ÅRSRAPPORT 2023
SIDE 1 UTFORSK SØKSTART
Denne integrerte årsrapporten for 2023
viser hvordan SpareBank 1 Østlandet
bidrar til bærekraftig vekst og utvikling
for våre kunder, eiere, ansatte og i
samfunnet for øvrig. Banken rapporterer
i henhold til gitte lover og standarder,
både for finansiell informasjon og for
bærekraftsdata.
Kapittelet Om SpareBank 1 Østlandet presenterer hvem
vi er og de viktigste hendelsene i konsernet i 2023. Her
finner du også utvalgte nøkkeltall, finansielle ambisjoner
og oppnåelse, hovedtall fra konsernet og en oversikt over
utviklingen til bankens egenkapitalbevis.
Kapittelet Strategi og verden rundt oss forteller om
konsern strategien mot 2025 og gir et innblikk i eksterne
forhold som påvirker driften. Kapittelet viser også hvordan
vi jobber med bærekraft både lokalt og i et globalt
perspektiv.
Kapittelet Virksomheten vår inneholder en virksomhets
redegjørelse for våre tre forretningsområder personmarked,
bedriftsmarked samt organisasjons og kapitalmarked.
Videre er det underkapitler som beskriver hvordan vi jobber
med vesentlige temaer innen bærekraft og samfunn.
I Styring og selskapsledelse finner du informasjon om
styret, konsernledelsen, organisasjonskart, eierstyring og
selskapsledelse.
Kapittelet Redegjørelse og resultater utgjør hoveddelen av
årsrapporten og inneholder styrets årsberetning, resultat
regnskap, balanse, endringer i egenkapital, kontantstrøm
oppstilling, noter, erklæring fra styret og konsernsjef,
revisors beretning, informasjon fra datterselskaper og
alternative resultatmål.
Etter hoveddelen kommer det et vedlegg som viser
hvordan banken rapporterer på ulike rammeverk og
forpliktelser innen bærekraft.
I årsrapporten bruker vi rammeverket for integrert rapport
ering fra IIRC og oppfyller kravene i GRIstandarden
for rapportering av bærekraftsdata (Global Reporting
Initiative). Det er utarbeidet en GRIindeks for å hjelpe
leseren med å finne relevante og vesentlige bære
kraftsdata. Bankens mest vesentlige bærekraftstemaer har
egne underkapitler i den redak sjonelle delen av rapporten.
Det er også utarbeidet indekser for andre rapporterings
forpliktelser og rammeverk, som Miljøfyrtårn, SFDR, UNEP
FI, TCFD og TNFD. Mer informasjon om hvilke lover,
standarder og prinsipper som følges i rapporteringen, finner
du i Slik jobber vi med bærekraft (side 37), i Vår del av det
globale ansvaret (side 41) og i note 2 (side 142).
I årsrapporten søker vi å presentere tidsserier med
sammen lignbare tall. Dagens SpareBank 1 Østlandet ble til
i 2017 gjennom en fusjon mellom Sparebanken Hedmark
og Bank 1 Oslo Akershus. Tidsseriene i rapporten starter
derfor i hovedsak fra 2017.
I 2023 har vi forbedret den universelle utformingen av
årsrapporten både på papir og digitalt, slik at flere kan lese
rapporten uavhengig av funksjonsevne.
Årsrapporten utgis både på norsk og engelsk. Den finnes
også i en digital versjon. Den kan lastes ned som PDF
på vår hjemmeside. Her ligger også vår pilar 3rapport
med mer informasjon om risiko og kapitalstyring, samt
årsrapporten i maskinlesbart format i henhold til ESEF.
Om rapporten
Vårt arbeid med
bærekraftsmålene
Banken jobber for å understøtte FNs
bærekraftsmål. I denne rapporten vil du
finne igjen bærekraftsmålene i margen på
flere sider. Dette betyr at siden inneholder
informasjon om hvordan vi jobber for å nå
målene som er visualisert. Les mer om
våre utvalgte bærekraftstemaer på side 38.
Redaksjon: Nina Høibråten Buer, Ingvild Bjørklund Wangen, Camilla Knutsen Wickstrøm og Kristine Våland Bakken. Foto: Karoline Næss, Siv Stenseth og
Svein Øvregård. Design og produksjon: Bolt Communication AS. Forsidefoto: Monica Jenssen. Baksidefoto: Michael Solbakken.
SIDE 2 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Innhold
Kapittel 1
Om SpareBank 1 Østlandet
Kapittel 5
Redegjørelse og resultater
Kapittel 6
Indekser og vedlegg bærekraft
Kapittel 3
Virksomheten vår
Kapittel 2
Strategi og verden rundt oss
Kapittel 4
Styring og selskapsledelse
Kort om SpareBank 1 Østlandet 5
Utvalgte nøkkeltall 7
Trygg bank i et urolig verdensbilde 11
Vår stolte historie – fra korn til konsern 12
Tilbakeblikk 2023 15
Finansielle måltall og oppnåelse 18
Hovedtall fra konsern 20
Eierandelskapitalen og egenkapitalbeviset 23
Makrobildet 30
Vår strategi 32
Strategisk målbilde 2025 34
Slik jobber vi med bærekraft 37
En pådriver for bærekraftig omstilling og
vår doble vesentlighet 38
Vår del av det globale ansvaret 41
Interessenter og interessentdialog 43
Forretningsområder og støttefunksjoner 46
Personmarked (PM) 48
Bedriftsmarked (BM) 50
Organisasjons og kapitalmarked 53
Forretningsadferd 54
Grønn omstilling 63
Våre dyktige medarbeidere 85
Forbrukere og sluttbrukere 92
Innovasjon og forretningsutvikling 99
Informasjon om styret 104
Konsernledelsen 107
Eierstyring og selskapsledelse 109
Styrets årsberetning 116
Resultatregnskap 132
Utvidet resultatregnskap 133
Balanse 134
Endring i egenkapital 135
Kontantstrømoppstilling 139
Noter 140
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør 230
Revisors beretning 231
Datterselskaper 235
Alternative resultatmål 239
Bankens håndtering av ESGrisiko 246
Naturrisiko – TNFDindeks 247
Klimarisiko – TCFDindeks 248
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig bankdrift 251
Miljøfyrtårnindeks: Bank og finanskriterier 252
PAIrapportering 253
GRIindeks 255
Article 8 Taxonomy Disclosure 264
SIDE 3 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Kapittel 1
Om SpareBank 1 Østlandet
Innhold
Kort om SpareBank 1 Østlandet 5
Utvalgte nøkkeltall 7
Trygg bank i et urolig verdensbilde 11
Vår stolte historie – fra korn til konsern 12
Tilbakeblikk 2023 15
Finansielle måltall og oppnåelse 18
Hovedtall fra konsern 20
Eierandelskapitalen og egenkapitalbeviset 23
Andrea Rix, banksjef Romerike personmarked
SIDE 4 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Kort om SpareBank 1 Østlandet
SpareBank 1 Østlandet er Norges fjerde
største sparebank og et av landets mest
solide regionale finanskonsern. Basert
på gode kundeopplevelser og dyktige
medarbeidere bidrar vi til bærekraftig
vekst og utvikling i samfunnet, og for
våre kunder, eiere og ansatte.
Banken har hovedsete i Hamar og er fysisk til stede i
Norges mest ekspansive markedsområde med om lag
1,7 millioner innbyggere. Vi tilbyr våre tjenester gjennom
37 bankkontorer, digitale flater og effektive kundesentre.
Inkludert tjenestene fra datterselskaper og deleide
selskaper er banken et komplett finanshus for folk og
bedrifter i bygd og by i markedsområdet.
Vår samfunnsrolle
Opp gjennom hele den snart 180årige historien til
SpareBank 1 Østlandet har sparebank filosofien stått
sterkt. Kjernen i sparebankenes rolle er nettopp samfunns
ansvaret, med trygg sparing og finansiering for privat
personer, bedrifter, offentlig virksomhet, lag og foreninger.
Langsiktig drift har vært et sentralt fundament hele veien.
Kunders behov for finansielle tjenester skal dekkes i et
langsiktig og tillitsbyggende perspektiv. Betalinger skal
skje raskt, trygt og effektivt. Gjennom sikre og stabile
banktjenester bidrar vi til økonomisk trygghet både for
personer og virksomheter.
Sparebankene har også i dag en viktig rolle i den
økonomiske utviklingen i lokalsamfunn, bygd og by.
Gjennom et aktivt samarbeid med næringsliv, forsknings
og utdanningsmiljøer bidrar SpareBank 1 Østlandet til vekst
og nyskaping.
Selv om både yngre og eldre kunder blir stadig mer
digitale, er det fortsatt noen som har behov for andre
løsninger. Vi har derfor flere tjenester for ikkedigitale
kunder. Telefonbank, brevgiro og betjent fullservice
kundesenter er noen eksempler. I tillegg kan kundene
fysisk møte rådgiverne våre ved alle bankkontorene.
Grorud
Tonsen
Bøler
Lambertseter
Oslo Syd
Gamle Oslo
Sentrum
Oslo
Torshov
Majorstua
Stovner
Årnes
Skotterud
Kongsvinger
Skarnes
Kirkenær
Flisa
Våler
Stange
Løten
Elverum
Rena
Trysil
Koppang
Otnes
Engerdal
Alvdal
Tynset
Lillehammer
Moelv
Brumunddal
Gjøvik
HAMAR
Storhamar
Strømmen
Lillestrøm
Lørenskog
Eidsvoll
Fornebu
Ski
Fredrikstad
Sandvika
Asker
Jessheim
Tingnes
Tveita
Økern
Våre kontorer
Innlandet
Akershus
Østfold
Oslo
SpareBank 1 Østlandet
EiendomsMegler 1 Innlandet
EiendomsMegler 1 Oslo Akershus
SpareBank 1 Finans Østlandet
SpareBank 1 ForretningsPartner Østlandet
SIDE 5 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Konsernsjefen har ordet
Historisk tidslinje
Tilbakeblikk 2023
Finansielle ambisjoner og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
For å hjelpe flere til å ta i bruk digitale tjenester, arrangerer
flere av våre kontorer kurs for ikkedigitale kunder om
hvordan de kan bruke digitalbanken.
Vi skal også være en pådriver i det grønne skiftet,
blant annet gjennom å stille krav og forventninger på
bærekrafts området, spesielt til bedriftskundene våre. På
denne måten bidrar vi til å omstille og utvikle bedriftene
i møte med nasjonale og internasjonale forpliktelser på
klimaområdet. I personmarkedet jobber vi for å redusere
utslipp fra utlånsporteføljen, eksempelvis gjennom å øke
andelen grønne lån til boliger. God rådgivning til kundene
om energieffektivisering av boliger er en viktig del av dette
arbeidet.
I tillegg er banken en stor sponsor og bidragsyter til en
rekke kultur, samfunns og idrettstiltak (les mer om dette
i Kapittel 3 Virksomheten vår). Slik er vi med på å gjøre
regionen til et godt sted å bygge og bo, arbeide og drive
næringsaktivitet.
Banken lever på denne måten i et gjensidig avhengighets
forhold med samfunnet rundt seg. Går det godt for
samfunnet, går det godt for banken og omvendt.
Kundeutbytte – vi deler av overskuddet
I god sparebanktradisjon og moderne bærekraftsånd deler
SpareBank 1 Østlandet av overskuddet med kundene.
Til sammen delte vi ut 306 millioner kroner i kundeutbytte
i 2023. Etter at vi gikk på børs i 2017 og ble den første
banken i Norge som utbetalte kundeutbytte, har vi utbetalt
nærmere 1,5 milliarder kroner i kundeutbytte.
En del av SpareBank 1-alliansen
SpareBank 1 Østlandet er en del av SpareBank 1alliansen
der 12 selvstendige banker i Norge samarbeider om felles
ITløsninger, merkevare og kompetanse. Alliansens formål
er å anskaffe og levere konkurransedyktige finansielle
tjenester og produkter og å oppnå stordriftsfordeler i form
av lavere kostnader og høyere kvalitet. Slik bidrar alliansen
til at kundene tilbys både spesialisert kompetanse, lokal
forankring og en enklere bankhverdag. Se sparebank1.no
for mer informasjon.
Kunderådgiver Anita Burud Korsmo i Asker er en av mange bankansatte som markerte frivillighetens år 2023 ved å ta over oppgavene til
de frivillige under en av hjemmekampene til hockeylaget Frisk Asker på Varner Arena.
SIDE 6 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Konsernsjefen har ordet
Historisk tidslinje
Tilbakeblikk 2023
Finansielle ambisjoner og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Utvalgte nøkkeltall
Konsernresultat etter skatt
Inkludert utvikling egenkapitalavkastning
Utvikling ren kjernekapitaldekning
Andel grønne lån
Grønn andel av
totale utlån konsern
19,8 %
Grønne boliger i
boliglånsporteføljen
18,3 %
Grønn andel av
utlån bedriftsmarked
19,8 %
Les mer på side 76.
Les mer på side 66.
19,8 %
18,3 %
19,8 %
2022
2023
20192017 2018 2020 2021
1 948
1 928
1 263
1 414
1 608
2 022
11,6 %
11,3 %
10,5 %
12,8 %
10,2 %
10,5 %
10,1 %
0
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
2 222
Utvikling i egenkapitalavkastning
Resultat etter skatt datterselskaper og
tilknyttede selskaper
Resultat etter skatt morbank
2022
20232019
2018 2020 2021
0
5
10
15
20
2017
Ren kjernekapitaldekning
Motsyklisk buffer
Systemrisikobuffer
Bevaringsbuffer
Pilar 2
Minstekrav
SIDE 7 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Konsernsjefen har ordet
Historisk tidslinje
Tilbakeblikk 2023
Finansielle ambisjoner og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Totale klimagassutslipp 2023
Bankens totale klimagassutslipp regnet i tonn CO2ekvivalenter.
821
tonn CO2e
Egen drift
19 254
tonn CO2e
Boliglånsportefølje
personmarked
357 368
tonn CO2e
Utlånsportefølje
bedriftsmarked
377 443
tonn CO2e
Totale utslipp
Tonn CO2e Egen drift
Boliglånsportefølje
personmarked
Utlånsportefølje
bedriftsmarked Totale utslipp
Direkte utslipp nivå (scope) 1 5 5
Indirekte utslipp fra innkjøpt energi nivå (scope) 2 595 595
Indirekte utslipp fra verdikjede nivå (scope) 3 222 19 254 357 368 376 844
Totalt 821 19 254 357 368 377 443
For mer informasjon om utslipp over tid, samt metode og forutsetninger, se side 63.
SIDE 8 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Konsernsjefen har ordet
Historisk tidslinje
Tilbakeblikk 2023
Finansielle ambisjoner og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Antall kunder
Medarbeidertilfredshet
Måleparameter (KPI)
Score SpareBank 1 Østlandet
Kjønnsandel menn og kvinner
202320222021202020192017 2018
428 513
404 013
378 000
365 000
354 000
318 000
337 000
0
100 000
200 000
300 000
400 000
500 000
6,0 %
428 500
(2023)
BedriftskunderPersonkunder
Totaltemperatur
Engasjement
Arbeidsglede
8
8
7,7
Skalaen går fra 0–10, hvor 8 tilsvarer 80 prosent av maks score.
49 %
Totalt
Ledere
Styret
Konsernledelse
51 %
60 %
40 %
60 %
40 %
50 %
50 %
SIDE 9 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Konsernsjefen har ordet
Historisk tidslinje
Tilbakeblikk 2023
Finansielle ambisjoner og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
0
100 000
200 000
300 000
400 000
20232022202120202019
Telefon
Chatbot
E-post
Chat
20232022202120202019
0
20 000
40 000
60 000
80 000
Telefon
Chatbot
E-post
Chat
Trafikk kundesenter
Bedriftsmarked
Personmarked
Det eksisterer ikke sammenlignbare trafikktall fra
tida før 2018 grunnet fusjonen mellom Sparebanken
Hedmark og Bank 1 Oslo Akershus og sammenslåing av
systemer. Chatbot ble innført i 2019.
6 av 10
kunder bruker kun
mobilbank
sparebank1.no.
2022
2023
sparebank1.no.
2021
118
millioner besøk
på sparebank1.no.
108
millioner besøk
115
millioner besøk
sparebank1.no sb1ostlandet.no
Besøk digitale flater
SIDE 10 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Konsernsjefen har ordet
Historisk tidslinje
Tilbakeblikk 2023
Finansielle ambisjoner og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Året 2023 ble nok et år med en
krevende verdenssituasjon preget
av krig og konflikter, uvær, ustabile
makroøkonomiske forhold, høy inflasjon,
flere renteøkninger gjennom året og
røffere forhold for mange kunder.
Jeg har lagt mitt siste hele år som konsernsjef i SpareBank
1 Østlandet bak meg. Det har vært mange stabile år helt
fram til verden stengte ned som følge av covid19 i mars
2020 og deretter har det herjet krig og uro i Europa og
MidtØsten. Her i nord lever vi i en fredelig del av verden,
men globale forhold påvirker oss både sikkerhetspolitisk
og økonomisk. Prisstigningen og det økte rentenivået
har bidratt til en strammere økonomi for folk flest, men
signalene fra Norges Bank er at rentetoppen kan være
nådd dersom vi får en kraftigere oppbremsing i norsk
økonomi eller at inflasjonen faller.
Det vi vet fra egen bank, samt egne spørreundersøkelser,
er at flertallet av våre kunder fortsatt klarer seg bra, men
det er utvilsomt flere som sliter med å få endene til å
møtes. De som er hardest rammet, er de som hadde det
vanskelig fra før. Også de trenger en bank å diskutere
økonomispørsmål med. Vi er en sparebank som er kjent for
å følge kundene i gode og dårligere tider. Selv om vi med
ny finansavtalelov og nye låne og kostnadsmodeller må gi
flere avslag enn før, så må også slike saker håndteres med
respekt og omsorg for de personene vi må skuffe med et
nei. Vi vet det er krevende for både kunder og rådgivere i
uroligere tider.
Konsernresultatet for 2023 gjenspeiler omstendighetene
vi har hatt rundt oss det siste året. Resultatet ble 2 222
(1 948) millioner kroner etter skatt. Banken har hatt god
vekst i utlån og innskudd gjennom året, og dette bidro
til økning i bankens samlede rente inntekter i 2023. Det
er hovedsakelig renteinntektene som trekker konsern
resultatet i positiv retning, mens høyere kredittap, økte
kostnader og reduserte provisjonsinntekter fra kredittforetak
bidro motsatt vei.
Trygg bank i et urolig verdensbilde
Boligomsetningen i bankens markedsområde har vært
lavere, men kundene har fortsatt behov for lån til sine ulike
prosjekter. Utlånsveksten i konsernet i 2023 ble samlet sett
på over fem prosent. Det er et godt tegn at sparingen blant
kundene også fortsatt er god, til tross for en noe strammere
økonomi både for husholdningene og bedriftene.
I bedriftsmarkedet har det vært flere utfordringer enn
normalt, men jevnt over viser små og mellom store bedrifter
evne til å tilpasse seg skiftningene. Restrukturering av
selskaper og lang siktig tenkning i godt samarbeid mellom
banken og kundene bidrar til at flere virksomheter kommer
seg over kneika. Dermed er bankens tap også lave inn mot
slutten av året. Når det er sagt, så er vi fortsatt spente på
hvilke senvirkninger vi vil se etter covid, krig og rente og
prisøkninger.
Gjennom året har vi revidert og tydeliggjort våre strateg
iske satsings områder mot 2025. I den gjenværende
strategiperioden vil banken prioritere tre viktige områder:
differensiert distribusjonsmodell for lønnsom vekst og gode
kundeopplevelser, økt gjennomføringskraft og bærekraftig
drift og utvikling. Vi har i 2023 utarbeidet en overgangsplan
mot netto null utslipp i 2050 og jobber kontinuerlig for å
redusere klimagassutslippene fra egen drift og for å ha
en bærekraftig kredittportefølje. Sammen med kundene
og andre samarbeidspartnere bidrar banken til grønn
omstilling og konkurransekraft.
SpareBank 1 Østlandet har tatt noen offensive steg i løpet
av året. Først med etableringen av et nytt kontor på Økern
Portal i juni. Vi fikk rekruttert inn dyktige folk som nå bidrar
til å skape gode resultater, og som henter inn flere nye
kunder i området.
I løpet av året har vi også framforhandlet en fusjonsplan
med Totens Sparebank. Vi er to banker med mange
likhetstrekk, felles verdier, felles markeder og et brennende
lokalt engasjement med korte beslutningsveger og
nærhet til kundene. Rett på nyåret vedtok bankenes
styrer en fusjonsplan som krever endelige beslutninger i
bankenes generalforsamling og representantskap samt
myndighetsgodkjenning før fusjonen kan bli gjennomført.
SpareBank 1 Østlandet har vært største egenkapital
beviseier i Totens Sparebank gjennom mange år, og det er
gledelig at vi nå kan finne sammen for å styrke Innlandets
posisjon på Østlandet.
Jeg skal om kort tid gå av med pensjon, og banken driftes
trygt videre som en solid samfunnsaktør der det viktigste
oppdraget er å være en trygg og stabil finansieringskilde
for personer og bedrifter i regionen. Den 1. april 2024 skal
jeg levere stafettpinnen videre til bankens nye konsernsjef
Klara Lise Aasen fra Skreia. Hun har bred kunnskap og
solid erfaring fra finans og blir historisk etter snart 180
år med kun mannlige banksjefer i de 23 lokalbankene
som i dag utgjør SpareBank 1 Østlandet. Hun har ben i
begge leire av vårt markedsområde med oppvekst ved
Mjøsa, bosted i Bærum og leilighet i Hamar. Med sin
bakgrunn lover hennes bidrag godt både for banken, for
medarbeiderne, samfunnet og kundene våre.
Etter snart 30 års tilknytning til SpareBank 1 Østlandet
gjennom både styreverv, som styreleder og til sist som
konsernsjef gjennom 14 år, er det først og fremst med
vemod jeg takker av, men også med lyst sinn med tanke
på mere fritid og samvær med familie og venner. Det har
vært en lærerik, interessant og spennende periode av mitt
yrkesliv, ikke minst har det vært utrolig hyggelig å bli kjent
med så mange dyktige kollegaer og gode kunder.
Jeg vil takke både medarbeidere og kunder i SpareBank 1
Østlandet for et langt og rikt samarbeid, og jeg ønsker dere
alle lykke til videre.
Richard Heiberg
SIDE 11 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Konsernsjefen har ordet
Historisk tidslinje
Tilbakeblikk 2023
Finansielle ambisjoner og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Vår stolte historie – fra korn til konsern
Hof Sparebank – den første banken
i SB1Øs historie ble etablert av den
samfunnsengasjerte presten og
ordføreren Haagen Ludvig Bergh. Penger
fra salget av kornmagasiner i Hof, Våler
og Åsnes utgjorde bankens grunnfond.
Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon
(LO) inngår avtale om å kjøpe aksje
majoriteten i Kristiania & Oplandske
Vekselbank. Fra 19201931 blir LOs
nye arbeiderbank et viktig verktøy for å
finansiere tidenes streikeperiode i Norge.
Avholdsbevegelsen startet Totalisternes
Aktiebank, opprinnelsesbanken til Bank 1
Oslo Akershus. Banken byttet navn til
Kristiania Ørebank og i 1918 til Kristiania
& Oplands Vekselbank AS.
SpareBank 1 Østlandets tre første
banker ble startet av eliten. Den fjerde, i
Løten, blir startet fra underklassen, Løiten
Arbeideres Spareskillingsbank tilsluttet
Thranebevegelsen.
1845 18611855 1886 19071851 1871 1891 19121847 18631856 1889 19101853 1885 1898 19191896 1923
SpareBank 1 Østlandets stolte og solide historie strekker seg tilbake til 1845. I løpet av 178 år har 23 banker blitt etablert for senere å bli
fusjonert med mål om å bli sterkere sammen. I dag er SpareBank 1 Østlandet Norges fjerde største sparebank og har befestet sin posisjon
som en slagkraftig og tydelig bankaktør på det sentrale Østlandet.
SPAREBANKENES OPPRINNELSE
Sparebankene i Hedmark ble dannet med grunnfond fra salg av kornmagasiner, tømmerhogst i allmenninger, pengegaver og innskudd fra organisasjoner, kommuner og privatpersoner.
Fra midten av 1800tallet og fram til cirka 1920 ble det etablert sparebanker i tilnærmet samtlige kommuner i Hedmark, og 22 av dem dannet grunnlaget for dagens SpareBank 1
Østlandet. Elverum, Vangs og Vingers Sparebank veksler opp igjennom historien på å være den største banken i fylket ettersom økonomiske opp og nedturer påvirket jord, skogbruk og
industri.
1845 191918981851
Aasnes
Sparebank
Folldal
Sparebank
Vinger
Sparebank
Trysil
Sparebank
Ytre Rendal
Sparebank
Nes
Sparebank
StorElvdal
Sparebank
Strandbygden
Sparekasse
Tønset
Sparebank
Kvikne
Sparebank
Vangs
Sparebank
Aamot
Sparebank
Totalisternes
Aktiebank
Alvdal
Sparebank
Hamar
Sparebank
Elverum
Sparebank
Løiten
Sparebank
Vaaler
Sparebank
Øvre
Rendalen
Sparebank
Hof
Sparebank
Stange
Sparebank
Romedal
Sparebank
Engerdal
Sparebank
SIDE 12 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Konsernsjefen har ordet
Historisk tidslinje
Tilbakeblikk 2023
Finansielle ambisjoner og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
På 1970tallet tok den store bankfusjons
bølgen av for alvor, og små spare
banker slo seg sammen med litt større
regionbanker. Vangs Sparebank og senere
Hedemarken Sparebank og Sparebanken
Hedmark blir motoren i etableringen av
fylkesbanken i Hedmark i 1982.
Sjekkhefte og lønnskonto ble etablert
som en nyhet for bank og kunder. I løpet
av de neste 3040 årene endret folks
betalingsvaner seg fra kontanter, til
sjekkbruk, bankkort og minibank.
1939 197319651957 1958 19821956 197519701964 1988 1993
1958 1970
Sparebanken
Hedmark
Trysil
Sparebank
Vangs
Sparebank
Hedemarken
Sparebank
Vinger
Sparebank
Romedal
Sparebank
Hedemarken
Sparebank
Engerdal
Sparebank
Nes
Sparebank
Vaaler
Sparebank
Aamot
Sparebank
Løiten
Sparebank
StorElvdal
Sparebank
Elverum
Sparebank
Strandbygden
Sparekasse
Tønset
Sparebank
Vangs
Sparebank
Østerdalen
Sparebank
Stange
Sparebank
NordØsterdal
Sparebank
Trysil
Sparebank
Vangs
Sparebank
Aasnes
Sparebank
Ytre Rendal
Sparebank
Trysil
Sparebank
Øvre
Rendalen
Sparebank
Østerdalen
Sparebank
Elverum
Sparebank
Folldal
Sparebank
Hamar
Sparebank
Østerdalen
Sparebank
Elverum
Sparebank
Tønset
Sparebank
Østerdalen
Sparebank
Kvikne
Sparebank
NordØsterdal
Sparebank
Hof
Sparebank
Alvdal
Sparebank
Stange
Sparebank
SPAREBANKENE SLÅR SEG SAMMEN
Den store fusjonsperioden mellom sparebankene i Hedmark startet rundt 1940 og foregikk fram til de aller fleste sparebankene ble samlet i Sparebanken Hedmark i 1988.
SIDE 13 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Konsernsjefen har ordet
Historisk tidslinje
Tilbakeblikk 2023
Finansielle ambisjoner og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Sparebanken Hedmark omdannes fra
selveiende stiftelse til egenkapital-
bevisbank. Sparebankstiftelsen Hedmark
ble dannet ved at den vederlagsfritt ble
tilført eierskapet til 60 prosent av bankens
grunnfond.
Sparebanken Hedmark blir en del av
SpareBank 1-alliansen med 12 prosent
eierandel i SpareBank 1 Gruppen.
Sparebanken Hedmark overtar Bank 1
Oslos virksomhet i Hedmark.
Sparebanken Hedmark tar skrittet ut av
Hedmark fylke og åpner bank i Gjøvik.
Deretter følger Lillehammer samme år og
Årnes i Akershus året etter. Bank 1 Oslo
skifter navn til Bank 1 Oslo Akershus. Det
reflekterer sterk ekspansjon i begge fylker.
SpareBank 1 Gruppen inngår avtale om
kjøp av VÅR Gruppen. VÅR Bank AS
skifter navn til Bank 1 Oslo. De respektive
regionbankene i SpareBank 1 overtar
virksomheten utenfor Oslo, Akershus og
Hedmark.
Sparebanken Hedmark lanserer
Europas første nettbank kun noen
dager før den senere fusjonspartneren
Landsbanken.
Landsbanken og Samvirke Forsikring
fusjonerer til LandsbankenSamvirke
gruppen AS og skifter året etter navn til
VÅR bank og forsikring. Landsbanken
skifter navn til VÅR Bank.
1. april
Sparebanken Hedmark fusjonerer med
Bank 1 Oslo Akershus, blir Norges
fjerde største spare bank og tar navnet
SpareBank 1 Østlandet.
SpareBank 1 Østlandet lanserer som
den første banken i Norge kundeutbytte
for også å dele bankens overskudd med
kundene, ikke bare eierne.
13. juni
SpareBank 1 Østlandet noteres på
Oslo Børs og med solid interesse for
egenkapitalbeviset fra både lokale,
profesjonelle og utenlandske investorer.
1996 1997 20132006 20161999 20152011 2017 2023
2015
2006 2011
1999
1996
1997
2017
BANKEN VOKSER OG FORNYER SEG
Den store digitaliseringen i bankbransjen tar for alvor til med lanseringen av nettbank i 1996. Siden den gang har banken ekspandert og blitt en bank for Østlandet.
Sparebanken
Hedmark
Bank 1 Oslo
Akershus
SpareBank
1 Østlandet
Landsbanken og Samvirke
Forsikring fusjonerer.
Sparebanken Hedmark
kjøper seg opp fra 40,5 til
100 prosent i Bank 1 Oslo
Akershus.
Sparebanken Hedmark
kjøper seg opp fra 12 til
40,5 prosent eierandel i
Bank 1 Oslo Akershus.
Sparebanken Hedmark blir
en del av SpareBank 1
alliansen.
SpareBank 1 Gruppen
inngår avtale om kjøp av
VÅR Gruppen.
Sparebanken Hedmark
lanserer Europas første
nettbank.
Sparebanken Hedmark
tar det første skrittet ut av
Hedmark fylke.
Sparebanken Hedmark
omdannes til egenkapital
bevisbank.
Børsnotering 13. juni
SIDE 14 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Konsernsjefen har ordet
Historisk tidslinje
Tilbakeblikk 2023
Finansielle ambisjoner og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Tilbakeblikk 2023
Banken skal på «museum». Åpnet nytt kontor sentralt i Oslo. Samhandling for grønnere boliger. Klara Lise Aasen ny konsernsjef.
Q1 Q2 Q3 Q4
Banken skal på «museum»
Anno museum og SpareBank 1 Østlandet
undertegnet i februar en samarbeidsavtale
som skal ivareta og synliggjøre sparebank
historien for ettertiden.
Samlet inn brukt utstyr i Skibanken
Skibanken er et arbeid mot økonomisk
utenforskap. I februar og mars samlet
banken inn brukt utstyr som ble delt ut til
klubber, institusjoner og organisasjoner.
Gratis skipakker til barn og unge ble i
desember utdelt gjennom idrettslag og skoler.
Toppscore på ESG-ratingen MSCI
I februar fikk banken scoringen trippel A
hos MSCI ESG Ratings. MSCI måler blant
annet selskapers styring av økonomisk
relevante ESGrisikoer og muligheter.
SpareBank 1 på topp i Sustainable
Brand Index
I Sustainable Brand Index 2023 i mars
kåret norske forbrukere SpareBank 1 til
den merkevaren som blir oppfattet som
mest bærekraftig i kategorien bank.
Seks år med kundeutbytte
I 2023 utbetalte banken kundeutbytte for
sjette året på rad, og i april fikk kundene til
sammen 306 millioner kroner inn på konto.
Innovasjonspris til Bonderekrutten
Sammen med Innlandet Bondelag
setter banken pris på gode elevidéer
ved naturbruksskolene i Innlandet.
Ungdomsbedriften Bonderekrutten ved
Jønsberg videregående skole fikk i mai
årets innovasjonspris for idéen om å spre
landbrukskunnskap til barnehagebarn.
Åpnet nytt kontor sentralt i Oslo
I juni klippet konsernsjef Richard Heiberg
snora på tradisjonelt vis og ønsket
velkommen til bankens splitter nye kontor
på Økern Portal, i topp moderne lokaler
sentralt i Oslo. Banken styrker med dette
sin satsing i hovedstaden.
Konsernsjefen skal pensjonere seg
Mangeårig konsernsjef Richard Heiberg
varslet i juni at han ønsker å pensjonere
seg i løpet av 2024. Heiberg fortsetter for
fullt i jobben til hans etterfølger er på plass.
Eget flomlån til landbruket
Ekstremværet Hans i august førte til store
materielle skader. For å bistå gårdbrukere
som kom i en midlertidig likviditetsskvis
som følge av skadene, etablerte banken et
eget flomlån.
Samhandling for grønnere boliger
I september startet SpareBank 1
Østlandet, EiendomsMegler 1 Innlandet
og Takstgruppen et pilotprosjekt der
de sammen skal bistå kundene med
å gjøre private boliger mer energi og
klimavennlige. Som en del av prosjektet er
det utviklet takstrapporter som inneholder
en plan for energieffektivisering av den
enkelte bolig.
Handlingsplan for sirkulærøkonomi
Hvordan kan banker skape sirkulær
økonomi? Under Arendalsuka i august,
inviterte vi til rundebordskonferanse med
næringsministeren, aktører i finansbransjen
og bransjeorganisasjoner. Her sam
produserte vi kunnskap som munnet ut i en
sirkulærøkonomisk handlingsplan for banker.
Samarbeid for digital sikkerhet
Til sikkerhetsmåneden i oktober sam
arbeidet SpareBank 1 bankene med Norsk
senter for informasjonssikring (NorSIS) om
en nasjonal sikkerhetskultur undersøkelse.
Hovedtema var sosial manipulering.
Resultatene ble delt på ulike arenaer for
å øke kompetansen og bevisstheten om
digital sikkerhet hos folk, næringsliv og i
samfunnet for øvrig.
Klara Lise Aasen ny konsernsjef
I november takket Klara Lise Aasen ja
til å bli ny konsernsjef i SpareBank 1
Østlandet. Hun blir den første kvinnelige
konsernsjefen i bankens historie og starter i
jobben den 1. april 2024.
Vant anbud om Hamar kommune
I desember signerte vi ny avtale med
Hamar kommune. Banken fortsetter som
kommunens hovedbankforbindelse etter å
ha vunnet anbudsrunder tre ganger på rad.
Renteøkning
I mai økte banken rentene med inntil 0,25
prosentpoeng. Neste renteøkning kom i juni
med inntil 0,5 prosentpoeng.
Renteøkning
I mars økte banken rentene på lån med inntil
0,25 prosentpoeng og innskuddsrentene med
inntil 0,30 prosentpoeng.
Renteøkning
Både i august og september økte banken
rentene, begge ganger med inntil 0,25
prosentpoeng.
Renteøkning
I desember økte banken rentene på boliglån
og innskudd med inntil 0,25 prosentpoeng.
SIDE 15 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Konsernsjefen har ordet
Historisk tidslinje
Tilbakeblikk 2023
Finansielle ambisjoner og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Et helt halvt liv
med banken
Den 1. april 2024 trer Richard
Heiberg av som konsernsjef i
SpareBank 1 Østlandet etter
til sammen nesten 30 år som
styremedlem, styreleder og
konsernsjef. Det begynner å
ligne et liv dette her.
Richard Heiberg kom inn som styre
medlem i banken for 29 år siden. Ti år
senere ble han styreleder, og for 14 år
siden tok han over som administrerende
direktør i Sparebanken Hedmark. En
rød tråd gjennom hele Richard Heibergs
yrkeskarriere er strukturutvikling. Likevel
er det noe annet som er notert øverst i
minneboka når han skal se seg tilbake
på årene som toppsjef i SpareBank 1
Østlandet.
Åpenheten og velkomsten
– Rundreisen jeg tok rundt på kontorene
da jeg startet som konsernsjef i 2010
var en veldig positiv opplevelse. Jeg fikk
møte de som jobbet i bygd og by og bli
kjent med regionene. Jeg ble tatt imot
med åpenhet og interesse. De ville vite
hva jeg stod for. Den varme mottakelsen
gjorde inntrykk på meg.
Mjøsregionen først og deretter
Akershus
– Allerede året etter, i 2011, startet
strukturendringene da banken tok
steget over fylkesgrensa for første
gang. På Gjøvik tok vi over kontoret til
SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Og
på Lillehammer tok vi over etter Totens
Sparebank. Dette var små viktige skritt
i retning av å bli en større bank med et
bredere nedslagsfelt. Allerede her hadde
vi Totens Sparebank i sideblikket, og i
disse årene økte vi gradvis eierandelene
og ble etter hvert største eier med
24,9 prosent av egenkapitalbevisene.
I 2012 tok banken over Årneskontoret
til Bank 1 Oslo Akershus. Med det
hadde Sparebanken Hedmark vokst
seg større både vestover og nordover
i Mjøsregionen og i tillegg tatt steget
sørover og inn i Akershus.
Reisen med SpareBank 1 Oslo
Akershus
– Så startet diskusjonen i SpareBank
1alliansen om hvem som skulle ta
ansvar for Bank 1 Oslo Akershus. Etter
at banken var skilt ut fra SpareBank
1 Gruppen, var den direkteeid av
SpareBank 1bankene og LO. Det var
flere interesserte, men likevel enighet
om at Sparebanken Hedmark var en
god match. Bank 1 hadde markedet og
Sparebanken Hedmark hadde kapitalen.
LO uttrykte at det var tryggest at
hedmarkingene tok over.
– I 2013 kjøpte Sparebanken Hedmark
seg opp til 40,5 prosent av aksjene i
Bank 1 Oslo Akershus. Deretter startet
omdannelsen av Sparebanken Hedmark
til egenkapitalbevisbank som et ledd i å
kunne kjøpe hele Bank 1. Dette skjedde
mot slutten av 2016, og da ble Bank 1 et
datterselskap av Sparebanken Hedmark.
For å kunne kjøpe ut de andre eierne
måtte banken ha et oppgjørsinstrument,
egenkapitalbevis. Sparebankstiftelsen
Hedmark ble etablert som en kapitalsterk
stiftelse som vederlagsfritt fikk
overført eierskapet til 60 prosent av
bankens grunnfond. Den 1. april 2017
gjennomførte Sparebanken Hedmark
juridisk fusjon med Bank 1 og endret
navn til SpareBank 1 Østlandet.
2017 – første bank med kundeutbytte
I forbindelse med opprettelsen av
banken som en egenkapitalbevisbank,
lanserte banken som den første banken
i Norge kundeutbytte. Alle kunder med
lån og innskudd fikk fra da av, ta del i
bankens overskudd, forutsatt vedtak
i representantskapet. På den måten
kunne banken både dele av overskuddet
med kundene og motvirke utvanningen
av egenkapitalbeviset. Siden den gang
har banken delt ut til sammen over 1,5
milliarder kroner i kundeutbytte. Etter
hvert har flere sparebanker kopiert ideen.
Ringe i bjella på børsen
Et par måneder etter fusjonen, den 13.
juni 2017, ble banken børsnotert etter
et hektisk og spennende roadshow hos
investorer utenlands og innenlands,
samt lokale investorer og kunder ute i
bygd og by. Det var et høytidelig øyeblikk
da vi stod på børsbalkongen den 13.
juni og ringte i bjella. Aldri før ved noen
børsnotering hadde så mange lokale
eiere investert på ett og samme selskap,
fortalte børsdirektøren.
Samarbeidet med LO – en suksess
LO med forbund ble den nest største
eieren av banken og har siden vært
representert i bankens styre. SpareBank
1 Østlandet har de siste fem årene vært
en av to prefererte banker for salg av
LOfavør låneprodukter. Dette har gitt
banken bra vekst i flere år. – Vi har
bare gode opplevelser med LO som
samarbeidspartner og ikke minst som
profesjonell stor eier av banken. (Saken
fortsetter på neste side.)
Richard Heiberg overtar stafettpinnen fra sin forgjenger Harry Konterud.
SIDE 16 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Konsernsjefen har ordet
Historisk tidslinje
Tilbakeblikk 2023
Finansielle ambisjoner og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
(Forts. fra forrige side.)
Totens Sparebank – på blokka
i mange år
– I løpet av 2023 framforhandlet vi en
fusjonsavtale med Totens Sparebank som
ble godkjent i bankenes styrer på nyåret
(endelig godkjenning skjer i bankenes
øverste organer og av myndighetene).
Strukturelle endringer er viktig for å
utvikle en virksomhet til å bli sterkere
og mer konkurransedyktig. I det siste
tilfellet, med Totens Sparebank, handler
det om å styrke et felles hjemmemarked i
Mjøsregionen og satse sterkere sammen
i denne delen av Østlandet.
– SpareBank 1 Østlandet har klart å
bevare bankens relative størrelse blant
de største regionbankene i Norge. Flere
kunder, flere kompetansearbeidsplasser
med mulighet for intern karriereutvikling,
sterkere satsing på bærekraft og
evne til å etter leve de stadig sterkere
reguleringene gjør at dette er viktig.
Fortsatt vekst i takt med samfunns
utviklingen og SpareBank 1alliansen
er viktig. Samtidig må vi hegne om den
relasjonelle styrken ved å være fysisk til
stede i by og bygd.
Samfunnsrollen er sentral
– Vi har hatt en stadig framgang i
bankens resultater med 1 milliard i
egen kapital i 1995 til 22 milliarder i
dag. Bankens soliditet er viktig, blant
annet fordi norske banker er pålagt av
myndighetene å være solide nok til å
kunne håndtere nedgangstider. Vi har
hele vegen vært solide og lønnsomme og
gått med gode overskudd, takket være
godt bankhåndverk og gode kunder. Jeg
er stolt av at banken har hatt og fortsatt
har en så viktig rolle i samfunnsviklingen,
spesielt er dette viktig i Innlandet. Den
lokale tilstedeværelsen gjør at vi har korte
beslutningsveier, kjenner markedet og
kundene godt.
– Med trygge innskudd og lån, store
skatte beløp til samfunnet, kunde
utbytte, utbytte til eierne, bidrag til
sponsoraktiviteter i bygd og by, samt
store gavebeløp fra stiftelsen til mange
ulike formål, støtter vi opp om lokal
samfunn og byene vi er en del av. Vi var
også tidlig ute med å satse på bærekraft.
Det har bidratt til mange gode scoringer
og tilbakemeldinger fra ratingbyråer
og andre. I dag jobber vi integrert med
bærekraft, og dette området krever
stadig mer av oss for å løse vår tids store
utfordringer.
Lederstilen til konsernsjefen
– Ingenting av det som har skjedd i min
lede periode i banken er et enmannsshow.
Jeg har hatt en svært dyktig og selv
gående leder gruppe i tillegg til alle de
andre flinke folka i konsernet. Jeg har
ikke hatt behov for å dykke ned i alle
detaljer, med mindre den enkelte leder
har ønsket det. Tillit begge veger er viktig.
Involvering og å bruke lederne aktivt, stå
fast i viktige beslutninger, være uformell
er stikkord for min lederstil. Jeg tror ingen
er redd for å snakke med meg, uansett
nivå.
Konsernsjefrollen krever balanse
mellom, makt, kløkt og fornuft
– I konsernsjefrollen må du finne
balansen mellom det å ha makt og
innflytelse og kløkt og fornuft. Det er
også greit å ha vært ute en vinternatt før
og være villig til å ta endring. Du må stå
i det som er ubehagelig, stålsette deg
og tåle motvind. Det som nok har vært
mest utfordrende i jobben, er alle de
regulatoriske påleggene, myndighets
kravene og rapporteringsområdene
som har vokst for hvert år. Det er også
en årsak til at flere banker nå finner
sammen. Dette er et komplisert område
som krever store ressurser, og som gjør
at også byråkratiet i bankene vokser
kraftig.
Mest takknemlig for
– Jeg er takknemlig for å ha fått sitte 14
år på toppen av en kompetansebedrift
som SpareBank 1 Østlandet. Jeg har
fått bidra til utvikling hos kunder og
samfunnet rundt oss. Vi lever hver
eneste dag opp til visjonen vår Sammen
om å skape og verdiene våre Dyktig,
nær og engasjert. Jeg setter pris på å
ha fått jobbet sammen med så mange
som brenner for jobben sin og fått møte
mange dyktige kunder. Det har vært
lærerikt, og rollen er mye mere kompleks
og mangeartet enn jeg kunne se fra
styre lederposisjonen i sin tid.
Jeg er også takknemlig for at jeg har hatt
en tålmodig sjef på hjemmebane som
har gjort at jeg har kunnet vie så mye tid
til jobbrelaterte oppgaver. Nå gleder jeg
meg til å få tid sammen med familien og
ikke minst til våre fire små barnebarn på
1–5 år.
Sluttord
SpareBank 1 Østlandet har vokst seg
større og sterkere i løpet av de siste 14
årene. Det er blitt et helt langt liv for den
180årige banken og begynner å ligne
et helt halvt arbeidsliv for 67 år gamle
Richard Heiberg. Fra og med 1. april
2024 tar Klara Lise Aasen, opprinnelig fra
Skreia på Toten, over som ny konsernsjef
og blir den første kvinnelige toppsjefen i
bankens historie.
I London for å markedsføre bankens
egenkapitalbevis i 2017.
Signerer samarbeidsavtale om
boliglån til LOmedlemmer i 2019.
Feiring av at banken er børsnotert
den 13. juni 2017.
Fem år med kundeutbytte markeres
på kontoret i Elverum i 2022.
SIDE 17 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Konsernsjefen har ordet
Historisk tidslinje
Tilbakeblikk 2023
Finansielle ambisjoner og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Lønnsomhet
Konsernets lønnsomhetsmål ble fra
2023 justert opp til minst 12 prosent
egenkapitalavkastning. Oppjusteringen
reflekterte blant annet markedsutviklingen
og de økende skalaeffektene banken
har realisert de siste årene. I 2023 ble
egenkapitalavkastning for banken 11,3
prosent. Konsernet nådde ikke sin
målsetning om egenkapitalavskastning
i 2023 grunnet økte tapskostnader og
driftskostander, samt svakere bidrag fra
datterselskaper og tilknyttede selskaper.
Den planlagte integrasjonen med Totens
Sparebank vil kunne bidra til ytterligere
skalafordeler fremover.
Utbytte
Bankens utbyttepolitikk skal balansere
eieres ønske om utbytte med finansiering
av bankens vekstambisjoner og behovet for
tilstrekkelig soliditet. Beslutninger om årlige
overskudds disponeringer tar utgangspunkt
i en hensiktsmessig kapitalstruktur gitt
gjeldende og forventede kapital deknings
regler. Samtidig som utbytte politikken
legger opp til forutsigbarhet om fremtidige
utbytter, er den fleksibel i lys av blant annet
resultat utvikling og kapitaldekning. Styret
foreslår overfor bankens representantskap
et utbytte tilsvarende 60 prosent av
majoritetens andel av konsern resultatet.
Dette reflekterer blant annet vedvarende
sterk soliditet og en forventning om
noe lavere kredittvekst i bankens
markedsområde i tiden fremover.
Solididet
Konsernets mål for soliditet er en
regulatorisk kapitaldekning som ligger ett
prosentpoeng over myndighetskravene.
Ved utgangen av 2023 hadde konsernet en
ren kjernekapital dekning på 17,0 prosent,
som var over soliditetsmålet.
Kostnader
Høy underliggende prisvekst i samfunnet
var en viktig bidragsyter til at bankens
kostnadsvekst det siste året var høyere enn
målsatt, kombinert med offensive satsninger
i markedet. Kostnadsveksten i morbanken
for 2023 ble på 10,5 prosent, sammenlignet
med en ambisjon om kostnadsvekst under
5 prosent. Styret understreker viktigheten
av god kostnads kontroll i lys av et sterkt
kostnads press utenfra, og viser til mål
settingen for lønnsomhet.
2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Lønnsomhet Egenkapitalavkastning Målsetting 12,0 % 12,0 % 11,0 % 11,0 % 11,0 % 10,0 % 10,0 % 10,0 %
Oppnåelse 11,3 % 10,5 % 11,6 % 10,1 % 12,8 % 10,5 % 10,2 %
Utbytte 50 % av majoritetens andel
av konsernresultatet
Målsetting 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 %
Oppnåelse 60 % 60 % 50 % 50 % 40 %
2)
50 % 50 %
Solididet Ren kjernekapitaldekning Målsetting 16,1 %
1)
16,8 %
1)
16,3 %
1)
15,3 %
1)
15,1 %
1)
16,0 % 16,0 % 16,0 %
Oppnåelse 17,0 % 17,7 % 18,0 % 17,8 % 17,2 % 16,8 % 16,8 %
Kostnader Kostnadsvekst morbank Målsetting 5,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2,0 % 5,0 %
Oppnåelse 10,5 % 6,1 % 4,3 % 0,4 % 2,5 % 5,3 %
1)
Myndighetskrav + 100 bp.
2)
I tråd med Finanstilsynet anmodning ble utbyttet for 2019 revurdert i lys av koronapandemien og ble redusert fra 50 prosent til 40 prosent av konsernets overskudd etter skatt for regnskapsåret 2019.
Finansielle måltall og oppnåelse
Konsernets finansielle mål skal være med på å understøtte den strategiske destinasjonen om å ha et av de mest attraktive
egenkapitalbevisene på Oslo Børs.
SIDE 18 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Konsernsjefen har ordet
Historisk tidslinje
Tilbakeblikk 2023
Finansielle ambisjoner og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Egenkapitalavkastning
0
3
6
9
12
15
202320222021202020192017 2018
10,2 %
10,5 %
12,8 %
10,1 %
11,6 %
10,5 %
11,3 %
Målsetting
Prosent
Ren kjernekapitaldekning
0
4
8
12
16
20
202320222021202020192017 2018
16,8 %
16,8 %
17,2 %
17,8 %
18,0 %
17,7 %
17,0 %
Myndighetskrav
Målsetting
Prosent
Utbytte og utbytteandel
0
1
2
3
4
5
6
7
8
0
10
20
30
40
50
60
70
2023202220212020201920182017
4,12
3,96
4,58
4,79
6,00
6,80
7,80
Kroner Prosent
Utbytteandel
(høyre akse)
Utbytte per EKB
(venstre akse)
Kostnadsvekst morbank
0
500
1 000
1 500
2 000
202320222021202020192017 2018
1 382
1 309
1 346
1 341
1 398
1 484
1 640
10,5 %
2,8 % -0,4 %
4,3 %
6,1 %
-5,3 %
Millioner
– Konsernresultatet for 2023
gjenspeiler omstendighetene
vi har hatt rundt oss det
siste året. Resultatet ble
2 222 mill. kroner etter skatt
og egenkapitalavkastningen
endte på 11,3 prosent.
Richard Heiberg, konsernsjef
SIDE 19 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Konsernsjefen har ordet
Historisk tidslinje
Tilbakeblikk 2023
Finansielle ambisjoner og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Hovedtall fra konsern
Resultatsammendrag 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Millioner kroner
Netto renteinntekter 3 655 2 693 2 161 2 177 2 166 2 074 1 956
Netto provisjons og andre inntekter 1 455 1 588 1 663 1 441 1 388 1 286 1 263
Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser 233 162 599 545 735 291 277
Sum inntekter 5 343 4 443 4 423 4 164 4 289 3 651 3 496
Sum driftskostnader 2 191 2 037 1 980 1 902 1 930 1 881 1 898
Driftsresultat før tap på utlån og garantier 3 152 2 406 2 443 2 262 2 359 1 770 1 598
Tap på utlån og garantier 307 27 5 330 32 35 20
Driftsresultat før skatt 2 845 2 379 2 438 1 932 2 326 1 735 1 618
Skattekostnad 623 431 416 323 398 321 356
Resultat etter skatt 2 222 1 948 2 022 1 608 1 928 1 414 1 263
Renter hybridkapital 70 47 27 20 15 17 13
Resultat etter skatt inkl. renter på hybridkapital
1)
2 153 1 902 1 994 1 589 1 913 1 396 1 250
Lønnsomhet 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Egenkapitalavkastning
1)
11,3 % 10,5 % 11,6 % 10,1 % 12,8 % 10,5 % 10,2 %
Kostnadsprosent
1)
41,0 % 45,8 % 44,8 % 45,7 % 45,0 % 51,5 % 54,3 %
Netto renteinntekter i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 2,11 % 1,63 % 1,42 % 1,51 % 1,66 % 1,77 % 1,86 %
Resultat etter skatt i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 1,28 % 1,18 % 1,33 % 1,12 % 1,48 % 1,20 % 1,20 %
Balanse og nøkkeltall 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Millioner kroner/Prosent
Brutto utlån til kunder 133 681 130 851 121 284 113 368 107 035 98 940 90 460
Brutto utlån til kunder inkl. utlån overført til kredittforetak
1)
198 645 188 729 173 700 161 259 150 688 140 165 129 535
Utlånsvekst siste 12 mnd
1)
2,2 % 7,9 % 7,0 % 5,9 % 8,2 % 9,4 % 9,1 %
Utlånsvekst siste 12 mnd inkl. utlån overført til kredittforetak
1)
5,3 % 8,7 % 7,7 % 7,0 % 7,5 % 8,2 % 8,4 %
Innskudd fra kunder 106 535 98 813 92 178 85 613 78 494 71 497 65 985
Innskuddsvekst siste 12 mnd
1)
7,8 % 7,2 % 7,7 % 9,1 % 9,8 % 8,4 % 4,6 %
Innskuddsdekning
1)
79,7 % 75,5 % 76,0 % 75,5 % 73,3 % 72,3 % 72,9 %
Innskuddsdekning inkl.utlån overført til kredittforetak
1)
53,6 % 52,4 % 53,1 % 53,1 % 52,1 % 51,0 % 50,9 %
Gjennomsnittlig forvaltningskapital
1)
173 318 165 140 152 242 144 108 130 394 117 358 105 157
Forvaltningskapital
1)
176 333 170 547 155 459 146 074 134 783 123 472 108 321
Forretningskapital
1)
241 298 228 425 207 875 193 964 178 436 164 696 147 396
1)
Alle alternative resultatmål er definert i eget kapittel.
SIDE 20 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Konsernsjefen har ordet
Historisk tidslinje
Tilbakeblikk 2023
Finansielle ambisjoner og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Tap og mislighold
2)
2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Tap på utlån i prosent av brutto utlån
1)
0,2 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
Utlån og forpliktelser i trinn 2 i prosent av brutto utlån
1)
10,2 % 9,0 % 8,6 % 8,3 % 7,4 %
Utlån og forpliktelser i trinn 3 i prosent av brutto utlån
1)
1,4 % 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,4 %
Brutto misligholdte engasjement i prosent av brutto utlån 0,3 % 0,3 %
Brutto øvrige tapsutsatte engasjement i prosent av brutto utlån 0,1 % 0,3 %
Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement i prosent av brutto utlån 0,4 % 0,4 %
Soliditet og likviditet 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Ren kjernekapitaldekning 17,0 % 17,7 % 18,0 % 17,8 % 17,2 % 16,8 % 16,8 %
Kjernekapitaldekning 18,2 % 19,0 % 19,4 % 18,8 % 17,9 % 17,6 % 17,7 %
Kapitaldekning 19,9 % 20,7 % 21,1 % 20,8 % 19,8 % 19,6 % 20,5 %
Netto ansvarlig kapital 19 987 18 854 17 933 16 704 15 444 14 672 14 138
Egenkapitalprosent
1)
11,7 % 11,7 % 12,0 % 11,7 % 11,8 % 12,0 % 12,3 %
Uvektet kjernekapitalandel 7,0 % 7,2 % 7,3 % 7,2 % 7,2 % 7,5 % 7,1 %
MREL
3)
62,8 % 72,1 %
Herav etterstillelse
4)
31,0 % 28,9 %
Krav til MREL
3)
36,3 % 35,6 %
Herav etterstillelse
4)
29,3 % 26,6 %
LCR
5)
174,9 % 164,5 % 131,6 % 140,6 % 162,2 % 152,5 % 114,0 %
LCR i NOK
5)
138,1 % 150,4 % 127,4 % 130,5 % 147,1 % 164,2 % 113,0 %
LCR i EUR
5)
1 207,3 % 976,2 % 231,0 % 619,0 % 1248,3 % 123,2 %
NSFR
6)
128,6 % 125,3 % 126,9 %
NSFR i NOK
6)
114,7 % 109,4 % 108,4 %
NSFR i EUR
6)
1 314,3 % 847,1 % 2 294,2 %
1)
Alle alternative resultatmål er definert i eget kapittel.
2)
Fra 2019 endret SpareBank 1 Østlandet nøkkeltall knyttet til tap og mislighold som følge av overgangen til IFRS 9.
3)
Minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld i forhold til risikovektet beregningsgrunnlag for krisehåndteringsenheten.
4)
Etterstillelse: Ansvarlig kapital og øvrig etterstilt gjeld i forhold til beregningsgrunnlaget for krisehåndteringsenheten.
5)
Liquidity Coverage Ratio (LCR): Måler størrelsen på bankens likvide eiendeler i forhold til netto likviditetsutgang 30 dager fram i tid gitt en stressituasjon.
6)
Net Stable Funding Ratio: Måler bankens tilgjengelige stabile finansiering i forhold til bankens behov for stabil finansiering det neste året.
SIDE 21 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Konsernsjefen har ordet
Historisk tidslinje
Tilbakeblikk 2023
Finansielle ambisjoner og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bærekraft 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Andel grønne lån ihht. SpareBank 1 Østlandets obligasjonsrammeverk
2)
19,8 % 17,2 % 16,3 %
Totale klimagassutslipp (scope 1, 2 og 3) i tco2e
3)
377 443 268 036 931 632 771 169 628 049
Rating MSCI AAA AAA AA A A
Rating Sustainalytics 9,2 8,5 12,3 21,9 23,8
Rating CDP A A A A
Sykefravær
4)
5,2 % 4,2 % 3,7 % 4,0 % 4,5 % 4,0 % 4,0 %
Kvinneandel
4)
51,0 % 49,7 % 51,6 % 51,9 % 52,2 % 53,0 % 53,0 %
Kvinnelige ledere
4)
40,0 % 41,0 % 42,2 % 36,1 % 35,8 % 39,0 % 39,0 %
Turnover
4)
4,8 % 5,0 % 5,1 % 3,8 % 4,6 % 2,0 % 2,0 %
Annet 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Antall årsverk ved utgangen av perioden 1 155 1 121 1 137 1 149 1 127 1 139 1 109
Antall kontorer
4)
37 36 36 37 37 38 38
Antall kunder totalt
4)
428 513 404 013 377 817 365 108 353 713 336 728 318 507
Antall klager
4)
358 258 298 335 383 252 169
Egenkapitalbevis (EKB)
5)
2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Eierandelsbrøk 69,9 % 70,0 % 70,0 % 70,0 % 70,1 % 69,3 % 67,6 %
Gjennomsnittlig eierandelsbrøk 70,0 % 70,0 % 69,8 % 70,1 % 69,3 % 67,7 % 67,5 %
Antall utstedte bevis 115 829 789 115 829 789 115 829 789 115 829 789 115 829 789 115 319 521 107 179 987
Børskurs (kroner) 132,60 121,20 145,60 97,80 92,50 83,00 90,50
Børsverdi (mill. kroner) 15 359 14 039 16 865 11 328 10 714 9 572 9 700
Bokført egenkapital per EKB konsern (kroner)
1)
117,11 112,71 106,31 98,76 93,67 85,83 80,96
Resultat per EKB (kroner)
6)
12,99 11,37 11,96 9,57 11,55 8,46 7,81
Utbytte per EKB (kroner)
7)
7,80 6,80 6,00 4,79 4,58 4,12 3,96
Pris/resultat per EKbevis (kroner)
6)
10,21 10,66 12,18 10,22 8,01 9,81 11,59
Pris/bokført egenkapital (kroner)
1)
1,13 1,08 1,37 0,99 0,99 0,97 1,12
1)
Alle alternative resultatmål er definert i eget kapittel.
2)
Grønne aktiva som definert i SpareBank 1 Østlandets grønne obligasjonsrammeverk (2021), samt boliger bygget etter 1. januar 2021 – som andel av brutto utlån til kunder inkl. overført til kredittforetak.
3)
Klimagassutslipp i 2020 og 2019 er kun for egen drift og bedriftsmarked. For 2021 og fremover er personmarked også medtatt. Endringen mellom 2021 og 2022 er grunnet endringer i faktorberegninger (se kapittelet Grønn omstilling i
årsrapporten).
4)
Tall for morbank.
5)
SpareBank 1 Østlandet ble børsnotert 13.06.2017.
6)
Resultat etter skatt og renter hybridkapital for kontrollerende eierinteresser * gjennomsnittlig eierandelsbrøk /antall EKB.
7)
Utbyttegraden for 2019 ble i henhold til styrets reviderte innstilling kommunisert i børsmelding datert 19.03 2020, redusert fra 50 prosent til 40 prosent. Utbytte per EKB ble endret fra 5,72 kroner til 4,58 kroner.
SIDE 22 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Konsernsjefen har ordet
Historisk tidslinje
Tilbakeblikk 2023
Finansielle ambisjoner og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Eierandelskapitalen og egenkapitalbeviset
SpareBank 1 Østlandet ble en egen-
kapital bevisbank i 2015 gjennom å
konvertere 60 prosent av det som
den gang var Sparebanken Hedmarks
grunnfond, til eierandelskapital.
Egenkapitalbevisene ble børsnotert den
13. juni 2017 under tickeren SPOL.
I forbindelse med kjøpet av Bank 1 Oslo Akershus ble
eierandelskapitalen forhøyet. Ved utgangen av 2023
utgjorde eierandelsbrøken 69,9 prosent av bankens
egenkapital. Bokført eierandelskapital ved utgangen av
2023 utgjør 13 565 mill. kroner fordelt på 115 829 789
bevis pålydende 50 kroner.
Konsernets overskudd etter skatt minus renter på
hybridkapital og minoritetsinteresser vil fordeles mellom
egenkapitalbeviseierne og grunnfondet i tråd med den
gjennomsnittlige relative andelen av egenkapitalen
gjennom perioden. Egenkapitalbeviseiernes andel av
overskuddet fordeles mellom utbytte og utjevningsfond.
Nøkkeltall for egenkapitalbeviset
1)
2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Børskurs per 31.12, kroner 132,6 121,2 145,6 97,8 92,5 83,0 90,5
Høy 137,8 153,4 145,8 101,0 92,5 96,7 93,2
Lav 113,2 105,6 96,6 70,1 80,8 80,4 78,0
Antall utstedte bevis per 31.12
2)
115 829 115 829 115 829 115 829 115 829 115 319 107 179
Antall egenkapitalbeviseiere per 31.12 5 830 5 777 5 658 5 122 5 008 5 021 4 835
Børsverdi per 31.12 (mill. kroner) 15 359 14 039 16 865 11 328 10 714 9 572 9 700
Eierandelsbrøk per 31.12 (prosent) 69,9 % 70,0 % 70,0 % 70,0 % 70,1 % 69,3 % 67,6 %
Gjennomsnittlig eierandelsbrøk 70,0 % 70,0 % 69,8 % 70,1 % 69,3 % 67,7 % 67,5 %
Snitt daglig handelsvolum (tusen EKB) 42,5 45,0 36,0 61,9 42,8 29,8 79,5
Årlig handelsvolum (tusen EKB) 10 756 11 379 9 067 15 608 10 654 7 430 11 282
Snitt daglig handelsvolum (mill. kroner) 5,3 5,6 4,4 5,6 3,7 2,6 6,6
Årlig handelsvolum (mill. kroner) 1 342 1 426 1 098 1 411 916 652 935
Resultat per egenkapitalbevis ( kroner)
3)
12,99 11,37 11,96 9,57 11,55 8,46 7,81
Utbytte per egenkapitalbevis (kroner)
4)
7,80 6,80 6,00 4,79 4,58 4,12 3,96
Utbyttegrad (prosent)
5)
60,0 % 59,8 % 50,2 % 50,1 % 39,6 % 48,7 % 50,7 %
Direkteavkastning (prosent)
6)
5,9 % 5,6 % 4,1 % 4,9 % 5,0 % 5,0 % 4,4 %
Totalavkastning (prosent)
7)
15,9 % 13,2 % 54,6 % 12,3 % 17,0 % 4,1 % 16,0 %
Bokført egenkapital per EKB (kroner)
8)
117,11 112,71 106,31 98,76 93,67 85,83 80,96
Pris/bokført egenkapital (P/B)
8)
1,13 1,08 1,37 0,99 0,99 0,97 1,12
Pris/resultat per EKB(P/E)
8)
10,21 10,66 12,18 10,22 8,01 9,81 11,59
1)
SpareBank 1 Østlandet ble børsnotert 13.06.2017.
2)
Antall bevis i 1 000.
3)
Resultat etter skatt og renter hybridkapital for kontrollerende eierinteresser * gjennomsnittlig eierandelsbrøk/antall EKB.
4)
Utbyttegraden for 2019 ble i henhold til styrets reviderte innstilling kommunisert i børsmelding datert 19.03.2020, redusert fra 50 prosent til 40 prosent.
Utbytte per EKB ble endret fra 5,72 kroner til 4,58 kroner.
5)
Utbytte per egenkapitalbevis/Resultat per egenkapitalbevis.
6)
Utbytte per egenkapitalbevis/Børskurs per 31.12.
7)
Årlig avkastning inkludert reinvestering av utbytte.
8)
Alle alternative resultatmål er definert i eget kapittel.
SIDE 23 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Konsernsjefen har ordet
Historisk tidslinje
Tilbakeblikk 2023
Finansielle ambisjoner og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Eierpolitikk
SpareBank 1 Østlandet følger «Norsk anbefaling for eier
styring og selskaps ledelse» så langt det passer for spare
banker med egenkapitalbevis (se side 109 for mer om
eierstyring og selskapsledelse). I tråd med anbefalingen
har banken etablert en investor og utbyttepolitikk som er
vedtatt av styret og offentliggjort på bankens nettsider.
Banken følger IRanbefalingen fra Oslo Børs av 1. mars
2021. SpareBank 1 Østlandet legger betydelig vekt på
å skape tillit overfor investormarkedet ved å gi korrekt,
relevant og tidsriktig informasjon om bankens utvikling og
resultater.
Utbytte
SpareBank 1 Østlandet legger også vekt på å gi sine eiere
et konkurransedyktig og stabilt kontantutbytte basert på
god lønnsomhet og høy utbyttekapasitet. Banken har som
mål å utbetale 50 prosent av hvert års overskudd etter
skatt (majoritetsandelen av konsernresultatet) som utbytte
til egenkapitalbeviseierne og grunnfondskapitalen etter
eierandelsbrøken. Utbyttebeslutningen skal vurderes i lys
av eventuelle ekstraordinære inntekts og kostnadsposter,
og den skal ta hensyn til forventet resultat utvikling og
regelverks endringer med ventet konsekvens for kapital
dekningen.
I gjennomsnitt siden bankens konvertering til egenkapital
bevisbank har utbyttene vært i tråd med denne politikken.
Utbyttepolitikken er ikke til hinder for at utbytteandelen
kan avvike fra 50 prosent. For regnskapsårene 2019 og
2022 var utbytteandelene eksempelvis 40 og 60 prosent.
For regnskapsåret 2023, foreslår styret overfor bankens
representantskap et utbytte på 7,80 kroner av et resultat
på 12,99 kroner per egenkapitalbevis. Det tilsvarer en
utbytteandel på 60 prosent. Utbytteforslaget må sees i lys
av bankens soliditet, med høy kapitaldekning.
En andel av resultatet som fordeles til grunnfondskapitalen,
utbetales normalt gjennom kundeutbyttet. Kundeutbyttet
er unikt for SpareBank 1 Østlandet i bankens markeds
område, og det bidrar blant annet til å forhindre utvanning
av eierandelskapitalen. Styret foreslår en utbetaling av
kundeutbytte for 2023 med inntil 381 mill. kroner.
FIG. 1 Utbytte til eiere
FIG. 2 Geografisk fordeling av investorer
Prosent av beholdning
FIG. 3 Geografisk fordeling av investorer
Prosent av antall
0
1
2
3
4
5
6
7
8
2022 202320212020201920182017
51 %
49 %
40 %
50 % 50 %
60 % 60 %
3,96
4,12
4,58
4,79
6,00
6,80
7,80
Kroner
7,80 kr
i utbytte per EKB
i 2023
Utbytteandel
Utbytte per EKB
0
20
40
60
80
100
202320222021202020192018
86,7 %
87,2 %
86,2 %
86,1 %
86,4 %
84,6 %
8,2 % 8,3 % 10,9 % 10,5 % 9,4 % 12,1 %
5,1 % 4,5 %
3,0 %
3,4 %
4,2 %
3,3 %
Utenlandske eiere
Øvrige norske eiere
Østlandet
1)
Østlandet er definert som Oslo, Innlandet og Akershus.
1)
0
20
40
60
80
100
202320222021202020192018
73,4 %
74,8 %
75,7 %
75,0 %
75,1 %
75,4 %
2,9 % 3,5 % 3,3 % 3,8 % 3,6 % 3,5 %
23,7 %
21,6 %
21,0 %
21,2 %
21,4 %
21,2 %
Utenlandske eiere
Øvrige norske eiere
Østlandet
1)
SIDE 24 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Konsernsjefen har ordet
Historisk tidslinje
Tilbakeblikk 2023
Finansielle ambisjoner og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Eiersammensetning
SpareBank 1 Østlandet er opptatt av bredt og lokalt
eierskap. Banken hadde ved utgangen av året 5 830
private og institusjonelle eiere (5 777 ved utgangen av
2022), hvorav 4 393 var bosatt i Oslo, Innlandet og Viken
(4 336 i 2022). Målt i markedsverdier var om lag 88 prosent
av egenkapitalbevisene eid av investorer bosatt i Norge.
Andelen utenlandske investorer økte i 2023. Investorer
bosatt i USA, Storbritannia og Kypros utgjør de største
utenlandske eiergrupperingene.
Siden 2021 har banken hatt et spareprogram i egenkapital
bevis for ansatte i konsernet. Programmet videreføres i
2024. Gjennom programmet kan ansatte investere inntil
3 000 kroner i bankens egenkapitalbevis per måned
gjennom året. To år etter hver tildeling vil ansatte som
ikke har solgt egenkapital bevis kjøpt gjennom spare
programmet, motta et kostnadsfritt egenkapitalbevis for
hvert annet kjøpte bevis. Gjennom 2023 deltok 550 av
1 043 kvalifiserte ansatte i dette programmet.
Sparebankstiftelsen Hedmark er største eier av banken
med 52,1 prosent av egenkapitalbevisene. Stiftelsen har
blant annet som formål å utøve et betydelig, langsiktig
og stabilt eierskap i SpareBank 1 Østlandet. I tillegg
bidrar stiftelsen sterkt til å utvikle lokalsamfunnene blant
annet ved å dele ut betydelige gavebeløp (se www.
sparebankstiftelsenhedmark.no for mer om Stiftelsen).
Største eiere
2023 2022
20 største eiere av egenkapitalbevis
Antall
egenkapitalbevis
Andel i
prosent
Antall
egenkapitalbevis Endring
Sparebankstiftelsen Hedmark 60 404 892 52,15 % 60 404 892 Ingen
Landsorganisasjonen i Norge 11 121 637 9,60 % 11 121 637 Ingen
Pareto Invest Norge AS 3 903 401 3,37 % 3 602 685 300 716 Opp
Pareto AS 2 742 942 2,37 % 1 802 681 940 261 Opp
Geveran Trading Co LTD 2 451 587 2,12 % 2 301 587 150 000 Opp
Fellesforbundet 2 391 954 2,07 % 2 391 954 Ingen
Brown Brothers Harriman & Co. (nominee) 2 046 307 1,77 % 2 046 307 Opp
VPF Eika Egenkapitalbevis 1 867 811 1,61 % 2 186 236 (318 425) Ned
Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig Forsikring 1 342 273 1,16 % 1 171 544 170 729 Opp
Norsk Nærings og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 313 555 1,13 % 1 313 555 Ingen
Brown Brothers Harriman & Co. (nominee) 1 258 800 1,09 % 1 258 800 Opp
JPMorgan Chase Bank, London (nominee) 930 640 0,80 % 544 401 386 239 Opp
State Street Bank and Trust Company (nominee) 911 859 0,79 % 596 747 315 112 Opp
Tredje APfonden 804 750 0,69 % 804 750 Ingen
The Bank of New York Mellon SA/NV (nominee) 730 724 0,63 % 868 454 (137 730) Ned
Spesialfondet Borea Utbytte 684 902 0,59 % 1 567 586 (882 684) Ned
Fagforbundet 622 246 0,54 % 622 246 Ingen
Industri Energi 479 443 0,41 % 479 443 Ingen
VPF Storebrand Norge 460 310 0,40 % 470 250 (9 940) Ned
Brown Brothers Harriman & Co. (nominee) 427 188 0,37 % 568 688 (141 500) Ned
Sum 20 største eiere av egenkapitalbevis 96 897 221 83,65 % 92 819 336 4 077 885 Opp
Øvrige eiere 18 932 568 16,35 % 23 010 453 (4 077 885) Ned
Totalt antall egenkapitalbevis 115 829 789 100 % 115 829 789
SIDE 25 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Konsernsjefen har ordet
Historisk tidslinje
Tilbakeblikk 2023
Finansielle ambisjoner og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
FIG. 7 Utvikling i markedspris på
egenkapital beviset mot bokført verdi
FIG. 4 Totalavkastning
(indeks = 100 per åpningskurs ved børsnotering 13. juni 2017)
FIG. 6 Utvikling i markedspris på egenkapital-
beviset mot resultat per egenkapital bevis
FIG. 5 Kurs og handelsvolum SPOL
0
2
4
6
8
10
12
14
Q4
2022
Q4
2023
Q4
2021
Q4
2020
Q4
2019
Q4
2018
Q4
2017
Pris/inntjening
0,8
1,0
1,2
1,4
Q4
2022
Q4
2023
Q4
2021
Q4
2020
Q4
2019
Q4
2018
Q4
2017
Pris/bok
Kroner Millioner kroner
0
50
100
150
200
250
300
350
400
65
80
95
110
125
140
155
170
202320222021202020192017 2018
Kurs
Handelsvolum 30 dager i sum
20232022202120202019201813. juni 2017
80
100
120
140
160
180
200
220
240
260
280
SpareBank 1 Østlandet
Oslo Børs Hovedindeks
Oslo Børs Egenkapitalindeks
SIDE 26 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Konsernsjefen har ordet
Historisk tidslinje
Tilbakeblikk 2023
Finansielle ambisjoner og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
-20
-10
0
10
20
30
40
50
60
2023202220212020201920182017
-13,2 %
17,0 %
16,0 %
-4,1 %
54,6 %
12,3 %
-15,9 %
0
20
40
60
80
100
120
140
15,9 %
0,6 %
55,6 %
127,3 %
96,2 %
74,7 %
104,5 %
2023202220212020201920182017
0
5
10
15
20
15,9 %
0,3 %
15,9 %
13,3 %
11,9 %
15,0 %
15,4 %
2023202220212020201920182017
Avkastning og omsetning
Totalavkastningen for SPOLbeviset i 2023 inkludert
utbytte var 15,9 prosent, mot 9,9 prosent for hoved
indeksen på Oslo Børs (OSEBX) og 17,2 prosent for
egenkapitalbevisindeksen (OSEEX). Markedsverdien på
den børsnoterte egenkapitalen var 15 359 mill. kroner ved
utgangen av 2023 basert på en kurs for egenkapitalbeviset
på 132,6 kroner. Prisen tilsvarte 1,13 ganger bokført verdi
på egenkapital (pris/bok).
Egenkapitalbevis fra SpareBank 1 Østlandet for om lag
1 342 mill. kroner ble handlet på Oslo Børs i løpet av
2023. Omsetningen falt dermed fra 2022 (1 426 mill.
kroner). Antallet handlede egenkapitalbevis var om lag
10,8 millioner (11,4 millioner i 2022).
SpareBank 1 Markets har stilt en likviditetsgarantistavtale
(market making) for SPOLbeviset siden midten av 2018.
SpareBank 1 Østlandet er blant annet en del av Oslo Børs
Egenkapitalindeks med en vekt på 8,62 prosent samt i flere
internasjonale aksjeindekser.
Rating
SpareBank 1 Østlandet har en rating fra Moody's Investors
Service (Moody's) på sine innskudd og seniorgjeld på Aa3
med stabile framtidsutsikter. SpareBank 1 Østlandet er med
dette en av sparebankene i Norge med høyest kredittrating
fra Moody's. Bankens Baseline credit Assessment (BCA)
og justert BCA er a3. Bankens etterstilte seniorgjeld har en
rating fra Moody’s på A3. Dette ble bekreftet av Moody’s 7.
februar 2024.
Banken har også en ESG Risk Rating fra Sustainalytics
på 9,2 på en skala der 0 er best og 100 dårligst. Dette
kategoriseres som «Ubetydelig risiko». Tilsvarende rating
fra MSCI er AAA.
FIG. 9 Kumulativ totalavkastning
Kumulativ totalavkastning ved kjøp av SPOL
fra slutt foregående år til 31.12.2023.
FIG. 11 Rating
FIG. 8 Totalavkastning i løpet av året
FIG. 10 Annualisert kumulativ total avkastning
Annualisert kumulativ totalavkastning ved kjøp
av SPOL fra slutt foregående år til 31.12.2023.
A3
A2
A1
Aa3
Aa2
Baa1
2023202220212020201920182017
Moody's Investor Service ratinghistorikk
innskudd og seniorgjeld
Moody's Investor Service ratinghistorikk
etterstilt gjeld
SIDE 27 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Konsernsjefen har ordet
Historisk tidslinje
Tilbakeblikk 2023
Finansielle ambisjoner og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Intensjonsavtale om
sammenslåing med
Totens Sparebank
Ved inngangen til 2024 ble
en ny milepæl i bankens
historie nådd. Styrene i Totens
Sparebank og SpareBank 1
Østlandet vedtok den 3. januar
en intensjonsavtale om å
slå sammen de to bankene.
Fusjonen vil bidra til en
felles satsing i Innlandet med
forsterket lokal tilstede værelse,
nærhet til kunder og ytterligere
vekst.
En sammenslåing av Innlandets to
største banker vil skape en enda mer
kraftfull bank for kundene og regionen.
Den fusjonerte banken vil få økt
konkurransekraft og større løfteevne.
Banken vil fortsette å bidra til vekst og
utvikling i Mjøsregionen. Fusjonen vil
også bidra til at det blir etablert flere
kompetansearbeidsplasser slik at
kundene sikres relevante finansielle
produkter og tjenester fra en aktør med
sterk lokal tilhørighet.
SpareBank 1 Østlandet og Totens
Sparebank er store og viktige regionale
samfunnsaktører, og de vil i fellesskap
styrke sin tilstedeværelse som en solid,
trygg og framtidsrettet bank for eiere,
kunder, medarbeidere og samfunnet.
Begge bankene har tro på at nærhet
til kundene kombinert med gode
digitale løsninger er viktig i den økende
konkurransen.
Alle ansatte ønskes med videre
Det er behov for at alle nåværende
ansatte i de to bankene blir med videre i
den sammenslåtte banken. I tillegg vil alle
de om lag 90 ansatte i Totens Sparebank
kunne fortsette å jobbe der de gjør i dag.
– Vi ønsker alle medarbeiderne i Totens
Sparebank velkommen. Det er behov for
alle, og de vil få jobbe fra sitt nåværende
arbeidssted også etter at fusjonen er
gjennomført. Ved å forene kreftene kan
vi realisere vår felles ambisjon om å forbli
den ledende banken i regionen. Å være
en solid og stabil finansieringskilde for
både personer og bedrifter i regionen,
er vårt viktigste felles samfunnsoppdrag,
sier konsernsjef i SpareBank 1 Østlandet,
Richard Heiberg.
Styrke det finansielle fagmiljøet i
regionen
Sammenslåingen vil legge grunnlaget
for å utvikle et sterkere spesialist og
kompetansemiljø i Gjøvikregionen.
Kontorstrukturen blir hovedsakelig som
i dag og med hovedkontor i Hamar.
Men virksomheten på Gjøvik vil bli
styrket ved at det blir opprettet et eget
stort regionskontor for Oppland. Region
Oppland i SpareBank 1 Østlandet vil
bestå av kontorene på Lena, Raufoss,
Gjøvik, Råholt og Lillehammer. Det er
videre naturlig å slå sammen kontorene
der begge bankene har virksomhet, det
vil si i Hamar, Gjøvik og på Råholt.
Ytterligere styrking av innovasjon,
arbeids plasser og samfunns-
engasjement i regionen
Som følge av fusjonen vil virksomheten
som i dag ligger i Totens Sparebank,
bli en del av SpareBank 1 Østlandet og
dermed SpareBank 1alliansen. Dette
vil gi medarbeidere og kundene i Totens
Sparebank fordeler i form av et bredt
produktspekter, svært brukervennlige
digitale løsninger og en sterk felles
merkevare. Miljøene i Totens Sparebank
blir samtidig del av større, spesialiserte
fagmiljøer i SpareBank 1 Østlandet og i
alliansen.
SpareBank 1 Østlandet ønsker å
utvikle et kompetansemiljø i banken for
innovasjon og forretningsutvikling på
Gjøvik, blant annet ved å dra veksler
på eksisterende eksterne fagmiljøer.
SpareBank 1 Østlandet har allerede
et langvarig samarbeid med NTNU og
har blant annet vært med på å støtte
etableringen av både bachelor og
masterstudium i informasjonssikkerhet.
I tillegg vil SpareBank 1 Østlandet være
en pådriver for at Sparebankstiftelsen
Hedmark etablerer en avdeling av
Innlandet Science Park i tilknytning til
NTNU på Gjøvik, helst sammen med
sparebankstiftelsen som etableres
av Totens Sparebank. SpareBank 1
Østlandet vil i så fall bidra med 20
millioner kroner til en slik etablering.
Totens Sparebank oppretter en
sparebankstiftelse som blir stor eier i
den sammenslåtte banken
I forbindelse med sammenslåingen
vil det bli opprettet en egen
sparebankstiftelse som vil eie den
konverterte grunnfondskapitalen i Totens
Sparebank i form av egenkapitalbevis
i den sammenslåtte banken. Totens
Sparebankstiftelse blir en vesentlig
eier i den sammenslåtte banken med
en eierandel på 8,6 prosent, og vil
forvalte store verdier som kommer
lokalsamfunnet i Totens Sparebanks
tradisjonelle markedsområder til gode.
Med dette får den sammenslåtte banken
to sterke sparebankstiftelser som eiere.
Gjennomføring betinget av
nødvendige godkjennelser
Styrene i de to bankene signerte en
fusjonsplan den 15. januar 2024. Den ble
godkjent av både generalforsamlingen i
Totens Sparebank og representantskapet
i SpareBank 1 Østlandet den 22. februar
2024.
Gjennomføringen av sammenslåingen er
betinget av at nødvendige god kjennelser
fra myndighetene blir gitt uten vilkår
eller på vilkår som ikke vesentlig endrer
forutsetningene bankene har lagt til grunn
for sammenslåingen.
Konsernsjef Richard Heiberg og administrer
ende bank sjef i Totens Sparebank, Rolf Endre
Delingsrud.
SIDE 28 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
Kort om SpareBank 1
Østlandet
Utvalgte nøkkeltall
Konsernsjefen har ordet
Historisk tidslinje
Tilbakeblikk 2023
Finansielle ambisjoner og
oppnåelse
Hovedtall fra konsern
Eierandelskapitalen og
egenkapitalbeviset
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Kapittel 2
Strategi og verden rundt oss
Innhold
Makrobildet 30
Vår strategi 32
Strategisk målbilde 2025 34
Slik jobber vi med bærekraft 37
En pådriver for bærekraftig omstilling
og vår doble vesentlighet 38
Vår del av det globale ansvaret 41
Interessenter og interessentdialog 43
Annicken Stenhjem, fagkonsulent digital assistent, Hamar
SIDE 29 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Makrobildet
Ved inngangen til 2023 ventet de fleste
en svakere makroøkonomisk utvikling
framover. I lys av at inflasjonen ble
høyere og renteøkningene flere enn det
som da var forventet, var det kanskje
overraskende at utviklingen i 2023 ikke
ble enda verre.
Norsk økonomi hadde en varslet, men gradvis nedkjøling
gjennom 2023. Dette kom etter sterk vekst og høy
kapasitetsutnytting i det foregående året, og det førte
til at aktivitetsnivået mot slutten av 2023 likevel ikke var
unormalt lavt sammenlignet med økonomiens vekstevne.
Markedsutviklingen er svært forskjellig i ulike næringer.
Blant bedriftene i Norges Banks regionale nettverk
rapporterer oljeleverandørnæringen klart høyest
produksjons vekst, mens aktiviteten blant bedriftene i
varehandelen og bygg og anleggsbransjen faller.
Som i 2022 har utviklingen i bankens markedsområde
vært svakere enn utviklingen nasjonalt. Nærings
FIG. 2 Kredittvekst, 12 måneders vekst
Kilde: Macrobond, SSB, egne beregninger
0 %
1 %
2 %
3 %
4 %
5 %
6 %
7 %
8 %
9 %
2015 2020
2023
2011
Husholdninger
Snitt 10 år pre-pandemi
Snitt 10 år pre-pandemi
sammensetningen i markedsområdet er en viktig årsak
til dette. Få bedrifter i bankens markedsområde er
direkte involvert i olje, gass eller havbruksnæringene der
aktiviteten har vært høyere enn i mange andre næringer.
I stedet består markedsområdet – spesielt i Innlandet –
av relativt sett mange bedrifter innen bygg og anlegg og
varehandel, i tillegg til at landbruket er en viktig næring.
Bankens egen forventningsundersøkelse bekrefter den
svake utviklingen blant bedriftene på Østlandet. Den
samlede forventningsindikatoren for bedriftene er lavere
enn under pandemien. I motsetning til under pandemien
er det nå en overvekt av bedrifter som venter svakere
etterspørsel og færre årsverk det nærmeste året.
Banken foretar også en forventningsundersøkelse blant
husholdninger i markeds området. Blant husholdningene
på Østlandet er det en overvekt av pessimister. Hus
holdningene ble pessimistiske allerede i 2022, før
bedriftene, men gjennom 2023 har forventningsindikatoren
for husholdningene stabilisert seg på et lavt nivå.
Om lag 30 prosent av bankens utlån er til bedrifter.
Utviklingen for bedriftslån var meget god i 2023, selv om
veksten avtok gjennom året. Fra utgangen av 2022 til 2023
økte volumet av bedriftslån med 9,6 prosent. Nasjonalt
FIG. 1 Forventningsundersøkelse Østlandet
(optimister vs. pessimister neste 12 mnd.)
Kilde: TNS Kantar, SpareBank 1 Østlandet
Q2
20
Q4
20
Q2
21
Q4
21
Q2
22
Q4
22
Q2
23
Q4
23
20
19
20
17
20
18
-50
-40
-30
-20
-10
0
10
20
30
Husholdninger
Bedrifter
202320222021202020192017 2018
80
90
100
110
120
130
Oslo
Romerike
Innlandet
Asker/Bærum
Follo
Norge
Kilde: Eiendom Norge, FINN og Eiendomsverdi AS
FIG. 3 Boligprisindekser
Januar 2017 = 100
SIDE 30 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
Makrobildet
Vår strategi
Strategisk målbilde 2025
Slik jobber vi med bærekraft
En pådriver for bærekraftig
omstilling og vår doble
vesentlighet
Vår del av det globale
ansvaret
Interessenter og
interessentdialog
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
FIG. 5 Norges Banks styringsrente
og rentebane
Kilde: Macrobond, Norges Bank
utviklet kredittveksten for ikkefinansielle foretak seg
svakere (vekst på 2,6 prosent i desember, ifølge SSB).
Bedriftenes investeringer utgjør den viktigste driveren av
bankens utlån til næringslivet. Framover venter bedriftene
i bankens markedsområde lavere investeringsvekst, noe
som også vil prege veksten i etterspørselen etter kreditt fra
næringslivet.
Lån til bolig utgjør den største andelen av bankens utlåns
portefølje på rundt 70 prosent. Boliglånsveksten i banken
var relativt moderat for 2023. I takt med den generelle
markedsutviklingen avtok veksten i utlånsvolumet gjennom
året. Ved utgangen av året var årsveksten i lån til bolig på
3,6 prosent sammenlignet med en vekst på 3,1 prosent
nasjonalt for utlån til husholdninger.
Lavere kredittvekst for husholdningene gjenspeilet
aktiviteten i boligmarkedet. Selv om bruktboligomsetningen
i markedsområdet i lys av renteutviklingen holdt seg
overraskende høy, var den likevel noe lavere enn i
2022. Prisene på bruktboliger steg svakt gjennom året.
Etterspørselen etter nye boliger var svak gjennom hele 2023.
Bankenes utlånsrenter og tilstanden i arbeidsmarkedet
er viktige drivere for utviklingen i boligmarkedet. Med
bakgrunn i fortsatt høy inflasjon fortsatte Norges Bank
å heve styringsrenta i 2023, sist med en renteheving
til 4,50 prosent i desember. Rentenivået er dermed
vesentlig høyere enn det sentralbanken selv la til grunn
i sine prognoser i slutten av 2022. Sentralbanken har
imidlertid signalisert at rentetoppen er nådd i denne
omgang, og at rentekutt kan tenkes mot slutten av 2024.
Økte lånekostnader vil trolig bidra til å dempe aktiviteten i
boligmarkedet og dermed bankens boliglånsvekst i 2024.
Samtidig kan økt visshet om renteutsiktene bidra positivt.
Et sterkt arbeidsmarked understøtter aktiviteten i bolig
markedet. Arbeidsledigheten i bankens markedsområde er
lav og i sine prognoser anslår både Norges Bank og SSB kun
en moderat økning i arbeidsledigheten. I tillegg bidrar høy
forventet befolkningsvekst de nærmeste årene til at den
underliggende etterspørselen etter boliger fortsatt vil være
god.
Samlet sett anslår Norges Bank, SSB og andre
analysemiljøer at økonomien fortsetter å kjøles framover,
drevet spesielt av at renteøkningene får full effekt.
Dersom rentene ikke øker ytterligere og lønningene
0 %
1 %
2 %
3 %
4 %
5 %
6 %
7 %
2008 2014 2020
2026
Faktisk styringsrente
Rentebane desember 2022
Rentebane desember 2023
øker mer enn prisveksten, vil imidlertid husholdningenes
kjøpekraft gradvis bedres. Det finnes også risiko for
en enda svakere utvikling. Hvorvidt rentetoppen er
nådd avhenger av inflasjonsutviklingen her hjemme og
utenlands. Kombinasjonen av fortsatt høy prisvekst og
høye renter vil kunne bidra til enda svakere utvikling i
disponible realinntekter for husholdningene. Dette kan
igjen kan påvirke boligmarkedet negativt. For bedriftene
vil vedvarende høyt kostnadspress og høye renter kunne
føre til lavere etterspørsel og økt press på lønnsomheten,
som igjen kan medføre lavere vekst enn ellers i bedriftenes
investeringer.
FIG. 4 Omsetning av bruktboliger
i bankens markedsområde
Bankens markedsområde definert som Oslo,
Asker/Bærum, Follo, Romerike og Innlandet
Kilde: Eiendom Norge, FINN og
Eiendomsverdi AS
0
5
10
15
20
25
30
35
40
202320222021202020192018
35,6
36,7
38,8 38,9
35,0
34,6
Antall i tusen
BjørnErik Orskaug, sjeføkonom og investorkontakt.
SIDE 31 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
Makrobildet
Vår strategi
Strategisk målbilde 2025
Slik jobber vi med bærekraft
En pådriver for bærekraftig
omstilling og vår doble
vesentlighet
Vår del av det globale
ansvaret
Interessenter og
interessentdialog
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Vår strategi
Det er nå seks år siden fusjonen med
Bank 1 Oslo Akershus, og SpareBank
1 Østlandet har vokst hvert år siden
2017. Strategien vi la for den fusjonerte
banken, har gitt uttelling. I 2022 startet
en ny strategiperiode. SpareBank 1
Østlandet er godt rigget for ytterligere
vekst.
Vår lokale tilstedeværelse med 37 bankkontorer,
eiendomsmegling, regnskapskontorer og finansierings
selskap sentralt og lokalt plassert på Østlandet er tuftet
på en langsiktig forretningsmodell som vi fortsatt har stor
tro på. Vi skal være gode på kunderelasjoner, noe som er
sentralt for å få tillit slik at kunder fortsetter å velge oss som
bank. Til tross for digitaliseringen er nærhet like viktig som
tidligere, enten det skjer i digitale eller fysiske former.
Ambisjonen fram mot 2025 er å bli Norges beste
relasjonsbank. Vår historiske tilknytning og tilstedeværelse
i så vel distrikt som by, gjør at vi kjenner kundene våre. Og
med godt kreditthåndverk og gode bærekraftsvurderinger
sikrer vi at verdier ikke går tapt verken for kunder, banken,
eiere, samfunnet, klimaet eller naturen.
Vi er til for at folk og bedrifter skal lykkes med sine
prosjekter. Og sammen med kundene våre skal vi være
en aktiv pådriver for bærekraftig vekst og utvikling på
Østlandet.
Visjon
Sammen om å skape - langsiktige verdier
for samfunnet, våre kunder, eiere og
ansatte.
Bankens visjon formidler at det er i samspill med
omgivelsene at bankens resultater blir til.
Verdier
Dyktig
• Vi kjenner markedets, kundenes og eiernes
forventninger og behov.
• Vi leverer løsninger med riktig kvalitet til riktig tid.
• Vi holder oss oppdatert, forbedrer oss og er i forkant
av utviklingen.
Nær
• Vi skaper gode kundeopplevelser.
• Vi er tilgjengelig og tilbyr relevante løsninger i
kundens prefererte kanal.
• Vi formulerer oss enkelt, forståelig og tydelig.
Engasjert
• Vi er synlige og tar relevante initiativ overfor våre
kunder, kollegaer og samarbeidspartnere.
• Vi skaper engasjement, motivasjon og gode resultater.
• Vi samarbeider om et godt arbeidsmiljø, involverer og
spiller på hverandres styrker til det beste for kundene
og konsernet.
Forretningsidé
Vi er til for at folk og bedrifter skal lykkes.
Sammen bidrar vi til bære kraftig vekst og
utvikling på Østlandet.
Dette innebærer at:
• Vi er en pådriver for attraktive lokal samfunn i god
sparebanktradisjon.
• Vi oppfattes som en offensiv aktør som bidrar med
relevante tjenester og høy kompetanse til samfunnet
vi er en del av.
• Vi har stolte og dyktige ansatte som bidrar til
kundenes og samfunnets beste.
• Vi er tilgjengelige i kundenes hverdag og i de
kanalene som kunden foretrekker.
• Vi gjør hverdagsøkonomien enkel for kundene våre.
SIDE 32 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
Makrobildet
Vår strategi
Strategisk målbilde 2025
Slik jobber vi med bærekraft
En pådriver for bærekraftig
omstilling og vår doble
vesentlighet
Vår del av det globale
ansvaret
Interessenter og
interessentdialog
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Ambisjon:
Norges beste relasjonsbank
Vi er tilgjengelige
og gir rask respons
Vi har relasjonsskapende
digitale tjenester
Vi utvikler oss
Vi er åpne
Vi er nysgjerrige
Vi lytter
Vi kjenner hverandre
Vi spiller hverandre gode
Vi skaper trygghet
Vi er kompetenteVi møter alle med respekt Vi skaper arbeidsglede
SIDE 33 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
Makrobildet
Vår strategi
Strategisk målbilde 2025
Slik jobber vi med bærekraft
En pådriver for bærekraftig
omstilling og vår doble
vesentlighet
Vår del av det globale
ansvaret
Interessenter og
interessentdialog
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Strategisk målbilde 2025
Vårt målbilde beskriver hvordan vi skal jobbe innenfor fire sentrale målområder i
denne strategiperioden.
1. Vi kjenner kundene og leverer de
beste kundeopplevelsene
Dette betyr blant annet at vi i 2025 har løsninger som
gjør det enkelt for kundene å få kontakt med banken i de
kanalene de selv ønsker. Våre selvbetjeningsløsninger skal
være gode og personlige.
Vi innehar kompetanse og kapasitet til å svare på
henvendelser og løse saker så raskt og med så god
kvalitet at opplevelsen av banken blir bedre enn forventet.
Kompetente ansatte som støtter, bidrar til læring om egen
økonomi, og som gir råd i viktige hendelser i personer og
bedrifters liv, er sentralt. Kundene våre skal oppleve oss
som en god samarbeidspartner på veien mot å realisere
egne mål. Vi skal hjelpe kundene i å ta lønnsomme og
riktige valg slik at de opplever merverdi.
En viktig oppgave for våre rådgivere er å rekruttere kunder
og etablere og videreutvikle gode kunderelasjoner. Å ha
konkurransedyktige priser og betingelser er også viktig for
å tiltrekke seg og bevare kunder.
Vi bestreber oss på å være en offensiv og tydelig bank
som bygger gode relasjoner og tillit, blant annet gjennom
å synliggjøre bankens egenart med åpen og troverdig
kommunikasjon til kunder og andre interessenter.
Vi kjenner kundene
og leverer de beste
kundeopplevelsene.
Vi skaper morgendagens
relasjonsbank i et raust og
engasjerende arbeidsmiljø.
Vi er en tydelig pådriver
for bærekraftig omstilling.
Vi har ett av de mest
attraktive egenkapital-
bevisene på Oslo Børs.
Overordnet måleparameter (KPI)
Vi beholder forspranget til andre
banker på TRIM-indeksen, både når
det gjelder relasjon og posisjon.
1
3
2
4
SIDE 34 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
Makrobildet
Vår strategi
Strategisk målbilde 2025
Slik jobber vi med bærekraft
En pådriver for bærekraftig
omstilling og vår doble
vesentlighet
Vår del av det globale
ansvaret
Interessenter og
interessentdialog
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
2. Vi skaper morgendagens
relasjonsbank i et raust og
engasjerende arbeids miljø
Det er vesentlig at vi spiller hverandre gode, at vi lytter og
har god dialog i alle relasjoner. I 2025 har vi et raust og
motiverende arbeidsmiljø tilpasset nye arbeidsformer.
Våre ledere involverer, setter mål, viser tillit og er til stede.
Vi skal ha en bevisst satsing på å utvikle medarbeidere og
sørge for tilhørighet i et fleksibelt og robust arbeidsmiljø.
Alle medarbeidere og ledere har forretningsforståelse og
fokus på måloppnåelse, egenutvikling og verdiskapende
samhandling.
Våre medarbeidere deler kompetanse, leverer merverdi til
kundene og bidrar tydelig i arbeidsfellesskapet. Det er viktig
at vi har endringsvilje i organisasjonen og legger til rette for
tilstrekkelig kapasitet og kontinuerlig kompetanseutvikling
av ledere og medarbeidere.
Organisasjonen er attraktiv for et mangfold av framtidige
og nåværende medarbeidere med relevant og god
kompetanse. Vi bidrar til å redusere uønsket turnover
og jobber strategisk med planlegging av etterfølgelse. I
rekrutteringssammenheng har vi dynamikk og fleksibilitet
og skaper effektive mottak og god opplæring av nye
medarbeidere.
3. Vi er en tydelig pådriver for
bære kraftig omstilling
Bankens overordnede målsetting innen bærekraft er
å bidra til et nullutslippssamfunn innenfor planetens
tålegrenser i 2050 eller tidligere. Vi tar utgangspunkt i et
forskningsbasert bærekraftskonsept i arbeidet, og for å
lykkes er bærekraft en integrert del av den overordnede
konsernstrategien. Arbeidet og ansvaret er forankret i
styret, og bærekraft er implementert som et virkemiddel i
drift av hele bankens verdikjede. Våre vitenskapsbaserte
målsettinger bidrar aktivt til å nå FNs bærekraftsmål og
Parisavtalens målsettinger.
Banken har fokus på fem vesentlige bærekraftstemaer
som er definert i vår doble vesentlighetsanalyse:
Klimaendringer, ressursbruk og sirkulær økonomi,
forretningsadferd, egne ansatte samt forbrukere og
sluttbrukere. Vi prioriterer våre ressurser og investerer i
tiltak og prosesser som er nødvendige i dette arbeidet.
Operasjonalisering av regelverk forankres i tverrfaglige
strategiske initiativer. Her jobbes det kontinuerlig med
kompetanseheving innen hele ESGfeltet samt produkt
og tjenesteutvikling for å redusere vår negative og
øke vår positive påvirkning. Gjennom dette sikrer vi et
hensiktsmessig og bærekraftig tjenestetilbud tilpasset
ulike kundegruppers behov. Våre produkter, tjenester og
interne tiltak reduserer CO2utslipp fra egen drift og fra
våre utlåns og investeringsporteføljer. Arbeidet reduserer
bankens og kundenes risiko slik at vi sammen styrker vår
felles konkurransekraft. Samtidig ivaretar vi lovpålagte
rapporteringskrav innen hele bærekraftsfeltet. Et slikt
fokus skal sørge for at vi oppnår et samfunn som ivaretar
planetens tålegrenser og kommende generasjoners behov.
4. Vi har ett av de mest attraktive
egenkapitalbevisene på Oslo Børs
Vi viser evne til effektiv kapitalbruk i tråd med kommuniserte
kapital mål og leverer konkurranse dyktig avkastning og
utbytter i tråd med kommuniserte finansielle måltall og
markedets forventninger gjennom hele strategiperioden. Vi
leverer lønnsom vekst i tråd med kommuniserte satsinger
og prioriteringer.
Dette betyr blant annet at vi sikrer fornøyde eiere og har
tilgang til tilstrekkelig ny prisgunstig egenkapital ved behov.
Vi bygger tillit hos kunder som ønsker en bankforbindelse
med god kapasitet til å generere og hente kapital som
dekker deres framtidige finansieringsbehov.
Vi bygger tillit hos gjeldsinvestorer som ønsker en lønnsom
og solid bank med god tilgang til kapital og en lønnsomhet
som kan absorbere tap og motstå sjokk. Vi blir oppfattet
som en naturlig investering i enhver portefølje med
bankpapirer.
Vi skaper intern stolthet i organisasjonen. Ansatte, kunder
og andre lokale eller regionale interessenter har en attraktiv
mulighet til å investere i egen bank, og slik styrker vi
bankens regionale forankring.
Overordnet måleparameter (KPI)
Vi har et jobbengasjement
over snittet i bransjen.
Overordnet måleparameter (KPI)
Vår andel av grønn portefølje utgjør
minimum 20,4 prosent av total
utlånsportefølje i konsernet.
Overordnet måleparameter (KPI)
Vi er blant landets beste på pris/bok.
SIDE 35 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
Makrobildet
Vår strategi
Strategisk målbilde 2025
Slik jobber vi med bærekraft
En pådriver for bærekraftig
omstilling og vår doble
vesentlighet
Vår del av det globale
ansvaret
Interessenter og
interessentdialog
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Slik realiserer vi vårt strategiske
målbilde
Vi jobber kontinuerlig med å følge opp utviklingen
knyttet til bankens hovedstrategi, våre
delstrategier og tilhørende strategiske initiativer,
og vi rapporterer løpende til konsernledelsen og
organisasjonen for øvrig.
Vi har tro på at den retningen og det ambisjonsnivået vi
har satt for 2025, fortsatt er riktig. De fire overordnede
målene for strategiperioden står derfor fast. Gjennom
høsten 2023 har vi jobbet med å tydeliggjøre de
viktigste prioriteringene innenfor dette målbildet.
Resultatet er et revidert veikart med våre prioriterte
initiativ for å realisere strategien.
Ved å revidere og tydeliggjøre disse satsingsområdene
vil vi bli i stand til å øke gjennomføringstakten,
optimalisere ressursutnyttelsen og ta ut gevinster både i
denne strategiperioden og inn i neste.
VÅRE PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDER
Vi har identifisert tre viktige programområder som vil
være vårt strategiske hovedfokus i gjenværende del av
strategiperioden:
• Differensiert distribusjon for lønnsom vekst og
gode kundeopplevelser
Skal føre til lønnsom vekst og gode kunde opplevelser
gjennom tilpassede verdiforslag for kundene og
kostnadseffektiv betjening.
• Økt gjennomføring for en smidig og slagkraftig
organisasjon.
Skal gjennom testing og evaluering gi en smidig
og kostnadseffektiv organisasjon som er bygget for
endringer.
• Bærekraftig drift og utvikling
Viser at vi er en tydelig pådriver for grønn omstilling
for å sikre at vi når vår netto null forpliktelse.
Viktige drivere er data og innsiktsdrevet drift og
utvikling og en organisasjon med kompetanse, ledelse
og kapasitet til å realisere strategien.
Våre prioriterte satsingsområder resten av strategiperioden
Strategiplan 2022–2055: Slik følges hovedstrategien opp gjennom året
Differensiert distribusjon
for lønnsom vekst og gode
kundeopplevelser
Bærekraftig drift
og utvikling
Økt gjennomføring for en
smidig og slagkraftig
organisasjon
Operasjonalisering
Årlig
revidering
Oppfølging
og tiltak
Rapportering
KPI-er og
målinger
SIDE 36 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
Makrobildet
Vår strategi
Strategisk målbilde 2025
Slik jobber vi med bærekraft
En pådriver for bærekraftig
omstilling og vår doble
vesentlighet
Vår del av det globale
ansvaret
Interessenter og
interessentdialog
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Mål og prioritering
Bærekraft er ett av bankens fire strategiske hovedmål,
og helt konkret har vi en målsetting om å være en
tydelig pådriver for bærekraftig omstilling. Å være en slik
pådriver kan inneholde svært mange forhold, og derfor
er det viktig å avgrense arbeidet. Gjennom en ny dobbel
vesentlighetsanalyse fikk banken en oversikt over de
viktigste bærekraftstemaene hvor banken har eller blir
utsatt for en positiv eller negativ påvirkning. Disse temaene
defineres som de vesentligste, og disse områdene har
hovedfokus i inneværende strategiperiode. Hovedmålene
måles med en indikator.
Ansvarsfordeling og bærekraftsrådet
Styret har det øverste ansvaret for bankens bærekrafts
arbeid, se styrets årsberetning, side 116. Ansvaret for
å levere på målene er videre delegert til de aktuelle
konserndirektørene, og det rapporteres kvartalsvis via
virksomhetsstyring til konsernledelsen og styret.
Banken har et eget tverrfaglig bærekraftsråd som
overvåker den helhetlige satsingen på bærekraft, og det
fungerer som et rådgivende organ til konsernledelsen.
Rådet består av 12 representanter fra ulike avdelinger, og
alle har strategisk viktige roller både i bærekraftsarbeidet
og i banken ellers. Rådet møtes åtte ganger i året, med fire
møter for strukturell rapportering til konsernledelsen og fire
dedikerte diskusjonsmøter. Sentrale personer fra bankens
datterselskaper inkluderes i diskusjonsmøtene for å sikre
kompetanseoverføring. Rådet ledes av bankens leder for
bærekraft.
Rammeverk og rapportering
SpareBank 1 Østlandet rapporterer data og informasjon om
samfunnsansvar og bærekraft i henhold til regnskapslovens
§ 33a og c, og likestillings og diskrimineringslovens §
26a. I årsrapporten beskrives det hvordan vi jobber med
aktsomhetsvurderinger i våre leverandørkjeder, etter lov
om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
(åpenhetsloven). Grundigere informasjon finnes i rede
gjørelsen på våre hjemmesider. I årsrapporten har vi
også oppgitt relevant informasjon i henhold til lov om
offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren
og et rammeverk for bærekraftige investeringer
(Sustainable Finance Disclosure Regulation SFDR).
Slik jobber vi med bærekraft
Rapporteringen til banken oppfyller kravene i den
internasjonalt ledende standarden for rapportering av
bærekraftdata, GRI (Global Reporting Initiative). Det
innebærer at vi hovedsakelig rapporterer på de temaene
som anses som vesentlige for banken. Vi viser vår doble
vesentlighet på side 40 og GRIindeksen på side 255 viser
videre hvor man kan finne den relevante rapporteringen.
GRIindeksen er videre koplet mot rapportering på
forskjellige internasjonale initiativ banken har sluttet seg
til, en total oversikt finnes i Vår del av det globale ansvaret
(side 41).
Banken anser at rapporteringen på bærekraft har verdi for
ressurs allokerings og kontrollformål. For at rapporteringen
skal gi nyttig informasjon om formålene forsøker banken
å følge kvalitets kravene fra EUdirektivet om bærekrafts
rapportering, CSRD (Corporate Sustainability Reporting
Directive) og ESRS (European Sustainability Reporting
Standards) 1 og 2.
• Informasjonen vi oppgir, skal være mest mulig dekkende
framstilt slik at den totale rapporteringen gir et så godt
bilde som mulig av bankens bærekraftsarbeid og hvor
banken har mulighet for å påvirke.
• Grunnleggende kvalitetskrav
∙ Relevans defineres med prediksjonsverdi
som innebærer at informasjonen gir mer enn
tilfeldige prognoser om framtidig utvikling.
Vesentlighetsprinsippet er ivaretatt ved at det er gjort
en omfattende dobbel vesentlighetsanalyse.
∙ Troverdig representasjon ivaretar at informasjonen er
komplett, nøytral og feilfri.
• Forsterkende kvalitetskrav sikrer sammenlignbarhet,
konsistens og at informasjonen er verifiserbar og
forståelig.
• Kostnadnytte vurdering gjøres annethvert år for å
vurdere hvordan informasjonen skal presenteres. Vi
har for rapporteringen 2023 valgt å integrere bærekraft
i resten av årsrapporten fordi det er godt integrert i
bankens arbeid.
• For å sikre brukernyttig informasjon for kontrollformål
tilstreber banken framover i større grad å følge
kvalitetskravene for hard, objektiv informasjon i
måleparametere (KPIer) og annen rapportering. Dette
inkluderer å verifisere fakta (som skissert over) og ha
velspesifiserte og få målepunkter.
Banken arbeider systematisk for å øke rapporterings
kvaliteten basert på disse prinsippene og på kommende
rapporteringskrav. Samtidig anerkjenner vi at dette er et
arbeid som utvikler seg over tid.
SIDE 37 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
Makrobildet
Vår strategi
Strategisk målbilde 2025
Slik jobber vi med bærekraft
En pådriver for bærekraftig
omstilling og vår doble
vesentlighet
Vår del av det globale
ansvaret
Interessenter og
interessentdialog
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
En pådriver for bærekraftig omstilling og vår doble vesentlighet
For å nå bankens målsetting om å være
en tydelig pådriver for bærekraftig
omstilling er det helt sentralt å etablere
en god forståelse av bankens positive
og negative påvirkning. Gjennom denne
forståelsen blir det mulig å foreta
de riktige prioriteringene i arbeidet
framover.
Veikartet på figuren til høyre viser forankringen av
bærekraftsarbeidet fra den overordnede ambisjonen,
vårt kvalitative mål i 2025 og videre ned til det konkrete
arbeidet med de vesentlige bærekraftstemaene som
operasjonaliserer regelverk og praktisk arbeid med
de strategiske målsetningene. Denne strukturen
ivaretar bankens ambisjon og mål, samtidig som den
imøtekommer kommende krav fra EUdirektivet om
bærekraftsrapportering (CSRD), helt ned på standardnivå
(ESRS European Sustainability Reporting Standards).
Veikartet synliggjør hvordan vi jobber operasjonelt med de
områdene banken har direkte eller indirekte påvirkning på,
og hvor banken har en finansiell risiko eller mulighet.
For å få denne innsikten har banken i 2023 gjennomført en
dobbel vesentlighetsanalyse. Resultater fra analysen om
finansiell risiko eller mulighet er brukt til å fordele ressurser
og prioritere i arbeidet med å redusere vår negative og øke
vår positive påvirkning. Den doble vesentlighetsanalysen
består av en sammenstilling av flere analyser og bygger
videre på tidligere års analyser.
METODE FOR PÅVIRKNINGSANALYSE OG FUNN
I den doble vesentlighetsanalysen er påvirknings
perspektivet helt sentralt. Vår analyse bygger på
metodikken fra FNs Miljøprogram UNEP FI som igjen
bygger på FNs bærekraftsmål (SDG) og Parisavtalen.
SpareBank 1 Østlandet har virksomhet i Innlandet, Oslo
og Akershus og har størst påvirkning på samfunnet
gjennom utlån og produkter vi tilbyr til privatpersoner
og bedrifter. I påvirkningsanalysen er det brukt data fra
disse forretningsområdene, samt statistikk for relevante
bærekraftstemaer for Norge. Analysen viser at banken
Veikart for oppnåelse av overordnet ambisjon 2050
Klima-
endringer
(ESRS E1)
Ressursbruk
og sirkulær-
økonomi
(ESRS E5)
Egne ansatte
(ESRS S1)
Forbrukere
og slutt-
brukere
(ESRS S4)
Forretnings-
adferd
(ESRS G1)
Netto null-
utslipp av
klimagasser
Grønnere
eiendom PM
(eier: PM)
Grønnere
eiendom BM
(eier: BM)
Grønnere
landbruk
(eier: BM)
Ansvarlig
forbruk
(eier: PM og
IFU)
Sosial og
finansiell
inkludering
(eier: PM)
Håndtering av
forretnings-
adferd
Rapportering
på klimarisiko
og naturrisiko
(TCFD og
TNFD)
Mål i bankens overordnede strategi 2022–2025
VÆRE TYDELIG PÅDRIVER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING
Overordnet ambisjon 2050
VI HAR VÆRT MED Å SKAPE ET BÆREKRAFTIG NULLUTSLIPPSSAMFUNN INNENFOR PLANETENS TÅLEGRENSER
Rapportering på finansiell risiko (utside – inn)
Rapportering på bankens påvirkning (innside – ut)
Våre vesentlige bærekraftstema
IFU: Innovasjon og forretningsutvikling
sdivsjonen
BM: Bedriftsmarkedsdivisjonen
PM: Personmarkedsdivisjonen
E = Miljø, klima og natur (Environment) S = Menneskerettigheter og sosiale forhold (Social) G = Økonomi og virksomhetstyring (Govenance)
SIDE 38 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
Makrobildet
Vår strategi
Strategisk målbilde 2025
Slik jobber vi med bærekraft
En pådriver for bærekraftig
omstilling og vår doble
vesentlighet
Vår del av det globale
ansvaret
Interessenter og
interessentdialog
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Påvirkningsanalyse av bankens største forretningsområder
Områder som blir positivt påvirket Områder som blir negativt påvirket
Privat -
markedet
Inkluderende finans Inkluderende finans
Bolig Bolig
Sirkulærøkonomi Sirkulærøkonomi
Klima Klima
Bedrifts-
markedet
Sirkulærøkonomi Sirkulærøkonomi
Bolig Klima
Vellykkede små og mellomstore
bedrifter (SMB)
Biologisk mangfold og økosystemer
Inkluderende finans
har negativ og positiv påvirkning på klima og ressursbruk/
sirkulærøkonomi innen utlån til både personmarkedet (PM)
og bedriftsmarkedet (BM).
METODE FOR INTERESSENTDIALOG OG FUNN
Banken har også vært i dialog med mange av sine
interessenter. Dialog og samarbeid med ulike grupperinger
er sentralt for at banken skal nå sine ambisjoner om å
beholde tillit og godt omdømme i samfunnet samt for å
sikre informasjon om bankens risikoer og muligheter.
Interessentdialogen bidrar også til forankring av arbeidet
lokalt, regionalt og internasjonalt på både kort og lang sikt.
Utvalget av interessenter som banken gikk i direkte dialog
med, inkluderte berørte interessenter som eiere, styret,
ansatte, datterselskaper, konsernledelse og brukere
av bærekraftsuttalelser som interesseorganisasjoner,
bransjeorganisasjoner, konkurrenter, investorer og
andre samarbeidspartnere. I tillegg brukte banken egne
markedsundersøkelser og eksterne ratinger av banken
foretatt av uavhengige analytikere for å få et bredere utvalg
i analysen. Listen over utvalgskriterier ble definert gjennom
de valgbare bærekraftsforholdene med alle undertemaene
fra direktivet for bærekraftsrapportering (CSRD).
Det å være en tydelig pådriver for bærekraftig omstilling
kan inneholde svært mange forhold, og det er derfor
viktig å avgrense arbeidet med terskelverdier. Gjennom
den doble vesentlighetsanalysen fikk banken en oversikt
over de viktigste bærekraftstemaene og kunne prioritere
i arbeidet for å oppnå de strategiske målsettingene i
inneværende strategiperiode.
Interessentene ble spurt om alle undertemaene, og
hvert enkelt svar innen positiv og negativ påvirkning ble
registrert. Svarene ble sammenstilt og antall besvarelser,
positive og negative, ble summert per undertema. Det var
tydelige skiller mellom mange og få besvarelser per tema,
og prioriteringen ble satt mellom disse. I tillegg var funnene
i tråd med tidligere års vesentlighetsanalyse og med
allerede etablerte strategiske initiativ.
Resultat av interessentdialog
Områder som blir positivt påvirket Områder som blir negativt påvirket
Klima og
miljø
ESRS E1 – Klimaendringer
• Reduksjon av klimagassutslipp
• Energi
ESRS E1 – Klimaendringer
• Reduksjon av klimagassutslipp
• Energi
ESRS E5 – Sirkulærøkonomi og ressursbruk
• Ressursbruk av råvarer
• Hvordan ressurser som er brukt i produkter og
tjenester, forvaltes
• Avfall
ESRS E5 – Sirkulærøkonomi og ressursbruk
• Ressursbruk av råvarer
• Hvordan ressurser som er brukt i produkter
og tjenester, forvaltes
• Avfall
Sosiale
forhold
ESRS S1 – Egne ansatte
• Arbeidsforhold
• Likebehandling og muligheter for alle
ESRS S3 – Berørte lokalsamfunn
• Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
ESRS S4 – Forbrukere og sluttbrukere
• Informasjonssikkerhet/cybersikkerhet
• Personlig sikkerhet
• Sosial inkludering
ESRS S4 – Forbrukere og sluttbrukere
Sosial inkludering
Virksomhets-
styring
ESRS G1 – Forretningsadferd
• Bedriftskultur
• Bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser
• Forhold til leverandører, inkludert betalings
praksis
ESRS G1 – Forretningsadferd
• Bedriftskultur
• Bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser
E = Miljø, klima og natur (Environment) S = Menneskerettigheter og sosiale forhold (Social) G = Økonomi og virksomhetstyring (Govenance)
SIDE 39 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
Makrobildet
Vår strategi
Strategisk målbilde 2025
Slik jobber vi med bærekraft
En pådriver for bærekraftig
omstilling og vår doble
vesentlighet
Vår del av det globale
ansvaret
Interessenter og
interessentdialog
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
VÅR NYE DOBLE VESENTLIGHETSANALYSE
Gjennom dette arbeidet og de vurderingene som ble
gjort, ser banken at bærekraftstemaet biodiversitet
(ESRS E4) og forurensing (ESRS E2) ikke kom opp som
et prioritert område. Vi vet likevel, basert på tidligere
års vesentlighetsanalyser, forskningsbaserte artikler og
gjentagende medieomtale, at banken gjennom verdikjeden
kan ha en negativ påvirkning på begge disse områdene.
Landbruksporteføljen står for avrenning til både Mjøsa og
Glomma, og utbygging av næringseiendom, boliger og
fritidsboliger bidrar til å bygge ned verdifull natur. Dette er
et av bankens store dilemma, hvordan kan banken ivareta
sin konkurransekraft samtidig som den skal redusere
en slik negativ påvirkning. Det er derfor viktig med god
samhandling mellom myndigheter og finansbransjen i hele
Norge på dette feltet.
Arbeidet med å redusere de negative påvirkningene på
disse områdene er derfor lagt inn i klimaendringer (ESRS
E1), og det rapporteres i tråd med rammeverket TNFD
(se TNFDindeks side 247). Arbeidet med å utvikle gode
produkter og tjenester for å redusere denne risikoen
og skape muligheter for banken og kundene har høyt
fokus, og det jobbes videre med å se på muligheten for
å sette forsterkede mål og finne gode indikatorer for å
dokumentere dette arbeidet i 2024. Dette vil også bli
vurdert i et utvidet perspektiv for hele bankens verdikjede.
Bærekraftstemaet berørte lokalsamfunn (ESRS S3)
kommer heller ikke fram som et av de mest vesentlige
områdene, selv om det har vært et funn i tidligere
vesentlighetsanalyser. Det er likevel åpenbart at banken
kan ha både positiv og negativ påvirkning på berørte
lokalsamfunn. Vi har i en årrekke påvirket positivt med
betydelige bidrag i form av sponsormidler og stipender,
og i de senere årene også kundeutbytte. Dette arbeidet
bidrar til å utjevne sosiale forskjeller. Vi har derfor valgt
å inkludere denne rapporteringen i bærekraftstemaet
forbrukere og sluttbrukere (ESRS S4).
For å jobbe strukturert med de vesentlige bærekrafts
områdene har vi organisert arbeidet i ulike strategiske
initiativ som skissert innledningsvis i dette kapittelet. Disse
initiativene består av tverrfaglige arbeidsgrupper som
jobber med konkrete tiltak for å heve medarbeidernes
kompetanse, utvikling av produkter, tjenester og
løsninger for både kunder, bankens rådgivere og våre
samarbeidspartnere. Arbeidet her er operasjonelle
Dobbel vesentlighetsanalyse
tiltak som bidrar til omstilling av porteføljen for å møte
både frivillige og lovpålagte krav. Det handler også om
å redusere bankens risiko og gripe mulighetene som
oppstår i arbeidet med grønn omstilling. Hva de ulike
arbeidsgruppene har jobbet med i 2023, hvilke målsettinger
de har, og risikoer og mulighetene i temaet er nærmere
beskrevet i Kapittel 3 Virksomheten vår.
Finansiell vesentlighet og risiko
Mennesker og miljøs påvirkning på banken
Bankens påvirkning på mennesker og miljø
Ressursbruk og
sirkulær ønonomi
(ESRS E5)
Egne ansatte
(ESRS S1)
Forbrukere og
sluttbrukere
(ESRS S4)
Klimaendringer
(ESRS E1)
Forretningsadferd
(ESRS G1)
Biodiversitet
(ESRS E4)
Mest vesentlig
Mest vesentlig
Vi er klar over at det kan være svakheter med både
analyser, strategisk arbeid og avgrensinger, og vi ser på
dette som en kontinuerlig prosess med læring underveis.
Den doble vesentlighetsanalysen ble ferdigstilt høsten
2023, og vil vurderes årlig.
SIDE 40 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
Makrobildet
Vår strategi
Strategisk målbilde 2025
Slik jobber vi med bærekraft
En pådriver for bærekraftig
omstilling og vår doble
vesentlighet
Vår del av det globale
ansvaret
Interessenter og
interessentdialog
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Vår del av det globale ansvaret
FNs bærekraftsmål er verdens felles
arbeidsplan for en bærekraftig framtid.
Samtidig setter EUs Green Deal rammen
for en ny utvikling i Europa.
Ambisjonen er netto null utslipp av klimagasser innen
2050, at økonomisk vekst ikke fører til økt ressurs bruk og
at ingen mennesker eller steder blir forbigått i omstillingen.
Dette er drivere for økonomien som banken støtter.
Sammen med Paris avtalen setter dette rammene for
bankens globale initiativ.
Som en del av internasjonal finansbransje har banken
store muligheter for å påvirke samfunnet i en mer bære
kraftig retning. Derfor støtter, bruker og bidrar vi inn i
mange frivillige initiativer og rammeverk.
De initiativene banken støtter og bidrar til i forbindelse med
klimaendringer vises på neste side.
I samarbeid med nasjonal og internasjonal finansbransje støtter og bidrar
banken inn i følgende initiativer og rammeverk
FNs bærekraftsmål – Vi har identifisert
sju mål som er spesielt relevante for
vår virksomhet. Se side 2 og vår GRI
indeks. Vi viser også på delmålnivå
hvor vi har påvirkning på de enkelte
bærekraftsmålene gjennom rapporten.
FNs Global Compact – Banken har siden
2017 deltatt med individuelt medlemskap.
Fra 2023 er banken medlem gjennom
SpareBank 1alliansens medlemskap.
I GRIindeksen og gjennom rapporten
vises det hvordan vi jobber med Global
Compacts ti prinsipper.
FNs miljøprograms prinsipper for
ansvarlig bankdrift: UNEP FI –The
Principles for Responsible Banking
(PRB) – Vi var første norske bank til å
signere prinsippene, er såkalt «founding
signatory» og jobber aktivt i PRB
arbeidsgrupper. Se vår PRBrapportering,
side 251 og i GRIindeksen, side 255.
OECDs retningslinjer for flernasjonale
selskaper er anbefalinger fra OECD
landene til næringslivet innen alle sektorer.
Vi bruker veilederen til aktsomhets
vurderinger for ansvarlig næringsliv
aktivt, spesielt i innkjøp og i utlån mot
bedriftsmarkedet.
Global Reporting Initiative (GRI) er
den internasjonalt ledende standarden
for bærekraftsrapportering som også er
anbefalt av Oslo Børs. Her er vesentlighet
et hovedprinsipp. Se GRIindeksen side
255.
Grønnvaskingsplakaten – Vi stiller oss
bak innholdet i grønnvaskingsplakaten og
følger prinsippene i vår markedsføring og
kommunikasjon etter beste evne.
Direktivet for bærekraftsrapportering
(CSRD) er et kommende rammeverk for
rapportering som forventes innført i Norge
for store selskaper med over 500 ansatte,
og dette vil gjelde for banken. Vi jobber
aktivt med å innføre direktivet og forventer
å rapportere i henhold til dette i 2024.
SIDE 41 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
Makrobildet
Vår strategi
Strategisk målbilde 2025
Slik jobber vi med bærekraft
En pådriver for bærekraftig
omstilling og vår doble
vesentlighet
Vår del av det globale
ansvaret
Interessenter og
interessentdialog
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
2008 2009 2017 21212019 20242018 20232020 2025
Medlem av FNs Global Compact
Startet med GRIrapportering
Rapportering på det kommende
direktivet for bærekrafts
raapportering CSRD
Første grønne obligasjon
Stiller oss bak Grønnvaskings
plakaten
Sluttet oss til NZBA
Første norske bank til å signere
prinsippene The Priciples for
Responsible Banking
Forpliktet oss til SBTi
Forpliktet oss til FNs
bærekraftsmål
Miljøfyrtårnsertifisert
Rapportering i henhold til
GHGprotokollen
Medlem av Grønt Punkt
Norge
Medlem av PCAF Vedtak av overgangs plan
Rammeverk sirkulærøkonomi
Tydelig pådriver for
bærekraftig omstilling
Netto null 2050
FNs miljøprograms klimaforpliktelser
for banker: UNEP FI NetZero Banking
Alliance (NZBA) og Collective Commitment
to Climate Action (CCCA) – Vi har signert
begge initiativene og jobber aktivt mot
klimanøytralitet innen 2050.
Partnership for Carbon Accounting
Financials (PCAF) – Et globalt partnerskap
der finansinstitusjoner rapporterer på
klimagassutslipp i porteføljen. Banken ble
med i 2020.
Science Based Targets Initiative
– SBTi utvikler metoder for å lage
vitenskapsbaserte klimamål i tråd med
Parisavtalen. Banken har forpliktet seg til
SBTi og bruker metoden så langt det er
mulig, men enn så lenge har ikke SBTi en
metode for å godkjenne våre mål.
Miljøfyrtårn – er et miljøledelsesystem
(EMS) anerkjent av EU. Banken har
vært miljøfyrtårnsertifisert siden 2008 og
rapporterer årlig på utslipp og andre krav.
CDP – Banken rapporterer på klima via
den internasjonalt anerkjente nonprofit
klimaorganisasjonen CDP og er på den
anerkjente Alista.
Task Force on Climate-related
Financial Disclosures (TCFD) – brukes
i vår vurdering av og rapportering på
klimarisiko. Se side 248.
Task Force on Nature-related
Financial Disclosures (TNFD) – brukes
i vår vurdering av og rapportering på
naturrisiko. Se side 247.
EUs klassifiseringssystem (taksonomi)
for bærekraftige aktiviteter –
Rapporteringskravene trådte i kraft i Norge
1.1.23, og bankens rapportering er på side
72.
The European Climate Pact – I 2021 ble
banken med i The European Climate Pact
som forplikter oss til å ta konkrete grep
for klima og miljø. Dette er en del av EUs
Green Deal.
Initiativer spesielt rettet mot klima
Tidslinje for SpareBank 1 Østlandets bærekraftsarbeid
Les mer i vår overgangsplan mot netto null som ligger tilgjengelig under Bærekraftsdokumenter på våre nettsider.
2011
Klimaregneskap i henhold til
GHGprotokollen
SIDE 42 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
Makrobildet
Vår strategi
Strategisk målbilde 2025
Slik jobber vi med bærekraft
En pådriver for bærekraftig
omstilling og vår doble
vesentlighet
Vår del av det globale
ansvaret
Interessenter og
interessentdialog
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Interessentdialog
Dialog og samarbeid med ulike interessenter er
essensielt for at banken skal nå sine ambisjoner og
beholde tillit og godt omdømme i samfunnet.
Våre viktigste interessenter, som kunder, eiere, med
arbeidere, myndigheter, investorer og organisasjoner, er
alle opptatt av hvordan banken ivaretar sitt samfunns
oppdrag og bidrar til en mer bærekraftig verden. Det å
opprettholde en god dialog med interessentene er viktig
for å forankre arbeidet vårt både lokalt, regionalt og
internasjonalt.
Bærekraftsmål 17 om samarbeid er sentralt i bankens
bære krafts arbeid, og i 2023 har vi hatt et godt sam arbeid
med interes sentene om mange ulike temaer på ulike
arenaer. Interessentene ansees å være dekkende for å
ivareta og fange opp bankens vesentligste påvirkninger,
uavhengig om de er berørte interessenter eller brukere av
bærekrafts informasjon. Målsetningen med dialogen er å
kunne operere helhetlig, relevant, nøytralt og presist i vårt
bærekrafts arbeid i tillegg til å samhandle der man avdekker
risikoer eller finner muligheter.
Dialogen med de mest vesentlige interessentene er
beskrevet nærmere i detalj i tabellen på neste side.
Interessenter og interessentdialog
SpareBank 1
Østlandet
Ansatte
Oslo Børs
Ratingbyråer
og analytikere
Sosiale
medier
Media
Samfunnet,
opinionen,
og offentlige
aktører
Utdannings
og forsknings
miljøer
Bransje
organisasjoner
Interesse
organisasjoner
Gave
mottakere
Samarbeids
partnere
Sponsorater
Konkurrenter
Leverandører
Kapital
markedet
Myndigheter
Deleide
selskaper
Datter
selskaper
Eiere
Kunder
SIDE 43 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
Makrobildet
Vår strategi
Strategisk målbilde 2025
Slik jobber vi med bærekraft
En pådriver for bærekraftig
omstilling og vår doble
vesentlighet
Vår del av det globale
ansvaret
Interessenter og
interessentdialog
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Utdrag av dialog med viktige interessenter som kan hjelpe oss i arbeidet med å forsterke vår positive og redusere vår negative påvirkning på mennesker, miljø
og samfunn
Hvem Hva Hvordan
Kunder og forbrukere Øke forståelsen for kundenes og forbrukernes behov. Få innspill til bankens
produkter og tjenester.
Kunde og forbrukerundersøkelser. Kundemøter. Foredrag, webinarer,
seminarer og konferanser. Sosiale medier, spesielt dialog med person
kunder. Dialog om bærekraft i utlånssaker til både person og bedriftsmar
kedskunder. Egen ESGscoring av bedriftsmarkedskunder.
Ansatte Bankens ansatte på alle nivåer er involvert i arbeid knyttet til bankens
bærekraftsoppdrag. Blant annet er opplæring av ansatte avgjørende for å ha
dialog med kundene om ulike bærekraftstemaer.
Opplæring, kurs og nanolæringer. Arbeidslivets klimauke. Bærekrafts
verksted gjennomføres for samtlige nyansatte. Ulike arbeidsgrupper.
Foredrag og innspillsrunder på avdelingsmøter.
Interesseorganisasjoner og
sivilsamfunn
Banken er avhengig av innspill fra et vidt spekter av organisasjoner med ulik
ekspertise for å kvalitetssikre arbeidet. Samtidig ønsker banken å være åpen
om eget arbeid. Vi har hatt et særskilt fokus på dialog med unge.
Vi jobber i tverrfaglige team for å ivareta den strategiske målsetningen
innenfor bærekraft. I tillegg er dette tema på avdelingsmøter, informasjons
møter og gjennom fagsamlinger. Vi har dialogmøter med sivile samfunns
organisasjoner som jobber med bærekraft i finans. I tillegg har vi deltatt på
Arendalsuka med temaet sirkulær økonomi.
Ratingbyråer og analytikere Banken gjør avviksanalyser på ratinger vi mottar for å avdekke hvor vi har
forbedringspunkter. Dette er viktige innspill fordi det beror på en ekstern og
objektiv vurdering.
Hovedsakelig skriftlig dialog gjennom vurderinger fra byråene og
organisasjonene og bankens tilbakemeldinger på dem. Vi gir også utfyllende
innspill på svakheter i metodene.
Sponsorater Bærekraft får en stadig større plass i sponsoravtalene, og vi stiller forvent
ninger og krav om bærekraft og samfunnsrolle til våre partnere. I tillegg
til klimaavtrykk og ryddighet, er vi særlig opptatt av sosial bærekraft,
inkludering og arbeid mot utenforskap i organisert aktivitet.
Møter, dialog, foredrag. I samarbeid med SpareBank 1 SMN, SNN og
SørøstNorge har vi blant annet utarbeidet et rammeverk som sponsor
ansvarlige kan bruke i dialog med frivillige organisasjoner.
Bransjeorganisasjoner Godt samarbeid i finansbransjen er helt avgjørende for at alle aktører drar i
samme retning og lærer av hverandre.
Deltakelse i arbeidsgrupper. Telefon, epost, foredrag på seminarer.
Bilaterale møter.
Samarbeidspartnere Det er helt nødvendig med et godt samarbeid innen bærekraft og samfunns
ansvar for å sørge for at vi drar i samme retning, både innen finansbransjen
og på tvers av bransjer.
SpareBank 1alliansen har etablert et bærekraftsforum, der det sam arbeides
om ulike bærekraftstema. Vi samarbeider også med lokale og regionale
aktører ved å delta i flere næringsklynger i vårt markedsområde.
Utdannings- og forsknings-
miljøer
Bærekraftsfeltet utvikler seg raskt, og banken er helt avhengig av tett kontakt
med forskning og akademia.
Møter med ulike aktører. Deltakelse i ulike referansegrupper, blant annet i
en gruppe for et nytt studium i bærekraftig finans på BI, og en for Senter for
samarbeidslæring for bærekraftig utvikling (CCL) ved Høgskolen i Innlandet.
I arbeidet med nåværende strategi har banken samarbeidet med forskere
fra SMARTprosjektet ved UiO for å sikre at bærekraftsarbeidet blir mer
forskningsbasert.
Internasjonale initiativer Internasjonalt bransjesamarbeid og samarbeid på tvers av bransjer er også
viktig. Det foregår svært mye utviklingsarbeid i UNEP FIinitiativene.
Vi deltar blant annet aktivt i FNledede arbeidsgrupper underlagt prinsippene
for ansvarlig bankdrift (PRB) og i banknæringens initiativ for nullutslipp, Net
Zero Banking Alliance (inkludert Collective Commitment to Climate Action,
CCCA).
Investorer Bærekraft er i økende grad et tema i møte med investorer, og banken deltar
i dette arbeidet.
Investorpresentasjoner. Framlegging av kvartalsrapporter og årsrapport.
Media og sosiale medier Det er viktig å løfte temaer om bærekraft i finans og bidra til diskusjon om
bærekraftstemaer i media og sosiale medier. I 2023 har vi også hatt et stort
antall forbruker relaterte medieutspill og saker om samfunn, renter og makro
økonomi i både egne kanaler og i eksterne medier.
Artikler, kronikker, intervjuer, podkaster, poster og videoer i sosiale medier.
SIDE 44 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
Makrobildet
Vår strategi
Strategisk målbilde 2025
Slik jobber vi med bærekraft
En pådriver for bærekraftig
omstilling og vår doble
vesentlighet
Vår del av det globale
ansvaret
Interessenter og
interessentdialog
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Kapittel 3
Virksomheten vår
Innhold
Forretningsområder og støttefunksjoner 46
Personmarked (PM) 48
Bedriftsmarked (BM) 50
Organisasjons og kapitalmarked 53
Forretningsadferd 54
Grønn omstilling 63
Våre dyktige medarbeidere 85
Forbrukere og sluttbrukere 92
Innovasjon og forretningsutvikling 99
Sondre Pedersen Solberg, seniorrådgiver cash management, Oslo
SIDE 45 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
-0,5
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
202320222021202020192017 2018
Utlånsmargin
Innskuddsmargin
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
202320222021202020192017 2018
Utlånsmargin
Innskuddsmargin
Forretningsområder og støttefunksjoner
SpareBank 1 Østlandet tilbyr et bredt
spekter av finansielle produkter og
tjenester, og vi har et unikt konkurranse
fortrinn i kraft av vår nær 180-årige
historie og lokalkunnskap om markeds-
området i Innlandet, Oslo og Akershus.
KUNDEOMRÅDER
Personmarked (PM)
PM betjener over 400 000 personkunder og er en total
leverandør av bank og forsikringstjenester. Gjennom
kjerne virksomhetene, deriblant sparing, finansiering,
betalings formidling, forsikring, skadeforebygging,
forvaltning av kapital og investeringer, dekker banken
kundenes ulike behov for finansielle tjenester.
Divisjonen har kompetente rådgivere med lang erfaring
og solid kunnskap om finansiell rådgivning. Kundene
får helhetlig og individuell rådgivning innenfor alle
produktområder tilpasset sine behov.
Bedriftsmarked (BM)
BM betjener 27 000 bedriftskunder som i all hovedsak er
små og mellomstore bedrifter, offentlig sektor samt lag og
foreninger. En viktig del av bankens samfunnsbidrag er
å finansiere gode prosjekter som legger til rette for vekst
og utvikling av arbeidsplasser, noe som igjen bidrar til
lokal velferd i vårt markedsområde og styrker regionens
attraktivitet.
BM tilbyr lån og kreditter, rådgivning, betalings formidling
i inn og utland, sikring av rente og valutaforretninger,
plassering av overskuddslikviditet, forsikring av personer
samt bygg og løsøre til næringslivet. Mye av virksomheten
skjer i tett samhandling med person markedsdivisjonen,
samt datterselskaper og tilknyttede selskaper som samlet
tilbyr leasing, næringsmegling, factoring, regnskaps og
rådgivningstjenester. Divisjonen har spesialister innen
forsikring, pensjon og betalingsformidling.
Organisasjons og kapitalmarked (OM)
Kapitalmarkedsavdelingen betjener formuende privat
kunder og bedrifter med god rådgivning og gode løsninger
for å oppnå risikotilpasset meravkastning på ledig kapital.
Bankens meglerbord bidrar til at både import og eksport
bedrifter får dekket sine behov for utenlandsk valuta. De gir
også kundebistand til å avdekke en vesentlig del av deres
valuta og renterisiko.
Organisasjonsmarked betjener LO, LOtilknyttede forbund
og foreninger som er viktige samarbeidspartnere, eiere,
investorer og kunder. Avdelingen jobber tett med tillitsvalgte
i vårt markedsområde der OMs rolle er å synliggjøre,
presentere og lære opp tillitsvalgte og LOmedlemmer i
LOs fordelsprogram, blant annet LOfavør Boliglån.
STABS- OG STØTTEFUNKSJONER
Konsernets støtteområder har ansvar for oppgaver
og tjenester innen økonomi og finans, HR og juridisk,
kommunikasjon og samfunn, innovasjon og forretnings
utvikling, forretningsdrift, risikostyring og compliance.
FIG. 2 Marginer personmarked
FIG. 1 Marginer bedriftsmarked
SIDE 46 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
FIG. 3 Bankens totale utlånsportefølje
Andel grønne lån av
total utlånsportefølje på
bedriftsmarkedet.
Andel lån med sosial profil
av total utlånsportefølje på
personmarkedet.
Andel grønne boliger i
boliglånsporteføljen på
personmarkedet.
18,3 % 19,8 %30 %
FIG. 6 Innskudd, prosentvis årlig vekst
inkl. kredittforetak
FIG. 5 Utlån, prosentvis årlig vekst
inkl. kredittforetak
29 % Bedriftsmarked 57 990 mill. kr
71 % Personmarked 140 670 mill. kr
Millioner kroner
0
50 000
100 000
150 000
200 000
202320222021202020192017 2018
+5 %
+9 %
+8 %
+10 %
+8 %
+8 %
Millioner kroner
0
20 000
40 000
60 000
80 000
100 000
120 000
202320222021202020192017 2018
+8 %
+10 %
+9 %
+8 %
+7 %
+8 %
FIG. 4 Utlån fordelt på personkunder og næringsliv, per sektor
2 % Industri/Kraft og vannforsyning
3 % Varehandel/Hotell og restaurant/Transport og kommunikasjon
3 % Bygg og anlegg
3 % Offentlig forvaltning/Forretnigsmessige tjenester
3 % Jord og skogbruk/Primærnæringer
14 % Eiendomsdrift
32 % Boligkreditt
39 % Personkunder
Grønn andel av utlånsporteføljene
Utlån og innskudd
SIDE 47 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Personmarked (PM)
Året som har gått, har vært preget av
mange renteøkninger. Totalt endte vi med
seks økninger i 2023. Styrings renta økte
med 1,75 prosent poeng, og dette har i
stor grad truffet kundene tilsvarende.
Det innebærer at mange av kundene våre har fått betydelig
økte bokostnader. I tillegg til dette har prisstigning, høye
energikostnader og økte offentlige avgifter kommet på
toppen. Totalt sett har disse forholdene i sterk grad påvirket
mange kunders personlige økonomi.
I bankens portefølje er det i liten grad økning i misligholdet
av lån. Dette gjør oss trygge på at det er blitt utført et godt
kreditthåndverk der det er tatt hensyn til at rentene kan
øke. Endringene på makronivå påvirker etterspørsel etter
lån. I 2023 var utlånsveksten 3,8 prosent, mot 5,8 prosent
vekst i 2022. Sett opp mot veksten i markedet forsvarer vi
vår markedsandel godt.
På den andre siden har kunder med innskudd fått bedre
betalt for pengene sine i banken, og vi er konkurranse
dyktig på innskuddsområdet. Veksten i innskudd i person
markedet var i 2023 på 10,2 prosent mot 5,8 prosent i
2022.
Personmarkedsdivisjonen har gjennom året arbeidet
systematisk med å støtte kunder med strammere økonomi.
God rådgiving om sparing, pensjon og forsikring er viktig
også i slike tider. Salg av disse produktene blir i stadig
større grad gjort av kunden selv gjennom digitale tjenester.
Kunder og markedsposisjon
Ved utgangen av 2023 betjente PMdivisjonen over 400
000 kunder, og vi fikk om lag 25 000 flere personkunder
i løpet av året. Bankens markedsandel på boliglån økte
fra 2019 til 2022, men har flatet ut i 2023. SpareBank 1
Østlandet er den sjuende største banken på boliglån i
Norge, og vi har god vekst og tilgang på nye kunder fra
hele landet. Banken er leverandør av boliglån til LOs
medlemmer gjennom en egen avtale. Dette har også i 2023
bidratt til flere kunder og økt breddesalg.
Skade- og personforsikring
2023 har vist at våre kunder i stor grad fortsatt velger å
sikre seg og sitt gjennom forsikringer hos oss, selv om
en del har trangere økonomi. Det har gitt et godt salg og
bestandsvekst både for skade og personforsikringer.
I større grad enn tidligere har det utfordret oss som
rådgivere å informere kundene om hvilke forsikringer de
bør velge ut fra egen økonomiske situasjon.
Forbruksmønster blant personmarkedskundene
Gjennom 2023 har husholdningenes gjelds og
levekostnader økt betydelig. Norges Bank har økt
styringsrenta seks ganger gjennom året, fra 2,75 prosent
til 4,50 prosent, noe som har gitt en betydelig økning i
gjeldsbelastningen for husholdninger med lån. I tillegg har
de generelle prisøkningene ført til en vesentlig økning i alle
husholdningers levekostnader.
For mange har dette ført til at de må bruke av oppspart
kapital. Det rapporteres også om at den samlede mengden
usikrete lån blant norske husholdninger har økt etter å
ha minket i flere år. Det ser likevel ut til at de aller fleste
har klart å omstille forbruket sitt til en hverdag med økte
utgifter.
Blant bankens personmarkedskunder var det en liten
økning i antall forespørsler om avdragsutsettelse mot
slutten av 2023 etter en relativt flat utvikling de første tre
kvartalene. Andelen kunder som misligholder sine lån,
og andel saker som oversendes til inkasso, har holdt seg
stabilt på lave nivåer gjennom året. Dette bekrefter at
våre personmarkedskunder i stor grad har klart å endre
forbruksmønster etter de økte gjelds og levekostnadene.
Banksjef Tone Camilla Molstad
og finansrådgiver Ragnar
Flaten ved kontoret på Tveita
i Oslo. Her flyttet banken inn i
nye lokaler i mars 2023.
SIDE 48 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Meningsfull rådgivning og
økt satsing i Oslo
2023 har vært preget av rente-
økninger, og flere kunder
har fått strammere økonomi.
– Jeg er stolt av at vi har
hjulpet mange kunder i et
krevende år, forteller Kari Elise
Gisnås, konsern direktør for
personmarked.
Bankens forventningsundersøkelse viser
at sju av ti opplever privatøkonomien
som romslig eller balansert. Nær tre av ti
opplever privatøkonomien som trang eller
kritisk, og andelen har mer enn doblet
seg siden 2021.
– Det er tøft for alle som står i dette,
spesielt unge som ikke har vært gjennom
en så rask økning i kostnader tidligere.
Likevel tror jeg det er sunt at vi har fått et
rentenivå som er mer normalt enn under
pandemien, sier Gisnås.
Personmarkedet har en utlånsportefølje
med solid kvalitet som har stått støtt
gjennom 2023.
– Det er lagt ned et imponerende godt
arbeid, og vi har knapt noe utslag på
mislighold, forteller Gisnås. I tillegg er jeg
stolt av at vi har en sterk innskuddsvekst
og god vekst på utlån. På breddesalg har
divisjonen vært solid og hjulpet kundene
med det de trenger av finansielle
produkter og tjenester.
Personmarkedsdivisjonen styrket
satsingen i Oslo og åpnet et nytt kontor
på Økern Portal i juni. Her er ambisjonen
å vokse og ta markedsandeler.
– Nysatsingen på Økern var årets
happening. Det dyktige teamet der
har levert et sterkt resultat som ligger
over målsettingen så langt, og det er
imponerende, forteller Gisnås.
Personmarked har i 2023 hatt mange
gode leveranser på strategiske tiltak.
Vi har lansert en ny løsning for
møtebooking, og vi fordeler lånesaker slik
at flere kunder får hjelp der de hører til
lokalt. Et nytt betjeningskonsept er også
utviklet, det vil gi kundene våre bedre
kvalitet og service enn tidligere.
Divisjonen jobber kontinuerlig med
bærekraft, spesielt innen grønnere
eiendom og ansvarlig forbruk.
– Framover skal vi ha mer fokus på grønn
sparing og sirkulærøkonomiske tiltak, sier
Gisnås.
– Vi har fornøyde medarbeidere
og et godt arbeidsmiljø. Våre
ansatte synes det er meningsfullt
å bidra til å hjelpe kundene i deres
hverdag. Vi speiler på mange måter
konjunkturene i samfunnet på godt
og vondt.
Kari Elise Gisnås
SIDE 49 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bedriftsmarked (BM)
FIG. 8 Bedriftsmarkedsporteføljen
Fordelt på sektor
Divisjonen har hatt en positiv utvikling
i 2023 til tross for at det er gjort noen
taps avsetninger. Vi har mye eiendom i
porteføljen og merker at det er stillstand
i hyttemarkedet og en betydelig nedgang
i boligbyggingen. Derfor har vi satt
av mer til mulige framtidige tap. Våre
bedriftsrådgivere har tett kontakt med
kundene i denne utfordrende tiden.
Overordnet står det bra til i de fleste bransjer og næringer
i vår portefølje med unntak av boligbygging. Alt har blitt
dyrere, og investeringsaktiviteten synker. Samtidig har ikke
alle merket renteeffekten ennå.
Det blir derfor viktig å fortsette det gode samarbeidet
med kundene både gjennom bedriftsrådgiverne våre
og spesialistene innen betalingsformidling, forsikring og
pensjon. I samarbeid med våre tilknyttede selskaper og
datterselskaper kan vi dekke de fleste av kundenes behov.
Vi er til stede i store deler av markedsområdet vårt, og de
ansatte er ofte ute på besøk hos bedriftene.
Våren 2023 etablerte vi et eget bedriftsmarkedsmiljø med
både bedriftsrådgivere og spesialister på Jessheim. Dette
gjorde vi for å komme tettere på markedet i Øvre Romerike,
og vi ser allerede en positiv utvikling i området.
Divisjonen hadde en moderat innskuddsvekst i 2023, og
utlånsveksten var over målsettingen for året. Vi har opplevd
et press på utlånsmarginen, noe som skyldes den kraftig
stigende pengemarkedsrenten. På den andre siden har
dette bidratt positivt på innskuddsmarginen.
Divisjonen bidrar til å befeste bankens posisjon innen
bærekraft i samsvar med konsernstrategien, og vi har som
ambisjon å ligge i forkant av utviklingen. Se informasjon om
bærekraftsarbeidet innen bedriftsmarked i kapittelet Grønn
omstilling. I 2023 har divisjonen hatt en intensiv opplæring
av alle ansatte innen området antihvitvasking, da det stadig
kommer strengere krav fra EU på dette området.
Våre kunder
Ved utgangen av 2023 betjente divisjonen litt i overkant
av 27 000 kunder. Den positive utviklingen i divisjonen
fortsetter, og vi fikk i løpet av året over 600 flere bedrifts
kunder.
Våre største bransjer er næringseiendom for utleie og
eiendomsutvikling, dernest jord og skogbruk og offentlig
sektor. Disse fire bransjene står for nærmere 75 prosent av
volumet i bedriftsmarkedsdivisjonen.
Forsikring til bedrifter og landbruk
2023 har vært et godt salgsår for forsikring innen bedrifts
marked i SpareBank 1 Østlandet. Bakgrunnen for de gode
resultatene er stor aktivitet, tilfang av nye kunder og godt
samarbeid mellom spesialistene og bedriftsrådgiverne.
Bedriftssenteret leverer også gode resultater på forsikring.
Vi leverer det høyeste salgsresultatet blant bankene i
SpareBank 1alliansen.
2023 vil bli husket som et år med økende skadeprosenter
i forsikringsbransjen, dette rammet vårt forsikringsselskap
Fremtind og SpareBank 1 Østlandet som distributør.
Ekstremværet Hans som traff Sør og ØstNorge i august
2023, medførte mange og store skadehendelser for
kundene våre. Mengden og omfanget av skader satte
Fremtind og SpareBank 1 Østlandet på prøve. Likevel
opplever vi at dette ble tatt godt hånd om, og kundene er i
stor grad fornøyde med skadeoppgjørene.
Porteføljens soliditet målt i skadeprosent har gjennom siste
halvdel av 2023 svekket seg noe. Dette skyldes høyere
inflasjon og skadekostnader som følge av utbetalinger ved
eksempelvis ekstremværet Hans. Overordnet skadeprosent
(siste 12 måneder) er per desember 2023 på 75 prosent,
og det inkluderer 18 storskader i løpet av 2023.
Liv og pensjonsforsikring
For tjenestepensjon ble 2023 et godt salgsår. Dette
er resultatet av en positiv utvikling i eksisterende
portefølje. Mange bedrifter har fortsatt trenden med å
øke pensjonssparingen for de ansatte som en del av
lønnsoppgjøret, dette kommer både de ansatte og bedriften
49 % Eiendomsdrift (inkl. næringskreditt)
8 % Industri/kraft og vannforsyning
9 % Varehandel/hotell og restaurant/
transport og kommunikasjon
11 % Bygg og anlegg
12 % Offentlig forvaltning/
forretningsmessige tjenester
12 % Jord- og skogbruk/primærnæringer
SIDE 50 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
til gode på sikt. Videre har god samhandling med øvrige
forretningsområder samt mange nyetablerte avtaler ført til
vekst i kundeporteføljen. Vi har styrket kundeteamet vårt
på Jessheim med en pensjonsspesialist for å kunne gi et
fullverdig tilbud til kunder i denne regionen.
En økende andel av kundene har tatt i bruk ameldingen for
ajourhold av pensjonsavtalen. Ved utgangen av 2023 ble
60 prosent av de ansatte i bedrifter med tjenestepensjon
gjennom SpareBank 1 Østlandet oppdatert via
ameldingen. Dette sparer tid for bedriftene og gir løpende
riktig innrapportering på de ansatte.
SpareBank 1 Østlandet og SpareBank 1 Forsikring ble
av Aalund Bedriftspensjonsbarometer kåret på toppen av
kundetilfredshet for femte året på rad. Kriteriene som er
spesielt viktige i for til tilfredshet, er evnen til å sette seg inn
i bedriftens situasjon, samt rådgivning og generell service
FIG. 9 Bestandsutvikling for
skade forsikring
Vekst i forsikringsporteføljen
FIG. 10 Vekst i årlig premie
tjenestepensjonsforsikring
Veksten var noe lavere i 2023 enn året før,
blant annet på grunn av et økende antall
opphør og konkurser mot slutten av året.
0
50
100
150
200
250
300
350
20232022202120202019
230
199
252
287
319
+16 %
(+31)
+10 %
(+22)
+14 %
(+35)
+11 %
(+32)
+13 %
Millioner
0
100
200
300
400
500
600
700
800
20232022202120202019
+4 %
(+19)
+19 %
(+88)
+20 %
(+108)
+5 %
(+34)
+12 %
Millioner
444
463
551
659
693
overfor beslutningstaker. I tillegg til å ha de mest tilfredse
kundene har våre kunder kåret SpareBank 1 Forsikring til
selskapet med beste image. Dette under bygger at måten
vi jobber på med pensjon på, der vi har spesialister i
kundeteamene ute i regionene, gir nærhet og tilgjengelighet
for kundene. Vårt kompetente bedriftssenter er også lett
tilgjengelig. I tillegg ble SpareBank 1 kåret av EPSI til å ha
de mest tilfredse ansatte tilknyttet tjenestepensjon.
K. Bull Maskin AS på Romerike ble ny totalkunde i banken i 2023. F.v: Marian E. Ihlebekk fra SpareBank 1 Finans Østlandet, Kent Bull og
Tom Erik Huus fra K. Bull Maskin, Mona Andersson, SpareBank 1 Østlandet og Magnus Myrset, SpareBank 1 Factoring.
SIDE 51 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Tider da sparebank-
modellen er viktig
2023 har vært et utfordrende
år for flere bransjer. – Det er i
disse tider sparebank modellen
virkelig kommer til sin rett. Vi
er til stede for kundene våre i
både gode og tøffere tider, sier
Hans Olav Wedvik.
Tross et år som har vært utfordrende
for store deler av norsk næringsliv, er
konserndirektøren for bedriftsmarkedet
godt fornøyd med divisjonens resultater.
– Vi leverer gode resultater med god
avkastning. Generelt evner kundene våre
å tilpasse seg et lavere aktivitetsnivå og
nedgang i etterspørsel godt. Men det er
klart at enkelte bransjer rammes hardere
enn andre. Her følger vi tett opp med
dyktige rådgivere, sier Wedvik.
Divisjonen har oppjustert taps
avsetningene som følge av den
økonomiske situasjonen i samfunnet,
men de konstaterte tapene er fortsatt
svært lave.
– Rådgiverne våre gjør en kjempejobb og
bidrar til å hjelpe kundene gjennom ulike
utfordringer. Vi ser at sparebankmodellen
med nærhet til kundene er ekstra viktig
i tider som oppleves krevende, sier
Wedvik.
Banken tar også nye kunder. Det å være
til stede lokalt med et komplett tilbud
innen både bank, regnskap, pensjon og
forsikring fungerer godt og blir lagt merke
til.
– Vi fortsetter å ta markedsandeler
og satser offensivt. Eksempelvis gjør
etableringen av et fullverdig og slagkraftig
bedriftsmiljø på Jessheim oss godt skodd
for å ta ytterligere markedsandeler i en
attraktiv region, sier Wedvik.
Divisjonen har hatt en god utvikling
på innskuddsmarginen i 2023. Utlåns
marginen har holdt seg forholdsvis stabil
gjennom året.
– Framover forventer vi å se en ytterligere
bedring i utlånsmarginene i takt med at
pengemarkedsrenta stabiliserer seg,
fortsetter Wedvik.
Bedriftsmarkedet har i 2023 forsterket
sin satsing på bærekraft ytterligere, og
det er lansert flere grønne produkter til
næringslivet. Dette bidrar til at økningen
i andelen grønne lån fortsetter. Banken
stilte også opp under uværet Hans ved å
etablere et flomlån for å hjelpe rammede
landbrukskunder.
– Vi er en bank som står kundene
bi i både tykt og tynt. Det lønner
seg både på kort og lang sikt.
Hans Olav Wedvik
SIDE 52 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Organisasjons og
kapitalmarked
Divisjonen organisasjon og kapital
marked har i 2023 levert gode resultater
tross et år med ustabile forhold.
Kapitalmarkedsavdelingens oppgaver er å tilby rådgivning
og skreddersydde løsninger innen aksjehandel, formues
rådgivning samt rente og valutahandel. Både privat
personer og bedrifter får personlig oppfølging og har
direkte tilgang til sin rådgiver eller megler. Avdelingens
ansvarsområder:
• Meglerbordet tilbyr løsninger på kundenes behov
for rente og valutasikring, kjøp/salg av valuta samt
formidling av markedssyn og analyser for enkeltaksjer.
Avdelingen består av seks meglere med omfattende
erfaring som kommer kundene til gode. De betjener både
privatkunder og bedriftskunder fra meglerbord i Hamar
og Oslo.
• Formuesrådgivning har som oppgave å betjene kunder
som ønsker meravkastning på egen formue. Åtte
formuesrådgivere fordelt på Hamar, Oslo og Kongsvinger
finner i samarbeid med kundene fram til en portefølje
som er tilpasset kundens krav til avkastning, risiko og
investeringshorisont. Banken samarbeider med solide
selekterte forvaltermiljøer og tilbyr i hovedsak aksjefond,
indeksfond, kombinasjonsfond, rentefond, aktiv
forvaltning med mer når vi lager finansplaner sammen
med kundene.
Organisasjonsmarkedet arbeider med oppgaver knyttet
til LO, forbund og foreninger. LO og forbund er både
store eiere i banken og en stor kundegruppe. LO og
forbund har vært på eiersiden i banken i over 100 år, og
avdelingen Organisasjonsmarked er kundeansvarlig for
over 20 forbund og noen hundretalls foreninger. Banken
har siden 2019 vært preferert samarbeidspartner til LO
om å tilby LOfavør Boliglån. Avdelingen består av totalt tre
organisasjonskonsulenter pluss konserndirektøren.
Fortsatt vekst i LOporteføljen
og god avkastning
Kapitalmarked leverer god avkastning
ut over avkastningsmålet og tilfører
overskuddet til både privat- og bedrifts-
markedsdivisjonene i banken.
Vi har som mål å bidra med aktiviteter som bygger
opp under bankens mål om vekst, og skape fornøyde
kunder og eiere. Det er fortsatt god vekst i LOlånene,
men vi har i 2023 sett en noe mer normalisert vekst i
forhold til resten av porteføljen. Fortsatt har vi større
vekst enn det markedsandelen skulle tilsi.
Vi er nå på god vei inn i det siste året som en av
to prioriterte avtalebanker som valgte tilbydere av
låneproduktene til LOfavør. Vi opplever å få gode
tilbakemeldinger på at vi har levert i henhold til avtalen
med LO, og vi vil selvsagt jobbe hardt for å beholde
posisjonen som preferert bank.
I år har vi mer enn noen gang jobbet utadrettet mot
LO. Vi merker stor interesse for temaet privatøkonomi
på grunn av økt kostnadsnivå, et urolig verdensbilde
og økte renter. Vi er etterspurte som rådgivere, og LO
kundene er opptatt av medlemsfordelene. Vi har årlige
møter med LO, forbundene og de største foreningene
og har fremdeles høyt fokus på innskudd, bevaring av
kunder og kapital. Relasjonsarbeidet spiller en viktig
rolle. Det gjelder å skille seg ut ved å stå nær kundene
også i tøffere tider.
Framover er det sentralt å styrke bærekraftsandelen
på plasseringsområdet, og her har vi nå innført nye
rutiner som følge av nytt regelverk. Dette arbeidet må
intensiveres i 2024.
Vi tror konkurransen i markedet vil forbli tøff også i
2024 og at det derfor fortsatt vil være viktig å jobbe for
å ta vare på kunder og kapital samt å sikre tilgang på
nye kunder i 2024.
– I år har vi mer enn noen
gang jobbet utadrettet mot LO.
Vi merker stor interesse for
temaet privatøkonomi på grunn
av økt kostnadsnivå, et urolig
verdensbilde og økte renter.
Espen MejlænderLarsen
SIDE 53 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Forretningsadferd
Arbeid mot økonomisk kriminalitet
Økonomisk kriminalitet utgjør en betydelig trussel
mot både enkelt personer, næringslivet og samfunns-
økonomien. SpareBank 1 Østlandet har i likhet med
andre banker lovmessig plikt til å gjennomføre
tiltak for å forebygge og avdekke hvitvasking og
terrorfinansiering.
Banken har omfattende tiltak for kontinuerlig å forebygge
og avdekke annen økonomisk kriminalitet, spesielt digitale
bedragerier. Kundene spesielt og samfunnet generelt skal
ha tillit til at banken jobber aktivt på dette området.
HVORFOR ER DETTE VESENTLIG FOR BANKEN?
Omfanget av kriminaliteten som rammer finanssektoren
øker, og den blir stadig mer kompleks og sammensatt.
Bankens innsats for å forebygge og avdekke kriminalitet er
derfor viktig både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.
Banken har hensiktsmessige rutiner og kompetente
medarbeidere for å ivareta samfunnsansvaret og
compliancekravene på området. Dette arbeidet knyttes opp
mot bærekraftsmål 16, delmål 16.4 og 16.5 om å redusere
ulovlige finansstrømmer samt bekjempe alle former for
organisert kriminalitet slik som korrupsjon.
Det vil alltid være er en risiko for at bankens produkter
og tjenester blir forsøkt utnyttet til hvitvasking og/eller
terrorfinansiering, og banken melder alle mistenkelige
transaksjoner til Økokrim slik lovverket krever. Hvitvaskings
risikoen kan påføre banken betydelige konsekvenser
både økonomisk, strafferettslig og omdømmemessig.
Skjerpede krav på hvitvaskingsområdet både nasjonalt og
internasjonalt innebærer ytterligere krav til vår virksomhet.
Trusselbildet endrer seg stadig, og vi må tilpasse
arbeidet i takt med utviklingen. Arbeidet er utfordrende,
ressurskrevende og krever høy tverrfaglig kompetanse. Vi
deler vår kunnskap med andre finansinstitusjoner og det
offentlige i den grad lovverket tillater det. Økningen i antall
bedragerisaker som våre kunder utsettes for, fordrer at
banken bistår kundene for at de på best mulig måte evner
å håndtere disse utfordringene.
HVA BLE GJORT I 2023?
Banken har også i 2023 hatt omfattende fokus på
risikoanalyser innenfor hvitvaskings og sanksjonsområdet.
Bankens ledelse gis fortløpende informasjon om
utviklingen på området. Vi har iverksatt arbeid for å
videreutvikle hensiktsmessige temaanalyser innenfor
økonomisk kriminalitet. Dette anses som viktig for å kunne
utnytte ressurser på best mulig måte og slik oppnå høy
treffsikkerhet i forhold til de risikoene som er identifisert.
I dette arbeidet er konfigurering av våre systemer for
transaksjonsovervåking og for risikoscoring av bankens
kunder sentralt.
Arbeidet mot økonomisk kriminalitet setter stadig større
krav til avansert systemstøtte. Det er krevende for bankene
å finne ferdig utviklede løsninger som dekker samtlige
compliancekrav på en effektiv og hensiktsmessig måte.
På denne bakgrunn har det de siste to årene vært brukt
betydelige ressurser på å spesifisere krav og utvikle ny
systemplattform. I løpet av 2024 legger vi til grunn at mer
avansert systemstøtte er på plass. I påvente av dette har
banken inngått samarbeid med flere mindre leverandører,
noe som har vist seg vellykket.
Banken har gjennomført et omfattende obligatorisk
opplærings løp for våre ansatte innenfor hvitvaskings
området. Opplæringen omfattet blant annet tilgang til
en opplæringsapp (AMLapp). Appen er utviklet som
et kunnskapsspill, og vil fortløpende bli oppdatert med
nytt innhold på hvitvaskingsområdet. Det har også blitt
gjennomført en omfattende rollebasert opplæring særlig
rettet mot bedriftsmarkedet.
Bemanningen innen arbeidet med økonomisk kriminalitet er
styrket. Det er videre gjennomført en omorganisering for å
videreutvikle arbeidet på området.
Styret har vedtatt nulltoleranse for compliancerisiko på
hvitvaskingsområdet. Bankens styre har også vedtatt
overordnede retningslinjer for bankens arbeid med
antihvitvasking og antiterrorfinansiering.
STRATEGISK FORANKRING
Viktige retningslinjer
Styringsdokument for å etterleve regel
verket for hvitvasking (AHV), Policy for
antikorrupsjon, Sikkerhetsstrategi.
Ansvarlig for området
Konserndirektør forretningsdrift.
Mål for området
Vi fokuserer på å være en trygg
bankforbindelse der nye kundeetableringer
blir korrekt utført, at eksisterende kunder er
korrekt dokumentert og at vi kjenner til hvor
kundens midler kommer fra for å forhindre
hvitvasking og/eller terrorfinansiering
gjennom vår bank.
INDIKATORER
GRI: SB1Ø2. Opplæring: 4022
CSRD: ESRS G1
GC: 2, 10
UNEP FI: 5.1, 5.2, 5.3
SDG: 16.4
SIDE 54 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
HVA GJENSTÅR I ET LENGRE PERSPEKTIV?
Ny teknologi som AI/maskinlæring gir muligheter for mer
effektive og treffsikre metoder i arbeidet med å forebygge
og avdekke økonomisk kriminalitet.
Banken har i samarbeid med øvrige banker i SpareBank
1alliansen satt i gang arbeidet med å innføre neste
generasjon antisvindelsystemer.
RISIKO OG MULIGHETER
Hvitvaskingsregelverket stiller krav til en risikobasert
tilnærming for å avdekke og forebygge hvitvasking og
terrorfinansiering. Årets risikoanalyse bygger på arbeidet
fra foregående års risikovurderinger og tilbakemeldinger fra
revisjoner. Det er i 2023 gjennomført workshops med bred
involvering fra forretningsområdene. Videre har det vært
en gjennomgang med datterselskap for å kvalitetssikre alle
risikovurderinger i konsernet.
Formålet med den overordnede risikovurderingen er å gi
en oppsummering av sentrale risikoer som SpareBank 1
Østlandetkonsernet er eksponert for, og hvordan disse
er håndtert. Vurderingen består av en analyse som viser
iboende risiko, iverksatte tiltak og en oppsummerende
risikoanalyse rettet mot virksomheten.
SAMHANDLING OG PARTNERSKAP
Banken er representert i fagutvalg for økonomisk
kriminalitet AML i Finans Norge. Videre deltar vi i ulike fora
i SpareBank 1alliansen, eksempelvis Fagråd for sikkerhet
og beredskap, Fagråd for økonomisk kriminalitet AML,
samt Fagråd for etterlevelse.
Informasjonssikkerhet
Informasjonssikkerhet er viktig for å kunne tilby
sikre og gode tjenester for både kunder og ansatte. Å
beskytte informasjon mot utilsiktet tilgang, endring,
sletting eller misbruk bidrar til å opprettholde
både kundetilfredshet, omdømme, produktivitet og
økonomisk stabilitet.
I 2023 har vi sett at både private og offentlige aktører
rapporterer om et stadig økende antall uønskede hendelser
relatert til informasjonssikkerhet. Tekniske løsninger og
metoder for sosial manipulering og digitale bedragerier
profesjonaliseres stadig, og de rammer både kunder,
banken og våre underleverandører.
I SpareBank 1 Østlandet er det ikke registrert større IKT
hendelser i 2023, men både for oss og samfunnet rundt
oss er det mer og mer tydelig at et høyt risikobilde vil være
en normalsituasjon også i tida framover.
HVA BLE GJORT I 2023?
I 2023 har banken fortsatt arbeidet med å sikre selskapets
verdier mot IKTtrusler, og vi har særlig jobbet med
følgende temaer.
• Oppfølging av hendelser både lokalt og i SpareBank
1alliansen. Avvik og hendelser er blitt behandlet i
henhold til rutiner og retningslinjer med få eller ingen
konsekvenser for bankens systemer eller tjenester.
• Øke ansattes kompetanse og bevissthet om sosial
manipulering, faren for falske eposter og phishing
• Rammeverk for ledeleserapportering er utvidet ytterligere
med sentrale KPIverdier og risikovurderinger
• Deltagelse i nasjonalt forskningsprosjekt for bruk av
biometri til sikker identifisering av kunder
• Risikovurderinger av bankens systemer og tjenester for å
ivareta lovkrav
• Etablering av et utfyllende risikobilde med periodisk
rapportering til ledelsen
• Oppdatering av bankens planverk for krise og kontinuitet
STRATEGISK FORANKRING
Viktige retningslinjer
Policy for Sikkerhet, Policy for personvern,
Retningslinje for IKTsikkerhet i SpareBank
1 Østlandet.
Ansvarlig for området
Konserndirektør forretningsdrift.
Mål for området
• sørge for at selskapet tilbyr trygge og
sikre løsninger til våre kunder og ansatte
• sikre at informasjon om kunder og
ansatte blir behandlet på en trygg og
sikker måte
• sørge for at implementerte kontroller
og rutiner baserer seg på anerkjente
standarder og praksis
• sørge for at banken og bankens ledelse
har et korrekt og oppdatert risikobilde for
informasjonssikkerhet
INDIKATORER
GRI: 4181. Opplæring 4042
CSRD: ESRS G1
GC: 2, 10
UNEP FI: 5.1, 5.2,5.3
SDG: 16.4
SIDE 55 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
HVA GJENSTÅR I ET LENGRE PERSPEKTIV
God sikkerhetskultur bygges over tid, og det er viktig
at vi fortsetter arbeidet med å sikre at banken har både
nødvendig kompetanse og kapasitet på dette området.
I samarbeid med SpareBank 1alliansen fortsetter arbeidet
med å innføre og oppdatere kontroll og sikringstiltak.
Forordningen om Digital operasjonell motstandskraft
(DORA) blir viktig for banken og finansnæringen.
Finanstilsynet utreder gjennomføring i Norge, og banken vil
følge dette arbeidet fram mot 2025 da forordningen vil tre i
kraft.
Bruken av kunstig intelligens (KI) blir stadig viktigere for
banken. I tiden framover vil det bli viktig å forstå både
muligheter og begrensninger og sørge for at sikkerheten for
informasjon om kunder og ansatte blir ivaretatt på en best
mulig måte.
OPPLÆRING
Banken har gjennom flere år jobbet målbevisst med
opplæring og holdningsskapende arbeid. Ved å etablere
opplæringsplaner og måleparametere for gjennomføring
har ansatte kontinuerlig blitt tilført kunnskap om relevante
trusler. Viktige emner har spesielt vært:
• avdekking av bedragerier og metodene for dette
• varsling av hendelser i riktige kanaler
• testing i gjenkjenning av falske eposter og
phishingforsøk
• kartlegging av sikkerhetskultur i banken
Opplæringen i informasjonssikkerhet er obligatorisk for
bankens ansatte. Gjennomførte tester viser gode resultater
i forhold til sammenlignbare bransjer og selskap.
SAMHANDLING OG PARTNERSKAP
Banken har et nært samarbeid med andre banker i
SpareBank 1alliansen. I 2023 har vi utviklet dette
samarbeidet ytterligere med særlig vekt på å håndtere
hendelser og utvikle felles arenaer for samarbeid og
kompetansedeling. SpareBank 1alliansen har viktig
kompetanse om drift og vedlikehold av alliansens
systemer sentralt plassert. Det er viktig for banken at dette
samarbeidet utvikles og vedlikeholdes kontinuerlig.
Personvern
Våre kunder skal ha tillit til at deres person-
opplysninger er trygge hos oss. Personvern er en
viktig menneskerettighet, og for SpareBank 1 Østlandet
er det viktig å ivareta personvernregelverket.
HVORFOR ER DETTE VESENTLIG FOR BANKEN?
SpareBank 1 Østlandet håndterer personopplysninger på
en åpen, god og sikker måte for å skape tillit hos kunder
og ansatte og samtidig gi rom for å kunne skape nye
forretningsmuligheter.
Det er et mål å være åpen både om hva og hvordan vi
behandler personopplysninger. Bankens personvernerklæring
og policy for kunder er lett tilgjengelig på våre hjemmesider.
Personvernerklæringen for de ansatte er lett tilgjengelig på
våre intranettsider.
HVA BLE GJORT I 2023?
I 2023 har banken prioritert å sikre godt personvern for nye
og endrede prosesser og løsninger som gjennomføres. Det
er i tillegg gjort et ekstra løft for å fortsette arbeidet med å
dokumentere at personvernregelverket blir etterlevd. Det er
etablert et prosjekt for å gjennomføre risikovurderinger for
å ivareta personopplysningssikkerheten. Vårt kompetanse
program for personvern har i 2023 gitt ulike målgrupper
blant de ansatte økt forståelse for og bevissthet om
personvernkravene.
Styring og konroll
Styringsdokumenter for personvern er også i 2023 revidert,
men det ble ikke gjort endringer. De interne rutinene for
personvern er oppdatert. Personvernerklæringen for de
ansatte har i år hatt en større oppgradering i samråd med
HR og bankens samarbeids og arbeidsmiljøutvalg (SAMU).
Personvernombudet rapporterer på status kvartalsvis og
årlig til styret. I tillegg har personvernombudet gitt råd
og veiledning om personvern i interne prosesser samt
besvart henvendelser om personvern fra kunder og andre
registrerte. Compliancefunksjonen og personvernombudet
har gjennomført noen kontrollaktiviteter knyttet til
personvernområdet i 2023.
STRATEGISK FORANKRING
Viktige retningslinjer:
Policy for personvern, Standard for
personvern, Standard for sletting av
personopplysninger
Ansvarlig for området:
Konserndirektør HR og juridisk,
personvernombud, fagsjef personvern.
Mål for området:
Målet med personvernarbeidet er gjennom
en systematisk og risikobasert tilnærming
å sørge for:
• å respektere de registrertes privatliv
og familieliv, deres hjem og deres
korrespondanse samt øvrige
menneskerettigheter
• å sikre at personopplysningsloven og
EUs personvernforordning (GDPR),
øvrig personvernregelverk og anerkjente
veiledere blir etterlevd
• å understøtte forretningsdriften slik
at SB1Ø til enhver tid har kontroll
på hvordan personopplysninger blir
behandlet
• å sikre omdømme til SB1Ø
gjennom korrekt håndtering av
personopplysninger
INDIKATORER
GRI: 4181. Opplæring 4042
CSRD: ESRS G1
GC: 1, 2
UNEP FI: 5.1, 5.2,5.3
SDG: 16.5
SIDE 56 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Avvik og brudd på personopplysningssikkerheten
2023 2022 2021 2020 2019 2018
Antall avvik 52 77 45 38 29 7
Antall avvik meldt til Datatilsynet 9 6 8 9 7 4
Antall pålegg eller sanksjoner fra Datatilsynet 0 0 0 0 0 0
Det blir sendt ut nøkkelkontroller til ledere, personvern
koordinatorer og systemeiere for å bekrefte at
personverndokumentasjon er oppdatert.
Personvern ved nye og endrede produkter og løsninger
Systemeiere og daglig behandlingsansvarlige i SpareBank
1 Østlandet ivaretar krav til personvern når det innføres nye
produkter og løsninger, eller det gjøres endringer.
For å overholde ansvarlighetsprinsippet i personvern
regelverket dokumenterer banken at lovkravene etterleves.
Alle oppstartede prosjekter og endringer av eksisterende
løsninger har i perioden dokumentert at personvernkravene
blir etterlevd.
Risikovurderinger
Banken har i 2023 arbeidet med å oppdatere alle risiko
vurderinger for å ivareta personopplysningssikkerheten.
Det ble samtidig etablert rutiner, maler og verktøy for
verdivurdering, skadepotensiale og forretningskritikalitet for
informasjonssystemer som behandler personopplysninger.
Alle systemeiere har fått grundig opplæring i risikostyring.
I løpet av året er over 250 risikovurderinger gjennomført.
Samtidig er annen personverndokumentasjon og noen
konsekvensvurderinger av personvern oppdatert. I tillegg
til å ivareta krav knyttet til personvern og IKTforskriften
gir det også bedre grunnlag for å utnytte teknologiske
muligheter på en raskere og sikrere måte framover.
Kundenes rettigheter
Personvernregelverket gir de personene banken har
registrert mange rettigheter, og disse er vi opptatt av å
ivareta. I 2023 mottok banken åtte forespørsler om innsyn.
Det var 47 personer som overførte data fra banken og til
seg selv (dataportabilitet). Alle har også rett til å be om at
deres data slettes. Vi fikk tre slike henvendelser.
Avvik
En viktig måte å forbedre seg på er å avdekke og håndtere
avvik som er brudd på personopplysningssikkerheten.
Banken oppfordrer alle ansatte til å melde fra om
personvernavvik. Bankens ansatte får stadig bedre
kompetanse på hva som er et personvernavvik. Evnen
til å oppdage avvik øker, og dette gir oss mulighet til
forbedringer. Ledere har bekreftet ved intern kontroll at de
kjenner rutinene og rapporterer avvik når det oppstår.
Banken har ikke fått pålegg eller overtredelsesgebyr fra
Datatilsynet i 2023 for noen av avvikene. Dette skyldes
at avvikene ikke er vurdert som alvorlige brudd på
personvernsikkerheten, og at det ble iverksatt tilstrekkelige
tiltak for å rette opp feil og hindre framtidige avvik.
Sakene har i hovedsak vært feilforsendelser, mangler i
tilgangskontroll og andre mindre alvorlige avvik knyttet til
konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet.
HVA GJENSTÅR I ET LENGRE PERSPEKTIV?
Fagmiljøene i SpareBank 1alliansen vil fortsette
samarbeidet som bidrar til å forbedre vurderinger,
støttemetoder, opplæringsaktiviteter og verktøy for ledere
og fagpersoner.
Banken vil fortsette arbeidet med å forbedre
dokumentasjonen av hvordan personvernkravene blir
etterlevd, og vi vil følge opp våre leverandører og
utkontrakterte tjenester innen personvernområdet. Vi har
verktøy som bidrar til å dokumentere at personvernkravene
etterleves.
RISIKO OG MULIGHETER
Risikovurderingen for personvernområdet oppdateres flere
ganger per år. Risikovurderingen fanger opp endringer i
eksterne og interne hendelser, trusselbilde og regulatoriske
endringer. Banken følger tett regelverksendringer som blant
annet DORA og AI Act, som er eksempel på regler som kan
berøre personvernet.
I forbindelse med et større prosjekt for å forbedre
risikovurderingene har systemeiere og andre viktige roller
fått bedre kompetanse innen personvernregelverket
og risikostyring og dermed bedre grunnlag for å utnytte
teknologiske muligheter på en raskere og sikrere måte
framover.
Risikovurderinger blir også gjort ved alle juridiske,
forretnings messige, teknologiske og rutine messige
endringer som skal gi banken muligheter til å videre utvikle
forretningen.
OPPLÆRING
Alle ansatte får jevnlig obligatorisk opplæring på person
vernområdet. I vårt kompetanseprogram har vi i 2023
satt spesielt søkelys på opplæring innen risikostyring og
personopplysnings sikkerhet. Det har vært systematisk
opplæring av systemeiere og ledere om både trusselbildet
og risikovurderingsmetodikk. Opplæring har vært både i
form av elæring, men også mange entilen møter med
praktisk gjennomføring. Alle ansatte har fått flere generelle
elæringer innen personvern og sikkerhet samt gjennomført
en årlig undersøkelse av sikkerhetskulturen. Av generell
opplæring har vi også hatt felles opplæring om KI og
personvern i alliansen. Vi har fast elæring for nyansatte.
SAMHANDLING OG PARTNERSKAP
Det faglige personvernmiljøet i SpareBank 1 Østlandet
samarbeider tett med tilsvarende fagmiljøer i SpareBank
1alliansen. Vi har jevnlige møter og faglige samlinger.
Samarbeidet er både knyttet til personvernombud og til
førstelinjefunksjonen. Forretningssiden samarbeider også
om å ivareta personvern på en best mulig måte.
Banken har også faste møter om personvern med
datterselskaper i konsernet.
SIDE 57 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Etikk, antikorrupsjon og varsling
SpareBank 1 Østlandet er avhengig av tillit fra kunder,
investorer, samarbeidspartnere, organisasjoner og
myndigheter. Vi jobber for å verne om denne tilliten
gjennom vårt arbeid med etikk, antikorrupsjon og
varsling.
HVORFOR ER DETTE VESENTLIG FOR BANKEN?
Arbeidet på dette området bidrar til å forsterke våre
relasjoner til omgivelsene, bygge soliditet, sikre økonomisk
kraft og videreutvikle vårt gode omdømme. Vi aksepterer
ikke handlinger som kan oppfattes som bestikkelser,
korrupsjon eller forsøk på å påvirke saksbehandlingen
på en utilbørlig måte. Vår adferd og beslutninger skal
bygge opp under bankens strategi og målsettinger for
samfunnsansvar og bærekraft.
HVA BLE GJORT I 2023?
Reviderte etiske retningslinjer ble vedtatt på slutten av
2022, og i 2023 har vi brukt mye tid på å implementere
retningslinjene og gjøre dem godt kjent for alle. Bankens
etiske råd er i løpet av året utvidet med representanter for
datterselskapene.
Banken har et program for arbeid mot korrupsjon og
bestikkelser som gjennomgås og revideres årlig. Det er
etablert systemer og rutiner for å registrere og følge opp
eventuelle avvik. I tillegg blir det gjennomført regelmessige
kontroller av hvordan dette er etterlevd både innenfor
etikk og korrupsjon. Personvernombudet utarbeider hvert
kvartal rapporter til styret innen personvernområdet. Det
utarbeides årlige rapporter til styret om praktiseringen av
Etiske retningslinjer og Policy for antikorrupsjon.
Ny intern og ekstern varslingsrutine ble vedtatt i 2022. I
2023 har vi evaluert og vurdert ekstern samarbeidspartner
for eksternt mottak av varsler.
Etiske retningslinjer og etikkdrypp
I løpet av 2023 har vi tatt i bruk nye etiske retningslinjer
gjennom ulike aktiviteter. I 2022 endret vi fra en mer
omfattende etikkuke til flere mindre etikkdrypp gjennom
året for å følge opp tematikken jevnlig. I starten av
året ble det gjennomført et etikkdrypp med vekt på de
nye retningslinjene. Alle gjennomgikk en elæring med
gjennomgang av retningslinjene, og det var avdelingsvise
dilemmadiskusjoner. Rett før sommeren var tema
for etikkdryppet: «Det er vanskelige tider for flere
kunder enn før – hvordan håndterer vi dette, og hvilke
dilemmaer oppstår?». I september var tema «Langsom
tenkning», og Finansnæringens autorisasjonsordninger
(FinAut) sin etikkopplæring for alle finansielle rådgivere
ble gjennomført. I desember avsluttet vi året med en
julekalender med etikk og etiske retningslinjer som tema for
dilemmadiskusjoner.
Arbeidet med antikorrupsjon og program for arbeid
mot korrupsjon og bestikkelser
Programmet består av ulike sentrale aktiviteter som
for eksempel opplæring, varslingskanaler (også for
anonyme varslinger), risikovurderinger på området og
aktsomhetsvurderinger knyttet til kredittgivning. Det er
gjennomført opplæringsaktiviteter med tema Korrupsjon
og interessekonflikter gjennom året. 95 prosent har
gjennomført dette.
Varsling
I 2022 vedtok styret en ny intern varslingsrutine som gjelder
for hele konsernet. Konsernet har en varslingsgruppe
bestående av konserndirektør risikostyring og compliance
(leder), konserndirektør HR og juridisk og juridisk direktør. I
tillegg tiltrår en representant fra datterselskap hvis varselet
omhandler forhold der. Medarbeidere kan varsle anonymt,
og de kan benytte en varslingskanal som går til en ekstern
samarbeidspartner om de ønsker det.
Bankens rutiner for ekstern varsling er offentliggjort på vår
hjemmeside.
Q1 2023
Tema: Nye etiske retningslinjer
Aktiviteter:
• Intranettaktiviteter
• Etikkdag 6. mars med publisering av elæring
om nye etiske retningslinjer
• Avdelingsvise opplegg med oppgaver knyttet til
de nye etiske retningslinjene
Q3 2023
Tema: FinAuts etikkmodul og Etikk er langsom
tenkning
Aktiviteter:
• Intranettaktiviteter
• Intranettartikkel og oppfordring til alle
finansrådgivere om å gjennomføre obligatorisk
opplæring i etikk
• Videoopplæring av «Etikk er langsom tenkning»
Q2 2023
Tema: Det er vanskelige tider for flere kunder
enn før – hvordan håndterer vi dette og hvilke
dilemmaer oppstår?
Aktiviteter:
• Intranettartikler
• Podkast med en leder og to rådgivere
Q4 2023
Tema: Etiske retningslinjer som julekalender
Aktiviteter:
• Intranettartikler
• Sju nanolæringer med julenøtter
Etikkdrypp 2023
SIDE 58 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Signert etiske retningslinjer
Andelen ansatte som har bekreftet at de har gjennomgått og forstått etiske retningslinjer
2023 2022 2021 2020 2019
Måloppnåelse minst 92 % 98 % 96 % 98 % 97 % 95 %
Ansatte skal unngå habilitetsproblemer eller interessekonflikter i behandlingen av kredittsaker
Antall kredittsaker hvor det avdekkes brudd på habilitetsbestemmelser
2023 2022 2021 2020 2019
Målet skal være 0 saker 0 0 0 0 Nytt fra 2020
Det er behandlet seks varslingssaker i 2023. To av varslene
gjaldt et datterselskap og handlet om uønsket adferd i
forbindelse med et sosialt arrangement. Fire av varslene
gjaldt banken og handlet om ulike arbeidsmiljøutfordringer
og manglende overholdelse av personvernregelverket.
Varslingssakene er behandlet basert på det konkrete
innholdet i det enkelte varsel. Ved utgangen av året forelå
det ingen åpne varslingssaker.
HVA GJENSTÅR I ET LENGRE PERSPEKTIV?
Det er ingen vesentlige avvik i forhold til fastsatte mål. Men
banken vil fortsette å legge vekt på etikk, antikorrupsjon
og varsling for å utvikle og forbedre kompetanse, arbeids
prosesser, kontrolltiltak og for å sikre at rutinene for å
oppfylle egne og myndighetspålagte krav blir etterlevd.
RISIKO OG MULIGHETER
Det gjennomføres flere kontroller og stikkprøver innenfor
både etikk og antikorrupsjonsområdet i samarbeid med
flere avdelinger i banken. Det er ikke avdekket vesentlige
brudd i 2023.
OPPLÆRING
De jevnlige etikkdryppene gjennom året medførte en
omfattende opplæringsaktivitet på området. 98 prosent
av alle medarbeiderne har gjennomført elæring og har
signert for at de har lest de etiske retningslinjene. Vi
benytter podkaster med ressurspersoner og artikler på
intranett for å sette søkelys på området. Siste etikkdrypp
for året var etikkquiz i form av en julekalender. 62 prosent
gjennomførte alle oppgavene. I tillegg har alle autoriserte
finansrådgivere gjennomgått det omfattende årlige
opplæringsløpet der en viktig del er etikk.
Innenfor antikorrupsjon har det vært gjennomført opplæring
om korrupsjon og interessekonflikter for alle ansatte.
Gjennomføringsgraden var 95 prosent.
STRATEGISK FORANKRING
Viktige retningslinjer:
Etiske retningslinjer, policy for anti
korrupsjon, policy for behandling av
misligheter og mislighets risiko, varslings
rutine interne, varslingsrutine eksterne.
Ansvarlig for området:
Etikk: Konserndirektør HR og juridisk.
Antikorrupsjon: Konserndirektør
forretnings drift.
Varsling: Konsern direktør risiko og
compliance.
Mål for området:
Etikk: Ansatte i SpareBank 1 Østlandet
skal ha god kjennskap til bankens etiske
retningslinjer.
Antikorrupsjon: SpareBank 1 Østlandet
skal unngå habilitets problemer eller
interessekonflikter i kredittsaksbehandling.
Varsling: Varsler om kritikkverdige forhold
skal bli behandlet på betryggende måte og
i samsvar med reglene i arbeidsmiljøloven.
Legge til rette for at kritikkverdige forhold
blir gjort kjent for arbeidsgiver slik at
nødvendige tiltak kan bli iverksatt.
INDIKATORER
GRI: 215, 223, 2051, 2052, 2053.
Opplæring: 4042
CSRD: ESRS G1
GC: 2, 10
UNEP FI: 5.1, 5.2
SDG: 16.5
SIDE 59 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Ansvarlige utlån innen likviditets-
forvaltningen
I forbindelse med styring av konsernets likviditetsrisiko
har SpareBank 1 Østlandet en portefølje bestående av
likvide verdipapirer med høy kredittkvalitet. Banken
har implementert samfunns- og bærekraftsvurderinger
i sin likviditetsforvaltning for å vurdere og minimere
risiko for at bankens likviditetsportefølje er i konflikt
med bankens retningslinjer for samfunnsansvar og
bærekraft.
HVA FIKK VI TIL I 2023?
Året 2023 bød på en videre operasjonalisering av
samfunns og bærekraftsvurderinger inn i likviditets
forvaltningen. Banken hadde som målsetning at andelen
ESGinvesteringer i likviditetsporteføljen skulle økes fra 15
prosent i 2022 til minst 20 prosent i 2023. Ved utgangen
av 2023 utgjorde ESGandelen 21,1 prosent av total
likviditetsportefølje.
En målsetning for 2023 var å øke de positive effektene fra
ESGinvesteringene på klimagassutslipp sett i forhold til
konvensjonelle investeringer. Totalt utgjorde dette 71 758
tonn CO2 per år, eller 11,8 tonn per million kroner investert
ved årsslutt 2023.
Banken har gjort en generell vurdering av risikoen for
at utstedere innenfor porteføljens investeringsunivers
kan komme i brudd med konsernets retningslinjer for
samfunnsansvar og bærekraft. Vi har kartlagt de mest
relevante risikotemaene for hver investeringsgruppe,
og ut fra dette er det gjort en risikovurdering for hver
investeringsklasse. Totalt sett vurderes porteføljen å ha
lav risiko for brudd på retningslinjer for samfunnsansvar
og bærekraft. Rammene for investeringer er relativt brede,
men den aller største delen av porteføljen klassifiseres
med risiko som «lav/middels». Risikovurderingen gjelder
for hele investeringsuniverset av aktuelle investeringer.
Det er også gjort en vurdering av hvilke temaer som er
mest relevante i det overordnede risikobildet knyttet til
samfunnsansvar og bærekraft. For å holde oversikt over
porteføljens beholdning og virksomhetens risiko innenfor
bærekraft og samfunnsansvar gjennomfører banken årlige
kontroller av hele porteføljen. I tillegg gjøres det en kontroll
på investeringstidspunktet.
HVA GJENSTÅR I STRATEGIPERIODEN OG I LENGRE
PERSPEKTIV?
Hele likviditetsporteføljen vil vurderes årlig, og ved nye
investeringer. Eventuelle avvik følges opp i henhold til
gjeldende retningslinjer. Samtlige utstedere vurderes
i forhold til sitt bærekraftsarbeid, og det jobbes
for å få på plass vurderinger av klimagassutslipp i
likviditetsporteføljen.
RISIKO OG MULIGHETER
En aktiv holdning til samfunnsansvar og bærekraft i
likviditetsforvaltningen vil kunne påvirke investerings
universet positivt ved at det blir stilt klare krav og
forventninger til aktuelle utstedere.
OPPLÆRING
Alle ansatte som har tilknytning til likviditetsstyring, skal
kjenne bankens strategi for samfunnsansvar og bærekraft
og jevnlig gjennomgå retningslinjene på området. Alle
ansatte er i tett dialog med ledende miljøer på bærekraft
innen finansnæringen og holder seg oppdatert på den
aktuelle utviklingen innen fagfeltet.
STRATEGISK FORANKRING
Viktige retningslinjer:
Bærekraftstrategi 2022–2025, Generelle
retningslinjer for samfunnsansvar
og bærekraft, Retningslinjer for
samfunnsansvar og bærekraft i
likviditetsforvaltningen.
Ansvarlig for området:
Konserndirektør økonomi og finans.
Mål for området:
Hele likviditetsporteføljen skal ESG
vurderes årlig og ved investering i nye
motparter, avvik følges opp. ESG
investeringer i likviditetsporteføljen skal
økes til minst 20 prosent i 2023.
INDIKATORER
GRI: SB1Ø4 og SB1Ø7
Opplæring: 4042
CSRD: ESRS G1
Miljøfyrtårn: 2069, 2220
SDG: 8.10, 12.6, 13.3, 15.a, 16.4 16.5
Måloppnåelse for vurdering av likviditetsporteføljen
Andel av likviditetsporteføljen som er vurdert opp mot gjeldende retningslinjer. I prosent.
2023 2022 2021 2020 2019
Måloppnåelse 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 %
SIDE 60 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Krav til finansielle leverandører –
kapitalforvaltning
Banken driver ikke egen fondsforvaltning, men
distribuerer et betydelig utvalg av verdipapirfond fra
anerkjente forvaltere. I vår vesentlighetsanalyse er
finansielle leverandører avgrenset til fondsforvaltere
med fond som er tatt inn for videredistribusjon gjennom
bankens selvbetjente og betjente kanaler. Banken er
indirekte medeier i Odin Fond og SpareBank 1-fondene
via deleierskap i SpareBank 1 Forvaltning AS.
HVORFOR ER DETTE VESENTLIG FOR BANKEN?
Selv om banken ikke driver egen fondsforvaltning, er
kapitalforvaltning et område med stor påvirkning på
alle bærekraftstemaer. Banken kan derfor ha indirekte
påvirkning på disse via våre fondsleverandører. 2023 har
vært et godt år for fondssparere og investorer med generell
god avkastning i både rente og aksjefond. Fondssparing og
finansielle plasseringer er i et langsiktig perspektiv stadig
viktigere for at våre kunder skal oppnå sine spare og
investeringsmål.
HVA BLE GJORT I 2023
I 2023 har vi oppdatert vår policy for bærekraftsrisiko
i investeringsrådgivningen og innført en obligatorisk
kartlegging av kundenes bærekraftspreferanser i våre
rådgivningsprosesser.
Vi har satt oss ambisiøse mål for ESG på området for
verdipapirfond i strategiperioden fram til og med 2025.
At en stadig større andel av fondskapitalen kanaliseres inn
i fond med stadig strengere krav til ESG, er et viktig bidrag.
Mens 2021 var et år hvor mange av våre kunder plasserte
midler i fond med en klar bærekraftsprofil som bygget på
gode avkastningstall, har mange av de samme fondene
hatt en betydelig dårligere utvikling i avkastningen i 2022
og 2023.
Mange av selskapene med bærekraftsfokus er også typiske
vekstselskaper der inntektsstrømmen forventes langt fram
i tid. Vekstselskaper har de siste årene blitt nedpriset i
markedene både på grunn av økte renter og risikopremier.
Vi har dog sett en endring i utviklingen av vekstselskaper
i siste kvartal 2023. Markedsendringen de siste par årene
har trolig resultert i mindre interesse fra kundene og lavere
tegning i fondene med bærekraftsprofil.
Måloppnåelsen for nye mål i strategiperioden fram til og
med 2025 er foreløpig beskjeden, men vi vurderer løpende
tiltak for å nå målene i inneværende strategiperiode. Den
gjennomgående strammere praksisen for å klassifisere
fond gjør det enda mer krevende å nå målene.
Måloppnåelse for økende andel av nysalg
En økende andel av nysalg i fond som har fått karakter A i bankens ESG-merking
2023 2022 2021 2020 2019
Måloppnåelse A 5,0 % 2,9 % 8,5 % 5,9 % 2,2 %
Måloppnåelse for fondsplasseringer i ESG-fond
Prosentvis andel av kunder som har investert i fond som har fått karakter A i bankens ESG-merking
2023 2022 2021 2020 2019
Mål over 25 % andel 2,4 % 2,0 % 2,5 % 2,0 % 0,7 %
STRATEGISK FORANKRING
Viktige retningslinjer
Generelle retningslinjer for samfunns
ansvar og bærekraft. Retningslinjer for
bærekraftig distribusjon og anbefaling av
verdipapirfond i SpareBank 1 Østlandet
Ansvarlig for området
Konserndirektør Organisasjon og
kapitalmarked. Leder Kapitalmarked.
Mål for området
En økende andel av nysalg skal være i
fond med klar ESGprofil. Minst 25 prosent
av fondsplasseringene til våre kunder er
plassert i fond med en klar ESGprofil.
INDIKATORER
GRI: SB1Ø4 og 7
CSRD: ESRS G1
GC: 12, 48
Miljøfyrtårn: 2065, 2067, 2069, 2220
SDG: 8.10, 12.6, 12.8, 13.3, 15.a, 15.b,
16.4, 16.5
SIDE 61 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
HVA GJENSTÅR I ET LENGERE PERSPEKTIV?
Banken vil fortsette å prioritere ESGfokuset i produkt
styrings prosessen høyt inn i inneværende strategi
periode, og vi vil fortsette vår påvirkningsprosess overfor
fondsforvaltere både direkte og indirekte via vårt allianse
samarbeid. Dessuten vil vi fortsette tilpasningen til
EUs klassifiseringssystem og legge vekt på å anbefale
verdipapirfond med god ESGprofil.
Banken arbeider med å få på plass gode verktøy
som skal hjelpe banken å etterleve kravene i lov om
offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren
mv., bistå rådgiverne i arbeidet med å kartlegge kundenes
bærekraftspreferanser samt dokumentere at råd og
anbefalinger tar hensyn til kundenes preferanser. Banken
ønsker også å fokusere på karbonintensitet i porteføljene
slik at kunder som har sterke bærekraftspreferanser, har
mulighet til å tilpasse sine porteføljer til karbonpreferanser.
Risiko og muligheter
Det å tilby bærekraftige produkter som kundene vil ha,
er en mulighet for banken til å øke forretningsvolumet.
Banken opplever at risikoen hovedsakelig knytter seg til
ikke å levere fond med en tydelig nok bærekraftsprofil.
Samtidig som det kan knytte seg en finansiell risiko til
prising av bærekraftige fond og dermed høyere finansiell
risiko (relativt kort historikk med svak avkastning for mange
ESGfond så langt). Grønnvasking eller mangel på gode
nok data for å klassifisere noe som bærekraftig, blir også
opplevd som en risiko i bransjen. Vårt inntrykk er at flere
og flere forvaltningsmiljøer tar dette på alvor og prioriterer
ESGarbeid.
OPPLÆRING
Alle rådgivere som arbeider med fondsdistribusjon
og spare og investeringsrådgivning, har i 2023
gjennomført en elæringsmodul om kartlegging av
kundenes preferanser til bærekraft. For 2023 har det i
tillegg vært tilpasset opplæring for formuesrådgiverne i
kapitalmarkedsavdelingen.
Bærekraft i innkjøp
Banken har et ansvar for å ivareta menneske- og
arbeidstakerrettigheter, miljø og samfunn i alle
våre leverandør kjeder. Dette er ytterligere styrket
gjennom åpenhetsloven som pålegger oss å gjøre
aktsomhetsvurderinger i leverandørkjedene.
Bankens deleide datterselskap SpareBank 1 Utvikling
inngår allianseavtaler med leverandører av varer og
tjenester som bankene og selskapene i SpareBank
1alliansen benytter. SpareBank 1 Utvikling følger opp
bærekraftsrisiko relatert til disse. SpareBank 1 Utvikling
forventer at leverandører og forretningspartnere har
et bevisst forhold til bærekraftrisiko i egen virksomhet
og leverandørkjede, og at de jobber aktivt og målrettet
for å redusere negativ påvirkning av klima, miljø og
sosiale og forretningsetiske forhold. Det stilles krav til at
leverandørene har retningslinjer innen bærekraft, og at
disse skal omsettes til handling. Videre stilles krav om at
åpenhetsloven blir etterlevd, føring av klimaregnskap og
plan for omstilling til netto null.
SpareBank 1 Østlandet har i tillegg til de allianseavtalene
som vi deltar i, fem større egne lokale avtaler. Dette er
avtaler med Eidsiva AS, ISS AS, Kontorleverandøren
Hamar AS, Østlandet Gjenvinning AS og Franzefoss. Alle
disse leverandørene er vurdert ut fra miljø, sosiale forhold
og etisk forretningsvirksomhet. Banken har vurdert at det
ikke er behov for videre oppfølging med noen av disse
leverandørene. Dette er beskrevet i bankens redegjørelse
for aktsomhetsvurderinger som er publisert på våre
hjemmesider.
ARBEIDET FRAM MOT ÅPENHETSLOVEN
Allianseinnkjøps leverandøroppfølging innen bærekraft
har siden 2019 vært basert på OECDs veileder for
aktsomhetsvurderinger. OECDs retningslinjer er
bærende i åpenhetsloven og plikten til å redegjøre for
aktsomhetsvurderinger som trådte i kraft i juni 2023.
Gjennom en tidligere risikobasert kartlegging av 249
eksisterende leverandører prioriterte SpareBank 1 Utvikling
12 leverandører i 2022 som ble nærmere fulgt opp mot
etterlevelse av åpenhetsloven.
Hele SpareBank 1 Utviklings redegjørelse for
aktsomhetsvurderinger 2022 er gjort offentlig tilgjengelig,
les mer på nettsidene. Aktsomhetsvurderinger for 2023 vil
bli offentliggjort innen 30. juni 2024.
ARBEID MED BÆREKRAFTIG INNKJØP I 2023
Oppfølging av redegjørelsene i åpenhetsloven
To av leverandørene i den tidligere kartleggingen har blitt
fulgt videre opp. Det er en større leverandør av ITutstyr og
en større leverandør av ITtjenester. Begge leverandørene
ble bedt om å gi flere opplysninger om faktiske
negative konsekvenser og vesentlig risiko for negative
konsekvenser, i henhold til åpenhetsloven §§ 5 b og 5 c.
Leverandøren av ITutstyr ble i tillegg bedt om å redegjøre
for undersøkelser hos en av sine underleverandører av
elektroniske komponenter i Kina.
Leverandøren av IT-utstyr har gitt mer konkret
informasjon om avvik hos seks underleverandører i Asia
knyttet til indikatorer på moderne slaveri innen kostnader
til rekruttering, reise, medisinsk behandling og opphold.
Leverandøren har i «samarbeid med Responsible Business
Alliance (RBA) krevd at underleverandørene stopper den
ulovlige praksisen og følger opp med stedlig revisjon. Det
er også tilbakebetalt om lag 0,8 mill. USD til 200 ansatte
i 2022». Hos en underleverandør i Kina var det avvik
for overtidsarbeid, bostøtte og trygdeavgifter. Avvikene
indikerer systemfeil i kontrollprosesser og er under
oppfølging.
Leverandøren av ITtjenester har ikke offentliggjort
redegjørelsen lett tilgjengelig på sine nettsider slik
åpenhets loven krever, men viser i stedet til årsrapporten. Vi
anser ikke dette som tilstrekkelig, og det er iverksatt dialog
med leverandøren.
HVA GJENSTÅR I ET LENGRE PERSPEKTIV?
Banken forholder seg til retningslinjene som er
besluttet i SpareBank 1 Utvikling, og vil årlig gjøre egne
aktsomhetsvurderinger i tråd med Åpenhetsloven.
SIDE 62 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Veien til netto null
SpareBank 1 Østlandets overordnede strategiske mål
er å være en pådriver for klimaarbeid i finanssektoren.
Banken satte allerede i 2019 et klimamål for å
redusere klimagassutslippene fra egen drift og jobber
kontinuerlig for å ha en bærekraftig kredittportefølje.
Arbeidet er forankret i den signerte forpliktelsen til FNs
Miljøprogram NZBA. Den tilsvarer klimamålene som er
satt i Parisavtalen og av FNs klimapanel samt Norges
klimalov. Der er målet å kutte utslipp med minst 50 prosent
innen 2030 og opp mot 55 prosent sammenlignet med
1990nivået. Bankens langsiktige mål er å bidra til et
nullutslippssamfunn innenfor planetens tålegrenser i 2050
eller tidligere.
HVORFOR ER DETTE ET VESENTLIG
BÆREKRAFTSTEMA FOR BANKEN?
Gjennom vår doble vesentlighetsanalyse er det kartlagt
at banken har størst mulighet til å forsterke den positive
og redusere den negative påvirkningen gjennom utlån
til kunder i tillegg til i egen drift. For utlånsporteføljen
fokuserer banken på de største porteføljene eiendom
og landbruk, i tillegg til boliglån. Analysen viser at det
er innenfor disse områdene banken er mest utsatt for
bærekraftsrisiko. Det har vært arbeidet med disse tre
porteføljene i egne strategiske initiativ (tverrfaglige
arbeidsgrupper) gjennom året, og arbeidet presenteres i
egne underkapitler i denne rapporten.
HVA BLE GJORT I 2023?
Banken har utarbeidet en overgangsplan mot netto null i
2050 som oppsummerer målsettinger og tiltak i overgangen
mot et netto nullsamfunn. Overgangsplanen definerer våre
ambisjoner og strategiske mål med konkrete tiltak til hvordan
vi skal være en tydelig pådriver for bærekraftig omstilling.
Planen skal oppdateres årlig, men vi jobber kontinuerlig med
å forbedre vårt produkt og tjenestetilbud slik at vi sammen
med kundene våre skaper grønn konkurransekraft. På
denne måten har vi tro på at banken i 2050 eller tidligere har
vært med på å skape et netto nullutslippssamfunn innenfor
planetens tålegrenser. Overgangsplanen i sin helhet kan
leses på bankens hjemmesider.
Grønn omstilling
Egen drift
SpareBank 1 Østlandet fornyet sitt miljøfyrtårnsertifikat i
2022 og fortsetter å bruke dette som et effektivt verktøy for
miljøledelse. I tillegg til et videreført søkelys på bærekraftige
anskaffelser og bærekraftige tildelingskriterier ved innkjøp
og ved oppussinger og renoveringer av egne lokaler, har
banken fokus på ressurseffektivitet og sirkulærøkonomi.
Virksomheten har økt andelen gjenbrukte møbler, velger
klimanøytrale kjølemedier og påvirker entreprenører til
å gjenbruke byggematerialer. I 2023 tok banken i bruk
Energi Oppfølgings System (EOS) og vil benytte dette til
energireduserende tiltak. Ved renovering av bankens lokaler
tilstrebes det å endre fra elektrisk oppvarming til vannbåren
varme. Ved å øke andel vannbåren varme, vil banken
være forberedt til å velge de energikildene med lavest
utslippsfaktor i framtida.
For intern drift og i egne bygg er kjøp av karbonkreditter
og opprinnelsesgarantier et virkemiddel som ulike aktører
i dag bruker for å jobbe mot netto null. Banken kjøper
kvoter og opprinnelsesgarantier, men disse er ikke med i
beregningen av bankens totale klimagassutslipp.
For 2023 kjøpte banken EUA klimakvoter og opprinnelses
garantier for å kompensere for egne utslipp. EUA er
betegnelsen på kvoter under EUs kvotesystem for bedrifter
(«EUkvoter»), og er først og fremst tilgjengelig for kjøp
og salg mellom bedrifter. Opprinnelsesgarantier ble kjøpt
gjennom Fjordkraft. Banken har opprinnelsesgarantier for
totalt levert volum.
I 2023 ble det handlet 562 klimakvoter og opprinnelses
garantier for 3 352 040 kWh gjennom Fjordkraft og 467 890
kWh gjennom Kraftriket.
Banken vurderer løpende andre tiltak som er mer tilpasset
norske forhold.
STRATEGISK FORANKRING
Viktige retningslinjer:
Bærekraftsstrategi, Retningslinjer
for samfunns ansvar og bærekraft for
bedrifts markedet, Retningslinjer for
samfunnsansvar og bærekraft i privat
markedet, retningslinjer for ansvarlig
distribusjon av verdipapirfond i SpareBank
1, Retningslinjer og handlingsplan for klima
og klimarisiko.
Ansvarlig for området:
Konserndirektør Innovasjon og
forretningsutvikling
Mål for området:
• Netto null innen 2050
• 55 % kutt i utslipp innen 2030
INDIKATORER
GRI: 32, 33, 3051, 3052, 3053, 3054,
3055, 3061, 3062, SBØ3
CSRD: ESRS E1
GC: 7, 8, 9
UNEP FI: 2.1, 2.2, 2.3, 3.1, 3.2, 4.1, 5.1,
5.2, 5.3,
Miljøfyrtårn: 2065, 2067, 2068, 2069,
2220
SDG: 4.7, 9.3, 9.4, 12.2, 12.6, 12.8, 13.3,
15.a, 15.b, 16.6, 17.
SIDE 63 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Detaljerte utslippsparametre fra egen drift
1)
Utslippskilde Forbruk Utslippsfaktor Utslipp i tonn CO2e
Bensin (firmabiler) 1 471,77 liter 2,89 Kg CO2e/liter 4,25
Sum nivå (scope) 1 4,25
Fjernkjøling 19 723 kWh 0,0421 Kg CO2e/kWh 0,83
Fjernvarme 2 324 551 kWh 0,171 Kg CO2e/kWh 397,5
Elektrisitet 4 190 753 kWh 0,0468 Kg CO2e/kWh 196,13
Sum nivå (scope) 2
2)
594,46
Avfallsmengder – restavfall 40 808 kg Ulike per kategori 8,78
Sortert 10 kategorier 81 113 kg Ulike per kategori 3,29
Flyreiser Norden 182 reiser 104 CO2e/reise 10,36
Flyreiser Europa 56 reiser 185 CO2e/reise 18,93
Flyreiser verden 1 reiser 402 CO2e/reise 0,4
Kjøregodtgjørelse 665 495 km 0,27 kg CO2e/km 179,68
Sum forretningsreiser
Sum nivå (scope) 3 221,44
Totale CO2e-utslipp 820,15 tCO2e
1)
Egen drift defineres som morbank i tillegg AS Vato og Youngstorget 5 AS
2)
Tabellen er oppført i lokasjonsbasert metode. Det vil si at metoden beregner utslipp basert på hvordan strømmen brukt i Norge har blitt produsert.
Nivå (scope) 1, 2 og 3
Utslippsnivå Forklaring av utslipp og endring
Nivå (scope) 1
Firmabiler, drivstoff
Firmabilene skal skiftes ut med elektriske biler innen 2025. Utslipp fra bilene vil derfor være lik null fra og med 2025. I 2023 disponerte bankens ansatte én
elbil og en hybriddreven leasingbil. Totalt bensinforbruk var på 1471,77 liter, hovedsakelig knyttet til bankens økonomi opplæring for skoleelever i vårt distrikt.
Utslippet i nivå (scope) 1 er redusert fra 7,61 (2022) til 4,25 (2023).
Nivå (scope) 2
Elektrisitet og fjernvarme
Banken har de siste 14 årene redusert energiforbruket betraktelig. Målet er å redusere forbruket kontinuerlig fram mot 2030 og videre til 2050. Det er en liten
økning i energiforbruk i 2023 tilsvarende 8 prosent i forhold til 2022, men lavere forbruk enn i 2021. Elektrisitetsforbruket er økt med 2 prosent, fjernvarme med
23 prosent og fjernkjøling er redusert med 8 prosent i 2023. Årsak er en kaldere høst og større aktivitet. Andelen av fjernvarme har økt og elektrisitet har minket.
Nivå (scope) 3
Flyreiser
Banken legger klare begrensninger i sitt reiseregulativ om at alle flyreiser skal være begrunnet i et tydelig behov, og at andre alternativer, som telefon eller
videomøter, skal være vurdert som alternativer. Banken har en flyreise utenfor Europa, 56 flyreiser i Europa og 182 flyreiser i Norden registrert gjennom vårt
reisebyrå i 2023. Flyreiser ansatte har booket selv, kommer i tillegg. Vi jobber for at alle flyreiser framover må bestilles via vårt reisebyrå. Summen av registrerte
flyreiser tilsvarer 29,69 tonn CO2e. Utslipp fra 2022 tilsvarte 17,36 tonn CO2e. Prosentvis nedgang fra 2019 tilsvarer 47 prosent reduksjon i antall flyreiser.
Nivå (scope) 3
Kilometergodtgjørelse
Fra 2021 er utslipp fra kilometergodtgjørelse også inkludert i klimaregnskapet, noe som tydeliggjør totale CO2utslipp. I 2022 kjørte vi totalt 559 939 km. For
2023 kjørte vi 665 495 km, en økning på 19 prosent. Økningen i tjenestereiser skyldes mer reising etter pandemien. Vi forsøker å gjennomføre miljø og klima
vennlig transport i tjenestereiser. Ut fra klimahensyn skal nødvendigheten av en reise alltid vurderes.
Nivå (scope) 3
Avfall
Banken har som mål å redusere utslipp fra avfall med 50 prosent i perioden 2018–2050. Siden 2011 har vi vært medlem av Grønt Punkt Norge og følger deres
rapportering og regler. Alle bankens kontorer kildesorterer og har fokus på å redusere restavfall, noe som også er i tråd med Miljøfyrtårnsertifiseringen. For å
redusere ytterligere stiller vi krav til leverandørenes bruk av emballasje for å begrense avfallsmengden på bankens kontorer. I tråd med Miljøfyrtårns føringer
skal også engangsemballasje fjernes i framtiden. Det er ikke rapportert avfallstall der vi leier kontorer. Der banken er utleier vil avfall fra leietaker inkluderes i
bankens rapportering. I 2023 økte den totale avfallsmengden fra 99 185 kg til 121 921 kg. Det er en økning med 23 prosent, grunnet bedre rutiner for registe
ring av avfall ved oppussing og ombygging. Sorteringsgraden er fortsatt rundt 50 prosent.
SIDE 64 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
FIG. 1 Forretningsdrift 2019–2050
Totale utslipp og karbonintensitet for utlånsporteføljen
Metode: Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF). Banken benytter internasjonal GHG regnskaps og
rapporteringsstandard for finans til å estimere klimagassutslipp i utlånsporteføljen. Tabellen viser direkte utslipp fra våre
kunder, nivå (scope) 1 og 2, samt utslipp oppstrøms i verdikjeden, som produksjon av råvarer hos leverandører, nivå
(scope) 3.
Totale utslipp
1)
Karbonintensitet
2)
Bransje
Nivå (scope)
1 og 2
Nivå (scope)
3
Nivå (scope)
1 og 2
Nivå (scope)
1, 2 og 3
Jordbruk og tilknyttede tjenester 290 536 223 448 47,7 84,3
Skogbruk og tilknyttede tjenester 11 889 13 896 11,8 25,5
Forretningsmessig tjenesteyting 8 907 20 135 6,8 22,2
Varehandel 13 125 27 840 6,3 19,8
Omsetning og drift av fast eiendom 7 486 43 830 0,3 2,0
Industri 5 650 36 419 4,9 36,8
Oppføring av bygninger 5 751 91 335 1,0 17,5
Transport og lagring 2 699 10 909 12,3 62,1
Hotell, restaurant og reiseliv 1 294 3 864 2,9 11,5
Energiproduksjon og forsyning 2 040 1 376 1,8 3,0
Offentlig sektor 852 7 743 1,3 13,4
Øvrige 7 139 8 890 3,1 6,9
Sum bedriftsmarked 357 368 489 684 7,5 17,7
Bolig 19 254 5,06
3)
Sum utlånsporteføljen 376 622 489 684 1,9
1)
Tonn CO2 ekvivalenter.
2)
Tonn CO2 ekvivalenter per mill. kroner i utlån.
3)
Utslippsintensitet for boliger måles i kgCO2e/kvm.
Vitenskapelige mål for forretningsdriften
Banken har tatt utgangspunkt i metoden til The Science
Based Targets Initiative (SBTi) for å sette vitenskapsbasert
mål for forretningsdriften.
Utslippsbanen (Fig. 1) fra 2019–2023 viser faktiske
utslipp, mens fra 2024 viser grafen framskrivinger. Disse
framskrivingene er et produkt av antakelser knyttet til
framtidig forbruk og framtidig utvikling av utslippsfaktorer.
I tillegg er 1,5graders målet lagt til grunn, sammen
med 4,2 prosent årlig reduksjon fram til 2030 og minst
90 prosent innen 2050 i tråd med bankens mål.
Utlånsporteføljen
Beregning av klimagassutslipp
Banken bruker metoden til PCAF (Partnership for
Carbon Accounting Financials) for å beregne utslipp
for utlånsporteføljen i tillegg til Finans Norges veileder for
beregning av finansierte klimagassutslipp.
I beregningene tilstrebes høyest mulig datakvalitet
på en skala fra 3 til 5, og den er forbedret fra fjorårets
rapportering. Vektet gjennomsnittlig datakvalitet i 2023
var 3,5, mot 3,8 i 2022. Lavere scoringstrinn gir bedre
datakvalitet. I 2023 er også boligporteføljen inkludert i
fordelingen på datakvalitet. 50 prosent av utlåns porteføljen
beregnes nå med datakvalitet 3.
Begrensninger
Det er flere svakheter med metoden:
• Utslippsfaktorene som ligger til grunn for beregningene,
er delvis grove estimater som ikke gir informasjon om
utslipp på kundenivå, men resultatene viser likevel hvor
vi bør rette fokuset i bærekraftsarbeidet vårt.
• Man må forvente relativt betydelig variasjon i utslipps
målingene framover fordi det blir stadig mer oppdatert
informasjon, og datakvaliteten øker.
Analysen i tabell til høyre viser at jordbruk er den mest
utslippsintensive bransjen og står for den største andelen
av klimagassutslippene totalt sett. Dersom vi inkluderer
oppstrøms utslipp i verdikjeden (nivå 3), er i tillegg
transport og lagring de mest utslippsintensive bransjene
etterfulgt av industri. Les mer om utslipp i bankens viktigste
bransjer og fra boliglånsporteføljen i kapitlene Grønnere
eiendom bedriftmarked side 78, Grønnere eiendom
personmarked side 76 og Grønnere landbruk side 81.
0
200
400
600
800
1 000
2035 205020302025 204520402019
kgCO2e/m2
Nivå (scope) 1
Bensin
Nivå (scope) 2
Elektrisitet
Elbil
Fjernvarme
Fjernkjøling
Nivå (scope) 3
Avfall
Fly
Kollektivt
Kilometergodtgjørelse
SBTi 1.5°C
SIDE 65 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bedriftsmarked
Aktsomhets og kredittvurderinger
Banken vurderer nye kunder opp mot våre retningslinjer
for samfunnsansvar og bærekraft for bedriftsmarkedet,
samt en ny modul for bærekraftsanalyse for bedriftskunder,
utviklet av bankene i SpareBank 1alliansen og
SpareBank 1 Utvikling. Vurderingen av de nye kundene er
særlig rettet mot:
• bransjer og typer aktiviteter banken ikke ønsker å
finansiere
• risiko for brudd på arbeidsmiljø og arbeidstakerrettigheter
• brudd på menneskerettighetene
• risiko for manglende etterlevelse av lover blant annet
innen økonomisk kriminalitet og hvitvasking
Banken gir ikke lån til:
• Fossil energi, hverken kull, olje eller gass.
• Kjernekraft
• Gruvedrift
• Bruk av tømmer fra aktører som driver med ulovlig
tømmerhogst, salg av ulovlig hogd tømmer eller
avskoging, og/eller som ødelegger tropiske regnskoger,
fjerner primærskog eller fredede skoger.
• Storskala damprosjekter
• Virksomheter som driver lobbyvirksomhet rettet mot å
svekke en nødvendig omstilling til et lavutslippssamfunn
i tråd med Norges mål gjennom klimaloven og verdens
mål gjennom Parisavtalen.
• Virksomheter som på noen måte er involvert i utvikling,
testing, produksjon, lagring, transport av, eller produksjon
av komponenter eksklusivt beregnet på kontroversielle
våpen, herunder klase, atom og kjemiske og biologiske
våpen samt antipersonellminer.
• Produksjon av tobakksprodukter eller komponenter
eksplisitt beregnet på slike produkter.
• Produksjon av pornografisk material.
Det kan være andre grunner enn spørsmål om bærekraft
som gjør at banken ikke gir lån til visse bransjer.
Med bakgrunn i bærekraftsvurderinger har banken i
2023 avslått forespørsel om finansiering fra et vesentlig
antall kunder. Årsakene er som oftest bransjemessige
utfordringer knyttet til sosiale forhold for arbeidstakere
og hvitvaskingsrisiko, eller mangelfull oppfyllelse av
informasjonskrav knyttet til rutinene vi har for antihvit
vasking. Dette gjelder primært mindre bedrifter som søker
lån digitalt.
Bedriftsmarked har i 2023 hatt dialog om bærekraft med
tilnærmet alle kunder som har søkt om finansiering, og vi
har kommentert på konklusjonen i lånesaken. Vi har videre
gjennomført grundige bærekraftsanalyser i 77 prosent av
alle kunder med lånesak i 2023 og et engasjement på over
fem millioner kroner. Blant de fleste resterende kundene
er det tidligere gjort en analyse som ikke er eldre enn 1,5
år, og som fremdeles er dekkende. I mindre saker er det
grunnleggende dialog om bærekraft.
Analysene har primært til hensikt å avdekke bærekrafts
risikoen som en del av kredittrisikoen. Avdekket bærekrafts
risiko kan i noen tilfeller føre til at vi ikke ønsker å innvilge
lånesøknader.
I analysene støtter banken seg på kvalitets og sertifiserings
ordninger som bransjene selv har iverksatt, og på anbefal
inger fra fagmiljøer. I tillegg vurderes kundens kunnskap,
motivasjon og planer, samt at det avklares eventuelle
gjennomførte tiltak for å bidra til det grønne skiftet.
Klimagassutslipp i bedriftsmarkeds porteføljen
Estimerte utslipp i 2023 er 357.368 tCO2e. Det gir
en økning i direkte utslipp på 44 prosent fra 2022.
Utslippsintensiteten er opp fra 5,67 til 7,48 tCO2e/mnok.
Endringen i beregningsmetoden i årets rapportering, som
er beskrevet i kapittelet Grønnere landbruk, gir betydelig
høyere utslipp. Endringen i totale utslipp fra fjorårets
rapport er derfor i hovedsak metodisk.
Vitenskapsbaserte mål for reduskjon av klimagasser i
bedrifts markeds porteføljen
For utlånsporteføljen til bedriftsmarkedet har banken
et mål om minimum 42 prosent reduksjon i det totale
utslippet fra 2020 til 2023. Det tilsvarer en årlig reduksjon
på 4,2 prosent av 2020nivået og er i tråd med SBTi om å
redusere utslippene til 1,5 °C.
Framskrivinger av totale utslippsbaner for bedriftsmarked
fordelt på bransje står i figur 2 på neste side. Banken
er ikke eksponert mot karbonintensive bransjer som
utvinning av olje og gass, oljeraffinering, metallproduksjon,
sjøfart eller luftfart og har derfor en lite karbonintensiv
utlånsportefølje på bedriftsmarkedet. Banken ønsker likevel
å synliggjøre utslippene i utlånsporteføljene fordi det er
gjennom verdi kjeden at det er størst mulighet for å bidra
til at banken og Norge når sine egne og Parisavtalens
ambisiøse mål.
Vitenskapsbasert mål for å redusere karbonintensitet i
bedriftsmarkedsporteføljen
Banken har økt søkelys på å måle karbonintensitet. Det gir
et mer korrekt bilde av klimagassreduksjonen da den ikke
blir direkte påvirket av utlånsvekst, slik de totale utslippene
blir. Banken har et mål om minst 50 prosent reduksjon i
utslippsintensiteten fra 2020 til 2030, en årlig reduksjon på
5 prosent av 2020nivået. Beregninger viser en karbon
intensitet på 7,48 tCO2e per millioner kroner i utlån. Dette
er en økning på 32 prosent fra 2022. Økningen skyldes
i all hovedsak endring i beregningsmetodikken og bedre
datagrunnlag for jordbruk, som står for største delen av
utslippene i utlånsporteføljen.
Mål om økning av grønne utlån
Resultat
2023
Mål
2023
Mål
2024
Mål
2025
Næringseiendom 41,2 % 32,9 % 42,5 % 45 %
Jordbruk 1,4 % 0,6 % 2,2 % 3,0 %
Skogbruk 100 % 100 % 100 % 100 %
Fornybar energi 100 % 100 % 100 % 100 %
Total
1)
18,3 % 15,4 % 20 % 21 %
1)
Inkl. overført til SB1 Næringskreditt.
For å nå målet om netto null utslipp fra BMporteføljen i
2050 har banken i inneværende strategiperiode mot 2025
vedtatt å øke den grønne andelen i porteføljen. Dette er
inkludert lån som overføres til SpareBank 1 Næringskreditt.
Målet for 2023 var på 15,4 prosent. Resultatet ble på
18,3 prosent.
I bankens største bransje har vi mål om vekst i eien
dommer som er definert som grønne i bankens grønne
obligasjons rammeverk. Arbeidet med omstilling er omtalt i
kapittelet Grønnere eiendom bedriftsmarked side 78.
Banken har et mål om å øke andelen fornybar energi i
utlånsporteføljen med 100 prosent fra 2021 til 2025. Målet
ble oppjustert fra 50 prosent i 2023. Veksten i andel utlån
til fornybar energi var 35 prosent i 2023, en økning fra 3
prosent vekst i andel ved utgangen av 2022.
Banken har satt flere mål for landbruksporteføljen, se
kapittelet Grønnere landbruk side 81.
SIDE 66 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
FIG. 2 Estimerte årlige klimagassutslipp for bedriftsmarked (nivå (scope ) 1 og 2)
I BMporteføljen for 2020–2023 og framskrivinger av utslippsbaner ifølge SBTi.
FIG. 3 Utlånsportefølje bedriftsmarked (karbonintensitet), inkl. SBTi 1,5°C
kgCO2e
0
50 000
100 000
150 000
200 000
250 000
300 000
350 000
400 000
2035 205020302025 204520402019
1)
Jordbruk og tilknyttede
tjenester
Offentlig sektor
Energiproduksjon og-
forsyning
Hotell, restaurant og
reiseliv
Finansiering- og
forsikringsvirksomhet
Transport og lagring
Øvrige
Oppføring av bygninger
Industri
Varehandel
Forretningsmessig
tjenesteyting
Skogbruk og tilknyttede
tjenester
Næringseiendom
SBTi 1,5°C med jordbruk
1)
2019 er satt lik 2020 grunnet endring i metode.
kgCO2e/MNOK
0
1
2
3
4
5
6
7
8
2035 205020302025 204520402019
1)
SBTi 1.5°C
Total bedriftsmarkedsportefølje (historisk)
1)
2019 er satt lik 2020 grunnet endring i metode.
SIDE 67 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Klimagassutslipp i personmarkeds porteføljen
Banken har gjennom sitt strategiske initiativ Grønnere
eiendom personmarked satt boliglånsporteføljen på
agendaen med tilhørende mål og aktiviteter. Les mer om
arbeidet under Grønnere eiendom personmarked side 76.
Her ivaretas netto nullarbeidet for personmarkedet med
tilhørende boliglånsportefølje. I tillegg har personmarked
andre produkter og aktiviteter til kundene med miljømessig
gevinst, som grønt solenergilån til solceller og solfangere,
samt grønt billån som tilbys gjennom banken, men leveres
av datterselskapet SpareBank 1 Finans Østlandet. Se
rapporteringen til datterselskapet for måloppnåelsen i
perioden på side 237.
Klimagassutslipp i boliglånsporteføljen
Totale utslipp fra boliglånsporteføljen er i 2023 estimert til
19 254 tonn CO2e, som er høyere enn målet på 17 893
tCO2e. Det absolutte utslippsmålet er derfor ikke nådd.
Årsaker til dette kan være at nybyggingsfrekvensen har blitt
lavere og at det derfor er færre nybygde boliger med lave
utslipp. Videre kan det ha sammenheng med at renovering
og energieffektivisering av boliger er forbundet med relativt
store investeringer. I en tid preget av høye strømpriser og
økte kostnader til lån og hverdagsprodukter er det mer
krevende å få til reell endring hos forbrukerne. Banken har
utviklet produkter som stimulerer til energieffektivisering,
men endringer tar tid. Banken vil fokusere videre på dette
arbeidet i 2024.
Karbonintensiteten er på 5,06 kg CO2e per m
2
, som er over
målet på 4,52 kg.
Utregningen av klimagassutslipp knyttet til boliglåns
porteføljen tar utgangspunkt i om boligen er en leilighet,
enebolig eller et rekkehus, samt energikarakteren. Den
tar også med totalt areal og areal skalert etter belånings
grad. Slik beregner vi indirekte utslipp knyttet til bolig
lånene. Banken mangler en del data på energikarakter,
og majoriteten av innmeldte energimerker er basert på
egenrapportering fra boligeierne. Det jobbes med å få
innhentet bedre energidata tilknyttet bankens boliglåns
portefølje. Det pågår initiativer som vil kunne beregne en
boligs energieffektivitet uten behov for utstrakt kunde
informasjon, og banken følger dette arbeidet tett.
Vitenskapsbasert mål for å redusere karbonintensitet
Som for bedriftsmarked brukes SBTis utslippsbaner
for å sette reduksjon av boliglånsporteføljen. I tillegg
har man brukt bankens mål om at minst 20 prosent
av boliglånsporteføljen skal være grønn innen 2025,
25 prosent innen 2030 og 65 prosent innen 2050.
2030målet tilsvarer en årlig reduksjon på 4,2 prosent
av 2020nivået og er i tråd med SBTi om å redusere
utslippene til 1,5 °C. Mål for økning av grønne lån finnes
også i kapittelet Grønnere eiendom personmarked.
Utvikling av klimagassutslipp for personmarked i kg CO2e
2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Nivå (scope)1 + 2 og 3 19 254 18 673 253 000
Total 19 254 18 673 253 000 - - - -
SIDE 68 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
FIG. 4 Estimerte årlige klimagassutslipp for private boliger (totale utslipp), inkl. SBTi 1,5°C
FIG. 5 Utlånsportefølje private boliger (karbonintensitet), inkl. SBTi 1,5°C
kgCO2e/MNOK
0
1
2
3
4
5
6
2035 205020302025 204520402019
1)
Den framskrevne grafen havner i 2050 på en karbonintensitet
på 1,27 kgCo2e/m2, noe som fører til at banken må stramme til
målene for å komme ned i null i 2050. Dette vil vi jobbe videre med
i 2024.
1)
2019 er satt lik 2020 grunnet endring i metode.
Privatbolig (framskrevet) (kgCO2e/m2)
SBTi (kgCO2e/m2)
Privatbolig (historisk) (kgCO2e/m2)
Millioner kgCO2e
2035 205020302025 204520402019
1)
0
5
10
15
20
25
1)
2019 er satt lik 2020 grunnet endring i metode.
kgCO2e total
SBTi 1.5°C (kgCO2e)
SIDE 69 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Klimagassutslipp i fond
SpareBank 1 Østlandet driver ikke egen fondsforvaltning,
og banken har derfor ikke tilgang på data for klimagass
utslipp i alle fondene banken tilbyr. Vi innhenter likevel
data om utslipp fra noen av forvalterne og arbeider
for å rapportere på og redusere CO2utslippene i
fondsporteføljen framover.
Banken er indirekte deleier av ODIN Forvaltning gjennom
direkte eierskap i SpareBank 1 Forvaltning. ODINs fond er
blant våre anbefalte fond i definerte kundesegmenter, og
ODIN startet å måle karbonavtrykk i sine fond allerede i 2017.
Grafen (Figur 6) viser karbonintensiteten i ODIN sine
fond. Det er en måte å måle fondets eksponering mot
utslippsintensive selskaper. Karbonavtrykket viser
porteføljeselskapenes utslipp (CO2e over ett år) i forhold
til deres omsetning (årlig omsetning i fondets valuta) og
justert for porteføljevekt. Beregningene er ikke utfyllende
fordi de ikke inkluderer alle indirekte utslipp på nivå
(scope) 3, for eksempel fra leverandørkjeden. Det er ikke
anbefalt å ha med nivå (scope) 3utslipp i slike aggregerte
oversikter fordi ett selskaps direkte utslipp er indirekte
utslipp i et annet selskap, og slik kan man ende opp med
dobbeltrapportering. Selskapets utslipp forbundet med
innkjøpt elektrisitet, indirekte utslipp nivå (scope) 2, er
inkludert, mens utslipp som er forbundet med elektrisitet
innkjøpt av en underleverandør, ikke er inkludert på nivå
scope) 3.
Karbonintensiteten bergnes ved å bruke følgende formel
i
Σ
n
Verdi på innehav
=
Porteføljeselskapets utslipp av
CO2e (Nivå (scope) 1 & 2)
Total verdi på porteføljen Porteføljeselskapets inntekter
(i fondets valuta)
Ny klassifisering av fond
Som nevnt Krav til finansielle leverandører side 61,
har vi tilpasset oss kravene i lov om offentliggjøring av
bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk
for bærekraftige investeringer som innfører EUs
forordninger om offentliggjøring i norsk rett. Når det gjelder
salg av fond, viser årets rapportering at i overkant av 80
prosent av fondssalget i banken i 2023 er klassifisert til
artikkel 8 og rundt fem prosent til artikkel 9. Der artikkel
8 definerer at verdipapirfond fremmer miljømessige eller
sosiale egenskaper, stiller artikkel 9 strengere krav til at
produktet har bærekraftige investeringer som mål.
FIG. 7 Portefølje
FIG. 8 Fondskjøp
FIG. 9 Antall fond
FIG. 6 Klimautslipp i fond
Karbonintensitet i ODIN og SpareBank 1 sine fond målt mot fondets tilhørende indeks.
0 50 100 150 200 250 300 350 400
ODIN Norge
ODIN Norden
ODIN Sverige
ODIN Eiendom
ODIN Europa
ODIN Global
ODIN Emerging Markets
ODIN USA
ODIN Small Cap
ODIN Bærekraft
ODIN Micro Cap
SpareBank 1 Norge Verdi
SpareBank 1 Verden
Verdi
SpareBank 1 utbytte
Tonn CO2e per MNOK omsetning
Fond
Indeks
83 %
5 %
12 %
75 %
20 %
5 %
Artikkel 8
1)
Artikkel 6
1)
/ Ikke-klassifisert
Artikkel 9
1)
1)
I henhold til SFDR og EU taksonomi
13 %
85 %
2 %
SIDE 70 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
RISIKO OG MULIGHETER
Banken har i 2023, i samarbeid med SpareBank 1alliansen
og Kompetansesenter for kredittmodeller (KFK), utarbeidet en
stresstestmodell for ESGrisiko. Arbeidet med å videreutvikle
modellen vil fortsette de neste årene. Modellen benytter
scenarioer fra Network for Greening the Financial System
(NGFS) og har valgt fire scenarioer, som vist i tabellen nederst
på siden (på sikt vil modellen utvides).
Disse scenariene oversettes gjennom IAMmodellen, som
gir estimater på makro økonomiske parametere basert
på endringene de ulike scenariene gir. Deretter beregner
modellen hvilke effekter dette gir på bankens kreditt
risikoestimater i tiden framover.
Resultatene fra første versjon av modellen viser blant
annet at bankens forventede tap vil øke i tiden framover,
både i referansescenario og de to ESGstresscenarioene
i modellen. Effekten er uvesentlig og medtas ikke i
bankens taps avsetninger. Økningen er naturlig nok
størst i stresscenarioene. Differansen mellom referanse
og stresscenario er imidlertid begrenset. Vi har videre
gjennomført en klimarisikoanalyse hvor overgangsrisiko er
vurdert, i tillegg til fysisk risiko. Dette, i kombinasjon med
bransjens vesentlighet (målt i utlån), viser at bransjene
eiendom utleie, eiendom prosjekt og landbruk har størst
klimarisiko. Innenfor overgangsrisiko er områdene
regulering, teknologi, marked og omdømme vurdert.
Les mer om risikoer og muligheter i kapitlene Grønnere
eiendom og Grønnere landbruk. En større vurdering av
bankens arbeid med ESGrisiko er å finne på side 246.
OPPLÆRING
I 2023 har banken gjennomført følgende opplæring innen
vesentlige bærekraftsområder:
• Obligatoriske kurs om bærekraftig finans for alle
nyansatte.
• Bærekraftsverksted for alle nyansatte.
Avvikende netto-null
Når netto nullutslipp innen 2050, men med høye kostnader grunnet
avvikende retningslinjer på tvers av sektorer og en raskere utfasing
av fossilt brensel.
Gjeldende retningslinjer
Kun dagens tiltak mot klimarisiko videreføres, noe som leder til høy
fysisk risiko. I scenariet antas det en global oppvarming opp mot 3°C.
Forsinket overgang
Reduserer ikke utslippene innen 2030, og man får betydelige
politiske virkemidler for å nå 2gradersmålet.
Fragmentert verden
Forsinket og avvikende klimapolitisk ambisjon globalt. Dette fører til
økt overgangsrisiko i enkelte land og høy fysisk risiko globalt grunnet
ineffektiv overgang. I scenariet antas en global oppvarming til 2,3°C.
Første versjon av modellen
Høy grad av overgangsrisiko
Andre versjon av modellen
Høy grad av både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko
Risikoscenarioer for omstilling til et netto nullsamfunn
•
• Kurs om menneskerettigheter i SpareBank 1 for alle
BMrådgivere.
• Opplæring i nytt regelverk CSRD for alle ledere.
• Avdelingene har gjennomført bankens etikkuke med
dilemmatrening.
• De nyansatte deltar på en forelesning med
dilemmatrening om bærekraft som en del av
nyansattdagene.
• Vi har i tillegg etablert et bærekraftsnettverk med
representanter fra hver region i personmarkeds
divisjonen. Medlemmene i nettverket skal være pådrivere
for opplæring innen bærekraftsområdet i egen region.
SAMHANDLING OG PARTNERSKAP
Banken har i flere år samarbeidet med rådgivere i
Cemasys for utarbeidelsen av vitenskapsbaserte klimamål
for både utlånsportefølje og forretningsdrift.
Banken deltar aktivt i nasjonale og internasjonale initiativ
spesielt rettet mot klima. Se Vår del av det globale ansvaret
side 41 for ytterligere informasjon.
Banken har i 2023 hatt samarbeidsprosjekter med andre
banker i regi av Finans Norge og internt i SpareBank
1alliansen.
SIDE 71 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
EUs taksonomi for bærekraftige
aktiviteter
BAKGRUNN OG FORMÅL
EUs taksonomi for bærekraftige økonomiske aktiviteter
– taksonomien – er et klassifiseringssystem for hvilke
aktiviteter som støtter en bærekraftig omstilling av
økonomien. Taksonomien er ment å være et styrings
verktøy for banken i arbeidet for omstilling av porteføljen.
SpareBank 1 Østlandet skal rapportere hvor stor del av
porteføljen som er i samsvar med taksonomiens tekniske
kriterier, og dette vil være en pekepinn på omstillingstakten
i banken.
Taksonomien er en av hoveddelene i det regulatoriske
arbeidet med bærekraftig finans. I de kommende årene
vil bedrifter, myndigheter og virkemiddelapparatet i større
grad bruke taksonomien når de skal definere hva som
er bærekraftig. Taksonomien vil bli et viktig verktøy for
SpareBank 1 Østlandet i arbeidet med å flytte kapital i en
mer bærekraftig retning.
REGULATORISK RAMMEVERK
Taksonomien består av seks overordnede miljømål der
hvert mål har et sett med sektorer og aktiviteter. Disse har
konkrete tekniske kriterier som beskriver hvordan aktivitet
skal ha et vesentlig positivt bidrag til miljømålet. Målene er:
1. Begrensning av klimaendringer
2. Klimatilpasning
3. Verne hav og marine ressurser
4. Omstilling til sirkulær økonomi
5. Stoppe forurensning
6. Verne natur og biologisk mangfold
I tillegg er det utarbeidet kriterier for å sikre at en aktivitet
ikke gjør vesentlig skade på andre miljømål, såkalt «do
no significant harm» (DNSH). Dette er for å sikre at et
miljømål ikke fremmes på bekostning av noen av de andre.
En aktivitet er i samsvar med taksonomien dersom den
oppfyller både kriteriene for vesentlig positivt bidrag og
kriteriene for ikke vesentlig skade.
I tillegg må aktiviteten oppfylle visse sosiale minstekriterier
knyttet til menneske og arbeidstakerrettigheter. Disse må
være i tråd med OECDs retningslinjer for flernasjonale
selskaper, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og
menneskerettigheter, herunder prinsippene og rettighetene
fastsatt i de åtte kjernekonvensjonene som er angitt i Den
internasjonale arbeidsorganisasjonens (ILO) erklæring om
grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen
og det internasjonale menneske rettighets regelverket.
Utvikling i regulatorisk rammeverk
Taksonomien er et nytt regelverk, og banken forventer at
denne utvikles videre. Dette vil kunne føre til endringer som
kan påvirke beregningen og de endelige nøkkeltallene.
Kriteriene for vesentlige bidrag samt DNSHkriteriene
for de enkelte klimamålene forventes å utvikles. I tillegg
forventes det at taksonomien blir utnyttet og koblet mot
andre områder som banken jobber med.
I 2023 kom EUs offisielle standard for grønne obligasjoner
(EU Green Bond Standard). Denne standarden er tett
knyttet opp mot taksonomien.
Det europeiske banktilsynet (EBA) publiserte i 2023
flere anbefalinger knyttet til kobling av ESG mot
det eksisterende kapitalkravs regelverket. Flere av
anbefalingene koblet taksonomien direkte mot kapital
kravene og vil kunne føre til at taksonomien påvirker
bankens regulatoriske soliditet.
BANKENS FINANSIERING AV BÆREKRAFTIGE
AKTIVITETER
Prinsipper for rapportering
Banken har siden 2021 rapportert foreløpige beregninger
og vurderinger av bankens eksponeringer mot taksonomi
relaterte aktiviteter på frivillig basis. Rapportering for året
2023 er obligatorisk og banken har beregnet nøkkeltall i
tråd med regelverket.
Rapporteringen gjøres på konsolidert nivå hvor konsernet
er fastsatt i henhold til EUs kapitalkravsforordning.
Forordningen krever forholdsmessig konsolidering av
enkelte selskaper som i det ordinære konserregnskapet
behandles i henhold til egenkapitalmetoden:
• SpareBank 1 Boligkreditt AS
• SpareBank 1 Næringskreditt AS
• SpareBank 1 Kreditt AS
• BN Bank ASA
For bidrag fra SpareBank 1 Boligkreditt AS benyttes bankens
faktiske overførte utlån ved vurdering mot taksonomien.
FIG. 10 Brutto eiendeler
0
50000
100000
150000
200000
250000
300000
Brutto eiendeler
Ekskludert
Øvrige GAR-eiendeler
Vurderes mot taksonomien
(Teller)
190 878
10 052
54 634
Millioner kroner
SIDE 72 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Metode for fastsettelse av Green Asset Ratio (GAR)
GAR er hovedprestasjonsmålet for kredittinstitusjoner
som SpareBank 1 Østlandet. Bankens brutto eiendeler
er utgangspunktet for GARberegningen. Av disse er
eksponeringer mot stat og regionale myndigheter, hvor
bruken av provenyet er ukjent, unntatt fra GAReiendelene
som videre benyttes som nevner i fastsettelsen av GAR.
Av GAReiendelene er enkelte poster unntatt vurdering
mot taksonomien, dette inkluderer, derivater, kontanter, lån
til banker uten løpetid samt eksponeringer uten konkret
motpart (andre eiendeler). Utover dette er engasjementer
utenfor EU/EØS samt engasjementer mot ikkebørsnoterte
små og mellomstore bedrifter unntatt fra telleren.
For å klassifisere finansiering av bærekraftige aktiviteter
må aktivitetene tilfredsstille følgende kriterier:
Tilknytning til taksonomien
Eiendelspost Omfattet av (eligibility) I tråd med (alignment)
Finansielle foretak Fastsettes basert på selskapenes
rapporterte KPIer.
Fastsettes basert på selskapenes rapporterte KPIer.
Ikkefinansielle foretak Fastsettes basert på selskapenes
rapporterte KPIer.
Fastsettes basert på selskapenes rapporterte KPIer.
Husholdninger:
Boliglån Alle inkluderes
Lån med sikkerhet i bolig der bygningsår er etter 2021 og har
energiklasse A, og boliger bygget før 2021 med topp 15 %
Billån Alle inkluderes Ikke inkludert grunnet manglende data for å vurdere
DNSHkriterier.
Green Asset Ratio (GAR) basert på omsetningsverdier (Turnover GAR) og kapitalutgifter (CapEx GAR)
Basert på omsetning Basert på kapitalutgifter Basert på Total
1)
MNOK % MNOK % MNOK %
Finansielle foretak 24 0,0 % 26 0,0 % 26 0,0 %
Ikkefinansielle foretak
Husholdninger: 13 608 5,6 % 13 608 5,6 % 13 608 5,6 %
Boliglån 13 608 5,6 % 13 608 5,6 % 13 608 5,6 %
Billån 0 0
Total 13 632 5,6 % 13 634 5,6 % 13 634 5,6 %
1)
Total GAR er et forsøk på å utarbeide et felles nøkkeltall. Etter å ha korrigert for dobbelttellinger så vil denne i praksis være lik bankens GAR basert på
kapitalutgifter.
• Bidra vesentlig til et av EUs miljømål
• Ikke gjøre vesentlig skade på et av EUs fem øvrige
miljømål
• Tilfredsstille sosiale minimumsstandarder
Banken forvalter ingen eiendeler for kunder og tilhørende
nøkkeltall er 0. Nøkkeltall knyttet til øvrige inntekter samt
tradingportfølje vil inkluderes når disse trer i kraft fra neste
år.
Tabellen under beskriver kort hvordan tilknytning til
taksonomien er fastsatt.
For mer utfyllende informasjon om taksonomien i henhold
til artikkel 8 vises det til detaljer i vedleggene mot slutten av
årsrapporten.
FIG. 11 Turnover GAR
5,6 %
94,4 %
Turnover GAR
Eiendeler ikke i tråd med taksonomien
5,6 %
94,4 %
CapEx GAR
Eiendeler ikke i tråd med taksonomien
FIG. 12 CapEx GAR
SIDE 73 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
STRATEGISKE MÅL
I tråd med kravene i det nye direktivet for bærekrafts
rapportering (CSRD) vil SpareBank 1 Østlandet bruke
taksonomien som et styringsverktøy i omstillingsarbeidet.
Vi vil bruke de tekniske kriteriene og beskrivelsen av
aktiviteter i taksonomien i arbeidet med våre kunder,
sektorer og bransjer. Andel av grønne utlån i samsvar med
taksonomiens kriterier vil være et måltall i vårt strategiske
arbeid med bærekraft og omstilling i årene som kommer.
Strukturen i det strategiske arbeidet med bærekraft, våre
strategiske initiativer, og strukturen for arbeidet med det
kommende direktivet er bygget rundt bankens vesentlige
bærekraftstemaer. Disse er hentet fra taksonomien og
CSRDdirektivet, og taksonomiens omtale av disse vil
derfor være førende for hvordan det jobbes med temaene
videre i de strategiske initiativene. Rapporteringen på
temaene vil også være med på å drive det strategiske
arbeidet framover og forme hvordan taksonomien kan
brukes som et verktøy.
SpareBank 1 Østlandet har ikke satt konkrete mål knyttet
til taksonomiandel i porteføljen eller lignende. Det er
fordi fullstendig samsvar (compliance) med kravene er
krevende, spesielt knyttet til kriteriene for ikke vesentlig
skade (‘do no significant harm’). Dette er primært på grunn
av data og informasjonsutfordringer. Banken vil derfor
hovedsakelig jobbe med kriteriene for vesentlig positivt
bidrag og forsøke å tette data og informasjonsgapene der
det er mulig.
Bankens arbeid med sirkulær
økonomi og ressursbruk
Banken har i mange år gjort små og store grep for
å redusere ressursforbruket både i egen drift og i
samfunnet generelt. Dette har vært på vår agenda
siden vi ble Miljøfyrtårnsertifisert i 2008. Arbeidet
ble forsterket da FNs bærekraftsmål nummer 12 ble
definert som ett av syv sentrale bærekraftsmål for
banken, og det ble et mål for driften vår i 2019.
Nå er sirkulær økonomi også i den doble vesentlighets
analysen definert som ett av bankens vesentlige bære
krafts temaer. I 2023 ble arbeidet satt tydelig i system
da konsernledelsen vedtok et rammeverk for sirkulær
økonomi. Dette bygger på anbefalingene fra UNEP FI og
skal ivareta kravene fra Bærekraftsdirektivet og ESRS E5.
Omlegging til sirkulær økonomi er et viktig grep i arbeidet
for å nå det strategiske hovedmålet om netto nullutslipp i
2050. Banksektoren som helhet har en lang historikk i å
finansiere lineært forbruk, mer kjent som det tradisjonelle
«bruk og kast»samfunnet. Mer enn 50 prosent av de
globale klimagassutslippene og mer enn 90 prosent av tapt
biologisk mangfold skyldes den lineære økonomien.
HVORFOR ER DETTE ET VESENTLIG
BÆREKRAFTSTEMA FOR BANKEN?
Dagens økonomiske system er lineært. Vi tar natur
ressurser ut av jorda og lager produkter som gjerne har
kort levetid, og som havner som avfall etter liten eller ingen
bruk. Omlegging til sirkulærøkonomi handler ikke bare om
å håndtere avfallet vårt, men vi må tenke nytt om hvordan
vi utformer det økonomiske systemet slik at ressursene
forblir i kretsløpet og ikke blir til avfall. Ifølge Circularity
Gap Report er norsk økonomi bare 2,4 prosent sirkulær.
Det betyr at drøyt 97 prosent av alle produkter forsvinner ut
av kretsløpet fordi det meste av kapitalen investeres i den
lineære økonomien. Endring fra lineær til sirkulær økonomi
krever handling i flere ledd. Både myndigheter, forbrukere
og næringsliv må tenke nytt om hvordan samfunnet
produserer, bruker og tar vare på ressursene, eller enklere
sagt, alle tingene som forbrukes i samfunnet.
STRATEGISK FORANKRING
Viktige retningslinjer:
Generelle retningslinjer for samfunns
ansvar og bærekraft. Egen retningslinje for
sirkulær økonomi utarbeides i 2024.
Ansvarlig for området:
Konserndirektør Innovasjon og
forretningsutvikling
Mål for området:
Fastsettes våren 2024.
INDIKATORER
GRI: 3061, 3062, SB1Ø3, SB1Ø4
CSRD: ESRS E1 og ESRS E5
GC: 7, 8
UNEP FI: PRB: 2.1, 3.1, 3.2, 4.1, 5.1, 5.2,
5.3
Miljøfyrtårn: 2068, 2069, 2220
SDG: 12
SIDE 74 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Rammeverk for sirkulær økonomi i SpareBank 1 Østlandet
HVORFOR ENDRE HANDLINGER RESULTATER EFFEKTER PÅVIRKNING
Portefølje og drift
• Sirkulære låne
produkter og
tjenester
• Workshop og dialog
med kunder
• Kompetanse utvikling
• Bankens
eiendommer
• Samfunnsløfte
Data
• Forbedre data
innhenting og
målemetoder for
fokusområder
• Synliggjøre effekt av
sirkulære handlinger
Samarbeid/partner
• Kompetanse bedrifter
• Næringslivs klynger
• Sirkulær finans
koalisjon
• Alliansebanker
Kunder retter fokus
mot sirkulære
løsninger og jobber
med å realisere de
Sirkulære krav i våre
investeringer
Kompetente ansatte
som pådrivere for
gode valg hos kun-
dene
Lavere finansiering
av tradisjonell lineær
økonomi
Kunder ønsker å
finansiere sirkulære
aktiviteter og
muligheter
Minske finansieringer
rettet mot prosjekter
som har fravær av
sirkularitet
Bredere kundetilbud
Kunder og ansatte
foretrekker brukt
framfor nytt
Endring i porteføljen:
Økt andel i finansiering
av sirkulære aktiviteter
Strategisk målsetting
Høyere inntjening
Dobbelt
vesentlighets analyse
Styrker merkevarenRegulatoriske krav
Økt fokus på sirkular-
itet blant ansatte og
kunder
Risikoperspektiv
Attraktiv bank med
konkurransefortrinn for
kunder med prosjekter
rettet mot sirkularitet
Forretnings muligheter
Redusert risikoOmdømme
Forbedret
påvirkning på
miljø
• Råmaterialer
• Vann
• Avfall
• Energiforbruk
• Klimagassutslipp
• Forurensning
Forbedret sosial
påvirkning
• Forbrukere og
sluttbrukere i
lokalsamfunnet
• Bidrag til sam
funnsutvikling
• Bidrag til å
redusere sosialt
utenforskap
Forbedret
selskapsstyring
• Økt konkurranse
kraft
• Reduserte
kostnader
• Mer fornøyde
ansatte
• Økt kunde
tilfredshet
Retningslinjer og
policy
• Retningslinjer for
samfunnsansvar og
bærekraft
ØKT ANDEL SIRKULARITET I HELE BANKENS VERDI KJEDE
HVA BLE GJORT I 2023?
Bankens rammeverk for sirkulær økonomi ble vedtatt
høsten 2023 og bygger på UNEPFIs retningslinjer. Dette
skal forsterke arbeidet med sirkulær økonomi ved å gå fra
ulike tiltak til et systematisert arbeid. Da blir det avgjørende
å se på effekten av tiltak og den reelle påvirkningen.
På Arendalsuka samlet banken viktige pådrivere for
arbeidet i finansnæringen, inkludert næringsminister Jan
Christian Vestre (Ap), for å dele innsikt, skape debatt og
utarbeide en konkret handlingsplan for finansbransjen.
Vestre pekte på dette som ett av de viktigste temaene
til diskusjon på Arendalsuka. Han la igjen flere gode tips
til bransjen for det videre arbeidet. Disse og andre gode
innspill dannet grunnlaget for bankens handlingsplan
som er delt med resten av bransjen. Handlingsplanen er
tilgjengelig på vår hjemmeside.
Bankens bærekraftspris i 2023 og bærekraftsfond i 2024
er dedikert til sirkulærøkonomiske formål. Les mer under
Samfunnsengasjement side 97.
Ansvarlig forbruk
Som en del av samfunnsengasjementet vårt har banken
i mange år, og også i 2023, arrangert byttehelg for
brukt skiutstyr. Dette er beskrevet nærmere i kapittelet
Samfunnsengasjement. Et annet eksempel på et godt
sirkulærøkonomisk initiativ er tiltaket fra bankkontoret
på Økern Portal. Der har de ansatte vært initiativtakere
til å etablere og arrangere Østkanttorget to ganger.
Arrangementet er en kopi av det tradisjonsrike og populære
Vestkanttorvet. Der kan hvem som helst leie en bod og
selge klær, bøker, antikviteter, hjemmelagde produkter
eller andre produkter som fortjener å få en ny eier. Her har
banken vært med på å skape en sirkulærøkonomisk arena
for gjenbruk og en sosial aktivitet som er til fordel for både
lokalmiljø og kunder.
Et annet viktig bidrag til ansvarlig forbruk er at banken
lærer barn og unge om økonomi i samarbeid med
Ungt Entreprenørskap. Les mer i kapittelet Samfunns
engasjement.
HVA GJENSTÅR I ET LENGRE PERSPEKTIV?
Gjennom bankens egen handlingsplan vil det jobbes aktivt
med overgang til en sirkulær økonomi i 2024. Da vil det bli
lagt vekt på datafangst og arbeid med å operasjonalisere
SIDE 75 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
temaet i praksis. Banken vil inkludere kundene i dette
arbeidet gjennom dialog og workshops. For å lykkes er
det avgjørende å jobbe med kompetanseheving, samle
inn data og få innsikt i hvilken effekt en omlegging til
sirkulær økonomi vil ha for banken og kundene. Konkret
vil rammeverket bidra til at vår egen drift og kundenes
aktiviteter kan dreies i en sirkulær retning. Banken må bidra
med kunnskap, kompetanse, produkter og tjenester i denne
omstillingen slik at kundene får tilgang til andre råvarer og
nye tjenester innen den sirkulære økonomien.
RISIKO OG MULIGHETER
Lineær risiko er et relativt nytt begrep i finansnæringen,
og dette er derfor en risiko banken bør utvikle en god
forståelse for. Lineær risiko oppstår i lineære verdikjeder,
og begrepet benyttes blant annet om tilgang til og bruk
av knappe naturressurser. Det finnes en risiko for at
tilgang og priser på råvarer vil endre seg i framtida.
Det er også naturlig å vurdere kommende reguleringer,
teknologi og omdømme/forbrukeradferd som en lineær
risiko. Vi vurderer hva dette betyr for banken og kundene
våre. Arbeidet vil forsterkes i 2024. Samtidig er det
viktig for banken å utvikle og tilby finansielle tjenester til
virksomheter som ønsker å omstille seg til en sirkulær
økonomi. Gjennom riktig bruk av kompetanse om gode
tiltak og effekter kan banken være en pådriver i arbeidet
med omlegging fra lineær til sirkulær økonomi.
OPPLÆRING
Alle kunderådgiverne på bedriftsmarked har fått tildelt et
1,5 timers kurs om sirkulær økonomi i sin opplæringsplan.
SAMHANDLING OG PARTNERSKAP
Banken har deltatt i Sirkulær finanskoalisjon på vegne av
SpareBank 1alliansen. Dette er et viktig arbeid for å bidra
til at finansbransjen kan samle seg om gode indikatorer
som kan framskynde omstillingen. Arbeidet i Sirkulær
finanskoalisjon er også ment å gi økt kompetanse for
å utvikle nye sirkulære produkter, tjenester og verktøy
tilpasset EUregelverk og klima og miljømål.
Grønnere eiendom personmarked
I det strategiske initiativet for grønnere eiendom
samler personmarked (PM) innsatsen for å nå målet om
netto null utslipp fra utlånsporteføljen blant annet ved å
øke andelen lån til grønne boliger.
HVORFOR ER DETTE ET VESENTLIG
BÆREKRAFTSTEMA FOR BANKEN?
En grønnere bolig bidrar til å redusere energibruken og
sikre langsiktige verdier for både kundene og banken ved
at den gir lavere kostnader til energi og mindre behov for
oppgradering. I tillegg vil trolig denne type boliger i framtida
bli mer attraktive ved salg blant annet som følge av EUs
Taksonomiregelverk.
HVA BLE GJORT I 2023?
I 2022 relanserte banken produktet Grønt energilån og
Grønt solenergilån som et nytt produkt for å oppmuntre
kundene til å energieffektivisere og gjøre boligene sine
mer klimarobuste. Disse produktene har i kundedialogen
og rådgivningssamtalen hatt høy prioritet i 2023. Grønt
energilån tilbys kunder som oppgraderer boligen eller
fritidsboligen sin slik at de får minimum 30 prosent
forbedring i energiforbruket. Grønt solenergilån tilbys
kunder som ønsker å erstatte tradisjonell energi med
fornybar energi. Ved å tilby en ekstra gunstig rente for disse
tiltakene ønsker banken å stimulere til å velge bærekraftig,
noe som er positivt både for kunden, banken og miljøet.
Banken tilbyr nå tre ulike grønne lån til boliger, Grønt
energilån for større oppgradering av boliger, Grønt boliglån
for boliger i energiklasse A og B og Grønt solenergilån.
På slutten av 2023 vedtok banken å tilby grønne LOfavør
lån. Dette blir lansert i 2024.
Banken har gjennomført en pilot i samarbeid med
Takstgruppen AS og EiendomsMegler 1 Innlandet for å tilby
kundene en utvidet takst der det i tillegg til ordinær takst
også er en egen grønn side som viser klimainformasjon.
Her er det informasjon om hvor energieffektiv boligen er, og
hvilke tiltak som kan gjøres for å forbedre energiforbruket
samt hva dette vil føre til av investeringskostnader,
besparelser i kroner, energi og klimafotavtrykk. Piloten
videreføres i 2024.
STRATEGISK FORANKRING
Viktige retningslinjer: Strategi for
samfunnsansvar og bærekraft, Generelle
retningslinjer for samfunnsansvar
og bærekraft, Retningslinjer for
samfunnsansvar og bærekraft for
personmarkedet.
Ansvarlig for området: Konserndirektør
personmarked (PM)
Mål for området: Grønnere boliger:
18,0 % i 2023
19,0 % i 2024
20,0 % i 2025
INDIKATORER
GRI: SB1Ø3 og 6
Opplæring: 4042.
CSRD: ESRS E1
GC: 7, 8, 9
UNEP FI: 2.2, 2.3, 2.4, 3.1, 3.2, 6.1
Miljøfyrtårn: 2065, 2068, 2069
SDG: 8.10, 9.4, 12.2, 12.6, 12.8, 13.3,
15.a, 15.b, 16.4
SIDE 76 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Mål for økning av grønn andel
PM skal øke grønn andel
1)
av totale utlån til 20,0 % innen utgangen av 2025. Målet for 2023 var 18 %.
Andel av lån tilknyttet grønne
1)
boliger
2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Måloppnåelse 19,8 % 18,1 % Målt med
annen metodikk
Ikke målt Ikke målt Ikke målt Ikke målt
1)
Ved måling av dette interne måltallet inkluderes lån overført til kredittforetak, og boliger bygget etter 1. januar 2021 anses som grønne. Dette avviker fra
definisjonen og målingen som benyttes i rapporteringen knyttet til vårt grønne obligasjonsrammeverk.
Gjennom å gjøre gode tiltak på egen bolig kan kundene
oppnå besparelser både økonomisk og klimamessig. I et
lengre perspektiv har vi stor tro på at dette bidrar til å sikre
langsiktige verdier og redusere risikoen for at boligen faller
i verdi.
Det ligger også muligheter i det grønne skiftet. Det vil
blant annet være gunstig å oppgradere boliger til å bli mer
energieffektive ikke bare for å nå klimamål, men også fordi
det er økonomisk fordelaktig for kundene.
Eksponering mot fysisk klimarisiko i boliglåns-
porteføljen
Risiko
Antall
bygninger
Andel av
portefølje
Flom 115 0,1 %
Stormflo 26 0,0 %
Skredfare fjell 1 0,0 %
Skredfare løsmasser 355 0,4 %
Skredfare kvikkleire 24 0,0 %
Skredfare snøskred 641 0,8 %
Banken har undersøkt hvilken fysisk klimarisiko den er
eksponert for gjennom å se på de objekter banken har
pant i og deres plassering. Data på fare for skred, flom
og stormflo er koblet mot pantobjektene. Tabellen viser at
bankens eksponering mot fysisk klimarisiko er beskjeden i
forhold til total portefølje.
For flomfare er flomsone med 20 års intervall undersøkt,
og det samme gjelder risiko for stormflo. For sistnevnte
er det tatt hensyn til dagens havnivå, og ikke forventet
Mål for grønnere eiendom
Innen utgangen av strategiperioden skal 20 prosent av
utlånsporteføljen være grønn, og ved utgangen av 2023
var andelen 19,8 prosent. Banken har en klar oppfatning
av hvor mange boliger som må energieffektiviseres for å
nå målet for den grønne andelen av porteføljen. Person
marked anses å være godt i rute for å nå 2025målet.
HVA GJENSTÅR I ET LENGRE PERSPEKTIV?
• Det vil være behov for et sterkere samarbeid mellom
bank, kunde og takstmenn/energirådgivere i framtida.
Dette for å imøtekomme kravene fra EUtaksonomien.
Banken planlegger å legge til rette for et slikt samarbeid.
• Det vil også være viktig å videreutvikle produktporteføljen
på grønne boliglån i tråd med kravene fra EU
taksonomien.
RISIKO OG MULIGHETER
Våre analyser viser liten fysisk risiko i egen portefølje
knyttet til klimaendringene, men vi vet at overgangsrisiko
i større grad kan påvirke bankens resultater i framtida.
Overgangsrisiko for boliglånsporteføljen vil i hovedsak
være knyttet til eiendommer banken har pant i. Der banken
har pant i energikrevende boliger, kan disse på sikt bli
vanskeligere å omsette, og de kan dermed også falle i
verdi. I porteføljen har vi mange boliger som er dårligere
enn energimerke B. Målet om å gi kundene våre insentiver
til å oppgradere boligene eller bygge nye boliger med god
energikarakter skal redusere denne risikoen. Pilotprosjektet
med EiendomsMegler 1 og Takstgruppen skal også bidra til
å framskaffe reell innsikt slik at boligeierne kan gjøre gode
valg når de bytter bolig.
framtidig havnivå. For skredfare fra fjell er det tatt hensyn
til faresone i nærheten av ustabile fjellmasser. Risiko
for løsmasseskred er definert som aktsomhetsområde i
områder hvor det er en fare for dette. For kvikkleire er det
tatt hensyn til områder med høy faregrad, og for snøskred
er det tatt hensyn både til aktsomhetsområder som er
befart og ikke befart.
OPPLÆRING
Målene divisjonen har satt seg, realiseres gjennom
kundene, og medarbeiderne våre må derfor påvirke
kundene til å ta bærekraftige valg. For å få til dette må
medarbeiderne ha tilstrekkelig kompetanse og riktig
opplæring. Vi har etablert et bærekraftsnettverk i banken
med representanter fra hver region. Medlemmene i
nettverket skal blant annet være pådrivere for fagopplæring
tilpasset lokale behov i egen region. I tillegg gjennomfører
vi
• eget «bærekraftshjørne» i månedlig teamsmøte ledet av
konserndirektør for personmarkedet
• eget «bærekraftshjørne» i månedlig teamsmøte ledet av
kredittsjef for personmarkedet
• obligatorisk kurs med tema bærekraftig finans, et
grunnkurs for alle nyansatte.
• en times bærekraftsverksted som inneholder
informasjon om bankens rolle i det grønne skiftet og
sammenhengen mellom bankens grønne produkter og
de globale klimautfordringene. Alle kunderådgivere og
finansrådgivere deltok på dette.
• en times bærekraftsverksted med workshop med trening
i sammenhengene mellom grønne låneprodukter og
kundenes behov for rådgivning. Alle finansrådgivere
deltok på dette.
• bærekraftsopplæring som en del av informasjonen til
nyansatte og som alle nyansatte må gjennomføre.
Banken tilrettelegger også for at alle finansrådgiverne
sertifiseres på fagområdene sparing og plassering,
skadeforsikring, kreditt og personforsikring. Vi har også en
godkjenningsordning for informasjonsgivere, dette gjelder
hovedsakelig for kunderådgivere.
SIDE 77 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Grønnere eiendom bedriftsmarked
Eiendomsbransjen, herunder nærings eiendom, er
bankens største bransje, og som bransje står den for
40 prosent av verdens klimagassutslipp. Det er derfor
en bransje som står overfor betydelig omstilling.
Banken bruker flere virkemidler for å bistå kundene i
denne omstillingen.
HVORFOR ER DETTE ET VESENTLIG
BÆREKRAFTSTEMA FOR BANKEN?
Det strategiske initiativet grønnere eiendom har flere
formål. Vi ønsker å redusere bankens og kundenes
klimaavtrykk samt å redusere kredittrisikoen. I tillegg
ønsker vi å synliggjøre forretningsmulighetene som
ligger i grønn omstilling. Over tid har vi sett en tydelig
sammenheng mellom klimarisiko og kredittrisiko. Samtidig
opplever vi lavere risiko for ny utleie og refinansiering for
næringseiendom med grønne kvaliteter.
HVA BLE GJORT I 2023?
Gjennom finansieringsprodukter som stimulerer til
bærekraftstiltak, og ved at det stilles krav til ESG
vurderinger ved finansiering, har arbeidet med å øke
andelen grønn portefølje blitt intensivert i løpet av
strategiperioden. Ressurseffektivitet er sentralt i arbeidet
Utvikling av klimagassutslipp for bedriftsmarked
PCAF beregning 2023 2022 2021
1)
2020
1)
Karbonintensitet (tonn CO2e/ millioner utlånte kroner) 7,48 5,67 6,19 6,49
Totale utslipp i tonn CO2e 357 368 248.660 232.340 221.609
1)
Banken publiserte for første gang klimagassutslipp fra utlånsporteføljen i bedriftsmarkedet i årsrapporten 2019 og etter PCAFrammeverket første gang for
2020. Siden området er umodent og stadig under utvikling, blant annet ved at metodene blir forbedret, vil ikke beregningene være sammenlignbare.
Klimagassutslipp i næringseiendom på bransjenivå (i tCO2e)
Bransje 2023 2022 2021 2020 2019
1)
Omsetning og drift av fast eiendom nivå (scope) 1 + 2 7 486 7 195 4 643 3 705 9 912
Omsetning og drift av fast eiendom nivå (scope) 3 43 830 46 667 30 095 30 389 N/A
Oppføring av bygninger nivå (scope) 1 + 2 5 751 6 649 5 745 4 583 57 556
Oppføring av bygninger nivå (scope) 3 91 335 134 274 115 834 396 654 N/A
1)
Ikke beregnet iht. PCAFrammeverket. Mindre tydelig skille mellom nivå (scope) 1, 2 og 3utslipp.
med å redusere klimaavtrykket. Banken har et mål om
innen 2025 å kreve både klimagassregnskap for nye
byggeprosjekter og reduksjon i utslipp sammenlignet med
bygg fra 2021. I tråd med økte krav til klimaregnskap vil
datagrunnlaget øke, og banken får mulighet til å måle
utslipp fra materialbruk i finansierte prosjekter. Banken
har et mål om at 45 prosent av finansiert næringseiendom
skal være definert som grønn innen 2025, et mål som ble
oppjustert fra 40 prosent i 2023 da vi nådde dette målet
ved utgangen av året.
Markedsføring av grønne lån
Grønne lån til bedrifter er markedsført og synliggjort
gjennom kundecase som hovedsakelig er distribuert
digitalt i sosiale medier, på lokale og nasjonale nettsider
og gjennom digital bannerannonsering. Produktene er
markedsført med utgangspunkt i Etiske retningslinjer
for konsernet SpareBank 1 Østlandet og bankens
markedsførings policy.
Andel grønne næringsbygg i bedriftsmarkeds-
porteføljen
Det grønne obligasjonsrammeverket definerer hva som
regnes som grønne aktiva i bedriftsmarkedsporteføljen
blant annet knyttet til næringsbygg. Cicero Shades of
Green har vurdert at disse næringsbyggene er lysegrønne.
STRATEGISK FORANKRING
Viktige retningslinjer: Bærekraftstrategi,
Generelle retningslinjer for samfunns
ansvar og bærekraft, Retningslinjer for
samfunns ansvar og bærekraft for bedrifts
markedet, Retningslinjer for utlån og
investeringer i kraft og energiproduksjon,
Overordnede retnings linjer for samfunns
ansvar og bære kraft – natur, landbruk
og miljø, Over ordnede retningslinjer for
arbeidstaker og menneskerettigheter.
Ansvarlig for området: Konserndirektør
Bedriftsmarked (BM)
Mål for området:
Totale grønne utlån bedriftsmarkedet
13,9 % i 2022
15,4 % i 2023
20,0 % i 2024
21,0 % i 2026
INDIKATORER
GRI: SB1Ø3,4,6,7.
Opplæring: 4042
CSRD: ESRS E1 og ESRS E2
GC: 1, 2, 4, 5 ,6, 7, 8, 9
UNEP FI: 2.2, 2.3, 2.4, 3.1, 3.2, 6.1
Miljøfyrtårn: 2065, 2068, 2069
SDG: 8.10, 9.4, 12.2, 12.6, 12.8, 13.3,
15.a, 15.b, 16.4
SIDE 78 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
• Eksisterende næringsbygg
Næringsbygg som er blant de 15 prosent mest energi
effektive i Norge. Det inkluderer TEK10 og TEK17
(eller senere), energimerke A eller B, BREEAM eller
BREEAMNOR Excellent eller LEED Gold eller Nordisk
svanemerkede bygg.
• Nye næringsbygg
Næringsbygg bygget fra og med 2021 må ha 20 prosent
bedre energieffektivitet enn gjeldende forskrift som per
nå er TEK17.
• Rehabiliterte næringsbygg
Næringsbygg som har fått en 30 prosent økt effektivitet i
energibehov, eller som har gått minst 2 energiklasser opp
og har minimum energiklasse D.
Mer detaljert informasjon er å finne i bankens grønne
obligasjonsrammeverk på hjemmesidene. Der er det
blant annet omtalt i hvilken grad dette er i tråd med EUs
klassifisering av bærekraftige aktiviteter (taksonomien).
Banken vil lansere et nytt grønt obligasjonsrammeverkt
i løpet av første halvår 2024 som vil erstatte det
eksisterende.
Med disse forutsetningene lagt til grunn er 41,2 prosent
av porteføljen for næringsbygg grønn. Dette er en økning
fra 28,9 prosent fra 2022. Grønn portefølje innen nærings
eiendom har utviklet seg som vist i figuren. (Fig. 1.)
Det gjøres flere tiltak for å øke grønne utlån til nærings
eiendom. Banken stiller krav til at det innhentes energi
attest ved finansiering av bygg som mangler det, da
klimastandard er et stadig viktigere beslutningsgrunnlag
i slike saker. Dersom klimastandarden ikke er tilfreds
stillende, stilles det også i økende grad krav om tiltak
for å løfte klimastandarden på bygget. I tillegg til å
stramme inn på krav og hva banken tar inn av nye
eiendomsengasjement, benytter vi grønne låneprodukter
med fordelaktige vilkår som et insentiv til forbedringstiltak.
Banken tilbyr:
• grønt rehabiliteringslån og solenergilån for
næringseiendom
• grønt lån for rehabilitert bygg
• grønt lån til nyere næringseiendom for næringsbygg
som oppfyller de strengeste kravene til grønn eiendom i
bankens grønne obligasjonsrammeverk
Summen av disse tiltakene sammen med en bedre
kartlegging av eiendomsporteføljen har bidratt til at grønn
eiendomsportefølje har økt med 68 prosent i 2023.
Klimagassutslipp fra næringseiendom og oppføring av
bygninger
Banken har siden 2019 estimert klimagassutslipp fra
eiendomsporteføljen og har satt vitenskapelige klimamål
fram mot 2050. Vi rapporterer både totale utslipp og
karbonintensitet. Totale utslipp har økt siden banken startet
å rapportere, i hovedsak fordi porteføljen har vokst. Se den
fulle rapporteringen på klimagassutslipp i kapittelet Veien
mot netto null side 63.
Analysen viser at eiendomsbransjen har lave direkte
FIG. 2 Utslippsintensitet
utslipp sammenlignet med indirekte utslipp på nivå (scope)
3. Dette gjelder spesielt oppføring av bygninger hvor
de største utslippene kommer fra materialproduksjon
og transport. Dette synliggjør hvor viktig det er å
ta vare på eksisterende bygningsmasse gjennom
energieffektiviseringstiltak framfor å rive og bygge nytt.
Analysen viser også store variasjoner fra år til år. Dette er
i all hovedsak på grunn av at både beregningsmetode og
datagrunnlag er i stadig forbedring. I 2023 har totale direkte
utslipp fra omsetning og drift av fast eiendom økt med 4
prosent, samtidig som utslippsintensiteten i tCO2e/MNOK i
utlån er redusert med 9 prosent. Forskjellen forklares av at
volum i utlånsporteføljen har økt mer enn utslippene.
HVA GJENSTÅR I ET LENGRE PERSPEKTIV?
Arbeidet med det nye forventede bærekraftsdirektivet har
flere krav innenfor sirkulær økonomi. I 2024 vil vi også
samhandle med kundene og sette konkrete mål for dette
temaet. Her blir arbeidet med å beregne effekten av tiltak
viktig, og arbeidet med å samle inn data og få innsikt i
hvilke tiltak som gir størst effekt, er sentralt.
FIG. 1 Utvikling grønn eiendomsportefølje
2023202220212020
0
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
7 000
8 000
666 1 013 1 542 3 162
1 584
1 502
1 199
1 208
627
1 481
2 733
Milliarder kroner
Energiklasse A og B
TEK10 og TEK17
Energirehabilitert 30%
2035 205020302025 204520402019
1)
0,00
0,05
0,10
0,15
0,20
0,25
0,30
0,35
tCO2e/MNOK
1)
2019 er satt lik 2020 grunnet endring i metode.
Framskrivning (tCO2e/MNOK)
SBTi 1.5°C (tCO2e/MNOK)
Næringseiendom (historisk) (tCO2e/MNOK)
SIDE 79 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
RISIKO OG MULIGHETER
Eksponering mot fysisk klimarisiko i bedrifts-
markedets eiendomsportefølje
Risiko
Antall
bygninger
Andel av
portefølje
Flom 38 1,4 %
Stormflo 4 0,2 %
Skredfare fjell 0 0,0 %
Skredfare løsmasser 6 0,2 %
Skredfare kvikkleire 2 0,1 %
Skredfare snøskred 54 2,1 %
Det er undersøkt hvilken fysisk klimarisiko banken er
eksponert for gjennom å se på de objektene banken
har pant i, og hvor de ligger. Data på skred, flom og
stormflofare er koblet mot panteobjektene fordelt på
bedriftsmarkedet. Tabellen viser at bankens eksponering
mot fysisk klimarisiko er beskjeden sett opp mot total
bedriftsmarkedsportefølje.
For flomfare er flomsone med 20 års intervall undersøkt, og
det samme gjelder risiko for stormflo. For sistnevnte er det
tatt hensyn til dagens havnivå og ikke forventet havnivå.
For skredfare fra fjell er det tatt hensyn til faresone i
nærheten av ustabile fjellmasser. Risiko for løsmasseskred
er definert som aktsomhetsområde i områder hvor det er
en fare for det. For kvikkleire er det tatt hensyn til områder
med høy faregrad, og for snøskred gjelder det samme for
aktsomhetsområder som både er befart og ikke befart.
Drammen, Oslo og Lillestrøm er stedene med størst verdi
av betydningsfulle eiendeler som er utsatt for vesentlige
fysiske risikoer. Med betydningsfulle eiendeler definerer vi
næringseiendommer med en verdi på over 10 mill. kroner.
ESG-analyser
Banken har gjennomført aktsomhetsvurderinger i
lånesaker siden 2019. I januar 2023 lanserte vi en
ny modell for aktsomhetsvurderinger av lånekunder.
Modellen er utviklet sammen med SpareBank 1 Utvikling
og bankene i SpareBank 1alliansen og gir spesifikke
analyser for den enkelte bransje, deriblant bygg og
anlegg og næringseiendom. Analysene hittil viser at det
er i eiendomsprosjekter den sosiale risikoen er størst, og
for næringsbygg for utleie er det omstillingsrisikoen som
er størst. Dette er i tråd med innledende risikoanalyser
av hvor vi har størst risiko, og scoringen (fra 0 til 10) i
modellen er derfor justert for disse kategoriene for å ta
hensyn til den iboende risikoen. Derfor er dette også de
områdene vi har arbeidet med gjennom året.
OPPLÆRING
Omsetning og drift av fast eiendom er en svært
kapitalintensiv bransje der både betjeningsevne og
eiendomsverdier blir påvirket når rentekostnadene øker
mer enn leieinntektene. Nyboligmarkedet har nærmest
stoppet opp i siste halvår, og eiendomsutviklere må
betjene lån på tomteområder eller usolgte boliger uten
inntekter. Dette berører hele verdikjeden og inkluderer
eiendomsutviklere, entreprenører, håndverkere og
byggevarebransjen. På bakgrunn av det har vi på
fagdager og gjennom bransjeanalyse hatt ekstra søkelys
på utfordringene for disse bransjene og hva det betyr for
banken, kunder og andre interessenter.
Banken lager årlig en bransjeanalyse på eiendom til internt
bruk. Denne blir distribuert til og gjennomgått blant annet
med rådgiverkorpset. Det er gjennomført opplæring om
hvordan man gjennomfører ESGanalyser av kunder i den
nye modellen for aktsomhetsvurderinger i forbindelse med
FIG. 3 Gjennomsnittscore for
ESG aktsomhetsanalyser
Selskapsledelse
og eierstyring
Sosiale
forhold
Overgangs-
risiko
Fysisk
klimarisiko
0
2
4
6
8
10
8,8 8,7
7,9 7,9
3,7
5,6
7,2
3,9
Score
Næringseiendom
Eiendomsprosjekter
lånesaker, og det er gitt opplæring i bruk, kriterier og vilkår
for grønne låneprodukter.
Det er i tillegg gjennomført bærekraftsverksted blant BM
rådgiverne som et innføringskurs i hvorfor og hvordan
banken griper tak i bærekraftsarbeidet, og hvordan dette
henger sammen med de globale utfordringene.
Det er også innført obligatorisk kurs om sirkulærøkonomi
for alle BMrådgivere.
Som et tiltak for generell kompetanseheving, er det
gjennomført frokostmøter hvor det har vært løftet fram
aktuell problematikk innenfor ulike bærekraftstema. Her
er det mulig for rådgiverne å ha en direkte dialog med
fagpersonene i banken.
SAMHANDLING OG PARTNERSKAP
Banken ble i 2023 medlem i Grønn Byggallianse, en sentral
medlemsorganisasjon som arbeider for en mer bærekraftig
bygg, anlegg og eiendomssektor. Dette styrker det
allerede eksisterende samarbeidet og gir oss tilgang
til verdifull kompetanse og et nettverk innenfor grønn
omstilling i bransjen.
Som en del av arbeidet har vi deltatt i et tverrfaglig
allianseprosjekt for Grønn omstilling i bedriftsmarkedet.
Gjennom dette arbeidet kan bankene i SpareBank
1alliansen drøfte ulike problemstillinger og bidra til felles
kompetanseheving.
Banken har også deltatt som representant i Sirkulær
finanskoalisjon som beskrevet i kapittelet Sirkulær
økonomi.
SIDE 80 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Grønnere landbruk
Landbruk er bankens nest største bransje etter
næringseiendom, og gitt vår geografiske plassering
er det naturlig at jordbruk er et vesentlig tema og
satsingsområde for oss. Vi vil støtte og lage insentiver
for å redusere klimagassutslippene i denne bransjen.
HVORFOR ER DETTE ET VESENTLIG
BÆREKRAFTSTEMA FOR BANKEN?
Analyser viser at jordbruk og tilknyttede tjenester har de
største direkte utslippene i vår portefølje. Dette samsvarer
med tidligere beregninger. Norsk landbruk har et sterkt
fokus på bærekraft, og det legges ned betydelige ressurser
for å kartlegge og redusere klimagassutslipp. Samtidig
har våre landbrukskunder betydelige ressurser i skog.
Forvaltningen av norske skoger kobles til globale klimamål
og karbonbinding og har som mål å stoppe tapet av arter.
Vår tids skogforvaltning er derfor nært knyttet til hvordan vi
kan mestre disse globale utfordringene og ivareta viktige
økosystemtjenester.
Planetens tålegrenser er brukt som analytisk rammeverk
for å kartlegge hvor landbruket har størst påvirkning på
natur og klima. Tre av de viktigste tiltakene er å
• redusere forstyrrelser fra blant annet nitrogen og fosfor
for å stabilisere økosystemet
• øke biologisk mangfold i landbruket for å styrke
motstandsdyktigheten til både matsektoren og naturen
• redusere klimagassutslipp tilknyttet landbruk i samsvar
med bransjens klimaplan
For å løse utfordringene trengs det investeringer i ny
klimasmart teknologi og en ressursutnyttelse som er
mer sirkulær. Banken utvikler finansielle produkter som
er innrettet mot disse miljømessige utfordringene, og vi
arbeider mot et mest mulig klimavennlig og bærekraftig
jordbruk i tråd med landbrukets klimaplan. Banken legger
vekt på å redusere forstyrrelser i kretsløpet fra nitrogen
og fosfor, øke biologisk mangfold i landbruket og redusere
klimagassutslipp.
Av et årlig norsk klimagassutslipp på rundt 52 millioner tonn
CO2e står jordbruket for et utslipp på 4,5 millioner tonn (9
prosent). Utslipp fra jordbruket består av 59 prosent metan
(CH4), 39 prosent lystgass (N2O) og 2 prosent CO2.
STRATEGISK FORANKRING
Viktige retningslinjer:
• Retningslinjer for samfunnsansvar og
bærekraft for bedriftsmarkedet
• Generelle retningslinjer
(policydokument) landbruk, natur og
miljø
• Retningslinjer og handlingsplan for
klima og klimarisiko
• Retningslinjer for utlån og investeringer
i kraft og energiproduksjon
• Overordnede retningslinjer
(policydokument) arbeidstaker og
menneskerettigheter
• Etiske retningslinjer
Ansvarlig for området:
Konserndirektør bedriftsmarkedet
Mål for området:
• Innen utløpet av 2024 skal banken ha
innvilget og utbetalt Grønt landbrukslån
til 15 % av våre kredittkunder på
landbruk, estimert til 80 lån. (Nye).
• 25 % av våre landbrukskunder med
engasjement over 2 millioner kroner har
tatt i bruk klimakalkulatoren.
• 10 % av våre landbrukskunder med
engasjement over 2 millioner kroner har
gjennomført klimarådgivning og etablert
en klimatiltaksplan på sin gård.
• Vi etablerer i 2024 en plan for
hvordan tilnærmet 100 % av
våre landbrukskunder med
kredittengasjement over 2 millioner
kroner skal ha fått en vurdering i ESG
modulen innen 2025.
Nye mål på mellomlang og lang sikt
• 40 % av våre landbrukskunder av
en viss størrelse, har gjennomført
klimatiltak på sin gård innen 2030.
• Banken skal jobbe for å kartlegge
konkrete CO2utslipp på gårdsnivå
og allerede iverksatte tiltak der målet
er å fastsette og iverksette ytterligere
tiltak for reduksjon av CO2 utslipp i
porteføljen mot 2030.
INDIKATORER
GRI: SB1Ø3,4,6,7.
Opplæring: 4042
CSRD: E1, E5
GC: 1, 2, 4, 5, 6, 7, 8, 9
UNEP FI: 2.1, 2.2, 2.3, 3.1, 3.2, 6.1,
Miljøfyrtårn: 2065, 2068, 2069
SDG: 8.101 9.4, 12.2, 12.6, 12.8, 13.3,
15.a, 15.b, 16.4
SIDE 81 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
HVA BLE GJORT I 2023?
Grønt landbrukslån er i løpet av 2023 hovedsakelig
markedsført digitalt gjennom bruk av kundecase i sosiale
medier og gjennom lokale og nasjonale nettaviser i
tillegg til digitale bannere. Markedsføringen bygger på
bankens retningslinjer for etisk markedsføring og bankens
markedsføringspolicy.
Landbruket selv har satt en god og ambisiøs plan om å
kutte klimagassutslipp og øke opptaket av karbon gjennom
landbrukets klimaplan som banken støtter opp om. I
tillegg har banken vært i dialog med Norges Bondelag og
Norsk Landbruksrådgivning i arbeidet med det grønne
landbrukslånet. Banken er opptatt av å spille på lag med
den viktige landbruksnæringen.
Vi har flere ambisjoner for landbruksporteføljen. Målene
er knyttet til arbeidet med å være en aktiv pådriver for
grønn omstilling i landbruket. Banken har mål om at våre
kunder i økende grad skal ta i bruk klimakalkulatoren,
motta klimarådgivning, utarbeide klimahandlingsplan
og gjennomføre klimatiltak. For å øke kundenes fokus
på grønn omstilling og kartlegge ESGrisiko i bankens
landbruksportefølje gjennomføres kontinuerlige ESG
vurderinger i dialog med kundene våre. Banken holder
oversikt over vurderingene i en egen ESGmodul som
ble lansert i 2023. I denne modulen logges også data for
antallet kunder som har gjennomført klimakalkulatoren
og fått klimarådgivning. Dialogen som gir grunnlag for
risikovurderingen, er sentral for å kartlegge hvordan
kunden er rustet for det grønne skiftet og hvilken kjennskap
de har til bransjens målsettinger og anbefalte tiltak. Med
data og kjennskap til status for vår portefølje vil banken i
større grad kunne se på mulige påvirkninger.
Mål for landbruksporteføljen
I hovedsak tar bankens mål utgangspunkt i bransjens
egen klimaplan (Landbrukets klimaplan). Gjennom denne
forsøker banken å finne tiltak som hjelper bransjen til å nå
sine mål, samtidig som risikoen i vår portefølje knyttet til
ESG reduseres. Banken utvikler løpende sine finansielle
produkter slik at disse reflekterer behovene i bransjen. I
tillegg har vi satt mål knyttet til dialog med og vurdering av
våre kunder. Dette sikrer oss oppdaterte risikovurderinger
og modner tankene om sirkularitet og det grønne skiftet
hos våre kunder.
Bruk av klimakalkulator
Vi har satt mål for hvor stor andel av våre kunder som
skal ta i bruk klimakalkulatoren. Disse målene er satt i tråd
med bransjens eget nivå på 80 prosent innen 2025. Våre
målinger viser at om lag 13 prosent av vår portefølje av
kredittkunder har gjennomført klimakalkulatoren. Banken
har imidlertid ikke automatisk innhenting av data, noe som
betyr at mange kunder kan ha tatt i bruk verktøyet siden
vår siste kontakt. Vi forventer derfor at det reelle antallet
er høyere. Med tanke på utfordringene med datafangst er
delmålene fram mot 2025 økende, og banken er per nå på
målsatt nivå. Fram til vi får fastsatt automatiske målinger i
realtid, vil banken følge opp utviklingen.
Klimarådgivning og klimatiltaksplan
Landbrukets klimaplan setter mål om at alle gårdsbruk
skal få tilbud om klimarådgivning innen utgangen av
Utvikling av andel grønne landbrukslån
2023 2022 2021 2020 2019 2018
Mål 10 % 100 lån innen 2025
Måloppnåelse 11 % 87 42 30 14
Klimagassutslipp i bankens landbruksportefølje
Bransje 2023 2022 2021 2020 2019
1)
Jordbruk og tilknyttede tjenester 290 536 181 092 170 565 153 071 410 735
Skogbruk og tilknyttede tjenester 11 889 10 403 17 605 27 170 9 822
1)
Ikke beregnet iht. PCAFrammeverket.
Illustrasjonen er inspirert av WWFrapporten
«Reducing Norway’s footprint – bringing our
production and consumption within planetary
boundaries» og viser at det er behov for en
reduksjon på 90 prosent fra 2015nivået i bruk av
fosfor for at Norge skal være innenfor planetens
tålegrenser. Tilsvarende for nitrogen er 30 prosent.
Banken arbeider for å redusere begge deler i sin
landbruksportefølje.
Fotavtrykk fosfor
0
20
40
60
80
100
8,5
Kg P per år
per capita
Planetens
tålegrense
90%
Reduksjon
er påkrevd
0,8
SIDE 82 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Mål om andel grønn skogportefølje
100 % av skogen banken finansierer, skal være grønn
1)
. Mål for 2023: 100%
Andel av skogporteføljen som er grønn i følge vårt produktrammeverk, målt i utlånsvolum
2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Måloppnåelse 100 % 100 % 100 %
Prosjektet
ikke startet
Prosjektet
ikke startet
Prosjektet
ikke startet
Prosjektet
ikke startet
1)
PEFC eller FCSgodkjent, slik det definert i vårt grønne obligasjonsrammeverk
Direkte utslipp: 357 000 tCO2e. Årlig opptak i skog: 242 000 tCO2e.
2025. Vi ønsker å støtte opp om dette målet og tar våre
kunder et steg videre ved å kreve at det blir gjennomført
klimarådgivning i enkelte tilfeller. Banken har satt mål
om at 25 prosent av våre kredittkunder har gjennomført
klimarådgivning innen utgangen av 2025. Status er fire
prosent. Vi har samme utfordring knyttet til måling av dette
som for klimakalkulatoren. Delmålene er satt økende mot
2025.
Grønne landbrukslån og ESGvurdering av kunder
Banken jobber kontinuerlig med å se etter tiltak som fører
kundene våre i riktig retning. I et eget strategisk initiativ for
et grønnere landbruk jobber vi med å holde både banken
internt og kundene våre oppdatert på hva som beveger
seg i det grønne skiftet. Vår påvirkning på kundene skjer
nå primært gjennom å tilby grønne lån samt i dialog med
kunder hvor rådgiver gjennomfører ESGvurderinger. Vi har
som mål at tilnærmet alle landbrukskunder som har kreditt
av en viss størrelse, skal ha gjennomført en ESGvurdering
innen 2025. Status i dag er på 31 prosent.
For grønne produkter var målet per 31.12.2022 å innvilge
100 grønne landbrukslån innen 2025. Da status per
31.12.2022 var 87 slik lån, oppdaterte banken målet våren
2023 for å tilpasse ambisjonsnivået.
Oppdatert mål er at 20 prosent av kredittkundene skal ha
fått innvilget og utbetalt grønt landbrukslån innen 2025.
Delmål er satt til 10 prosent per 31.12.2023, og 15 prosent
per 31.12.2024. Status er 11 prosent, hvor banken har
innvilget 86 grønne lån i 2023 og 173 totalt.
Det har i 2023 vært en stor økning i grønne landbrukslån
godt hjulpet av økte lånerammer og antall formål godkjent
innenfor rammen. Av 86 innvilgede lån er 55 lån gitt til
finansiering av solcelleanlegg. Andre formål som går igjen,
er flisfyringsanlegg og utstyr for presisjonslandbruk.
Utslipp for 2023 er estimert for hver enkelt sak med
utgangspunkt i beregninger gjort av leverandøren av
solcellepanelet. For de sakene der banken ikke har hatt tall
fra leverandør (45 prosent av sakene), har banken benyttet
faktorbasert snittestimat fra øvrige leverandørers estimater
og benyttet faktoren for beregning av sparte CO2utslipp
basert på anleggets kapasitet.
101
1 930
Solcelleanlegg på gårdsbruk
har blitt finansiert gjennom
grønt landbrukslån
Tonn CO2-utslipp spares årlig
gjennom disse
Grønt landbrukslån
Mål på mellomlang og lang sikt
Vi ser behovet for å sette mål også på lengre sikt, og
banken vil framover forsøke å konkretisere disse. Foreløpig
har vi satt disse målene:
• 40 prosent av våre landbrukskunder av en viss størrelse
har gjennomført klimatiltak på gården sin innen 2030.
• Banken skal jobbe for å kartlegge konkrete CO2utslipp
på gårdsnivå og allerede iverksatte tiltak, med mål om
å fastsette og iverksette ytterligere tiltak for å redusere
CO2utslipp i porteføljen mot 2030.
Utfordringer knyttet til data og måling gjør en slik
konkretisering krevende, men bransjen har klare
ambisjoner om datafangst og informasjonsdeling.
Skogbruk
Målet for andel grønn skog er på 100 prosent fordi banken
kun inkluderer skog kvalifisert som grønn i porteføljen. I
bankens grønne obligasjonsrammeverk definerer vi grønt
skogbruk som PEFC eller FCSsertifisert skog. Kategorien
anses som mørkegrønn i Cicero Shades of Greens
annenhåndsvurdering av rammeverket. Banken har et
mål om at skogporteføljen skal vokse i tråd med generell
volumvekst på bedriftsmarkedet for å bidra til overordnet
mål om 18 prosent grønn portefølje innen 2025.
Analysen viser en økning fra 2022. Den største forklaringen
er at det er brukt en mer presis beregningsmetode og
et bedre datagrunnlag. Noe av forklaringen er også at
jordbruksporteføljen har vokst med 5 prosent fra 2022.
Opptak av CO2 i skog
I Norge tar skog og arealbruk opp klimagasser som
tilsvarer nesten halvparten av de totale utslippene. Fra
1991 til 2018 gikk netto opptak fra skog og arealbruk
opp med 134 prosent. Produktiv skog dekker ifølge
Statistisk sentralbyrå 82,8 millioner dekar og tar ifølge
Miljødirektoratet opp netto 20,3 millioner tCO2e årlig.
Positivt bidrag fra skog er viktig i landbrukets klimaplan for
å bli klimanøytral i 2050.
SpareBank 1 Østlandet finansierer en av Norges aller
største bankfinansierte skogporteføljer på totalt 2,5
millioner dekar produktiv skog eller 3 prosent av Norges
produktive skog. Vi forutsetter at skogen i vår portefølje er
representativ i forhold til Norges totale skogsareal når det
gjelder bonitet og CO2opptak. Basert på Miljødirektoratets
totalberegninger tar skogen i vår portefølje opp cirka
242 000 tonn CO2e årlig, dette er korrigert for andelen som
banken finansierer. Vi presiserer at CO2opptaket i skog
ikke er med i bankens klimaregnskap.
SIDE 83 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Grønne produkter
Formålene det kan søkes om grønt landbrukslån til,
tar utgangspunkt i klimatiltak definert i landbrukets
klimahandlingsplan. På bankens hjemmesider kan du lese
om hvilke produkter banken finansierer. Flere av disse
bygger på sirkulærøkonomiske prinsipper som både er
lønnsomme og reduserer klimaavtrykket fra landbruket.
På veien mot netto null kreves det betydelige investeringer
i jordbruket, og målretta tilskudd er derfor avgjørende for
at tiltakene skal kunne realiseres uten en betydelig økt
kostnad for bonden. God rådgiving for å få god utnyttelse
av utstyret er også en forutsetning.
CO2-utslipp spares
årlig gjennom disse
Bedre ressursutnyttelse, reduserte
kostnader og effektivisering av driften
Lavere klima- og naturrisiko
Tryggere arbeidsforhold, redusert
skadeomfang og bedre dyrevelferd
RISIKO OG MULIGHETER
Av et årlig norsk klimagassutslipp på rundt 52 millioner tonn
CO2e står jordbruket for et utslipp på 4,5 millioner tonn (9
prosent). Utslipp fra jordbruket består av 59 prosent metan
(CH4), 39 prosent lystgass (N2O) og 2 prosent CO2.
Banken har både laget en intern rapport om
bærekraftsutfordringer i landbruket, og en mulighetsstudie
som undersøker hvor banken kan redusere sin indirekte
negative påvirkning og forsterke den indirekte positive
påvirkningen gjennom utlån til landbrukskunder. Studien
konkluderte med at banken bør støtte landbrukets egne
mål for arbeid innen miljø og klima.
Bankens tilnærming til håndtering av klimarisiko omtales
i Styrets beretning og kapittelet Eierstyring og selskaps
ledelse. Dette inkluderer etterlevelse av rammeverk som
Task Force on Climaterelated Financial Disclosures (TCFD
og TNFD) og metodikker fra European Banking Authority
(EBA).
OPPLÆRING
Banken tilbyr kurs i bærekraftig landbruk til sine ansatte.
SAMHANDLING OG PARTNERSKAP
Banken har i 2023 fortsatt sin deltakelse i næringslivs
klyngen Norwegian Wood Cluster og NCE Heidner
Biocluster. Høsten 2023 arrangerte sistnevnte
Bærekraftsløftet for den grønne bionæringen. Her var vi
både deltaker og vert for en av samlingene.
Banken har hatt dialog med Norges Bondelag og Norsk
Landbruksrådgivning i arbeidet med å utarbeide det grønne
landbrukslånet.
Ann Brudevoll er landbruksansvarlig i SpareBank 1 Østlandet.
SIDE 84 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Våre dyktige medarbeidere
I strategiarbeidet for 2022–2025
satte vi som mål å bli Norges beste
relasjonsbank. For å oppfylle denne
målsettingen er det viktig å skape et
raust og engasjerende arbeidsmiljø
hvor arbeidsglede, gjensidig respekt og
kompetanse er nøkkelfaktorer. I 2023 har
vi sett på hva som er riktig kompetanse
for framtida, og jobbet med hva som gjør
oss til en attraktiv arbeidsgiver.
HVORFOR ER TEMAET VESENTLIG FOR BANKEN?
Vi skal ha en organisasjon med kompetanse til å
realisere strategien. Vi har derfor i 2023 jobbet med
ny kompetansestrategi og hvordan vi kan markere
oss som en attraktiv arbeidsgiver for eksisterende og
framtidige medarbeidere. Med ny kompetansestrategi skal
medarbeiderne få et løft innen kompetanser som vi mener
er viktige for framtida. Vi har valgt områdene bærekraft,
digital transformasjon, forretningsforståelse, endringsevne
og endringsvilje, samt relasjoner og samhandling.
For å være en attraktiv arbeidsgiver er arbeidsmiljø viktig.
Derfor har vi i 2023 fortsatt å utvikle og utnytte vårt verktøy
for å måle medarbeidernes engasjement i konsernet, og
vi har økt vår satsing på psykisk helse. Dette inkluderer
søkelys på psykologisk trygghet, mental helsesjekk og flere
andre tilbud og aktiviteter i 2023. I tillegg har vi forbedret
vår kommunikasjon eksternt og internt ved å lage nye
karrieresider, med nye bilder, videoer og artikler med
ansatte.
I den løpende virksomhetsstyringen som årlig rapporteres
til styret, inngår også rapportering på sentrale måltall og
tiltak innenfor HRområdet.
HVA BLE GJORT I 2023?
Retningslinjer og prosesser
Gjennom vår policy for arbeidstaker og menneske
rettigheter samt policy for likestilling og mangfold,
forplikter vi oss til å overholde internasjonale anerkjente
standarder, det gjelder blant annet FNs Global Compact
og OECDretningslinjene for flernasjonale selskaper. Våre
retningslinjer for sosiale forhold ligger på bankens nettsider.
Det vil i 2024 bli satt i gang en større prosess for å revidere
og oppdatere alle retningslinjene for sosiale forhold.
Arbeidsforhold
Med en strategi som setter det relasjonelle og arbeidsglede
i sentrum, innførte vi høsten 2022 et nytt verktøy for å
måle medarbeidernes tilfredshet og som kontinuerlig tar
pulsen på organisasjonen. Deltakelsen er fortsatt høy
med en svarprosent på 87 prosent. Med dette verktøyet
kan ansatte bruke stemmen sin og fortelle hvordan de
har det på jobb. I tillegg til mobbing og trakassering
måler verktøyet følgende arbeidsmiljøfaktorer: ledelse,
arbeidsglede, meningsfullhet, autonomi, arbeidssituasjon,
deltakelse, personlig utvikling, teamfølelse, engasjement
og i hvilken grad våre medarbeidere vil anbefale oss som
arbeidsgiver (eNPS). Medarbeidere kan også legge inn
anonyme kommentarer på hvert spørsmål som de sender
til leder eller HRavdelingen.
Resultatene er tilgjengelige i sanntid for både ledere
og medarbeidere, og verktøyet skal bidra til å forenkle
samarbeidet om å utvikle teamet og arbeidsplassen.
Lederne får også innsikt i ulike trender, for eksempel om
det er økning i negativt stress, fare for sykemelding eller
om turnoverintensjonen er stigende.
Banken har valgt to måleparametere (KPIer) som skal
følges tett, engasjement og arbeidsglede, og de skal være
over åtte i score. Se resultater i tabellen nederst på siden.
Totaltemperaturen er på nivå med bransjen. Vi oppfyller
KPIen på engasjement, men når det gjelder arbeidsglede,
har vi fortsatt litt igjen før vi når måltallet. På begge
områder er vi på nivå med bransjen. Vår eNPS score ligger
høyere enn bransjen. Det vil si at våre medarbeidere i
større grad enn bransjen vil anbefale oss som arbeidsgiver.
Resultatene understøttes også av vår interne undersøkelse
om ambassadørskap som resulterte i en totalscore på 8,6.
Organisasjonsutvikling og kompetanse
I arbeidet med strategien har vi utviklet en handlingsplan
for å styrke vår attraktivitet som arbeidsgiver. Planen er
basert på interne workshops med ledere og representanter
for ansatte. For å lære mer har vi gjennomført en kvalitativ
undersøkelse blant avdelinger som gir oss henholdsvis
høy og lav score på ambassadørskap. Vi har også
benyttet eksterne undersøkelser som identifiserer de ti
mest betydningsfulle faktorene for å være en attraktiv
arbeidsgiver. Vi har valgt følgende fokusområder for
arbeidet; Arbeidsmiljø, karriere og utviklingsmuligheter,
konkurransedyktig lønn og betingelser, ledelse og
forbedring av profilering og kommunikasjon internt og
eksternt. Du kan lese mer om tiltakene i tabellen på neste
side.
Å legge kontinuerlig vekt på kompetanse og utvikling er
avgjørende for å være en attraktiv arbeidsgiver og for å
holde oss relevante for kundene og dermed opprettholde
konkurransekraften vår. Vi skal derfor sørge for å ha en
organisasjon med kompetanse og kapasitet til å realisere
strategien og framtidas behov.
Måling av medarbeidertilfredshet
Kategori KPI Bransje 2023 SB1Ø 2023 SB1Ø 2022
Totaltemperatur 7,8 8 7,9
Engasjement 8 8 8 8
Arbeidsglede 8 7,4 7,7 7,6
eNPS ambassadørskap 27 29 36
Skalaen går fra 0–10, hvor 8,0 tilsvarer 80 prosent av maks score. Utregningen av eNPS går fra 100 til +100. Over 40 er
en meget sterk score.
SIDE 85 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Handlingsplan for å styrke vår attraktivitet som arbeidsgiver
Fokusområde Tiltak Når
Forsterke det gode
arbeidsmiljøet
• kontinuerlig pulsmåling, pilot for interaktivt temperaturmøte
• psykologisk trygghet: undersøkelse, webinar, lederopplæring, workshop i
avdelingsmøter
• årshjul for arbeidsmiljø med ulike webinarer, artikler på intranett og oppfølging i
avdelingsmøter
2023
Gode karriere- og
utviklingsmuligheter
• ny kompetansestrategi
• forbedre det sentrale introduksjonsprogrammet
• synliggjøring av mobilitet på vårt intranett
2023/2024
• masterstipend og andre lokale utdanningsstipender
• utviklingsstillinger: 15 er i et eget utviklingsløp for å fylle rollekrav til stilling
• interne kandidater oppfordres til mobilitet.
Drift
Sikre konkurranse dyktig
lønn og betingelser
• aktiv bruk av intern og ekstern lønnsstatistikk
• egne analyser av lønn og kjønn
2023
• gode lånebetingelser og forsikringsordninger, hytter, helseforsikring, bedrifts
helsetjeneste og bedriftsidrett med videre.
Drift
God ledelse • ny leverandør og modernisering av Lederutvikling for nye ledere i samarbeid
med SpareBank 1alliansen
• kartlegge behov for utviklingstiltak / nye temadager
2023
• topplederprogram sammen med SpareBank 1alliansen
• ledersamlinger
• program for nye ledere i samarbeid med SpareBank 1 NordNorge
• temadager; lønn, sykefravær
• tilbud om ledercoaching ved behov
Drift
Forbedre vår profilering
og kommunikasjon
eksternt og internt
• nye karrieresider
• nye bilder og videoer til karrieresider og sosiale medier
• profilere finansrådgiverrollen på Karrierestart.no
• ny modul for datadrevet innsikt og målrettet annonsering (utsatt til 2024)
2023
• aktiv bruk av intranett for å synliggjøre tiltak og gode arbeidsmiljø Drift
I 2023 startet arbeidet med å utvikle en kompetansestrategi
som skal gi bankens medarbeidere et løft innen
kompetanser vi mener er viktige i dag og i framtida. Vi
legger vekt på fem sentrale områder: bærekraft, digital
transformasjon, forretningsforståelse, endringsevne og
endringsvilje, samt relasjoner og samhandling. Arbeidet er
både langsiktig og dynamisk. Hvert år vil det bli utformet
spesifikke tiltak innenfor de forskjellige områdene.
I løpet av første kvartal gjennomføres medarbeidersamtaler
hvor ett av målene er målrettet kompetanseutvikling.
Samtalene resulterer i utviklingsplaner som er tilpasset
organisasjonen og den enkeltes behov. Utviklingsplanene
følges opp gjennom året i dialog mellom medarbeideren og
nærmeste leder.
Satsingen på digital kompetanse er videreført i 2023
gjennom masterprogrammet Digitalisering og digital
transformasjon i regi av NTNU. I 2023 har 28 medarbeidere
deltatt i programmet (12 kvinner og 16 menn). I tillegg
mottok fem medarbeidere masterstipend innenfor
strategisk viktige områder for banken.
Banken samarbeider med SpareBank 1alliansen om
lederutvikling, noe som inkluderer både et program for nye
ledere og et felles topplederprogram. Disse programmene
er ikke bare designet for å utvikle hver enkelt leder, men
fungerer også som en viktig arena for å utvikle alliansen.
Det gir en arena for å diskutere overordnede strategiske
utfordringer og muligheter, og det styrker relasjoner og
samarbeid.
Alle medarbeidere får jevnlig kompetanseoppdatering
innen områder som etikk, antikorrupsjon, antihvitvasking og
ITsikkerhet.
Som medlem i Finansnæringens Autorisasjonsordninger
(FinAut) har banken forpliktet seg til at våre rådgivere
skal være autoriserte. Ordningene skal fremme og sikre
nødvendige holdninger, ferdigheter og kunnskap hos
rådgiveren som jobber med personlig rådgivning innen
fagområdene sparing og investering (AFR), kreditt
(KRD), skadeforsikring (SF) og personforsikring (PF).
På næringsliv er det ordninger innenfor skadeforsikring
og personforsikring. Antall autoriserte rådgivere per
31.12.2023 er: AFR 192, KRD 225, SF 254 og PF 249.
Banken har 89 godkjente informasjonsgivere. Antall
autoriserte rådgivere innen ordningene for Bedriftsmarked
er per 31.12.2023: Skadeforsikring næringsliv 17, og
Personforsikring næringsliv 20.
Vi ønsker å tilby våre medarbeidere fleksibilitet og har
derfor en ordning med hjemmekontor. Den gir mulighet for
inntil to dager med hjemmekontor i uka forutsatt at det er
forenlig med rollen, arbeidsoppgavene og driften. I 2023
hadde 170 av våre medarbeidere (22 prosent) signert en
avtale om hjemmekontor.
Lønn, likestilling og mangfold
SpareBank 1 Østlandet skal være en attraktiv arbeidsgiver
som har et raust og inkluderende arbeidsmiljø med like
muligheter for alle. Vi har forpliktet oss til å respektere
menneskerettighetene og unngå diskriminering og
trakassering av noe slag. Dette er tydeliggjort gjennom vår
policy for likestilling og mangfold, policy for rekruttering og
varslingsrutiner. Banken skal jobbe aktivt med mangfold
og likestilling både i egen virksomhet og overfor kunder og
leverandører.
Banken vil ha medarbeidere som reflekterer samfunnet
den er en del av, uavhengig av kulturell bakgrunn, etnisitet,
religion og kjønn. Banken tilstreber kjønnsmessig balanse
på alle nivåer i organisasjonen. Vi har satt et mål om å øke
andelen kvinnelige ledere til 45 prosent. Lik lønn for likt
SIDE 86 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
arbeid vurderes og praktiseres så langt som mulig basert
på objektive kriterier.
Banken har nedfelt livsfasepolitiske tiltak hvor hensikten
er at medarbeiderne skal oppleve faglig og personlig
utvikling gjennom ulike faser i karrieren, og at de kan ha et
balansert forhold mellom arbeidsliv og privatliv. Den enkelte
medarbeiders muligheter for faglig og personlig utvikling
skal være uavhengig av kjønn, alder, utdanning, bakgrunn
og opprinnelse.
Alle arbeidstakere har gjennom nasjonale trygdeordninger
og bankens pensjons og forsikringsordninger sosial
beskyttelse mot inntektstap som følge av sykdom,
arbeidsledighet, yrkesskade og ervervet funksjons
hemming, fødselspermisjon og pensjon.
I godtgjøringsordningen er det nedfelt at alle ansatte skal
ha likeverdig mulighet til lønnsmessig utvikling. Gjennom
bedriftsavtalen har vi en minstelønnsgaranti som tilsvarer
lønnstrinn 38 i bransjens lønnsregulativ. Banken bruker
eksterne systemer for å vurdere og kategorisere stillingene
og analysere lønnsdata.
Banken har 782 fast ansatte, 51 prosent er kvinner og 49
prosent menn. Vi har sju midlertidig ansatte, tre kvinner
og fire menn. Vi har også leid inn 15 vikarer gjennom
bemanningsbyråer for å erstatte ansatte som har permisjon
eller er sykmeldt. Konsernledelsen består av fire kvinner
og seks menn, mens bankens styre består av fire kvinner
og fire menn. Den totale andelen kvinner i lederstillinger
med personalansvar har sunket fra 41 prosent i 2022 til 40
prosent i 2023. Vi ligger fortsatt under målsetningen om 45
prosent kvinneandel i lederstillinger. I 2023 utlyste vi åtte
lederstillinger. Til disse stillingene var det totalt 89 mannlige
søkere og 49 kvinnelige søkere. Vi må derfor jobbe videre
med få flere kvinnelige søkere til lederstillinger.
Av 782 fast ansatte jobber 95,7 prosent heltid og 4,3
prosent deltid. Blant de deltidsansatte er 10 menn og
24 kvinner. De fleste av disse har selv søkt om redusert
stilling på grunn av omsorgsoppgaver, alder, studier eller
arbeidsevne. Tidligere undersøkelser om deltid har vist
at det ikke forekommer uønsket deltid i SpareBank 1
Østlandet.
Lik lønn for likt arbeid er et mål, og alle ansatte skal ha
lik mulighet til lønnsmessig utvikling. Lokale lønnstillegg
skjer ut fra en årlig vurdering av individuelle prestasjoner
og bidrag til kollektiv resultatoppnåelse over tid. I forkant
av disse prosessene presenteres analyser av lønn og
kjønn for tillitsvalgte og ledere for å avdekke eventuelle
likelønnsforskjeller. I lønnsoppgjøret for 2023 hadde vi
spesiell oppmerksomhet på lønn og kjønn. I operative
stillinger som omfatter rådgivere, saksbehandlere med
videre er kvinners lønn 93,3 prosent av menns lønn ved
utgangen av 2023, mot 92,1 prosent i 2022. Blant ansatte
i lederstillinger og tyngre fagstillinger er kvinners lønn
99,7 prosent av menns lønn, mot 97,8 prosent i 2022. De
overordnede analysene er ikke korrigert for strukturelle
forhold knyttet til ulike fagområder, alder, ansiennitet,
utdanningsnivå med videre. Vi ser en forbedring i
lønnsforholdet mellom kvinner og menn i de fleste
stillingskategorier. I våre største stillingskategorier, som
kunderådgiver, finansrådgiver og bedriftsrådgiver, viser
tallene en betydelig forbedring. Mer om dette kan du lese i
vår rapport om Likestilling og mangfold 2023.
For å motvirke at det oppstår lønnsforskjeller mellom
kvinner og menn, er det også tariffestet en automatisk
lønnsregulering for ansatte som kommer tilbake i arbeid
etter minst 5 måneders svangerskapspermisjon. I
kalenderåret 2023 tok kvinner i gjennomsnitt ut 14,7 uker
og menn 12,2 uker foreldrepermisjon. Tallet reflekterer ikke
den totale permisjonen som er tatt ut per ansatt, da den
kan gå over to kalenderår.
SpareBank 1 Østlandet har en lovbestemt plikt til å arbeide
for likestilling og mot diskriminering. Vår rapportering er i
tråd med aktivitets og redegjørelsesplikten (ARP) og er
publisert på bankens nettsider.
Rekruttering og turnover
Arbeidsmarkedet er fortsatt stramt, og det er derfor svært
gledelig å se at vi i 2023 har fått mange flere søknader
på alle våre stillinger enn vi har hatt i foregående år.
Banken har et mål om kjønnsbalanse blant søkere i alle
stillingskategorier, og vi har forpliktet oss til å unngå
diskriminering av noen art i rekrutteringssammenheng.
I miljøer der et kjønn er underrepresentert, oppfordrer
vi disse til å søke gjennom stillingsannonsene våre. Alle
rekrutterere har dokumentert kompetanse tilsvarende
DNVs sertifisering for rekrutteringspersonell. Dette for
å sikre profesjonelle rekrutteringsprosesser i henhold til
vitenskapelige standarder og lovkrav.
I 2023 lyste vi ut 120 stillinger mot 133 i 2022. Vi hadde
totalt 2847 søkere, mot 1856 året før. Andelen kvinnelige
søkere har hatt en liten nedgang fra 2022 med en andel på
43 prosent i 2023 sammenlignet med 45,4 prosent i 2022.
I 2023 rekrutterte vi 98 medarbeidere eksternt. Blant disse
var 53 prosent kvinner og 47 prosent menn. Dette er en
utjevning av kjønnsbalansen fra 2022, hvor vi eksternt
rekrutterte 30 prosent kvinner og 70 prosent menn.
Andelen som velger å gå til en annen arbeidsgiver, er
relativt stabil. I 2023 var den på 1,93 prosent blant kvinner
og 2,88 prosent blant menn, mot henholdsvis 2,97 prosent
og 2,02 prosent året før. Av totalt 57 personer som sluttet,
gikk 20 av med pensjon og 37 til en annen arbeidsgiver.
34 medarbeidere har endret stilling internt i konsernet,
enten til nytt arbeidssted, nye roller eller forfremmelser.
HMS og sykefravær
SpareBank 1 Østlandet arbeider systematisk med helse,
miljø og sikkerhetsarbeid. Det vedtas årlig tiltaksplaner
for å forebygge helseplager og sykefravær. Et tiltak er
at alle ansatte får tilbud om årlige helseundersøkelser
hos Falck Helse AS. Falck Helse AS har vært leverandør
av bedriftshelsetjenester i en årrekke. De ansatte
kan velge mellom tre forskjellige undersøkelser ut
fra hvilke behov de har: 1) helseundersøkelse med
søkelys på hjerterytmevariasjon og stressmestring,
2) helseundersøkelse som gjelder livsstil og 3) helse
undersøkelse standard. Som en del av våre tiltak for å
håndtere og forbedre mental helse har alle ansatte fått
tilgang til to ulike digitale tjenester, Braive og Overvinne.
Gjennom Braive kan man ta en mental helsesjekk,
få et tilpasset digitalt program og ved behov få støtte
fra en psykolog. Overvinne er et tilsvarende program,
men uten tilbud om psykologbistand. Et tredje tiltak er
behandlingsforsikring for alle ansatte. Denne gir rask
tilgang til spesialisthelsetjenesten samt behandlinger hos
fysioterapeut, kiropraktor og psykolog.
Det jobbes kontinuerlig med å holde sykefraværet så lavt
som mulig. Friskhetsgraden var i 2023 på 94,79 prosent
mot 95,85 prosent i 2022. Friskhetsgraden for 2023 er også
litt lavere enn målsatt nivå på 95,5 prosent. Det målsatte
nivået er fastsatt etter en vurdering av virksomhetens
art, arbeidets karakter, gjennomsnittet i bransjen og
aldersdemografien i egen organisasjon.
SIDE 87 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Banken legger til rette for medarbeidere som på grunn
av sykdom, redusert arbeidsevne eller andre årsaker
må ha tilpasninger av arbeidsplass og arbeidsinnhold. Vi
samarbeider med det interkommunale initiativet Hurtigspor
på Hedmarken i Innlandet og NAV om at ta inn arbeidstakere
som av ulike årsaker har behov for arbeidstrening. Hurtig
spor på Hedmarken er rettet mot arbeidstakere med
innvandrerbakgrunn. I 2023 har vi tatt inn én via NAV og én
via Hurtigspor på Hedmarken for arbeidstrening.
Det gjennomføres regelmessig grunnleggende opplæring i
arbeidsmiljø for ledere og verneombud. I 2023 ble det også
gjennomført lederopplæring i forhold til AKANproblematikk
(rus og spillavhengighet).
Det har ikke vært arbeidsulykker i 2023.
For temaene etikk, antikorrupsjon og varsling, se eget
kapittel side 58.
SAMHANDLING MED ARBEIDSTAKER-
ORGANISASJONER
Banken har etablert tariffavtaler med Finansforbundet
i SpareBank 1 Østlandet og LO Finans Østlandet.
Samarbeidet mellom ledelsen og ansattes representanter
er meget godt. Formelle arenaer som Samarbeids og
arbeidsmiljøutvalg (SAMU) møtes hvert kvartal med
medlemmer fra ledelsen, tillitsvalgte og verneombudene.
I tillegg har vi et partssammensatt utvalg bestående av
tillitsvalgte og ledelsen i HR som diskuterer aktuelle saker
en gang i måneden. Vi samarbeider også med tillitsvalgte
og vernetjeneste på mange flere arenaer om saker som
for eksempel varsling og arbeidsmiljøundersøkelser. Vi er
regulert gjennom et omfattende avtaleverk som inkluderer
hovedavtale, sentralavtale og bedriftsavtale. Om lag 75
prosent av de ansatte er fagorganiserte.
Ansvarsforsikring for styrets medlemmer og daglig
leder
SpareBank 1 Østlandet med datterselskaper har sammen
med de andre selskapene i SpareBank 1alliansen tegnet
forsikring for styrets medlemmer og daglig leder for
deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner.
Forsikringsdekningen for styreansvar er 800 mill. kroner
per skade og samlet per år, mens forsikringsdekningen for
profesjonsansvars og kriminalitetsforsikringen er 1 200
mill. kroner per skade og samlet per år.
STRATEGISK FORANKRING
Viktige retningslinjer:
• Policy for arbeidstaker og
menneskerettigheter
• Generelle retningslinjer for
samfunnsansvar, bærekraft, likestilling
og mangfold/ Policy likestilling og
mangfold
• Etiske retningslinjer
• Varslingsrutine
• Policy for antikorrupsjon
∙ Program for bankens arbeid mot
korrupsjon og bestikkelser
∙ Policy for behandling av misligheter
og mislighetsrisiko
• Retningslinje for å identifisere og
motvirke interessekonflikter
• Godtgjøringsordning
∙ Retningslinje for godtgjøring til
ledende personer
• Retningslinjer for Helse, miljø og
sikkerhet
∙ AKANpolicy
• Utvikling av medarbeidere
• Rekrutteringspolicy
• Policy for egnethetsvurderinger
∙ Rutine for egnethetsvurderinger i
SB1Ø
∙ Rutine for egnethetsvurdering av
styrets medlemmer
∙ Rutine for styregodkjennelse, verv
m.m. for ledere
Ansvarlig for området: Konserndirektør
HR og juridisk
Mål for området: Vi har en strategisk
ambisjon om å skape Norges beste
relasjonsbank med dyktige og engasjerte
ansatte
Arbeidsmiljø
Engasjement og arbeidsglede skal være
over 8.
Kompetanse
Vi skal sørge for å ha en organisasjon
med kompetanse og kapasitet til å
realisere strategien og framtidas behov.
Lønn
Lik lønn for likt arbeid vurderes og
praktiseres så langt som mulig basert på
objektive kriterier.
Sykefravær
Friskhetsgraden skal være over 95,5
prosent.
Attraktivitet
Vi skal styrke vår attraktivitet som
arbeidsgiver internt og eksternt. Det skal
være kjønnsbalanse blant søkere på
stillinger.
Kjønnsbalanse
Banken tilstreber kjønnsmessig balanse
på alle nivåer i organisasjonen. Vi har
satt et mål om å øke andelen kvinnelige
ledere til 45 prosent.
Medvirkning
Vi skal ha gode samarbeids og
samhandlings arenaer med tillitsvalgte og
verneombud.
INDIKATORER
GRI: 27, 28, 33, 4011, 4012,401
3,4041, 4042. 4043,4051, 4052
CSRD: ESRS S1
GC: 1, 2, 3, 4, 5, 6
SDG: 8.3, 8.5, 8.8, 16.5,16.7, 17
SIDE 88 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Fakta om våre medarbeidere
Demografi ansatte 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Antall årsverk, konsern 1 155 1 121 1 137 1 149 1 127 1 139 1 109
Antall årsverk, morbank 757 728 687 702 672 716 705
Heltidsansatte (årsverk) 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Morbank 749 692 688 699 695 647 -
Kvinner 375 329 321 338 362 316 -
Under 30 år 36 37 30 27
30–39 år 91 67 66 72
40–49 år 83 72 74 87
50–59 år 95 98 98 109
Over 60 år 70 55 53 43
Menn 374 363 333 337 333 331 -
Under 30 år 40 33 20 23
30–39 år 97 91 74 69
40–49 år 73 75 74 77
50–59 år 87 93 97 108
Over 60 år 77 71 68 60
Deltidsansatte (årsverk) 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Morbank 18 33 33 24 12 69 -
Kvinner 14 27 28 21 6 59 -
Under 30 år 3 1 0 0
30–39 år 0 5 4 2
40–49 år 3 8 6 3
50–59 år 5 7 10 7
Over 60 år 4 6 8 9
Menn 4 6 5 3 6 10 -
Under 30 år 2 0 0 1
30–39 år 0 1 0 0
40–49 år 0 1 1 0
50–59 år 1 1 1 1
Over 60 år 1 4 3 1
Midlertidig ansatte (antall) 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Morbank 7 8 9 6 - - -
Kvinner 3 4 5 4
Menn 4 4 4 2
SIDE 89 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Innleide ansatte 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Morbank 15 - - - - - -
Kvinner 7 -
Menn 8
Gjennomsnittsalder 47 år 44 år 48 år 48 år 48 år 48 år 48 år
Gjennomsnittlig ansettelsestid 13 år 14 år 16 år 15 år 16 år 16 år 17 år
Kjønnsandeler i ledende stilling og lønnsgap 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Andel kvinner - totalt 51 % 51 % 52 % 52 % 52 % 53 % 54 %
Andel kvinnelige ledere 40 % 41 % 42 % 36 % 36 % 39 % 39 %
Andel kvinner i styret 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 % 50 %
Andel kvinner i konsernledelsen 40 % 40 % 40 % 30 % 30 % 30 % 30 %
Lønnsgap – totalt
1)
85 % 84 % 82 % 81 % 82 % 82 % 80 %
Linjefunksjoner 93 % 92 % 89 % 90 % 91 %
Ledere og tyngre fagstillinger 100 % 98 % 99 % 104 % 93 %
1)
Beregnes som kvinners gjennomsnittslønn i prosent av menns gjennomsnittslønn.
Mål for området: 45 % kvinneandel i ledende stilling og lik lønn for likt arbeid
Rekruttering, ansettelser og avganger 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Totalt 145 105 80 82 56 47 30
Antall rekrutteringer morbank, internt 34 44 32 38 21 12 15
Antall rekrutteringer morbank, eksternt 98 61 48 44 35 35 15
Rekrutterte heltidsansatte (antall), morbank 132 104 - - - - -
Kvinner 63 41
Menn 56 63
Rekrutterte deltidsansatte (antall), morbank 13 1 - - - - -
Kvinner 6 0
Menn 7 0
Herav nyansettelser/endringer internt (intern mobilitet) 34 44 - - - - -
Kvinner 17 24
Menn 17 20
Turnover – totalt 4,8 % 5,0 % 5,1 % 3,8 % 4,6 % 2,0 % 2,0 %
Kvinner 1,9 % 3,0 % 2,7 % 1,6 %
Menn 2,9 % 2,0 % 2,4 % 2,3 %
SIDE 90 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Fravær og permisjon 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Sykefravær 5,2 % 4,2 % 3,7 % 4,0 % 4,5 % 4,0 % 4,0 %
Antall ansatte som tok ut foreldrepermisjon 37 32 31 34 33 31 34
Kvinner 24 20 21 22 17 17 17
Menn 13 12 10 12 16 14 11
Antall ansatte som returnerte til arbeid etter foreldrepermisjon 37 31 31 34 33 31 34
Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon 13 19 14 17 15 13 11
Kvinner 15 21 14 20 18 17 14
Menn 12 15 14 13 11 8 6
Andel ansatte som fortsatt var ansatt etter 12 mnd 100 % 94 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 %
Mål for området: Sykefravær skal være under 4,5 % (nasjonale tall på tvers av bransjer er ca 6 %)
Opplæring 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Timer per ansatt – fra Learning Management System (LMS) 14,8 18,2 6,38 11,2
Oppsummert fra seminarer/kurs etc 58,1 45,2
Signerte etiske retningslinjer 98 % 96 %
Signert policy antikorrupsjon 96 %
Gjennomføringsgrad antikorrupsjonsopplæring 95 % 96 %
Medarbeider- og utviklingssamtaler 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Gjennomføringsgrad 90 % 93 % 97,00 % 93 % 97,00 % 100 % 100 %
Mål for området: Gjennomføringsgrad over 90 %
FinAuts autorisasjonskrav 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Gjennomføringsgrad 97 %
1)
100 % 100 % 100 %
1)
Tallet er ikke korrigert for sykefravær/permisjon.
Mål for området: Gjennomføringsgrad 100 %
Kjønnsbalanse – søkere på utlyste stillinger Antall Prosentandel
Kvinner 839 45 %
Menn 1 014 55 %
Ukjent 3
Totalt 1 856
SIDE 91 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Forbrukere og sluttbrukere
Sosial bærekraft
Arbeidet med sosial og finansiell inkludering er
ett av bankens viktigste samfunnsoppdrag. Vi skal
være en ansvarlig aktør med solide aktsomhets- og
kredittvurderinger og tilby produkter og tjenester med
sosial profil til ulike grupper i samfunnet.
Videre skal vi legge til rette for og gi et godt tjenestetilbud
til et mangfold av kunder. Banken bidrar også til å utjevne
sosiale ulikheter i samfunnet blant annet gjennom våre
sponsorater.
HVORFOR ER DETTE ET VESENTLIG TEMA FOR
BANKEN?
I den doble vesentlighetsanalysen som ble gjort i 2023, fikk
banken særlige utslag på positiv og negativ påvirkning på
temaet inkluderende finans, spesielt innen personmarked.
I den tilhørende interessentdialogen kom også sosial
inkludering ut som et viktig tema.
Finansiell inkludering
Formålet med utviklingen av digitale tjenester i bank
sektoren har vært å effektivisere driften og skape en
enklere hverdag for kundene. SpareBank 1 Østlandet har
i dag meget gode mobil og nettbanktjenester med høy
tilfredshet blant kundene. Mer enn 90 prosent av kundene
benytter seg i dag av disse tjenestene. Enkelte kunder
har vanskeligheter med å benytte de digitale tjenestene.
Vanlige årsaker er alder, språkproblemer, utenforskap
og fattigdom, mens tilgang til finansiering er et annet
sentralt tema. En forutsetning for å skaffe egen bolig er
nettopp finansiering. Unge kunder, enslige forsørgere og
lavlønnsgrupper i byene er de mest utsatte gruppene.
Banken tilbyr derfor rådgiving og egne produkter for å
avhjelpe situasjonen på dette viktige området.
Banken har et godt utbygd fysisk kontornett. Det gir gode
forutsetninger for å bidra til å unngå finansielt utenforskap
og slik oppfylle forventningene i bransjenormen for
finansiell inkludering. Bankens tilbud om fysisk hjelp
lokalt overfor denne gruppen er blant de beste i det
norske markedet. Vi har likevel satt finansiell inkludering
på agendaen gjennom et eget strategisk initiativ innen
fokusområdet «bærekraftig tjenesteutvikling». Tjenestene
til de ikkedigitale kundene kan forbedres ytterligere slik at
vi får et mer helhetlig tilbud.
Sosial inkludering
Mange i samfunnet faller utenfor. Finansavtaleloven
pålegger bankene fraråding når kunder ikke kvalifiserer for
kreditt. Innenfor det økonomiske området har vi likevel et
spesielt ansvar. På grunn av makrobildet med økte priser
og renter vil flere enn før få økonomiske utfordringer.
Banken er opptatt av å adressere også det økonomiske
utenforskapet i hverdagen. Dette kan for eksempel
være reduserte kostnader for deltakelse eller fjerning av
treningsavgift for noen grupper. Videre er banken en stor
støttespiller av lokale tiltak innen idrett og kultur. Banken
legger videre til rette for aktiviteter der du lokalt kan bytte
og få tilgang til billig eller gratis brukt idrettsutstyr.
Som arbeidsgiver er dette også et aktuelt tema. SpareBank
1 Østlandet har et strategisk mål om å skape et raust og
inkluderende arbeidsmiljø. Vi vil ha medarbeidere som
reflekterer samfunnet vi er en del av, og vi jobber aktivt
med mangfold og likestilling både i egen virksomhet
og overfor kunder og leverandører. Les mer om dette i
kapittelet Våre dyktige medarbeidere side 85.
HVA BLE GJORT I 2023?
I 2022 lanserte Finans Norge en bransjenorm for finansiell
inkludering. Denne skal forplikte bankene til å gi et godt
tjenestetilbud også til kunder som av ulike årsaker har
problemer med å ta i bruk digitale løsninger. SpareBank
1 Østlandet har forpliktet seg til å følge denne normen. Vi
har brukt 2023 til å gjennomføre ulike tiltak for å tilpasse
kundetilbudet bedre til gruppen.
I 2023 ble konsept Leie til eie etablert. Dette har til
hensikt å hjelpe kunder med manglende egenkapital inn
på boligmarkedet gjennom å kombinere etablering av
leieavtale med en spareplan for egenkapital med tanke på
senere å kjøpe bolig.
Produkter og aktiviteter med sosial profil
Boligfinansiering er en del av finansiell inkludering gjennom
at banken legger til rette for at sårbare grupper kan skaffe
seg egen bolig. I tillegg til ordinære boliglån har vi flere
FIG. 2 Andel fleksibilitetskvote
44 %
av fleksibilitetskvoten
gikk til aldersgruppen
18–34 år
FIG. 1 Produkter med sosial profil
30 %
av totalt
utlånsvolum
Produkter med sosial profil er:
• Restart
• Depositumlån Ung/
LOfavør Depositum Ung
• Boliglån Ung/
LOfavør boliglån Ung
• Førstehjemslån og LOfavør
Førstehjemslån
• Lån lønnsgarantifondet LO
• LOfavør Konfliktlån
Total portefølje med sosial profil:
41,2 mrd kroner
SIDE 92 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
ble revidert i 2023 og inneholder oppdatert sjekkliste for
universell utforming. I designsystemet ligger det tekniske
føringer for HTML og semantisk HTML som gjør innholdet
lettere å forstå for dem som bruker skjermlesere og
tastaturnavigering.
Ved kontorene våre blir alle ombygginger og
oppgraderinger gjort i henhold til gjeldende lover
og forskrifter for universell utforming. Slik gjør vi
banklokalene mer tilgjengelige for mennesker med en
funksjonsnedsettelse. Dette er et arbeid som vil pågå over
tid.
HVA GJENSTÅR I ET LENGRE PERSPEKTIV?
Vi fortsetter å jobbe med å utvikle våre digitale tjenester
slik at de i enda større grad er tilpasset ulike kundegrupper.
Det gjelder blant annet kunder som ikke har så gode
forutsetninger for å bruke bankens digitale verktøy. Det
bør legges bedre til rette for løsninger som gjør at alle
kan få hjelp på en trygg måte. Rådgivning overfor sårbare
grupper, ungdom, flyktninger, innvandrere og eldre er
sentralt. Videre er det viktig å sørge for godt forebyggende
antisvindelkommunikasjon overfor alle kundegrupper.
produkter og tjenester med sosial profil og tilhørende
økonomiske fordeler.
Unge mennesker i etableringsfasen har ofte utfordringer
med å komme inn på boligmarkedet. Banken har valgt å
tilby enkelte fordelaktige utlånsprodukter med gunstige
betingelser for å bistå yngre kunder med å realisere
boligdrømmen.
Vi tilbyr enkelte lån med sosial profil, deriblant restartlån til
kunder med økonomiske vansker som ønsker å rydde opp
i egen økonomi, konfliktlån til kunder i lovlig arbeidskonflikt,
lønnsgarantifondlån til kunder som avventer utbetaling
fra lønnsgarantifondet og depositumlån til kunder som
har behov for å finansiere depositumet tilknyttet en
husleieavtale.
Banken ønsker å være en ansvarlig aktør som hjelper
kundene med å rydde opp i egen økonomi på en enkel
måte. Vi tilbyr derfor egne kunder refinansiering av
usikrede kreditter. For mange er det mye å spare på å
samle smålån i ett felles lån med en avtalt nedbetalings
plan. Kunder som samlet smålånene sine hos oss, sparte i
snitt 15 000 kroner i 2023.
Volumet av førstehjemslån, UNGlån og øvrige lån med
sosial profil utgjorde ved utgangen av året 41,2 milliarder
kroner, tilsvarende 30 prosent av totalt utlånsvolum. Dette
er en økning på 2,4 milliarder kroner og 0,7 prosentpoeng
sammenlignet med utgangen av 2022.
Utlånsforskriften gir banker en fleksibilitetskvote for lån
som bryter med forskriftens krav. Dersom betjenings evnen
anses som tilstrekkelig, prioriterer vi unge førstegangs
kjøpere som vil inn på boligmarkedet i denne kvoten. I
2023 ble 44 prosent av kvoten brukt til unge mellom 18 og
34 år mot cirka 45 prosent i 2022.
Universell utforming
Bankens nettside følger retningslinjer for universell
utforming (UU). UU er ivaretatt med føringer i
designsystemet og i en egen innholdsguide. Innholds
guiden beskriver hvordan nettsiden skal være tilgjengelig
og brukervennlig for alle, også for de som bruker
hjelpemidler eller tilrettelagt programvare. Her finnes
blant annet føringer for språk, stil og tone, korrekt bruk
av overskrifter, lenker, knapper, kontrastfarger og korrekt
bruk av alttekst på bilder. Retningslinjene i innholdsguiden
STRATEGISK FORANKRING
Viktige retningslinjer: Strategi for
samfunnsansvar og bærekraft, Generelle
retningslinjer for samfunnsansvar
og bærekraft, Retningslinjer for
samfunnsansvar og bærekraft for
personmarkedet.
Ansvarlig for området: Konserndirektør
innovasjon og forretningsutvikling og
konserndirektør personmarked
Mål for området: Settes i løpet av 2024.
INDIKATORER
GRI: SB1Ø3 og 6
Opplæring: 4042
CSRD: ESRS S4
GC: 1, 2
UNEP FI: 2.1, 2.2, 2.3, 2.3, 3.1, 4.1, 5.1,
5.2, 5.3
Miljøfyrtårn: 2067, 2069
SDG: 8.3, 8.10
SIDE 93 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Kunderelasjoner
I bankens strategi mot 2025 er gode relasjoner til
kundene ett av fire sentrale målområder. Vi skal kjenne
kundene våre og levere de beste kundeopplevelsene.
Gjennom året 2023 har vi styrket relasjonen til kundene,
viser årets posisjonsmåling i bankmarkedet. Mange av
konkurrentene opplever svekkede kunderelasjoner, men
vår egen score (TRIM) viser styrkede kunderelasjoner.
TRIMscore er Kantar sin globalt validerte metode for
måling av relasjonsstyrke.
Den gode scoren forteller at vi har gjort en god jobb mot
kundene i overgangen til tøffere tider for både bedriftene
og folk flest. Kundene er mest fornøyde med digitalbank,
serviceinnstilling, responstid og kundeoppfølging, og her
scorer SpareBank 1bankene gjennomgående bedre enn
konkurrentene.
FIG. 2 Antall kundeklager siste sju år
0
50
100
150
200
250
300
350
400
2023202220212020201920182017
358
258
298
335
383
252
169
FIG. 1 Antall kundeklager i 2023 fordelt på
ulike kategorier
358
Totalt antall
klager
Saksbehandling: 75
Pris / gebyr: 38
Kundeservice: 45
Kreditt: 22
Kortreklamasjon eller nettsvindel: 57
Annet: 27
Forsikring: 28
Produkt: 66
OPPFØLGING AV KUNDEKLAGER
Selv om banken scorer veldig godt på kunderelasjon og
jobber hardt for at kundene skal være fornøyde, er det alltid
noe vi kan bli bedre på. I 2023 registrerte vi 358 kundeklager,
en økning fra 258 klager året før. Hovedvekten av klagene
i 2023 er relatert til saksbehandling, kundeservice, kort
reklamasjoner og nettsvindel. Kundeklager behandles i
en klagenemnd som består av representanter fra juridisk
avdeling, risikostyring og compliance. Organiseringen har
til hensikt å sikre en grundig og ensartet behandling som
skal gi tilstrekkelig forbrukerbeskyttelse i samsvar med
Finanstilsynets retningslinjer.
Bankens klagenemnd innhenter all relevant informasjon
for å kunne gjøre helhetlige og grundige vurderinger av
klagene. Dersom klagenemnda ikke kan ta klagen til følge,
får klageren en skriftlig begrunnelse og informasjon om
muligheten for å bringe saken inn for Finansklagenemnda.
Vi jobber kontinuerlig med å forbedre våre produkter og
tjenester. Behandling av kundeklager gir banken viktig
kunnskap og er et ledd i praktiseringen av visjonen
«Sammen om å skape». Bankens konstaterte tap i
forbindelse med kundeklager var cirka 2,6 millioner
kroner i 2023. Det er noen saker som ligger til behandling
i Finansklagenemnda. Bankens potensielle tap i disse
sakene er cirka 830 000 kroner.
SIDE 94 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Kunderådgiver Anne Mette Retterås i Elverum bistår gjerne
kundene med spørsmål om bankens produkter og tjenester.
Etisk markedsføring av produkter og
tjenester
Våre produkter og tjenester har stor betydning for
både privatpersoner, bedrifter og organisasjoner og
gjennom dette har vi et stort ansvar. Det er svært viktig
at våre produkter og tjenester presenteres og omtales
på en transparent og forståelig måte slik at kundene
settes i stand til å ta gode valg og beslutninger om sin
økonomi.
HVORFOR ER DETTE VESENTLIG FOR BANKEN?
Som bank er vi en aktør som kundene skal kunne ha stor
tillit til, og dette er et ansvar vi tar alvorlig. Vi må sette
kundene og deres behov først og være ekstra bevisste i
forhold til barn og sårbare personer. Kommunikasjonen og
kanalene må tilpasses slik at våre budskap blir relevante
og forståelige for den enkelte kunde. Vi har en egen
markedsføringspolicy som skal ligge til grunn for alt vi gjør
innen markedsføring.
HVA BLE GJORT I 2023?
Gjennom 2023 har vi jobbet med å kommunisere innhold
som skal hjelpe privatpersoner og bedrifter til å lykkes
med å få kontroll over sin økonomi og kunne ta grønnere
valg. Vi har for eksempel videreutviklet og forbedret
tjenesten Min økonomi, som gir kundene full oversikt over
hvordan de bruker pengene sine i nett og mobilbanken og
refinansiering av forbruksgjeld – dette for å hjelpe kundene
til å få oversikt og kontroll.
I tillegg har banken lansert og markedsført flere
grønne produkter i 2023. Vi har lagt vekt på å forklare
egenskapene ved produktene og hvilke fordeler disse
har både for kundene og i et større bærekraftsperspektiv.
Banken har fokus på og bevissthet rundt temaet
grønnvasking i forbindelse med markedsføring av våre
grønne produkter. Grønnvasking betyr å framstille et
produkt eller en tjeneste som mer bærekraftig enn det
faktisk er. Vi har signert Grønnvaskingsplakaten og
legger til grunn Forbrukertilsynets veiledning om bruk av
bærekraftspåstander i markedsføring i vårt arbeid.
Kunstig intelligens (KI) gir en rekke nye muligheter til
hvordan vi kan markedsføre produkter og tjenester, og
dette har aktualisert seg gjennom 2023. Høsten 2023 fikk
vi en konkret erfaring med bruken av KI i bildebruk. Denne
saken tok vi lærdom av, og vi har jobbet mye med hvordan
vi skal bruke denne type verktøy på en riktig og etisk måte.
Vi etablerte retningslinjer som skal ligge til grunn for bruk
av KI.
Andre områder vi har jobbet med i 2023:
• Vi dokumenterer våre markedsaktiviteter for å ha en god
oversikt, og god dokumentasjon på hva vi gjør.
• Vi har etablert et tydelig bærekraftsfokus i våre kunde og
markedsaktiviteter blant annet gjennom bevissthet rundt
bruk av fysisk materiell.
• Vi har jobbet med å tydeliggjøre hvordan vi skal
kommunisere at vi deler overskuddet vårt med kundene.
• Vi har målinger av merkevaren vår i forhold til bærekraft
og samfunnsansvar.
• Vi har fokus på bærekraft i våre sponsorater.
• Vi gjennomfører evalueringer og måling av
markedsaktivitetene for å sikre at vi er relevante i vår
markedskommunikasjon.
• Vi gjennomfører jevnlige compliancegjennomganger på
hvordan vi kommuniserer og framstiller våre produkter og
tjenester.
• Vi har revidert vår markedsføringspolicy.
• Vi vurderer personvern nøye i alt vi gjør og følger
personvernpolicyen.
STRATEGISK FORANKRING
Viktige retningslinjer: Generelle
retningslinjer for samfunnsansvar og
bærekraft. Etiske retningslinjer. Bankens
markedsføringspolicy, merkevarestrategi
og sponsorpolicy. Policy for bruk av
generativ kunstig intelligens.
Ansvarlig for området: Konserndirektør
Innovasjon og Forretningsutvikling,
Markedssjef
Mål for området: Vi har fokus på bærekraft
i vårt arbeid og hvordan vi kommuniserer.
Vi har en tydelig bærekraftsprofil i
banken. Forbrukere opplever SpareBank
1alliansen som den mest bærekraftige
innen vår bransje.
INDIKATORER
GRI: 4172, 4173 og SB1Ø8
Opplæring: 4042
CSRD: ESRS S4
GC: 2, 8 og 9.
SDG: 8.3, 9.4, 12.8, 13.3
Bankens bærekraftsprofil er tydeliggjort og banken oppleves som mest bærekraftig av forbrukere
Målet er at SpareBank 1merkevaren skal være bransjevinner. Målet er felles for SpareBank 1alliansen, vedtatt i 2019.
Sustainable Brand Index Norway, kategorien «Banker»
2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017
Bransjevinner 2. plass
1)
2. plass
1)
Bransjevinner Bransjevinner Bransjevinner Bransjevinner
1)
2. plass bak VIPPS som er en betalingsløsning, ikke en bank. VIPPS ble fjernet fra kategorien «Banker» fra 2023kåringen.
SIDE 95 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
• Vi har gjennomført oppdaterte risikoanalyser av digitale
plattformer vi benytter.
HVA GJENSTÅR I ET LENGRE PERSPEKTIV?
Det er viktig å fortsette å legge vekt på etikken i
markeds føringen av produkter og tjenester særlig med
fokus på bruken av KI, ivaretagelse av personvern og
kommunikasjonen til sårbare personer. Vi vil kontinuerlig
forbedre våre retningslinjer og rutiner basert på læring og
erfaringer. Tverrfaglig samarbeid vil være viktig i en stadig
mer kompleks bransje, og dette vil vi fortsette å jobbe med
for å holde kunden og hensynet til kunden i fokus når vi
markedsfører våre produkter og tjenester.
RISIKO OG MULIGHETER
Fokuset på bærekraft i markedsarbeidet fortsetter å
være viktig, og etisk markeds føring er avgjørende for
bankens merkevare og omdømme. Gjennom vår markeds
kommunikasjon har vi muligheten til å stimulere kunder og
andre til å ta bærekraftige valg. Risikoen vi løper ved ikke
å ta hensyn til bærekraft, kan være bøter, omdømmetap og
lojalitetstap, og ikke minst konsekvensene som manglende
bærekraftshensyn kan ha for eksempel for miljøet og
sårbare grupper.
Det er viktig at vi til enhver tid holder oss oppdaterte på nye
lover og forskrifter og justerer og tilpasser oss kontinuerlig.
God markedsføringsskikk
Måleparameter 2023
Saker behandlet i finansklagenemnda som
gjaldt banken
0
Reaksjoner eller bøter fra tilsynsmyndigheter 0
OPPLÆRING
Kontinuerlig opplæring er viktig for å holde seg oppdatert
på områder som er i utvikling. Deler av avdelingen har
blant annet deltatt på følgende relevante kurs i 2023:
• kurs i etisk markedsføring
• kurs for å øke kunnskapen om hvordan vi unngår
grønnvasking
• kurs om bruk av kunstig intelligens
• årlig internt kurs i etikk
Våre finansrådgivere
Elisabeth Linn og Cecilie
Sørli står på stand under
åpningen av bankens nye
kontor på Økern i juni 2023.
SIDE 96 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Samfunnsengasjement
Vårt allmennyttige arbeid favner bredt. I god spare-
bank tradisjon tar vi mange lokale og regionale initiativ
for å bidra til en sunn forståelse av økonomi og for
å skape økt trivsel og positiv utvikling i bygd og by i
markedsområdet.
Her er noen av de viktigste bidragene i vårt samfunns
engasjement i 2023.
Lærer barn og unge om økonomi
En del av vårt samfunnsansvar er å bidra til å øke
forståelsen for økonomi blant befolkningen. Vi har årelang
tradisjon for å engasjere barn og unge i økonomispørsmål,
deriblant gjennom den årlige Sparebankuka. Banken
har tatt dette initiativet videre og har i over 10 år hatt en
omreisende lærer i personlig økonomi i samarbeid med Ungt
Entreprenørskap Innlandet og Akershus. Målet er å bidra til
å redusere antall inkassosaker blant ungdom. Læreren har
undervist titusenvis av elever og har på den måten bidratt
til å utvikle barn og unges økonomiske kompetanse. I 2023
gjennomførte banken flere aktiviteter der totalt 2 500 elever
fikk undervisning ved å bruke programmene Økonomi og
karrierevalg, Sjef i eget liv og andre økonomiprogrammer.
Banken lanserte i 2021 en læringsapp om økonomi, Kæsj.
Dette var verdens første gratis læringsapp som bruker
ARteknologi og spillifisering for å lære unge om personlig
økonomi. Appen har til nå over 10 000 nedlastinger.
Forventningsundersøkelser
Banken har i 2023 gjennomført to store forventnings
undersøkelser blant husholdninger og bedrifter i markeds
området. Vi gjør slike undersøkelser jevnlig for å få
verdifull innsikt i hvordan folk og næringsliv opplever den
økonomiske nåsituasjonen, og hva de tenker om framtida.
I undersøkelsen som ble gjennomført mot slutten av året,
sank både bedriftene og husholdningenes overordnede
forventninger til det laveste nivået på mange år. Likevel
steg folks tro på egen økonomi litt sammenlignet med
de to siste målingene, mens bedriftenes syn på antall
årsverk for første gang falt til et pessimistisk nivå. 7 av
10 privatpersoner sa de ville spare inn på et eller flere
områder i 2024. Hos bedriftene steg bekymringene for økte
renter og lav etterspørsel, mens bekymringene knyttet til
økte råvarepriser og lange leveransetider gikk ned.
Gir ekspertråd i media og andre kanaler
Vi har etablerte eksperter og talspersoner innen flere
fagområder, og vi arbeider fortløpende med å dele
kunnskap og råd både gjennom media og bankens
egne kanaler. I 2023 har særlig vår privatøkonom og
sjefsøkonom vært synlige i mediene og egne sosiale
medier med aktuelle temaer. De har bidratt til å spre
innsikt og kunnskap om rente og prisøkninger, sparing,
skatt, forbruk, gjeld og makroøkonomi. Vi har god dialog
med flere medier om denne typen tematikk, noe som har
resultert i en rekke mediesaker. Dette er samfunnsnyttig,
og spesielt viktig akkurat nå som mange kjenner på en
strammere økonomi.
Bærekraftspris og bærekraftsfond
Banken ønsker å stimulere til bærekraftig nyskaping,
utvikling og entreprenørskap og lanserte i 2022 et eget
bærekraftsfond. Midlene fra fondet skal gå til gode tiltak
og prosjekter som har en positiv påvirkning på klima og
miljø. Det har i 2023 blitt jobbet med å spisse fondet inn
mot sirkulærøkonomiske tiltak. Det åpnes for søknader til
dette i 2024. Banken deler også ut en årlig bærekraftspris
til næringslivet. I 2023 gikk prisen på 100 000 kroner
til bedriften Kreativ Catering for deres arbeid med
sirkulærøkonomi i hele verdikjeden.
Støtte til samfunnsnyttige formål
Størsteparten av gavetildelingene fra bankens overskudd
går gjennom Sparebankstiftelsen Hedmark. Stiftelsen
er bankens største eier med 52 prosent av bankens
børsnoterte egenkapitalbevis. Den er i dag en av
Norges største allmennyttige stiftelser. Stiftelsen fører
sparebanktradisjonen videre ved å disponere deler av
overskuddet og dele ut utbyttemidler til allmennyttige
formål. Den skal i sin utdeling av utbyttemidler fortrinnsvis
ta hensyn til regionen som har bygget opp kapitalen i
Sparebanken Hedmark, det vil si gamle Hedmark fylke.
Men banken selv gir også enkelte gaver til ulike formål.
Årlig støtter vi TVaksjonen, og i 2023 ga vi 150 000
kroner til Redd Barna og deres arbeid for å hjelpe barn
som er rammet av krig og konflikt. Banken stiller i tillegg
vederlagsfritt opp som tellebank i TVaksjonen. Vi har også
som tradisjon å gi en julegave til noen som trenger det. I
2023 kunne de ansatte være med å stemme fram hvem
vi skulle støtte. Valget falt på Mental Helse Ungdom. De
fikk 300 000 kroner av banken fordelt på deres arbeid i
henholdsvis Oslo, Viken og Innlandet. I tillegg delte banken
ut nesten 3 millioner kroner til ulike formål i 2023.
FIG. 3 Gavetildelinger fra Sparebank-
stiftelsen Hedmark i 2023
FIG. 3 Utbytte utbetalt fra SpareBank 1
Østlandet til Sparebankstiftelsen
Hedmark
100 970 500
Gaveutdelinger fra
Sparebankstiftelsen
Hedmark totalt
Idrett og friluftsliv: 22 161 000
Kultur og samfunn: 25 399 000
Humanitært: 3 850 500
Kunnskap: 49 560 000
2023*20222021202020192018
0
100
200
300
400
500
471 158 158
410 753 266
362 429 352
289 339 433
276 654 405
248 868 155
Millioner kroner
* Endelig beløp avhenger av vedtak i
Representantskapet den 21. mars 2024
SIDE 97 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Tar ansvar for sirkulærøkonomi
Banken deltar på Arendalsuka. Der ønsker vi å sette fokus
på områder som er viktige for banken og finansnæringen.
I år var sirkulærøkonomi et av teamene vi løftet. Vi
arrangerte en egen rundbordskonferanse om hvordan
banker kan skape sirkulærøkonomi. Næringsminister Jan
Christian Vestre deltok sammen med sentrale aktører
i finansbransjen og aktuelle bransjeorganisasjoner.
Arrangementet var godt besøkt og dannet grunnlaget
for en Sirkulærøkonomisk handlingsplan for banker.
Den ble i etterkant ferdigstilt og delt med andre banker.
Handlingsplanen gir innspill og råd om hvordan en kan
komme i gang med sirkulærøkonomiarbeid i egen bank. I
tillegg deltok vi sammen med andre SpareBank 1banker
på å gjennomføre fellesarrangementer.
40 millioner til kunst gjennom 40 år
Sparebanken Hedmarks kunstfond ble i 2023 avviklet
etter 40 års virke. Fondets formål var å støtte skapende
og utøvende kunst samt kunstfremmende tiltak innen
litteratur, drama, tone, bildende kunst og scenekunst i
tidligere Hedmark fylke. Fondet støttet også kunstnerisk
utsmykning, bevaring av kulturminner og andre tiltak. Totalt
ble det gitt kunstgaver for 30 millioner kroner. Fondet delte
også ut 10 millioner kroner i stipend til unge talenter innen
kunst og kultur. Banken var finansieringskilden til fondet
fram til børsnoteringen i 2017, da Sparebankstiftelsen
Hedmark tok over i tre år. Deretter ble ikke kunstfondet
lenger tilført kapital, og det var ikke grunnlag for videre drift.
Idrettens bank
SpareBank 1 Østlandet har lange tradisjoner for å støtte
opp om topp og breddeidrett både lokalt, regionalt
og nasjonalt. Til sammen er SpareBank 1alliansen
en av Norges største bidragsytere til idretten og
frivilligheten. Med vår distribusjon, vårt produkttilbud
og samfunnsengasjement er vi en naturlig og betydelig
samarbeidspartner for idrettsNorge og frivilligheten.
Siden 2015 har SpareBank 1bankene vært hovedsponsor
for Norges Skiforbund Langrenn. Avtalen varer fram til og
med VM på ski i Trondheim 2025.
I 2020 inngikk vi en langsiktig forretnings og markeds
messig avtale med Norges idrettsforbund (NIF). Her
leverer vi gode og kostnadseffektive løsninger til idretten
innen bank, regnskap, innsamlings og dugnadsløsninger,
både for idrettslag, særforbund og NIF sentralt. Dette
understøtter og befester rollen SpareBank 1alliansen og vi
i SpareBank 1 Østlandet har som idrettens bank.
Økonomi kan være en barriere for å kunne delta i
organisert idrett. Sammen med Norges idrettsforbund
ønsker vi å bidra til billigere barneidrett med gode tiltak
innen inkludering og sirkulærøkonomi og med gode og
kostnadseffektive løsninger for drift i frivilligheten.
Vi stiller forventninger og krav om bærekraft og
samfunnsrolle til våre partnere. Foruten krav om fokus på
klimaavtrykk og ryddighet, er vi særlig opptatt av sosial
bærekraft og inkludering. I tillegg til etnisitet, overbevisning,
kjønns identitet og legning fokuserer vi også på å motvirke
utenforskap basert på ferdigheter og egen privatøkonomi.
Å arbeide mot utenforskap i organisert aktivitet er viktig,
og vi bidrar med midler til å redusere treningsavgifter/
egenandeler og med innkjøp av utstyr som kan lånes
gratis.
Vi ønsker at flere skal få muligheten til å gå på ski.
Gjennom aktiviteter som Byttehelgen og Skibanken jobber
vi sammen med våre samarbeidspartnere i idretten. Under
Byttehelgen kan alle som vil, kjøpe brukt og bra skiutstyr
til en billig penge. Gjennom Skibanken deler vi ut skiutstyr
til lag og foreninger som skaper aktivitet for grupper som
mangler utstyr. På denne måten ønsker vi å ha et ekstra
fokus på å dele skiglede og legge til rette for at alle kan
oppleve det.
Et annet tema relatert til idrett og frivillige organisasjoner
som med jevne mellomrom får medie oppmerksomhet, er
overgrep mot barn og unge på deres fritidsarenaer. For
å bidra til å forebygge overgrep, har banken innført krav
om at sponsoratene etterlever reglene om innhenting
av politiattester for de som jobber med barn og unge.
Sponsorater kan sies opp med umiddelbar virkning dersom
lag og foreninger ikke har dette i orden.
Sponsing og talentstipend
I 2023 hadde banken om lag 200 store og små sponsor
avtaler til en verdi av 34 millioner kroner. SpareBank 1
Østlandet er først og fremst en støttespiller for frivilligheten
og bredden. Fotball, håndball, langrenn og ishockey er
idrettsgrener der SpareBank 1 Østlandet sponser både
elite og bredde, men breddeaktiviteter utgjør hovedtyngden
av sponsoratene. Mer enn 9 av 10 sponsoravtaler er rettet
mot barn og unge og mot breddeaktiviteter for liten og stor.
På toppnivå sponser vi fotballklubbene Stabæk (damer
og herrer), HamKam (damer og herrer) og Kongsvinger
(herrer), hockeylagene FriskAsker, Vålerenga og
Storhamar samt håndballagene Storhamar (damer) og
Elverum (herrer). Samtidig er vi selvsagt sponsor for
bredden i de samme klubbene.
Når idrettslagene i vår region tildeles store nasjonale
arrangement, er vi ofte en støttespiller og sponsor. I 2023
har vi samarbeidet med Vind IL på Gjøvik (NM Langrenn
del 1 i januar), Tolga IF (NM Langrenn del 2 i april) og Ull/
Kisa Friidrett på Jessheim (NM Friidrett i juli).
Banken deler også ut 3 millioner kroner i talentstipend
til unge talenter innen idrett, kunst og kultur. Dette skal
stimulere idrettsungdom og unge kunstnere til å utvikle
sitt talent og engasjement gjennom trening, utdanning og
forskjellige kreative aktiviteter.
Werner Bosaaen stiller opp som bøssebærer for TVaksjonen
2023. Han jobber til daglig som banksjef kreditt på bedriftmarked.
SIDE 98 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Innovasjon og forretningsutvikling
Innovasjon og forretningsutvikling
skal skape økt konkurransekraft, økte
inntekter og en mer effektiv og skalerbar
forretningsmodell. Dette arbeidet
bygger på tre pilarer, strategiske behov,
utfordringer og forbedringer i drift.
I tillegg skal vi identifisere muligheter
og vekstinitiativ basert på marked og
teknologiske trender.
Vi er med i flere nettverk og samarbeid der vi tester og
utvikler nye tjenester og kundetilbud, men vårt viktigste
strategiske samarbeid foregår i SpareBank 1alliansen.
Her utvikler vi digitale løsninger og tar i bruk ny teknologi
som kommer kundene og bankens medarbeidere til gode.
I 2023 investerte SpareBank 1bankene vel 265 millioner
kroner i utvikling av eksisterende og nye produkter og
løsninger. I tillegg samarbeider SpareBank 1bankene
med Tietoevry for å utvikle framtidas betalings og
kjernebanksystemer.
INNOVASJON OG PARTNERSKAP
Innovasjon er viktig for nyskaping og utvikling. I arbeidet
med å følge opp den nye konsernstrategien har
innovasjons avdelingen etablert et strukturert rammeverk for
trendovervåkning. Rammeverket gir banken et felles bilde
av trender som vil kunne påvirke bransjen på kort og lang
sikt, og det sikrer banken strategisk beredskap på viktige
områder. Denne framtidsradaren er utgangspunktet for
hvordan innovasjonsarbeidet prioriteres.
Framover vil vi fortsette å se på nye produkter, tjenester
og forretningsmodeller for å styrke leveranseevnen til
eksisterende forretning gjennom ny teknologi og nye
partnerskap.
SB1NXT
SB1NXT er et tiltak vi i SpareBank 1 Østlandet har initiert
i SpareBank 1alliansen, og som ble vedtatt i 2023.
Formålet er å øke innovasjonspotensialet og hastigheten
på innovasjonsarbeidet i SpareBank 1bankene gjennom
økt grad av samhandling og felles mobilisering på tvers av
bankene. Dette vil gjøre bankene i bedre stand til å bygge
framtidig konkurransekraft i en tid hvor omgivelsene er
i stadig endring. Innovasjonsarbeidet vil også her være
strukturert, og det skal bygge på prioriteringer i en felles
framtidsradar.
Partnerskap med StartupLab
SpareBank 1 Østlandet har de siste årene lagt større
vekt på partnerskap og hvor viktig det er å bygge sterke
økosystem rundt banken. Partnerskapet med StartupLab
setter banken i kontakt med Norges mest ambisiøse
teknologistartups, og det er en viktig kilde til både nye ideer
og mulige samarbeidspartnere. Banken er tett på pulsen av
både norske og utenlandske startups og er årlig i kontakt
med ca. 100 nye bedrifter for å finne de beste mulige
partnerne som kan være med og øke verdien på våre tilbud
til kundene.
SpareBank 1 Østlandet er, som en av grunnleggerne,
fortsatt aktiv deltaker i det nasjonale industriprogrammet
Startuplab Fintech der formålet er å øke innovasjonstakten
i finansnæringen og bygge et robust og konkurransedyktig
norsk fintech økosystem.
Partnerskap med Minna Technologies
Med SpareBank 1 Østlandet i spissen inngikk SpareBank
1alliansen et partnerskap med fintechselskapet Minna
Technologies (SE) og var første bank i Norge som
lanserte abonnementshåndtering direkte i mobilbanken.
I konjunkturen vi nå er inne i, opplever vi at denne type
tjenester blir stadig mer verdsatt av kundene med over
20 000 nye brukere hver måned. Totalt blant SpareBank
1bankene er nå over 400 000 abonnement sagt opp
gjennom mobilbanken, og vi har hjulpet kundene med
å spare i størrelsesorden 3540 millioner kroner siden
lansering. Løsningen scorer høyt på kundetilfredshet, og
Overvåke
Overvåke utvalgte trender som
banken følger nøye. Håndtere
forhold som ikke inngår i
strategiplanen.
Satse
Suksessrike tester skaleres
og etableres som større
strategiske initiativ/inn i
eksisterende produktportefølje.
Eksperimentere
Løpende innovasjon og
forretningsutvikling. Identifisere
utviklingstrekk som er av en
slik art at banken bør begynne
å teste området
Trender – fra overvåking til satsing
SIDE 99 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
alt dette er gode bevis på at vi lykkes med vår satsing på å
øke kundeverdien gjennom gode partnerskap.
Partnerskap og økt eierskap i Mobai AS
Banken har i løpet av 2023 implementert multimodal
biometrisk ansiktsgjenkjenning i samtlige filialer gjennom
partnerskapet med det lokale startupselskapet Mobai AS.
Ved hjelp av kunstig intelligens gjør løsningen det enklere
for kunden å verifisere sin identitet, samtidig som den
styrker bankens arbeid mot svindel og hvitvasking. Banken
har økt sine eierposter i Mobai og jobber videre sammen
med selskapet for å utvikle en framtidsrettet teknologi
som gjør bankens kanaler mot kundene enda sikrere. Vi
jobber videre med Mobai i forskingsprosjektet sammen
med partnerne NTNU, KU Leuven og Vipps. Hensikten er
å utvikle en løsning for ansiktsgjenkjenning på mobiltelefon
på en sikker og trygg måte.
Digitale sentralbankpenger (DSP)
SpareBank 1 ønsker å være tett på arbeidet med digitale
sentralbankpenger og har sammen med de andre
SpareBank 1bankene etablert en permanent faggruppe
som vil følge Norges Banks og andres sentralbankers
DSPprosjekter samt se nærmere på private Stablecoin
initiativ. Gruppen vil på sikt også vurdere å samarbeide
med andre norske banker i tilnærmingen til en forventet
ny infrastruktur. SpareBank 1 Østlandet kommer til å
ta høyde for endringer i betalingsløsningene med ulike
former for penger. Vi ønsker å følge opp strukturelle
endringer i bankenes betalingsinfrastruktur og se hva
dette betyr for både konkurransen og vår egen beredskap.
Det blir viktig å følge med framover når konklusjoner om
politiske, regulatoriske og økonomiske konsekvenser skal
diskuteres. Utredningen av DSP skal føres videre i en
fase 5 innen utgangen av 2025. Her heter det: «I løpet
av strategiperioden skal Norges Bank gjøre seg klar til
eventuelt å kunne innføre digitale sentralbankpenger.»
INNSIKTSDREVET UTVIKLING OG
FORBEDRINGSARBEID
Banken jobber systematisk med kontinuerlig forbedring og
LEAN. Tett samhandling mellom forretningsdivisjonene,
kundesentrene og divisjonen Innovasjon og forretnings
utvikling har bidratt til å løse små og store forbedringstiltak.
Bruk av digitale forbedringstavler og arbeid i tverrfaglige
team gjør at vi samhandler effektivt på tvers av
organisasjonen.
Vi bruker data og innsikt aktivt i arbeidet med utvikling og
forbedringsarbeid. Det gjør at vi bedre kan prioritere de
utviklingstiltakene som bidrar best til mer effektive løsninger
og gode service og kundeopplevelser. Utviklings og
forbedringsarbeid skjer både internt i banken og i tett
samarbeid med SpareBank 1 Utvikling.
ANALYSE, DATA OG INNSIKT
Data og innsikt er viktige elementer i framtidas bank, og vi
har tro på økt datadrevet forretningsdrift og analyse for å
kunne styrke vår konkurransekraft
• gjennom økt effektivisering og bedre beslutningstaking
• for å skape personaliserte løsninger og legge til rette for
bedre kundeopplevelser
• for å kunne innovere på våre produkter og tjenester
• for å kunne understøtte økte krav til etterlevelse og mål
for bærekraft
I 2022 vedtok banken sin første data og innsiktsstrategi.
Data og innsikt er definert som bankens samlede evne til å
samle og forvalte data, omgjøre data til innsikt og omsette
innsikten til handling. Data og innsikt har også en sentral
rolle i bankens reviderte forretningsstrategi gjennom å
understøtte fokusområdene
• lønnsom vekst og gode kundeopplevelser
• smidig og slagkraftig organisasjon
• tydelig pådriver for grønn omstilling
Gjennom året har vi startet arbeidet med å modernisere og
flytte vår data og analyseplattform til Sky.
BRUK AV KUNSTIG INTELLIGENS
Vi jobber kontinuerlig med å teste, utvikle og ta i bruk
løsninger med kunstig intelligens (KI). Generativ kunstig
intellingens og store språkmodeller er også et område hvor
vi ser et stort potensial.
For å lykkes med kunstig intelligens kreves det samspill
i organisasjonen, evne til å oppdage nye KImuligheter
og å etablere tillit til løsningene. Økt bruk av KI stiller
krav til ansvarlighet og ikke minst strukturert og helhetlig
dataforvaltning. Dette vil også kunne utvide mulighetene for
bruk av data, innsikt og innovasjon.
FIG. 1 Innsiktdrevet utvikling og forbedrings-
arbeid
Årlig gjennomførte forbedringstiltak (PM)
0
10
20
30
40
50
60
202320222021202020192018
0
10
20
30
40
50
60
18191917115
42
39
31
19
15
5
SIDE 100 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
AUTOMATISERING OG DIGITALE ASSISTENTER
Automatisering av kunde og arbeidsprosesser ved å
bruke digitale assistenter gir gode resultater. Mange
prosesser er automatisert, og både antall saker som er
behandlet og antall timer frigjort tid, øker. For morbanken
utgjør dette nå 60 årsverk i 2023. I tillegg jobbes det
med prosessautomatiseringer i våre datterselskaper så
totaleffekten er vesentlig høyere.
Antall saker og henvendelser som er automatisert og
behandlet med digitale assistenter, økte også gjennom
2023. Bare for morbanken utgjør dette nå over 1,1 million
saker/henvendelser per år.
Automatisering med bruk av digitale assistenter og kunstig
intelligens bidrar til bedre kundereiser, økt tilgjengelighet
og raskere saksbehandling samtidig som det frigjør tid til
kundeoppfølging og rådgivning. Banken har økt satsingen
og kapasiteten på dette området gjennom 2023 og vil
videreutvikle området framover for å ta ut potensialet som
ligger i å utnytte teknologi for få mer effektive prosesser og
økt selvbetjening.
Generativ kunstig intelligens (KI) testes ut og forventes å
kunne benyttes innenfor flere bruksområder framover.
FIG. 2 Antall årsverk frigjort tid ved bruk av
digitale assistenter
Tabellen viser utviklingen i antall årsverk frigjort
tid ved bruk av digitale assistenter i morbanken.
FIG. 3 Antall saker/henvendelser behandlet
automatisk via digitale assistenter
Tabellen viser utvikling i antall saker og
henvendelser som er behandlet ved bruk av
digitale assistenter i morbanken.
Antall årsverk frigjort tid chatbot
Antall årsverk frigjort tid
robotprosessautomatisering (RPA)
Antall chatbot dialog
Antall saker RPA
0
10
20
30
40
50
60
202320222021202020192018
0
10
20
30
40
50
60
18191917115
42
39
31
19
15
5
202320222021202020192018
0
0,2
0,4
0,6
0,8
1,0
1,2
Millioner
377’396’449’408’262’111’
743’
624’
415’
345’
312’
114’
60
frigjorte årsverk
totalt i 2023
1,1 mill.
saker totalt
i 2023
SIDE 101 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
DIGITALISERING OG NYE LØSNINGER
En stadig større andel av kundene våre er digitalt aktive
i nett eller mobilbanken. Generelt har andelen digitale
personkunder mellom 18 og 60 år vært høy de siste
årene, og vi ser at de eldre aldersgruppene kommer etter.
Eksempelvis har andelen digitalt aktive 80årige kunder økt
fra litt over 50 prosent i 2018 til 75 prosent i 2023.
Vi legger til rette for at kundene kan bli enda mer selv
betjente i de digitale kanalene. Med få unntak startes nå
alle lånesaker i personmarkedet digitalt. I 2023 har vi gjort
det mulig for kundene å flytte avtalegiroavtaler fra andre
banker selv i nett og mobilbanken. En ny løsning for
eFaktura gjør at andre kan godkjenne eFaktura på vegene
av kunden. Vi har også lansert ny løsning for møtebooking
for å gjøre det enklere å bestille møte med banken.
Også i bedriftsmarkedet er det stadig flere kunder som
bruker nettbank bedrift (figur 6). SpareBank 1 Regnskap er
et nytt satsingsområde i banken. Her kan bedrifter få hjelp
med regnskapstjenester, både via digitale programmer og
gjennom rådgivning. Utviklingen i antall kunder er god.
FIG. 5 Digitale personkunder fordelt på alder
FIG. 4 Digital utvikling, personkunder og bedriftskunder
Digitalbankdekning
Diskonterte lån
Digitaliseringsgrad bedrift
1)
Bli kunde
Digitaliseringsgrad
personkunder
2)
2018
2019
2020
2021
2022
2023
FIG. 7 SpareBank 1 Regnskap, nysalg 2023
Konseptkunder: Kunder som fører regnskap selv og
som eventuelt kjøper enkelte tjenester/bistand.
Byråkunder: Kunder hvor SpareBank 1
ForretningsPartner Østlandet/regnskapsfører fører
regnskap for kunden i SpareBank 1 Regnskap. Antall
aktive kunder: 738 fra oppstart 2019/2020 til 31.12.2023.
FIG. 6 Utvikling i antall kunder som bruker
nettbank bedrift
Aktive avtaler: Kunden har mulighet til å logge seg inn i
nettbank bedrift.
Registrerte avtaler: Kunden har ikke selv mulighet til å
logge seg inn i nettbank bedrift, men bedriftens konti er
knyttet opp mot en annen nettbankavtale, for eksempel
gjennom nettbankavtalen til kundens regnskapsfører.
Aktive avtaler
Registrerte avtaler
202320222021202020192018
Prosent
94 %
93 %
76 %
96 %
49 %
75 %
2)
69 %
91 %
89 %
1)
40
60
80
100
60 70 80 905040302018
Prosent
0
20
40
60
80
100
0
2 000
4 000
6 000
8 000
10 000
12 000
14 000
16 000
18 000
20 000
202320222021202020192018
0
50
100
150
200
250
300
350
400
Totalt nye 2023ByråkunderKonseptkunder
1)
Digitaliseringsgrad viser prosentvis andel kunder som søker om
kundeforhold og oppretter produkter selv digitalt.
2)
Digitaliseringsgrad for bedrifter før 2019 er ikke tilgjengelig.
SIDE 102 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
Forretningsområder og
støttefunksjoner
Personmarked (PM)
Bedriftsmarked (BM)
Organisasjons og
kapitalmarked
Forretningsadferd
Grønn omstilling
Våre dyktige medarbeidere
Forbrukere og sluttbrukere
Innovasjon og
forretningsutvikling
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Kapittel 4
Styring og selskapsledelse
Innhold
Informasjon om styret 104
Konsernledelsen 107
Eierstyring og selskapsledelse 109
Bjarne Kalleli, regionbanksjef Oslo og Akershus personmarked
SIDE 103 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Informasjon om styret
SIRI J. STRØMMEVOLD
(f. 1961), styreleder, bosatt på Tynset.
Strømmevold er utdannet dataingeniør og har lang erfaring
fra oljeindustrien, blant annet Mobil Expl., Statoil og Saga
Petroleum. Hun er nå daglig leder av Tynset Bokhandel.
Strømmevold ble valgt inn i styret i 2006. Styreleder siden 2012.
Antall styremøter 21 av 22 – Antall egenkapitalbevis 3 845
JØRN-HENNING EGGUM
(f. 1972), styremedlem, bosatt i Bergen.
Eggum har svennebrev som gullsmed fra Bergen Lærlingeskole
og utdannelse innen ledelse og organisasjon gjennom AOF.
Han er nå leder i Fellesforbundet, hvor han tidligere også har
vært forbundssekretær. Styremedlem siden mars 2021.
Antall styremøter 17 av 22 – Antall egenkapitalbevis 0
NINA CECILIE STRØM SWENSSON
(f. 1972), styremedlem, nestleder, bosatt i Brumunddal.
Swensson er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole
i Bergen og har blant annet jobbet i PricewaterhouseCoopers
og Oppland Sentralsykehus. Hun er nå økonomidirektør i
Sykehuset Innlandet HF. Styremedlem siden 2010. Nestleder i
styret siden 2016.
Antall styremøter 22 av 22 – Antall egenkapitalbevis 4 132
TORE ANSTEIN DOBLOUG
(f. 1962), styremedlem, bosatt i Furnes
Dobloug er cand.polit. fra Universitet i Oslo og har doktorgrad
i økonomisk geografi fra Universitetet i Lund. Han har vært
direktør i Energy Future Invest, finansdirektør i Hedmark
Energi og jobbet som banksjef og finansdirektør i Sparebanken
Hedmark. Nå er han direktør i Sparebankstiftelsen Hedmark.
Styremedlem siden 2019.
Antall styremøter 21 av 22 – Antall egenkapitalbevis 0
SIDE 104 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
Informasjon om styret
Konsernledelsen
Eierstyring og
selskapsledelse
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SJUR SMEDSTAD
(f. 1966), styremedlem, bosatt i Strømmen.
Smedstad har kurs fra Handelshøyskolen BI innen forsikring,
privatøkonomi med juss og relasjonsmarkedsføring samt
utdannelse innen organisasjon og ledelse ved Høyskolen
Christiania. Han er hovedtillitsvalgt for Finansforbundet i
SpareBank 1 Østlandet og har vært ansattes representant i
styret siden 2022.
Antall styremøter 17 av 17 – Antall egenkapitalbevis 1 763
CATHERINE NORLAND
(f. 1972), styremedlem, bosatt i Lørenskog.
Norland har utdannelse innen reiseliv og studerer Bachelor
of Management ved Handelshøyskolen BI. Hun er i dag
hovedtillitsvalgt i LO Finans Østlandet hvor hun tidligere
var nestleder. Norland har også jobbet som kredittrådgiver
og bedriftsrådgiver i SpareBank 1 Oslo Akershus. Ansattes
representant i styret siden 2022.
Antall styremøter 17 av 17 – Antall egenkapitalbevis 337
ALEXANDER SANDBERG LUND
(f. 1969), styremedlem, bosatt i Oslo.
Lund er cand.jur. med utdannelse fra Universitetet i Oslo. Han
har vært dommerfullmektig ved Trondenes sorenskriverembete,
advokatfullmektig, advokat og partner i Wikborg Rein, Oslo.
Nå er han partner/advokat i Advokatfirmaet CLP. Styremedlem
siden 2019.
Antall styremøter 21 av 22 – Antall egenkapitalbevis 4 286
IDUN KRISTINE FRIDTUN
(f. 1963), styremedlem, bosatt i Brumunddal.
Fridtun har utdannelse i økonomi og ledelse fra Hedmark
distriktshøgskole og Handelshøyskolen BI. Hun er Chief
Financial Officer i Hexagon Ragasco og har tidligere hatt
tilsvarende stillinger i Norske Skog, Langmoen Parkett, Kährs
og Mustad Autoline. Styremedlem siden 2022.
Antall styremøter 16 av 17 – Antall egenkapitalbevis 450
SIDE 105 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
Informasjon om styret
Konsernledelsen
Eierstyring og
selskapsledelse
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Organisasjonskart Eierposter
Datterselskaper Eierandel
SpareBank 1 Finans Østlandet AS 85,1 %
SpareBank 1 ForretningsPartner Østlandet Holding AS 100 %
EiendomsMegler 1 Innlandet AS 100 %
EiendomsMegler 1 Oslo Akershus AS 100 %
AS Vato 100 %
Youngstorget 5 AS 100 %
Tilknyttet selskap/felleskontrollert virksomhet Eierandel
SpareBank 1 Gruppen AS 12,4 %
SpareBank 1 Utvikling DA 18,0 %
SpareBank 1 Betaling AS 18,1 %
BN Bank ASA 10,0 %
SpareBank 1 Forvaltning AS 6,3 %
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS 14,7 %
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS 25,0 %
SpareBank 1 Boligkreditt AS 23,2%
SpareBank 1 Næringskreditt AS 12,8 %
SpareBank 1 Kreditt AS 18,9 %
Forretningsdrift
Risiko og
compliance
Kommunikasjon
og samfunn
HR og juridisk
Innovasjon og
forretningsutvikling
Økonomi og
PersonmarkedBedriftsmarked
Organisasjons og
kapitalmarked
Representantskapet
Styret
Konsernsjef
SIDE 106 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
Informasjon om styret
Konsernledelsen
Eierstyring og
selskapsledelse
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Konsernledelsen
RICHARD HEIBERG
(f. 1956), konsernsjef
Richard er siviløkonom fra BI, har en MBA fra University of
Wisconsin, USA og har hatt ulike lederstillinger i Norske Skog,
Forestia og Nordic Paper. Richard satt i styret i Sparebanken
Hedmark fra 1995, deriblant som styreleder i fire år før han ble
administrerende direktør i banken i 2010.
Antall egenkapitalbevis. 114 210
1)
KARI ELISE GISNÅS
(f. 1964), konserndirektør personmarked
Kari er utdannet innen økonomi (NLH), markedsføringsledelse
(BI), salg og relasjonsbygging (NKI). Hun har markeds
og ledererfaring fra næringsmiddelindustrien og har bred
styreerfaring. Kari har jobbet i Sparebanken Hedmark fra 2001
og vært en del av bankens konsernledelse siden da.
Antall egenkapitalbevis. 3 727
LIV KROKAN MURUD
(f. 1966), konserndirektør HR og juridisk
Liv er utdannet dataingeniør og har en Master of Management
fra BI. Hun har erfaring fra ITbransjen, Norges Bank, Norsk
Tipping og høgskolesektoren. Liv har jobbet i bankens HR
avdeling siden 2008 og gikk inn i konsernledelsen fra 2021.
Antall egenkapitalbevis. 4 048
GEIR-EGIL BOLSTAD
(f. 1967), konserndirektør økonomi og finans
GeirEgil er siviløkonom (BI) med spesialisering i finans og
har en MBA (NHH). Han har 11 års erfaring fra SpareBank
1 Oslo Akershus som risk manager, finansdirektør og
viseadministrerende direktør. GeirEgil var en del av Bank 1
Oslo Akershus’ ledelse fra 2009 og kom inn i SpareBank 1
Østlandets konsernledelse i 2017.
Antall egenkapitalbevis. 44 441
HANS OLAV WEDVIK
(f. 1974), konserndirektør bedriftsmarked
Hans Olav er utdannet økonom, har business administration
(BI) og utdanning innen finans og risk management (NHH). Han
har tidligere erfaring fra DnB Finans, DnB Asset Management
og som administrerende direktør i SpareBank 1 Finans
Østlandet AS før han kom inn i konsernledelsen i 2016.
Antall egenkapitalbevis. 3 536
SIV STENSETH
(født 1963), konserndirektør kommunikasjon og samfunn
Siv er journalist (NJH), har en Master of Management
i strategisk PR, kommunikasjon og ledelse (BI) og er
udannet sosionom (SHT). Hun har erfaring både fra media,
kommunikasjonsbransjen og arbeid med enkeltmennesker. Siv
har hatt kommunikasjonsansvaret og deltatt i konsernledelsen
fra 2003.
Antall egenkapitalbevis. 4 198
1)
Inkluderer også EKB eiet gjennom Richard Heiberg Invest AS
SIDE 107 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
Informasjon om styret
Konsernledelsen
Eierstyring og
selskapsledelse
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
DAG-ARNE HOBERG
(f. 1957), konserndirektør innovasjon og
forretningsutvikling
DagArne er sivilingeniør (NTH) og har tilleggsutdannelse innen
ledelse og administrasjon. Han har lang og bred lederfaring fra
norsk ITbransje før han begynte som ITsjef i Sparebanken
Hedmark høsten 1995. DagArne har vært en del av bankens
konsernledelse siden 2007.
Antall egenkapitalbevis. 7 806
ESPEN MEJLÆNDER-LARSEN
(f. 1969), konserndirektør organisasjonsmarked og
kapitalmarked
Espen er økonom og har en Master of Management i
investering og finansiering (BI). Han har erfaring fra SEB som
obligasjonsmegler og har jobbet i Bank 1 Oslo Akershus fra
1995 som leder for treasury og kapitalmarked. Han var en del
av ledelsen i Bank 1 fram til han gikk inn i konsernledelsen i 2017.
Antall egenkapitalbevis. 6 980
VIDAR NORDHEIM
(f. 1962), konserndirektør risikostyring & compliance
Vidar er siviløkonom (BI). Han har erfaring fra Gjensidige
Forsikring og har hatt en rekke stillinger i Sparebanken
Hedmark siden 1990. Vidar har vært en del av bankens
konsernledelse fra 2006.
Antall egenkapitalbevis. 9 732
ELIN B. ØRBÆK
(f. 1963), konserndirektør forretningsdrift
Elin er jurist, er utdannet ved Politiskolen og har en Master of
Management (BI) i HR, styrearbeid og økonomisk kriminalitet.
Hun har erfaring fra politiet og fra Campbell & Co. Elin var
advokat i bankens kredittstyringsavdeling fra 2008, ble senere
juridisk direktør og tiltrådte konsernledelsen i 2019.
Antall egenkapitalbevis. 2 274
SIDE 108 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
Informasjon om styret
Konsernledelsen
Eierstyring og
selskapsledelse
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Eierstyring og selskapsledelse
Eierstyring og selskapsledelse i
SpareBank 1 Østlandet omfatter de
verdier, mål og overordnede prinsipper
som selskapet styres og kontrolleres
etter, og det legger grunnlaget for
langsiktig verdiskaping til det beste for
egenkapitalbeviseierne, kundene og
andre interessenter.
SpareBank 1 Østlandet vurderer årlig prinsippene for
eierstyring og selskapsledelse og hvordan de fungerer
i selskapet. SpareBank 1 Østlandet avlegger en
redegjørelse for prinsipper og praksis for eierstyring og
selskapsledelse i samsvar med regnskapsloven § 33b og
den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse.
Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse
Beskrivelsen nedenfor redegjør for hvordan de 15 punktene
i den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse
av 14. oktober 2021 er fulgt opp i SpareBank 1 Østlandet.
1. REDEGJØRELSE FOR EIERSTYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom anbefalingen
og hvordan denne etterleves i SpareBank 1 Østlandet.
SpareBank 1 Østlandet har vedtatt en egen policy for
eierstyring og selskapsledelse, og legger vekt på å
videreutvikle sin policy innenfor rammen av aktuelle lover
og i tråd med sentrale anbefalinger.
Selskapet skal gjennom sin eierstyring og selskapsledelse
sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt trygghet
for at uttalte mål og strategier blir realisert. God
virksomhetsstyring i SpareBank 1 Østlandet omfatter de
verdier, mål og overordnede prinsipper som selskapet
styres og kontrolleres etter for å sikre eiernes, kundenes
og andre gruppers interesser. Selskapet følger Norsk
anbefaling for eierstyring og selskapsledelse så langt det
passer for sparebanker med egenkapitalbevis. Eventuelle
avvik er det redegjort for i teksten nedenfor.
Selskapet har særlig vektlagt
• en struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring og
kontroll
• systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring
• en effektiv risikostyring
• helhetlig informasjon og effektiv kommunikasjon
• likebehandling av egenkapitalbeviseierne og balansert
forhold til øvrige interessegrupper
• overholdelse av lover, regler og etiske standarder
• et målrettet arbeid for å bidra til en bærekraftig utvikling i
markedsområdet
Alle medarbeidere i SpareBank 1 Østlandet skal sette
seg inn i og etterleve selskapets etiske retningslinjer.
Medarbeiderne skal kjennetegnes av høy etisk standard
og skal bli oppfattet som tillitvekkende, ærlige og
redelige. De ansatte skal følge lover og forskrifter,
policyer, standarder, instrukser, rutiner, prosedyrer og
avtaler. De etiske retningslinjene omhandler blant annet
habilitet, interessekonflikter, taushetsplikt samt krav til
å ha et profesjonelt forhold til kunder, leverandører og
konkurrenter. Retningslinjene gjelder for alle medarbeidere
på alle nivåer i konsernet SpareBank 1 Østlandet,
både faste og midlertidige ansatte, konsulenter, vikarer,
styremedlemmer og varamedlemmer. Etiske retningslinjer
er tilgjengelig på selskapets nettsider. Verdipapirhandel og
egenhandel med finansielle instrumenter er regulert i egne
interne retningslinjer.
Avvik fra anbefalingens punkt 1: Ingen
2. VIRKSOMHET
SpareBank 1 Østlandet er et selvstendig finanskonsern og
medlem av SpareBank 1alliansen. «Sammen om å skape»
er selskapets visjon. I henhold til vedtektene i SpareBank 1
Østlandet er formålet med virksomheten å fremme sparing
ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets innskytere,
levere finansielle tjenester til publikum, næringsliv og
offentlig sektor og å forvalte på en trygg måte de midler
den rår over i samsvar med lovregler som til enhver tid
gjelder for sparebanker. Selskapet kan utføre alle vanlige
bankforretninger og banktjenester i samsvar med den
til enhver tid gjeldende lovgivning. Vedtektene finnes på
selskapets nettsider.
Selskapets forretningsidé lyder slik: «Vi er til for at folk og
bedrifter skal lykkes. Sammen bidrar vi til bærekraftig vekst
og utvikling på Østlandet.»
Dette innebærer at banken
• er en pådriver for attraktive lokalsamfunn i god
sparebanktradisjon
• oppfattes som en offensiv aktør som bidrar med relevante
tjenester og høy kompetanse til samfunnet den er en del av
• har stolte og dyktige ansatte som bidrar til kundenes og
samfunnets beste
• er tilgjengelig i kundenes hverdag og i de kanaler som
kunden foretrekker
• gjør hverdagsøkonomien enkel for kundene
SpareBank 1 Østlandets styre er ansvarlig for og leder
selskapets strategiske planlegging. De skal også gjøre
vedtak som danner grunnlag for selskapets ledelse til å
forberede og gjennomføre investeringer og strukturelle
tiltak. Mål, strategier og risikoprofil vurderes minst årlig.
SpareBank 1 Østlandet ønsker å bruke selskapets samlede
kunnskap og ressurser for å bidra til en bærekraftig utvikling
både økonomisk, sosialt og miljømessig. Banken har derfor
integrert bærekraft som en del av sin forretningsstrategi for
perioden 2022 til 2025, der det å være en tydelig pådriver
for bærekraftig omstilling er ett av fire hovedmål. Banken
har gjennomført en dobbel vesentlighetsanalyse som viser
hvilke temaer banken skal ha fokus på i bærekraftsarbeidet.
Det er vedtatt mål og overordnede måleparametere innen
alle vesentlige områder, og målene rapporteres på lik linje
som andre mål i selskapet.
Samfunnsansvar og bærekraft er en integrert del av
selskapets virksomhet. Den overordnede målsettingen for
banken er å bistå kundene med en bærekraftig omstilling,
og de fleste avdelinger har egne mål og arbeidsoppgaver
innen bærekraft. Selskapet har egne nettsider for
samfunnsansvar og bærekraft. Det vises ellers til
årsrapporten for utfyllende informasjon om bankens arbeid,
der alle retningslinjer og øvrige dokumenter er å finne.
Selskapets mål og hovedstrategier framgår i årsrapporten.
Avvik fra anbefalingens punkt 2: Ingen
SIDE 109 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
Informasjon om styret
Konsernledelsen
Eierstyring og
selskapsledelse
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
3. SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE
Styret foretar løpende en vurdering av kapitalsituasjonen
i lys av selskapets mål, strategi og ønsket risikoprofil.
SpareBank 1 Østlandet har et langsiktig mål for ren
kjernekapital tilsvarende myndighetskrav med tillegg av en
ledelsesbuffer på 100 basispunkter.
For detaljert informasjon om kapitaldekningen, se egen
note i årsrapporten, og for en nærmere omtale av reglene
om kapitaldekning og hvilke prinsipper SpareBank 1
Østlandet legger til grunn for å vurdere kapitalbehovet,
vises det til selskapets Pilar 3rapportering som er publisert
på selskapets hjemmesider.
Utbytte
Selskapet skal til enhver tid ha en klar og forutsigbar
utbyttepolitikk som er fastsatt av styret. Utbyttepolitikken gir
grunnlag for de utbytteforslagene som fremmes av styret
for representantskapet. Utbyttepolitikken gjøres offentlig
tilgjengelig på selskapets nettsider.
Representantskapet vedtar hvert år andelen
av overskuddet etter skatt som skal fordeles til
egenkapitalbeviseierne og grunnfondskapitalen som
utbytte, forholdsmessig i henhold til egenkapitalens
eierbrøk. Andelen som fordeles til grunnfondskapitalen,
utbetales normalt til kundene gjennom det årlige
kundeutbyttet. Ordningen med kundeutbytte forhindrer
at egenkapitalbeviseiernes eierandel vannes ut.
Egenkapitalbeviseiernes andel av overskuddet fordeles
mellom utbytte og utjevningsfond.
Underskudd
Eventuelt underskudd dekkes ved overføring fra
grunnfondskapitalen, herunder gavefondet og deretter
eierandelskapitalen som overstiger vedtektsfestet
eierandelskapital, herunder utjevningsfondet. Underskudd
som ikke dekkes av dette, dekkes ved overføring
fra overkursfondet, og dernest ved nedsettelse av
eierandelskapital som fastsatt i vedtektene.
Kjøp av egne egenkapitalbevis
Styret har fullmakt til å kjøpe egne egenkapitalbevis for
inntil fem prosent av selskapets eierandelskapital. Styret
står fritt til å avgjøre på hvilke måter erverv, pantsettelse og
avhendelse av egenkapitalbevis kan skje. Fullmakten kan
blant annet benyttes i sammenheng med spareordning for
selskapets ansatte.
Kapitalforhøyelse
Styrefullmakter til kapitalforhøyelser gis på bakgrunn av
konkrete og definerte formål.
Avvik fra anbefalingens punkt 3: Ingen
4. LIKEBEHANDLING AV AKSJONÆRER OG
TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE
SpareBank 1 Østlandet har én egenkapitalbevisklasse.
Gjennom vedtektene og i styrets og ledelsens arbeid
legges det vekt på at alle egenkapitalbeviseiere skal
likebehandles og ha samme mulighet for innflytelse. Alle
egenkapitalbevis har lik stemmerett. Eiere som holder 10
prosent eller mer av utstedte egenkapitalbevis har rett til
1 medlem og 1 varamedlem i egenkapitalbeviseiernes
valgkomite. Selskapet forholder seg til finansforetakslovens
regler for eier og stemmerettsbegrensninger så
langt bestemmelsene gjelder for sparebanker med
egenkapitalbevis.
Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksisterende
eiere ha fortrinnsrett med mindre særlige forhold tilsier
at dette fravikes. Slik fravikelse vil i så fall bli begrunnet.
SpareBank 1 Østlandet vil med ujevne mellomrom ha
mulighet for å gjennomføre ansatteemisjoner i den hensikt
å styrke ansattes eierskap til eget selskap og interesse
for selskapets kapitalinstrument. Utøvelse av en eventuell
fullmakt om kjøp av egne egenkapitalbevis skal skje ved
kjøp i verdipapirmarkedet via Oslo Børs.
Transaksjoner med nærstående
Det bør foreligge en uavhengig verdivurdering ved
ikke uvesentlige transaksjoner mellom SpareBank 1
Østlandet og egenkapitalbeviseiere. Dette gjelder ikke
når representantskapet behandler transaksjonen etter
allmennaksjelovens regler om avtaler med nærstående
og konserninterne transaksjoner. Etter loven skal
representantskapet godkjenne visse avtaler mellom
selskapet og egenkapitalbeviseiere når vederlaget utgjør
over en tjuedel av aksjekapitalen på tidspunktet for
ervervet. I denne forbindelse skal styret sørge for at en
uavhengig sakkyndig, som statsautorisert eller registrert
revisor, utarbeider en redegjørelse for blant annet avtalen/
eiendelene mv.
Avvik fra anbefalingens punkt 4: Ingen
5. FRI OMSETTELIGHET
Selskapets egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs med
ticker SPOL og er fritt omsettelige. Vedtektene inneholder
ingen begrensninger på omsetteligheten.
Avvik fra anbefalingens punkt 5: Ingen
6. GENERALFORSAMLING
En sparebank er i utgangspunktet en selveid
institusjon. Styringsstrukturen og sammensetningen
av styringsorganene skiller seg fra aksjeselskaper, jf.
finansforetaksloven kap. 8 om hvilke organer en sparebank
skal ha.
Representantskap (generalforsamling)
Selskapets øverste organ er representantskapet. Dette er
sammensatt av egenkapitalbeviseiere, innskytere, ansatte
og representanter fra det offentlige. Egenkapitalbeviseierne
har 12 medlemmer i representantskapet. Innskytere,
ansatte og representanter har henholdsvis 14, 10 og 4
representanter.
Representantskapet skal se til at selskapet virker
etter sitt formål og i samsvar med lov, vedtekter og
representantskapets vedtak.
Etter lovgivningen legges det vekt på at de valgte
medlemmene til sammen avspeiler selskapets
kundestruktur og andre interessegrupper og
samfunnsfunksjon. I en sparebank som har utstedt
omsettelige egenkapitalbevis, må minst en femdel og ikke
mer enn to femdeler av representantskapets medlemmer
velges av eierne av egenkapitalbevisene.
Representantskapet fastsetter selskapets årsregnskap,
gir styret fullmakt til å ta opp ansvarlig lån og til å foreta
kapitalforhøyelser samt velger medlemmene til selskapets
styre og valgkomité. Videre vedtar representantskapet
godtgjørelse for nevnte organer. Til representantskapets
møter innkalles også styrets medlemmer, administrerende
direktør og revisor. Disse kan delta i forhandlingene,
men har ikke stemmerett. Representantskapets leder er
møteleder, eller ved dennes fravær, nestlederen.
Ved forfall til representantskapets møter innkalles
varamedlemmer. Egenkapitalbeviseiere kan ikke møte med
fullmektig.
SIDE 110 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
Informasjon om styret
Konsernledelsen
Eierstyring og
selskapsledelse
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Innkalling til representantskapets møter sendes
medlemmene og er tilgjengelig på selskapets hjemmeside
senest 21 dager før møtet avholdes. Målet er at forslag
til vedtak og saksvedlegg som sendes ut, er tilstrekkelig
detaljert og dekkende til at representantskapets
medlemmer kan ta stilling til de saker som skal behandles.
Protokoll fra møtene i representantskapet gjøres også
tilgjengelig på selskapets hjemmesider.
En oversikt over representantskapets medlemmer finnes
også på selskapets hjemmesider.
Egenkapitalbeviseiernes valgmøte
Det avholdes årlig et valgmøte for egenkapitalbeviseierne
hvor representanter til representantskapet velges,
og hvor det informeres om selskapets finansielle
situasjon. Egenkapitalbeviseierne innkalles til valgmøte
senest 14 dager før valgmøtet avholdes. Innkallingen
inkluderer valgkomiteens innstilling til representanter til
representantskapet samt andre relevante saksdokumenter.
Den som er registrert som eier av egenkapitalbevis i
VPS, har stemmerett. Hvert egenkapitalbevis gir rett til
én stemme. Den som har stemmerett er valgbar. Alle
egenkapitalbeviseiere kan delta på møtet, og det er
anledning til å stemme med fullmakt.
Valgmøtet ledes av Representantskapets leder.
Avstemming skjer skriftlig dersom ikke samtlige møtende
samtykker i at avstemmingen skjer på annen måte.
Avvik fra anbefalingens punkt 6: SpareBank 1 Østlandet
forholder seg til lover og forskrifter som regulerer
finansforetak i sammensetningen av styringsorganer.
Avvikene vurderes ikke å innebære noen reell forskjell fra
anbefalingen.
7. VALGKOMITÉ
I samsvar med SpareBank 1 Østlandets vedtekter er det
etablert en valgkomite for innskytere og en valgkomite for
egenkapitalbeviseiere. I tillegg har de ansatte et valgstyre
for sine representanter.
Av valgkomiteenes instrukser framgår at komiteene bør
følge anbefalinger gitt av Norsk utvalg for eierstyring og
selskapsledelse (NUES) så langt de passer i deres arbeid.
Styringsorganer og valgstruktur i SpareBank 1 Østlandet
Egenkapitalbeviseiernes
valgkomite
Representantskap
Representantskapets
valgkomité
Egenkapitalbeviseiernes
valgmøte
Ansattes valgstyre
Styret
Offentlig valgte
Adm. direktør
Valgkomité for representantskapet
Representantskapet velger en valgkomité blant
representantskapets medlemmer. Valgkomiteen
består av fem medlemmer og fem varamedlemmer.
Valgkomiteen består av en representant fra henholdsvis
egenkapitalbeviseierne, offentlig valgte og ansatte, samt to
representanter for innskyterne i tillegg til varamedlemmer
fra hver gruppe. Egenkapitalbeviseiernes representant
i valgkomiteen må være medlem av valgkomiteen for
egenkapitalbeviseierne. Selskapets styreinstruks anfører at
styremedlemmer ikke bør være medlemmer i valgkomiteen.
Komiteen legger i forbindelse med valgene vekt på
en sammensetning basert på kompetanse og kjønn.
Komiteens oppgave er å forberede valg på leder og
nestleder i representantskapet, leder, nestleder og øvrige
medlemmer og varamedlemmer til selskapets styre
samt medlemmer og varamedlemmer av valgkomiteen
for representantskapet. Valgkomiteen har også som
oppgave å gjennomgå og foreslå eventuelle endringer i
honorarstrukturen for selskapets tillitsvalgte.
Representantskapets valgkomite skal forberede
innskyternes valg av medlemmer og varamedlemmer
til representantskapet. Selve valget foretas gjennom et
elektronisk innskytervalg. Valgkomiteens innstilling skal
foreligge senest to uker før innskytervalget gjennomføres.
Valgkomité for egenkapitalbeviseierne
Valgkomiteen skal forberede egenkapitalbeviseiernes valg
av medlemmer og varamedlemmer til representantskapet.
Valget gjennomføres på egenkapitalbeviseiernes valgmøte.
I tillegg skal komiteen forberede valg av medlemmer
og varamedlemmer til valgkomiteen for egenkapital
beviseierne. Medlemmene til valgkomiteen velges
av og blant egenkapitalbeviseiernes 12 medlemmer i
representantskapet. Valgkomiteen skal ha fire til seks
medlemmer og et tilsvarende antall varamedlemmer.
Selskapets styreinstruks anfører at styremedlemmer ikke
bør være medlemmer i valgkomiteen.
Valgstyre for ansattes valg
Valg av ansatte som medlemmer/varamedlemmer av
representantskapet og til styret, foretas av og blant de
ansatte i selskapet.
Valgstyret på fire medlemmer er oppnevnt av selskapets
styre. Komiteen består av tre medlemmer som
foreslås av de ansatte og et medlem som foreslås fra
SIDE 111 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
Informasjon om styret
Konsernledelsen
Eierstyring og
selskapsledelse
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
selskapets ledelse. Selskapets styreinstruks anfører at
styremedlemmer ikke bør være medlemmer i valgstyret.
Avvik fra anbefalingens punkt 7: Alle medlemmene av
valgkomiteen til representantskapet velges blant de
gruppene som er representert i representantskapet, iht.
vedtektsbestemmelser. Det er foreløpig ikke vurdert
å utvide komiteen med et medlem hentet utenfor
representantskapet.
8. STYRET, SAMMENSETNING OG UAVHENGIGHET
Styret består av minst syv og maksimalt ni fast møtende
medlemmer og fem varamedlemmer, hvorav LOs
varamedlem er fast møtende.
Styret velges av representantskapet på grunnlag av
valgkomiteens innstilling med unntak av ansattes
medlemmer/varamedlemmer som velges av de ansatte.
Videre skal ett medlem og ett varamedlem representere
LO.
Fire av styrets åtte medlemmer er kvinner. Administrerende
direktør er ikke medlem av styret. Til styremøtene møter
også ett fast møtende varamedlem for LO. Ingen av
styremedlemmene som er valgt av representantskapet
har noen ansettelses eller oppdragsforhold til selskapet
utover sine verv som tillitsvalgte. Styremedlemmenes
uavhengighet er vurdert av valgkomiteen.
Styremedlemmene velges for to år av gangen. Leder og
nestleder velges av representantskapet ved særskilte valg.
Varamedlemmer velges også for to år av gangen.
Sammensetningen av styret tar hensyn til kompetanse,
kapasitet og mangfold. De enkelte styremedlemmers
bakgrunn er beskrevet i årsrapporten og på selskapets
nettsider.
Valgkomiteen skal sørge for at styrets sammensetning
er slik at medlemmenes kvalifikasjoner oppfyller
finansforetakslovens bestemmelser om egnethet.
Styret har minimum 11 møter i året og medlemmenes
deltakelse på styremøtene er beskrevet i årsrapporten.
Avvik fra anbefalingens punkt 8: Ingen
9. STYRETS ARBEID
Styrets arbeid og saksbehandling reguleres av en egen
styreinstruks, og det utarbeides årsplaner for styrets arbeid.
Styret leder selskapets virksomhet i samsvar med lover,
vedtekter og vedtak i representantskapet. Styret er ansvarlig
for at midler selskapet rår over, forvaltes på en trygg og
hensiktsmessig måte. Styret har også en plikt til å påse at
bokføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende
kontroll. I tillegg fastsetter styret selskapets strategi, budsjett
og markeds og organisasjonsmessige mål. Det er styret som
ansetter og avsetter administrerende direktør.
Styreinstruksen slår fast at et styremedlem ikke må delta
i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har
slik betydning for egen del eller for noen nærstående
at medlemmet må anses for direkte eller indirekte å ha
personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det
samme følger av de etiske retningslinjene. Den enkelte
plikter selv å påse at han eller hun ikke er inhabil i
behandlingen av en sak.
Styret behandler egen habilitet innledningsvis i hvert
styremøte.
Styret skal godkjenne avtaler mellom selskapet og et
styremedlem eller med konsernsjefen. Styret skal også
godkjenne avtaler mellom selskapet og tredjemann,
der et styremedlem, vedkommendes nærstående eller
konsernsjefen eller konsernsjefens nærstående måtte ha
en særlig interesse. Styremedlemmer og konsernsjefen
skal på eget initiativ opplyse om enhver interesse den
enkelte eller vedkommendes nærstående kan ha i
avgjørelsen av et spørsmål. Med mindre styremedlemmet
selv velger å fratre ved behandlingen eller avgjørelsen
av en sak, skal styret beslutte om vedkommende skal
fratre. Ved vurderingen skal det legges vekt på alle
former for personlige, økonomiske eller andre interesser
hos styremedlemmet og behovet for allmennhetens
tillit til styrets vedtak og selskapets virksomhet. Styrets
vurderinger av habilitetsspørsmål skal protokolleres.
Styret mottar periodisk rapportering av resultatutvikling,
markedsutvikling, ledelses, personal og organisasjons
messig utvikling og utvikling i risikobildet og risiko
eksponeringen for selskapet. Styret foretar en årlig
evaluering av sitt arbeid med hensyn til arbeidsform,
saksbehandling, møtestruktur og prioritering av oppgaver,
og dette gir grunnlag for endringer og tiltak. I tillegg
foretas en evaluering av hvilken kompetanse styret
besitter.
Revisjonsutvalg og risikoutvalg
Styret har etablert et revisjonsutvalg og et risikoutvalg
som består av tre til fire medlemmer fra selskapets
styre. Medlemmene oppnevnes for en periode på to
år. Revisjonsutvalget og risikoutvalget er forberedende
og rådgivende arbeidsutvalg for styret med formål å
foreta vurderinger av utpekte saksområder og derved
forbedre styrebehandlingen. Styret fastsetter instruks for
revisjonsutvalget og risikoutvalget.
Revisjonsutvalgets oppgaver er regulert i
finansforetaksloven § 819.
Revisjonsutvalget skal forberede styrets oppfølging av
regnskapsrapporteringsprosessen samt avgi uttalelse
for valg av revisor. Utvalget skal ha løpende kontakt med
revisor om årsregnskapet og vurdere og overvåke revisors
uavhengighet og objektivitet, herunder i hvilken grad andre
tjenester enn revisjon som er levert av revisor. kan ha
betydning for revisors uavhengighet og objektivitet.
Risikoutvalgets oppgaver er regulert i finansforetaksloven
§ 136 (4).
Risikoutvalget skal forberede behandlingen av saker
knyttet til styrets overvåkning og styring av selskapets
samlede risiko, samt jevnlig vurdere om selskapets
styrings og kontrollordninger er tilpasset risikonivå og
omfang av virksomheten. Utvalget skal videre overvåke
systemene for intern kontroll, herunder selskapets interne
revisjon, samt selskapets etiske regler.
Godtgjøringsutvalg
Styret har etablert et godtgjøringsutvalg som skal være et
saksforberedende organ som bistår styret i dets arbeid med
ansettelsesvilkår for SpareBank 1 Østlandets administrerende
direktør, samt i forhold til hovedprinsipper og strategi for
kompensasjon av det øverste ledersjikt i selskapet.
Utvalget utgår av styret og består av tre medlemmer som
velges for ett år om gangen. Ett av medlemmene skal være
ansattrepresentant. Styret velger leder av og fastsetter
instruks for godtgjørelsesutvalget.
SIDE 112 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
Informasjon om styret
Konsernledelsen
Eierstyring og
selskapsledelse
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Utvalget skal være forberedende organ for styret i saker
som gjelder utforming og praktisering av retningslinjer
og rammer for selskapets godtgjørelsespolitikk. Denne
skal bidra til å fremme god styring av og kontroll med
foretakets risiko, motvirke for høy risikotaking, oppfordre til
langsiktighet, bidra til å unngå interessekonflikter og være i
henhold til gjeldende lov og forskrift.
Godtgjøringsutvalget er regulert i finansforetaksloven
§ 154 (2).
Avvik fra anbefalingens punkt 9: Ingen
10. RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL
God risiko og kapitalstyring er sentralt i SpareBank 1
Østlandet sin langsiktige verdiskaping. Internkontroll
skal bidra til å sikre effektiv drift og forsvarlig håndtering
av risikoer av betydning for å oppnå selskapets
forretningsmessige mål.
Selskapets Pilar 3rapport inneholder en beskrivelse av
risiko og kapitalstyring. Denne rapporten er tilgjengelig på
selskapets nettsider.
SpareBank 1 Østlandet har som mål å opprettholde en
moderat til lav risikoprofil, og ha en så høy kvalitet i sin
risikooppfølging at ingen enkelthendelser skal kunne skade
selskapets finansielle stilling i alvorlig grad. Selskapets
risikoprofil er fastsatt gjennom styringsdokumenter for ulike
risikoområder og er kvantifisert gjennom mål for blant annet
rating, egenkapitalavkastning og ren kjernekapitaldekning.
Styret gjennomgår kvartalsvis selskapets utvikling
innenfor de viktigste risikoområdene og foretar årlig en
gjennomgang av internkontrollen. Styret i SpareBank 1
Østlandet har hovedansvaret for å sette grenser for og
overvåke selskapets risikoeksponering. Selskapets risikoer
måles og rapporteres i henhold til prinsipper og policy som
styret har vedtatt. Risikostyring i SpareBank 1 Østlandet
støtter opp under selskapets strategiske utvikling og
måloppnåelse, og skal sikre finansiell stabilitet og forsvarlig
formuesforvaltning.
Avdeling for Risikostyring og compliance rapporterer
kvartalsvis til styret og minst månedlig til ledelsen.
Internkontroll finansiell rapportering
Avdeling Økonomi og finans ledes av finansdirektør og er
organisert uavhengig av forretningsområdene. Avdelingen
ivaretar den finansielle rapporteringen både på morbank
og konsernnivå og påser at rapporteringen skjer i samsvar
med gjeldende lovgivning, regnskapsstandarder og
selskapets regnskapsprinsipper. Finansdirektør rapporterer
direkte til konsernsjef.
Ekstern revisor foretar hvert kvartal begrenset revisjon
av selskapets delårsregnskap i tillegg til full revisjon av
selskapets årsregnskap.
Internrevisjon
Internrevisor er et redskap for styret og administrasjonen
for å overvåke at risikostyringsprosessen er målrettet,
effektiv og fungerer som forutsatt. Internrevisjonstjenesten
i selskapet er outsourcet, og leveransen av internrevisjons
tjenestene omfatter morbanken og datterselskap som er
underlagt forskrift om risikostyring og internkontroll.
Internrevisjonen rapporterer halvårlig til styret som vedtar
årsplaner og budsjett for internrevisjonen. Internrevisjonens
rapporter og anbefalinger over forbedringer i selskapets risiko
styring blir løpende gjennomgått og vurdert implementert.
Etikk og varsling
Det er utarbeidet etiske retningslinjer for selskapet som
alle ansatte årlig må signere på at de har lest og forstått.
Etikk er fast tema på kurs for alle nyansatte. I tillegg
gjennomføres det etikkopplæring gjennom året med
jevnlige etikkdrypp med fokus på temaer relatert til etikk,
etiske problemstillinger og bankens etiske retningslinjer.
Dette skal bidra til at verdigrunnlaget og de etiske
retningslinjene blir godt kommunisert og gjort kjent i hele
organisasjonen. Det er etablert klare retningslinjer for intern
kommunikasjon og varsling dersom ansatte får kunnskap
om forhold som er i strid med eksterne eller interne
bestemmelser eller andre forhold som kan være med på å
skade selskapets omdømme eller finansielle situasjon.
Avvik fra anbefalingens punkt 10: Ingen
11. GODTGJØRELSE TIL STYRET
Styrehonorarene som innstilles av valgkomiteen
for representantskapet og som fastsettes av
representantskapet, er ikke resultatavhengige, og det
utstedes ikke opsjoner til styremedlemmene. Styrets
leder godtgjøres særskilt og styremedlemmer som
deltar i styreutvalg, mottar godtgjørelse for dette. Ingen
av styrets medlemmer valgt av representantskapet har
Risikostyring og kontrollorganer
Valgkomite Representantskap Ekstern revisor
Revisjonsutvalg
Risikoutvalg
Godtgjørelsesutvalg
Intern revisorStyret
Risikostyring
og Compliance
Administrerende direktør
SIDE 113 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
Informasjon om styret
Konsernledelsen
Eierstyring og
selskapsledelse
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
oppgaver for selskapet utover styrevervet. Nærmere
informasjon om kompensasjon for styret, revisjonsutvalg og
kompensasjonsutvalg framgår av note 23 i årsrapporten.
Avvik fra anbefalingens punkt 11: Ingen
12. GODTGJØRELSE TIL LEDENDE ANSATTE
Selskapet har etablert en godtgjørelsespolitikk som
er i samsvar med selskapets overordnede mål,
risikotoleranse og langsiktige interesser. Retningslinjene
er godkjent av styret og lagt fram for selskapets
representantskap. Godtgjørelsespolitikken skal bidra
til å fremme god styring og kontroll med selskapets
risiko, motvirke uønsket risikotaking, bidra til å unngå
interessekonflikter og være i henhold til gjeldende
lov og forskrift. Selskapets godtgjørelsespolitikk har
særskilte regler for ledende ansatte, for andre ansatte
og tillitsvalgte med arbeidsoppgaver av vesentlig
betydning for foretakets risikoeksponering og for
ansatte og tillitsvalgte med kontrolloppgaver, jf. krav i
forskrift om godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner,
verdipapirforetak og forvaltningsselskap for verdipapirfond.
Styret har etablert et godtgjøringsutvalg som fungerer
som et forberedende organ for styret i saker som gjelder
kompensasjon til administrerende direktør. Videre skal
utvalget innstille overfor styret vedrørende retningslinjer
for godtgjørelse til ledende ansatte. Det er styret som
fastsetter godtgjørelsesutvalgets mandat. Se også omtale
av styrets godtgjørelsesutvalg under pkt. 9.
En beskrivelse av godtgjørelsesordningen og godtgjørelse
til administrerende direktør og konsernledelsen framgår av
note 23 i årsrapporten.
Avvik fra anbefalingens punkt 12: Ingen
13. INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON
Selskapets informasjonspolitikk er basert på aktiv dialog
med ulike interessegrupper der åpenhet, forutsigbarhet og
gjennomsiktighet settes i fokus. Den åpne informasjons
praksisen skal være i samsvar med etiske retningslinjer og
finansforetakslovens §§ 96 og 97 med de begrensninger
som følger av taushetsplikten og de til enhver tid gjeldende
børsregler.
Korrekt, relevant og tidsriktig informasjon om
selskapets utvikling og resultater skal skape tillit
overfor investorer. SpareBank 1 Østlandet har egne
sider for investorinformasjon. Finanskalender, års og
kvartalsrapporter, presentasjonsmateriale og børsmeldinger
gjøres tilgjengelig på investorsidene. All kurssensitiv
informasjon offentliggjøres samtidig på norsk og engelsk.
I tillegg til investorsidene og børsmeldinger formidles
informasjon til markedet gjennom regelmessige
presentasjoner overfor samarbeidspartnere, långivere
og investorer. All rapportering er basert på åpenhet og
likebehandling av aktørene i verdipapirmarkedet. Styrets
vedtatte IRpolicy er tilgjengelig på selskapets nettsider.
Styret i SpareBank 1 Østlandet har også vedtatt et
eget styringsdokument for konsernkommunikasjon.
Dokumentet skal understøtte bankens overordnede
strategiske ambisjoner og mål. Formålet med konsernets
kommunikasjon er blant annet å bidra til
• at banken fremstår troverdig, proaktiv, interaktiv og
praktiserer åpenhet med omgivelsene innenfor gitte
rammer
• å styrke bankens omdømme og forebygge omdømmetap
• god kommunikasjon i kriser og beredskap
• at banken fremstår som en tillitsvekkende, solid og viktig
samfunnsaktør i regionen
Styringsdokumentet revideres årlig dersom endringer i
retning og rammeverk krever det.
Avvik fra anbefalingens punkt 13: Ingen
14. SELSKAPSOVERTAKELSE
SpareBank 1 Østlandet er en delvis selveiende institusjon
som ikke kan bli overtatt av andre gjennom oppkjøp uten
behandling i selskapets organer. Sparebankstiftelsen
Hedmarks eierandel skal til enhver tid være mer enn
1/3 av egenkapitalbevisene, som fastsatt i stiftelsens
vedtekter. Eierstrukturen i en sparebank er lovregulert, og
det må gis tillatelse fra Finanstilsynet for eierandel over 10
prosent av eierandelskapitalen. Oversikt over de største
egenkapitalbeviseierne i SpareBank 1 Østlandet finnes på
selskapets hjemmesider.
Avvik fra anbefalingens punkt 14: Lovpålagte
eierbegrensninger.
15. REVISOR
Ekstern revisor velges av representantskapet etter
anbefaling fra revisjonsutvalget og innstilling fra
styret. Selskapet har samme revisor i morselskapet
og i alle datterselskap. Ekstern revisor foretar den
lovbestemte bekreftelsen av økonomisk informasjon og
bærekraftsinformasjon som selskapene gir i sine offentlige
regnskap. Ekstern revisor presenterer årlig en plan for
revisjonsarbeidet for revisjonsutvalget. Ekstern revisor
deltar i styremøtene som behandler årsregnskapet, og
i tillegg møter revisor i revisjonsutvalgets møter som
behandler regnskap.
Styret avholder årlig minst ett møte med revisor uten at
administrerende direktør eller andre fra administrasjonen er
til stede. Det er fastsatt egne retningslinjer for den daglige
ledelsens adgang til å benytte revisor til andre tjenester
enn revisjon. Eventuell rådgivning fra ekstern revisor skal til
enhver tid ligge innenfor rammene av revisorlovens § 121.
Representantskapet vedtar ekstern revisors godtgjørelse
for revisjon og eventuelt andre tjenester.
Ekstern revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse
av hovedelementene i revisjonen for foregående
regnskapsår, herunder om det er identifisert vesentlige
svakheter i selskapets interne kontroll knyttet til
regnskapsrapporteringsprosessen inklusive eventuelle
forslag til forbedringer. I tillegg bekrefter revisor sin
uavhengighet og opplyser om hvilke andre tjenester enn
lovpliktig revisjon som er levert til foretaket i løpet av
regnskapsåret.
Avvik fra anbefalingens punkt 15: Ingen.
SIDE 114 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
Informasjon om styret
Konsernledelsen
Eierstyring og
selskapsledelse
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Kapittel 5
Redegjørelse og resultater
Innhold
Styrets årsberetning 116
Resultatregnskap 132
Utvidet resultatregnskap 133
Balanse 134
Endring i egenkapital 135
Kontantstrømoppstilling 139
Noter 140
Egenerklæring fra styret og
administrerende direktør 230
Revisors beretning 231
Datterselskaper 235
Alternative resultatmål 239
Catherine Fournaros, bedriftsrådgiver region Hedmarken
SIDE 115 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Styrets årsberetning
SpareBank 1 Østlandet oppnådde i
2023 et konsernresultat etter skatt på
2 222 mill. kroner mot 1 948 mill. kroner
i 2022. Egenkapitalavkastningen for
2023 ble 11,3 prosent mot 10,5 prosent
for 2022. Banken har hatt god vekst
i utlån og innskudd gjennom året og
dette bidro til økning i bankens samlede
renteinntekter i 2023. Det er hovedsakelig
renteinntektene som trekker konsern-
resultatet i positiv retning, mens høyere
kredittap, økte kostnader og reduserte
provisjonsinntekter fra kredittforetak
bidro motsatt vei.
Finansielle mål og måloppnåelse
Konsernet har en målsetting om en årlig avkastning på
egenkapitalen på minst 12 prosent og en utbyttegrad
på 50 prosent. Konsernet nådde ikke sin målsetning om
egenkapitalavkastning i 2023 grunnet økte tapskostnader
og driftskostnader, samt svakere bidrag fra datterselskaper
og tilknyttede selskaper enn vanlig. For 2023 foreslår styret
overfor bankens representantskap et utbytte tilsvarende
60 prosent av majoritetens andel av konsernresultatet.
Dette reflekterer blant annet vedvarende sterk soliditet
og en forventning om noe lavere kredittvekst i bankens
markedsområde i tiden fremover.
Ren kjernekapitaldekning er målsatt å ligge ett prosent
poeng over myndighetskravene. Ved utgangen av 2023,
hadde konsernet en ren kjernekapitaldekning som var godt
over målet.
Høy underliggende prisvekst i samfunnet var en viktig
bidragsyter til at bankens kostnadsvekst det siste året var
høyere enn målsatt, kombinert med offensive satsninger
i markedet. Kostnadsveksten i morbanken for 2023 ble
på 10,5 prosent, sammenlignet med en ambisjon om
kostnadsvekst under 5 prosent.
Styret understreker viktigheten av god kostnadskontroll i lys
av et sterkt kostnadspress utenfra, og viser til målsettingen
for lønnsomhet.
Konsernets virksomhetsområde
SpareBank 1 Østlandet er Norges fjerde største region
sparebank og den største finansinstitusjonen med hoved
sete i Innlandet.
SpareBank 1 Østlandet opererer i et av landets mest
interessante markedsområder med gode fremtidsutsikter
for vekst i befolkningstall og bedriftsetableringer. Konsernet
har kompetente medarbeidere som leverer et bredt
tjenestetilbud og opplever økende kundetilfredshet og sterk
kundevekst.
Konsernet distribuerer sine produkter og tjenester i flere
kanaler. Konsernet er tydelig til stede lokalt gjennom et
betydelig kontornett hvor det tilbys personlig rådgiving.
SpareBank 1 Østlandet har hovedkontor på Hamar, og
hjemmemarkedet består av fylkene Innlandet, Oslo og
Akershus. SpareBank 1 Østlandet har til sammen 37
bankkontorer, av disse er 23 lokalisert i Innlandet, 5 i Oslo
og 9 i Akershus.
EiendomsMegler 1 Oslo Akershus AS har 11 kontorer i Oslo
og 10 i Aksershus, mens EiendomsMegler 1 Innlandet AS
har 11 kontorer i Innlandet og ett i Akershus. Videre har
SpareBank 1 ForretningsPartner Østlandet AS 9 kontorer, av
disse er 6 lokalisert i Innlandet, 1 i Oslo, ett i Østfold og ett i
Akershus.
Konsernet har som forretningsidé å bidra til at folk og
bedrifter skal lykkes, og sammen med kundene bidra til
bærekraftig vekst og utvikling på Østlandet.
Konsernet er en totalleverandør av finansielle tjenester
og tjenestespekteret omfatter i tillegg til lån, innskudd,
leasing og betalingsformidling, også de fleste spare
og investeringstjenester, samt liv og skadeforsikring,
kredittkort og ulike innfordringstjenester gjennom felleseide
selskaper i SpareBank 1alliansen. I tillegg driver konsernet
eiendomsmegling og regnskapsrelaterte tjenester.
Hovedtrekk (konserntall) 2023 2022
Resultat etter skatt (mill. kroner)
2 222 1 948
Egenkapitalavkastning (prosent)
11,3 10,5
Resultat per egenkapitalbevis (kroner)
12,99 11,37
Netto renteinntekter (mill. kroner)
3 655 2 693
Netto provisjons og andre inntekter (mill. kroner)
1 455 1 588
Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser (mill. kroner)
233 162
Sum driftskostnader (mill. kroner)
2 191 2 037
Tap på utlån og garantier (mill. kroner)
307 27
Utlånsvekst siste 12 måneder inklusiv lån overført til kredittforetakene (prosent)
5,3 8,7
Innskuddsvekst siste 12 måneder (prosent)
7,8 7,2
Ren kjernekapitaldekning (prosent)
17,0 17,7
SIDE 116 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Konsernets utvikling
Bærekraft, med spesielt fokus på klima, er en sterk
samfunnstrend som utfordrer konsernet på mange
områder. SpareBank 1 Østlandet har integrert bærekrafts
vurderinger i hele forretningsvirksomheten og har satt
ambisiøse mål for utslippsreduksjoner både i egen
virksomhet og på vegne av kundene i utlånsporteføljen.
De viktigste kundegruppene er personkunder, små og
mellomstore bedrifter, kommuner samt organisasjons
markedet der fagbevegelsen er spesielt viktig.
Endret kundeadferd og økende automatisering av arbeids
prosesser skaper både muligheter til og forventninger om
at bankens produkter og tjenester skal være tilgjengelige
i alle kanaler. Banken gjør derfor, gjennom samarbeidet i
SpareBank 1alliansen og i egen organisasjon, betydelige
investeringer for å utvikle framtidsrettede systemløsninger
for selvbetjening og effektiv og relevant kunderådgiving.
Satsingen har vært ytterligere styrket gjennom 2023, og
banken tilbyr bransjeledende digitale løsninger som samlet
gir kundene bred tilgang til ulike tjenester.
KONSERNREGNSKAP FOR 2023
Årsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift,
og styret bekrefter med dette at grunnlaget for fortsatt drift
er til stede.
Tallene nedenfor er konserntall. Tall i parentes gjelder for
2022.
Konsernresultat etter skatt for 2023 ble 2 222 (1 948) mill.
kroner, og egenkapitalavkastningen ble 11,3 (10,5) prosent.
Resultatforbedringen på 274 mill. kroner fra 2022 skyldtes
økte netto renteinntekter og økt resultat fra finansielle eien
deler og forpliktelser, mens reduserte netto provisjons og
andre inntekter, økte driftskostnader, økte tapskostnader
og reduserte bidrag fra eierposter trakk isolert sett i negativ
retning.
Konsernresultat etter skatt 2023 2022
Millioner kroner
Resultat etter skatt i morbanken
2 559 1 982
Utbytte fra døtre og TS/FKV
-494 357
Gevinst ved realisasjon av døtre og TS/FKV
-4 15
Resultater fra datterselskaper
SpareBank 1 Finans Østlandet AS
1)
62 125
EiendomsMegler 1 Oslo Akershus AS
1)
-7 10
EiendomsMegler 1 Innlandet AS
-6 2
SpareBank 1 Forretningspartner AS
1)
-2 5
Youngstorget 5 AS
6 5
AS Vato
1 1
Resultatandeler fra TS/FKV
SpareBank 1 Gruppen AS
1)
-22 111
SpareBank 1 Boligkreditt AS
93 1
SpareBank 1 Næringskreditt AS
9 3
SpareBank 1 Kreditt AS
-13 9
SpareBank 1 Betaling AS
-32 12
SpareBank 1 Forvaltning AS
1)
11 11
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS
0 0
SpareBank 1 Kundepleie AS
0 2
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS
1 1
BN Bank ASA
73 58
Øvrige konsernposter
-14 7
Resultat etter skatt for konsernet
2 222 1 948
1)
Konserntall
Netto renteinntekter
Netto renteinntekter ble 3 655 (2 693) mill. kroner. Netto
renteinntekter bør ses i sammenheng med provisjons
inntekter fra lån og kreditter overført til deleide kreditt
foretak på totalt 204 (294) mill. kroner. Samlede netto
renteinntekter og provisjonsinntekter fra kredittforetak
ble 3 859 (2 987) mill. kroner. Økningen i samlede netto
renteinntekter og provisjonsinntekter fra kredittforetak
skyldes i hovedsak vekst i utlåns og innskuddsvolum, samt
bedrede innskuddsmarginer.
FIG. 1 Resultat etter skatt
2022 20232017 20192018 2020 2021
0
500
1 000
1 500
2 000
2 500
2 022
2 222
1 948
1 608
1 928
1 414
1 263
Millioner kroner
FIG. 2 Utvikling i netto renteinntekter og
provisjonsinntekter fra kredittforetak
samt netto renteinntekter i prosent av
forvaltnings kapital
2022 20232017 20192018 2020 2021
0
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
3 500
4 000
1 956
2 074
2 166
2 177
2 161
2 693
377
365
334
368
458
294
204
2 332
2 439
2 500
2 545
2 619
2 987
3 859
3 655
1,86 %
1,77 %
1,66 %
1,51 %
1,42 %
1,63 %
2,11 %
Millioner kroner
Rentenetto i % av gjennomsnittlig
forvaltningskapital
Netto renteinntekter inklusive provisjons-
inntekter fra kredittforetak (MNOK)
Provisjonsinntekter fra kredittforetak
Netto renteinntekter
SIDE 117 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
I motsatt retning trakk svakere utlånsmarginer på egen
balanse og reduserte provisjonssatser som følge av økte
finansieringskostnader i kredittforetakene.
Netto renteinntekter i prosent av gjennomsnittlig
forvaltnings kapital ble 2,11 (1,63) prosentt
Netto provisjons og andre inntekter
Netto provisjons og andre inntekter ble 1 455
(1 588) mill. kroner.
2023 2022
Millioner kroner
Betalingsformidling
300 295
Forsikringsprovisjon
264 271
Fondsprovisjon
35 34
Provisjon fra kredittforetak
204 294
Provisjon fra kredittkort
64 67
Provisjon fra eiendomsmegling
313 323
Regnskapstjenester
123 159
Øvrige provisjons og andre inntekter
152 144
Netto provisjons og andre inntekter
1 455 1 588
Reduksjonen i netto provisjons og andre inntekter fra
2022 skyldtes i hovedsak reduserte provisjonsinntekter fra
kredittforetak.
Videre resulterte salget av konsulentvirksomheten fra
SpareBank 1 ForretningsPartner Østlandet AS med
virkning fra 24. august 2022 i reduserte inntekter fra
regnskapstjenester. Provisjoner fra eiendomsmegling falt
som følge av færre solgte boliger sammenlignet med 2022.
For mer utfyllende informasjon om de ulike
resultat enhetene i konsernet vises det til Note 3
Segmentinformasjon.
Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser
Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser ble
233 (162) mill. kroner.
2023 2022
Millioner kroner
Utbytte fra aksjer og andre egenkapital
instrumenter
29 43
Netto resultat fra tilknyttede foretak og
felleskontrollert virksomhet
36 186
Netto resultat fra andre finansielle eiendeler og
forpliktelser
168 67
Netto resultat fra finansielle eiendeler og
forpliktelser
233 162
Utbytte fra aksjer og andre egenkapitalinstrumenter, i
hoved sak fra Totens Sparebank og SpareBank 1 Markets
AS, utgjorde 29 (43) mill. kroner.
Netto resultat fra tilknyttede foretak og felleskontrollert
virksomhet utgjorde 36 (186) mill. kroner.
Netto resultat fra tilknyttede foretak og felleskontrollert
virksomhet
2023 2022
Millioner kroner
SpareBank 1 Gruppen AS
1)
-22 111
SpareBank 1 Boligkreditt AS
93 1
SpareBank 1 Næringskreditt AS
9 3
SpareBank 1 Kreditt AS
-13 9
SpareBank 1 Betaling AS
-32 12
SpareBank 1 Forvaltning AS
1)
11 11
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS
0 0
SpareBank 1 Kundepleie AS
0 2
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS
1 1
BN Bank ASA
73 58
SpareBank 1 Mobilitet Holding AS
2)
-82 21
Gevinst/tap ved realisasjon av TS og FKV
0 0
Nedskriving av eiendeler i datterforetak, TS og FKV
-4
Netto resultat fra tilknyttede foretak og
felleskontrollert virksomhet
36 186
1)
Konserntall
2)
Inngår i konserntallene til SpareBank 1 Finans Østlandet AS
Reduksjonen på 150 mill. kroner fra 2022 skyldtes i hoved
sak negativt resultatbidrag fra SpareBank 1 Gruppen AS,
SpareBank 1 Betaling AS, SpareBank 1 Mobilitet Holding
AS og SpareBank 1 Kreditt AS.
Netto resultat fra andre finansielle eiendeler og forpliktelser
ble 168 (minus 67) mill. kroner. Verdiregulering av
likviditets porteføljen og verdipapirgjeld, begge inklusiv
rentesikring, stod for til sammen 61 mill. kroner. Inntekter
fra valutahandel og sikring ble 58 mill. kroner. Verdiøkning
på egenkapitalinstrumenter til virkelig verdi bidro med 37
mill. kroner. Øvrige resultatelementer, herunder gevinst ved
realisasjon av eiendeler til virkelig verdi samt verdiendring
på fastrentelån til kunder og tilhørende sikring, stod for
resterende 12 mill. kroner.
For mer utfyllende informasjon vises det til Note 21 Netto
resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser.
Driftskostnader
Sum driftskostnader ble 2 191 (2 037) mill. kroner og
utgjorde 41,0 (45,8) prosent av netto inntekter. Økningen
i driftskostnader på 154 mill. kroner fra 2022 skyldtes
hovedsakelig økte personalkostnader. I tillegg økte IKT
kostnader og øvrige driftskostnader.
2023 2022 Endring
Millioner kroner
Personalkostnader
1 212 1 153 5,1 %
Av og nedskrivninger
131 122 6,7 %
IKTkostnader
363 328 10,8 %
Markedsføring
97 88 9,7 %
Driftskostnader faste eiendommer
74 67 11,5 %
Øvrige driftskostnader
314 279 12,8 %
Sum driftskostnader
2 191 2 037 7,6 %
Driftskostnadene i morbanken økte med 156 mill. kroner,
mens driftskostnadene ellers i konsernet ble redusert med
2 mill. kroner.
Økningen i driftskostnader i morbanken fra samme
periode i 2022 skyldtes i stor grad økte personalkostnader,
hovedsakelig som følge av lønnsvekst, men også
nyansettelser som følge av økt satsing i Osloområdet,
flere ansatte i Direktebanken, samt ansatte knyttet til
regelverksetterlevelse.
Videre bidro økte IKTkostnader, økte tap på fordringer
SIDE 118 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
grunnet innføringen av ny Finansavtalelov, økt bistand
fra eksterne konsulenter og økt formueskattesats
til kostnadsøkningen. Som følge av utfisjonering av
konsulentdelen av SpareBank 1 ForretningsPartner
Østlandet AS ble kostnadsbasen redusert med effekt fra
24. august 2022. Konsernets driftskostnader tilknyttet
regnskapstjenester ble 137 (174) mill. kroner i 2023.
Per 31. desember hadde konsernet 1 155 (1 121) årsverk.
Bemanningsøkningen på 34 årsverk fra året før kommer
fra en økning i morbank med 30 årsverk og en netto økning
med 4 årsverk ellers i konsernet.
For mer utfyllende informasjon vises det til Note 24 Andre
driftskostnader og Note 3 Segmentinformasjon.
Tap på utlån og garantier
I 2023 hadde konsernet en netto kostnad på 307 (27) mill.
kroner ved tap på utlån og garantier. Tabellen nedenfor
viser isolerte tapseffekter.
De modellgenererte tapsavsetningene (trinn 1 og trinn 2)
ble økt med 86 mill. kroner som følge av de samlede
effektene av periodens vekst og migrasjon og endring
i forventet kredittap (ECL) grunnet justerte sentrale
forutsetninger.
Endring i de individuelle tapsavsetningene (trinn 3)
resulterte i tapskostnader på 158 mill. kroner, mens
periodens netto konstaterte tap ble 64 mill. kroner.
For mer utfyllende informasjon om tapsavsetningene vises
det til Note 7 Utlån til og fordringer på kunder og Note 9
Tap på utlån og forpliktelser.
Av konsernet SpareBank 1 Østlandets samlede utlån,
inkludert lån overført til kredittforetakene, var 71 (72)
prosent utlån til personmarkedet, som hovedsakelig består
av boliglån.
Kredittrisiko
Konsernets balanseførte tapsavsetning på utlån og
forpliktelser per 31. desember 2023 var 743 (499) mill.
kroner.
Balanseverdier av brutto utlån 2023 2022
Millioner kroner
Brutto utlån i trinn 1
111 954 112 234
Brutto utlån i trinn 2
13 573 11 813
Brutto utlån i trinn 3
1 937 727
Lån til virkelig verdi over resultat
6 217 6 078
Sum brutto utlån
133 681 130 851
Avsetning til tap på utlån og forpliktelser i trinn 1
168 174
Avsetning til tap på utlån og forpliktelser i trinn 2
307 214
Avsetning til tap på utlån og forpliktelser i trinn 3
268 111
Sum avsetning til tap på utlån og garantier
743 499
Avsetningsgrad på utlån og forpliktelser i trinn 1
0,15 % 0,16 %
Avsetningsgrad på utlån og forpliktelser i trinn 2
2,26 % 1,81 %
Avsetningsgrad på utlån og forpliktelser i trinn 3
13,83 % 15,22 %
Sum avsetninger til tap i prosent av brutto
utlån
0,56 % 0,38 %
Isolerte tapseffekter
PM BM Morbank SB1FØ Konsern
Millioner kroner
Endring ECL grunnet periodens vekst og migrasjon
1 40 39 13 52
Endring ECL grunnet justerte sentrale forutsetninger
9 48 57 25 34
Endring ECL grunnet endret scenariovekting
0 0 0 0 0
Endring modellbaserte tapsavsetninger ( trinn 1 og 2 )
7 88 95 -11 86
Endring individuelle tapsavsetninger ( trinn 3 )
1 88 87 71 158
Periodens netto konstaterte tap
5 45 50 14 64
Periodens tapskostnad
11 221 232 73 307
2022 20232017 20192018 2020 2021
45,8%
41,0 %
54,3 %
45,0 %
51,5 %
45,7 %
44,8 %
0
10
20
30
40
50
60
FIG. 3 Kostnadsprosent
SIDE 119 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Konsernets utlån og forpliktelser er gruppert i tre grupper;
trinn 1, trinn 2 og trinn 3.
Trinn 1 benyttes for utlån og forpliktelser som ikke har
vesentlig høyere kredittrisiko enn ved førstegangs
innregning. For disse utlånene og forpliktelsene avsettes
det for 12 måneders forventet tap.
Trinn 2 benyttes for utlån og forpliktelser som har hatt en
vesentlig økning i kredittrisiko siden de ble innvilget, men
hvor det ikke er inntruffet kredittap på balansedato. For
disse utlånene og forpliktelsene avsettes det for forventet
tap over levetiden.
Trinn 3 benyttes for utlån og forpliktelser som har hatt en
vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor
det på balansedato vurderes å foreligge et mislighold eller
en objektiv hendelse som medfører redusert fremtidig
kontantstrøm til betjening av engasjementet. For disse
engasjementene avsettes det for forventet tap over
levetiden.
Brutto utlån og forpliktelser definert som trinn 3 utgjorde
1 937 (727) mill. kroner per 31. desember 2023. Dette
tilsvarte 1,45 (0,56) prosent av brutto utlån per 31.
desember 2023.
Av brutto utlån og forpliktelser definert som trinn 3 var 268
(111) mill. kroner avsatt til tap per 31. desember 2023.
Dette gir en avsetningsgrad på 13,8 (15,2) prosent per 31.
desember 2023.
Bankens kredittrisiko påvirkes av makroøkonomiske
forhold. Norsk økonomi har over lengre tid vært preget
av høyt kapasitetspress med lav arbeidsledighet, også i
bankens markedsområde.
Den økonomiske situasjonen på Østlandet har imidlertid
svekket seg de siste kvartalene, som følge av blant annet
høy pris og kostnadsvekst samt rentehevinger fra Norges
Bank. Banken vurderer løpende hvordan situasjonen
påvirker egne kunder og nødvendige avsetninger i henhold
til IFRS 9.
For utfyllende informasjon om tapsavsetningene vises det
til Note 7 Utlån til og fordringer på kunder og Note 9 Tap på
utlån og forpliktelser.
Forvaltningskapital
Forvaltningskapitalen var per 31. desember 2023 176,3
(170,5) mrd. kroner. Samlet forretningskapital, definert som
forvaltningskapital tillagt utlån overført til kredittforetakene,
var 241,3 (228,4) mrd. kroner.
Utlån til kunder
Brutto utlån til kunder, inklusive utlån overført til kreditt
foretakene, var 198,6 (188,7) mrd. kroner per 31. desember
2023. Det var per 31. desember 2023 overført lån for 63,9
(56,6) mrd. kroner til SpareBank 1 Boligkreditt AS og 1,1
(1,3) mrd. kroner til SpareBank 1 Næringskreditt AS.
Utlånsveksten de siste tolv månedene, inklusive utlån
overført til kredittforetakene, var 9,9 (15,0) mrd. kroner,
tilsvarende 5,3 (8,7) prosent. Veksten fordelte seg med
4,8 (7,7) mrd. kroner, tilsvarende 3,6 (6,0) prosent, i
personmarkedet og 5,1 (7,4) mrd. kroner, tilsvarende 9,6
(16,1) prosent, i bedriftsmarkedet.
Konsernet har intensivert arbeidet med å bidra til utslipps
reduksjoner i utlånsporteføljen med en målsetning om netto
null utslipp fra 2050. Bankens grønne utlån (inkl. utlån
overført til kredittforetakene) utgjorde ved utgangen av
fjerde kvartal 39 mrd. kroner (33 mrd. kroner), tilsvarende
19,8 (17,2) prosent av totale utlån.
Innskudd fra kunder
Per 31. desember var innskudd fra kunder 106,5 (98,8)
mrd. kroner. Innskuddsveksten siste 12 måneder var 7,7
(6,6) mrd. kroner, tilsvarende 7,8 (7,2) prosent. Veksten
fordelte seg med 5,7 (3,5) mrd. kroner tilsvarende 9,8
(6,8) prosent i personmarkedet og 1,9 (3,2) mrd. kroner,
tilsvarende 5,4 (7,8) prosent, i bedriftsmarkedet.
Innskuddsdekningen i konsernet var 79,7 (75,5) prosent.
Innskuddsdekningen i konsernet inklusive utlån overført til
kredittforetakene var 53,6 (52,4) prosent.
0
2
4
6
8
10
12
14
Q123Q422 Q223 Q323 Q423
83,7 %
85,8 %
85,7 %
85,2 %
83,8 %
10,2 %
9,0 % 9,0 % 9,0 %
10,0 %
1,4 %
0,6 % 0,6 %
1,1 %
1,5 %
0
20
40
60
80
100
Trinn 1 (venstre akse)
Trinn 2 (høyre akse)
Trinn 3 (høyre akse)
Utlån til virkelig verdi over resultatet utgjør
residual opp til 100 %
1)
FIG. 4 Brutto eksponering fordelt på de ulike
trinnene
FIG. 5 Brutto utlån til kunder inkludert utlån
overført til kredittforetak
2022 20232017 20192018 2020 2021
0
50
100
150
200
174
189
199
161
151
140
130
46
53
58
41
40
37
33
128
136
141
120
110
103
96
Bedriftsmarkedet
Personmarkedet
Milliarder kroner
SIDE 120 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Likviditet
Innlån fra kredittinstitusjoner og gjeld stiftet ved utstedelse
av verdipapirer (senior gjeld, senior etterstilt gjeld,
ansvarlig lånekapital og fondsobligasjoner) var 45,5
(47,8) mrd. kroner, hvorav 42,4 (48,7) prosent var i
euro. Gjennomsnittlig løpetid på konsernets langsiktige
finansiering var 3,7 (3,9) år, mens gjennomsnittlig løpetid
på alle innlån var 3,4 (3,3) år.
LCR (Liquidity Coverage Ratio) var per 31. desember 2023
på 174,9 (164,5) prosent. Ved utgangen av desember
2023 hadde 21,08 prosent av likviditetsporteføljen et ESG
stempel, noe som er over uttalt målsetting på 20 prosent
per utgangen av 2023.
Det er styrets vurdering at konsernets likviditetssituasjon er
betryggende.
Egenkapitalbevis
Eierandelskapitalen besto per 31. desember 2023 av
115 829 789 (115 829 789) egenkapitalbevis, og bokført
egenkapital per egenkapitalbevis var 117,11 (112,85)
kroner. Resultat per egenkapitalbevis for 2023 ble 12,99
(11,37) kroner.
Per 31. desember 2023 var børskursen på bankens
egenkapitalbevis (ticker «SPOL») 132,60 (121,20) kroner.
12. april 2023 utbetalte SpareBank 1 Østlandet
788 (695) mill. kroner i ordinært utbytte for 2022 til
egenkapitalbeviseierne. Utbytte utgjorde 6,80 (6,00)
kroner per egenkapitalbevis. Se mer informasjon om
egenkapitalbevisets utvikling i eget kapittel.
Soliditet og kapitaldekning
Konsernets egenkapital per var 31. desember 2023 på
20,7 (19,9) mrd. kroner og utgjorde 11,7 (11,6) prosent av
balansen. Uvektet kjernekapitalandel var 7,0 (7,2) prosent.
Konsernets rene kjernekapitaldekning var per 31.
desember 2023 på 17,0 (17,7) prosent. Kjernekapital
dekning og kapitaldekning var henholdsvis 18,2 (19,0)
prosent og 19,9 (20,7) prosent.
Banken har tillatelse til å benytte interne metoder
(IRB) for å fastsette kapitalkravet for hoveddelen
av utlånsporteføljen. Banken fastsetter derfor egne
risikovekter og regulatorisk forventet tap for disse
eksponeringene.
Utover de ordinære døtrene som konsolideres inn i
bankens regnskapsmessige konsern, så konsolideres
også følgende selskaper inn forholdsmessig i kapital
dekningskonsernet:
• SpareBank 1 Boligkreditt AS
• SpareBank 1 Næringskreditt AS
• SpareBank 1 Kreditt AS
• BN Bank ASA
Gjeldende krav til ren kjernekapital består av et minimums
krav på 4,5 prosent, samt bufferkrav på til sammen 9,5
prosent for morbanken og 9,5 prosent for konsernet.
I det totale bufferkravet er de foretaksspesifikke buffer
kravene motsyklisk kapitalbuffer og systemrisikobuffer
beregnet til henholdsvis 2,5 prosent og 4,5 prosent for
konsernet.
SpareBank 1 Østlandet har i tillegg et Pilar 2krav på 1,9
prosent på konsolidert nivå per 31. desember 2023, hvorav
1,1 prosent av disse skal dekkes av ren kjernekapital.
Finanstilsynet forventer også at konsernet holder en
kapitalkravsmargin på minst 1,0 prosent som skal dekkes
av ren kjernekapital. Det samlede kapitalkravet til ren
kjernekapital er dermed 14,0 prosent for morbanken og
15,1 prosent for konsernet.
Styret anser bankens finansielle situasjon for å være solid.
0
5
10
15
20
31.12.2023
Tilleggskapital
Systemrisikobuffer
Annen kjernekapital
Bevaringsbuffer
Motsyklisk
kapitalbuffer
Pilar 2
Ren kjernekapital
2,0 %
1,9 %
2,5 %
4,5 %
4,5 %
1,5 %
2,5 %
2022 20232017 20192018 2020 2021
17,7 %
17,0 %
16,8 %
17,2 %
16,8 %
17,8 %
18,0 %
15
16
17
18
19
FIG. 6 Ren kjernekapitaldekning
FIG. 7 Konsernets kapitalkrav
SIDE 121 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Rating
Moody's Investors Service (Moody's) har ratet SpareBank
1 Østlandets innskudd og seniorgjeld til Aa3 med
stabile framtidsutsikter. Videre er bankens «Baseline
credit assessment» (BCA) og justert BCA ratet til a3 og
bankens etterstilte seniorgjeld er ratet til A3 med stabile
fremtidsutsikter. SpareBank 1 Østlandet er med dette en
av sparebankene i Norge med høyest kredittrating fra
Moody’s.
SpareBank 1 Østlandet har en ESG Risk Rating fra
Sustainalytics på 9,2 (Negligible Risk, dvs. ubetydelig
risiko), AAA fra MSCI ESG Ratings og A av CDP (Carbon
Disclosure Project) for arbeidet med klimarapportering.
MORBANKREGNSKAP FOR 2023
Morbankens resultat etter skatt for 2023 ble 2 559 (1 982)
mill. kroner. Økningen fra 2022 skyldtes i hovedsak
en økning i netto renteinntekter og økt resultat fra
finansielle eiendeler og forpliktelser. I motsatt retning trakk
reduserte netto provisjons og andre inntekter, samt økte
driftskostnader og tapskostnader.
Driftskostnader
I morbanken ble sum driftskostnader 1 640 (1 484) mill.
kroner for 2023 og utgjorde 32,8 (38,4) prosent av sum
netto inntekter.
Økningen i driftskostnader på 156 mill. kroner fra året før
skyldtes i stor grad økte personalkostnader, hovedsakelig
som følge av lønnsvekst, men også nyansettelser, blant
annet i forbindelse med økt satsing i Osloområdet, flere
ansatte i Direktebanken, samt ansatte knyttet til regel
verksetterlevelse. Gjennomsnittlig antall årsverk økte med
30 årsverk fra året før. Per 31. desember 2023 var det 757
(728) årsverk i morbanken.
Videre bidro økte IKTkostnader, økte tap på fordringer
grunnet innføringen av ny Finansavtalelov, økt bistand
fra eksterne konsulenter og økt formueskattesats til
kostnadsøkningen.
Driftskostnader
2023 2022 Endring
Millioner kroner
Personalkostnader
828 758 9,3 %
Av/nedskrivninger
92 88 4,2 %
IKTkostnader
331 298 11,0 %
Markedsføring
77 76 1,9 %
Driftskostnader faste eiendommer
64 57 12,8 %
Øvrige driftskostnader
248 207 19,7 %
Sum driftskostnader
1 640 1 484 10,5 %
SpareBank 1 Østlandet hadde for 2023 en målsetting om
at veksten i morbankens driftskostnader skulle holdes
innenfor 5,0 prosent. Faktisk vekst i driftskostnader fra
2022 ble på 156 mill. kroner, som tilsvarte en økning på
10,5 prosent.
Tap på utlån og garantier
I 2023 hadde morbanken en netto kostnad på 232 (19) mill.
kroner ved tap på utlån og garantier.
De modellgenererte tapsavsetningene (trinn 1 og trinn
2) ble samlet sett økt med 95 mill. kroner. Endringer i
sentrale forutsetninger bidro isolert sett til en økning i ECL
med 57 mill. kroner, mens periodens vekst og migrasjon
økte ECL med 39 mill. kroner. Endringer i de individuelle
tapsavsetningene (trinn 3) resulterte i tapskostnader på 87
mill. kroner, mens periodens netto konstaterte tap ble 50
mill. kroner.
For mer utfyllende informasjon om tapsavsetningene vises
det til Note 7 Utlån til og fordringer på kunder og Note 9
Tap på utlån og forpliktelser.
Soliditet og kapitaldekning
Morbankens egenkapital var per 31. desember 2023 på
19,7 (18,3) mrd. kroner og utgjorde 11,2 (10,9) prosent av
balansen. Uvektet kjernekapitalandel var 9,9 (9,7) prosent.
Morbankens rene kjernekapitaldekning var per 31.
desember 2023 på 21,5 (22,2) prosent. Kjernekapital
dekning og kapitaldekning var henholdsvis 22,7 (23,6)
prosent og 24,4 (25,3) prosent.
Resultat fra kjernevirksomheten
Resultat fra kjernevirksomheten er definert som resultat før
tap på utlån eksklusiv verdipapireffekter og utbytte.
Resultat fra kjernevirksomheten
2023 2022 Endring
Millioner kroner
Netto renteinntekter
3 397 2 500 897
Netto provisjons og andre inntekter
916 1 005 89
Sum driftskostnader
1 640 1 484 156
Resultat fra kjernevirksomheten
2 673 2 021 652
Driftsresultat fra den underliggende bankdriften for
2023 ble 2 673 (2 021) mill. kroner. Overskuddet fra
den underliggende bankdriften økte med 652 mill.
kroner fra året før, noe som tilsvarer en økning på 32,3
prosent. Resultatforbedringen skyldtes en økning i netto
renteinntekter. Reduserte netto provisjons og andre
inntekter samt økte driftskostnader trakk i motsatt retning.
SIDE 122 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
DATTERSELSKAPER
SpareBank 1 Finans Østlandet AS – konserntall
Finansieringsselskapet SpareBank 1 Finans Østlandet
AS (85,1 prosent eierandel) fikk et konsernresultat etter
skatt for 2023 på 62 (125) mill. kroner. Resultatnedgangen
fra 2022 skyldtes hovedsakelig en større nedskrivning
av aksjepost på til sammen 123 mill. kroner, samt
økte tapskostnader. I positiv retning trakk økte netto
renteinntekter.
Brutto utlån til kunder var ved utgangen av 2023 på 11,8
(10,9) mrd. kroner, og utlånsveksten siste 12 måneder var
8,7 (14,6) prosent.
EiendomsMegler 1 Innlandet AS
EiendomsMegler 1 Innlandet AS omsatte i 2023 for 131
(132) mill. kroner og fikk et resultat etter skatt på minus 6
(2) mill. kroner. Det totale salgsvolumet i 2023 for selskapet
var ned med 7,5 prosent sammenliknet med 2022. At
omsetningen ikke falt tilsvarende, skyldtes økning i andre
inntekter og prisøkninger. Videre økte driftskostnadene
med 7,1 prosent. Dette skyldtes i hovedsak økte kostnader
til personal, IKT og markedsføring. Selskapet hadde i 2023
en markedsandel i sitt markedsområde på 26,4 (27,4)
prosent innenfor salg av bruktboliger.
EiendomsMegler 1 Oslo Akershus AS – konserntall
EiendomsMegler 1 Oslo Akershus konsern omsatte i 2023
for 191 (198) mill. kroner og fikk et resultat etter skatt på
minus 7 (10) mill. kroner. Antall solgte bruktboliger i 2023
ble redusert med 11,4 prosent fra 2022. Antall solgte
nyboliger ble redusert fra 41 til 26 nyboliger. Selskapet
hadde i 2023 en markedsandel i sitt markedsområde på 8,4
(8,7) prosent innenfor salg av bruktboliger.
SpareBank 1 ForretningsPartner Østlandet AS
23. august 2022 solgte SpareBank 1 Østlandet seg ut av
konsulentdelen i TheVIT AS. Lønns og regnskapsdelen
ble i sin helhet overtatt av SpareBank 1 Østlandet
samtidig som selskapet endret navn til SpareBank 1
ForretningsPartner Østlandet AS. Inntekts og kostnads
basen i selskapet ble dermed redusert fra samme tids
punkt. Tall for 2022 inkluderer også tall for det forretnings
området som ble fisjonert ut med TheVIT, frem til fisjonen
ble gjennomført.
Selskapet omsatte i 2023 for 136 (173) mill. kroner og fikk
et resultat etter skatt på minus 2 (minus 5) mill. kroner.
SpareBank 1 ForretningsPartner Østlandet AS kjøpte
regnskaps og rådgivningsselskapet Siffer med virkning
fra 1. januar 2024. Siffer holder til i Halden, har 44 ansatte
og nærmere 1500 kunder. Etter oppkjøpet vil Siffer i første
omgang fortsette som et eget datterselskap av SpareBank
1 ForretningsPartner Østlandet. Planen er at Siffer
fusjoneres inn i selskapet på sikt.
Datterselskaper
1)
Eierande
2023l
Egenkapital
2023
Resultat etter
skatt 2023
Resultat etter skatt
2022
Resultat etter skatt
2021
Resultat etter skatt
2020
Resultat etter skatt
2019
Resultat etter skatt
2018
Resultat etter skatt
2017
Millioner kroner
SpareBank 1 Finans Østlandet Konsern
85,1 % 1 794 62 125 183 126 118 139 118
EiendomsMegler 1 Innlandet AS
100,0 % 10 -6 2 3 10 5 8 10
Eiendomsmegler 1 Oslo Akershus konsern
100,0 % 39 -7 10 15 12 7 3 12
SpareBank 1 ForretningsPartner Østlandet AS
(Tidligere SpareBank 1 Østlandet VIT konsern)
100,0 % 114 -2 5 2 0 7 11 3
Bank1 Oslo AS
2)
119
Andre
135 7 7 6 5 12 7 6
Sum
2 092 53 139 206 153 135 141 239
1)
Resultat fra selskapene tatt inn i konsernet det aktuelle år.
2)
Datterselskap til april 2017.
SIDE 123 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
DELEIDE SELSKAPER
SpareBank 1 Gruppen AS
SpareBank 1 Gruppen AS (12,40 prosent eierandel av
kontrollerende interesser) eier 100 prosent av aksjene i
Sparebank 1 Forsikring AS, SpareBank 1 Factoring AS og
SpareBank 1 Spleis AS. I tillegg eier SpareBank 1 Gruppen
AS 65 prosent av aksjene i Fremtind Forsikring AS, 50
prosent av aksjene i Kredinor AS og 49 prosent av aksjene
i LO Favør AS.
SpareBank 1 Gruppen implementerte IFRS 17 og IFRS 9
den 1. januar 2023. Tall for 2022 merket «*» er omarbeidet.
For mer utfyllende informasjon vises det til Note 2
Regnskapsprinsipper, kritiske estimater og klimarisiko.
2023
Omarbeidet
2022
Rapportert
2022
Millioner kroner
Resultat etter skatt
246 1 428 1 196
Kontrollerende interessers andel
-174 1 020 895
SpareBank 1 Gruppen konsern fikk for året 2023 et
konsernresultat etter skatt på 246 (1 428*) mill. kroner.
Kontrollerende interessers andel av konsernresultat etter
skatt utgjorde minus 174 (1 020*) mill. kroner, og
SpareBank 1 Østlandets andel av dette utgjorde minus 22
(111) mill. kroner. Egenkapitalavkastningen ble 1,9 (8,0)
prosent.
Resultatnedgangen skyldtes hovedsakelig at SpareBank
1 Gruppen har foretatt en verdivurdering av det felles
kontrollerte selskapet Kredinor AS. Den oppdaterte verdien
medførte en nedskrivning av eierposten og hadde en
negativ resultateffekt på 769 mill. kroner. Resultatet for
2022 inkluderte gevinst ved salg av Modhikonsernet på
382. mill. kroner.
SpareBank 1 Forvalting AS
SpareBank 1 Forvaltning AS (6,25 prosent eierandel)
ble etablert i 2021 for å styrke SpareBank 1bankenes
konkurransekraft i sparemarkedet.
SpareBank 1 Forvaltning AS fikk et konsernresultat etter
skatt for 2023 på 168 (171) mill. kroner. Resultatandelen
fra konsernresultatet i SpareBank 1 Forvaltning AS som
tas inn i konsernregnskapet til SpareBank 1 Østlandet,
utgjorde 11 (11) mill. kroner for 2023.
SpareBank 1 Boligkreditt AS
SpareBank 1 Boligkreditt AS (23,22 prosent eierandel) ble
etablert av bankene i SpareBank 1alliansen for å dra nytte
av markedet for obligasjoner med fortrinnsrett. Bankene
selger godt sikrede boliglån til selskapet og oppnår med det
reduserte finansieringskostnader.
Selskapet fikk for 2023 et resultat etter skatt på 479
(45) mill. kroner. Resultatandelen fra konsernresultatet
til SpareBank 1 Boligkreditt AS, som tas inn i konsern
regnskapet til SpareBank 1 Østlandet, utgjorde 93 (1)
mill. kroner for 2023. Resultatforbedringen skyldtes
lavere provisjonskostnader til eierbankene og positivt
bidrag fra finansielle instrumenter, mens reduserte netto
renteinntekter trakk i motsatt retning.
Deleide selskaper
Eierandel
2023
Andel
egen kapital 2023
Andel resultat etter
skatt 2023
Andel resultat etter
skatt 2022
Andel resultat etter
skatt 2021
Andel resultat etter
skatt 2020
Andel resultat etter
skatt 2019
Andel resultat etter
skatt 2018
Andel resultat etter
skatt 2017
Millioner kroner
SpareBank 1 Boligkreditt AS
23,22 % 2 735 93 1 17 19 27 8 44
SpareBank 1 Næringskreditt AS
12,78 % 267 9 3 5 8 6 3 1
SpareBank 1 Kreditt AS
18,91 % 359 -13 9 13 3 16 27 17
SpareBank 1 Gruppen AS
1)
12,40 % 1 290 -22 111 299 340 451 184 222
SpareBank 1 Betaling AS
1)
18,10 % 227 -32 12 13 2 3 12 7
BN BANK ASA
9,99 % 596 73 58 47 34 20
SB1 Forvaltning AS
1)
6,25 % 72 11 11 9
SpareBank 1 Mobilitet Holding AS
2)
30,66 % 1 -82
Andre
174 -2 19 15 7 3 2 0
Sum
5 721 36 186 361 395 520 191 189
1)
Resultat fra selskapene tatt inn i konsernet det aktuelle år.
2)
Datterselskap til april 2017.
SIDE 124 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SpareBank 1 Næringskreditt AS
SpareBank 1 Næringskreditt AS (12,78 prosent eierandel)
ble etablert etter samme modell og med samme
administrasjon som SpareBank 1 Boligkreditt AS.
Selskapet fikk for 2023 et resultat etter skatt på 57 (21)
mill. kroner. Resultatforbedringen skyldtes i hovedsak økte
netto renteinntekter og reduserte provisjonskostnader
til eierbankene, mens økte avsetninger til tap på utlån
trakk i motsatt retning. Resultatandelen som ble tatt inn i
SpareBank 1 Østlandets konsernregnskap utgjorde 9 (3)
mill. kroner for 2023.
SpareBank 1 Kreditt AS
SpareBank 1 Kreditt AS (19,24 prosent eierandel) er
SpareBank 1alliansens felles selskap for kredittkort og
kortsiktige lån.
Selskapet fikk i 2023 et resultat etter skatt på minus 69 (46)
mill. kroner. Resultatreduksjonen skyldtes i hovedsak økte
taps og driftskostnader. Videre ble netto renteinntekter
og transaksjonsinntekter redusert. I motsatt retning trakk
reduserte provisjonskostnader til eierbankene.
Resultatandelen som ble tatt inn i SpareBank 1 Østlandets
konsernregnskap utgjorde minus 13 (9) mill. kroner for
2023.
SpareBank 1 Betaling AS
SpareBank 1 Betaling AS (18,10 prosent eierandel) er
SpareBank 1alliansens felles selskap for betalings
løsninger. Selskapet forvalter SpareBank 1alliansens
eierandel i Vipps AS.
Selskapet fikk i 2023 et resultat etter skatt på minus 174
(65) mill. kroner. Resultatnedgangen skyldtes negativt
bidrag fra Vipps AS, mens positivt resultatbidrag i 2022
knyttet seg til Danske Bank AS sitt kjøp av andeler av Vipps
AS. Resultatandelen som ble tatt inn i konsernregnskapet
til SpareBank 1 Østlandet for 2023 utgjorde minus 32 (12)
mill. kroner.
BN Bank ASA
BN Bank ASA (9,99 prosent eierandel) er en lands
dekkende bank for bedrifter og personkunder som er eid av
sju av bankene i SpareBank 1alliansen.
BN Bank ASA fikk for 2023 et resultat etter skatt på 764
(595) mill. kroner. Resultatforbedringen skyldtes i hovedsak
netto renteinntekter, som økte med 233 mill. kroner
sammen lignet med 2022, og reduserte kostnader til tap på
utlån. I motsatt retning trakk reduserte provisjonsinntekter
fra kredittforetakene og økte driftskostnader.
Resultatandelen fra BN Bank ASA som tas inn i konsern
regnskapet til SpareBank 1 Østlandet utgjorde 73 (58) mill.
kroner for 2023.
For mer informasjon om regnskapet til de ulike selskapene
vises det til årsrapportene som er tilgjengelige på
selskapenes egne hjemmesider.
FORSLAG TIL OVERSKUDDSDISPONERING
Det er morbankens regnskap som danner grunnlag for
disponeringen av årsoverskuddet.
2023 2022
Millioner kroner
Resultat etter skatt morbank
2 559 1 982
Overført til/fra fond for urealiserte gevinster
-34 26
Årsoverskudd til disponering
2 525 1 955
Avsatt utbytte
903 788
Utjevningsfond
864 582
Avsatt kundeutbytte/gaver
387 337
Grunnfondskapital
370 249
Sum disponert årsoverskudd
2 525 1 955
Årsoverskudd til disponering for 2023 framkom som
resultat etter skatt i morbanken på 2 559 (1 982) mill.
kroner korrigert for endringer i fond for urealiserte gevinster
på 34 (26) mill. kroner. Samlet beløp til disponering ble 2
525 (1 955) mill. kroner.
Resultatet ble fordelt mellom grunnfondet og
eierandelskapitalen i forhold til deres relative andel av
egenkapitalen. 70,0 prosent av årsoverskuddet som var til
disponering, tilfløt eierandelskapitalen, mens 30,0 prosent
av årsoverskudd til disponering tilfløt grunnfondskapitalen.
Styret foreslår overfor bankens representantskap
et utbytte på 1 291 (1 225) mill. kroner. Dette gir en
utbytteandel på 60 (60) prosent av majoritetens andel
av konsernresultatet. Kontantutbyttet blir på 7,80 (6,80)
kroner per egenkapitalbevis, totalt 903 (788) mill. kroner.
Videre foreslår styret overfor bankens representantskap
et kundeutbytte på 381 (306) mill. kroner og en avsetning
på 6 (31) mill. kroner til gaver. Utjevningsfondet og
grunnfondet foreslås tilført henholdsvis 864 (582) mill.
kroner og 370 (249) mill. kroner.
EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE
(CORPORATE GOVERNANCE)
Eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 Østlandet
omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper
som selskapet styres og kontrolleres etter, og legger
grunnlaget for langsiktig verdiskaping til det beste for
egenkapitalbeviseierne, kundene og andre interessenter.
SpareBank 1 Østlandet vurderer årlig prinsippene for
eierstyring og selskapsledelse og hvordan de fungerer i
selskapet. SpareBank 1 Østlandet redegjør for prinsipper
og praksis for eierstyring og selskapsledelse i samsvar med
regnskapsloven § 3–3b og den norske anbefalingen for
eierstyring og selskapsledelse. En nærmere redegjørelse
følger av eget kapittel.
SIDE 125 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
RISIKOSTYRING
Risikostyringen i SpareBank 1 Østlandet skal sikre at
risikoeksponeringen til enhver tid er kjent og innenfor
rammene som er trukket opp av styret. Risikostyringen
skal støtte opp under konsernets strategiske utvikling
og måloppnåelse, og den skal bidra til å sikre finansiell
stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning.
Styret har vedtatt «Risikostrategi og policy i SpareBank
1 Østlandet». Dokumentet definerer konsernets
risikotoleranse og det overordnede rammeverket for
risikostyring, herunder styring av de ulike risikokategoriene.
Styret vedtar årlig risikobaserte styringsdokumenter
innenfor ulike risikokategorier, blant annet for kredittrisiko,
for likviditets og markedsrisiko samt for operasjonell
risiko, compliancerisiko og forretningsskikkrisiko.
Risikoeksponering og risikoutvikling følges opp og
rapporteres periodisk til bankens styre og ledelse.
Banken håndterer ikke ESGrisiko som en egen
risikokategori, men som en integrert del av alle
risikokategorier. Nedenfor er likevel ESGrisiko beskrevet
særskilt.
Kredittrisiko
Kredittrisiko er definert som risiko for tap fordi kunder eller
andre motparter ikke har evne og/eller vilje til å oppfylle
sine forpliktelser.
Kredittrisiko i utlånsporteføljen er bankens største risiko.
Styring av risikoen skjer med bakgrunn i styrets vedtatte
risikotoleranse. Banken har tillatelse til å benytte IRB
avansert metode i beregningen av kapitalbehovet for
kredittrisiko, og bruker derfor statistiske modeller som
grunnlag for å dele porteføljen inn i risikogrupper. For
nærmere informasjon vises det til Pilar 3dokumentet som
er tilgjengelig på bankens hjemmesider.
Banken finansierer i det vesentlige privat og næringslivs
kunder i Østlandsområdet og deltar i finansieringen
av enkeltprosjekter i samarbeid med andre banker i
SpareBank 1alliansen.
Risikoen i personmarkedsporteføljen har en marginal
økning målt med bankens kredittrisikomodeller.
Bankens personmarkedsporteføljer er i all hovedsak
sikret med pant i fast eiendom og fall i boligpriser gir
derfor utslag på sikkerhetsverdiene og kredittrisikoen.
Til tross for økt rentenivå har dette ikke gitt utslag i
betalingsmislighold og det er kun en svakt økende trend
knyttet til avdragsutsettelser på boliglån. Det er imidlertid
lave nivåer på risikoparameterne i porteføljen med lavt
betalingsmislighold og lave individuelle tapsavsetninger.
Det er ved utgangen til 2023 fortsatt usikkerhet knyttet
til makrobildet, men så lenge sikkerhetsverdiene ikke
forringes som følge av vesentlig fall i boligpriser eller at
arbeidsledigheten øker mye er tapsrisikoen i porteføljen
begrenset.
Bedriftsmarkedsporteføljen har noe økning i målt risiko.
Dette viser seg i form av økning i enkelte risikoparametere,
herunder noe økt bransjemessig konsentrasjon. Det
er økte individuelle tapsavsetninger på enkelte større
engasjement, men ingen indikasjon på vesentlig
utfordringer i porteføljen. Nivåene på betalings mislighold og
individuelle tapsavsetninger er lave. Som beskrevet over
er makrobildet fremover fortsatt noe usikker noe som kan
påvirke risikoen i porteføljen fremover.
Bankens portefølje av rentebærende papirer innebærer
også kredittrisiko. Denne er nærmere omtalt i avsnittet om
markedsrisiko nedenfor. Videre har morbanken kredittrisiko
knyttet til fordringer på andre kredittinstitusjoner. Den klart
største enkeltfordringen er utlån til bankens datterselskap
SpareBank 1 Finans Østlandet AS.
Styret vurderer at SpareBank 1 Østlandets samlede
kredittrisiko er innenfor bankens vedtatte risikotoleranse.
Konsernets kredittrisiko vurderes fortsatt som moderat til
lav.
Markedsrisiko
Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i
observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og
aksjer/egenkapitalbevis.
Risiko knyttet til verdifall i eiendomsmarkedet er også
inkludert i markedsrisikoen. Det samme er risikoen for
endringer i markedsverdi tilknyttet obligasjoner, sertifikater
og fond på grunn av generelle endringer i kredittpåslag.
Styring av markedsrisiko tar utgangspunkt i styrings
dokument for markedsrisiko hvor det er satt rammer
for eksponeringen innen ulike risikokategorier. Risiko
eksponering og utvikling overvåkes løpende og
rapporteres periodisk til bankens styre og ledelse.
Renterisiko oppstår fordi balansepostene har ulik
gjenstående rentebindingstid. Styret har vedtatt rammer
for den totale renterisikoen med hensyn til parallellskift
og vridning i rentekurven, samt tilsvarende for ulike
valutasorter. Renterisikoen styres mot ønsket nivå gjennom
rentebindingen på plasseringer og innlån samt ved bruk av
rentederivater.
Valutarisiko styres ved hjelp av vedtatte eksponerings
rammer.
Egenkapitalrisiko måles i forhold til eksponering
i egenkapital instrumenter. Den største delen av
eksponeringen vedrører strategiske investeringer i allianse
tilknyttede selskaper og håndteres som eierrisiko.
Eiendomsinvesteringene består i all hovedsak av egne
bankbygg.
Retningslinjer og rammer for investeringer i rentepapirer
er tilpasset styrets risikotoleranse og regulatoriske krav
til likviditetsstyringen. Porteføljen er utelukkende en
bankportefølje, og består i all hovedsak av investeringer
i utstedere med meget høy kredittrating (AA eller bedre
samt norske kommuner og fylkeskommuner), noe som gir
begrenset spreadrisiko.
Styret vurderer at SpareBank 1 Østlandets samlede
markedsrisiko er innenfor bankens vedtatte risikotoleranse.
Samlet sett vurderes markedsrisikoen som lav.
SIDE 126 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for ikke å være i stand til å innfri
forpliktelser eller ikke evne å finansiere eiendeler, herunder
ønsket vekst, uten vesentlig økte kostnader.
Styring av likviditetsrisiko tar utgangspunkt i styrets
vedtatte risikotoleranse. Her er det satt krav til tids
horisont konsernet skal være uavhengig av ny ekstern
finansiering, størrelsen og kvaliteten på likviditetsreserven
og langsiktighet og diversifisering av finansieringen.
Risikoeksponering og utvikling overvåkes løpende og
rapporteres periodisk til bankens styre og ledelse.
Innskudd fra kunder er en av konsernets viktigste
finansierings kilder. SpareBank 1 Østlandet har som mål å
opprettholde en bred innskuddsbase fra så vel person som
bedriftskunder, og banken hadde ved utgangen av året en
tilfredsstillende innskuddsdekning.
I tillegg til innskudd består finansieringen av lån i det
norske og internasjonale verdipapirmarkedet, lån fra
andre finansinstitusjoner og OMF via salg av lån til
kredittforetakene SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1
Næringskreditt.
Som ledd i likviditetsstyringen har SpareBank 1 Østlandet
en beholdning av likvide verdipapirer. I tillegg til verdipapir
porteføljen har konsernet en likviditetsreserve i form av
kontanter, fond og aksjer, samt tilrettelagte lån for salg til
kredittforetakene.
Styret vurderer at SpareBank 1 Østlandets samlede
likviditetsrisiko er innenfor bankens vedtatte risikotoleranse.
Likviditetsrisikoen vurderes som lav.
Operasjonell risiko
Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av
utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller
systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser.
Prosessen for styring av operasjonell risiko skal i størst
mulig grad sikre at ingen enkelthendelser som er forårsaket
av operasjonell risiko, skader konsernets finansielle stilling
i alvorlig grad.
Styring av operasjonell risiko tar utgangspunkt i styrets
vedtatte risikotoleranse. Bankens internkontrollsystem
er oppdatert for å sikre bedre dokumentasjon og
gjennomføring av internkontrollen.
Banken har egne retningslinjer for oppfølging av
forbedrings tiltak som er identifisert enten av internrevisor,
eksternrevisor eller tilsynsmyndigheter. Forbedringstiltak
identifisert gjennom risikovurderinger, compliancekontroller
og lignende følges opp på samme måte. Uønskede
hendelser og kundeklager registreres og følges opp
tilsvarende. Bankens internkontroll følges opp etter egne
prosesser.
For å sikre nødvendig kvalitetssikring før implementering
av vesentlige nye eller endrede produkter, løsninger og
prosesser har styret vedtatt policy og retningslingslinjer
innenfor området, og det er etablert systemløsninger som
understøtter området. Risikovurderinger på ulike områder
gjennomføres løpende gjennom året.
På bakgrunn av den iboende risikoen ved bruk av
informasjonsteknologi er området gjenstand for løpende
overvåking. Internrevisjonen foretar uavhengige
gjennomganger og tester av bankens sikkerhet på
området. Det er et tett samarbeid innenfor SpareBank
1alliansen for å sikre god og stabil drift. Det har ikke
forekommet enkelthendelser i løpet av 2023 med betydelig
økonomisk konsekvens.
Med bakgrunn i bankens inntjening og soliditet, samt
organisasjonens kompetanse og styringssystemer, er
bankens samlede risikoeksponering knyttet til operasjonell
risiko forsvarlig. Området er etter styrets vurdering under
tilfredsstillende kontroll.
Compliancerisiko
Compliancerisiko er risikoen for at banken pådrar seg
sanksjoner, bøter, andre strafferettslige sanksjoner,
omdømmetap eller økonomisk tap på grunn av manglende
etterlevelse av lover, forskrifter, myndighetsfastsatte
retningslinjer og offentlige pålegg.
Styring og kontroll med bankens compliancerisiko er basert
på styrevedtatte retningslinjer for compliancerisiko. Dette
styringsdokumentet fastsetter styrets risikotoleranse for
compliancerisiko, og regulerer dessuten ansvarsforhold,
herunder føringer for alle medarbeideres ansvar for å
etterleve regelverket, rapportering, samt krav til prosesser
for å sikre og følge opp etterlevelsen av regelverket.
Konsernet har en lav toleranse for compliancerisiko,
og det er nulltoleranse for bevisste brudd på regelverk.
Ingen compliancehendelser skal kunne skade konsernets
soliditet, resultat eller omdømme i vesentlig grad.
Konsernets forretningsdrift skal utøves på en måte som
hindrer bøter og sanksjoner.
Omfanget av regulatoriske krav er i likhet med tidligere
år fortsatt betydelig. Endringstakt og detaljomfang av
regelverk og regelverksendringer representerer i seg
selv en risiko. Banken har derfor etablert prosesser for å
sikre at alle vesentlige endringer identifiseres og følges
opp. I løpet av 2023 har flere nye, sentrale lover og
forskrifter blitt innført. Dette omfatter blant annet viktige
nye bestemmelser for forbruker og kundebeskyttelse i
form av den nye finansavtaleloven. I tillegg omfatter det
nye regelverket blant annet bestemmelser om rapportering
og offentliggjøring på bærekraftsområdet, plikt til å
kartlegge kunders bærekraftspreferanser i forbindelse med
investeringsrådgivning, endringer i forskriftsbestemmelser
om betalingsformidling relatert til pengespill uten norsk
godkjennelse og endringer i utlånsforskriften.
Det forventes fortsatt omfattende endringer i regelverk
med betydning for bankens rammevilkår framover. Det
forventes ikke ikrafttreden av store endringer i 2024
utover den gradvise økningen i forpliktelser med hensyn til
bærekraftsrapportering. Derimot vil det komme vesentlige
endringer i 2025 og påfølgende år. Dette omfatter
ytterligere endringer i kapitalkravsregelverket («CRD VI
og CRR III», også omtalt som EU’s bankpakke), skjerpede
krav til styring og kontroll med IKT og cyberrisiko i form av
EU’s DORAdirektiv (Digital Operational Resilience Act),
samt økte krav til styring og kontroll med bærekraftsrisiko.
SIDE 127 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
I tillegg er EU’s hvitvaskingsregelverk under revisjon,
hvilket også forventes å medføre endringer i det
tilsvarende norske regelverket. Det er foreløpig ukjent
når sistnevnte regelverkene trer i kraft i Norge. Det
pågår dessuten viktige regulatoriske prosesser i EU
av relevans for norsk finansbransje på noe lengre sikt.
Dette gjelder områder som kunstig intelligens («AI Act»),
tilgjengeliggjøring og håndtering av data («Data Act»
og «Financial Information Data Access»), revidering av
regelverket for betalingstjenester («PSD3») og revidering
av regelverket for investeringstjenester («Retail Investment
Strategy»). Til sist bør også pågående norske utredninger
om egenkapitalbevisets stilling, kontantenes rolle som
betalingsinstrument og beredskapen i det digitale
betalingssystemet nevnes.
Compliancerisiko kan opptre som en typisk «halerisiko»,
dvs. en risiko som materialiseres meget sjelden, men
som har potensielt meget store konsekvenser dersom
den inntreffer. I tillegg til tradisjonelle internkontroll og
risikovurderinger samt konsekvensanalyser av nytt
regelverk, benytter banken stresstesting og omvendte
stresstester for å kartlegge og vurdere den faktiske
eksponeringen for compliancerisiko. Det er styrets
vurdering at banken har tilfredsstillende styring og kontroll
med compliancerisikoen, og at bankens eksponering for
compliancerisiko er forsvarlig og innenfor den styrevedtatte
risikotoleransen.
Forretningsskikkrisiko («conduct risk»)
Forretningsskikkrisiko er risikoen for offentlige sanksjoner,
straffereaksjoner, omdømmetap eller økonomisk tap som
følge av at bankens forretningsmetoder eller de ansattes
jobbadferd i vesentlig grad skader kundenes interesser
eller markedets integritet.
Reguleringen av finansbransjen har over tid utviklet
seg til i stadig større omfang også å omfatte regelverk
for å beskytte kunder og forbrukere, jf blant annet
omtalen ovenfor av ny finansavtalelov. Bankens
forretningsskikkrisiko er derfor nært forbundet med
bankens compliancerisiko.
Det foreligger styrevedtatte retningslinjer for forretnings
skikk risiko for å tydeliggjøre hvor viktig temaet er for
banken.
Dette styringsdokumentet fastsetter styrets risikotoleranse
på området. Konsernet har en lav toleranse for forretnings
skikkrisiko. Det innebærer at ingen enkelthendelser
innenfor forretningsskikk skal kunne skade konsernets
soliditet, resultat eller omdømme i vesentlig grad.
Styringsdokumentet regulerer dessuten ansvarsforhold,
krav til oppfølging og rapportering samt hovedprinsippene
for å sikre en god forretningsskikk. Det påligger alle ansatte
å bidra til at kundenes behov og rettigheter ivaretas på en
tilfredsstillende måte, og at det skjer gjennom en faglig god
og redelig kundehåndtering som sikrer at bankens kunder
kan ta bevisste og velinformerte valg.
Andre sentrale virkemidler for å sikre en god forretnings
skikk omfatter blant annet etiske retningslinjer, interne
informasjons og opplæringstiltak, gjennomføring av
risikoanalyser, en velfungerende ordning for håndtering av
kundeklager, herunder årsaksanalyser og forbedringstiltak,
samt en hensiktsmessig varslingskanal. Når produkter og
tjenester blir etablert eller endret, skal det gjennomføres
nødvendig kvalitetssikring før lansering. Belønnings og
godtgjørelsesordninger skal utformes slik at ønsket adferd i
forhold til forretningsskikk sikres og fremmes.
Etter styrets vurdering er bankens eksponering for
forretningsskikkrisiko innenfor den vedtatte risikotoleransen
på området.
ESG-risiko
SpareBank 1 Østlandet påvirkes av ESGfaktorer
direkte gjennom egen virksomhet eller indirekte primært
gjennom utlånsporteføljen. ESGfaktorer gjennom direkte
påvirkning håndteres primært som operasjonell risiko,
compliancerisiko, forretningsskikkrisiko og likviditetsrisiko,
og de er integrert i metodikk og vurderinger innenfor disse
risikokategoriene.
ESGrisiko defineres som risikoen for tap som følge av at
eksponeringer mot motparter påvirkes negativt av ESG
faktorer. ESGrisiko er en risikodriver for kredittrisiko,
motpartsrisiko og markedsrisiko og kan deles i;
a) Miljørisiko (E) er risikoen for tap som følge av at
konsernets eksponering mot motparter påvirkes
negativt av miljøfaktorer, herunder klimaendringer og/
eller annen miljøforringelse.
b) Sosial risiko (S) er risikoen for tap på grunn av at
konsernets eksponering mot motparter påvirkes
negativt av sosiale faktorer som samfunnsforhold,
arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter, fattigdom
o.a.
c) Styringsrisiko (G) er risikoen for tap som følge av
at konsernets eksponering mot motparter påvirkes
negativt av dårlig styring og kontroll hos motparten.
ESGrisiko er integrert i styringsdokumenter, metodikk,
rutiner og retningslinjer innenfor de nevnte risiko
kategoriene, og de styres som en integrert del av de
enkelte områdene. Basert på gjennomførte scenarie og
risikoanalyser er ikke utlånsporteføljen vesentlig påvirket av
klimarisiko i et mellomlangt perspektiv.
Innenfor bedriftmarkedsdivisjonen gjøres det bærekrafts
vurderinger spesielt for kunder i eiendomsbransjen
og i landbrukssegmentet. Gjennom samarbeid i
SpareBank 1alliansen er det utviklet og implementert
en egen applikasjon for å gjøre bærekraftsvurderinger
på engasjementsnivå i forbindelse med behandling av
lånesøknader. Tilsvarende er banken i ferd med å ta i bruk
en stresstestmodell for ESGrisiko i utlånsporteføljen.
En utfordring i ESGarbeidet – både i forhold til
rapportering, men også i forhold til risikostyring innenfor
området – er tilgang til relevante data. Tilgangen er bedret
gjennom 2023, og arbeidet i SpareBank 1alliansen
knyttet til etablering av en egen datahub for ESGdata
videreføres.
Innenfor likviditetsforvaltningen er det etablert retningslinjer
knyttet til hvilke sektorer banken kan investere i basert
på ESGvurderinger. Ved investering i nye utstedere og/
eller sektorer blir disse vurdert mot retningslinjene før det
gjennomføres transaksjoner, og investeringsporteføljen
gjennomgås årlig mot retningslinjenes vurderingskriterier.
For mer informasjon om bankens ESGarbeid vises det til
egen omtale i årsrapporten.
SIDE 128 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
VÅRE MEDARBEIDERE
HMS og sykefravær
Friskhetsgraden var i 2023 på 94,79 prosent mot 95,85
prosent i 2022. Friskhetsgraden for 2023 er også litt lavere
enn målsatt nivå på 95,5 prosent. Det målsatte nivået er
fastsatt etter en vurdering av virksomhetens art, arbeidets
karakter, gjennomsnittet i bransjen og aldersdemografien i
egen organisasjon.
Det har ikke vært arbeidsulykker som er rapportert til
Arbeidstilsynet i 2023.
Lønn, mangfold og likestilling
Banken har 782 fast ansatte, hvorav 51 prosent er kvinner
og 49 prosent er menn. Banken har 7 midlertidige ansatte,
hvorav 3 kvinner og 4 menn. Vi har også leid inn 15 vikarer
gjennom bemanningsbyråer for å erstatte ansatte som
er på permisjon eller sykemeldt. Av disse er 8 menn og 7
kvinner.
Konsernledelsen består av fire kvinner og seks menn,
mens bankens styre består av fire kvinner og fire
menn. Den totale andelen kvinner i lederstillinger med
personalansvar har sunket fra 41 prosent i 2022 til 40
prosent i 2023. Banken ligger fortsatt under målsettingen
om 45 prosent kvinneandel i lederstillinger. I 2023 hadde
banken utlyst 8 lederstillinger. Blant disse var det 35
prosent kvinnelige søkere, noe som er en økning fra 32
prosent i 2022. Banken har fortsatt en betydelig jobb å
gjøre med å få flere kvinnelige søkere til lederstillinger.
Ansvarsforsikring for styrets medlemmer og daglig
leder
SpareBank 1 Østlandet med datterselskaper har sammen
med de andre selskapene i SpareBank 1alliansen tegnet
forsikring for styrets medlemmer og daglig leder for
deres mulige ansvar overfor foretaket og tredjepersoner.
Forsikringsdekningen for styreansvar er 800 mill. kroner
per skade og samlet per år, mens forsikringsdekningen for
profesjonsansvars og kriminalitetsforsikringen er 1 200
mill. kroner per skade og samlet per år.
Ytterligere informasjon om bankens arbeid med
organisasjon og HR, herunder informasjon om likestilling
og mangfold, samt helse, miljø og sikkerhet finnes i
kapittelet «De dyktige folka våre».
Se også Rapport om godtgjørelse for ledende personer for
2023 og Rapport om likestilling og mangfold 2023 (ARP)
som er tilgjengelig på bankens hjemmeside.
BÆREKRAFT I BANKEN
Arbeid med bærekraft og samfunnsansvar har hatt en
naturlig plass i bankens arbeid i flere år. Dette arbeidet
har vært et av bankens konkurransefortrinn, og med
økende lovkrav både nasjonalt og fra EU skal dette skape
konkurransekraft for både banken og interessentene som
kunder, organisasjoner, media, samarbeidspartnere og
samfunnet ellers. En god forståelse av dette samspillet
forsterker bankens visjon, sammen om å skape.
Banken er underlagt kravene i regnskapsloven § 33c,
som pålegger oss å gi opplysninger i det omfang som
er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat,
stilling og konsekvenser av foretakets virksomhet når det
gjelder miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, overholdelse
av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og
bestikkelser. Bærekraftsrapporteringen er også relevant
for å levere på kravene i regnskapslovens § 33a, som
regulerer årsberetningens innhold for regnskapspliktige
som ikke er små foretak.
Banken redegjør for dette gjennom en integrert års
rapportering. Dette omfatter blant annet en beskrivelse
av klimagassutslipp fra vår drift og våre utlånsporteføljer,
utdypende informasjon om egne ansatte, sirkulær økonomi
osv. I kapittelet «Slik jobber vi med bærekraft» redegjør
banken for hvordan den påvirkes av samfunn og miljø,
og hvordan banken påvirker samfunn og miljø (dobbel
vesentlighet).
Her finner man bankens påvirkning og vesentlighets
analyse og det er redegjort for hvilke vesentlige
bærekrafttema og strategiske initiativ som er vedtatt på
bakgrunn av disse analysene. Det henvises også til hvor
banken rapporterer på mål og resultatoppnåelse på alle
vesentlige bærekrafttema og strategiske initiativ.
For å gjøre det lett for eksterne lesere å finne relevant
informasjon bruker banken rapporteringsstandarden
Global Reporting Initiative (GRI) med tilhørende indeks.
I denne indeksen finner man også oversikt over bankens
rapportering på lovkrav, og krav som følger av initiativ
banken har tilsluttet seg. Det forventede direktivet for
bærekraftsrapportering (CSRD) er i tillegg brukt som
grunnlag for å finne bankens doble vesentlighet, men det
jobbes aktiv med å innlemme hele rapporteringsdirektivet
i årsrapporten. CSRD er derfor indeksert i samme indeks
som GRI for å gi en bro mellom disse. I tillegg til GRI er det
brukt flere indekser for å gjøre det lett å finne informasjon
som følger av rapporteringskravene fra Miljøfyrtårn, UNEP
FI, TCFD (Klimarisiko) og TNFD (Naturrisiko). Indeksene
finnes bakerst i årsrapporten.
Åpenhetsloven, som trådte i kraft i juni 2022, pålegger
banken å utføre aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs
retningslinjer for flernasjonale selskaper, samt offentliggjøre
en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene innen 30. juni
hvert år.
Banken rapporterer på arbeid med menneskerettigheter
gjennom årsrapporten, og publiserte for andre år på rad,
en redegjørelse for 2023, som finnes på hjemmesidene om
bærekraftsrapportering. Banken vurderer status på arbeidet
som tilfredsstillende.
Banken rapporterer også på de nye kravene i likestillings
og diskrimineringsloven som gir utvidet aktivitets og
redegjørelsesplikt for likestilling og diskriminering.
Se utfyllende redegjørelse på våre hjemmesider om
bærekraftsrapportering. Banken vurderer status på arbeidet
som godt.
SIDE 129 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Videre har banken rapportert på kravene i Lov om
offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren
og et rammeverk for bærekraftige investeringer som tredde
i kraft 1.januar 2023. Dette er en lov som gjennomfører
EUs taksonomiforordning og offentliggjøringsforordning.
Banken vurderer status på arbeidet som tilfredsstillende.
Se kapitlet «EUs taksonomi for bærekraftige aktiviteter» for
ytterligere informasjon.
Banken vedtok ny strategi i 2022, der det å være «en
tydelig pådriver for bærekraftig omstilling» er ett av fire
overordnede mål. Banken har som hovedmål i 2050 å
ha bidratt til et nullutslippsamfunn innenfor planetens
tålegrenser. På veien hit skal banken i 2025 et kvalitativt
mål om å være en tydelig pådriver for bærekraftig
omstilling, og banken måler utslipp fra både egen drift
og sin verdikjede. Omstillingsarbeidet måles kvalitativt
gjennom økning av grønn andel av totale utlån, samtidig
som det jobbes med kontinuerlig kompetanseheving
innen fagfeltet. Banken har strukturert arbeidet tydelig
med dedikerte arbeidsgrupper tverrfaglig for en proaktiv
produkt og tjenesteutvikling. Sentralt i arbeidet med en
bærekraftig utvikling er operasjonalisering av det nye
bærekraftsdirektivet CSRD. I tråd med tilpasning til dette
nye regelverket har banken i 2023 etablert sin første
overgangsplan. Denne beskriver bankens forpliktelser
og målsetninger for reduksjon av klimagassutslipp i både
egen drift og kundeporteføljen. Her finnes dedikerte
utslippsbaner og tiltak for å sørge for at banken når sine
målsetninger.
For å forsterke arbeidet har banken også vedtatt et
rammeverk for sirkulær økonomi. Dette skal bidra til et
bredere produktspekter og flere tiltak som naturlig hører
sammen med, og kan gi god effekt i omstillingsarbeidet
til netto null. Bærekraft er på lik linje som andre
fagområder integrert i de ordinære målstyrings og
rapporteringsrutinene til banken. Banken har i årsrapporten
redegjort for prinsippene som er lagt til grunn for
bærekraftsrapporteringen i kapitlet «Slik jobber vi med
bærekraft». Banken anser at bærekraftsrapportering
har verdi for ressursallokerings og kontrollformål. For
at rapporteringen skal gi nyttig informasjon om disse
formålene, legger banken vekt på at kvalitetskravene fra
IASB sitt konseptuelle rammeverk (IFRS) er en rettesnor
for rapporteringen.
FORSKNING OG FORRETNINGSUTVIKLING
SpareBank 1 Østlandet deltar i flere nettverk og samarbeid
der det testes ut og utvikles nye tjenester og kundetilbud.
SpareBank 1alliansen er det strategisk viktigste
samarbeidet konsernet har. Her utvikles kontinuerlig ny
teknologi og digitale løsninger som kommer kundene og
bankens medarbeidere til gode.
SB1NXT er et tiltak vi i SpareBank 1 Østlandet har
initiert i SpareBank 1alliansen og som ble vedtatt i
2023. Formålet er å øke innovasjonspotensialet og
hastigheten til SpareBank 1bankene gjennom økt grad av
samhandling og felles mobilisering på tvers av bankene.
Dette vil gjøre bankene i bedre stand til å bygge fremtidig
konkurransekraft i en tid hvor omgivelsene er i stadig
endring. Innovasjonsarbeidet vil også her være strukturert
og baseres på prioriteringer i en felles Fremtidsradar.
Banken har i løpet av 2023 implementert multimodal
biometrisk ansiktsgjenkjenning i samtlige filialer gjennom
partnerskapet med det lokale startupselskapet Mobai AS.
Ved hjelp av kunstig intelligens gjør løsningen det enklere
for kunden å verifisere sin identitet, samtidig som den
styrker bankens arbeid mot svindel og hvitvasking. Banken
har økt sine eierposter i Mobai, og jobber videre sammen
med selskapet med formål å bruke fremtidsrettet teknologi
for å gjøre bankens kanaler mot kundene enda sikrere. Vi
jobber videre med Mobai i Forskingsprosjektet sammen
med partnerne NTNU, KU Leuven og Vipps. Hensikten er
å utvikle en løsning for ansiktsgjenkjenning på mobiltelefon
på en sikker og trygg måte.
Sammen med de andre SpareBank 1bankene ble det i
2023 investert vel 265 millioner kroner i utvikling av nye
produkter, løsninger og videreutvikling av eksisterende
løsninger. I tillegg samarbeider SpareBank 1bankene med
Tietoevry for å utvikle framtidas betalings og kjernebank
systemer.
UTSIKTER FREMOVER
Bankens strategi for perioden 2022 til 2025 er basert på et
ambisiøst målbilde om å bli Norges beste relasjonsbank. I
det daglige virket og gjennom fokusert arbeid med utvalgte
satsningsområder, jobber SpareBank 1 Østlandet målrettet
for å oppnå denne ambisjonen til det beste for kundene,
eierne, de ansatte og samfunnet ellers.
Banken skal samtidig fortsette med å levere på sine
finansielle måltall. Bankens utbyttepolitikk skal balansere
eieres ønske om utbytte med finansiering av bankens
vekstambisjoner og behovet for tilstrekkelig soliditet.
Beslutninger om årlige overskuddsdisponeringer tar
utgangspunkt i en hensiktsmessig kapitalstruktur gitt
gjeldende og forventede kapitaldekningsregler. Samtidig
som utbyttepolitikken legger opp til forutsigbarhet om
fremtidige utbytter, er den fleksibel i lys av blant annet
resultatutvikling og kapitaldekning. Dette reflekteres i
styrets anbefaling om overskuddsdisponeringen for 2023.
Konsernets mål for soliditet er en regulatorisk kapital
dekning som ligger ett prosentpoeng over myndighets
kravene. Ved utgangen av 2023, hadde konsernet en ren
kjernekapitaldekning som var over soliditetsmålet.
Høy underliggende prisvekst i samfunnet var en viktig
bidragsyter til at bankens kostnadsvekst det siste året
var høyere enn målsatt, kombinert med iverksettelsen
av planlagte strategiske initiativer. Kostnadsveksten i
morbanken for 2023 ble på 10,5 prosent, sammenlignet
med en ambisjon om kostnadsvekst under 5 prosent. Styret
understreker viktigheten av god kostnadskontroll i lys av et
sterkt kostnadspress utenfra, og viser til målsettingen for
lønnsomhet.
Konsernets lønnsomhetsmål ble fra 2023 justert opp til
minst 12 prosent egenkapitalavkastning. Oppjusteringen
reflekterte blant annet markedsutviklingen og de økende
skalaeffektene banken har realisert de siste årene. Den
planlagte integrasjonen med Totens Sparebank vil kunne
bidra til ytterligere skalafordeler fremover.
SIDE 130 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Styret i SpareBank 1 Østlandet
Hamar, 29. februar 2024
Siri J. Strømmevold
Styreleder
Nina Cecilie Strøm Swensson Tore Anstein Dobloug Catherine Norland
Ansattes representant
Alexander Lund JørnHenning Eggum Idun Kristine Fridtun Sjur Smedstad
Ansattes representant
Richard Heiberg
Administrerende direktør
Strategien og de finansielle målene skal oppnås i lys av
en samfunnsutvikling som er kontrastfull og krevende.
Geopolitiske uroligheter utgjør et alvorlig bakteppe for
norsk økonomi, kombinert med at effektene av klima og
naturkrisen blir mer og mer tydelig.
Den økonomiske hverdagen preges av kraftig kostnads
vekst, uforutsigbare svingninger i energipriser, økte renter,
og lavere økonomisk vekst. Mange husholdninger og
bedrifter føler på høy usikkerhet om fremtiden.
I lys av risikoen for vedvarende høy inflasjon, hevet Norges
Bank styringsrenten ytterligere før nyttår, til 4,50 prosent.
Sentralbanken signaliserte samtidig at rentetoppen mest
sannsynlig var nådd. De fulle effektene av foregående
rentehevinger har ennå ikke slått inn i økonomien.
Kombinasjonen av økte lånekostnader og høy prisvekst
vil prege husholdningenes konsum og investeringer
fremover. Boliglån utgjør den største andelen av bankens
utlånsportefølje. Svekkelsen i kjøpekraft gjør det sannsynlig
at veksten i etterspørsel etter kreditt fortsetter å avta blant
husholdningene også i 2024. Samtidig demper et sterkt
arbeidsmarked nedkjølingen i boligmarkedet.
Bankens egen forventningsundersøkelse og Norges Banks
regionale nettverk viser at bedriftene i markedsområdet
er relativt pessimistiske når det gjelder den økonomiske
utviklingen. Bedriftenes investeringer utgjør den viktigste
driveren av bankens utlån til næringslivet. Det er rimelig å
anta at svakere fremtidsutsikter innebærer lavere vekst i
investeringer og kredittetterspørsel fra bedriftene.
Vekstmulighetene for banken samlet sett vurderes likevel
som sterke på sikt, med en veletablert markedsposisjon
med høy kundetilfredshet, solid kapitalsituasjon, og en
kompetent organisasjon til stede der kunden ønsker
å treffe oss.
Den planlagte fusjonen med Totens Sparebank vil
også gi banken økt tilstedeværelse og vekstpotensial i
Mjøsregionen.
Banken har en konservativ utlånspraksis. Likevel er
det sannsynlig at flere kunder vil oppleve økonomiske
utfordringer i tiden fremover, noe også bankens
tapsavsetninger gjennom 2023 reflekterte. I en slik
situasjon er det spesielt verdifullt for kundene med
kompetent rådgivning og en bank med sterk lokalkunnskap.
Banken skal bidra med gode løsninger for sine kunder,
også de som opplever tyngre tider. Det er i krevende tider
at sparebankmodellen har vist seg å stå godt og hvor
banken har bygget sin sterke posisjon. Styret er trygg
på at både regionen og banken er godt skodd for de
utfordringene som måtte komme.
SIDE 131 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Resultatregnskap
Morbank Konsern
2022 | 2023 | Millioner kroner | Noter | 2023 | 2022 | ||
4 047 | 6 903 Renteinntekter effektiv rentes metode | 19 | |||||
620 | 1 517 | Andre renteinntekter | 19 | ||||
2 167 | 5 023 Rentekostnader | 19 | |||||
2 500 | 3 397 Netto renteinntekter | ||||||
1 085 | 1 028 Provisjonsinntekter | 20 | |||||
101 | 131 | Provisjonskostnader | 20 | ||||
20 | 20 Andre driftsinntekter | 20 | |||||
1 005 | 916 | Netto provisjons og andre inntekter | |||||
43 | 29 Utbytte fra aksjer og andre egenkapitalinstrumenter | 21 | |||||
379 | 497 | Netto resultat fra datterforetak, tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet (mor) | 21 | ||||
| Netto resultat fra tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet (konsern) | 21 | ||||||
67 | 168 | Netto resultat fra andre finansielle eiendeler og forpliktelser | 21 | | |||
356 | 694 | Netto resultat fra finansielle eiendeler og forpliktelser | |||||
3 861 | 5 008 Sum netto inntekter | ||||||
758 | 828 | Personalkostnader | 22,23 | ||||
88 | 92 Avskrivninger og nedskrivninger | 32,33 | ,34 | ||||
638 | Andre driftskostnader | 720 | 24 | ||||
1 484 | 1 640 Sum driftskostnader | ||||||
2 377 | 3 367 Driftsresultat før tap på utlån og garantier | ||||||
19 | 232 | Tap på utlån og garantier | 9 | ||||
2 358 | 3 135 Driftsresultat før skatt | ||||||
376 | 576 | Skattekostnad | 25 | ||||
1 982 | 2 559 Resultat etter skatt | ||||||
| Hybridkapitaleierens andel av periodens resultat (renter hybridkapital) | |||||||
| Resultat etter skatt for kontrollerende eierinteresser | |||||||
| Resultat etter skatt for ikkekontrollerende eierinteresser | |||||||
| Resultat etter skatt | |||||||
| Resultat/utvannet resultat per egenkapitalbevis (i hele kroner) | |||||||
| Resultat/utvannet resultat per gjennomsnittlig egenkapitalbevis (i hele kroner) |
SIDE 132 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Utvidet resultatregnskap
Morbank | Konsern | |||
2022 | 2023 | Millioner kroner | 2023 | 2022 |
1 982 | 2 559 Resultat etter skatt | |||
2 | 2 | Estimatavvik pensjoner | | |
0 | 1 | Skatteeffekt estimatavvik pensjoner | ||
13 | 2 | Verdiendring på verdipapirgjeld utpekt til virkelig verdi knyttet til bankens egen kredittrisiko | ||
3 | 0 | Skatteeffekt knyttet til endringer i virkelig verdi på verdipapirgjeld | | |
| Andeler av utvidet resultat i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet | ||||
11 | 0 | Sum poster som ikke vil bli reklassifisert til resultat | ||
10 | 8 | Netto virkelig verdijustering av utlån ført over utvidet resultat | | |
2 | 2 | Skatteeffekt på verdijustering av utlån ført over utvidet resultat | ||
64 | 50 | Verdiendring på sikringsderivater knyttet til endring i basisswap | | |
16 | 12 | Skatteeffekt på verdiendring knyttet til basisswapeffekter | | |
| Andeler av utvidet resultat i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet | | |||
41 | -43 | Sum poster som vil bli reklassifisert til resultat | - | |
52 | -43 | Sum andre inntekter og kostnader | - | |
2 034 | 2 516 Totalresultat for perioden | |||
| Hybridkapitaleierens andel av periodens resultat (renter hybridkapital) | ||||
| Totalresultat etter skatt for kontrollerende eierinteresser | ||||
| Totalresultat etter skatt for ikkekontrollerende eierinteresser | ||||
| Totalresultat for perioden | ||||
SIDE 133 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Balanse
Styret i SpareBank 1 Østlandet
Hamar, 29. februar 2024
[sign]
Siri J. Strømmevold
Styreleder
[sign]
Nina Cecilie Strøm Swensson
[sign]
Tore Anstein Dobloug
[sign]
Catherine Norland
Ansattes representant
[sign]
Alexander Lund
[sign]
JørnHenning Eggum
[sign]
Idun Kristine Fridtun
[sign]
Sjur Smedstad
Ansattes representant
[sign]
Richard Heiberg
Administrerende direktør
Morbank | Konsern | |||||
2022 | 2023 | Millioner kroner | Noter | 2023 | 2022 | |
677 | 497 Kontanter og fordringer på sentralbanker | |||||
11 749 | 13 420 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 6 | ||||
119 612 | 121 357 Utlån til og fordringer på kunder | 7,9,10 | ||||
26 351 | 29 109 Sertifikater, obligasjoner og rentefond | 29 | ||||
1 855 | 1 797 Finansielle derivater | 13,30 | ,38 | |||
791 | 828 Aksjer og andre egenkapitalinteresser | 31 | ||||
4 838 | 5 119 Investering i TS og FKV | 41 | ||||
1 865 | 1 890 Investering i datterselskaper | 41 | ||||
76 | 69 Goodwill og andre immaterielle eiendeler | 32 | ||||
450 | 434 Eiendom, anlegg og utstyr | 33,34 | ||||
529 | 635 Andre eiendeler | 35 | ||||
168 794 | 175 157 Sum eiendeler | |||||
Morbank | Konsern | |||||
2022 | 2023 | Millioner kroner | Noter | 2023 | 2022 | |
3 315 | 2 244 Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner | 6 | ||||
98 911 | 106 630 Innskudd fra og gjeld til kunder | 37 | ||||
43 296 | 41 650 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 37,38 | ||||
2 587 | 2 042 Finansielle derivater | 13,30 | ,38 | |||
164 | 471 Forpliktelser ved periodeskatt | 25 | ||||
257 | 342 Forpliktelser ved utsatt skatt | 25 | ||||
641 | 706 Annen gjeld og balanseført forpliktelse | 39 | ||||
1 308 | 1 413 Ansvarlig lånekapital | 37 | ||||
150 478 | 155 498 Sum gjeld | |||||
5 791 | 5 791 Egenkapitalbevis | 40 | ||||
848 | 848 Overkursfond | |||||
4 361 | 5 146 Utjevningsfond | |||||
788 | 903 Avsatt utbytte og annen eierandelskapital | |||||
4 689 | 5 025 Grunnfond | |||||
337 | 387 Avsatt kundeutbytte og gaver | |||||
16 | 38 Gavefond | |||||
486 | 519 Fond for urealiserte gevinster | |||||
1 000 | 1 000 Hybridkapital | |||||
| Annen egenkapital | ||||||
| Ikkekontrollerende eierinteresser | ||||||
18 316 | 19 658 Sum egenkapital | |||||
168 794 | 175 157 Sum gjeld og egenkapital | |||||
SIDE 134 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Endring i egenkapital
Morbank Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital
Millioner kroner
Egenkapital
bevis
Overkurs
fond
Grunnfonds
kapital
1)
Utjevnings
fond
2)
Gave
fond
Fond for ureali
serte gevinster
Hybrid
kapital
Sum
egen kapital
Egenkapital per 01.01.2022
5 791 848 4 738 4 471 21 460 1 000 17 330
Resultat for regnskapsåret
586 1 369 26 1 982
Utvidede resultatposter etter skatt
Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning
0 1 1
Verdiendring på verdipapirgjeld utpekt til virkelig verdi
knyttet til bankens egen kredittrisiko etter skatt
3 7 10
Netto virkelig verdijustering av utlån ført over utvidet
resultat etter skatt
2 5 7
Verdiendring på sikringsderivater knyttet til endring i
basisswap etter skatt
15 33 48
Totalresultat for perioden
602 1 405 26 2 034
Øvrige transaksjoner
Utbetalt kundeutbytte og utbytte
295 695 990
Utdelt gaver av resultat 2021
6 6
Utdelt fra gavefond 2022
5 5
Hybridkapital
0 0
Renter på hybridkapital
13 33 47
Egenkapital per 31.12.2022
5 791 848 5 026 5 148 16 486 1 000 18 316
1)
Beløp overført til grunnfondskapital per 31.12.2022 inkluderer avsatt kundeutbytte og foreslått utdeling til gavemidler.
2)
Beløp overført til utjevningsfond per 31.12.2022 inkluderer avsatt utbytte.
SIDE 135 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Morbank Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital
Millioner kroner
Egenkapital
bevis
Overkurs
fond
Grunnfonds
kapital
1)
Utjevnings
fond
2)
Gave
fond
Fond for ureali
serte gevinster
Hybrid
kapital
Sum
egen kapital
Egenkapital per 01.01.2023
5 791 848 5 026 5 148 16 486 1000 18 316
Resultat for regnskapsåret
758 1 768 34 2 559
Utvidede resultatposter etter skatt
Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning
0 1 2
Verdiendring på verdipapirgjeld utpekt til virkelig verdi
knyttet til bankens egen kredittrisiko etter skatt
0 1 1
Netto virkelig verdijustering av utlån ført over utvidet
resultat etter skatt
2 4 6
Verdiendring på sikringsderivater knyttet til endring i
basisswap etter skatt
11 26 37
Totalresultat for perioden
745 1 738 34 2 516
Øvrige transaksjoner
Utbetalt kundeutbytte og utbytte
331 788 1 119
Utdelt gaver av resultat 2022
6 6
Utdelt fra gavefond 2023 (netto)
22 22
Hybridkapital
0 0
Renter på hybridkapital
21 49 70
Egenkapital per 31.12.2023
5 791 848 5 412 6 049 38 519 1 000 19 658
1)
Beløp overført til grunnfondskapital per 31.12.2023 inkluderer avsatt kundeutbytte og foreslått utdeling til gavemidler.
2)
Beløp overført til utjevningsfond per 31.12.2023 inkluderer avsatt utbytte.
SIDE 136 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Kontrollerende eierinteresser
Konsern
Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital
1)
2)
| Fond for | Ikkekon | |||||||||
| Egenkapital | Overkurs | Grunnfonds | Utjevnings | Gave | urealiserte | Annen | trollerende | Sum | ||
| Millioner kroner | bevis | fond | kapital | fond | fond | gevinster | egenkapital | Hybrid kapital | interesser | egen kapital |
| Egenkapital per 31.12.2021 | ||||||||||
| Implementeringseffekt IFRS 17 SpareBank 1 Gruppen | | - | ||||||||
| IB korrigeringer døtre, TS og FKV | ||||||||||
| Korrigert egenkapital per 01.01.2022 | ||||||||||
| Resultat for regnskapsåret | | |||||||||
| Utvidede resultatposter etter skatt | ||||||||||
| Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning | ||||||||||
| Verdiendring på verdipapirgjeld utpekt til virkelig verdi knyttet til bankens | ||||||||||
| egen kredittrisiko etter skatt | ||||||||||
| Netto virkelig verdijustering av utlån ført over utvidet resultat etter skatt | | | | |||||||
| Verdiendring på sikringsderivater knyttet til endring i basisswap etter skatt | ||||||||||
| Øvrige poster i utvidet resultat fra TS og FKV | ||||||||||
| Totalresultat for perioden | ||||||||||
| Øvrige transaksjoner | ||||||||||
| Utbetalt kundeutbytte og utbytte | | | | | ||||||
| Utdelt gaver av resultat 2021 | | | ||||||||
| Utdelt fra gavefond 2022 | | | ||||||||
| Hybridkapital | ||||||||||
| Renter på hybridkapital | | | | |||||||
| Netto endring ikkekontrollerende eierinteresser | ||||||||||
| Øvrige endringer i egenkapitalen døtre, TS og FKV | ||||||||||
| Egenkapital per 31.12.2022 |
3)
3)
1)
Beløp overført til grunnfondskapital per 31.12.2022 inkluderer avsatt kundeutbytte og foreslått utdeling til gavemidler.
2)
Beløp overført til utjevningsfond per 31.12.2022 inkluderer avsatt utbytte.
3)
Henviser til Note 2 Regnskapsprinsipper for ytterligere informasjon.
SIDE 137 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Kontrollerende eierinteresser
Konsern
Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital
1)
2)
| Fond for | Ikkekon | |||||||||
| Egenkapital | Overkurs | Grunnfonds | Utjevnings | Gave | urealiserte | Annen | trollerende | Sum | ||
| Millioner kroner | bevis | fond | kapital | fond | fond | gevinster | egenkapital | Hybrid kapital | interesser | egen kapital |
| Egenkapital per 01.01.2023 | ||||||||||
| Resultat for regnskapsåret | | |||||||||
| Utvidede resultatposter etter skatt | ||||||||||
| Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning | | | ||||||||
| Verdiendring på verdipapirgjeld utpekt til virkelig verdi knyttet til bankens | ||||||||||
| egen kredittrisiko etter skatt | ||||||||||
| Netto virkelig verdijustering av utlån ført over utvidet resultat etter skatt | | | | |||||||
| Verdiendring på sikringsderivater knyttet til endring i basisswap etter skatt | | | ||||||||
| Øvrige poster i utvidet resultat fra TS og FKV | | | ||||||||
| Totalresultat for perioden | - | |||||||||
| Øvrige transaksjoner | ||||||||||
| Utbetalt kundeutbytte og utbytte | | | | | ||||||
| Utdelt gaver av resultat 2022 | | | ||||||||
| Utdelt fra gavefond 2023 | ||||||||||
| Hybridkapital | ||||||||||
| Renter på hybridkapital | | | | |||||||
| Øvrige endringer i egenkapitalen døtre, TS og FKV | ||||||||||
| Egenkapital per 31.12.2023 | ||||||||||
1)
Beløp overført til grunnfondskapital per 31.12.2023 inkluderer avsatt kundeutbytte og foreslått utdeling til gavemidler.
2)
Beløp overført til utjevningsfond per 31.12.2023 inkluderer avsatt utbytte.
SIDE 138 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Kontantstrømoppstilling
Morbank | Konsern | |||
2022 | 2023 | Millioner kroner | 2023 | 2022 |
8 151 | 1 910 Endring i utlån til kunder | | | |
3 878 | 6 386 Renteinnbetalinger på utlån til kunder | |||
6 665 | 7 719 Endring i innskudd fra kunder | |||
1 021 | 2 835 Renteutbetalinger på innskudd fra kunder | | | |
2 133 | 3 332 Endring i fordringer og gjeld til kredittinstitusjoner | | | |
267 | 564 Renter på fordringer og gjeld til kredittinstitusjoner | | ||
2 704 | 2 786 Endring i sertifikater og obligasjoner | | | |
169 | 1 334 Renteinnbetalinger fra sertifikater og obligasjoner | |||
1 005 | 916 Netto provisjonsinntekter | |||
80 | 196 Kursgevinster ved omsetning og trading | |||
1 396 | 1 528 Utbetalinger til drift | | | |
641 | 185 Betalt skatt | | | |
30 | 175 Andre tidsavgrensninger | | ||
-4 013 | 4 714 Netto likviditetsendring fra operasjonelle aktiviteter (A) | - | ||
79 | 69 Investering i varige driftsmidler | | ||
0 | 0 Innbetaling fra salg av varige driftsmidler | |||
198 | 318 Netto kontantstrøm fra langsiktige investeringer i aksjer | | | |
399 | 523 Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer | |||
122 | 136 Netto likviditetsendring fra investering (B) | - | - | |
11 341 | 4 000 Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | |||
0 | 500 Opptak av ansvarlig lånekapital | |||
4 381 | 6 441 Tilbakebetaling av utstedte verdipapirer | | | |
0 | 400 Tilbakebetaling av ansvarlig lånekapital | | ||
776 | 1 964 Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og etterstilt gjeld | | | |
43 | 87 Renteutbetalinger på utstedt ansvarlige lån | | | |
70 Renteutbetalinger på utsted hybridkapital | | |||
40 | 40 Avdrag på balanseførte leieavtaler | | | |
40 | 25 Likviditetseffekt ved emisjon i datterselskap | |||
695 | 788 Utbetaling av utbytte | | | |
298 | 331 Utbetaling av kundeutbytte | | | |
15 | 25 Utdeling fra gavefond og gavemidler | | ||
5 052 | -5 620 Netto likviditetsendring fra finansiering (C) | - | ||
1 161 | -770 Endring i likviditetsbeholdning (A+B+C) | - | ||
964 | 2 125 Likviditetsbeholdning 01.01. | |||
2 125 | 1 355 Likviditetsbeholdning ved rapporteringsperiodens slutt | |||
| Likviditetsbeholdningen består av: | ||||
677 | 497 Kontanter og fordringer på sentralbanker | |||
1 448 | 858 Innskudd i og fordringer på banker uten avtalt løpetid | |||
2 125 | 1 355 Sum likviditetsbeholdning ved rapporteringsperiodens slutt | |||
SIDE 139 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 141 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 142 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 143 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 144 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 145 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 146 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 147 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 148 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 149 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 150 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 151 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 152 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 153 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
1)
SIDE 154 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 155 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 156 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 157 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 158 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 159 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 160 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 161 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 162 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 163 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 164 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 165 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 166 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 167 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 168 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
5 år43210
2
3
4
5
6
7
Fig. 1 Pengemarkedsrente (3M Nibor)
Nivå (prosent)
5 år43210
60
80
100
120
140
Fig. 3 Boligprisutvikling
Nivå (indeks, år 0=100)
5 år43210
2
3
4
5
6
7
Fig. 2 Arbeidsledighet (AKU
Nivå (prosent)
5 år43210
50
60
70
80
90
100
110
120
Fig. 4 Prisutvikling næringseiendom
Nivå (indeks, år 0=100)
Forventet Oppside Nedside
SIDE 169 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 170 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 171 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 172 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
1)
Herav balanseført tapsavsetning på utenombalanseposter.
SIDE 173 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 174 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 175 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 176 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 177 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 178 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 179 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 180 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 181 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 182 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 183 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 184 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 185 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 186 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 187 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 188 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 189 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 190 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 191 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 192 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 193 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 194 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 195 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 196 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 197 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 198 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 199 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 200 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 201 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Finansielle instrumenter til virkelig verdi
SIDE 202 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 203 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
.
SIDE 204 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 205 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 206 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 207 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 208 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 209 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 210 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 211 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 212 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 213 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 214 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 215 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 216 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 217 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 218 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 219 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 220 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 221 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 222 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 223 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 224 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 225 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 226 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 227 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 228 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SIDE 229 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Egenerklæring fra styret og administrerende direktør
Vi bekrefter at årsregnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2023, etter vår beste overbevisning, er
utarbeidet i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering (IFRS) og at opplysningene i
årsberetningen gir et rettvisende bilde av morbanken og konsernets eiendeler, gjeld, finansielle stillinger og
resultat som helhet og gir en rettvisende oversikt over opplysningene nevnt i verdipapirhandellovens § 55.
Etter vår oppfatning er årsrapporten for regnskapsåret 1. januar til 31. desember 2023 identifisert som
sparebank1ostlandet20231231.zip utarbeidet i samsvar med ESEFforordningen.
Styret i SpareBank 1 Østlandet
Hamar, 29. februar 2024
[sign]
Siri J. Strømmevold
Styreleder
[sign]
Nina Cecilie Strøm Swensson
[sign]
Tore Anstein Dobloug
[sign]
Catherine Norland
Ansattes representant
[sign]
Alexander Lund
[sign]
JørnHenning Eggum
[sign]
Idun Kristine Fridtun
[sign]
Sjur Smedstad
Ansattes representant
[sign]
Richard Heiberg
Administrerende direktør
SIDE 230 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Revisors beretning
side 2
Uavhengig revisors beretning
SpareBank 1 Østlandet
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av årsregnskapet for
2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår mening om årsregnskapet som
helhet. Vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
IT systemer og kontroller relevant for finansiell rapportering
Beskrivelse av sentrale forhold
Hvordan vår revisjon adresserte sentrale forhold
SpareBank 1 Østlandets IT-systemer er helt
sentrale for regnskapsføringen og rapporteringen
av gjennomførte transaksjoner, for å fremskaffe
grunnlag for viktige estimater og beregninger, og
for å fremskaffe relevant tilleggsinformasjon.
IT
-systemene er standardiserte, og forvaltningen
og driften er i stor grad utkontraktert til
tjenesteleverandører.
God styring og kontroll med IT
-systemene både i
Spare
Bank 1 Østlandet og hos
tjenesteleverandørene er av vesentlig betydning
for å sikre nøyaktig, fullstendig og pål
itelig finansiell
rapportering og er derfor et sentralt forhold i
revisjonen.
SpareBank 1 Østlandet har etablert en overordnet
styringsmodell og kontrollaktiviteter knyttet til sine IT
-
systemer. Vi har opparbeidet oss en forståelse for
Spare
Bank 1 Østlandets overordnede styringsmodell for IT-
systemene som er relevant for den finansielle
rapporteringen.
Vi har vurdert og testet utformingen av utvalgte
kontrollaktiviteter tilknyttet kjernebanksystemet relevante
for den finansielle rapporteringen knyttet ti
l tilgangsstyring.
For et utvalg av disse kontrollaktivitetene testet vi om de
hadde fungert i perioden.
Vi vurderte tredjepartsbekreftelsen (ISAE 3402
-rapport) fra
Spare
Bank 1 Østlandets tjenesteleverandør av
kjernebanksystemet med hensyn til om denne had
de
tilfredsstillende internkontroll på IT
-områder som kan ha
betydning for Spare
Bank 1 Østlandets finansielle
rapportering.
Vi vurderte også tredjepartsbekreftelsen (ISAE 3000
-
rapport) knyttet til tjenesteleverandøren av
kjernebanksystemet med hensyn til
om utvalgte
automatiserte kontrollaktiviteter i IT
-systemene, herunder
blant annet knyttet til beregning av renter og gebyrer og
systemgenererte rapporter, var tilfredsstillende utformet og
om de hadde fungert i perioden.
Vi benyttet egne IT
-spesialister i arbeidet med å forstå den
overordnede styringsmodellen for IT
- systemer og i
vurderingen og testingen av kontrollaktiviteter.
Deloitte AS
Dronning Eufemias gate 14
Postboks 221
NO
-0103 Oslo
Norway
+47
23 27 90 00
www.deloitte.no
Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited (DTTL), its global network of member firms, and their related entities (collectively, the
“Deloitte organization”). DTTL (also referred to as “Deloitte Global”) and each of its member firms and related entities are
legally separate and in
dependent
entities, which cannot obligate or bind each other in respect of third parties. DTTL and each DTTL member firm and related en
tity is liable only for its own
acts and omissions, and not those of each other. DTTL does not provide services to client
s. Please see www.deloitte.no to learn more.
Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, prov
iding audit, consulting,
financial advisory and risk management services, and Deloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services.
© Deloitte AS
Registrert i Foretaksregisteret
Medlemmer av Den norske Revisorforening
Organisasjonsnummer: 980 211 282
Til representantskapet i SpareBank 1 Østlandet
UAVHENGIG REVISORS BERETNING
Uttalelse om årsregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert årsregnskapet for SpareBank 1 Østlandet som består av:
• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, utvidet
resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital, kontantstrømoppstilling for regnskapsåret
avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om
regnskapsprinsipper.
• konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, utvidet
resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital, kontantstrømoppstilling for regnskapsåret
avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om
regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av
dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS
Accounting Standards som godkjent av EU, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023 og av
dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar med IFRS
Accounting Standards som godkjent av EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver og plikter
i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av
årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i relevante lover og forskrifter i
Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale
uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har
overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering
tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No 537/2014
artikkel 5 nr. 1.
Vi har vært SpareBank 1 Østlandets revisor sammenhengende i 4 år fra valget i representantskapet den 26. mars
2020 for regnskapsåret 2020.
SIDE 231 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
side 4
Uavhengig revisors beretning
SpareBank 1 Østlandet
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde, i samsvar med IFRS
Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik internkontroll som den finner
nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av
misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet må ledelsen ta standpunkt til selskapets og konsernets evne til fortsatt drift og
opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal legges til grunn for
årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle selskapet eller konsernet eller legge ned
virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig feilinformasjon,
verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som inneholder vår konklusjon.
Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene,
alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de
økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis gjennom
hele revisjonen. I tillegg:
• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i årsregnskapet, enten det skyldes
misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere slike
risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket, er høyere enn for
feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære samarbeid, forfalskning, bevisste
utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av internkontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme
revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening
om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene og
tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert på
innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller forhold
som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom vi konkluderer
med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen henleder
oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er
tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem
til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at
selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert
tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene og
hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle informasjonen til
enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en mening om
konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre konsernrevisjonen. Vi har
eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og
eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker gjennom
revisjonen.
side 3
Uavhengig revisors beretning
SpareBank 1 Østlandet
Nedskrivninger for forventet tap på utlån til bedriftsmarkedet
Beskrivelse av sentrale forhold
Hvordan vår revisjon adresserte sentrale forhold
SpareBank 1 Østlandet har utlån til
bedriftsmarkedet, se note 2, 7, 9 og 10 for en
omtale om kredittrisiko og nedskrivninger på utlån
og garantier.
Spare
Bank 1 Østlandet har foretatt en vurdering av
behovet for nedskrivninger for forventet tap på
utlån og garan
tier. Det er knyttet betydelig skjønn
til bankens vurderinger av størrelsen på
nedskrivningene innen bedriftsmarkedet.
Skjønnsutøvelsen knytter seg til framoverskuende
vurderinger benyttet i estimeringen av forventet
tap, inkludert vurderinger av hvordan
forventet tap
påvirkes av usikkerheten om den økonomiske
utviklingen. Spare
Bank 1 Østlandet benytter
modeller og informasjon fra en tjenesteleverandør
i beregningen av forventet tap.
Forutsetningene og estimatene som benyttes i
vurderingene er avgjørende f
or størrelsen på
nedskrivningene, og nedskrivninger på utlån i
bedriftsmarkedet er derfor et sentralt forhold i vår
revisjon.
SpareBank 1 Østlandet har etablert ulike kontrollaktiviteter
knyttet til nedskrivninger på utlån innen bedriftsmarkedet.
Vi vurde
rte og testet utformingen av utvalgte
kontrollaktiviteter knyttet til individuelle nedskrivninger på
kredittforringede utlån. Kontrollaktivitetene vi vurderte og
testet utformingen av var knyttet til identifikasjon av
kredittforringede utlån og vurdering a
v kontantstrømmer
fra disse utlånene. For et utvalg av disse kontrollaktivitetene
testet vi om de hadde fungert i perioden.
For et utvalg av kredittforringede utlån testet vi om disse
var tidsriktig identifisert og vurderte de kontantstrømmer
som banken ha
dde estimert fra utlånene.
For øvrige nedskrivninger på utlån beregnet ved bruk av
modeller og informasjon fra Spare
Bank 1 Østlandets sin
tjenesteleverandør, vurderte vi tredjepartsbekreftelse
knyttet til utvalgte deler av modellen som banken benytter
for
beregning av forventet tap og grunnlagsdata som
benyttes i beregningene.
Vi rimelighetsvurderte utvalgte framoverskuende
vurderinger benyttet i estimeringen av forventet tap.
Vi vurderte om noteopplysningene om nedskrivninger på
utlån innen bedriftsmarke
det tilfredsstiller kravene i IFRS 7.
Øvrig informasjon
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig informasjon som er
publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i årsrapporten, bortsett fra
årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om årsregnskapet ovenfor dekker verken
informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig informasjon.
Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen, annen øvrig informasjon
og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt
informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å
rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å
rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og samfunnsansvar.
SIDE 232 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu Limited (DTTL), its global network of member firms, and their related entities
(collectively, the “Deloitte organization”). DTTL (also referred to as “Deloitte Global”) and each of its member firms
and related entities are legally
separate and independent entities, which cannot obligate or bind each other in respect of third parties. DTTL and each DTTL m
ember firm and
related entity is liable only for its own acts and omissions, and not those of eac
h other. DTTL does not provide services to clients. Please see
www.deloitte.no
to learn more.
Deloitte Norway conducts business through two legally separate and independent limited liability companies; Deloitte AS, prov
iding audit,
consulting, financial advisory and risk management services, and D
eloitte Advokatfirma AS, providing tax and legal services.
© Deloitte AS
Registrert i Foretaksregisteret Medlemmer av Den
norske Revisorforening
Organisasjonsnummer: 980 211 282
Deloitte AS
Dronning Eufemias gate 14
Postboks 221 Sentrum
NO
-0103 Oslo
Norway
Tel:
+47 23 27 90 00
www.deloitte.no
Til Styret i SpareBank 1 Østlandet
UAVHENGIG REVISORS ATTESTASJONSUTTALELSE OM SPAREBANK 1 ØSTLANDETS
BÆREKRAFTSRAPPORTERING FOR 2023
Vi har utført et attestasjonsoppdrag som skal gi moderat sikkerhet for at bærekraftsrapporteringen er
utarbeidet slik den defineres i GRI Indeks 2023 («Utvalgt informasjon») i SpareBank 1 Østlandets
(Selskapet) årsrapport for rapporteringsperioden som ble avsluttet 31. desember 2023.
Konklusjon med moderat sikkerhet
Basert på de utførte handlinger beskrevet i denne uttalelsen og beviser vi har innhentet, har vi ikke blitt
oppmerksom på forhold som gir oss grunn til å tro at den Utvalgte Informasjonen for året som ble
avsluttet 31. desember 2023, slik beskrevet nedenfor, ikke i det alt vesentligste er utarbeidet i samsvar
med Gjeldende kriterier.
Omfanget av vårt arbeid
Vi har utført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med internasjonal standard for
attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 (Revidert) - «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet
revisorkontroll av historisk finansiell informasjon», utstedt av The International Auditing and Assurance
Standards Board (IAASB) og våre avtalte standardvilkår.
Informasjonen som er omfattet av vårt attestasjonsoppdrag er presentert i årsrapporten, for året som ble
avsluttet 31. desember 2023 er som følger:
UUttvvaallggtt iinnffoorrmmaassjjoonn
GGjjeellddeennddee kkrriitteerriieerr
GRI Indeks 2023.
Rapportering i henhold til («in accordance with»)
GRI Standards, publisert av Global Reporting
Initiative (globalreporting.org)
Den Utvalgte Informasjonen presentert ovenfor må leses og forstås sammen med Gjeldende kriterier.
Iboende begrensninger
Vi har gjennomført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet om den Utvalgte informasjonen i det
alt vesentlige er utarbeidet i samsvar med Gjeldende kriterier. Iboende begrensinger finnes i alle
attestasjonsoppdrag.
Enhver struktur på internkontroll, uansett hvor effektiv den er, kan ikke eliminere muligheten for at
misligheter eller utilsiktede feil kan oppstå og ikke blir avdekket, og siden vi benytter oss av
stikkprøvebasert testing i attestasjonsoppdraget, er det ingen garanti for at misligheter eller utilsiktede
feil, hvis slike er til stede, vil bli oppdaget.
side 5
Uavhengig revisors beretning
SpareBank 1 Østlandet
Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og
kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke vår
uavhengighet, og der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for
revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi beskriver
disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av forholdet, eller
dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i revisjonsberetningen siden de
negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at
forholdet blir omtalt.
Uttalelse om øvrige lovmessige krav
Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)
Konklusjon
Som en del av revisjonen av årsregnskapet for SpareBank 1 Østlandet har vi utført et attestasjonsoppdrag for å
oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med filnavn sparebank1ostlandet-2023-
12-31.zip i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU)
2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i
verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-
markering av konsernregnskapet.
Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i overensstemmelse med
kravene i ESEF-regelverket.
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret omfatter en
hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet, som inngår i
årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket. Vi utfører vårt
arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 – «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon
eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører
handlinger for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i
ESEF-regelverket.
Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for å utarbeide
årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om årsregnskapet foreligger i XHTML-
format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og
vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i
iXBRL og det reviderte årsregnskapet i menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og
hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Oslo, 29. februar 2024
Deloitte AS
H
H
e
e
n
n
r
r
i
i
k
k
W
W
o
o
x
x
h
h
o
o
l
l
t
t
statsautorisert revisor
SIDE 233 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
side 2
Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse -
SpareBank 1 Østlandet
Styrets ansvar
Styret har ansvar for:
• Fastsette og etablere Gjeldende kriterier.
• Forberede, måle, presentere og rapportere den Utvalgte informasjonen i samsvar med Gjeldende
kriterier.
• Utforme, implementere og vedlikeholde interne prosesser og kontroller som er relevante for
utarbeidelsen av den Utvalgte informasjonen for å sikre at den ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Vårt ansvar
Vi er ansvarlige for:
• Planlegge og gjennomføre handlinger for å innhente tilstrekkelig og hensiktsmessig bevis for å
kunne avgi en uavhengig attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet på den Utvalgte
informasjonen.
• Kommunisere forhold som kan være relevante for den Utvalgte informasjonen til relevant part,
herunder identifiserte eller mistanke om manglende overholdelse av lover, regler og forskrifter,
misligheter eller mistenkte misligheter samt manglende objektivitet ved utarbeidelsen av den
Utvalgte informasjonen.
• Rapportere vår konklusjon i en uavhengig attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet til styret.
Vår uavhengighet og kvalitetsstyring
Vi er uavhengige av selskapet slik det kreves i lov, forskrift og International Code of Ethics for Professional
Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av the International Ethics
Standards Board for Accountants (IESBA reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i
samsvar med disse kravene.
Vi anvender internasjonal standard for kvalitetsstyring (ISQM) 1 Kvalitetsstyring for revisjonsforetak som
utfører revisjon og forenklet revisorkontroll av regnskaper samt andre attestasjonsoppdrag og beslektede
tjenester, og opprettholder et omfattende system for kvalitetskontroll inkludert dokumenterte
retningslinjer og prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, faglige standarder og gjeldende
lovmessige og regulatoriske krav.
Sentrale handlinger
Vi er pålagt å planlegge og utføre vårt arbeid for å adressere de områdene der vi har identifisert at
vesentlig feilinformasjon kan oppstå i den Utvalgte informasjonen. De handlingene vi har utført er basert
på vår profesjonelle skjønn og inkluderer blant annet en vurdering av hensiktsmessigheten av Gjeldende
kriterier. Ved gjennomføringen av attestasjonsoppdraget har vi utført følgende handlinger knyttet til den
Utvalgte informasjonen mot Gjeldende Kriterier:
• Gjennom forespørsler til relevante personer har vi opparbeidet en forståelse av Selskapet, dets
kontrollmiljø, utvalgte prosesser og informasjonssystemer som er relevante for utarbeidelsen av
den Utvalgte Informasjonen. Forståelsen skal være tilstrekkelig til å identifisere områder i den
Utvalgte informasjonen hvor det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme, og
danne grunnlag for utformingen og gjennomføringen av handlinger for å håndtere de identifiserte
områdene og for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet til å støtte en konklusjon med moderat sikkerhet.
• Gjennom forespørsler til relevante personer har vi opparbeidet en forståelse for selskapets
interne prosesser som er relevante for den Utvalgte informasjonen, dataene som benyttes i
utarbeidelsen av den Utvalgte Informasjonen, metodikken for innsamling og sammenstilling av
dataene og prosessen for å utarbeide og rapportere den Utvalgte Informasjonen.
side 3
Uavhengig revisors attestasjonsuttalelse -
SpareBank 1 Østlandet
• Utført handlinger på stikkprøvebasis for å vurdere om den Utvalgte Informasjonen er sammenstilt
og rapportert i samsvar med Gjeldende kriterier, inkludert kontroll av data mot
kildedokumentasjon.
Arten, tidspunktet for og omfanget av handlinger som utføres på et attestasjonsoppdrag som skal gi
moderat sikkerhet, er begrenset sammenlignet med det som er nødvendig på et attestasjonsoppdrag som
skal gi betryggende sikkerhet. Følgelig er graden av sikkerhet som oppnås ved et attestasjonsoppdrag som
skal gi moderat sikkerhet, betydelig lavere enn ved et attestasjonsoppdrag som skal gi betryggende
sikkerhet.
Oslo, 29. februar 2024
Deloitte
H
H
e
e
n
n
r
r
i
i
k
k
W
W
o
o
x
x
h
h
o
o
l
l
t
t
Statsautorisert revisor
SIDE 234 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Datterselskaper
EiendomsMegler 1 Innlandet
Selskapet omsatte i 2023 for 130 mill. kroner som er en nedgang på 2 mill. kroner
fra 2022. Sammen med økende kostnader bidro denne nedgangen til et resultat etter
skatt på minus 6 mill. kroner, mot 2 mill. kroner i 2022.
2023 ble et krevende år for selskapet hvor eiendomsmarkedet ble ytterligere svekket
etter ett og et halvt år med økende boliglånsrenter. I 2023 solgte selskapet totalt 1 669
eiendommer. Dette utgjør en reduksjon på 137 eiendommer sammenlignet med 2022, og
tilsvarer en nedgang i salgsvolum på 7,6 prosent. Antall solgte bruktboliger er redusert med
7,3 prosent. Nyboligsalget endte på 112 (120) enheter i 2023. Dette er en liten nedgang fra
året før, men sammenlignet med 2021 er det en nedgang på 65 prosent. Markedsandelen i
eget markedsområde gikk noe ned fra 27,4 prosent til 26,4 prosent innenfor bruktbolig og
fritidseiendomssegmentet. Omsetningsverdien av eiendommene var samlet på 4,8 (5,2)
mrd. kroner.
Boligmarkedet ble preget av høyere renter og kraftig prisvekst, noe som førte til en økning
i antall boligeiere som ønsket å selge før kjøp av bolig. Innlandet sammen med andre
distriktsområder i Norge ble særlig hardt preget av denne utviklingen. Antall usolgte
eiendommer i markedet passerte nivåene under finanskrisen. Dette medførte reduserte
salgsvolumer og økt omsetningstid. Ved siden av dette har selskapets satsning på tjenester
mot bedriftsmarkedet som nybygg, næring og landbruksmegling tynget selskapets
kostnadsbase. Selv om landbruksmeglingen har hatt en stadig bedre utvikling med
markedsandeler på over 80 prosent i 2023 har ikke dette være tilstrekkelig til å kompensere
for det svake markedet innenfor nybygg og næring.
Boligmarkedet i Innlandet bedret seg en kort periode på nyåret som følge av endringer i
boliglånsforskriften, men effekten var kortvarig. Fra våren og utover økte antall bruktboliger
lagt ut for salg betraktelig, mens antall solgte gikk motsatt vei. I selskapets markedsområde
ble det i 2023 markedsført 4 986 (4 955) boliger. Dette er samlet for året en mindre
oppgang, men antall solgte bruktboliger endte på 4 145 (4 355) boliger, som tilsvarer en
nedgang på 4,8 prosent. Salgsgraden målt som antall solgte mot antall markedsførte
eiendommer endte på 83 prosent mot et gjennomsnitt på 93 prosent de siste årene hvor
toppene var i 2020 og 2021 med 99 prosent. 12måneders prisvekst i Innlandet var per
utgangen av desember på 0,5 prosent. Ser man på de inflasjonsjusterte boligprisene har
boligprisene i Innlandet falt med 14 prosent fra toppen i mai 2022.
Selskapet er bemannet opp for vekst og har ambisjoner om å styrke selskapets posisjon
i Innlandet. Dette skal skje gjennom samhandling med morselskapet, styrket kapasitet
på salgskontorene og synergier mot det øvrige tjenestetilbudet som nybygg, næring og
landbruk.
Bærekraft og samfunnsansvar
Selskapet har vedtatt egne retningslinjer for samfunnsansvar og bærekraft, og bærekraft
er innarbeidet i selskapets strategi. Ambisjonen er å bli oppfattet som en eiendomsmegler
med en tydelig bærekraftsprofil. I 2023 har selskapet sammen med morselskapet
og Takstgruppen arbeidet med å tilby en utvidet tilstandsrapport som også vurderer
energitilstanden til boligene som blir lagt ut for salg. Formålet er at boligkjøpere skal ha
bedre forutsetninger for å vurdere relevante energitiltak ved kjøp av bolig. Løsningen tilbys
foreløpig i liten skala for å teste produktet og potensialet i markedet. Selskapet har også
meldt seg inn «Grønn Byggallianse» med formål om å være ledende på kompetanse innen
egen bransje.
OM EIENDOMSMEGLER 1 INNLANDET AS
EiendomsMegler 1 Innlandet AS er et heleid datterselskap av SpareBank
1 Østlandet. Selskapet driver eiendomsmegling av alle typer eiendommer.
Markedsområdet er i gamle Hedmark fylke, samt Nes kommune i Akershus,
Gjøvikregionen og Lillehammerregionen i gamle Oppland. I alt har selskapet
nå 12 kontorsteder, i Hamar, Stange, Brumunddal, Moelv, Elverum, Flisa, Trysil,
Tynset, Kongsvinger, Gjøvik, Lillehammer og Årnes. Selskapet har de siste årene
også utviklet sin del av virksomheten mot bedriftsmarkedet og har som følge av
dette egne avdelinger for nærings, nybygg og landbruksmegling lokalisert på
Hamar.
For mer informasjon, se eiendomsmegler1.no/innlandet
SIDE 235 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
EiendomsMegler 1 Oslo Akershus konsern
Driftsinntektene i EiendomsMegler 1 Oslo Akershus konsern var for 2023 på 191
(198) mill. kroner. Driftskostnadene i 2023 var 198 (185) mill. kroner. Resultat etter
skatt endte på minus 7 mill. kroner, mot et positivt resultat på 10 mill. kroner i 2022.
Selskapet hadde i 2023 en markedsandel på 8,4 prosent samlet i Oslo og Akershus, mot
8,7 prosent i år 2022. Markedsandelene har dermed hatt en svak nedgang, samtidig som
volumet i markedsområdet hadde marginal nedgang på 0,2 prosent. Volumene i selskapets
markedsområde viser en svak oppgang i Oslo og en svak nedgang i Akershus. Totalt er
volumet av omsatte bruktboliger tilnærmet likt i 2023 sammenlignet med 2022. Selskapet
har ikke evnet å få til ønsket vekst i 2023, men har laget en ny og offensiv strategi mot
2025. Selskapet har over tid jobbet aktivt med reduksjon av turnover samt rekruttering og
opplæring av nye meglere, da med mål om organisk vekst i strategiperioden mot 2025.
Selskapet solgte i 2023 46 prosent færre nyboliger enn i 2022 og nybyggmarkedet var
inne i en svært krevende situasjon. Det ble lansert svært få nye prosjekter i selskapet
og i markedet ellers gjennom 2023. Selskapets portefølje er nå rekordhøy, og det vil
kunne komme flere store lanseringer gjennom 2024 gitt at våre oppdragsgivere ønsker
lanseringer. Det er fortsatt stor usikkerhet rundt når nybyggmarkedet løsner, men når det
gjør det vil selskapet sitte i en særdeles gunstig posisjon. Resultatene for 2023 ble svært
preget av et rekordlavt nybyggmarked og resultatet før skatt for nybyggavdelingen var
minus 4,2 millioner.
I 2023 har det gjennomsnittlig vært 140 årsverk i bedriften. Målet er å vokse med netto
10 nye meglerårsverk gjennom 2024.
Forventningen om renter på relativt høye nivåer og fortsatt høye energikostnader, økte
matpriser og en svak økning av arbeidsledighet gjør at selskapet forventer at boligmarkedet
i Oslo og Akershus vil oppleve en noe svak utvikling i Q1 og Q2 2024. Selskapet
forventer at utviklingen vil snu i løpet av Q2 og at året 2024 totalt vil vise både volumvekst
og prisvekst. Selskapet forventer at boligprisene vil øke med mellom 34 prosent i
markedsområdet. For selskapet er volum i markedet en avgjørende suksessfaktor. Det er
betydelig usikkerhet knyttet til vurdering av fremtidig markedsforhold.
Hovedfokuset i 2024 er å møte den skjerpede konkurransen på en offensiv måte. Etter
planen skal selskapet vokse organisk ved å rekruttere og utvikle gode avdelingsledere og
meglere til dagens avdelingsstruktur. Selskapet investerer betydelige ressurser i å styrke
markedsposisjonen, samt befeste stillingen som et ledende meglerforetak i regionen. Det
er samtidig et viktig mål for selskapet å styrke samhandlingen med SpareBank 1 Østlandet.
Selskapet forventer en svak vekst for selskapet i 2024 og videre utover i strategiperioden
mot 2025. Det er også avgjørende at selskapet fortsetter å investere i nye verktøy som
bidrar til effektivisering, digitalisering, automatisering og bidrar til forenkling av våre
eiendomsmegleres hverdag.
Slik jobber EiendomsMegler 1 Oslo Akershus for å være mer bærekraftig:
• Vi har kuttet ned produksjonen av trykte salgsoppgaver betydelig og nær 90 prosent av
alle salgsoppdrag har nå kun digitale salgsoppgaver.
• Vi tinglyser nå over 85 prosent av alle dokumenter elektronisk.
• Vi er fulldigitaliserte i kundemøter. Meglerne bruker nettbrett til å presentere alt materiell,
og ingenting er i trykket materiell (innsalgsbrosjyre, markedspakkemeny, produktark etc).
• Vi har sluttet å skrive ut oppdragsavtalen (11 A4 sider), dette gjøres nå helt digitalt ute på
kundemøter.
• Vi har sluttet med kontraktspermer og skriver kun ut de mest nødvendige dokumentene.
• Vi prøver å bruke mer av gjenbrukshandlenett fremfor engangspapirposer.
• Vi har informasjon om grønt boliglån stående fremme i alle våre salgsavdelinger.
• Ved giveaways/konkurranser på stand eller lignende har vi valgt miljøvennlige produkter
(blant annet høyttaler lagd i bambus).
• Vi har sluttet med trykket reklame (DM, nabovarsel etc.).
• Vi har satt krav til våre leverandører og bærekraft er en del av utvelgelseskriteriene ved
innkjøp.
OM EIENDOMSMEGLER 1 OSLO AKERSHUS
EiendomsMegler 1 Oslo Akershus er et heleid datterselskap av SpareBank 1
Østlandet og en del av EiendomsMegler 1 alliansen, som er Norges største
eiendomsmegler 14 år på rad. Selskapet har 10 kontorer i Akershus og 11 kontorer
i Oslo i tillegg til en av regionens største nybygg avdelinger med 11 årsverk.
For mer informasjon, se eiendomsmegler1.no/osloakershus
SIDE 236 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SpareBank 1 Finans Østlandet konsern
SpareBank1 Finans Østlandet konsern oppnådde i 2023 et resultat etter skatt på
62 (125) mill. kroner. Den underliggende driften i selskapet er god, og det svake
resultatet skyldes økte tapsavsetninger på enkelte kredittengasjementer, samt et
stort negativt resultatbidrag fra eierposten i SpareBank1 Mobilitet Holding AS.
Netto renteinntekter utgjorde i 2023 totalt 262 (197) mill. kroner. Driftskostnader ble totalt
112 (104) mill. kroner. Selskapet har opprettholdt et kostnadsfokus, og vil fortsette dette
fokuset også fremover.
I 2023 hadde selskapet en netto tapskostnad på 73 (9) mill. kroner. Tapene utgjorde
0,62 (0,08) prosent av brutto utlån. Dette er høyere enn normalt, og relateres spesielt
til tapsavsetninger på enkelte kredittengasjement. Selskapets bokførte egenkapital
per 31.12.2023 var 1.794 (1.916) millioner kroner. Kapitaldekningen målt som tellende
ansvarlig kapital i forhold til risikovektet balanse var 18,6 (19,7) prosent.
SpareBank1 Finans Østlandet har også i 2023 vært preget av endrede makroøkonomiske
forhold, blant annet som følge av krigene i Ukraina og i MidtØsten. Selskapets innlåns
kostnader har gjennom et raskt stigende rentemarked påvirket lønnsomheten negativt.
Sterk inflasjon har i tillegg til en betydelig økning i rentenivået betydning for så vel
næringskunder som privatpersoner i Norge. Hovedsakelig er økningen i mislighold og tap
i 2023 relatert til et begrenset antall enkeltengasjementer, mens det ikke er registerert
vesentlige økninger i porteføljen som helhet.
SpareBank1 Mobilitet Holding AS og Fleks AS
SpareBank1 Finans Østlandet eier gjennom eierandel i SpareBank1 Mobilitet Holding AS
14,5 prosent av Fleks Holding AS. SpareBank1 Mobilitet Holding AS har gjennom året
opprettholdt sin eierandel i Fleks Holding AS på til sammen 47,2 prosent. Det er i løpet av
siste halvår 2023 gjennomført en restrukturering av Fleks AS.
Den krevende makroøkonomiske situasjonen i Norge, og også i bilmarkedet spesielt har
gjennom 2023 bidratt til utfordringer for Fleks AS, og styret i SpareBank1 Mobilitet Holding
AS har med utgangspunkt i dette vurdert det riktig å skrive ned verdiene på aksjene i Fleks
Holding AS. SpareBank1 Finans Østlandet har tatt utgangspunkt i denne vurderingen,
og har valgt å gjøre tilsvarende med verdien av selskapets aksjer i SpareBank1 Mobilitet
Holding AS.
Bærekraft og samfunnsansvar
SpareBank1 Finans Østlandets største påvirkning i samfunnet skjer gjennom selskapets
utlånsvirksomhet. Deler av selskapets utlånsportefølje består av kunder tilknyttet bransjer
med høyt utslippspotensial. Måten selskapet velger å utøve sin utlånsvirksomhet på vil
kunne påvirke tilgangen til kapital og bidra til omstilling i samfunnet. Kunder tilknyttet
bransjer med høyt utslippspotensial utgjør en klimarisiko nasjonalt og globalt. Klimarisikoen
er tett knyttet til kredittrisiko. Dette innebærer at selskapets evne til å adoptere oppdatert
og relevant kompetanse på den teknologiske utviklingen innen nullutslippsalternativer
står sentralt. Kompetansedeling mot bransjeledende aktører i markedet og andre
kompetansemiljøer er viktig, og vil være viktig i tiden som kommer for å styre kapitalen til
investeringer i nullutslippsalternativer i størst mulig grad.
Bærekraft står sentralt i selskapets strategi og koordineres gjennom en intern ressurs
gruppe hvor alle selskapets forretningsområder, inkludert ledelsen er representert.
Ressursgruppens overordnede mandat er førende for gruppens arbeid og revideres årlig.
Det er tett interaksjon mot morselskapet SpareBank1 Østlandets kompetansemiljø, blant
annet gjennom en fast representant i konsernets bærekraftråd.
I 2023 har selskapet prioritert økt kvalitet og etterlevelse av de tre vesentligste
områdene selskapets virksomhet setter fotavtrykk; Klimagassutslipp, arbeidsforhold
og kompetansedeling mot markedet. Dette innebærer endringsprosesser som gir økt
kvalitet på de definerte målbare resultatene tilknyttet strategien, kontinuerlig måling av
medarbeidertilfredshet, og strategisk relasjonsbygging mot markedet.
De målbare resultatene som følges opp i forbindelse med klimagassutslipp er «reduksjon
andel CO2 – utslipp» i porteføljen og «andel grønn portefølje». Andel CO2 – utslipp i
porteføljen måles på 46,6 prosent av utlånsporteføljen og er redusert med 4,9 prosent i
2023. Andel grønn porteføljen utgjør 12,6 prosent per 31.12.2023. Selskapet jobber med
økt kvalitet på målingen av relevant portefølje, og forventer at en statistisk tilfredsstillende
andel av porteføljen måles i løpet av 2024.
I 2023 er det gjennomført risikovurdering og publisert rammeverk for aktsomhets
vurderinger på selskapets hjemmeside. Aktsomhetsvurderinger av felles leverandører er
publisert på morselskapets hjemmesider.
Selskapet har startet prosessen med EUs rapporteringsdirektiv innen bærekraft. Corporate
Sustainability Reporting Directive (CSRD). Direktivet innebærer en betydelig endring
innen selskapsrapportering. Selskapet har vært Miljøfyrtårnsertifisert siden 2021, og skal
resertifiseres i 2024. For ytterligere redegjørelse om samfunnsansvar henvises det til
SpareBank1 Østlandet.
OM SPAREBANK 1 FINANS ØSTLANDET AS
SpareBank1 Finans Østlandet AS er et finansieringsselskap som tilbyr leasing og lån
gjennom forhandlere, samarbeidende banker og direkte mot kunder. Selskapet har
hovedkontor i Hamar i tillegg til regionkontorer på Lillestrøm, Lillehammer, Gjøvik og
Fredrikstad. Selskapet er eid av SpareBank1 Østlandet (85,1 prosent), SpareBank1
Ringerike Hadeland (9,9 prosent) og SpareBank1 Østfold Akershus (5 prosent).
For mer informasjon, se sb1fo.no
SIDE 237 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
SpareBank 1 ForretningsPartner Østlandet AS
SpareBank 1 ForretningsPartner Østlandet AS (SB1 FPØ) omsatte for 136 mill. kroner
i 2023. Selskapet fikk resultat etter skatt på minus 2 mill. kroner mot minus 5 mill.
kroner i 2022. Resultatet for 2022 inkluderer også tall for det forretningsområdet
som ble fisjonert ut med TheVIT, frem til fisjonen ble gjennomført. Akkumulerte
tall for 2022 og 2023 kan derfor ikke sammenliknes. Resultatet for 2023 er påvirket
av at selskapet har brukt mye ressurser på kompetansehevende tiltak knyttet til
implementering av nytt lovverk.
Forretningsideen er med vekt på kundens behov og bruk av moderne teknologi å
levere lønnsomme og trygge løsninger til næringslivet. Det er i dag et kompetansemiljø
bestående av fagspesialister innen økonomi, teknologi, regnskap og lønn som skal tilby
et bredt spekter av tjenester tilpasset bedrifter som ønsker utvikling og resultatforbedring.
Primærmarkedet er små og mellomstore bedrifter på Østlandet.
SB1 FPØ har i løpet av året økt andelen rådgivningskunder. Dette gir oss tettere bånd til
våre kunder og vi får muligheter til å tilby flere tjenester.
Selskapet har vært sterkt involvert sammen med SB1Ø i satsningen rundt SpareBank
1 Bank og Regnskap. Dette er knyttet til rådgivningsoppdrag og supporttjeneste for alle
kundene på systemet, samt at selskapet har drevet aktivt salgsarbeid og fått tilført mange
nye kunder og brukere av systemet. Dette har hatt positiv effekt for selskapet og konsernet.
SB1 FPØ gjennomgikk en oppkjøpsprosess høsten 2023. Med virkning fra 1. januar 2024
er regnskaps og rådgivingsselskapet Siffer heleid datterselskap av SB1 FPØ. Siffer holder
til i Halden, har 44 ansatte og nærmere 1500 kunder. Det rigges dermed for vekst og alle
ansatte blir med videre.
BÆREKRAFTSMÅL MOT 2030
Selskapet jobber målrettet med å understøtte FNs bærekraftsmål fram mot 2030 og
viderefører arbeidet med fire av de 17 bærekraftmålene:
Mål 5 – Likestilling mellom kjønnene
SB1 FPØ har fokus på kjønnsbalanse og har like vilkår og betingelser uavhengig av kjønn.
Lønn settes utelukkende basert på erfaring, prestasjon og kompetanse. SB1 FPØ legger til
rette for at begge kjønn kan ta ut fødselspermisjon og eventuelt dele permisjonen. Vi legger
til rette for fleksibilitet rundt arbeidstid samt hjemmekontor.
SB1 FPØ har ivaretatt mål 5 i forhold til likestilling mellom kjønnene i ledende stillinger:
• Styret (50% kvinner/50% menn)
• Ledere (50% kvinner/50% menn)
Mål 8 – Anstendig arbeid og økonomisk vekst
SB1 FPØ er en ansvarlig arbeidsgiver med fokus på vekst og lønnsomhet til det beste for
de ansatte. Vårt fagområde er i stadig endring, og vi er opptatt av å bevare arbeidsplasser
ved å gjennomføre målrettede kompetansehevende tiltak. Vi videreførte i 2023 også
satsning på ansettelse av studenter i deltidsstillinger.
Dette samarbeidet mellom erfarne og nyutdannede har en egen dynamikk og det blir en
positiv utvikling for alle involverte parter. Vi er sammen om å skape vekst og utvikling.
Mål 9 – Innovasjon og infrastruktur
For å imøtekomme markedets krav til effektivisering benytter SB1 FPØ:
• Robotteknologi
• Automatiserte prosesser og rutiner
• Skybaserte plattformer
• Utvikling av bransjeløsninger
SB1 FPØ har en kontorstruktur som dekker store deler av Østlandet og bidrar til å sikre
gode og trygge arbeidsplasser også i distriktene. Vår strategi om teamorganisering og
effektiv bruk av teknologi gjør at vi kan tilby meget attraktive arbeidsplasser ved alle våre
lokasjoner. Det er også en merverdi for våre kunder som har tilgang til våre tjenester både
fysisk i nærområdene og digitalt. Uansett type tjeneste det er behov for.
Mål 13 – Stoppe klimaendringer
SB1 FPØ legger til rette for at virksomheten utfører oppgavene sine i samsvar med
myndighetenes anbefalinger. De digitale plattformene medfører at reisevirksomheten er
redusert både for kunder og for våre ansatte. Vi tilbyr også fleksible arbeidsordninger til
våre ansatte, noe som ytterligere reduserer behovet for daglige arbeidsreiser. Andre tiltak
som vi har fokus på:
• Kildesortering på lokasjonene der det er tilpasset fra utleiers og kommunens side
∙ Minimalisere bruk av papir/emballasje.
• Vi har gjennom 2023 allerede oppnådd gode resultater gjennom å ta i bruk skybaserte
systemer.
• Redusert reisevirksomhet gjennom bruk av digitale løsninger.
Ved behov for fysiske møter oppfordrer vi alle ansatte til å reise kollektivt.
OM SPAREBANK 1 FORRETNINGSPARTNER ØSTLANDET AS
SpareBank 1 ForretningsPartner Østlandet AS leverer lønn og regnskapstjenester
til bedrifter innenfor alle bransjer. Selskapet er eid 100 prosent av SpareBank
1 Østlandet. Selskapet hadde ved årsskiftet 125 ansatte og har kontorer på
Tynset, Lillehammer, Moelv, Hamar, Elverum, Kongsvinger, Lillestrøm, Oslo og
Fredrikstad.
For mer informasjon, se sparebank1.no
SIDE 238 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Alternative resultatmål
SpareBank 1 Østlandet sine alternative resultatmål (APM) er utarbeidet i henhold
til ESMA sine retningslinjer for APMer og er nøkkeltall som har til hensikt å gi nyttig
tilleggsinformasjon til regnskapet. Disse nøkkeltallene er enten justerte nøkkeltall eller
nøkkeltall som ikke er definert under IFRS eller annen lovgivning og er ikke nødvendigvis
direkte sammenlignbare med tilsvarende nøkkeltall hos andre selskaper. APMene har
ikke til hensikt å være et substitutt for regnskapstall som utarbeides etter IFRS og skal
heller ikke tillegges mer vekt enn disse regnskapstallene, men har blitt inkludert i den
finansielle rapporteringen for å gi en fyldigere beskrivelse av bankens prestasjoner. Videre
representerer APMene viktige måltall for hvordan ledelsen styrer virksomheten.
Ikkefinansielle nøkkeltall og finansielle nøkkeltall som er regulert av IFRS eller annen
lovgivning er ikke definert som APMer. SpareBank 1 Østlandets APMer benyttes både
i oversikten over hovedtall og i styrets beretning, samt i regnskapspresentasjoner og
prospekter. Alle APMer vises med tilsvarende sammenligningstall for tidligere perioder.
Utlåns og innskuddsmarginer for morbanken beregnes i forhold til daglig gjennomsnitt av
utlån til og innskudd fra kunder. For alle andre hovedtall og APMer som beregnes ved
hjelp av gjennomsnittlige balansestørrelser, så beregnes gjennomsnittlig balansestørrelse
som gjennomsnittet av inngående balanse for den aktuelle perioden og utgående balanse
for hvert av kvartalene i perioden.
Alternative resultatmål Definisjon og begrunnelse
Resultat etter skatt inklusiv renter hybridkapital
Resultat etter skatt – Renteutgifter på hybridkapital
Nøkkeltallet viser Resultat etter skatt korrigert for renter på hybridkapital. Hybridkapital er ihht. IFRS er klassifisert som egenkapital og renteutgifter på
hybridkapitalen føres derfor som en egenkapitaltransaksjon. Hybridkapitalen har mange likhetstrekk med gjeldsposter og skiller seg fra annen egenka
pital ved at den er rentebærende og har ikke rett på utbyttebetalinger. Nøkkeltallet viser hva resultat etter skatt ville vært dersom renteutgiftene knyttet til
hybridkapitalen hadde vært resultatført.
Egenkapitalavkastning etter skatt
(Resultat etter skatt − Renteutgifter på hybridkapital) × ( )
(Gjennomsnittlig egenkapital − Gjennomsnittlig hybridkapital)
Egenkapitalavkastning etter skatt er et av SpareBank 1 Østlandet sine viktigste finansielle måltall og gir relevant informasjon om foretakets lønnsom
het ved at den måler driftens lønnsomhet i forhold til investert kapital i virksomheten. Resultatet korrigeres for renter på hybridkapital, som ihht IFRS er
klassifisert som egenkapital, men som i denne sammenheng er mer naturlig å behandle som gjeld da hybridkapitalen er rentebærende og ikke har rett
på utbytteutbetalinger.
Resultat fra kjernevirksomheten
Res. før tap − Nto. res. fra finansielle eiendeler og forpliktelser − Ekstraordinære poster
Resultat fra kjernevirksomheten gir relevant informasjon om lønnsomheten av bankens kjernevirksomhet.
Kostnadsprosent
Sum driftskostnader
Sum inntekter
Dette nøkkeltallet gir informasjon om sammenhengen mellom inntekter og kostnader, og er et nyttig måltall for å vurdere kostnadseffektiviteten til foreta
ket. Beregnes som sum driftskostnader dividert med sum inntekter.
Act
Act
SIDE 239 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Alternative resultatmål Definisjon og begrunnelse
Utlånsmargin
Vektet gjennomsnittlig kunderente på utlån til kunder og utlån overført til kredittforetak Gjennomsnittlig NIBOR 3 MND
Utlånsmargin beregnes for person og bedriftsmarkedsdivisjonene og gir informasjon om lønnsomheten av divisjonenes utlånsvirksomhet. Utlån overført
til kredittforetak inkluderes i utvalget da dette inngår i den totale utlånsvirksomheten.
Innskuddsmargin
Gj. snittlig NIBOR 3 MND − Vektet gj. snittlig kunderente på innskudd fra kunder
Innskuddsmargin beregnes for person og bedriftsmarkedsdivisjonene og gir informasjon om lønnsomheten av divisjonenes innskuddsvirksomhet.
Netto rentemargin
Utlånsmargin + Innskuddsmargin
Netto rentemargin beregnes for person og bedriftsmarkedsdivisjonene og gir informasjon om lønnsomheten av divisjonenes samlede utlåns og
innskuddsvirksomhet. Utlån overført til kredittforetak inkluderes i utvalget da dette inngår i den totale utlånsvirksomheten.
Netto renteinntekter inklusiv provisjoner
fra kredittforetak
Netto renteinntekter + Provisjonsinntekter fra kredittforetak
Utlån overført til kredittforetak er en del av den totale utlånsvirksomheten, men inntekter og kostnader forbundet med disse utlånene inntektsføres som
provisjonsinntekter. Nøkkeltallet presenteres da det gir et godt bilde på netto inntekter fra den samlede utlåns og innskuddsvirksomheten.
Forvaltningskapital
Sum eiendeler
Forvaltningskapital er et innarbeidet bransjespesifikt navn på sum eiendeler
Forretningskapital
Sum eiendeler + Lån overført til kredittforetak
Forretningskapital er et innarbeidet bransjespesifikt navn på sum eiendeler med tillegg av lån overført til kredittforetak som inngår i utlånsvirksomheten.
Brutto utlån inklusiv utlån overført til kredittforetak
Utlån til og fordringer på kunder + Lån overført til kredittforetak
Utlån overført til kredittforetak er fraregnet balansen, men inngår i den totale utlånsvirksomheten.
SIDE 240 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Alternative resultatmål Definisjon og begrunnelse
Innskuddsdekning
Innskudd fra og gjeld til kunder
Brutto utlån til kunder
Innskuddsdekning gir relevant informasjon om SpareBank 1 Østlandets finansieringsmiks. Innskudd fra kunder representerer en viktig del av
finansieringen av bankens utlånsvirksomhet og nøkkeltallet gir viktig informasjon om bankens avhengighet av markedsfinansiering.
Innskuddsdekning inklusiv utlån overført
til kredittforetak
Innskudd fra og gjeld til kunder
Brutto utlån til kunder + Lån overf. til kred. foretak
Innskuddsdekning gir informasjon om finansieringsmiks av den totale utlånsvirksomheten. Innskudd fra kunder representerer en viktig del av finansierin
gen av bankens utlånsvirksomhet og nøkkeltallet gir viktig informasjon om den totale utlånsvirksomhetens avhengighet av markedsfinansiering.
Utlånsvekst siste 12 måneder
Brutto utlån til kunder
Brutto utlån til kunder for 12 måneder siden
Nøkkeltallet gir informasjon om aktiviteten og veksten i bankens utlånsvirksomhet.
Utlånsvekst siste 12 måneder inklusiv utlån
overført til kredittforetak
Bto. utlån til kunder + Lån overf. til kred.foretak
Brutto utlån til kunder for 12 mnd. siden + Lån overf. til kred. for 12 mnd. siden
Nøkkeltallet gir informasjon om aktiviteten og veksten i bankens totale utlånsvirksomhet. Banken benytter kredittforetakene som finansieringskilde, og
nøkkeltallet inkluderer lån overført til kredittforetakene for å synliggjøre aktiviteten og veksten i den totale utlånsvirksomheten inklusiv disse lånene.
Innskuddsvekst siste 12 måneder
Innskudd fra og gjeld til kunder
Innskudd fra og gjeld til kunder for 12 måneder siden
Nøkkeltallet gir informasjon om aktiviteten og veksten i innskuddsvirksomheten som er en viktig del av finansieringen av bankens utlånsvirksomhet.
Tap på utlån i prosent av brutto utlån
(Tap på utlån og garantier) × ( )
Brutto utlån til kunder
Nøkkeltallet angir resultatført tapskostnad i forhold til brutto utlån og gir relevant informasjon om hvor store tapskostnader foretaket har i forhold til
utlånsvolumet. Dette gir nyttig tilleggsinformasjon til resultatført tapskostnad da kostnaden også sees i sammenheng med utlånsvolumet og er dermed
bedre egnet som et sammenligningstall mot andre banker.
- 1
- 1
- 1
Act
Act
SIDE 241 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Alternative resultatmål Definisjon og begrunnelse
Utlån og forpliktelser i trinn 2 i prosent av brutto utlån
(Utlån og forpliktelser i trinn 2 )
Brutto utlån til kunder
Nøkkeltallet gir relevant informasjon om bankens kredittrisiko og vurderes som nyttig tilleggsinformasjon ut over det som følger av tapsnotene.
Utlån og forpliktelser i trinn 3 i prosent av brutto utlån
(Utlån og forpliktelser i trinn 3 )
Brutto utlån til kunder
Nøkkeltallet gir relevant informasjon om bankens kredittrisiko og vurderes som nyttig tilleggsinformasjon ut over det som følger av tapsnotene.
Brutto misligholdte engasjement i prosent av
brutto utlån
Brutto misligholdte engasjement over 90 dager
Brutto utlån til kunder
Nøkkeltallet gir relevant informasjon om bankens kredittrisiko og vurderes som nyttig tilleggsinformasjon ut over det som følger av tapsnotene.
Brutto øvrige tapsutsatte engasjement i prosent av
brutto utlån
Brutto øvrige tapsutsatte engasjement som ikke er misligholdt
Brutto utlån til kunder
Nøkkeltallet gir relevant informasjon om bankens kredittrisiko og vurderes som nyttig tilleggsinformasjon ut over det som følger av tapsnotene.
Netto misligholdte og tapsutsatte engasjement
i prosent av brutto utlån
Netto misligholdte engasjement + Netto andre tapsutsatte engasjement
Brutto utlån til kunder
Nøkkeltallet gir relevant informasjon om bankens kredittrisiko og vurderes som nyttig tilleggsinformasjon ut over det som følger av tapsnotene.
Avsetningsgrad for misligholdte engasjementer
Individuelle nedskrivninger på misligholdte engasjementer
Brutto misligholdte engasjementer over 90 dager
Nøkkeltallet gir relevant informasjon om bankens kredittrisiko og vurderes som nyttig tilleggsinformasjon ut over det som følger av tapsnotene.
SIDE 242 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Alternative resultatmål Definisjon og begrunnelse
Avsetningsgrad for øvrige tapsutsatte engasjementer
Individuelle nedskrivninger på øvrige tapsutsatte engasjementer
Brutto øvrige tapsutsatte engasjementer
Nøkkeltallet gir relevant informasjon om bankens kredittrisiko og vurderes som nyttig tilleggsinformasjon ut over det som følger av tapsnotene.
Egenkapitalprosent
Sum egenkapital
Sum eiendeler
Nøkkeltallet gir informasjon om den uvektede soliditeten til selskapet.
Bokført egenkapital per EKbevis konsern
(Sum EK − Minoritetsinteresser − Hybridkapital) × Eierandelsbrøk
Antall utstedte egenkapitalbevis
Nøkkeltallet gir informasjon om verdien av bokført egenkapital per egenkapitalbevis. Dette gir leseren mulighet til å vurdere rimeligheten av børskursen til
egenkapitalbeviset. Beregnet som egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen ved utløpet av perioden dividert på antall egenkapitalbevis.
Pris/resultat per EKbevis
Børskurs på egenkapitalbevisene
Resultat per egenkapitalbevis × ( )
Nøkkeltallet gir informasjon om inntjeningen per egenkapitalbevis sett opp mot børskurs på det aktuelle tidspunkt, noe som gir mulighet for å vurdere
rimeligheten av børskursen til egenkapitalbeviset. Beregnes som børskurs per egenkapitalbevis dividert på annualisert resultat per egenkapitalbevis.
Pris/bokført egenkapital
Børskurs på egenkapitalbevisene
Bokført egenkapital per egenkapitalbevis konsern
Nøkkeltallet gir informasjon om verdien av bokført egenkapital per egenkapitalbevis sett opp mot børskurs på gitt tidspunkt. Dette gir leseren mulighet til
å vurdere rimeligheten av børskursen til egenkapitalbeviset. Beregnet som børskurs per egenkapitalbevis dividert på bokført egenkapital per egenkapital
bevis konsern (se definisjonen av dette nøkkeltallet over).
Act
Act
SIDE 243 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Alternative resultatmål Definisjon og begrunnelse
Gjennomsnittlig LTV (Loan to value)
Gjennomsnittlig lånebeløp på utlån til kunder
Gjennomsnittlig markedsverd på sikkerhetsstilte eiendeler
Nøkkeltallet gir informasjon om belåningsgraden i utlånsporteføljen og er relevant for å vurdere tapsrisiko i utlånsporteføljen.
Utlån overført til kredittforetak
Utlån overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS og som dermed er fraregnet fra balansen
Utlån overført til kredittforetak er fraregnet balansen, men inngår i den totale utlånsvirksomheten. Nøkkeltallet brukes for beregning av andre APMer.
Act/Act
Totalt antall dager i året (365 eller 366)
Antall dager hittil i år
Act/Act brukes for å annualisere resultatstørrelser som inngår i nøkkeltall. Resultatstørrelser annualiseres i nøkkeltallene for at de skal være
sammenlignbare med andre perioders nøkkeltall.
Ekstraordinære poster
Identifiserte kostnader som er vurdert å skyldes engangshendelser
Nøkkeltallet brukes til å beregne underliggende bankdrift som er oppført som en egen APM.
Resultat per gjennomsnittlig egenkapitalbevis
Majoritetens andel av konsernets resultat etter skatt × Gjennomsnittlig eierandelsbrøk
Gjennomsnittlig antall EKB i regnskapsperioden
Nøkkeltallet viser egenkapitalbeviseiernes andel av resultat etter skatt fordelt per gjennomsnittlig egenkapitalbevis i regnskapsperioden.
Utvannet resultat per gjennomsnittlig egenkapitalbevis
Majoritetens andel av konsernets resultat etter skatt × Gjennomsnittlig eierandelsbrøk
Gjennomsnittlig antall EKB i regnskapsperioden + Antall EKB utstedt etter regnskapsperiodens slutt
Nøkkeltallet viser egenkapitalbeviseiernes andel av resultat etter skatt fordelt på summen av gjennomsnittlig antall egenkapitalbevis i regnskapsåret med
tillegg av antall egenkapitalbevis som er utstedt etter regnskapsperiodens slutt.
Sum driftskostnader korrigert for
restruktureringskostnader
Sum driftskostnader − Restruktureringskostnader
Restruktureringskostnader i forbindendelse med omorganisering av virksomheten inngår i sum driftskostnader, men disse kostnadene holdes utenfor
når virksomheten fastsetter mål for vekst i driftskostnader. Disse kostnadene holdes utenfor for at veksttallene skal være sammenlignbare over tid.
Nøkkeltallet presenteres da det gir et godt grunnlag for å beregne underliggende kostnadsvekst.
SIDE 244 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
Styrets årsberetning
Resultatregnskap
Utvidet resultat regnskap
Balanse
Endring i egenkapital
Kontantstrømoppstilling
Noter
Egenerklæring
Revisors beretning
Datterselskaper
Alternative resultatmål
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Kapittel 6
Indekser bærekraft
Innhold
Bankens håndtering av ESGrisiko 246
Naturrisiko – TNFDindeks 247
Klimarisiko – TCFDindeks 248
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig bankdrift 251
Miljøfyrtårnindeks: Bank og finanskriterier 252
PAIrapportering 253
GRIindeks 255
Article 8 Taxonomy Disclosure 264
Siri Hansen, finansrådgiver Hamar
SIDE 245 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av ESG-risiko
Banken arbeider kontinuerlig med ESGrisikovurderinger og analyserer den risikoen banken er utsatt for. Under ser man de viktigste påvirkningskanalene, hvilken type risiko disse påvirker og hvor vesentlig
risikoen er for banken. Bankens vesentligste risiko er innenfor kredittområdet, derfor beskriver vi hvordan vi håndterer denne i prosessbeskrivelsen under.
Risikodrivere Påvirkningskanaler Risiko Potensiell konsekvens for banken Referanse i årsrapporten
Klima og natur
• Fysisk risiko
• Overgangsrisiko
Kunders betalingsevne
Verdi på panteobjekter
Kredittrisiko Vesentlig
Forretningsområder og støttefunksjoner
s.46, Sosial bærekraft s.92
Markedsverdi av investeringer
Utstederes betalingsevne
Markedsrisiko Lav
Ansvarlige utlån innen
likviditetsforvaltningen s.60
Markedsverdi på likviditetsplasseringer
Bankens tilgang på funding
Likviditetsrisiko Moderat
Ansvarlige utlån innen
likviditetsforvaltningen s.60
Naturskader på egne bygg
Driftsavbrudd
Operasjonell risiko Lav/moderat
Veien til netto null s.63, TCFD
rapportering s.248
Kunders betalingsevne
Verdi på panteobjekter
Konsentrasjonsrisiko Moderat
Styrets beretning s.116 og Risikostyring
s.113
Forretningsmuligheter
Negative medieoppslag
Strategisk og omdømmemessig risiko Lav/moderat
Etisk markedsføring av produkter og
tjenester s.95 og Forretningsområder og
støttefunksjoner s.46
Menneskerettigheter og sosiale forhold
• Brudd på arbeidstaker og
menneskerettigheter
• Overgangsrisiko: Manglende åpenhet og
rapportering
Kunders betalingsevne Kredittrisiko Lav
Forretningsområder og støttefunksjoner
s.46, Sosial bærekraft s.92
Markedsverdi av investeringer Markedsrisiko Uvesentlig
Ansvarlige utlån innen
likviditetsforvaltningen s.60
Markedsverdi på likviditetsplasseringer
Bankens tilgang på funding
Likviditetsrisiko Uvesentlig
Ansvarlige utlån innen
likviditetsforvaltningen s.60
Bøter, myndighetsreaksjoner Operasjonell risiko Lav/moderat
Styrets beretning s.116 og Risikostyring
s.113
Kunders betalingsevne Konsentrasjonsrisiko Lav/moderat
Styrets beretning s.116, Risikostyring
s.113
Negative medieoppslag Strategisk og omdømmemessig risiko Uvesentlig
Etisk markedsføring av produkter og
tjenester s.95 og Forretningsområder og
støttefunksjoner s.46
Økonomisk kriminalitet
• Hvitvasking og korrupsjon
• Overgangsrisiko: Nye myndighetspålagte
krav
Kunders betalingsevne Kredittrisiko Lav
Forretningsområder og støttefunksjoner
s.46, Sosial bærekraft s.92
Markedsverdi av investeringer Markedsrisiko Uvesentlig
Ansvarlige utlån innen
likviditetsforvaltningen s.60
Markedsverdi på likviditetsplasseringer
Bankens tilgang på funding
Likviditetsrisiko Uvesentlig
Ansvarlige utlån innen
likviditetsforvaltningen s.60
Bøter, myndighetsreaksjoner Operasjonell risiko Lav
Styrets beretning s.116, Risikostyring
s.113
Kunders betalingsevne Konsentrasjonsrisiko Uvesentlig
Arbeid mot økonomisk kriminalitet s.54
Negative medieoppslag Strategisk og omdømmemessig risiko Lav
Arbeid mot økonomisk kriminalitet s.54
SIDE 246 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
Naturrisiko – TNFD-indeks
Som stor landbruksbank ønsker vi å rapportere på naturrisiko. Rapporteringen er basert på rammeverket TNFD (Task Force on Naturerelated Financial Disclosures). Rammeverket er ikke ferdig utviklet, og det
rapporteres derfor overordnet. Naturrisiko er todelt, det handler både om bankens påvirkning på natur, og det handler om naturens påvirkning på bankens virksomhet. Eksempel på det siste er bedriftskundenes
avhengighet av naturgoder som pollinering eller flomdemping. Tap av naturgoder kan derfor utgjøre en systematisk risiko for lønnsomhet både for våre kunder og for banken.
TNFD anbefalt rapportering Bankens rapportering For mer informasjon
Styring
Beskriv virksomhetens
styring av naturrelaterte
risikoer og muligheter.
Styret behandler primært naturrisiko gjennom årlig å revidere
konsernets risikostrategier og retningslinjer samt ved å behandle
konsernets ICAAPprosess hvor naturrisiko er en integrert del.
ICAAP er en vurdering av konsernets samlede kapitalbehov.
I bankens strategi (2022–2025) er bankens arbeid med bærekraft
ett av fire hovedmål. Strategien ble vedtatt av styret i 2022 og vil
dermed styre mot å være en aktiv pådriver for grønn omstilling.
I tillegg behandler styret rapportering på naturrisiko i forbindelse
med årsrapporten.
Eierstyring og selskapsledelse s.109
Vår strategi s.32
Styrets beretning s.116
En pådriver for bærekraftig utvikling og
vår doble vesentlighet s.38
Strategi
Beskriv faktisk og potensiell
påvirkning av naturrelatert
risiko og muligheter på
virksomhetens operasjoner,
strategi og finansielle
planlegging.
For naturrisiko vurderer banken at overgangsrisiko er den risikodri
veren som kan få størst påvirkning på bankens kunder. Det kan
komme flere restriksjoner i kommunenes arealplaner i årene som
kommer, fordi det blir økt fokus på å bevare natur. Banken vurderer
foreløpig ikke dette som en høy risiko for sin utlånsportefølje. I
tillegg vil det kunne komme ytterligere reguleringer og endringer i
forbrukervaner med konsekvenser for landbruksporteføljen.
I denne strategiperioden fortsetter vi derfor arbeidet med å være
en tydelig pådriver for å få kundene til å redusere sitt avtrykk, og
vi arbeider sammen med kundene for en større forståelse av ban
kens og kundenes naturrisiko.
I bankens bærekraftsstrategi refererer vi til «planetens tålegrenser»
fordi dette er det forskningsmessige grunnlaget for bærekraftsa
gendaen. Vi ser at dette rammeverket harmoniserer mer med
risikofaktorer vi ser i vår verdikjede. Det kan for eksempel være for
høy andel fosfor og nitrogen knyttet til landbruksvirksomhet.
For fondsforvaltere som vi har distribusjonsavtale med, forventer
vi at de ikke investerer i selskap som skader truede plante og
dyrearter, herunder dyrearter oppført på IUCNs rødliste over truede
arter, men heller investerer i selskaper som tar hensyn til og mini
merer inngrep i naturen.
De skal heller ikke investere i selskap som bryter med internasjo
nale retningslinjer for biologisk mangfold og genteknologi. Disse
kravene tar høyde for risikovurderinger på de aktuelle temaene for
fondsforvaltere med en tilknytning til banken. Dette er nedfelt i våre
retningslinjer.
En pådriver for bærekraftig omstilling og
vår doble vesentlighet s.38
Grønnere landbruk s.81
Krav til finansielle leverandører s.61
Risikostyring
Beskriv hvordan virksom
heten identifiserer, vurderer
og håndterer naturrelatert
risiko.
Banken følger med på utviklingen av EUregelverk for bevaring av
natur, norsk regelverk på området og bransjestandarder.
BM har i 2022 hatt dialog med kundene om bærekraft i tilnærmet
alle saker om å innvilge kreditt. Dette er grundige bærekraftsanaly
ser som inkluderer spørsmål om natur og biologisk mangfold, blant
annet dyrevelferd og skogvern.
Eksempelvis: Når det skal innvilges lån til byggeprosjekter, krever
banken en vurdering av om sårbare økosystemer blir påvirket. Når
det blir innvilget lån til landbrukskunder, etterspørres en klimahand
lingsplan som også omfatter en plan for effektiv ressursutnyttelse.
For fond banken tilbyr, har vi vurdert risikoen for at utstedere kan
komme i konflikt med konsernets retningslinjer for bærekraft og
samfunnsansvar, herunder for eksempel naturrisiko. Det er også
vurdert hvilke temaer som er mest relevante i det overordnede
risikobildet knyttet til samfunnsansvar og bærekraft: For 2 av 6
grupperinger av verdipapirer er naturrisiko satt som et relevant
tema. I den generelle risikovurderingen av fondene vurderer man
risikoen som lav.
Veien til netto null s.63
Grønnere eiendom bedriftsmarked s.78
Grønnere landbruk s.81
Krav til finansielle leverandører s.61
Mål
Beskriv beregninger og mål
som brukes for å vurdere og
håndtere relevante risikoer
og muligheter
I denne strategiperioden vil det i landbruksporteføljen bli jobbet
med de vedtatte målene som skal bidra til å ta vare på natur. Dette
vil redusere bankens overgangsrisiko knyttet til vern av natur.
For landbruksporteføljen har vi satt mål om andel saker der kunden
skal ha utviklet en klimahandlingsplan i samspill med en klimaråd
giver. Dette krever at kunden bedrer ressursutnyttelsen og bedrer
jordhelsen som begge er faktorer som kan gjøre gården mer
motstandsdyktig for naturrisiko.
En pådriver for bærekraftig omstilling og
vår doble vesenlighet s.38
Grønnere landbruk s.81
SIDE 247 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
Klimarisiko – TCFD-indeks
SpareBank 1 Østlandets klimarisikorapportering er basert på kravene i TCFD (Task Force on Climaterelated Financial Disclosures). Bankens forståelse og håndtering av klimarisiko omtales også i Styrets
beretning og kapitlet Eierstyring og selskapsledelse. I teksten er det er ellers gjort henvisninger til hvor ytterligere informasjon er å finne. Rapporteringen er basert på rammeverket fra Financial Stability Board,
kalt Task Force on Climaterelated Financial Disclosures. Den bygger også på metodikken fra EBA og andre forventninger som handler om at man i økende grad inkluderer klimarisiko i rapportering på annen
risiko. Vi har valgt å behandle klimarisiko særskilt i rapporteringen, fordi det er en oppfattelse fra interessenter om at finansbransjen ikke i tilstrekkelig grad har regnet inn den risikoen som ligger i fysisk, juridisk
og overgangsklimarisiko. Derfor er det en forventning om særskilt rapportering på klimarisiko.
TCFD anbefalt rapportering Bankens rapportering Mer informasjon
Styring
a. Styrets innsikt i klimarelaterte
risikoer og muligheter
Styret behandler primært klimarisiko gjennom en årlig revisjon av konsernets risikostrategier og retningslinjer samt
ved å behandle konsernets ICAAPprosess der klimarisiko er en integrert del. ICAAP er en vurdering av konsernets
samlede kapitalbehov.
Styring og selskapsledelse s.109
I bankens strategi (2022–2025) er arbeidet med bærekraft ett av fire hovedmål. Strategien ble vedtatt av styret i 2022.
Styrets beretning s.116
I tillegg behandler styret rapporteringen på klimarisiko i forbindelse med årsrapporten.
Slik jobber vi med bærekraft s.37
b. Ledelsens rolle i vurderingen og
håndteringen av klimarelatert
risiko og muligheter
Konsernledelsen har gjennom bankens strategi lagt ambisjonsnivået for arbeidet med klimarisiko. Strategien er vedtatt
at styret.
Vår strategi s.32
Det er nedsatt et bærekraftsråd med medlemmer fra sentrale funksjoner i banken. Rådet koordinerer
klimarisikoarbeidet og fungerer som et rådgivende organ for forretningsenhetene og konsernledelsen.
Slik jobber vi med bærekraft s.37
Konsernledelsen behandler separate saker knyttet til klimarisiko, blant annet alle saker som skal styrebehandles. I
tillegg er klimarisiko en integrert del av de faste møtene for virksomhetsstyring.
Styrets beretning s.116
Klimarisiko er også en del av rammeverket for risikostyring som skal bidra til at bankens risiko blir behørig håndtert.
Ansvaret for rammeverket ligger hos konserndirektør for risikostyring og compliance.
Note 2, kritiske estimater og vurderinger s.142,
Note 5, Finansiell risikostyring s.151
Strategi
a. Hvilke klimarelaterte risikoer og
muligheter virksomheten har
identifisert på kort, medium og
lang sikt?
Personmarked (PM)
Banken har identifisert overgangsrisikoen knyttet til boliglånsporteføljen, og vi arbeider med å øke andelen kunder som
forbedrer energieffektiviteten i sin bolig.
Fysisk klimarisiko for sikkerhetene banken har pant i, er vurdert til lav både på kort, mellomlang og lang sikt.
En pådriver for bærekraftig omstilling og vår doble
vesentlighet s.38
Grønnere eiendom personmarked s.76
Bedriftsmarked (BM)
Det er identifisert relativt lav klimarisiko i bedriftsmarkedsporteføljen både på kort, medium og lang sikt, blant annet
fordi banken ikke låner ut penger til fossil energiproduksjon.
BMs største bransjer, landbruk og næringseiendom, er vurdert å kunne ha noe overgangsrisiko. Banken har også
vurdert muligheter for disse næringene.
En pådriver for bærekraftig omstilling og vår doble
vesentlighet s.38
Grønnere eiendom bedriftsmarked s.78
Grønnere landbruk s.81
Treasury
Analyser viser at det er relativt lav klimarisiko i likviditetsporteføljen fordi banken hovedsakelig er investert i norske
kommune og statsobligasjoner. Banken søker å øke sin andel av ESGinvesteringer i porteføljen og har satt mål på
dette området.
Ansvarlig utlån i likviditetsforvaltningen s.60
Kapitalmarked
Banken driver ikke egen fondsforvaltning, og henviser derfor til en felles bærekraftskartlegging og merking av
verdipapirfond som er utført av SpareBank 1.
Krav til finansielle leverandører s.61
Veien til netto null s.63
SIDE 248 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
TCFD anbefalt rapportering Bankens rapportering Mer informasjon
b. Hvilken påvirkning har
klimarelatert risiko og
muligheter på virksomhetens
drift, strategi og finansielle
planlegging?
Personmarked (PM)
Banken ser overgangsrisiko knyttet til at ca. 83 prosent av boligporteføljen regnes som «brun». Med dette som
bakgrunn er det satt egne mål, og det er iverksatt tiltak for å nå målsettingene.
Veien til netto null s.63
Grønnere eiendom PM s.76
Bedriftsmarked (BM)
Klimarelaterte risikoer og muligheter har ført til at BM har vedtatt flere strategiske mål og tiltak.
Veien til netto null s.63
Grønnere eiendom BM s.78
Grønnere landbruk s.81
Treasury
Banken stiller klare krav til utstedere og tilretteleggere gjennom likviditetsforvaltningen, både når det gjelder faktisk
posisjonstakning og kommunikasjon. Målsettingen er at dette skal påvirke investeringsuniverset i ønsket retning.
Ansvarlig utlån i likviditetsforvaltningen s.60
Drift
Banken stiller krav til leverandørene. I tillegg jobber banken for å redusere energiforbruk og utslipp knyttet til egen drift.
Veien til netto null s.63
c. Ulike scenarioers mulige
påvirkning på virksomhetens
drift, strategi og finansielle
planlegging, inkludert et
2°Cscenario
Banken har ved hjelp av scenarioanalyser konkludert med relativt lav risiko for utlånsporteføljen. Allikevel vil RCP
2.6scenarioet kunne føre til overgangsrisiko i vår utlånsportefølje, og et RPC 6scenario kan gi høyere risiko i
landbrukssektoren som følge av fysiske klimaendringer.
Banken har beregnet hvordan kapitalbehovet for utlånsporteføljen i BM endres basert på fire scenarioer fra NGFS
(Network for Greening the Financial System) og to særnorske scenarioer. Funn fra disse simuleringene indikerer at
bankens klimarisiko vil ha begrenset innvirkning på kapitalbehov ut fra de fire scenarioene fra NGFS. De to særnorske
scenarioene vil kunne gi noe økte risikovekter og økt LGD (Loss Given Default) i porteføljen. Simuleringen viste videre
at ingen av scenarioene ga vesentlig utslag på bankens kjernekapital og soliditet.
For å redusere overgangsrisikoen skal banken arbeide for en utlånsportefølje på bedriftsmarkedet som er i tråd med
Parisavtalen og Norges klimalov. På privatmarkedet skal banken øke andelen boliglånskunder som investerer i å
forbedre energieffektiviteten for egne boliger.
Veien til netto null s.63
Risikostyring
a. Virksomhetens prosess for
å identifisere og vurdere
klimarelatert risiko
Klimarisiko er en del av bankens rammeverk for risikostyring. Blant annet vurderes bærekraftsrisiko ved risikovurdering
av nye og vesentlig endrede produkter.
Innenfor bankens viktigste forretningsområder, kjerne og støtteprosesser skal det gjennomføres periodiske
risikovurderinger, disse skal også innebære en vurdering av bærekraftsrisiko.
Banken har i mange år samlet informasjon og snakket med kunder om klimarisiko når det skal innvilges lån. Dette har
skjedd gjennom en bærekraftsvurdering/aktsomhetsvurdering. I et samarbeid med SpareBank 1alliansen er det nå
utviklet en ESGmodul for å vurdere enkeltkunders risiko når det blir innvilget lån, noe som letter denne prosessen for
kundeansvarlige og bidrar til en mer systematisk tilnærming.
Banken anvender primært scenarioanalyser for å vurdere framtidig klimarisiko for utlånsporteføljen. Det ble
gjennomført analyser med scenarioer fra NGFS i 2020. Videre for 2021 har scenarioanalysene tatt utgangspunkt i
konkrete problemstillinger som kan være aktuelle innen enkeltbransjer. Typisk for disse scenarioene er at de har stått
på politisk dagsorden og vært omtalt i mediene. Vi har blant annet sett på hva endringer i forbrukstrender og effekter av
økt CO2avgift kan ha å si for banken.
I løpet av 2023 har banken deltatt i et prosjekt sammen med øvrige SpareBank 1banker og Kompetansesenter for
kredittmodeller (KFK) hvor det har blitt utviklet en stresstestmodell for scenariobaserte stresstester av kredittporteføljen.
Første versjon av modellen er tatt i bruk og vil videreutvikles framover. Dette gir banken bedre oversikt over risiko og
muligheter i utlånsporteføljen.
Bankens styringsdokumenter for de respektive
områdene (ikke offentlig), i tillegg til bankens
bærekraftsstrategi
Grønnere eiendom bedriftsmarked s.78
Veien til netto null s.63
SIDE 249 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
TCFD anbefalt rapportering Bankens rapportering Mer informasjon
b. Virksomhetens prosesser for å
håndtere klimarelatert risiko
Gjennom året blir operasjonelle hendelser registrert og fulgt opp i bankens hendelsesdatabase for å sikre læring.
I bærekrafts og aktsomhetsvurderingen er det laget en prosedyre som sier hvor mye risiko som kan aksepteres av
rådgiver, og når saken må løftes til leder og bærekraftsavdelingen for videre vurdering. Når det blir innvilget lån til
kunder med høy klimarisiko, gjelder egne fullmakter.
Banken er miljøfyrtårnsertifisert og lager eget klimaregnskap. Til sammen har dette ført til at banken opplever å ha
kontroll på den operasjonelle risikoen knyttet til klima.
Eierstyring og selskapsledelse s.109
Veien til netto null s.63
Styrets beretning s.116
c. Hvordan er prosesser for
å identifisere, vurdere og
håndtere klimarelatert risiko
integrert i virksomhetens
overordnede risikostyring?
Ansvaret for konsernets rammeverk for helhetlig risikostyring, herunder også klimarisiko, ligger hos konserndirektør for
risikostyring og compliance (CRO). For klimarisiko skjer dette i samarbeid med bærekraft og bedriftsmarked.
Styrets beretning s.116
Mål
a. Beregninger og mål som brukes
av virksomheten for å vurdere
klimarelaterte risikoer og
muligheter i tråd med strategi
og risiko håndteringsprosesser.
Banken rapporterer klimagassutslipp for BM porteføljen ved bruk av PCAF (metode) og SBTi (så langt mulig, metoden
er ikke tilpasset en låneportefølje med nesten utelukkende SMBer).
Bankens mål er utarbeidet for å nå et 0utslippsmål innen 2050 og en prosentvis reduksjon innen 2030.
Veien til netto null s.63
Grønnere eiendom bedriftsmarked s.78
Grønnere eiendom personmarked s.76
Grønnere landbruk s.81
b. Rapporter på nivå (scope)
1, nivå (scope) 2 og, dersom
relevant, nivå (scope) 3
klimagassutslipp (GHG) og
relatert risiko
Banken fører eget klimaregnskap gjennom Miljøfyrtårn og rapporterer på egne nivå (scope) 1, 2 og 3 utslipp.
Banken rapporterer også på estimerte klimagassutslipp i vår verdikjede, for utlånsporteføljene i PM og
BM og for fond fra ODIN.
Veien til netto null s.63
c. Hvilke mål bruker virksomheten
for å håndtere klimarelatert
risiko og muligheter, og hvordan
er måloppnåelsen?
Banken satte mål om netto nullutslipp fra egen drift innen 2050. Dette er brutt ned i kortsiktige mål og tiltak.
Det er satt mål på kort og mellomlang sikt for å øke grønn andel av total utlånsportefølje, dette er gjort både for å
redusere klimarisiko og klimagassutslipp. Disse er igjen brutt ned i korte og langsiktige mål og tiltak som gjelder både
på årlig basis, i inneværende strategiperiode og fram mot 2050.
Veien til netto null s.63
Grønnere eiendom personmarked s.76
Grønnere eiendom bedriftsmarked s.78
Grønnere landbruk s.81
SIDE 250 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
UNEP FI – PRBindeks: Prinsipper for ansvarlig bankdrift
SpareBank 1 Østlandet var første norske bank som signerte FNs Prinsipper for ansvarlig bankdrift (Principles for Responsible Banking, PRB) da de ble lansert i 2019. Målet med prinsippene er at bankene skal
ta en pådriverrolle i arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål og oppfylle forpliktelsen i Parisavtalen. 2023 er den avsluttende initielle fasen av implementeringen av PRB. Metodene og prinsippene i PRB er godt
forankret i prosessen med dobbelt vesentlighet. Dette er rapportering på prinsippene. Vår GRIindeks dekker noen av prinsippene, mens de resterende er listet opp i tabellen under.
Prinsipper for ansvarlig bankdrift
Henvisning til hvor informasjonen er å
finne i SB1Øs årsrapport 2023 og på vår
hjemmeside
2.1 Vis at banken din har gjennomført en
påvirknings analyse av porteføljen(e) for å
identifisere de mest betydningsfulle påvirknings
områdene og fastsette prioritetsområder for
målsetting. Påvirkningsanalysen skal opp
dateres jevnlig, og oppfylle følgende krav/
elementer (ad):
Lenke til bankens påvirkningsanalyse:
https://www.sparebank1.no/content/dam/
SB1/bank/ostlandet/omoss/investor/
Barekraft/Pavirkningsanalysebarekraft
SpareBank1Ostlandet2023.pdf
2.2 Vis at banken har satt og publisert minimum to
mål som er spesifikke, målbare, oppnåelige,
relevante og tidsavgrenset.
Årsrapport, Veien til netto null, s.63, Våre
dyktige medarbeidere, s.85
2.3 Vis at banken har definert tiltak og milepæler
for å oppnå målene. Vis at banken har fått på
plass måter å måle og overvåke framdriften for
å nå målene. Vis at banken har implementert
tiltakene for å oppnå målene.
Årsrapport, Strategi og verden rundt oss, s.37,
Grønn omstilling, s.63
3.1 Beskriv hvordan banken har samarbeidet med
og/eller planlegger å samarbeide med sine
klienter og kunder for å oppmuntre til bære
kraftige praksiser og muliggjøre bærekraftige
økonomiske aktiviteter. Inkludere informasjon
om relevante retningslinjer, planlagte/iverksatte
handlinger for å støtte kunders overgang,
utvalgte indikatorer for klientengasjement og,
når det er mulig, oppnådde virkninger.
Lenke til PM og BM sine retningslinjer:
https://www.sparebank1.no/nb/ostlandet/
omoss/samfunnsansvar/retningslinjerog
rammeverk.html
3.2 Beskriv hvilke strategiske forretningsmuligheter
i forhold til økning av positive og reduksjon av
negative påvirkninger banken har identifisert
og/eller hvordan banken har jobbet med disse i
rapporteringsperioden.
Årsrapport, En pådriver for bærekraftig
omstilling og vår doble vesentlighet, s.38,
Forretningsadferd, s.54, Grønn omstilling s.63,
Våre dyktige medarbeidere, s.85, Forbrukere
og sluttbrukere s.92
4.1 Beskriv hvilke interessenter banken har
identifisert, konsultert, engasjert, samarbeidet
med eller inngått partnerskap med, med tanke
på å implementere prinsippene og forbedre
bankens påvirkninger. Inkludere en overordnet
oversikt over hvordan banken har identifisert
relevante interessenter, hvilke spørsmål som
ble adressert/resultater som ble oppnådd,
og hvordan dette ble innarbeidet i handlings
prosessen
Årsrapport, Interessenter og interessentdialog
s.43, En pådriver for bærekratfig omstilling og
vår doble vesentlighet, Vår del av det globale
ansvaret s.41, Forretningsadferd s.54, Grønn
omstilling s.63, Våre dyktige medarbeidere
s.85, Forbrukere og sluttbrukere s.92
Prinsipper for ansvarlig bankdrift
Henvisning til hvor informasjonen er å
finne i SB1Øs årsrapport 2023 og på vår
hjemmeside
5.1 Beskriv gjeldende styringsstrukturer,
retningslinjer og prosedyrer som banken har på
plass/planlegger å implementere for å håndtere
betydelige positive og negative (potensielle)
påvirkninger og støtte effektiv implementering
av prinsippene
Lenke til bankens generelle retningslinjer for
samfunnsansvar og bærekraft:
https://www.sparebank1.no/nb/ostlandet/
omoss/samfunnsansvar/retningslinjerog
rammeverk.html
5.2 Beskriv bankens initiativer og tiltak for å fremme
en kultur for ansvarlig bankvirksomhet blant de
ansatte
Årsrapport, Forretningsadferd s.54, Grønn
omstilling, s.63, Forbrukere og sluttbrukere
s.92
5.3 Beskriv bankens aktsomhetsprosesser for
å håndtere miljømessige og sosiale risikoer
knyttet til porteføljen, inkludert tiltak, overvåking
og styringsstrukturer.
Årsrapport, Forretningsadferd, s.54 Grønn
omstilling s.63
6.1 Er denne offentliggjorte informasjonen om dine
PRBforpliktelser bekreftet av en uavhengig
revisor?
Lenke til attestasjonsuttalelse revisor:
https://www.sparebank1.no/nb/ostlandet/
omoss/samfunnsansvar/retningslinjerog
rammeverk.html
6.2 Offentliggjør banken bærekraftinformasjon i
noen av de nedenfor oppgitte standardene og
rammeverkene
• GRI
• SASB
• CDP
• IFRS
• TCFD
• Andre: PAI
Årsrapport, Slik jobber vi med bærekraft, s.37,
Eierstyring og selskapsledelse s.109, Styrets
beretning s.116, Indekser s.245
6.3 Hva er de neste skrittene banken vil ta i løpet
av de neste 12 månedene (spesielt angående
påvirkningsanalyse, målsetting og styrings
struktur for implementering av PRB)
Implementering av overgangsplan, Veien til
netto null, s.63
Målsetting og effektmåling av sirkulærøkonomi
og ressursbruk. Stimulere til økt aktivitet knyttet
til sirkulærøkonomi og ressursbruk.
Operasjonalisering av funn fra pliktig CSRD
rapportering
SIDE 251 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
Miljøfyrtårnindeks: Bank og finanskriterier
SpareBank 1 Østlandet har vært sertifisert som Miljøfyrtårn siden 2008. I vedlegget Virksomhetsredegjørelse: Energi og klima i vår forretningsdrift samt vitenskapsbaserte klimamål (SBT) vises hele Miljøfyrtårn
rapporteringen for 2023. I tabellen under er vår rapportering på Miljøfyrtårns bank og finanskriterier for 2023.
Prinsipper for ansvarlig bankdrift
Henvisning til hvor informasjonen er å finne i
SB1Øs årsrapport 2023 og på vår hjemmeside
Indikator 2064
Ledelsen skal ha policy som omhandler klima,
miljø og arbeidsmiljø knyttet til minimum
følgende virksomhetsområder: Kredittgiving
Finansiering Obligasjoner Spareprodukter /
plassering av kundenes innskudd Forvaltning av
virksomhetens egne midler
Lenke til retningslinjene:
https://www.sparebank1.no/nb/ostlandet/omoss/
samfunnsansvar/retningslinjerogrammeverk.html
Indikator 2065
(1) Virksomheten skal fastsette mål med
tilhørende indikatorer for forbedring innen
klima, miljø og arbeidsmiljø knyttet til minimum
følgende virksomhetsområder: Kredittgiving
Finansiering Obligasjoner Spareprodukter /
plassering av kundenes innskudd Forvaltning av
virksomhetens egne midler
(2) Virksomheten skal ha tiltak for å nå hvert av
målene. Alle tiltak skal ha en ansvarlig person og
tidsfrist.
Årsrapport:
Veien til netto null s.63
Grønnere eiendom PM s.76
Grønnere eiendom BM s.78
Grønnere landbruk s.81
Krav til finansielle leverandører kapitalforvaltning
s.61
Indikator 2066
Virksomheten skal dokumentere at anbefalingene
i TCFD (Task Force on Climate Related Financial
Disclosure) er implementert i virksomhetens
styringssystemer.
Årsrapport, vedlegg TCFDindeks s.248.
Prinsipper for ansvarlig bankdrift
Henvisning til hvor informasjonen er å finne i
SB1Øs årsrapport 2023 og på vår hjemmeside
Indikator 2067
Virksomheten skal ha kriterier og rutiner for å
styre: fond, kreditt og finansieringsvirksomheten
med hensyn til klima, miljø og arbeidsmiljø
forhold: Utelukke engasjementer som kan
knyttes til negativ påvirkning på klima, miljø og
arbeidsmiljø Engasjere seg i prosjekter knyttet til
positiv påvirkning på klima, miljø og arbeidsmiljø.
Kriterier og rutiner skal vurderes og oppdateres
minimum hvert tredje år.
Lenke til retningslinjene:
https://www.sparebank1.no/nb/ostlandet/omoss/
samfunnsansvar/retningslinjerogrammeverk.html
Årsrapport: Veien til netto null s.63
Forbrukere og sluttbrukere s.92
Krav til finansielle leverandører kapitalforvaltning
s.61
Indikator 2068
Virksomheten skal tilby produkter og/eller
tjenester som stimulerer til klima og miljøsmart
adferd.
Årsrapport: Veien til netto null s.63
Bankens arbeid med sirkulær økonomi
og ressursbruk s.74
Grønnere eiendom PM s.76
Grønnere eiendom BM s.78
Grønnere landbruk s.81
Indikator 2069
Virksomheten må være åpen i forhold til sine
påvirkninger på klima, miljø og arbeidsmiljø.
Virksomheten skal minimum offentliggjøre
informasjon om arbeidet med:
Klima, miljø og arbeidsmiljø knyttet til:
kredittgivning finansiering obligasjoner
spareprodukter/plassering av kundenes innskudd
forvaltning av virksomhetens egne midler
Å øke andelen av aktiviteter som er grønne i
henhold til taksonomien
For kredittgivning og finansiering, årsrapport,
Veien til netto null s.63
Bankens arbeid med sirkulær
økonomi og ressursbruk s.74
Grønnere eiendom PM s.76
Grønnere eiendom BM s.78
Grønnere landbruk s.81
Forbrukere og sluttbrukere s.92
For obligasjoner og forvaltning av virksomhetens
egne midler, årsrapport
Ansvarlige utlån innen likviditetsforvaltningen s.60
For spareprodukter, årsrappor, Krav til finansielle
leverandører kapitalforvaltning s.61
Indikator 2220
Virksomheten skal ha en plan for å øke sin andel
aktiviteter som er grønne i henhold til taksonomien
for bærekraftig økonomisk aktivitet.
Planen skal være skriftlig og offentlig tilgjengelig.
Årsrapport: Veien til netto null s.63
Bankens arbeid med sirkulær økonomi og
ressursbruk s.74
Ansvarlige utlån innen likviditetsforvaltningen s.60
Krav til finansielle leverandører kapitalforvaltning
s.61
SIDE 252 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
PAI (Principal Adverse Impact) er en rapporteringsstandard for investorer under Offentliggjøringsforordningen, på engelsk kalt SFDR (Sustainable Finance Disclosure Regulation). Hensikten med rapporteringen
er å samle data om bedrifters viktigste negative påvirkninger. Informasjonen under er ment for investorer som ønsker informasjon om SpareBank 1 Østlandet. Det er rapportert etter beste evne og med
nåværende tilgang på data. Det refereres til kapitler i årsrapporten, nettsider eller rapporter hvor man kan finne mer informasjon. Rapporteringen gjelder for morbank, ikke konsern.
Kategori Indikator Måleenhet SpareBank 1 Østlandets rapportering Utdypende informasjon og referanse
Utslipp 1 Klimagassutslipp Nivå (scope) 1
klimagassutslipp
4,25 tonn CO2e.
Nivå (scope) 2
klimagassutslipp
594,46 tonn CO2e.
Nivå (scope) 3
klimagassutslipp
376.844 tonn CO2e (inkludert
utlånsporteføljene).
Nivå (scope) 3utslipp fra egen drift: 221,44 tonn CO2e, fra bedriftsmarkedsporteføljen:
357.368 tonn CO2e, fra boliglånsporteføljen 19.254 tonn CO2e.
Totale klimagassutslipp 377.442 tonn CO2 (inkludert
utlånsporteføljene).
Totale utslipp egen drift: 820,15 CO2e (uten utlånsporteføljene).
2 Karbonavtrykk Karbonavtrykk 1,6 tCO2e / totale eiendeler Bankens nivå (scope) 1, 2 og 3utslipp (inkludert utslipp fra våre utlånsporteføljer) delt på
forretningskapitalen på 241.297 mill.kr. (sum eiendeler + lån overført til kredittforetak)
3 Klimagassintensitet Klimagassintensitet 75,4 tCO2e / netto inntekter Bankens nivå (scope) 1, 2 og 3 klimagassutslipp (inkludert utlånsporteføljene) delt på
sum netto inntekter for morbank år 2023, som er på 5 007 millioner kroner.
4 Fossil energiproduksjon Banken er ikke involvert i produksjon av
fossilt brensel.
Vi gir ikke lån til eller investerer bankens midler i selskaper innen fossil energiproduksjon. Se
Retningslinjer for bærekraft og samfunnsansvar på våre hjemmesider.
5 Ikkefornybar energiforbruk
og produksjon
For bankens egen drift brukes vanlig
norsk strømmiks. Banken kjøper
opprinnelses garantier for deler av
strømmen som brukes.
Se bankens nivå (scope) 2utslipp
6 Energiforbruksintensitet Energiforbruk i
gigawattime per million
EUR av inntektene. En
gigawattime tilsvarer en
million kilo wattimer kWh.
6 535 027 kwh / Totale inntekter Total energiforbruk = 6 535 027 kwh (Elektrisitet 4 190 753 kWh + fjernvarme 2 324 551 kWh
+ fjernkjøling 19 723 kwh).
Biologisk
mangfold
7 Negativ påvirkning på
biologisk mangfold
Banken er ikke lokalisert i sårbare
naturområder og vår virksomhet har
ingen kjent negativ påvirkning på disse.
For verdikjeden, som utlånsporteføljer, arbeider vi kontinuerlig for å undersøke vår påvirkning
på natur. Se vår TNFDindeks, side 247 og rapporten SpareBank 1 Østlandets påvirkning på
natur, som ligger på våre hjemmesider.
Vann 8 Utslipp til vann Tonn utslipp til vann. Banken har ikke utslipp til vann fra egen
virksomhet.
Banken er lokalisert i ordinære kontorbygg og har ingen utslipp til vann utover normalt
avløpsvann fra kontorbygg. Vi har ikke tall på dette fra vår verdikjede, som utlånsporteføljen,
men vi arbeider kontinuerlig for å undersøke vår påvirkning på natur. Vi er kjent med at dette
er en problemstilling i landbruket, som er en stor utlånsportefølje for banken. Se vår TNFD
indeks, side 247 og rapporten SpareBank 1 Østlandets påvirkning på natur, som ligger på
våre hjemmesider.
Avfall 9 Farlig og radioaktivt avfall Tonn farlig avfall og
radioaktivt avfall.
Banken genererer ikke farlig og radio
aktivt avfall fra egen virksomhet.
For verdikjeden vår, som utlånsporteføljene våre, arbeider vi kontinuerlig for å undersøke
vår påvirkning på natur vår påvirkning på natur, men det er liten grunn til å tro at det er store
mengder farlig og radioaktivt avfall i våre utlånsporteføljer. Våre største bransjer er eiendom
og landbruk. Se vår TNFDindeks, side 247 og rapporten SpareBank 1 Østlandets påvirkning
på natur, som ligger på våre hjemmesider.
PAI-rapportering
SIDE 253 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
Kategori Indikator Måleenhet SpareBank 1 Østlandets rapportering Utdypende informasjon og referanse
Sosiale-
og
arbeids-
taker-
rettigheter
10 Brudd på FNs Global
Compact (UNGC)
prinsipper og OECDs
retningslinjer for
multinasjonale foretak
Involvering i brudd på
UNGCprinsippene eller
OECDs retningslinjer for
multinasjonale foretak.
Banken har ikke hatt noen saker med
brudd på disse retningslinjene.
Banken er ikke kjent med at noen av selskapene det er investert i har brudd på UNGC
prinsippene eller OECDs retningslinjer for multinasjonale foretak. For bankens håndtering av
disse rammeverkene, se kopling opp mot Global Compact i GRIindeksen og redegjørelse for
aktsomhetsvurderinger, som finnes på våre hjemmesider.
11 Mangel på prosesser og
verktøy for å overholde
FNs Global Compacts
prinsipper og OECDs
retningslinjer for multi
nasjonale foretak
Retningslinjer for å
overvåke overholdelse av
UNGCprinsippene eller
OECDs retningslinjer for
multinasjonale foretak
eller klage/klage
behandlings mekanismer
for å håndtere brudd på
UNGCprinsippene eller
OECDs retningslinjer for
multinasjonale foretak.
Banken har retningslinjer for
ivaretakelse av UNGCprinsippene
og OECDs retnings linjer. Banken har
klagebehandlings mekanismer for å
håndtere klager og brudd.
Se redegjørelse for aktsomhetsvurderinger og Overordnede retningslinjer for arbeidstaker og
menneskerettigheter på våre hjemmesider.
12 Ujustert lønnsforskjell
mellom kjønnene
Gjennomsnittlig ujustert
lønnsgap mellom kjønn.
Kvinners lønn i % av menns lønn
i sammenlign bare stillinger: Linje
funksjoner 93,3%. Ledere og tyngre
fagstillinger 99,7%. Totalt 84,9 %.
Se Våre dyktige medarbeidere s.85
13 Styrets kjønnsmangfold Forhold mellom
kvinnelige og mannlige
styremedlemmer
uttrykt i prosent av alle
styremedlemmer.
50 % kvinner og 50 % menn i styret.
14 Eksponering for kontro
versielle våpen
Involvering i produksjon
eller salg av kontroversielle
våpen (antipersonellminer,
klaseammunisjon,
kjemiske våpen og
biologiske våpen).
Banken er ikke involvert i produksjon eller
salg av kontroversielle våpen.
SIDE 254 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
GRI-indeks
Brukserklæring SpareBank 1 Østlandet har rapportert i henhold til GRIstandarden for perioden mellom 1. januar 2022 til 31. desember 2023
GRI 1 versjon GRI 1: Foundation 2021
Aktuelle GRI sektorstandarder Ingen aktuelle GRI sektorstandarder
Generell informasjon
GRI-
indikator Beskrivelse Rapportering 2023
Utelatelser
Henvisning
2)
Bærekraftsmål
3)
Krav utelatt Begrunnelse Forklaring
1. ORGANISASJONEN OG DENS RAPPORTERINGSPRAKSIS
2-1 Detaljer om organisasjonen:
Navn på virksomhet; eier
skap og juridisk selskaps
form; hovedkontor; land
virksomheten opererer i
Årsrapport, Kort om SpareBank 1
Østlandet s.5
PRB 1.1
2-2 Enheter inkludert i organisa
sjonens bærekrafts
rapportering
Årsrapport, Slik jobber vi med bærekraft,
s.37
ESRS 1 5.1; ESRS 2 BP1 §5 (a) og (b) i
2-3 Rapporteringsperiode,
hyppighet og kontakperson
2023, årlig,
simen.kristiansen@sb1ostlandet.no
ESRS 1 §73
2-4 Endring av historiske data
fra tidligere rapporter
Det er gjennomført ny vesentlighets
analyse, men det påvirker ikke tidligere
perioder
ESRS 2 BP2 §13, §14 (a) til (b)
2-5 Gjeldende praksis for
ekstern verifikasjon av
rapporteringen
Rapporten er eksternt verifisert av
Deloitte, se s.231
2. AKTIVITETER OG ANSATTE
2-6 Aktiviteter, verdikjede og
andre forretningsforbindelser
Årsrapport Kort om SpareBank 1
Østlandet, s.5, Vår strategi, s.32,
Forretningsområder, s.46, Hovedtall
fra konsern, s.20, Resultatregnskap,
s.132, og Styrets årsberetning, s.116,
Krav til finansielle leverandører, s.61.
Det er videre ingen vesentlig endring
av virksomhetens størrelse, struktur,
eierskap eller leverandørkjede i løpet av
rapporteringsperioden
26d Ikke aktuelt Ingen signifikante
endringer fra sist
rapporteringsperiode
ESRS 2 SBM1 §40 (a) i til (a) ii, (b) til (c),
§42 (c)
PRB 1.1
2-7 Ansatte
Årsrapport, Hovedtall fra konsern s.20,
Våre dyktige medarbeidere s.85
ESRS 2 SBM1 §40 (a) iii; ESRS S1 S16
§50 (a) til (b) og (d) til (e), §51 til §52
PRB 1.1
2-8 Arbeidere som ikke er
ansatte
Årsrapport, Våre dyktige medarbeidere
s.85
ESRS S1 S17 §55 til §56
1)
Vedlegget det henvises til er «Utdypende fakta om SB1Øs bærekraftsarbeid», vedlegg til årsrapporten.
2)
CSRD / ESRS *fra EFRAQ ESRSGRI Interoperability SR TEG meeting 5 December 2023
3)
(SDG), Global Compact (GC), og prinsipper for ansvarlig bankdrift (UNEP FI PRB).
SIDE 255 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
GRI-
indikator Beskrivelse Rapportering 2023
Utelatelser
Henvisning
2)
Bærekraftsmål
3)
Krav utelatt Begrunnelse Forklaring
3. STYRING
2-9 Styringsstruktur og
sammensetning
Årsrapport Eierstyring og selskapsledelse
s.109, Styrets årsberetning s.116,
Strategi og verden rundt oss s.32
ESRS 2 GOV1 §21, §22 (a), §23; ESRS
G1 §5 (b)
PRB 5.1
2-10 Nominering og utvelgelse av
øverste beslutningsorgan
Årsrapport, Eierstyring og
selskapsledelse s.109
2-11 Informasjon om styreleder
2-12 Styrets og konsernledelsens
oversikt over håndteringen
av organisasjonens
påvirkning.
Årsrapport, Slik jobber vi med bærekraft,
s.37, Eierstyring og selskapsledelse,
s.109, Styrets beretning s.116
ESRS 2 GOV1 §22 (c); GOV2 §26 (a) til
(b); SBM2 §45 (d); ESRS G1 §5 (a)
PRB 5.2
2-13 Delegering av ansvar for å
håndtere organisasjonens
påvirkning
Årsrapport, Slik jobber vi med bærekraft,
s.37, Eierstyring og selskapsledelse,
s.109
ESRS 2 GOV1 §22 (c) i; GOV2 §26 (a);
ESRS G1 G13 §18 (c)
PRB 5.1
2-14 Styrets godkjenning av
bærekraftsrapportering
Årsrapport, Styrets beretning s.116 ESRS 2 GOV5 §36; IRO1 §53 (d)
2-15 Interessekonflikter
Årsrapport, Eierstyring og
selskapsledelse, s.109 og Etikk, anti
korrupsjon og varsling, s.58
215b Ikke aktuelt Ingen signifikante
interessekonflikter å
rapportere til interessenter
2-16 Kommunikasjon av kritiske
hensyn til styret
Årsrapport, Eierstyring og selskaps
ledelse, s.109 og Etikk, antikorrupsjon
og varsling, s.58, Styrets beretning s.116
ESRS 2 GOV2 §26 (a); ESRS G1 G11
AR 1 (a); G13 §18 (c)
2-17 Styrets samlede kunnskap
om bærekraftstrategien
Årsrapport, Styrets beretning s.116 ESRS 2 GOV1 §23 PRB 5.1
2-18 Evaluering av styrets ytelse
Årsrapport, Eierstyring og
selskapsledelse, s.109
2-19 Retningslinjer for
godtgjørelse
Årsrapport, Eierstyring og selskaps
ledelse, s.109, Note 22 Personal
kostnader og ytelser til ledende ansatte
og tillitsvalgte, s.194, Note 23 Pensjoner
s.195, Godtgjørelsesrapporten på
bankens hjemmesider:
https://www.sparebank1.no/content/dam/
SB1/bank/ostlandet/omoss/samfunn/
GodtgjoringsordningSB1O.pdf
ESRS 2 GOV3 §29 (a) til (c); ESRS E1
§13
PRB 5.2
2-20 Prosessen rundt å fastsette
godtgjørelse
Årsrapport, kap. Eierstyring og
selskapsledelse, s.109
ESRS 2 GOV3 §29 (e) PRB 5.2
2-21 Årlige totale
kompensasjonsforhold
Årsrapport, Note 22 Personalkostnader
og ytelser til ledende ansatte og
tillitsvalgte, s.194
ESRS S1 S116 §97 (b) til (c)
1)
Vedlegget det henvises til er «Utdypende fakta om SB1Øs bærekraftsarbeid», vedlegg til årsrapporten.
2)
CSRD / ESRS *fra EFRAQ ESRSGRI Interoperability SR TEG meeting 5 December 2023
3)
(SDG), Global Compact (GC), og prinsipper for ansvarlig bankdrift (UNEP FI PRB).
SIDE 256 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
GRI-
indikator Beskrivelse Rapportering 2023
Utelatelser
Henvisning
2)
Bærekraftsmål
3)
Krav utelatt Begrunnelse Forklaring
4. STRATEGIUTFORMING OG -UTFØRELSE
2-22 Uttalelse om bærekrafts
strategi
Årsrapport, Konsernsjefen har ordet,
s.11, Strategi og verden rundt oss s.34
ESRS 2 SBM1 §40 (g) PRB 1.2
2-23 Bedriftens retningslinjer
Årsrapport, i alle vesentlige
bærekraftstemaer og på bankens
hjemmeside:
https://www.sparebank1.no/nb/ostlandet/
omoss/samfunnsansvar/retningslinjer
ogrammeverk.html
ESRS 2 GOV4; MDRP §65 (b) til (c) og
(f); ESRS S1 S11 §19 til §21, og §AR 14;
ESRS S2 S21 §16 til §17, §19, og §AR
16; ESRS S3 S31 §14, §16 til §17 og §AR
11; ESRS S4 S41 §15 til §17, og §AR 13;
ESRS G1 G11 §7 og §AR 1 (b)
GC 7 og 10, SDG 8
og 16, PRB 5.2
2-24 Innarbeidelse av bedriftens
retningslinjer
Årsrapport, Eierstyring og
selskapsledelse, s.109
ESRS 2 GOV2 §26 (b); MDRP §65 (c);
ESRS S1 S14 §AR 35; ESRS S2 S24
§AR 30; ESRS S3 S34 §AR 27; ESRS
S4 S44 §AR 27; ESRS G1 G11 §9 og
§10 (g)
2-25 Klageordninger og
prosessen for å utbedre
negativ påvirkning
Årsrapport, Kundeklager s.94, Etisk
markedsføring av produkter og tjenester
s.95, Styrets beretning s.116
ESRS S1 S11 §20 (c); S13 §32 (a), (b)
og (e), §AR 31; ESRS S2 S21 §17 (c);
S23 §27 (a), (b) og (e), §AR 26; S24 §33
(c); ESRS S3 S31 §16 (c); S33 §27 (a),
(b) og (e), §AR 23; S34 §33 (c); ESRS S4
S41 §16 (c); S43 §25 (a), (b) og (e), §AR
23; S44 §32 (c)
2-26 Varsling og andre ordninger
for å søke råd og sende
bekymringsmeldinger
Årsrapport, Eierstyring og selskaps
ledelse, s.109 og Etikk og antikorrupsjon
og varsling s.58
ESRS S1 S13 §AR 32 (d); ESRS S2 S23
§AR 27 (d); ESRS S3 S33 §AR 24 (d);
ESRS S4 S43 §AR 24 (d); ESRS G1 G11
§10 (a); G13 §18 (a)
2-27 Etterlevelse av lover og
reguleringer
Ingen manglende etterlevelse som
banken er kjent med.
ESRS 2 SMB3 §48 (d); ESRS E2 E24
§AR 25 (b); ESRS S1 S117 §103 (c) til (d)
og §104 (b); ESRS G1 G14 §24 (a)
GC 7 og 8, SDG
13.3 og 16.6
2-28 Medlemskap i bransje
organisasjoner eller andre
sammenslutninger
Finans Norge. Årsrapport, kap. Vår del
av det globale ansvaret, s.41
SDG 17
INTERESSENTER
2-29 Tilnærming til
interessentdialog
Årsrapport, Interessenter og interessent
dialog, s.43, Vår del av det globale
ansvaret, s.41, En pådriver for
bærekraftig omstilling og vår doble
vesentlighet s.38
ESRS 2 SMB2 §45 (a) i til (a) iv; ESRS
S1 S11 §20 (b); S12 §25, §27 (e) og §28;
ESRS S2 S21 §17 (b); S22 §20, §22 (e)
og §23; ESRS S3 S31 §16 (b); S32 §19,
§21 (d) og §22; ESRS S4 S41 §16 (b);
S42 §18, §20 (d) og §21
SDG 17, PRB 4.1
2-30 Tariffavtaler
100 % er dekket av kollektive tariffavtaler,
årsrapport, kap. «Våre dyktige
medarbeidere», s.85
ESRS S1 S18 §60 (a) og §61 SDG 8, GC 3, PRB
4.1
1)
Vedlegget det henvises til er «Utdypende fakta om SB1Øs bærekraftsarbeid», vedlegg til årsrapporten.
2)
CSRD / ESRS *fra EFRAQ ESRSGRI Interoperability SR TEG meeting 5 December 2023
3)
(SDG), Global Compact (GC), og prinsipper for ansvarlig bankdrift (UNEP FI PRB).
SIDE 257 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
Spesifikk informasjon
GRI-
indikator Beskrivelse Rapportering 2023
Utelatelser
Henvisning til CSRD / ESRS
1)
Andre rammeverk,
bærekraftsmål
2)
Krav utelatt Begrunnelse Forklaring
VESENTLIGE TEMAER
GRI 3-1 Prosessen for å fastlå
vesentlige temaer
Årsrapport, En pådriver for bærekraftig
omstilling og vår doble vesentlighet s.38
Delvis 31a.i Ingen data
tilgjengelig
Det mangler analyser
for faktisk og potensiell
påvirkning
ESRS 2 BP1 §AR 1 (a); IRO1 §53 (b) ii
til (b) iv
GRI 3-2 Liste over vesentlige temaer
Årsrapport, En pådriver for bærekraftig
omstilling og vår doble vesentlighet s.38
ESRS 2 SBM3 §48 (a) og (g)
ØKONOMI
Overordnet økonomisk rapportering
GRI 3-3 Håndtering av vesentlige
temaer
Årsrapport, Slik jobber vi med bærekraft,
s.37, En pådriver for bærekraftig
omstilling og vår doble vesentlighet s.38
ESRS 2 SBM1§ 40 (e); SBM3 §48 (c)
i og (c) iv; MDRP, MDRA, MDRM, og
MDRT; ESRS S1 S12 §27; S14 §39 og
AR 40 (a); S15 §47 (b) til (c); ESRS S2
S22 §22; S24 §33, §AR 33 og §AR 36
(a); S25 §42 (b) til (c); ESRS S3 S32
§21; S34 §33, §AR 31, §AR 34 (a); S35
§42 (b) til (c); ESRS S4 S42 §20, S44
§31, §AR 30, og §AR 33 (a); S45 §41 (b)
til (c)
PRB 5.1
Økonomiske resultater
201-1 Direkte økonomisk verdi
generert og distribuert
Årsrapport, Hovedtall fra
konsern, s.20. Resultatregnskap s.132,
Balanse s.134,
Samfunnsengasjement s.97
SDG 8.5 og 9.4
201-2 Finansielle konsekvenser og
andre risikoer og muligheter
som følge av klimaendringer
Årsrapport, Forretningsadferd s.54,
Grønn omstilling s.63, Bankens
håndtering av ESG risiko s.246, TCFD
indeks s.248, Styrets beretning s.116
ESRS 2 SBM3 §48 (a), og (d) til (e);
ESRS E1 §18; E13 §26; E19 §64
GC 7, 8 og 10. SDG
13.3.
SB1Ø-1 Finansielle konsekvenser og
andre risikoer og muligheter
som følge
av naturendringer
Årsrapport, Grønn omstilling s.63, TNFD
indeks, s.247
SDG 15
Økonomisk kriminalitet og antikorrupsjon
GRI 3-3 Håndtering av vesentlige
temaer
Årsrapport, En pådriver for bærekraftig
omstilling og vår doble vesentlighet, s.38
Etikk, antikorrupsjon og varsling, s.58 og
Arbeid mot økonomisk kriminalitet, s.54.
ESRS G1 G11 §7; G13 §16 og §18 (a)
og §24 (b)
1)
CSRD / ESRS *fra EFRAQ ESRSGRI Interoperability SR TEG meeting 5 December 2023
2)
(SDG), Global Compact (GC), og prinsipper for ansvarlig bankdrift (UNEP FI PRB).
SIDE 258 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
1)
CSRD / ESRS *fra EFRAQ ESRSGRI Interoperability SR TEG meeting 5 December 2023
2)
(SDG), Global Compact (GC), og prinsipper for ansvarlig bankdrift (UNEP FI PRB).
GRI-
indikator Beskrivelse Rapportering 2023
Utelatelser
Henvisning til CSRD / ESRS
1)
Andre rammeverk,
bærekraftsmål
2)
Krav utelatt Begrunnelse Forklaring
Antikorrupsjon
205-1 Transaksjoner som er
risikovurdert
Årsrapport, Etikk, antikorrupsjon og
varsling, s.58
2051 a Ikke aktuelt Vi rapporterer ikke eksakt
antall og prosentdel
av alle interaksjoner
vi analyserer for
korrupsjonsrisiko
ESRS G1 G13 §AR 5 GC 10. SDG 16.5
205-2 Kommunikasjon og
opplæring om policer og
prosedyrer knyttet til anti
korrupsjon
Årsrapport, Etikk, antikorrupsjon og
varsling, s.58
2051 c Ikke aktuelt Vi publisererer våre
retnings linjer for etikk og
antikorruspjon på våre
nettsider, men har ikke
aktiv opplæring med våre
forretning sforbindelser
ESRS G1 G13 §20, §21 (b) og (c) og §AR
7 og 8
205-3 Bekreftede tilfeller av
korrupsjon og korrigerende
tiltak
Årsrapport, Etikk, antikorrupsjon og
varsling, s.58
2051 b,c,d Ikke aktuelt Ingen signifikante brudd
på bankens retningslinjer
etikk og antikorruspjon å
rapportere på
ESRS G1 G14 §25
Økonomisk kriminalitet
SB1Ø-2 Arbeid mot hvitvasking og
terrorfinansiering
Årsrapport, Arbeid mot økonomisk
kriminalitet, s.54.
SDG 16.4
MILJØ
Natur
GRI 3-3 Håndtering av vesentlige
temaer
Årsrapport, En pådriver for bærekraftig
omstilling og vår doble vesenltighet,
s.38, Grønn omstilling s.63
ESRS E4 E41 §AR 1 (b) og (d); E42 §20
og §22; E43 §25 og §28 (a); E44 §29
PRB 5.1
Naturrelaterte påvirkninger fra utlånsporteføljen
304-2 Betydelig påvirkning fra
aktiviteter, produkter og
tjenester på biologisk
mangfold
Det kom ikke ut som et av bankens
vesenltige temaer i den nye
vesentlighets analysen. Det er likevel
nevnt i årsrapporten under En pådriver
for bærekraftig omstilling og vår doble
vesentlighet, s.38, Grønn omstilling s.63
og TNFDindeks s.247
3044 Informasjon
utilgjengelig/
ufullstendig
Vi har identifisert dette
temaet for å være en
vesentlig påvirkning
gjennom produkt og
utlåns porteføljen, men vi
har i dag ikke tilstrekkelig
med data for å rapportere
tilfred stillende i henhold til
GRIindikatoren.
ESRS E4 E45 §35, §38, §39, §40 (a) og
(c)
SDG 15
Utslipp og etterlevelse av miljøregelverk
GRI 3-3 Håndtering av vesentlige
temaer
Årsrapport, Strategi og verden rundt oss
s.38, Grønn omstilling s.63 , TCFD
indeks s.248
ESRS E1 E12 §22; E13 §26; E14 §33
og §34 (b); E17 §56 (b) og §61 (c); ESRS
E2 §AR 9 (b); E21 §12; E22 §16 og §19;
E23 §20
PRB 5.1
SIDE 259 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
GRI-
indikator Beskrivelse Rapportering 2023
Utelatelser
Henvisning til CSRD / ESRS
1)
Andre rammeverk,
bærekraftsmål
2)
Krav utelatt Begrunnelse Forklaring
Avfall
305-1 Direkte utslipp av
klimagasser nivå (scope) 1
Årsrapport, Utvalgte nøkkeltall s.8,
Grønn omstilling s.63
ESRS E1 E14 §34 (c); E16 §44 (a); §46;
§50; §AR 25 (b) og (c); §AR 39 (a) til (d);
§AR 40; AR §43 (c) til (d)
GC 7, 8 og 9. SDG
12.2, 12.6, 12.8,
13.3, 15.a og b
305-2 Indirekte utslipp av
klimagasser knyttet til
energiforbruk nivå (scope) 2
Årsrapport, Utvalgte nøkkeltall s.8,
Grønn omstilling s.63
ESRS E1 E14 §34 (c); E16 §44 (b); §46;
§49; §50; §AR 25 (b) og (c); §AR 39 (a) til
(d); §AR 40; §AR 45 (a), (c), (d), og (f)
305-3 Andre indirekte utslipp av
klimagasser nivå (scope) 3
Årsrapport, Utvalgte nøkkeltall s.8,
Grønn omstilling s.63
ESRS E1 E14 §34 (c); E16 §44 (c); §51;
§AR 25 (b) og (c); §AR 39 (a) til (d); §AR
46 (a) (i) til (k)
305-4 Intensietet på
klimagassutslipp
Årsrapport, Grønn omstilling s.63 ESRS E1 E16 §53; §54; §AR 39 (c); §AR
53 (a)
305-5 Reduksjon av klimagasser
Årsrapport, Grønn omstilling s.63 ESRS E1 E13 §29 (b); E14 §34 (c); §AR
25 (b) og (c); E17 §56
Avfallsrelaterte påvirkninger for utlånsporteføljen
GRI 3-3 Håndtering av vesentlige
temaer
Årsrapport, En pådriver for bærekraftig
omstilling og vår doble vesentlighet s.38,
Grønn omstilling s.63, Bankens arbeid
med sirkulær økonomi og ressursbruk
s.74
ESRS E5 §AR 7 (a); E51 §12; E52 §17;
E53 §21
Avfallsrelaterte påvirkninger
306-1 Avfallsgenerering og
betydelige avfallsrelaterte
påvirkninger
Vi har startet et arbeid om å adressere
bedre ressurs effektivitet i utlåns
porteføljen se Bankens arbeid med
sirkulær økonomi og ressursbruk s.74.
Siden vi stor grad kun har SMBer og
landbrukskunder har vi ennå ikke tilgang
til nok data for en tilstrekkelig analyse av
avfallsrelaterte påvrikninger.
3061 Informasjon
utilgjengelig/
ufullstendig
Vi har identifisert dette
temaet for å være en
vesentlig påvirkning
gjennom produkt og
utlåns porteføljen, men vi
har i dag ikke tilstrekkelig
med data for å rapportere
tilfredstillende i henhold til
GRIindikatoren.
ESRS 2 SBM3 §48 (a), (c) ii og iv; ESRS
E5 E54 §30
SDG 12, SDG 13,
SDG 15
306-2 Håndtering av betydelige
avfallsreslaterte påvirkninger
Vi har startet et arbeid om å adressere
bedre ressurs effektivitet i utlåns
porteføljen se Bankens arbeid med
sirkulær økonomi og ressursbruk s.74.
Siden vi stor grad kun har SMBer og
landbrukskunder har vi ennå ikke tilgang
til nok data for en tilstrekkelig analyse av
avfallsrelaterte påvrikninger.
3062 ESRS E5 E52 §17 og §20 (e) og (f); E55
§40 og §AR 33 (c)
SDG 12, SDG 13,
SDG 15
Oppfølging av leverandører – miljø
GRI 3-3 Håndtering av vesentlige
temaer
Årsrapport, Vår strategi og verden rundt
oss s.38, En pådriver for bærekraftig
omstilling og vår doble vesentlighets
analyse, s.38, Forretningsadferd, s.54
ESRS G1 G12 §12 og §15 (a)
1)
CSRD / ESRS *fra EFRAQ ESRSGRI Interoperability SR TEG meeting 5 December 2023
2)
(SDG), Global Compact (GC), og prinsipper for ansvarlig bankdrift (UNEP FI PRB).
SIDE 260 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
GRI-
indikator Beskrivelse Rapportering 2023
Utelatelser
Henvisning til CSRD / ESRS
1)
Andre rammeverk,
bærekraftsmål
2)
Krav utelatt Begrunnelse Forklaring
Miljøvurdering av leverandører
308-1 Nye leverandører som er
vurdert opp mot miljø kriterier
Årsrapport, Forretningsadferd s.54 ESRS G1 G12 §15 (b) GC 7, 8 og 9. SDG
13.3
308-2 Negativ påvirkning på miljø
i leverandørkjeden og
iverksatte tiltak
Årsrapport, Forretningsadferd s.54,
Grønn omstilling s.63
ESRS 2 SBM3 §48 (c) i og iv
Ansvarlig utlån og aktivt eierskap – miljø
GRI 3-3 Håndtering av vesentlige
temaer
Årsrapport, Forretningsområder, s.46
Grønn omstilling s.63
Produktansvar – miljø
SB1Ø-3 Produkter og tjenester
utviklet for å levere en
miljømessig fordel Aktivt
eierskap Miljø
Årsrapport, Forretningsområder, s.46
Grønn omstilling s.63
SB1Ø-4 Hvordan vi samhandler med
selskaper om miljømessige
forhold
Årsrapport, Forretningsadferd s.54,
Grønn omstilling s.63
SAMFUNN
Ansatte
GRI 3-3 Håndtering av vesentlige
temaer
Årsrapport,Styrets årsberetning,
s.116, Vår strategi og verdenrundt oss
s.37, Våre dyktige medarbeidere, s.85
ESRS S1 S11 §17; §20 (c); S12 §27;
S14 §38; §39; §AR 40 (a); S15 §44; §47
(b) og (c); ESRS S2 §11 (c); S21 §14; §17
(c); S22 §22; S24 §32; §33 (a) og (b);
§36; §AR 33; §AR 36 (a); S25 §39, §42
(b) og (c)
401-1 Antall nyansettelser og
turnover
Årsrapport, Hovedtall fra konsern s.20,
Våre dyktige medarbeidere, s.85
ESRS S1 S16 §50 (c) GC 1 og 6. SGD 8.5,
8.8 og 16.b
401-2 Fordeler gitt til fulltids
ansatte, men ikke
til midlertidige eller
deltidsansatte.
Alle ansatte med 20 % stilling eller mer
har samme rettigheter og ansattgoder.
Vikarer er kun tilsluttet pensjonsordning
og yrkesskadeforsikring.
ESRS S1 S111 §74; §75; §AR 75
401-3 Foreldrepermisjon
Årsrapport, Våre dyktige medarbeidere,
s.85
ESRS S1 S115 §93
Opplæring
404-1 Gjennomsnittlig antall timer
med opplæring per år per
ansatt
Årsrapport, Våre dyktige medarbeidere
s.85
ESRS S1 S113 §83 (b) og §84 SDG 4.4, 4.7 og 8.5
404-2 Programmer for
kompetanseheving
Årsrapport, Forretningsadferd s.54,
Grønn omstilling s.63, Våre dyktige
medarbeidere s.85, Forbruker og
sluttbruker s.92
ESRS S1 S11 §AR 17 (h)
404-3 Prosentandel av ansatte
som har regelmessige
medarbeidersamtaler
Årsrapport, Våre dyktige medarbeidere
s.85
ESRS S1 S113 §83 (a) og §84
1)
CSRD / ESRS *fra EFRAQ ESRSGRI Interoperability SR TEG meeting 5 December 2023
2)
(SDG), Global Compact (GC), og prinsipper for ansvarlig bankdrift (UNEP FI PRB).
SIDE 261 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
GRI-
indikator Beskrivelse Rapportering 2023
Utelatelser
Henvisning til CSRD / ESRS
1)
Andre rammeverk,
bærekraftsmål
2)
Krav utelatt Begrunnelse Forklaring
Mangfold og like muligheter
405-1 Kjønnssammensetning
i styrende organer og
ledelsen
Årsrapport, Våre dyktige medarbeidere
s.85, Informasjon om styret og
konsernledelse s.104
ESRS 2 GOV1 §21 (d); ESRS S1 S16
§50 (a); S19 §66 (a) til (b); S112 §79
Likestillingsloven,
GC 6. SDG 8.5 og
16.b
405-2 Lønnsforskjeller mellom
menn og kvinner
Årsrapport, Våre dyktige medarbeidere
s.85
ESRS S1 S116 §97 og §98
Ikke-diskriminering
406-1 Antall tilfeller av
diskriminering og
korrigerende tiltak som er
iverksatt
Det er ikke rapportert noen tilfeller av
diskriminering i 2023. Årsrapport, Etikk,
antikorrupsjon og varsling, s.58
ESRS S1 S117 §97, §103 (a), §AR 103 GC 1, 2 og 6. SDG
8.8 og 16.b
Oppfølging av leverandører – sosialt
GRI 3-3 Håndtering av vesentlige
temaer
Årsrapport, Vår strategi og verden
rundt oss, s.37, En pådriver for
bærekraftig omstilling og vår
doble vesentlighetsanalyse, s.38,
Forretningsadferd s.54
ESRS G1 G12 §12 og §15 (a)
Sosial vurdering av leverandører
414-1 Nye leverandører som er
vurdert opp mot sosiale
kriterier
Årsrapport, Forretningsadferd s.54 ESRS G1 G12 §15 (b) Åpenhetsloven, GC
1, 2, 3, 4, 5 og 6.
SDG 12.6 og 16.6
414-2 Negativ påvirknings på
sosiale forhold i leverandør
kjeden og iverksatte tiltak.
Årsrapport, bærekraft i innkjøp s.62, Krav
til finansielle leverandører s.61
ESRS 2 SBM3 §48 (c) i og iv Åpenhetsloven,
GC 1,
2, 3, 4, 5 og
6. SDG 12.6
og 16.6
Ansvarlig utlån og aktivt eierskap – sosialt
GRI 3-3 Håndtering av vesentlige
temaer
Årsrapport, Strategi s.32, En pådriver
for bærekraftig omstilling s.38,
Forretningsadferd s.54, Grønn omstilling
s.63, Forbruker og sluttbruker s.92,
Eierstyring og selskapsledelse s.109
Produktansvar – sosialt
SB1Ø-6 Produkter og tjenester
utviklet for å levere en
samfunnsmessig/sosial
fordel
Årsrapport,Forretningsadferd s.54,Grønn
omstilling s.63, Forbruker og sluttbruker
s.92
Aktivt eierskap – sosialt
SB1Ø-7 Hvordan vi samhandler
med selskaper om
samfunnsmessige/sosiale
forhold
Årsrapport, Forretningsadferd s.54
Forbruker og sluttbruker s.92
1)
CSRD / ESRS *fra EFRAQ ESRSGRI Interoperability SR TEG meeting 5 December 2023
2)
(SDG), Global Compact (GC), og prinsipper for ansvarlig bankdrift (UNEP FI PRB).
SIDE 262 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
GRI-
indikator Beskrivelse Rapportering 2023
Utelatelser
Henvisning til CSRD / ESRS
1)
Andre rammeverk,
bærekraftsmål
2)
Krav utelatt Begrunnelse Forklaring
Markedsføring og personvern
GRI 3-3 Håndtering av vesentlige
temaer
Årsrapport, Strategi s.32, En pådriver
for bærekraftig omstilling s.38,
Forretningsadferd s.54, Forbruker og
sluttbruker s.92
ESRS S4 §10 (b); S41 §13, §16 (c); S42
§20; S44 §31; §32 (a) og (b), §35, §AR
30, §AR 33 (a); S45 §38, §41 (b) og (c)
Marketing and Labeling /Markedsføring og produktmerking
417-1 Krav til merking av produkter
og tjenester
Årsrapport, forbruker og sluttbruker s.92 ESRS 1 §AR 16, MDRP, MDRA, MDRT,
ESRS 1 §11
417-2 Tilfeller av manglende
overholdelse av krav knyttet
til informasjon og merking av
produkter og tjenester
Årsrapport, forbruker og sluttbruker s.92 ESRS S4 S44 §35 GC 2. SDG 9.4,
12.6, 12.8, 13.3 og
16.5
417-3 Tilfeller av manglende
overholdelse av krav knyttet
til kommunikasjon og
markedsføring
Årsrapport, forbruker og sluttbruker s.92 ESRS S4 S44 §35
Kundedialog- og tilfredshet
SB1Ø-8 Kundedialog og tilfredshet
Årsrapport, Forretningsområder s.46
Customer Privacy /Personvern
418-1 Dokumenterte klager
angående brudd på
kundenes personvern og tap
av kundedata
Årsrapport, Forretningsadferd s.54 ESRS S4 S43 §AR 23; S44 §35 GC 2. SDG 16.4
1)
CSRD / ESRS *fra EFRAQ ESRSGRI Interoperability SR TEG meeting 5 December 2023
2)
(SDG), Global Compact (GC), og prinsipper for ansvarlig bankdrift (UNEP FI PRB).
SIDE 263 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
Article 8 Taxonomy Disclosure
0. Summary of KPIs to be disclosed by credit institutions under Article 8 Taxonomy Regulation
Total environ mentally
sustainable assets KPI
4)
KPI
5)
Percent coverage
(over total assets)
3)
Percent of assets excluded from the
numerator of the GAR (Article 7(2)
and (3) and Section 1.1.2. of Annex V)
Percent of assets excluded from the
denominator of the GAR (Article 7(1)
and Section 1.2.4 of Annex V)
Main KPI Green asset ratio (GAR) stock 13 634 5,57 % 5,57 % 95,89 % 22,26 % 4,29 %
Total environmentally
sustainable activities KPI KPI
Percent coverage
(over total assets)
Percent of assets excluded from the
numerator of the GAR (Article 7(2)
and (3) and Section 1.1.2. of Annex V)
Percent of assets excluded from the
denominator of the GAR (Article 7(1)
and Section 1.2.4 of Annex V)
Additional KPIs GAR (flow) 4 302 2,56 % 2,56 % 19,01 % 0,26 % 0,53 %
Trading book
1)
N/A N/A N/A
Financial guarantees 0 0 0
Assets under management 0 0 0
Fees and commissions income
2)
N/A N/A N/A
1)
For credit institutions that do not meet the conditions of Article 94(1) of the CRR or the conditions set out in Article 325a(1) of the CRR.
2)
Fees and commissions income from services other than lending and AuM Institutions shall dislcose forwardlooking information for this KPIs, including information in terms of targets, together with relevant explanations on the methodology applied.
3)
Percent of assets covered by the KPI over banks' total assets.
4)
Based on the Turnover KPI of the counterparty.
5)
Based on the CapEx KPI of the counterparty, except for lending activities where for general lending Turnover KPI is used.
Note 1: Across the reporting templates: cells shaded in grey should not be reported.
Note 2: Fees and Commissions (sheet
6)
and Trading Book (sheet
7)
KPIs shall only apply starting 2026. SMEs inclusion in these KPI will only apply subject to a positive result of an impact assessment.
SIDE 264 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
1. Assets for the calculation of GAR Turnover
a b c d e f g h i j ab ac ad ae af
Total (gross)
carrying
amount
31.12.2023
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Total (CCM + CCA)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which environmentally sustainable
(Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally sustainable
(Taxonomyaligned)
Million NOK
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
GAR - Covered assets in both numerator and
denominator
1 Loans and advances, debt securities and equity
instruments not HfT eligible for GAR calculation
188 165 114 656 13 653 13 608 13 608 24 114 656 13 653 13 608 13 608 24
2 Financial undertakings 29 035 552 24 24 552 24 24
3 Credit institutions 27 694 552 24 24 552 24 24
4 Loans and advances 2 551 322 14 14 322 14 14
5 Debt securities, including UoP 24 678 230 10 10 230 10 10
6 Equity instruments 464
7 Other financial corporations 1 342
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies 1 342
13 Loans and advances 823
14 Debt securities, including UoP 142
15 Equity instruments 377
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Nonfinancial undertakings 3 645
21 Loans and advances 2 536
22 Debt securities, including UoP 356
23 Equity instruments 754
24 Households 155 485 114 104 13 628 13 608 13 608 114 104 13 628 13 608 13 608
25 of which loans collateralised by residential
immovable property
114 104 114 104 13 628 13 608 13 608 114 104 13 628 13 608 13 608
26 of which building renovation loans 343 343 52 52 52 343 52 52 52
27 of which motor vehicle loans 3 745 3 745 3 745
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31 Collateral obtained by taking possession:
residential and commercial immovable properties
SIDE 265 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
32 Assets excluded from the numerator for GAR
calculation (covered in the denominator)
56 886
33 Financial and Nonfinancial undertakings 49 321
34 SMEs and NFCs (other than SMEs) not subject to
NFRD disclosure obligations
46 609
35 Loans and advances 44 776
36 of which loans collateralised by commercial
immovable property
14 563
37 of which building renovation loans
38 Debt securities 1 124
39 Equity instruments 709
40 NonEU country counterparties not subject to NFRD
disclosure obligations
2 712
41 Loans and advances
42 Debt securities 2 501
43 Equity instruments 211
44 Derivatives 3 933
45 On demand interbank loans 1 182
46 Cash and cash-related assets 96
47 Other categories of assets (e.g. Goodwill,
commodities etc.)
2 353
48 Total GAR assets 245 051 114 656 13 653 13 608 13 608 24 114 656 13 653 13 608 13 608 24
49 Assets not covered for GAR calculation 10 513
50 Central governments and Supranational issuers 9 958
51 Central banks exposure 555
52 Trading book
53 Total assets 255 564 114 656 13 653 13 608 13 608 24 114 656 13 653 13 608 13 608 24
Offbalance sheet exposures Undertakings subject to NFRD disclosure obligations
54 Financial guarantees 7 332
55 Assets under management
56 Of which debt securities
57 Of which equity instruments
1. This template shall include information for loans and advances, debt securities and equity instruments in the banking book, towards financial corporates, nonfinancial corporates (NFC), including SMEs, households (including residential real estate, house renovation loans and
motor vehicle loans only) and local governments/municipalities (house financing).
2. The following accounting categories of financial assets should be considered: Financial assets at amortised cost, financial assets at fair value through other comprehensive income, investments in subsidiaries, joint ventures and associates, financial assets designated at fair
value through profit or loss and nontrading financial assets mandatorily at fair value through profit or loss, and real estate collaterals obtained by credit institutions by taking possession in exchange in of cancellation of debts.
3. Banks with nonEU subsidiary should provide this information separately for exposures towards nonEU counterparties. For nonEU exposures, while there are additional challenges in terms of absence of common disclosure requirements and methodology, as the EU taxonomy
and the NFRD apply only at EU level, given the relevance of these exposures for those credit institutions with nonEU subsidiaries, these institutions should disclose a separate GAR for nonEU exposures, on a best effort basis, in the form of estimates and ranges, using proxies,
and explaining the assumptions, caveats and limitations.
4. For motor vehicle loans, institutions shall only include those exposures generated after the date of application of the disclosure.
SIDE 266 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
1. Assets for the calculation of GAR CapEx
a b c d e f g h i j ab ac ad ae af
Total (gross)
carrying
amount
31.12.2023
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Total (CCM + CCA)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which environmentally sustainable
(Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally sustainable
(Taxonomyaligned)
Million NOK
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
GAR - Covered assets in both numerator and
denominator
1 Loans and advances, debt securities and equity
instruments not HfT eligible for GAR calculation
188 165 114 634 13 654 13 608 13 608 26 114 634 13 654 13 608 13 608 26
2 Financial undertakings 29 035 530 26 26 530 26 26
3 Credit institutions 27 694 530 26 26 530 26 26
4 Loans and advances 2 551 309 15 15 309 15 15
5 Debt securities, including UoP 24 678 221 11 11 221 11 11
6 Equity instruments 464
7 Other financial corporations 1 342
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies 1 342
13 Loans and advances 823
14 Debt securities, including UoP 142
15 Equity instruments 377
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Nonfinancial undertakings 3 645
21 Loans and advances 2 536
22 Debt securities, including UoP 356
23 Equity instruments 754
24 Households 155 485 114 104 13 628 13 608 13 608 114 104 13 628 13 608 13 608
25 of which loans collateralised by residential
immovable property
114 104 114 104 13 628 13 608 13 608 114 104 13 628 13 608 13 608
26 of which building renovation loans 343 343 52 52 52 343 52 52 52
27 of which motor vehicle loans 3 745 3 745 3 745
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31 Collateral obtained by taking possession:
residential and commercial immovable properties
SIDE 267 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
32 Assets excluded from the numerator for GAR
calculation (covered in the denominator)
56 886
33 Financial and Nonfinancial undertakings 49 321
34 SMEs and NFCs (other than SMEs) not subject to
NFRD disclosure obligations
46 609
35 Loans and advances 44 776
36 of which loans collateralised by commercial
immovable property
14 563
37 of which building renovation loans
38 Debt securities 1 124
39 Equity instruments 709
40 NonEU country counterparties not subject to NFRD
disclosure obligations
2 712
41 Loans and advances
42 Debt securities 2 501
43 Equity instruments 211
44 Derivatives 3 933
45 On demand interbank loans 1 182
46 Cash and cash-related assets 96
47 Other categories of assets (e.g. Goodwill,
commodities etc.)
2 353
48 Total GAR assets 245 051 114 634 13 654 13 608 13 608 26 114 634 13 654 13 608 13 608 26
49 Assets not covered for GAR calculation 10 513
50 Central governments and Supranational issuers 9 958
51 Central banks exposure 555
52 Trading book
53 Total assets 255 564 114 634 13 654 13 608 13 608 26 114 634 13 654 13 608 13 608 26
Offbalance sheet exposures Undertakings subject to NFRD disclosure obligations
54 Financial guarantees 7 332
55 Assets under management
56 Of which debt securities
57 Of which equity instruments
1. This template shall include information for loans and advances, debt securities and equity instruments in the banking book, towards financial corporates, nonfinancial corporates (NFC), including SMEs, households (including residential real estate, house renovation loans and
motor vehicle loans only) and local governments/municipalities (house financing).
2. The following accounting categories of financial assets should be considered: Financial assets at amortised cost, financial assets at fair value through other comprehensive income, investments in subsidiaries, joint ventures and associates, financial assets designated at fair
value through profit or loss and nontrading financial assets mandatorily at fair value through profit or loss, and real estate collaterals obtained by credit institutions by taking possession in exchange in of cancellation of debts.
3. Banks with nonEU subsidiary should provide this information separately for exposures towards nonEU counterparties. For nonEU exposures, while there are additional challenges in terms of absence of common disclosure requirements and methodology, as the EU taxonomy
and the NFRD apply only at EU level, given the relevance of these exposures for those credit institutions with nonEU subsidiaries, these institutions should disclose a separate GAR for nonEU exposures, on a best effort basis, in the form of estimates and ranges, using proxies,
and explaining the assumptions, caveats and limitations.
4. For motor vehicle loans, institutions shall only include those exposures generated after the date of application of the disclosure.
SIDE 268 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
2. GAR sector information
1)
a b c d
Climate Change Mitigation (CCM)
NonFinancial corporates (Subject to NFRD) SMEs and other NFC not subject to NFRD
(Gross) carrying amount (Gross) carrying amount
Million NOK
Breakdown by sector NACE 4 digits level
(code and label)
Of which environmentally sustainable
(CCM)
Of which environmentally sustainable
(CCM)
1
2
3
4
...
e f g h
Climate Change Adaptation (CCA)
NonFinancial corporates (Subject to NFRD) SMEs and other NFC not subject to NFRD
(Gross) carrying amount (Gross) carrying amount
Million NOK
Breakdown by sector NACE 4 digits level
(code and label)
Of which environmentally sustainable
(CCA)
Of which environmentally sustainable
(CCA)
1
2
3
4
...
y z aa ab
Total (CCM + CCA)
NonFinancial corporates (Subject to NFRD) SMEs and other NFC not subject to NFRD
(Gross) carrying amount (Gross) carrying amount sales
Million NOK
Breakdown by sector NACE 4 digits level
(code and label)
Of which environmentally sustainable
(CCM + CCA)
Of which environmentally sustainable
(CCM + CCA)
1
2
3
4
...
1)
No aligned assets toward nonfinancial corporations identified.
1. Credit institutions shall disclose in this template information on exposures in the banking book towards those sectors covered by the Taxonomy (NACE sectors 4 levels of detail), using the relevant NACE Codes on the basis of the principal activity of the counterparty.
2. The counterparty NACE sector allocation shall be based exclusively on the nature of the immediate counterparty. The classification of the exposures incurred jointly by more than one obligor shall be done on the basis of the characteristics of the obligor that was the more
relevant, or determinant, for the institution to grant the exposure. The distribution of jointly incurred exposures by NACE codes shall be driven by the characteristics of the more relevant or determinant obligor. Institutions shall disclose information by NACE codes with the level of
disaggregation required in the template.
SIDE 269 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
3. GAR KPI stock Turnover
a b c d e f g h i j ab ac ad ae af
31.12.2023
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Total (CCM + CCA)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Propor tion
of total
assets
covered
Of which environmentally sustainable
(Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally sustainable
(Taxonomyaligned)
Million NOK
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transiti
onal
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transiti
onal
Of which
enabling
GAR - Covered assets in both numerator and denominator
1 Loans and advances, debt securities and equity instruments
not HfT eligible for GAR calculation
46,79 % 5,57 % 5,55 % 5,55 % 0,01 % 46,79 % 5,57 % 5,55 % 5,55 % 0,01 % 100,00 %
2 Financial undertakings 0,23 % 0,01 % 0,01 % 0,23 % 0,01 % 0,01 % 0,49 %
3 Credit institutions 0,23 % 0,01 % 0,01 % 0,23 % 0,01 % 0,01 % 0,49 %
4 Loans and advances 0,13 % 0,01 % 0,01 % 0,13 % 0,01 % 0,01 % 0,28 %
5 Debt securities, including UoP 0,09 % 0,00 % 0,00 % 0,09 % 0,00 % 0,00 % 0,19 %
6 Equity instruments
7 Other financial corporations
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies
13 Loans and advances
14 Debt securities, including UoP
15 Equity instruments
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Nonfinancial undertakings
21 Loans and advances
22 Debt securities, including UoP
23 Equity instruments
24 Households 46,56 % 5,56 % 5,55 % 5,55 % 46,56 % 5,56 % 5,55 % 5,55 % 99,51 %
25 of which loans collateralised by residential immovable
property
46,56 % 5,56 % 5,55 % 5,55 % 46,56 % 5,56 % 5,55 % 5,55 % 99,51 %
26 of which building renovation loans 0,14 % 0,02 % 0,02 % 0,02 % 0,14 % 0,02 % 0,02 % 0,02 % 0,30 %
27 of which motor vehicle loans 1,53 %
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31 Collateral obtained by taking possession: residential
and commercial immovable properties
32 Total GAR assets 46,79 % 5,57 % 5,55 % 5,55 % 0,01 % 46,79 % 5,57 % 5,55 % 5,55 % 0,01 % 100,00 %
1. Institution shall disclose in this template the GAR KPIs on stock of loans calculated based on the data disclosed in template 1, on covered assets, and by applying the formulas proposed in this template.
2. Information on the GAR (green asset ratio of 'eligible' activities) shall be accompanied with information on the proportion of total assets covered by the GAR.
3. Credit institutions can, in addition to the information included in this template, show the proportion of assets funding taxonomy relevant sectors that are environmentally sustainable (Taxonomyaligned). This information would enrich the information on the KPI on environmentally
sustainable assets compared to total covered assets.
4. Credit institutions shall duplicate this template for revenue based and CapEx based disclosures.
SIDE 270 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
3. GAR KPI stock CapEx
a b c d e f g h i j ab ac ad ae af
31.12.2023
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Total (CCM + CCA)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Propor tion
of total
assets
covered
Of which environmentally sustainable
(Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally sustainable
(Taxonomyaligned)
Million NOK
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transiti
onal
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transiti
onal
Of which
enabling
GAR - Covered assets in both numerator and denominator
1 Loans and advances, debt securities and equity instruments
not HfT eligible for GAR calculation
46,78 % 5,57 % 5,55 % 5,55 % 0,01 % 46,78 % 5,57 % 5,55 % 5,55 % 0,01 % 100,00 %
2 Financial undertakings 0,22 % 0,01 % 0,01 % 0,22 % 0,01 % 0,01 % 0,47 %
3 Credit institutions 0,22 % 0,01 % 0,01 % 0,22 % 0,01 % 0,01 % 0,47 %
4 Loans and advances 0,13 % 0,01 % 0,01 % 0,13 % 0,01 % 0,01 % 0,28 %
5 Debt securities, including UoP 0,09 % 0,00 % 0,00 % 0,09 % 0,00 % 0,00 % 0,19 %
6 Equity instruments
7 Other financial corporations
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies
13 Loans and advances
14 Debt securities, including UoP
15 Equity instruments
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Nonfinancial undertakings
21 Loans and advances
22 Debt securities, including UoP
23 Equity instruments
24 Households 46,56 % 5,56 % 5,55 % 5,55 % 46,56 % 5,56 % 5,55 % 5,55 % 99,53 %
25 of which loans collateralised by residential immovable
property
46,56 % 5,56 % 5,55 % 5,55 % 46,56 % 5,56 % 5,55 % 5,55 % 99,53 %
26 of which building renovation loans 0,14 % 0,02 % 0,02 % 0,02 % 0,14 % 0,02 % 0,02 % 0,02 % 0,30 %
27 of which motor vehicle loans 1,53 %
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31 Collateral obtained by taking possession: residential
and commercial immovable properties
32 Total GAR assets 46,78 % 5,57 % 5,55 % 5,55 % 0,01 % 46,78 % 5,57 % 5,55 % 5,55 % 0,01 % 100,00 %
1. Institution shall disclose in this template the GAR KPIs on stock of loans calculated based on the data disclosed in template 1, on covered assets, and by applying the formulas proposed in this template.
2. Information on the GAR (green asset ratio of 'eligible' activities) shall be accompanied with information on the proportion of total assets covered by the GAR.
3. Credit institutions can, in addition to the information included in this template, show the proportion of assets funding taxonomy relevant sectors that are environmentally sustainable (Taxonomyaligned). This information would enrich the information on the KPI on environmentally
sustainable assets compared to total covered assets.
4. Credit institutions shall duplicate this template for revenue based and CapEx based disclosures.
SIDE 271 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
4. GAR KPI flow Turnover
a b c d e f g h i j ab ac ad ae af
31.12.2023
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Total (CCM + CCA)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Propor tion
of total
assets
covered
Of which environmentally sustainable
(Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally sustainable
(Taxonomyaligned)
Million NOK
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transiti
onal
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transiti
onal
Of which
enabling
GAR - Covered assets in both numerator and denominator
1 Loans and advances, debt securities and equity instruments
not HfT eligible for GAR calculation
19,83 % 2,56 % 2,54 % 2,54 % 0,01 % 19,83 % 2,56 % 2,54 % 2,54 % 0,01 % 100,00 %
2 Financial undertakings
3 Credit institutions 0,33 % 0,01 % 0,01 % 0,33 % 0,01 % 0,01 % 1,66 %
4 Loans and advances 0,19 % 0,01 % 0,01 % 0,19 % 0,01 % 0,01 % 0,96 %
5 Debt securities, including UoP 0,14 % 0,01 % 0,01 % 0,14 % 0,01 % 0,01 % 0,71 %
6 Equity instruments
7 Other financial corporations
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies
13 Loans and advances
14 Debt securities, including UoP
15 Equity instruments
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Nonfinancial undertakings
21 Loans and advances
22 Debt securities, including UoP
23 Equity instruments
24 Households 19,50 % 2,54 % 2,54 % 2,54 % 19,50 % 2,54 % 2,54 % 2,54 % 98,34 %
25 of which loans collateralised by residential immovable
property
18,22 % 2,54 % 2,54 % 2,54 % 18,22 % 2,54 % 2,54 % 2,54 % 91,88 %
26 of which building renovation loans 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 %
27 of which motor vehicle loans 0,84 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,84 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 4,24 %
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31 Collateral obtained by taking possession: residential
and commercial immovable properties
32 Total GAR assets 19,83 % 2,56 % 2,54 % 2,54 % 0,01 % 19,83 % 2,56 % 2,54 % 2,54 % 0,01 % 100,00 %
1. Institution shall dislcose in this template the GAR KPIs on flow of loans calculated (new loans on a net basis) based on the data disclosed in template 1, on covered assets, and by applying the formulas proposed in this template.
2. Credit institutions shall duplicate this template for revenue based and CapEx based disclosures.
SIDE 272 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
4. GAR KPI flow CapEx
a b c d e f g h i j ab ac ad ae af
31.12.2023
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Total (CCM + CCA)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Propor tion
of total
assets
covered
Of which environmentally sustainable
(Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally sustainable
(Taxonomyaligned)
Million NOK
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transiti
onal
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transiti
onal
Of which
enabling
GAR - Covered assets in both numerator and denominator
1 Loans and advances, debt securities and equity instruments
not HfT eligible for GAR calculation
19,82 % 2,56 % 2,54 % 2,54 % 0,01 % 19,82 % 2,56 % 2,54 % 2,54 % 0,02 % 100,00 %
2 Financial undertakings
3 Credit institutions 0,32 % 0,02 % 0,02 % 0,32 % 0,02 % 0,02 % 1,61 %
4 Loans and advances 0,18 % 0,01 % 0,01 % 0,18 % 0,01 % 0,01 % 0,91 %
5 Debt securities, including UoP 0,13 % 0,01 % 0,01 % 0,13 % 0,01 % 0,01 % 0,66 %
6 Equity instruments
7 Other financial corporations
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies
13 Loans and advances
14 Debt securities, including UoP
15 Equity instruments
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Nonfinancial undertakings
21 Loans and advances
22 Debt securities, including UoP
23 Equity instruments
24 Households 19,50 % 2,54 % 2,54 % 2,54 % 19,50 % 2,54 % 2,54 % 2,54 % 98,39 %
25 of which loans collateralised by residential immovable
property
18,22 % 2,54 % 2,54 % 2,54 % 18,22 % 2,54 % 2,54 % 2,54 % 91,93 %
26 of which building renovation loans 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 %
27 of which motor vehicle loans 0,84 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,84 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 4,24 %
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31 Collateral obtained by taking possession: residential
and commercial immovable properties
32 Total GAR assets 19,82 % 2,56 % 2,54 % 2,54 % 0,01 % 19,82 % 2,56 % 2,54 % 2,54 % 0,02 % 100,00 %
1. Institution shall dislcose in this template the GAR KPIs on flow of loans calculated (new loans on a net basis) based on the data disclosed in template 1, on covered assets, and by applying the formulas proposed in this template.
2. Credit institutions shall duplicate this template for revenue based and CapEx based disclosures.
SIDE 273 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
5. KPI off-balance sheet exposures
a b c d e f g h i j ab ac ad ae
31.12.2023
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Total (CCM + CCA)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which environmentally sustainable
(Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally sustainable
(Taxonomyaligned)
Percent (compared to total eligible offbalance sheet assets)
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
1 Financial guarantees (FinGuar KPI)
2 Assets under management (AuM KPI)
1. Institution shall dislcose in this template the KPIs for offbalance sheet exposures (financial guarantees and AuM) calculated based on the data disclosed in template 1, on covered assets, and by applying the formulas proposed in this template.
2. Institutions shall duplicate this template to disclose stock and flow KPIs for offbalance sheet exposures.
SIDE 274 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
6. KPI on fees and commissions inclome from services other than lending and asset management
a b c d e f g h i j ab ac ad ae af
Total
31.12.2023
Climate Change Mitigation (CCM) Climate Change Adaptation (CCA) Total (CCM + CCA)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which towards taxonomy relevant sectors
(Taxonomyeligible)
Of which environmentally sustainable
(Taxonomyaligned)
Of which environmentally
sustainable (Taxonomyaligned)
Of which environmentally sustainable
(Taxonomyaligned)
Million NOK
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
Use of
Proceeds
Of which
transi
tional
Of which
enabling
1 Fees and commission income from NFRD
corporates - Services other than lending
2 Services towards financial undertakings
3 Credit institutions
4 Other financial undertakings
5 of which investment firms
6 of which management companies
7 of which insurance insurance undertakings
8 Nonfinancial undertakings
9 Counterparties not subject to NFRD disclosure
obligations, including third- country counter-
parties
1. Institutions shall dislcose in this template information on the percentage (%) of fees and commission income related to taxonomy relevant sectors and environmentally sustainable activities (with breakdown for transitional and enabling activities) compared to total fees and
commission income from NFRD corporates for services other than lending and asset management
SIDE 275 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
7. KPI Trading book portfolio
a b c d e f g h
Climate Change Mitigation (CCM)
Fair value
Absolute purchases Absolute sales Absolute purchases plus absolute sales
Trading KPI
Of which environ
mentally sustainable
(Taxonomy aligned)
Of which environ
mentally sustainable
(Taxonomy aligned)
Of which environ
mentally sustainable
(Taxonomyaligned)
1 Financial assets held for trading (debt securities and
equity instruments) - NFRD corporates
2 Financial undertakings
3 Credit institutions
4 Debt securities
5 Equity instruments
6 Other financial undertakings
7 of which investment firms
8 Debt securities
9 Equity instruments
10 of which asset managers
11 Debt securities
12 Equity instruments
13 of which insurance companies
14 Debt securities
15 Equity instruments
16 Nonfinancial undertakings
17 Debt securities
18 Equity instruments
19 Counterparties not subject to NFRD disclosure
obligations, including third-country counterparties
20 Debt securities
21 Equity instruments
SIDE 276 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
7. KPI Trading book portfolio (continued)
a i j k l m n o
Climate Change Adaptation (CCA)
Fair value
Absolute purchases Absolute sales Absolute purchases plus absolute sales
Trading KPI
Of which environ
mentally sustainable
(Taxonomy aligned)
Of which environ
mentally sustainable
(Taxonomy aligned)
Of which environ
mentally sustainable
(Taxonomyaligned)
1 Financial assets held for trading (debt securities and
equity instruments) - NFRD corporates
2 Financial undertakings
3 Credit institutions
4 Debt securities
5 Equity instruments
6 Other financial undertakings
7 of which investment firms
8 Debt securities
9 Equity instruments
10 of which asset managers
11 Debt securities
12 Equity instruments
13 of which insurance companies
14 Debt securities
15 Equity instruments
16 Nonfinancial undertakings
17 Debt securities
18 Equity instruments
19 Counterparties not subject to NFRD disclosure
obligations, including third-country counterparties
20 Debt securities
21 Equity instruments
SIDE 277 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
7. KPI Trading book portfolio (continued)
a ar as at au av aw ax
Total (CCM + CCA)
Fair value
Absolute purchases Absolute sales Absolute purchases plus absolute sales
Trading KPI
Of which environ
mentally sustainable
(Taxonomy aligned)
Of which environ
mentally sustainable
(Taxonomy aligned)
Of which environ
mentally sustainable
(Taxonomyaligned)
1 Financial assets held for trading (debt securities and
equity instruments) - NFRD corporates
2 Financial undertakings
3 Credit institutions
4 Debt securities
5 Equity instruments
6 Other financial undertakings
7 of which investment firms
8 Debt securities
9 Equity instruments
10 of which asset managers
11 Debt securities
12 Equity instruments
13 of which insurance companies
14 Debt securities
15 Equity instruments
16 Nonfinancial undertakings
17 Debt securities
18 Equity instruments
19 Counterparties not subject to NFRD disclosure
obligations, including third-country counterparties
20 Debt securities
21 Equity instruments
SIDE 278 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
TEMPLATE 1 Nuclear and fossil gas related activities
Row Nuclear energy related activities
1 The undertaking carries out, funds or has exposures to research, development, demonstration and
deployment of innovative electricity generation facilities that produce energy from nuclear processes
with minimal waste from the fuel cycle.
NO
2 The undertaking carries out, funds or has exposures to construction and safe operation of new nuclear
installations to produce electricity or process heat, including for the purposes of district heating or
industrial processes such as hydrogen production, as well as their safety upgrades, using best available
technologies.
NO
3 The undertaking carries out, funds or has exposures to safe operation of existing nuclear installations
that produce electricity or process heat, including for the purposes of district heating or industrial
processes such as hydrogen production from nuclear energy, as well as their safety upgrades.
NO
Row Fossil gas related activities
4 The undertaking carries out, funds or has exposures to construction or operation of electricity
generation facilities that produce electricity using fossil gaseous fuels.
NO
5 The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment, and operation of
combined heat/cool and power generation facilities using fossil gaseous fuels.
NO
6 The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment and operation of
heat generation facilities that produce heat/cool using fossil gaseous fuels.
NO
TEMPLATE 2 Taxonomy-aligned economic activities (denominator) Turnover
Row Economic activities
Amount and proportion (the information is to be
presented in monetary amounts and as percentages)
CCM + CCA
Climate change
mitigation (CCM)
Climate change
adaptation (CCA)
Amount % Amount % Amount %
1 Amount and proportion of taxonomyaligned
economic activity referred to in Section 4.26
of Annexes I and II to Delegated Regulation
2021/ 2139 in the denominator of the
applicable KPI
2 Amount and proportion of taxonomyaligned
economic activity referred to in Section 4.27
of Annexes I and II to Delegated Regulation
2021/ 2139 in the denominator of the
applicable KPI
3 Amount and proportion of taxonomyaligned
economic activity referred to in Section 4.28
of Annexes I and II to Delegated Regulation
2021/ 2139 in the denominator of the
applicable KPI
4 Amount and proportion of taxonomyaligned
economic activity referred to in Section 4.29
of Annexes I and II to Delegated Regulation
2021/ 2139 in the denominator of the
applicable KPI
5 Amount and proportion of taxonomyaligned
economic activity referred to in Section 4.30
of Annexes I and II to Delegated Regulation
2021/ 2139 in the denominator of the
applicable KPI
6 Amount and proportion of taxonomyaligned
economic activity referred to in Section 4.31
of Annexes I and II to Delegated Regulation
2021/ 2139 in the denominator of the
applicable KPI
7 Amount and proportion of other
taxonomy-aligned economic activities
not referred to in rows 1 to 6 above in the
denominator of the applicable KPI
13 653 100,00 % 13 653 100,00 % -
8 Total applicable KPI 13 653 100,00 % 13 653 100,00 % -
SIDE 279 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
TEMPLATE 2 Taxonomy-aligned economic activities (denominator) CapEx
Row Economic activities
Amount and proportion (the information is to be
presented in monetary amounts and as percentages)
CCM + CCA
Climate change
mitigation (CCM)
Climate change
adaptation (CCA)
Amount % Amount % Amount %
1 Amount and proportion of taxonomyaligned
economic activity referred to in Section 4.26
of Annexes I and II to Delegated Regulation
2021/ 2139 in the denominator of the
applicable KPI
2 Amount and proportion of taxonomyaligned
economic activity referred to in Section 4.27
of Annexes I and II to Delegated Regulation
2021/ 2139 in the denominator of the
applicable KPI
3 Amount and proportion of taxonomyaligned
economic activity referred to in Section 4.28
of Annexes I and II to Delegated Regulation
2021/ 2139 in the denominator of the
applicable KPI
4 Amount and proportion of taxonomyaligned
economic activity referred to in Section 4.29
of Annexes I and II to Delegated Regulation
2021/ 2139 in the denominator of the
applicable KPI
5 Amount and proportion of taxonomyaligned
economic activity referred to in Section 4.30
of Annexes I and II to Delegated Regulation
2021/ 2139 in the denominator of the applicable
KPI
6 Amount and proportion of taxonomyaligned
economic activity referred to in Section 4.31
of Annexes I and II to Delegated Regulation
2021/ 2139 in the denominator of the
applicable KPI
7 Amount and proportion of other
taxonomy-aligned economic activities
not referred to in rows 1 to 6 above in the
denominator of the applicable KPI
13 654 100,00 % 13 654 100,00 % -
8 Total applicable KPI 13 654 100,00 % 13 654 100,00 % -
TEMPLATE 3 Taxonomy-aligned economic activities (numerator) Turnover
Row Economic activities
Amount and proportion (the information is to be
presented in monetary amounts and as percentages)
CCM + CCA
Climate change
mitigation (CCM)
Climate change
adaptation (CCA)
Amount % Amount % Amount %
1 Amount and proportion of taxonomyaligned
economic activity referred to in Section 4.26
of Annexes I and II to Delegated Regulation
2021/ 2139 in the Numerator of the applicable
KPI
2 Amount and proportion of taxonomyaligned
economic activity referred to in Section 4.27
of Annexes I and II to Delegated Regulation
2021/ 2139 in the Numerator of the applicable
KPI
3 Amount and proportion of taxonomyaligned
economic activity referred to in Section 4.28
of Annexes I and II to Delegated Regulation
2021/ 2139 in the Numerator of the applicable
KPI
4 Amount and proportion of taxonomyaligned
economic activity referred to in Section 4.29
of Annexes I and II to Delegated Regulation
2021/ 2139 in the Numerator of the applicable
KPI
5 Amount and proportion of taxonomyaligned
economic activity referred to in Section 4.30
of Annexes I and II to Delegated Regulation
2021/ 2139 in the Numerator of the applicable
KPI
6 Amount and proportion of taxonomyaligned
economic activity referred to in Section 4.31
of Annexes I and II to Delegated Regulation
2021/ 2139 in the Numerator of the applicable
KPI
7 Amount and proportion of other
taxonomy-aligned economic activities
not referred to in rows 1 to 6 above in the
Numerator of the applicable KPI
13 653 100,00 % 13 653 100,00 % -
8 Total applicable KPI 13 653 100,00 % 13 653 100,00 % -
SIDE 280 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
TEMPLATE 3 Taxonomy-aligned economic activities (numerator)
Row Economic activities
Amount and proportion (the information is to be
presented in monetary amounts and as percentages)
CCM + CCA
Climate change
mitigation (CCM)
Climate change
adaptation (CCA)
Amount % Amount % Amount %
1 Amount and proportion of taxonomyaligned
economic activity referred to in Section 4.26
of Annexes I and II to Delegated Regulation
2021/ 2139 in the Numerator of the applicable
KPI
2 Amount and proportion of taxonomyaligned
economic activity referred to in Section 4.27
of Annexes I and II to Delegated Regulation
2021/ 2139 in the Numerator of the applicable
KPI
3 Amount and proportion of taxonomyaligned
economic activity referred to in Section 4.28
of Annexes I and II to Delegated Regulation
2021/ 2139 in the Numerator of the applicable
KPI
4 Amount and proportion of taxonomyaligned
economic activity referred to in Section 4.29
of Annexes I and II to Delegated Regulation
2021/ 2139 in the Numerator of the applicable
KPI
5 Amount and proportion of taxonomyaligned
economic activity referred to in Section 4.30
of Annexes I and II to Delegated Regulation
2021/ 2139 in the Numerator of the applicable
KPI
6 Amount and proportion of taxonomyaligned
economic activity referred to in Section 4.31
of Annexes I and II to Delegated Regulation
2021/ 2139 in the Numerator of the applicable
KPI
7 Amount and proportion of other
taxonomy-aligned economic activities
not referred to in rows 1 to 6 above in the
Numerator of the applicable KPI
13 654 100,00 % 13 654 100,00 % -
8 Total applicable KPI 13 654 100,00 % 13 654 100,00 % -
TEMPLATE 4 Taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activities
Row Economic activities
Amount and proportion (the information is to be
presented in monetary amounts and as percentages)
CCM + CCA
Climate change
mitigation (CCM)
Climate change
adaptation (CCA)
Amount % Amount % Amount %
1 Amount and proportion of taxonomyeligible
but not taxonomyaligned economic activity
referred to in Section 4.26 of Annexes I and II to
Delegated Regulation 2021/2139 in the denomi
nator of the applicable KPI
2 Amount and proportion of taxonomyeligible
but not taxonomyaligned economic activity
referred to in Section 4.27 of Annexes I and II to
Delegated Regulation 2021/2139 in the denomi
nator of the applicable KPI
3 Amount and proportion of taxonomyeligible
but not taxonomyaligned economic activity
referred to in Section 4.28 of Annexes I and II to
Delegated Regulation 2021/2139 in the denomi
nator of the applicable KPI
4 Amount and proportion of taxonomyeligible
but not taxonomyaligned economic activity
referred to in Section 4.29 of Annexes I and II to
Delegated Regulation 2021/2139 in the denomi
nator of the applicable KPI
5 Amount and proportion of taxonomyeligible
but not taxonomyaligned economic activity
referred to in Section 4.30 of Annexes I and II to
Delegated Regulation 2021/2139 in the denomi
nator of the applicable KPI
6 Amount and proportion of taxonomyeligible
but not taxonomyaligned economic activity
referred to in Section 4.31 of Annexes I and II to
Delegated Regulation 2021/2139 in the denomi
nator of the applicable KPI
7 Amount and proportion of other
taxonomy-eligible but not taxonomy- aligned
economic activities not referred to in rows
1 to 6 above in the denominator of the
applicable KPI
114 656 46,79 % 114 656 46,79% - 0,00 %
8 Total amount and proportion of taxonomy
eligible but not taxonomy-aligned economic
activities in the denominator of the
applicable KPI
114 656 46,79 % 114 656 46,79% - 0,00 %
SIDE 281 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
TEMPLATE 4 Taxonomy-eligible but not taxonomy-aligned economic activities
Row Economic activities
Amount and proportion (the information is to be
presented in monetary amounts and as percentages)
CCM + CCA
Climate change
mitigation (CCM)
Climate change
adaptation (CCA)
Amount % Amount % Amount %
1 Amount and proportion of taxonomyeligible
but not taxonomyaligned economic activity
referred to in Section 4.26 of Annexes I and
II to Delegated Regulation 2021/2139 in the
denominator of the applicable KPI
2 Amount and proportion of taxonomyeligible
but not taxonomyaligned economic activity
referred to in Section 4.27 of Annexes I and
II to Delegated Regulation 2021/2139 in the
denominator of the applicable KPI
3 Amount and proportion of taxonomyeligible
but not taxonomyaligned economic activity
referred to in Section 4.28 of Annexes I and
II to Delegated Regulation 2021/2139 in the
denominator of the applicable KPI
4 Amount and proportion of taxonomyeligible
but not taxonomyaligned economic activity
referred to in Section 4.29 of Annexes I and
II to Delegated Regulation 2021/2139 in the
denominator of the applicable KPI
5 Amount and proportion of taxonomyeligible
but not taxonomyaligned economic activity
referred to in Section 4.30 of Annexes I and
II to Delegated Regulation 2021/2139 in the
denominator of the applicable KPI
6 Amount and proportion of taxonomyeligible
but not taxonomyaligned economic activity
referred to in Section 4.31 of Annexes I and
II to Delegated Regulation 2021/2139 in the
denominator of the applicable KPI
7 Amount and proportion of other
taxonomy-eligible but not taxonomy-
aligned economic activities not referred to
in rows 1 to 6 above in the denominator of
the applicable KPI
114 634 100,00 % 114 634 100,00 % -
8 Total amount and proportion of
taxonomy- eligible but not taxonomy-
aligned economic activities in the denom-
inator of the applicable KPI
114 634 100,00 % 114 634 100,00 % -
TEMPLATE 5 Taxonomy non-eligible economic activities Turnover
Row Economic activities Amount Percentage
1 Amount and proportion of economic activity referred to in row 1 of Template 1 that
is Taxonomynoneligible in accordance with Section 4.26 of Annexes I and II to
Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
2 Amount and proportion of economic activity referred to in row 2 of Template 1 that
is Taxonomynoneligible in accordance with Section 4.27 of Annexes I and II to
Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
3 Amount and proportion of economic activity referred to in row 3 of Template 1 that
is Taxonomynoneligible in accordance with Section 4.28 of Annexes I and II to
Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
4 Amount and proportion of economic activity referred to in row 4 of Template 1 that
is Taxonomynoneligible in accordance with Section 4.29 of Annexes I and II to
Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
5 Amount and proportion of economic activity referred to in row 5 of Template 1 that
is Taxonomynoneligible in accordance with Section 4.30 of Annexes I and II to
Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
6 Amount and proportion of economic activity referred to in row 6 of Template 1 that
is Taxonomynoneligible in accordance with Section 4.31 of Annexes I and II to
Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
7 Amount and proportion of other taxonomy-non-eligible economic activities
not referred to in rows 1 to 6 above in the denominator of the applicable KPI
73 509 100,00 %
8 Total amount and proportion of taxonomy-non-eligible economic activities
in the denominator of the applicable KPI
73 509 100,00 %
SIDE 282 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
TEMPLATE 5 Taxonomy non-eligible economic activities CapEX
Row Economic activities Amount Percentage
1 Amount and proportion of economic activity referred to in row 1 of Template 1 that
is Taxonomynoneligible in accordance with Section 4.26 of Annexes I and II to
Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
2 Amount and proportion of economic activity referred to in row 2 of Template 1 that
is Taxonomynoneligible in accordance with Section 4.27 of Annexes I and II to
Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
3 Amount and proportion of economic activity referred to in row 3 of Template 1 that
is Taxonomynoneligible in accordance with Section 4.28 of Annexes I and II to
Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
4 Amount and proportion of economic activity referred to in row 4 of Template 1 that
is Taxonomynoneligible in accordance with Section 4.29 of Annexes I and II to
Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
5 Amount and proportion of economic activity referred to in row 5 of Template 1 that
is Taxonomynoneligible in accordance with Section 4.30 of Annexes I and II to
Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
6 Amount and proportion of economic activity referred to in row 6 of Template 1 that
is Taxonomynoneligible in accordance with Section 4.31 of Annexes I and II to
Delegated Regulation 2021/2139 in the denominator of the applicable KPI
7 Amount and proportion of other taxonomy-non-eligible economic activities
not referred to in rows 1 to 6 above in the denominator of the applicable KPI
73 531 100,00 %
8 Total amount and proportion of taxonomy-non-eligible economic activities
in the denominator of the applicable KPI
73 531 100,00 %
SIDE 283 UTFORSK SØK
1. OM SPAREBANK 1
ØSTLANDET
2. STRATEGI OG VERDEN
RUNDT OSS
3. VIRKSOMHETEN VÅR
4. STYRING OG
SELSKAPSLEDELSE
5. REDEGJØRELSE OG
RESULTATER
6. INDEKSER OG VEDLEGG
BÆREKRAFT
Bankens håndtering av
ESG risiko
Naturrisiko – TNFD indeks
Klimarisiko – TCFD indeks
UNEP FI – PRBindeks:
Prinsipper for ansvarlig
bankdrift
Miljøfyrtårnindeks:
Bank og finanskriterier
PAIrapportering
GRIindeks
Article 8 Taxonomy
Disclosure
OM SPAREBANK 1 ØSTLANDET
SpareBank 1 Østlandet er landets fjerde største
spare bank konsern med 1 100 kompetente og stolte
medarbeidere. Gjennom snart 180 år har vi bygget en solid
markedsposisjon på Østlandet ved å være tilgjengelige og
yte kreditt til personer og bedrifter i bygd og by. Vi har i dag
37 kontorer spredt om i Oslo, Akershus og Innlandet.
Gjennom bankens datterselskaper, SpareBank 1alliansens
tilknyttede produktselskaper og eierandeler i Fremtind
forsikring er vi et komplett finanshus for våre person
og bedriftskunder. Vi er et børsnotert og selvstendig
finanskonsern med hovedkontor i Hamar, har dype
røtter på Østlandet og har bidratt til verdiskaping i
markedsområdet gjennom flere generasjoner.
Telefon
Privat 915 07040
Bedrift 915 07050
E-post
Kundesenter privat:
post@sb1ostlandet.no
Kundesenter bedrift:
bedrift@sb1ostlandet.no
Nettside
sb1ostlandet.no
Konsernadministrasjon
Strandgata 15
Postboks 203, 2302 Hamar
Organisasjonsnummer
920 426 530
SIDE 284 UTFORSK SØK