangfoldsansvar
KJØNN
Andelen kvinnelige
ledere gjenspeiler
ikke kvinneandelen i
bedriften for øvrig.
Kvinneandelen i
konsernet er 59%,
mens kvinneandel i
lederroller er 37%.
• Signere «Kvinner
i Finans Charter»
og dermed blant
annet sette mål
om kjønnsbalanse
og rapportere på
fremgang.
✓ Kvinneandelen i
lederroller (på
ulike nivåer og i
ulike avdelinger)
skal gjenspeile
kvinneandelen i
konsernet
Planlagt Konserndirektør
HR og organisa-
sjonsutvikling
2022 Øke andel kvinner i
lederroller
KJØNN/
ETNISITET
Vi ønsker å gjenspeile
samfunnet vi er en
del av, og har vurdert
homogent arbeids-
miljø som en risiko.
• Pilotprosjekt:
Anonymiserte
CVer i utvelgelses-
prosessen ved
rekruttering.
✓ Ansette kompe-
tente med-
arbeidere
uavhengig av
kjønn eller etnisk
bakgrunn
Planlagt Konserndirektør
HR og organisa-
sjonsutvikling
2022 Ingen diskriminering
ved rekruttering
Tabellen er basert på Likestillings- og diskrimineringsombudets mal for redegjørelse om tiltak. Tabellen anses ikke
som ferdig utfylt, heller som et verktøy for å konkretisere vårt arbeid innen likestilling og mangfold. Flere tiltak og
mål innen nye områder vil bli utarbeidet.
OMRÅDER
TILTAK OG MÅL INNEN VÅRT ARBEID MED LIKESTILLING OG MANGFOLD
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 143
Kategori 2020 2021
Morbank Konsern Morbank Konsern
Likestilling og mangfold
Antall ansatte totalt 240 354 385 552
Antall årsverk 236,0 343,9 37 7,8 533,0
Kvinneandel 55% 57% 55% 59%
Mannsandel 45% 43% 45% 41%
Ansatte under 30 år 11% 11% 6% 9%
Ansatte 30-50 år 41% 45% 40% 42%
Ansatte over 50 år 48% 44% 54% 49%
Andel kvinner fordelt på stillingsnivå
Ledernivå 2 33% 33% 38% 38%
Ledernivå 3-4 32% 35% 31% 37%
Ledere under 30 år - - - -
Ledere 30-50 år 35% 45% 27% 36%
Ledere over 50 år 27% 55% 33% 36%
Andel kvinner i Styret 43% 40% 43% 26%
Kvinneandel styremedlem under 30 år - -
- -
Kvinneandel styremedlem 30-50 år 67% 37% 50% 38%
Kvinneandel styremedlem over 50 år 33% 63% 40% 25%
Gjennomsnittslønn
Gjennomsnittslønn ledere
Kvinner 950.500 951.515 1.008.166 1.021.060
Menn 1.020.625 1.047.620 1.006.312 1.056.596
Kvinners lønn i % av menns lønn 93% 91% 100% 97%
Gjennomsnittslønn øvrige ansatte
Kvinner 537.8 81 558.606 572.238 564.029
Menn 619.289 681.197 643.726 686.678
Kvinners lønn i % av menns lønn 87% 82% 89% 82%
Sykefravær
Totalt 2,7 % 4,0 % 2,8 % 4,3 %
Fravær pga. syke barn (dagsverk) menn - - 45 69
Fravær pga. syke barn (dagsverk) kvinner - - 122 192
Arbeidsforhold
Antall nyansettelser 11 21 13 29
Turnover 4,6 % 6,0 % 5,0 % 6,8 %
Antall nyansettelser, fordelt på alder
Antall nyansettelser under 30 år 6 9 8 17
Antall nyansettelser 30-50 år 5 11 5 11
Antall nyansettelser over 50 år - 1 - 1
Totalt antall ansatte som tok ut foreldrepermisjon 6 8 7 14
Totalt antall kvinnelige ansatte som tok ut foreldrepermisjon (antall mulige) 5 (5) 6 (6) 5 (2) 10 (10)
Totalt antall mannlige ansatte som tok ut foreldrepermisjon (antall mulige) 1 (1) 2 (2) 2 (2) 4 (4)
Foreldrepermisjon, gjennomsnittlig antall uker kvinner 31 31 34 31
Foreldrepermisjon, gjennomsnittlig antall uker menn 14 14 20 15
Andel deltid
Andel deltid menn - - - -
Andel deltid kvinner - - 3,7 % 6,0 %
*) Alle tall per 31.12 om ikke annet spesifisert
*) Sykefravær er gjennom året
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021144
Kompetanse
Vi er opptatt av kontinuerlig læring på en
stadig mer digital arbeidsplass. Som arbeids-
giver mener vi det er viktig å tilrettelegge
for kompetanseheving, samtidig som vi ønsker å
motivere medarbeiderne til å ta ansvar for egen læring
i arbeidshverdagen.
SpareBank 1 Sørøst-Norge ser positivt på ansattes
ønsker om å videreutvikle seg, og gir derfor også studi
-
estøtte til videre- og etterutdanning. Basert på studiets
relevans knyttet opp mot jobbinnhold for den enkelte
og konsernets fremtidige kompetansebehov, dekker
bedriften helt eller delvis de ulike kostnadene knyttet
til studiet. Utvikling av formell kompetanse i konsernet
blir blant annet ivaretatt gjennom tilknytning til flere
bransjerelaterte autorisasjonsordninger.
Både SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark har
de siste årene jobbet mye med lederutvikling. Spare-
Bank 1 BV har i tillegg gjennomført et medarbeider-
skapsprogram som løp helt frem til fusjonen i 2021.
Både lederutvikling og medarbeiderskapsprogram
vil videreføres i SpareBank 1 Sørøst-Norge i den nye
strategiperioden, og er en viktig del av arbeidet med
å skape en attraktiv arbeidsplass.
Medarbeidersamtaler er viktig for å blant annet
kartlegge behov og sette ambisjoner for læring og
kompetanseutvikling. 2021 ble et annerledes år, og
grunnet store organisasjonsendringer i forbindelse
med fusjonen har det ikke vært naturlig å gjennomføre
medarbeidersamtaler på samme måte som tidligere år.
Gjennomføringen har derfor vært varierende.
Risikovurderinger internt, og vesentlighetsanalysen,
peker på at vi må satse på utvikling av våre ansatte.
Kompetanseløft på bærekraft er derfor løftet frem som
en stor satsing i bærekraftstrategien. Banken har satt
seg som mål at innen utgangen av 2022 skal alle ansatte
i SpareBank 1 Sørøst-Norge bli trygge på at de har nok
kunnskap om bærekraft til å utføre jobben sin på en
god måte. Dette vil igjen være med å bidra til å oppnå
bærekraftmålet vårt om være kompetente PM- og
BM-rådgivere for kunden innenfor bærekraft. Via interne
kurs rettet direkte mot de ulike avdelingene, jobbing
med case på tvers av avdelinger og oppfølging videre
vil ansatte lære seg mer om bærekraft. KPI knyttet til
målet om kompetanseløft vil være andel ansatte som
har fullført kurs (og antall kurs der det er relevant).
PRB:
5.2
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 145
Kompetansesatsingen hos SpareBank 1 Sørøst-Norge
skaper en attraktiv arbeidsplass ved at hver enkelt får
mulighet til å tilegne seg ny kunnskap og føle mestring.
Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
HMS-arbeidet har hatt stort fokus gjennom hele 2021.
Frem til fusjonstidspunktet gjennomførte bankene hver
for seg SAMU-møter iht. oppsatte planer og andre
nødvendige møter for å oppfylle og ivareta ulike behov.
I forbindelse med fusjonen mellom Sparebanken
Telemark og SpareBank 1 BV ble et nytt Samarbeids-
utvalg (SAMU) og Arbeidsmiljøutvalg (AMU) konstituert.
Førsteprioritet i den nye banken har vært å få på plass
ny bedriftsavtale. Dette arbeidet er gjennomført og
ny avtale ble gjeldende allerede fra 1. desember 2021.
SAMU/AMU-møter er også gjennomført etter ny opp
-
satt plan.
I tillegg til konstituering av nytt SAMU og AMU har en
rekke andre utvalg og ombud konstituert seg som en
følge av fusjonen. Dette er ansettelsesutvalg, godt-
gjørelsesutvalg, hovedverneombud og verneombud-
roller i lokalbankene.
Bankens kriseledelse, som ble satt i 2020 da Norge
ble rammet av Covid-19, har også vært aktiv gjennom
hele 2021. Krisestab har kommet med anbefalinger til
kriseledelsen hvordan vi best kan gjennomføre god
og daglig drift gjennom pandemien. Kriseledelsen har
besluttet og innført ulike tiltak iht. myndighetenes krav
og anbefalinger.
Vi opplever at både arbeidsgiver og medarbeidere
også i 2021 har vist stor grad av fleksibilitet og
endringsvilje for å levere godt arbeid på en tilfreds
-
stillende måte over lang tid. Begge parter har vist at
fleksibilitet og evnen til å tilpasse seg nye behov har
vært en styrke og avgjørende faktor for å vise til gode
resultater.
Ikke bare har vi tilfredsstillende resultater å vise til, vi
kan også vise til profesjonalitet som en rød tråd gjen
-
nom alt arbeid som blir utført på ulike arenaer. Det er
åpenhet om forventninger til leveranser og at vi har
lojale medarbeidere med på laget. Det er viktig for
oss at alt vi gjør har en sammenheng og at vi kan spille
hverandre gode.
Samarbeid med
arbeidstakerorganisasjonene
Konsernet har et godt samarbeid med arbeidstaker-
organisasjonene. Spesielt i forbindelse med fusjonen
har samarbeidet vært både konstruktivt og givende.
Her har det vært gode bidrag, som på en hensikts-
messig måte har ført til en vellykket fusjon.
Godtgjørelse til ansatte
SpareBank 1 Sørøst-Norge har etablert felles godt-
gjørelsespolicy. I tillegg hadde begge de tidligere
bankene ordninger for resultatbasert belønning.
Ordningene var i det store bildet forholdsvis like
med indikatorer knyttet til finansielle mål, kunder og
ansatte. Målet med ordningene var å være et strate
-
gisk virkemiddel som sikrer oppmerksomhet mot mål,
verdiskaping og utvikling, i tillegg til å gjøre oss til en
attraktiv arbeidsgiver. Det tas sikte på å utarbeide en
felles, fremtidig ordning med samme mål.
For rapport om godtgjørelse til ledende personer
(Lederlønnsrapport) og Policy for godtgjørelse i
SpareBank 1 Sørøst-Norge, se vedlegg 5.1.0 og 5.1.1
årsrapporten.
RETNINGSLINJER
• Bærekraftstrategi og bærekraftpolicy
MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN
2.1 Kompetanseløft i bærekraft
2.4 Ta likestillings- og mangfoldsansvar
OVERORDNEDE TILTAK
• Gjennomføre kurs for alle ansatte som gir de
detaljert innsikt i bærekraft knyttet til deres
fagområde
• Signere «Kvinner i Finans Charter»
• Økt fokus på likestilling og mangfold.
Kartlegging med tilhørende tiltak og
målsettinger
• Mangfold i rekrutteringsprosessen
• Pilot «Anonym CV»
• Fremme mangfold i stillings-beskrivelsen
GRI 401-1, 2, 3,
404-1,2,3,
405-1,2, 406
FNs GC 1-3, 6
ANSVARLIG AVDELING
• HR Organisasjons-utvikling
OPPLÆRING
• Økt bevissthet rundt bærekraft via blant annet
risikoworkshop og prosjekt
• Videre: Kompetanseløft om sosial bærekraft,
håndtering av likestilling og mangfold med mer
SDG 8.3, 8.5
LDL § 26a
STRATEGISK FORANKRING:
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021146
Bærekraft i SpareBank 1
Sørøst-Norge
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021146
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 147
Ved etableringen av SpareBank 1 Sørøst-
Norge i 2021 ble bærekraftig utvikling løftet
frem som et prioritert strategiområde. Den
nye banken har vedtatt en ny, ambisiøs
bærekraftstrategi som trer i kraft fra 2022. Det er viktig
for banken å involvere og engasjere alle våre med
-
arbeidere i bærekraftarbeidet. Bærekraftstrategien
inkluderer en kraftfull satsing på intern kompetanse-
bygging for å bli kundenes rådgiver i den grønne
omstillingen, les mer om dette i medarbeiderkapittelet
under «kompetanse». Det er etablert en styringsstruktur
hvor risikorapportering på bærekraft- og klimarisiko
skjer som del av regulær risikorapportering til konsern-
ledelse og styret, og styret reviderer bærekraftstrate-
gien årlig, konsernledelsen har faste møter om bærekraft
og innovasjon, og et eget forum for koordinering mellom
ulike avdelinger og initiativer på bærekraft skal nå opp-
rettes. Vårt arbeid med bærekraft er forklart i ramme-
verket under, se også vår bærekraftspolicy på våre
nettsider for mer detaljer om vårt bærekraftarbeid, og
for hvorfor vi har valgt å fokusere ekstra på fem av FNs
bærekraftmål.
Banken har i 2021 tatt viktige skritt for å kartlegge,
vurdere og håndtere klima- og bærekraftrisiko,
sammen med kundene våre. Vi har etablert et grønt
obligasjonsrammeverk rettet både mot våre største
eksponeringer og områder vi ser vekstmuligheter i,
har fått mange kunder i tale om risiko og muligheter,
og alle nye næringslån blir nå bærekraftvurdert. Vi
kartlegger fysisk klimarisiko for det banken tar pant i,
tilbyr bedre lånevilkår for å stimulere omstilling innen
eiendom, bygg og anlegg og transport, og reflekterer
fysisk klimarisiko og overgangsrisiko i vår kredittpolicy
og kredittstrategi. Se note 7 samt kapittel 3.3.0 for mer
informasjon om bærekraft- og klimarisiko. Risiko og
muligheter på klima- og bærekraftområdet vil bli enda
tydeligere integrert i kjernevirksomheten vår i året som
kommer. Se vedlegget «Bærekraft- og klimarisiko» for
utdypende informasjon om vårt fokus på bærekraft- og
klimarisiko.
I over 160 år har banken hatt en viktig rolle som lokal støttespiller og bidratt til at lokalsamfunn har levd videre.
Med nærhet til kundene og god lokalkunnskap skal banken bidra til verdiskapning og bærekraftig utvikling i
vårt markedsområde i Vestfold og Telemark samt i nedre del av tidligere Buskerud fylke. SpareBank 1 Sørøst-
Norges ambisjon er å merkbart forsterke vår positive og redusere vår negative påvirkning på mennesker, miljø
og samfunn.
PRB:
5.1-3
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021148
Sammenheng mellom FNs bærekraftmål, med delmål, og SpareBank 1 Sørøst-Norges
egne mål, med delmål i vår bærekraftstrategi
SpareBank 1 Sørøst-Norge har valgt seg ut bærekraftmål 8, 9, 11, 13 og 16
MÅL DELMÅL FNS BÆREKRAFTSMÅL
ANSVARLIG
Vi skal
forebygge og avdekke
økonomisk kriminalitet
1.1 Forebygge og avdekke AHV og terrorfinansiering
1.2 Forebygge e-bedrag
1.3 Håndtere personvern
1.4 Ansvarlig drift utover det som er pålagt
1.5 Bli rådgiveren til kunden på bekjempelse av økonomisk
kriminalitet
1.6 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap)
Samfunnsengasjert
Vi skal
bli bærekraftbanken i
vårt område
2.1 Kompetanseløft i bærekraft
2.2 Dele kunnskap: Konjunktur Sørøst
2.3 Satse på samfunnsansvar med stiftelsene
2.4 Ta likestillings- og mangfoldsansvar
2.5 Bli spare- og boliglånskundens rådgiver på bærekraft
2.6 Trekantsamarbeid BM/PM/EM1 om bærekraftige bygg
2.7 Hjelpe SMB-kunden blant annet ved å skaffe offentlig
støtte og vinne anbud
2.8 Gründersatsing (prosjektstøtte, priser, garantier)
Klimaoffensiv
Vi skal
bli klimaoffensive, og
hjelpe kundene våre å
bli det
3.1 Tiltak for bærekraftig drift
3.2 Involvere de ansatte i klimatiltak
3.3 Hjelpe boligkunden å unngå klimarisiko og spare energi
3.4 Solcellefinansiering
3.5 Bli kundens rådgiver i omstillingen: solcellefinans,
klimaregnskap, elektrifisering, sirkulærøkonomi
3.6 Hjelpe kunden å unngå klima- og naturrisiko
BÆREKRAFTSTRATEGI
SPAREBANK 1 SØRØST-NORGE
16.4
16.5
8.3
8.4
9.3
9.4
11.a 13.a
9.2 11.b
13.1
13.a
SpareBank 1 Sørøst-Norges ambisjon er å «Merkbart forsterke vår positive, samt redusere vår negative, påvirkning
innen miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG)», i henhold til FNs prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet
(Principles for Responsible Banking (PRB)).
Rammeverket for vårt bærekraftarbeid
Miljøfyrtårn,
TCFD
Forsterke positiv påvirkning
Redusere negativ påvirkning
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 149
Områder hvor SpareBank 1 Sørøst-Norge har størst mulighet
for å forsterke positiv – og redusere negativ påvirkning
SpareBank 1 Sørøst-Norges viktigste temaer innen bærekraft
Vesentlighetsanalyse utarbeidet med ulike eksterne og interne interessenter
Nye grønne produkter
og grønn innovasjon
Policy/retningslinjer for ansvarlig
kreditt
Finansielle leverandører
Positiv screening
Håndtering av klimarisiko
Bidrag til lokalsamfunnet
Interessentdialog
Mangfold og likestilling
Leverandørkjedeoppfølging
Negativ screening og eksklusjon
Bankhåndverk
Papirforbruk
Avfallshåndtering
Energiforbruk og besparing
Tiltak for de som faller utenfor
Klimagassutslipp (Co2)
Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet
(HMS)
Personvern og
informasjonssikkerhet
Markedsføring av produkter
og tjenester
VIKTIG VIKTIGERE VIKTIGST
VIKTIGHET FOR SPAREBANK 1 SØRØST-NORGE
VIKTIGHET FOR EKSTERNE INTERESSENTER
VIKTIG VIKTIGERE VIKTIGST
▶
▶
VIKTIGE TEMAER INNEN
BÆREKRAFT
Økonomisk kriminalitet
Utvikling av ansatte
Etikk og anti-korrupsjon
Lokal næringsutvikling
Policyer og retningslinjer
Bærekraftstrategi og bærekraftpolicy
Rammeverk:
GRI, bærekraftmål, PRB, FNs GC, TCFD,
Miljøfyrtårn
Sentrale lovverk:
Regnskapsloven §3-3a og c,
Åpenhetsloven og
Lov om bærekraftig finans
(offentliggjøringsforordningen og
EU taksonomien)
Likestillings- og diskrimineringsloven
Rammeverket er et verktøy for å sikre
at vårt arbeid med bærekraft er
sammenhengende og fullstendig.
Se vedlegget «GRI-indeks».
Påvirkningsanalyse gjennomført i 2021
POSITIV PÅVIRKNING NEGATIV PÅVIRKNING
Arbeid Bærekraftige markeder
Bærekraftige markeder Arbeid
Bolig Avfall
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021150
Vi tar del i den globale dugnaden
FNs bærekraftmål
SpareBank 1 Sørøst-Norge skal understøtte
FNs bærekraftsmål, som er verdens felles arbeidsplan
for en bærekraftig framtid. Banken har plukket ut fem
bærekraftmål vi har vesentlig mulighet til å påvirke i
positiv retning, og/eller risiko for å påvirke i negativ
retning: mål 8, 9, 11, 13 og 16. Relevante delmål er knyttet
til målene i vår Bærekraftstrategi. Mål 17 om samarbeid
styrer vårt bærekraftarbeid.
FNs Global Compact
Banken har vært tilsluttet FNs Global Compact siden
2019. Global Compact er verdens største initiativ for
næringslivets samfunnsansvar. Banken forplikter seg til
å «operere basert på universelle bærekraftprinsipper,
støtte lokalsamfunnet, gjøre bærekraft en del av virk
-
somhetens DNA og rapportere årlig om virksomhetens
innsats». I vedlegget «GRI-Indeks» viser vi hvordan vi
leverer på Global Compacts 10 prinsipper.
FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift
Banken signerte prinsippene for ansvarlig bankdrift
(Principles for Responsible Banking; PRB) da de ble
etablert i 2019. Der forpliktet vi oss til å tilpasse vår
strategi til bærekraftmålene og Parisavtalen, og
analysere vår (positive og negative) påvirkning innen
bærekraft. Vi var den første banken i verden FN
vurderte på fremdrift i arbeidet med prinsippene.
Vi har satt oss mål med tilhørende tiltak for å forbedre
oss. Vi har markert avsnittene i årsrapporten som viser
hvordan vi følger opp prinsippene (se også vedlegget
«GRI-indeks»).
Global Reporting Initiative (GRI)
Vi bestreber oss på å rapportere i henhold til GRI
«core», den internasjonalt ledende standarden for
bærekraftrapportering anbefalt av Oslo Børs. Se
vedlegget «GRI-indeks».
Miljøfyrtårn
SpareBank 1 Sørøst-Norge er miljøfyrtårnsertifisert.
Dette miljøledelsessystemet brukes for å redusere og
rapportere på direkte (scope 1) og indirekte (scope 2
og 3) klimagassutslipp. Se vår rapportering i vedlegget
«Energi- og klimaregnskap 2021».
«Task force on climate-related financial
disclosures» (TCFD)
SpareBank 1 Sørøst-Norge rapporterer på bærekraft-
og klimarisiko i tråd med anbefalingene til TCFD. Dette
hjelper oss til å forstå risikoer og muligheter innen klima
og bærekraft. Se vedlegget «Bærekraft- og klimarisiko»
Vitenskapsbasert mål
SpareBank 1 Sørøst-Norge har satt seg et vitenskaps-
basert mål, i tråd med UNEP Finance Initiatives Emissions
Gap Report, om å redusere karbonintensiteten til både
driften og utlånsporteføljen med 7 %/år, uten sluttpunkt,
med 2019 som basisår, i tråd med bærekraftmål 13 og
Norges mål under Parisavtalen om å redusere utslippene
med opptil 50-55 % innen 2030, og Klimalovens mål om
90-95 % reduksjon innen 2050.
SpareBank 1 Sørøst-Norge tar del i den globale dugnaden for å oppnå bærekraftmålene
innen 2030 og Parisavtalen. Det er viktig for banken å støtte bærekraftarbeidet i finans-
sektoren og andre sektorer, samtidig som vi kvalitetssikrer eget arbeid.
PRB:
1.2
Vi støtter globale initiativer og følger en rekke rammeverk
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 151
God dialog med interessenter og ansatte peker ut retningen for bærekraftarbeidet i SpareBank 1 Sørøst-Norge.
Basert på vesentlighetsanalysen, påvirkningsanalysen og våre interne risikovurderinger av bærekraftområdet
fokuserer vi på følgende temaer:
Vesentlighetsanalyse og interessentdialog
Interessentkart
Våre viktigste temaer innen bærekraft
Konsernet gjennomførte en vesentlig-
hetsanalyse i 2018 (SpareBank 1 BV) og 2019
(Sparebanken Telemark) gjennom en omfattende
interessentdialog. SpareBank 1 Sørøst-Norge har en
rekke interessenter som er med og påvirker konsernets
arbeid med bærekraft. Analysen pekte på områder der
konsernet kan forsterke sin positive påvirkning, og på
risikoområder der konsernet bør redusere sin negative
påvirkning.
De mest vesentlige temaene i analysene var samlet sett å:
• Bekjempe økonomisk kriminalitet
• Utvikle våre ansatte
• Arbeide med etikk og anti-korrupsjon
• Drive lokal næringsutvikling
Les mer om dialogen vår med interessenter i vedlegget
«Interessentdialog».
PRB:
4.1
ANSVARLIGE
UTLÅN
ARBEID MOT
ØKONOMISK
KRIMINALITET
ETIKK OG
ANTI-
KORRUPSJON
LOKALT
SAMFUNNS-
ANSVAR OG
NÆRINGS-
UTVIKLING
ETISK
MARKEDS-
FØRING
BÆREKRAFTIG
FONDS-
FORVALTNING
BÆREKRAFT I
INNKJØP
Ansatte
Kunder
Eiere
Datter-
selskaper
Deleide
selskaper
Myndig-
heter
Kapital-
markedet
Leve-
randører
Konkurrenter
Sponsorater
Samarbeids
-partnere
Gave-
mottakere
Interesse-
organisasjo
ner
Samfunnet,
opinionen,
frivillige
organisa-
sjoner
Media
Sosiale
medier
Rating-
byråer og
analytikere
Oslo Børs
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021152
Påvirkningsanalyse
Som del av arbeidet med å følge opp FNs
prinsipper for ansvarlig bankdrift opp-
daterte SpareBank 1 Sørøst-Norge sin
påvirkningsanalyse i 2021. Analyseverktøyet Portfolio
Impact Analysis Tool for Banks – Version 2, utviklet av
finansinitiativet til FNs Miljøprogram (UNEP FI),
ble benyttet. Banken har virksomhet kun i Norge (Vest-
fold og Telemark og nedre del av tidligere Buskerud
fylke), og analysen er gjort på bankens største forretnings-
områder: personmarkedet (ca 70 % totalt: inkluderer
også forsikring 5 %, eiendomsmegling 8 % og fonds-
forvaltning 2 %) og bedriftsmarkedet (ca. 30 %).
Analysen viser at konsernet har størst positiv påvirkning
på områdene arbeid (jobbskaping, gode sosiale for-
hold på arbeidsplassen), bærekraftige markeder
(tilgang til arbeid og finansielle tjenester for folk og
småbedrifter), og boligforhold og størst negativ påvirk
-
ning på bærekraftige markeder, arbeid og avfall (se
figur om påvirkningsanalyse i bærekraftrammeverket
over). Hvordan vi jobber med å forsterke vår positive
påvirkning og redusere vår negative påvirkning er for-
klart i de neste delkapitlene (arbeid og sosiale forhold
er beskrevet i kapittelet «Medarbeidere»). Hvordan vi
jobber for ansvarlig intern drift, eksempelvis redusere
avfall og utslipp i tråd med påvirkningsanalysen,
er forklart i vedlegget «Energi- og klimaregnskap».
Våre viktigste temaer
Videre vil rapporten se nærmere på hvordan vi jobber
med våre viktigste temaer innen bærekraft. Vi vil vise
hva vi har gjort, hva vi vil jobbe med videre og risikoene
og mulighetene vi ser på området. Alle områdene er
strategisk forankret med ansvar, retningslinjer, opp-
læring, mål i bærekraftstrategien og tiltak. Dette blir
vist i grønn figur i slutten av hvert tema. En figur i med-
arbeiderkapittelet gir mer utdypende informasjon
om våre ansatte og mål 2.4 i vår bærekraftstrategi: Ta
likestilling- og mangfoldsansvar. Figuren kobler også
vårt arbeid med bærekraft til relevante GRI-standarder
(GRI), FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift (PRB), FNs
Global Compact (FNs GC), FNs bærekraftmål (SDG),
Miljøfyrtårn og artikler i EU-taksonomien.
PRB:
2.1
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 153
Ansvarlige utlån
Personmarkedet (PM)
Satsingen mot personmarkedet (PM) er knyttet til
bærekraftmål 8 og 13. Vår risikovurdering og påvir
-
kningsanalyse sier vi har størst mulighet for positiv
påvirkning innen arbeid, bærekraftige markeder og
boligforhold og størst risiko for negativ påvirkning
innen avfall, klima og ressurssikkerhet.
Grønt boliglån
Vi tilbyr grønt boliglån til med gunstigere rentevilkår
for nybygde og eksisterende boliger med energiklasse
A og B, og boliger som i utgangspunktet har lavere
energiklasse, men oppgraderes slik at de oppnår
energiklasse C eller bedre. Slik reduserer vi vår negative
påvirkning innenfor både klima, ressursbruk og avfall
(gjennom lavere energibruk og dermed lavere utslipp,
samt reduksjon av avfall ved renovering i stedet for
riving). Ved utgangen av 2021 hadde vi samlet utlåns-
volum på 298 millioner kroner (en kraftig økning fra
39,1 millioner kroner i 2020) til grønne boliglån. Andel
boliger som kvalifiserer under det grønne obligasjons
-
rammeverket utgjorde 9 % av utlånsvolumet i 2021.
Boligene fordeler seg som vist i diagrammet.
Bankens kjernevirksomhet er å gi lån til personkunder og bedriftskunder. Ansvarlige utlån er en sentral del av
bankens samfunnsoppdrag. Det er viktig for banken å være pådriver for bærekraftig utvikling hos våre kunder.
* Boliger med mulig høy klimarisiko er ikke fjernet fra datagrunnlaget.
Grønne boliger
Resterende boliger
91 %
9 %
Andel grønne boliger
som kvalifiserer under grønt obligasjonsrammeverk*
TOTALT
VOLUM I
MNOK
ANTALL
OBJEKTER
Delt bolig 939 70
A og B 321 25
TEK10 og TEK17 619 45
Enebolig 4452 233
A og B 1498 68
TEK10 og TEK17 2954 165
Selveierleilighet 1673 147
A og B 476 41
TEK10 og TEK17 1197 106
Totalt 7064 450
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021154
Produkter med sosial profil
Vi utnytter vår mulighet til positiv påvirkning innen
boforhold og arbeid ved å tilby produkter og tjenester
med sosial profil som gir økonomiske fordeler for kunder:
• LOfavør depositumslån ung er et tilbud til unge
kunder som ønsker seg inn på leiemarkedet
• Boliglån ung og LOfavør Boliglån ung er rabatterte
produkter som skal hjelpe unge boligkjøpere inn på
boligmarkedet
• LOfavør førstehjemslån er våre rimeligste lån til kjøp
av første bolig, uansett alder
• Lån lønnsgarantifondet LO er et lån til boliglånsrente
dersom bedriften kunden jobber i skulle gå konkurs,
i påvente av utbetaling fra lønnsgarantifondet
• LOfavør konfliktlån er et lån med boliglånsrente
til kunder som havner i langvarig arbeidskonflikt i
forbindelse med tariffoppgjør
Fleksibilitetskvote aldersfordeling
Boliglånsforskriften gjør det mulig å ha en fleksibilitets-
kvote på antall kunder som bryter med enkelte krav i
forskriften (betjeningsevne, gjeldsgrad og belånings
-
grad). Unge førstegangskjøpere blir ofte prioritert inn
i denne kvoten. I 2021 ble 49 % av kvoten brukt til unge
mellom 18 og 34 år. Dette utgjorde 931 millioner kroner.
Bedriftsmarkedet (BM)
Ansvarlige utlån til bedrifter er en av konsernets
kjernevirksomheter, og det området hvor vi har størst
mulighet for påvirkning til bærekraftig utvikling og
omstilling. Vår risikovurdering og påvirkningsanalyse
sier at vi har størst mulighet for positiv påvirkning og
størst risiko for negativ påvirkning innen bransjen der
utlånsvolumet vårt er størst, eiendomsutleie. Ekspo
-
neringen er også vesentlig innen eiendomsprosjekter.
Andre bransjer som bygg og anlegg, driftsselskaper,
transportbedrifter og landbruk har overgangsrisiko på
nokså kort sikt knyttet til myndighets- og kundekrav om
nullutslippsløsninger.
Åpenhetsloven
Store bedrifter
1
og børsnoterte selskaper er dekket
av Åpenhetsloven, som trer i kraft 1. juli 2022. Dette
betyr at både banken og de største kundene våre må
vurdere risikoen for brudd på menneske- og arbeids
-
rettigheter i egen drift, leverandørkjeden og hos
samarbeidspartnere.
1)
Bedrifter som møter to av følgende tre vilkår: salgsinntekt 70
millioner kroner, balansesum på 35 millioner kroner, og gjennomsnittlig
antall ansatte i regnskapet på 50 årsverk.
Hva ble gjort i 2021?
Vi skal være trygge og kompetente rådgivere for
kunden i den grønne omstillingen.
Derfor har vi:
• Startet å inkludere miljø, sosiale
forhold og virksomhetsstyring
(ESG) i kundedialogen i bedrifts-
markedet, særlig for de større
kundene i bransjer med risiko og
der vi har stor eksponering, og våre
BM-rådgivere gjør nå en aktsomhetsvurdering
(i en ESG-modul) i alle nye lånesaker.
• Gjort en kartlegging av fysisk klimarisiko i utlånsporte-
føljen, og vil begynne dialogen om tiltak med kundene
som har størst risiko.
• Bedre lånevilkår til næringseiendom som er energi-
effektiv, har lav fysisk klimarisiko og/eller er miljø-
sertifisert, og vi får byggkontrollør til å sjekke
• at store prosjekter tar sosiale forhold og styring
seriøst.
Andel næringsbygg som kvalifiserer som grønne
utgjorde 25 % av utlånsvolumet per 2021.
Andel grønne næringsbygg i bedrifts-
markedsporteføljen
18-34 år
Over 34 år
51 %
49 %
Grønne næringsbygg
Resterende næringsbygg
75 %
25 %
320
kunder er
vurdert i ESG-
modulen
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 155
Grønt rammeverk
SpareBank 1 Sørøst-Norge har etablert et grønt obliga-
sjonsrammeverk, og utstedte sitt første grønne obliga-
sjonslån i desember 2021 (volum inntil 400MNOK).
Rammeverket er i tråd med ICMA Green Bond Principles,
og ambisjonen er å følge EU Green Bond Standard.
Det inkluderer:
✓ Grønne boliger og næringsbygg
✓ Fjernvarme
✓ Fornybar energi
✓ Bærekraftig produksjon og teknologi (for å stimulere
omstilling i eksisterende industri samt innovative
teknologiselskaper i tråd med EU-taksonomiens
miljømål)
EU-Taksonomien
Gjennom EU-taksonomien definerer EU hvilke økonom-
iske aktiviteter som er bærekraftige, for å sette retningen
for investorer og bedrifter mot netto nullutslipp i 2050
og oppnåelse av en rekke miljø- og sosiale mål. Hen-
synet til EU-taksonomien har vært viktig i utformingen
av bankens bærekraft- og kredittstrategi. Gjennom Lov
om offentliggjøring av bærekraftinformasjon i finans-
sektoren, som trolig vil tre i kraft i første halvdel av 2022,
vil banken bli pålagt å rapportere i hvilken grad våre
aktiviteter er bærekraftige i henhold til EU-taksonomien.
Andelen av bankens totale eksponering som møter
taksonomi-kravene vil trolig påvirke hvor mye reserve-
kapital vi må sette av for lånene vi gir, og dermed
påvirke lønnsomheten vår. Selv om kundene våre er for
små til å ha plikt til å rapportere under taksonomien, vil
de møte dokumentasjonskrav både fra oss, investorer,
store kunder, og hvis de søker om statlige tilskudd.
Andel av vår totale utlånsportefølje som
antas dekket av (eligible) og tilpasset
(aligned) EU-taksonomien
Banken har som ambisjon å rapportere i henhold til EU-
taksonomien for 2022. Se mer utdypende informasjon i
vedlegget «EU-taksonomien».
Veien videre
Øke vår grønne eksponering for å nå målet om 7 %
årlig reduksjon i karbonintensiteten til utlånsporteføljen,
posisjonere oss overfor kravene i EU-taksonomien, og
redusere bærekraftrisiko:
• Konsernet skal doble sin grønne eksponering til
25 mrd. NOK innen 2025
• Byggeår og tilgjengelig energimerke skal være
kartlagt for hele eiendomsporteføljen
• Fysisk klimarisiko skal være vurdert for hele
eiendomsporteføljen
• Vi skal klima-stressteste bankens eksponering mot
inntekter fra utslippsintensive bransjer, samt over
-
gangsrisiko og fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen
• Vi skal kartlegge hvilke ytterligere aktiviteter banken
har i bransjene dekket av alle seks miljømål i EU-tak
-
sonomien som er i tråd med taksonomikriteriene
• SpareBank 1 skal revidere spørsmålene vi stiller ved
vurdering av bærekraft i nye lån slik at de tydeligere
skiller mellom høy og lav risiko. Banken skal begynne
å vurdere også eksisterende lån og større kunder
med annen eksponering enn kreditt.
Vi skal aktivt jobbe for å redusere bærekraft- og klima-
risiko i vår utlånsportefølje:
• Vi vil bli medlem av Partnership for Carbon Accoun
-
ting Financials (PCAF), et globalt partnerskap mellom
finansinstitusjoner, og bruke PCAFs verktøy for å
rapportere på klimagassutslipp.
• Regnskapshuset skal utvikle og tilby klimaregnskap
som produkt
• Vi skal bevisstgjøre kundene via god dialog
° Kundeansvarlige og leder bærekraft skal ha
dialog om risiko og muligheter innen bærekraft og
klima, samt tiltak, med utvalgte lånekunder med
vesentlig eksponering, risiko eller muligheter i alle
de viktigste bransjene i bedriftsmarkedet. Opp
-
følging av Åpenhetsloven vil inngå for kunder som
dekkes av loven, og vi vil informere kundene om
hvordan EU-taksonomien kan påvirke dem.
Mål for bedriftsmarkedet:
Møter om
bærekraft med
50
kunder
600 mNOK
netto utlånsøkning
til aktiviteter som
kvalifiserer i grønt
rammeverk
Dekket av EU-taksonomien (eligible)
Dekket (eligible) og tilpasset (aligned) EU-taksonomien
Ikke dekket av EU-taksonomien
6 %
11 %
83 %
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021156
Risiko og muligheter
Personmarked
Bankens boliglånsportefølje er relativt gammel (ca. 90 %
bygget før 2012). Mange av disse boligene er renovert
allerede; likevel er det et betydelig potensiale til å bidra
til mer energieffektive boliger og økt grønn ekspone-
ring for banken, gjennom dialog med kunder om
renovering. Dette er også sentralt for å redusere vår
negative påvirkning innen avfall (jfr. påvirkningsanalysen):
Renoveres et bygg i stedet for at det rives, unngås både
avfall fra rivingen og nybygget. Strømkrisen vil antagelig
gjøre disse samtalene mer vanlige, og enklere enn før.
På samme måte vil samtalene om klimatilpasning (drene-
ring, overvannsløsninger etc.) bli vanligere hvis fysisk
klimarisiko melder seg, i form av flomregn etc. Begge
typer samtaler krever imidlertid mye kompetanse hos
rådgiver, om hvilke løsninger som bedrer energieffek-
tiviteten tilstrekkelig innenfor en rimelig kostnad.
Forsikring er en forutsetning for at boligeieren skal
håndtere risikoen for ekstremvær, og koblingen vil
trolig bli enda viktigere for oss som långiver. Også på
andre områder er det utfordringer og muligheter mot
personkunder innen forsikring. I dag skrotes for mange
brukbare forsikringsobjekter fordi det ikke anses som
mulig å reparere dem. Vårt skadeforsikringsselskap,
Fremtind, dreier nå fokus mot gjenbruk og reparasjon i
skadesaker: en skadet bil kan nå vrakes først hvis skadene
beløper seg til 80 % av verdien til bilen, mot 60 % tidligere.
Balansen mellom miljømessig og sosial ansvarlighet
vil bli krevende fremover, og skriker etter innovative
løsninger. Det vil for eksempel være naturlig å rette oss
mer inn på finansiering av nullutslippsbiler fremover for
å nå taksonomi- og klimamål, men de er det velstående
kunder som har råd til. Det samme gjelder nye, energi
-
effektive hus, og klimatilpasningstiltak.
Bedriftsmarked
Banken har relativt lav overgangsrisiko, blant annet
grunnet meget lav eksponering mot de mest karbonin
-
tensive bransjene (se vedlegget «Klimagassutslipp i
utlånsporteføljen»). Men våre låntagere innen eiendoms-
utleie kan møte økte kundekrav om miljøsertifiserte,
energieffektive og fleksible bygg, i kjølvannet av strøm-
krisen og endringene i arbeidslivet under COVID-19.
Disse endringene, sammen med økt netthandel, kan
medføre butikkdød, og dermed mindre etterspørsel
etter lokaler. Hendelser relatert til klimaendringer (f.eks.
barkebilleangrep i Canada) og overgangsrisiko (høye
priser på kraft, gass og utslippskvoter, nedstenging av
europeisk industri som følge av kostnadene, og krav
til klimavennlige materialer) gjør at utbyggere får økte
kostnader og forsinkelser. Industri- og varehandels-
kunder kan oppleve de samme vanskene. Aktører innen
bygg og anlegg og transport møter overgangsrisiko
knyttet til myndighetskrav om nullutslippsløsninger, og
usikre teknologialternativer (el., biodrivstoff, hydrogen).
Enkelte kunder har også objekter på steder med høy
fysisk klimarisiko.
God dialog og rådgivning som balanserer både risiko
-
ene, kostnadene og mulighetene ved mulige løsninger
(f.eks. renovering og klimatilpasning av bygg, egen
-
produksjon av fornybar energi, el. drevne kjøretøy og
maskiner) vil bli stadig viktigere.
Se mer informasjon om bærekraft- og klimarisikoer i
vedlegget «Bærekraft- og klimarisiko». Se beskrivelse av
panteobjekter med mulig fysisk klimarisiko i vedlegget
«Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen».
Vi har utarbeidet varslingsrutiner for bærekraft- og
klimarisikohendelser. Se vår bærekraftpolicy på våre
nettsider for mer informasjon.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 157
Vår kredittpolicy og bærekraftpolicy sier at vi ikke skal
gi lån til selskaper som bevisst eller uaktsomt:
• Har spesielt høy risiko for, eller konkrete
mistenkte tilfeller av, alvorlig miljøskade,
eller mangler økonomisk evne til å gjen
-
nomføre nødvendige miljøtiltak og til å
etterleve miljømessige pålegg
• Har som sin hovedvirksomhet å bidra til økt eller mer
effektiv utvinning av fossile brensler, eller transport
og lagring av fossile brensler (med unntak av lån som
bidrar til omstilling hos eksisterende kunder som har
slik virksomhet)
• Driver utvinning av, eller kraftproduksjon basert på,
fossile brensler termisk kull, oljesand, eller atomkraft,
eller vannkraftproduksjon som ikke tilfredsstiller
prinsippene til World Commission on Dams
• Driver lobbyvirksomhet rettet mot å svekke en nød
-
vendig omstilling til et lavutslippssamfunn i tråd med
Norges mål gjennom Klimaloven og verdens mål
gjennom Parisavtalen
• Benytter tømmer fra aktører som driver med ulovlig
tømmerhogst, salg av ulovlig hogd tømmer eller
avskoging, eller ødelegger tropiske regnskoger,
fjerner primærskog eller fredede skoger (High
Conservation Value Forests)
• Eksporterer våpen eller komponenter
eksklusivt beregnet til bruk i våpen, til
områder med systematiske og grove
krenkelser av menneskerettigheter,
utbredt korrupsjon, eller borgerkrig
• Er involvert i utvikling, testing, produksjon, lagring,
eller transport av kontroversielle våpen eller kompo
-
nenter eksklusivt beregnet på slike våpen, herunder
klasevåpen, antipersonellminer, atomvåpen, kjemiske
våpen og biologiske våpen
• Har spesielt høy risiko for, eller konkrete mistenkte
tilfeller av, korrupsjon, hvitvasking eller terrorfinansie-
ring, herunder kunder som ikke har tilfredsstilt våre
dokumentasjonskrav om reelle rettighetshavere eller
midlenes opprinnelse.
• Driver utvinning/produksjon av kryptovaluta
• Har spesielt høy risiko for, eller konkrete
mistenkte tilfeller av, grove og systema-
tiske krenkelser av menneske- og
arbeidstakerrettigheter.
RETNINGSLINJER
• Bærekraftstrategi og bærekraftpolicy
MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN
2.1 Kompetanseløft i bærekraft
2.5 Bli spare- og boliglånskundens rådgiver på
bærekraft
2.6 Trekantsamarbeid BM/PM/EM1 om bære-
kraftige bygg
2.7 Hjelpe SMB-kunden blant annet ved å skaffe
offentlig støtte og vinne anbud
3.3 Hjelpe boligkunden å unngå klimarisiko og
spare energi
3.4 Solcellefinansiering
3.5 Bli kundens rådgiver i omstillingen:
solcellefinans, klimaregnskap, elektrifisering,
sirkulærøkonomi
3.6 Hjelpe kunden å unngå klima- og naturrisiko
OVERORDNEDE TILTAK
• Øke våre grønne eksponeringer for å nå målet
om 7 % årlig reduksjon av karbonintensiteten til
utlånsporteføljen og redusere bærekraftsrisiko
• Aktivt jobbe for å redusere bærekrafts- og
klimarisiko i vår utlånsportefølje
GRI 201-2, FS7,
FS8, FS10, FS11.
404-2,3
PRB 1.1, 2.2-4,
3.1-2, 6.1
ANSVARLIG AVDELING
• BM
• PM
• Bærekraft
FNs GC 1, 2 , 4-9
SDG 8.3, 9.2, 9.3,
9.4, 11a), 16.4
OPPLÆRING
• BM: opplæring og veiledning i bærekrafts-
vurdering ved innvilgelse av nye næringslån
• Videre: Kompetanseløft hos rådgivere
MILJØFYRTÅRN
2066-70, 2072
EU-TAKSONOMI
§3, §10-17
STRATEGISK FORANKRING:
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021158
Arbeid mot økonomisk kriminalitet
Økonomisk kriminalitet er et samfunnsproblem som
rammer både enkeltpersoner og næringslivet.
Kriminaliteten som rammer finanssektoren blir stadig
mer kompleks, og bankens innsats for å forebygge
og avdekke kriminalitet blir viktigere. Dette arbeidet
knyttes opp mot bærekraftmål 16, delmål 16.4, om å
redusere ulovlige finans- og våpenstrømmer samt
bekjempe alle former for organisert kriminalitet.
Hva ble gjort i 2021?
• Etablerte et webbasert dashboard for løpende opp
-
følging på området, og ga de ansvarlige opplæring i
bruken av dashbordet
• Gjennomførte risikovurderinger og iverksatte tiltak
for å redusere identifiserte risikoer, inkludert for
misbruk av korona-midler
• Etablerte en egen anti svindelfunksjon, og doblet
antall ansatte i avdelingen for økonomisk kriminalitet
fra 3 til 6
Veien videre
SpareBank 1 Sørøst-Norge vil fortsette å forbedre
rutiner og etterlevelse, gjennom:
• Søkelys på bruk av gode digitale verktøy ved mottak
og behandling av svindelsaker
• Økt og tettere samarbeid med blant annet Spare
-
Bank 1-alliansen
• Å ta dashbordet i bruk fortløpende
• Informasjonsarbeid mot kunder, marked og internt
° Foredrag om økonomisk kriminalitet
° Opplæring internt (6-8 digitale kurs og fysiske
besøk på kontorer minst årlig)
Risiko og muligheter
Risikoen ved å ikke bekjempe økonomisk kriminalitet er
å bryte lovkrav og miste tilliten hos kunder og i sam
-
funnet ellers. SpareBank 1 Sørøst-Norges arbeid mot
økonomisk kriminalitet bygger tillit til banken samtidig
som det opprettholder et velfungerende økonomisk
system. Med søkelys på dette området kan vi bidra
til å minimere risikoen for svindel og andre former for
organisert kriminalitet.
Bærekraftstrategien løfter arbeid mot økonomisk kriminalitet som en stor del av vårt arbeid for å drive ansvarlig.
Vi som bank ønsker å ta et ansvar ut over det som er lovpålagt: vi har både kompetanse, ressurser, mulighet til
positiv påvirkning og behov for å redusere risiko innen svindel, antihvitvask og terrorfinansiering.
10014 049
Flaggede transaksjoner Saker rapportert til ØKOKRIM
STRATEGISK FORANKRING:
RETNINGSLINJER
• Policy for antihvitvask og terror-
finansiering
MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN
1.1 Forebygge og avdekke AHV og
terrorfinansiering
1.2 Forebygge e-bedrag
1.4 Ansvarlig drift utover det som er pålagt
1.5 Bli rådgiveren til kunden på bekjempelse av
økonomisk kriminalitet
1.6 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap)
2.1 Kompetanseløft i bærekraft
TILTAK
• Økt fokus på bruk av digitale verktøy
• Tett samarbeid med SpareBank 1-alliansen
• Informasjonsarbeid internt og eksternt:
foredrag, opplæring m.m.
GRI SB1SON-1,
205-1,2,3404-2,3
PRB 5.1
ANSVARLIG AVDELING
• Økonomisk kriminalitet
FNs GC 2, 10
SDG 16.4
OPPLÆRING
• Alle ansatte har hatt nanolæring i blant annet
å oppdage svindel og antihvitvask
• Videre: Kompetanseløft om bærekraft i
økonomisk kriminalitet
EU-TAKSONOMI
§3(c),§18
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 159
RETNINGSLINJER
• Policy for antihvitvask og terror-
finansiering
MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN
1.1 Forebygge og avdekke AHV og
terrorfinansiering
1.2 Forebygge e-bedrag
1.4 Ansvarlig drift utover det som er pålagt
1.5 Bli rådgiveren til kunden på bekjempelse av
økonomisk kriminalitet
1.6 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap)
2.1 Kompetanseløft i bærekraft
TILTAK
• Økt fokus på bruk av digitale verktøy
• Tett samarbeid med SpareBank 1-alliansen
• Informasjonsarbeid internt og eksternt:
foredrag, opplæring m.m.
GRI SB1SON-1,
205-1,2,3404-2,3
PRB 5.1
ANSVARLIG AVDELING
• Økonomisk kriminalitet
FNs GC 2, 10
SDG 16.4
OPPLÆRING
• Alle ansatte har hatt nanolæring i blant annet
å oppdage svindel og antihvitvask
• Videre: Kompetanseløft om bærekraft i
økonomisk kriminalitet
EU-TAKSONOMI
§3(c),§18
Personvern
SpareBank 1 Sørøst-Norge håndterer store mengder
personopplysninger som en del av daglig drift. Dette
gjelder både personopplysninger om kunder og om
egne medarbeidere. I de prosesser og oppgaver Spare-
Bank 1 Sørøst-Norge utfører er det viktig å ivareta den
registrertes personvern og håndtere personopplysninger
på en god og sikker måte, i tråd med personvernregel-
verket. Dette vil skape tillit hos kunder, medarbeidere,
samarbeidspartnere, eiere og tilsynsmyndigheter, og
kunne skape nye forretningsmuligheter.
Den overordnede målsettingen for alt arbeid med per
-
sonvern i SpareBank 1 Sørøst-Norge er derfor gjennom
en systematisk og risikobasert tilnærming å:
• Ivareta de registrertes personvern og sikre omdømmet
til SpareBank 1 Sørøst-Norge og SpareBank 1-alliansen
gjennom korrekt håndtering av personopplysninger
• Understøtte forretningsdriften ved at banken til
enhver tid har kontroll på sine behandlinger av
personopplysninger
• Sikre etterlevelse av personopplysningsloven og EUs
personvernforordning (GDPR), øvrig personvernregel-
verk og relevante bransjenormer
Hva ble gjort i 2021?
• Styret har i 2021 vedtatt policy for styring av interne
misligheter, etiske retningslinjer, policy for styring av
interessekonflikter, policy for egnethetsvurdering
og policy for habilitet for styremedlemmer. Det er i
tillegg utarbeidet en standard for varsling av kritikk
-
verdige forhold.
• Status på etterlevelse av regelverk (herunder eventu-
elle avvik) rapporteres kvartalsvis til styret og konsern-
ledelsen
• Gjennomført internkontroll for å forhindre, avdekke
og håndtere hendelser innen etikk og antikorrupsjon;
ingen hendelser ble avdekket
• Utarbeidet etiske retningslinjer for hele SpareBank 1
Sørøst-Norge
• Detaljert gjennomgang av hvilke bærekraftaspekter
som er relevante å følge opp gjennom internkontroller;
blant områdene som følges opp er kvaliteten på
bærekraftvurdering av lån i bedriftsmarkedet, i lys av
kredittstrategi, bærekraftpolicy, grønt obligasjons
-
rammeverk, Åpenhetsloven og EU-taksonomien
• Banken har varslingskanaler både internt og eksternt
hvor man anonymt kan varsle om bekymringer,
utfordringer og kritikkverdige forhold (også innen
bærekraft); ingen varsler er mottatt i 2021
• Gjennomført bærekraft- og klimarisikovurderinger
med fagmiljøer for å belyse risikoer og muligheter
° Følgende fagmiljøer har deltatt: Bedriftsmarkedet,
personmarkedet, regnskapshuset, intern drift,
økonomi, finans, eiendomsmegling, innskudd- og
plassering, HR og organisasjonsutvikling, verdi
-
papirhandel og formuesforvaltning, marked og
kommunikasjon
° Øvrige fagmiljøer har egne risikovurderinger
hvor bærekraft og klima er inkludert (eksempel
-
vis økonomisk kriminalitet og antihvitvask)
° Risikomatrisen inkluderer nå koblingen mellom
risiko innen miljø/klima, sosiale forhold og sel
-
skapsstyring på den ene siden, og konsekvenser
som tap av omdømme, inntekter, eller kunder på
den andre siden
Veien videre
SpareBank 1 Sørøst-Norge vil kontinuerlig arbeide for å
forbedre kompetanse, arbeidsprosesser, kontrolltiltak
og etterlevelse av rutiner og lovverk.
• Personvern er viktig for SpareBank 1 Sørøst-Norge,
og derfor skal vi:
° Øke bevissthet rundt fildeling
° Innføre en årlig kampanje for å slette unødige
eposter (reduserer energibruk og klimagass
-
utslipp, og reduserer risikoen for at sensitiv
informasjon lagres for lenge eller kommer på
avveie)
• Årlige bærekraft- og klimarisikovurderinger
• Oppdaterte etiske retningslinjer skal lanseres og
integreres
Etikk og antikorrupsjon
Tillit hos kunder, investorer og andre interessenter i samfunnet er viktig for oss som bank. SpareBank 1 Sørøst-
Norge skal kjennetegnes av høy etisk standard. Våre medarbeidere skal gi faglig og ansvarlig rådgivning og
ikke bryte etiske retningslinjer. Beslutninger og adferd skal bygge opp under bankens strategi og vårt samfunns-
ansvar.
20
Antall kjente tilfeller av korrupsjon Antall kundeklager på brudd
på personvern
Alle saker anses som løst
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021160
Risiko og muligheter
Økt og tettere samarbeid med blant annet SpareBank 1-
alliansen, aktører i verdikjeden og andre i finansbransjen
vil øke kompetansemiljøet og redusere risiko knyttet til
nye trusler og svindel- og korrupsjonsmetoder.
RETNINGSLINJER
• Policy for styring av interne misligheter
• Etiske retningslinjer
• Policy for styring av interesse-
konflikter
• Policy for egnethetsvurdering
• Policy habilitet for styremedlemmer
MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN
1.3 Håndtere personvern
1.4 Ansvarlig drift utover det som er pålagt
2.1 Kompetanseløft i bærekraft
3.1 Tiltak for bærekraftig drift
3.2 Involvere de ansatte i klimatiltak
TILTAK
• Øke bevissthet internt rundt fildeling
• Innføre årlig mailslettingskampanje
• Bærekraft- og klimarisikovurderinger
• Integrere etiske retningslinjer
GRI 205-2,3 og
418-1. 404-2,3
PRB 5.1, 5.2
FNs GC 2, 10
SDG 16.5
ANSVARLIG AVDELING
• Compliance
• HR
OPPLÆRING
• Alle ansatte har opplæring i informasjonssikkerhet via nanolæring. Temaer: cybertrusler,
bruk av samhandlingsløsninger, sikkerhetstiltak/kultur, snoking
• Alle ansatte hadde også et e-læringskurs på personvern i temaene taushetsplikt, oppslag og
internkontroll
• Videre: alle ansatte i Risk – og compliance skal bli trygge på bærekraftkrav, retningslinjer,
lovverk, risikoer
STRATEGISK FORANKRING:
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 161
RETNINGSLINJER
• Policy for styring av interne misligheter
• Etiske retningslinjer
• Policy for styring av interesse-
konflikter
• Policy for egnethetsvurdering
• Policy habilitet for styremedlemmer
MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN
1.3 Håndtere personvern
1.4 Ansvarlig drift utover det som er pålagt
2.1 Kompetanseløft i bærekraft
3.1 Tiltak for bærekraftig drift
3.2 Involvere de ansatte i klimatiltak
TILTAK
• Øke bevissthet internt rundt fildeling
• Innføre årlig mailslettingskampanje
• Bærekraft- og klimarisikovurderinger
• Integrere etiske retningslinjer
GRI 205-2,3 og
418-1. 404-2,3
PRB 5.1, 5.2
FNs GC 2, 10
SDG 16.5
ANSVARLIG AVDELING
• Compliance
• HR
OPPLÆRING
• Alle ansatte har opplæring i informasjonssikkerhet via nanolæring. Temaer: cybertrusler,
bruk av samhandlingsløsninger, sikkerhetstiltak/kultur, snoking
• Alle ansatte hadde også et e-læringskurs på personvern i temaene taushetsplikt, oppslag og
internkontroll
• Videre: alle ansatte i Risk – og compliance skal bli trygge på bærekraftkrav, retningslinjer,
lovverk, risikoer
Lokalt engasjement
Sparebankstiftelsene er bankens fire største eiere.
Sparebankstiftelsene bidrar til positiv utvikling i eget
nærmiljø gjennom å dele ut deler av overskuddet til
ulike allmennyttige formål. Sparebankstiftelsenes arbeid
kommer lag og foreninger over hele regionen til gode
gjennom støtte til initiativ og prosjekter som fremmer
bolyst, gode oppvekstmiljø og mangfoldig aktivitet
innen blant annet kultur, idrett og frivillighet. I tillegg
bidrar sparebankstiftelsene også med gavetildelinger
som fremmer positiv samfunnsutvikling på områder
som blant annet forskning, kunnskapsformidling og
næringsutvikling.
Hva ble gjort i 2021?
• Styrket nettverket vårt til oppstartsmiljøer
° Etablert et gründerforum (egen faggruppe med
fokus på gründermiljøene)
° Banken er med i satsingen om å fremme gründer-
miljøet i Drammen. Ny avtale ble inngått i 2021 med
Gründerhuset i Drammen by Drammen Works.
° Kompetanseheving for oppstartsbedrifter
° Via et samarbeid med Gründeriet i Sandefjord
hadde vi seks webinarer rettet mot oppstarts
-
bedrifter for å heve kompetanse på kilder
til finansiering, styrearbeid, skatt- og avgifts
-
spørsmål, budsjettering og likviditetsstyring,
opprettelse av selskap og valg av selskapsform
° Samarbeid med Kongsberg Innovasjon hvor
vi holdt frokostmøter for gründerbedrifter og
små etablerte selskaper
• Bærekraftkriterier brukes i større sponsorater og
samarbeidsavtaler
• Hjalp flere oppstartsbedriftskunder innen bære-
kraft å få tilskudd og vekstgarantilån
• Delte ut talentstipend til idrettsungdom, unge
musikere og kunstnere i lokalmiljøene
• Sparebankstiftelsene delte i 2021 ut 58.5 millioner
kroner til kunst og kultur, idrett og humanitært
arbeid:
Veien videre
Banken vil fortsette å bidra til lokal næringsutvikling ved å:
• Støtte nystartede bedrifter (gründere) ved å tilby
dem effektive løsninger for henholdsvis klimaregn
-
skap, deltagelse i anbud, og søking om offentlig
støtte
• Styrke gründersatsingen gjennom å forberede
prosjektstøtte, utdeling av gründerpriser og
garantier
• Fortsette Gründerforums arbeid med kompetanse-
heving både internt i faggruppa og mot oppstarts-
miljøer
• Kartlegge mulighetene for samarbeid med lokale
investornettverk
• Lansere konjunkturbarometeret «Konjunktur Sørøst»,
som vil gi data og statistikk både for markedsområdet
som helhet og spesifikt for 13 ulike byer/steder
• Utforske hvordan bærekraft kan integreres tettere i
samfunnsansvarsarbeidet
Risiko og muligheter
Påvirkningsanalysen viste at vi har vesentlig mulighet for
positiv påvirkning, men også behov for å unngå negativ
påvirkning, innenfor arbeid (jobbskaping) og bære-
kraftige markeder. Interessentene våre ønsker også at
vi satser på lokal næringsutvikling. Mange av våre kunder
er mindre bedrifter. De har måttet takle både COVID-19-
nedstengninger, økt konkurranse fra netthandel, økte
strømpriser og leverandørkjedeutfordringer i parallell,
og mangler dessuten ofte båndbredde og kompetanse
til å møte nye krav fra storkunder og myndigheter på
bærekraftsområdet.
Den nye bærekraftstrategien styrker derfor vår satsing
mot gründere og SMBer. Vi skal gjøre banken mer rele
-
vant for disse kundene ved å hjelpe dem å få statlige
tilskudd, vinne anbud og utnytte forretningsmuligheter
innen bærekraft. Vi har satt oss som mål å bli banken
for grønne SMBer og oppstartsbedrifter, og være
støtteapparatet for SMB-kunden innen klimaregnskap,
Lokalt samfunnsansvar og næringsutvikling
Banken skal være en offensiv lokal aktør som bidrar til verdiskapning i vårt markedsområde. Det er viktig for oss,
og våre kunder, at vi har en lokal tilstedeværelse, solid rådgiverkompetanse og kjennskap til markedsområdet
vårt. Konsernets strategiske hovedmålsetting er å skape verdi for kundene og regionen vår.
18.523.000 kr
SpareBank 1
Stiftelsen BV
15.252.850 kr
Sparebankstiftelsen
Telemark-Holla
og Lunde
12.748.725 kr
Sparebankstiftelsen
Telemark-Grenland
11.800.000kr
Sparebankstiftelsen
Nøtterøy-Tønsberg
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021162
søknader om tilskudd og i anbudsprosesser innen
2023. Vi vil følge utviklingen gjennom å måle salg av
klimaregnskap, antall SMB-kunder og Vekstgarantilån.
Det kan også være relevant å følge utviklingen av for
eksempel Enova-støtte i vårt markedsområde.
RETNINGSLINJER
• Bærekraftpolicy
• Etiske retningslinjer
MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN
1.6 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap)
2.1 Kompetanseløft i bærekraft
2.2 Dele kunnskap: Konjunktur Sørøst
2.3 Satse på samfunnsansvar med stiftelsene
2.7 Hjelpe SMB-kunden blant annet ved å skaffe
offentlig støtte og vinne anbud
2.8 Gründersatsing (prosjektstøtte, priser,
garantier)
TILTAK
• Gründersatsing
• Lansere konjunkturbarometeret Konjunktur
Sørøst
• Integrere bærekrafti samfunnsansvarsarbeidet
GRI 404-2,3
FNs GC 7-9
ANSVARLIG AVDELING
• Marked
• BM
• Bærekraft
SDG 8.3, 8.5, 9.2,
9.4, 11 a), 13 a)
OPPLÆRING
• Gründerforum får månedlig påfyll av kompetanse rettet mot
gründere
• Videre: Bedriftsrådgivere og regnskapsførere vil delta på kurs om
støtteordninger som er relevante for henholdsvis oppstartsbedrifter,
modnere vekstbedrifter og etablerte selskaper i omstilling.
STRATEGISK FORANKRING:
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 163
RETNINGSLINJER
• Bærekraftpolicy
• Etiske retningslinjer
MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN
1.6 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap)
2.1 Kompetanseløft i bærekraft
2.2 Dele kunnskap: Konjunktur Sørøst
2.3 Satse på samfunnsansvar med stiftelsene
2.7 Hjelpe SMB-kunden blant annet ved å skaffe
offentlig støtte og vinne anbud
2.8 Gründersatsing (prosjektstøtte, priser,
garantier)
TILTAK
• Gründersatsing
• Lansere konjunkturbarometeret Konjunktur
Sørøst
• Integrere bærekrafti samfunnsansvarsarbeidet
GRI 404-2,3
FNs GC 7-9
ANSVARLIG AVDELING
• Marked
• BM
• Bærekraft
SDG 8.3, 8.5, 9.2,
9.4, 11 a), 13 a)
OPPLÆRING
• Gründerforum får månedlig påfyll av kompetanse rettet mot
gründere
• Videre: Bedriftsrådgivere og regnskapsførere vil delta på kurs om
støtteordninger som er relevante for henholdsvis oppstartsbedrifter,
modnere vekstbedrifter og etablerte selskaper i omstilling.
Banken har stor påvirkningskraft i markedsføringen ut
mot kunder og når vi inngår sponsorater og andre
samarbeidsavtaler. Vi skal unngå grønnvasking ved å
ikke markedsføre produkter som bærekraftige hvis de
ikke er det. I tillegg kan vi påvirke at alle vi inngår avtale
med skal ta hensyn til miljø, sosiale forhold og ansvarlig
selskapsstyring.
Hva ble gjort i 2021?
I 2021 har bærekraft fått tydeligere fokus i vår markeds-
føring.
• Vi gjennomførte prosjekt for bærekraft i merkevare
hvor vi definerte tiltak for videre arbeid med bære
-
kraft i markedsføring, blant annet rutiner for å ta
hensyn til bærekraft i nye markedsinitiativ
• Våre sponsoravtaler ble fulgt opp i forhold til
bærekraft
° Arbeidet med å følge opp bærekraft i våre
sponsoravtaler har blitt påbegynt. Vi har dialog
med våre sponsorobjekter for å sikre at sam-
arbeidet er i tråd med vår bærekraftspolicy, og
følger Åpenhetslovens krav knyttet til menneske-
og arbeidsrettigheter.
• Våre innkjøp av markedsføringsmateriell følger
bankens regler for bærekraft i innkjøp
• SpareBank 1-merkevaren blir sett på som nest best
blant norske banker på bærekraft og samfunnsansvar
2
Det er i 2021 ikke rapportert om brudd på regelverk og
retningslinjer for produkt- og tjenesteinformasjon og
merking. Det er heller ikke rapportert om manglende
overholdelse av forskrifter og/eller frivillige retningslinjer
for markedsføring, inkludert reklame, promotering og
sponsing.
Veien videre
SpareBank 1 Sørøst-Norge skal være bevisste i vår
markedsføring ved å:
• Signere grønnvaskingsplakaten
• Utarbeide retningslinjer for integrering av bærekraft
i merkevare
• Oppdatere sponsorstrategien vår slik at den tar
klarere hensyn til bærekraft, inkludert kravene i
Åpenhetsloven
Risiko og muligheter
Det er viktig for SpareBank 1 Sørøst-Norge å ha en
bevisst holdning til bærekraft gjennom hele verdikjeden
vår. Tar vi ikke hensyn til bærekraft risikerer vi å tape
omdømme, tillit og kunder. Etisk markedsføring på tvers
av våre markeds- og kommunikasjonskanaler vil kunne
bidra til økt bevissthet omkring temaet eller området.
2)
Sustainable Brand Index 2021
Etisk markedsføring
Det er viktig for SpareBank 1 Sørøst-Norge å markedsføre våre produkter og tjenester på en etisk forsvarlig
måte. Slik gjør vi produktene og tjenestene våre forståelige, og sikrer at kunden er godt informert og kan ta
gode beslutninger for egen økonomi.
RETNINGSLINJER
• Bærekraftpolicy
• Etiske retningslinjer
MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN
1.6 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap)
2.1 Kompetanseløft i bærekraft
1.4 Ansvarlig drift utover det som er pålagt
TILTAK
• Utarbeide retningslinjer for integrering av
bærekraft i markedsføringskampanjer og
imerkevarearbeidet
• Signere grønnvaskingsplakaten
• Sponsorstrategi skal hensynta bærekraft enda
tydeligere
GRI 203-1 og
417-1,2,3
404-2,3
FNs GC 2
ANSVARLIG AVDELING
• Marked
• Bærekraft
OPPLÆRING
• Bevissthet rundt temaet via blant annet
risikoworkshop og prosjekt
• Videre: Kompetanseløft om bærekraft i
markedsføring.
SDG 8.3, 9.4, 13.3,
16.5
STRATEGISK FORANKRING:
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021164
Bærekraftig fondsforvaltning
SpareBank 1 Sørøst-Norge følger SpareBank 1-alliansens
retningslinjer for bærekraftig distribusjon og anbefaling
av verdipapirfond. Banken krever at forvaltere det inngås
distribusjonsavtale med, dokumenterer at de har bære-
kraftkrav til investeringene de gjør. SpareBank 1 vil tydelig
merke hvilke fond som er, og ikke er, i tråd med våre
retningslinjer. Fondsforvalterne skal signere FNs prin
-
sipper for ansvarlige investeringer og rapportere på
hvordan de etterlever dem.
Hva ble gjort i 2021?
SpareBank 1 lanserte ESG-merking av fond i 2020.
Merkingen viser hvordan selskapene har dokumentert
det arbeidet de gjør med bærekraft gjennom ansvarlig
eierskap, samfunnsnyttige investeringer eller eksklusjon.
Retningslinjene for bærekraftig distribusjon og anbefa
-
ling av verdipapirfond ble oppdatert i 2021, hvor leder
for bærekraft i SpareBank 1 Sørøst-Norge har vært invol
-
vert. Banken har også gjort viktige forberedelser for å
møte kravene i lov om bærekraftig finans på fonds- og
spareområdet.
Grunnlaget for fondsmerkingen er en årlig bærekraft-
analyse The Governance Group gjør av alle 285 verdi-
papirfond SpareBank 1-alliansen distribuerer (ved utgan-
gen av 2021 distribuerte SpareBank 1 Sørøst-Norge 274
fond). Tabellen under viser antall fond som tilfredsstilte
de ulike kriteriene i undersøkelsen:
Våre kunder investerer betydelige midler i verdipapirfondene vi distribuerer. Vi har derfor mulighet til å påvirke
fondene til å legge mer vekt på miljø, sosiale forhold og selskapsstyring (ESG) i sine investeringer.
*
Merkeordningen er basert på våre retningslinjer for bærekraftig distribusjon og anbefaling av verdipapirfond.
The Governance Group anbefalte oss å fjerne forventningen om at fond ikke skulle investere i produksjon av
pornografi fra retningslinjene, fordi fond som ellers presterte svært godt, men ikke så det som relevant å ha en
slik eksklusjon og ikke investerte i pornografi, ble straffet uforholdsmessig hardt for det. Den er derfor ikke lenger
inkludert i merkeordningen. I tillegg er andelsklasser fjernet fra fondene.
NEGATIV SCREENING, fondet investerer ikke i selskaper som: 2020 2021
Investerer i kontroversielle våpen 234 220
Investerer i våpen eller militært utstyr til restriktive land 230 204
Får vesentlige deler av sine inntekter fra termisk kull, eller som baserer vesentlige deler av sin virksomhet
på termisk kull
187 200
Bidrar til alvorlig miljøskade 206 204
På et aggregert selskapsnivå fører til uakseptable nivåer av klimagasser 181 192
Er involvert i alvorlige brudd på menneskerettigheter 211 204
Er involvert i alvorlige brudd på individuelle rettigheter i krig og konflikt 207 200
Er involvert i grov korrupsjon 207 198
Investerer i produksjon av pornografi* 189
Investerer i tobakksproduksjon 208 198
POSITIV SCREENING 2020 2021
Fond som gjennomfører positiv seleksjon av selskaper basert på samfunnsnyttige ikke-finansielle forhold 9 7
AKTIVT EIERSKAP 2020 2021
Fond som i sitt aktive eierskap kommuniserer med selskapene om ESG 228 216
Fond som i sitt aktive eierskap kommuniserer med selskapene om ESG og stemmer på
generalforsamlinger
229 216
Fond som rapporterer offentlig om hvordan aktivt eierskap utøves 213 216
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 165
* Kun fond som har bærekraftige investeringer (positiv seleksjon) som sitt mandat kan få toppkarakter i vår merke-
ordning. Kun et fåtall fond har et slikt mandat. Siden svært mange fond allerede får karakter B, men ikke har bære-
kraftsinvesteringer som sitt mandat (positiv seleksjon), har de derfor ingen positiv endring i sin score.
Det er utarbeidet et spørreskjema som alle fondsfor-
valtere må svare på for å kartlegge fondenes ESG-
forhold. Dette bestemmer poengscoren fondet får. Et
fond kan få til sammen fem poeng, på de tre kriteriene:
negativ screening, positiv screening og aktivt eierskap.
Fondene får deretter en karakter fra A til F, basert på
hvor mange poeng som er oppnådd. Svarene hentes
inn årlig og er med på å bestemme bærekraftscoren.
I tillegg gjøres stikkprøver etter for å sørge for at
fondene får riktig karakter. Fond med karakter A, B eller
C (i 2021 var dette 217 fond) møter våre minimumskrav
innen bærekraft, og kan inkluderes blant våre anbefalte
fond hvis de møter andre kriterier. Vi har i 2021 stoppet
nysalg av ett fond fordi det ikke møtte vårt krav om å
ikke investere i kontroversielle våpen.
Både retningslinjene for fond som anbefales og distri-
bueres av SpareBank 1, og merkeordningen, er vurdert
i lys av kravene i offentliggjøringsforordningen (SFDR;
Lov om bærekraftig finans, se kapittel «Ansvarlig utlån»
for mer informasjon). SpareBank 1 har valgt å beholde
eksisterende merkeordning inntil det er klarere hvordan
fondsforvalterne i praksis kategoriserer fondene sine.
I vår oppfølging av fondsforvalterne undersøkte vi
hvorvidt og hvordan de kategoriserer sine fond etter
offentliggjøringsforordningen til EU. Totalt 164 fond
kategoriseres innen Artikkel 8 (vektlegger miljømessige
og sosiale aspekter) og Artikkel 9 (har bærekraftige
investeringer som mandat).
Antall fond kategorisert etter offentlig-
gjøringsforordningen
Karakterutviklingen per fond har vært positiv sammenlignet med året før.
0
2
2
26
184
7
fond får
0 poeng
fond får
1 poeng
fond får
2 poeng
fond får
3 poeng
fond får
4 poeng
fond får
5 poeng
Poengfordeling blant 221 kartlagte fond
68
fond går 1
karakter opp
2
fond går 1
karakter ned
137
fond har
ingen endring
14
fond ikke
besvart
F
E
D
C
B
A
Artikkel 8
Artikkel 9
Ikke oppgitt
153
84
11
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021166
En betydelig andel av verdipapirfondene banken dis-
tribuerer er fra ODIN, som SpareBank 1 eier. Alle ODINs
fond er Artikkel 8-fond, med unntak av nylanseringen
ODIN Bærekraft. Dette fondet har bærekraftige investe
-
ringer som mål, og vil derfor rapportere etter Artikkel 9
i SFDR. Investeringene vil knyttes opp mot miljømålene
og de sosiale målene i EU-taksonomien.
Vi har begynt dialogen rundt fondenes karboninten
-
sitet med fondsforvalterne (se figur under). Vi har et
betydelig fotavtrykk – og mulighet til å påvirke i positiv
retning – både på klima, avfall og ressursbruk gjennom
fondsmidlene vi forvalter på vegne av våre kunder,
og karbonintensitet er én mulig samleindikator for slik
påvirkning.
Karbonintensiteten (utslipp pr. dollar under management)
varierer betydelig mellom fondene. Den må analyseres i
lys av hvilke bransjer forvalterne investerer i, og hvordan
de følger opp porteføljeselskapene på bærekraft.
ODIN Norge er for eksempel mer eksponert mot
olje og gass enn de andre fondene i oversikten, og
har derfor høyere karbonintensitet, men hvis fondet
påvirker selskapene til en raskere grønn omstilling kan
dette fondets bærekrafteffekt likevel være større enn
de andre fondenes.
Veien videre
• SpareBank 1 Utvikling utarbeider et rådgiververktøy
som skal være i tråd med lov om bærekraftig finans
• Revidering av rutiner for investeringsrådgivning slik
at vi informerer kunden om bærekraftrisiko i investe
-
ringer, og investeringsrisiko i bærekraftinvesteringer,
før kunden investerer
• Årlig gjennomgang av fond, inkludert deres
rapportering av sin grønne andel i tråd med EU-
taksonomien, og oppdatering av retningslinjer og
merkeordning i lys av offentliggjøringsforordningen
Risiko og muligheter
Det er økende etterspørsel etter fond med en tydelig
bærekraftprofil, og banken har mulighet til å påvirke til
bærekraftige investeringer. Men utviklingen setter krav
til at våre rådgivere gir kunden balanserte råd: konven
-
sjonelle fond kan ha bærekraftrisiko, men samtidig kan
det være risikabelt å investere i dedikerte bærekraftfond,
fordi de har et begrenset investeringsunivers. En risiko
knyttet til bærekraftige investeringer er mangel på
informasjon og gode data for å klassifisere noe som
bærekraftig.
STRATEGISK FORANKRING:
En betydelig andel av verdipapirfondene banken distribuerer er fra ODIN, som SpareBank 1 eier. Alle
ODINs fond er Artikkel 8-fond, med unntak av nylanseringen ODIN Bærekraft. Dette fondet har
bærekraftige investeringer som mål, og vil derfor rapportere etter Artikkel 9 i SFDR. Investeringene
vil knyttes opp mot miljømålene og de sosiale målene i EU-taksonomien.
Vi har begynt dialogen rundt fondenes karbonintensitet med fondsforvalterne (se figur under). Vi har
et betydelig fotavtrykk – og mulighet til å påvirke i positiv retning – både på klima, avfall og
ressursbruk gjennom fondsmidlene vi forvalter på vegne av våre kunder, og karbonintensitet er én
mulig samleindikator for slik påvirkning.
Karbonintensiteten (utslipp pr. dollar under management) varierer betydelig mellom fondene. Den
må analyseres i lys av hvilke bransjer forvalterne investerer i, og hvordan de følger opp
porteføljeselskapene på bærekraft. ODIN Norge er for eksempel mer eksponert mot olje og gass enn
de andre fondene i oversikten, og har derfor høyere karbonintensitet, men hvis fondet påvirker
selskapene til en raskere grønn omstilling kan dette fondets bærekrafteffekt likevel være større enn
de andre fondenes.
153
11
84
Antall fond kategorisert etter
offentliggjøringsforordningen
Artikkel 8 Artikkel 9 Ikke oppgitt
60,64
18,22
59,87
159,2
36,12
116,41
91,18
124,06
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
Odin Aksje
Odin Global
Odin Norden
Odin Norge
DNB Teknologi
KLP AksjeGlobalIndeks
Skagen Global
Storebrand Global…
Antall tonn cO2-ekvivalenter per million USD
Utvalg av våre mest populære fond
KARBONINTENSITET I VÅRE FOND
RETNINGSLINJER
• Retningslinjer for bærekraftig
distribusjon og anbefaling av
verdipapirfond
MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN
1.6 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap)
2.1 Kompetanseløft i bærekraft
2.5 Bli spare- og boliglånskundens rådgiver på
bærekraft
TILTAK
• Årlig oppdatering av bærekraftmerking av
fond, og oppdatering av rutiner
GRI FS10 og FS11
404-2,3
FNs GC 1-2, 4-8
SDG 8.3, 9.4,
13 a), 16.4
SFDR §3(2), §6(2)
ANSVARLIG AVDELING
• Sparing og plassering
OPPLÆRING
• E-læring PM: opplæring av fondsmerking
• Videre: Kompetanseløft knyttet til krav for investeringsrådgivere om å informere kunden om
bærekraftsrisiko i investeringer, og investeringsrisiko i bærekraftsinvesteringer, i tråd med
Offentliggjøringsforordningen (SFDR)
MILJØ-FYRTÅRN
2065, 2069, 2070,
2071, 2072
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 167
RETNINGSLINJER
• Retningslinjer for bærekraftig
distribusjon og anbefaling av
verdipapirfond
MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN
1.6 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap)
2.1 Kompetanseløft i bærekraft
2.5 Bli spare- og boliglånskundens rådgiver på
bærekraft
TILTAK
• Årlig oppdatering av bærekraftmerking av
fond, og oppdatering av rutiner
GRI FS10 og FS11
404-2,3
FNs GC 1-2, 4-8
SDG 8.3, 9.4,
13 a), 16.4
SFDR §3(2), §6(2)
ANSVARLIG AVDELING
• Sparing og plassering
OPPLÆRING
• E-læring PM: opplæring av fondsmerking
• Videre: Kompetanseløft knyttet til krav for investeringsrådgivere om å informere kunden om
bærekraftsrisiko i investeringer, og investeringsrisiko i bærekraftsinvesteringer, i tråd med
Offentliggjøringsforordningen (SFDR)
MILJØ-FYRTÅRN
2065, 2069, 2070,
2071, 2072
Hva ble gjort i 2021?
Åpenhetsloven pålegger banken, samt en del av våre
større bedriftskunder, å offentliggjøre info om hvordan
vi håndterer menneskerettighets- og arbeiderrettighets-
utfordringer internt, mot forretningspartnere, og i
leverandørkjeden. Det er en risiko for at innkjøp kan skje
fra leverandører som bryter menneske- og arbeider-
rettigheter, og banken har også en mulig risiko knyttet
til utkontraktering av tjenester. Derfor har bærekraft-
hensyn blitt integrert ytterligere i både innkjøp og
utkontraktering i 2021.
SpareBank 1 har årlig oppfølging av leverandører med
økt risiko for negativ påvirkning. SpareBank 1 gjorde i
2019 en risikovurdering av 249 leverandører:
• 91 har økt risiko for negativ påvirkning
• Disse ble spurt om de har retningslinjer for ESG, om
de kan dokumentere at de bruker et miljøledelses
-
system, og om de har kartlagt hva deres vesentligste
negative ESG-påvirkning er
• 43 ble identifisert som aktuelle for ytterligere
oppfølging
° 158 leverandører vurdert til å ha lav risiko følges
ikke opp
° 48 leverandører vurdert til å ha middels risiko
følges ikke videre opp
° 43 leverandører vurdert til å ha økt risiko følges
nærmere opp
Av de 43 leverandørene med høy risiko for negativ
påvirkning ble tre hovedkategorier valgt ut til nærmere
oppfølging i 2021:
• IT-relaterte anskaffelser: IT-utstyr
• Administrative anskaffelser: Møbler
• Største leverandører: IT-tjenester og konsulenter
Det ble gjennomført to dybdeundersøkelser innen
IT-utstyr og IT-tjenester. Leverandørene ble bedt
om å dokumentere sine overordnede retningslinjer,
handlingsplaner og faktisk risiko innen bærekraft. Alle
leverandørene har retningslinjer på plass, mens færre
har lagt frem handlingsplaner. Når det gjelder faktisk
risiko er det mottatt lite informasjon. Det blir da vanske
-
lig å se hvilke konkrete områder den enkelte leverandør
bør fokusere på for å redusere risiko.
Veien videre
• Følge opp faktisk risiko i leverandørkjeden til leveran
-
dørene som ble undersøkt i 2021
• Gjennomføre nye undersøkelser for flere
leverandører/kategorier
• Alle nye leverandører vil bli vurdert med tanke på
bærekraft, både gjennom kvalifikasjonskrav, kontrakt
-
krav og tildelingskriterier
• Støtte lokal næringsutvikling ved å informere lokale
leverandører om Åpenhetslovens aktsomhetskrav
knyttet til arbeidstaker- og menneskerettigheter og
være en trygg og sikker kunde for dem
Risiko og muligheter
Det er en risiko for SpareBank 1 Sørøst-Norge om vi
ikke følger opp våre leverandørers bevissthet rundt
bærekraft. Risiko kan være rundt utkontraktering til land
hvor ikke arbeider- og menneskerettigheter blir tatt
hensyn til eller hvis våre leverandører forårsaker miljø-
problemer. SpareBank 1 Sørøst-Norge følger derfor
retningslinjer for bærekraft i innkjøp.
Bærekraft i innkjøp
Banken har et ansvar for å ivareta arbeidstaker- og menneskerettigheter, miljø og samfunn i alle våre leverandør-
kjeder. SpareBank 1 Sørøst-Norge stiller derfor krav til leverandørene om at de har retningslinjer innen bærekraft,
og at disse skal omsettes til handling.
MÅL FOR
2021
RESULTAT
2021
MÅL FOR
2022
MÅL FOR
2022-2024
• Ferdigstille-
handlingsplan
og følge
opp visse
kategorier
i Q1
• Følge opp
øvrige
leverandører
Q2-Q4
• Innføre
systemstøtte
i bærekraft-
arbeidet
✓ Handlings-
plan ferdig-
stilt
✓ Fulgt
opp visse
kategorier i
Q2-Q4
✓ Innført
systemstøtte
• Compliant
med Åpen-
hetsloven
• Oppfølging
av visse kate-
gorier
• Arbeide med
nye lever-
andører
• Evaluere og
videreutvikle
arbeidet med
bærekraft i
innkjøp
• Forbedre
systemer og
oppfølging
av lever-
andørene
Lav risiko
Middels risiko
249 LEVERANDØRER FORDELT ETTER RISIKO
Høy risiko
91
158
64 %
36 %
43
17 %
48
19 %
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021168
En svært stor andel av innkjøpene til bankene i Spare-
Bank 1-alliansen gjøres via felles avtaler. Vi bruker
allerede den betydelige innkjøpsmakten dette gir oss
til å påvirke hvorvidt og hvordan våre leverandører
arbeider for å redusere negativ påvirkning innen
bærekraft i hele leverandørkjeden sin. Gjennom opp-
følging av våre leverandører har vi mulighet til å
avdekke og unngå menneskerettighetsbrudd og brudd
på arbeidstakerrettigheter.
RETNINGSLINJER
• Bærekraftpolicy
• Retningslinjer forbærekraft i innkjøp
MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN
1.4 Ansvarlig drift utover det som er pålagt
1.6 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap)
2.1 Kompetanseløft i bærekraft
3.1 Tiltak for bærekraftig drift
TILTAK
• Utarbeide policy med kriterier (inkludert
bærekraft) og anbudsterskler for lokale
innkjøp, basere på dokumentasjon fra
SpareBank 1 Alliansen om mulig
• Klimaregnskap i virksomhetsstyring
GRI 308-1,2,
414-1,2
PRB 5.1
FNs GC 1-9
ANSVARLIG AVDELING
• Økonomi
OPPLÆRING
• Kompetansehevende tiltak via SpareBank 1
Allianseinnkjøp.
• Videre: Kompetanseløft innen rapportering,
åpenhetsloven og krav til leverandører
SDG 9.2, 13 a),
16.4
STRATEGISK FORANKRING:
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 169
RETNINGSLINJER
• Bærekraftpolicy
• Retningslinjer forbærekraft i innkjøp
MÅL I BÆREKRAFTSTRATEGIEN
1.4 Ansvarlig drift utover det som er pålagt
1.6 Ta samfunnsansvar (dele kunnskap)
2.1 Kompetanseløft i bærekraft
3.1 Tiltak for bærekraftig drift
TILTAK
• Utarbeide policy med kriterier (inkludert
bærekraft) og anbudsterskler for lokale
innkjøp, basere på dokumentasjon fra
SpareBank 1 Alliansen om mulig
• Klimaregnskap i virksomhetsstyring
GRI 308-1,2,
414-1,2
PRB 5.1
FNs GC 1-9
ANSVARLIG AVDELING
• Økonomi
OPPLÆRING
• Kompetansehevende tiltak via SpareBank 1
Allianseinnkjøp.
• Videre: Kompetanseløft innen rapportering,
åpenhetsloven og krav til leverandører
SDG 9.2, 13 a),
16.4
Banken har kartlagt utlån i person- og bedriftsmarkedet
som er dekket (“eligible”) under de delegerte rettsaktene
for klimamålene i EUs klassifiseringsforordning (EU-taks-
onomien), og har kartlagt hvilke utlån som antas å være
tilpasset EU-taksonomien (“aligned”) som del av arbeidet
med publisering av grønt obligasjonsrammeverk. Dette
må imidlertid betraktes som et pågående arbeid. Flere
aktiviteter vil kvalifiseres både under miljømålene som
i dag har definerte minimumskriterier, og under de fire
andre miljømålene, og enkelte aktiviteter vil antagelig
diskvalifiseres basert på mer nøyaktig informasjon om
kriterier.
* Annet inkluderer: Faglig, vitenskapelig og teknisk, vann- og avløp, kulturell virksomhet, undervisning, informasjon og
kommunikasjon, helse- og sosialtjenester, forretningsmessig tjenesteyting, annen tjenesteyting og finansiering - og
forsikring.
EU-Taksonomien
Den norske loven som setter taksonomien ut i livet er vedtatt, og trer trolig i kraft i løpet av våren.
En bærekraftig aktivitet bidrar vesentlig til å oppnå ett av seks miljømål (redusere utslipp, klimatilpasning,
sirkulærøkonomi, redusere forurensning, bidra til rent vann og rent hav, eller bevare artsmangfold) samtidig
som den ikke skader de andre miljømålene vesentlig. I tillegg må aktiviteten møte sosiale minstestandarder
og tilfredsstille bransjens minimumskriterier.
Dekket av EU-taksonomien (eligible)
Dekket (eligible) og tilpasset (aligned) EU-taksonomien
Ikke dekket av EU-taksonomien
83 %
11 %
6 %
Skogbruk
Bolig Industri
Eiendom
Energi
Annet*
Transport
Bygg- og anlegg
19 %
3 %
1 %
1 %
76 %
Andel av vår totale utlånsportefølje som antas
dekket av (eligible) og tilpasset (aligned)
EU-taksonomien (utlånsvolum)
Andel av totalt utlånsvolum (fordelt på våre hoved-
næringer) som dekkes av EU-taksonomien (eligible)
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021170
PRESISERING
Dette dokumentet er ment som frivillig rapportering
som et første skritt mot formelt korrekt rapportering i
tråd med Art. 8 i taksonomiforordningen, i lys av Finans-
departementets oppfordring 14.12.2021.
Som SMB-bank har ikke banken utlån til bedriftskunder
som er så store at de er rapporteringspliktige. Figuren
viser derfor lån til bedriftskunder som er i bransjer
dekket av EU-taksonomien (“eligible”) og dermed frivillig
kan rapportere under taksonomien, samt aktiviteter i
disse bransjene som vi hittil har funnet å være i tråd med
taksonomiens kriterier (“aligned”). Den vesentligste
andelen av antatt kvalifiserende objekter er energieffek-
tive boliger og næringseiendommer. Kriteriene for hvilke
objekter som kvalifiserer er vurdert av en uavhengig
tredjepart, Cicero Shades of Green, som del av arbeidet
med grønt obligasjonsrammeverk. Tallet inkluderer kun
utlån, ikke andre finansielle instrumenter (slik som innskudd)
eller andre inntekter. Tallet inkluderer heller ikke kvalifise-
rende objekter knyttet til bankens eierandeler i datter-
selskap eller andre eide selskap (f.eks. andel av elbil-
leasing via SMN Finans).
METODE
Analysen av hvilke av bankens aktiviteter som er dekket
(“eligible”) under de delegerte rettsaktene for klima-
målene i EUs klassifiseringsforordning (EU-taksonomien)
tar utgangspunkt i
• hvilke finansielle instrumenter banken har eksponering
i (i årets rapportering dekkes kun utlån, ikke f.eks. inn-
skudd, egenkapitalinvesteringer eller obligasjoner)
• hvilke av sektorene som er dekket som vi har
eksponering i via disse finansielle instrumentene
• hvilke økonomiske aktiviteter i de eksponerte
sektorene har banken eksponering i
• hvilke kunder banken har innenfor disse sektorene,
og hvorvidt disse er rapporteringspliktige under
taksonomiforordningen
• hvorvidt en aktuell aktivitet møter minst ett teknisk
kriterium for minst ett av de to miljømålene som det
hittil er vedtatt tekniske kriterier for (reduksjon av
klimagassutslipp og klimatilpasning).
For å finne vårt totale utlånsvolum i de ulike NACE-
kodene i EU-taksonomien har vi brukt følgende
utregning:
(Total kredittramme – totalt utlån)/
2 + totalt utlån = totalt utlånsvolum
Totalt utlånsvolum i hver NACE-kode er deretter fordelt
i følgende næringer: bolig, eiendom, bygg og anlegg,
industri, skogbruk, energi, transport og annet (se hva
annet inkluderer under figuren «Andel av totalt utlåns-
volum (fordelt på våre hovednæringer) som dekkes av
EU-taksonomien (eligible)»).
VEIEN VIDERE
Banken har satt kredittstrategiske måltall knyttet til energi-
klasse og klimarisiko for både person- og bedrifts-
markedet, samt knyttet til objekter som kvalifiserer i vårt
grønne obligasjonsrammeverk. Bedrede lånevilkår gis
også til både nye og eksisterende boliger og nærings-
eiendommer som kvalifiserer under taksonomien.
Fordi norsk lovgivning er god på mange relevante
områder, kan det være enklere i Norge enn mange EU-
land å vise at et lån som bidrar vesentlig til å oppnå ett
miljømål ikke skader andre miljømål eller har betydelig
sosial slagside. Men svært få nye bygg i vårt markeds-
område møter i dag kravene EU-taksonomien setter, og
endringene vil trolig komme for større bygg i toppseg-
mentet i Oslo-området først. Det vil av den grunn bli
krevende å utvikle en portefølje av nybygg som kvalifi-
serer under EU-taksonomien. Det er derfor viktig forstå
potensialet under taksonomien for omstillingsaktiviteter
både innen eiendom, bygg og anlegg, transport og
industri.
Innskudd, egenkapitalinvesteringer og obligasjoner
dekket av og tilpasset taksonomien vil kartlegges i løpet
av 2022 som forberedelse til fremtidig rapportering.
Det samme gjelder i neste omgang kvalifiserende andre
inntekter.
Panteobjekter med vesentlig klimarisiko er ikke ekskludert
fra estimatet over aktiviteter som er tilpasset EU-taks-
onomien (se vedlegget “Fysisk klimarisiko i utlånsporte-
føljen” for mer detaljer). Fordi norsk lovgivning er streng
på de fleste miljøområder er trolig behovet begrenset
for å nedjustere volumet på grunn av skade på andre
miljømål. Risikoen for nedjustering fordi aktiviteter bryter
sosiale minstestandarder vurderes også som begrenset:
Banken gjør en bærekraftvurdering av både kunden og
det aktuelle lånet, og har ytterligere rutiner for sjekking
av kunder knyttet til risikoen for økonomisk kriminalitet.
Det som hittil er kjent om hvilke aktiviteter som kan
defineres som skadelige under EU-taksonomien, tyder
på at banken har svært begrenset eksponering mot
slike aktiviteter, og at disse i stor grad er ekskludert i
vår kredittpolicy. Banken følger arbeidet med, og har
startet arbeidet med å utforske risikoer og muligheter
knyttet til, den sosiale taksonomien EU utvikler.
Kartlegging av lån som er dekket av, og tilpasset til, de
fire siste miljømålene i taksonomien er påbegynt, basert
på utkast til EU-lovgivning.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 171
VIRKSOMHETSSTYRING
STYRETS INNSIKT I BÆREKRAFT- OG KLIMARELATERTE
RISIKOER OG MULIGHETER
Styret har deltagende rolle og innsikt i klima- og
bærekraftsrisiko.
Styret har:
✓ Godkjent ny bærekraftstrategi (2022-25)
✓ Godkjent bærekraft- og klimamål og tiltak i strategien
✓ Godkjent struktur for styrets årlige revidering av
bærekraftsstrategi (inkludert klimamål), samt kvartals
-
messig risikorapportering til styret på bærekraft og
klima
Bærekraft- og klimarisiko har vært tema på tre styre-
møter (det første i SpareBank 1 BV og de to siste i
SpareBank 1 Sørøst-Norge) i 2021.
Der fikk styret innsikt i, og vedtok:
• Status for konsernets klima- og bærekraftarbeid
• Oppdatert bærekraftstrategi (inkludert initiativer
relevante for å redusere klimarisiko og utnytte mulig
-
heter) og bakgrunnen for denne
• Endringer i bærekraft- og kredittpolicy for å hensynta
klimarisiko samt innpasse bærekraftaspekter i
policyer og retningslinjer for hhv godtgjørelse,
interessekonflikter, motpartsrisiko (inkl. hhv. likviditets-
forvaltning og egenkapitalinvesteringer), innskudds-
og plasseringsområdet, og eierstyring.
Se vår bærekraftpolicy for utdypende forklaring om
styrets rolle. For mer informasjon om prosess for kvanti-
fisering av klimarisiko, se punkt om stresstesting under
Risikostyring.
LEDELSENS ROLLE I VURDERINGEN OG HÅNDTERINGEN
AV BÆREKRAFT- OG KLIMARELATERTE RISIKOER OG
MULIGHETER
Ansvaret for å innarbeide bærekraft- og klimarisiki i
risikostyring ligger hos leder for bærekraft, i samarbeid
med leder for risikostyring. Konsernledelsen har satt de
overordnede ambisjonene og er tett på arbeidet. De
har behandlet temaet på flere møter i 2021. Klima- og
bærekraftrisiko har vært en viktig del i behandlingen av
bærekraftstrategien. Alle styresakene er behandlet av
konsernledelsen.
STRATEGI
HVILKE BÆREKRAFT- OG KLIMARELATERTE RISIKOER
OG MULIGHETER VIRKSOMHETEN HAR IDENTIFISERT
PÅ KORT, MEDIUM OG LANG SIKT
Banken har i 2021 oppdatert vurderingen av bærekraft-
risikoer og -muligheter for banken som del av strategi-
arbeidet. Vi har identifisert at vi kan være utsatt for
klimarisiko både gjennom utlån til bedriftsmarkedet og
boliglån til personmarkedet. Vi har høy risiko, men også
store muligheter for positiv påvirkning innen eiendom
(både boliger, prosjekter og utleie). Vi har i 2021 frem-
skaffet data på fysisk klimarisiko for bankens pante-
objekter både innen næring og boliger, og har også
vesentlig bedret vår oversikt over hvor energieffektive
byggene og boligene vi finansierer er.
Fysisk klimarisiko kan slå inn primært på lang sikt (hoved-
sakelig 10+ år), hvis boliger eller næringseiendommer er
lokalisert på steder med økt risiko for regnflom, stormflo,
kvikkleire, skred eller ras, og situasjoner eller hendelser
som oppstår ikke dekkes av låntagers forsikring. På
middels til lang sikt kan vi få økt reutleierisiko (hvis vår
låntager leier ut et bygg av dårlig teknisk kvalitet, leie-
tager ikke ønsker fornye leiekontrakten, og vår låntager
Bærekraft- og klimarisiko
INKLUDERER RAPPORTERING PÅ “TASK FORCE ON CLIMATE RELATED FINANCIAL DISCLOSURE” (TCFD)
SpareBank 1 Sørøst-Norge har gjennom 2021 satt bærekraft- og klimarisiko på agendaen internt og eksternt.
Banken rapporterer på klimarisiko i tråd med anbefalingene til TCFD. Dette hjelper oss til å bedre forstå våre
risikoer og muligheter innen klima og bærekraft.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021172
ikke har råd til å oppgradere bygget slik at det tilfreds-
stiller mulige leietageres bærekraft- og klimakrav).
Vi differensierer prising på boliglån basert på energi-
effektivitet. Aktiviteter med særlig høy risiko for miljø-
skade, inkludert klimarisiko, kan ikke få lån hos oss.
Vi er på kort og middels lang sikt eksponert mot over-
gangsrisiko knyttet til elektrifisering og overgang til
nullutslippsdrift i flere bransjer vi hver for seg har liten
eksponering mot, men som samlet utgjør en viktig andel
av utlånsporteføljen: bygg og anlegg, transport, driv-
stoffsalg, driftsselskaper og landbruk.
Utlånsporteføljen i bedriftsmarkedet har noe ekspone-
ring mot metallindustri. Høye priser på energi og/eller
klimakvoter kan være en utfordring for denne typen
industri.
Vi har begynt å utforske forretningsmuligheter innen
finansiering, ved å tilby bedre vilkår for leasing av nullut-
slippskjøretøy og maskiner samt til solcelleprosjekter.
Vi ser også potensiale for økt etterspørsel etter grønne
boliglån, grønne innskudd og bærekraftig fondssparing.
HVILKEN PÅVIRKNING BÆREKRAFT- OG KLIMARELATERT
RISIKO OG -MULIGHETER HAR PÅ VIRKSOMHETENS
DRIFT, STRATEGI OG FINANSIELLE PLANLEGGING
Ett av bærekraftmålene SpareBank 1 Sørøst-Norge har
valgt, er mål 13: Stoppe klimaendringene. Arbeidet er
strategisk forankret i bærekraftstrategi, bærekraft-
policy, kredittpolicy, og retningslinjer for distribusjon av
verdipapirfond.
Vi har signert på FNs prinsipper for ansvarlig bankvirk-
somhet, og bærekraftstrategien inkluderer bl.a. tiltak
for å hjelpe personmarkeds- og bedriftskunder i klima-
omstillingen, både gjennom reduksjon av utslipp og
klimatilpasning. Dette inkluderer bl.a. en satsing på
kompetanse og rådgivning og partnersamarbeid inn
mot renovering samt klimatilpasning av boliger og
næringsbygg. Andre konkrete tiltak for oppfølging i
bærekraftstrategien inkluderer satsing på finansiering
av nullutslippskjøretøy og -maskiner; solcellefinansiering
for boliger og næringsbygg; og samarbeid på tvers
av relevante avdelinger i banken langs verdikjeden for
grønne bygg og boliger. Banken er involvert i utvikling
av spørsmål som stilles i ESG- og klimarisikomodul for
vurdering av nye næringslån, og har sørget for å inkludere
hvert enkelt av risikoelementene nevnt i scenariene
under, samt f. eks. bærekraftrisiko knyttet til Åpenhets-
lovens aktsomhetskrav, i spørsmål stilt for bransjene
nevnt i oversikten samt for andre relevante bransjer.
Disse spørsmålene vil i løpet av 2022 kobles til analyse
av kredittrisiko. Scenariene under vil også knyttes direkte
opp mot dedikerte læringsløp rådgivere i person- og
bedriftsmarkedet vil gå gjennom i strategiperioden,
med oppstart i 2022.
SpareBank 1 Sørøst-Norge vil sammen med bransjen
følge opp anbefalingene i Veikart for grønn konkurranse-
kraft i finansnæringen, lansert i juni 2018. Vi har som mål å
innfri målene i veikartet i denne strategiperioden (2022-
2025) selv om målene i veikartet skal nås innen 2030.
ULIKE SCENARIERS MULIGE PÅVIRKNING PÅ VIRKSOM-
HETENS DRIFT, STRATEGI OG FINANSIELLE PLANLEGGING
(INKLUDERT ET 2°C-SCENARIO)
Arbeidet med scenarioanalyser er påbegynt. Vi har
så langt brukt enkle scenarier bygget på scenarier fra
Network for Greening the Financial System (se under);
ett med relativt høy overgangsrisiko på kort sikt, men
lavere fysisk klimarisiko i tråd med 2°C-målet («Ordnet»),
ett med lav overgangsrisiko på kort sikt, men kraftig
overgangsrisiko på noe lengre sikt, samt høyere fysisk
klimarisiko (et 3°C-scenario) («Uordnet»), og et scenario
uten overgangsrisiko, men med ditto kraftigere fysisk
klimarisiko (et 4°C-scenario) («Varm verden»). Disse er
valgt for å få frem bredden i mulige påvirkninger fra både
overgangsrisiko og fysiske klimarisikoer innenfor ulik
tidshorisont. Scenariene vil bli videreutviklet i arbeidet
i 2022 med klimastresstesting av bankens eksponering
mot fysisk klimarisiko, samt inntekter fra/utlån til karbon-
intensive bransjer.
Vårt markedsområde har totalt sett relativt lav fysisk
klimarisiko i internasjonal sammenheng. Vår portefølje
har også et relativt lavt CO2-avtrykk sammenlignet med
mange norske og utenlandske banker, fordi vi ikke er
direkte eksponert mot shipping, fiskeri, havbruk eller
fossil energiproduksjon (kun indirekte via et lite fåtall
engasjementer innen oljeservice), og har liten ekspone-
ring mot landbruk.
Vår analyse forteller oss blant annet at vår
utlånsportefølje:
• På kort sikt (1-5 år) har overgangsrisiko innenfor
segmenter som bruker, eller selger drivstoff til,
fossile kjøretøy og maskiner, samt potensielt
enkeltkunder innen industri som kan være sårbare
for økte energi- eller kvotepriser
• På kort- og mellomlang sikt (1-10 år) har begrenset
fysisk klimarisiko, selv om et lite segment har indika
-
sjon på høy klimarisiko (se eget vedlegg på fysisk
klimarisiko)
• På mellomlang sikt (6-10 år) har overgangsrisiko
knyttet til teknologiutvikling og markedsendring
(f. eks. om bygg tilfredsstiller miljøkrav eller om
eier har penger til å oppgradere iht. miljøkrav)
• På lang sikt (10+ år) kan ha større fysisk klimarisiko
(spesielt i utlån til utleieeiendom og boliger)
Eiendomsprosjekter i figuren under inkluderer boliger,
og eiendomsutleie inkludere boligutleie/boligsalg.
Kategorien fossile kjøretøy/maskiner er også relevant
for private kjøretøy/maskiner.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 173
RISIKOSTYRING
VIRKSOMHETENS PROSESS FOR Å IDENTIFISERE OG
VURDERE BÆREKRAFT- OG KLIMARELATERTE RISIKOER
På overordnet nivå og operasjonell risiko:
Banken anser overgangsrisiko som viktigere enn fysisk
klimarisiko på kort sikt, og overgangsrisiko øker i viktig-
het i det generelle risikobildet til banken, dog fra et lavt
utgangspunkt. Vi gjør årlig en overordnet vurdering av
bærekraft- og klimarisiko for hver enkelt av konsernets
områder. I 2021 deltok egne arbeidsgrupper på hvert
av konsernets sentrale virksomhetsområder (person-
marked, bedriftsmarked, finans, innskudd og plassering,
Regnskapshuset, Eiendomsmegler 1 og Z-eiendom, HR,
marked, kommunikasjon, økonomi og drift), i vurderingen.
Potensielle risikoer ble identifisert og systematisert av en
egen arbeidsgruppe på hvert av områdene. Områder
med høy risiko følges opp med tiltak i etterkant, integrert
i bærekraftavdelingens tiltaksplan og i compliance/risk-
avdelingens internkontroller. Klima- og bærekraftrisiko
vil være et sentralt tema på flere fagsamlinger for risiko-
styring og compliance.
I utlånsporteføljen:
Risiko og compliance-avdelingen har i samarbeid med
leder for bærekraft gjort en overordnet risikoanalyse
av fysisk klimarisiko og overgangsrisiko for bransjene i
vår utlånsportefølje. Inndelingen ble gjort etter tosifret
NACE-kode. Dette har gitt oss en foreløpig oversikt
over klimarisiko. Vi vurderer både fysisk klimarisiko og
overgangsrisiko. Innen overgangsrisiko vurderer vi
politisk og juridisk risiko, omdømmerisiko, markedsrisiko
og klimadrevet teknologisk innovasjon. Vi kommer frem
til klimarisiko ved å vurdere sannsynlighet, sårbarhet og
eksponering.
Banken har anskaffet data på estimert fysisk klimarisiko
(flom, stormflo, kvikkleire, skred, ras, snøskred) fra Nor-
kart for alle panteobjekter (se eget vedlegg om fysisk
klimarisiko), samt en innsynsklient hvor enkeltobjekter kan
vurderes i forkant av innvilgelse. Innsynsklienten gjør det
også mulig å analysere klimarisiko som konsentrasjons-
risiko (risikoen for at en for stor andel av bankens ekspo-
nering er konsentrert i et lite geografisk område), og
vurdere samvariasjon av klimarisikofaktorer på tvers av
objekter. Løsningen vil tas i bruk i klimastresstesting
(f. eks. kan objekter med høy risiko/sårbarhet analyseres
i lys av ulike scenarier hvor man justerer reduksjonsfaktor
og øker lånets andel av pantets verdi (loan to value;
LTV) for alle slike objekter).
Vi involverte kunderådgivere i risikoanalysene nevnt
over. Slik får de mer kunnskap om temaet, samtidig som
de bidrar med førstehåndskunnskap om kunden inn i
analysen.
SpareBank 1-alliansen kjøpte i 2021 en modul rådgivere på
bedriftsmarkedet bruker til å vurdere et låns bærekraft-
risiko. Bankens bærekraftsleder satt i arbeidsgruppen
som satte dette i verk, og i arbeidsgruppen som nå ut-
arbeider et felles spørsmålssett i SpareBank 1-alliansen,
til bruk i risikoanalyse og vurdering av kredittrisiko.
På kundenivå:
Dialog med kundene på personmarked og bedrifts-
ORDNET
UORDNET
EIENDOMSPROSJEKTER
EIENDOMSUTLEIE
FOSSILE KJØRETØY/MASKINER
(TRANSPORT, BYGG & ANLEGG, LANDBRUK, DRIFTSSELSKAP)
Høyere karbonpris gir økt materialkostnad.
Miljøstandarder, forskrifter og kunder krever
sikker energitilgang, egen energiproduksjon
og nærhet til kollektivknutepunkter.
Krav til sirkulær byggeprosess, utslippsfri
anleggsplass og energieffektive bygg med
lavkarbonmaterialer øker kostnadene.
Lav karbonpris på kort sikt, øker deretter raskt;
øker materialpriser.
Krav til nye typer teknologi/materialer i
bygningen medfører økte kostnader.
Myndighetene bruker sterke virkemidler for å
snu utviklingen; bransjen klarer ikke innfri eller
det koster svært mye.
Omdømmerisiko hvis man ikke tilpasser
seg regulatoriske krav.
Erstatningskrav pga. miljøpåvirkning.
Ekstremvær og naturrisiko gjør utbygging
vanskelig og usikkert, og stiller tøffere krav, som
igjen øker kostnader.
Sterke klimaendringer: Ustabile/dyre leveranser
av materialer (tørke, sykdommer, sosial uro,
krig). Prosjekter i områder med (snø)aktiviteter
som bortfaller blir mindre attraktive.
Begrenset reiseaktivitet pga. belastning på
infrastrukturen.
Høyere karbonpris og klimakrav i
byggeprosessen gir dyrere bygg, høyere leie,
og derfor potensielt færre kunder.
Endrede kundepreferanser (romløsninger,
energieffektivitet, miljøsertifisering) øker
drifts- og vedlikeholdskostnad. Krav: eldre
bygninger må rehabilitere; øker kostnader.
Få krav initielt, men deretter bruker
myndighetene sterke virkemidler for å snu
utviklingen; bransjen klarer ikke innfri
eller det koster svært mye.
Endrede kundepreferanser og myndighets-
krav gir bortfall av kundegrupper.
Forbud mot bruk av tekniske løsninger
f.eks. fyring, materialer etc. medfører
økte kostnader.
Omdømmerisiko hvis man ikke tilpasser
seg regulatoriske krav.
Ekstremvær og naturrisiko gjør utbygging
vanskeligere, gir færre utleieobjekter.
Sterke klimaendringer, grunnlaget for
(snø)aktiviteter bortfaller.
Begrenset reiseaktivitet eller
hindringer pga. belastning på
infrastrukturen.
Vedlikeholdskostnader øker kraftig pga.
ekstremvær.
Lovkrav gir rask omstilling til el-drift, økte
kostnader. Restverdi på fossile kjøretøy/
maskiner faller. Små aktører avhengige av
offentlige oppdrag rammes. Høyere
karbonpris/kostnad for utslipp. Endrede
kundepreferanser øker press for el/
hydrogen/bio for større maskiner/kjøretøy
Få krav initielt, særlig til større maskiner/
kjøretøy, men
deretter bruker myndighetene sterke
virkemidler for å snu utviklingen;
bransjen klarer ikke innfri eller det koster
svært mye.
Endrede kundepreferanser og
myndighetskrav gir bortfall av
kundegrupper.
Påbud om nullutslippskjøretøy/maskiner
krever raske, store investeringer.
Ekstremvær skader veier og
ladeinfrastruktur, og hindrer
leveranser av komponenter til
kjøretøy.
Naturskade gir flere oppdrag
for maskinentreprenører.
VARM
VERDEN
SCENARIER
BRANSJER
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021174
marked om klima- og bærekraftrisiko og -muligheter er
påbegynt (se avsnitt om mål under for mer detaljer).
Nye produkter/tjenester:
Banken har implementert policy for nye og endrede
produkter, løsninger og prosesser. I rutinene er det
obligatorisk for produkteier å besvare konkrete kontroll-
spørsmål knyttet til bærekraft- og klimarisiko før lanse-
ring av nye produkter, prosesser og tjenester. Dette
gjelder både for egenutviklede produkter, og produkter
som banken mottar fra SpareBank 1 Utvikling. Alle nye
verdipapirfond banken distribuerer ESG-merkes.
VIRKSOMHETENS PROSESSER FOR Å HÅNDTERE
KLIMARELATERTE RISIKOER
Klimarisiko identifiseres, vurderes og håndteres på ulike
nivåer og med ulike metoder, herunder:
• På overordnet nivå gjennom bankens prosess for å
vurdere sitt kapitalbehov (Internal Capital Adequacy
Assessment Process; ICAAP), risikostrategi, øvrige
styrende dokumenter mv.
• På detaljert nivå gjennom vurderinger som foretas
ved kredittinnvilgelse, investeringsbeslutninger,
produktutvikling mv.
• Løpende overvåking og kvartalsvis rapportering fra
administrasjonen til styret og ledelsen.
• Gjennom grønt obligasjonsrammeverk, tredjeparts-
vurdert av Cicero Shades of Green i lys av EU-
taksonomien, som skal bidra til å synliggjøre hvor
stor andel av utlånsporteføljen som er grønn i tråd
med internasjonale krav til grønne obligasjoner.
Bedriftavdelingen har i samarbeid med leder for bære-
kraft sett på hvilke bransjer som er mest CO2-intensive.
Denne oversikten blir brukt for å se hvilke bransjer som
vil gjennomgå de største endringene i tiden fremover
og hvor vi finner størst overgangsrisiko. Derfor har
bedriftsavdelingen i sin strategi inkludert satsinger på
disse bransjene. I tillegg inkluderer bærekraftstrategien
en tung satsing på kompetanse hos rådgivere mot person-
og bedriftsmarkedet for å gjøre dem bedre i stand til å
rådgi kundene om risiko på klimaområdet (spesielt innen
eiendom, og bransjer med overgangsrisiko knyttet til
elektrifisering). Vi vil også utnytte det voksende kravet
om klimaregnskap for SMBer til å tilby dette via vårt
regnskapshus. Bærekraftstrategien inkluderer også en
satsing på «trekantsamarbeid» om finansiering og meg-
ling av grønne næringsbygg, megling av boliger i disse
byggene, og salg av grønne boliglån knyttet til disse
boligene.
Banken tilbyr grønne lån til nye, eksisterende og reno-
verte boliger med høy energieffektivitet, som vi på sikt
mener vil bidra til å redusere risiko i utlånsporteføljen.
Næringsbygg med energiklasse A eller B, eller som er
Svanemerket eller BREEAM Excellent-sertifisert, kan få
bedre lånevilkår.
Operasjonell risiko:
Banken er delvis Miljøfyrtårn-sertifisert etter bransje-
reglene for bank og finans (SpareBank 1 BV er over-
tagende bank i fusjonen og er miljøfyrtårnsertifisert,
mens kontorene til tidligere Sparebanken Telemark
skal miljøfyrtårnsertifiseres i 2022). Banken lager eget
klimaregnskap for hele konsernet, og planlegger i 2022
å integrere dette i virksomhetsstyringen. Banken opp-
lever derfor å ha kontroll på den operasjonelle risikoen
knyttet til klima.
HVORDAN ER PROSESSER FOR Å IDENTIFISERE,
VURDERE OG HÅNDTERE BÆREKRAFT- OG KLIMA-
RELATERT RISIKO INTEGRERT I VIRKSOMHETENS
OVERORDNEDE RISIKOSTYRING
Bærekraft, og klimarisiko mer spesifikt, er en egen
konsernsatsing i virksomhetens overordnede strategi
2022-25, noe som også reflekteres i bærekraftpolicyen.
Ansvaret for å innarbeide bærekraft- og klimarisiko i
risikostyring ligger hos leder for bærekraft, i samarbeid
med leder for risikostyring. Vi opplever derfor at pro-
sesser for å identifisere, vurdere og håndtere klima-
relatert risiko er godt integrert i virksomhetens over-
ordnede risikostyring, men vil fortsette å ha fokus
på dette fremover. Vi anser området som viktig i vår
risikostyring, og har derfor stor oppmerksomhet rettet
mot temaet.
MÅL
RAPPORTER PÅ BEREGNINGER OG MÅL SOM BRUKES
AV VIRKSOMHETEN FOR Å VURDERE BÆREKRAFT- OG
KLIMARELATERTE RISIKOER OG MULIGHETER, I TRÅD
MED STRATEGI OG RISIKOHÅNDTERINGSPROSESSER
Virksomheten har som mål å redusere klimagassutslipp
pr enhet verdiskaping fra driften til konsernet med 7 %/
år fra 2019-nivå, og tilvarende for utlånsporteføljen, for å
bidra til Norges mål om å redusere utslipp med 50-55 %
innen 2030 og 90-95 % innen 2050. Vi er avhengig av
innsatsfaktorer som inntil videre ikke har null utslipp.
Gjenværende utslipp fra driften, samt eventuell diffe-
ranse mellom oppnådde reduksjoner i låneporteføljen
og målsetningen for det gjeldende året, kompenserer vi
ved å kjøpe klimakvoter av høy kvalitet, eller hvis mulig
investere i lokale klimaprosjekter, for å redusere vår klima-
relaterte omdømmerisiko og utnytte lokale investerings-
muligheter.
Vi bruker miljøledelsessystemet Miljøfyrtårn, og vår
miljøsertifisering blir eksternt verifisert. Vi har iverksatt
kriteriene for bank og finans for kredittgiving, finansie-
ring, obligasjoner, spareprodukter/plassering av kun-
denes innskudd og forvaltning av virksomhetens egne
midler. Vi rapporterer på disse kriteriene i årsrapporten
for 2021.
Vi offentliggjør estimerte utslipp fra vår utlånsportefølje
(scope 3; se avsnitt under samt vedlegget «Energi og
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 175
klimaregnskap» for mer detaljer om hva som er inkludert
i scope 3) i denne årsrapporten, men understreker at
estimatet er basert på aggregerte sektortall for Norge,
ikke spesifikke data for våre lånekunder.
I situasjonsanalyse for bærekraftstrategi, samt i risiko-
vurdering av utvalgte lånesaker, har vi brukt scenario-
analysene på bransjenivå utviklet av Cicero senter for
klimaforskning som del av prosjektet Sustainable Edge,
som vi har deltatt i gjennom SamSpar. Målet er at
finanssektoren skal få bedre informasjon om klimarisiko
i selskapene vi investerer i. Prosjektet utvikler et praktisk
verktøy for investorer og utlånere, som gjør oss i stand
til å analysere klimarisiko og i hvilken grad selskapene vi
investerer i bidrar i overgangen til lavutslippssamfunnet.
Analysen er på tosifret NACE-kodenivå.
Fordi SpareBank 1 BV har signert FNs prinsipper for an-
svarlig bankdrift gjennomførte SpareBank 1 BV i
2020 en påvirkningsanalyse. Den viste at bankens mest
vesentlige negative påvirkning var innenfor klima,
ressurssikkerhet og avfall (analysen har blitt oppdatert
i 2021 for den fusjonerte banken, med noe annerledes
resultat, se innledningen til bærekraftkapittelet). I den
reviderte bærekraftstrategien har vi derfor, i tillegg til
klima, lagt inn et mål om å bli kundens rådgiver på
sirkulærøkonomi og naturrisiko.
For fullstendig oversikt over våre mål og tiltak innen
klimarisiko, se vår bærekraftpolicy.
RAPPORTER PÅ SCOPE 1, SCOPE 2, OG DERSOM
RELEVANT, SCOPE 3 KLIMAGASSUTSLIPP (GHG), OG
RELATERT RISIKO
For klimaregnskap for Scope 1-3, unntatt utslipp hos
våre leverandører, fra utlån, og fra fondsporteføljen:
Se årsrapport, vedlegget «Energi- og klimaregnskap».
For scope 3, utlånsporteføljen er det gjort en foreløpig
beregning. Se årsrapport, vedlegget «Utslipp i utlåns-
porteføljen».
Fordi vi ikke har egen fondsforvaltning, men viderefor-
midler fond fra andre leverandører har vi foreløpig ikke
gjort en beregning av utslipp i vår fondsportefølje.
Vi har imidlertid innhentet data om totale Scope 1 og
Scope 2-utslipp samt andre relevante parametere
(f. eks. karbonintensitet) fra 195 av verdipapirfondene
vi distribuerer, og vil arbeide for at SpareBank 1 bruker
dataene i bærekraftsvurdering av fondene fremover.
Vi har ikke beregnet utslipp hos våre andre leveran-
dører, fordi vesentlighets- og påvirkningsanalyse sier at
dette er et lite vesentlig område for oss og en svært
høy andel av leverandørrelasjonene håndteres sentralt
av SpareBank 1 Utvikling.
HVILKE MÅL BRUKER VIRKSOMHETEN FOR Å
HÅNDTERE BÆREKRAFT- OG KLIMARELATERT
RISIKO OG MULIGHETER, SAMT MÅLOPPNÅELSE
Vi estimerer utlånsporteføljens klimagassutslipp og
karbonintensitet i lys av reduksjonsmålet nevnt over,
og i 2021 gjorde vi en kartlegging av bransjer og enkelt-
kunder med størst utslipp. Vi begynte dialogen med
relevante enkeltkunder i 2021, og vil åpne dialog med
ca. 50 kunder i 2022 for mulige forebyggende tiltak.
Dette er selskaper der vi har stor eksponering i en
bransje som anses være utsatt for overgangsrisiko og
i noen grad fysisk klimarisiko; selskaper i bransjer be-
driftsmarkedsavdelingen prioriterer i sin strategi bl.a.
grunnet muligheter på klima- og bærekraftområdet, og
som banken derfor trenger å kjenne bedre; selskaper
som har scoret svakt på ESG-vurderinger; og kunder
på andre områder banken ser kommersielle muligheter
knyttet til klimarisiko.
I tråd med bank- og finanskriteriene til Miljøfyrtårn evalu-
erer vi mål, tiltak og eksklusjoner årlig.
Som del av bærekraftstrategien ble det satt et mål om
å doble andelen grønne eksponeringer fra 2020-nivå til
25 mrd. NOK i 2025, fordelt mellom personmarkedet (10
mrd. NOK) og bedriftsmarkedet (2.5 mrd. NOK). Det er
også satt kredittstrategiske måltall knyttet til økt andel
energieffektiv næringseiendom/boliger uten høy klima-
risiko, og redusert andel energisløsende næringseien-
dom/boliger og/eller bygg med høy fysisk klimarisiko.
I bedriftsmarkedet er det planlagt kommersielle sats-
inger med fokus på bærekraft inn mot to spesifikke
bransjer med tilhørende resultatmål, samt salgsmål for
klimaregnskap. Salgsmål for grønne boliglån vil også bli
etablert etter fusjon med SpareBank 1 Modum.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021176
Vårt markedsområde har totalt sett relativt lav fysisk
klimarisiko i internasjonal sammenheng. Det er likevel
viktig for banken å identifisere vesentlig fysisk klimarisiko
for å kunne hjelpe våre lånekunder å redusere sin – og
dermed vår – risiko. Banken har analysert alle pante-
objekter (både i person- og bedriftsmarkedet) i lys av
risiko- og sårbarhetsdata fra NVE. Dataene er levert
samlet av Norkart. Figuren under viser objekter med
indikasjon på vesentlig fysisk klimarisiko i vår utlåns-
portefølje (dette må ikke forveksles med faktisk risiko,
se utdyping under figuren).
Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen
Vi skal aktivt jobbe for å redusere bærekraft- og klimarisiko i vår utlånsportefølje. Vi har derfor anskaffet data
på fysisk klimarisiko (flom, stormflo, kvikkleire, skred, ras, snøskred) for alle panteobjekter og begynt kart-
leggingsarbeidet.
* Objektene kan ha vesentlig fysisk klimarisiko. Vi vil analysere objekter i faresoner for å kartlegge faktisk risiko, men
vil ikke inkludere objekter kun omfattet av aktsomhetsområder, da slike områder er modellestimater uten hensyn til
lokale forhold.
Indikasjon på vesentlig fysisk klimarisiko (hhv. med- og uten
flom-aktsomhetsområde). Det lille kakestykket viser objekter
uten flom-aktsomhetsområde.
Ingen indikasjon på vesentlig fysisk klimarisiko
6 %
Objekter med indikasjon på fysisk klimarisiko*
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 177
Ca 6 % av panteobjektene (både i person- og bedrifts-
markedet) i porteføljen pr 31.12.2021 er utsatt for 10/20
års flom, er både innenfor snøskred- og steinsprang-
sone, har høy faregrad for kvikkleire, er utsatt for 20 års
stormflo, og/eller er utsatt for skredhendelser. Disse er
kontrollert for overlapp mellom risikohendelser.
DETALJERT OVERSIKT OVER ANTALL OBJEKTER MED INDIKASJON PÅ VESENTLIG FYSISK KLIMARISIKO INNEN
DE ULIKE SCENARIOENE
Sirklene indikerer kun relative størrelser innen hver figur, størrelsesforholdene i figurene kan ikke sammenlignes på tvers:
Flomsone 10+20 år
Høy fare for kvikkleire
Flomsone 10+20 år 276
Aktsomhetsområde flom 258
Snøskred
(innenfor) 30
Steinsprang
(innenfor) 20
Kvikkleire
(høy)
3
Stormflo
(20 år) 8
Flomsone 10 + 20 år
Bolig og
fritidseiendom
Næring Landbruk
/fiske
Annet/
ukjent
Firma
12 16 0 19
Privat
102 2 27 44
Ukjent/
annen
36 9 0 9
Totalt antall objekter
u/aktsomhet:
276-30-3-8=235
Totalt antall objekter
m/aktsomhet:
276-258=18
Kvikkleire (høy) 114
Aktsomhetsområde flom 73
Snøskred
(innenfor) 11
Steinsprang
(innenfor) 8
Flomsone
(10+20)
3
Høy fare for kvikkleire
Snøskred
(innenfor)
2
Bolig og
fritidseiendom
Næring Landbruk
/fiske
Annet/
ukjent
Firma
5 1 0 1
Privat
51 0 15 26
Ukjent/
annen
15 0 0 0
Totalt antall objekter
u/aktsomhet:
114-11-3-2=98
Totalt antall objekter
m/aktsomhet:
114-73-2= 39
Bolig og
fritids-
eiendom Næring
Landbruk/
fiske
Annet/
ukjent
Firma 12 16 - 19
Privat 102 2 27 44
Ukjent/
annen 36 9 - 9
Bolig og
fritids-
eiendom Næring
Landbruk/
fiske
Annet/
ukjent
Firma 5 1 - 1
Privat 51 - 15 26
Ukjent/
annen 15 - - -
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021178
Stormflo 20 år 858
Aktsomhetsområde flom 153
Snøskred
(innenfor) 39
Steinsprang
(innenfor) 28
Flomsone
(10+20 år) 8
Stormflo 20 år
Snøskred
(innenfor) 57
Steinsprang
(innenfor) 22
Flomsone
(10+20 år) 11
Skred 3
(2/3 med
omkomne)
Bolig og
fritidseiendom
Næring Landbruk
/fiske
Annet/
ukjent
Firma
22 22 1 57
Privat
386 4 63 149
Ukjent/
annen
134 3 0 17
Totalt antall objekter u/aktsomhet:
858-57-39-8-11=743
Totalt antall objekter m/aktsomhet:
858-153-57-11= 637
Stormflo 20 år
Skredhendelser
Skredhendelser 39
Aktsomhetsområde flom 30
Steinsprang
(innenfor) 18
Stormflo
(20 år) 1
Skredhendelser
Stormflo
(20 år) 1
Snøskred
(innenfor) 19
Stormflo
(20 år) 3
Skred
(omkomne)
11
Snøskred
(innenfor)
1
Bolig og
fritidseiendom
Næring Landbruk
/fiske
Annet/
ukjent
Firma
0 0 0 1
Privat
8 0 15 11
Ukjent/
annen
3 0 0 1
Totalt antall objekter
u/aktsomhet:
39-19-1-1=18
Totalt antall objekter
m/aktsomhet:
39-30-1=8
Bolig og
fritids-
eiendom Næring
Landbruk/
fiske
Annet/
ukjent
Firma 22 22 1 57
Privat 386 4 63 149
Ukjent/
annen 134 3 - 17
Bolig og
fritids-
eiendom Næring
Landbruk/
fiske
Annet/
ukjent
Firma - - - 1
Privat 8 - 15 11
Ukjent/
annen 3 - - 1
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 179
Aktsomhetsområde flom 6388
Snøskred
(innenfor) 30
Steinsprang
(innenfor) 20
Kvikkleire
(høy) 3
Stormflo
(20 år) 145
Aktsomhetsområde for flom
Bolig og
fritidseiendom
Næring Landbruk
/fiske
Annet/
ukjent
Firma
128 184 9 214
Privat
2867 23 904 1335
Ukjent/
annen
578 22 0 124
Flomsone (10+20 år) 258
Stormflo
(20 år) 8
Kvikkleire
(høy) 67
Snøskred
(innenfor) 9
Steinsprang
(innenfor)
8
Skredhendelser 3
(2/3 med omkomne)
Totalt antall objekter m/aktsomhet:
6388-145-67-9-258=5909
Totalt antall objekter u/aktsomhet: 0 (regnes ikke med)
Aktsomhetsområde for flom
Snøskred*
*Alle objekter i steinsprangsonen er inkludert
Snøskred 2208
Aktsomhetsområde flom 1130
Steinsprang
(innenfor) 573
Kvikkleire
(høy) 2
Stormflo
(20 år) 57
Snøskred*
*Alle objekter i steinsprangsonen er inkludert
Steinsprang
(innenfor) 286
Stormflo
(20 år) 22
Stormflo
(20 år) 28
Kvikkleire
(høy) 8
Kvikkleire
(høy) 3
Stormflo
(20 år) 11
Skred 3
(2/3 med
omkomne)
Bolig og
fritidseiendom
Næring Landbruk
/fiske
Annet/
ukjent
Firma
17 15 0 6
Privat
389 3 135 173
Ukjent/
annen
12 1 0 7
Totalt antall objekter u/aktsomhet:
2208-2-57-286-573-3-11=1276
Totalt antall objekter m/aktsomhet:
2208-1130-2-57-286= 733
Bolig og
fritids-
eiendom Næring
Landbruk/
fiske
Annet/
ukjent
Firma 128 184 9 214
Privat 2867 23 904 1335
Ukjent/
annen 578 22 - 124
Bolig og
fritids-
eiendom Næring
Landbruk/
fiske
Annet/
ukjent
Firma 17 15 - 6
Privat 389 3 135 173
Ukjent/
annen 12 1 - 7
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021180
PRESISERING
Bygg som ligger i et risikoområde vil ikke automatisk
være utsatt for den indikerte risikoen, og risikoen
trenger ikke være så høy som angitt. Byggeier kan ha
gjort tiltak (for eksempel drenering), bygget kan være
plassert på en del av tomta som ikke er utsatt for risiko,
eller det kan være andre detaljer i lokal topografi som
gjør at bygget ikke er utsatt. Datakildene som er brukt
inneholder også i noen grad en blanding av faredata og
aktsomhetsdata, hvor sistnevnte dekker svært mange
områder med lav risiko (se under for mer detaljer).
I den grad et panteobjekt er utsatt for reell fysisk
klimarisiko vil dette kun være et problem for banken i
situasjoner eller hendelser forsikringen til låntager ikke
dekker.
Motsatt kan det også være bygg utenfor risikosoner
som er utsatt av årsaker kartdataene ikke fanger opp.
For eksempel kan et bygg i et byområde få et overvanns-
problem ved styrtregn hvis naturlige bekkeløp og
grøntområder som tidligere tok unna vannmengdene,
er havnet under asfalt.
METODE
Som et første forsøk på å indikere hva som er vesentlig
fysisk klimarisiko er det gjort noen vurderinger av hvilke
aktsomhets- og faresoner som skal inkluderes i analysen.
Objekter innenfor 10- og 20 års flomsoner, samt 20 års
stormflo, er inkludert. Dette tidsperspektivet er innenfor
løpetiden til mange lån. Avhengig av resultater av mer
detaljert kartlegging kan det være aktuelt å inkludere
også objekter i 50-, 100- og 200 års flomsone (dette ville
økt totalt antall objekter innenfor flomsoner med hhv 47,
143 og 341; nær alle disse objektene er også inkludert i
flomaktsomhetssone).
Det finnes både fare-, konsekvens- og risikodata for
kvikkleire. Vi har foreløpig fokusert på faredata, fordi
disse er ment å gi en indikasjon på sannsynlighet for
hendelser. Konsekvens- og dermed også risikodataene
er mer sekundære ettersom vårt fokus er på vårt pante-
objekt og ikke andre konsekvenser den analysen dekker.
Avhengig av resultater av videre undersøkelser kan det
likevel være relevant å inkludere kvikkleiresoner i høyere
risikoklasser (4 og 5).
Aktsomhetsområder for hhv. snøskred, steinsprang og
flom er inkludert i analysen, men er såpass generelle (se
under) at de har begrenset interesse for vurdering av
risiko. Vurdert i sammenheng med andre parametere
(jfr. figurene over) kan de imidlertid synliggjøre objekter
som er lokalisert i flere ulike fare- og aktsomhets-
områder, og dermed må antas å ha større risiko totalt
sett. Dette gjelder bl.a. data om skredhendelser og
omkomne knyttet til slike hendelser, som baserer seg på
data om mer enn 50000 slike hendelser, og rapporteres
inn av mange ulike samfunnsaktører.
En grov terrengmodell (25 x 25 m; mer detaljert for jord-
og flomskred) indikerer automatisk aktsomhetsområder
ut fra kjennetegn ved terrenget (f.eks. helning på
terrenget for snøskred, og helning/geologi for stein-
sprang). Den vil ikke alltid fange opp særegenheter ved
en spesifikk adresse, og tar ikke hensyn til lokalt klima
eller vegetasjonsforhold. Det er ikke gjort feltarbeid for
å avgrense områdene basert på lokale faktorer (f.eks.
skog, terrengdetaljer, utførte sikringstiltak o.l.). Derfor
vil for store områder bli inkludert i aktsomhetsområder.
Aktsomhetssonen for snøskred rommer for eksempel
områder uten nok nedbør i form av snø til at det er reell
snøskredfare der.
De fleste kvikkleirefaresonene er basert på svært få
undersøkelsesboringer. Kvikkleireskred er en risiko i
områder som før har vært dekket av vann, der det er
løsmasser og tilstrekkelig helning. Mange av disse
områdene er ikke kartlagt i detalj. Ca. 21 % av våre
panteobjekter er i slike områder.
Dataene for snøskred inneholder data fra datasettene
«Snøskred aktsomhetsområde», «Snø- og steinsprang
aktsomhetsområde» og «Skredfaresone». «Skredfare-
sone» inkluderer alle typer skred, inkludert f.eks. jord-
skred. Skredfare knyttet til sørpeskred er ikke inkludert.
ANVENDELSE AV RESULTATER
Dataene som ligger til grunn for analysen er kun egnet
til å gi en overordnet oversikt over klimarisiko. De er ikke
presise nok til å angi slik risiko for det enkelte pante-
objekt. Vi vil kartlegge denne risikoen for de 6 % av
objektene med indikasjon på vesentlig fysisk klimarisiko
gjennom en kombinasjon av feltbesøk, interaksjon med
kunde, og mer avanserte og presise kartverktøy. Vi vil
starte med objektene som har sammenfall av flere ves-
entlige risikoer, inkludert risikoer utenfor bærekraftområ-
det, og i lys av løpetiden til det aktuelle lånet.
Aktsomhetskartene fra Norges vassdrags- og energi-
direktorat (NVE) som er brukt i analysen (for flom,
snøskred og steinsprang) har, som nevnt over, klare
svakheter det er viktig å være klar over ved tolkning
av resultatene. De er nasjonale oversiktskart som viser
hvilke arealer som kan være utsatt for fare. Kartene er
ikke ment for vurdering av en spesifikk adresse, men
for å indikere hvor risiko bør vurderes nærmere. At et
panteobjekt ligger innenfor en slik aktsomhetssone er
derfor ikke i seg selv en bekreftelse på at objektet har
en høy risiko. De kan heller ikke brukes som basis for å
beregne sannsynlighet for hendelser.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 181
Energi- og klimaregnskap 2021
Vi skal aktivt jobbe for å redusere utslipp i intern drift:
• Kontorene i tidligere Sparebanken Telemark skal miljøfyrtårnsertifiseres for å redusere utslipp i intern drift.
° Kontorene i tidligere SpareBank 1 BV ble i 2020 sertifisert under de nye bank- og finanskriteriene til
Miljøfyrtårn.
• Vi skal revidere vår reisepolicy i lys av klimamål og en mer hybrid hverdag (digitale møter, fleksibelt
arbeidssted etc.)
• Klimaregnskap skal inn i virksomhetsstyring
• Vi skal inkludere kontorene i tidligere Sparebanken Telemark inn i vår avtale med GreenTech
° SpareBank 1 BV leverer sitt IT-avfall til GreenTech, som selger brukt IT-utstyr og bidrar til sirkulærøkonomi
• Vi vil inkludere datasentre inn i Scope 3
SPAREBANK 1 SØRØST-NORGES ENERGI- OG KLIMAREGNSKAP 2021
SpareBank 1 Sørøst-Norge bruker Cemasys til å bistå med å lage energi- og klimaregnskap. Hensikten med denne
rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en
overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak for å
redusere sitt energiforbruk og tilhørende GHG-utslipp. Denne årlige rapporten gjør organisasjonen i stand til å
måle nøkkeltall og dermed evaluere seg selv over tid.
Rapporten omfatter hele driften til SpareBank 1 Sørøst-Norge, konsern og filialer.
Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet
til tonn CO2-ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden "A Corporate Accounting and
Reporting Standard", som er utviklet av "the Greenhouse Gas Protocol Initiative" - GHG protokollen. Dette er den
mest anvendte metoden verden over for å måle sine utslipp av klimagasser. ISO standard 14064-I er basert på
denne.
SpareBank 1 Sørøst-Norge jobber aktivt for å redusere klimaavtrykket fra driften, i tråd med vårt mål om 7 %
årlig utslippsreduksjon pr krone tjent. Vårt totale klimagassutslipp var på 232,4 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e)
i 2021. Dette er en reduksjon på 9,5 % fra året før. Banken kjøper klimakvoterNOTE og opprinnelsesgarantier
for å kompensere for våre utslipp.
Oversikt over våre viktigste utslippskategorier
ENERGI- OG KLIMAREGNSKAP 2021
SpareBank 1 Sørøst-Norge jobber aktivt for å redusere klimaavtrykket fra driften, i tråd med vårt
mål om 7 % årlig utslippsreduksjon pr krone tjent. Vårt totale klimagassutslipp var på 232,4 tonn
CO
2
-ekvivalenter (tCO
2
e) i 2021. Dette er en reduksjon på 9,5 % fra året før. Banken kjøper
klimakvoterNOTE og opprinnelsesgarantier for å kompensere for våre utslipp.
Vi skal aktivt jobbe for å redusere utslipp i intern drift:
• Kontorene i tidligere Sparebanken Telemark skal miljøfyrtårnsertifiseres for å redusere
utslipp i intern drift.
o Kontorene i tidligere SpareBank 1 BV ble i 2020 sertifisert under de nye bank- og
finanskriteriene til Miljøfyrtårn.
• Vi skal revidere vår reisepolicy i lys av klimamål og en mer hybrid hverdag (digitale møter,
fleksibelt arbeidssted etc.)
• Klimaregnskap skal inn i virksomhetsstyring
• Vi skal inkludere kontorene i tidligere Sparebanken Telemark inn i vår avtale med GreenTech
o SpareBank 1 BV leverer sitt IT-avfall til GreenTech, som selger brukt IT-utstyr og
bidrar til sirkulærøkonomi
• Vi vil inkludere datasentre inn i Scope 3
0
20
40
60
80
100
120
140
160
2019 2020 2021
Tonn CO2-ekvivalenter
Oversikt over våre viktigste utslippskategorier
Scope 1 Transport totalt Scope 2 Fjernvarme totalt
Scope 2 El-biler totalt Scope 3 avfall totalt
Scope 3 Vannforbruk totalt Scope 3 Papir totalt
Scope 2 Elektrisitet totalt Scope 3 Tjenestereiser totalt
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021182
SPAREBANK 1 SØRØST-NORGES ENERGI- OG KLIMAREGNSKAP 2021
SpareBank 1 Sørøst-Norge bruker Cemasys til å bistå med å lage energi- og klimaregnskap. Hensikten
med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som
en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å
identifisere konkrete tiltak for å redusere sitt energiforbruk og tilhørende GHG-utslipp. Denne årlige
rapporten gjør organisasjonen i stand til å måle nøkkeltall og dermed evaluere seg selv over tid.
Rapporten omfatter hele driften til SpareBank 1 Sørøst-Norge, konsern og filialer.
Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir
omregnet til tonn CO
2
-ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden "A
Corporate Accounting and Reporting Standard", som er utviklet av "the Greenhouse Gas Protocol
Initiative" - GHG protokollen. Dette er den mest anvendte metoden verden over for å måle sine
utslipp av klimagasser. ISO standard 14064-I er basert på denne.
R
apporteringsår Energi og GHG-utslipp
2
Rapporteringsår Energi og GHG-utslipp
Utslippskilde Forklaring Forbruk Enhet Energi Utslipp Utslippsandel
(MWh) tCO
2
e
Transpor t total 53.4 12.9 6.9 %
Bensin 5,491.8 liters 52.7 12.7 6.8 %
Diesel (NO) 68.7 liters 0.7 0.2 0.1 %
Scope 1 total 53.4 12.9 6.9 %
Elektrisitet total 2,180.2 89.4 47.8 %
Elektrisitet Nordisk miks 2,180,233.6 kWh 2,180.2 89.4 47.8 %
Fjer nvarme/kjøling N ordiske lok.
total
441.7 11.3 6.0 %
Fjernvarme Norsk miks 441,693.0 kWh 441.7 11.3 6.0 %
El-biler total 9.5 0.4 0.2 %
El-bil Nordisk
9,538.0 kWh 9.5 0.4 0.2 %
Scope 2 total 2,631.5 101.0 54.1 %
Avfall total - 12.0 6.4 %
Restavfall, forbrennet
22,777.0 kg - 11.4 6.1 %
Papiravfall, resirkulert
19,218.0 kg - 0.4 0.2 %
Glassavfall, resirkulert
319.0 kg - - -
Metallavfall, resirkulert
165.0 kg - - -
Organisk avfall, resirkulert
4,346.0 kg - 0.1 -
Plastavfall, resirkulert
408.0 kg - - -
WEEE-avfall, resirkulert (OL)
976.0 kg - - -
Treavfall, resirkulert
358.0 kg - - -
Tjenestereiser total - 60.9 32.6 %
Km.godtgjørelse el-bil Nordisk
27,952.0 km - 0.2 0.1 %
Kontinental/Nordisk, RF
3,324.0 pkm - 0.5 0.3 %
Interkontinental, RF
5,800.0 pkm - 1.1 0.6 %
Nordisk, RF
10,649.0 pkm - - -
Km.godtgjørelse gjennomsnittlig bil
344,983.0 km - 59.1 31.6 %
Scope 3 total - 72.9 39.0 %
Total 2,684.9 186.8 100.0 %
KJ 9,665,646,242.4
Markedsbaserte utslipp i rapporteringsåret
Kateg or i Enhet 2020
Elektrisitet markedsbasert tCO
2
e 573.4
Scope 2 markedsbasert tCO
2
e 585.1
Total markedsbasert tCO
2
e 670.8
SpareBank 1 Sørøst-Norge hadde i 2021 et totalt klimagassutslipp på 232,4 tonn CO
2
-ekvivalenter
(tCO
2
e). I 2021 slo bankene SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark seg sammen og ble SpareBank
1 Sørøst- Norge. SpareBank 1 BV hadde i 2020 utslipp på 182 tCO
2
e, og Sparebanken Telemark hadde
et utslipp på 74,8, totalt 256,8 tCO
2
e. På tross av dette har det vært en nedgang i utslippene på 9,5 %
eller 24,4 tCO
2
e. En viktig grunn til den betydelige nedgangen har vært påbudet om hjemmekontor
på grunn av Covid-19-pandemien. Dette har ført til at det har vært et lavere forbruk av elektrisitet på
kontorene, samt at det har vært færre forretningsreiser. Pandemien har også ført med seg nye
arbeidsvaner og digitale møter, som også reduserer behovet for å reise.
Scope 1:
Transport: Faktisk forbruk av fossilt brensel i selskapets kjøretøy (eide, leide og leaset). Forbruk av
diesel (B5) og bensin sto i 2021 for utslipp tilsvarende 19,2 tCO
2
e. Dette er en reduksjon på 0,9 tCO
2
e
sammenlignet med 2020.
Scope 2:
Elektrisitet: Målt forbruk av elektrisitet i leide lokaler/bygg. Tabellen viser klimagassutslipp fra
elektrisitet utregnet med den lokasjonsbaserte utslippsfaktoren Nordisk miks. Nordisk miks er laget
med et vektet gjennomsnitt av den svenske, norske, danske og finske faktoren basert på tall fra IEA.
Norge er en del av et felles nordisk kraftmarked og det er dermed naturlig å velge Norden som en
geografisk avgrensning da dette best representerer det kraftmarkedet Norge opererer i, ihht GHG
protokollen (side 53 i Scope 2 Guidance). Utslippsfaktoren er redusert fra 41 gCO
2
e per kWh i 2020 til
31 gCO
2
e per kWh i 2021, en reduksjon på 24%. Utslipp fra elektrisitet tilsvarer 96,2 tCO
2
e og utgjør
54,8 % av det totale utslippet. Utslippet fra elektrisitet ble redusert med 32,8 tCO
2
e.
**Markedsbasert elektrisitet har null utslipp i 2021 fordi det er kjøpt inn opprinnelsesgarantier.
Fjernvarme: Målt forbruk av fjernvarme i leide lokaler/bygg. Utslippet fra «Varme, avfallsforbrenning
70 % (Nordisk)» har hatt en reduksjon fra 4,3 tCO
2
e i 2020 til 0 i 2021. Dette er fordi fjernvarmen har
en høyere grad av fornybar energi, og fra 2021 er det dermed mer riktig å benytte «Fjernvarme,
norsk miks» for all fjernvarme. Utslipp fra fjernvarme i 2021 tilsvarer 18.4 tCO
2
e og tilsvarer 10,4 %.
Scope 3:
Avfall: Totale utslipp fra generert avfall. Utslipp fra avfall er kalkulert frem til stadiet hvor avfallet
defineres som en ny ressurs. For resirkulerte fraksjoner så betyr det transporten frem til
gjenvinningsstasjonen. For forbrenning av avfall inkluderer dette både transport og forbrenningen.
Totale utslipp fra avfall i 2021 er 16,3 tCO
2
e. En andel av dette kom fra et renoveringsprosjekt
gjennomført i 2021.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 183
2
Rapporteringsår Energi og GHG-utslipp
Utslippskilde Forklaring Forbruk Enhet Energi Utslipp Utslippsandel
(MWh) tCO
2
e
Transpor t total 53.4 12.9 6.9 %
Bensin 5,491.8 liters 52.7 12.7 6.8 %
Diesel (NO) 68.7 liters 0.7 0.2 0.1 %
Scope 1 total 53.4 12.9 6.9 %
Elektrisitet total 2,180.2 89.4 47.8 %
Elektrisitet Nordisk miks 2,180,233.6 kWh 2,180.2 89.4 47.8 %
Fjer nvarme/kjøling N ordiske lok.
total
441.7 11.3 6.0 %
Fjernvarme Norsk miks 441,693.0 kWh 441.7 11.3 6.0 %
El-biler total 9.5 0.4 0.2 %
El-bil Nordisk
9,538.0 kWh 9.5 0.4 0.2 %
Scope 2 total 2,631.5 101.0 54.1 %
Avfall total - 12.0 6.4 %
Restavfall, forbrennet
22,777.0 kg - 11.4 6.1 %
Papiravfall, resirkulert
19,218.0 kg - 0.4 0.2 %
Glassavfall, resirkulert
319.0 kg - - -
Metallavfall, resirkulert
165.0 kg - - -
Organisk avfall, resirkulert
4,346.0 kg - 0.1 -
Plastavfall, resirkulert
408.0 kg - - -
WEEE-avfall, resirkulert (OL)
976.0 kg - - -
Treavfall, resirkulert
358.0 kg - - -
Tjenestereiser total - 60.9 32.6 %
Km.godtgjørelse el-bil Nordisk
27,952.0 km - 0.2 0.1 %
Kontinental/Nordisk, RF
3,324.0 pkm - 0.5 0.3 %
Interkontinental, RF
5,800.0 pkm - 1.1 0.6 %
Nordisk, RF
10,649.0 pkm - - -
Km.godtgjørelse gjennomsnittlig bil
344,983.0 km - 59.1 31.6 %
Scope 3 total - 72.9 39.0 %
Total 2,684.9 186.8 100.0 %
KJ 9,665,646,242.4
Markedsbaserte utslipp i rapporteringsåret
Kateg or i Enhet 2020
Elektrisitet markedsbasert tCO
2
e 573.4
Scope 2 markedsbasert tCO
2
e 585.1
Total markedsbasert tCO
2
e 670.8
SpareBank 1 Sørøst-Norge hadde i 2021 et totalt klimagassutslipp på 232,4 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e). I 2021
slo bankene SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark seg sammen og ble SpareBank 1 Sørøst- Norge. SpareBank 1
BV hadde i 2020 utslipp på 182 tCO2e, og Sparebanken Telemark hadde et utslipp på 74,8, totalt 256,8 tCO2e.
På tross av dette har det vært en nedgang i utslippene på 9,5 % eller 24,4 tCO2e. En viktig grunn til den betydelige
nedgangen har vært påbudet om hjemmekontor på grunn av Covid-19-pandemien. Dette har ført til at det har vært
et lavere forbruk av elektrisitet på kontorene, samt at det har vært færre forretningsreiser. Pandemien har også ført
med seg nye arbeidsvaner og digitale møter, som også reduserer behovet for å reise.
Scope 1:
Transport: Faktisk forbruk av fossilt brensel i selskapets kjøretøy (eide, leide og leaset). Forbruk av diesel (B5) og
bensin sto i 2021 for utslipp tilsvarende 19,2 tCO2e. Dette er en reduksjon på 0,9 tCO2e sammenlignet med 2020.
Scope 2:
Elektrisitet: Målt forbruk av elektrisitet i leide lokaler/bygg. Tabellen viser klimagassutslipp fra elektrisitet utregnet
med den lokasjonsbaserte utslippsfaktoren Nordisk miks. Nordisk miks er laget med et vektet gjennomsnitt av den
svenske, norske, danske og finske faktoren basert på tall fra IEA. Norge er en del av et felles nordisk kraftmarked
og det er dermed naturlig å velge Norden som en geografisk avgrensning da dette best representerer det kraft
-
markedet Norge opererer i, ihht GHG protokollen (side 53 i Scope 2 Guidance). Utslippsfaktoren er redusert fra 41
gCO2e per kWh i 2020 til 31 gCO2e per kWh i 2021, en reduksjon på 24%. Utslipp fra elektrisitet tilsvarer 96,2 tCO2e
og utgjør 54,8 % av det totale utslippet. Utslippet fra elektrisitet ble redusert med 32,8 tCO2e.
**Markedsbasert elektrisitet har null utslipp i 2021 fordi det er kjøpt inn opprinnelsesgarantier.
Fjernvarme: Målt forbruk av fjernvarme i leide lokaler/bygg. Utslippet fra «Varme, avfallsforbrenning 70 % (Nordisk)»
har hatt en reduksjon fra 4,3 tCO2e i 2020 til 0 i 2021. Dette er fordi fjernvarmen har en høyere grad av fornybar
energi, og fra 2021 er det dermed mer riktig å benytte «Fjernvarme, norsk miks» for all fjernvarme. Utslipp fra fjern
-
varme i 2021 tilsvarer 18.4 tCO2e og tilsvarer 10,4 %.
Scope 3:
Avfall: Totale utslipp fra generert avfall. Utslipp fra avfall er kalkulert frem til stadiet hvor avfallet defineres som en
ny ressurs. For resirkulerte fraksjoner så betyr det transporten frem til gjenvinningsstasjonen. For forbrenning av
avfall inkluderer dette både transport og forbrenningen. Totale utslipp fra avfall i 2021 er 16,3 tCO2e. En andel av
dette kom fra et renoveringsprosjekt gjennomført i 2021.
*Enkelte avfallskategorier vises med null i utslipp fordi de inneholder utslipp på mindre enn 0,1 tCO2e.
Utslippet blir fortsatt tatt med i totale utslipp, men beregningen syns ikke i tabellen fordi det er veldig lavt.
Flyreiser: Totale utslipp fra flyreiser i 2021 er 8,1 tCO2e. Flyreiser har hatt en økning fra 2020, som skyldes bankens
økte størrelse etter fusjonen.
Km-godtgjørelse: I 2021 var det et totalt utslipp på 11,5 tCO2e fra bensin- og dieselbiler og 0,4 tCO2e fra elbiler.
Historiske data fra SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark har blitt lagt inn i samme klimaregnskap, og det
vil derfor være noen ulikheter fra rapportering i 2020. De mest vesentlige kategoriene for endring i utslipp er
elektrisitet, avfall og forretningsreiser.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021184
*Enkelte avfallskategorier vises med null i utslipp fordi de inneholder utslipp på mindre enn 0,1
tCO
2
e. Utslippet blir fortsatt tatt med i totale utslipp, men beregningen syns ikke i tabellen fordi det
er veldig lavt.
Flyreiser: Totale utslipp fra flyreiser i 2021 er 8,1 tCO
2
e. Flyreiser har hatt en økning fra 2020, som
skyldes bankens økte størrelse etter fusjonen.
Km-godtgjørelse: I 2021 var det et totalt utslipp på 11,5 tCO
2
e fra bensin- og dieselbiler og 0,4 tCO
2
e
fra elbiler.
Historiske data fra SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark har blitt lagt inn i samme
klimaregnskap, og det vil derfor være noen ulikheter fra rapportering i 2020. De mest vesentlige
kategoriene for endring i utslipp er elektrisitet, avfall og forretningsreiser.
2
Rapporteringsår Energi og GHG-utslipp
Utslippskilde Forklaring Forbruk Enhet Energi Utslipp Utslippsandel
(MWh) tCO
2
e
Transpor t total 53.4 12.9 6.9 %
Bensin 5,491.8 liters 52.7 12.7 6.8 %
Diesel (NO) 68.7 liters 0.7 0.2 0.1 %
Scope 1 total 53.4 12.9 6.9 %
Elektrisitet total 2,180.2 89.4 47.8 %
Elektrisitet Nordisk miks 2,180,233.6 kWh 2,180.2 89.4 47.8 %
Fjer nvarme/kjøling N ordiske lok.
total
441.7 11.3 6.0 %
Fjernvarme Norsk miks 441,693.0 kWh 441.7 11.3 6.0 %
El-biler total 9.5 0.4 0.2 %
El-bil Nordisk
9,538.0 kWh 9.5 0.4 0.2 %
Scope 2 total 2,631.5 101.0 54.1 %
Avfall total - 12.0 6.4 %
Restavfall, forbrennet
22,777.0 kg - 11.4 6.1 %
Papiravfall, resirkulert
19,218.0 kg - 0.4 0.2 %
Glassavfall, resirkulert
319.0 kg - - -
Metallavfall, resirkulert
165.0 kg - - -
Organisk avfall, resirkulert
4,346.0 kg - 0.1 -
Plastavfall, resirkulert
408.0 kg - - -
WEEE-avfall, resirkulert (OL)
976.0 kg - - -
Treavfall, resirkulert
358.0 kg - - -
Tjenestereiser total - 60.9 32.6 %
Km.godtgjørelse el-bil Nordisk
27,952.0 km - 0.2 0.1 %
Kontinental/Nordisk, RF
3,324.0 pkm - 0.5 0.3 %
Interkontinental, RF
5,800.0 pkm - 1.1 0.6 %
Nordisk, RF
10,649.0 pkm - - -
Km.godtgjørelse gjennomsnittlig bil
344,983.0 km - 59.1 31.6 %
Scope 3 total - 72.9 39.0 %
Total 2,684.9 186.8 100.0 %
KJ 9,665,646,242.4
Markedsbaserte utslipp i rapporteringsåret
Kateg or i Enhet 2020
Elektrisitet markedsbasert tCO
2
e 573.4
Scope 2 markedsbasert tCO
2
e 585.1
Total markedsbasert tCO
2
e 670.8
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 185
Les hele vårt energi- og klimaregnskap på våre nettsider.
Les hele vårt energi- og klimaregnskap på våre nettsider.
2
Rapporteringsår Energi og GHG-utslipp
Utslippskilde Forklaring Forbruk Enhet Energi Utslipp Utslippsandel
(MWh) tCO
2
e
Transpor t total 53.4 12.9 6.9 %
Bensin 5,491.8 liters 52.7 12.7 6.8 %
Diesel (NO) 68.7 liters 0.7 0.2 0.1 %
Scope 1 total 53.4 12.9 6.9 %
Elektrisitet total 2,180.2 89.4 47.8 %
Elektrisitet Nordisk miks 2,180,233.6 kWh 2,180.2 89.4 47.8 %
Fjer nvarme/kjøling N ordiske lok.
total
441.7 11.3 6.0 %
Fjernvarme Norsk miks 441,693.0 kWh 441.7 11.3 6.0 %
El-biler total 9.5 0.4 0.2 %
El-bil Nordisk
9,538.0 kWh 9.5 0.4 0.2 %
Scope 2 total 2,631.5 101.0 54.1 %
Avfall total - 12.0 6.4 %
Restavfall, forbrennet
22,777.0 kg - 11.4 6.1 %
Papiravfall, resirkulert
19,218.0 kg - 0.4 0.2 %
Glassavfall, resirkulert
319.0 kg - - -
Metallavfall, resirkulert
165.0 kg - - -
Organisk avfall, resirkulert
4,346.0 kg - 0.1 -
Plastavfall, resirkulert
408.0 kg - - -
WEEE-avfall, resirkulert (OL)
976.0 kg - - -
Treavfall, resirkulert
358.0 kg - - -
Tjenestereiser total - 60.9 32.6 %
Km.godtgjørelse el-bil Nordisk
27,952.0 km - 0.2 0.1 %
Kontinental/Nordisk, RF
3,324.0 pkm - 0.5 0.3 %
Interkontinental, RF
5,800.0 pkm - 1.1 0.6 %
Nordisk, RF
10,649.0 pkm - - -
Km.godtgjørelse gjennomsnittlig bil
344,983.0 km - 59.1 31.6 %
Scope 3 total - 72.9 39.0 %
Total 2,684.9 186.8 100.0 %
KJ 9,665,646,242.4
Markedsbaserte utslipp i rapporteringsåret
Kateg or i Enhet 2020
Elektrisitet markedsbasert tCO
2
e 573.4
Scope 2 markedsbasert tCO
2
e 585.1
Total markedsbasert tCO
2
e 670.8
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021186
Banken skal redusere klimagassutslipp knyttet til utlån-
sporteføljen vår med 7 % per år per enhet verdiskaping.
Hvis vi ikke når målet skal vi årlig kjøpe klimakvoter av
høy kvalitet for å kompensere differansen, eller hvis det
er hensiktsmessig, investere et tilsvarende beløp lokalt
for å redusere klimagassutslipp.
BEDRIFTSMARKED
Estimert CO2-avtrykk for bankens utlånsportefølje (scope
3) til næringsdrivende utgjør: 157 000 tCO2e. CO2-avtrykket
for 2021 kan ikke sammenliknes med fjorårets beregning
da kun SpareBank 1 BV gjorde en slik beregning, og ikke
Sparebanken Telemark.
Klimagassutslipp i utlånsporteføljen
Presiseringer rundt næringsfordeling
Utvinning av råolje og naturgass med tilhørende tjenester, lufttransport og utenlands sjøfart er ekskludert, siden
banken ikke er eksponert i disse næringene.
* Omsetning og drift av fast eiendom: Tildeles utslipp fra oppvarming av næringsbygg.
** Utvikling av byggeprosjekter/bygg- og anleggsvirksomhet: Utslipp relatert til bygg og anlegg er fordelt på disse næringene etter utlånsvolum.
*** Tjenesteytende næring ellers: Banken har et, svært begrenset, volum av utlån til oljeserviceselskap, som inngår i denne kategorien.
**** Industri: Oljeraffinering er ekskludert fordi banken ikke er eksponert mot næringen.
***** Transport og lagring: Innenlands sjøfart er ekskludert fordi banken ikke er eksponert mot næringen
Sektor
Omsetning og drift av fast eiendom* 687.72 0 13.320.446.603 1,9 % 67 1,30 0,000
Utvikling av byggeprosjekter** 148.389 3.511.346.451 2,4 % 1.662 39,32 0,011
Bygge og anleggsvirksomhet ellers** 46.382 1.044.610.026 2,3 % 494 11,13 0,011
Varehandel reparasjon av motorvogner 77.010 1.023.703.129 1,3 % 1.070 14,22 0,014
Finansierings- og forsikringsvirksomhet 86.025 994.792.140 1,2 % 1 0,01 0,000
Tjenesteytende næringer ellers*** 49.134 918.681.886 1,9 % 313 5,85 0,006
Industri**** 77.463 612.928.529 0,8 % 6.684 52,89 0,086
Jordbruk 56.667 543.182.566 1,0 % 522 5,00 0,009
Transport ellers og lagring***** 69.687 329.876.641 0,5 % 3.492 16,53 0,050
El gass damp og varmtvannsforsyning 57.1 9 5 303.778.387 0,5 % 1.554 8,25 0,027
Overnatting og serveringsvirksomhet 19.845 166.792.722 0,8 % 51 0,43 0,003
Skogbruk 4.067 153.826.492 3,8 % 48 1,82 0,012
Informasjon og kommunikasjonsteknologi 18.760 145.450.698 0,8 % 10 0,08 0,001
Fiske og fangst 42.345 21.470.562 0,1 % 844 0,43 0,020
Akvakultur 41.011 5.849.996 0,0 % 47 0,01 0,001
Total 1.481.700 23.096.736.829 1,6 % 16.859 157 0,007
* Kilde: SSB-tabell 08116 «Finansforetak. Utlån, etter låntakernæring»
** Kilde: SSB-tabell 09288 «Klimagasser fra norsk økonomisk aktivitet, etter næring og komponent»
*** Bankens utslippsintensitet viser hvor karbonintensive de ulike sektorene er, og er dermed en indikator på overgangsrisiko.
Totale utlån Norge (MNOK)*
Totale utslipp til luft (tusen tonn
CO2-ekvivalenter)**
Bankens utlån per 31.12.2021
Bankens andel utslipp (beregnet
utslipp av bankens utlånsportefølje
i tusen tonn CO2-ekvivalenter)
Bankens utslippsintensitivitet
per mill nok utlån***
Bankens andel av totale utlån
Norge
Verden, og Norge, står overfor omfattende utfordringer på grunn av klimaendringer. Parisavtalen, signert av
omtrent alle FNs medlemsland, har som mål å begrense global oppvarming til «godt under» 2 °C sammenlignet
med førindustriell tid.
Bransjevis beregning av karbonrelatert kreditteksponering
Estimert
CO2-avtrykk for
bankens BM-
utlånsportefølje:
157 000
tCO2e
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 187
Metode
Beregningen baserer seg på hvor stor andel av
norske bankers og finansforetaks utlån SpareBank 1
Sørøst-Norge står for i de enkelte bransjene. Denne
andelen er deretter multiplisert med totalt utslipp
(CO2-ekvivalenter) fra den enkelte bransje.
Forutsetninger
Estimatet forutsetter at lånebehovet for den enkelte
bransje er likt fordelt i landet, og at utslippsintensi
-
teten for den enkelte bransje er likt fordelt i landet.
Modellen tar derfor ikke hensyn til regionale forskjeller
i lånebehov og utslippsintensitet. Banken kan være
både underrepresentert og overrepresentert i enkelte
bransjer.
Anvendelse av resultater
Modellen gir et grovt estimat på karbonrelatert kreditt
-
eksponering og karbonintensitet i bransjene banken har
utlån til. Metoden er ikke presis nok til å benyttes som
sammenligningsgrunnlag mot andre banker.
Presiseringer rundt næringsfordeling
Utvinning av råolje og naturgass med tilhørende tje
-
nester, lufttransport og utenlands sjøfart er ekskludert,
siden banken ikke er eksponert i disse næringene.
PERSONMARKED
Estimert CO2-avtrykk for boliglånsporteføljen (scope 3)
utgjør:
SNITT
CO2 PER
OBJEKT TONN CO2
ANTALL
OBJEKTER
A 1,82 31 17
B 2,46 287 117
C 2,50 731 293
D 3,07 1030 336
E 4,26 1782 418
F 5,47 2747 502
G 6,25 5008 801
TEK17 2,06 181 88
TEK10 2,22 507 228
TEK07 2,42 237 98
TEK97 3,44 1519 441
TEK87 4,32 1917 444
TEK69 5,77 6081 1052
TEK49 5,76 8090 1405
ELDRE 8,18 8057 985
Totalt 5,30 CO2 38 333 7225
Beregning av karbonrelatert kreditteksponering i vår boliglånsportefølje
Metode
CO2-avtrykket til bankens boliglånsportefølje beregnes
basert på antatt strømforbruk for boligen. 126 gram
CO2-ekvivalenter (gCO2e) per kWh benyttes som beste
estimat på klimagassutslippet. Dette baserer seg på en
europeisk strøm-mix, og således et prinsipp om fri flyt
av kraft på tvers av landegrenser i Europa. Til sammen
-
ligning ville nordisk miks gitt 31gCO2e/kWh, mens siste
tilgjengelige data for utslipp fra NVEs beregnede
faktiske strømleveranser i Norge (2020) er 8gCO2e/
kWh. Anslaget om strømforbruk baserer seg på bygge-
standard og størrelse på boligen (BRA). Byggestandard
settes likt byggeår minus 2 år. Altså vil et hus bygd i
2010 klassifiseres til TEK07 og ikke TEK10.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021188
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
7,0
8,0
9,0
A
B
C
D
E
F
G
TE K1 7
TE K1 0
TE K0 7
TE K9 7
TE K8 7
TE K6 9
TE K4 9
ELDRE
3,1
3,0
3,1
4,0
4,7
5,8
6,7
2,6
2,7
2,9
3,9
4,6
5,9
5,8
8,5
Gjennomsnittlige utslipp i tonn CO
2
Gjennomsnittlige utslipp fra vår boliglånsportefølje
Enebolig Leilighet
Beregning av karbonrelatert kreditteksponering i vår boliglånsportefølje
Det beregnes klimagassutslipp for bankens sikkerhets-
masse innen sikkerhetsklassene enebolig, delt bolig og
leilighet, med tilhørende finansiering innenfor privat-
markedet. Uttrekket korrigeres for duplikate oppføringer,
sekundærboliger eller tilleggssikkerheter, samt for
manglende og/eller misvisende dataregistreringer.
Uttrekket representerer eneboliger og leiligheter i
vår utlånsportefølje til privatmarkedet. Gjennomsnittlig
byggeår i uttrekket er 1969 og gjennomsnittlig størrelse
på boligen (BRA) er 169 kvm. Banken vil fremover jobbe
for å styrke kvaliteten i dataene som benyttes til be-
regningen.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 189
Interessentdialog
OVERSIKT OVER VESENTLIGE DELER AV VÅR DIALOG MED INTERESSENTER I 2021
INTERESSENTDIALOG
OVERSIKT OVER VESENTLIGE DELER AV VÅR DIALOG MED INTERESSENTER I 2021
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021190
GRI-indeks
Fra og med 2020 bestreber SpareBank 1 Sørøst-Norge å rapportere i henhold til standarden til Global Reporting
Initiative (GRI), ledende standard innen bærekraftrapportering. GRI-retningslinjene består av prinsipper, veiledning
og resultatindikatorer selskaper kan bruke til å måle og rapportere på økonomiske, miljømessige og sosiale forhold
(se www.globalreporting.org for mer informasjon). Der det er relevant er konsernets GRI-rapportering koblet til
rapportering på oppfølging av FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift (Principles for Responsible Banking; PRB), kon
-
sernets oppfølging av de ti prinsippene til FNs Global Compact (GC), samt bærekraftsmålene konsernet fokuserer
spesifikt på (Sustainable Development Goals; SDG).
GENERELL INFORMASJON
GRI-
indikator Beskrivelse
Principles
for
responsible
banking
(PRB)
FNs
Global
Compact
(GC)
Bære-
krafts-
mål
(SDG) SpareBank 1 Sørøst-Norges rapportering 2021
Organisasjonen og dens rapporteringspraksis
2-1 Detaljer om organisasjonen
PRB 1.1
Navn: SpareBank 1 Sørøst-Norge. Hovedkontor
er lokalisert i Anton Jenssens gate 2, Tønsberg.
Banken driver kun virksomhet i Norge. Års-
rapport, kapittel 1: «SpareBank 1 Sørøst-Norge»,
delkapittel 1.2.0 «Konsernstrategi», 1.4.0 «Om oss»
og kapittel 2 «Årsregnskap 2021».
2-2
Enheter inkludert i organisasjonens
bærekraftrapportering
Årsrapport, note 1: «Generell informasjon» og
note 29: «Eierinteresser i konsernselskaper,
felles kontrollert virksomhet (FKV) og tilknyttede
selskaper (TS)»
2-3
Rapporteringsperiode, hyppighet
og kontaktperson
2021, årlig. Kontaktperson:
Orjan.Larsen@sparebank1bv.no.
2-4
Endring av historiske data fra
tidligere rapporter
SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark slo
seg sammen og ble SpareBank 1 Sørøst-Norge
fra 1. juni 2022. Se årsrapport, note 4 «Sammen-
slåing SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark
1. juni 2021»
2-5
Gjeldende praksis for ekstern
verifikasjon av rapporteringen
Rapporten er ikke eksternt verifisert.
Det planlegges ekstern verifikasjon fra 2022.
Aktiviteter og ansatte
2-6
Aktiviteter, verdikjede og andre
forretningsforbindelser
PRB 1.1
Årsrapport, kapittel 1 "SpareBank 1 Sørøst-
Norge", delkapittel 1.2.0 "Konsernstrategi" og
delkapittel 1.5.0 «Hoved-/nøkkeltall». Kapittel 2
"Årsregnskap 2021". Kapittel 4 "Samfunnsansvar"
delkapittel 4.1.0 «Bærekraft: viktigste områder,
bærekraft i innkjøp». Ingen vesentlige endringer
fra i fjor.
2-7 Ansatte
Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel
3.8.0 "Medarbeiderne"
2-8 Arbeidere som ikke er ansatte
Vi har 2 personer som er ansatt via Manpower
per 31.12.2021. Vikarer er tilsluttet pensjonsord-
ning og yrkesskadeforsikring.
Styring
2-9
Styringsstruktur og sammen-
setning
PRB 5.1 Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten"
2-10
Nominering og utvelgelse av øver-
ste beslutningsorgan
Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel
3.2.0 "Eierstyring og selskapsledelse:
www.sparebank1.no/nb/bv/om-oss/investor/
virksomhetsstyring.html.»
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 191
2-11 Informasjon om styreleder
Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel
3.1.1 "Presentasjon av styret"
2-12
Styrets og konsernledelsens
oversikt over håndteringen av
organisasjonens påvirkning
Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel
3.1.2 «Styrende organer», 3.2.0 "Eierstyring og
selskapsledelse" og vedlegg "Bærekraft- og
klimarisiko". Se vår bærekraftpolicy.
2-13
Delegering av ansvar for å hånd-
tere organisasjonens påvirkning
2-14
Styrets godkjenning av
bærekraftrapportering
2-15 Interessekonflikter
Behandles i hvert styremøte + godtgjørelses-
politikk. Identifisert og vurdert 3 tilfeller.
Avvik: ingen.
2-16 Varsling og bekymringsmeldinger
Vi har rutiner for varsling, se våre etiske retnings-
linjer. Avvik: ingen
2-17 Styrets samlede kunnskap
Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel
3.1.1 "Presentasjon av styret"
2-18 Evaluering av styrets ytelse
Evalueres årlig, foreligges valgkomiteen. Års-
rapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel
3.2.0 "Eierstyring og selskapsledelse:
www.sparebank1.no/nb/bv/om-oss/investor/
virksomhetsstyring.html".
2-19 Kompensasjonspolicy
Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten",
delkapittel 3.2.0 "Eierstyring og selskapsledelse:
www.sparebank1.no/nb/bv/om-oss/investor/
virksomhetsstyring.html"
2-20
Prosess for å ta beslutninger om
avlønning
Blir besluttet i representantskapet (generalfor-
samlingen). Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten",
delkapittel 3.2.0 "Eierstyring og selskapsledelse:
www.sparebank1.no/nb/bv/om-oss/investor/
virksomhetsstyring.html".
2-21 Årlig total kompensasjonsratio
Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel
3.2.0 "Eierstyring og selskapsledelse:
www.sparebank1.no/nb/bv/om-oss/investor/
virksomhetsstyring.html".
Strategiutforming og -utførelse
2-22 Uttalelse om bærekraftstrategi PRB 1.2
Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar",
delkapittel 4.1.0 "Bærekraft".
2-23 Policyforpliktelser PRB 5.2
GC 7 og
10
SDG 8 og
16
Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel
3.2.0 "Eierstyring og selskapsledelse" og 3.3.0
"Risikostyring og internkontroll". Se vår bærekrafts-
policy.
2-24
Innarbeidelse av policyforpliktelser
i aktiviteter og samarbeid med
andre bedrifter
Årsrapport, kapittel 4 «Samfunnsansvar», del-
kapittel 4.1.0 «Bærekraft: Lokalt samfunnsansvar
og næringsutvikling, bærekraftig fondsforvaltning,
bærekraft i innkjøp», vedleggene «Bærekrafts- og
klimarisiko» og «Interessentdialog».
Se vår bærekraftpolicy.
2-25
Prosesser for å utbedre negative
påvirkninger
PRB 5.1
Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar",
delkapittel 4.1.0 "Bærekraft"
2-26
Ordninger for å søke råd og
sende bekymringsmeldinger
Vi har rutiner for varsling, se våre etiske retnings-
linjer. Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar",
delkapittel 4.1.0 "Bærekraft"
2-27
Etterlevelse av lover og regul-
eringer
GC 7 og 8
SDG 13.3
og 16.6
Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel
3.3.0 "Risikostyring og internkontroll"
2-28
Medlemskap i bransjeorganisa-
sjoner eller andre sammenslutninger
SDG 17
Finans Norge. Årsrapport, kapittel 4
"Samfunnsansvar", delkapittel 4.1.0 "Bærekraft",
vedlegg "Interessentdialog"
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021192
Interessenter
2-29
Tilnærming til interessentsamar-
beid
PRB 4.1 SDG 17
Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar",
delkapittel 4.1.0 "Bærekraft", vedlegg
"Interessentdialog"
2-30 Tariffavtaler PRB 4.1 GC 3 SDG 8
100% av medarbeiderne er dekket av kollektive
tariffavtaler
GRI 3
3-1
Prosessen for å avgrense vesent-
lige temaer
PRB 5.1
Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar",
delkapittel 4.1.0 "Bærekraft: Rammeverket vårt,
våre viktigste temaer"
3-2 Liste over vesentlige temaer
3-3 Håndtering av vesentlige temaer
SPESIFIKK INFORMASJON
GRI-
indikator Beskrivelse
Principles
for
responsible
banking
(PRB)
FNs
Global
Compact
(GC)
Bære-
kraftmål
(SDG) SpareBank 1 Sørøst-Norges rapportering 2021
ØKONOMI
Overordnet økonomisk rapportering
3-3 Håndtering av vesentlige temaer PRB 5.1
Årsrapport, kapittel 1 "SpareBank 1 Sørøst-Norge",
delkapittel 1.2.0 "Konsernstrategi", kapittel 3
"Virksomheten", delkapittel 3.2.0 "Eierstyring og
selskapsledelse", kapittel 4 "Samfunnsansvar", del-
kapittel 4.1.0 "Bærekraft: Rammeverket og lokalt
samfunnansvar og næringsutvikling", vedlegget
"Bærekraft- og klimarisiko"
Økonomiske resultater
201-1
Direkte økonomisk verdi generert
og distribuert
SDG 8.5
og 9.4
Årsrapport, kapittel 1 "SpareBank 1 Sørøst-Norge",
delkapittel 1.5.0 «Hoved-/nøkkeltall» og kpaittel 2
"Årsregnskap 2021", delkapittel 2.1.0 «Resultat»
201-2
Finansielle konsekvenser og andre
risikoer og muligheter som følge
av klimaendringer
GC 7, 8
og 10
SDG 11.b
og 13.3
Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar", del-
kapittel 4.1.0 "Bærekraft: Ansvarlige utlån" og
vedlegget «Bærekraft- og klimarisiko» og "Fysisk
klimarisiko i vår utlånsportefølje"
Rapporterer på risiko og muligheter som drivere
for nytenkning og produkttilpasning, men ikke
metode og finansielle beregninger.
201-3
Ytelsesbaserte forpliktelser og
andre pensjonsordninger
Ikke vesentlig for banken. Se vår vesentlighets-
analyse.
201-4
Økonomisk bistand mottatt fra
staten
Ikke vesentlig for banken. Se vår vesentlighets-
analyse.
Indirekte økonomisk påvirkning
203-1
Investeringer i infrastruktur og
andre tjenester
SDG 8.3
Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar",
delkapittel 4.1.0 «Bærekraft: Lokalt samfunns-
ansvar og næringsutvikling».
Det rapporteres på investeringer i andre
tjenester (utdelinger fra Stiftelsense, kunde-
utbytte, sponsorater mm.), ikke investering i
infrastruktur.
203-2 Betydelige indirekte konsekvenser
Ikke vesentlig for banken. Se vår vesentlighets-
analyse.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 193
Økonomisk kriminalitet og anti-korrupsjon
3-3 Håndtering av vesentlige temaer PRB 5.1
Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar", del-
kapittel 4.1.0 «Bærekraft: Arbeid mot økonomisk
kriminalitet og etikk og antikorrupsjon"
Anti-korrupsjon
205-1 Transaksjoner som er risikovurdert
GC 10 SDG 16.5
Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar", delka-
pittel 4.1.0 «Bærekraft: Arbeid mot økonomisk
kriminalitet og etikk og antikorrupsjon"
Ikke brutt ned på forretningspartnere og
regional tilhørighet
205-2
Kommunikasjon og opplæring om
policyer og prosedyrer knyttet til
antikorrupsjon
205-3
Bekreftede tilfeller av korrupsjon
og korrigerende tiltak
Økonomisk kriminalitet
SB1SON-1
Arbeid mot hvitvasking og terror-
finansiering
SDG 16.4
Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar",
delkapittel 4.1.0 «Bærekraft: Arbeid mot
økonomisk kriminalitet"
MILJØ
Utslipp og etterlevelse av miljøregelverk
3-3 Håndtering av vesentlige temaer PRB 5.1
Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar",
delkapittel 4.1.0 "Bærekraft" og vedleggene
"Energi- og klimaregnskap" og "Klimagassutslipp i
utlånsporteføljen"
Utslipp
305-1
Direkte utslipp av klimagasser
(Scope 1)
GC 7, 8
og 9
SDG 12.2,
12.6, 12.8,
13.3, 15.a
og b
Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar",
vedleggene «Energi – og klimaregnskap»
og «Klimagassutlipp i utlånsporteføljen»
305-2
Indirekte utslipp av klimagasser
knyttet til energiforbruk (Scope 2)
305-3
Andre indirekte utslipp av klima-
gasser (Scope 3)
305-4 Intensitet på klimagassutslipp
305-5 Reduksjon av klimagasser
305-6
Utslipp av ozonreduserende
stoffer (ODS)
Ikke vesentlig.
305-7
Nitrogenoksider (NOX), svovel-
oksider (SOX) og andre betydelige
luftutslipp
Ikke vesentlig.
Oppfølging av leverandører - miljø
3-3 Håndtering av vesentlige temaer PRB 5.1
Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar",
delkapittel 4.1.0 «Bærekraft: Bærekraftig
fondsforvaltning og bærekraft i innkjøp»
Miljøvurdering av leverandører
308-1
Nye leverandører som er vurdert
opp mot miljøkriterier
GC 7, 8
og 9
SDG 13.3
Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar",
delkapittel 4.1.0 «Bærekraft: Bærekraftig
fondsforvaltning og bærekraft i innkjøp»
308-2
Negativ påvirkning på miljø i leve-
randørkjeden og iverksatte tiltak
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021194
SAMFUNN
Ansatte
3-3 Håndtering av vesentlige temaer PRB 5.1
Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel
3.8.0 «Medarbeiderne». Se våre etiske retnings-
linjer og vår bærekraftpolicy.
Arbeidsforhold
401-1 Antall nyansettelser og turnover
GC 1 og 6
SGD 8.5,
8.8 og
16b
Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel
3.8.0 «Medarbeiderne», se tabell
401-2
Fordeler gitt til fulltids-ansatte,
men ikke til midlertidige eller del-
tidsansatte
Alle fast ansatte med 20% stilling eller mer har
samme rettigheter og ansattegoder. Vikarer er
kun tilsluttet pensjonsordning og yrkesskade-
forsikring.
401-3 Foreldrepermisjon
Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel
3.8.0 «Medarbeiderne», se tabell
Opplæring
404-1
Gjennomsnittlig antall timer med
opplæring per år per ansatt
SDG 4.4,
4.7 og 8.5
Opplæring er ikke brutt ned på timer per ansatt.
404-2
Programmer for videreutdanning
og overgangen til pensjonist-
tilværelsen.
Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel
3.8.0 «Medarbeiderne: kompetanse»
404-3
Prosentandel av ansatte som
har regelmessige medarbeider-
samtaler
Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel
3.8.0 «Medarbeiderne»
Mangfold og like muligheter
405-1
Kjønnssammensetting av styrende
organer og ledelsen
GC 6
SDG 8.5
og 16b
Årsrapport, kapittel 3 "Virksomheten", delkapittel
3.8.0 «Medarbeiderne: likestilling og mangfold»,
se tabeller
405-2
Lønnsforskjeller mellom menn og
kvinner
Ikke-diskriminering
406-1
Antall tilfeller av diskriminering og
korrigerende tiltak som er iverksatt
GC 1, 2
og 6
SDG 8.8
og 16.b
Ingen kjente tilfeller av diskriminering
Oppfølging av leverandører – sosialt
3-3 Håndtering av vesentlige temaer PRB 5.1
Sosial vurdering av leverandører
414-1
Nye leverandører som er vurdert
opp mot sosiale kriterier
GC 1-6
SDG 12.6
og 16.6
Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar",
delkapittel 4.1.0 «Bærekraft: Bærekraftig
fondsforvaltning og bærekraft i innkjøp»
414-2
Negativ påvirkning på sosiale
forhold i leverandørkjeden og
iverksatte tiltak
Markedsføring og personvern
3-3 Håndtering av vesentlige temaer PRB 5.1
Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar",
delkapittel 4.1.0 «Bærekraft: Etisk markedsføring
og etikk og antikorrupsjon"
Markedsføring og produktmerking
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 195
417-1
Krav til merking av produkt- og
tjenester
GC 2
SDG 9.4,
12.6, 12.8,
13.3 og
16.5
Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar",
delkapittel 4.1.0 «Bærekraft: Etisk markedsføring»
417-2
Tilfeller av manglende overholdel-
se av krav knyttet til informasjon
og merking av produkter og
tjenester
417-3
Tilfeller av manglende overholdel-
se av krav knyttet til kommunika-
sjon og markedsføring
Personvern
418-1
Dokumenterte klager angående
brudd på kundenes personvern
og tap av kundedata
Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar",
delkapittel 4.1.0 «Bærekraft: Etikk og anti-
korrupsjon»
Produktansvar og aktivt eierskap
3-3 Håndtering av vesentlige temaer PRB 5.1
Årsrapport, kapittel 4 «Samfunnsansvar»,
delkapittel 4.1.0 «Bærekraft: Ansvarlige utlån»
Produktansvar
FS7
Pengeverdien av produkter og
tjenester utviklet for å gi en
spesifikk sosial fordel
GC 1
SDG 8.10,
9.4 og
12.6
Årsrapport, kapittel 4 «Samfunnsansvar»,
delkapittel 4.1.0 «Bærekraft: Ansvarlige utlån»
FS8
Pengeverdien av produkter og
tjenester utviklet for å levere en
miljømessig fordel
GC 8 og 9
SDG 9.4,
12.2, 12.6,
12.8, 13.3,
15a og b
Aktivt eierskap
FS10
Andel og antall selskaper i porte-
føljen som det rapporterende
selskapet har samhandlet med om
miljømessige eller sosiale forhold.
GC 8
SDG 8.10,
11.a, 12.6,
12.8, 13.3
Årsrapport, kapittel 4 «Samfunnsansvar»,
delkapittel 4.1.0 «Bærekraft: Ansvarlige utlån»
FS11
Andel av selskaper i investerings-
porteføljen med positiv og negativ
screening for miljø- og samfunns-
messige forhold
GC 1,2, 4-6
og 7
Årsrapport, kapittel 4 "Samfunnsansvar",
delkapittel 4.1.0 "Bærekraft: Bærekraftig
fondsforvaltning"
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021196
Policy for godtgjørelse i
SpareBank 1 Sørøst-Norge
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021196
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 197
1. Formål s. 198
2. Rammeverk - Styring og kontroll av godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge s. 198
2.1. Overordnede styringsdokumenter s. 198
3. Overordnede føringer og myndighetskrav s. 198
4. Godtgjørelsesutvalg s. 198
5. Definisjon s. 199
6. Hvem omfattes s. 199
7. Risikoevne og risikovilje – styringsmodell, ansvar og roller s. 199
7.1. SpareBank 1 Sørøst-Norge – en attraktiv arbeidsgiver s. 199
7.1.1. Likelønn s. 200
7.1.2. Fast lønn s. 200
7.1.3. Variabel lønn s. 200
7.1.4. Pensjonsordning s. 200
7.1.5. Kollektive goder s. 200
7.1.6. Naturalytelser s. 200
7.1.7. Etterlønnsordninger s. 200
7.1.8. Opsjoner s. 200
7.2. Særskilte regler for ledende ansatte, ansatte med arbeidsoppgaver
av vesentlig betydning for bankens risikoeksponering og ansatte
med kontrolloppgaver s. 200
7.2.1. Retningslinjer for variabel godtgjørelse s. 200
7.2.2. Risikojustert resultat s. 201
7.3. Ansvar og roller for styring og kontroll av godtgjørelsesrisiko s. 201
7.3.1. Styret s. 201
7.3.2. Konsernsjef s. 201
7.3.3. Godtgjørelsesutvalget s. 201
7.3.4. Intern revisor s. 201
7.3.5. Ekstern revisor s. 201
7.3.6. Representantskapet s. 202
8. Rapportering s. 202
8.1. Rapport om gjennomgåelse og praktisering s. 202
8.2. Lederlønnsrapport s. 202
8.3. Unntak fra opplysningsplikten s. 202
9. Vedlikehold s. 202
10. Henvisning s. 202
Innhold
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 197
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021198
1. Formål
Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge (morbank) skal bidra til å opprettholde bankens konkurranse-
kraft, tiltrekke og beholde relevant kompetanse, fremme og gi insentiver til god styring av og kontroll med
bankens risiko, motvirke for høy risikotaking og bidra til å unngå interessekonflikter.
En prestasjonsfremmende godtgjørelsesordning er et viktig strategisk virkemiddel. All belønning i SpareBank 1
Sørøst-Norge skal bidra til måloppnåelse og ønsket adferd.
Styret skal fastsette og sørge for at banken til enhver tid har og praktiserer retningslinjer og rammer for godt-
gjørelsesordningen. Godtgjørelsesordningen skal være i samsvar med bankens strategi, overordnede mål,
økonomisk bæreevne, risikotoleranse og langsiktige interesser.
2. Rammeverk - Styring og kontroll av godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge
2.1. Overordnede styringsdokumenter
3. Overordnede føringer og myndighetskrav
Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge bygger i hovedsak på følgende instanser/lover som gir viktige
føringer og prinsipper som må legges til grunn for god styring av godtgjørelse:
• Lov om finansforetak og finanskonsern
• Forskrift om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften)
• Lov om allmennaksjeselskaper
• Forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer
• Finanstilsynets rundskriv 2/2020 av 19.05.2020.
4. Godtgjørelsesutvalg
Foretak med flere enn 50 ansatte og foretak med forvaltningskapital over 5 mrd. kroner skal ha et eget godt-
gjørelsesutvalg oppnevnt av styret. Utvalget skal ha minst en representant for de ansatte og skal for øvrig bestå
av hele eller deler av styret. Utvalget skal ha tilstrekkelige kunnskaper og erfaring med risikoanalyser for å kunne
vurdere om godtgjørelsespolitikken er passende for banken.
Godtgjørelsesutvalget i SpareBank 1 Sørøst-Norge skal bestå av tre medlemmer, styrets leder, nestleder og et
medlem valgt blant styrets ansatterepresentanter. Utvalget ledes av styrets leder.
Viser til Instruks for styrets godtgjørelsesutvalg.
Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge
Side 4 av 10
I N T E R N - A L L I A N S E N
1.
Formål
Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge (morbank) skal bidra til å opprettholde
bankens konkurransekraft, tiltrekke og beholde relevant kompetanse, fremme og gi insentiver til
god styring av og kontroll med bankens risiko, motvirke for høy risikotaking og bidra til å unngå
interessekonflikter.
En prestasjonsfremmende godtgjørelsesordning er et viktig strategisk virkemiddel. All belønning i
SpareBank 1 Sørøst-Norge skal bidra til måloppnåelse og ønsket adferd.
Styret skal fastsette og sørge for at banken til enhver tid har og praktiserer retningslinjer og
rammer for godtgjørelsesordningen. Godtgjørelsesordningen skal være i samsvar med bankens
strategi, overordnede mål, økonomisk bæreevne, risikotoleranse og langsiktige interesser.
2.
Rammeverk - Styring og kontroll av godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-
No
rge
2.1.
Overordnede styringsdokumenter
3.
Overordnede føringer og myndighetskrav
Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge bygger i hovedsak på følgende instanser/lover
som gir viktige føringer og prinsipper som må legges til grunn for god styring av godtgjørelse:
• Lov om finansforetak og finanskonsern
• Forskrift om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksforskriften)
• Lov om allmennaksjeselskaper
• Forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer
• Finanstilsynets rundskriv 2/2020 av 19.05.2020.
Nivå 4: Håndbøker, rapportering
og kontrolltiltak
Nivå 3: Standard/metode/
retningslinjer for risikoområdet
Nivå 2: Policy for risikoområdet
HR og Organisasjonsutvikling
Nivå 1: Strategi
Konsernets
strategiske plan
Interessekonflikter
Standard for
interessekonflikter
Habilitet
Hendelses-
håndtering
Etikk
Habilitet
Taushetsplikt
Innsideregelverk
Opplæring
Egnethets-
vurderinger
Standard for
egnethets-
vurderinger
Kontrolltiltak
Rapportering
Godtgjørelser
Modell for
resultatbasert
belønning
Rapporering
Interne
misligheter*
Standard for
varsling
Rapportering
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 199
5. Definisjon
Godtgjørelse omfatter alle fordeler en person mottar i kraft av sin stilling i banken.
Dette omfatter lønn og annen godtgjørelse i form av:
• basislønn
• naturalytelser
• bonuser
• tildeling av egenkapitalbevis, tegningsretter, opsjoner og andre former for godtgjørelse som er knyttet til
egenkapitalbevis eller utviklingen av kursen på egenkapitalbevis i selskapet
• pensjonsordninger
• førtidspensjonsordninger
• etterlønnsordninger
• alle former for variable elementer i godtgjørelsen, eller særskilte ytelser som kommer i tillegg til basislønn.
6. Hvem omfattes
Policy for godtgjørelse gjelder for alle ansatte SpareBank 1 Sørøst-Norge morbank. Det stilles spesielle krav til
godtgjørelsesordninger for ledende ansatte, ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for bankens
risikoeksponering, ansatte med kontrolloppgaver og tillitsvalgte, se punkt 7.2.
Ledende ansatte er i SpareBank 1 Sørøst-Norge definert til:
• Konsernledelsen
SpareBank 1 Sørøst-Norge har lagt til grunn et overordnet prinsipp om at konsernledelsen, som øverste leder for
det enkelte forretningsområde ivaretar styring og kontroll av risiko i egen virksomhet gjennom sitt lederskap.
Øvrige skjønnsmessige kriterier for identifisering av ledende personer skal følge de til enhver tid gjeldende
kriterier fastsatt av Finanstilsynet.
For SpareBank 1 Sørøst-Norge er dette definert til å være:
‒ Konsernledelsen
‒ Styret
‒ Leder for representantskapet
Ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for bankens risikoeksponering:
‒ Regionledere BM og PM
‒ Ledere for kredittområdet BM og PM
‒ Leder finans
Ansatte med kontrolloppgaver:
‒ Leder risikostyring
‒ Leder compliance
En person anses for å være risikotaker dersom vedkommende i forrige regnskapsår ble tildelt samlet godtgjørelse
lik eller høyere enn et medlem av konsernledelsen.
7. Risikoevne og risikovilje – styringsmodell, ansvar og roller
Banken skal ha en lav risikoprofil på godtgjørelse der ingen enkelthendelser (utbetaling, tildeling) skal kunne skade
bankens finansielle stilling i alvorlig grad.
7.1. SpareBank 1 Sørøst-Norge – en attraktiv arbeidsgiver
Banken skal være en attraktiv arbeidsgiver med en lønnspolitikk som er konkurransedyktig.
Bankens godtgjørelsesordning skal motivere til etterlevelse av konsernets visjon, verdier og strategi.
Lønn skal bidra til motivasjon, innsats, resultater og bærekraftig utvikling av banken. Den skal gi rom for individuell
avlønning og skal bidra til å tiltrekke, utvikle og beholde dyktige medarbeidere med relevant kompetanse, og for
øvrige være i tråd med prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021200
Lønnsdannelsen i banken skal stå i et balansert forhold til lønnsomhet, inntjening, samfunnsøkonomiske hensyn, det
arbeid som utføres, og stillingens ansvars og myndighetsforhold, i tillegg til kompetansekrav, problemløsningsnivå
og markedsmessige hensyn.
7.1.1. Likelønn
Godtgjørelse skal fastsettes på samme måte for kvinner og menn. Likelønnsprinsippet innebærer at medarbeidere
skal lønnes likt for samme arbeid eller arbeid av lik verdi, uavhengig av kjønn.
Alle medarbeidere i banken skal kjenne sammensetningen av sin totale godtgjørelse. En enkel, klar og forståelig
godtgjørelsesprofil er et virkemiddel i konkurransen om kompetanse og arbeidskraft.
7.1.2. Fast lønn
Føringer i lønnssystemet er at fastlønn skal utgjøre hoveddelen av den ansattes lønn. Videre består den enkelte
medarbeiders faste lønn av følgende forhold:
‒ Stillingsvurdering – jobbkrav (kompleksitet, ansvar og myndighet)
‒ Dyktighetsvurdering - kompetanse, resultater, atferd
‒ Markedsvurdering - tilbud, etterspørsel, benchmark
Medarbeidere skal ikke motta styrehonorar for verv de påtar seg innenfor konsernet, eventuelle styrehonorarer
utenfor konsernet avklares med konsernsjef. Ansatterepresentanter i bankens styre omfattes ikke av denne regelen.
7.1.3. Variabel lønn
Banken kan ha individuelle ordninger for variabel lønn knyttet til måloppnåelse. Resultatbaserte belønnings-
ordninger kan avtales.
7.1.4. Pensjonsordning
Bankens medarbeidere opparbeider pensjonsrettigheter i henhold til bankens enhver tid gjeldende
pensjonsordning.
7.1.5. Kollektive goder
Alle medarbeidere er berettiget de til enhver tid gjeldende kollektive goder som er beskrevet i bankens
personalhåndbok.
7.1.6. Naturalytelser
Naturalytelser er lønn i annet enn penger som medarbeidere får i arbeidsforholdet og som gir en privatøkonomisk
fordel. Ledende ansatte vil normalt tildeles naturalytelser som er vanlige for sammenlignbare stillinger og der det
foreligger et tjenstlig behov.
7.1.7. Etterlønnsordninger
Hovedregelen er å ikke ha egne ordninger som regulerer etterlønn, pensjon og andre individuelle forhold, utover
det som er normalt for stillingen, for ansatte i konsernet. Markedsmessige forhold kan allikevel gjøre at det er
behov for å inngå slike avtaler.
Sluttavtaler som inngås med andre enn konsernsjef skal tilpasses de resultater som er oppnådd over tid, og
utformes slik at manglende resultater ikke belønnes.
7.1.8. Opsjoner
Banken kan ha ordninger for tildeling av egenkapitalbevis, tegningsretter, opsjoner eller andre former for
godtgjørelse som er knyttet til egenkapitalbevis eller utviklingen av kursen på egenkapitalbevisene i banken.
7.2. Særskilte regler for ledende ansatte, ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig
betydning for bankens risikoeksponering og ansatte med kontrolloppgaver
7.2.1. Retningslinjer for variabel godtgjørelse
• Det skal være et balansert forhold mellom fast og variabel godtgjørelse for ledende ansatte.
Fastlønnen skal være tilstrekkelig høy til at banken kan unnlate å betale variabel godtgjørelse.
• For konsernsjef og konsernledelsen skal variabel godtgjørelse ikke utgjøre mer enn halvparten av den faste
godtgjørelsen. Dette prinsippet skal som hovedregel også gjelde for øvrige ledende ansatte i banken.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 201
• For ledere, risikotakere og ansatte med kontrolloppgaver skal variabel godtgjørelse fastsettes basert på
funksjonsspesifikke målsettinger og ikke være basert på resultatet i enheten de overvåker.
Godtgjørelsesordningen må ikke utfordre deres uavhengighet.
Øvrige forhold er beskrevet i Forskrift om finansforetak og finanskonsern.
7.2.2. Risikojustert resultat
Variabel godtgjørelse skal baseres på en kombinasjon av vurdering av vedkommende person, vedkommende
avdeling og banken som helhet. Ved måling av resultater skal risiko for foretaket og kostnader knyttet til behov
for kapital og likviditet hensyntas.
Utgangspunktet for fastsetting av variabel godtgjørelse skal være risikojustert resultat. Prosessen for å fastsette
godtgjørelsen skal ta høyde for risikoer som følger av foretakets virksomhet, inklusive kostnaden for kapital og
likviditet som virksomheten trenger.
Det bør fremgå i styrets vedtak at risikovurderinger er gjort ved tildeling.
Før utbetaling av utsatt godtgjørelse til ledende ansatte skal det gjøres en vurdering om forutsetninger og kriterier
for å foreta en forsvarlig utdeling fortsatt foreligger, herunder vurdering av risikojustert resultat, hvorvidt vekst
er innenfor vedtatte rammer, hvorvidt det er behov for ytterligere emisjoner, i hvilken grad kapitaldekningen er
tilfredsstillende og hvorvidt utbetaling vil kunne påvirke utbyttegrad.
7.3. Ansvar og roller for styring og kontroll av godtgjørelsesrisiko
7.3.1. Styret
Styret har ansvar for:
• å godkjenne policy for godtgjørelse, samt påse at dokumentasjonen som ligger til grunn for beslutninger
er ivaretatt.
• å fastsette ramme for variabel lønn
• å fastsette lønn og annen godtgjørelse til konsernsjef årlig
• å godkjenne «Rapport om årlig gjennomgåelse og praktisering» og «Lederlønnsrapport»
• å fremlegge «Lederlønnsrapport» for representantskapet.
7.3.2. Konsernsjef
Konsernsjef har ansvar for:
• å fastsette årlig lønn og annen godtgjørelse til øvrige medlemmer i konsernledelsen etter forankring i
godtgjørelsesutvalget.
7.3.3. Godtgjørelsesutvalget
Godtgjørelsesutvalget har ansvar for:
• å forberede alle saker om godtgjørelser som skal behandles av styret i henhold til «Instruks for styrets
godtgjørelsesutvalg».
• å foreta en årlig gjennomgåelse av praktiseringen av godtgjørelse og utarbeide en skriftlig rapport som
forelegges styret.
• å forberede «Lønnsrapport» i henhold til pkt. 8.2.
• å være rådgiver for konsernsjef når det gjelder godtgjørelse til konsernledelsen.
7.3.4. Intern revisor
Intern revisor har ansvar for:
• å gjennomgå rapport om årlig praktisering av godtgjørelse og gi styret sine anbefalinger.
7.3.5. Ekstern revisor
Ekstern revisor har ansvar for:
• å gjennomgå rapport om godtgjørelse som ledende personer har mottatt eller har til gode i løpet av det
foregående regnskapsåret (Lederlønnsrapporten) før rapporten behandles av representantskapet.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021202
7.3.6. Representantskapet
Representantskapet har ansvar for:
• å behandle og vedta «Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge» ved enhver vesentlig endring
og minst hvert fjerde år, jf. Lov om allmennaksjeselskaper § 6-16a. (5).
• å behandle og vedta «Lederlønnsrapport».
8. Rapportering
8.1. Rapport om gjennomgåelse og praktisering
Banken skal minst en gang i året foreta en gjennomgåelse av praktiseringen av godtgjørelse og utarbeide en
skriftlig rapport som forelegges styret. Rapporten skal gjennomgås av uavhengig kontrollfunksjon (intern revisor).
8.2. Lederlønnsrapport
Styret skal utarbeide en rapport om godtgjørelse som ledende personer har mottatt eller har til gode i løpet
av det foregående regnskapsåret. Rapporten skal omfatte godtgjørelse som tidligere, nåværende og frem-
tidige ledende personer har mottatt eller har til gode i løpet av ett regnskapsår jf. Forskrift om retningslinjer og
rapport om godtgjørelse for ledende personer §6 (2). Informasjonen skal individualiseres per ledende person.
Lederlønnsrapporten skal behandles og vedtas av representantskapet. Ledende personer, som skal inngå i
rapporten, defineres til konsernledelsen, styret og leder av representantskapet. Øvrige medlemmer av
representantskapet inngår også i rapporten, men individualiseres ikke.
Banken skal offentliggjøre informasjon om godtgjørelse i henhold til den til enhver tid gjeldende lovgivning.
8.3. Unntak fra opplysningsplikten
Rapporten skal ikke inneholde personopplysninger som nevnt i Europaparlaments- og Rådsforordning (EU)
2016/679 av 27. april 2016 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og
om fri utveksling av slike opplysninger samt om oppheving av direktiv 95/46/EF (personvernforordningen)
artikkel 9 nr. 1.
Styret skal sørge for at rapporten ikke inneholder opplysninger som viser til den enkelte ledende persons
familiesituasjon.
Opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt omfattes ikke av rapporteringsplikten, og skal ikke
offentliggjøres. Opplysninger som ikke kan gis uten uforholdsmessig skade på selskapet kan også unntas
offentliggjøring, dersom det er nødvendig.
9. Vedlikehold
Policy for godtgjørelse gjelder for ett år av gangen og revideres årlig. Endring av godtgjørelsesordninger skal
drøftes med tillitsvalgte. Godtgjørelsesutvalget skal forberede styrets behandling av Policy for godtgjørelse i
SpareBank 1 Sørøst-Norge.
10. Henvisning
Instruks for styrets godgjørelsesutvalg SpareBank 1 Sørøst-Norge.
Policy for styring av interessekonflikter SpareBank 1 Sørøst Norge.
Revisjonshistorikk
Dato Beskrivelse Dokumenteier
05.10.2021 Behandlet av konsernledelsen Marianne Thorsdal
06.10.2021 Orientert SAMU Marianne Thorsdal
14.10.2021 Behandlet av styrets godtgjørelsesutvalg Marianne Thorsdal
14.10.2021 Vedtatt av styret Marianne Thorsdal
09.02.2022 Behandlet av styrets godtgjørelsesutvalg Marianne Thorsdal
09.02.2022 Behandlet av styret Marianne Thorsdal
22.03.2022 Vedtatt av representantskapet Marianne Thorsdal
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 203
Rapport om godtgjørelse til ledende personer
2021 (Lederlønnsrapport)
Innledning
Rapporten er forberedt og utarbeidet på bakgrunn av de krav som fremgår av allmennaksjeloven § 6-16b og
tilhørende forskrift, samt forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelse for ledende personer.
SpareBank 1 BV og Sparebanken Telemark fusjonerte 1. juni 2021, hvor SpareBank 1 BV var overtakende bank.
Samtidig endret den fusjonerte banken navn til SpareBank 1 Sørøst-Norge.
Denne rapporten omhandler ledende personer i morbank, definert til konsernledelsen, styret og
representantskapet.
Godtgjørelser for ledende personer fra tidligere SpareBank 1 BV inngår i rapporten for hele regnskapsåret 2021,
mens godtgjørelser for ledende personer fra tidligere Sparebanken Telemark inngår kun fra fusjonstidspunktet.
Som følge av fusjonen er konsernledelsen i 2021 utvidet med to personer fra syv til ni medlemmer. To medlemmer
av konsernledelsen i tidligere SpareBank 1 BV har avsluttet arbeidsforholdet i 2021, mens fire medlemmer fra
tidligere Sparebanken Telemark inngår i ny konsernledelse.
Personalkostnader relatert til engangskostnader som følge av fusjonen, utgjør i hovedsak endringer i pensjons-
avsetning for nytilsatt konsernsjef og sluttvederlag til tidligere administrerende direktør. Dette påvirker og inngår
i både regnskap og samlede godtgjørelser.
Begge de fusjonerte bankene hadde hver sin policy for godtgjørelser, etter fusjonen var det behov for samordning
og ny felles «Policy for godtgjørelse i SpareBank 1 Sørøst-Norge» er behandlet av styret i møte 9. februar 2022.
Policyen fremlegges for representantskapet til behandling og godkjenning på ordinært møte 22. mars 2022.
Alle tall er oppgitt i hele tusen hvis ikke annet er oppgitt.
For mer informasjon, se bankens delårsregnskap og årsrapport for 2021.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021204
Total godtgjørelse
Forklaring tabell pr. ledende person:
Ingen rapportering i kolonne 3 ekstraordinære gjenstander.
Egenkapitalbevis
Det er ikke tildelt eller tilbudt egenkapitalbevis, tegningsretter, opsjoner eller andre former for godtgjørelse
knyttet til egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge eller andre foretak innenfor samme konsern, samt i
SpareBank 1-alliansen.
Selskapets adgang til å tilbakekreve variabel godtgjørelse
Dagens retningslinjer åpner for å kunne kreve tilbake utbetalt variabel godtgjørelse.
Det har ikke vært tilbakekrevd variabel godtgjørelse i regnskapsåret 2021.
Tabell - Godtgjørelse til ledende personer for regnskapsåret 2021
Alle tall i hele tusen
2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021
2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021
Rune Fjeldstad, administrerende direktør til juni 2021 3.002,0 2.559,2 51,0 39,2 176,0 156,3 90,0 70,0 5.989,0 599,9 9.308,0 3.424,6 97 % 93 % 3 % 7 %
Per Halvorsen, konsernsjef fra juni 2021 0,0 1.823,7 0,0 91,9 0,0 18.445,2 0,0 20.360,8 100 % 0 % 85,0
Lasse Olsen, konserndirektør personmarkedet 1.809,0 1.785,8 34,0 159,4 104,0 92,3 47,5 37,5 179,0 197,5 2.173,5 2.272,4 93 % 94 % 7 % 6 %
Stian Thomassen, direktør BM til juni 2021 1.687,0 1.594,1 117,0 92,7 99,0 89,1 52,5 37,5 176,0 140,7 2.131,5 1.954,1 93 % 94 % 7 % 6 %
Arent Kristian Anfinsen, konserndirektør bedriftsmarked fra juni 2021 0,0 848,7 0,0 84,1 125,5 0,0 1.058,3 100 % 0 %
Geir Årstein Hansen, viseadministrerende direktør 1.616,0 1.749,6 185,0 180,2 99,0 359,4 50,0 62,5 895,0 944,1 2.845,0 3.295,7 95 % 87 % 5 % 13 %
Marianne Sommerro Evensen, konserndirektør risikostyring ,
compliance og konsernadministrasjon
1.372,0 1.321,3 51,0 142,5 101,0 111,6 50,0 62,5
304,0 360,5 1.878,0 1.998,4 92 % 91 % 8 % 9 %
Roar Snippen, konserndirektør økonomi og analyse fra juni 2021 0,0 957,4 0,0 84,9 0,0 120,9 0,0 1.163,2 100 % 0 %
Johan Hjerkinn, konserndirektør strategi og forretningsutvikling 1.462,0 1.510,3 141,0 120,2 86,0 86,5 47,5 37,5 185,0 206,4 1.921,5 1.960,8 93 % 94 % 7 % 6 %
Marianne Thorsdal, konserndirektør HR og organisasjonsutvikling fra
juni 2021
0,0 690,8 0,0 85,0
0,0 121,3 0,0 897,1 100 % 0 %
Tonje Stormoen, konserndirektør forretningsstøtte 1.228,0 1.272,4 161,0 163,3 79,0 81,8 37,5 37,5 190,0 220,3 1.695,5 1.775,3 93 % 93 % 7 % 7 %
Finn Haugan, styreleder 500,0 575,0 1,5 500,0 576,5 0 % 0 % 0 % 0 %
Anne Berg Behring, nestleder styret fra juni 2021 0,0 228,5 0,0 228,5 0 % 0 %
Heine Wang, styremedlem 285,0 279,2 0,2 285,0 279,4 0 % 0 % 0 % 0 %
Gisle Dahn, styremedlem til juni 2021 235,0 106,3 0,2 235,0 106,5 0 % 0 % 0 % 0 %
Jan Erling Nilsen, styremedlem fra juni 2021 0,0 154,2 0,0 154,2 0 % 0 %
Elisabeth Haug, styremedlem 150,0 170,0 150,0 170,0 0 % 0 % 0 % 0 %
Janne Sølvi Weseth, styremedlem til juni 2021 185,0 85,4 185,0 85,4 0 % 0 % 0 % 0 %
Hanne Myhre Gravdal, styremedlem ansattes representant 150,0 178,8 150,0 178,8 0 % 0 % 0 % 0 %
Geir A. Vestre, styremedlem ansattes representant til juni 2021 150,0 77,1 150,0 77,1 0 % 0 % 0 % 0 %
Frede Christensen, styremedlem ansattes representant fra juni 2021 0,0 99,2 0,0 99,2 0 % 0 %
Lars Ole Bjørnsrud, representantskapsleder 80,0 91,7 80,0 91,7 0 % 0 % 0 % 0 %
Øvrige medlemmer representantskap 171,0 434,6 171,0 434,6 0 % 0 % 0 % 0 %
Sum 12.176,0 16.113,1 1.906,0 2.479,8 740,0 1.245,4 744,0 976,9 375,0 345,0 0,0 0,0 7.918,0 21.482,3 23.859,0 42.642,5 95 % 97 % 5 % 3 % 0,0 85,0
7
Fast godtgjørelse
Variabel godtgjørelse
Ekstraordinære
gjenstander
Fastlønn
Honorar
5
6
Naturalytelser
Ett-års variabel
Flerårig variabel
Pensjonskostnad
Total godtgjørelse
Andel fast og variabel godtgjørelse
Andel fast
Variabel
Navn på ledende person, stilling
1
2
3
4
Foretak i samme konsern
eller foretaksgruppe
Tabell - Godtgjørelse til ledende personer for regnskapsåret 2021
Alle tall i hele tusen
2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021
Rune Fjeldstad, administrerende direktør til juni 2021 3.002,0 2.559,2 51,0 39,2 176,0 156,3 90,0 70,0 5.989,0 599,9 9.308,0 3.424,6 97 % 93 % 3 % 7 %
Per Halvorsen, konsernsjef fra juni 2021 0,0 1.823,7 0,0 91,9 0,0 18.445,2 0,0 20.360,8 100 % 0 % 85,0
Lasse Olsen, konserndirektør personmarkedet 1.809,0 1.785,8 34,0 159,4 104,0 92,3 47,5 37,5 179,0 197,5 2.173,5 2.272,4 93 % 94 % 7 % 6 %
Stian Thomassen, direktør BM til juni 2021 1.687,0 1.594,1 117,0 92,7 99,0 89,1 52,5 37,5 176,0 140,7 2.131,5 1.954,1 93 % 94 % 7 % 6 %
Arent Kristian Anfinsen, konserndirektør bedriftsmarked fra juni 2021 0,0 848,7 0,0 84,1 125,5 0,0 1.058,3 100 % 0 %
Geir Årstein Hansen, viseadministrerende direktør 1.616,0 1.749,6 185,0 180,2 99,0 359,4 50,0 62,5 895,0 944,1 2.845,0 3.295,7 95 % 87 % 5 % 13 %
Marianne Sommerro Evensen, konserndirektør risikostyring ,
compliance og konsernadministrasjon
1.372,0 1.321,3 51,0 142,5 101,0 111,6 50,0 62,5 304,0 360,5 1.878,0 1.998,4 92 % 91 % 8 % 9 %
Roar Snippen, konserndirektør økonomi og analyse fra juni 2021 0,0 957,4 0,0 84,9 0,0 120,9 0,0 1.163,2 100 % 0 %
Johan Hjerkinn, konserndirektør strategi og forretningsutvikling 1.462,0 1.510,3 141,0 120,2 86,0 86,5 47,5 37,5 185,0 206,4 1.921,5 1.960,8 93 % 94 % 7 % 6 %
Marianne Thorsdal, konserndirektør HR og organisasjonsutvikling fra
juni 2021
0,0 690,8 0,0 85,0 0,0 121,3 0,0 897,1 100 % 0 %
Tonje Stormoen, konserndirektør forretningsstøtte 1.228,0 1.272,4 161,0 163,3 79,0 81,8 37,5 37,5 190,0 220,3 1.695,5 1.775,3 93 % 93 % 7 % 7 %
Finn Haugan, styreleder 500,0 575,0 1,5 500,0 576,5 0 % 0 % 0 % 0 %
Anne Berg Behring, nestleder styret fra juni 2021 0,0 228,5 0,0 228,5 0 % 0 %
Heine Wang, styremedlem 285,0 279,2 0,2 285,0 279,4 0 % 0 % 0 % 0 %
Gisle Dahn, styremedlem til juni 2021 235,0 106,3 0,2 235,0 106,5 0 % 0 % 0 % 0 %
Jan Erling Nilsen, styremedlem fra juni 2021 0,0 154,2 0,0 154,2 0 % 0 %
Elisabeth Haug, styremedlem 150,0 170,0 150,0 170,0 0 % 0 % 0 % 0 %
Janne Sølvi Weseth, styremedlem til juni 2021 185,0 85,4 185,0 85,4 0 % 0 % 0 % 0 %
Hanne Myhre Gravdal, styremedlem ansattes representant 150,0 178,8 150,0 178,8 0 % 0 % 0 % 0 %
Geir A. Vestre, styremedlem ansattes representant til juni 2021 150,0 77,1 150,0 77,1 0 % 0 % 0 % 0 %
Frede Christensen, styremedlem ansattes representant fra juni 2021 0,0 99,2 0,0 99,2 0 % 0 %
Lars Ole Bjørnsrud, representantskapsleder 80,0 91,7 80,0 91,7 0 % 0 % 0 % 0 %
Øvrige medlemmer representantskap 171,0 434,6 171,0 434,6 0 % 0 % 0 % 0 %
Sum 12.176,0 16.113,1 1.906,0 2.479,8 740,0 1.245,4 744,0 976,9 375,0 345,0 0,0 0,0 7.918,0 21.482,3 23.859,0 42.642,5 95 % 97 % 5 % 3 % 0,0 85,0
7
Fast godtgjørelse
Variabel godtgjørelse
Ekstraordinære
gjenstander
Fastlønn
Honorar
5
6
Naturalytelser
Ett-års variabel
Flerårig variabel
Pensjonskostnad
Total godtgjørelse
Andel fast og variabel godtgjørelse
Andel fast
Variabel
Navn på ledende person, stilling
1
2
3
4
Foretak i samme konsern
eller foretaksgruppe
Tabell - Godtgjørelse til ledende personer for regnskapsåret 2021
Alle tall i hele tusen
2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021
2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021 2020 2021
Rune Fjeldstad, administrerende direktør til juni 2021 3.002,0 2.559,2 51,0 39,2 176,0 156,3 90,0 70,0 5.989,0 599,9 9.308,0 3.424,6 97 % 93 % 3 % 7 %
Per Halvorsen, konsernsjef fra juni 2021 0,0 1.823,7 0,0 91,9 0,0 18.445,2 0,0 20.360,8 100 % 0 % 85,0
Lasse Olsen, konserndirektør personmarkedet 1.809,0 1.785,8 34,0 159,4 104,0 92,3 47,5 37,5 179,0 197,5 2.173,5 2.272,4 93 % 94 % 7 % 6 %
Stian Thomassen, direktør BM til juni 2021 1.687,0 1.594,1 117,0 92,7 99,0 89,1 52,5 37,5 176,0 140,7 2.131,5 1.954,1 93 % 94 % 7 % 6 %
Arent Kristian Anfinsen, konserndirektør bedriftsmarked fra juni 2021 0,0 848,7 0,0 84,1 125,5 0,0 1.058,3 100 % 0 %
Geir Årstein Hansen, viseadministrerende direktør 1.616,0 1.749,6 185,0 180,2 99,0 359,4 50,0 62,5 895,0 944,1 2.845,0 3.295,7 95 % 87 % 5 % 13 %
Marianne Sommerro Evensen, konserndirektør risikostyring ,
compliance og konsernadministrasjon
1.372,0 1.321,3 51,0 142,5 101,0 111,6 50,0 62,5
304,0 360,5 1.878,0 1.998,4 92 % 91 % 8 % 9 %
Roar Snippen, konserndirektør økonomi og analyse fra juni 2021 0,0 957,4 0,0 84,9 0,0 120,9 0,0 1.163,2 100 % 0 %
Johan Hjerkinn, konserndirektør strategi og forretningsutvikling 1.462,0 1.510,3 141,0 120,2 86,0 86,5 47,5 37,5 185,0 206,4 1.921,5 1.960,8 93 % 94 % 7 % 6 %
Marianne Thorsdal, konserndirektør HR og organisasjonsutvikling fra
juni 2021
0,0 690,8 0,0 85,0
0,0 121,3 0,0 897,1 100 % 0 %
Tonje Stormoen, konserndirektør forretningsstøtte 1.228,0 1.272,4 161,0 163,3 79,0 81,8 37,5 37,5 190,0 220,3 1.695,5 1.775,3 93 % 93 % 7 % 7 %
Finn Haugan, styreleder 500,0 575,0 1,5 500,0 576,5 0 % 0 % 0 % 0 %
Anne Berg Behring, nestleder styret fra juni 2021 0,0 228,5 0,0 228,5 0 % 0 %
Heine Wang, styremedlem 285,0 279,2 0,2 285,0 279,4 0 % 0 % 0 % 0 %
Gisle Dahn, styremedlem til juni 2021 235,0 106,3 0,2 235,0 106,5 0 % 0 % 0 % 0 %
Jan Erling Nilsen, styremedlem fra juni 2021 0,0 154,2 0,0 154,2 0 % 0 %
Elisabeth Haug, styremedlem 150,0 170,0 150,0 170,0 0 % 0 % 0 % 0 %
Janne Sølvi Weseth, styremedlem til juni 2021 185,0 85,4 185,0 85,4 0 % 0 % 0 % 0 %
Hanne Myhre Gravdal, styremedlem ansattes representant 150,0 178,8 150,0 178,8 0 % 0 % 0 % 0 %
Geir A. Vestre, styremedlem ansattes representant til juni 2021 150,0 77,1 150,0 77,1 0 % 0 % 0 % 0 %
Frede Christensen, styremedlem ansattes representant fra juni 2021 0,0 99,2 0,0 99,2 0 % 0 %
Lars Ole Bjørnsrud, representantskapsleder 80,0 91,7 80,0 91,7 0 % 0 % 0 % 0 %
Øvrige medlemmer representantskap 171,0 434,6 171,0 434,6 0 % 0 % 0 % 0 %
Sum 12.176,0 16.113,1 1.906,0 2.479,8 740,0 1.245,4 744,0 976,9 375,0 345,0 0,0 0,0 7.918,0 21.482,3 23.859,0 42.642,5 95 % 97 % 5 % 3 % 0,0 85,0
7
Fast godtgjørelse
Variabel godtgjørelse
Ekstraordinære
gjenstander
Fastlønn
Honorar
5
6
Naturalytelser
Ett-års variabel
Flerårig variabel
Pensjonskostnad
Total godtgjørelse
Andel fast og variabel godtgjørelse
Andel fast
Variabel
Navn på ledende person, stilling
1
2
3
4
Foretak i samme konsern
eller foretaksgruppe
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 205
Informasjon om hvordan godtgjørelsen samsvarer med godtgjørelsens retningslinjer og
hvordan ytelseskriterier ble brukt
Samlet godtgjørelse til konsernledelse består av fastlønn og variabel godtgjørelse, naturalytelser og pensjons-
og forsikringsordninger. Fastlønn og variabel godtgjørelse til konsernsjef er fastsatt av styret etter vurdering og
innstilling fra godtgjørelsesutvalget. Fastsettelse av godtgjørelse til øvrige medlemmer i konsernledelsen er fast
-
satt av konsernsjef etter forankring i godtgjørelsesutvalget. Vurderingene er gjort med utgangspunkt i oppnådde
resultater på definerte målområder i henhold til balansert målstyring og individuelle prestasjoner samt lønns-
utviklingen i sammenlignbare stillinger. Fastlønnen utgjør hoveddelen av godtgjørelsen og variabel godtgjørelse
utgjør ikke mer enn halvparten av den faste godtgjørelsen.
Godtgjørelse til styret og representantskapet er fastsatt av representantskapet etter innstilling fra valgkomiteen
og inngår ikke i oversikter som viser årlige endringer av godtgjørelse og selskapets resultat.
For å nå bankens ambisjoner om å bli en regionbank for Sørøst-Norge, kreves et høyt kompetansenivå for ledelse
og ledende personer. Det er vesentlig at banken har kontinuitet og forutsigbarhet for denne ansattgruppen og
betingelsene må være konkurransedyktige. Når lønn og andre godtgjørelser reflekterer kompetansekrav og nivå
på oppgaveløsing som er nødvendig, mener vi det bidrar det til bankens langsiktige resultater.
Unntak og avvik fra godtgjørelsespolitikken og prosedyren for implementering
Det er ingen unntak eller avvik fra godtgjørelsespolicy og prosedyren for implementering.
Årlige endringer av godtgjørelse og selskapets resultat
Tabell over samlet godtgjørelse og endring fra foregående år
Navn 2016 2017
Endring
2016/2017 2018
Endring
2017/2018 2019
Endring
2018/2019 2020
Endring
2019/2020 2021
Endring
2020/2021
Rune Fjeldstad
til juni 2021 (1) 2.619 2.862 243 3.039 177 3.108 69 3.229 121 2.755 (474)
Geir Årstein Hansen 1.538 1.726 188 1.829 103 1.849 20 1.900 51 2.289 389
Marianne Sommerro
Evensen 1.073 1.123 50 1.225 102 1.296 71 1.524 228 1.575 51
Beate Steen Kolstø
til des. 2016 1.200 - (1.200) - - - - - - - -
Stian Thomassen
til juni 2021 (2) 1.602 1.714 112 1.808 94 1.859 51 1.903 44 1.776 (127)
Lasse Olsen 1.367 1.709 342 1.832 123 1.884 52 1.947 63 2.037 90
Johan Hjerkinn
fra mai 2017 - 824 824 1.479 655 1.617 138 1.689 72 1.717 28
Tonje Stormoen - 1.008 1.008 1.193 185 1.316 123 1.468 152 1.518 50
Roar Snippen,
fra juni 2021 - - - - - - - - - 1.042 1.042
Marianne Thorsdal,
fra juni 2021 - - - - - - - - - 776 776
Arent K. Anfinsen
fra juni 2021 - - - - - - - - - 933 933
Per Halvorsen
fra juni 2021 - - - - - - - - - 1.916 1.916
9.399 10.966 1.567 12.405 1.439 12.929 524 13.660 731 18.334 4.674
(1) Det er inngått en sluttavtale der han fratrer som administrerende direktør med virkning fra 1. juni 2021.
(2) Det er inngått en sluttavtale der han fratrer som direktør BM med virkning fra 1. juni 2021 og arbeidsforholdet
opphørte fra 1. september 2021.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021206
Gjennomsnittlig godtgjørelse fordelt på årsverk
Årsverk Samlet godtgjørelse Gjennomsnittlig godtgjørelse År
172 124.221 722 2016
223 164.108 735 2017
220 145.846 663 2018
223 151.284 678 2019
228 154.997 680 2020
308 225.019 731 2021
Tabellen over viser gjennomsnittlig godtgjørelse fordelt på antall årsverk ekskludert ledende personer i perioden
2016 – 2021. Gjennomsnittlig årsverk og lønn er hensyntatt at ansatte fra tidligere Sparebanken Telemark er med i
oversikten fra 1. juni 2021.
Årsoverskudd før øvrige resultatposter
2016 307.659
2017 508.738
2018 596.086
2019 538.564
2020 504.720
Tabellen over viser bankens resultat i perioden 2016-2020
Informasjon vedrørende representantskapets vedtak
Dette er første året SpareBank 1 Sørøst-Norge har utarbeidet og rapporter godtgjørelse til ledende personer, jfr.
forskrift om retningslinjer og rapport om godtgjørelser til ledende personer § 6 annet ledd for 2021.
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021 207
KPMG AS
Sørkedalsveien 6
Postboks 7000 Majorstuen
0306 Oslo
Telephone +47 45 40 40 63
Fax
Internet www.kpmg.no
Enterprise 935 174 627 MVA
Til generalforsamlingen i Sparebank 1 Sørøst-Norge
Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse om rapport om lønn og
annen godtgjørelse til ledende personer
Konklusjon
Vi har utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at Sparebank 1 Sørøst-
Norges rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer (lønnsrapporten) for
regnskapsåret som ble avsluttet 31. desember 2021, er i samsvar med allmennaksjeloven § 6-16b og
forskrift gitt i medhold av denne bestemmelsen.
Etter vår mening er lønnsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i samsvar med allmennaksjeloven
§ 6-16b med tilhørende forskrift.
Styrets ansvar for lønnsrapporten
Styret er ansvarlig for utarbeidelsen av lønnsrapporten og for at den inneholder de opplysninger som
kreves etter allmennaksjeloven § 6-16b med tilhørende forskrift. Styret har også ansvar for slik intern
kontroll som det finner nødvendig for å utarbeide en lønnsrapport som ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, hverken som følge av misligheter eller feil.
Vår uavhengighet og kvalitetskontroll
Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for
Professional Accountants (inkludert uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics
Standards Board for Accountants (IESBA reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i
samsvar med disse kravene. Vi anvender internasjonal standard for kvalitetskontroll (ISQC 1) og
opprettholder et omfattende system for kvalitetskontroll inkludert dokumenterte retningslinjer og
prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, faglige standarder og gjeldende lovmessige og
regulatoriske krav.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om lønnsrapporten inneholder de opplysninger som kreves
etter allmennaksjeloven § 6-16b med tilhørende forskrift, og at opplysningene i lønnsrapporten ikke
inneholder vesentlig feilinformasjon. Vi har utført vårt arbeid i samsvar med internasjonal
attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet
revisorkontroll av historisk finansiell informasjon».
Vi har gjort oss kjent med retningslinjene om fastsettelse av lønn og godtgjørelse til ledende personer
som er godkjent av generalforsamlingen. Våre handlinger omfatter opparbeidelse av en forståelse av
den interne kontrollen som er relevant for utarbeidelse av lønnsrapporten. Formålet er å utforme
kontrollhandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en
mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. Vi har videre utført kontroller av
fullstendigheten og nøyaktigheten av opplysningene i lønnsrapporten, herunder om den inneholder de
KPMG AS
Sørkedalsveien 6
Postboks 7000 Majorstuen
0306 Oslo
Telephone
+47 45 40 40 63
Fax
Internet
www.kpmg.no
Enterprise
935 174 627 MVA
Til generalforsamlingen i Sparebank 1 Sørøst-Norge
Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse om rapport om lønn og
annen godtgjørelse til ledende personer
Konklusjon
Vi har utført et attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at Sparebank 1 Sørøst-
Norges rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer (lønnsrapporten) for
regnskapsåret som ble avsluttet 31. desember 2021, er i samsvar med allmennaksjeloven § 6-16b og
forskrift gitt i medhold av denne bestemmelsen.
Etter vår mening er lønnsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i samsvar med allmennaksjeloven
§ 6-16b med tilhørende forskrift.
Styrets ansvar for lønnsrapporten
Styret er ansvarlig for utarbeidelsen av lønnsrapporten og for at den inneholder de opplysninger som
kreves etter allmennaksjeloven § 6-16b med tilhørende forskrift. Styret har også ansvar for slik intern
kontroll som det finner nødvendig for å utarbeide en lønnsrapport som ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, hverken som følge av misligheter eller feil.
Vår uavhengighet og kvalitetskontroll
Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for
Professional Accountants (inkludert uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics
Standards Board for Accountants (IESBA reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i
samsvar med disse kravene. Vi anvender internasjonal standard for kvalitetskontroll (ISQC 1) og
opprettholder et omfattende system for kvalitetskontroll inkludert dokumenterte retningslinjer og
prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, faglige standarder og gjeldende lovmessige og
regulatoriske krav.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om lønnsrapporten inneholder de opplysninger som kreves
etter allmennaksjeloven § 6-16b med tilhørende forskrift, og at opplysningene i lønnsrapporten ikke
inneholder vesentlig feilinformasjon. Vi har utført vårt arbeid i samsvar med internasjonal
attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet
revisorkontroll av historisk finansiell informasjon».
Vi har gjort oss kjent med retningslinjene om fastsettelse av lønn og godtgjørelse til ledende personer
som er godkjent av generalforsamlingen. Våre handlinger omfatter opparbeidelse av en forståelse av
den interne kontrollen som er relevant for utarbeidelse av lønnsrapporten. Formålet er å utforme
kontrollhandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en
mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. Vi har videre utført kontroller av
fullstendigheten og nøyaktigheten av opplysningene i lønnsrapporten, herunder om den inneholder de
SpareBank 1 Sørøst-Norge | Årsrapport 2021208
2
opplysningene som kreves etter loven. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig
som grunnlag for vår konklusjon.
Oslo, 1. mars 2022
KPMG AS
Svein Arthur Lyngroth
Statsautorisert revisor
2
opplysningene som kreves etter loven. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig
som grunnlag for vår konklusjon.
Oslo, 1. mars 2022
KPMG AS
Svein Arthur Lyngroth
Statsautorisert revisor
PRODUKSJON: ZOOM GRAFISK AS, DRAMMEN