ÅRSRAPPORT 2022
2 Vinnere 2022 Bærekraftsprosjektet 2022 er en hyllest til lokale ideer og prosjekter som bidrar til en bærekraftig framtid i landsdelen vår. Vinnerne av prosjektmidler ble presentert og mottok prisene i hver region, før Julie Bergan avsluttet med en konsert. Totalt fire millioner kroner ble delt ut i Skien, Arendal, Kristiansand og Mandal. Formålet med gavene er å bidra til å realisere Sparebanken Sørs visjon om vekst og bærekraftig utvikling i landsdelen innen området klima og miljø. I denne sammenhengen innebærer det å • bidra til å oppfylle Parisavtalens mål om å holde den globale oppvarmingen til godt under 2 grader og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. • bidra til å oppfylle FNs bærekraftmål 13 Stopp klimaendringer. • bidra til å oppfylle delområder i FNs bærekraftmål 14 Liv under vann og 15 Liv på land. Delområdene omfatter forsøpling og forurensning i hav og på land. Kristiansandsområdet Bølgen Bærekraftsenter, 150 000 kroner NorSort AS, 200 000 kroner Agder Energi Fleksibilitet AS, 200 000 kroner Flekkerøy velforening, 50 000 kroner Miljøvernenheten v/Kr.sand kommune, 150 000 kroner Norsjør AS, 200.000 kroner Blå Kors, 50 000 kroner Stiftelsen Miljøfyrtårn, 150 000 kroner Vestfold og Telemark Rjukan Næringsutvikling AS, 100 000 kroner Rocks of Norway AS, 100 000 kroner SpillTech AS, 300 000 kroner Trosvik Maritime AS, 300 000 kroner Ungt Entreprenørskap Vestfold og Telemark, 100 000 kroner Vest i Agder Jan Petter Lindland, 50 000 kroner Materialbanken for bygningsvern, 100 000 kroner North Innovation AS, 150 000 kroner Mandal dykkerklubb, 150 000 kroner GB Ocean AS, 150 000 kroner Kitemil AS, 350 000 kroner Øst i Agder G.T Automasjon & Elektroservice AS, 200 000 kroner Vaholmen VOC Recovery AS, 350 000 kroner Norsk folkehjelp, 100 000 kroner Agder Miljø AS, 200 000 kroner Arendal undervannsklubb, 100 000 kroner Lillesand Snorkle og Dykkeklubb, 50 000 kroner
3 + 4 Året 2022 7 Nøkkeltall konsern 9 Styrets beretning 24 Resultatregnskap 25 Balanse 26 Endringer i egenkapital 27 Kontantstrømoppstilling 28 Noter 96 Beregninger 97 Alternative resultatmål 99 Eierstyring og selskapsledelse 105 Retningslinjer fastsettelse av lønn til ledende personer 107 Rapport om godtgjørelse til ledende personer 115 Erklæring fra styret og daglig leder 116 Revisjonsberetning 122 Organisering 123 Konsernledelsen Innholdsfortegnelse
4 GOD UTVIKLING OG GODT RESULTAT I ET UROLIG ÅR Med en meget solid avslutning på året med et resultat for 4. kvartal på 566 mill. kroner, endte årsresultatet for 2022 på tilfredsstillende 1 615 mill. kroner før skatt. Etter et år preget av markedsuro og krevende tider for mange, er det ekstra gledelig å kunne dele av overskuddet når det går bra med banken. Styret setter av 226 mill. kroner av bankens overskudd til kundeutbytte, 149 mill. kroner til allmennyttige gaver og 250 millioner i utbytte til bankens egenkapitalbeviseiere. Årets resultat er det beste i bankens historie, og er et solid resultat som følge av god vekst i driftsinntekter og gode resultatbidrag fra tilknyttede selskaper, lave kostnader og relativt moderate tap. Satsingen på grønn og bærekraftig bankdrift, digitalisering og ny teknologi har fortsatt med uforminsket kraft. GOD VEKST OG ØKT STYRINGSRENTE GA ØKENDE RENTENETTO GJENNOM ÅRET Norges Bank sine mange renteøkninger i 2022 har gitt økte inntekter for bankene. Samlet for 2022 utgjorde netto renteinntekter for Sparebanken Sør 2 368 mill. kroner, en økning fra 1 939 mill. kroner året før. Rentenivået påvirker naturlig nok bankenes rentemargin, og når rentene stiger, stiger også rentenettoen. Det gir et godt resultat i 2022, og bidrar positivt til vårt første år med utdeling av kundeutbytte og en rekordstor avsetning til bankens gavefond. Banken har gjennom året opprettholdt sin sterke posisjon i hjemmemarkedet. På bedriftsmarkedet var veksten sterke 9,8 prosent, om lag to prosent over den nasjonale kredittveksten og sterkere enn målsettingen for bedriftsmarkedsvekst. Utlånsveksten på personmarkedet var på 4,1 prosent, omtrent på nivå med den nasjonale kredittveksten. Innskuddsveksten var på tilfredsstillende 3,9 prosent. Ved årsskiftet utgjør netto utlån til kunder 127 mrd. kroner og innskuddene 63 mrd. kroner. Innskuddsdekningen er dermed på komfortable 53 prosent for konsern og hele 97 prosent for morbanken. Banken har god vekstkapasitet på utlån, og har en langsiktig vekstambisjon om lag ett prosentpoeng over kredittveksten i vårt markedsområde. SVÆRT STERK MARKEDSPOSISJON I EN VEKSTKRAFTIG LANDSDEL Gjennom 2022 har landsdelens næringsliv vist god tilpasningsevne i en periode med betydelig usikkerhet knyttet til geopolitisk uro, krig i Ukraina og sterk Året 2022 inflasjon. Produksjonsveksten, investeringsveksten og sysselsettingsveksten som regionen opplevde i siste del av 2021 og starten av 2022, har flatet ut. Men den betydelige bekymring for tilbakeslag og redusert vekst i regionens næringsliv har ikke materialisert seg. Samtidig gir fremveksten av nye forretningsmuligheter i det grønne skiftet landsdelens næringsliv mulighet til å utnytte sine betydelige komparative fortrinn i et lengre perspektiv. Sparebanken Sør har videreutviklet og styrket sin ledende markedsposisjon i regionen, og vi opplever fortsatt god kredittetterspørsel i alle segmenter, spesielt fra landsdelens næringsliv. EN AV DE ALLER MEST SOLIDE En uvektet kjernekapitalandel på 9,1 prosent plasserer banken blant de mest solide og best kapitaliserte av de større bankene i Norge og Norden. Bankens rene kjernekapitaldekning var ved årsskiftet på 17,1 prosent, godt over myndighetskrav og med god margin til bankens egen langsiktige målsetting på 16,7 prosent. Med bakgrunn i bankens høye uvektede kjernekapitalandel, kombinert med årets negative finansinntekter, vurderes egenkapitalavkastningen på 8,7 prosent i 2022 som tilfredsstillende.
5 KOSTNADSEFFEKTIVITET BLANT DE BESTE Banken fremstår som en svært kostnadseffektiv bank både i norsk og internasjonal sammenheng. Kostnader i forhold til inntekter var ved årsskiftet 40,4 prosent. Målt i prosent av forvaltningskapital viser kostnadsprosenten sterke 0,76 prosent. Den gode kostnadsposisjonen er utviklet gjennom løpende omstilling og effektivisering. MARKEDSURO OG NEGATIVE ØKONOMISKE UTSIKTER GIR ØKTE MODELLTAP Banken hadde i 2022 netto tap på utlån på 74 mill. kroner, mot netto inngang på tap på 18 mill. kroner i 2021. I 2022 har det vært store endringer i makroøkonomiske forhold som har gitt negative endringer i rammevilkårene til både næringslivet og privathusholdninger. Det har medført økte modellbaserte tapsavsetninger. Vurderinger av potensielle negative effekter hos større næringslivskunder har likevel ikke avdekket store problemer. Tvert imot har mislighold blant kundene blitt ytterligere redusert fra et allerede lavt nivå. Det er positivt i lys av den krevende perioden norsk økonomi har vært gjennom og fortsatt er i, samtidig som det også er en konsekvens av lav risikoprofil i bankens utlånsportefølje. TOPP RATING GIR TRYGG FINANSIERING I UROLIGE FINANSMARKEDER Årsresultatet viste negative netto finansinntekter på 82 mill. kroner, mens fjerde kvartal alene viste positive netto finansinntekter på 46 mill. kroner. For året totalt var det det ikke overraskende at svært urolige finansmarkedene medførte en nedgang i finansinntekter. Banken har over lang tid bygget opp en god posisjon og tilstedeværelse i nasjonale og internasjonale finansmarkeder, som gir et solid grunnlag for å håndtere finansiell uro. Godt diversifisert finansiering både i NOK og Euro sikrer stabil langsiktig finansiering blant annet gjennom OMF, senior obligasjonsgjeld, fondsobligasjoner og ansvarlig lån. HØY ENDRINGSTAKT KREVER STRATEGISK KOMPETANSESKIFTE Bankens strategiske kompetanseskifte har fortsatt gjennom hele 2022. Ny spisskompetanse innen teknologi, digitalisering, analyse, antihvitvask og compliance er hentet inn. Endret kundeatferd og nye digitale kundeløsninger har samtidig frigjort ressurser til kompetanseintensiv kunderådgivning og økt salgsaktivitet. ALT SOM KAN DIGITALISERES, VIL DIGITALISERES Teknologi og digitalisering er under og i etterkant av pandemien blitt en vesentlig driver for bedre intern samhandling og god kundehåndtering. Nye tjenester innen IKT-sikkerhet og cyberrisk etableres, og det investeres betydelig i kompetansebygging på disse områdene. Den omfattende satsingen på nye digitale løsninger skal gi gode og stadig bedre kundeopplevelser og effektive prosesser, og skape verdi for både banken og kundene. Betydelige investeringer i ny teknologi, avansert dataanalyse og digitalisering forsterker vår evne til å levere gode og relevante banktjenester på en moderne digital plattform. ET STADIG STERKERE FINANSHUS Sparebanken Sør har de siste årene styrket sin posisjon på forsikring, leasing, verdipapirprodukter og eiendomsmegling gjennom eierinvesteringer og økt distribusjonskraft, og har en produktbredde som gjør oss til et fullverdig og ledende finanshus i landsdelen. Dette styrker vårt verdiforslag til kundene og diversifiserer topplinjeinntektene. Gjennom våre sterke regionale kompetansemiljøer og korte beslutningsveier har vi et reelt konkurransefortrinn. Resultatene i våre deleide selskaper Frende, Brage, Norne og Balder preges av topplinjevekst, økt lønnsomhet og styrket konkurranseposisjon. Vårt eiendomsmeglerforetak Sørmegleren har beholdt sin ledende markedsposisjon i et fallende marked, og er godt posisjonert når markedet snur. UBETYDELIG BÆREKRAFTRISIKO Bankens misjon er å skape bærekraftig vekst og utvikling for vår landsdel, og bærekraft er forankret og integrert i bankens overordnede strategi. Arbeidet med å operasjonalisere bærekraft i alle våre forretningsområder har hatt stort engasjement. I slutten av 2022 fikk banken en ny ESG- rating fra det anerkjente selskapet Sustainalytics. Bankens bærekraftrisiko gikk fra «lav risiko» i 2021 til «ubetydelig risiko» i 2022. Det er god grunn til å være stolt over den jobben som gjøres på bærekraftområdet i hele banken, og en så god rating er en sterk anerkjennelse og bra både for kundene, samfunnet og banken. Vi skal bety noe for bærekraftig utvikling i regionen, og være en del av det grønne skiftet. Utfordringen fremover blir å integrere ESG på en god måte i forretningsområdene, utvikle og selge bærekraftige produkter og tjenester, og utstede bærekraftige obligasjoner i takt med forventninger fra marked og kunder. Vi har satt mål om å redusere karbonutslipp fra utlåns- og investeringsporteføljen med 40 prosent innen utgangen av 2030, og full karbonnøytralitet innen 2050.
6 FREMTIDENS RELASJONSBANK Sterk konkurranse og raske endringer i kundeatferd vil fremover kreve en kompetent og endringsdyktig organisasjon. Vi har de siste årene vist at vi raskt tilpasser oss ny konkurranse og endret kundeatferd gjennom innovative digitale løsninger og kompetanseintensiv personlig rådgivning. Vi skal fremover fortsatt fylle rollen som landsdelens relasjonsbank - med høy kundetilfredshet, langsiktighet, sterke kunderelasjoner og lokal beslutningskraft. Vi skal fortsette med uforminsket styrke å skape bærekraftig vekst og utvikling i vår landsdel. Vi er bedre skodd for oppgaven enn noensinne i vår snart tohundreårige historie - ikke minst takket være innsatsen og engasjementet fra bankens dyktige medarbeidere. En stor takk til dere alle for flott innsats gjennom 2022! Geir Bergskaug Adm. direktør
7 Nøkkeltall konsern MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 31.12.2020 31.12.2019 31.12.2018 Resultat Netto renteinntekter 2 368 1 939 1 914 1 926 1 729 Netto provisjonsinntekter 417 419 347 344 318 Netto inntekter fra finansielle instrumenter -82 0 40 24 2 Andre driftsinntekter 131 191 143 74 23 Sum netto inntekter 2 834 2 549 2 444 2 368 2 072 Sum driftskostnader før tap 1 145 1 018 958 918 884 Driftsresultat før tap 1 690 1 531 1 486 1 450 1 188 Tap på utlån og garantier 74 -18 83 -17 -36 Resultat før skattekostnad 1 615 1 549 1 403 1 467 1 224 Skattekostnad 332 323 307 342 285 Resultat for perioden 1 283 1 226 1 096 1 125 939 Resultat i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital Netto renteinntekter 1,58 % 1,35 % 1,36 % 1,53 % 1,46 % Netto provisjonsinntekter 0,28 % 0,29 % 0,25 % 0,27 % 0,27 % Netto inntekter fra finansielle instrumenter -0,05 % 0,00 % 0,03 % 0,02 % 0,00 % Andre driftsinntekter 0,09 % 0,13 % 0,10 % 0,06 % 0,02 % Sum netto inntekter 1,89 % 1,78 % 1,74 % 1,88 % 1,75 % Sum driftskostnader før tap 0,76 % 0,71 % 0,68 % 0,73 % 0,75 % Driftsresultat før tap 1,13 % 1,07 % 1,06 % 1,15 % 1,00 % Tap på utlån og garantier 0,05 % -0,01 % 0,06 % -0,01 % -0,03 % Resultat før skattekostnad 1,08 % 1,08 % 1,00 % 1,17 % 1,03 % Skattekostnad 0,22 % 0,23 % 0,22 % 0,27 % 0,24 % Resultat for regnskapsåret 0,86 % 0,86 % 0,78 % 0,89 % 0,79 % Nøkkeltall resultat Egenkapitalavkastning etter skatt (justert for hybridkapital) 8,7 % 9,0 % 8,4 % 9,5 % 8,5 % Kostnader i % av inntekter 40,4 % 39,9 % 39,2 % 38,8 % 42,7 % Kostnader i % av inntekter, ekskl. netto inntekter fra finansielle instrumenter 39,3 % 40,0 % 39,9 % 39,2 % 42,7 % Nøkkeltall balanse Forvaltningskapital 157 435 144 182 142 126 129 499 121 125 Gjennomsnittlig forvaltningskapital 150 000 143 100 140 400 125 900 118 600 Netto utlån til kunder 123 852 116 653 111 577 106 334 102 942 Utlånsvekst i % siste 12 mnd. 6,2 % 4,5 % 4,9 % 3,3 % 5,6 % Innskudd fra kunder 65 596 63 146 59 833 57 949 56 537 Innskuddsvekst i % siste 12 mnd. 3,9 % 5,5 % 3,3 % 2,5 % 1,7 % Innskudd i % av netto utlån 53,0 % 54,1 % 53,6 % 54,5 % 54,9 % Egenkapital (inklusiv hybrid kapital) 15 779 14 941 13 752 13 081 11 845 Tap i prosent av netto utlån, annualisert 0,05 % -0,02 % 0,07 % -0,01 % -0,17 % Sum misligholdte engasjementer (Trinn 3) i % av brutto utlån 0,54 % 0,67 % 0,90 % 0,79 % 0,66 % Andre nøkkeltall Likviditetsreserve (LCR) konsern 177 % 140 % 173 % 148 % 159 % Likviditetsreserve (LCR) konsern - EUR 387 % 604 % 107 % 1168 % 4727 % Likviditetsreserve (LCR) morbank 169 % 127 % 154 % 140 % 180 % Ren kjernekapital 17,1 % 16,4 % 15,7 % 15,7 % 14,8 % Kjernekapitaldekning 18,5 % 18,1 % 17,1 % 17,6 % 16,6 % Kapitaldekning 20,7 % 20,3 % 19,1 % 20,3 % 18,7 % Ren kjernekapital 13 653 13 004 12 204 11 356 10 517 Kjernekapital 14 784 14 376 13 315 12 767 11 591 Netto ansvarlig kapital 16 518 16 074 14 864 14 686 13 096 Uvektet kjernekapitalandel (Leverage ratio) 9,1 % 9,4 % 8,9 % 9,3 % 9,1 % Antall ekspedisjonssteder 35 35 35 34 34 Antall årsverk i bankvirksomheten 485 464 442 429 434 Nøkkeltall egenkapitalbevis Egenkapitalbevisbrøk vektet gjennomsnitt for året 40,0 % 15,7 % 17,3 % 17,2 % 17,9 % Antall utstedte bevis 41 703 057 15 663 944 15 663 944 15 663 944 15 663 944 Resultat pr. egenkapitalbevis (morbank) 12,6 11,8 10,5 9,3 7,7 Resultat pr. egenkapitalbevis (konsern) 11,9 12,2 11,3 11,7 10,1 Utbytte siste år pr. egenkapitalbevis 6,0 8,0 14,0 0,0 6,0 Bokført egenkapital pr. egenkapitalbevis 141,0 136,4 140,0 128,5 123,2 Kurs/bokført egenkapital pr. egenkapitalbevis 0,9 1,1 0,8 0,9 0,8 Børskurs ved utgangen av perioden 129,5 146,0 114,5 110,0 96,9
8 Innholdsfortegnelse Virksomhetens art s. 9 Hovedtrekk s. 9 Rammebetingelser 2022 s. 9 Virksomhetsområde s. 10 Årets resultat s. 10 Balanse s. 12 Overskuddsdisponering s. 14 Egenkapitalbevis og utbytte s. 14 Øvrige datterselskaper og felleskontrollerte selskaper s. 14 Samarbeidende selskaper s. 15 Risikostyring s. 16 Rating s. 19 Eierstyring og selskapsledelse s. 19 Personale og arbeidsmiljø s. 19 Forskning og utvikling s. 20 Samfunnsansvar s. 20 Gaver til allmennyttige formål s. 21 Kundeutbytte s. 22 Utsiktene fremover s. 22 Avsluttende bemerkninger s. 22 Styret s. 23
9 VIRKSOMHETENS ART Sparebanken Sør er et uavhengig og selvstendig finanskonsern med hovedvirksomhet innenfor bank, verdipapirhandel og eiendomsmegling i Agder, Rogaland, samt Vestfold og Telemark. Eiendomsmeglervirksomheten drives gjennom datterselskapet Sørmegleren. Skade- og personforsikringsprodukter leveres via forsikringsselskapet Frende, hvor banken er deleier. Banken er også deleier i selskapene Norne Securities og Brage Finans, leverandører av henholdsvis verdipapirhandel, leasing og salgspant. Banken har 35 kontorer, og hovedkontoret ligger i Kristiansand. HOVEDTREKK Konsernet Sparebanken Sør leverte et solid resultat i 2022, og styret vil trekke frem følgende: • Meget god vekst i netto rente- og provisjonsinntekter • Negative netto finansinntekter som følge av markedsuro • Kostnadsprosent på 40,4 • Lave tap og mislighold i et usikkert makrobilde • Utlånsvekst på 6,2 prosent • Innskuddsvekst på 3,9 prosent • Egenkapitalavkastning etter skatt på 8,7 prosent • Ren kjernekapitaldekning på 17,1 prosent, godt over minstekravet på 13,7 prosent • Uvektet kjernekapitalandel (Leverage Ratio) på meget solide 9,1 • Eierbrøken økt fra 15 til 40 prosent ved konvertering av grunnfondskapital • Utbytte til egenkapitalbeviseierne på 250 mill. kroner (6,00 kroner per egenkapitalbevis), 226 mill. kroner i kundeutbytte og 149 mill. kroner til gaver i lokalsamfunnet RAMMEBETINGELSER 2022 Norsk økonomi Året startet med at verdensbilde endret seg dramatisk som følge av Russlands angrepskrig mot Ukraina. Krigen medførte en betydelig økt usikkerhet i finansmarkedet og har påvirket markedet for ulike råvarer, herunder svært høye energikostnader for husholdninger og bedrifter. Aktiviteten i norsk økonomi tiltok kraftig etter nedtrapping av restriksjoner knyttet til koronapandemien. En rekordlav arbeidsledighet og en høy etterspørselsvekst har medført en høy prisvekst på varer og tjenester. Samtidig som aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg kraftig opp, har utviklingen i husholdningenes forventning til egen og landets økonomi falt til rekordlave nivåer. Finans Norges Forventningsbarometer i fjerde kvartal 2022, viste det laveste nivået i denne stemningsindikatoren siden første måling i 1992. En kombinasjon av økende renteutgifter og generelt høy prisvekst har ført til en bratt nedgang i husholdningenes disponible realinntekter. Norges Bank har ført en svært ekspansiv penge- og finanspolitikk i 2020 og 2021. Fra september 2021 begynte Norges Bank trinnvis å øke styringsrenten fra 0 prosent. Styringsrenten ved utgangen av 2022 var på 2,75 prosent, og slik Norges Bank vurderte utsiktene vil det være behov for å øke rentene noe for å bringe inflasjonen ned mot målet på 2 prosent. Sentralbankens prognoser indikerer en topp på 3 prosent i løpet av 1. kvartal 2023, og deretter en litt lavere styringsrente fra midten av året. Boligprisene steg betydelig i perioden 2020 til 2021, særlig drevet av et svært lavt rentenivå og gode statlige støtteordninger til næringslivet igjennom pandemien. Fra høsten 2022 var det et omslag i boligmarkedet med fallende boligpriser. For året sett under ett økte prisene i landet med 1,5 prosent. Statistisk sentralbyrå anslår i deres siste økonomiske analyser, at den negative boligprisveksten i andre halvdel av 2022 vil fortsette inn i 2023. Samtidig peker SSB på at lavere boliginvesteringer isolert sett vil presse boligprisene opp på lengre sikt. I bankens hovedmarked, som er Agder og Telemark, indikerer blant annet sykepleierindeksen (hvor stor andel av omsatte boliger som en enslig sykepleier har mulighet til å kjøpe), et mer moderat prisnivå, selv etter en periode med høy prisvekst. Banken vurderer boligmarkedet i bankens hovedmarkeder som relativt stabilt og balansert. Kredittveksten (K2) økte noe i 2022, og utgjorde 5,5 prosent ved utgangen av året. Veksten i kreditt til husholdningene og næringslivet var henholdsvis 4,2 prosent og 8,0 prosent, mens kredittveksten til kommunesektoren utgjorde 5,7 prosent. Slik verdensbildet har utviklet seg gjennom 2022, ser vi en økning i underliggende cyber-risiko. Den økte risikoen har, og vil, medføre ytterligere investeringer for å redusere denne. Banken ser også en økning i antall svindelsaker som har påført banken tap, blant annet som følge av dommen i Olga- saken i september 2022. Det er høyt fokus på å forebygge svindel, først og fremst av hensyn til kundene, men også for å redusere fremtidige tap for banken. Utvikling i finansmarkedene Tilgangen på langsiktig markedsfinansiering fra det norske og europeiske obligasjonsmarkedet ble som følge av geopolitisk uro og usikkerhet i tiknytning til videre renteutvikling, mer krevende i 2022. Dette medførte høyere markedsrenter og økning i markedsspreadene. Konsernets finansieringsstruktur var solid og langsiktigheten i gjeldsporteføljen ble styrket gjennom boligkredittforetakets emisjon av 7 000 mill. Styrets beretning
10 kroner og EUR 500 mill. covered bonds rettet mot norske og internasjonale investorer, samt gjennom utstedelse av 1,0 mrd. kroner i senior etterstilt gjeld (senior non-preferred) og 4,3 mrd. kroner i senior gjeld (senior preferred). Bankens solide kapitaldekning ble ytterligere forbedret gjennom etablering av nye fondsobligasjoner. VIRKSOMHETSOMRÅDE Personmarked Personmarkedsdivisjonen har gjennom 2022 fortsatt arbeidet med å utvikle sine tjenester til personkunder. Kontornettet har ytterligere styrket kvaliteten på rådgivning overfor kunder innen lån, forsikring, pensjon og sparing. Og bankens digitale løsninger oppleves som enda mer funksjonelle og brukervennlige, etter at både mobilbank og nettbank er videreutviklet. Samtidig som det har vært viktig å forbedre kvaliteten i rådgivningen og de digitale tjenestene, har det gjennom 2022 også vært arbeidet kontinuerlig med ytterligere å effektivisere driften. Kontornettet består nå i all hovedsak av meget kompetente, autoriserte finansielle rådgivere. Ved hjelp av ny teknologi, sentralisering av oppgaver, standardisering av produkter og arbeidsmetoder, drives divisjonen stadig mer effektivt. I tillegg til å arbeide aktivt med å levere en god kundeopplevelse, samtidig som banken hele tiden effektiviserer driften, har 2022 også vært preget av arbeidet med å tilfredsstille mer omfattende lovkrav rundt antihvitvasking og personopplysninger. Året 2022 har utviklet seg til å bli et mer krevende år for våre kunder. I den forbindelse har året også vært preget av mer rådgivning om personlig økonomi og egen likviditet. Samtidig har etterspørselen om rådgivning rundt person- og skadeforsikring og pensjon økt. Til tross for et mer krevende år for våre kunder, har salget av bil- og båtlån vært tilfredsstillende. Brutto utlån til personkunder økte med 3,2 mrd. kroner til 80,7 mrd. kroner, tilsvarende en endring på 4,1 prosent. Innskudd fra personkunder økte med 1,0 mrd. kroner til 32,2 mrd. kroner, tilsvarende en vekst på 3,1 prosent. Bedriftsmarked Banken har gjennom 2022 opprettholdt posisjonen som næringslivsbanken for Sørlandet, og styrket posisjonen i Vestfold og Telemark. Banken fremstår i dag som et naturlig førstevalg for næringslivet i store deler av bankens virkeområde. Utlån til bedriftskunder økte med 3,8 mrd. kroner til 43,2 mrd. kroner i 2022, tilsvarende en vekst på 9,8 prosent. De samlede innskudd fra bedriftskunder økte med 1,4 mrd. kroner til 33,4 mrd. kroner. Dette tilsvarer en vekst på 4,5 prosent. Bankens bedriftskunder representerer en balansert og solid portefølje, som gjenspeiler næringslivet i landsdelen på en god måte. I tillegg til å dekke rollen som bank for store deler av næringslivet regionalt, herunder store deler av offentlig sektor, betjener banken også et nasjonalt kundesegment gjennom avtalen med KNIF (Kristen-Norges Innkjøpsfellesskap). Dette er et lavrisikosegment som inkluderer private sykehus og andre virksomheter innenfor helsesektoren, skoler, barnehager, kirkelige virksomheter, misjonsorganisasjoner og barne- og ungdomsorganisasjoner. Banken tilbyr skadeforsikring, tjenestepensjon og gruppelivsforsikring til bedriftsmarkedet gjennom Frende Forsikring AS og Nordea Liv, samt leasing gjennom Brage Finans AS. Samarbeidet med Frende og Brage har de senere år blitt styrket gjennom økt fokus, og bedre samhandling mellom ansatte i banken og produktselskapene. Det har vært forsterket satsing på salg av breddeprodukter, blant annet gjennom flere Brage-ansatte og ved at forsikringssalget nå er organisert som et eget ansvarsområde i banken. Som følge av Sørmeglerens satsing innenfor næringsmegling, har samhandlingen med bankens eiendomsmeglervirksomhet også blitt styrket. Bankens Kundesenter BM har en svært viktig rolle i betjeningen av bankens bedriftskunder. Kundesenteret fremstår i dag som et viktig kompetansesenter innenfor områdene kundeetablering, betalingsformidling, antihvitvask og øvrige dagligbanktjenester. Det utvikles stadig nye digitale løsninger, og ikke minst har etableringen av mobilbank bedrift og Sør Dashbord i nettbedrift vært viktig. Produktet/tjenestene gir kundene en bedre og enklere oversikt over pengestrømmene i selskapene. Vi har gjennom 2022 styrket samarbeidet med ulike næringsforeninger i regionen. Som en del av samarbeidet har det vært arrangert flere felles næringslivsseminarer med dagsaktuelle temaer. Nytt av året var at vi ble hovedsamarbeidspartner med Næringsforeningen i Kristiansandsområdet (bankens største BM-region). ÅRETS RESULTAT Regnskapsprinsipper Regnskapet til konsernet Sparebanken Sør er satt opp i samsvar med internasjonale standarder for finansiell rapportering, IFRS. Det er i notene til regnskapet redegjort nærmere for regnskapsprinsippene. I årsregnskapet er forutsetningen om fortsatt drift lagt til grunn. Konsernet har en betryggende inntjening og egenkapital, og etter styrets oppfatning er det ikke noe som tilsier annet enn fortsatt drift. Tallene det refereres til i styrets beretning er konserntall, med mindre det er angitt at det gjelder morbanken. Årets resultat Sparebanken Sør oppnådde i 2022 et resultat før skatt på 1 615 mill. kroner, mot 1 549 mill. kroner i 2021. En resultatfremgang på 66 mill. kroner. Konsernet har hatt en meget positiv resultatutvikling gjennom 2022, både knyttet til bankvirksomheten og gjennom resultatbidrag fra datter-
11 og tilknyttede selskaper. Resultat etter skatt i 2022 utgjorde 1 283 mill. kroner, mot 1 223 mill. kroner i 2021. Dette tilsvarte en egenkapitalavkastning, justert for renter på hybridkapital, på 8,7 prosent i 2022, mot 9,0 prosent i 2021. Totalresultatet, som inkluderer endringer ført direkte mot egenkapitalen i regnskapsåret, utgjorde 1 360 mill. kroner i 2022, mot 1 234 mill. kroner i 2021. Rentenetto Rentenettoen utgjorde 2 368 mill. kroner i 2022, mot 1 939 mill. kroner i 2021, en økning på hele 429 mill. kroner. Rentenettoen i 2022 tilsvarte 1,58 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital, mot 1,35 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2021. Norges Bank økte styringsrenten hele 6 ganger i løpet av 2022, fra 0,50 prosent ved inngangen av året til 2,75 prosent ved utgangen av året. Banken har fulgt opp med renteøkninger på utlån og innskudd. Det økte rentenivået har bidratt til en bedret rentemargin (utlånsrente – innskuddsrente) i løpet av 2022. Som følge av gjennomførte renteendringer gjennom 2022, samt etterslep knyttet til varslingstid ved renteendringer, har banken en god fart inn i 2023. I 2022 har banken betalt 56,0 mill. kroner i renter på hybridkapital, mot 46,1 mill. kroner i 2021. Renter på hybridkapital ble belastet egenkapitalen som en overskuddsdisponering. Provisjonsinntekter Netto provisjonsinntekter utgjorde 417 mill. kroner, mot 419 mill. kroner i 2021. Konsernet har hatt en god utvikling på de fleste områdene gjennom 2022, med unntak av eiendomsmegling hvor aktiviteten i markedet har vært betydelig lavere i 2022. Største forbedring har vært innen betalingsformidling, et område hvor det var store fall i inntektene i 2020 og 2021, som følge av bortfall av valutainntekter og at bankens kunder reiste mindre under koronapandemien. Aktiviteten har i 2022 tatt seg opp og inntektene fra området var i 2022 på et nivå som var høyere enn før pandemien. Det har også vært betydelige økte inntekter fra forsikring, dette skyldes en høyere forsikringsportefølje, blant annet som følge av kjøpet av Sørlandets Forsikringssenter i 2021 og positiv utvikling i lønnsomhetsprovisjon fra Frende i 2022. Netto provisjonsinntekter tilsvarte 0,28 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2022, mot 0,29 prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2021. Finansielle instrumenter Netto inntekter fra finansielle instrumenter utgjorde minus 82 mill. kroner i 2022, mot 0 mill. kroner i 2021. 2022 var preget av markedsuro, som gav utslag i økte kredittpåslag. Dette medførte at konsernet har bokført tap og negative verdiendringer knyttet til likviditetsporteføljen og utlån til fastrente som i balansen verdsettes til virkelig verdi. Likviditetsporteføljen utgjorde 22,9 mrd. kroner ved utgangen av 2022 og består av svært likvide obligasjoner med fortrinnsrett og sertifikater utstedt av stat og kommuner. Utlån til fastrente utgjorde 4,5 mrd. kroner ved utgangen av året. Banken har hatt en positiv utvikling i inntekter fra betalingsformidling (agio), inntekter fra aksjeporteføljen og andre finansielle instrumenter. Tilknyttede selskaper Sparebanken Sør har de siste årene økt sine eierandeler i Frende Holding AS og Brage Finans AS. Dette ble gjort som en del av den strategiske satsningen for i større grad å kunne tilby kundene gode, relevante og integrerte løsninger. Banken har også et viktig og strategisk eierskap i Vipps. Banken er eier av 2,41 prosent av selskapet gjennom eierskap i Balder Betaling AS. Inntekter fra tilknyttede selskaper utgjorde 125 mill. kroner i 2022, ned fra 174 mill. kroner i 2021. Nedgangen knytter seg i stor grad til markedsuroen, som medførte negativ finansavkastning i Frende Holding AS. Resultatandelene i 2022 fordelte seg med 59 mill. kroner fra Frende Holding AS, 60 mill. kroner fra Brage Finans AS og 3 mill. kroner fra Balder Betaling AS. Banken solgte i mars 2022 en mindre eierpost i Frende Holding AS og bokførte en gevinst på 25 mill. kroner. I forbindelse med kjøp av aksjer i Frende Holding AS i 2018 og 2020 ble det identifisert merverdier som skal avskrives over forventet levetid. Konsernet har avskrevet merverdiene med 22 mill. kroner i 2022 og 2021. Kostnader Kostnadene i konsernet utgjorde 1 145 mill. kroner i 2022, mot 1 018 mill. kroner i 2021, en økning på 127 mill. kroner. Kostnadsveksten knytter seg i stor grad til investeringer relatert til IRB, gjennom økt analysekapasitet og ny dataplattform, investering i et styrket salgsapparat innen forsikring, samt investeringer knyttet til compliance og økt sikkerhet innenfor IT-området. I prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital tilsvarte kostnadene 0,76 prosent, mot 0,71 prosent i 2021. Kostnader i forhold til inntekter utgjorde 40,4 prosent, mot 39,9 prosent i 2021. Personalkostnadene utgjorde 659 mill. kroner i 2022, mot 606 mill. kroner året før, en økning på 53 mill. kroner. Kostnadsøkningen knytter seg i all hovedsak til ansettelser innenfor strategiske satsingsområder. Økningen skyldes også en høyere avsetning til ansattbonus, som følge av forbedret resultat fra bankvirksomheten Av- og nedskrivninger på varige driftsmidler utgjorde 43 mill. kroner i 2022, 1 mill. kroner mindre enn i 2021. Andre driftskostnader utgjorde 443 mill. kroner i 2022, mot 368 mill. kroner året før, en økning på 75 mill. kroner. Det har vært gjennomført betydelige investeringer innenfor IT, herunder bruk av eksterne konsulenter. Dette henger tett sammen med bankens ambisjon om å søke IRB godkjenning i 2023, samt økte krav til compliance, blant annet innenfor områdene antihvitvask og sikkerhet. Tap og mislighold Netto tap på utlån utgjorde på 74 mill. kroner i 2022 mot netto inngang på 18 mill. kroner i 2021. Gjennom 2022 har det vært markerte endringer i makroøkonomiske forhold som innebærer negative
12 endringer i rammevilkår for både næringslivskunder og husholdningssektoren. Dette gjelder både økning i strøm- og energipriser, sterk inflasjon, kombinert med høyere utlånsrenter. Krigen mellom Russland og Ukraina har gitt ringvirkninger som forstyrrelser i forsyningskjedene, samt prisøkning på innsatsfaktorer. Banken gjennomførte i 2. kvartal 2022 en vurdering av potensielle negative effekter hos større næringslivskunder, og det er på nåværende tidspunkt ikke avdekket store problemer knyttet til kostnadssprekk eller leveranseproblemer i store prosjekter som banken har vært med å finansiere. Totale nedskrivinger utgjorde ved årsskiftet 434 mill. kroner, tilsvarende 0,35 prosent av brutto utlån. Året før utgjorde nedskrivningene 424 mill. kroner, tilsvarende 0,36 prosent av brutto utlån. Misligholdte engasjementer var på 666 mill. kroner, noe som utgjorde 0,54 prosent av brutto utlån. Dette er lavere enn ved utgangen av 2021, hvor misligholdte engasjementer utgjorde 783 mill. Kroner (0,67 prosent av brutto utlån). Selv om det er negativ påvirkning fra flere makroøkonomiske faktorer har sysselsettingen holdt seg på et høyt nivå, og det er fortsatt et relativt stramt arbeidsmarked. Som følge av både renteøkninger og kostnadsøkninger er det større usikkerhet til boligprisutvikling og utvikling i næringseiendomspriser. BALANSE Forvaltningskapital Forvaltningskapitalen utgjorde 157,4 mrd. kroner ved utgangen av 2022, mot 144,2 mrd. kroner året før. Utlån Netto utlån til kunder utgjorde 123,9 mrd. kroner i 2022, mot 116,7 mrd. kroner i 2021. Det ga en vekst på 7,2 mrd. kroner, tilsvarende 6,2 prosent. Brutto utlån til personkunder utgjorde 80,7 mrd. kroner, mot 77,5 mrd. kroner i 2021. Det ga en vekst på 3,2 mrd. kroner, tilsvarende 4,1 prosent. På landsbasis har husholdningenes utlånsvekst (K2) vært 4,2 prosent. Det var ved utgangen av 2022 overført lån for 56,6 mrd. kroner til Sparebanken Sør Boligkreditt AS. Selskapet er et viktig instrument for banken for å kunne tilby konkurransedyktige betingelser i personmarkedet. Utlån til personkunder utgjorde 65 prosent av totale utlån, ned fra 66 prosent pr. 31.12.2021. Brutto utlån til bedriftskunder utgjorde 43,2 mrd. kroner i 2022, mot 39,3 mrd. kroner året før. Dette ga en vekst på 3,8 mrd. kroner, eller 9,8 prosent. På landsbasis utgjorde utlånsveksten (K2) til næringslivet 8,0 prosent. Innskudd Ved årsskiftet utgjorde totale innskudd 65,6 mrd. kroner, mot 63,1 mrd. kroner i 2021. En innskuddsvekst på 2,5 mrd. kroner, tilvarende 3,9 prosent. I personmarkedet utgjorde innskuddene 32,2 mrd. kroner, mot 31,2 mrd. kroner i 2021. Det ga en vekst på 1,0 mrd. kroner, eller 3,1 prosent. I bedriftsmarkedet utgjorde innskuddene 33,4 mrd. kroner, mot 32,0 mrd. kroner i 2021. Det ga en vekst på 1,4 mrd. kroner, eller 4,5 prosent. Innskuddsdekningen var 53,0 prosent ved utgangen av 2022, ned fra 54,1 prosent ved utgangen av 2021. Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og gjeld til kredittinstitusjoner Banken finansierer seg i kapitalmarkedet ved utstedelse av rentebærende verdipapirer. Konsernets verdipapirgjeld utgjorde 67,2 mrd. kroner ved utgangen av 2022, mot 60,1 mrd. kroner ved utgangen av 2021. Langsiktig obligasjonsfinansiering er etablert som obligasjoner med fortrinnsrett, seniorgjeld og etterstilt gjeld (senior non- preferred). Ved utgangen av 2022 utgjorde obligasjoner med fortrinnsrett 79 prosent av denne finansieringen. Langsiktig finansiering med løpetid utover 12 måneder, hadde en gjennomsnittlig løpetid på langsiktig finansiering var 4,1 år og konsernets indikator for langsiktig finansiering (NSFR) var 121,7 prosent ved utgangen av 2022. Konsernet har tilrettelagt for langsiktig finansiering fra det internasjonale markedet gjennom å etablere EMTN (European Medium Term Bond Note) programmer for banken og boligkredittselskapet. Sparebanken Sør Boligkreditt AS har i 2022 fått godkjennelse fra Finanstilsynet av et OMF premium program. Ved utgangen av 2022 hadde konsernet en diversifisert finansiering fra internasjonale investorer på 3,0 mrd. euro. Finansiering i utenlandsk valuta er rente- og valutasikret. Sparebanken Sør har ved utgangen av 2022 utstedt 4,5 mrd. kroner som etterstilt gjeld (senior non-preferred), for å tilfredsstille myndighetenes MREL-krav (Minimum Requirement of own Funds and Eligible Liabilities). Forfallsstrukturen på ekstern finansiering er godt tilpasset bankens virksomhet, og er i henhold til myndighetspålagte retningslinjer og styrevedtatte krav. Verdipapirer Konsernets likviditetsbeholdning av rentebærende sertifikater og obligasjoner utgjorde 22,9 mrd. kroner ved utgangen av året. Verdipapirbeholdningen inngår i bankens likviditetsreserve, og skal sikre bankens likviditetssituasjon under urolige markedsforhold. Verdipapirporteføljen kan inngå som pantesikkerhet ved låneopptak i Norges Bank, og er en del av bankens særskilt likvide verdipapirportefølje som holdes for å oppfylle krav til LCR (Liquidity Coverage Ratio). Konsernets likviditetsreserve (LCR) utgjorde 177 prosent per 31. desember 2022 (169 prosent i morbank). Plasseringer i aksjer og egenkapitalbevis utgjorde 230 mill. kroner. Kapitalstyring, ansvarlig kapital og kapitaldekning Netto ansvarlig kapital utgjorde 16,5 mrd. kroner, sum kjernekapital 14,8 mrd. kroner og ren kjernekapital 13,7 mrd. kroner ved utgangen av 2022. Kapitaldekning utgjorde 20,7 prosent, kjernekapitaldekning 18,5 prosent og ren kjernekapitaldekning 17,1 prosent for konsernet Sparebanken Sør. Beregningene er basert på standardmetoden i Basel II- regelverket. Brage Finans AS er forholdsmessig konsolidert i konsernets kapitalrapportering. For morbank utgjorde kapitaldekning 22,8 prosent, kjernekapitaldekning 20,3
13 prosent og ren kjernekapitaldekning 18,6 prosent ved utgangen av 2022. Konsernet oppfylte kapitalkravene på henholdsvis 17,2 prosent for totalkapital, 15,2 prosent for kjernekapital og 13,7 prosent for ren kjernekapital med god margin. Konsernets gjeldende mål for 2022 var 16,2 prosent i ren kjernekapitaldekning og konsernets interne mål for 2023 er på 16,7 prosent. Konsernets uvektede kjernekapitalandel (Leverage Ratio) utgjorde 9,1 prosent ved utgangen av 2022, mot 9,4 prosent ved utgangen av 2021. Bankens soliditet vurderes som meget god. Bankens kapitalstyring skal sørge for at konsernet har en kapitaldekning som ivaretar regulatoriske krav, og krav fra finansmarkedene. Kapitalstyringen skal også bidra til at markedsmessige muligheter og ambisjoner blir ivaretatt, og at konsernet får en tilfredsstillende avkastning i forhold til bankens risikoprofil. Det foretas en årlig vurdering av bankens kapitalbehov med utgangspunkt i beregnet totalrisiko. Den interne kapitalvurderingsprosessen (ICAAP) bidrar til at banken har god risikostyring og oversikt over de risikoer som banken er eksponert for, og sikrer samtidig at konsernet er tilstrekkelig kapitalisert. Basert på konsernets ICAAP i 2021 mottok banken i april 2022 Finanstilsynets pilar 2 vedtak, i forbindelse med gjennomført SREP (Supervisory Review and Evaluation Process and Pillar 2). Finanstilsynets vedtak knyttet til kapitalbehov under pilar 2 er 1,7 prosent av beregningsgrunnlaget. Dette er en reduksjon på 0,3 prosentpoeng fra det forrige pilar 2-tillegget fra 2018. I tillegg vurderer Finanstilsynet at banken bør ha en kapitalkravsmargin på 1,0 prosent i form av ren kjernekapital utover det samlede kravet til ren kjernekapital, kjernekapitaldekning og kapitaldekning. Pilar 2-kravet og forventning om kapitalkravsmargin var gjeldende fra 30. april 2022. Det forventes at banken vil få ny SREP i løpet av 2023. I forbindelse med at Finanstilsynets forslag om endringer i det rettslige rammeverket for fastsettelse av pilar 2-krav er sendt på høring, har Finansdepartementet også bedt om synspunkter på en overgangsregel som sikrer at krav til kapitalsammensetning for pilar 2-krav senest skal gjelde fra 31.12.2023. Innføring av overgangsregel vil i så fall medføre at pilar 2-kravet senest innen 31.12.2023, ikke lenger må dekkes med 100 prosent ren kjernekapital. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer var 2,0 prosent ved utgangen av 2022. I mars 2022 ble motsyklisk kapitalbuffer besluttet økt til 2,5 prosent med virkning fra 31. mars 2023. Formålet med motsyklisk kapitalbuffer er å gjøre bankene mer solide og motvirke at bankenes kredittpraksis forsterker et tilbakeslag i økonomien. Finansdepartementet har vedtatt forskriftsendringer som satte EUs kapitalkravsregelverk CRR/CRD IV i kraft fra 31. desember 2019. Systemrisikobufferkravet økes fra 3 til 4,5 prosent. Finansdepartementet besluttet den 16. desember 2022 å utsette kravet med ett år for banker som rapporterer etter standardmetoden, slik at kravet for Sparebanken Sør gjelder med virkning fra 31.12.2023. Endringer i EUs bankregelverk («Bankpakken») ble implementert i Norge fra og med 1. juni 2022. Bankpakken påvirket blant annet del 2 av SMB-rabatten, samt innføring av infrastruktur-rabatt. Implementeringen har gitt positive effekter på ren kjernekapitaldekning i 2022 på totalt 1,0 prosentpoeng. En viktig del av konsernets målsetting er at ren kjernekapitaldekning skal være på nivå med sammenlignbare banker. Av de store regionbankene er det bare Sparebanken Sør som benytter standardmetoden i kapitaldekningsberegningen, og banken har i dag en markert høyere uvektet kapitaldekning enn de øvrige regionbankene. Sparebanken Sør har også en ambisjon om å ha en kvalitet på risikostyring som er på nivå med sammenlignbare banker. Banken har arbeidet med å utvikle bankens risikostyringsrammeverk og modellpark på en slik måte at det skal være mulig å kunne søke Finanstilsynet om godkjenning av interne modeller i kapitalberegningen (IRB). Dette arbeidet er høyt prioritert i banken, og bankens ambisjon om å sende søknad om IRB-F godkjennelse innen utgangen av 2023, går som planlagt. Banken vurderer at en IRB-prosess med påfølgende IRB- godkjennelse innehar sentrale elementer som er viktige for bankens fremtidige utvikling. Basert på nåværende informasjon knyttet til kapitaleffekter ved overgang til IRB-F er det estimert at dette kan gi en positiv effekt på ren kjernekapitaldekning på ca. 3,5 prosentpoeng. Innføringen av det reviderte Basel III-rammeverket («Basel IV») skulle i utgangspunktet ha vært implementert i EU fra 2022 med overgangsregler frem til 2027, men dette er utsatt. Kommisjonen har utarbeidet et forslag til implementering av den siste delen av Basel III-rammeverket i EU-rett, og ambisjonen er at det reviderte regelverket (CRR3/ CRD6 og BRRD3) skal tre i kraft i EU fra 1. januar 2025. Implementeringsdato i Norge vil dermed avhenge av hvor fort de nye rettsaktene kan tas inn i EØS-avtalen, men dette vil tidligst skje fra 1. januar 2025. Et meget sentralt element i det nye Basel IV-regelverket vil være innføring av en ny og mer risikosensitiv standardmetode for kredittrisiko, som vil være gunstig for konsernet. I Basel IV er det også skissert enkelte endringer i IRB-regelverket. På bakgrunn av sammensetningen av konsernets utlånsportefølje forventes det at nytt standardregelverk for kredittrisiko vil gi en meget positiv effekt for konsernet. Basert på nåværende informasjon om regelverket og kundeporteføljene, er det estimert at dette kan gi en positiv effekt på ren kjernekapitaldekning på ca. 3,5 prosentpoeng. Dette tilsvarer estimert effekt ved implementering av IRB-F.
14 Minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL) EUs krisehåndterings- og innskuddsgarantidirektiv (BRRD) ble innført i Norge med virkning fra 1. januar 2019. Som en følge av Krisehåndteringsdirektivet er det innført minimumskrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL). Dette innebærer nye krav til konvertibel og etterstilt gjeld, og omfatter også Sparebanken Sør. Et sentralt element i direktivet er krav til intern oppkapitalisering som krisehåndtering, i en situasjon hvor kapitalinstrumenter og gjeld nedskrives eller konverteres til egenkapital (bail-in). Minstekravet til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL), bygges opp av et tapsabsorberingsbeløp og et rekapitaliseringsbeløp. Kravene fastsettes av Finanstilsynet ut fra kapitalkrav og til enhver tid gjeldende justert beregningsgrunnlag. Basert på kapitalkrav og justert beregningsgrunnlag per 31. desember 2022, er effektivt MREL-krav fastsatt til 32,4 prosent og utgjorde 20,5 mrd. kroner. Myndighetene har innført en takbestemmelse for andel av etterstilt gjeld, og kravet skal oppfylles innen 1. januar 2024. Det er videre krav om at innføringen skal være lineær fra 1. januar 2022. Basert på kapitalkrav og justert beregningsgrunnlag per 31. desember 2022, er krav til MREL tak fastsatt til 23,5 prosent og utgjorde 14,8 mrd. kroner. Banken hadde ved utgangen av 2022 samlet utstedt 4,5 mrd. kroner i senior etterstilt obligasjonslån (Tier 3). OVERSKUDDSDISPONERING Etter styrets mening gir det fremlagte resultatregnskapet og balansen et rettvisende bilde av konsernets og morbankens stilling og resultat. Styret kjenner heller ikke til forhold etter årsskiftet som vil endre dette synet. Morbankens resultat på 1 353 mill. kroner er foreslått disponert som følger: Utbytte: 250 mill. kroner Gaver lokalsamfunnet: 149 mill. kroner Kundeutbytte: 226 mill. kroner Overført utjevningsfond: 274 mill. kroner Overført til grunnfondskapital: 411 mill. kroner Renter hybridkapital: 42 mill. kroner Sum disponert: 1 353 mill. kroner EGENKAPITALBEVIS OG UTBYTTE Bankens Forstanderskap besluttet i mars 2022 å øke eierbrøken fra 15 til 40 prosent ved konvertering av grunnfondskapital. Finanstilsynet godkjente konverteringen i juni 2022 og de nye egenkapitalbevisene ble registrert i Foretaksregisteret 14. juni 2022. Det ble utstedt 26 039 113 nye egenkapitalbevis og de nye egenkapitalbevisene er utbytteberettiget for hele regnskapsåret 2022. Et viktig element fremover vil være likedeling av utbytte, og eierbrøken vil da holdes stabilt på 40 prosent. Eierbrøken var 40,0 prosent ved utgangen av 2022. Hybridkapital (fondsobligasjonslån), som er klassifisert som egenkapital, er holdt utenfor ved beregning av eierbrøk. Banken hadde per 31. desember 2022 utstedt 41 703 057 egenkapitalbevis pålydende 50 kroner. Oversikten over de 20 største egenkapitalbeviseierne per 31. desember 2022 fremgår av note 35. Resultatet per egenkapitalbevis ble 12,6 kroner for morbank og 11,9 kroner for konsernet. Sparebanken Sør skal gjennom god, stabil og lønnsom drift sikre at egenkapitalbeviseierne oppnår konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapitalbevisene. Overskuddet skal fordeles likt mellom eierandelskapitalen (egenkapitalbeviseierne) og grunnfondskapitalen, i samsvar med deres andel av egenkapitalen. De er en målsetting at om lag 50 prosent av konsernets resultat etter skatt, skal utdeles som utbytte. Utbytte deles ut gjennom kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne, kundeutbytte til bankens kunder og gaver i regionene hvor grunnfondskapitalen er bygd opp. Ved fastsettelse av utbytte blir det tatt hensyn til potensiale for lønnsom vekst, forventet resultatutvikling i en normalisert markedssituasjon, eksterne rammebetingelser, fremtidig behov for kjernekapital, samt bankens strategiske planer. Bankens soliditet vurderes som meget tilfredsstillende, med en uvektet kjernekapitalandel (leverage ratio) på hele 9,1 prosent og en ren kjernekapitaldekning på 17,1 prosent ved utgangen av 2022. Styret vil foreslå for forstanderskapet å utdele utbytte for 2022 på kr 6,00 per egenkapitalbevis, som utgjør ca. 50 prosent av konsernets resultat per egenkapitalbevis. Børskurs 31.12.2022 var 129,5 kroner og målt mot denne, tilsvarer foreslått utbytte en direkteavkastning på 4,6 prosent. For 2022 er det foreslått å avsette 149 mill. kroner til gaver og 226 mill. kroner i kundeutbytte. ØVRIGE DATTERSELSKAPER OG FELLESKONTROLLERTE SELSKAPER Sparebanken Sør Boligkreditt AS Sparebanken Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør, og selskapet har konsesjon som kredittforetak med tillatelse til å utstede obligasjoner med fortrinnsrett. Selskapets hovedformål er å sikre konsernet stabil og langsiktig finansiering til konkurransedyktige vilkår. Selskapet fikk i 2022 godkjennelse fra Finanstilsynet om et OMF premium program, som innehar særlige krav til overpantsettelse, sammensetning og verdsettelse av sikkerhetsmassen. Det var ved årsskiftet overført lån for netto 56,6 mrd. kroner til boligkredittselskapet. Ved årsskiftet var det utstedt obligasjoner med fortrinnsrett for 53,3 mrd. kroner, hvor av
15 54 prosent var emittert i Euro. Motverdien av 10 mrd. kroner var emittert som Green Covered Bonds, under konsernets Green & Sustainability Bond Framework. Sikkerhetsmassen inkludert rentebærende verdipapirer, utgjorde 54,3 mrd. kroner. Nominell overpantsettelsen beregnet av brutto utestående obligasjonsgjeld, var 14,5 prosent. Selskapet hadde et resultat på 289,5 mill. kroner før skatt. Ved utgangen av året var ren kjernekapitaldekning 19,5 prosent, godt over myndighetens minstekrav. Selskapet har inngått avtaler med morbank som inkluderer finansieringsforpliktelser, samt avtaler om leveranse av viktige tjenester til selskapet, herunder låneforvaltning og treasuryfunksjoner. Selskapet gjennomførte to større obligasjonstransaksjoner i 2022, i tillegg til utvidelse av etablerte OMF lån for 2 mrd. kroner. I mai emitterte selskapet en obligasjon med fortrinnsrett på 5,5 mrd. kroner i det norske obligasjonsmarkedet. I tillegg ble det i november 2022 utstedt 500 mill. euro i grønt format under selskapets EMTCN program, og i henhold til forpliktelsene under Green & Sustainability Bond Framework. Obligasjonen ble notert på Euronext Dublin. Ved utgangen av 2022 hadde selskapet seks utestående obligasjonslån i Euro, for totalt 28,9 mrd. kroner. Rente- og valutaeksponeringen var risikoavdekket, slik at finansieringen løp til flytende norske markedsrenter. Derivatkontraktene var inngått med velrennomerte finansielle motparter under ISDA-CSA avtaleverk. Sørmegleren Sørmegleren er bankens eiendomsmeglerforetak. Meglervirksomheten har en dominerende posisjon i store deler av bankens markedsområde. I tillegg til å dominere markedet for omsetning av bruktboliger, har selskapet også en meget sterk posisjon i nybygg-markedet. Spesielt gjelder dette i og rundt de største byene i Agder. Sørmegleren har også styrket satsingen innenfor tradisjonell næringsmegling, og det er store forventninger til fremtidig utvikling i markedsandeler og effekter av samhandling mellom bank og megling. Selskapet hadde 18 kontorer og 110 ansatte ved utgangen av 2022. Selskapet leverte et resultat før skatt for 2022 på 9,1 mill. kroner, ned fra 34,5 mill. kroner i 2021. Det har vært et fall i eiendomsmarkedet i 2022, sammenliknet med et meget sterkt 2021. Dette reflekteres også i selskapets resultater gjennom fall i inntektene. Sørmegleren har opprettholdt sine markedsandeler gjennom 2022 og er meget godt posisjonert som regionens ledende eiendomsmegler. Sørlandets Forsikringssenter AS Banken kjøpte i 2021 78 prosent av aksjene i Sørlandets Forsikringssenter AS, med en opsjon på resterende 22 prosent. Selskapet driver forsikringsformidling og hadde 14 ansatte/selgere ved utgangen av 2022. Kjøpet har styrket bankens salgsapparat innen forsikring, et område hvor konsernet har en ambisjon om å doble inntektene innen 2025. Øvrige datterselskaper og felleskontrollerte selskaper Bankens øvrige datterselskaper og felleskontrollerte selskaper forvalter i hovedsak eiendommer. SAMARBEIDENDE SELSKAPER Frende Holding AS Frende Holding AS (eierandel 19,9 prosent) er morselskapet til Frende Skadeforsikring AS og Frende Livsforsikring AS, som tilbyr skade- og livsforsikring til privatpersoner og bedrifter. Frende Holding AS oppnådde i 2022 et resultat før skatt på 433 mill. kroner, mot 667 mill. kroner i samme periode året før. Samlet sett i 2022 har forsikringsteknisk resultat i Skade vært svært godt, mens forsikringsteknisk resultat i Livselskapet var betydelig svakere enn tidligere. Resultatet ble i 2022 betydelig påvirket av et negativt finansresultat på 133 mill. kroner, ned fra 315 mill. kroner (positivt) i 2021. Frende Skade hadde et resultat før skatt i 2022 på 513 mill. kroner, mot 580 mill. kroner i 2021. Selskapet hadde bestandspremie på totalt 2 384 mill. kroner i 2022, mot 2 302 mill. kroner i 2021. Dette var fordelt på over 166 600 kunder. Markedsandelen var ved utgangen av året på 3,3 prosent. Skadeprosenten utgjorde 55,2 prosent i 2022, ned fra 65,9 prosent i 2021, og selskapets combined ratio var 77,3 prosent, mot 83,5 prosent i 2021. Frende Liv hadde et resultat før skatt i 2022 på minus 52 mill. kroner, mot 105 mill. kroner (positivt) året før. Risikoresultat i kvartalet var preget av oppreservering og styrking av premiereserver. Risikoresultat før oppreservering er bedre enn fjoråret, som var et krevende år, men fortsatt preget av relativt svake resultater innenfor uføreproduktene. Bestandspremien var ved utgangen av 2022 på 616 mill. kroner, opp fra 560 mill. kroner på samme tid i 2021. Brage Finans AS Brage Finans AS (eierandel 24,9 prosent) er et finansieringsselskap eid av 23 frittstående banker. Selskapet ble etablert i 2010 og driver sin virksomhet med utgangspunkt fra hovedkontoret i Bergen. I tillegg har selskapet salgskontorer i Kristiansand, Porsgrunn, Sandefjord, Stavanger, Haugesund, Ålesund og Trondheim. Selskapets virksomhetsområde er finansiering av løsøre, herunder leasing (leiefinansieringsavtaler) og salgspantlån til både bedrifter og privatpersoner. Distribusjon av selskapets produkter skjer gjennom eierbanker, via forhandlere av kapitalvarer og gjennom eget salgsapparat. Selskapets resultat før skatt for 2022 utgjorde 356 mill. kroner, mot 286 mill. kroner i 2021. Resultatet tilsvarte en egenkapitalavkastning på solide 12,0 prosent, opp fra 11,4 prosent i 2021. Utlånsporteføljen utgjorde 20,5 mrd. kroner ved utgangen av 2022, mot 17,0 mrd. kroner i 2021. Utlånsveksten i 2022 endte dermed på hele 20 prosent. Balanseførte nedskrivninger utgjorde 131 millioner kroner per 31.12.2022, hvilket tilsvarte 0,64 % av brutto utlånsportefølje.
16 Norne Securities AS Norne Securities AS (eierandel 14,8 prosent) er et verdipapirforetak som tilbyr internetthandel, tradisjonelle meglertjenester og corporate finance-tjenester. Omsetning i 2022 var på 155 mill. kroner, mot 111 mill. kroner i 2021. Videre leverte Norne det beste årsresultatet siden selskapet ble etablert i 2008, med 31 mill. kroner, opp fra 13 mill. Kroner i 2021. Begge hovedforretningsområdene; Online og Investment Banking, har vist god lønnsomhet i 2022. Online omfatter både aksje- og fondshandel. Innenfor Investment Banking var det hovedsakelig satsingen på sektorene bank, finans og eiendom som bidro til det gode resultatet i 2022. Ved inngangen til 2023 er makrosituasjonen fremdeles preget av stor usikkerhet med høy inflasjon, krigen i Ukraina og turbulens i kapitalmarkedene. De langsiktige konsekvensene er uklare, men foretaket er meget godt posisjonert for videre vekst og har et høyt ambisjonsnivå. Året som helhet har uansett vært et svært godt år. Balder Betaling AS Balder Betaling AS (eierandel 26,7 prosent) eies av Sparebanken Sør sammen med 11 andre sparebanker. Selskapet har en eierandel på 9,12 prosent i Vipps AS, og har som mål å videreutvikle Vipps sammen med øvrige eiere. Sparebanken Sør har dermed en indirekte eierandel i Vipps AS på 2,41 prosent. RISIKOSTYRING Bankvirksomhet innebærer eksponering mot ulike risikoformer. Risiko skal ikke elimineres, men det er en forutsetning at denne kalkuleres slik at den prises riktig. Risiko er en kostnad, og vil i banksammenheng normalt uttrykkes gjennom tap, økte driftskostnader og kapitalkrav, men det kan også oppfattes som bortfall av inntekter. Kalkulert risiko innebærer at det er en kalkulert sannsynlighet for at risikoen inntreffer. Hvis risikoen inntreffer, må den være priset på en måte som gjør at risikokostnaden elimineres. Risikokultur er en kritisk faktor for å oppnå ønsket nivå på bankens risikostyring, og er en grunnmur som de andre elementene i helhetlig risikostyring bygger på. Bankens risikostyring baseres på at god praksis forenes med god teori, og banken skal ha en kultur for å vurdere og behandle risiko i alle sammenhenger. Banken skal utvikle og vedlikeholde en god risikokultur gjennom kommunikasjon, informasjon og opplæring om bankens strategi, aktiviteter og ønsket risikoprofil. Aktiv risikostyring innebærer at risiko inngår som en integrert del av vurderinger som gjøres både i førstelinje og i andrelinje. Banken skal ha god risikostyring og gode systemer som understøtter risikostyringen, og bankens risikostyring må være bygget opp på en slik måte at både risikoeksponering og bankens risikostyring oppfyller fastsatte styringsmålsettinger. Det er fastsatt styringsmål for konsernets samlede risikonivå, og konkrete styringsmål innenfor de enkelte risikoområdene. Det er etablert systemer og struktur for måling, styring, oppfølging og kontroll av risiko. Konsernets risikoeksponering og kapitaldekning følges opp gjennom periodiske rapporter. De overordnede retningslinjer for bankens risikostyring og rammer for risikoeksponering vurderes og fastsettes årlig av styret i forbindelse med vedlikehold av bankens interne strategi- og styringsdokumenter. Styret fastsetter rammeverk for risikoappetitt, herunder konkrete styringsmål og grenser for risikotoleranse for de ulike risikokategorier som for eksempel kredittrisiko, markedsrisiko, likviditetsrisiko og operasjonell risiko. De vesentligste risikofaktorene kan grupperes i finansiell risiko (som omfatter kredittrisiko, markedsrisiko (knyttet til bankens eksponering i rente-, valuta- og aksjemarkedet) samt likviditetsrisiko, operasjonell risiko (herunder compliance-risiko, hvitvaskingsrisiko, IKT-risiko, cyber-risiko og modellrisiko) samt strategisk og forretningsmessig risiko. I tillegg vil det også foreligge ESG-risiko (Enviromental, Social og Governance), som er tilknyttet miljø og klima, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Dette er ikke en uavhengig risiko, men en risiko som må vurderes i sammenheng med øvrige risikoer, som for eksempel kredittrisiko og operasjonell risiko. Strategisk risiko knytter seg til de strategier, planer og endringer som banken har eller legger opp til, mens forretningsmessig risiko er risiko for uventede inntekts- eller kostnadssvingninger som følge av endringer i eksterne forhold som konjunktursvingninger, konkurransesituasjon, kundeatferd, manglende forretningsmessig utvikling, samt regulering fra offentlige myndigheter. Renommérisiko er risiko for svikt i inntjening eller tilgang på kapital på grunnlag av sviktende tillit og omdømme i markedet. Renommérisiko inngår som en del av forretningsrisiko. Banken har en løpende prosess knyttet til overvåking og vurdering av de ulike risikofaktorene. I henhold til relevante forskrifter gjennomføres det for samtlige hovedområder internkontrollprosesser. Bankens konsernledelse har en løpende behandling av saker tilknyttet risikostyring og gir styrets risikoutvalg periodisk rapportering. Bankens styring og kontroll av risiko skal være på nivå med sammenlignbare banker, og banken har et mål om å ha en lav risikoeksponering. Det er en kontinuerlig prosess for å videreutvikle og forbedre bankens risikostyring. Styrets oppfatning er at bankens risikostyring fungerer på en god måte. Kredittrisiko Kredittrisiko er risiko for tap for at en motpart ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til avtale. I et låneforhold består kredittrisikoen i at låntaker ikke oppfyller låneavtalen, og at etablerte sikkerheter ikke dekker engasjementet. Kredittrisiko er konsernets største risiko og den risiko som krever mest kapital.
17 Konsentrasjonsrisiko er kredittrisiko i form av risiko for tap pga. stor samlet eksponering på en enkelt motpart eller tilknyttede grupper av motparter (store engasjementer), motparter med virksomhet innen samme bransje (næringskonsentrasjon) eller geografiske område (geografisk konsentrasjon). Banken har i dag en godt diversifisert portefølje både med hensyn til geografi, kundesegmenter og bransjer. Konsernet benytter standardmetoden for beregning av risiko og kapital. I tillegg vurderer banken regelmessig om det er andre forhold ved bankens kredittrisiko som tilsier at det bør avsettes kapital for risikoer som ikke avdekkes av standardmetoden. Styret har det overordnede ansvaret for bankens kredittgivning, og skal fastsette bankens kredittstrategi og -policy. Styret har fastsatt målsettinger og retningsangivelse, samt kvantitative rammer som angir begrensninger og rammer for risikotoleranse. Divisjon Risikostyring har en uavhengig risikokontrollfunksjon som identifiserer, måler, vurderer og rapporterer vesentlige risikoer tilknyttet kreditt. Bankens risikoklassifiseringssystem benyttes både i kredittvurderingsprosessen og til løpende oppfølging av risiko på porteføljenivå. Klassifisering av kunder blir basert på sannsynligheten for mislighold («Probability of Default») i løpet av en 12 måneders periode, hvor sannsynligheten blir beregnet ut fra ulike interne og eksterne finansielle data. Scorekort benyttes for å dele kundene inn i 10 ulike risikoklasser, samt en risikoklasse for misligholdte engasjementer. Risikoutvikling i porteføljen kartlegges og følges opp løpende. Bankens kredittrisiko skal ha en «Moderat» til «Lav» risikoprofil når dette vurderes i lys av Finanstilsynets modul for kredittrisiko («Evaluering av eksponering»). Banken skal ha en moderat samlet konsentrasjonsrisiko. Bankens totale kredittrisiko skal være på nivå med sammenlignbare banker. Markedsrisiko Markedsrisiko omfatter risiko knyttet til resultatvariasjoner på usikrede rente-, valuta- og egenkapitalposisjoner, som følge av endringer i markedsrenter og kredittspreader, samt ved variasjon i valuta- og aksjekurser. I tillegg vil det oppstå midlertidige resultateffekter knyttet til verdivurdering av derivatkontrakter, som benyttes for risikoavdekking av rente- og valutarisiko i tilknytning til finansiering i utenlandske markeder. Sparebanken Sør skal ha en lav markedsrisiko, og ulike finansielle instrumenter benyttes til risikoavdekking av markedsrisiko som oppstår i forbindelse med bankens ordinære kundeaktiviteter og finansoperasjoner. Styret har fastsatt retningsgivende risikotoleransenivåer for investering i aksjer, obligasjoner og for posisjoner i rente- og valutamarkedet. Etterlevelse av styringsmålene følges opp løpende og rapporteres til styret. Renterisikorammen er fastsatt som en øvre ramme for hvor stort tapet på uavdekkede renteposisjoner kan være ved skift og vridninger i rentekurven. Renterisiko oppstår ved konsernets ordinære virksomhet i form av fastrente kundeutlån, rentederivater mot kunder, fastrente- plasseringer, samt finansiering til fast rente og i valuta, og avdekkes løpende. Ved årsskiftet 2022-23, utgjorde utmålt langsiktig renterisiko etter avdekkingsforretninger innenfor styrevedtatt risikotoleransenivå. Banken er eksponert for resultateffekter av at tidspunktet for rentefastsettelse på bankens markedsfinansiering som er knyttet til 3 måneders Nibor, ikke sammenfaller med tidspunktet for eventuell renteendring på bankens utlån til kunder. Utover rammen for renterisiko er det fastsatt en øvre risikotoleranse for kredittspreadrisiko. Denne er angitt som resultateffekt beregnet på bakgrunn av en antatt markedsendring i kredittspread, som vil medføre verdiendringer på konsernets rentebærende verdipapirportefølje. For beregning av risikoeksponeringen benyttes Finanstilsynets stresstestmodell for kredittspreadrisiko. Bankens kredittspreadeksponering er knyttet til likviditetsporteføljen. Ved utgangen av 2022 var utmålt kredittspreadrisiko 74,0 prosent av styrevedtatt ramme. Konsernet blir påvirket av svingninger i valutamarkedet gjennom sin aktivitet i valuta mot kunder. Ved avdekking av åpen valutaeksponering benyttes derivater (valutaterminer, swapper og opsjoner). Valutaeksponeringen måles ved en 25 prosent kursendring på valutaposisjonen. Bankens valutaeksponering knyttet til kundeaktiviteter er svært lav. Ved finansiering i utenlandsk valuta oppstår rente- og valutarisiko, som følge av at finansieringen gjennomføres til fastrentevilkår og i en annen valuta enn NOK. Tilsvarende gjelder ved kjøp av rentebærende verdipapirer i valuta. Banken avdekker rente- og valutaeksponering ved å inngå derivatkontrakter med velrenommerte finansielle motparter. Sikringsbokføring legges til grunn ved regnskapsføring av verdiendringer. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser, ikke evner å finansiere ordinær utlånsvekst og sine eiendeler, samt at finansiering ikke kan etableres uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger eller at det oppstår betydelig prisfall på eiendeler som må realiseres. Likviditetsrisiko kan oppstå når hendelser i finansmarkedet gjør at ordinær finansiering ikke kan etableres. Likviditetsrisiko styres gjennom konsernets likviditets- strategi, overordnede retningslinjer, samt gjennom styrevedtatte risikotoleransenivåer og rammer. Viktige operative styringsparametere er krav til innskuddsdekning, indikatorverdi for langsiktig finansiering, stressindikator for likviditetsutganger innenfor 30 dager, og i tillegg retningslinjer for overlevelsesevne i situasjoner uten tilgang på markedsfinansiering. Likviditetsrisikoen styres også ved å sikre fordeling av innlån fra kapitalmarkedet på ulike løpetider, innlånskilder og instrumenter. Det gjennomføres periodisk stresstesting av likviditetsrisiko, og det er etablert beredskaps- og gjenopprettingsplaner for konsernet. Innskudd fra kunder er bankens største og mest stabile finansieringskilde. Styret legger vekt på at forholdet mellom innskudd fra kunder og utlån til kunder, skal være tilpasset konsernets samlede finansieringssituasjon. Konsernets innskuddsdekning utgjorde 53,0 prosent ved årsskiftet.
18 Sparebanken Sør Boligkreditt AS representerer et viktig finansieringsinstrument for konsernet, som sikrer tilgang til langsiktig finansiering gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. For å kunne utstede obligasjoner med fortrinnsrett, var det i 2022 overført boliglån fra morbank til boligkredittselskapet for om lag 70 prosent av samlede boligutlån til personmarkedet. Styrevedtatte risikotoleransenivåer for bankens likviditetsrisiko bygger på retningslinjer gitt av Finanstilsynet. Ved årsskiftet var likviditetsrisikonivåene innenfor de styrevedtatte kravene. Indikatoren for langsiktig finansiering var 122 prosent ved utgangen av 2022. Konsernet har en likviditetsreserve i form av likvide rentebærende verdipapirer som tilfredsstiller myndighetspålagte og styrevedtatte krav til LCR- beholdning og likviditetsstresstesting. I tillegg har banken en buffer av boliglån, som er klargjort for overføring til boligkredittselskapet og som kan sikre finansiering fra Norges Bank gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. Bankens kortsiktige likviditetsrisiko styres blant annet ved tilpasning av Liquidity Coverage Ratio (LCR). Ved utgangen av 2022 var bankens rentebærende likviditetsportefølje som kvalifiserte som LCR reserver, tilstrekkelig til å innfri antatte likviditetsutganger under stress innenfor de nærmeste 30 dagene med god margin. Konsernets og morbankens LCR utgjorde henholdsvis 177 prosent og 169 prosent per 31. desember 2022. Konsernets likviditetsrisiko rapporteres periodisk til styret. . Motpartsrisiko Motpartsrisiko er risiko for at bankens samarbeidspartnere på finansområdet ikke kan oppfylle sine forpliktelser i henhold til avtale med banken. Det inngås derivatkontrakter i forbindelse med avdekking av risiko som oppstår ved styring av bankens finansierings- og likviditetsrisiko, samt ved inngåelse av kundekontrakter som innebærer fastrente- og valutaeksponering. Derivatkontraktene skal etableres mot velrennomerte motparter med god rating og skal være regulert av et underliggende ISDA avtaleverk. Derivatkontrakter skal fordeles mot ulike motparter for å unngå motpartskonsentrasjon. Banken forholder seg til regelverket for derivathandel under EMIR (European Market Infrastructure Regulation) vedrørende oppgjør, bekreftelser, dokumentasjon og myndighetsrapportering. Bankens motpartsrisiko reguleres ved etablering av avtaler om sikkerhetsstillelse (Credit Support Annex) mellom partene. Under CSA-oppgjøret avstemmes derivatverdiene med derivatmotparten og oppgjør av collateral finner sted. Ved inngåelse av avtale om collateral oppgjør for verdiendringer i derivater, opprettholder banken en lavest mulig motpartsrisiko. Banken har etablert clearing mot London Clearinghouse gjennom en clearing agent. Operasjonell risiko Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller misligheter, eller eksterne hendelser. Eksempler på operasjonelle risikoforhold kan være uønskede hendelser som følge av forstyrrelser og avbrudd av driftsmessig art, svikt i IT-systemer, hvitvasking, korrupsjon, underslag, innsidehandel, ran, trusler mot ansatte, fullmaktsbrudd og brudd på vedtatte rutiner etc. Operasjonell risiko omfatter også elementer som ofte behandles som separate risikoer, som f.eks. sikkerhetsrisiko, prosessrisiko, etterlevelsesrisiko, IKT-risiko, cyber-risiko, ESG-risiko og atferdsrisiko. Med risikostyring og internkontroll menes prosessen for å identifisere, analysere, håndtere og følge opp risikoene slik at samlet risikoeksponering er i samsvar med strategiske mål. Dette skal også sikre at gjeldende lover og forskrifter, interne rutiner og retningslinjer etterleves. Internkontroll (egenevaluering) er et viktig redskap for å redusere den operasjonelle risikoen, både for avdekking og oppfølging. Banken har en målsetting om å ha og gode systemer for oppfølging og kontroll og skal ha lav operasjonell risiko. Forretningsrisiko Forretningsrisiko er risiko for uventede inntekts- og kostnadssvingninger som følge av endringer i eksterne forhold som konjunktursvingninger, konkurransesituasjon, kundeadferd, manglende forretningsmessig utvikling, samt reguleringer fra offentlige myndigheter, dvs. andre forhold enn kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Omdømmerisikosom er risiko for svikt i inntjening eller kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, inngår som en del av forretningsrisiko. Sparebanken Sør skal ha en lav forretningsrisiko som sikrer en stabil og diversifisert inntjening. Konsernet skal ikke være involvert i enkelthendelser eller aktiviteter som kan true renommé og strategiske mål. Eierrisiko Eierrisiko er risiko for at konsernet blir påført negative resultater fra eierposter i eide selskaper og/eller må tilføre ny egenkapital i disse selskapene. Eierskap defineres som selskaper hvor Sparebanken Sør har en vesentlig eierandel eller innflytelse. Sparebanken Sør skal ha en eierrisiko som er forankret i strategiske mål, og hvor lønnsomhet står i forhold til risiko. Konsernet skal ikke være involvert i selskaper eller aktiviteter som kan true renommé eller strategiske mål. Ledelse og styrer i datterselskaper blir ivaretatt i henhold til aksjelovens bestemmelser. I flere av selskapene benyttes ledere og/eller ansatte fra konsernet i styret og andre funksjoner. Bankens eierrisiko vurderes som lav. Compliancerisiko Konsernet er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende reguleringer og bransjestandarder. Compliance-risiko er risiko for at konsernet pådrar seg juridiske eller regulatoriske sanksjoner, økonomiske tap, eller
19 tap av omdømme som følge av manglende etterlevelse av lover, forskrifter eller styringsdokumenter. Det arbeides fortløpende med å vurdere beste tilpasning til nye reguleringer og nytt regelverk for å ivareta både etterlevelsen og effektiviteten i organisasjonen. Nye reguleringer og nytt regelverk implementeres i konsernets styringsdokumenter og rutiner. Konsernets compliance-funksjon er organisert uavhengig av forretningsenhetene. Konsernet skal ha lav compliance-risiko.. RATING For å kunne benytte seg av mulighetene for finansiering, både internasjonalt og fra ulike investorer, har banken internasjonal rating fra Moody’s som er et av verdens mest anerkjente ratingbyråer. I tillegg til at selve ratingresultatet har en verdi for banken, vurderer styret at også ratingprosessen og vedlikeholdet av ratingen har en verdi i form av kvalitetsheving på ulike prosesser og rutiner. Sparebanken Sør har langsiktig rating på A1 med «Positive Outlook». Ratingutsiktene for banken ble endret fra «Stable» til «Positive» i september 2022. Alle obligasjoner med fortrinnsrett som utstedes av Sparebanken Sør Boligkreditt AS blir ratet av Moody’s, og har rating på Aaa. . EIERSTYRING OG SELSKAPSLEDELSE Sparebanken Sørs prinsipper og policy for eierstyring og selskapsledelse bygger på den til enhver tid gjeldende anbefalingen til Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES). Finanstilsynets modul for evaluering av overordnet styring og kontroll, som reflekterer prinsipper fra European Banking Authority (EBA), benyttes så langt disse er relevante for konsernet. Sparebanken Sørs prinsipper og policy skal sikre at bankens virksomhetsstyring er i tråd med allmenne og anerkjente oppfatninger og standarder, samt lover og forskrifter. Videre skal virksomhetsstyringen sikre et godt samspill mellom bankens ulike interessenter som egenkapitalbeviseiere, långivere, kunder, ansatte, styringsorganer, ledelse og samfunnet for øvrig. Det er styrets oppfatning at bankens virksomhetsstyring er tilfredsstillende og i overensstemmelse med prinsipper og policy. Se den fullstendige redegjørelsen om eierstyring og selskapsledelse som er vedlagt årsrapporten. Det er tegnet ansvarsforsikring for daglig leder og styremedlemmer. Forsikringsdekningen er 100 mill. kroner per skade og samlet per år for alle sikrede. Forsikringen har full retroaktivitet og dekker Sparebanken Sør med datterselskaper. PERSONALE OG ARBEIDSMILJØ Ved utgangen av 2022 hadde banken 485 årsverk, og 564 årsverk i konsernet. Sykefraværet i 2022 var på 4,59 prosent, opp fra 3,72 prosent i 2021. Det har vært en økning i både korttids- og langtidssykefraværet. Korttidssykefraværet har gått opp fra 0,49 % til 0,92 % og langtidssykefraværet fra 2,53 % til 2,92 %. Korttidssykefraværet er klart høyest i 1. og 4. kvartal, og vi antar at denne økningen har med korona og influensaepidemi å gjøre. Når det gjelder økningen i langtidssykefraværet har vi gjennom året hatt noen ansatte med diagnoser som gir langvarig sykefravær som trekker opp. Banken arbeider systematisk og kontinuerlig med oppfølging av sykefraværet, og har en ambisjon om at sykefraværet skal ligge under 4 prosent. Banken har lagt til rette for ansatte med nedsatt funksjonsevne. Nybygg og ombygginger har fått universell utforming, som innebærer at bygninger er tilrettelagt slik at alle skal kunne bruke dem uten spesielle tilpasninger eller hjelpemidler. Det arbeides kontinuerlig med å sikre at bankens medarbeidere har rett kompetanse. I tillegg til løpende opplæring på produkter, systemer og rutiner, har det vært et spesielt fokus på antihvitvask, informasjonssikkerhet og personvern. Alle ansatte har gjennom tilgang til digitale læringsplattformer E-guiden, Nano-Learning og Workplace muligheter for å hente spesialtilpasset kompetanse. Bankens ulike opplæringstiltak er nærmere beskrevet i bærekraftsrapporten for 2022, som er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmeside. 2022 startet med pandemi og restriksjoner, men arbeidshverdagen har gradvis blitt mer som normalen. Den hybride arbeidshverdagen har imidlertid kommet for å bli og flere ansatte praktiserer bruk av hjemmekontor. Dette er regulert i en egen policy der det gis mulighet for inntil 2 dager på hjemmekontor per uke. Gode erfaringer fra perioden med pandemi har også gjort at mye møtevirksomhet fortsatt foregår på teams, noe som reduserer ansattes reisevirksomhet som er et av målene i bankens bærekraftssatsing. Det ble i 2022 gjennomført en personaltilfredshetsundersøkelse i regi av Kantar. Undersøkelsen gjennomføres hvert andre år og i årets undersøkelse var det for banken som helhet fremgang på de fleste måleparametre. Den sosiale aktiviten i banken er tilbake på et normalnivå og vi vurderer arbeidsmiljøet som godt, noe som også kommer til utrykk i en lav turnover i banken. Likestilling Banken hadde ved årsskiftet i alt 502 ansatte, 261 menn og 241 kvinner. Kvinneandelen blant bankens ledere var 37,3 prosent, noe ned fra 38,9 prosent året før. Banken har et mål om at andelen kvinnelige ledere skal ligge mellom 40 – 60 prosent, og det jobbes målrettet med ulike tiltak for å oppnå målsettingen. I bankens styrende organer var kvinneandelen i forstanderskapet 46 prosent og i styret 50 prosent. Banken har utarbeidet en egen policy for likestilling og mangfold. I bærekraftsrapporten for 2022 finnes likestillingsregnskap, samt ulike statistikker over status på likestillings- og mangfoldsområdet. Policy for likestilling
20 og mangfold, samt bærekraftsrapporten er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmeside. Banken ble i november 2021 resertifisert innen likestilling og mangfold for perioden 2021 – 2024. I forbindelse med resertifiseringsprosessen er det utarbeidet en egen tiltaksplan som også ivaretar kravene i den nye aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP). Tiltaksplanen er vedlagt i bærekraftsrapporten for 2022, som er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmeside. . FORSKNING OG UTVIKLING Konsernet driver ikke egen forskningsvirksomhet. SAMFUNNSANSVAR I Sparebanken Sør er samfunnsansvar en integrert del av forretningsvirksomheten. Bankens samfunnsansvar kommer til uttrykk i bankens idegrunnlag om å bidra til bærekraftig vekst og utvikling i landsdelen. Sparebanken Sør har lang tradisjon som en ansvarlig samfunnsaktør, og har deltatt i utvikling av lokalsamfunn i bankens markedsområder i generasjoner. Arbeidet med bærekraft er en naturlig videreutvikling av den rollen banken har spilt gjennom snart 200 år. For Sparebanken Sør innebærer ansvaret for bærekraftig utvikling at banken skal bidra til positiv utvikling innenfor ESG (klima og natur, sosiale forhold og virksomhetsstyring) i de områder der banken har sin virksomhet. Arbeidet med bærekraft skal styrke bankens konkurransekraft og redusere bankens ESG risiko. Banken skal som arbeidsgiver, investor, långiver og leverandør av finansielle produkter og tjenester, bidra til bærekraftig vekst gjennom å forsterke positive og redusere negative påvirkninger på mennesker, samfunn, klima, natur og miljø. Sparebanken Sør gir deler av overskuddet tilbake i form av gaver til allmennyttige formål i landsdelen. Banken har utarbeidet et samfunnsregnskap som finnes under bærekraftsrapporten for 2022, og er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmeside. Klimautfordringer og ytre miljø Banken anvender i ubetydelig grad innsatsfaktorer eller produksjonsmetoder som direkte forurenser det ytre miljøet. Banken utarbeider årlig en klimarapport for å kunne identifisere utslipp, tallfeste forurensing og gjøre banken i stand til å iverksette målrettede tiltak. Rapporten, som blir offentliggjort på bankens hjemmesider, er basert på den internasjonale standarden ”A Corporate Accounting and Reporting Standard”. Rapporteringen dekker forbruk knyttet til transport, energi, avfall og flyreiser. Banken kjenner ikke til annen miljøpåvirkning ut over forbruket som kan omregnes til CO2, og har derfor ingen rapportering på utslipp. Bankens klimaregnskap er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmeside. Det er indirekte gjennom kunde-, leverandør- og samarbeidspartnersiden at den negative effekten på klima og natur av bankens virksomhet er størst. Sparebanken Sør har utarbeidet «Policy for klima og natur», som skal bidra til at banken har tydelige prinsipper og retningslinjer som viser hvilke krav og forventninger banken har til kundene, leverandører og samarbeidspartnere. Policy for klima og natur og andre relevante retningslinjene er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmesider. Sparebanken Sør har gjennom UN Global Compact og UNEP Principles for Responsible Banking, forpliktet seg til å støtte et «føre-var-prinsipp» knyttet til utfordringer med klima og natur. Mål, tiltak og retningslinjer for å operasjonalisere klimarelaterte risikoer og muligheter i forretningsområdene, er nærmere beskrevet under temaområdene i bærekraftsrapport 2022 og i TCFD rapport for 2022 som er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmeside. Menneskerettigheter Sparebanken Sør støtter og respekterer vern om internasjonale menneskerettigheter. Bankens forhold til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold følger det som er standard, og som kreves for norske virksomheter. Banken er medlem av Finansnæringens Arbeidsgiverforening og er bundet av tariffavtaler innenfor dette tariffområdet. Banken har også inngått en egen tariffavtale (bedriftsavtale) med bankens tillitsvalgte. Banken har alle sine kontorer og ansatte innenlands. Banken har utarbeidet egne retningslinjer for arbeidstaker- og menneskerettigheter, som er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmeside. Åpenhetsloven Banken har som følge av implementering av den nye åpenhetsloven gjennomført en aktsomhetsvurdering av intern etterlevelse av internasjonale konvensjoner knyttet til arbeids- og menneskerettigheter. Resultatene fra analysen viser at Sparebanken Sør har lav risiko for brudd på arbeids- og menneskerettigheter. Det har ikke vært registrert brudd på arbeids- og menneskerettigheter i Sparebanken Sør i 2022. Selv om bankens risiko for brudd på arbeids- og menneskerettigheter er lav, har banken likevel arbeidet med utvikling og forbedring på flere områder. I forbindelse med aktivitet- og redegjørelsesplikten (ARP), har banken en løpende tiltaksplan innenfor en rekke områder knyttet til arbeids- og menneskerettigheter. Bankens tiltaksplan for videreutvikling og forbedring innenfor arbeids- og menneskerettigheter finnes under bærekraftsrapporten for 2022, og er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmeside. Banken har også gjort aktsomhetsvurderinger innen arbeids- og menneskerettigheter, virksomhetsstyring og klima og natur hos bankens leverandører og samarbeidspartnere.
21 Resultatene bekrefter at våre leverandører og samarbeidspartnere i stor grad er store og profesjonelle selskaper med gode systemer og rutiner for oppfølging av arbeids- og menneskerettigheter, virksomhetsstyring og klima og natur. En stor andel av leverandørene er også omfattet av Åpenhetsloven. Tre leverandører oppgir at deres underleverandører har hatt brudd på arbeids- og menneskerettigheter. Alle disse leverandørene har fulgt opp bruddene, og bekrefter at det er iverksatt tiltak, og at bruddene er løst. Ut fra en totalvurdering har våre leverandører og samarbeidspartnere lav eller middels risiko for brudd på arbeids- og menneskerettigheter, lav risiko knyttet til virksomhetsstyring, og lav til middels risiko knyttet til klima og natur. Bankens rapportering i henhold til åpenhetsloven er publisert i bærekraftsrapporten for 2022 som er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmeside. Hvitvasking og terrorfinansiering Avdekking og forebygging av økonomisk kriminalitet, herunder hvitvasking og terrorfinansiering, er et svært viktig samfunnsansvar som tas på største alvor i Sparebanken Sør. Banken har et omfattende rammeverk av styringsdokumenter, policyer og retningslinjer som skal sikre etterlevelse av de til enhver tid gjeldende lovkrav, og det legges ned betydelige ressurser for å oppfylle bankens rolle i å beskytte bankens kunder, det finansielle system og samfunnet som helhet. Med utgangspunkt i en virksomhetsrettet risikoanalyse, har banken en risikobasert tilnærming hvoretter adekvate tiltak implementeres for å håndtere den risiko banken er eksponert for. Risikoanalysen holdes jevnlig oppdatert for å styrke og utvikle innsatsen gjennom tilpasning av tiltak. Bankens «Policy Anti korrupsjon og bestikkelser», gir føringer for bankens holdninger til og arbeid med korrupsjon, påvirkningshandel, bestikkelser og bruk av tilretteleggelsespenger. Banken er aktiv i en rekke nasjonale nettverk innen bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Banken opplever at det er lav terskel for å dele erfaring og kompetanse på tvers mellom bransjeaktører, tilsynsmyndigheter og offentlige organer. Det foretas inngående kontroller av en betydelig mengde mistenkelige transaksjoner i løpet av året. Dersom mistanke ikke avkreftes ved bankens undersøkelser, blir mistanken rapportert til Økokrim. Aktivitetene i bankens arbeid mot økonomisk kriminalitet er nærmer beskrevet i bærekraftsrapporten som er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmeside. Etikk, interessekonflikter, varslingsrutiner og tiltak mot korrupsjon I henhold til bankens etiske retningslinjer og regelverket for håndtering av interessekonflikter skal bankens medarbeidere opptre med aktsomhet og redelighet, og tilstrebe en atferd som er tillitvekkende og i henhold til de normer, lover og regler som gjelder i samfunnet. Dette skal prege alle aktiviteter, slik at banken oppnår tillit i markedet og sikrer sin konkurransekraft og sitt omdømme. Retningslinjene for etikk og interessekonflikter viser hvilke forventninger og krav Sparebanken Sør stiller til sine ansattes handlemåte og opptreden. Enhver som er omfattet av disse normene skal opptre slik at tilliten til Sparebanken Sør ikke blir svekket. Retningslinjene gjelder for alle ledere, medarbeidere, tillitsvalgte, vikarer og innleide konsulenter, og beskriver blant annet hvordan ansatte skal håndtere utfordringer knyttet til inhabilitet og interessekonflikter, deltakelse i annen næringsvirksomhet, samt handel med finansielle instrumenter. De etiske retningslinjene og dokument interessekonflikter er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmeside. Det er ikke rapportert brudd på retningslinjene i forhold til interessekonflikter eller de etiske retningslinjene i 2022. Banken arbeider aktivt for å hindre korrupsjon og bestikkelser knyttet til ansatte, kunder og andre samarbeidspartnere. Banken har vedtatt egne retningslinjer for antikorrupsjon og bestikkelser som er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmeside. Det er ikke meldt om saker som kan defineres som korrupsjon i 2022. Banken har gode rutiner for varsling av uønskede hendelser, kritikkverdige forhold, trusler m.m. Rutinen gjennomgås og revideres årlig av en bredt sammensatt gruppe av ledere, tillitsvalgte samt medarbeidere fra risiko, HR og internrevisjonen. Varsler sendes til nøytral ekstern instans (BDO). Varslingsrutinen er lett tilgjengelig for bankens ansatte på bankens intranett. Det finnes også en egen varslingsmulighet for kunder og utenforstående på banken hjemmeside. Banken arbeider aktivt for å hindre korrupsjon og bestikkelser knyttet til ansatte, kunder og andre samarbeidspartnere. Banken har vedtatt egne retningslinjer for antikorrupsjon og bestikkelser som er publisert under Samfunnsansvar på bankens hjemmeside. GAVER TIL ALLMENNYTTIGE FORMÅL Sparebanken Sør har definert gavevirksomheten som et strategisk satsingsområde. Ved tildelingene er banken opptatt av at prosjektene som får allmennyttige midler, skal gi samfunnsmessig avkastning. På den måten gir gavevirksomheten mulighet til å fremme bærekraftig vekst og utvikling i landsdelen. Gjennom 2022 har gavekomiteen behandlet 549 søknader. Av disse ble 196 innvilget til et samlet beløp på 100 mill. kroner. I henhold til bankens gavestrategi har barn og unge vært en prioritert målgruppe, og tildelingene har i særlig grad vært rettet mot prosjekter innen oppvekst, idrett og kultur. Bredde har vært prioritert fremfor smale målgrupper, og lag fremfor enkeltutøvere. Av bankens resultat for 2022 foreslår styret å avsette 149 mill. kroner til utdeling av gaver i 2022.
22 KUNDEUTBYTTE Sparebanken Sør vedtok i mars 2022 å innføre kundeutbytte ved at deler av grunnfondets utbytte gis til bankens kunder. Kundeutbytte vil kunne deles ut til privatkunder og bedriftskunder i banken. Kundene vil kunne få utbytte av inntil 2 mill. kroner i lån og inntil 2 mill. kroner i innskudd. Det utbetales ikke kundeutbytte under 100 kroner. Av bankens resultat for 2022 foreslår styret å avsette 226 mill. kroner til utdeling av kundeutbytte for 2022, noe som tilsvarer 0,20 prosent av kundenes gjennomsnittlige innskudd/utlån. UTSIKTENE FREMOVER Aktiviteten i norsk økonomi har vært høy gjennom 2022 og arbeidsledigheten har vært svært lav. En høy prisvekst og økte renter har svekket husholdningenes kjøpekraft. De siste renteendringene har ikke hatt effekt før mot slutten av 2022 og mange bedrifter venter fall i aktiviteten fremover. Norges Bank forventer en styringsrente på rundt 3 prosent i 2023, og at dette er tilstrekkelig for å bringe inflasjonen ned mot målet på 2 prosent. Den pågående krigen i Ukraina har medført betydelig økt usikkerhet i finansmarkedene. Dette har blant annet gitt utslag i betydelig høyere kredittrisikopåslag for bankens finansiering. Det er mer usikkerhet enn normalt knyttet til hva konsekvensen blir for bankens kunder, og hvordan både privatpersoner og bedrifter vil reagere på et høyere kostnadsnivå. På tross av dette vurderer styret at banken er godt rustet for videre vekst. Banken har god inntjening, er solid med gode marginer til gjeldende kapitalkrav og er godt rustet til å tåle en eventuelt mer utfordrende utvikling i norsk økonomi. Sparebanken Sør har styrevedtatte retningslinjer som sikrer at refinansiering i obligasjonsmarkedet normalt er gjennomført i god tid før endelig gjeldsforfall. Dette har medvirket til bankens solide finansieringssituasjon. Banken har lav risiko i utlånsporteføljen, og høy tapsabsorberende evne gjennom en høy egenkapitalandel. Banken drives meget kostnadseffektivt og har god underliggende drift. Boligprisene i bankens hovedmarkeder har hatt en positiv, men moderat utvikling over flere år. Statistikken for 2022 viste en positiv utvikling i boligprisene i bankens markedsområde, og en sterkere utvikling enn andre deler av landet. Til tross for en høy prisvekst senere tid viser sykepleierindeksen at det relative prisnivået er lavere i de største byene i bankens markedsområde, sammenliknet med øvrige deler av landet. Konsernets utlån med pant i bolig er godt sikret, og konsernet står godt rustet for å møte eventuelle fall i boligprisene. Dette underbygges av gjennomførte stresstester. Konsernet har et krav til ren kjernekapital, inkludert pilar 2-tillegg på 1,7 prosent, som utgjør 13,7 prosent. Finansdepartementet har vedtatt forskriftsendringer, som medførte at EUs kapitalkravsregelverk CRR/CRD IV trådte i kraft fra 31. desember 2019. Blant annet har systemrisikobufferkravet blitt økt fra 3 til 4,5 prosent. Finansdepartementet har vedtatt at økningen av systemrisikobuffer fra 3,0 til 4,5 prosent for banker som rapporterer etter standardmetoden utsettes med ett år, slik at det for Sparebanken Sør gjelder med virkning fra 31. desember 2023. Konsernet har en intern målsetning om ren kjernekapitaldekning på 16,7 prosent ved utgangen av 2023, som tar høyde for den kommende økningen i kravet til systemrisikobuffer. Ved utgangen av 2022 var ren kjernekapitaldekning 17,1 prosent, og dette ligger dermed godt over gjeldende myndighetskrav, og også over kravet som gjelder fra og med 31.12.2023. Konsernet har en langsiktig ambisjon om en utlånsvekst i overkant av kredittveksten. Konsernet har et mål om en egenkapitalavkastning over 10 prosent for 2023, og over 11 prosent innen utgangen av 2025. Banken drives kostnadseffektivt og har god underliggende drift. Lønnsomheten i bankvirksomheten har vært økende de siste kvartalene som følge av økende rentenivå. Satsingen på andre inntekter, blant annet gjennom eierskap i Frende, Brage og Sørmegleren, har bidratt meget positivt de siste årene og det forventes en fortsatt positiv utvikling. Banken er godt posisjonert for lønnsom fremtidig vekst. Banken skal i tråd med vedtatt strategi ha stor oppmerksomhet rettet mot langsiktig verdiskaping. Bankens investeringer i teknologi vil fortsette, og skal bidra til kostnadseffektiv drift, samt muliggjøre effektivisering av kontorstrukturen. Sammen med god kvalitet i kredittarbeidet, vil dette bidra til fortsatt lønnsom vekst og utvikling for Sparebanken Sør. AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Styret vil rette en takk til bankens ansatte for viktige bidrag gjennom 2022. Samtidig vil styret takke bankens kunder, egenkapitalbeviseiere og øvrige forbindelser for oppslutningen om banken, og for den tillit de har vist banken i året som er gått.
23 Knut Ruhaven Sæthre Styrets leder Jan Erling Tobiassen Ansattes representant Mette Ramfjord Harv Styrets nestleder Gunnhild Tveiten Golid Ansattes representant Geir Bergskaug Adm. direktør Merete Østby Eli Giske Kristiansand, 7. mars 2023 STYRET Trond Randøy Erik Tønnesen
24 MORBANK MILLIONER KRONER KONSERN 2021 2022 Noter 2022 2021 1 593 2 591 Renteinntekter effektiv rentes metode 15,33,34 3 999 2 494 295 476 Andre renteinntekter 15,33 581 326 511 1 146 Rentekostnader 15,33,34 2 212 881 1 378 1 921 Netto renteinntekter 5,15 2 368 1 939 400 448 Provisjonsinntekter 16,34 501 484 70 99 Provisjonskostnader 34 84 66 329 349 Netto provisjonsinntekter 417 419 325 351 Utbytte 34 13 7 25 - 61 Netto inntekter fra andre finansielle instrumenter 12,13 - 95 -7 350 290 Netto inntekter fra finansielle instrumenter 17 - 82 0 174 125 Inntekter fra eierinteresser i tilknyttede selskaper 34 125 174 19 8 Andre driftsinntekter 5 17 193 133 Sum andre inntekter 131 191 2 249 2 692 Sum netto inntekter 2 834 2 549 475 523 Personalkostnader 18 659 606 44 41 Av- og nedskr. på varige driftsmidler og immat. eiendeler 28 43 44 348 419 Andre driftskostnader 5,19,34 443 368 866 983 Sum driftskostnader før tap 5 1 145 1 018 1 383 1 709 Driftsresultat før tap 1 690 1 531 -20 57 Tap på utlån, garantier og ubenyttede kreditter 7,8 74 -18 1 403 1 652 Resultat før skattekostnad 5 1 615 1 549 214 299 Skattekostnad 20 332 323 1 189 1 353 Resultat for regnskapsåret 1 283 1 226 Minoritetsinteresser 1 3 1 189 1 353 Majoritetsinteresser 1 283 1 223 46 42 Hybridkapitaleiernes andel av resultatet 42 46 1 143 1 311 EK-beviseierne og grunnfondets andel av resultatet 1 241 1 177 1 189 1 353 Resultat for regnskapsåret 1 283 1 223 11,8 12,6 Resultat / utvannet resultat per. egenkapitalbevis 35 11,9 12,2 MORBANK MILLIONER KRONER KONSERN 2021 2022 Noter 2022 2021 1 189 1 353 Resultat for regnskapsåret 1 283 1 226 Poster som vil bli omklassifisert til resultatet 1 Verdiendring utlån med pant i bolig Verdiendring basisswapper 99 14 0 Skatteeffekt -22 -3 1 Sum utvidet resultat 77 11 1 189 1 354 Totalresultat for regnskapsåret 1 360 1 237 Minoritetsinteresser 1 3 1 189 1 354 Majoritetsinteresser 1 360 1 234 11,8 12,6 Totalresultat/utvannet per egenkapitalbevis (i hele kroner) 12,6 12,3 Utvidet resultatregnskap Note 1 til 38 er en integrert del av regnskapet. Resultatregnskap
25 MORBANK MILLIONER KRONER KONSERN 31.12.2020* 31.12.2021* 31.12.2022 Noter 31.12.2022 31.12.2021 Eiendeler 1 148 437 590 Kontanter og fordringer på sentralbanker 21,22 590 437 10 936 5 644 10 211 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 15,21,22,23 6 198 1 789 62 724 67 028 67 332 Utlån til kunder 5,6,7,9,10,11,,21,22,33,34 123 852 116 653 18 329 17 743 16 393 Obligasjoner og sertifikater 15,21,22,24 22 851 22 062 166 193 230 Aksjer 21,22,25 230 193 907 367 947 Finansielle derivater 21,22,32 1 440 1 104 2 111 2 116 2 813 Eierinteresser i konsernselskaper 26 - 0 1 134 1 201 1 437 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 27 1 437 1 201 41 54 70 Immaterielle eiendeler 28 80 64 430 431 433 Varige driftsmidler 28 458 463 96 115 150 Andre eiendeler 298 218 98 022 95 328 100 607 SUM EIENDELER 5 157 435 144 182 Gjeld og egenkapital 6 765 2 660 3 584 Gjeld til kredittinstitusjoner 14,15,21,22,23 3 507 2 627 59 883 63 185 65 587 Innskudd fra kunder ' 5,14,15,21,22,29,34 65 596 63 146 14 149 10 013 9 477 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5,14,15,21,22,24,34 62 758 56 605 687 322 778 Finansielle derivater 21,22,32 2 599 844 272 204 315 Betalbar skatt 20 358 310 705 604 1 103 Annen gjeld 31,38 490 395 38 135 129 Avsetninger for forpliktelser 18 129 135 29 41 32 Utsatt skatt 20 64 28 2 002 3 499 4 491 Etterstilt seniorobligasjonslån 4,14,21,22,30 4 491 3 499 1 653 1 654 1 662 Ansvarlig lånekapital 4,14,21,22,30 1 662 1 654 86 185 82 315 87 159 Sum gjeld 5,14 141 655 129 242 1 694 1 692 4 945 Eierandelskapital 4,35 5 196 1 877 1 075 1 335 1 085 Hybridkapital 4 1 085 1 335 9 068 9 986 7 417 Annen egenkapital 4 9 499 11 729 11 837 13 013 13 448 Sum egenkapital 4,38 15 779 14 941 98 022 95 328 100 607 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 5 157 435 144 182 * Omarbeidet i 2022 etter endret regnskapsprinsipp. Se note 1 og note 38 Note 1 til 38 er en integrert del av regnskapet. Balanse Kristiansand, 31. desember 2022 / 7. mars 2023 Knut Ruhaven Sæthre Styrets leder Mette Ramfjord Harv Styrets nestleder Merete Steinvåg Østby Erik Edvard Tønnesen Trond Randøy Eli Giske Jan Erling Tobiassen Ansattes representant Gunnhild Tveiten Golid Ansattes representant Geir Bergskaug Adm.dir.
26 MILLIONER KRONER Egenkapital- bevis Overkurs fond Utjevnings fond Hybrid kapital Grunnfonds kapital Gave fond Annen egenkapital Minoritets interesser SUM KONSERN Balanse 31.12.2020 783 451 459 1 075 9 069 80 1 831 4 13 752 Utdelt utbytte 2020 og 2019 - 219 - 219 Resultat Hiå 186 46 858 100 31 3 1 223 Betalte renter hybridkapital - 46 - 46 Emisjon hybridkapital 450 450 Innløst hybridkapital - 190 - 190 Kjøp og salg av egne egenkapitalbevis - 2 0 - 1 - 3 Utvidet resultat 10 10 Disponert av gavefond - 39 - 39 Andre endringer 2 2 Balanse 31.12.2021 782 451 644 1 335 9 925 141 1 656 7 14 941 Utdelt utbytte 2021 - 125 -125 Resultat HiÅ 524 56 411 375 - 84 1 1283 Betalte renter hybridkapital - 56 -56 Emisjon hybridkapital 200 200 Innløst hybridkapital - 450 -450 Beregnet skatt renter hybridkapital 13 13 Konvertering av grunnfond til egenkapitalbevis 1 302 1 617 -2 919 0 Kjøp og salg av egne egenkapitalbevis 0 0 0 0 Utvidet resultat 77 77 Disponert av gavefond - 101 -101 Andre endringer 0 0 - 3 -3 Balanse 31.12.2022 2 084 2 068 1 043 1 085 7 417 415 1 663 4 15 779 MORBANK Balanse 31.12.2020* 783 451 459 1 075 9 068 0 0 11 837 Resultat Hiå 61 46 858 965 Betalte renter hybridkapital - 46 - 46 Emisjon hybridkapital 450 450 Innløst hybridkapital - 190 - 190 Kjøp av egne egenkapitalbevis - 2 - 1 - 1 - 4 Utvidet resultat 0 0 Andre endringer 1 1 Balanse 31.12.2021* 781 451 519 1 335 9 926 0 0 0 13 013 Resultat Hiå 525 56 773 0 1 353 Avsatt utbytte og gaver - 250 - 375 - 625 Betalte renter hybridkapital - 56 - 56 Emisjon hybridkapital 200 200 Innløst hybridkapital - 450 - 450 Beregnet skatt renter hybridkapital 13 13 Konvertering av grunnfond til egenkapitalbevis 1 302 1 617 -2 919 0 Kjøp og salg av egne egenkapitalbevis 0 0 0 0 Utvidet resultat 1 1 Andre endringer - 1 - 1 Balanse 31.12.2022* 2 084 2 068 793 1 085 7 417 0 0 0 13 448 * Omarbeidet i 2022 etter endret regnskapsprinsipp. Se note 1 og note 38. Note 1 til 38 er en integrert del av regnskapet. Vises til note 35 vedrørende egenkapitalbevis,eierandelskapital og foreslått utbytte. ** Beregnet skatt av renter på hybridkapital er fra 2022 ført mot egenkapitalen, sammenligningstall er ikke omarbeidet. *** Basisjusteringer på rente og valutaswapper var -13,0 mill. kroner pr 1.1.2022 og 63,7 mill. kroner pr 31.12.2022. Justeringen inngår som en del av annen egenkapital. . Endringer i egenkapital
27 MORBANK MILLIONER KRONER KONSERN 31.12.2021 31.12.2022 31.12.2022 31.12.2021 1 911 2 965 Renteinnbetalinger 4 450 2 841 -543 -1 167 Renteutbetalinger -2 082 -894 683 709 Andre innbetalinger 409 439 -782 - 916 Driftsutbetalinger -1 058 -946 12 9 Inngått på konstaterte tap 9 12 -245 - 217 Betalt periodeskatt - 324 -346 -30 - 61 Betalte gaver - 61 -30 - 5 Utbetalt svindelsaker - 5 - 33 - 23 Endring andre eiendeler - 68 - 45 3 315 2 379 Endring innskudd fra kunder 2 426 3 325 -4 421 - 476 Endring utlån til kunder -7 341 -5 190 -2 104 422 Endring innskudd fra kredittinstitusjoner 378 -1 798 -2 237 3 618 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter -3 267 -2 630 37 851 23 737 Innbetaling vedr. verdipapirer 23 128 33 658 -37 295 -22 401 Utbetaling vedr. verdipapirer -23 909 -34 207 31 3 Innbetaling vedr. salg av driftsmidler 12 31 - 75 - 64 Utbetaling vedr. kjøp av driftsmidler - 63 - 76 201 136 Innbetaling investering i datterselskaper og tilknyttede selskaper 127 201 - 88 - 938 Utbetaling investering i datterselskaper og tilknyttede selskaper - 238 - 88 238 - 33 Endring andre eiendeler - 33 - 279 5 292 -4 568 Endring utlån til kredittinstitusjoner -4 409 671 6 155 -4 128 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -5 385 - 89 -2 003 500 Endring innskudd fra kredittinstitusjoner 500 -2 003 4 250 Innbetalinger obligasjonsgjeld 17 127 15 755 -3 701 -4 351 Utbetalinger obligasjonsgjeld -9 046 -13 460 -265 - 181 Utbetaling utbytte og renter hybridkapital - 181 -265 1 500 1 000 Emisjon seniorobligasjonslån 1 000 1 500 200 Emisjon ansvarlig lån 200 - 200 Innfridd ansvarlig lån - 200 -420 - 245 Endring annen gjeld - 271 222 450 200 Utvidelse hybridkapital 200 450 - 585 Endring derivat eiendeler * -1 928 532 Endring derivat gjeld * 1 861 -190 - 450 Innfrielse hybridkapital - 450 -190 - 7 Utbetaling leieforpliktelser * - 7 -4 628 662 Netto kontantstrøm fra finansieringsvirksomhet 8 805 2 009 - 711 152 Netto endring likvider 152 -711 1 148 437 Likviditetsbeholdning 01.01. 437 1 148 437 590 Likviditetsbeholdning 31.12 590 437 * Postene reklassifisert i 2022. Inngikk i 2021 i posten endring annen gjeld og endring andre eiendeler. Sammenlignignstall er ikke omarbeidet. Kontantstrømanalysen viser innbetalinger og utbetalinger av kontanter og kontantekvivalenter gjennom året. Oppstillingen er utarbeidet i henhold til direktemetoden. Kontantstrømmene er klassifisert som operasjonelle aktiviteter, investeringsaktiviteter eller finansieringsaktiviteter. Kontanter er definert som kontanter og fordringer på sentralbanker. Note 1 til 38 er en integrert del av regnskapet. Kontantstrømoppstilling
28 Note 1 Regnskapsprinsipper s. 29 Note 2 Skjønnsmessige vurderinger , estimater og forutsetninger s. 37 Note 3 Risikostyring s. 38 Note 4 Kapitaldekning s. 42 Note 5 Segmentrapportering s. 44 Note 6 Kredittområdet og kredittrisiko s. 45 Note 7 Beskrivelse av tapsmodellen s. 48 Note 8 Tap og nedskrivninger på utlån, garantier og innvilgene kreditter s. 53 Note 9 Fordeling av utlån mellom ulike trinn s. 58 Note 10 Utlån fordelt på type, kategori, geografiske områder, sektorer og næringer s. 62 Note 11 Misligholdte lån s. 64 Note 12 Valutarisiko s. 66 Note 13 Renterisiko s. 66 Note 14 Likviditetsrisiko s. 67 Note 15 Renteinntekter og rentekostnader s. 70 Note 16 Provisjonsinntekter s. 71 Note 17 Inntekter fra finansielle instrumenter s. 71 Note 18 Lønnskostnader og pensjon s. 72 Note 19 Andre driftskostnader s. 73 Note 20 Skatt s. 74 Note 21 Finansielle instrumenter etter kategori s. 75 Note 22 Virkelig verdi av finasielle instrumenter s. 78 Note 23 Utlån og gjeld til kredittinstitusjoner s. 82 Note 24 Obligasjoner og sertifikater s. 83 Note 25 Aksjer s. 84 Note 26 Eierintereser i konsernselselskaper s. 85 Note 27 Tilknyttede selskaper s. 85 Note 28 Varige driftsmidler og bruksrett leide lokaler s. 86 Note 29 Innskudd fra kunder s. 87 Note 30 Obligasjonsgjeld og ansvarlig lånekapital s. 88 Note 31 Annen gjeld s. 89 Note 32 Finansielle derivater s. 90 Note 33 IBOR reform s. 91 Note 34 Opplysninger om nærstående parter s. 92 Note 35 Egenkapitalbevis, eierandelskapital og foreslått utbytte s. 93 Note 36 Virksomhetssammenslutninger s. 95 Note 37 Hendelser etter balansedagen og betingede utfall s. 95 Note 38 Effekter av endret regnskapsspråk i morbank s. 95 Beregninger s. 96 Alternative resultatmål s. 97 Noter 2022 - Sparebanken Sør
29 Noter NOTE 1 – REGNSKAPSPRINSIPPER 1. GENERELL INFORMASJON 2. GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGNSKAPET 3. INNTEKTSFØRING 4. FINANSIELLE INSTRUMENTER 5. SIKRINGSBOKFØRING 6. REGNSKAPSFØRING AV VALUTAKURSEFFEKTER 7. VARIGE DRIFTSMIDLER 8. IMMATERIELLE EIENDELER 9. PENSJONSKOSTNADER OG – FORPLIKTELSER 10. INNTEKTSSKATT 11. EGENKAPITAL 12. HYBRIDKAPITAL 13. SEGMENTER / SEGMENTREGNSKAP 14. KONTANTSTRØMOPPSTILLING 15. ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPPER OG NOTEOPPLYSNINGER 16. VEDTATTE, IKKE IKRAFTTRÅDTE STANDARDER OG FORTOLKNINGER 1. GENERELL INFORMASJON Konsernet Sparebanken Sør består av morbanken Sparebanken Sør og datterselskapene Sparebanken Sør Boligkreditt AS, Sørmegleren Holding AS, Prosjektutvikling AS, Transitt Eiendom AS og Sørlandets Forsikringssenter AS. Konsernet driver bankvirksomhet på 35 steder og eiendomsmeglervirksomhet på 18 steder i Agder, Rogaland og Vestfold og Telemark fylke. Banken kan innenfor rammene av vedtektene og den lovgivning som til enhver tid gjelder, utføre alle forretninger og tjenester som banker på generell basis har konsesjon til å utføre. Banken har konsesjon som verdipapirforetak. I konsernet Sparebanken Sør inngår Sparebanken Sør Boligkreditt AS som er et heleid datterselskap. Sparebanken Sør Boligkreditt AS ble etablert for å tilby lån med pant i bolig innenfor 80 % av boligens verdi. Sparebanken Sør er en egenkapitalbevisbank. Banken og eiendomsmeglervirksomheten har sitt forretningskontor i Kristiansand. Konsernregnskapet for 2022 ble avlagt av styret 7. mars 2023, og skal endelig fastsettes av forstanderskapet 31. mars 2023. Forstanderskapet er bankens øverste organ. 2. GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGNSKAPET Anvendelse av IFRS Konsernregnskapet er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards (IFRS) som er vedtatt av EU, samt norske opplysningskrav som følger av regnskapsloven. Regnskapet for morbank avlegges i tråd med forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak § 1-4, 2. ledd b). Dette innebærer at de samme prinsipper legges til grunn som for IFRS, med unntak av foreslått utbytte og gaver til utdeling som regnskapsføres i det året som er grunnlaget for utdelingen. Sparebanken Sør avlegger regnskapet i norske kroner (NOK) som er funksjonell valuta til alle enheter i konsernet. Om ikke annet er angitt avrundes verdiene i regnskapet til nærmeste million. Konsernregnskapet legger til grunn prinsippene i et historisk kost regnskap, med unntak av følgende regnskapsposter: • Bygninger som er målt til regulert beløp • Finansielle instrumenter til virkelig verdi over resultatet og finansielle instrumenter over utvidet resultat Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede regnskaps- prinsipper for like transaksjoner og hendelser under ellers like forhold. Konsolidering og konsernselskaper Konsernregnskapet omfatter morbanken og datterselskaper, hvor banken alene eller sammen med datterselskaper har bestemmende innflytelse, normalt som følge av eierandel på mer enn 50 %. Interne transaksjoner og mellomværender blir eliminert. Ved kjøp av datterselskaper elimineres kostprisen på aksjer i morselskapet mot egenkapitalen i datterselskapet på kjøpstidspunktet. Forskjellen mellom kostpris og netto bokført verdi av eiendeler i datterselskapet på kjøpstidspunktet, tillegges de eiendeler merverdien knytter seg til innenfor markedsverdien av disse eiendelene. Den delen av kostprisen som ikke kan tillegges spesifikke eiendeler, representerer goodwill. I den grad verdien av de overtatte eiendelene overstiger kostprisen, inntektsføres differansen. I morbankens regnskap føres eierandelene i konsernselskapene ved førstegangs innregning til kostpris. Andelene testes årlig for verdifall, og nedskrivning foretas om nødvendig til gjenvinnbart beløp. Tilknyttet foretak og felleskontrollert virksomhet Tilknyttet foretak er foretak der banken har betydelig innflytelse, men ikke kontroll eller felles kontroll, over den finansielle og operasjonelle styringen. Betydelig innflytelse foreligger normalt når banken har en eierandel mellom 20 % og 50 %.
30 Felleskontrollert virksomhet er en felleskontrollert ordning der de partene som har felles kontroll over ordningen har rett til ordningens netto eiendeler. Felles kontroll er den kontraktsmessige avtalen om deling av kontroll over en ordning som bare foreligger når beslutninger om relevante aktiviteter krever enstemmighet mellom de partene som deler kontroll. Tilknyttet foretak og felleskontrollerte virksomheter innregnes etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet og i morbanksregnskapet. Det innebærer at eierandelene ved førstegangs innregning føres til kostpris og justeres deretter for bankens andel av resultatet i de tilknyttede og felleskontrollerte selskapene. Konsernets resultatandel fra investeringer i tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet, er presentert på egne linjer i resultatregnskapet. Ved indikasjoner på verdifall av investeringen, gjennomføres det en nedskrivningstest på den balanseførte verdien av investeringen. Et eventuelt verdifall blir innregnet i resultatandelen fra tilknyttet foretak eller felleskontrollert virksomhet i regnskapet. Når konsernets tapsandel overstiger investeringen i et tilknyttet selskap, reduseres konsernets balanseførte verdi til null og ytterligere tap regnskapsføres ikke med mindre konsernet har en forpliktelse til å dekke dette tapet. Andeler i felleskontrollerte selskaper er av ubetydelig størrelse i konsernet Sparebanken Sør. Virksomhetssammenslutninger Virksomhetssammenslutninger regnskapsføres i henhold til overtakelsesmetoden. Vederlaget ved kjøp av virksomhet måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Transaksjonsutgifter resultatføres etter hvert som de påløper. Eventuelt betinget vederlaget måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Det klassifiseres som gjeld (forpliktelse) eller egenkapital etter reglene i IAS 32. Betinget vederlag klassifisert som forpliktelse regnskapsføres til virkelig verdi i etterfølgende perioder med verdiendringen over resultatet. Betinget vederlag klassifisert som egenkapital måles ikke på nytt etter førstegangs balanseføring. Ved kjøp av en virksomhet vurderes alle overtatte eiendeler og forpliktelser for klassifisering og tilordning i samsvar med kontraktsbetingelser, økonomiske omstendigheter og relevante forhold på oppkjøpstidspunktet. Overtatte eiendeler og gjeld balanseføres til virkelig verdi i åpningsbalansen i konsernet. Goodwill beregnes som summen av vederlaget og regnskapsført verdi av ikke-kontrollerende eierinteresse og virkelig verdi av tidligere eide eierandeler, med fradrag for nettoverdien av identifiserbare eiendeler og forpliktelser beregnet på overtakelsestidspunktet. Goodwill avskrives ikke, men testes minst årlig for verdifall. Dersom virkelig verdi av netto eiendeler i virksomhetssammenslutningen overstiger vederlaget (negativ goodwill) inntektsføres differansen umiddelbart på oppkjøpstidspunktet. 3. INNTEKTSFØRING Inntektsføring av renter etter effektiv rentemetode benyttes for balanseposter som vurderes til amortisert kost og for utlån som vurderes til virkelig verdi over utvidet resultat. Renteinntekter på utlån målt til amortisert kost og utlån målt til virkelig verdi over utvidet resultat inngår i resultatregnskapet under renteinntekter etter effektiv rentemetoden. Den effektive renten er den renten som får nåverdien av fremtidige kontantstrømmer innenfor lånets forventede løpetid til å bli lik bokført verdi av lånet ved første gangs balanseføring. Kontantstrømmene inkluderer etableringsgebyrer. Renteinntekter beregnes basert på brutto utlån for utlån til kunder i trinn 1 og 2 og basert på netto utlån for utlån til kunder i trinn 3. For rentebærende balanseposter som vurderes til virkelig verdi over resultatet inntektsføres den nominelle renten under øvrige renteinntekter, mens verdiendringer inngår i netto inntekter fra andre finansielle instrumenter. Provisjonsinntekter og -kostnader som er en direkte betaling for utførte tjenester, tas til inntekt når tjenesten er levert. Gebyrer for etablering av låneavtaler amortiseres over lånets forventede løpetid. Gebyrer knyttet til utlån som måles til virkelig verdi resultatføres direkte. Utbytte inntektsføres når rett til å motta utbytte er vedtatt, hvilket normalt skjer på tidspunkt for foretakets (avgivers) generalforsamling. 4. FINANSIELLE INSTRUMENTER Et finansielt instrument er enhver kontrakt som gir opphav til en finansiell eiendel for et foretak og en finansiell forpliktelse, eller et egenkapitalinstrument for et annet foretak. Finansielle instrumenter er verdsatt og klassifisert i samsvar med IFRS 9. Noteopplysninger er utarbeidet i samsvar med IFRS 7. Innregning og fraregning Finansielle eiendeler og forpliktelser balanseføres når banken blir part i instrumentets kontraktsmessige bestemmelser. En finansiell eiendel fraregnes når de kontraktsmessige rettene til kontantstrømmene fra den finansielle eiendelen utløper, eller banken overfører den finansielle eiendelen på en slik måte at risiko- og fortjenestepotensialet ved den finansielle eiendelen i det alt vesentlige blir overført. En finansiell forpliktelse fraregnes når forpliktelsen er innfridd, kansellert eller utløpt. Når en eksisterende finansiell forpliktelse erstattes med en ny forpliktelse fra samme långiver hvor vilkårene er vesentlig endret, eller vilkårene på en eksisterende forpliktelse er vesentlig modifisert, fraregnes den opprinnelige forpliktelsen og en ny forpliktelse innregnes. Forskjellen i balanseført verdi innregnes i resultat. Klassifisering og måling Måling av den finansielle eiendelen bestemmes ved førstegangs innregning av eiendelen. Konsernet klassifiserer sine finansielle eiendeler i fire kategorier:
31 • Virkelig verdi med verdiendringer over resultat. • Virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat (OCI – Other Comprehensive Income). • Amortisert kost. • Derivater øremerket som sikringsinstrumenter vurdert til virkelig verdi. Klassifiseringen ved førstegangs innregning er basert på om instrumentene holdes i en forretningsmodell både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg, og hvorvidt kontraktsfestede kontantstrømmer bare er betaling av rente og hovedstol på gitte datoer. Finansielle instrumenter som holdes for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer skal i utgangspunktet måles til amortisert kost. Finansielle eiendeler som holdes både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for videresalg skal i utgangspunktet måles til virkelig verdi med verdiendringer over utvidet resultat (OCI). Instrumenter med kontantstrømmer som ikke bare er betalinger av renter og hovedstol eller der formålet med eie av instrumentet ikke er å motta kontraktsfestede kontantstrømmer, skal måles til virkelig verdi med verdiendring over resultatet. Finansielle forpliktelser er, ved førstegangsinnregning, klassifisert som lån og forpliktelser, eller derivater øremerket som sikringsinstrumenter i en effektiv sikring. Derivater er førstegangsinnregnet til virkelig verdi. Lån og forpliktelser innregnes til virkelig verdi justert for direkte henførbare transaksjonskostnader. Verdiendringer fra egen kredittrisiko, hvor forpliktelsen måles ved bruk av virkelig verdi-opsjon, føres over utvidet resultat (OCI). Derivater som benyttes i forbindelse med sikringsbokføring måles etter prinsippene for sikringsbokføring. Se eget avsnitt. Boliglånsporteføljen i morbank, som kan overføres til kredittforetaket, vurderes til virkelig verdi over OCI. For konsern måles hele boliglånsporteføljen til amortisert kost. Virkelig verdi med verdiendring over resultat Alle derivater skal måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet, dog derivater utpekt som sikrings- instrumenter skal bokføres i samsvar med prinsippene for sikringsbokføring. Sparebanken Sør har valgt å føre beholdning av rentebærende obligasjoner, sertifikater og aksjer til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Dette er midler som styres, måles og rapporteres til ledelsen til virkelig verdi. Fastrenteutlån kan innløses før forfall mot betaling for over- eller underkurser som oppstår som følge av bevegelser i markedsrenten. Sparebanken Sør sikrer renterisikoen for denne balanseposten gjennom derivater. Derivater skal alltid måles til virkelig verdi. Ettersom utviklingen i verdien av derivatene resultatføres, vil innregning av fastrentelån til amortisert kost føre til vesentlige svingninger i resultatet. Innregning til virkelig verdi over resultatet vil derved føre til en mer harmonisert sammenligning av derivatets resultat og verdiendring på fastrenteutlån. Kategorien omfatter videre rente- og valutaswapper opprettet før 1.1.2018 som er benyttet som sikringsinstrumenter for virkelig verdisikring av obligasjoner utstedt med fast rente. Sikringsbokføring er videre omtalt i eget avsnitt nedenfor. Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI) Utlån til personkunder med sikkerhet i bolig er i morbanken klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat. Dette kommer som en konsekvens av at utlånene på et senere tidspunkt kan selges til bankens heleide boligkredittforetak. Formålet er da ikke isolert til å motta kontraktsmessige kontantstrømmer, men også videresalg. Kategorien omfatter videre rente- og valutaswapper benyttet som sikringsinstrumenter og som er inngått etter 1.1.2018. Her føres da verdiendringer som skyldes endringer i valutabasis over utvidet resultat (OCI). Sikringsbokføring er videre omtalt i eget avsnitt nedenfor. Amortisert kost Konsernet måler finansielle eiendeler til amortisert kost hvis følgende betingelser er oppfylt: • Den finansielle eiendelen holdes i en forretningsmodell hvor formålet er å motta kontraktsfestede kontantstrømmer, og • Kontraktsvilkårene for den finansielle eiendelen gir opphav til kontantstrømmer som utelukkende består av betaling av hovedstol og renter på gitte datoer. Gjeldsinstrumenter hvor formålet kun er å holde instrumentet for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer skal føres til amortisert kost. I konsernet er alle innlån og utlån med flytende rente klassifisert til amortisert kost. I morbankens regnskap er det et unntak knyttet til utlån til personkunder med sikkerhet i bolig. Utlånene er klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat. Derivater øremerket som sikringsinstrumenter vurdert til virkelig verdi Rente- og valutaswapper som er benyttet som sikrings- instrumenter for virkelig verdisikring for obligasjoner utstedt med fastrente. Sikringsbokføring er videre omtalt i eget avsnitt. Etterfølgende måling Måling til virkelig verdi med verdiendring over resultatet Virkelig verdi er den pris som ville blitt oppnådd ved salg av en eiendel eller betalt for å overføre en forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom markedsdeltakere på måletidspunktet.
32 Måling av finansielle instrumenter som omsettes i et aktivt marked Finansielle instrumenter med omsetning i et aktivt marked verdsettes til observerte markedspriser. Måling av finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked For finansielle instrumenter, som ikke omsettes i et aktivt marked, fastsettes den virkelige verdien ved hjelp av en egnet verdsettingsmetode. Verdsettelsesmetodene baserer seg på nylig inngåtte transaksjoner mellom uavhengige parter, referanse til instrumenter med tilnærmet samme innhold eller ved diskontering av kontantstrømmer. Verdsettelsene baserer seg så langt som mulig på eksternt observerte parameterverdier. Virkelig verdi på rentebærende verdipapirer fastsettes på bakgrunn av etablerte markedsverdier rapportert fra ledende eksterne markedsaktører, eller ved at virkelig verdi kalkuleres på grunnlag av markedets aktuelle rentekurve og kredittspreadkurve til enhver tid. Ved beregning av virkelig verdi på inngåtte renteswapper legges markedets på enhver tid aktuelle interbank rentekurve til grunn. For aksjer som ikke er børsnoterte eller handles aktivt, bygger verdifastsettelsen på verdsettingsmetodene beskrevet over. Fastrenteutlån omsettes ikke i et aktivt marked. Banken må derfor fastsette en markedsspread for å estimere en virkelig verdi på lånene per 31.12. For fastrenteutlån i privatmarkedet er snittpriser for de 10 beste lån, opplyst på www.finansportalen.no benyttet som markedsrenter. Måling til virkelig verdi med verdiendring over utvidet resultatet Utlån til personkunder med sikkerhet i bolig måles løpende til virkelig verdi og verdiendringen føres over utvidet resultat. Dette gjelder kun i morbanken. Måling til amortisert kost Etterfølgende måling av finansielle instrumenter målt til amortisert kost gjøres ved bruk av effektiv rentes-metode og er gjenstand for tapsavsetninger. Gevinst og tap føres i resultat når eiendelen er fraregnet, modifisert eller nedskrevet. Konsernets finansielle eiendeler til amortisert kost inkluderer kundefordringer og utlån til kunder med unntak av fastrentelån. Amortisert kost er definert som balanseført verdi ved førstegangs balanseføring, med fradrag for mottatte/betalte renter og avdrag, med tillegg av påløpte effektive renter, justert for netto nedskrivning og netto bokført effekt av eventuell verdisikring. Effektiv rentemetode er en metode som beregner amortisert kost og som periodiserer renteinntekter/kostnader til relevant periode. Renteinntekter inntektsføres etter effektiv rentes metode. Den effektive rentesatsen er den renten som ved neddiskontering av lånets kontantstrømmer over forventet løpetid, gir en verdi lik lånets (brutto) amortiserte kost på etableringstidspunktet. Derivater øremerket som sikringsinstrumenter vurdert til virkelig verdi Rente og valutaswapper måles til virkelig verdi i balansen. Verdiendringer føres over resultat med unntak av rente- og valutaswappper inngått fra og med 1.1.2018. Her vil verdiendringer som skyldes endringer i spreader, blir regnskapsført over utvidet resultat som en sikringseffekt. Motregning Finansielle eiendeler og forpliktelser motregnes og presenteres med et nettobeløp i balansen, kun i de tilfeller hvor selskapet har en juridisk håndhevbar rett til å motregne, samt har til hensikt å realisere eiendelen og gjøre opp forpliktelsen under ett. Modifisering Når de kontraktsregulerte kontantstrømmene fra en finansiell eiendel blir reforhandlet eller på annen måte endret, og reforhandlingen eller endringen ikke fører til fraregning av den finansielle eiendelen, beregnes den finansielle eiendelens brutto balanseførte verdi på nytt og en endringsgevinst eller et endringstap innregnes i resultatet. Den finansielle eiendelens brutto balanseførte verdi beregnes på nytt som nåverdien av de reforhandlede eller endrede kontraktsregulerte kontantstrømmene, diskontert med den finansielle eiendelens opprinnelige effektive rente. Eventuelle påløpte kostnader eller honorarer justerer den endrede finansielle eiendelens balanseførte verdi og avskrives over den endrede finansielle eiendelens gjenværende levetid. Nedskrivning av finansielle eiendeler Konsernet har gjort en avsetning for forventede tap (ECL) på alle gjeldsinstrumenter som ikke er klassifisert som virkelig verdi over resultat. Det avsettes for forventet tap basert på relevant informasjon som er tilgjengelig på rapporteringstidspunktet, herunder historisk, gjeldende og fremtidig informasjon. Tapsnedskrivninger beregnes utfra sannsynlighet for mislighold (PD), tap gitt mislighold (LGD) og eksponering ved mislighold (EAD). Målingen av avsetningen for forventet tap i modellen, avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12-måneders forventet tap. 12-måneders forventet tap er det tapet som er forventet å inntreffe over levetiden til instrumentet, men som kan knyttes til begivenheter som inntreffer de første 12 månedene. Forventet kredittap over hele levetiden beregnes for eiendeler der kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangs innregning, med unntak av
33 eiendeler som likevel vurderes å ha lav absolutt kredittrisiko på rapporteringstidspunktet. For engasjementer som har vært kvalitativt vurdert så er forventet kredittap beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid. Det vil si forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som konsernet forventer å motta, diskontert med effektiv rente på instrumentet. De forventede kontantstrømmene skal omfatte kontantstrømmer fra salg av sikkerhetsstillelse eller andre kredittforbedringer som er integrert i kontraktsvilkårene. I balansen reduseres nedskrivninger på utlån engasjementenes balanseførte verdi. I resultatregnskapet består posten tap på utlån av konstaterte tap, endringer i nedskrivninger, inntekt på lån og avsetninger på garantier og ubenyttede kreditter, samt inngang på tidligere konstaterte tap. Tap på utlån er basert på modellberegninger samt kvalitative vurdering av bankens utlåns- og garantiportefølje i henhold til IFRS 9 For ytterligere beskrivelse vises det til note 7. Lån med lav kredittrisiko Banken benytter unntaket for lav kredittrisiko for utlån til kredittinstitusjoner og sentralbanker. Dette innebærer at konsernet evaluerer hvorvidt instrumenter som hadde lav kredittrisiko ved førstegangsinnregning fortsatt har lav kredittrisiko på balansedato. Vurderingen gjøres ved å bruke relevant informasjon som er tilgjengelig uten utilbørlig kostnad og innsats. Verdireduksjon på utlån som følger av kvalitative vurderinger Nedskrivning for tap basert på kvalitative vurderinger foretas når det foreligger objektive og observerbare indikasjoner for at et utlån har verdifall som følge av kredittap. En nedskrivning blir reversert når tapet er redusert og objektivt kan knyttes til en hendelse inntruffet etter nedskrivningstidspunktet. Alle utlån som anses som vesentlige blir vurdert for å se om det foreligger objektive indikasjoner på svekket kredittverdighet, og om den objektive indikasjonen med stor sannsynlighet vil medføre redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. En kundes engasjement defineres som misligholdt dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet overstiger 1 prosent av balanseført eksponering og 1 000 kr for massemarked og 2 000 kr for foretak (betalingsmislighold). En kundes engasjement defineres som misligholdt dersom det er sannsynlig at låntaker ikke vil oppfylle sine forpliktelser på grunn av objektive krav: • Det er registrert tapsnedskriving på kundens engasjement • Det er registrert konstaterte beløp på kunden • Det er fremsatt konkursbegjæring eller registret konkurs på kunden • Kunden har søkt om eller er i en gjeldsordning • Et selskap er begjært tvangsoppløst, eller tvangsoppløsning er besluttet • Salg av kreditter på grunn av forringet kredittkvalitet En kundes engasjement defineres som misligholdt dersom det gjøres kvalitative vurderinger som tilsier at låntaker ikke oppfyller sine forpliktelser. Kvalitative vurderinger foretas når det foreligger observerbare data knyttet til engasjementet eksempelvis vurderinger av betalingslettelser eller vesentlige finansielle vanskeligheter hos utsteder eller låntaker. Når låntakers långiver, av økonomiske eller kontraktsmessige grunner knyttet til låntakers finansielle vanskeligheter, har gitt låntaker innrømmelser som långiver ellers ikke ville ha vurdert og når det blir sannsynlig at låntaker vil gå konkurs eller utsettes for en annen form for finansiell omorganisering. Verdireduksjon på utlån, garantier og ubenyttede kreditter som følger av modellberegninger Utlån som ikke har vært gjenstand for kvalitative vurderinger for nedskrivninger inngår i beregningsgrunnlaget for modellbaserte nedskrivninger. Tilsvarende gjelder også for garantier og ubenyttede kreditter. Modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler etter IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost og finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi over utvidet resultat. Standarden innebærer krav om tapsavsetninger også på nye utlån, ved at det skal gjøres en nedskrivning for forventet kredittap som følge av forventet mislighold de nærmeste 12 månedene. Modellen beregner forventet tap for alle kunder på kontonivå. Modellen inkluderer også lånetilsagn, garantier og ubenyttede rammer på kreditter. For utlån hvor kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangs innregning, skal det foretas nedskrivning for forventet kredittap over utlånenes løpetid. Konstaterte tap Når det er overveiende sannsynlig at tap er endelige, bokføres disse som konstaterte tap. Noen konstaterte tap vil være dekket gjennom tidligere foretatte kvalitativt vurderte tapsnedskrivninger, og konstateringen vil da føres mot tidligere avsetning. Konstaterte tap uten dekning i kvalitativt vurderte tapsnedskrivning, samt over- eller underdekning i forhold til tidligere tapsnedskrivninger, resultatføres. Presentasjon i balanse og resultatregnskap Utlån Utlån balanseføres enten som utlån og fordringer på kredittinstitusjoner eller som netto utlån til kunder. Renter inngår i resultatregnskapet under renteinntekter fra eiendeler vurdert til amortisert kost. Verdiendringer, som skyldes nedskrivninger, føres i resultatet under tap på utlån, garantier og ubenyttede kreditter. Verdiendringer på fastrenteutlån, som er målt til virkelig verdi, inngår i resultatet under netto inntekter fra finansielle instrumenter. Renter inngår i resultatregnskapet under renteinntekter fra eiendeler vurdert til virkelig verdi. Verdiendringer på utlån til personkunder med sikkerhet i bolig (morbank), fremkommer under utvidet resultat.
34 Obligasjoner og sertifikater I balanseposten inngår konsernets sertifikat og obligasjons- beholdning. Renter inngår i resultatregnskapet under renteinntekter fra eiendeler vurdert til virkelig verdi. Alle verdiendringer føres i resultatregnskapet under netto inntekter fra finansielle instrumenter. Aksjer I balanseposten inngår konsernets aksjer som føres til virkelig verdi. Alle verdiendringene føres i resultatregnskapet under netto inntekter fra finansielle instrumenter. Finansielle derivater (eiendeler og gjeld) I balanseposten inngår finansielle derivater. Verdiendringer knyttet til derivatene føres i resultatregnskapet under netto inntekter fra finansielle instrumenter. Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra kunder I balanseposten inngår forpliktelser til kredittinstitusjoner og kunder. Renter inngår i resultatregnskapet under rentekostnader. Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer I balanseposten inngår utstedt verdipapirgjeld. Renter inngår i resultatregnskapet under rentekostnader. Ved førtidig innfrielse eller tilbakekjøp av utstedte obligasjoner føres evt. gevinst og tap under netto verdiendringer fra finansielle instrumenter. Avsetninger En avsetning regnskapsføres når konsernet har en forpliktelse (rettslig eller selvpålagt) som en følge av en tidligere hendelse, det er sannsynlig (mer sannsynlig enn ikke) at det vil skje et økonomisk oppgjør som følge av denne forpliktelsen og beløpets størrelse kan måles pålitelig. Hvis effekten er betydelig, beregnes avsetningen ved å neddiskontere forventede fremtidige kontantstrømmer med en diskonteringsrente før skatt som reflekterer markedets prissetting av tidsverdien av penger og, hvis relevant, risikoer spesifikt knyttet til forpliktelsen. Ansvarlig lånekapital og etterstilt seniorobligasjonslån I balanseposten inngår utstedte ansvarlige lån. Renter inngår i resultatregnskapet under rentekostnader. 5. SIKRINGSBOKFØRING Sparebanken Sør benytter sikringsbokføring når det gjelder bankens funding til fastrentevilkår, samt funding i utenlandsk valuta. Sikringen dekker renterisikoen og valutarisikoen i obligasjonene. Bankens kriterier for å klassifisere et derivat som et sikringsinstrument er: • Sikringen er forventet å være svært effektiv ved at den motvirker endringer i virkelig verdi til obligasjonen som utstedes. • Det må være et økonomisk forhold mellom sikringsinstrumentet og det sikrede elementet, og effekten av kredittrisiko må ikke dominere verdiendringer i sikringsforholdet. • Effektiviteten til sikringen kan måles pålitelig. • Det er etablert tilfredsstillende dokumentasjon ved inngåelse av sikringen som blant annet viser at sikringen er effektiv og forventes å være effektiv hele løpetiden. Sparebanken Sør benytter virkelig verdi-sikring. Sikringen måles og dokumenteres hvert kvartal for å påse at sikringen er effektiv. Som metode for å måle effektiviteten av sikringen, benyttes dollar-offset metode. Når sikringen er etablert og effektiv, vil rente- og valutaswapper balanseføres til virkelig verdi og resultatføres under netto inntekter fra finansielle instrumenter. Sikringsobjektet balanseføres til amortisert kost. Endring i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen regnskapsføres som et tillegg eller fradrag i balanseført verdi av obligasjonsgjelden og resultatføres under netto inntekter fra finansielle instrumenter. IFRS 9 benytter kvalitative krav for sikringseffektivitet, og en prospektiv (fremtidsrettet) effektivitetstest anses tilstrekkelig. Sikringsineffektivitet, definert som forskjell mellom verdiregulering av sikringsinstrumenter sammenlignet med verdiregulering av de sikrede risikoer i objektene, resultatføres løpende i resultatregnskapet. Unntaket er den delen av verdiregulering som skyldes endring i basis spread knyttet til sikringsinstrumentene. For slike rente- og valutaswapper opprettet fra og med 1.1.2018, blir verdiendringer som skyldes endringer i basis spreader, regnskapsført over utvidet resultat. Rente- og valutaswapper opprettet frem til 1.1.2018 bokføres til virkelig verdi over resultat, frem til disse forfaller. Dersom det skulle inntreffe forhold som gjør at sikringen opphører, vil banken/konsernet amortisere verdiendringen knyttet til sikringsobjektet over gjenværende løpetid. Tilhørende sikringsinstrument vil fortsatt være pliktig til virkelig verdi med verdiendringer over resultat. 6. REGNSKAPSFØRING AV VALUTAKURSEFFEKTER Inntekter og kostnader i valuta er omregnet til norske kroner etter kursene på transaksjonstidspunktet. Balanseposter i valuta er sikret ved tilsvarende poster på motsatt side i balansen eller ved gjennomføring av sikringshandler. Valutaderivater (valutaterminer) handlet mot kunder avdekkes på tilsvarende måte mot annen ekstern motpart. Eiendeler og gjeld i fremmed valuta er omregnet til norske kroner etter bankenes midtkurser på balansedagen. Alle verdiendringer føres i resultatregnskapet under netto verdiendringer fra andre finansielle instrumenter.
35 7. VARIGE DRIFTSMIDLER Varige driftsmidler føres i balansen til anskaffelseskost fratrukket akkumulerte av- og nedskrivninger. Når eiendeler selges eller avhendes, blir balanseført verdi fraregnet og eventuelt tap eller gevinst resultatføres. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes forventede økonomiske levetid. Det foretas årlig en revurdering av resterende levetid og restverdier for hvert driftsmiddel. Ved hvert rapporteringstidspunkt blir det vurdert om det foreligger indikasjoner på verdifall. Dersom det er indikasjoner på verdifall på en eiendel, innhenter banken takster eller beregner eiendelens bruksverdi. Eiendelen nedskrives til høyeste verdi av virkelig verdi og bruksverdi. Grunnlaget for tidligere nedskrivninger vurderes samtidig. Det er foretatt dekomponering av fast eiendom ved at det er beregnet verdi av tomt, tekniske installasjoner og bygning. Tomter avskrives ikke. Bygninger og tekniske anlegg avskrives over antatt levetid uten utrangeringsverdi. Påkostninger og periodisk vedlikehold avskrives over antatt levetid. Leieavtaler Identifisering av en leieavtale Ved inngåelse av en kontrakt vurderer konsernet hvorvidt kontrakten er eller inneholder en leieavtale. En kontrakt er eller inneholder en leieavtale dersom kontrakten overfører retten til å ha kontroll med bruken av en identifisert eiendel i en periode i bytte mot et vederlag. Konsernet som utleier Konsernet presenterer eiendeler som er utleid som anleggsmidler i balansen. Leieinntekten inntektsføres lineært over leieperioden. Direkte kostnader pådratt for å etablere den operasjonelle leieavtalen er tillagt den utleide eiendelens balanseførte verdi, og blir kostnadsført i leieperioden på samme grunnlag som leieinntekten. Innregning av leieavtaler og innregningsunntak På iverksettelsestidspunktet for en leieavtale innregner konsernet en leieforpliktelse og en tilsvarende bruksretteiendel for alle sine leieavtaler, med unntak av følgende anvendte unntak: • Kortsiktige leieavtaler (leieperiode på 12 måneder eller kortere) • Eiendeler av lav verdi For disse leieavtalene innregner konsernet leiebetalingene som andre driftskostnader i resultatregnskapet når de påløper. Konsernet måler leieforpliktelser på iverksettelsestidspunktet til nåverdien av leiebetalingene som ikke betales på dette tidspunktet. Leieperioden representerer den uoppsigelige perioden av leieavtalen, i tillegg til perioder som omfattes av en opsjon enten om å forlenge eller si opp leieavtalen dersom konsernet med rimelig sikkerhet vil (ikke vil) utøve denne opsjonen. Leieforpliktelsen måles etterfølgende ved å øke den balanseførte verdien for å gjenspeile renten på leieforpliktelsen, redusere den balanseførte verdien for å gjenspeile utførte leiebetalinger og måle den balanseførte verdien på nytt for å gjenspeile eventuelle revurderinger eller endringer av leieavtalen, eller for å reflektere justeringer i leiebetalinger som følger av justeringer i indekser eller rater. Konsernet presenterer sine leieforpliktelser under annen gjeld i balanseoppstillingen. Ved etterfølgende målinger av bruksretteiendelen fastslås det om eiendelen er betydelig verdiforringet, eventuelle påviste tap regnskapsførers. Bruksretter og forpliktelser er i morbank og konsernregnskap av ubetydelig størrelser. Skille mellom tjenesteavtaler og leiekontrakt IFRS 16 setter et skille mellom det som er tjenesteavtaler og det som er leieavtaler. Med det oppfattes et skille mellom hvilke avtaler som gir kunden en rett til å bruke en eiendel (leiekontrakt) og hvilke som representerer kjøp av tjenester. IFRS 16 definerer en leieavtale på følgende måte; «en leieavtale er en kontrakt, eller del av en kontrakt, som overfører retten til å bruke den underliggende eiendelen for en periode mot vederlag. For å bli klassifisert som leieavtale må kontrakten overføre retten til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel». Tjenesteavtaler representerer gjensidige uoppfylte kontrakter hvor leveringen anses å skje etter hvert som tjenesten ytes av leverandøren og forbrukes av kunden. Tjenesteavtaler faller ikke inn under ny IFRS 16 standard. Utover ordinære husleieavtaler har Sparebanken Sør en betydelig avtale mht levering av IT systemer. I avtalen beskrives «business as a service» og at det er tjenester som mottas. Det er vurdert at avtalen er et tjenestekjøp da det ikke er mottatt en rett til å kontrollere bruken av en identifisert eiendel. Avtalen anses ikke å falle inn under standarden i IFRS 16. 8. IMMATERIELLE EIENDELER Immaterielle eiendeler ervervet separat balanseføres til kost. Balanseførte immaterielle eiendeler regnskapsføres til kost redusert for eventuell av – og nedskrivning. Ny programvare og tilpasninger mot andre systemer, som selskapet kontrollerer og som konsernet får fremtidige fordeler av, balanseføres som en immateriell eiendel. Programvare og tilpasninger avskrives normalt lineært over 3 år. Utgifter pådratt som følge av å vedlikeholde eller opprettholde fremtidig nytte av programvare kostnadsføres. 9. PENSJONSKOSTNADER OG – FORPLIKTELSER Ytelsesbasert ordning Ytelsesbaserte pensjonsordninger, vurderes til nåverdien av de fremtidige pensjonsytelser som regnskapsmessig anses opptjent på balansedagen. Pensjonsmidler vurderes til virkelig verdi.
36 I tråd med IAS 19 har både forpliktelser knyttet til kollektive ordninger i livsforsikringsselskap og usikrede forpliktelser vært inntatt i regnskapet i samsvar med beregninger utført av ekstern aktuar. Årets netto pensjonskostnad består av nåverdien av årets pensjonsopptjening og rentekostnad på pensjonsforpliktelsen, fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Netto pensjonskostnad inngår i posten personalkostnader. Endringer i estimatavvik regnskapsføres over utvidet resultatregnskap (OCI) og planendringer blir resultatført løpende som personalkostnad. De kollektive ytelsesordningene i livsforsikringsselskap er lukket. I 2016 ble ordningen avviklet ved overgang til innskuddspensjon. Innskuddsbasert ordning Ordningen innebærer at banken ikke gir løfte om en fremtidig pensjon. Banken betaler et årlig innskudd til de ansattes pensjonssparing. Innbetalinger til ordningen blir kostnadsført direkte. 10. INNTEKTSSKATT Inntektsskatt periodiseres som en kostnad uavhengig av betalingstidspunktet. Skattekostnaden reflekterer således årets og fremtidig betalbar skatt som følge av årets aktivitet. Inntektsskatt, som ventes utlignet på årets resultat, inngår i årets skattekostnad og benevnes betalbar skatt. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av forskjeller mellom rapporterte skattemessige og regnskapsmessige resultater som vil utlignes i fremtiden. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller innenfor samme tidsintervall utlignes mot hverandre. Eventuell netto utsatt skattefordel føres opp som en eiendel i balansen når det er sannsynlig at de skattereduserende forskjellene vil kunne realiseres. Likeledes vil selskapet redusere eiendel ved utsatt skatt i den grad selskapet ikke lenger anser det som sannsynlig at det kan nyttiggjøre seg av den utsatte skattefordelen. Formueskatt er beregnet og inngår i andre driftskostnader i resultatregnskapet og i betalbar skatt i balansen 11. EGENKAPITAL Sparebanken Sør har utstedte egenkapitalbevis på Oslo Børs. Egenkapitalen er splittet opp i egenkapitalbevis, overkursfond, utjevningsfond, sparebankens fond (grunnfondet), gavefond og annen egenkapital. For å beregne egenkapitalbrøken skal egenkapitalbevis, overkursfond og utjevningsfond divideres på sum egenkapital fratrukket annen egenkapital og hybridkapital. Gavefondet er en del av egenkapitalen. Når gaver innvilges i bankens gavekomité belastes bankens gavefond og det føres opp som en forpliktelse i balansen. Foreslått utdeling av utbytte presenteres som annen egenkapital inntil endelig vedtak av utdelingen har funnet sted. Utdeling presenteres deretter som avsatt utbytte inntil utbetaling har funnet sted. 12. HYBRIDKAPITAL Hybridkapital (fondsobligasjoner) er en obligasjon med avtalt rente. Hybridkapitalen er evigvarende og banken har en ensidig rett til å unnlate å betale renter til investorene under gitte vilkår. Hybridkapital tilfredsstiller ikke definisjonen av finansiell forpliktelse i henhold til IAS 32 og er klassifisert som egenkapital. Renter blir ikke presentert som en rentekostnad i resultatet, men som en reduksjon i annen egenkapital. Transaksjonskostnader og påløpte renter presenteres som en reduksjon i «Annen egenkapital», mens fordelen av skattefradrag for rentene gir en økning i «Annen egenkapital» 13. SEGMENTER / SEGMENTREGNSKAP Segmentrapporteringen er inndelt i forhold til hvordan ulike virksomhetsområder rapporteres internt i bankvirksomheten og følges opp internt av ledelsen og styret. Sparebanken Sør har to driftssegmenter; • PM – Personmarked, inkludert lån overført til Sparebanken Sør Boligkreditt AS. • BM - Bedriftsmarked, inkludert lån overført til Sparebanken Sør Boligkreditt AS. Bankens stabsavdelinger, herunder kapitalmarked, og eiendomsmegling er ikke et separat rapporterbart segment og kommer inn under posten ufordelt. 14. KONTANTSTRØMOPPSTILLING Kontantstrømoppstillingen viser innbetalinger og utbetalinger av kontanter og kontantekvivalenter gjennom året. Kontanter og kontantekvivalenter er definert som kontanter og fordringer på sentralbanker. 15. ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPPER OG NOTEOPPLYSNINGER Anvendte regnskapsprinsipper er konsistent med prinsippene anvendt i foregående regnskapsperiode, med unntak av de endringene i IFRS som har blitt implementert av konsernet i inneværende regnskapsperiode. Nedenfor er det listet hvilke endringer som har vært relevant for konsernet i IFRS med virkning for 2022-regnskapet, samt effekten dette har hatt på konsernets årsregnskap. Banken har tatt i bruk følgende standarder og endringer i standarder med effekt fra 1. januar 2022: Endring i morbank - forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak § 1-4, 2. ledd b) Sparebanken Sør morbank har tidligere avlagt regnskap i samsvar med IFRS i tråd med forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak § 1-4, 2. ledd a). Fra 1. januar 2022 avlegges morbankens regnskap (selskapsregnskapet) i tråd med forskrift om årsregnskap for banker, kredittforetak og finansieringsforetak § 1-4, 2. ledd b). Dette innebærer at de samme prinsipper legges til grunn
37 som for IFRS med unntak av foreslått utbytte og gaver til utdeling som regnskapsføres i det året som er grunnlaget for utdelingen. Effekter i morbankens regnskap ved overgang til nytt prinsipp for regnskapsføring av foreslått utbytte og gaver til utdeling fremgår av note 38. Sammenligningstall er omarbeidet. 16. VEDTATTE, IKKE IKRAFTTRÅDTE STANDARDER OG FORTOLKNINGER Det er ingen endringer i nye standarder eller fortolkninger til eksisterende standarder, som er relevante og vil påvirke fremtidige regnskapsperioder. NOTE 2 – SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER, ESTIMATER OG FORUTSETNINGER Utarbeidelse av konsernregnskapet medfører at ledelsen gjør estimater og skjønnsmessige vurderinger. Områder som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige estimater, har høy grad av kompleksitet og hvor forutsetninger og estimater er vesentlige for morbank- og konsernregnskapet, er presentert under. Generelt Ved anvendelse av konsernets regnskapsprinsipper har bankens ledelse på enkelte områder utøvd skjønn og lagt til grunn antagelser om fremtidige hendelser som grunnlag for regnskapsføringen. Det vil naturlig nok være en iboende usikkerhet knyttet til regnskapsposter som bygger på bruk av skjønn og forutsetninger om fremtidige hendelser. Ved utøvelse av skjønn og fastsettelse av forutsetninger om fremtidige hendelser, vil ledelsen benytte tilgjengelig informasjon på balansedagen, historisk erfaring med lignende vurderinger, samt markedets og tredjeparters vurdering av de aktuelle forholdene. Selv om ledelsen legger til grunn sitt beste skjønn og bygger på de beste estimater som er tilgjengelig, må man påregne at faktiske utfall i enkelte tilfeller kan avvike vesentlig fra det som legges til grunn for regnskapsføringen. Estimater, antakelser og forutsetninger som representerer en betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseført verdi på eiendeler og gjeld i løpet av neste regnskapsår, drøftes nedenfor. Nedskrivninger på utlån Regnskapsposten fastsettelse av tap er underlagt stor grad av skjønnsmessige vurderinger. Denne posten var i 2020 og 2021 spesielt utfordrende å tallfeste i en situasjon med en pågående pandemi. I 2022 er det igjen store markedsmessige svingninger og uro. Mange makroparametre pekte fra siste halvdel av 2021 og første halvår av 2022 oppover. Ved utgangen av året var det en betydelig økt pessimisme i markedet med økte råvarepriser, økt styringsrente, forventet fall i eiendomsmarked og forventet økt arbeidsledighet. Modellen som benyttes i forbindelse med tapsberegninger inneholder data for makroforhold og er fremtidsrettet. Ved endringer i konjunkturer eller makroforhold, må aktuelle parametere endres tilsvarende. Benyttede makroparametere og størrelse benyttet som input i tapsmodellen fremkommer i note 7. Alle utlån til kunder som er klassifisert til amortisert kost har en tapsavsetning basert på reglene i IFRS 9. Etter IFRS 9 skal tapsavsetninger innregnes på alle engasjementer basert på forventet kredittap (ECL). Hver måned blir alle engasjementer beregnet for fremtidig forventet tap. Det blir beregnet fremtidig forventet tap de neste 12 måneder ved førstegangsinnregning og alle engasjementer får en søknadsscore. For etterfølgende perioder vil engasjementer der det ikke har vært en vesentlig økning i kredittrisiko, få beregnet og avsatt forventet tap for de neste 12 måneder. Dersom det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko vil det bli beregnet og avsatt forventet tap for hele levetiden. Dersom det foreligger observerbare data knyttet til engasjementer som for eksempel knytter seg til vesentlige finansielle vanskeligheter hos låntaker vil lånene blir vurdert kvalitativt. I slike tilfeller vil det gjøres en individuell vurdering av modellberegnet tap og dersom det er behov for det vil modellberegnet tap overstyres. Ved kvalitative vurderinger vil nedskrivninger beregnes som forskjellen mellom lånets bokførte verdi og nåverdien av fremtidige kontantstrømmer basert på effektiv rente på tidspunkt for førstegangsberegning av kvalitativ nedskrivning. Konsernet foretar en årlig gjennomgang av hele bedriftsmarkedsporteføljen. Store engasjementer, engasjement i mislighold og engasjement med høy risiko vurderes kvartalsvis. Tapsnedskrivningene baserer seg i stor grad på konsernets risikoklassifiseringsmodeller. Konsernet har modeller for søknadsscore og porteføljescore som danner grunnlag for risikoklassifiseringen. Eventuelle svakheter i disse modellene påvirker tapsavsetningene som blir beregnet i modellen. Vurdering av nedskrivninger der det foreligger objektive bevis på verdifall vil alltid baseres på en betydelig grad av skjønn. Prediksjoner basert på historisk informasjon kan vise seg å bli feil fordi man aldri kan vite med sikkerhet hvilken relevans historiske data har som beslutningsgrunnlag. Når sikkerhetsverdier er knyttet til spesielle objekter eller bransjer som er i krise, vil sikkerhetene måtte realiseres i lite likvide markeder, og vurdering av sikkerhetsverdier vil i slike situasjoner være beheftet med betydelig usikkerhet. Modell for å beregne tap inneholder data for makroforhold og ved endringer i konjunkturer eller makroforhold må aktuelle parametere endres tilsvarende. Sparebanken Sør benytter i stor grad input fra Pengepolitisk rapport fra Norges bank og statistikk fra SSB som underlag for makroforhold. Tidspunkt og hvilke parameter som skal oppdateres avhenger til dels av skjønnsmessige vurderinger og kan variere mellom de ulike bankene. Kvaliteten i bankens score- og risikoklassifiseringsmodeller har også direkte innvirkning på beregne tap.
38 Virkelig verdi av finansielle instrumenter Virkelig verdi av finansielle instrumenter er til dels beregnet basert på forutsetninger som ikke er observerbare i markedet. Dette gjelder særlig ved fastsettelse av relevant påslag for kredittrisiko, ved virkelig verdi-fastsettelse for fastrentepapirer i form av innlån, utlån og verdipapirer utstedt av andre. Ledelsen har i slike tilfeller basert sine vurderinger på den informasjon som er tilgjengelig i markedet kombinert med et beste skjønn. Slik informasjon vil blant annet være kredittvurderinger gjennomført av ledende markedsaktører. NOTE 3 – RISIKOSTYRING Sparebanken Sør skal maksimere sin langsiktige verdiskaping, og med dette mål er det en forutsetning at risiko er undergitt en aktiv og tilfredsstillende styring. En del av konsernets forretningsstrategi er å holde en lav til moderat risikoprofil for hele virksomheten. Risiko er et grunnleggende trekk ved å drive bankvirksomhet, og i alle deler av bankens virksomhet foreligger det ulike former for risiko med ulikt nivå på faktisk risikoeksponering. Risikostyring er vesentlig for den daglige drift av banken og for styrets oppfølging, og risikostyring handler ikke om å eliminere risiko, men om å ta kalkulert risiko og prise denne riktig. Det vises forøvrig til bankens Pilar 3 dokument som er tilgjengelig på bankens hjemmesider. ORGANISERING Styret Styret har det overordnede ansvar for bankens totale risikostyring, og skal påse at banken har hensiktsmessige systemer for risikostyring og internkontroll. Styret fastsetter risikostrategier, rammeverk for risikoappetitt, risikoprofil og risikotoleranse. Styret fastsetter også strategi og retningslinjer for kapitalplan og sammensetning av kapitalen og godkjenner prosessen for å sikre tilstrekkelig kapitalnivå til enhver tid ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process). Revisjonsutvalg og risikoutvalg Styret har oppnevnt et eget revisjonsutvalg og et eget risikoutvalg som underutvalg av styret. Formålet er å foreta mer grundige vurderinger av relevante saksområder, herunder styrke arbeidet med overvåking av risiko samt finansiell rapportering og internkontroll. Bankens ledelse Administrerende direktør og øvrig ledelse har ansvaret for å implementere risikostyring og internkontroll. Saker som vedrører endringer eller implementering av ny policy og strategier i konsernet, skal alltid fremlegges ledergruppen for diskusjon og beslutning. Ledelsen vurderer risikosituasjonen kontinuerlig, og minst en gang årlig behandles den totale risikosituasjon og det tilhørende kapitalbehovet (ICAAP). Denne vurderingen legges deretter frem for styret. Administrerende direktør har delegert oppgaver i henhold til det formelle ansvar for intern kontroll og risikostyring. Ansvaret for gjennomføring av den årlige vurderingen av risikosituasjonen og kapitalbehovet er delegert til divisjon Risikostyring. Denne analysen skal være samordnet og integrert med øvrig planleggings- og strategiarbeid i banken. Det er videre delegert kontrolloppgaver til de enkelte linjeansvarlige innenfor rammer og vedtatte prinsipper, instrukser og fullmakter. Risikostyring dekker hele konsernet og utfører ikke aktiviteter som det er intensjon om at kontrollfunksjonen skal overvåke. Avdelingen skal identifisere, måle, vurdere og rapportere bankens totalrisiko. Internrevisor Banken har ansatt internrevisorer. Dette er en overvåkingsfunksjon som uavhengig av administrasjonen for øvrig, foretar risikovurderinger, kontroller og undersøkelser av bankens internkontroll og styringsprosesser for å vurdere om de virker hensiktsmessig og betryggende. Risikostyringsprosessen Det foreligger forsvarlige og hensiktsmessige strategier og prosesser for risikostyring og vurdering av kapitalbehov og hvordan dette kan opprettholdes. Samlebetegnelsen for dette er ICAAP. RISIKOKATEGORIER Alle risikoer styres gjennom et rammeverk for risikoappetitt. Det finnes mål for de ulike risikoparametre. Sparebanken Sør opererer med følgende risikokategorier: Kredittrisiko Kredittrisiko er risiko for tap for at en motpart ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til avtale. i et låneforhold består kredittrisikoen i at låntaker ikke oppfyller låneavtalen, og at etablerte sikkerheter ikke dekker engasjementet. Kredittrisiko er konsernets største risiko og den risiko som krever mest kapital. Bankens totale kredittrisiko skal være på nivå med sammenlignbare banker. Styret vedtar bankens kredittstrategi og kredittpolicy. Kredittrisiko styres også gjennom operasjonelle kredittretningslinjer, kredittvurderingsprosesser og bevilgningfullmakter. Styret har fastsatt målsettinger og retningsangivelse, samt kvantitative rammer som angir begrensninger og rammer for risikotoleranse. Etterlevelse av bankens kredittpolicy overvåkes av divisjon Risikostyring, som er en uavhengig enhet. Bankens risikoklassifiseringssystem benyttes både i kredittvurderingsprosessen og til løpende oppfølging av risiko på porteføljenivå. Klassifisering av kunder blir basert på sannsynligheten for mislighold i løpet av en 12 måneders periode, hvor sannsynligheten blir beregnet ut fra ulike interne og eksterne finansielle data. Scorekort benyttes for å dele kundene inn i 10 ulike risikoklasser, samt en risikoklasse for misligholdte engasjementer. Risikoutvikling i porteføljen kartlegges og følges opp løpende.
39 Styret, ledelsen og kontrollorganer mottar jevnlig rapportering av kredittrisiko. Sentralt i denne sammenhengen er utviklingen i utlån fordelt på ulike risikoklasser og bevegelse mellom klassene. Oppgjørsrisiko Oppgjørsrisiko er en form for kredittrisiko ved at kontraktsmotpart ikke oppfyller sine forpliktelser med hensyn til oppgjør i form av kontanter eller verdipapirer etter at banken har gitt beskjed om betaling eller overførsel av et verdipapir eller sikkerhet. Oppgjørsrisiko som konsernet er eksponert mot vurderes som lav. Motpartsrisiko Motpartsrisiko er risiko for at bankens samarbeidspartnere på finansområdet ikke kan oppfylle sine forpliktelser i henhold til avtale med banken. Det inngås derivatkontrakter i forbindelse med avdekking av risiko som oppstår i bankens ordinære virksomhet ved finansiering til fast rente og i annen valuta enn NOK, samt ved utlån til kunder til fast rente og i valuta, og ved derivathandel mot kunder. Derivatkontraktene skal etableres mot velrenommerte motparter med god rating og skal være regulert av et underliggende ISDA avtaleverk. Derivatkontrakt skal fordeles mot ulike motparter for å unngå motpartskonsentrasjon. Banken forholder seg til regelverket for derivathandel under EMIR (European Market Infrastructure Regulation) vedrørende oppgjør, bekreftelser, dokumentasjon og myndighetsrapportering. Bankens motpartsrisiko reguleres ved etablering av avtaler om sikkerhetsstillelse (Credit Support Annex) mellom partene. Under CSA-oppgjøret avstemmes derivatverdiene med derivatmotparten og oppgjør av collateral finner sted. Ved inngåelse av avtale om collateral oppgjør for verdiendringer i derivater, opprettholder banken en lavest mulig motpartsrisiko. Banken har etablert clearing mot London Clearinghouse gjennom clearing agent. Konsentrasjonsrisiko Konsentrasjonsrisiko er kredittrisiko i form av risko for tap pga. stor samlet eksponering på en enkelt motpart eller tilknyttede grupper av motparter (store engasjementer), motparter med virksomhet innen samme bransje (næringskonsentrasjon) eller geografiske område (geografisk konsentrasjon). Banken har i dag en godt diversifisert portefølje både med hensyn til geografi, kundesegmenter og bransjer. Banken skal ha en moderat samlet konsentrasjonsrisiko. Merrisikoen som følge av debitorkonsentrasjon er etter bankens oppfatning til stede, men representerer ikke en vesentlig risiko for konsernet. Dette er en følge av lav kredittrisikoeksponering når man tar hensyn til kvaliteten på sikkerhetene. Et tilsvarende resonnement kan gjøres i forhold til konsentrasjon på leietakersiden. Den største konsentrasjonsrisiko for Sparebanken Sør er knyttet til «Eiendomsdrift». Dermed vil denne del av porteføljen være eksponert mot risikofaktorer som påvirker eiendomsselskaper spesifikt. Disse risikofaktorene er først og fremst arealledighet, leiepriser og rentenivå. Sistnevnte er en generell makrovariabel, men eiendomsselskaper er tyngre eksponert mot rentenivået enn mange andre bransjer som følge av høy låneandel, og fordi eiendom er en eiendel med lang levetid. På enkeltengasjementsnivå vil det være store variasjoner i forhold til følsomhet mot disse faktorene, og hvordan engasjementet dermed bidrar til porteføljens konsentrasjonsrisiko. Dette avhenger bl.a. av leieforhold, eiendommenes beliggenhet og type bygg. I tillegg vil debitors finansielle situasjon ha stor betydning. Banken har avsatt ekstra kapital under ICAAP for å dekke opp for konsentrasjonsrisiko. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at konsernet ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser, eller ikke evner å finansiere sine eiendeler, samt at finansiering ikke kan oppnås uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger. Likviditetsrisiko omfatter også risikoen for at finansielle markeder som banken ønsker å benytte, ikke fungerer. Likviditetsrisiko styres gjennom konsernets likviditetsstrategi, overordnede og styrevedtatte retningslinjer, rutiner, samt gjennom styrevedtatte risikotoleransenivåer og rammer. Viktige operative styringsparametere er krav til innskuddsdekning, indikatorverdi for langsiktig finansiering, stressindikator for likviditetsutganger innenfor 30 dager (LCR), og i tillegg retningslinjer for overlevelsesevne i situasjoner uten tilgang på markedsfinansiering. Likviditetsrisikoen styres også ved å sikre fordeling av innlån fra kapitalmarkedet på ulike løpetider, innlånskilder og instrumenter. Det gjennomføres periodisk stresstesting av likviditetsrisiko, og det er etablert beredskaps- og gjenopprettingsplaner for konsernet. Innskudd fra kunder er bankens største og mest stabile finansieringskilde. Styret legger vekt på at forholdet mellom innskudd fra kunder og utlån til kunder skal være tilpasset konsernets samlede finansieringssituasjon. Sparebanken Sør Boligkreditt AS representerer et viktig finansieringsinstrument for konsernet, som sikrer tilgang til langsiktig finansiering gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. Styrevedtatte risikotoleransenivåer for bankens likviditetsrisiko bygger på retningslinjer gitt av Finanstilsynet. Ved årsskiftet var likviditetsrisikonivåene innenfor de styrevedtatte kravene. Konsernet har en likviditetsreserve i form av likvide rentebærende verdipapirer som tilfredsstiller myndighetspålagte og styrevedtatte krav til LCR-beholdning og likviditetsstresstesting. I tillegg har banken boliglån som er klargjort for overføring til boligkredittselskapet. Bankens rentebærende likviditetsportefølje består av statspapirer, andre rentebærende verdipapirer med 0 i kapitalvekt, obligasjoner med fortrinnsrett.
40 Bankens kortsiktige likviditetsrisiko styres blant annet ved tilpasning til Liquidity Coverage Requirement (LCR). I tillegg til LCR, analyserer banken likviditetsrisikoen ved bruk av stresstester. I henhold til disse analysene vil konsernet kunne videreføre normal drift i mer enn 24 måneder i et stressalternativ, hvor ny markedsfinansiering antas ikke å være tilgjengelig og myndighetspålagte likviditetsreserver kan disponeres. Sparebanken Sør skal ha en moderat til lav likviditetsrisiko. Likviditetsrisikoen skal være på nivå med sammenlignbare banker, men skal avstemmes mot bankens risikoprofil totalt sett og styrevedtatte krav til kapitaldekning. Risikoprofilen skal være tilpasset den aktuelle markedssituasjonen og utsiktene fremover. Konsernets likviditetsrisiko rapporteres periodisk til styre. Markedsrisiko Markedsrisiko omfatter risiko knyttet til resultatvariasjoner på usikrede rente-, valuta- og egenkapitalposisjoner, som følge av endringer i markedsrenter og kredittspreader, samt ved variasjon i valuta- og aksjekurser. I tillegg vil det oppstå midlertidige resultateffekter knyttet til verdivurdering av derivatkontrakter, som benyttes for risikoavdekking av rente- og valutarisiko i tilknytning til finansiering i utenlandske markeder. Sparebanken Sør skal ha en lav markedsrisiko og ulike finansielle instrumenter benyttes til risikoavdekking av markedsrisiko som oppstår i forbindelse med bankens ordinære kundeaktiviteter og finansoperasjoner. Styret har fastsatt retningsgivende risikotoleransenivåer for investering i aksjer, obligasjoner og for posisjoner i rente- og valutamarkedet. Etterlevelse av styringsmålene følges opp løpende og rapporteres til styret. Renterisiko Renterisiko er risiko for det økonomiske tap som oppstår ved endringer i rentenivået hvis rentebindingstiden for bankens forpliktelser og fordringer på og utenfor balansen, ikke er sammenfallende. Renterisikorammen er fastsatt som en øvre ramme for hvor stort tapet på uavdekkede renteposisjoner kan være ved skift og vridninger i rentekurven. Renterisiko oppstår ved konsernets ordinære virksomhet i form av fastrente kundeutlån, rentederivater mot kunder, fastrente- plasseringer, samt finansiering til fast rente og i valuta avdekkes løpende. Ved årsskiftet 2022-2023 utgjorde utmålt langsiktig renterisiko etter avdekkingsforretninger innenfor styrevedtatt risikotoleransenivå. Banken er eksponert for fixingrisiko i tilknytning til tidspunkt for rentefastsettelse på bankens markedsfinansiering til flytende 3 måneders Nibor, der tidspunkt for rentefastsettelsen på bankens utlånsmasse er avvikende i forhold til dette. Valutarisiko Valutarisiko er risiko for det økonomiske tap som oppstår ved ufordelaktig endring i verdien på aktiva- og passivaposter (på og utenfor balansen) målt i basisvaluta (NOK) som følge av endring i valutakurser. Konsernet blir påvirket av svingninger i valutamarkedet gjennom sin aktivitet i valuta mot kunder. Ved avdekking av åpen valutaeksponering benyttes derivater (valutaterminer, swapper og opsjoner). Valutaeksponeringen måles ved en 25 prosent kursendring på valutaposisjonen. Det er fastsatt rammer for eksponering i enkeltvalutaer. Bankens valutaeksponering knyttet til kundeaktiviteter er svært lav. Ved finansiering i utenlandsk valuta oppstår rente- og valutarisiko, som følge av at finansieringen gjennomføres til fastrentevilkår og i en annen valuta enn NOK. Tilsvarende gjelder ved kjøp av rentebærende verdipapirer i valuta. Banken avdekker rente- og valutaeksponering ved å inngå derivatkontrakter med velrenommerte finansielle motparter. Kontraktene cleares mot London Clearing House eller motpartsrisikoen ivaretas gjennom bilateral avtale om oppgjør av sikkerheter (Credit Support Annex). Ved finansiering i valuta og avdekking av valutarisikoen, legges sikringsbokføring til grunn ved regnskapsføring av verdiendringer. Kursrisiko (aksjerisiko) Kursrisiko (aksjerisiko) består av markedsrisiko knyttet til posisjoner i egenkapitalinstrumenter, inkludert derivater med egenkapitalinstrumenter som underliggende. Eksponering måles som størrelsen på tapspotensialet hvor markedsverdien av aksjene faller med 45 prosent, og kursrisiko reguleres av rammer for maksimal aggregert posisjon i en aksjeportefølje. Kredittspreadrisiko Kredittspreadrisiko defineres som risiko for endringer i markedsverdien på et rentebærende verdipapir som følge av en generell endring i kredittmargin. En generell økning i kredittmarginer vil medføre en verdireduksjon på en portefølje av rentebærende verdipapirer. Endringer i kredittmargin er en konsekvens av endringer i investors krav til risikopåslag for skift i forventet kredittrisiko og/eller endringer i andre markedsforhold. For beregning av risikoeksponeringen benyttes Finanstilsynets stresstestmodell for kreditt- spreadrisiko. Bankens kredittspreadeksponering er knyttet til likviditetsporteføljen. Ved utgangen av 2022 var utmålt kredittspreadrisiko 74,0 prosent av styrevedtatt ramme. Forretningsrisiko Forretningsrisiko er risiko for uventede inntekts- og kostnadssvingninger som følge av endringer i eksterne forhold som konjuktursvingninger, konkurransesituasjon, kundeadferd, manglende forretningsmessig utvikling, samt reguleringer fra offentlige myndigheter, dvs. andre forhold enn kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Omdømmerisiko som er risiko for svikt i inntjening eller kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, inngår som en del av forretningsrisiko. Sparebanken Sør skal ha en lav forretningsrisiko som sikrer en stabil og diversifisert inntjening. Konsernet skal ikke være involvert i enkelthendelser eller aktiviteter som kan true renomme`og strategiske mål.
41 Strategisk risiko Strategisk risiko er definert som interne forhold hvor den strategiske risiko knytter seg til de strategier, planer og endringer som banken har eller legger opp til. Operasjonell risiko Operasjonell risiko er risiko for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller misligheter, eller eksterne hendelser. Eksempler på operasjonelle risikoforhold kan være uønskede hendelser som følge av forstyrrelser og avbrudd av driftsmessig art, svikt i IT-systemer, hvitvasking, korrupsjon, underslag, innsidehandel, ran, trusler mot ansatte, fullmaktsbrudd og brudd på vedtatte rutiner etc. Operasjonell risiko omfatter også elementer som ofte behandles som separate risikoer, som f.eks. sikkerhetsrisiko, prosessrisiko, etterlevelsesrisiko, IKT-risiko, cyber-risiko, ESG-risiko og atferdsrisiko. Overvåking av operasjonell risiko skjer ved jevnlige kvalitative vurderinger. Banken har internkontrollrutiner og risikostyring som dekker alle vesentlige områder. Med risikostyring og internkontroll menes prosessen for å identifisere, analysere, håndtere og følge opp risikoene slik at samlet risikoeksponering er i samsvar med strategiske mål, og sikre at gjeldende lover og forskrifter, samt interne rutiner og retningslinjer etterleves. Internkontroll er et viktig redskap for å redusere den operasjonelle risikoen, både for avdekking og oppfølging. Banken har en målsetting om å ha gode systemer for oppfølging og kontroll og lav operasjonell risiko. SIKRINGSINSTRUMENTER Konsernet benytter følgende sikringsinstrumenter: • Rentebytteavtaler (renteswapper) - avtaler om å bytte rentebetingelser for et bestemt nominelt beløp over et bestemt antall perioder. • Valutaterminer – avtale om kjøp eller salg av fremmed valuta med oppgjør på et bestemt fremtidig tidspunkt. • Rente- og valutabytteavtaler (cross-currency interest rate swap) – avtaler om å bytte både rente- og valutabetingelser. Formålet med bruk av rente- og, valutainstrumenter er å avdekke bankens rente- og valutaeksponering.
42 NOTE 4 – KAPITALDEKNING Sparebanken Sør har en målsetting om å maksimere sin langsiktige verdiskaping. Konsernet har også en målsetting om at risikoprofilen skal være moderat til lav. Dette innebærer at god risiko- og kapitalstyring er et sentralt strategisk element. Sparebanken Sør har etablert en strategi og prosess for risikomåling, -styring og -kontroll som gir oversikt over de risikoer banken er eksponert for. Dette gir dermed grunnlag for vurdering og beregning av bankens totalkapitalbehov, og hvordan dette kan opprettholdes for å dekke de aktuelle risikoer på en tilstrekkelig måte. Prosessen betegnes som ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process). Vurderingen av kapitalbehovet inkluderer størrelse, sammensetning og fordeling av den ansvarlige kapitalen tilpasset nivået på de risikoer som banken er eller kan bli utsatt for, med bakgrunn i gjennomførte stresstester som viser hvilke endringer i makrovariabler som kan påføre banken større tap. Styret fastsetter kapitalplan som skal sikre at banken til enhver tid har en kapitaldekning som ivaretar myndighetskrav og omgivelsenes forventninger. For å ha stor handlefrihet i forhold til strategiske valg og forretningsmessige muligheter, velger banken å ha en større kapital enn det behovet som beregnes ut fra ICAAP. Konsernet oppfylte kapitalkravene pr 31.12.2022 på henholdsvis 13,7 prosent for ren kjernekapital, 15,2 prosent for kjernekapital og 17,2 prosent for totalkapital. Kravet til motsyklisk kapitalbuffer ble i mars 2022 besluttet økt til 2,5 prosent med virkning fra 31. mars 2023. I siste rentemøte i Norges Bank den 18. januar 2023 ble det besluttet å opprettholde dette kravet. Formålet med motsyklisk kapitalbuffer er å gjøre bankene mer solide og motvirke at bankenes kredittpraksis forsterker et tilbakeslag i økonomien. Finansdepartementet har vedtatt forskriftsendringer som satte EUs kapitalkravsregelverk CRR/CRD IV i kraft fra 31. desember 2019. Systemrisikobufferkravet økes fra 3 til 4,5 prosent. Finansdepartementet besluttet den 16. desember 2022 å utsette kravet med ett år for banker som rapporterer etter standardmetoden, slik at kravet for Sparebanken Sør gjelder med virkning fra 31.12.2023 Basert på nytt pilar 2-vedtak fra Finanstilsynet i 2022 er konsernets interne mål for 2023 på 16,7 prosent. Sparebanken Sør benytter standardmetoden for kreditt- og markedsrisiko og basismetoden for operasjonell risiko, for å beregne kapitaldekning i henhold til gjeldende kapitaldekningsregler - Basel II. MORBANK MILLIONER KRONER KONSERN 31.12.2021* 31.12.2022 31.12.2022 31.12.2021 Gjeldende bufferkrav til kapital 4,50 % 4,50 % Minstekrav til kjernekapital 4,50 % 4,50 % 2,50 % 2,50 % Bevaringsbuffer 2,50 % 2,50 % 3,00 % 3,00 % Systemrisikobuffer 3,00 % 3,00 % 1,00 % 2,00 % Motsyklisk buffer 2,00 % 1,00 % 2,00 % 1,70 % Pilar 2 krav 1,70 % 2,00 % 13,00 % 13,70 % Krav til ren kjernekapital, inkl. Pilar 2 13,70 % 13,00 % 14,50 % 15,20 % Krav til kjernekapitaldekning, inkl. Pilar 2 15,20 % 14,50 % 16,50 % 17,20 % Krav til kapitaldekning, inkl. Pilar 2 17,20 % 16,50 % 8 438 8 838 Kapitalkrav ren kjernekapital, inkl. Pilar 2 10 941 10 308 9 412 9 805 Kapitalkrav kjernekapital, inkl. Pilar 2 12 139 11 498 10 710 11 095 Kapitalkrav ansvarlig kapital, inkl. Pilar 2 13 736 13 084 2 978 3 160 Overskudd ren kjernekapital, inkl Pilar 2 2 712 2 696 3 340 3 277 Overskudd kjernekapital, inkl Pilar 2 2 645 2 878 3 692 3 637 Overskudd ansvarlig kapital, inkl Pilar 2 2 781 2 991 GJELDENDE KRAV TIL KAPITAL
43 MORBANK MILLIONER KRONER KONSERN 31.12.2021* 31.12.2022 31.12.2022 31.12.2021 13 013 13 448 Sum balanseført egenkapital 15 779 14 941 Kjernekapital -1 335 -1 085 Hybridkapital klassifisert som egenkapital -1 131 -1 371 - 271 0 Del av resultat som ikke kan medregnes i ren kjernekapital - 665 - 271 - 54 - 70 Fradrag for immaterielle eiendeler - 81 - 61 - 43 - 38 Fradrag for forsvarlig verdsettelse (AVA) - 27 - 29 106 - 256 Andre fradrag - 223 - 204 11 416 11 998 Sum ren kjernekapital 13 653 13 004 Annen kjernekapital 1 335 1 085 Hybridkapital 1 131 1 371 12 752 13 083 Sum kjernekapital 14 784 14 375 Tilleggskapital utover kjernekapital 1 650 1 650 Ansvarlig lånekapital 1 734 1 699 1 650 1 650 Sum tilleggskapital 1 734 1 699 14 402 14 733 Netto ansvarlig kapital 16 518 16 074 Beregningsgrunnlag etter standardmetoden: 22 17 Engasjement med lokale og regionale myndigheter 18 22 981 1 014 Engasjement med institusjoner 337 388 3 137 4 505 Engasjement med foretak 6 456 4 688 5 259 6 110 Engasjement med massemarked 9 149 8 045 37 798 33 544 Engasjement med pantesikkerhet i eiendom 53 502 55 290 522 408 Engasjement som er forfalt 610 632 1 823 1 360 Engasjement som er høyrisiko 1 360 1 823 5 934 6 650 Engasjement i obligasjoner med fortrinnsrett 1 365 1 381 4 899 6 022 Engasjement i egenkapitalposisjoner 1 582 1 680 650 507 Engasjement øvrig 539 700 61 022 60 138 Kapitalkrav for kreditt- og motpartsrisiko 74 919 74 649 0 0 Kapitalkrav for posisjons-, valuta- og varerisiko 0 0 3 878 4 364 Kapitalkrav for operasjonell risiko 4 937 4 638 8 5 CVA tillegg 5 8 64 908 64 507 Risikovektet balanse (beregningsgrunnlag) 79 862 79 295 17,6 % 18,6 % Ren kjernekapitaldekning i % 17,1 % 16,4 % 19,7 % 20,3 % Kjernekapitaldekning i % 18,5 % 18,1 % 22,2 % 22,8 % Kapitaldekning i % 20,7 % 20,3 % 8,8 % 8,4 % Uvektet kjernekapitalandel (Leverage ratio) 9,1 % 9,4 % * Sum bokført egenkapital omarbeidet etter endret regnskapsprinsipp i 2022. Se note 1 og note 38.
44 NOTE 5 – SEGMENTRAPPORTERING Sparebanken Sør har 3 driftssegmenter; personmarked (PM), bedriftsmarked (BM) og eiendomsmegling (Sørmegleren). Bankens egne investeringsaktiviteter er ikke et separat rapporterbart segment og kommer inn under posten ufordelt. Det vises til ytterligere omtale i regnskapsprinsipper om segmentene. Personmarked og bedriftsmarked avviker i denne sammenheng fra personkunder og bedriftskunder i rapportering på sektorer og næringer. Segmentene inntektsfører og kostnadsfører faktiske inntekter og kostnader knyttet til utlån og innskudd i balansen. Alle ansatte er knyttet til de ulike segmentene. Ved likviditetsmessige underdekning i de ulike segmentene så beregnes det en rentekostnad utfra en mellomregningsrente som fastsettes månedlig. Konsernets avdelingskontorer er geografisk lokalisert i Agder, Rogaland og Vestfold og Telemark. Konsernet har også kunder i andre geografiske områder som betjenes via de etablerte kontorene. Utlån er i note 10 fordelt geografisk på områder. Ingen av konsernets kunder står enkeltvis for mer enn 10 % av omsetningen. Dette gjelder både i 2022 og 2021. Rapportering pr. segment 31.12.2022 MILLIONER KRONER PM BM Ufordelt og eliminering Sum bank- virksomhet Sørmegleren Totalt Netto renteinntekter 1 088 1 018 262 2 368 0 2 368 Netto andre driftsinntekter 203 84 19 306 160 466 Driftskostnader 432 116 446 994 151 1 145 Driftsresultat før tap pr. segment 859 987 -165 1 681 9 1 690 Tap på utlån og garantier 25 50 0 74 74 Resultat før skatt pr. segment 834 936 -165 1 606 9 1 615 Brutto utlån til kunder 83 344 41 085 -193 124 236 124 236 Nedskrivninger -74 -310 1 -384 -384 Netto utlån til kunder 83 269 40 775 -193 123 852 123 852 Andre eiendeler 33 495 33 495 88 33 583 Sum eiendeler pr. segment 83 269 40 775 33 302 157 347 88 157 435 Innskudd fra og gjeld til kunder 33 890 27 298 4 407 65 596 65 596 Mellomregn./annen gjeld 49 380 13 477 13 116 75 972 88 76 060 Sum gjeld pr. segment 83 269 40 775 17 523 141 567 88 141 655 Egenkapital 15 779 15 779 15 779 Sum gjeld og egenkapital pr. segment 83 269 40 775 33 302 157 347 88 157 435 Rapportering pr. segment 31.12.2021 MILLIONER KRONER PM BM Ufordelt og eliminering Sum bank- virksomhet Sørmegleren Totalt Netto renteinntekter 1 138 829 -28 1 939 0 1 939 Netto andre driftsinntekter 203 89 136 428 182 610 Driftskostnader 414 107 350 871 148 1 018 Driftsresultat før tap pr. segment 928 811 -242 1 496 35 1 531 Tap på utlån og garantier 14 -31 -1 -18 -18 Resultat før skatt pr. segment 914 842 -241 1 514 35 1 549 Brutto utlån til kunder 79 740 37 278 30 117 049 117 049 Nedskrivninger -54 -342 -1 -397 -397 Netto utlån til kunder 79 686 36 936 30 116 653 116 653 Andre eiendeler 27 411 27 411 119 27 530 Sum eiendeler pr. segment 79 686 36 936 27 442 144 064 119 144 182 Innskudd fra og gjeld til kunder 32 910 26 680 3 556 63 146 63 146 Mellomregn./annen gjeld 46 776 10 256 8 945 65 977 119 66 096 Sum gjeld pr. segment 79 686 36 936 12 501 129 123 119 129 242 Egenkapital 14 941 14 941 14 941 Sum gjeld og egenkapital pr. segment 79 686 36 936 27 442 144 064 119 144 182 Konsernet Sparebanken Sør rapporterer ikke segmenter i morbanken særskilt. Sparebanken Sør Boligkreditt AS er en integrert del av personmarkedet i konsernet og følgelig blir det misvisende å rapportere segmenter på morbank alene.
45 NOTE 6 – KREDITTOMRÅDET OG KREDITTRISIKO Kredittrisiko representerer det største risikoområdet for konsernet. Styret fastsetter konsernets kredittstrategi som sammen med kredittpolitikk og retningslinjer for kredittprosessene skal sikre at kundeporteføljen har en akseptabel risikoprofil og bidrar til at konsernet kan maksimere sin langsiktige verdiskaping. Sparebanken Sør har Agder, Rogaland, Vestfold og Telemark som sitt hovedmarked. I tillegg vil banken ha et nasjonalt markedssegment mot organisasjoner som inngår i KNIF (Kristen-Norges Innkjøpsfellesskap) og deres ansatte. Utlån fordelt på risikoklasser Det benyttes modeller som er basert på interne og eksterne data for beregning av sannsynlighet for mislighold neste 12 måneder (PD) og forventet tap (ECL) på kunde- og porteføljenivå. Både personkunder og næringslivskunder scores månedlig, og deles inn i 11 klasser (A – K) ut fra sannsynlighet for mislighold. Klasse K er misligholdte lån. For definisjon av mislighold se note 1. Tabellen under viser intervaller på de ulike risikoklasser basert på misligholdssannsynlighet. Misligholdsklasse Nedre grense for mislighold, % Øvre grense for mislighold, % A 0,00 0,10 B 0,11 0,25 C 0,26 0,50 D 0,51 0,75 E 0,76 1,25 F 1,26 2,00 G 2,01 3,00 H 3,01 5,00 I 5,01 8,00 J 8,01 99,99 K 100,00 Sannsynlighet for mislighold Lav risiko (A-D) 0,00 - 0,75% Middels risiko (E-G) 0,76 - 3,00 % Høy risiko (H-J) 3,01 - 99,99 % Mislighold (K) 100 % Bankens risikoklasser er følgende: BRUTTO UTLÅN FORDELT PÅ RISIKOGRUPPER MORBANK KONSERN 31.12.2021 31.12.2022 MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 Personkunder: 24 696 84,1 % 20 972 81,1 % Lav risiko 66 888 82,9 % 64 887 83,7 % 4 178 14,2 % 4 386 17,0 % Middels risiko 12 295 15,2 % 11 632 15,0 % 378 1,3 % 359 1,4 % Høy risiko 1 214 1,5 % 830 1,1 % 29 252 25 718 Sum ikke forfalt eller nedskrevet 80 397 77 350 105 0,4 % 134 0,5 % Misligholdte lån 311 0,4 % 199 0,3 % 29 357 100 % 25 851 100 % Sum personkunder 80 709 100 % 77 549 100 % Næringslivskunder: 20 425 53,7 % 24 331 58,2 % Lav risiko 25 781 59,2 % 21 436 54,3 % 12 991 34,1 % 15 102 36,1 % Middels risiko 15 300 35,1 % 14 154 35,8 % 4 069 10,7 % 2 054 4,9 % Høy risiko 2 096 4,8 % 3 340 8,5 % 37 485 41 487 Sum ikke forfalt eller nedskrevet 43 177 38 930 570 1,5 % 350 0,8 % Misligholdte lån 350 0,8 % 570 1,4 % 38 055 100 % 41 837 100 % Sum næringslivskunder 43 527 100 % 39 500 100 % 67 412 67 689 Sum brutto utlån 124 236 117 049
46 TOTALENGASJEMENT FORDELT PÅ RISIKOGRUPPER I totalengasjement inngår saldo på innvilgede lån og kreditter til kunder, ubenyttet andel av innvilgede kreditter, samt garantirammer og etablerte garantier. MORBANK KONSERN 31.12.2021 31.12.2022 MILLIONER KRONER 31.12 2022 31.12.2021 Personkunder: 27 416 83,1 % 25 012 83,1 % Lav risiko 75 715 84,2 % 72 734 84,8 % 5 089 15,4 % 4 586 15,2 % Middels risiko 12 635 14,1 % 11 998 14,0 % 379 1,1 % 367 1,2 % Høy risiko 1 224 1,4 % 855 1,0 % 32 884 29 965 Sum ikke forfalt eller nedskrevet 89 574 85 588 112 0,3 % 139 0,5 % Misligholdte engasjementer 312 0,3 % 203 0,2 % 32 995 100 % 30 104 100 % Sum personkunder 89 885 100 % 85 791 100 % Næringslivskunder: 24 753 54,4 % 29 505 60,3 % Lav risiko 31 090 61,2 % 26 030 55,4 % 16 224 35,7 % 16 536 33,8 % Middels risiko 16 736 33,0 % 16 399 34,9 % 3 932 8,6 % 2 565 5,2 % Høy risiko 2 607 5,1 % 3 962 8,4 % 44 909 48 606 Sum ikke forfalt eller nedskrevet 50 433 46 391 580 1,3 % 354 0,7 % Misligholdte engasjementer 354 0,7 % 580 1,2 % 45 489 100 % 48 960 100 % Sum næringslivskunder 50 787 100 % 46 971 100 % 78 484 79 064 Sum totalengasjement 140 672 132 762 MIGRASJON MELLOM RISIKOGRUPPER GJENNOM ÅRET For konsernet er det i personmarkedsporteføljen en positiv migrasjon i porteføljen. Samlet risiko for person- kundeporteføljen vurderes som meget tilfredsstillende. Næringslivsporteføljen viser en tydelig migrasjon fra engasjement med middels risiko til lav og høy-risiko. Det er hovedvekt på engasjement med migrasjon til lav risiko. Klassifiseringen tar ikke hensyn til sikkerhetsverdier, men kun betalingsevne. Maksimal kredittrisiko Maksimal eksponering mot kredittrisiko for komponentene i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle pantstillelser og tillatte motregninger. MORBANK KONSERN 31.12.2021 31.12.2022 MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 Eiendeler 5 644 10 211 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 6 198 1 789 67 028 67 332 Netto utlån til kunder 123 852 116 653 17 743 16 393 Obligasjoner og sertifikater 22 851 22 062 367 947 Finansielle derivater 1 440 1 104 90 782 94 883 Sum kreditteksponering balanseposter 154 341 141 608 Finansielle garantistillelser og lånetilsagn 1 386 1 442 Garantier 1 442 1 386 1 144 987 Ubenyttede kreditter til kredittinstitusjoner 10 008 8 666 Ubenyttede kreditter 13 726 14 695 634 1 268 Lånetilsagn 1 268 634 13 172 12 362 Sum finansielle garantistillelser og lånetilsagn 16 436 16 715 103 953 107 245 Total kredittrisikoeksponering 170 777 158 322
47 Sikkerheter Konsernet benytter ulike sikkerheter for å redusere risiko avhengig av marked og type transaksjon. Hovedprinsipp for vurdering av sikkerheter er at realisasjonsverdi estimeres slik den antas å være i en situasjon hvor konsernet har behov for sikkerheten. Med unntak av engasjementer hvor det er foretatt nedskrivninger, er sikkerhetens verdi beregnet under forutsetning om fortsatt drift. Ved verdivurdering av sikkerhet tas det hensyn til estimerte salgskostnader. Hovedtyper av sikkerheter som benyttes er pant i fast eiendom (bolig/næringsbygg), kausjoner (forbrukerkausjoner og selvskyldnerkausjoner), registrerbart løsøre (varelager, driftstilbehør) og fordringer. Estimert verdi av boliger som er sikkerheter for lån oppdateres kvartalsvis (Eiendomsverdi), mens sikkerheter for øvrige lån minimum oppdateres ved behandling av nye kredittsaker eller ved engasjementsoppfølging. Konsernets utlån har gjennomgående meget god sikkerhet. Sikkerheter personmarked Den vesentligste delen av personmarkedsporteføljen er sikret med pant i bolig, og konsernets boliglånsportefølje har følgende fordeling av belåningsgrader (Loan to Value – LTV). MORBANK KONSERN LTV 31.12.2022 MILLIONER KRONER % MILLIONER KRONER % Under 40 % 3 350 13,5 % 15 806 20,1 % 40 - 50 % 3 095 12,5 % 12 730 16,2 % 50 - 60 % 4 239 17,1 % 17 863 22,7 % 60 - 70 % 4 368 17,6 % 16 564 21,0 % 70 - 75 % 3 368 13,6 % 7 414 9,4 % 75 - 80 % 2 417 9,8 % 3 878 4,9 % 80 - 85 % 1 644 6,6 % 1 965 2,5 % 85 - 90 % 1 024 4,1 % 1 141 1,4 % 90 - 95 % 383 1,5 % 449 0,6 % 95 - 100 % 242 1,0 % 283 0,4 % Over 100 % 630 2,5 % 672 0,9 % SUM 24 761 100 % 78 763 100 % BELÅNINGSGRAD (LTV) FOR LÅN MED PANT I FAST BOLIG PR. 31.12.2022 BELÅNINGSGRAD (LTV) FOR LÅN MED PANT I FAST BOLIG PR 31.12.2021 MORBANK KONSERN LTV 31.12.2021 MILLIONER KRONER % MILLIONER KRONER % Under 40 % 1 331 6,3 % 10 751 15,2 % 40 - 50 % 1 427 6,7 % 9 994 14,1 % 50 - 60 % 3 005 14,1 % 17 673 24,9 % 60 - 70 % 5 215 24,5 % 18 714 26,4 % 70 - 75 % 3 567 16,8 % 6 097 8,6 % 75 - 80 % 2 260 10,6 % 2 744 3,9 % 80 - 85 % 1 677 7,9 % 1 892 2,7 % 85 - 90 % 1 041 4,9 % 1 141 1,6 % 90 - 95 % 709 3,3 % 757 1,1 % 95 - 100 % 575 2,7 % 659 0,9 % Over 100 % 459 2,2 % 510 0,7 % SUM 21 265 100 % 70 933 100 %
48 Det understrekes at LTV-fordelingen er basert på en tradisjonell fordeling hvor hele lånet plasseres i det intervall hvor ”den siste delen” av lånet hører til. Dette innebærer at reell LTV-fordeling vil være lavere enn det som fremgår av tabellen. For et lån som er innplassert med høy belåningsgrad vil reelt sett bare en del av dette lånevolumet ligge i intervallet med høy belåningsgrad, mens størstedelen av lånet vil ligge i de lavere intervaller. Sikkerheter næringslivsmarkedet Beregning og vurdering av sikkerhetsverdier for næringslivsengasjementer er mer kompleks enn for personmarkedet, og det vil hefte større usikkerheter ved estimater på porteføljenivå. Banken foretar imidlertid hyppige vurderinger av engasjementenes sikkerheter på individuell basis. NOTE 7 – BESKRIVELSE AV TAPSMODELLEN UNDER IFRS MODELL FOR NEDSKRIVNING Modellen for nedskrivninger av finansielle eiendeler etter IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost og finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi over utvidet resultat. Modellen ble tatt i bruk ved implementeringer av IFRS 9 i 2018. De generelle prinsippene for nedskrivninger er beskrevet i note 1. Samme modell for beregning er benyttet for konsern, boligkredittforetak og morbank, men med forskjellige datodefinisjon når det gjelder førstegangs innregninger. Det avsettes for forventet tap basert på relevant informasjon som er tilgjengelig på rapporteringstidspunktet, herunder historisk, gjeldende og fremtidig informasjon. Tapet vises således i regnskapet før det har forekommet en tapshendelse, og fremtidige forventninger inkluderes i beregningene. Tapsnedskrivninger beregnes utfra sannsynlighet for mislighold (PD), tap gitt mislighold (LGD) og eksponering ved mislighold (EAD). Hovedregel er at tapsavsetning beregnes utfra forventet kredittap over de neste 12 måneder eller forventet kredittap over hele levetiden. Forventet kredittap over hele levetiden beregnes for eiendeler der kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangs innregning, med unntak av eiendeler som likevel vurderes å ha lav absolutt kredittrisiko på rapporteringstidspunktet. Dersom kredittrisikoen ikke har hatt vesentlig økning siden førstegangs innregning vil tapsavsetning beregnes fra forventet kredittap over de neste 12 måneder. IFRS 9 innebærer krav om tapsavsetninger også på nye utlån, ved at det skal gjøres en nedskrivning for forventet kredittap som følge av forventet mislighold de nærmeste tolv månedene. Vurdering av vesentlig forverring av kredittrisiko For vurdering av vesentlig forverring av kredittrisiko benytter banken PD-nivå som hovedkriterium. Vurdering av vesentlig forverring av kredittrisiko tar utgangspunkt i både en relativ økning i PD og den absolutte endringen. Nivået er satt slik at både den relative endringen er vesentlig og at nivået i seg selv ikke er uvesentlig sammenlignet med hva som regnes som lav risiko. I tillegg er det lagt opp til at hvis det er en stor absolutt endring skal det uansett regnes som vesentlig forverret. Grenser for vesentlig forverring og PD sjekk er oppsummert i tabellen nedenfor: Relativ endring (b) tilsvarer en dobling av PD fra innvilgelse til beregningstidspunktet. Absolutt grense tilsvarer risikoklasse D. Dersom økonomiske konjunkturer eller spesielle nasjonale/ regionale utviklingstrekk tilsier at det er høyere risiko i enkelte bransjer/næringer, hensyntas dette ved å gjøre endringer i PD nivå på kunder i de aktuelle bransjer/næringer. PD som grunnlag for forventet tap Bankens PD-modell gir PD på kundenivå 12 måneder frem i tid. Banken har ved utgangen av 2022 ikke en livstids-PD- modell, men det arbeides med å få en modell på plass. Ved beregning av forventet kredittap over engasjementets levetid er det sannsynlighet for mislighold over den samme levetiden som skal legges til grunn. Det er utviklet en metodikk for å estimere PD over levetiden. Denne baseres på å dekomponere levetiden i separate år og estimere PD for hvert år fram i tid. Bankens PD-modeller valideres hvert år. Validering viser at modellene overestimerer. Siden tapsmodellen skal være forventningsrettet, kalibreres PD til forventningsrettet estimat før de benyttes i tapsmodellen. Populasjon Modellen skal beregne forventet tap for alle kunder, på kontonivå og som ikke allerede er tapsført, med utgangspunkt i situasjonsuttrekk ved utgangen av måneden.For utlån hvor kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangs innregning, skal det foretas nedskrivning for forventet kredittap over utlånenes løpetid. Alle modellberegninger gjøres på kontonivå. Data som kun eksisterer på kundenivå knyttes til den enkelte konto. Eksempelvis tildeles risikoklasse på kundenivå slik at alle kundens konti har samme score. De viktigste variablene i uttrekket er risikoklasse og PD med tilhørende rente, saldo, bevilgning og sikkerhetsdekning på beregningstidspunktet. Parameter PM BM Absolutt grense (a) 0,625 % 0,625 % Relativ endring (b) 2 2 Absolutt endring (c) 5 % 5 %
49 Lån som er innvilget, men ikke diskontert på måletidspunktet, skal også med i beregningsgrunnlaget. Iht. IFRS 9 skal det beregnes forventet tap også på fordringer på sentralbanker og kredittinstitusjoner. Konsernet har for regnskapsåret 2022 ikke avsatt tap knyttet til disse fordringene. Det benyttes her lavrisikounntaket i IFRS 9. Årsaken til dette er at hovedvekten på utlån til kredittinstitusjoner knytter seg til norske banker. Disse har en tilordning i risikoklasse B og en PD på 0,175 prosent. LGD anses å være lav da de har god rating fra eksterne ratingbyrå. Konsernet har vurdert at forutsetningen om lav kredittrisiko er oppfylt på balansedagen og at forventet tap vil være helt uvesentlig. Etter at datagrunnlag er definert merkes de ulike kontoengasjementene og fordeles i de ulike trinnene. Fordeling i en av de tre “trinnene” i modellen er basert på deres risikoendring siden innvilgelse (endring i kredittrisiko). For beskrivelse av de enkelte “trinnene” vises det til påfølgende forklaringer. Alle engasjement plasseres ved innregningstidspunktet i trinn 1, og flyttes på et senere tidspunkt til trinn 2 eller 3, i de tilfellene der det har vært en vesentlig økning i kredittrisiko. For engasjementer der det er foretatt kvalitativt vurderte nedskrivninger, er disse tatt ut fra beregningsgrunnlaget til de modellbaserte tapsnedskrivningene, og de kvalitativt vurderte nedskrivningene tillegges nedskrivninger i trinn 3. Kontoengasjement i mislighold er i modellen definert som alle kontoengasjement hvor kunden har risikoklasse K. Mislighold er definert på kundenivå for både massemarkeds- og foretakskunder. For oversikt over Bankens risikoklasser henvises det til note 6 - Kredittområdet og kredittrisiko. Fra 01.01.2021 er mislighold vurdert etter ny misligholdsdefinisjon. En kundes engasjement defineres som misligholdt dersom et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet overstiger 1 prosent av balanseført eksponering og 1 000 kr for massemarked og 2 000 kr for foretak (betalingsmislighold). En kundes engasjement defineres som misligholdt dersom det er sannsynlig at låntaker ikke vil oppfylle sine forpliktelser på grunn av objektive krav. Se note 1 for beskrivelse av når kvalitative vurderinger foretas. Når en kunde har ett eller flere misligholdte lån, er det kundens totale engasjement som rapporteres som misligholdt og ikke det enkelte lån. Se også note 11. Trinn 1 Dette er i de fleste tilfeller utgangspunktet for alle finansielle eiendeler som er omfattet av den generelle tapsmodellen. Finansielle instrumenter som har tilsvarende kredittrisiko som ved første gangs innregning og som ikke er klassifisert under trinn 2 og 3, omfattes av dette trinnet. Det beregnede forventede tapet som avsettes i regnskapet tilsvarer forventet tap de neste 12 månedene. Trinn 2 I trinn 2 plasseres finansielle eiendeler som har en hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden første gangs innregning. Om et kontoengasjement er vesentlig forverret eller ikke, defineres som en funksjon av sannsynlighet for mislighold (PD) på beregningstidspunktet og sannsynlighet for mislighold på innvilgelsestidspunktet. Forventet tap for eiendeler i trinn 2 beregnes over restløpetiden for eiendelen. Modellen har følgende tilleggsindikatorer og overstyrings- regler for kundeengasjement (utlån til kunder): • For engasjement som kvalifiserer til ett-årig tapsberegning (trinn 1), vil det bli sjekket om det foreligger et 30 dagers mislighold/overtrekk. Dersom dette foreligger, vil kontoengasjementet bli overført til livstidsberegning (trinn 2). Dette gjelder overtrekk fra første krone, men eldre enn 30 dager.
50 • For engasjement som kvalifiserer til ett-årig tapsberegning (trinn 1), vil det bli sjekket om det foreligger større overtrekk. Dersom dette foreligger, vil kontoengasjementet bli overført til livstidsberegning (trinn 2). Dette gjelder overtrekk fra første dag, som er forholdsmessig større enn bevilgningen. • Engasjement med endrede betalingsbetingelser (eks. avdragsutsettelser) eller refinansiering som følger av betalingsproblemer (forbearance) blir automatisk flyttet til trinn 2 (dersom de ligger i trinn 1). • Engasjementene sjekkes også mot en intern «watch list», som skal fange opp engasjementsspesifikk fremadskuende risiko. Trinn 3 I trinn 3 i tapsmodellen er eiendeler som har hatt en vesentlig endring i kredittrisiko siden første gangs innregning og der det foreligger objektive bevis på tap på rapporteringstidspunktet. Modellen beregner i dette trinnet et forventet tap over restløpetiden for eiendelen. Dersom det er foretatt kvalitativt vurderte nedskrivninger overstyrer dette den modellbaserte beregningen. Kvalitative vurderinger foretas når det foreligger observerbare data knyttet til engasjementet, eksempelvis vesentlige finansielle vanskeligheter hos utsteder eller låntaker. Når låntakers långiver av økonomiske eller kontraktsmessige grunner knyttet til låntakers finansielle vanskeligheter har gitt låntaker innrømmelser som långiver ellers ikke ville ha vurdert, og når det blir sannsynlig at låntaker vil gå konkurs eller utsettes for en annen form for finansiell omorganisering. Dersom det foreligger observerbare data på verdifall, vurderes det om de aktuelle hendelsene reduserer engasjementets estimerte fremtidige kontantstrømmer. Samme modell benyttes for konsern, morbank og heleid boligkredittforetak, men med forskjellige datodefinisjon når det gjelder første innregning. På konsernnivå skal kontoens innvilgelsestidspunkt benyttes, mens det for boligkredittforetaket skal benyttes overførelsesdato. For morbank skal man som hovedregel benytte innvilgelsestidspunkt, med mindre kontoen har vært registrert i boligkredittforetaket. I så tilfelle skal dato for overførsel til morbank benyttes. Estimat på tap vil bli beregnet på grunnlag av 12 måneders sannsynlighet for mislighold (PD), tap gitt mislighold (LGD) og eksponering ved mislighold (EAD). Datagrunnlaget inneholder historiske data om den observerte sannsynligheten for mislighold (PD) og tap gitt mislighold (LGD). Dette vil danne grunnlag for å produsere estimater av fremtidige PD og LGD verdier. Bankens PD-modell gir PD, på kundenivå, ett år frem i tid. Banken har ikke en livstids- PD-modell. Ved beregning av forventet kredittap over engasjementets levetid er det sannsynlighet for mislighold over den samme levetiden som skal legges til grunn. Migrasjon til lavere trinn Et engasjement som har migrert til trinn 2 kan migrere tilbake til trinn 1 dersom det ikke lenger oppfyller kriteriene for migrering nevnt ovenfor. Det inngår ikke noen eksplisitt karanteneperiode før et engasjement kan migrere til lavere trinn, med unntak dersom lånet har fått forberancemerke. For migrasjon fra trinn 3 til trinn 1 eller trinn 2, vil karantenereglene etter mislighold gjelde. Alle kundens kontoer ligger i trinn 3 i karanteneperioden. Engasjement som har gått i mislighold vil migrere til trinn 1 eller 2 når de ikke lengre er misligholdt. Betalingslettelser (forberance) og prøvetid Engasjement med betalingslettelser er gjeldskontrakter hvor det er gitt betalingslettelser overfor en skyldner som har, eller er i ferd med å få, problemer med å innfri sine finansielle forpliktelser Engasjement med betalingslettelser kan være enten friske eller med begynnende betalingsproblemer. Dersom en kunde får betalingslettelser medfører dette at kundens engasjement får et forberancemerke. Faktorer som medfører at kunder blir merket med forbearance vil være endring i betalingsbetingelser, eksempelvis avdragsutsettelse og refinansiering som følge av betalingsproblemer. Når en kunde/konto blir merket med forbearance blir kunden/konto automatisk flyttet til trinn 2, dersom den ligger i trinn 1. Dersom kunden allerede er plassert i trinn 2 eller 3, vil den bli liggende uendret. Ved forbearance kan PD bli oppregulert. Ved merking av lån med forbearance foreligger det en prøvetid før lån kan friskmeldes og således migrere tilbake til trinn 1. Makroforhold og scenarioer Konsernet har tatt i bruk en makromodell som beregner estimerte endringer i PD. PD verdiene fra makromodellen benyttes videre inn i IFRS9 modellen. Modellen inneholder data for makroforhold, og ved endring- er i konjunktur eller makroforhold må aktuelle parametere endres tilsvarende før modellen kan kjøres. Parametere er i hovedsak satt på bakgrunn av empiri, og er benyttet med bakgrunn i pengepolitisk rapport/finansiell stabilitet, hentet fra Norges bank, samt sist oppdaterte tall for arbeidsledighet og boligpris. Banken benytter følgende makrovariabler i modellen: 1. Norges Banks styringsrente 2. Arbeidsledighet 3. Boligprisvekst 4. Konsumprisindeks 5. Importveid valutakurs 6. Oljepris (USD)
51 2022 2023 2024 2025 2026 Boligpris % 4,9 -4,3 2,1 3,7 3,7 Boligpris Region % 4,9 -4,3 2,1 3,7 3,7 AKU % 3,3 3,7 3,7 4,1 4,1 Oljepris, USD 101,6 76,5 74,6 72,7 72,7 Styringsrente 1,3 3 2,9 2,5 2,5 Importvektet valutakurs 110 110,5 108,3 107,4 107,4 USD 10,0 10,0 9,8 9,7 9,7 KPI 5,8 4,8 2,8 2,6 2,6 Makrovariabler til grunn for scenarier: Sparebanken Sør har i stor grad utlån sikret med pant i fast eiendom, og fastsettelse av parameter for boligpris (inkluderer fast eiendom) anses å være et parameter som i stor grad påvirker LGD (Loss Given Default). I tillegg er det knyttet meget stor usikkerhet til fremtidig arbeidsledighet (AKU) og fastsettelsen av dette parameteret har også vesentlig betydning for konsernets modellberegnede tapsnedskrivninger. Det er i modellen definert tre scenarier; realistisk (base) scenario, optimistisk scenario og pessimistisk scenario. Alle scenarier er gjeldende fra og med beregningsdato, altså at vi på beregningstidspunkt befinner oss i den første scenarioperioden. Dette er gjort for at scenarioene skal ha effekt på hele beregningen, også trinn 1 og 3. Bakgrunn for vurderingene er en totalvurdering av alle sentrale elementer som påvirker utviklingen av norsk og regional økonomi, og om disse forhold tilsier at det bør foretas endringer i PD og/eller LGD nivå på enkeltbransjer, produkt- og markedssegmenter eller hele porteføljen. Realistisk (base) scenario er et makroøkonomisk scenario som representerer forventet fremtidig økonomisk vekst de neste 5 år. Realistisk scenario er sammenlignbart med ICAAP scenarioet Base case. Scenariet bygger på at det forventes en stabil og moderat global økonomisk vekst, samt stabil vekst i norsk økonomi de neste 5 år. Det forventes videre at den regionale økonomiske veksten de neste 5 år ligger på nivå med resten av landet. Optimistisk scenario er et makroøkonomisk scenario som representerer en høykonjunktur med sterk økonomisk vekst. I dette scenariet forventes det en positiv utvikling og sterk økonomisk vekst de neste 5 år. Oljepriser vil stige og Norsk økonomi vil oppleve en sterk økonomisk vekst. Den regionale økonomiske veksten, forventes å ligge på nivå med resten av landet. Pessimistisk scenario representerer en nedgangskonjunktur med svak økonomisk vekst. Pessimistisk scenario vil kunne representere en nedgangskonjunktur basert på en 25-års syklus, men som vil være en god del mildere enn kredittkrisen tidlig på 90-tallet. I dette scenariet forventes det at veksten i de fremvoksende markedene vil avta. Økt proteksjonisme vil skape handelsbarrierer og den globale økonomiske veksten vil avta. Oljepriser synker og sammen med svak økonomisk utvikling hos våre viktigste handelspartnere, vil dette medføre en svak utvikling og vekst i norsk økonomi. Den regionale økonomiske veksten, forventes å ligge på nivå med resten av landet. Banken har videre vurdert de ulike scenariene beskrevet ovenfor og vektet dem for å bestemme ECL. Prinsippene for vektingen er at det forventes at realistisk scenario vil inntreffe i 3 av 5 år (60 % sannsynlig), mens de to andre scenarioer vil inntreffe i 1 av 5 år (20 % sannsynlig hver). Parameter PM BM Vekt optimistisk scenarie 20,0% 20,0% Vekt realistisk scenarie 60,0% 60,0% Vekt Pessimistisk Scenarie 20,0% 20,0%
52 KONSERN 31.12.2021 Tapsnedskrivning Ved 10% reduksjon i pantesikkerhet Ved 20% reduksjon i pantesikkerhet Ved 30% reduksjon i pantesikkerhet Ved dobling av PD Herav nedskrivninger i BM 46 100 165 4 Herav nedskrivninger i PM 11 25 42 2 Totalt 57 125 208 6 Validering Formålet med validering av IFRS 9-systemet er å bekrefte at både modellen og prosessen fungerer etter hensikten og gir beste estimat knyttet til regnskapsposten. Systemet skal gi mest mulig forventningsrett estimat for kreditttap (ECL) ut fra tilgang til informasjon og kunnskap på rapporteringstidspunktet. Beregning og forutsetninger er gjenstand for årlig validering. Valideringen resulterer i en valideringsrapport som behandles i Valideringskomitéen. Basert på valideringsresultatene må det vurderes om modellen og prosessen er tilfredsstillende, og om det er behov for justering av elementer eller parameterverdier i modellen. Endringer i tapsmodellen 2022 Det er i 2022 endret faktor for “prepayment” som følger av tøffere tider i makedet med laverer grad av førtidig tilbakeb- etaling. Ingen øvrige endringer av betydning pr 2022. Det er videre kun endret PD-scenarier i henhold til prognoser for makrostørrelser. MORBANK 31.12.2021 Tapsnedskrivning Ved 10% reduksjon i pantesikkerhet Ved 20% reduksjon i pantesikkerhet Ved 30% reduksjon i pantesikkerhet Ved dobling av PD Herav nedskrivninger i BM 46 100 164 4 Herav nedskrivninger i PM 5 12 20 1 Totalt 51 112 185 5 KONSERN 31.12.2022 Tapsnedskrivning Ved 10% reduksjon i pantesikkerhet Ved 20% reduksjon i pantesikkerhet Ved 30% reduksjon i pantesikkerhet 1 % økning i arbeidsledighet (AKU) Herav nedskrivninger i BM 58 127 207 79 Herav nedskrivninger i PM 21 47 78 14 Totalt 80 174 285 93 MORBANK 31.12.2022 Tapsnedskrivning Ved 10% reduksjon i pantesikkerhet Ved 20% reduksjon i pantesikkerhet Ved 30% reduksjon i pantesikkerhet 1 % økning i arbeidsledighet (AKU) Herav nedskrivninger i BM 58 125 204 79 Herav nedskrivninger i PM 9 19 32 7 Totalt 66 145 236 86 Sensitiviteter Sparebanken Sør har i stor grad utlån sikret med pant i eiendom. Dette anses å være det parametere som i størst grad påvirker LGD. Med bakgrunn i at konsernet har mye utlån sikret med pant i eiendom er det utført sensitivitetsanalyse knyttet til endringer i porteføljens pantesikkerhet. Analysen er utført ved at man antar et fall i pantesikkerhet på hhv 10, 20 og 30 prosent det kommende året. Det er også foretatt analyser ved 1% økning i arbeidsledighet (AKU). Endringene gir følgende utslag i morbank og konsernets tapskostnad
53 NOTE 8 – TAP OG NEDSKRIVNINGER PÅ UTLÅN, GARANTIER OG INNVILGEDE KREDITTER Tap på utlån Avsetning for tap og periodens tapskostnad er beregnet iht. IFRS 9 og er basert på forventet kreditttap (ECL) ved bruk av 3-trinns metode som er beskrevet i note 7. De forskjellige elementene som inngår i tap og nedskrivninger på utlån, garantier og ubenyttede kreditter, er omtalt under ote 1 Regnskapsprinsipper. Det vises også til notene 3 Risikostyring og 6 Kredittområdet og kredittrisiko. Koronapandemien medførte betydelig endringer i makrobildet i 2020, med bedring mot slutten av året og i 2021. I 2022 ble det igjen et mer usikkert makrobildet med krigen i Ukraina, høy inflasjon og stigende renter. Konsernets tapsavsetning pr 31.12.2022 er basert på nye forutsetninger. For oversikt over benyttede makroer og sensitivitesanalyser se note 7. MORBANK KONSERN 31.12.2021 31.12.2022 MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 -12 15 Periodens endring i nedskrivninger trinn 1 22 -13 -16 57 + Periodens endring i nedskrivninger trinn 2 64 -15 5 -19 + Periodens endring i nedskrivninger trinn 3 -15 6 12 5 + Periodens konst. tap 6 12 2 0 + Inntektsført som renter 0 2 12 9 - Periodens inngang på tidligere konstatert tap 9 12 0 1 + Endring i nedskrivninger på garantier 1 0 7 + Tap fra svindelsaker 7 -20 57 = Periodens tapskostnad 74 -18 Saldo på konstaterte tap pr 31.12.2022 utgjorde 104 mill. kroner. Tilsvarende beløp pr 31.12.2021 utgjorde 111 mill. kroner. Dette gjelder lån som er fraregnet og som konsernet fremdeles jobber med å inndrive.
54 TAP PÅ UTLÅN FORDELT PÅ TRINN MORBANK 31.12.2022 KONSERN Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 3 Trinn 2 Trinn 1 Forventet tap over 12 måneder Forventet tap over levetiden til instrumentet Forventet tap over levetiden til instrumentet Totalt MILLIONER KRONER Totalt Forventet tap over levetiden til trumentet Forventet tap over levetiden til instrumentet Forventet tap over 12 måneder 83 129 199 411 Tapsavsetning pr 1.1 424 202 135 88 Overføringer 62 -34 -27 0 Overført til trinn 1 0 -27 -36 64 -7 12 -5 0 Overført til trinn 2 0 -5 13 -8 0 -1 1 0 Overført til trinn 3 0 1 -1 0 43 88 16 147 Tap på nye utlån 158 17 92 49 -22 -41 -63 -126 Tap på fraregnet utlån* -130 -64 -43 -23 -61 34 0 -27 Tap på gamle lån og andre endringer -18 3 39 -60 98 186 122 406 Tapsavsetning pr 31.12 434 126 199 110 83 163 112 357 Avsetning tap på utlån 385 116 175 94 15 24 10 49 Avsetning tap på garantier og ubenyttede kreditter 49 10 24 15 98 186 122 406 Sum tapsavsetning 434 126 199 110 MORBANK 31.12.2021 KONSERN Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 3 Trinn 2 Trinn 1 Forventet tap over 12 måneder Forventet tap over levetiden til instrumentet Forventet tap over levetiden til instrumentet Totalt MILLIONER KRONER Totalt Forventet tap over levetiden til trumentet Forventet tap over levetiden til instrumentet Forventet tap over 12 måneder 94 145 217 457 Tapsavsetning pr 1.1 468 217 149 101 Overføringer 42 -29 -13 0 Overført til trinn 1 0 -13 -30 43 -7 9 -2 0 Overført til trinn 2 0 -2 9 -7 -1 -2 3 0 Overført til trinn 3 0 3 -2 -1 36 36 2 74 Tap på nye utlån 77 2 37 38 -17 -40 -7 -65 Tap på fraregnet utlån* -68 -7 -41 -19 -65 11 -2 -55 Tap på gamle lån og andre endringer -53 1 13 -68 83 129 199 411 Tapsavsetning pr 31.12 424 202 135 88 69 118 197 384 Avsetning tap på utlån 397 199 123 74 13 11 3 27 Avsetning tap på garantier og ubenyttede kreditter 27 3 11 13 83 129 199 411 Sum tapsavsetning 424 202 135 88 * Tap på fraregnet utlån knytter seg til tap på lån som er innfridd. I tabellene inngår også nedskrivninger på utenom balanseposter (ubenyttet kreditter og garantier). Disse er presentert som annen gjeld i balansen.
55 * Tap på fraregnet utlån knytter seg til tap på lån som er innfridd. I tabellen inngår også nedskrivninger på utenom balanseposter (ubenyttet kreditter og garantier). Disse er presentert som annen gjeld i balansen. 2021 Konsern/morbank Bedriftskunder eksl. Personlig næringsdrivende 2022 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 3 Trinn 2 Trinn 1 Forventet tap over 12 måneder Forventet tap over levetiden til instrumentet Forventet tap over levetiden til instrumentet Totalt MILLIONER KRONER Totalt Forventet tap over levetiden til instrumentet Forventet tap over levetiden til instrumentet Forventet tap over 12 måneder 88 137 175 400 Tapsavsetning pr 1.1 355 160 118 77 Overføringer 39 -27 -12 0 Overført til trinn 1 0 -27 -33 60 -7 8 -1 0 Overført til trinn 2 0 -5 12 -7 -1 -2 3 0 Overført til trinn 3 0 1 -1 0 0 33 31 2 66 Tap på nye utlån 138 15 83 40 -16 -38 -6 -60 Tap på fraregnet utlån* -120 -61 -38 -20 -60 10 0 -51 Tap på gamle lån og andre endringer -33 -1 29 -61 77 118 160 355 Tapsavsetning pr 31.12 340 82 170 88 64 108 158 330 Avsetning tap på utlån 294 72 147 75 12 11 2 26 Avsetning tap på garantier og ubenyttede kreditter 46 10 23 13 77 118 160 355 Sum tapsavsetning 340 82 170 89 Forventet årlig gjennomsnittlig netto tap Det er 434 mill. kroner i nedskrivninger knyttet til tap på utlån, garantier og ubenyttede kreditter pr. 31.12.2022 (424 mill. kroner pr. 31.12.2021). Disse er relatert til ulike risikoklasser. Alle engasjementer til bedriftsmarkedet prises individuelt basert på blant annet risiko, krav til lønnsomhet og konkurransesituasjonen. Prisingen gjenspeiler derfor blant annet risikoen i engasjementet og oppnådde marginer er gjennomgående større ved høyere risiko. Boliglån prises basert på en prismatrise, hvor både låne- utmåling og risikoklassifisering gjenspeiles. Konsernet har avsatt for forventet tap utfra både kvalitative vurderinger, samt modellberegninger. Dette har ført til noe større svingninger i tapskostanden de siste årene. Det forventes også svingninger i tapskostnader i tiden fremover. Tapsavsetningene i 2022 er på nivå med fjorået. Situasjonen i 2023 følges nøye mht stigende rentenivå, høy inflasjon og råvarepriser. Ved større konkurser vil det forventes noe økning i bankens tap i 2023. Foreløpige analyser basert på bankens sammensetning av utlånsporteføljen og lokale markedsforhold, gir indikasjoner på at tapene i Sparebanken Sør vil ligge på et samlet lavt nivå også i 2023.
56 MORBANK Personkunder inkl. personlig næringsdrivende KONSERN Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 31.12.2022 Trinn 3 Trinn 2 Trinn 1 Forventet tap over 12 måneder Forventet tap over levetiden til instrumentet Forventet tap over levetiden til instrumentet Totalt MILLIONER KRONER Totalt Forventet tap over levetiden til instrumentet Forventet tap over levetiden til instrumentet Forventet tap over 12 måneder 6 11 39 56 Tapsavsetning pr 1.1 69 42 16 11 Overføringer 2 -2 0 0 Overført til trinn 1 0 -1 -3 4 0 0 0 0 Overført til trinn 2 0 0 1 -1 0 0 1 0 Overført til trinn 3 0 0 0 0 3 5 1 9 Tap på nye utlån 20 2 10 9 -1 -3 -2 -7 Tap på fraregnet utlån* -10 -2 -5 -3 0 5 2 7 Tap på gamle lån og andre endringer 15 4 10 1 9 16 40 66 Tapsavsetning pr 31.12 94 44 29 21 8 15 40 63 Avsetning tap på utlån 91 44 28 19 2 1 0 3 Avsetning tap på garantier og ubenyttede kreditter 3 0 1 2 9 16 40 66 Sum tapsavsetning 94 44 29 21 MORBANK Personkunder inkl. personlig næringsdrivende KONSERN Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 31.12.2021 Trinn 3 Trinn 2 Trinn 1 Forventet tap over 12 måneder Forventet tap over levetiden til instrumentet Forventet tap over levetiden til instrumentet Totalt MILLIONER KRONER Totalt Forventet tap over levetiden til instrumentet Forventet tap over levetiden til instrumentet Forventet tap over 12 måneder 6 9 42 56 Tapsavsetning pr 1.1 68 42 13 13 0 0 0 0 Overføringer 0 0 0 0 3 -2 -1 0 Overført til trinn 1 0 -1 -3 4 0 0 0 0 Overført til trinn 2 0 0 1 -1 0 0 0 0 Overført til trinn 3 0 0 0 0 2 5 0 7 Tap på nye utlån 11 0 6 4 -1 -2 -1 -5 Tap på fraregnet utlån* -8 -1 -3 -3 -4 1 -1 -4 Tap på gamle lån og andre endringer -2 1 3 -7 6 11 39 56 Tapsavsetning pr 31.12 69 42 16 11 0 0 0 0 5 10 39 54 Avsetning tap på utlån 67 41 16 10 1 0 0 1 Avsetning tap på garantier og ubenyttede kreditter 2 0 0 1 6 11 39 56 Sum tapsavsetning 69 42 16 11
57 MORBANK KONSERN Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum tap pr 31.12.2022 MILLIONER KRONER Sum tap pr 31.12.2022 Trinn 3 Trinn 2 Trinn 1 8 14 27 50 Personkunder 81 31 32 17 0 0 0 0 Offentlig 0 0 0 0 3 3 3 8 Primærnæring 8 3 3 3 2 3 5 9 Industri 10 5 3 2 23 48 16 88 Utvikling av eiendom 87 16 47 24 4 7 18 29 Oppføring av bygninger 29 18 7 4 45 80 26 151 Eiendomsdrift 149 26 77 46 0 1 1 2 Transport 2 1 1 0 3 10 8 22 Varehandel 22 8 10 3 1 1 2 3 Hotell og restaurant 3 2 1 1 2 2 0 4 Borettslag 4 0 2 2 2 6 8 15 Forretningsmessig tjenesteyting 15 8 6 2 5 11 8 25 Sosial tjenesteyting 25 9 11 6 98 186 122 406 Sum tapsavsetninger på utlån, garantier og ubenyttede kreditter 434 126 199 110 83 163 112 357 Tapsavsetninger på utlån 385 116 175 94 15 24 10 49 Tapsavsetninger på ubenyttede kreditter og garantier 49 10 24 15 98 186 122 406 Sum tapsavsetninger 434 126 199 110 MORBANK KONSERN Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Sum tap pr 31.12.2021 MILLIONER KRONER Sum tap pr 31.12.2021 Trinn 3 Trinn 2 Trinn 1 5 9 26 41 Personkunder 56 29 18 9 0 0 0 0 Offentlig 0 0 0 0 2 2 3 7 Primærnæring 7 3 2 2 1 6 5 12 Industri 12 5 6 1 12 20 48 80 Utvikling av eiendom 80 48 20 12 5 3 16 24 Oppføring av bygninger 24 16 3 5 42 60 74 176 Eiendomsdrift 175 74 58 43 1 0 1 2 Transport 2 1 1 1 4 16 10 30 Varehandel 29 10 15 4 2 4 2 7 Hotell og restaurant 7 2 4 2 1 1 0 2 Borettslag 2 0 1 1 2 4 13 19 Forretningsmessig tjenesteyting 19 13 4 2 6 3 1 9 Sosial tjenesteyting 9 1 3 6 83 129 199 411 Sum tapsavsetninger på utlån, garantier og ubenyttede kreditter 424 202 135 88 69 118 197 384 Tapsavsetninger på utlån 397 199 123 74 13 11 3 27 Tapsavsetninger på ubenyttede kreditter og garantier 27 3 11 13 83 129 199 411 Sum tapsavsetninger 424 202 135 88 NEDSKRIVNINGER FORDELT PÅ SEKTORER, NÆRINGER OG TRINN Presentasjonen av næringer baserer seg på offentlige næringskoder og er gruppert slik konsernet rapporterer disse internt.
58 BRUTTO UTLÅN FORDELT PÅ TRINN NOTE 9 – FORDELING AV UTLÅN MELLOM ULIKE TRINN MORBANK 31.12.2021 KONSERN MILLIONER KRONER Trinn 1 * Trinn 2 Trinn 3 Totalt BRUTTO UTLÅN TOTALT Totalt Trinn 3 Trinn 2 Trinn 1* 53 704 8 503 936 63 143 Brutto utlån 1.1 112 006 977 9 697 101 332 1 905 -1 850 -55 -0 Overført til trinn 1 -0 -67 -2 311 2 378 -2 486 2 503 -17 0 Overført til trinn 2 -0 -15 3 574 -3 559 -116 -106 221 - Overført til trinn 3 - 286 -127 -160 -6 988 -64 -103 -7 156 Netto endring på eksisterende lån -9 250 -109 -136 -9 005 26 065 3 009 -119 28 956 Nye lån 43 806 -112 3 302 40 615 -14 684 -2 511 -194 -17 389 Fraregnet lån -29 373 -199 -2 953 -26 220 -141 -141 Verdiendringer ført i perioden -141 -141 57 259 9 484 668 67 412 Brutto utlån pr 31.12 117 049 762 11 047 105 240 43 129 Herav utlån amortisert kost 112 046 19 280 Herav utlån virkelig vedi over OCI 5 003 Herav utlån til virkelig verdi 5 003 69 118 197 384 Tapsavsetning 397 199 123 74 0,12 % 1,24 % 29,45 % 0,57 % Tap i % av brutto utlån 0,34 % 26,14 % 1,12 % 0,07 % 67 364 10 429 691 78 484 Engasjement 132 762 783 12 055 119 924 83 129 199 411 Tapsavsetning engasjement 421 202 135 88 0,12 % 1,24 % 28,85 % 0,52 % Tap i % av engasjement 0,32 % 25,76 % 1,12 % 0,07 % MORBANK 31.12.2022 KONSERN MILLIONER KRONER Trinn 1 * Trinn 2 Trinn 3 Totalt BRUTTO UTLÅN TOTALT Totalt Trinn 3 Trinn 2 Trinn 1* 57 884 8 860 668 67 412 Brutto utlån per 1.1 117 049 762 11 047 105 240 2 467 -2 292 -175 -0 Overført til trinn 1 - -195 -2 961 3 156 -2 867 2 888 -21 0 Overført til trinn 2 -0 -38 4 386 -4 348 -80 -58 138 - Overført til trinn 3 - 267 -110 -158 548 -156 -22 370 Netto endring på eksisterende lån -1 646 -30 -260 -1 356 19 098 4 265 129 23 492 Nye lån 45 011 168 4 965 39 878 -19 383 -3 705 -276 -23 363 Fraregnet lån -35 955 -298 -4 341 -31 316 -223 -223 Verdiendringer ført i perioden -223 -223 57 445 9 802 442 67 689 Brutto utlån per 31.12 124 237 637 12 726 110 874 47 602 Herav utlån amortisert kost 119 701 15 551 Herav utlån virkelig vedi over OCI 4 535 Herav utlån til virkelig verdi 4 535 83 163 112 357 Tapsavsetning 385 116 175 94 0,14 % 1,66 % 25,33 % 0,53 % Tap i % av brutto utlån 0,31 % 18,24 % 1,37 % 0,08 % 67 873 10 697 493 79 064 Engasjement 140 672 666 13 672 126 334 15 24 10 418 Tapsavsetning engasjement 434 126 199 110 0,02 % 0,22 % 2,02 % 0,53 % Tap i % av engasjement 0,31 % 18,93 % 1,45 % 0,09 % * Lån til virkelig verdi ble tidligere rapportert på egen linje i note 8. Disse lånene er i årsrapporten lagt inn som en del av trinn 1. Dette da disse lånene verdsettes løpende til virkelig verdi og ikke inngår i modellberegningene etter IFRS 9.
59 MORBANK 31.12.2021 MILLIONER KRONER 31.12.2022 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt BRUTTO UTLÅN AMORTISERT KOST Totalt Trinn 3 Trinn 2 Trinn 1 34 001 6 013 817 40 832 Brutto utlån per 01.01 til amortisert kost 43 129 627 6 438 36 064 1 377 -1 337 -40 0 Overført til trinn 1 0 -171 -2 012 2 183 -1 875 1 883 -8 0 Overført til trinn 2 0 -18 2 426 -2 408 -113 -101 215 0 Overført til trinn 3 0 116 -44 -72 -6 553 -29 -96 -6 677 Netto endring på eksisterende lån 850 -23 -125 998 14 982 1 364 -122 16 225 Nye lån 13 577 112 2 939 10 526 -5 755 -1 355 -140 -7 250 Fraregnet lån -9 954 -267 -2 034 -7 653 36 064 6 438 627 43 129 Brutto utlån per 31.12 til amortisert kost 47 602 376 7 588 39 638 MORBANK 31.12.2021 MILLIONER KRONER 31.12.2022 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt BRUTTO UTLÅN VIRKELIG VERDI OVER UTVIDET RESULTAT Totalt Trinn 3 Trinn 2 Trinn 1 14 758 1 864 112 16 735 Brutto utlån per 01.01 over utvidet resultat 19 280 41 2 422 16 817 321 -308 -14 -0 Overført til trinn 1 -0 -4 -280 284 -407 412 -5 -0 Overført til trinn 2 0 -3 462 -459 -2 -4 7 0 Overført til trinn 3 0 22 -14 -8 -145 -5 -8 -158 Netto endring på eksisterende lån -247 -0 -31 -216 10 425 1 528 3 11 956 Nye lån 9 209 16 1 326 7 867 -8 135 -1 065 -54 -9 253 Fraregnet lån -12 691 -9 -1 671 -11 011 16 817 2 422 41 19 280 Brutto utlån per 31.12 over utvidet resultat 15 551 65 2 213 13 273
60 MORBANK 31.12.2022 KONSERN MILLIONER KRONER Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt UBENYTTEDE KREDITTER OG GARANTIER (off balance) Totalt Trinn 3 Trinn 2 Trinn 1 10 056 956 60 11 072 Ubenyttede kreditter og garantier per 01.01 15 712 60 1 018 14 634 344 -320 -24 - Overført til trinn 1 - -24 -346 369 -392 400 -9 0 Overført til trinn 2 - -9 432 -424 -26 -4 31 - Overført til trinn 3 - 35 -4 -31 -838 -236 2 -1 072 Netto endring på eksisterende lån -958 -1 -249 -707 3 137 483 14 3 635 Nye lån 4 027 14 489 3 524 -1 868 -372 -18 -2 259 Fraregnede lån -2 345 -18 -383 -1 944 10 413 906 57 11 376 Ubenyttede kreditter og garantier per 31.12 16 436 58 957 15 422 UBENYTTEDE KREDITTER OG GARANTIER FORDELT PÅ TRINN ENDRINGER I BRUTTO UTLÅN PERSONKUNDER INKL PERSONLIG NÆRINGSDRIVENDE OG BEDRIFTSKUNDER EKSKL PERSONLIG NÆRINGSDRIVENDE MORBANK 31.12.2021 KONSERN MILLIONER KRONER Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt UBENYTTEDE KREDITTER OG GARANTIER (off balance) Totalt Trinn 3 Trinn 2 Trinn 1 9 448 1 344 76 10 869 Ubenyttede kreditter og garantier per 01.01 15 035 76 1 373 13 587 333 -328 -5 -0 Overført til trinn 1 -0 -6 -343 348 -292 298 -6 -0 Overført til trinn 2 -0 -6 325 -319 -11 -2 13 0 Overført til trinn 3 0 13 -2 -11 -1 264 -269 1 -1 532 Netto endring på eksisterende lån -1 361 2 -251 -1 112 2 933 349 5 3 287 Nye lån 3 718 5 357 3 357 -1 090 -436 -24 -1 550 Fraregnede lån -1 681 -24 -440 -1 217 10 056 956 60 11 072 Ubenyttede kreditter og garantier per 31.12 15 712 60 1 018 14 634 31.12.2022 PERSONKUNDER INKL PERSONLIG NÆRINGSDRIVENDE MORBANK MILLIONER KRONER KONSERN Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt BRUTTO UTLÅN TOTALT Totalt Trinn 3 Trinn 2 Trinn 1 27 502 3 761 141 31 404 Brutto utlån per 1.1 81 040 235 5 948 74 857 695 -684 -11 0 Overført til trinn 1 - -31 -1 353 1 384 -966 970 -4 -0 Overført til trinn 2 -0 -20 2 468 -2 447 -24 -28 52 -0 Overført til trinn 3 -0,000 181 -79 -102 -452 -28 -9 -489 Netto endring på eksisterende lån -2 738 -16 -133 -2 589 10 518 1 693 17 12 228 Nye lån 33 752 37 2 393 31 322 -13 028 -1 984 -19 -15 031 Fraregnede lån -27 352 -41 -2 620 -24 692 24 246 3 699 167 28 112 Brutto utlån per 31.12 84 702 346 6 623 77 733
61 MORBANK/ KONSERN BEDRIFTSKUNDER EKSKL PERSONLIG NÆRINGSDRIVENDE 31.12.2021 MILLIONER KRONER 31.12.2022 Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt BRUTTO UTLÅN TOTALT Totalt Trinn 3 Trinn 2 Trinn 1 28 966 5 383 716 35 066 Brutto utlån per 1.1 36 009 528 5 723 29 759 1 154 -1 120 -34 0 Overført til trinn 1 - -164 -1 608 1 772 -1 645 1 647 -2 0 Overført til trinn 2 - -17 1 918 -1 901 -100 -95 195 0 Overført til trinn 3 0 86 -30 -56 -6 532 -30 -93 -6 655 Netto endring på eksisterende lån 1 092 -14 -128 1 233 12 469 1 110 -125 13 455 Nye lån 11 036 131 1 948 8 957 -4 554 -1 172 -130 -5 856 Fraregnede lån -8 603 -258 -1 721 -6 624 29 759 5 723 528 36 009 Brutto utlån per 31.12 39 535 292 6 102 33 140 31.12.2021 PERSONKUNDER INKL PERSONLIG NÆRINGSDRIVENDE MORBANK MILLIONER KRONER KONSERN Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Totalt BRUTTO UTLÅN TOTALT Totalt Trinn 3 Trinn 2 Trinn 1 24 738 3 120 220 28 077 Brutto utlån per 1.1 76 941 268 4 940 71 733 751 -729 -22 0 Overført til trinn 1 0 -35 -1 396 1 431 -841 856 -15 0 Overført til trinn 2 0 -17 2 136 -2 119 -15 -11 26 0 Overført til trinn 3 0 91 -32 -60 -456 -34 -11 -501 Netto endring på eksisterende lån -2 735 -16 -136 -2 583 13 456 1 899 6 15 360 Nye lån 30 351 13 2 308 28 029 -10 130 -1 339 -63 -11 533 Fraregnede lån -23 516 -69 -1 872 -21 575 27 502 3 761 141 31 404 Brutto utlån per 31.12 81 040 235 5 948 74 857 Fordelingen mellom personkunder og bedriftskunder er delt opp etter offisielle sektorkoder. Personlig næringsdrivende er i disse tabellene tilordnet personkundene. Tabellene er ikke sammenlignbare med andre fordelinger i øvrige noter. Sparebanken Sør Boligkreditt AS har kun kunder som faller inn under personkunder definert i denne noten. For bedriftskundene vil derfor tabellene for morbank og konsern være like.
62 NOTE 10 – UTLÅN FORDELT PÅ TYPE, KATEGORI, GEOGRAFISKE OMRÅDER, SEKTORER OG NÆRINGER MORBANK KONSERN 31.12.2021 31.12.2022 MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 Utlån vurdert til amortisert kost 7 415 8 224 Kasse-, drifts- og brukskreditter 23 724 19 650 4 092 4 786 Byggelån 4 786 4 092 31 494 34 347 Nedbetalingslån 90 860 88 133 43 001 47 357 Sum utlån vurdert til amortisert kost 119 370 111 875 Utlån utpekt til virkelig verdi 19 280 15 551 Boliglån (til virkelig verdi over OCI) 5 003 4 535 Fastrenteutlån (til virkelig verdi over resultatregnskapet) 4 535 5 007 24 283 20 086 Sum utlån utpekt til vikelig verdi 4 535 5 007 128 245 Opptjente renter 332 167 67 413 67 689 SUM BRUTTO UTLÅN 124 236 117 049 -384 -357 Nedskrivninger på utlån -385 -396 67 028 67 332 SUM NETTO UTLÅN 123 852 116 653 For nedskrivninger se note 8 - Tap og nedskrivninger på utlån, garantier og innvilgede kreditter. BRUTTO UTLÅN FORDELT PÅ GEOGRAFISKE OMRÅDER MORBANK KONSERN 31.12.2021 31.12.2022 MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 43 529 64,6 % 42 317 62,5 % Agder 78 915 63,5 % 76 494 65,4 % 9 319 13,8 % 10 193 15,1 % Vestfold og Telemark 17 265 13,9 % 15 286 13,1 % 6 014 8,9 % 6 174 9,1 % Oslo 11 483 9,2 % 10 425 8,9 % 1 770 2,6 % 1 931 2,9 % Viken 5 733 4,6 % 4 987 4,3 % 2 439 3,6 % 2 204 3,3 % Rogaland 4 354 3,5 % 4 213 3,6 % 4 213 6,2 % 4 625 6,8 % Øvrig 6 154 5,0 % 5 479 4,7 % 128 0,2 % 245 0,4 % Opptjente renter 331 0,3 % 167 0,1 % 67 412 100,0 % 67 689 100,0 % SUM BRUTTO UTLÅN 124 236 100,0 % 117 049 100,0 % Geografisk fordeling er basert på kundens bosteds-/forretningsadresse. BRUTTO UTLÅN FORDELT PÅ TYPE
63 BRUTTO UTLÅN FORDELT PÅ SEKTORER OG NÆRINGER MORBANK KONSERN 31.12.2021 31.12.2022 MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 29 357 25 851 Personkunder 80 709 77 549 430 256 Offentlig 257 431 1 381 1 509 Primærnæring 1 640 1 497 764 867 Industri 940 840 3 666 4 655 Utvikling av eiendom 4 624 3 632 1 433 1 716 Oppføring av bygninger 2 043 1 726 19 579 21 823 Eiendomsdrift 21 890 19 648 500 404 Transport 494 594 1 401 1 673 Varehandel 1 817 1 519 400 379 Hotell og restaurant 411 430 1 494 1 628 Borettslag 1 632 1 496 929 949 Forretningsmessig tjenesteyting 1 285 1 198 5 950 5 733 Sosial tjenesteyting 6 163 6 322 128 245 Opptjente renter 332 167 67 412 67 689 SUM BRUTTO UTLÅN 124 236 117 049 -384 -357 Nedskrivninger på utlån -385 -397 67 028 67 332 SUM NETTO UTLÅN 123 852 116 653 GARANTIER FORDELT PÅ SEKTORER OG NÆRINGER MORBANK KONSERN 31.12.2021 31.12.2022 31.12.2022 31.12.2021 11 8 Personkunder 8 11 3 3 Offentlig 3 3 36 3 Primærnæringer 3 36 262 378 Industri 378 262 336 323 Utvikling av eiendom 323 336 239 244 Oppføring av bygninger 244 239 161 138 Eiendomsdrift 138 161 90 51 Transport 51 90 165 191 Varehandel 191 165 10 9 Hotell og restaurant 9 10 0 0 Borettslag 0 0 40 44 Forretningsmessig tjenesteyting 44 40 35 49 Sosial tjenesteyting 49 35 1 386 1 442 SUM GARANTIER 1 442 1 386 UBENYTTEDE KREDITTER FORDELT PÅ SEKTORER OG NÆRINGER MORBANK KONSERN 31.12.2021 31.12.2022 31.12.2022 31.12.2021 3 487 4 245 Personkunder 9 168 8 012 312 322 Offentlig 322 312 309 356 Primærnæringer 367 323 436 293 Industri 300 441 966 1 141 Utvikling av eiendom 1 141 966 733 572 Oppføring av bygninger 602 756 1 589 1 326 Eiendomsdrift 1 329 1 593 52 49 Transport 56 59 794 766 Varehandel 773 801 65 66 Hotell og restaurant 67 65 12 43 Borettslag 43 12 235 207 Forretningsmessig tjenesteyting 250 265 698 545 Sosial tjenesteyting 577 721 9 687 9 933 SUM BEVILGNING 14 994 14 327
64 ENGASJEMENT FORDELT PÅ SEKTORER OG NÆRINGER MORBANK KONSERN 31.12.2021 31.12.2022 31.12.2022 31.12.2021 32 855 30 104 Personkunder 89 885 85 572 744 581 Offentlig 582 745 1 725 1 869 Primærnæringer 2 009 1 856 1 462 1 538 Industri 1 618 1 542 4 968 6 119 Utvikling av eiendom 6 089 4 934 2 405 2 533 Oppføring av bygninger 2 889 2 720 21 328 23 287 Eiendomsdrift 23 358 21 401 642 505 Transport 601 743 2 360 2 629 Varehandel 2 780 2 485 475 454 Hotell og restaurant 486 504 1 506 1 671 Borettslag 1 675 1 509 1 204 1 201 Forretningsmessig tjenesteyting 1 579 1 504 6 683 6 327 Sosial tjenesteyting 6 789 7 078 128 245 Opptjente renter 332 167 78 484 79 064 SUM ENGASJEMENT 140 672 132 762 NOTE 11 – MISLIGHOLDTE ENGASJEMENT MORBANK KONSERN 31.12.2021 31.12.2022 MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 691 493 Sum misligholdte engasjementer (trinn 3) 666 783 199 122 Trinn 3 nedskrivninger 126 202 492 371 Netto misligholdte engasjementer 540 581 28,8 % 24,7 % Avsetningsgrad misligholdte engasjementer 18,9 % 25,8 % 1,03 % 0,73 % Sum misligholdte engasjementer (trinn 3) i % av brutto utlån 0,54 % 0,67 % MISLIGHOLDTE ENGASJEMENT Mislighold er unnlatelse fra en låntaker fra å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Låntakers forpliktelser inkluderer økonomiske krav (betalingsmislighold) og andre forpliktelser som det er sannsynlig at låntaker ikke vil oppfylle. En kundes engasjement defineres som misligholdt dersom et krav er forfalt med mer en 90 dager og beløpet overstiger 1% av balanseført eksponering og 1000 kr for massemarked og 2000 kr for foretak (betalingsmislighold). En kundes engasjement defineres som misligholdt dersom det er sannsynlig at låntaker ikke vil oppfylle sine forpliktelser på grunn av objektive krav: • Det er registrert tapsnedskriving på kundens engasjement • Det er registrert konstaterte beløp på kunden • Det er fremsatt konkursbegjæring eller registret konkurs på kunden • Kunden har søkt om eller er i en gjeldsordning • Et selskap er begjært tvangsoppløst, eller tvangsoppløsning er besluttet • Salg av kreditter på grunn av forringet kredittkvalitet En kundes engasjement defineres som misligholdt dersom det gjøres kvalitative vurderinger som tilsier at låntaker ikke oppfyller sine forpliktelser. Kvalitative vurderinger foretas når det foreligger observerbare data knyttet til engasjementet eksempelvis vurderinger av betalingslettelser eller vesentlige finansielle vanskeligheter hos utsteder eller låntaker. Når låntakers långiver, av økonomiske eller kontraktsmessige grunner knyttet til låntakers finansielle vanskeligheter, har gitt låntaker innrømmelser som långiver ellers ikke ville ha vurdert og når det blir sannsynlig at låntaker vil gå konkurs eller utsettes for en annen form for finansiell omorganisering Alle mislighold etterfølges av en karanteneperiode som starter når alle kundens misligholdstriggere har opphørt. I karanteneperioden anses kunden som misligholdt og perioden varer i 3 måneder eller 12 måneder avhengig av misligholdsårsak.
65 BRUTTO MISLIGHOLDTE ENGASJEMENT FORDELT PÅ SEKTORER OG NÆRINGER MORBANK KONSERN 31.12.2021 31.12.2022 MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 112 139 Personkunder 312 203 580 354 Næringslivskunder 354 580 691 493 Sum misligholdte engasjement 666 783 0 0 Offentlig 0 0 5 7 Primærnæring 7 5 12 26 Industri 26 12 192 62 Utvikling av eiendom 62 192 29 44 Oppføring av bygninger 44 29 241 129 Eiendomsdrift 129 241 3 2 Transport 2 3 24 22 Varehandel 22 24 8 6 Hotell og restaurant 6 8 0 0 Borettslag 0 0 62 16 Forretningsmessig tjenesteyting 16 62 2 41 Sosial tjenesteyting 41 2 580 354 Sum næringslivskunder 354 580 Vektet gjennomsnittlig sikkerhetsdekning utgjorde 80 prosent for misligholdte engasjement pr. 31.12.2022 og 81 prosent for misligholdte engasjement pr. 31.12.2021. Sikkerhetsdekningen er graden av pantsatt sikkerhet knyttet til hvert lån, og kan ikke overstige 100 prosent. BETALINGSLETTELSER (FORBEARANCE) MORBANK KONSERN 31.12.2021 31.12.2022 MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 221 483 Trinn 2 662 339 49 130 Trinn 3 172 55 269 613 Sum engasjement med betalingslettelse 833 394 Engasjement med betalingslettelser er gjeldskontrakter hvor det er gitt betalingslettelser overfor en skyldner som har, eller er i ferd med å få, problemer med å innfri sine finansielle forpliktelser. Engasjement med betalingslettelser kan være enten friske eller med begynnende betalingsproblemer. Dersom en kunde får betalingslettelser medfører dette at kundens engasjement får et forberancemerke. Faktorer som medfører at kunder blir merket med forbearance vil være endring i betalingsbetingelser eksempelvis avdragsutsettelse og refinansiering som følge av betalingsproblemer. Når en kunde/konto blir merket med forbearance blir kunden/konto automatisk flyttet til trinn 2, dersom den ligger i trinn 1. Dersom kunden allerede er plassert i trinn 3, vil den bli liggende. Ved merking av lån med forbearance foreligger det en karantenetid før lån kan friskmeldes og således migrere tilbake til trinn 1. Banken fulgte retningslinjene som EBA publiserte vedrørene betalingsutsettelser i april 2020. Betalingslettelser som følge av koronapandemien har ikke blitt merket som engasjement med betalingslettelse og dermed ikke inkludert i tabellen over. Forholdet gjaldt hovedsaklig lån til personkunder med sikkerhet i bolig, og beregnet tap knyttet til disse engasjementene var ubetydelig.
66 Tabellen angir netto valutaposisjon for Sparebanken Sør medregnet finansielle derivater. I henhold til bankens interne regelverk skal resultateffekt ved 25 prosent kursbevegelse maksimalt utgjøre 10 mill. kroner. MORBANK KONSERN 31.12.2021 31.12.2022 MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 2 2 Netto samlet valutaposisjon 2 2 0 0 Resultateffekt ved 25 % endring 0 0 Renterisiko er risiko for tap som oppstår ved endringer i rentenivået hvis rentebindingstiden for bankens forpliktelser og fordringer ikke er sammenfallende. Renterisiko som oppstår ved konsernets ordinære virksomhet i form av fastrente kundeutlån, rentederivater mot kunder, fastrente plasseringer og finansiering til fast rente og i valuta, avdekkes løpende. Bankens renterisiko-eksponering måles ved å hensynta uavdekkede balanse- og derivatposisjoner. Konsernet er eksponert for fiksingrisiko innenfor en løpetid på 3 måneder. Dersom store deler av passivasiden får ny rente på ett tidspunkt, og store deler av aktivasiden får ny rente på et annet tidspunkt innenfor denne tremånedersperioden, oppstår fiksingrisiko, som i gitte scenarier kan føre til et mindre fordelaktig resultat for konsernet enn hva som ellers kunne ha vært tilfelle. Renterisiko vurderes ved EVE-metoden på bakgrunn av et stresstestscenario hvor hele rentekurven får et parallelt skift på 2 prosentpoeng, samt en vurdering av hvordan 6 stresstestscenarioer med ulike vridninger i rentekurven påvirker konsernets posisjoner. Det tilfellet som gir størst tapspotensial legges til grunn ved utmåling av renterisikoen. På konsernnivå har styret vedtatt et risikotoleransenivå for renterisiko ved EVE-metoden. Rammen inkluderer også renterisiko i valuta. Ved utgangen av 2022 var Sparebanken Sørs renterisiko utmålt til 49 mill. kroner målt ved EVE- metoden. Rentefølsomhet Tabellene under angir de økonomiske konsekvensene ved gitte renteendringer på konsernets og morbankens totalbalanse. Banken måler og styrer renterisikoen ut fra seks ulike sjokkscenarioer fordelt på 19 tidsintervaller, jf. EBA Guideline 2018/02 og Finanstilsynets retningslinjer. De seks sjokkscenarioene er som følger; 1) Parallellforskyvning av hele rentekurven opp 2) Parallellforskyvning av hele rentekurven ned 3) Brattere rentekurve - korte renter ned, lange renter opp 4) Flatere rentekurve - korte renter opp, lange renter ned 5) Korte renter opp 6) Korte renter ned NOTE 12 – VALUTARISIKO NOTE 13 – RENTERISIKO MORBANK KONSERN 31.12.2021 31.12.2022 MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 15 -24 Parallellskift opp 2 % -49 37 -15 24 Parallellskift ned 2 % 49 -37 -33 -32 Brattere rentekurve (vridning) -4 -78 33 32 Flatere rentekurve (vridning) 4 78 37 24 Korte renter opp 3 % -4 82 -37 -24 Korte renter ned 3 % 4 -82 Det utarbeides også beregning av renterisiko etter Net Interest Income (NII- metoden). Denne metoden vurderes som effekt på netto renteinntekter for alle eiendeler og gjeld ved et rentesjokk på 2 prosentpoeng innenfor en tidshorisont på 1 år. Ved utgangen av 2022 var Sparebanken Sørs renterisiko ved NII-metoden utmålt til 122 mill. kroner.
67 KONSERN 31.12.2022 Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Over MILLIONER KRONER SUM 1 mnd. til 3 mnd. til 1 år til 5 år 5 år Gjeld / ikke derivative forpliktelser Gjeld til kredittinstitusjoner 3 845 754 778 63 1 230 1 020 Innskudd fra kunder 65 712 55 761 5 037 4 914 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 71 048 21 5 968 3 606 49 705 11 748 Øvrig gjeld 852 162 192 440 23 34 Etterstilt seniorgjeld 5 034 0 4 892 142 0 0 Ansvarlig lånekapital 1 805 0 0 655 1 150 0 Lånetilsagn og ubenyttede kreditter 14 994 14 994 Sum gjeld 163 289 71 691 16 867 9 821 52 108 12 803 Derivative forpliktelser Finansielle derivater brutto oppgjør Utbetalinger -37 506 -2 144 -7 615 -1 347 -15 644 -10 755 Innbetalinger 38 845 2 259 8 169 1 015 16 357 11 046 Sum derivative forpliktelser 1 340 115 553 -332 713 291 Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser, eller ikke har evne til å finansiere ordinær utlånsvekst. Likviditetsrisiko styres gjennom konsernets likviditetsstrategi, overordnede og styrevedtatte retningslinjer, rutiner, samt gjennom styrevedtatte risikotoleransenivåer og rammer. Viktige operative styringsparametere er krav til innskuddsdekning, indikatorverdi for langsiktig finansiering, stressindikator for likviditetsutganger innenfor 30 dager (LCR), og i tillegg retningslinjer for overlevelsesevne i situasjoner uten tilgang på markedsfinansiering. Likviditetsrisikoen styres også ved å sikre fordeling av innlån fra kapitalmarkedet på ulike løpetider, innlånskilder og instrumenter. Det gjennomføres periodisk stresstesting av likviditetsrisiko, og det er etablert beredskaps- og gjenopprettingsplaner for konsernet. Innskudd fra kunder er bankens mest stabile finansieringskilde. Styret legger vekt på at forholdet mellom innskudd fra kunder og utlån skal være tilpasset konsernets samlede finansieringssituasjon. Konsernets innskuddsdekning utgjorde 53,0 prosent pr. 31. desember 2022, en nedgang fra 54,1 prosent pr. 31. desember 2021. I tillegg representerer Sparebanken Sør Boligkreditt AS et viktig finansieringsinstrument, som sikrer tilgang til langsiktig finansiering gjennom utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. For å kunne utstede obligasjoner med fortrinnsrett, var det pr. 31. desember 2022 overført boliglån fra bank til boligkredittselskapet tilsvarende 68 prosent av samlede utlån til personmarkedet (64 prosent pr 31. desember 2021). Styrevedtatte målkrav for bankens likviditetsrisiko følger retningslinjer gitt av Finanstilsynet. Ved årsskiftet var Sparebanken Sør innenfor styrevedtatte krav. Konsernet har en omfattende likviditetsreserve i form av likvide rentebærende verdipapirer. I tillegg har banken boliglån som er klargjort for overføring til boligkredittselskapet. Bankens rentebærende likviditetsportefølje, som består av statspapirer, andre null-vektede papirer, obligasjoner med fortrinnsrett og kommunepapirer, utgjorde 22,9 mrd. kroner ved årsskiftet. Bankens kortsiktige likviditetsrisiko styres blant annet gjennom oppfølging av myndighetspålagt likviditetskrav, Liquidity Coverage Requirement (LCR). Ved utgangen av 2022 var LCR-indikatoren for konsernet på 177 prosent (140 prosent pr. 31. desember 2021), og tilstrekkelig til å innfri alle prognostiserte likviditetsforfall innenfor de nærmeste 30 dagene under et stresscenario. Kravet var på 100 prosent pr. 31. desember 2022. Kravet er gjeldende til enhver tid. Konsernets likviditetsrisiko følges opp gjennom periodisk rapportering til konsernledelse og styre. LIKVIDITETSRISIKO Tabellene angir kontantstrømmer inkludert kontraktsmessige renteforfall. Tallstørrelsene kan således ikke avstemmes mot balansen. NOTE 14 – LIKVIDITETSRISIKO
68 MORBANK 31.12.2022 Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Over MILLIONER KRONER SUM 1 mnd. til 3 mnd. til 1 år til 5 år 5 år Gjeld / ikke derivative forpliktelser Gjeld til kredittinstitusjoner 3 858 767 778 63 1 230 1 020 Innskudd fra kunder 65 704 55 753 5 037 4 914 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 10 552 0 62 2 752 7 217 521 Øvrig gjeld 1 462 481 499 425 23 34 Etterstilt seniorgjeld 5 034 0 4 892 142 0 0 Ansvarlig lånekapital 1 805 0 0 655 1 150 0 Lånetilsagn og ubenyttede kreditter 9 933 9 933 Sum gjeld 98 349 66 934 11 267 8 951 9 620 1 576 Derivative forpliktelser Finansielle derivater brutto oppgjør Utbetalinger -6 439 -2 144 -2 395 -1 347 -552 0 Innbetalinger 6 358 2 259 2 546 1 015 538 0 Sum derivative forpliktelser -81 115 150 -332 -14 0 KONSERN 31.12.2021 Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Over MILLIONER KRONER SUM 1 mnd. til 3 mnd. til 1 år til 5 år 5 år Gjeld / ikke derivative forpliktelser Gjeld til kredittinstitusjoner 2 253 396 6 25 1 826 0 Innskudd fra kunder 63 165 56 828 4 301 2 036 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 58 645 20 1 190 8 992 32 281 16 162 Øvrig gjeld 660 134 122 359 15 30 Etterstilt seniorgjeld 3 554 0 2 554 0 0 1 000 Ansvarlig lånekapital 1 662 0 0 0 1 662 0 Lånetilsagn og ubenyttede kreditter 14 502 14 502 Sum gjeld 144 442 71 881 8 173 11 412 35 785 17 191 Derivative forpliktelser Finansielle derivater brutto oppgjør Utbetalinger -37 638 -4 295 -7 122 -132 -16 063 -10 026 Innbetalinger 37 318 4 314 6 535 248 15 916 10 305 Sum derivative forpliktelser -320 19 -587 115 -147 280 MORBANK 31.12.2021 Inntil Fra 1 mnd. Fra 3 mnd. Fra 1 år Over MILLIONER KRONER SUM 1 mnd. til 3 mnd. til 1 år til 5 år 5 år Gjeld / ikke derivative forpliktelser Gjeld til kredittinstitusjoner 2 234 377 6 25 1 826 0 Innskudd fra kunder 63 204 56 867 4 301 2 036 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 10 374 0 1 077 3 776 5 522 0 Øvrig gjeld 551 128 117 261 15 30 Etterstilt seniorgjeld 3 554 0 2 554 0 0 1 000 Ansvarlig lånekapital 1 662 0 0 0 1 662 0 Lånetilsagn og ubenyttede kreditter 10 282 10 282 Sum gjeld 91 862 67 654 8 055 6 098 9 026 1 030 Derivative forpliktelser Finansielle derivater brutto oppgjør Utbetalinger -7 562 -4 295 -2 134 -132 -1 000 0 Innbetalinger 7 387 4 314 1 841 248 984 0 Sum derivative forpliktelser -175 19 -293 115 -16 0
69 FORFALLSSTRUKTUR PÅ UTSTEDTE OBLIGASJONER PR. 31.12.2022 MILLIONER KRONER ISIN Nummer Ticker Valuta Pålydende Herav eget eie Innregnet verdi Virkelig verdi Referanse- rente Avdrags- struktur Siste forfall NO0010735418 SOR34 PRO NOK 500 493 492 Fastrente Avdragsfritt 12.05.2025 NO0010754849 SOR41 PRO NOK 300 287 293 Fastrente Avdragsfritt 23.12.2025 NO0010805385 SOR50 PRO NOK 1 499 1 488 1 490 Fastrente Avdragsfritt 13.09.2023 NO0010830631 SOR52 PRO NOK 1 000 983 983 Fastrente Avdragsfritt 28.08.2024 NO0010872344 SOR59 PRO NOK 1 000 1 001 1 001 NIBOR 3 mnd Avdragsfritt 22.12.2023 NO0010872351 SOR60 PRO NOK 1 000 972 969 Fastrente Avdragsfritt 23.12.2024 NO0012703455 SOR72 PRO NOK 850 858 863 Fastrente Avdragsfritt 21.12.2026 NO0012703448 SOR73 PRO NOK 400 400 403 NIBOR 3 mnd Avdragsfritt 21.12.2026 NO0012446493 SOR68 PRO ESG NOK 899 889 880 Fastrente Avdragsfritt 22.02.2027 NO0012446485 SOR67 PRO ESG NOK 1 099 1 104 1 092 NIBOR 3 mnd Avdragsfritt 22.02.2027 NO0012780909 SOR76 PRO NOK 500 501 504 NIBOR 3 mnd Avdragsfritt 13.12.2027 NO0012780917 SOR75 PRO NOK 499 501 504 NIBOR 3 mnd Avdragsfritt 13.12.2028 Utstedt av Morbank 9 477 9 473 NO0010671597 SORB09 NOK 350 362 362 Fastrente Avdragsfritt 24.01.2028 XS1775786145 EURO 500 5 277 5 280 Fastrente Avdragsfritt 13.02.2023 NO0010882632 SORB30 NOK 5 000 5 024 5 039 NIBOR 3 mnd Avdragsfritt 20.02.2023 NO0010832637 SORB28 NOK 5 750 5 760 5 770 NIBOR 3 mnd Avdragsfritt 24.09.2025 XS2555209381 EURO 500 5 265 5 264 Fastrente Avdragsfritt 06.02.2026 XS1947550403 EURO 500 5 085 4 866 Fastrente Avdragsfritt 26.10.2026 XS2069304033 EURO 500 4 409 4 661 Fastrente Avdragsfritt 19.11.2024 NO0012535824 SORB32 NOK 5 500 5 513 5 539 NIBOR 3 mnd Avdragsfritt 28.01.2028 NO0011002529 SORB31 NOK 7 000 7 163 7 088 NIBOR 3 mnd Avdragsfritt 20.09.2027 NO0010670409 SORB08 NOK 500 524 525 Fastrente Avdragsfritt 25.09.2028 XS2291901994 EURO 500 4 495 4 474 Fastrente Avdragsfritt 31.05.2027 XS2389362687 EURO 500 4 399 4 375 Fastrente Avdragsfritt 14.11.2025 Utstedt av Datterselskap 53 277 53 242 Egenbeholdning/elimineringer 4 4 Sum Obligasjoner konsern 62 758 62 719 Sparebanken Sør Boligkreditt AS har anledning til å forlenge løpetiden med 1 år på alle utstedte obligasjoner. Virkelig verdi er inkludert påløpte renter for å være sammenliknbart med innregnet verdi. Gjennomsnittlig restløpetid på porteføljen av senior obligasjonsinnlån og obligasjoner med fortrinnsrett var 3,4 år ved utgangen 2022, mot 3,6 år ved utgangen av 2021. FORFALLSSTRUKTUR PÅ UTSTEDT ANSVARLIG LÅNEKAPITAL PR. 31.12.2022 MILLIONER KRONER ISIN Nummer Ticker Pålydende Innregnet verdi Virkelig verdi Referanserente Avdragsstruktur Siste forfall NO0010825094 SOR51 PRO 250 251 250 NIBOR 3 mnd Ansvarlig lån 14.06.2028 NO0010832157 SOR53 PRO 250 251 250 NIBOR 3 mnd Ansvarlig lån 14.09.2028 NO0010837313 SOR54 PRO 100 101 100 NIBOR 3 mnd Ansvarlig lån 23.11.2028 NO0010871247 SOR56 PRO 500 501 494 NIBOR 3 mnd Ansvarlig lån 12.12.2029 NO0010887177 SOR62 PRO 350 354 347 NIBOR 3 mnd Ansvarlig lån 09.07.2030 NO0012721804 SOR74 PRO 200 206 208 Fastrente Ansvarlig lån 13.10.2032 Ansvarlig lånekapital 1 650 1 662 1 648
70 RENTEINNTEKTER RENTEKOSTNADER LIKVIDITETSINDIKATOR Foretaket skal også, til enhver tid, ha en likviditetsreserve (Liquidity Coverage Ratio). Kravet har fra og med 31.12.2017 utgjort 100 prosent. Det vil si at beholdning av likvide eiendeler minst skal tilsvare netto likviditetsutgang i en gitt stressperiode på 30 kalenderdager. Likviditetsreserven skal beregnes etter følgende formel og skal uttrykkes i prosent: Likviditetsreserve (LCR) = Likvide eiendeler Netto likviditetsutgang 30 dager frem i tid gitt en stressituasjon LCR var for konsernet 177 prosent ved utgangen av 2022 og 169 prosent for morbanken. Tilsvarende tall for 2021 var 140 prosent for konsernet og 127 prosent for morbanken. NOTE 15 – RENTEINNTEKTER OG RENTEKOSTNADER MORBANK KONSERN 31.12.2021 31.12.2022 MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 Renter fra finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost: 62 139 Renter av fordringer på kredittinstitusjoner 53 6 1 144 1 951 Renter av utlån til kunder 3 945 2 488 1 206 2 090 Sum renter fra finansielle instrumenter vurder til amortisert kost 3 999 2 494 Renter fra finansielle instrumenter til virkelig verdi over utvidet resultat: 387 501 Renter av utlån til kunder (lån med pant i bolig) 0 0 387 501 Sum renter fra fin. instr. til virkelig verdi over utvidet resultat 0 0 1 593 2 591 Renteinntekter effektiv rentes metode 3 999 2 494 Renter fra finansielle instrumenter utpekt til virkelig verdi over resultat: 156 132 Renter av utlån til kunder (fastrenteutlån) 132 156 139 343 Renter av sertifikater og obligasjoner 449 169 295 476 Sum renter fra fin. instr. vurder til virkelig verdi over resultat 581 326 295 476 Sum andre inntekter 581 326 1 888 3 067 Sum renteinntekter 4 580 2 820 MORBANK KONSERN 31.12.2021 31.12.2022 MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 Rentekostnader fra finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost: 20 70 Renter på gjeld til kredittinstitusjoner 68 19 246 643 Renter på innskudd til kunder 642 247 119 229 Renter på utstedte verdipapirer 1 288 483 31 53 Renter på ansvarlig lånekapital 53 31 42 104 Renter på etterstilt obligasjonslån 104 42 52 48 Avgift Bankens Sikringsfond og andre rentekostnader 57 60 511 1 146 Sum renterkostnader fra fin.instr. vurder til amortisert kost 2 212 881 511 1 146 Sum rentekostnader 2 212 881 FORFALLSSTRUKTUR PÅ UTSTEDTE ETTERSTILTE SENIOROBLIGASJONER PR. 31.12.2022 MILLIONER KRONER ISIN Nummer Ticker Pålydende Innregnet verdi Virkelig verdi Referanserente Avdragsstruktur Siste forfall NO0010886781 SOR61 PRO 2 000 2 002 1 972 NIBOR 3 mnd Avdragsfritt 30.06.2026 NO0011099764 SOR65 PRO 500 478 469 Fastrente Avdragsfritt 17.09.2025 NO0010920788 SOR63 PRO 1 000 1 005 981 NIBOR 3 mnd Avdragsfritt 10.02.2027 NO0012548926 SOR70 PRO 500 505 502 Fastrente Avdragsfritt 14.06.2027 NO0012548918 SOR69 PRO 500 501 498 NIBOR 3 mnd Avdragsfritt 14.06.2027 Etterstilt senior 4 500 4 491 4 423
71 NOTE 17 – INNTEKTER FRA FINANSIELLE INSTRUMENTER MORBANK KONSERN 2021 2022 MILLIONER KRONER 2022 2021 -141 -223 Verdiendringer fastrenteutlån - utpekt til virkelig verdi over resultat -223 -141 164 174 Verdiendringer derivater fastrenteutlån - pliktig til virkelig verdi over resultat 174 164 23 -48 Netto fastrenteutlån -48 23 -47 -71 Gevinst (tap) og verdiendring sertifikater og obligasjoner -93 -70 325 351 Utbytte aksjer 13 7 11 11 Gevinst (tap) og verdiendring aksjer 8 11 289 291 Sertifikater, obligasjoner og aksjer - utpekt til virkelig verdi over resultat -72 -53 179 161 Verdiendring obligasjoner med fast rente - sikringsbokføring 1 704 2 462 -179 -161 Verdiendring derivater fastrenteobligasjoner - pliktig til virkelig verdi over resultat -1 712 -2 455 0 1 Netto utstedte verdipapirer med fast rente - sikringsbokføring -8 7 Herav resultateffekt knyttet til basisswap 5 16 251 0 Verdiendringer gjeld Euro - amortisert kost 0 251 -249 0 Verdiendringer derivater - virkelig verdi 0 -249 2 0 Netto resultateffekt gjeld i Euro 0 2 0 -4 Gevinst (tap) ved tilbakekjøp egne obligasjoner - amortisert kost -4 -15 28 32 Valutagevinster (tap) 32 28 3 0 Verdiendring andre finansielle instrumenter til virkelig verdi 0 3 5 19 Andre finansielle derivater - pliktig til virkelig verdi over resultat 19 5 36 47 Netto andre finansielle instrumenter og derivater 47 21 350 290 Netto inntekter fra finansielle instrumenter -82 0 Verdiendringer på fastrenteutlån inkluderer verdiendringer knyttet til endringer i rentenivå og endring i marginer. Viser til note 21 for ytterligere informasjon. NOTE 16 – PROVISJONSINNTEKTER MORBANK KONSERN 2021 2022 MILLIONER KRONER 2022 2021 28 26 Garantiprovisjon 21 23 32 33 Verdipapiromsetning og forvaltning 33 32 175 209 Betalingsformidling 209 175 45 64 Forsikringstjenester 64 45 120 116 Annen virksomhet 174 210 400 448 Sum provisjonsinntekter 501 484 MORBANK KONSERN Gjennomsnittlig volum Gjennomsnittlig rentesats Gjennomsnittlig rentesats Gjennomsnittlig volum 31.12.2021 31.12.2022 31.12.2021 31.12.2022 31.12.2022 31.12.2021 31.12.2022 31.12.2021 Eiendeler 8 323 7 183 0,75 % 1,94 % Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1,42 % 0,16 % 3 765 3 535 66 477 68 712 2,54 % 3,65 % Utlån til kunder 3,30 % 2,30 % 119 906 114 748 17 329 17 408 0,80 % 1,97 % Obligasjoner og sertifikater 2,06 % 0,84 % 21 845 20 248 Gjeld 3 447 3 268 0,59 % 2,14 % Gjeld til kredittinstitusjoner 2,20 % 0,58 % 3 107 3 319 61 345 62 103 0,38 % 0,97 % Innskudd fra kunder 0,96 % 0,38 % 62 049 61 314 11 397 9 441 1,05 % 2,40 % Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 2,25 % 0,87 % 57 336 55 368 GJENNOMSNITTLIGE RENTESATSER Gjennomsnittlig rente er beregnet som rentebeløp i prosent av gjennomsnittlig volum
72 NOTE 18 – LØNNSKOSTNADER OG PENSJON MORBANK KONSERN 2021 2022 MILLIONER KRONER 2022 2021 331 378 Lønn og honorarer til tillitsvalgte (1) 487 441 52 60 Arbeidsgiveravgift 76 67 19 21 Finansskatt 22 19 51 39 Pensjonskostnader 44 55 22 24 Andre personalkostnader 30 26 475 523 Sum personalkostnader 659 606 464 485 Antall årsverk 594 564 453 475 Gjennomsnittlig antall årsverk 579 542 1) Bankens avlønning er i hovedsak fastlønn, i tillegg en bonusordning. Bonusordningen omfatter alle ansatte. Avhengig av måloppnåelse, kan bonusordningen gi en utbetaling på maksimalt 1,5 månedslønn pr. ansatt. Styrets medlemmer inngår ikke i bonusordningen. Alle ansatte kan låne inntil 5 x brutto årslønn med 1,5 prosent lavere rente enn bankens til enhver tid gjeldende boliglånsrente. Dette forutsetter at lånet er innenfor 85 prosent av markedsverdi. PENSJON Konsernet Sparebanken har en innskuddsbasert pensjonsordning for alle ansatte, med unntak av 18 pensjonister og uføre som fortsatt har en ytelsesbasert pensjonsordning. Morbanken har en innskuddsbasert pensjonsordning med følgende betingelser: • Lønn tilsvarende 0 til 7,1 ganger folketrygdens grunnbeløp (G): 7 prosent • Lønn tilsvarende 7,1 til 12 ganger G: 15 prosent I forbindelse med omdanning av tidligere ytelsesbaserte pensjonsordninger ble det etablert en kompensasjonsordning. Ved utgangen av 2022 omfattet ordningen 265 ansatte. Ordningen er innskuddsbasert og sum tilskudd og verdiutvikling til verdipapirfondene kostnadsføres løpende og det beregnes og avsettes for arbeidsgiveravgift og finansskatt. Midlene utbetales medlemmene ved pensjonering, fratredelse, arbeidsuførhet eller død. For adm. direktør gjelder førtidspensjonen fra 62 til 67 år. Førtidspensjonen er lik 67 prosent av fastlønn. For viseadm. direktør gjelder førtidspensjonen fra 62 til 67 år. Førtidspensjonen er lik 66 prosent av fastlønn. For direktør risikostyring gjelder førtidspensjonen fra 65 til 67 år. Førtidspensjonen er lik 66 prosent av fastlønn. Det er gjort individuelle innskuddsbaserte avtaler for opptjening av førtidspensjon og alderspensjon for lønn over 12 G for denne gruppen. For øvrige direktører av konsernledelsen, er alderspensjon for lønn over 12 G innskuddsbasert – med samme satser som for lønn mellom 7 G og 12 G. I tillegg til ovenstående ordninger, betaler selskapet premie til fellesordningen for AFP. Dette er en ytelsesbasert flerforetaks pensjonsordning, og finansieres gjennom premier som fastsettes som en prosent av lønn. Regnskapsmessig blir ordningen behandlet som en innskuddsbasert pensjonsordning, hvor premiebetalinger kostnadsføres løpende. Forpliktelsen knyttet til gjenværende ytelsesbasert pensjonsordning er å anse som uvesentlig og det er derfor gjort forenklinger i notene. For ansatte i datterselskaper er det etablert innskuddsbaserte pensjonsordninger som alle dekker kravet etter lov om offentlig tjenestepensjon.
73 MORBANK KONSERN 2021 2022 AKTIVER MEDLEMMER I ULIKE ORDNINGER 2022 2021 554 603 Personer med innskuddsordning 726 671 286 265 Personer med kompensasjonspensjonsordning 265 286 17 18 Personer med ytelsesordning 18 17 SENSITIVITETSANALYSE PENSJONSBEREGNING Banken gikk over til innskuddspensjon 1. november 2016 for de kollektive ytelsesordningene. Pensjonsforpliktelsene ble dermed vesentlig redusert. Sensitivitetsanalyse ansees derfor ikke for vesentlig og er derfor ikke gjennomført for 2022, 2021 og 2020. AKTIVE PERSONER I DE ULIKE ORDNINGENE MORBANK KONSERN 2021 2022 MILLONER KRONER 2022 2021 25 28 Ordinær pensjon ytelsesordnignen 32 29 20 5 Kompensasjonspensjon 5 20 5 6 AFP 6 5 1 1 Anndre kostnader pensjon 1 1 51 39 Sum pensjonskostnader 44 55 121 119 Kompensasjonspensjon 119 121 14 11 Netto pensjonsforpliktelse ytelsesbasert pensjon 11 14 135 129 Sum pensjonsforpliktelse 129 135 PENSJONSKOSTNAD OG PENSJONSFORPLIKTELSE NOTE 19 – ANDRE DRIFTSKOSTNADER MORBANK KONSERN 2021 2022 MILLONER KRONER 2022 2021 33 38 Markedsføring 38 39 170 202 IT kostnader 212 178 26 31 Driftskostnader fast eiendom 38 31 34 50 Eksterne honorarer 51 37 7 13 Formueskatt 13 7 78 85 Andre driftskostnader 91 76 348 419 Sum andre driftskostnader 443 368 I forbindelse med årsavslutningen for 2021 ble formueskatten korrigert, noe som medførte en tilbakeføring på 13 mill. kroner i 4. kvartal. Godtgjørelse til revisor inngår i andre driftskostnader og spesifiserer seg slik: MORBANK KONSERN 2021 2022 TUSEN KRONER 2022 2021 955 1 847 Ordinært revisjonshonorar lovpålagt revisjon 2 626 1 446 391 50 Skatterådgivning 50 529 3 1 278 Andre attestasjonstjenester 1 549 3 547 443 Honorar for annen bistand 443 547 1 894 3 618 Sum godtgjørelse til valgt revisor (inkl mva) 4 668 2 523 MORBANK KONSERN 2022 TUSEN KRONER 2022 Spesifikasjon av annen bistand 282 (SA-CCR) - opplæring, sparring og testing 282 154 Vurdering av kontroller SWIFT CSP rammeverk 154 7 Annet 7 443 Sum annen bistand 443
74 NOTE 20 – SKATT MORBANK KONSERN 31.12.2021 31.12.2022 MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 Årets skattekostnad 200 308 Betalbar skatt på årets resultat 351 305 12 -9 Resultatført utsatt skatt 15 15 2 1 For mye/lite avsatt forrige år -34 2 214 300 Årets skattekostnad 332 323 Forklaring på hvorfor effektiv skattesats ikke utgjør 25% av resultat før skatt * 351 413 25 % av resultat før skattekostnad 404 381 1 3 Kostnadsført formueskatt 3 1 -44 -31 Resultatandeler tilknyttede selskaper -31 -44 -81 -87 Motatt utbytte innenfor fritaksmetoden -2 -2 -5 -0 Ikke fradragsberettigede inntekter -0 -5 1 1 Ikke fradragsberettigede kostnader 1 1 -12 Renter hybridkapital ført direkte mot egenkapital ** - -12 2 1 Korreksjoner på tidligere års skatt -34 2 Avvikende skattesats i datterselskaper (22%/25%) -8 -0 214 300 Årets skattekostnad 332 323 15,2 % 18,2 % Effektiv skattesats i % 20,6 % 21,2 % Endring utsatt skatt 0 0 Utsatt skatt ført over totalresultatet 22 4 -12 9 Utsatt skatt ført over årsresultatet/ direkte mot egenkapitalen 15 15 -12 9 Sum endring utsatt skatt 36 18 Utsatt skatt 54 51 Driftsmidler 51 53 -22 -38 Verdipapirer -38 -22 7 -48 Utlån -48 7 -7 1 Pensjonsforpliktelse 1 -7 -3 32 Obligasjonslån -41 -188 11 30 Derivater 135 183 1 Ansvarlig lån 1 1 4 Andre regnskapsmessige avsetn. 4 1 41 32 Sum utsatt skatt 64 28 * Beregnet skatt utgjør 25% av totalverdier. ** Fra 2022 er skatt på renter hybridkapital ført direkte mellom betalbar skatt i balansen og annen egenkapital. Formueskatt inngår i betalbar skatt i balansen, men er presentert som andre driftskostnader i resultatregnskapet. Skattesats på 25 prosent er lagt til grunn ved utarbeidelse av kvartalsregnskapet for morbank. For øvrige datterselskaper er 22 prosent skattesats lagt til grunn. I 4. kvartal 2022 ble det inntektsført 33,8 mill. kroner som følge av endret skattesats i Sparebanken Sør Boligkreditt AS, for perioden 2019-2021.
75 NOTE 21 – FINANSIELLE INSTRUMENTER ETTER KATEGORI Amortisert kost Finansielle instrumenter hvor formålet kun er å holde instrumentet for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer føres til amortisert kost. Virkelig verdi over resultat Alle derivater skal måles til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Sparebanken Sør har også valgt å føre beholdning av rentebærende obligasjoner, sertifikater og aksjer til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet. Dette er midler som styres, måles og rapporteres til ledelsen til virkelig verdi. Fastrenteutlån kan innløses før forfall mot betaling for over- eller underkurser som oppstår som følge av bevegelser i markedsrenten. Sparebanken Sør avdekker renterisikoen for denne balanseposten gjennom inngåelse av derivater som bokføres til virkelig verdi. Ettersom utviklingen i verdien av derivatene resultatføres, vil innregning av fastrentelån til amortisert kost føre til vesentlige svingninger i resultatet. Innregning til virkelig verdi over resultatet vil derved føre til en mer harmonisert sammenligning av derivatets resultat og verdiendring på fastrenteutlån. Virkelig verdi over utvidet resultat (OCI – Other Comprehensive Income) Utlån til personkunder med sikkerhet i bolig vil i morbanken bli klassifisert til virkelig verdi over utvidet resultat under IFRS 9. Dette kommer som en konsekvens av at utlånene på et senere tidspunkt kan selges til bankens heleide boligkredittforetak. Formålet er da ikke isolert til å motta kontraktsmessige kontantstrømmer, men også videresalg. Sikringsbokføring Sparebanken Sør benytter sikringsbokføring når det gjelder bankens obligasjoner, etterstilte seniorobligasjonslån og ansvarlig lånekapital med fastrentevilkår i norske kroner og i utenlandsk valuta. Sikringen dekker renterisikoen og valutarisikoen i obligasjonene. Regnskapsmessig behandling av sikringsbokføring fremkommer av note 1.
76 KONSERN 31.12.2022 MILLIONER KRONER Virkelig verdi Virkelig verdi utvidet resultat Sikrings- bokføring Amortisert kost Totalt Kontanter og fordringer på sentralbanker 590 590 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 6 198 6 198 Netto utlån til kunder 4 535 119 316 123 852 Obligasjoner og sertifikater 22 851 22 851 Aksjer 230 230 Finansielle derivater 962 478 1 440 Eierandeler i konsernselskaper 0 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 1 437 1 437 Sum finansielle eiendeler 28 579 0 478 127 541 156 599 Gjeld til kredittinstitusjoner 3 507 3 507 Innskudd fra kunder 65 596 65 596 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 35 792 26 966 62 758 Finansielle derivater 692 1 907 2 599 Etterstilt seniorobligasjonslån 983 3 508 4 491 Ansvarlig lånekapital 206 1 457 1 662 Sum finansiell gjeld 692 0 38 887 101 034 140 613 MORBANK 31.12.2022 MILLIONER KRONER Virkelig verdi Virkelig verdi utvidet resultat Sikrings- bokføring Amortisert kost Totalt Kontanter og fordringer på sentralbanker 590 590 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 10 211 10 211 Netto utlån til kunder 4 535 15 545 47 251 67 332 Obligasjoner og sertifikater 16 393 16 393 Aksjer 230 230 Finansielle derivater 945 2 947 Eierandeler i konsernselskaper 2 813 2 813 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 1 437 1 437 Sum finansielle eiendeler 22 103 15 545 2 62 303 99 954 Gjeld til kredittinstitusjoner 3 584 3 584 Innskudd fra kunder 65 587 65 587 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 971 3 506 9 477 Finansielle derivater 615 163 778 Etterstilt seniorobligasjonslån 983 3 508 4 491 Ansvarlig lånekapital 206 1 457 1 662 Sum finansiell gjeld 615 0 7 323 77 641 85 579 KLASSIFISERING 31.12.2022
77 KONSERN 31.12.2021 MILLIONER KRONER Virkelig verdi Virkelig verdi utvidet resultat Sikrings- bokføring Amortisert kost Totalt Kontanter og fordringer på sentralbanker 437 437 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 789 1 789 Netto utlån til kunder 5 003 111 650 116 653 Obligasjoner og sertifikater 22 062 22 062 Aksjer 193 193 Finansielle derivater 628 476 1 104 Eierandeler i konsernselskaper 0 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 1 201 1 201 Sum finansielle eiendeler 27 886 0 476 115 077 143 439 Gjeld til kredittinstitusjoner 2 627 2 627 Innskudd fra kunder 63 146 63 146 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 36 911 19 974 56 885 Finansielle derivater 311 533 844 Etterstilt seniorobligasjonslån 495 3 004 3 499 Ansvarlig lånekapital 1 654 1 654 Sum finansiell gjeld 311 0 37 939 90 405 128 655 MORBANK 31.12.2021 MILLIONER KRONER Virkelig verdi Virkelig verdi utvidet resultat Sikrings- bokføring Amortisert kost Totalt Kontanter og fordringer på sentralbanker 437 437 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 5 644 5 644 Netto utlån til kunder 5 003 19 275 42 750 67 028 Obligasjoner og sertifikater 17 743 17 743 Aksjer 193 193 Finansielle derivater 354 13 367 Eierandeler i konsernselskaper 2 116 2 116 Eierinteresser i tilknyttede selskaper 1 201 1 201 Sum finansielle eiendeler 23 293 19 275 13 52 148 94 729 Gjeld til kredittinstitusjoner 2 660 2 660 Innskudd fra kunder 63 185 63 185 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 5 963 4 050 10 013 Finansielle derivater 313 9 322 Etterstilt seniorobligasjonslån 495 3 004 3 499 Ansvarlig lånekapital 1 654 1 654 Sum finansiell gjeld 313 0 6 467 74 553 81 333 KLASSIFISERING 31.12.2021
78 NOTE 22 – VIRKELIG VERDI AV FINANSIELLE INSTRUMENTER METODER FOR Å FASTSETTE VIRKELIG VERDI GENERELT For finansielle instrumenter, hvor den balanseførte verdien er en rimelig tilnærming til virkelig verdi, er det ikke benyttet verdsettelsesmetoder for å beregne virkelig verdi. Dette gjelder i hovedsak fordringer og gjeld som innen kort tid (3 mnd) forfaller til betaling, eller hvor det er kort tid (3 mnd) til neste renteforfall/-regulering. UTLÅN TIL OG FORDRINGER PÅ KREDITTINSTITUSJONER Består i hovedsak av fordringer med kort løpetid. Dette medfører at virkelig verdi er tilnærmet lik amortisert kost på balansedagen. RENTEBYTTEAVTALER OG VALUTABYTTEAVTALER Verdsettelse av rentebytteavtaler til virkelig verdi skjer gjennom bruk av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantstrømmer neddiskonteres til nåverdier. Beregning av forventede kontantstrømmer og neddiskontering av disse, skjer ved bruk av observerte markedsrenter for de ulike valutaer og observerte valutakurser. Beregnede nåverdier kontrolleres mot tilsvarende beregninger fra motparter i kontraktene. SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER Verdsettelse av sertifikater og obligasjoner skjer gjennom bruk av verdsettelsesteknikker basert på fremtidig kontantstrøm og kredittrisiko vurdert på balansedagen. Verdsettelsen er basert på observerbare markedsrenter. For vurdering av kredittrisiko bygger banken på informasjon fra en anerkjent tilbyder. UTLÅN For utlån vurdert til virkelig verdi, skjer verdsettelse gjennom bruk av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantstrømmer neddiskonteres til nåverdier. Risikofri rente anslås som renten på lån mellom særlig kredittverdige banker. Påslag for kredittrisiko og marginer skjer med utgangspunkt i opprinnelig påslag for kredittrisiko og margin, og justeres i takt med endringer i markedets prising av risiko, låntagernes kredittverdighet og marginendringer i markedet. For lån med flytende rente er virkelig verdi vurdert å være lik innregnet verdi. INNLÅN For innlån vurdert til virkelig verdi, vil innlån vurderes til noterte priser der slike er tilgjengelig og papirene omsettes i et likvid marked. For andre papirer er verdsettelse foretatt gjennom bruk av verdsettelsesteknikker og neddiskontering av forventede fremtidige kontantstrømmer. Risikofri rente anslås som renten på lån mellom særlig kredittverdige banker. Påslag for kredittrisiko er gjort på basis av de løpende vurderinger som andre markedsaktører gjør av bankens kredittverdighet. INNSKUDD For innskudd vurdert til virkelig verdi, skjer verdsettelse gjennom bruk av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantstrømmer neddiskonteres til nåverdier. Risikofri rente anslås som renten på lån mellom særlig kredittverdige banker. Påslag for kredittrisiko er gjort på basis av de løpende vurderinger som andre markedsaktører gjør av bankens kredittverdighet. Påslag for marginer skjer med utgangspunkt i opprinnelig margin, men med senere justering av margin i takt med marginendringer i markedet. For innskudd til flytende rente er virkelig verdi vurdert å være lik pålydende verdi. AKSJER Aksjer er vurdert til noterte priser der dette er tilgjengelig. For andre aksjer er verdsettelsen foretatt ved bruk av verdsettelsesteknikker. I noen tilfeller vil aksjer i lokale selskaper mest fremstå som en støtte til et positivt tiltak i lokalmiljøet. For slike aksjer er virkelig verdi satt til aksjens kostpris eller pålydende, evt. nedskrevet til kr. 1 der det er opplagt at aksjene ikke har noen kommersiell verdi. GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER Gjeld til kredittinstitusjoner vurderes på samme måte som utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner. For disse kortsiktige instrumentene er virkelig verdi tilnærmet lik amortisert kost på balansedagen. Klassifisering av finansielle instrumenter Finansielle instrumenter er klassifisert i ulike nivåer. Nivå 1: Omfatter finansielle eiendeler og forpliktelser verdsatt ved bruk av ukorrigerte observerbare markedsverdier. Dette omfatter noterte aksjer, derivater som handles på aktive markedsplasser, øvrige verdipapirer med noterte markedsverdier. Nivå 2: Instrumenter verdsatt basert på verdsettelsesteknikker hvor alle forutsetninger (all input) er basert direkte eller indirekte på observerbare markedsdata. Verdier her kan hentes fra eksterne markedsaktører eller avstemmes mot eksterne markedsaktører som tilbyr slike tjenester. Nivå 3: Instrumenter er basert på verdsettelsesteknikker hvor minst en vesentlig forutsetning ikke kan støttes basert på observerbare markedsverdier. I denne kategorien inngår investeringer i unoterte selskaper og fastrenteutlån hvor det ikke foreligger nødvendig markedsinformasjon.
79 MORBANK 31.12.2022 KONSERN Innregnet Virkelig verdi Innregnet Virkelig verdi verdi Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 MILLIONER KRONER verdi Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Eiendeler innregnet til amortisert kost 590 590 Kontanter og fordringer på sentralbanker 590 590 10 211 10 211 Utlån til kredittinstitusjoner 6 198 6 198 47 251 47 251 Netto utlån til kunder (flytende rente) 119 316 119 316 Eiendeler innregnet til virkelig verdi 4 535 4 535 Netto utlån til kunder (fast rente) 4 535 4 535 15 545 15 545 Netto utlån til kunder (boliglån) 16 393 16 393 Obligasjoner og sertifikater 22 851 22 851 230 33 197 Aksjer 230 33 197 947 947 Finansielle derivater 1 440 1 440 95 703 33 28 141 67 529 Sum finansielle eiendeler 155 161 33 31 079 124 049 Gjeld innregnet til amortisert kost 3 584 3 584 Gjeld til kredittinstitusjoner 3 507 3 507 65 587 65 587 Innskudd fra kunder 65 596 65 596 9 477 9 473 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 62 758 62 719 4 491 4 423 Etterstilt seniorobligasjonslån 4 491 4 423 1 662 1 648 Ansvarlig lånekapital 1 662 1 648 Gjeld innregnet til virkelig verdi 778 778 Finansielle derivater 2 599 2 599 85 579 0 19 906 65 587 Sum finansiell gjeld 140 613 0 74 897 65 596 Det har ikke vært bevegelser mellom nivå 1 og 2 i 2021 eller 2022. MORBANK 31.12.2021 KONSERN Innregnet Virkelig verdi Innregnet Virkelig verdi verdi Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 MILLIONER KRONER verdi Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Eiendeler innregnet til amortisert kost 437 437 Kontanter og fordringer på sentralbanker 437 437 5 644 5 644 Utlån til kredittinstitusjoner 1 789 1 789 42 750 42 750 Netto utlån til kunder (flytende rente) 111 650 111 650 Eiendeler innregnet til virkelig verdi 5 003 5 003 Netto utlån til kunder (fast rente) 5 003 5 003 19 275 19 275 Netto utlån til kunder (boliglån) 17 743 17 743 Obligasjoner og sertifikater 22 062 22 062 193 9 184 Aksjer 193 9 184 367 367 Finansielle derivater 1 104 1 104 91 412 9 24 191 67 212 Sum finansielle eiendeler 142 238 9 25 392 116 836 Gjeld innregnet til amortisert kost 2 660 2 660 Gjeld til kredittinstitusjoner 2 627 2 627 63 185 63 185 Innskudd fra kunder 63 146 63 146 10 013 10 029 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 56 605 56 710 3 499 3 512 Etterstilt seniorobligasjonslån 3 499 3 512 1 654 1 669 Ansvarlig lånekapital 1 654 1 669 Gjeld innregnet til virkelig verdi 322 322 Finansielle derivater 844 844 81 331 0 18 191 63 185 Sum finansiell gjeld 128 373 0 65 361 63 146
80 BEVEGELSER I VERDIER INNREGNET TIL VIRKELIG VERDI SOM ER KATEGORISERT I NIVÅ 3 KONSERN MILLIONER KRONER Utlån og fordringer på kunder Herav kredittrisiko Aksjer Innregnet verdi 31.12.2020 5 575 25 160 Tilgang 2021 817 19 Herav overført fra nivå 1 eller 2 Verdiendringer ført i perioden - 141 24 6 Avgang 2021 -1 248 - 1 Reklassifisert som tilknyttet selskap (TS) Innregnet verdi 31.12.2021 5 003 50 184 Tilgang 2022 744 13 Herav overført fra nivå 1 eller 2 Verdiendringer ført i perioden -223 - 47 - 1 Avgang 2022 -989 - 0 Reklassifisert som tilknyttet selskap (TS) Innregnet verdi 31.12.2022 4 535 3 197 I avgang inngår netto overføring av lån til datterselskapet Sparebanken Sør Boligkreditt AS. Verdiendringer bokført i året gjelder i all hovedsak finansielle instrumenter som er innregnet i balansen pr. 31.12. UTLÅN OG FORDRINGER PÅ KUNDER Utlån og fordringer på kunder til virkelig verdi, kategorisert i nivå 3, består av fastrenteutlån og boliglån i morbanken. I konsern utelukkende fastrenteutlån. Ved verdsettelse av fastrenteutlån har banken delt dette opp 3 kategorier; personmarked (PM), store næringsengasjementer og øvrige næringsengasjementer. For privatmarkedet er kredittspreadene vurdert etter gjeldende markedspriser for fastrenteutlån. For store næringsengasjementer (50 største) er kundene og spread individuelt vurdert utfra hva den enkelte kunde ville kunne fått som spread/margin pr. 31.12. For øvrige næringslån er det beregnet verdi med en spread som representerer et snitt av hva mindre fastrentelån til næringskunder ville vært pr. 31.12. Boliglån med flytende rente er virkelig verdi vurdert å være lik innregnet verdi. AKSJER Gjelder aksjer og plasseringer i selskap hvor det er ingen eller lav omsetning og skjønn må utøves ved verdsettelsen. Det benyttes i stor grad multipler og mindre grad av inntjeningsbaserte metoder ved verdsettelsen. Verdsettelsen påvirkes av den skjønnsmessige vurderingen. SENSITIVITETSANALYSE NIVÅ 3 Sensitiviteten for fastrenteutlån er estimert ved at marginkravet er endret med 10 basispunkter. I verdsettelsen for fastrenteutlån til privatkunder legges markedsrenter som er tilgjengelig til grunn. For bedriftsmarkedet er det større grad av skjønn ved fastsettelsen av hva markedsspread/- margin er pr. 31.12. MORBANK MILLIONER KRONER Utlån og fordringer på kunder Herav kredittrisiko Aksjer Innregnet verdi 31.12.2020 22 304 25 160 Tilgang 2021 3 797 19 Herav overført fra nivå 1 eller 2 Verdiendringer ført i perioden - 141 24 6 Avgang 2021 -1 681 - 1 Reklassifisert som tilknyttet selskap (TS) Innregnet verdi 31.12.2021 24 278 50 184 Tilgang 2022 744 13 Herav overført fra nivå 1 eller 2 Verdiendringer ført i perioden - 223 - 47 - 1 Avgang 2022 -4 719 - 0 Reklassifisert som tilknyttet selskap (TS) Innregnet verdi 31.12.2022 20 081 3 197
81 KONSERN / MORBANK MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 Utlån til kunder 19 20 - herav lån til bedriftsmarked (BM) 1 1 - herav lån til personmarked (PM) 18 19 SIKRINGSBOKFØRING Banken benytter seg av sikringsbokføring for gjeld i fastrente og valuta. Finansielle derivater som benyttes som sikringsinstrumenter blir bokført til virkelig verdi. Obligasjonslån som inngår som sikringsobjekt blir innregnet til kostpris og blir løpende justert for endringer i virkelig verdi for de risikoer som sikres. Sikringen avdekker renterisikoen i utstedte fastrenteobligasjoner, samt valutarisikoen for utstedte obligasjoner i utenlandsk valuta. Sikringsbokføringen stiller krav til banken om å holde system på måling og dokumentasjon av sikringseffektivitet. Samtlige obligasjonslån emittert med fastrente eller valuta inngår i sikringsbokføringen. Sparebanken Sør benytter virkelig verdi sikring. Som metode for å måle effektiviteten av sikringen benyttes dollar-offset metode. Sikringsbokføring er i tråd med reglene i IFRS 9. Det må være et økonomisk forhold mellom sikringsinstrumentet og det sikrede elementet, og effekten av kredittrisiko må ikke dominere verdiendringer i sikringsforholdet. I henhold til IFRS 9 er en prospektiv (fremtidsrettet) effektivitetstest tilstrekkelig. Ineffektivitet i sikringen, definert som forskjellen mellom verdireguleringen av sikringsinstrumenter og verdijustering av sikringsobjektet, innregnes i resultatregnskapet etter hvert som det oppstår. Unntaket er den delen av verdireguleringen som skyldes en endring i basisspread knyttet til sikringsinstrumentene. For rente og valutaswapper som er inngått etter 1. januar 2018 har verdiendringer som skyldes endringer i valutabasis blitt ført over utvidet resultat. Rente og valutaswapper opprettet frem til 1.1.2018 bokføres til virkelig verdi, med verdiendringer over resultat til disse forfaller. RESULTAT AV SIKRINGSBOKFØRINGEN MORBANK KONSERN 2021 2022 MILLIONER KRONER 2022 2021 Resultat / inneffektivitet i sikringsbokføringen 0 -4 Resultateffekt sikrings renterisiko (NOK) -4 0 0 0 Herav resultateffekt som følge av tilbakekjøp 0 0 Resultateffekt sikring rente og valutarisiko (EUR) -7 7 IA IA Herav resultateffekt knyttet til valutabasis -5 16 0 -4 Sum resultateffekt -11 7 Totalresultat (OCI) IA IA Verdiendring valutabasis ført mot totalresultat -99 14 SIKRINGSBOKFØRING I BALANSEN MORBANK KONSERN 31.12.2021 31.12.2022 MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 Sikringsinstrumenter / finansielle derivater 13 2 Renteswapp NOK 6 65 Renteswapp EUR 472 636 13 2 Sum finansielle eiendeler 478 700 Sikringsobjekter 6 450 7 250 Pålydende gjeld NOK 8 100 7 300 Pålydende gjeld EUR * 30 217 29 782 5 - 156 Justering sikringsobjekt NOK - renterisiko - 151 57 Justering sikringsobjekt EUR - rente og valutarisiko - 1 347 150 Sikringsinstrumenter / finansielle derivater 9 163 Renteswapp NOK 163 9 Renteswapp EUR 1 744 502 6 465 7 257 Sum finansiell gjeld 38 726 37 801 * Omregnet til NOK med kurs fra tidspunkte for utstedelse. Sikringsinstrumentet er innregnet under finansielle derivater. Pålydende og justering av sikringsobjekt er innregnet under gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer.
82 KONSERN MILLIONER KRONER 31.12.2021 Netto opptak av ny gjeld Endring Collateral Endring Repo-avtaler Nettoendring kreditter 31.12.2022 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 789 0 - 122 4 640 - 110 6 198 Gjeld til kredittinstitusjoner 2 627 500 367 0 13 3 507 Sum netto eiendeler/gjeld til kredittinstitusjoner - 837 - 500 - 489 4 640 - 123 2 691 MORBANK MILLIONER KRONER 31.12.2021 Netto opptak av ny gjeld Endring Collateral Endring Repo- avtaler Nettoendring kreditter 31.12.2022 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 5 644 0 - 122 4 640 50 10 211 Gjeld til kredittinstitusjoner 2 660 500 367 0 57 3 584 Sum netto eiendeler/gjeld til kredittinstitusjoner 2 984 - 500 - 489 4 640 - 7 6 628 MORBANK KONSERN 31.12.2021 31.12.2022 MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 Utlån til kredittinstitusjoner 4 055 4 141 Uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid 128 199 1 589 6 070 Med avtalt løpetid eller oppsigelsestid 6 070 1 590 5 644 10 211 Sum utlån til kredittinstitusjoner 6 198 1 789 Gjeld til kredittinstitusjoner 393 458 Uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid 742 150 2 266 3 122 Med avtalt løpetid eller oppsigelsestid 2 761 2 475 2 4 Påløpte renter 4 2 2 660 3 584 Sum gjeld til kredittinstitusjoner 3 507 2 627 NOTE 23 – UTLÅN OG GJELD TIL KREDITTINSTITUSJONER KONSERN MILLIONER KRONER 31.12.2020 Netto opptak av ny gjeld Endring Collateral Endring Repo-avtaler Nettoendring kreditter 31.12.2021 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2 460 0 - 181 - 295 - 194 1 789 Gjeld til kredittinstitusjoner 6 435 - 2 000 - 1 802 0 - 6 2 627 Sum netto eiendeler/gjeld til kredittinstitusjoner - 3 975 2 000 1 621 - 295 - 188 - 837 MORBANK MILLIONER KRONER 31.12.2020 Netto opptak av ny gjeld Endring Collateral Endring Repo- avtaler Nettoendring kreditter 31.12.2021 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 10 936 0 - 265 - 295 - 4 732 5 644 Gjeld til kredittinstitusjoner 6 765 - 2 000 - 232 0 - 1 873 2 660 Sum netto eiendeler/gjeld til kredittinstitusjoner 4 170 2 000 - 33 - 295 - 2 859 2 984
83 NOTE 24 – OBLIGASJONER OG SERTIFIKATER MORBANK KONSERN 31.12.2021 31.12.2022 MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 Kortisktige plasseringer utpekt til virkelig verdi over resultat 4 032 6 489 Sertifikater og obligasjoner utstedt av det offentlige 8 532 7 587 12 954 9 903 Sertifikater og obligasjoner utstedt av andre 14 320 14 475 757 0 Sertifikater og obligasjoner utstedt av datterselskap 0 0 17 743 16 393 Sum kortsiktige plasseringer utpekt til virkelig verdi over resultat 22 851 22 062 17 743 16 393 Plasseringer i verdipapirer 22 851 22 062 16 777 15 566 Verdipapirer som er sikkerhetstilt for trekkadgang i Norges Bank 15 566 16 777 KLASSIFISERING AV FINANSIELLE INVESTERINGER Sertifikater og obligasjoner blir ratet av eksterne. Der hvor verdipapirer har en offisiell rating er denne benyttet, men i tilfeller hvor offisiell rating ikke eksisterer benyttes eksterne meglers kredittvurdering som grunnlag for risikoklassifiseringen. MORBANK KONSERN 31.12.2021 31.12.2022 MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 Sertifikater og obligasjoner 17 692 16 322 Lavest risiko 22 752 21 995 0 0 Lav risiko 0 0 0 0 Middels risiko 0 0 0 0 Høy risiko 0 0 0 0 Høyest risiko 0 0 52 70 Periodiserte renter 99 66 17 743 16 393 Sum sertifikater og obligasjoner 22 851 22 062 SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER Bankens risikokategori Rating Laveste risiko AAA, AA+, AA og AA- Lav risiko A+, A og A- Middels risiko BBB+, BBB og BBB- Høy risiko BB+, BB og BB- Høyeste risiko B+ og lavere
84 NOTE 25 – AKSJER Alle aksjer og andeler er klassifisert til virkelig verdi over resultat. Sparebanken Sørs datterselskaper som konsolideres i konsernregnskapet har ingen vesentlige plasseringer i aksjer pr 31.12. Oversikten over er derfor lik for morbank og konsern. Konsernet har kommitert seg til ytterligere innbetalinger knyttet til investeringen i såkorn- og ventureselskaper. Pr. 31.12.2022 er uinnkalt kapital på 36,1 mill. kroner (Pr. 31.12.2021 var det 42,3 mill. kroner). Det viser til note 34; Opplysninger om nærstående parter for tilleggsopplysninger knyttet til transaksjoner med tilknyttede selskaper. KONSERN 31.12.2022 TUSEN KRONER Org.nr. Type virksomhet Eierandel Balanseført verdi Anskaff. kost Aksjer klassifisert til virkelig verdi Eksportfinans ASA 816 521 432 Finansieringsvirksomhet 1,5 % 83 300 66 454 Norgesinvestor Proto AS 812 746 162 Investeringsvirksomhet 17,6 % 29 526 15 600 Bien Sparebank ASA 991 853 995 Bankvirksomhet 4,8 % 25 085 25 000 VN Norge AS 821 083 052 Investeringsvirksomhet 2,3 % 15 094 0 Norne Securities AS 992 881 828 Verdipapirmegling 14,8 % 13 500 10 608 Skagerak Capital III AS 918 019 669 Investeringsvirksomhet 6,8 % 12 150 11 854 Eedenbull AS 921 158 866 Tjenester tilknyttet finansieringsvirksomhet 0,8 % 9 999 19 999 Norgesinvestor IV AS 990 644 454 Investeringsvirksomhet 1,9 % 10 152 8 058 Sparebanken Vest Grunnfondsbevis 832 554 332 Bankvirksomhet 0,5 % 8 251 2 735 Øvrige selskaper (36 stk) 22 970 25 478 Sum aksjer vurdert til virkelig verdi 230 027 185 786 KONSERN 31.12.2021 TUSEN KRONER Org.nr. Type virksomhet Eierandel Balanseført verdi Anskaff. kost Aksjer klassifisert til virkelig verdi Eksportfinans ASA 816 521 432 Kredittforetak 1,5 % 75 000 66 454 Norgesinvestor Proto AS 812 746 162 Investeringsvirksomhet 17,6 % 27 306 15 600 VN Norge AS 821 083 052 Investeringsvirksomhet 2,3 % 26 285 0 Eedenbull AS 921 158 866 Tjenester tilknyttet finansieringsvirksomhet 7,4 % 15 000 15 000 Skagerak Maturo Seed AS 918 019 669 Investeringsvirksomhet 5,8 % 9 600 10 350 Norgesinvestor IV AS 990 644 454 Investeringsvirksomhet 2,1 % 10 270 8 058 Sparebanken Vest Grunnfondsbevis 832 554 332 Bankvirksomhet 0,1 % 8 512 3 306 Norne Securities AS 992 881 828 Verdipapirmegling 14,8 % 5 513 10 787 Øvrige selskaper (36 stk) 15 524 19 157 Sum aksjer vurdert til virkelig verdi 193 010 148 712
85 NOTE 26 – EIERINTERESER I KONSERNSELSELSKAPER Arendal Brygge AS er et felleskontrollert selskap og konsolideres ikke inn i regnskapet. Eierandelene tilsvarer andelen av stemmeberettiget kapital. Det viser til note 34; Opplysninger om nærstående parter for tilleggsopplysninger knyttet til transaksjoner med datterselskap. NOTE 27 – TILKNYTTEDE SELSKAPER MORBANK/KONSERN 31.12.2021 TUSEN KRONER Type virksomhet Forretningskontor Eierandel Bokført verdi Frende Holding AS Forsikring Bergen 21,0 % 590 464 Brage Finans AS Finansiering Bergen 20,8 % 449 277 Balder Betaling AS Finansiering Bergen 24,8 % 159 266 Åseral Næringshus AS Eiendomsforvaltning Åseral 30 % 450 Søndeled Bygg AS Eiendomsforvaltning Arendal 29 % 1 125 Sum 1 200 582 Det viser til note 34; Opplysninger om nærstående parter for tilleggsopplysninger knyttet til transaksjoner med tilknyttede selskaper. MORBANK 31.12.2022 TUSEN KRONER Type virksomhet Forretningskontor Eierandel Aksjekapital Bokført verdi Sparebanken Sør Boligkreditt AS Kredittforetak Kristiansand 100,0 % 2 075 000 2 795 695 Sørmegleren Holding AS Eiendomsmegling Kristiansand 90,1 % 10 739 11 499 Sørlandets Forsikringssenter AS Formidling av forsikring Kristiansand 78,0 % 45 5 300 Arendal Brygge AS Eiendomsforvaltning Arendal 50,0 % 601 0 Prosjektutvikling AS Eiendomsforvaltning Arendal 100,0 % 100 0 Transitt Eiendom AS Eiendomsforvaltning Kristiansand 100,0 % 100 780 Sum 2 813 274 MORBANK/KONSERN 31.12.2022 TUSEN KRONER Type virksomhet Forretningskontor Eierandel Bokført verdi Frende Holding AS Forsikring Bergen 19,9 % 531 842 Brage Finans AS Finansiering Bergen 24,9 % 703 831 Balder Betaling AS Finansiering Bergen 23,0 % 200 143 Åseral Næringshus AS Eiendomsforvaltning Åseral 30,0 % 450 Søndeled Bygg AS Eiendomsforvaltning Arendal 29,0 % 1 125 Sum 1 437 391 MORBANK 31.12.2021 TUSEN KRONER Type virksomhet Forretningskontor Eierandel Aksjekapital Bokført verdi Sparebanken Sør Boligkreditt AS Kredittforetak Kristiansand 100,0 % 1 375 000 2 095 695 Sørmegleren Holding AS Eiendomsmegling Kristiansand 90,1 % 10 739 11 499 Sørlandets Forsikringssenter AS Formidling av forsikring Kristiansand 78,0 % 45 5 300 AS Eiendomsvekst Eiendomsforvaltning Arendal 100,0 % 3 000 2 935 Arendal Brygge AS Eiendomsforvaltning Arendal 50,0 % 601 0 Prosjektutvikling AS Eiendomsforvaltning Arendal 100,0 % 100 0 Transitt Eiendom AS Eiendomsforvaltning Kristiansand 100,0 % 100 780 Sum 2 116 209
86 MORBANK Immatrielle eiendeler MILLIONER KRONER 2.022 2021 Anskaffelseskost 01.01. 150 122 Årets tilgang 30 29 Årets avgang -21 -1 Anskaffelseskost 31.12. 160 150 Akkumulert av- og nedskrivninger 31.12. 89 97 Bokført verdi 31.12 70 54 Ordinære avskrivninger 13 16 Nedskrivninger 1 KONSERN Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger Bruksrett leide lokaler i hht IFRS 16 Sum bygninger, inventar og bruksretter MILLIONER KRONER 2022 2021 2022 2021 2022 2021 2022 2021 Anskaffelseskost 01.01. 130 134 541 548 58 56 730 738 Årets tilgang 22 17 2 28 11 3 35 47 Årets avgang -18 -19 -14 -37 -1 -1 -33 -56 Andre endringer 4 -2 -6 2 -2 Anskaffelseskost 31.12. 138 130 523 541 68 58 729 730 Akkumulert av- og nedskrivninger 31.12. 80 111 166 139 25 18 271 268 Akkumulerte av og nedskrivninger andre endringer 0 -30 29 0 - 0 -1 Bokført verdi 31.12 58 50 357 373 43 40 458 463 Ordinære avskrivninger 13 8 9 11 8 6 29 25 Nedskrivninger 0 2 0 0 0 2 Gevinst/tap ved salg 0 0 0 13 0 13 KONSERN Immatrielle eiendeler MILLIONER KRONER 2022 2021 Anskaffelseskost 01.01. 259 226 Årets tilgang 35 34 Årets avgang -21 -1 Anskaffelseskost 31.12. 273 259 Akkumulert av- og nedskrivninger 31.12. 193 195 Bokført verdi 31.12 80 64 Ordinære avskrivninger 13 16 Nedskrivninger 0 1 MORBANK Maskiner, inventar og transportmidler Bygninger Bruksrett leide lokaler i hht IFRS 16 Sum bygninger, inventar og bruksretter MILLIONER KRONER 2022 2021 2022 2021 2022 2021 2022 2021 Anskaffelseskost 01.01. 118 120,9 513 522 58 56 690 690 Årets tilgang 21 16 2 28 11 3 34 46 Årets avgang -17 -19 -8 -37 -1 -1 -26 -56 Andre endringer 4 -6 -2 0 Anskaffelseskost 31.12. 126 118 501 513 68 58 695 680 Akkumulert av- og nedskrivninger 31.12. 69 100 168 141 25 18 262 248 Akkumulerte av og nedskrivninger andre endringer 0 -30 30 0 0 Bokført verdi 31.12 57 49 333 342 43 40 433 432 Ordinære avskrivninger 12 8 8 10 8 6 28 25 Nedskrivninger 0 2 0 0 0 2 Gevinst/tap ved salg 0 0 0 13 0 13 I morbank ble det i 2021 og 2022 ryddet i gamle anlegg mht utrangeringer. Dette har medført økt avgang av akkumulerte av og nedskrivninger. Videre ble enkelte anleggsgrupper i 2021 og 2022 endret mellom maskiner, inventar, transportmidler til bygg. NOTE 28 – VARIGE DRIFTSMIDLER OG BRUKSRETT LEIDE LOKALER Antatt økonomisk levetid harmonerer med avskrivningstiden for de enkelte grupper av driftsmidler. Driftsmidlene avskrives lineært. Konsernets bygninger ligger i bankens eget distrikt og disponeres i det alt vesentlige til bankens eget bruk. Avskrivningssatsen for bygninger er i intervallet 2-5 %, avskrivningssatsen for maskiner,inventar, transportmidler og immaterielle eiendeler er i intervallet 10-33 %.
87 MORBANK KONSERN 31.12.2021 31.12.2022 MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 31 173 32 149 Personkunder 32 156 31 177 9 158 10 732 Offentlig 10 734 9 159 832 933 Primærnæring 933 832 1 917 1 870 Industri 1 870 1 917 850 761 Utvikling av eiendom 756 802 1 586 1 723 Oppføring av bygninger 1 724 1 587 3 240 3 488 Eiendomsdrift 3 489 3 240 718 746 Transport 746 718 1 397 1 567 Varehandel 1 567 1 398 262 286 Hotell og restaurant 286 262 168 171 Borettslag 171 168 5 185 4 358 Forretningsmessig tjenesteyting 4 359 5 186 6 691 6 773 Sosial tjenesteyting 6 774 6 692 8 31 Påløpte renter 31 8 63 185 65 587 Sum innskudd fra kunder 65 596 63 146 MORBANK KONSERN 31.12.2021 31.12.2022 MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 55 916 55 643 Innskudd fra kunder uten avtalt løpetid 55 651 55 877 7 261 9 913 Innskudd fra kunder med avtalt løpetid 9 913 7 261 63 177 65 556 Sum innskudd fra kunder 65 564 63 138 8 31 Påløpte renter 31 8 63 185 65 587 Sum innskudd fra kunder inkl. påløpte renter 65 596 63 146 NOTE 29 – INNSKUDD FRA KUNDER INNSKUDD FRA KUNDER FORDELT PÅ SEKTORER OG NÆRINGER
88 MILLIONER KRONER 31.12.2021 Emittert Forfalt / innløst Andre endringer i perioden 31.12.2022 Obligasjoner, nominell verdi 56 227 17 127 -9 046 980 65 287 Verdireguleringer 242 -2 978 -2 736 Påløpte renter 136 70 207 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 56 605 17 127 -9 046 -1 928 62 758 MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 Obligasjoner, nominell verdi 65 287 56 227 Verdireguleringer -2 736 242 Påløpte renter 207 136 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 62 758 56 605 NOTE 30 – OBLIGASJONSGJELD OG ANSVARLIG LÅNEKAPITAL VERDIPAPIRGJELD - KONSERN ENDRING I VERDIPAPIRGJELD - KONSERN MILLIONER KRONER 31.12.2020 Emittert Forfalt / innløst Andre endringer i perioden 31.12.2021 Obligasjoner, nominell verdi 55 989 15 755 -13 460 -2 058 56 227 Verdireguleringer 735 -493 242 Påløpte renter 161 -25 136 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 56 885 15 755 -13 460 -2 576 56 605 MILLIONER KRONER 31.12.2021 Emittert Forfalt / innløst Andre endringer i perioden 31.12.2022 Ansvarlig lån 1 650 -200 200 1 650 Verdireguleringer 0 3 3 Påløpt rente 4 6 9 Sum ansvarlig lånekapital 1 654 -200 200 9 1 662 MILLIONER KRONER 31.12.2020 Emittert Forfalt / innløst Andre endringer i perioden 31.12.2021 Ansvarlig lån 1 650 0 0 1 650 Påløpt rente 3 1 4 Sum ansvarlig lånekapital 1 653 0 0 1 1 654 ENDRING I ANSVARLIG LÅNEKAPITAL - MORBANK OG KONSERN MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 Obligasjoner, nominell verdi 9 550 9 950 Verdireguleringer -132 11 Påløpte renter 59 52 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 9 477 10 013 VERDIPAPIRGJELD - MORBANK
89 MILLIONER KRONER 31.12.2021 Emittert Forfalt / innløst Andre endringer i perioden 31.12.2022 Obligasjoner, nominell verdi 9 950 4 250 -4 351 -299 9 550 Verdireguleringer 11 -143 -132 Påløpte renter 52 8 59 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 10 013 4 250 -4 351 -434 9 477 MILLIONER KRONER 31.12.2020 Emittert Forfalt / innløst Andre endringer i perioden 31.12.2021 Obligasjoner, nominell verdi 13 899 0 -3 700 -249 9 950 Verdireguleringer 184 -173 11 Påløpte renter 66 -14 52 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 14 149 0 -3 700 -436 10 013 MILLIONER KRONER 31.12.2021 Emittert Forfalt / innløst Andre endringer i perioden 31.12.2022 Obligasjoner, nominell verdi 3 500 1 000 0 0 4 500 Verdireguleringer -7 -24 -31 Påløpte renter 5 16 22 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 3 499 1 000 0 -8 4 491 ENDRING I VERDIPAPIRGJELD - MORBANK ENDRING I ETTERSTILT SENIOROBLIGASJONSLÅN – MORBANK OG KONSERN MORBANK KONSERN 31.12.2021* 31.12.2022 MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 35 31 Leverandørgjeld 46 45 15 17 Skattetrekk 25 24 39 39 Avregningskonti 39 39 41 46 Påløpne feriepenger 59 54 266 625 Avsatt utbytte, gaver og andre utdelinger 171 280 Annen gjeld 248 185 37 66 Øvrige påløpte kostnader 74 49 604 1 103 Sum annen gjeld 490 395 NOTE 31 – ANNEN GJELD MILLIONER KRONER 31.12.2020 Emittert Forfalt / innløst Andre endringer i perioden 31.12.2021 Obligasjoner, nominell verdi 2 000 1 500 0 0 3 500 Verdireguleringer 2 -9 -7 Påløpte renter 0 5 5 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 2 002 1 500 0 -4 3 499 * Omarbeidet i 2022 etter endret regnskapsprinsipp. Se note 1 og note 38. Avsatte utbytter og gaver er klassifisert som gjeld i morbankens regnskap og som egenkapital i konsernregnskapet pr 31.12.
90 NOTE 32 – FINANSIELLE DERIVATER 31.12.2022 KONSERN Relaterte beløp som ikke presenteres netto MILLIONER KRONER Brutto balanseført verdi Beløp som motregnes i balansen * Netto balanseført verdi Finansielle derivater - nettopresentert Øvrig avgitt/ mottatt collateral Netto beløp (etter mulige nettooppgjør) Derivater - eiendeler 1 440 0 1 440 718 624 98 Derivater - gjeld - 2 599 0 - 2 599 - 718 0 - 1 882 Netto - 1 159 0 - 1 159 0 624 - 1 783 Sparebanken Sør og Sparebanken Sør Boligkreditt AS har avtaler som regulerer motpartsrisiko og netting av derivater. Det er inngått ISDA avtaler med finansielle motparter hvor det er inngått tilleggsavtale knyttet til sikkerhetsstillelse (CSA). Konsernet har gjennom avtalene adgang til å motregne mellomværende dersom visse hendelser inntrer. Beløpene er ikke motregnet i balansen med bakgrunn i at transaksjonene normalt gjøres opp brutto. Sparebanken Sør (morbank) har også inngått avtale om avregning (clearing) av derivater hvor motpartsrisikoen flyttes til sentral motpart (clearing house) som beregner behovet for sikkerhetsstillelse. Eiendelene og forpliktelsene i tabellen under kan motregnes. 31.12.2021 KONSERN Relaterte beløp som ikke presenteres netto MILLIONER KRONER Brutto balanseført verdi Beløp som motregnes i balansen * Netto balanseført verdi Finansielle derivater - nettopresentert Øvrig avgitt/ mottatt collateral Netto beløp (etter mulige nettooppgjør) Derivater - eiendeler 1 104 0 1 104 548 - 228 784 Derivater - gjeld - 844 0 - 844 - 548 80 - 376 Netto 260 0 260 0 - 148 408 31.12.2022 MORBANK Relaterte beløp som ikke presenteres netto MILLIONER KRONER Brutto balanseført verdi Beløp som motregnes i balansen * Netto balanseført verdi Finansielle derivater - nettopresentert Øvrig avgitt/ mottatt collateral Netto beløp (etter mulige nettooppgjør) Derivater - eiendeler 947 0 947 225 624 98 Derivater - gjeld - 778 0 - 778 - 225 0 - 553 Netto 169 0 169 0 624 - 455 31.12.2021 MORBANK Relaterte beløp som ikke presenteres netto MILLIONER KRONER Brutto balanseført verdi Beløp som motregnes i balansen * Netto balanseført verdi Finansielle derivater - nettopresentert Øvrig avgitt/ mottatt collatera Netto beløp (etter mulige nettooppgjør) Derivater - eiendeler 367 0 367 195 - 5 176 Derivater - gjeld - 322 0 - 322 - 195 80 - 207 Netto 45 0 45 0 76 - 31 Mottatt collateral presenteres som gjeld til kredittinstitusjoner og betalt collatereal presenteres som innskudd i kredittinstitusjoner. * Nettingavtaler er ikke motregnet i balansen fordi transaksjonene vanligvis ikke gjøres opp på nettogrunnlag.
91 NOTE 33 – IBOR REFORM IBOR-reform og etableringen av alternative referanserenter har de siste årene vært et prioritert område fra myndighetene verden over. Noen IBOR-renter har blitt erstattet med andre referanserenter, mens andre har fått bedre regulatorisk overvåkning og nye krav til beregningsmetodikk og gjennomsiktighet i beregningene. Sparebanken Sør er eksponert mot NIBOR og EURIBOR, som begge er godkjente finansielle referanserenter og det foreligger p.t. ikke planer om å erstatte disse rentene. Når det gjelder sikringsbokføring forventer banken at etablerte sikringsforhold kan videreføres uten at det må foretas en fraregning og innregning, og dermed kan videreføres uten større regnskapsmessige effekter. Tabellen nedenfor viser nominelt beløp for derivater i sikringsforhold, herunder splittet på aktuell IBOR-rente. Alle sikringsinstrumenter i NOK er eksponert mot NIBOR og alle sikringsinstrumenter i EUR er eksponert mot EURIBOR og NIBOR. MORBANK KONSERN 31.12.2021 31.12.2022 MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 Pålydende verdier 6 450 7 250 Renteswapp NOK 8 100 7 300 Renteswapp EUR 3 000 3 000 Konsernet er eksponert mot ulike NIBOR og EURIBOR og anser kompleksiteten ved å endre nødvendige systemer som begrenset. Konsernet benytter standard obligasjonsavtaler fra Nordic Trustee. Alle obligasjonslånene er notert i VPS og oppgjørsrutiner koordineres i VPS. Derivatavtaler er basert på ISDA-dokumentasjon og standarder for alternative referanserenter er innarbeidet der, inkludert fallback-klausuler. Konsernets EMTN programmer oppdateres årlig og og inneholder også fallback-klausuler.
92 TUSEN KRONER Konsernledelse Styret Forstanderskapets leder Lån utestående pr. 31.12. 31 097 11 615 0 Renter lån 454 303 88 Innskudd 31.12. 16 720 3 664 828 Renter innskudd 121 34 9 Datterselskaper Lån Obligasjoner Renteinnt. Innskudd Rentekostn. Forv. Honorar Motatt utbytte Driftskostn/ driftsinnt. Sørlandets Forsikringssenter AS 44 2 920 13 16 943 Prosjektutvikling AS 18 134 990 27 2 227 Transitt Eiendom AS 1 871 198 Sørmegleren Holding AS 22 900 1 250 3 150 1 250 23 857 6 412 Sparebanken Sør Boligkreditt AS 4 013 403 94 950 76 666 1 698 98 593 314 000 Sum 4 056 308 - 97 432 82 763 2 961 98 593 337 857 25 582 Felleskontrollert selskap Lån Renteinnt. Innskudd Rentekostn. Arendal Brygge AS 45 338 2 022 56 0 Sum 45 338 2 022 56 0 Tilknyttede selskaper Provisjonsinnt. Provisjonskostn. Personal- forsikring Balder Betaling AS 1 400 Brage Finans 6 094 Frende Holding 64 279 6 036 Sum 70 373 1 400 6 036 MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 Sparebanken Sør Boligkreditt AS 56 562 49 668 NOTE 34 – OPPLYSNINGER OM NÆRSTÅENDE PARTER Sparebanken Sør har inngått transaksjoner med nærstående parter som beskrevet i herværende note. Transaksjoner med datterselskap er eliminert i konsernregnskapet. Foruten lån gitt til særskilte betingelser til ansatte, er alle transaksjoner med nærstående inngått på markedsmessige vilkår. Utover de transaksjoner som identifiseres i denne note og rapport om godtgjørelse til ledende personer, samt eliminerte transaksjoner innenfor konsernet Sparebanken Sør er det ikke transaksjoner eller utestående av betydning med nærstående parter. Sparebanken Sør har fraregnet lån som er overført til Sparebanken Sør Boligkreditt AS. Avtalene er utformet slik at utlånene kvalifiserer til å fraregnes. Omfanget av slike fraregnede utlån er gjengitt nedenfor. Sparebanken Sør Boligkreditt AS kjøper de fleste tjenester fra banken. Alle avtaler mellom selskapene er inngått på markedsmessige vilkår. Sparebanken Sør Boligkreditt AS har pr. 31.12.2022 en innvilget kredittramme på 5 000 mill. kroner i Sparebanken Sør. I tillegg har Sparebanken Sør Boligkreditt AS en til enhver tid tilgjengelig lånefasilitet med morbank hvor det betales en årlig kommisjon.
93 NAVN ANTALL EKB ANDEL AV EKB-KAP. % 1. Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør 34 027 792 81,60 2. EIKA utbytte VPF c/o Eika kapitalforv. 719 960 1,73 3. Pareto Invest Norge AS 317 309 0,76 4. Drangsland Kapital AS 302 107 0,72 5. Glastad Capital AS 200 000 0,48 6. Wenaasgruppen AS 186 000 0,45 7. Hamjern Invest AS 180 099 0,43 8. Gumpen Bileiendom AS 174 209 0,42 9. KLP Gjensidige Forsikring 163 300 0,39 10. Allumgården AS 151 092 0,36 Totalt - 10 største eierne 36 421 868 87,34 NAVN ANTALL EKB ANDEL AV EKB-KAP. % 11. Ottersland AS 100 000 0,24 12. DNB Luxembourg S.A. 100 000 0,24 13. MP Pensjon PK 85 523 0,21 14. Lombard Int Assurance S.A. 82 800 0,20 15. Geir Bergskaug 76 203 0,18 16. Gunnar Hillestad 74 600 0,18 17. Alf Albert 73 044 0,18 18. Apriori Holding AS 72 575 0,17 19. K.T. Brøvig Invest AS 72 000 0,17 20. Varodd AS 70 520 0,17 Totalt - 20 største eierne 37 229 133 89,27 MORBANK 2022 2021 Totalt foreslått utbytte 250,1 mill. kroner 125,3 mill. kroner Foreslått utbytte pr egenkapitalbevis kr 6 pr, bevis kr 8 pr, bevis Antall egenkapitalbevis 41 703 057 15 663 944 Nominelle verdier MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 Lån med pant i bolig 56 503 49 680 ikke kvalifiserte lån - 238 - 170 Tellende lånemasse 56 265 49 510 Obligasjoner og sertifikater 5 950 3 745 Sum sikkerhetsmasse 62 215 53 255 Utstedte obligasjoner med fortrinnsrett 54 317 46 882 Overpantsettelsesgrad (OC) 14,5 % 13,6 % Gjennomnittlig LTV Sparebanken Sør Boligkreditt AS 53 % 53 % Gjennomsnittlig LTV - Konsern 54 % 56 % Boliglån - Konsern 78 684 75 787 Andel overført til Sparebanken Sør Boligkreditt AS 72 % 66 % NOTE 35 – EGENKAPITALBEVIS, EIERANDELSKAPITAL OG FORESLÅTT UTBYTTE DE 20 STØRSTE EGENKAPITALBEVISERNE PR. 31.12.2022 Pr 31.12.2022 hadde Sparebanken Sør 27 548 egne egenkapitalbevis (32 272 egenkapitalbevis pr. 31.12.2021). Banken hadde pr 31.12.2022 totalt 41 703 057 utestående egenkapitalbevis, pålydende 50 kroner. (15 663 944 egenkapitalbevis pr. 31.12.2021, pålydende 50 kroner). FORESLÅTT, IKKE VEDTATT UTBYTTE Utbytte for regnskapsåret 2022 er klassifisert som egenkapital pr. 31.12 i konsernregnskapet og som gjeld i morbankens regnskap Opplysninger i henhold til CRD IV og finansforetaksforskriften §11-10 for foretak som har eierinteresser i selskap som utsteder obligasjoner med fortrinnsrett.
94 MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 Antall egenkapital bevis 41 703 057 15 663 944 Egne egenkapitalbevis 27 548 32 272 Pålydende pr.bevis i hele kroner 50 50 Eierandels kapital 2 084 782 Overkurs fond 2 068 451 Utjevningsfond 793 519 Sum eierandelskapital (A) 4 945 1 752 Sum egenkapital (morbank) 13 448 13 278 - hybridkapital (1 085) (1 335) Egenkapital eks. hybridkapital og annen egenkapital (B) 12 363 11 678 Eierbrøk etter disponering (A/B) 40,0 % 14,8 % Eierbrøk, vektet gjennomsnitt (1) 40,0 % 16,2 % MILLIONER KRONER 2022 2021 Resultat for året morbank 1 353 1 189 - renter hybridkapital (56) (46) + skatt renter hybridkapital 14 Utbyttegrunnlag morbank 1 311 1 143 Resultat morbank pr. egenkapitalbevis i hele kroner 12,6 11,8 Resultat for året konsern 1 283 1 223 - renter hybridkapital (56) (46) + skatt renter hybridkapital 14 Resultat for året konsern eks. renter hybridkapital 1 241 1 177 Resultat konsern pr. egenkapitalbevis i hele kroner 11,9 12,2 EIERANDELSKAPITAL (MORBANK) OG RESULTAT PR. EGENKAPITALBEVIS Resultat pr. egenkapitalbevis er beregnet som forholdet mellom årets resultat som tilfaller eierne av egenkapitalbevis iht. egenkapitalbevisbrøken i morselskapet og antall utstedte egenkapitalbevis, fratrukket egne egenkapitalbevis ved utgangen av året. Egenkapitalbevis eiet av administrerende direktør, ledende ansatte, medlemmer av styret og medlemmer av forstanderskapet og deres personlige nærstående definert etter regnskapsloven § 7-26 og tilleggsforskrift § 8-20 er opplyst i rapport om godtgjørelse til ledende personer vedlagt årsrapporten.
95 NOTE 37 – HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN OG BETINGEDE UTFALL Det er ikke oppstått noen hendelser av vesentlig betydning for regnskapet etter balansedagen. NOTE 36 – VIRKSOMHETSSAMMENSLUTNING Det har ikke vært foretatt oppkjøp av virksomheter eller andre former for virksomhetssammenslutninger i 2022. NOTE 38 - EFFEKTER AV ENDRET REGNSKAPSSPRÅK I MORBANK Endring av regnskapsprinsipp for morbank har medført reklassifisering av forpliktelser knyttet til foreslått utbytte og gavefond som omtalt i note 1. Effekten av reklassifisering for tidligere perioder er vist i tabellen under. Prinsippendringen har ikke medført endring av poster i resultatregnskap, utvidet resultatregnskap og kontantstrøm. Mill. kroner Rapportert 31.12.2020 Reklassifisering Justert 31.12.2020 Rapportert 31.12.2021 Reklassifisering Justert 31.12.2021 SUM EIENDELER 98 022 98 022 95 328 95 328 Sum gjeld 85 886 299 86 185 82 050 266 82 315 Sum egenkapital 12 136 -299 11 837 13 278 -266 13 013 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 98 022 98 022 95 328 95 328 Effekter av endret regnskapsprinsipp - morbank
96 MILLIONER KRONER 31.12.2022 31.12.2021 Egenkapitalavkastning justert for hybridkapital Resultat etter skatt 1 283 1223 Betalte renter hybridkapital -56 -46 Skatt renter hybridkapital 14 Resultat etter skatt, inkludert renter hybridkapital 1 227 1 177 IB Egenkapital 14 941 13 752 IB Hybridkapital -1 335 -1 075 IB Egenkapital ekskl. hybridkapital 13 606 12 677 UB Egenkapital 15 779 14 941 UB Hybridkapital -1 085 -1 335 UB Egenkapital ekskl. hybridkapital 14 694 13 606 Snitt egenkapital 15 360 14 347 Snitt egenkapital ekskl. hybridkapital 14 150 13 142 Egenkapitalavkastning 8,3 % 8,5 % Egenkapitalavkastning ekskl. hybridkapital 8,7 % 9,0 % Netto renteinntekter, inkl. renter hybridkapital Netto renteinntekter 2 368 1 939 Renter hybridkapital -42 - 46 Netto renteinntekter, inkl. renter hybridkapital 2 326 1 892 Gjennomsnittlig forv.kap 149 042 143 100 I % av gjenomsnittlig forv.kapital 1,56 % 1,32 % Ordinær drift (justert resultat) Netto renteinntekter, inkl. renter hybridkapital 2 326 1 939 Netto provisjonsinntekter 417 419 Resultatandel tilknyttede selskaper (ekskl. verdijustering Balder Betaling/Vipps) 125 174 Sum andre driftsinntekter 5 7 Driftskostnader 1 145 1 031 Ordinær drift (justert resultat), før skatt 1 729 1 507 Resultat ekskl. Finans og justert for engangshendelser Netto renteinntekter, inkl. renter hybridkapital 2 326 1 892 Netto provisjonsinntekter 417 419 Resultatandel tilknyttede selskaper (ekskl. verdijustering Balder Betaling/Vipps) 125 174 Andre driftsinntekter 5 7 Driftskostnader 1 145 1 031 Tap på utlån, garantier og ubenyttede kreditter 74 - 18 Resultat ekskl. Finans og justert for engangshendelser 1 655 1 479 Skatt (25 %) 375 326 Ordinær drift / justert resultat etter tap, etter skatt 1 280 1 153 Snitt egenkapital ekskl. hybridkapital 14 150 13 142 Egenkapitalavkastning resultat ekskl. Finans og justert for engangshendelser 9,0 % 8,8 % Beregninger I styrets beretning og i regnskapspresentasjoner er det referert til enkelte justerte resultater som ikke er definert i IFRS (alternative resultatmål eller alternative performance measures (APM)).
97 APM Definisjon Egenkapitalavkastning EK avkastning gir relevant informasjon om konsernets lønnsomhet ved å måle evne til å generere lønnsomhet fra aksjonærens investering. Egenkapitalavkastning er ett av konsernets viktigste finansielle måltall, og beregnes som: Resultat etter skatt i perioden (justert for rente på hybridkapital), dividert på gjennomsnittlig egenkapital (justert for hybridkapital). Forvaltningskapital Forvaltningskapital er et innarbeidet bransjespesifikt navn på sum eiendeler Gjennomsnittlig forvaltningskapital Gjennomsnittlig sum eiendeler for året, beregnet som månedlig gjennomsnitt. Nøkkeltallet benyttes i beregning av prosentvise forholdstall for resultatpostene. Bokført egenkapital pr. egenkapitalbevis (inkludert utbytte) Nøkkeltallet gir informasjon om verdien av bokført egenkapital pr. egenkapitalbevis. Dette for å gi leseren en mulighet til å vurdere rimeligheten av egenkapitalbevisets børskurs. Bokført egenkapital pr. egenkapitalvevis blir kalkulert som egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen (eksklusive hybridkapital) ved utløpet av perioden, dividert på antall utstedte egenkapitalbevis. Resultat / utvannet resultat pr. egenkapitalbevis Nøkkeltallet gir informasjon om resultat/utvannet pr. egenkapitalbevis i perioden. Resultat pr. egenkapitalbevis er beregnet ved resultat etter skatt multiplisert med eierbrøken, dividert på antall ustedte egenkapitalbevis. Utvannet resultat pr. egenkapitalbevis er beregnet ved majoritetsinsteresser multiplisert med eierbrøken, dividert på antall ustedte egenkapitalbevis. Resultat etter skatt inklusive renter hybridkapital Nøkkeltallet viser hva resultat etter skatt ville vært dersom renteutgiftene knyttet til hybridkapitalen hadde vært resultatført.Hybridkapital er ihht. IFRS klassifisert som egenkapital og renteutgifter på hybridkapitalen føres derfor som en egenkapitaltransaksjon. Innskuddsdekning Innskuddsdekningen gir viktig informasjon om hvordan Sparebanken Sør finansierer sin virksomhet. Innskudd fra kunder representerer en viktig del av finansieringen av bankens utlånsvirksomhet og nøkkeltallet gir viktig informasjon om bankens avhengighet av markedsfinansiering. Innskuddsdekning beregnes som innskudd fra kunder i prosent av brutto utlån til og fordringer på kunder. Utlånsvekst i % siste 12 mnd. Utlånsvekst siste 12 mnd. gir informasjon om aktivitet og vekst i konsernets utlånsvirksomhet. Banken benytter Sparebanken Sør Boligkreditt (SSBK) som et finansieringsinstrument og tallene inkluderer lån som er overført til selskapet da det er den samlede veksten som er relevant å sammenlikne. Utlånsveksten er beregnet som brutto utlån inkludert lån overført til SSBK ved periodeslutt minus brutto utlån inkludert lån overført til SSBK på samme tid året før, dividert på brutto utlån inkludert lån overført til SSBK på samme tid året før. Innskuddvekst i % siste 12 mnd. Innskuddvekst siste 12 måneder gir informasjon om aktivitet og vekst innenfor likviditetsstyringen i banken. Innskuddvekst er beregnet som innskudd ved periodeslutt minus innskudd på samme tid året før, dividert på innskudd på samme tid året før. Innskudd i % av netto utlån Dette måltallet gir relevant informasjon om Sparebanken Sørs likviditetsposisjon. APM beregnes som: Kundeinnskudd dividert på netto utlån til kunder ved slutten av perioden. Kostnadsprosent (Kostnader i % av inntekter) Gir informasjon om forholdet mellom inntekter og kostnader og regnes som et av Sparebanken Sørs viktigste måltall. Beregnes som sum driftskostnader dividert på sum inntekter. Kurs/ bokført egenkapital pr. egenkapitalbevis Måltallet benyttes til å sammenlikne børskursen mot bokført verdi. Denne benyttes ofte for å sammenligne banker og blir beregnet som følger: Kurs på egenkapitalbeviset til Sparebanken Sør ved periodeslutt, dividert på bokført verdi pr egenkapitalbevis. Nøkkeltallet gir informasjon om den bokførte verdien per egenkapitalbevis sett opp mot børskursen på et gitt tidspunkt. Dette gir regnskapsbrukeren mulighet til å vurdere børskursen på egenkapitalbeviset. Tap på utlån i prosent av netto utlån (annualisert) Måltall som viser tap på utlån i i prosent av netto utlån. Beregens som tap på utlån (inkludert tap på utlån på lån som er overført til SSBK) dividert på netto utlån, (inkludert utlån overført til SSBK) ved periodeslutt. Når informasjonen blir gitt for perioder som er kortere enn et år blir tap annualisert. Misligholdte engasjement (trinn 3) i % av brutto utlån Nøkkeltallet blir presentert for å gi relevant informasjon knyttet til konsernets kreditteksponering. Nøkkeltallet beregnes ved at misligholdte engasjement divideres med brutto utlån, inkludert lån overført til SSBK ved periodeslutt. Alternative resultatmål Sparebanken Sør presenterer alternative resultatmål (APM’er) som gir nyttig informasjon for å supplere regnskapet. Målene er ikke definert i IFRS (International Financial Reporting Standards) og er nødvendigvis ikke direkte sammenlignbare med andre selskapers resultatmål. Alternative resultatmål er ikke ment å erstatte eller overskygge regnskapstallene etter IFRS, men er inkludert i våre rapporter for å få frem den underliggende driften på en bedre måte. Nøkkeltall som er regulert i IFRS eller annen lovgivning er ikke regnet som alternative resultatmål. Det samme gjelder for ikke-finansiell informasjon. Sparebanken Sør sine alternative resultatmål er presentert i oversiktene nøkkeltall, beregninger og styrets beretning. Alle APM’er presentert med sammenligningstall. APM’ene som nevnt under har vært brukt konsistent over tid. Sparebanken Sør’s alternative resultatmål og definisjoner:
98 Utlånsmargin (PM og BM) Måler konsernets gjennomsnittlige margin på utlån, berenget ved gjennomsnittlig rente på utlån i perioden, minus gjennomsnittlig 3 mnd. NIBOR i perioden. Gjennomsnittlig utlånsrente er beregnet som renteinntekt fra utlån til kunder dividert på gjennomsnittlig utlån til kunder i perioden. Innskuddsmargin (PM og BM) Måler konsernets gjennomsnittlige margin på innskudd, berenget ved gjennomsnittlig 3 mnd. NIBOR i perioden, minus gjennomsnittlig rente på innskudd i perioden. Gjennomsnittlig innskuddsrente er beregnet som rentekostnader fra innskudd fra kunder dividert på gjennomsnittlig innskudd fra kunder i perioden. Gjnnomsnittlig utlånsrente Se utlånsmargin (PM og BM) over Gjennomsnittlig innskuddsrente Se innskuddsmargin (PM og BM) over Avsetningsgrad misligholdte engasjement Nøkkeltallet gir informasjon om bankens kredittrisiko og gir nyttig tileggsinformasjon utover det som ligger i øvrige regnskapsnoter. Beregnes som nedskrivninger i trinn 3 dividert på sum misligholdte engasjementer (trinn 3) Misligholdte engasjementer (trinn 3) i % av brutto utlån Nøkkeltallet gir informasjon om bankens kredittrisiko og gir nyttig tileggsinformasjon utover det som ligger i øvrige regnskapsnoter. Beregnes som nedskrivninger i trinn 3 dividert på sum misligholdte engasjementer (trinn 3) Tap i % av brutto utlån Nøkkeltallet gir informasjon om bankens kredittrisiko og gir nyttig tillegsinformasjon mht tapsgrad. Beregnes som sum avsetning for tap dividert på totale bruttoutlån. Beregnes både samlet og fordelt på de ulike trinnene i hht IFRS 9 Tap i % av engasjement Nøkkeltallet gir informasjon om bankens kredittrisiko og gir nyttig tillegsinformasjon mht tapsgrad. Beregnes som sum avsetning tap på engasjement (on og off balaceposter) dividert på totale engasjement. Beregnes både samlet og fordelt på de ulike trinnene i hht IFRS 9 LTV (Loan to Value) Nøkkeltallet gir informasjon om belåningsgrad i utlånsporteføljen og er relevant for vurdering av tapsrisiko. Beregnes som lånebeløp på utlån til kunder dividert på markedsverdi på sikkerhetsstilte eiendeler
99 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Sparebanken Sør skal gjennom sin eierstyring og selskapsledelse sikre en forsvarlig forvaltning og gi økt trygghet for at uttalte mål og strategier blir realisert. God virksomhetsstyring i Sparebanken Sør omfatter de verdier, mål og overordnede prinsipper som selskapet styres og kontrolleres etter for å ivareta interessene til virksomhetens ulike interessenter. Styringsstrukturen er en forutsetning for å kunne skape langsiktige verdier for eiere, kunder og ansatte. Den skal i tillegg sikre at Sparebanken Sør er bærekraftig over tid. 1.2 FORMÅL Selskapets intensjon med policy eierstyring og selskapsledelse er å: • klargjøre rollefordelingen mellom bankens styrende organer og daglig ledelse • sikre lik og sikker tilgang til pålitelig og tidsriktig informasjon om selskapets virksomhet • sikre lik behandling av egenkapitalbeviseierne • optimalisere selskapets verdier i et langsiktig perspektiv. 1.3 MÅLGRUPPE Policyen er utarbeidet for morselskapet Sparebanken Sør. Føringer og prinsipper i dokumentet gjelder også for datterskaper så langt det passer og skal implementeres i relevante styrings-dokumenter. 1.4 DOKUMENTFORVALTNING Styret har det overordnede ansvaret for eierstyring og selskapsledelse i Sparebanken Sør. Policydokumentet forvaltes av divisjon konsernstab, innstilles av konsernledelsen og besluttes av styret. Det foretas en årlig revisjon av dokumentet. 2 RAMMEBETINGELSER 2.1 EKSTERNE RAMMEBETINGELSER De formelle kravene for denne redegjørelsen følger av regnskapsloven 3 - 3b og Oslo Børs sine krav om å følge eller forklare avvik fra Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. 2.2 EKSTERNE RAMMEBETINGELSER Bankens strategidokument angir de overordnede planene for konsernet, og for å utfylle helheten i konsernets styringsdokumenter skal det være tett sammenheng mellom et overordnet strategidokument og de utfyllende og mer detaljerte styringsdokumentene. Prinsippene for eierstyring og selskapsledelse er konkretisert i bankens vedtekter, strategier, instruks for styret og adm. direktør, rammeverk for styring og kontroll, styringsdokument for bærekraft, og rutiner for egenhandel. For enkelte styringsdokumenter foreligger det i tillegg utfyllende dokumenter som vedtas av administrasjonen. For å sikre at de ulike styringsdokumentene samsvarer med konsernets målsettinger, skal styringsdokumentene revideres og vedlikeholdes jevnlig, og normalt foretas en revisjon i løpet av en 12 måneders periode med beslutning av relevant instans. For operasjonalisering av bankens strategiske målsettinger, utarbeides det detaljerte handlingsplaner. Dokumenteier er ansvarlig for løpende vedlikehold, herunder fremme forslag til endringer og sørge for at disse blir behandlet i henhold til bankens rutiner. Dokumenteier er ansvarlig for å implementere styringsdokumentene i organisasjonen. For en samlet oversikt over de ulike styringsdokumentene vises det til dokumentet «Organisering av risikostyring i Sparebanken Sør». 3 VIRKSOMHETEN 3.1 OM SPAREBANKEN SØR Sparebanken Sør er et uavhengig og selvstendig finanskonsern med hovedvirksomhet innenfor bank, verdipapirer og eiendomsmegling i Agder, Vestfold og Telemark samt Rogaland. Policy for eierstyring og selskaps- ledelse
100 MORBANK 31.12.2022 TUSEN KRONER Type virksomhet Forretningskontor Eierandel Aksjekapital Bokført verdi Sparebanken Sør Boligkreditt AS Kredittforetak Kristiansand 100,0 % 2.075.000 2.795.695 Sørmegleren Holding AS Eiendomsmegling Kristiansand 90,1 % 10.739 11.499 Sørlandets Forsikringssenter AS Formidling av forsikring Kristiansand 78,0 % 45 5.300 Arendal Brygge AS Eiendomsforvaltning Arendal 50,0 % 601 0 Prosjektutvikling AS Eiendomsforvaltning Arendal 100,0 % 100 0 Transitt Eiendom AS Eiendomsforvaltning Kristiansand 100,0 % 100 780 Sum 2 813 274 MORBANK 31.12.2022 TUSEN KRONER Type virksomhet Forretningskontor Eierandel Bokført verdi Frende Holding AS Forsikring Bergen 19,9 % 531 842 Brage Finans AS Finansiering Bergen 24,9 % 703 831 Balder Betaling AS Finansiering Bergen 23,0 % 200 143 Åseral Næringshus AS Eiendomsforvaltning Åseral 30,0 % 450 Søndeled Bygg AS Eiendomsforvaltning Arendal 29,0 % 1 125 Sum 1 437 391 Konsernet Sparebanken Sør består, i tillegg til morselskapet Sparebanken Sør, av følgende selskaper: TILKNYTTEDE SELSKAPER Hovedkontoret og forretningsadressen er i Kristiansand. Hovedkontor for personmarkeds-avdelingen og deler av fellesfunksjoner er lokalisert i Arendal. Bankens organisasjons nummer er 937 894 538. 3.2 MÅL Bankens overordnede målsetting er å skape bærekraftig vekst og utvikling i landsdelen på en langsiktig og ansvarlig måte. 3.3 HOVEDSTRATEGIER For å skape bærekraftig vekst og utvikling i landsdelen har Sparebanken Sør en strategi for høy verdiskaping. Bankens strategiske målsetting skal nås gjennom nærhet til marke- det, kundeorientering, relasjonsbygging, kompetanse, lokal beslutningskraft, konkurransedyktige produkter, motiverte medarbeidere, og kostnadseffektive prosesser. På den måten bygges bankens omdømme, opparbeides kundelo- jalitet og bankens lønnsomhet sikres. Sparebanken Sør har Agder, Vestfold og Telemark og Ro- galand som sitt hovedmarkedsområde. I tillegg skal banken styrke sin posisjon i KNIF-segmentet (Kristen-Norges Inter- essefellesskap), både innen PM og BM. Ekspansjonen innen KNIF gir vekstmuligheter og risikospredning. Veksten skal være kontrollert og basert på lønnsomhet og lav risiko. Styret leder bankens virksomhet, og styrearbeidet følger en fastsatt årsplan og styreinstruks. Styret vedtar bankens strategi i et tre- til femårs perspektiv. Strategiplanen evalu- eres rullerende gjennom strategiperioden. Styret fastsetter årlig virksomhetens mål og risikoprofil. Som tradisjonell sparebank med røtter tilbake til 1824 drives Sparebanken Sør i samsvar med de lovregler som til enhver tid gjelder for sparebanker. Banken utfører alle vanlige bankforretninger og banktjenester, og tilbyr investeringstje- nester i samsvar med de til enhver tid gjeldende regler. Se vedtektene på bankens hjemmeside www.sor.no. 3.4 SAMFUNNSANSVAR I Sparebanken Sør er samfunnsansvar en integrert del av forretningsvirksomheten. Bankens samfunnsansvar kommer til uttrykk i bankens idegrunnlag om å bidra til vekst og utvikling i landsdelen, og målet for arbeidet med samfunnsansvar er å bidra til denne utviklingen på en ansvarlig og bærekraftig måte. Arbeidet med samfunnsansvaret bidrar til å styrke bankens konkurransekraft, redusere risikoen, og tiltrekke banken gode kunder, investorer og dyktige ansatte. Sparebanken Sør forplikter seg til å ta hensyn til klima og miljø, sosiale forhold og god virksomhetsstyring i alle sine aktiviteter, inkludert utvikling av produkter og tjenester, rådgivning og salg, investerings- og kredittbeslutninger, produksjon og drift. Sparebanken Sør skal ikke medvirke til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller andre handlinger som kan oppfattes som uetiske. Ved å være en samfunnsbyggende aktør, bidrar Sparebanken Sør til en bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling gjennom å skape verdier for landsdelen. Banken støtter også prosjekter innenfor kultur, idrett og andre områder som bidrar positivt i regionen. I tillegg til tradisjonell sponsing av lag og foreninger, viderefører banken den sterke tradisjonen med å gi pengegaver til allmennyttige formål i egenskap av å være en selvstendig sparebank.
101 3.5 TILTAK MOT HVITVASKING OG TERROR- FINANSIERING Sparebanken Sør er underlagt myndighetenes antihvitvaskingsregelverk som skal bidra til å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. I dette inngår både et automatisk varslingssystem av mistenkelige transaksjoner, og et ansvar for hver enkelt ansatt til å innrapportere enkeltsaker eller eventuelt gjennomføre forsterket kundekontroll. Banken har rutiner for dette og gjennomfører kontinuerlig opplæring av ansatte, spesielt i kundeposisjon. 3.6 MILJØMESSIGE FORHOLD Sparebanken Sør tar hensyn til klimautfordringene. Vern om miljøet blir stadig viktigere, og banken ønsker å gjøre sitt for å bidra. Sparebanken Sør har definert arbeid med intern miljøeffektivitet som et prioritert område innen bankens klimaarbeid. Avvik fra anbefalingen kapittel 3: Ingen 4 SELSKAPSKAPITAL OG UTBYTTE 4.1 SELSKAPSKAPITAL Sparebanken Sørs kapital er sammensatt ut fra flere hen- syn. De viktigste er konsernets størrelse, et stabilt marked for langsiktig finansiering og bankens målsettinger i et langsiktig strategisk perspektiv. Gjennom årlig evaluering av styring og kontroll, herunder kapitalbehovsvurdering- er (ICAAP), har konsernet sterk fokus på at kapitalen er tilpasset mål, strategier og risikoprofil. Kapitalsituasjonen følges kontinuerlig gjennom året med interne beregninger og rapporteringer. 4.2 UTBYTTE Sparebanken Sør skal gjennom god, stabil og lønnsom drift sikre at egenkapitalbeviseierne oppnår konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og verdistigning på egenkapi- talbevisene. Overskuddet skal fordeles likt mellom eierandelskapitalen (egenkapitalbeviseierne) og grunnfonds-kapitalen i samsvar med deres andel av egenkapitalen. De er en målsetting at om lag 50 prosent av konsernets resultat etter skatt, skal utdeles som utbytte. Utbytte deles ut gjennom kontantutbytte til egenkapitalbeviseierne, kundeutbytte til bankens kunder og gaver i regionene hvor grunnfondskapitalen er bygd opp. Ved fastsettelse av utbytte blir det tatt hensyn til potensiale for lønnsom vekst, forventet resultatutvikling i en normalisert markeds-situ- asjon, eksterne rammebetingelser, fremtidig behov for kjernekapital, samt bankens strategiske planer. 4.3 STYREFULLMAKTER Bankens vedtekter har ikke bestemmelser om erverv av egne egenkapitalbevis. Vedtak om dette må behandles og vedtas i forstanderskapet, som kan gi fullmakt til styret. Fullmakten skal godkjennes av Finanstilsynet og registreres i Foretaksregisteret. Slike vedtak/fullmakter samt beslut- ninger om forhøyelse av eierkapitalen, bygger ellers på Finansforetaksloven og prinsippene i Allmennaksjeloven. Avvik fra anbefalingen kapittel 4: Ingen 5 LIKEBEHANDLING AV AKSJEEIERE Banken legger stor vekt på åpenhet i forhold til både de som skaffer banken egenkapital og finansiering, og de som har relasjoner til banken på annen måte. Sparebanken Sør har en egenkapitalbevisklasse og alle egenkapitalbeviseiere likebehandles. Banken forholder seg til Finansforetakslovens regler for eier- og stemmer- ettsbegrensninger så langt bestemmelsene gjelder for en sparebank med noterte egenkapitalbevis. Eksisterende egenkapitalbevis har fortrinnsrett ved egenkapitalforhøyels- er, med mindre særskilte forhold tilsier at dette fravikes. Fravikelse vil i så fall bli begrunnet, og begrunnelsen vil bli offentliggjort i børsmelding. I de tilfeller der banken har transaksjoner i egne egenkapi- talbevis, foretas disse på børs. Banken er bundet av Børsens regler for rapportering av finansiell og annen informasjon til markedet. Avvik fra anbefalingen: Ingen 6 EGENKAPITALBEVIS OG OMSETTELIGHET Sparebanken Sørs egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs, og er fritt omsettelige. Eneste begrensning er lovmessige krav som for tiden fastsetter at erverv av kvalifisert andel av eierandelskapitalen, på 10 prosent eller mer, krever samtykke fra Finansdepartementet. Børsnoteringen sikrer at banken forholder seg til de markedsvilkår som til enhver tid gjelder i egenkapitalmarkedet. Avvik fra anbefalingen: Ingen
102 7 FORSTANDERSKAPET En sparebank er i utgangspunktet en selveid institusjon og styringsstrukturen og sammensetningen av styringsorganene skiller seg fra aksjeselskaper i forhold til hvilke organer en sparebank skal ha. Bankens styringsstruktur og sammensetningen av styrende organer vurderes å ligge innenfor anbefalingens formulering «så langt den passer, for sparebanker med noterte egenkapitalbevis». Bankens øverste organ er forstanderskapet, som skal se til at banken virker etter sitt formål i samsvar med lover, vedtekter og egne vedtak. Forstanderskapet består av 28 medlemmer, hvorav 12 representanter fra kundene, 3 representanter fra det offentlige, 6 representanter fra egenkapitalbeviseiere og 7 representanter fra de ansatte. Det er vedtatt ordninger som sikrer en geografisk spredning i representasjonen fra bankens markedsområder. Innkalling til forstanderskapets møter sendes ut med minst 21 dagers varsel. Forstanderskapet treffer ikke beslutninger i andre saker enn dem som er angitt i innkallingen. Styret bestemmer møteformen og skal sørge for en forsvarlig gjennomføring av forstanderskapets møter. Fysisk og elektronisk generalforsamling er likestilt. Styret og revisor møter i forstanderskapet. Avvik fra anbefalingen: Ingen 8 VALGKOMITEER Ihht. bankens vedtekter velges 3 valgkomiteer: • Forstanderskapets valgkomite skal forberede valgene i forstanderskapet. Valgkomiteen på 8 medlemmer velges blant forstanderskapets medlemmer og skal ha representanter fra alle grupperinger som er representert i forstanderskapet. • Kundevalgkomiteen skal forberede valg av kundevalgte representanter til forstanderskapet. Valgkomiteen på 4 medlemmer velges av de kundevalgte medlemmer av forstanderskapet. • Valgkomiteen for egenkapitalbeviseierne skal forberede valg av representanter fra egenkapitalbeviseierne til forstanderskapet. Valgkomiteen på 4 medlemmer velges av de egenkapitalbeviseiervalgte medlemmer av forstanderskapet. • 8.1 VALGKOMITEENS ARBEID Forstanderskapets valgkomite forbereder valg av leder og nestleder i forstanderskapet, styrets leder og nestleder, øvrige styremedlemmer, og øvrige varamedlemmer til styret eksklusive de ansattes representanter. Likeså valg av leder, medlemmer og varamedlemmer av valgkomiteen. Forstanderskapets, kundevalgtes, egenkapitalbeviseier- valgtes og ansattes valgkomiteers innstillinger skal begrunnes. Avvik fra anbefalingen: Ingen. 9 STYRET, SAMMENSETNING OG UAVHENGIGHET Styrets sammensetning fremgår av vedtektene § 4-1. Styret skal bestå av 7-8 medlemmer og 3 varamedlemmer, hvorav minst fire fra Agder og minst ett medlem fra Vestfold og Telemark. Av disse velges 2 medlemmer og 2 personlige varamedlemmer blant de ansatte. For de øvrige styremedlemmene velges ett fast møtende varamedlem med uttalerett. Styremedlemmene velges for 2 år. Sammensetningen av styret er basert på kompetanse, kapasitet, mangfold, og i henhold til bankens vedtekter med hensyn til geografisk fordeling. 9.1 STYRETS UAVHENGIGHET Ingen i bankens daglige ledelse er medlem av styret. 9.2 STYREMEDLEMMERS UAVHENGIGHET Alle styremedlemmer er uavhengig av ledende ansatte. Styremedlemmene er også uavhengige av vesentlige forretningsforbindelser. Avvik fra anbefalingen kapittel 9: Ingen. 10 STYRETS ARBEID Styret er ansvarlig for at de midler banken rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig måte. Styret skal sørge for en tilfredsstillende organisering av bankens virksomhet, holde seg orientert om bankens økonomiske stilling og påse at dens virksomhet, regnskapsføring og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelsen og bankens virksomhet for øvrig. Styret skal påse at banken har gode styrings- og kontrollsystemer for oppfyllelse av de bestemmelser som gjelder for virksomheten. Styrets arbeid er regulert i fastsatt syreinstruks, og styret gjennomfører årlig en egenvurdering. 10.1 REVISJONSUTVALG Revisjonsutvalget har egen instruks vedtatt av styret. Utvalget er et forberedende og rådgivende utvalg for styret for å styrke arbeidet med finansiell rapportering og internkontroll. Minst ett av medlemmene skal være uavhengig av virksomheten og ha kvalifikasjoner (formal-
103 eller realkompetanse) innen regnskap og revisjon. Revisjonsutvalget forbereder styrets oppfølging av regnskapsrapporteringsprosessen, overvåker systemene for intern kontroll og risikostyring, har løpende kontakt med bankens valgte revisor, samt vurderer og overvåker revisors uavhengighet. Styret velger 3 medlemmer til utvalget blant styrets medlemmer. Flertallet i utvalget er i henhold til NUES anbefaling uavhengige av virksomheten. 10.2 RISIKOUTVALG Risikoutvalget har egen instruks vedtatt av styret. Risikoutvalget er et forberedende og rådgivende utvalg for styret og skal bidra til at risiko- og kapitalstyringen i konsernet støtter opp under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse, og samtidig sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Risikoutvalget skal overvåke den samlede risiko og vurdere om konsernets styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivået og omfanget av virksomheten. Styret velger 3 til 4 medlemmer til utvalget blant styrets medlemmer. Flertallet i utvalget er i henhold til NUES anbefaling uavhengige av virksomheten. 10.3 GODTGJØRELSESUTVALG Godtgjørelsesutvalget har egen instruks vedtatt av styret. Utvalget skal bidra til å sikre at det er samsvar mellom bankens godtgjørelsesordninger, overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser. Utvalget forbereder alle saker om godtgjørelsesordninger for styret. Utvalget skal støtte styrets arbeid med å fastsette og sørge for at banken til enhver tid har og praktiserer retningslinjer og rammer for godtgjørelsesordninger. Banken har opprettet godtgjørelsesutvalg bestående av 3 styremedlemmer, hvorav 1 medlem er ansattrepresentant. Flertallet i utvalget er i henhold til NUES anbefaling uavhengige av virksomheten. 10.4 TEKNOLOGIUTVALG Teknologutvalget har egen instruks vedtatt av styret. Utvalget skal ha et særlig ansvar for å være orientert om finansteknologi og forbereder alle saker om strategiske valg innen teknologiområdet for styret. Banken har opprettet teknologiutvalg bestående av 2 styremedlemmer. Avvik fra anbefalingen kapittel 10: Ingen 11 RISIKOSTYRING OG INTERNKONTROLL I henhold til lov og forskrift, samt internt vedtatte styrings-, kontroll- og rapporteringsrutiner er det klar ansvarsdeling mellom ulike organer i banken. Sentrale organer er forstanderskap, styret, ekstern revisjon, internrevisjon og konsernledelse 11.1 INTERNREVISJON Bankens internrevisor er underlagt styret og avgir årlig en rapport til styret om gjennomførte revisjonsprosjekter. Internrevisor skal på vegne av styret påse at det er etablert og gjennomført en tilstrekkelig og effektiv intern kontroll og risikostyring. Det er utarbeidet egen instruks for intern revisjonssjef. Styret godkjenner hvert år internrevisjonens årsplan og ressursbehov. Intern revisor kan delta som observatør i styrets møter. 11.2 INTERNKONTROLL Banken har fastsatt retningslinjer og rutiner for gjennomføring av internkontroll basert på COSO-modellen. Modellen er en internasjonal standard for helhetlig risikostyring og er i stor grad benyttet innen finans. Ansvar for rammeverk og fasilitering av konsernets internkontroll- prosess er tillagt divisjon Risikostyring, organisert uavhengig av forretningsenhetene. 11.3 COMPLIANCE Banken er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter, og har etablert egen compliance funksjon. Denne er organisert uavhengig av forretningsenhetene. 11.4 RISIKO OG KAPITALSTYRING God risiko- og kapitalstyring står sentralt i Sparebanken Sørs langsiktige verdiskaping. Bankens overordnede mål følger av det strategiske forretningsgrunnlaget. Avkastningsmålet er styrende for bankens aktiviteter og konkretisering av delmål. Fokus settes på å sikre bankens kortsiktige og langsiktige konkurranseevne. Sparebanken Sørs markeds- og forretningsmessige mål balanseres mot bankens risikoevne og -vilje. Risiko- og kapitalvurderinger er en integrert del av bankens strategiske og forretningsmessige prosesser. Styret har vedtatt retningslinjer for bankens kapitalvurdering. Det gjennomføres årlig en prosess knyttet til bankens risiko og kapitalbehov (ICAAP). Styret påser dermed at banken har kapital som er tilstrekkelig ut fra ønsket risiko og bankens virksomhet, og sørger for at banken er tilstrekkelig kapitalisert ut fra regulatoriske krav. ICAAP-prosessen bygger på krav fastsatt av myndighetene, samt bankens egne vurderinger. 11.5 HENSYN TIL OMVERDEN I VERDISKAPINGEN Som basis for sin virksomhet, skal banken legge til grunn
104 strenge krav til redelighet og god forretningsetikk. Banken forventer derfor at ansatte og tillitsmenn skal ha høy grad av integritet, og holdninger i samsvar med bankens etiske retningslinjer. Disse gir føringer knyttet til kundepleie, gaver, taushetsplikt, deltakelse i annen næringsvirksomhet og transaksjoner med nærstående. Retningslinjene omfatter også informasjonsplikt for ansatte ved brudd på interne retningslinjer, lover og forskrifter. Fremgangsmåte for hvordan slik informasjon/varsling skal gis, er nærmere beskrevet i bankens varslingsrutiner. Avvik fra anbefalingen kapittel 11: Ingen. 12 GODTGJØRELSE TIL STYRET Styrehonorarene fastsettes av forstanderskapet etter innstilling fra valgkomiteen. Honorarenes størrelse reflekterer styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet. Det utstedes ikke opsjoner til styremedlemmer. Medlemmer av styrets underutvalg, med unntak av de ansattvalgte, mottar særskilt godtgjøring. Avvik fra anbefalingen: Ingen. 13 LØNN OG GODTGJØRELSE TIL LEDENDE PERSONER Forstanderskapet vedtar egne retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer. Disse retningslinjer er publisert på bankens hjemmesider. Godtgjørelse til administrerende direktør og intern revisjonssjef fastsettes av styret, etter forslag fra Godtgjørelsesutvalget. Godtgjørelse til direktører i konsernledelsen fastsettes av administrerende direktør i samråd med Godtgjørelsesutvalget. Ingen av direktørene har resultatbasert avlønning utover å delta i bankens ordinære bonusprogram som omfatter alle ansatte i banken. Styret fremlegger årlig en rapport om lønn og annen godtgjørelse til ledende personer for forstanderskapet. Avvik fra anbefalingen: Ingen 14 INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON Banken skal ha en åpen og aktiv dialog med alle interessenter. Det er bankens intensjon at kunder, egenkapitalbeviseiere, långivere (finansmarkedsaktører) og offentlige myndigheter skal ha samtidig tilgang til korrekt, tydelig, relevant og utfyllende informasjon om bankens strategier og finansielle mål, økonomiske utvikling og finansielle stilling. Informasjon til markedet formidles gjennom kvartalsvise børs- og pressemeldinger, eget Investor Relations-område på bankens hjemmeside samt regnskapsrapporter. Avvik fra anbefalingen: Ingen. 15 SELSKAPSOVERTAKELSE Sparebanken Sør er en selveiende institusjon som ikke kan bli overtatt av andre gjennom oppkjøp. Eierstrukturen er lovregulert, og ingen kan eie 10 prosent eller mer av bankens eierandelskapital. Ved erverv utover dette må det søkes tillatelse fra Finanstilsynet. Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør har en stor eierandel av egenkapitalbevisene i banken. Lovpålagte eierbegrensninger antas å ligge innenfor anbefalingens formulering «så langt den passer, for sparebanker med noterte egenkapitalbevis». Avvik fra anbefalingen: Ingen. 16 EKSTERN REVISOR Ekstern revisor velges av forstanderskapet og avgir årlig revisjonsberetning i forbindelse med behandlingen av årsregnskapet. Ekstern revisor deltar i styremøtet som behandler endelig årsregnskap. Ellers deltar ekstern revisor i Revisjonsutvalgets møter og har ett årlig møte med styret uten at administrasjonen er til stede. Ekstern revisors godtgjørelse behandles i forstanderskapet når årsregnskapet behandles. Forholdet til ekstern revisor er dessuten regulert i et eget engasjementsbrev, som blant annet omhandler partenes ansvar. Revisjonsutvalget skal overvåke revisors uavhengighet, herunder hvilke eventuelle andre tjenester som er levert av revisor. Avvik fra anbefalingen: Ingen.
105 Disse retningslinjene er utarbeidet av styret i Sparebanken Sør og ble lagt frem for vedtak i forstanderskapet i mars 2022 i samsvar med finansforetaksloven § 15-6, jf. allmennaksjeloven § 5-6 tredje ledd og allmennaksjeloven § 6-16 a og b med tilhørende forskrifter. Retningslinjene skal revideres ved behov, og minimum hvert fjerde år, senest i forbindelse med ordinært forstanderskapsmøte i 2026. Retningslinjene bygger på eksisterende godtgjørelsesordning fastsatt i samsvar med finansforetaksloven kap. 15 med tilhørende forskrifter. Retningslinjene skal gjelde for lønn og godtgjørelse som ble fastsatt for ledende personer etter ordinært forstanderskapsmøte i 2022 samt endringer i avtalt godtgjørelse deretter. Med “ledende personer” menes i disse retningslinjene adm. direktør og direktører i konsernledelsen. Retningslinjene omfatter også lønn og annen godtgjørelse til ansatte som er medlemmer av styret. Hvordan retningslinjene fremmer bankens forretningsstrategi, langsiktige interesser og økonomiske bæreevne Sparebanken Sør har som mål å skape bærekraftig vekst og utvikling i landsdelen. Vellykket implementering av bankens forretningsstrategi krever at banken rekrutterer og beholder prestasjonssterke og dyktige medarbeidere og ledere. Bankens videre vekst og lønnsomhet avhenger av de ansattes innsats for vedvarende utvikling av virksomheten og forbedring av lønnsomheten. Banken skal tilby en markedstilpasset godtgjørelsesordning som oppleves som konkurransedyktig og motiverende for innsats, og som er et virkemiddel for å lykkes i konkurransen om arbeidskraft. Godtgjørelsesordningen skal alltid være i henhold til gjeldende lovkrav for godtgjørelsesordninger i finansforetak. Retningslinjene skal gi et rammeverk for godtgjørelse til ledende personer slik at vilkårene understøtter bankens forretningsstrategi, langsiktige interesser og bærekraftsmål. Retningslinjene skal fremme og gi incentiver til god styring av, og kontroll med foretakets risiko, motvirke for høy risikotaking, og bidra til å unngå interessekonflikter. Komponenter som inngår i godtgjørelsen til ledende personer Godtgjørelsen til ledende personer består av fast årlig godtgjørelse, samt variabel lønn som knyttes til resultatoppnåelse. Kompensasjonen kan bestå av følgende elementer: • Fastlønn • Variabel lønn • Pensjonsytelser • Andre goder og ytelser Fastlønn Den faste lønnen skal være hovedelementet i godtgjørelsen til ledende personer, og skal gjenspeile stillingskravene med hensyn til kvalifikasjoner, ansvar, kompleksitet samt i hvilken grad stillingen bidrar til å nå bankens overordnede forretningsmål. Nivået på fastlønn til ledende personer skal vurderes regelmessig, normalt i forbindelse med årlig lønnsfastsettelse for ansatte i Sparebanken Sør. Retningslinjene for fastsettelsen av lønn til adm. direktør er fastsatt av styret. Godtgjørelse til direktører i konsernledelsen fastsettes av adm. direktør i samråd med bankens godtgjørelsesutvalg. Gjeldende lovkrav for godtgjørelsesordninger i finansforetak bygger på at det skal være en sunn balanse mellom fastlønn og variabel godtgjørelse. Maksimal variabel godtgjørelse skal være inntil 12,5 % av fastlønnen for ledende personer i banken. Denne balansen mellom fastlønn og variabel godtgjørelse, vil påvirke nivået for konkurransedyktig fastlønn til ledende personer. Variabel godtgjørelse Bonusgrunnlag til ledende personer Ledende personer deltar i bankens generelle bonusordning for alle ansatte som kan utløse en bonus på inntil 1,5 månedslønn. Bonusen utbetales som en kontantytelse. Retningslinjer for fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende personer i Sparebanken Sør
106 Bonus for ansatte som er medlem av styret Ansatte som er medlem av styret, deltar også i bankens generelle bonusordning for alle ansatte som kan utløse en bonus på inntil 1,5 månedslønn. Bonusen utbetales som en kontantytelse. Fratredelse Den ansatte må stå i stilling per 31. desember i opptjeningsåret for å få utbetalt bonus. Pensjonsytelser Den kollektive pensjonsordningen for alle ansatte (inkludert ledende ansatte) for lønn opp til 12 G er innskuddsbasert. Innskuddssatsene er innenfor gjeldende regelverk i innskuddspensjonsloven. Adm. direktør og direktører som rapporterer til adm. direktør har i tillegg avtalt kompensasjonsordninger for pensjonsopptjening lønn over 12 G. For adm. direktør gjelder førtidspensjonen fra 62 til 67 år. Førtidspensjonen er lik 67 % av fastlønn. For viseadm. direktør gjelder førtidspensjonen fra 62 til 67 år. Førtidspensjonen er lik 66 % av fastlønn. For direktør risikostyring gjelder førtidspensjonen fra 65 til 67 år. Førtidspensjonen er lik 66 % av fastlønn. Det er gjort individuelle innskuddsbaserte avtaler for opptjening av førtidspensjon og alderspensjon for lønn over 12 G for denne gruppen. For øvrige direktører av konsernledelsen, er alderspensjon for lønn over 12 G innskuddsbasert – med samme satser som for lønn mellom 7 G og 12 G. Etterlønnsordninger For adm. direktør er det inngått avtale om inntil 12 måneders etterlønn ved pålagt fratreden før utløpet av avtalt tjenestetid. Det gjelder ingen generelle etterlønnsordninger for andre ledende ansatte. Andre goder og ytelser Andre fordeler som kan omfatte for eksempel firmabil eller bilgodtgjørelse, reisegodtgjørelse, livs- og uføreforsikringer, rabatterte spareprogrammer i bankens egenkapitalbevis, personal- og helseforsikring og medisinsk undersøkelse, skal være på markedsvilkår og utgjøre bare en begrenset del av den totale godtgjørelsen. Godtgjørelse under ekstraordinære omstendigheter Ytterligere godtgjørelse kan utbetales under ekstraordinære omstendigheter, forutsatt at slik ekstraordinære ordninger bare gjøres på individnivå og med sikte på å enten rekruttere eller beholde en ledende ansatt, eller som kompensasjon for ekstraordinært arbeid utover en persons vanlige oppgaver. Slik godtgjørelse må alltid, sammen med annen godtgjørelse, ligge innenfor rammene for godtgjørelsesordningene som kan benyttes i finansforetak. Beslutningsprosess for etablering, revidering og gjennomføring av retningslinjene Styret i Sparebanken Sør skal ha et godtgjørelsesutvalg. Utvalget skal utarbeide styrets forslag til retningslinjer for godtgjørelse til ledende personer. Besluttede retningslinjer skal uten opphold offentliggjøres på selskapets nettside etter at forstanderskapet har vedtatt retningslinjene. Styrets adgang til å fravike retningslinjene Styret kan etter forslag fra godtgjørelsesutvalget beslutte å midlertidig fravike retningslinjenes punkt 4 til 8, helt eller delvis, hvis det i et spesifikt tilfelle er spesiell grunn og et slikt avvik er nødvendig for å ivareta selskapets langsiktige interesser og bærekraft, eller for å sikre selskapets og konsernets økonomiske levedyktighet.
107 Det er styrets ansvar å fastsette retningslinjer og rammer for godtgjørelsesordningen i Sparebanken Sør, samt sørge for etterlevelse av denne. Retningslinjene, som er nedfelt i et eget styringsdokument «Policy Godtgjørelsesordninger», skal bidra til å fremme god styring og kontroll med risikoene. Styringsdokumentet skal motvirke for høy risikotaking og bidra til å unngå interessekonflikter. Godtgjørelsesordningen skal gi incentiver og bidra til å fremme god styring og kontroll med bankens risiko på kort og lang sikt. Det er fastsatt særskilte regler for ledende personer som ble fremlagt av styret for beslutning i bankens forstanderskap i mars 2022. Ledende personer er i denne sammenheng adm. direktør og medlemmene av konsernledelsen, samt de tillitsvalgtes representanter i bankens styre. Hendelser gjennom 2022 med innvirkning på fastsettelse av godtgjørelse Det er ikke registret hendelser i bankens resultater eller risikobilde som har medført behov for endringer i praktiseringen av etablerte godtgjørelsesordninger. Det er heller ikke vedtatt nye godtgjørelsesordninger i løpet av året. Lønnsoppgjøret Banken har en lang tradisjon med å i størst mulig grad tilpasse lønnsoppgjøret til frontfagsmodellen. Dette ble også praktisert i 2022 ved årets lokale lønnsoppgjør som gav en beregnet årslønnsvekst på 3,9 %, noe over frontfaget på 3,7%. Retningslinjer for godtgjørelsesordninger for ledende personer Retningslinjene for godtgjørelsesordninger for ledende personer som ble vedtatt av forstanderskapet i februar 2022 oppsummerte eksisterende avtalte ordninger og representerte ingen reelle endringer av ordningene slik de har vært praktisert. Det har ikke blitt foretatt endringer i godtgjørelsesordningen i 2022, og det er heller ikke gjort unntak fra fastsatte retningslinjer for ledende personer i 2022. Endringer i sammensetningen av ledende personer Steinar Vigsnes ble ansatt som direktør økonomi og ble en del av konsernledelsen med virkning fra 1. juni 2022. Ellers ingen endringer innen gruppen ledende personer. Godtgjørelse til ledende personer Fastlønnen er hovedelementet i godtgjørelsen til ledende personer, og skal gjenspeile stillingskravene med hensyn til kvalifikasjoner, ansvar, kompleksitet og i hvilken grad vedkommende bidrar til å nå bankens overordnede forretningsmål, langsiktige interesser og bærekrafts mål. Ledende personer er omfattet av bankens generelle bonusordning for alle ansatte som kan utløse en bonusutbetaling på inntil 1,5 månedslønn. Bonusen fordeles på alle ansatte etter lik prosentsats av årslønn og utbetales som en kontantytelse. Bonusordningen gir ikke incentiver til å ta risiko på vegne av banken. Banken har ingen form for variabel godtgjørelse som utbetales over flere år. Banken har ingen fast eller variabel godtgjørelse som utbetales i form av egenkapitalbevis. Tabell 1: Godtgjørelse til ledende personer Tabel 2: Godtgjørelser og lignende til styret Tabell 3: Godtgjørelser og lignende til forstanderskapet Praktisering av godtgjørelsesordningene og anvendelse av resultatkriterier Den samlede godtgjørelsen til ledende personer er utbetalt i henhold til vedtatte godtgjørelsesordninger. Styrets oppfatning er at retningslinjenes overordnede mål om å opprettholde konsernets forretningsstrategi, risikotoleranse, langsiktige interesser og bærekraftsmål er ivaretatt. Fastlønn Den faste lønnen som er hovedelementet i godtgjørelsen til ledende personer, ble vurdert og fastsatt i forbindelse med den årlige lønnsfastsettelsen for ansatte i Sparebanken Sør. Rapport om godtgjørelse til ledende personer
108 Fastlønnen skal være markedsmessig tilpasset, basert på den enkeltes resultater (kvantitative og kvalitative), innsats, kompetanse og ansvar. Dette betyr at: •lønn er en motytelse for resultater, arbeidsinnsats, omstillingsvilje, ansvar og verdiskaping som den enkelte bidrar med i fellesskapet. •lønnsdannelsen vil være differensiert i forhold til i hvilken grad ovennevnte kriterier er til stede og blir oppfylt. Det er ikke fastsatt konkrete individuelle økonomisk og ikke-finansielle resultatkriterier for ledende personer som benyttes ved lønnsgjennomgangen. •Styret fastsatte i henhold til regelverket lønnsendringen til adm. direktør. •Adm. direktør fastsatte tilsvarende lønnsendringen til øvrige medlemmer i konsernledelsen etter forankring i Godtgjørelsesutvalget. •Forstanderskapet fastsatte styrehonoraret for de ansattes styremedlemmer. Honorarer De ansattes styremedlemmer har mottatt honorar for sitt styreverv fastsatt av forstanderskapet. Viseadm. direktør, direktør personmarked og direktør marked og kommunikasjon mottar styrehonorar for styrevervene i Sørmegleren. Utover dette har ingen ledende personer mottatt honorarer hverken fra banken eller datterselskaper. Naturalytelser Naturalytelser et utbetalt i henhold til regelverket. Det har ikke vært endringer i omfang eller innhold. Variabel godtgjørelse Styret besluttet i styremøte 9. februar 2023 å utbetale alle ansatte inkludert ledende personer en bonus for 2022 på 112 % av en månedslønn. Bonusen utbetales som et kontantbeløp i forbindelse med ordinær lønnskjøring i februar 2023. Banken har ingen variabel godtgjørelse som utbetales over flere år. Ekstraordinær godtgjørelse Det er ikke utbetalt ekstraordinær godtgjørelse til ledende personer i 2022. Pensjon Pensjonsinnbetalinger i 2022 til kollektive og individuelle pensjonsavtaler er foretatt i henhold til inngåtte avtaler. Sammenlignende informasjon om endringer i godtgjørelse og selskapets resultater Se tabell 4: Sammenlignende informasjon om endringer i godtgjørelse og selskapets resultater
109 Fast godtgjørelse Variabel godtgjørelse Ledende ansatte Rolle Årstall Fast lønn Naturalytelser Ett års variabel Fler års variabel Pensjon Samlet godtgjørelse Antall Egenkapitalbevis Lån Andel fast godtgjørelse* Geir Bergskaug Adm. direktør 2022 3 076 185 70 2 084 5 415 76 203 2 995 102,2 % 2021 2 984 194 42 2 672 5 893 75 691 2 993 93,3 % Lasse Kvinlaug Viseadm. direktør/ direktør BM 2022 1 976 203 46 368 2 592 4 052 0 100,2 % 2021 1 921 161 30 511 2 622 3 540 0 94,4 % Gunnar Thomassen Direktør personmarkedet 2022 1 853 275 42 312 2 483 3 718 5 911 100,0 % 2021 1 800 328 28 512 2 668 3 206 6 017 95,4 % Rolf Søraker Direktør konsernstab 2022 1 525 195 35 276 2 031 2 608 1 631 99,9 % 2021 1 481 199 25 399 2 105 2 096 1 792 95,6 % Marianne Lofthus Direktør kapitalmarked 2022 1 501 252 34 307 2 094 1 228 6 304 100,3 % 2021 1 427 292 24 439 2 182 1 228 4 428 94,8 % Bjørn A. Friestad Direktør risikostyring 2022 1 579 183 36 306 2 103 5 083 744 99,9 % 2021 1 533 192 25 401 2 152 4 571 1 432 95,2 % Gry Moen Direktør forretningsutvikling 2022 1 503 194 34 293 2 023 732 5 319 100,5 % 2021 1 427 212 24 439 2 102 732 5 268 94,1 % Steinar Breen Direktør strategi og complianse 2022 1 514 211 36 162 1 923 1 578 1 413 98,1 % 2021 1 425 191 18 165 1 800 1 066 1 341 94,5% Eva Kvelland 1) Direktør marked og kommunikasjon 2022 1 263 148 13 140 1 564 772 1 788 99,1 % 2021 1 261 121 154 1 536 260 1 858 100,0 % Steinar Vigsnes 2) Direktør økonomi 2022 1 339 124 133 139 1 735 6 718 4 992 92,3 % Gunhild Tveiten Golid Ansattvalgt styremedlem 2022 175 0 0 0 175 1 464 0 100,0 % 2021 140 6 0 0 146 0 0 100,0 % Jan Erling Tobiassen Ansattvalgt styremedlem 2022 175 0 0 0 175 0 0 100,0 % 2021 140 6 0 0 146 0 0 100,0 % Tabell 1: Godtgjørelser til ledende ansatte *) Det har i 2022 vært negativ avkastning på deler av pensjonen. Denne er klassifisert som variabel godtgjørelse og påvirker andel fast godtgjørelse 1) Tiltrådte som direktør 16.08.2021 2) Tiltrådte som direktør 01.06.2022 3) Opplysninger i tabellen utgjør styrehonoar
110 2022 Styret TUSEN KRONER Rolle Antall egenkapitalbevis 1) Honorar Naturalytelser Samlet godtgjørelse Lån Stein A. Hannevik 2) Leder 38 467 138 3 140 0 Inger Johansen 3) Nestleder 0 72 0 72 0 Knut R Sæthre 4) Leder 0 413 0 413 0 Mette Harv 5) Nestleder 0 294 0 294 0 Merete Østby Medlem 0 208 0 208 0 Erik Tønnesen Medlem 0 250 0 250 8 336 Trond Randøy 6) Medlem 0 197 0 197 0 Eli Giske 7) Medlem 0 181 0 181 0 Tor Kim Steinsland 7) Fast møtende varamedlem 0 113 0 113 3 279 Jan Erling Tobiassen Ansattvalgt 0 175 0 175 0 Gunnhild Tveiten Golid Ansattvalgt 0 175 0 175 0 Sum 38 467 2 216 3 2 218 11 615 Tabell 2: Godtgjørelser og lignende til styret 2021 Styret TUSEN KRONER Rolle Antall egenkapitalbevis 1) Honorar Naturalytelser Samlet godtgjørelse Lån Stein A. Hannevik Leder 38 467 408 4 412 0 Inger Johansen Nestleder 0 198 1 198 0 Mette Harv Medlem 0 217 1 218 0 Knut R Sæthre Medlem 0 193 0 193 0 Merete Østby Medlem 0 164 5 169 0 Erik Tønnesen Medlem 0 208 1 209 8 812 Trond Randøy Fast møtende varamedlem 0 140 0 140 0 Jan Erling Tobiassen Ansattvalgt 0 140 6 146 0 Gunnhild Tveiten Golid Ansattvalgt 0 140 6 146 0 Sum 38 467 1 807 24 1 831 8 812 1) Honorar fra styret og underkomiteer 2) Leder til og med 31.03.2022 3) Nestleder til og med 31.03.2022 4) Leder fra 01.04.2022 5) Nestleder fra 01.04.2022 6) Fast medlem fra 01.04.2022 7) Fast møtende varamedlem fra 01.04.2022 1) Honorar fra styret og underkomiteer
111 Tabell 3: Godtgjørelser og lignende til forstanderskapet 2022 Forstanderskapet TUSEN KRONER Rolle Antall egenkapitalbevis 1) Honorar Lån Anne Omholt Hovstad Leder forstanderskap f.o.m 01.04.2022 0 58 0 Eldbjørg Dahl Nestleder forstanderskap f.o.m 01.04.2022 0 16 0 Jorunn Aarrestad 5) Leder forstanderskap t.o.m 31.03.2022 0 32 3 183 Nina Berit Gumpen Hansen 3) Nestleder forstanderskap t.o.m 31.03.2022 174 209 47 0 Terje Spilling Innskytervalgt 0 8 1 447 Anders Gaudestad Innskytervalgt 0 8 11 515 Hege Nodeland Innskytervalgt 0 4 6 763 Astri Lunde Wilmann Innskytervalgt 0 4 0 Berit Therese Knudsen Innskytervalgt 0 16 0 Birgitte Midgaard Innskytervalgt 0 81 291 Kristi Marie Tveit Innskytervalgt 0 8 465 Oddmund Ljosland Innskytervalgt 0 8 5 750 Mette Vestberg Sørensen 5) Innskytervalgt 0 27 0 Terje Røsnes Innskytervalgt 600 4 0 Merete Fogh Lund Innskytervalgt 0 8 2 166 Gjermund Nesland Innskytervalgt 0 12 0 Tore Askildsen Offentlig valgt 0 8 1 641 Dag Eide Offentlig valgt 0 19 0 Bjørn Rudborg Offentlig valgt 0 8 0 Alf Albert 5) Egenkapitalbeviseier 73 044 31 1 800 Ole Moe Dy Egenkapitalbeviseier 24 577 20 0 Rune Røisland Fast møtende vara egenkapitalbeviseier 370 16 0 Kari Anne Nordbø 2) Egenkapitalbeviseier 175 8 0 Harald Rune Øyhovden 4) Egenkapitalbeviseier 189 099 16 0 Karen Andersen 5) Valgt av de ansatte 894 19 1 597 Hildegunn Smidsrød Valgt av de ansatte 1 346 4 693 Tommy Holter Moi Valgt av de ansatte 1 666 8 5 978 Nina Merete Olsen 5) Valgt av de ansatte 1 648 19 4 375 Britt Ytterbø Valgt av de ansatte 894 8 1 573 Hege Kirkhus 5) Valgt av de ansatte 1 346 4 6 637 Hans Arthur Frigstad Valgt av de ansatte 280 12 2 714 Vidar Ås Valgt av de ansatte 1 700 4 2 280 Veronica Hamstad Valgt av de ansatte 1 648 8 5 561 Jan-Inge Wågestad Valgt av de ansatte 1 740 4 2 906 Sum 466 236 556 69 338 1) Honorar forstanderskap og valgkomite 2) Representerer Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør som eier 34 027 762 egenkapitalbevis 3) Representerer Gumpen Bileiendom AS som eier 174 209 egenkapitalbevis 4) Representerer Hamjern Invest AS som eier 180 099 egenkapitalbevis 5) Gikk ut av forstanderskapet 31.03.2022
112 2021 Forstanderskapet TUSEN KRONER Rolle Antall egenkapitalbevis 1) Honorar Lån Jorunn Aarrestad Leder forstanderskap 0 90 2 851 Nina Berit Gumpen Hansen 4) Nestleder forstanderskap 174 209 48 0 Terje Spilling Innskytervalgt 0 6 2 446 Anders Gaudestad Innskytervalgt 0 3 10 941 Anne Omholt Hovstad Innskytervalgt 0 6 0 Berit Therese Knudsen Innskytervalgt 0 6 0 Birgitte Midgaard Innskytervalgt 0 78 340 Kristi Marie Tveit Innskytervalgt 0 3 904 Oddmund Ljosland Innskytervalgt 0 3 8 595 Mette Vestberg Sørensen Innskytervalgt 0 51 0 Terje Røsnes Innskytervalgt 600 3 252 Merete Fogh Lund Innskytervalgt 0 6 2 411 Rita Eretveit 5) Innskytervalgt 0 6 0 Ingvild Hovden 5) Innskytervalgt 97 3 942 Ole Tom Haddeland 5) Innskytervalgt 0 3 0 Tore Askildsen Offentlig valgt 0 6 2 557 Dag Eide Offentlig valgt 0 48 0 Bjørn Rudborg Offentlig valgt 0 6 0 Alf Albert Egenkapitalbeviseier 72 292 48 1 926 Ole Moe Dy Egenkapitalbeviseier 27 208 10 0 Helge Sandåker 2) Egenkapitalbeviseier 0 0 0 Rune Røisland Fast møtende vara egenkapitalbeviseier 0 6 0 Kari Anne Norbø 2) Egenkapitalbeviseier 175 6 0 Eldbjørg Dahl Egenkapitalbeviseier 0 3 0 Svein Bringsjord 3) 5) Egenkapitalbeviseier 6 854 6 1 252 Karen Andersen Valgt av de ansatte 658 48 1 576 Hildegunn Smidsrød Valgt av de ansatte 1 346 3 815 Tommy Holter Moi Valgt av de ansatte 1 154 6 3 958 Nina Merete Olsen Valgt av de ansatte 1 136 45 1 870 Britt Ytterbø Valgt av de ansatte 658 3 1 621 Hege Kirkhus Valgt av de ansatte 1 346 6 3 028 Hans Arthur Frigstad Valgt av de ansatte 162 6 2 508 Sum 287 895 577 50 793 1) Honorar forstanderskap og valgkomite 2) Representerer Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør som eier 7 988 679 egenkapitalbevis 3) Representerer Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør og 6854 egne egenkapitalbevis 4) Representerer Gumpen Bileiendom AS som eier 174 209 egenkapitalbevis 5) Gikk ut av forstanderskapet 31.03.2021
113 Geir Bergskaug Adm. direktør Endring 2017 - 2018 2018 -2019 2019 - 2020 2020 - 2021 2021 - 2022 2022 Samlet godtgjørelse i prosent 5,1 4,1 -2,3 13,2 -8,1 Samlet godtgjørelse i tusen kr 247 210 -125 685 -478 5 415 Fastlønn i prosent 2,8 2,9 1,6 1,6 3,1 Fastlønn i tusen kr 77 82 47 46 92 3 076 Lasse Kvinlaug Viseadm. direktør Endring 2017 - 2018 2018 -2019 2019 - 2020 2020 - 2021 2021 - 2022 2022 Samlet godtgjørelse i prosent 0,8 -8,6 6,8 2,2 -1,1 Samlet godtgjørelse i tusen kr 22 -225 175 57 -30 2 592 Fastlønn i prosent 3,0 2,9 1,3 1,9 2,9 Fastlønn i tusen kr 53 52 24 36 55 1 976 Gunnar P. Thomassen Dir. personmarked Endring 2017 - 2018 2018 -2019 2019 - 2020 2020 - 2021 2021 - 2022 2022 Samlet godtgjørelse i prosent 3,7 6,5 2,7 8,3 -6,9 Samlet godtgjørelse i tusen kr 81 146 64 205 -185 2 483 Fastlønn i prosent 2,7 3,1 1,3 1,8 2,9 Fastlønn i tusen kr 45 53 22 34 53 1 853 Rolf H Søraker Dir. konsernstab Endring 2017 - 2018 2018 -2019 2019 - 2020 2020 - 2021 2021 - 2022 2022 Samlet godtgjørelse i prosent 1,0 6,3 2,6 5,0 -3,5 Samlet godtgjørelse i tusen kr 18 116 50 100 -74 2 031 Fastlønn i prosent 2,8 2,9 1,8 1,4 3,0 Fastlønn i tusen kr 38 40 26 21 44 1 525 Marianne Lofthus Direktør kapitalmarked Endring 2017 - 2018 2018 -2019 2019 - 2020 2020 - 2021 2021 - 2022 2022 Samlet godtgjørelse i prosent 2,9 4,4 5,4 7,3 -4,0 Samlet godtgjørelse i tusen kr 52 82 104 148 -88 2 094 Fastlønn i prosent 5,2 3,8 1,5 3,7 5,2 Fastlønn i tusen kr 65 50 21 51 74 1 501 Bjørn A. Frietad Direktør risikostyring Endring 2017 - 2018 2018 -2019 2019 - 2020 2020 - 2021 2021 - 2022 2022 Samlet godtgjørelse i prosent 1,1 1,6 5,6 0,5 -2,3 Samlet godtgjørelse i tusen kr 21 32 113 11 -49 2 103 Fastlønn i prosent 2,8 2,9 1,5 1,8 3,0 Fastlønn i tusen kr 39 42 22 27 46 1 579 Gry Moen Direktør forretningsutv. Endring 2017 - 2018 2018 -2019 2019 - 2020 2020 - 2021 2021 - 2022 2022 Samlet godtgjørelse i prosent -0,7 5,3 3,6 6,1 -3,8 Samlet godtgjørelse i tusen kr -12 96 69 121 -79 2 023 Fastlønn i prosent 3,1 3,1 1,9 3,7 5,3 Fastlønn i tusen kr 39 41 26 51 76 1 503 Steinar Breen Direktør strat. og compl. Endring 2017 - 2018 2018 -2019 2019 - 2020 2020 - 2021 2021 - 2022 2022 Samlet godtgjørelse i prosent NA NA NA -2,2 6,8 Samlet godtgjørelse i tusen kr NA NA 1 840 -40 123 1 923 Fastlønn i prosent NA NA NA -4,4 6,2 Fastlønn i tusen kr NA NA 1 490 -65 89 1 514 Eva Kvelland Direkør marked og komm. Endring 2017 - 2018 2018 -2019 2019 - 2020 2020 - 2021 2021 - 2022 2022 Samlet godtgjørelse i prosent NA NA NA NA 1,8 Samlet godtgjørelse i tusen kr NA NA NA 1 536 28 1 564 Fastlønn i prosent NA NA NA NA 0,2 Fastlønn i tusen kr NA NA NA 1 261 2 1 263 Steinar Vigsnes Direkør økonomi Endring 2017 - 2018 2018 -2019 2019 - 2020 2020 - 2021 2021 - 2022 2022 Samlet godtgjørelse i prosent NA NA NA NA NA Samlet godtgjørelse i tusen kr NA NA NA NA NA 1 735 Fastlønn i prosent NA NA NA NA NA Fastlønn i tusen kr NA NA NA NA NA 1 339 Jan Erling Tobiassen Ansatt valgt styremedlem Endring 2017 - 2018 2018 -2019 2019 - 2020 2020 - 2021 2021 - 2022 2022 Samlet godtgjørelse i prosent 12,1 3,1 32,8 7,3 -8,4 Samlet godtgjørelse i tusen kr 14 4 44 13 -16 175 Fastlønn i prosent 15,0 4,3 15,0 1,4 25,0 Fastlønn i tusen kr 15 5 18 2 35 175 Gunhild Tveiten Golid Ansatt valgt styremedlem Endring 2017 - 2018 2018 -2019 2019 - 2020 2020 - 2021 2021 - 2022 2022 Samlet godtgjørelse i prosent 12,9 7,6 14,9 51,2 -28,6 Samlet godtgjørelse i tusen kr 15 10 21 83 -70 175 Fastlønn i prosent 15,0 4,3 16,7 0 25,0 Fastlønn i tusen kr 15 5 20 0 35 175 Tabell 4: Sammenlignende informasjon om endringer i godtgjørelse og selskapets resultater 1
114 Endring i bankens driftsresultat Endring 2017 - 2018 2018 -2019 2019 - 2020 2020 - 2021 2021 - 2022 2022 i mill kr -45 186 -31 129 60 1 283 i prosent -4,6 19,8 -2,8 11,8 4,9 Endring i bankens EK avkastning i prosent -12,4 11,8 -11,6 7,1 -3,3 8,7 Endring i snitt fastlønn ansatte eksl. ledende pers i tusen kr 17 25 13 31 22 i prosent 2,9 4,1 2,0 4,9 3,3 694 636 Tabell 4, forts.
115 Erklæring fra styret og daglig leder Erklæring i henhold til Verdipapirhandelloven § 5-5 Styret og administrerende direktør i Sparebanken Sør bekrefter at bankens og konsernets årsregnskap for 2022 er utarbeidet i samsvar med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet. Videre bekreftes det at årsberetningen gir en rettvisende oversikt over utviklingen, resultatet og stillingen til banken og konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer banken og konsernet står overfor. Kristiansand, 31. desember 2022 / 7. mars 2023 Knut Ruhaven Sæthre Styrets leder Mette Ramfjord Harv Styrets nestleder Merete Steinvåg Østby Erik Edvard Tønnesen Trond Randøy Eli Giske Jan Erling Tobiassen Ansattes representant Gunnhild Tveiten Golid Ansattes representant Geir Bergskaug Adm.dir.
116 Revisjonsberetning for 2022
117 Revisjonsberetning for 2022
118 Revisjonsberetning for 2022
119 Revisjonsberetning for 2022
120 Revisjonsberetning for 2022
121 Revisjonsberetning for 2022
122 Organisering BANKENS AVDELINGER Styret Adm. direktør Geir Bergskaug Viseadm. dir. / Direktør Bedriftsmarked Lasse Kvinlaug Direktør Personmarked Gunnar P. Thomassen Direktør Kapitalmarked Marianne Lofthus Direktør Konsernstab Rolf H. Søraker Direktør Forretnings- utvikling Gry Moen Direktør Risikostyring Bjørn Friestad Forstanderskapet Direktør Strategi Steinar Breen Direktør Marked og Kommunikasjon Eva Kvelland Direktør Økonomi Steinar Vigsnes
123 Konsernledelsen Geir Bergskaug (1960) Administrerende direktør fra 1. januar 2014. Tidligere administrerende direktør i «gamle» Sparebanken Sør fra 1. november 2010. Arbeidet i Gjensidige som direktør og konserndirektør (1999-2010), styreleder i Gjensidige Bank (2008-2010), banksjef/direktør i DnB NOR (1988-1999). Utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Tilleggs- utdannelse fra Harvard Business School i Boston - GMP, INSEAD Fontainebleau Frankrike - MBA. Marianne Lofthus (1961) Direktør kapitalmarked fra 1. januar 2014 og daglig leder i Sparebanken Sør Boligkreditt. Var finanssjef i Sparebanken Pluss (2003 – 2013) og har mange års erfaring fra finans- virksomhet i Sparebanken Pluss, Norsk Hydro og Sparebanken NOR. Utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Lasse Kvinlaug (1961) Viseadministrerende direktør fra 1. januar 2014 og leder for bedriftsmarkedet. Utdannet siviløkonom. Tidligere arbeidet i Sparebanken Pluss som viseadministrerende direktør, direktør og banksjef (1997-2013). Erfaring også fra Sparebanken NOR / Sparebanken ABC (1987-1997), som ass. banksjef med ansvar for bedriftsmarkedet i Kristiansand. Finans- og økonomikonsulent i Statoil (1984-87). Administrerende direktør Viseadministrerende direktør Direktør kapitalmarkedet Direktør økonomi Steinar Vigsnes (1980) Direktør økonomi (CFO) fra 1. juni 2022. Har arbeidet i banken siden 2009 som controller (2009-2013) og økonomisjef (2014-2022). Har tidligere erfaring som revisor. Utdannet siviløkonom fra Universitet i Agder.
124 Gunnar P. Thomassen (1965) Direktør personmarkedsdivisjonen fra 1. januar 2014. Tidligere arbeidet i Sparebanken Sør som direktør, regiondirektør og banksjef (1999-2013). Erfaring også fra Ernst & Young Management Consulting og Industrifondet/ SND. Utdannet sivilingeniør fra NTH, linje for industriell økonomi. Direktør personmarkedsdivisjonen Rolf H. Søraker (1960) Direktør konsernstab fra 1. januar 2014. Tidligere arbeidet i Sparebanken Sør i ulike roller siden 1986, som direktør konsernstab (2006 – 2013). Har tidligere erfaring fra skoleverket og forsvaret. Utdannelse fra Forsvaret, Høyskolen i Telemark og BI, Master of Management. Gry Moen (1963) Direktør forretningsutvikling fra 1. januar 2014. Arbeidet også i «gamle» Sparebanken Sør som direktør forretningsutvikling fra 2011. Var daglig leder i ABCenter Holding (2009-2010) og markedsdirektør i Sparebanken Sør (2006-2009). Har tidligere erfaring fra bl.a. Statoil, Telenor og LOS / Agder Energi. Utdannet fra Trondheim Økonomiske Høyskole / Ecôle Superiéure de Commerce Grenobles / Nantes. Master of Management BI. Bjørn A. Friestad (1959) Direktør risikostyring fra 1. januar 2014. Hadde ansvar for kreditt og forretningsutvikling i Sparebanken Pluss (2001 – 2013). Har bred erfaring fra ulike virksomhetsområder i Sparebanken Agder/Sparebanken Pluss siden 1986. Utdannet siviløkonom og aut. finansanalytiker (AFA) fra Norges Handelshøyskole. Konsernledelsen Direktør konsernstab Direktør risikostyring Direktør forretningsutvikling
125 Direktør strategi Steinar Breen (1976) Direktør strategi fra 1. april 2020. Var tidligere associate partner i EY sin konsulentvirksomhet for bank og finans. Har også erfaring fra Accenture. Er utdannet siviløkonom, cand. oecon. og autorisert finansanalytiker fra Norges Handelshøyskole. Direktør marked og kommunikasjon Eva Kvelland (1980) Direktør marked og kommunikasjon fra 16. august 2021. 20 års erfaring fra politikk og samfunnsliv, og var bl.a. leder for marked og kommunikasjon i Stine Sofies Stiftelse, kommunikasjonrådgiver i Ordkraft og politisk rådgiver for statsråd Lars Sponheim. Utdanning: master i offentlig politikk og ledelse, UiA samt bachelor i statsvitenskap, UiA. Konsernledelsen
Sparebanken Sør Pb. 200, 4662 Kristiansand | www.sor.no | tlf. 38 10 92 00