Årsrapporten for 2024 viser hvordan
SpareBank 1 Østlandet bidrar til bære-
kraftig vekst og utvikling for våre kunder,
eiere, ansatte og i samfunnet for øvrig.
Finanshuset rapporterer i henhold
til gitte lover og standarder, både for
finansiell informasjon og for bærekraft.
Delen Om SpareBank 1 Østlandet presenterer hvem vi
er og de viktigste hendelsene i konsernet i 2024. Her
finner du også utvalgte nøkkeltall, finansielle ambisjoner
og oppnåelse, hovedtall og en oversikt over utviklingen til
bankens egenkapitalbevis.
I styrets årsberetning presenteres både den finansielle
rapporteringen og bærekraftsrapporteringen.Bærekrafts
rapporteringen er skrevet i tråd med kravene i Europeisk
standard for bærekraftsrapportering (ESRS/CSRD).
Den doble vesentlighetsanalysen gjennomført i 2024
har vært førende for innholdet i bærekraftsrapporten.
De vesentlige bærekraftstemaene for årets rapport
er klimaendringer (E1), egne ansatte (S1), berørte
lokalsamfunn (S3), forbrukere og sluttbrukere (S4) og
forretningsadferd (G1).
Bærekraftsrapporten inneholder også rapportering i
henhold til EUs taksonomi for bærekraft. Les mer om vår
doble vesentlighetsanalyse samt hvilke lover, standarder
og prinsipper som følges i rapporteringen i delen om
Virksomheten vår.
Resultater og noter inneholder resultatregnskap, total
regnskap, balansen, endringer i egenkapital, kontantstrøm
oppstilling, noter, egenerklæring, revisors beretning,
informasjon fra datterselskaper og alternative resultatmål.
Tidsserier er forsøkt presentert med sammen lignbare tall.
Dagens SpareBank 1 Østlandet ble til i 2017 gjennom en
fusjon mellom Sparebanken Hedmark og Bank 1 Oslo
Akershus. I november 2024 ble Totens Sparebank fusjonert
inn. Tidsseriene i rapporten starter i hovedsak fra 2017.
Bidragene fra Totens Sparebank er kommentert særskilt i
enkelte deler av rapporten for å synliggjøre deres aktivitet i
2024 før fusjonstidspunktet.
Årsrapporten utgis både på norsk og engelsk. Den finnes
også i en digital versjon. Den kan lastes ned som PDF
på vår hjemmeside. Her ligger også Pilar 3rapporten vår
med mer informasjon om risiko og kapitalstyring samt
årsrapporten i maskinlesbart format i henhold til ESEF.
Om rapporten
Redaksjon: Nina Høibråten Buer, Carina Hansen, Kristine Våland Bakken og Marte Goplen. Design og produksjon: Bolt Communication AS.
Foto: Karoline Næss, Siv Stenseth, Svein Øvregård, Marte Goplen, Tone Dahlsveen, Martha Alme/Anno Glomdalsmusset, Monica Padilla Belichon og
Ricardo foto. Forsidebilde: Roger Hjelmseth. Baksidebilde: johner.no.
Foto: Johner.se/Anna Kern
SIDE 2 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
2024 ble et år i endringens tegn
med både fusjon, inntreden i nye
markeds områder, konsernsjefbytte,
organisasjonsjusteringer og et svært
godt konsernresultat for SpareBank 1
Østlandet.
Vi har lagt bak oss nok et år med en krevende verdens
situasjon og internasjonal uro på grunn av krig og konflikt
i Europa, eskalering av krigen i Midtøsten, klimakriser og
uforutsigbarhet som følge av presidentvalget i USA. Det er
fortsatt usikkerhet om utsiktene både globalt og for norsk
økonomi, ikke minst som følge av at rammene for global
handel og samarbeid ble satt i spill av USAs president på
starten av 2025.
Rentenedgangen i Norge har latt vente på seg, selv
om rentene internasjonalt er justert ned flere ganger.
Det reflekterer at aktiviteten i norsk økonomi har
holdt seg bedre oppe enn forventet, med blant annet
lav arbeidsledighet, men også en svak kronekurs og
underliggende prisvekst over inflasjonsmålet til Norges
Bank. Norges Bank har signalisert at styringsrenten vil bli
satt gradvis ned, første gang i mars 2025. Samtidig varsler
de at vi må være forberedt på at rentene ikke skal ned igjen
til de nivåene vi har vært vant til i Norge det siste tiåret.
De fleste kundene ser ut til å ha tilpasset sin økonomi
til endrede rammebetingelser og økte levekostnader.
Enkelte kundegrupper strever naturligvis mer for å få
endene til å møtes. Jeg er derfor glad for at våre dyktige
Engasjerte medarbeidere,
gode resultater og trekvart
år som ny konsernsjef
SIDE 3 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
kunderådgivere er tilgjengelige for å yte god rådgivning og
løse utfordringer, og at vi har egne løsninger for å ivareta
kunder som får problemer eller trenger våre tilbud innen
finansiell inkludering.
Flere endringer, sentrale beslutninger og hendelser i
konsernet ble gjennomført i 2024. Året pangstartet den
3. januar med nyheten om en signert intensjonsavtale for
fusjon med Totens Sparebank. Bakgrunnen er å forsterke
satsingen i Innlandet, blant annet ved å etablere et kraftfullt
regionskontor på Gjøvik og styrke næringslivssatsingen på
vestsiden av Mjøsa sammen med vår solide og veletablerte
fusjonspartner. Fusjonsnyheten ble jevnt over godt mottatt
i markedet, i mediene, blant kunder og i lokalsamfunnene
i Gjøvikregionen. Det har vært jobbet godt og bredt med
fusjonsplanene gjennom året, slik at juridisk fusjon ble
gjennomført i tråd med intensjonen den 1. november
2024. Med dette fikk vi nok en forgylt dato i den fyldige
historieboka til SpareBank 1 Østlandet.
Organisasjonsundersøkelser viser så langt at de rundt 80
medarbeiderne som ble innfusjonert fra Totens Sparebank,
opplever seg godt ivaretatt av nye ledere og kollegaer. Jeg
er glad for at de også uttrykker tilfredshet med sine nye
roller i SpareBank 1 Østlandet.
Kundene fra Totens skal inntil videre fortsette å henvende
seg til sin rådgiver og i de kanalene de har benyttet til
vanlig, i og med at bankenes tekniske løsninger ikke kan
slåes sammen før 2026. Årsaken er manglende kapasitet
hos våre eksterne ITleverandører og de mange pågående
fusjonene i banknæringen.
Den 1. april tiltrådte jeg som konsernsjef i konsernet
og brukte det første halve året på å bli kjent med med
arbeiderne ved våre vel 40 bankkontorer. Jeg er blitt tatt
godt imot og er både stolt og glad over å få hilse på så
mange engasjerte og dyktige medarbeidere over store
deler av Østlandsområdet. Jeg har også hatt gleden av å
få møte flere av våre bedriftskunder i ulike bransjer og er
imponert over hvor godt det jobbes med å følge opp kunder
og se hvor viktig banken er som lokal bidragsyter til vekst
og utvikling i bygd og by på Østlandet.
I høst signert vi ny avtale om å være preferert bank for
leveranse av LOfavørprodukter til LOmedlemmene. Vi
har hatt et godt forhold til LO med forbund i over 100 år,
både som eier av banken og som stor og viktig kunde.
Videreføringen av avtalen gir oss mulighet til å være
bankforbindelse for en stor og viktig kundegruppe også
framover.
Vi utvidet denne høsten også markedsområdet vårt sør
vestover, ved å ta steget over fylkesgrensene til Buskerud
og etablere kontor i Drammen. Drammensregionen er en
hurtigvoksende by med sterk tilflytning og vi har allerede
flere tusen kunder der. En av våre 24 opprinnelsesbanker,
Landsbanken, etablerte i sin tid kontor i Drammensbyen og
nå er vi tilbake for å ta nye markedsandeler.
Enkelte strategiske grep og organisasjonsendringer er
iverksatt gjennom året for å forsterke satsingen blant
annet på teknologi og utvikling samt arbeid mot økonomisk
kriminalitet. For å øke bankens kraft ut i markedet, har vi
også samlet kommunikasjon, marked og merkevare i en
egen divisjon. For å frigjøre enda mer tid til kundeaktiviteter
vil vi arbeide videre med å forenkle strukturer og
arbeidsmetoder det kommende året.
Vi har også besluttet å fusjonere våre tre eiendomsmegler
selskaper i løpet av første halvår 2025 for å skape en felles
satsing under merkevaren EiendomsMegler 1 Østlandet.
Vi forbereder i skrivende stund vår strategi som vil gjelde
fra 2026, i en ny strategiperiode for de kommende årene.
Målet er å sikre ytterligere forenkling, levere enda bedre ut
mot kundene, sikre økt produktivitet og bedre lønnsomhet.
Konsernets årsresultat for 2024 ble svært godt, på
3 356 (2 222) millioner kroner etter skatt. Egenkapital
avkastningen ble 15,8 (11,3) prosent, den høyeste
avkastningen på 30 år. En solid utvikling i bankens
kjernevirksomhet, med blant annet god vekst i lån
til boliger, ligger bak det sterke resultatet, i tillegg til
regnskapsmessige effekter fra fusjonen mellom Fremtind
Forsikring og Eika Forsikring.
Samtidig økte kostnadene blant annet som følge av
oppkjøpene av selskapene Totens Sparebank og Siffer,
etableringen av kontor i Drammen og høyere ITkostnader.
Også bankens tap har økt, der ett kjent engasjement var
grunnen til unormalt høye individuelle tapsavsetninger.
Norske banker har i lang tid vært ansett som noen av
verdens best drevne og mest solide, noe som har blitt
oppnådd i godt samspill med regulatoriske myndigheter. I
2025 ligger det imidlertid an til krevende endringer i våre
rammebetingelser. Før jul annonserte Finansdepartementet
endringer i kapitaldekningsregelverket, der de fleste
følger av et felleseuropeisk regelverk (CRR3). Finans
departementet valgte imidlertid å øke IRB bankenes
såkalte risikovektgulv, utover det som følger av CRR3, med
virkning 1. juli 2025. Dette vil gjøre det dyrere for banken å
låne ut til boliger.
Et utvalg som regjeringen har oppnevnt, Sparebank
utvalget, har lagt fram et forslag som kan påvirke
sparebankens styringsmodell i stor grad. Forslaget
innebærer blant annet at bankens overskudd ikke kan
deles med kundene i form av kundeutbytte på samme
måte som i dag. Stortinget skal ta stilling til forslagene
før sommeren. Vi er sterkt uenige i forslaget om å avvikle
kundeutbyttet og vi vil framover fortsette å kjempe for
sparebankenes mulighet til å dele overskuddet med
kundene.
Jeg vil takke alle våre ansatte i konsernet, som hver på
sin måte har bidratt til den sterke posisjonen vi har på
veg inn i 2025. Sammen skaper vi verdi for kundene og
lokalsamfunnene der vi er til stede, fra Tynset i nord,
Raufoss i vest, Skotterud i øst og nå Drammen i sør.
Jeg er stolt over innsatsen hver og en legger ned hver
eneste dag, for å levere gode opplevelser til våre kunder.
Tusen takk også til våre kunder for at de velger SpareBank
1 Østlandet. Dette er en tillit vi skal forvalte på beste måte
også framover.
SIDE 4 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Innhold
Om SpareBank 1 Østlandet
Kort om SpareBank 1 Østlandet 7
Utvalgte nøkkeltall 9
Vår stolte historie – fra korn til konsern 12
Makrobildet 15
Tilbakeblikk 2024 17
Finansielle måltall og oppnåelse 19
Hovedtall fra konsern 21
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset 24
Eierstyring og selskapsledelse 29
Styrets årsberetning
Finansiell rapportering 37
Styrets årsberetning 38
Virksomheten vår (ESRS 2) 48
Strategi 49
SpareBank 1 Østlandet sin verdikjede 55
Interessentdialog 57
Strategisk forankring av våre
påvirkninger, risikoer og muligheter 59
Ledelse og organisering 65
Styret 66
Konsernledelsen 69
Selskapsgjennomgang – due diligence 72
Prinsipper for bærekrafts rapporteringen 73
Forretningsområder og støttefunksjoner 74
Slik jobber vi med bærekraft 78
Prosessen med å finne våre vesentlige
påvirkninger, risikoer og muligheter 81
Rapporteringskrav og datapunkter
inkludert i bærekraftsrapporteringen 87
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter 91
Grønn omstilling (E1) 117
Våre dyktige medarbeidere (S1) 138
Samfunnsansvar og
samfunns engasjement (S3) 157
Forbrukere og sluttbrukere (S4) 164
Forretningsadferd (G1) 174
Øvrig rapportering 184
Resultater og noter
Resultatregnskap 191
Utvidet resultatregnskap 192
Balanse 193
Endring i egenkapital 194
Kontantstrømoppstilling 198
Noter 199
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør 293
Revisors beretning 294
Attestasjonsuttalelse 297
Datterselskaper 299
Alternative resultatmål 303
SIDE 5 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Kapittel 1
Om SpareBank 1 Østlandet
SIDE 6 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Kort om SpareBank 1 Østlandet
SpareBank 1 Østlandet er Norges fjerde
største sparebank og et av landets mest
solide regionale finanshus sentralt
plassert på Østlandet. Basert på gode
kundeopplevelser, dyktige medarbeidere
og et sterkt samfunnsengasjement,
bidrar vi til bærekraftig vekst og utvikling
i samfunnet, og for våre kunder, eiere og
ansatte.
Finanshuset har hovedsete i Hamar og er fysisk til stede
i Norges mest ekspansive markedsområde med om lag
1,7 millioner innbyggere. Vi tilbyr våre tjenester gjennom
41 bankkontorer, digitale flater og effektive kundesentre.
Inkludert tjenestene fra datterselskaper og deleide
selskaper er banken et komplett finanshus for folk og
bedrifter i bygd og by i markedsområdet.
Vår samfunnsrolle strekker seg hele 180år tilbake i tid
og sparebankfilosofien står fortsatt sterkt i SpareBank 1
Østlandet. Kjernen i sparebankenes rolle er nettopp
samfunnsansvaret, med trygg sparing og finansiering
for privatpersoner, bedrifter, offentlig virksomhet, lag og
foreninger. Langsiktig drift har vært et sentralt fundament
hele veien.
Kunders behov for finansielle tjenester skal dekkes i et
langsiktig og tillitsbyggende perspektiv. Betalinger skal
skje raskt, trygt og effektivt. Gjennom sikre og stabile
banktjenester bidrar vi til økonomisk trygghet både for
personer og virksomheter.
Sparebankene har også i dag en engasjert rolle i den
økonomiske utviklingen i lokalsamfunn, bygd og by.
Gjennom et aktivt samarbeid med næringsliv, forsknings
og utdanningsmiljøer bidrar SpareBank 1 Østlandet til vekst
og nyskaping.
Selv om både yngre og eldre kunder blir stadig mer
digitale, er det fortsatt noen som har behov for andre
løsninger. Vi har derfor flere tjenester for kunder som ikke
Grorud
Tonsen
Bøler
Lambertseter
Oslo Syd
Gamle Oslo
Sentrum
Oslo
Torshov
Majorstua
Stovner
Årnes
Skotterud
Kongsvinger
Skarnes
Kirkenær
Flisa
Våler
Stange
Løten
Elverum
Rena
Trysil
Koppang
Otnes
Engerdal
Alvdal
Tynset
Lillehammer
Moelv
Brumunddal
Gjøvik
HAMAR
Storhamar
Strømmen
Lillestrøm
Lørenskog
Eidsvoll
Fornebu
Ski
Fredrikstad
Sandvika
Drammen
Asker
Jessheim
Tingnes
Tveita
Økern
Råholt
Lena
Raufoss
Våre kontorer
EiendomsMegler 1 Innlandet
EiendomsMegler 1 Oslo Akershus
SpareBank 1 Finans Østlandet
SpareBank 1 ForretningsPartner Østlandet
SpareBank 1 Østlandet
Totens Sparebank*
*
Del av SpareBank 1 Østlandet
SIDE 7 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
er digitale, eksempelvis telefonbank, brevgiro og betjent
fullservice kundesenter. I tillegg kan kundene fysisk møte
rådgiverne våre ved alle bankkontorene. For å hjelpe flere
til å ta i bruk digitale tjenester arrangerer vi kurs for å hjelpe
kunder med å ta i bruk digitalbanken.
Vi skal også være en pådriver i det grønne skiftet,
blant annet gjennom å stille krav og forventninger på
bærekraftsområdet, spesielt til bedriftskundene våre. På
denne måten bidrar vi til å omstille og utvikle bedriftene
i møte med nasjonale og internasjonale forpliktelser på
klimaområdet. I personmarkedet jobber vi for å redusere
utslipp fra utlånsporteføljen, eksempelvis gjennom å øke
andelen grønne lån til boliger. God rådgivning til kundene
om energieffektivisering av boliger er en viktig del av dette
arbeidet.
I tillegg er banken en stor sponsor og bidragsyter til en
rekke kultur, samfunns og idrettstiltak. Det kan du lese
mer om i delen om samfunnsengasjement. Slik er vi med
på å gjøre regionen til et godt sted å bygge og bo, arbeide
og drive næringsaktivitet. Banken lever i et gjensidig
avhengighetsforhold med samfunnet rundt seg. Går det
godt for samfunnet, går det godt for banken og omvendt.
Overskuddsdeling – vi deler
I god sparebanktradisjon og moderne bærekraftsånd deler
SpareBank 1 Østlandet av overskuddet med kundene.
Til sammen delte vi ut 381 millioner kroner i kundeutbytte
i 2024, basert på overskuddet i 2023. Etter at vi gikk på
børs i 2017 og ble den første banken i Norge som utbetalte
kundeutbytte, har vi utbetalt over 1,8 milliarder kroner i
kundeutbytte.
En del av SpareBank 1-alliansen
SpareBank 1 Østlandet er en del av SpareBank 1alliansen
der 12 selvstendige banker i Norge samarbeider om felles
ITløsninger, merkevare og kompetanse. Alliansens formål
er å anskaffe og levere konkurransedyktige finansielle
tjenester og produkter og å oppnå stordriftsfordeler i form
av lavere kostnader og høyere kvalitet. Slik bidrar alliansen
til at kundene tilbys både spesialisert kompetanse, lokal
forankring og en enklere bankhverdag. Se sparebank1.no
for mer informasjon.
Medarbeidertilfredshet
Måleparameter (KPI)
Score SpareBank 1 Østlandet
Kjønnsandel menn og kvinner
Totaltemperatur
Engasjement
Arbeidsglede
8,1
8,2
7,8
Skalaen går fra 0–10, hvor 8 tilsvarer 80 prosent av maks score.
Kjønnsandel menn og kvinner
55 %
Totalt
Ledere
Styret
Konsernledelse
45 %
61 %
39 %
46 %
54 %
60 %
40 %
SIDE 8 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
18,8 %
21,1 %
18,1 %
Utvalgte nøkkeltall
Konsernresultat etter skatt
Inkludert utvikling egenkapitalavkastning (Millioner kroner)
Utvikling ren kjernekapitaldekning
Strategiens andel grønne lån
Strategiens andel av
totale grønne utlån
Strategiens andel av grønne
boliger i boliglånsporteføljen
18,3 %
Strategiens andel av grønne
utlån bedriftsmarked
19,8 %
Les mer på side 122.
Les mer på side 122.
Les mer på side 122.
1 948
1 928
1 263
1 414
1 608
2 022
11,6 %
11,3 %
15,8 %
10,5 %
12,8 %
10,2 %
10,5 %
10,1 %
0
1 000
2 000
3 000
4 000
20242023202220212020201920182017
2 222
3 356
Resultat etter skatt
morbank
Resultat etter skatt
datterselskaper og
tilknyttede selskaper
Utvikling i
egenkapitalavkastning
Ren kjernekapital-
dekning
Motsyklisk buffer
Systemrisikobuffer
Bevaringsbuffer
Pilar 2
Minstekrav
17,0 %
17,2 %
17,8 %
18,0 %
17,7 %
16,8 %
16,8 % 16,8 %
0
5
10
15
20
20242023202220212020201920182017
SIDE 9 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Antall personkunder
Antall bedriftskunder
401 263
377 379
352 000
340 000
330 000
463 511
312 000
294 000
20242023202220212020201920182017
Totens Sparebank
SpareBank 1 Østlandet
16 %
Vekst fra
fusjon: 6 %
36 140
27 250
26 634
26 000
25 000
24 000
32 248
25 000
24 000
20242023202220212020201920182017
18 %
Totens Sparebank
SpareBank 1 Østlandet
Vekst fra
fusjon: 5 %
3 534
FIG. 2 Innskudd
Prosentvis årlig vekst
FIG. 1 Utlån
Prosentvis årlig vekst inkl. kredittforetak
0
50000
100000
150000
200000
250000
20242023202220212020201920182017
Brutto utlån SpareBank 1 Østlandet inkl. Totens Sparebank
Brutto utlån SpareBank 1 Østlandet ekskl. Totens Sparebank
8 %
8 %
10 %
8 %
9 %
5 %
16 %
0
30000
60000
90000
120000
150000
20242023202220212020201920182017
10 %
8 %
9 %
8 %
7 %
8 %
20 %
Innskudd SpareBank 1 Østlandet inkl. Totens Sparebank
Innskudd SpareBank 1 Østlandet ekskl. Totens Sparebank
SIDE 10 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Kunder som bruker nettbankKunder som bruker mobilbankDigitale kunder
20232022 2024
95,91
81,24
48,49
95,14
77,15
52,09
96,46
84,72
43,49
Utvikling i bruk av de digitale flatene for personkundene våre
Utvikling i bruk av de digitale flatene for personkundene våre
Kunderelasjonsindeksen (KRI)
Kunderelasjonsindeksen (KRI) er en indikator på styrken i en kunderelasjon. SpareBank 1 Østlandet har en score på 71.
Dette er tre poeng høyere enn gjennomsnittet i SpareBank 1alliansen.
Digitalbanken er den sterkeste driveren av de ulike kvalitetselementene i scoren.
Service-
innstilling
Digitalbank Kunde-
oppfølging
KRI Respons-
tid
Kunde-
senter
Betingelser
sparing
Lokal
støttespiller
Fag-
kompetanse
Betingelser
lån
45
67
51
59
60
70
80
71
69
68
Kunderelasjonsindeksen (KRI)
Kunder som
bruker mobilbank
85 %
Snitt antall innlogginger
per måned per bruker
4
Nettbank
36
Mobilbank
SIDE 11 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Vår stolte historie – fra korn til konsern
SpareBank 1 Østlandets stolte og solide historie strekker seg tilbake til 1845. I løpet av 179 år har 24 banker blitt etablert for senere å bli
fusjonert med mål om å bli sterkere sammen. I dag er SpareBank 1 Østlandet Norges fjerde største sparebank og har befestet sin posisjon
som en slagkraftig og tydelig bankaktør på det sentrale Østlandet.
SPAREBANKENES OPPRINNELSE
Sparebankene i Hedmark ble dannet med grunnfond fra salg av kornmagasiner, tømmerhogst i allmenninger, pengegaver og innskudd fra organisasjoner, kommuner og privatpersoner.
Fra midten av 1800tallet og fram til cirka 1920 ble det etablert sparebanker i tilnærmet samtlige kommuner i Hedmark, og 22 av dem dannet grunnlaget for dagens SpareBank 1
Østlandet. Elverum, Vangs og Vingers Sparebank veksler opp igjennom historien på å være den største banken i fylket ettersom økonomiske opp og nedturer påvirket jord, skogbruk og
industri.
Hof Sparebank – den første banken
i SB1Øs historie ble etablert av den
samfunnsengasjerte presten og
ordføreren Haagen Ludvig Bergh. Penger
fra salget av kornmagasiner i Hof, Våler
og Åsnes utgjorde bankens grunnfond.
Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon
(LO) inngår avtale om å kjøpe aksje-
majoriteten i Kristiania & Oplandske
Vekselbank. Fra 1920-1931 blir LOs
nye arbeiderbank et viktig verktøy for å
finansiere tidenes streikeperiode i Norge.
Avholdsbevegelsen startet Totalisternes
Aktiebank, opprinnelsesbanken til Bank 1
Oslo Akershus. Banken byttet navn til
Kristiania Ørebank og i 1918 til Kristiania
& Oplands Vekselbank AS.
SpareBank 1 Østlandets tre første
banker ble startet av eliten. Den fjerde, i
Løten, blir startet fra underklassen, Løiten
Arbeideres Spareskillingsbank tilsluttet
Thranebevegelsen.
1845 18611855 1886 19071851 1871 1891 191218541847 18631856 1889 19101853 1885 18981896 1923
1845 191918981851
Aasnes
Sparebank
Folldal
Sparebank
Vinger
Sparebank
Vangs
Sparebank
Trysil
Sparebank
Ytre Rendal
Sparebank
Nes
Sparebank
Stor-Elvdal
Sparebank
Strandbygden
Sparekasse
Tønset
Sparebank
Kvikne
Sparebank
Toten- Vardalske
Sparebank
Aamot
Sparebank
Totalisternes
Aktiebank
Alvdal
Sparebank
Hamar
Sparebank
Elverum
Sparebank
Løiten
Sparebank
Vaaler
Sparebank
Øvre
Rendalen
Sparebank
Hof
Sparebank
Stange
Sparebank
Romedal
Sparebank
Engerdal
Sparebank
Hof Sparebank – den første banken
i SpareBank 1 Østlandets historie ble
etablert av den samfunnsengasjerte
presten og ordføreren Haagen
Ludvig Bergh. Penger fra salget av
kornmagasiner i Hof, Våler og Åsnes
utgjorde bankens grunnfond.
Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon
(LO) inngår avtale om å kjøpe aksje
majoriteten i Kristiania & Oplandske
Vekselbank. Fra 19201931 blir LOs
nye arbeiderbank et viktig verktøy for å
finansiere tidenes streikeperiode i Norge.
Avholdsbevegelsen startet Totalisternes
Aktiebank, opprinnelsesbanken til Bank 1
Oslo Akershus. Banken byttet navn til
Kristiania Ørebank og i 1918 til Kristiania
& Oplands Vekselbank AS.
SpareBank 1 Østlandets tre første
banker ble startet av eliten. Den fjerde, i
Løten, blir startet fra underklassen, Løiten
Arbeideres Spareskillingsbank tilsluttet
Thranebevegelsen.
1845 191918981851
SIDE 12 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
SPAREBANKENE SLÅR SEG SAMMEN
Den store fusjonsperioden mellom sparebankene i Hedmark startet rundt 1940 og foregikk fram til de aller fleste sparebankene ble samlet i Sparebanken Hedmark i 1988.
Den store bankfusjons bølgen skjøt fart
på 70tallet. Små spare banker slo seg
sammen med litt større regionbanker.
Hedemarken Sparebank blir motoren i
etableringen av fylkesbanken i Hedmark
i 1982.
Et utvalg i Sparebankforeningen anbefalte
i 1962 flere sammenslutninger til større
sparebanker i Norge. Tre år senere slo fire
mindre banker i Østerdalen seg sammen
og dannet Østerdalen Sparebank.
1. november: SpareBank 1 Østlandet
fusjonerer med Totens Sparebank for
sammen å bli en bedre og sterkere bank
for Østlandet.
1. april: Sparebanken Hedmark fusjonerer
med Bank 1 Oslo Akershus og blir Norges
fjerde største sparebank. Banken tar
navnet SpareBank 1 Østlandet.
19701965 20242017
1939 197319651957 19821956 197519701964 1988 1993 2017
2024
Sparebanken
Hedmark
Trysil
Sparebank
Vangs
Sparebank
SpareBank 1
Østlandet
Hedemarken
Sparebank
Vinger
Sparebank
Romedal
Sparebank
Hedemarken
Sparebank
Engerdal
Sparebank
Nes
Sparebank
Totens
Sparbank
fusjonerer
Vaaler
Sparebank
Aamot
Sparebank
Løiten
Sparebank
Stor-Elvdal
Sparebank
Elverum
Sparebank
Strandbygden
Sparekasse
Sparebanken
Hedmark
Tønset
Sparebank
Vangs
Sparebank
Østerdalen
Sparebank
Stange
Sparebank
Nord-Østerdal
Sparebank
Trysil
Sparebank
Vangs
Sparebank
SpareBank 1
Østlandet
Aasnes
Sparebank
Ytre Rendal
Sparebank
Trysil
Sparebank
Øvre
Rendalen
Sparebank
Østerdalen
Sparebank
Elverum
Sparebank
Bank 1 Oslo
Akershus
Folldal
Sparebank
Hamar
Sparebank
Østerdalen
Sparebank
Elverum
Sparebank
SpareBank 1
Østlandet
Tønset
Sparebank
Østerdalen
Sparebank
Kvikne
Sparebank
Nord-Østerdal
Sparebank
Hof
Sparebank
Alvdal
Sparebank
Stange
Sparebank
Den store bankfusjons bølgen skjøt fart
på 70-tallet. Små spare banker slo seg
sammen med litt større regionbanker.
Hedemarken Sparebank blir motoren i
etableringen av fylkesbanken i Hedmark
i 1982.
Et utvalg i Sparebankforeningen anbefalte
i 1962 flere sammenslutninger til større
sparebanker i Norge. Tre år senere slo fire
mindre banker i Østerdalen seg sammen
og dannet Østerdalen Sparebank.
1. november: SpareBank 1 Østlandet
fusjonerer med Totens Sparebank for
sammen å bli en bedre og sterkere bank
for Østlandet.
1. april: Sparebanken Hedmark fusjonerer
med Bank 1 Oslo Akershus og blir Norges
fjerde største sparebank. Banken tar
navnet SpareBank 1 Østlandet.
19701965 20242017
SIDE 13 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Sparebanken Hedmark omdannes fra
selveiende stiftelse til egenkapital-
bevisbank. Sparebankstiftelsen Hedmark
ble dannet ved at den vederlagsfritt ble
tilført eierskapet til 60 prosent av bankens
grunnfond.
Sparebanken Hedmark blir en del av
SpareBank 1-alliansen med 12 prosent
eierandel i SpareBank 1 Gruppen.
Sparebanken Hedmark overtar Bank 1
Oslos virksomhet i Hedmark.
Sparebanken Hedmark tar skrittet ut av
Hedmark fylke og åpner bank i Gjøvik.
Deretter følger Lillehammer samme år og
Årnes i Akershus året etter. Bank 1 Oslo
skifter navn til Bank 1 Oslo Akershus. Det
reflekterer sterk ekspansjon i begge fylker.
SpareBank 1 Gruppen inngår avtale om
kjøp av VÅR Gruppen. 23. november
1999 offentliggjør Sparebank 1 gruppen
overtakelsen av VÅR gruppen. Store
deler av kjøpssummen lånefinansieres av
midler fra blant annet LO.
VÅR gruppens virksomhet utenfor Oslo,
Akershus og Hedmark overdras til flere
av bankene i SpareBank 1gruppen. Den
gjenværende delen av VÅR Bank drives
videre under navnet Bank 1 Oslo som en
forretningsbank heleid av SpareBank 1
Gruppen.
Sparebanken Hedmark lanserer
Europas første nettbank kun noen
dager før den senere fusjonspartneren
Landsbanken.
Landsbanken og Samvirke Forsikring
fusjonerer til LandsbankenSamvirke
gruppen AS og skifter året etter navn til
VÅR bank og forsikring.
Sjekkhefte og lønnskonto ble etablert
som en nyhet for bank og kunder. I løpet
av de neste 3040 årene endret folks
betalingsvaner seg fra kontanter, til
sjekkbruk, bankkort og minibank.
SpareBank 1 Østlandet lanserer som den
første banken i Norge kundeutbytte for
å dele bankens overskudd med kundene,
ikke bare eierne. 13. juni går SpareBank 1
Østlandet på børs.
20152006 2011
1999
1996
1997
1958
2017
BANKEN VOKSER OG FORNYER SEG
Den store digitaliseringen i bankbransjen tar for alvor til med lanseringen av Sparebanken Hedmark sin nettbank i 1996. Siden har banken tatt flere store digitale løft. I 2024 ble
mobilbanken kåret til årets beste av Cicero.
SIDE 14 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Norsk økonomi utviklet seg om lag som
ventet gjennom 2024, med lav, men og
gradvis tiltakende økonomisk vekst,
bedring i husholdningenes kjøpekraft og
et sterkere boligmarked. Norges Bank
senket ikke styringsrenten i tråd med
sine egne signaler. I året som kommer
ventes noe høyere økonomisk vekst og
gradvis lavere konsumprisvekst.
Forventningene til norsk økonomi ved inngangen til 2024
var nokså moderate, etter et svakt 2023 og med bakgrunn
i signaler fra Norges Bank om at rentenivået sannsynligvis
ikke ville bli senket vesentlig. Gjennom året som gikk
ble den faktiske veksten lav, men den økte noe gjennom
året. Norges Bank anslår at kapasitetsutnyttingen i norsk
økonomi samlet sett er nær et normalt nivå.
Utviklingen fortsetter å variere mye mellom ulike
næringer. Blant bedriftene i Norges Banks regionale
nettverk rapporterer oljeleverandørnæringen klart høyest
produksjonsvekst, mens aktiviteten blant bedriftene i
varehandelen og bygg og anleggsbransjen faller. Spesielt
byggenæringen forventer ytterligere fall fremover, drevet av
høye finansierings og byggekostnader.
Utviklingen i bankens markedsområde har i de senere
årene vært svakere enn utviklingen nasjonalt. Nærings
sammensetningen i markedsområdet er en viktig årsak
til dette. Få bedrifter i bankens markedsområde er
direkte involvert i olje, gass eller havbruksnæringene, der
aktiviteten har vært høyere enn i mange andre næringer.
I stedet består markedsområdet, spesielt i Innlandet,
relativt sett av mange bedrifter innen bygg og anlegg og
varehandel, som er rentesensitive, i tillegg til at landbruket
er en viktig næring.
Bankens egen forventningsundersøkelse bekrefter et
nøkternt bilde blant bedriftene på Østlandet. Den samlede
forventningsindikatoren for bedriftene bedret seg før
sommeren, men flatet ut i andre halvår 2024. Bekymringer
om svakere lønnsomhet det neste året, sammen med
lavere investeringer, bidro spesielt i negativ retning, mens
bedriftene venter noe høyere etterspørsel framover.
Makrobildet
20232022202120202019 20242018
80
90
100
110
120
130
140
Oslo
Romerike
Innlandet
Asker/Bærum
Follo
Norge
Kilde: Eiendom Norge, FINN og Eiendomsverdi AS
FIG. 2 Kredittvekst, 12 måneders vekst
Kilde: Macrobond, SSB, egne beregninger
FIG. 3 Boligprisindekser
Januar 2018 = 100
FIG. 1 Forventningsundersøkelse Østlandet
(optimister vs. pessimister neste 12 mnd.)
Kilde: TNS Kantar, SpareBank 1 Østlandet
Husholdninger
Bedrifter
-50
-40
-30
-20
-10
0
10
20
30
Q424Q224Q423Q223Q422Q222Q421Q221Q420Q2202019
-41
-42
-39
-10
6
23
-22
-3
-16
16
-24
-6
-23
-10
10
28
-27
-12
0
22
7
30
20222020 202420142012 2016 2018
0 %
1 %
2 %
3 %
4 %
5 %
6 %
7 %
8 %
9 %
Husholdninger
Snitt 10 år pre-pandemi
Ikke-finansielle foretak
Snitt 10 år pre-pandemi
SIDE 15 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Om lag 29 prosent av bankens utlån er til bedrifter.
Utviklingen for bedriftslån var god i 2024, selv om veksten
var svakere enn i fjorået eksklusive Totenporteføljen. Fra
utgangen av 2023 til 2024 økte volumet bedriftslån med 1,7
prosent (ekskl. Totenporteføljen). Dette var noe høyere enn
veksten i markedsområdet. Bedriftenes investeringer utgjør
den viktigste driveren av bankens utlån til næringslivet.
Bedriftenes forventning om lavere investeringsvekst
framover indikerer fortsatt moderat etterspørsel etter kreditt
fra næringslivet.
Lån til bolig utgjør den største andelen av bankens
utlånsportefølje, på rundt 71 prosent. Boliglånsveksten
i banken tiltok i 2024 sammenlignet med året før, og
var noe høyere enn den beregnede kredittveksten i
markedsområdet. Ved utgangen av året, var årsveksten i
lån til bolig på 5,7 prosent, ekslusive Totenporteføljen.
Høyere kredittvekst for husholdningene gjenspeilet
aktiviteten i boligmarkedet. Etter en moderat start på
2024, økte bruktboligomsetningen i markedsområdet
kraftig utover året, til et nivå godt over 2022 og 2023.
Prisene på bruktboliger steg også, med spesielt god vekst i
hovedstadsregionen, mens veksten var svakere i Innlandet.
Nyboligsalget var imidlertid svakt også i 2024, noe som
preger boliginvesteringene negativt.
Renter og tilstanden i arbeidsmarkedet er viktige drivere for
utviklingen i boligmarkedet. Styringsrenten til Norges Bank
var uendret gjennom 2024. Sentralbanken har imidlertid
tydelig signalisert at rentetoppen er nådd og at rentekutt er
sannsynlig i første halvår av 2025. Lavere lånekostnader vil
trolig underbygge fortsatt god aktivitet i bruktboligmarkedet
og bidra til bedring i nyboligmarkedet, spesielt mot slutten
av 2025 og inn i 2026.
Husholdningenes kjøpekraft steg i 2024, drevet av god
lønnsvekst og lavere prisvekst. Sysselsettingen økte
gjennom 2024 og arbeidsledigheten holdt seg lav, selv om
den steg noe. Både Norges Bank og SSB anslår kun en
moderat økning i arbeidsledigheten framover. Kombinert
med høy forventet befolkningsvekst de nærmeste årene,
bidrar dette til at den underliggende etterspørselen etter
boliger i markedsområdet fortsatt vil være god.
Samlet sett anslår Norges Bank, SSB og andre
analysemiljøer, at veksten i norsk økonomi vil ta seg opp
utover 2025.
En svak utvikling i boliginvesteringer vil fortsette å tynge
aktiviteten den nærmeste tiden, men anslagene tilsier at
dette snur mot slutten av året. Høyere offentlig etterspørsel
og privat forbruk vil trolig bidra positivt, sistnevnte som
en konsekvens av ytterligere bedring i husholdningenes
kjøpekraft og gradvis lavere renter.
Det er også en risiko for svakere utvikling. Hvorvidt
rentetoppen er nådd, avhenger av inflasjonsutviklingen her
hjemme og utenlands. Økt usikkerhet i internasjonal handel
og økonomisk politikk kan også påvirke bedriftene her
hjemme negativt.
FIG. 5 Norges Banks styringsrente og rentebane
Kilde: Macrobond, Norges Bank
FIG. 4 Omsetning av bruktboliger i bankens markedsområde
Bankens markedsområde definert som Oslo, Asker/Bærum, Follo,
Romerike og Innlandet
Kilde: Eiendom Norge, FINN og Eiendomsverdi AS
36,7
38,6
38,9
34,9
34,6
38,3
0
5
10
15
20
25
30
35
40
202420232022202120202019
0
1
2
3
4
5
6
7
2008 2014 2020
2026
Faktisk styringsrente
Rentebane desember 2024
Rentebane desember 2023
SIDE 16 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Tilbakeblikk 2024
Konsernsjef Richard Heiberg og administrer ende bank sjef i Totens Sparebank, Rolf Endre Delingsrud. KlaraLise Aasen tilrer som konsernsjef i april 2024.
1. kvartal
2. kvartal
Fusjonerer med Totens Sparebank –
en sterkere bank for Innlandet
Styrene i Totens Sparebank og SpareBank
1 Østlandet kunngjør den 3. januar at de to
bankene ønsker å slå seg sammen. Målet
er felles satsing i Innlandet, med forsterket
lokal tilstedeværelse, nærhet til kunder og
ytterligere vekst.
Renteendring gjennomført i februar
I desember 2023 besluttet konsernsjefen å
øke låne og innskuddsrentene med inntil
0,25 prosentpoeng. Renteendringen ble
gjennomført i februar 2024.
Sustainable Brand Index 2024 –
SpareBank 1 beste bank – igjen
Norske forbrukere har igjen kåret
SpareBank 1 til den merkevaren som blir
oppfattet som mest bærekraftig i kategorien
bank.
Kjempesuksess for barnas miniVM på
Lillehammer
Konsernets flinke folk på Lillehammer bidro
sterkt til at arrangementet Barnas miniVM
ble en kjempesuksess for Lillehammer
Skiklubb i mars.
Richard Heiberg går av med pensjon
Etter nesten 30 år som styremedlem,
styreleder og konsernsjef trer Heiberg i
mars av og blir pensjonist.
Klara-Lise Aasen første kvinnelige
toppsjef
2. april 2024 er Klara Lise Aasen fra Skreia
på plass som konsernsjef i SpareBank 1
Østlandet. Hun er første kvinnelige toppsjef
i den 180 år gamle banken.
Sju år med kundeutbytte
I 2024 utbetalte banken 381 millioner i
kundeutbytte til sine kunder basert på
bankens overskudd for 2023. Til sammen
har banken utbetalt 1,8 milliarder kroner
i kundeutbytte siden banken lanserte
kundeutbytte i Norge i 2017.
Science Park – en superkraft i
Kongsvinger
Med viktige bidrag fra SpareBank 1
Østlandet etableres nå en kraftfull Science
Park i Kongsvinger hvor studier, forskning,
næringsliv, kommuner og kapitalmiljø
samlokaliseres for å fremme vekst og
nyskapning.
Trippel kommunejubel
Bankens dyktige medarbeidere
i bedriftsmarkedet landet i juni
hovedbankavtale med kommunene
Ullensaker, Eidsvoll og Lørenskog.
Anbudsrundene ble vunnet i skarp
konkurranse fra store og kjente aktører,
ikke minst fra andre alliansebanker.
SIDE 17 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Alle henda-støtte – deler ut 10 millioner
kroner
I august startet en ny Alle hendakampanje
hvor vi gir millionstøtte til klubber, lag
og foreninger. Ved å støtte prosjekter
som forsterker inkludering og fellesskap
på Østlandet, skaper vi glede og gode
vekstvilkår i vårt eget nærområde.
EiendomsMegler 1 har signert ny avtale
med LO
LO er en viktig samarbeidspartner for
både SpareBank 1 og EiendomsMegler
1. Gjennom våren har EiendomsMegler
1 gjennomført forhandlinger med LO om
ny samarbeidsavtale. Vi kan med glede
fortelle at denne avtalen med LO om
LOfavørfordeler for medlemmene nå er
fornyet.
All-time-high i EiendomsMegler 1 Oslo
Akershus
Flere og flere boligselgere får øynene opp
for EiendomsMegler 1 Oslo Akershus.
August 2024 går inn i meglerselskapets
historie som beste augustmåned gjennom
tidene både på antall salg og oppdrag.
Det ble solgt nesten 50 prosent flere
eiendommer i august, sammenlignet med
samme periode i 2023.
Juridisk fusjon gjennomført i november
Etter mange års frierier og et par års
svangerskap, ble fusjonen med Totens
Sparebank et faktum i starten av november
da de to selskapet gjennomførte juridisk
fusjon. 80 nye medarbeidere og fem
kontorer ble ønsket velkommen. Teknisk
fusjon er planlagt første kvartal 2026.
Comeback i Drammen – etter 25 år
I oktober 2024 etablerte banken kontor i
Drammen for å satse i Buskerud. Etter 25
års fravær, er vi nå på plass i byen igjen.
Innlandets klimavinner – igjen
PwC Innlandet kartla også i 2024
klimaarbeidet til Innlandets 50 største
selskaper. SpareBank 1 Østlandet mottok
førsteplassen i årets kåring.
Publikumsrekord på Landbrukets Dag
Over 2000 besøkte årets Landbrukets Dag
første helga i oktober. Banken er en viktig
samarbeidspartner for Tynset Bondelag, og
har fra 2012 delt ut Landbruksprisen under
dette arrangementet.
Danner Eiendomsmegler 1 Østlandet
Konsernets eiendomsmeglerselskaper i
Oslo, Oslo/Akershus og Innlandet vedtok
i desember å fusjonere og etablere
EiendomsMegler 1 Østlandet. Fusjonen er
planlagt til mai 2025.
EiendomsMegler 1 ansatte feirer gode resultater i tredje kvartal. Med etableringen i Drammen er SpareBank 1 Østlandet klare til å ta nye markedsandeler.
3. kvartal
4. kvartal
SIDE 18 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Lønnsomhet
Styret vedtok i august 2024 en oppjustering av det
langsiktige lønnsomhetsmålet, til minst 13 prosent
egenkapitalavkastning. Dette er et mer ambisiøst mål
enn tidligere, og oppjusteringen setter økte krav til
effektivitet i alle ledd av virksomheten og til prioritering av
kapitalbruken.
For 2024 ble egenkapitalavkastning for banken på 15,8
prosent, som er godt over lønnsomhetsmålet.
Utbytte
I lys av bankens kostnadsutvikling det siste året og
det oppjusterte lønnsomhetsmålet, understreker
styret viktigheten av god kostnadskontroll og effektiv
kapitalbruk framover. Et virkemiddel i effektiv kapitalbruk
er en fleksibel utbyttepolitikk. For å tydeliggjøre denne
fleksibiliteten og som en naturlig konsekvens av økt mål
for egenkapitalavkastningen har banken også justert sin
utbyttepolitikk, slik at den langsiktige ambisjonen nå er en
utbytteandel på minst 50 prosent.
For 2024 foreslår styret overfor bankens representantskap
en utdeling tilsvarende 62 prosent av majoritetens andel av
konsernresultatet.
Solididet
Konsernets mål for soliditet fortsetter å være en
regulatorisk kapitaldekning som ligger ett prosentpoeng
over myndighetskravene.
Ved utgangen av 2024, hadde konsernet en ren
kjernekapitaldekning på 16,8 prosent som var godt over
soliditetsmålet på 16,1 prosent.
Finansielle måltall og oppnåelse
2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Lønnsomhet Egenkapitalavkastning Målsetting Minst 13% Minst 13 % 12,0 % 11,0 % 11,0 % 11,0 % 10,0 % 10,0 % 10,0 %
Oppnåelse 15,8 % 11,3 % 10,5 % 11,6 % 10,1 % 12,8 % 10,5 % 10,2 %
Utbytte 50 % av majoritetens andel av
konsernresultatet
Målsetting Minst 50 % Minst 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 %
Oppnåelse 62 % 60 % 60 % 50 % 50 % 40 %
2)
50 % 50 %
Soliditet Ren kjernekapitaldekning Målsetting 16,1 %
1)
16,1 %
1)
16,8 %
1)
16,3 %
1)
15,3 %
1)
15,1 %
1)
16,0 % 16,0 % 16,0 %
Oppnåelse 16,8 % 17,0 % 17,7 % 18,0 % 17,8 % 17,2 % 16,8 % 16,8 %
Kostnader Kostnadsvekst morbank Målsetting 5,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2,0 % 5,0 %
Oppnåelse 10,5 % 6,1 % 4,3 % 0,4 % 2,5 % 5,3 %
1)
Myndighetskrav + 100 bp.
2)
I tråd med Finanstilsynet anmodning ble utbyttet for 2019 revurdert i lys av koronapandemien og ble redusert fra 50 prosent til 40 prosent av konsernets overskudd etter skatt for regnskapsåret 2019.
Finansielle måltall og oppnåelse
Konsernets finansielle mål skal være med på å understøtte den strategiske destinasjonen om å ha et av de mest attraktive
egenkapitalbevisene på Oslo Børs.
SIDE 19 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Egenkapitalavkastning
Prosent
Utbytte og utbytteandel Ren kjernekapitaldekning
Prosent
0
5
10
15
20
20242023202220212020201920182017
16,8
17,2
17,8
18,0
17,7 17,0
16,8
16,8
Ren kjernekapitaldekning (prosent)
Mydighetskvar
Målsetting
Utbytteandel (prosent)
Utbytte per EKB (kroner)
0
2
4
6
8
10
12
20242023202220212020201920182017
4,1
4,6
4,8
6,0
6,8
7,8
10,3
4,0
49
40
50 50
60 60
62
51
0
16
20242023202220212020201920182017
10,0 10,0
11,0 11,0 11,0
12,0
13,0
10,0
10,5
10,2
12,8
10,1
11,6
10,5
11,3
15,8
Målsetting
Oppnåelse
0
5
10
15
20
20242023202220212020201920182017
16,8
17,2
17,8
18,0
17,7 17,0
16,8
16,8
Ren kjernekapitaldekning (prosent)
Mydighetskvar
Målsetting
SIDE 20 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Hovedtall fra konsern
Resultatsammendrag (Millioner kroner) 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Netto renteinntekter 4 213 3 655 2 693 2 161 2 177 2 166 2 074 1 956
Netto provisjons og andre inntekter 1 690 1 455 1 588 1 663 1 441 1 388 1 286 1 263
Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser 1 042 233 162 599 545 735 291 277
Sum inntekter 6 946 5 343 4 443 4 423 4 164 4 289 3 651 3 496
Sum driftskostnader 2 595 2 191 2 037 1 980 1 902 1 930 1 881 1 898
Driftsresultat før tap på utlån og garantier 4 351 3 152 2 406 2 443 2 262 2 359 1 770 1 598
Tap på utlån og garantier 299 307 27 5 330 32 35 20
Driftsresultat før skatt 4 052 2 845 2 379 2 438 1 932 2 326 1 735 1 618
Skattekostnad 696 623 431 416 323 398 321 356
Resultat etter skatt 3 356 2 222 1 948 2 022 1 608 1 928 1 414 1 263
Renter hybridkapital 120 70 47 27 20 15 17 13
Resultat etter skatt inkl. renter på hybridkapital
1)
3 236 2 153 1 902 1 994 1 589 1 913 1 396 1 250
Lønnsonhet 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Egenkapitalavkastning
1)
15,8 % 11,3 % 10,5 % 11,6 % 10,1 % 12,8 % 10,5 % 10,2 %
Kostnadsprosent
1)
37,4 % 41,0 % 45,8 % 44,8 % 45,7 % 45,0 % 51,5 % 54,3 %
Netto renteinntekter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 2,22% 2,11 % 1,63 % 1, 42 % 1,51 % 1,66 % 1,77 % 1,86 %
Resultat etter skatt i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 1,77% 1,28 % 1,18 % 1,33 % 1,12 % 1,48 % 1,20 % 1,20 %
Balanse og nøkkeltall (Millioner kroner/Prosent) 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Brutto utlån til kunder 159 358 133 681 130 851 121 284 113 368 107 035 98 940 90 460
Brutto utlån til kunder inkl. utlån overført til kredittforetak
1)
231 168 198 645 188 729 173 700 161 259 150 688 140 165 129 535
Utlånsvekst siste 12 mnd
1)
19,2 % 2,2 % 7,9 % 7,0 % 5,9 % 8,2 % 9,4 % 9,1 %
Utlånsvekst siste 12 mnd inkl. utlån overført til kredittforetak
1)
16,4 % 5,3 % 8,7 % 7,7 % 7,0 % 7,5 % 8,2 % 8,4 %
Innskudd fra kunder 128 270 106 535 98 813 92 178 85 613 78 494 71 497 65 985
Innskuddsvekst siste 12 mnd
1)
20,4 % 7,8 % 7,2 % 7,7 % 9,1 % 9,8 % 8,4 % 4,6 %
Innskuddsdekning
1)
80,5 % 79,7 % 75,5 % 76,0 % 75,5 % 73,3 % 72,3 % 72,9 %
Innskuddsdekning inkl.utlån overført til kredittforetak
1)
55,5 % 53,6 % 52,4 % 53,1 % 53,1 % 52,1 % 51,0 % 50,9 %
Gjennomsnittlig forvaltningskapital
1)
189 587 173 318 165 140 152 242 144 108 130 394 117 358 105 157
Forvaltningskapital
1)
210 567 176 333 170 547 155 459 146 074 134 783 123 472 108 321
Forretningskapital
1)
282 377 241 298 228 425 207 875 193 964 178 436 164 696 147 396
1)
Alle alternative resultatmål er definert i eget vedlegg.
SIDE 21 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Tap og mislighold
2)
2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Tap på utlån i prosent av brutto utlån
1)
0,19% 0,23 % 0,02 % 0,00 % 0,30 % 0,00 % 0,04 % 0,02 %
Utlån og forpliktelser i trinn 2 i prosent av brutto utlån
1)
9,95% 10,15 % 9,03 % 8,60 % 8,30 % 7,40 %
Utlån og forpliktelser i trinn 3 i prosent av brutto utlån
1)
1,60% 1,45 % 0,56 % 0,54 % 0,40 % 0,40 %
Brutto misligholdte engasjement i prosent av brutto utlån 0, 32 % 0,32 %
Brutto øvrige tapsutsatte engasjement i prosent av brutto utlån 0,14 % 0,28 %
Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement i prosent av brutto utlån 0,36 % 0,44 %
Soliditet og likviditet 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Ren kjernekapitaldekning 16,8 % 17,0 % 17,7 % 18,0 % 17,8 % 17,2 % 16,8 % 16,8 %
Kjernekapitaldekning 18,5 % 18,2 % 19,0 % 19,4 % 18,8 % 17,9 % 17,6 % 17,7 %
Kapitaldekning 20,7 % 19,9 % 20,7 % 21,1 % 20,8 % 19,8 % 19,6 % 20,5 %
Netto ansvarlig kapital 24 521 19 987 18 854 17 933 16 704 15 444 14 672 14 138
Egenkapitalprosent
1)
12,4 % 11,7 % 11,7 % 12,0 % 11,7 % 11,8 % 12,0 % 12,3 %
Uvektet kjernekapitalandel 7,3 % 7,0 % 7,2 % 7,3 % 7,2 % 7,2 % 7,5 % 7,1 %
MREL
3)
55,9 % 62,8 % 72,1 %
Herav etterstillelse
4)
31,1 % 31,0 % 28,9 %
Krav til MREL
3)
36,3 % 36,3 % 35,6 %
Herav etterstillelse
4)
29,3 % 29,3 % 26,6 %
LCR
5)
172,2 % 174,9 % 164,5 % 131,6 % 140,6 % 162,2 % 152,5 % 114,0 %
LCR i NOK
5)
131,9 % 138,1 % 150,4 % 127,4 % 130,5 % 147,1 % 164,2 % 113,0 %
LCR i EUR
5)
1 575,7 % 1 207,3 % 976,2 % 231,0 % 619,0 % 1 248,3 % 123,2 %
NSFR
6)
123,1 % 128,6 % 125,3 % 126,9 %
NSFR i NOK
6)
108,5 % 114,7 % 109,4 % 108,4 %
NSFR i EUR
6)
1 091,3 % 1 314,3 % 847,1 % 2 294,2 %
1)
Alle alternative resultatmål er definert i eget vedlegg.
2)
Fra 2019 endret SpareBank 1 Østlandet nøkkeltall knyttet til tap og mislighold som følge av overgangen til IFRS 9.
3)
Minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld i forhold til risikovektet beregningsgrunnlag for krisehåndteringsenheten.
4)
Etterstillelse: Ansvarlig kapital og øvrig etterstilt gjeld i forhold til beregningsgrunnlaget for krisehåndteringsenheten.
5)
Liquidity Coverage Ratio (LCR): Måler størrelsen på bankens likvide eiendeler i forhold til netto likviditetsutgang 30 dager fram i tid gitt en stressituasjon.
6)
Net Stable Funding Ratio: Måler bankens tilgjengelige stabile finansiering i forhold til bankens behov for stabil finansiering det neste året.
SIDE 22 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Bærekraft 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Andel grønne lån ihht. SpareBank 1 Østlandets obligasjonsrammeverk
2)
18,8 % 19,8 % 17,2 % 16,3 %
Rating MSCI AAA AAA AAA AA A A
Rating Sustainalytics 12,0 9,2 8,5 12,3 21,9 23,8
Rating CDP A A A A A
Sykefravær
3)
4,5 % 5,2 % 4,2 % 3,7 % 4,0 % 4,5 % 4,0 % 4,0 %
Kvinneandel
3)
53,0 % 51,0 % 49,7 % 51,6 % 51,9 % 52,2 % 53,0 % 53,0 %
Kvinnelige ledere
3)
41,0 % 40,0 % 41,0 % 42,2 % 36,1 % 35,8 % 39,0 % 39,0 %
Turnover
3)
6,0 % 4,8 % 5,0 % 5,1 % 3,8 % 4,6 % 2,0 % 2,0 %
Annet 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Antall årsverk ved utgangen av perioden 1 332 1 155 1 121 1 137 1 149 1 127 1 139 1 109
Antall kontorer
3)
41 37 36 36 37 37 38 38
Antall kunder totalt
3)
495 759 428 513 404 013 377 817 365 108 353 713 336 728 318 507
Egenkapitalbevis (EKB)
4)
2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Eierandelsbrøk 73,2 % 69,9 % 70,0 % 70,0 % 70,0 % 70,1 % 69,3 % 67,6 %
Gjennomsnittlig eierandelsbrøk 70,4 % 70,0 % 70,0 % 69,8 % 70,1 % 69,3 % 67,7 % 67,5 %
Antall utstedte bevis 135 860 724 115 829 789 115 829 789 115 829 789 115 829 789 115 829 789 115 319 521 107 179 987
Børskurs (kroner) 157,66 132,60 121,20 145,60 97,80 92,50 83,00 90,50
Børsverdi (mill. kroner) 21 420 15 359 14 039 16 865 11 328 10 714 9 572 9 700
Bokført egenkapital per EKB konsern (kroner)
1)
129,85 117,11 112,71 106,31 98,76 93,67 85,83 80,96
Resultat per EKB (kroner)
5)
19,07 12,99 11,37 11,96 9,57 11,55 8,46 7,81
Utbytte per EKB (kroner)
6)
10,30 7,80 6,80 6,00 4,79 4,58 4,12 3,96
Pris/resultat per EKbevis (kroner)
5)
8,27 10,21 10,66 12,18 10,22 8,01 9,81 11,59
Pris/bokført egenkapital (kroner)
1)
1,21 1,13 1,08 1,37 0,99 0,99 0,97 1,12
1)
Alle alternative resultatmål er definert i eget vedlegg.
2)
Grønne aktiva som definert i SpareBank 1 Østlandets grønne obligasjonsrammeverk (2021), samt boliger bygget etter 1. januar 2021 – som andel av brutto utlån til kunder inkl. overført til kredittforetak.
3)
Tall for morbank.
4)
SpareBank 1 Østlandet ble børsnotert 13.06.2017.
5)
Resultat etter skatt og renter hybridkapital for kontrollerende eierinteresser * gjennomsnittlig eierandelsbrøk /antall EKB.
6)
Utbyttegraden for 2019 ble i henhold til styrets reviderte innstilling kommunisert i børsmelding datert 19.03 2020, redusert fra 50 prosent til 40 prosent. Utbytte per EKB ble endret fra 5,72 kroner til 4,58 kroner.
SIDE 23 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Eierandelskapitalen og egenkapitalbeviset
SpareBank 1 Østlandet ble en
egenkapitalbevisbank i 2015 gjennom
å konvertere 60 prosent av det som
den gang var Sparebanken Hedmarks
grunnfond til eierandelskapital.
Egenkapitalbevisene ble børsnotert den
13. juni 2017 under tickeren SPOL.
I forbindelse med kjøpet av Bank 1 Oslo Akershus ble
eierandelskapitalen forhøyet. Tilsvarende medførte
fusjonen med Totens Sparebank i 2024 en økning i
eierandelskapitalen. Ved utgangen av 2024 utgjorde
eierandelsbrøken 73,2 prosent av bankens egenkapital.
Bokført eierandelskapital ved utgangen av 2024 utgjør
14 980 millioner kroner fordelt på 135 860 724 bevis
pålydende 50 kroner.
Konsernets overskudd etter skatt minus renter på
hybridkapital og minoritetsinteresser vil bli fordelt mellom
egenkapitalbeviseierne og grunnfondet i tråd med den
gjennomsnittlige relative andelen av egenkapitalen
gjennom perioden. Egenkapitalbeviseiernes andel av
overskuddet fordeles mellom utbytte og utjevningsfond.
Nøkkeltall for egenkapitalbeviset
1)
2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Børskurs per 31.12, kroner 157,7 132,6 121,2 145,6 97,8 92,5 83,0 90,5
Høy 157,7 137,8 153,4 145,8 101,0 92,5 96,7 93,2
Lav 121,4 113,2 105,6 96,6 70,1 80,8 80,4 78,0
Antall utstedte bevis per 31.12
2)
135 861 115 830 115 830 115 830 115 830 115 830 115 320 107 180
Antall egenkapitalbeviseiere per 31.12 7 455 5 830 5 777 5 658 5 122 5 008 5 021 4 835
Børsverdi per 31.12 (mill. kroner) 21 420 15 359 14 039 16 865 11 328 10 714 9 572 9 700
Eierandelsbrøk per 31.12 (prosent) 73,2 % 69,9 % 70,0 % 70,0 % 70,0 % 70,1 % 69,3 % 67,6 %
Gjennomsnittlig eierandelsbrøk 70,4 % 70,0 % 70,0 % 69,8 % 70,1 % 69,3 % 67,7 % 67,5 %
Snitt daglig handelsvolum (tusen EKB) 36,0 42,5 45,0 36,0 61,9 42,8 29,8 79,5
Årlig handelsvolum (tusen EKB) 9 370 10 756 11 379 9 067 15 608 10 654 7 430 11 282
Snitt daglig handelsvolum (mill. kroner) 5,0 5,3 5,6 4,4 5,6 3,7 2,6 6,6
Årlig handelsvolum (mill. kroner) 1 296 1 342 1 426 1 098 1 411 916 652 935
Resultat per egenkapitalbevis (kroner)
3)
19,07 12,99 11,37 11,96 9,57 11,55 8,46 7,81
Utbytte per egenkapitalbevis (kroner)
4)
10,30 7,80 6,80 6,00 4,79 4,58 4,12 3,96
Utbyttegrad (prosent)
5)
62,0 % 60,0 % 59,8 % 50,2 % 50,1 % 39,6 % 48,7 % 50,7 %
Direkteavkastning (prosent)
6)
6,5 % 5,9 % 5,6 % 4,1 % 4,9 % 5,0 % 5,0 % 4,4 %
Totalavkastning (prosent)
7)
14,8 % 15,9 % 13,2 % 54,6 % 12,3 % 17,0 % 4,1 % 16,0 %
Bokført egenkapital per EKB (kroner)
8)
129,85 117,11 112,71 106,31 98,76 93,67 85,83 80,96
Pris/bokført egenkapital (P/B)
8)
1,21 1,13 1,08 1,37 0,99 0,99 0,97 1,12
Pris/resultat per EKB(P/E)
8)
8,27 10,21 10,66 12,18 10,22 8,01 9,81 11,59
1)
SpareBank 1 Østlandet ble børsnotert 13.06.2017.
2)
Antall bevis i 1 000.
3)
Resultat etter skatt og renter hybridkapital for kontrollerende eierinteresser * gjennomsnittlig eierandelsbrøk/antall EKB.
4)
Utbyttegraden for 2019 ble i henhold til styrets reviderte innstilling kommunisert i børsmelding datert 19.03.2020, redusert fra 50 prosent til 40 prosent.
Utbytte per EKB ble endret fra 5,72 kroner til 4,58 kroner.
5)
Utbytte/Resultat til eiere.
6)
Utbytte per egenkapitalbevis/Børskurs per 31.12.
7)
Årlig avkastning inkludert reinvestering av utbytte.
8)
Alternative resultatmål er definert i eget kapittel.
SIDE 24 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Eierpolitikk
SpareBank 1 Østlandet følger «Norsk anbefaling for
eierstyring og selskapsledelse» så langt det passer for
sparebanker med egenkapitalbevis (se side 29 for mer om
eierstyring og selskapsledelse). I tråd med anbefalingen
har banken etablert en investor og utbyttepolitikk som er
vedtatt av styret og offentliggjort på bankens nettsider.
Banken følger IRanbefalingen fra Oslo Børs av 1. mars
2021. SpareBank 1 Østlandet legger betydelig vekt på
å skape tillit overfor investormarkedet ved å gi korrekt,
relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og
resultater.
Utbytte
SpareBank 1 Østlandet legger også vekt på å gi sine eiere
et konkurransedyktig og stabilt kontantutbytte basert på
god lønnsomhet og høy utbyttekapasitet. Banken har som
mål å utbetale minst 50 prosent av hvert års overskudd
etter skatt (majoritetsandelen av konsernresultatet) som
utbytte til egenkapitalbeviseierne og grunnfondskapitalen
etter eierandelsbrøken. Utbyttebeslutningen skal
vurderes i lys av eventuelle ekstraordinære inntekts og
kostnadsposter, samt hensynta forventet resultatutvikling
og regelverksendringer med ventet konsekvens for
kapitaldekningen.
I gjennomsnitt siden bankens konvertering til egenkapital
bevisbank har utbyttene vært i tråd med denne politikken.
Utbyttepolitikken er ikke til hinder for at utbytteandelen
kan avvike fra 50 prosent. I regnskapsårene 2022 og
2023 var utbytteandelene eksempelvis 60 prosent.
For regnskapsåret 2024, foreslår styret overfor
bankens representantskap et utbytte på 10,30 kroner.
Kontantutbyttet til eierne tilsvarer i overkant av 60 prosent
av eiernes andel av konsernresultatet. Utbytteforslaget må
sees i lys av bankens soliditet, med høy kapitaldekning.
En andel av resultatet som fordeles til grunnfondskapitalen,
utbetales normalt gjennom kundeutbyttet. Kundeutbyttet er
unikt for SpareBank 1 Østlandet i bankens markedsområde
og bidrar blant annet til å forhindre utvanning av eier
andels kapitalen. Styret foreslår en utbetaling av kunde
utbytte for 2024 med inntil 470 millioner kroner.
FIG. 1 Utbytte til eiere
FIG. 2 Geografisk fordeling av investorer
Prosent av beholdning
FIG. 3 Geografisk fordeling av investorer
Prosent av antall
0
20
40
60
80
100
2024202320222021202020192018
8,3 10,9 10,5 9,4 12,1 15,88,2
4,5
3,0
3,4
4,2
3,3
3,9
5,1
87,2 86,2 86,1 86,4 84,6 80,386,7
Utenlandske eiere
Øvrige norske eiere
Østlandet
1)
Østlandet er definert som Oslo, Innlandet og Akershus.
1)
0
20
40
60
80
100
2024202320222021202020192018
3,52,9 3,3 3,8 3,6 3,5 3,2
74,873,4 75,7 75,0 75,1 75,4 75,3
21,623,7 21,0 21,2 21,4 21,421,2
Utenlandske eiere
Øvrige norske eiere
Østlandet
1)
49
51
40
50 50
60 60
62
3,96
4,12
4,58
4,79
6,00
6,80
7,80
10,30
0
11
20242023202220212020201920182017
10,30 kr
i utbytte per EKB
i 2024
Utbytte/Resultat til eiere (prosent)
Utbytte per egenkapitalbevis (kroner)
SIDE 25 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Eiersammensetning
SpareBank 1 Østlandet er opptatt av bredt og lokalt
eierskap. Banken hadde ved utgangen av året 7 455
private og institusjonelle eiere (5 830 ved utgangen av
2023), hvorav 5 616 var bosatt i Oslo, Innlandet og gamle
Viken fylke (4 393 i 2023). Målt i markedsverdier var om
lag 84 prosent av egenkapitalbevisene eid av investorer
bosatt i Norge. Andelen utenlandske investorer økte i 2024,
delvis gjennom fusjonen med Totens Sparebank. Investorer
bosatt i USA, Storbritannia og Kypros utgjør de største
utenlandske eiergrupperingene.
Siden 2021 har banken hatt et spareprogram i egen
kapitalbevis for ansatte i konsernet. Programmet
videreføres i 2025. Gjennom programmet kan ansatte
investere inntil 3 000 kroner i bankens egenkapitalbevis
per måned gjennom året. To år etter hver tildeling vil
ansatte som ikke har solgt egenkapitalbevis kjøpt gjennom
spareprogrammet, motta et kostnadsfritt egenkapitalbevis
for hvert annet kjøpte bevis. For 2025 har 853 av 1 265
kvalifiserte ansatte tegnet seg til spareprogrammet.
Sparebankstiftelsen Hedmark og Totens Sparebankstiftelse
er største og nest største eier av banken, med henholdsvis
44,5 og 8,6 prosent av egenkapitalbevisene. Stiftelsene
utøver et betydelig, langsiktig og stabilt eierskap i
SpareBank 1 Østlandet. I tillegg bidrar stiftelsene sterkt til
utviklingen i sine respektive lokalsamfunn, for eksempel
gjennom å dele ut betydelige gavebeløp (se hjemmesiden
for mer om stiftelsen).
20 største eiere av egenkapitalbevis
2024 2023
Eiere
Antall egenkapital-
bevis
Andel i
prosent
Antall egenkapital
bevis Endring
Sparebankstiftelsen Hedmark 60 404 892 44,46% 60 404 892 0
Totens Sparebankstiftelse 11 713 364 8,62% 0 11 713 364
Landsorganisasjonen i Norge 11 121 637 8,19% 11 121 637 0
Skandinaviska Enskilda Banken AB (nominee) 7 585 381 5,58% 6 989 491 595 890
Geveran Trading Co LTD 2 686 766 1,98% 2 451 587 235 179
VPF Eika Egenkapitalbevis 2 455 482 1,81% 1 867 811 587 671
Fellesforbundet 2 391 954 1,76% 2 391 954 2 046 307
Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig Forsikring 2 044 072 1,50% 1 342 273 701 799
Brown Brothers Harriman & Co. (nominee) 1 982 773 1,46% 2 046 307 63 534
Brown Brothers Harriman & Co. (nominee) 1 592 500 1,17% 1 258 800 333 700
Norsk Nærings og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 313 555 0,97% 1 313 555 1 258 800
Spesialfondet Borea Utbytte 1 107 166 0,81% 684 902 422 264
Tredje APfonden 804 750 0,59% 804 750 0
Fagforbundet 622 246 0,46% 622 246 0
State Street Bank and Trust Company (nominee) 538 813 0,40% 911 859 373 046
The Bank of New York Mellon SA/NV (nominee) 530 331 0,39% 730 724 200 393
MP Pensjon PK 483 222 0,36% 0 483 222
Forbundet Styrke 479 443 0,35% 479 443 0
VPF Storebrand Norge 462 102 0,34% 460 310 1 792
Brown Brothers Harriman & Co. (nominee) 427 188 0,31% 427 188 0
Sum 20 største eiere av egenkapitalbevis 110 747 637 81,52% 96 309 729 14 437 908
Øvrige eiere 25 113 087 18,48% 19 520 060 5 593 027
Totalt antall egenkapitalbevis 135 860 724 100,00% 115 829 789
SIDE 26 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
FIG. 7 Utvikling i markedspris på
egenkapital beviset mot bokført verdi
FIG. 4 Totalavkastning
(indeks = 100 per åpningskurs ved børsnotering 13. juni 2017)
FIG. 6 Utvikling i markedspris på egenkapital beviset mot
resultat per egenkapital bevis
FIG. 5 Kurs og handelsvolum SPOL
3
6
9
12
15
Q4
2024
Q4
2023
Q4
2022
Q4
2021
Q4
2020
Q4
2019
Q4
2018
Q4
2017
0,6
0,9
1,2
1,5
Q4
2024
Q4
2023
Q4
2022
Q4
2021
Q4
2020
Q4
2019
Q4
2018
Q4
2017
0
50
100
150
200
250
300
350
400
2024202320222021202020192017 2018
Handelsvolum 30 dager
i sum (Millioner kroner)
(høyre akse)
Kurs (Kroner)
(venstre akse)
50
100
150
200
202420232022202120202019201813. juni 2017
50
100
150
200
250
300
350
SpareBank 1 Østlandet
Oslo Børs Hovedindeks
Oslo Børs Egenkapital-
indeks
SIDE 27 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
-13,2
17,0
54,6
12,3
15,9
16,0
-4,1
26,5
-20
-10
0
10
20
30
40
50
60
20242023202220212020201920182017
46,6
27,3
96,7
147,9
121,0
158,6
26,5
187,5
0
50
100
150
200
20242023202220212020201920182017
21,1
26,5
15
8,4
18,4
13,8
17,2
17,2
0
5
10
15
20
25
30
20242023202220212020201920182017
Avkastning og omsetning
Totalavkastningen for SPOLbeviset i 2024 inkludert utbytte
var 26,5 prosent, mot 9,1 prosent for hoved indeksen på
Oslo Børs (OSEBX) og 31,7 prosent for egenkapitalbevis
indeksen (OSEEX). Markedsverdien på den børsnoterte
egenkapitalen var 21 420 millioner kroner ved utgangen
av 2024 basert på en kurs for egenkapitalbeviset på
157,7 kroner. Prisen tilsvarte 1,21 ganger bokført verdi på
egenkapital (pris/bok).
Egenkapitalbevis fra SpareBank 1 Østlandet for om lag
1 296 millioner kroner ble handlet på Oslo Børs i løpet av
2024. Omsetningen falt dermed fra 2023 (1 342 millioner
kroner). Antallet handlede egenkapitalbevis var om lag 9,4
millioner (10,8 millioner i 2023).
SpareBank 1 Markets har stilt en likviditetsgarantistavtale
(market making) for SPOLbeviset siden midten av 2018.
SpareBank 1 Østlandet er blant annet del av Oslo Børs
Egenkapitalindeks med en vekt på 7,84 prosent samt i flere
internasjonale aksjeindekser.
Rating
SpareBank 1 Østlandet har en rating fra Moody's Investors
Service (Moody's) på sine innskudd og seniorgjeld på
Aa3, med stabile framtidsutsikter. SpareBank 1 Østlandet
er blant sparebankene i Norge som har den høyeste
kredittratingen fra Moody’s. Bankens «Baseline credit
assessment» (BCA) og justert BCA er a3. Bankens etter
stilte seniorgjeld har en rating fra Moody’s på A3. Dette ble
bekreftet av Moody’s 7. februar 2024.
Banken har også en ESG Risk Rating fra Sustainalytics
på 12,0 på en skala der 0 er best og 100 dårligst. Dette
kategoriseres som «lav risiko». Tilsvarende rating fra MSCI
er AAA.
FIG. 9 Kumulativ totalavkastning
Kumulativ totalavkastning ved kjøp av SPOL fra slutt foregående
år til 31.12.2024.
Prosent
FIG. 11 Rating
FIG. 8 Totalavkastning i løpet av året
Prosent
FIG. 10 Annualisert kumulativ total avkastning
Annualisert kumulativ totalavkastning ved kjøp av SPOL fra slutt
foregående år til 31.12.2024
Prosent
A3
A2
A1
Aa3
Aa2
Baa1
2023 2024202220212020201920182017
Moody's Investor Service ratinghistorikk
innskudd og seniorgjeld
Moody's Investor Service ratinghistorikk
etterstilt gjeld
Rating Action
SIDE 28 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Eierstyring og selskapsledelse
Eierstyring og selskapsledelse i
SpareBank 1 Østlandet omfatter de
verdier, mål og overordnede prinsipper
som selskapet styres og kontrolleres
etter og legger grunnlaget for
langsiktig verdiskaping til det beste for
egenkapitalbeviseierne, kundene og
andre interessenter.
SpareBank 1 Østlandet vurderer årlig prinsippene for
eierstyring og selskapsledelse og hvordan de fungerer
i selskapet. SpareBank 1 Østlandet avlegger en rede
gjørelse for prinsipper og praksis for eierstyring og
selskapsledelse i samsvar med regnskapsloven § 33b og
den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse.
Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse
Beskrivelsen nedenfor redegjør for hvordan de 15
punktene i den norske anbefalingen for eierstyring
og selskaps ledelse av 14. oktober 2021 er fulgt opp i
SpareBank 1 Østlandet.
1. REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen
og hvordan denne etterleves i SpareBank 1 Østlandet.
SpareBank 1 Østlandet har vedtatt en egen policy for
eierstyring og selskapsledelse, og legger vekt på å videre
utvikle sin policy innenfor rammen av aktuelle lover og i
tråd med sentrale anbefalinger.
Selskapet skal gjennom sin eierstyring og selskapsledelse
sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt trygghet for
at uttalte mål og strategier blir realisert. God virksomhets
styring i SpareBank 1 Østlandet omfatter de verdier,
mål og overordnede prinsipper som selskapet styres og
kontrolleres etter for å sikre eiernes, kundenes og andre
gruppers interesser. Selskapet følger Norsk anbefaling
for eierstyring og selskapsledelse så langt det passer for
sparebanker med egenkapitalbevis. Eventuelle avvik er det
redegjort for i teksten nedenfor.
Selskapet har særlig vektlagt:
• en struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring og
kontroll
• systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring
• en effektiv risikostyring
• helhetlig informasjon og effektiv kommunikasjon
• likebehandling av egenkapitalbeviseierne og balansert
forhold til øvrige interessegrupper
• overholdelse av lover, regler og etiske standarder
• et målrettet arbeid for å bidra til en bærekraftig utvikling i
markedsområdet
Alle medarbeidere i SpareBank 1 Østlandet skal sette
seg inn i og etterleve selskapets etiske retningslinjer.
Medarbeiderne skal kjennetegnes av høy etisk standard
og skal bli oppfattet som tillitvekkende, ærlige og
redelige. De ansatte skal følge lover og forskrifter,
policyer, standarder, instrukser, rutiner, prosedyrer og
avtaler. De etiske retningslinjene omhandler blant annet
habilitet, interessekonflikter, taushetsplikt samt krav til
å ha et profesjonelt forhold til kunder, leverandører og
konkurrenter. Retningslinjene gjelder for alle medarbeidere
på alle nivåer i konsernet SpareBank 1 Østlandet, både
faste og midlertidige ansatte, konsulenter, vikarer, styre
medlemmer og varamedlemmer. Etiske retningslinjer er
tilgjengelig på selskapets nettsider. Verdipapirhandel og
egenhandel med finansielle instrumenter er regulert i egne
interne retningslinjer.
Avvik fra anbefalingens punkt 1: Ingen
2. VIRKSOMHET
SpareBank 1 Østlandet er et selvstendig finanskonsern og
medlem av SpareBank 1alliansen. «Sammen om å skape»
er selskapets visjon. I henhold til vedtektene i SpareBank 1
Østlandet, er formålet med virksomheten å fremme sparing
ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets innskytere,
levere finansielle tjenester til publikum, næringsliv og
offentlig sektor og å forvalte på en trygg måte de midler
den rår over i samsvar med lovregler som til enhver tid
gjelder for sparebanker. Selskapet kan utføre alle vanlige
bankforretninger og banktjenester i samsvar med den
til enhver tid gjeldende lovgivning. Vedtektene finnes på
selskapets nettsider.
Selskapets forretningsidé lyder slik: «Vi er til for at folk og
bedrifter skal lykkes. Sammen bidrar vi til bærekraftig vekst
og utvikling på Østlandet.»
Dette innebærer at banken
• er en pådriver for attraktive lokalsamfunn i god
sparebanktradisjon
• oppfattes som en offensiv aktør som bidrar med
relevante tjenester og høy kompetanse til samfunnet den
er en del av
• har stolte og dyktige ansatte som bidrar til kundenes og
samfunnets beste
• er tilgjengelig i kundenes hverdag og i de kanaler som
kunden foretrekker
• gjør hverdagsøkonomien enkel for kundene
SpareBank 1 Østlandets styre er ansvarlig for, og leder
selskapets strategiske planlegging. De skal også gjøre
vedtak som danner grunnlag for selskapets ledelse til å
forberede og gjennomføre investeringer og strukturelle
tiltak. Mål, strategier og risikoprofil vurderes minst årlig.
SIDE 29 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
SpareBank 1 Østlandet ønsker å bruke selskapets samlede
kunnskap og ressurser for å bidra til en bærekraftig
utvikling både økonomisk, sosialt og miljø messig.
Banken har derfor integrert bærekraft som en del av sin
forretnings strategi for perioden 2022 til 2025, der det å
være en tydelig pådriver for bærekraftig omstilling er ett
av fire hovedmål. Banken har gjennomført en dobbel
vesentlighets analyse som viser hvilke temaer banken
skal ha fokus på i bærekraftsarbeidet. Det er vedtatt mål
og overordnede måle parametere innen alle vesentlige
områder, og målene rapporteres på lik linje som andre mål
i selskapet.
Samfunnsansvar og bærekraft er en integrert del av
selskapets virksomhet. Den overordnede målsettingen for
banken er å bistå kundene med en bærekraftig omstilling,
og de fleste avdelinger har egne mål og arbeidsoppgaver
innen bærekraft. Selskapet har egne nettsider for
samfunns ansvar og bærekraft. Det vises ellers til års
rapporten for utfyllende informasjon om bankens arbeid,
der alle retningslinjer og øvrige dokumenter er å finne.
Selskapets mål og hovedstrategier fremgår i årsrapporten.
Avvik fra anbefalingens punkt 2: Ingen
3. SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE
Styret foretar løpende en vurdering av kapitalsituasjonen
i lys av selskapets mål, strategi og ønsket risikoprofil.
SpareBank 1 Østlandet har et langsiktig mål for ren
kjernekapital tilsvarende myndighetskrav med tillegg av en
ledelsesbuffer på 100 basispunkter.
For detaljert informasjon om kapitaldekningen, se egen
note i årsrapporten, og for en nærmere omtale av reglene
om kapitaldekning og hvilke prinsipper SpareBank 1
Østlandet legger til grunn for å vurdere kapitalbehovet,
vises det til selskapets Pilar 3rapportering som er publisert
på selskapets hjemmesider.
Utbytte
Selskapet skal til enhver tid ha en klar og forutsigbar
utbyttepolitikk som er fastsatt av styret. Utbyttepolitikken gir
grunnlag for de utbytteforslagene som fremmes av styret
for representantskapet. Utbyttepolitikken gjøres offentlig
tilgjengelig på selskapets nettsider.
Representantskapet vedtar hvert år andelen
av overskuddet etter skatt som skal fordeles til
egenkapitalbeviseierne og grunnfondskapitalen som
utbytte, forholdsmessig i henhold til egenkapitalens
eierbrøk. Andelen som fordeles til grunnfondskapitalen,
utbetales normalt til kundene gjennom det årlige
kundeutbyttet. Ordningen med kundeutbytte forhindrer
at egenkapitalbeviseiernes eierandel vannes ut.
Egenkapitalbeviseiernes andel av overskuddet fordeles
mellom utbytte og utjevningsfond.
Underskudd
Eventuelt underskudd dekkes ved overføring fra
grunnfondskapitalen, herunder gavefondet og deretter
eierandelskapitalen som overstiger vedtektsfestet
eierandelskapital, herunder utjevningsfondet. Underskudd
som ikke dekkes av dette, dekkes ved overføring
fra overkursfondet, og dernest ved nedsettelse av
eierandelskapital som fastsatt i vedtektene.
Kjøp av egne egenkapitalbevis
Styret har fullmakt til å kjøpe egne egenkapitalbevis for
inntil fem prosent av selskapets eierandelskapital. Styret
står fritt til å avgjøre på hvilke måter erverv, pantsettelse og
avhendelse av egenkapitalbevis kan skje. Fullmakten kan
blant annet benyttes i sammenheng med spareordning for
selskapets ansatte.
Kapitalforhøyelse
Styrefullmakter til kapitalforhøyelser gis på bakgrunn av
konkrete og definerte formål.
Avvik fra anbefalingens punkt 3: Ingen
4. LIKEBEHANDLING AV AKSJONÆRER OG
TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE
SpareBank 1 Østlandet har én egenkapitalbevisklasse.
Gjennom vedtektene og i styrets og ledelsens arbeid
legges det vekt på at alle egenkapitalbeviseiere skal
likebehandles og ha samme mulighet for innflytelse. Alle
egenkapitalbevis har lik stemmerett. Eiere som holder 10
prosent eller mer av utstedte egenkapitalbevis har rett til
1 medlem og 1 varamedlem i egenkapitalbeviseiernes
valgkomite. Selskapet forholder seg til finansforetakslovens
regler for eier og stemmerettsbegrensninger så
langt bestemmelsene gjelder for sparebanker med
egenkapitalbevis.
Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksisterende
eiere ha fortrinnsrett med mindre særlige forhold tilsier
at dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet.
SpareBank 1 Østlandet vil med ujevne mellomrom ha
mulighet for å gjennomføre ansatteemisjoner i den hensikt
å styrke ansattes eierskap til eget selskap og interesse
for selskapets kapitalinstrument. Utøvelse av en eventuell
fullmakt om kjøp av egne egenkapitalbevis skal skje ved
kjøp i verdipapirmarkedet via Oslo Børs.
Transaksjoner med nærstående
Det bør foreligge en uavhengig verdivurdering ved
ikke uvesentlige transaksjoner mellom SpareBank 1
Østlandet og egenkapitalbeviseiere. Dette gjelder ikke
når representantskapet behandler transaksjonen etter
allmennaksjelovens regler om avtaler med nærstående
og konserninterne transaksjoner. Etter loven skal
representantskapet godkjenne visse avtaler mellom
selskapet og egenkapitalbeviseiere, når vederlaget
utgjør over en tjuedel av aksjekapitalen på tidspunktet for
ervervet. I denne forbindelse skal styret sørge for at en
uavhengig sakkyndig, som statsautorisert eller registrert
revisor, utarbeider en redegjørelse for blant annet avtalen/
eiendelene mv.
Avvik fra anbefalingens punkt 4: Ingen
SIDE 30 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
5. FRI OMSETTELIGHET
Selskapets egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med
ticker SPOL og er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder
ingen begrensninger på omsetteligheten.
Avvik fra anbefalingens punkt 5: Ingen
6. GENERALFORSAMLING
En sparebank er i utgangspunktet en selveid
institusjon. Styringsstrukturen og sammensetningen
av styringsorganene skiller seg fra aksjeselskaper,
jf. Finansforetaksloven kap. 8 om hvilke organer en
sparebank skal ha.
Representantskap (generalforsamling)
Selskapets øverste organ er representantskapet. Dette er
sammensatt av egenkapitalbeviseiere, innskytere, ansatte
og representanter fra det offentlige. Egenkapitalbeviseierne
har 12 medlemmer i representantskapet. Innskytere,
ansatte og representanter fra det offentlige har henholdsvis
14, 10 og 4 representanter.
Representantskapet skal se til at selskapet virker
etter sitt formål og i samsvar med lov, vedtekter og
representantskapets vedtak.
Etter lovgivningen legges det vekt på at de valgte
medlemmene til sammen avspeiler selskapets
kundestruktur og andre interessegrupper og
samfunnsfunksjon. I en sparebank som har utstedt
omsettelige egenkapitalbevis, må minst en femdel og ikke
mer enn to femdeler av representantskapets medlemmer
velges av eierne av egenkapitalbevisene.
Representantskapet fastsetter selskapets årsregnskap,
gir styret fullmakt til å ta opp ansvarlig lån og til å foreta
kapitalforhøyelser samt velger medlemmene til selskapets
styre og valgkomité. Videre vedtar representantskapet
godtgjørelse for nevnte organer. Til representantskapets
møter innkalles også styrets medlemmer, administrerende
direktør og revisor. Disse kan delta i forhandlingene,
men har ikke stemmerett. Representantskapets leder er
møteleder, eller ved dennes fravær, nestlederen.
Ved forfall til representantskapets møter innkalles vara
medlemmer. Egenkapitalbeviseiere kan ikke møte med
fullmektig.
Styringsorganer og valgstruktur i SpareBank 1 Østlandet
Egenkapitalbeviseiernes
valgkomite
Representantskap
Representantskapets
valgkomité
Egenkapitalbeviseiernes
valgmøte
Ansattes valgstyre
Styret
Offentlig valgte
Adm. direktør
Innkalling til representantskapets møter sendes
medlemmene og er tilgjengelig på selskapets hjemmeside
senest 21 dager før møtet avholdes. Målet er at forslag
til vedtak og saksvedlegg som sendes ut, er tilstrekkelig
detaljert og dekkende til at representantskapets
medlemmer kan ta stilling til de saker som skal behandles.
Protokoll fra møtene i representantskapet gjøres også
tilgjengelig på selskapets hjemmesider.
En oversikt over representantskapets medlemmer finnes
også på selskapets hjemmesider.
Egenkapitalbeviseiernes valgmøte
Det avholdes årlig et valgmøte for egenkapitalbeviseierne
hvor representanter til representantskapet velges
og hvor det informeres om selskapets finansielle
situasjon. Egenkapitalbeviseierne innkalles til valgmøte
senest 14 dager før valgmøtet avholdes. Innkallingen
inkluderer valgkomiteens innstilling til representanter til
representantskapet samt andre relevante saksdokumenter.
Den som er registrert som eier av egenkapitalbevis i
VPS har stemmerett. Hvert egenkapitalbevis gir rett til
én stemme. Den som har stemmerett er valgbar. Alle
egenkapitalbeviseiere kan delta på møtet, og det er
anledning til å stemme med fullmakt.
Valgmøtet ledes av Representantskapets leder. Av
stemming skjer skriftlig dersom ikke samtlige møtende
samtykker i at avstemmingen skjer på annen måte.
Avvik fra anbefalingens punkt 6: SpareBank 1 Østlandet
forholder seg til lover og forskrifter som regulerer
finans foretak i sammensetningen av styringsorganer.
Avvikene vurderes ikke å innebære noen reell forskjell fra
anbefalingen.
SIDE 31 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
7. VALGKOMITÉ
I samsvar med SpareBank 1 Østlandets vedtekter er det
etablert en valgkomite for innskytere og en valgkomite for
egenkapitalbeviseiere. I tillegg har de ansatte et valgstyre
for sine representanter.
Av valgkomiteenes instrukser framgår at komiteene bør
følge anbefalinger gitt av Norsk utvalg for eierstyring og
selskapsledelse(«NUES») så langt de passer i deres
arbeid.
Valgkomité for representantskapet
Representantskapet velger en valgkomité blant
representantskapets medlemmer. Valgkomiteen
består av fem medlemmer og fem varamedlemmer.
Valgkomiteen består av en representant fra henholdsvis
egenkapitalbeviseierne, offentlig valgte og ansatte, samt to
representanter for innskyterne, i tillegg til varamedlemmer
fra hver gruppe. Egenkapitalbeviseiernes representant
i valgkomiteen må være medlem av valgkomiteen for
egenkapitalbeviseierne. Selskapets styreinstruks anfører at
styremedlemmer ikke bør være medlemmer i valgkomiteen.
Komiteen legger i forbindelse med valgene vekt på
en sammensetning basert på kompetanse og kjønn.
Komiteens oppgave er å forberede valg på leder og
nestleder i representantskapet, leder, nestleder og øvrige
medlemmer og varamedlemmer til selskapets styre
samt medlemmer og varamedlemmer av valgkomiteen
for representantskapet. Valgkomiteen har også som
oppgave å gjennomgå og foreslå eventuelle endringer i
honorarstrukturen for selskapets tillitsvalgte.
Representantskapets valgkomite skal forberede
innskyternes valg av medlemmer og varamedlemmer
til representantskapet. Selve valget foretas gjennom et
elektronisk innskytervalg. Valgkomiteens innstilling skal
foreligge senest to uker før innskytervalget gjennomføres.
Valgkomité for egenkapitalbeviseierne
Valgkomiteen skal forberede egenkapitalbeviseiernes valg
av medlemmer og varamedlemmer til representantskapet.
Valget gjennomføres på egenkapitalbeviseiernes valgmøte.
I tillegg skal komiteen forberede valg av medlemmer
og varamedlemmer til valgkomiteen for egenkapital
beviseierne. Medlemmene til valgkomiteen velges
av og blant egenkapitalbeviseiernes 12 medlemmer i
representantskapet. Valgkomiteen skal ha fire til seks
medlemmer og et tilsvarende antall varamedlemmer.
Selskapets styreinstruks anfører at styremedlemmer ikke
bør være medlemmer i valgkomiteen.
Valgstyre for ansattes valg
Valg av ansatte som medlemmer/varamedlemmer av
representantskapet og til styret, foretas av og blant de
ansatte i selskapet.
Valgstyret på fire medlemmer er oppnevnt av selskapets
styre. Komiteen består av tre medlemmer som
foreslås av de ansatte og et medlem som foreslås fra
selskapets ledelse. Selskapets styreinstruks anfører at
styremedlemmer ikke bør være medlemmer i valgstyret.
Avvik fra anbefalingens punkt 7: Alle medlemmene av
valgkomiteen til representantskapet velges blant de
gruppene som er representert i representantskapet, iht.
vedtektsbestemmelser. Det er foreløpig ikke vurdert
å utvide komiteen med et medlem hentet utenfor
representantskapet.
8. STYRET, SAMMENSETNING OG UAVHENGIGHET
Styret består av minst syv og maksimalt ni fast møtende
medlemmer og fem varamedlemmer, hvorav LOs
varamedlem er fast møtende.
Styret velges av representantskapet på grunnlag av
valgkomiteens innstilling med unntak av ansattes
medlemmer/varamedlemmer som velges av de ansatte.
Videre skal ett medlem og ett varamedlem representere
LO. I forbindelse med sammenslåingen 1. november 2024,
sitter ett tidligere styremedlem fra Totens Sparebank som
styremedlem i SpareBank 1 Østlandet for en periode
på to år og med rett til gjenvalg for ytterligere to år.
Hovedtillitsvalgt fra gamle Totens Sparebank sitter som
observatør i styret med talerett, men uten stemmerett, frem
til neste ordinære styrevalg i 2026.
Fire av styrets ni medlemmer er kvinner. Administrerende
direktør er ikke medlem av styret. Til styremøtene møter
også ett fast møtende varamedlem for LO. Ingen av
styremedlemmene som er valgt av representantskapet
har noen ansettelses eller oppdragsforhold til selskapet
utover sine verv som tillitsvalgte. Styremedlemmenes
uavhengighet er vurdert av valgkomiteen.
Styremedlemmene velges for to år av gangen. Leder og
nestleder velges av representantskapet ved særskilte valg.
Varamedlemmer velges også for to år av gangen.
Banken har fastsatt retningslinjer om egnethetsvurderinger
som bestemmer at det ved sammensetning av styre
og konsernledelse skal tilstrebes mangfold. Dette som
ledd i å sikre forskjellig kvalifikasjoner, kompetanse og
erfaring, herunder at kollegiet har tilstrekkelig kollektiv
kompetanse og erfaring til å forstå virksomheten, de ulike
forretningsområdene og den risiko som er forbundet
med virksomheten. Banken skal til enhver tid etterleve
krav til kjønnssammensetning i styret i henhold til
allmennaksjeloven § 611 a, jf. finansforetaksloven § 84,
5.ledd. Det er bankens oppfatning at det er tilstrekkelig
bred og ulik kompetanse og erfaring i kollegiene.
Kravet til kjønnsbalanse i styret er oppfylt. De enkelte
styremedlemmers bakgrunn er beskrevet i årsrapporten og
på selskapets nettsider.
Valgkomiteen skal sørge for at styrets sammensetning
er slik at medlemmenes kvalifikasjoner oppfyller
finansforetakslovens bestemmelser om egnethet.
Styret har minimum 11 møter i året og medlemmenes
deltakelse på styremøtene er beskrevet i årsrapporten.
Avvik fra anbefalingens punkt 8: Ingen
SIDE 32 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
9. STYRETS ARBEID
Styrets arbeid og saksbehandling reguleres av en egen
styreinstruks og det utarbeides årsplaner for styrets
arbeid. Styret leder selskapets virksomhet i samsvar med
lover, vedtekter og vedtak i representantskapet. Styret er
ansvarlig for at midler selskapet rår over forvaltes på en
trygg og hensiktsmessig måte. Styret har også en plikt til
å påse at bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for
betryggende kontroll. I tillegg fastsetter styret selskapets
strategi, budsjett og markeds og organisasjonsmessige
mål. Det er styret som ansetter og avsetter administrerende
direktør.
Styreinstruksen slår fast at et styremedlem ikke må delta
i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har
slik betydning for egen del eller for noen nærstående
at medlemmet må anses for direkte eller indirekte å ha
personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det
samme følger av de etiske retningslinjene. Den enkelte
plikter selv å påse at han eller hun ikke er inhabil i
behandlingen av en sak.
Styret behandler egen habilitet innledningsvis i hvert
styremøte.
Styret skal godkjenne avtaler mellom selskapet og et
styremedlem eller med konsernsjefen. Styret skal også
godkjenne avtaler mellom selskapet og tredjemann,
der et styremedlem, vedkommendes nærstående eller
konsernsjefen eller konsernsjefens nærstående måtte ha
en særlig interesse. Styremedlemmer og konsernsjefen
skal på eget initiativ opplyse om enhver interesse den
enkelte eller vedkommendes nærstående kan ha i
avgjørelsen av et spørsmål. Med mindre styremedlemmet
selv velger å fratre ved behandlingen eller avgjørelsen
av en sak, skal styret beslutte om vedkommende skal
fratre. Ved vurderingen skal det legges vekt på alle
former for personlige, økonomiske eller andre interesser
hos styremedlemmet og behovet for allmennhetens
tillit til styrets vedtak og selskapets virksomhet. Styrets
vurderinger av habilitetsspørsmål skal protokolleres.
Styret mottar periodisk rapportering av resultatutvikling,
markedsutvikling, ledelses, personal og organisasjons
messig utvikling og utvikling i risikobildet og risiko
eksponeringen for selskapet. Styret foretar en årlig
evaluering av sitt arbeid med hensyn til arbeidsform,
saksbehandling, møtestruktur og prioritering av oppgaver,
og dette gir grunnlag for endringer og tiltak. I tillegg foretas
en evaluering av hvilken kompetanse styret besitter.
Revisjonsutvalg og risikoutvalg
Styret har etablert et revisjonsutvalg og et risikoutvalg
som består av tre til fire medlemmer fra selskapets
styre. Medlemmene oppnevnes for en periode på to
år. Revisjonsutvalget og risikoutvalget er forberedende
og rådgivende arbeidsutvalg for styret, med formål å
foreta vurderinger av utpekte saksområder og derved
forbedre styrebehandlingen. Styret fastsetter instruks for
revisjonsutvalget og risikoutvalget.
Revisjonsutvalgets oppgaver er regulert i finansforetaks
loven § 819.
Revisjonsutvalget skal forberede styrets oppfølging av
regnskapsrapporteringsprosessen, samt avgi uttalelse
for valg av revisor. Utvalget skal ha løpende kontakt med
revisor om årsregnskapet og vurdere og overvåke revisors
uavhengighet og objektivitet, herunder i hvilken grad andre
tjenester enn revisjon som er levert av revisor kan ha
betydning for revisors uavhengighet og objektivitet.
Risikoutvalgets oppgaver er regulert i finansforetaksloven
§ 136 (4).
Risikoutvalget skal forberede behandlingen av saker
knyttet til styrets overvåkning og styring av selskapets
samlede risiko, samt jevnlig vurdere om selskapets
styrings og kontrollordninger er tilpasset risikonivå og
omfang av virksomheten. Utvalget skal videre overvåke
systemene for intern kontroll, herunder selskapets interne
revisjon, samt selskapets etiske regler.
Risikostyring og kontrollorganer
Valgkomite Representantskap Ekstern revisor
Revisjonsutvalg
Risikoutvalg
Godtgjørelsesutvalg
Intern revisorStyret
Risikostyring
og Compliance
Administrerende direktør
SIDE 33 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Godtgjøringsutvalg
Styret har etablert et godtgjøringsutvalg som skal være
et saksforberedende organ som bistår styret i dets
arbeid med ansettelsesvilkår for SpareBank 1 Østlandets
administrerende direktør samt i forhold til hovedprinsipper
og strategi for kompensasjon av det øverste ledersjikt i
selskapet.
Utvalget utgår av styret, og består av tre medlemmer som
velges for ett år om gangen. Ett av medlemmene skal være
ansattrepresentant. Styret velger leder av og fastsetter
instruks for godtgjørelsesutvalget.
Utvalget skal være forberedende organ for styret i saker
som gjelder utforming og praktisering av retningslinjer
og rammer for selskapets godtgjørelsespolitikk. Denne
skal bidra til å fremme god styring av og kontroll med
foretakets risiko, motvirke for høy risikotaking, oppfordre til
langsiktighet, bidra til å unngå interessekonflikter og være i
henhold til gjeldende lov og forskrift.
Godtgjøringsutvalget er regulert i finansforetaksloven §
154 (2).
Avvik fra anbefalingens punkt 9: Ingen
10. RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL
God risiko og kapitalstyring er sentralt i SpareBank 1
Østlandet sin langsiktige verdiskaping. Internkontroll
skal bidra til å sikre effektiv drift og forsvarlig håndtering
av risikoer av betydning for å oppnå selskapets
forretningsmessige mål.
Selskapets Pilar 3rapport inneholder en beskrivelse av
bankens rammeverk for risiko og kapitalstyring. Denne
rapporten er tilgjengelig selskapets nettsider.
SpareBank 1 Østlandet har som mål å opprettholde en
moderat til lav risikoprofil, og ha en så høy kvalitet i sin
risikooppfølging at ingen enkelthendelser skal kunne skade
selskapets finansielle stilling i alvorlig grad. Selskapets
risikoprofil er fastsatt gjennom styringsdokumenter for
ulike risikokategorier og er kvantifisert gjennom mål
for blant annet rating, egenkapitalavkastning og ren
kjernekapitaldekning.
Styret gjennomgår kvartalsvis selskapets utvikling
innenfor de viktigste risikoområdene og foretar årlig en
gjennomgang av internkontrollen. Styret i SpareBank 1
Østlandet fastsetter selskapets risikotoleranse gjennom
måltall og rammer for ulike risikokategorier og overvåker
utviklingen i selskapets risikoeksponering. Selskapets
risikoer måles og rapporteres i henhold til prinsipper og
policy som styret har vedtatt. Risikostyring i SpareBank 1
Østlandet støtter opp under selskapets strategiske utvikling
og måloppnåelse, og skal sikre finansiell stabilitet og
forsvarlig formuesforvaltning.
Avdeling for Risikostyring og Compliance rapporterer
kvartalsvis til styret og minst månedlig til ledelsen.
Internkontroll finansiell rapportering
Avdeling Økonomi/finans ledes av finansdirektør og er
organisert uavhengig av forretningsområdene. Avdelingen
ivaretar den finansielle rapporteringen både på morbank
og konsernnivå og påser at rapporteringen skjer i samsvar
med gjeldende lovgivning, regnskapsstandarder og
selskapets regnskapsprinsipper. Finansdirektør rapporterer
direkte til konsernsjef.
Ekstern revisor foretar full revisjon av selskapets
årsregnskap.
Internrevisjon
Internrevisor er et redskap for styret og administrasjonen
for å overvåke at risikostyringsprosessen er målrettet,
effektiv og fungerer som forutsatt. Internrevisjonstjenesten
i selskapet er outsourcet, og leveransen av
internrevisjonstjenestene omfatter morbanken og
datterselskap underlagt forskrift om risikostyring og
internkontroll.
Internrevisjonen rapporterer halvårlig til styret, som vedtar
årsplaner og budsjett for internrevisjonen. Internrevisjonens
rapporter og anbefalinger til forbedringer i selskapets
risikostyring blir løpende gjennomgått og vurdert
implementert.
Etikk og varsling
Det er utarbeidet etiske retningslinjer for selskapet, som
alle ansatte årlig må signere på at de har lest og forstått.
Etikk er fast tema ved introduksjon for nyansatte. I tillegg
gjennomføres det etikkopplæring gjennom året med
jevnlige etikkdrypp med fokus på temaer relatert til etikk,
etiske problemstillinger og bankens etiske retningslinjer.
Disse tiltakene bidrar til at verdigrunnlaget og de etiske
retningslinjene blir godt kommunisert og gjort kjent i hele
organisasjonen. Det er etablert tydeligeretningslinjer for
intern kommunikasjon og varsling dersom ansatte får
kunnskap om forhold som er i strid med lover og regler,
selskapets etiske retningslinjer eller andre forhold som kan
skade selskapets omdømme eller finansielle situasjon.
Avvik fra anbefalingens punkt 10: Ingen
11. GODTGJØRELSE TIL STYRET
Styrehonorarene som innstilles av valgkomiteen
for representantskapet og som fastsettes av
representantskapet, er ikke resultatavhengige og det
utstedes ikke opsjoner til styremedlemmene. Styrets
leder godtgjøres særskilt og styremedlemmer som
deltar i styreutvalg mottar godtgjørelse for dette. Ingen
av styrets medlemmer valgt av representantskapet har
oppgaver for selskapet utover styrevervet. Nærmere
informasjon om kompensasjon for styret, revisjonsutvalg og
kompensasjonsutvalg fremgår av note i årsrapporten samt
i «Rapport om godtgjørelse til ledende personer», publisert
på bankens nettsider.
Avvik fra anbefalingens punkt 11: Ingen
SIDE 34 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
12. GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE
Selskapet har etablert en godtgjørelsespolitikk som
er i samsvar med selskapets overordnede mål,
risikotoleranse og langsiktige interesser. Retningslinjene
er godkjent av styret og lagt frem for selskapets
representantskap. Godtgjørelsespolitikken skal bidra
til å fremme god styring og kontroll med selskapets
risiko, motvirke uønsket risikotaking, bidra til å unngå
interessekonflikter og være i henhold til gjeldende
lov og forskrift. Selskapets godtgjørelsespolitikk har
særskilte regler for ledende ansatte, for andre ansatte
og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av vesentlig
betydning for foretakets risikoeksponering og for
ansatte og tillitsvalgte med kontrolloppgaver, jf. krav i
forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner,
verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond.
Styret har etablert et godtgjøringsutvalg som fungerer
som et forberedende organ for styret i saker som gjelder
kompensasjon til administrerende direktør. Videre skal
utvalget innstille overfor styret vedrørende retningslinjer
for godtgjørelse til ledende ansatte. Det er styret som
fastsetter godtgjørelsesutvalgets mandat. Se også omtale
av styrets godtgjørelsesutvalg under pkt. 9.
En beskrivelse av godtgjørelsesordningen og godtgjørelse
til administrerende direktør og konsernledelsen fremgår av
note i årsrapporten.
Avvik fra anbefalingens punkt 12: Ingen
13. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON
Selskapets informasjonspolitikk er basert på aktiv dialog
med ulike interessegrupper der åpenhet, forutsigbarhet og
gjennomsiktighet settes i fokus. Den åpne informasjons
praksisen skal være i samsvar med etiske retningslinjer og
finansforetakslovens §§ 96 og 97, med de begrensninger
som følger av taushetsplikten og de til enhver tid gjeldende
børsregler.
Korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om selskapets
utvikling og resultater skal skape tillit overfor investorer.
SpareBank 1 Østlandet har egne sider for investor
informasjon. Finanskalender, års og kvartalsrapporter,
presentasjonsmateriale og børsmeldinger gjøres til
gjengelig på investorsidene. All kurssensitiv informasjon
offentlig gjøres samtidig på norsk og engelsk.
I tillegg til investorsidene og børsmeldinger, formidles
informasjon til markedet gjennom regelmessige
presentasjoner overfor samarbeidspartnere, långivere
og investorer. All rapportering er basert på åpenhet og
likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet. Styrets
vedtatte IRpolicy er tilgjengelig på selskapets nettsider.
Styret i SpareBank 1 Østlandet har også vedtatt et
eget styringsdokument for konsernkommunikasjon.
Dokumentet skal understøtte bankens overordnede
strategiske ambisjoner og mål. Formålet med konsernets
kommunikasjon er blant annet å bidra til:
• at banken fremstår troverdig, proaktiv, interaktiv og
praktiserer åpenhet med omgivelsene innenfor gitte
rammer
• å styrke bankens omdømme og forebygge omdømmetap
• god kommunikasjon i kriser og beredskap
• at banken fremstår som en tillitsvekkende, solid og viktig
samfunnsaktør i regionen
Styringsdokumentet revideres årlig dersom endringer i
retning og rammeverk krever det.
Avvik fra anbefalingens punkt 13: Ingen
14. SELSKAPSOVERTAKELSE
SpareBank 1 Østlandet er en delvis selveiende institusjon
som ikke kan bli overtatt av andre gjennom oppkjøp uten
behandling i selskapets organer. Sparebankstiftelsen
Hedmarks eierandel skal til enhver tid være mer enn
1/3 av egenkapitalbevisene, som fastsatt i stiftelsens
vedtekter. Eierstrukturen i en sparebank er lovregulert og
det må gis tillatelse fra Finanstilsynet for eierandel over 10
prosent av eierandelskapitalen. Oversikt over de største
egenkapitalbeviseierne i SpareBank 1 Østlandet finnes på
selskapets hjemmesider.
Avvik fra anbefalingens punkt 14: Lovpålagte
eierbegrensninger.
15. REVISOR
Ekstern revisor velges av representantskapet etter
anbefaling fra revisjonsutvalget og innstilling fra
styret. Selskapet har samme revisor i morselskapet
og i alle datterselskap. Ekstern revisor foretar den
lovbestemte bekreftelsen av økonomisk informasjon og
bærekraftsinformasjon som selskapene gir i sine offentlige
regnskap. Ekstern revisor presenterer årlig en plan for
revisjonsarbeidet for revisjonsutvalget. Ekstern revisor
deltar i styremøtene som behandler årsregnskapet og
i tillegg møter revisor i revisjonsutvalgets møter som
behandler regnskap.
Styret avholder årlig minst ett møte med revisor uten at
administrerende direktør eller andre fra administrasjonen er
til stede. Det er fastsatt egne retningslinjer for den daglige
ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester
enn revisjon. Eventuell rådgivning fra ekstern revisor skal til
enhver tid ligge innenfor rammene av revisorlovens § 45.
Representantskapet vedtar ekstern revisors godtgjørelse
for revisjon og eventuelt andre tjenester.
Ekstern revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse
av hovedelementene i revisjonen for foregående
regnskapsår, herunder om det er identifisert vesentlige
svakheter i selskapets interne kontroll knyttet til
regnskapsrapporteringsprosessen inklusive eventuelle
forslag til forbedringer. I tillegg bekrefter revisor sin
uavhengighet og opplyser om hvilke andre tjenester enn
lovpliktig revisjon som er levert til foretaket i løpet av
regnskapsåret.
Avvik fra anbefalingens punkt 15: Ingen.
SIDE 35 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Vår stolte historie – fra korn
til konsern
Makrobildet
Tilbakeblikk 2024
Finansielle måltall og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
Eierstyring og
selskapsledelse
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Kapittel 2
Styrets årsberetning
SIDE 36 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Foto: Brynjar Fredheim, Mitt Kongsvinger
Finansiell rapportering
Kunderådgiverne Mette E. Solbergseter, Camilla Sæther
Adreassen og Irene Bakken bistår kundene i Kongsvinger
regionen.
SIDE 37 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Styrets årsberetning
SpareBank 1 Østlandet oppnådde i 2024
et konsernresultat etter skatt på 3 356
millioner kroner mot 2 222 millioner
kroner i 2023. Egenkapitalavkastningen
for 2024 ble 15,8 prosent mot 11,3
prosent for 2023.
Banken har hatt god vekst i utlån og
innskudd gjennom året og dette bidro
til økning i bankens samlede rente-
inntekter i 2024. Banken har også hatt
en solid vekst i provisjonsinntekter fra
forsikring, sparing, eiendomsmegling
og betalingsområdet. SpareBank 1
Østlandet og Totens Sparebank
fusjonerte 1. november 2024 med
regnskapsmessig virkning fra samme
dato.
Finansielle mål og måloppnåelse
Styret vedtok i august 2024 en oppjustering av det
langsiktige lønnsomhetsmålet, til minst 13 prosent
egenkapitalavkastning. Dette er et mer ambisiøst mål
enn tidligere, og oppjusteringen setter økte krav til
effektivitet i alle ledd av virksomheten og til prioritering av
kapitalbruken. Egenkapitalavkastningen for 2024 ble 15,8
prosent.
I lys av bankens kostnadsutvikling det siste året og
det oppjusterte lønnsomhetsmålet, understreker
styret viktigheten av god kostnadskontroll og effektiv
kapitalstyring fremover. Et virkemiddel i effektiv kapitalbruk
er en fleksibel utbyttepolitikk. For å tydeliggjøre denne
fleksibiliteten og som en naturlig konsekvens av økt mål
for egenkapitalavkastningen, har banken også justert sin
utbyttepolitikk, slik at den langsiktige ambisjonen nå er en
utbytteandel på minst 50 prosent. For 2024 foreslår styret
overfor bankens representantskap en utdeling tilsvarende
60 prosent av majoritetens andel av konsernresultatet.
Bankens mål for soliditet fortsetter å være en regulatorisk
kapitaldekning som ligger ett prosentpoeng over
myndighets kravene. Ved utgangen 2024 hadde banken en
ønsket margin til kapitaldekningsmålet.
Konsernets virksomhetsområde
SpareBank 1 Østlandet er Norges fjerde største region
sparebank og den største finansinstitusjonen med hoved
sete i Innlandet.
SpareBank 1 Østlandet opererer i et av landets mest
interessante markedsområder med gode fremtidsutsikter
med vekst i befolkningstall og bedriftsetableringer.
Konsernet har kompetente medarbeidere som leverer et
bredt tjenestetilbud og opplever god kundetilfredshet og
sterk kundevekst.
Konsernet distribuerer sine produkter og tjenester i flere
kanaler. Konsernet er tydelig til stede lokalt gjennom et
betydelig kontornett hvor det tilbys personlig rådgiving.
SpareBank 1 Østlandet har hovedkontor på Hamar, og
hjemmemarkedet består av fylkene Innlandet, Oslo,
Akershus og Buskerud. SpareBank 1 Østlandet har til
sammen 41 bankkontorer. Av disse er 25 lokalisert i
Innlandet, fem i Oslo, 10 i Akershus og ett i Buskerud.
EiendomsMegler 1 Oslo Akershus AS har 11 kontorer i
Oslo og åtte i Akershus, mens EiendomsMegler 1 Innlandet
AS har 11 kontorer i Innlandet. Videre har SpareBank 1
ForretningsPartner Østlandet AS 11 kontorer. Av disse er
seks lokalisert i Innlandet, tre i Østfold, ett i Oslo og ett i
Akershus.
Konsernet har som forretningsidé å bidra til at folk og
bedrifter skal lykkes, og sammen med kundene bidra til
bærekraftig vekst og utvikling på Østlandet. Konsernets mål
om å være en pådriver for bærekraftig omstilling handler
om både ansvarlighet og fremtidig konkurransekraft for
konsernet og kundene.
Konsernet er en totalleverandør av finansielle tjenester
og tjenestespekteret omfatter i tillegg til lån, innskudd,
leasing og betalingsformidling, også de fleste spare
og investeringstjenester, samt liv og skadeforsikring,
kredittkort og ulike innfordringstjenester gjennom felleseide
selskaper i SpareBank 1alliansen. I tillegg driver konsernet
eiendomsmegling og regnskapsrelaterte tjenester.
Konserntall dersom ikke annet er angitt. Fra og med 1. november 2024 er tallene for tidligere Totens Sparebank inkludert.
Tall i parentes gjelder for tilsvarende periode i fjor. Veksttall korrigert for fusjonen omtales i avsnitt utlån og innskudd.
Hovedtrekk
Millioner kroner/prosent 2024 2023
Resultat etter skatt 3 356 2 222
Egenkapitalavkastning 15,8 % 11,3 %
Resultat per egenkapitalbevis (kroner) 19,07 12,99
Netto renteinntekter 4 213 3 655
Netto provisjons og andre inntekter 1 690 1 455
Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser 1 042 233
Sum driftskostnader 2 595 2 191
Tap på utlån og garantier 299 307
Utlånsvekst siste 12 måneder inklusiv lån overført til kredittforetakene 16,37 % 5,25 %
Innskuddsvekst siste 12 måneder 20,4 % 7,8 %
Ren kjernekapitaldekning 16,8 % 17,0 %
SIDE 38 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Konsernets utvikling
Endret kundeadferd og økende automatisering av arbeids
prosesser skaper både muligheter til og forventninger om
at bankens produkter og tjenester skal være tilgjengelige
i alle kanaler. Banken gjør derfor, gjennom samarbeidet i
SpareBank 1alliansen og i egen organisasjon, betydelige
investeringer for å utvikle framtidsrettede systemløsninger
for selvbetjening og effektiv og relevant kunderådgiving.
Satsingen har vært ytterligere styrket gjennom 2024, og
banken tilbyr bransjeledende digitale løsninger som samlet
gir kundene bred tilgang til ulike tjenester.
De viktigste kundegruppene er personkunder, små og
mellomstore bedrifter, kommuner samt organisasjons
markedet der fagbevegelsen er spesielt viktig.
Interessentene har stadig økende forventninger til
SpareBank 1 Østlandets arbeid med bærekraft, og
rapportering om dette. For 2024 rapporterer SpareBank
1 Østlandet for første gang i henhold til det europeiske
bærekraftsdirektivet (CSRD). Rapporteringen omhandler
konsernets håndtering av vår påvirkning på en bærekraftig
utvikling, samt risiko og muligheter som dette innebærer.
Det jobbes kontinuerlig med å identifisere, og gjennomføre
tiltak for å redusere vår negative påvirkning og øke vår
positive påvirkning innen de områdene som er identifisert
som mest vesentlige. Det er satt ambisiøse mål for
arbeidet, inkludert mål om netto null klimautslipp fra drift
og utlån innen 2050, som integreres i hele virksomheten
gjennom blant annet rådgivning og tilpasning av de
produkter og tjenester som konsernet tilbyr. Bærekraft,
med spesielt fokus på klima, er en sterk samfunnstrend
som utfordrer konsernet på mange områder. SpareBank
1 Østlandet har integrert bærekrafts vurderinger i hele
forretningsvirksomheten og har satt ambisiøse mål for
utslippsreduksjoner både i egen virksomhet og på vegne av
kundene i utlånsporteføljen.
KONSERNREGNSKAP FOR 2024
Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift,
og styret bekrefter med dette at grunnlaget for fortsatt drift
er til stede.
Konsernresultat etter skatt for 2024 ble 3 356 (2 222)
millioner kroner, og egenkapitalavkastningen ble 15,8
(11,3) prosent.
Resultatforbedringen på 1 134 millioner kroner fra 2023
skyldtes økte netto renteinntekter, økt resultat fra finansielle
eiendeler og forpliktelser og økte netto provisjons og andre
inntekter. Økte driftskostnader trakk i motsatt retning.
Konsernresultat etter skatt i millioner kroner
2024 2023
Resultat etter skatt i morbanken 2 624 2 559
Utbytte fra døtre og TS/FKV 140 494
Gevinst ved realisasjon av døtre og TS/FKV 0 4
Resultater fra datterselskaper:
SpareBank 1 Finans Østlandet AS
1)
200 62
Totens Sparebank Boligkreditt AS 4 0
EiendomsMegler 1 Oslo Akershus AS
1)
9 7
EiendomsMegler 1 Innlandet AS 3 6
SpareBank 1 ForretningsPartner
Østlandet AS
1)
30 2
Youngstorget 5 AS 12 6
AS Vato 1 1
Vallehaven AS 0 0
Resultatandeler fra TS/FKV:
SpareBank 1 Gruppen AS
1)
433 22
SpareBank 1 Boligkreditt AS 127 93
SpareBank 1 Næringskreditt AS 13 9
Kredittbanken ASA (tidl. SpareBank 1
Kreditt ASA)
10 13
SpareBank 1 Betaling AS 14 32
SpareBank 1 Forvaltning AS
1)
16 11
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS 0 0
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS 11 1
BN Bank ASA 86 73
Øvrige konsernposter 13 14
Resultat etter skatt for konsernet 3 356 2 222
1)
Konserntall
Netto renteinntekter
Netto renteinntekter ble 4 213 (3 655) millioner kroner
Netto renteinntekter bør ses i sammenheng med
provisjons inntekter fra lån og kreditter overført til deleide
kredittforetak på totalt 331 (204) millioner kroner. Samlede
netto renteinntekter og provisjonsinntekter fra kredittforetak
ble 4 545 (3 859) millioner kroner.
FIG. 1 Resultat etter skatt
Millioner kroner
FIG. 2 Utvikling i netto renteinntekter og provisjonsinn-
tekter fra kredittforetak samt netto renteinntekter i
prosent av forvaltnings kapital
Millioner kroner
2 022
2 222
3 356
1 948
1 608
1 928
1 414
1 263
0
500
1000
1500
2000
2500
3000
3500
20242023202220212020201920182017
0
1000
2000
3000
4000
5000
20242023202220212020201920182017
1 956
2 074
2 166
2 177
2 161
2 693
3 655
4 213
377
334
368
458
294
204
2 332
2 500
2 545
2 619
2 987
3 859
335
4 548
365
2 439
1,86
1,77
1,66
1,51
1,42
1,63
2,11
2,22
Rentenetto i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital (%)
Provisjonsinntekter fra kredittforetak
Netto renteinntekter
SIDE 39 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Millioner kroner 2024 2023
Renteinntekter 11 038 8 700
Rentekostnader 6 824 5 045
Netto renteinntekter 4 213 3 655
Provisjonsinntekter fra lån og kreditter
overført til kredittforetak
331 204
Samlede netto renteinntekter og
provisjonsinntekter fra kredittforetak
4 545 3 859
Økningen i samlede netto renteinntekter og provisjons
inntekter fra kredittforetak skyldtes i hovedsak vekst i
utlåns og innskuddsvolum, samt bedrede utlånsmarginer.
Videre økte provisjonsinntektene fra kredittforetak. I motsatt
retning trakk svakere innskuddsmarginer.
Netto renteinntekter i prosent av gjennomsnittlig
forvaltningskapital ble 2,22 (2,11) prosent.
Netto provisjons- og andre inntekter
Netto provisjons og andre inntekter ble 1 690 (1 455)
millioner kroner.
Millioner kroner 2024 2023
Betalingsformidling 320 300
Forsikringsprovisjon 274 264
Fondsprovisjon 45 35
Provisjon fra kredittforetak 335 204
Provisjon fra kredittkort 73 64
Provisjon fra eiendomsmegling 383 313
Regnskapstjenester 175 123
Øvrige provisjons og andre inntekter 87 152
Netto provisjons- og andre inntekter 1 690 1 455
Økningen i netto provisjons og andre inntekter fra 2023
skyldtes i hovedsak økte provisjonsinntekter fra kreditt
foretak, samt økte provisjoner fra eiendomsmegling. Videre
økte inntektene fra regnskapstjenester, i hovedsak som
følge av oppkjøpet av Siffer.
For mer utfyllende informasjon om de ulike
resultat enhetene i konsernet vises det til note 3
«Segmentinformasjon».
Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser
Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser ble 1
042 (233) millioner kroner.
Millioner kroner 2024 2023
Utbytte fra aksjer og andre
egenkapitalinstrumenter
61 29
Netto resultat fra tilknyttede foretak og felles
kontrollert virksomhet
660 36
Netto resultat fra andre finansielle eiendeler og
forpliktelser
321 168
Netto resultat fra finansielle
eiendeler og forpliktelser
1 042 233
Utbytte fra aksjer og andre egenkapitalinstrumenter, hoved
sakelig fra Totens Sparebank, Eksportfinans ASA, VN
Norge AS og SpareBank 1 Markets AS, utgjorde 61 (29)
millioner kroner.
Netto resultat fra tilknyttede foretak og felleskontrollert
virksomhet utgjorde 660 (36) millioner kroner.
Netto resultat fra tilknyttede foretak og felleskontrollert
virksomhet
Millioner kroner 2024 2023
SpareBank 1 Gruppen AS
1)
433 22
SpareBank 1 Boligkreditt AS 127 93
SpareBank 1 Næringskreditt AS 13 9
Kredittbanken ASA (tidl. SpareBank 1 Kreditt
ASA)
10 13
SpareBank 1 Betaling AS
1)
14 32
SpareBank 1 Forvaltning AS
1)
16 11
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS 0 0
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS 11 1
BN Bank ASA 86 73
SpareBank 1 Mobilitet Holding AS
2)
0 82
Gevinst/tap ved realisasjon av TS og FKV 0 0
Nedskriving av eiendeler i TS og FKV 0 4
Netto resultat fra tilknyttede foretak og
felleskontrollert virksomhet
660 36
1)
Konserntall
2)
Inngår i konserntallene til SpareBank 1 Finans Østlandet AS
Økningen på 624 millioner kroner fra 2023 skyldtes blant
annet inntektsføring på 287 millioner kroner i forbindelse
med fusjonen mellom Fremtind Forsikring AS og Eika
Forsikring AS, i tillegg til økt resultatbidrag fra SpareBank 1
Gruppen AS og SpareBank 1 Boligkreditt AS.
Netto resultat fra andre finansielle eiendeler og forpliktelser
ble 321 (168) millioner kroner. Kursregulering og realisa
sjon av egen kapital instrumenter til virkelig verdi utgjorde
200 millioner kroner. Inntekter fra valuta handel og sikring
var 70 millioner kroner. Kursregulering og realisasjon
knyttet til likviditetsporteføljen utgjorde 52 millioner kroner.
Øvrige resultatelementer utgjorde netto 2 millioner kroner.
For mer utfyllende informasjon vises det til note 21 «Netto
resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser».
Driftskostnader
Sum driftskostnader ble 2 595 (2 191) millioner kroner og
utgjorde 37,4 (41,0) prosent av netto inntekter. Økningen
i driftskostnader på 404 millioner kroner fra 2023 skyldtes
hovedsakelig økte personalkostnader. I tillegg økte IKT
kostnader, øvrige driftskostnader og fusjonskostnader.
Millioner kroner 2024 2023 Endring
Personalkostnader 1 404 1 213 15,8 %
Av og nedskrivninger 154 131 18,1 %
IKTkostnader 423 363 16,6 %
Markedsføring 107 97 10,6 %
Driftskostnader faste eiendommer 70 74 5,4 %
Fusjonskostnader 47 4
Øvrige driftskostnader 389 309 25,7 %
Sum driftskostnader 2 595 2 191 18,5 %
Driftskostnadene i morbanken økte med 271 millioner
kroner, mens driftskostnadene ellers i konsernet økte med
133 millioner kroner.
SIDE 40 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Økningen i driftskostnader i morbanken fra samme
periode i 2023 skyldtes i hovedsak inkludering av tidligere
Totens Sparebank sin kostnadsbase, samt kostnader
knyttet til gjennomføring av fusjonen med 47 millioner
kroner. I tillegg økte personalkostnader som følge av
lønns og bemanningsvekst, satsing i Drammen, styrking
av Direktebanken og høyere bemanning knyttet til
regelverksetterlevelse.
Videre bidro varsel om overtredelsesgebyr fra
Finanstilsynet på 30 millioner kroner på bakgrunn av
mangler i etterlevelsen av hvitvaskingsregelverket til økte
kostnader. Endelig vedtak i saken er ikke fattet.
I tillegg økte IKTkostnader og kostnadene relatert til
Alliansens satsing på teknologi gjennom SpareBank 1
Utvikling.
Oppkjøpet av Siffer medførte økte driftskostnader,
hoved sakelig personalkostnader, på 50 millioner kroner.
Personalkostnadene økte også i meglerselskapene, som
følge av økt provisjonslønn. Det ble foretatt nedskrivning
av goodwill med 25 millioner kroner i SpareBank 1
ForretningsPartner Østlandet AS og 5 millioner kroner i
EiendomsMegler 1 Innlandet AS.
Per 31. desember hadde konsernet 1 332 (1 155) årsverk.
Bemanningsøkningen på 177 årsverk kommer fra en
økning i morbank med 127 årsverk og en netto økning med
50 årsverk ellers i konsernet. 82 av de nye årsverkene i
morbank skyldtes fusjonen med Totens Sparebank.
For mer utfyllende informasjon vises det til note 24 «Andre
driftskostnader» og note 3 «Segmentinformasjon».
Tap på utlån og garantier
I 2024 hadde konsernet en netto tapskostnad på 299 (307)
millioner kroner i tap på utlån og garantier.
De modellgenererte tapsavsetningene (trinn 1 og trinn 2)
ble økt med 7 millioner kroner som følge av de samlede
effektene av periodens vekst og migrasjon og endring i
forventet kredittap (ECL) grunnet justerte sentrale forut
setninger. Effekten av endret scenariovekting trakk i
motsatt retning. Endring i de individuelle tapsavsetningene
(trinn 3) resulterte i tapskostnader på 199 millioner kroner,
mens periodens netto konstaterte tap ble 94 millioner
kroner.
For mer utfyllende informasjon om tapsavsetningene vises
det til note 7 «Utlån til og fordringer på kunder» og note 9
«Tap på utlån og forpliktelser».
Av konsernet SpareBank 1 Østlandets samlede utlån,
inkludert lån overført til kredittforetakene, var 71 (71)
prosent utlån til personmarkedet, som hovedsakelig består
av boliglån.
Isolerte tapseffekter
Millioner kroner PM BM Morbank SB1FØ Konsern
Endring ECL grunnet periodens vekst og migrasjon 2 19 21 3 26
Endring ECL grunnet justerte sentrale forutsetninger 8 5 14 1 13
Endring ECL grunnet endret scenariovekting 6 27 32 0 32
Endring modellbaserte tapsavsetninger (trinn 1 og 2) 5 -2 3 2 7
Endring individuelle tapsavsetninger (trinn 3) 12 174 185 13 199
Periodens netto konstaterte tap 5 61 66 28 94
Periodens tapskostnad 21 233 254 43 299
FIG. 3 Kostnadsprosent
Prosent
45,8
41,0
45,0
51,5
45,7
44,8
37,4
54,3
0
10
20
30
40
50
60
20242023202220212020201920182017
SIDE 41 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Kredittrisiko
Konsernets balanseførte tapsavsetning på utlån og
forpliktelser per 31. desember 2024 var 1 227 (743)
millioner kroner.
Balanseverdier i millioner kroner /
prosent av brutto utlån 2024 2023
Brutto utlån i trinn 1 129 668 111 954
Brutto utlån i trinn 2 15 864 13 573
Brutto utlån i trinn 3 2 557 1 937
Lån til virkelig verdi over resultat 11 269 6 217
Sum brutto utlån 159 358 133 681
Avsetning til tap på utlån og forpliktelser i trinn 1 171 168
Avsetning til tap på utlån og forpliktelser i trinn 2 376 307
Avsetning til tap på utlån og forpliktelser i trinn 3 680 268
Sum avsetning til tap på utlån og garantier 1 227 743
Avsetningsgrad på utlån og forpliktelser i trinn 1 0,13% 0,15%
Avsetningsgrad på utlån og forpliktelser i trinn 2 2,37% 2,26%
Avsetningsgrad på utlån og forpliktelser i trinn 3 26,59% 13,83%
Sum avsetninger til tap i prosent av brutto
utlån
0,77% 0,56%
Konsernets utlån og forpliktelser er gruppert i tre grupper;
trinn 1, trinn 2 og trinn 3.
Trinn 1 benyttes for utlån og forpliktelser som ikke har
vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangs
innregning. For disse utlånene og forpliktelsene
avsettes det for 12 måneders forventet tap.
Trinn 2 benyttes for utlån og forpliktelser som har hatt en
vesentlig økning i kredittrisiko siden de ble innvilget, men
hvor det ikke er inntruffet kredittap på balansedato. For
disse utlånene og forpliktelsene avsettes det for forventet
tap over levetiden.
Trinn 3 benyttes for utlån og forpliktelser som har hatt en
vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor
det på balansedato vurderes å foreligge et mislighold eller
en objektiv hendelse som medfører redusert fremtidig
kontantstrøm til betjening av engasjementet. For disse
engasjementene avsettes det for forventet tap over
levetiden.
Brutto utlån og forpliktelser definert som trinn 3 utgjorde
2 557(1 937) millioner kroner per 31. desember 2024.
Dette tilsvarte 1,60 (1,45) prosent av brutto utlån per 31.
desember 2024.
Av brutto utlån og forpliktelser definert som trinn 3 var
680 (268) millioner kroner avsatt til tap per 31. desember
2024. Økningen skyldtes i hovedsak fusjonen. Dette gir en
avsetningsgrad på 26,6 (13,8) prosent per 31. desember
2024.
Bankens kredittrisiko påvirkes av makroøkonomiske
forhold. Aktiviteten i norsk økonomi har vært svak det siste
året, med store ulikheter mellom næringer.
Den økonomiske situasjonen på Østlandet har vært
svakere enn flere andre deler av landet, delvis som en
refleksjon av næringssammensetningen. Lavere inflasjon
og forventede rentekutt fra Norges Bank, vil imidlertid
kunne påvirke regionen positivt. Banken vurderer løpende
hvordan situasjonen påvirker egne kunder og nødvendige
avsetninger i henhold til IFRS 9.
For utfyllende informasjon om tapsavsetningene vises det
til note 7 «Utlån til og fordringer på kunder» og note 9 «Tap
på utlån og forpliktelser».
Forvaltningskapital
Forvaltningskapitalen var per 31. desember 2024 210,6
(176,3) milliarder kroner. Samlet forretningskapital,
definert som forvaltningskapital tillagt utlån overført til
kredittforetakene, var 282,4 (241,3) milliarder kroner.
Utlån til kunder
Brutto utlån til kunder, inklusive utlån overført til kreditt
foretakene, var 231,2 (198,6) milliarder kroner per 31.
desember. Det var per 31. desember overført lån for 68,0
(63,9) milliarder kroner til SpareBank 1 Boligkreditt AS, 0,8
(1,1) milliarder kroner til SpareBank 1 Næringskreditt AS og
3,0 (0) milliarder kroner til Eika Boligkreditt AS.
FIG. 4 Brutto eksponering fordelt på de ulike trinnene
Prosent
FIG. 5 Brutto utlån til kunder inkludert utlån overført til
kredittforetak
Milliarder kroner
0
50
100
150
200
250
20242023202220212020201920182017
174
189
231
199
161
151
140
130
46
53
16
59
8
58
41
40
37
33
128
136
149
141
120
110
103
96
Bedriftsmarkedet Totens
Bedriftsmarkedet ekskl. Totens
Personmarkedet Totens
Personmarkedet ekskl. Totens
4. kv. 20244. kv. 2023 1. kv. 2024 2. kv. 2024 3. kv. 2024
81,4
83,7
83,1
83,2
82,2
1,5
1,6
1,4
1,5
1,6
10,4
10,0
10,2
10,6
10,4
Trinn 1
Trinn 2
Trinn 3
1)
Utlån til virkelig verdi over resultatet utgjør residual opp til 100 %
(hovedsakelig fastrenteutlån til bolig).
SIDE 42 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Utlånsveksten de siste tolv månedene, inklusive utlån
overført til kredittforetakene, var 32,5 (9,9) milliarder
kroner, tilsvarende 16,4 (5,3) prosent, hvorav fusjonen
økte utlånsvolumet med 23,5 milliarder kroner og utgjorde
11,8 prosentpoeng. Veksten fordelte seg med 23,9
(4,8) milliarder kroner, tilsvarende 17,0 (3,6) prosent i
personmarkedet, hvorav fusjonen økte utlånsvolumet med
15,8 milliarder kroner og utgjorde 11,3 prosentpoeng. I
bedriftsmarkedet var utlånsvolumet 8,7 (5,1) milliarder
kroner, tilsvarende 14,9 (9,6) prosent, hvorav fusjonen økte
utlånsvolumet med 7,7 milliarder kroner og utgjorde 13,2
prosentpoeng.
Konsernet har stort fokus på arbeidet med å bidra til
utslippsreduksjoner i utlånsporteføljen med en målsetting
om netto null utslipp fra 2050. Bankens grønne utlån (inkl.
utlån overført til kredittforetakene) utgjorde ved utgangen
av fjerde kvartal 44 (39) milliarder kroner, tilsvarende 18,8
(19,8) prosent av totale utlån. Nedgangen i prosentandel
skyldes inkluderingen av utlån fra Totens Sparebank.
Innskudd fra kunder
Per 31. desember var innskudd fra kunder 128,3 (106,5)
milliarder kroner. Innskuddsveksten siste 12 måneder var
21,7 (7,7) milliarder kroner, tilsvarende 20,4 (7,8) prosent,
hvorav fusjonen økte innskuddsvolumet med 11,4 milliarder
kroner. Veksten fordelte seg med 12,0 (5,7) milliarder
kroner, tilsvarende 19,9 (9,8) prosent i personmarkedet og
9,8 (1,9) milliarder kroner, tilsvarende 21,0 (5,4) prosent, i
bedriftsmarkedet.
Innskuddsdekningen i konsernet var 80,5 (79,7) prosent.
Innskuddsdekningen i konsernet inklusive utlån overført til
kredittforetakene var 55,5 (53,6) prosent.
Likviditet
Innlån fra kredittinstitusjoner og gjeld stiftet ved utstedelse
av verdipapirer (senior gjeld, senior etterstilt gjeld, ansvarlig
lånekapital og fondsobligasjoner) var 52,3 (45,5) milliarder
kroner, hvorav 39 (42) prosent var i euro. Gjennomsnittlig
løpetid på konsernets langsiktige finansiering var 3,6 (3,7)
år, mens gjennomsnittlig løpetid på alle innlån var 3,1 (3,4)
år.
LCR (Liquidity Coverage Ratio) var per 31. desember
2024 på 172,2 (174,9) prosent. Banken har som mål at
20 prosent av likviditetsporteføljen skal ha ESGstempel.
Status per 31. desember var 21,3 prosent.
Styrets vurdering er at konsernets likviditetssituasjon er
betryggende.
Egenkapitalbevis
Eierandelskapitalen besto 31. desember av 135 860 724
(115 829 789) egenkapitalbevis, og bokført egenkapital per
egenkapitalbevis var 129,85 (117,11) kroner. Resultat per
egenkapitalbevis for 2024 ble 19,07 (12,99) kroner.
Det ble registrert forhøyelse av eierandelskapitalen med
1 001 millioner kroner ved utstedelse av 20 030 935
nye egenkapitalbevis som vederlag for fusjonen, hvert
pålydende 50 kroner og til tegningskurs 117,88 kroner.
11 713 364 egenkapitalbevis ble utstedt til Totens
Sparebankstiftelse. 8 317 571 egenkapitalbevis ble utstedt
til eksisterende egenkapitalbeviseiere i Totens Sparebank,
bortsett fra SpareBank 1 Østlandet. Etter utstedelsen
av nye egenkapitalbevis utgjorde den totale utstedte
eierandelskapitalen 6 793 millioner kroner fordelt på
135 860 724 egenkapitalbevis pålydende 50 kroner.
Per 31. desember var børskursen på bankens
egenkapitalbevis (ticker «SPOL») 157,66 (132,60) kroner.
3. april 2024 utbetalte SpareBank 1 Østlandet 903
(788) millioner kroner i ordinært utbytte for 2023 til
egenkapitalbeviseierne. Utbytte utgjorde 7,80 (6,80)
kroner per egenkapitalbevis. Se mer informasjon om
egenkapitalbevisets utvikling i eget kapittel.
Soliditet og kapitaldekning
Konsernets egenkapital var 31. desember på 26,2 (20,7)
mrd. kroner og utgjorde 12,4 (11,7) prosent av balansen.
Uvektet kjernekapitalandel var 7,3 (7,0) prosent.
Konsernets rene kjernekapitaldekning var per 31.
desember på 16,8 (17,0) prosent. Kjernekapitaldekning og
kapitaldekning var henholdsvis 18,5 (18,2) prosent og 20,7
(19,9) prosent.
FIG. 6 Ren kjernekapitaldekning
Prosent
FIG. 7 Konsernets kapitalkrav
31.12.2024
2,0 %
1,9 %
2,5 %
4,5 %
4,5 %
1,5 %
2,5 %
Tilleggskapital
Systemrisikobuffer
Annen kjernekapital
Bevaringsbuffer
Pilar 2
Ren kjernekapital
Motsyklisk kapitalbuffer
17,7
17,0
16,8
16,8
17,2
16,8
17,8
18,0
10
20
20242023202220212020201920182017
SIDE 43 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Banken har tillatelse til å benytte interne metoder
(IRB) for å fastsette kapitalkravet for hoveddelen
av utlånsporteføljen. Banken fastsetter derfor egne
risikovekter og regulatorisk forventet tap for disse
eksponeringene.
Utover de ordinære døtrene som konsolideres inn i
bankens regnskapsmessige konsern, så konsolideres
også følgende selskaper inn forholdsmessig i
kapitaldekningskonsernet:
• SpareBank 1 Boligkreditt AS
• SpareBank 1 Næringskreditt AS
• Kredittbanken ASA (tidl. SpareBank 1 Kreditt ASA)
• BN Bank ASA
Gjeldende krav til ren kjernekapital består av et
minimumskrav på 4,5 prosent, samt bufferkrav på til
sammen 9,5 prosent for morbanken og 9,5 prosent for
konsernet.
I det totale bufferkravet er de foretaksspesifikke
bufferkravene motsyklisk kapitalbuffer og systemrisikobuffer
beregnet til henholdsvis 2,5 prosent og 4,5 prosent for
konsernet.
SpareBank 1 Østlandet har i tillegg et Pilar 2krav på 1,9
prosent på konsolidert nivå per 31. desember, hvorav 1,1
prosent av disse skal dekkes av ren kjernekapital. Det
samlede kapitalkravet til ren kjernekapital er dermed 14,0
prosent for morbanken og 15,1 prosent for konsernet.
Finanstilsynet forventer også at konsernet holder en
kapitalkravsmargin på minst 1,0 prosent som skal dekkes
av ren kjernekapital.
Styret anser bankens finansielle situasjon for å være solid.
Oppdatert kapitalkravsregelverk (CRR3) vil tre i kraft i
EØSavtalen etter at eventuelle konstitusjonelle forbehold
blant EØSlandene er løftet.
I tillegg har norske myndigheter besluttet å øke minste
kravet til gjennomsnittlig risikovekt for lån med pante
sikkerhet i boligeiendom i Norge for banker som
benytter interne modeller (IRB) fra 20 til 25 prosent, med
virkning fra 1. juli 2025.
Basert på tall fra tredje kvartal 2024, forventes det
økte minstekravet å medføre en isolert reduksjon i ren
kjernekapitaldekning (CET1) på 0,4 prosentpoeng,
med virkning 1. juli 2025. Beregningen tar utgangspunkt
i konsernets utlånsportefølje før fusjonen med Totens
Sparebank.
Implementeringen av CRR3 forventes i sum å medføre
positive effekter på kapitaldekningen.
Rating
Moody's Investors Service (Moody's) har ratet SpareBank
1 Østlandets innskudd og seniorgjeld til Aa3 med
stabile framtidsutsikter. Videre er bankens «Baseline
credit assessment» (BCA) og justert BCA ratet til a3 og
bankens etterstilte seniorgjeld er ratet til A3 med stabile
fremtidsutsikter. SpareBank 1 Østlandet er med dette en
av sparebankene i Norge med høyest kredittrating fra
Moody’s.
SpareBank 1 Østlandet hadde ved utgangen av året en
ESG Risk Rating fra Sustainalytics på 12,0 (Low risk), AAA
fra MSCI ESG Ratings og A av CDP (Carbon Disclosure
Project) for arbeidet med klimarapportering.
MORBANKREGNSKAP FOR 2024
Morbankens resultat etter skatt for 2024 ble 2 624 (2 559)
millioner kroner. Resultatforbedringen fra 2023 skyldtes i
hovedsak en økning i netto renteinntekter og økte netto
provisjons og andre inntekter. I motsatt retning trakk
redusert resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser,
samt økte driftskostnader og tapskostnader.
Driftskostnader
I morbanken ble sum driftskostnader 1 911 (1 640) millioner
kroner for 2024 og utgjorde 35,3 (32,8) prosent av sum
netto inntekter.
Økningen i driftskostnader på 271 millioner kroner fra året
før skyldtes i stor grad økte personalkostnader, som følge
av 82 nye årsverk fra Totens Sparebank, i tillegg til blant
annet satsing i Drammen, styrking av Direktebanken og
høyere bemanning knyttet til regelverksetterlevelse, samt
lønnsvekst.
Gjennomsnittlig antall årsverk økte med 128 årsverk fra
året før. Per 31. desember 2024 var det 885 (757) årsverk i
morbanken.
Videre økte IKTkostnadene som følge av økte allianse
kostnader og økte kostnader til eksterne ITleverandører.
Varsel om overtredelsesgebyr fra Finanstilsynet på 30
millioner kroner på bakgrunn av mangler i etterlevelsen
av hvitvaskingsregelverket til bidro til økte kostnader.
Endelig vedtak i saken er ikke fattet. Fusjonskostnader og
avskrivninger økte også.
Driftskostnader
Millioner kroner 2024 2023 Endring
Personalkostnader 939 828 13,3 %
Av/nedskrivninger 105 92 14,3 %
IKTkostnader 382 331 15,7 %
Markedsføring 83 77 7,0 %
Driftskostnader faste eiendommer 58 64 10,4 %
Fusjonskostnader 47 4
Øvrige driftskostnader 297 244 22,1 %
Sum driftskostnader 1 911 1 640 16,5 %
Tap på utlån og garantier
I 2024 hadde morbanken en netto kostnad på 254 (232)
millioner kroner ved tap på utlån og garantier.
De modellgenererte tapsavsetningene (trinn 1 og trinn
2) ble samlet sett økt med 3 millioner kroner. Endringer
i sentrale forutsetninger bidro isolert sett til en økning i
ECL med 14 millioner kroner, mens periodens vekst og
migrasjon økte ECL med 21 millioner kroner. Endringer
i scenariovekting bidro isolert sett til en reduksjon i ECL
med 32 millioner kroner. Endringer i de individuelle
tapsavsetningene (trinn 3) resulterte i tapskostnader på
185 millioner kroner, mens periodens netto konstaterte tap
ble 66 millioner kroner.
For mer utfyllende informasjon om tapsavsetningene vises
det til note 7 «Utlån til og fordringer på kunder» og note 9
«Tap på utlån og forpliktelser».
SIDE 44 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Soliditet og kapitaldekning
Morbankens egenkapital var 31. desember på 24,6
(19,7) milliarder kroner og utgjorde 11,9 (11,2) prosent
av balansen. Uvektet kjernekapitalandel var 10,0 (9,9)
prosent.
Morbankens rene kjernekapitaldekning var per 31.
desember på 20,7 (21,5) prosent. Kjernekapitaldekning og
kapitaldekning var henholdsvis 22,6 (22,7) prosent og 24,8
(24,4) prosent.
Resultat fra kjernevirksomheten
Resultat fra kjernevirksomhet er definert som resultat
etter tap på utlån eksklusiv verdipapireffekter, utbytte og
fusjonskostnader.
Resultat fra kjernevirksomheten
Millioner kroner 2024 2023 Endring
Netto renteinntekter 3 806 3 397 409
Netto provisjons og andre inntekter 1 106 916 190
Sum driftskostnader 1 864 1 636 228
Tap på utlån og garantier 254 232 22
Resultat fra kjernevirksomheten 2 794 2 445 349
Driftsresultat fra den underliggende bankdriften for
2024 ble 2 794 (2 445) millioner kroner. Overskuddet fra
den underliggende bankdriften økte med 349 millioner
kroner fra året før, noe som tilsvarer en økning på 14,3
prosent. Resultatforbedringen skyldtes en økning i netto
renteinntekter og netto provisjons og andre inntekter. Økte
driftskostnader og tap trakk i motsatt retning.
DATTERSELSKAPER
SpareBank 1 Finans Østlandet AS – konserntall
Finansieringsselskapet SpareBank 1 Finans Østlandet AS
(85,1 prosent eierandel) fikk et konsernresultat etter skatt
for 2024 på 200 (62) millioner kroner. Resultatforbedringen
fra 2023 skyldtes hovedsakelig økte netto renteinntekter
og reduserte tapskostnader, samt at det i resultatet for
2023 ble foretatt en større nedskrivning av en aksje post
(SpareBank 1 Mobilitet Holding, som eide bilabonnements
tjenesten Fleks) på tilsammen 123 millioner kroner. I
motsatt retning trakk økte kostnader, hovedsakelig relatert
til lønnskostnader i forbindelse med økt bemanning
innenfor personmarkedet, og økte ITkostnader
Brutto utlån til kunder var per 31. desember 2024 på 12,7
(11,8) milliarder kroner, og utlånsveksten siste 12 måneder
var 6,6 (8,7) prosent.
EiendomsMegler 1 Innlandet AS
EiendomsMegler 1 Innlandet AS omsatte i 2024 for 163
(131) millioner kroner og fikk et resultat etter skatt på
3 ( 6) millioner kroner. Resultatforbedringen skyldtes
omsetningsvekst og kostnadsreduserende tiltak. Ekstra
ordinær nedskrivning av goodwill på 5 millioner kroner
trakk i motsatt retning. Antall solgte bruktboliger økte med
15 prosent fra 2023, mens antall solgte nyboliger sank fra
112 til 58. Selskapet hadde i 2024 en markedsandel i sitt
markedsområde på 26,8 (26,4) prosent innenfor salg av
bruktboliger.
EiendomsMegler 1 Oslo Akershus AS – konserntall
EiendomsMegler 1 Oslo Akershus konsern omsatte i 2024
for 224 (191) millioner kroner og fikk et resultat etter skatt
på 9 (7) millioner kroner. Antall solgte bruktboliger i 2024
økte med 10,8 prosent fra 2023. Antall solgte nyboliger
økte fra 189 til 505 nyboliger. Selskapet hadde i 2024 en
markedsandel i sitt markedsområde på 8,4 (8,4) prosent
innenfor salg av bruktboliger.
I desember 2024 besluttet generalforsamlingene i
EiendomsMegler 1 Oslo AS, EiendomsMegler 1 Oslo
Akershus AS og EiendomsMegler 1 Innlandet AS at
selskapene fusjonerer og blir til EiendomsMegler 1
Østlandet. Hensikten er å skape én enhet med ytterligere
slagkraft, en forenklet drift og økt samhandling. Fusjonen er
planlagt gjennomført 1. mai 2025.
Datterselskaper
1)
Millioner kroner
Eierandel
2024
Egenkapital
2024
Resultat etter
skatt 2024
Resultat etter
skatt 2023
Resultat etter
skatt 2022
Resultat etter
skatt 2021
Resultat etter
skatt 2020
Resultat etter
skatt 2019
Resultat etter
skatt 2018
Resultat etter
skatt 2017
SpareBank 1 Finans Østlandet konsern 85,1 % 2 104 200 62 125 183 126 118 139 118
EiendomsMegler 1 Innlandet AS 100,0 % 34 3 6 2 3 10 5 8 10
Eiendomsmegler 1 Oslo Akershus konsern 100,0 % 48 9 7 10 15 12 7 3 12
SpareBank 1 ForretningsPartner Østlandet konsern
(Tidligere SpareBank 1 Østlandet VIT konsern)
100,0 % 84 30 2 5 2 0 7 11 3
Bank1 Oslo AS
2)
119
Andre 550 14 7 7 6 5 12 7 6
Sum 196 53 139 206 153 135 141 239
1)
Resultat fra selskapene tatt inn i konsernet det aktuelle år.
2)
Datterselskap til april 2017.
SIDE 45 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
SpareBank 1 ForretningsPartner Østlandet AS
SpareBank 1 ForretningsPartner Østlandet AS kjøpte
regnskaps og rådgivningsselskapet Siffer Norge AS med
datterselskap med virkning fra 1. januar 2024. Selskapene
rapporterte som konsern fra 1. kvartal 2024. Oppkjøpet gir
potensiale for gode synergieffekter både innenfor drift og
ledelse. Det gir også muligheter for bredere tjenestetilbud,
blant annet innenfor HRtjenester.
Konsernet omsatte i 2024 for 187 (136) millioner kroner
og fikk et resultat etter skatt på 30 (minus 2) millioner
kroner. Resultatnedgangen skyldtes i hovedsak at det ble
nedskrevet goodwill med 25 millioner kroner i fjerde kvartal
2024. Oppkjøpet av Siffer medførte økte driftsinntekter på
53 millioner kroner og økte driftskostnader, hovedsakelig
personalkostnader, på 50 millioner kroner.
DELEIDE SELSKAPER
SpareBank 1 Gruppen AS
SpareBank 1 Gruppen AS (12,40 prosent eierandel av
kontrollerende interesser) eier 100 prosent av aksjene i
Sparebank 1 Forsikring AS, SpareBank 1 Factoring AS og
SpareBank 1 Spleis AS. I tillegg eier SpareBank 1 Gruppen
AS 51,44 prosent av aksjene i Fremtind Holding AS, 49
prosent av aksjene i LO Favør AS og 68,64 prosent av
aksjene i Kredinor AS.
Fra 25. april 2024 ble SpareBank 1 Gruppen AS
majoritetseier av Kredinor AS med en eierandel på 68,64
prosent som medførte at Kredinor blir konsolidert inn i
Sparebank 1 Gruppen.
Fremtind Forsikring AS og Eika Forsikring AS fusjonerte
den 1. juli 2024. Eika Forsikring AS sine resultater ble
tatt inn i konsernregnskapet til SpareBank 1 Gruppen via
Fremtind Holding konsern fra samme tidspunkt.
SpareBank 1 Gruppen konsern fikk for året 2024 et
konsernresultat etter skatt på 2 233 (246) millioner kroner
Kontrollerende interessers andel av konsernresultat etter
skatt utgjorde 1 155 (174) millioner kroner, og SpareBank
1 Østlandets andel av dette utgjorde 143 ( 22) millioner
kroner. I tillegg har SpareBank 1 Østlandet inntektsført 287
millioner kroner i sitt konsernregnskap i forbindelse med
fusjonen mellom Fremtind Forsikring AS og Eika Forsikring
AS. Egenkapitalavkastningen ble 13,1 (1,9) prosent.
Resultatforbedringen skyldtes hovedsakelig økning i
premieinntektene til Fremtind Holding konsern. Fusjonen
mellom Fremtind Forsikring AS og Eika Forsikring AS bidro
vesentlig til denne veksten.
Deleide selskaper
Millioner kroner
Eierandel
2024
Andel egenkapital
2024
Andel resultat
etter skatt 2024
Andel resultat
etter skatt 2023
Andel resultat
etter skatt 2022
Andel resultat
etter skatt 2021
Andel resultat
etter skatt 2020
Andel resultat
etter skatt 2019
Andel resultat
etter skatt 2018
Andel resultat
etter skatt 2017
SpareBank 1 Boligkreditt AS 23,22% 3 131 127 93 1 17 19 27 8 44
SpareBank 1 Næringskreditt AS 10,89% 232 13 9 3 5 8 6 3 1
Kredittbanken ASA (tidl. SpareBank
1 Kreditt ASA)
20,53% 540 10 13 9 13 3 16 27 17
SpareBank 1 Gruppen AS
1)
12,40% 1 713 433 22 111 299 340 451 184 222
SpareBank 1 Betaling AS
1)
17,26% 205 14 32 12 13 2 3 12 7
BN BANK ASA 9,99% 684 86 73 58 47 34 20
SB1 Forvaltning AS
1)
6,90% 87 16 11 11 9
SpareBank 1 Mobilitet Holding AS
2)
30,66% 0 0 82
Andre 173 11 2 19 15 7 3 2 0
Sum 660 36 186 361 395 520 191 189
1)
Konserntall.
2)
Inngår i konserntallene til SpareBank 1 Finans Østlandet AS.
SIDE 46 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
SpareBank 1 Forvaltning AS
SpareBank 1 Forvaltning AS (6,90 prosent eierandel)
ble etablert i 2021 for å styrke SpareBank 1bankenes
konkurransekraft i sparemarkedet.
SpareBank 1 Forvaltning AS fikk et konsernresultat
etter skatt for 2024 på 247 (168) millioner kroner.
Resultatandelen fra konsernresultatet til SpareBank
1 Forvaltning AS, som tas inn i konsernregnskapet til
SpareBank 1 Østlandet, utgjorde 16 (11) millioner kroner
for 2024.
SpareBank 1 Boligkreditt AS
SpareBank 1 Boligkreditt AS (23,22 prosent eierandel) ble
etablert av bankene i SpareBank 1alliansen for å dra nytte
av markedet for obligasjoner med fortrinnsrett. Bankene
selger godt sikrede boliglån til selskapet og oppnår med det
reduserte finansieringskostnader.
Selskapet fikk i 2024 et resultat etter skatt på 614 (479)
millioner kroner. Resultatandelen fra konsernresultatet
til SpareBank 1 Boligkreditt AS, som tas inn i konsern
regnskapet til SpareBank 1 Østlandet, utgjorde 127 (93)
millioner kroner for 2024. Resultatforbedringen skyldtes
økte netto renteinntekter og redusert tap, mens negativt
bidrag fra finansielle instrumenter trakk i motsatt retning.
SpareBank 1 Næringskreditt AS
SpareBank 1 Næringskreditt AS (10,89 prosent eierandel)
ble etablert etter samme modell og med samme admini
strasjon som SpareBank 1 Boligkreditt AS.
Selskapet fikk i 2024 et resultat etter skatt på 98 (57)
millioner kroner. Resultatforbedringen skyldtes i hovedsak
økte netto renteinntekter og reduserte avsetninger til tap på
utlån. I motsatt retning trakk redusert gevinst på finansielle
instrumenter. Resultatandelen som ble tatt inn i SpareBank
1 Østlandets konsernregnskap utgjorde 13 (9) millioner
kroner for 2024.
Kredittbanken ASA (tidl. SpareBank 1 Kreditt ASA)
Kredittbanken ASA (tidl. SpareBank 1 Kreditt ASA) (20,53
prosent eierandel) er SpareBank 1alliansens felles selskap
for kredittkort og kortsiktige lån.
Selskapet fikk i 2024 et resultat etter skatt på 54 (69)
millioner kroner. Resultatforbedringen skyldtes økte netto
renteinntekter, transaksjonsinntekter og provisjonsinntekter.
I motsatt retning trakk økte taps og driftskostnader og økte
provisjonskostnader til eierbankene.
Resultatandelen som ble tatt inn i SpareBank 1 Østlandets
konsernregnskap utgjorde 10 (13) millioner kroner for
2024.
SpareBank 1 Betaling AS
SpareBank 1 Betaling AS (17,26 prosent eierandel) er
SpareBank 1alliansens felles selskap for betalings
løsninger. Selskapet forvalter SpareBank 1alliansens
eierandel i Vipps AS.
Selskapet fikk i 2024 et resultat etter skatt på 102 (174)
millioner kroner. Resultatforbedringen skyldtes redusert
negativt bidrag fra Vipps AS. Resultatandelen som ble tatt
inn i konsernregnskapet til SpareBank 1 Østlandet for 2024
utgjorde 14 (32) millioner kroner.
BN Bank ASA
BN Bank ASA (9,99 prosent eierandel) er en lands
dekkende bank for bedrifter og personkunder som er eid av
sju av bankene i SpareBank 1alliansen.
BN Bank ASA fikk i 2024 et resultat etter skatt på 902
(764) millioner kroner. Resultatforbedringen skyldtes i
hovedsak økte netto renteinntekter, provisjonsinntekter fra
kredittforetakene og inntekter på finansielle investeringer,
samt reduserte tapskostnader. Økte driftskostnader trakk i
motsatt retning.
Resultatandelen fra BN Bank ASA som tas inn i konsern
regnskapet til SpareBank 1 Østlandet utgjorde 86 (73)
millioner kroner for 2024.
For mer informasjon om regnskapet til de ulike selskapene
vises det til årsrapportene som er tilgjengelige på
selskapenes egne hjemmesider.
FORSLAG TIL OVERSKUDDSDISPONERING
Banken har som mål å utbetale minst 50 prosent av
hvert års konsernoverskudd etter skatt korrigert for renter
på hybridkapital og ikkekontrollerende eierinteressers
resultat, som utbytte til egenkapitalbeviseierne og som
kundeutbytte og gaver fra grunnfondskapitalen.
Det er morbankens regnskap som danner grunnlag for
disponeringen av årsoverskuddet.
Millioner kroner 2024 2023
Resultat etter skatt morbank 2 624 2 559
Overført til/fra fond for urealiserte gevinster 68 34
Årsoverskudd til disponering 2 693 2 525
Avsatt utbytte 1 399 903
Utjevningsfond 502 864
Avsatt kundeutbytte/gaver 512 387
Grunnfondskapital 279 370
Sum disponert årsoverskudd 2 693 2 525
Årsoverskudd til disponering for 2024 framkom som
resultat etter skatt i morbanken på 2 624 (2 559) millioner
kroner korrigert for endringer i fond for urealiserte gevinster
på 68 (34) millioner kroner. Samlet beløp til disponering
ble 2 693 (2 525) millioner kroner.
Resultatet ble fordelt mellom grunnfondet og eierandels
kapitalen i forhold til deres relative andel av egenkapitalen.
Styret foreslår overfor bankens representantskap en
utdeling på 1 912 (1 291) millioner kroner. Dette gir en
utdelingsgrad på 60 (60) prosent av majoritetens andel av
konsernresultatet. Kontantutbyttet blir på 10,3 (7,80) kroner
per egenkapitalbevis, totalt 1 399 (903) millioner kroner.
Videre foreslår styret overfor bankens representantskap et
kundeutbytte på 470 (381) millioner kroner og en avsetning
på 42 (6) millioner kroner til gaver. Utjevningsfondet og
grunnfondet foreslås tilført henholdsvis 502 (864) millioner
kroner og 279 (370) millioner kroner.
SIDE 47 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Virksomheten vår
(ESRS 2)
1. november fusjonerte Totens Sparebank med SpareBank 1
Østlandet. Dagen ble feiret med kake og flagg.
SIDE 48 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
SpareBank 1 Østlandet har hovedsete
i Hamar og er fysisk til stede i Norges
mest ekspansive markedsområde med
om lag 1,7 millioner innbyggere.
Vi tilbyr våre tjenester gjennom 41 bankkontorer, digitale
flater og effektive kundesentre. Inkludert tjenestene fra
datterselskaper og deleide selskaper er vi et komplett
finanshus for folk og bedrifter i bygd og by i markeds
området. Finanshuset er et begrep for konsernets
samlede tjenestetilbud innenfor banktjenester, leasing,
eiendomsmegling, regnskapstjenester, samt tjenestetilbud
fra SpareBank 1s samlede produktspekter. Konsernet
hadde 1 381 ansatte per 31.12.24.
Opp gjennom hele den snart 180årige historien til
SpareBank 1 Østlandet har sparebank filosofien stått
sterkt. Kjernen i sparebankenes rolle er nettopp samfunns
ansvaret, med trygg sparing og finansiering for privat
personer, bedrifter, offentlig virksomhet, lag og foreninger.
Langsiktig drift har vært et sentralt fundament hele veien.
Vår overordnede bærekraftmålsetning er å bidra til et
nullutslippssamfunn innenfor planetens tålegrenser innen
2050. Vi skal vi jobbe for å øke den grønne andelen i den
totale utlånsporteføljen vår. For mer informasjon om vår
grønne andel se delen om Grønn omstilling (E1).
Gjennom den doble vesentlighetsanalysen har banken
identifisert fem vesentlige bærekraftstemaer:
• Klimaendringer
• Egne ansatte
• Berørte lokalsamfunn
• Forbrukere og sluttbrukere
• Forretningsadferd
Vi prioriterer våre ressurser og investerer i tiltak og
prosesser som er nødvendige i arbeidet med våre
vesentlige bærekrafttemaer.
Strategi
Visjon
Sammen om å skape - langsiktige verdier
for samfunnet, våre kunder, eiere og
ansatte.
Bankens visjon formidler at det er i samspill med
omgivelsene at bankens resultater blir til.
Verdier
Dyktig
• Vi kjenner markedets, kundenes og eiernes
forventninger og behov.
• Vi leverer løsninger med riktig kvalitet til riktig tid.
• Vi holder oss oppdatert, forbedrer oss og er i forkant
av utviklingen.
Nær
• Vi skaper gode kundeopplevelser.
• Vi er tilgjengelig og tilbyr relevante løsninger i
kundens prefererte kanal.
• Vi formulerer oss enkelt, forståelig og tydelig.
Engasjert
• Vi er synlige og tar relevante initiativ overfor våre
kunder, kollegaer og samarbeidspartnere.
• Vi skaper engasjement, motivasjon og gode resultater.
• Vi samarbeider om et godt arbeidsmiljø, involverer og
spiller på hverandres styrker til det beste for kundene
og konsernet.
Forretningsidé
Vi er til for at folk og bedrifter skal lykkes.
Sammen bidrar vi til bære kraftig vekst og
utvikling på Østlandet.
Dette innebærer at:
• Vi er en pådriver for attraktive lokal samfunn i god
sparebanktradisjon.
• Vi oppfattes som en offensiv aktør som bidrar med
relevante tjenester og høy kompetanse til samfunnet
vi er en del av.
• Vi har stolte og dyktige ansatte som bidrar til
kundenes og samfunnets beste.
• Vi er tilgjengelige i kundenes hverdag og i de
kanalene som kunden foretrekker.
• Vi gjør hverdagsøkonomien enkel for kundene våre.
SIDE 49 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Strategisk målbilde 2025
Dette betyr blant annet at vi i 2025 har løsninger som
gjør det enkelt for kundene å få kontakt med banken i de
kanalene de selv ønsker. Våre selvbetjeningsløsninger skal
være gode og personlige.
Vi innehar kompetanse og kapasitet til å svare på hen
vendelser og løse saker så raskt og med så god kvalitet
at opplevelsen av banken blir bedre enn forventet.
Kompetente ansatte som støtter, bidrar til læring om egen
økonomi, og som gir råd i viktige hendelser i personer og
bedrifters liv, er sentralt. Kundene våre skal oppleve oss
som en god samarbeidspartner på veien mot å realisere
egne mål. Vi skal hjelpe kundene i å ta lønnsomme og
riktige valg slik at de opplever merverdi.
En viktig oppgave for våre rådgivere er å rekruttere kunder
og etablere og videreutvikle gode kunderelasjoner. Å ha
konkurransedyktige priser og betingelser er også viktig for
å tiltrekke seg og bevare kunder.
Vi bestreber oss på å være en offensiv og tydelig bank
som bygger gode relasjoner og tillit, blant annet gjennom
å synliggjøre bankens egenart med åpen og troverdig
kommunikasjon til kunder og andre interessenter.
Overordnet måleparameter (KPI)
Vi beholder forspranget til andre
banker på KRI-indeksen, både når det
gjelder relasjon og posisjon
Vi kjenner kundene og leverer
de beste kundeopplevelsene
Vi kjenner kundene og
leverer de beste
kundeopplevelsene
Vi skaper morgendagens
relasjonsbank i et raust og
engasjerende arbeidsmiljø
Vi er en tydelig pådriver
for bærekraftig omstilling
Vi har ett av de mest
attraktive egenkapital-
bevisene på Oslo Børs
Vårt målbilde beskriver hvordan vi skal jobbe innenfor
fire sentrale målområder i denne strategiperioden
SIDE 4
UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Virksomheten vår (ESRS 2)
Strategi
Ledelse og organisering
Dette jobber vi med
Slik jobber vi med bærekraft
Påvirkninger, risiko og
muligheter
Taksonomi
Grønn omstilling (E1)
Våre medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
-engasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
SIDE 50 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Overordnet måleparameter (KPI)
Vi har et jobbengasjement
over snittet i bransjen
Overordnet måleparameter (KPI)
Vår andel av grønn portefølje utgjør
minimum 20,4 prosent av total
utlånsportefølje i konsernet
Overordnet måleparameter (KPI)
Vi er blant landets beste på pris/bok
Vi skaper morgendagens relasjonsbank
i et raust og engasjerende arbeidsmiljø
Vi er en tydelig pådriver
for bærekraftig omstilling
Vi har ett av de mest attraktive
egenkapital bevisene på Oslo Børs
Det er vesentlig at vi spiller hverandre gode, at vi lytter og
har god dialog i alle relasjoner. I 2025 har vi et raust og
motiverende arbeidsmiljø tilpasset nye arbeidsformer.
Våre ledere involverer, setter mål, viser tillit og er til stede.
Vi skal ha en bevisst satsing på å utvikle medarbeidere og
sørge for tilhørighet i et fleksibelt og robust arbeidsmiljø.
Alle medarbeidere og ledere har forretningsforståelse og
fokus på måloppnåelse, egenutvikling og verdiskapende
samhandling.
Våre medarbeidere deler kompetanse, leverer merverdi
til kundene og bidrar tydelig i arbeidsfellesskapet. Det
er viktig at vi har endringsvilje i organisasjonen og
legger til rette for tilstrekkelig kapasitet og kontinuerlig
kompetanseutvikling av ledere og medarbeidere.
Organisasjonen er attraktiv for et mangfold av framtidige
og nåværende medarbeidere med relevant og god
kompetanse. Vi bidrar til å redusere uønsket turnover
og jobber strategisk med planlegging av etterfølgelse. I
rekrutteringssammenheng har vi dynamikk og fleksibilitet
og skaper effektive mottak og god opplæring av nye
medarbeidere.
Bankens overordnede målsetning innen bærekraft er
å bidra til et nullutslippssamfunn innenfor planetens
tålegrenser i 2050 eller tidligere. Vi tar utgangspunkt i et
forskningsbasert bærekraftskonsept i arbeidet, og for å
lykkes er bærekraft en integrert del av den overordnede
konsernstrategien. Arbeidet og ansvaret er forankret i
styret, og bærekraft er implementert som et virkemiddel i
drift av hele bankens verdikjede.
Operasjonalisering av regelverk forankres i tverrfaglige
strategiske initiativer. Her jobbes det kontinuerlig med
kompetanseheving samt produkt og tjenesteutvikling for
å redusere vår negative og øke vår positive påvirkning.
Gjennom dette sikrer vi et hensiktsmessig og bærekraftig
tjenestetilbud tilpasset ulike kundegruppers behov. Våre
produkter, tjenester og interne tiltak reduserer CO2utslipp
fra egen drift og fra våre utlåns og investeringsporteføljer.
Arbeidet reduserer bankens og kundenes risiko slik at
vi sammen styrker vår felles konkurransekraft. Et slikt
fokus skal sørge for at vi oppnår et samfunn som ivaretar
planetens tålegrenser og kommende generasjoners behov.
Vi viser evne til effektiv kapitalbruk i tråd med kommuni
serte kapitalmål og leverer konkurranse dyktig avkastning
og utbytter i tråd med kommuniserte finansielle måltall og
markedets forventninger gjennom hele strategi perioden. Vi
leverer lønnsom vekst i tråd med kommuniserte satsinger
og prioriteringer.
Dette betyr blant annet at vi sikrer fornøyde eiere og har
tilgang til tilstrekkelig ny prisgunstig egenkapital ved behov.
Vi bygger tillit hos kunder som ønsker en bankforbindelse
med god kapasitet til å generere og hente kapital som
dekker deres framtidige finansieringsbehov.
Vi bygger tillit hos gjeldsinvestorer som ønsker en lønnsom
og solid bank med god tilgang til kapital og en lønnsomhet
som kan absorbere tap og motstå sjokk. Vi blir oppfattet
som en naturlig investering i enhver portefølje med
bankpapirer.
Vi skaper intern stolthet i organisasjonen. Ansatte, kunder
og andre lokale eller regionale interessenter har en
attraktiv mulighet til å investere i egen bank, og slik styrker
vi bankens regionale forankring.
SIDE 51 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
HVORDAN JOBBER VI FOR EN MER BÆREKRAFTIG
UTLÅNSPORTEFØLJE
Konsernets største andel av vesentlige påvirkninger,
risikoer og muligheter er knyttet til utlånsporteføljen og
de kundene som mottar finansiering til sine eiendeler
og aktiviteter. Derfor jobber banken med å legge til rette
for at kundene skal bli mer bærekraftige gjennom vårt
tilbud av ulike produkter som belønner og insentiverer
tiltak for økt bærekraft. For personmarkedet kan du blant
annet få grønne lån til bolig med energimerke A eller B,
elektriske biler og til energioppgradering av boligen. For
bedriftsmarkedet kan du blant annet få grønne lån til
finansiering av næringsbygg som oppfyller de strengeste
kravene til eiendom i vårt grønne obligasjonsrammeverk,
rehabilitering av eksisterende næringsbygg, solenergilån
og til flere tiltak innen landbruk. Videre kan selger av
bolig gjøre en energikartlegging av boligen, så kjøper får
informasjon om hva som kan gjøres for at boligen blir mer
energieffektiv.
I SpareBank 1 Østlandet jobber vi aktivt for å harmonisere
våre grønne utlånsprodukter med EUtaksonomiens
klassifisering av bærekraftige aktiviteter. Det er imidlertid
ikke fullstendig samsvar for alle våre utlånsprodukter.
Dette skyldes at EUs taksonomi er et omfattende
klassifiseringssystem med detaljerte kriterier for hva
som regnes som bærekraftige aktiviteter. For å vurdere
og dokumentere samsvar kreves det tilgjengelig data av
tilstrekkelig kvalitet, noe som særlig er krevende med
tanke på kriteriene om å ikke forårsake betydelig skade
(do no significant harm). Dette er en felles utfordring i
finansbransjen i dag.
Vi mener det likevel er i tråd med vår ønskede rolle som
pådriver for omstilling å også jobbe strategisk med å øke
andelen kunder som er i gang med sin omstilling, og som
klarer noen av kravene, men ikke alle. For mange av våre
kunder vil det kreve store investeringer og være krevende
å oppfylle taksonomiens krav til hva som kan defineres
som grønt, også med hensyn til mangel på tilgjengelig
teknologi. Vi mener at banken har et viktig ansvar for å tilby
låneprodukter som bidrar til å redusere klimagassutslipp
over tid, i tillegg til å finansiere det som allerede
tilfredsstiller taksonomiens krav til grønne aktiviteter.
Vår strategi omfatter følgelig mål for utvikling i grønn
utlånsandel der en del av disse lånene gis basert på
kriterier som ikke er taksonomisamsvarende. Derfor
opererer banken med ulike definisjoner av «grønn andel».
I denne rapporteringen har vi etterstrebet å være tydelige
på når vi refererer til taksonomiens grønne andel og når vi
omtaler «strategiens grønne andel», samt hvordan disse
differerer. SpareBank 1 Østlandet vil framover vurdere
grønne produkter både i lys av taksonomien og egne
strategiske bærekraftsambisjoner, for å sikre at de møter
kundenes behov og bidrar til omstillingen. Les mer i delen
om Grønn omstilling (E1).
HVORDAN JOBBER VI FOR VÅRE ANSATTE, KUNDER
OG LOKALSAMFUNN
Konsernet anser medarbeidere som en av de viktigste
ressursene og bidragsyterne, og et av de overordnede
målene for strategiperioden 2022–2025 er å skape
morgendagens finanshus i et raust og engasjerende
arbeidsmiljø. Kompetanseutvikling er en viktig del av
bankens strategi, og det legges stor vekt på opplæring og
utvikling av medarbeidere. Les mer under Våre dyktige
medarbeidere (S1).
SpareBank 1 Østlandet har flere tiltak for å styrke lokal
samfunnets attraktivitet, støtte innovasjon og nyskaping,
og bidra til samfunnsnyttige formål. Dette inkluderer
samarbeid med lokale myndigheter og næringsliv, samt å
dele av overskuddet til samfunnsnyttige formål. For å lese
mer om hvordan vi jobber med dette se Samfunnsansvar
og samfunnsengasjement (S3).
Vi har som mål å kjenne kundene våre og levere de
beste kundeopplevelsene. For å oppnå dette har banken
iverksatt flere tiltak for å inkludere, øke kunnskapen og gi
bedre informasjon til kundene. Disse tiltakene er ment å
øke den positive påvirkningen og redusere den negative
påvirkningen banken har som finansinstitusjon. For å
styrke relasjonene til kundene har banken satt flere mål for
strategiperioden 2022–2025. Du kan lese mer om disse
målene og tiltakene under Forbrukere og sluttbrukere (S4).
Vi skal redesigne kundereisene ved
å skreddersy løsninger og teknologi
til våre kunder og strukturen for
kundebetjening.
Forenkle ModerniseringAlliansenRedesigne
F MAR
Vi skal øke gjennomføring kraften
ved å forenkle prosesser og bruke
teknologi for å redusere manuelle
arbeidsoppgaver.
Vi skal modernisere organisasjonen
for tydelig eierskap og effektivitet i
prosesser og prosjekter, samtidig som
vi sikrer et sterkt kostnadsfokus for å
optimalisere ressursbruk.
Vi skal organisere og tilrettelegge
SpareBank 1 Østlandet basert på
allianseprosjektet «Fremtidens
sparebank» for å forsterke vår rolle i
alliansen.
Våre strategiske virkemidler
B02 Virksomheten vår (ESRS 2)
SIDE 52 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
HVORDAN JOBBER VI FOR Å FOREBYGGE
ØKONOMISK KRIMINALITET OG OVERHOLDE
REGULERINGER
SpareBank 1 Østlandet legger stor vekt på å opprettholde
en trygg og stabil drift. Økonomisk kriminalitet utgjør en
betydelig risiko, og vi har derfor skilt ut og opprettet en
egen divisjon for å bekjempe dette. Etiske retningslinjer
hjelper ansatte med å ta gode beslutninger i tråd
med bankens kultur, visjon og strategi. Banken har
nulltoleranse for korrupsjon og bestikkelser, og har innført
en policy for å forebygge, avdekke og håndtere slike
hendelser. For å forebygge og avdekke hvitvasking og
terrorfinansiering har banken omfattende tiltak, inkludert
risikovurderinger, opplæring av ansatte og samarbeid
med andre finansinstitusjoner. Informasjonssikkerhet er
også viktig, og banken har gjennomført opplæring av
ansatte og implementert tekniske løsninger for å håndtere
sikkerhetstrusler. Personvern håndteres på en trygg og
sikker måte for å skape tillit hos kunder og ansatte. Alle
ansatte og eksterne aktører kan varsle om kritikkverdige
forhold uten å frykte negative konsekvenser. Les mer under
Forretningsadferd (G1).
RETNINGSLINJER FOR SAMFUNNSANSVAR OG
BÆREKRAFT
SpareBank 1 Østlandet skal være en tydelig pådriver
for bærekraftig omstilling. Dette er forankret som et av
hovedmålene i overordnet konsernstrategi 2022–2025.
Virksomhetens arbeid med samfunnsansvar bygger blant
annet på de internasjonalt anerkjente prinsippene i FNs
Global Compact, FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift
(UNEP FI PRB) og OECDs retningslinjer for flernasjonale
selskaper.
Formålet med retningslinjene er å sikre
• at banken er en positiv bidragsyter til ansvarlig og
bærekraftig forretningsvirksomhet
• at banken reduserer risikoen for medvirkning til uønsket
forretningsvirksomhet
• et felles rammeverk for implementering av kriterier for
samfunnsansvar og bærekraft
Retningslinjer for samfunnsansvar og bærekraft på
bedriftsmarkedet
Finanshuset finansierer primært små og mellomstore
norske virksomheter. Vårt mål er å være en positiv
bidragsyter og god sparringpartner for å øke bedriftenes
bevissthet og praksis rundt miljø, sosiale forhold og
virksomhetsstyring. Denne retningslinjen bygger på den
generelle retningslinjen for samfunnsansvar og bærekraft
og gir bankens bedriftsrådgivere et rammeverk for å
vurdere hvordan kundene utøver sitt samfunnsansvar
og sørger for at banken gjør en utvidet vurdering av
samfunnsansvar og bærekraft i saker med høy risiko.
Retningslinjer for samfunnsansvar og bærekraft på
personmarkedet
Vi skal være en tydelig pådriver for bærekraftig omstilling
gjennom våre kunder. Vi skal bidra til at kundene våre tar
smartere og mer ansvarlige valg ved å satse langsiktig på
energisparing for hus og eiendom, samt fremme ansvarlig
forbruk. Vi oppfordrer våre kunder innenfor personmarkedet
til å bygge bærekraftige nybygg og/eller renovere eldre hus
slik at de bruker mindre energi og dermed slipper ut mindre
skadelige klimagasser. I tillegg oppfordrer vi dem til å bruke
de grønne produktene, som er utviklet for at våre kunder
kan ta ansvarlige valg.
Retningslinjer for ansvarlig distribusjon av
verdipapirfond
Som forutsetning for distribusjon i våre kanaler skal
alle verdipapirfondsforvaltere skriftlig bekrefte at de
er kjent med og følger våre retningslinjer for ansvarlig
distribusjon av verdipapirfond. Vi krever åpenhet om
hvordan bærekraftrisiko er håndtert i forvaltningen,
gjennom offentliggjøringsforordningen. Vi oppfordrer alle
fondsforvaltere vi har distribusjonsavtale med til å fylle
ut «European environmental, social, and governance
template (EET)» for alle produkter vi videreformidler.
Alle ansatte som gir råd til kundene, eller på annen
måte har befatning med vår fondsforvaltning, skal årlig
gjennomgå retningslinjene.
Retningslinjer for samfunnsansvar og bærekraft i
likviditetsforvaltningen
I forbindelse med styring av konsernets likviditetsrisiko har
SpareBank 1 Østlandet en portefølje bestående av likvide
verdipapirer med høy kredittkvalitet. Sammensetningen
og størrelsen på porteføljen er i henhold til styrevedtatte
styringsdokumenter for likviditetsområdet og lovpålagte
krav for likviditetsstyringen.
Alle ansatte som har jobber med likviditetsstyring, skal
kjenne bankens strategi for samfunnsansvar og bærekraft,
samt årlig gjennomgå retningslinjene på området. Konsern
direktør for økonomi og finans har det overordnede
ansvaret og finanssjefen er ansvarlig for operasjonalisering
av konsernets likviditets styring.
Styringsdokument for kreditt
Kredittgivningen skal utøves i tråd med konsernets etiske
retningslinjer, styringsdokumenter, retningslinjer og rutiner.
Konsernet har som målsetning å ha en netto nullutslipps
utlånsportefølje senest innen utgangen av 2050. Vårt
arbeid med samfunnsansvar og bærekraft skal, så langt
det er mulig, integreres i bankens kredittprosesser. Når
det gjelder bærekraftsrisikoen banken står ovenfor på
bedriftsmarkedet skal vi i kredittprosessen identifisere
klima og overgangsrisiko og i beslutningene ha et bevisst
forhold til langsiktige konsekvenser av å ta på seg slik
risiko.
SIDE 53 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
I kredittgivningen ønsker vi å opptre som en ansvarlig
samfunnsaktør. Disse overordnede føringene skal være
retningsgivende for vår kredittinnvilgelse fremover:
• Vi skal bidra til bærekraftig verdiskapning for kundene og
banken gjennom virksomheten på finansieringsområdet.
• Vi skal ikke medvirke til alvorlig miljøskade, herunder
omfattende utslipp av klimagasser eller irreversibel
skade på sårbare områder, økosystemer eller
menneskegrupper.
• Vi skal utvise forsiktighet med finansiering av spesielt
klimautsatte eiendommer, eksempelvis i ras og
flomutsatte områder.
• Vi skal sikte mot å ha en portefølje som er robust mot de
negative konsekvensene av overgangsrisiko.
• Vi skal bidra til å motvirke hvitvasking og annen
økonomisk kriminalitet.
Vektleggingen av bærekraftsforhold i kredittgivningen
vil måtte avstemmes mot utviklingen i samfunnet og
bankens forretningsstrategi slik at vi får en balansert og
forutsigbar endring i årene som kommer. Videre dekker
styringsdokumentet viktige aspekter som risikostyring,
kredittmodeller, og beslutningsstrukturer, samt spesifikke
retningslinjer for kredittinnvilgelse og håndtering av avvik.
SIDE 54 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
SpareBank 1 Østlandet sin verdikjede
Konsernets forretningsmodell er å
levere finansprodukter og -tjenester til
kundene. Verdikjeden er primært formet
rundt kapital – både som innsatsfaktor,
kjerneaktivitet og produkt.
Den primære kjerneaktiviteten er utlån og produktet
er tilgang til kapital. Hovedvekten av de vesentlige
påvirkninger, risikoer og muligheter i konsernet er derfor
knyttet til utlånsporteføljen.
Innsatsfaktorer
De primære innsatsfaktorene i verdikjeden er:
• Finansiell kapital deles overordnet inn i to:
∙ Egenkapitalen; består av eierkapital (egenkapitalbevis)
og sparebankens fond.
∙ Fremmedkapitalen; består hovedsakelig av innskudd
og obligasjonslån.
• Arbeidskraft: Konsernets medarbeidere er de som sørger
for gjennomføring av kjerneaktiviteter og støttefunksjoner.
• Teknologi: Forretningsmodell, kjerneaktiviteter og
støttefunksjoner er i økende grad basert på teknologiske
løsninger for å levere produkter og tjenester til kundene.
Leverandørkjede
Konsernets leverandørkjede er dekket av kravene i
åpenhetsloven og forventninger til aktsomhetsvurderinger
og informasjonsplikt som ligger i de kravene. Les mer
om vår redegjørelse i henhold til åpenhetsloven under
Forretningsadferd (G1).
SpareBank 1-alliansen
SpareBank 1 Østlandet er en del av SpareBank 1alliansen
der 12 selvstendige banker i Norge samarbeider om felles
ITløsninger, merkevare og kompetanse. Alliansens formål
er å anskaffe og levere konkurransedyktige finansielle
tjenester og produkter og å oppnå stordriftsfordeler i form
av lavere kostnader og høyere kvalitet. Slik bidrar alliansen
til at kundene tilbys både spesialisert kompetanse, lokal
forankring og en enklere bankhverdag.
Samarbeidet er organisert gjennom de felleseide
selskapene SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1
Utvikling DA med deres datterselskaper, i tillegg til flere
andre direkte eide selskaper av SpareBank 1bankene.
Gjennom alliansesamarbeidet er SpareBank 1 Østlandet
medeier i flere tilknyttede og felleskontrollerte selskaper.
Disse utgjør en sentral del av konsernets leverandørkjede.
Tilknyttet selskap/felleskontrollert virksomhet
• SpareBank 1 Gruppen AS
• SpareBank 1 Utvikling DA
• SpareBank 1 Betaling AS
• BN Bank ASA
• SpareBank 1 Forvaltning AS
• SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS
• SpareBank 1 Bank og Regnskap AS
• SpareBank 1 Boligkreditt AS
• SpareBank 1 Næringskreditt AS
• Kredittbanken ASA (tidl. SpareBank 1 Kreditt)
Kjerneaktiviteter og støttefunksjoner
Gjennomføringen av finanshusets kjerneaktiviteter
og støttefunksjoner er avhengig av arbeidskraft, god
virksomhetsstyring og selskapsledelse. Dette er sentrale
forutsetninger for å sikre en effektiv, lønnsom og attraktiv
virksomhet, som etterlever relevante regelverkskrav.
Teknologi og innovasjon
Teknologi spiller en avgjørende rolle i bank og finans
bransjen, og dens betydning har økt betraktelig i takt
med digitaliseringen av sektoren og samfunnet for øvrig.
SpareBank 1 Østlandet bruker teknologi i betydelig grad
i alle deler av verdikjeden. Det arbeides kontinuerlig med
videreutvikling av de digitale kundegrensesnittene for å
sikre tilgjengelighet og sosial inkludering.
Arbeidet omfatter for eksempel implementering av kunstig
intelligens for intern effektivisering, avanserte systemer
for kreditt og risikostyring, automatisering av prosesser,
og ulike markedsteknologier for å sikre relevans og bred
tilgjengelighet i kundegrensesnittet.
Teknologivalgene vurderes gjennom strenge rammeverk
for etterlevelse og risikovurderinger. Implementering
gjøres gjennom begrensede piloter før skalering, for å
redusere både risiko og kostnad. Rammeverkene sikrer
at teknologiene som tas i bruk er robuste, pålitelige og
beskytter sensitive data for stadig økende cybertrusler.
Vi har en planmessig og strategisk tilnærming til
teknologi. Det kan dreie seg om å investere i forskning
og utvikling, samarbeid med akademia, trendovervåkning
og teknologiradarer, samarbeid med både etablerte
teknologileverandører og startups for å integrere innovative
løsninger i vårt tjenestetilbud. Finanshuset har strenge
retningslinjer for etterlevelse, datasikkerhet og personvern,
og gjennomfører regelmessige sikkerhetsrevisjoner og
kontinuerlig opplæring av ansatte innen områder som
cybersikkerhet, svindel og hvitvasking.
Produkter og tjenester
For nedstrømsdelen av verdikjeden til konsernet er kjernen
salg av produkter og tjenester til kundene. De sentrale
delene av disse er:
• Utlån til kunder
• Sparing
• Betalingsformidling
• Kapitalforvaltning
• Forsikringer
• Eiendomsformidling
• Økonomi og regnskapstjenester, herunder også
bærekraft
SIDE 55 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
SpareBank1 Østlandets verdikjede
• Risikostyring
• Produkt- og forretnings-
utvikling
• Administrasjon
• Forvaltning av likviditets-
porteføljen
Kjerneaktiviteter
Støttefunksjoner
Leverandørkjede
Innsatsfaktorer Nedstrøm
• Finansiell kapital
• Arbeidskraft
• Teknologi
• Leverandører og
samarbeidspartnere
• SpareBank 1-alliansen
• Utlån
• Innskudd/sparing
• Rådgivning
• Betalingsformidling
• Sparing og plassering i
verdipapir og fond
• Forsikringsformidling
• Pensjonssparing
• Eiendomsmegling
• Regnskapsførings tjenester,
rådgivning og konsulent-
tjenester
Salg av produkter og tjenester
• Utlån til kunder
• Kapitalforvaltning
• Eiendomsformidling
• Økonomi og bærekraft
• Forsikringer
• Sparing
• Betalingformidling
SIDE 4
UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Virksomheten vår (ESRS 2)
Strategi
Ledelse og organisering
Dette jobber vi med
Slik jobber vi med bærekraft
Påvirkninger, risiko og
muligheter
Taksonomi
Grønn omstilling (E1)
Våre medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
-engasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Beskrivelse av utlånsporteføljen
Utlånsporteføljen, inklusiv utlån overført til kredittforetak, for
konsernet består av 231 milliarder kroner. For informasjon
om utlån fordelt på kunder se note 7 og for segment
informasjon se note 3.
Personmarked
Utlån til privatkunder utgjør rundt 71,2 prosent av utlåns
porteføljen. Dette er utlån som primært er knyttet til bolig og
eiendom gjennom produktporteføljen til banken. Inkludert
lån overført til Boligkreditt.
Bedriftsmarked
Utlån til bedriftskunder utgjør rundt 28,8 prosent av
utlånsporteføljen. Inkludert utlån til Næringskreditt. Disse
lånene går til en rekke bransjer:
• eiendomsdrift 13,5 prosent
• jord og skogbruk 3,8 prosent
• offentlig forvaltning 2,8 prosent
• bygg og anlegg 3,1 prosent
• industri/kraft og vannforsyning 2,5 prosent
• øvrige 3,1 prosent
Finans Østlandet kjøretøy og driftsmidler
SpareBank 1 Finans Østlandets aktiviteter består av
leasing og utlån til privatkjøp av kjøretøy, inkludert grønne
billån til elektriske kjøretøy, samt leasing og utlån til
bedriftsmarkedet på kjøretøy og driftsmidler.
Les mer om grønne billån i Grønn omstilling (E1).
SIDE 56 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Interessentdialog
Våre viktigste
interessenter
Ansatte
Oslo Børs
Ratingbyråer
og analytikere
Sosiale
medier
Media
Samfunnet,
opinionen,
og offentlige
aktører
Utdannings
og forsknings
miljøer
Bransje
organisasjoner
Interesse
organisasjoner
Gave
mottakere
Samarbeids
partnere
Sponsorater
Konkurrenter
Leverandører
Kapital
markedet
Myndigheter
Deleide
selskaper
Datter
selskaper
Eiere
Kunder
Dialog og samarbeid med ulike
interessenter er essensielt for at vi skal
nå våre ambisjoner og beholde tillit og
godt omdømme i samfunnet.
Våre viktigste interessenter, eksempelvis kunder, eiere,
med arbeidere, myndigheter, investorer og organisasjoner,
er alle opptatt av hvordan vi ivaretar samfunnsoppdrag og
bidrar til en mer bærekraftig verden. Det å opprettholde
en god dialog med interessentene er viktig for å forankre
arbeidet vårt både lokalt, regionalt og internasjonalt.
Interessentdialog er en sentral del av ethvert bærekrafts
arbeid, da det sikrer en helhetlig forståelse av hvordan
vi gjennom våre aktiviteter som bank påvirker omverden.
Gjennom aktiv involvering av interessenter i den doble
vesentlighetsanalysen fikk vi tilgang til verdifull innsikt som
hjelper oss å videreutvikle vårt arbeid. Interessentdialogen
vil fortsette å være en sentral del av bankens arbeid med
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IROer)
og vesentlige temaer, og for å sikre at tiltak, aktiviteter
og mål er i tråd med de forventninger og krav som våre
interessenter har. Styret og konsernledelsen har vært
involvert i og godkjent vesentlighetsanalysen, og er kjent
med interessentenes innspill.
SIDE 57 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Utdrag av dialog med våre viktige interessenter
Interessent Hva gjør vi Hvordan
Kunder og forbrukere Stadig øke forståelsen for kundenes og forbrukernes behov. Få innspill på
bankens produkter og tjenester, samt andre mulige forbedringsområder.
Kunde og forbrukerundersøkelser.
Kundemøter.
Foredrag, webinarer, seminarer og konferanser.
Sosiale medier, spesielt dialog med personkunder.
Dialog med kunder om bærekraft i forbindelse med utlån.
I utlånssaker til bedrifter gjennomføres det ulike vurderinger med hensyn på
bærekraft.
Ansatte Finanshusets ansatte er involvert i arbeidet tilknyttet vårt samfunnsoppdrag,
også innen bærekraft. Blant annet er opplæring av ansatte avgjørende for å
ha dialog med kundene om ulike bærekrafttemaer
Opplæring, kurs og nanolæringer.
Arbeidslivets klimauke.
Bærekraftsverksted gjennomføres for samtlige nyansatte.
Ulike arbeidsgrupper.
Foredrag og innspillsrunder på avdelingsmøter.
Interesseorganisasjoner og
sivilsamfunn
Banken er avhengig av innspill fra et vidt spekter av organisasjoner med ulik
ekspertise for å kvalitetssikre arbeidet. Samtidig ønsker banken å være åpen
om eget arbeid. Vi har hatt et særskilt fokus på dialog med unge.
Møter, telefoner, epost, webinarer og seminarer. Vi har dialogmøter med
sivile samfunnsorganisasjoner som jobber med bærekraft i finans.
Ratingbyråer og analytikere Banken gjør avviksanalyser på ratinger vi mottar for å avdekke hvor vi har
forbedringspunkter. Dette er viktige innspill fordi det beror på en ekstern og
objektiv vurdering.
Hovedsakelig skriftlig dialog gjennom vurderinger fra byråene og organisa
sjonene og bankens tilbakemeldinger på dem. Vi gir også utfyllende innspill
på svakheter i metodene.
Sponsorater Bærekraft får stadig en større plass i sponsoravtalene våre. Vi ønsker at
alle som mottar sponsormidler av oss skal rapportere på bærekraft, men vi
forventer mer av de største klubbene.
Møter, dialog, foredrag. I samarbeid med SpareBank 1 MidtNorge,
NordNorge og SørNorge har vi blant annet utarbeidet et rammeverk som
sponsoransvarlige kan bruke i dialog med frivillige organisasjoner.
Bransjeorganisasjoner Godt samarbeid i finansbransjen er helt avgjørende for at alle aktører drar i
samme retning og lærer av hverandre.
Deltakelse i arbeidsgrupper. Telefon, epost, webinar, foredrag og seminarer,
samt bilaterale møter.
Samarbeidspartnere Det er helt nødvendig med et godt samarbeid innen bærekraft og samfunns
ansvar for å sørge for at vi drar i samme retning, både innen finansbransjen
og på tvers av bransjer.
SpareBank 1alliansen har etablert et Bærekraftsforum, der det arbeides om
ulike bærekrafttemaer. Vi samarbeider også med lokale og regionale aktører
ved å delta i flere næringsklynger i vårt markedsområde.
Utdannings og forsknings
miljøer
Bærekraftsfeltet utvikler seg raskt, og banken er helt avhengig av tett kontakt
med forskning og akademia.
Møter med ulike aktører innen utdanning og forskningsmiljøet. Deltakelse i
ulike referansegrupper, blant annet for et nytt studium i bærekraftig finans
på BI, og for Senter for samarbeidslæring for bærekraftig utvikling (CCL) ved
Universitetet i Innlandet.
Internasjonale initiativer Internasjonalt bransjesamarbeid og samarbeid på tvers av bransjer er også
viktig. Det foregår svært mye utviklingsarbeid i «United Nations Environment
Programme Finance Initiative» (UNEP FI).
Vi deltar blant annet aktivt i FNledede arbeidsgrupper under Prinsippene
for ansvarlig bankdrift (PRB) og i banknæringens initiativ for nullutslipp, Net
Zero Banking (inkludert Collective Commitment to Climate Action, CCCA)
Investorer Bærekraft er i økende grad et tema i møte med investorer. Investorpresentasjoner. Framlegging av kvartalsrapporter og årsrapport.
Media og sosiale medier Det er viktig å løfte temaer om bærekraft i finans og bidra til diskusjon om
bærekrafttemaer i media. Vi jobber aktivt med relevante medieutspill om
samfunn, renter og makroøkonomi
I 2024 hadde SpareBank 1 Østlandet 635 proaktive saker i mediene. Disse
omhandlet hovedsakelig temaer innen privat og makroøkonomi med sam
funnsrelaterte perspektiver. Sakene utgjorde cirka 37 prosent av all medie
dekning hvor SpareBank 1 Østlandet var omtalt i 2024.
SIDE 58 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Strategisk forankring av våre påvirkninger, risikoer og muligheter
Sammenlignet med tidligere
vesentlighets analyse presentert i
årsrapporten 2023 er ressursbruk og
sirkulær økonomi, samt biodiversitet
ikke lenger identifisert som vesentlige
bærekraftstema for 2024. Nytt vesentlig
bærekraftstema i 2024 er berørte
lokalsamfunn.
Våre vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO)
er primært knyttet til konsernets nedstrøms verdikjede – de
produktene og tjenestene vi tilbyr, spesielt utlånsporteføljen
og kundene som mottar finansiering av eiendeler og
aktiviteter. Det betyr at effekten av våre vesentlige
IROer i størst grad er knyttet til hvordan vi jobber med
kreditt og kundevurderinger, risikostyring og produkt og
tjenesteutforming.
Dette er spesielt tydelig i arbeidet med å kutte klima
gassutslipp og nå netto null utslipp innen 2050. Det
aller meste av klimagassutslipp ligger i utlånsporteføljen
(virkeområde 3, kategori 15 finansierte utslipp).
Klimaomstilling av utlånsporteføljen er en av de største
utfordringene SpareBank 1 Østlandet står overfor i
årene som kommer, og vil påvirke hvordan strategi og
forretningsutvikling utformes i årene mot 2030 og 2050.
Hvordan vi jobber med å omstille utlånsporteføljen kan
du lese mer om under Grønn omstilling (E1). Det skal
utarbeides ny strategi i 2025 og våre vesentlige IROer vil
bli sentralt i dette arbeidet.
Vesentlige påvirkninger
SpareBank 1 Østlandet har størst mulighet til å forsterke
den positive og redusere den negative påvirkningen
gjennom utlån til kunder. Det er identifisert vesentlige
positive påvirkninger på bærekrafttemaene Egne ansatte
(S1), Berørte lokalsamfunn (S3) og Forbrukere og
sluttbrukere (S4). Det er identifisert vesentlig negative
påvirkninger på bærekrafttemaene Klimaendringer (E1) og
Forbruker og sluttbruker (S4).
I arbeidet med påvirkning gjennom utlån til kundene våre
er vi avhengige av våre medarbeidere for å lykkes. Når
vi omtaler våre medarbeidere og hvordan vi påvirker
dem, er alle ansatte og innleide i finanshuset SpareBank
1 Østlandet inkludert. Det er ikke identifisert negative
påvirkninger, risikoer eller muligheter relatert til våre
medarbeidere. Alle ansatte er i Norge, i Innlandet, Oslo,
Akershus og Buskerud. Under Våre dyktige medarbeidere
(S1) er det en oversikt over alle aktiviteter som påvirker
våre ansatte positivt.
Utlånsporteføljen
Personmarked (PM) gir
lån til boliger og kjøretøy
som bidrar til klimagass-
utslipp
Utlånsportefølje
Bedriftsmarked (BM)
Utlånsportefølje
Bedriftsmarked (BM)
Utlåns porteføljen BM
gir lån til bransjer som
bidrar til klimagass-
utslipp
Innhenting av kapital
kan bli vanskelig dersom
finanshusetikkeklarer
å redusere sin negative
påvirkning
Egen drift som bidrar til
økte klimagassutslipp
Utlånsporteføljen
bedrifts- og person-
marked (BM/PM).
Manglende utvikling av
produkter som kan tilbys
kundene som har tilpas-
set seg omstillingen best
Likviditetsforvaltningen
–finanshusetinvesterer
i verdipapirer, andelen
ESG-investeringer skal
være over 20 prosent
Negativ påvirkning
Mulighet
Risiko Negativ påvirkningRisiko Negativ påvirkningRisiko Negativ påvirkning
Strategisk forankring av IROer for grønn omstilling (E1)
Vi har bidratt til bærekraftig null-
utslippssamfunn gjennom å redusere
CO2-utslipp fra vår virksomhet og i våre
utlåns- og investeringsporteføljer
Vi har bidratt til et samfunn som
ivaretar planetens tålegrenser
SIDE 59 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Vi har positiv påvirkning gjennom hvordan vi jobber for
å være en aktiv del av lokalsamfunnene på Østlandet.
Når vi referer til lokalsamfunnet i denne rapporten er det
hovedsakelig næringsliv, innovasjon, kunnskapsdeling
og idrettsglede vi inkluderer. En viktig del av bankens
samfunnsbidrag er å finansiere gode prosjekter som legger
til rette for vekst og utvikling av arbeidsplasser, noe som
igjen bidrar til lokal velferd i vårt markedsområde og styrker
regionens attraktivitet. Flere aktiviteter som fører til positiv
påvirkning på vårt lokalsamfunn, kan du lese om i delen
Samfunnsansvar og engasjement (S3).
Når vi i konsernet refererer til våre forbrukere og slutt
brukere er det våre privatkunder og bedrifts markedskunder
vi refererer til. Kundene benytter seg av våre nedstrøms
tjenester definert i vår verdikjede, som for eksempel
banktjenester, lån, eiendomsmegling eller rådgivning.
Vi har positiv påvirkning på våre kunder ved å bidra til
økt kunnskap om egen økonomi gjennom podcaster og
gjennom opplæring av barn og unge. Samt gjennom
rådgivning og informasjon om tjenester tilpasset kundenes
ønsker og behov. I tillegg jobber vi for at alle skal få
tilgang til våre tjenester, blant annet gjennom produktene
leie til eie og restartlån. Du kan lese mer om aktivitetene
og produktene som bidrar til positiv påvirkninger i delen
Forbrukere og sluttbrukere (S4).
Vi ser vesentlige positive og negative påvirkninger på
både kort, mellomlang og lang sikt. Tidshorisonten er i
samsvar med definisjonen i ESRS 1. Videre er det rom for
handling spesielt i positiv retning, på kort sikt, for å sikre
at konsernet oppfyller sin ambisjon om å være en tydelig
pådriver for bærekraftig omstilling.
Opplæring og utvikling av egne ansatte
Kjønnsbalanse i organisasjonen
og lik lønn for likt arbeid
Strategisk forankring av IROer for våre dyktige medarbeidere (S1)
Positiv påvirkningPositiv påvirkning
Selvstendige og læringsvillige medarbeidere og ledere
Fokus på måloppnåelse, egenutvikling og verdiskapende samhandling
Organisasjonen har høy endringskapasitet og -vilje
Vi har kompetanse og kapasitet tilpasset strategiske mål og fremtidens behov
Vi har rause og motiverende arbeids miljøer tilpasset nye arbeidsformer
Attraktiv arbeidsplass
Medarbeiderne scorer høyere på jobbengasjement
Bedre informasjon om egen økonomi
OverskuddsdelingFinansiering av lokal verdiskaping
Strategisk forankring av IROer for samfunnsansvar og -engasjement (S3)
Positiv påvirkningPositiv påvirkning
Våre sponsorater gir et
tydelig samfunnsbidrag
SIDE 60 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Vesentlige risikoer og muligheter
SpareBank 1 Østlandet jobber kontinuerlig for å styrke
vårt arbeid med å inkludere risikoer og muligheter i vår
forretningsutvikling, produkt og tjenestetilbud. Dette
gjøres blant annet gjennom ESGrelaterte risikoanalyser,
for å avdekke vesentlige risikoer og muligheter, spesielt
knyttet til utlånsporteføljen. SpareBank 1 Østlandet
har vesentlige risikoer knyttet til klimarisiko, både
fysisk risiko og overgangsrisiko. I utlånsporteføljen på
bedriftsmarked vurderer vi fysisk risiko og overgangsrisiko.
For investeringer i likviditetsporteføljen vurderer vi
overgangsrisiko.
Det er imidlertid et stort mulighetsrom knyttet til tilbudet
av grønne produkter og tjenester, og dette er et område
der banken vil jobbe for å sikre eksisterende og ta nye
markedsandeler. Les mer om våre grønne produkter i delen
Grønn omstilling (E1).
Økonomisk kriminalitetRegulatoriske krav
Strategisk forankring av IROer for forretningsadferd (G1)
RisikoRisiko
Vi har bidratt aktivt til samfunnets
kamp mot økonomisk kriminalitet
Rådgivning av kunder om hvordan
de kan ta mer klimapositive valg
Tilgang til produkter
og tjenester for alle
Ekskludering ved
økt digitalisering
Rådgivning for
investeringer og sparing
Økt finansiell kunnskap
og bedre informasjon om egen
økonomi
Strategisk forankring av IROer for våre forbrukere og sluttbrukere (S4)
Positiv påvirkning Positiv påvirkning Positiv påvirkning Negativ påvirkning Positiv påvirkning
Vi har tilbudt et hensiktsmessig og bærekraftig
tjenestetilbud tilpasset ulike kundegruppers behov
Vi har bidratt til at
kundene tar gode valg
SIDE 61 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
SpareBank 1 Østlandet jobber kontinuerlig med å utvikle
et produkt og tjenestetilbud som er attraktivt, relevant
og framtidsrettet for våre kunder. Dette gjøres primært
gjennom de utlånsproduktene som tilbys privat og bedrifts
kunder. Gjennom produktene som tilbys ønsker vi å
motivere de kundene som jobber konkret med for eksempel
utslippskutt eller energieffektiviseringstiltak. Vi ønsker også
å være en relevant og kunnskapsrik rådgiver som kan bidra
til at kundene bedre forstår sin egen påvirkning på klima.
På lengre sikt, spesielt når vi nærmer oss 2050, vil
vesentlige risikoer knyttet til klimaendringer, klimagass
utslipp og omstilling, i stadig større grad påvirke
risikoen og lønnsomheten i utlånsporteføljen. Det er
avgjørende for konsernet at banken lykkes med å omstille
utlånsporteføljen i takt med klimamålene, for å sikre
robusthet, soliditet og lønnsomhet. I årene fram mot 2050
vil finanshuset jobbe for å gradvis øke andelen av grønne
utlån, og redusere den negative påvirkningen og risikoene i
utlånsporteføljen.
Strategi for banken og bankens bærekraftstrategi (2022–
2025) beskriver hvordan vi har jobbet for å sikre en robust
strategi og forretningsmodell i møte med nye utfordringer i
den bærekraftige omstillingen. Som beskrevet over, er det
spesielt viktig å sikre en utlånsportefølje som beveger seg
i en stadig mer bærekraftig retning, der kunder, eiendeler
og aktiviteter som mottar finansiering er robuste, spesielt
i møte med klimaendringer og klima omstillingen. Samtidig
har konsernet gode systemer, prosesser og rutiner for
risikostyring. Potensielle framtidige utfordringer med
lønnsomhet knyttet til klimaendringer og klimaomstilling
vurderes ikke til høy risiko før på lang sikt. Det er tid og
rom til at disse utfordringene vil bli identifisert, noe som
vil gi oss mulighet til å revidere strategi, mål og tiltak for
omstilling av porteføljen.
Vi har i samarbeid med SpareBank 1alliansen utviklet
en stresstestmodell for klimarisiko. Modellen benytter
scenarioer fra NGFS og det er kredittrisiko som analyseres
i modellen. Basert på dette kan banken si noe om mulige
effekter på blant annet kapitaldekning og tap. Modellen
er fram til nå benyttet til stresstesting i ICAAP og interne
analyser, mens det framover vil bli gjort en grundigere
analyse av effektene.
ESRS 1
Generelle krav
Overordnede
standarder
ESRS 2
Generelle opplysninger
ESRS S1
Egne ansatte
Sosial
ESRS S3
Berørte lokalsamfunn
ESRS S2
Arbeidstakere i
verdikjeden
ESRS S4
Forbrukere og sluttbrukere
ESRS E1
Klimaendringer
Miljø
ESRS E3
Vann- og marineressurser
ESRS E2
Forurensning
ESRS E4
Biologisk mangfold og
økosystemer
ESRS E5
Ressursbruk og
sirkulær økonomi
ESRS G1
Forretningsadferd
Virksomhetsstyring
Oversikt over Europeisk standard for bærekraftsrapportering (ESRS)
Bærekraftstema markert i blått er våre vesentlige bærekraftstema identifisert i vår doble vesentlighetsanalyse i 2024.
Les mer om stresstestmodellen i delen «Prosessen med å
finne våre vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter».
Her kan du også lese hvor i verdikjeden det er identifisert
fysisk risiko og overgansrisiko. Ut fra stresstester og
scenarioanalysene vil det bli gjort robusthetsanalyser i
2025.
SIDE 62 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Oversikt over våre vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IROer) i 2024
Bærekraftstema IRO Område Beskrivelse Verdikjede
Klimaendringer (E1)
Utslippsreduksjon Mulighet Utlånsportefølje bedriftsmarked Være en foretrukket finansieringspartner for framtidens suksessbedrifter som har
lykkes i sin omstilling og som tilbyr de løsningene som vil være etterspurt i markedet i
et lavutslippssamfunn.
Nedstrøm
Risiko Utlånsportefølje bedriftsmarked – kan
redusere verdien på bankens portefølje og
medføre risiko for mislighold
Overgangsrisiko: Kundene treffes av økte krav/forventninger ifm. utslippsreduksjon,
klimatilpasning eller bruk av fornybar energi og/eller økte karbonavgifter for bedriftene
i utlånsporteføljen
Nedstrøm
Risiko Innhenting av kapital kan bli vanskelig
dersom finanshuset ikke klarer å redusere
sin negative påvirknig
Dersom finanshuset ikke klarer å tilpasse seg endringene i samfunnet, kan det føre til
redusert finansiering, grunnet dårligere rating på ESGratinger og vanskeligheter med
å utstede grønne obligasjoner
Oppstrøm
Risiko Utlånsporteføljen bedrifts og person
marked; Manglende utvikling av produkter
som kan tilbys kundene som har tilpasset
seg omstillingen best
Tap av kunder og markedsandeler, i tillegg til omdømmetap. Mulig økt konkurranse
om de «grønneste» objektene/kundene.
Midtstrøm
Negativ påvirkning Utlånsporteføljen bedriftsmarked; gir lån til
bransjer som bidrar til klimagassutslipp
Finansierer av aktiviteter som medfører klimagassutslipp:
Jordbruk
Eiendomsutvikling og drift
Avskoging (skogbruk)
Utlån til fossile kjøretøy (SpareBank 1 Finans Østlandet)
Nedstrøm
Negativ påvirkning Egen drift som bidrar til økte klimagass
utslipp
SpareBank 1 Østlandet har 41 kontorer hvor driften medføer klimagassutslipp Midtstrøm
Negativ påvirkning Likviditetsforvaltningen finanshuset inves
terer i verdipapirer, andelen ESGinvesterin
ger skal være minimum 20 prosent
Investeringene som finanshuset gjør kan bidra til økte klimagassutslipp. Oppstrøm
Negativ påvirkning Utlånsporteføljen personmarked: gir lån til
boliger og kjøretøy som bidrar til klimagass
utslipp
Bidrar til klimagassutslipp: Ifølge Norges Bank står privatboliger for 30 prosent av
strømforburker i Norge, forbruket av strøm skal ned. Banken gir lån til boliger som
ikke er energieffektive i dag. I tillegg gir banken lån til fossile kjøretøy.
Nedstrøm
Egne ansatte (S1)
Likestilling og likebehandling Positiv påvirkning Opplæring og utvikling av egne ansatte Ansatte oppfordres til å ta kurs, videreutdanning og utvikle seg. Blant annet gjennom
tilbud om masterstipend og universitetskurs.
Midtstrøm
Positiv påvirkning Kjønnsbalanse i organisasjons og lønn
skultur
Vi er en raus og inkluderende arbeidsplass, med mangfold, høy medarbeidertilfreds
het, lavt sykefravær og liten turnover.
Midtstrøm
SIDE 63 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Bærekraftstema IRO Område Beskrivelse Verdikjede
Berørte lokalsamfunn (S3)
Levende lokalsamfunn
(virksomhetsspesifikt undertema)
Positiv påvirkning Finansiering av lokal verdiskaping Bidrar til næringsaktivitet, jobbskaping og innovasjon i regionen som igjen bidrar til
mer attraktive lokalsamfunn
Midtstrøm
Positiv påvirkning Overskuddsdeling Banken deler sitt overskudd, blant annet i form av spons, gaver og gjennom kunde
utbytte. Sistnevnte bidrar til økonomisk inkludering ved at kundene får en direkte
økonomisk fordel av å være en del av bankens fellesskap.
Midtstrøm
Forbrukere og sluttbrukere (S4)
Sosial inkludering Positiv påvirkning Økt finansiell kunnskap og bedre
informasjon om egen økonomi
Deler innsikt og gode råd om personlig økonomi og makroøkonomi både i media,
podcaster og gjennom bankens ulike informasjonskanaler.
Midtstrøm
Positiv påvirkning Tilgang til produkter og tjenester for alle Bidrar til sosial og finansiell inkludering, blant annet at sårbare grupper (unge, enslige
forsørgere, lavtlønnede) kan skaffe seg egen bolig, refinansiering og øvrig finansiell
rådgivning
Nedstrøm
Negativ påvirkning Ekskludering ved økt digitalisering Mange tjenester og mye kommunikasjon foregår på digitale flater. Nedstrøm
Tilgang til informasjon Positiv påvirkning Rådgivning for sparing og investering Bidrar til økt kunnskap rundt miljø, samfunnsansvar og forretningspraksis i
investerings porteføljen hos kunder som ønsker investering og sparerådgivning
Nedstrøm
Positiv påvirkning Rådgivning av kunder for hvordan de kan ta
mer energibesparende valg
Tilbyr kunder muligheten til å gjøre energivurderinger og få tips til hva som kan gjøres
for å energieffektivisere boligen
Nedstrøm
Forretningsadferd (G1)
Korrupsjon og underslag Risiko Økonomisk kriminalitet Dette kan medføre store finansielle tap for banken. I tillegg kommer tap av
omdømme/ tillit og mulige juridiske utfordringer. Grunnet større risiko for økonomisk
kriminalitet trenger man flere ressurser som både jobber proaktivt og med fore
bygging. Dette kan øke driftskostnader.
Midtstrøm
Selskapskultur Risiko Regulatoriske endringer Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg sanksjoner, bøter, andre
strafferettslige sanksjoner, omdømmetap eller økonomisk tap på grunn av manglende
etterlevelse av lover, forskrifter, myndighetsfastsatte retningslinjer og offentlige på
legg. Reguleringer og endring av lovverk kan også føre til at banken kjapt må kunne
omstille seg for å imøtekomme nye krav.
Midtstrøm
SIDE 64 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Ledelse og organisering
Styret og konsernledelsen
Styret består av ni representanter (fire kvinner og fem
menn), med ansattrepresentanter som er tillitsvalgte
fra LO og Finansforbundet. Ingen av konsernlederne er
representert i styret. Seks av ni styremedlemmer (66,6
prosent) er uavhengige. Ansatterepresentanter og leder av
Sparebankstiftelsen Hedmark anses ikke som uavhengige.
Styresammensetningen legger vekt på kompetanse
og kjennskap til konsernets markedsområde, spesielt i
Innlandet. Konsernledelsen består av seks kvinner og fem
menn, med spesialkompetanse på sine fagfelt.
Revisjonsutvalget er ansvarlig for å informere styret om
resultatet av den lovfestede revisjonen og attestasjonen av
pliktig rapportering, samt forklare hvordan revisjonen bidro
til regnskapsrapportering med integritet. Utvalget skal også
forberede styrets oppfølging av regnskapsrapporterings
prosessen og prosessen for bærekrafts rapporteringen.
Dette inkludert rapporterings prosessen for å identifisere
informasjonen som er rapportert i henhold til standardene
for bærekrafts rapportering, og komme med anbefalinger
eller forslag for å sikre dens integritet. Dette inkluderer
de nye kravene i ESRS, knyttet til dobbel vesentlighets
analyse og identifiserte vesentlige påvirkninger, risikoer
og muligheter (IROer). Styrets risiko utvalg har ansvar
for overvåkning og styring av konsernets samlede risiko.
Administrasjonens risiko og balansestyringskomité
har ansvaret for å vurdere og håndtere konsernets
risikoer, inkludert bærekraft risikoer. Komitéen diskuterer
også bærekraftrelaterte risikoer løpende, blant annet i
forbindelse med oppdaterte risikoanalyser.
I 2024 har styret jobbet spesielt med de nye kravene i
CSRD, for å øke kompetansen på dette området. Dette har
primært blitt gjort gjennom interne kurs og fagsamlinger
med fagressurser fra administrasjonen. Nestleder i styret
og leder i revisjonsutvalget har gjennomført kursing
i bærekraftsrapportering og de nye kravene i CSRD.
Denne kompetansen blir spesielt viktig nå som styret har
ansvaret for å sikre innholdet i bærekraftrapporten. Styrets
strategiseminarer og fagdager har også ulike aspekter av
bærekraft som regelmessige temaer.
Det operative ansvaret for oppfølgingen av våre
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter ligger i
bærekraftsavdelingen og leder for bærekraft. Bærekrafts
avdelingen ligger under divisjon Økonomi og finans og
rapporterer fortløpende til konserndirektør Økonomi
og finans. Oppfølgingen i divisjonen gjennomføres
ved løpende strategioppfølging i konsernledelsen,
samt kvartalsvise møter med forretningsområdene og
rapportering til styret.
Styret er ansvarlig for å fastsette og følge opp overordnet
konsernstrategi og bærekraftstrategi, inkludert mål
og nøkkeltall for virksomheten. Dette inkluderer også
klimamålene for virksomheten. Styret får fast rapportert
om forhold relatert til bærekraft i kvartalsvise strategi og
virksomhetsrapporter, kvartalsvis risikorapport og bankens
eksterne kvartalsrapporter. I tillegg får styret regelmessig
forelagt styringsdokumenter også på bærekraftsområdet
for revidering, hvor status på sentrale indikatorer inngår
som en del av underlagsmaterialet . Kontroll av vesentlige
påvirkninger, risikoer og muligheter følger etablert
kontrollstruktur i finanshuset.
Konsernledelsen og styret behandlet foreløpig dobbel
vesentlighetsanalyse høsten 2023. Revideringen av
denne ble gjort sommeren 2024, hvor styret var involvert
i å identifisere nye vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter. Vesentlighetsanalysen har i sin helhet blitt
gjennomgått og godkjent i revisjonsutvalget og av styret
høsten 2024.
For inneværende strategiperiode er bærekraft et av fire
overordnede målområder. Strategiperioden varer til og
med 2025, og virksomheten vil inkludere bærekraft også
i arbeidet med ny konsernstrategi, inkludert identifiserte
vesentlige IROer.
Nye eller endrede produkter vedtas av konserndirektør,
konsernsjef eller styret, avhengig av produktets vesent
lighet, kompleksitet og restrisiko. Konsernsjef vedtar
produkter knyttet til grønne kriterier.
BÆREKRAFTSARBEID I SPAREBANK 1 ØSTLANDET
Bærekraftsråd
Banken har et bærekraftsråd som består av personer fra
sentrale områder i banken og datterselskapene. Rådet
er et fagorgan for diskusjon av faglige spørsmål og
problemstillinger.
Bærekraftsavdelingen
Avdeling bærekraft består av leder bærekraft, senior
rådgiver, rådgiver og rapporteringsansvarlig bærekraft.
Avdelingen er organisert under divisjon Økonomi og finans
fra og med 1. juni 2024, med konserndirektør Økonomi og
finans som ansvarlig leder.
Bærekraftsforum
SpareBank 1alliansen har et bærekraftsforum som består
av personer med bærekraftrelaterte arbeidsområder i
alliansebankene. Forumet er for diskusjon av faglige
spørsmål og problemstillinger, og har ingen beslutnings
myndighet.
BONUSORDNINGER
SpareBank 1 Østlandet har ikke bonusordninger. Det er
ikke opprettet egne bonusordninger relatert til de vesentlige
bærekraftstemaene.
SIDE 65 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Styret
SIRI J. STRØMMEVOLD
(f. 1961), styreleder, bosatt på Tynset
Strømmevold er utdannet dataingeniør og har lang erfaring fra
oljeindustrien, blant annet Mobil Exploration Norway Inc., Statoil og
Saga Petroleum. Hun er nå daglig leder av Tynset Bokhandel AS.
Strømmevold ble valgt inn i styret i 2006. Styreleder siden 2012. Leder
av bankens godtgjøringsutvalg.
Andre styreverv: Styreleder i Feste Landskap Arkitektur NordØst AS.
Antall styremøter: 21 av 21. Antall egenkapitalbevis: 4 645.
JØRN-HENNING EGGUM
(f. 1972), styremedlem, bosatt i Bergen
Eggum har svennebrev som gullsmed fra Bergen Lærlingeskole
og utdannelse innen ledelse og organisasjon gjennom AOF. Han
er nå leder i Fellesforbundet, hvor han tidligere også har vært
forbundssekretær. Styremedlem siden mars 2021.
Andre styreverv/politiske verv: Styremedlem i LO Media og
sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet.
Antall styremøter: 18 av 21. Antall egenkapitalbevis: 0.
NINA CECILIE STRØM SWENSSON
(f. 1972), styremedlem, nestleder, bosatt i Brumunddal
Swensson er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole
i Bergen. Hun har vært økonomidirektør i Sykehuset Innlandet og
har tidligere blant annet jobbet i PwC. Nå er hun økonomidirektør i
Stiftelsen Kirkens Bymisjon. Styremedlem siden 2010. Nestleder i
styret siden 2016 og leder av bankens revisjonsutvalg og medlem av
risikoutvalget. Swensson har deltatt på kurs i Bærekraftsakademiet
(CSRDrapportering).
Antall styremøter 21 av 21. Antall egenkapitalbevis 4 123.
TORE ANSTEIN DOBLOUG
(f. 1962), styremedlem, bosatt i Furnes
Dobloug er cand.polit. fra Universitet i Oslo og har doktorgrad i
økonomisk geografi fra Universitetet i Lund. Han har vært direktør i
Energy Future Invest, finansdirektør i Hedmark Energi og jobbet som
banksjef og finansdirektør i Sparebanken Hedmark. Nå er han direktør
i Sparebankstiftelsen Hedmark. Styremedlem siden 2019. Leder av
bankens risikoutvalg og medlem av revisjonsutvalget.
Andre styreverv: Styreleder i Innlandet Science Park.
Antall styremøter: 21 av 21. Anttal egenkapitalbevis 0.
ALEXANDER SANDBERG LUND
(f. 1969), styremedlem, bosatt i Oslo
Lund er cand.jur. med utdannelse fra Universitetet i Oslo. Han
har vært dommerfullmektig ved Trondenes sorenskriverembete,
advokatfullmektig, advokat og partner i Wikborg Rein, Oslo. Nå er
han partner/advokat i Advokatfirmaet CLP. Styremedlem siden 2019.
Medlem av bankens risikoutvalg og revisjonsutvalg.
Antall styremøter 21 av 21. Antall egenkapitalbevis 4 286.
GEIR STENSETH
(f. 1965), styremedlem, bosatt på Kapp
Nytt styremedlem fra 1. november 2024 i forbindelse med
fusjonen med Totens Sparebank.
Stenseth er cand. jur. og dr. juris. fra Universitetet i Oslo. Han jobber
til daglig som professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo og
har en tilsvarende bistilling ved Universitetet i Innlandet. Han har
gjennom to lengre perioder vært gjesteforsker ved UC Berkeley School
of Law. Han er tidligere styreleder i Totens Sparebank, har arbeidet
i Justisdepartementets lovavdeling og har mangeårig erfaring som
privatpraktiserende advokat.
Andre styreverv: Styreleder Emht Invest AS.
Antall styremøter: 4 av 21. Antall egenkapitalbevis: 1 967.
SIDE 66 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
IDUN KRISTINE FRIDTUN
(f. 1963), styremedlem, bosatt i Brumunddal
Fridtun har utdannelse i økonomi og ledelse fra Hedmark
distriktshøgskole og Handelshøyskolen BI. Hun er daglig leder/General
Manager i Ragasco AS. Tidligere har hun jobbet som økonomidirektør/
Chief Financial Officer i Hexagon Ragasco og hatt tilsvarende
stillinger i Norske Skog, Langmoen Parkett, Kährs og Mustad Autoline.
Styremedlem siden 2022 og medlem av bankens godtgjøringsutvalg.
Fridtun har også sittet i konsernstyret i Eidsiva (20082012).
Andre styreverv: Styremedlem i Vaager Innovasjon AS.
Antall styremøter: 18 av 21. Antall egenkapitalbevis: 450.
SJUR SMEDSTAD
(f. 1966), styremedlem, bosatt i Strømmen
Smedstad har kurs fra Handelshøyskolen BI innen forsikring,
privatøkonomi med juss og relasjonsmarkedsføring samt utdannelse
innen organisasjon og ledelse ved Høyskolen Christiania. Han har
tidligere jobbet i Gjensidige og innehatt verv i ulike avdelinger i
Finansforbundet. Han er nå hoved tillitsvalgt for Finansforbundet i
SpareBank 1 Østlandet og har vært ansattes representant i styret
siden 2022. Medlem av bankens godtgjøringsutvalg.
Andre styreverv: Styremedlem i Finansforbundet.
Antall styremøter: 21 av 21. Antall egenkapitalbevis: 1 437.
CATHERINE NORLAND
(f. 1972), styremedlem, bosatt i Lørenskog
Norland har en Bachelor of Management fra Handelshøyskolen BI og
utdannelse innen reiseliv. Hun er i dag hovedtillitsvalgt i LO Finans
Østlandet hvor hun tidligere var nestleder. Norland har også jobbet
som kredittrådgiver og bedriftsrådgiver i SpareBank 1 Oslo Akershus.
Ansattes representant i styret siden 2022.
Andre styreverv: Styremedlem i LO Finans HK og landsstyremedlem i
LO Finans HK.
Antall styremøter: 21 av 21. Antall egenkapitalbevis: 469.
SIDE 67 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Organisasjonskart Eierposter
Datterselskaper Eierandel
SpareBank 1 Finans Østlandet AS 85,1 %
SpareBank 1 ForretningsPartner Østlandet Holding AS 100 %
EiendomsMegler 1 Innlandet AS 100 %
EiendomsMegler 1 Oslo Akershus AS 100 %
AS Vato 100 %
Youngstorget 5 AS 100 %
Vallehaven AS 100 %
Totens Sparebank Boligkreditt AS 100 %
Tilknyttet selskap/felleskontrollert virksomhet Eierandel
SpareBank 1 Gruppen AS 12,4 %
SpareBank 1 Utvikling DA 18,0 %
SpareBank 1 Betaling AS 17,3 %
BN Bank ASA 9,9 %
SpareBank 1 Forvaltning AS 6,9 %
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS 14,1 %
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS 25,0 %
SpareBank 1 Boligkreditt AS 23,2 %
SpareBank 1 Næringskreditt AS 10,9 %
Kredittbanken ASA (tidl. SpareBank 1 Kreditt ASA) 20,5 %
Representantskapet
Økonomi og finans Teknologi og utvikling
Personmarked
Organisasjons- og
kapitalmarked
Bedriftsmarked
Styret
Risiko og compliance
Kvalitet og økonomisk
kriminalitet
Konsernsjef
Organisasjon
Kommunikasjon og
samfunn
Drift og integrasjon
SIDE 68 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Konsernledelsen
KLARA-LISE AASEN
(f. 1974), konsernsjef
Aasen er utdannet statsautorisert revisor (NHH). Hun har mange
års erfaring som ekstern revisor i KPMG og EY før hun gikk over til
finansbransjen i 2006. Hun har erfaring fra Nordea, DNB og Bank
Norwegian i lederroller både i Norge og internasjonalt. I årene før
hun startet i SpareBank 1 Østlandet var hun divisjonsdirektør i DNB,
administrerende direktør og finansdirektør i Bank Norwegian. Hun har
også erfaring fra styreverv i Veidekke ASA, Nordea Life Holding og
DNB Livsforsikring.
Styreverv: SpareBank 1 Utvikling DA, SpareBank 1 Gruppen AS,
SpareBank 1 Forsikring AS, Finans Norge, Sparebankforeningen og
Kabara Invest AS samt varamedlem i styret i NHO Innlandet og Inter
Revisor AS.
Antall egenkapitalbevis 4 086.
HANS OLAV WEDVIK
(f. 1974), konserndirektør Bedriftsmarked
Wedvik er utdannet økonom, har en bachelor i business administration
(BI) og tilleggsutdanning blant annet innen finans og risk management
(NHH). Han har tidligere erfaring fra DnB Finans, DnB Asset
Management ASA og var fra 2006 til 2016 administrerende direktør
i SpareBank 1 Finans Østlandet AS. Han ble en del av bankens
konsernledelse i 2016.
Styreverv: styreleder i SpareBank 1 Finans Østlandet AS og styreleder
i SpareBank 1 ForetningsPartner Østlandet AS.
Antall egenkapitalbevis 3 880.
GEIR-EGIL BOLSTAD
(f. 1967), konserndirektør Økonomi og finans
Bolstad er siviløkonom (BI) med spesialisering i finans og har en MBA
(NHH). Han har 11 års erfaring fra SpareBank 1 Oslo Akershus som
risk manager, finansdirektør og viseadministrerende direktør. Han var
en del av Bank 1 Oslo Akershus’ konsernledelse fra 2009 og ble en
del av SpareBank 1 Østlandets konsernledelse i 2017. Han har også
erfaring fra Finanstilsynet, samt konsulentvirksomhet innen finans,
strategi og risikostyring.
Styreverv: Styremedlem i SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank
1 Næringskreditt AS, BN Bank ASA og Kredinor AS. Varamedlem til
styrene i SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling DA.
Antall egenkapitalbevis 46 585.
KARI ELISE GISNÅS
(f. 1964), konserndirektør Personmarked
Gisnås er sivilagronom innen økonomi (NLH) med spesialisering
innen organisasjon og ledelse, masterkurs i Markedsføringsledelse
(BI) og fagkurs i salg/relasjonsbygging (NKI). Hun har markeds og
ledererfaring fra næringsmiddelindustrien. Gisnås har ledet produkt/
markedsavdelingen og personmarked i tidligere Sparebanken
Hedmark fra 2001 og vært en del av bankens konsernledelse fra
samme år. Hun har lang fartstid i flere av SpareBank 1alliansens
styrende organer og bred styreerfaring.
Styreverv: styreleder i EiendomsMegler 1 Innlandet, styreleder i
EiendomsMegler 1 Oslo Akershus, nestleder i Vn Norge Forvaltning
AS, nestleder i SpareBank 1 Forvaltning AS, styremedlem i Odin
Forvaltning, styremedlem i SpareBank 1 Kreditt/Kredittbanken,
styremedlem i Vikinglauget.
Antall egenkapitalbevis 4 071.
SIDE 69 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
LIV KROKAN MURUD
(f. 1966), konserndirektør Organisasjon
Murud har en Master of Management (BI), i tillegg til å være
dataingeniør (Gjøvik ingeniørhøgskole). Hun har vært leder for HR
utvikling i banken fra 2014. Hun ble ansatt i 2008 som fagsjef HR
utvikling. Hun har tidligere jobbet med undervisning og fagutvikling ved
Høgskolen i Lillehammer, vært leder, prosjektleder og systemutvikler/
programmerer i blant annet Norges Bank, Cinet og Norsk Tipping.
Murud ble en del av bankens konsernledelse i 2021.
Ingen styreverv.
Antall egenkapitalbevis 4 392.
VIDAR NORDHEIM
(f. 1962), konserndirektør Risikostyring & compliance
Nordheim er siviløkonom (BI). Han har erfaring fra Gjensidige
Forsikring, og har hatt ulike stillinger i banken siden 1990. Nordheim
har vært en del av konsernledelsen siden 2006 med ansvar for
risikostyring og compliance.
Ingen styreverv.
Antall egenkapitalbevis 10 076.
ESPEN MEJLÆNDER-LARSEN
(f. 1969), konserndirektør Organisasjonsmarked og kapitalmarked
MejlænderLarsen har økonomiutdannelse og en Master of
Management i investering og finansiering (BI). Han har jobbet i ulike
stillinger i Bank 1 Oslo Akershus siden 1995, blant annet som leder for
treasury og kapitalmarked. Har tidligere erfaring fra SEB (20112014)
som obligasjonsmegler med ansvar for blant annet funding av norske
sparebanker. Han var en del av SpareBank 1 Oslo Akershus’ ledelse
fra 2014 før han trådte inn i den fusjonerte SpareBank 1 Østlandets
konsernledelse i 2017.
Styreverv: styremedlem i LOfavør AS og Oslo Kongressenter Folkets Hus.
Antall egenkapitalbevis 7 324.
ELIN B. ØRBÆK
(f. 1963), konserndirektør for Kvalitet og økonomisk kriminalitet
Ørbæk er utdannet jurist og har 2012 vært juridisk direktør i banken.
Hun er også utdannet fra Politihøgskolen og har en Master of
Management (BI) innen HR, styrearbeid og bekjempelse av økonomisk
kriminalitet. Ørbæk har lang erfaring fra politiet, har vært advokat og
partner i advokatfirmaet Campbell & Co og har arbeidet i bankens
kredittstyringsavdeling. Hun har arbeidet i banken siden 2008. Elin ble
en del av bankens konsernledelse i 2019.
Styreverv: Styremedlem i SpareBank 1 Markets, styreleder i
Youngstorget 5 AS og AS Vato.
Antall egenkapitalbevis 2 618.
SIDE 70 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
JOHAN ØVERSETH RØSTØEN
(f. 1975), konserndirektør Drift og integrasjon
Røstøen er utdannet samfunnsøkonom (Universitetet i Oslo). Røstøen
har jobbet i ulike stillinger i Totens Sparebank siden 2007, de siste
årene som banksjef økonomi og finans. Han har sittet i ledergruppa i
mange år. Før tiden i Totens Sparebank jobbet han med analysearbeid
innenfor norsk og internasjonal økonomi i Norges Bank.
Tiltrådte i stillingen 1. november 2024.
Ingen styreverv.
Antall egenkapitalbevis 4 239.
STINE HAUGSETH
(f. 1987), konserndirektør for Teknologi og utvikling
Haugseth er utdannet sivilingeniør innen petroleumsfag (NTNU) og har
tatt masteren sin ved Entreprenørskolen (NTNU). Hun har erfaring fra
konsulentbransjen og har mange års ledererfaring innen innovasjon,
produktutvikling og forretningsutvikling i SpareBank 1 Forsikring/
Fremtind forsikring. Hun kom sist fra stillingen som utviklingsdirektør
i Mattilsynet hvor hun blant annet hadde ansvar for virksomhetens
digitale transformasjon.
Tiltrådte i stillingen 1. oktober 2024.
Ingen styreverv.
Antall egenkapitalbevis 219.
SIV STENSETH
(f. 1963), konserndirektør Kommunikasjon og samfunn
Stenseth er utdannet journalist (NJH) og har en Master of
Management innen kommunikasjon og ledelse (BI). Hun er også
utdannet sosionom (SHT) og har bred erfaring både fra media,
kommunikasjonsbransjen og arbeid med enkeltmennesker. Hun har
hatt kommunikasjonsansvaret og vært en del av konsernledelsen i
tidligere Sparebanken Hedmark fra 2003.
Styreverv: Styremedlem Løitenfjellet hytteeierforening.
Antall egenkapitalbevis 4 542.
SIDE 71 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Selskapsgjennomgang – due diligence
SpareBank 1 Østlandet utfører selskaps-
gjennomgang for å identifisere poten-
sielle risikoer og muligheter i vårt
bære kraftsarbeid. Les mer om risiko
og muligheter idendifisert i vår doble
vesentlighetsanalyse i delen prosessen
med å finne våre vesentlige påvirkninger,
risikoer og muligheter. Informasjon om
aktsomhetsvurderinger og vurdering av
nye kunder finner du under.
Aktsomhetsvurderinger
I tråd med kravene i åpenhetsloven utfører banken
aktsomhetsvurderinger av leverandører som beskrevet i
OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger (risikobasert
tilnærming). Dette arbeidet ivaretas primært gjennom felles
innkjøpsfunksjon for SpareBank 1alliansen hos SpareBank
1 Utvikling. Les mer om aktsomhetsvurderingen til banken
og SpareBank 1 Utvikling i Forretningsadferd (G1).
Vurdering av nye kunder
Det gjennomføres en vurdering av bærekraftsrisiko for
alle nye bedriftskunder som ønsker lån over en viss
størrelse. Dette er for landbruk to millioner norske kroner
og for øvrige bransjer fem millioner norske kroner. ESG
modellen er et viktig verktøy for bærekraftrisikovurdering
av bedriftsmarkedskunder, i tillegg til tradisjonelle
risikovurderinger. Det er også gjort vurderinger med
hensyn til objektene banken har pant i og hvor de ligger
og med hensyn til fysisk risiko for både personmarkedet
og bedriftsmarkedet. Les mer om ESGmodellen
under avsnittet Prosessen med å finne våre vesentlige
påvirkninger, risikoer og muligheter samt vurderinger
knyttet til fysisk risiko i delen om Grønn omstilling (E1).
Videre vurderes nye kunder opp mot våre retningslinjer
for samfunnsansvar og bærekraft for bedriftsmarkedet
og personmarkedet, samt styringsdokument kreditt.
Vurderingen av de nye kundene er særlig rettet mot
• bransjer og typer aktiviteter banken ikke ønsker å
finansiere
• risiko for brudd på arbeidsmiljø og arbeidstakerrettigheter
• brudd på menneskerettighetene
• risiko for manglende etterlevelse av lover blant annet
innen økonomisk kriminalitet og hvitvasking
Banken gir ikke lån til:
• fossil energi, hverken kull, olje eller gass
• kjernekraft
• gruvedrift
• bruk av tømmer fra aktører som driver med ulovlig
tømmerhogst, salg av ulovlig hogd tømmer eller
avskoging, og/eller som ødelegger tropiske regnskoger,
fjerner primærskog eller fredede skoger
• storskala damprosjekter
• virksomheter som driver lobbyvirksomhet rettet mot å
svekke en nødvendig omstilling til et lavutslippssamfunn
i tråd med Norges mål gjennom klimaloven og verdens
mål gjennom Parisavtalen
• virksomheter som på noen måte er involvert i utvikling,
testing, produksjon, lagring, transport av, eller produksjon
av komponenter eksklusivt beregnet på kontroversielle
våpen, herunder klase, atom og kjemiske og biologiske
våpen samt antipersonellminer
• produksjon av tobakksprodukter eller komponenter
eksplisitt beregnet på slike produkter
• produksjon av pornografisk material
Det kan være andre grunner, enn spørsmål om bærekraft,
som gjør at banken ikke gir lån til visse bransjer.
Banken er ikke eksponert mot karbonintensive bransjer
som utvinning av olje og gass, oljeraffinering, metall
produksjon, sjøfart eller luftfart og har derfor en mindre
karbonintensiv utlånsportefølje på bedriftsmarkedet
sammenlignet med andre banker som har bedriftskunder
innen disse bransjene.
SIDE 72 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Prinsipper for bærekrafts rapporteringen
Det er implementert spesifikke
internkontrolltiltak for å sikre etter-
levelse, kvalitet og pålitelighet i
rapporteringen i samsvar med Europeisk
standard for bærekrafts rapportering
(ESRS/CSRD).
Konsernet følger også andre relevante lover og regler for
vår bransje, som offentliggjørings forordningen (SFDR) og
aktivitets og redegjørelsesplikten.
Dekkende framstilling
Informasjonen konsernet oppgir, skal være mest mulig
dekkende slik at den totale rapporteringen gir et så godt
bilde som mulig av arbeidet innenfor våre vesentlige
bærekrafts temaer. Informasjonen som oppgis skal være
relevant, pålitelig og troverdig. Konsernet fremstiller ikke
informasjon som bedre enn det den er og konsernet gjør
sitt ytterste for å oppgi feilfri informasjon. Informasjonen
skal så langt det er mulig være sammenlignbar og
konsistent.
Konsernets bærekraftsrapport blir attestert av ekstern
revisor i henhold til ISAE 3000 med moderat sikkerhet.
I starten av 2025 vil konsernet arbeide med tettere å
integrere internkontrollaktiviteter knyttet til bærekrafts
rapporteringen i internkontrollen for den finansielle
rapporteringen.
Som nevnt er det konserndirektør Økonomi og finans som
har det overordnede ansvaret for rapporten. Det er etablert
arbeidsgrupper per bærekraftstema som har månedlige
møter for å sikre framdrift og koordinere rapporteringen.
Det har blitt avholdt statusmøter med representanter fra
risiko styring, økonomi, strategi og kommunikasjon samt
styrings gruppemøter med representanter fra konsern
ledelsen. Rapportering på identifisert risiko og informasjon
om internkontroll følger rapportering til konsernledelse og
styret som beskrevet over.
Rapporteringsprosessen
Prosessen for rapporteringsåret har i stor grad vært
manuell. Det har vært gjennomført en kartlegging av
systemstøtte for rapporteringen i SpareBank 1alliansen,
men det ble ikke kjøpt inn eller utviklet noe system for
rapporteringsåret 2024. Dette initiativet vil fortsette i
2025. Grunnet manuelle prosesser, er det gjort grundige
beskrivelser av rutinene for rapporteringen, for å redusere
nøkkel person risikoen.
Internkontrollen av prosessen med å utarbeide
bærekraftsrapporten består av:
• Utkast til bærekraftsrapportens deler utarbeides av de
som jobber tettest på de ulike bærekrafttemaene.
• Alle utkast vurderes og kvalitetssikres av
bærekraftsavdelingen for å forsikre om at alle vesentlige
datapunkter er besvart.
• Alle datapunkter i bærekraftsrapporten vurderes og
kontrolleres av minst to personer.
• I tillegg kvalitetskontrolleres bærekraftsrapporten
av et redaksjonsråd med representanter fra
kommunikasjonsavdelingen og økonomiavdelingen i
tillegg til bærekraftsavdelingen.
• Andrelinjefunksjonene med risikostyring og
compliance har tilgang til alt materiale underveis i
rapporteringsprosessen og dermed fri tilgang til å
gjøre sine nødvendige kontrollaktiviteter. Risikostyring
har også vært representert i styringsgruppen til
implementeringsprosjektet gjennom hele 2024.
Datakvalitet
Risikovurdering knyttet til rapporteringen viser at
konsernet største utfordring til bærekraftsrapporteringen
for 2024 er knyttet til datagrunnlaget. Tilgangen på data
er varierende, for noen kunder i utlånsporteføljen har
konsernet gode data, mens det på andre områder ikke
eksisterer data per i dag. Konsernet må da utarbeide
estimater basert på tilgjengelig kunnskap. For eksempel er
det vanskelig å finne energimerke knyttet til alle boligene i
utlånsporteføljen. Datakvalitet på klimagassutslipp endrer
seg ofte. Da informasjonen stadig blir bedre og mer
nøyaktig, vil det hvert år være variasjoner som gjør det
vanskelig å sammenligne klimaregnskapet år for år.
For å redusere mangler og risikoer for feilmålinger og
estimater knyttet til datakvalitet er det opprettet prosjekter
i SpareBank 1alliansen som jobber for å finne gode
datakilder og gjøre så gode estimater som mulig for
utslippsdata på finansierte utslipp. I felleskap i SpareBank
1alliansen er det også gjennomført et prosjekt for
taksonomirapportering. Disse prosjektene gjør det mulig
å sammenligne data mellom alliansebankene, noe som
høyner tryggheten til rapporterte tall, da dataene kommer
fra samme kilde.
Personrisiko
Personrisiko er identifisert som en sentral risiko knyttet til
ulike deler av virksomheten. Også nøkkel personer knyttet
til offentlig rapportering, herunder bærekraftsrapportering
er identifisert. Risikoen er at dersom disse av ulike
årsaker ikke er tilgjengelig i perioden med utarbeidelse av
rapporteringen vil det være mer krevende å gjennomføre
effektive prosesser med ønsket kvalitet.
Konsernet har et bevisst forhold til nøkkelpersonrisiko
knyttet til bærekraftsrapporteringen og det er etablert
tiltak gjennom dublering av kunnskap om prosesser og
oppgaver, kunnskapsdeling og dokumenterte systemer og
rutiner.
Selv med slike prosedyrer på plass vil det foreligge en
risiko for manuelle feil i rapporteringen. Konsernet har
definert et behov for å etablere systemløsninger som vil
støtte rapporteringsarbeidet og således bidra til å redusere
risikoen for feil tilknyttet datakilder, datahåndtering og
datavalidering. Dette arbeidet vil fortsette inn i 2025.
SIDE 73 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Forretningsområder og støttefunksjoner
SpareBank 1 Østlandet tilbyr et bredt
spekter av finansielle produkter og
tjenester, og vi har et unikt konkurranse-
fortrinn i kraft av vår nær 180-årige
historie og lokalkunnskap om markeds-
områdene i Innlandet, Oslo, Akershus og
Buskerud.
KUNDEOMRÅDER
Personmarked (PM)
PM betjener over 462 000 personkunder og er en total
leverandør av bank og forsikringstjenester. Gjennom
kjernevirksomhetene, deriblant sparing, finansiering,
betalingsformidling, forsikring, skadeforebygging,
forvaltning av kapital og investeringer, dekker banken
kundenes ulike behov for finansielle tjenester.
Divisjonen har kompetente rådgivere med lang erfaring
og solid kunnskap om finansiell rådgivning. Kundene
får helhetlig og individuell rådgivning innenfor alle
produktområder tilpasset sine behov.
Bedriftsmarked (BM)
BM betjener over 32 200 bedriftskunder som i all hovedsak
er små og mellomstore bedrifter, offentlig sektor samt lag
og foreninger. En viktig del av bankens samfunnsbidrag
er å finansiere gode prosjekter som legger til rette for
vekst og utvikling av arbeidsplasser, noe som igjen
bidrar til lokal velferd i markedsområdene våre og styrker
regionens attraktivitet. BM tilbyr lån og kreditter, rådgiving,
betalingsformidling i inn og utland, sikring av rente og
valutaforretninger, plassering av overskuddslikviditet,
forsikring av personer, pensjonsløsninger samt bygg
og løsøre til næringslivet. Virksomheten skjer i tett
samhandling med personmarkedsdivisjonen, samt
datterselskaper og tilknyttede selskaper som samlet
tilbyr leasing, næringsmegling, factoring, regnskaps og
rådgivningstjenester. Divisjonen har spesialister innen
forsikring, pensjon og betalingsformidling.
Organisasjons- og kapitalmarked (OM)
Kapitalmarkedsavdelingen betjener formuende
privatkunder og bedrifter med god rådgivning og gode
løsninger for å oppnå risikotilpasset meravkastning på
ledig kapital. Bankens meglerbord bidrar til at både import
og eksportbedrifter får dekket sine behov for utenlandsk
valuta. De bistår også kundene med å avdekke en
vesentlig del av deres valuta og renterisiko.
Organisasjonsmarked betjener LO, LOtilknyttede forbund
og foreninger. LO og forbund har vært på eiersiden i
banken i over 100 år. Deres medlemmer utgjør en stor
kundegruppe.
Organisasjonsmarked er kundeansvarlig for over
20 forbund og noen hundretalls foreninger. Banken
har siden 2019 vært preferert samarbeidspartner til
LO om å tilby LOfavør Boliglån. Avdelingen har tre
organisasjonskonsulenter og ledes av konserndirektøren.
STABS- OG STØTTEFUNKSJONER
I 2024 er det gjennomført flere organisatoriske endringer
i stab og støttefunksjoner. Dette for å forenkle, styrke
og hente ut synergier i organisasjonen. Blant annet er
bankens arbeid med antihvitvask og økonomisk kriminalitet
styrket ved etableringen av en egen avdeling for Kvalitet og
økonomisk kriminalitet.
Konsernets stab har ansvar for oppgaver og tjenester
innen økonomi og finans, bærekraft, organisasjon,
kommunikasjon og samfunn, teknologi og utvikling, kvalitet
og økonomisk kriminalitet, drift og integrasjon, risiko og
compliance.
FIG. 2 Marginer personmarked
Prosent
FIG. 1 Marginer bedriftsmarked
Prosent
-0,5
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
20242023202220212020201920182017
1,85
0,03
1,63
0,20
1,37
0,47
0,72
1,29
1,68
-0,10
1,50
0,14
0,58
1,85
0,96
1,43
Utlånsmargin
Innskuddsmargin
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
20242023202220212020201920182017
2,70
0,14
2,51
0,29
2,44
0,41
0,77
2,12
2,80
0,09
2,52
0,10
1,20
2,20
1,12
2,45
Utlånsmargin
Innskuddsmargin
SIDE 74 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Ekstra innsats og gode
resultater
2024 har vært et utfordrende,
men suksessrikt år for person -
markedet, ifølge Kari Elise
Gisnås, direktør for person-
marked.
Med etablering i Drammen og en fusjon
med Totens Sparebank som har påvirket
mange områder, har teamet hennes vist
imponerende innsats og oppnådd gode
resultater.
– Vi lykkes godt i alle distribusjons
kanalene våre og har kommet på et
ønsket servicenivå. Nå leverer vi blant
de beste i landet på tilgjengelighet og
service, sier Gisnås.
Hun framhever at banken har sterkere
kunderelasjoner enn andre banker i
alliansen. I tillegg ble SpareBank 1 kåret
til Norges beste mobilbank høsten 2024.
– Nå byr vi personkundene på det beste
som finnes av flerkanalbank i Norge.
Vedvarende høye renter har ikke gjort
året noe enklere for kunder som kjenner
på økonomisk press.
– Blant noen kunder ser vi spor av at
betjeningsevnen er noe presset – men
ikke urovekkende. Det er fortsatt god
soliditet blant kundene våre. Vi jobber
for å hjelpe kundene til å ta bærekraftige
valg og sparing er i så måte et av de
viktigste tiltakene vi kan ha. Økt sparing
er lik mindre forbruk. At sparingen holder
seg høyt er vi veldig glad for, sier Gisnås.
Fusjonen med Totens Sparebank
har vært en stor milepæl og har ført
til en enda større virksomhet på
personmarkedsområdet.
– De fleste regioner og avdelinger er
berørt av endringer i mannskapet som
følge av fusjonen. Jeg opplever et godt
samarbeid og vi har fått mange flotte
kollegaer. Vi har kommet til enighet om
organisering og tatt grep om et enda
større markedsområde på en god måte,
sier hun.
Etableringen i Drammen er et annet
høydepunkt.
– Vi hadde meget god erfaring med
etablering av nytt kontor på Økern i
2023, som bare etter ett års drift var
svært vellykket. Dette inspirerte oss for
etablering i Norges femte største by,
Drammen. Der blir det spennende å
utvikle porteføljen videre, uttaler Gisnås.
Resultatmessig har personmarkedet
hatt en tiltakende vekst på alle produkt
områder gjennom året, og er i god steam
inn mot 2025.
– Sammen med EiendomsMegler 1
har vi gjennomført både leder og
medarbeiderutviklingsprogram for 650
medarbeidere. Vi går framover med
fersk kompetanse knyttet til rådgivende
verdisalg, forteller hun.
Gisnås avslutter med å takke med
arbeiderne for innsatsen deres.
– Selv i en situasjon med ekstra krav
som følge av fusjonen har alle brettet opp
ermene og levert et alle tiders resultat,
sier hun stolt.
– Nå byr vi personkundene på det
beste som finnes av flerkanalbank
i Norge.
Kari Elise Gisnås
PERSONMARKED (PM)
SIDE 75 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Godt resultat til tross
for lavere aktivitet i flere
bransjer
Gjennom god bankdrift og
riktig rådgiving leverer bedrifts-
markedsdivisjonen gode
resultater. Vi ser samtidig
merk bart lavere aktivitet i flere
bransjer på Østlandet.
Flere bransjer har vært påvirket av
økte priser, høyt rentenivå og lavere
etterspørsel gjennom 2024.
– De fleste klarer seg likevel godt, men
noen bransjer treffes hardere enn andre.
Da er vår modell med tilstedeværelse og
dyktige og kompetente rådgivere viktig.
Vi bruker god tid på å rådgi og hjelpe de
som har behov, sier Hans Olav Wedvik,
konserndirektør for bedriftsmarkedet i
SpareBank 1 Østlandet.
Dette har bidratt til at bedriftsmarkeds
divisjonen leverer gode resultater, og at
de faktiske tapene er begrensede og i
henhold til det som kan forventes. Når det
gjelder innskuddsmarginene har disse
gått noe ned, mens utlånsmarginene har
utviklet seg positivt.
– God bankdrift bidrar til at vi kan levere
resultater som er en god del bedre enn
i fjor. Tapsavsetningene er lavere, selv
om vi har måttet konstatere faktisk tap på
enkelte engasjementer, sier Wedvik.
Bedriftsmarkedet har hatt en liten vekst
i kundeantall i 2024, mens økningen i
utlånsvolum har vært større.
– Vi fortsetter å vokse, selv om vi ser
at veksten har avtatt noe. Det henger
sammen med lavere investeringsvilje i
næringslivet som følge av høye renter
og avventende etterspørsel i flere
bransjer. Det skal mer til for å regne hjem
investeringsprosjekter, sier Wedvik som
tror investeringsviljen vil ta seg opp igjen
etter hvert som Norges Bank setter ned
rentene.
Bærekraft er fortsatt høyt prioritert.
Banken opplever stor bevissthet fra
kundene på området, selv om flere synes
det er krevende å holde omstillingstakten
oppe samtidig som kostnadene deres har
økt.
– Vi fortsetter å øke strategiens andel
grønne lån og har stort fokus på temaet
når vi snakker med kundene våre. I tillegg
jobber vi hele tiden med å videreutvikle
rådgiverne og kompetansen vår. Vi skal
være gode på bærekraftig rådgiving, sier
Wedvik.
Divisjonen har utvidet det geografiske
satsingsområdet sitt og i oktober etablerte
banken kontor i Drammen med egen
banksjef for bedriftsmarkedet i regionen.
– Det er stor bredde i næringslivet i
Drammen med en rekke spennende
bransjer. I tillegg er det et tett befolket
område som ligger nær hovedstaden.
Vi ser stort potensiale i Drammen og
omegn, sier Wedvik.
Høsten 2024 ble Totens Sparebank en
del av SpareBank 1 Østlandet og ga
divisjonen nye, dyktige kollegaer.
– God bankdrift bidrar til at vi kan
levere resultater som er en god del
bedre enn i fjor.
Hans Olav Wedvik
BEDRIFTSMARKED (BM)
SIDE 76 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
står lengre i kundeforholdet. De er også
mer tilfredse med banken.
I 2024 har vi også kurset bankens ansatte
om LOfavørordningene og bankens
forhold til LO. I tillegg til å ha møter om
medlemsfordeler gjennom LOfavør,
har det vært mye oppmerksomhet på
hverdagsøkonomi og svindel.
Kapitalmarked har levert gode resultater
i 2024 og særlig meglerbordet har
bidratt til økt lønnsomhet. Avdelingen
har også hatt et meget bra år for salg
av rentesikringsinstrumenter til bankens
bedriftskunder.
– Vi har hatt god økning i porteføljer av
aktiva under forvaltning (AUM), både
som følge av godt nysalg og bevaring
av kunder og kapital. Porteføljene har
gitt meget god avkastning til kundene
gjennom året. Vi har opplevd høy aktivitet
på tilbudshåndtering og prising av større
innskudd og anbud fra offentlige og
private større kunder, sier Mejlænder
Larsen.
Året 2024 har vært «det store system
bytteåret». I første kvartal fikk råd giverne
ta i bruk et nytt moderne kart leggings
verktøy for investerings rådgivning.
Mens kjernesystemet innen nominee og
fondshandel ble byttet i fjerde kvartal.
Gjennom året er det også gjennomført
omfattende informasjons og kart
leggings prosesser i forbindelse med økte
regulatoriske krav på bærekraftsområdet.
Aktivt år med kundevekst
og god lønnsomhet
Banken ble i august 2024 igjen
valgt som preferert avtalebank
for LOfavør for distribusjon av
bankprodukter.
Ny avtaleperiode gir banken et godt
grunnlag for videre vekst av kunder,
god rådgivning og salg av bank og
forsikringsprodukter.
– Gjennom gode relasjoner med fag
bevegelsen, samt bankens gode
produkter og tjenester har vi også i 2024
skapt gode resultater for både banken og
LOmedlemmene, sier konserndirektør
organisasjons og kapitalmarked Espen
MejlænderLarsen.
Banken har hatt et samarbeid med LO
helt siden 1920 og var også avtalebank i
perioden 20192024.
– En av våre viktigste oppgaver er å
bevare forretning og relasjon med LO og
forbund, både som eier av banken, store
innskytere og som samarbeidspartner,
kommenterer MejlænderLarsen.
Etterlevelse av samarbeidsavtalene er
viktig, hvor blant annet kurs og skolering
av tillitsvalgte om deres medlemsfordeler
står sentralt, særlig medlemsfordeler
innen bank og forsikring.
Denne aktiviteten har bidratt til både nye
kunder, bevaring og økt breddesalg for
banken. Personmarked følger opp gode
tips og henvendelser fra medlemmer, og
LOporteføljen vokser fremdeles noe mer
enn for andre kunder. I tillegg er LO
medlemmene som kunder, mer lojale og
– I 2024 har vi hatt stor aktivitet
gjennom hele året med både
forbundene og deres avdelinger og
foreninger.
Espen MejlænderLarsen
ORGANISASJONS- OG KAPITALMARKED
SIDE 77 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Årsrapporten inkluderer morbanken,
SpareBank 1 Finans Østlandet,
SpareBank 1 Forretningspartner
Østlandet, EiendomsMegler 1 Oslo
og Akershus og EiendomsMegler 1
Innlandet.
Den konsoliderte rapportering er på samme nivå som den
finansielle rapporteringen. For datterselskapene AS Vato,
Youngstorget 5 AS og Vallehaven AS eier SpareBank 1
Østlandets kontorbygg på Hamar, i Oslo og på Lena, det
er ikke egen drift i disse selskapene. I datterselskapet
Totens Sparebank Boligkreditt er det ingen ansatte, dette
selskapet brukes til å overføre deler av utlånsporteføljen til
det som tidligere var Totens Sparebank .
Påvirkninger, risikoer og muligheter (impacts, risks
and opportunities, IRO) ligger primært i bankens
utlånsportefølje og eksponeringen vi har mot vesentlige
sektorer og bransjer. Derfor utgjør utlånsporteføljen en
stor majoritet av påvirkningsvesentlighet og finansiell
vesentlighet for konsernet. Nøkkeltall og indikatorer
som rapporteres er primært for utlånsporteføljen, unntatt
Slik jobber vi med bærekraft
for ESRS S1 egne ansatte, hvor vi rapporterer på våre
medarbeidere i hele konsernet.
Det er første gang SpareBank 1 Østlandet rapporterer
i samsvar med CSRD og ESRS, og det er lagt ned
betydelig innsats i å omgjøre de kvantitative og kvalitative
opplysningskravene til relevante beskrivelser og
rapporteringspunkter. Som veiledning har vi benyttet
implementeringsveiledningene fra European Financial
Reporting Advisory Group (EFRAG). Spesielt IG3 listen
over ESRSdatapunkter.
ESRSdatapunkter som er identifisert som vesentlige
under dobbelt vesentlighetsvurdering og obligatoriske
under ESRS, rapporteres. Frivillige datapunkter i henhold
til ESRS er ikke inkludert, med noen få unntak. Vi følger
ESRSanbefalingene om innføringsperioder.
SPESIFIKKE OMSTENDIGHETER I ÅRSRAPPORTEN
Ved utarbeidelse av bærekraftdelen av årsrapporten
har SpareBank 1 Østlandet tatt visse hensyn basert på
konsernets aktiviteter og forretningsmodell. Se nærmere
beskrivelse av dette i avsnittene under.
Tidslinje for SpareBank 1 Østlandets bærekraftsarbeid
TIDSHORISONTER
Ved vurdering av IROer i dobbel vesentlighetsanalyse
(DVA), har SpareBank 1 Østlandet tatt utgangspunkt
i ESRS 1 sin definisjon av tidshorisonter. Dette
stemmer imidlertid ikke overens med tidshorisonter i
risikostyringsrammeverket eller ESGrisikoanalyser som er
gjennomført, der lang sikt er vurdert som 10 år eller mer.
2008 2009 2017 20212019 20242018 20232020 2025
Medlem av FNs Global Compact
Startet med GRI-rapportering
Rapportering på det kommende
direktivet for bærekrafts-
rapportering CSRD
Første grønne obligasjon
Stiller oss bak Grønnvaskings-
plakaten
Sluttet oss til NZBA
Første norske bank til å signere
prinsippene The Priciples for
Responsible Banking
Forpliktet oss til FNs
bærekraftsmål
Miljøfyrtårnsertifisert
Rapportering i henhold til
GHG-protokollen
Medlem av Grønt Punkt
Norge
Medlem av PCAF Rammeverk sirkulærøkonomi Tydelig pådriver for
bærekraftig omstilling
Netto null 2050
2011
Klimaregneskap i henhold til
GHG-protokollen
SIDE 78 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
ESTIMATUSIKKERHET OG ANTAGELSER
Beregninger og kvantitative data krever bruk av estimater
og antakelser, som har iboende høy grad av estimat
usikkerhet på grunn av begrensninger i metode og data,
inkludert avhengigheten av tredjeparts data.
Beregninger som inkluderer informasjon fra verdikjeden,
benytter både data direkte fra kunder og estimerte
data utledet indirekte fra tredjeparts dataleverandører
eller bransjefaktorer. Informasjonen fra tredjeparts
dataleverandører kan være estimert ved bruk av
estimeringsfaktorer som kan påvirke den rapporterte
informasjonen. SpareBank 1 Østlandet kan ikke
påvirke estimater og antakelser gjort av en tredjeparts
dataleverandør.
Klimaregnskapet (Grønn omstilling E1) består av betydelige
estimater og antakelser, som har en iboende høy grad av
estimatusikkerhet på grunn av begrensninger i metode
og data, inkludert avhengigheten av tredjeparts data. I
vår analyse har vi brukt estimater basert på anerkjente
rammeverk, som Greenhouse Gas Protocol (GHG) og
Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF).
Etter hvert som metoder og data utvikler seg, kan våre
datakilder og tall bli utdaterte, og oppdateringer av metode
og antakelser kan føre til andre resultater. Utslippsfaktorer
for beregning av klimagassutslipp forventes å bli bedre når
mer data blir tilgjengelig.
Mål, tiltak og aktiviteter relatert til klima og miljø krever
fremtidsrettede parametere og langsiktige tidshorisonter.
Våre refleksjoner om fremtiden gjenspeiler vår nåværende
oppfatning av fremtidige hendelser og er basert på
forventninger, prognoser og estimater. Disse innebærer
betydelig grad av usikkerhet og risiko, på grunn av faktorer
som utvikling av metode, variasjon i standarder, fremtidige
markedsforhold og teknologiske utvikling, samt utfordringer
i datatilgjengelighet, nøyaktighet og endringer i regulering.
Disse vurderingene vil utvikles og bør ikke sees på som
pålitelige indikatorer på fremtiden.
Vi forventer forbedringer i datakvalitet og tilgjengelighet
i de kommende årene, drevet av økte rapporterings
og offentliggjøringsforpliktelser. Nye veiledninger,
industristandarder og vitenskapelig forskning er ventet.
SpareBank 1 Østlandet forbeholder seg retten til å
gjennomgå og oppdatere mål, metode og tilnærminger,
samt å revidere basisnivå etter behov.
Presentasjonen av EUtaksonomirapportering er underlagt
usikkerhet på grunn av datakvalitet og bruk av tredjeparts
data. Se kapittelet om Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter.
Utlånsporteføljen
Det er avdekket svakheter i metoden for beregning av
utslipp fra utlånsporteføljen:
• Utslippsfaktorene som ligger til grunn for beregningene,
er estimater basert på bransjefaktorer som ikke gir
informasjon om faktiske utslipp på kundenivå, men
resultatene viser likevel hvor vi bør rette fokuset i
arbeidet vårt fremover.
• Feilkilder kan være selskaper hvis næringskode ikke
stemmer med faktisk aktivitet hos selskapet.
• Man må forvente relativt betydelig variasjon i
utslippsmålingene framover fordi det blir stadig mer
oppdatert informasjon, og datakvaliteten øker.
Vi vil jobbe for å bedre datakvaliteten, blant annet ved
å stille krav om energimerker på næringsbygg og hente
utslippstall fra landbrukets klimakalkulator. Det ses også på
muligheter for å forbedre oversikten over energimerking på
privatboliger. For privatkunder er det primære datapunktet
energimerke på bolig, men mange boliger mangler
energimerke. Energimerket forteller deg noe om hvor mye
og hvilken type energi som leveres boligen.
Vi ønsker å jobbe for å innhente data av bedre kvalitet
fra utlånsporteføljen på bedriftsmarked. Samtidig består
bedriftsmarkedsporteføljen primært av mindre bedrifter,
med begrensede ressurser til å gjennomføre egen
rapportering. Vi vurderer ulike ideer til tiltak. Dette er tiltak
som både vil kunne bidra til at flere små og mellomstore
bedrifter gjennomfører klimaregnskap samt tiltak som vil
bidra til økt tilgang på data fra disse bedriftene. Bransjer
og sektorer med vesentlige bærekraftutfordringer vil være
prioritert i arbeidet med å hente inn faktiske data. For
eksempel utfordringer knyttet til klimagassutslipp eller tap
av natur.
De bransjene banken har i utlånsporteføljen som
bidrar til vesentlig til klimagassutslipp er privatbolig,
næringseiendom og landbruk. Les mer om dette i delen om
Grønn omstilling (E1).
Likviditetsporteføljen
For likviditetsporteføljen gjøres det estimater for klima
gass utslipp og karbonintensitet. Estimatet er gjort på
bakgrunn av de ulike utstedernes grønne rammeverk og
tilhørende påvirkningsrapporter, og likviditetsporteføljens
andel av utstedelsene. Les mer om utslippene i vår
likviditetsportefølje i delen om Grønn omstilling (E1).
BEREGNINGER
I 2024 er taksonomidata og beregnede utslipp fra utlåns
porteføljen levert av Sparebank 1 Utvikling til bankene i
Sparebank 1 Alliansen. Det sørger for styrket kompetanse
på området og økt sammenlignbarhet på tvers i alliansen.
Taksonomi for bærekraftige aktiviteter
Green Asset Ratio (GAR) er hovedprestasjonsmålet for
kredittinstitusjoner som SpareBank 1 Østlandet. Bankens
brutto eiendeler er utgangspunktet for GARberegningen
og brukes som nevner i fastsettelsen. Eksponering mot
stat og regionale myndigheter er ikke inkludert. I telleren
er derivater, kontanter, lån til banker uten løpetid og
eksponering uten konkret motpart (andre eiendeler), samt
engasjement utenfor EU/EØS og ikkebørsnoterte små
og mellomstore bedrifter er unntatt. Les mer i delen om
Taksonomi for bærekraftige aktiviteter.
SIDE 79 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Klimaregnskap
Beregningene følger prinsipper fra Finans Norges
Veileder for beregning av finansierte klimagassutslipp,
som er basert på rammeverket til Partnership for Carbon
Accounting Financials (PCAF). I beregningene tilstrebes
høyest mulig datakvalitet på en skala fra 1 til 5, hvor 1 er
best. Vektet gjennomsnittlig datakvalitet i 2024 var 3,2, mot
3,5 i 2023. Det er forbedret datakvalitet på boligporteføljen
som i størst grad driver forbedringen.
For beregning av utslipp i virkeområde 1, 2 og 3 for
egen drift brukes Miljøfyrtårns klimaregnskap med
utslippsfaktorene fra deres modell og metodikken fra
Greenhouse Gas Protocol (GHG).
Les mer om vårt klimaregnskap og beregning av
klimagassutslipp i delen Grønn omstilling (E1).
Data om våre medarbeidere
Vi har informasjon om våre medarbeidere for hele
konsernet, unntatt SpareBank 1 ForretningsPartner i vårt
HRsystem Visma Multi. Data som rapporteres i delen Våre
dyktige medarbeidere (S1) er hentet derfra. Informasjon
fra Forretningspartner er hentet ut fra deres HRsystem
og slått sammen med våre data for å kunne rapportere for
konsernet. For noen datapunkter kan vi ikke rapportere på
konsern og velger da å kun rapportere for morbank, dette
kommer tydelig fram i rapporten. Dette skal vi jobbe med å
forbedre og få inn informasjon på i 2025.
ENDRINGER FRA 2023
Endringer i bærekraftrapporteringen
Banken har frem til 2023 rapportert etter standardene til
Global Reporting Initiative (GRI). Med innføring av kravene
i Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD),
går vi over til å følge kravene i European Sustainability
Reporting Standards (ESRS).
Tidligere årsrapport var ikke for hele konsernet. Årets
rapport vil derfor utvides med mer informasjon om
egne ansatte under S1, inkludert alle datterselskap.
Videre vil klimaregnskapet i år også inkludere utslipp fra
datterselskapene, tilknyttede selskap og felleskontrollerte
virksomheter, hvor tidligere år har klimaregnskapet blitt
utarbeidet for banken. Klimaregnskapet har også blitt
uvidet til å inkludere flere av kategoriene i virkeområde 3.
Metodiske endringer
Utslippsberegningene er vesentlig forskjellige fra 2023.
Variasjonene varierer mellom bransjer, er i hovedsak
metodiske. I tillegg vil endring i utlånsvolum i den enkelte
bransje påvirke utslippene.
Utslippsfaktorer fra PCAF oppdateres årlig. I tillegg vil
det være forskjeller i hvilket bransjenivå utslippsfaktorer
hentes på. For 2023 ble det benyttet PCAFfaktorer på et
lavere bransjenivå, men nærmere analyser viser at en del
av disse er lite tilpasset norske forhold. For 2024 benyttes
derfor PCAFfaktorer på et mer overordnet bransjenivå.
Dette i tråd med anbefalingene i veilederen ti Finans Norge
som ble oppdatert i 2024.
Det er ikke avdekket noen vesentlige feil i bærekraft
informasjon i forrige årsrapport.
ANNEN RAPPORTERING SOM EN DEL AV
BÆREKRAFTSRAPPOTEN
Ved å inkludere informasjon i henhold til ESRS har vi også
svart ut rapporteringspunkter knyttet til andre lovpålagte og
frivillige rapporteringsforpliktelser.
Aktivitets- og redegjørelsesplikt (ARP)
Banken rapporterer informasjon knyttet til ARP ved å svare
ut rapporteringspunktene i S1 egne ansatte for morbanken.
Principles for Responsible Banking (PRB)
SpareBank 1 Østlandet er medlem av FNs miljøprograms
initiativ for finansnæringen (UNEP FI) og deres Principles
for Responsible Banking (PRB). Se rapporteringsindeks
for hvilke ESRSrapporteringspunkter som svarer ut
PRBrapporteringen. PRBrapporten i sin helhet legges ut
på våre nettsider for lesere som ønsker å se den. PRB
rapporten er ikke omfattet av bærekraftsrapporteringen.
Miljøfyrtårn
Vi er sertifiserte som Miljøfyrtårn og flere av datapunktene
under ESRS svarer også ut rapporteringspunkter i den
årlige Miljøfyrtårnrapporteringen. Se rapporteringsindeksen
for hvilke ESRSrapporteringspunkt som svarer ut
rapporteringspunkt i Miljøfyrtårn.
Pilar 3
SpareBank 1 Østlandet rapporterer årlig på Pilar
3. Rapporteringen i sin helhet er ikke en del av
bærekraftsrapporten. Om ønskelig kan du finne rapporten
på våre hjemmesider. ESRSrapporteringspunkter
som overlapper med Pilar 3 rapporten vises i
rapporteringsindeksen.
PAI (Principal Adverse Impact) rapportering
Konsernet rapporterer i henhold til offentliggjørings
forordningen (SFDR Sustainable Finance Disclosure
Regulation). Informasjonen er ment for investorer som
ønsker informasjon om SpareBank 1 Østlandet. Se
rapporteringsindeksen for hvilke ESRSrapporterings
punkter som svarer ut PAIrapporteringen
Rapporteringsindeksen finner du i avsnittet Prosessen med
å finne våre vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter i
denne delen av rapporten.
SEKTORSPESIFIKK INFORMASJON
På bakgrunn av den doble vesentlighetsanalysen og
sektorspesifikk informasjon som er relevant å rapportere,
inkluderer banken informasjon om ESGmodellen som
brukes i kredittvurderinger for bedriftsmarkedskunder.
HENVISNINGER
I bærekraftsrapporten henvises det til Notene i finans
regnskapet. Der det er relevant, er det beskrevet i teksten
med mulighet for å enkelt finne det igjen i Notene. Ut over
det som er skrevet i Notene er informasjonen for å svare ut
ESRSene inkludert i bærekraftsrapporten.
SIDE 80 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
SpareBank 1 Østlandet gjennomførte en
dobbel vesentlighetsanalyse (DVA) i juni–
august 2024. Denne erstatter foregående
analyse gjennomført i 2023, da denne
ikke tilfredsstilte alle kravene i CSRD.
Den doble vesentlighetsanalysen er
gjennomført for SpareBank 1 Østlandet
som konsern.
Fusjonen mellom SpareBank 1 Østlandet og Totens
Sparebank var ikke gjennomført på tidspunktet da
den doble vesentlighetsanalysen ble gjennomført.
Virksomheten, aktiviteten og utlånsporteføljen til det som
tidligere var Totens Sparebank er derfor ikke hensyntatt.
Med utgangspunkt i offentlig tilgjengelig informasjon om
Totens Sparebank, har SpareBank 1 Østlandet konkludert
med at det ikke er grunnlag for å anta at analysen ville
se vesentlig annerledes ut. SpareBank 1 Østlandet vil
gjennomføre en oppdatert dobbel vesentlighetsanalyse i
2025, spesielt på bakgrunn av fusjonen.
Det ble gjennomført tre ulike analysestrømmer som
til sammen la grunnlaget for å identifisere relevante
påvirkninger, risikoer og muligheter (IRO).
Interessentdialog og analyse:
• Det ble gjennomført interessentdialog med en
kombinasjon av dybdeintervjuer, gruppeintervjuer og
spørreundersøkelser høsten 2023 og våren 2024.
Det ble gjennomført 29 intervjuer høsten 2023 og
19 intervjuer våren 2024. I tillegg ble det sendt en
intern spørreundersøkelse til ansatte i banken (66
respondenter).
Virksomhets og verdikjedeanalyse
• Banken har gjennomgått egen forretningsmodell og
verdikjede for å avdekke relevante IROer. For banken
ligger det primære fotavtrykket i utlånsporteføljen.
Ved gjennomført dobbel vesentlighetsanalyse er det
derfor tatt utgangspunkt i de sektorene/bransjene i
utlånsporteføljen der banken har størst eksponering og/
eller der påvirkninger, risikoer og muligheter er mest
fremtredende. Bransjene det er tatt utgangspunkt i er
privatbolig, næringsbygg/eiendomsdrift og landbruk (jord
og skogbruk).
• SpareBank 1 Østlandet er medlem av FNs miljøprogram
for finanssektoren (UNEP FI) og har tilgang til deres
verktøy for påvirkningsanalyse (Impact Analysis Tool).
Analyser kartlegger bankens positive og negative
bærekraftspåvirkning, basert på bankens geografiske
beliggenhet og sammensetningen av utlånsporteføljen.
Norge er valgt som geografisk område, da verktøyet ikke
inkluderer informasjon ned på fylkesnivå.
Omverdenanalyse
• Banken har gjennomført en analyse av aktuelt
regelverk, nærings og bransjespesifikke temaer og
problemstillinger, i tillegg til å hente inn eksempler fra
andre banker.
Gjennom arbeidet som er gjort med interessentdialog,
påvirkningsanalyse, omverdensanalyse og virksomhets og
verdikjedeanalyse ble det identifisert relevante potensielle
og faktiske positive og negative påvirkninger, samt de
relevante risikoene og mulighetene.
Avgrensninger i verdikjedeanalyse
Verdikjeden til et ikkefinansielt foretak skiller seg vesentlig
fra verdikjeden til et finansforetak, spesielt når det gjelder
direkte påvirkning, som for eksempel klimagassutslipp.
Finansforetak vil ofte ha et mye større klimagassutslipp
gjennom finansierte indirekte utslipp (virkeområde 3), enn
fra egen aktivitet (virkeområde 1).
CSRD/ESRS har ingen konkret veiledning for hvordan
finansforetak skal beskrive og analysere egen verdikjede.
Både den europeiske sentralbanken (ECB) og den
europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) har framhevet
behovet for en ytterligere avklaring av verdikjede for
finansforetak, for å sikre en god rapportering.
I påvente av en slik veiledning har banken valgt å
begrense verdikjedeanalysen av IROer til første ledd,
det vil si at vi kun har vurdert utlånskundenes aktiviteter i
utslippsberegningene.
Prosessen med å finne våre vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
SIDE 81 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Prosess for å identifisere, vurdere,
prioritere og overvåke påvirkninger,
risikoer og muligheter
SpareBank 1 Østlandet har størst mulighet til å bidra
til endring i forhold knyttet til kundene våre, i utlåns
porteføljen og de aktivitetene banken finansierer.
Konsernet har gjennom den doble vesentlighets analysen
tatt utgangspunkt i de bransjene/sektorene med størst
utlånsvolum og/eller påvirkninger, risikoer og muligheter for
grønn omstilling. For SpareBank 1 Østlandet er disse:
• Bygg og eiendom
∙ Bolig
∙ Eiendomsdrift næringsbygg
∙ Bygg og anlegg
∙ Deler av offentlig forvaltning
• Landbruk
∙ Jordbruk
∙ Skogbruk
• Kjøretøy og driftsmidler
Videre har vi i arbeidet med den doble vesentlighets
analysen vurdert hvilke bærekrafts temaer som er
mest relevante for de ulike bransjene/sektorene. De
mest vesentlige negative påvirkningene er knyttet til
klimagassutslipp i utlåns porteføljen – utslipp i virkeområde
3, finansierte utslipp for konsernet og banken. Dette utløser
også de mest vesentlige risikoene og mulighetene. Det
er spesielt viktig å jobbe med positiv klimaomstilling i
utlånsporteføljen, for å nå målet om netto null utslipp innen
2050.
Som finanshus har vi også vurdert de sosiale bærekraft
messige påvirkningene som vesentlige. Hvordan vi
jobber med å øke kunnskap og gi tilgang til produkter for
ansatte, kundene og lokalsamfunnet er en viktig del av vårt
samfunnsoppdrag. Videre er forretningsdrift vurdert som
vesentlig for at kunder og samarbeidspartnere kan ha tillit
til at vi har godt styring og selskapsledelse.
SIDE 82 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Vurdering av påvirkning på
mennesker og miljø
For å vurdere vesentlighet av identifiserte påvirkninger har
vi utformet en scoringsmetodikk som vurderer i) effekt, ii)
omfang/utbredelse, iii) uopprettelighet og iv) sannsynlighet.
Utfallet av denne skåringen bestemmer om en påvirkning
krysser grensen for vesentlighet.
SpareBank 1 Østlandet vil jobbe for å videreutvikle
denne scoringsmetodikken i årene som kommer. Selv
om nåværende metodikk tilstreber å være objektiv og
kvantifiserbar, vil det være behov for skjønnsmessige
vurderinger for å score hver enkelt påvirkning etter de
ulike kategoriene i metodikken. Denne skjønnsmessige
vurderingen er gjort av en tverrfaglig arbeidsgruppe i
banken, med deltakere fra økonomi, virksomhetsstyring,
kommunikasjon, risikostyring og bærekraft.
Klimarelatert påvirkning
Som en del av den doble vesentlighetsanalysen har
SpareBank 1 Østlandet identifisert og vurdert IROer
relatert til klimaendringer og klimagassutslipp. Det er særlig
lagt vekt på utlånsporteføljen, ettersom den største andelen
av utslippene i verdikjeden er finansierte utslipp. Derfor
er det mest vesentlig å jobbe for å redusere utslippene
fra utlånsporteføljen, primært gjennom å øke andelen av
grønne utlån.
Fysisk klimarisiko er vurdert både for konsernet egne
eiendeler og utlånsporteføljen, og den er mest fram
tredende i utlånsporteføljen, spesielt for eiendom. Se
nærmere omtale av fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen i
delen om Grønn omstilling (E1).
Scoring av påvirkninger
Hver dimensjon scores på en skala fra 1 til 5, og vi ender med endelig score mellom 1 og 5
Konsekvens for mennesker eller miljø
= gjennomsnitt av effekt, omfang og uopprettelighet
X
Sannsynlighet
=
Produkt
1–25
=
Endelig score
1–5
Effekt Omfang/utbredelse Uoppretthelighet Produkt Endelig score
1
Minimal/umerkelig effekt Minimal omfang / utbredelse Ikke vanskelig å gjenopprette
1
Svært usannsynlig (<1%) 0–5
1
2
Liten, men merkbar effekt Begrenset omfang / utbredelse
Kan gjenopprettes med
moderat innsats
2
Usannsynlig (1–10%) 5–10
2
3
Moderat effekt Moderat omfang / utbredelse
Kan gjenopprettes med
betydelig innsats
3
Sannsynlig (10–50%) 10–15
3
4
Stor effekt Stort omfang / utbredelse Svært vanskelig å gjenopprette
4
Svært sannsynlig
(50–95%)
15–20
4
5
Svært stor effekt
Svært stort omfang /
utbredelse
Uopprettelig
5
Faktisk hendelse
(95–100%)
20–25
5
Sannsynlighet under 5 (1-4) vurderes
som en potensiell risiko eller mulighet.
Produktet regnes om til en endelig score mellom 1 og 5.
Terskelverdien for hva som anses som en vesentlig
påvirkning er satt til 3 og opp. Med andre ord anses
påvirkninger med score 1 eller 2 som uvesentlige.
Med utgangspunkt i den generelle skalaen vist på denne siden, benyttes også underskalaer som ivaretar de konkrete forholdene og størrelsesordrene for miljømessige og sosiale tema.
SIDE 83 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Vurdering av finansiell risiko og
mulighet
For å vurdere vesentlighet av identifiserte risikoer og
muligheter har banken utformet en scoringsmetodikk som
vurderer konsekvens for økonomi eller omdømme, og
sannsynlighet. Utfallet av denne scoringen bestemmer
om en påvirkning krysser grensen for vesentlighet.
Scoringsmetodikken tar utgangspunkt i bankens
rammeverk for risikostyring. Dette inkluderer mulige
relevante risikoer som compliance, omdømme og
kapitalmarkedskonsekvenser.
Gjennom den doble vesentlighetsanalysen har vi vurdert i
hvilken grad påvirkningen utløser en risiko eller mulighet.
De fleste vesentlige muligheter og risikoer er direkte
knyttet til påvirkning og utvikling av utlånsporteføljen vår.
Banken har gjennomført en vurdering av sin avhengighet
til eksterne ressurser og forhold som er nødvendige
for dens økonomiske aktivitet gjennom den doble
vesentlighetsvurderingen. Analysen viser at bankens
direkte avhengighet av naturressurser er begrenset
gitt virksomhetens natur som en tjenesteleverandør
innen finanssektoren. Likevel har vi identifisert indirekte
avhengigheter knyttet til sosioøkonomisk stabilitet, en
fungerende infrastruktur, og tilgang til digitale tjenester
som er kritisk for å opprettholde drift og levere tjenester til
våre kunder . Analysen vår av avhengigheter er ikke fullt ut
systematisk blitt dokumentert og vil bli oppdatert i 2025.
Identifiseringen av ESGrisiko er en kontinuerlig prosess
som skjer gjennom ulike analyser. For eksempel bidrar
bankens ESGmodell for scoring av ESGrisiko ved
innvilgelse til et bedre bilde av risikoen banken står
overfor, både gjennom fysisk risiko og overgangsrisiko.
Også data på fysisk risiko på bankens sikkerheter bedrer
analysemulighetene som i sin tur gir et bedre bilde av
risikoen banken står ovenfor.
Høsten 2024 opprettet banken et eget team for kreditt
og ESGrisiko, i tillegg til at det ble opprettet ett årsverk
som ESGrisikoanalytiker i banken. Dette vil sikre videre
integrering av ESGrisiko i den generelle risikostyringen.
Dette arbeidet vil blant annet ta utgangspunkt i forslag
til retningslinjer for ESGrisikostyring fra den europeiske
banktilsynsmyndigheten (EBA). Avdelingen er en del av
gruppen som gjennomfører DVA.
Scoring av risikoer og muligheter
Hver dimensjon scores på en skala fra 1 til 5, og vi ender med endelig score mellom 1 og 5
Konsekvens
= for SpareBank 1 Østlandets økonomi eller omdømme
X
Sannsynlighet
=
Produkt
1–25
=
Endelig score
1–5
Økonomisk konsekvens Konsekvens for omdømme Produkt Endelig score
1
Ubetydelige tap eller gevinster < 1 MNOK årlig Ingen påvirkning
1
Svært usannsynlig (<1%) 0–5
1
2
Mindre tap eller gevinster: 1 - 25 MNOK
Mulig påvirkning på omdømme. Negativt
enkeltstående oppslag i lokal media.
2
Usannsynlig (1–10%) 5–10
2
3
Betydelige tap eller gevinster: 25 - 100 MNOK
Kortsiktig påvirkning på omdømme. Tap av
tillit hos kunder, omtale i nasjonal media.
3
Sannsynlig (10–50%) 10–15
3
4
Store tap eller gevinster: 100 - 1000 MNOK
Vedvarende påvirkning (<1 år), tap av
tillit og tap av kunder.
4
Svært sannsynlig
(50–95%)
15–20
4
5
Svært store tap eller gevinster: > 1 MRD NOK Dramatisk endring i troverdighet/tillit/respekt.
5
Faktisk hendelse
(95–100%)
20–25
5
Sannsynlighet under 5 (1-4) vurderes
som en potensiell risiko eller mulighet.
Terskelverdien for hva som anses som en vesentlig
påvirkning er satt til 3 og opp. Med andre ord anses
påvirkninger med score 1 eller 2 som uvesentlige.
SIDE 84 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Stresstestmodell for ESG-risiko
Sparebank 1 Østlandet utviklet i 2023, i samarbeid
med SpareBank 1alliansen og Kompetansesenter for
kredittmodeller (KFK), en stresstestmodell for ESGrisiko.
Arbeidet med å videreutvikle modellen vil fortsette de neste
årene, i tillegg til å integrere ESGrisiko som en del av det
tradisjonelle risikostyringsrammeverket. Modellen benytter
scenarioer fra Network for Greening the Financial System
(NGFS) og vi har valgt fire scenarioer, som vist i tabellen
nedenfor.
Disse scenariene oversettes gjennom IAMmodellen,
som gir estimater på makroøkonomiske parametere
basert på endringene de ulike scenariene gir. Deretter
beregner modellen hvilke effekter dette gir på bankens
kredittrisikoestimater i tiden framover.
Resultatene fra første versjon av modellen viser blant
annet at bankens forventede tap vil øke i tiden framover,
både i referansescenario og de to ESGstresscenarioene
i modellen. Effekten er uvesentlig og medtas ikke i
bankens tapsavsetninger. Økningen er naturlig nok
størst i stresscenarioene. Differansen mellom referanse
og stresscenario er imidlertid begrenset. Vi har videre
gjennomført en klimarisikoanalyse hvor overgangsrisiko er
vurdert, i tillegg til fysisk risiko. Dette, i kombinasjon med
bransjens vesentlighet (målt i utlån), viser at bransjene
eiendom utleie, eiendom prosjekt og landbruk har størst
klimarisiko. Innenfor overgangsrisiko er områdene
regulering, teknologi, marked og omdømme vurdert. Det
gjøres ikke klimarelaterte antagelser i finansregnskapet.
ESG-analyser
I januar 2023 lanserte vi en ny modell for vurderinger
av lånekunder knyttet til ESGrisiko. Modellen er utviklet
sammen med SpareBank 1 Utvikling og bankene i
SpareBank 1alliansen. Den gir spesifikke analyser
for den enkelte bransje, deriblant bygg og anlegg
og næringseiendom. Analysene hittil viser at det er i
eiendomsprosjekter den sosiale risikoen er størst, og
for næringsbygg for utleie er det omstillingsrisikoen som
er størst. Dette er i tråd med innledende risikoanalyser
av hvor vi har størst risiko, og scoringen (fra 0 til 10) i
modellen er derfor justert for disse kategoriene for å ta
hensyn til den iboende risikoen.
Identifisert risiko
Basert på gjennomførte scenario og risikoanalyser er
ikke utlånsporteføljen vesentlig påvirket av klimarisiko i et
mellomlangt perspektiv. Mellomlangt i risikoanalysen er 3 til
10 år. Løpetiden på utlånsporteføljen er det som vurderes
i forhold til tidshorisont i risikovurderingen. Vurderingene
fra gjennomførte scenario og risikoanalyser er inkludert i
vesentlighetsanalysen.
Avvikende netto-null
Når netto nullutslipp innen 2050, men med høye kostnader grunnet
avvikende retningslinjer på tvers av sektorer og en raskere utfasing
av fossilt brensel.
Gjeldende retningslinjer
Kun dagens tiltak mot klimarisiko videreføres, noe som leder til høy
fysisk risiko. I scenariet antas det en global oppvarming opp mot 3°C.
Forsinket overgang
Reduserer ikke utslippene innen 2030, og man får betydelige
politiske virkemidler for å nå 2gradersmålet.
Fragmentert verden
Forsinket og avvikende klimapolitisk ambisjon globalt. Dette fører til
økt overgangsrisiko i enkelte land og høy fysisk risiko globalt grunnet
ineffektiv overgang. I scenariet antas en global oppvarming til 2,3°C.
Første versjon av modellen
Høy grad av overgangsrisiko
Andre versjon av modellen
Høy grad av både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko
Risikoscenarioer for omstilling til et netto nullsamfunn
FIG. 15 Gjennomsnittscore for ESG-analyser
Score
8,8
8,7
7,9 7,9
3,7
5,6
7,2
3,9
Næringseiendom
Eiendomsprosjekter
0
2
4
6
8
10
Selskapsledelse
og eierstyring
Sosiale
forhold
Overgangs-
risiko
Fysisk
klimarisiko
Les mer om beslutningsstrukturen i banken i delen
om organisasjon og ledelse. Her kan du også lese om
beslutnings og kontrollrutiner for bærekraftsstrategi
og dobbel vesentlighetsanalyse. Mulighetene i
finanshuset knytter seg til produktene vi tilbyr, disse
følger prosessen for utvikling og kvalitetssikring av
produkter.
SIDE 85 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Analysen tar utgangspunkt i bærekraftstemaene definert gjennom European Sustainability Reporting Standards (ESRS)
Når det gjennom analysen vises til «bærekraftstemaer» eller «bærekraftsrelaterte temaer» er det disse 10 eller enkelte av disse temaene det vises til.
KLIMAENDRINGER
VANN OG MARINE RESSURSER
FORURENSNING
BIOMANGFOLD OG ØKOSYSTEMER
RESSURSBRUK OG SIRKULÆRØKONOMI
EGNE ANSATTE
BERØRTE SAMFUNN
ANSATTE I VERDIKJEDEN
FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE
FORRETNINGSPRAKSIS
Klimagassutslipp, karbonfangst og lagring, klimakreditter, taksonomien, klimarisiko og
tilpasning og energibruk.
Forbruk og forvaltning av ferskvann, hav og grunnvann, samt marine ressurser som fisk
og mineraler.
Utslipp av forurensende stoffer og mikroplast til luft, vann og jord.
Påvirkning på og avhengighet til naturarealer, dyre og plantearter og økosystemer i
stort.
Overgang til sirkulærøkonomien gjennom redusert ressursforbruk, avfallshåndtering og
resirkulering.
Ivaretakelse av ansattes rettigheter, helse og sikkerhet, trivsel og utvikling.
Ivaretakelse av rettigheter, helse, sikkerhet og trivsel til lokalbefolkningen.
Ivaretakelse av arbeidsforhold og rettigheter til ansatte hos leverandører og partnere.
Ivaretakelse av kundenes sikkerhet, helse og trivsel, og om kvaliteten og tilgjengelig
heten på tjenester.
Hvordan virksomheten er en ansvarlig og åpen virksomhet, med styringsstrukturer og
kultur for ansvarlig adferd.
E1
E3
E5
S2E2
S1
S4E4
S3
G1
SIDE 86 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Rapporteringskrav og datapunkter inkludert i bærekraftsrapporteringen
I den doble vesentlighetsanalysen ble det identifisert 81
påvirkninger, risikoer og muligheter langs SpareBank 1
Østlandets verdikjede, fordelt på 9 av de 10 bærekrafts
temaene i ESRS. De vesentlige bærekrafts temaene for
SpareBank 1 Østlandet er klimaendringer (E1), egne
ansatte (S1), berørte lokalsamfunn (S3), Forbrukere
og sluttbrukere (S4) og Forretningsadferd (G1). Vann
og marine ressurser (E3) ble ikke vurdert da det ikke
ble identifisert påvirkninger, risikoer eller muligheter
relatert til dette temaet. Forurensning (E2), biodiversitet
og økosystemer, (E4) ressurseffektivitet og sirkulær
økonomi (E5) og arbeidere i verdikjeden (S2) ble vurdert
som uvesentlig gjennom nåværende scoringsmetodikk.
Konsernet vil derfor ikke rapportere informasjon knyttet til
disse temaene.
Rapporteringsindeks
SpareBank 1 Østlandet har vurdert hvert enkelt datapunkt
under de vesentlige bærekrafttemaene konsernet skal
rapportere etter. Punktene som er utelatt fra rapporteringen
er de som er vurdert som ikke vesentlige for konsernet,
enten på grunn av forretningsmodell, aktiviteter, ekspo
nering eller volum i utlånsporteføljen.
VESENTLIGE BÆREKRAFTTEMAER
Bærekrafttema
(iht. ESRS)
Påvirknings-
score
Finansiell
score
Klimaendringer
Forurensning
Vann og marine
ressurser
Biologisk mangfold
og økosystemer
Ressursbruk og
sirkulærøkonomi
Egne ansatte
Ansatte i
verdikjeden
Berørte samfunn
Forbrukere og
sluttbrukere
Forretnings-
praksis
Påvirkningsscoren avgjøres av påvirkningen med
høyest score innad temaet, og den finansielle scoren
av risikoen/muligheten innad temaet. ESRS E3 Vann
og marine ressurser har ingen identifiserte IRO-er og er
dermed ikke vist i matrisen.
E3
E1
E5
S2
E2
S1
S4
E4
S3
Dobbel vesentlighetsanalyse
Finansiell vesentlighet og risiko
Mennesker og miljøets påvirkning på banken
Bankens påvirkning på mennesker og miljø
Mest vesentlig
Mest vesentlig
T
e
r
s
k
e
l
f
o
r
v
e
s
e
n
t
l
i
g
h
e
t
E1
E5
S2
E2
S1
S4
E4
S3
G1
G1
SIDE 87 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Rapporteringsindeks
Opplysningskrav Side Beskrivelse av vesentlighet SFDR & Pilar 3
Principles of Responsible
Banking (PRB) Miljøfyrtårn
ESRS 2 BP 1 78
ESRS 2 BP2 78
ESRS 2 GOV1 65 SFDR: 21de Prinsipp 5
ESRS 2 GOV2 65 Prinsipp 5
ESRS 2 GOV3 65 Prinsipp 5
ESRS 2 GOV4 72 SFDR: 30,32 Prinsipp 5
ESRS 2 GOV5 73 Prinsipp 5
ESRS 2 SBM1 49 SFDR: 40 d Prinsipp 1
ESRS 2 SBM2 57 Prinsipp 1, 4
ESRS 2 SBM3 59 Prinsipp 1
ESRS 2 IRO1 81
ESRS 2 IRO2 87
E1 E11 119 Har ikke overgangsplan i henhold til ESRS Pilar 3: 16g Prinsipp 3 2220
E1 E12 119 2064
E1 E13 123 Prinsipp 2, 3 2065, 2067, 2068, 2069
E1 E14 120 SFDR & Pilar 3: 34 ab Prinsipp 2, 3 2065
E1 E15 127 SFDR: 37ac. 38
ae,40,41,42,43
E1 E16 128 SFDR & Pilar 3: 44, 48ab,
49ab, 51, 52 ab, 53, 55
Prinsipp 2
E1 E17 Har ikke prosjekter finansiert av karbonkreditter
E1 E18 Har ikke karbonprising
E1 E19 136 Pilar 3; 66a, c AR 70 ci, 67c 2066
E2 E21 Vurdert som ikke vesentlig
E2 E22 Vurdert som ikke vesentlig
E2 E23 Vurdert som ikke vesentlig
E2 E24 Vurdert som ikke vesentlig
E2 E25 Vurdert som ikke vesentlig
E2 E26 Vurdert som ikke vesentlig
E3 E31 Vurdert som ikke vesentlig
E3 E32 Vurdert som ikke vesentlig
E3 E33 Vurdert som ikke vesentlig
E3 E34 Vurdert som ikke vesentlig
E3 E35 Vurdert som ikke vesentlig
E4 E41 Vurdert som ikke vesentlig
E4 E42 Vurdert som ikke vesentlig
E4 E43 Vurdert som ikke vesentlig
E4 E44 Vurdert som ikke vesentlig
E4 E45 Vurdert som ikke vesentlig
E4 E46 Vurdert som ikke vesentlig
SIDE 88 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Opplysningskrav Side Beskrivelse av vesentlighet SFDR & Pilar 3
Principles of Responsible
Banking (PRB) Miljøfyrtårn
E5 E51 Vurdert som ikke vesentlig
E5 E52 Vurdert som ikke vesentlig
E5 E53 Vurdert som ikke vesentlig
E5 E54 Vurdert som ikke vesentlig
E5 E55 Vurdert som ikke vesentlig
E5 E56 Vurdert som ikke vesentlig
S1 S11 140 SFDR: 20ac, 21,22,23 2064
S1 S12 143 Prinsipp 4 2067, 2068
S1 S13 144 SFDR: 32c 2067, 2068
S1 S14 146 Prinsipp 2 2065, 2067, 2068
S1 S15 142 Prinsipp 2 2065
S1 S16 149, 154 Prinsipp 2 2067, 2068
S1 S17 154 Prinsipp 2 2067, 2068
S1 S18 143 Prinsipp 2 2067, 2068
S1 S19 149, 154 Prinsipp 2 2067, 2068
S1 S110 152 Prinsipp 2 2067, 2068
S1 S111 152 Prinsipp 2 2067, 2068
S1 S112 Personer med funksjonsnedsettelse har like rettigheter
og muligheter som øvrige ansatte. Det er ikke identifisert
vesentlige IROer relatert til personer med funksjonsned
settelse.
S1 S113 148 Prinsipp 2 2067, 2068
S1 S114 153 Prinsipp 2 2067, 2068
S1 S115 149, 156 Prinsipp 2 2067, 2068
S1 S116 152, 155 SFDR: 97ab Prinsipp 2 2067, 2068
S1 S117 144 SFDR: 103a, 104a Prinsipp 2 2067, 2068
S2 S21 Vurdert som ikke vesentlig
S2 S22 Vurdert som ikke vesentlig
S2 S23 Vurdert som ikke vesentlig
S2 S24 Vurdert som ikke vesentlig
S2 S25 Vurdert som ikke vesentlig
S3 S31 159 SFDR: 16ac, 17
S3 S32 159 Prinsipp 4
S3 S33 159
S3 S34 160 SFDR: 36 Prinsipp 2
S3 S35 159 Prinsipp 2
S4 S41 165 SFDR: 16ac, 17
S4 S42 167 Prinsipp 4
S4 S43 166
S4 S44 168 SFDR: 35 Prinsipp 2, 3
S4 S45 166 Prinsipp 2, 3
SIDE 89 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Opplysningskrav Side Beskrivelse av vesentlighet SFDR & Pilar 3
Principles of Responsible
Banking (PRB) Miljøfyrtårn
G1 G11 176 SFDR: 10b & d Prinsipp 5
G1 G12 Ikke identifisert vesentlige IROer relatert til våre
leverandører
G1 G13 179
G1 G14 179 SFDR: 24a
G1 G15 Ikke identifisert vesentlige IROer relatert til politisk
innflytelse og lobbyvirksomhet
G1 G16 Ikke identifisert vesentlige IROer relatert til
betalingspraksis
SFDR = Sustainable Finance Disclosure Regulation
SIDE 90 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
I oktober åpnet SpareBank 1 Østlandet nytt kontor i Drammen.
Etter 25 års fravær er denne gjengen klare for å tilby finansielle
tjenester til drammenserne.
SIDE 91 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
BAKGRUNN OG FORMÅL
EUs taksonomi for bærekraftige økonomiske aktiviteter,
heretter omtalt som taksonomien, er et klassifiserings
system for hvilke aktiviteter som støtter en bærekraftig
omstilling av økonomien. SpareBank 1 Østlandet skal, som
tidligere år, rapportere på hvor stor del av porteføljen som
er i samsvar med taksonomiens tekniske kriterier, og dette
vil være en pekepinn på omstillingstakten i banken.
Taksonomien er en av hoveddelene av det regulatoriske
arbeidet med bærekraftig finans. I de kommende årene
vil bedrifter, myndigheter og virkemiddelapparat i større
grad bruke taksonomien når de skal definere hva som er
bærekraftig. Taksonomien vil bli et viktig styringsverktøy for
SpareBank 1 Østlandet i arbeidet med å flytte kapital vår
portefølje i en mer bærekraftig retning.
STRATEGISKE MÅL
I tråd med kravene i det nye rapporteringsdirektivet (CSRD)
vil SpareBank 1 Østlandet bruke taksonomien som et
styringsverktøy i omstillingsarbeidet fra og med 2025. Vi vil
bruke de tekniske kriteriene og beskrivelsen av aktiviteter
i taksonomien i arbeidet med våre kunder, sektorer og
bransjer. Omstillingsarbeidet innebærer at Sparebank 1
Østlandet vil benytte taksonomien som et utgangspunkt i
forbindelse med utvikling av nye produkter og rådgivende
tjenester. Ytterligere vil Sparebank 1 Østlandet jobbe
med overgangsfinansieringsprodukter der formålet blir å
definere konkrete tiltak til en grønnere omstilling i tråd med
taksonomiens kriterier.
MINIMUM SAFEGUARDS
Taksonomiforordningen beskriver minimumskrav til
sikringsmekanismer i tråd med prinsippene definert i
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, FNs
veiledende prinsipper for næringsliv og menneske
rettigheter, ILOerklæringen om grunnleggende
prinsipper og rettigheter i arbeidslivet, ILOs åtte
grunnleggende konvensjoner og Verdenserklæringen om
menneskerettigheter.
Våre økonomiske aktiviteter utføres i samsvar med
minimumskravene til sikringsmekanismer som er
fastsatt i EUs taksonomiforordning og bryter ikke med
sosiale normer, inkludert menneskerettigheter og
arbeidsrettigheter.
Mer informasjon om dette finnes i følgende avsnitt:
• Menneskerettigheter, inkludert arbeidstakerrettigheter,
Våre dyktige medarbeidere (S1)
• Bestikkelser og korrupsjon, se Forretningsadferd (G1)
BANKENS FINANSIERING AV BÆREKRAFTIGE
AKTIVITETER
Prinsipper for rapportering
Banken har siden 2021 rapportert foreløpige beregninger
og vurderinger av bankens eksponeringer mot taksonomi
relaterte aktiviteter på frivillig basis. Rapportering for året
2024 er obligatorisk og banken har beregnet nøkkeltall i
tråd med regelverket.
Rapporteringen gjøres på konsolidert nivå hvor konsernet
er fastsatt i henhold til EUs kapitalkravsforordning.
Forskjellen mellom forordningens konsern og bankens
ordinære regnskapsmessige konsern er at følgende
selskaper konsolideres forholdsmessig og ikke i henhold til
egenkapitalmetoden:
• SpareBank 1 Boligkreditt AS
• SpareBank 1 Næringskreditt AS
• Kredittbanken ASA (tidl. SpareBank 1 Kreditt AS)
• BN Bank ASA
Andeler som banken eier i tilknyttede selskaper som driver
øvrig finansiell aktivitet (utover bankaktivitet) inngår ikke i
taksonomirapporteringen.
For bidrag fra SpareBank 1 Boligkreditt AS benyttes
bankens faktiske overførte utlån ved vurdering mot
taksonomien.
Bærekraftige aktiviteter i henhold til EUs taksonomi
FIG 1 GAR
0
50000
100000
150000
200000
250000
300000
20242023
14 550
205 859
78 913
190 878
54 634
10 052
Ekskludert
Øvrige GAR-Eiendeler
Vurderes mot taksonomien (Teller)
SIDE 92 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Metode for fastsettelse av GAR
Green Asset Ratio (GAR) er hovedprestasjonsmålet for
kredittinstitusjoner som SpareBank 1 Østlandet. Bankens
brutto eiendeler er utgangspunktet for GARberegningen.
Av disse er eksponeringer mot stat og regionale
myndigheter, hvor bruken av provenyet er ukjent, unntatt
fra GAReiendelene som videre benyttes som nevner i
fastsettelsen av GAR. Hovedårsaken til at eksponeringen
her utelates er at disse investeringene som oftest blir
klassifisert som lavrisiko, da de ofte har lavere kredittrisiko
sammenlignet med private aktører, samt at statlige
midler ofte brukes til infrastrukturprosjekter eller offentlig
forvaltning som ikke nødvendigvis kan klassifiseres etter
taksonomiens grønne kriterier.
Av GAReiendelene er enkelte poster unntatt vurdering
mot taksonomien, dette inkluderer, derivater, kontanter, lån
til banker uten løpetid samt eksponeringer uten konkret
motpart (andre eiendeler). Slike finansielle instrumenter
er ofte av en kortsiktig karakter og er ikke direkte knyttet
til økonomiske aktiviteter som kan vurderes opp mot
taksonomikriteriene.
Utover dette så er engasjementer utenfor EU/EØS samt
engasjementer mot ikkebørsnoterte små og mellomstore
bedrifter unntatt fra telleren. Dette skyldes at taksonomien
primært er utviklet for å gjelde innenfor EU/EØSramme
verket, der regelverket og rapporteringskravene er
harmonisert. Når det gjelder ikkebørsnoterte SMBer, er
disse fritatt fra taksonomirapportering for å unngå unødig
administrativ byrde, da slike selskaper ofte mangler
kapasitet til omfattende bærekraftsrapportering.
Det er usikkerhet knyttet til at myndighetene ikke har
fastsatt nasjonale definisjoner av taksonomiens kriterier
for boliger. I fravær av nasjonale definisjoner på topp
15 prosent mest energieffektive bygninger benyttes
analysen utarbeidet av Multiconsult for å identifisere hvilke
bygg som omfattes. I 2024 er taksonomidata levert av
Sparebank 1 Utvikling til bankene i Sparebank 1 Alliansen
basert på analysen fra Multiconsult. Det sørger for styrket
kompetanse på området og økt sammenlignbarhet på tvers
i alliansen.
Det er utfordringer knyttet til tilgang på data. Tilgangen på
data er varierende, for noen kunder i utlånsporteføljen har
konsernet gode data, mens det på andre områder ikke
eksisterer data per i dag.
Banken har ikke utført screening av taksonomikompatible
aktiviteter for ikkefinansielle foretak i konsernet. Det er
utført en overordnet vurdering som tilsier at taksonomi
kompatible aktiviteter for de aktuelle foretakene vil ha
lav påvirkning på konsernets rapporterte GAR. Grunnet
rapporteringskrav knyttet til ikkefinansielle foretak, vil
skjema for ikkefinansielle foretak være vedlagt GAR
rapporteringen.
Finansielle foretak
Rapporterte eksponeringer mot finansielle foretak er
basert på totalt engasjementsbeløp i tråd med store
engasjementer. Datagrunnlaget er hentet fra sist publiserte
rapportering, og danner basis for benyttede KPI’er.
Ikke-finansielle foretak
Rapporterte eksponeringer mot ikkefinansielle foretak
er hentet fra et datagrunnlag som viser bankens
største kunder. Kriterier for hvorvidt motparten inngår
i taksonomirapporteringen er basert på NACEkoder.
For finansielle og ikke finansielle foretak begrenses
datagrunnlaget av tilgjengeligheten i markedet ettersom
taksonomiforordningen trådte i kraft 1. januar 2023, og
følgelig bærer bankens motparter preg av delvis eller
ufullstendig taksonomirapportering og kan dermed ikke
inkluderes i datagrunnlaget per 31. desember 2024.
KPI’er fra finansielle og ikke finansielle foretak utgjør
samlet sett en prosentvis lav andel av rapportert GAR.
Husholdninger – boliglån
Grunnlaget for rapportering på bolig hentes fra
Eiendomsverdi, hvor de har dokumentasjon på
energimerker og overenstemmelse med byggeteknisk
forskrift.
For husholdninger, herunder boliglån, er i utgangspunktet
brutto balanseført verdi, gitt hele porteføljen sikret med
pant i boligeiendom ansett som omfattet av taksonomien.
Data for de taksonomikompatible aktivitetene er definert
basert på boligens byggestandard og byggeår. Banken
benytter kriteriene i rapporten utarbeidet av Multiconsult
til å fastsette de taksonomikompatible aktivitetene. Det
innebærer at for eldre boliger vurderes de 15 prosent
mest energieffektive med byggeår til og med 2020 som
kompatible, forutsatt at boligen er bygget i henhold
til byggteknisk forskrift TEK10 eller TEK17 (i praksis
byggeårene 20122020), eller med energimerker A eller B.
For nye boliger defineres boliger med byggeår fra og
med 2021 som kompatible, i de tilfellene der boligens
primærenergiforbruk (PED) er minst 10 prosent lavere enn
grenseverdien fastsatt for nesten nullenergibygg (NZEB
10). I modellen som er benyttet, identifiseres hver enkelt
bolig basert på energimerke (energimerkeordningen i
Norge baserer seg ikke på PED i dag, men beregnet levert
energi).
I 2023rapporteringen ble det for boliger bygget etter 2021
brukt energikarakter A for å oppfylle kravene til NZEB10. I
2024 har vi benyttet en mer presis metode, da vi har bedre
tilgang på data. For 2024 er NZEB10 basert på byggenes
beregnede leverte energi i henhold til årlig energibehov
fra energiattest. Dette medfører at noen bygg med energi
karakter B også er inkludert i telleren for GAR i 2024
metoden. I årsrapporten for 2023 rapporterte vi 5,6 prosent
ved gammel metode. Ved beregning med ny og mer presis
metode er GAR for 2023 beregnet til 8,5 prosent.
Husholdninger – billån
Banken rapporterer ingen taksonomikompatible billån
grunnet DNSHkriteriene som stilles blant annet til
resirkulerbarhet og avfallshåndtering knyttet til bildeler,
samt dekktyper.
SIDE 93 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Oppsummering
Bankens Green Asset Ratio basert henholdsvis
omsetningsverdier (Turnover GAR) og kapitalutgifter
(CapEx GAR) oppsummeres i tabellene nedenfor, for
henholdsvis 2024 og 2023.
For mer utfyllende informasjon om taksonomien i henhold
til artikkel 8, se tabellen nedenfor.
Green asset ratio 2024
Basert på omsetning Basert på kapitalutgifter
MNOK Prosent MNOK Prosent
Finansielle foretak 129 0,1 % 131 0,1 %
Ikkefinansielle foretak 39 0,0 % 31 0,0 %
Husholdninger 25 342 9,0 % 25 342 9,0 %
Boliglån 25342 9,0 % 25 342 9,0 %
Billån 0 0,0 % 0 0,0 %
Total 25 510 9,0 % 25 504 9,0 %
Green asset ratio 2023
Basert på omsetning Basert på kapitalutgifter
MNOK Prosent MNOK Prosent
Finansielle foretak 24 0,0 % 26 0,0 %
Ikkefinansielle foretak 0 0,0 % 0 0,0 %
Husholdninger 20 991 8,5 % 20 991 8,5 %
Boliglån 20 991 8,5 % 20 991 8,5 %
Billån 0 0,0 % 0 0,0 %
Total 21 015 8,5 % 21 017 8,5 %
FIG. 11 Turnover GAR
FIG. 12 CapEx GAR
9,0 %
91,0 %
Turnover GAR
Eiendeler ikke i tråd med taksonomien
9,0 %
91,0 %
CapEx GAR
Eiendeler ikke i tråd med taksonomien
SIDE 94 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Appendix II Computation of weighted average of KPIs on Taxonomy-aligned activities of groups
Mixed group KPI per Business segment
A. Financial activities 6 379 724 91,8% 9,0% 9,0% 8,3% 8,3%
Asset management
Banking activities 6 379 724 91,8% 9,0% 9,0% 8,3% 8,3%
Investment firms
Insurance undertakings
B. Non-financial activities 566 276 8,2% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0%
Total revenue of the group 6 946 000 100,0%
Average KPI of the group 9,0% 9,0%
Revenue
KPI turnover based (B)
KPI turnover based weighted (A*B)
Proportion of total group revenue (A)
KPI CapEx based (C)
KPI CapEx based weighted (A*C)
Article 8 Taxonomy Disclosure
SIDE 95 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
0. Summary of KPIs to be disclosed by credit institutions under Article 8 Taxonomy Regulation
Total environ mentally
sustainable assets KPI
4)
KPI
5)
Percent coverage
(over total assets)
3)
Percent of assets excluded from the
numerator of the GAR (Article 7(2)
and (3) and Section 1.1.2. of Annex V)
Percent of assets excluded from the
denominator of the GAR (Article 7(1)
and Section 1.2.4 of Annex V)
Main KPI Green asset ratio (GAR) stock 25 508 8,99% 8,99% 95,12% 26,08% 4,88%
Total environmentally
sustainable activities KPI KPI
Percent coverage
(over total assets)
Percent of assets excluded from the
numerator of the GAR (Article 7(2)
and (3) and Section 1.1.2. of Annex V)
Percent of assets excluded from the
denominator of the GAR (Article 7(1)
and Section 1.2.4 of Annex V)
Additional KPIs GAR (flow)
6)
0 0,00% 0,00% 0,00% 0,00% 0,00%
Trading book
1)
N/A N/A N/A
Financial guarantees 0 0,00% 0,00%
Assets under management 0 0,00% 0,00%
Fees and commissions income
2)
N/A N/A N/A
1)
For credit institutions that do not meet the conditions of Article 94(1) of the CRR or the conditions set out in Article 325a(1) of the CRR.
2)
Fees and commissions income from services other than lending and AuM Institutions shall dislcose forwardlooking information for this KPIs, including information in terms of targets, together with relevant explanations on the methodology applied.
3)
Percent of assets covered by the KPI over banks' total assets.
4)
Based on the Turnover KPI of the counterparty.
5)
Based on the CapEx KPI of the counterparty, except for lending activities where for general lending Turnover KPI is used.
6)
Incomplete data on (GAR) flow.
SIDE 96 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
1. Assets for the calculation of GAR Turnover 31.12.2024
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
Total
(gross)
carrying
amount
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO)
TOTAL
(CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which environmentally sustainable
(Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally sustainable
(Taxonomyaligned)
Million NOK
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
GAR – Covered assets in both numerator and
denominator
1 Loans and advances, debt securities and equity
instruments not HfT eligible for GAR calculation
205 859 156 490 25 510 25 347 2 39 278 156 768 25 511 25 347 2 39
2 Financial undertakings 32 393 1 831 129 5 2 278 2 109 130 5 2
3 Credit institutions 30 684 1 831 129 5 2 278 2 109 130 5 2
4 Loans and advances 2 119
5 Debt securities, including UoP 28 051 1 831 129 5 2 278 2 109 130 5 2
6 Equity instruments 515
7 Other financial corporations 1 708
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies 1 708
13 Loans and advances 713
14 Debt securities, including UoP 223
15 Equity instruments 772
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Non-financial undertakings 2 441 39 39 39 39 39 39
21 Loans and advances 2 441 39 39 39 39 39 39
22 Debt securities, including UoP
23 Equity instruments
24 Households 171 025 154 620 25 342 25 342 154 620 25 342 25 342
25 of which loans collateralised by residential
immovable property
154 617 154 617 25 342 25 342 154 617 25 342 25 342
26 of which building renovation loans
27 of which motor vehicle loans
1)
11 659
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31 Collateral obtained by taking possession:
residential and commercial immovable
properties
32 Assets excluded from the numerator for GAR
calculation (covered in the denominator)
77 776
33 Financial and Non-financial undertakings 65 532
34 SMEs and NFCs (other than SMEs) not
subject to NFRD disclosure obligations
62 568
35 Loans and advances 58 886
36 of which loans collateralised by commercial
immovable property
37 of which building renovation loans
38 Debt securities 2 657
39 Equity instruments 1 024
40 NonEU country counterparties not subject to
NFRD disclosure obligations
2 964
41 Loans and advances
42 Debt securities 2 690
43 Equity instruments 274
44 Derivatives 6 181
45 On demand interbank loans 3 044
46 Cash and cash-related assets 80
47 Other categories of assets (e.g. Goodwill,
commodities etc.)
2 937
48 Total GAR assets 283 633 156 490 25 510 25 347 2 39 278 156 768 25 511 25 347 2 39
49 Assets not covered for GAR calculation 14 550
50 Central governments and Supranational
issuers
13 420
51 Central banks exposure 1 130
52 Trading book
53 Total assets 298 183 156 490 25 510 25 347 2 39 278 156 768 25 511 25 347 2 39
Off-balance sheet exposures - Undertakings sub-
ject to NFRD disclosure obligations Off-balance
sheet exposures – Undertakings subject to NFRD
disclosure obligations
54 Financial guarantees
55 Assets under management
56 Of which debt securities
57 Of which equity instruments
1)
No data on motor vehicle loans (eligible) due to incomplete screening.
SIDE 97 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
Total
(gross)
carrying
amount
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO)
TOTAL
(CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which environmentally sustainable
(Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally sustainable
(Taxonomyaligned)
Million NOK
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
GAR – Covered assets in both numerator and
denominator
1 Loans and advances, debt securities and equity
instruments not HfT eligible for GAR calculation
188 165 133 261 21 015 20 991 24 133 261 21 015 20 991 24
2 Financial undertakings 29 035 552 24 24 552 24 24
3 Credit institutions 27 694 552 24 24 552 24 24
4 Loans and advances 2 551 322 14 14 322 14 14
5 Debt securities, including UoP 24 678 230 10 10 230 10 10
6 Equity instruments 464
7 Other financial corporations 1 342
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies 1 342
13 Loans and advances 823
14 Debt securities, including UoP 142
15 Equity instruments 377
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Non-financial undertakings 3 645
21 Loans and advances 2 536
22 Debt securities, including UoP 356
23 Equity instruments 754
24 Households 155 485 132 709 20 991 20 991 132 709 20 991 20 991
25 of which loans collateralised by residential
immovable property
132 685 132 685 20 991 20 991 132 685 20 991 20 991
26 of which building renovation loans
27 of which motor vehicle loans 11 084 24 24
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31 Collateral obtained by taking possession:
residential and commercial immovable
properties
32 Assets excluded from the numerator for GAR
calculation (covered in the denominator)
56 886
33 Financial and Non-financial undertakings 49 321
34 SMEs and NFCs (other than SMEs) not
subject to NFRD disclosure obligations
46 609
35 Loans and advances 44 776
36 of which loans collateralised by commercial
immovable property
14 563
37 of which building renovation loans
38 Debt securities 1 124
39 Equity instruments 709
40 NonEU country counterparties not subject to
NFRD disclosure obligations
2 712
41 Loans and advances
42 Debt securities 2 501
43 Equity instruments 211
44 Derivatives 3 933
45 On demand interbank loans 1 182
46 Cash and cash-related assets 96
47 Other categories of assets (e.g. Goodwill,
commodities etc.)
2 353
48 Total GAR assets 245 051 133 261 21 015 20 991 24 133 261 21 015 20 991 24
49 Assets not covered for GAR calculation 10 513
50 Central governments and Supranational
issuers
9 958
51 Central banks exposure 555
52 Trading book
53 Total assets 255 564 133 261 21 015 20 991 24 133 261 21 015 20 991 24
Off-balance sheet exposures - Undertakings sub-
ject to NFRD disclosure obligations Off-balance
sheet exposures – Undertakings subject to NFRD
disclosure obligations
54 Financial guarantees 7 332
55 Assets under management
56 Of which debt securities
57 Of which equity instruments
1. Assets for the calculation of GAR Turnover 31.12.2023
SIDE 98 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
1. Assets for the calculation of GAR CapEx 31.12.2024
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
Total
(gross)
carrying
amount
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO)
TOTAL
(CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which environmentally sustainable
(Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally sustainable
(Taxonomyaligned)
Million NOK
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
GAR – Covered assets in both numerator and
denominator
1 Loans and advances, debt securities and equity
instruments not HfT eligible for GAR calculation
205 859 156 481 25 504 25 347 2 31 284 156 765 25 504 25 347 2 31
2 Financial undertakings 32 393 1 830 131 5 2 284 2 114 131 5 2
3 Credit institutions 30 684 1 830 131 5 2 284 2 114 131 5 2
4 Loans and advances 2 119
5 Debt securities, including UoP 28 051 1 830 131 5 2 284 2 114 131 5 2
6 Equity instruments 515
7 Other financial corporations 1 708
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies 1 708
13 Loans and advances 713
14 Debt securities, including UoP 223
15 Equity instruments 772
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Non-financial undertakings 2 441 31 31 31 31 31 31
21 Loans and advances 2 441 31 31 31 31 31 31
22 Debt securities, including UoP
23 Equity instruments
24 Households 171 025 154 620 25 342 25 342 154 620 25 342 25 342
25 of which loans collateralised by residential
immovable property
154 617 154 617 25 342 25 342 154 617 25 342 25 342
26 of which building renovation loans
27 of which motor vehicle loans
1)
11 659
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31 Collateral obtained by taking possession:
residential and commercial immovable
properties
32 Assets excluded from the numerator for GAR
calculation (covered in the denominator)
77 776
33 Financial and Non-financial undertakings 65 532
34 SMEs and NFCs (other than SMEs) not
subject to NFRD disclosure obligations
62 568
35 Loans and advances 58 886
36 of which loans collateralised by commercial
immovable property
37 of which building renovation loans
38 Debt securities 2 657
39 Equity instruments 1 024
40 NonEU country counterparties not subject to
NFRD disclosure obligations
2 964
41 Loans and advances
42 Debt securities 2 690
43 Equity instruments 274
44 Derivatives 6 181
45 On demand interbank loans 3 044
46 Cash and cash-related assets 80
47 Other categories of assets (e.g. Goodwill,
commodities etc.)
2 937
48 Total GAR assets 283 633 156 481 25 504 25 347 2 31 284 156 765 25 504 25 347 2 31
49 Assets not covered for GAR calculation 14 550
50 Central governments and Supranational
issuers
13 420
51 Central banks exposure 1 130
52 Trading book
53 Total assets 298 183 156 481 25 504 25 347 2 31 284 156 765 25 504 25 347 2 31
Off-balance sheet exposures - Undertakings sub-
ject to NFRD disclosure obligations Off-balance
sheet exposures – Undertakings subject to NFRD
disclosure obligations
54 Financial guarantees
55 Assets under management
56 Of which debt securities
57 Of which equity instruments
1)
No data on motor vehicle loans (eligible) due to incomplete screening.
SIDE 99 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
Total
(gross)
carrying
amount
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO)
TOTAL
(CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant
sectors (Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which environmentally sustainable
(Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally sustainable
(Taxonomyaligned)
Million NOK
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
GAR – Covered assets in both numerator and
denominator
1 Loans and advances, debt securities and equity
instruments not HfT eligible for GAR calculation
188 165 133 239 21 017 20 991 26 133 239 21 017 20 991 26
2 Financial undertakings 29 035 530 26 26 530 26 26
3 Credit institutions 27 694 530 26 26 530 26 26
4 Loans and advances 2 551 309 15 15 309 15 15
5 Debt securities, including UoP 24 678 221 11 11 221 11 11
6 Equity instruments 464
7 Other financial corporations 1 342
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies 1 342
13 Loans and advances 823
14 Debt securities, including UoP 142
15 Equity instruments 377
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Non-financial undertakings 3 645
21 Loans and advances 2 536
22 Debt securities, including UoP 356
23 Equity instruments 754
24 Households 155 485 132 709 20 991 20 991 132 709 20 991 20 991
25 of which loans collateralised by residential
immovable property
132 685 132 685 20 991 20 991 132 685 20 991 20 991
26 of which building renovation loans
27 of which motor vehicle loans 11 084 24 24
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31 Collateral obtained by taking possession:
residential and commercial immovable
properties
32 Assets excluded from the numerator for GAR
calculation (covered in the denominator)
56 886
33 Financial and Non-financial undertakings 49 321
34 SMEs and NFCs (other than SMEs) not
subject to NFRD disclosure obligations
46 609
35 Loans and advances 44 776
36 of which loans collateralised by commercial
immovable property
14 563
37 of which building renovation loans
38 Debt securities 1 124
39 Equity instruments 709
40 NonEU country counterparties not subject to
NFRD disclosure obligations
2 712
41 Loans and advances
42 Debt securities 2 501
43 Equity instruments 211
44 Derivatives 3 933
45 On demand interbank loans 1 182
46 Cash and cash-related assets 96
47 Other categories of assets (e.g. Goodwill,
commodities etc.)
2 353
48 Total GAR assets 245 051 133 239 21 017 20 991 26 133 239 21 017 20 991 26
49 Assets not covered for GAR calculation 10 513
50 Central governments and Supranational
issuers
9 958
51 Central banks exposure 555
52 Trading book
53 Total assets 255 564 133 239 21 017 20 991 26 133 239 21 017 20 991 26
Off-balance sheet exposures - Undertakings sub-
ject to NFRD disclosure obligations Off-balance
sheet exposures – Undertakings subject to NFRD
disclosure obligations
54 Financial guarantees 7 332
55 Assets under management
56 Of which debt securities
57 Of which equity instruments
1. Assets for the calculation of GAR CapEx 31.12.2023
SIDE 100 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
2. GAR sector information – Turnover
a b c d
Climate Change Mitigation (CCM)
NonFinancial corporates (Subject to NFRD) SMEs and other NFC not subject to NFRD
(Gross) carrying amount (Gross) carrying amount
Million NOK
Breakdown by sector – NACE 4 digits level
(code and label)
Of which environmentally sustainable
(CCM)
Of which environmentally sustainable
(CCM)
1 B 06.10 0 0
2 D 35.11 0 0
3 D 35.13 39 39
4 F 42.22 0 0
...
e f g h
Climate Change Adaptation (CCA)
NonFinancial corporates (Subject to NFRD) SMEs and other NFC not subject to NFRD
(Gross) carrying amount (Gross) carrying amount
Million NOK
Breakdown by sector – NACE 4 digits level
(code and label)
Of which environmentally sustainable
(CCA)
Of which environmentally sustainable
(CCA)
1 B 06.10 0 0
2 D 35.11 0 0
3 D 35.13 0 0
4 F 42.22 0 0
...
e f g h
Water and marine resources (WTR)
NonFinancial corporates (Subject to NFRD) SMEs and other NFC not subject to NFRD
(Gross) carrying amount (Gross) carrying amount
Million NOK
Breakdown by sector – NACE 4 digits level
(code and label)
Of which environmentally sustainable
(WTR)
Of which environmentally sustainable
(WTR)
1 B 06.10 0 0
2 D 35.11 0 0
3 D 35.13 0 0
4 F 42.22 0 0
...
e f g h
Circular economy (CE)
NonFinancial corporates (Subject to NFRD) SMEs and other NFC not subject to NFRD
(Gross) carrying amount (Gross) carrying amount
Million NOK
Breakdown by sector – NACE 4 digits level
(code and label)
Of which environmentally sustainable
(CE)
Of which environmentally sustainable
(CE)
1 B 06.10 0 0
2 D 35.11 0 0
3 D 35.13 0 0
4 F 42.22 0 0
...
SIDE 101 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
2. GAR sector information – Turnover
1)
(forts.)
e f g h
Pollution (PPC)
NonFinancial corporates (Subject to NFRD) SMEs and other NFC not subject to NFRD
(Gross) carrying amount (Gross) carrying amount
Million NOK
Breakdown by sector – NACE 4 digits level
(code and label) Of which environmentally sustainable (PPC) Of which environmentally sustainable (PPC)
1 B 06.10 0 0
2 D 35.11 0 0
3 D 35.13 0 0
4 F 42.22 0 0
...
e f g h
Biodiversity and Ecosystems (BIO)
NonFinancial corporates (Subject to NFRD) SMEs and other NFC not subject to NFRD
(Gross) carrying amount (Gross) carrying amount
Million NOK
Breakdown by sector – NACE 4 digits level
(code and label) Of which environmentally sustainable (BIO) Of which environmentally sustainable (BIO)
1 B 06.10 0 0
2 D 35.11 0 0
3 D 35.13 0 0
4 F 42.22 0 0
...
y z aa ab
TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
NonFinancial corporates (Subject to NFRD) SMEs and other NFC not subject to NFRD
(Gross) carrying amount (Gross) carrying amount
Million NOK
Breakdown by sector – NACE 4 digits level
(code and label)
Of which environmentally sustainable
(CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Of which environmentally sustainable
(CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
1 B 06.10 0 0
2 D 35.11 0 0
3 D 35.13 39 39
4 F 42.22 0 0
...
1)
No aligned assets toward nonfinancial corporations identified.
SIDE 102 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
2. GAR sector information – CapEx
1)
a b c d
Climate Change Mitigation (CCM)
NonFinancial corporates (Subject to NFRD) SMEs and other NFC not subject to NFRD
(Gross) carrying amount (Gross) carrying amount
Million NOK
Breakdown by sector – NACE 4 digits level
(code and label)
Of which environmentally sustainable
(CCM)
Of which environmentally sustainable
(CCM)
1 B 06.10 0 0
2 D 35.11 0 0
3 D 35.13 31 31
4 F 42.22 0 0
...
e f g h
Climate Change Adaptation (CCA)
NonFinancial corporates (Subject to NFRD) SMEs and other NFC not subject to NFRD
(Gross) carrying amount (Gross) carrying amount
Million NOK
Breakdown by sector – NACE 4 digits level
(code and label)
Of which environmentally sustainable
(CCA)
Of which environmentally sustainable
(CCA)
1 B 06.10 0 0
2 D 35.11 0 0
3 D 35.13 0 0
4 F 42.22 0 0
...
e f g h
Water and marine resources (WTR)
NonFinancial corporates (Subject to NFRD) SMEs and other NFC not subject to NFRD
(Gross) carrying amount (Gross) carrying amount
Million NOK
Breakdown by sector – NACE 4 digits level
(code and label)
Of which environmentally sustainable
(WTR)
Of which environmentally sustainable
(WTR)
1 B 06.10 0 0
2 D 35.11 0 0
3 D 35.13 0 0
4 F 42.22 0 0
...
e f g h
Circular economy (CE)
NonFinancial corporates (Subject to NFRD) SMEs and other NFC not subject to NFRD
(Gross) carrying amount (Gross) carrying amount
Million NOK
Breakdown by sector – NACE 4 digits level
(code and label)
Of which environmentally sustainable
(CE)
Of which environmentally sustainable
(CE)
1 B 06.10 0 0
2 D 35.11 0 0
3 D 35.13 0 0
4 F 42.22 0 0
...
SIDE 103 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
2. GAR sector information – CapEx (forts.)
e f g h
Pollution (PPC)
NonFinancial corporates (Subject to NFRD) SMEs and other NFC not subject to NFRD
(Gross) carrying amount (Gross) carrying amount
Million NOK
Breakdown by sector – NACE 4 digits level
(code and label)
Of which environmentally sustainable
(PPC)
Of which environmentally sustainable
(PPC)
1 B 06.10 0 0
2 D 35.11 0 0
3 D 35.13 0 0
4 F 42.22 0 0
...
e f g h
Biodiversity and Ecosystems (BIO)
NonFinancial corporates (Subject to NFRD) SMEs and other NFC not subject to NFRD
(Gross) carrying amount (Gross) carrying amount
Million NOK
Breakdown by sector – NACE 4 digits level
(code and label)
Of which environmentally sustainable
(BIO)
Of which environmentally sustainable
(BIO)
1 B 06.10 0 0
2 D 35.11 0 0
3 D 35.13 0 0
4 F 42.22 0 0
...
y z aa ab
TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
NonFinancial corporates (Subject to NFRD) SMEs and other NFC not subject to NFRD
(Gross) carrying amount (Gross) carrying amount
Million NOK
Breakdown by sector – NACE 4 digits level
(code and label)
Of which environmentally sustainable
(CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Of which environmentally sustainable
(CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
1 B 06.10 0 0
2 D 35.11 0 0
3 D 35.13 31 31
4 F 42.22 0 0
...
SIDE 104 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
3. GAR KPI stock Turnover 31.12.2024
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO)
TOTAL
(CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxo
nomy relevant sectors (Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomyeligible)
Proportion
of total
assets
covered
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyaligned)
% (compared to total covered assets in the
denominator)
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
GAR – Covered assets in both numerator and
denominator
1 Loans and advances, debt securities and
equity instruments not HFT eligible for GAR
calculation
76.02% 12.39% 12.31% 0.00% 0.02% 0.14% 76.15% 12.39% 12.31% 0.00% 0.02% 69.04%
2 Financial undertakings 5.65% 0.40% 0.02% 0.01% 0.00% 0.86% 6.51% 0.40% 0.02% 0.01% 0.00% 10.86%
3 Credit institutions 5.97% 0.42% 0.02% 0.01% 0.00% 0.91% 6.87% 0.42% 0.02% 0.01% 0.00% 10.29%
4 Loans and advances
5 Debt securities, including UoP 6.53% 0.46% 0.02% 0.01% 0.00% 0.99% 7.52% 0.46% 0.02% 0.01% 0.00% 9.41%
6 Equity instruments
7 Other financial corporations
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies
13 Loans and advances
14 Debt securities, including UoP
15 Equity instruments
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Non-financial undertakings 1.60% 1.60% 0.00% 0.00% 1.60% 0.00% 1.60% 1.60% 0.00% 0.00% 1.60% 0.82%
21 Loans and advances 1.60% 1.60% 0.00% 0.00% 1.60% 0.00% 1.60% 1.60% 0.00% 0.00% 1.60% 0.82%
22 Debt securities, including UoP
23 Equity instruments
24 Households 90.41% 14.82% 14.82% 0.00% 0.00% 0.00% 90.41% 14.82% 14.82% 0.00% 0.00% 57.36%
25 of which loans collateralised by residential
immovable property
100.00% 16.39% 16.39% 0.00% 0.00% 0.00% 100.00% 16.39% 16.39% 0.00% 0.00% 51.85%
26 of which building renovation loans
27 of which motor vehicle loans 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 3.91%
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31 Collateral obtained by taking possession:
residential and commercial immovable
properties
32 Total GAR assets 55.17% 8.99% 8.94% 0.00% 0.01% 0.10% 55.27% 8.99% 8.94% 0.00% 0.01% 100.00%
SIDE 105 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
3. GAR KPI stock Turnover 31.12.2023
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO)
TOTAL
(CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxo
nomy relevant sectors (Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomyeligible)
Proportion
of total
assets
covered
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyaligned)
% (compared to total covered assets in the
denominator)
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
GAR – Covered assets in both numerator and
denominator
1 Loans and advances, debt securities and
equity instruments not HFT eligible for GAR
calculation
70.82% 11.17% 11.16% 0.00% 0.01% 70.82% 11.17% 11.16% 0.00% 0.01% 73.63%
2 Financial undertakings 1.90% 0.08% 0.00% 0.00% 0.08% 1.90% 0.08% 0.00% 0.00% 0.08% 11.36%
3 Credit institutions 1.99% 0.09% 0.00% 0.00% 0.09% 1.99% 0.09% 0.00% 0.00% 0.09% 10.84%
4 Loans and advances 12.62% 0.55% 0.00% 0.00% 0.55% 12.62% 0.55% 0.00% 0.00% 0.55% 1.00%
5 Debt securities, including UoP 0.93% 0.04% 0.00% 0.00% 0.04% 0.93% 0.04% 0.00% 0.00% 0.04% 9.66%
6 Equity instruments 0.00%
7 Other financial corporations 0.00%
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies
13 Loans and advances
14 Debt securities, including UoP
15 Equity instruments
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Non-financial undertakings 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00%
21 Loans and advances 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00%
22 Debt securities, including UoP
23 Equity instruments
24 Households 85.35% 13.50% 13.50% 0.00% 0.00% 85.35% 13.50% 13.50% 0.00% 0.00% 60.84%
25 of which loans collateralised by residential
immovable property
100.00% 15.82% 15.82% 0.00% 0.00% 100.00% 15.82% 15.82% 0.00% 0.00% 51.92%
26 of which building renovation loans
27 of which motor vehicle loans 0.22% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.22% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 4.34%
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31 Collateral obtained by taking possession:
residential and commercial immovable
properties
32 Total GAR assets 54.38% 8.58% 8.57% 0.01% 54.38% 8.58% 8.57% 0.01% 100.00%
SIDE 106 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
3. GAR KPI stock CapEx 31.12.2024
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO)
TOTAL
(CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxo
nomy relevant sectors (Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomyeligible)
Proportion
of total
assets
covered
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyaligned)
% (compared to total covered assets in the
denominator)
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
GAR – Covered assets in both numerator and
denominator
1 Loans and advances, debt securities and
equity instruments not HFT eligible for GAR
calculation
76.01% 12.39% 12.31% 0.00% 0.02% 0.14% 76.15% 12.39% 12.31% 0.00% 0.02% 69.04%
2 Financial undertakings 5.65% 0.40% 0.02% 0.01% 0.00% 0.88% 6.53% 0.40% 0.02% 0.01% 0.00% 10.86%
3 Credit institutions 5.96% 0.43% 0.02% 0.01% 0.00% 0.93% 6.89% 0.43% 0.02% 0.01% 0.00% 10.29%
4 Loans and advances
5 Debt securities, including UoP 6.52% 0.47% 0.02% 0.01% 0.00% 1.01% 7.54% 0.47% 0.02% 0.01% 0.00% 9.41%
6 Equity instruments
7 Other financial corporations
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies
13 Loans and advances
14 Debt securities, including UoP
15 Equity instruments
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Non-financial undertakings 1.27% 1.27% 0.00% 0.00% 1.27% 0.00% 1.27% 1.27% 0.00% 0.00% 1.27% 0.82%
21 Loans and advances 1.27% 1.27% 0.00% 0.00% 1.27% 0.00% 1.27% 1.27% 0.00% 0.00% 1.27% 0.82%
22 Debt securities, including UoP
23 Equity instruments
24 Households 90.41% 14.82% 14.82% 0.00% 0.00% 0.00% 90.41% 14.82% 14.82% 0.00% 0.00% 57.36%
25 of which loans collateralised by residential
immovable property
100.00% 16.39% 16.39% 0.00% 0.00% 0.00% 100.00% 16.39% 16.39% 0.00% 0.00% 51.85%
26 of which building renovation loans
27 of which motor vehicle loans 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 3.91%
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31 Collateral obtained by taking possession:
residential and commercial immovable
properties
32 Total GAR assets 55.17% 8.99% 8.94% 0.00% 0.01% 0.10% 55.27% 8.99% 8.94% 0.00% 0.01% 100.00%
SIDE 107 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
3. GAR KPI stock CapEx 31.12.2023
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO)
TOTAL
(CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxo
nomy relevant sectors (Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomyeligible)
Proportion
of total
assets
covered
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyaligned)
% (compared to total covered assets in the
denominator)
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
GAR – Covered assets in both numerator and
denominator
1 Loans and advances, debt securities and
equity instruments not HFT eligible for GAR
calculation
70.81% 11.17% 11.16% 0.00% 0.01% 0.00% 70.81% 11.17% 11.16% 0.00% 0.01% 73.63%
2 Financial undertakings 1.83% 0.09% 0.00% 0.00% 0.09% 0.00% 1.83% 0.09% 0.00% 0.00% 0.09% 11.36%
3 Credit institutions 1.91% 0.09% 0.00% 0.00% 0.09% 0.00% 1.91% 0.09% 0.00% 0.00% 0.09% 10.84%
4 Loans and advances 12.11% 0.59% 0.00% 0.00% 0.59% 0.00% 12.11% 0.59% 0.00% 0.00% 0.59% 1.00%
5 Debt securities, including UoP 0.90% 0.04% 0.00% 0.00% 0.04% 0.00% 0.90% 0.04% 0.00% 0.00% 0.04% 9.66%
6 Equity instruments
7 Other financial corporations
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies
13 Loans and advances
14 Debt securities, including UoP
15 Equity instruments
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Non-financial undertakings 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00%
21 Loans and advances 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00%
22 Debt securities, including UoP
23 Equity instruments
24 Households 85.35% 13.50% 13.50% 0.00% 0.00% 0.00% 85.35% 13.50% 13.50% 0.00% 0.00% 60.84%
25 of which loans collateralised by residential
immovable property
100.00% 15.82% 15.82% 0.00% 0.00% 0.00% 100.00% 15.82% 15.82% 0.00% 0.00% 51.92%
26 of which building renovation loans
27 of which motor vehicle loans 0.22% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.22% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 4.34%
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31 Collateral obtained by taking possession:
residential and commercial immovable
properties
32 Total GAR assets 54.37% 8.58% 8.57% 0.01% 54.37% 8.58% 8.57% 0.01% 100.00%
SIDE 108 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
4. GAR KPI flow Turnover
1)
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO)
TOTAL
(CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxo
nomy relevant sectors (Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomyeligible)
Proportion
of total
assets
covered
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyaligned)
% (compared to total covered assets in the
denominator)
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
GAR – Covered assets in both numerator and
denominator
1 Loans and advances, debt securities and
equity instruments not HFT eligible for GAR
calculation
85.98% 12.73% 12.73% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 85.98% 12.73% 12.73% 0.00% 0.00% 100.00%
2 Financial undertakings 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00%
3 Credit institutions 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00%
4 Loans and advances
5 Debt securities, including UoP 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00%
6 Equity instruments
7 Other financial corporations
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies
13 Loans and advances
14 Debt securities, including UoP
15 Equity instruments
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Non-financial undertakings 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00%
21 Loans and advances 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00%
22 Debt securities, including UoP
23 Equity instruments
24 Households 85.98% 12.73% 12.73% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 85.98% 12.73%
12.73% 0.00% 0.00% 100.00%
25 of which loans collateralised by residential
immovable property
85.97% 12.73% 12.73% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 85.97% 12.73% 12.73% 0.00% 0.00% 100.00%
26 of which building renovation loans
27 of which motor vehicle loans 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00%
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31 Collateral obtained by taking possession:
residential and commercial immovable
properties
32 Total GAR assets 85.98% 12.73% 12.73% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 85.98% 12.73% 12.73% 0.00% 0.00% 100.00%
1)
Incomplete data on (GAR) flow.
SIDE 109 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
4. GAR KPI flow CapEx
1)
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO)
TOTAL
(CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxo
nomy relevant sectors (Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomyeligible)
Proportion
of total
assets
covered
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyaligned)
% (compared to total covered assets in the
denominator)
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
GAR – Covered assets in both numerator and
denominator
1 Loans and advances, debt securities and
equity instruments not HFT eligible for GAR
calculation
85.98% 12.73% 12.73% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 85.98% 12.73% 12.73% 0.00% 0.00% 100.00%
2 Financial undertakings 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00%
3 Credit institutions 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00%
4 Loans and advances
5 Debt securities, including UoP 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00%
6 Equity instruments
7 Other financial corporations
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies
13 Loans and advances
14 Debt securities, including UoP
15 Equity instruments
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Non-financial undertakings 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00%
21 Loans and advances 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00%
22 Debt securities, including UoP
23 Equity instruments
24 Households 85.98% 12.73% 12.73% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 85.98% 12.73%
12.73% 0.00% 0.00% 100.00%
25 of which loans collateralised by residential
immovable property
85.97% 12.73% 12.73% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 85.97% 12.73% 12.73% 0.00% 0.00% 100.00%
26 of which building renovation loans
27 of which motor vehicle loans 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00%
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31 Collateral obtained by taking possession:
residential and commercial immovable
properties
32 Total GAR assets 85.98% 12.73% 12.73% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 0.00% 85.98% 12.73% 12.73% 0.00% 0.00% 100.00%
6)
Incomplete data on (GAR) flow.
SIDE 110 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
5. KPI off-balance sheet exposures – Turnover Stock 31.12.2024
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO)
TOTAL
(CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxo
nomy relevant sectors (Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyaligned)
% (compared to total covered assets in the denominator)
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
1 Financial guarantees (FinGuar KPI) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
3 Assets under management (AuM KPI) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
5. KPI off-balance sheet exposures – CapEx Stock 31.12.2024
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO)
TOTAL
(CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxo
nomy relevant sectors (Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyaligned)
% (compared to total covered assets in the denominator)
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
1 Financial guarantees (FinGuar KPI) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
3 Assets under management (AuM KPI) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
SIDE 111 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
5. KPI off-balance sheet exposures – Turnover Flow 31.12.2024
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO)
TOTAL
(CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxo
nomy relevant sectors (Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyaligned)
% (compared to total covered assets in the denominator)
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
1 Financial guarantees (FinGuar KPI) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
3 Assets under management (AuM KPI) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
5. KPI off-balance sheet exposures – CapEx Flow 31.12.2024
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Water and marine resources (WTR) Circular economy (CE) Pollution (PPC) Biodiversity and Ecosystems (BIO)
TOTAL
(CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxo
nomy relevant sectors (Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomyeligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered as
sets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomyaligned)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomyaligned)
% (compared to total covered assets in the denominator)
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
1 Financial guarantees (FinGuar KPI) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
3 Assets under management (AuM KPI) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
SIDE 112 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
TEMPLATE 1 Nuclear and fossil gas related activities
Row Nuclear energy related activities
1 The undertaking carries out, funds or has exposures to research, development, demonstration and
deployment of innovative electricity generation facilities that produce energy from nuclear processes
with minimal waste from the fuel cycle.
NO
2 The undertaking carries out, funds or has exposures to construction and safe operation of new nuclear
installations to produce electricity or process heat, including for the purposes of district heating or
industrial processes such as hydrogen production, as well as their safety upgrades, using best available
technologies.
NO
3 The undertaking carries out, funds or has exposures to safe operation of existing nuclear installations
that produce electricity or process heat, including for the purposes of district heating or industrial
processes such as hydrogen production from nuclear energy, as well as their safety upgrades.
NO
Row Fossil gas related activities
4 The undertaking carries out, funds or has exposures to construction or operation of electricity
generation facilities that produce electricity using fossil gaseous fuels.
NO
5 The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment, and operation of
combined heat/cool and power generation facilities using fossil gaseous fuels.
NO
6 The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment and operation of
heat generation facilities that produce heat/cool using fossil gaseous fuels.
NO
SIDE 113 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
ANNEX II Templates for the KPSs of non-financial undertakings
Template: Proportion of turnover from products or services associated with Taxonomyaligned economic activities – disclosure covering year 2024
Financial year 2024 Year Substantial contribution criteria DNSH criteria (‘Does Not Significantly Harm’)
Economic Activities (1)
N/A 0 NOK % N/EL N/EL N/EL N/EL N/EL N/EL N N N N N N N 0% N/A N/A
A. Taxonomy-eligible activities
A.1. Environmentally sustainable activities (Taxonomyaligned)
Activity 1 0 0 0% 0 0 0 0 0 0 N N N N N N N 0% N N
Turnover of environmentally sustainable activities (Taxonomyaligned) (A.1) 0 0% 0 0 0 0 0 0 N N N N N N N 0% N/A N/A
Of which enabling 0 0 0 0 0 0 0 0 N N N N N N N 0% N/A N/A
Of which transitional 0 0 0 0 0 0 0 0 N N N N N N N 0% N/A N/A
A.2. Taxonomyeligible but not environmentally sustainable activities
(not Taxonomyaligned activities)
N/EL N/EL N/EL N/EL N/EL N/EL
Activity 1 0 0 0% N/EL N/EL N/EL N/EL N/EL N/EL 0%
Turnover of Taxonomyeligible but not environmentally sustainable activities
(not Taxonomyaligned activities) (A.2)
0 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0%
A. Turnover of Taxonomyeligible activities (A.1+A.2) 0 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0%
B. Taxonomy-non-eligible activities
Turnover of Taxonomynoneligible activities 0 0% 0% 0% 0% 0% 0% 0%
Total 0 0% 0% 0% 0% 0% 0 % 0 %
Proportion of turnover / Total turnover
Taxonomyaligned per objective Taxonomyeligible per objective
CCM 0% 0%
CCA
0% 0%
WTR
0% 0%
CE
0% 0%
PPC
0% 0%
BIO
0% 0%
Climate Change Mitigation: CCM
Climate Change Adaptation: CCA
Water and Marine Resources: WTR
Circular Economy: CE
Pollution Prevention and Control: PPC
Biodiversity and ecosystems: BIO
Y – Yes, Taxonomyeligible and Taxonomyaligned activity with the relevant environmental objective
N – No, Taxonomyeligible but not Taxonomyaligned activity with the relevant environmental objective
N/EL – not eligible, Taxonomynoneligible activity for the relevant environmental objective.
Proportion of Taxonomyaligned (A.1.)
or eligible (A.2.) turnover
Proportion of Turnover, year 2024 (4)
Code (2)
Turnover (3)
Climate Change Mitigation (5)
Pollution (8)
Climate Change Mitigation (11)
Circular Economy (15)
Climate Change Adaptation (6)
Circular Economy (9)
Climate Change Adaptation (12)
Biodiversity (16)
Water (7)
Biodiversity (10)
Water (13)
Minimum Safeguards (17)
Category transitional activity (20)
Category enabling activity (19)
Pollution (14)
SIDE 114 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Template: Proportion of CapEx from products or services associated with Taxonomyaligned economic activities – disclosure covering year 2024
Financial year 2024 Year Substantial contribution criteria DNSH criteria (‘Does Not Significantly Harm’)
Economic Activities (1)
N/A 0 NOK 0% N/EL N/EL N/EL N/EL N/EL N/EL N N N N N N N 0% N/A N/A
A. Taxonomy-eligible activities
A.1. Environmentally sustainable activities (Taxonomyaligned)
Activity 1 % N N N N N N N %
CapEx of environmentally sustainable activities (Taxonomyaligned) (A.1) % % % % % % % N N N N N N N %
Of which enabling % % % % % % % N N N N N N N %
Of which transitional % % N N N N N N N %
A.2. Taxonomyeligible but not environmentally sustainable activities
(not Taxonomyaligned activities)
N/EL N/EL N/EL N/EL N/EL N/EL
Activity 1 % %
CapEx of Taxonomyeligible but not environmentally sustainable activities
(not Taxonomyaligned activities) (A.2)
% % % % % % % %
A. CapEx of Taxonomyeligible activities (A.1+A.2) % % % % % % %
B. Taxonomy-non-eligible activities
CapEx of Taxonomynoneligible activities %
Total 100%
Proportion of turnover / Total turnover
Taxonomyaligned per objective Taxonomyeligible per objective
CCM 0% 0%
CCA
0% 0%
WTR
0% 0%
CE
0% 0%
PPC
0% 0%
BIO
0% 0%
Climate Change Mitigation: CCM
Climate Change Adaptation: CCA
Water and Marine Resources: WTR
Circular Economy: CE
Pollution Prevention and Control: PPC
Biodiversity and ecosystems: BIO
Y – Yes, Taxonomyeligible and Taxonomyaligned activity with the relevant environmental objective
N – No, Taxonomyeligible but not Taxonomyaligned activity with the relevant environmental objective
N/EL – not eligible, Taxonomynoneligible activity for the relevant environmental objective.
Proportion of Taxonomyaligned (A.1.)
or eligible (A.2.) turnover
Proportion of Turnover, year 2024 (4)
Code (2)
Turnover (3)
Climate Change Mitigation (5)
Pollution (8)
Climate Change Mitigation (11)
Circular Economy (15)
Climate Change Adaptation (6)
Circular Economy (9)
Climate Change Adaptation (12)
Biodiversity (16)
Water (7)
Biodiversity (10)
Water (13)
Minimum Safeguards (17)
Category transitional activity (20)
Category enabling activity (19)
Pollution (14)
SIDE 115 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Template: Proportion of OpEx from products or services associated with Taxonomyaligned economic activities – disclosure covering year 2024
Financial year 2024 Year Substantial contribution criteria DNSH criteria (‘Does Not Significantly Harm’)
Economic Activities (1)
N/A 0 NOK 0 N/EL N/EL N/EL N/EL N/EL N/EL N N N N N N N 0 N/A N/A
A. Taxonomy-eligible activities
A.1. Environmentally sustainable activities (Taxonomyaligned)
Activity 1 % N N N N N N N %
OpEx of environmentally sustainable activities (Taxonomyaligned) (A.1) % % % % % % % N N N N N N N %
Of which enabling % % % % % % % N N N N N N N %
Of which transitional % % N N N N N N N %
A.2. Taxonomyeligible but not environmentally sustainable activities
(not Taxonomyaligned activities)
N/EL N/EL N/EL N/EL N/EL N/EL
Activity 1 % %
OpEx of Taxonomyeligible but not environmentally sustainable activities
(not Taxonomyaligned activities) (A.2)
% % % % % % % %
A. OpEx of Taxonomy eligible activities (A.1+A.2) % % % % % % %
B. Taxonomy-non-eligible activities
OpEx of Taxonomynoneligible activities %
Total 100%
Proportion of turnover / Total turnover
Taxonomyaligned per objective Taxonomyeligible per objective
CCM 0% 0%
CCA
0% 0%
WTR
0% 0%
CE
0% 0%
PPC
0% 0%
BIO
0% 0%
Climate Change Mitigation: CCM
Climate Change Adaptation: CCA
Water and Marine Resources: WTR
Circular Economy: CE
Pollution Prevention and Control: PPC
Biodiversity and ecosystems: BIO
Y – Yes, Taxonomyeligible and Taxonomyaligned activity with the relevant environmental objective
N – No, Taxonomyeligible but not Taxonomyaligned activity with the relevant environmental objective
N/EL – not eligible, Taxonomynoneligible activity for the relevant environmental objective.
Proportion of Taxonomyaligned (A.1.)
or eligible (A.2.) turnover
Proportion of Turnover, year 2024 (4)
Code (2)
Turnover (3)
Climate Change Mitigation (5)
Pollution (8)
Climate Change Mitigation (11)
Circular Economy (15)
Climate Change Adaptation (6)
Circular Economy (9)
Climate Change Adaptation (12)
Biodiversity (16)
Water (7)
Biodiversity (10)
Water (13)
Minimum Safeguards (17)
Category transitional activity (20)
Category enabling activity (19)
Pollution (14)
SIDE 116 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Grønn omstilling
(E1)
May Tove S. Johansen er en av våre finansrådgivere som bistår
kundene med rådgivning knyttet til energitiltak i egen bolig.
SIDE 117 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Klimaendringer og grønn omstilling
Et av SpareBank 1 Østlandets over ordnede
strategiske mål er å være en tydelig
pådriver for bære kraftig omstilling.
Banken satte sitt første klimamål for å
redusere klimagass utslippene fra egen
drift i 2019, og jobber kontinuerlig for å
ha en bærekraftig utlånsportefølje.
SpareBank 1 Østlandet har størst mulighet til å forsterke
den positive og redusere den negative påvirkningen
gjennom utlån til kunder. Banken fokuserer på de største
utlånsporteføljene, spesielt innen eiendom og landbruk.
Disse sektorene står overfor betydelige klima og miljø
utfordringer, og det er derfor viktig å omstille denne
porteføljen. SpareBank 1 Østlandet har ingen inntekter fra
eller utlån til kull, olje eller gassrelaterte aktiviteter og er
ikke utelatt fra EU Parisaligned Benchmarks.
ANSVARLIGE FOR OMRÅDET
• Konserndirektør Økonomi og finans
RELEVANTE POLICYER OG RETNINGSLINJER
5
• Bærekraftsstrategi
• Generelle retningslinjer for samfunnsansvar og
bærekraft
• Retningslinjer for samfunnsansvar og bærekraft for
bedriftsmarkedet
• Retningslinjer for samfunnsansvar og bærekraft i
personmarkedet
• Retningslinjer for ansvarlig distribusjon av
verdipapirfond
• Retningslinjer for samfunnsansvar og bærekraft i
likviditetsforvaltningen
Bidrar til klima-
gassutslipp: Ifølge
Norges bank står
privatboliger for 30 % av
strømforbruket i Norge,
forbruket av strøm skal
ned. Banken gil lån
til boliger som ikke er
energieffektive i dag. I
tillegg gir vi lån til fossile
kjøretøy.
Være en fore trukket
finansieringspartner
for framtidas suksess-
bedrifter som har lykkes
i sin omstilling og som
tilbyr de løsningene
som vil være etterspurt
i markedet i et lav-
utslippssamfunn.
Overgangsrisiko:
Kundene treffes av
økte krav/forventnin-
ger i forbindelse med
utslippsreduksjon, klima-
tilpasning eller bruk av
fornybar energi og/eller
økte karbonavgifter for
bedriftene i utlånspor-
teføljen
Finansierer av aktiviteter
som medfører klima-
gassutslipp:
• Jordbruk
• Eiendomsutvikling og
-drifting
• Avskoging
(skogbruk)
• Utlån til fossile kjøre-
tøy (Finans Østlandet)
Dersomfinanshuset
ikke klarer å tilpas-
se seg endringene i
samfunnet, kan det føre
tilredusertfinansiering,
grunnet dårligere rating
på ESG-ratinger og
vanskeligheter med å
utstede grønne obliga-
sjoner
SpareBank1 Østlandet
har 41 kontorer hvor
driften medfører klimag-
assutslipp.
Tap av kunder og
markedsandeler, i tillegg
til omdømmetap. Mulig
økt konkurranse om de
«grønneste» objektene/
kundene.
Finanshusets
investeringer kan bidra
til økte klimagassutslipp.
Utlånsporteføljen PM gir
lån til boliger og kjøretøy
som bidrar til klimagass-
utslipp
Utlånsportefølje
Bedriftsmarked (BM)
Utlånsportefølje
Bedriftsmarked (BM)
Utlåns porteføljen BM
gir lån til bransjer som
bidrar til klimagassut-
slipp
Innhenting av kapital
kan bli vanskelig dersom
finanshusetikkeklarer
å redusere sin negative
påvirkning
Egen drift som bidrar til
økte klimagassutslipp
Utlånsporteføljen
bedrifts- og personmar-
ked (BM/PM): Manglen-
de utvikling av produkter
som kan tilbys kundene
som har tilpasset seg
omstillingen best
Likviditetsforvaltningen
-finanshusetinvesterer
i verdipapirer, andelen
ESG-investeringer skal
være over 20 %
Negativ påvirkning
Mulighet
Risiko Negativ påvirkningRisiko Negativ påvirkningRisiko Negativ påvirkning
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
B04 Grønn omstilling (E1)
Den doble vesentlighetsanalysen gjennomført i 2024
identifiserte fem vesentlige negative påvirkninger, samt
en mulighet og tre risikoer for bærekrafttemaet ESRS E1
Klimaendringer. Se identifiserte vesentlige påvirkninger,
risikoer og en muligheter (IROer) i tabellen nedenfor.
SIDE 118 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Overgangsplan
SpareBank 1 Østlandet har for rapporteringsåret ikke
en overgangsplan i henhold til kravene i ESRS. Det ble
i 2024 publisert en overgangsplan på våre nettsider. I
arbeidet med ny strategi i 2025 vil en ny overgangsplan bli
utarbeidet.
Strategi og retningslinjer for arbeidet
med grønn omstilling
BÆREKRAFTSSTRATEGI 2022–2025
Bærekraftsstrategien vår inkluderer begrensning av og
tilpasning til klimaendringer for vår egen drift knyttet til
person og bedriftsmarkedet. Videre skal vi jobbe for at
kundene og driften vår er så energieffektiv som mulig,
samtidig som vi skal finansiere 100 prosent fornybar energi
i utlånsporteføljen vår. Bærekraftsstrategien styrer hvordan
vi jobber med klimagassutslippene og de fem overordnede
strategiske satsningsområdene:
1. Grønnere eiendom – personmarked
2. Grønnere eiendom – bedriftsmarked
3. Grønnere landbruk – bedriftsmarked
4. Ansvarlig forbruk – personmarked, produkter og
løsninger
5. Netto null utslipp av klimagasser 2050
Innen disse fem områdene skal vi både ha fokus på
risikoreduserende tiltak og forretningsmessige muligheter.
Vi skal samtidig ha fokus på forretningspotensiale som
ligger i det bærekraftige skiftet, spesielt for kundene våre.
Deler av forretningsmulighetene ligger i å bruke bærekraft
som et «defensivt» tiltak. Gjennom fokus på bærekraft
og ansvarlig forretningsdrift beskytter vi oss mot kunde
og omdømmetap, og styrker derfor grunnlaget for vår
forretningsdrift.
MILJØFYRTÅRN – STYRINGSVERKTØY FOR
ARBEIDET MED Å REDUSERE UTSLIPP FRA EGEN
DRIFT
Miljøfyrtårn er anerkjent av EUkommisjonen og
sertifiseringen har en standard og kvalitet på linje med
internasjonale merkeordninger som EMAS og ISO 14001.
Banken har siden 2008 vært sertifisert som Miljøfyrtårn.
SpareBank 1 Østlandet bruker sertifiseringen som et
styringsverktøy for å jobbe systematisk med å redusere
klimagassutslipp og øke energieffektivitet. Gjennom
sertifiseringsprosessen settes det konkrete mål, inkludert
tiltak for å redusere ressursbruk, avfall og utslipp.
Miljøfyrtårn gir oss også tilgang til verktøy for kartlegging
og rapportering, noe som bidrar til bedre oversikt over
miljøpåvirkning og energiforbruk.
Vårt klimaregnskap gjennom Miljøfyrtårn danner grunnlaget
for rapporteringen vår på virkeområde 1, virkeområde 2 og
deler av virkeområde 3 i denne rapporten. Klimaregnskapet
fra Miljøfyrtårn baserer seg på metodikken fra Greenhouse
Gas Protocol (GHG). Virkeområde 1 viser utslipp samlet,
med unntak av biogent CO2. Utslipp av biogent CO2 er
skilt ut fra fossilt CO2 og rapporteres utenfor virkeområde.
I tillegg er det gjort tilpasninger i noen utslippsfaktorer
for virksomheter i Norge. Utslippsfaktorene som brukes
i Miljøfyrtårn ble oppdatert for rapporteringsåret 2024.
Miljøfyrtårnrapporteringen i sin helhet er ikke en del av
denne årsrapporten. Du kan lese mer om Miljøfyrtårn
sertifiseringen enn hva som framkommer i denne
rapporten, på deres hjemmesider.
Konsernet jobber kontinuerlig med miljøtiltak for å sikre
at alle ansatte har et bevisst forhold til forbruk, reiser,
avfallshåndtering og energiforbruk. Målet er redusert
forbruk på alle områder. SpareBank 1 Østlandets kontorer
skal resertifiseres som Miljøfyrtårn i løpet av 2025. Det vil
da settes nye mål og tiltak for virkeområde 1, 2 og 3 for
egen drift, som skal samsvare med IROene og den nye
strategien.
SIDE 119 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Mål og måloppnåelse grønn
omstillingen
KLIMAMÅL I SPAREBANK 1 ØSTLANDET
SpareBank 1 Østlandet ser til retningslinjene som er satt av
United Nations Environment Programme – Finance Initative
(UNEPFI) i Guidelines for Climate Target Setting for Banks
– Version 2 i arbeidet med å sette klimamål:
1. sette og rapportere på mål på mellomlang og lang sikt
for å nå netto null innen 2050
2. sette et basisnivå for utslipp i porteføljen med årlige
målinger fra dette
3. bruke vitenskapsbaserte scenarioer for avkarbonisering
som er i tråd med et netto nullutslippsmål
4. regelmessig oppdatere målene for å holde tritt med den
nyeste klimaforskningen
Gjennom deltakelse i UNEPFI Net Zero Banking Alliance
har SpareBank 1 Østlandet forpliktet seg til å vedta
klimamål for 2030 og 2050. Det langsiktige målet er å ha
netto null klimagassutslipp innen 2050. Per i dag er det ikke
satt vitenskapsbaserte mål.
Det viktigste avkarboniseringstiltaket for å oppnå målet
om å ha netto null utslipp innen 2050 er omstilling av
utlånsporteføljen. Dette innebærer å øke andelen av
utlån som bidrar til energieffektivitet fram mot 2050. For
personmarkedet (PM) er avkarboniseringstiltak innen utlån
til bolig og bil viktigst, mens det for bedriftsmarkedet (BM)
er tiltak innen jordbruk og næringseiendom.
Målsetningene for disse områdene er forankret i strategien
og bærekraftsstrategien for 20222025, og vi refererer
til dem som «strategiens grønne andel». I etterkant av
at målsetningene for denne strategien ble satt, har de
tekniske kriteriene for bærekraftige aktiviteter i taksonomien
blitt operasjonalisert i norsk kontekst
STRATEGIENS GRØNNE ANDEL
Strategiens grønne andel er ikke den samme andelen
som rapporteres etter taksonomiregelverket og heller
ikke den samme som utlån, som oppfyller kriteriene i
SpareBank 1 Østlandets grønne obligasjonsrammeverk.
Mål for strategiens grønne andel er utarbeidet som en
del av bærekraftsstrategien 2022 – 2025. Når strategiens
grønne andel i utlånsporteføljen øker gir det grunnlaget for
å utstede grønne obligasjoner. Flere grønne obligasjons
utstedelser vil i sin tur åpne for ytterligere grønne utlån,
som bidrar til å drive omstillingen videre. Slik blir økt
grønn kapital innhenting til banken en forsterkende effekt
i arbeidet for å være tydelig pådriver i omstilling på
Østlandet. Grønne obligasjons utstedelser åpner dermed for
nye muligheter i bankens bærekraftarbeid.
SpareBank 1 Østlandet har i dag ingen egne mål eller tiltak
spesifikt for å øke taksonomiandelen av utlånsporteføljen.
I tabellen på påfølgende sider beskriver vi sammenhengen
mellom målsetninger i strategien og relevante kriterier i
taksonomien.
SpareBank 1 Østlandet har absolutte og relative tallfestede
mål for klimagassutslipp. Vi har et absolutt mål for
prosentvis reduksjon i klimagassutslipp der vi innen 2050
skal ha redusert CO2utslipp i bedriftsmarkedsporteføljen
og personmarkedsporteføljen samt i egen drift med 90
prosent i forhold til basisåret 2020. Målsetningene har
milepæler i 2025 og 2030. Disse klimamålene er i tråd med
et av bankens overordnede strategiske mål om å være en
tydelig pådriver for bærekraftig omstilling.
For 2024 anerkjenner vi at det er behov for en revidering,
blant annet som følge av det pågående arbeidet med
utvikling av vitenskapsbaserte standarder for finans.
SpareBank 1 Østlandet følger dette arbeidet tett og vil
i forbindelse med ny strategiperiode gjennomgå mål
setninger inkludert metode, forutsetninger og oppdatere
framskrivninger i 2025 i tråd med oppdatert metodikk for
finansnæringen, eller tilsvarende etablert og anerkjent
metodikk.
Våre produkter har en helt sentral rolle i hvordan vi
arbeider for å nå våre mål. Den største andel av våre
utslipp er knyttet til virkeområde 3, kategori 15, primært
gjennom vår utlånsportefølje. For å redusere disse
utslippene er det nødvendig å tilby produkter som
gir nåværende og fremtidige kunder insentiver til å
redusere sine klimagassutslipp, for eksempel gjennom
energieffektive boliger. Våre mål i bærekraftstrategien
på andel grønne lån er derfor relevante i denne
sammenhengen, ettersom en økning i slike lån kan
bidra til lavere utslipp i utlånsporteføljen. For eksempel
har boliger med energimerke A lavere klimagassutslipp
enn boliger med lavere energimerking. For at et boliglån
skal klassifiseres som grønt, kreves dokumentasjon på
energimerking. Per i dag har vi ikke hatt mulighet til å
beregne utslippsbesparelser ved forbedret energimerking
av boliger eller for de andre grønne produktene våre, men
dette er noe vi ønsker å utforske videre. En utfordring
er at økt utlånsportefølje kan føre til høyere totale
klimagassutslipp, selv om utlånene kun omfatter grønne
lån. Derfor kan absolutte klimagassutslippsmål være
mindre hensiktsmessige mål for vår bransje.
Måloppnåelse strategiens grønne andel
Det har vært en nedgang i måloppnåelsen i 2024, sammen
lignet med 2023. Måloppnåelsen i 2024 er 18,8 prosent
mot 19,8 prosent i 2023. Reduksjonen i måloppnåelse på
en prosent skyldes hovedsakelig sammenslåingen med
tidligere Totens Sparebank.
Måloppnåelse reduksjon av klimagassutslipp
Les mer om klimagassutslipp og måloppnåelsen på disse
målene i delen om klimaregnskap under.
SIDE 120 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Mål for grønn omstilling
2020
1)
2024 2025 2030 2050
Mål for reduksjon av klimagassutslipp
Virkeområde 3
Bedriftsmarked
Klimagassutslipp fra bedriftsmarked
221 609 tonn
Reduksjon i klimagassutslipp
19 %
Reduksjon i klimagassutslipp
23 %
Reduksjon i klimagassutslipp
38 %
Reduksjon i klimagassutslipp
90 %
Karbonintensitet bedriftsmarked
6,49 tonn CO2e/millioner utlånte kroner
Karbonintensitet bedriftsmarked
5,24 tonn CO2e/millioner utlånte kroner
Karbonintensitet bedriftsmarked
5,02 tonn CO2e/millioner utlånte kroner
Karbonintensitet bedriftsmarked
4,05 tonn CO2e/millioner utlånte kroner
Karbonintensitet bedriftsmarked
0,65 tonn CO2e/millioner utlånte kroner
Virkeområde 3
Personmarked
Klimagassutslipp fra eiendom
personmarked
21 243 tonn
Reduksjon i klimagassutslipp
19 %
Reduksjon i klimagassutslipp
23 %
Reduksjon i klimagassutslipp
38 %
Reduksjon i klimagassutslipp
90 %
Karbonintensitet
5,37 kg CO2e/m2
Karbonintensitet
4,33 kg CO2e/m2
Karbonintensitet
4,15 kg CO2e/m2
Karbonintensitet
3,35 kg CO2e/m2
Karbonintensitet
0,51 kg CO2e/m2
Virkeområde 1, 2 og 3
Egen drift
Klimagassutslipp fra egen drift
(lokasjonsbasert)
483 CO2 tonn
Reduksjon i klimagassutslipp
19 %
Reduksjon i klimagassutslipp
23 %
Reduksjon i klimagassutslipp
38 %
Reduksjon i klimagassutslipp
90 %
Virkeområde 1:
13,27 tonn CO2
Virkeområde 2:
450,4 tonn CO2
Virkeområde 3:
19,29 tonn CO2
Strategiens grønne andel Grønn portefølje utgjør minimum 20,4 prosent av total utlånsportefølje i konsernet i 2025
Bedriftsmarked Grønn andel utlån:
9,7 %
Andel grønne utlån
16,7 %
Andel grønne utlån:
18 %
Næringseiendom Grønn andel eiendom
18,9 %
36,5 % av næringseiendomsporteføljen
skal være grønn.
40 % av næringseiendomsporteføljen
skal være grønn.
Fornybar energi Vekst i andel utlån til fornybar: 0 % Vekst i andel utlån til fornybar 100 % Vekst i andel utlån til fornybar 100 %
Landbruk Andel grønne lån 30 stk. 0,8 % av landbruksporteføljen skal være
grønn. 100 % av skogbruksporteføljen
skal være grønn
1 % av landbruksporteføljen skal være
grønn. 100 % av skogbruksporteføljen
skal være grønn
Personmarked
Bolig personmarked Grønn andel boliglånsporteføljen 18,5 % 19 % av boliglånsporteføljen skal være
grønn
20 % av boliglånsporteføljen skal være
grønn
Billån personmarkedet 40 grønne billån Andel grønne billån:
21,2 %
Andel grønne billån:
25 %
1)
Basisår for beregningene av klimagassutslipp er lik for 2019 og 2020. Derfor står 2019 som basisår i fjorårets rapport og vi bruker 2020 i denne rapporten.
SIDE 121 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Strategiens grønne andel - mål og måloppnåelse
Område Målsetning 2024 Måloppnåelse 2024
1)
Kriterier for måloppnåelse
Overordnet mål Grønn portefølje utgjør 19,1 % av total utlånsportefølje 18,8 % Kriterier for måloppnåelse er listet opp under.
Bedriftsmarkedet divisjon
Næringeidendom Grønn andel næringseiendom 36,5 % 42,3 % For å inkluderes i strategiens grønne andel må nyere næringsbygg med byggeår fra og med 1.1.2021 møte nasjonal
terskelverdi for nestennullenergibygninger (NZEB10%).
For å inkluderes i strategiens grønne andel må næringsbygg med byggeår før 1.1.2021 ha energimerke A eller være
blant topp 15 % bygninger med lavest energibehov i landet.
Næringsbygg som har en av følgende sertifiseringer inkluderes også:
• LEED «Gold»
• BREEAM eller BREEAMNOR «Excellent» eller tilsvarende eller høyere sertifiseringsnivå
Banken beregner strategiens grønne andel med utgangspunkt i låneengasjementer over 10 millioner kroner innen
segmentet utleie, der bygget har energimerke. Mindre engasjement, spesialisert eiendom og utviklingseiendom er ikke
inkludert.
Fornybar energi 100 % av energi porteføljen skal være fornybar 100 % Alle bankens utlån til energi og kraftproduksjon er knyttet til fornybar energi, i hovedsak vannkraft og en mindre andel
sol og vindenergi. ISS Second Party Opinon (SPO) på vårt grønne obligasjonsrammeverk bekrefter at bankens
fornybarenergiportefølje er like som taksonomikriteriene.
Landbruk 0,8 % av jordbruksporteføljen skal være grønn 1,7 % Lån til tiltak med utgangspunkt i Landbrukets klimaplan kan kvalifisere for grønt landbrukslån.
Det er foreløpig ikke definert kriterier for landbruk i taksonomien.
I Norge er det inngått en klimaavtale mellom regjeringen og landbruksnæringa, der Landbrukets klimaplan inngår.
Skog inkludert i strategiens grønne andel er skog med sertifisering fra Program for the Endorsement of Forest
Certification (PEFC) og/eller Forest Stewardship Council (FCS). Skogbruksporteføljen samsvarer ikke med
taksonomikriteriene på grunn av manglende tilgang på data.
100 % av skogbruksporteføljen skal være grønn 100 %
Grønn andel av bedriftmarkedsporteføljen 16,7 % 18,1 %
Personmarked divisjon
Bolig 19 % av boliglåns porteføljen skal være grønn 21,1 % • Boliger oppført i henhold til TEK10 og TEK17
• Boliger med energimerke A eller B
• Boliger med låneproduktet grønt energilån
Skiller ikke mellom boliger bygget før/etter 01.01.2021, og benytter dermed ikke kriterier for topp 15 % mest
energieffektive boliger og NZEB10 prosent.
Omfatter hele lånet med pant i bolig der energioppgradering har blitt gjennomført (grønt energilån). Etter taksonomien
skal kun den delen av lånet som finansierer energioppgraderingen inkluderes.
Bil Andelen grønne billån skal være 21,2 % 18,6 % Taksonomiens tekniske screeningkriterier for finansiering av kjøretøy i kategoriene M1 (personbiler), N1 (lette
nyttekjøretøy) og L (2 og 3hjuls kjøretøy og mopedbiler) er brukt for å beregne den grønne andelen kjøretøy, uten å
benytte do no significant harmkriteriene (DNSHkriteriene). Fordi DNSHkriteriene ikke er benyttet, skiller strategiens
grønne andel kjøretøy seg fra taksonomirapporteringen av kjøretøy, der DNSHkriteriene er hensyntatt.
1)
Strategiens grønne andel for bedriftsmarked divisjon og personmarked divisjon inkluder ikke tidligere Totens Sparebanks utlånsportefølje for måloppnåelse 2024. For overordnet måloppnåelse er tidligere Totens Sparebank portefølje inkludert i nevneren. Det er ingen av lånene til
tidligere Totens Sparebank som er definert som grønne for måloppnåelse i 2024.
SIDE 122 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Avfall og ombruk
Alle kontorene våre har avfallssorteringskabinetter flere
steder i byggene. Her sorteres det mat, plast og restavfall.
I tillegg sorteres en rekke andre fraksjoner som elavfall,
papp, glass og metall, farlig avfall og mange flere arter
i kontainere. Vi har samtidig økt fokus på gjenbruk og
ressursoptimalisering for å redusere vår miljøbelastning.
Da vi pusset opp deler av vårt kontorbygg på Youngstorget
ble 90 prosent av glassveggene gjenbrukt. I tillegg ble
bordplatene på arbeidsbordene byttet ut, mens understellet
ble gjenbrukt. Vi har også en uttalt praksis med gjenbruk av
møbler i kontorlokalene våre, med fokus på reparasjon og
omtrekking der mulig.
Reisevirksomhet
Før alle reiser skal reisen vurderes i et klima, kostnads og
omdømmeperspektiv. Flyreiser skal begrenses. Behovet
for antall reisende, dersom det er mer enn én person skal
også vurderes. Andre forhold som skal vurderes er:
• kan reisen erstattes med telefonmøte eller
videokonferanse
• kollektivtransport skal vektlegges ved valg av sted for
samlinger og møter
• reiser mellom hovedkontoret og Oslo skal fortrinnsvis
gjennomføres med tog
• grønn mobilitet skal alltid ha førsteprioritet
Prosjekt i årene framover:
Selv om våre egne utslipp er marginale sett opp mot
utlånsporteføljen er vi forpliktet til også å gjøre vår del for å
redusere utslipp i egen virksomhet. Ett av prosjektene som
det fokuseres på er et solcelleanlegg på Tynset. Her har
vi intensjoner om å montere et solcelleanlegg, noe som vil
bidra til økt bruk av fornybar energi og forventet reduksjon
av klimagassutslipp. Det er ikke regnet på hvor mye dette
tiltaket vil redusere våre klimagassutslipp.
Tiltak for reduksjon av klimagass-
utslipp og grønn omstilling
RESSURSER FOR Å GJENNOMFØRE TILTAK FOR
GRØNN OMSTILLING
Som finanshus jobber vi aktivt med å redusere
klimagassutslipp i utlånsporteføljen og bidra til omstilling
gjennom målrettet rådgivning til kundene. Rådgiverne våre
gjennomgår omfattende opplæring for å kunne gi faglig
gode råd knyttet til energieffektivisering og reduksjon av
klimagassutslipp. Kostnader forbundet med implementering
av gjennomførte og planlagte tiltak er derfor i all hovedsak
knyttet til lønnskostnader for å dekke tilstrekkelige
personal ressurser, samt kostnader til kompetanseheving
og opplæring for å sikre tilstrekkelig organisatorisk
kompetanse innen bærekraft.
For å oppnå målene om utslippsreduksjon i utlåns
porteføljen er det sentralt at vi styrker kompetansen til
våre ansatte. For 2024 har vi ansatt flere personer til å
jobbe med gjennomføring av bærekraftstrategien med
spesifikt fokus på omstilling i utlånsporteføljene og ESG
risikoanalyse. Se note 22 for informasjon om personal
kostnader. Det har også blitt brukt persona ressurser internt
i tverrfaglige arbeidsgrupper som har jobbet med utvikling
i strategiske initiativer innen blant annet grønt landbruk,
grønn eiendom (personmarked og bedriftsmarked) og
ansvarlig forbruk, samt arbeidsgrupper for omstilling
i alliansesamarbeidet, hvor vi blant annet har hatt et
prosjekt for overgangsfinansiering. Videre har ansatte
i år deltatt på videreutdanning og kompetanse heving
gjennom kurs i bærekraft for finansnæringen ved NTNU
og revisorforeningens akademi for bærekrafts rapportering,
samt intern opplæring innen området. Da økt salg av
grønne utlåns produkter og rådgivning er sentrale tiltak for
å redusere utslipp er kompetanse heving og opplæring av
rådgivere en avgjørende investering. Se delen om Våre
dyktige medarbeidere (S1) for å lese mer om hvordan vi
jobber med kompetanseheving og opplæring.
EGNE AKTIVITETER
Vi har en negativ påvirkning på miljøet gjennom egen drift
og bidrar til å belaste strømnettet. For å følge opp arbeidet
med utslippene våre internt bruker vi Miljøfyrtårn som et
verktøy.
Overordna mål er å redusere årlige utslipp og ikke
overstige 720 tonn CO2e med lokasjonsbasert metode
for virkeområde 2. For 2024 har vi en måloppnåelse for
morbanken på 764 tonn CO2e med markedsbasert metode
og 455 tonn CO2e med lokasjonsbasert metode. I målet
og måloppnåelsen er ikke utslipp fra innkjøpte varer og
tjenester, brensel og energirelaterte aktiviteter og ansattes
reise til og fra arbeid inkludert.
Det er definert tiltak på hvert enkelt virkeområde slik:
Virkeområde 1
• bankens firmabiler skal være 100 prosent elektriske
innen 2025
Virkeområde 2
• jobbe med å redusere forbruket av elektrisitet
Virkeområde 3
• redusere utslipp fra avfall med 50 prosent fra 2018–2050
• øke sorteringsgraden på avfall
• redusere reisevirksomhet
Gjennomføring og oppfølging av tiltak i 2024
I løpet av 2024 har eiendomsdrift gjennomført flere tiltak
som har bidratt til både miljømessige og økonomiske
fordeler. Vi har valgt å inkludere de største tiltakene i denne
rapporten.
Firmabil
I 2024 ble vår hybridbil byttet ut med en helelektrisk bil. Vi
hadde vår hybridbil til og med oktober, og vil derfor ikke se
den fulle effekten av dette byttet før til neste år.
Energi
Vi jobber med å effektivisere energiforbruket vårt.
Dette skjer blant annet gjennom overgang til LED
belysning og installasjon av ny kjølemaskin som også
fungerer som varmepumpe. Vi jobber samtidig med å
drifte kontorlokalene på en energieffektiv måte hvor
arbeidstemperaturen er balansert og hvor IRsensorer
skrur av og på lyset i arbeidslokalene.
SIDE 123 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
BEDRIFTSMARKEDET – FINANSIERTE
KLIMAGASSUTSLIPP OG OMSTILLINGSAKTIVITETER
Grunnleggende for bankens arbeid med omstillings
aktiviteter i bedriftsmarkedet er ESGmodellen som er et
felles verktøy for SpareBank 1alliansen. ESGmodellen
er et digitalt spørreskjema som rådgiver benytter i dialog
med kunde ved etablering av nye kundeforhold og
refinansiering. Bruken av modellen medfører at kundene
blir bevisstgjort om, og vurdert basert på, risikoer og
muligheter knyttet til miljø, sosiale forhold og styring.
ESGmodellen består av generelle og bransjespesifikke
spørsmål og resulterer i at hver kunde får en score som
sier noe om kundens iboende risiko knyttet til disse
faktorene.
Næringseiendom
Eiendomsbransjen står for store klimagassutslipp og stort
energiforbruk. Det er også en bransje som står overfor
betydelige omstillingskrav. Vi bruker flere virkemidler for å
bistå kundene i denne omstillingen.
Negativ påvirkning – Gir lån til bransjer som bidrar til
klimagassutslipp og nedbygging av natur
Byggeprosjekter er forbundet med høye indirekte
klimagassutslipp fra særlig materialforbruk og transport.
Banken finansierer også utvikling av fritidsboliger som ofte
medfører nedbygging av natur.
Grønne lån til næringseiendom gis til tiltak og objekter som
tilfredsstiller kravene i vårt grønne obligasjonsrammeverk,
se kriterier for måloppnåelse.
I dag tilbys tre typer grønne lån for å fremme energi
effektivisering og oppgradering til fornybare energikilder
i næringseiendom: Grønt lån til næringseiendom,
solenergilån for næringseiendom og grønt rehabiliterings
lån.
Mulighet – Tiltrekke oss nye kunder og markedsandeler
Strengere regelverkskrav, blant annet som følge
av revidering av bygningsenergidirektivet, gjør at
det kan tvinges fram behov for store investeringer
i energieffektivisering av næringsbygg. Dette kan
medføre betydelig økt etterspørsel etter finansiering til
energirehabilitering i årene framover.
Banken har et kontinuerlig fokus på å utvikle attraktive
produkter for å kunne møte denne etterspørselen. I
2024 har banken jobbet med å utvikle et rammeverk for
overgangsfinansiering som vil lanseres for næringsbygg
i 2025. Dette vil innebære tilgang på gunstig finansiering
av forhåndsdefinerte energitiltak som samlet gjør at
næringsbygget etter gjennomføring av disse vil være
like som taksonomiens krav til grønne bygg, og følgelig
kvalifisere for grønt lån. Dette er attraktivt for kunden fordi
det gir økt økonomisk forutsigbarhet og på sikt vil kunne
bidra til å øke verdien på bygget, gi økte leieinntekter og
redusere utleiers risiko.
Risiko – Økte krav kan redusere verdien av
utlånsporteføljen og medføre risiko for mislighold
Utlånskundene treffes av økte krav og forventninger i
forbindelse med utslippsreduksjon, klimatilpasning eller
bruk av fornybar energi og/eller økte karbonavgifter
som svekker deres betjeningsevne og/eller reduserer
panteverdier. Dette utgjør en overgangsrisiko, også med
hensyn til risiko for strandede eiendeler i vår portefølje.
For å redusere denne overgangsrisikoen bidrar SpareBank
1 Østlandet til at bedriftskundene gjøres oppmerksomme,
tilbys kompetanseheving og utfordres på planer for
håndtering av dette gjennom bruk av ESGmodellen og
tilgang på digital bærekraftsveileder. I tillegg gjennomføres
det ulike typer kundearrangementer der overgangsrisiko er
tema.
Risiko Manglende utvikling av produkter som kan tilbys
kundene som har tilpasset seg omstillingen best
Det er naturlig å forvente at det framover vil bli økt
kamp om kundene som har de mest energieffektive
næringsbyggene. Det vil derfor være viktig å lykkes
med å utvikle attraktive produkter. Det er også en viktig
strategi for oss å bidra til omstilling av eksisterende kunder
gjennom rådgivning og produkter som muliggjør dette.
Overgangsfinansiering, som tidligere nevnt, er et verktøy
for dette.
Det er også viktig for banken å opprettholde god og
jevnlig dialog med kundene og bransjen totalt sett for
å sikre nødvendig markedsinnsikt. Bankens rådgivere
er viktige bidragsytere i dette arbeidet. Et annet tiltak
er bankens medlemskap i Grønn Byggallianse, en
medlemsorganisasjon som arbeider for en mer bærekraftig
bygg, anlegg og eiendomssektor.
Landbruk
Med røtter i en av landets største landbruksregioner, er det
naturlig at vi har et sterkt fokus på jordbruk og skogbruk.
Det er viktig å støtte en bærekraftig og lønnsom forvaltning
av både jordbruk og skogbruk og med dette være en god
støttespiller for aktørene i landbruksnæringa.
Mulighet – Tiltrekke oss nye kunder og markedsandeler
Økt verdiskaping er ett av fire hovedmål som er lagt til
grunn for «Landbrukets klimaplan». Teknologi er sentralt
innen flere av planens satsingsområder, og analyser viser
at det globale markedet for landbruksteknologi forventes
å vokse betydelig i årene framover. For banken ligger
det en forretningsmulighet i å bidra med finansiering slik
at ny teknologi for mer bærekraftig drift kan tas i bruk
hos eksisterende kunder og tiltrekke seg flere av disse
framtidsrettede bøndene og landbruksbedriftene i årene
framover.
For å lykkes med dette jobbes det kontinuerlig med
å markedstilpasse og tilby flere grønne finansierings
produkter.
Vårt samarbeid med Norges bondelag og dialog med
andre landbruksorganisasjoner om klimaarbeid er
også viktige tiltak. SpareBank 1 Østlandet har tradisjon
for godt samarbeid med bondelagene i sine regioner
og har også siden 2012 vært partner i den nasjonale
næringsklyngen NCE Heidner Biocluster som består av
over 50 virksomheter som samarbeider om innovasjon
og konkurransekraft innen dette feltet. Det er også
etablert dialog med Bionova/Innovasjon Norge med mål
om kompetanse og erfaringsutveksling rundt våre felles
ambisjoner om å bidra til å finansiere løsninger som bidrar
til bærekraftig omstilling innen landbruk og utvikling av den
biobaserte økonomien.
SIDE 124 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Negativ påvirkning – gir lån til bransjer som bidrar til
klimagassutslipp
Jordbruk og tilknyttede tjenester har de største
direkte utslippene i vår portefølje, som vist i delen om
klimaregnskap under.
Vi legger «Landbrukets klimaplan» til grunn for arbeidet
med å redusere den negative påvirkningen knyttet
til finansiering av klimautslipp fra landbruket, blant
annet med tanke på hvilke tiltak som kvalifiserer for
grønne landbrukslån. Dersom tiltaket er i samsvar
med klimaplanen får bonden gunstige betingelser for
finansiering. Det er også satt som kriterium for grønt
landbrukslån at bonden må ha tatt i bruk klimakalkulator.
Øvrige tiltak for å redusere negativ påvirkning som følge av
finansiering av klimagassutslipp fra landbruket:
• Stiller krav til godkjent drift i henhold til kvalitetssystem i
landbruket (KSL) for å kvalifisere for grønt landbrukslån.
KSL er et verktøy for egenrevisjon med tanke på å sikre
at lovverk, forskrifter og øvrige krav etterleves på gården.
• ESGmodellen skal brukes aktivt i kundedialog. Det er i
2024 etablert en plan for hvordan man skal jobbe mot at
tilnærmet alle landbrukskundene med kredittengasjement
over en viss størrelse skal ha fått en slik vurdering.
På lengre sikt vil hyppigere dialog med landbruks
organisasjonene og økt markedsinnsikt bidra til at banken
i større grad kan identifisere konkrete tiltak for å bidra til
klimakutt i næringen.
Risiko – Økte krav kan redusere verdien av utlåns
porteføljen og medføre risiko for mislighold
Klimaendringer som medfører mer ustabilt og mer ekstremt
vær utgjør direkte risiko for landbruksproduksjonen. Dette
krever betydelige investeringer i produksjonstilpasning,
inkludert teknologi. I tillegg møter landbruket overgangs
risiko i form av nye bærekraftsrelaterte produksjonskrav,
endringer i politiske rammebetingelser, endrede forbruks
vaner blant annet som følge av nye nasjonale kostholdsråd
med mer. Dette kan påvirke lønnsomheten for bonden
og verdien på bankens landbruksportefølje. Ved å jobbe
aktivt med rådgivning for å påvirke landbrukskunden
til å gjennomføre klimatiltak og gi gode betingelser for
gjennomføring av disse, vil banken være en viktig støtte
spiller for bonden og samtidig bidra til å redusere risikoen i
utlånsporteføljen.
SIDE 125 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
PERSONMARKED – FINANSIERTE KLIMAGASS-
UTSLIPP OG OMSTILLINGS AKTIVITETER
SpareBank 1 Østlandet ønsker å være en god rådgiver for
klimaomstilling i personmarkedet. De vesentlige IROene er
knyttet til utlån til bolig og bil.
Negativ påvirkning Gir lån til boliger og kjøretøy som
bidrar til klimagassutslipp
SpareBank 1 Østlandet har mål i bærekraftsstrategien
(2022–2025) om 20 prosent grønn andel på bolig innen
2025. Den grønne andelen slik den er definert i strategien
omfatter de mer energieffektive boligene. Gjennom våre
låneprodukter grønt boliglån, grønt energilån og miljølån
gir vi insentiver både til å kjøpe mer energieffektive boliger
og til å energioppgradere boliger. I 2024 har SpareBank 1
Østlandet, i samarbeid med Fremtind, tilbudt kunder som
kvalifiserer for grønt boliglån ekstra gode forsikringsvilkår.
Piloten varer til mai 2025.
Ved siden av låneprodukter tilbyr banken rådgivning, blant
annet gjennom en energilånkalkulator, som gir kunden
en enkel oversikt over hva vedkommende må gjøre for å
oppnå grønn finansiering av sine energioppgraderingstiltak.
I samarbeid med andre aktører har vi utviklet en
egen variant av tilstandsrapport ved boligsalg. Denne
inkluderer energikartlegging av boligen og forslag til
tiltak. Slik jobber vi også med å informere og utfordre
boligkjøpere i markedsområdet vårt til å planlegge for
energieffektivisering av sin fremtidige bolig. Les mer
om tilstandsrapport med energikartlegging i delen om
Forbrukere og sluttbrukere (S4).
For kjøretøy er bærekraftstrategiens målsetning 25
prosent grønn andel innen 2025. Tiltaket for å begrense
negativ påvirkning fra utlån til kjøretøy er å tilby grønne
billån. Et grønt billån er lån som er gitt til en bil med
elektrisk drivlinje. Disse lånene har lavere rente enn
andre billån. Dette lånet tilbys for å gi kundene et ekstra
insentiv, utover regjeringens insentiver, for å velge
elektriske biler. Dette tilbudet er hovedsakelig rettet mot
personmarkedet. Det jobbes med å utvikle liknende tiltak
for bedriftsmarkedsporteføljen.
Risiko Manglende utvikling av produkter som kan tilbys
kundene som har tilpasset seg omstillingen best
Det er identifisert risiko for at porteføljen ikke imøtekommer
krav, forventinger og egne mål til andel grønne lån og annet
klimaarbeid. Dette kan gi redusert mulighet til å utstede
grønne obligasjoner. Manglende ESGytelse i porteføljen
kan også redusere SpareBank 1 Østlandet sine ratinger.
SpareBank 1 Østlandet har i 2024 ansatt en egen ESG
analytiker, og slik styrket arbeidet med ESGrisiko generelt
og på lang sikt. Når det gjelder denne risikoen er det viktig
å kjenne kundenes preferanser innen klimaomstilling
og bankprodukter. Derfor deltar vi i produksjon av den
omfattende undersøkelsen Bærekraftsbarometeret, i
samarbeid med andre banker i SpareBank 1alliansen.
Bærekraftsbarometeret undersøker holdninger til bærekraft
hos innbyggere, kommuner og næringsliv i vårt markeds
område.
Risiko – Kan redusere verdien av utlånsporteføljen
og medføre at banken må gi lavere renter grunnet
overgangsrisiko
SpareBank 1 Østlandet ser overgangsrisiko knyttet
til at hoveddelen av boligporteføljen ikke er grønn.
Personmarkeds divisjonens hovedprodukt er ulike boliglån.
I 2024 er flere av boligene banken har gitt boliglån til
energiintensive. Banken ser en mulig risiko knyttet til
denne energiintensive delen av boligporteføljen ved at den
har et økt kapitalbehov, slik at energiintensive boliglåns
objekter kan tape verdi. Videre kan et stort innslag av
energiintensive boliger i boligporteføljen gi økte tap, ved at
boliglånsobjekter som er energiintensive gradvis blir mer
krevende å selge.
Til sammen kan økte kapitalkrav og økte tap øke bankens
kredittrisiko. For å håndtere denne risikoen er det viktig
å jobbe med tiltak som bidrar til at bankens kunder
oppgraderer boligene sine, som beskrevet under IROen
negativ påvirkning fra lån til boliger og kjøretøy som bidrar
til klimagassutslipp.
INNHENTING AV KAPITAL
Risiko – Finanshuset klarer ikke å redusere sin negative
påvirkning på klima
Dersom finanshuset ikke klarer å tilpasse seg endringene
i samfunnet kan det føre til redusert finansiering grunnet
dårligere rangering på ESGrangeringer og vanskeligheter
med å utstede grønne obligasjoner.
ESGrangeringer gir innsikt i potensielt betydelige ESG
risikoer og muligheter, og hjelper investorer med å ta
bedre investeringsbeslutninger. Det er økt interesse fra
investorer for ESGinvesteringer og gode ESGratinger
bidrar til å innhente kapital, skaffe bedre betingelser og få
tilgang på en bredere investorbase for banken. SpareBank
1 Østlandet vurderer også ESGrangeringene som et nyttig
verktøy for å avdekke og håndtere forbedringspunkter, og
som kilde til interessentinnsikt.
Rangeringene utgjør en tredjepartsvurdering av
informasjonen og arbeidet vi gjør innen klima, miljø, sosialt
ansvar og forretningsstyring. De ESGrangeringene vi
ser på som spesielt viktige for SpareBank 1 Østlandet er
Morgan Stanley Capital International (MSCI), Sustainalytics
og Carbon Disclosure Project (CDP). Disse vurderer et
selskaps eksponering for bransjespesifikke ESGrisikoer
og hvor godt et selskap håndterer disse risikoene i
forhold til andre i samme bransje. Målet er å ha den beste
vurderingen på disse rangeringene hvert år.
I 2024 ble SpareBank 1 Østlandet scoret til 12,0, på
en skala fra 0100, hvor 0 tilsvarer ubetydelig risiko.
I 2024 ble vi vurdert til å ha «lav risiko» i Morningstar
Sustainalytics ESG Risk Rating. Dette er en endring fra
resultatet i 2023 der vi ble scoret til 9,2 og vurdert til å ha
«ubetydelig risiko». Denne endringen kan til dels tilskrives
metodeoppdatering hos ratingbyrået, men også skjerpede
krav som banken må jobbe videre for å oppfylle framover.
For vår klimarapportering i 2023 fikk vi karakteren A, på en
skala fra D til A fra den internasjonale klimaorganisasjon
Carbon Disclosure Project (CDP). CDP baserer sin rating
på selskapers miljømessige åpenhet og prestasjoner innen
klimaendringer. Vurderingen for 2024 blir tilgjengelig i løpet
av våren 2025.
I 2024 ble SpareBank 1 Østlandet ratet til AAA av Morgan
Stanley Capital International (MSCI). MSCI analyserer
selskapers evne til å håndtere langsiktige, økonomisk
relevante ESGrisikoer, på en skala fra AAA (ledende) til
CCC (etterslepende), basert på deres eksponering for, og
håndtering av ESGrisiko.
SIDE 126 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
LIKVIDITETSPORTEFØLJEN
Negativ påvirkning Finanshuset investerer i verdipapirer
som kan bidra til økte klimagassutslipp
I forbindelse med styring av konsernets likviditetsrisiko
har SpareBank 1 Østlandet en portefølje bestående av
likvide verdipapirer med høy kredittkvalitet. Banken har
implementert samfunns og bærekraftsvurderinger i sin
likviditetsforvaltning for å vurdere og minimere risiko for
at bankens likviditetsportefølje er i konflikt med bankens
retningslinjer for samfunnsansvar og bærekraft. Imidlertid
vil det foreligge en iboende risiko for at verdipapirene kan
bidra til økte klimagassutslipp.
Finanshuset har en portefølje av obligasjonsinvesteringer
for likviditetsformål. For denne porteføljen har banken
et mål for 2024 hvor 20 prosent skal være investert i
obligasjoner som er utstedt under et rammeverk for miljø,
sosiale forhold og/eller virksomhetsstyring (ESG). Ved
utgangen av 2024 utgjorde denne andelen 21,3 prosent av
den totale likviditetsporteføljen.
Effekten av den delen av porteføljen som hensyntar miljø,
er en forventet reduksjon i klimagassutslipp. Estimert
reduksjon i utslipp per år fra denne delen av porteføljen,
utgjorde ved årsslutt 2024 85 000 tonn CO2e, tilsvarende
11,3 tonn per million kroner investert. Dette er en økning
av utslipp sammenlignet med 2023 som ble estimert
til 71 758 tonn CO2e. Samtidig var utslipp per million
investerte kroner relativt stabil, i 2023 var reduksjonen
11,8 tonn per millioner kroner investert. Estimatet er
beregnet med utgangspunkt i de ulike utstedernes grønne
obligasjonsrammeverk og tilhørende påvirkningsrapporter
(impact reports).
I likhet med tidligere år har alle våre eksisterende og
nye investeringer i likviditetsporteføljen blitt vurdert opp
mot retningslinjer for samfunnsansvar og bærekraft
i likviditetsforvaltningen i 2024. Totalt sett vurderes
porteføljen å ha lav risiko for brudd på retningslinjene. Alle
ansatte som jobber med likviditetsporteføljen, skal kjenne
retningslinjene for samfunnsansvar og bærekraft og jevnlig
gjennomgå disse. Alle ansatte er i tett dialog med ledende
miljøer på bærekraft innen finansnæringen og holder seg
oppdatert på den aktuelle utviklingen innen fagfeltet.
En aktiv holdning til samfunnsansvar og bærekraft i
likviditetsforvaltningen vil kunne påvirke investerings
universet positivt ved at det blir stilt klare krav og
forventninger til aktuelle utstedere.
Energiforbruk og energimiks
Vi velger å kjøpe opprinnelsesgaranti for 75 prosent av
strømmen. Opprinnelsesgarantiene blir kjøpt gjennom
Fjordkraft. Totalt energiforbruk var 5 558 802 kwt for
konsernet, inkludert tidligere Totens Sparebank etter fusjon.
Se note 24 i den finansielle rapporteringen for informasjon
om kjøp av opprinnelsesgarantier.
6 prosent av strøm kjøpt uten opprinnelsesgaranti
kommer fra fornybare kilder, 84 prosent fra ikke
fornybare kilder og 10 prosent fra kjernekraft ifølge
Norges vassdrag og energidirektorat (NVE). Dette viser
sammensetningen av strøm som ikke kan dokumenteres
med opprinnelsesgarantier, og sier ikke noe om faktisk
strømforbruk i Norge. Vi antar at energimiksen til konsernet
på strømmen vi kjøper uten opprinnelsesgarantier har
samme energimiks.
SpareBank 1 Østlandet produserer ikke egen strøm og
det er ikke drift i egen virksomhet innen sektorer med høy
klimapåvirkning.
Forbruk av energi i 2024
Kilde Prosentvisfordeling Forbruk kwt
Totalt forbruk energi 100 % 5 558 802
Energi med opprinnelsesgaranti 75 % 4 171 892
Energi uten opprinnelsesgaranti 25 % 1 386 910
Fornybar 6 % 83 215
Ikkefornybar 84 % 1 165 004
Kjernekraft 10 % 138 691
SIDE 127 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Totale klimagassutslipp –
virke område 1, 2 og 3
Klimaregnskapet er et viktig strategisk verktøy for å få en
systematisk oversikt over bankens direkte og indirekte
utslipp. Det er verdt å merke seg at metodikken for
å beregne utslipp stadig utvikles. Dette innebærer at
beregningene er forbundet med usikkerhet, spesielt i
utlånsporteføljen hvor detaljert data fortsatt er en utfordring.
METODE FOR BEREGNING AV KLIMAGASSUTSLIPP
Beregningene av våre klimagassutslipp virkeområde 1,
2 og 3 baserer seg på GHGprotokollen (Greenhouse
Gas Protocol). Det er brukt aktivitetsbasert metode for
å beregne klimagassutslipp i virkeområde 1, 2 og for
brensel og energirelaterte aktiviteter, tjenestereiser, avfall
og ansattes reiser til og fra arbeid i virkeområde 3. For
virkeområde 3 er innkjøpte varer og tjenester samt utslipp
fra våre investeringer beregnet med kostnadsbasert
metode for klimagassutslipp.
For klimautslipp i egen drift virkeområde 1, 2 og 3 inkludert
datterselskap, brukes utslippsfaktorer og beregninger
fra Miljøfyrtårn, som henter utslippsfaktorer fra Asplan
Viak, NVE og DEFRA. Utslippsfaktorene fra miljøfyrtårn
ble oppdatert for rapporteringsåret 2024, det er disse
som brukes i denne rapporten. Kategori 15 utslipp for
virkeområde 3 følger prinsipper fra Finans Norges veileder
for beregning av finansierte klimagassutslipp, som er
basert på Partnership for Carbon Accounting Financials
(PCAF) rammeverket. Utslippsfaktorene er hentet fra
PCAFdatabasen, som henter disse utslippsfaktorene fra
Exiobase.
I 2024 ble SpareBank 1 Østlandet og tidligere Totens
Sparebank slått sammen. Klimagassregnskapet inkluderer i
år også tidligere Totens Sparebank.
Estimatusikkerhet i klimaregnskapet
Beregningene følger prinsipper fra Finans Norges Veileder
for beregning av finansierte klimagassutslipp som er basert
på rammeverket til PCAF. For mer detaljerte forklaringer
for beregning av den enkelte bransje enn hva som blir
beskrevet i denne rapporten, se Finans Norges veileder for
beregning av finansierte klimagassutslipp. Informasjonen
banken har om klimagassutslippene i verdikjeden vår
varierer mellom ulike selskaper, prosjekter og eiendeler.
I de fleste tilfeller har ikke banken tilgang til spesifikke
klimagassutslippsdata fra disse, og må derfor estimere
utslippene. Estimatusikkerheten dette skaper måles
gjennom en score på datakvaliteten i klimaregnskapet.
Datakvalitetsscoren er en standardisert metode fra
PCAF, og reflekterer hvor godt dataen som er benyttet
representerer virkeligheten. Når banken legger fram vektet
datakvalitet for klimaregnskapet gir dette oss et verktøy for
å forbedre datakvaliteten over tid. Samtidig gir det leseren
et lettfattelig sammenligningsgrunnlag over tid og med
bransjen for øvrig. I beregningene tilstrebes høyest mulig
datakvalitet på en skala fra 1 til 5, hvor 1 er best. Vektet
gjennomsnittlig datakvalitet i 2024 var 3,2, mot 3,5 i 2023.
Det er forbedret datakvalitet på boligporteføljen som i størst
grad driver forbedringen.
Virkeområde 1
Klimagassutslipp fra virksomhetens kjøretøy
Konsernet har til sammen fire biler. Utslippene fra disse er
beregnet med liter bensin for bensinbilen og kwt forbrukt for
våre elektriske biler.
Virkeområde 2
Klimagassutslipp fra forbruk av energi i egen drift
Strømmen i driften vår brukes til oppvarming, nedkjøling
og digitalt utstyr i kontorer. For markedsbasert virke område
2 utslipp er andelen av strøm kjøpt med opprinnelses
garantier inkludert i beregningen. Strømforbruket er hentet
per kontor fra vår strømleverandør.
Virkeområde 2 er inkludert kontorene fra tidligere Totens
Sparebank etter fusjon.
Virkeområde 3
Klimagassutslipp fra innkjøpte varer og tjenester
(kategori 1)
Estimerte klimagassutslipp fra innkjøpte varer og tjenester
er basert på kostnader og leverandørenes NACEkode.
Tallene for 2024 er ikke fullstendige. Dette vil jobbe med å
forbedre i 2025.
Klimagassutslipp fra brensel og energirelaterte aktiviteter
(kategori 3)
Produksjonsutslipp for drivstoff til våre kjøretøy er basert på
forbruk av liter bensin, samt produksjonsutslipp for energi
basert på forbruk kwt.
Klimagassutslipp fra avfall (kategori 5)
Data på avfall fra driften vår er hentet fra leverandør som
henter avfallet på våre kontorer.
Klimagassutslipp fra tjenestereiser (kategori 6)
Data for tjenestereiser er hentet direkte fra vårt reisebyrå
BergHansen, samt interne HRsystem.
Klimagassutslipp fra ansattes reiser til og fra arbeid
(kategori 7)
I januar 2025 ble det gjennomført en spørreundersøkelse
hvor alle ansatte hadde mulighet til å svare på hvordan
de kom seg til og fra arbeid i 2024. 23 prosent av
de ansatte svarte. Svarene ble brukt til å estimere
klimagassutslippene.
Klimagassutslipp fra investeringer (kategori 15) –
Finansierte klimagassutslipp
For beregningene av klimagassutslipp fra vår
utlånsportefølje, har vi endret metode for 2024. De
metodiske endringene skyldes at vi har brukt det
oppdaterte PCAFrammeverket og den oppdaterte
veilederen til Finans Norge fra 2024. Les mer om
utlånsporteføljen i note 7 årsregnskapet. Dersom en
bransje ikke er nevnt under, følger vi prinsipper fra
Finans Norges veileder for beregning av finansierte
klimagassutslipp, som er basert på PCAFrammeverket.
Tabellen på neste side belyser vår eksponering i de ulike
bransjene vi gir utlån til. Som tabellen viser er de bransjene
som bidrar vesentlig til klimagassutslipp innen landbruk,
skogbruk og jordbruk.
SIDE 128 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Finansierte klimagassutslipp 2024 Sparebank 1 Østlandet
Totale utslipp
1)
Karbonintensitet
2)
Bransje
Brutto utlån MNOK
31.12.24 Virkeområde 1 og 2 Virkeområde 3 Virkeområde 1 og 2 Virkeområde 3
Vektet
datakvalitetsscore
Bygge og anleggsvirksomhet 4 718 9 759 114 580 2,07 24,28 4,26
Varehandel, reparasjon av motorvogner 3 242 10 992 59 902 3,39 18,47 4,10
Finansierings og forsikringsvirksomhet 1 849 549 3 107 0,30 1,68 4,22
Industri 1 207 18 283 57 578 15,14 47,69 4,14
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting 802 613 3 370 0,76 4,20 4,53
Helse og sosialtjenester 661 1 714 3 608 2,59 5,46 4,82
Transport og lagring 566 25 447 14 328 44,98 25,32 4,72
Øvrige bransjer
3)
2 119 19 698 20 597 9,29 9,72 4,42
Omsetning og drift av fast eiendom 29 010 4 758 10 874 0,16 0,37 3,48
Jordbruk og tilknyttede tjenester 6 561 285 966 556 164 43,58 84,76 3,30
Skogbruk og tilknyttede tjenester 954 58 543 41 429 61,35 43,41 5,00
Fornybar energiproduksjon 1 662 6 670 4,01
Sum bedriftsmarked 53 354 436 321 892 207 8,18 16,72 3,72
Bolig personmarked 142 458 12 845 0,09 3,07
Totalt 195 811 449 166 892 207 2,29 4,56 3,24
Tidligere Totens Sparebank bedriftsmarked 6 021 10 880
4)
27 785
4)
1,81 5,00
Tidligere Totens Sparebank bolig personmarked
4)
16 734 251
4)
0,09
Totalt tidligere Totens Sparebank 22 755 11 131 27 785
Finansierte klimagassutslipp fusjonert 218 566 460 298 919 992 2,11 4,21 3,30
Inkludert i klimaregnskap
Utlånsportefølje bedriftmarked virkeområde 1 og 2 Bedriftsmarked inkludert 447 201
Tidligere Totens Sparebank bedriftsmarked
Utlånsportefølje bedriftsmarked virkeområde 3 Bedriftsmarked inkludert 919 991
Tidligere Totens Sparebank bedriftsmarked
Personmarked utlån eiendom Bolig inkludert 13 097
Tidligere Totens Sparebank bolig
1)
Tonn CO2 ekvivalenter
2)
Tonn CO2 ekvivalenter per millioner kroner i utlån
3)
Øvrige bransjer er følgende:
∙ Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter
∙ Elektrisitets, gass, damp og varmtvannsforsyning ekskl. fornybar energiproduksjon
∙ Overnattings og serveringsvirksomhet
∙ Forretningsmessig tjenesteyting
∙ Omsetning og drift av fast eiendom
∙ Undervisning
∙ Annen tjenesteyting
∙ Vannforsyning, avløps og renovasjonsvirksomhet
∙ Informasjon og kommunikasjon
∙ Offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning
∙ Bergverksdrift og utvinning
∙ Lønnet arbeid i private husholdninger
4)
Utslipp for virkeområde 1, 2 og 3 for tidligere Totens Sparebank er utslipp for november og
desember 2024, etter fusjon. For informasjon om utslipp for Totens Sparebank for hele 2024,
se neste side.
SIDE 129 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Klimagassutslipp fra utlånsporteføljen til tidligere
Totens Sparebank
Denne porteføljen rapporteres separat, splittet på næring
og bolig, på grunn av manglende data. Utslippene
inkludert i klimaregnskapet er beregnet med utgangspunkt
i utlånsporteføljen per 31.12.24, utslippene er beregnet
for november og desember etter fusjon. Under finner du
utslippene fra utlånsporteføljen til Totens Sparebank for
hele 2024. Utslipp fra porteføljen er tenkt å beregnes
på lik måte som øvrige finansierte utslipp etter
gjennomført teknisk fusjon. Målsetninger for reduksjon
i klimagassutslipp vil da også revideres for å hensynta
fusjonert portefølje.
Utslipp fra næringsporteføljen eksklusive jordbruk er
beregnet på utslippsfaktorer per krone i utlån differensiert
på bransje (datakvalitet 5), som tilsvarer lav datakvalitet.
Vi kjenner til at enkelte av disse faktorene ikke er
tilpasset norske forhold med blant annet fornybar energi.
For boligporteføljen og jordbruksporteføljen benyttes
lik utslippsintensitet som for vår eksisterende bolig og
landbruksportefølje. Dette anses å være det beste
estimatet på porteføljenivå, gitt dagens datagrunnlag,
da vi antar at disse porteføljene har en relativt lik
utslippsintensitet.
Utslippene fra Totens Sparebanks utlånsportefølje
utgjør for:
Bedriftsmarked virkeområde 1 og 2: 65 279 tonn CO2e
Bedriftsmarked virkeområde 3: 166 707 tonn CO2e
Bolig personmarked virkeområde 1 og 2: 1 471 tonn CO2e
Klimagassutslipp fra eiendom (omsetning og drift av
fast eiendom, samt bolig)
Utslippsberegningen for eiendom følger prinsippene i
veilederen fra Finans Norge, hvor beregnet strømforbruk
fra energiattest eller medianforbruk basert på energimerke
og bygningskategori foretrekkes, og subsidieres med
estimerte energimerker fra Eiendomsverdi for bolig.
Estimert utslipp for strøm på boliglånsporteføljen er
beregnet med lokasjonsbasert metode.
Datakvalitet på bygg hvor vi har areal, type bygg
og energimerke er 3. Når energimerke estimeres er
datakvalitet 4, som tilsier lav datakvalitet.
Bolig
Utregningen av klimagassutslipp knyttet til boliglåns
porteføljen tar utgangspunkt i om boligen er en leilighet,
enebolig eller et rekkehus, samt energikarakteren. Tildelte
utslipp beregnes ved at boligens utslipp skaleres etter hvor
stor andel banken finansierer som følge av lånets størrelse
i forhold til boligens verdi. Slik beregner vi indirekte utslipp
knyttet til boliglånene. Vi mangler data på energimerker på
deler av porteføljen, og deler av innmeldte energimerker
er basert på egenrapportering fra boligeierne. Estimerte
energimerker brukes dersom ikke annet er tilgjengelig.
Det jobbes med å innhente bedre energidata for bankens
boliglånsportefølje. Det pågår initiativer som vil kunne
beregne en boligs energieffektivitet uten behov for utstrakt
kundeinformasjon, og banken følger dette arbeidet tett.
Klimagassutslipp fra jordbruk og tilknyttede tjenester
Analysen viser at jordbruk er den mest utslippsintensive
bransjen og står for den største andelen av klimagass
utslippene våre. Jordbruk har også den mest detaljerte
beregningsmodellen, med utslippsfaktorer per dyr og dekar
dyrket mark, differensiert på dyreslag og hva som dyrkes.
Dette er hentet fra felles datakatalog, produksjons og
avløsertilskudd til jordbruksforetak. Utslippsfaktorene er
hentet fra nasjonal Platonrapporten Klimagassutslipp fra
norsk jordbruk fordelt på areal, dyr og matproduksjon.
Beregninger etter denne metoden har datakvalitet 3, dette
tilsvarer moderat datakvalitet. Jordbruksengasjement som
ikke får tilskudd beregnes med bruk av utslippsfaktorer
per utlånskrone, tilsvarende øvrige enkeltpersonforetak
(datakvalitet 5), tilsvarende lav datakvalitet.
Jordbruksporteføljens virkeområde 3utslipp beregnes også
på denne måten.
Klimagassutslipp fra skogbruk og tilknyttede tjenester
Bruttoutslipp fra skogbruk beregnes basert på balanse
verdi. Skog har i realiteten netto negative CO2utslipp.
CO2opptak tas ikke med i denne beregningen.
Klimagassutslipp fra fornybar energi
Direkte utslipp fra norsk strømproduksjon vil i prinsippet
dekkes av rapportering på virkeområde 2utslipp fra øvrige
bransjer og boliger, siden virkeområde 1 og 2utslipp
summeres og rapporteres samlet i tabellen for finansierte
klimagassutslipp. For å unngå dobbeltrapportering settes
derfor utslippsfaktor for rene fornybarprodusenter til null
for virkeområde 1 og 2. Dette i tråd med anbefalingene
i veilederen fra Finans Norge. Virkeområde 3utslipp
rapporteres på linje med øvrige bransjer.
SIDE 130 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Klimagassutslipp fra tilknyttede selskap og felleskontrollerte virksomheter
Navn Bransje Eierandel Virkeområde 1
Virkeområde 2
Lokasjonsbasert
Virkeområde 2
Markedsbasert Virkeområde 3
Klimagassutslipp
lokasjonsbasert
Klimagassutslipp
markedsbasert
SpareBank 1 Østlandets
andel av klimagassut
slipp lokasjonsbasert
SpareBank 1 Østlandets
andel av klimagassut
slipp markedsbasert
SpareBank 1 Gruppen AS Finansielt holdingselskap 12,40 % 38,10 343,80 3 284,90 2 809 170,32 2 809 552,22 2 812 493,32 348 384,47 348 749,17
Kredittbanken ASA (tidl.
SpareBank 1 Kreditt AS)
Annen kredittgivning 18,91 % 2,20 54,60 4 876,80 4 879,00 4 931,40 1 001,66
1 012,42
BN Bank ASA Bankvirksomhet 9,99 % 7,91 246,69 8 471,00 8 478,91 8 717,69 847,04 870,90
SpareBank 1
Forvaltning AS
Handel med og investering i
fast eiendom, verdipapirer og
andre formuesobjekter
6,25 % 1,90 65,50 766 578,87 766 580,77 766 644,37 52 894,07
52 898,46
Odin forvaltnig AS Handel med og investering i
fast eiendom, verdipapirer og
andre formuesobjekter
Datter av
SpareBank 1
Forvaltning AS
4,20 78,90 3 221 308,73 3 221 312,93 3 221 387,63 222 270,59 222 275,75
Klimagassutslipp tilknyttede selskap og felleskontrollerte virksomheter 38,10 360,01 3 730,59 6 810 405,71 6 810 803,82 6 814 174,40 625 397,84 625 806,69
Klimagassutslipp fra våre tilknyttede selskaper og
felleskontrollerte virksomheter
De tilknyttede selskapene og felleskontrollerte
virksomhetene er deleid av flere banker i SpareBank
1alliansen. Det er ingen i alliansen som har operasjonell
kontroll over disse virksomhetene og klimagassutslippet er
derfor ikke konsolidert i klimaregnskapet til SpareBank 1
Østlandet. Vi har derimot valgt å inkludere klimagassutslipp
i vårt klimaregnskap virkeområde 3 kategori 15.
Klimaregnskapene utformes av hvert selskap og sendes til
alliansen. Det er opp til selskapene selv å velge metode for
utslippsberegninger for 2024. Det vurderes felles system i
alliansen for klimaregnskap for å kunne forbedre prosessen
for senere rapporteringsperioder. Vi ser usikkerhet for
bundet med at det per i dag ikke er brukt samme metode
for utregning av klimagass utslipp i alliansen.
I tabellen vises en oppsummering av klimagassutslippene
fra de tilknyttede selskapene og felleskontrollerte
virksomhetene vi har inkludert i vårt virkeområde 3 kategori
15 klimagass utslipp i 2024. Det er utslipp beregnet med
vår andel av klimagassutslippene basert på eierandel og
markedsbasert metode for virkeområde 2 som er inkludert
i det totale klimaregnskapet. Utslipp inkludert i 2024 er 626
651,81 tonn CO2e (inkluderer SpareBank 1 Betaling AS,
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS, SpareBank 1 Bank og
Regnskap AS).
Følgende selskaper er ikke inkludert i oppstillingen under:
• For SpareBank 1 Betaling AS, SpareBank 1
Gjeldsinformasjon AS, SpareBank 1 Bank og Regnskap
AS er estimerte utslipp 845 tonn CO2e.
• SpareBank 1 Utvikling hvor utslipp fra innkjøp er inkludert
i kategori 1
• SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1
Næringskreditt AS er utslipp fra overførte lån er inkludert
i kategori 15
Les mer om våre tilknyttede selskap og felleskontrollerte
virksomheter i note 41 i årsregnskapet.
SIDE 131 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
SpareBank 1 Gruppen AS
Klimaregnskapet til SpareBank 1 Gruppen inkluderer morselskapet SpareBank 1 Grup
pen AS, samt SpareBank 1 Forsikring AS, Fremtind Holding konsern, Kredinor konsern,
SpareBank 1 Spleis AS og SpareBank 1 Factoring AS, samt eierinteressen i SpareBank 1
Utvikling DA og LOfavør AS. For virkeområde 3 kategori 15 er det kun SpareBank 1 Grup
pen AS, Fremtind Holding konsern og SpareBank 1 Forskring som har klimagassutslipp å
rapportere.
Virkeområde 3 kategori 15
• Morselskapet SpareBank 1 Gruppen AS har estimert utslipp av sine eierposter i
SpareBank 1 Utvikling DA og LOfavør AS. Ved å bruke «averagedata method» fra
GHG protokollen.
• Fremtind Holding benytter PCAFmetodikk for beregning av utslipp fra nærings
eiendommer og personbiler. For boliger har Fremtind etablert en allokeringsfaktor basert
på PCAF. Utslippene er beregnet med lokasjonsbasert metode.
• SpareBank 1 Forsikring har benyttet data fra SFDR PAIrapporten for rapportering av
utslipp fra investeringsporteføljen.
Kredittbanken ASA (tidl. SpareBank 1 Kreditt ASA)
Klimagassutslippene fra Kredittbanken er beregnet for egen drift, altså virkeområde 1, 2 og
3, ekskludert virkeområde 3 kategori 15. Kredittbanken har ingen oppgitte klimagassutslipp
i virkeområde 3 kategori 15 da metodikk ikke er tilgjengelig eller pålitelig for kvantifisering
av utslipp fra usikret kreditt.
BN Bank ASA
For virkeområde 3 kategori 15 er beregninger for klimagassutslipp basert på Finans
Norges veileder og PCAF. Utslippene er beregnet med lokasjonsbasert metode for bolig
(utlånsportefølje personmarked) og næringseiendom (utlånsportefølje bedriftsmarked).
SpareBank 1 Forvaltning AS og Odin forvaltning AS
SpareBank 1 Forvaltning AS (Forvaltning) eier ODIN forvaltning AS (ODIN)
Virkeområde 3 kategori 15
• Forvaltning inkluderer klimagassutslipp for alle investeringer der data er tilgjengelig. De
følger PCAFmetodikken og veilederen fra Finans Norge. Forvaltning inkluderer kun
utslipp fra individuell porteføljeforvaltning.
• Utslippsrapporteringen er for porteføljen per 31.12.2023 da Forvaltning er avhengig av
informasjon fra andre for sin rapportering. Dette er på en «best effort»basis.
• ODIN har benyttet data fra SFDR PAIrapporten for rapportering av utslipp fra
investeringsporteføljen. Rapporteringen for ODIN gjelder for alle fond som Odin forvalter.
SpareBank 1 Betaling AS
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS
SpareBank 1 Østlandets beregninger av klimagassutslipp estimeres med utslippsfaktor fra
PCAF på bransjenivå og næringskode for teknologitjenester. Estimatene er beregnet med
bokførte inntekter (se note 41).
SIDE 132 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Virkeområde 1, 2 og 3 - Klimagassutslipp fra våre
datterselskap
2024 er første år hvor flere av datterselskapene har
levert klimaregnskap. SpareBank 1 Finans Østlandet har
Miljøfyrtårnsertifisering og har erfaring med innhenting av
data til klimaregnskapet. SpareBank 1 ForretningsPartner
Østlandet er i prosessen med å sertifisere sine kontor,
og vil ha alle sine kontor sertifisert i løpet av 2025. Det vil
jobbes videre med datterselskapene for å opprettholde og
videreutvikle rapporteringen.
I tabellen under vises klimagassutslippene fra våre
datterselskaper som er inkludert i vårt klimaregnskap,
fordelt på virkeområde. Du kan lese mer om våre
datterselskaper i den finansielle rapporteringen.
Datterselskapene AS Vato, Youngstorget 5 AS
og Vallehaven AS eier SpareBank 1 Østlandets
kontorbygg på Hamar, i Oslo og på Lena. Totens
Sparebank Boligkreditt AS inkluderes i rapporten over
finansierte utslipp fra utlånsporteføljen. Det utarbeides
ikke egne utslippsrapporter for disse selskapene.
Klimagassutslippene fra kontorene er inkludert i utslippene
beregnet for egen drift.
Utslippsfaktorene som er brukt i beregningene av
klimagassutslipp for datterselskapene er hentet fra
Miljøfyrtårn.
Virkeområde 1: Av datterselskapene er det kun
EiendomsMegler 1 Innlandet som har firmabiler, dette er
elbiler.
Virkeområde 2: EiendomsMegler 1 Innlandet, SpareBank
1 Finans Østlandet og EiendomsMegler 1 Oslo og
Akershus er hovedsakelig samlokalisert med morbanken,
derfor framkommer lave eller ingen utslipp i tabellen over.
Utslippene fra strømforbruket er inkludert i morselskapets
utslipp i virkeområde 2.
Virkeområde 3: EiendomsMegler 1 Innlandet, SpareBank
1 Finans Østlandet og EiendomsMegler 1 Oslo og
Akershus er hovedsakelig samlokalisert med morbanken
derfor framkommer lave eller ingen utslipp i tabellen over
for avfall. Det er noe reisevirksomhet, hovedsakelig med
ansattes egne biler. Av våre datterselskap er det kun
SpareBank 1 Finans Østlandet som har finansierte utslipp
(15 investeringer). Les mer om disse utslippene under.
Finansierte utslipp SpareBank 1 Finans Østlandet
Utslippsberegningene omfatter 32 prosent av total
utlånsportefølje (utlån og leasing) i NOK til kjøretøy hos
SpareBank 1 Finans Østlandet. Andelen er 75 prosent
for personmarkedet og 0 prosent for bedriftsmarkedet.
For 2024 beregningene er det ikke gode nok data og
metoder for beregningene av resterende portefølje. Finans
Østlandet skal i 2025 jobbe for å kunne beregne utslipp for
hele sin portefølje.
De finansierte utslippene hos SpareBank 1 Finans
Østlandet er beregnet ulikt for fossildrevne kjøretøy og
elektriske kjøretøy og for kjøretøy finansiert via utlån
og leasing. Beregningene er basert på anbefalingene
i Finans Norges veileder for beregning av finansierte
utslipp. Estimert kjøredistanse er hentet fra SSB.
For fossildrevne kjøretøy er utslippsfaktoren i antall
g CO2e/km hentet fra Motorvognregisteret for hvert
objekt. For elektriske kjøretøy er utslippsfaktoren i
g CO2e/kWh hentet fra NVEs klimadeklarasjon for
fysisk strømforbruk, mens antall kWh/km er hentet
fra SSB for elektriske kjøretøy. Vektet gjennomsnittlig
datakvalitet for klimagassutslippsberegninger for kjøretøy
inkludert i beregningene er 2, som anses som god
kvalitet. Klimagassutslipp for beregnet porteøflje for 2024
er 13 665 tonn CO2e.
Finansierte utslipp fra SpareBank 1 Finans Østlandet er
ikke inkludert i det totale klimaregnskapet i 2024
Klimagassutslipp fra datterselskap
Navn Bransje Eierandel Virkeområde 1 Virkeområde 2 Virkeområde 3 Totale utslipp
EiendomsMegler 1 Innlandet AS Eiendomsmegling 100 % 6,98 57,16
SpareBank 1 Finans Østlandet AS
1)
Finansieringsvirksomhet Markedsbasert 174,55 Egen aktivitet 35,54
85 % Lokasjonsbasert 4,37
EiendomsMegler 1 Oslo Akershus AS Eiendomsmegling 100 % Markedsbasert 178,07 8,25
Lokasjonsbasert 4,46
SpareBank 1 ForretningPartner Østlandet AS Regnskap og økonomisk rådgivning 100 % Markedsbasert 261,31 21,10
Lokasjonsbasert 15,34
Totale klimagassutslipp datterselskaper markedsbasert 6,98 613,93 122,05 742,96
Totale klimagassutslipp datterselskaper lokasjonsbasert 6,98 24,17 122,05 153,20
1)
SpareBank 1 Finans Østlandets finansierte utslipp i virkeområde 3 kategori 15 er ikke inkludert i tabellen
SIDE 133 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
KLIMAREGNSKAP
Klimagassutslippene inkludert i klimaregnskapet er i tonn
CO2 ekvivalenter (Co2e) for rapporteringsåret 2024. For
virkeområde 3 utslipp har vi i år inkludert innkjøpte varer og
tjenester (1), brensel og energirelaterte aktiviteter (3), avfall
generert under drift (5), forretningsreiser (6), pendling for
ansatte (7) og investeringer (15).
Nettoinntekter i 2024 er 6 946 millioner norske kroner. Les
mer i årsregnskapet om inntektene. Nettoinntektene brukt
til å komme fram til samlede klimagassutslipp per inntjent
millioner kroner er tilsvarende totale nettoinntekter. Se
tabellen med klimaregnskap.
Målene inkludert i klimaregnskapet er satt for egen drift
i morbanken, klimagassutslipp fra utlånsporteføljen
for bedriftsmarkedet og personmarkedet i morbanken.
Disse ble satt før ny vurdering av hva vi inkluderer i
klimaregnskapet ble gjort. For årets rapportering er
klimaregnskapet utvidet til å inkludere datterselskaper,
tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter,
likviditetsporteføljen, innkjøpte varer og tjenester, brensel
og energirelaterte aktiviteter og pendling for ansatte. Les
mer om målene over.
Endringene i klimagassutslipp fra 2023 til 2024 skyldes
hovedsaklig endringer i hva vi har inkludert, samt
metodiske enringer.
For klimaregnskapet 2024 virkeområde 3 har vi vurdert
følgende kategorier som ikke vesentlig å inkludere
• Kapitalvarer (2): det er ikke gjort vesentlige nye
investeringer i 2024.
• Oppstrøms transport og distribusjon (4): De viktigste
innkjøpene våre består hovedsakelig av digitale
tjenester og ITløsninger som ikke genererer betydelige
transportutslipp, og disse er tatt med i innkjøp varer og
tjenester (1). Videre dekkes transportrelaterte utslipp
fra ansattes pendling og tjenestereiser under andre
kategorier i virkeområde 3.
• Oppstrøms leide eiendeler (8): De viktigste
utslippskildene fra vår fysiske infrastruktur faller i
inn under virkeområde 1 og 2 da vi eier de fleste
kontorbyggene våre og utslipp fra alle kontorer er
inkludert.
• Vi produserer og selger ikke fysiske varer eller produkter
og har derfor ikke inkludert; nedstrøms transport og
distribusjon (9), behandling av solgte produkter (10),
bruk av solgte produkter (11), sluttbehandling av solgte
produkter (12).
• Nedstrøms leide eiendeler (13): Utslipp fra leasing av
kjøretøy og driftsmidler er inkludert i kategori 15utslipp
i 2024. Utslipp fra utleie av kontor er inkludert i
virkeområde 1 og 2, da vi leier ut til våre datterselskap.
• Franchising (14); vi har ikke franchises.
• For utforming av klimaregnskapet for 2024 har vi ikke
benyttet et systemverktøy, det er utformet manuelt. Dette
er en svakhet som vi ønsker å forbedre for framtidige
rapporteringsår.
INNELÅSTE KLIMAGASSUTSLIPP
Innelåste klimagassutslipp er estimerte framtidige
utslipp banken sannsynligvis vil forårsake gjennom våre
produkter og tjenester. For SpareBank 1 Østlandet er
dette primært utlån til kunder og aktiviteter som eventuelt
ikke klarer å redusere sine klimagassutslipp tilstrekkelig
innen 2050. SpareBank 1 Østlandet jobber med å
identifisere innelåste utslipp, og om disse kan forhindre
oss fra å nå vår målsetning om netto nullutslipp i 2050.
Kjernen i vurderingen av innelåste utslipp er levetiden
på høyutslippseiendeler og produkter. Så langt vurderer
banken derfor at det er lånene med løpetid utover 2050
som kan inneholde innelåste klimagassutslipp. De aktuelle
lånene er derfor de med løpetid utover 2050, som i dag
ikke er innenfor strategiens grønne andel.
Jordbruket er utslippsintensivt, og er samtidig en viktig
sektor for banken. Denne bransjen er i en særstilling
i klimasammenheng. Det er anerkjent i det norske
klimautvalgets rapport at jordbruket er den eneste sektoren
som vil måtte ha klimagassutslipp også etter 2050, da dette
er en nødvendighet for å kunne produsere mat. SpareBank
1 Østlandet jobber med å påvirke kundene til å gjøre tiltak
for utslippsreduksjon som er basert på landbruksnæringens
avtale med staten og tiltakene i Landbrukets klimaplan. Gitt
vår eksponering mot denne sektoren er det en risiko for at
dette vil hindre våre ambisjoner om å nå netto null innen
2050.
Utover jordbruk, er utlån med løpetid utover 2050 til
nærings eiendom og private boliger med høy utslipps
intensitet en kilde til potensielle innelåste klimagassutslipp.
Banken håndterer dette ved å jobbe for å øke andelen
utlån som bidrar til energieffektivisering, både gjennom
å premiere virksomheter og personer som eier
energieffektiviserte bygg, og tilby gunstige vilkår og
rådgivning for energioppgradering av bygg som har behov
for dette.
Styrkingen av arbeidet med klimarisikostyring, som banken
er i gang med, er avgjørende for å forstå betydningen av
innelåste utslipp, og håndtere disse.
SIDE 134 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Klimaregnskap
Retrospektiv Milepæler og målår
Tonn CO2e
2020
(basisår)
2023
(sammenligning) 2024
% endring mot
sist år 2025 2030 2050
% endring mot
basiår
Virkeområde 1 – Direkte utslipp fra eget utstyr
Utslipp fra firmabiler bensin 13,8 4,3 2,5 42 % 17,5 14,1 2,3 82 %
Utslipp fra firmabil elektrisk Ikke tilgjengelig Ikke tilgjengelig 4,3 100 % 100 %
Utslipp fra firmabiler datterselskap
3)
Ikke tilgjengelig Ikke tilgjengelig 6,9 100 % 100 %
Brutto klimagassutslipp innenfor virkeområde 1 13,8 4,3 13,7 -223 % 17,5 14,1 2,3 0 %
Virkeområde 2 – Utslipp fra energiforbruk
Lokasjonsbasert:
Fjernkjøling 1,6 0,8 0,1 83 % 0,8 0,6 0,1 91 %
Fjernvarme 170 397,5 159,9 60 % 263,1 212,3 34,0 6 %
Elektrisitet 530 196,1 68,2 65 % 167,2 134,9 21,6 87 %
Datterselskap lokasjonsbasert
3)
Ikke tilgjengelig Ikke tilgjengelig 24,2 100 % 100 %
Brutto lokasjonsbasert klimagassutslipp innenfor virkeområde 2 701,6 594,5 252,5 58 % 431,1 347,8 55,8 64 %
Markedsbasert:
Fjernkjøling Ikke tilgjengelig 0,8 0,1 83 % 100 %
Fjernvarme Ikke tilgjengelig 401,2 159,9 60 % 100 %
Elektrisitet Ikke tilgjengelig 718,0 377,1 47 % 100 %
Datterselskap markedsbasert
3)
Ikke tilgjengelig Ikke tilgjengelig 613,9 100 % 100 %
Brutto markedsbasert klimagassutslipp virkeområde 2 0 1 120,0 1 151,1 -3 % -100 %
Virkeområde 3 – utslipp fra egen drift
1. Innkjøpte varer og tjenester Ikke tilgjengelig Ikke tilgjengelig 9 175,6 100 % 100 %
3. Brensel og energirelaterte aktiviteter Ikke tilgjengelig Ikke tilgjengelig 103,9 100 %
5. Avfall restavfall 14 8,8 1,2 86 % 10,9 8,8 1,4 92 %
5. Sortert avfall 14 kategorier
1)
Ikke tilgjengelig 3,3 4,61 40 % 100 %
6. Tjenestereiser totalt 47,7 38,5 6,2
6. Flyreiser Norden 3,4 10,4 23,1 123 % 571 %
6. Flyreiser Europa 3,6 18,9 4,3 78 % 19 %
6. Flyreiser verden 11,4 0,4 4,4 1 006 % 61 %
6. Kjøregodtgjørelse 100 217,4 182,2 16 % 116,9 94,3 15,1 82 %
5 og 6 Utslipp fra datterselskap
3)
Ikke tilgjengelig Ikke tilgjengelig 122,1 100 % 100 %
7. Ansattes reise til og fra arbeid Ikke tilgjengelig Ikke tilgjengelig 1 633,0 100 % 0,0 0,0 0,0 100 %
Virkeområde 3 – finansierte utslipp
15. Utlånsportefølje bedriftsmarked virkeområde 1 og 2
2)
221 609,0 357 368,0 447 200,6 25 % 171 308,9 138 231,6 22 160,9 102 %
15. Utlånsportefølje bedriftsmarked virkeområde 3
2)
Ikke tilgjengelig 489 684,0 919 991,4 88 % 100 %
15. Personmarked utlån eiendom
2)
21 243,8 19 254,0 13 096,9 32 % 16 422,0 13 251,1 2 035,2 38 %
15. Utslipp fra tilknyttede og felleskontrollerte selskap
4)
Ikke tilgjengelig Ikke tilgjengelig 626 651,8 100 % 100 %
Samlede indirekte butto klimagassutslipp virkeområde 3 242 985,1 938 323,1 2 018 195,1 -133 % 187 906,3 151 624,3 24 218,7 -731 %
Totale klimagassutslipp lokasjonsbasert 243 700,5 938 921,9 2 018 461,3 -133 % 188 354,8 151 986,2 24 276,7 -728 %
Totale klimagassutslipp markedsbasert 242 998,9 939 447,4 2 019 359,9 -133 % 187 923,7 151 638,4 24 221,0 -731 %
Samlede klimagass utslipp per inntjent millioner kroner lokasjonsbasert 162,3 290,6 -79 %
Samlede klimagass utslipp per inntjent millioner kroner markedsbasert 162,4 290,7 -79 %
1)
14 kategorier sortert avfall; sikkerhetsmakulert papir, Papir,
Papp, Plastavfall, Hardplast, Trevirke, Glass og metall, Matavfall,
Fettutskiller, Toner, Batterier, Isopor, Metall jernskrap, EEavfall
2)
Se utfyllende tabell over finansierte utslipp
3)
Se utfyllende tabell over utslipp fra datterselskapene
4)
Se utfyllende informasjon om tilknyttede selskap og
felleskontrollerte selskap
SIDE 135 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Klimarisikostyring: Forventede
finansielle effekter av vesentlige
klima risikoer og potensielle
klima relaterte muligheter
Klimarisikostyring innebærer å identifisere, vurdere og
håndtere både fysisk risiko og overgangsrisiko. Fysisk
risiko refererer til direkte konsekvenser av klimaendringer,
som ekstremvær og stigende havvirkeområde, mens
overgangsrisiko omfatter kostnader og økonomisk risiko
knyttet til overgangen til et lavutslippssamfunn.
SpareBank 1 Østlandets rapportering av finansielle effekter
av klimarisiko er knyttet til bankens klimarisikostyring og
rapportering i tråd med kapitalkravregelverket og ESG
(miljø, sosiale og virksomhetsstyrings)relatert informasjon
i Pilar 3rapporteringen. Vi vil jobbe for å tilpasse ESG og
klimarisikostyringsarbeidet med den nye veiledning fra
EBA. Pilar 3rapporten i sin helhet er ikke inkludert i denne
rapporten og kan finnes i sin helhet på våre nettsider.
Overgangsrisiko og fysisk risiko er ikke en del av finans
regnskapet for 2024. I note 5 er klimarisiko omtalt.
Fysisk klimarisiko
Våre utlån er i all hovedsak lokalisert i vårt sentrale
markedsområde på Østlandet, der ingen geografiske
områder skiller seg ut med vesentlig annerledes
fysisk risikoprofil. I tråd med de tekniske kriteriene
i EUtaksonomien knyttet til klimatilpasning og
skadeforebyggingsaktiviteter knyttet til klimarelaterte
skader, vil SpareBank 1 Østlandet jobbe for at vesentlige
deler av utlånsporteføljen vurderes for skadeforebyggende
tiltak. Dette gjelder spesielt innenfor eiendom, både bolig
og næringsbygg. Vi vil vurdere produktporteføljen i tråd
med denne ambisjonen. SpareBank 1 Østlandet har
undersøkt hvilken fysisk klimarisiko vi er eksponerte for
gjennom å se på de objekter banken har pant i, og deres
plassering. Fare for skred, flom og stormflo er vurdert
for pantobjektene. Eksponering mot fysisk klimarisiko er
beskjeden i forhold til total portefølje. I årene framover vil
banken inkludere informasjon om analyser og vurderinger
for fysisk klimarisiko i bærekraftsrapporten.
Drammen i Buskerud, Lillestrøm i Akershus og Oslo er
stedene med størst andel av betydningsfulle eiendeler
som er utsatt for vesentlige fysiske klimarisiko. Med
betydningsfulle eiendeler definerer vi næringseiendommer
med en verdi på over 10 millioner kroner.
Overgangsrisiko
SpareBank 1 Østlandet har gjennomført analyser og
stresstest av overgangsrisiko i utlånsporteføljen som
viser at bedriftmarkedsporteføljen er mest utsatt for
overgangsrisiko. Les mer om disse analysene i delen
Virksomheten vår (ESRS 2). Per i dag har vi ingen gode
tiltak for å redusere overgangsrisikoen i porteføljen vår
verken på bedriftsmarkedet eller personmarkedet. Dette
jobbes det med å endre på. Det er blant annet opprettet et
prosjekt i alliansen for å kunne tilby overgangsfinansiering
til våre bedriftsmarkedskunder.
I årene fremover vil vi inkludere informasjon om analyser
og vurderinger for overgangsrisiko i bærekraftsrapporten.
Bedriftsmarked
Det ble gjennomført en detaljert kartlegging av ulike risikoer
og muligheter for de mest utsatte forretningsområdene.
Her kom det fram at bedriftsmarkedsporteføljen har høyest
kombinasjon av risiko og vesentlighet. Deretter ble det
gjennomført tilsvarende vurdering for de ulike bransjene
innenfor porteføljen, hvor næringseiendom (prosjekt og
utleie) og landbruk ble identifisert med størst potensiell
påvirkning. I analysen ble det også simulert effekter av
et utvalg klimascenarioer som deretter ble oversatt til
effekt på bankens rene kjernekapitaldekning. SpareBank
1 Østlandet har ingen inntekter fra eller utlån til kull, olje
eller gassrelaterte aktiviteter.
Personmarked
Personmarkedsporteføljen vil se større grad av overgangs
risiko i årene som kommer, spesielt dersom det norske
regelverket utvikles i tråd med europeisk regelverk som
for eksempel det oppdaterte bygningsenergidirektivet
(Energy Performance of Buildings Directive, EPBD).
Med nye krav til energieffektivisering og oppgradering
av eksisterende bygningsmasse vil også privatkundene
måtte gjennomføre tiltak for å sikre verdien på boligene.
Manglende tiltak kan påvirke markedsverdien på objektene,
noe som vil påvirke både låneevne, salgsmuligheter og
panteverdien. SpareBank 1 Østlandet vil jobbe både for
å sikre et produkttilbud som gjør at energieffektivisering
og oppgradering blir attraktivt i årene som kommer, og for
å bedre klimarisikostyringen i personmarkedsporteføljen.
Les mer om hvordan vi jobber for å gi råd og påvirke våre
kunder i delen over om tiltak og måloppnåelse, samt i delen
om Forbrukere og sluttbrukere (S4).
SIDE 136 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
SpareBank 1 Østlandets faste eiendommer
Vi eier 19 egne kontorbygg. I 2023 ble det gjort en
kartlegging av energimerkene på eiendommene, se
tabellen under. Dette er i henhold til energimerkestandaren
som følges opp av Norges vassdrags og energidirektorat
(NVE). Energimerkene på kontorene er gyldig i 10 år
i henhold til regelverket. Driftsavdelingen jobber med
å forbedre energieffektiviteten i byggene. Les mer om
arbeidet med å forbedre kontorbyggene i delen om tiltak
over.
Kontorbyggene våre på Nes, Koppang, Syverbakken,
Kirkenær og Våler har ikke energimerker, da disse per i
dag ikke er omfattet av regelverket om energimerking.
Klimarelaterte muligheter i årene fram mot 2050
SpareBank 1 Østlandet ser forretningsmuligheter i å
være en foretrukket finansieringspartner for framtidens
suksessbedrifter, samt være foretrukket utlånsbank
for privatpersoner som ønsker å betydelig oppgradere
energieffektiviteten i boligen sin eller allerede har en
energieffektiv bolig. Suksessbedrifter vil kjennetegnes ved
at de har gjennomført vellykkede omstillinger og/eller tilbyr
løsninger som vil være etterspurte i et lavutslippssamfunn.
For å være attraktiv vil vi jobbe målrettet for å tilby
Energimerke på eide faste kontorbygg
Alle tall i millioner norske kroner Balanseført verdi Byggeår Energimerke
Hamar P2 (B4) 15 1976 C
Hamar Strandgata 1315 (B5) 57 2005 C
Hamar T 12 (B3+B2) 34 1914 D
Hamar T 14 (B1) Samlet verdi for 12 og 14 i regnskapet 1983 C
Youngstorget 5 149 1898 C
Brumunddal Brugata 7 4 2000 C
Brumunddal Brugata 9 21 2000 C
Tynset 5 1982 D
Elverum 14 1969 D
Kongsvinger 53 1920 D
Flisa 8 1986 C
Løten 3 1983 D
Trysil 2 1974 D
Alvdal 1 1972 F
produkter og tjenester som kan bidra til omstilling i de
kommende årene. På denne måten vil vi bidra til at våre
kunder lykkes med omstillingen, og bygge et solid og
lønnsomt finanshus for framtiden, både fram mot og etter
2050.
SIDE 137 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Våre dyktige medarbeidere
(S1)
Bedriftsrådgiver Aase Bergersen og banksjef Stein Olav Kvarme er
to av våre dyktige medarbeidere.
SIDE 138 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Våre dyktige medarbeidere
Medarbeiderne våre er viktige ressurser
og bidragsytere. I strategiperioden 2022–
2025 er et av våre fire overordnede mål å
skape morgendagens finanshus i et raust
og engasjerende arbeidsmiljø.
For å realisere strategien er det viktig å legge til rette for
at medarbeiderne utvikler seg og tilby kompetanseheving.
Samtidig skal vi være en attraktiv arbeidsgiver for
eksisterende og fram tidige medarbeidere. Viktige kompe
tanser for framtidens bank er bærekraft, digital trans
formasjon, forretnings forståelse, endrings evne og
relasjoner.
Fra og med 2024 har vi inkludert aktivitets og rede
gjørelses plikten (ARP) som en del av års rapporten for våre
dyktige medarbeidere. Kravene i bære kraftsrapporterings
direktivet (CSRD) dekker også kravene i aktivitets og
redegjørelses plikten for morbanken.
I denne delen av rapporten vil det være et skille
mellom morselskapet og datterselskapene, og det er
tydelig beskrevet hvor vi snakker om konsern, mor og
datterselskap. I løpet av 2025 skal vi jobbe for å samkjøre
vår konsernstyring på dette området.
I den doble vesentlighetsanalysen som ble gjennomført
i 2024 for bærekraftsområdet egne ansatte (S1) ble det
vurdert vesentlige positive påvirkninger på opplæring
og utvikling av medarbeidere samt kjønnsbalanse i
organisasjonen og lik lønn for likt arbeid.
ANSVARLIG FOR OMRÅDET
• Konserndirektør Organisasjon
RELEVANTE POLICYER OG RETNINGSLINJER
• Policy for likestilling og mangfold
• Retningslinjer for arbeidstaker og menneskerettigheter
• Retningslinjer for helse, miljø og sikkerhet
• Rekrutteringspolicy og kompetansestrategien
B05 Våre medarbeidere (S1)
Opplæring og utvikling av egne ansatte
Kjønnsbalanse i organisasjonen
og lik lønn for likt arbeid
Ansatte oppfordres og er også pålagt å ta kurs, videre-
utdanning og utvikle seg. Blant annet gjennom intern
opplæring, finansnæringens autorisasjons ordninger
og tilbud om stipend til studier på masternivå og
universitets kurs på både bachelor- og masternivå.
Vi har et mål om å være en raus, inkluderende og
mangfoldig arbeidsplass. Vi har høy med arbeider-
tilfredshet, lavt sykefravær og lite turnover.
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
Positiv påvirkningPositiv påvirkning
SIDE 7 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Virksomheten vår (ESRS 2)
Strategi
Ledelse og organisering
Dette jobber vi med
Slik jobber vi med bærekraft
Påvirkninger, risiko og
muligheter
Taksonomi
Grønn omstilling (E1)
Våre medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
-engasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
SIDE 139 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Styringsdokumenter, retningslinjer
og policyer
SpareBank 1 Østlandet har styrende dokumenter som
legger føringer for arbeidet med ansatte og sikrer god
håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter.
Les mer om overordnet strategi for 2022–2025, samt
bærekraftstrategi i delen om Strategi i Virksomheten vår
(ESRS 2). Dokumentene gjelder for alle ansatte.
Strategi, policy og retningslinjer utarbeides gjennom
tett samarbeid og dialog med fagforeninger,
ansatterepresentanter og verneombud. Se del under om
medarbeiderinvolvering. Personalhåndboka og informasjon
om strategi, policy og retningslinjer er tilgjengelig for
ansatte på intranett.
RETNINGSLINJER FOR ARBEIDSTAKER- OG
MENNESKERETTIGHETER
SpareBank 1 Østlandet følger arbeidsmiljøloven,
likestillings – og diskrimineringsloven og annen relevant
lovgivning i alle forhold som omhandler medarbeidere. Det
inkluderer tilgang til velferdsgoder for alle ansatte.
Vi har forpliktet oss til å unngå enhver form for menneske
handel, tvangsarbeid, annet påtvunget arbeid og
barne arbeid. Under delen om inkludering, mangfold
og diskriminering beskrives metoder for å unngå
diskriminering og trakassering og for hvordan vi fremmer
mangfold og inkludering. Vi jobber med arbeidstaker og
menneskerettigheter, likestilling og mangfold i tråd med
følgende rammeverk:
• FNs veiledende prinsipper for næringsliv og
menneskerettigheter, derunder «The International Bill of
Human Rights»
• FNs Global Compact
• OECD
• FNs internasjonale særorganisasjon for arbeidslivet; ILO.
Herunder Declaration on Fundamental Principles and
Rights at Work
• Arbeidsmiljølovens § 131 forbudet mot diskriminering på
grunn av medlemskap i en arbeidstakerorganisasjon
• Lov om likestilling og forbud mot diskriminering
(likestillings og diskrimineringsloven)
• Hovedavtalen, Sentralavtalen, bedriftsavtaler og
særavtaler med fagforeningene
• Det gis spesiell oppmerksomhet til sårbare grupper, i
henhold til kvinnekonvensjonen, barnekonvensjonen og
FNs urfolkserklæring
• Genèvekonvensjonene
Det er ikke identifisert vesentlige negative påvirkninger
i forhold til menneskerettighetene og egne ansatte i
SpareBank 1 Østlandet. Det er heller ikke rapportert eller
identifisert brudd på menneskerettighetene i 2024.
POLICY FOR LIKESTILLING OG MANGFOLD
Likestilling og mangfold i SpareBank 1 Østlandet vil si
like rettigheter, muligheter og ansvar for alle, uavhengig
av hvilket kjønn man identifiserer seg som, alder,
etnisitet, funksjonsevne, religion, politisk ståsted og
seksuell orientering. Konserndirektør Organisasjon
har det overordna ansvaret for likestilling og mangfold,
mens avdelingsledere følger opp i sine avdelinger. Alle
medarbeidere har ansvar for å varsle dersom det oppstår
situasjoner som strider mot policy for likestilling og
mangfold.
Vi respekterer menneskerettighetene og skal unngå
diskriminering og trakassering. Dette er tydeliggjort
gjennom vår policy for likestilling og mangfold, samt policy
for rekruttering og varslingsrutiner. Vi skal jobbe aktivt med
mangfold og likestilling både i egen virksomhet og overfor
kunder og leverandører.
Vi tilstreber kjønnsmessig balanse på alle nivåer i
organisasjonen.
Vi har livsfasepolitiske tiltak for å sikre at ansatte kan
utvikle seg faglig og personlig gjennom hele karrieren og
opprettholde en god balanse mellom jobb og privatliv. Den
enkelte medarbeiders muligheter for faglig og personlig
utvikling skal være uavhengig av kjønn, alder, utdanning,
bakgrunn og opprinnelse.
Ombygginger og oppgraderinger av kontorer blir gjort
i overensstemmelse med gjeldende lover og forskrifter
for universell utforming. Det gjør lokalene våre mer
tilgjengelige for ansatte, kunder og besøkende med
funksjonsnedsettelser.
SpareBank 1 Østlandet har en lovbestemt plikt til å arbeide
for likestilling og mot diskriminering.
ETISKE RETNINGSLINJER
I våre etiske retningslinjer har vi nedfelt nulltoleranse for
diskriminering, mobbing og trakassering, herunder uønsket
seksuell oppmerksomhet og kjøp av seksuelle tjenester.
Medarbeiderne skal vise respekt for alle kollegaer og aldri
overskride grensene for akseptabel oppførsel.
Les mer om våre etiske retningslinjer i delen
Forretningsadferd (G1).
REKRUTTERINGSPOLICY
Rekrutteringspolicyen beskriver overordna prinsipper for
rekruttering, og den inkluderer arbeidet med å markedsføre
stillinger, utvelgelse av kandidater og introduksjon av nye
kollegaer i organisasjonen.
I rekrutteringsarbeidet arbeider vi aktivt og målretta for å
fremme likestilling og unngå diskriminering. Rekrutteringen
skal være åpen og inkluderende med sikte på å bidra
til at arbeidsstokken gjenspeiler samfunnet vi er en del
av. Vi forplikter oss til å unngå diskriminering av noen
art – eksempelvis forhold knyttet til kjønn, graviditet,
permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver,
etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell
orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder, politisk syn
og medlemskap i fagforeninger.
En god rekrutteringsprosess kjennetegnes ved at
kandidatene blir vurdert ut fra kompetanse og egenskaper
som er relevante for stillingen. Derfor skal kriterier som
ikke berører stillingen og vurderingen av jobbprestasjon
ekskluderes fra beslutningsprosessen. Ved å praktisere
en rettferdig seleksjonspraksis ansetter vi de beste
kandidatene, øker mangfoldet i organisasjonen, overholder
lover og regler og ivaretar etiske prinsipper.
SIDE 140 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
RETNINGSLINJER OG PROGRAM FOR UTVIKLING AV
MEDARBEIDERE
Medarbeiderne er en av de viktigste ressursene i
virksomheten. For at vi skal gjennomføre og videreutvikle
tiltak, prosjekter og nå mål, er vi avhengige av dyktige og
kompetente ansatte. Vi ønsker å støtte personlig utvikling
og tilby kompetanseheving. Dette gjøres blant annet ved
å tilby støtte til videreutdanning og kompetanseutvikling
innenfor relevante fagområder. Vi har også en rekke kurs
tilgjengelig via vårt intranett.
I 2023 ble det gjennomført et kompetanseløft for inne
værende strategiperiode med fem prioriterte temaer:
bærekraft, digital transformasjon, forretningsforståelse,
endringsevne og endringsvilje, samt relasjoner og sam
handling. Satsingen ble videreført i 2024.
Les mer om hvordan vi jobber med opplæring og
kompetanseheving i avsnitt under.
AKAN-POLICY
Moderat bruk av alkohol kan oppleves som positivt i flere
situasjoner og sammenkomster, og det kan bidra til glede
og fellesskap. Samtidig innebærer all bruk av alkohol en
risiko for helseskader, negativt omdømme og ubehagelige
opplevelser. SpareBank 1 Østlandet står for holdninger
som balanserer disse hensynene.
HMS-HÅNDBOKA
SpareBank 1 Østlandet har etablert prosedyrer og rutiner
i samsvar med gjeldende lover og forskrifter for alle
aktiviteter som kan påvirke arbeidsmiljøet og sikkerheten.
Det interne kontrollsystemet brukes til å styre helse, miljø,
og sikkerhetsarbeidet. Ledelsen i SpareBank 1 Østlandet
skal sikre at systemet brukes til å kvalitetssikre arbeidet på
alle nivåer i banken.
INKLUDERING, MANGFOLD OG DISKRIMINERING
Alle skal føle seg inkludert og velkommen i SpareBank
1 Østlandet. Vi jobber med dette ved rekruttering,
lønnsvurderinger, permisjoner, medarbeiderundersøkelser
og sykefravær.
Undersøkelser og kartlegging
• Det gjennomføres i samarbeid med tillitsvalgte en årlig
vurdering av risikoer for trakassering, diskriminering og
hindre for likestilling.
• Årlig kartlegging av kjønnsfordeling og lønnsforskjeller på
ulike stillingsnivåer, kjønnsforskjeller, deltid, midlertidighet
og foreldrepermisjon. I tillegg ser vi på kjønnsforskjeller
i ansettelser, andel kvinnelige søkere og andel søkere
fordelt på alder.
• Ufrivillig deltid undersøkes gjennom egen
spørreundersøkelse.
Analyser og tiltak
Funnene i kartleggingene analyseres. I tillegg vurderes
årsaker til risikoer. Med utgangspunkt i kartlegginger og
risikovurdering setter organisasjonen i verk ulike tiltak.
Tiltakene diskuteres i partssammensatt utvalg. Større tiltak
og mål for arbeidet forankres i konsernledelsen.
Vurdere resultater av arbeidet
Gjennom årlige analyser og risikovurderinger
evaluerer vi arbeidet. I samarbeid med tillitsvalgte blir
likestillingsarbeidet også vurdert i forbindelse med en årlig
risikokartlegging.
Samhandling og
relasjoner
Kunnskap om effektiv
kommunikasjon.
Styrke ferdigheter som
skaper gode relasjoner med
kunder og kolleger.
Forretningsforståelse
Kunnskap om bankens og
SpareBank 1-alliansens
verdiskapning, vår
forretnings modell, sektor
og rammebetingelser.
Innsikt i hvordan strategi og
den enkeltes rolle henger
sammen. Ferdigheter
til å bruke kunnskap til
lønnsomme aktiviteter.
Digital transformasjon
Kunnskap og ferdigheter
til å bruke verktøy riktig og
forsvarlig, kunne bruke data
som beslutningsgrunnlag i
arbeidshverdagen, bruke KI
for å effektivisere arbeids-
oppgaver.
Bærekraft
Innsikt i bærekraftstrategi
og mål. Kunnskap til å
operasjonalisere strategi
i alle deler av banken og
ferdigheter til å kunne være
kundens støttespiller i det
grønne skiftet .
Endringsvilje
og evne
Kunnskap om hvordan
vi lærer og ferdigheter til
å håndtere en endrings-
prosess og endrede krav til
rollen.
Kompetanse for framtida
SIDE 5 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Virksomheten vår (ESRS 2)
Strategi
Ledelse og organisering
Dette jobber vi med
Slik jobber vi med bærekraft
Påvirkninger, risiko og
muligheter
Taksonomi
Grønn omstilling (E1)
Våre medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
-engasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
SIDE 141 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Mål for våre dyktige medarbeidere
Det er viktig for SpareBank 1 Østlandet å skape et raust
og engasjerende arbeidsmiljø hvor arbeidsglede, gjensidig
respekt og kompetanse er nøkkelfaktorer. Konsernet
har en strategisk ambisjon om å skape Norges mest
framtidsrettede finanshus, drevet av dyktige og engasjerte
ansatte.
I utarbeidelsen av ny strategi i 2025 kommer våre ansatte
fortsatt til å være viktige. Vi skal sette tydelige og målbare
mål som tar hensyn til vesentlige påvirkninger, risikoer
og muligheter, samt sikre sammenlignbarhet på tvers av
strategiperioder.
I dette kapittelet finner du måloppnåelsen for 2024 basert
på målene satt for strategiperioden 2022–2025. Tillitsvalgte
har deltatt i både strategiarbeidet og oppfølgingen av
målene. Det gjennomføres årlig vurderinger av resultater
og måloppnåelse. Våre tillitsvalgte og konsernledelsen
gjennomgår disse og vurderer om det må gjøres
forbedringer.
Mål for dette området i strategiperioden
2022–2025
Arbeidsmiljø
Engasjement og arbeidsglede skal være over 8 på
våre ukentlige og/eller 14.dagers pulsmålinger.
Kompetanse
Vi skal sørge for å ha en organisasjon med
kompetanse og kapasitet til å realisere strategien og
framtidas behov.
Lønn
Lik lønn for likt arbeid vurderes og praktiseres så
langt som mulig basert på objektive kriterier. For å
sikre objektivitet bruker vi for morbanken eksterne
stillingsvurderingssystemer (HAY) for å kategorisere
arbeid av lik verdi i stillingskategorier og analysere
lønnsdata.
Sykefravær
Sykefravær skal være lavere enn 4,5 prosent.
Attraktivitet
Vi skal styrke vår attraktivitet som arbeidsgiver internt
og eksternt. Det skal være kjønnsbalanse blant søkere
på stillinger.
Kjønnsbalanse
Det tilstrebes kjønnsmessig balanse på alle nivåer i
organisasjonen. Vi har satt et mål om å øke andelen
kvinnelige ledere til 45 prosent.
Medvirkning
Vi skal ha gode samarbeids og samhandlingsarenaer
med tillitsvalgte og verneombud.
SIDE 142 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Medarbeiderinvolvering
Morbanken har kanaler for interaksjon med egne ansatte,
når det gjelder å utarbeide strategiske initiativ knyttet til
arbeidsforhold, lønnsforhandlinger og varslingsrutiner
ved avvik. Denne interaksjonen skjer både direkte
med medarbeiderne og gjennom tillitsvalgte og fag
foreninger. Relevant informasjon deles kontinuerlig med
medarbeiderne på intranett blant annet gjennom webinar,
fellesmøter, kompetanseheving og nyhetssaker.
FINANSFORBUNDET OG LO FINANS ØSTLANDET
Morbanken har inngått tariffavtaler med begge de store
fagforeningene som organiserer flertallet av de ansatte
i bransjen, Finansforbundet og LO Finans Østlandet.
Alle ansatte dekkes av kollektive tariffavtaler. Om lag 72
prosent av de ansatte er fagorganiserte. Banken dekker
kostnadene knyttet til fire tillitsvalgte på heltid for de to
fagforeningene. Dette er en anerkjennelse og aksept av at
det er viktig å ha kompetente tillitsvalgte.
En representant fra hver fagforening er representert
i styret. Samarbeidet mellom ledelsen og ansatte
representantene er meget godt, og det bidrar til å
oppfylle begge parters felles interesse i et godt utviklet
bedriftsdemokrati som støtter virksomhetens strategi og
mål. Konserndirektør Organisasjon har det overordnede
ansvaret for samarbeidet med ansatterepresentantene.
Formelle arenaer som samarbeids og arbeidsmiljøutvalg
(SAMU) møtes hvert kvartal med medlemmer fra ledelsen,
tillitsvalgte og verneombudene. I tillegg har banken et
partssammensatt utvalg bestående av tillitsvalgte og
ledelsen i HR som diskuterer aktuelle saker en gang i
måneden.
Medarbeidernes medvirkning vektlegges. Arbeidsgiver
og arbeidstakersiden samarbeider om strategi, risiko
vurderinger, opplæring og tiltak. De deltar dessuten i
strategiske prosjekter og arbeidsgrupper, samarbeidet
inkluderer også varsling og arbeidsmiljøundersøkelser.
Virksomheten er regulert gjennom et omfattende avtale verk
som inkluderer Hovedavtalen, Sentralavtalen, bedrifts
avtale og særavtaler.
Representanter fra Finans Norge, medlemsbedrifter og
fagforeninger samarbeider også for å finne felles forståelse
og løsninger på viktige strategiske spørsmål utenom
formelle forhandlinger.
VERNETJENESTEN
SpareBank 1 Østlandet har verneombud som representerer
alle ansatte, med unntak av øverste leder. Verneombudets
rolle er forankret i arbeidsmiljøloven. Verneombudet skal
sørge for at virksomheten er organisert og driftes på en
måte som ivaretar arbeidstakernes sikkerhet, helse og
velferd.
Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsgivere må involvere
vernetjenesten under planlegging av prosesser som
kan ha betydning for arbeidsmiljøet. Vi involverer derfor
verneombud i ulike endrings og omstillingsprosesser,
endringer i styrings og forbedringssystemer, arbeidsmiljø
undersøkelser, kontorutbygging og lignende. Verneombud
gjennomfører også vernerunder for å identifisere og
forebygge potensielle helse, miljø og sikkerhetsrisikoer
slik at målretta tiltak kan iverksettes. Rollen som hoved
verneombud går på omgang mellom en av de frikjøpte
fagforeningsrepresentantene. Vernetjenesten har årlig fire
faste møter.
SIDE 143 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Rutiner for varsling
Alle ansatte og innleide personer har en lovfestet rett til
å varsle. Ved mistanke om forhold som representerer
fare for liv og helse, trakassering eller diskriminering,
er det lovmessig plikt til å varsle. Medarbeidere kan
varsle anonymt, og de som ønsker det kan benytte en
varslingskanal som går til en ekstern samarbeidspartner.
Varslingskanalen er tilgjengelig på intranettet. Konsernet
skal sørge for at den som varsler fortsatt skal ha et
forsvarlig arbeidsmiljø. Det er forbudt å gi noen form for
gjengjeldelse til varsleren. Se Forretningsadferd (G1) for
mer informasjon om håndtering av varsler.
Vi har fokus på å ivareta både varsler og vedkommende
det varsles om. De blir holdt løpende orientert om saks
utvikling og utfall. De får også tilbud om støttesamtaler fra
bedriftshelsetjeneste der hvor det ansees hensiktsmessig.
Vi anser at de ansatte er kjent med våre varslingskanaler,
at de blir anvendt ved behov og at ansatte har tillit til
rutinene rundt varsling. Selv om dette er vår oppfatning, er
det per i dag ikke opprettet en måte å måle ansattes tillit til
varlingskanalen eller rutinene. Det vil bli gjort en vurdering
av hvordan vi kan gjennomføre dette for framtidige år.
Ansatte blir påminnet muligheten for å varsle, blant
annet gjennom etikkdrypp og en lett tilgjengelig plakat for
varslinger.
AVDEKKEDE ALVORLIGE HENDELSER
Det er ikke avdekket alvorlige hendelser relatert
til ulykker eller klager og alvorlige påvirkninger på
menneske rettighetene i 2024. Det er heller ikke avdekket
diskriminering, mobbing, vold blant våre ansatte i 2024.
Følgelig er det ikke ubetalt erstatninger eller bøter knyttet til
slike forhold.
Gjennom varslingskanalen er det avdekket to tilfeller av
seksuell trakassering i et datterselskap. I morbanken
har det vært en klage som omhandlet håndtering
av konfidensiell informasjon vedrørende oppslag på
nærståendes konto. Varslingssakene er håndtert basert på
innholdet i det konkrete varselet og oppfølgingen av disse
hendelsene er avsluttet. Ved utgangen av året har vi ingen
åpne saker som omhandler alvorlige hendelser eller varsel.
Vi har implementert følgende tiltak for å sikre at vi
oppdager og håndterer hendelser relatert til trakassering,
seksuell trakassering og kjønnsbasert vold på en
profesjonell måte:
• Alle ansatte gjennomfører opplæring i etikk og signerer
på dette.
• Det gis årlig etikkopplæringen, med jevnlige «etikkdrypp»
som sikrer fokus på forskjellige temaer gjennom året.
• Det gjennomføres kontinuerlig pulsmåling/
medarbeiderundersøkelser med egne spørsmål om
mobbing og trakassering. HR rapporterer kvartalsvis
til varslingsgruppa på alle mobbe, trakasserings,
og diskrimineringssaker som har kommet inn via
Winningtemp eller andre kanaler.
• Vi har egne rutiner som skal sikre lav terskel for å gi
bekymringsmelding dersom man er vitne til eller opplever
trakassering.
• Vi har rutiner og et system som sikrer mulighet for
anonym varsling internt og eksternt.
• Dersom vi oppdager eller får melding om mobbing
eller trakassering internt, gjennomføres ytterligere
undersøkelser. Ved behov gjennomfører også HR
eller bedriftshelsetjenesten undersøkelser og bistår i
oppfølgingen av arbeidsmiljø.
• Ansatte som opplever eller er beskyldt for trakassering
får tilbud om støttesamtaler og veiledning med
bedriftshelsetjeneste eller psykolog.
• Ansatte får god hjelp hvis det oppdages vold i nære
relasjoner. De får umiddelbar tilgang til profesjonell
bistand fra bedriftshelsetjeneste og/eller psykolog.
• Ansatte som blir utsatt for truende kundeadferd blir
fulgt opp av sikkerhetsavdelingen og får tilbud om
støttesamtaler og bistand fra bedriftshelsetjenesten.
• Vi gjennomfører kurs og øvelser om truende kundeadferd
for å sette ansatte i stand til å håndtere slike
situasjoner. Dette gjennomføres i samarbeid med vår
bedriftshelsetjeneste.
• Det er ansatt vektere på kontorer som er spesielt utsatt
for truende kundeadferd.
• Ved spesielle hendelser tilkalles bedriftshelsetjenesten,
og vi gjennomfører debrifing og støttesamtaler.
SIDE 144 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Tiltak for våre medarbeidere
Det er opprettet flere tiltak for medarbeiderne våre i 2024
for å nå målene i strategi perioden for 2022–2025.
I 2023 ble det laget en handlingsplan for å etablere
oss som en attraktiv arbeidsgiver for eksisterende og
framtidige arbeidstakere. Planen som er videreført i 2024
fokuserer på arbeidsmiljø, opplæring, karriereutvikling,
konkurransedyktig lønn, god ledelse samt ekstern og intern
profilering og kommunikasjon. Fokusområdene for å være
en attraktiv arbeidsgiver skal revideres i forbindelse med at
konsernet skal utarbeide ny strategi.
SpareBank 1 Østlandet følger opp og måler effekten
av tiltakene jevnlig. Det gjennomføres målinger av
arbeidsmiljø, utviklingen hos ansatte innen opplæring og
kompetanseheving samt medarbeideres oppfattelse av
ledelsen. For å måle tiltakene under konkurransedyktig
lønn og betingelser gjøres det årlige lønnsanalyser.
Oppfølgingen av tiltakene gjøres i samarbeid med
tillitsvalgte. Hvilke tiltak som gjennomføres er knyttet
sammen med strategien, les mer om vår strategi i delen om
Virksomheten vår (ESRS 2). I den løpende virksomhets
styringen som årlig rapporteres til styret, inngår også
rapportering på sentrale måltall og tiltak.
RESSURSER FOR Å FØLGE OPP VÅRE
MEDARBEIDERE
Morbanken har ni årsverk i HRavdelingen som følger
opp og jobber med strategi, mål og tiltak for våre ansatte.
I tillegg har alle datterselskapene egne ansatte som
jobber for å opprettholde et godt arbeidsmiljø. Vi har også
tillitsvalgte og en vernetjeneste, som er omtalt i avsnittene
over.
MEDARBEIDERTILFREDSHET
Strategien setter det relasjonelle og arbeidsglede i
sentrum. Derfor gjennomfører morbanken målinger ukentlig
eller hver 14. dag. Deltakelsen er høy, i gjennomsnitt har
89 prosent av de ansatte svart på undersøkelsen gjennom
året. I tillegg til mobbing og trakassering, måler verktøyet
følgende arbeidsmiljøfaktorer: ledelse, arbeidsglede,
meningsfullhet, autonomi, arbeidssituasjon, deltakelse,
personlig utvikling, teamfølelse, engasjement og i hvilken
grad våre medarbeidere vil anbefale oss som arbeidsgiver
(eNPS). Medarbeidere kan også legge inn anonyme
kommentarer på hvert spørsmål som de sender til leder
eller HRavdelingen. Gjennom denne målingen kan ansatte
bli hørt og fortelle hvordan de har det på jobb.
Resultatene er tilgjengelige i sanntid for både ledere
og medarbeidere. Verktøyet skal bidra til å forenkle
samarbeidet om å utvikle teamet og arbeidsplassen.
Lederne får også innsikt i ulike trender, for eksempel om
det er økning i negativt stress og fare for sykemelding.
Selv om leder har et hovedansvar for å følge opp
resultatene har arbeidsgiver og arbeidstaker gjensidig
ansvar for å opprettholde et godt arbeidsmiljø. HR eller
bedriftshelsetjenesten bistår med tiltak for å forbedre
arbeidsmiljøet ved behov.
Vi har valgt to måleparametere (KPIer) som følges tett;
engasjement og arbeidsglede. Målet er at disse skal være
over åtte i score. Vi nådde målet for engasjement. Når det
gjelder arbeidsglede, har vi fortsatt noe arbeid igjen før vi
når måltallet, men vi ser en positiv utvikling siden vi startet
målingen i 2022. Totaltemperaturen på alle parameter som
undersøkes er 8,1 mot bransjens 7,9.
Mål på medarbeidertilfredshet
Mål Bransje 2024 2024 2023 2022
Engasjement 8 8,1 8,2 8,0 8,0
Arbeidsglede 8 7,6 7,8 7,7 7,6
Totaltemperatur 7,9 8,1 8,0 7,9
ENPS 27,0 33,0 29,0 36,0
Vi presterer bedre enn bransjens gjennomsnitt på de
fleste indekser, inkludert eNPS. Høy eNPS indikerer at
medarbeiderne våre i større grad enn bransjen vil anbefale
oss som arbeidsgiver.
SpareBank 1 fikk i 2024 tredjeplass på listen over
mest attraktive arbeidsgivere i Norges største og mest
omfattende arbeidsundersøkelse, Universum Professional
Survey. Dette var en plass opp fra foregående år. Innen
fagfeltet IT ble vi årets klatrer og avanserte 20 plasser fra
30. til 10. plass.
SIDE 145 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Personvern og forebygging av
neg ativ påvirkning på våre
med arbeidere
I SpareBank 1 Østlandet tar vi personvern på alvor
og jobber kontinuerlig for å sikre at ansattes person
opplysninger behandles på en trygg og korrekt måte. Det er
satt i verk en rekke tiltak for å beskytte person vernet til våre
ansatte og fore bygge negativ påvirkning.
Styringsdokumenter for personvern revideres årlig og
gjennomgås av konsernledelsen. Det er innført flere
interne rutiner om personvern i samråd med HR og
bankens samarbeids og arbeidsmiljøutvalg (SAMU). Målet
med personvernarbeidet er å respektere de registrerte
parters privatliv og deres samhandling, samt å sikre at
personopplysnings loven, EUs personvernforordning
(GDPR) og øvrig personvernregelverk etterleves.
I 2024 er det prioritert å forbedre den kontinuerlige
oppfølgingen av personvernet og sikkerheten for
behandling av personopplysninger. Flere større prosjekter
har ført til økt kompetanse, og forretningsområdene
tar stadig større ansvar for personvern. Kompetanse
programmet har gitt ansatte økt forståelse for og bevissthet
om kravene til godt personvern.
Alle ansatte får jevnlig obligatorisk opplæring på
personvern området. Programmet fokuserer spesielt
på risikostyring og sikkerhet for personopplysninger.
Dette sikrer at ansatte vet hvordan de skal håndtere
personopplysninger trygt og sikkert.
Du kan lese mer om personvern i under Forretningsadferd
(G1).
SIDE 146 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Oversikt over tiltak for 2024
Fokusområde Tiltak Når
Forsterke det gode arbeidsmiljøet • Evaluering av Winningtemp som er vårt verktøy for måling og
utvikling av arbeidsmiljø
• Verdensdagen for psykisk helse; Å skape et psykisk
helsefremmende arbeidsmiljø
• Program for mental styrketrening, individuelt tilpasset
læringsløp og bistand fra psykolog ved behov
2024
• Kontinuerlig pulsmåling for å overvåke og videreutvikle
arbeidsmiljøet
• Årshjul for arbeidsmiljø med ulike webinarer og artikler på
intranett
Drift
Gode opplærings, karriere og
utviklingsmuligheter
1)
• Etablering av Framtidsforum og Visdomsforum, to rådgivende
organer for konsernledelsen
• Tre webinarer for å utvikle lærende tankesett og ruste
medarbeidere for endring med Anders Dysvik, professor på BI
• Forbedring av sentrale rutiner for velkomst av nye ledere
• Program for rådgivende verdisalg for ledere og ansatte i
Personmarkedsdivisjonen og EiendomsMegler 1
• Egne tilbud om studier ved BI og NTNU innen digital
transformasjon og bærekraft
• Økt forståelse, etikk og praktisk bruk av KI/Copilot.
• Synliggjøring av mobilitet på Innsikt
• Dybdekartlegging av pålagt eksisterende opplæring innenfor
ordningene til Finansnæringens autorisasjonsordninger
2024
• Egen indeks i pulsmåling på muligheter for personlig utvikling
• Måler andel som har gjennomført utviklingssamtale
• Alle medarbeidere får jevnlig kompetanseoppdatering innen
områder som etikk, antikorrupsjon, antihvitvasking og IT
sikkerhet
• Alle rådgivere gjennomfører kompetanseoppdatering på
sine autorisasjoner innen kreditt, sparing og investering,
personforsikring, skadeforsikring, informasjonsgiver, person
forsikring næring og skadeforsikring næring, etikk og god skikk
• Utviklingsstillinger: 29 medarbeidere er i et eget utviklingsløp for
å fylle rollekrav til stilling
• Interne kandidater oppfordres til mobilitet
• Stipend til masterprogrammer samt økonomisk støtte til
utdanning og utviklingstiltak
• Tariffestede ordninger for lesefri i forbindelse med studier.
• Ved behov karriereutviklingssamtaler
Drift
Sikre konkurranse dyktig lønn og
betingelser
• Evaluering av godtgjøringsordningen ved at den ble
sammenlignet mot relevante aktører av ekstern konsulent
2024
• Aktiv bruk av intern og ekstern lønnsstatistikk
• Egne analyser av lønn og kjønn
• Gode lånebetingelser og forsikringsordninger, hytter,
helseforsikring, bedriftshelsetjenesten og bedriftsidrett mv.
• Egen lønnsmodell for medarbeidere i utviklingsstillinger som
sikrer brattere lønnsutvikling når de fyller rolle og leveransekrav
Drift
God ledelse • Etablering av ledervettregler
• Webinarer: Ledervettregler, Å lede i en hybrid hverdag, Beste
praksis på sykefravær
2024
• Egen indeks i pulsmåling som måler ledelse
• Topplederprogram sammen med SpareBank 1alliansen
• Ledersamlinger
• Lederutvikling for nye ledere i samarbeid med SpareBank
1alliansen
• Temamøter; lønn/lønnssamtale, medarbeidersamtale
• Tilbud om ledercoaching ved behov
Drift
1)
Det er et utvalg av tiltakene på kompetanseutvikling som vises her, vi har kun inkludert de mest vesentlige.
SIDE 147 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Opplæring og kompetanseheving
Opplæring og kompetanseheving ble vurdert som vesentl
ige tema i den doble vesentlighetsanalysen gjennom ført i
2024. I strategien er dyktige med arbeidere fram hevet som
vår viktigste ressurs. Vi har derfor flere tiltak som skal sikre
like muligheter til faglig og personlig utvikling.
OPPLÆRING OG KOMPETANSEHEVING FOR
MORBANKEN
I løpet av første kvartal gjennomføres medarbeidersamtaler
hvor ett av målene er målrettet kompetanseutvikling.
Samtalene resulterer i utviklingsplaner som er tilpasset
organisasjonen og den enkeltes behov. Utviklingsplanene
følges opp gjennom året i dialog mellom medarbeideren
og nærmeste leder. Vi hadde et mål om at 90 prosent
av alle ansatte skal ha gjennomført medarbeider og
utviklingssamtale i 2024. Gjennomføringsgraden endte på
94,8 prosent.
Gjennom 2024 har hver ansatt i snitt brukt 53 timer på
opplæring i form av kurs, elæring og utdanning. Dette tallet
inkluderer ikke all tid som brukes på uformell læring og
introduksjon av nyansatte.
I 2024 har vi fortsatt arbeidet med kompetanseløftet. Vi
har hatt egne seminarer som skal styrke vår endringsvilje
og evne, samhandling og relasjoner med temaer som;
psykologisk trygghet, lærende tankesett og voksnes
læreprosesser. For personmarkedsdivisjonen og meglere
har vi gjennomført egne programmer (rådgiverskolen) for
å styrke prestasjonskulturen og samhandlingen. Vi tilbyr
kompetanseløft innen digital transformasjon og bærekraft
gjennom studier ved BI og NTNU. I tillegg er det satt i gang
ulike kompetansehevende tiltak knyttet til bruk av kunstig
intelligens.
Vi samarbeider med SpareBank 1alliansen om leder
utvikling, noe som inkluderer et program for nye ledere
og et felles topplederprogram. Programmene er ikke bare
designet for å utvikle hver enkelt leder, men fungerer også
som en viktig arena for å utvikle alliansen. Det blir en arena
for å diskutere overordnede strategiske utfordringer og
muligheter, og det styrker relasjoner og samarbeid.
FINANSNÆRINGENS AUTORISASJONSORDNINGER
Som medlem i Finansnæringens Autorisasjonsordninger
(FinAut) har vi forpliktet oss til at våre rådgivere skal være
autoriserte. Ordningene skal fremme og sikre nødvendige
holdninger, ferdigheter og kunnskap hos rådgivere som
jobber med personlig rådgivning innen fagområdene
sparing og investering, kreditt, skadeforsikring og person
forsikring. Innen bedriftsmarkedet er det ordninger innenfor
skadeforsikring og personforsikring.
Antall autoriserte rådgivere per 31.12.2024 innenfor
personmarked er:
Sparing og investering (AFR) 109
Kreditt (KRD) 219
Skadeforsikring (SF) 250
Personforsikring (PF) 246
Informasjonsgivere 178
Antall autoriserte rådgivere per 31.12.2024 innenfor
bedriftsmarked er:
Sparing og investering (AFR) 18
Skadeforsikring næringsliv 21
OPPLÆRING OG KOMPETANSEHEVING HOS VÅRE
DATTERSELSKAP
SpareBank 1 ForretningsPartner Østlandet
ForretningsPartners ansatte er hovedsakelig autoriserte
regnskapsførere som årlig tar obligatoriske kurs for
å opprettholde sin autorisasjon. I rolige perioder på
høsten, velger ansatte relevante kurs for å oppdatere
seg utover obligatoriske kurs. ForretningsPartner har et
Candidaturprogram på 2 år, hvor fire ansatte får strukturert
og tilrettelagt opplæring. Selskapet gjennomfører
medarbeidersamtaler to ganger i året.
EiendomsMegler 1 Innlandet
EiendomsMegler 1 Innlandets ansatte er hovedsakelig
eiendomsmeglere som årlig tar lovpålagt kurs på åtte timer.
Kurset tas av alle ansatte i selskapet uavhengig av om de
er eiendomsmeglere eller jobber med andre oppgaver. For
2024 har det vært spesielt fokus på å styrke kunnskapen
innenfor antihvitvasking og nye arealbegreper. Selskapet
gjennomfører medarbeidersamtaler minst en gang i året.
EiendomsMegler 1 Oslo og Akershus
EiendomsMegler 1 Oslo og Akershus følger normen for
de lovpålagte åtte kurstimene i året. I 2024 har selskapet
hatt et ekstra fokus på etakster, lovlighetsmangler,
overbeheftelse, framtidsfullmakt og hvitvasking. Det
gjennomføres medarbeidersamtaler minst en gang i året.
Studier som tilbys ansatte innen Bærekraft og digital transformasjon i 2024 og 2025
BI NTNU
KI i finans Bærekraft i finans
KI i finans
Bærekraft for
finansnæringen
Bærekraft i
kreditt og utlån
Digital
transformasjon
SIDE 5 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Virksomheten vår (ESRS 2)
Strategi
Ledelse og organisering
Dette jobber vi med
Slik jobber vi med bærekraft
Påvirkninger, risiko og
muligheter
Taksonomi
Grønn omstilling (E1)
Våre medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
-engasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
SIDE 148 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
SpareBank 1 Finans Østlandet
Alle ansatte i SpareBank 1 Finans Østlandet forventes årlig
å gjennomføre kurs i antihvitvask og informasjonssikkerhet.
Sistnevnte har vært særskilt vektlagt i 2024. Innen
teknologi har fokus ligget på automatisering, moderne
programmeringsspråk, kunstig intelligens og kurs innenfor
Microsoftporteføljen. Det er gjennomført løpende
kompetansehevende tiltak og salgstrening hvor det
er benyttet ekstern kompetanse. I tillegg har en leder
gjennomført videreutdanning i 2024. Ansatte har også hatt
mulighet til å delta på kursing via FINFO og salgstrening og
utvikling i regi av divisjon personmarked (PM).
Familieliv
SpareBank 1 Østlandet tilrettelegger så langt det lar seg
gjøre for muligheten til å kombinere jobb og familieliv.
Det er satt i verk følgende tiltak ut over lovfesta rettigheter
til permisjoner, redusert stilling med videre:
• Fleksible arbeidstidsløsninger
• Mulighet for å arbeide hjemmefra
• Kortere arbeidstid om sommeren
• Fra 64 år har heltidsansatte rett til en time kortere daglig
arbeidstid. (I sommertidsperioden har heltidsansatte rett
til ½ time kortere arbeidstid)
FORELDREPERMISJON
Ansatte har rett til foreldrepermisjon. SpareBank 1
Østlandet legger til rette for at alle, uavhengig av kjønn
kan ta ut fødselspermisjon og eventuelt dele permisjonen.
Alle beholder sin lønn ut over 6 G ved foreldrepermisjon,
uavhengig av kjønn. For å motvirke at det oppstår
lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, har vi tariffestet
en automatisk lønnsregulering for ansatte som kommer
tilbake i arbeid etter minst fem måneders foreldrepermisjon.
I kalenderåret 2024 tok 46 kvinner og 31 menn ut
foreldrepermisjon i konsernet. Dette inkluderer morbanken
hvor 31 kvinner og 16 menn tok ut foreldrepermisjon. Totalt
utgjør dette 100 prosent av alle ansatte som hadde rett på
foreldrepermisjon i 2024.
I konsernet tok kvinner i gjennomsnitt ut 17,8 uker og menn
10,6 uker foreldrepermisjon i 2024, mens i morbanken tok
kvinner ut 18,7 uker og menn 11,9 uker.
Tallene reflekterer ikke den totale permisjonen som er tatt
ut per ansatt, da den kan gå over to kalenderår. I 2024
valgte ingen ansatte å slutte i løpet av foreldrepermisjonen,
dette gjelder både for morbank og konsern.
Fakta om våre medarbeidere
Vi tilstreber kjønnsmessig balanse på alle nivåer i
organisasjonen og morbanken har satt et mål om å øke
andelen kvinnelige ledere til 45 prosent.
Det skal være like muligheter for kvinner og menn til å
jobbe i SpareBank 1 Østlandet. Der hvor andelen menn
er høy, jobbes det med å få inn flere kvinner. Noen tiltak
det jobbes med nasjonalt er å få flere kvinner til å velge
utdanninger som kreves for de arbeidsområdene hvor
det jobber flest menn. Et eksempel er innenfor teknologi,
hvor det jobbes med initiativer som «Girl Tech Fest»
og Oda Nettverket. Initiativene jobber for å motivere og
inspirere jenter til å velge fag innen teknologi, samt fremme
mangfold i teknologibransjen.
Konsernet hadde ved utgangen av 2024, 1 381 ansatte. Av
disse var 55 prosent kvinner og 45 prosent menn.
Årsverk fordelt på kjønn
45 % 55 %
På neste side framstilles årsverkene i konsernet fordelt på
alder. Aldersfordelingen mellom kjønnene er tilnærmet lik.
Vi definerer styret i SpareBank 1 Østlandet som øverste
ledelse. Representanter fra bankens konsernledelse er
styreledere i datterselskapene. Les mer om styret og
konsernledelsen i delen om Virksomheten vår (ESRS 2)
Ledelse og organisering. I styret er det 40 prosent kvinner
og 60 prosent menn. I morbankens konsernledelse er det
54 prosent kvinner og 46 prosent menn.
SIDE 149 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Den totale andelen kvinner i konsernet med lederstillinger
med personalansvar er 39 prosent. For morbanken er
andelen 41 prosent og vi ligger fortsatt under målsetningen
om 45 prosent kvinneandel i lederstillinger for morbanken.
FAKTA OM VÅRE ANSATTE I MORBANKEN
Ved utgangen av året hadde morbanken 901 fast ansatte,
53 prosent kvinner og 47 prosent menn. Tallene inkluderer
ansatte fra fusjonen med Totens Sparebank fra 1.november
2024. Vi har fem midlertidig ansatte, tre kvinner og to menn
som er ansatt for å erstatte ansatte som har permisjon
eller er sykmeldt. Vi har også leid inn 42 vikarer gjennom
bemanningsbyråer for å erstatte ansatte som har permisjon
eller er sykmeldt.
Av 901 fast ansatte jobber 95,9 prosent heltid og 4,1
prosent deltid i morbanken. Blant de deltidsansatte i
morbanken er åtte menn og 36 kvinner. De fleste av
disse har selv søkt om redusert stilling på grunn av
omsorgsoppgaver, alder, studier eller arbeidsevne. De
resterende er studenter som jobber 30 prosent deltid.
Gjennomsnittsalderen i morbanken er 46 år og tabellen
til høyre viser årsverk fordelt på alder per 31.12.2024.
Aldersfordelingen mellom kvinner og menn er relativt lik.
METODE FOR Å SAMLE INN DATA
• Vi trekker ut data fra vårt lønns og personalsystem. Vi
har tilgang på data for alle ansatte i konsernet utenom
ForretningsPartners ansatte. Data om disse hentes ut fra
deres lønns og personalsystem. Dessuten registreres
alle ansatte både faste, innleide og byråvikarer. Her
registreres stillingsandel, lønn, permisjon, sykefravær og
personalgjennomtrekk.
• Å være heltidsansatt betyr at personen jobber i 100
prosent stilling, tilsvarende 36,25 timer i gjennomsnittlig
arbeidstid per uke. Deltidsansatte er definert som alt
under dette.
• Vi presiserer under hvert område om dataene er per
31.12, eller om det er gjennomsnittstall for hele året.
Se note 22 i finansregnskapet for informasjon om
personalkostnader og ytelser til ledende ansatte og
tillitsvalgte.
PERSONALGJENNOMTREKK
Personalgjennomtrekk (turnover) vil si antall ansatte som
velger å fratre sin stilling, som blir sagt opp, pensjonerer
seg eller dør. Vi bruker antall ansatte som har sluttet
innenfor et kalenderår, delt på gjennomsnittlig antall
ansatte for å komme fram til personalgjennomtrekk.
For konsernet var det 137 ansatte som fratrådte sin stilling
i 2024. Personalgjennomtrekket ligger på rundt 10 prosent.
Dette skyldes pensjon, nedbemanning i datterselskaper
og at våre ansattes kunnskap er ettertraktet i markedet,
noe som gjør at de av og til velger å jobbe for andre
arbeidsgivere. Vi har også medarbeidere som har endret
stilling internt i konsernet, enten til nytt arbeidssted, nye
roller eller forfremmelser.
I morbanken er andelen som velger å gå til en annen
arbeidsgiver relativt stabil. I 2024 var det 51 personer som
sluttet i banken. Av totalt 51 personer som sluttet, gikk
16 av med pensjon. De resterende 35 gikk til en annen
arbeidsgiver, eller de sluttet av andre årsaker.
FIG. 2 Årsverk fordelt på alder (morbank)
FIG. 1 Årsverk fordelt på alder (konsern)
233
220
170
162
99
0
50
100
150
200
250
Over 60 år50–59 år40–49 år30–39 årUnder 30 år
96
221
169
156
226
0
50
100
150
200
250
Over 60 år50–59 år40–49 år30–39 årUnder 30 år
SIDE 150 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
REKRUTTERING TIL MORBANKEN
Morbanken tilstreber kjønnsmessig balanse på alle
nivåer i organisasjonen. I 2024 rekrutterte vi 86 eksterne
medarbeidere, hvorav 62 prosent var kvinner og 38
prosent menn. Dette er en betydelig endring fra 2022,
da vi rekrutterte 30 prosent kvinner og 70 prosent menn.
Blant ledere rekrutterte vi fem kvinner og fire menn. Det
ble også ansatt en kvinnelig konsernsjef og en kvinnelig
konserndirektør.
Morbanken ønsker å øke attraktiviteten og kjønnsbalansen
blant søkere i alle stillingskategorier. I 2024 har vi i snitt
åtte flere søkere per stilling sammenlignet med tidligere år.
Vi lyste ut 125 stillinger og mottok 3783 søknader. I 2023
var tallet 120 utlyste stillinger og 2847 søknader. Andelen
kvinnelige søkere har vært uendret siden 2023, med en
andel på 43,6 prosent. Tabellen viser størst kjønnsforskjell
blant lederstillinger og finansrådgivere. Vi må jobbe for å få
flere kvinnelige søkere til disse rollene. Vi har flest søkere i
de yngre alderskategoriene, mens det blir færre søkere fra
alderskategorien 4145 år og videre oppover.
Morbanken har forpliktet seg til å unngå diskriminering
av noen art i rekrutteringssammenheng. I miljøer der et
kjønn er underrepresentert, oppfordrer vi disse til å søke
gjennom stillingsannonsene våre. Alle som rekrutterer har
dokumentert kompetanse tilsvarende DNVs sertifisering
for rekrutteringspersonell. Dette for å sikre profesjonelle
rekrutteringsprosesser i henhold til vitenskapelige
standarder og lovkrav. Ved ansettelse til lederstillinger skal
det alltid være en innstilling med vurdering av kandidater av
begge kjønn.
I rekrutteringsprosesser velger vi intern utlysning dersom
stillingen kan dekkes av interne ressurser. Fast ansatte
prioriteres framfor eksterne, dersom det ikke er signifikante
forskjeller i forhold til kompetansekravene for stillingen.
Aldersfordelingen blant søkere
År < 21 21-25 26-30 31-35 36-40 41-45 46-50 51-55 56-60 61-65 > 65 ukjent
2024 10 881 1143 612 382 266 233 142 85 20 2 7
2023 14 715 892 436 236 192 144 118 80 13 3 4
2022 4 396 458 370 213 184 87 82 40 8 1 3
Utlyste stillinger internt og eksternt
Stilling Stillinger Søkere Menn Kvinner
Totalt 125 3783 2134 1649
Ledere 9 221 144 77
Bedriftsrådgivere 4 107 57 50
Rådgivere Bedriftssenter 5 65 34 31
Finansrådgivere 27 1426 933 493
Kunderådgivere 23 541 259 282
Tabellen viser kun totaltall og de stillingskategoriene vi har flest av. Rekruttering av en konserndirektør er ikke inkludert. Tallene inkluderer heller ikke Totens
Sparebank sine rekrutteringer.
SIDE 151 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Lik lønn for likt arbeid
Morbank og alle datterselskap jobber for lik lønn for likt
arbeid. Kjønn skal ikke være en faktor ved vurdering av
lønn eller lønnsjusteringer i løpet av ansettelsesperioden.
LIK LØNN FOR LIKT ARBEID I KONSERNET
I konsernet er kvinners lønn i snitt 88 prosent av
menns lønn. Vi har kommet fram til dette tallet ved å
se på kvinners lønn i gjennomsnitt delt på menns lønn i
gjennomsnitt for hele konsernet.
LIK LØNN FOR LIKT ARBEID I MORBANK
Lik lønn for likt arbeid er et mål og det er nedfelt i
morbankens godtgjøringsordning at alle skal ha likeverdige
muligheter til lønnsmessig utvikling. Dette praktiseres
så langt som mulig basert på objektive kriterier. For å
sikre objektivitet bruker banken eksterne systemer for
stillingsvurdering (HAY) for å plassere arbeid av lik verdi i
stillingskategorier og analysere lønnsdata.
Lokale lønnstillegg skjer ut fra en årlig vurdering av
individuelle prestasjoner og bidrag til den kollektive
resultatoppnåelsen over tid. I forkant av disse prosessene
presenteres analyser av lønn og kjønn for tillitsvalgte
og ledere for å avdekke eventuelle likelønnsforskjeller.
Arbeidsgiver og fagforeninger er enige om at ansatte
skal ha en anstendig lønn som det er mulig å leve
av. Vi har derfor i årets bedriftsavtaleforhandlinger
økt minstelønnsgarantien fra lønnstrinn 38 til 42.
Lønnstrinn 42 er ved utgangen av året 520 008 kr.
Dette er 120 000 kr over minstelønnssats i bransjen
som er på 399 251 kr. Alle arbeidstakere har gjennom
nasjonale trygdeordninger og bankens pensjons og
forsikringsordninger sosial beskyttelse mot inntektstap som
følge av sykdom, arbeidsledighet, yrkesskade og ervervet
funksjonshemming, fødselspermisjon og pensjon.
LØNNSGAP I MORBANK
I hvert lønnsoppgjør har vi fokus på lik lønn for likt
arbeid. Ledere får utdelt lønnsstatistikk som grunnlag for
vurderinger av lønn og kjønn.
Blant kunderådgivere har kvinners lønn gått forbi menn
med fire prosent. Blant finansrådgiverne har vi oppnådd
tilnærmet likelønn, og kvinners lønn er 99 prosent av
menns lønn. Vi må fortsatt overvåke lønnsforskjellen
mellom kvinnelige og mannlige bedriftsrådgivere. I 2024
utgjør kvinners lønn blant bedriftsrådgiverne 87 prosent av
menns lønn, en nedgang fra 94 prosent i 2023.
Når vi samler alle stillingskategorier i banken, utgjør
kvinners lønn 86 prosent av menns lønn. I operative
stillinger som inkluderer rådgivere og saksbehandlere, var
kvinners lønn 93 prosent av menns lønn ved utgangen av
2024, det samme som i 2023. Blant ansatte i lederstillinger
og tyngre fagstillinger ser vi en betydelig endring. Kvinners
lønn er nå 108 prosent av menns lønn, mot 100 prosent
i 2023. De overordnede analysene er ikke justert for
faktorer som fagområde, alder eller utdanning. Det
interne arbeidsmarkedet er kjønnsdelt, med flere menn
i høyt betalte stillinger og flere kvinner i lavere betalte
jobber. Dette bidrar til økte lønnsforskjeller når vi ser alle
stillingskategorier under ett, og det fører til at kvinners
samlede lønn blir lavere enn menns.
Kvinners lønn i prosent av menns lønn (fast ansatte)
Stillingsgruppe 2024 2023 2022 2021 2020
Kunderådgiver 103 % 99 % 97 % 98 % 98 %
Finansrådgiver 99 % 97 % 95 % 95% 95 %
Bedriftsrådgiver 87 % 94 % 92 % 90% 90 %
Ledere og tyngre fagstillinger 108 % 100 % 98 % 99 % 104 %
Operative stillinger 93 % 93 % 92 % 89 % 90 %
Alle stillingskategorier 86 % 85 % 84 % 82 % 81 %
Tabellen gjelder for morbanken og tallene er hentet fra lønnssystemet per 31.12.2024.
SIDE 152 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Helse, miljø og sikkerhet
HELSE, MILJØ OG SIKKERHET I KONSERNET
SpareBank 1 Østlandet arbeider systematisk med helse,
miljø og sikkerhetsarbeid. Det vedtas årlige tiltaksplaner
for å forebygge helseplager og sykefravær. Det er viktig å
ha friske ansatte som trives i jobben sin. For konsernet var
sykefraværet 4,9 prosent i 2024.
Det har ikke vært noen hendelser relatert til ulykker eller
dødsulykker i 2024. Det har heller ikke vært arbeidsulykker
som er rapportert til Arbeidstilsynet i 2024.
Helse, miljø og sikkerhet i morbank
Det jobbes kontinuerlig med å holde sykefraværet så lavt
som mulig.
Det totale sykefraværet, legemeldt og egenmeldt, var
4,8 prosent i 2024, ned fra 5,2 prosent i 2023. Vi nådde
dermed ikke målet om et sykefravær under 4,5 prosent.
Det målsatte nivået er fastsatt etter en vurdering av
virksomhetens art, arbeidets karakter, gjennomsnittet i
bransjen og aldersdemografien i egen organisasjon.
Et tiltak for å redisere sykefraværet er at alle ansatte får
tilbud om årlige helseundersøkelser hos Falck Helse AS.
Det gjennomføres regelmessig grunnleggende opplæring i
arbeidsmiljø for ledere og verneombud.
Morbanken har omfattende velferdsordninger som skal
sikre tilrettelegging ved særlig tyngende omsorgsoppgaver,
sykdom og nedsatt funksjonsevne.
Følgende tiltak er i daglig drift:
• Nærmeste leder kan innvilge fem dager permisjon
med lønn, konserndirektør Organisasjon kan innvilge
ytterligere fem dager permisjon med lønn per år
• Fleksibel arbeidstid og hjemmekontor
• Mulighet for støttesamtaler med bedriftshelsetjenesten
• Utvidet rett til egenmeldingsdager, inntil 24 dager
• Behandlingsforsikring som sikrer rask diagnostisering,
legespesialisthjelp, operasjon/behandling, fysioterapi
eller psykologhjelp
• Alle ansatte har tilbud om tre ulike typer
helseundersøkelser og utvidet helsekontroll og
oppfølging ved behov
• Alle ansatte får arbeidsplassvurdering ved behov og
tilpasning av utstyr
• Ved funksjonsnedsettelse har vi mulighet for fysisk
tilpasning. Vi har blant annet tilrettelagte arbeidsplasser
og møterom for personer med nedsatt hørsel
• Bedriftshelsetjenesten brukes aktivt som sparringspartner
for ledere og ansatte i et forebyggende og reparerende
perspektiv ved livskriser, helseutfordringer eller sykdom
• Tilrettelegger ved graviditet for at den ansatte skal kunne
stå i jobb så lenge som mulig
• Omfattende tilrettelegging og arbeidsutprøving ved
sykefravær
Prosentandel dekket av lovpålagt HMS system, hendelser og ulykker i konsernet
Stillingsgruppe Faste ansatte
Vikarer/midlertidig
ansatte
Prosentandel av ansatte som dekkes av lovpålagte HMSsystem 100% 100%
Antall arbeidsrelaterte dødsulykker 0 0
Antall arbeidsrelaterte ulykker 0 0
Antall registrert hendelser av dårlig helse grunnet arbeidet 1 0
Antall tapte dager på grunn av arbeidsrelaterte skader eller dødsfall relatert til ulykker og
arbeidsrelatert dårlig helse
0 0
SIDE 153 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Fakta om våre medarbeidere
Fra og med 2024 rapporterer vi på konsern, i tillegg øker antall ansatte i morbanken grunnet sammenslåingen med Totens Sparebank.
Konsern Morbank Morbank SpareBank 1 Østlandet
Demografi ansatte 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Antall årsverk per 31.12 1 332 885 1 155 1 002 1 133 1 149 1 127 1 139 1 109
Gjennomsnittlig antall ansatte (fast ansatte), for året 1286 846
Gjennomsnittlig antall heltidsansatte for året 1223
Antall årsverk, per 31.12 1332 885 766 725 687 702 672 716 705
Antall ansatte, per 31.12 1381 901
Heltidsansatte (årsverk) per 31.12 1 285 868 749 692
Kvinner 673 451 375 329
Under 30 år 75 50 36 37
3039 år 163 110 91 67
4049 år 152 94 83 72
5059 år 175 121 95 98
60 => 108 76 70 55
Menn 612 417 374 363
Under 30 år 86 46 40 33
3039 år 159 111 97 91
4049 år 116 75 73 75
5059 år 155 105 87 93
60 => 96 80 77 71
Deltidsansatte (årsverk) per 31.12 50 19,5 18 33
Kvinner 40 16 14 27
Under 30 år 8 2 3 1
3039 år 1 0 0 5
4049 år 6 2 3 8
5059 år 13 7 5 7
60 => 11 5 4 6
Menn 10 3 4 6
Under 30 år 6 1 2 0
3039 år 0 0 0 1
4049 år 0 0 0 1
5059 år 1 1 1 1
60 => 3 2 1 4
SIDE 154 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Konsern Morbank Morbank SpareBank 1 Østlandet
Demografi ansatte 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Midlertidig ansatte (antall) per 31.12 8 5 7 8
Kvinner 5 3 3 4
Menn 3 2 4 4
Innleide ansatte, (antall) per 31.12 45 42 15
Kvinner 22 21 7
Menn 23 21 8
Gjennomsnittsalder i per 31.12 45 år 46 år 47 år 44 år 48 år 48 år 48 år 48 år 48 år
Gjennomsnittlig ansettelsestid per 31.12 9 år 15 år 13 år 14 år 16 år 15 år 16 år 16 år 17 år
Konsern Morbank Morbank SpareBank 1 Østlandet
Kjønnsandeler i ledende stilling og lønnsgap, per 31.12 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Andel kvinner 55 % 53 % 51 % 51 % 52 % 52 % 52 % 53 % 54 %
Andel kvinnelige ledere 39 % 41 % 40 % 41 % 42 % 36 % 36 % 39 % 39 %
Andel kvinner i konsernets styret 40 % 40 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 %
Antall kvinner i konsernledelsen 6 6
Andel kvinner i konsernledelsen 54 % 54 % 40 % 40 % 40 % 30 % 30 % 30 % 30 %
Kvinners gjennomsnittlønn i prosent av menns
gjennomsnittlønn totalt
88 % 86 % 85 % 84 % 82 % 81 % 82 % 82 % 80 %
Lønn for den høyest betalte personen i selskapet i forhold
til median lønn (unntatt høyest betalt person)
4,5 ganger medianlønn
Konsern Morbank Morbank SpareBank 1 Østlandet
Rekruttering, ansettelser og avganger 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Turnover total 10,3 % 6 % 4,8 % 5 % 5,1 % 3,8 % 4,6 % 2 % 2 %
Kvinner 3 % 1,9 % 3 % 2,7 % 1,6 %
Menn 3 % 2,9 % 2 % 2,4 % 2,3 %
Antall ansatte som har sluttet 137 51
SIDE 155 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Konsern Morbank Morbank SpareBank 1 Østlandet
Fravær og permisjon 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Sykefravær 4,9 % 4,4 % 5,2 % 4,2 % 3,7 % 4 % 4,5 % 4 % 4,0 %
Antall ansatte som tok ut foreldrepermisjon 77 47 37 32 31 34 33 31 34
Kvinner 46 31 24 20 21 22 17 17 17
Prosent kvinner som tok permisjon i rapporteringsåret 3,3 % 3 %
Menn 31 16 13 12 10 12 16 14 11
Prosent menn som tok permisjon i rapporteringsåret 2,2 % 2 %
Antall ansatte som returnerte til arbeid etter
foreldrepermisjon
77 47 37 31 31 34 33 31 34
Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon 15 16 13 19 14 17 15 13 11
Kvinner 18 19 15 21 14 20 18 17 14
Menn 11 12 12 15 14 13 11 8 6
Andel ansatte som fortsatt var ansatt etter 12 mnd. 100 % 100 % 100 % 94 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 %
Konsern Morbank Morbank SpareBank 1 Østlandet
Opplæring 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Prosent ansatte som deltok på opplæringsaktiviteter 98 % 100 %
Prosent kvinner som deltok 56 % 53 %
Prosent menn som deltok 44 % 47 %
Timer per ansatt (gjennomsnitt) 20,4 15,9 14,8 18,2 6,4 11,2
Timer per kvinne (gjennomsnitt) 19,6 15,1
Timer per mann (gjennomsnitt) 20,0 16,7
Seminarer/kurs/videreutdanning, snitt timer per ansatt
morbank
36,9 58,1 45,2
Konsern Morbank Morbank SpareBank 1 Østlandet
Medarbeider- og utviklingssamtaler 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Gjennomføringsgrad 96,3 % 94,8 % 90 % 93 % 97 % 93 % 97 % 100 % 100 %
SIDE 156 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Samfunnsansvar og samfunnsengasjement
(S3)
I desember 2024 ble Circmar AS tildelt SpareBank 1 Østlandet sin
bærekraftspris. Prisen på 100 000 kroner ble overrakt av banksjef
Terje Jordbekken og juryleder Ingvild Skøien. Her avbildet sammen
med ansatte i Circmar ved deres anlegg på Maura.
SIDE 157 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Helt fra de små sparebankenes tid
har bankenes formål vært å ta del i
samfunnsutviklingen som en engasjert
og ansvarlig samfunnsaktør.
SpareBank 1 Østlandet har en viktig rolle i den
økonomiske utviklingen i mange lokalsamfunn. Gjennom
et aktivt samarbeid med næringsliv og forsknings og
utdanningsmiljøer ønsker vi å stimulere og bidra til vekst og
nyskaping.
Vårt allmennyttige arbeid favner bredt. I god sparebank
tradisjon tar vi mange lokale og regionale initiativ for å
medvirke til en sunn forståelse av økonomi og skape en
positiv utvikling i bygd og by i markedsområdene våre.
Den doble vesentlighetsanalysen som ble gjennom
ført i 2024, identifiserte to vesentlige postive på
virkninger for bærekraftstemaet samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (ESRS S3).
Samfunnsansvar og samfunnsengasjement
ANSVARLIGE FOR OMRÅDET
• Konserndirektør Kommunikasjon og samfunn
• Konserndirektør Teknologi og utvikling
• Konserndirektør Bedriftsmarked
• Konserndirektør Personmarked
RELEVANTE POLICYER OG RETNINGSLINJER
• Generelle retningslinjer for samfunnsansvar og
bærekraft
• Retningslinjer for samfunnsansvar og bærekraft for
bedriftsmarkedet
• Retningslinjer for samfunnsansvar og bærekraft i
eierstyringen
• Etiske retningslinjer
B06 Samfunnsansvar og samfunnsengasjement (S3)
OverskuddsdelingFinansiering av lokal verdiskaping
Banken deler sitt overskudd, blant annet i form av spons,
gaver og gjennom kundeutbytte. Sistnevnte bidrar til øko-
nomisk inkludering ved at kundene får en direkte økono-
misk fordel av å være en del av bankens fellesskap.
Bidrar til næringsaktivitet, jobbskaping og innovasjon i regionen,
noe som igjen bidrar til mer attraktive lokalsamfunn.
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
Positiv påvirkningPositiv påvirkning
SIDE 13
UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Virksomheten vår (ESRS 2)
Strategi
Ledelse og organisering
Dette jobber vi med
Slik jobber vi med bærekraft
Påvirkninger, risiko og
muligheter
Taksonomi
Grønn omstilling (E1)
Våre medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
-engasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
SIDE 158 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Strategi, retningslinjer og mål for
vårt samfunnsansvar og samfunns-
engasjement
SpareBank 1 Østlandets arbeid med samfunnsansvar
bygger blant annet på de internasjonalt anerkjente
prinsippene i FNs Global Compact, FNs prinsipper for
ansvarlig bankdrift (UNEP FI PRB) og OECDs retningslinjer
for flernasjonale selskaper. Det er i 2024 ikke registrert
brudd på våre forpliktelser til internasjonalt anerkjente
standarder.
SpareBank 1 Østlandets retningslinjer er tilgjengelig
på nettsidene våre. Les mer om våre strategier og
retningslinjer for samfunns ansvar og bærekraft i
strategidelen av Virksomheten vår (ESRS 2). SpareBank 1
Østlandet har inkludert lokalsamfunn og hvordan vi påvirker
dem i strategien vår.
FORRETNINGSIDÉ
Samfunnsansvar, samfunnsengasjement og finansiering av
lokal verdiskaping er forankret i forretningsidéen vår. Vi er
til for at folk og bedrifter skal lykkes. Sammen bidrar vi til
bærekraftig vekst og utvikling på Østlandet.
Dette innebærer at:
• Vi er en pådriver for attraktive lokalsamfunn i god
sparebanktradisjon.
• Vi oppfattes som en offensiv aktør som bidrar med
relevante tjenester og høy kompetanse til samfunnet vi er
en del av.
• Vi har stolte og dyktige ansatte som bidrar til kundenes
og samfunnets beste.
• Vi er tilgjengelige i kundenes hverdag og i de kanalene
som kunden foretrekker.
• Vi gjør hverdagsøkonomien enkel for kundene våre.
Forretningsidéen har et langsiktig fokus og er ikke noe vi
har satt en tidshorisont på. I neste års strategiarbeid vil nye
mål for dette bærekraftstemaet være sentralt.
Hvor godt kjent er vårt samfunnsansvar og
samfunnsengasjement?
For 2024 måler vi oppnåelsen av dette gjennom hvor
fornøyde kundene er med vår evne til å være en attraktiv
støttespiller for lokalsamfunnet. Vi ønsker å ligge på
samme nivå som resten av SpareBank 1alliansen der vi
nå ligger to poeng under snittet i alliansen. Vi måler også
hvor godt kundene kjenner til overskuddsdelingen. Målet
er at andelen som kjenner til at vi deler på overskuddet
skal holde seg stabilt høyt. Kjennskapen til kundeutbyttet
har økt med 10 prosent sammenlignet med 2023, for de
andre formene for overskuddsdeling ligger kjennskapen på
samme nivå som året før.
• 68 % av de spurte kundene kjenner til kundeutbytte
• 45 % av de spurte kundene kjenner til sponsing av idrett
og arrangementer
• 28 % av de spurte kundene kjenner til gavene som gis til
lag og foreninger
• 22 % av de spurte kundene kjenner til stipend som gis til
talenter
• 9 % av de spurte kundene kjenner til støtte til kunst
Det er kun fire prosent som kjenner til alle de fem formene
for overskuddsdeling.
Retningslinjer for samfunnsansvar og bærekraft i
eierstyringen
SpareBank 1 Østlandet er en viktig samarbeidspartner for
lokale bedrifter med forskning og utvikling, innovasjon og/
eller næringsutvikling som primært formål.
Formålet med retningslinjer for samfunnsansvar
og bærekraft i eierstyringen er å sikre at bankens
eierskap bidrar til å fremme ansvarlig og bærekraftig
forretningsvirksomhet og redusere risikoen for medvirkning
til uønsket forretningsvirksomhet
Respekt for menneskerettighetene
SpareBank 1 Østlandet følger åpenhetsloven og publiserer
årlig sin aktsomhetsvurdering på nettsidene sine. Se
mer informasjon om åpenhetsloven under delen om
Forretningsadferd.
Det er ikke registrert eller varslet om alvorlige
menneskerettighetsbrudd for vårt lokalsamfunn.
Varslingsrutiner for samfunnet rundt oss
Alle har mulighet til å melde om kritikkverdige forhold
via våre nettsider. Alle varsler håndteres i henhold til
konsernets varslingsrutiner. Denne er tilgjengelig for alle
ansatte i interne kanaler og for konsernets interessenter
på bankens nettside. Alle kan velge å varsle anonymt.
Interne og eksterne varsler følges opp på samme måte.
Les mer om hvordan varsler følges opp i delen om
Forretningsadferd (G1).
Forventningsundersøkelse og kunnskapsdeling
Ansvarlig: konserndirektør Kommunikasjon og samfunn
En til to ganger i året gjennomfører SpareBank 1 Østlandet
forventningsundersøkelser blant husholdninger og bedrifter
i markedsområdet for å få verdifull innsikt i hvordan folk
og næringsliv opplever den økonomiske nåsituasjonen,
og hva de tenker om framtida. Undersøkelsene er nyttige
som en temperaturmåler på økonomien og gir samtidig et
innblikk i trender. Analysene gjennomgås og deles internt i
organisasjonen, og blir brukt i kundemøter, presentasjoner
og i markedsføring. Dataene publiseres offentlig og
bidrar til viktig innsikt og benchmarking for næringslivet
i regionen. Undersøkelsene benyttes også av regionale
myndigheter i strategiene deres.
Forventningsundersøkelsene gjennomføres i samarbeid
med Kantar. I 2024 ble det gjennomført to undersøkelser
blant et representativt utvalg av både privatpersoner og
bedrifter på Østlandet. Eksempelvis ble undersøkelsen i
november 2024 gjennomført blant 1 335 privatpersoner
og 992 bedrifter. Privatpersoner svarer på undersøkelsen
digitalt på nett, mens bedriftskunder blir intervjuet per
telefon.
Resultatene fra undersøkelsen gjennomført i mai viste
at de overordnede forventningene blant både bedriftene
og husholdningene hadde bedret seg. I undersøkelsen
fra november hadde veksten i forventninger stoppet opp.
Bedriftene er likevel fortsatt positive til etterspørsel og
omsetning framover, mens synet på investeringer og
lønnsomhet synker og nærmer seg nivået vi så i fjerde
kvartal i 2023. Husholdningenes forventninger rundt
det å foreta større anskaffelser det neste året er fortsatt
negative, men øker noe. Synet på landets økonomi blant
husholdningene faller, mens troen på egen økonomi er
relativt stabil sammenlignet med mai.
SIDE 159 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Tiltak og måloppnåelse for vårt
samfunnsansvar og samfunns-
engasjement
FINANSIERING AV LOKAL VERDISKAPING
SpareBank 1 Østlandet ønsker å bidra til å utvikle et
mer attraktivt lokalsamfunn gjennom lokalt næringsliv,
jobbskaping, innovasjon, kunnskapsdeling og idrettsglede i
regionen.
Morbanken betjener over 32 200 bedriftskunder som i all
hovedsak er små og mellomstore bedrifter, offentlig sektor
samt lag og foreninger. En viktig del av samfunnsbidraget
er å finansiere gode prosjekter som legger til rette for
vekst og utvikling av arbeidsplasser, noe som igjen
bidrar til lokal velferd i vårt markedsområde og styrker
regionens attraktivitet. De ulike regionskontorene har
samarbeid med regionale myndigheter, utviklingsaktører,
kompetansemiljøer og næringslivet i sine regioner.
Våre bedriftsrådgivere har lokalkunnskap om bransjer og
næringsliv og gir kundene god hjelp i viktige avgjørelser. Vi
deler aktivt kunnskap om næringslivet i markedsområdet
gjennom foredrag og innlegg på seminarer og konferanser.
Banken har jevnlige kundearrangementer i regionene med
dyktige foredragsholdere.
Vi eksisterer i et gjensidig avhengighetsforhold med
samfunnet rundt og det er sentralt for oss å følge med
på utviklingen. Derfor har vi bidratt til å etablere og drifte
innlandsstatistikk.no. Dataene som samles inn derfra er
nyttige både for oss som finanshus og for samfunnet vi er
en del av.
Styrke Innlandets attraktivitet
SpareBank 1 Østlandet har en viktig rolle som en drivkraft
for bærekraftig utvikling og verdiskaping i Norge, og en
nøkkelstrategi er å styrke Innlandets attraktivitet. Innlandet
representerer en region med rike naturressurser, et levende
næringsliv og en sterk kulturhistorie. For å gjøre Innlandet
mer attraktivt er vi med på å legge til rette for investeringer
i infrastruktur, digitale løsninger og bolyst. Dette inkluderer
blant annet å støtte gründere og småbedrifter som skaper
lokale arbeidsplasser, samt å tilby finansielle løsninger som
gjør det enklere for unge familier å etablere seg i regionen.
SpareBank 1 Østlandet har gjennom mange år spilt en
nøkkelrolle i samarbeid med kommuner og lokalsamfunn
for å styrke satsingen på utdanning, kultur og miljøvennlige
tiltak som øker livskvaliteten for innbyggerne i regionen.
Ved å framheve regionens unike kvaliteter og sikre at
den har de nødvendige verktøyene for å konkurrere i et
nasjonalt og globalt marked, bidrar SpareBank 1 Østlandet
til å skape et levedyktig og framtidsrettet samfunn. Dette
styrker ikke kun lokalbefolkningens tilknytning og stolthet,
men posisjonerer oss som en ansvarlig og framtidsrettet
samfunnsaktør.
Noen av måtene vi bidrar på:
Agenda Innlandet
Agenda Innlandet er et samarbeidsprosjekt mellom
SpareBank 1 Østlandet, LO, NHO og Innlandet
fylkeskommune. Aktørene har som ambisjon å løfte
Innlandet som region, og bidra til at Innlandet får større
nasjonal synlighet og økt gjennomslagskraft. Konsernsjef
i SpareBank 1 Østlandet, KlaraLise Aasen, er del av
styringsgruppa. Konferansen arrangeres en gang i
året og skal være Innlandets viktigste møteplass for
næringsliv, politikk, forvaltning, forskning og utdanning.
Agenda Innlandet presenterer utvalgte tema som er
viktige for Innlandet og som inngår i arbeidet med
nasjonalt gjennomslag. I 2024 var det 700 deltakere på
konferansen.
Opp og Fram-konferansen
Vi er årlig medarrangør av næringslivskonferansen Opp
og Fram som arrangeres i samarbeid med Elverum
håndball. Konsernsjef KlaraLise Aasen åpnet årets
konferanse i 2024.
Norwegian Wood Cluster og NCE Heidner Biocluster
Vi har i flere år vært en samarbeidspartner i to
næringsklynger med hovedsete på Østlandet. Begge
klyngene, med fokus på henholdsvis skog og
landbruk, jobber for å styrke samarbeidet mellom
næringsliv, forskning og myndigheter med mål om økt
innovasjonsevne og styrket konkurransekraft innen
bioøkonomi.
Komm-IN
SpareBank 1 Østlandet er medinvestor i KommIN,
et tidligfase investeringsfond (AS) for næringslivet
i Innlandet. Fondet har som mandat å investere i
oppstartsselskaper.
Industriforum
Konferansen arrangeres årlig av 7sterke og Klosser
Innovasjon. Industriforum er en årlig møteplass for
industribedrifter i Kongsvingerregionen med mål om
å fremme samarbeid, kunnskapsdeling og bærekrafig
vekst. Konferansen ble avholdt i november 2024, og vi
var med som stolt samarbeidspartner.
T10
T10 er et initiativ i Innlandet med mål om å skape 10 000
nye arbeidsplasser innen 2030. Prosjektet fokuserer på
å tiltrekke talenter og koble næringslivet med studenter
i regionen. Gjennom samarbeid mellom næringsliv,
akademia og offentlige aktører, samt bruk av teknologi og
målrettet markedsføring, arbeider T10 for å posisjonere
Innlandet som en attraktiv region for både arbeid og
bosetting. SpareBank 1 Østlandet deltar i prosjektet
sammen med syv andre sterke aktører.
SIDE 160 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Styrke Oslo og Akershus' attraktivitet
SpareBank 1 Østlandet er aktiv i Bærum næringsråd og
medlem i næringsrådene i Asker og Drammen. Bankens
ansatte har blant annet holdt foredrag i Bærum næringsråd
knyttet til bærekraft og kreditt. Vi opplever stor interesse for
denne tematikken og har fått flere henvendelser fra store
næringsaktører i etterkant av foredrag.
Engasjert og til stede
Samhandling og deltakelse på ulike nærings og samfunns
arenaer er viktig for SpareBank 1 Østlandet. Nedenfor
følger et utvalg av aktiviteter vi har støttet opp om i 2024:
• Vi inngikk samarbeid med Hedmark Bygdeungdomslag
gjeldende for 20232024 som innebærer faglig bidrag,
samt økonomisk støtte til arrangementer. Banken har satt
som forventning at bærekraft skal være en sentral del av
arbeidet, og dette er definert i avtalen.
• Agroteknikk er en av Norges største og viktigste
møteplasser for bønder, maskin og redskaps
leverandører, landbruksskoler, rådgivere, politikere
og organisasjoner. I 2024 var det nærmere 37 000
besøkende og 170 utstillere. SpareBank 1 Østlandet
arrangerer egen fagdag og sponser kundetur for
opptil 350 deltakere. Vi sponset også transport og
deltakelse for ca. 150200 videregående elever fra
landbruksskolene.
• Det er gjennomført skolebesøk og foredrag for
elever, flyktninger, LOmedlemmer og andre for å øke
kompetansen om egen økonomi og økonomistyring.
Les mer om dette under delen om Forbrukere og
sluttbrukere (S4).
Vi har også deltatt på en rekke mindre og større
arrangement med ulike næringsaktører og organisasjoner i
vårt markedsområde.
Støtte til innovasjon, nyskaping og samfunnsnyttige
formål
SpareBank 1 Østlandet ønsker å stimulere til bærekraftig
nyskaping, utvikling og entreprenørskap. I 2022 lanserte
vi et eget bærekraftsfond hvor midlene skal tildeles gode
tiltak og prosjekter som har en positiv påvirkning på klima
og miljø. Det er ikke delt ut fondsmidler i 2024, men det er
gjennomført en evaluering av ordningen. Ny fondsutlysning
settes i gang i starten av 2025.
Årlig deler SpareBank 1 Østlandet ut en bærekraftspris
til en bedrift eller organisasjon. Hovedkriteriet for de
nominerte er at virksomheten jobber innovativt og har
utviklet en forretningsmodell, tjeneste og/eller produkt, som
har gitt målbare sirkulærøkonomiske resultater og ikke har
negativ påvirkning på andre bærekraftstema.
Tiltak som er i strid med morbankens Retningslinjer for
bærekraft, blir ikke bli vurdert. Religiøse eller politiske
formål, eller oppgaver som i hovedsak er en oppgave for
det offentlige, vurderes heller ikke.
Målet med å dele ut bærekraftsprisen er å hedre en
bedrift eller organisasjon som har utmerket seg med
sitt bærekraftsarbeid og som kan være til inspirasjon for
hele næringslivet i regionen. Ved å løfte fram de gode
initiativene ønsker vi å bidra til styrket bevissthet rundt
påvirkning på klima, miljø og sosiale forhold i næringslivet
og berømme de som viser en reell positiv påvirkning.
I 2024 ble prisen lyst ut i oktober og det kom inn
totalt 53 unike nominasjoner. Vinneren av prisen ble
bedriften Circmar AS. De holder til på Maura og jobber
med å redusere miljøbelastningen fra emballasje i
sjømatnæringen.
Landbruket står sentralt i SpareBank 1 Østlandet sitt
markedsområde. Vi ønsker derfor å støtte opp om
nyskaping og innovasjonstiltak i bransjen. I samarbeid med
Innlandet bondelag deler vi ut innovasjonspriser til elever
og studenter ved henholdsvis landbruksfaglig videregående
skole og høyere utdanning.
Prisene går til «ideer som kan fremme landbruket i en
positiv retning innen klima, bærekraft, omdømme, HMS,
bioøkonomi, agronomi og landbruksteknikk». I 2024 ble det
delt ut to priser à 10 000 kr.
Den første prisen gikk til studenter ved Bachelor i
agronomi ved Universitetet i Innlandet for oppgaven
«Husmannsmel». Den andre prisen gikk til en gruppe
elever ved Storsteigen videregående skole for prosjektet
Trekkstengløft.
OVERSKUDDSDELING
Størsteparten av gavetildelingene fra morbankens
overskudd går gjennom to stiftelser. Stiftelsene fører
sparebanktradisjonen videre ved å disponere deler av
overskuddet og dele ut utbyttemidler til allmennyttige
formål.
Sparebankstiftelsen Hedmark er morbankens største
eier med 44,5 prosent av bankens børsnoterte
egenkapitalbevis, og er i dag en av Norges største
allmennyttige stiftelser. Stiftelsen finansierer blant annet
forskningsprosjekter ved Universitetet i Innlandet og er
pådriver for å etablere Innlandet Science Park (InSP)
hvor målet er å styrke økosystemet for en god framtidig
innovasjon i Innlandet. Stiftelsen skal i sin utdeling av
utbyttemidler fortrinnsvis ta hensyn til regionen som har
bygget opp kapitalen i Sparebanken Hedmark, det vil si
gamle Hedmark fylke.
Den andre stiftelsen er Totens Sparebankstiftelse
som formelt ble etablert etter fusjonen mellom
Totens Sparebank og SpareBank 1 Østlandet den
1.november 2024. I forbindelse med sammenslåingen
ble sparebankstiftelsen tilført kontantinnskudd og
egenkapitalbevis for rundt 1,8 milliarder kroner. Med det
fikk Totens Sparebankstiftelse en eierandel på litt over åtte
prosent i den sammenslåtte SpareBank 1 Østlandet og vil
årlig få tilført sin andel av morbankens utbytte.
«Alle henda» er SpareBank 1 Østlandets tilskuddsordning
som gir økonomisk støtte til gode og allmennyttige formål
innen idrett, kultur og inkludering på Østlandet. I 2024 ble
det delt ut 10 millioner kroner til klubber, lag og foreninger
som ønsker å skape inkluderende miljøer.
Vi har også et talentstipend som er en støtteordning for
unge talenter mellom 18 og 25 år innen idrett, kunst og
kultur. Stipendet deles ut til ungdom i Innlandet, Oslo og
Akershus, og har som mål å hjelpe dem med å utvikle sitt
talent gjennom trening, utdanning og kreativ utfoldelse.
For 2024 har SpareBank 1 Østlandet delt ut totalt 3
millioner kroner i talentstipend. Stipendet gir unge talenter
muligheten til å investere i utstyr, kurs, reiser og andre
aktiviteter som kan bidra til deres videre utvikling.
SIDE 161 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Idrettens bank
SpareBank 1 Østlandet har lange tradisjoner for å støtte
opp om topp og breddeidrett både lokalt, regionalt og
nasjonalt. Som en del av SpareBank 1alliansen er vi en
av Norges største bidragsytere til idretten og frivilligheten.
Siden 2015 har SpareBank 1bankene vært hovedsponsor
for Norges Skiforbund Langrenn. Avtalen varer fram til og
med VM på ski i Trondheim 2025.
Sosial inkludering i idretten
Økonomi kan være en barriere for å kunne delta i
organisert idrett. Sammen med Norges idrettsforbund (NIF)
ønsker vi å bidra til billigere barneidrett samt inkluderende,
gode og kostnadseffektive løsninger for drift i frivilligheten.
Vi ønsker blant annet at flere skal få muligheten til å gå på
ski. Gjennom aktiviteter som Byttehelgen og Skibanken
jobber vi sammen med våre samarbeidspartnere i idretten.
Under Byttehelgen kan alle som vil kjøpe brukt og bra
skiutstyr til en billig penge. Gjennom Skibanken deler vi
ut skiutstyr til lag og foreninger som skaper aktivitet for
grupper som mangler utstyr.
Sponsing
I 2024 hadde banken om lag 300 store og små
sponsoravtaler til en verdi av 40 millioner kroner, inkludert
avtaler overtatt ved fusjonen med Totens Sparebank.
SpareBank 1 Østlandet er først og fremst en støttespiller
for frivilligheten og bredden. Fotball, håndball, langrenn
og ishockey er idrettsgrener der SpareBank 1 Østlandet
sponser både elite og bredde, men breddeaktiviteter
utgjør hovedtyngden av sponsoratene. Mer enn 9 av
10 sponsoravtaler er rettet mot barn og unge og mot
breddeaktiviteter for liten og stor fordelt på en variasjon av
kultur og breddeidrett. Vi sponser fotballagene HamKam
(damer og herrer), LSK Kvinner, Raufoss og Kongsvinger
(herrer), hockeylagene Vålerenga og Storhamar samt
håndballagene Storhamar (damer) og Elverum (herrer) på
elitenivå. Vi er som hovedregel alltid sponsor for bredden i
de samme klubbene.
Når våre sponsorpartnere påtar seg ansvar som arrangør
av mesterskap, er vi ofte med som en lokal støttespiller. I
2024 samarbeidet vi derfor med Lillehammer Skiklubb som
var arrangør av NM på ski.
Et viktig tema relatert til idrett og frivillige organisasjoner
som med jevne mellomrom får medieoppmerksomhet, er
overgrep mot barn og unge på deres fritidsarenaer. For
å bidra til å forebygge overgrep, har banken innført krav
om at sponsoratene etterlever reglene om innhenting
av politiattester for de som jobber med barn og unge.
Sponsorater kan sies opp med umiddelbar virkning dersom
lag og foreninger ikke har dette i orden.
SpareBank 1 Østlandet sponser ikke trossamfunn/
kirkesamfunn/religiøse grupper, politiske partier eller
organisasjoner, offentlig virksomhet eller oppgaver
(herunder drift av idrettsanlegg, skoler eller andre
institusjoner). Normalt sponser vi ikke enkeltutøvere eller
enkeltlag, men heller hele klubben. Vi takker også nei til å
sponse russebiler.
Vi vurderer sponsoratene etter hvilken opplevd verdi de har
for lokalsamfunnet, kundene våre og oss.
SpareBank 1 Østlandet benytter en sponsor og gaveportal
til all sponsorvirksomhet og gavetildelinger. Dette er
en systemløsning som benyttes av de fleste bankene i
SpareBank 1alliansen, og den sikrer at sponsoravtaler
dokumenteres og følges opp. Ved inngåelse av sponsor
avtaler underskrives det en sponsoravtale hvor sponsor
partner forplikter seg til at bærekraft (ESG) er en sentral del
av arbeidet.
Utbetaling av kundeutbytte
SpareBank 1 Østlandets utbetaling av kundeutbytte
er en del av overskuddsdelingen. Vi har som mål å
utbetale minst 50 prosent av hvert års konsernoverskudd
etter skatt, korrigert for renter på hybridkapital og ikke
kontrollerende eierinteressers resultat, som utbytte
til egenkapitalbeviseierne og som kundeutbytte fra
grunnfondskapitalen.
Kundeutbytteordningen er i tråd med visjonen vår om å
skape verdier for kunder og samfunn. Overskuddet skapes
i samspill med kunder og samfunn, og ønsket om å være
nær og tett på kunden har vært førende i valget om å dele
det med dem. Både privatpersoner og bedrifter med lån og
innskudd i banken nyter godt av ordningen.
Etter forslag fra styret, vedtar SpareBank 1 Østlandet
sitt representantskap hvert år andelen av overskuddet
etter skatt som skal fordeles til egenkapitalbeviseierne og
grunnfondskapitalen som utbytte, forholdsmessig i henhold
til egenkapitalens eierbrøk. Andelen som fordeles til
grunnfondskapitalen utbetales normalt til kundene gjennom
kundeutbytte. Ordningen med kundeutbytte forhindrer at
egenkapitalbeviseiernes eierandel i banken vannes ut, og
bidrar til kundetilfredshet og lønnsomhet i banken.
De som blir direkte påvirket av kundeutbytteordningen
er kundene våre. Eierne påvirkes indirekte gjennom at
kundeutbyttet hindrer utvanning av eierandelskapitalen
i forhold til grunnfondet. Kundene påvirkes i ulik grad
avhengig av deres andel av utbyttet. Kundeutbytte
utdelingen har imidlertid en omfordelende effekt.
Kundeutbyttets størrelse vil variere fra år til år avhengig
av hvor stort overskuddet er (etter skatt) og hvor stort lån
og innskudd kunden har. Kundeutbytte deles ut basert på
en årlig vurdering av blant annet lønnsomhet, soliditet og
markedets forventninger. Det er representantskapet vårt
som vedtar om det skal deles ut kundeutbytte og størrelsen
på dette. Utbyttet er basert på daglig saldo (beregnes etter
samme metode som for renter) gjennom siste kalenderår
og gis for innskudd på inntil 2 millioner kroner + utlån på
inntil 2 millioner, altså for inntil 4 millioner kroner, som
er maksimum beregningsgrunnlag for både innskudd og
lån. Dette sikrer omfordeling ved at kundeutbytte deles ut
til flere, og at ikke kunder med de høyeste innskuddene
og lånene får utbetalt en vesentlig større andel av
kundeutbyttet.
Vi kommuniserer om kundeutbytte i ulike kanaler
og sammenhenger gjennom året, både i digitale og
tradisjonelle medier.
Kunderådgiverne våre informerer også om kundeutbytte i
sine rådgivningssamtaler, både med de som ikke kjenner
til ordningen, med nye kunder og med de som tidligere
har mottatt kundeutbytte. Personkundene har i tillegg
en oversikt i mobil og nettbanken over hvor mye de har
mottatt år for år, og hvordan utbyttet er beregnet.
SIDE 162 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Kundeutbyttets strategiske viktighet reflekteres i at det i
markedssammenheng er den største enkeltkampanjen
banken kjører i løpet av året. Effekten av kampanjen måles
årlig i form av kjennskap, «likes», og betydningen av
kundeutbytte for kundene.
I 2024 viser målingen at 33 prosent av de spurte kjenner
til at SpareBank 1 Østlandet betaler utbytte til kundene, en
liten nedgang fra året før. At kundeutbyttet er godt likt økte
derimot markant fra 2023 til 2024, spesielt blant de yngste.
Videre viser målinger at 75 prosent av de som har mottatt
kundeutbytte, er positive til ordningen i 2024.
Tillatelse til utbetaling av kundeutbytte
Finansdepartementet har gitt tillatelse til å benytte
grunnfondskapital til kundeutbytte. Utdelingen av
kundeutbytte er regulert av Finansforetaksloven §10
17 fjerde ledd, som klassifiserer kundeutbytte som en
disponering av årsresultatet. Denne klassifiseringen har
banken lagt til grunn regnskapsmessig, og har således
behandlet utbetalingen som en egenkapitaltransaksjon.
Potensiell fremtidig risiko for utbetaling av
kundeutbytte
At kundeutbytte kan utbetales er avhengig av at det
foreligger tillatelse i Finansforetaksloven for slik disponering
av årsresultatet, at banken har et overskudd og at dette
vedtas disponert som kundeutbytte i representantskapet for
hvert år.
Finansdepartementet la fram Sparebankutvalgets
utredning NOU 2024: 22 Norske sparebanker – tradisjon
og tilpasning 18. november 2024. Utvalget kommer
med forslag til endringer i kapitalstrukturen for norske
sparebanker. Et av forslagene som presenteres er å fjerne
sparebankenes mulighet til overskuddsdeling i form av
kundeutbytte. Høringsfristen på utredningen er 3. februar
2025 og politisk behandling er ventet i løpet av 2025.
Roald Stene, analyse og sponsorsjef, sammen med Benthe Pelsholen, divisjonskoordinator bedriftsmarked. Her avbildet under
Norgesløpet 2024 hvor Ida Eides minnefond ble tildelt en gave på 50 000 kroner.
SIDE 163 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Forbrukere og sluttbrukere
(S4)
I september ble Norgesløpet arrangert på Jessheim. SpareBank
1 Østlandet var stolt sponsor og mange av konsernets ansatte tok
en aktiv rolle enten som deltaker, frivillig eller heiagjeng.
SIDE 164 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Forbrukere og sluttbrukere
Gode relasjoner til kundene er ett av
fire sentrale målområder i SpareBank 1
Østlandets nåværende strategi. Det er
identifisert fire positive og en negativ
vesentlig påvirkning på forbrukere og
sluttbrukere. De fem påvirkningene er
knyttet til sosial inkludering og tilgang til
informasjon.
Strategi, retningslinjer og mål for
våre forbrukere og sluttbrukere
Sentrale føringer og rammebetingelser for SpareBank
1 Østlandets arbeid, er FNs global compact, UNEP FI,
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og
grønnvaskingsplakaten. Det er ikke meldt om brudd på
ANSVARLIG FOR OMRÅDET:
Konserndirektør Teknologi og utvikling
Konserndirektør Personmarked
Konserndirektør Organisasjon og kapitalmarked
Konserndirektør Kommunikasjon og samfunn
RELEVANTE POLICYER OG RETNINGSLINJER:
• Generelle retningslinjer for samfunnsansvar og
bærekraft
• Retningslinjer for samfunnsansvar og bærekraft for
personmarkedet
• Etiske retningslinjer
• Styringsdokument kreditt
• Markedsføringspolicy
• Grønnvaskingsplakaten
• Retningslinjer for bruk av kunstig intelligens
Tilbyr kunder muligheten til å gjøre
energi vurderinger og få tips til hva om kan
gjøres for å energi effektivisere boligen
Rådgivning av kunder om hvordan
de kan ta mer klimapositive valg
Bidrar til sosial og finansiell inkludering,
blant annet ved at sårbare grupper (unge,
enslige forsørgere, lavtlønnede) kan
skaffe seg egen bolig, refinansiering og
øvrig finansiell rådgivning.
Tilgang til produkter
og tjenester for alle
Tilgang til informasjon
Mange tjenester og mye kommunikasjon
foregår på digitale flater.
Ekskludering ved
økt digitalisering
Bidrar til økt kunnskap rundt miljø,
samfunnsansvar og forretningspraksis i
investeringsporteføljen hos kunder som
ønsker investerings- og spare rådgivning
Rådgivning for
investeringer og sparing
Deler innsikt og gode råd om personlig
økonomi og makroøkonomi både i media,
podkaster og gjennom bankens ulike
informasjonskanaler.
Økt finansiell kunnskap
og bedre informasjon om egen
økonomi
Sosial inkludering
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
Positiv påvirkning Positiv påvirkning Positiv påvirkning Negativ påvirkning Positiv påvirkning
B07 Forbrukere og sluttbrukere (S4)
SIDE 17
UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Virksomheten vår (ESRS 2)
Strategi
Ledelse og organisering
Dette jobber vi med
Slik jobber vi med bærekraft
Påvirkninger, risiko og
muligheter
Taksonomi
Grønn omstilling (E1)
Våre medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
-engasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
disse føringene relatert til våre forbrukere og sluttbrukere i
2024. Alle kunder er dekket av strategien og retningslinjene
våre, og disse kan leses i sin helhet på nettsidene. Les
mer om strategien i delen om Virksomheten vår (ESRS 2).
Ny standard for finansiell inkludering ble vedtatt av
konsernledelsen 16. desember 2024.
SIDE 165 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
MÅL FOR FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE
Overordnede mål for våre forbrukere og sluttbrukere fra
strategien 2022–2025 er at vi kjenner kundene og leverer
de beste kundeopplevelsene.
Utvalgte undermål er at
• det er enkelt for kunder å kontakte banken i de kanaler
kunden ønsker
• banken har dyktige ansatte som støtter, bidrar til læring
og gir råd til kundene når de trenger det
• vi har gode og personlige selvbetjeningsløsninger
• vi bygger gode relasjoner i all rådgivning
Resultatene fra kundeundersøkelsene våre har gitt
viktige bidrag for å utforme strategien og målene for
inneværende strategiperiode, og i utformingen av ny
strategi kommer dette også til å være viktig innsikt. Våre
forbrukere og sluttbrukere kommer til å ha en sentral plass
også i neste strategiperiode og vi arbeider for å kunne
sammenligne måloppnåelse på tvers av strategiperiodene.
For nåværende strategiperiode er ikke forbrukere
og sluttbrukere involvert i oppfølgingen av målene.
Samtidig forsøker vi å holde oss oppdaterte på kundenes
synspunkter gjennom kundeundersøkelser og gjennom å
følge med på hvor fornøyde kundene våre er.
MARKEDSFØRINGSPOLICY
Produktene og tjenestene våre har stor betydning for
både privatpersoner, bedrifter og organisasjoner. Derfor
er det svært viktig at de presenteres og omtales på en
transparent og forståelig måte slik at kundene settes i
stand til å ta gode valg og beslutninger om sin økonomi.
Som bank er vi en aktør som kundene skal kunne ha
stor tillit til. Kommunikasjonen og kanalene må tilpasses
slik at våre budskap blir relevante og forståelige. Vi
setter kundene og deres behov først og er spesielt
oppmerksomme overfor kundegrupper som kan ha behov
for mer tilpasset informasjon og kundedialog.
SpareBank 1 Østlandet har signert grønnvaskingsplakaten.
Denne og Forbrukertilsynets veiledning for bærekraft
gir føringer for hvordan vi skal bruke bærekraft i
markedsføringen. Det legges vekt på å forklare
egenskapene ved produktene. Vi skal ikke framstille
tjenester og produkter som bedre eller grønnere enn det de
er. Markedsføring og profilering skal være faktabasert og i
tråd med gjeldende regelverk og lovkrav.
Videre har vi et bevisst forhold til bruk av kunstig intelligens
(KI). Vi jobber kontinuerlig for å bruke verktøy på riktig
måte og følger med på utviklingen. Det er etablert egne
retningslinjer for bruk av KI i banken.
FORVENTNINGER TIL OVERHOLDELSE AV
MENNESKERETTIGHETENE
Nye lånekunder i bedriftsmarkedet blir vurdert opp mot
retningslinjene for samfunnsansvar og bærekraft for
bedriftsmarkedet, samt gjennom modell for ESGvurdering
for bedriftskunder. Les mer om modellen og resultatene i
Virksomheten vår (ESRS 2) Prosessen med å finne våre
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter. Avdekket
risiko kan i noen tilfeller føre til at vi ikke ønsker å innvilge
lånesøknader.
Vi forventer at våre bedriftskunder respekterer FNs
konvensjon for menneske og arbeidstakerrettigheter og
unngår brudd på disse. I dette ligger det at de ivaretar
individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner, aktivt
arbeider for å unngå rettighetsbrudd, eksempelvis gjennom
aktsomhetsvurderinger, og at de søker å gjenopprette
bruddene når de oppdages samt respekterer ILOs åtte
kjernekonvensjoner, som utgjør et minimum av rettigheter
som skal respekteres i arbeidslivet. De deles inn i de
fire hovedkategoriene: organisasjonsfrihet og rett til
kollektive forhandlinger, forbud mot barnearbeid, forbud
mot tvangsarbeid og forbud mot diskriminering. Det er
ikke identifisert eller rapportert om alvorlige brudd på
menneskerettighetene for våre forbrukere og sluttbrukere i
2024.
VARSLINGSRUTINER FOR FORBRUKERE OG
SLUTTBRUKERE
Som ansvarlig samfunnsaktør skal vi drive vår virksomhet i
henhold til gjeldende rettsregler og i samsvar med høy etisk
standard samt alminnelige krav til forsvarlig virksomhet.
Både leverandører, kunder, samarbeidspartnere, offentlige
aktører, organisasjoner og andre interessenter skal kunne
melde fra om aktuelle forhold. Meldingene vil bli ivaretatt
på en trygg og forutsigbar måte. Varslene kan registreres
via våre nettsider, og varsleren har mulighet for å være
anonym.
Alle varsler håndteres i henhold til konsernets
varslingsrutiner. En beskrivelse av disse er tilgjengelige for
alle ansatte i interne kanaler, og på bankens hjemmeside
for eksterne interessenter. Les mer om hvordan varsler
følges opp under delen om Forretningsadferd (G1).
PERSONVERN
Våre kunder skal ha full tillit til at deres personopplysninger
er trygge hos oss. SpareBank 1 Østlandet behandler
personopplysninger på en sikker og ansvarlig måte
for å opprettholde denne tilliten. Vi er transparente om
hvordan vi håndterer personopplysninger, og bankens
personvernerklæring og policy for kunder er lett tilgjengelig
på våre hjemmesider.
Vi sikrer at vår forretningspraksis ikke forårsaker eller
bidrar til vesentlige negative påvirkninger på forbrukere
og sluttbrukere. Våre digitale systemer følger strenge
retningslinjer for personvern og databeskyttelse. Vi har
inngått en overordnet rammeavtale med Microsoft som
inkluderer M248 Financial Service Amendment og FIS
Customer Compliance Program. Avtalene ivaretar de
særlige kravene som finansinstitusjoner er underlagt. Dette
sikrer at kundedata håndteres på en forsvarlig måte og i
samsvar med personvernforordningen (GDPR).
Vi har også etablert rutiner for etisk markedsføring og
kundekommunikasjon som sikrer at informasjonen
som gis er forståelig og relevant. Våre retningslinjer for
markedsføring og dokumentasjon av digitale henvendelser
er utformet for å beskytte kundenes personopplysninger
og etterleve regelverket. Videre har vi implementert et
innebygget personvern i våre egne systemer. Disse
inkluderer dataminimering, pseudonymisering og rutiner for
innsyn samt oppdatering av registrerte opplysninger.
For mer informasjon om vårt arbeid med personvern, se
delen om Forretningsadferd (G1).
SIDE 166 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Kundeinvolvering
SpareBank 1bankene gjennomfører felles
kunderelasjonsmålinger i partallsår med Kantar som
leverandør. I perioden 2008–2022 ble TRIM brukt som
målesystem. I 2024 ble det etablert et nytt mål på
kunderelasjoner (KRI – KundeRelasjonsIndeks), som er
basert på indikatorene tilfredshet, preferanse og lojalitet.
En tiendedel av respondentene i 2024 fikk det samme
skjemaet som ble brukt i 2022 for å ivareta tidsserien på
overordnet nivå.
Samtidig med endringen til KRI ble også resten av
spørreskjemaet revidert, forenklet og forkortet. Dette gjør
at data fra tidligere år ikke nødvendigvis vil være direkte
sammenlignbare med årets resultater da referanserammen
er endret. I tillegg er datainnsamlingen flyttet inn i
digitalbanken i 2024.
SpareBank 1 Østlandet har en KRIscore på 71. Det
regnes som en sterk kunderelasjon og er tre poeng høyere
enn gjennomsnittet i alliansen.
Kunderelasjonene har i en lengre periode vært relativt
stabile før en økning i 2022. Med årets nedgang ligger vi nå
på samme nivå som i 2020.
Det er naturlig at kunderelasjonene settes under press etter
sterkt økt boliglånsrente de siste to årene. I alliansen ser vi
en nedgang på to poeng i KRI fra 2022, mens vi går ned tre
poeng. Nedgangen i kunderelasjon registreres primært hos
boliglånskunder.
Av de som viser til forbedringspunkter rapporterer flest at
de ønsker å forbedre betingelser på lån og sparing, samt
oppfølging av kundeforholdet. De yngste aldersgruppene
rapporterer om at det er ønskelig at vi forbedrer
betalingsløsninger og digitalbanken, mens 29 prosent
av kundene svarer «ingenting spesielt». Den sistnevnte
gruppen har en KRIscore på hele 80 poeng.
Målet med å gjennomføre kunderelasjonsundersøkelsen
er å avdekke forbedringsområder i kundeopplevelsen.
Resultatene hjelper oss å fokusere på de viktigste
prosessene som kundene mener vi bør forbedre.
SpareBank 1 Østlandet gjennomfører også en
forventningsundersøkelse en til to ganger i året. Her
kartlegges det hvordan husholdningene opplever den
økonomiske nåsituasjonen, og hvordan de ser for seg
framtiden. Les mer om denne undersøkelsen under
Samfunnsengasjement (S3).
Konserndirektør Personmarked, konserndirektør
Kommunikasjon og samfunn og konserndirektør Teknologi
og utvikling er sammen ansvarlige for å gjenommføre
undersøkelsene og for å sikre at vi har kontakt med og
holder oss oppdatert på kundenes perspektiv.
SIDE 167 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Tiltak og måloppnåelse for våre
forbrukere og sluttbrukere
SOSIAL INKLUDERING
SpareBank 1 Østlandet ønsker å være en sosial ansvarlig
aktør. Det ligger til sparebanktradisjonen å tilby finansielle
tjenester som er tilgjengelige for alle, uavhengig av
økonomisk bakgrunn.
Økt finansiell kunnskap og bedre informasjon om egen
økonomi
Vi jobber for å øke den finansielle kunnskapen hos
innbyggerne i markedsområdet vårt.
Bankens arbeid med å styrke kundenes finansielle
kunnskap påvirker særlig følgende grupper:
• Kunder med lav økonomisk kunnskap.
• Kunder med behov for mer kunnskap om spesifikke
privatøkonomiske temaer.
Lære barn og unge om økonomi
Personlig økonomi har blitt en del av livsmestringsfaget i
skolen. For å bidra til å støtte oppunder læringsmålene og
skape bevisste forbrukere, har vi gjennom flere år tilbudt et
omreisende opplæringsprogram for skolene om økonomi
under konseptet «Jesper på Hjul». I 2024 er det jobbet med
et nytt konsept som skal erstatte dette.
Ekspertråd i media og andre kanaler
Vi har etablerte eksperter og talspersoner innen flere
fagområder, og arbeider fortløpende med å dele kunnskap
og råd både gjennom media og egne kanaler.
I mai 2024 ansatte SpareBank 1 Østlandet en egen
privatøkonom i 100 prosent stilling. Dette gir mer kapasitet
til å styrke kundenes finansiell kunnskap og har skapt rom
blant annet for å holde/tilby foredrag. Ambisjonene er å
inspirere folk i alle livsfaser til å ta gode økonomiske valg,
å spre kunnskap om personlig økonomi på en folkelig
og enkel måte samt øke synligheten vår på Østlandet.
Privatøkonomen holder også foredrag og kurs for
skoleklasser, flyktninger, LOforeninger og andre.
Vi følger opp tiltaket blant annet ved å gjennomføre en
halvårlig undersøkelse som gir innsikt i synligheten av dette
tiltaket og hvilket publikum vi har nådd.
Medieanalysen for 2024 viser at privatøkonomen har
hatt godt gjennomslag med 115 registrerte medieoppslag
gjennom året.
SpareBank 1 Østlandet har også en ekspert i sjef
økonomrolle som oppdaterer omverden og aktuelle
interessenter på makroøkonomi. Vedkommende
kommenterer blant annet på endringer i styringsrenta i
forbindelse med rentemøter i Norges Bank, inflasjon og
andre overordnede faktorer.
Kåret til årets beste mobilbank
Ifølge Mobilbankrapporten 2024 har vi Norges beste
mobilbank.
Cicero står bak rapporten hvor de sammen med Norstat
har testet og undersøkt 16 mobilbanker. Undersøkelsen er
gjennomført som en landsrepresentativ undersøkelse blant
mobilbankbrukere. Undersøkelsen tar for seg tilfredshet,
generell bruk, viktigste egenskaper og ny funksjonalitet.
Juryen kommenterte at vi ved å prioritere brukervennlighet,
veiledning og funksjonalitet, har laget en mobilbank
som sikrer at alle kundene kan dra nytte av moderne
banktjenester på mobil på en enkel måte.
Tjenesten Min økonomi i nett og mobilbanken gir
kundene full oversikt over hvordan de bruker pengene
sine. Min Økonomi bruker maskinlæring til å kategorisere
kundens transaksjoner. Kundene kan gi tilbakemeldinger i
løsningen, noe vi bruker til å forbedre tjenesten ytterligere
og tilpasse den til kundenes ulike behov.
Tallene som ble hentet ut ved årsskiftet, viser at blant våre
personkunder er det 1 av 5 som benyttet tjenesten i løpet
av de 90 siste dagene. Bruken er størst blant de yngste
brukerne.
Vi ønsker å ha en mobilbank som er tilgjengelig for alle
kundene våre og skal fortsette arbeidet med å utvikle
produkter og tjenester til beste for dem.
Rådgivning på særlig viktige tidspunkter i livet
Rådgiverne våre tar aktivt kontakt med kunder som
har blitt 18 og 23 år for å gjennomføre en samtale om
privatøkonomi. Vi legger fokus på hvor viktig det er å spare,
fordeler og ulemper ved kredittkort og opptak av billån i
forhold til leasing av bil. Rådgivningskonseptene 18 og
23årssamtalen skal fornyes i 2025 for bedre å tilpasses
kundenes behov.
Refinansiering av usikrede kreditter
Vi tilbyr økonomisk rådgivning til kunder for å hjelpe dem
med å håndtere gjeld og unngå økonomiske problemer.
Dette inkluderer råd om budsjettstyring og gjeldsreduksjon.
Vi tilbyr kredittkort, men er opptatt av å være en ansvarlig
aktør. Vi tilbyr refinansieringslån til kunder som har
kredittkortgjeld og forbrukslån hos andre aktører. Formålet
er å bistå i å samle smålån i et nytt lån som innebærer
lavere kostnader for kunden. For mange er det mye å
spare på å samle smålån i ett felles lån med en avtalt
nedbetalingsplan. Kundene som samler sine smålån hos
oss, sparer 15–17 000 i årlige kostnader. I 2024 hjalp vi
rundt 4150 kunder med å refinansiere usikrede smålån.
Dette er en svak økning fra 2023. I 2025 har vi et måltall på
4350 kunder.
Nyttig innhold på nettsidene
På nettsidene våre har vi ulike typer innhold som skal bidra
til å øke folks finansielle kunnskap. Her finner brukerne
informasjon om budsjettering, inkludert en budsjettmal,
ulike kalkulatorer for økonomisk planlegging, nyheter og
relevante artikler om både sparing og lån samt innhold som
gir tips for hverdagsøkonomien.
Brukerne av nettsiden vår har også gratis og åpen tilgang
til data og analyser fra vårt markedsområde, herunder
Forventningsundersøkelser, Bærekraftsundersøkelsen og
Innlandsstatistikk. Disse kan du lese mer om under delen
om Samfunnsansvar og samfunnsengasjement.
Innholdet på nettsidene revideres jevnlig.
SIDE 168 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Tilgang til produkter og tjenester for alle
Noen grupper i samfunnet har behov for en spesiell
innretning på sine produkter og tjenester, eller har
utfordringer som gjør tilgang slike produkter og tjenester
mer krevende. Flere kunder enn tidligere vil kunne oppleve
økonomiske utfordringer som følge av økte priser og renter.
Dette omfatter flere grupper, både de som står i fare for å
falle utenfor og de som kan behøve litt ekstra drahjelp fra
banken, herunder
• personer med store økonomiske vansker
• personer uten tilstrekkelig egenkapital til kjøp av bolig
• personer med ulike arbeidslivsrelaterte utfordringer
• enslige forsørgere
• lavlønnsgrupper i byene
• unge
Leie til eie
I 2023 etablerte vi konseptet Leie til eie. Ordningen har
til hensikt å hjelpe kunder med manglende egenkapital
inn på boligmarkedet gjennom å kombinere etablering av
leieavtale med en spareplan for egenkapital. Interessen for
Leie til eie har vært lav gjennom 2024.
Restartlån
Vi tilbyr Restartlån til kunder i økonomiske vansker, og de
som ønsker å rydde opp i egen økonomi. I hver region
er det rådgivere med ekstra ansvar for å finne løsninger
innen Restartkonseptet. Kunder i Restartkonseptet får tett
oppfølging, blant annet med en plan med målsetninger som
kan gi rett på lavere rente ved måloppnåelse.
Antall kunder som benytter Restart er 18, hvorav to er nye i
konseptet fra 2024.
UNGlån
Unge mennesker i etableringsfasen har ofte utfordringer
med å komme inn på boligmarkedet. Vi har valgt å tilby
yngre kunder enkelte fordelaktige utlånsprodukter med
gunstige betingelser for å bistå dem med å realisere
boligdrømmen.
Arbeidslivsrelaterte lån
Vi tilbyr konfliktlån til kunder i lovlig arbeidskonflikt og
lønnsgarantifondlån til kunder som avventer utbetaling fra
lønnsgarantifondet.
Depositumslån
Banken tilbyr depositumslån til kunder som har behov for
å finansiere depositumet tilknyttet en husleieavtale. Lånet
tilbys gjennom Kredittbanken.
Bruk av fleksibilitetskvote
Utlånsforskriften gir banker en fleksibilitetskvote
for lån som bryter med forskriftens krav. Dersom
betjeningsevnen anses som tilstrekkelig, prioriterer vi unge
førstegangskjøpere som vil inn på boligmarkedet i denne
kvoten. I 2024 brukte vi 48 prosent av fleksibilitetskvoten
på aldersgruppen 18 34 år. Tallet inkluderer gamle Totens
Sparebank fra og med fjerde kvartal.
FIG. 1 Produkter med sosial profil
FIG. 2 Andel fleksibilitetskvote
48 %
av fleksibilitetskvoten
gikk til aldersgruppen
18–34 år
28,7 %
av totalt
utlånsvoulm
Produkter med sosial profil er:
• Restart
• Depositumlån Ung/LOfavør Depositum Ung
• Boliglån Ung/LOfavør boliglån Ung
• Førstehjemslån og LOfavør Førstehjemslån
• Lån lønnsgarantifondet LO
• LOfavør Konfliktlån
Lån med sosial profil = 45,9 mrd
SIDE 169 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Ekskludering ved økt digitalisering
Formålet med utviklingen av digitale tjenester i
banksektoren har vært å effektivisere driften og skape
en enklere hverdag for kundene. SpareBank 1 Østlandet
har mobil og nettbanktjenester som benyttes av flertallet
av kundene. Ved utgangen av 2024 benyttet mer enn
96,5 prosent av kundene mellom 18 og 75 år digitale
tjenester. Enkelte kunder har imidlertid vanskeligheter med
å benytte de digitale tjenestene. Vanlige årsaker er alder,
funksjonsnedsettelser, språkproblemer og utenforskap eller
fattigdom.
I 2023 forpliktet vi oss til å følge Finans Norges
bransjenorm for finansiell inkludering. I tråd med denne
normen skal vi gi et godt tjenestetilbud også til kunder som
av ulike årsaker har problemer med å ta i bruk digitale
løsninger.
I 2024 har banken gjennomført en gjennomgang av
hvordan vi etterlever bransjenormen. Denne har blitt
presentert for ledelsen i personmarkedsdivisjonen.
Tiltakene banken gjennomfører for å redusere den negative
påvirkningen av økt digitalisering er knyttet til fysisk
tilstedeværelse og fokus på finansiell inkludering.
Finansiell inkludering handler om å motvirke utenforskap
og sikre at alle skal ha tilgang til rimelige og trygge
finansielle tjenester og produkter. Dette er spesielt viktig for
kunder med funksjonsnedsettelser, helseutfordringer eller
som av ulike grunner opplever digital utenforskap og deres
pårørende og støttespillere.
Fysisk tilstedeværelse
Vi har fysisk tilgjengelige kontorer mange steder. Det er
et bidrag til å unngå finansielt utenforskap samt oppfylle
forventningene i bransjenormen om finansiell inkludering.
Tilbudet om lokal bistand overfor nevnte grupper er blant
de beste i det norske markedet.
Vi har ikke lagt ned noen fysiske kontorer i 2024, men
utvidet fysisk tilstedeværelse med et nytt kontor i Drammen
og på vestsiden av Mjøsa som følge av fusjonen med
Totens Sparebank. Det gjøres løpende vurdering av fysisk
tilstedeværelse basert på identifiserte behov.
Bankens gode fysiske tilgjengelighet bidrar til å gjøre oss til
en egnet bank for sårbare grupper som gjerne trenger mer
bistand fra rådgivere.
Universell utforming av våre kontorer
Ved alle ombygginger og oppgraderinger følger vi kravene
i TEK 17, også i prosjekter som ikke er søknadspliktige. På
denne måten sikrer vi at ombygginger og oppgraderinger
av kontorene våre blir gjort i henhold til gjeldende
lover og forskrifter for universell utforming. Slik gjør vi
banklokalene mer tilgjengelige for mennesker med en
funksjonsnedsettelse. Dette er et kontinuerlig arbeid.
I 2024 har vi blant annet gjort endringer knyttet til
foliering av glassflater, tilpasset belysning, etablert
handikaptilpassede toaletter/garderober, dører uten
terskler, skråbruer mot inngangsdør (Brumunddal), HCheis
(Kongsvinger) og bygd om kundetoalett for HCtilpasning
(Kongsvinger).
SIDE 170 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Alternative tjenester
For ikkedigitale kunder opprettholder vi flere tjenester som
telefonbank, brevgiro og betjent fullservice kundeservice.
Flere av kontorene våre arrangerer også kurs for denne
kundegruppen for å hjelpe dem i gang med å bruke
digitalbanken.
Vi jobber med bankløsninger for barn, og har blant annet
en løsning som gir fosterforeldre (som ikke er verger og
dermed ikke har de samme adgangene som en verge)
adgang til å bestille bankforhold for barnet.
For ikkedigitale kunder har banken en løsning for å gi
disposisjonsfullmakt slik at fullmektige kan disponere
kundens konto i nett og mobilbank. Dette er en løsning
som mange eldre benytter seg av. Videre er det etablert en
løsning slik at eFaktura kan sendes videre og godkjennes i
mottakerens nettbank. Vi har også talende kodebrikker for
målgruppen som trenger denne typen løsninger.
Finansavtaleloven pålegger banken å gi kunder tilgang på
betalingsformidling. BankID er den vanligste måten kunder
får tilgang til betalingsformidling på i dag. Noen kunder
har imidlertid ikke bankID, i 2024 etablerte vi derfor en ny
prosess for å bli kunde uten bankID.
I 2024 har vi også jobbet med å utvikle en løsning som vil
kunne forenkle betaling for kunder i bofellesskap.
Tilpassede tjenester for flyktninger
Med god fysisk tilgjengelighet er våre tjenester egnet for
å møte behovene til flyktninger og andre som er nye i
landet. SpareBank 1 Østlandet har opplevd stor pågang
de seneste årene. I 2024 etablerte vi derfor en ny og bedre
ordning med kommuner som har bankavtale hos oss,
slik at flyktninger i disse kommunene lettere kan opprette
kundeforhold i banken.
Ordningen går ut på at kommunen samler opp saker med
flyktninger som har behov for banktjenester, slik at banken
kan behandle dette i gruppe. Ordningen fritar flyktningene
fra etableringsgebyr. Slik er ordningen fordelaktig for
flyktningene, og effektiv for både kommunen og oss.
Tilgjengelige nettsider
Nettsiden vår følger retningslinjer for universell utforming
(UU). UU er ivaretatt med føringer i designsystemet og i
en egen innholdsguide. Retningslinjene i innholdsguiden
inneholder oppdatert sjekkliste for universell utforming. I
designsystemet ligger det tekniske føringer for HTML og
semantisk HTML som gjør innholdet lettere å forstå for dem
som bruker skjermlesere og tastaturnavigering.
Planer framover
Konsernledelsen vedtok ny standard for finansiell
inkludering 13. desember 2024. Denne vil legge grunnlaget
for det videre arbeidet med å sikre gode finansielle
tjenester for forbrukere i alle livsfaser og med ulike digitale
ferdigheter.
I tiden framover vil vi undersøke mulighetene for å
effektivisere og forbedre oppfølging og henvendelser fra
ikkedigitale kunder. Vi vil blant annet vurdere om det er
hensiktsmessig med en egen direktelinje for ikkedigitale
kunder der de får kontakt med rådgivere som er særlig
egnet til å dekke kundegruppens behov. Vi vil også se på
mulighetene for abonnementsløsninger som kan gi en mer
helhetlig oppfølging av kundegruppen eller om det er andre
tilpasninger som er mer hensiktsmessige.
I tillegg arbeides det med å videreutvikle banktilbudet
og informasjonsstrømmene for verger, støtteapparat og
disponenter/pårørende. Arbeidet vil pågå i 20252026.
Arbeidet med å forbedre kundeoppfølgingen av denne
kundegruppen er imidelertid noe det jobbes kontinuerlig
med. Vi har ingen andre definerte mål utover det å etterleve
bransjestandarden for finansiell inkludering og sikre et godt
banktilbud og tilfredshet blant kundene.
SIDE 171 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
TILGANG TIL INFORMASJON
Rådgivning for investeringer og sparing
Vi driver ikke egen fondsforvaltning, men distribuerer et
betydelig utvalg av verdipapirfond fra anerkjente forvaltere.
I vesentlighetsanalysen er finansielle leverandører
avgrenset til fondsforvaltere med fond som er tatt inn
for videredistribusjon gjennom bankens selvbetjente og
betjente kanaler. SpareBank 1 Østlandet er indirekte
medeier i Odin Fond og SpareBank 1fondene via
deleierskap i SpareBank 1 Forvaltning AS.
Fondssparing og finansielle plasseringer er i et langsiktig
perspektiv stadig viktigere for at kundene våre skal oppnå
sine spare og investeringsmål. Vi ser at vi kan ha positiv
påvirkning på kundene våre gjennom veiledning og gode
råd for plassering av sparepenger.
I all investeringsrådgivning skal kunden bli spurt om
sine preferanser relatert til miljø, klima, sosiale forhold
og eierstyring. Informasjonen brukes til å anbefale
investeringsobjekter som oppfyller kundens ønsker samt
informere om mulighetene i investeringsmarkedet. Det
er også viktig å gi kundene informasjon om at selskaper
med høyt bærekraftsfokus ofte er vekstselskaper hvor
inntektsstrømmene skjer langt fram i tid. Grønnvasking
eller mangel på gode nok data for å klassifisere noe som
bærekraftig, blir vurdert som en utfordring i bransjen.
Samtidig er vårt inntrykk at flere forvaltningsmiljøer tar
dette på alvor, prioriterer bærekraftsarbeid og jobber for
god dokumentasjon av investeringsmulighetene.
Hva ble gjort i 2024?
I 2024 har vi implementert nye verktøy i formuessegmentet
og personmarkedet som inkluderer kartlegging av
bærekraftspreferanser. Vi har også forbedret rutiner og
kundeprosesser for å informere kundene. Retningslinjene
for ansvarlig distribusjon har blitt oppdatert i år. Banken
og alliansen har endret på informasjonen i retningslinjene
og på våre nettsider. Merkeordningen baserer seg nå på
offentliggjøringsforordningen (SFDR).
Hvordan investeringsrådgiverne jobber med veiledning
er definert i våre retningslinjer for bærekraftig distribusjon
og anbefaling av verdipapirfond i SpareBank 1 Østlandet.
Alle rådgivere som arbeider med fondsdistribusjon og
spare og investeringsrådgivning, har i 2024 gjennomført
opplæring om kartlegging av kundenes preferanser
knyttet til bærekraft og hvordan kundene skal informeres.
For 2024 har det i tillegg vært tilpasset opplæring for
formuesrådgiverne i kapitalmarkedsavdelingen.
Vi vil framover fortsette vår påvirkningsprosess overfor
fondsforvaltere både direkte og indirekte via vårt
alliansesamarbeid. Samtidig vil vi fortsette tilpasningen til
offentliggjøringsforordningen (SFDR), og vi vil legge vekt
på å anbefale verdipapirfond med en bærekraftsprofil.
Banken har et mål om at 25 prosent av fondsplasseringene
til våre kunder er plassert i fond med en tydelig
bærekraftsprofil. Og vi ønsker at en økende andel av
nysalg skal være i fond med vekt på bærekraft. En tydelig
bærekraftsprofil defineres som investeringer i fond hvor
selskapene bidrar til et miljømessig eller sosialt mål, ikke
gjør noen vesentlig skade og følger god styringspraksis.
Målene våre er ikke i henhold til informasjon basert på
offentliggjøringsforordningen (SFDR), da målene ble
satt før denne trådde i kraft. Vi vil tilpasse målene våre
til dette fra og med neste år. Måloppnåelsen bygger på
tidligere merkeordning hvor A er definert som fond med
høy bærekraftsprofil. Afond er vurdert etter våre tidligere
retningslinjer for ansvarlig distribusjon av verdipapirfond,
samt basert på egenerklæring fra fondsselskapene.
Fondene vi forvalter som vi definerer som fond
med en ESGprofil, er fond som i henhold til
offentliggjøringsforordningen (SFDR) omfattes av
opplysningskravene til artikkel 8 og 9. Fondsforvaltere
rapporterer informasjon om hvordan bærekraft integreres i
investeringsbeslutningen, prekontraktuell informasjon om
de miljømessige og/eller sosiale formålene til fondet og
periodisk rapportering på i hvilken grad disse formålene har
blitt oppfylt.
En økende andel av nysalg skal være i fond med klar ESG-profil
En økende andel av nysalg i fond som har fått karakter A i bankens ESGmerking.
2024 2023 2022 2021 2020
Måloppnåelse A 1,8 % 5,0 % 2,9 % 8,5 % 5,9 %
Minst 25 prosent av fondsplasseringene til våre kunder er plassert i fond med en klar ESG-profil
Prosentvis andel av kunder som har investert i fond som har fått karakter A i bankens ESGmerking.
2024 2023 2022 2021 2020
Måloppnåelse A 1,9 % 2,4 % 2,0 % 2,5 % 2,0 %
SIDE 172 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Rådgivning av kunder om hvordan de kan ta mer
klimapositive valg
Vi tilbyr kundene våre muligheten til å gjennomføre en
energikartlegging ved salg av bolig. Dette vurderes som en
positiv påvirkning og kan føre til at både kjøper og selger
får et bedre bilde av tilstanden til boligen og forslag til
hvordan den kan utbedres.
EiendomsMegler 1 Innlandet har gjennomført en pilot
i samarbeid med Takstgruppen AS for å tilby kundene
en utvidet takst der det i tillegg til ordinær takst også
er en egen side som viser energiinformasjon. Her er
det informasjon om hvor energieffektiv boligen er, og
hvilke konkrete tiltak som kan gjøres for å forbedre
energiforbruket. I takstrapporten oppgis estimert redusert
energiforbruk ved gjennomføring av tiltakene, samt
informasjon om støtte fra Enova for det aktuelle tiltaket.
Dette blir gjort med bakgrunn i det nye bygningsdirektivet
fra EU. Vi ønsker å være proaktive slik at kundene sitter
med god informasjon før de gjør en stor investering. I
pilotperioden september 2023 til oktober 2024 er det
gjennomført 52 oppdrag. Målet med piloten var salg av 50
utvidede tilstandsrapporter.
Piloten har ført til at dette har blitt et etablert produkt
hos EiendomsMegler 1 Innlandet som kundene kan
benytte ved salg av bolig. Eiendomsmegler 1 Innlandet
og Eiendomsmegler 1 Oslo og Akershus skal fusjoneres
1. mai 2025. Det vil da ses på muligheter for å utvide
bruken av dette produktet.
Tiltak for tilstandsvurdering med energikartlegging
framover:
• øke oppmerksomheten til selgerne om viktigheten av
boligers energitilstand
• øke boligkjøpernes evne til langsiktig økonomisk
planlegging i møte med framtidens føringer for
energieffektivitet
• øke bruken av SpareBank 1 Østlandets energikalkulator
• motivere boligeiere i markedsområdet vårt til å
oppgradere boligene slik at de møter framtidas krav til
energieffektivitet
Foto: Maskot Bildbyrå AB
SIDE 173 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Forretningsadferd
(G1)
Konsernsjef i SpareBank 1 Østlandet KlaraLise Aasen og LO
leder Peggy Hessen Følsvik signerte i august en ny avtale om å
levere LOfavørprodukter til LOmedlemmene.
SIDE 174 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Forretningsadferd
Finansbransjen er underlagt strenge
reguleringer for å sikre trygg og stabil
drift. Det er viktig for Sparebank 1
Østlandet å overholde lover og regler,
samtidig som vi følger med på den
løpende utviklingen innen fagfeltet.
Tilliten fra kunder, investorer, samarbeidspartnere,
organisasjoner og myndigheter er avgjørende. Vi skal evne
å omstille oss, gi tilstrekkelig informasjon til interessentene
våre, og være en pålitelig og åpen virksomhet til det beste
for samfunnet.
Den doble vesentlighetsanalysen som ble gjennomført i
2024, identifiserte to vesentlige risikoer for bærekraftstema
forretningsadferd (ESRS G1): Økonomisk kriminalitet og
regulatoriske krav.
ANSVARLIG FOR OMRÅDET
• Konserndirektør for Kvalitet og økonomisk kriminalitet
• Konserndirektør for Teknologi og utvikling
• Konserndirektør for Organisasjon
RELEVANTE POLICYER OG RETNINGSLINJER
• Etiske retningslinjer
• Styringsdokument – etterlevelse av regelverket for
hvitvasking, terrorfinansiering og sanksjoner
• Styringsdokument for compliancerisiko og
forretningsskikkrisiko
• Strategi for risiko og kapitalstyring
• Policy for arbeid mot korrupsjon
• Policy for misligheter og mislighetsrisko
• Policy for sikkerhet
• Policy for personvern
• Retningslinje for IKTsikkerhet i SpareBank 1 Østlandet
• Overordnet rutine for personvern
• Standard for sletting av personopplysninger
B08 Forretningsadferd (G1)
Økonomisk kriminalitetRegulatoriske krav
Økonomisk kriminalitet har utviklet seg til et omfattende
samfunnsproblem. Digitale bedragerier er en trussel for
kunders tillit til betalingssystemer. Hvitvasking er en trussel
mot samfunnsøkonomien. Det offentlige har flere tillitsbaserte
prosesser. Når tilliten brytes, skaper det økt press på
finansnæringen. Utviklingen har medført endringer i bankens
arbeid mot økonomisk kriminalitet.
Compliancerisiko er risikoen for at virksomheten pådrar
seg sanksjoner, bøter, andre strafferettslige sanksjoner,
omdømmetap eller økonomisk tap på grunn av at lover,
forskrifter, myndighetsfastsatte retningslinjer og offentlige
pålegg ikke blir etterlevd på en tilfredsstillende måte.
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
RisikoRisiko
SIDE 175 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Bedriftskultur, etikk og varsling
VÅR BEDRIFTSKULTUR
Sparebankene har en sterk tradisjon for å praktisere
aktivt samfunnsengasjement der vi reinvesterer en del
av overskuddet tilbake i lokalsamfunnet gjennom ulike
prosjekter, initiativer, gaver og sponsing. Vi inviterer
medarbeidere til eierskap i egen arbeidsplass gjennom
egne gunstige spareprogram i egenkapitalbevis. Begge
deler bidrar til å styrke konsernets solide posisjon på lokalt
og regionalt nivå, noe som bidrar til lojale medarbeidere,
kunder, lønnsomhet og langsiktig bærekraftig drift.
Medarbeiderne og kundene stoler på at vi er en trygg
og ansvarlig partner i deres økonomiske liv. Denne
tilliten krever at vi holder høye standarder for etikk
og ansvarlighet. Videre jobber vi aktivt med finansiell
inkludering for å sikre tjenester til sårbare grupper som
lett kan falle utenfor. Finansiell inkludering bidrar til å
opprettholde bærekraftige og trygge samfunn.
SpareBank 1 Østlandet jobber for å tilpasse
bedriftskulturen slik at den møter behovene til
medarbeidere og kunder. Les mer om hvordan vi jobber
med medarbeiderinvolvering, sosiale tiltak, mangfold og
likestilling for å skape et inkluderende og engasjerende
arbeidsmiljø i delen om Våre dyktige medarbeidere (S1).
Du kan lese mer om hvordan vi jobber med finansiell
inkludering i delen Forbrukere og sluttbrukere (S4).
Våre etiske retningslinjer
Etiske retningslinjer er en integrert del av kulturen, vårt
daglige arbeid og identiteten vår som sparebank. De
fungerer som et navigasjonsverktøy i hverdagen, og
bidrar til at ansatte tar gode og ansvarlige beslutninger i
samsvar med kulturen, visjonen og strategien vår. Det er
konserndirektør Organisasjon som har ansvar for de etiske
retningslinjene.
Med verdiene dyktig, nær og engasjert har vi et spesielt
ansvar for å sikre at våre handlinger alltid reflekterer de
høyeste standarder for integritet og etisk praksis. For
oss handler etikk ikke bare om å gjøre det som er riktig
– det handler om å være en virksomhet som kundene og
samfunnet kan stole på.
SpareBank 1 Østlandets etiske retningslinjer:
• Du er bevisst på konsernets samfunnsansvar og tar
bærekrafthensyn i arbeidet ditt.
• Du opptrer profesjonelt, med faglig integritet og bygger
gode relasjoner til kunder, konkurrenter og leverandører.
• Du bidrar til et godt arbeidsmiljø ved å være inkluderende
og møte alle med tillit og respekt.
• Du kommuniserer åpent, ærlig og tydelig.
• Du behandler opplysninger med varsomhet og
overholder taushetsplikten.
• Du har en ryddig privatøkonomi og holder orden i egne
kundeforhold.
• Du ivaretar habiliteten din og håndterer
interessekonflikter.
• Du bruker aldri stillingen din slik at du selv eller dine
nærstående oppnår personlige fordeler eller opptrer på
en slik måte at det kan skade konsernets omdømme.
• Du jobber for å forebygge hvitvasking og annen
økonomisk kriminalitet.
• Du sier fra eller varsler hvis du blir kjent med
kritikkverdige forhold
Retningslinjene ble oppdatert høsten 2024 og 885 ansatte
i morbanken ble tildelt kurs i opplæringsplanen for å
oppdatere seg på endringene. 96,5 prosent gjennomførte
kurset. Les mer om vår strategi for opplæring i delen om
Våre dyktige medarbeidere (S1). Retningslinjene ligger
lett tilgjengelig for våre ansatte på intranett og for våre
eksterne interessenter på nettsidene våre.
Etterlevelsen av de etiske retningslinjene og kontrollen
av dette er basert på ansattes rapportering og ulike
kontrolltiltak. Vi sier fra til leder dersom vi er i tvil om
noe eller kjenner til brudd på lover, regler og rutiner. Les
mer om oppfølging ved varsling under. Brudd på etiske
retningslinjer kan få konsekvenser for arbeidsforholdet,
arbeidstaker vil motta advarsel og i ytterste konsekvens
kan det ende med oppsigelse.
OPPFØLGING VED VARSLING
I SpareBank 1 Østlandet ønsker vi at alle skal si fra om
kritikkverdige forhold. Eksterne som ønsker å varsle,
finner varslingskanalen på vår nettside. For våre ansatte
er varslingskanalen tilgjengelig på intranett. Vi skal drive
virksomheten vår i henhold til gjeldende rettsregler og
i samsvar med høy etisk standard, samt alminnelige
krav til forsvarlig virksomhet. Å varsle skal ikke føre
til negative konsekvenser for varsleren, i henhold til
varslingsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Det er mulig å
varsle anonymt.
Varsling knytter seg ofte til kritikkverdige forhold som har
allmenn interesse, og skal gjøres i god hensikt. Eksempler
på forhold det kan varsles om er saker knyttet til økonomisk
kriminalitet, brudd på hvitvaskingsloven, HMSregelverket,
myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø og brudd
på personopplysningssikkerheten. Forhold som ikke er
ulovlige eller uetiske er ikke å anse som varlingsverdige.
Alle varslere vil motta en bekreftelse. Banken jobber
for at konflikter og kritikkverdige forhold løses på lavest
mulig nivå internt, gjennom nærmeste leder. Den ansatte
kan benytte ulike kanaler for å varsle. Mulige kanaler er
tillitsvalgt, verneombud, HR, konsernets varslingsgruppe
eller varslingskanalen administrert av PwC. Konsernets
varslingsgruppe består av konserndirektør risikostyring
og compliance (leder), konserndirektør organisasjon,
samt juridisk direktør. I tillegg tiltrer en representant fra
datterselskap hvis varselet omhandler forhold der.
SIDE 176 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Varselets innhold sammen med eventuelle øvrige
dokumenter i saken, gjennomgås og det vurderes hva som
er mest hensiktsmessig for å avklare forhold rundt saken.
Eventuelle intervjuer av relevante personer gjennomføres
og det skrives referater av samtalene.
Basert på innledende vurderinger gjennomføres
undersøkelsene av konsernets varslingsgruppe eller
det aktuelle datterselskapet. Alternativt kan en ekstern
representant, som konsernet samarbeider med for
behandling av varslingssaker, gjennomføre undersøkelsene
(PwC).
Dersom varslingen fører til nærmere undersøkelse
vurderes det om det skal opprettes en gruppe, og om
kartlegging skal gjennomføres av en ekstern part. Dette
sikrer at kartleggingen gjennomføres av en uavhengig
og profesjonell tredjepart ved behov etter anerkjente
prinsipper, som uavhengighet og objektivitet, og på en
måte som sikrer at alle berørte parter får anledning til å
komme med sitt syn på den aktuelle saken innen rimelig
tid.
Etter å ha gjennomført kartleggingen, og uavhengig av
utfallet av undersøkelsen, skal det gis en anbefaling til alle
relevante parter i saken for å sikre tilstrekkelig oppfølging.
Dersom det er grunn til å tro at den varslede hendelsen
kan være en straffbar handling, som normalt vil gi grunn
for offentlig etterforskning, skal saken rapporteres til styret.
Styret skal da avgjøre om hendelsen skal rapporteres til
relevant politimyndighet. Interne og eksterne varsler følges
opp på samme måte.
Arbeid mot økonomisk kriminalitet
Økonomisk kriminalitet utgjør en betydelig trussel både
mot enkeltpersoner, næringslivet og samfunnsøkonomien.
Kriminaliteten som rammer finanssektoren øker, og blir
stadig mer kompleks og sammensatt. Bankens innsats for
å forebygge og avdekke kriminalitet er derfor viktig både i
et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.
Som et ledd i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet har
banken i 2024 skilt ut og opprettet en egen divisjon for
ytterligere å kunne ivareta dette samfunnsansvaret.
Økonomisk kriminalitet omfatter arbeid mot hvitvasking,
terrorfinansiering, sanksjonsbrudd, digitale bedragerier,
interne misligheter og korrupsjon.
HVITVASKING OG TERRORFINANSIERING
Arbeidet for å avdekke og forebygge hvitvasking og
terrorfinansiering er høyt prioritert og svært ressurs
krevende. Det registreres en betydelig økning i antall
bedragerier. Organiserte kriminelle aktører blir stadig mer
profesjonelle og utvikler nye metoder for urettmessig å
tilegne seg kunders midler.
Det arbeides løpende med å identifisere og gjennomføre
aktuelle tiltak for å begrense denne aktiviteten. Etter
endringer i finansavtale loven behandler banken et
større antall krav om tilbakeføring av midler etter digitale
bedragerier. Den kriminelle aktiviteten skaper betydelig
utrygghet i utsatte kundegrupper.
Mål for området
Det vil alltid være en risiko for at bankens produkter
og tjenester blir forsøkt utnyttet til hvitvasking og/
eller terrorfinansiering. Alle transaksjoner hvor det er
mistanke om hvitvasking og/eller terrorfinansiering ikke
er avkreftet rapporteres til Økokrim. Skjerpede krav på
hvitvaskingsområdet, både nasjonalt og internasjonalt,
innebærer høye krav til vår virksomhet.
Trusselbildet endrer seg stadig, både på hvitvaskings
området og på området digitale bedragerier. Arbeidet
med å holde bankens ansatte oppdatert på både
lovmessige forhold og utviklingen i de kriminelle
miljøene er utfordrende, ressurskrevende og krever høy
tverrfaglig kompetanse. Vi deler vår kunnskap med andre
finansinstitusjoner og det offentlige i den grad lovverket
tillater det. Økningen i antall bedragerisaker fordrer at
banken bistår kundene med veiledning på et omfattende og
krevende område.
Årets risikovurdering
Hvitvaskingsregelverket stiller krav til en risikobasert
tilnærming for å avdekke og forebygge hvitvasking og
terrorfinansiering. Årets risikoanalyse bygger på arbeidet
fra foregående års risikovurderinger og tilbakemeldinger
fra revisjoner samt input eksterne nasjonale kilder. Det
er i 2024 gjennomført workshops med bred involvering
av ledergruppene i forretningsdivisjonene. Videre har det
vært en gjennomgang med datterselskapene for innspill og
gjennomgang av trender.
Formålet med risikovurderingen er å gi en oppsummering
av sentrale risikoer som SpareBank 1 Østlandetkonsernet
er eksponert for, og hvordan disse er håndtert. Vurderingen
består av en analyse som viser iboende risiko, iverksatte
tiltak og en oppsummerende risikovurdering rettet mot
virksomheten. Styret behandlet risikovurderingen for
innspill i juni og vedtok risikovurderingen i oktober 2024.
SIDE 177 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Hva ble gjort i 2024?
SpareBank 1 Østlandet har også i 2024 hatt
omfattende fokus på arbeidet innenfor hvitvaskings,
terrorfinansierings og sanksjonsområdet. Styret gis
fortløpende informasjon om utviklingen på området.
Det arbeides kontinuerlig med å bedre treffsikkerheten for
å avdekke de risikoene som er identifisert. Dette anses
som viktig for å kunne utnytte ressurser på best mulig
måte. I dette arbeidet er konfigurering av våre systemer
for transaksjonsovervåking og for risikoscoring av bankens
kunder sentralt.
I juni 2024 mottok vi foreløpig rapport etter Finanstilsynets
stedlige tilsyn 15. og 16. september 2022. Rapporten
viser til forbedringspunkter i vårt arbeid mot hvitvasking
og terrorfinansiering. Mange av de påpekte forholdene var
allerede håndtert forut for mottak av foreløpig rapport. Det
er utarbeidet en handlingsplan for å lukke øvrige påpekte
forhold. Handlingsplanen har vært sentral i bankens arbeid
på hvitvaskingsområdet andre halvår 2024, og vil også
være sentral for arbeidet på området i 2025.
Arbeidet med økonomisk kriminalitet stiller omfattende krav
til avansert systemstøtte. Bankene må i stor grad utvikle
løsninger sammen med eksterne aktører.Vi har i 2024,
sammen med øvrige banker i SpareBank 1alliansen,
vedtatt en større teknologisk investering på området
hvitvasking. I den forbindelse er det nedlagt betydelige
ressurser for å spesifisere krav og utforme forbedrede og
hensiktsmessige løsninger. I påvente av at endelig løsning
blir ferdigstilt, har vi inngått samarbeid med flere mindre
leverandører for å effektivisere arbeidet.
Konsernet gjennomfører fortløpende omfattende
obligatoriske opplæringsløp for alle ansatte innenfor
hvitvaskingsområdet. Opplæringen omfatter tilgang til en
opplæringsapp («AMLapp»). Appen er utviklet som et
kunnskapsspill, og vil fortløpende bli oppdatert med nytt
innhold på hvitvaskingsområdet. Vi samarbeider også med
KanFinans hvor rollebaserte oppgaver og informasjon
tildeles ansatte og styremedlemmer. Interne ressurser
gjennomfører opplæring løpende og etter identifiserte
behov.
Bemanningen innen arbeidet med økonomisk kriminalitet
er styrket. Det er videre gjennomført omorganiseringer for å
effektivisere og styrke rapporteringslinjer på området.
Styret har vedtatt nulltoleranse for brudd på hvitvaskings
loven samt overordnede retningslinjer for arbeidet mot
hvitvasking og terrorfinansiering, som gjelder for hele
konsernet. Gjennom hensiktsmessige rutiner, god opp
læring og kompetente ansatte skal SpareBank 1 Østlandet
forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet. Alle ansatte
har ansvar for å holde seg faglig oppdatert på området og
etterleve rutiner og retningslinjer i det daglige arbeidet.
Hva gjenstår i et lengre perspektiv?
Ny teknologi som KI/maskinlæring gir muligheter for mer
effektive og treffsikre metoder i arbeidet med å forebygge
og avdekke økonomisk kriminalitet.
Vi har i samarbeid med øvrige banker i SpareBank
1alliansen vedtatt og iverksatt arbeidet med ny system
støtte. Nytt system er nå i pilot i SpareBank 1alliansen.
SpareBank 1alliansen har iverksatt et prosjekt for å
utvikle neste generasjon transaksjonsovervåkningssystem
på området digitale bedragerier. Prosjektet fordrer bred
deltakelse fra bankene.
Samhandling og partnerskap
SpareBank 1 Østlandet er representert i fagutvalg for
økonomisk kriminalitet AML i Finans Norge. Videre deltar
vi i ulike fora i SpareBank 1alliansen, eksempelvis taktisk
gruppe sikkerhet og beredskap, taktisk gruppe økonomisk
kriminalitet AML, taktisk gruppe betaling og Fagråd for
etterlevelse.
SANKSJONER
Sanksjoner defineres etter norsk lov som «ikkemilitære
tiltak i form av forbud mot eller begrensinger i økonomisk
eller annet samkvem med land eller bevegelser», jamfør
sanksjonsloven. Sanksjonene kan rettes mot personer,
selskaper, private og offentlige enheter, statlige foretak,
institusjoner, skip, banker med videre. Sanksjoner kan ha
forskjellige definisjoner i ulike land.
Vi har etablert systemstøtte, overordnet styringsdokument
og rutiner for å etterleve internasjonalt og nasjonalt
sanksjonsregelverk. Vi har vedtatt, og vil fra og
med 1. januar 2025, samle arbeidet for å overholde
sanksjonsregelverket i avdeling økonomisk kriminalitet.
Dette forventes å gi en mer effektiv håndtering av
utenlandstransaksjoner.
SIDE 178 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
KORRUPSJON OG INTERNE MISLIGHETER
Korrupsjon
SpareBank 1 Østlandet har nulltoleranse for korrupsjon,
bestikkelser og påvirkningshandel overfor kunder og
samarbeidspartnere. Alle prosesser og relasjoner i
virksomheten skal være transparente og tåle dagens lys.
Det er etablert en egen policy for å forebygge, avdekke og
adressere hendelser relatert til korrupsjon og bestikkelser.
Denne gjelder for hele konsernet. Policyen er vedtatt
av styret og ble sist revidert november 2024. Den er
tilgjengelig for alle ansatte gjennom bankens intranett.
Arbeidet mot korrupsjon er tillagt divisjon for Kvalitet og
økonomisk kriminalitet.
Policyen er offentliggjort på bankens nettside, slik at
allmenheten kan få innsikt i bankens arbeid mot korrupsjon.
Vi stiller tydelige krav og forventninger overfor kunder,
i forbindelse med kundeetablering og kredittgivning.
Tilsvarende krav stilles overfor samtlige leverandører og
samarbeidspartnere ved innkjøpsprosesser og inngåelse
av samarbeidsavtaler.
Vi legger stor vekt på preventive tiltak gjennom
bevisstgjøring og opplæring, blant annet ved et eget
program for arbeid mot korrupsjon. Det er eksplisitte krav
om løpende rapportering av verv utenfor banken. Ansatte
skal også rapportere dersom de får tilbud om mottak av
gaver. Videre er det krav om årlig bekreftelse av kjennskap
til og etterlevelse av retningslinjer på korrupsjonsområdet.
Kravene gjelder for alle ansatte i banken. Alle ledere og
medarbeidere i banken har et selvstendig ansvar for å sikre
etterlevelse av bankens policy for arbeid mot korrupsjon.
Det er i 2024 gjennomført opplæringsaktiviteter med tema
korrupsjon, med en selvstendig modul på etikkområdet.
Et sentralt læringsmål var å gjøre de ansatte kjent med
bankens policy for arbeid mot korrupsjon, herunder
økt forståelse for hvordan policyen skal anvendes i
praksis. Det ble videre lagt vekt på etiske refleksjons og
problemløsningsoppgaver. Opplæringen var obligatorisk
for alle ansatte, inkludert ansatte som jobber i utsatte
avdelinger og i ledelsesfunksjoner. 97 prosent har
gjennomført opplæringen for 2024.
Enhver som har informasjon eller mistanke om at ansatte,
kunder, leverandører eller samarbeidspartnere er involvert
i korrupsjon, plikter å varsle om dette. Mistanke om
korrupsjon skal håndteres umiddelbart for å bekrefte eller
avkrefte mistanke og iverksette nødvendige tiltak.
Ansatte som jobber direkte med kunder, herunder avdeling
for personmarked, bedriftsmarked, kapitalmarked,
eiendoms megling og innkjøpsansvarlige ses på som mest
utsatt for korrupsjon og bestikkelser. Det er etablert gode
rutiner for oppfølging og opplæring av de ansatte som har
kundekontakt for å forebygge dette.
Hendelser relatert til korrupsjon og bestikkelser håndteres
av konserndirektør Kvalitet og økonomisk kriminalitet,
i samråd med konserndirektør Organisasjon og andre
relevante ressurser i banken. Interne undersøkelser og
informasjonsinnsamling danner grunnlag for beslutning om
videre behandling av saken, herunder hvorvidt banken skal
anmelde forholdet til politiet. Det skal rapporteres til styret
årlig om hendelser relatert til korrupsjon og bestikkelser.
Vi har ikke hatt saker som har ført til domfellelse eller bøter
relatert til korrupsjon eller bestikkelser i 2024.
Interne misligheter
Ledelsen har i 2024 fastsatt prinsipper for risikotoleranse
for bankens betalingssystemer.
Vi stiller krav om at det gjennomføres regelmessige og
dokumenterte risikovurderinger. Med dette som grunnlag
har banken etablert forebyggende og avdekkende
kontroller på mislighetsområdet, blant annet gjennom
tilgangsstyring, arbeidsdeling, aktsomhetsvurdering og
dobbel godkjenning.
Hendelser relatert til interne misligheter håndteres av
konserndirektør Kvalitet og Økonomisk kriminalitet, i
samråd med konserndirektør Risikostyring og compliance
og andre relevante ressurser i banken.
Vi har ikke hatt hendelser relatert til interne misligheter i
2024.
SIDE 179 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Regulatoriske krav
I finansbransjen er det risiko for sanksjoner, økonomisk og
omdømmetap dersom vi ikke overholder gjeldende lover
og reguleringer fra myndighetene. Åpenhet rundt kravene
som påvirker virksomheten er viktig. Under følger en
oppsummering av de vesentlige kravene i 2024.
SENTRALE FINANSREGULATORISKE KRAV
Finansbransjen er klassifisert som en samfunnskritisk
sektor. Bransjen har dessuten stor påvirkning på finansiell
stabilitet i makroøkonomisk sammenheng. Bransjen er
derfor gjenstand for omfattende regulatoriske krav, med
det formål å sikre solide finansinstitusjoner som leverer
produkter og tjenester av god kvalitet på kontinuerlig
basis. Sentrale regelverkskrav i den sammenheng, og som
gjelder for vår bank, omfatter blant annet:
• krav til bankens soliditet og likviditet
• krav til etablering og vedlikehold av krisehåndterings og
beredskapsplaner
• krav til organisering, styring og kontroll, herunder krav
om god forretningsskikk og forsvarlig virksomhet
• bestemmelser om utlånspraksis (utlånsforskriften)
• bestemmelser om kundeavtaler og produktvilkår, mv i
finansavtaleloven
• verdipapirhandellovens bestemmelser som gjelder
ved investeringsrådgivning og handel i finansielle
instrumenter, herunder med omfattende bestemmelser
om kundebeskyttelse
• forsikringsformidlingsloven, samt
• sektorlovgivning som er sentral for våre datterselskaper
(regnskapsførerloven, eiendomsmeglingsloven, mv)
• Forskrift om bruk av informasjons og
kommunikasjonsteknologi (IKT)
I tillegg kommer andre regulatoriske krav som også
har mer direkte betydning i forhold til bærekraft. Dette
omfatter blant annet lov og forskriftsbestemmelser om
hvitvasking, terrorfinansiering, sanksjoner, personvern,
informasjonssikkerhet, arbeidsmiljø og ansettelsesforhold,
samt åpenhetsloven. Disse regulatoriske kravene og
bankens virksomhet og tiltak på disse områdene er
nærmere omtalt under de respektive avsnitt og kapitler
andre steder i denne rapporteringen.
Banken har etablert omfattende tiltak for å sikre
etterlevelse av eksisterende regulatoriske krav, samt for
å påse rettidig og tilfredsstillende implementering ved nye
lov og forskriftskrav eller ved endringer i eksisterende
lover og forskrifter. Dette omfatter alt fra prosesser for å
overvåke regelverksutviklingen og vurdere konsekvensene
av endringer, via risikovurderinger, opplæring av ansatte,
samt systemstøtte, rutiner og retningslinjer. Banken har
en egen compliancefunksjon med ansvar for å kontrollere
regelverksetterlevelse. Compliancefunksjonen rapporterer
resultatene av sitt arbeid kvartalsvis til bankens styre og
ledelse.
ÅPENHETSLOVEN
Vi har et ansvar for å ivareta menneske og
arbeidstakerrettigheter, miljø og samfunn i alle
våre leverandørkjeder. Dette er ytterligere styrket
gjennom åpenhetsloven som pålegger oss å gjøre
aktsomhetsvurderinger i leverandørkjedene.
Innkjøpssamarbeid i SpareBank 1-alliansen
Konsernets deleide datterselskap SpareBank 1 Utvikling
inngår allianseavtaler med leverandører av varer og
tjenester som bankene og selskapene i SpareBank
1alliansen benytter. SpareBank 1 Utvikling følger opp
bærekraftsrisiko relatert til disse. SpareBank 1 Utvikling
forventer at leverandører og forretningspartnere har
et bevisst forhold til bærekraftrisiko i egen virksomhet
og leverandørkjede, og at de jobber aktivt og målrettet
for å redusere negativ påvirkning av klima, miljø og
sosiale og forretningsetiske forhold. Det stilles krav til at
leverandørene har retningslinjer innen bærekraft, og at
disse skal omsettes til handling. Videre stilles det krav om
at åpenhetsloven blir etterlevd, føring av klimaregnskap og
plan for omstilling til netto null utslipp av klimagasser.
Alliansens leverandøroppfølging har siden 2019 vært
basert på OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger.
OECDs retningslinjer er bærende i åpenhetsloven og
plikten til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger som trådte
i kraft i juli 2022.
Gjennom en tidligere risikobasert kartlegging av 249
eksisterende leverandører prioriterte SpareBank 1
Utvikling 12 leverandører som ble nærmere fulgt opp
mot etterlevelse av åpenhetsloven. Alle 12 leverandørers
redegjørelse for aktsomhetsvurderinger ble gjennomgått
høsten 2023. To av leverandørene ble valgt ut til
å redegjøre for opplysninger om faktiske negative
konsekvenser og vesentlig risiko for negative konsekvenser
i 2023.
Hele SpareBank 1 Utviklings redegjørelse for aktsomhets
vurderinger er gjort offentlig tilgjengelig, les mer på
nettsidene. Analysen ble fullført i juni 2024 og gjelder for
vurderinger gjort i 2023.
Innkjøp i SpareBank 1 Østlandet
SpareBank 1 Østlandet har i tillegg til de allianseavtalene
som vi deltar i, fem større egne lokale avtaler. Dette er
avtaler med Eidsiva AS, ISS AS, Kontorleverandøren
Hamar AS, Østlandet Gjenvinning AS og Franzefoss. Alle
disse leverandørene er vurdert ut fra miljø, sosiale forhold
og etisk forretningsvirksomhet.
Det er gjennomført en risikokartlegging hvor 222
leverandører og forretningspartnere ble kartlagt, og
19 prosent ble vurdert til å inneha moderat til høy
iboende risiko for negativ påvirkning på grunnleggende
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Den
utvidede vurderingen identifiserte fem leverandører hvor
SpareBank 1 Østlandet anså det som nødvendig med
ytterligere tiltak og oppfølging i 2024.
SpareBank 1 Østlandet forholder seg til retningslinjene
som er besluttet i SpareBank 1 Utvikling, og vil årlig gjøre
egne aktsomhetsvurderinger i tråd med Åpenhetsloven.
Datterselskapene våre gjør egne aktsomhetsvurderinger
som er tilgjengelig på deres nettsider.
SIDE 180 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
INFORMASJONSSIKKERHET
Informasjonssikkerhet er viktig for å kunne tilby sikre og
gode tjenester for både kunder og ansatte. Å beskytte
informasjon mot utilsiktet tilgang, endring, sletting eller
misbruk bidrar til å opprettholde både kundetilfredshet,
omdømme, produktivitet og økonomisk stabilitet.
Private og offentlige aktører rapporterer om økende antall
uønskede hendelser relatert til informasjonssikkerhet.
Tekniske løsninger og metoder for sosial manipulering og
digitale bedragerier profesjonaliseres stadig, og de rammer
både kunder, banken og våre underleverandører.
I 2024 har vi et stadig mer komplisert og uoversiktlig
risikobilde hvor betalings og IDmekanismer blir
utfordret av ny teknologi og svindelmetoder. Vedvarende
geopolitiske uro og økt takt i teknologiutviklingen endrer
mulighetsbilde for å gjennomføre avansert datakriminalitet.
Internasjonale analyser og erfaringstall viser at
organisasjoner som arbeider planmessig og strukturert
med informasjonssikkerhet vil oppleve stabilitet og kvalitet
i tjenestene. Vi vil fortsette arbeidet med å identifisere og
vurdere trusler og risikoer knyttet til informasjonssikkerhet,
inkludert cyberangrep og datalekkasjer i alle prosesser
rettet mot kunder og leverandører.
Det er ikke registrert større IKThendelser hos oss i 2024.
Mål for området
• tilby trygge og sikre løsninger til våre kunder og ansatte
• informasjon om kunder og ansatte behandles på en trygg
og sikker måte
• kontroller og rutiner baserer seg på anerkjente
standarder og praksis
• banken og bankens ledelse har et korrekt og oppdatert
risikobilde for informasjonssikkerhet
Hva ble gjort i 2024?
I 2024 har vi fortsatt arbeidet med å sikre selskapets
verdier mot IKTtrusler, og har særlig jobbet med følgende
temaer
• oppfølging av hendelser både lokalt og i alliansen
• avvik og hendelser er blitt behandlet i henhold til rutiner
og retningslinjer med få eller ingen konsekvenser for
bankens systemer eller tjenester
• tilpasning til kommende DORA direktiv (Digital
Operational Resilience Act). Banken har i løpet av 2024
hatt stort fokus på å kartlegge og gjennomføre nødvendig
endringer i rutiner og arbeidsoperasjoner
• gjennomføring av sikkerhetstesting
• etablering av et utfyllende risikobilde med periodisk
rapportering til ledelsen
• oppdatering av bankens planverk for krise og kontinuitet
• øke ansattes kompetanse og bevissthet om sosial
manipulering, faren for falske eposter og phishing
Opplæring
Vi har gjennom flere år jobbet målbevisst med opplæring
og holdningsskapende arbeid. Gjennom etablering av
opplæringsplaner og måleparametere for gjennomføring
har ansatte kontinuerlig fått oppdatert kunnskap om
relevante trusler.
Viktige emner har vært:
• avdekking av bedragerier og metodene for dette
• varsling av hendelser i riktige kanaler
• testing av gjenkjenning av falske eposter og
phishingforsøk
• kartlegging av sikkerhetskultur i banken
Opplæring i informasjonssikkerhet er obligatorisk for
bankens ansatte. Gjennomførte tester viser gode resultater
i forhold til sammenlignbare bransjer og selskap.
Hva gjenstår i et lengre perspektiv?
God sikkerhetskultur bygges over tid, og det er viktig
at banken fortsetter arbeidet med å sikre nødvendig
kompetanse og kapasitet på dette området. I samarbeid
med SpareBank 1 alliansenfortsetter arbeidet med å
innføre og oppdatere kontroll og sikringstiltak.
Bruken av kunstig intelligens (KI) blir stadig viktigere
for banken. I tiden framover er det viktig å forstå både
muligheter og begrensninger, og sørge for at sikkerheten
for informasjon om kunder og ansatte blir ivaretatt på en
best mulig måte.
Digital Operational Resilience Act (DORA) blir viktig for
banken og finansnæringen generelt. Finanstilsynet utreder
gjennomføring i Norge, og banken vil følge dette arbeidet
fram til forordningen trer i kraft.
Samhandling og partnerskap
Vi har et nært samarbeid med andre banker i SpareBank
1alliansen. I 2024 har alliansen hatt et særlig fokus
hendelseshåndtering og utvikling av felles arenaer for
samarbeid og kompetansedeling.
SIDE 181 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
PERSONVERN
Kundene skal ha tillit til at personopplysningene deres er
trygge hos oss. Personvern er en viktig menneskerettighet,
og for SpareBank 1 Østlandet er det viktig å ivareta
personvernregelverket.
SpareBank 1 Østlandet håndterer personopplysninger
på en god og sikker måte for å skape tillit hos kunder
og ansatte. Vi skal være åpne om hvordan vi behandler
personopplysninger. Vår personvernerklæring og policy er
lett tilgjengelig på hjemmesidene våre. Her kan du også
lese mer om hvordan vi ivaretar kundenes personvern.
Personvernerklæringen for de ansatte er lett tilgjengelig på
våre intranettsider.
Styringsdokumenter for personvern revideres årlig og
oppdateringer gjennomgås i konsernledelsen. Flere
interne rutiner om personvern som berører de ansatte
er innført i samråd med HR og bankens samarbeids og
arbeidsmiljøutvalg (SAMU).
Ansvarlig for området: Konserndirektør Organisasjon,
personvernombud, fagsjef personvern.
Mål for personvern
Målet med personvernarbeidet er gjennom en systematisk
og risikobasert tilnærming er
• å respektere de registrertes privatliv og deres
samhandling, samt øvrige menneskerettigheter
• å sikre at personopplysningsloven, EUs
personvernforordning (GDPR), øvrig
personvernregelverk og anerkjente veiledere blir
etterlevd
• å understøtte forretningsdriften slik at vi til enhver tid har
kontroll på hvordan personopplysninger blir behandlet
• å sikre omdømmet gjennom korrekt håndtering av
personopplysninger
Hva ble gjort i 2024?
SpareBank 1 Østlandet forbedrer stadig sin dokumentasjon
om etterlevelse av personvernregelverket. I 2024 er
arbeidet med å forbedre den kontinuerlige oppfølgingen
av personvern og personopplysningssikkerhet for
behand linger av personopplysninger prioritert. Flere
større prosjekter for å sikre etterlevelse har ført til økt
kompetanse, og forretningsområdene tar stadig større
ansvar for personvern. Personvernkoordinatorene
i virksomheten bidrar også til dette arbeidet. Vårt
kompetanse program for ansatte har i 2024 gitt ansatte økt
forståelse for og bevissthet om personvernkravene.
I 2024 mottok SpareBank 1 Østlandet sju forespørsler om
innsyn. Alle registrerte har også rett til å be om at relevante
personopplysninger slettes. Vi fikk tre slike henvendelser.
Opplæring
Alle ansatte får jevnlig obligatorisk opplæring på person
vern området. I kompetansehevingsprogrammet vårt har vi i
2024 hatt spesielt søkelys på opplæring innen risikostyring
og personopplysningssikkerhet. Opplæringen har vært
både i form av elæring, men også gjennom mange en
tilen møter med praktisk gjennomføring. Ansatte har fått
elæringer innen personvern og sikkerhet samt gjennomført
en årlig undersøkelse av sikkerhetskulturen. Av generell
opplæring har vi også hatt felles opplæring om KI og
personvern i alliansen. Vi har fast elæring for nyansatte.
Personvernombud
Personvernombudet har kvartalsvis og årlig rapportering
av status til styret. I tillegg har personvernombudet gitt
råd og veiledning om personvern i interne prosesser samt
besvart henvendelser om personvern fra kunder og andre
registrerte. Det er gjennomført kontrollaktiviteter knyttet til
personvernområdet innen blant annet tilgangsstyringer,
dokumentasjon av etterlevelse av nye leveranser og
behandlingsprotokollen.
Personvern ved nyutvikling
SpareBank 1 Østlandet ivaretar krav til personvern
når det innføres nye produkter og løsninger, eller ved
endringer. For å overholde ansvarlighetsprinsippet i
personvernregelverket dokumenterer banken at lovkravene
etterleves. Oppstartede prosjekter og endringer av
eksisterende løsninger har i perioden dokumentert at
personvernkravene blir etterlevd.
SIDE 182 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Årets risikovurdering
Vi har i perioden 20232024 arbeidet med å oppdatere
alle risikovurderinger for å ivareta personopplysnings
sikkerheten. Det ble samtidig etablert rutiner, maler
og verktøy for verdivurdering, skadepotensiale og
forretningskritikalitet for informasjonssystemer som
behandler personopplysninger. I tillegg til å ivareta krav
knyttet til personvern og IKTforskriften gir dette også
bedre grunnlag for å utnytte teknologiske muligheter på en
raskere og sikrere måte framover.
Personvernombudet rapporterer kvartalsvis til styret
om status på personvernområdet. Denne vurderingen
fanger opp endringer i eksterne og interne hendelser og
trusselbilde samt regulatoriske endringer. Vi følger opp
regelverksendringer som blant annet DORA og AI Act, som
eksempel på regler som også berører personvernet.
Risikovurderinger blir gjennomført ved juridiske,
forretningsmessige, teknologiske og rutinemessige
endringer som skal gi banken muligheter til å videreutvikle
forretningen.
Avvik
En viktig måte å forbedre seg på er å avdekke og
håndtere avvik. Vi oppfordrer alle ansatte til å melde
fra om personvernavvik. Våre ansatte får stadig bedre
kompetanse på og kjennskap til hva som er et personvern
avvik, og vår evne til å oppdage avvik øker. Samlet gir
dette oss mulighet til forbedringer. Ledere har ved intern
kontroll bekreftet at de kjenner rutinene og rapporterer
avvik når det oppstår.
Banken har ikke fått pålegg eller overtredelsesgebyr fra
Datatilsynet i 2024 for noen av avvikene. Dette skyldes
at avvikene ikke er vurdert som alvorlige brudd på
personvernsikkerheten, og at det ble iverksatt tilstrekkelige
tiltak for å rette opp feil og hindre framtidige avvik.
Sakene har i hovedsak vært feilforsendelser, mangler i
tilgangskontroll og andre mindre alvorlige avvik knyttet til
brudd på konfidensialitet, integritet eller tilgjengelighet.
Hva gjenstår i et lengre perspektiv?
Fagmiljøene i SpareBank 1alliansen vil fortsette
samarbeidet som bidrar til å forbedre vurderinger,
støttemetoder, opplæringsaktiviteter og verktøy for ledere
og fagpersoner.
Arbeidet med å forbedre dokumentasjonen av hvordan
personvernkravene blir etterlevd vil fortsette, og vi vil følge
opp våre leverandører og utkontrakterte tjenester innen
personvernområdet. Bruken av etterlevelsesverktøy bidrar
til å dokumentere at personvernkravene blir fulgt.
Samhandling og partnerskap
Det faglige personvernmiljøet i SpareBank 1 Østlandet
samarbeider tett med tilsvarende fagmiljøer i SpareBank
1alliansen. Vi har jevnlige møter og faglige samlinger.
Samarbeidet er både knyttet til personvernombud og til
førstelinjefunksjonen. Forretningssiden samarbeider også
om å ivareta personvern på en best mulig måte.
Det avholdes faste møter om personvern med
datterselskaper i konsernet.
Avvik og brudd på personopplysningssikkerheten
2020 2021 2022 2023 2024
Antall avvik 38 45 77 51 88
Antall avvik meldt til Datatilsynet 9 8 6 9 11
Antall pålegg eller sanksjoner fra Datatilsynet 0 0 0 0 0
SIDE 183 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Øvrig rapportering
Snorre Sveløkken, regionbanksjef Hedmarken personmarked, og
Margrete Bjelde, regionbanksjef Hedmarken bedriftsmarked.
SIDE 184 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
RISIKOSTYRING
Risikostyringen i SpareBank 1 Østlandet skal sikre at
risikoeksponeringen til enhver tid er kjent og innenfor
rammene som er trukket opp av styret. Risikostyringen
skal støtte opp under konsernets strategiske utvikling og
måloppnåelse, og skal bidra til å sikre finansiell stabilitet og
forsvarlig formuesforvaltning.
Styret har vedtatt Risikostrategi og policy i SpareBank 1
Østlandet. Dokumentet definerer konsernets risikotoleranse
og det overordnede rammeverket for risikostyring,
herunder styring av de ulike risikokategoriene. Styret
vedtar årlig risikobaserte styringsdokumenter innenfor
ulike risikokategorier, blant annet for kredittrisiko, for
likviditets og markedsrisiko samt for operasjonell
risiko, compliancerisiko og forretningsskikkrisiko.
Risikoeksponering og risikoutvikling følges opp og
rapporteres periodisk til bankens styre og ledelse.
Banken håndterer ikke ESGrisiko som en egen
risikokategori, men som en integrert del av alle
risikokategorier. Nedenfor er likevel ESGrisiko beskrevet
særskilt.
Kredittrisiko
Kredittrisiko er definert som risiko for tap fordi kunder eller
andre motparter ikke har evne og/eller vilje til å oppfylle
sine forpliktelser.
Kredittrisiko i utlånsporteføljen er bankens største risiko.
Styring av risikoen skjer med bakgrunn i styrets vedtatte
risikotoleranse. Banken har tillatelse til å benytte interne
målemetoder (IRBavansert metode) i beregningen av
kapitalbehovet for kredittrisiko, og bruker derfor statistiske
modeller som grunnlag for å dele porteføljen inn i
risikogrupper. For nærmere informasjon vises det til Pilar
3dokumentet som er tilgjengelig på bankens nettsider.
Banken finansierer i det vesentlige person og næringslivs
kunder i Østlandsområdet og deltar i finansieringen av
enkel prosjekter i samarbeid med andre banker i SpareBank
1alliansen.
Risikoen i personmarkedsporteføljen har en marginal
økning målt med bankens kredittrisikomodeller. Bankens
personmarkedsporteføljer er i all hovedsak sikret med pant
i fast eiendom og eventuelle fall i boligpriser vil derfor gi
utslag på sikkerhetsverdiene og kredittrisikoen. Til tross for
økt rentenivå har det ikke gitt utslag i betalingsmislighold
og det ingen økende trend på avdragsfrihet i løpet av året.
Det er lave nivåer på risikoparameterene i porteføljen, lavt
betalingsmislighold og lave individuelle tapsavsetninger.
Bedriftsmarkedsporteføljen har en marginal økning i
målt risiko. Dette viser seg i form av økning i enkelte
risikoparametere inkludert konsentrasjonsrisiko. Til tross
for økt rentenivå er det ikke økt betalingsmislighold eller
økt forbearance i løpet av året. Det er økte individuelle
tapsavsetninger på enkelte større engasjement, men ingen
indikasjon på vesentlig utfordringer i porteføljen. Nivåene
på betalingsmislighold og individuelle tapsavsetninger er
lave.
Vurderingene ovenfor er basert på endring i 2024 i
bankens utlånsportefølje uten innfusjonert portefølje fra
Totens Sparebank. Porteføljen fra Totens Sparebank utgjør
en liten andel av bankens totale utlånseksponering og
gjennomførte analyser viser kun mindre endringer i denne
som følge av fusjonen.
Bankens portefølje av rentebærende papirer innebærer
også kredittrisiko. Denne er nærmere omtalt i avsnittet om
markedsrisiko nedenfor. Videre har morbanken kredittrisiko
knyttet til fordringer på andre kredittinstitusjoner. Den klart
største enkeltfordringen er utlån til bankens datterselskap
SpareBank 1 Finans Østlandet AS.
Styret vurderer at SpareBank 1 Østlandets samlede
kredittrisiko er innenfor bankens vedtatte risikotoleranse.
Konsernets kredittrisiko vurderes som lav til moderat.
Markedsrisiko
Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i
observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser
og aksjer/egenkapitalbevis. Risiko knyttet til verdifall i
eiendomsmarkedet er også inkludert i markedsrisikoen. Det
samme er risikoen for endringer i markedsverdi tilknyttet
obligasjoner, sertifikater og fond på grunn av generelle
endringer i kredittpåslag.
Styring av markedsrisiko tar utgangspunkt i
styringsdokument for markedsrisiko hvor det er satt
rammer for eksponeringen innen ulike risikokategorier.
Renterisiko oppstår i hovedsak fordi balansepostene
har ulik gjenstående rentebindingstid. Styret har vedtatt
rammer for den totale renterisikoen med hensyn til
parallellskift og vridning i rentekurven, samt tilsvarende for
ulike valutasorter. Renterisikoen styres mot ønsket nivå
gjennom rentebindingen på plasseringer og innlån samt
ved bruk av rentederivater.
Valutarisiko styres ved hjelp av vedtatte eksponerings
rammer.
Egenkapitalrisiko måles i forhold til eksponering
i egenkapitalinstrumenter. Den største delen av
eksponeringen er knyttet til strategiske investeringer i
alliansetilknyttede selskaper og håndteres som eierrisiko.
Eiendomsinvesteringene består i all hovedsak av egne
bankbygg.
Retningslinjer og rammer for investeringer i rentepapirer
er tilpasset styrets risikotoleranse og regulatoriske krav
til likviditetsstyringen. Porteføljen er utelukkende en
bankportefølje, og består i all hovedsak av investeringer i
rentepapirer med meget høy kredittrating (AA eller bedre
samt norske kommuner og fylkeskommuner), noe som gir
begrenset spreadrisiko.
Styret vurderer at SpareBank 1 Østlandets samlede
markedsrisiko er innenfor bankens vedtatte risikotoleranse.
Samlet sett vurderes markedsrisikoen som lav.
SIDE 185 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for ikke å være i stand til å innfri
forpliktelser eller ikke evne å finansiere eiendeler, herunder
ønsket vekst, uten vesentlig økte kostnader.
Styring av likviditetsrisiko tar utgangspunkt i styrets
vedtatte risikotoleranse. Her er det satt krav til overlevelse
over ulike tidshorisonter uten tilgang på ny ekstern
finansiering, størrelsen og kvaliteten på likviditetsreserven
og langsiktighet og diversifisering av finansieringen.
Innskudd fra kunder er en av konsernets viktigste
finansierings kilder. SpareBank 1 Østlandet har som mål å
opprettholde en bred innskuddsbase fra så vel person som
bedriftskunder. Banken hadde ved utgangen av året en
tilfredsstillende innskuddsdekning.
I tillegg til innskudd består finansieringen av lån i det
norske og internasjonale verdipapirmarkedet, lån fra andre
finansinstitusjoner og obligasjoner med fortrinnsrett (OMF)
via salg av lån til kredittforetak.
Som ledd i likviditetsstyringen har SpareBank 1 Østlandet
en beholdning av likvide verdipapirer. I tillegg til verdipapir
porteføljen har konsernet en likviditetsreserve i form av
kontanter, fond og aksjer, samt tilrettelagte lån for salg til
kredittforetakene.
Styret vurderer at SpareBank 1 Østlandets samlede
likviditetsrisiko er innenfor bankens vedtatte risikotoleranse.
Likviditetsrisikoen vurderes som lav.
Operasjonell risiko
Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av
utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller
systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser.
Prosessen for styring av operasjonell risiko skal i størst
mulig grad sikre at ingen enkelthendelser, forårsaket av
operasjonell risiko, skader konsernets finansielle stilling i
alvorlig grad.
Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i styrets
vedtatte risikotoleranse.
Banken har egne retningslinjer for oppfølging av
forbedringstiltak som er identifisert enten av internrevisor,
eksternrevisor eller tilsynsmyndigheter. Forbedringstiltak
identifisert gjennom risikovurderinger, compliancekontroller
med videre. følges opp på samme måte. Uønskede
hendelser og kundeklager registreres og følges tilsvarende.
Bankens internkontroll følges opp etter egne prosesser.
For å sikre nødvendig kvalitetssikring før implementering
av vesentlige nye eller endrede produkter, løsninger og
prosesser har styret vedtatt policy og retningslingslinjer
innenfor området, og det er etablert systemløsninger som
understøtter området. Risikovurderinger gjennomføres
løpende gjennom året.
På bakgrunn av den iboende risikoen ved bruk av
informasjonsteknologi er området gjenstand for løpende
overvåking. Internrevisjonen foretar uavhengige
gjennomganger og tester av bankens sikkerhet på
området. Det er et tett samarbeid innenfor SpareBank
1alliansen for å sikre god og stabil drift. Det har ikke
forekommet enkelthendelser i løpet av 2024 med betydelig
økonomisk konsekvens.
Med bakgrunn i bankens inntjening og soliditet samt
organisasjonens kompetanse og styringssystemer, er
bankens samlede risikoeksponering knyttet til operasjonell
risiko forsvarlig. Området er etter styrets vurdering under
tilfredsstillende kontroll.
Compliancerisiko
Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg
sanksjoner, bøter, andre strafferettslige sanksjoner,
omdømmetap eller økonomisk tap på grunn av manglende
etterlevelse av lover, forskrifter, myndighetsfastsatte
retningslinjer og offentlige pålegg.
Styring og kontroll med bankens compliancerisiko er basert
på styrevedtatte retningslinjer. Dette styringsdokumentet
fastsetter styrets risikotoleranse for compliancerisiko. Det
regulerer dessuten ansvarsforhold, herunder føringer for
alle medarbeideres ansvar for å etterleve regelverket,
rapportering samt krav til prosesser for å sikre og følge opp
etterlevelsen av regelverket.
Konsernet har en lav toleranse for compliancerisiko,
og det er nulltoleranse for bevisste brudd på regelverk.
Ingen compliancehendelser skal kunne skade konsernets
soliditet, resultat eller omdømme i vesentlig grad.
Konsernets forretningsdrift skal utøves på en måte som
hindrer bøter og andre sanksjoner.
Omfanget av regulatoriske krav er i likhet med tidligere
år fortsatt betydelig. Endringstakt og detaljomfang av
regelverk og regelverksendringer representerer i seg selv
en risiko. Banken har derfor etablert prosesser for å sikre
at alle vesentlige endringer identifiseres og følges opp. I
løpet av 2024 har flere nye, sentrale lover og forskrifter
blitt innført. Dette omfatter blant annet viktige nye krav til
rapportering og offentliggjøring på bærekraftsområdet.
Videre er det fastsatt forskrift som innfører EUs oppdaterte
kapitalkravsregelverk (CRR3) i Norge.
SIDE 186 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Det forventes fortsatt omfattende endringer i regelverk med
betydning for bankens rammevilkår framover. I tillegg til
ovennevnte innføring av CRR3 så vil det komme ytterligere
endringer i kapitalkravsregelverket i form av norsk innføring
av det oppdaterte kapitalkravsdirektivet fra EU (CRD VI),
som blant annet påvirker kravene til styring og kontroll med
bærekraftsrisiko. Videre vil det bli innført skjerpede krav til
styring og kontroll med IKT og cyberrisiko i form av EUs
DORAdirektiv (Digital Operational Resilience Act). EUs
hvitvaskingsregelverk er under revisjon, hvilket forventes
å medføre endringer i det tilsvarende norske regelverket.
Det er foreløpig ukjent når sistnevnte regelverk trer i kraft i
Norge, men det vil tidligst skje i 2026 eller 2027.
Det pågår viktige regulatoriske prosesser i EU av
relevans for norsk finansbransje på noe lengre sikt.
Dette gjelder områder som kunstig intelligens (AI Act),
tilgjengeliggjøring og håndtering av data (Data Act
og Financial Information Data Access), revidering av
regelverket for betalingstjenester (PSD3) og revidering av
regelverket for investeringstjenester (Retail Investment
Strategy). Til sist bør også Sparebankutvalgets utredning
om blant annet regelverk om egenkapitalbevis og kunde
utbytte nevnes, samt utredningen om kontantenes rolle
som betalingsinstrument og beredskapen i det digitale
betalingssystemet. Sparebankutvalgets utredning er sendt
på høring. Regjeringen har varslet at den ønsker å legge
frem forslag til eventuelle lovendringer i løpet av første
halvår 2025.
Compliancerisiko kan opptre som en typisk «halerisiko»,
det vil si en risiko som materialiseres meget sjelden,
men som har potensielt meget store konsekvenser om
den skulle inntreffe. I tillegg til tradisjonelle internkontroll
og risikovurderinger, samt konsekvensanalyser av nytt
regelverk, benytter banken stresstesting og omvendte
stresstester for å kartlegge og vurdere den faktiske
eksponeringen for compliancerisiko. Det er styrets
vurdering at banken har tilfredsstillende styring og kontroll
med compliancerisikoen, og at bankens eksponering for
compliancerisiko er forsvarlig og innenfor den styrevedtatte
risikotoleransen. Det henvises for øvrig til omtale av
varsel om økonomisk sanksjon som følge av brudd på
hvitvaskingsregelverket i kapitelet Forretningsadferd (G1).
Forretningsskikkrisiko (conduct risk)
Forretningsskikkrisiko er risikoen for offentlige sanksjoner,
straffereaksjoner, omdømmetap eller økonomisk tap som
følge av at bankens forretningsmetoder eller de ansattes
jobbadferd i vesentlig grad skader kundenes interesser
eller markedets integritet.
Reguleringen av finansbransjen har over tid utviklet seg til
i større grad å omfatte regelverk for å beskytte kunder og
forbrukere. Bankens forretningsskikkrisiko er derfor nært
forbundet med bankens compliancerisiko.
Det foreligger styrevedtatte retningslinjer for
forretningsskikkrisiko for å tydeliggjøre hvor viktig temaet
er for banken. Dette styringsdokumentet, som er felles
med styringsdokumentet for compliancerisiko, fastsetter
styrets risikotoleranse på området. Konsernet har en lav
toleranse for forretningsskikkrisiko. Det innebærer at ingen
enkelthendelser innenfor forretningsskikk skal kunne skade
konsernets soliditet, resultat eller omdømme i vesentlig
grad.
Styringsdokumentet regulerer dessuten ansvarsforhold,
krav til oppfølging og rapportering samt hovedprinsippene
for å sikre god forretningsskikk. Det påligger alle ansatte
å bidra til at kundenes behov og rettigheter ivaretas på en
tilfredsstillende måte, og at det skjer gjennom en faglig god
og redelig kundehåndtering som sikrer at bankens kunder
kan ta bevisste og velinformerte valg.
Andre sentrale virkemidler for å sikre en god
forretningsskikk omfatter blant annet etiske retningslinjer,
interne informasjons og opplæringstiltak, gjennomføring av
risikoanalyser, en velfungerende ordning for håndtering av
kundeklager, herunder årsaksanalyser og forbedringstiltak,
samt en hensiktsmessig varslingskanal. Når produkter og
tjenester blir etablert eller endret skal det gjennomføres
nødvendig kvalitetssikring før lansering. Belønnings og
godtgjørelsesordninger skal utformes slik at ønsket
forretningsskikkadferd sikres og fremmes.
Etter styrets vurdering er bankens eksponering for
forretningsskikkrisiko innenfor den vedtatte risikotoleransen
på området.
ESG-risiko
SpareBank 1 Østlandet påvirkes av ESGfaktorer
direkte gjennom egen virksomhet eller indirekte primært
via utlånsporteføljen. ESGfaktorer gjennom direkte
påvirkning håndteres primært som operasjonell risiko,
compliancerisiko, forretningsskikkrisiko og likviditetsrisiko,
og er integrert i metodikk og vurderinger innenfor disse
risikokategoriene.
ESGrisiko defineres som risikoen for tap som følge av at
eksponeringer mot motparter påvirkes negativt av ESG
faktorer. ESGrisiko er en risikodriver for kredittrisiko,
motpartsrisiko og markedsrisiko og kan deles i:
a) Miljørisiko (E) – risikoen for tap som følge av at
konsernets eksponering mot motparter påvirkes
negativt av miljøfaktorer, herunder klimaendringer og/
eller annen miljøforringelse.
b) Sosial risiko (S) – risikoen for tap på grunn av at
konsernets eksponering mot motparter påvirkes
negativt av sosiale faktorer som samfunnsforhold,
arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter, fattigdom
og lignende.
c) Styringsrisiko (G) – risikoen for tap som følge av
at konsernets eksponering mot motparter påvirkes
negativt av dårlig styring og kontroll hos motparten.
ESGrisiko er integrert i styringsdokumenter,
metodikk, rutiner og retningslinjer innenfor de nevnte
risikokategoriene, og styres som en integrert del av disse.
Basert på gjennomførte scenarie og risikoanalyser er
ikke utlånsporteføljen vesentlig påvirket av klimarisiko i et
mellomlangt perspektiv.
Innenfor bedriftmarkedsdivisjonen gjøres det
bærekraftsvurderinger spesielt for kunder i
eiendomsbransjen og i landbrukssegmentet. Gjennom
samarbeid i SpareBank 1alliansen er det utviklet
og implementert en egen applikasjon for å gjøre
bærekraftsvurderinger på engasjementsnivå i forbindelse
med behandling av lånesøknader. Tilsvarende har
banken tatt i bruk en stresstestmodell for ESGrisiko i
utlånsporteføljen.
SIDE 187 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
En utfordring i ESGarbeidet, både med hensyn til
rapportering og med tanke på risikostyring innenfor
området, er tilgang til relevante data. Tilgangen er bedret
gjennom 2024 ved etablering av en egen datahub for
ESGdata. Arbeidet med å utvide datagrunnlaget for ESG
videreføres for 2025.
Innenfor likviditetsforvaltningen er det etablert retningslinjer
knyttet til hvilke sektorer banken kan investere i basert
på ESGvurderinger. Ved investering i nye utstedere og/
eller sektorer blir disse vurdert mot retningslinjene før det
gjennomføres transaksjoner, og investeringsporteføljen
gjennomgås årlig mot retningslinjenes vurderingskriterier.
For mer informasjon om bankens ESGarbeid vises til egen
omtale i årsrapporten.
FORSKNING OG FORRETNINGSUTVIKLING
Sparebank 1 Østlandet har i 2024 reorganisert og samlet
teknologi og utvikling i en ny divisjon. Divisjonen har
ansvar for å drive bankens teknologiske utvikling både via
Sparebank 1alliansen, egne utviklingsmiljøer og partnere.
Hensikten er å styrke bankens konkurransekraft og
lønnsomhet gjennom mer effektiv utnyttelse av teknologi i
hele organisasjonen.
Med Norges beste mobilbank og gode selvbetjenings
løsinger skal vi tilby effektive løsninger for nye og
eksisterende kunder. Økt automatisering, utvikling og
bruk av KI har bidratt til å effektivisere en rekke kunde og
interne arbeidsprosesser gjennom året. Dette bidrar til
raskere kundebehandling og frigjort tid for våre rådgivere til
økt fokus på rådgivning og salg.
Generativ KI er nå implementert som en støtte for alle
medarbeidere i organisasjonen. God og kontinuerlig
opplæring gjør at vi ser god adopsjon i hele banken, og
vi er godt posisjonert for å kunne ta ut ytterligere effekter
fremover, blant annet gjennom Agentic AI. Vi utvikler og
implementerer beslutningsstøttesystemer ved bruk av
maskinlæring i stadig flere prosesser. Det styrker kvaliteten
og bidrar til mer effektive prosesser.
Videre har vi utviklet, testet og implementert bruk av
generativ KI for økt automatisering innen kundeservice. På
dette området er vi først i SpareBank 1alliansen og av de
aller første bankene i Norge som bruker denne teknologien
i samhandling med våre kunder.
Innovasjonsarbeidet skjer både lokalt og gjennom
SpareBank 1alliansen og SpareBank 1 Horisont, tidligere
initiert av SpareBank 1 Østlandet. Partnerskapet med
Mobai AS videreutvikles og bidrar til å gjøre banken
og kundeløsningene sikrere i en verden med stadig
økende svindelproblematikk. Det er gjort omfattende
mulighetsstudier knyttet til nye EUreguleringer som PSD3
og FIDA, og open finance.
Våre investeringer innen teknologi og utvikling er økende,
primært innen strategiske fellesprosjekter via SpareBank
1 Utvikling. De viktigste investeringsområdene er
bekjempelse av økonomisk kriminalitet og ny data og
markedsplattform.
Det jobbes med en ny utviklingsstrategi. Hensikten er å
sikre at vi utnytter vår totale utviklingskapasitet optimalt
både lokalt, via SpareBank 1alliansen og med partnere.
En sterk utviklingsmuskel betyr at vi både må forsterke vårt
eget utviklingsmiljø og samtidig bidra aktivt i utviklingen
som gjøres i felleskap via SpareBank 1alliansen.
Målet er at vi gjennom dette skal skape de beste
selvbetjeningsløsninger for kundene våre og mer effektive
prosesser og systemer for de ansatte.
UTSIKTER FREMOVER
SpareBank 1 Østlandet har som ambisjon å være
framtidens bank. Våre tjenester skal være kunderettede
og bidra til bærekraftig verdiskapning i lokalsamfunnet.
Ambisjonen er en anerkjennelse av at framtidens
bank vil være datadrevet, men der en sterk relasjon til
kundene fortsatt vil være sentralt for å bygge lojalitet og
konkurransefortrinn. For å fortsatt vinne kundenes tillit og
styrke vår posisjon, vil bankens videre strategiske arbeid
dreie seg om fire virkemidler:
Forenkling: Banken skal forenkle hverdagen for kunder og
ansatte, gjennom tiltak som både gir økt kundetilfredshet
og mer effektiv tidsbruk for ansatte.
Redesign: Banken skal endre kundereisene ved å
skreddersy løsninger og teknologi til våre kunder og
videreutvikle strukturen for kundebetjening.
Alliansen: Banken skal organisere og tilrettelegge sin
virksomhet for å forsterke rollen som kravstiller og deltaker
i SpareBank 1alliansen.
Modernisere: Bankens organisasjon skal moderniseres for
tydelig eierskap og effektivitet i prosesser og prosjekter,
samtidig som optimalisert ressursbruk sikres ved et sterkt
kostnadsfokus.
Framtidens bank må levere de beste finansielle tjenestene
gjennom enkle, trygge digitale løsninger i kombinasjon med
engasjerte, nære og dyktige rådgivere. Sammen med våre
kunder skal banken skape bærekraftige verdier, som igjen
kommer lokalsamfunn, ansatte og eiere til gode.
SpareBank 1 Østlandet har en strategisk målsetning
om å ha et av de mest attraktive egenkapitalbevisene
på Oslo Børs. Bankens lønnsomhet står sentral i en slik
måloppnåelse.
Styret ser med bekymring på økt regulatorisk usikkerhet
knyttet til Sparebankutvalgets forslag til endring av
regelverket for kapitalstrukturen i norske sparebanker.
Summen av forslag som er fremmet kan, hvis de vedtas,
svekke sparebankenes stilling i Norge. Dette vil over
tid kunne ha negative konsekvenser for regionalt tilbud
av kreditt og finansielle tjenester. Styret er opptatt av at
myndighetene arbeider for et regelverk som tilrettelegger
for en mangfoldig banksektor som sikrer nasjonal og
regional bo og virkelyst. Styret er opptatt av at eventuelle
endringer i reguleringer for sparebankene ikke skal
være større enn det som er påkrevet, og at endringene
som gjennomføres er faktisk nødvendige i lys av aktuell
europeisk regulering.
SIDE 188 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Ved inngangen til 2023 oppjusterte banken sitt
lønnsomhetsmål fra minst 11 til minst 12 prosent
egenkapitalavkastning. Oppjusteringen reflekterte blant
annet markedsutviklingen og de økende skalaeffektene
banken har realisert de siste årene.
Styret vedtok midtveis i 2024 en ytterligere oppjustering
av det langsiktige lønnsomhetsmålet, til minst 13 prosent
egenkapitalavkastning. Dette er et mer ambisiøst mål
enn tidligere, og oppjusteringen setter økte krav til
effektivitet i alle ledd av virksomheten og til prioritering
av kapitalbruken. Gjennomføring av bankens strategi
vil stå sentralt i den faktiske måloppnåelsen. I lys av
bankens kostnadsutvikling det siste året og det oppjusterte
lønnsomhetsmålet, understreker styret viktigheten av
god kostnadskontroll fremover. Et virkemiddel i effektiv
kapitalbruk er en fleksibel utbyttepolitikk.
For å tydeliggjøre denne fleksibiliteten og som en naturlig
konsekvens av økt mål for egenkapitalavkastningen,
har banken også justert sin utbyttepolitikk, slik at den
langsiktige ambisjonen nå er en utbytteandel på minst 50
prosent.
Bankens mål for soliditet fortsetter å være en regulatorisk
kapitaldekning som ligger ett prosentpoeng over
myndighets kravene. Ved utgangen av 2024, hadde banken
en kapitaldekning som var godt over soliditetsmålet.
Strategien og de finansielle målene skal leveres i lys av
en samfunnsutvikling som er kontrastfull og krevende.
Geopolitiske uroligheter utgjør et alvorlig bakteppe for
norsk økonomi, kombinert med at effektene av klima og
naturkrisen blir mer og mer tydelig.
Økonomien har over lang tid vært preget av høyere
kostnadsvekst enn normalt, et høyt og tidvis variabelt nivå
på energipriser, økte renter, og svak økonomisk vekst.
Mange husholdninger og bedrifter har følt på høy
usikkerhet om fremtiden. Flere opplever en krevende
økonomisk hverdag.
Norges Bank signaliserer tre til fire kutt i styringsrenten
i løpet av 2025. I tillegg venter Norges Bank og
SSB at husholdningenes lønnsvekst blir høyere enn
konsumprisveksten i 2025, som i det foregående året.
Samlet sett er det sannsynlig at lavere lånekostnader og
høyere reallønninger vil påvirke husholdningenes konsum
og boliginvesteringer positivt framover.
En bedre økonomisk situasjon for husholdningene vil være
positivt for bedriftene i markedsområdet. Det vil kunne
bidra til bedre inntjening, vekst i bedriftsinvesteringer,
og økt kredittetterspørsel. Samtidig skjer bedringen kun
gradvis, og mange bedrifter vil måtte fortsette å tære på
egne reserver.
Vekstmulighetene for banken samlet sett vurderes som
sterke på sikt, med en veletablert markedsposisjon
med høy kundetilfredshet, solid kapitalsituasjon, og en
kompetent organisasjon til stede der kundene ønsker å
treffe oss. Fusjonen med Totens Sparebank gir banken
økt tilstedeværelse og vekstpotensial i Mjøsregionen.
Etableringen av et nytt kontor i Drammen styrker bankens
markedsposisjon ytterligere.
Banken har en konservativ utlånspraksis. Det utelukker
likevel ikke at enkelte kunder kan oppleve økonomiske
utfordringer, noe også bankens tapsavsetninger gjennom
2023 og 2024 har reflektert. I en slik situasjon er det
spesielt verdifullt for kundene med kompetent rådgivning
og en bank med sterk lokalkunnskap. Banken skal bidra
med gode løsninger for sine kunder, også de som opplever
tyngre tider. Det er i krevende tider at sparebankmodellen
har vist seg å stå godt og hvor banken har bygget sin
sterke posisjon. Styret er trygg på at både regionen og
banken er godt skodd til å utnytte de mulighetene markedet
gir.
Styret i SpareBank 1 Østlandet
Hamar, 5. mars 2025
Siri J. Strømmevold
Styreleder
Nina Cecilie Strøm Swensson Tore Anstein Dobloug Idun Kristine Fridtun Geir Stenseth
Alexander Lund JørnHenning Eggum Catherine Norland
Ansattes representant
Sjur Smedstad
Ansattes representant
KlaraLise Aasen
Administrerende direktør
SIDE 189 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
Finansiell rapportering
Styrets årsberetning
Virksomheten vår (ESRS 2)
Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
Grønn omstilling (E1)
Våre dyktige
medarbeidere (S1)
Samfunnsansvar og
samfunnsengasjement (S3)
Forbrukere og
sluttbrukere (S4)
Forretningsadferd (G1)
Øvrig rapportering
RESULTATER OG NOTER
Kapittel 3
Resultater og noter
SIDE 190 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
Resultatregnskap
Morbank Konsern
2023 2024
Millioner kroner Noter 2024 | 2023 | ||||
6 903 | 8 488 | Renteinntekter effektiv rentes metode | 19 | ||
1 517 | 2 093 | Andre renteinntekter | 19 | ||
5 023 | 6 775 | Rentekostnader | 19 | ||
3 397 | 3 806 | Netto renteinntekter | |||
1 028 | 1 207 | Provisjonsinntekter | 20 | ||
131 | 124 | Provisjonskostnader | 20 | ||
20 | 23 Andre driftsinntekter | 20 | |||
916 | 1 106 | Netto provisjons- og andre inntekter | |||
29 | 61 Utbytte fra aksjer og andre egenkapitalinstrumenter | 21 | |||
497 | 114 | Netto resultat fra datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet (mor) | 21 | ||
Netto resultat fra tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet (konsern) | 21 | ||||
168 | 331 | Netto resultat fra andre finansielle eiendeler og forpliktelser | 21 | ||
694 | 507 | Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser | |||
5 008 | 5 420 | Sum netto inntekter | |||
828 | 939 | Personalkostnader | 22,23 | ||
92 | 105 | Avskrivninger og nedskrivninger | 32,33,34 | ||
720 | 867 | Andre driftskostnader | 24 | ||
1 640 | 1 911 | Sum driftskostnader | |||
3 367 | 3 508 | Driftsresultat før tap på utlån og forpliktelser | |||
232 | 254 | Tap på utlån og forpliktelser | 9 | ||
3 135 | 3 254 | Driftsresultat før skatt | |||
576 | 630 | Skattekostnad | 25 | ||
2 559 | 2 624 | Resultat etter skatt | |||
Hybridkapitaleierens andel av periodens resultat (renter hybridkapital) | |||||
Resultat etter skatt for kontrollerende eierinteresser | |||||
Resultat etter skatt for ikkekontrollerende eierinteresser | |||||
Resultat etter skatt | |||||
Resultat/utvannet resultat per egenkapitalbevis (i hele kroner) | |||||
Resultat/utvannet resultat per gjennomsnittlig egenkapitalbevis (i hele kroner) | |||||
SIDE 191 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
Utvidet resultatregnskap
Morbank Konsern
2023 2024
Millioner kroner | 2024 | 2023 |
2 559 2 624 Resultat etter skatt | ||
2 1 Estimatavvik pensjoner | | |
1 0 Skatteeffekt estimatavvik pensjoner | ||
2 0 Verdiendring på verdipapirgjeld utpekt til virkelig verdi knyttet til bankens egen kredittrisiko | ||
0 0 Skatteeffekt knyttet til endringer i virkelig verdi på verdipapirgjeld | ||
Andeler av utvidet resultat i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet | ||
0 -1 Sum poster som ikke vil bli reklassifisert til resultat | ||
8 1 Netto virkelig verdijustering av utlån ført over utvidet resultat | | |
2 0 Skatteeffekt på verdijustering av utlån ført over utvidet resultat | ||
50 46 Verdiendring på sikringsderivater knyttet til endring i basisswap | | |
12 12 Skatteeffekt på verdiendring knyttet til basisswapeffekter | ||
Andeler av utvidet resultat i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomehet | | |
-43 -34 Sum poster som vil bli reklassifisert til resultat | - | - |
43 35 Sum andre inntekter og kostnader | | |
2 516 2 590 Totalresultat for perioden | ||
Hybridkapitaleierens andel av periodens resultat (renter hybridkapital) | ||
Totalresultat etter skatt for kontrollerende eierinteresser | ||
Totalresultat etter skatt for ikkekontrollerende eierinteresser | ||
Totalresultat for perioden |
SIDE 192 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
Balanse
Morbank Konsern
2023 2024
Millioner kroner Noter 2024 | 2023 | ||||
497 | 567 | Kontanter og fordringer på sentralbanker | |||
13 420 | 13 625 | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 6 | ||
121 357 | 143 317 | Utlån til og fordringer på kunder | 7,9,10 | ||
29 109 | 35 730 | Sertifikater, obligasjoner og rentefond | 29 | ||
1 797 | 2 144 | Finansielle derivater | 13,30,38 | ||
828 | 1 427 | Aksjer og andre egenkapitalinteresser | 31 | ||
5 119 | 5 792 | Investering i TS og FKV | 41 | ||
1 890 | 2 308 | Investering i datterselskaper | 41 | ||
69 | 1 136 | Goodwill og andre immaterielle eiendeler | 32 | ||
434 | 468 | Eiendom, anlegg og utstyr | 33,34 | ||
635 | 520 | Andre eiendeler | 35 | ||
175 157 | 207 033 | Sum eiendeler |
| Morbank Konsern | |||
Millioner kroner | Noter | 2024 | 2023 |
2 244 3 672 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner | 6 | ||
106 630 128 326 Innskudd fra og gjeld til kunder | 37 | ||
41 650 44 719 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 37,38 | ||
2 042 1 646 Finansielle derivater | 13,30,38 | ||
471 552 Forpliktelser ved periodeskatt | 25 | ||
342 476 Forpliktelser ved utsatt skatt | 25 | ||
706 798 Annen gjeld og balanseført forpliktelse | 39 | ||
1 413 2 220 Ansvarlig lånekapital | 37 | ||
155 498 182 407 Sum gjeld | |||
5 791 6 793 Egenkapitalbevis | 40 | ||
848 2 682 Overkursfond | |||
5 146 5 504 Utjevningsfond | |||
903 1 399 Avsatt utbytte og annen eierandelskapital | |||
5 025 5 275 Grunnfond | |||
0 174 Kompensasjonsfond | |||
387 512 Avsatt kundeutbytte og gaver | |||
38 35 Gavefond | |||
519 451 Fond for urealiserte gevinster | |||
1 000 1 800 Hybridkapital | |||
Annen egenkapital | |||
Ikkekontrollerende eierinteresser | |||
19 658 24 626 Sum egenkapital | |||
175 157 207 033 Sum gjeld og egenkapital |
2023 2024
Styret i SpareBank 1 Østlandet
Hamar, 5. mars 2025
Siri J. Strømmevold
Styreleder
Nina Cecilie Strøm Swensson Tore Anstein Dobloug Idun Kristine Fridtun Geir Stenseth
Alexander Lund JørnHenning Eggum Catherine Norland
Ansattes representant
Sjur Smedstad
Ansattes representant
KlaraLise Aasen
Administrerende direktør
SIDE 193 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
Endring i egenkapital
Kontrollerende eierinteresser
Konsern | Innskutt egenkapital | Opptjent egenkapital | |||||||||
| Fond for | Ikke | ||||||||||
| Egenkapital | Overkurs | Grunnfonds | Utjevnings | Kompensasjons | Gave | urealiserte | Annen | Hybrid | kontrollerende | Sum | |
| Millioner kroner | bevis | fond | kapital 1) | fond 2) | fond | fond | gevinster | egenkapital | kapital | interesser | egenkapital |
Egenkapital per 31.12.2023 | |||||||||||
Resultat for regnskapsåret | | ||||||||||
| Utvidede resultatposter etter skatt | |||||||||||
Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning | | | |||||||||
| Verdiendring på verdipapirgjeld utpekt til virkelig verdi knyttet til | 0 | 0 | 0 | ||||||||
| bankens egen kredittrisiko etter skatt | |||||||||||
| Netto virkelig verdijustering av utlån ført over utvidet resultat etter | |||||||||||
| skatt | |||||||||||
| Verdiendring på sikringsderivater knyttet til endring i basisswap etter | | | | ||||||||
| skatt | |||||||||||
Øvrige poster i utvidet resultat fra TS og FKV | | | |||||||||
Totalresultat for perioden | - | ||||||||||
| Øvrige transaksjoner | |||||||||||
Utbetalt kundeutbytte og utbytte | | | | | |||||||
Utdelt gaver av resultat 2023 | | | |||||||||
Utdelt fra gavefond 2024 | | | |||||||||
Fusjon Totens Sparebank | | ||||||||||
Hybridkapital | |||||||||||
Renter på hybridkapital | | | | | |||||||
Øvrige endringer i egenkapitalen døtre, TS og FKV | | | |||||||||
Egenkapital per 31.12.2024 |
1)
Beløp overført til grunnfondskapital per 31.12.2024 inkluderer avsatt kundeutbytte og foreslått utdeling til gavemidler.
2)
Beløp overført til utjevningsfond per 31.12.2024 inkluderer avsatt utbytte.
SIDE 194 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
Endring i egenkapital (forts.)
Kontrollerende eierinteresser
Konsern Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital
| Ikke | ||||||||||
| Egenkapital | Overkurs | Grunnfonds | Utjevnings | Gave | Fond for urealiserte | Annen | Hybrid | kontrollerende | Sum | |
| Millioner kroner | bevis | fond | kapital 1) | fond 2) | fond | gevinster | egenkapital | kapital | interesser | egenkapital |
Egenkapital per 31.12.2022 | ||||||||||
Resultat for regnskapsåret | | |||||||||
| Utvidede resultatposter etter skatt | ||||||||||
Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning | | | ||||||||
| Verdiendring på verdipapirgjeld utpekt til virkelig verdi knyttet til | ||||||||||
| bankens egen kredittrisiko etter skatt | ||||||||||
| Netto virkelig verdijustering av utlån ført over utvidet resultat etter | | | | |||||||
| skatt | ||||||||||
| Verdiendring på sikringsderivater knyttet til endring i basisswap etter | | | | |||||||
| skatt | ||||||||||
Øvrige poster i utvidet resultat fra TS og FKV | | | ||||||||
Totalresultat for perioden | - | |||||||||
| Øvrige transaksjoner | ||||||||||
Utbetalt kundeutbytte og utbytte | | | | | ||||||
Utdelt gaver av resultat 2022 | | | ||||||||
Utdelt fra gavefond 2023 | ||||||||||
Hybridkapital | 0 | |||||||||
Renter på hybridkapital | | | | |||||||
Øvrige endringer i egenkapitalen døtre, TS og FKV | ||||||||||
Egenkapital per 31.12.2023 |
1)
Beløp overført til grunnfondskapital per 31.12.2023 inkluderer avsatt kundeutbytte og foreslått utdeling til gavemidler.
2)
Beløp overført til utjevningsfond per 31.12.2023 inkluderer avsatt utbytte.
SIDE 195 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
Endring i egenkapital (forts.)
Morbank Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital
Millioner kroner
Egenkapital
bevis
Overkurs
fond
Grunnfonds
kapital
1)
Utjevnings
fond
2)
Kompensasjons
fond
Gave
fond
Fond for urealiserte
gevinster
Hybrid
kapital
Sum
egenkapital
Egenkapital per 31.12.2023 5 791 848 5 412 6 049 0 38 519 1 000 19 658
Resultat for regnskapsåret 791 1 901 68 2 624
Utvidede resultatposter etter skatt
Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning 0 1 1
Verdiendring på verdipapirgjeld utpekt til virkelig verdi knyttet til bankens egen
kredittrisiko etter skatt
0 0 0
Netto virkelig verdijustering av utlån ført over utvidet resultat etter skatt 0 1 1
Verdiendring på sikringsderivater knyttet til endring i basisswap etter skatt 10 24 35
Totalresultat for perioden 781 1 877 -68 2 590
Øvrige transaksjoner
Utbetalt kundeutbytte og utbytte 381 903 1 285
Utdelt gaver av resultat 2023 6 6
Utdelt fra gavefond 2024 3 3
Fusjon Totens Sparebank 1 002 1 835 16 34 174 100 3 091
Hybridkapital 700 700
Renter på hybridkapital 35 85 119
Egenkapital per 31.12.2024 6 793 2 682 5 787 6 904 174 35 451 1 800 24 626
1)
Beløp overført til grunnfondskapital per 31.12.2024 inkluderer avsatt kundeutbytte og foreslått utdeling til gavemidler.
2)
Beløp overført til utjevningsfond per 31.12.2024 inkluderer avsatt utbytte.
SIDE 196 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
Endring i egenkapital (forts.)
Morbank Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital
Millioner kroner
Egenkapital
bevis
Overkurs
fond
Grunnfonds
kapital
1)
Utjevnings
fond
2)
Gave
fond
Fond for urealiserte
gevinster
Hybrid
kapital
Sum
egenkapital
Egenkapital per 31.12.2022 5 791 848 5 026 5 148 16 486 1 000 18 316
Resultat for regnskapsåret 758 1 768 34 2 559
Utvidede resultatposter etter skatt
Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning 0 1 2
Verdiendring på verdipapirgjeld utpekt til virkelig verdi knyttet til bankens egen kredittrisiko etter
skatt
0 1 1
Netto virkelig verdijustering av utlån ført over utvidet resultat etter skatt 2 4 6
Verdiendring på sikringsderivater knyttet til endring i basisswap etter skatt 11 26 37
Totalresultat for perioden 745 1 738 34 2 516
Øvrige transaksjoner
Utbetalt kundeutbytte og utbytte 331 788 1 119
Utdelt gaver av resultat 2022 6 6
Utdelt fra gavefond 2023 (netto) 22 22
Renter på hybridkapital 21 49 70
Egenkapital per 31.12.2023 5 791 848 5 412 6 049 38 519 1 000 19 658
1)
Beløp overført til grunnfondskapital per 31.12.2023 inkluderer avsatt kundeutbytte og foreslått utdeling til gavemidler.
2)
Beløp overført til utjevningsfond per 31.12.2023 inkluderer avsatt utbytte.
SIDE 197 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
Kontantstrømoppstilling
Morbank Konsern
2023 | 2024 Millioner kroner | 2024 | 2023 | |
1 910 | 4 874 | Endring i utlån til kunder | | |
6 386 | 7 743 | Renteinnbetalinger på utlån til kunder | ||
7 719 | 10 256 | Endring i innskudd fra kunder | ||
2 835 | 3 979 | Renteutbetalinger på innskudd fra kunder | | |
3 332 | 575 | Endring i fordringer og gjeld til kredittinstitusjoner | | |
564 | 689 | Renter på fordringer og gjeld til kredittinstitusjoner | ||
2 786 | 1 404 | Endring i sertifikater og obligasjoner | | |
1 334 | 1 818 | Renteinnbetalinger fra sertifikater og obligasjoner | ||
916 | 1 106 | Netto provisjonsinntekter | ||
196 | 540 | Kursgevinster ved omsetning og trading | ||
1 528 | 1 783 | Utbetalinger til drift | | |
185 | 491 | Betalt skatt | | |
175 | 3 176 | Andre tidsavgrensninger | | |
4 714 | 7 019 | Netto likviditetsendring fra operasjonelle aktiviteter (A) | ||
0 | 18 Tilført kontanter og kontatekvivalenter ved fusjon | |||
69 | 314 | Investering i varige driftsmidler | | |
0 | 0 Innbetaling fra salg av varige driftsmidler | |||
318 | 557 | Netto kontantstrøm fra langsiktige investeringer i aksjer | | |
523 | 177 | Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer | ||
136 | -676 | Netto likviditetsendring fra investering (B) | - | - |
Morbank Konsern
2023 2024
Millioner kroner 2024 | 2023 | |||
4 000 | 7 525 | Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | ||
500 | 600 | Opptak av ansvarlig lånekapital | ||
0 | 1 000 | Opptak av hybridkapital | ||
6 441 | 10 671 | Tilbakebetaling av utstedte verdipapirer | | |
400 | 400 | Tilbakebetaling av ansvarlig lånekapital | | |
0 | 300 | Tilbakebetaling av hybridkapital | | |
1 964 | 2 399 | Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av | | |
| verdipapirer og etterstilt gjeld | ||||
87 | 133 | Renteutbetalinger på utstedt ansvarlige lån | | |
70 | 119 | Renteutbetalinger på utsted hybridkapital | | |
40 | 43 Avdrag på balanseførte leieavtaler | | | |
25 | 20 Likviditetseffekt ved emisjon i datterselskap | 0 | 0 | |
788 | 903 | Utbetaling av utbytte | | |
331 | 381 | Utbetaling av kundeutbytte | | |
25 | 10 Utdeling fra gavefond og gavemidler | | ||
5 620 | 6 256 | Netto likviditetsendring fra finansiering (C) | | |
-770 | 87 ENDRING I LIKVIDITETSBEHOLDNING (A+B+C) | - | ||
2 125 | 1 355 | Likviditetsbeholdning 01.01. | ||
1 355 | 1 442 | Likviditetsbeholdning ved rapporteringsperiodens slutt | ||
| Likviditetsbeholdningen består av: | ||||
497 | 567 | Kontanter og fordringer på sentralbanker | ||
858 | 875 | Innskudd i og fordringer på banker uten avtalt løpetid | ||
1 355 | 1 442 | Sum likviditetsbeholdning ved rapporteringsperiodens | ||
| slutt | ||||
SIDE 198 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 199 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 200 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 201 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 202 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 203 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 204 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 205 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 206 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 207 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 208 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 209 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
ComplianceRisikostyringAdm. dir
Note 5 Finansiell risikostyring
SIDE 210 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 211 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 212 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 213 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 214 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 215 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 216 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 217 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 218 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 219 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 220 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 221 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 222 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 223 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 224 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 225 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 226 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 227 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 229 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 230 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 231 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 232 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 233 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 234 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 235 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 236 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 237 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 238 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 239 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 240 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 241 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 242 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 243 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 244 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 245 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 246 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 247 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 248 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 249 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 250 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 251 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 252 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 253 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 254 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 255 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 256 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 257 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 258 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 259 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 260 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 261 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 262 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 263 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 264 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 265 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 266 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 267 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 268 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 269 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 270 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 271 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 272 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 273 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 274 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 275 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 276 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 277 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 278 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 279 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 280 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 281 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 282 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 283 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 284 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 285 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
Betingede forpliktelser knyttet til investeringer i felleskontrollert virksomhet og tilknyttede foretak er oppgitt i note 39.
SIDE 286 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 287 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 288 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 289 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 290 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 291 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 292 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
Egenerklæring fra styret og administrerende direktør
Vi bekrefter at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2024, etter vår beste overbevisning, er
utarbeidet i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og at opplysningene i
årsberetningen gir et rettvisende bilde av morbanken og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stillinger og
resultat som helhet og gir en rettvisende oversikt over opplysningene nevnt i verdipapirhandellovens § 55.
Etter vår oppfatning er årsrapporten for regnskapsåret 1. januar til 31. desember 2024 identifisert som
utarbeidet i samsvar med ESEFforordningen.
Styret i SpareBank 1 Østlandet
Hamar, 5. mars 2025
Siri J. Strømmevold
Styreleder
Nina Cecilie Strøm Swensson Tore Anstein Dobloug Idun Kristine Fridtun Geir Stenseth
Alexander Lund JørnHenning Eggum Catherine Norland
Ansattes representant
Sjur Smedstad
Ansattes representant
KlaraLise Aasen
Administrerende direktør
SIDE 293 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
Revisors beretning
side 2
Uavhengig revisors beretning
SpareBank 1 Østlandet
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for
2024. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som
helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
IT systemer og kontroller relevant for finansiell rapportering
BBeesskkrriivveellssee aavv ddeett sseennttrraallee ffoorrhhoolldd
HHvvoorrddaann vvåårr rreevviissjjoonn aaddrreesssseerrttee ddeett sseennttrraallee ffoorrhhoollddeett
SpareBank 1 Østlandets IT-systemer er helt
sentrale for regnskapsføringen og rapporteringen
av gjennomførte transaksjoner, for å fremskaffe
grunnlag for viktige estimater og beregninger, og
for å fremskaffe relevant tilleggsinformasjon.
IT
-systemene er standardiserte, og forvaltningen
og driften er i stor grad utkontraktert til
tjenesteleverandører.
God styring og kontroll med IT
-systemene både i
Spare
Bank 1 Østlandet og hos tjeneste-
leverandørene er av vesentlig betydning for å sikre
nøyaktig, fullstendig og pålitelig finansiell
rapportering og er derfor et sentralt forhold i
revisjonen.
SpareBank 1 Østlandet har etablert en overordnet
styringsmodell og kontrollaktiviteter knyttet til sine IT
-
systemer. Vi har opparbeidet oss en forståelse for
Spare
Bank 1 Østlandets overordnede styringsmodell for IT-
systemene som er relevant for den finansielle
rapporteringen.
Vi har vurdert og testet utformingen av utvalgte
kontrollaktiviteter tilknyttet kjernebanksystemet relevante
for den finansielle rapporteringen knyttet til tilgangsstyring.
For et utvalg av disse kontrollaktivitetene testet vi om de
hadde fungert i periode
n.
Vi vurderte tredjepartsbekreftelsen (ISAE 3402
-rapport) fra
Spare
Bank 1 Østlandets tjenesteleverandør av
kjernebanksystemet med hensyn til om denne hadde
tilfredsstillende internkontroll på IT
-områder som kan ha
betydning for Spare
Bank 1 Østlandets finansielle
rapportering.
Vi vurderte også tredjepartsbekreftelsen (ISAE 3000
-
rapport) knyttet til tjenesteleverandøren av
kjernebanksystemet med hensyn til om utvalgte
automatiserte kontrollaktiviteter i IT
-systemene, herunder
blant annet knyttet til beregning av renter og gebyrer
og
systemgenererte rapporter, var tilfredsstillende utformet og
om de hadde fungert i perioden.
Vi benyttet egne IT
-spesialister i arbeidet med å forstå den
overordnede styringsmodellen for IT
- systemer og i
vurderingen og testingen av kontrollaktiviteter.
Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NSE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a
UK private company limited by guarantee (“DTTL”). DTTL and each of its member firms are legally separate and independent enti
ties. DTTL and
Deloitte NSE LLP do not provide services to clients. Please see www.deloitte.com/about to learn more abou
t our global network of member firms.
Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, prov
iding audit,
consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services.
Registrert i Foretaksregisteret
Medlemmer av Den norske Revisorforening
Organisasjonsnummer: 980 211 282
Deloitte AS
Dronning Eufemias gate 14
Postboks 221 Sentrum
NO
-0103 Oslo
Norway
Tel: +47 23 27 90 00
www.deloitte.no
Til representantskapet i SpareBank 1 Østlandet
UAVHENGIG REVISORS BERETNING
Uttalelse om årsregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert årsregnskapet for SpareBank 1 Østlandet som består av:
• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap, utvidet
resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital, kontantstrømoppstilling for regnskapsåret
avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om
regnskapsprinsipper.
• konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap, utvidet
resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital, kontantstrømoppstilling for regnskapsåret
avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om
regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2024 og av
dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS
Accounting Standards som godkjent av EU, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2024 og av
dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS
Accounting Standards som godkjent av EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter
i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av
årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i
Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale
uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har
overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering
tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014
artikkel 5 nr. 1.
Vi har vært SpareBank 1 Østlandets revisor sammenhengende i 5 år fra valget i representantskapet den 26. mars
2020 for regnskapsåret 2020.
SIDE 294 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
side 4
Uavhengig revisors beretning
SpareBank 1 Østlandet
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde, i samsvar med IFRS
Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den finner
nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av
misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og
opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for
årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller konsernet eller legge ned
virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon,
verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon.
Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene,
alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de
økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom
hele revisjonen. I tillegg:
• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes
misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike
risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for
feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste
utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme
revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening
om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og
tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på
innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold
som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer
med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder
oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er
tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem
til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at
selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert
tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og
hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til
enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om
konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har
eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og
eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom
revisjonen.
side 3
Uavhengig revisors beretning
SpareBank 1 Østlandet
Nedskrivninger for forventet tap på utlån til bedriftsmarkedet
BBeesskkrriivveellssee aavv ddeett sseennttrraallee ffoorrhhoolldd
HHvvoorrddaann vvåårr rreevviissjjoonn aaddrreesssseerrttee ddeett sseennttrraallee ffoorrhhoollddeett
SpareBank 1 Østlandet har utlån til
bedriftsmarkedet, se note 2, 7, 9 og 10 for en
omtale om kredittrisiko og nedskrivninger på utlån
og garantier.
Spare
Bank 1 Østlandet har foretatt en vurdering av
behovet for nedskrivninger for forventet tap på
utlån og garantier. Det er knyttet betydelig skjønn
til bankens vurderinger av størrelsen på
nedskrivningene innen bedriftsmarkedet.
Skjønnsutøvelsen knytter seg til framoverskuende
vurderinger benyttet i estimeringen av forventet
tap, inkludert vurderinger av hvordan forventet tap
påvirkes av usikkerheten om den økonomiske
utviklingen. Spare
Bank 1 Østlandet benytter
modeller og informasjon fra en tjenesteleverandør
i beregningen av forventet tap.
Forutsetningene og estimatene som benyttes i
vurderingene er avgjørende for størrelsen på
nedskrivningene, og nedskrivninger på utlån i
bedriftsmarkedet er derfor et sentralt forhold i vår
revisjon.
SpareBank 1 Østlandet har etablert ulike kontrollaktiviteter
knyttet til nedskrivninger på utlån innen bedriftsmarkedet.
Vi vurderte og testet utformingen av utvalgte
kontrollaktiviteter knyttet til individuelle nedskrivninger på
kredittforringede utlån. Kontrollaktivitetene vi vurderte og
testet utformingen av var knyttet til identifikasjon av
kredittforringede utlån og vur
dering av kontantstrømmer
fra disse utlånene. For et utvalg av disse kontrollaktivitetene
testet vi om de hadde fungert i perioden.
For et utvalg av kredittforringede utlån testet vi om disse
var tidsriktig identifisert og vurderte de kontantstrømmer
som banken hadde estimert fra utlånene.
For øvrige nedskrivninger på utlån beregnet ved bruk av
modeller og informasjon fra Spare
Bank 1 Østlandets sine
tjenesteleverandør
er, vurderte vi tredjepartsbekreftelser
knyttet til utvalgte deler av modellen
e som banken benytter
for beregning av forventet tap og grunnlagsdata som
benyttes i beregningene.
Vi rimelighetsvurderte utvalgte framoverskuende
vurderinger benyttet i estimeringen av forventet tap.
Vi vurderte om noteopplysningene om nedskrivninger på
utlån innen bedriftsmarkedet tilfredsstiller kravene i IFRS 7.
Øvrig informasjon
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er
publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten, bortsett fra
årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken
informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon.
Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon
og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt
informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å
rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å
rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelse om foretaksstyring.
Vår uttalelse om at årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, dekker
ikke bærekraftsrapporten, hvor det avgis en separat attestasjonsuttalelse.
SIDE 295 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
side 5
Uavhengig revisors beretning
SpareBank 1 Østlandet
Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og
kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår
uavhengighet, og der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for
revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver
disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller
dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de
negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at
forholdet blir omtalt.
Uttalelse om øvrige lovmessige krav
Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)
Konklusjon
Som en del av revisjonen av årsregnskapet for SpareBank 1 Østlandet har vi utført et attestasjonsoppdrag for å
oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn sparebank1ostlandet-2024-
12-31.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU)
2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i
verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-
markering av konsernregnskapet.
Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med
kravene i ESEF-regelverket.
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en
hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet, som inngår i
årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Vi utfører vårt
arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon
eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører
handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i
ESEF-regelverket.
Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide
årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTML-
format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og
vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i
iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og
hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Oslo, 5. mars 2025
Deloitte AS
H
H
e
e
n
n
r
r
i
i
k
k
W
W
o
o
x
x
h
h
o
o
l
l
t
t
statsautorisert revisor
(elektronisk signert)
SIDE 296 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
Attestasjonsuttalelse
Uavhengig bærekraftsrevisors
attestasjonsuttalelse med moderat
sikkerhet
Spare
Bank 1 Østlandet
2
Ansvar for bærekraftsrapporten
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for å utforme og implementere en prosess for å identifisere
informasjonen som er rapportert i bærekraftsrapporten i samsvar med ESRS, og for å opplyse om denne
Prosessen i avsnittet Prosessen med å finne våre vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter i
bærekraftsrapporten. Dette ansvaret inkluderer å:
• forstå konteksten der selskapets aktiviteter og forretningsmessige forbindelser foregår, og å
opparbeide en forståelse av dets berørte interessenter,
• identifisere de faktiske og potensielle påvirkningene (både negative og positive) knyttet til
bærekraftsforhold, så vel som risikoer og muligheter som påvirker, eller som med rimelighet kan
forventes å påvirke, selskapets finansielle stilling, finansielle resultater, kontantstrømmer, tilgang til
finansiering eller kapitalkostnad på kort, mellomlang eller lang sikt,
• vurdere vesentligheten av de identifiserte påvirkningene, risikoene og mulighetene knyttet til
bærekraftsforhold ved å velge og anvende hensiktsmessige terskler, og
• ta forutsetninger som er rimelige etter omstendighetene.
Ledelsen er også ansvarlig for å utarbeide bærekraftsrapporten, i samsvar med regnskapsloven § 2-3,
inkludert
• samsvar med ESRS, og
• å utarbeide opplysningene i underavsnitt Taksonomi for bærekraftige aktiviteter i
bærekraftsrapporten, i samsvar med taksonomiforordningen,
• å utforme, gjennomføre og opprettholde slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å
muliggjøre utarbeidelsen av en bærekraftsrapport som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon,
verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og
• å velge og anvende hensiktsmessige metoder for bærekraftsrapportering, og ta forutsetninger og
utarbeide estimater som er rimelige etter omstendighetene.
Iboende begrensninger ved utarbeidelse av bærekraftsrapporten
Ved rapportering av fremtidsrettet informasjon i samsvar med ESRS, kreves det at ledelsen utarbeider den
fremtidsrettede informasjonen på grunnlag av angitte forutsetninger om hendelser som kan oppstå i
fremtiden og mulige fremtidige tiltak fra selskapet. Faktiske utfall vil sannsynligvis avvike ettersom fremtidige
hendelser ofte ikke inntreffer som forventet.
Bærekraftrevisors oppgaver og plikter
Vårt ansvar er å planlegge og utføre attestasjonsoppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for at
bærekraftsrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede
feil, og å avgi en uttalelse med moderat sikkerhet som inneholder vår konklusjon. Feilinformasjon kan oppstå
som følge av misligheter eller utilsiktede feil og er å anse som vesentlig dersom den, enkeltvis eller samlet,
med rimelighet kan forventes å påvirke beslutningene som treffes av brukere på grunnlag av
bærekraftsrapporten som helhet.
Som del av et oppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med ISAE 3000 (revidert) utøver vi profesjonelt
skjønn og opprettholder profesjonell skepsis under hele oppdraget.
Våre oppgaver og plikter med hensyn til Prosessen for bærekraftsrapporten inkluderer å
• oppnå forståelse av Prosessen, men ikke for å avgi en konklusjon om effektiviteten av Prosessen,
inkludert utfallet av Prosessen,
• vurdere om den identifiserte informasjonen adresserer de relevante opplysningskravene i ESRS, og
• utforme og utføre handlinger for å evaluere om prosessen er i samsvar med selskapets beskrivelse av
Prosessen, som opplyst om i avsnittet Prosessen med å finne våre vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter.
Deloitte AS
Dronning Eufemias gate 14
Postboks 221
NO
-0103 Oslo
Norway
+47 23 27 90 00
www.deloitte.no
Deloitte AS and Deloitte Advokatfirma
AS are the Norwegian affiliates of Deloitte NSE LLP, a member firm of Deloitte Touche Tohmatsu Limited, a
UK private company limited by guarantee (“DTTL”). DTTL and each of its member firms are legally separate and independent enti
ties. DTTL and
Deloitte
NSE LLP do not provide services to clients. Please see www.deloitte.com/about to learn more about our global network of member firms.
Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS,
providing audit,
consulting, financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services.
Registrert i Foretaksregisteret
Medlemmer av Den norske Revisorforening
Organisasjonsnummer: 980 211 282
Til representantskapet i SpareBank 1 Østlandet
UAVHENGIG BÆREKRAFTSREVISORS ATTESTASJONSUTTALELSE MED MODERAT SIKKERHET
Konklusjon med moderat sikkerhet
Vi har utført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet for den konsoliderte bærekraftsrapporteringen til
SpareBank 1 Østlandet («selskapet») inkludert i avsnittene Virksomheten vår, Taksonomi for bærekraftige
aktiviteter, Grønn omstilling, Våre dyktige medarbeidere, Samfunnsansvar og samfunnsengasjement,
Forbrukere og sluttbrukere, Forretningsadferd i årsberetningen («bærekraftsrapporten»), per 31. desember
2024 og for året avsluttet per denne datoen. Basert på handlingene vi har utført og bevis vi har innhentet, har
vi ikke blitt oppmerksom på forhold som gir oss grunn til å tro at bærekraftsrapporten ikke i det alt vesentlige
er utarbeidet i samsvar med § 2-3 i regnskapsloven, inkludert:
• samsvar med de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS), herunder at prosessen
som selskapet har gjennomført for å identifisere at den rapporterte informasjonen («Prosessen») er i
samsvar med beskrivelsen i avsnittet Prosessen med å finne våre vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter, og
• at opplysningene i underavsnitt Taksonomi for bærekraftige aktiviteter i bærekraftsrapporten er i
samsvar med kravene i artikkel 8 i EU-forordning 2020/852 («taksonomiforordningen»).
Grunnlaget for konklusjonen
Vi utførte vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med den internasjonale standarden for
attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 (revidert)– Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet
revisorkontroll av historisk finansiell informasjon ("ISAE 3000 (revidert)") fra International Auditing and
Assurance Standards Board.
Innhentede bevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessige som grunnlag for vår konklusjon. Våre
oppgaver og plikter i henhold til denne standarden er beskrevet nedenfor under Bærekraftrevisors oppgaver
og plikter.
Vår uavhengighet og kvalitetsstyring
Vi har overholdt kravene til uavhengighet og øvrige etiske forpliktelser i relevante lover og forskrifter i Norge og
i International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale
uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene),
som er basert på grunnleggende prinsipper om integritet, objektivitet, profesjonell kompetanse og aktsomhet,
konfidensialitet og profesjonell adferd.
Revisjonsforetaket anvender den internasjonale standarden for kvalitetsstyring (ISQM 1) som krever at
revisjonsforetaket utformer, implementerer og drifter et system for kvalitetsstyring, inkludert retningslinjer og
prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, profesjonsstandarder og gjeldende lovmessige og
regulatoriske krav.
Andre forhold
Sammenligningstallene som inngår i bærekraftsrapporten har ikke vært gjenstand for et attestasjonsoppdrag.
Dette forholdet har ingen betydning for vår konklusjon.
SIDE 297 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
Uavhengig bærekraftsrevisors
attestasjonsuttalelse med moderat
sikkerhet
Spare
Bank 1 Østlandet
4
• opparbeidet oss en forståelse av selskapets prosess for å identifisere økonomiske aktiviteter som er
omfattet av og forenlige med taksonomiforodningen, og de tilhørende opplysningene i
bærekraftsrapporten,
• vurdert om informasjon om økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med
taksonomiforordningen, er inkludert i bærekraftsrapporten, og
• rettet forespørsler til utvalgte relevante personer, utførte analytiske handlinger og
substanshandlinger på utvalgte opplysninger etter taksonomien inkludert i bærekraftsrapporten.
Oslo, 5. mars 2025
Deloitte AS
Henrik Woxholt
statsautorisert revisor - bærekraftsrevisor
(elektronisk signert)
Uavhengig bærekraftsrevisors
attestasjonsuttalelse med moderat
sikkerhet
Spare
Bank 1 Østlandet
3
Våre andre oppgaver og plikter med hensyn til bærekraftsrapporten inkluderer:
• å identifisere hvor vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter eller utilsiktede feil sannsynligvis
kan forekomme, og
• å utforme og utføre handlinger rettet mot opplysninger i bærekraftsrapporten der det er sannsynlig at
vesentlig feilinformasjon kan forekomme. Risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som
skyldes misligheter er høyere enn risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som skyldes
utilsiktede feil, ettersom misligheter kan innebære fordekt samarbeid, forfalskning, bevisste
utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.
Sammendrag av utført arbeid
Et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet innebærer å utføre handlinger for å innhente bevis om
bærekraftsrapporten. Handlingene ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer i type og
tidspunkt fra handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet, og de er også av et mindre
omfang enn handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet. Følgelig er graden av
sikkerhet som er oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet, betydelig lavere enn
sikkerheten som ville ha vært oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet.
Typen, tidspunktet for og omfanget av valgte handlinger er gjenstand for profesjonelt skjønn, inkludert
identifiseringen av opplysninger der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme i
bærekraftsrapporten, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil.
Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til Prosessen,
• opparbeidet oss en forståelse av Prosessen ved å
o foreta forespørsler for å forstå kildene til informasjonen som er brukt av ledelsen (f.eks.
involvering av interessenter, forretningsplaner og strategidokumenter), og
o gjennomgå utvalgte deler av selskapets interne dokumentasjon av Prosessen, og
• vurdert om bevis, innhentet gjennom våre handlinger rettet mot Prosessen implementert av
selskapet, er i samsvar med beskrivelsen av Prosessen i avsnittet Prosessen med å finne våre
vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter.
Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til
bærekraftsrapporten,
• opparbeidet oss en forståelse av selskapets rapporteringsprosesser som er relevante for
utarbeidelsen av bærekraftsrapporten, ved å
o opparbeide en forståelse av selskapets kontrollmiljø og utvalgte prosesser,
kontrollaktiviteter og informasjonssystemer, som er relevante for utarbeidelsen av
bærekraftsrapporten, men ikke med formål om å gi en konklusjon om effektiviteten av
selskapets interne kontroll, og
• vurdert om informasjonen identifisert gjennom Prosessen er inkludert i bærekraftsrapporten,
• vurdert om strukturen og presentasjonen i bærekraftsrapporten er i samsvar med ESRS,
• rettet forespørsler til relevante personer og utført analytiske handlinger på utvalgte opplysninger i
bærekraftsrapporten,
• utført substanshandlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten,
• sammenlignet utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten mot tilsvarende opplysninger i regnskapet
og andre deler av årsberetningen, når det er aktuelt,
• vurdert utvalgte metoder, utvalgte forutsetninger og utvalgte data for utarbeidelse av estimater og
fremtidsrettet informasjon,
SIDE 298 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
Datterselskaper
EiendomsMegler 1 Innlandet
Selskapet omsatte i 2024 for 163 millioner kroner, en økning på 33 millioner kroner
fra 2023. Den betydelige omsetningsveksten, sammen med kostnadsreduserende
tiltak, bidro til et resultat etter skatt på 3 millioner kroner, en markant forbedring fra
minus 6 millioner kroner i 2023. Den underliggende driften er betydelig forbedret,
men resultatet påvirkes av en ekstraordinær nedskriving av goodwill på 5 millioner
kroner.
2024 ble et år med betydelig bedring for selskapet, særlig innen bruktboligmarkedet.
Selskapet solgte totalt 1 417 eiendommer, en økning på 124 enheter (8,7 prosent)
sammenlignet med 2023. Antall solgte bruktboliger økte med 15,2 prosent, fra 1 181 i 2023
til 1 359 i 2024. Samtidig forble nyboligsalget svakt, med kun 58 enheter solgt – det laveste
nivået siden 2009 og omtrent halvparten av salget i 2023. Selskapets markedsandel i
bruktboligmarkedet økte fra 26,4 prosent til 26,8 prosent, og EiendomsMegler 1 Innlandet
opprettholdt sin posisjon som markedsleder innen nybygg, nærings, landbruks og
fritidsmarkedet. Den totale omsetningsverdien av solgte eiendommer økte til 5,2 milliarder
kroner fra 4,8 milliarder i 2023.
Boligmarkedet i Innlandet viste tegn til bedring i løpet av 2024, spesielt innen bruktbolig
segmentet. Dette skyldes blant annet økt aktivitet mot slutten av året, til tross for ved
varende utfordringer med høye renter og levekostnader. Nyboligmarkedet forble
utfordrende, men selskapet har styrket sin posisjon gjennom økt markedsandel og effektive
kostnadsbesparende tiltak. Selskapets innsparingsprogram har bidratt til en reduksjon i
andre driftskostnader med 3,2 prosent.
Selskapet er bemannet opp for vekst og har ambisjoner om å styrke selskapets posisjon
i Innlandet. Dette skal skje gjennom samhandling med morselskapet, styrket kapasitet
på salgskontorene og synergier mot det øvrige tjenestetilbudet som nybygg, næring og
landbruk.
Bærekraft og samfunnsansvar
EiendomsMegler 1 Innlandet har integrert bærekraft i selskapets strategi og arbeider
aktivt for å bli oppfattet som en eiendomsmegler med en tydelig bærekraftsprofil. I
samarbeid med SpareBank 1 Østlandet og Takstgruppen har selskapet videreutviklet
en tilstandsrapport som nå inkluderer energitaksering av boliger. Denne løsningen gir
boligkjøpere bedre innsikt i boligens energitilstand og mulige energieffektiviseringstiltak.
Rapporten kvalifiserer til støtte fra ENOVA, og etter en vellykket pilotperiode vil produktet
bli en standardtjeneste fra 2025.
OM EIENDOMSMEGLER 1 INNLANDET AS
EiendomsMegler 1 Innlandet AS er et heleid datterselskap av SpareBank 1
Østlandet og driver eiendomsmegling av alle typer eiendommer. Markedsområdet
dekker gamle Hedmark fylke, Nes kommune i Akershus, Gjøvikregionen og
Lillehammerregionen i gamle Oppland. Selskapet har 12 kontorer i Hamar,
Stange, Brumunddal, Moelv, Elverum, Flisa, Trysil, Tynset, Kongsvinger, Gjøvik,
Lillehammer og Årnes.
Virksomheten har en sterk posisjon innen bedriftsmarkedet med dedikerte
avdelinger for nærings, nybygg og landbruksmegling lokalisert i Hamar.
For mer informasjon, se hjemmesiden.
SIDE 299 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
EiendomsMegler 1 Oslo Akershus konsern
Driftsinntektene i EiendomsMegler 1 Oslo Akershus konsern var for 2024 på 224
(191) millioner kroner. Driftskostnadene i 2024 var 211 (198) millioner kroner. Resultat
etter skatt endte på 9 millioner kroner, mot minus 7 millioner kroner i 2023.
Boligomsetningen i selskapets markedsområde har vært meget god gjennom hele 2024.
Det ble i 2024 solgt 3 028 eiendommer, mot 2 467 i 2023. Prisveksten for de siste 12
måneder i Oslo viser en samlet positiv prisvekst på 6,8 prosent, noe som er en strek
prisvekst, sett i lys av den økonomiske situasjonen og rentenivået.
Selskapet hadde ved utgangen av 2023 en markedsandel på 8,4 prosent samlet i Oslo og
Akershus. Markedsandelen ved utgangen av 2024 var uendret på 8,4 prosent. Selskapet
solgte betydelig flere bruktboligenheter enn i 2023, men vant ikke nye markedsandeler. Det
er særdeles sterk konkurranse om de beste meglerene, og dette preger utviklingen da alle
konkurrenter fokuserer på vekst. Selskapet har over noe tid jobbet aktivt med reduksjon av
turnover, samt rekruttering og opplæring av nye meglere, da med mål om moderat vekst
framover.
Selskapet solgte i 2024 totalt 505 nye boliger mot kun 189 nye boliger i 2023, en meget
gledelig vekst som har gitt et løft i markedsandeler til rundt 20 prosent i selskapets
markedsområde. Det er blitt lansert relativt få nye prosjekter i selskapet så langt i år, men
porteføljen er meget god og det selskapet har ute i markedet selges relativt raskt. Det ser
mer positivt ut enn på lenge og selskapet forventer flere store lanseringer inn i 2025. Det er
imdlertid knyttet usikkerhet til både om og når i 2025 lanseringene vil komme.
I 2024 var det gjennomsnittlig 145 årsverk i selskapet. Målet er å vokse med netto 10 nye
meglerårsverk gjennom 2025.
Selskapets hovedfokus i 2025 er å møte den skjerpede konkurransen på en offensiv måte.
Etter planen skal selskapet vokse organisk ved å rekruttere og utvikle gode avdelingsledere
og meglere til dagens avdelingsstruktur. Selskapet investerer betydelige ressurser i å styrke
markedsposisjonen, samt befeste stillingen som et ledende meglerforetak i regionen. Det
er samtidig et viktig mål for selskapet å styrke samhandlingen med SpareBank 1 Østlandet.
Fra mai 2025 vil selskapet fusjonere med EiendomsMegler 1 Innlandet AS og endre navn
til EiendomsMegler 1 Østlandet AS. Dette bidrar til et større og mer robust selskap, som vil
kunne ta en sterkere vekst i årene som kommer.
Slik jobber EiendomsMegler 1 Oslo Akershus for å være mer bærekraftig:
• Vi har kuttet ned produksjonen av trykte salgsoppgaver betydelig og nær 80 prosent av alle
salgsoppdrag har nå kun digitale salgsoppgaver
• Vi er fulldigitaliserte i kundemøter. Meglerne bruker iPad til å presentere alt materiell,
og ingenting er i trykket materiell (innsalgsbrosjyre, markedspakkemeny, produktark og
lignende).
• Vi har nær sluttet å printe ut oppdragsavtalen (11 A4 sider), dette gjøres nå helt digitalt ute på
kundemøter.
• Vi har sluttet med kontraktspermer, og printer kun ut de mest nødvendige dokumentene.
• Vi prøver å bruke mer av gjenbrukshandlenett framfor engangspapirposer.
• Vi har informasjon om grønt boliglån stående fremme i alle våre salgsavdelinger.
• Ved giveaways/konkurranser på stand etc har vi valgt miljøvennlige produkter (blant annet
høyttaler lagd i bambus).
• Sluttet med trykket reklame (DM, nabovarsel og lignende).
• Vi har satt krav til våre leverandører og bærekraft er en del av utvelgelseskriteriene ved
innkjøp.
OM EIENDOMSMEGLER 1 OSLO AKERSHUS
Eiendomsmegler 1 Oslo Akershus er et heleid datterselskap av SpareBank 1
Østlandet og en del av EiendomsMegler 1alliansen, som er Norges største
eiendomsmegler 14 år på rad. Selskapet har 9 kontorer i Akershus og 11 kontorer i
Oslo i tillegg til en av regionens største nybyggavdelinger med 11 årsverk.
For mer informasjon, se hjemmesiden.
SIDE 300 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SpareBank 1 Finans Østlandet konsern
SpareBank 1 Finans Østlandet AS oppnådde i 2024 et resultat etter skatt på 200 (62)
millioner kroner. Styret er fornøyd med at selskapet i et år som også preges av flere
utfordrende kredittengasjementer, for første gang leverer et resultat etter skatt på
over 200 millioner kroner. Styret er videre opptatt av at selskapet fortsetter å jobbe
mot å nå ambisjonsnivået for egenkapitalavkastningen etter skatt.
Netto renteinntekter utgjorde i 2024 totalt 399 (262) millioner kroner. Driftskostnader
ble totalt 143 (112) millioner kroner, og utgjorde 1,2 (1,0) prosent av gjennomsnittlig
forvaltningskapital. Økningen i kostnader i 2024 skyldtes primært økt bemanning
innenfor spesielt personmarked, økt aktivitet innenfor IT, og en større andel av direkte
kostnadsføring innenfor dette området, samt generell prisstigning. I tillegg ble det avsatt
kostnader til etterbetaling av salærer til kunder i forbindelse med inkassohåndtering.
Selskapet vil opprettholde et fokus på kostnader fremover, og forventer en mindre økning i
kostnadene neste år.
I 2024 hadde selskapet en netto tapskostnad på 43 (73) millioner kroner. Tapene utgjorde
0,34 (0,62) prosent av brutto utlån. Selskapets bokførte egenkapital per 31.12.2024 var 2
104 (1 794) millioner kroner. Selskapet rapporterer kapitaldekning etter standardmetoden.
Kapitaldekningen målt som tellende ansvarlig kapital i forhold til risikovektet balanse var
21,8 (18,6) prosent.
SpareBank 1 Mobilitet Holding AS og Fleks Holding AS
SpareBank 1 Finans Østlandet AS eier ved utgangen av 2024 gjennom eierandelen i
SpareBank 1 Mobilitet Holding AS 1,45 prosent av Fleks Holding AS. SpareBank 1 Mobilitet
Holding AS eies sammen med tre øvrige selskaper i SpareBank 1alliansen. I Fleks AS
er det to tidligere ansatte i Fleks AS som gjennom sine selskaper har store eierposter og
kontroll i selskapet. Det ble i mai 2024 begjært oppbud i Fleks AS. Gjennom 2024 har man
ikke lykkes med å kapitalisere ytterligere på teknologien i Fleks. Det ble således også
begjært oppbud i Fleks Technology AS mot slutten av 2024, og teknologien ble overført til
Fleks Holding AS. Det vil også framover jobbes med å se på løsninger for å kapitalisere på
teknologien som nå ligger i Fleks Holding AS. SpareBank 1 Finans Østlandet har skrevet
ned verdiene på aksjene i Fleks Holding AS.
Bærekraft og samfunnsansvar
Bærekraft er nedfelt i selskapets strategi og koordineres gjennom en intern
ressursgruppe hvor alle selskapets forretningsområder, inkludert ledelsen er representert.
Ressursgruppens overordnede mandat er førende for gruppens arbeid og revideres årlig.
Det er tett interaksjon mot morselskapet SpareBank 1 Østlandets kompetansemiljø.
Selskapet vektlegger menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, og
har integrert antihvitvask og arbeid mot økonomisk kriminalitet (AML prosesser) i hele
organisasjonen i den daglige driften.
Selskapet har vært Miljøfyrtårnsertifisert siden 2021, og ble resertifisert i 2024.
Aktsomhetsvurderinger
Selskapet jobber systematisk med å forebygge og avdekke risiko for forhold tilknyttet
vår virksomhet som er i strid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold. Selskapet jobber sammen med konsernet SpareBank 1 Østlandet med
gjennomføring av aktsomhetsvurderinger som skal sikre at vi ivaretar vårt sosiale ansvar
ved all virksomhetsutøvelse i selskapet, i leverandørkjeden og med våre tilknyttede
forretningspartnere. Rapporten for 2024 er ikke publisert på tidspunktet for avleggelse
av denne årsberetningen, men vil publiseres innen rapporteringsfristen 30.06.2025 på
SpareBank 1 Østlandets nettsider om bærekraftsrapportering.
OM SPAREBANK 1 FINANS ØSTLANDET AS
SpareBank 1 Finans Østlandet AS er et finansieringsselskap som tilbyr leasing og
lån gjennom forhandlere, samarbeidende banker og direkte mot kunder. Selskapet
har hovedkontor i Hamar i tillegg til regionkontorer på Lillestrøm, Lillehammer,
Gjøvik, i Drammen og Fredrikstad. Selskapet er eid av SpareBank 1 Østlandet
(85,1 prosent), SpareBank 1 Ringerike Hadeland (9,9 prosent) og SpareBank 1
Østfold Akershus (5 prosent).
For mer informasjon, se hjemmesiden.
SIDE 301 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SpareBank 1 ForretningsPartner Østlandet AS
SpareBank 1 ForretningsPartner Østlandet AS kjøpte regnskaps- og
rådgivingsselskapet Siffer Norge AS med datterselskap med virkning fra 1. januar
2024. Oppkjøpet gir potensial for gode synergieffekter både innenfor drift og ledelse.
Siffer-selskapene er lokalisert i Halden i Østfold. SpareBank 1 ForretningsPartner
Østlandet AS omsatte for 187 millioner kroner i 2024.
Selskapet fikk et underskudd etter skatt på 30 millioner kroner mot et uderskudd etter
skatt på minus 2 millioner kroner i 2023. Resultatnedgangen skyldtes i hovedsak at det ble
nedskrevet goodwill med 25 millioner kroner i fjerde kvartal 2024.
Forretningsideen legger vekt på kundens behov. Ved bruk av moderne teknologi leverer
selskapet lønnsomme og trygge løsninger til næringslivet. Det er i dag et kompetansemiljø
bestående av fagspesialister innen økonomi, teknologi bærekraft, regnskap, HR og lønn
som tilbyr et bredt spekter av tjenester tilpasset små og mellomstore bedrifter på Østlandet.
SpareBank 1 ForretningsPartner Østlandet konsern har i løpet av året etablert to nye
forretningsområder. Selskapet har etablert rådgivningstjenester innenfor HR. Det er ansatt
ressurser på tre av konsernets lokasjoner. Rådgivning innenfor bærekraft ble etablert i
2024. Høsten 2024 startet en intern prosess med å få sertifisert hele selskapet i tråd med
kravene i «Miljøfyrtårn». Sertifiseringen baseres på en hovedkontormodell tilpasset at
selskapet er lokalisert på flere geografiske lokasjoner. Hovedkontoret er lagt til Oslo, her
har rådgiverne sitt faste arbeidssted. Lokasjon Oslo ble sertifisert i november 2024. I løpet
av 2025 skal de øvrige ni kontorene sertifiseres.
SpareBank 1 Regnskap videreføres som et stort satsningsområde. Dette er knyttet til
rådgivningsoppdrag og supporttjeneste for alle kundene som bruker systemet fra UniMicro,
samt at vi har drevet aktivt salgsarbeid og fått tilført mange nye kunder og brukere av
systemet. Dette har positiv effekt for selskapet og konsernet.
BÆREKRAFTSMÅL MOT 2030
Selskapet jobber målrettet med å understøtte FNs bærekraftsmål fram mot 2030 og
viderefører arbeidet med fire av de 17 bærekraftmålene:
Mål 5 – Likestilling mellom kjønnene
Selskapet har ivaretatt mål 5 gjennom likestilling mellom kjønnene i styret og ledende
stillinger:
• Styret (53 % kvinner/47 % menn)
• Ledere (50 % kvinner/50 % menn)
Mål 8 – Anstendig arbeid og økonomisk vekst
Selskapet er en ansvarlig arbeidsgiver med fokus på vekst og lønnsomhet til det beste for
de ansatte. Fagområdet er i stadig endring, og vi er opptatt av å bevare arbeidsplasser
ved å gjennomføre målrettede kompetansehevende tiltak. Vi videreførte i 2024 et
kompetansebyggende program for unge som ferdigstiller sin masterutdanning i 2025. Dette
samarbeidet mellom erfarne og nyutdannede har en egen dynamikk og det blir en positiv
utvikling for alle involverte parter. Vi er sammen om å skape vekst og utvikling.
I 2024 ble lederverktøyet Winningtemp implementert. Gjennom ukentlige spørsmål om
arbeidssituasjon, faglig innhold, trivsel, engasjement og mål akkumuleres data i en total
database og presenteres systematisk per team/lokasjon og for hele selskapet. Systemet
gjør det mulig å identifisere forbedringsområder og iverksette målrettede tilbake i
samarbeid med våre medarbeidere. Dette bidrar til en bærekraftig og trygg arbeidskultur,
der trivsel, engasjement og utvikling står i fokus.
Mål 9 – Innovasjon og infrastruktur
For å imøtekomme markedets krav til effektivisering benytter selskapet:
• Robotteknologi
• Automatiserte prosesser og rutiner
• Skybaserte plattformer
• Utvikling av spesialiserte tjenester tilpasset konsernkunder
• Tjenester tilpasset nye regelverk innenfor fag og lovverk
Mål 13 – Stoppe klimaendringer
Selskapet har et godt digitalt tjenestetilbud som begrenser behovet for reising både for
medarbeidere og kunder. I noen tilfeller er det likevel nyttig å kunne møtes fysisk, da er vi likevel
lokalisert nær kundene i våre primærmarkeder. Vi har innført flere gode tiltak:
• Kildesortering på lokasjonene der det er tilpasset fra utleiers og kommunens side.
• Redusert reisevirksomhet gjennom bruk av digitale løsninger.
• Ved behov for fysiske møter oppfordrer vi alle ansatte til å reise kollektivt.
• Miljøfyrtårnsertifisering av alle våre lokasjoner videreføres i 2025.
• Opplæring av ansatte rundt bærekraft for våre kunder gjennom foredrag, intranett samt
kursing i forbindelse med sertifiseringsprosessen Miljøfyrtårn.
OM SPAREBANK 1 FORRETNINGSPARTNER ØSTLANDET AS
SpareBank 1 ForretningsPartner Østlandet AS leverer lønn og regnskapstjenester
til bedrifter innenfor alle bransjer. Selskapet er heleid av SpareBank 1 Østlandet.
Selskapet hadde ved årsskiftet 174 ansatte og kontorer på Tynset, Lillehammer,
Moelv, Hamar, Elverum, Kongsvinger, Lillestrøm, Oslo, Fredrikstad og Halden.
For mer informasjon, se hjemmesiden.
SIDE 302 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
Alternative resultatmål
SpareBank 1 Østlandet sine alternative resultatmål (APM) er utarbeidet i henhold
til ESMA sine retningslinjer for APMer og er nøkkeltall som har til hensikt å gi nyttig
tilleggsinformasjon til regnskapet. Disse nøkkeltallene er enten justerte nøkkeltall eller
nøkkeltall som ikke er definert under IFRS eller annen lovgivning og er ikke nødvendigvis
direkte sammenlignbare med tilsvarende nøkkeltall hos andre selskaper. APMene har
ikke til hensikt å være et substitutt for regnskapstall som utarbeides etter IFRS og skal
heller ikke tillegges mer vekt enn disse regnskapstallene, men har blitt inkludert i den
finansielle rapporteringen for å gi en fyldigere beskrivelse av bankens prestasjoner. Videre
representerer APMene viktige måltall for hvordan ledelsen styrer virksomheten.
Ikkefinansielle nøkkeltall og finansielle nøkkeltall som er regulert av IFRS eller annen
lovgivning er ikke definert som APMer. SpareBank 1 Østlandets APMer benyttes både
i oversikten over hovedtall og i styrets beretning, samt i regnskapspresentasjoner og
prospekter. Alle APMer vises med tilsvarende sammenligningstall for tidligere perioder.
Utlåns og innskuddsmarginer for morbanken beregnes i forhold til daglig gjennomsnitt av
utlån til og innskudd fra kunder. For alle andre hovedtall og APMer som beregnes ved
hjelp av gjennomsnittlige balansestørrelser, så beregnes gjennomsnittlig balansestørrelse
som gjennomsnittet av inngående balanse for den aktuelle perioden og utgående balanse
for hvert av kvartalene i perioden.
Alternative resultatmål Definisjon og begrunnelse
Resultat etter skatt inklusiv renter hybridkapital
Resultat etter skatt – Renteutgifter på hybridkapital
Nøkkeltallet viser Resultat etter skatt korrigert for renter på hybridkapital. Hybridkapital er iht. IFRS klassifisert som egenkapital og renteutgifter på
hybridkapitalen føres derfor som en egenkapitaltransaksjon. Hybridkapitalen har mange likhetstrekk med gjeldsposter og skiller seg fra annen egenka
pital ved at den er rentebærende og har ikke rett på utbyttebetalinger. Nøkkeltallet viser hva resultat etter skatt ville vært dersom renteutgiftene knyttet til
hybridkapitalen hadde vært resultatført.
Egenkapitalavkastning etter skatt
(Resultat etter skatt − Renteutgifter på hybridkapital) × ( )
(Gjennomsnittlig egenkapital − Gjennomsnittlig hybridkapital)
Egenkapitalavkastning etter skatt er et av SpareBank 1 Østlandet sine viktigste finansielle måltall og gir relevant informasjon om foretakets lønnsom
het ved at den måler driftens lønnsomhet i forhold til investert kapital i virksomheten. Resultatet korrigeres for renter på hybridkapital, som iht. IFRS er
klassifisert som egenkapital, men som i denne sammenheng er mer naturlig å behandle som gjeld da hybridkapitalen er rentebærende og ikke har rett
på utbytteutbetalinger.
Resultat fra kjernevirksomheten
Res. etter tap på utlån og garantier − Nto. res. fra finansielle eiendeler og forpliktelser − Ekstraordinære poster
Resultat fra kjernevirksomheten gir relevant informasjon om lønnsomheten av bankens kjernevirksomhet.
Kostnadsprosent
Sum driftskostnader
Sum inntekter
Dette nøkkeltallet gir informasjon om sammenhengen mellom inntekter og kostnader, og er et nyttig måltall for å vurdere kostnadseffektiviteten til foreta
ket. Beregnes som sum driftskostnader dividert med sum inntekter.
Act
Act
SIDE 303 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
Alternative resultatmål Definisjon og begrunnelse
Utlånsmargin
Vektet gjennomsnittlig kunderente på utlån til kunder og utlån overført til kredittforetak - Gjennomsnittlig NIBOR 3 MND
Utlånsmargin beregnes for person og bedriftsmarkedsdivisjonene og gir informasjon om lønnsomheten av divisjonenes utlånsvirksomhet. Utlån overført
til kredittforetak inkluderes i utvalget da dette inngår i den totale utlånsvirksomheten.
Innskuddsmargin
Gj. snittlig NIBOR 3 MND − Vektet gj. snittlig kunderente på innskudd fra kunder
Innskuddsmargin beregnes for person og bedriftsmarkedsdivisjonene og gir informasjon om lønnsomheten av divisjonenes innskuddsvirksomhet.
Netto rentemargin
Utlånsmargin + Innskuddsmargin
Netto rentemargin beregnes for person og bedriftsmarkedsdivisjonene og gir informasjon om lønnsomheten av divisjonenes samlede utlåns og
innskuddsvirksomhet. Utlån overført til kredittforetak inkluderes i utvalget da dette inngår i den totale utlånsvirksomheten.
Netto renteinntekter inklusiv provisjoner
fra kredittforetak
Netto renteinntekter + Provisjonsinntekter fra kredittforetak
Utlån overført til kredittforetak er en del av den totale utlånsvirksomheten, men inntekter og kostnader forbundet med disse utlånene inntektsføres som
provisjonsinntekter. Nøkkeltallet presenteres da det gir et godt bilde på netto inntekter fra den samlede utlåns og innskuddsvirksomheten.
Forvaltningskapital
Sum eiendeler
Forvaltningskapital er et innarbeidet bransjespesifikt navn på sum eiendeler
Forretningskapital
Sum eiendeler + Lån overført til kredittforetak
Forretningskapital er et innarbeidet bransjespesifikt navn på sum eiendeler med tillegg av lån overført til kredittforetak som inngår i utlånsvirksomheten.
Brutto utlån inklusiv utlån overført til kredittforetak
Utlån til og fordringer på kunder + Lån overført til kredittforetak
Utlån overført til kredittforetak er fraregnet balansen, men inngår i den totale utlånsvirksomheten.
SIDE 304 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
Alternative resultatmål Definisjon og begrunnelse
Innskuddsdekning
Innskudd fra og gjeld til kunder
Brutto utlån til kunder
Innskuddsdekning gir relevant informasjon om SpareBank 1 Østlandets finansieringsmiks. Innskudd fra kunder representerer en viktig del av
finansieringen av bankens utlånsvirksomhet og nøkkeltallet gir viktig informasjon om bankens avhengighet av markedsfinansiering.
Innskuddsdekning inklusiv utlån overført
til kredittforetak
Innskudd fra og gjeld til kunder
Brutto utlån til kunder + Lån overf. til kred. foretak
Innskuddsdekning gir informasjon om finansieringsmiks av den totale utlånsvirksomheten. Innskudd fra kunder representerer en viktig del av finansierin
gen av bankens utlånsvirksomhet og nøkkeltallet gir viktig informasjon om den totale utlånsvirksomhetens avhengighet av markedsfinansiering.
Utlånsvekst siste 12 måneder
Brutto utlån til kunder
Brutto utlån til kunder for 12 måneder siden
Nøkkeltallet gir informasjon om aktiviteten og veksten i bankens utlånsvirksomhet.
Utlånsvekst siste 12 måneder inklusiv utlån
overført til kredittforetak
Bto. utlån til kunder + Lån overf. til kred.foretak
Brutto utlån til kunder for 12 mnd. siden + Lån overf. til kred. for 12 mnd. siden
Nøkkeltallet gir informasjon om aktiviteten og veksten i bankens totale utlånsvirksomhet. Banken benytter kredittforetakene som finansieringskilde, og
nøkkeltallet inkluderer lån overført til kredittforetakene for å synliggjøre aktiviteten og veksten i den totale utlånsvirksomheten inklusiv disse lånene.
Innskuddsvekst siste 12 måneder
Innskudd fra og gjeld til kunder
Innskudd fra og gjeld til kunder for 12 måneder siden
Nøkkeltallet gir informasjon om aktiviteten og veksten i innskuddsvirksomheten som er en viktig del av finansieringen av bankens utlånsvirksomhet.
Tap på utlån i prosent av brutto utlån
(Tap på utlån og garantier) × ( )
Brutto utlån til kunder
Nøkkeltallet angir resultatført tapskostnad i forhold til brutto utlån og gir relevant informasjon om hvor store tapskostnader foretaket har i forhold til
utlånsvolumet. Dette gir nyttig tilleggsinformasjon til resultatført tapskostnad da kostnaden også sees i sammenheng med utlånsvolumet og er dermed
bedre egnet som et sammenligningstall mot andre banker.
- 1
- 1
- 1
Act
Act
SIDE 305 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
Alternative resultatmål Definisjon og begrunnelse
Utlån og forpliktelser i trinn 2 i prosent av brutto utlån
(Utlån og forpliktelser i trinn 2 )
Brutto utlån til kunder
Nøkkeltallet gir relevant informasjon om bankens kredittrisiko og vurderes som nyttig tilleggsinformasjon ut over det som følger av tapsnotene.
Utlån og forpliktelser i trinn 3 i prosent av brutto utlån
(Utlån og forpliktelser i trinn 3 )
Brutto utlån til kunder
Nøkkeltallet gir relevant informasjon om bankens kredittrisiko og vurderes som nyttig tilleggsinformasjon ut over det som følger av tapsnotene.
Brutto misligholdte engasjement i prosent av
brutto utlån
Brutto misligholdte engasjement over 90 dager
Brutto utlån til kunder
Nøkkeltallet gir relevant informasjon om bankens kredittrisiko og vurderes som nyttig tilleggsinformasjon ut over det som følger av tapsnotene.
Brutto øvrige tapsutsatte engasjement i prosent av
brutto utlån
Brutto øvrige tapsutsatte engasjement som ikke er misligholdt
Brutto utlån til kunder
Nøkkeltallet gir relevant informasjon om bankens kredittrisiko og vurderes som nyttig tilleggsinformasjon ut over det som følger av tapsnotene.
Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement
i prosent av brutto utlån
Netto misligholdte engasjement + Netto andre tapsutsatte engasjement
Brutto utlån til kunder
Nøkkeltallet gir relevant informasjon om bankens kredittrisiko og vurderes som nyttig tilleggsinformasjon ut over det som følger av tapsnotene.
Avsetningsgrad for misligholdte engasjementer
Individuelle nedskrivninger på misligholdte engasjementer
Brutto misligholdte engasjementer over 90 dager
Nøkkeltallet gir relevant informasjon om bankens kredittrisiko og vurderes som nyttig tilleggsinformasjon ut over det som følger av tapsnotene.
SIDE 306 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
Alternative resultatmål Definisjon og begrunnelse
Avsetningsgrad for øvrige tapsutsatte engasjementer
Individuelle nedskrivninger på øvrige tapsutsatte engasjementer
Brutto øvrige tapsutsatte engasjementer
Nøkkeltallet gir relevant informasjon om bankens kredittrisiko og vurderes som nyttig tilleggsinformasjon ut over det som følger av tapsnotene.
Egenkapitalprosent
Sum egenkapital
Sum eiendeler
Nøkkeltallet gir informasjon om den uvektede soliditeten til selskapet.
Bokført egenkapital per EKbevis konsern
(Sum EK − Minoritetsinteresser − Hybridkapital) × Eierandelsbrøk
Antall utstedte egenkapitalbevis
Nøkkeltallet gir informasjon om verdien av bokført egenkapital per egenkapitalbevis. Dette gir leseren mulighet til å vurdere rimeligheten av børskursen til
egenkapitalbeviset. Beregnet som egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen ved utløpet av perioden dividert på antall egenkapitalbevis.
Pris/resultat per EKbevis
Børskurs på egenkapitalbevisene
Resultat per egenkapitalbevis × ( )
Nøkkeltallet gir informasjon om inntjeningen per egenkapitalbevis sett opp mot børskurs på det aktuelle tidspunkt, noe som gir mulighet for å vurdere
rimeligheten av børskursen til egenkapitalbeviset. Beregnes som børskurs per egenkapitalbevis dividert på annualisert resultat per egenkapitalbevis.
Pris/bokført egenkapital
Børskurs på egenkapitalbevisene
Bokført egenkapital per egenkapitalbevis konsern
Nøkkeltallet gir informasjon om verdien av bokført egenkapital per egenkapitalbevis sett opp mot børskurs på gitt tidspunkt. Dette gir leseren mulighet til
å vurdere rimeligheten av børskursen til egenkapitalbeviset. Beregnet som børskurs per egenkapitalbevis dividert på bokført egenkapital per egenkapital
bevis konsern (se definisjonen av dette nøkkeltallet over).
Act
Act
SIDE 307 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
Alternative resultatmål Definisjon og begrunnelse
Gjennomsnittlig LTV (Loan to value)
Gjennomsnittlig lånebeløp på utlån til kunder
Gjennomsnittlig markedsverdi på sikkerhetsstilte eiendeler
Nøkkeltallet gir informasjon om belåningsgraden i utlånsporteføljen og er relevant for å vurdere tapsrisiko i utlånsporteføljen.
Utlån overført til kredittforetak
Utlån overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS, Eika Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS og som dermed er fraregnet
fra balansen
Utlån overført til kredittforetak er fraregnet balansen, men inngår i den totale utlånsvirksomheten. Nøkkeltallet brukes for beregning av andre APMer.
Act/Act
Totalt antall dager i året (365 eller 366)
Antall dager hittil i år
Act/Act brukes for å annualisere resultatstørrelser som inngår i nøkkeltall. Resultatstørrelser annualiseres i nøkkeltallene for at de skal være
sammenlignbare med andre perioders nøkkeltall.
Ekstraordinære poster
Identifiserte kostnader som er vurdert å skyldes engangshendelser
Nøkkeltallet brukes til å beregne underliggende bankdrift som er oppført som en egen APM.
Resultat per gjennomsnittlig egenkapitalbevis
Majoritetens andel av konsernets resultat etter skatt × Gjennomsnittlig eierandelsbrøk
Gjennomsnittlig antall EKB i regnskapsperioden
Nøkkeltallet viser egenkapitalbeviseiernes andel av resultat etter skatt fordelt per gjennomsnittlig egenkapitalbevis i regnskapsperioden.
Utvannet resultat per gjennomsnittlig egenkapitalbevis
Majoritetens andel av konsernets resultat etter skatt × Gjennomsnittlig eierandelsbrøk
Gjennomsnittlig antall EKB i regnskapsperioden + Antall EKB utstedt etter regnskapsperiodens slutt
Nøkkeltallet viser egenkapitalbeviseiernes andel av resultat etter skatt fordelt på summen av gjennomsnittlig antall egenkapitalbevis i regnskapsåret med
tillegg av antall egenkapitalbevis som er utstedt etter regnskapsperiodens slutt.
Sum driftskostnader korrigert for
restruktureringskostnader
Sum driftskostnader − Restruktureringskostnader
Restruktureringskostnader i forbindelse med omorganisering av virksomheten inngår i sum driftskostnader, men disse kostnadene holdes utenfor
når virksomheten fastsetter mål for vekst i driftskostnader. Disse kostnadene holdes utenfor for at veksttallene skal være sammenlignbare over tid.
Nøkkeltallet presenteres da det gir et godt grunnlag for å beregne underliggende kostnadsvekst.
SIDE 308 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
Resultatregnskap
Utvidet resultatregnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør
Revisors beretning
Attestasjonsuttalelse
Datterselskaper
Alternative resultatmål
SIDE 309 UTFORSK MENYSØK
OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
STYRETS ÅRSBERETNING
RESULTATER OG NOTER
OM SPAREBANK 1 ØSTLANDET
SpareBank 1 Østlandet er landets fjerde største spare
bank konsern med over 1 300 kompetente og stolte
medarbeidere. Gjennom snart 180 år har vi bygget en solid
markedsposisjon på Østlandet ved å være tilgjengelige
og yte kreditt til personer og bedrifter i bygd og by. Vi har i
dag 41 kontorer spredt om i Oslo, Akershus, Buskerud og
Innlandet.
Gjennom bankens datterselskaper, SpareBank 1alliansens
tilknyttede produktselskaper og eierandeler i Fremtind
forsikring er vi et komplett finanshus for våre person og
bedriftskunder. Vi er et børsnotert og selvstendig finans
konsern med hovedkontor i Hamar, har dype røtter på
Østlandet og har bidratt til verdiskaping i markedsområdet
gjennom flere generasjoner.
Telefon
Privat 915 07040
Bedrift 915 07050
E-post
Kundesenter privat:
post@sb1ostlandet.no
Kundesenter bedrift:
bedrift@sb1ostlandet.no
Nettside
sb1ostlandet.no
Konsernadministrasjon
Strandgata 15
Postboks 203, 2302 Hamar
Organisasjonsnummer
920 426 530