Årsrapport

2025

Innhold

Om Sparebank 1 Nord-Norge

Fra konsernsjefen 04

Forretningsstrategi 08

Organisasjon 10

Samfunnsløftet i 2025 12

Nøkkeltall 14

Resultatanalyse 17

Årsberetning

Hovedtrekk 2025 18

Finansielle mål og måloppnåelse 20

Morselskapet 21

Datter- og datterdatterselskaper 22

SpareBank 1-alliansen 24

Redegjørelse for årsregnskapet 26

Risikostyring og internkontroll 36

Regulatoriske rammebetingelser 36

Redegjørelse om foretaksstyring 40

Bærekraft 62

Generell informasjon 64

Miljøinformasjon 100

Sosiale forhold 204

Styringsmessige forhold 246

Årsregnskap 2025

Resultatregnskap 268

Balanse 269

Endringer i egenkapitalen 270

Kontantstrømoppstilling 272

Noter 274

Erklæring fra styret og konsernsjef 376

Revisors beretning 378

Alternative resultatmål 384

Om SpareBank 1 Nord-Norge2

Om SpareBank 1 Nord-Norge 3

Fra konsernsjefen

2025 har vært et år preget av uro i verden rundt oss. Samtidig har Nord-

Norge vist robusthet. Landsdelen produserer varer verden etterspør, og

turisme, sjømat og eksportnæringer har bidratt til aktivitet og optimisme.

SpareBank 1 Nord-Norge er førstevalget til folk og bedrifter i Nord-Norge,

og den mest lønnsomme banken i Norden.

Hanne Karoline Kræmer

Konsernsjef i SpareBank 1

Nord-Norge

Om SpareBank 1 Nord-Norge4

Forretningsstrategi

I løpet av 2025 er strategien forenklet og utviklings-

kraften er konsentrert om færre prioriteringer, med

kunden og landsdelen i sentrum. SpareBank 1 Nord-

Norge fyller 190 år i 2026. Det har vært 190 år i lands-

delens tjeneste, og det er fortsatt bare SpareBank 1

Nord-Norge som omtales som banken i Nord-Norge.

Forretningsstrategien til SpareBank 1 Nord-Norge baserer

seg på prinsippet om felles verdiskaping: Vi skal skape

verdi for våre kunder, vi skal bidra til landsdelen, og vi

skal skape verdi for oss selv og våre eiere.

Vi jobber kontinuerlig med å fortsatt være første-

valget til folk og bedrifter, og for å beholde den sterke

markedsposisjonen vi har i nord. Vi skal i tillegg være

førstevalget for våre ansatte, og våre medarbeidere

skal bli inkludert, bli sett, få anerkjennelse for innsatsen

– og mangfoldet i konsernet skal ha gode vekstvilkår.

Sist, men ikke minst, skal vi gjøre vårt for at Nord-Norge

blir et enda bedre sted for både folk og bedrifter. Går

det godt i Nord-Norge, går det godt for banken.

Vi løfter landsdelen

Alle som er kunder i SpareBank 1 Nord-Norge bidrar til at

landsdelen får sin del av overskuddet. Gjennom Spare-

bankstiftelsen og Samfunnsløftet gis det tildelinger som

støtter idrett, kultur, fritidstilbud, inkludering, beredskap

– kort sagt mange små og store tiltak og møteplasser

som gir engasjement og glede i Nord-Norge.

I løpet av 2025 er strategien for Samfunnsløftet endret:

Samfunnsløftet skal ta en mer proaktiv rolle som

samfunnsutvikler og strategisk partner i Nord-Norge.

Det innebærer at vi i større grad selv tar initiativ, bygger

partnerskap og prioriterer innsatsområder basert på

innsikt om landsdelens behov og utviklingstrekk. Sam-

funnsløftet skal fortsatt være en plattform for å synlig-

gjøre konsernets samfunnsengasjement, men med økt

vekt på langsiktige og komplekse samfunnsutfordringer.

Målet er å skape størst mulig verdi for landsdelen gjen-

nom målrettede tildelinger, innovasjon og samarbeid –

og å sikre at samfunnsutbyttet gir varige ringvirkninger

for folk og lokalsamfunn i nord.

Sparebankutvalgets arbeid har fortsatt å sette rammer

for debatten om norske bankers gaveinstitutt og kunde-

utbytte, og det er foreløpig ikke politisk besluttet om

kundeutbytte skal videreføres som i dag. Vårt ståsted er

tydelig: Allmennytteprinsippet bør styrkes, ikke svekkes.

Sparebankenes oppdrag som samfunnsbyggere er

viktigere enn noensinne. Dette oppdraget skiller oss fra

forretningsbankene, til det beste for lokalsamfunnet.

Forenkling

Finanssektoren i Norge står foran mer utfordrende tider

enn i årene vi har lagt bak oss. Lavere rentemarginer,

ustabile rammevilkår for næringslivet, et generelt høyere

kostnadsnivå og lavere boligbygging bidrar til dette

bildet. Derfor har 2025 brakt med seg kostnadskutt på

tvers av finansnæringen.

Hanne Karoline Kræmer

Konsernsjef i SpareBank 1

Nord-Norge

Om SpareBank 1 Nord-Norge 5

SpareBank 1 Nord-Norge var tidlig ute og etablerte

høsten 2024 et program for å styrke effektiviteten og

kostnadskontrollen, men uten aktiv nedbemanning.

Ambisjonen var enkel: Vi ansetter færre enn avgangen

av medarbeidere. Banken har mer tro på nedbemanning

basert på naturlig avgang enn tradisjonelle sluttpakke-

løsninger. Dette gir også større jobbtrygghet for våre

ansatte. I 2025 er det oppnådd konkrete effekter i form

av lavere kostnadsvekst, mer smidige leveranser og

bedre kundegjennomføring. Prosjektet fortsetter plan-

messig, og målet er permanente kostnadsreduksjoner

på 40 til 50 millioner kroner målt mot 2024-tall.

Ny organisering – mer kraft i gjennomføringen

For å styrke gjennomføringskraften er konsernstrukturen

endret i løpet av 2025. Den er organisert tydeligere

rundt tre hovedområder: Virksomhets- og risiko-

styring, kunde- og forretningsverdi samt forretnings-

utvikling, effektivitet og støtte.

Divisjonene for person og bedriftsmarked er styrket,

datterselskapene knyttes tettere til morbanken, og

støttefunksjonene samles for å skape synergier og spare

kostnader. Endringene medførte også at konsernledelsen

er slanket fra 7 til 6 direktører.

Vi har samtidig skjerpet eierstyringen av allianse- og

produktselskaper for å hente ut mer verdi og opptre

med én tydelig eierstemme. SpareBank 1-alliansen er å

regne som ett økosystem, der vi leverer et svært bredt

spekter av finansielle tjenester og produkter. Når dette

økosystemet finjusteres øker kundetilfredsheten sam-

tidig som det økonomiske resultatet for eierne styrkes.

Dette arbeidet vil fortsette i tiden fremover.

SpareBank 1 Nord-Norge går inn i 2026 med nøktern

optimisme. Makrobildet er fortsatt usikkert, men banken

står finansielt stødig og operasjonelt mer spisset enn

før. Den nye organiseringen fungerer etter hensikten,

forenkling gir effekter, og vi tar ut mer verdi av alliansen

og eierskapene våre. Når det går godt i landsdelen, går

det ofte godt i banken. Vår jobb er å bidra til begge

deler, For Nord-Norge!

TILDELING FRA SAMFUNNSLØFTET

UNDER GLØD-KONSERTEN I BODØ.

Foto: Stig-Rune Holien

Om SpareBank 1 Nord-Norge6

ANSATTE PÅ DUGNAD.

Foto: Stig-Rune Holien

Om SpareBank 1 Nord-Norge 7

Forretningsstrategi

Bedre enn noen andre skal vi forstå og gjøre det som

er viktig for folk og næringsliv i Nord-Norge.

SpareBank 1 Nord-Norge (SNN) sitt strategiske kompass

beskriver konsernets verdier, finansielle og strategiske

mål, overordnede prinsipper og visjon.

Å styre etter et strategisk kompass gjør det mulig å

treffe gode beslutninger, også i en tid hvor omgiv-

elsene og markedsforholdene endrer seg raskt.

VISJON OG VERDIER

Øverst peker kompasset på vår visjon: For Nord-Norge!

Den indikerer både hva SNN er, og hvem SNN er til for.

Den innerste sirkelen beskriver verdiene til SNN, som er

grunnlaget for alt SNN gjør, og som styrer holdningene

og handlingene våre:

Ekte: Vi er ærlige og transparente i alt vi gjør. Vi stikker

ikke ting under teppet, men sier det som det er. Dette

gjelder både i tilbakemeldinger og i hvorfor vi gjør hva

vi gjør. Ekthet skaper tillit og bygger sterke relasjoner

med våre kunder og kolleger.

Nær: Vi er tett på våre ansatte, kunder og lokalsamfunn.

Vi forstår deres behov og utfordringer, og vi er alltid

tilgjengelige for å hjelpe. Vår nærhet gir oss muligheten

til å tilby skreddersydde løsninger som virkelig gjør

en forskjell.

Enkelt: Vi streber etter å gjøre ting så enkelt som mulig

for våre kunder og ansatte. Vi kutter unødvendige

kostnader og effektiviserer prosesser for å sikre at vi

leverer tjenester på en rask og effektiv måte. Enkelhet

er nøkkelen til å oppnå våre mål uten å komplisere

ting unødvendig.

FINANSIELLE MÅL

Den hvite sirkelen inneholder konsernets finansielle

mål: lønnsomhet, effektivitet, soliditet og utbytte.

Tabellen viser hvilke nivåer vi har levert på de

seneste årene.

STRATEGISKE MÅL

Forretningsstrategien er basert på prinsippet om felles

verdiskaping. Det innebærer at SNN ikke utelukkende er

opptatt av å skape verdi for oss selv og våre eiere. SNN

er også opptatt av å skape verdi for kunden, og for

landsdelen vi er en del av. SNN har derfor tre likestilte

strategiske mål:

Skape verdi for kunder: SNN skal være førstevalget

til folk og bedrifter. Det innebærer at SNN er den

foretrukne partneren for finansielle tjenester, både

for privatkunder og bedriftskunder.

Skape verdi for SpareBank 1 Nord-Norge: SNN sine

medarbeidere skal være engasjerte og inkluderende.

Det innebærer at SNNs ansatte er engasjerte i vårt

arbeid og våre oppgaver, fordi det gir mestring og

energi. Vi opplever å være inkludert, å bli sett, anerkjent

– og at vår innsats er viktig. Vi legger også til rette for

at mangfoldet vårt får gode vekstvilkår, og trives med

den forskjelligheten vi har hos oss.

Skape verdi for Nord-Norge: SNN skal løfte landsdelen.

Det innebærer at SNN på tvers av vår virksomhet gjør

vårt for at Nord-Norge blir et enda bedre sted for både

folk og bedrifter.

2021 2022 2023 2024 2025

Lønnsomhet

(ROE)

15,1 % 11,9 % 16,4 % 21,8 %

18,1 %

Effektivitet

40,6 % 40,3 % 36,0 % 30,2 %

32,5 %

Soliditet (ren

kjernekapital-

dekning)

18,7 % 17,3 % 17,1 % 16,8 %

16,2 %

Utbytte per

egenkapital-

bevis

10,40 kr 8,20 kr 7,00 kr 8,75 kr

8,50 kr

Om SpareBank 1 Nord-Norge8

Det er gjennom å bidra til å skape verdi for Nord-Norge

vi bidrar til at verdiskapingspotensialet i nord kan tas ut.

Og det er gjennom å bidra til å skape verdi for Nord-

Norge vi på lang sikt sikrer vårt eget eksistensgrunnlag.

STRATEGISKE PRINSIPPER

Vårt strategiske kompass hviler på våre strategiske

prinsipper, som skal gjennomsyre hvordan SNN skal

handle for å oppfylle vår visjon.

Kundeorientert: SNN er kundeorientert, setter kunden

først, og til enhver tid forstår kundens utfordringer og

behov. Fordi det er gjennom å levere det kundene for-

venter at vi skaper verdi for konsernet, for våre ansatte

og for våre eiere.

Kvalitet: SNN skal ha kvalitet i alt vi gjør. Vi gjør de

riktige tingene riktig, og legger vår ære i å være et

finanskonsern som er til å stole på. Vi har etablert gode

styrende dokumenter som alle i konsernet etterlever.

Innsikt: SNN skal alltid jobbe innsiktsdrevet. Det in-

nebærer at vi alltid legger innsikt og kunnskap til grunn

for beslutningene våre. Vi tror ikke, vi synser ikke, vi tar

ikke avgjørelser basert på magefølelsen. Vi kjenner

våre kunder, leverandører, egne ansatte og andre

interessenter – og ikke minst landsdelen vår. Dette

grunnlaget skal vi anvende riktig, til enhver tid.

Klimaavtrykk: Som verdens nordligste finanskonsern

skal SNN særlig ta hensyn til forhold som angår arktiske

områder. SpareBank 1 Nord-Norge har en vedtatt

ambisjon om å være en pådriver for en bærekraftig

fremtid i nord. I denne ambisjonen ligger en forpliktelse

om å redusere eget klimaavtrykk, og samtidig bruke

vår påvirkningskraft i samfunnet til å motivere

til bærekraftig utvikling.

Konsernets vesentlighetsanalyse definerer hvilke

bærekrafttemaer som er strategisk viktige for Spare-

Bank 1 Nord-Norge. Disse skal inkluderes og tas med i all

vår virksomhet. Dette gjelder både måten virksomhet-

en drives på og de kravene vi stiller til kunder, lever-

andører, egne ansatte og andre interessenter.

For Nord-Norge!

Ekte

Nær

Enkelt

Om SpareBank 1 Nord-Norge 9

Organisasjon

Organisasjonskart (bank) pr. 31.12.2025

Representantskapet

Styret

Konsernsjef

Hanne Karoline Kræmer

Compliance

Markus Kyrre Leistad

Personmarked

Bjørn Bardal (konst.)

Bedriftsmarked

Trude Glad

Organisasjon og

forretningsstøtte

Stein Vidar Loftås

Forretningsutvikling

og teknologi

Birgitte Nygård Vibe

Konsernfinans

Bengt Olsen

Risk

Marius Nilsen

Internrevisjon

Om SpareBank 1 Nord-Norge10

Organisatoriske endringer i 2025

Bankvirksomheten

Fra 01.01.25 ble organisasjonen spisset ved at

divisjonene for person- og bedriftsmarkedet fikk

ansvaret for sine respektive kredittområder. Enhetene

for virksomhets- og risikostyring ble samlet og ren-

dyrket, og organisasjon og forretningsstøtte ble

samlet i én enhet.

SpareBank 1 Finans

Nord-Norge

Ingen større organisatoriske

endringer i løpet av året.

SpareBank 1

Regnskapshuset

Nord-Norge

Ingen større organisatoriske

endringer i løpet av året.

EiendomsMegler 1

Nord-Norge

Ingen større organisatoriske

endringer i løpet av året.

Om SpareBank 1 Nord-Norge 11

Samfunnsløftet i 2025

Samfunnets eierandel i SpareBank 1 Nord-Norge er på 53,6 prosent, og utbyttet

herfra forvaltes gjennom Samfunnsløftet. Samfunnsutbyttet skal brukes slik at

det bidrar til verdiskaping i og utvikling av Nord-Norge.

Samfunnsutbyttet fra 2024 var på totalt 1,016 milliard-

er kroner, hvor 350 millioner ble fordelt til de ulike

områdene i Samfunnsløftet i 2025.

Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge

mottok 366 millioner kroner. Stiftelsen skal videreføre

sparebanktradisjonen. Langsiktig sparing i stiftels-

en skal sørge for at samfunnet fortsatt kan være

bankens eier, dersom banken en dag har behov for

mer penger fra eierne. Uten dette kan samfunnets

eierskap utvannes. Stiftelsen er også bankens største

nordnorske eier, og overskuddet deres går også

til samfunnsnyttige prosjekter i nord. Les mer om

sparebankstiftelsen på snnstiftelsen.no.

Stiftelsen for Nord-Norge mottok 300 millioner

kroner. Stiftelsen driver ikke næringsvirksomhet, men

har som må å forvalte kapitalen forsvarlig og lang-

siktig gjennom en bred og diversifisert portefølje av

nordnorske virksomheter, ikke som et mål i seg selv,

men som et middel for å bygge kapitalbase for frem-

tidige generasjoner. Stiftelsen er utformet som en

langsiktig, ikke-kommersielt motivert samfunnsaktør

– en allmennyttig drivkraft for Nord-Norge. Å tilføre

kapital til en bred krets av nordnorske virksomheter

har klar allmenn interesse – det skaper eller sikrer

arbeidsplasser, styrker kompetanse og fremmer

utvikling av næring og i ytterste konsekvens hele

samfunn som ikke kan eksistere uten næring. Les mer

om stiftelsen på sfnn.no.

Nøkkeltall Samfunnsløftet 2025 (2024-tall i parentes)

1 607

prosjekter fikk støtte

(1 504)

1 970

søknader ble sendt inn

(2 478)

350

mill. kroner ble tildelt

(366,7 mill. kroner)

1 167

mill. kroner ble søkt om

(965 mill. kroner)

Om SpareBank 1 Nord-Norge12

Utvalgte tildelinger

Den største tildelingen fra Samfunnsløftet i 2025 gikk til

å skape aktivitet og samfunnsengasjement i tilknytning

til Bodø/Glimt sin nye arena. De fikk 20 millioner kroner

fordelt over fem år. Prosjektet har som mål å sikre at de

allmennyttige delene i arenaen blir tilgjengelig og rele-

vante for bredere samfunnsformål – til nytte for folket

og frivilligheten i regionen.

Framtidas kulturlokaler har til felles at de allerede er

bygget, og at de er klimanøytrale eller klimapositive i

drift. Beskrivelsen passer svært godt på Slipen Scene.

Det unike kulturhuset i Saltdal gjennomgår en omfat-

tende restaurering for å tilpasses dagens og frem-

tidens behov for kultur og samfunnshus. Bygget er et

svar på regionens behov for egnede arenaer for kultur,

møteplasser og fellesskap, og mottok 15 millioner

kroner i støtte.

5 millioner kroner ble tildelt Europeisk Ungdoms-

hovedstad 2026. 2 millioner kroner ble fordelt til

studentmiljøene på UiT Norges arktiske universitet,

Nord universitet og Sámi allaskuvla. Ordningen skal

bidra til flere lavterskel og inkluderende aktiviteter som

styrker fellesskap, helse og engasjement i studentmiljøet.

3 millioner kroner ble satt av til True:Voice. Denne

søknadsordningen er aktiv i 2026 og skal brukes til å

styrke unges bevissthet om ytringsfrihet, demokratiske

verdier og kildekritikk, og inspirere til aktiv deltakelse

i samfunnsdebatten.

Alle tildelinger publiseres på nettsiden

samfunnsloftet.snn.no.

SLIPEN SCENE I SALTDAL. Foto: Blåfrostfestivalen

Om SpareBank 1 Nord-Norge 13

Nøkkeltall

Fra resultatregnskapet konsern

BELØP I MILL. KRONER NOTE 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015

Netto renteinntekter

19 4 030 4 028 3 627 2 556 2 014 2 068 2 097 1 896 1 770 1 644 1 512

Netto provisjons- og andre

inntekter

20 1 459 1 541 1 404 1 234 1 499 1 299 1 116 1 057 992 924 933

Netto inntekter på finansielle

investeringer

21 971 1 057 183 274 794 693 911 463 552 509 249

Sum netto inntekter

6 460 6 626 5 214 4 064 4 307 4 060 4 124 3 416 3 314 3 077 2 694

Personalkostnader

22 1 148 1 102 1 000 844 936 869 834 748 708 689 850

Andre driftskostnader

23 952 901 825 793 812 757 806 726 658 631 611

Sum kostnader

2 100 2 003 1 825 1 637 1 748 1 626 1 640 1 474 1 366 1 320 1 461

Resultat før tap

4 360 4 623 3 389 2 427 2 559 2 434 2 484 1 942 1 948 1 757 1 233

Tap

13 81 110 116 63 - 235 332 11 22 184 213 200

Resultat før skatt

4 279 4 513 3 273 2 364 2 794 2 102 2 473 1 920 1 764 1 544 1 033

Skatt

25 822 849 725 513 499 360 409 374 324 291 163

Resultat fra virksomhet holdt

for salg

- 2 - 4 - 5

Minoritetsinteresser

36 33 27 27 12 - 7

Resultat for regnskapsåret

(kontrollerende interesses

andel)

3 421 3 631 2 521 1 824 2 283 1 742 2 062 1 542 1 440 1 253 872

Fra balansen konsern

BELØP I MILL. KRONER

NOTE 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015

Kontanter, utlån til og

fordringer på kredittinstitus-

joner

10 2 473 3 798 2 706 1 932 1 764 1 894 1 471 3 786 3 431 2 721 2 398

Aksjer, obligasjoner og andre

rentebærende instrumenter

28,29 31 136 26 743 20 975 21 059 21 758 20 570 17 738 14 565 11 811 10 470 11 747

Brutto utlån til og fordringer

på kunder

11 108 539 102 654 98 789 93 514 90 035 89 038 86 771 82 145 75 003 70 763 64 053

Individuelle nedskrivninger

13 - 216 - 154 - 169

Gruppenedskrivninger

13 - 300 - 373 - 247

Tapsavsetninger utlån trinn 1

11,13 - 113 - 114 - 152 - 205 - 198 - 354 - 189 - 192

Tapsavsetninger utlån trinn 2

11,13 - 309 - 335 - 343 - 275 - 294 - 302 - 142 - 157

Tapsavsetninger utlån trinn 3

11,13 - 348 - 377 - 261 - 184 - 200 - 167 - 151 - 162

Andre eiendeler

34 2 925 3 304 6 425 6 478 6 315 6 619 6 026 6 171 7 457 7 074 7 621

Sum eiendeler

144 303 135 673 128 138 122 319 119 180 117 298 111 524 106 156 97 186 90 501 85 403

Gjeld til kredittinstitusjoner

10 911 761 1 164 1 185 1 092 1 272 563 187 434 818 1 816

Innskudd fra og gjeld til

kunder

35 94 395 87 618 82 495 79 484 76 149 73 158 68 030 63 985 57 849 53 870 48 087

Gjeld stiftet ved utstedelse av

verdipapirer

36 13 776 13 756 13 970 15 336 17 527 23 167 24 786 25 135 23 552 21 165 21 470

Andre forpliktelser

37 4 312 4 764 4 952 4 673 3 199 3 629 2 923 2 591 2 202 2 287 2 719

Ansvarlig lånekapital

38 10 070 9 435 8 367 5 718 4 560 1 050 1 050 1 200 850 1 350 1 350

Fondsobligasjon klassifisert

som egenkapital

42 1 450 1 450 1 250 600 780 780 780 780 530

Sum egenkapital ekslusive

fondsobligasjon

41 19 389 17 889 15 940 15 323 15 873 14 242 13 392 12 278 11 769 11 011 9 961

Sum gjeld og egenkapital

144 303 135 673 128 138 122 319 119 180 117 298 111 524 106 156 97 186 90 501 85 403

Om SpareBank 1 Nord-Norge14

Nøkkeltall konsern

BELØP I MILL. KRONER NOTE 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015

Egenkapitalavkastning (1)

41 18,1 % 21,8 % 16,4 % 11,9 % 15,1 % 12,6 % 15,9 % 12,9 % 12,9 % 12,0 % 9,1 %

Kostnadsprosent konsern

(2)

23 32,5 % 30,2 % 35,0 % 40,3 % 40,6 % 40,0 % 39,8 % 43,1 % 41,2 % 42,9 % 54,2 %

Kostnadsprosent morbank

(2)

23 27,8 % 27,0 % 25,1 % 31,6 % 33,7 % 37,7 % 28,8 % 38,8 % 36,9 % 35,4 % 52,4 %

Utlån til kunder inkl for-

midlingslån (3)

11 162 730 152 965 145 742 133 243 125 739 127 122 121 734 114 117 105 485 96 287 88 403

Utlånsvekst inkl. formidling-

slån siste 12 mnd (3)

11 9,8 % 5,0 % 7,7 % 6,0 % -1,1 % 4,4 % 6,7 % 8,2 % 9,6 % 8,9 % 4,0 %

Utlånsvekst siste 12 mnd

11 5,7 % 3,9 % 5,6 % 3,9 % 1,1 % 3,8 % 6,0 % 7,8 % 6,0 % 10,5 % 4,6 %

Innskudd fra kunder

35 94 395 87 618 82 495 79 484 76 149 73 158 68 030 63 985 57 849 53 870 48 087

Innskuddsvekst siste 12 mnd

35 7,7 % 6,2 % 3,8 % 4,4 % 4,1 % 7,5 % 6,3 % 10,6 % 7,4 % 12,0 % 5,1 %

Andel utlån overført til

SpareBank 1 Boligkreditt av

totale lån i personmarked

12 49,0 % 48,8 % 48,0 % 44,1 % 41,7 % 42,5 % 41,3 % 39,8 % 40,0 % 36,7 % 38,2 %

Andel utlån overført til

SpareBank 1 Boligkreditt av

totale utlån

12 32,7 % 31,8 % 31,1 % 29,8 % 28,4 % 29,3 % 29,6 % 29,1 % 28,9 % 26,5 % 27,5 %

Innskuddsdekning inkl.

formidlingslån (4)

35 58,5 % 57,3 % 57,5 % 59,7 % 60,6 % 57,6 % 55,9 % 56,1 % 54,8 % 55,9 % 54,4 %

Innskuddsdekning (5)

35 87,0 % 85,4 % 83,5 % 85,0 % 84,6 % 82,2 % 79,4 % 79,1 % 77,1 % 76,1 % 75,1 %

Sum eiendeler

144 303 135 673 128 138 122 319 119 180 117 298 111 524 106 156 97 186 90 501 85 403

Gjennomsnittlig forvaltning-

skapital (6)

141 344 132 721 127 155 122 377 120 264 115 736 108 989 101 855 93 905 89 168 84 039

Antall kontorer

15 15 15 15 15 36 38 38 38 38 62

Antall årsverk konsern

22 981 986 956 852 853 897 904 841 784 774 830

Antall årsverk morbank

22 554 541 521 508 515 565 584 559 538 510 618

Antall årsverk datterselskap

22 427 445 435 344 338 332 320 282 246 264 212

Netto andre inntekter i % av

sum netto inntekter

21 22,6 % 23,3 % 26,9 % 30,4 % 34,8 % 32,0 % 27,1 % 30,9 % 29,9 % 30,0 % 34,6 %

Ren kjernekapital

5 14 420 14 054 13 466 12 351 13 097 12 019 11 472 10 334 9 992 9 155 8 367

Ren kjernekapitaldekning

5 16,2 % 16,8 % 17,1 % 17,3 % 18,7 % 17,5 % 17,2 % 14,5 % 14,9 % 15,0 % 13,9 %

Kjernekapital

5 16 068 15 728 14 847 13 082 14 001 12 991 12 496 11 396 10 857 9 951 9 110

Kjernekapitaldekning

5 18,1 % 18,8 % 18,9 % 18,3 % 20,0 % 18,9 % 18,8 % 16,0 % 16,2 % 16,3 % 15,1 %

Ansvarlig kapital

5 18 308 17 829 16 824 14 230 15 109 14 366 13 726 12 904 12 141 11 229 10 358

Kapitaldekning

5 20,6 % 21,3 % 21,4 % 19,9 % 21,6 % 20,9 % 20,6 % 18,1 % 18,1 % 18,4 % 17,2 %

Risikovektet beregnings-

grunnlag

5 89 005 83 678 78 527 71 399 70 059 68 588 66 609 71 167 67 223 61 120 60 328

Uvektet kjernekapitalandel

(Leverage ratio)

5 7,2 % 7,8 % 7,9 % 7,4 % 8,3 % 7,6 % 7,7 % 7,2 % 7,2 % 7,0 % 6,1 %

Tap på utlån i % av brutto

utlån inkl formidlingslån (3)

13 0,05 % 0,07 % 0,08 % 0,05 % -0,18 % 0,26 % 0,01 % 0,02 % 0,17 % 0,22 % 0,22 %

Misligholde og tapsutsatte

engasjementer i % av brutto

utlån inkl. formidlingslån (3)

13 1,07 % 1,16 % 0,59 % 0,49 % 0,43 % 0,29 % 0,29 % 0,37 % 0,84 % 0,31 % 0,30 %

Netto misligholdte og

tapsutsatte engasjement-

er i % av brutto utlån inkl.

formidlingslån

13 0,86 % 0,91 % 0,40 % 0,35 % 0,27 % 0,16 % 0,16 % 0,23 % 0,65 % 0,37 % 0,39 %

Tapsavsetningsgrad (7)

13 19,90 % 21,40 % 31,60 % 28,90 % 36,70 % 44,80 % 43,20 % 38,40 % 23,76 % 30,08 % 32,82 %

1) Resultat etter skatt i forhold til gjennomsnittlig egenkapital, beregnet som snitt av kvartalsvis egenkapital, IB 01.01 og UB 31.12. Bankens utstedte

fondsobligasjoner er regnskaps messig klassifisert som egenkapital. I beregningen av egenkapitalavkastning er imidlertid fondsobligasjoner holdt

utenfor, og tilhørende rentekostnader fratrukket i resultatet

2) Sum kostnader i forhold til sum netto inntekter

3) I formidlingslån inngår lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS, som er fraregnet i balansen

4) Innskudd fra kunder i prosent av brutto ulån inklusive formidlingslån

5) Innskudd fra kunder i prosent av brutto utlån

6) Gjennomsnittlig forvaltningskapital er beregnet som et snitt av IB 01.01, og forvaltningskapital UB hvert kvartal

7) Trinn 3 tapsavsetninger i forhold til sum misligholdte- og tapsutsatte engasjementer

Om SpareBank 1 Nord-Norge 15

Nøkkeltall egenkapitalbevis (EK-bevis) NONG

Utstedte fondsobligasjoner i SpareBank 1 Nord-Norge, 1 450 mill. kroner, omfattes ikke av definisjonen på gjeld i

IFRS-regelverket og er derfor klassifisert som egenkapital. Påløpte renter på fondsobligasjonene, 110 mill. kroner, er

på denne bakgrunn ikke kostnadsført i resultatregnskapet, men er bokført direkte mot egenkapitalen. Ved bereg-

ning av nøkkeltall tilknyttet egenkapitalen og egenkapitalbevisene, er derfor det regnskapsmessige resultatet

fratrukket påløpte renter på fondsobligasjoner. I balansen er samtidig egenkapitalen fratrukket fondsobligasjoner.

Dette sikrer at relevante nøkkeltallfor bankens eiere beregnes på grunnlag av det resultat og den egenkapital som

reelt sett tilhører eierne. Se for øvrig note 41.

NOTE 2025 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015

Børskurs NONG 1) 151,90 123,48 103,20 96,00 112,60 74,60 78,50 62,80 62,25 52,25 36,70

Antall utstedte EK-bevis

41 100 398 100 398 100 398 100 398 100 398 100 398 100 398 100 398 100 398 100 398 100 398

Avsatt utbytte per

EK-bevis 3)

42 8,50 8,75 7,00 8,20 10,40 3,90 4,00 4,00 4,00 3,45 2,00

Bokført egenkapital

per EK-bevis konsern 4)

88,06 81,33 72,47 70,62 72,39 65,76 61,84 56,70 54,34 50,84 46,00

Resultat per EKB kon-

sern, justert for renter

fondsobligasjon 5)

42 15,29 16,30 11,36 8,25 10,41 7,89 9,39 7,03 6,61 5,54 5,10

P/E - Pris/inntjening

konsern 6)

9,9 7,6 9,0 11,8 10,8 9,5 8,4 8,9 9,4 9,0 8,9

P/B - Pris/Bok konsern

1,7 1,5 1,4 1,4 1,5 1,1 1,3 1,1 1,1 1,0 0,8

Utdelingsforhold

EK-bevis 8)

42 55,60 % 53,65 % 61,60 % 99,35 % 99,94 % 49,40 % 42,60 % 56,90 % 60,50 % 59,63 % 48,65 %

Eierandelsbrøk 01.01.

benyttet ved resultat-

fordeling

41 46,36 % 46,36 % 46,36 % 46,36 % 46,36 % 46,36 % 46,36 % 46,36 % 46,36 % 46,36 % 46,36 %

1) Børskurs (justert for emisjoner, fondsemisjoner, utbytteemisjoner og splitter)

2) Antall utstedte EK-bevis i 1 000

3) Avsatt utbytte

4) Egenkapital ekskl. fondsobl. og min.intr. x eierandelsbrøk x 1 000/(antall EK-bevis/1 000)

5) Resultat etter skatt konsern x eierandelsbrøk/antall EK-bevis

6) Børskurs/resultat per EK-bevis konsern, justert for renter fondsobligasjoner

7) Børskurs/bokført verdi per EK-bevis konsern

8) Utbytte per EK-bevis/resultat per EK-bevis konsern

Om SpareBank 1 Nord-Norge16

Resultatanalyse

Fra resultatregnskapet konsern

Beløp i mill. kroner 2025

2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015

Renteinntekter 7 949 7 887 6 561 3 824 2 542 2 927 3 320 2 795 2 611 2 548 2 702

Rentekostnader 3 919 3 859 2 934 1 268 528 859 1 223 899 841 904 1 190

Netto renteinntekter 4 030 4 028 3 627 2 556 2 014 2 068 2 097 1 896 1 770 1 644 1 512

Utbytte og andre inntekter av verdipapirer 743 907 45 294 568 598 827 380 438 440 407

Provisjonsinntekter 1 211 1 086 962 1 088 1 267 1 161 1 035 978 931 871 908

Provisjonskostnader 105 81 90 79 96 82 107 95 85 85 75

Netto gevinst/ tap på verdipapirer og valuta 228 150 138 - 20 226 95 84 83 114 69 - 158

Andre driftsinntekter 353 536 532 225 328 220 188 174 146 138 100

Dekningsbidrag 6 460 6 626 5 214 4 064 4 307 4 060 4 124 3 416 3 314 3 077 2 694

Lønn og generelle administrasjonskostnader 1 769 1 667 1 516 1 329 1 408 1 330 1 358 1 202 1 101 1 066 1 218

Ordinære avskrivninger 92 84 88 92 104 109 120 61 65 60 56

Andre driftskostnader 239 252 221 216 236 187 162 211 200 194 187

Resultat før tap 4 360 4 623 3 389 2 427 2 559 2 434 2 484 1 942 1 948 1 757 1 233

Tap på utlån og garantier 81 110 116 63 - 235 332 11 22 184 213 200

Resultat før skatt 4 279 4 513 3 273 2 364 2 794 2 102 2 473 1 920 1 764 1 544 1 033

Skatt på ordinært resultat 822 849 725 513 499 360 409 374 324 291 163

Resultat fra virksomhet holdt for salg - 2 - 4 - 5

Resultat for regnskapsåret 3 457 3 664 2 548 1 851 2 295 1 742 2 062 1 542 1 440 1 253 865

Minoritetsinteresser 36 33 27 27 12 - 7

Majoritetsinteresser 3 421 3 631 2 521 1 824 2 283 1 742 2 062 1 542 1 440 1 253 872

Fra resultatregnskapet konsern

I % av gj.sn. forvaltningskapital 2025 2024

2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015

Renteinntekter 5,62 % 5,94 % 5,16 % 3,12 % 2,11 % 2,53 % 3,05 % 2,74 % 2,78 % 2,86 % 3,22 %

Rentekostnader 2,77 % 2,91 % 2,31 % 1,04 % 0,44 % 0,74 % 1,12 % 0,88 % 0,90 % 1,01 % 1,42 %

Netto renteinntekter 2,85 % 3,03 % 2,85 % 2,09 % 1,67 % 1,79 % 1,92 % 1,86 % 1,88 % 1,84 % 1,80 %

Utbytte og andre inntekter av verdipapirer 0,53 % 0,68 % 0,04 % 0,24 % 0,47 % 0,52 % 0,76 % 0,37 % 0,47 % 0,49 % 0,48 %

Provisjonsinntekter 0,86 % 0,82 % 0,76 % 0,89 % 1,05 % 1,00 % 0,95 % 0,96 % 0,99 % 0,98 % 1,08 %

Provisjonskostnader 0,07 % 0,06 % 0,07 % 0,06 % 0,08 % 0,07 % 0,10 % 0,09 % 0,09 % 0,10 % 0,09 %

Netto gevinst/ tap på verdipapirer og valuta 0,16 % 0,11 % 0,11 %

-0,02 %

0,19 % 0,08 % 0,08 % 0,08 % 0,12 % 0,08 % -0,19 %

Andre driftsinntekter 0,25 % 0,40 % 0,42 % 0,18 % 0,27 % 0,19 % 0,17 % 0,17 % 0,16 % 0,15 % 0,12 %

Dekningsbidrag 4,57 % 4,99 % 4,10 % 3,32 % 3,58 % 3,51 % 3,78 % 3,35 % 3,53 % 3,45 % 3,21 %

Lønn og generelle administrasjonskostnader 1,25 % 1,26 % 1,19 % 1,09 % 1,17 % 1,15 % 1,25 % 1,18 % 1,17 % 1,20 % 1,45 %

Ordinære avskrivninger 0,07 % 0,06 % 0,07 % 0,08 % 0,09 % 0,09 % 0,11 % 0,06 % 0,07 % 0,07 % 0,07 %

Andre driftskostnader 0,17 % 0,19 % 0,17 % 0,18 % 0,20 % 0,16 % 0,15 % 0,21 % 0,21 % 0,22 % 0,22 %

Resultat før tap 3,08 % 3,48 % 2,67 % 1,98 % 2,13 % 2,10 % 2,28 % 1,91 % 2,07 % 1,97 % 1,47 %

Tap på utlån og garantier 0,06 % 0,08 % 0,09 % 0,05 %

-0,20 %

0,29 % 0,01 % 0,02 % 0,20 % 0,24 % 0,24 %

Resultat før skatt 3,03 % 3,40 % 2,57 % 1,93 % 2,32 % 1,82 % 2,27 % 1,89 % 1,88 % 1,73 % 1,23 %

Skatt på ordinært resultat 0,58 % 0,64 % 0,57 % 0,42 % 0,41 % 0,31 % 0,38 % 0,37 % 0,35 % 0,33 % 0,19 %

Resultat fra virksomhet holdt for salg -0,01 %

Resultat for regnskapsåret 2,45 % 2,76 % 2,00 % 1,5 1% 1,91 % 1,51 % 1,89 % 1,51 % 1,53 % 1,41 % 1,03 %

Minoritetsinteresser 0,03 % 0,02 % 0,02 % 0,02 % 0,01 % -0,01 %

Majoritetsinteresser 2,42 % 2,74 % 1,98 % 1,49 % 1,90 % 1,51 % 1,89 % 1,51 % 1,53 % 1,41 % 1,04 %

Gjennomsnittlig forvaltningskapital er beregnet som et snitt av kvartalsvis forvaltningskapital og per 01.01. og 31.12.

Gjennomsnittlig forvaltningskapital for 2025 er beregnet til kr 141 344 mill. kroner.

Forvaltningskapital tilsvarer sum balanseførte eiendeler for konsernet.

Om SpareBank 1 Nord-Norge 17

Årsberetning

Hovedtrekk 2025 Tall fra 2024 i parentes.

ÅRSRESULTAT:

3 457 mill. kroner (3 663 mill. kroner)

EGENKAPITALAVKASTNING: 18,1 % (21,8 %)

KOSTNADSPROSENT (KOST/INNTEKT): 32,5 % (30,2 %)

RESULTAT PER EGENKAPITALBEVIS: 15,29 kroner (16,30 kroner)

NETTO INNTEKTER PÅ FINANSIELLE EIENDELER:

971 mill. kroner (1 057 mill. kroner)

UTLÅNSVEKST (PM OG BM) SISTE 12 MÅNEDER:

inkludert lån overført til SB1 Boligkreditt og

SB1 Næringskreditt

7,1 % (5,0 %)

INNSKUDDSVEKST (PM OG BM) SISTE 12 MÅNEDER: 7,7 % (6,2 %)

INNSKUDDSDEKNING: 87 % (85 %)

REN KJERNEKAPITALDEKNING: 16,2 % (16,8 %)

FORESLÅTT UTBYTTE: 8,50 kroner (8,75 kroner)

Årsberetning18

32,5 % (30,2 %)

Ved inngangen til 2025 var det store forventninger til at inflasjonen skulle flate ut,

og at rentenedgangen ville være kraftig gjennom året, allerede fra mars.

Fasiten viser at inflasjonen var mer standhaftig enn

antatt, og renten ble bare satt ned med til sammen

50 basispunkter (0,5 prosentpoeng) fordelt på 25 i

juni og 25 i september. Samtidig opplevde Norge at

krona svekket seg ytterligere mot våre viktigste han-

delspartnere. Krigen i Ukraina er like intens, til tross for

stadige samtaler om fred. 2025 har vært et svært urolig

år på den internasjonale arenaen, mye på bakgrunn av

Donald Trump sine disposisjoner som ny president, det

være seg tollkrig, bombing av Iran eller gjentatte krav

om Grønland. Det er usikkerhet rundt den etablerte

verdensorden og rundt fremtiden for Nato. Økt usikker-

het bidrar til lavere investeringsvilje og mindre vekst.

Heldigvis har dette så langt ikke hatt vesentlig nega-

tiv effekt på arbeidsledigheten i Norge. Derimot har

nyboligbyggingen i 2025 nok et år vært på et historisk

lavmål, og entreprenørbransjen sliter. Det har likevel

i vår region så langt vært få og små konkurser, som i

liten grad har truffet banken. Øvrige bransjer har klart

seg greit gjennom 2025, selv om situasjonen fortsatt er

utfordrende for flere bransjer.

Kvotenedgang på torsk er utfordrende for fiskeri-

næringen, og selv om det nærmer seg en historisk

kvotebunn, har prisene så langt kompensert for

kvotenedgangen. Arbeidsledigheten i landsdelen er

fortsatt lav, og prisene på bruktboliger har utviklet

seg positivt gjennom året. Over tid har banken hatt

lavt mislighold. Nord-Norge har imidlertid et bredt

sammensatt næringsliv, med noen svært lønnsomme

næringer, samtidig som innslaget av offentlig virksom-

het er forholdsmessig høyere enn i resten av landet.

Landsdelen er eksportrettet, og lav kronekurs bidrar

således til at alt fra mineraler og tungindustri (smelte-

verk o.l.) til sjømat og turisme oppnår god inntjening.

Det settes stadig nye rekorder i eksportverdi fra sjø-

mat og omfanget av turismen i landsdelen.

Det nordnorske næringslivet har i stort, til tross for noe

lavere investeringsvilje enn de siste årene, klart seg

godt igjennom 2025.

Det økonomiske resultatet til SpareBank 1 Nord-Norge

i 2025 er godt, og innskuddsmarginen bidrar fortsatt til

god inntjening. Banken har i 2025 hatt svært god vekst

både på innskudd og utlån på personmarkedet, mens

utlånsveksten har vært noe lavere på bedriftsmarkedet.

Dette skyldes hovedsakelig lav underliggende invester-

ingsvilje i næringslivet, og konsernet er fortsatt konkur-

ransedyktig i markedet.

SpareBank 1-alliansen leverer også i 2025 gode resultater.

Tapene i konsernet er historisk sett på et relativt lavt

nivå, og selv om byggebransjen står i en krevende situ-

asjon, er det ingenting som tyder på vesentlig økte tap.

Samlet sett leverer konsernet svært godt. Den viktigste

bidragsyteren til det er solid bankdrift og økte bidrag

fra alliansen, men datterselskapene leverer også godt.

Regnskapshuset er fortsatt i omstilling, men der tas det

grep som forventes å ha effekt i 2026.

Det gode resultatet gjør det mulig for banken å betale

et godt utbytte, og samfunnsutbytte, som bidrar til

ytterligere utvikling av landsdelen.

SpareBank 1 Nord-Norges visjon – for Nord-Norge –

betyr i praksis at banken skal «bedre enn noen andre

forstå og gjøre det som er viktig for folk og næringsliv

i Nord-Norge». Dette er like viktig i 2026 som det har

vært i 2025, og visjonen er ytterligere forsterket

gjennom et strategisk mål om å løfte landsdelen.

Årsberetning 19

Finansielle mål og måloppnåelse

Konsernet har i 2025 oppfylt alle finansielle måltall, her-

under det overordnede lønnsomhetsmålet, som er å ha

bankdrift på topp blant sammenliknbare finanskonsern.

Ved vurdering av det konkrete løpende målet til egen-

kapitalavkastning gjøres det både en sammenligning

mot andre bankers lønnsomhetsmål, og av bankenes

faktiske lønnsomhet. I tillegg gjøres en vurdering av

kapitalmarkedets lønnsomhetsforventninger gjennom

prognoser fra bankanalytikere. Ovennevnte tilsier at

avkastningsmålet for 2025 har vært 13 prosent. Med

en oppnådd egenkapitalavkastning for 2025 på 18,1

prosent er målet nådd med god margin. For 2026 er

forutsetningene noe mer krevende på grunn av fallende

rente og usikkerhet rundt blant annet byggebransjen,

men målsettingen om egenkapitalavkastning på linje

med de beste av sammenlignbare finanskonsern står

uansett fast. Til tross for noe reduserte lønnsomhets-

forventninger i næringen for 2026 har styret fastsatt et

avkastningsmål for 2026 på minimum 14 prosent.

Målet om en langsiktig kostnadsprosent på maksimalt

40 prosent er underordnet konsernets strategiske lønn-

somhetsmål. Etter styrets vurdering tilsier utviklingen

i finanssektoren at det er nødvendig med stram kost-

nadsstyring og en kontinuerlig effektivisering gjennom

digitalisering og forenkling av prosesser. Konsernet har

derfor i 2025 jobbet videre med forenklingsprosjektet,

der den langsiktige målsettingen er å ta ned kostnad-

ene med 40 til 50 millioner kroner fra 2027, alt annet likt.

Det var ikke store effekter i 2025, men utviklingen er

positiv. I 2026 skal bemanningen ned, og fra 2027 skal

prosjektet ha full effekt. Kostnad delt på inntekt (K/I) for

2025 var 32,5 prosent. Med de tiltakene som nå gjen-

nomføres ser styret det som langsiktig realistisk med en

ambisjon om å opprettholde en kostnadsprosent

på under 35. Selv om konsernet i 2025 har ligget godt

innenfor kostnadsmålet, oppfattes det på lang sikt å

være et ambisiøst mål.

Konsernet har også i 2025 hatt et overordnet finansielt

mål om å være ubestridt solid, og med en ren kjerne-

kapitaldekning ett prosentpoeng over regulatorisk

minimumskrav. Per 31.12.25 medfører dette et mål om

en ren kjernekapitaldekning 15,8 prosent, mens bereg-

net ren kjernekapitaldekning er 16,2 prosent. Resultatet

for 2025 karakteriseres som godt, og soliditeten i

konsernet er god.

Banken fikk i 2025 nytt SREP-vedtak fra Finanstilsynet.

I vedtaket er pilar 2-kravet (P2R) økt fra 1,4 prosent til

1,5 prosent, mens Finanstilsynets forventning om

kapitalkravsmargin (P2G) er redusert fra 1 prosent til

0,75 prosent. Styret har på denne bakgrunn besluttet

at konsernets kapitalmål justeres i samsvar med dette,

slik at nytt kapitalmål er 0,75 prosentpoeng over

regulatorisk minimumskrav. Dette tilsier et kapitalmål

på 15,59 prosent fra 31. desember 2025.

Bankens kapitalsituasjon er sterkt påvirket av et sær-

norsk gulv for risikovekter på boliglån for IRB-banker.

Banken må som en konsekvens av dette kravet

holde ytterligere 6,5 mrd. kroner i beregningsgrunnlag

utover det IRB-modellene tilsier, noe som reduserer

ren kjernekapitaldekning med 1,3 prosentpoeng.

Gulvet skal revurderes av norske myndigheter høsten

2026. Effekten av gulvet har påvirket utbyttenivået for

2025 negativt, men styret er tilfreds med at konsernet

likevel opprettholder utbyttemålet og gir en god

direkteavkastning.

Årsberetning20

STRATEGISKE MÅL MÅLTALL 2025 2024

2023 2022 2021 2020 2019

Lønnsomhet

Egenkapital-

avkastning

Bankdrift på topp blant sammenlignbare

finanskonsern, for tiden 13 % eller høyere.

18,1 %

21,8 % 16,4 % 11,9 %

15,1 %

14,1 %

12,6 %

10,1 %

15,9 %

12,3 %

12,8 %

Effektivitet

Kostnader Kostnadsprosent K/I 40 % eller lavere. 32,5 % 30,2 % 36 % 40,3 %

40,6 %

38,3 %

40 %

43,7 %

39,8 %

44,8 %

42,9 %

Soliditet

Ren kjerne-

kapitaldekning

Ubestridt solid. Ren kjernekapitaldekning

ett prosentpoeng over regulatorisk mini-

mumskrav. P.t. 15,59 % eller høyere.

16,20 %

16,80 % 17,15 % 17,30 % 18,70 % 17,50 % 17,22 %

Utbytte

Utbyttegrad

konsern

50 % eller høyere. 55,6 %

53,7 % 61,6 % 99,3 % 99,4 % 49,4 % 56,9 %

Eksklusiv gevinst fusjon

Eksklusiv gevinst fusjon og omstillingskostnader

Eksklusiv gevinst salg Helgelandsporteføljen, erstatning tap, terminering YTP

Morselskapet

SpareBank 1 Nord-Norge er morselskap i konsernet og

har hovedkontor i Rødbanken i Tromsø. 53,6 prosent

av banken er eid av det nordnorske samfunnet og

46,4 prosent er eid av private, hvorav 19 prosent er

nordnorske egenkapitalbeviseiere. Bankens kjerne-

virksomhet er å tilby finansielle tjenester til nordnorske

bedrifter og husholdninger. Slik legger SpareBank 1

Nord-Norge til rette for verdiskaping og vekst i lands-

delen i tråd med vår visjon; For Nord-Norge.

Årsberetning 21

Datter- og datterdatterselskaper

SpareBank 1 Nord-Norges kunder tilbys

en komplett tjenesteportefølje fra

morbanken og de øvrige selskapene

som inngår i konsernet.

De største datterselskapene omtales kort under:

SpareBank 1 Finans

Nord-Norge AS

Selskapet eies 85 prosent av SpareBank 1

Nord-Norge, og 15 prosent av SpareBank 1

Helgeland. Selskapet har forretningsansvar for

produktområdene leasing og salgspantfinan-

siering, med Nord-Norge som det primære

markedsområdet. Morbank, SpareBank 1

Helgeland og eksterne forhandlere er viktige

distribusjonskanaler for selskapet.

Selskapet har en god inntjeningsbase og

forvaltet ved årsskiftet leasing- og salgs-

pantavtaler for til sammen 11 027 mill. kroner

(9 527 mill. kroner). Selskapets bokførte egen-

kapital var 1 855 mill. kroner per 31.12.25 (1 584

mill. kroner).

EK-avkastningen for 2025 er beregnet til

13,2 prosent (13,1 prosent).

Utsiktene for økt framtidig aktivitet og til-

fredsstillende avkastning i selskapet er god.

Selskapet er samlokalisert med banken i Bodø

og Tromsø, og hadde 41 årsverk per 31.12.25,

det samme som per 31.12.24.

EiendomsMegler 1

Nord-Norge AS

EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS er medlem i

en landsdekkende allianse med andre

eiendomsmeglerselskap eid av SpareBank 1-

banker. Selskapet eies 85 prosent av SpareBank

1 Nord-Norge, og 15 prosent av SpareBank 1

Helgeland. Selskapet driver eiendomsmegler-

virksomhet på 16 kontorer i Nord-Norge, og de

fleste er samlokalisert med banken.

Selskapet er markedsleder i Nord-Norge og

har i de fleste byene i nord beholdt sin posis-

jon i et økende totalmarked. I 2025 ble det for-

midlet 3 792 eiendommer gjennom Eiendoms-

Megler 1 Nord-Norge AS, mot 3 598 i 2024.

Selskapet hadde en omsetning på 242 mill.

kroner (220 mill. kroner), som tilsvarer en

økning på 10 prosent sammenlignet med 2024.

Selskapets årsresultat etter skatt i 2025 er

på 28,6 mill. kroner (21,9 mill. kroner). Resultat-

graden er på 11,8 prosent (9,95 prosent).

EK-avkastningen for 2025 er beregnet til 96

prosent (74 prosent). EK-andelen er 26 prosent

(22 prosent).

Per 31.12.25 var det 110 årsverk i Eiendoms-

Megler 1 Nord-Norge, 4 færre enn per 31.12.24.

NOK MILL. EIERANDEL EGENKAPITAL RESULTAT 2025 RESULTAT 2024 UTBYTTE 2025 UTBYTTE 2024

SpareBank 1 Finans Nord-Norge AS 85 % 1 855 205 184 184 167

SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge AS 85 % 167 3 6 6 3

EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS 85 % 60 31 25 22 9

SpareBank 1 Nord-Norge Portefølje AS 100 % 20

Finansmodell 1 AS 75 % 4 1

Fredrik Langes gate 20 AS 100 % 337 -4 5 6 4

Rødbanken Holding AS (ideelt AS, ikke konsolidert) 100 %

Sum 2 443 235 221 218 183

Årsberetning22

NOK MILL. EIERANDEL EGENKAPITAL RESULTAT 2025 RESULTAT 2024 UTBYTTE 2025 UTBYTTE 2024

SpareBank 1 Finans Nord-Norge AS 85 % 1 855 205 184 184 167

SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge AS 85 % 167 3 6 6 3

EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS 85 % 60 31 25 22 9

SpareBank 1 Nord-Norge Portefølje AS 100 % 20

Finansmodell 1 AS 75 % 4 1

Fredrik Langes gate 20 AS 100 % 337 -4 5 6 4

Rødbanken Holding AS (ideelt AS, ikke konsolidert) 100 %

Sum 2 443 235 221 218 183

SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge AS

SpareBank 1 Regnskapshuset ble etablert i 2012.

Selskapet eies 85 prosent av SpareBank 1 Nord-

Norge, og 15 prosent av SpareBank 1 Helge-

land. Regnskapshuset har gjennomført en rekke

oppkjøp og fusjoner siden stiftelsen i 2012.

Per 31.12.25 hadde selskapet 276 årsverk

(290 årsverk) og 15 avdelinger i landsdelen.

Satsingen på bransjen skjer i samarbeid med

flere av alliansebankene med tilsvarende virk-

somhet. Samarbeidet foregår på områder som

merkevare, IT, kompetanse, arbeidsprosesser

og kvalitet.

Bakgrunnen for satsingen på SpareBank 1 Regn-

skapshuset Nord-Norge AS er et ønske om å

utnytte synergieffekter med konsernets øvrige

virksomhet. Dette gjelder blant annet gjennom

mersalg på tvers av konsernet, økt kundetil-

fredshet og mer effektive betalingstjenester.

Eksempler er økt automatisering og integrering

av kundenes faktureringssystemer, betalings-

løsninger og bokføring. Selskapet har en

samlet omsetning på 332 mill. kroner i 2025,

mot 335 mill. kroner i 2024.

Årsresultatet i 2025 er på 2,4 mill. kroner

(5,8 mill. kroner).

Resultatgraden er på 0,7 prosent (1,7 prosent).

EK-avkastningen for 2025 er beregnet til

1,4 prosent (3,5 prosent).

Selskapet er fortsatt i endring og utvikling,

der rask digitalisering krever tiltak og gir nye

muligheter i tiden framover. Herunder kommer

også satsingen på Bank+Regnskap i regi av

SpareBank 1-alliansen.

Årsberetning 23

SpareBank 1-alliansen

Fredrik Langes

gate 20 AS

Selskapets virksomhet er utleie av fast

eiendom (bankbygg) i Tromsø, og har et års-

resultat i 2025 på –6,6 mill. kroner mot +5,8 mill.

kroner i 2024.

Verdien på eiendelene per 31.12.25 er bokført

til 341 mill. kroner (351 mill. kroner), og egen-

kapitalen er på 334 mill. kroner (340 mill. kroner).

Selskapet eies 100 prosent av banken, admin-

istreres av banken og har ingen ansatte.

SpareBank 1

Nord-Norge

Portefølje

Som et ledd i konsernets økte fokus på

kjernevirksomhet, er dette selskapets tidligere

virksomhet under omstrukturering/avvikling.

Av juridiske og praktiske grunner er SpareBank

1 Nord-Norge Portefølje likevel videreført som

juridisk enhet. Formålet til selskapet er å drive

med «forvaltning av eierposter eid av Spare-

Bank 1 Nord-Norge-konsernet og virksomhet

som naturlig hører dertil». Deler av virksom-

heten omfatter forvaltning av eierposter som

skriver seg fra tidligere kundeengasjement

i banken.

Markedsverdien av SpareBank 1 Nord-Norge

Porteføljes investeringer var på 8,6 mill. kroner

per 31.12.25 (8,6 mill. kroner), fordelt på 7,5 mill.

kroner i aksjeinvesteringer og 1,1 mill. kroner

i ansvarlige lån, mens selskapets egenkapital

utgjorde 20,4 mill. kroner (20,5 mill. kroner).

Årsresultatet i 2025 er –0,9 mill. kroner

(3 679 mill. kroner).

SpareBank 1 Nord-Norge Portefølje AS

administreres av banken og har ingen ansatte.

Selskapet Finansmodell 1 AS ble etablert i

juli 2023 som et datterselskap til SpareBank 1

Nord-Norge Portefølje med en eierandel på

75 prosent. Selskapet forvalter og utvikler et

finansielt prognoseverktøy og hadde et resul-

tat etter skatt i 2025 på 0,1 mill. kroner (1,2 mill.

kroner), og egenkapital per 31.12.25 på 3,7 mill.

kroner (3,6 mill. kroner).

Bankens deltakelse i SpareBank 1-alliansen og eierskapet

i SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling

DA er en viktig del av konsernets strategi. Deltakelsen

har betydd mye for SpareBank 1 Nord-Norges positive

utvikling, og har vært en viktig bidragsyter til at banken

har blitt en solid og sterk bank – for Nord-Norge.

SpareBank 1-bankene driver alliansesamarbeidet og

utviklingen av produktselskapene gjennom felleseide

SpareBank 1 Utvikling DA og holdingselskapet Spare-

Bank 1 Gruppen. SpareBank 1-alliansens formål er å

anskaffe og levere konkurransedyktige finansielle

NOK MILL EIERANDEL

ANDEL

EGENKAPITAL

ANDEL

RESULTAT 2025

ANDEL

RESULTAT 2024

ANDEL

RESULTAT 2023 UTBYTTE 2025 UTBYTTE 2024 UTBYTTE 2023

SpareBank 1 Gruppen AS 19,50 % 2 856 446 677 –41 505

SpareBank 1 Boligkreditt AS 17,00 % 2 817 75 89 65 89 65

SpareBank 1 Næringskreditt AS 0,50 % 7 - 1 1 1 2 –

Kredittbanken ASA (SpareBank 1 Kreditt AS) 13,18 % 438 6 -9 -8

SpareBank 1 Betaling AS 16,79 % 210 -5 -18 –31

SpareBank 1 Utvikling DA 18,00 % 148 4 2 6

SpareBank 1 Forvaltning AS 12,48 % 163 33 35 23 26 16 20

SpareBank 1 Bank og Regnskap AS 25,00 % 50 10 11 1 2 13

SpareBank 1 Mobilitet Holding AS 30,66 % - - 0 –82

SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS 13,83 % 1 - 0 0

SB1 Markets AS 14,45 % 342 38 41 8 59 28

SpareBank 1 Kundepleie AS 26,67 % - - 0

Sum 7 032 607 827 –56 177 123 525

Årsberetning24

SpareBank 1-alliansen

NOK MILL EIERANDEL

ANDEL

EGENKAPITAL

ANDEL

RESULTAT 2025

ANDEL

RESULTAT 2024

ANDEL

RESULTAT 2023 UTBYTTE 2025 UTBYTTE 2024 UTBYTTE 2023

SpareBank 1 Gruppen AS 19,50 % 2 856 446 677 –41 505

SpareBank 1 Boligkreditt AS 17,00 % 2 817 75 89 65 89 65

SpareBank 1 Næringskreditt AS 0,50 % 7 - 1 1 1 2 –

Kredittbanken ASA (SpareBank 1 Kreditt AS) 13,18 % 438 6 -9 -8

SpareBank 1 Betaling AS 16,79 % 210 -5 -18 –31

SpareBank 1 Utvikling DA 18,00 % 148 4 2 6

SpareBank 1 Forvaltning AS 12,48 % 163 33 35 23 26 16 20

SpareBank 1 Bank og Regnskap AS 25,00 % 50 10 11 1 2 13

SpareBank 1 Mobilitet Holding AS 30,66 % - - 0 –82

SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS 13,83 % 1 - 0 0

SB1 Markets AS 14,45 % 342 38 41 8 59 28

SpareBank 1 Kundepleie AS 26,67 % - - 0

Sum 7 032 607 827 –56 177 123 525

tjenester og produkter, og oppnå stordriftsfordeler i

form av lavere kostnader og/eller høyere kvalitet. Slik

bidrar alliansen til at privatpersoner og bedrifter kan

tilbys både spesialisert kompetanse, lokal forankring og

en enklere bankhverdag. Alliansen skal også bidra til å

sikre bankenes verdiskaping, til fordel for egen region

og bankenes eiere.

Alliansebankene har valgt å samle sine eierskap i norsk

finanssektors infrastruktur i SpareBank 1 Gruppen og

SpareBank 1 Utvikling DA. Det samlede eierskapet gjør

at alliansebankene fremstår som en betydelig aktør

både i markedet innenfor det norske banksamarbeidet

og overfor utenlandske aktører.

SpareBank 1 Nord-Norge eier 19,5 prosent i SpareBank

1 Gruppen AS og 18 prosent i SpareBank 1 Utvikling DA.

På grunn av bankens størrelse utgjør dette en forholds-

messig høyere eierandel enn for de øvrige eierbank-

ene. Dette gjør SpareBank 1-alliansen spesielt viktig

for konsernet SpareBank 1 Nord-Norge, også fordi de

underliggende verdier i allianseselskapene vurderes å

være betydelige.

Årsberetning 25

Redegjørelse for

årsregnskapet

SpareBank 1 Nord-Norges konsernregnskap er avlagt i samsvar med IFRS

International Financial Report Standards (godkjent av EU), og regnskapslovens

paragraf 3-9. I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning, regnskapslovens

paragraf 4-5, er årsregnskapet for 2025 utarbeidet under forutsetning om

fortsatt drift.

Resultatutvikling

BELØP I MILL. KRONER KONSERN 2025 KONSERN 2024 MORBANK 2025 MORBANK 2024

Netto renteinntekter 4 030 4 028 3 614 3 653

Netto provisjons- og andre inntekter 1 459 1 541 898 993

Netto inntekter finansielle investeringer 971 1 056 738 510

Driftskostnader 2 100 2 003 1 460 1 391

Tap 81 110 55 85

Resultat før skatt 4 279 4 512 3 735 3 680

Skatt 822 849 750 781

Årsresultat 3 457 3 663 2 985 2 899

Konsernet og morbanken har god inntjening, god soliditet, samt tilfredsstillende likviditet og innskuddsdekning.

Netto renteinntekter Provisjon fra formidlingslån

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

2025202420232022202120202019201820172016

177

1 644

245

1 770

260

1 896

264

2 097

347

2 068

400

2 014

217

2 556

116

3 627

4 028

4 030

179

235

Prosent gjennomsnittling forvaltningskapital

2,0 %

2,5 %

3,0 %

3,5 %

2025202420232022202120202019201820172016

Årsberetning ▶ Redegjørelse for årsregnskapet26

Netto renteinntekter

Også gjennom dette året har det vært sterk konkurranse

om utlånskundene, med press på rentevilkårene. I tillegg

påvirkes netto renteinntekter av bankens innlånskost-

nad (fundingkostnad i pengemarkedet), samt vekst i

utlåns- og innskuddsvolum.

Bankens innlånskostnad lå stabilt i begynnelsen av året,

men økte så noe i sommer og høst, før den falt igjen

litt mot slutten av året. Gjennomsnittlig innlånskostnad

var ved inngangen av året 5,55 prosent, mens den ved

utgangen av året var på 5,04 prosent. Norges Bank har

redusert styringsrenten to ganger gjennom året med

0,25 prosent. Styringsrenten var ved utgangen av 2025

på 4,00 prosent.

Morbankens totale utlånsmargin målt mot penge-

markedsrenten (NIBOR) har vært fallende gjennom

året som følge av nedgang i styringsrenten, spesielt i

bedriftsmarkedet. Innskuddsmarginen økte noe første

halvår, for så å falle en del i 2. halvår. På tross av dette

har konsernets samlede netto renteinntekter økt med

2 mill. kroner fra 2024 til 2025.

Utlånsvekst i 2025 er 9,8 prosent i personmarkedet

og 2,2 prosent i bedriftsmarkedet. I beregningen av

vekst er nye lån gitt av banken, som i ettertid er solgt til

alliansens kredittforetak, også tatt med. Utlånsveksten

i 2025 vurderes som god for personmarkedet, mens

bedriftsmarkedet har vært lavere i hele landet.

Utviklingen i netto renteinntekter påvirkes også av

overførte lån til alliansens kredittforetak SpareBank

1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS.

Inntektene på 235 mill. kroner fra den overførte porte-

føljen er bokført under provisjonsinntekter. Tilsvarende

tall for 2024 var 179 mill. kroner.

10 års utvikling i netto renteinntekter inkludert provisjon fra SB1 Boligkreditt, og i forhold til

gjennomsnittlig forvaltningskapital

Netto renteinntekter Provisjon fra formidlingslån

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

2025202420232022202120202019201820172016

177

1 644

245

1 770

260

1 896

264

2 097

347

2 068

400

2 014

217

2 556

116

3 627

4 028

4 030

179

235

Prosent gjennomsnittling forvaltningskapital

2,0 %

2,5 %

3,0 %

3,5 %

2025202420232022202120202019201820172016

Årsberetning ▶ Redegjørelse for årsregnskapet 27

Netto provisjons- og andre inntekter

SpareBank 1 Nord-Norge har et mål om å øke inntek-

tene gjennom et bredt produktspekter også fra om-

råder uten kredittrisiko, herunder sparing, plassering

og forsikring. I tillegg skal datterselskapene bidra til

økte inntekter innenfor objektsfinansiering, eiendoms-

megling og regnskapstjenester. I 2025 utgjorde netto

provisjons- og andre inntekter 27 prosent av de totale

inntektene fra konsernets kjernevirksomhet. Tilsvarende

tall for 2024 var 28 prosent.

I forbindelse med salg av virksomheten i SpareBank 1

Nord-Norge Pensjonskasse hadde fjoråret en positiv

engangseffekt på 176 mill. kroner.

Provisjonsinntektene fra SpareBank 1 Boligkreditt og

SpareBank 1 Næringskreditt økte med 56 mill. kroner i

2025. Provisjonssatsen fra SpareBank 1 Boligkreditt er

økt i 2025, samtidig som resultatandelen reduseres.

I sum for regnskapet gir dette ingen effekt.

Utviklingen på øvrige provisjons- og andre inntekter siste året er som følger:

BELØP I MILL. KRONER 2025 2024 ENDRING

Inntekter formidlingslån 234 179 55

Inntekter forsikring 243 202 41

Inntekter betalingsformidling 312 218 94

Inntekter eiendomsmegling 244 233 11

Inntekter regnskapshonorar 349 335 14

Andre inntekter 77 374 -297

Sum 1 459 1 541 -82

Konsernet har over tid arbeidet aktivt med ulike tiltak for å bedre inntjening innenfor dette området.

Netto inntekter fra finansielle investeringer

BELØP I MILL. KRONER 2025 2024 ENDRING

Inntekter fra eierinteresser 607 826 -219

Aksjeutbytter 136 81 55

Netto gevinst/verdiendringer aksjer 214 163 51

Netto gevinst/verdiendringer sertifikater, obigasjoner, valuta og derivater 21 –2 23

Netto gevinst/verdiendringer utlån til virkelig verdi -7 –11 4

Netto inntekter på finansielle investeringer 971 1 057 -86

Årsberetning ▶ Redegjørelse for årsregnskapet28

Inntekter fra eierinteresser

I konsernregnskapet innarbeides resultatandeler fra

tilknyttede- og felleskontrollerte selskaper etter egen-

kapitalmetoden. Konsernets andel av de respektive

selskapers resultater framkommer på linjen «Inntekter

fra eierinteresser» i resultatregnskapet, som inngår i

«Netto inntekter fra finansielle investeringer.»

De mest sentrale eierinteressene er kommentert nedenfor.

• Konsernets resultat for 2025 er påvirket av andel av

resultatet i SpareBank 1 Gruppen.

SpareBank 1 Gruppen konsern fikk et foreløpig

resultat før skatt 5 502 mill. kroner (2 904 mill. kroner)

og 4 307 mill. kroner (2 202 mill. kroner) etter skatt.

Majoritetsandelen av resultatet var 2 390 mill. kroner

(1 050 mill. kroner). Fremtind Holding konsern har økt

sitt resultat med 62 prosent og er den største resul-

tatbidragsyteren i SpareBank 1 Gruppen konsern. Det

har vært et år med godt forsikringsresultat grunnet

lavere skadefrekvens på motor person- og bedrifts-

marked, og hus personmarked. Det er også økte

premieinntekter mot samme periode i fjor. Det har

også vært bedre løpende avkastning på renteporte-

føljen sammenlignet med fjoråret. Kredinor konsern

har også betydelig resultatforbedring sammenlig-

net med fjor blant annet på grunn av økte inntekter

innen portefølje, høyere inndrivning av porteføljer og

høyere oppskrivning av porteføljer.

Annualisert egenkapitalavkastning ble 18,6 prosent

(11,9 prosent). SpareBank 1 Nord-Norges andel av re-

sultatet for 2025 er 446 mill. kroner (677 mill. kroner).

• SpareBank 1 Forvaltning AS forvalter og utvikler

alliansens spareprodukter og sine allerede sterke

konsepter og merkevarer, som for eksempel ODIN.

Resultatandel for 2025 er 33 mill. kroner (35 mill. kroner).

• Resultatet i SpareBank 1 Betaling er sterkt påvirket

av eierandelen selskapet har i Vipps AS. Driftsunder-

skudd fra Vipps er innarbeidet i regnskapet til Spare-

Bank1 Betaling. SpareBank 1 Nord-Norges andel av

resultatet for 2025 er et underskudd på 5 mill. kroner

(underskudd 18 mill. kroner).

• Resultatet i SpareBank 1 Boligkreditt påvirkes av

markedets rentenivå. Resultatet for 2025 er 500 mill.

kroner, mot 614 mill. kroner samme tid i fjor. Spare-

Bank 1 Nord-Norges andel av resultatet er 75 mill.

kroner akkumulert for 2025 (88 mill. kroner). I 2025

ble provisjonssatsen fra Boligkreditt økt, slik at

provisjoner økte og resultatandel ble redusert.

• SB1 Markets’ resultat for 2025 er på 203 mill. kroner

(224 mill. kroner). SpareBank 1 Nord-Norges andel av

resultatet i 2025 er på 38 mill. kroner

(41 mill. kroner).

Aksjer

Konsernets aksjeportefølje per 31.12.25 utgjør 1 742 mill.

kroner (1 527 mill. kroner).

Porteføljen har i løpet av året i hovedsak bestått av

aksjeposter i Visa, BN Bank, SB1 Markets, og SpareBank

1 Helgeland. I tillegg en portefølje av fondsobligasjoner

som regnskapsmessig er klassifisert som aksjer.

Aksjeporteføljen har hatt et netto positivt resultat-

bidrag på 214 mill. kroner siste året.

Aksjene i BN Bank har en verdi på 661 mill. kroner per

31.12.25 (650 mill. kroner) og egenkapitalbevisene i

SpareBank 1 Helgeland har en verdi på 928 mill. kroner

(780 mill. kroner).

Årsberetning ▶ Redegjørelse for årsregnskapet 29

Sertifikater, obligasjoner, derivater og valuta

Konsernets beholdning av sertifikater og obligasjoner

per 31.12.25 utgjør 22 362 mill. kroner (19 233 mill. kroner).

Kredittpremier har vært stabile gjennom året med en

liten topp i andre- og tredje kvartal.

Ved utgangen av året er det en netto positiv verdi-

endring på 21 mill. kroner for året (-2 mill. kroner).

Driftskostnader

BELØP I MILL. KRONER 2025 2024 ENDRING

Lønn 870 839 31

Pensjon 92 83 9

Sosiale kostnader 187 181 6

Administrasjonskostnader 621 565 56

Avskrivninger driftsmidler 92 84 8

Driftskostnader eiendommer 35 24 11

Andre driftskostnader 203 227 -24

Sum kostnader 2 100 2 003 97

Konsernets kostnader i 2025 er 5 prosent høyere enn i 2024.

Utvikling kostnadsprosent de siste 10 årene

30 %

40 %

50 %

2025202420232022202120202019201820172016

Konsernets langsiktige kostnadsmål er en kostnads-

prosent på 40 prosent eller lavere, og fra 2026 er målet

justert til 35 prosent eller lavere. Per 31.12.25 er dette

forholdstallet for konsernet 32,5 prosent (30,2 prosent).

Ved utgangen av 2025 er det 981 årsverk i konsernet

(inklusive timelønnede), 5 færre enn i 2024. I morbank

var det en økning på 13 årsverk, mens datterselskapene

hadde en nedgang på 18 årsverk.

Årsberetning ▶ Redegjørelse for årsregnskapet30

30 %

40 %

50 %

2025202420232022202120202019201820172016

Tap og mislighold på utlån

Konsernets netto tap på utlån for 2025 utgjør 81 mill.

kroner (110 mill. kroner), som fordeler seg med -3 mill.

kroner (28 mill. kroner) fra personmarkedet, og 84 mill.

kroner (82 mill. kroner) fra bedriftsmarkedet.

Sum tapsavsetninger på utlån og garantier per 31.12.25

utgjør 815 mill. kroner, som er 45 mill. kroner lavere enn

ved utgangen av fjoråret, 860 mill. kroner. Tapsavset-

ninger på utlån utgjør 0,74 prosent (0,86 prosent) av

konsernets samlede brutto utlån og 0,50 prosent (0,57

prosent) av brutto utlån til kunder, inklusive lån overført

SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskreditt.

Konsernets samlede tapsavsetninger på trinn 3 på

utlån og garantier per 31.12.25 er 349 mill. kroner

(379 mill. kroner).

Tapsavsetninger på trinn 1 og 2 på utlån og garantier

per 31.12.25 utgjør 466 mill. kroner (479 mill. kroner).

Underliggende tap er fortsatt lave. Konsernet ser ingen

tydelig generell negativ risikomigrering i porteføljen.

Det er foreløpig relativt sett få konkurser i utlånsporte-

føljen. Konsernet har fortsatt en solid og diversifisert

kundeportefølje med lav til moderat risiko, men utsatte

områder som næringseiendom, bygg og anlegg, vare-

handel og noen fiskeriengasjement, er bransjer banken

har stor oppmerksomhet rundt og følger tett opp.

Skatt

Konsernets skattekostnad for 2025 er estimert til 822

mill. kroner (849 mill. kroner). Grunnlaget for skatt er re-

dusert med permanente forskjeller mellom regnskaps-

og skattemessige behandling av enkelte balanseposter,

samt effekter av fritaksmetoden.

Disponering av overskudd

Den foreslåtte resultatdisponeringen for 2025 tar

utgangspunkt i konsernets overskudd etter skatt,

justert for påløpte renter til utstedte fondsobligasjon-

slån. Etter dette er majoritetseiernes andel av over-

skuddet fordelt mellom egenkapitalbeviseierne og

bankens samfunnsmessige eide kapital, i henhold til

den relative fordeling av egenkapitalen mellom eier-

grupperingene i morbanken per 01.01.25, henholdsvis

46,36 prosent og 53,64 prosent.

Tidligere varslet pålegg fra Finanstilsynet om endring

i eierbrøk er påklaget av banken, og saken ligger

fortsatt til behandling hos Finanstilsynsklagenemda. I

årsregnskapet for 2025 bruker banken eierbrøken 46,36

prosent og 53,64 prosent.

Følgende resultatdisponering foreslås ovenfor

representantskapet for 2025:

Årsberetning ▶ Redegjørelse for årsregnskapet 31

Disponering av resultat

BELØP I MILL. KRONER 31.12.25 31.12.24 ENDRING

Konsernets resultat etter skatt (majoritet) 3 421 3 631 1 110

Rentekostnader fondsobligasjon 110 100 40

Resultat til disponering 3 311 3 531 1 070

Avsatt kontantutbytte per EK-bevis (NOK) 8.50 8,75 1,00

Avsatt kontantutbytte 853 878 100

Avsatt til utjevningsfond 682 759 396

Sum til EK-beviseierne (eierandelskapital) 1 535 1 637 496

Andel av resultat 46,36 % 46,36 % 0,00 %

Avsatt til samfunnsutbytte/gaver 987 1 016 116

Avsatt til grunnfondskapitalen 789 878 458

Sum til samfunnseid kapital (grunnfondskapital) 1 776 1 894 574

Andel av resultat 53.64 % 53,64 % 0,00 %

Sum disponert 3 311 3 531 1 070

Tilbakeholdt andel resultat konsern 44,4 % 46,4 % 12,5 %

Tilbakeholdt andel resultat morbank 36,0 % 32,3 % –11,2 %

Utdelingsgrad resultat konsern 55,6 % 53,7 % –12,5 %

Utdelingsgrad resultat morbank 64,0 % 67,7 % 11,2 %

Utdelingen innebærer en lik utdelingsgrad til bankens

EK-beviseiere og til samfunnskapitalen. Utdelingsgraden

utgjør til sammen 64,0 prosent (67,7 prosent) av mor-

bankens årsresultat og 55,6 prosent (53,7 prosent) av

konsernets årsresultat.

Ved vurderingen av foreslått utbytte er det foretatt

grundige vurderinger av konsernets soliditet, likviditet

og finansielle utvikling, herunder stresstester som viser

konsekvenser av negative scenarioer. Disse vurderin-

gene tilsier at foreslått utbytte er forsvarlig. Per 31.12.25

er kapitaldekningen, etter foreslått utbytte, høyere enn

både regulatoriske krav og interne mål. Dette inne-

bærer at den tapsabsorberende evnen er stor. Det

gjøres likevel oppmerksom på at Finanstilsynet kan,

når hensynet til finansforetakets soliditet tilsier det, gi

banken pålegg om ikke å dele ut utbytte eller om å

dele ut mindre enn det som er foreslått av styret eller

vedtatt av representantskapet.

Banken vil fortsatt legge vekt på å gi en konkurranse-

dyktig direkteavkastning for bankens eiere. Fremtidig

utdelingsgrad vil likevel måtte ta hensyn til konsernets

kapitaldekning og mulighetene for fremtidig lønnsom vekst.

Styret anbefaler et utbytte på 1 840 mill. kroner, tilsvarende

55,6 prosent av konsernets resultat, og 8,50 kroner per

egenkapitalbevis (EKB). Utbytte utbetales til de egenkapi-

talbeviseiere som er registrert som eiere per 26.03.26.

Bankens egenkapitalbevis noteres ex utbytte 27.03.26.

Egenkapitalbeviseiernes andel av egenkapitalen (eier-

brøken) endres ikke, og er per 01.01.25 beregnet

til 46,36 prosent.

Årsberetning ▶ Redegjørelse for årsregnskapet32

Kontantstrømoppstilling

Samlet kontantstrøm fra driften i konsernet var på 3 723

mill. kroner (3 954 mill. kroner). Kontantstrøm fra virk-

somheten var 2 161 mill. kroner (3 655 mill. kroner), mens

resultat etter skatt for konsernet utgjorde 3 538 mill.

kroner (3 760 mill. kroner). Differansen skyldes i hoved-

sak utlånsvekst, samt økt beholdning av sertifikater og

obligasjoner. De samlede investeringene i konsernet

i 2025 utgjorde –1 090 mill. kroner (–1 316 mill. kroner).

Årets investeringer har i stor grad gått til felleskontroll-

erte virksomheter i alliansen.

Konsernets likviditetsbeholdning per 31.12.25 var på

1 581 mill. kroner (2 001 mill. kroner). Konsernets evne til

egenfinansiering av investeringer er god.

Det vises også til kontantstrømoppstillingen som finnes

som en del av årsregnskapet.

Balanseutvikling

Per 31.12.25 er utlån på til sammen 53 mrd. kroner (48

mrd. kroner) solgt til SpareBank 1 Boligkreditt, og 0,07

mrd. kroner (0,08 mrd. kroner) er solgt til SpareBank 1

Næringskreditt. Disse lånene, også kalt formidlingslån,

fremkommer ikke som utlån i bankens balanse.

BELØP I MILL. KRONER 31.12.25 31.12.24 ENDRING I %

Utlån PM 107 650 98 027 5,6 %

Utlån BM 53 684 52 544 3,8 %

Sum utlån inkl. formidlingslån 161 334 150 571 5,0 %

Sum utlån ekskl. formidlingslån 108 538 102 654 3,9 %

Innskudd PM 49 714 46 020 5,9 %

Innskudd BM

44 681 41 640 6,6 %

Sum innskudd 94 395 87 660 6,3 %

Innskuddsdekning ekskl. formidlingslån 87,0 % 85,4 % 2,3 %

Forvaltningskapital 141 344 135 673 5,9 %

Inkl. offentlige marked

Ved nye utlån legges det i særlig grad vekt på betalings-

evne og tilfredsstillende sikkerhetsdekning, dette for å

holde kredittrisikoen på et akseptabelt nivå.

Det er sterk konkurranse, spesielt i boliglånsmarkedet, men

konsernet er konkurransedyktig og tar markedsandeler.

Andelen utlån til personmarkedet utgjør 67 prosent av

totale utlån per 31.12.25 (65 prosent).

Årsberetning ▶ Redegjørelse for årsregnskapet 33

Likviditet

Bankens viktigste finansieringskilde er innskudd fra

kunder. Ved utgangen av 2025 er innskuddsdekningen

(eksklusive formidlingslån) tilfredsstillende på 87 prosent

(85 prosent). Foruten ansvarlig kapital og kundeinnskudd,

representerer langsiktige innlån fra kapitalmarkedet i

hovedsak bankens øvrige finansiering. Bankens tilgang

på likviditet, og nøkkeltall for likviditet, er tilfredsstillende.

Det er et mål for banken å holde likviditetsrisikoen på et

lavt nivå. Det følger av LCR-forordningen at foretakene

til enhver tid skal ha en likviditetsreserve (Liquidity

Coverage Ratio – LCR) på minst 100 prosent for alle

valutaer samlet. Det vil si at foretakenes beholdning

av likvide eiendeler minst skal tilsvare netto likviditets-

utgang i en situasjon med stress i penge- og kapital-

markedene 30 dager frem i tid. LCR per 31.12.25 er

beregnet til 153 prosent (147 prosent).

I tillegg stilles det et generelt krav til at foretakene skal

ha stabil og langsiktig finansiering (Net Stable Funding

Ratio – NSFR). NSFR for konsernet er beregnet til 121

prosent (120 prosent) per 31.12.25.

Soliditet og kapitaldekning

SpareBank 1 Nord-Norge skal til enhver tid være ube-

stridt solid, samt tilfredsstille de regulatoriske minste-

krav til kapitaldekning.

Konsernet har et mål for ren kjernekapitaldekning på

0,75 prosentpoeng over regulatorisk minstekrav, noe

som medfører en målsatt ren kjernekapitaldekning ved

utløpet av 2025 på 15,59 prosent.

SpareBank 1 Nord-Norge benytter IRB-modeller for

beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Bruk av IRB

stiller omfattende krav til bankens organisering,

kompetanse, risikomodeller og risikostyringssystemer.

Konsernet benytter proporsjonal konsolidering i kapital-

dekningsrapporteringen av eierandelene i SpareBank 1

Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS, Kreditt-

banken ASA, BN Bank AS og SpareBank 1 Markets AS.

Kapitaldekning per 31.12.24

KONSERN

31.12.25

KONSERN

31.12.24 ENDRING

MORBANK

31.12.25

MORBANK

31.12.24 ENDRING

Ren kjernekapitaldekning 16,2 % 16,8 % –0,6 % 19,9 % 19,8 % 0,1 %

Kjernekapitaldekning 18,1 % 18,8 % –0,8 % 21,9 % 21,8 % 0,1 %

Kapitaldekning 20,6 % 21,3 % –0,7 % 24,6 % 26,5 % –2,0 %

Uvektet kjernekapitalandel 7,2 % 7,8 % –0,8 % 10,5 % 11,1 % –0,6 %

Konsernets rene kjernekapital er 366 mill. kroner høyere

per 31.12.25 enn per 31.12.24. Dette skyldes i all hoved-

sak økt andel resultat som inngår i beregningen, re-

dusert med økte fradrag for goodwill og vesentlige

eierandeler i andre finansforetak.

Totalt beregningsgrunnlag (Risk Weighted Assets –

RWA) har det siste året økt med 5,3 mrd. kroner, i all

vesentlighet på grunn av økt utlånseksponering som

følge av innføringen av CRR3 regelverket 01.04.25, og

krav om et risikovektet gulv for boliglån.

Konsernets soliditet vurderes som god, sett opp

mot gjeldende og kommende regulatoriske krav

og risikoeksponering.

Årsberetning ▶ Redegjørelse for årsregnskapet34

Hendelser etter balansedagen

Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen

som vurderes å ha vesentlig innvirkning på konsernets

resultat og/eller finansielle stilling.

Det er foreslått å dele ut kontantutbytte på 853 mill.

kroner av årets resultat til egenkapitalbeviseierne i

SpareBank 1 Nord-Norge (eierandelskapitalen) og

987 mill. kroner i utbytte/gaver til den samfunnseide

kapitalen (grunnfondskapital). Forslaget er ikke vedtatt

på balansedagen, og er derfor ikke bokført som gjeld

i balansen, men ligger fortsatt som en del av egen-

kapitalen inntil endelig vedtak fra Representantskapet

foreligger 26.03.26.

Årsberetning ▶ Redegjørelse for årsregnskapet 35

Risikostyring og internkontroll

Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 Nord-Norge skal understøtte

konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse, og samtidig sikre

finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning.

Året 2025 bar preg av en videreføring av den økte

geopolitiske og makroøkonomiske uroen. Erfaringer

fra tidligere kriser, og konsernets egne analyser og

stress-tester, viser at konsernets finansielle stilling er

robust. Konsernet har over tid hatt lav til moderat

risikovilje, med tilhørende gode strukturer for styring

og kontroll av risikoeksponeringen. Konsernet har

soliditet, likviditet og en risikoprofil som mulig-

gjør forretningsstrategisk måloppnåelse, også

i utfordrende makrosituasjoner.

Les mer om risikostyring og internkontroll i SpareBank

1 Nord-Norge i redegjørelse for foretaksstyring, regn-

skapsnote om finansiell risikostyring, samt konsernets

pilar 3-rapport.

Regulatoriske rammebetingelser

Generelt

Endringstakten i regulatoriske krav er høy, og forventes

å vedvare fremover. Konsernet identifiserer, vurderer

og tilpasser seg regulatoriske endringer løpende. Dette

for å sikre både:

• Etterlevelse av de regulatoriske kravene.

• Håndtering av forretningsmessige implikasjoner.

Etablert oppfølging internt i

SpareBank 1 Nord-Norge

Konsernet har etablert en tett oppfølging av regula-

toriske endringer gjennom blant annet:

• Felles samarbeid på tvers av foretakene i SpareBank

1-alliansen («Regulatorisk radar»).

• Kvartalsvis rapportering til styret fra andre forsvars-

linje knyttet til regulatoriske endringer, herunder

innhold, tidslinje for iverksettelse og implikasjoner,

samt etterlevelse.

• Årlig rapportering til styret (ICAAP) knyttet til reg-

ulatoriske endringer, herunder innhold, tidslinje for

iverksettelse og implikasjoner, samt etterlevelse.

Sentrale regulatoriske endringer i 2025 og

fremover

Sentrale endringer i 2025 og varslede endringer i

kommende år kan kort oppsummeres til:

KAPITAL/SOLIDITET

Motsyklisk kapitalbuffer: Som følge av Covid-19 ble

det motsykliske kapitalbufferkravet (MKB) i mars 2020

redusert fra 2,5 prosent til 1 prosent. I perioden 2021–

2023 ble motsyklisk kapitalbuffer økt tre ganger, med

til sammen 1,5 prosentpoeng, til maksimalt nivå på

2,5 prosent. Bufferkravet har blitt holdt på dette

nivået siden.

Systemrisikobuffer: Finansdepartementet besluttet

i desember 2022 at systemrisikobufferkravet holdes

uendret på maksimalt nivå (4,5 prosent). Dette har blitt

opprettholdt siden.

Risikovektgulv: Finansdepartementet besluttet i de-

sember 2024 at tidligere fastsatte risikovektgulv på 20

prosent for boliglån økes til 25 prosent. Gulvet trådte i

kraft 1. juli 2025. Gulvet på 35 prosent for nærings-

Årsberetning36

eiendomslån ble videreført. Den første regulatoriske

rapporteringen etter endringen skjedde per 3. kvartal

2025. Risk Weighted Assets (RWA) for konsernet økte

med cirka 5 milliarder kroner som følge av endringen.

EBA-høring – Revidering av retningslinjene for SREP

EBA har sendt på høring et forslag til reviderte retnings-

linjer for SREP. Utkastet til reviderte retningslinjer omfat-

ter de nye CRD VI-mandatene for gulvkrav mht. bereg-

ningsgrunnlaget og tredjelands-filialer, rente-risikoen

for bankporteføljen (IRRBB) og kredittspreadrisiko som

følge av aktiviteter utenfor handelsporteføljen (CSRBB),

og innlemmer ESG-faktorer og operasjonell robusthet.

Oppdatert SREP-rundskriv: Finanstilsynet publiserte

i november 2025 oppdatert SREP-rundskriv. De mest

sentrale endringene var:

• Et oppdatert rammeverk som er enklere, mer

risikobasert og mer proporsjonale

• Et styrket fokus på IRRBB, CSRBB, ESG og operasjonell

risiko

• En bedre harmonisering med CRR3/CRD6

• Klare forventninger om bedre datagrunnlag, styring

og dokumentasjon

• At tilsynstiltakene blir mer fleksible og mer

forutsigbare

Pilar 2-vedtak (SREP): SpareBank 1 Nord-Norge fikk i

november 2025 oppdatert pilar 2-vedtak (P2R) på 1,5

prosent, samt 0,75 prosent i P2G. Dette var en økning

i pilar 2 kapitalbehov på 0,10 prosentpoeng, men en

reduksjon i P2G på 0,25 prosentpoeng.

CRR3/CRD6: EU-parlamentet har nå vedtatt CRR3/CRD6,

og endringene tredde i kraft 01.01.2025. Endringene i

kapitalkravsregelverket (CRR3) omfatter hovedsakelig:

• En mer risikosensitiv standardmetode for kredittrisiko

• Begrensninger i IRB-metoden: Unntak for enkelte

typer engasjementer og minimumsnivåer på risiko-

parameterne

• «Basel IV-gulvet» (nytt kapitalkravsgulv for IRB-

foretak)

• Mer robust og risikosensitivt kapitalkrav for svekket

kredittverdighet hos derivatmotparter («CVA-risiko»)

• Ny felles beregningsmetode for operasjonell risiko

• Leverage ratio-buffer for globalt systemviktige

banker og justeringer i eksponeringsmålet

• Endrede markedsrisikostandarder («fundamental

review of the trading book», FRTB)

Høring – Gjennomføring av forordning (EU) 2021/23

om gjenoppretting og krisehåndtering av sentrale

motparter: Finansdepartementet har publisert et

høringsnotat om gjenoppretting og krisehåndtering av

sentrale motparter (institusjoner spesialisert på risiko-

håndtering av handel med finansielle instrumenter).

I dette høringsnotatet har Finanstilsynet utredet

behovet for endringer i norsk rett for å gjennomføre

forventede EØS-forpliktelser som svarer til forordning

(EU) 2021/23 (EMIR CCPRR). Formålet med forordningen

er å sikre at den sentrale motpartens kritiske funksjoner

i finansmarkedet bevares, at den finansielle stabiliteten

opprettholdes, samt reduserer kostnadene ved krise-

håndteringen.

Fastsettelse av krav til ansvarlig kapital og

konvertibel gjeld (MREL)

Finanstilsynet fastsatte i desember 2025 minstekrav til

summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld for 15

banker. Åtte av disse bankene har fått fullt krav til MREL

og etterstillelse, mens syv banker har fått et forenklet

krav til MREL uten etterstillelse. SpareBank 1 Nord-

Norge var blant bankene med fullt krav til MREL og

etterstillelse, gjeldende fra 1. januar 2026.

KREDITT

IRB-området: Forordning (EU) 2024/1623 (CRR3) gjaldt i

EU fra 1.1.2025, bortsett fra nye kapitalkrav for markeds-

risiko (FRTB), som er utsatt. Endringene tredde i kraft i

Norge fra 1. april 2025. Den isolerte implementerings-

effekten av CRR3 var (ekskludert økt risikovektsgulv for

boliglån fra og med 3. kvartal 2025) for banken en pos-

itiv effekt på ren kjernekapitaldekning med ca. 45 bps

(0,45 prosentpoeng) på implementeringstidspunktet.

MARKEDSRISIKO

MIFIR: Et utkast til endring kommisjonsforordningen

med hensyn til forpliktelsen til å gi markedsdata på

et rimelig forretningsmessig grunnlag, fastsettelse

av hva som utgjør et likvid marked for aksjeinstru-

menter, og definisjon av og opplysninger om «post

trade»-risikoreduksjonstjenester er offentliggjort.

Oppdaterte regler er foreløpig ikke ferdigbehandlet

i EØS-komiteen.

Obligasjoner med fortrinnsrett (OMF): EBA har gitt råd

om revisjon av OMF-regelverket. EBA gir blant annet

følgende anbefalinger:

• Harmonisere nasjonale rammeverk ytterligere for å

redusere markedsfragmentering, samtidig som flek-

sibiliteten til den prinsippbaserte tilnærmingen under

OMF-direktivet bevares.

• Beskytte investorer ved å styrke sikkerhetstiltakene

og forbedre åpenheten på tvers av alle nasjonale

rammeverk.

• Forenkle og effektivisere EUs rettslige rammeverk

ved å samkjøre OMF-direktivet tettere med

kapitalkravsforordningen (CRR).

Årsberetning 37

Motpartsrisiko: Basel-komitéen har fastsatt nye retning-

slinjer for styring og kontroll av motpartsrisiko. De nye

retningslinjene inkluderer anbefalinger som Basel-

komiteen mener er avgjørende for å løse langvarige

svakheter i eksisterende bransjepraksis for styring og

kontroll med motpartsrisiko. Bankene må følge de nye

Basel-retningslinjene for motpartsrisiko så snart de

er implementert i nasjonal lovgivning. Selv om Basel-

komiteens anbefalinger er internasjonale standarder,

blir de bindende først når de er innlemmet i EU-regel-

verk og deretter i nasjonal lovgivning gjennom EBA

(European Banking Authority) sine retningslinjer. Banken

vil arbeide for å tette eventuelle gap fra nåværende

motpartsrisikopraksis mot retningslinjer i forkant av at

dette formelt blir innlemmet i EU-regelverket.

ESG

Høring – Utsatt innføring av krav til bærekrafts-

rapportering: Finansdepartementet har sendt på

høring et utkast til endringer i overgangsregler til lov

om endringer i regnskapsloven mv. (bærekraftsrapport-

ering). Dette gjelder forslag om innføring av EU’s «Stop

the clock»-direktiv i norsk rett. Direktivet pauser den

trinnvise innføringen av rapporterings-

kravene i CSRD i to år.

ESA-høring – Integrasjon av ESG-risikoer i tilsynsmes-

sige stresstester: De tre ESA-ene har publisert en felles

høring av foreslåtte retningslinjer for integrasjon av

ESG-risikoer i de tilsynsmessige stresstestene.

ANDRE OMRÅDER

AI Act: Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

(DFD) har sendt på høring et forslag til ny lov om

kunstig intelligens (KI-loven), som gjennomfører EUs

forordning om kunstig intelligens (AI Act, på norsk

KI-forordningen), reg. EU/1684/2024, i norsk rett.

DORA-loven: Stortinget vedtok Lov om digital operas-

jonell motstandsdyktighet i finanssektoren («DORA-

loven») med endelig virkning gjennom sin annengangs-

behandling 20. mai 2025. Ikrafttreden ble fastsatt til 1.

juli 2025. Finansdepartementet har fastsatt forskrifter til

loven, i tråd med et utkast fra Finanstilsynet. Forskriften

gjennomfører utfyllende tekniske regler tilknyttet DORA.

Dette omfatter blant annet:

• Utfyllende bestemmelser om retningslinjer for

tredjepartsleverandører av IKT-tjenester

• Utfyllende bestemmelser om retningslinjer for

IKT-risikostyring

• Klassifisering av IKT-relaterte hendelser og

cybertrusler

• Utfyllende bestemmelser om varsling av og rapport

om IKT-relaterte hendelser og cybertrusler

• Gjennomføringsbestemmelser om standardmaler

for informasjonsregisteret

OPPSUMMERT

Totalt sett vurderes endringene på det regulatoriske

området som omfattende, men håndterbare. Det er

ikke forventet at konsernet på kort eller mellomlang sikt

må foreta vesentlige endringer i forretningsmodell

eller strategi som følge av endringer i regulatoriske

rammebetingelser.

Årsberetning38

Oppsummering og fremtidsutsikter

De finansielle målsettingene og ambisjoner er justert

opp for 2026 og er som følger:

• Banken skal levere en egenkapitalavkastning på linje

med de beste av sammenlignbare finanskonsern, for

tiden vurdert til å være over 14 prosent.

• Kostnadsprosenten skal være under 35 prosent.

• Banken skal ha en ren kjernekapitaldekning 1 prosent

over regulatorisk minimum.

• Banken skal ha en utbyttegrad på over 50 prosent.

Bankens markedsposisjon og finansielle stilling er

styrket gjennom 2025. Banken har gjennom flere år,

inkludert 2025, levert resultater som den beste banken

i Norden. Til tross for fallende rentenivå og turbulens

gjennom 2025 har banken opprettholdt denne posisjo-

nen. De økonomiske utsiktene for 2026 er fortsatt gode,

men det er stadig tøffere konkurranse, og den under-

liggende veksten på BM er lavere enn den har vært

de siste årene. Til tross for noe mer krevende forutset-

ninger for 2026 er utgangspunktet godt, og banken

kan kapitalisere på det grunnlaget som er lagt ved å

videreføre et sterkt kunde- og kostnadsfokus til beste

for kunder, ansatte, eiere og samfunn. Ambisjonen er å

bedre kundetilfredsheten, ytterligere øke effektivitet-

en og vinne nye markedsandeler. I dette arbeidet vil

synliggjøring av konsernets lokale tilnærming til kunder

og markedsområder ytterligere vektlegges. SpareBank

1 Nord-Norge er den ledende banken i regionen, og det

er en posisjon som skal styrkes i 2026.

Årsregnskapet for 2025 er avlagt under forutsetning om

fortsatt drift. Konsernets langsiktige strategiske plan

og resultatprognoser for de nærmeste årene ligger til

grunn for dette.

SpareBank 1 Nord-Norges resultat for 2025 betegnes

som godt, og konsernet er i en sunn og god finansiell

stilling. Den økonomiske usikkerheten er fortsatt til

stede gitt en usikker geopolitisk situasjon. Den økono-

miske situasjonen i landsdelen er god, med fortsatt lav

arbeidsledighet, gode priser på våre råvarer, en fordel-

aktig valutakurs og store kommende investeringer i infra-

struktur både gjennom forsvaret og i sivilsamfunnet.

Den underliggende kraften i nordnorsk økonomi er

således sterk, og banken ser store muligheter for fort-

satt vekst og positiv utvikling for oss og for landsdelen,

der banken som den viktigste og største finansinstitus-

jonen kan bidra – for Nord-Norge, basert i Nord-Norge.

Styret takker alle konsernets medarbeidere for stor

arbeidsvilje og innsats i 2025. Dette er et viktig bidrag

til utviklingen av SpareBank 1 Nord-Norge. Styret takker

også konsernets kunder og forretningsforbindelser for

samarbeidet i 2025.

Årsberetning 39

Redegjørelse om

foretaksstyring

Ledelsen og styret vurderer årlig prinsippene for eierstyring og selskapsledelse,

og hvordan de fungerer i konsernet. SpareBank 1 Nord-Norge (SNN) avlegger en

redegjørelse for prinsipper og praksis for eierstyring og selskapsledelse i samsvar

med regnskapslovens paragraf 3-3b og den norske anbefalingen for eierstyring og

selskapsledelse av 28. august 2025.

Årsberetning40

Nedenfor redegjøres det for hvordan regnskaps-

lovens paragraf 3-3b, 2. ledd, er dekket i SpareBank 1

Nord-Norge. Inndelingen refererer til nummereringen

i paragrafen.

En gjengivelse av anbefaling som SpareBank 1

Nord-Norge følger, opplysning om hvor

anbefalingen er tilgjengelig og begrunnelse

for eventuelle avvik fra anbefalingen.

Strukturen for eierstyring og selskapsledelse

i SpareBank 1 Nord-Norge er basert på

regulatoriske krav og myndighetsforventninger.

SpareBank 1 Nord-Norge følger den norske

anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse,

utgitt av Norsk anbefaling for eierstyring og

selskapsledelse, NUES.

Opplysninger om hvor anbefalinger og

regelverk som nevnt i nr. 1 er offentlig

tilgjengelige.

Anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse

er tilgjengelig på nues.no.

En begrunnelse for eventuelle avvik fra

anbefalinger og regelverk som nevnt i nr. 1.

Eventuelle avvik fra anbefalingen er kommen-

tert under den påfølgende redegjørelsen for

hvordan anbefalingen etterleves.

Beskrivelse av hovedelementene i SpareBank

1 Nord-Norges systemer for internkontroll

og risikostyring knyttet til regnskaps-

rapporteringsprosessen.

Se punkt 10 under den påfølgende redegjørel-

sen for hvordan Norsk anbefaling for eierstyring

og selskapsledelse etterleves, for en beskriv-

else av internkontroll og risikostyring knyttet til

regnskapsrapporteringsprosessen.

Vedtektsbestemmelser som helt eller

delvis utvider eller fraviker allmennaksjelovens

kapittel 5.

SpareBank 1 Nord-Norge følger finansfore-

taksloven. Det henvises til punkt 6 under den

påfølgende redegjørelsen for hvordan Norsk

anbefaling for eierstyring og selskapsledelse

etterleves, for en beskrivelse av SpareBank 1

Nord-Norges etterlevelse.

Sammensetningen av ledende organer samt en

beskrivelse av hovedelementene i gjeldende

instrukser og retningslinjer for organenes og

eventuelle utvalgs arbeid.

Se punktene 6, 7, 8 og 9 i den påfølgende

redegjørelsen.

Vedtektsbestemmelser som regulerer

oppnevning og utskifting av styremedlemmer.

Se punkt 8 i den påfølgende redegjørelsen.

Vedtektsbestemmelser og fullmakter som gir

styret adgang til å beslutte tilbakekjøp eller

utstedelse av egne egenkapitalbevis.

Se punkt 3 i den påfølgende redegjørelsen for

hvordan Norsk anbefaling for eierstyring og

selskapsledelse etterleves.

En beskrivelse av foretakets retningslinjer for

likestilling og mangfold med hensyn til for

eksempel alder, kjønn og utdannings- og

yrkesbakgrunn for sammensetning av styre,

ledelses- og kontrollorganer og deres

eventuelle underutvalg. Mål for retningslinjene,

hvordan de har blitt gjennomført og virkningen

av dem i rapporteringsperioden skal opplyses.

Se «Retningslinjer for våre medarbeidere» som

er offentlig tilgjengelig i bærekraftsbiblioteket

på SNNs hjemmesider. Når det gjelder styret

og styreutvalg, se punkt 8 i den påfølgende

redegjørelsen for hvordan Norsk anbefaling for

eierstyring og selskapsledelse etterleves.

Årsberetning 41

Redegjørelse for hvordan Norsk

anbefaling for eierstyring og selskaps-

ledelse etterleves

SpareBank 1 Nord-Norge følger den norske anbefalingen for eierstyring og

selskapsledelse, utgitt av Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse,

NUES. Nedenfor følger en redegjørelse for hvordan denne anbefalingen

etterleves i SpareBank 1 Nord-Norge.

ANBEFALINGENS PUNKT 1:

Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse i

SpareBank 1 Nord-Norge

Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom

anbefalingen og hvordan den etterleves i SpareBank 1

Nord-Norge.

Anbefalingen gjelder så langt den passer for spare-

banker med egenkapitalbevis. Eventuelle avvik er

redegjort for nedenfor.

Eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 Nord-

Norge er de mål og overordnede prinsipper som

banken styres og kontrolleres etter, for å sikre eiernes,

innskyternes og andre gruppers interesser i banken.

Bankens prinsipper for eierstyring og selskapsledelse

skal dermed sikre en forsvarlig formuesforvaltning, og

gi økt trygghet for at kommuniserte mål og strategier

blir realisert og nådd.

Banken følger Norsk anbefaling for eierstyring og

selskapsledelse (Corporate Governance).

Ut fra tre hovedpilarer – åpenhet, forutsigbarhet

og transparens – har banken definert følgende

hovedprinsipper:

• En struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring

og kontroll

• Systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring

• En effektiv risikostyring

• Fullstendig informasjon og effektiv kommunikasjon

for å underbygge tillitsforholdet mellom eiere, styret

og ledelsen

• Likebehandling av eiere, og balansert forhold til

øvrige interessegrupper

• Overholdelse av regulatoriske krav og etiske

standarder

Avvik fra anbefalingens punkt 1: Ingen

Årsberetning42

ANBEFALINGENS PUNKT 2:

Virksomhet

SpareBank 1 Nord-Norge er et selvstendig finans-

konsern i SpareBank 1-alliansen.

Bankens vedtektsfestede formål er: «Sparebanken har til

formål å utføre tjenester som det er vanlig eller naturlig

at banker utfører i henhold til den enhver tid gjeldende

lovgivning som gjelder for sparebanker og de til enhver

tid gitte konsesjoner.»

Bankens visjon er «For Nord-Norge». På SNNs nettsider

finnes ytterligere informasjon om hva som ligger i bank-

ens visjon, forretningsidé og strategiske og finansielle

mål. Styret vedtar klare mål, strategier og risikoprofil for

virksomheten. Dette for å sikre at banken skaper verdi-

er for eierne på en bærekraftig måte. Styret hensyntar

økonomiske, sosiale og miljømessige forhold (ESG).

Bankens regelverk for eierstyring og selskapsledelse

ble sist vedtatt av styret 11.02.26. SpareBank 1 Nord-

Norges medarbeidere skal kjennetegnes av høy etisk

standard. Det innebærer at deres arbeidsadferd skal

være tillitvekkende, ærlig og redelig, og i henhold til

normer, regler og lover som gjelder i samfunnet. Banken

har derfor utarbeidet SNN-koden – et sett med etiske

retningslinjer («Code of conduct»). Den omhandler

blant annet habilitet, forhold til kunder, leverandører

og konkurrenter, verdipapirhandel, innsideregler og

relevante privatøkonomiske forhold. Dette regelverket

gjelder for alle ansatte og tillitsvalgte i styrende organer.

Selskapets etiske retningslinjer er tilgjengelig på

SNNs nettsider.

Alle ansatte og tillitsvalgte er, i henhold til lov og interne

retningslinjer, pålagt taushetsplikt om konsernets eller

kunders forhold, som de får kjennskap til i sitt arbeid.

Taushetsplikten gjelder ikke bare overfor utenforstående,

men også overfor medarbeidere som ikke har tjenstlig

behov for de aktuelle opplysningene. Ingen medarbei-

dere har lov til aktivt å søke opplysninger om andre

medarbeidere, kunder eller utenforstående, via datasys-

temene eller på en annen måte, når det ikke er tjenstlig

nødvendig. SpareBank 1 Nord-Norge har egen varslings-

rutine for medarbeidere som får kunnskap om forhold

som er i strid med gjeldende lover og regler, eller ves-

entlige brudd på interne bestemmelser. Ansatte som

varsler om kritikkverdige forhold i samsvar med interne

rutiner, skal ikke utsettes for noen belastning som følge

av varslingen.

Ansatte har mulighet til å varsle anonymt og til ekstern

varslingskanal. Eksterne aktører har mulighet til å varsle

om mulige kritikkverdige forhold.

SpareBank 1 Nord-Norges samfunnsansvar er en inte-

grert del av virksomheten og omfatter økonomiske,

sosiale, og miljømessige hensyn. Det omfatter også

SNNs samfunnsoppgave som sparebank med et be-

tydelig samfunnsansvar for verdiskaping og utvikling

av landsdelen. Dette gjennom SNNs tjenester som

finanskonsern og vår fordeling av samfunnsutbyttet

og øvrige samfunnsengasjement. Samfunnsansvaret

kommer også til uttrykk gjennom hvordan SNN forvalter

ressurser konsernet disponerer og SNNs dialog med

ansatte, eiere, kunder, leverandører, lokalsamfunn og

øvrige interessenter. Selskapet har egne nettsider for

bærekraft og samfunnsansvar.

Se også det påfølgende kapittelet «Redegjørelse

om samfunnsansvar».

Styret evaluerer mål, strategier og risikoprofil

minst årlig.

Avvik fra anbefalingens punkt 2: Ingen

Årsberetning 43

ANBEFALINGENS PUNKT 3:

Selskapskapital og utbytte

Styret vurderer foretakets kapitalnivå og sammen-

setning løpende i lys av mål, strategi og ønsket risiko-

profil. Konsernet SpareBank 1 Nord-Norge hadde per

31.12.25 en ren kjernekapitaldekning på 16,2 prosent.

Bankens og konsernets soliditet vurderes som

meget god.

Bankens finansielle mål, herunder mål for soliditet,

kommuniseres på SNNs hjemmesider, i periodiske regn-

skapspresentasjoner og bankens årsrapport (se også

foregående punkt). Banken gjennomfører også løpende

gjennomganger av bankens risikoeksponering og kapi-

talbehov. Dette oppsummeres i en årlig rapport (ICAAP)

som forelegges og godkjennes av bankens styre.

For nærmere informasjon om selskapskapitalen, se

punkt 10 i denne redegjørelsen for hvordan Norsk

anbefaling for eierstyring og selskapsledelse etterleves.

Utbytte

Styret har utformet en utbyttepolitikk som grunnlag for

de utbytteforslagene som fremmes for representant-

skapet. Utbyttepolitikken ble sist oppdatert i desember

2025, og gjøres kjent på SNNs hjemmesider, i periodiske

regnskapspresentasjoner og årsrapporten. Represent-

antskapet vedtar hvert år andelen av overskuddet etter

skatt som skal fordeles til egenkapitalbeviseierne og

grunnfondskapitalen som utbytte, forholdsmessig i hen-

hold til egenkapitalens eierbrøk. Andelen som fordeles

til grunnfondskapitalen, utbetales normalt som sam-

funnsutbytte. Det vises til egen omtale av dette i

styrets årsberetning.

Kjøp av egne egenkapitalbevis

For å ha fleksibilitet i forbindelse med salg av egenka-

pitalbevis til ansatte og tillitsvalgte, har representant-

skapet tidligere gitt styret fullmakt til å kjøpe tilbake

eller utstede egne egenkapitalbevis. For å styrke denne

muligheten, ga representantskapet 08.04.25 styret

fullmakt til å kjøpe og etablere pant i egne egenkapital-

bevis, innenfor rammene som er angitt i regulatoriske

krav. Den samlede beholdningen av egenkapitalbevis

som banken eier og/eller har avtalepant i, kan ikke

overstige 5 prosent av bankens eierandelskapital. Det

laveste beløpet som kan betales for egenkapitalbevis

er 12,50 kroner, og det høyeste er 200 kroner. Egen-

kapitalbevis skal kjøpes i verdipapirmarkedet via Oslo

Børs. Avhendelse skal skje gjennom samme marked,

eventuelt som rettet salg mot ansatte og tillitsvalgte

innenfor regulatoriske krav. Pantsettelse skjer gjennom

avtaler med kunder i forbindelse med kredittgivning

og eventuell realisasjon av pantet i verdipapirmarkedet

via Oslo Børs. Fullmakten gjelder til ordinært represent-

antskapsmøte våren 2026, eller så lang tid som Finanstil-

synet godkjenner.

Underskudd

Eventuelt underskudd dekkes ved forholdsmessig over-

føring fra grunnfondskapitalen, herunder gavefondet

og den eierandelskapitalen som overstiger vedtekts-

festet eierandelskapital, herunder utjevningsfondet.

Underskudd som ikke blir dekket av dette, dekkes ved

forholdsmessig overføring fra overkursfondet og

kompensasjonsfondet, og dernest ved nedsettelse

av den vedtektsfastsatte eierandelskapitalen.

Kapitalforhøyelse

Styrefullmakter til kapitalforhøyelser gis på bakgrunn

av konkrete og definerte formål. Per 31.12.25 foreligger

det ingen styrefullmakt til å foreta kapitalforhøyelse i

SpareBank 1 Nord-Norge, utover fullmakt for opptak

av fondsobligasjon, ansvarlig lån og etterstilte gjelds-

instrumenter. Det har ikke vært gjennomført noen

egenkapitalemisjoner i 2025.

Avvik fra anbefalingens punkt 3: Ingen

Årsberetning44

ANBEFALINGENS PUNKT 4:

Likebehandling av eiere

Banken skal, gjennom løpende dialog, sikre eiere og

øvrige interessegrupper mulighet til å gi uttrykk for

deres holdninger til bankens strategiske og forretnings-

messige utvikling. Banken skal ha en profil som sikrer

troverdighet og forutsigbarhet i egenkapitalmarkedet.

Gjennom vedtektene og i styrets og ledelsens arbeid,

legges det vekt på at alle egenkapitalbeviseiere skal

likebehandles og ha samme mulighet for innflytelse.

Alle egenkapitalbevis har lik stemmerett. Banken for-

holder seg til finansforetakslovens regler for eier- og

stemmerettsbegrensninger, så langt de gjelder for

sparebanker med egenkapitalbevis.

I tråd med NUES 2025 vil banken alltid gi en særskilt

og eksplisitt begrunnelse for enhver beslutning om å

fravike fortrinnsretten.

Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksisterende

eiere ha fortrinnsrett, med mindre særlige forhold tilsier

at dette fravikes. Fravikelsen vil i så fall bli begrunnet.

SpareBank 1 Nord-Norge har over flere år gjennomført

salg av egenkapitalbevis og/eller ansattemisjoner med

rabatt og bindingstid. Slike transaksjoner er gjennom-

ført for å styrke de ansattes eierskap til egen arbeids-

plass, interessen for bankens lønnsomhet og fremtid,

samt bankens egenkapitalinstrument.

I 2025 fikk de ansatte kjøpe egenkapitalbevis med

spareavtaler på 500, 1 000, 1 500, 2 000, 2 500 eller

3 000 kroner per måned. Maksbeløpet per år er

dermed 36 000 kroner, som trekkes fra lønnen. Hvert

kvartal kjøpes det egenkapitalbevis for oppspart beløp.

For hvert egenkapitalbevis den ansatte kjøper gjennom

spareordningen (opp til de 100 første), tildeles et ekstra

egenkapitalbevis, helt gratis. Deretter blir det betalt

ut et ekstra egenkapitalbevis for hvert andre egenka-

pitalbevis som er kjøpt, opp til 36 000 kroner per år.

Tildelingen av «bonusbevis» skjer to år etter oppstart av

sparingen, og forutsetter at den ansatte fortsatt eier de

opprinnelig oppsparte EK-bevisene og fortsatt er ansatt

i konsernet, med unntak av pensjonister.

Det var 841 ansatte som benyttet seg av tilbudet i

2025. Gjennomsnittlig sparing på disse var ca. NOK

2 420 i måneden.

Avvik fra anbefalingens punkt 4: Ingen

ANBEFALINGENS PUNKT 5:

Fri omsettelighet

Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs og er

fritt omsettelige. Det er ikke vedtektsfestet noen form

for omsetningsbegrensninger.

Avvik fra anbefalingens punkt 5: Ingen.

Årsberetning 45

ANBEFALINGENS PUNKT 6:

Generalforsamlingen (Representantskapet)

Banken er en sparebank, og styringsstrukturen og

sammensetningen av styringsorganene skiller seg fra

aksjeselskap, jf. finansforetakslovens kapittel 8 om

Generalforsamling, styrings- og kontrollorganer.

SpareBank 1 Nord-Norge har derfor generalforsamling

(«representantskap»).

Bankens øverste organ, representantskapet, er

sammensatt av egenkapitalbeviseiere, innskytere,

ansatte og representanter fra det offentlige. De

valgte medlemmer skal samlet gjenspeile spare-

bankens kundestruktur og andre interessentgrupper,

samt samfunnsfunksjonen.

Representantskapet skal se til at banken virker etter sitt

formål og i samsvar med lov, vedtekter og represent-

antskapets vedtak. Representantskapet har følgende

hovedoppgaver:

• Føre tilsyn med styrets forvaltning av selskapet

• Fastsette årsberetning og årsregnskap

• Velge medlemmene til bankens styre og valgkomité

• Velge ansvarlig revisor og fastsette revisors honorar

• Fordeling av det beløp som etter Finansforetaks-

loven § 10-17 kan gis til allmennyttige formål

• Opptak av fondsobligasjoner, ansvarlig lån og

etterstilte gjeldsinstrumenter

Til møter i representantskapet skal banken sikre at

samtlige medlemmer får skriftlig innkalling og tilgang til

alle saksdokumenter, inkludert valgkomiteens innstilling,

med minst 21 dagers varsel. Dokumentene skal være

tilgjengelige på bankens hjemmesider senest 21

dager før møtet. Representantskapet kan ikke treffe

beslutninger i andre saker enn de som er angitt

i innkallingen.

Representantskapet har 40 medlemmer og 20 vara-

medlemmer med følgende representasjon:

• Egenkapitalbeviseiere: 16 medlemmer med

6 varamedlemmer

• Innskytere: 10 medlemmer med 5 varamedlemmer

• Ansatte: 10 medlemmer med 5 varamedlemmer

• Troms fylkesting: 1 medlem og 1 varamedlem

• Finnmark fylkesting: 1 medlem og 1 varamedlem

• Nordland fylkesting: 2 medlemmer og

2 varamedlemmer

Representantskapet har normalt ett møte per år.

Det er varamedlemmer til representantskapet.

Egenkapitalbeviseeiere kan dermed ikke møte

ved fullmektig.

Avvik fra anbefalingens punkt 6: Representantskapet

består av 40 medlemmer, hvorav egenkapitalbevis-

eierne representerer 16 av 40 stemmer. Avvik fra

anbefalingen om at aksjeeiere (egenkapitalbeviseiere)

kan delta i selskapets generalforsamling skyldes at

SpareBank 1 Nord-Norge forholder seg til finansforetaks-

lovens bestemmelser med hensyn til sammensetning

av organer for sparebanker. Samtlige egenkapitalbevis-

eiere kan dermed ikke delta på representantskapsmøtet.

Årsberetning46

ANBEFALINGENS PUNKT 7:

Valgkomité

VALGKOMITÉ FOR REPRESENTANTSKAPET

Valgkomiteen består av fem medlemmer og fem

varamedlemmer, og skal ha representanter fra alle fire

grupper som er representert i representantskapet.

Valgkomiteen velges av representantskapet og skal for-

berede valg av medlemmer i representantskapet, styret

og valgkomité, eksklusive de ansattes representanter.

Valgkomiteen har også som oppgave å gjennomgå

og foreslå eventuelle endringer i honorarstrukturen for

selskapets tillitsvalgte. Retningslinjer for valgkomiteen

fastsettes av bankens representantskap. Valgkomiteen

består av 5 medlemmer og 5 varamedlemmer med

følgende sammensetning:

• To medlemmer og to varamedlemmer fra de

egenkapitalbeviseiervalgte

• Ett medlem og ett varamedlem fra de

innskytervalgte

• Ett medlem og ett varamedlem fra de ansattvalgte

• Ett medlem og ett varamedlem fra de

fylkestingsvalgte

• Komiteen legger vekt på erfaring, kompetanse,

kjønn, bransje og geografi når de forbereder de

ulike valgene.

INNSKYTERVALG

Representantskapets valgkomité skal forberede inn-

skyternes valg av medlemmer og varamedlemmer til

representantskapet. Selve valget foretas gjennom et

elektronisk innskytervalg.

FYLKESTINGSVALG

Representanter fra de tre fylkestingene oppnevnes

av fylkestingene selv.

EGENKAPITALEIERNES VALG

Det avholdes årlig ett valgmøte for egenkapital-

beviseierne hvor egenkapitaleieres representanter til

representantskapet velges og hvor det informeres om

selskapets finansielle situasjon. Egenkapitalbeviseierne

innkalles til valgmøte senest 14 dager før valgmøtet

avholdes. Innkallingen inkluderer valgkomiteens innstill-

ing til representanter til representantskapet samt andre

relevante saksdokumenter.

Stemmerett for egenkapitalbevis innehas av den som

godtgjøres å være registrert i Verdipapirsentralen.

Valgkomiteens leder, eller den han/hun bemyndiger,

fremlegger innstillingene for valgmøtet, herunder også

en redegjørelse for valgkomiteens arbeid. Alle stemme-

berettigede har forslagsrett på valgmøtet. Det skal

holdes særskilt valg på medlemmer og varamedlemmer.

Rekkefølgen varamedlemmene velges i fastsettes

ved valget.

Avstemmingen skjer skriftlig dersom ikke samtlige

møtende samtykker i at avstemmingen skjer på en

annen måte. Den eller de er valgt som har fått flest

stemmer. I tilfelle av stemmelikhet foretas loddtrekning.

VALGSTYRE FOR ANSATTES VALG

I henhold til finansforetaksloven skal valget tilrette-

legges av et valgstyre. Valgstyret skal bestå av minst

tre medlemmer, hvor både de ansatte og ledelsen skal

være representert.

Avvik fra anbefalingens punkt 7:

Alle medlemmene av valgkomiteen til representant-

skapet velges blant gruppene som er representert i

representantskapet. Dette er i tråd med finansforetaks-

lovens regler om sparebanker.

Årsberetning 47

ANBEFALINGENS PUNKT 8:

Bedriftsforsamling og styret, sammensetning

og uavhengighet

Det vises til redegjørelsen for anbefalingens

punkt 6 for informasjon om generalforsamling

(representantskapet).

Styret besto i 2025 av ni fast møtende medlemmer, hvor

syv var valgt av representantskapet og to var valgt av

de ansatte. Fire av styrets ni medlemmer var kvinner,

hvorav tre er valgt av representantskapet og én av de

ansatte. Ni medlemmer velges for to år av gangen.

Det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og

konsernsjef for deres mulige ansvar overfor banken og

tredjepersoner. Forsikringen dekker sikredes ansvar for

formueskade, herunder personlig ansvar for bankens

gjeld, som skyldes krav fremsatt mot sikrede i forsikrings-

perioden som følge av en påstått ansvarsbetingende

hendelse eller unnlatelse.

Konsernsjefen er ikke medlem av styret. Ingen av styre-

medlemmene valgt av representantskapet har noen

ansettelses- eller oppdragstakerforhold til konsernet,

utover sine verv som tillitsvalgte. Styremedlemmenes

uavhengighet er vurdert av valgkomiteen og de er

vurdert som uavhengige. Det foretas imidlertid ikke

tilsvarende vurdering for ansattvalgte styremedlemmer.

Disse velges av og blant de ansatte.

Leder og nestleder velges av representantskapet ved

særskilte valg, og for to år av gangen. Sammensetnin-

gen av styret følger av vedtektene. Valgkomiteen skal

sørge for at styrets sammensetning er slik at medlem-

menes kvalifikasjoner oppfyller regulatoriske krav om

egnethet, samt fyller ESMA/EBA sine anbefalinger. I hen-

hold til instruks for valgkomiteen fremkommer følgende:

• Kompetanse – både formell utdanning og erfarings-

bakgrunn skal vektlegges.

• Bransje – ulike bransjer skal være representert.

• Geografi – hele sparebankens markedsområde bør

være representert.

• Kjønn – for styret gjelder bestemmelsene i allmenn-

aksjeloven om representasjon av begge kjønn.

• For øvrige tillitsvalgte, og også innad i de ulike

grupperingene i Representantskapet, bør en mest

mulig lik fordeling mellom kjønnene tilstrebes.

• Habilitet – åpenbare habilitetskonflikter bør unngås.

Styremedlemmer kan ikke inneha styreverv i andre

finansforetak jf. finansforetaksloven § 9-1.

• Tjenestetid – hensynet til kontinuitet må veies opp

mot behovet for fornyelse og uavhengighet jf.

anbefaling i NUES.

Styret har 11 faste møter i året. Styremedlemmenes be-

holdning av egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nord-Norge

fremkommer i noter til regnskapet, under presentasjo-

nen av styret i årsrapporten, og på bankens nettside.

Det enkelte styremedlems bakgrunn er også beskrevet

på bankens hjemmeside www.snn.no.

Avvik fra anbefalingens punkt 8: Ingen

Årsberetning48

ANBEFALINGENS PUNKT 9:

Styrets arbeid

Styrets funksjon

Styret leder bankens virksomhet i samsvar med regula-

toriske krav, vedtekter og nærmere retningslinjer gitt av

representantskapet. Styret er ansvarlig for at midlene

banken rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmes-

sig måte. Styret har også plikt til å påse at bokføring

og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende

kontroll. For nærmere beskrivelse av styrets kontroll-

funksjoner, se anbefalingens punkt 10.

Styret har i tillegg følgende hovedoppgaver:

• Ansette konsernsjef.

• Fastsette instruks for den daglige ledelse av banken.

• Fastsette bankens finansielle og strategiske mål,

risikovilje/risikoprofil, budsjett, markeds- og

organisasjonsmessige mål.

Styret ansetter og avsetter leder for internrevisjonen.

Styret har normalt 11 møter i året. I 2025 ble det avholdt

12 styremøter.

Vesentlige interesser

Styreinstruksen slår fast at et styremedlem ikke må

delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som

har betydning for egen del eller for noen nærstående.

Styremedlemmer skal på eget initiativ opplyse om

enhver interesse den enkelte, ledende ansatte, eller

nærstående kan ha i avgjørelsen av en sak styret har til

behandling. Dette uavhengig av om den kan defineres

som en særinteresse som medfører inhabilitet etter

foranstående punkt.

Med mindre styremedlemmet selv velger å fratre ved

behandlingen av saken, skal styret beslutte om vedkom-

mende skal fratre. Ved vurderingen skal det legges vekt

på alle former for personlige, økonomiske eller andre

interesser hos medlemmet, og behovet for allmenn-

hetens tillit til styrets vedtak og bankens virksomhet.

Styrets vurdering av habilitetsspørsmål skal protokolleres.

Styreinstruksen angir hvordan styret og den daglige

ledelsen skal behandle avtaler med tilknyttede parter,

samt bestemmelser om at det innhentes uavhengig

verdivurdering. Det foreligger per i dag ingen slike

avtaler med tilknyttede parter.

Styrets medlemmer er definert som primærinnsidere,

og må forholde seg til bankens reglement for erverv

av egenkapitalbevis i banken og banker i SpareBank 1-

alliansen.

Ved behandling av engasjement som et styremedlem

har verv eller interesse i, skal den enkelte erklære seg

inhabil og forlate møtet. Styremedlemmer og ledende

ansatte skal også melde fra til styret, hvis de direkte

eller indirekte har en vesentlig interesse i en avtale som

inngås av banken. Banken har innført et eget habilitets-

Styremedlemmene omfattes også av dette.

Evaluering av styret

Styret foretar årlig en egenevaluering av sitt virke med

henblikk på kompetanse, arbeidsform, saksbehandling,

møtestruktur og prioritering av oppgaver. Evalueringen

forelegges valgkomiteen som verktøy for rekrutterings-

arbeidet av nye styremedlemmer.

Godtgjørelsesutvalg

Medlemmer:

• Styrets leder og tre styremedlemmer, hvorav én

representant for de ansatte

• HR-sjef har sekretærfunksjonen

Godtgjørelsesutvalget er felles for de som omfattes av

finansforetaksforskriften. I 2025 bestod utvalget av tre

menn og én kvinne.

Mandat:

Forbereder og fremlegger saker for styret om

godtgjørelsesordningen, herunder blant annet:

• Regulatoriske krav om godtgjørelse

• Policy for godtgjørelser

• Rapport om praktisering av godtgjørelsesordninger

• Utarbeidelse og revidering av retningslinjer om god-

tgjørelse til ledende personer som fremlegges for

representantskapet, samt rapport om etterlevelse av

retningslinjene

• Godtgjørelsesutvalget behandler og gir sin

innstilling til variabel godtgjørelse til ledende

ansatte som omfattes av finansforetaksforskriften

• Rammeverk for variabel godtgjørelse

• Godtgjørelse konsernsjef

Årsberetning 49

Revisjonsutvalg

Revisjonsutvalget er et forberedende og rådgivende

arbeidsutvalg for styret med formål å foreta grundige

vurderinger av utpekte saksområder.

Medlemmer:

Revisjonsutvalget skal bestå av tre medlemmer fra

styret. De skal være uavhengige etter definisjonen i

Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse

(Corporate Governance).

Revisjonsutvalgets medlemmer kan delta i andre utvalg.

Medlemmene kan derimot ikke være leder av risiko-

utvalget, godtgjørelsesutvalget eller ansettelsesutvalget.

Revisjonsutvalget må til enhver tid ha nødvendig kom-

petanse til å utføre revisjonsutvalgets oppgaver. Minst

ett av revisjonsutvalgets medlemmer må ha relevant

kompetanse/erfaring innenfor regnskap og revisjon.

Revisjonsutvalget møter så ofte det selv finner det nød-

vendig, men minst fire ganger i året. I 2025 har utvalget

bestått av to menn og én kvinne.

Mandat:

Revisjonsutvalget skal overvåke at konsernet har en

uavhengig og effektiv ekstern revisor og en tilfreds-

stillende regnskapsrapportering i samsvar med regula-

toriske krav. Dette innbefatter at Revisjonsutvalget skal

behandle følgende områder, prosesser og dokumenter

(og alt som faller naturlig inn under dette):

Årlig:

• Årsrapport, inkludert relevante vedlegg.

• Ekstern revisors revisjonsplan.

• Ekstern revisors oppsummerende rapport etter

gjennomføring av lovpålagt revisjon, inkludert

revisjonsberetning.

• Ekstern revisors uavhengighetserklæring.

• Vurdere og innstille for styret på ekstern revisors

godtgjørelse.

• Bærekraftsrapportering (ESG):

• Overvåke konsernets bærekraftsrapportering

og relaterte prosesser for å identifisere infor-

masjonen som rapporteres i henhold til relevante

bærekraftsstandarder

• Sikre at bærekraftsrapporteringen ikke inneholder

grønnvasking

• Gjennomgang av systemer for internkontroll,

risikostyring og internrevisjon på finansiell rapporter-

ing og bærekraftrapportering (ESG).

Kvartalsvis:

• Kvartalsrapport, inkludert relevante vedlegg

(tapsrapport mv.).

Løpende (generelt):

• Gjennomgå og diskutere punkter hvor revisor er

uenig med administrasjonen og/eller hvor det er

påpekt stor usikkerhet fra revisor og/eller andre

forhold som revisor ønsker å diskutere.

• Korrespondanse med Finanstilsynet relatert til

områder som revisjonsutvalget skal behandle.

• Vurdere andre forhold som bestemt av styret og/

eller revisjonsutvalget selv eller som ønskes tatt

opp av ekstern revisor, herunder også brev til

ledelsen (ML).

Løpende (i henhold til likelydende

finansforetaksloven § 8-19 og revisorloven

§ 6-43):

• Informere styret om resultatet av den lovfestede

revisjonen og forklare hvordan revisjonen bidro til

regnskapsrapportering med integritet og revisjons-

utvalgets rolle i den prosessen.

• Forberede styrets oppfølging av regnskapsrappor-

teringsprosessen og komme med anbefalinger eller

forslag for å sikre dens integritet.

• For så vidt gjelder foretakets regnskapsrapportering,

overvåke systemene for internkontroll, risikostyring

og foretakets internrevisjon uten at det bryter med

revisjonsutvalgets uavhengige rolle.

• Ha løpende kontakt med foretakets valgte revisor

om revisjonen av årsregnskapet, herunder særlig

overvåke revisjonsutførelsen i lys av forhold Finans-

tilsynet har påpekt i henhold til revisjonsforordningen

artikkel 26 nr. 6, jf. revisorloven § 12-1.

• Vurdere og overvåke revisors uavhengighet etter

revisorloven kapittel 8 og revisjonsforordningen

artikkel 6, herunder særlig at andre tjenester enn re-

visjon er levert i samsvar med revisjonsforordningen

artikkel 5, jf. revisorloven § 12-1. Ref. også egen full-

makt til administrasjonen knyttet til «kjøp av andre

tjenester fra ekstern revisor».

• Ha ansvaret for å forberede foretakets valg av

revisor og gi sin anbefaling i samsvar med revisjons-

forordningen artikkel 16, jf. revisorloven § 12-1.

Risikoutvalg

Risikoutvalget er et forberedende og rådgivende

arbeidsutvalg for styret med det formål å foreta

grundige vurderinger av utpekte saksområder.

Årsberetning50

Medlemmer:

Risikoutvalget skal bestå av 3 medlemmer fra styret.

De skal være uavhengige etter definisjonen i Norsk

anbefaling for eierstyring og selskapsledelse

(Corporate Governance).

Risikoutvalgets medlemmer kan delta i andre utvalg.

Medlemmene kan derimot ikke være:

• Leder av revisjonsutvalget, godtgjørelsesutvalget

eller ansettelsesutvalget

• Medlem av godtgjørelsesutvalget

Risikoutvalget må til enhver tid ha nødvendig kom-

petanse til å utføre risikoutvalgets oppgaver. Ved

utnevnelse av medlemmer skal det legges vekt på at

medlemmene individuelt eller kollektivt har tilstrekkelig

kompetanse, erfaring og ekspertise vedrørende risiko-

og kapitalstyring. Risikoutvalget møter så ofte det selv

finner det nødvendig, men minst fire ganger i året. I

2025 har utvalget bestått av to kvinner og én mann.

Mandat:

Risikoutvalget skal overvåke at risiko- og kapitalstyrin-

gen i konsernet støtter opp under konsernets strategiske

utvikling og måloppnåelse og sikrer finansiell stabilitet

og forsvarlig formuesforvaltning. Dette innbefatter

at risikoutvalget skal behandle følgende områder,

prosesser og dokumenter (og alt som faller naturlig

inn under dette):

Årlig:

• Egenevaluering av risiko og kapitalbehov (ICAAP)

• Validering av IRB-systemet

• Risikostrategi

• Styrende dokumenter på kredittområdet

• Styrende dokumenter på kapitalmarkedsområdet

• Styrende dokumenter på ESG-området

• Styrende dokumenter på IKT-området

• Styrende dokumenter på AML-området

• Øvrige relevante styrende dokumenter på de ulike

risikoområdene

• Gjenopprettingsplan

• Bail-in playbook

• Pilar 3-rapport

• Lederbekreftelse

• Styrende dokumenter AML-området

• Internrevisjonens årsplan

• Incitamentene i godtgjørelsespolicy og

godtgjørelsespraksis (fra et risikoperspektiv).

Kvartalsvis/tertialvis:

• Risikorapport fra Risikostyring

• Compliancerapport fra Compliance

• Førstelinjerapportering (eksempelvis CISO-rapport

og PVO-rapport)

• Statusrapporter fra internrevisjonen

Løpende:

• Nye strategiske satsninger

• Korrespondanse med Finanstilsynet relatert til

områder som risikoutvalget skal behandle

• Endringer i IRB-systemet (modellendringer mv.)

• Vesentlige nye produkter, prosesser og systemer,

utkontrakteringer mv.

• Risikoprising

• Sikre at IRB-systemet er godt integrert i organis-

asjonen og at IRB-systemet beregner risikonivå og

kapitalkrav på en betryggende måte

• Sikre at banken har adekvate systemer for intern

kontroll, risikostyring, compliance og internrevisjon,

og at disse fungerer tilfredsstillende

• Vurdere andre forhold som bestemt av styret og/

eller risikoutvalget selv eller som ønskes tatt opp av

intern revisor

Periodevis:

• Vurdere og innstille overfor styret på valg av

intern revisor

• Instruks internrevisjonen

• Instruks CRO

• Instruks leder Compliance

Rapportering

Styret mottar periodisk rapportering av:

• Resultatutvikling

• Markedsutvikling

• Ledelses-, personal- og organisasjonsmessig utvikling

• Utvikling i risikobildet og risikoeksponeringen for

banken, herunder status på styrevedtatte risiko-

rammer og måltall, samt status på gjenopprettings-

indikatorer mv.

• Etterlevelse

Foruten ovennevnte, presenteres bankens målekort

som inneholder finansielle, organisatoriske, markeds-

messige og kvalitetsmessige mål, periodisk.

Sentrale forretnings- og fagområder behandles mini-

mum årlig, med evaluering og fastsetting av rammer

og retningslinjer.

Avvik fra anbefalingens punkt 9: Ingen

Årsberetning 51

ANBEFALINGENS PUNKT 10:

Risikostyring og internkontroll

Funksjon for risikostyring

Funksjonen er uavhengig av forretningen, og avdelingen

har overordnet ansvar for helhetlig risikostyring og

internkontroll, herunder ansvar for konsernets risiko-

modeller og videreutvikling av effektive risikostyrings-

systemer mv.

Det foreligger stillingsinstruks for funksjonens leder

(CRO). Denne revideres og vedtas av styret årlig.

Compliancefunksjonen

Compliancefunksjonen er uavhengig av forretningen og

har ansvaret for å kontrollere etterlevelse av regulator-

iske krav og interne retningslinjer i konsernet. Leder av

Compliance har direkte rapporteringslinje til styret.

Leder compliance er ansvarlig for:

• Compliancefunksjonen skal ha en risikobasert til-

nærming til kontrolloppgavene, og det skal utarbei-

des en complianceplan som skal danne grunnlag for

kontroller og det forebyggende arbeidet. Kontroll-

handlinger skal dokumenteres, og hendelser og avvik

registreres.

• Kontrollere og overvåke at konsernet etterlever

det til enhver tid gjeldende eksterne og interne

regelverk, og påse at tiltak som iverksettes for å

håndtere manglende etterlevelse er tilstrekkelig.

• Ivareta rollen som etterlevelsesansvarlig iht.

hvitvaskingsloven § 35 (2).

• Ivaretar rollen som complianceansvarlig for

verdipapirforetaket.

• Legge til rette for effektiv identifikasjon av risiko for

manglende etterlevelse av relevante eksterne krav,

samt gi råd om risikoreduserende tiltak.

• Holde konsernsjef løpende orientert om utvikling og

drift av sitt ansvarsområde.

• Videreutvikle rammeverk for styring av relevante

etterlevelsesrisikoer i konsernet i tråd med vedtatt

risikostrategi.

• Forebyggende arbeid mot, og løpende kontroll med,

hvitvasking og terrorfinansiering.

• Uavhengig ledelse- og styrerapportering av

compliancerisiko i konsernet.

• Gi opplæring, veiledning og rådgivning.

• Overvåke og følge opp effektiviteten i

kontrolltiltakene.

• Leder Compliance skal forelegges strategier og

forretningsplaner og særskilt delta i vurderingene

dersom foretaket utvider forretningsområdene eller

lanserer nye produkter. Før beslutninger om at nye

eller vesentlig endrede produkter, tjenester,

prosesser eller kanaler tas i bruk i konsernet, skal

leder Compliance forelegge en vurdering av at

etterlevelse er tilstrekkelig ivaretatt.

• Gi konsernet råd og veiledning om akseptabel ad-

ferd og praksis i forhold til tolkning av eksternt og

internt regelverk.

Compliancefunksjonen i verdipapirforetaket ivaretas av

complianceavdelingen i konsernet.

Det foreligger stillingsinstruks for leder Compliance.

Instruksen revideres og vedtas av styret årlig. Den inklu-

derer complianceansvaret for verdipapirforetaket.

Internrevisjon

Internrevisor er et redskap for styret og administras-

jonen for overvåking av at risikostyringsprosessen er

målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. EY står

for leveransen av internrevisjonstjenester for konsernet.

Internrevisjonen har hele virksomheten som sitt arbeids-

område. Dette inkluderer også vesentlige aktiviteter

som er utkontraktert, samt datterselskap som er under-

lagt forskrift om risikostyring og internkontroll, eller som

har en aktivitet som vurderes som vesentlig for konser-

net. Internrevisjonens hovedoppgave er å bekrefte at

den etablerte internkontrollen fungerer som forutsatt,

og påse at etablerte risikostyringstiltak er tilstrekkelige

sett opp mot bankens risikoprofil.

Internrevisjonen rapporterer tertialvis til styret, som

vedtar årsplaner og budsjett for internrevisjonen.

Revisjonens rapporter og deres anbefalinger til

forbedringer i bankens risikostyring blir kontinuerlig

gjennomgått og implementert.

Det utarbeides en revisjonsplan som diskuteres med

konsernledelsen, behandles i risikoutvalget og god-

kjennes av styret. Internrevisjonens risikovurderinger

ligger til grunn for hvilke områder som skal gjennomgås.

Det utarbeides særskilte revisjonsrapporter, med resul-

tater og forslag til forbedringstiltak, som presenteres

Årsberetning52

for ansvarlig leder og konsernets ledelse. Et sammen-

drag av rapportene sendes tertialvis til risikoutvalget

og styret.

Eventuelle konsulentoppdrag utføres innenfor de stand-

arder og anbefalinger som gjelder for internrevisorer

(IIA/NIRF).

Deretter følger Strategiske prinsipper for risiko- og

kapitalstyring, som allerede ligger i dette punktet.

Strategiske prinsipper for risiko- og

kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 Nord-Norge

skal understøtte konsernets strategiske utvikling og

måloppnåelse, og samtidig sikre finansiell stabilitet og

forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås

gjennom de strategiske prinsippene:

Innsikt

• God forståelse av konsernets risikoeksponering.

• God risikokultur som kjennetegnes av høy bevissthet

om risikostyring og internkontroll.

Kvalitet

• Helhetlig risikostyring som sikrer effektiv drift og

forsvarlig håndtering av vesentlige risikoer.

• Differensiert risikostyring som sikrer rett kvalitet i

prosesser og systemer.

Kundeorientert

• Forstå hvordan ulike kundeaktiviteter driver risikoen

i virksomheten.

• Balansere forholdet mellom risiko og forretning på

en god måte.

Klimaavtrykk

• SpareBank 1 Nord-Norge skal ikke tilby produkter og/

eller tjenester, eller utføre handlinger som innebærer

vesentlig risiko for miljøødeleggelser.

Risikovilje

Risikostrategien er det mest sentrale dokumentet innen

risiko- og kapitalstyring i konsernet. Risikostrategien

definerer hvilken risiko konsernet er villig til å akseptere

(risikovilje) for å nå konsernets forretningsmessige mål,

slik de er definert i forretningsstrategien.

Risikoviljen er definert både kvalitativt og kvantitativt,

og for både et normalscenario og et stresscenario.

Konsernets kvalitative risikovilje er presentert i

tabellen nedenfor.

RISIKOOMRÅDE

RISIKOVILJE 2025

RISIKOVILJE NORMALSCENARIO RISIKOVILJE STRESS-SCENARIO

Forretningsrisiko Lav

Soliditet Lav

Kredittrisiko Moderat Lav til moderat

Markedsrisiko Lav til moderat

Likviditetsrisiko Lav

Eierrisiko Moderat

Operasjonell risiko Lav til moderat

Compliancerisiko Lav

ESG-risiko Lav til moderat

Systemrisiko Eksternt gitt

Samlet risikovilje Lav til moderat

Årsberetning 53

Den samlede risikoviljen er lav til moderat, og uendret

fra tidligere år. Den kvalitativt definerte risikoviljen

operasjonaliseres gjennom kvantitative risikorammer

og måltall innenfor hvert av risikoområdene. Hvilket

scenario konsernet til enhver tid skal styres etter be-

sluttes av styret. Gjennom 2025 har konsernets risikovilje

vært definert med utgangspunkt i et normalscenario.

Scenariovurderinger gjennomføres løpende.

Det er et bærende prinsipp at konsernets risikoekspo-

nering til enhver tid skal være innenfor konsernets risiko-

vilje og risikoevne. Konsernets risikoeksponering innen

finansielle risikoer har i all hovedsak vært i tråd med

styrevedtatt risikovilje gjennom hele 2025. For ytterlig-

ere informasjon vises det til konsernets årsregnskap og

pilar 3-rapport.

Rammeverk for risikostyring og

internkontroll

COSO-rammeverket

Gjennom den løpende virksomhetsutøvelsen er konser-

net eksponert for ulike typer risikoer som kan forhindre

måloppnåelse. Konsernet har derfor prosesser og

systemer for risikostyring og internkontroll for å sikre

langsiktig verdiskaping gjennom effektiv drift og fors-

varlig håndtering av de risikoene som konsernet

er eksponert for.

De strategiske prinsippene for risiko- og kapitalstyr-

ing danner grunnlaget for rammeverket for styring og

kontroll av både enkeltrisikoer og konsernets samlede

risikoeksponering. Konsernets rammeverk for risikostyr-

ing og internkontroll tar utgangspunkt i rammeverket til

Committee of Sponsoring Organizations of the Tread-

way Commissions (COSO) der følgende fem elementer

anses som sentrale i å oppnå et effektivt og integrert

internkontrollsystem:

• Kontrollmiljø: Omfatter de ansatte i konsernet,

herunder deres individuelle egenskaper og integritet,

etiske verdier, holdninger og kompetanse, samt

organisering og ansvarsforhold. I SpareBank 1

Nord-Norge er risikostyring og internkontroll organ-

isert i henhold til trelinjemodellen (3LOD), nærmere

beskrevet nedenfor.

• Risikovurdering: Identifisering og vurdering av

interne og eksterne forhold som påvirker konsernets

måloppnåelse.

• Kontrollaktiviteter: Retningslinjer og prosedyrer

som skal sikre at identifiserte risikoer reduseres og

håndteres på en effektiv måte.

• Informasjon og kommunikasjon: Prosesser som

sikrer at relevant informasjon identifiseres og

kommuniseres i tide.

• Overvåking: Prosesser for å sikre at internkontrollen

er hensiktsmessig definert og gjennomført, og at

den er effektiv og tilpasningsdyktig.

I SpareBank 1 Nord-Norge er prinsippene for intern

kontroll i COSO-rammeverket operasjonalisert gjennom

konsernets etiske retningslinjer, og andre styrende

dokumenter, herunder blant annet policy for risiko-

styring og internkontroll.

Policy for risikostyring og internkontroll

Policy for risikostyring og internkontroll er vedtatt av

styret, og definerer blant annet:

• Prinsipper for risikostyring og internkontroll

• Organisering og ansvarsforhold

• Dokumentasjon og rapportering

Disse hovedelementene er nærmere beskrevet

i det følgende.

Prinsipper for risikostyring og

internkontroll

Konsernets arbeid med risikostyring og internkontroll

gjennomføres i tråd med følgende prinsipper:

• Organisering: Risikostyring og internkontroll skal

være organisert etter prinsippet om de tre forsvars-

linjene.

• Helhetlig: Risikostyring og internkontroll skal være

helhetlig, langsiktig og balansert, og en integrert del

av konsernets virksomhetsstyring.

• Innsikt: Risikostyring og internkontroll skal være

basert på innsikt.

• Konsistent: Risikostyring og internkontroll skal være

tilpasset risikoviljen på området.

• Kvalitet: Risikostyring og internkontroll skal være

kvalitetsriktig, og være gjenstand for kontinuerlig

forbedring og utvikling.

• Operasjonalisering: Risikostyring og internkontroll

skal operasjonaliseres nærmere gjennom:

• Styrende dokumenter

• Systemstøtte

• Ansvarsmatriser i henhold til HUKI-metodikk

• Periodiske risikovurderinger av prosesser

• Risikovurderinger ved nye produkter, systemer og

initiativer (PoPS)

Årsberetning54

Organisering og ansvarsforhold

Konsernets organisering skal underbygge, og være

i tråd med, regulatoriske krav og interne ambisjoner

knyttet til risikostyring og internkontroll. I SpareBank 1

Nord-Norge er risikostyring og internkontroll organisert

i henhold til trelinjemodellen (3LOD) som illustrert og

beskrevet nedenfor.

Styret

• Har overordnet ansvar for forsvarlig

organisering, herunder at krav til forsvarlige

styrings- og kontrollsystemer etableres.

• Skal fastsette overordnede styrende

dokumenter.

Konsernsjef og konsernledelsen

• Har ansvar for daglig ledelse iht.

retningslinjer gitt av styret.

• Sørge for at risikostyring er ordnet på en

betryggende måte.

1. FORSVARSLINJE:

Forretnings-

områder og

fagavdelinger

• Sørge for å

etablere

tilstrekkelig

internkontroll av

prosesser og

aktiviteter innenfor

organisasjonen.

• Gjennomføre

kontrollaktiviteter.

2. FORSVARSLINJE:

Risikostyring

og Compliance

• Overvåke,

kontrollere og

vurdere intern-

kontroll og risiko.

• Rapportere,

informere og

anbefale til ledelse

og styret.

• Rådgi og veilede

1. linje.

3. FORSVARSLINJE:

Internrevisor

• Uavhengige

vurderinger av

styring og kontroll.

• Rådgi basert

på funn.

• Proaktive bidrag til

konsernets mål-

oppnåelse.

Ekstern revisor

Tilsynsmyndigheter

Årsberetning 55

Hele virksomheten anses som en del av kontrollmiljøet.

Alle deler av virksomheten har ansvar for risikovurderin-

gen av vesentlige risikoer relatert til eget forretnings-

område, etablere kontrolltiltak for å redusere risikoen,

samt måle, evaluere og rapportere på status på

risikostyring og internkontroll innenfor sitt ansvarsom-

råde og i relasjon til sin rolle i trelinje-modellen. Dette

innebærer følgende:

Styret i SpareBank 1 Nord-Norge har ansvaret for å

vedta en forsvarlig risikoprofil, avkastningsmål, over-

ordnede rammeverk for risiko- og kapitalstyring,

inkludert IRB-systemet, og risikomodeller generelt.

Styret er videre ansvarlig for å vedta risikorammer og

fullmakter, samt å initiere, vurdere og godkjenne den in-

terne prosessen for vurdering av risikoeksponering og

kapitalbehov (ICAAP) og tilhørende kapitalplanlegging.

Styret skal forsikre seg om at rammeverket er tilstrekke-

lig kommunisert og implementert i hele konsernet, og

videre forsikre seg om at rammeverket følges opp med

tilstrekkelig autoritet og ressurser.

Styrets oppgaver er formalisert i en egen årsplan som

oppdateres årlig. Denne skal sikre at styret har tilstrek-

kelig tid og fokus på tillagte sentrale oppgaver. For

ytterlige informasjon, se anbefalingens punkt 9.

Konsernsjef (CEO) har ansvaret for den overordnede

risikostyringen. Konsernsjef er dermed ansvarlig for

implementering av effektive risikostyringssystemer i

konsernet, og at risikoeksponeringen overvåkes.

Konsernsjef er også ansvarlig for delegering av

fullmakter og rapportering til styret.

Ledere av forretningsområder og fagavdelinger,

samt ansatte, har ansvaret for den daglige risiko-

styringen innenfor sine ansvarsområder. Lederne skal

til enhver tid påse at risikostyringen og risikoekspon-

eringen er innenfor de rammer og styringsprinsipper

som er besluttet av styret eller konsernsjef.

Kreditt er konsernets sentrale avdeling innenfor kreditt-

området, med ansvar for utarbeidelse og vedlikehold

av mål, styrende dokumenter, samt operativ styring

og oppfølging av konsernets kredittvirksomhet og

kredittrisikohåndtering.

Avdeling for risikostyring er organisert uavhengig av

forretningsenhetene og rapporterer direkte til konsern-

sjef. CRO (Konserndirektør Risk), som leder enheten, kan

rapportere direkte til styret dersom situasjonen skulle

kreve det. Avdelingen har ansvaret for videreutvikling

og forvaltning av rammeverket for risikostyring, kapital-

styring og internkontroll, inkludert risikomodeller og

risikostyringssystemer. Avdelingen har også ansvaret

for løpende overvåking og rapportering av konsernets

risikoeksponering til styret.

Compliance er en uavhengig funksjon som identifiserer,

vurderer, gir råd om, overvåker og rapporterer virksom-

hetens compliancerisiko. Konsernets compliancefunks-

jon dekker alle forretningsenheter, fagavdelinger og

datterselskaper med hensyn til etterlevelse av regula-

toriske krav og interne retningslinjer. Avdelingen skal

være uavhengig og skal, der dette er nødvendig, sam-

arbeide med andre fagpersoner og avdelinger. Dette

gjelder særlig risikostyring, juridisk avdeling og intern-

revisjon, samt etterlevelsesansvarlige i datterselskaper.

Internrevisjonen overvåker at risikostyringsprosessen

er målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt.

Internrevisjonen rapporterer til styret. Internrevisjonens

rapporter og anbefalinger om forbedringer skal følges

opp av organisasjonen. Konsernets internrevisjon hånd-

teres av EY.

Eksternrevisors hovedoppgave er å vurdere hvorvidt

konsernets årsregnskap er i samsvar med regulatoriske

krav, og foretar årlig revisjon av konsernets årsregn-

skap. Videre skal ekstern revisor vurdere om formues-

forvaltningen er ordnet på en betryggende måte og

med forsvarlig kontroll. I tillegg foretar eksternrevisor

en attestasjon av konsernets bærekraftsrapportering.

Tilsynsmyndigheter. SpareBank 1 Nord-Norge er under-

lagt tilsyn fra norske myndigheter, herunder Finanstil-

synet og Datatilsynet mv. Finanstilsynet vurderer blant

annet resultatene av konsernets interne kapitalvurder-

ingsprosess (ICAAP), og likviditets- og finansierings-

Årsberetning56

prosess (ILAAP), gjenopprettingsplanen og den årlige

valideringen av IRB-modellene for kredittrisiko.

Dokumentasjon og rapportering

Systemer og retningslinjer for risikostyring og intern-

kontroll, risikovurderinger, resultater av internkontroller,

samt evalueringer av internkontrollprosesser skal do-

kumenteres. Rapportering knyttet til konsernets arbeid

med risikostyring og internkontroll foretas på ulike

nivåer i relasjon til trelinjemodellen. De mest sentrale

rapporteringene innbefatter:

Finansiell rapportering: Konsernet overholder gjel-

dende regulatoriske krav, og bidrar til å sikre relevant,

pålitelig, tidsriktig og lik informasjon til bankens egen-

kapitalbeviseiere og verdipapirmarkedet for øvrig.

Konserndirektør Konsernfinans (CFO) er ansvarlig de

finansielle rapporteringene.

• Investor relations: Treasury har ansvaret for investor

relations (IR). Avdelingen har løpende kontakt med

investorer og investormiljøer.

• Eksternrapporteringer: Regnskapsavdelingen

utarbeider all finansiell rapportering for SpareBank

1 Nord-Norge. Avdelingen påser at rapporteringen

skjer i samsvar med regulatoriske krav og regnskaps-

standarder, samt styrets retningslinjer. Avdelingen

fastsetter retningslinjer for månedlig, kvartalsvis og

årlig rapportering fra alle forretning- sområdene og

datterselskaper, på bakgrunn av interne og eksterne

krav. Det er etablert kontrolltiltak for all finansiell

rapportering for å sikre korrekt, gyldig og fullsten-

dig rapportering. Tiltakene omfatter rimelighets- og

sannsynlighetskontroller innenfor de spesifikke

forretningsområdene, og på et mer aggregert nivå.

Videre er det etablert prosesser som sørger for at

regnskapsrapporteringen kvalitetssikres løpende

gjennom detaljerte avstemmingskontroller daglig

og månedlig.

Eventuelle feil og mangler følges opp og korrigeres

fortløpende. Ekstern revisor foretar årlig revisjon av

konsernets årsregnskap.

• Internrapportering: Økonomi og virksomhetsstyring

er ansvarlig for internregnskapet og internrapporter-

ing av status på de finansielle målene. Det er etablert

gode målesystemer for oppfølging av alle forretning-

sområdene i konsernet, hvor de mest sentrale mål-

tallene for hvert område følges opp løpende i kon-

sernets system for virksomhetsstyring. CFO vurderer

løpende forretningsområdenes finansielle resultater

og måloppnåelse, påser at alle enhetene presterer i

tråd med konsernets overordnede økonomiske mål,

og rapporterer til konsernsjef.

Risikorapportering: Utviklingen i konsernets risiko-

eksponering, både innen finansielle og ikke-finansielle

risikoområder, i relasjon til konsernets risikovilje, samt

relevante interne og eksterne forhold, rapporteres til

styret kvartalsvis. Konserndirektør Risk (CRO) er

ansvarlig for rapporteringen.

Compliancerapport: Regulatoriske endringer og ut-

viklingen i konsernets etterlevelsesrisiko i relasjon

til konsernets risikovilje, policy for compliance og

kontrollplanen for complianceavdelingen rapporteres

til styret kvartalsvis. Leder for Compliance er ansvarlig

for rapporteringen.

Internkontrollrapportering: Det gjennomføres en årlig

internkontrollrapportering (lederbekreftelsen) som

skal gi oversikt over ledernes vurderinger av intern-

kontrollen innen sine ansvarsområder, herunder egen

rolle i internkontrollen. Dette skal gi konsernsjefen og

styret et grunnlag for å kontrollere at internkontrollen er

forsvarlig ivaretatt.

ICAAP: I forbindelse med konsernets årlige interne

kapitalvurderingsprosess (Internal Capital Adequacy

Assessment Process, ICAAP) foretas det eksplisitte

vurderinger av risikostyringen og internkontrollen innen

alle vesentlige risikoområder. ICAAP rapporteres til

styret og Finanstilsynet.

For ytterligere informasjon om rapporteringer relatert

til risikostyring og internkontroll vises det til konsernets

pilar 3-rapport.

Avvik fra anbefalingens punkt 10: Ingen.

Årsberetning 57

ANBEFALINGENS PUNKT 11:

Godtgjørelse til styret

Styrets medlemmer mottar en fast, årlig godtgjørelse.

Godtgjørelsen er ikke resultatavhengig. Styrets leder og

nestleder godtgjøres særskilt, og styremedlemmer som

deltar i styreutvalg, mottar godtgjørelse for dette. Ingen

av styrets medlemmer valgt av representantskapet har

normalt oppgaver for banken utover styrevervet.

Det kan opprettes ad hoc-utvalg som honoreres sær-

skilt. Representantskapet har fastsatt en timesats for

slikt arbeid, og slike utvalg benyttes for eksempel ved

ansettelse av konsernsjef.

For styremedlemmer valgt av de ansatte deltar disse i

konsernets spareprogram for ansatte.

Avvik fra anbefalingens punkt 11: Ingen.

ANBEFALINGENS PUNKT 12:

Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer

Det er vedtatt retningslinjer om lønn og annen godt-

gjørelse til ledende personer som er tydelige og

forståelige, og bidrar til bankens forretningsstrategi,

langsiktige interesser og økonomiske bæreevne.

Retningslinjene er offentlige og kan finnes på SNNs

hjemmeside, under Bærekraftsbiblioteket.

Konsernet har etablert en Policy for godtgjørelser som

samsvarer med konsernets overordnede mål, risiko-

toleranse og langsiktige interesser. Den skal bidra til å

fremme og gi incentiver til god styring av og kontroll

med konsernets risiko, motvirke for høy eller uønsket

risikotaking, bidra til å unngå interessekonflikter og

være i henhold til gjeldende lov og forskrift. Retnings-

linjene er godkjent av representantskapet og prakti-

seringen av disse legges frem for representantskapet.

Konsernets policy for godtgjørelser har særskilte regler

for ledende ansatte, andre ansatte og tillitsvalgte med

arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets

risikoeksponering. Det samme er tilfellet for ansatte og

tillitsvalgte med kontrolloppgaver, jfr. krav i forskrift om

godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner, verdipapir-

foretak og forvaltningsselskap for verdipapirfond.

Styret har etablert et godtgjørelsesutvalg som et

forberedende organ i saker som gjelder vurdering og

fastsettelse av kompensasjon til konsernsjefen. Videre

skal utvalget innstille overfor styret på retningslinjer for

godtgjørelse til ledende ansatte (konsernledelsen). Det

er styret som fastsetter godtgjørelsesutvalgets mandat.

Retningslinjene legges fram for representantskapet.

Styrets erklæring om lederlønn er et eget saks-

dokument til representantskapet. De forhold som

tidligere var omtalt i styrets erklæring om lederlønn

og i notene er nå omtalt i «Rapport om lønn og godt-

gjørelse til ledende personer».

Se også omtale av styrets godtgjørelsesutvalg under

punkt 9. Fastlønn skal utgjøre hoveddelen av den totale

godtgjørelsen for ansatte. Konsernsjefen, eller den

vedkommende delegerer oppgaver til, er ansvarlig for

årlig å fremlegge saksfremlegg for godtgjørelsesutval-

get ved tildeling av variabel godtgjørelse til ledende

ansatte for godtgjørelsesutvalget. Utvalget fremmer

saken for styret.

Avvik fra anbefalingens punkt 12: Ingen.

Årsberetning58

ANBEFALINGENS PUNKT 13:

Informasjon og kommunikasjon

Informasjon og effektiv kommunikasjon underbygger

tillitsforholdet mellom eiere, styret og ledelsen, og

sørger for at bankens interessentgrupper har mulighet

til løpende å vurdere og forholde seg til banken.

Bankens informasjonspolitikk legger derfor vekt på en

aktiv dialog med bankens ulike interessegrupper, der

åpenhet, forutsigbarhet og innsyn settes i fokus.

Banken legger videre vekt på at korrekt, relevant og

tidsriktig informasjon om bankens utvikling og resultater

skal skape tillit i investormarkedet.

Informasjon til markedet formidles gjennom kvartalsvise

investorpresentasjoner, hjemmesiden og børs- og

pressemeldinger. Det avholdes også regelmessige

presentasjoner for internasjonale samarbeidspartnere,

långivere, investorer og andre interessentgrupper. Den

åpne informasjonspraksisen følger de til enhver tid

gjeldende taushetspliktsregler.

SpareBank 1 Nord-Norges finanskalender offentliggjøres

på bankens hjemmeside.

Avvik fra anbefalingens punkt 13: Ingen.

ANBEFALINGENS PUNKT 14:

Selskapsoverdragelse

Den som vil gjennomføre erverv som vil medføre at

vedkommende blir eier av en kvalifisert eierandel i en

sparebank, må på forhånd sende melding om dette til

Finanstilsynet, jf. Finansforetaksloven § 6-1. Det samme

gjelder erverv som vil medføre at en kvalifisert eier-

andel økes slik at den vil utgjøre eller overstige hen-

holdsvis 20, 30 eller 50 prosent av kapitalen eller

stemmene i finansforetaket, eller slik at eierandelen gir

bestemmende innflytelse som nevnt i allmennaksjeloven

§ 1-3, i finansforetaket. Oversikt over de 20 største egen-

kapitalbeviseierne i SpareBank 1 Nord-Norge finnes i

noter til regnskapet og på bankens hjemmeside.

Avvik fra anbefalingens punkt 14:

Lovpålagte eierbegrensninger.

Årsberetning 59

ANBEFALINGENS PUNKT 15:

Revisor

Ekstern revisor velges av representantskapet etter

innstilling fra styret, etter forutgående behandling i

revisjonsutvalget. Banken har samme revisor i morsel-

skapet og alle datterselskapene. Ekstern revisor legger

frem en årlig plan for revisjonsutvalget, med hoved-

trekkene for gjennomføringen av revisjonsarbeidet.

Revisor deltar i styremøter som behandler årsregn-

skapet og i revisjonsutvalgets møter som behandler

regnskapet. I tillegg gjennomgås konsernets intern-

kontroll, herunder identifisering av svakheter og forslag

til forbedringer. Revisjonsutvalget og styret avholder

minst ett årlig møte med revisor uten at konsernsjefen

eller andre fra den daglige ledelsen er til stede.

Ekstern revisor avgir beretning til representantskapet

om disse forholdene.

Det er fastsatt retningslinjer for den daglige

ledelsens adgang til å benytte revisor til andre

tjenester enn revisjon.

Representantskapet fastsetter revisors honorar.

Avvik fra anbefalingens punkt 15: Ingen

Tromsø, 03.03.26

Styret og konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge

Dette dokumentet er elektronisk signert, se bekreftelse etter revisors beretning.

Årsberetning60

Årsberetning 61

Bærekraft

1. Generell informasjon 64

Miljøinformasjon

2. EUs taksonomi 102

3. Klimaendringer 148

4. Biodiversitet og økosystemer 196

Sosiale forhold

5. Egne ansatte 206

6. Berørte lokalsamfunn 224

7. Forbrukere og sluttbrukere 232

Styringsmessige forhold

8. Forretningsførsel 248

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon62

SpareBank 1 Nord-Norge har som finanskonsern en omfattende påvirkning

på miljø og samfunn. Konsernet har både direkte og indirekte påvirkning

på interessenter, klima, natur, samfunn, mennesker og menneskerettigheter.

Dette bringer med seg et ansvar om å bevare og styrke positiv påvirkning,

og minimere negativ påvirkning. Årets rapportering på bærekraft er en

beskrivelse av hvordan konsernet jobber med temaene. Beskrivelsen svarer

ut rapporteringskravene fra EUs bærekraftrapporteringdirektiv Corporate

Sustainability Reporting Directive (CSRD). Herunder er konsernet pliktig

å rapportere i tråd med European Sustainability Reporting Standards

(ESRS). Rapportering på bærekraft er utviklet i tråd med ESRS og er

attestert av revisor.

I dette kapittelet finnes SpareBank 1 Nord-Norges rapportering på

bærekraft. Første del består av overordnet informasjon om konsernets

arbeid med og styring av området. Videre er kapitlene delt inn med

utgangspunkt i konsernets vesentlige temaer.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon 63

1. Generell informasjon

1.1. Rapporteringsgrunnlag

Bærekraftsrapporteringen er utviklet for perioden

01.01.2025–31.12.2025 og gjelder for regnskapsmessig

konsern med samme konsolideringsnivå som finans-

regnskapet. Selskaper som dermed inngår i konsolidert

bærekraftsrapportering er:

• SpareBank 1 Nord-Norge AS

• SpareBank 1 Finans Nord-Norge AS

• SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge AS

• EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS

• Fredrik Langes Gate 20 AS

• SpareBank 1 Nord-Norge Portefølje AS

‒ Finansmodell 1 AS

Rødbanken Holding AS er et ideelt AS og konsolideres

følgelig ikke inn i konsernets regnskap. Selskapet inngår

derfor heller ikke i bærekraftsrapporteringen.

Med mindre annet er spesifisert, gjelder bærekrafts-

informasjonen det regnskapsmessige konsernet.

Enkelte EU-regelverk stiller krav om rapportering på

regulatorisk konsern, som avviker fra regnskapsmessig

konsolidering. Slike avvik fra regnskapsmessig konsolid-

ering vil fremkomme der det er aktuelt.

Bærekraftsrapporteringen inkluderer data fra verdi-

kjeden oppstrøms og nedstrøms, så langt det har latt

seg gjøre. De ulike IROenes

plass i verdikjeden, med

tilhørende rapportering, vil fremkomme i hvert enkelt

underkapittel. For nærmere informasjon, se 1.7 Strategi,

forretningsmodell og verdikjede.

SpareBank 1 Nord-Norge består av morbank og datter-

selskap, heretter omtalt som Konsernet. Konsernet er

en del av SpareBank 1-alliansen, som består av flere

selvstendige banker i Norge som samarbeider om ut-

vikling og levering av finansielle produkter og tjenester.

Arbeidet er organisert gjennom selskapene SpareBank

1 Gruppen og SpareBank 1 Utvikling DA. Alle deltagende

banker i SpareBank 1 eier alliansen i felleskap gjennom

ulike eierbrøker. Noen av de felleseide selskapene har

sentrale aktiviteter som inngår i SpareBank 1 Nord-Norges

verdikjede. Bærekraftsrapporten inneholder derfor

informasjon om alliansen som en del av verdikjeden.

En utfordring for årets rapportering er at de ulike

selskapene i alliansen har fått utsatt rapporteringsplikt

på CSRD. Dette gjennom EU-kommisjonens «Stop

the clock-direktiv» som en del av forenklingspakken

Omnibus. EU ble enige i desember 2025 om nye terskler

for hvilke selskaper som vil være rapporteringspliktige

på CSRD. Dette utfordrer innhenting av riktig data fra

verdikjedene til bruk i rapporteringen.

Der hvor rapportering avviker fra standarden vil det

fremkomme opplysninger om dette i det aktuelle

avsnittet, samt en forklaring på når det er forventet at

data vil være på plass for rapportering.

Noen tallfestede måltall i konsernets risikostrategi blir

ikke offentliggjort i denne årsrapporten av sensitivitets-

hensyn. Dette gjelder også interne mål relatert til

omstillingsprodukter for personmarked (PM) og

bedriftsmarked (BM). Utover dette er det ikke holdt

tilbake informasjon i rapporten på bakgrunn av

intellektuell eiendomsrett.

1 Forkortelsen IRO står for impact, risks og opportunities og benyttes videre i denne rapporten for å betegne vesentlige påvirkninger,

risikoer og muligheter.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon64

1.2. Særlige omstendigheter

Konsernets doble vesentlighetsanalyse danner grunn-

laget for hva som skal inngå i bærekraftsrapporten.

Dette definerer igjen hvilke European Sustainability

Reporting Standard (ESRS) konsernet er rapporterings-

pliktige på. For nærmere beskrivelse av analysen, se

1.9. Dobbel vesentlighetsanalyse.

Tidshorisonten for dobbel vesentlighetsanalyse og

denne rapporten følges av samme tidshorisonter som

konsernet bruker i øvrig risikostyring og tilsvarer:

Kort: 1 år (Regnskapsåret)

Medium: 2–5 år

Lang: >5 år

Estimater og usikkerheter

Det er assosiert særlig usikkerhet rundt enkelte kvanti-

tative størrelser som rapporteres i 2. EU Taksonomi

og 3. Klimaendringer. Tabell 1-1 gjengir disse.

Tabell 1-1: Usikre størrelser som inngår i bærekraftsrapporteringen

USIKKER STØRRELSE ÅRSAK TIL USIKKERHET

REFERANSE FOR NÆRMERE

INFORMASJON

Taksonomiforenlig

eksponering

Det vil alltid være forbundet noe usikkerhet rundt eksponering rapportert

som taksonomiforenlig som følge av for eksempel avhengighet av

motpartens rapportering, kvalitet og fullstendighet i tredjepartsdata.

2.1 Taksonomi

Klimagassutslipp egen

drift

Store deler av konsernets driftsutslipp har blitt beregnet ved å koble

økonomisk data fra regnskapet sammen med sektorsnittede utslipps-

faktorer fra klimakostmodellen til Asplan Viak AS. Dette følger av konsernets

begrensede tilgang på utslippsdata direkte fra leverandører.

3.8 Klimaregnskap

Klimagassutslipp kun-

deportefølje

For store deler av utlånsporteføljen benyttes det sektorsnittede utslipps-

estimater fra PCAF. Dette følger av konsernets begrensede tilgang til

direktedata om utslipp på kundenivå.

3.8 Klimaregnskap

Klimagassutslipp i

allianseselskap

Konsernet rapporterer konsoliderte utslipp fra vesentlige tilknyttede

selskap og felleskontrollerte virksomheter i SpareBank 1-alliansen.

Disse selskapene benytter også estimater i sin utslippsrapportering til

eierbankene med tilhørende usikkerhet.

3.8 Klimaregnskap

Eksponering mot

fysisk klimarisiko

Konsernet benytter kartdata fra NVE og Kartverket for å vurdere hvor

eksponert bolig- og næringseiendomsporteføljen er for fysisk klimarisiko.

Dataene inkluderer ikke eventuelle klimatilpasningstiltak.

3.2.2 Fysisk klimarisiko

Konsernet arbeider sammen med SpareBank 1-alliansen

om å forbedre prosesser for innhenting av data og øke

datakvaliteten til bruk i rapportering og måling.

Konsernet følger en rekke lovkrav relatert til bærekrafts-

forhold som er avdekket under vesentlighetsanalysen.

Herunder Lov om offentliggjøring av bærekraftsinfor-

masjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraft-

ige investeringer. Se kapittel 2. EUs taksonomi.

Øvrig lovpålagt rapportering om bærekraftrelaterte

temaer finnes på konsernets nettsider:

• Redegjørelse for aktsomhetsvuderinger relatert

til åpenhetsloven

• Aktivitets- og redegjørelsesplikten i tråd med

Likestillings- og diskrimineringsloven

• Rapport om godtgjørelser for ledende personer

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon 65

Spesielle begivenheter i 2025:

• Konsernet har i fjerde kvartal vedtatt ny omstillings-

plan gjeldende for PM, BM (næringseiendom, fiskeri

og havbruk) samt egen drift. Rapportering på denne

planen vil inngå i årets rapportering.

• Konsernet har per 31.12.2025 981 årsverk, sum

inntekter 6 460 MNOK og balanse 144 303 MNOK.

På bakgrunn av dette er konsernet fortsatt innenfor

terskelen av rapporteringspliktige CSRD-selskaper.

Det er likevel gjort forenklinger i årets rapporter-

ing der det har latt seg gjøre. Det vil gjøres en ny

vurdering om hvorvidt konsernet møter tersklene for

rapporteringspliktig i løpet av 2026.

• Forenklinger og overgangsregler knyttet til

taksonomirapportering er vurdert i 2025. Konsernet

velger å rapportere med lik metodikk som i

årsrapport for 2024. Årets taksonomirapportering

inneholder også for første gang eksklusjoner knyttet

til fysisk klimarisiko. For nærmere informasjon om

dette, samt øvrige metodeendringer, se 2. EUs

taksonomi.

• Konsernet har endret faktorbibliotek som benyttes

i beregning av utslipp fra kundeporteføljen, ved å

gå fra Exiobase til CEDA i tråd med PCAF-anbefalin-

ger. Sammenligningstall er omarbeidet. For mer

informasjon, se 3.8. Klimaregnskap.

Innfasingskravet i ESRS 1 vedlegg C er benyttet for:

• ESRS S1 S1-7: Opplysninger om ikke-ansatte arbeidere

i foretakets egen arbeidsstyrke.

• ESRS E4 SBM-3 § 48: Opplysninger om finansielle

effekter relatert til biodiversitet og naturpåvirkning

grunnet manglende kundedata.

1.3. Styrende organer

Representantskapet, styret med tilhørende utvalg, og

Konsernledelsen utgjør administrasjons-, ledelses- og

kontrollorganene i SpareBank 1 Nord-Norge (Figur 1-1).

Figur 1-1: Styrende organ i SpareBank 1 Nord-Norge

Representantskapet

Styret

Revisjonsutvalget, Risikoutvalget,

Godtgjørelsesutvalget

Konsernsjef

Øvrig konsernledelse

1. forsvarslinje:

• Konsernsjef

• Forretnings-

enheter

2. forsvarslinje:

• Risikostyring

• Compliance

3. forsvarslinje:

• Intern revisjon

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon66

1.3.1. Styrets sammensetning, rolle og kompetanse

Styret har det overordnede ansvaret for beslutning og

tilsyn med konsernets doble vesentlighetsanalyse og

tilhørende IROer samt sentrale policyer som legger

føringer for konsernets arbeid med ESG.

Styrets kompetanse på bærekraft er i hovedsak ivare-

tatt gjennom de ulike medlemmenes erfaring fra styre-

og ledelsesarbeid i næringslivet og andre organisasjon-

er. Samlet utgjør dette kompetanse som dekker flere

sentrale ESG-dimensjoner. Deriblant relevante bransjer

som fornybar energi og sjømat, samt tung regulatorisk

erfaring innen finans.

Styret har i 2025 deltatt i opplæring om CSRD (Corpo-

rate Sustainability Reporting Directive) og AML (Anti

Money Laundering). Policy for styrets kompetanse

er oppdatert i tråd med økte kompetansekrav. For

ytterligere informasjon om styremedlemmenes CV

vises det til konsernets nettsider.

Styret i SpareBank 1 Nord-Norge består av ni medlemmer,

hvorav styrets leder, nestleder og fem styremedlemmer

velges av Representantskapet. De to øvrige medlem-

mene er ansattrepresentanter som velges av konser-

nets ansatte. Det er i tillegg valgt to ansattrepresentan-

ter som vara. Styrets sammensetning fremgår av Tabell

1-2. Navnene på styrets medlemmer kan sees i note 22

i årsregnskapet.

Tabell 1-2: Styrets sammensetning

Antall medlemmer med ledelsesansvar i SNN 0

Antall medlemmer uten ledelsesansvar i SNN 9

Antall ansatterepresentanter 2

Antall og prosentandel kvinner 4 (45 %)

Antall og prosentandel menn 5 (55 %)

Kvinne-mann-ratio (kvinner/menn) 0,8

Prosentandel uavhengige styremedlemmer 78 %

1.3.2. Styrets behandling av bærekraftstemaer

Styret i SpareBank 1 Nord-Norge har det overordnede

ansvaret for konsernets arbeid med bærekraft, inklud-

ert overvåking av vesentlige påvirkninger, risikoer og

muligheter. Styrets revisjonsutvalg følger opp dette

årlig gjennom godkjenninger av vesentlighetsanalysen

og årsrapport. Styret vedtar også Policy for bærekraft

og andre policyer som håndterer relevante IROer.

Styrets godtgjørelsesutvalg har et særlig ansvar for

IRO som omhandler likestilling og likelønn. Risiko- og

revisjonsutvalget overvåker ESG-risikoer samt risikoer

relatert til bærekraftsrapporteringen. For en nærmere

beskrivelse av konsernets styreutvalg, se Redegjørelse

om foretaksstyring.

Styrets øvrige rolle i behandling av bærekraftstemaer er:

• Vedta konsernets forretningsstrategi og påse at

forretningsmodellen er forenlig med overgangen til

en bærekraftig økonomi i tråd med Parisavtalen.

• Vedta konsernets doble vesentlighetsanalyse og

tilhørende identifiserte bærekrafttemaer og IROer.

Status på konsernets håndtering av IROer inngår i

styrets årsberetning.

• Vedta Policy for bærekraft og andre relevante policyer.

• Fastsette måltall i risikostrategi på ESG og overvåke

disse kvartalsvis.

• Overvåke flere vesentlige bærekraftstemaer kvartals-

vis og motta rapportering årlig, blant annet gjennom

rapportering på risikostrategi.

• Ansvar for konsernets bærekraftsrapportering som

en del av styrets beretning.

• Vedta konsernets omstillingsplan.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon 67

1.3.3. Representantskapet

Representantskapet er det øverste styringsorganet i

SpareBank 1 Nord-Norge. Det består av 40 medlemmer,

fordelt på fire grupper: egenkapitalbeviseiere, inn-

skytere, ansatte og offentlige representanter.

Representantskapets ansvar inkluderer:

• Å velge medlemmer til bankens styre og valgkomité.

• Å føre tilsyn med styrets forvaltning av banken.

• Å godkjenne årsberetning og årsregnskap.

• Å velge ekstern revisor og fastsette revisors honorar.

• Å fordele midler til allmennyttige formål i henhold

til Finansforetaksloven.

• Å gi fullmakt til opptak av ansvarlige lån og andre

gjeldsinstrumenter.

Representantskapet møtes én gang i året. Deres

orientering om ESG-forhold og oppsyn med relevante

IROer skjer gjennom årsrapportering. Tabell 1-3 viser

Representantskapets sammensetning.

Tabell 1-3: Representantskapets sammensetning

ANTALL PROSENT

Ansatterepresentanter 10 25 %

Egenkapitalbeviseiere 16 40 %

Kunder 10 25 %

Representanter fra

fylkeskommuner

4 10 %

Kvinner 20 50 %

Menn 20 50 %

1.3.4. Konsernledelsens sammensetning, rolle

og kompetanse

Konsernsjefen har det øverste operative ansvaret

for at bærekraft integreres i forretningsmodellen og

rapporteres i henhold til gjeldende regelverk. Det

operasjonelle ansvaret for bærekraft i konsernet er

delegert til konserndirektør for Konsernfinans gjennom

egen fagavdeling på bærekraft. Ansvaret for styring og

kontroll av ESG-risiko med utgangspunkt i retningslinjer

for bærekraftsrisiko i finansforetak (EBA GL

), er tillagt

Konserndirektør for Risk, mens ansvaret for utøvelsen

er tilordnet hele organisasjonen. Innenfor avdelingene

Bedriftsmarked, Risikostyring og i Treasury er det ansatt

egne fagressurser på ESG. Sosial bærekraft og styrings-

forhold er fulgt opp av egne fagavdelinger under

Konserndirektør for Organisasjon og Forretnings-

støtte, som HR, Antihvitvask og Samfunnsløftet.

Hver ansvarlig konserndirektør har ansvar for at det

er etablert policyer, mål og tiltak på relevante IROer

og sikre at det iverksettes risikoreduserende tiltak,

redusere negativ påvirkning eller iverksette tiltak der

muligheter er identifisert. Ansvaret for årlig rapporter-

ing på fremdrift er også tillagt ansvarlige enhet. Noen

av IROene er delt mellom flere konserndirektører,

mens andre områder i sin helhet er fordelt til enkelte

fagmiljøer. En rolle- og ansvarsmatrise (HUKI) på ESG

beskriver ansvaret ytterligere. Denne er vedtatt av

konsernledelsen og implementert i organisasjonen.

Avdeling for bærekraft gjennomfører årlig GAPs vurder-

ing på oppfølging av IROer, og rapporterer om status

til Konsernsjef.

Bærekraftsforhold er videre nedfelt og fulgt opp gjen-

nom konsernets virksomhetsstyringssystem, styrings-

dokumenter og kjerneprosesser. Måloppnåelse på

ESG rapporteres til konsernledelsen jevnlig.

Konsernledelsens kompetanse på bærekraft er i hoved-

sak ivaretatt gjennom de ulike medlemmenes erfaring

fra styre- og ledelsesarbeid i næringsliv. Alle konsernets

ledere har i 2025 fått obligatorisk opplæring i CSRD

og AML. Policy for bærekraft definerer konsern-

direktørenes ansvar for å påse at de innehar riktig

kompetanse for å etterleve IROer som er tilordnet

deres fagavdelinger.

Konsernledelsen besto i 2025 av konsernsjef og 6

konserndirektører, alle med lederansvar.

2 https://www.finanstilsynet.no/nyhetsarkiv/nyheter/2025/retningslinjer-fra-eba-om-handtering-av-barekraftsrisiko-i-finansforetak/

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon68

Styring og kontroll av ESG-risiko i konsernet

Konsernet følger trelinjemodellen (3LOD) for styring og

kontroll av alle risikotyper, inkludert ESG-risiko (se Figur

1-1 i 1.3. Styrende organer).

Første forsvarslinje – Forretningsområdene

Ledere i forretningsområdene har ansvar for å iden-

tifisere, håndtere og rapportere ESG-risiko knyttet til

eget område.

Andre forsvarslinje – Risikostyring og Compliance

Avdeling for Risikostyring og Compliance overvåker

ESG-risiko på konsernnivå. Ansvarlige er konserndirektør

for Risikostyring og leder for Compliance.

De skal:

• Påse at styret vedtar risikovilje for ESG.

• Påse at det er etablert styring og kontroll av

ESG-risiko i henhold til styrevedtatt risikovilje.

• Overvåke etterlevelse av interne retningslinjer og

eksterne krav relatert til ESG-risiko er i henhold til

styrevedtatt risikovilje.

• Rapportere periodisk på konsernets risikoeksponering

innenfor ESG-risiko.

• Gjennom risikostrategi følge opp relevante IROer fra

konsernets vesentlighetsanalyse.

Compliance har direkte rapporteringslinje til konsernsjef

og styret, og gjennomfører internkontroller. Det er ikke

etablert egne kontrollrutiner for å overvåke IROer sær-

skilt. ESG er imidlertid definert som et eget risiko- og

kontrollområde i konsernets compliance-rapportering

Tredje forsvarslinje – Internrevisjon

Internrevisjonen rapporterer til styret og følger årlige

revisjonsplaner. ESG-risiko inngår i revisjonens gjennom-

ganger. Mer informasjon om trelinjemodellen finnes i

konsernets Pilar 3-rapport.

Øvrige styringsfunksjoner knyttet til ESG

• ESG-team: Oppnevnt av konsernledelsen for å god-

kjenne engasjementer under grønt finansrammeverk

(GFF). Ledes av leder for Treasury og inkluderer

representanter fra ulike forretningsområder og

SNN Finans.

• RIKAP (styringsforum for risiko og kapitalstyring):

Følger opp konsernets risikoprofil, finansiering og

regulatoriske krav. ESG-risiko inngår i vurderinger

av ICAAP, risikostrategi og risikorapporter. Forumet

består av konserndirektører og fagledere.

ANTALL PROSENT

Kvinner 3 43 %

Menn 4 57 %

Tabell 1-4: Konsernledelsens sammensetning

1.3.5. Konsernledelsens behandling av

bærekraftstemaer

Konsernets doble vesentlighetsanalyse med relevante

IROer er en del av grunnlaget som vurderes i konsernets

fastsettelse av Forretnings- og risikostrategi. De ulike

IROene håndteres videre gjennom konsernledelsens

arbeid, herunder strategiske diskusjoner om konsekven-

ser og implikasjoner, godkjenning av mål og ambisjoner

og utarbeidelse av styrende dokumenter og ressurs-

planlegging. Alle vesentlige IROer har vært behandlet

i Styret gjennom behandling og vedtak av dobbel

vesentlighetsanalyse 2025. I Tabell 1-10 i kapittel 1.10

Vesentlige IROer gis en oversikt over konsernledelsens

og Styrets behandling av vesentlige IROer i rapport-

eringsperioden. Tabellen viser også en oversikt over

hvilke IROer som ikke særskilt behandlet i Styret

eller konsernledelsen, utover beslutning om

dobbel vesentlighet.

Porteføljestyre for innovasjon:

Konsernet har et etablert rammeverk for håndtering

av nye idéer og tiltak som omfatter både små og

større forretningsinitiativer. Problemstillinger knyttet

til ESG vurderes der dette er relevant. I 2025 ble klima-

relaterte risikoer og muligheter særlig behandlet i

følgende initiativer:

• Energirådgivning Regnskapshuset & Bedriftsmarked

• Taktisk veikart ESG for Personmarked

• ESG datatjeneste fra Sparebank 1 Utvikling

• Grønt lån alliansen (omstillingslån bedriftsmarked)

Konserndirektør for følgende fagområder er faste

representanter i Porteføljestyret: Forretningsutvikling

og teknologi, Risikostyring, Konsernfinans, Organisasjon

og forretningsstøtte samt konserndirektører for BM og

for PM. I tillegg møter administrerende direktører i

konsernets datterselskap. Møtene avholdes hvert kvartal.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon 69

1.4. Bærekraftsrelaterte insentivordninger

SpareBank 1 Nord-Norge har som hovedregel at det

ikke er bonusordninger tilknyttet ansatte eller styrende

organer. Dette med unntak av investeringsrådgivere,

som har en egen bonusordning. Denne ordningen er

ikke basert på særskilte prestasjoner innenfor ESG,

samtidig vil manglende etterlevelse av regulatoriske

krav innen blant annet bærekraft være en av flere

faktorer som inngår i verdiberegningsgrunnlaget ved

eventuelle reduksjoner i bonus. Det er ingen øvrige

godtgjørelser knyttet til måloppnåelse på bærekrafts-

forhold i andre deler av konsernet. Konsernets godt-

gjørelsespolitikk besluttes av styret. Mer om dette

kan leses i Retningslinjer for godtgjørelse på

konsernets nettsider.

1.5. Due diligence

SpareBank 1 Nord-Norge gjennomfører aktsomhets-

vuderinger i flere sentrale prosesser. Herunder blant

annet gjennom:

• ESG-vurderinger gjennom ESG-modulen (BM)

• Bærekraftsvurderinger av verdipapirfond

• Innkjøpsprosess og utkontraktering

• Sponsorater og Samfunnsløftet

• HR-prosesser

Konsernets rutine for gjennomføring av aktsomhets-

vurderinger er utviklet med utgangspunkt i OECDs

retningslinjer for flernasjonale selskaper. Nærmere infor-

masjon om konsernets aktsomhetsvuderinger finnes i

egen redegjørelse på snn.no. Det er i 2025 gjennomført

en ny risikovurdering av etterlevelse på Åpenhetsloven.

Tabell 1-5 viser stegene i SNNs aktsomhetsvurderinger

og hvor disse er beskrevet i bærekraftsrapporten.

Tabell 1-5: Aktsomhetsvurderingens deler og hvor de er beskrevet i bærekraftsrapporteringen

SENTRALE ELEMENTER I AKTSOMHETSVURDERINGEN PLASSERING I BÆREKRAFTSRAPPORTERINGEN

Innarbeiding av aktsomhetsvurdering i styring, strategi og

forretningsmodell

1.3 Styrende organer (GOV-2)

1.4 Bærekraftsrelaterte insentivordninger (GOV-3)

Vesentlige IROer og kobling mot strategi og forretnings-

modell i kapittel 3-8 (SBM-3)

Samarbeid med berørte interessenter i alle viktige trinn i

aktsomhetsvurderingen

1.3 Styrende organer (GOV-2)

1.8 Interessentdialog (SBM-2)

1.9 Dobbel vesentlighetsanalyse (IRO-1)

Styrende dokumenter i kapittel 3-8 (MDR-P)

Dialog med egne ansatte/berørte lokalsamfunn/kunder i

kapittel 5-7 (S1-2, S3-2, S4-2)

Identifisering og vurdering av negative påvirkninger 1.9 Dobbel vesentlighetsanalyse (IRO-1)

1.10 Vesentlige IROer (SBM-3)

Iverksetting av tiltak for å håndtere negative påvirkninger Tiltak for håndtering av vesentlige IROer i kapittel 3-8 (MDR-A)

3.3 Omstillingsplan (E1-1)

Oppfølging av innsatsens effektivitet og kommunikasjon Mål og indikatorer i kapittel 3-8 (MDR-T og MDR-M)

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon70

1.6. Risikostyring relatert til

bærekraftsrapporteringen

Konsernet rapporterte i 2024 for første gang i tråd med

CSRD. Rapporteringskravene har vært omfattende og

ført til endringer i flere prosesser og rutiner for å sikre

etterlevelse i tråd med rapporteringskravene. Det er ut-

viklet egne interne rutiner for gjennomføring av dobbel

vesentlighetsanalyse, og for bærekraftsrapportering.

Der defineres blant annet oppgavene for de ansvarlige

som skal:

• Sette seg inn i hvilke rapporteringskrav som treffer

fagområdet basert på IROer og vesentlige rapport-

eringsstandarder.

• Påse at styringsdokumenter, tiltak og mål er på plass.

• Forstå datakravet på rapporteringspunktene.

Herunder gjøre en vurdering av hvordan rapporter-

ingspunktene kan svares ut på sikt, og forberede

enheten på rapporteringspunkter med innfasingskrav.

Konsernet erkjenner likevel at det vil være risiko forbun-

det med innføring av bærekraftsdirektivet i de første

årene. Det er derfor gjennomført en risikovurdering

av risikoer knyttet til bærekraftsrapportering med

utgangspunkt i Standard for periodisk risikovurdering.

Denne er behandlet av revisjonsutvalget i forkant av at

årsrapporten er fremlagt, og er registrert i konsernets

styringssystem for operasjonell risiko. Følgende risikoer

er identifisert:

• Feilaktige tall, manglende eller ufullstendige data

• Tidsbegrensninger med stramme frister

• Manglende samsvar mellom faktisk rapportering

og ESRS

• Risiko for manglende internkontroll av

bærekraftsrapporteringen

• Kvalitet på rapporteringen

• Nøkkelpersonrisiko knyttet til bærekrafts-

rapportering

Listen over risikoer er ikke uttømmende og vil opp-

dateres årlig. Tiltak for å mitigere risikoene er iverksatt

og følges opp gjennom konsernets styringssystem for

operasjonell risiko. Noen av tiltakene vil innføres og

videreutvikles i løpet av 2026.

1.7. Strategi, forretningsmodell og

verdikjede

Konsernets forretningsmodell er fundamentalt forankret

i prinsippet om lokal verdiskaping gjennom tilstede-

værelse i nord gjennom en snart 190 år lang historie.

Forretningsstrategien bygger rundt prinsippet om felles

verdiskaping for kundene, samfunnet og konsernet.

Dette kommer til uttrykk gjennom tre strategiske mål: å

være førstevalget for folk og bedrifter, en engasjert og

inkluderende organisasjon, og løfte landsdelen (nytt mål

fra 2026). Konsernets visjon «For Nord-Norge» handler

om å stå ved landsdelens side, og arbeide for å være

den foretrukne bankforbindelsen i nord.

Samtidig erkjenner konsernet at all dets virksomhet

kan ha en negativ påvirkning på klima, natur, folk og

samfunn. Alle valg konsernet gjør i sine policyer,

styringssystemer, produkter som tilbys og rådgivning

som gis vil ha konsekvenser. Noe av dette utgjør direkte

risikoer for konsernet, mens andre forhold kan omsettes

til muligheter. I konsernets doble vesentlighetsanalyse

kapittel 1.9 er dette utdypet nærmere.

Forretningsstrategien er sammen med risikostrategi

konsernets viktigste styringsverktøy for ledelsen, styret

og hver enkelt medarbeider, gjeldende for alle sel-

skapene i konsernet. Her legges føringer for mål som

skal oppnås og prioriteringer som skal gjennomføres.

Strategien er utviklet med innsikt fra Innsiktsrapporten

SNN 2030, markedsundersøkelser samt gjennom dialog

med interne og eksterne interessenter. Les mer om

interessentinvolvering i kapittel 1.8 Interessentdialog.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon 71

Styret er øverste ansvarlig for vedtak og oppfølging

av forretningsstrategien. Forretningsstrategien er

tilgjengelig for alle ansatte via konsernets interne

styringssystemer og inngår i opplæringsprogram og

lederutvikling. Hovedprinsippene kommuniseres også

eksternt gjennom årsrapport og nettsider.

Konsernet tilbyr et bredt spekter av produkter og

tjenester til både privatpersoner og bedrifter innenfor

bank, regnskap, sparing, forsikring, eiendomsmegling

og finansiering. Alle bransjer som konsernet har finan-

siering innenfor kan leses i note 11 i årsregnskapet.

Markedsområdet er primært kunder i Nord-Norge, men

konsernet har også kunder lenger sør i landet. Kundene

befinner seg både i byene og distriktene. Fordeling av

kreditteksponering fordelt på geografi kan sees i note

2 i årsregnskapet. Konsernet har et sterkt lokalt fokus

og er engasjert i å støtte lokalsamfunnene gjennom

ulike initiativer og prosjekter. De fleste av konsernets

ansatte bor og lever i Nord-Norge. En nærmere beskriv-

else av ansattefordeling finnes i 5.6.2. Antall ansatte.

1.7.1. Verdikjede

Konsernet skaper verdi gjennom å tilby sine produkter

i et marked, og knytte dette til et internasjonalt kapital-

marked. Aktiviteter som inngår i verdikjeden oppstrøms

består av innsatsfaktorer som finansmarkedstjenester

(funding, fond, forsikring) og innkjøp som IT og kontor-

leie, samt leveranser fra alliansens produksjonsselskaper

(SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1 Alliansen). Egne

aktiviteter i konsernet består av rådgivningstjenester,

låne- og spareprodukter, betalingstjenester m.fl. Ned-

strøms aktiviteter i konsernets verdikjede er kunder,

investeringer og samfunnsutbytte. Se Figur 1-2.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon72

OPPSTRØMS EGNE AKTIVITETER NEDSTRØMS

Finansmarkedet

• Fondsleverandør

• Funding (inkluderer innskudd,

egenkapital, funding)

• Forsikring

Andre varer og tjenester

• Kontorleie

• IT

• Innkjøp av varer og tjenester

• Leveranser fra SpareBank 1 Utvikling

• Produktselskaper

Rådgivning og tjenester

• Eiendomstjenester

• Sparing, plassering og innskudd

• Pensjon

• Formidling av forsikring

• Regnskapstjenester og rådgivning

for bedrifter

• Formidling av verdipapirer og fond

Egne investeringer

• Likviditetsportefølje

• Felleseide selskaper

• Tilknyttede selskaper

Bedriftskunder

• SMB

• Relasjonskunder

• Storkunder

Betalingstjenester

Stabsfunksjoner

Sponsorat og

samfunnsengasjement

Utlån og finansiering

• Boliglån inkl. grønne boliglån

• Forbrukslån

• Billån eller lån til andre kjøretøy

• Leasing

• Finansiering, kassakreditt og

garantier

Privatkunder

Samfunnsutbytte

Egne ansatte

Figur 1-2: SpareBank 1 Nord-Norges verdikjede. Se Årsregnskapet note 11 for nærmere informasjon om bransjer

banken finansierer.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon 73

1.7.2. Strategier for bærekraft

Verden står overfor store klimarelaterte endringer og

økt press på naturressurser. Dette skader ikke bare

natur og samfunn, det er også med på å påvirke finan-

siell stabilitet i verden. Dette, i kombinasjon med klima-

politikk både i Norge og EU, økte rapporteringskrav

for virksomheter og samfunnets generelle bevegelse

mot lavutslipp, vil påvirke konsernets evne til å drive

og skape verdi i fremtiden. Bærekraft og ESG-risiko

er derfor en del både av konsernets forretningsstra-

tegi og risikostrategi. Disse er førende for konsernets

arbeid med produkter, tjenester og prosesser

som gjennomføres.

Ett av konsernets strategiske satsingsområder i 2025

har vært «bærekraftig og lønnsom vekst». Dette handler

blant annet om å styrke konsernets grønne portefølje

gjennom å tilby konkurransedyktig kapital til aktiviteter i

tråd med konsernets grønne finansrammeverk. Samtidig

posisjoneres konsernet til handel med grønne finans-

instrumenter. Konsernet har også utviklet en omstillings-

plan som en viktig driver for konsernets arbeid med

omstilling og mål på vekst innenfor bærekraft, både når

det gjelder utlånsvirksomhet for PM og BM og for egen

drift. Se kapittel 3 for mål på området.

Ett av virkemidlene er grønne lån til privat- og bedrifts-

markedet. Det at konsernet kan tilby grønne produkter

med gode betingelser er noe som opptar kunder og

interessenter. Grønne lån er produkter knyttet til

energimerke og lån til miljøvennlige og energibespar-

ende tiltak i nye og gamle boliger, fritidsboliger, hytter

og næringseiendom. Lånet gir kunden gunstig rente,

enten de skal bygge nytt, pusse opp eller bare bytte

til energikilder med mindre belastning på miljøet. De

grønne lånene er utviklet med utgangspunkt i grønne

finansrammeverk som setter kriteriene for hva som kan

defineres som grønt.

Et annet viktig virkemiddel i bærekraftssatsingen er

tjenester som kan bidra til omstilling. SpareBank 1 Regn-

skapshuset Nord-Norge har de siste årene bygget opp

en egen avdeling med rådgivere på bærekraft. I 2025

lanserte Regnskapshuset tjenesten Energimerking for

næringseiendomsbygg.

Konsernet har interne mål for omstillingsprodukter

relatert til PM og BM. Disse er ikke i tråd med MDR-T

kravene og inngår ikke i rapporteringen for 2025.

ESG-data som brukes til måloppfølging kommer fra

flere ulike kilder bestående av direktedata, estimater og

porteføljeinformasjon. Et eget Dashbord for å overvåke

ESG-porteføljen samler og fremstiller dataene som

brukes til porteføljestyring.

En utfordring i arbeidet med grønne lån er tilgangen til

og mangelen på data. Eksempel på dette er manglende

energimerker og overholdelse av Energimerkeforskrif-

ten, og feil eller mangelfull egenregistrering. Dette kan

føre til at grønn omstilling av eiendomsmassen blir

vanskelig å dokumentere, og utfordrer både kunder

som ønsker å ta grønne valg, og banker som vil doku-

mentere sine virkemidler for omstilling. Det utgjør også

en direkte risiko for kunden i tilfeller der de sitter med

feil energimerke eller manglende opplysninger om sin

eiendom, noe som igjen kan ha betydning for utleie,

omsetning og dokumentasjon ved oppgraderinger.

En viktig prioritet for konsernet i 2025 har derfor vært

å jobbe med å øke datakvalitet innenfor ESG når det

gjelder eiendomsmassen, spesielt gjennom å innhente

energiattest og data om eiendommers energiforbruk

gjennom estimater. Dette er nedfelt i konsernets

risikostrategi og videre oppfølging i kredittpolicy.

Dokumenterte energiattester er også nødvendig i

bankers tilrettelegging for grønne produkter, og for

rapportering på EUs taksonomi.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon74

1.8. Interessentdialog

Konsernets interessentdialog kan sees i Tabell 1-6. Formålet med

dialogen å sikre at interessenter synspunkter informerer konsernets

strategi og forretningsmodell.

Tabell 1-6: Oversikt over SNNs viktigste interessentgrupper, dialogen med dem og videre oppfølging

INTERESSENTER DIALOGFORM VIKTIGE TEMAER HENSYNTATT I DVA OPPFØLGING

Kunder • Posisjonsmåling PM og BM

• Kundemøter PM og BM

• Bærekraftsundersøkelsen

2025

• Dialog med BM-kunder i

forbindelse med scoring i

ESG-modulen

• Strategisk betydning av

bærekraft

• Kunders opplevelse av SNN

som bankforbindelse

• Kundenes ESG-risiko

Tiltak:

Funn fra bærekraftsundersøkelsen har

vært et sentralt innsiktsgrunnlag i identi-

fisering av IROer. Tiltak som iverksettes vil

forsøksvis øke kundenes oppmerksomhet

på klimarisiko i egne investeringer.

BM-kundens ESG-score kan ha betydning

for pris.

Strategiendringer:

I forretningsstrategien er følgende

prinsipp en prioritet: Være førstevalget

for folk og bedrifter. Videre er «øko-

systemer» og «bærekraftig vekst»

videreført som satsingsområder i

forretningsstrategien for 2026.

Informering til styrende organer

• Posisjonsmåling legges frem årlig for

konsernledelsen og er bidrag inn

i strategiprosess.

Styret mottar rapportering om ESG-

screening av kunder.

Ansatte • Utviklingssamtaler

• Personalrapporten

• WinningTemp

• Intern og ekstern

varslingskanal

• Trepartssamarbeidet/AMU

• Mangfoldsforumet

• Innspill til konsernets

arbeid med verdier

• Kompetanse og kurs

• Sykefravær

• Mangfold og inkludering

• Jobbengasjement

Tiltak

Funn fra ansatteundersøkelsen (Winning

Temp) er et sentralt innsiktsgrunnlag i iden-

tifisering av IROer. Tiltak som iverksettes er

forventet å ha en positiv effekt på ansattes

opplevelse av arbeidsgiver.

Konsernet har etablert følgende verdier:

Ekte, nær, enkelt gjennom forreningsstrategi.

Konsernet har i 2025 hatt en egen trainee

med fokus på mangfold.

Interne arrangement knyttet til mangfold

og psykisk helse.

Strategiendringer:

I forretningsstrategien er følgende prin-

sipp en prioritet: Vi skal ha engasjerte

ansatte i en inkluderende organisasjon.

Informering til styrende organer

• Kvartalsvis gjennomgang av

resultatene fra Winningtemp til

Konsernledelsen.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon 75

INTERESSENTER DIALOGFORM VIKTIGE TEMAER HENSYNTATT I DVA OPPFØLGING

Det nordnorske

samfunnet

• Bærekraftsundersøkelsen

2025

• Evaluering av

Samfunnsløftet

• Medieoppslag

• Representantskapet

• Konferanser (Agenda

Nord-Norge)

• Investordialog

• Få bedrifter anser

bærekraft som strategisk

viktig

• Tolkning av rapporterings-

krav bærekraft

• Sikkerhet og beredskap

• Lønnsomhet

Tiltak

Funn fra bærekraftsundersøkelsen og eval-

uering av Samfunnsløftet har vært et viktig

innsiktsgrunnlag i identifisering av IROer,

og er med på å påvirke hvordan konsernet

utvikler og utøver sin samfunnsrolle.

Strategiendringer

SNN har for 2025 satt et nytt strategisk mål

med tilhørende KPIer: Vi løfter landsdelen.

Informering til styrende organer:

• IROer er lagt frem for styret i forbindelse

med dobbel vesentlighet.

• Samfunnsløftet har i 2025 revidert sin

strategi, vedtatt av styret.

Myndigheter • Årlige statusmøter med

Finanstilsynet og kvartals-

vis rapportering på enkelte

områder

• Deltagelse i Finans

Norges fagutvalg

• Bankens rolle i det grønne

skiftet

• Konsernet er omfattet av

bærekraftsrapporterings-

direktivet CSRD/ESRS

• Økte krav til bankers

omstillingsrolle (definert i

EBA GL)

Tiltak

• Oppdatert konsernets doble

vesentlighetsanalyse i tråd med ESRS

• Risikovurdering av åpenhetsloven

Strategiendringer

Bærekraft har fått en tydelig forankring

i konsernets forretningsstrategi og

utvidede mål i risikostrategi.

Informering til styrende organer

• Styret mottar kvartalsvis risikorapport,

compliancerapport samt rapportering

på arbeidet med AML (antihvitvasking).

Investorer og

ratingbyrå

• Ratingrapporter

• Konferanser

• Investorpresentasjoner

og -møter

• Tolkninger av lettelser i

bærekraftsrapportering

(omnibus)

• Eksponering mot klima-

risiko

• Taksonomi-alignment

• Kostnadsutvikling

Tiltak

• Kvalifisering av grønne eiendeler

gjennom ESG-team

• Øke kvalitet på rapportering av

taksonomi

• Konsernet har iverksatt prosjekt på

kostnadsreduksjon

Strategiendringer

Kvalitet på taksonomirapportering og

omfang av ESG-screening er egne mål

i risikostrategi

Leverandører

og samarbeids-

partnere

• Leverandøroppfølging

• Samhandling med

SKIFT-nettverket

• Klimapartnere

• Norges Råfisklag

• Alliansenettverk i

SB1-alliansen

• Finans Norge

• Klimagassutslipp og grønn

omstilling

• Datakvalitet

• Tolkning av rapportering-

skrav

Tiltak

• Videreutvikling av grønne produkter

i alliansen

• Samarbeidsforum på tolkning av

rapporteringskrav i Alliansen

• Bidrag inn i Finans Norges arbeid med

tolkning av rapporteringskrav CSRD/

taksonomi

Informering til styrende organer

• Styret vedtar årlig redegjørelse om

etterlevelse på åpenhetsloven

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon76

INTERESSENTER DIALOGFORM VIKTIGE TEMAER HENSYNTATT I DVA OPPFØLGING

Stille

interessenter

(som klima,

natur og dyr)

• Konferanser

• Nyhetsartikler

• Forskningsrapporter

• Begrense klimagassutslipp

• Begrense naturinngrep

• Forstå finansbransjens rolle

i forbindelse med store

naturinngrep

Tiltak

• Konsernet fører klimaregnskap

• Konsernet har etablert en

omstillingsplan

• Identifisere IROer i konsernets

vesentlighetsanalyse

Strategiendringer

• Mål fra omstillingsplanen vil følges opp i

forretnings- og risikostrategi

Informasjon til styrende organer

• Kvartalsvis rapportering på finansierte

utslipp til konsernledelsen

• Styrets involvering i saker som kan ha

stor negativ naturpåvirkning er tilspisset

1.9. Dobbel vesentlighetsanalyse

I 2025 har SpareBank 1 Nord-Norge videreført pros-

essen for dobbel vesentlighetsanalyse med mindre

justeringer fra 2024, da konsernet ble rapportering-

spliktig etter CSRD. Prosessen er fortsatt basert på

ESRS og EFRAGs veileder og vurdert gjennom en intern

valideringsgruppe. Siste oppdatering ble gjennomført

våren 2025, og det vil bli gjennomført en ny vurdering

av dobbel vesentlighetsanalyse i løpet av 2026. Årets

analyse har tydeligere definert konsernets vesentlige

IROer, som danner grunnlaget for rapporteringskrav og

prioriteringer i bærekraftsarbeidet.

1.9.1. Identifisere IROer

Den oppdaterte, doble vesentlighetsanalysen i 2025

bygde på tidligere vesentlighetsanalyser supplert med

oppdaterte litteratursøk, gjennomgang av siste

markedspraksis og ny interessentdialog.

I identifiseringen av påvirkninger ble det tilstrebet

å dekke SpareBank 1 Nord-Norges forretning, med

særskilt fokus på påvirkninger som kunne oppstå i

forbindelse med kredittgivning, utlånsvirksomhet,

innkjøp, ansattforhold og økonomisk overvåkning.

Dette inkluderte å identifisere påvirkninger konser-

net er involvert i gjennom egen drift, for eksempel

hvor ansatte berøres, men også gjennom forretnings-

forbindelser, slik som kunder og leverandører.

Følgende kilder ble benyttet for å forstå hvordan

konsernet påvirker berørte interessenter, men også

for å skaffe innsikt i hvilke ESG-forhold som kan påvirke

konsernet finansielt:

• Interne kilder: Interne rapporter og analyser, kunde-

målinger, ansattundersøkelser, tidligere vesentlighets-

analyser og interessentintervjuer.

• Eksterne kilder: Årsrapporter, forskningsrapporter,

nyhetsartikler, undersøkelser og tilsynsrapporter.

• Innspill fra 20 interne fagmiljø i konsernet hvor

ansatte har bidratt med perspektiver på vegne av

ansatte, lokalsamfunn, kunder og miljø.

De ulike interessentenes synspunkter er beskrevet

nærmere i 1.8. Interessentdialog.

Uadresserte negative påvirkninger kan ofte utvikle seg

til risikoer, på samme måte som positive påvirkninger

kan utvikle seg til muligheter. Konsernet har derfor

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon 77

etterstrebet å identifisere og forstå disse avhengighets-

forholdene i sin vurdering av relevante temaer.

Samlet innsikt ble benyttet til å utarbeide en brutto-

liste over IROer, som deretter ble scoret og vurdert

for vesentlighet.

IROer koblet til klimaendringer

SpareBank 1 Nord-Norge rapporterer på hvordan

konsernet bidrar til klimagassutslipp gjennom egen

drift, egen kundeportefølje og som følge av konsernets

investeringer i tilknyttede selskap og felleskontrollerte

virksomheter i SpareBank 1-alliansen. For mer informas-

jon, se 3.8. Klimaregnskap. Disse utslippene er hensyn-

tatt i identifiseringen av IROer tilknyttet klimaendringer.

Konsernet vurderer hvordan utlånsporteføljen innen

bolig- og næringseiendom er utsatt for fysisk klima-

risiko. Vurderingen gjøres ved å benytte kartdata fra

NVE som Eiendomsverdi har koblet opp mot bolig-

og næringseiendommer på objektsnivå for å vurdere

porteføljens eksponering mot havnivåstigning, stormflo,

flom, snø- og steinskred, fjellskred, jord- og flomskred,

kvikkleireskred og overvann. Risikoeksponeringen

vurderes på kort, mellomlang og lang sikt, med et

tidsspenn fra nåtid til opptil 1000 år, avhengig av risiko-

type. Kartdataene er basert på utslippsscenarioer.

For vurdering av havnivåendring benyttes utslipps-

scenarioet RCP 8.5 frem til år 2090. Områder som

regnes som flomsone for 200-årsflommen i 2100 er

basert på kombinasjoner av utslippscenarioene RCP

4.5 og RCP 8.5. For ytterligere informasjon, se 3.2.2.

Fysisk klimarisiko.

Kvantifisering av fysisk risiko på bakgrunn av kartlag

er enda i en umoden fase, og konsernet benytter per i

dag ikke disse dataene inn i kredittmodellene da det er

risiko for at dataene vil kunne forringe modellkvaliteten.

For 2026 planlegges det å inkludere måling av fysisk

risiko i Risikostrategien, som vil medføre at risikotypene

inngår i strategisk planlegging og planer for kapital-

allokering. For nærmere beskrivelse, se 3.6.2. Øvrige

klimarelaterte mål.

Det gjennomføres også vurderinger av hvordan Spare-

Bank 1 Nord-Norge, særlig gjennom kundeporteføljen,

er utsatt for overgangsrisiko. Blant annet har det vært

førende å ta utgangspunkt i en samfunnsomstilling i

tråd med å begrense global oppvarming til 1,5 °C samt

Naturavtalens bestemmelser som er forventet å påvirke

avgifter, reguleringer, adferdsendringer og kundepref-

eranser. Tabell 1-7 viser eksempler på klimarelaterte

omstillingshendelser som konsernet etter beste evne

har prøvd å hensynta i sin vurdering av overgangsrisiko.

I konsernets vurdering av risikoeksponering og kapital-

behov (Internal Capital Adequacy Assessment Process,

ICAAP) analyseres hvilke bransjer og kunder som for-

ventes å få en økning i utlånstap under tre ulike scenar-

ioer. Ingen av scenarioene er i tråd med 1,5 °C-målet,

men de er basert på Network for Greening the Financial

System (NGFS) sine scenarioer Current Policies og Frag-

mented World, hvor temperaturøkninger på 2,9 °C og

2,3 °C legges til grunn. For nærmere beskrivelse, se

3.2.1. Scenariofremskriving.

Tabell 1-7: Klimarelaterte omstillingshendelser hensyntatt i vurderingen av overgangsrelaterte

risikoer og muligheter

POLITIKK OG LOVGIVNING TEKNOLOGI MARKED OMDØMME

• Høyere priser på

klimagassutslipp

• Økte rapporterings-

forpliktelser for utslipp

• Påbud om og regulering

av eksisterende

produkter og tjenester

• Påbud om og regulering

av eksisterende

produksjonsprosesser

• Eksponering for

rettstvister

• Erstatning av eksisterende

produkter og tjenester

med muligheter for lavere

utslipp

• Kostnader ved omstilling

til teknologi med lavere

utslipp

• Endringer i kundenes

atferd

• Usikkerhet med hensyn

til markedssignaler

• Økte kostnader til råvarer

• Endringer i forbruker-

preferanser

• Stigmatisering av

sektoren

• Økt bekymring blant

interessenter

• Negativ tilbakemelding fra

interessenter

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon78

IROer koblet til forurensning

Konsernet har ikke screenet egne lokasjoner for IROer

relatert til forurensning. IROer tilknyttet forretnings-

aktiviteter, inkludert forurensning i utlånsporteføljen, er

vurdert, men har ikke kommet ut som vesentlig. Det er

ikke gjennomført en systematisk dialog med berørte

lokalsamfunn om temaet. Vurderingen er i stedet basert

på offentlige tilsynsrapporter i relevante bransjer.

IROer koblet til vann og marine ressurser

Konsernet har ikke screenet egne lokasjoner for IROer

relatert til vann og marine ressurser. IROer tilknyttet

forretningsaktiviteter, inkludert utnyttelse av marine

ressurser i utlånsporteføljen, er vurdert, men har ikke

kommet ut som vesentlig. Det er ikke gjennomført

en systematisk dialog med berørte lokalsamfunn om

temaet. Vurderingen er i stedet basert på offentlige

kilder og dialog med bransjeansvarlige.

IROer koblet til biodiversitet og økosystemer

Konsernets egne lokasjoner har ikke blitt screenet for

IROer knyttet til biodiversitet og økosystemer, ettersom

samtlige lokalkontor ligger i byer eller tettsteder i Nord-

Norge på allerede utbygde områder. Basert på dette er

det vurdert at konsernets fysiske plasseringer ikke med-

fører forringelse av naturlige habitater, leveområder

for arter, eller forstyrrelse av arter innenfor vernede

områder. Det er derfor ikke ansett som nødvendig å

sette inn spesifikke tiltak for å begrense tap av biolo-

gisk mangfold på disse stedene. I tillegg er det vurdert

som lite aktuelt å ha en dialog med lokalsamfunn om

eventuelle delte biologiske ressurser og økosystemer,

siden konsernets virksomhet ikke involverer slik ressurs-

deling i praksis.

For utlånsporteføljen er det derimot identifisert og

vurdert flere IROer knyttet til biodiversitet og økosyste-

mer innen ulike bransjer, basert på offentlige kilder og

dialog med bransjeansvarlige. Konsernet har begynt å

utvikle robusthetsanalyser for å vurdere utlånsporte-

føljens eksponering mot overgangsrelaterte, fysiske og

systemiske risikoer innen biodiversitet og økosystemer.

For ytterligere informasjon, se 4.1.1. Konsernets robust-

het tilknyttet biodiversitet og økosystemer.

IROer koblet til ressursbruk og sirkulærøkonomi

Konsernet har vurdert IROer tilknyttet ressursbruk og

sirkulærøkonomi gjennom finansieringsvirksomheten og

investeringene i allianseselskaper. Disse IROene ble ikke

vurdert som vesentlig i årets analyse. I forbindelse med

konsernets innkjøp har tematikken blitt dekket gjennom

vurderingen av IROer koblet til klimaendringer. Det er

ikke gjennomført en systematisk dialog med berørte

lokalsamfunn om temaet. Vurderingene baseres i stedet

på offentlige kilder og innspill fra interne fagmiljø.

IROer koblet til forretningsførsel

Konsernet har vurdert IROer tilknyttet forretningsførsel

med bakgrunn i interne rapporter og analyser, offent-

lige kilder og innspill fra interne fagmiljø. I vurderingen

er det lagt vekt på aktiviteter som bank- og finansierings-

tjenester, konsernets innkjøp, IT-drift og ansattes rolle

og adferd.

1.9.2. Vurdere IROer

For å vurdere vesentligheten av hver IRO i brutto-listen,

ble disse scoret gjennom dialog mellom ulike fagmiljøer,

blant annet bærekraft, risikostyring, HR, innkjøp og

IKT-sikkerhet. Det ble benyttet to ulike scoringsmeto-

dikker: én for påvirkninger og én for risiko og muligheter.

Påvirkninger ble kategorisert som positive eller nega-

tive, og om de var faktiske eller potensielle. Videre ble

påvirkningene scoret etter kriteriene sannsynlighet,

skala, omfang og uopprettelighet (Tabell 1-8).

Risiko og muligheter ble på sin side vurdert etter kriter-

iene sannsynlighet og finansiell virkning (Tabell 1-9).

Terskelverdiene for score av finansiell virkning ble

samkjørt med den økonomiske kostnaden konsernets

risikoavdeling benytter i risikostyring på operasjonelt nivå.

En IRO ble klassifisert som foreløpig vesentlig dersom

den fikk en score over en definert vesentlighetsgrense.

For påvirkninger ble vesentlighet vurdert ut fra vesentlig-

hetsgrenser for alvorlighetsgrad (beregnet som

gjennomsnittet av skala, omfang og uopprettelighet)

og sannsynlighet. For risikoer og muligheter ble

vesentlighet vurdert ut fra terskler for sannsynlighet

og finansiell virkning.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon 79

Tabell 1-8: Scoringskriteriene benyttet for påvirkninger

SCORE

SANNSYNLIGHET

HVOR SANNSYNLIG ER DET

AT PÅVIRKNINGEN SKJER?

SKALA

HVOR GRAVERENDE/FOR-

DELAKTIG ER PÅVIRKNINGEN?

OMFANG

HVOR UTBREDT ER PÅVIRKNINGEN?

UOPPRETTELIGHET

KAN DET REVERSERES?

1 Veldig usannsynlig Ubetydelig Begrenset/svært få Relativt enkelt

2 Usannsynlig Lav påvirkning Lav/noen Med innsats (tid og kostnad)

3 Middels sannsynlig Middels påvirkning Middels/en betydelig andel Vanskelig å reversere

4 Sannsynlig Høy Utbredt/flertallet Svært vanskelig å reversere

5 Veldig sannsynlig/

faktisk påvirkning

Kritisk Nasjonalt/globalt/

nesten alle

Irreversibelt

Tabell 1-9: Scoringskriterier benyttet for risiko og muligheter

SCORE

SANNSYNLIGHET

HVOR SANNSYNLIG ER DET AT RISIKOEN/MULIGHETEN SKJER?

FINANSIELL VIRKNING

HVILKEN KOSTNAD VIL DET MEDFØRE?

1 Veldig usannsynlig Ubetydelig

2 Usannsynlig Lav påvirkning

3 Middels sannsynlig Moderat

4 Sannsynlig Alvorlig

5 Veldig sannsynlig/faktisk påvirkning Kritisk

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon80

1.9.3. Validering og beslutning av IROer

En intern valideringsgruppe bestående av ledere

og fagpersonell fra Juridisk, Risk, Treasury, BM og

Bærekraft gjennomgikk scoringen av de foreløpig ves-

entlige IROene. For å sikre et helhetlig bilde av konser-

nets vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, ble

det gjort enkelte justeringer av scoringene. Dette gjaldt

særlig risikoene, hvor 15 foreløpige vesentlige risikoer

var identifisert. For disse gjennomførte avdeling for

Risikostyring ytterligere kvantitative og kvalitative vur-

deringer for å sikre et mer detaljert beslutningsgrunnlag.

To hovedmetoder ble brukt for vurdering av risikoene:

1. Nominelle tap og nåverdiberegning av forventet tap:

For de fleste risikoene ble det først estimert forvent-

ede tap basert på sannsynlighet og nominelle beløp

for kort, mellomlang og lang sikt. Deretter ble de

forventede tapene neddiskontert til nåverdi. En risiko

ble vurdert som vesentlig dersom enten summen

av nominelle beløp (før sannsynlighetsvekting og

nåverdiberegning) eller nåverdien av forventet tap

oversteg definerte vesentlighetsgrenser.

2. Skjønnsmessig vurdering: For risikoer der tallfesting

av sannsynlighet og konsekvens var krevende og

kunne blitt misvisende, ble det gjort en kvalitativ

vurdering basert på faglig skjønn.

Gjennomgangen resulterte i at 13 risikoer ble validert

som vesentlige, mens to havnet under terskelen for

vesentlighet («Brudd på personopplysningssikkerheten»

og «Erstatningsansvar ved svindel»). Disse to ble likevel

reklassifisert som vesentlige negative påvirkninger etter

skjønnsmessig vurdering, grunnet høy samfunnsmessig

betydning.

Den endelige vesentlighetsanalysen ble lagt fram

for konsernledelsen og besluttet av styret juni 2025.

Endringer i vesentlighetsanalysen er godkjent av styret

i forbindelse med årsberetning.

1.10. Vesentlige IROer

Konsernet har identifisert vesentlige påvirkninger,

risikoer og muligheter innenfor seks temaer. Revidert

vesentlighetsanalyse i 2025 medførte forenklinger og

sammenslåing av flere IROer fra 2024, samt at enkelte

IROer ble klassifisert som ikke vesentlige. Utfyllende

informasjon er presentert i Tabell 1-10. Totalt er 27 IROer

vurdert som vesentlige i 2025. Nærmere beskrivelser av

IROene kan finnes i de temaspesifikke kapitlene.

3 IRO-beskrivelser i henhold til ESRS 2 § 48 b-c finnes i de temaspesifikke kapitlene 3. Klimaendringer, 4. Biodiversitet og økosystemer,

5. Egne ansatte, 6. Berørte lokalsamfunn, 7. Forbrukere og sluttbrukere og 8. Forretningsførsel

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon 81

Tabell 1-10: Konsernets vesentlige IROer i 2025, inkludert endringer fra 2024. Tabellen markerer også hvilke

IROer som har vært behandlet av konsernledelsen og styret i egne saker, i tillegg til beslutningen om

vesentlighetsanalysen som gjelder alle IROer.

VESENTLIG TEMA

2024 2025

VESENTLIGE PÅVIRKINGER, RISIKOER

OG MULIGHETER KATEGORI ENDRING I 2025

VESENTLIGE PÅVIRKNINGER,

RISIKOER OG MULIGHETER KATEGORI

TIDSHORISONT PLASS I VERDIKJEDEN BEHANDLING AV LEDELSEN UTOVER BESLUTNING OM DOBBEL VESENTLIGHETSANALYSE

KORT

MELLOM-

LANG LANG OPPSTRØMS

EGEN

DRIFT

NED-

STRØMS KL STYRET SAK/BEHANDLING

Klimaendringer

Klimagassutslipp i utlåns-

porteføljen

Negativ

påvirkning

Videreført som vesentlige IRO

Klimagassutslipp i utlåns-

porteføljen

Negativ

påvirkning

● ● ● ●

● ●

Omstillingsplan, Policy for bærekraft

Risiko Risiko

● ● ●

Lav strategisk betydning av

bærekraft

Risiko Lav strategisk betydning av

bærekraft

Risiko

● ● ● ● ●

Indirekte gjennom behandling av

Risikostrategi og Forretningsstrategi

Eiendommer med lav/manglende

energikarakter

Risiko Eiendommer med lav/man-

glende energikarakter

Risiko

● ● ● ● ●

Risikostrategi, kredittpolicy PM

og BM

Tilgang på ESG-data Risiko Tilgang på ESG-data Risiko

● ● ● ●

● ●

Risikostrategi, kredittpolicy PM og

BM, Omstillingsplan

Mulighet Mulighet

● ● ●

Øke porteføljeandel av energi-

effektive bygg

Mulighet Øke porteføljeandel av

energieffektive bygg

Mulighet

● ● ● ●

Risikostrategi, kredittpolicy PM

og BM

Produkter og tjenester for grønn

omstilling

Mulighet Produkter og tjenester for

grønn omstilling

Mulighet

● ● ● ●

Porteføljestyret (inkluderer

konserndirektører)

Klimatilpasning i kredittprosessen Risiko

Sammenslått

Fysisk klimarisiko i utlåns-

porteføljen

Risiko

● ● ● ●

Risikostrategi, kredittpolicy PM

og BM

Forsikringsutbetalinger ved

naturskader

Risiko

Markedsverdifall av panteobjekter Risiko

Ny IRO 2025 Internfokus på klima Positiv

påvirkning

● ● ● ● ●

KL-sak: Bærekraft i praksis, budsjett-

prosess, omstillingsplan

Ny IRO 2025 Klimagassutslipp i allianse-

selskap

Negativ

påvirkning

● ● ● ●

Ingen direkte behandling i Styret/

KL i 2025

Risiko for manglende ESG-

kompetanse i beslutninger

Risiko Flyttet til Egne ansatte som IROen

«Mangel på ESG-kompetanse»

Risiko for mangel på etterlevelse

av egne ambisjoner

Risiko Flyttet til Forretningsførsel som

IROen «Manglende etterlevelse av

egne ambisjoner»

Biodiversitet og

økosystemer

Naturnedbygging og svekkelse av

økosystemer

Negativ

påvirkning

Videreført som vesentlig IRO Naturnedbygging og svekkelse

av økosystemer

Negativ

påvirkning

● ● ● ● ●

Risikostrategi, Kredittpolicy BM

Egne ansatte Mangfold og inkludering Positiv

påvirkning

Videreført som vesentlig IRO Mangfold og inkludering Negativ

påvirkning

● ● ● ●

Aktivitets- og redegjørelsesplikten

Sykefravær Risiko Videreført som vesentlig IRO, men

inkluderer også overtidsbruk.

Sykefravær og overtidsbruk Risiko

● ● ● ●

Personalrapport

Ny IRO 2025 Likestilling og likelønn Negativ

påvirkning

● ● ● ●

Aktivitets- og redegjørelsesplikten

Mangel på ESG-kompetanse Risiko

● ● ● ● ●

Gapsgjennomgang vesentlighets-

analyse

Kompetanseutvikling Positiv

påvirkning

Fjernet, ikke vurdert vesentlig

HMS Positiv

påvirkning

Tariffavtaler Positiv

påvirkning

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon82

VESENTLIG TEMA

2024 2025

VESENTLIGE PÅVIRKINGER, RISIKOER

OG MULIGHETER KATEGORI ENDRING I 2025

VESENTLIGE PÅVIRKNINGER,

RISIKOER OG MULIGHETER KATEGORI

TIDSHORISONT PLASS I VERDIKJEDEN BEHANDLING AV LEDELSEN UTOVER BESLUTNING OM DOBBEL VESENTLIGHETSANALYSE

KORT

MELLOM-

LANG LANG OPPSTRØMS

EGEN

DRIFT

NED-

STRØMS KL STYRET SAK/BEHANDLING

Klimaendringer

Klimagassutslipp i utlåns-

porteføljen

Negativ

påvirkning

Videreført som vesentlige IRO

Klimagassutslipp i utlåns-

porteføljen

Negativ

påvirkning

● ● ● ●

● ●

Omstillingsplan, Policy for bærekraft

Risiko Risiko

● ● ●

Lav strategisk betydning av

bærekraft

Risiko Lav strategisk betydning av

bærekraft

Risiko

● ● ● ● ●

Indirekte gjennom behandling av

Risikostrategi og Forretningsstrategi

Eiendommer med lav/manglende

energikarakter

Risiko Eiendommer med lav/man-

glende energikarakter

Risiko

● ● ● ● ●

Risikostrategi, kredittpolicy PM

og BM

Tilgang på ESG-data Risiko Tilgang på ESG-data Risiko

● ● ● ●

● ●

Risikostrategi, kredittpolicy PM og

BM, Omstillingsplan

Mulighet Mulighet

● ● ●

Øke porteføljeandel av energi-

effektive bygg

Mulighet Øke porteføljeandel av

energieffektive bygg

Mulighet

● ● ● ●

Risikostrategi, kredittpolicy PM

og BM

Produkter og tjenester for grønn

omstilling

Mulighet Produkter og tjenester for

grønn omstilling

Mulighet

● ● ● ●

Porteføljestyret (inkluderer

konserndirektører)

Klimatilpasning i kredittprosessen Risiko

Sammenslått

Fysisk klimarisiko i utlåns-

porteføljen

Risiko

● ● ● ●

Risikostrategi, kredittpolicy PM

og BM

Forsikringsutbetalinger ved

naturskader

Risiko

Markedsverdifall av panteobjekter Risiko

Ny IRO 2025 Internfokus på klima Positiv

påvirkning

● ● ● ● ●

KL-sak: Bærekraft i praksis, budsjett-

prosess, omstillingsplan

Ny IRO 2025 Klimagassutslipp i allianse-

selskap

Negativ

påvirkning

● ● ● ●

Ingen direkte behandling i Styret/

KL i 2025

Risiko for manglende ESG-

kompetanse i beslutninger

Risiko Flyttet til Egne ansatte som IROen

«Mangel på ESG-kompetanse»

Risiko for mangel på etterlevelse

av egne ambisjoner

Risiko Flyttet til Forretningsførsel som

IROen «Manglende etterlevelse av

egne ambisjoner»

Biodiversitet og

økosystemer

Naturnedbygging og svekkelse av

økosystemer

Negativ

påvirkning

Videreført som vesentlig IRO Naturnedbygging og svekkelse

av økosystemer

Negativ

påvirkning

● ● ● ● ●

Risikostrategi, Kredittpolicy BM

Egne ansatte Mangfold og inkludering Positiv

påvirkning

Videreført som vesentlig IRO Mangfold og inkludering Negativ

påvirkning

● ● ● ●

Aktivitets- og redegjørelsesplikten

Sykefravær Risiko Videreført som vesentlig IRO, men

inkluderer også overtidsbruk.

Sykefravær og overtidsbruk Risiko

● ● ● ●

Personalrapport

Ny IRO 2025 Likestilling og likelønn Negativ

påvirkning

● ● ● ●

Aktivitets- og redegjørelsesplikten

Mangel på ESG-kompetanse Risiko

● ● ● ● ●

Gapsgjennomgang vesentlighets-

analyse

Kompetanseutvikling Positiv

påvirkning

Fjernet, ikke vurdert vesentlig

HMS Positiv

påvirkning

Tariffavtaler Positiv

påvirkning

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon 83

Berørte

lokalsamfunn

Lokal verdiskaping Positiv

påvirkning

Videreført som vesentlige IRO

Lokal verdiskaping Positiv

påvirkning

● ● ● ● ● ●

Revidering av Samfunnsløftets

strategi

Arealkonflikter i nord Risiko Arealkonflikter i nord Risiko

● ● ●

Ingen direkte behandling i Styret/

KL i 2025

Forbrukere og

sluttbrukere

Tilgang til bankprodukter Negativ

påvirkning

Videreført som vesentlig IRO, men

tilspisset IRO-navn til «Svekke til-

stedeværelsen i distriktet»

Svekke tilstedeværelsen i

distriktet

Negativ

påvirkning

● ● ● ●

Behandlet i forbindelse med

kredittpolicy BM for 2026

Personvernopplysninger Risiko Endret til negativ påvirkning med

IRO-navn «Brudd på personopp-

lysningssikkerheten»

Brudd på personopplysningssik-

kerheten

Negativ

påvirkning

● ● ● ● ● ●

Kvartalsvis rapportering til styret

Grønnvaskingsrisiko Risiko Videreført som vesentlig IRO med

tilspisset IRO-navn «Grønnvaskings-

risiko på spareområdet»

Grønnvaskingsrisiko på spare-

området

Risiko

● ● ● ● ● ● ●

Risikorapport

Svindel Negativ

påvirkning

● ● ● ● ● ●

Kvartalsvis rapportering til styret

Forretningsførsel

Ansvarlighet og åpenhet i lever-

andørkjeden

Negativ

påvirkning

Videreført som vesentlig IRO, med

tilspisset IRO-navn «Manglende

leverandøroppfølging»

Manglende leverandør-

oppfølging

Negativ

påvirkning

● ● ● ● ● ●

Risikovurdering av åpenhetsloven,

redegjørelse om åpenhetsloven

Cyberangrep og datasikkerhet Risiko Videreført som vesentlig IRO med

tilspisset IRO-navn «Cyberangrep

og datainnbrudd»

Cyberangrep og datainnbrudd Risiko

● ● ● ● ●

Årlig rapportering

Forebygge økonomisk kriminalitet Positiv

påvirkning

Risiko

Nå kun vesentlig risiko med tilspisset

navn «Manglende bekjempelse av

hvitvasking og terrorfinansiering»

Manglende bekjempelse av hvit-

vasking og terrorfinansiering

Risiko

● ● ● ●

Kvartalsvis Compliancerapportering

til styret

Ny IRO 2025 Interne misligheter Risiko

● ● ● ● ●

Implementering av Risikotoleranse-

prinsipper: Statusrapport og

sluttrapport

Manglende etterlevelse av egne

ambisjoner

Risiko

● ● ● ● ●

Gapsgjennomgang vesentlighets-

analyse, omstillingsplan

Erstatningsansvar i svindelsaker Risiko Flyttet til Forbrukere og slutt-

brukere, men da som negativ

påvirkning «Svindel»

Arbeidsmiljø og bedriftskultur Positiv

påvirkning

Fjernet, ikke vurdert vesentlig

VESENTLIG TEMA

2024 2025

VESENTLIGE PÅVIRKINGER, RISIKOER

OG MULIGHETER KATEGORI ENDRING I 2025

VESENTLIGE PÅVIRKNINGER,

RISIKOER OG MULIGHETER KATEGORI

TIDSHORISONT PLASS I VERDIKJEDEN BEHANDLING AV LEDELSEN UTOVER BESLUTNING OM DOBBEL VESENTLIGHETSANALYSE

KORT

MELLOM-

LANG LANG OPPSTRØMS

EGEN

DRIFT

NED-

STRØMS KL STYRET SAK/BEHANDLING

Vurdering av vesentlige risikoer og muligheter inklu-

derer eventuelle nåværende og forventede finansielle

effekter. Det er ikke identifisert at konsernets vesentlige

risikoer og muligheter har materialisert seg i finansielle

effekter på kort sikt. Det er sannsynligvis på mellomlang

og lang sikt at risikoen for finansielle konsekvenser er

størst. Samtidig er det betydelig usikkerhet knyttet til

de finansielle effektene av risikoene på mellomlang og

lang sikt, og det er foreløpig utfordrende å kvantifisere

disse, blant annet på grunn av manglende data.

Det gjennomføres årlige vurderinger av forretnings-

modellens risikoeksponering overfor ESG gjennom

interne prosesser for risikoeksponering og kapital-

behov (ICAAP).

For nærmere beskrivelse av robusthetsvurderinger og

finansielle effekter relatert til klimaendringer vises det

til 3.2. Konsernets robusthet mot klimaendringer. For

mer informasjon om robusthetsvurderinger av konser-

net tilknyttet biodiversitet, se 4.1.1 Konsernets robusthet

tilknyttet biodiversitet og økosystemer.

Det er utarbeidet enhetsspesifikke opplysninger i tråd

med ESRS 1 AR 1-5 for følgende IROer:

• Sykefravær og overtidsbruk

• Brudd på personopplysningssikkerheten

• Svindel

• Cyberangrep og datainnbrudd

• Interne misligheter

• Manglende bekjempelse av hvitvasking og

terrorfinansiering

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon84

Berørte

lokalsamfunn

Lokal verdiskaping Positiv

påvirkning

Videreført som vesentlige IRO

Lokal verdiskaping Positiv

påvirkning

● ● ● ● ● ●

Revidering av Samfunnsløftets

strategi

Arealkonflikter i nord Risiko Arealkonflikter i nord Risiko

● ● ●

Ingen direkte behandling i Styret/

KL i 2025

Forbrukere og

sluttbrukere

Tilgang til bankprodukter Negativ

påvirkning

Videreført som vesentlig IRO, men

tilspisset IRO-navn til «Svekke til-

stedeværelsen i distriktet»

Svekke tilstedeværelsen i

distriktet

Negativ

påvirkning

● ● ● ●

Behandlet i forbindelse med

kredittpolicy BM for 2026

Personvernopplysninger Risiko Endret til negativ påvirkning med

IRO-navn «Brudd på personopp-

lysningssikkerheten»

Brudd på personopplysningssik-

kerheten

Negativ

påvirkning

● ● ● ● ● ●

Kvartalsvis rapportering til styret

Grønnvaskingsrisiko Risiko Videreført som vesentlig IRO med

tilspisset IRO-navn «Grønnvaskings-

risiko på spareområdet»

Grønnvaskingsrisiko på spare-

området

Risiko

● ● ● ● ● ● ●

Risikorapport

Svindel Negativ

påvirkning

● ● ● ● ● ●

Kvartalsvis rapportering til styret

Forretningsførsel

Ansvarlighet og åpenhet i lever-

andørkjeden

Negativ

påvirkning

Videreført som vesentlig IRO, med

tilspisset IRO-navn «Manglende

leverandøroppfølging»

Manglende leverandør-

oppfølging

Negativ

påvirkning

● ● ● ● ● ●

Risikovurdering av åpenhetsloven,

redegjørelse om åpenhetsloven

Cyberangrep og datasikkerhet Risiko Videreført som vesentlig IRO med

tilspisset IRO-navn «Cyberangrep

og datainnbrudd»

Cyberangrep og datainnbrudd Risiko

● ● ● ● ●

Årlig rapportering

Forebygge økonomisk kriminalitet Positiv

påvirkning

Risiko

Nå kun vesentlig risiko med tilspisset

navn «Manglende bekjempelse av

hvitvasking og terrorfinansiering»

Manglende bekjempelse av hvit-

vasking og terrorfinansiering

Risiko

● ● ● ●

Kvartalsvis Compliancerapportering

til styret

Ny IRO 2025 Interne misligheter Risiko

● ● ● ● ●

Implementering av Risikotoleranse-

prinsipper: Statusrapport og

sluttrapport

Manglende etterlevelse av egne

ambisjoner

Risiko

● ● ● ● ●

Gapsgjennomgang vesentlighets-

analyse, omstillingsplan

Erstatningsansvar i svindelsaker Risiko Flyttet til Forbrukere og slutt-

brukere, men da som negativ

påvirkning «Svindel»

Arbeidsmiljø og bedriftskultur Positiv

påvirkning

Fjernet, ikke vurdert vesentlig

VESENTLIG TEMA

2024 2025

VESENTLIGE PÅVIRKINGER, RISIKOER

OG MULIGHETER KATEGORI ENDRING I 2025

VESENTLIGE PÅVIRKNINGER,

RISIKOER OG MULIGHETER KATEGORI

TIDSHORISONT PLASS I VERDIKJEDEN BEHANDLING AV LEDELSEN UTOVER BESLUTNING OM DOBBEL VESENTLIGHETSANALYSE

KORT

MELLOM-

LANG LANG OPPSTRØMS

EGEN

DRIFT

NED-

STRØMS KL STYRET SAK/BEHANDLING

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon 85

1.11. Integrering av IROer i styringsprosesser

Konsernets risikovilje innen ESG-risiko er, som over-

ordnet risikovilje, definert til «lav til moderat». Risiko-

viljen på ESG er videre kvantifisert og operasjonalisert

gjennom prinsipper, måltall og rammer i styrende

dokumenter. Selve prosessen med å identifisere IROer

er en kontinuerlig prosess, hvor styrende dokumenter

og prosesser både setter premisser for fokusområder

innen ESG, men også i seg selv endres som følge av

ny informasjon fra arbeidet med andre styrende

dokumenter og prosesser. Under følger en oversikt

over styrende dokumenter, prosesser og verktøy

som samlet sett bidrar til å videreutvikle konsernets

forståelse, tilnærming og kvantifisering av ESG-risiko

(ikke uttømmende):

• Forretningsstrategi (legger føringer for

Risikostrategi)

• Risikostrategi (fastsettelse av måltall og rammer

som adresserer ESG-risiko)

• Policy for bærekraft

• Kredittpolicy

• Policy for likviditetsrisiko

• Risikorapport (kvartalsvis rapportering til styret)

• ICAAP (intern prosess for vurdering av

risikoeksponering og kapitalbehov)

• ILAAP (intern prosess for vurdering av

finansierings- og likviditetsbehov)

• IFRS 9 stresstestmodell for ESG-risiko

I konsernets risikostrategi og policy for likviditetsrisiko

er det etablert eller planlagt indikatorer (måltall og ram-

mer) relatert til ESG-risiko som berører flere av de ves-

entlige IROene. Enkelte IROer som er identifisert gjen-

nom konsernets risikovurderingsprosesser adresseres

i andre styringsdokumenter, eller er mer krevende å

kvantifisere og mangler derfor målbare indikatorer.

Indikatorene som i risikostrategien adresserer ESG-

risiko blir, på lik linje med indikatorer på andre risiko-

områder, kvartalsvis rapportert til styret. I tilfeller hvor

én eller flere indikatorer nærmer seg maksimal risiko-

vilje, vil konsernet adressere relevante tiltak for å sikre

at vedtatt risikovilje ikke brytes.

Vesentlighetsanalysen vil årlig revideres basert på

identifiserte IROer i risikostyringsprosessen. Indikatorer

i risikostrategien, samt i øvrige styrende dokumenter vil

da tilpasses revidert vesentlighetsanalyse for å redus-

ere den identifiserte risikoen. Internrevisjon vil i tredje

forsvarslinje påse at risikostyringsrammeverket er

tilpasset risikoviljen til konsernet.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon86

1.12. Dekning av ESRS-rapporteringskrav i

bærekraftsrapporteringen

For å vurdere hvilken informasjon som er relevant å

oppgi i forbindelse med konsernets bærekraftsrapport-

ering ble EFRAGs mapping-veiledning

for å identifisere

aktuelle rapporteringskrav benyttet. Gjennom dette ble

det gjort en vurdering av rapporteringskrav sett opp

mot konsernets vesentlige IROer. Vurderingen ble gjort

av konsernets bærekraftsavdeling. Basert på gjennom-

gangen ble følgende rapporteringskrav identifisert

som relevante:

• Rapporteringskrav i ESRS 2.

• IRO-1 krav og øvrige ESRS 2 krav i tematiske

standarder som er vurdert som vesentlige.

• Rapporteringskrav tilknyttet styringsdokumenter,

tiltak og mål (MDR-P, MDR-A, MDR-T).

• Rapporteringskrav tilknyttet omstillingsplan i

klimastandarden ESRS E1.

• Metrics i tematiske standarder der disse knyttes til

identifiserte IROer og vurderes som vesentlige.

• Prosesser for interessentinvolvering i de vesentlige

sosiale standardene.

I tillegg er det utarbeidet enhetsspesifikke opplys-

ninger for enkelte IROer, se 1.10. Vesentlige IROer.

Det vises for øvrig til:

• Oversikt over rapporteringskrav som er besvart ut

i bærekraftsrapporteringen, se 1.13 ESRS indeks.

• Oversikt over hvor datapunkter fra annen EU-

lovgivning svares ut i bærekraftsrapporteringen, se

1.14 Datapunkter fra annen EU lovgivning

(Appendix B).

4 Question ID 177 - Mapping of sustainability matters to topical disclosures (Q&A ID 177)

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon 87

1.13. ESRS Indeks

REFERANSE TIL ESRS KAPITTELNAVN

Generell

informasjon

ESRS 2 ESRS E1, E2,

E3, E4, E5, S1,

S3, S4, G1

Generell informasjon

BP-1 1.1. Rapporteringsgrunnlag

BP-2 1.2. Særlige omstendigheter

GOV-1 1.3. Administrasjons, ledeles- og kontrollorgan

GOV-1 G1 § 5 (b) 1.3.1. og 1.3.4. Styret og Konsernledelsens kompetanse

GOV-2 1.3.2. og 1.3.5. Opplysninger om behandling av bærekraftstemaer

GOV-3 E1 § 13 1.4. Bærekraftsrelaterte insentivordninger

GOV-4 1.5. Due diligence

GOV-5 1.6. Risikostyring relatert til bærekraftsrapporteringen

SBM-1 1.7. Strategi, forretningsmodell og verdikjede

SBM-2 S1 § 12

S3 § 7

S4 § 8

1.8. Interessentdialog

SBM-3 1.10. Vesentlige IROer

IRO-1 E1: § 20–21

E2: § 11

E3: § 8

E4: § 17–19

E5: § 11

G1: § 6

1.9.1.–1.9.3. Identifisering og vurdering av IROer

IRO-1 1.11. Integrering av IROer i styringsprosesser

IRO-2 1.12. Dekning av ESRS-rapporteringskrav

Miljø-

informasjon

Taksonomirapportering

ESRS 2 ESRS E1 Klimaendringer

SMB-3 SBM-3 3.1. Vesentlige IROer og kobling mot strategi og forretningsmodell

SMB-3 SBM-3 3.2. Konsernets robusthet mot klimaendringer

E1-1 3.3. Omstillingsplan

MDR-P E1-2 3.4. Styrende dokumenter

MDR-A E1-3 3.5. Tiltak for håndtering av vesentlige IROer tilknyttet klimaendringer

MDR-T E1-4 3.6. Mål

E1-5 3.7. Energiforbruk og miks

E1-6 3.8. Klimaregnskap

E1-7 ikke vesentlig

E1-8 Ikke vesentlig

E1-9 3.2. Konsernets robusthet mot klimaendringer

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon88

REFERANSE TIL ESRS KAPITTELNAVN

Miljø-

informasjon

ESRS 2 ESRS E4 Biodiversitet og økosystemer

SBM-3 SBM-3 4.1. Vesentlig IRO og kobling mot strategi og forretningsmodell

E4-1 4.1. Vesentlig IRO og kobling mot strategi og forretningsmodell

MDR-P E4-2 4.2. Styrende dokumenter

MDR-A E4-3 4.3. Tiltak for håndtering av vesentlige IROer tilknyttet biodiversitet og

økosystemer

MDR-T E4-4 4.4. Mål

E4-5 Ikke vesentlig

E4-6 Ikke vesentlig

Sosiale

forhold

ESRS 2 ESRS S1 Egne ansatte

SBM-3 SBM-3 5.1. Vesentlige IROer og kobling mot strategi og forretningsmodell

MDR-P S1-1 5.2. Styrende dokumenter

S1-2 5.3. Dialog med egne ansatte

S1-3 8.3.1. Varslingskanaler for ansatte

MDR-A S1-4 5.5. Tiltak for håndtering av vesentlige IROer tilknyttet egne ansatte

MDR-T S1-5 5.6. Mål og indikatorer

S1-6 5.6.2. Antall ansatte

S1-6 (50 c) 5.6.3. Turnover

S1-7 Innfasingskrav ESRS 1 (se kapittel 1.2)

S1-8 Ikke vesentlig

S1-9 5.6.4. Mangfoldsindikator

S1-10 Ikke vesentlig

S1-11 Ikke vesentlig

S1-12 Ikke vesentlig

S1-13 (83 a) 5.6.5. Utviklingssamtaler

S1-13 (83 b,

84, 85)

Ikke vesentlig

S1-14 Ikke vesentlig

S1-15 Ikke vesentlig

S1-16 5.6.6. Lønnsforskjeller

Enhets-

spesfikk

rapportering

5.6.7. Sykefravær og overtidsbruk

S1-17 5.4. Varslingskanaler og håndtering av uønskede hendelser

ESRS 2 ESRS S3 Berørte lokalsamfunn

SBM-3 SBM-3 6.1. Vesentlige IROer og kobling mot strategi og forretningsmodell

MDR-P S3-1 6.2. Styrende dokumenter

S3-2 6.3. Dialog med berørte lokalsamfunn

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon 89

REFERANSE TIL ESRS KAPITTELNAVN

Sosiale

forhold

S3-3 8.3.2. Varslingskanaler for eksterne aktører

MDR-A S3-4 6.5. Tiltak for håndtering av vesentlige IROer tilknyttet berørte lokalsamfunn

MDR-T S3-5 6.6. Mål og indikatorer

ESRS 2 ESRS S4 Forbrukere og sluttbrukere

SBM-3 SBM-3 7.1. Vesentlig IROer og kobling mot strategi og forrretningsmodell

MDR-P S4-1 7.2. Styrende dokumenter

S4-2 7.3. Dialog med kunder

S4-3 8.3.2. Varslingskanaler for eksterne aktører

MDR-A S4-4 7.5. Tiltak for håndtering av vesentlige IROer tilknyttet kunder

MDR-T S4-5 7.6. Mål og indikatorer

Styrings-

messige

forhold

ESRS 2 ESRS G1 Forretningsførsel

MDR-P G1-1 (10 a) 8.2. Styrende dokumenter

G1-1 (10 b) Ikke relevant

G1-1 (10 c) 8.3. Varslingskanaler

G1-1 (10 d) Ikke relevant

MDR-P G1-1 (10 e) 8.2. Styrende dokumenter

G1-1 (10 f) Ikke vesentlig

MDR-P G1-1 (10 g) 8.2. Styrende dokumenter

G1-1 (10 h) 8.1.2. Vesentlige risikoer (Interne misligheter)

G1-2 (14) Ikke vesentlig

MDR-A G 1-2 (15) 8.4. Tiltak for håndtering av vesentlige IROer tiknyttet forretningsførsel

(Manglende leverandøroppfølging)

MDR-A Enhets-

spesifikk

rapportering

8.4. Tiltak for håndtering av vesentlige IROer tiknyttet forretningsførsel

(Cyberangrep og datainnbrudd)

MDR-A Enhets-

spesifikk

rapportering

8.4. Tiltak for håndtering av vesentlige IROer tiknyttet forretningsførsel

(Manglende bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering)

MDR-A Enhets-

spesifikk

rapportering

8.4. Tiltak for håndtering av vesentlige IROer tiknyttet forretningsførsel

(Mangel på etterlevelse av egne ambisjoner)

G1-3 (21 a-b) 8.5.2. Indikatorer (Signering SNN-koden, Andel ansatte som har gjennomført digital

obligatorisk opplæringsaktivitet i antihvitvask og terrorfinansiering)

G1-3 (21 c)

G1-4 (24)

8.4. Tiltak for håndtering av vesentlige IROer tiknyttet forretningsførsel

(Interne misligheter)

G1-4 (25) Ikke relevant

MDR-T 8.5.1. Mål

G1-5 Ikke vesentlig

G1-6 Ikke vesentlig

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon90

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon 91

1.14. Datapunkter fra annen EU-lovgivning

DR OG RELATERT PUNKT SFDR REFERANSE PILLAR 3 REFERANSE BENCHMARK REGULATION REFERANSE EU CLIMATE LAW REFERANSE

VESENTLIG /

IKKE VESENTLIG

REFERANSE

TIL RAPPORT

ESRS 2 GOV-1

Board's gender diversity paragraph 21 (d)

Indicator number 13 of Table #1 of Annex 1 Commission Delegated Regulation (EU)

2020/1816, Annex II

Vesentlig 1.3.1

ESRS 2 GOV-1

Percentage of board members who are

independent paragraph 21 (e)

Delegated Regulation (EU) 2020/1816,

Annex II

Vesentlig 1.3.1

ESRS 2 GOV-4

Statement on due diligence paragraph 30

Indicator number 10 Table #3 of Annex 1 Vesentlig 1.5

ESRS 2 SBM-1

Involvement in activities related to fossil fuel

activities paragraph 40 (d) i

Indicators number 4 Table

#1 of Annex 1

Article 449a Regulation (EU) No 575/2013; Commission

Implementing Regulation (EU) 2022/2453 Table 1: Qualitative

information on Environmental risk and Table 2: Qualitative

information on Social risk

Delegated Regulation (EU) 2020/1816,

Annex II

Ikke vesentlig

ESRS 2 SBM-1

Involvement in activities related to chemical

production paragraph 40 (d) ii

Indicator number 9 Table #2 of Annex 1 Delegated Regulation (EU) 2020/1816,

Annex II

Ikke vesentlig

ESRS 2 SBM-1

Involvement in activities related to

controversial weapons paragraph 40 (d) iii

Indicator number 14 Table #1 of Annex 1 Delegated Regulation (EU) 2020/1818,

Article 12(1) Delegated Regulation (EU)

2020/1816, Annex II

Ikke vesentlig

ESRS 2 SBM-1

Involvement in activities related to cultivation

and production of tobacco paragraph 40 (d) iv

Delegated Regulation (EU) 2020/1818,

Article 12(1) Delegated Regulation (EU)

2020/1816, Annex II

Ikke vesentlig

ESRS E1-1

Transition plan to reach climate neutrality by

2050 paragraph 14

Regulation (EU) 2021/1119, Article 2(1)

3.3

ESRS E1-1

Undertakings excluded from Paris-aligned

Benchmarks paragraph 16 (g)

Article 449a Regulation (EU) No 575/2013; Commission

Implementing Regulation (EU) 2022/2453 Template 1: Banking

book-Climate Change transition risk: Credit quality of

exposures by sector, emissions and residual maturity

Delegated Regulation (EU) 2020/1818,

Article12.1 (d) to (g), and Article 12.2

3.3

ESRS E1-4

GHG emission reduction targets paragraph 34

Indicator number 4 Table #2 of Annex 1 Article 449a

Regulation (EU) No 575/2013; Commission Implementing

Regulation (EU) 2022/2453 Template 3: Banking book – Climate

change transition risk: alignment metrics

Delegated Regulation (EU) 2020/1818,

Article 6

3.6

ESRS E1-5

Energy consumption from fossil sources

disaggregated by sources (only high climate

impact sectors) paragraph 38

Indicator number 5 Table #1 and Indicator n. 5

Table #2 of Annex 1

Ikke vesentlig

ESRS E1-5

Energy consumption and mix paragraph 37

Indicator number 5 Table #1 of Annex 1 3.7

ESRS E1-5

Energy intensity associated with activities in

high climate impact sectors paragraphs 40

to 43

Indicator number 6 Table #1 of Annex 1 Ikke vesentlig

ESRS E1-6

Gross Scope 1, 2, 3 and Total GHG emissions

paragraph 44

Indicators number 1 and 2 Table #1 of Annex 1 Article 449a; Regulation (EU) No 575/2013; Commission Imple-

menting Regulation (EU) 2022/2453 Template 1: Banking book

– Climate change transition risk: Credit quality of exposures by

sector, emissions and residual maturity

3.8

5 SpareBank 1 Nord-Norge har ikke per i dag en omstillingsplan i tråd med ESRS-standardens krav. Konsernet har likevel en styrevedtatt

omstillingsplan for deler av virksomheten.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon92

DR OG RELATERT PUNKT SFDR REFERANSE PILLAR 3 REFERANSE BENCHMARK REGULATION REFERANSE EU CLIMATE LAW REFERANSE

VESENTLIG /

IKKE VESENTLIG

REFERANSE

TIL RAPPORT

ESRS 2 GOV-1

Board's gender diversity paragraph 21 (d)

Indicator number 13 of Table #1 of Annex 1 Commission Delegated Regulation (EU)

2020/1816, Annex II

Vesentlig 1.3.1

ESRS 2 GOV-1

Percentage of board members who are

independent paragraph 21 (e)

Delegated Regulation (EU) 2020/1816,

Annex II

Vesentlig 1.3.1

ESRS 2 GOV-4

Statement on due diligence paragraph 30

Indicator number 10 Table #3 of Annex 1 Vesentlig 1.5

ESRS 2 SBM-1

Involvement in activities related to fossil fuel

activities paragraph 40 (d) i

Indicators number 4 Table

#1 of Annex 1

Article 449a Regulation (EU) No 575/2013; Commission

Implementing Regulation (EU) 2022/2453 Table 1: Qualitative

information on Environmental risk and Table 2: Qualitative

information on Social risk

Delegated Regulation (EU) 2020/1816,

Annex II

Ikke vesentlig

ESRS 2 SBM-1

Involvement in activities related to chemical

production paragraph 40 (d) ii

Indicator number 9 Table #2 of Annex 1 Delegated Regulation (EU) 2020/1816,

Annex II

Ikke vesentlig

ESRS 2 SBM-1

Involvement in activities related to

controversial weapons paragraph 40 (d) iii

Indicator number 14 Table #1 of Annex 1 Delegated Regulation (EU) 2020/1818,

Article 12(1) Delegated Regulation (EU)

2020/1816, Annex II

Ikke vesentlig

ESRS 2 SBM-1

Involvement in activities related to cultivation

and production of tobacco paragraph 40 (d) iv

Delegated Regulation (EU) 2020/1818,

Article 12(1) Delegated Regulation (EU)

2020/1816, Annex II

Ikke vesentlig

ESRS E1-1

Transition plan to reach climate neutrality by

2050 paragraph 14

Regulation (EU) 2021/1119, Article 2(1)

3.3

ESRS E1-1

Undertakings excluded from Paris-aligned

Benchmarks paragraph 16 (g)

Article 449a Regulation (EU) No 575/2013; Commission

Implementing Regulation (EU) 2022/2453 Template 1: Banking

book-Climate Change transition risk: Credit quality of

exposures by sector, emissions and residual maturity

Delegated Regulation (EU) 2020/1818,

Article12.1 (d) to (g), and Article 12.2

3.3

ESRS E1-4

GHG emission reduction targets paragraph 34

Indicator number 4 Table #2 of Annex 1 Article 449a

Regulation (EU) No 575/2013; Commission Implementing

Regulation (EU) 2022/2453 Template 3: Banking book – Climate

change transition risk: alignment metrics

Delegated Regulation (EU) 2020/1818,

Article 6

3.6

ESRS E1-5

Energy consumption from fossil sources

disaggregated by sources (only high climate

impact sectors) paragraph 38

Indicator number 5 Table #1 and Indicator n. 5

Table #2 of Annex 1

Ikke vesentlig

ESRS E1-5

Energy consumption and mix paragraph 37

Indicator number 5 Table #1 of Annex 1 3.7

ESRS E1-5

Energy intensity associated with activities in

high climate impact sectors paragraphs 40

to 43

Indicator number 6 Table #1 of Annex 1 Ikke vesentlig

ESRS E1-6

Gross Scope 1, 2, 3 and Total GHG emissions

paragraph 44

Indicators number 1 and 2 Table #1 of Annex 1 Article 449a; Regulation (EU) No 575/2013; Commission Imple-

menting Regulation (EU) 2022/2453 Template 1: Banking book

– Climate change transition risk: Credit quality of exposures by

sector, emissions and residual maturity

3.8

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon 93

ESRS E1-6

Gross GHG emissions intensity paragraphs 53

to 55

Indicators number 3 Table

#1 of Annex 1

Article 449a Regulation (EU) No 575/2013; Commission

Implementing Regulation (EU) 2022/2453 Template 3: Banking

book – Climate change transition risk: alignment metrics

Delegated Regulation (EU) 2020/1818,

Article 8(1)

3.8

ESRS E1-7

GHG removals and carbon credits paragraph

Regulation (EU) 2021/1119, Article 2(1) Ikke vesentlig

ESRS E1-9

Exposure of the benchmark portfolio to

climate-related physical risks paragraph 66

Delegated Regulation (EU) 2020/1818,

Annex II Delegated Regulation (EU)

2020/1816, Annex II

3.2.2

ESRS E1-9

Disaggregation of monetary amounts by acute

and chronic physical risk paragraph 66 (a)

ESRS E1-9

Location of significant assets at material

physical risk paragraph 66 (c).

Article 449a Regulation (EU) No 575/2013; Commission

Implementing Regulation (EU) 2022/2453 paragraphs 46 and

47; Template 5: Banking book - Climate change physical risk:

Exposures subject to physical risk.

3.2.2

ESRS E1-9

Breakdown of the carrying value of its real

estate assets by energy-efficiency classes

paragraph 67 (c).

Article 449a Regulation (EU) No 575/2013; Commission

Implementing Regulation (EU) 2022/2453 paragraph 34;

Template 2:Banking book -Climate change transition risk: Loans

collateralised by immovable property - Energy efficiency of

the collateral

3.2.3

ESRS E1-9

Degree of exposure of the portfolio to

climate-related opportunities paragraph 69

Delegated Regulation (EU) 2020/1818,

Annex II

3.2.4

ESRS E2-4

Amount of each pollutant listed in Annex II

of the E-PRTR Regulation (European Pollutant

Release and Transfer Register) emitted to air,

water and soil, paragraph 28

Indicator number 8 Table #1 of Annex 1

Indicator number 2 Table #2 of Annex 1

Indicator number 1 Table #2 of Annex 1

Indicator number 3 Table #2 of Annex 1

Ikke vesentlig

ESRS E3-1

Water and marine resources paragraph 9

Indicator number 7 Table #2 of Annex 1 Ikke vesentlig

ESRS E3-1

Dedicated policy paragraph 13

Indicator number 8 Table 2 of Annex 1 Ikke vesentlig

ESRS E3-1

Sustainable oceans and seas paragraph 14

Indicator number 12 Table #2 of Annex 1 Ikke vesentlig

ESRS E3-4

Total water recycled and reused paragraph 28

(c)

Indicator number 6.2 Table #2 of Annex 1 Ikke vesentlig

ESRS E3-4

Total water consumption in m 3 per net revenue

on own operations paragraph 29

Indicator number 6.1 Table #2 of Annex 1 Ikke vesentlig

ESRS 2- SBM 3 - E4 paragraph 16 (a) i Indicator number 7 Table #1 of Annex 1 4.1

ESRS 2- SBM 3 - E4 paragraph 16 (b) Indicator number 10 Table #2 of Annex 1 4.1

ESRS 2- SBM 3 - E4 paragraph 16 (c) Indicator number 14 Table #2 of Annex 1 4.1

ESRS E4-2

Sustainable land / agriculture practices or

policies paragraph 24 (b)

Indicator number 11 Table #2 of Annex 1 4.2

ESRS E4-2

Sustainable oceans / seas practices or policies

paragraph 24 (c)

Indicator number 12 Table #2 of Annex 1 4.2

DR OG RELATERT PUNKT SFDR REFERANSE PILLAR 3 REFERANSE BENCHMARK REGULATION REFERANSE EU CLIMATE LAW REFERANSE

VESENTLIG /

IKKE VESENTLIG

REFERANSE

TIL RAPPORT

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon94

ESRS E1-6

Gross GHG emissions intensity paragraphs 53

to 55

Indicators number 3 Table

#1 of Annex 1

Article 449a Regulation (EU) No 575/2013; Commission

Implementing Regulation (EU) 2022/2453 Template 3: Banking

book – Climate change transition risk: alignment metrics

Delegated Regulation (EU) 2020/1818,

Article 8(1)

3.8

ESRS E1-7

GHG removals and carbon credits paragraph

Regulation (EU) 2021/1119, Article 2(1) Ikke vesentlig

ESRS E1-9

Exposure of the benchmark portfolio to

climate-related physical risks paragraph 66

Delegated Regulation (EU) 2020/1818,

Annex II Delegated Regulation (EU)

2020/1816, Annex II

3.2.2

ESRS E1-9

Disaggregation of monetary amounts by acute

and chronic physical risk paragraph 66 (a)

ESRS E1-9

Location of significant assets at material

physical risk paragraph 66 (c).

Article 449a Regulation (EU) No 575/2013; Commission

Implementing Regulation (EU) 2022/2453 paragraphs 46 and

47; Template 5: Banking book - Climate change physical risk:

Exposures subject to physical risk.

3.2.2

ESRS E1-9

Breakdown of the carrying value of its real

estate assets by energy-efficiency classes

paragraph 67 (c).

Article 449a Regulation (EU) No 575/2013; Commission

Implementing Regulation (EU) 2022/2453 paragraph 34;

Template 2:Banking book -Climate change transition risk: Loans

collateralised by immovable property - Energy efficiency of

the collateral

3.2.3

ESRS E1-9

Degree of exposure of the portfolio to

climate-related opportunities paragraph 69

Delegated Regulation (EU) 2020/1818,

Annex II

3.2.4

ESRS E2-4

Amount of each pollutant listed in Annex II

of the E-PRTR Regulation (European Pollutant

Release and Transfer Register) emitted to air,

water and soil, paragraph 28

Indicator number 8 Table #1 of Annex 1

Indicator number 2 Table #2 of Annex 1

Indicator number 1 Table #2 of Annex 1

Indicator number 3 Table #2 of Annex 1

Ikke vesentlig

ESRS E3-1

Water and marine resources paragraph 9

Indicator number 7 Table #2 of Annex 1 Ikke vesentlig

ESRS E3-1

Dedicated policy paragraph 13

Indicator number 8 Table 2 of Annex 1 Ikke vesentlig

ESRS E3-1

Sustainable oceans and seas paragraph 14

Indicator number 12 Table #2 of Annex 1 Ikke vesentlig

ESRS E3-4

Total water recycled and reused paragraph 28

(c)

Indicator number 6.2 Table #2 of Annex 1 Ikke vesentlig

ESRS E3-4

Total water consumption in m 3 per net revenue

on own operations paragraph 29

Indicator number 6.1 Table #2 of Annex 1 Ikke vesentlig

ESRS 2- SBM 3 - E4 paragraph 16 (a) i Indicator number 7 Table #1 of Annex 1 4.1

ESRS 2- SBM 3 - E4 paragraph 16 (b) Indicator number 10 Table #2 of Annex 1 4.1

ESRS 2- SBM 3 - E4 paragraph 16 (c) Indicator number 14 Table #2 of Annex 1 4.1

ESRS E4-2

Sustainable land / agriculture practices or

policies paragraph 24 (b)

Indicator number 11 Table #2 of Annex 1 4.2

ESRS E4-2

Sustainable oceans / seas practices or policies

paragraph 24 (c)

Indicator number 12 Table #2 of Annex 1 4.2

DR OG RELATERT PUNKT SFDR REFERANSE PILLAR 3 REFERANSE BENCHMARK REGULATION REFERANSE EU CLIMATE LAW REFERANSE

VESENTLIG /

IKKE VESENTLIG

REFERANSE

TIL RAPPORT

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon 95

DR OG RELATERT PUNKT SFDR REFERANSE PILLAR 3 REFERANSE BENCHMARK REGULATION REFERANSE EU CLIMATE LAW REFERANSE

VESENTLIG /

IKKE VESENTLIG

REFERANSE

TIL RAPPORT

ESRS E4-2

Policies to address deforestation paragraph

24 (d)

Indicator number 15 Table #2 of Annex 1 4.2

ESRS E5-5

Non-recycled waste paragraph 37 (d)

Indicator number 13 Table #2 of Annex 1 Ikke vesentlig

ESRS E5-5

Hazardous waste and radioactive waste

paragraph 39

Indicator number 9 Table #1 of Annex 1 Ikke vesentlig

ESRS 2- SBM3 - S1

Risk of incidents of forced labour paragraph

14 (f)

Indicator number 13 Table #3 of Annex I Ikke vesentlig

ESRS 2- SBM3 - S1

Risk of incidents of child labour paragraph 14

(g)

Indicator number 12 Table #3 of Annex I Ikke vesentlig

ESRS S1-1

Human rights policy commitments paragraph

Indicator number 9 Table #3 and Indicator

number 11 Table #1 of Annex I

5.2

ESRS S1-1

Due diligence policies on issues addressed

by the fundamental International Labor

Organisation Conventions 1 to 8, paragraph 21

Delegated Regulation (EU) 2020/1816,

Annex II

5.2

ESRS S1-1

processes and measures for preventing

trafficking in human beings paragraph 22

Indicator number 11 Table #3 of Annex I Ikke vesentlig

ESRS S1-1

workplace accident prevention policy or

management system paragraph 23

Indicator number 1 Table #3 of Annex I 5.2

ESRS S1-3

grievance/complaints handling mechanisms

paragraph 32 (c)

Indicator number 5 Table #3 of Annex I 5.4

ESRS S1-14

Number of fatalities and number and rate of

work-related accidents paragraph 88 (b) and ©

Indicator number 2 Table #3 of Annex I Delegated Regulation (EU) 2020/1816,

Annex II

Ikke vesentlig

ESRS S1-14

Number of days lost to injuries, accidents,

fatalities or illness paragraph 88 (e)

Indicator number 3 Table #3 of Annex I Ikke vesentlig

ESRS S1-16

Unadjusted gender pay gap paragraph 97 (a)

Indicator number 12 Table #1 of Annex I Delegated Regulation (EU) 2020/1816,

Annex II

5.6.6

ESRS S1-16

Excessive CEO pay ratio paragraph 97 (b)

Indicator number 8 Table #3 of Annex I 5.6.6

ESRS S1-17

Incidents of discrimination paragraph 103 (a)

Indicator number 7 Table #3 of Annex I 5.4

ESRS S1-17

Non-respect of UNGPs on Business and Human

Rights and OECD paragraph 104 (a)

Indicator number 10 Table #1 and Indicator n. 14

Table #3 of Annex I

Delegated Regulation (EU) 2020/1816,

Annex II Delegated Regulation (EU)

2020/1818 Art 12 (1)

5.4

ESRS S2-1

Human rights policy commitments paragraph 17

Indicator number 9 Table #3 and Indicator n. 11

Table #1 of Annex 1

Ikke vesentlig

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon96

DR OG RELATERT PUNKT SFDR REFERANSE PILLAR 3 REFERANSE BENCHMARK REGULATION REFERANSE EU CLIMATE LAW REFERANSE

VESENTLIG /

IKKE VESENTLIG

REFERANSE

TIL RAPPORT

ESRS E4-2

Policies to address deforestation paragraph

24 (d)

Indicator number 15 Table #2 of Annex 1 4.2

ESRS E5-5

Non-recycled waste paragraph 37 (d)

Indicator number 13 Table #2 of Annex 1 Ikke vesentlig

ESRS E5-5

Hazardous waste and radioactive waste

paragraph 39

Indicator number 9 Table #1 of Annex 1 Ikke vesentlig

ESRS 2- SBM3 - S1

Risk of incidents of forced labour paragraph

14 (f)

Indicator number 13 Table #3 of Annex I Ikke vesentlig

ESRS 2- SBM3 - S1

Risk of incidents of child labour paragraph 14

(g)

Indicator number 12 Table #3 of Annex I Ikke vesentlig

ESRS S1-1

Human rights policy commitments paragraph

Indicator number 9 Table #3 and Indicator

number 11 Table #1 of Annex I

5.2

ESRS S1-1

Due diligence policies on issues addressed

by the fundamental International Labor

Organisation Conventions 1 to 8, paragraph 21

Delegated Regulation (EU) 2020/1816,

Annex II

5.2

ESRS S1-1

processes and measures for preventing

trafficking in human beings paragraph 22

Indicator number 11 Table #3 of Annex I Ikke vesentlig

ESRS S1-1

workplace accident prevention policy or

management system paragraph 23

Indicator number 1 Table #3 of Annex I 5.2

ESRS S1-3

grievance/complaints handling mechanisms

paragraph 32 (c)

Indicator number 5 Table #3 of Annex I 5.4

ESRS S1-14

Number of fatalities and number and rate of

work-related accidents paragraph 88 (b) and ©

Indicator number 2 Table #3 of Annex I Delegated Regulation (EU) 2020/1816,

Annex II

Ikke vesentlig

ESRS S1-14

Number of days lost to injuries, accidents,

fatalities or illness paragraph 88 (e)

Indicator number 3 Table #3 of Annex I Ikke vesentlig

ESRS S1-16

Unadjusted gender pay gap paragraph 97 (a)

Indicator number 12 Table #1 of Annex I Delegated Regulation (EU) 2020/1816,

Annex II

5.6.6

ESRS S1-16

Excessive CEO pay ratio paragraph 97 (b)

Indicator number 8 Table #3 of Annex I 5.6.6

ESRS S1-17

Incidents of discrimination paragraph 103 (a)

Indicator number 7 Table #3 of Annex I 5.4

ESRS S1-17

Non-respect of UNGPs on Business and Human

Rights and OECD paragraph 104 (a)

Indicator number 10 Table #1 and Indicator n. 14

Table #3 of Annex I

Delegated Regulation (EU) 2020/1816,

Annex II Delegated Regulation (EU)

2020/1818 Art 12 (1)

5.4

ESRS S2-1

Human rights policy commitments paragraph 17

Indicator number 9 Table #3 and Indicator n. 11

Table #1 of Annex 1

Ikke vesentlig

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon 97

ESRS S2-1

Policies related to value chain workers

paragraph 18

Indicator number 11 and n. 4 Table #3 of Annex 1 Ikke vesentlig

ESRS S2-1

Non-respect of UNGPs on Business and Human

Rights principles and OECD guidelines

paragraph 19

Indicator number 10 Table #1 of Annex 1 Delegated Regulation (EU) 2020/1816,

Annex II Delegated Regulation (EU)

2020/1818, Art 12 (1)

Ikke vesentlig

ESRS S2-1

Due diligence policies on issues addressed

by the fundamental International Labor

Organisation Conventions 1 to 8, paragraph 19

Delegated Regulation (EU) 2020/1816,

Annex II

Ikke vesentlig

ESRS S2-4

Human rights issues and incidents connected

to its upstream and downstream value chain

paragraph 36

Indicator number 14 Table #3 of Annex 1 Ikke vesentlig

ESRS S3-1

Human rights policy commitments paragraph

Indicator number 9 Table #3 of Annex 1 and

Indicator number 11 Table #1 of Annex 1

8.2

ESRS S3-1

Non-respect of UNGPs on Business and Human

Rights, ILO principles or and OECD guidelines

paragraph 17

Indicator number 10 Table #1 Annex 1 Delegated Regulation (EU) 2020/1816,

Annex II Delegated Regulation (EU)

2020/1818, Art 12 (1)

8.2

ESRS S3-4

Human rights issues and incidents paragraph

Indicator number 14 Table #3 of Annex 1 8.2

ESRS S4-1

Policies related to consumers and end-users

paragraph 16

Indicator number 9 Table #3 and Indicator

number 11 Table #1 of Annex 1

8.2

ESRS S4-1

Non-respect of UNGPs on Business and Human

Rights and OECD guidelines paragraph 17

Indicator number 10 Table #1 of Annex 1 Delegated Regulation (EU) 2020/1816,

Annex II Delegated Regulation (EU)

2020/1818, Art 12 (1)

8.2

ESRS S4-4

Human rights issues and incidents paragraph 35

Indicator number 14 Table #3 of Annex 1 8.2

ESRS G1-1

United Nations Convention against Corruption

paragraph 10 (b)

Indicator number 15 Table #3 of Annex 1 8.1

ESRS G1-1

Protection of whistle- blowers paragraph 10 (d)

Indicator number 6 Table #3 of Annex 1 Ikke relevant

ESRS G1-4

Fines for violation of anti-corruption and

anti-bribery laws paragraph 24 (a)

Indicator number 17 Table #3 of Annex 1 Delegated Regulation (EU) 2020/1816,

Annex II)

8.4

ESRS G1-4

Standards of anti- corruption and anti-bribery

paragraph 24 (b)

Indicator number 16 Table #3 of Annex 1 8.4

DR OG RELATERT PUNKT SFDR REFERANSE PILLAR 3 REFERANSE BENCHMARK REGULATION REFERANSE EU CLIMATE LAW REFERANSE

VESENTLIG /

IKKE VESENTLIG

REFERANSE

TIL RAPPORT

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon98

ESRS S2-1

Policies related to value chain workers

paragraph 18

Indicator number 11 and n. 4 Table #3 of Annex 1 Ikke vesentlig

ESRS S2-1

Non-respect of UNGPs on Business and Human

Rights principles and OECD guidelines

paragraph 19

Indicator number 10 Table #1 of Annex 1 Delegated Regulation (EU) 2020/1816,

Annex II Delegated Regulation (EU)

2020/1818, Art 12 (1)

Ikke vesentlig

ESRS S2-1

Due diligence policies on issues addressed

by the fundamental International Labor

Organisation Conventions 1 to 8, paragraph 19

Delegated Regulation (EU) 2020/1816,

Annex II

Ikke vesentlig

ESRS S2-4

Human rights issues and incidents connected

to its upstream and downstream value chain

paragraph 36

Indicator number 14 Table #3 of Annex 1 Ikke vesentlig

ESRS S3-1

Human rights policy commitments paragraph

Indicator number 9 Table #3 of Annex 1 and

Indicator number 11 Table #1 of Annex 1

8.2

ESRS S3-1

Non-respect of UNGPs on Business and Human

Rights, ILO principles or and OECD guidelines

paragraph 17

Indicator number 10 Table #1 Annex 1 Delegated Regulation (EU) 2020/1816,

Annex II Delegated Regulation (EU)

2020/1818, Art 12 (1)

8.2

ESRS S3-4

Human rights issues and incidents paragraph

Indicator number 14 Table #3 of Annex 1 8.2

ESRS S4-1

Policies related to consumers and end-users

paragraph 16

Indicator number 9 Table #3 and Indicator

number 11 Table #1 of Annex 1

8.2

ESRS S4-1

Non-respect of UNGPs on Business and Human

Rights and OECD guidelines paragraph 17

Indicator number 10 Table #1 of Annex 1 Delegated Regulation (EU) 2020/1816,

Annex II Delegated Regulation (EU)

2020/1818, Art 12 (1)

8.2

ESRS S4-4

Human rights issues and incidents paragraph 35

Indicator number 14 Table #3 of Annex 1 8.2

ESRS G1-1

United Nations Convention against Corruption

paragraph 10 (b)

Indicator number 15 Table #3 of Annex 1 8.1

ESRS G1-1

Protection of whistle- blowers paragraph 10 (d)

Indicator number 6 Table #3 of Annex 1 Ikke relevant

ESRS G1-4

Fines for violation of anti-corruption and

anti-bribery laws paragraph 24 (a)

Indicator number 17 Table #3 of Annex 1 Delegated Regulation (EU) 2020/1816,

Annex II)

8.4

ESRS G1-4

Standards of anti- corruption and anti-bribery

paragraph 24 (b)

Indicator number 16 Table #3 of Annex 1 8.4

DR OG RELATERT PUNKT SFDR REFERANSE PILLAR 3 REFERANSE BENCHMARK REGULATION REFERANSE EU CLIMATE LAW REFERANSE

VESENTLIG /

IKKE VESENTLIG

REFERANSE

TIL RAPPORT

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Generell informasjon 99

Miljøinformasjon

2. EUs taksonomi

3. Klimaendringer

4. Biodiversitet og økosystemer

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon100

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon 101

2. EUs taksonomi

EUs taksonomi er et klassifiseringssystem som definerer

hvilke økonomiske aktiviteter som er bærekraftige i

lys av EUs seks miljømål. Taksonomiforordningen (EU)

2020/852 introduserer krav til foretak om å rapportere

på bærekraftige økonomiske aktiviteter basert på disse

miljømålene. De seks miljømålene er definert som:

1. Begrensning av klimaendringer

2. Tilpasning til klimaendringer

3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vannressurser

og marine ressurser

4. Omstilling til en sirkulærøkonomi

5. Forebygging og begrensning av forurensning

6. Beskyttelse og restaurering av biologisk

naturmangfold og økosystemer

I taksonomirapporteringen skal det rapporteres om

hvor stor andel av økonomiske aktivitet som er omfattet

av taksonomien (Taxonomy-Eligible). Videre skal det

rapporteres på hvor mye av den økonomiske aktiviteten

som er taksonomiforenlig (Taxonomy-Aligned).

EU-kommisjonen fastsetter de tekniske screenings-

kriteriene som avgjør hvorvidt en økonomisk aktivitet

er i tråd med taksonomien. For at en aktivitet skal anses

å være taksonomiforenlig må den:

• Bidra vesentlig til ett av de seks miljømålene i tråd

med screeningskriteriene

• Ikke gjøre skade på de øvrige fem miljømålene etter

DNSH-kriteriene (Do No Significant Harm)

• Oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige

forhold

Screeningskriterier for de to første klimarelaterte

miljømålene ble fastsatt i delegert forordning (EU)

2021/2139 (Climate Delegated Act). Screeningskriteriene

for de øvrige fire miljømålene ble fastsatt i delegert

forordning (EU) 2023/2486 (Environmental Delegated

Act). Rapporteringsplikten etter taksonomiforordningen

følger de samme terskelverdiene som bærekrafts-

direktivet CSRD.

3. juli 2025 fastsatte Finansdepartementet endringer i

overgangsreglene i tråd med EUs «Stop the clock»-

direktiv, som innebærer at virksomheter som ellers ville

vært rapporteringspliktige fra regnskapsår 2025 eller

2026 får utsatt plikten med to år.

For regnskapsåret 2025 gjelder derfor rapporterings-

plikten kun for de samme foretakene som regnskaps-

året 2024, det vil si foretak av allmenn interesse

med

over 500 ansatte og enten salgsinntekter over 580

MNOK eller balansesum over 290 MNOK.

I desember 2025 oppnådde EU enighet om et endrings-

direktiv som vil justere virkeområdet for CSRD fra og med

regnskapsåret 2027. Direktivet ble i februar 2026

publisert i EU-tidende som direktiv (EU) 2026/470.

Finansdepartementet tar sikte på å foreslå nødvendige

lovendringer for å unnta berørte foretak fra rapporter-

ingsplikt for regnskapsåret 2026.

EU publiserte i januar 2026 forenklinger i taksonomi-

reglene som gjelder fra og med rapporteringsåret

2025. På grunn av den sene innføringen kan foretak

velge om de rapporterer etter de nye forenklingene

eller fortsatt følger tidligere regelverk for regnskaps-

året 2025. SpareBank 1 Nord-Norge har valgt å rappor-

tere etter de tidligere reglene for regnskapsåret 2025,

likt som i årsrapport for 2024. Fra regnskapsåret 2026

planlegges det å ta i bruk forenklingene i tråd med

nye overgangsregler.

1 Foretak av allmenn interesse regnes som noterte foretak, banker, kredittforetak og forsikringsforetak

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi102

For regnskapsåret 2025 rapporterer konsernet tak-

sonomiinformasjon om finansieringsvirksomheten,

ikke-finansiell virksomhet og virksomhet innen kapital-

forvaltning med utgangspunkt i Annex I, II, III, IV, V

og VI fra delegert forordning (EU) 2021/2178 og dets

øvrige delegerte forordninger (EU) 2021/2139 og (EU)

2023/2486. Taksonomirapporteringen omfatter det

regulatoriske konsernet.

I tillegg rapporteres det på Annex XII (Kjerneenergi- og

fossilgassrelaterte aktiviteter). Konsernet har screenet

sin utlånsportefølje mot aktuelle NACE-koder beskrevet

i delegert forordning (EU) 2021/2178 og tilhørende

forordning (EU) 2022/1214. Konsernets utlånsportefølje

har begrenset eksponering mot NACE-koder nevnt i

forordningen, og selskaper med eksponering passer

ikke til aktivitetsbeskrivelsen i vedlegg 1, delegert

forordning (EU) 2022/1214. Konsernets rapportering av

Template 1 utløser derfor ikke rapporteringsplikt for

Template 2-5.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi 103

2.1. Taksonomirapportering for

finansieringsvirksomheten (Annex V og VI)

Per 31.12.2025 har konsernets finansieringsvirksomhet

(Annex VI) følgende eksponering mot økonomisk aktivi-

tet som er omfattet av taksonomien (Taxonomy-Eligible)

og taksonomiforenlig (Taxonomy-Aligned) basert på

motpartens rapporterte KPI for Turnover:

• 115 499 MNOK som omfattet og

• 16 709 MNOK (8,18 %) som taksonomiforenlig

2.1.1. Eksponering mot foretak som inngår i GAR

I rapporteringen om eksponering mot foretak som

inngår i GAR

har konsernet inkludert eksponering mot

foretak som er del av rapporteringspliktige konsern.

Dette innebærer at vurderingene baserer seg på

taksonomiinformasjon fra foretakets nærmeste rapport-

erende mor, ofte det ultimate morselskapet i konsernet.

SpareBank 1 Nord-Norge har benyttet den nyeste til-

gjengelige taksonomiinformasjonen om sine motparter.

I tilfeller hvor taksonomiinformasjon for regnskapsår

2025 ikke er tilgjengelig, har motpartenes rapportering

for regnskapsåret 2024 blitt benyttet.

Når konsernet har inkludert motpartens KPIer har dette

skjedd under antagelsen om at denne rapporteringen

er nøyaktig og pålitelig. Dette er en mulig feilkilde i

SpareBank 1 Nord-Norges rapportering på foretak.

Eksponering mot finansielle foretak

som inngår i GAR

For rapporteringen av eksponering mot finansielle

foretak i 2025 er det gjennomført analyser av bankens

likviditetsportefølje. Likviditetsporteføljen består i

hovedsak av obligasjoner til stat, supranasjonale

institusjoner, kommuner og OMF (obligasjoner med

fortrinnsrett). For 2025 er det utelukkende rapportert

på obligasjoner utstedt av foretak som faller inn under

rapporteringsplikten.

Av hensyn til usikkerhet og datakvalitet har de bære-

kraftsrelaterte obligasjonene blitt vurdert på samme

måte som øvrige obligasjoner. Vurderingen baserer seg

på motpartens overordnede KPI hentet fra Bloomberg,

ettersom de fleste utstedere ikke rapporterer egne

KPIer knyttet spesifikt til de grønne obligasjonene.

Metodiske endringer gjør at rapporteringen for 2024 i

liten grad lar seg sammenligne med 2025. Endringene

omfatter blant annet en ny tilnærming til OMF, der

obligasjonene i 2024 i hovedsak ble behandlet som

utlån til husholdninger, og en endret behandling av

grønne obligasjoner, som i 2024 ble ansett som rappor-

teringspliktige uavhengig av utsteders egen rapporter-

ingsplikt. På grunn av manglende datatilgjengelighet er

sammenligningstallene for 2024 ikke omarbeidet til den

nye metodikken.

Eksponering mot ikke-finansielle

foretak som inngår i GAR

Rapporteringen av eksponering mot ikke finansielle

foretak baserer seg på om motpartens proveny er

kjent. Når provenyet er kjent, vurderes aktiviteten opp

mot relevante taksonomikriterier. Dersom provenyet

ikke er kjent, benyttes motpartens generelle KPI.

2 Eksponeringen mot foretak som inngår i GAR fremgår i Annex VI, Template 1, 3 og 4 på rad 2 og 20

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi104

Denne tilnærmingen følger taksonomiens krav om at

vurderingen skal ta utgangspunkt i den aktiviteten

finansieringen faktisk støtter.

Vurderinger basert på kjent proveny gjelder særlig

objektsfinansieringer gjort av SpareBank 1 Finans

Nord-Norge AS. For disse har følgende aktiviteter fra

taksonomikompasset vært relevante ved vurderingen

av taksonomiforenlig aktivitet i Turnover og CapEx:

• (CCM 6.5) Transport by motorbikes, passenger cars

and light commercial vehicles

• (CCM 6.10) Sea and coastal freight water transport,

vessels for port operations and auxiliary activities.

2.1.2. Eksponering mot husholdninger: boliglån

I henhold til FINREP-definisjonene regnes eksponer-

ing mot sektorkodene 7000, 8200, 8500 og 9800 som

eksponering mot husholdninger. All utlånseksponering

med sikkerhet i boligeiendommer regnes som omfattet

av taksonomien. For å vurdere hvorvidt boliglåns-

porteføljen er taksonomiforenlig under miljømålet

Begrensning av klimaendringer, har konsernet vurdert

porteføljen opp mot kriteriene for vesentlig bidrag

og DNSH.

Vesentlig bidrag

SpareBank 1-alliansen har med andre markedsaktører

gått sammen for å omforenes om en felles metodikk

for hvilke kriterier som skal ligge til grunn for å identi-

fisere boliglån som kvalifiseres under vesentlig bidrag

for miljømålet Begrensning av klimaendringer. En felles

bransjestandard vil tjene formålet om en transparent

og sammenlignbar rapportering av bidrag til omstilling.

Kriteriene som benyttes for å vurdere vesentlig bidrag

er avhengig av boligens byggeår:

FOR BOLIGER BYGGET FRA OG MED 2021:

NZEB-10%

For å kvalifisere til NZEB-10% må alle de følgende

kriteriene være oppfylt:

• Byggeår for boligen er 2021 eller senere.

• Boligen er eid av privatperson.

• Boligen har en gyldig energiattest fra Enova.

• Boligen er innenfor terskelverdiene for NZEB-10

(basert på gyldig energimerke eller beregnet levert

energi iht. energiattest).

Terskelverdiene for energimerke og beregnet levert

energi avhenger av bygningstype og er basert på

Regjeringens veiledning om beregning av primær-

energibehov i bygninger og energirammer for nesten

nullenergibygninger. Tabell 2-1 viser kriteriene lagt

til grunn.

Tabell 2-1: Kriterier lagt til grunn for å kvalifisere boliger bygget fra og med 2021 som taksonomiforenlig

BYGNINGSTYPE

KVALIFISERENDE KRITERIER

ALTERNATIV 1 ALTERNATIV 2

Leilighet

Boligen er en leilighet

• Energimerke A fra Enova

• Bruksareal på minst 150 kvadrat-

meter. Dette er en proxy på

oppvarmet areal.

Beregnet levert energi fra energiattest

Småhus

Boligen er av typen enebolig, rekkehus,

tomannsbolig, landbruk eller fritidsbolig

• Energimerke A fra Enova Beregnet levert energi ihht energiattest

≤ 28,9 + (76 + 1600/bruksareal)*0,9 kWh

per år per kvadratmeter

Korreksjonsfaktor

BRA

2000

89,2 kWh/m

per år

3 (EU) 2021/2139 Annex I, seksjon 7.7, krever at boliger bygget fra 2021 skal oppfylle kriteriene i seksjon 7.1, som spesifiserer at bygget skal være

i samsvar med Nearly Zero-Energy Buildings (NZEB) – 10 %.

4 89,2 er beregnet fra formel 28,9 + 67*0,9 kWh/m

per år. Korreksjonsfaktor baseres på Multiconsults norm for leilighetsbygg og varierer basert

på energikarakter. Dersom BRA=0, endres denne til 72 m

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi 105

Kriteriene for at leiligheter skal oppfylle NZEB-10% er i

2025 oppdatert slik at vurderingen skjer på byggnivå,

i tråd med kravene i NZEB metodikken. Endringen

innebærer en justering av arealkorreksjonen. Tidligere

ble vurderingen basert på beregnet levert energi fra

energiattesten, som inneholder en arealkorreksjon per

enkeltleilighet. I den oppdaterte metodikken er denne

leilighetsbaserte arealkorreksjonen fjernet og erstattet

med en arealkorreksjon på byggnivå, basert på Multi-

consults norm for leilighetsbygg. Beregningene tar

dermed utgangspunkt i energidata og arealkorreksjon

for hele bygget.

Metodeendringen gir et mer konsistent og metodisk

korrekt grunnlag, og innebærer at flere leiligheter enn

tidligere oppfyller NZEB-10%-kriteriet.

Som følge av denne metodeendringen er sammenlign-

ingstallene for 2024 omarbeidet.

FOR BOLIGER BYGGET TIL OG MED 2020:

TOPP 15 PROSENT ENERGIEFFEKTIVE BOLIGER

Definisjonen benyttes for boliger der byggeår er 2020

eller tidligere. Konsernet inkluderer også boliger hvor

byggeår mangler, da det antas at dette gjelder bygg

som er bygget før 2021.

Boligene som plukkes ut i denne definisjonen skal være

blant topp 15 prosent mest energieffektive boliger i

Norge. Konsernet benytter Multiconsult sin modell for

å hente ut de aktuelle boligene, og benytter følgende

kriterier, avhengig av boligens byggeår:

• Byggeår 2012–2020:

• Boligtype er leilighet, enebolig, rekkehus, tomanns-

bolig, fritidsbolig eller landbruk (bondens hus) og

skal etter loven kvalifisere til TEK-10 og TEK-17.

• Byggeår før 2012 eller uten byggeår:

• Gyldig energiattest fra Enova

• Energikarakter A eller B

• Boligtype er leilighet, enebolig, rekkehus, tomanns-

bolig, fritidsbolig eller landbruk (bondens hus)

Merknad: Med disse kriteriene til grunn, tas ikke

boligens energikarakter med i vurderingen for boliger

med byggeår 2012–2020. Dette kan resultere i at et lite

utvalg boliger som er registrert med lavere energikarak-

ter vil klassifiseres som taksonomigrønne basert på TEK

standard. Disse boligene er trolig riktig klassifisert som

grønne, men registrert med feil energikarakter i Enova.

Det kan også være tilfeller hvor byggeåret er feil og

energikarakteren riktig, men generelt er det svakere

datakvalitet i energikarakterene enn i byggeår, slik

at kriteriet som er valgt vil gi det mest rettvisende

grunnlaget.

SpareBank 1 Nord-Norge mottar informasjon om pante-

objekter fra Eiendomsverdi som har API-spørring

mot Enova sitt register. Enova er et offentlig register

som kan inneholde feil og mangler som følge av feil

egenregistrering av privatpersoner. Egenmerking av

energimerker som får en høy energikarakter vil kreve

økt informasjonsbehov, og det reduserer risikoen

for feilmerking. Nye boliger er pålagt å merkes av en

ekspert, og dette er med på å redusere risikoen for

feilmerkinger. Når det gjelder boligene med byggeår

2012–2020 tar konsernet det for gitt at utbyggere er i

tråd med norsk lov, og kvalifiserer til TEK-10 eller TEK-17.

Banken anerkjenner at det for enkelte objekter vil kunne

være feilkilder i registreringen fra ENOVA, men at

det på overordnet nivå vil gi et rettvisende nivå på

taksonomiforenlig boligeiendom.

DNSH

Boliger som oppfyller kriteriene for vesentlig bidrag,

vurderes deretter opp mot DNSH kravene for miljø-

målet Tilpasning til klimaendringer. Hele boligporteføljen

er screenet ved hjelp av kartdata for å identifisere boliger

som er utsatt for fysisk klimarisiko. Risikoscenarioer med

rimelig sannsynlighet for å påvirke kredittrisikoen i løpet

av lånets løpetid, og med risikoscore 5–6, er vurdert

som vesentlige, selv dersom klimatilpasningstiltak er

implementert på eiendommen. Boliger som får treff

på slike vesentlige risikoscenarioer ekskluderes og

rapporteres derfor ikke som taksonomiforenlige. I 2025

ble 376 MNOK ekskludert som følge av treff på vesentlig

fysisk risiko.

I årsrapporten for 2024 ble det ikke gjort eksklusjoner

av boliger basert på fysisk klimarisiko. Sammenlignings-

tallene for 2024 som presenteres i denne årsrapporten

er derfor omarbeidet og 320 MNOK ble ekskludert som

følge av treff på vesentlig fysisk risiko.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi106

2.1.3. Eksponering mot husholdning: billån

I henhold til FINREP-definisjonene regnes eksponering

mot sektorkodene 7000, 8200, 8500 og 9800 som

eksponering mot husholdninger. I rapporteringen av

eksponering mot billån regnes kjøretøysklassene M1, N1

og L som omfattet av taksonomien. Konsernet har siden

årsrapporten for 2024 forbedret metodikken for å

identifisere disse kjøretøysklassene, som følge av bedre

datatilgang. Sammenligningstallene for 2024 som pre-

senteres i denne årsrapporten er derfor omarbeidet.

Ingen av billånene vurderes til å være taksonomiforen-

lige, som følge av at elbiler ikke består DNSH-kravet

tilknyttet forurensning fra bildekk.

2.2. Forretningsstrategi, produktdesign og

samhandling med kunder og motparter

SpareBank 1 Nord-Norges risikostrategi understøtter

konsernets forretningsstrategi og fastsetter kvantita-

tive måltall innen ESG-risiko. I risikostrategien hadde

konsernet i 2025 måltall på taksonomiforenelig bolig

og næringseiendom og andel volum kvalifisert til grønt

finansrammeverk (GFF). Kriteriene i GFF er i tråd med

screeningskriteriene for bransjer som EU-kommisjonen

har tilgjengeliggjort, men inkluderer også kriterier for

øvrige bransjer som ennå ikke dekkes av EUs taksonomi.

SpareBank 1 Nord-Norge kan tilby overgangsfinansier-

ing til næringseiendom som kvalifiserer til kravene.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi 107

2.3. Taksonomirapportering for

ikke-finansiell virksomhet (Annex I og II)

Konsernet rapporterer på Annex I og II for sin ikke-

finansielle virksomhet, herunder for datterselskapene

EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS, Fredrik Langes Gate

20 AS og SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge AS.

De ikke-finansielle selskapene har ingen omsetning

(turnover), kapitalkostnader (CapEx) eller driftskostnader

(OpEx) fra aktiviteter som klassifiseres som taksonomi-

forenlig. Selskapene har imidlertid aktiviteter som er

omfattet av taksonomien (Tabell 2-2).

Tabell 2-2: Konsernets ikke-finansielle selskapers aktiviteter som er omfattet av taksonomien

AKTIVITET KODE

OMSETNING

(TURNOVER)

KAPITALKOSTNADER

(CAPEX)

DRIFTSKOSTNADER

(OPEX)

Dataprogrammering, konsulenttjeneter og

relaterte aktiviteter

CCA 8.2

●

Profesjonelle tjenester knyttet til bygningers

energieffektivitet som bidrar til klimatiltak

CCM 9.3

●

Renovering av eksisterende bygg CCM 7.2

●

Anskaffelse og eierskap av bygninger CCM 7.7

●

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi108

2.4. Taksonomirapportering for

kapitalforvaltning (Annex III og IV)

Konsernet rapporterer på Annex III og IV for kapital-

forvaltning, herunder for datterselskapet SpareBank 1

Nord-Norge Portefølje AS. Kapitalforvaltningen har

ingen omsetning (Turnover) eller kapitalkostnader

(CapEx) fra aktiviteter som klassifiseres som taksonomi-

forenlige. Porteføljen inneholder imidlertid aksjer

knyttet til aktiviteter som omfattes av taksonomien. Den

aktuelle aktiviteten er CCM 9.1 Close to market research,

development and innovation.

2.5. Konsolidert KPI på konsernnivå

Konsernets konsoliderte KPI på konsernnivå for

taksonomiforenlige aktiviteter i form av et vektet

gjennomsnitt av KPIer kan sees i Tabell 2-3.

Tabell 2-3: Konsernets vektede gjennomsnitt av KPIer på taksonomiforenlige aktiviteter

KPI PER FORRETNINGSOMRÅDE

OMSETNING

(MNOK)

ANDEL AV

KONSERNETS

TOTALE

OMSETNING (A)

KPI BASERT PÅ

TURNOVER (B)

KPI BASERT PÅ

CAPEX (C)

VEKTET KPI BASERT

PÅ TURNOVER

(A*B)

VEKTET KPI BASERT

PÅ CAPEX

(A*C)

A. Finansielle aktiviteter

5 847 91 %

Kapitalforvaltning

0 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %

Bank

5 847 91 % 8,18 % 8,18 % 7,40 % 7,40 %

TURNOVER

KPI (B)

CAPEX

KPI (C)

TURNOVER KPI,

VEKTET (A*B)

CAPEX KPI,

VEKTET (A*C)

B. Ikke-finansielle

aktiviteter

613 9,5 % 0 % 0 % 0,0 % 0,0 %

Total omsetning i

konsernet

6 460 100 %

GJENNOMSNITTLIG

KPI BASERT PÅ

TURNOVER

GJENNOMSNITTLIG

KPI BASERT PÅ CAPEX

Gjennomsnittlig KPI for

konsernet

7,40 % 7,40 %

5 Med omsetning menes summen av netto renteinntekter, netto provisjons- og andre inntekter, netto inntekter på finansielle investeringer

6 SpareBank 1 Nord-Norge Portefølje AS

7 SpareBank 1 Nord-Norge AS (bankvirksomhet) og SpareBank 1 Finans Nord-Norge AS (leasing og salgspantlån)

8 SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge AS, Eiendomsmegler 1 Nord-Norge AS og Fredrik Langes Gate 20 AS

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi 109

Disclosures according to

Annex VI Template

for the KPIs of credit

institutions

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi110

0. Summary of KPIs to be disclosed by credit

institutions under Article 8 Taxonomy Regulation

2025

TOTAL

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE ASSETS

KPI**** KPI*****

% COVERAGE (OVER

TOTAL ASSETS)***

% OF ASSETS

EXCLUDED FROM THE

NUMERATOR OF THE

GAR (ARTICLE 7(2)

AND (3) AND SECTION

1.1.2. OF ANNEX V)

% OF ASSETS

EXCLUDED FROM THE

DENOMINATOR OF

THE GAR (ARTICLE 7(1)

AND SECTION 1.2.4 OF

ANNEX V)

Main KPI

Green asset

ratio (GAR)

stock

16 709 8,18 % 8,18 % 96,47 % 31,15 % 3,53 %

TOTAL

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE ASSETS KPI KPI

% COVERAGE (OVER

TOTAL ASSETS)***

% OF ASSETS

EXCLUDED FROM THE

NUMERATOR OF THE

GAR (ARTICLE 7(2)

AND (3) AND SECTION

1.1.2. OF ANNEX V)

% OF ASSETS

EXCLUDED FROM THE

DENOMINATOR OF

THE GAR (ARTICLE 7(1)

AND SECTION 1.2.4 OF

ANNEX V)

Additional

KPIs

GAR (flow) 4 958 6,60 % 6,60 % 98,12 % 21,48 % 1,88 %

Trading

book*

Financial

guarantees

Assets under

management

Fees and

commissions

income**

* For credit institutions that do not meet the conditions of Article 94(1) of the CRR or the conditions set out in Article

325a(1) of the CRR

** Fees and commissions income from services other than lending and AuM

Instutitons shall dislcose forwardlooking information for this KPIs, including information in terms of targets,

together with relevant explanations on the methodology applied.

*** % of assets covered by the KPI over banks´ total assets

**** based on the Turnover KPI of the counterparty

***** based on the CapEx KPI of the counterparty, except for lending activities where for general lending Turnover KPI is

used

Note 1: Across the reporting templates: cells shaded in black should not be reported.

Note 2: Fees and Commissions (sheet 6) and Trading Book (sheet 7) KPIs shall only apply starting 2026. SMEs´inclusion in these

KPI will only apply subject to a positive result of an impact assessment.

Based on the Turnover KPI of the counterparty as reported in row 48 of template 1 Assets for the calculation of GAR (Turnover)

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi 111

1. Assets for the calculation of GAR based on Turnover

2025

MILLION NOK

TOTAL [GROSS]

CARRYING

AMOUNT

CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR) CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-

TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVAN SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE

(TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE

(TAXONOMY-ALIGNED)

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

TRANSI-

TIONAL

WHICH

ENA-

BLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

ENA-

BLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

GAR - Covered assets in both numerator

and denominator

Loans and advances, debt securities and

equity instruments not HfT eligible for

GAR calculation

138 272 115 494 16 709 16 314 3 6 0 115 499 16 709 16 314 3

Financial undertakings

20 970 2 839 395 3 4 0 2 843 395 3

Credit institutions

20 970 2 839 395 3 4 0 2 843 395 3

Loans and advances

1 961

Debt securities, including UoP

18 348 2 839 395 3 4 0 2 843 395 3

Equity instruments

661

Other financial corporations

of which investment firms

Loans and advances

Debt securities, including UoP

Equity instruments

of which management companies

Loans and advances

Debt securities, including UoP

Equity instruments

of which insurance undertakings

Loans and advances

Debt securities, including UoP

Equity instruments

Non-financial undertakings

1 085 476 17 17 2 478 17 17

Loans and advances

1 085 476 17 17 2 478 17 17

Debt securities, including UoP

Equity instruments

Households

116 217 112 178 16 297 16 297 112 178 16 297 16 297

of which loans collateralised by

residential immovable property

108 287 108 287 16 297 16 297 108 287 16 297 16 297

of which building renovation loans

of which motor vehicle loans

5 359 3 891 3 891

Local governments financing

Housing financing

Other local government financing

Collateral obtained by taking

possession: residential and

commercial immovable properties

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi112

2025

MILLION NOK

TOTAL [GROSS]

CARRYING

AMOUNT

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-

TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVAN SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE

(TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE

(TAXONOMY-ALIGNED)

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

TRANSI-

TIONAL

WHICH

ENA-

BLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

ENA-

BLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

GAR - Covered assets in both numerator

and denominator

Loans and advances, debt securities and

equity instruments not HfT eligible for

GAR calculation

138 272 115 494 16 709 16 314 3 6 0 115 499 16 709 16 314 3

Financial undertakings

20 970 2 839 395 3 4 0 2 843 395 3

Credit institutions

20 970 2 839 395 3 4 0 2 843 395 3

Loans and advances

1 961

Debt securities, including UoP

18 348 2 839 395 3 4 0 2 843 395 3

Equity instruments

661

Other financial corporations

of which investment firms

Loans and advances

Debt securities, including UoP

Equity instruments

of which management companies

Loans and advances

Debt securities, including UoP

Equity instruments

of which insurance undertakings

Loans and advances

Debt securities, including UoP

Equity instruments

Non-financial undertakings

1 085 476 17 17 2 478 17 17

Loans and advances

1 085 476 17 17 2 478 17 17

Debt securities, including UoP

Equity instruments

Households

116 217 112 178 16 297 16 297 112 178 16 297 16 297

of which loans collateralised by

residential immovable property

108 287 108 287 16 297 16 297 108 287 16 297 16 297

of which building renovation loans

of which motor vehicle loans

5 359 3 891 3 891

Local governments financing

Housing financing

Other local government financing

Collateral obtained by taking

possession: residential and

commercial immovable properties

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi 113

1. Assets for the calculation of GAR based on Turnover

Ikke oppdatert

2025

MILLION NOK

TOTAL [GROSS]

CARRYING

AMOUNT

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-

TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVAN SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE

(TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE

(TAXONOMY-ALIGNED)

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

TRANSI-

TIONAL

WHICH

ENA-

BLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

ENA-

BLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

Assets excluded from the numerator

for GAR calculation (covered in the

denominator)

65 933

Financial and Non-financial undertakings

58 615

SMEs and NFCs (other than SMEs)

not subject to NFRD disclosure

obligations

56 002

Loans and advances

49 140

of which loans collateralised by com-

mercial immovable property

22 237

of which building renovation loans

Debt securities

2 704

Equity instruments

4 159

Non-EU country counterparties

not subject to NFRD disclosure

obligations

2 613

Loans and advances

Debt securities

2 610

Equity instruments

Derivatives

3 711

On demand interbank loans

1 449

Cash and cash-related assets

118

Other categories of assets (e.g. Good-

will, commodities etc.)

2 040

Total GAR assets

204 206 115 494 16 709 16 314 3 6 0 115 499 16 709 16 314 3

Assets not covered for GAR calculation

7 471

Central governments and Suprana-

tional issuers

6 161

Central banks exposure

1 096

Trading book

214

Total assets

211 677 115 494 16 709 16 314 3 6 0 115 499 16 709 16 314 3

Off-balance sheet exposures - Undertakings subject to NFRD disclosure obligations

Financial guarantees

39 39 39

Assets under management

Of which debt securities

Of which equity instruments

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi114

Ikke oppdatert

2025

MILLION NOK

TOTAL [GROSS]

CARRYING

AMOUNT

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-

TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVAN SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE

(TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE

(TAXONOMY-ALIGNED)

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

TRANSI-

TIONAL

WHICH

ENA-

BLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

ENA-

BLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

Assets excluded from the numerator

for GAR calculation (covered in the

denominator)

65 933

Financial and Non-financial undertakings

58 615

SMEs and NFCs (other than SMEs)

not subject to NFRD disclosure

obligations

56 002

Loans and advances

49 140

of which loans collateralised by com-

mercial immovable property

22 237

of which building renovation loans

Debt securities

2 704

Equity instruments

4 159

Non-EU country counterparties

not subject to NFRD disclosure

obligations

2 613

Loans and advances

Debt securities

2 610

Equity instruments

Derivatives

3 711

On demand interbank loans

1 449

Cash and cash-related assets

118

Other categories of assets (e.g. Good-

will, commodities etc.)

2 040

Total GAR assets

204 206 115 494 16 709 16 314 3 6 0 115 499 16 709 16 314 3

Assets not covered for GAR calculation

7 471

Central governments and Suprana-

tional issuers

6 161

Central banks exposure

1 096

Trading book

214

Total assets

211 677 115 494 16 709 16 314 3 6 0 115 499 16 709 16 314 3

Off-balance sheet exposures - Undertakings subject to NFRD disclosure obligations

Financial guarantees

39 39 39

Assets under management

Of which debt securities

Of which equity instruments

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi 115

1. Assets for the calculation of GAR based on Turnover

2024

MILLION NOK

TOTAL [GROSS]

CARRYING

AMOUNT

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-

TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVAN SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE

(TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE

(TAXONOMY-ALIGNED)

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

TRANSI-

TIONAL

WHICH

ENA-

BLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

ENA-

BLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

GAR - Covered assets in both numerator

and denominator

Loans and advances, debt securities and

equity instruments not HfT eligible for

GAR calculation

130 472 106 076 14 302 14 059 71 0 106 076 14 302 14 059 71 0

Financial undertakings

19 869 7 086 387 144 71 7 086 387 144 71

Credit institutions

19 869 7 086 387 144 71 7 086 387 144 71

Loans and advances

1 775

Debt securities, including UoP

17 443 7 086 387 144 71 7 086 387 144 71

Equity instruments

650

Other financial corporations

of which investment firms

Loans and advances

Debt securities, including UoP

Equity instruments

of which management companies

Loans and advances

Debt securities, including UoP

Equity instruments

of which insurance undertakings

Loans and advances

Debt securities, including UoP

Equity instruments

Non-financial undertakings

4 499 1 0 0 1 0 0

Loans and advances

4 499 1 0 0 1 0 0

Debt securities, including UoP

Equity instruments

Households

106 104 98 989 13 915 13 915 98 989 13 915 13 915

of which loans collateralised by

residential immovable property

94 714 94 714 13 915 13 915 94 714 13 915 13 915

of which building renovation loans

of which motor vehicle loans

4 275 3 439 3 439

Local governments financing

Housing financing

Other local government financing

Collateral obtained by taking

possession: residential and

commercial immovable properties

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi116

2024

MILLION NOK

TOTAL [GROSS]

CARRYING

AMOUNT

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-

TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVAN SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE

(TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE

(TAXONOMY-ALIGNED)

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

TRANSI-

TIONAL

WHICH

ENA-

BLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

ENA-

BLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

GAR - Covered assets in both numerator

and denominator

Loans and advances, debt securities and

equity instruments not HfT eligible for

GAR calculation

130 472 106 076 14 302 14 059 71 0 106 076 14 302 14 059 71 0

Financial undertakings

19 869 7 086 387 144 71 7 086 387 144 71

Credit institutions

19 869 7 086 387 144 71 7 086 387 144 71

Loans and advances

1 775

Debt securities, including UoP

17 443 7 086 387 144 71 7 086 387 144 71

Equity instruments

650

Other financial corporations

of which investment firms

Loans and advances

Debt securities, including UoP

Equity instruments

of which management companies

Loans and advances

Debt securities, including UoP

Equity instruments

of which insurance undertakings

Loans and advances

Debt securities, including UoP

Equity instruments

Non-financial undertakings

4 499 1 0 0 1 0 0

Loans and advances

4 499 1 0 0 1 0 0

Debt securities, including UoP

Equity instruments

Households

106 104 98 989 13 915 13 915 98 989 13 915 13 915

of which loans collateralised by

residential immovable property

94 714 94 714 13 915 13 915 94 714 13 915 13 915

of which building renovation loans

of which motor vehicle loans

4 275 3 439 3 439

Local governments financing

Housing financing

Other local government financing

Collateral obtained by taking

possession: residential and

commercial immovable properties

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi 117

1. Assets for the calculation of GAR based on Turnover

2024

MILLION NOK

TOTAL [GROSS]

CARRYING

AMOUNT

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-

TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVAN SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE

(TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE

(TAXONOMY-ALIGNED)

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

TRANSI-

TIONAL

WHICH

ENA-

BLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

ENA-

BLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

Assets excluded from the numerator

for GAR calculation (covered in the

denominator)

63 194

Financial and Non-financial undertakings

53 510 0 0 0 0 0

SMEs and NFCs (other than SMEs)

not subject to NFRD disclosure

obligations

52 134 0 0 0 0 0

Loans and advances

41 353 0 0 0 0 0

of which loans collateralised by com-

mercial immovable property

1 971 0 0 0 0 0

of which building renovation loans

0 0 0 0 0 0

Debt securities

7 003 0 0 0 0 0

Equity instruments

3 778 0 0 0 0 0

Non-EU country counterparties

not subject to NFRD disclosure

obligations

1 376 0 0 0 0 0

Loans and advances

0 0 0 0 0 0

Debt securities

1 368 0 0 0 0 0

Equity instruments

7 0 0 0 0 0

Derivatives

4 334 0 0 0 0 0

On demand interbank loans

729 0 0 0 0 0

Cash and cash-related assets

2 228 0 0 0 0 0

Other categories of assets (e.g. Good-

will, commodities etc.)

2 394 0 0 0 0 0

Total GAR assets

193 667 106 076 14 302 14 059 71 0 106 076 14 302 14 059 0 0

Assets not covered for GAR calculation

3 940

Central governments and Suprana-

tional issuers

2 521

Central banks exposure

1 419

Trading book

Total assets

197 607 106 076 14 302 14 059 71 0 106 076 14 302 14 059 0 0

Off-balance sheet exposures - Undertakings subject to NFRD disclosure obligations

Financial guarantees

137

Assets under management

Of which debt securities

Of which equity instruments

1. This template shall include information for loans and advances, debt securities

and equity instruments in the banking book, towards financial corporates,

non-financial corporates (NFC), including SMEs, households (including residential

real estate, house renovation loans and motor vehicle loans only) and local

governments/municipalities (house financing).

2. The following accounting categories of financial assets should be considered:

Financial assets at amortised cost, financial assets at fair value through other

comprehensive income, investments in subsidiaries, joint ventures and associates,

financial assets designated at fair value through profit or loss and non-trading

financial assets mandatorily at fair value through profit or loss, and real estate

collaterals obtained by credit institutions by taking possession in exchange in of

cancellation of debts.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi118

2024

MILLION NOK

TOTAL [GROSS]

CARRYING

AMOUNT

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-

TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVAN SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE

(TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE

(TAXONOMY-ALIGNED)

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

TRANSI-

TIONAL

WHICH

ENA-

BLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

ENA-

BLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

Assets excluded from the numerator

for GAR calculation (covered in the

denominator)

63 194

Financial and Non-financial undertakings

53 510 0 0 0 0 0

SMEs and NFCs (other than SMEs)

not subject to NFRD disclosure

obligations

52 134 0 0 0 0 0

Loans and advances

41 353 0 0 0 0 0

of which loans collateralised by com-

mercial immovable property

1 971 0 0 0 0 0

of which building renovation loans

0 0 0 0 0 0

Debt securities

7 003 0 0 0 0 0

Equity instruments

3 778 0 0 0 0 0

Non-EU country counterparties

not subject to NFRD disclosure

obligations

1 376 0 0 0 0 0

Loans and advances

0 0 0 0 0 0

Debt securities

1 368 0 0 0 0 0

Equity instruments

7 0 0 0 0 0

Derivatives

4 334 0 0 0 0 0

On demand interbank loans

729 0 0 0 0 0

Cash and cash-related assets

2 228 0 0 0 0 0

Other categories of assets (e.g. Good-

will, commodities etc.)

2 394 0 0 0 0 0

Total GAR assets

193 667 106 076 14 302 14 059 71 0 106 076 14 302 14 059 0 0

Assets not covered for GAR calculation

3 940

Central governments and Suprana-

tional issuers

2 521

Central banks exposure

1 419

Trading book

Total assets

197 607 106 076 14 302 14 059 71 0 106 076 14 302 14 059 0 0

Off-balance sheet exposures - Undertakings subject to NFRD disclosure obligations

Financial guarantees

137

Assets under management

Of which debt securities

Of which equity instruments

3. Banks with non-EU subsidiary should provide this information separately for

exposures towards non-EU counterparties. For non-EU exposures, while there are

additional challenges in terms of absence of common disclosure requirements and

methodology, as the EU taxonomy and the NFRD apply only at EU level, given the

relevance of these exposures for those credit institutions with non-EU subsidiaries,

these institutions should disclose a separate GAR for non-EU exposures, on a best

effort basis, in the form of estimates and ranges, using proxies, and explaining the

assumptions, caveats and limitations

4. For motor vehicle loans, institutions shall only include those exposures gener-

ated after the date of application of the disclosure

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi 119

2. GAR sector information based on Turnover

1. Credit institutions shall disclose in this template information on exposures in the

banking book towards those sectors covered by the Taxonomy (NACE sectors

4 levels of detail), using the relevant NACE Codes on the basis of the principal

activity of the counterparty

2. The counterparty NACE sector allocation shall be based exclusively on the

nature of the immediate counterparty. The classification of the exposures incurred

jointly by more than one obligor shall be done on the basis of the characteristics

of the obligor that was the more relevant, or determinant, for the institution to

grant the exposure. The distribution of jointly incurred exposures by NACE codes

shall be driven by the characteristics of the more relevant or determinant obligor.

Institutions shall disclose information by NACE codes with the level of

disaggregation required in the template.

BREAKDOWN BY SECTOR - NACE 4 DIGITS

LEVEL (CODE AND LABEL)

CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR) CIRCULAR ECONOMY (CE)

NON-FINANCIAL CORPORATES

(SUBJECT TO NFRD)

SMES AND OTHER NFC

(NOT SUBJECT TO NFRD)

NON-FINANCIAL CORPORATES

(SUBJECT TO NFRD)

SMES AND OTHER NFC

(NOT SUBJECT TO NFRD)

NON-FINANCIAL CORPORATES

(SUBJECT TO NFRD)

SMES AND OTHER NFC

(NOT SUBJECT TO NFRD)

NON-FINANCIAL CORPORATES

(SUBJECT TO NFRD)

SMES AND OTHER NFC

(NOT SUBJECT TO NFRD)

[GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT

MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(CCM) MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(CCM) MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(CCA) MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(CCA) MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(WTR) MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(WTR) MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(CE) MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(CE)

1 0321

695 17 0 0 0 0

2 4632

0 0 0 0 0

3 5110

346

4 5220

5 5320

6 6812

5 2

7 6820

BREAKDOWN BY SECTOR - NACE 4 DIGITS

LEVEL (CODE AND LABEL)

POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM+CCA+WTR+CE+PPC+BIO)

NON-FINANCIAL CORPORATES

(SUBJECT TO NFRD)

SMES AND OTHER NFC

(NOT SUBJECT TO NFRD)

NON-FINANCIAL CORPORATES

(SUBJECT TO NFRD)

SMES AND OTHER NFC

(NOT SUBJECT TO NFRD)

NON-FINANCIAL CORPORATES

(SUBJECT TO NFRD)

SMES AND OTHER NFC

(NOT SUBJECT TO NFRD)

[GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT

MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(PPC) MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(PPC) MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(BIO) MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(BIO) MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(CCM+CCA+WTR+

CE+PPC+BIO) MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(CCM+CCA+WTR+

CE+PPC+BIO)

1 0321

0 0 0 0 695 17

2 4632

0 0 0 0 0

3 5110

346

4 5220

5 5320

6 6812

5 2

7 6820

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi120

BREAKDOWN BY SECTOR - NACE 4 DIGITS

LEVEL (CODE AND LABEL)

CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR) CIRCULAR ECONOMY (CE)

NON-FINANCIAL CORPORATES

(SUBJECT TO NFRD)

SMES AND OTHER NFC

(NOT SUBJECT TO NFRD)

NON-FINANCIAL CORPORATES

(SUBJECT TO NFRD)

SMES AND OTHER NFC

(NOT SUBJECT TO NFRD)

NON-FINANCIAL CORPORATES

(SUBJECT TO NFRD)

SMES AND OTHER NFC

(NOT SUBJECT TO NFRD)

NON-FINANCIAL CORPORATES

(SUBJECT TO NFRD)

SMES AND OTHER NFC

(NOT SUBJECT TO NFRD)

[GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT

MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(CCM) MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(CCM) MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(CCA) MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(CCA) MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(WTR) MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(WTR) MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(CE) MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(CE)

1 0321

695 17 0 0 0 0

2 4632

0 0 0 0 0

3 5110

346

4 5220

5 5320

6 6812

5 2

7 6820

BREAKDOWN BY SECTOR - NACE 4 DIGITS

LEVEL (CODE AND LABEL)

POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM+CCA+WTR+CE+PPC+BIO)

NON-FINANCIAL CORPORATES

(SUBJECT TO NFRD)

SMES AND OTHER NFC

(NOT SUBJECT TO NFRD)

NON-FINANCIAL CORPORATES

(SUBJECT TO NFRD)

SMES AND OTHER NFC

(NOT SUBJECT TO NFRD)

NON-FINANCIAL CORPORATES

(SUBJECT TO NFRD)

SMES AND OTHER NFC

(NOT SUBJECT TO NFRD)

[GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT

MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(PPC) MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(PPC) MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(BIO) MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(BIO) MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(CCM+CCA+WTR+

CE+PPC+BIO) MILLION NOK

OF WHICH

ENVIRONMENTALLY

SUSTAINABLE

(CCM+CCA+WTR+

CE+PPC+BIO)

1 0321

0 0 0 0 695 17

2 4632

0 0 0 0 0

3 5110

346

4 5220

5 5320

6 6812

5 2

7 6820

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi 121

3. GAR KPI stock based on Capex

1. Institution shall dislcose in this template the GAR KPIs on stock of loans

calculated based on the data disclosed in template 1, on covered assets, and by

applying the formulas proposed in this template

2. Information on the GAR (green asset ratio of ‘eligible’ activities) shall be accom-

panied with information on the proportion of total assets covered by the GAR

3. Credit institutions can, in addition to the information included in this template,

show the proportion of assets funding taxonomy relevant sectors that are

environmetnally sustainable (Taxonomy-aligned). This information would enrich the

information on the KPI on environmentatlly sustainable assets compared to total

covered assets

2025

% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS

IN THE DENOMINATOR)

PROPORTION

OF TOTAL

ASSETS

COVERED

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY

RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELI-

GIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELI-

GIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-EL-

IGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-EL-

IGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-EL-

IGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONO-

MY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS

FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-

OMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-

SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-

SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-

SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-

SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-

SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS

FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAX-

ONOMY-ALIGNED)

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

TRANSI-

TIONAL

WHICH

ENA-

BLING

OF WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

ENA-

BLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

ENA-

BLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

ENA-

BLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

GAR - Covered assets in both numerator

and denominator

Loans and advances, debt securities and

equity instruments not HfT eligible for

GAR calculation

83,63 % 12,09 % 11,80 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 83,64 % 12,09 % 11,80 % 0,00 % 65,32 %

Financial undertakings

13,54 % 1,89 % 0,02 % 0,02 % 0,00 % 13,56 % 1,89 % 0,02 % 9,91 %

Credit institutions 13,54 % 1,89 % 0,02 % 0,02 % 0,00 % 13,56 % 1,89 % 0,02 % 9,91 %

Loans and advances

Debt securities, including UoP 15,47 % 2,16 % 0,02 % 0,02 % 0,00 % 15,49 % 2,16 % 0,02 % 8,67 %

Equity instruments

Other financial corporations

of which investment firms

Loans and advances

Debt securities, including UoP

Equity instruments

of which management companies

Loans and advances

Debt securities, including UoP

Equity instruments

of which insurance undertakings

Loans and advances

Debt securities, including UoP

Equity instruments

Non-financial undertakings 57,73 % 1,91 % 1,57 % 57,73 % 1,91 % 1,57 % 0,51 %

Loans and advances 57,73 % 1,91 % 1,57 % 57,73 % 1,91 % 1,57 % 0,51 %

Debt securities, including UoP

Equity instruments

Households 96,52 % 14,02 % 14,02 % 96,52 % 14,02 % 14,02 % 54,90 %

of which loans collateralised by

residential immovable property

100,00

15,05 % 15,05 %

100,00

15,05 % 15,05 % 51,16 %

of which building renovation loans

of which motor vehicle loans 72,62 % 72,62 % 2,53 %

Local governments financing

Housing financing

Other local government financing

Collateral obtained by taking pos-

session: residential and commercial

immovable properties

Total GAR assets 56,63 % 8,18 % 7,99 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 56,63 % 8,18 % 7,99 % 0,00 % 96,47 %

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi122

4. Credit institutions shall duplicate this template for revenue based and CapEx

based disclosures

2025

% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS

IN THE DENOMINATOR)

PROPORTION

OF TOTAL

ASSETS

COVERED

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY

RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELI-

GIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELI-

GIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-EL-

IGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-EL-

IGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-EL-

IGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONO-

MY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS

FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-

OMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-

SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-

SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-

SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-

SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-

SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS

FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAX-

ONOMY-ALIGNED)

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

TRANSI-

TIONAL

WHICH

ENA-

BLING

OF WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

ENA-

BLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

ENA-

BLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

ENA-

BLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

GAR - Covered assets in both numerator

and denominator

Loans and advances, debt securities and

equity instruments not HfT eligible for

GAR calculation

83,63 % 12,09 % 11,80 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 83,64 % 12,09 % 11,80 % 0,00 % 65,32 %

Financial undertakings

13,54 % 1,89 % 0,02 % 0,02 % 0,00 % 13,56 % 1,89 % 0,02 % 9,91 %

Credit institutions 13,54 % 1,89 % 0,02 % 0,02 % 0,00 % 13,56 % 1,89 % 0,02 % 9,91 %

Loans and advances

Debt securities, including UoP 15,47 % 2,16 % 0,02 % 0,02 % 0,00 % 15,49 % 2,16 % 0,02 % 8,67 %

Equity instruments

Other financial corporations

of which investment firms

Loans and advances

Debt securities, including UoP

Equity instruments

of which management companies

Loans and advances

Debt securities, including UoP

Equity instruments

of which insurance undertakings

Loans and advances

Debt securities, including UoP

Equity instruments

Non-financial undertakings 57,73 % 1,91 % 1,57 % 57,73 % 1,91 % 1,57 % 0,51 %

Loans and advances 57,73 % 1,91 % 1,57 % 57,73 % 1,91 % 1,57 % 0,51 %

Debt securities, including UoP

Equity instruments

Households 96,52 % 14,02 % 14,02 % 96,52 % 14,02 % 14,02 % 54,90 %

of which loans collateralised by

residential immovable property

100,00

15,05 % 15,05 %

100,00

15,05 % 15,05 % 51,16 %

of which building renovation loans

of which motor vehicle loans 72,62 % 72,62 % 2,53 %

Local governments financing

Housing financing

Other local government financing

Collateral obtained by taking pos-

session: residential and commercial

immovable properties

Total GAR assets 56,63 % 8,18 % 7,99 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 56,63 % 8,18 % 7,99 % 0,00 % 96,47 %

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi 123

3. GAR KPI stock based on Capex

2024

% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS

IN THE DENOMINATOR)

PROPORTION

OF TOTAL

ASSETS

COVERED

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY

RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELI-

GIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELI-

GIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-EL-

IGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-EL-

IGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-EL-

IGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONO-

MY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS

FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-

OMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-

SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-

SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-

SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-

SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-

SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS

FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAX-

ONOMY-ALIGNED)

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

TRANSI-

TIONAL

WHICH

ENA-

BLING

OF WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

ENA-

BLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

ENA-

BLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

ENA-

BLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

GAR - Covered assets in both numerator

and denominator

Loans and advances, debt securities and

equity instruments not HfT eligible for

GAR calculation

81,30 % 10,96 % 10,78 % 0,05 % 0,00 % 81,30 % 10,96 % 10,78 % 0,05 % 0,00 % 66,03 %

Financial undertakings 35,67 % 1,95 % 0,72 % 0,36 % 35,67 % 1,95 % 0,72 % 0,36 % 10,05 %

Credit institutions 35,67 % 1,95 % 0,72 % 0,36 % 35,67 % 1,95 % 0,72 % 0,36 % 10,05 %

Loans and advances 0,90 %

Debt securities, including UoP 40,63 % 2,22 % 0,82 % 0,41 % 40,63 % 2,22 % 0,82 % 0,41 % 8,83 %

Equity instruments

Other financial corporations

of which investment firms

Loans and advances

Debt securities, including UoP

Equity instruments

of which management companies

Loans and advances

Debt securities, including UoP

Equity instruments

of which insurance undertakings

Loans and advances

Debt securities, including UoP

Equity instruments

Non-financial undertakings 0,03 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,03 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 2,28 %

Loans and advances 0,03 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,03 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 2,28 %

Debt securities, including UoP

Equity instruments

Households 93,29 % 13,11 % 13,11 % 93,29 % 13,11 % 13,11 % 53,69 %

of which loans collateralised by

residential immovable property

100 % 14,69 % 14,69 % 100 % 14,69 % 14,69 % 47,93 %

of which building renovation loans

of which motor vehicle loans 80,45 % 80,45 % 2,16 %

Local governments financing

Housing financing

Other local government financing

Collateral obtained by taking pos-

session: residential and commercial

immovable properties

Total GAR assets 54,77 % 7,38 % 7,26 % 0,04 % 0,00 % 54,77 % 7,38 % 7,26 % 0,04 % 0,00 % 98,01 %

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi124

2024

% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS

IN THE DENOMINATOR)

PROPORTION

OF TOTAL

ASSETS

COVERED

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY

RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELI-

GIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELI-

GIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-EL-

IGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-EL-

IGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-EL-

IGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONO-

MY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS

FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-

OMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-

SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-

SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-

SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-

SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-

SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS

FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAX-

ONOMY-ALIGNED)

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

TRANSI-

TIONAL

WHICH

ENA-

BLING

OF WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

OF WHICH

ENABLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

ENA-

BLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

ENA-

BLING

WHICH

USE OF

PRO-

CEEDS

WHICH

ENA-

BLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

GAR - Covered assets in both numerator

and denominator

Loans and advances, debt securities and

equity instruments not HfT eligible for

GAR calculation

81,30 % 10,96 % 10,78 % 0,05 % 0,00 % 81,30 % 10,96 % 10,78 % 0,05 % 0,00 % 66,03 %

Financial undertakings 35,67 % 1,95 % 0,72 % 0,36 % 35,67 % 1,95 % 0,72 % 0,36 % 10,05 %

Credit institutions 35,67 % 1,95 % 0,72 % 0,36 % 35,67 % 1,95 % 0,72 % 0,36 % 10,05 %

Loans and advances 0,90 %

Debt securities, including UoP 40,63 % 2,22 % 0,82 % 0,41 % 40,63 % 2,22 % 0,82 % 0,41 % 8,83 %

Equity instruments

Other financial corporations

of which investment firms

Loans and advances

Debt securities, including UoP

Equity instruments

of which management companies

Loans and advances

Debt securities, including UoP

Equity instruments

of which insurance undertakings

Loans and advances

Debt securities, including UoP

Equity instruments

Non-financial undertakings 0,03 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,03 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 2,28 %

Loans and advances 0,03 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,03 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 2,28 %

Debt securities, including UoP

Equity instruments

Households 93,29 % 13,11 % 13,11 % 93,29 % 13,11 % 13,11 % 53,69 %

of which loans collateralised by

residential immovable property

100 % 14,69 % 14,69 % 100 % 14,69 % 14,69 % 47,93 %

of which building renovation loans

of which motor vehicle loans 80,45 % 80,45 % 2,16 %

Local governments financing

Housing financing

Other local government financing

Collateral obtained by taking pos-

session: residential and commercial

immovable properties

Total GAR assets 54,77 % 7,38 % 7,26 % 0,04 % 0,00 % 54,77 % 7,38 % 7,26 % 0,04 % 0,00 % 98,01 %

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi 125

3. GAR KPI stock based on Turnover

1. Institution shall dislcose in this template the GAR KPIs on stock of loans

calculated based on the data disclosed in template 1, on covered assets, and by

applying the formulas proposed in this template

2. Information on the GAR (green asset ratio of ‘eligible’ activities) shall be accom-

panied with information on the proportion of total assets covered by the GAR

3. Credit institutions can, in addition to the information included in this template,

show the proportion of assets funding taxonomy relevant sectors that are

environmetnally sustainable (Taxonomy-aligned). This information would enrich the

information on the KPI on environmentatlly sustainable assets compared to total

covered assets

2025

% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS

IN THE DENOMINATOR)

PROPORTION OF

TOTAL

ASSETS

COVERED

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY

RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY

RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS

FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-

OMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

GAR - Covered assets in both numerator

and denominator

Loans and advances, debt securities and

equity instruments not HfT eligible for

GAR calculation

83,53 % 12,08 % 11,80 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 83,53 % 12,08 % 11,80 % 0,00 % 65,32 %

2 Financial undertakings 13,54 % 1,89 % 0,00 % 0,02 % 0,02 % 0,00 % 13,56 % 1,89 % 0,02 % 9,91 %

3 Credit institutions 13,54 % 1,89 % 0,00 % 0,02 % 0,02 % 0,00 % 13,56 % 1,89 % 0,02 % 9,91 %

4 Loans and advances

5 Debt securities, including UoP 15,47 % 2,16 % 0,00 % 0,02 % 0,02 % 0,00 % 15,49 % 2,16 % 0,02 % 8,67 %

6 Equity instruments

7 Other financial corporations

8 of which investment firms

9 Loans and advances

10 Debt securities, including UoP

11 Equity instruments

12 of which management companies

13 Loans and advances

14 Debt securities, including UoP

15 Equity instruments

16 of which insurance undertakings

17 Loans and advances

18 Debt securities, including UoP

19 Equity instruments

20 Non-financial undertakings 43,89 % 1,57 % 1,57 % 0,18 % 44,07 % 1,57 % 1,57 % 0,51 %

21 Loans and advances 43,89 % 1,57 % 1,57 % 0,18 % 44,07 % 1,57 % 1,57 % 0,51 %

22 Debt securities, including UoP

23 Equity instruments

24 Households 96,52 % 14,02 % 14,02 % 96,52 % 14,02 % 14,02 % 54,90 %

of which loans collateralised by

residential immovable property

100,00

15,05 % 15,05 %

100,00

15,05 % 15,05 % 51,16 %

26 of which building renovation loans

27 of which motor vehicle loans 72,62 % 0,00 % 0,00 % 72,62 % 2,53 %

28 Local governments financing

29 Housing financing

30 Other local government financing

Collateral obtained by taking pos-

session: residential and commercial

immovable properties

32 Total GAR assets 56,56 % 8,18 % 7,99 % 0,00 % 0,00 % 56,56 % 8,18 % 7,99 % 0,00 % 96,47 %

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi126

4. Credit institutions shall duplicate this template for revenue based and CapEx

based disclosures

2025

% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS

IN THE DENOMINATOR)

PROPORTION OF

TOTAL

ASSETS

COVERED

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY

RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY

RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS

FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-

OMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

GAR - Covered assets in both numerator

and denominator

Loans and advances, debt securities and

equity instruments not HfT eligible for

GAR calculation

83,53 % 12,08 % 11,80 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % 83,53 % 12,08 % 11,80 % 0,00 % 65,32 %

2 Financial undertakings 13,54 % 1,89 % 0,00 % 0,02 % 0,02 % 0,00 % 13,56 % 1,89 % 0,02 % 9,91 %

3 Credit institutions 13,54 % 1,89 % 0,00 % 0,02 % 0,02 % 0,00 % 13,56 % 1,89 % 0,02 % 9,91 %

4 Loans and advances

5 Debt securities, including UoP 15,47 % 2,16 % 0,00 % 0,02 % 0,02 % 0,00 % 15,49 % 2,16 % 0,02 % 8,67 %

6 Equity instruments

7 Other financial corporations

8 of which investment firms

9 Loans and advances

10 Debt securities, including UoP

11 Equity instruments

12 of which management companies

13 Loans and advances

14 Debt securities, including UoP

15 Equity instruments

16 of which insurance undertakings

17 Loans and advances

18 Debt securities, including UoP

19 Equity instruments

20 Non-financial undertakings 43,89 % 1,57 % 1,57 % 0,18 % 44,07 % 1,57 % 1,57 % 0,51 %

21 Loans and advances 43,89 % 1,57 % 1,57 % 0,18 % 44,07 % 1,57 % 1,57 % 0,51 %

22 Debt securities, including UoP

23 Equity instruments

24 Households 96,52 % 14,02 % 14,02 % 96,52 % 14,02 % 14,02 % 54,90 %

of which loans collateralised by

residential immovable property

100,00

15,05 % 15,05 %

100,00

15,05 % 15,05 % 51,16 %

26 of which building renovation loans

27 of which motor vehicle loans 72,62 % 0,00 % 0,00 % 72,62 % 2,53 %

28 Local governments financing

29 Housing financing

30 Other local government financing

Collateral obtained by taking pos-

session: residential and commercial

immovable properties

32 Total GAR assets 56,56 % 8,18 % 7,99 % 0,00 % 0,00 % 56,56 % 8,18 % 7,99 % 0,00 % 96,47 %

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi 127

3. GAR KPI stock based on Turnover

2024

% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS

IN THE DENOMINATOR)

PROPORTION OF

TOTAL

ASSETS

COVERED

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY

RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY

RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS

FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-

OMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

GAR - Covered assets in both numerator

and denominator

Loans and advances, debt securities and

equity instruments not HfT eligible for

GAR calculation

81,30 % 10,96 % 10,78 % 0,05 % 0,00 % 81,30 % 10,96 % 10,78 % 0,05 % 0,00 % 66,03 %

2 Financial undertakings 35,67 % 1,95 % 0,72 % 0,36 % 35,67 % 1,95 % 0,72 % 0,36 % 10,05 %

3 Credit institutions 35,67 % 1,95 % 0,72 % 0,36 % 35,67 % 1,95 % 0,72 % 0,36 % 10,05 %

4 Loans and advances 0,90 %

5 Debt securities, including UoP 40,63 % 2,22 % 0,82 % 0,41 % 40,63 % 2,22 % 0,82 % 0,41 % 8,83 %

6 Equity instruments

7 Other financial corporations

8 of which investment firms

9 Loans and advances

10 Debt securities, including UoP

11 Equity instruments

12 of which management companies

13 Loans and advances

14 Debt securities, including UoP

15 Equity instruments

16 of which insurance undertakings

17 Loans and advances

18 Debt securities, including UoP

19 Equity instruments

20 Non-financial undertakings 0,03 % 0,00 % 0,00 % 0,03 % 0,00 % 0,00 % 2,28 %

21 Loans and advances 0,03 % 0,00 % 0,00 % 0,03 % 0,00 % 0,00 % 2,28 %

22 Debt securities, including UoP

23 Equity instruments

24 Households 93,29 % 13,11 % 13,11 % 93,29 % 13,11 % 13,11 % 53,69 %

of which loans collateralised by

residential immovable property

100,00

14,69 % 14,69 %

100,00

14,69 % 14,69 % 47,93 %

26 of which building renovation loans 0,00 %

27 of which motor vehicle loans 80,45 % 80,45 % 2,16 %

28 Local governments financing

29 Housing financing

30 Other local government financing

Collateral obtained by taking pos-

session: residential and commercial

immovable properties

32 Total GAR assets 54,77 % 7,38 % 7,26 % 0,04 % 0,00 % 54,77 % 7,38 % 7,26 % 0,04 % 0,00 % 98,01 %

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi128

2024

% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS

IN THE DENOMINATOR)

PROPORTION OF

TOTAL

ASSETS

COVERED

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY

RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY

RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS

FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-

OMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

GAR - Covered assets in both numerator

and denominator

Loans and advances, debt securities and

equity instruments not HfT eligible for

GAR calculation

81,30 % 10,96 % 10,78 % 0,05 % 0,00 % 81,30 % 10,96 % 10,78 % 0,05 % 0,00 % 66,03 %

2 Financial undertakings 35,67 % 1,95 % 0,72 % 0,36 % 35,67 % 1,95 % 0,72 % 0,36 % 10,05 %

3 Credit institutions 35,67 % 1,95 % 0,72 % 0,36 % 35,67 % 1,95 % 0,72 % 0,36 % 10,05 %

4 Loans and advances 0,90 %

5 Debt securities, including UoP 40,63 % 2,22 % 0,82 % 0,41 % 40,63 % 2,22 % 0,82 % 0,41 % 8,83 %

6 Equity instruments

7 Other financial corporations

8 of which investment firms

9 Loans and advances

10 Debt securities, including UoP

11 Equity instruments

12 of which management companies

13 Loans and advances

14 Debt securities, including UoP

15 Equity instruments

16 of which insurance undertakings

17 Loans and advances

18 Debt securities, including UoP

19 Equity instruments

20 Non-financial undertakings 0,03 % 0,00 % 0,00 % 0,03 % 0,00 % 0,00 % 2,28 %

21 Loans and advances 0,03 % 0,00 % 0,00 % 0,03 % 0,00 % 0,00 % 2,28 %

22 Debt securities, including UoP

23 Equity instruments

24 Households 93,29 % 13,11 % 13,11 % 93,29 % 13,11 % 13,11 % 53,69 %

of which loans collateralised by

residential immovable property

100,00

14,69 % 14,69 %

100,00

14,69 % 14,69 % 47,93 %

26 of which building renovation loans 0,00 %

27 of which motor vehicle loans 80,45 % 80,45 % 2,16 %

28 Local governments financing

29 Housing financing

30 Other local government financing

Collateral obtained by taking pos-

session: residential and commercial

immovable properties

32 Total GAR assets 54,77 % 7,38 % 7,26 % 0,04 % 0,00 % 54,77 % 7,38 % 7,26 % 0,04 % 0,00 % 98,01 %

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi 129

4. GAR KPI flow based on CapEx

1. Institution shall dislcose in this template the GAR KPIs on flow of loans

calculated (new loans on a net basis) based on the data disclosed in template 1,

on covered assets, and by applying the formulas proposed in this template

2. Credit institutions shall duplicate this template for revenue based and CapEx

based disclosures

2025

% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS

IN THE DENOMINATOR)

PROPORTION OF

TOTAL

ASSETS

COVERED

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY

RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONO-

MY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS

FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-

OMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUND-

ING TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

GAR - Covered assets in both numerator

and denominator

Loans and advances, debt securities and

equity instruments not HfT eligible for

GAR calculation

45,98 % 29,67 % 29,96 % 15,25 % 45,98 % 29,67 % 29,96 % 15,25 % 76,64 %

2 Financial undertakings 33,87 % 17,69 % 15,25 % 33,87 % 17,69 % 15,25 % 6,95 %

3 Credit institutions 33,87 % 17,69 % 15,25 % 33,87 % 17,69 % 15,25 % 6,95 %

4 Loans and advances

5 Debt securities, including UoP 33,87 % 17,69 % 15,25 % 33,87 % 17,69 % 15,25 % 6,95 %

6 Equity instruments

7 Other financial corporations

8 of which investment firms

9 Loans and advances

10 Debt securities, including UoP

11 Equity instruments

12 of which management companies

13 Loans and advances

14 Debt securities, including UoP

15 Equity instruments

16 of which insurance undertakings

17 Loans and advances

18 Debt securities, including UoP

19 Equity instruments

20 Non-financial undertakings 0,49 % 0,49 % 0,04 %

21 Loans and advances 0,49 % 0,49 % 0,04 %

22 Debt securities, including UoP

23 Equity instruments

24 Households 46,54 % 30,00 % 30,00 % 46,54 %

30,00

69,65 %

of which loans collateralised by

residential immovable property

47,18 % 30,00 % 30,00 % 47,18 %

30,00

66,71 %

26 of which building renovation loans

27 of which motor vehicle loans 28,88 % 28,88 % 2,30 %

28 Local governments financing

29 Housing financing

30 Other local government financing

Collateral obtained by taking pos-

session: residential and commercial

immovable properties

32 Total GAR assets 45,98 % 29,67 % 29,96 % 15,25 % 45,98 % 29,67 % 29,96 % 15,25 % 98,12 %

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi130

2025

% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS

IN THE DENOMINATOR)

PROPORTION OF

TOTAL

ASSETS

COVERED

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY

RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONO-

MY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS

FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-

OMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUND-

ING TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

GAR - Covered assets in both numerator

and denominator

Loans and advances, debt securities and

equity instruments not HfT eligible for

GAR calculation

45,98 % 29,67 % 29,96 % 15,25 % 45,98 % 29,67 % 29,96 % 15,25 % 76,64 %

2 Financial undertakings 33,87 % 17,69 % 15,25 % 33,87 % 17,69 % 15,25 % 6,95 %

3 Credit institutions 33,87 % 17,69 % 15,25 % 33,87 % 17,69 % 15,25 % 6,95 %

4 Loans and advances

5 Debt securities, including UoP 33,87 % 17,69 % 15,25 % 33,87 % 17,69 % 15,25 % 6,95 %

6 Equity instruments

7 Other financial corporations

8 of which investment firms

9 Loans and advances

10 Debt securities, including UoP

11 Equity instruments

12 of which management companies

13 Loans and advances

14 Debt securities, including UoP

15 Equity instruments

16 of which insurance undertakings

17 Loans and advances

18 Debt securities, including UoP

19 Equity instruments

20 Non-financial undertakings 0,49 % 0,49 % 0,04 %

21 Loans and advances 0,49 % 0,49 % 0,04 %

22 Debt securities, including UoP

23 Equity instruments

24 Households 46,54 % 30,00 % 30,00 % 46,54 %

30,00

69,65 %

of which loans collateralised by

residential immovable property

47,18 % 30,00 % 30,00 % 47,18 %

30,00

66,71 %

26 of which building renovation loans

27 of which motor vehicle loans 28,88 % 28,88 % 2,30 %

28 Local governments financing

29 Housing financing

30 Other local government financing

Collateral obtained by taking pos-

session: residential and commercial

immovable properties

32 Total GAR assets 45,98 % 29,67 % 29,96 % 15,25 % 45,98 % 29,67 % 29,96 % 15,25 % 98,12 %

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi 131

4. GAR KPI flow based on Turnover

1. Institution shall dislcose in this template the GAR KPIs on flow of loans

calculated (new loans on a net basis) based on the data disclosed in template 1,

on covered assets, and by applying the formulas proposed in this template

2. Credit institutions shall duplicate this template for revenue based and CapEx

based disclosures

2025

% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS

IN THE DENOMINATOR)

PROPORTION OF

TOTAL

ASSETS

COVERED

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY

RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONO-

MY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS

FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-

OMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUND-

ING TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

GAR - Covered assets in both numerator

and denominator

Loans and advances, debt securities and

equity instruments not HfT eligible for

GAR calculation

46,04 % 29,67 % 29,96 % 15,25 % 46,04 % 29,67 % 29,96 % 15,25 % 76,64 %

2 Financial undertakings 33,87 % 17,70 % 15,25 % 33,87 % 17,70 % 15,25 % 6,95 %

3 Credit institutions 33,87 % 17,70 % 15,25 % 33,87 % 17,70 % 15,25 % 6,95 %

4 Loans and advances

5 Debt securities, including UoP 33,87 % 17,70 % 15,25 % 33,87 % 17,70 % 15,25 % 6,95 %

6 Equity instruments

7 Other financial corporations

8 of which investment firms

9 Loans and advances

10 Debt securities, including UoP

11 Equity instruments

12 of which management companies

13 Loans and advances

14 Debt securities, including UoP

15 Equity instruments

16 of which insurance undertakings

17 Loans and advances

18 Debt securities, including UoP

19 Equity instruments

20 Non-financial undertakings 0,64 % 0,64 % 0,04 %

21 Loans and advances 0,64 % 0,64 % 0,04 %

22 Debt securities, including UoP

23 Equity instruments

24 Households 46,54 % 30,00 % 30,00 % 46,54 %

30,00

69,65 %

of which loans collateralised by

residential immovable property

47,18 % 30,00 % 30,00 % 47,18 %

30,00

66,71 %

26 of which building renovation loans

27 of which motor vehicle loans 28,88 % 28,88 % 2,30 %

28 Local governments financing

29 Housing financing

30 Other local government financing

Collateral obtained by taking pos-

session: residential and commercial

immovable properties

32 Total GAR assets 46,04 % 29,67 % 29,96 % 15,25 % 46,04 % 29,67 % 29,96 % 15,25 % 98,12 %

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi132

2025

% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS

IN THE DENOMINATOR)

PROPORTION OF

TOTAL

ASSETS

COVERED

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY

RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONO-

MY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS

FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-

OMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUND-

ING TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

GAR - Covered assets in both numerator

and denominator

Loans and advances, debt securities and

equity instruments not HfT eligible for

GAR calculation

46,04 % 29,67 % 29,96 % 15,25 % 46,04 % 29,67 % 29,96 % 15,25 % 76,64 %

2 Financial undertakings 33,87 % 17,70 % 15,25 % 33,87 % 17,70 % 15,25 % 6,95 %

3 Credit institutions 33,87 % 17,70 % 15,25 % 33,87 % 17,70 % 15,25 % 6,95 %

4 Loans and advances

5 Debt securities, including UoP 33,87 % 17,70 % 15,25 % 33,87 % 17,70 % 15,25 % 6,95 %

6 Equity instruments

7 Other financial corporations

8 of which investment firms

9 Loans and advances

10 Debt securities, including UoP

11 Equity instruments

12 of which management companies

13 Loans and advances

14 Debt securities, including UoP

15 Equity instruments

16 of which insurance undertakings

17 Loans and advances

18 Debt securities, including UoP

19 Equity instruments

20 Non-financial undertakings 0,64 % 0,64 % 0,04 %

21 Loans and advances 0,64 % 0,64 % 0,04 %

22 Debt securities, including UoP

23 Equity instruments

24 Households 46,54 % 30,00 % 30,00 % 46,54 %

30,00

69,65 %

of which loans collateralised by

residential immovable property

47,18 % 30,00 % 30,00 % 47,18 %

30,00

66,71 %

26 of which building renovation loans

27 of which motor vehicle loans 28,88 % 28,88 % 2,30 %

28 Local governments financing

29 Housing financing

30 Other local government financing

Collateral obtained by taking pos-

session: residential and commercial

immovable properties

32 Total GAR assets 46,04 % 29,67 % 29,96 % 15,25 % 46,04 % 29,67 % 29,96 % 15,25 % 98,12 %

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi 133

5. KPI off-balance sheet exposures stock (Turnover)

2025

% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS

IN THE DENOMINATOR)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY

RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

1 Financial guarantees (FinGuar KPI)

98,75 % 98,75 %

2 Assets under management (AuM KPI)

5. KPI off-balance sheet exposures stock (CapEx)

1. Institution shall dislcose in this template the KPIs for off-balance sheet expo-

sures (financial guarantees and AuM) calculated based on the data disclosed in

template 1, on covered assets, and by applying the formulas proposed in

this template

2. Institutions shall duplicate this template to disclose stock and flow KPIs for

off-balance sheet exposures

2025

% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS

IN THE DENOMINATOR)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY

RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

1 Financial guarantees (FinGuar KPI)

96,85 % 0,00 % 96,85 % 0,00 %

2 Assets under management (AuM KPI)

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi134

2025

% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS

IN THE DENOMINATOR)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY

RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

1 Financial guarantees (FinGuar KPI)

98,75 % 98,75 %

2 Assets under management (AuM KPI)

2025

% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS

IN THE DENOMINATOR)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY

RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

1 Financial guarantees (FinGuar KPI)

96,85 % 0,00 % 96,85 % 0,00 %

2 Assets under management (AuM KPI)

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi 135

5. KPI off-balance sheet exposures flow (Turnover)

2025

% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS

IN THE DENOMINATOR)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY

RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONO-

MY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS

FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-

OMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUND-

ING TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

1 Financial guarantees (FinGuar KPI)

2 Assets under management (AuM KPI)

5. KPI off-balance sheet exposures flow (CapEx)

1. Institution shall dislcose in this template the KPIs for off-balance sheet expo-

sures (financial guarantees and AuM) calculated based on the data disclosed in

template 1, on covered assets, and by applying the formulas proposed in

this template

2. Institutions shall duplicate this template to disclose stock and flow KPIs for

off-balance sheet exposures

2025

% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS

IN THE DENOMINATOR)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY

RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONO-

MY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS

FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-

OMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUND-

ING TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

1 Financial guarantees (FinGuar KPI) 0,10 % 0,00 % 0,10 % 0,00 %

2 Assets under management (AuM KPI)

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi136

2025

% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS

IN THE DENOMINATOR)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY

RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONO-

MY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS

FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-

OMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUND-

ING TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

1 Financial guarantees (FinGuar KPI)

2 Assets under management (AuM KPI)

2025

% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS

IN THE DENOMINATOR)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY

RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING

TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONO-

MY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS

FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-

OMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT

SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED

ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-

VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)

PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUND-

ING TAXONOMY RELEVANT SECTORS

(TAXONOMY-ALIGNED)

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

ENABLING

OF WHICH

USE OF

PROCEEDS

OF WHICH

TRANSI-

TIONAL

OF WHICH

ENABLING

1 Financial guarantees (FinGuar KPI) 0,10 % 0,00 % 0,10 % 0,00 %

2 Assets under management (AuM KPI)

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi 137

Disclosures according to Annex II Templtates for the KPIs of non-financial undertakings

Template: Proportion of turnover from products or services associated with Taxonomy-aligned economic

activities – disclosure covering year 2025

FINANCIAL YEAR 2025 YEAR SUBSTANTIAL CONTRIBUTION CRITERIA

DNSH CRITERIA (“DOES NOT

SIGNIFICANTLY HARM”) (H)

ECONOMIC ACTIVITIES (1) CODE (A) (2) TURNOVER (3)

PROPORTION OF

TURNOVER, YEAR N (4)

CLIMATE CHANGE

MITIGATION (5)

CLIMATE CHANGE

ADAPTATION (6)

WATER (7)

POLLUTION (8)

CIRCULAR

ECONOMY (9)

BIODIVERSITY (10)

CLIMATE CHANGE

MITIGATION (11)

CLIMATE CHANGE

ADAPTATION (12)

WATER (13)

POLLUTION (14)

CIRCULAR ECONO-

MY (15)

BIODIVERSITY (16)

MINIMUM SAFE-

GUARDS (17)

PROPORTION OF

TAXONOMY- ALIGNED (A.1.)

OR -ELIGIBLE (A.2.)

TURNOVER, YEAR N-1 (18)

CATEGORY ENABLING

ACTIVITY (19)

CATEGORY

TRANSITIONAL ACTIVITY (20)

Text

MNOK %

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N

% E T

A. TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES

A.1. Environmentally sustainable activities (Taxonomy-aligned)

Turnover of environmentally sustainable activities

(Taxonomy-aligned) (A.1)

0 0 % % % % % % % N N N N N N Y NA

Of which enabling 0 0 % % % % % % % N N N N N N Y NA E

Of which transitional 0 0 % % N N N N N N Y NA T

A.2. Taxonomy-eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (g)

Computer programming, consultancy

and related activities

CCA 8.2 17,7 2,9 % N/EL EL N/EL N/EL N/EL N/EL NA

Professional services related to energy

performance of buildings contribution to

climate mitigation

CCM 9.3 0,1 0,0 % EL N/EL N/EL N/EL N/EL N/EL NA

Turnover of Taxonomy-eligible but not environmentally

sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (A.2)

17,8 2,9 % 0,0 % 2,9 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % NA

A. Turnover of Taxon omy-eligible activ ities (A.1+A.2) 17,8 2,9 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % NA

B. TAXONOMY-NON-ELIGIBLE ACTIVITIES

Turnover of Taxonomy- non-eligible activities 598 97,1 %

TOTAL 616 100 %

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi138

Disclosures according to Annex II Templtates for the KPIs of non-financial undertakings

Template: Proportion of turnover from products or services associated with Taxonomy-aligned economic

activities – disclosure covering year 2025

FINANCIAL YEAR 2025 YEAR SUBSTANTIAL CONTRIBUTION CRITERIA

DNSH CRITERIA (“DOES NOT

SIGNIFICANTLY HARM”) (H)

ECONOMIC ACTIVITIES (1) CODE (A) (2) TURNOVER (3)

PROPORTION OF

TURNOVER, YEAR N (4)

CLIMATE CHANGE

MITIGATION (5)

CLIMATE CHANGE

ADAPTATION (6)

WATER (7)

POLLUTION (8)

CIRCULAR

ECONOMY (9)

BIODIVERSITY (10)

CLIMATE CHANGE

MITIGATION (11)

CLIMATE CHANGE

ADAPTATION (12)

WATER (13)

POLLUTION (14)

CIRCULAR ECONO-

MY (15)

BIODIVERSITY (16)

MINIMUM SAFE-

GUARDS (17)

PROPORTION OF

TAXONOMY- ALIGNED (A.1.)

OR -ELIGIBLE (A.2.)

TURNOVER, YEAR N-1 (18)

CATEGORY ENABLING

ACTIVITY (19)

CATEGORY

TRANSITIONAL ACTIVITY (20)

Text

MNOK %

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N

% E T

A. TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES

A.1. Environmentally sustainable activities (Taxonomy-aligned)

Turnover of environmentally sustainable activities

(Taxonomy-aligned) (A.1)

0 0 % % % % % % % N N N N N N Y NA

Of which enabling 0 0 % % % % % % % N N N N N N Y NA E

Of which transitional 0 0 % % N N N N N N Y NA T

A.2. Taxonomy-eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (g)

Computer programming, consultancy

and related activities

CCA 8.2 17,7 2,9 % N/EL EL N/EL N/EL N/EL N/EL NA

Professional services related to energy

performance of buildings contribution to

climate mitigation

CCM 9.3 0,1 0,0 % EL N/EL N/EL N/EL N/EL N/EL NA

Turnover of Taxonomy-eligible but not environmentally

sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (A.2)

17,8 2,9 % 0,0 % 2,9 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % NA

A. Turnover of Taxon omy-eligible activ ities (A.1+A.2) 17,8 2,9 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % NA

B. TAXONOMY-NON-ELIGIBLE ACTIVITIES

Turnover of Taxonomy- non-eligible activities 598 97,1 %

TOTAL 616 100 %

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi 139

Template: Proportion of CapEx from products or services associated with Taxonomy-aligned economic

activities – disclosure covering year 2025

FINANCIAL YEAR 2025 YEAR SUBSTANTIAL CONTRIBUTION CRITERIA

DNSH CRITERIA (“DOES NOT

SIGNIFICANTLY HARM”) (H)

ECONOMIC ACTIVITIES (1) CODE (A) (2) CAPEX(3)

PROPORTION OF CAPEX,

YEAR N (4)

CLIMATE CHANGE

MITIGATION (5)

CLIMATE CHANGE

ADAPTATION (6)

WATER (7)

POLLUTION (8)

CIRCULAR

ECONOMY (9)

BIODIVERSITY (10)

CLIMATE CHANGE

MITIGATION (11)

CLIMATE CHANGE

ADAPTATION (12)

WATER (13)

POLLUTION (14)

CIRCULAR

ECONOMY (15)

BIODIVERSITY (16)

MINIMUM

SAFEGUARDS (17)

PROPORTION OF

TAXONOMY- ALIGNED (A.1.)

OR -ELIGIBLE (A.2.) CAPEX

YEAR N-1 (18)

CATEGORY ENABLING

ACTIVITY (19)

CATEGORY

TRANSITIONAL ACTIVITY (20)

MNOK

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N

A. TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES

A.1. Environmentally sustainable activities (Taxonomy-aligned)

CapEx of environmentally sustainable activities

(Taxonomy-aligned) (A.1)

0 0 % % % % % % % N N N N N N Y NA

Of which enabling 0 0 % % % % % % % N N N N N N Y NA E

Of which transitional 0 0 % % N N N N N N Y NA T

A.2. Taxonomy-eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (g)

Acquisition and ownership of buildings CCM 7.7 38,1 89,7 % EL N/EL N/EL N/EL N/EL N/EL NA

CapEx of Taxonomy-eligible but not environmentally

sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (A.2)

38,1 89,7 % 89,7 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % NA

A. CapEx of Taxonomy-eligible activ ities (A.1+A.2) 38,1 89,7 % 89,7 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % NA

B. TAXONOMY-NON-ELIGIBLE ACTIVITIES

CapEx of Taxonomy-non- eligible activities 4,4 10,4 %

TOTAL 42,5 100 %

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi140

Template: Proportion of CapEx from products or services associated with Taxonomy-aligned economic

activities – disclosure covering year 2025

FINANCIAL YEAR 2025 YEAR SUBSTANTIAL CONTRIBUTION CRITERIA

DNSH CRITERIA (“DOES NOT

SIGNIFICANTLY HARM”) (H)

ECONOMIC ACTIVITIES (1) CODE (A) (2) CAPEX(3)

PROPORTION OF CAPEX,

YEAR N (4)

CLIMATE CHANGE

MITIGATION (5)

CLIMATE CHANGE

ADAPTATION (6)

WATER (7)

POLLUTION (8)

CIRCULAR

ECONOMY (9)

BIODIVERSITY (10)

CLIMATE CHANGE

MITIGATION (11)

CLIMATE CHANGE

ADAPTATION (12)

WATER (13)

POLLUTION (14)

CIRCULAR

ECONOMY (15)

BIODIVERSITY (16)

MINIMUM

SAFEGUARDS (17)

PROPORTION OF

TAXONOMY- ALIGNED (A.1.)

OR -ELIGIBLE (A.2.) CAPEX

YEAR N-1 (18)

CATEGORY ENABLING

ACTIVITY (19)

CATEGORY

TRANSITIONAL ACTIVITY (20)

MNOK

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N

A. TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES

A.1. Environmentally sustainable activities (Taxonomy-aligned)

CapEx of environmentally sustainable activities

(Taxonomy-aligned) (A.1)

0 0 % % % % % % % N N N N N N Y NA

Of which enabling 0 0 % % % % % % % N N N N N N Y NA E

Of which transitional 0 0 % % N N N N N N Y NA T

A.2. Taxonomy-eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (g)

Acquisition and ownership of buildings CCM 7.7 38,1 89,7 % EL N/EL N/EL N/EL N/EL N/EL NA

CapEx of Taxonomy-eligible but not environmentally

sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (A.2)

38,1 89,7 % 89,7 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % NA

A. CapEx of Taxonomy-eligible activ ities (A.1+A.2) 38,1 89,7 % 89,7 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % NA

B. TAXONOMY-NON-ELIGIBLE ACTIVITIES

CapEx of Taxonomy-non- eligible activities 4,4 10,4 %

TOTAL 42,5 100 %

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi 141

Template: Proportion of OpEx from products or services associated with Taxonomy-aligned economic

activities – disclosure covering year 2025

FINANCIAL YEAR 2025 YEAR SUBSTANTIAL CONTRIBUTION CRITERIA

DNSH CRITERIA (“DOES NOT

SIGNIFICANTLY HARM”) (H)

ECONOMIC ACTIVITIES (1) CODE (A) (2) OPEX (3)

PROPORTION OF OPEX,

YEAR N (4)

CLIMATE CHANGE

MITIGATION (5)

CLIMATE CHANGE

ADAPTATION (6)

WATER (7)

POLLUTION (8)

CIRCULAR

ECONOMY (9)

BIODIVERSITY (10)

CLIMATE CHANGE

MITIGATION (11)

CLIMATE CHANGE

ADAPTATION (12)

WATER (13)

POLLUTION (14)

CIRCULAR ECONO-

MY (15)

BIODIVERSITY (16)

MINIMUM SAFE-

GUARDS (17)

PROPORTION OF

TAXONOMY- ALIGNED (A.1.)

OR -ELIGIBLE (A.2.) OPEX,

YEAR N-1 (18)

CATEGORY ENABLING

ACTIVITY (19)

CATEGORY

TRANSITIONAL ACTIVITY (20)

MNOK

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N

A. TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES

A.1. Environmentally sustainable activities (Taxonomy-aligned)

OpEx of environmentally sustainable activities

(Taxonomy-aligned) (A.1)

0 0 % % % % % % % N N N N N N Y NA

Of which enabling 0 0 % % % % % % % N N N N N N Y NA E

Of which transitional 0 0 % % N N N N N N Y NA T

A.2. Taxonomy-eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (f)

Renovation off existing buildings CCM 7.2 2,8 5,7 % EL N/EL N/EL N/EL N/EL N/EL NA

OpEx of Taxonomy-eligible but not environmentally

sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (A.2)

2,8 5,7 % 5,7 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % NA

A. OpEx of Taxonomy eligible activ ities (A.1+A.2) 2,8 5,7 % 5,7 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % NA

B. TAXONOMY-NON-ELIGIBLE ACTIVITIES

OpEx of Taxonomy-non-eligible activities 46,4 94,3 %

TOTAL 49,2 100 %

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi142

Template: Proportion of OpEx from products or services associated with Taxonomy-aligned economic

activities – disclosure covering year 2025

FINANCIAL YEAR 2025 YEAR SUBSTANTIAL CONTRIBUTION CRITERIA

DNSH CRITERIA (“DOES NOT

SIGNIFICANTLY HARM”) (H)

ECONOMIC ACTIVITIES (1) CODE (A) (2) OPEX (3)

PROPORTION OF OPEX,

YEAR N (4)

CLIMATE CHANGE

MITIGATION (5)

CLIMATE CHANGE

ADAPTATION (6)

WATER (7)

POLLUTION (8)

CIRCULAR

ECONOMY (9)

BIODIVERSITY (10)

CLIMATE CHANGE

MITIGATION (11)

CLIMATE CHANGE

ADAPTATION (12)

WATER (13)

POLLUTION (14)

CIRCULAR ECONO-

MY (15)

BIODIVERSITY (16)

MINIMUM SAFE-

GUARDS (17)

PROPORTION OF

TAXONOMY- ALIGNED (A.1.)

OR -ELIGIBLE (A.2.) OPEX,

YEAR N-1 (18)

CATEGORY ENABLING

ACTIVITY (19)

CATEGORY

TRANSITIONAL ACTIVITY (20)

MNOK

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y; N; N/EL

(b) (c)

Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N Y/N

A. TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES

A.1. Environmentally sustainable activities (Taxonomy-aligned)

OpEx of environmentally sustainable activities

(Taxonomy-aligned) (A.1)

0 0 % % % % % % % N N N N N N Y NA

Of which enabling 0 0 % % % % % % % N N N N N N Y NA E

Of which transitional 0 0 % % N N N N N N Y NA T

A.2. Taxonomy-eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (f)

Renovation off existing buildings CCM 7.2 2,8 5,7 % EL N/EL N/EL N/EL N/EL N/EL NA

OpEx of Taxonomy-eligible but not environmentally

sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (A.2)

2,8 5,7 % 5,7 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % NA

A. OpEx of Taxonomy eligible activ ities (A.1+A.2) 2,8 5,7 % 5,7 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % NA

B. TAXONOMY-NON-ELIGIBLE ACTIVITIES

OpEx of Taxonomy-non-eligible activities 46,4 94,3 %

TOTAL 49,2 100 %

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi 143

PROPORTION OF TURNOVER / TOTAL TURNOVER

TAXONOMY-ALIGNED PER OBJECTIVE TAXONOMY-ELIGIBLE PER OBJECTIVE

CCM 0 % 0,0 %

CCA 0 % 2,9 %

WTR 0 % 0 %

CE 0 % 0 %

PPC 0 % 0 %

BIO 0 % 0 %

PROPORTION OF CAPEX / TOTAL CAPEX

TAXONOMY-ALIGNED PER OBJECTIVE TAXONOMY-ELIGIBLE PER OBJECTIVE

CCM 0 % 89,7 %

CCA 0 % 0 %

WTR 0 % 0 %

CE 0 % 0 %

PPC 0 % 0 %

BIO 0 % 0 %

PROPORTION OF OPEX / TOTAL OPEX

TAXONOMY-ALIGNED PER OBJECTIVE TAXONOMY-ELIGIBLE PER OBJECTIVE

CCM 0 % 5.7 %

CCA 0 % 0 %

WTR 0 % 0 %

CE 0 % 0 %

PPC 0 % 0 %

BIO 0 % 0 %

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi144

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi 145

Disclosures according to Annex IV

Template for the KPI of asset managers

Standard template for the disclosure required under

Article 8 of Regulation (EU) 2020/852 (asset managers)

The weighted average value of all the investments that are directed at

funding, or are associated with taxonomy-aligned economic activities

relative to the value of total assets covered by the KPI, with following

weights for investments in undertakings per below:

Turnover-based: 0 %

CapEx-based: 0 %

The weighted average value of all the investments that are directed at

funding, or are associated with taxonomy-aligned economic activities, with

following weights for investments in undertakings per below:

Turnover-based: 0 MNOK

CapEx-based: 0 MNOK

The percentage of assets covered by the KPI relative to total investments

(total AuM). Excluding investments in sovereign entities,

Coverage ratio: 0 %

The monetary value of assets covered by the KPI. Excluding investments in

sovereign entities.

Coverage: 0 MNOK

Additional, complementary disclosures: breakdown of denominator of the KPI

The percentage of derivatives relative to total assets covered by the KPI.

0 %

The value in monetary amounts of derivatives: 0 MNOK

The proportion of exposures to EU financial and non-financial undertakings

not subject to Articles 19a and 29a of Directive 2013/34/EU over total assets

covered by the KPI:

For non-financial undertakings: 0 %

For financial undertakings: 0 %

Value of exposures to EU financial and non-financial undertakings not

subject to Articles 19a and 29a of Directive 2013/34/EU:

For non-financial undertakings: 0 MNOK

For financial undertakings: 0 MNOK

The proportion of exposures to financial and non-financial undertakings

from non-EU countries not subject to Articles 19a and 29a of Directive

2013/34/EU over total assets covered by the KPI:

For non-financial undertakings: 75,8 %

For financial undertakings: 24,2 %

Value of exposures to financial and non-financial undertakings from

non-EU countries not subject to Articles 19a and 29a of Directive

2013/34/EU:

For non-financial undertakings: 5,7 MNOK

For financial undertakings: 1,8 MNOK

The proportion of exposures to financial and non-financial undertakings

subject to Articles 19a and 29a of Directive 2013/34/EU over total assets

covered by the KPI:

For non-financial undertakings: 0 %

For financial undertakings: 0 %

Value of exposures to financial and non-financial undertakings subject

to Articles 19a and 29a of Directive 2013/34/EU:

For non-financial undertakings: 0 MNOK

For financial undertakings: 0 MNOK

The proportion of exposures to other counterparties over total assets

covered by the KPI:

0 %

Value of exposures to other counterparties: 0 MNOK

The value of all the investments that are funding economic activities that

are not taxonomy-eligible relative to the value of total assets covered by

the KPI:

43,4 %

Value of all the investments that are funding economic activities that are

not taxonomy-eligible:

3,3 MNOK

The value of all the investments that are funding taxonomy-eligible eco-

nomic activities, but not taxonomy-aligned relative to the value of total

assets covered by the KPI:

56,6 %

Value of all the investments that are funding Taxonomy- eligible economic

activities, but not taxonomy- aligned:

4,3 MNOK

Additional, complementary disclosures: breakdown of numerator of the KPI

The proportion of Taxonomy-aligned exposures to financial and

non-financial undertakings subject to Articles 19a and 29a of Directive

2013/34/EU over total assets covered by the KPI:

For non-financial undertakings:

Turnover-based: 0 %

Capital expenditures-based: 0 %

For financial undertakings: Turnover-based: 0 %

Capital expenditures-based: 0 %

Value of Taxonomy-aligned exposures to financial and non-financial

undertakings subject to Articles 19a and 29a of Directive 2013/34/EU:

For non-financial undertakings:

Turnover-based: 0 MNOK

Capital expenditures-based: 0 MNOK

For financial undertakings:

Turnover-based: 0 MNOK

Capital expenditures-based: 0 MNOK

The proportion of taxonomy-aligned exposures to other counterparties

in over total assets covered by the KPI: Turnover-based: 0 %

Capital expenditures-based: 0 %

Value of taxonomy-aligned exposures to other counterparties:

Turnover-based: 0 MNOK

Capital expenditures-based: 0 MNOK

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi146

Breakdown of the numerator of the KPI per environmental objective

Taxonomy-aligned activities –:

(1) Climate change mitigation Turnover: 0 %

CapEx: 0 %

Transitional activities: A% (Turnover; CapEx)

Enabling activities: B% (Turnover; CapEx)

(2) Climate change adaptation Turnover: 0 %

CapEx: 0 %

Transitional activities: A% (Turnover; CapEx)

Enabling activities: B% (Turnover; CapEx)

(3) The sustainable use and protec-

tion of water and marine re sources

Turnover: 0 %

CapEx: 0 %

Transitional activities: A% (Turnover; CapEx)

Enabling activities: B% (Turnover; CapEx)

(4) The transition to a circular

economy

Turnover: 0 %

CapEx: 0 %

Transitional activities: A% (Turnover; CapEx)

Enabling activities: B% (Turnover; CapEx)

(5) Pollution prevention and

con trol

Turnover: 0 %

CapEx: 0 %

Transitional activities: A% (Turnover; CapEx)

Enabling activities: B% (Turnover; CapEx)

(6) The protection and restoration

of biodiversity and ecosystems

Turnover: 0 %

CapEx: 0 %

Transitional activities: A% (Turnover; CapEx)

Enabling activities: B% (Turnover; CapEx)

Disclosures according to Annex XII

Template 1 Nuclear and fossil gas related activities

ROW NUCLEAR ENERGY RELATED ACTIVITIES

The undertaking carries out, funds or has exposures to research, development, demonstration

and deployment of innovative electricity generation facilities that produce energy from

nuclear processes with minimal waste from the fuel cycle.

The undertaking carries out, funds or has exposures to construction and safe operation of

new nuclear installations to produce electricity or process heat, including for the purposes of

district heating or industrial processes such as hydrogen production, as well as their safety

upgrades, using best available technologies.

The undertaking carries out, funds or has exposures to safe operation of existing nuclear

installations that produce electricity or process heat, including for the purposes of district

heating or industrial processes such as hydrogen production from nuclear energy, as well as

their safety upgrades.

Fossil gas related activities

The undertaking carries out, funds or has exposures to construction or operation of electricity

generation facilities that produce electricity using fossil gaseous fuels.

The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment, and

operation of combined heat/cool and power generation facilities using fossil gaseous fuels.

The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment and

operation of heat generation facilities that produce heat/cool using fossil gaseous fuels.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ EUs taksonomi 147

3. Klimaendringer

SpareBank 1 Nord-Norge er lokalisert i arktiske strøk, hvor den globale

oppvarmingen siden 1979 har steget 3,8 ganger raskere

enn i resten av

verden. Klimaendringene påvirker verden på flere måter, og de påvirker

det markedsområdet hvor konsernet driver sin virksomhet. Dette kapittelet

beskriver hvordan konsernet jobber med klimaendringer i egen virksomhet

og verdikjede med utgangspunkt i rapporteringsstandarden ESRS E1 –

Klimaendringer. Rapporterte sammenligningstall for 2024 kan sees i

parentes i dette kapittelet.

1 The Arctic has warmed nearly four times faster than the globe since 1979 | Communications Earth & Environment (nature.com)

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1)148

3.1. Vesentlige IROer og kobling mot

strategi og forretningsmodell

Verden står overfor store klimarelaterte endringer og

potensielle ødeleggelser. I tillegg til konkret skade på

natur og økosystemer påvirker dette også finansiell

stabilitet i verden. Dette påvirker SpareBank 1 Nord-

Norges forretningsmodell og evne til verdiskaping,

både gjennom økt fysisk klimarisiko og strengere regu-

latoriske krav til omstilling. Finansbransjen er utpekt av

EU som en nøkkelaktør i det grønne skiftet, blant annet

gjennom virkemidler som Corporate Responsibility

Reporting Directive (CSRD), taksonomi og EU Green

Bond Standard. Disse kravene har de siste årene på-

virket konsernets strategi, risikostyring og prioriteringer

på bærekraftsområdet.

Styret i SpareBank 1 Nord-Norge har policyfestet at

konsernet skal ha en forretningsmodell forenlig med

en bærekraftig økonomi og forenlig med å begrense

global oppvarming i tråd med Parisavtalen og norsk

lovgivning. Herunder er det vedtatt et langsiktig mål

om nettonull i utlånsporteføljen, nærmere definert i

konsernets omstillingsplan.

Konsernets doble vesentlighetsanalyse i 2025 identi-

fiserte flere IROer

som har en direkte innvirkning på

konsernets motstandsdyktighet og forretningsmodell.

Videre følger en nærmere beskrivelse av hvilke IROer

som er identifisert som vesentlige i analysen:

Tabell 3-1: Konsernets vesentlige IRO tilknyttet klimaendringer med tilhørende tidshorisont

og verdikjedeplassering

VESENTLIGE PÅVIRKNINGER, RISIKOER

OG MULIGHETER KATEGORI

TIDSHORISONT PLASS I VERDIKJEDEN

KORT

MELLOM-

LANG LANG OPPSTRØMS EGEN DRIFT NEDSTRØMS

Internfokus på klima Positiv

påvirkning

● ● ● ●

Klimagassutslipp i

utlånsporteføljen

Negativ

påvirkning

● ● ● ●

Risiko

● ● ●

Klimagassutslipp i

allianseselskap

Negativ

påvirkning

● ● ● ●

Lav strategisk betydning av

bærekraft

Risiko

● ● ●

Eiendommer med lav/

manglende energikarakter

Risiko

● ● ●

2 Forkortelsen IRO står for impacts, risks and opportunities og benyttes videre i kapittelet for å betegne vesentlige påvirkninger,

risikoer og muligheter.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1) 149

VESENTLIGE PÅVIRKNINGER, RISIKOER

OG MULIGHETER KATEGORI

TIDSHORISONT PLASS I VERDIKJEDEN

KORT

MELLOM-

LANG LANG OPPSTRØMS EGEN DRIFT NEDSTRØMS

Fysisk klimarisiko i

utlånsporteføljen

Risiko

● ● ●

Tilgang på ESG-data

Risiko

● ● ● ●

Mulighet

● ● ●

Øke porteføljeandel av

energieffektive bygg

Mulighet

● ● ●

Produkter og tjenester for

grønn omstilling

Mulighet

● ● ●

Internfokus på klima

IRO-en «Internfokus på klima» er vurdert som positiv

fordi konsernets arbeid med klimaforståelse og interne

strukturer har en positiv påvirkningskraft, til tross for at

det har vært markedsmessig og regulatorisk tilbake-

slag i det siste året. Konsernet startet sin satsing på

bærekraft rundt 2019 av både et risiko- og forretnings-

messig perspektiv, dette var en tid hvor grønn omstill-

ing var preget av optimisme. Fra den tiden og fram til

nå viser analyser at virksomheter i Nord-Norge har vist

gradvis lavere interesse for klima og bærekraft.

Dette

utgjør i seg selv en strategisk risiko og er noe som har

gjort påvirkningsarbeidet krevende. Internasjonale

motreaksjoner mot ESG som er sett de siste par årene

har utfordret dette ytterligere.

Konsernet opprettholder likevel sitt fokus på klima, hvor

det aller viktigste virkemiddelet for et finanskonsern er

knyttet opp til hvilke vilkår og krav som stilles for grønn

omstilling i lånefinansieringen. En slik omstilling kan være

krevende både for konsernets ansatte og kundene.

Gjennom interessentdialogen kom det frem at ansatte

ønsket at konsernet var tydeligere internt på hvordan

konsernet vil bruke sin påvirkningskraft. Dette ble videre

identifisert som en positiv påvirkning i form av at «tonen

fra toppen» og synlige interne tiltak er med på å styrke

fokuset på klima i møte med kunden. Et manglende

internfokus på klima ville i ytterste konsekvens kunne

føre til en negativ påvirkning. Konsernet prioriterer

derfor å styrke intern påvirkning gjennom økt bevisst-

gjøring og tiltak som også har konsekvenser for egen

drift, og som vil påvirke måten ansatte jobber på.

Klimagassutslipp i utlånsporteføljen

Konsernet har negativ påvirkning på klimaendringer

gjennom å tilby lån og leasing til aktiviteter som bidrar

til klimagassutslipp i atmosfæren. Høye utslipp i låne-

porteføljen kan utgjøre en risiko for konsernet i form av

økt CO

-avgift og øvrige myndighetstiltak, eller andre

markedsmessige forhold, som utfordrer kundens evne

til å betjene lånet. Temaet kan påvirke kapitaltilgang,

rating og investorinteressen.

Klimagassutslipp i allianseselskap

Som en eier i allianseselskapene i SpareBank 1-alliansen er

SpareBank 1 Nord-Norge delvis ansvarlig for utslippene

som disse selskapene står for. Utslippene er betydelige

og har negativ påvirkning på klima.

Lav strategisk betydning av

bærekraft

Analyser gjort for Kunnskapsbanken for Nord-Norge

(kbnn.no) viser at selskaper i Nord-Norge vekter bære-

kraft som et område med lav strategisk betydning.

Denne holdningen utgjør en risiko for konsernet i form av

tapte muligheter og regulatorisk etterslep knyttet til det

grønne skiftet. Konsernet har en vedtatt forretnings-

strategi om å være en pådriver for bærekraft i landsdelen.

3 Klimaholdninger i Nord-Norge, kbnn.no

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1)150

Eiendommer med lav/manglende

energikarakter

Manglende eller svak energimerking av eiendom som

er stilt som sikkerhet for både bolig- og nærings-

eiendomslån utgjør en risiko for bankens utlånsporte-

følje. Dette kan materialisere seg gjennom lavere verdi

og omsettelighet på eiendommer, svekket sikkerhet for

lån og dermed økt risiko for tap. Energimerker inngår

også i konsernets taksonomirapportering og kan på-

virke andel grønn portefølje.

Fysisk klimarisiko i utlånsporteføljen

Ekstremvær og klimaendringer kan føre til skade på

eiendom eller eiendeler, noe som igjen kan påvirke pan-

tesikkerheter og medføre økte tap i utlånsporteføljen,

særlig i utsatte geografiske områder. Dette kan videre

føre til skader som er kostnadskrevende å rette opp,

tap av forsikringsutbetaling og i ytterste konsekvens

føre til at konsernet ender opp med eiendeler i porte-

føljen som ikke lar seg omsette. Analysene av kartdata

fra konsernets utlånsportefølje viser at konsernet har

betydelig eksponering innenfor både akutt klimarisiko

og kronisk klimarisiko. Fysisk risiko er på kort og mel-

lomlang sikt først og fremst en forsikringsrisiko, men vil

kunne materialisere seg i en finansiell risiko for konser-

net ved klimaendringer som påvirker infrastruktur og

eiendomsporteføljen på lengre sikt.

Tilgang på ESG-data

Det er en risiko for at konsernet ikke besitter tilstrek-

kelig ESG-informasjon knyttet til sine kunder. Dette

kan medføre at kritiske beslutninger tas på et svakt

kunnskapsgrunnlag, noe som på sikt vil kunne medføre

negative finansielle konsekvenser for både kunden

og konsernet.

IROen er også identifisert som en finansiell mulighet

fordi tilgang på ESG-data kan bidra til bedre risiko-

vurderinger og gi mer presis prising. Dette kan videre

påvirke fundinggevinsten positivt gjennom bedre rap-

portering på ESG, og tilgjengeliggjøring av porteføljer

i tråd med EUs taksonomi og egne mål på omstilling.

Øke porteføljeandel av energi-

effektive bygg

Økt andel utlån til energieffektive bygg er vurdert som

en mulighet for konsernet. En energieffektiv portefølje

kan påvirke fundinggevinst positivt, samt redusere over-

gangsrisikoen i porteføljen for både bolig- og nærings-

eiendom. Endringer i energimerkeforskriften, preferanse-

endringer og høyere strømpriser er forventet å kunne

påvirke prisene på bolig- og næringseiendom på mellom-

lang og lang tidshorisont. Dette vil kunne øke etter-

spørselen etter energieffektive bolig- og næringsbygg.

Produkter og tjenester for grønn

omstilling

Det er identifisert inntektsmuligheter for konsernet i det

grønne skiftet gjennom å være et finanskonsern som

tilbyr produkter, tjenester og rådgivning for kundenes

omstilling. Dette gjør konsernet i stand til å tiltrekke seg

nye kunder og markeder, samt å bygge grønne porte-

føljer til bruk i handel med obligasjonsmarkedet.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1) 151

3.2. Konsernets robusthet mot

klimaendringer

Risikorammeverket

I den årlige vurderingen av konsernets SREP-prosess

(ICAAP

), foretas det en vurdering av konsernets

samlede risikoeksponering og kapitalbehov. Dette

inkluderer en vurdering av konsernets eksponering mot

klimarisiko. I 2025 er det foretatt analyser og scenario-

testing av klimarisikoen i konsernets utlånsportefølje,

både for enkeltnæringer, sikkerhetsobjekter og i relasjon

til ulike scenariofremskrivinger på akutt fysisk risiko,

havnivåstigning, stormflo og leirskred på kort, mellom-

lang og lang tidshorisont.

Konsernets risikoeksponering er vurdert med en kom-

binasjon av metoder, herunder eksponeringsmetoden,

portefølje- og sektorbaserte tilnærminger, samt porte-

føljejustering og scenariobaserte tilnærminger. Flere

sentrale verktøy og datakilder knyttet til identifisering

og vurdering av konsernets risikoeksponering kommer

fra leveranser fra Team ESG-data i SB1 Utvikling og fra

Eiendomsverdi. I tillegg er egeninnsamlet data, ved

bruk av ESG-modulen på konsernets BM-kunder, en

viktig datakilde til konsernets arbeid med klimarisiko.

Vurdering av ESG i kredittinnvilgelsen

Krav og forventninger fra tilsynsmyndigheter og andre

interessenter knyttet til kvantifisering av ESG-risiko har

økt i 2025, og kravene vil øke ytterligere i de kommende

år ved innføring av nye retningslinjer for styring og

kontroll av ESG-risiko fra 2026.

Konsernet har flere viktige insentiver for å kreditt-

vurdere BM-kunder på ESG-parameter:

• Økende krav til presisjon og detaljeringsnivå i

regulatorisk rapportering

• Oppnå et mer presist risikobilde på kundene

• Peke på muligheter og trusler i forretningsstrategien

med utgangspunkt i nåværende portefølje

• Tilgang til grønn finansiering

• Bidra til grønn omstilling i landsdelen

• Tilgang på ESG-data

Kundenes ESG-risiko skal alltid vurderes ved kreditt-

innvilgelse. Dette kravet fremkommer av konsernets

Policy for Kredittinnvilgelse. I 2023 tok konsernet i bruk

ESG-modulen for kredittinnvilgelser på BM-kunder. Kon-

sernets policy stiller krav til at det foretas en mer detalj-

ert risikoklassifisering, ved hjelp av ESG-modulen, for

alle BM-kunder med eksponering over 5 millioner kroner.

Det er hittil scoret kunder med et samlet volum på 49,6

MRDNOK (35,4 MRDNOK) i ESG-modulen. Dette utgjør

81 prosent av samlet BM-portefølje med eksponering

over terskelgrensen for scoring på 5 millioner kroner.

Oppsummeringen av resultatene er presentert i Tabell

3-2, og viser at 69 % (52 %) av volumet er blitt scoret med

lav risiko, 31 % (46 %) av volumet med moderat risiko og

0 % (2 %) av volumet med høy risiko. Scoring av ESG-risiko

er et relativt nytt modellverk i SpareBank 1-alliansen, og

modellens prediksjonsevne vil kontinuerlig videreutvikles

i tråd med ny innsikt og endrede rammebetingelser.

4 Internal Capital Adequacy Assessment Process

5 EBA/GL/2025/01

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1)152

Tabell 3-2: Samlet kvantifisering av score

RISIKONIVÅ ANTALL BM-KUNDER VOLUM (MNOK)

GJENNOMSNITTLIG TOTALSCORE

(0–10)

Lav 279 34 037 7,5

Moderat 471 15 513 5,1

Høy 2 17 2,9

Totalt 752 49 567 6,0

Gjennom bruk av ESG-modulen er konsernet i ferd med

å oppnå et representativt datautvalg av kunder innen-

for enkelte bransjer. Dette kan igjen benyttes i det

videre arbeidet med å kartlegge muligheter og trusler

innenfor de respektive bransjene. Kundenes score fra

ESG-modulen vil også innarbeides i rammeverket for

stresstesting av ESG-risiko i kommende ICAAP-prosesser.

Dette vil kunne hjelpe konsernet i arbeidet med blant

annet å:

• Identifisere betydelige konsentrasjoner av kreditt-

eksponering mot karbonrelaterte eiendeler.

• Identifisere eventuelle geografiske konsentrasjoner

for fysisk risiko.

• Identifisere bransjer der konsernet må intensivere

arbeidet for å bidra til omstilling.

• Nedjustere eventuelle verdier på finansielle

sikkerheter med særskilt ESG-risiko.

• Identifisere konsernets robusthet i ulike ESG-

scenarioer.

• Iverksette tiltak i styrende dokumenter for å styre og

omstille kunder med særskilt stor ESG-risiko.

3.2.1. Scenariofremskriving

Stresstest overgangsrisiko

SpareBank 1 Nord-Norge har sammen med SpareBank

1-alliansens Kompetansesenter for Kredittmodeller (KFK)

implementert stresstesting av ESG-risiko i eksisterende

rammeverk for IFRS9-modellen for utlånstap. Formålet

med stresstesting av ESG er å identifisere kunder og

bransjer som under ulike ESG-scenarioer vil kunne få

en økning i forventede utlånstap, og dermed hvilke

kunder og bransjer som banken burde ha et økt

ESG-fokus på i tiden fremover. Dette skal være med på

å styrke bankenes objektive vurderinger av virkningen

av klimarisiko på tapsavsetningene i IFRS 9-modellen.

Metodiske tilnærminger og anvendte scenarioer

er fremdeles i en testfase, og vil videreutvikles i de

kommende årene for å være i tråd med nye retnings-

linjer for stresstesting av ESG.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1) 153

Figur 3-1: IFRS9 stresstestmodell

NGFS/PPR/Finansielt utsyn

Makro forklaringsvariabler som vi

behandler

ESG-modellen (scoring)

• Bransjemapping

• Iboende risiko

• Kundescore

IFRS9/ICAAP

Stresstestmodell

Behandling

Output

Modellen tar utgangspunkt i NGFS (Network of Central

Banks and Supervisors for Greening the Financial

System) makroscenarioer. NGFS er et nettverk av

sentralbanker og tilsynsmyndigheter som arbeider for

et grønnere finanssystem. I likhet med ordinær IFRS9/

ICAAP-modell bruker banken forklaringsvariablene

arbeidsledighet og rente fra NGFS makrovariabler.

Scenarioene som er utviklet av NGFS skal gi et felles ut-

gangspunkt for beregning av klimarisiko i det finansielle

systemet. Det er benyttet to NGFS-scenarioer og ett

scenario fra eksisterende IFRS9-modell. Ingen av

de utvalgte scenarioene er i tråd med Parisavtalens

1,5 °C begrensning av klimaendringer, men SNN har

valgt å simulere på mer alvorlige scenarioer som gir

høyere temperaturøkning.

Base case (current policies): Tar utgangspunkt i

NGFS-scenarioet «Current Policies» med en forventet

temperaturøkning på 2,9 °C. Det antas at gjeldende

politikk blir opprettholdt, noe som fører til høy fysisk

risiko siden det ikke innføres mer ambisiøse tiltak. Det

innebærer kun at gjeldende politiske tiltak blir iverk-

satt, og det kan føre til utfordringer knyttet til klima-

endringer og påfølgende påvirkning på miljø og sam-

funn. Dette inkluderer irreversible endringer som blant

annet høyere havnivåstigning. Det forventes videre et

fall i eiendomsprisene i scenarioet. I scenarioet er det

viktig å vurdere de langsiktige konsekvensene og

iverksette nødvendige tiltak for å redusere risikoen.

Worst case (fragmentert verden): Tar utgangspunkt

i NGFS-scenarioet «Fragmented World» med en for-

ventet temperaturøkning på 2,3 °C. Scenarioet antar at

det vil være en divergerende og forsinket klimapolitikk.

Land med netto null-mål oppnår bare delvis målene

(80 prosent av målet), mens de andre landene følger

gjeldende politikk. Scenarioet fører til høy fysisk risiko

og høy overgangsrisiko.

Best case: Tar utgangspunkt i eksisterende IFRS9-

scenario, men har ingen fall i boligpriser og andre

sikkerhetsverdier.

Kundenes ESG-risiko vurderes ved kredittinnvilgelse,

og det gjøres ved bruk av ESG-modulen. Hver enkelt

kundes ESG-score relatert til overgangsrisiko, fra bank-

ens ESG-modul, innarbeides i ovennevnte stresstest-

modell, og anvendes til å diskriminere ESG-relatert

stress på både kunde- og bransjenivå i hvert av de tre

scenarioene. Dette innebærer at bransjer og kunder

som har høy score i modulen får en lavere misligholds-

sannsynlighet i et spesifikt NGFS-scenario, mens kunder

og bransjer som får en lav score i modulen får en

høyere misligholdssannsynlighet.

Resultatene fra IFRS-9 modellen med input fra NGFS

makroscenarioer viser at makroscenarioene til NGFS er

mye mildere enn dagens makronivåer. Det skyldes både

den geopolitiske situasjonen verden er inne i, samt at

Norge relativt sett er godt rustet for de fremtidige

klimautfordringene. Nåværende makrobilde med krig,

handelskrig og høy inflasjon vil kunne øke sannsynligheten

for en uordnet overgang, som vil være det mest kost-

bare scenarioet for samfunnet. Scenarioet vil ikke sette

konsernets soliditet på prøve som følge av klima-

sjokk isolert, men enkeltkunder og bransjer vil kunne

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1)154

øke sine tap. Scenarioanalysen til «Fit-for-55»

viser

imidlertid at en stresset makro i samspill med en klima-

krise vil øke tapene. Stresstesten i FIT-for-55 indikerer at

banker vil kunne håndtere negative sjokk, men tapenes

størrelse viser hvor viktig det er å integrere klimarisiko

i bankenes risikostyringsmodeller for å unngå at tapene

blir større.

3.2.2. Fysisk klimarisiko

I tillegg til å vurdere finansiell robusthet på portefølje-

nivå, anvender konsernet kartdata på fysisk risiko kny-

ttet til eiendom som er stilt som sikkerhet for bank-

ens utlån til både bedrifts- og personmarked. Denne

dataen anvendes til å vurdere grad av konsentrasjon

mot geografiske områder med forhøyet fysisk risiko,

som videre kan gi indikasjoner på samlet eksponering

mot sikkerheter som i fremtiden kan ha økt risiko for et

betydelig verdifall. Konsernet har blant annet anvendt

dette datagrunnlaget til å foreta endringer i styrende

dokumenter knyttet til innvilgelsesprosessen, hvor det

fra 2026 etableres krav om å utrede scenarioer med

forhøyet fysisk risiko før lån innvilges. Datagrunnlaget

anvendes også til å estimere potensielle monetære

effekter av naturskader på bankens sikkerheter

innenfor et gitt geografisk område i forbindelse

med ICAAP-prosessen.

Eiendomsporteføljens eksponering

mot fysisk risiko

Nord-Norge kjennetegnes av kupert terreng og

kystsamfunn, og er derfor særlig utsatt for havnivåstig-

ninger og stormflo. Konsernet har tilgang til kartdata

fra NVE og Kartverket, som Eiendomsverdi har koblet

opp mot bolig- og næringseiendommene på objekt-

nivå. Eiendomsverdi har utarbeidet en risikoscore for de

ulike fysiske risiko-scenarioene samt en total risikoscore

for fysisk risiko. Scoren går fra 0 til 6, der risikoscore

6 er høyest risiko. Scoren baseres hovedsakelig på

berøringsgrad på eiendommen, samt sannsynligheten

for at de ulike scenarioene skal inntreffe. Total

risikoscore settes lik den høyeste risikoscoren for

de ulike scenarioene.

I forbindelse med risikokartleggingen har konsernet

opprettet datapunkter over panteobjekter med pant

i, inklusive eiendommer overført til SpareBank 1 Bolig-

eller SpareBank 1 Næringskreditt, med tilordnet utlåns-

saldo og treff på ulike farenivåer og scenarioer for

fysisk risiko. Kartdata identifiserer risiko for stormflo,

havnivåstigning, flom, steinskred/fjellskred/kvikkleire-

skred, samt sannsynligheten for overvannsrisiko. De

mest sentrale risikotypene er videre delt inn i akutt

risiko og kronisk risiko. Objekter kan være truffet av

flere kartlag, og enkelte objekters saldo vil derfor

kunne inngå i både akutt og kronisk risiko. Risikosce-

narioer for fysisk risiko med rimelig sannsynlighet for

å påvirke kredittrisikoen i løpet av lånets løpetid, og

med risikoscore 5–6, er vurdert som vesentlige, selv om

klimatiltak kan være implementert på eiendommen.

Akutt klimarisiko

Analyser av kartdata for akutt risiko med score 5-6

som innehar kredittrisiko innenfor lånets løpetid viser

at konsernets panteobjekter (inkludert overført til

SB1Boligkreditt og SB1 Næringskreditt) med vesentlig

risikosamlet har en eksponering på 3,8 MRDNOK (1,5

MNOK) ved utgangen av 2025. Dette utgjør samlet 2,9

% (1,3 %) av utlånssaldoen til alle sikkerhetsobjekter kon-

sernet har eksponering mot. Eksponeringen mot akutt

klimarisikorisiko utgjør 1,5 % (1,5 %) av eksponering mot

personmarkedet, og 8,4 % (0,5 %) av bedriftsmarkedet.

Den store økningen i akutt klimarisiko fra 2024 skyldes i

stor grad utvikling av kartdata, og ikke økt eksponering

mot fysisk klimarisiko.

Risikokategoriene flom, skred, kvikkleire og overvann inn-

går i begrepet akutt klimarisiko. Risikoscoren er satt ba-

sert på variablene sannsynlighet og konsekvens, men det

er ingen data tilgjengelig for om det er gjort risikomiti-

gerende tiltak på eiendommene. Dette er nødvendig å

kartlegge og dokumentere i kundedialogen. Risikokat-

egorien overvann har klart størst eksponering innenfor

vesentlig akutt risiko med 3,4 MRDNOK (1,2 MRDNOK)

av saldoen til panteobjektene i eiendomsporteføljen.

Overvannsskader erstattes i henhold til forsikringsavtaler

og dekkes normalt ikke av naturskadeloven.

6 Fit-for-55 climate scenario analysis - European Central Bank

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1) 155

Den geografiske eksponeringen mot akutt klimarisiko

er størst i de byene konsernet har høyest utlånsekspon-

ering. Ingen av disse byene er imidlertid særskilt utsatt

ved beregninger av andelen av totale utlån i kommunen.

Tromsø, Bodø, Alta og Harstad har størst tetthet på

eiendomsmassen og utgjør store deler av eksponerin-

gen for overvann. Dette totale risikobildet vurderes å

speile en relativt veldifferensiert geografisk risikospred-

ning fra Nord-Norge til sør i landet. En større geograf-

isk spredning, slik eiendomsporteføljen er fordelt i

Nord-Norge, reduserer den økonomiske risikoen ved

akutte hendelser. Det er ikke avdekket boliger som har

fått justert verdien av sikkerheten som følge av akutt

klimarisiko i 2025.

Kronisk klimarisiko

Kronisk klimarisiko er risikoen for skader eller tap som

følge av langsiktige endringer i klimaet, som kan påvirke

natur, samfunn og økonomi. Økte havtemperaturer og

smelting av isbreer øker risikoen for havnivåstigning

langs norskekysten, som igjen kan true kystområder,

øyer, byer og infrastruktur med oversvømmelse, erosjon

og saltvannsinntrengning. Analyser av utvalgte kart-

data og scenarioer innenfor kronisk fysisk risiko viser at

konsernets panteobjekter samlet har en utlånsekspo-

nering på 2,5 MRDNOK (540 MNOK) ved utgangen av

2025. Dette utgjør 1,9 prosent (0,5 prosent) av samlet

utlånssaldo på panteobjektene konsernet har ekspon-

ering mot. Eksponeringen mot kronisk klimarisiko utgjør

0,5 prosent (0,5 prosent) av PM-porteføljen og

7,7 prosent (0,4 prosent) av BM-porteføljen.

Det er utarbeidet scenarier for middelhøyvann, 20-, 200-

og 1000-års stormflo for havnivå i dag (nå-scenario), i

2050, og i 2090. I klimapåslaget for 2090 er scenarioet

8,5 Representative Concentration Pathways (RCP) lagt til

grunn. Fremtidsscenarioene tar hensyn til landhevning

og andre prosesser som påvirker havnivå lokalt. Sce-

narioene er relevante for arealplanlegging, byggesaker,

klimatilpasning og arbeid med samfunnssikkerhet og

beredskap. Scenarioene med havnivåstigning mot 2050

visert at 20-års stormflo og 200-års stormflo får størst

påvirkning på eiendommene i porteføljen. Forventet

havnivåstigning mot 2090 forventes å påvirke hoved-

bygg på de utsatte eiendommene ytterligere negativt

enn øvrige nevnte scenarioer.

Den geografiske eksponeringen er konsentrert mot

kystkommunene, både Vågan, Vestvågøy og Sortland

har forholdsvis høy eksponering sammenlignet med

totale utlån. Dette skyldes at det tradisjonelt har vært

bygd bolig- og næringseiendom i tilknytning til kyst-

infrastrukturen. Det er ifølge rapporten «Sea-Level Rise

and Extremes in Norway»

flere faktorer som teller

i Norges favør når det skal foretas en vurdering av

eksponering og sårbarhet for ekstremvær langs kysten.

Kysten er generelt bratt og steinete, og landheving

etter siste istid motvirker havnivåstigningen. I motset-

ning til mange andre kystnasjoner har derfor Norge til

nå i liten grad erfart konsekvensene av havnivåstigning.

Det er ikke avdekket boliger som har fått justert verdien

av sikkerheten som følge av kronisk risiko i 2025.

7 Sea-Level Rise and Extremes in Norway

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1)156

Figur 3-2: Vesentlig akutt og kronisk risiko fordelt per segment og totalt per 31.12.2025 (MNOK)

Figur 3-3: Vesentlig kronisk og akutt risiko fordelt på fylke 31.12.2025 (MNOK)

Akutt risiko Kronisk risiko Samlet klimarisiko

BM PM Akutt risiko Kronisk risiko

493

1 574

2 015

2 199

3 773

2 508

Kronisk risiko fordelt

på fylke

Akutt risiko fordelt

på fylke

Nordland Troms Finnmark Øvrige fylker

1 235

1 367

403

189

1 040

1 367

635

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1) 157

Kronisk risiko fordelt

på kommune

Akutt risiko fordelt

på kommune

1 082

361

233

627

133

247

101

189

116

105

331

277

111

298

858

736

156

182

Alta

Bodø

Senja

Sortland

Tromsø

Vestvågøy

Vågan

Øvrige kommuner

Alta

Bodø

Hammerfest

Harstad

Lyngen

Narvik

Senja

Sortland

Tromsø

Trondheim

Vestvågøy

Øvrige kommuner

Figur 3-4: Vesentlig kronisk og akutt risiko fordelt på kommune 31.12.2025 (MNOK)

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1)158

Forsikringsrisiko

Konsernet er direkte eksponert for klimarisiko ved

værrelaterte hendelser som medfører verdifall på

låntakernes panteobjekter, samt gjennom forsikrings-

selskapet Fremtind Forsikring. Selskapet inngår i konser-

net SpareBank 1 Gruppen, hvor SpareBank 1 Nord-Norge

eier 19,5 %. Skadehendelser som følge av styrtregn,

flom, ekstremsmelting, hetebølger, tørke, barfrost,

skred, ras og ekstremvær er hendelser som treffer

forsikringsselskapene i økende grad.

Selv om Naturskadeforsikringsordningen dekker en

stor andel av utbetalingene fra naturskader, er det flere

skadehendelser som faller utenfor eller kan gi avkort-

ning. Forsikringstakeren plikter selv å avverge eller

begrense omfanget av skader. Dette innebærer ved-

likehold av eiendom og/eller eiendeler, slik at disse ikke

svekkes over tid. For å mitigere risikoen for «strandede

eiendeler» har konsernet anskaffet seg kartdata som

identifiserer ulike scenarioer av fysisk risiko for eien-

domsporteføljen. Konsernet har innført tiltak og krav i

policy for kredittinnvilgelse for å redusere risikoen for

«strandede eiendeler». Det er presisert i bankens policy

for kredittinnvilgelse at banken skal være varsom med å

finansiere boliger som er utsatt for høy fysisk klima-

risiko, og at «banken skal avstå fra å finansiere objek-

ter utsatt for klimarisiko der forsikringsdekning ikke er

mulig». Videre skal «kundens eksponering mot klima-

risiko, der aktuelt, forsvarlighetsvurderes, dokumenteres

og legges til grunn for kredittbeslutningen».

Dagens solidaritetsordning har medført at Fremtind

Forsikring har bygd seg opp solide naturskadereserver

og analyser av de seneste års forsikringsutbetalinger

fra Naturskadepoolen indikerer ingen vesentlig

forsikringsrisiko som følge av eierskapet i Fremtind

Forsikring på kort og mellomlang sikt.

På sikt vil imidlertid dette kunne utfordre prisingen

og lønnsomheten til forsikringsselskapene. Dette vil

igjen kunne medføre høyere volatilitet i lønnsomheten

for forsikringsbransjen, herunder også innarbeidede

resultateffekter i konsernet som følge av lønnsomheten

i SpareBank 1 Gruppen.

ESG-modulen fysisk klimarisiko

Kunder scoret i ESG-modulen kommer ut med en sep-

arat score på fysisk risiko. Tabell 3-3 viser resultatet av

kunders score fordelt på ulike bransjer. Kolonnen for

iboende bransjejustering indikerer scoren kunden får

før det foretas individuell vurdering, og gjennomsnittlig

totalscore er etter iboende og individuell score. Det

er primærnæringene landbruk og fiskeri som scorer

lavest på fysisk risiko og er mest utsatt for fysisk risiko.

Foruten om landbruk er score for fysisk risiko betydelig

høyere sammenlignet med gjennomsnittlig totalscore.

Dette indikerer at det er andre risikotyper, som utgjør

den største ESG-risikoen i porteføljen.

Screening av fysisk risiko i ESG-modulen viser at kunder

med høy fysisk risiko på mellomlang og lang sikt har

et uvesentlig bidrag på netto renteinntekter. Samlet

utgjør disse kundene 9,1 MNOK (10 MNOK) av netto

renteinntekter i konsernet. Dette utgjør 0,2 % (0,2 %) av

samlede netto renteinntekter i konsernet.

Til tross for

begrenset resultatbidrag vil kunder med forhøyet fysisk

risiko følges tettere opp gjennom måltall for maksimal

andel volum med lav ESG-score, samt krav om høyere

beslutningsnivå i kredittinnvilgelsen.

8 Årsregnskapet note 3

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1) 159

Tabell 3-3: ESG-score fysisk risiko

BRANSJE

ANTALL KUNDER

SCORET VOLUM (MNOK)

FYSISK RISIKO SCORE

(0–10), ETTER IBOENDE

JUSTERING

GJENNOMSNITTLIG

TOTALSCORE (0–10)

FOR ESG

Industri og øvrige 182 15 766 8,2 6,9

Næringsbygg 271 11 844 8,2 5,5

Fiskeri 87 7 452 6,6 5,0

Havbruk 13 3 942 7,3 7,3

Shipping 14 2 709 10 7,1

Kraftproduksjon 10 2 608 10 7,9

Eiendomsprosjekter 50 2 391 8,9 6,1

Transport 10 1 097 10 6,4

Landbruk 64 695 6,5 6,4

Maskin- og byggentreprenører m.m. 27 672 10 5,7

Borettslag 24 391 8,4 5,7

Sum 752 49 567 IA 6,0

Bruksretter etter IFRS 16 utsatt for fysisk klimarisiko

Konsernet har også identifisert hvilke av sine bruks-

retter etter IFRS 16 som er utsatt for vesentlig fysisk

klimarisiko før vurdering av klimatilpasningstiltak (Tabell

3-4). Disse eiendelene utgjør 0,1 % av sum eiendeler.

Konsernet har ikke prioritert å identifisere tilsvarende

data for 2024. Fra neste år vil det rapporteres med

sammenlignbare tall.

Tabell 3-4: Bruksretter etter IFRS 16 utsatt for

vesentlig fysisk klimarisiko før vurdering av tiltak

2025 (MNOK)

%-ANDEL AV

SUM EIENDELER

Eiendeler utsatt for fysisk

klimarisiko

189 0,13 %

hvorav kronisk 136 0,09 %

hvorav akutt 53 0,04 %

Sum eiendeler

144 303 100 %

9 Som beskrevet i Årsregnskap - balanse

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1)160

Stresstest fysisk klimarisiko

For å kartlegge mulige finansielle effekter av bankens

fysiske risikoeksponering, er det foretatt stresstester

hvor verdi på bankens sikkerheter på utstedte lån med

høy fysisk risiko er påført et verditap.

For å vurdere mulige finansielle effekter av et leirskred-

scenario er samtlige sikkerheter i Tromsø kommune

med akutt leirskredrisiko identifisert. Bankens IFRS

9-modell er anvendt til å sette omsetningsverdi på

sikkerheter med akutt leirskredrisiko til null. Videre er

IFRS 9-modellen benyttet til å reberegne forventet

tap på hele utlånsporteføljen, medregnet effektene

på BM og PM av det simulerte verdifallet på de

nevnte sikkerhetene.

Konsekvenser for resultat, soliditet og likviditet av et

simulert leirskred i Tromsø kommune – eller en proxy for

et vedvarende stort verdifall på eiendom som følge av

manglende omsettelighet i leirskredutsatte områder, er

imidlertid uvesentlige. Effektene av å nedskrive alle sik-

kerheter med flagg for akutt risiko er imidlertid større.

Dog er også et slikt verdifall håndterbart og vil ikke i

vesentlig grad utfordre, gitt dagens makrosituasjon,

bankens soliditet eller likviditet.

Konsernet anvender resultatene fra stresstestingen til å

vurdere finansiell robusthet på kort, mellomlang og lang

tidshorisont. I tillegg anvendes resultatene i det videre

arbeidet med å identifisere kunder, porteføljer og

bransjer som det er kritisk at konsernet har en tydelig

omstillingsstrategi for i de kommende årene.

3.2.3. Overgangsrisiko

For å nå både interne mål og EUs mål for reduserte

utslipp i 2030, og kun nullutslippsbygg fra og med 2050,

vil boliger og næringsbygg i Nord-Norge, og Norge for

øvrig, ha behov for betydelige oppgraderinger i tiden

fremover. Konsernet anvender data fra eiendomsverdi

som gir innsikt i hvor stor andel av eiendomsporteføljen

som har gyldig energimerking, samt hvordan energi-

merkede sikkerheter fordeler seg på de respektive

energimerkeklassene. I tilfeller hvor offisielle

energimerker ikke foreligger, har banken tilgjengelig

data også på estimerte energimerker. Estimatene

anvendes til å supplere vurderingene rundt samlet

eksponering for overgangsrisiko på hele eiendoms-

porteføljen. Det er videre implementert årlige måltall

for energimerking i risikostrategi for å overvåke, og

sikre at porteføljen beveger seg i riktig retning frem

mot bankens langsiktige nullutslippsmål.

Fordeling av eiendommer konsernet har pant i etter

energieffektiviseringsklasse

Boliglån og utlån til næringen Omsetning og drift av

fast eiendom utgjør den største andelen av konsernets

utlånsportefølje. I vurderinger av overgangsrisiko er

derfor utlån med pant i fast eiendom av særlig relevans

for konsernet. De mest sentrale risikodriverne relatert til

fast eiendom på kort, mellomlang og lang tidshorisont

vurderes å være:

• Byggets standard, alder, TEK-standard, energi

merking og miljøsertifisering.

• Preferanseendringer blant kjøpere og leietakere.

• Løpetid på lånet.

• Manglende vilje eller evne blant låntakere og

eiendomseiere til å velge grønne løsninger.

Tabell 3-5 og Tabell 3-6 viser at konsernet har en relativt

liten andel merkede offisielle energimerker, selv om det

har vært en positiv utvikling de siste årene. Analyser av

boliglånsporteføljen viser at gjennomsnittlig belånings-

grad er høyest i de boligene som har dårligst energi-

karakter. Det kan utgjør en risiko på sikt, da disse

kundene har begrenset mulig til å finansiere tiltak for

å gjøre boligen mer energieffektiv.

Tabell 3-7 og Tabell 3-8 viser at konsernet har en høy

andel eldre boliger, som vil kunne ta tid å omstille,

men vil også være en mulighet for økt finansiering av

eksisterende kunder.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1) 161

For mer informasjon om konsernets måltall tilknyttet

energimerket bolig- og næringseiendom, se 3.6.2.

Øvrige klimarelaterte mål.

Tabell 3-5: Fordeling av pant i boligeiendom (inkludert borettslag og overført til SB1 Boligkreditt)

etter energieffektiviseringsklasse

ENERGIKARAKTER

ANTALL

OFFISIELLE

(2025)

ANTALL

OFFISIELLE

(2024) ENDRING ANDELER 2025 ANDELER 2024 ENDRING

A 457 320 137 1,1 % 0,8 % 0,3 %

B 2 367 1 935 441 5,5 % 4,6 % 0,9 %

C 1 505 1 327 178 3,5 % 3,1 % 0,4 %

D 2 050 1 749 301 4,8 % 4,1 % 0,6 %

E 2 008 1 806 202 4,7 % 4,3 % 0,4 %

F 2 715 2 273 442 6,3 % 5,4 % 0,9 %

G 3 626 3 411 215 8,4 % 8,1 % 0,4 %

Mangler energiattest 28 324 29 501 –1 177 65,7 % 69,7 % IA

Totalt 43 061 43 322 739 100 % 100 % 3,9 %

ENERGIKARAKTER

VOLUM

OFFISIELLE

MNOK (2025)

VOLUM

OFFISIELLE

MNOK (2024) ENDRING ANDELER 2025 ANDELER 2024 ENDRING

A 1 894 1 508 386 1,7 % 1,5 % 0,2 %

B 11 397 8 974 2 423 10,5 % 8,9 % 1,6 %

C 5 284 4 517 767 4,9 % 4,5 % 0,4 %

D 6 730 5 599 1 131 6,2 % 5,6 % 0,6 %

E 6 815 5 739 1 075 6,3 % 5,7 % 0,6 %

F 8 396 7 107 1 289 7,7 % 7,1 % 0,7 %

G 10 136 9 123 1 013 9,3 % 9,1 % 0,3 %

Mangler energiattest 59 019 59 272 –253 53,3 % 57,6 % IA

Totalt 109 671 101 841 7 831 100,0 % 100,0 % 4,4 %

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1)162

Tabell 3-6: Fordeling av pant i næringseiendom (inkludert overført til SB1 Næringskreditt) etter

energieffektiviseringsklasse

ENERGIKARAKTER

ANTALL

OFFISIELLE

(2025)

ANTALL

OFFISIELLE

(2024) ENDRING ANDELER 2025 ANDELER 2024 ENDRING

A 6 8 –2 0,3 % 0,4 % –0,1 %

B 87 64 23 4,2 % 3,3 % 0,9 %

C 76 38 38 3,7 % 1,9 % 1,7 %

D 91 31 60 4,4 % 1,6 % 2,8 %

E 39 24 15 1,9 % 1,2 % 0,7 %

F 34 20 14 1,6 % 1,0 % 0,6 %

G 38 24 14 1,8 % 1,2 % 0,6 %

Mangler energiattest 1 696 1 753 –57 82,1 % 89,3 % IA

Totalt 2 067 1 962 105 100 % 100 % 7,3 %

ENERGIKARAKTER

VOLUM

OFFISIELLE

MNOK (2025)

VOLUM

OFFISIELLE

MNOK (2024) ENDRING ANDELER 2025 ANDELER 2024 ENDRING

A 984 1 004 -21 4,9 % 5,2 % –0,3 %

B 2 926 2 609 317 14,7 % 13,6 % 1,1 %

C 1 377 923 454 6,9 % 4,8 % 2,1 %

D 1 502 1 025 476 7,5 % 5,3 % 2,2 %

E 761 456 305 3,8 % 2,4 % 1,5 %

F 265 285 –20 1,3 % 1,5 % –0,2 %

G 376 225 151 1,9 % 1,2 % 0,7 %

Mangler energiattest 11 709 12 687 –977 58,8 % 66,0 % IA

Totalt 19 900 19 214 686 100,0 % 100,0 % 7,2 %

Tabell 3-7: Fordeling av saldo boligeiendom (inkludert borettslag og overført til SB1 Boligkreditt) etter byggeår

ENERGIKARAKTER

BOLIG-

EIENDOM 2025

(MNOK)

BOLIG

EIENDOM 2024

(MNOK) ENDRING ANDELER 2025 ANDELER 2024 ENDRING

Ukjent 6 671 7 330 –659 6,1 % 7,2 % –1,1 %

<1990 59 316 54 338 4 978 54,1 % 53,4 % 0,7 %

1990–2010 21 413 20 330 1 083 19,5 % 20,0 % –0,4 %

2011–2020 15 895 13 349 2 546 14,5 % 13,1 % 1,4 %

>2020 6 376 6 494 –118 5,8 % 6,4 % –0,6 %

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1) 163

Tabell 3-8: Fordeling av saldo næringseiendom (inkludert overført til SB1 Næringskreditt) etter byggeår

ENERGIKARAKTER

NÆRINGS-

EIENDOM 2025

(MNOK)

NÆRINGS-

EIENDOM 2024

(MNOK) ENDRING ANDELER 2025 ANDELER 2024 ENDRING

Ukjent 4 007 3 840 167 20,1 % 20,0 % 0,1 %

<1990 5 121 4 879 242 25,7 % 25,4 % 0,3 %

1990–2010 4 881 4 639 242 24,5 % 24,1 % 0,4 %

2011–2020 3 661 3 890 –229 18,4 % 20,2 % –1,8 %

>2020 2 229 1 996 263 11,2 % 10,2 % 1,0 %

ESG-modulen

Kunder scoret i ESG-modulen kommer ut med en sepa-

rat score på overgangsrisiko. Tabell 3-9 viser resultatet

av kunders score fordelt på ulike bransjer. Bransjene

næringseiendom, borettslag og fiskeri scorer lavest

på overgangsrisiko. Dette skyldes både relativt høy

iboende risiko, samt strenge krav og forventninger fra

myndigheter og interesseorganisasjoner for omstilling.

Ny teknologi og stimulering, i form av støtteordninger

fra myndigheter, ser ut til å ta lenger tid en forespeilet

i disse bransjene. Det er i tillegg tunge investerings-

barrierer for å kunne omstille seg i disse bransjene,

noe som gjør at arbeidet med å omstille seg må skje

i et mer langsiktig perspektiv.

Screening av overgangsrisiko i ESG-modulen viser at

kunder med høy overgangsrisiko på mellomlang og

lang sikt har et begrenset bidrag på netto renteinntek-

ter. Samlet utgjør disse kundene 56 MNOK (73,6 MNOK)

av netto renteinntekter i konsernet. Dette utgjør 1,4 %

(1,8 %) av netto renteinntekter i konsernet

, og denne

typen kunder vil fra 2026 følges tettere opp gjennom

måltall for maksimal andel kunder med høy ESG-score.

Tabell 3-9: ESG-score overgangsrisiko

BRANSJE

ANTALL KUNDER

SCORET VOLUM (MNOK)

OVERGANGSRISIKO

SCORE (0–10) ETTER

IBOENDE JUSTERING

GJENNOMSNITTLIG

TOTALSCORE (0–10)

Industri og øvrige 182 15 766 6,3 6,9

Næringsbygg 271 11 844 4,1 5,5

Fiskeri 87 7 452 4,0 5,0

Havbruk 13 3 942 7,1 7,3

Shipping 14 2 709 6,0 7,1

Kraftproduksjon 10 2 608 7,7 7,9

Eiendomsprosjekter 50 2 391 5,3 6,1

Transport 10 1 097 5,3 6,4

Landbruk 64 695 5,6 6,4

Maskin- og byggentreprenører m.m. 27 672 4,4 5,7

Borettslag 24 391 3,8 5,7

Sum 752 49 567 6,0

10 Note 3 årsregnskapet

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1)164

3.2.4. Muligheter

Bærekraftig vekst er et eget satsingsområde i konser-

nets forretningsstrategi fra 2026. Dette baserer seg på

at finansiering og omstillingsfinansiering er vurdert å

utgjøre forretningsmuligheter for konsernet. Mulighe-

tene (IRO) som er identifisert i dobbel vesentlighets-

analyse handler om å tilby grønne produkter og

tjenester, samt iverksette tiltak for å øke porteføljen

med energieffektive bygg. En avgjørende faktor for at

konsernet lykkes med dette er tilgang til ESG-data som

gjør det mulig å prise og vurdere ESG-risiko riktig, samt

rapportere om effektene til investorer og andre inter-

essenter som igjen kan påvirke fundinggevinst.

Virkemidler konsernet har til rådighet er salg av grønne

lån og tjenester som skaper incentiver for omstilling.

Dette er produkter som kan gi nettoinntekter for kon-

sernet, og samtidig bidra til å styrke utlånsporteføljen

i tråd med nasjonale mål for et lavutslippsamfunn.

I konsernets omstillingsplan skrives følgende: Det er

i konsernets langsiktige interesse at folk og næringsliv

i landsdelen evner å henge med på omstillingen, i takt

med samfunnets krav og forventninger.

Konsernet gjør årlige målinger gjennom Kunnskaps-

banken for Nord-Norge på hvordan landsdelen forhold-

er seg til omstilling og det grønne skiftet. Bærekrafts-

undersøkelsen i 2025 viser at økonomi er både en

driver og en barriere for omstilling. Dette understreker et

behov i markedet for tydelige og målrettede insentiv-

ordninger fra myndighetene for å få fremdrift i omstill-

ingen. Konsernet har strategifestet å være en pådriver

for omstilling, og er samtidig bevisst på at det må

gjøres på en bærekraftig måte, hvor lønnsomheten til

både konsernet og kundene ivaretas.

Konsernet har ikke på nåværende tidspunkt kvantifisert

en potensiell markedsstørrelse, kostnadsbesparelser

eller nettoinntekter knyttet til klimarelaterte muligheter.

Dette vil vurderes fremover etter hvert som datatilgang

og datakvaliteten blir bedre.

3.2.5. Resultater robusthetsanalyser

Konsernets risikoeksponering er vurdert med utgangs-

punkt i konsernets doble vesentlighetsanalyse. IROene

for klimarisiko er som nevnt i kapittel 3.1 sentrale for å

teste konsernets robusthet mot ESG-risiko. Samfunns-

ansvarsrisiko og selskapsstyringsrisiko er også tatt inn

i rammeverket for håndtering av ESG-risiko, men disse

områdene er i mindre grad, sammenlignet med klima-

risiko, egnet for finansiell stresstesting.

Det er ikke etablert en bransjestandard for målingen

eller identifisering av ESG-risiko, og det er stor usikker-

het knyttet til eksisterende kvantitative metoder. Kon-

sernet har dog i de siste årene brukt mye ressurser på

anskaffelse av verktøy og data for å identifisere ESG-

risiko i tråd med nye føringer fra både Finanstilsynet og

EBA. Dette har gitt konsernet nyttige data på bransje-,

portefølje- og enkeltkundenivå.

På kort og mellomlang sikt vurderes ikke konsernets

portefølje som særskilt utsatt for ESG-risiko. Konsernet

har på nåværende tidspunkt ikke gjort justeringer på

risikoparametere mot kunder med forhøyet ESG-risiko.

Med dette menes det at bankens kredittmodeller ikke

direkte påvirkes av en kunde eller en bransjes ekspo-

nering mot klimarisiko. Dette skyldes hovedsakelig at

det er krevende å predikere misligholdssannsynlighet

og verdifall på sikkerheter knyttet til en risiko som ennå

ikke har materialisert seg.

Konsernet anerkjenner likevel at enkeltkunder og

bransjer på lengre sikt vil kunne ha økt risiko som følge

av overgangsrisiko eller fysisk risiko. Det eksisterer

derfor flere måltall og rammer knyttet til klimarisiko i

konsernets risikostrategi. Strategien, sammen med dens

operasjonalisering gjennom kredittpolicyer og -stand-

arder, er utarbeidet for å identifisere, håndtere og

begrense konsernets fremtidige eksponeringer knytte

til både overgangsrisiko og fysisk risiko. Se nærmere

redegjørelse av konsernets styringsdokumenter under

kapittel 3.4.

Resultater fra ESG-modulen indikerer at flere kunder og

bransjer i BM-porteføljen kan bli utsatt for overgangs-

risiko på lengre sikt. Det er i tillegg tunge investerings-

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1) 165

barrierer for å kunne omstille seg i disse bransjene,

noe som gjør at arbeidet med å omstille seg må skje i

et mer langsiktig perspektiv. Konsernet har opprettet

risikoindikatorer for å følge utviklingen i porteføljen.

Scoring av ESG-risiko er ennå i en tidlig fase og det

knyttes fortsatt stor usikkerhet til treffsikkerheten opp

mot objektive risikoparametere.

Det er foreløpig ingen indikasjoner på at konsernet må

innarbeide økte tapsavsetninger som følge av verdifall

på panteobjektene grunnet svak energikarakter på

kort og mellomlang sikt, men det er forventet at dette

vil kunne påvirke markedsverdien på lengre sikt. Det

knyttes fortsatt stor usikkerhet til implementeringen av

det nye energidirektivet i Norge, men eventuelle kost-

nader for sårbare grupper vil sannsynlig subsidieres

av myndighetene.

Akutt fysisk risiko kan være en trussel på kort sikt, men

risikoen mitigeres i stor grad av nåværende solidaritets-

ordning (naturskadepoolen) innenfor forsikrings-

bransjen. Økende ekstremvær og kronisk fysisk risiko

vil kunne være en større finansiell trussel på lengre sikt.

Stresstesting av ulike ESG-scenarioer indikerer at

utvalgte scenarioer alene ikke vil utfordre konsernets

robusthet. Ingen av scenarioene som er fremskrevet

vil isolert sett sette konsernets soliditet på prøve som

følge av klimasjokk, men enkeltkunder og bransjer vil

kunne oppleve økte tap. Konsernet vil jobbe videre

med å identifisere realistiske ESG-scenarioer, og verktøy

som er i tråd med ny EBA/GL/2025/02 for scenario-

analyse (gjeldende fra 2026).

Konsernet har innlemmet ESG gjennom forretnings-

strategi, risikostyring og virksomhetsstyring for å iden-

tifisere nåværende og fremtidig ESG-risiko. Dette gjør

konsernet rustet til å identifisere eventuelle problem-

områder, iverksette tiltak og allokere kapital tidsriktig.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1)166

3.3. Omstillingsplan

SpareBank 1 Nord-Norge har ikke per i dag en omstill-

ingsplan som er i tråd med ESRS-standardens krav.

Konsernet har likevel en styrevedtatt omstillingsplan for

deler av virksomheten. Her er det satt mål om netto null

utslipp innen 2050 med tilhørende utslippsmål for bolig,

næringseiendom, havbruk og fiskeri, samt egen drift

frem mot 2030. For utlånsporteføljen er målene basert

på sektorspesifikke utslippsbaner der dette har vært

tilgjengelig, og er ellers basert på nasjonale utslippsmål

med de svakhetene det innebærer.

SBTi

og CRREM

har utviklet utslippsbaner for eien-

domsmassen som skal være i tråd med Parisavtalen, og

konsernet har basert seg på disse for målsettinger som

gjelder bolig- og næringseiendomsporteføljen. For

fiskeri- og havbruksporteføljen er målene satt med

utgangspunkt i Norges utslippsmål for sjøfart og fiske,

da det ikke er etablerte rammeverk for hvordan årlig

reduksjonstakt av utslipp skal skje innenfor disse sek-

torene. For målsettinger for egen drift har konsernet

basert seg på SBTi-metodikk for at målet skal være i

tråd med Parisavtalen. Se kapittel 3.6 for nærmere infor-

masjon om mål satt i omstillingsplanen.

Omstillingsplanen vil de kommende årene utvides til å

omfatte flere bransjer, slik at en større del av utlåns-

porteføljen dekkes av mål og tiltak. Dette er nødvendig

for å sikre reell oppfølging av ambisjonen om netto

nullutslipp innen 2050.

Samtidig er det forventet at datakvaliteten på finansi-

erte utslipp vil øke fremover, hvor bedre datatilgang og

mer presise metoder vil endre utslippsrapporteringen.

Dette medfører at konsernet forventer at omstillings-

planen, baseline for klimagassutslipp og framdrift mot

målene vil komme til å måtte revideres jevnlig i takt med

metodeendringer. Omstillingsplanen ble vedtatt i tredje

kvartal 2025. Her legges de overordnede føringene for

utslippskutt i konsernet. Konsernledelsen har i forlen-

gelsen av dette tatt beslutninger på prosesser som

er forventet å utgjøre utslippskutt i klimaregnskap for

2026. Samtidig vil konsernet trenge mer tid på å iverk-

sette utslippsreduserende tiltak i tråd med utslipps-

målene. Enkelte avdelinger har påbegynt arbeidet med

å utvikle handlingsplaner frem mot 2030, som inkluderer

årlige tiltak som må iverksettes frem mot 2030.

Konsernets virkemidler for avkarbonisering med

tilhørende nøkkeltiltak i 2025 har vært:

• Produkter og tjenester for omstilling: Som tilbyder

av finansielle produkter og rådgivning kan konsernet

gi kunder insentiver til å redusere utslipp gjennom

gunstigere betingelser. Dette inkluderer grønne

låneprodukter for bolig, overgangsfinansiering for

næringseiendom og landbruk, samt energiråd-

givning. Konsernet har etablert rammeverk for grønn

finansiering som gjør det mulig å tilrettelegge med

insentiver for energieffektivisering og grønn omstill-

ing. Se nærmere informasjon i 3.4.4.

• Krav i kredittprosesser: Gjennom kredittpolicy kan

konsernet stille krav i utlånsprosessen til kunder som

ikke har igangsatt omstillingstiltak som er i tråd med

rammer som er satt. Sentrale styringsverktøy er her

Kredittpolicy, se 3.4.2. Eksempelvis stilles det krav

til energieffektivitet hos kunder som vil styre utlåns-

porteføljen mot lavere energiforbruk og reduserte

klimagassutslipp.

• Endre forbruksmønster: Konsernet kan redusere

utslipp fra egen drift ved å endre eget forbruks-

mønster, blant annet gjennom å begrense unødven-

dige innkjøp, redusere reiseaktivitet og optimalisere

arealbruk og energieffektivitet i lokaler.

• Øke datainnsikt: Gjennom økt tilgang på direktedata

fra kunder og tilrettelegging av datasystemer for

fangst og rapportering på utslipp kan konsernet få

et bedre beslutningsgrunnlag for hvilke tiltak som er

nødvendige å iverksette.

En forutsetning for å lykkes med omstillingsplanen vil

også være å styrke rådgiverkompetansen på omstilling,

mål og virkemidler som kan anvendes i dialog med

kunden om temaet som vil påvirke kundene. For

nærmere informasjon, se kapittel 3.5.

Interne investeringer for realisering av omstillingsplanen

er i 2025 begrenset til interne ressurser, samt felles prio-

riteringer på utvikling av ESG-data som skjer i felleskap

med SpareBank 1 Utvikling. Kvantifisering av disse inves-

teringene er ikke gjennomført. Til sammen har konser-

net (inkludert Regnskapshuset) avsatt seks hele årsverk

og to halve stillinger som har oppgaver innenfor klima

og bærekraft, og som gjennom dette gjennomfører

11 Dette I tråd med ESRS E1 § AR 2

12 Science Based Targets initiative (SBTi)

13 Carbon Risk Real Estate Monitor

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1) 167

mål og aktiviteter i henhold til omstillingsplanen. I tillegg

er ansvaret for oppfølging av omstillingsplanen dele-

gert til ansvarlige fagmiljøer. I løpet av 2026 vil det

planlegges for mulige investeringsbehov for ytterligere

kartlegging av kunders omstilling.

Konsernet har få fysiske eiendeler med vesentlige klima-

gassutslipp over levetiden. Potensielle innelåste utslipp

tilknyttet eiendeler er derfor ikke vurdert som en vesen-

tlig risiko for måloppnåelse. De største utslippskildene

er knyttet til utlånsporteføljen og utlån med lang levetid

i porteføljen kan gi opphav til innelåste utslipp. Omstill-

ingsplanen vektlegger tidlig iverksetting av tiltak og

styring etter utslippsbaner for å redusere akkumulert

utslipp over tid. Konsernet følger opp fremdriften mot

målene for 2030 blant annet gjennom ESG-dashbord

som fremstiller relevante datapunkter om porteføljens

status når det gjelder omstilling.

Omstillingsplanen er vedtatt av styret i SpareBank 1

Nord-Norge og er integrert i konsernets forretnings-

strategi og risikostrategi. Den er videre forankret i

styrende dokumenter som Policy for bærekraft og

kredittpolicy. For nærmere informasjon, se kapittel 1.7

Strategi, forretningsmodell og verdikjede. Mål og tiltak

følges opp gjennom konsernets virksomhetsstyring og

kvartalsvis risikorapportering til styret. Det forventes

at planen fremover vil påvirke konsernets finansielle

planlegging og prioriteringer gjennom allokering

av ressurser, og mål som settes per enhet i tråd

med omstillingsplanen.

Konsernet driver bankvirksomhet og er derfor

ikke blant bransjer som er ekskludert fra EU Paris-

aligned Benchmark.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1)168

3.4. Styrende dokumenter

Konsernets vesentlige klimarelaterte IROer håndteres

av en rekke ulike styrende dokumenter. Forholdet er

illustrert i Tabell 3-10, og informasjon om det aktuelle

dokumentet adresseres i det følgende.

Tabell 3-10: Kobling mellom SNNs vesentlige klimarelaterte IROer og styrende dokumenter

VESENTLIGE

PÅVIRKNINGER,

RISIKOER OG

MULIGHETER

STYRENDE DOKUMENT

POLICY FOR

BÆREKRAFT

KREDITT-

POLICY

PM / BM

GRØNT

FINANS-

RAMMEVERK

RISIKO-

STRATEGI

FORRETNINGS-

STRATEGI

POLICY FOR

EIERSTYRING

POLICY FOR

LIKVIDITETS-

RISIKO

SNN-

KODEN

Internfokus på

klima

● ● ●

Klimagassutslipp i

utlånsporteføljen

● ● ●

Klimagassutslipp i

allianseselskap

●

Lav strategisk

betydning av

bærekraft

● ● ●

Eiendommer med

lav/manglende

energikarakter

● ●

Fysisk klimarisiko i

utlånsporteføljen

● ●

Tilgang på ESG-

data

● ● ● ●

Øke portefølje-

andel av energi-

effektive bygg

● ● ●

Produkter og

tjenester for grønn

omstilling

● ● ● ●

Policy for bærekraft

Policyen beskriver konsernets overordnede føringer

for arbeidet med ESG i hele konsernet. Her defineres

det at konklusjoner fra dobbelt vesentlighetsanalyse

skal operasjonaliseres blant annet gjennom bankens

risikostrategi, omstillingsplan samt øvrige styrings-

dokumenter. Policyen sier videre at klimaendringer er

en av vår tids største utfordringer, og ambisjonsfester

at konsernet skal være en pådriver for en bærekraftig

fremtid i nord. Alle IROer som er identifisert under E1

klimaendringer følges opp og operasjonaliserer denne

ambisjonen. For nærmere informasjon, se beskrivelsen i

8.2 Styrende dokumenter.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1) 169

Kredittpolicy

Konsernet har to kredittpolicyer, en for bedriftsmarked

(BM) og en for privatmarked (PM). Disse er styrende

dokumenter som operasjonaliserer konsernets

risikostrategi og fastsetter overordnede prinsipper

for kredittgivning. Disse definerer både generelle og

spesifikke bestemmelser for hva og hvem banken finan-

sierer, og er et sentralt virkemiddel for å sikre ansvarlig

og bærekraftig utlånspraksis. Dokumentet har konkrete

føringer for håndtering av følgende IROer relatert til

klimaendringer: «Klimagassutslipp i utlånsporteføljen»,

«eiendommer med lav/manglende energikarakter»,

«øke porteføljeandel av energieffektive bygg», «fysisk

klimarisiko i utlånsporteføljen».

Kredittpolicyene revideres årlig etter interessent-

involvering internt fra flere fagmiljøer, før de vedtas av

styret i morbank. Implementeringen er lagt til avdelingene

for privatmarked og bedriftsmarkedsområdet. Målgrup-

pen er alle som jobber med kredittgivning i banken,

herunder ledere, rådgivere og medlemmer av kreditt-

komiteer. Kredittpolicyene er unndratt offentlighet,

samtidig som enkelte mål og tiltak vil opplyses om i

konsernets årsrapportering. Overvåking skjer gjennom

løpende risikorapportering, internkontroll og revisjon,

samt gjennom årlig rapportering.

Grønt finansrammeverk

Grønt finansrammeverk (GFF) har som formål å gjen-

nomføre finansiering og funding som bidrar til grønn

omstilling, både gjennom utstedelse av grønne obli-

gasjoner og ved å stimulere til grønne lån i porteføljen.

Rammeverket er et sentralt verktøy for å samordne

konsernets finansieringsstrategi med konsernets

arbeid med bærekraft og omstilling. GFF er forankret

i konsernets forretnings- og risikostrategi og policy

for bærekraft, øverste ansvarlig er konserndirektør for

Konsernfinans, operasjonalisert gjennom finanssjef for

Treasury. Overvåking skjer gjennom årlig rapportering

på allokering og effekt (Allocation Report og Impact

Report), samt løpende vurdering av rammeverkets

kriterier i ESG-teamet. GFF er førende for alle finansielle

produkter og tjenester som skal klassifiseres som

grønne i konsernet, inkludert grønne lån, grønne obliga-

sjoner og annen grønn finansiering i både bedrifts- og

personmarkedet. Det omfatter alle relevante ansatte

som arbeider med produktutvikling, kreditt, funding

og rapportering. GFF bygger på ICMA Green Bond

Principles, EU-taksonomien, EU Green Bond Standard

der relevant. Det innhentes Second Party Opinion (SPO)

fra eksterne aktører som ISS ESG for å sikre at ramme-

verket tilfredsstiller relevante standarder.

Risikostrategi

Risikostrategien definerer hvilken risiko konsernet er vil-

lig til å akseptere for å nå sine forretningsmessige mål,

og hvordan risikoen skal styres og følges opp. Den

setter retning for konsernets arbeid med styring og

kontroll, og risikoviljen reflekteres i underliggende

styrende dokumenter. Risikostrategien omfatter hele

konsernet, inkludert morbank og datterselskaper.

Overvåking skjer gjennom løpende rapportering til

styret og ledelsen, samt årlig vurdering av samlet risiko-

eksponering og kapitalbehov (ICAAP). Det gjennom-

føres også scenarioanalyser og stresstester, inkludert

for klimarisiko. Styret i SpareBank 1 Nord-Norge er øver-

ste ansvarlig for vedtak og oppfølging av risikostrate-

gien, med kvartalsvis rapportering av status. Konsern-

sjef og konsernledelsen har ansvar for implementering

og operasjonalisering. Risikostrategien er unndratt

offentlighet, samtidig som enkelte mål vil opplyses om

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1)170

i konsernets årsrapportering. Innholdet er utformet i

tråd med relevante lover og forskrifter, herunder krav til

risikostyring i finansforetaksloven og EBA-retningslinjer

(EBA GL 2025/01). Den inkluderer også krav til vurder-

ing av ESG- og klimarisiko og er relevant for de fleste

vesentlige risikoer under dette kapittelet (IRO), med

unntak av internfokus på klima, og klimagassutslipp i

Allianseselskap.

Styret har vedtatt at konsernets risikovilje relatert

til klimarisiko er lav til moderat. Risikoviljen er videre

operasjonalisert gjennom flere kvantitative måltall

relatert til klimarisiko. Risikostrategien har de seneste

årene videreutviklet fokuset på identifisering og måling

av klimarisiko, og har for risikostrategi 2025 definert ti

ulike måltall. Med særlig økt fokus på bedre datakvalitet

og måling av omstillingsplanen. Måltallene og definert

risikovilje er beskrevet nærmere under 3.6.2.

Forretningsstrategi

IROene beskrevet i dette kapittelet om klimaendringer

inngår i forretningsstrategien til konsernet. Herunder

har en vedtatt ambisjon om å være en pådriver for en

bærekraftig fremtid i nord. Disse særlig relatert til under

det strategiske satsingsområde i 2025: Bærekraftig

vekst og det strategiske prinsippet om klimaavtrykk.

For nærmere informasjon om konsernets forretnings-

strategi, se nærmere beskrivelse i kapittel 1.7.

Policy for eierstyring

Policyen for eierstyring har som formål å fastsette prin-

sipper og retningslinjer for hvordan SpareBank 1 Nord-

Norge skal styre og forvalte sine eierskapsposter. Målet

er å sikre god styring og kontroll, gunstig verdiutvikling

og ivaretakelse av konsernets interesser som eier.

Policyen relateres til IROen «klimagassutslipp i allianse-

selskap». Overvåking skjer gjennom rapporterings-

krav, dokumentasjonskrav og jevnlig revisjon i styret og

konsernledelsen. Policyen gjelder for hele konsernet,

inkludert morbank, datterselskaper og ansatte utpekt

som styremedlemmer i selskaper konsernet eier. Styret i

SpareBank 1 Nord-Norge har det overordnede ansvaret

for policyen. Konsernsjefen har ansvar for implementer-

ing, og ansatte utpekt som styremedlemmer har ansvar

for å følge policyen i sine respektive selskaper. Det er

også utpekt ansvarlig fagperson for eierskapsstyring.

Policyen bygger på relevante lover og regulatoriske

krav, herunder Allianseavtalen, Deltakeravtalen og

Aksjonsavtalen i SB1-alliansen. Interessenter hensyntas

gjennom dialog med selskaper og valg av styremed-

lemmer. Dokumentet er tilgjengelig på interne nettsider.

Policy for likviditetsrisiko

Policy for likviditetsrisiko er del av styringsdokumenter

på kapitalmarkedsområdet, og har som formål å sikre at

konsernet har tilstrekkelig likviditet til enhver tid. Doku-

mentet definerer rammer for likviditetsstyring, funding-

struktur og forfallsprofil, og skal understøtte konsernets

generelle risikoprofil og soliditet. Dokumentet om-

handler også ESG-relaterte forhold i likviditetsstyringen

og er relatert til IROen «Tilgang på ESG-Data». Policyen

er vedtatt av styret i SpareBank 1 Nord-Norge og gjelder

for hele konsernet, inkludert morbank, datterselskaper

og alle ansatte med ansvar for likviditetsstyring og

funding. Konsernsjefen og finanssjefen (Treasury) har

ansvar for implementering og oppfølging. Dokumentet

er tilgjengelig på interne nettsider.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1) 171

3.5. Tiltak for håndtering av vesentlige

IROer tilknyttet klimaendringer

Konsernet har iverksatt flere ulike tiltak for å kutte

klimagassutslipp og håndtere klimatilpasning i sin virk-

somhet. Nøkkeltiltakene som er iverksatt i 2025 for å

håndtere relevante IROer kan sees i Tabell 3-11. Tiltakene

som inngår i rapportering for 2025 er gjennomført av

fagressurser på ulike avdelinger, og har ikke medført at

konsernet har pådratt seg vesentlige investerings-

eller driftsutgifter.

Tabell 3-11: Nøkkeltiltak tilknyttet klimaendringer

VIRKEMIDDEL FOR AVKARBONISERING TILTAK OG OMFANG RESULTAT (OPPNÅDD/FORVENTET)

TIDSHORISONT FOR FULLFØRING RELEVANTE IROER

Produkter og tjenester for omstilling Lansere energirådgivning som tjeneste (Regnskapshuset). Denne tjenesten

bygger på tiltak som konsernet rapporterte om i 2024.

Tjenesten er ett av virkemidlene konsernet har til å påvirke til utslippskutt i marke-

det. Tjenesten er knyttet opp mot konsernets lån på overgangsfinansiering.

Lansert i 2025 Lav strategisk betydning av bærekraft,

Eiendommer med lav/manglende

energikarakter, Øke porteføljeandel

med energieffektive bygg

Overgangsfinansiering som låneprodukt tilbys for næringseiendom og landbruk. Produktene er virkemidler konsernet har til å påvirke til utslippskutt i markedet. Lansert i 2025 Lav strategisk betydning av bærekraft,

Øke porteføljeandel med energi-

effektive bygg

Identifisere og kvalifisere andel av utlånsporteføljen som er i tråd med grønt

finansrammeverk. Konsernets ESG-team gjennomgår porteføljen hvert kvartal.

Tilrettelegge for incentiver til kunder som investerer i grønn omstilling. Forventet

resultat er å bygge en større andel grønn portefølje, og bidra til at flere kunder

gjør investeringer i tråd med konsernets rammeverk.

Kvalifisering skjer hvert

kvartal

Produkter og tjenester for grønn

omstilling

Øke datainnsikt Alle bedriftsmarkeds kunder >5 MNOK scores i ESG-modulen. Modellen brukes til å vurdere ESG-risiko i kundeforholdet, samt for å overvåke

risikoeksponeringer i utlånsporteføljen. Spørsmålene er integrert i kredittprosessen

og er dermed et viktig påvirkningsverktøy for banken i dialog med kunden om

omstilling. Scoren brukes i enkelt bransjer til å kvalifisere kundene til grønt finans-

rammeverk. Lånesaker som ender med dårlig score må besluttes på et høyere

beslutningsnivå og kan i ytterste konsekvens ikke få finansiering.

Tiltaket har ingen slutt,

men skjer løpende

gjennom året

Tilgang på ESG-data (O og R). Fysisk

klimarisiko i utlånsporteføljen

ESG-dashbord som fremviser status på klimarisiko og energimerker i porteføljen

er implementert i relevante fagmiljøer.

Innsikt på porteføljenivå som kan brukes for overvåking og kontroll av porteføljen

og utløse tiltaksplaner for bolig- og næringseiendom.

Lansert i 2025 Tilgang på ESG-data (O og R)

Tilrettelegge for innhenting av

utslippsdata fra fiskeri

Konsernet er i perioden 2024-2026 med i et prosjekt i regi av SINTEF som skal

føre til at utslippsdata fra fiskeflåten samles og offentliggjøres. Konsernet bidrar i

prosjektet med informasjon om bankers krav og forventing til utslippsdata.

Ved utgangen av 2026 vil det etter planen tilgjengeliggjøres utslippsdata i en

offentlig plattform (FiskInfo). Dette kan brukes til å måle utvikling, og iverksette

utslippsreduserende tiltak. Det er igjen forventet å gi effekt på konsernets

omstillingsplan på sikt, gjennom bedre datatilgang og mer presis måling.

2024–2026 Tilgang på ESG data, klimagassutslipp i

utlånsporteføljen

Krav i kredittprosesser Kredittpolicy BM stiller krav til energimerke for næringseiendom. Eiendommer med lav energikarakter får dårligere lånevilkår. Ønsket effekt er å

øke andelen energimerkede eiendommer, samt forbedre porteføljens energi-

effektivitet som potensielt kan redusere klimagassutslipp i tråd med

omstillingsplanen.

Tiltaket har ingen slutt,

men skjer løpende

gjennom året

Eiendommer med lav/manglende

energimerke, Øke porteføljeandel av

energieffektive bygg, Klimagassutslipp

i utlånsporteføljen

Kredittpolicy PM har fra 2026 krav om forsvarlighetsvurdering

av eiendommer

med høy fysisk risiko, samt lave energimerker.

Ønsket effekt er å forbedre porteføljens energieffektivitet som potensielt kan

redusere klimagassutslipp i tråd med omstillingsplanen.

Blir gjeldende fra 2026 Fysisk risiko i utlånsporteføljen

Endre forbruksmønster Klimaregnskap innført som en del av budsjettprosessen for ledere. Dette som en

konsekvens av revidert omstillingsplan med mål på utslippskutt for egen drift.

Økt bevissthet rundt forbruk og klimagassutslipp for å styre mot reduksjon i tråd

med omstillingsplan for egen drift.

Opprettet i 2025 Internfokus på klima

Kvartalsvis rapportering til Styret om måloppnåelse på Risikostrategi

tilknyttet ESG.

Økt styring og kontroll på klimarisiko og etterlevelse av omstillingsplan. Manglende

måloppnåelse vil trigge ytterligere oppfølging.

Tiltaket har ingen slutt,

men skjer løpende

gjennom året

Internfokus på klima, Fysisk klimarisiko i

utlånsporteføljen

Revidert omstillingsplan vedtatt av styret. Sette ambisjonsnivået på konsernets utslippsreduksjon i tråd med Parisavtalen. Vedtatt av Styret i Q3

2025

Internfokus på klima, Klimagassutslipp i

utlånsporteføljen

14 Det er for tidlig å rapportere om konkrete effekter som føre til utslippskutt. Konsernet kan derfor ikke beregne forventet eller oppnådd

utslippsreduksjon. Dette er forventet å inngå i fremtidig rapportering, i forbindelse med at datakvalitet øker og metoder for utslippsberegning

forbedres.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1)172

VIRKEMIDDEL FOR AVKARBONISERING TILTAK OG OMFANG RESULTAT (OPPNÅDD/FORVENTET)

TIDSHORISONT FOR FULLFØRING RELEVANTE IROER

Produkter og tjenester for omstilling Lansere energirådgivning som tjeneste (Regnskapshuset). Denne tjenesten

bygger på tiltak som konsernet rapporterte om i 2024.

Tjenesten er ett av virkemidlene konsernet har til å påvirke til utslippskutt i marke-

det. Tjenesten er knyttet opp mot konsernets lån på overgangsfinansiering.

Lansert i 2025 Lav strategisk betydning av bærekraft,

Eiendommer med lav/manglende

energikarakter, Øke porteføljeandel

med energieffektive bygg

Øke porteføljeandel med energi-

effektive bygg

Identifisere og kvalifisere andel av utlånsporteføljen som er i tråd med grønt

finansrammeverk. Konsernets ESG-team gjennomgår porteføljen hvert kvartal.

Tilrettelegge for incentiver til kunder som investerer i grønn omstilling. Forventet

resultat er å bygge en større andel grønn portefølje, og bidra til at flere kunder

gjør investeringer i tråd med konsernets rammeverk.

Kvalifisering skjer hvert

kvartal

Produkter og tjenester for grønn

omstilling

Øke datainnsikt Alle bedriftsmarkeds kunder >5 MNOK scores i ESG-modulen. Modellen brukes til å vurdere ESG-risiko i kundeforholdet, samt for å overvåke

risikoeksponeringer i utlånsporteføljen. Spørsmålene er integrert i kredittprosessen

og er dermed et viktig påvirkningsverktøy for banken i dialog med kunden om

omstilling. Scoren brukes i enkelt bransjer til å kvalifisere kundene til grønt finans-

rammeverk. Lånesaker som ender med dårlig score må besluttes på et høyere

beslutningsnivå og kan i ytterste konsekvens ikke få finansiering.

Tiltaket har ingen slutt,

men skjer løpende

gjennom året

Tilgang på ESG-data (O og R). Fysisk

klimarisiko i utlånsporteføljen

ESG-dashbord som fremviser status på klimarisiko og energimerker i porteføljen

er implementert i relevante fagmiljøer.

Innsikt på porteføljenivå som kan brukes for overvåking og kontroll av porteføljen

og utløse tiltaksplaner for bolig- og næringseiendom.

Lansert i 2025 Tilgang på ESG-data (O og R)

Tilrettelegge for innhenting av

utslippsdata fra fiskeri

Konsernet er i perioden 2024-2026 med i et prosjekt i regi av SINTEF som skal

føre til at utslippsdata fra fiskeflåten samles og offentliggjøres. Konsernet bidrar i

prosjektet med informasjon om bankers krav og forventing til utslippsdata.

Ved utgangen av 2026 vil det etter planen tilgjengeliggjøres utslippsdata i en

offentlig plattform (FiskInfo). Dette kan brukes til å måle utvikling, og iverksette

utslippsreduserende tiltak. Det er igjen forventet å gi effekt på konsernets

omstillingsplan på sikt, gjennom bedre datatilgang og mer presis måling.

2024–2026 Tilgang på ESG data, klimagassutslipp i

utlånsporteføljen

Krav i kredittprosesser Kredittpolicy BM stiller krav til energimerke for næringseiendom. Eiendommer med lav energikarakter får dårligere lånevilkår. Ønsket effekt er å

øke andelen energimerkede eiendommer, samt forbedre porteføljens energi-

effektivitet som potensielt kan redusere klimagassutslipp i tråd med

omstillingsplanen.

Tiltaket har ingen slutt,

men skjer løpende

gjennom året

Eiendommer med lav/manglende

energimerke, Øke porteføljeandel av

energieffektive bygg, Klimagassutslipp

i utlånsporteføljen

Kredittpolicy PM har fra 2026 krav om forsvarlighetsvurdering

av eiendommer

med høy fysisk risiko, samt lave energimerker.

Ønsket effekt er å forbedre porteføljens energieffektivitet som potensielt kan

redusere klimagassutslipp i tråd med omstillingsplanen.

Blir gjeldende fra 2026 Fysisk risiko i utlånsporteføljen

Endre forbruksmønster Klimaregnskap innført som en del av budsjettprosessen for ledere. Dette som en

konsekvens av revidert omstillingsplan med mål på utslippskutt for egen drift.

Økt bevissthet rundt forbruk og klimagassutslipp for å styre mot reduksjon i tråd

med omstillingsplan for egen drift.

Opprettet i 2025 Internfokus på klima

Kvartalsvis rapportering til Styret om måloppnåelse på Risikostrategi

tilknyttet ESG.

Økt styring og kontroll på klimarisiko og etterlevelse av omstillingsplan. Manglende

måloppnåelse vil trigge ytterligere oppfølging.

Tiltaket har ingen slutt,

men skjer løpende

gjennom året

Internfokus på klima, Fysisk klimarisiko i

utlånsporteføljen

Revidert omstillingsplan vedtatt av styret. Sette ambisjonsnivået på konsernets utslippsreduksjon i tråd med Parisavtalen. Vedtatt av Styret i Q3

2025

Internfokus på klima, Klimagassutslipp i

utlånsporteføljen

15 Forsvarlighetsvurdering innebærer å vurdere hvilken type risiko som foreligger, og å kartlegge hvilke tiltak som eventuelt er gjort for å redusere

denne risikoen.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1) 173

3.6. Mål

Konsernet har satt mål relatert til både utslippsreduksjon

og andre mål for å håndtere vesentlige klimarelaterte

IROer. Disse er nærmere beskrevet i henholdsvis 3.6.1.

og 3.6.2.

3.6.1. Mål om utslippsreduksjon

Konsernet har i omstillingsplanen satt mål for utslipps-

kutt i egen drift og for nærings-eiendom- og boliglån,

havbruk og fiskeri. Mål for øvrige bransjer er ikke

konkretisert på nåværende tidspunkt. Tabell 3-12

oppsummerer måltallene slik de er definert i omstillings-

planen, samt konsernets framdrift.

Tabell 3-12: Konsernets utslippsreduserende mål fram mot 2030

OMRÅDE MÅL 2030

STATUS 2025 BASELINE 2024 OMFANG METODE FOR MÅLSETTING

Egen drift -42 % reduksjon i

tCO

e fra 2024-nivå

17 337 tCO

(+9,65 % fra 2024)

15 812 tCO

e SNNs Scope 1, Scope

2 markedsbasert og

Scope 3 kategori 1-6

og 8

SBTi Absolute

contraction

Bolig-

eiendom

1,82 kg CO

e/m

2,47 kg CO

e/m

(-0,61 fra 2024)

3,09 kg CO

Kundens Scope 1 og

Scope 2

CRREM 1.5 °C GHGe

Nærings-

eiendom

2,30 kg CO

e/m

2,68 kg CO

e/m

(-0,51 fra 2024)

3,19 kg CO

Kundens Scope 1 og

Scope 2

CRREM 1.5 °C GHGe

Fiskeri og

havbruk

50 % utslippsreduks-

jon sammenlignet

med 2005-nivået

39 892 tCO

(+2 921 fra 2024)

36 971 tCO

e Kundens Scope 1 og

Scope 2

Basert på Norges

nasjonale utslippsmål

16 Konsernet oppgir mål for boligeiendom og næringseiendom kun i intensitetsverdi da informasjon om de korresponderende absoluttverdiene

ikke er tilgjengelige. Dette er i tråd med overgangsbestemmelsene i ESRS 1 § 132 og § 133 (a). EFRAG har signalisert at det vil kunne komme

veiledning for finansinstitusjoner som adresserer denne utfordringen.

17 I forbindelse med Meld. St. 10 (2020–2021). Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring ble det satt en ambisjon om at Norge

skal halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030 sammenlignet med 2005. Dette inkluderer fiskerinæringen og fartøy i

havbruksnæringen.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1)174

Egen drift

Konsernets mål om utslippsreduksjon dekker alle

utslipp som rapporteres i egen drift, forutenom Scope

3 kategori 7 Pendling for ansatte

(Tabell 3-13). Det vil

kreve ulike virkemidler frem mot 2030 for å lykkes med

å redusere klimagassutslipp for egen drift i tråd med

målebanen som er satt.

Konsernet har fastsatt sine utslippsmål basert på meto-

dikken fra Science Based Targets initiative (SBTi), for

å ha en målebane i tråd med Parisavtalen. Ytterligere

analyser om hvordan faktorer og utviklingstrekk i sam-

funnet vil påvirke konsernets utslippsbane er ikke gjort.

Konsernets mål tydeliggjør ansvaret for kutt i klima-

gassutslipp i egen drift. Her er IROen internfokus på

klima identifisert som positiv påvirkning (kapittel 3.1).

Tiltak som er iverksatt er ment å påvirke til endret ad-

ferd og forbruksmønster som på sikt skal bidra positivt

til utslippsreduksjon og energieffektivisering for egen

drift, se Tabell 3-11.

Konsernets mål er foreløpig ikke validert av SBTi eller

annen ekstern part.

Tabell 3-13: Konsernets fremdrift utslippsreduserende mål for egen drift

2030-MÅL

(T CO

E) METODE

RESULTAT 2025

(T CO

BASELINE 2024

(T CO

% REDUKSJON

FRA 2024-2030 SCOPE

MÅLETS % DEKNING

AV RAPPORTERTE

UTSLIPP

3,48 SBTi Absolute

contraction

4 6 –42 % Scope 1 100 %

333 SBTi Absolute

contraction

432 574 –42 % Scope 2

markedsbasert

100 %

8 835 SBTi Absolute

contraction

16 901 15 232 –42 % Scope 3

kategori 1-6

og 8

100 %

Totalt

egen drift 9 171

SBTi Absolute

contraction 17 337 15 812 –42 %

Scope 1

Scope 2

Scope 3

kategori 1-6

og 8 100 %

Boligeiendom

Konsernets mål om utslippsreduksjon innen boligeiendom (Tabell 3-14) dekker alle klimagassutslipp

rapportert for personmarked (lokasjonsbasert) hvor areal er kjent.

Tabell 3-14: Konsernets utslippsreduserende mål for boligeiendom

2030-MÅL

METODE RESULTAT 2025 BASELINE 2024 SCOPE

1,82 kg CO

e/m

CRREM 1.5 °C GHGe 2,47 kg CO

e/m

(-0,61 fra 2024)

3,09 kg CO

e/m

Kundens Scope 1 og Scope 2

lokasjonsbasert

18 Omstillingsplanen og tilhørende utslippsmål ble vedtatt før beregning av utslipp i Scope 3 kategori 7 (pendling) var etablert. Målene omfatter

derfor kun Scope 1, Scope 2 og Scope 3 kategori 1–6 og 8

19 Konsernet oppgir målet kun i intensitetsverdi da informasjon om de korresponderende absoluttverdiene ikke er tilgjengelige. Dette er i tråd med

overgangsbestemmelsene i ESRS 1 § 132 og § 133 (a). EFRAG har signalisert at det vil kunne komme veiledning for finansinstitusjoner som

adresserer denne utfordringen.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1) 175

Konsernet har fastsatt sine utslippsmål basert på meto-

dikken fra Science Based Targets initiative (SBTi), for å

sikre at målene er i tråd med Parisavtalen. Målsettingen

for utslippsreduksjon er basert på norske målbaner for

ulike bygningskategorier, utviklet av Carbon Risk Real

Estate Monitor (CRREM). Siden CRREM tilbyr målbaner

for bygningskategorier ulik konsernets bygningstyper,

er boligporteføljen systematisk tilordnet de respektive

kategoriene og målbanene

. For å etablere én samlet

målbane for boligeiendomsporteføljen er de ulike CR-

REM-målbanene vektet etter porteføljens arealfordeling

innenfor hver bygningskategori per 31.12.2024. Det er

i tillegg forutsatt en forventet arealvekst på 15 % frem

mot 2030. Arealveksten lagt til grunn er estimert med

utgangspunkt i porteføljens kvartalsvise utlånsvekst i

NOK fra 2020 Q2 til 2025 Q2, justert for forventede tiltak

som antas å begrense videre vekst noe.

Ytterligere analyser om hvordan faktorer og utviklings-

trekk i samfunnet vil påvirke utslippsbanene er

ikke gjort.

Konsernet er bevisste på at CREEM-metodikken har

en rekke svakheter som gjør målebanen usikker for

en norsk bank. I påvente av mer presise og helhetlige

metoder og rammeverk for målsetting, vil konsernet

likevel benytte CRREM-metodikken som et midlertidig

verktøy i sitt omstillingsarbeid av boliglånsporteføljen.

Herunder er det forventet at Stortingets behandling

av bygningsenergidirektivet (EU) 2024/1275

vil gi mer

informasjon om forventinger til energieffektivisering

i boligmassen.

Konsernets mål er foreløpig ikke validert av SBTi eller

annen ekstern part.

Konsernet har de siste årene iverksatt flere tiltak for

omstilling av boliglånsporteføljen. For mer informasjon

om nøkkeltiltak for 2025, se beskrivelsene av de av-

karboniserende virkemidlene Produkter og tjenester for

omstilling, Økt datainnsikt og Krav i kredittprosessen i

Tabell 3-11.

Næringseiendom

Konsernets mål om utslippsreduksjon innenfor nærings-

eiendom (Tabell 3-15) omfatter alle eiendommer med

kjent areal innen bedriftsmarked som inngår i klimaregn-

skapet. Etter at målet ble fastsatt, er beregningsmeto-

dikken for eiendomsutslipp oppdatert. Metodeendrin-

gen har medført justeringer i utslippsomfanget, disse

vurderes som uvesentlige. Konsernet anser derfor at

målet fortsatt gir et representativt bilde av nødvendig

utslippsreduksjon. I takt med videre metodikkutvikling

vil konsernet fortløpende vurdere om målet bør justeres.

Tabell 3-15: Konsernets utslippsreduserende mål innen næringseiendom

2030-MÅL

METODE RESULTAT 2025 BASELINE 2024 SCOPE

2,30 kg CO

e/m

CRREM 1.5 °C GHGe 2,68 kg CO

e/m

(-0,51 fra 2024)

3,19 kg CO

e/m

Kundens Scope 1 og Scope 2

lokasjonsbasert

Konsernet har fastsatt sine utslippsmål basert på meto-

dikken fra Science Based Targets initiative (SBTi), for å

sikre at målene er i tråd med Parisavtalen. Målsettingen

for utslippsreduksjon er basert på norske målbaner for

ulike bygningskategorier, utviklet av Carbon Risk Real

Estate Monitor (CRREM). Siden CRREM tilbyr målbaner

for bygningskategorier ulike konsernets bygningstyper,

er boligporteføljen systematisk tilordnet de respektive

kategoriene

. For å etablere én samlet målbane for

næringseiendomsporteføljen er de ulike CRREM-mål-

banene vektet etter porteføljens arealfordeling innen-

for hver bygningskategori per 31.12.2024. Det er i tillegg

forutsatt en forventet arealvekst på 25 % frem mot

2030. Arealveksten lagt til grunn er estimert med ut-

gangspunkt i porteføljens kvartalsvise utlånsvekst i NOK

fra 2020 Q2 til 2025 Q2, justert for forventede tiltak som

20 Boligeiendomsporteføljen er tilordnet følgende CRREM-bygningskategorier: Residential multi family, Residential single family, retail warehouse,

retail shopping center, retail high street, office, leisure lodging, hotel, healthcare, distribution warehouse warm

21 Høring av Bygningsenergidirektiv (EU) 2024/1275 - regjeringen.no

22 Konsernet oppgir målet kun i intensitetsverdi da informasjon om de korresponderende absoluttverdiene ikke er tilgjengelige. Dette er i tråd med

overgangsbestemmelsene i ESRS 1 § 132 og § 133 (a). EFRAG har signalisert at det vil kunne komme veiledning for finansinstitusjoner som

adresserer denne utfordringen.

23 Næringseiendomsporteføljen er tilordnet følgende CRREM-bygningskategorier: Distribution warehouse warm, healthcare, hotel, leisure lodging,

residential multi family, office, retail – high street, retail – shopping center, retail warehouse, residential single family

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1)176

antas å begrense videre vekst noe. Ytterligere analyser

om hvordan faktorer og utviklingstrekk i samfunnet vil

påvirke utslippsbanene er ikke gjort.

Konsernet er bevisste på at CREEM-metodikken har

en rekke svakheter som gjør målebanen usikker for

en norsk bank. I påvente av mer presise og helhetlige

metoder og rammeverk for målsetting, vil konsernet

likevel benytte CRREM-metodikken som et midlertidig

verktøy i sitt omstillingsarbeid av næringseiendoms-

porteføljen.

Konsernets mål er foreløpig ikke validert av SBTi eller

annen ekstern part.

Konsernet har de siste årene iverksatt flere tiltak for

omstilling av næringseiendomsportefølje. For mer infor-

masjon om nøkkeltiltak for 2025, se beskrivelsene av de

avkarboniserende virkemidlene Produkter og tjenester

for omstilling, Økt datainnsikt og Krav i kredittprosessen

i Tabell 3-11.

For å nå målene som er satt for utslippskutt i både bolig-

og næringseiendomsporteføljen er konsernet avhengig

av en rekke ytre faktorer, som regulatoriske krav fra

myndigheter, strømpriser, insentiv og støtteordninger.

En sentral utfordring for konsernet er også at lands-

delen har store geografiske forskjeller, og at markeds-

verdi på en eiendom i distriktet vil være avvikende

sammenlignet med i sentrale strøk (se kapittel 7.1). Her

må både bank og myndighet legge planer for omstill-

ing av by så vel som distrikt. Konsernet ønsker å være

en pådriver for omstilling, men det må gjøres på en

bærekraftig måte, hvor lønnsomheten også ivaretas.

Havbruk og fiskeri

Konsernets mål om utslippsreduksjon innen havbruk

og fiskeri (Tabell 3-16) dekker alle Scope 1 og Scope 2

klimagassutslipp rapportert for sektoren «Fiske, fangst

og akvakultur».

Tabell 3-16: Konsernets mål om utslippsreduksjon innen havbruk og fiskeri

2030-MÅL METODE RESULTAT 2025 BASELINE 2024 SCOPE

50 % utslippsreduksjon

sammenlignet med

2005-nivået

Basert på Norges

nasjonale utslipps-

mål

39 892 tCO

(+2 921 fra 2024)

36 971 tCO

e Kundens Scope 1 og Scope 2

For havbruk og fiskeri finnes det per i dag ingen viten-

skapsbaserte utslippsbaner tilpasset finanssektoren

som kan benyttes for porteføljer innen disse nærin-

gene. I påvente av mer presise og helhetlige metoder

og rammeverk, har konsernet valgt å ta utgangspunkt i

det stortingsvedtatte målet om 50 % utslippsreduksjon

innen 2030 sammenlignet med 2005-nivåer

. Konsernet

har ikke tilgang til historiske utslippsdata for fiskeri-

porteføljen tilbake til 2005, og benytter derfor 2024

som baseline for porteføljestyringen. Det nasjonale

målet brukes således som en ekstern referanse på

ambisjonsnivå. Eventuell utlånsvekst i porteføljene er

ikke tatt høyde for.

Konsernet er åpne om at metoden innebærer betyde-

lig usikkerhet, og at justeringer i omstillingsplanen vil

gjøres i tråd med at bedre datagrunnlag og metodikk

gjøres tilgjengelig. Likevel gir tilnærmingen et tydelig

signal om at utslippene fra fiskeri- og havbruksporte-

føljen må reduseres for å være i tråd med nasjonale

klimamål, og at konsernet inkluderer dette i sitt

omstillingsarbeid.

Konsernets mål er foreløpig ikke validert av

ekstern part.

Konsernet har de siste årene iverksatt flere tiltak for

omstilling av fiskeri- og havbruksporteføljen gjennom

kredittprosessen. For mer informasjon om nøkkeltiltak

for 2025, se beskrivelsene av de avkarboniserende

virkemidlene Produkter og tjenester for omstilling, Økt

datainnsikt, Krav i kredittprosessen og Tilrettelegge for

innhenting av utslippsdata fra fiskeri i Tabell 3-11.

24 I forbindelse med Meld. St. 10 (2020–2021). Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring ble det satt en ambisjon om at Norge

skal halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030 sammenlignet med 2005. Dette inkluderer fiskerinæringen og fartøy

i havbruksnæringen.

25 Meld. St. 10 (2020–2021). Grønnere og smartere – morgendagens maritime næring

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1) 177

3.6.2. Øvrige klimarelaterte mål

SpareBank 1 Nord-Norge har gjennom Risikostrategi

fastsatt kvantitative måltall knyttet til de klimarelaterte

risikoene og mulighetene. Disse målene er ikke i tråd

med MDR-T kravene, men brukes som interne måltall på

risikohåndtering. De konkrete måltallene er fastsatt med

utgangspunkt i konsernets langsiktige mål om utslipps-

kutt, men grunnet både usikkerhet i datakvalitet og

målemetodikk er det planlagt årlig kalibrering av mål-

tallene basert på ny kunnskap, informasjon eller nye

datakilder. Måltallene som er beskrevet i risikostrate-

gien baserer seg ikke på vitenskapsbaserte metoder,

men en forventning om hvor mye konsernet må

forbedre måltallene årlig for å på lengre sikt kunne

oppnå konsernets langsiktige mål om utslippskutt.

Vitenskapsbaserte måltall er inntil 2026 ikke vurdert som

hensiktsmessig å måle i risikostrategien, dette skyldes

både kompleksitet og manglende datakvalitet. Måltall

som støtter opp om vitenskapsbaserte mål vil fra 2026

inkluderes i risikostrategien for utslippsreduksjon på

bolig- og næringseiendom. Relevante fagmiljø har vært

involvert i utarbeidelse av samtlige måltall. Fagmiljøene

har foretatt tilpasninger i underliggende styrings-

dokumenter hvert miljø er ansvarlig for, for å adressere

og operasjonalisere endringer foretatt i Risikostrategien

ut til organisasjonen. Dette gjelder for samtlige måltall

beskrevet under, og det er derfor ikke redegjort eks-

plisitt for interessentinvolvering på hvert enkelt mål.

Måltallene som presenteres for 2024 og 2025 viser

hvor mange prosentpoeng risikoindikatoren må endre

seg fra inngangen på året (referanseverdi) for å være

måloppnående ved utgangen av året. Måloppnåelsen

presenteres i tråd med aggregeringsmatrisen i risiko-

strategien. Risikoindikatorene som blir gjeldende fra

2026 er merket med x og vil spesifiseres i regn-

skapet for 2026. Konsernet kan ikke opplyse om tall-

festede måltall av sensitivitetshensyn. For mer

informasjon, se Tabell 3-17.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1)178

Tabell 3-17: Interne måltall i prosentpoeng (p.p.) og måloppnåelse i risikostrategien

MÅLTALL

2024

MÅL-

OPPNÅENDE

2024 UTVIKLING I 2024

MÅLTALL

2025

MÅL-

OPPNÅENDE

2025

UTVIKLING

I 2025

MÅLTALL

2026

Andel energimerket

næringseiendom

> 4 p.p.

●

Positiv > 5 p.p.

●

Positiv x

Andel energimerket

boligeiendom

> 4 p.p.

●

Positiv > 5 p.p.

●

Positiv x

Andelt boligeiendom (A-D) > 4 p.p.

●

Positiv IA IA IA IA

Andel næringseiendom (A-D) > 4 p.p.

●

Positiv IA IA IA IA

Taksnomiforenlig boligeiendom IA IA IA > 5 p.p.

●

Positiv IA

Taksnomiforenlig

næringseiendom

IA IA IA > 5 p.p.

●

Positiv IA

Andel kvalifisert volum grønt

finansrammeverk

> 5 p.p.

●

Negativ > 5 p.p.

●

Positiv x

Volum scoret i ESG-modulen > 36

p.p.

●

Positiv > 19,2

p.p.

●

Positiv x

Volum scoret med høy risiko i

ESG-modulen

IA IA IA < 3,5

p.p.

●

Positiv x

Andel førsteganhsinnvilgede

elektriske personbiler

> 3 p.p.

●

Positiv IA IA IA IA

Reduksjon i (CO

e/m

)

boligeiendom

IA IA IA IA IA IA x

Reduksjon i (CO

e/m

)

næringseiendom

IA IA IA IA IA IA x

Fysisk klimarisiko

næringseiendom

IA IA IA IA IA IA x

Fysisk klimarisiko boligeiendom IA IA IA IA IA IA x

Utslippsdata for fiskeri- og

havbruksporteføljen

IA IA IA IA IA IA x

• • •

Innenfor målet Konvergerer mot måltall Utenfor måltall

Andel energimerket boligeiendom: Konsernet hadde

i 2025 en målsetning om å øke antall energimerkede

boligeiendom med minimum 5 prosentpoeng (p.p.),

sammenlignet med utgående referanseverdi fra 2024.

Konsernet hadde i år positiv utvikling i antall merkede

og det gjelder spesielt økning i energiklasse A og B.

Økningen i andel merkede i 2025 ble 3,5 p.p., noe

høyere enn i 2024 (3,2 p.p.). Måltallet på 5 p.p. økning

ble dermed ikke oppnådd og konsernet må jobbe

videre med å få opp datakvaliteten i porteføljen.

Andel energimerket næringseiendom: Konsernet hadde

i 2025 en målsetning om å øke antall energimerkede

næringseiendom med minimum 5 p.p., sammenlignet

med utgående referanseverdi fra 2024. Konsernet

hadde en positiv utvikling i andel energimerkede, og

den største økningen er i energiklasse C og D. Konser-

net ble ikke måloppnående med en økning på 2,9 % i

2025, en reduksjon på 0,9 p.p. mot 2024 (3,8 p.p.).

Andel taksonomiforenlig boligeiendom: Konsernet

hadde i 2025 en målsetning om å øke andel taksonomi-

forenlig boligeiendom med 5 p.p., sammenlignet med

utgående referanseverdi fra 2024. Konsernet hadde en

positiv utvikling i andel taksonomigrønne boliger, men

ble likevel ikke måloppnående med en økning på 1,7 p.p.

i 2025.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1) 179

Måltallet blir fra 2026 erstattet av indikatoren reduksjon

i CO

-ekvivalenter per m

for boligeiendom.

Andel taksonomiforenlig næringseiendom: Konsernet

hadde i 2025 en målsetning om å øke andel taksonomi-

forenlig næringseiendom med 5 p.p., sammenlignet

med utgående referanseverdi fra 2024. Konsernet

hadde en svak utvikling i de beste energiklassene, og

det rapporteres om høy konkurranse om de grønne

næringsbyggene i Nord-Norge. Andelen taksonomi-

forenlig næringseiendom økte med 1 p.p. i 2025, og ble

derfor ikke måloppnående.

Måltallet blir fra 2026 erstattet av indikatoren reduksjon

i CO

-ekvivalenter per m

for næringseiendom.

Andel volum kvalifisert til grønt finansrammeverk

(GFF): Konsernet hadde i 2025 et mål om å øke andelen

volum som kvalifiserer for kriteriene i GFF med 5 p.p.,

sammenlignet med utgående referanseverdi fra 2024.

Metodikken i grønt finansrammeverk er under løpende

utvikling og banken har i løpet av 2025 satt strengere

krav til enkelte bransjer basert på score i ESG-modulen

og ny kunnskap om markedsstandarder. Konsernet har i

2025 en økning på 2,4 p.p., som er en økning på 2,9 p.p.

mot 2024 (–0,5 %).

Andel BM-porteføljen som har blitt scoret i ESG-mod-

ulen: Konsernet hadde i 2025 et mål om å øke andelen

BM-volum som er scoret i ESG-modulen med 19,2 p.p.,

sammenlignet med utgående referanseverdi fra 2024.

Måltallet skal gi konsernet økt datatilgang for å avdekke

kunder med høyere risikoprofil innen ESG. Konsernet

hadde siden oppstarten hatt en jevn økning i andel

(volum) som er scoret, og ble i 2025 måloppnående

med en økning på 20,6 p.p., det er likevel noe lavere

enn i 2024 (26,8 p.p.) da utvalget kunder som ikke var

scoret var betydelig høyere.

Maksimalt volum med lav ESG-score: Konsernet eta-

blert i 2025 et nytt måltall som skal håndtere overgangs-

planleggingsprosessen og samhandling med motparter

med forhøyet ESG-risiko (lav ESG-score). Volumet på

kunder som scores med høy ESG-risiko i ESG-modulen

vil måtte besluttes på et høyere beslutningsnivå, gitt at

terskler for engasjementsstørrelse aktualiseres. Volumet

på kunder med lav ESG-score kan maksimalt øke med

3,5 p.p. sammenlignet med utgående referanseverdi fra

2024. Det har ikke vært scoret ny kunder med rød score

i 2025 og andelen kunder og volum er falt betydelig

ved utgangen av 2025.

ESG-krav for deler av konsentrasjonsrisikorammer for

enkeltbransjer: Noen bransjespesifikke konsentrasjons-

rammer tillater høyere vekst som følge av at engasje-

mentene kvalifiserer for kriteriene til grønn omstilling i

GFF. Rammeutnyttelsen til konsentrasjonsrammene

hadde ved utgangen av 2025 fortsatt stort handlings-

rom for å ta inn nye grønne eiendeler på enkelte brans-

jer. Rammeutnyttelsen har økt med 7,4 p.p. (12, 4 p.p.) i

2025 sammenlignet med 2024 (5,05 p.p.).

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1)180

3.7. Energiforbruk og miks

Konsernets totale energiforbruk i 2025 var 4 289,3 MWh,

fordelt på drivstoff, elektrisitet og fjernvarme (Tabell 3-18).

Elektrisitets- og fjernvarmeforbruk er i hovedsak basert

på primærdata fra leverandører, knyttet til målernum-

mer registrert på konsernet eller utleier der konsernet

leier lokaler. Der primærdata mangler, er forbruk

estimert ved hjelp av gjennomsnittlig energiintensitet

(kWh per krone) beregnet fra tilgjengelige måledata.

I enkelte lokaler til SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-

Norge AS og EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS hvor

energiforbruk (kWh) inngår i felleskostnader og husleie,

har det ikke vært mulig å skille ut kWh-forbruk og til-

hørende kostnadsinformasjon. Dette kWh-forbruket

inngår derfor ikke i konsernets rapporterte energifor-

bruk, men de samlede husleie- og felleskostnadene

inngår i rapporterte utslipp i Scope 3 kategori 8.

Drivstofforbruk er hentet fra drivstoffkort, og

omregnet til MWh ved bruk av Miljødirektoratets

offisielle omregningsfaktorer

I årsrapport 2024 ble energimiksen for fjernvarme

beregnet basert på energikilder i Tromsø og SSBs av-

fallsregnskap. I årsrapport 2025 klassifiseres alt drivstoff

og fjernvarme som fossil energi. Elektrisitetsforbruk

klassifiseres som fornybart når det foreligger kjøp av

opprinnelsesgarantier. Energibruk uten opprinnelses-

garantier fordeles på fossil energi og kjernekraft basert

på en omberegning NVEs varedeklarasjon for residual-

miks

, slik at de to kategoriene summerer til 100 %.

Dette innebærer at fornybart energiforbruk tilsvarer

volumet det er kjøpt opprinnelsesgarantier for, mens

resterende strømforbruk allokeres til fossil energi og

kjernekraft etter de omberegnede andelene.

Som følge av endringer i metodikken for klassifisering av

energiforbruk er sammenligningstall for 2024 omarbei-

det. Endringene innebærer at fossil energi er oppjustert

med 617,2 MWh, kjernekraft med 8,1 MWh og fornybar

energi redusert med 486,1 MWh sammenliknet med tall-

ene som ble publisert i årsrapport 2024.

Tabell 3-18: Konsernets energiforbruk fordelt på energikilder

ENERGIKILDE DRIVSTOFF

ELEKTRISITET

FJERNVARME

TOTALT 2025 TOTALT 2024

Fossile kilder (MWh) 14,8 477,1 906,1 1 398,1 1 813,6

Kjernekraft (MWh) 0 119,8 0 119,8 80,3

Fornybare energikilder

(MWh)

0 2 771,5 0 2 771,5 2 735,0

Totalt (MWh) 14,8 3 368,4 906,1 4 289,3 4 628,9

26 Tabeller for omregning fra energivare til kWh - miljodirektoratet.no

27 Strømdeklarasjoner - NVE

28 Detaljert informasjon om energiforbruk fordelt på drivstoff, elektrisitet og fjernvarme rapporteres kun for 2025. For 2024 rapporteres

energiforbruket kun aggregert, fordelt på fossile energikilder, kjernekraft og fornybare energikilder.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1) 181

3.8. Klimaregnskap

SpareBank 1 Nord-Norges klimaregnskap for 2025 er

utarbeidet i tråd med rapporteringskravene i ESRS og

GHG-protokollen. Klimaregnskapet er en oversikt over

konsernets utslipp fordelt på ulike kategorier og dekker

utslipp fra alle selskapene som inngår i det regnskaps-

messige konsernet, herunder:

• SpareBank 1 Nord-Norge AS

• Eiendomsmegler 1 Nord-Norge AS

• SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge AS

• SpareBank 1 Finans Nord-Norge AS

• SpareBank 1 Nord-Norge Portefølje AS

• Fredrik Langes Gate 20 AS

Klimagassutslipp i egen drift inkluderer klimagassutslipp

rapportert i Scope 1, Scope 2 og oppstrøms Scope 3

(kategori 1–8) og beskrives nærmere i 3.8.1. Klimagass-

utslipp i egen drift. Majoriteten av konsernets utslipp

inngår i Scope 3 kategori 15, som inkluderer klimagass-

utslipp fra utlåns- og leasingporteføljen, samt klima-

gassutslipp fra aksjer og andre verdipapirer i invest-

eringsporteføljen. Se nærmere metodebeskrivelse

av disse i 3.8.2 Klimagassutslipp i utlåns- og leasingporte-

føljen og 3.8.3 Klimagassutslipp i investeringsporteføljen.

Tabell 3-19 gir en oversikt over hvilke Scope 3-kategorier

som er inkludert og ekskludert i konsernets klimaregnskap.

Tabell 3-19: Oversikt over inkluderte og ekskluderte Scope 3-kategorier i SNNs klimaregnskap.

SCOPE 3 KATEGORIER BESKRIVELSE

1. Kjøpte varer og tjenester

Inkludert.

2. Kapitalvarer

3. Drivstoff- og energirelaterte aktiviteter

(ikke inkludert i Scope 1 og Scope 2)

4. Oppstrøms transport og distribusjon

5. Avfall generert fra drift

6. Forretningsreiser

7. Ansattependling

8. Oppstrøms leiede eiendeler

9. Nedstrøms transport og distribusjon Ekskludert. SNN benytter i svært begrenset grad transport i forbindelse med

salg av sine produkter.

10. Prosessering av solgte produkter Ekskludert. SNN forårsaker ikke prosesseringsutslipp da konsernet ikke selger

fysiske produkter, men er en tjenestetilbyder.

11. Bruk av solgte produkter Ekskludert. SNN forårsaker ikke utslipp tilknyttet bruk av konsernets tjenester

da konsernet ikke tilbyr fysiske produkter, men er en tjenestetilbyder.

12. Sluttbehandling av solgte produkter Ekskludert. SNN selger ikke produkter som må avfallsbehandles.

13. Nedstrøms leasede eiendeler Ekskludert. Utslippsberegningen for leasing følger lik metodik som utlån og

rapporteres i kategori 15. For nærmere informasjon, se kapittel 3.8.2.

14. Franchise Ekskludert. SNN driver ikke med franchise-virksomhet.

15. Investeringer Inkludert.

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1)182

Konsernets klimaregnskap (Tabell 3-20) sammenstilles ved

hjelp av en rekke ulike datakilder og utslipp estimeres med

ulik metodikk avhengig av utslippskategori.

Utslippsintensiteten i form av samlede klimagassutslipp

per netto inntekter

er beregnet til å være 132,13 tCO

MNOK (87,44 tCO

e/MNOK) for lokasjonsbasert metode

og 132,15 tCO

e/MNOK (87,47 tCO

e/MNOK) for markeds-

basert metode.

29 Netto inntekter er beregnet som summen av renteinntekter, provisjonsinntekter, andre inntekter og netto inntekter fra finansielle eiendeler fra

Årsregnskap - Resultatregnskap

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1) 183

Tabell 3-20: Klimaregnskapet til SpareBank 1 Nord-Norge

RETROSPEKTIVT MILEPÆLER OG MÅLÅR

REFERANSEÅR

2024

SAMMENLIGNING

2024

RAPPORTERINGSÅR

2025

PROSENT ENDRING FRA

FJORÅRET

% 2025/2024 2025 2030 (2050)

ÅRLIG % MÅL /

REFERANSEÅR

Klimagassutslipp innenfor Scope 1

Brutto klimagassutslipp innen Scope 1 (tCO

eq) 6,07 6,07 3,93 -35,3 % 3,48 7,11 %

Prosentdel av klimagassutslipp innenfor Scope 1 fra regulerte ordninger

for handel med utslippskvoter (%)

Klimagassutslipp innenfor Scope 2

Brutto lokasjonsbaserte klimagassutslipp innenfor Scope 2 (tCO

eq) 242 242 221 -8,7 %

Brutto markedsbaserte klimagassutslipp innenfor Scope 2 (tCO

eq) 574 574 432 -24,7 % 333 7,00 %

Vesentlige klimagassutslipp innenfor Scope 3

Samlede indirekte brutto klimagassutslipp innenfor scope 3 (tCO

eq)

lokasjonsbasert

924 244 924 244 1 384 983 49,9 %

Scope 3 oppstrøm

15 886 15 886 17 551 10,5 %

1 Kjøpte varer og tjenester 12 119 12 119 12 199 0,7 %

Se 3.6.1 Mål om utslippsreduksjon

2 Kapitalvarer 901 901 2 026 124,8 %

3 Drivstoff- og energirelaterte aktiviteter

(ikke inkludert i Scope 1 og Scope 2)

48 48 47 -2,4 %

4 Oppstrøms transport og distribusjon 95 95 109 15,2 %

5 Avfall generert fra drift 14 14 18 27,1 %

6 Forretningsreiser 1 193 1 193 1 527 28,0 %

7 Pendling for ansatte 653 653 650 -0,5 %

8 Oppstrøms leiede eiendeler 863 863 976 13,1 %

Scope 3 nedstrøms

908 358 908 358 1 367 432 50,5 %

15 Investeringer (lokasjonsbasert) 908 358 908 358 1 367 432 50,5 %

Samlede klimagassutslipp

Samlede klimagassutslipp (lokasjonsbasert) (tCO

eq) 924 492 924 492 1 385 208 49,8 %

Samlede klimagassutslipp (markedsbasert) (tCO

eq) 924 824 924 824 1 385 419 49,8 %

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1)184

RETROSPEKTIVT MILEPÆLER OG MÅLÅR

REFERANSEÅR

2024

SAMMENLIGNING

2024

RAPPORTERINGSÅR

2025

PROSENT ENDRING FRA

FJORÅRET

% 2025/2024 2025 2030 (2050)

ÅRLIG % MÅL /

REFERANSEÅR

Klimagassutslipp innenfor Scope 1

Brutto klimagassutslipp innen Scope 1 (tCO

eq) 6,07 6,07 3,93 -35,3 % 3,48 7,11 %

Prosentdel av klimagassutslipp innenfor Scope 1 fra regulerte ordninger

for handel med utslippskvoter (%)

Klimagassutslipp innenfor Scope 2

Brutto lokasjonsbaserte klimagassutslipp innenfor Scope 2 (tCO

eq) 242 242 221 -8,7 %

Brutto markedsbaserte klimagassutslipp innenfor Scope 2 (tCO

eq) 574 574 432 -24,7 % 333 7,00 %

Vesentlige klimagassutslipp innenfor Scope 3

Samlede indirekte brutto klimagassutslipp innenfor scope 3 (tCO

eq)

lokasjonsbasert

924 244 924 244 1 384 983 49,9 %

Scope 3 oppstrøm

15 886 15 886 17 551 10,5 %

1 Kjøpte varer og tjenester 12 119 12 119 12 199 0,7 %

Se 3.6.1 Mål om utslippsreduksjon

2 Kapitalvarer 901 901 2 026 124,8 %

3 Drivstoff- og energirelaterte aktiviteter

(ikke inkludert i Scope 1 og Scope 2)

48 48 47 -2,4 %

4 Oppstrøms transport og distribusjon 95 95 109 15,2 %

5 Avfall generert fra drift 14 14 18 27,1 %

6 Forretningsreiser 1 193 1 193 1 527 28,0 %

7 Pendling for ansatte 653 653 650 -0,5 %

8 Oppstrøms leiede eiendeler 863 863 976 13,1 %

Scope 3 nedstrøms

908 358 908 358 1 367 432 50,5 %

15 Investeringer (lokasjonsbasert) 908 358 908 358 1 367 432 50,5 %

Samlede klimagassutslipp

Samlede klimagassutslipp (lokasjonsbasert) (tCO

eq) 924 492 924 492 1 385 208 49,8 %

Samlede klimagassutslipp (markedsbasert) (tCO

eq) 924 824 924 824 1 385 419 49,8 %

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1) 185

Klimagassutslipp beregnes basert på to datatyper:

• Primærdata

Primærdata kan direkte relateres til spesifikke aktivi-

teter i verdikjeden, som for eksempel måleravlesning

på kWh elektrisitetsforbruk. For å beregne utslipp

multipliseres primærdataen med spesifikke utslipps-

faktorer relevant for aktiviteten. Fordelen med

primærdata er at det gir et mer presist og represent-

ativt bilde av konsernets faktiske aktiviteter. I tillegg

gjør primærdata det mulig å identifisere konkrete

utslippskilder og følge effekten av tiltak over tid.

Ulempen er at slik datainnsamling ofte krever betyde-

lig koordinering, og at datatilgjengelighet varierer

mellom leverandører og interne systemer.

• Sekundærdata

Sekundærdata benyttes der primærdata ikke er

tilgjengelig. Dette er andre estimerte data hvor

utslipp beregnes ved hjelp av bransjegjennomsnittlige

utslippsfaktorer, nasjonal eller internasjonal statistikk,

proxydata fra lignende aktiviteter samt økonomiske

data brukt som aktivitetsgrunnlag. Fordelen med

sekundærdata er at det muliggjør fullstendige bereg-

ninger også der primærdata mangler, og gir et godt

grunnlag for å identifisere utslippskategorier som

bør prioriteres for videre datainnhenting. Ulempen er

at resultatene blir mindre presise, ettersom økonomi-

ske utslippsfaktorer bygger på gjennomsnittstall som

ikke nødvendigvis reflekterer utslippsnivået til de

faktiske leverandørene.

Tabell 3-21 viser andelen av de rapporterte utslippene

som er basert på primærdata. I 2024 var 93 556 av totalt

924 244 tonn CO

e i Scope 3 basert på primærdata,

tilsvarende 10 %. Dette avviker fra tallet som ble pre-

sentert i årsrapporten for 2024. Avviket skyldes både

endringer i metoden for rapportering av konsernets

Scope 3-utslipp og at den opprinnelige rapporteringen

kun omfattet andelen primærdata for de driftsrelaterte

Scope 3-utslippene. Andelen som tidligere ble rapport-

ert for 2024 var 7,20 %, mens det oppdaterte tallet nå er

10 %, en økning på 2,8 prosentpoeng.

Tabell 3-21: Andel primærdata av rapporterte klimagassutslipp

SCOPE

RAPPORTERTE

KLIMAGASSUTSLIPP

(TCO

KLIMAGASSUTSLIPP

BASERT PÅ PRIMÆRDATA

(TCO

E) ANDEL PRIMÆRDATA

Scope 1 3,93 3,93 100 %

Scope 2 (lokasjonsbasert) 221 199 90 %

Scope 2 (markedsbasert) 432 340 79 %

Scope 3 1 384 983 90 888 7 %

Scope 3 oppstrøms 17 551 1 052 6 %

Scope 3 nedstrøms 1 367 432 89 835 7 %

hvorav utlån og leasing 340 538 89 835 26 %

hvorav investeringsporteføljen 1 026 893 0 0 %

Totale klimagassutslipp (lokasjonsbasert) 1 385 208 91 090 7 %

Totale klimagassutslipp (markedsbasert) 1 385 419 91 232 7 %

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1)186

3.8.1. Klimagassutslipp i egen drift

Konsernets klimagassutslipp i Scope 1, Scope 2 og

oppstrøms Scope 3 beregnes i hovedsak ved bruk av

en spend basert metode. SpareBank 1 Nord Norge har

koblet hver regnskapskonto i konsernets selskaper til

de næringslivssektorene (NACE) som best representer-

er typen innkjøp eller kostnad. Enkelte konti er vektet

mot flere sektorer når dette gir et mer korrekt bilde av

vare- eller tjenestekjøpet.

Basert på denne koblingen benyttes utslippsfaktorer

fra Asplan Viak AS, som er knyttet til de respektive

NACE-sektorene. Slik får hver konto en tilpasset ut-

slippsfaktor, og utslipp beregnes ved å multiplisere

kostnadsført beløp med utslippsfaktoren.

Der primærdata har vært tilgjengelig, er disse brukt i

stedet for spend baserte beregninger. Kostnader som

representerer aktiviteter med primærdata, er derfor

eliminert fra spend basert metode for å unngå dobbelt-

beregning. Dette gjelder primærdata for drivstoffor-

bruk, elektrisitets- og fjernvarmeforbruk, kilometer-

godtgjørelser og personkilometer fra flyreiser.

Ettersom store deler av beregningene for egen drift

bygger på økonomiske data og sektorsnittede utslipps-

faktorer, er utslippstallene forbundet med usikkerhet.

Slike faktorer gir et estimert, men ikke nødvendigvis

presist bilde av konsernets faktiske utslippsnivå.

Videre følger en nærmere beskrivelse av hvordan

utslippene rapporteres i de ulike kategoriene.

Scope 1

Utslipp som rapporteres i Scope 1 stammer fra for-

brenning av fossilt drivstoff som benyttes i konsernets

firmabiler. Utslippet beregnes basert på primærdata

om drivstofforbruk hentet fra drivstoffkort sammen

med tank-to-wheel faktorer som er modellert i SimaPro

av Asplan Viak AS.

Scope 2

Utslipp i Scope 2 beregnes basert på konsernets for-

bruk av elektrisitet og fjernvarme. Forbrukstallene er i

hovedsak basert på primærdata fra strømleverandører,

knyttet til målernummer registrert på konsernet eller

utleier der konsernet leier lokaler. Der primærdata man-

gler, er forbruk estimert ved hjelp av gjennomsnittlig

energiintensitet (kWh per krone) beregnet fra tilgjeng-

elige måledata. I enkelte lokaler til SpareBank 1 Regn-

skapshuset Nord-Norge AS og EiendomsMegler 1

Nord-Norge AS inngår energiforbruk (kWh) i felleskost-

nader og husleie, og det har ikke vært mulig å skille ut

kWh-forbruk og tilhørende kostnadsinformasjon. Dette

kWh-forbruket inngår derfor ikke i konsernets rapport-

erte Scope 2-utslipp, men de samlede husleie- og

felleskostnadene inngår i rapporterte utslipp i Scope 3

kategori 8 Oppstrøms leiede eiendeler.

Utslipp fra fjernvarme beregnes med en utslippsfaktor

for Tromsøs fjernvarmenettverk som inkluderer klima-

bidrag fra avfallsforbrenning, modellert i SimaPro av

Asplan Viak AS.

For lokasjonsbasert metode benyttes utslippsfaktor

for norsk forbruksmiks, modellert i SimaPro av Asplan

Viak AS. For markedsbasert metode hensyntas kon-

sernets kjøp av opprinelsesgarantier. For forbruk som

dekkes av garantier benyttes utslippsfaktor modellert

i SimaPro av Asplan Viak AS som inkluderer indirekte

utslippsbidrag fra elektrisitetsproduksjon. For resteren-

de forbruk benyttes NVEs varedeklarasjon for støm-

leverandører.

I 2025-rapporteringen er faktoren 535 g

e/kWh benyttet.

Scope 3 – kategori 1: Kjøpte varer og tjenester

Utslipp beregnes basert på kostnader konsernet har

tilknyttet innkjøp av varer og tjenester.

Scope 3 – kategori 2: Kapitalvarer

Utslipp beregnes basert på kostnader fra årets aktiver-

inger, eksempelvis kjøp av bygg og kontormøbler.

Scope 3 kategori 3: Drivstoff- og energirelaterte

aktiviteter (ikke inkludert i Scope 1 og Scope 2)

Utslipp beregnes basert på bidrag fra produksjon

og distribusjon av drivstoff (well to tank) samt tap i

overføring og distribusjon av elektrisitet. De benyttede

utslippsfaktorene er modellert i SimaPro av Asplan

Viak AS.

Scope 3 kategori 4: Oppstrøms transport

og distribusjon

Basert på spend-basert metode hvor konsernets

kostnader tilknyttet porto og frakt inkluderes.

30 Strømdeklarasjoner - NVE

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1) 187

Scope 3 kategori 5: Avfall generert fra drift

Basert på spend-basert metode hvor konsernets

kostnader tilknyttet avfallshåndtering inkluderes.

Scope 3 kategori 6: Forretningsreiser

Utslipp beregnes basert på primærdata om kilometer-

godtgjørelse og personkilometer fra flyreiser, med til-

hørende utslippsfaktorer modellert i SimaPro av Asplan

Viak AS. Det beregnes utslipp fra øvrige reiser basert

på spend-basert metode.

Scope 3 kategori 7: Pendling for ansatte

Utslipp fra ansattependling er beregnet basert på

statistikk fra Nøkkeltallsrapport 2024 Nasjonal reise-

vaneundersøkelse

, som benyttes som beste estimat

for de ansattes antatte reisemønstre. Fra statistikken

hentes både fordeling av transportmidler (60 % bil,

19 % buss og 21 % gange/sykkel) og gjennomsnittlig

reiselengde per arbeidsdag. All kollektivtransport er i

beregningene definert som buss. Antall pendlingsdager

er satt til 230, i tråd med beregningsforutsetninger for

antall arbeidsdager per årsverk fra Skatteetaten/SSB.

Hjemmekontor er ikke hensyntatt grunnet manglende

data. Utslippsfaktorer for bil og buss er hentet fra

Klimatsmart Semester.

Sammenligningstall for 2024

er beregnet ved å multiplisere utslippsintensiteten per

årsverk fra 2025-beregningen med antall årsverk i 2024.

Scope 3 kategori 8: Oppstrøms leiede eiendeler

Basert på spend-basert metode hvor konsernets

kostnader tilknyttet husleie og leie av maskiner, utstyr,

transportmidler og parkering inkluderes.

Tabell 3-22: Konsernets klimagassutslipp i utlåns- og leasingporteføljen

31 Reisevaner 2024 | Statens vegvesen

32 https://klimatsmartsemester.se/sa-har-vi-raknat

33 Partnership for Carbon Accounting Financials

34 Veileder for beregning av finansierte klimagassutslipp

UTLÅN OG LEASING FORDELT PÅ SEKTOR OG NÆRING

2025 2024

UTLÅN OG

LEASING (MNOK)

SCOPE 1+2 SCOPE 3

UTLÅN OG

LEASING (MNOK)

SCOPE 1+2 SCOPE 3

FINANSIERTE

UTSLIPP SCOPE

1+2 (TCO

PROSENTANDEL

AV TOTALE

FINANSIERTE

UTSLIPP

VEKTET

DATAKVALITET

FINANSIERTE

UTSLIPP SCOPE 3

(TCO

VEKTET

DATAKVALITET

FINANSIERTE

UTSLIPP SCOPE

1+2 (TCO

PROSENTANDEL

AV TOTALE

FINANSIERTE

UTSLIPP

VEKTET

DATAKVALITET

FINANSIERTE

UTSLIPP SCOPE 3

(TCO

VEKTET

DATAKVALITET

Jordbruk og skogbruk 1 651 67 380 20 % 3,00 24 585 5.00 1 505 68 947 22 % 3,00 22 409 5,00

Fiske, fangst og akvakultur 14 560 39 892 12 % 3,69 91 202 3,69 12 675 36 971 12 % 3,70 54 475 3,79

hvorav fiske og fangst 8 583 5 534 2 % 4,11 33 325 4,11 8 450 5 331 2 % 4,10 32 312 4,10

hvorav Akvakultur 5 036 32 078 9 % 2,89 45 228 2,89 2 889 29 314 9 % 2,76 10 884 3,15

hvorav Tjenester tilknyttet fiske, fangst og akvakultur 941 2 280 1 % 4,14 12 650 4,14 1 335 2 325 1 % 3,21 11 279 3,21

Bergverksdrift og utvinning 52 585 0 % 4,07 626 4,07 43 822 0 % 4,08 855 4,08

Industri 2 362 62 175 18 % 4,06 58 192 4,06 2 330 84 935 27 % 4,06 69 035 4,06

Forsyning av elektrisitet, gass, damp og kjøleluft 2 282 2 493 1 % 3,53 1 083 3,53 2 502 2 388 1 % 3,10 665 4,00

Vannforsyning, avløps-, renovasjons- og oppryddingsvirksomhet 378 20 463 6 % 4,03 13 233 4,03 305 15 193 5 % 4,05 9 824 4,05

Bygge- og anleggsvirksomhet 2 177 3 178 1 % 4,33 42 644 4,33 2 047 3 208 1 % 4,26 42 291 4,26

Varehandel 1 879 6 731 2 % 4,20 40 078 4,20 1 873 5 419 2 % 4,21 32 439 4,21

Transport og lagring 4 791 117 991 35 % 4,10 94 730 4,10 4 046 72 484 23 % 4,28 83 699 4,28

Overnattings- og serveringsvirksomhet 885 933 0 % 4,16 6 969 4,16 846 888 0 % 4,16 6 226 4,16

Utgivelse, kringkasting, innholdsproduksjon og distribusjonsvirksomhet 53 3 0 % 4,69 522 4,69 36 4 0 % 4,70 353 4,70

Årsberetning ▶ Bærekraft ▶ Miljøinformasjon ▶ Klimaendringer (ESRS E1)188

3.8.2. Klimagassutslipp i utlåns- og

leasingporteføljen

Konsernets klimagassutslipp i utlåns- og leasingporte-

føljen (Tabell 3-22) beregnes basert på metodene til

PCAF

, supplert med anbefalinger fra Finans Norges

veileder for beregning av finansierte utslipp.