Årsrapport
2024
2
Om SpareBank 1 Nord-Norge
Innhold
OM SPAREBANK 1 NORD-NORGE
Fra konsernsjefen 05
Forretningsstrategi 08
Organisasjon 10
Samfunnsløftet i 2024 12
Nøkkeltall 14
Resultatanalyse 17
ÅRSREGNSKAP 2024
Resultatregnskap 232
Balanse 233
Endringer i egenkapitalen 234
Kontantstrømoppstilling 236
Noter 237
Erklæring fra styret og konsernsjef 328
Revisors beretning 329
Alternative resultatmål 337
BÆREKRAFTSRAPPORTERING
1. Generell informasjon 64
2. Taksonomi 85
3. Klimaendringer 138
4. Biodiversitet og økosystemer 168
5. Egne ansatte 172
6. Berørte lokalsamfunn 186
7. Forbrukere og sluttbrukere 192
8. Forretningsførsel 200
Vedlegg 208
ÅRSBERETNING
Hovedtrekk 2024 20
Finansielle mål og måloppnåelse 22
Morselskapet 23
Datterselskapene 24
SpareBank 1-alliansen 26
Redegjørelse for årsregnskapet 28
Risikostyring og internkontroll 36
Regulatoriske rammebetingelser 36
Redegjørelse om foretaksstyring 40
3
Om SpareBank 1 Nord-Norge
4
Om SpareBank 1 Nord-Norge
Fra konsernsjefen
Mitt første år som konsernsjef har vært et år preget av store kontraster.
Krig i Midtøsten, krig i Ukraina og hybrid krigføring rett utenfor vår egen
stuedør har preget nyhetsbildet. Kampen mot inflasjonen har vedvart, og
rentekuttene som var bebudet i 2024 ble færre enn ventet, og for oss i Norge
uteble de helt. Klimakrisene og ekstremvær har kommet både oftere, sterkere
og langt nærmere oss enn vi hadde forventet. Summen av dette er ytterligere
ustabilitet og uro.
M
idt oppi alt dette er hverdagen i Nord-
Norge forbausende normal. Landsdelen
kan nesten fremstå som litt usårbar, og
foreløpig er det ikke mange som direkte har
merket konsekvensene av en urolig verden. Dette
kan vi primært takke to forhold for: vi eksporterer
varer verden trenger, og den norske krona er
usedvanlig svak. Dette egentlige sykdomstegnet
slår altså foreløpig ut i vår favør.
Det aller tydeligste symptomet er den enorme
tilstrømmingen av turister vi har sett gjennom hele
2024. Mot slutten av året hadde Tromsø hele 29
direkte flyruter til utlandet. Det er mer enn alle
andre norske byer, med unntak av Oslo. 2024 ble
også året da nærmest hele landsdelen opplevde
tilstrømming av turister, selv om det fortsatt er
Lofoten og området rundt Tromsø som merker det
sterkest. Den lave kronekursen gjør det overkom-
melig for mange å komme til landsdelen, men
turistene kommer selvsagt først og fremst fordi
Nord-Norge har så mye å tilby. I så måte er det
morsomt å løfte frem det nye begrepet Coolca-
tion. Her er vi tilbake til det å ha fordeler av andres
ulemper: når klimaendringene gjør kloden varmere
kommer folk nordover – for å kjøle seg ned.
Med vekst i turismen og med en sjømateksport
som nok en gang satte ny rekord, med 175,4
milliarder kroner, går næringslivet i nord godt. Det
er praktisk talt ingen arbeidsledighet, og antallet
konkurser er fortsatt på et lavt nivå. Få konkurser
er selve nøkkelen til økonomisk suksess. Så kan
man dvele litt ved den svake kronekursen. Hva vil
konsekvensen være dersom krona skulle styrke
seg? Vi vet at kostnadene i bedriftene ofte øker
når det er gode tider, og de er vanskelig å redus-
ere når nedgangstidene kommer. Foreløpig er det
likevel lite som tyder på en styrking av krona, og
håpet er at næringslivet i nord kan fortsette å nyte
godt av svak valuta, men benytte de gode tidene
til å ruste seg for de dårlige. For de vil komme. Vi
vet bare ikke når.
I SpareBank 1 Nord-Norge (SNN) har 2024 brakt
med seg flere ting det er verdt å nevne. Det er
selvsagt umulig å ikke starte med å løfte frem de
økonomiske resultatene. 4 512 mill. kroner før skatt,
og en egenkapitalavkastning på 21,8 % er sterkt.
Det kan SNN takke sine dyktige ansatte for, men
selvsagt også en makroøkonomi som har svingt i
vår favør.
I første kvartal sluttet konserndirektør for
Innovasjon og forretningsutvikling, Bjørn Tore
Markussen. Han gikk tilbake til jobb i Fors-
varet, og ble erstattet av Birgitte Nygård
Vibe. Hun kom fra Google i Irland,
5
Om SpareBank 1 Nord-Norge
og brakte med seg både fersk og annerledes
kompetanse. Det å hente nye impulser, også til
stillinger i konsernledelsen, er viktig. Verden endrer
seg raskt, og kundeforventningene likeså. Gjennom
året har SNN rettet fokus mot kundesentrisitet og
anvendelse av kunstig intelligens. Å kunne hente
inspirasjon og kompetanse fra et verdensledende
selskap som Google er helt suverent.
Og nettopp det faktum at kundeforventningene
er i stadig endring, og at SNN må jobbe hardt og
målrettet for å henge med, var årsaken til at en
større organisasjonsendring ble planlagt i andre
halvår 2024. Endringene medførte at SNN fra
1. januar 2025 gikk fra 7 til 6 enheter, og dermed
også fra 7 til 6 direktører i konsernledelsen. Både
Lasse Hagerupsen og Turid Aspenes ble takket av,
og konsernet har i skrivende stund ennå ikke ansatt
ny direktør for personmarkedet, der Bjørn Bardal
inntil videre er konstituert. Ambisjonene med
organisasjonsendringene er å skape økt gjennom-
føringskraft ved å rendyrke og styrke enhetene
våre innenfor tre hovedområder: Virksomhets- og
risikostyring, kunde- og forretningsverdi og forret-
ningsutvikling, effektivitet og støtte.
Et annet grep som ble tatt i den forbindelse var
å knytte datterselskapene tettere på morbank,
og gjennom tydeligere eierstyringspolitikk ønsker
SNN å gjøre det samme hva produktselskaper og
SpareBank 1 Utvikling gjelder. Standardisering vil gi
ny kraft og lavere kostnader.
Høsten 2024 ble det derfor igangsatt et eget
forenklingsprosjekt med nettopp kostnadskontroll
som hovedanliggende. Prosjektet, kalt GENI (Gjør
det ENkelt og Intelligent) har en ganske enkel
ambisjon; ved turnover skal konserent bare
erstatte 80 prosent av de som slutter. Prosjektet
søker også å fjerne unyttige oppgaver, og at
SNNs medarbeidere gjennom tilføring av helt
fersk kompetanse skal settes i stand til å
håndtere helt nye oppgaver. Dette
skal gjøre prosessene våre mer
smidige, mer kundeorienterte – og det vil spare
SNN for kostnader. Prosjektet er planlagt å vare
ut 2027, og responsen fra markedet har så langt
vært god. Prosjektet skal kjøres i henhold til SNNS
verdier: ekte, nært og enkelt. Verdiene er nye av
2024, og ble etablert i tett samarbeid med alle
medarbeidere i konsernet.
Året vi legger bak oss er sterkt preget av
konsolidering i bankmarkedet, og særlig blant
sparebankene. Det er ikke mange tiår siden det
fantes over 600 sparebanker i landet. Nå er tallet
80. Av fusjonene som ble gjennomført i 2024 var
det særlig den mellom Sparebanken Vest og
Sparebanken Sør som ga gjenlyd. Ikke fordi det
var spesielt uventet, eller at den nye banken ble
spesielt stor. Men fordi den nye Sparebanken
Norge har signalisert en ambisjon om å være en
nasjonal bank. Med det fravikes på sett og vis det
typisk «sparebankske» – det å være en lokal bank
for et definert geografisk område.
Også i egen Sparebank 1-allianse har det vært
fusjoner i året som har gått. SpareBank 1 SR-Bank
og SpareBank 1 Sørøst-Norge har blitt til SpareBank
1 Sør-Norge, mens SpareBank 1 Østlandet har
fusjonert med Toten Sparebank. Dette forrykker på
sett og vis den interne balansen og styrkeforhol-
det, men det skal alliansen tåle fint.
Men det er ikke bare konsolidering som har preget
sparebanksektoren i 2024. I november la nemlig
det regjeringsoppnevnte Sparebankutvalget frem
sin rapport. Rapporten kom som følge av et visst
trykk fra EBA (Den europeiske banktilsyns-
myndighet), og det var knyttet stor spenning
til hva utvalget ville falle ned på når det gjaldt
egenkapitalbevisets stilling, og det faktum at
egenkapitalbeviset som instrument skiller seg fra
vanlige aksjer, noe EBA har virket å være kritisk til.
Utvalgets anbefaling ble likevel at egenkapitalbev-
iset bør bestå, men at grunnfondet sidestilles med
eierkapitalen ved eventuelle tap.
6
Om SpareBank 1 Nord-Norge
Hanne Karoline Kræmer
konsernsjef
Litt mer overraskende var det at utvalget med
stor tydelighet anbefalte at retten til å betale ut
kundeutbytte fra samfunnsutbyttet burde opphøre.
Denne ordningen har eksistert siden 2009, og den
gir også skattefradrag på det som betales ut som
kundeutbytte, noe som direkte påvirker kundeutbyt-
tebankenes resultat positivt. Standpunktet har
ført til en viss splid sparebankene imellom. Det er
i dag ni banker som betaler ut kundeutbytte, og
disse er selvsagt for at praksisen skal videreføres.
Men også flere av bankene som foreløpig ikke har
benyttet seg av muligheten har flagget standpunkt
for kundeutbytte. Sparebankutvalgets rapport er
planlagt politisk behandlet våren 2025, og endelig
utfall vil ikke være klart før etter dette.
Da 2024 gikk mot slutten ble det klart at USA ville
få ny president fra 2025. Nå er det langt fra Nord-
Norge til USA, men det er likevel ventet at Trump
II vil påvirke hele verden, også økonomisk. For oss,
langt nord i fredelige Norge, betyr mulige tollmurer
litt mer utfordrende tider. Nord-Norge eksporterer
jo blant annet fisk og sjømat til USA. Hva fasiten
blir er det for tidlig å si noe om. Enn så lenge går
Nord-Norge godt. Og når det går godt i landsdelen,
går det ofte også godt i banken. SpareBank 1 Nord-
Norge gyver løs på 2025 med optimisme, og vår
visjon står fjellstøtt; For Nord-Norge!
7
Om SpareBank 1 Nord-Norge
Sentralt i rammestyringen i SpareBank 1 Nord-Norge
(SNN) står konsernets strategiske kompass. Det
beskriver konsernets verdier, finansielle og strategiske
mål, overordnede prinsipper og visjon. Å styre etter
et strategisk kompass gjør det mulig å treffe gode
beslutninger, også i en tid hvor omgivelsene og
markedsforholdene endrer seg raskt.
Visjon og verdier
Øverst peker kompasset på vår visjon: For Nord-Norge!
Den indikerer både hva SNN er, og hvem SNN er til for.
Den innerste sirkelen beskriver verdiene til SNN, som er
grunnlaget for alt SNN gjør, og som styrer holdningene
og handlingene våre:
Ekte: Vi er ærlige og transparente i alt vi gjør. Vi stikker
ikke ting under teppet, men sier det som det er. Dette
gjelder både i tilbakemeldinger og i hvorfor vi gjør hva
vi gjør. Ekthet skaper tillit og bygger sterke relasjoner
med våre kunder og kolleger.
Nær: Vi er tett på våre ansatte, kunder og lokalsam-
funn. Vi forstår deres behov og utfordringer, og vi
er alltid tilgjengelige for å hjelpe. Vår nærhet gir oss
muligheten til å tilby skreddersydde løsninger som
virkelig gjør en forskjell.
Enkelt: Vi streber etter å gjøre ting så enkelt som mulig
for våre kunder og ansatte. Vi kutter unødvendige
kostnader og effektiviserer prosesser for å sikre at vi
leverer tjenester på en rask og effektiv måte. Enkelhet
er nøkkelen til å oppnå våre mål uten å komplisere ting
unødvendig.
Finansielle mål
Den hvite sirkelen inneholder konsernets finansielle
mål: lønnsomhet, effektivitet, soliditet og utbytte.
Tabellen under viser hvilke nivåer vi har levert på de
seneste årene.
Strategiske mål
Forretningsstrategien er basert på prinsippet om felles
verdiskaping. Det innebærer at SNN ikke utelukkende
er opptatt av å skape verdi for oss selv og våre eiere.
SNN er også opptatt av å skape verdi for kunden,
og for landsdelen vi er en del av. SNN har derfor tre
likestilte strategiske mål.
Skape verdi for kunder: SNN skal være førstevalget
til folk og bedrifter. Det innebærer at SNN er den
foretrukne partneren for finansielle tjenester, både for
privatkunder og bedriftskunder.
Skape verdi for SpareBank 1 Nord-Norge: SNN skal ha
engasjerte ansatte i en inkluderende organisasjon. Det
innebærer at SNNs ansatte er engasjerte i vårt arbeid
og våre oppgaver, fordi det gir mestring og energi.
Vi opplever å være inkludert, å bli sett, anerkjent – og
at vår innsats er viktig. Vi legger også til rette for at
mangfoldet vårt får gode vekstvilkår, og trives med
den forskjelligheten vi har hos oss.
Skape verdi for Nord-Norge: SNN skal bidra til at
Nord-Norge er en attraktiv landsdel. Det innebærer
at SNN på tvers av vår virksomhet gjør vårt for at
Nord-Norge blir et enda bedre sted for både folk og
bedrifter. Det er gjennom å bidra til å skape verdi for
Nord-Norge vi bidrar til at det enorme verdiskapings-
potensialet i nord kan tas ut. Og det er gjennom å
bidra til å skape verdi for Nord-Norge vi på lang sikt
sikrer vårt eget eksistensgrunnlag.
Forretningsstrategi
Bedre enn noen andre skal vi forstå og gjøre det
som er viktig for folk og næringsliv i Nord-Norge.
2020 2021 2022 2023 2024
Lønnsomhet
(ROE)
12,6 % 15,10 % 11,9 % 16,4 % 21,8 %
Effektivitet 40,0 % 40,6 % 40,3 % 36,0 % 30,2 %
Soliditet (ren
kjernekapital-
dekning)
17,5 % 18,7 % 17,3 % 17,1 % 16,8 %
Utbytte per
egenkapital-
bevis
3,9 kr 10,4 kr 8,2 kr 7,0 kr 8,75 kr
8
Om SpareBank 1 Nord-Norge
F
ø
r
s
t
e
v
a
l
g
e
t
t
i
l
f
o
l
k
o
g
b
e
d
r
i
f
t
e
r
E
n
g
a
s
j
e
r
t
o
g
i
n
k
l
u
d
e
r
e
n
d
e
L
ø
n
n
s
o
m
h
e
t
E
f
f
e
k
t
i
v
i
t
e
t
U
t
b
y
t
t
e
A
t
t
r
a
k
t
i
v
l
a
n
d
s
d
e
l
S
o
l
i
d
i
t
e
t
For Nord-Norge!
Ekte
Nær
Enkelt
K
L
I
M
A
A
V
T
R
Y
K
K
Strategiske prinsipper
Vårt strategiske kompass hviler på våre strategiske
prinsipper, som skal gjennomsyre hvordan SNN skal
handle for å oppfylle vår visjon.
Kundeorientert: Det første prinsippet vårt er at
SNN er kundeorientert. Det innebærer at SNN setter
kunden først, og at vi til enhver tid forstår kundens
utfordringer og behov, og aktivt utvikler og prior-
iterer løsninger som møter forventningene. Fordi
det er gjennom å levere det kundene forventer, til
enhver tid, at vi skaper verdi for konsernet, for våre
ansatte og for våre eiere.
Kvalitet: Det andre prinsippet vårt er at SNN skal
ha kvalitet i alt vi gjør. Vi gjør de riktige tingene
riktig, og legger vår ære i å være et finanskonsern
som er til å stole på. Vi har etablert gode styrende
dokumenter som alle i konsernet etterlever.
Innsikt: Det tredje prinsippet vårt er at SNN alltid
skal være innsiktsdrevet. Det innebærer at vi alltid
legger innsikt og kunnskap til grunn for beslutnin-
gene våre. Vi tror ikke, vi synser ikke, vi tar ikke
avgjørelser utelukkende basert på magefølelsen. Vi
kjenner våre kunder, leverandører, egne ansatte og
andre interessenter – og ikke minst landsdelen
vår. Dette grunnlaget skal vi anvende riktig, til
enhver tid.
Klimaavtrykk: Det fjerde prinsippet vårt handler
om klimaavtrykk. Som verdens nordligste finan-
skonsern skal SNN særlig ta hensyn til forhold
som angår arktiske områder. SpareBank 1 Nord-
Norge har en vedtatt ambisjon om å være en
pådriver for en bærekraftig fremtid i nord. I denne
ambisjonen ligger en forpliktelse om å redusere
eget klimaavtrykk, og samtidig bruke vår sterke
påvirkningskraft i samfunnet til å motivere til
bærekraftig utvikling. Konsernets vesentlighet-
sanalyse definerer hvilke bærekrafttemaer
som er strategisk viktig for SpareBank 1 Nord-
Norge. Disse skal inkluderes og tas med i all
vår virksomhet. Dette gjelder både måten
virksomheten drives på og de krav vi stiller
til kunder, leverandører, egne ansatte
og andre interessenter.
Forretningsstrategi
9
Om SpareBank 1 Nord-Norge
Representantskapet
Styret
Internrevisjon
Konsernsjef
Hanne Karoline Kræmer
Bedriftsmarked
Trude Glad
Innovasjon og
forretningsutvikling
Bjørn-Tore Markussen til 08.04.24
Stein-Vidar Loftås (konst.) 09.04.24–20.10.24
Birgitte Nygård Vibe fra 21.10.24
Organisasjon
Turid Aspenes
Kreditt og
risikostyring
Marius Nilsen
Økonomi og finans
Bengt Olsen
Compliance
Markus Kyrre Leistad
Kommunikasjon,
samfunn og bærekraft
Stein Vidar Loftås
Organisasjon
Organisasjonskart (bank) per des. 2024
Personmarked
Lasse Hagerupsen til 30.11.24
Bjørn Bardal (konst.) fra 01.12.24
10
Om SpareBank 1 Nord-Norge
Organisatoriske endringer i 2024
BANKVIRKSOMHETEN SPAREBANK 1 REGNSKAPSHUSET
NORD-NORGE
SPAREBANK 1 FINANS
NORD-NORGE
EIENDOMSMEGLER 1
NORD-NORGE
Ingen større organisatoriske endringer
i løpet av året.
Ingen større organisatoriske endringer
i løpet av året.
Ingen større organisatoriske endringer
i løpet av året.
Ingen større organisatoriske endringer
i løpet av året.
Organisasjon
11
Om SpareBank 1 Nord-Norge
Samfunnsløftet
i 2024
Samfunnets eierandel i SpareBank 1 Nord-Norge er på 53,6 prosent, og utbyttet herfra
forvaltes gjennom Samfunnsløftet. Samfunnsutbyttet skal brukes slik at det bidrar til
verdiskaping i og utvikling av Nord-Norge.
I 2024 gjennomførte Samfunnsløftet en ekstern evaluering som fastslår at
Samfunnsløftets tildelinger har gunstige effekter på målene om verdiskaping, utvikling
og å gjøre Nord-Norge til en enda bedre plass å bo. For å videreutvikle satsingen
er en av anbefalingene fra evalueringen at Samfunnløftet utvikler et enda bredere
kunnskapsgrunnlag og systematiserer dialogen med interessenter bedre.
Anbefalingene er allerede tatt inn i arbeidet med ny strategi, som har som mål å
være ferdigstilt i løpet av 2025.
Nøkkeltall Samfunnsløftet i 2024
Tall for 2023 og endring fra foregående år i parentes.
1 504
prosjekter fikk støtte
(1 408 / +6,8 %)
366,7
mill. kroner ble tildelt
(428,3 mill. kr. / –14,4 %)
2 478
søknader ble sendt inn
(2 283 / +8,5 %)
965
mill. kroner ble det søkt om
(1 029 mill. kr. / –6,2 %)
12
Om SpareBank 1 Nord-Norge
S
amfunnsutbyttet fra 2023 var på totalt 813
millioner kroner, hvor 276 millioner ble fordelt til
de ulike områdene i Samfunnsløftet i 2024.
Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge
mottok de øvrige 537 millioner kroner. Stiftelsen skal
videreføre sparebanktradisjonen. Langsiktig sparing
i stiftelsen skal sørge for at samfunnet fortsatt kan
være bankens eier, dersom banken en dag har behov
for mer penger fra eierne. Uten dette kan samfunnets
eierskap utvannes. Stiftelsen er også bankens største
nordnorske eier, og overskuddet deres går også til
samfunnsnyttige prosjekter i nord. Du kan lese mer om
stiftelsen på snnstiftelsen.no.
Den største tildelingen i 2024 gikk til Altaparken/
Álttáparka Arena-prosjektet, som fikk 20 millioner
kroner. Prosjektet har som mål å etablere et klubbhus,
flerbrukshall og fotballstadion, med en total kostnads-
ramme på 204,78 millioner kroner.
TV-aksjonen 2024, «Sammen for små helter», fikk en
rekordstor tildeling på 5 millioner kroner. TV-aksjonen
gikk til Barnekreftforeningens arbeid med å etablere
familiehus i nær tilknytning til universitetssykehusene
for alvorlig syke barn og deres familier.
Samfunnsløftets Talentstipend ble delt ut til unge
talenter innen kategoriene idrett, kunst og kultur og
bærekraftig pådriver. 11 topptalenter fikk 150 000
kroner hver, mens 18 talenter fikk et utviklingsstipend
på 50 000 kroner hver, til sammen 2,55 millioner kroner.
Kunstnerstipendet ble i 2024 delt ut for andre gang, og
30 yrkesaktive kunstnere i Nord-Norge mottok 150 000
kroner hver, totalt 4,5 millioner kroner.
Alle tildelinger publiseres på nettsiden
samfunnsløftet.snn.no.
Utvalgte tildelinger
TALENTSTIPEND: Årets mottakere samlet i Tromsø. Foto: Håkon Steinmo
13
Om SpareBank 1 Nord-Norge
Nøkkeltall
Fra resultatregnskapet konsern
BELØP I MILL. KRONER NOTE 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015
Netto renteinntekter 19 4 028 3 627 2 556 2 014 2 068 2 097 1 896 1 770 1 644 1 512
Netto provisjons- og andre
inntekter
20 1 541 1 404 1 234 1 499 1 299 1 116 1 057 992 924 933
Netto inntekter på finansielle
investeringer
21 1 057 183 274 794 693 911 463 552 509 249
Sum netto inntekter 6 626 5 214 4 064 4 307 4 060 4 124 3 416 3 314 3 077 2 694
Personalkostnader 22 1 102 1 000 844 936 869 834 748 708 689 850
Andre driftskostnader 23 901 825 793 812 757 806 726 658 631 611
Sum kostnader 2 003 1 825 1 637 1 748 1 626 1 640 1 474 1 366 1 320 1 461
Resultat før tap 4 623 3 389 2 427 2 559 2 434 2 484 1 942 1 948 1 757 1 233
Tap 13 110 116 63 –235 332 11 22 184 213 200
Resultat før skatt 4 513 3 273 2 364 2 794 2 102 2 473 1 920 1 764 1 544 1 033
Skatt 25 849 725 513 499 360 409 374 324 291 163
Resultat fra virksomhet holdt
for salg
–2 –4 –5
Minoritetsinteresser 33 27 27 12 –7
Resultat for regnskapsåret
(kontrollerende interesses andel)
3 631 2 521 1 824 2 283 1 742 2 062 1 542 1 440 1 253 872
Fra balansen konsern
BELØP I MILL. KRONER NOTE 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015
Kontanter, utlån til og fordringer
på kredittinstitusjoner
10 3 798 2 706 1 932 1 764 1 894 1 471 3 786 3 431 2 721 2 398
Aksjer, obligasjoner og andre
rentebærende instrumenter
28,29 26 743 20 975 21 059 21 758 20 570 17 738 14 565 11 811 10 470 11 747
Brutto utlån til og fordringer
på kunder
11 101 828 98 789 93 514 90 035 89 038 86 771 82 145 75 003 70 763 64 053
Individuelle nedskrivninger 13 –216 –154 –169
Gruppenedskrivninger 13 –300 –373 –247
Tapsavsetninger utlån trinn 1 11,13 –114 –152 –205 –198 –354 –189 –192
Tapsavsetninger utlån trinn 2 11,13 –334 –343 –275 –294 –302 –142 –157
Tapsavsetninger utlån trinn 3 11,13 –377 –261 –184 –200 –167 –151 –162
Andre eiendeler 34 3 304 6 425 6 478 6 315 6 619 6 026 6 171 7 457 7 074 7 621
Sum eiendeler 134 848 128 138 122 319 119 180 117 298 111 524 106 156 97 186 90 501 85 403
Gjeld til kredittinstitusjoner 10 761 1 164 1 185 1 092 1 272 563 187 434 818 1 816
Innskudd fra og gjeld til kunder 35 87 618 82 495 79 484 76 149 73 158 68 030 63 985 57 849 53 870 48 087
Gjeld stiftet ved utstedelse av
verdipapirer
36 13 756 13 970 15 336 17 527 23 167 24 786 25 135 23 552 21 165 21 470
Andre forpliktelser 37 4 764 4 952 4 673 3 199 3 629 2 923 2 591 2 202 2 287 2 719
Ansvarlig lånekapital 38 9 435 8 367 5 718 4 560 1 050 1 050 1 200 850 1 350 1 350
Fondsobligasjon klassifisert
som egenkapital
42 1 450 1 250 600 780 780 780 780 530
Sum egenkapital ekslusive
fondsobligasjon
41 17 889 15 940 15 323 15 873 14 242 13 392 12 278 11 769 11 011 9 961
Sum gjeld og egenkapital 135 673 128 138 122 319 119 180 117 298 111 524 106 156 97 186 90 501 85 403
14
Om SpareBank 1 Nord-Norge
Nøkkeltall konsern
BELØP I MILL. KRONER NOTE 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015
Egenkapitalavkastning (1) 41 21,8 % 16,4 % 11,9 % 15,1 % 12,6 % 15,9 % 12,9 % 12,9 % 12,0 % 9,1 %
Kostnadsprosent konsern (2) 23 30,2 % 35,0 % 40,3 % 40,6 % 40,0 % 39,8 % 43,1 % 41,2 % 42,9 % 54,2 %
Kostnadsprosent morbank (2) 23 27,0 % 25,1 % 31,6 % 33,7 % 37,7 % 28,8 % 38,8 % 36,9 % 35,4 % 52,4 %
Utlån til kunder inkl formidlingslån (3) 11 152 981 145 742 133 243 125 739 127 122 121 734 114 117 105 485 96 287 88 403
Utlånsvekst inkl. formidlingslån
siste 12 mnd (3)
11 5,0 % 7,7 % 6,0 % –1,1 % 4,4 % 6,7 % 8,2 % 9,6 % 8,9 % 4,0 %
Utlånsvekst siste 12 mnd 11 3,9 % 5,6 % 3,9 % 1,1 % 3,8 % 6,0 % 7,8 % 6,0 % 10,5 % 4,6 %
Innskudd fra kunder 35 87 618 82 495 79 484 76 149 73 158 68 030 63 985 57 849 53 870 48 087
Innskuddsvekst siste 12 mnd 35 6,2 % 3,8 % 4,4 % 4,1 % 7,5 % 6,3 % 10,6 % 7,4 % 12,0 % 5,1 %
Andel utlån overført til SpareBank 1
Boligkreditt av totale lån i
personmarked
12 48,8 % 48,0 % 44,1 % 41,7 % 42,5 % 41,3 % 39,8 % 40,0 % 36,7 % 38,2 %
Andel utlån overført til SpareBank 1
Boligkreditt av totale utlån
12 31,8 % 31,1 % 29,8 % 28,4 % 29,3 % 29,6 % 29,1 % 28,9 % 26,5 % 27,5 %
Innskuddsdekning inkl.
formidlingslån (4)
35 57,3 % 57,5 % 59,7 % 60,6 % 57,6 % 55,9 % 56,1 % 54,8 % 55,9 % 54,4 %
Innskuddsdekning (5) 35 85,4 % 83,5 % 85,0 % 84,6 % 82,2 % 79,4 % 79,1 % 77,1 % 76,1 % 75,1 %
Sum eiendeler 135 673 128 138 122 319 119 180 117 298 111 524 106 156 97 186 90 501 85 403
Gjennomsnittlig forvaltningskapital
(6)
132 721 127 155 122 377 120 264 115 736 108 989 101 855 93 905 89 168 84 039
Antall kontorer 15 15 15 15 36 38 38 38 38 62
Antall årsverk konsern 22 986 956 852 853 897 904 841 784 774 830
Antall årsverk morbank 22 541 521 508 515 565 584 559 538 510 618
Antall årsverk datterselskap 22 445 435 344 338 332 320 282 246 264 212
Netto andre inntekter i % av sum
netto inntekter
21 23,3 % 26,9 % 30,4 % 34,8 % 32,0 % 27,1 % 30,9 % 29,9 % 30,0 % 34,6 %
Ren kjernekapital 5 14 054 13 466 12 351 13 097 12 019 11 472 10 334 9 992 9 155 8 367
Ren kjernekapitaldekning 5 16,8 % 17,1 % 17,3 % 18,7 % 17,5 % 17,2 % 14,5 % 14,9 % 15,0 % 13,9 %
Kjernekapital 5 15 728 14 847 13 082 14 001 12 991 12 496 11 396 10 857 9 951 9 110
Kjernekapitaldekning 5 18,8 % 18,9 % 18,3 % 20,0 % 18,9 % 18,8 % 16,0 % 16,2 % 16,3 % 15,1 %
Ansvarlig kapital 5 17 829 16 824 14 230 15 109 14 366 13 726 12 904 12 141 11 229 10 358
Kapitaldekning 5 21,3 % 21,4 % 19,9 % 21,6 % 20,9 % 20,6 % 18,1 % 18,1 % 18,4 % 17,2 %
Risikovektet beregningsgrunnlag 5 83 678 78 527 71 399 70 059 68 588 66 609 71 167 67 223 61 120 60 328
Uvektet kjernekapitalandel
(Leverage ratio)
5 7,8 % 7,9 % 7,4 % 8,3 % 7,6 % 7,7 % 7,2 % 7,2 % 7,0 % 6,1 %
Tap på utlån i % av brutto utlån
inkl. formidlingslån (3)
13 0,07 % 0,08 % 0,05 % -0,18 % 0,26 % 0,01 % 0,02 % 0,17 % 0,22 % 0,22 %
Misligholde og tapsutsatte
engasjementer i % av brutto utlån
inkl. formidlingslån (3)
13 1,16 % 0,59 % 0,49 % 0,43 % 0,29 % 0,29 % 0,37 % 0,84 % 0,31 % 0,30 %
Netto misligholdte og tapsutsatte
engasjementer i % av brutto utlån
inkl. formidlingslån
13 0,91 % 0,40 % 0,35 % 0,27 % 0,16 % 0,16 % 0,23 % 0,65 % 0,37 % 0,39 %
Tapsavsetningsgrad (7) 13 21,40 % 31,60 % 28,90 % 36,70 % 44,80 % 43,20 % 38,40 % 23,76 %
30,08 % 32,82 %
1) Resultat etter skatt i forhold til gjennomsnittlig egenkapital, beregnet som snitt av kvartalsvis egenkapital, IB 01.01 og UB 31.12. Bankens utstedte
fondsobligasjoner er regnskapsmessig klassifisert som egenkapital. I beregningen av egenkapitalavkastning er imidlertid fondsobligasjoner holdt utenfor,
og tilhørende rentekostnader fratrukket i resultatet
2) Sum kostnader i forhold til sum netto inntekter
3) I formidlingslån inngår lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS, som er fraregnet i balansen
4) Innskudd fra kunder i prosent av brutto ulån inklusive formidlingslån
5) Innskudd fra kunder i prosent av brutto utlån
6) Gjennomsnittlig forvaltningskapital er beregnet som et snitt av IB 01.01, og forvaltningskapital UB hvert kvartal
7) Trinn 3 tapsavsetninger i forhold til sum misligholdte- og tapsutsatte engasjementer
15
Om SpareBank 1 Nord-Norge
Nøkkeltall egenkapitalbevis (EK-bevis) NONG
Utstedte fondsobligasjoner i SpareBank 1 Nord-Norge, 1 450 mill. kroner, omfattes ikke av definisjonen på gjeld i
IFRS-regelverket, og er derfor klassifisert som egenkapital. Påløpte renter på fondsobligasjonene, 100 mill. kroner,
er på denne bakgrunn ikke kostnadsført i resultatregnskapet, men er bokført direkte mot egenkapitalen. Ved
beregning av nøkkeltall tilknyttet egenkapitalen og egenkapitalbevisene, er derfor det regnskapsmessige resultatet
fratrukket påløpte renter på fondsobligasjoner. I balansen er samtidig egenkapitalen fratrukket fondsobligasjoner.
Dette sikrer at relevante nøkkeltallfor bankens eiere beregnes på grunnlag av det resultat og den egenkapital som
reelt sett tilhører eierne. Se for øvrig note 42.
1) Børskurs (justert for emisjoner, fondsemisjoner, utbytteemisjoner og splitter)
2) Antall utstedte EK-bevis i 1 000
3) Avsatt utbytte
4) Egenkapital ekskl. fondsobl. x eierandelsbrøk x 1 000/(antall EK-bevis/1 000)
5) Resultat etter skatt konsern x eierandelsbrøk/antall EK-bevis
6) Børskurs/resultat per EK-bevis konsern, justert for renter fondsobligasjoner
7) Børskurs/bokført verdi per EK-bevis konsern
8) Utbytte per EK-bevis/resultat per EK-bevis konsern
NOTE 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015
Børskurs NONG 1) 123,48 103,20 96,00 112,60 74,60 78,50 62,80 62,25 52,25 36,70
Antall utstedte EK-bevis 2) 41 100 398 100 398 100 398 100 398 100 398 100 398 100 398 100 398 100 398 100 398
Avsatt utbytte per EK-bevis
3)
42 8,75 7,00 8,20 10,40 3,90 4,00 4,00 4,00 3,45 2,00
Bokført egenkapital per
EK-bevis konsern 4)
81,33 72,47 70,62 72,39 65,76 61,84 56,70 54,34 50,84 46,00
Resultat per EKB konsern,
justert for renter
fondsobligasjon 5)
42 16,30 11,36 8,25 10,41 7,89 9,39 7,03 6,61 5,54 5,10
P/E - Pris/inntjening konsern
6)
7,6 9,0 11,8 10,8 9,5 8,4 8,9 9,4 9,0 8,9
P/B - Pris/Bok konsern 7) 1,5 1,4 1,4 1,5 1,1 1,3 1,1 1,1 1,0 0,8
Utdelingsforhold EK-bevis 8) 42 53,65 % 61,60 % 99,35 % 99,94 % 49,40 % 42,60 % 56,90 % 60,50 % 59,63 % 48,65 %
Eierandelsbrøk 01.01.
benyttet ved resultat-
fordeling
41 46,36 % 46,36 % 46,36 % 46,36 % 46,36 % 46,36 % 46,36 % 46,36 % 46,36 % 46,36 %
16
Om SpareBank 1 Nord-Norge
Resultatanalyse
Gjennomsnittlig forvaltningskapital er beregnet som et snitt av kvartalsvis forvaltningskapital og per 01.01. og 31.12.
Gjennomsnittlig forvaltningskapital for 2024 er beregnet til kr 132 721 mill. kroner.
Forvaltningskapital tilsvarer sum balanseførte eiendeler for konsernet.
Fra resultatregnskapet konsern
BELØP I MILL. KRONER 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015
Renteinntekter 7 887 6 561 3 824 2 542 2 927 3 320 2 795 2 611 2 548 2 702
Rentekostnader 3 859 2 934 1 268 528 859 1 223 899 841 904 1 190
Netto renteinntekter 4 028 3 627 2 556 2 014 2 068 2 097 1 896 1 770 1 644 1 512
Utbytte og andre inntekter av verdipapirer 907 45 294 568 598 827 380 438 440 407
Provisjonsinntekter 1 086 962 1 088 1 267 1 161 1 035 978 931 871 908
Provisjonskostnader 81 90 79 96 82 107 95 85 85 75
Netto gevinst/ tap på verdipapirer og valuta 150 138 –20 226 95 84 83 114 69 –158
Andre driftsinntekter 536 532 225 328 220 188 174 146 138 100
Dekningsbidrag 6 626 5 214 4 064 4 307 4 060 4 124 3 416 3 314 3 077 2 694
Lønn og generelle administrasjonskostnader 1 667 1 516 1 329 1 408 1 330 1 358 1 202 1 101 1 066 1 218
Ordinære avskrivninger 84 88 92 104 109 120 61 65 60 56
Andre driftskostnader 252 221 216 236 187 162 211 200 194 187
Resultat før tap 4 623 3 389 2 427 2 559 2 434 2 484 1 942 1 948 1 757 1 233
Tap på utlån og garantier 110 116 63 –235 332 11 22 184 213 200
Resultat før skatt 4 513 3 273 2 364 2 794 2 102 2 473 1 920 1 764 1 544 1 033
Skatt på ordinært resultat 849 725 513 499 360 409 374 324 291 163
Resultat fra virksomhet holdt for salg –2 –4 –5
Resultat for regnskapsåret
3 664 2 548 1 851 2 295 1 742 2 062 1 542 1 440 1 253 865
Minoritetsinteresser 33 27 27 12 –7
Majoritetsinteresser 3 631 2 521 1 824 2 283 1 742 2 062 1 542 1 440 1 253 872
Fra resultatregnskapet konsern
I % AV GJ.SN. FORVALTNINGSKAPITAL 2024 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015
Renteinntekter 5,94 % 5,16 % 3,12 % 2,11 % 2,53 % 3,05 % 2,74 % 2,78 % 2,86 % 3,22 %
Rentekostnader 2,91 % 2,31 % 1,04 % 0,44 % 0,74 % 1,12 % 0,88 % 0,90 % 1,01 % 1,42 %
Netto renteinntekter 3,03 % 2,85 % 2,09 % 1,67 % 1,79 % 1,92 % 1,86 % 1,88 % 1,84 % 1,80 %
Utbytte og andre inntekter av verdipapirer 0,68 % 0,04 % 0,24 % 0,47 % 0,52 % 0,76 % 0,37 % 0,47 % 0,49 % 0,48 %
Provisjonsinntekter 0,82 % 0,76 % 0,89 % 1,05 % 1,00 % 0,95 % 0,96 % 0,99 % 0,98 % 1,08 %
Provisjonskostnader 0,06 % 0,07 % 0,06 % 0,08 % 0,07 % 0,10 % 0,09 % 0,09 % 0,10 % 0,09 %
Netto gevinst/ tap på verdipapirer og valuta 0,11 % 0,11 % –0,02 % 0,19 % 0,08 % 0,08 % 0,08 % 0,12 % 0,08 % –0,19 %
Andre driftsinntekter 0,40 % 0,42 % 0,18 % 0,27 % 0,19 % 0,17 % 0,17 % 0,16 % 0,15 % 0,12 %
Dekningsbidrag 4,99 % 4,10 % 3,32 % 3,58 % 3,51 % 3,78 % 3,35 % 3,53 % 3,45 % 3,21 %
Lønn og generelle administrasjonskostnader 1,26 % 1,19 % 1,09 % 1,17 % 1,15 % 1,25 % 1,18 % 1,17 % 1,20 % 1,45 %
Ordinære avskrivninger 0,06 % 0,07 % 0,08 % 0,09 % 0,09 % 0,11 % 0,06 % 0,07 % 0,07 % 0,07 %
Andre driftskostnader 0,19 % 0,17 % 0,18 % 0,20 % 0,16 % 0,15 % 0,21 % 0,21 % 0,22 % 0,22 %
Resultat før tap 3,48 % 2,67 % 1,98 % 2,13 % 2,10 % 2,28 % 1,91 % 2,07 % 1,97 % 1,47 %
Tap på utlån og garantier 0,08 % 0,09 % 0,05 % –0,20 % 0,29 % 0,01 % 0,02 % 0,20 % 0,24 % 0,24 %
Resultat før skatt 3,40 % 2,57 % 1,93 % 2,32 % 1,82 % 2,27 % 1,89 % 1,88 % 1,73 % 1,23 %
Skatt på ordinært resultat 0,64 % 0,57 % 0,42 % 0,41 % 0,31 % 0,38 % 0,37 % 0,35 % 0,33 % 0,19 %
Resultat fra virksomhet holdt for salg –0,01 %
Resultat for regnskapsåret 2,76 % 2,00 % 1,51 % 1,91 % 1,51 % 1,89 % 1,51 % 1,53 % 1,41 % 1,03 %
Minoritetsinteresser 0,02 % 0,02 % 0,02 % 0,01 % –0,01 %
Majoritetsinteresser 2,74 % 1,98 % 1,49 % 1,90 % 1,51 % 1,89 % 1,51 % 1,53 % 1,41 % 1,04 %
17
Om SpareBank 1 Nord-Norge
Årsberetning
18
Årsberetning
Årsberetning
19
Årsberetning
Årsresultat: 3 663 mill. kroner (2 548 mill. kroner)
Egenkapitalavkastning: 21,8 (16,4 %)
Kostnadsprosent (kost/inntekt) 30,2 (36,0 %)
Resultat per egenkapitalbevis: 16,30 kroner (11,36 kroner)
Netto inntekter på finansielle eiendeler: 1 057 mill. kroner (183 mill. kroner)
Utlånsvekst (PM og BM) siste 12 måneder: 5,0 % (7,7 %)
inkludert lån overført til SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskreditt
Innskuddsvekst (PM og BM) siste 12 måneder: 6,2 % (3,8 %)
Innskuddsdekning: 85 % (84 %)
Ren kjernekapitaldekning: 16,8 % (17,1 %)
Foreslått utbytte: 8,75 kroner (7,00 kroner)
Hovedtrekk 2024
(TALL FOR 2023 I PARENTES)
20
Årsberetning
I
nflasjonen i Norge kom noe ned, men fortsatt er
ikke Norges Banks mål om 2 prosent nådd. Krigen i
Ukraina fortsatte med uforminsket styrke, og krigen
i Midtøsten eskalerte. Samtidig har det vært president-
valg i USA, og ny president i USA truer sine allierte med
toll og å trekke USA ut av Nato. Dette øker usikker-
heten for 2025. 2024 var også preget av usikkerhet, og
et år preget av global uro. Verdens sentralbanker har
i løpet av 2024 satt ned styringsrentene, og Norge er
muligens det eneste vestlige landet som ikke har redu-
sert styringsrenten. Dette har tynget norsk økonomi,
noe som har resultert i lav økonomisk vekst og fallende
produktivitet. Heldigvis har dette så langt ikke hatt
vesentlig negativ effekt på arbeidsledigheten i Norge.
Nyboligbyggingen har i 2024 vært på et historisk lavt
nivå og entreprenørbransjen sliter. Det har likevel så
langt vært få og små konkurser. Øvrige bransjer har
klart seg greit gjennom 2024, selv om situasjonen er
mer utfordrende enn på lenge for flere bransjer.
Nord-Norge er også påvirket av den makroøkonomiske
situasjonen med høy rente og lav aktivitet i nybolig-
markedet. Kvotenedgang på torsken er utfordrende
for fiskerinæringen, og signalene fra forskerne er at
kvota skal ytterligere ned i 2026, før det forhåpentligvis
snur. Ledigheten i landsdelen er fortsatt lav, og prisene
både på sjømat og bruktboliger har utviklet seg
positivt gjennom året, for sjømat sin del også hjulpet
av kronekursen. Over tid har SpareBank 1 Nord-Norge
(SNN) hatt lav grad av mislighold, men det er noe
økning i løpet av 2024, og det er tydelig at mange
finner dagens rentenivå krevende. Nord-Norge har
imidlertid et bredt sammensatt næringsliv, med noen
svært lønnsomme næringer, samtidig som innslaget
av offentlig virksomhet er forholdsmessig høyere
enn i resten av landet. Landsdelen er eksportrettet,
og lav kronekurs bidrar således til at alt fra mineraler,
tungindustri (smelteverk o.l.), til sjømat og turisme
oppnår god inntjening. Det settes stadig nye rekorder i
eksportverdi fra sjømat- og turistnæringen i landsdelen.
Det nordnorske næringslivet har i stort, til tross for høy
rente, klart seg godt igjennom 2024. Det er forventet
en moderat rentenedgang i løpet av 2025, noe som
vil bidra til at boligbyggingen etter hvert kommer i
gang. Det er en stor underliggende etterspørsel etter
boliger, noe den høye omsetningen og gode prisut-
viklingen på bruktboliger illustrerer.
Det økonomiske resultatet til SpareBank 1 Nord-Norge
i 2024 preges i stor grad av et høyt rentenivå, som gir
gode marginger på innskudd. Det har i 2024 vært god
vekst både på innskudd og utlån, noe som synliggjør
at SpareBank 1 Nord-Norge er konkurransedyktig
i markedet. Samtidig er det tøff konkurranse om
kundene, og sammen med høy styringsrente legger
det betydelig press på marginene på utlån. Etter flere
dårlige år leverer SpareBank 1-alliansen i 2024 bedre
resultater, og det forventes at det skal fortsette og
ytterligere forbedres fremover. Tapene i SNN er om
lag på samme nivå som i 2023, og er fortsatt historisk
sett på et relativt lavt nivå. Samlet leverer banken et
svært godt resultat. Den viktigste bidrags-yteren til det
er solid bankdrift og økte bidrag fra alliansen, men to
engangshendelser har gitt resultatet et ekstra løft. Det
ene er fusjonen mellom Fremtind og Eika som har gitt
en resultateffekt på 452 mill. kroner. I tillegg er Spare-
Bank 1 Nord-Norge Pensjonskasse vedtatt avviklet
med en påfølgende overdragelse av virksomheten til
SpareBank 1 Forsikring. Dette vil sluttføres i 2025, men
i henhold til IFRS er verdien av bankens fordring på
og egenkapital i pensjonskassen per 31.12.24 justert
i samsvar med inngått avtale. Dette gir en foreløpig
beregnet regnskapsmessig gevinst på 176 mill. kroner.
Endelig gevinst vil bli bestemt i 2025 etter at avvi-
kingsregnskapet for pensjonskassen er ferdigstilt og
godkjent av Finanstilsynet.
I 2025 kommer forhåpentligvis den etterlengtede rent-
enedgangen i styringsrenten. Det er bra for norsk og
nordnorsk økonomi, men vil på kort sikt svekke bankens
margin noe. På lang sikt vil det likevel ha en positiv
effekt, for det som er bra for landsdelen vil være bra
for banken. SpareBank 1 Nord-Norges visjon – for
Nord-Norge betyr i praksis at «bedre enn noen andre
skal SNN forstå og gjøre det som er viktig for folk og
næringsliv i Nord-Norge». Dette er like viktig i 2025 som
det har vært i 2024. SpareBank 1 Nord-Norge står på et
solid fundament av kapital, kompetanse og handlekraft.
Det gir et godt utgangspunkt for å fortsette å skape
verdi for SNNs eiere, og for å oppfylle SNNs visjon.
Ved inngangen til 2024 var det store forventninger til at man skulle få rentenedgang
og bukt med inflasjonen. Fasiten viser at renten forble uendret, mens krona svekket
seg ytterligere mot viktige handelspartnere.
21
Årsberetning
Konsernet har i 2024 oppfylt alle finansielle måltall, herunder
også overordnede lønnsomhetsmål, som er å ha bankdrift
på topp blant sammenliknbare finanskonsern. Ved vurder
-
ing av det konkrete løpende målet om EK-avkastning, gjøres
det en sammenligning mot andre bankers lønnsomhetsmål,
og faktisk lønnsomhet. I tillegg gjøres en vurdering av
kapitalmarkedets lønnsomhetsforventninger gjennom
prognoser fra bankanalytikere. Ovennevnte tilsier at
avkastningsmålet for 2024 har vært 13 prosent. Med en
oppnådd egenkapitalavkastning for 2024 på 21,8 prosent er
målet nådd med god margin. For 2025 er forutsetningene
noe mer krevende pga. fallende rente og usikkerhet rundt
blant annet byggebransjen, men målsettingen om egenka
-
pitalavkastning på linje med de beste av sammenlignbare
finanskonsern står fortsatt fast.
Målet om en langsiktig kostnadsprosent på maksimalt
40 prosent er underordnet konsernets strategiske lønn
-
somhetsmål. Etter styrets vurdering tilsier utviklingen i
finanssektoren at det er nødvendig med stram kostnadssty
-
ring og en kontinuerlig søken etter effektivisering gjennom
digitalisering og forenkling av prosesser. Banken har derfor i
2024 lansert et forenklingsprosjekt, der man har en lang
-
siktig målsetting om å ta ned årlige kostnader med 40–50
millioner kroner, alt annet likt. Det vil ikke bli store effekter
i 2025, men fra 2027 skal konsernet ha full effekt. Kostnad
delt på inntekt (K/I) for 2024 var 30,2 prosent. Ser man på
kjernebankvirksomheten isolert, er konsernet godt innenfor
målet med en K/I på 36,7 prosent. Bakgrunnen for å likevel
opprettholde en langsiktig kostnadsprosent på 40 prosent,
er et ønske om å ha et effektivitetsmål som er godt egnet
for sammenligning med andre aktører. I tillegg tar et relativt
mål også hensyn til inntektssiden, noe som er spesielt viktig
i en tid med betydelig omstilling i virksomheten. Selv om
banken i 2024 har ligget godt innenfor kostnadsmålet,
oppfattes det på lang sikt å være et ambisiøst mål.
Konsernet har et overordnet finansielt mål om å være
ubestridt solid, og med en ren kjernekapitaldekning ett
prosentpoeng over regulatorisk minimumskrav. Per 31.12.24
medfører dette et mål om en ren kjernekapitaldekning
på én prosent over regulatorisk minimum, for tiden 15,8
prosent, mens beregnet ren kjernekapitaldekning (CET1) er
16,8 prosent. Resultatet for 2024 karakteriseres som godt,
og soliditeten i konsernet er god. I løpet av 2025 innføres
CRR3 og det implementeres et nytt særnorsk gulv for
risikovekter på boliglån for IRB banker. Implementeringen
av CRR3 gir en svak positiv effekt på CET1 (ca. 20 bps), men
dette motvirkes av den negative effekten knyttet til imple
-
menteringen av risikovektgulvet på boliglån. Samlet effekt
av både CRR3, og gulv, vurderes på nåværende tidspunkt
å gi en negativ effekt på CET1 på ca. 40 bps. Dette tilsier
at banken må holde mer regulatorisk kapital fra og med
2025 og utover, noe som sammen med forventet vekst har
påvirket størrelsen på foreslått utbytte for 2024.
Finansielle mål og måloppnåelse
22
Årsberetning
Morselskapet
STRATEGISKE MÅL MÅLTALL 2024 2023 2022 2021 2020 2019
Lønnsomhet
Egenkapital-
avkastning
Bankdrift på topp blant sammenlignbare
finanskonsern, for tiden 13 % eller høyere.
21,8 %
16,4 % 11,9 %
15,1 %
14,1 %
3
12,6 %
10,1 %
1
15,9 %
12,3 %
1
12,8 %
2
Effektivitet
Kostnader Kostnadsprosent K/I 40 % eller lavere.
30,2 %
36 % 40,3 %
40,6 %
38,3 %
3
40 %
43,7 %
1
39,8 %
44,8 %
1
42,9 %
2
Soliditet
Ren kjerne-
kapitaldekning
Ubestridt solid. Ren kjernekapitaldekning ett
prosentpoeng over regulatorisk minimumskrav.
P.t. 15,80 % eller høyere.
16,8 %
17,15 % 17,30 % 18,70 % 17,50 % 17,22 %
Utbytte
Utbyttegrad
konsern
50 % eller høyere.
53,7 %
61,6 % 99,3 % 99,4 % 49,4 % 42,6 %
1
Eksklusiv gevinst fusjon
2
Eksklusiv gevinst fusjon og omstillingskostnader
3
Eksklusiv gevinst salg Helgelandsporteføljen, erstatning tap, terminering YTP
SpareBank 1 Nord-Norge er morselskap i konsernet og
har hovedkontor i Rødbanken i Tromsø. 53,6 prosent
av banken er eid av det nordnorske samfunnet og
46,4 prosent er eid av private, hvorav 18,3 prosent er
nordnorske egenkapitalbeviseiere. Bankens kjernevirk-
somhet er å tilby finansiering til nordnorske bedrifter
og husholdninger. Slik legger SpareBank 1 Nord-Norge
til rette for verdiskaping og vekst i landsdelen i tråd
med konsernets visjon; For Nord-Norge.
23
Årsberetning
SpareBank 1 Finans
Nord-Norge AS
EiendomsMegler 1
Nord-Norge AS
SpareBank 1 Nord-Norges kunder tilbys
en komplett tjenesteportefølje fra
morbanken og de øvrige selskapene som
inngår i konsernet.
Tallene i tabell baserer seg på foreløpige regnskaper fra
datterselskapene, som er benyttet i konsernregnskapet 2024.
Regnskapene er i etterkant revidert, og enkelte mindre just-
eringer foretatt.
NOK MILL. EIERANDEL EGENKAPITAL RESULTAT 2024 RESULTAT 2023 UTBYTTE 2024 UTBYTTE 2023
SpareBank 1 Finans Nord-Norge AS 85 % 1 584
184
165
167
133
SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge AS 85 % 172
6
10
3
12
EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS 85 % 54
25
4
9
10
SpareBank 1 Nord-Norge Portefølje AS 100 % 17 -1
Finansmodell 1 AS 75 % 3
1
1
Fredrik Langes gate 20 AS 100 % 346
5
3
4
Rødbanken Holding AS (ideelt AS, ikke konsolidert) 100 %
Sum 2 176
221
182
183
155
Datter- og datter-
datterselskaper
Selskapet eies 85 % av SpareBank 1 Nord-
Norge (SNN), og 15 % av SpareBank 1
Helgeland. Selskapet har forretningsansvar
for produktområdene leasing og salgspant-
finansiering, med Nord-Norge som det
primære markedsområdet. Morbank, Spare-
Bank 1 Helgeland og eksterne forhandlere er
viktige distribusjonskanaler for selskapet.
Selskapet har en god inntjeningsbase og
forvaltet ved årsskiftet leasing- og salgs-
pantavtaler for til sammen 9 527 mill. kroner
(9 103 mill. kroner). Selskapets bokførte
egenkapital var 1 584 mill. kroner per 31.12.24
(1 467 mill. kroner).
EK-avkastningen for 2024 er beregnet til
13,1 % (12,7 %).
Utsiktene for økt framtidig aktivitet og
tilfredsstillende avkastning i selskapet
er god.
Selskapet er samlokalisert med banken i
Bodø og Tromsø, og hadde 41 årsverk per
31.12.24, 1 mer enn per 31.12.23.
EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS er
medlem i en landsdekkende allianse med
andre eiendomsmeglerselskap eid av
SpareBank 1-banker. Selskapet eies 85 %
av SpareBank 1 Nord-Norge (SNN), og 15 %
av SpareBank1 Helgeland. Selskapet driver
eiendomsmeglervirksomhet på 16 kontorer
i Nord-Norge, og de fleste er samlokalisert
med banken.
Per 31.12.24 var det 114 årsverk i Eiendoms-
Megler 1 Nord-Norge, 5 flere enn per 31.12.23.
Selskapet er markedsleder i Nord-Norge
og har i de fleste byene i nord beholdt sin
posisjon i et økende totalmarked. I 2024 ble
det formidlet 3.598 eiendommer gjennom
EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS, mot
3.274 i 2023.
Selskapet hadde en omsetning på 220 mill.
kroner (181 mill. kroner), som tilsvarer en
økning på 22 % sammenlignet med 2023.
Selskapets årsresultat etter skatt i 2024 er på
24,6 mill. kroner (9,1 mill. kroner).
Resultatgraden er på 11 % (5 %).
EK-avkastningen for 2024 er beregnet
til 22 % (22 %).
24
Årsberetning
SpareBank 1 Regnskapshuset ble etablert i 2012.
Selskapet eies 85 % av SpareBank 1 Nord-Norge
(SNN), og 15 % av SpareBank 1 Helgeland. Regn-
skapshuset har gjennomført en rekke oppkjøp
og fusjoner siden stiftelsen i 2012.
Per 31.12.24 hadde selskapet 290 årsverk (286
årsverk) og 15 avdelinger i landsdelen.
Satsingen på bransjen skjer i samarbeid med
flere av alliansebankene med tilsvarende virk-
somhet. Samarbeidet foregår på områder som
merkevare, IT, kompetanse, arbeidsprosesser
og kvalitet.
Bakgrunnen for satsingen på SpareBank 1 Regn-
skapshuset Nord-Norge AS er et ønske om å
utnytte synergieffekter med konsernets øvrige
virksomhet. Dette gjelder blant annet gjennom
mersalg på tvers av konsernet, økt kundetil-
fredshet og mer effektive betalingstjenester.
Eksempler er økt automatisering og integrering
av kundenes faktureringssystemer, betalings-
løsninger og bokføring.
Selskapet har en samlet omsetning på 357 mill.
kroner i 2024, mot 241 mill. kroner i 2023.
Årsresultatet i 2024 er på 6,6 mill. kroner
(4,1 mill. kroner).
Resultatgraden er på 2 % (1 %).
EK-avkastningen for 2024 er beregnet til 3 % (3 %).
Selskapet er fortsatt i endring og utvikling,
der rask digitalisering krever tiltak og gir nye
muligheter i tiden framover. Herunder kommer
også satsingen på Bank+Regnskap i regi av
SpareBank 1-alliansen.
Selskapet fusjonerte inn regnskapsselskapene
Adwice AS, med 59 ansatte i Vesterålen og
Lofoten, og Flex AS i Indre Salten med 10 ansatte
per 01.01.24.
SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge AS
NOK MILL. EIERANDEL EGENKAPITAL RESULTAT 2024 RESULTAT 2023 UTBYTTE 2024 UTBYTTE 2023
SpareBank 1 Finans Nord-Norge AS 85 % 1 584
184
165
167
133
SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge AS 85 % 172
6
10
3
12
EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS 85 % 54
25
4
9
10
SpareBank 1 Nord-Norge Portefølje AS 100 % 17 -1
Finansmodell 1 AS 75 % 3
1
1
Fredrik Langes gate 20 AS 100 % 346
5
3
4
Rødbanken Holding AS (ideelt AS, ikke konsolidert) 100 %
Sum 2 176
221
182
183
155
25
Årsberetning
SpareBank 1 -
alliansen
Bankens deltakelse i SpareBank 1-alliansen og eierska-
pet i SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling
DA er en viktig del av konsernets strategi. Deltakelsen
har betydd mye for SpareBank 1 Nord-Norges positive
utvikling, og har vært en viktig bidragsyter til at banken
har blitt en solid og sterk bank – for Nord-Norge.
SpareBank 1-bankene driver alliansesamarbeidet og
utviklingen av produktselskapene gjennom felleseide
SpareBank 1 Utvikling DA og holdingselskapet Spare-
Bank 1 Gruppen. SpareBank 1-alliansens formål er å
anskaffe og levere konkurransedyktige finansielle
Selskapets virksomhet er utleie av fast
eiendom (bankbygg) i Tromsø, og har et
årsresultat i 2024 på 5,7 mill. kroner mot 4
mill. kroner i 2023. Verdien på eiendelene
per 31.12.24 er bokført til 350 mill. kroner (348
mill. kroner), og egenkapitalen er på 346 mill.
kroner (340 mill. kroner).
Selskapet eies 100 % av banken, administreres
av banken og har ingen ansatte.
Som et ledd i konsernets økte fokus på
kjernevirksomhet, er dette selskapets
tidligere virksomhet under omstrukturering/
avvikling. Av juridiske og praktiske grunner
er SpareBank 1 Nord-Norge Portefølje
likevel videreført som juridisk enhet.
Formålet til selskapet er å drive med
«forvaltning av eierposter eid av SpareBank
1 Nord-Norge-konsernet og virksomhet som
naturlig hører dertil». Deler av virksomheten
omfatter forvaltning av eierposter som
skriver seg fra tidligere kundeengasjement
i banken.
Markedsverdien av SpareBank 1 Nord-Norge
Porteføljes investeringer var på 8,6 mill.
kroner per 31.12.24 (8,4 mill. kroner), fordelt
på 6,9 mill. kroner i aksjeinvesteringer og 1,7
mill. kroner i ansvarlige lån, mens selskapets
egenkapital utgjorde 16,7 mill. kroner
(16,9 mill. kroner).
Årsresultatet i 2024 er –0,1 mill. kroner
(–1,0 mill. kroner).
SpareBank 1 Nord-Norge Portefølje AS admin
-
istreres av banken og har ingen ansatte.
Selskapet Finansmodell 1 AS ble etablert i
juli 2023 som et datterselskap til SpareBank
1 Nord-Norge Portefølje med en eierandel
på 75 %. Selskapet forvalter og utvikler et
finansielt prognoseverktøy og hadde et
resultat etter skatt i 2024 på 1,1 mill. kroner
(0,6 mill. kroner), og egenkapital per 31.12.23
på 3,5 mill. kroner (2,7 mill. kroner).
NOK MILL
EIERANDEL
ANDEL
EGENKAPITAL
ANDEL
RESULTAT 2024
ANDEL
RESULTAT 2023
ANDEL
RESULTAT 2022
UTBYTTE 2024 UTBYTTE 2023 UTBYTTE 2022
SpareBank 1 Gruppen AS 19,50 % 2 401
677
–41 175 505 137
SpareBank 1 Boligkreditt AS 16,30 % 2 196
89
65 1
65
12
SpareBank 1 Næringskreditt AS 0,58 % 9
1
1 –
2
– –
Kredittbanken ASA (SpareBank 1 Kreditt AS) 13,18 % 413
-9
-8 9
SpareBank 1 Betaling AS 17,94 % 213
-18
–31 12
SpareBank 1 Utvikling DA 18,00 % 144
2
6 3
SpareBank1 Forvaltning AS 12,08 % 151
35
23 23
16
20 52
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS 25,00 % 43
11
1 1
13
SpareBank 1 Mobilitet Holding AS 30,66 % -
0
–82 –22
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS 13,83 % 1
0
0 –
SpareBank 1 Markets AS 18,06 % 411
41
8
28
SpareBank 1 Kundepleie AS 0 1
Sum 5 982
827
–56 203
123
525 201
Fredrik Langes
gate 20 AS
SpareBank 1 Nord-
Norge Portefølje
26
Årsberetning
SpareBank 1 -
alliansen
tjenester og produkter, og oppnå stordriftsfordeler i
form av lavere kostnader og/eller høyere kvalitet. Slik
bidrar alliansen til at privatpersoner og bedrifter kan
tilbys både spesialisert kompetanse, lokal forankring
og en enklere bankhverdag. Alliansen skal også bidra
til å sikre bankenes verdiskaping, til fordel for egen
region og bankenes eiere.
Alliansebankene har valgt å samle sine eierskap i norsk
finanssektors infrastruktur i SpareBank 1 Gruppen og
SpareBank 1 Utvikling DA. Det samlede eierskapet gjør
at alliansebankene fremstår som en betydelig aktør
både i markedet innenfor det norske banksamarbeidet
og overfor utenlandske aktører.
SpareBank 1 Nord-Norge eier 19,5 prosent i SpareBank
1 Gruppen AS og 18 prosent i SpareBank 1 Utvikling
DA. På grunn av bankens størrelse utgjør dette en
forholdsmessig høyere eierandel enn for de øvrige
eierbankene. Dette gjør SpareBank 1-alliansen spesielt
viktig for konsernet SpareBank 1 Nord-Norge, også
fordi de underliggende verdier i allianseselskapene
vurderes å være betydelige.
NOK MILL
EIERANDEL
ANDEL
EGENKAPITAL
ANDEL
RESULTAT 2024
ANDEL
RESULTAT 2023
ANDEL
RESULTAT 2022
UTBYTTE 2024 UTBYTTE 2023 UTBYTTE 2022
SpareBank 1 Gruppen AS 19,50 % 2 401
677
–41 175 505 137
SpareBank 1 Boligkreditt AS 16,30 % 2 196
89
65 1
65
12
SpareBank 1 Næringskreditt AS 0,58 % 9
1
1 –
2
– –
Kredittbanken ASA (SpareBank 1 Kreditt AS) 13,18 % 413
-9
-8 9
SpareBank 1 Betaling AS 17,94 % 213
-18
–31 12
SpareBank 1 Utvikling DA 18,00 % 144
2
6 3
SpareBank1 Forvaltning AS 12,08 % 151
35
23 23
16
20 52
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS 25,00 % 43
11
1 1
13
SpareBank 1 Mobilitet Holding AS 30,66 % -
0
–82 –22
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS 13,83 % 1
0
0 –
SpareBank 1 Markets AS 18,06 % 411
41
8
28
SpareBank 1 Kundepleie AS 0 1
Sum 5 982
827
–56 203
123
525 201
27
Årsberetning
SpareBank 1 Nord-Norge konsernregnskap er avlagt i samsvar med IFRS
International Financial Report Standards (godkjent av EU), og regnskapslovens
paragraf 3-9. I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning, regnskapslovens para-
graf 4-5, er årsregnskapet for 2024 utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift.
Konsernet og morbanken har god inntjening, god soliditet, samt tilfredsstillende likviditet og innskuddsdekning.
Redegjørelse for årsregnskapet
BELØP I MILL. KRONER
KONSERN 2024 KONSERN 2023 MORBANK 2024 MORBANK 2023
Netto renteinntekter 4028 3 627 3 653 3 260
Netto provisjons- og andre inntekter 1 541 1 404 993 951
Netto inntekter finansielle investeringer 1 056 183 510 858
Driftskostnader 2 003 1 825 1 391 1 278
Tap 110 116 85 71
Resultat før skatt 4 512 3 273 3 680 3 720
Skatt 849 725 781 671
Årsresultat 3 663 2 548 2 099 3 049
Også gjennom dette året har det vært sterk konkur-
ranse om utlånskundene, med press på rentevilkårene.
I tillegg påvirkes netto renteinntekter av bankens
innlånskostnad (fundingkostnad i pengemarkedet),
samt vekst i utlåns- og innskuddsvolum.
Bankens innlånskostnad lå stabilt i begynnelsen av året,
men økte så noe i sommer og utover høsten, før den
falt igjen litt mot slutten av året. Gjennomsnittlig innlån-
skostnad var ved inngangen av året 5,46 % (3,88 %),
mens den ved utgangen av året var på 5,57 %. Norges
Bank har holdt styringsrenten uendret gjennom året
på 4,50 %, og banken har heller ikke endret vesentlig
på kunderentene.
Morbankens utlånsmargin målt mot pengemarkeds-
renten (NIBOR) har ligget stabilt gjennom året som
følge av stabile pengemarkedsrenter. Også innskudds-
marginen har gjennom året ligget på et stabilt nivå.
Konsernets samlede netto renteinntekter har dermed
økt med 401 mill. kroner fra 2023 til 2024.
Utlånsvekst i 2024 er 5,6 % i personmarkedet og
3,8 % i bedriftsmarkedet. I beregningen av vekst er nye
lån gitt av banken, som i ettertid er solgt til alliansens
kredittforetak, også tatt med. Utlånsveksten i 2024
vurderes som god.
Utviklingen i netto renteinntekter påvirkes også av
overførte lån til alliansens kredittforetak SpareBank
1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS.
Inntektene på 179 mill. kroner fra den overførte porte-
føljen er ført under provisjonsinntekter. Tilsvarende tall
for 2023 var 116 mill. kroner.
Netto renteinntekter
Resultatutvikling
28
Årsberetning
10 års utvikling i netto renteinntekter inkludert provisjon fra SB1 Boligkreditt, og i forhold til
gjennomsnittlig forvaltningskapital
0
1000
2000
3000
4000
5000
2024202320222021202020192018201720162015
260
1 512
177
1 644
245
1 770
260
1 896
264
2 097
347
2 068
400
2 014
4 028
116
179
3 627
217
2 556
Netto renteinntekter
Provisjon fra formidlingslån
Prosent gjennomsnittling forvaltningskapital
2,0
2,5
3,0
3,5
2024202320222021202020192018201720162015
SpareBank 1 Nord-Norge har et mål om å øke inntek-
tene gjennom et bredt produktspekter også fra
områder uten kredittrisiko, herunder sparing, plasser-
ing og forsikring. I tillegg skal datterselskapene bidra til
økte inntekter innenfor objektsfinansiering, eiendoms-
megling og regnskapstjenester.
I 2024 utgjorde netto provisjons- og andre inntekter
28 % av de totale inntektene fra konsernets kjernevirk-
somhet. Tilsvarende tall for 2023 var 28 %.
Provisjonsinntektene fra SpareBank 1 Boligkreditt og
Næringskreditt økte med 63 mill. kroner i 2024.
Netto provisjons- og andre inntekter
29
Årsberetning
INNTEKTER FRA EIERINTERESSER
I konsernregnskapet innarbeides resultatandeler fra
tilknyttede- og felleskontrollerte selskaper etter egen
-
kapitalmetoden. Konsernets andel av de respektive
selskapers resultater framkommer på linjen «Inntekter
fra eierinteresser» i resultatregnskapet, som inngår i
«Netto inntekter fra finansielle investeringer.»
De mest sentrale eierinteressene er kommentert
nedenfor.
• Konsernets resultat for 2024 er påvirket av andel av
resultatet i SpareBank 1 Gruppen.
• Det har vært god finansavkastning og godt
forsikringsresultat hos forsikringsselskapene i 2024.
• SpareBank 1 Gruppen har siden 01.05.24 tatt inn
resultater fra Kredinor i sitt konsernregnskap. Som
varslet i børsmelding 28.06.24, kom Eika Forsikring
inn i Fremtind Holding sitt konsern til virkelig verdi
fra 01.07.24, noe som bidro til å øke egenkapitalen i
SpareBank 1 Gruppen konsernet med 7 mrd. kroner.
Herav utgjorde kontrollerende eierinteressers andel
2.317 mill. kroner.
• Resultatet for 2024 er på 2.233 mill. kroner
(246 mill. kroner).
• SpareBank 1 Nord-Norges andel av resultatet for
2024 er 225 mill. kroner (–41 mill. kroner). I tillegg er
SNNs andel av ovennevnte verdiøkning i SpareBank
1 Gruppen inntektsført som en gevinst på 452 mill.
kroner.
• SpareBank 1 Forvaltning AS forvalter og utvikler
alliansenes spareprodukter og sine allerede sterke
konsepter og merkevarer, som for eksempel ODIN.
Resultatandel for 2024 er 31 mill. kroner
(23 mill. kroner).
• Resultatet i SpareBank 1 Betaling er sterkt påvirket
av eierandelen selskapet har i Vipps AS. Drifts-
underskudd fra Vipps er innarbeidet i regnskapet til
SpareBank1 Betaling. SpareBank 1 Nord-Norges andel
av resultatet for 2024 er et underskudd på 18 mill.
kroner (underskudd 31 mill. kroner).
• Resultatet i SpareBank 1 Boligkreditt påvirkes av
markedets rentenivå. Resultatandelen til SNN er på 55
mill. kroner (65 mill. kroner).
• SpareBank 1 Markets overtok SpareBank 1 Nord-
Norges marketsvirksomhet fra desember 2023.
Samtidig økte bankens eierandel i dette selskapet,
og blir nå regnskapsmessig behandlet som et
tilknyttet selskap basert på egenkapitalmetoden.
BELØP I MILL. KRONER 2024 2023 ENDRING
Inntekter fra eierinteresser 826 –56 882
Aksjeutbytter 81 101 20
Netto gevinst/verdiendringer aksjer 163 105 58
Netto gevinst/verdiendringer sertifikater, obigasjoner, valuta og derivater –2 39 41
Netto gevinst/verdiendringer utlån til virkelig verdi –11 6 5
Netto inntekter på finansielle investeringer 1 057 183 874
Netto inntekter fra finansielle investeringer
BELØP I MILL. KRONER
2024 2023 ENDRING
Inntekter formidlingslån 179 115 64
Inntekter forsikring 202 203 1
Inntekter betalingsformidling 218 192 26
Inntekter eiendomsmegling 233 198 35
Inntekter regnskapshonorar 335 292 43
Andre inntekter 374 404 30
Sum 1 541 1 404 137
Utviklingen på øvrige provisjons- og andre inntekter siste året er som følger:
Konsernet har over tid arbeidet aktivt med ulike tiltak for å bedre inntjening innenfor dette området.
30
Årsberetning
DRIFTSKOSTNADER
BELØP I MILL. KRONER
2024 2023 ENDRING
Lønn 839 786 53
Pensjon 83 61 22
Sosiale kostnader 181 153 28
Administrasjonskostnader 565 516 49
Avskrivninger driftsmidler 84 88 4
Driftskostnader eiendommer 24 21 3
Andre driftskostnader 227 200 27
Sum kostnader 2 003 1 825 178
Konsernets kostnader i 2024 er 10 % høyere enn i 2023.
• Resultatet i SB1 Markets for 2024 er på 224 mill.
kroner.
• SpareBank 1 Nord-Norges andel av resultatet i 2024
er på 41 mill. kroner.
De felleseide selskapene i SpareBank 1-alliansen har
bedre inntjening i år enn tidligere. Etter styrets vurder-
ing foreligger det betydelige underliggende verdier i
disse selskapene. De gjennomførte fusjonene synliggjør
i noen grad slike underliggende verdier.
AKSJER
Konsernets aksjeportefølje per 31.12.24 utgjør 1.527 mill.
kroner (1.364 mill. kroner).
Porteføljen har i løpet av året i hovedsak bestått
av aksjeposter i Visa, BN Bank, SB1 Markets, og
SpareBank 1 Helgeland. I tillegg har den bestått av
fondsobligasjoner som regnskapsmessig er klassifisert
som aksjer.
Aksjeporteføljen har hatt et netto positivt resultat-
bidrag på 163 mill. kroner siste året.
Samlet verdi på aksjer relatert til Visa er per 31.12.24 på
42 mill. kroner (37 mill. kroner). Aksjene i BN Bank har en
verdi på 650 mill. kroner per 31.12.24 (561 mill. kroner),
og egenkapitalbevisene i SpareBank 1 Helgeland har en
verdi på 780 mill. kroner (712 mill. kroner).
SERTIFIKATER, OBLIGASJONER,
DERIVATER OG VALUTA
Konsernets beholdning av sertifikater og obligasjoner
per 31.12.24 utgjør 19 233 mill. kroner (18 189 mill. kroner).
Etter en nedgang i kredittpremier de tre første kvar-
talene av året gikk kredittpremier mye opp igjen i siste
kvartal av året med negativ resultateffekt.
Ved utgangen av året er det en netto negativ verdien-
dring på 2 mill. kroner for året (6 mill. kroner).
31
Årsberetning
Tap og mislighold på utlån
Skatt
Konsernets netto tap på utlån for 2024 utgjør 110 mill.
kroner (116 mill. kroner), som fordeler seg med 28 mill.
kroner (–9 mill. kroner) fra personmarkedet, og 82 mill.
kroner (125 mill. kroner) fra bedriftsmarkedet.
Sum tapsavsetninger på utlån og garantier per 31.12.24
utgjør 858 mill. kroner, som er 42 mill. kroner høyere
enn ved utgangen av fjoråret (816 mill. kroner). Taps-
avsetninger på utlån utgjør 0,84 % (0,83 %) av konser-
nets samlede brutto utlån og 0,57 % (0,57 %) av brutto
utlån til kunder, inklusive lån overført SB1 Boligkreditt og
SB1 Næringskreditt.
Konsernets samlede tapsavsetninger på trinn 3 på utlån
og garantier per 31.12.24 er 379 mill. kroner (271 mill.
kroner). Dette tilsvarer en avsetningsgrad på 33 %
(24 %) av misligholdte og tapsutsatte engasjement.
Tapsavsetninger på trinn 1 og 2 på utlån og garantier
per 31.12.24 utgjør 479 mill. kroner (546 mill. kroner).
Underliggende tap er fortsatt lave. Konsernet ser
ingen tydelig generell negativ risikomigrering i porte-
føljen, men tapsmerking og mislighold av noen større
enkeltengasjement har medført at nivået på engasje-
ment i trinn 3 har økt jevnt det siste året. Dette har hatt
liten effekt på tapsavsetningene, og det er foreløpig
relativt sett få konkurser i utlånsporteføljen. Konsernet
har fortsatt en solid og diversifisert kundeportefølje
med lav til moderat risiko, men utsatte områder som
næringseiendom, bygg og anlegg, varehandel og
noen fiskeriengasjement, er bransjer banken har stor
oppmerksomhet rundt og følger tett opp.
Konsernets skattekostnad for 2024 er estimert til
849 mill. kroner (725 mill. kroner). Grunnlaget for skatt
er redusert med permanente forskjeller mellom
regnskaps- og skattemessige behandling av enkelte
balanseposter, samt effekter av fritaksmetoden.
UTVIKLING KOSTNADSPROSENT DE SISTE 10 ÅRENE
30 %
40 %
50 %
2024202320222021202020192018201720162015
Konsernets langsiktige kostnadsmål er en kostnadsprosent på 40 % eller lavere. Per 31.12.24 er dette forholdstallet
for konsernet 30,2 % (35,0 %). Kostnadsprosenten ekslusive overnevnte ekstraordinære inntektsposter er 33,4 %.
Ved utgangen av 2024 er det 986 årsverk i konsernet (inklusive timelønnede), 30 flere enn i 2023, herav 20 i morbank
og 10 i datterselskapene.
32
Årsberetning
Utdelingen innebærer en lik utdelingsgrad til bankens
EK-beviseiere og til samfunnskapitalen. Utdelings-
graden utgjør til sammen 67,7 % (50,7 %) av morbankens
årsresultat og 53,7 % (61,6 %) av konsernets årsresultat.
Ved vurderingen av foreslått utbytte er det foretatt
grundige vurderinger av konsernets soliditet, likviditet
og finansielle utvikling, herunder stresstester som
viser konsekvenser av negative scenarioer. Disse
vurderingene tilsier at foreslått utbytte er forsvarlig.
Per 31.12.24 er kapitaldekningen, etter foreslått utbytte,
vesentlig høyere enn både regulatoriske krav og
interne mål. Dette innebærer at den tapsabsorberende
evnen er stor. Det gjøres likevel oppmerksom på at
Finanstilsynet kan, når hensynet til finansforetakets
soliditet tilsier det, gi banken pålegg om ikke å dele
ut utbytte eller om å dele ut mindre enn det som er
foreslått av styret eller vedtatt av representantskapet.
Den foreslåtte resultatdisponeringen for 2024 tar
utgangspunkt i konsernets overskudd etter skatt, just-
ert for påløpte renter til utstedte fondsobligasjonslån.
Etter dette er majoritetseiernes andel av overskuddet
fordelt mellom egenkapitalbeviseierne og bankens
samfunnsmessige eide kapital, i henhold til den
relative fordeling av egenkapitalen mellom eier-
grupperingene i morbanken per 01.01.24, henholdsvis
46,36 % og 53,64 %.
Banken mottok varsel fra Finanstilsynet 22.01.25 (Børs-
meldt 23.01.25) med pålegg om å endre fordelingen
mellom eiergruppene for årene 2022 og 2023. Bakgru-
nen for pålegget var at deler av representantskapets
vedtatte utbytter/gaver til samfunnet, som var overført
fra egenkapital til gjeld i balansen etter avholdet møte i
representantskapet våren 2022 og 2023, ikke var tildelt
en konkret gavemottaker ved utgangen av regn-
skapsåret. Disse midlene ber Finanstilsynet tilbakeføres
til grunnfondskapital, og ny relativ fordeling (eierbrøk)
mellom eiergruppene må beregnes i 2022 og 2023.
Effekt av pålegget er beregnet til 62 mill. kroner
(samlet for årene 2022, 2023 og 2024) i for lite tildelt
utbytte til grunnfondskapitalen/samfunnet, i forhold til
faktisk vedtatt utbytte av representantskapet.
Hensyntatt pålegg ville eierbrøk per 31.12.24 vært
46,20 % (eierandelskapital) og 53,80 % (grunnfonds-
kapital). Banken er ikke enig i dette pålegget, har
påklaget saken og bedt om oppsettende virkning. På
denne bakgrunn anbefaler styret følgende resultat-
disponering for 2024:
Disponering av overskudd
Disponering av resultat
BELØP I MILL. KRONER 31.12.24 31.12.23 ENDRING
Konsernets resultat etter skatt 3 631 2 520 1 110
Rentekostnader fondsobligasjon 100 60 40
Resultat til disponering 3 531 2 460 1 070
Avsatt kontantutbytte per EK-bevis (NOK) 8,75 7,00 1,00
Avsatt kontantutbytte 878 703 100
Avsatt til utjevningsfond 759 438 396
Sum til EK-beviseierne (eierandelskapital) 1 637 1 141 496
Andel av resultat 46,36 % 46,36 % 0,00 %
Avsatt til samfunnsutbytte/gaver 1 016 813 116
Avsatt til grunnfondskapitalen 878 506 458
Sum til samfunnseid kapital (grunnfondskapital) 1 894 1 319 574
Andel av resultat 53,64 % 53,64 % 0,00 %
Sum disponert 3 531 2 460 1 070
Tilbakeholdt andel resultat konsern 46,4 % 38,4 % 12,5 %
Tilbakeholdt andel resultat morbank 32,3 % 49,3 % –11,2 %
Utdelingsgrad resultat konsern 53,7 % 61,6 % –12,5 %
Utdelingsgrad resultat morbank 67,7 % 50,7 % 11,2 %
33
Årsberetning
Kontantstrømoppstilling
Per 31.12.24 er utlån på til sammen 48 mrd. kroner (45 mrd. kroner) solgt til SpareBank 1 Boligkreditt, og 0,08 mrd.
kroner (0,1 mrd. kroner) er solgt til SpareBank 1 Næringskreditt. Disse lånene, også kalt formidlingslån, fremkommer
ikke som utlån i bankens balanse.
Balanseutvikling
BELØP I MILL. KRONER 31.12.24 31.12.23 ENDRING
Utlån PM 98 027 92 823 5,6 %
Utlån BM 52 544 50 615 3,8 %
Sum utlån inkl. formidlingslån 150 571 143 438 5,0 %
Sum utlån ekskl. formidlingslån 102 654 98 789 3,9 %
Innskudd PM 46 020 43 818 5,9 %
Innskudd BM
1
41 640 38 677 6,6 %
Sum innskudd 87 660 82 495 6,3 %
Innskuddsdekning ekskl. formidlingslån 85,4 % 83,5 % 2,3 %
Forvaltningskapital 135 673 128 138 5,9 %
1
Inkl. offentlige marked
Ved nye utlån legges det i særlig grad vekt på betalingsevne og tilfredsstillende sikkerhetsdekning, dette for å
holde kredittrisikoen på et akseptabelt nivå.
Det er sterk konkurranse, spesielt i boliglånsmarkedet, men konsernet er konkurransedyktig og tar markedsandeler.
Andelen utlån til personmarkedet utgjør 65 % av totale utlån per 31.12.24 (65 %).
Samlet kontantstrøm fra driften i konsernet var på
3 857 mill. kroner (2 752 mill. kroner). Kontantstrøm fra
virksomheten var 3 655 mill. kroner (1 720 mill. kroner),
mens resultat etter skatt for konsernet utgjorde 3 663
mill. kroner (2 548 mill. kroner). Differansen skyldes i
hovedsak utlånsvekst, samt økt beholdning av serti-
fikater og obligasjoner. De samlede investeringene
i konsernet i 2024 utgjorde –1 316 mill. kroner (–136
mill. kroner). Årets investeringer har i stor grad gått til
felleskontrollerte virksomheter i alliansen.
Konsernets likviditetsbeholdning per 31.12.24 var på
2 001 mill. kroner (1 251 mill. kroner). Konsernets evne til
egenfinansiering av investeringer er god.
Det vises også til kontantstrømoppstillingen som finnes
som en del av årsregnskapet.
Banken vil fortsatt legge vekt på å gi en konkur-
ransedyktig direkteavkastning for bankens eiere.
Fremtidig utdelingsgrad vil likevel måtte ta hensyn til
konsernets kapitaldekning og mulighetene for
fremtidig lønnsom vekst.
Styret anbefaler et utbytte på 1 891 mill. kroner,
tilsvarende 53,7 % av konsernets resultat, og 8,75
kroner. per egenkapitalbevis (EKB). Utbytte utbetales
til de egenkapitalbeviseiere som er registrert som
eiere per 07.04.25. Bankens egenkapitalbevis noteres
ex utbytte 08.04.25. Egenkapitalbeviseiernes andel
av egenkapitalen (eierbrøken) endres ikke, og er per
01.01.25 beregnet til 46,36 %.
34
Årsberetning
Likviditet
Bankens viktigste finansieringskilde er innskudd fra
kunder. Ved utgangen av 2024 er innskuddsdekningen
(eksklusive formidlingslån) tilfredsstillende på 85 %
(84 %). Foruten ansvarlig kapital og kundeinnskudd,
representerer langsiktige innlån fra kapitalmarkedet i
hovedsak bankens øvrige finansiering. Bankens
tilgang på likviditet, og nøkkeltall for likviditet,
er tilfredsstillende.
Det er et mål for banken å holde likviditetsrisikoen på
et lavt nivå. Det følger av LCR-forordningen at foretak-
ene til enhver tid skal ha en likviditetsreserve (Liquidity
Coverage Ratio – LCR) på minst 100 % for alle valutaer
samlet. Det vil si at foretakenes beholdning av likvide
eiendeler minst skal tilsvare netto likviditetsutgang i
en situasjon med stress i penge- og kapitalmarkedene
30 dager frem i tid. LCR per 31.12.24 er beregnet til
147 % (150 %).
I tillegg stilles det et generelt krav til at foretakene skal
ha stabil og langsiktig finansiering (Net Stable Funding
Ratio – NSFR). NSFR for konsernet er beregnet til 117 %
(117 %) per 31.12.24.
Soliditet og kapitaldekning
SpareBank 1 Nord-Norge skal til enhver tid være
ubestridt solid, samt tilfredsstille de regulatoriske
minstekrav til kapitaldekning. Konsernet har et mål for
ren kjernekapitaldekning på ett prosentpoeng over
regulatorisk minstekrav, noe som medfører en målsatt
ren kjernekapitaldekning ved utløpet av 2024 på 15,8 %.
SpareBank 1 Nord-Norge benytter IRB-modeller for
beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Bruk av
IRB stiller omfattende krav til bankens organisering,
kompetanse, risikomodeller og risikostyringssystemer.
Konsernet benytter proporsjonal konsolidering i
kapitaldekningsrapporteringen av eierandelene i
SpareBank 1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Nærings-
kreditt AS, Kredittbanken AS (SpareBank 1 Kreditt AS),
BN Bank AS og SpareBank 1 Markets AS.
Konsernets rene kjernekapital er 588 mill. kroner høyere
per 31.12.24 enn per 31.12.23. Dette skyldes i all hoved-
sak resultateffekt.
Totalt beregningsgrunnlag (Risk Weighted Assets –
RWA) har det siste året økt med 5 151 mrd. kroner, i all
vesentlighet på grunn av økt utlånseksponering.
Konsernets soliditet vurderes som god sett opp
mot gjeldende og kommende regulatoriske krav
og risikoeksponering.
Kapitaldekning per 31.12.24
KONSERN
31.12.24
KONSERN
31.12.23 ENDRING
MORBANK
31.12.24
MORBANK
31.12.23 ENDRING
Ren kjernekapitaldekning 16,8 % 17,1 % 0,3 % 19,8 % 20,0 % –0,2 %
Kjernekapitaldekning 18,8 % 18,9 % –0,1 % 21,8 % 21,8 % 0,0 %
Kapitaldekning 21,3 % 21,4 % 0,0 % 26,5 % 24,4 % 2,1 %
Uvektet kjernekapitalandel 7,8 % 7,9 % –0,1 % 11,1 % 11,0 % 0,1 %
Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen
som vurderes å ha vesentlig innvirkning på konsernets
resultat og/eller finansielle stilling.
Det er foreslått å dele ut kontantutbytte på 878 mill.
kroner av årets resultat til egenkapitalbeviseierne i
SpareBank 1 Nord-Norge (eierandelskapitalen) og
1 016 mill. kroner i utbytte/gaver til den samfunnseide
kapitalen (grunnfondskapital). Forslaget er ikke vedtatt
på balansedagen, og er derfor ikke bokført som gjeld i
balansen, men ligger fortsatt som en del av egen-
kapitalen inntil endelig vedtak fra Representantskapet
foreligger 08.04.25.
Hendelser etter balansedagen
35
Årsberetning
Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 Nord-Norge (SNN) skal understøtte konsernets strategiske
utvikling og måloppnåelse, og samtidig sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning.
Risikostyring og internkontroll
Året 2024 bar preg av en videreføring av den
geopolitiske og makroøkonomiske uroen som fulgte
av Russlands invasjon av Ukraina i 2022, samt krigs-
handlingene på Gazastripen som startet i 2023.
Erfaringer fra tidligere kriser, og konsernets egne
analyser og stress-tester, viser dog at konsernets
finansielle stilling er robust. Konsernet har over tid hatt
lav til moderat risikovilje, med tilhørende gode struk-
turer for styring og kontroll av risikoeksponeringen.
Konsernet har soliditet, likviditet og en risikoprofil som
muliggjør forretningsstrategisk måloppnåelse, også i
utfordrende makrosituasjoner.
Les mer om risikostyring og internkontroll i SpareBank 1
Nord-Norge i redegjørelse for foretaksstyring, regn-
skapsnote om finansiell risikostyring, samt konsernets
pilar 3-rapport.
Regulatoriske rammebetingelser
Generelt
Endringstakten i regulatoriske krav er høy, og forventes
å vedvare fremover. Konsernet identifiserer, vurderer
og tilpasser seg regulatoriske endringer løpende.
Dette for å sikre både:
• Etterlevelse av de regulatoriske kravene.
• Håndtering av forretningsmessige implikasjoner.
Etablert oppfølging internt i
SpareBank 1 Nord-Norge
Konsernet har etablert en tett oppfølging av regulator-
iske endringer gjennom blant annet:
• Compliancekomité.
• Felles samarbeid på tvers av foretakene i SpareBank
1-alliansen («Regulatorisk radar»).
• Kvartalsvis rapportering til styret både fra første
og andre forsvarslinje knyttet til regulatoriske
endringer, herunder innhold, tidslinje for iverkset-
telse og implikasjoner, samt etterlevelse.
• Årlig rapportering til styret (ICAAP) knyttet til
regulatoriske endringer, herunder innhold, tidslinje
for iverksettelse og implikasjoner, samt etterlevelse.
Sentrale regulatoriske endringer i 2024
og fremover
Sentrale endringer i 2024 og varslede endringer i
kommende år kan kort oppsummeres til:
Kapital/soliditet
Motsyklisk kapitalbuffer: Som følge av covid-19 ble
det motsykliske kapitalbufferkravet (MKB) i mars 2020
redusert fra 2,5 % til 1 %. I perioden 2021–2023 ble
motsyklisk kapitalbuffer økt tre ganger, med til sammen
1,5 prosentpoeng, til maksimalt nivå 2,5 %. Bufferkravet
har blitt holdt på dette nivået gjennom 2024.
Systemrisikobuffer: Finansdepartementet besluttet
i desember 2022 at systemrisikobufferkravet holdes
uendret på maksimalt nivå (4,5 %). Dette ble opprett-
holdt gjennom 2023 og 2024.
Risikovektgulv: Finansdepartementet besluttet i
desember 2024 at tidligere fastsatte risikovektgulv
på 20 % for boliglån økes til 25 %. Gulvet trer i kraft
1. juli 2025. Gulvet på 35 % for næringseiendomslån
videreføres.
Oppdatert SREP-rundskriv: Finanstilsynet publiserte
i desember 2024 oppdatert SREP-rundskriv. De mest
sentrale endringene er blant annet knyttet til rente-
risiko (IRRBB).
Pilar 2-vedtak (SREP): Gjeldende pilar 2-vedtak (P2R) er
på 1,4 %, samt 1 % i P2G. Det forventes oppdatert pilar
2-vedtak i løpet av 2025.
MREL: Finanstilsynet har i 2024 oppdatert og fastsatt
minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konverti-
bel gjeld (MREL) for SpareBank 1 Nord-Norge. Bankens
bindende krav per 31. desember 2024 er fastsatt til
35,20 prosent av det til enhver tid gjeldende justerte
risikovektede beregningsgrunnlaget.
CRR3/CRD6: EU-parlamentet har nå vedtatt CRR3/
CRD6, og endringene trådde i kraft 01.01.2025.
Endringene i kapitalkravsregelverket (CRR3) omfatter
hovedsakelig:
• En mer risikosensitiv standardmetode for
kredittrisiko
• Begrensninger i IRB-metoden: Unntak for enkelte
typer engasjementer og minimumsnivåer på
risikoparameterne
• «Basel IV-gulvet» (nytt kapitalkravsgulv for
IRB-foretak)
36
Årsberetning
• Mer robust og risikosensitivt kapitalkrav for svekket
kredittverdighet hos derivatmotparter («CVA-risiko»)
• Ny felles beregningsmetode for operasjonell risiko
• Leverage ratio-buffer for globalt systemviktige
banker og justeringer i eksponeringsmålet
• Endrede markedsrisikostandarder («fundamental
review of the trading book», FRTB)
Endringene påvirker kapitalkravet til SNN, men
effektene er håndterbare.
Kapitalstrukturen i sparebanksektoren: Sparebank-
utvalgets utredning fokuserer på kapitalstrukturen
i norske sparebanker. Sentrale endringer som er
foreslått er følgende:
• Utvalget foreslår at kapitalstrukturen i sparebanker
med egenkapitalbevis forenkles, og at fordelingen
av eventuelle tap mellom eierandelskapitalen og
grunnfondskapitalen endres.
• Vedtatt utbytte skal fordeles etter eieran-
delsbrøken. Den delen av utbytte som tilfaller
egenkapitalbeviseierne skal enten utbetales eller
benyttes til fondsemisjon (i praksis utstedelse av
nye egenkapitalbevis). Den delen av utbyttet som
tilfaller grunnfondsandelene skal enten utbetales
som utbytte på grunnfondskapitalen, som gaver
til allmennyttige formål, eller overføres til en
stiftelse med allmennyttige formål. I tillegg kan
grunnfondets andel av utbytte også anvendes til
fondsemisjon, slik at grunnfondskapitalen økes.
• Utvalget foreslår å fjerne adgangen til å utbetale
kundeutbytte.
• Det foreslås krav til egnethet for styremedlemmer i
sparebankstiftelser og klargjøring og forenkling av
reglene om utdelinger fra sparebankstiftelsene.
• Utvalget foreslår endringer i finansforetaksloven
§20-20 (2), som gir adgang til å endre foretakets
juridiske organisasjonsform i forbindelse med
krisehåndtering.
Kreditt
Utlånsforskriften: Regjeringen fastsatte endringer i
utlånsforskriften i desember 2024. Dette inkluderer
blant annet redusert egenkapitalkrav fra 15 % til 10 % for
boliglån, samt at forskriften gjøres varig.
IRB-området: Nye retningslinjer fra EBA på IRB-området
var gjeldende fra starten av 2022. Med bakgrunn i
dette publiserte Finanstilsynet i juni 2021 et rundskriv
om IRB-modeller. Finans Norge har i to omganger gitt
sine merknader til Finanstilsynets utkast til IRB-rundskriv.
Begge gangene har næringen, med utgangspunkt i
nevnte retningslinjer fra EBA og gjeldende EØS-regler,
gitt grundige innsigelser til rundskrivet. På bakgrunn
av dette sendte Finansdepartementet i januar 2022 et
brev til Finanstilsynet vedrørende saken, hvor det gis
avklaringer til forståelsen av Finanstilsynets rundskriv.
Klargjøringen er sentral i vurderingen av rundskrivets
status. Prosessen rundt rundskrivets status er fortsatt
pågående.
Gjeldsinformasjonsforskriften: Per i dag inngår kun
usikret gjeld i gjeldsregisteret. I 2022 sendte Barne- og
familiedepartementet på høring et forslag til endringer
i gjeldsinformasjonsforskriften. Forslaget går ut på å
innlemme pantesikret gjeld i ordningen med gjelds-
informasjon («gjeldsregisteret»). Høringsfristen gikk ut
14. oktober 2022, men saken har fortsatt status som
«Under behandling».
EBA-retningslinjer om mislighold og inndrivelse:
EBA har oppdatert sine retningslinjer om håndtering
av mislighold og inndrivelse (EBA/GL/2015/12), som
følge av endringer i boliglånsdirektivet. De to sentrale
endringene er som følger:
• Krav om at banken dokumenterer hvorfor de
vilkårsendringer som tilbys er hensiktsmessige for
kunden, hensyntatt kundens individuelle situasjon.
• Dersom hele eller deler av prosessen med å
håndtere misligholdte lån er utkontraktert til et
annet foretak, som ikke selv er en kredittinstitusjon,
så må banken påse at dette foretaket etterlever
bestemmelsene i EBA sine guidelines om mislighold
og inndrivelse.
Markedsrisiko
EBA-FRTB: EBA gjennomførte i 2024 en høring av
foreslått teknisk standard vedrørende kapitaltillegget
for residualrisiko i den nye markedsrisikometoden
(FRTB). Hittil har FRTB-regelverket i CRR kun vært for
rapporteringsøyemed. Innføringen av CRR3 vil medføre
at beregningsmetodikken også vil kunne få konsekven-
ser for bankenes rapporterte kapitaldekning. SNN faller
under tersklene for å benytte en av de to metodene i
FRTB-regelverket. Det forventes heller ikke fremover at
banken skal påvirkes av regelverksendringen all den tid
banken er betydelig under tersklene i FRTB-regelverket.
IRRBB: EU har fastsatt to forordninger som er utfyl-
lende regler til kapitalkravsdirektivets bestemmelser
om renterisiko i foretakenes virksomhet utenfor
handelsporteføljen (Interest Rate Risk in the Banking
Book, IRRBB). De utfyllende reglene spesifiserer
sjokkscenarioene og felles modell- og parameter-
antakelser, samt spesifiserer metodikk for beregning av
IRRBB etter henholdsvis standardmetode og forenklet
standardmetode. Finanstilsynet har fastsatt endringer i
CRR/CRD-forskriften som gjennomfører forordningene
i norsk rett. Regelverksendringen får ingen direkte
konsekvens for SNN, da banken anvender interne
metoder for beregning av renterisiko i bankboken.
Motpartsrisiko: Basel-komitéen har fastsatt nye
retningslinjer for styring og kontroll av motpartsrisiko.
De nye retningslinjene inkluderer anbefalinger som
Basel-komiteen mener er avgjørende for å løse
langvarige svakheter i eksisterende bransjepraksis for
37
Årsberetning
styring og kontroll med motpartsrisiko. Bankene må
følge de nye Basel-retningslinjene for motpartsrisiko så
snart de er implementert i nasjonal lovgivning. Selv om
Basel-komiteens anbefalinger er internasjonale stand-
arder, blir de bindende først når de er innlemmet i
EU-regelverk og deretter i nasjonal lovgivning gjennom
EBA (European Banking Authority) sine retningslinjer.
Banken vil arbeide for å tette eventuelle gap fra
nåværende motpartsrisikopraksis mot retningslinjer i
forkant av at dette formelt blir innlemmet i
EU-regelverket.
Likviditet og finansiering
Opphevelse av generelle likviditetskrav (LCR) i
signifikant valuta: Finansdepartementet har fastsatt
endringer i CRR/CRD forskriften som opphever de
generelle reglene om likviditetskrav (LCR) i signifikante
valutaer. Slike likviditetskrav vil heretter fastsettes som
pilar 2-krav for det enkelte foretak basert på Finanstil-
synets SREP vurdering. SNN har mottatt forhåndsvarsel
om fastsettelse av foretaksspesifikt likviditetskrav på
50 % for LCR i NOK og 100 % for LCR i CHF. Dette var i
tråd med bankens forventninger, og forvaltningen har,
over tid, vært tilpasset til dette.
ESG
Nye regler om bærekraftsrapportering: Endringene i
regnskapsloven trådte i kraft med virkning fra
1. november 2024. Finansdepartementet har fastsatt
overgangsregler som gir trinnvis innføring av krav
om bærekraftsrapportering de nærmeste årene. Fra
regnskapsåret 2024 gjelder kravene for de største
noterte foretakene. Regelendringene har medført nye
rapporteringskrav og økt omfang for SNN, noe som
også gjenspeiles i bankens bærekraftsrapportering
for 2024.
EBA/GL/2025/01: EBA publiserte i januar 2024
høringsutkast for retningslinjer for minstekrav og refer-
ansemetodikk for hvordan foretak bør identifisere og
håndtere bærekraftsrelatert risiko. I januar 2025 kom
endelige retningslinjer. Veiledningen vil ikke være gjel-
dende før 11. januar 2026, men regelverket medfører
tydelige forventninger til bankens risikotilnærming til
ESG. Banken har allerede satt i gang et arbeid med å
sikre etterlevelse av retningslinjene.
Andre områder
EU s forordning om kunstig intelligens (AI Act):
AI Act er forventet å tre i kraft i Norge i juni 2025 med
full virkning to år senere. Forordningen er utformet for
å sikre ansvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens.
SNN vil starte sine forberedelser for å tilpasse seg
lovgivningen i 2025.
DORA: DORA-regelverket trådte i kraft i EU 17. januar
2025. Finanstilsynet kommuniserte i et webinar
6. november 2024 at forventet implementering i
Norge vil bli «til sommeren». Kravene i DORA er svært
komplekse og omfattende, og dette stiller store krav
til bankenes håndtering av området. Det er etablert et
eget DORA implementeringsprosjekt i SNN.
Oppsummert
Totalt sett vurderes endringene på det regulatoriske
området som omfattende, men håndterbare. Det er
ikke forventet at konsernet på kort eller mellomlang
sikt må foreta vesentlige endringer i forretningsmodell
eller strategi som følge av endringer i regulatoriske
rammebetingelser.
38
Årsberetning
De finansielle målsettingene og ambisjonene står fast
også for 2025 og er som følger:
• Konsernet skal levere en egenkapitalavkastning
på linje med de beste av sammenlignbare
finanskonsern
• Kostnadsprosenten skal være under 40 prosent
• Konsernet skal ha en ren kjernekapitaldekning 1
prosent over regulatorisk minimum
• Morbank og konsern skal ha en utbyttegrad på
over 50 prosent
Konsernets markedsposisjon og finansielle stilling
er god. Konsernet har gjennom flere år forbedret
bankdriften, og leverer resultater som en av de beste
bankene i Norden. Et forventet fall i styringsrenten
og de økonomiske utsiktene framover, gjør at 2025
forventes å være et mer utfordrende år for konsernet
enn 2024. Til tross for en krevende makroøkonomisk
situasjon, har konsernet et godt utgangspunkt. Spare-
Bank 1 Nord-Norge kan kapitalisere på det grunnlaget
som er lagt, ved å videreføre et sterkt kunde- og
kostnadsfokus til beste for kunder, ansatte, eiere og
samfunn. Ambisjonen er å bedre kundetilfredsheten,
øke effektiviteten og vinne nye markedsandeler. I dette
arbeidet vektlegges synliggjøring av konsernets lokale
tilnærming til kunder og markedsområder.
Årsregnskapet for 2024 er avlagt under forutsetning
om fortsatt drift. Konsernets langsiktige strategiske
plan og resultatprognoser for de nærmeste årene
ligger til grunn for dette.
SpareBank 1 Nord-Norges resultat for 2024 betegnes
som godt, og konsernet er i en sunn og god finansiell
stilling. Den økonomiske usikkerheten i samfunnet
er fortsatt stor, men det er grunn til en forsiktig
optimisme gitt at styringsrenten forventes kuttet i
løpet av 2025.
Den underliggende kraften i nordnorsk økonomi er
fortsatt god, og banken ser gode muligheter for
fortsatt vekst og positiv utvikling for SNN og for
landsdelen, der SNN som den viktigste og største
finansinstitusjonen kan bidra – for Nord-Norge.
Styret takker alle konsernets medarbeidere for stor
arbeidsvilje og innsats i 2024. Det er et viktig bidrag til
utviklingen av SpareBank 1 Nord-Norge. Styret takker
også konsernets kunder og forretningsforbindelser for
samarbeidet i 2024.
Oppsummering og fremtidsutsikter
39
Årsberetning
Redegjørelse om
foretaksstyring
Ledelsen og styret vurderer årlig prinsippene for
eierstyring og selskapsledelse, og hvordan de fungerer
i konsernet. SpareBank 1 Nord-Norge (SNN) avlegger en
redegjørelse for prinsipper og praksis for eierstyring
og selskapsledelse i samsvar med regnskapslovens
paragraf 3-3b og den norske anbefalingen for eier-
styring og selskapsledelse av 14.10.21.
Nedenfor redegjøres det for hvordan regnskapslovens
paragraf 3-3b, 2. ledd, er dekket i SpareBank 1 Nord-
Norge. Inndelingen refererer til nummereringen i
paragrafen.
1.
En gjengivelse av anbefaling som SpareBank
1 Nord-Norge følger, opplysning om hvor
anbefalingen er tilgjengelig og begrunnelse
for eventuelle avvik fra anbefalingen.
Strukturen for eierstyring og selskapsledelse
i SpareBank 1 Nord-Norge er basert på
regulatoriske krav og myndighetsforvent-
ninger. SpareBank 1 Nord-Norge følger
den norske anbefalingen for eierstyring og
selskapsledelse, utgitt av Norsk anbefaling for
eierstyring og selskapsledelse, NUES.
2.
Opplysninger om hvor anbefalinger og
regelverk som nevnt i nr. 1 er offentlig
tilgjengelige.
Anbefalingen for eierstyring og
selskapsledelse er tilgjengelig på nues.no.
3.
En begrunnelse for eventuelle avvik fra
anbefalinger og regelverk som nevnt i nr. 1.
Eventuelle avvik fra anbefalingen er kommen-
tert under den påfølgende redegjørelsen for
hvordan anbefalingen etterleves.
4.
Beskrivelse av hovedelementene i
SpareBank 1 Nord-Norges systemer for
internkontroll og risikostyring knyttet til
regnskapsrapporteringsprosessen.
Se punkt 10 under den påfølgende rede-
gjørelsen for hvordan Norsk anbefaling for
eierstyring og selskapsledelse etterleves, for
en beskrivelse av internkontroll og risikostyring
knyttet til regnskapsrapporteringsprosessen.
5.
Vedtektsbestemmelser som helt eller delvis
utvider eller fraviker allmennaksjelovens
kapittel 5.
SpareBank 1 Nord-Norge følger finansfore-
taksloven. Det henvises til punkt 6 under den
påfølgende redegjørelsen for hvordan Norsk
anbefaling for eierstyring og selskapsledelse
etterleves, for en beskrivelse av SpareBank 1
Nord-Norges etterlevelse.
6.
Sammensetningen av ledende organer samt
en beskrivelse av hovedelementene i
gjeldende instrukser og retningslinjer for
organenes og eventuelle utvalgs arbeid.
Se punktene 6, 7, 8 og 9 i den påfølgende
redegjørelsen.
7.
Vedtektsbestemmelser som regulerer
oppnevning og utskifting av
styremedlemmer.
Se punkt 8 i den påfølgende redegjørelsen.
8.
Vedtektsbestemmelser og fullmakter som
gir styret adgang til å beslutte tilbakekjøp
eller utstedelse av egne egenkapitalbevis.
Se punkt 3 i den påfølgende redegjørelsen for
hvordan Norsk anbefaling for eierstyring og
selskapsledelse etterleves.
9.
En beskrivelse av foretakets retningslinjer
for likestilling og mangfold med hensyn til
for eksempel alder, kjønn og utdannings-
og yrkesbakgrunn for sammensetning av
styre, ledelses- og kontrollorganer og deres
eventuelle underutvalg. Mål for retnings-
linjene, hvordan de har blitt gjennomført
og virkningen av dem i rapporterings-
perioden skal opplyses.
Se «Retningslinjer for våre medarbeidere» som
er offentlig tilgjengelig i bærekraftsbiblioteket
på SNNs hjemmesider. Når det gjelder styret
og styreutvalg, se punkt 8 i den påfølgende
redegjørelsen for hvordan Norsk anbefaling
for eierstyring og selskapsledelse etterleves.
40
Årsberetning
Redegjørelse for hvordan Norsk
anbefaling for eierstyring og
selskapsledelse etterleves
SpareBank 1 Nord-Norge følger den norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse,
utgitt av Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, NUES. Nedenfor følger en
redegjørelse for hvordan denne anbefalingen etterleves i SpareBank 1 Nord-Norge.
ANBEFALINGENS PUNKT 1:
Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
i SpareBank 1 Nord-Norge
Det foreligger ingen vesentlige avvik mellom
anbefalingen og hvordan den etterleves i SpareBank 1
Nord-Norge.
Anbefalingen gjelder så langt den passer for spare-
banker med egenkapitalbevis. Eventuelle avvik er
redegjort for nedenfor.
Eierstyring og selskapsledelse i SpareBank 1 Nord-
Norge er de mål og overordnede prinsipper som
banken styres og kontrolleres etter, for å sikre eiernes,
innskyternes og andre gruppers interesser i banken.
Bankens prinsipper for eierstyring og selskapsledelse
skal dermed sikre en forsvarlig formuesforvaltning, og
gi økt trygghet for at kommuniserte mål og strategier
blir realisert og nådd.
Banken følger Norsk anbefaling for eierstyring og
selskapsledelse (Corporate Governance).
Ut fra tre hovedpilarer – åpenhet, forutsigbarhet
og transparens – har banken definert følgende
hovedprinsipper:
• En struktur som sikrer målrettet og uavhengig
styring og kontroll
• Systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring
• En effektiv risikostyring
• Fullstendig informasjon og effektiv kommunikasjon
for å underbygge tillitsforholdet mellom eiere,
styret og ledelsen
• Likebehandling av eiere, og balansert forhold til
øvrige interessegrupper
• Overholdelse av regulatoriske krav og etiske
standarder
Avvik fra anbefalingens punkt 1: Ingen
41
Årsberetning
ANBEFALINGENS PUNKT 2:
Virksomhet
SpareBank 1 Nord-Norge er et selvstendig finanskon-
sern i SpareBank 1-alliansen.
Bankens vedtektsfestede formål er: «Sparebanken
har til formål å utføre tjenester som det er vanlig eller
naturlig at banker utfører i henhold til den enhver tid
gjeldende lovgivning som gjelder for sparebanker og
de til enhver tid gitte konsesjoner.»
Bankens visjon er «For Nord-Norge». På SNNs nettsider
finnes ytterligere informasjon om hva som ligger i bank-
ens visjon, forretningsidé og strategiske og finansielle
mål. Styret vedtar klare mål, strategier og risikoprofil
for virksomheten. Dette for å sikre at banken skaper
verdier for eierne på en bærekraftig måte. Styret
hensyntar økonomiske, sosiale og miljømessige
forhold (ESG).
Bankens regelverk for eierstyring og selskapsledelse
ble sist vedtatt av styret finnes ytterligere informasjon
om hva som ligger i bankens visjon, forretningsidé
og strategiske og finansielle mål. Styret vedtar klare
mål, strategier og risikoprofil for virksomheten. Dette
for å sikre at banken skaper verdier for eierne på en
bærekraftig måte. Styret hensyntar økonomiske, sosiale
og miljømessige forhold (ESG). Bankens regelverk for
eierstyring og selskapsledelse ble sist vedtatt av styret
12.02.25. SpareBank 1 Nord-Norges medarbeidere skal
kjennetegnes av høy etisk standard. Det innebærer
at deres arbeidsadferd skal være tillitvekkende, ærlig
og redelig, og i henhold til normer, regler og lover
som gjelder i samfunnet. Banken har derfor utarbeidet
SNN-koden – et sett med etiske retningslinjer («Code of
conduct»). Den omhandler blant annet habilitet, forhold
til kunder, leverandører og konkurrenter, verdipapir-
handel, innsideregler og relevante privatøkonomiske
forhold. Dette regelverket gjelder for alle ansatte og
tillitsvalgte i styrende organer.
Selskapets etiske retningslinjer er tilgjengelig på
SNNs nettsider.
Alle ansatte og tillitsvalgte er, i henhold til lov og
interne retningslinjer, pålagt taushetsplikt om konser-
nets eller kunders forhold, som de får kjennskap til i
sitt arbeid. Taushetsplikten gjelder ikke bare overfor
utenforstående, men også overfor medarbeidere som
ikke har tjenstlig behov for de aktuelle opplysningene.
Ingen medarbeidere har lov til aktivt å søke
opplysninger om andre medarbeidere, kunder eller
utenforstående, via datasystemene eller på en annen
måte, når det ikke er tjenstlig nødvendig. SpareBank
1 Nord-Norge har egen varslingsrutine for medarbei-
dere som får kunnskap om forhold som er i strid med
gjeldende lover og regler, eller vesentlige brudd på
interne bestemmelser. Ansatte som varsler om kritik-
kverdige forhold i samsvar med interne rutiner, skal ikke
utsettes for noen belastning som følge av varslingen.
Ansatte har mulighet til å varsle anonymt og til
ekstern varslingskanal.
Eksterne aktører har mulighet til å varsle om mulige
kritikkverdige forhold. Alle ansatte og tillitsvalgte
er, i henhold til lov og interne retningslinjer, pålagt
taushetsplikt om konsernets eller kunders forhold, som
de får kjennskap til i sitt arbeid. Taushetsplikten gjelder
ikke bare overfor utenforstående, men også overfor
medarbeidere som ikke har tjenstlig behov for de
aktuelle opplysningene. Ingen medarbeidere har lov
til aktivt å søke opplysninger om andre medarbeidere,
kunder eller utenforstående, via datasystemene eller
på en annen måte, når det ikke er tjenstlig nødvendig.
SpareBank 1 Nord-Norge har egen varslingsrutine for
medarbeidere som får kunnskap om forhold som er i
strid med gjeldende lover og regler, eller vesentlige
brudd på interne bestemmelser. Ansatte som varsler
om kritikkverdige forhold i samsvar med interne rutiner,
skal ikke utsettes for noen belastning som følge av
varslingen. Ansatte har mulighet til å varsle anonymt
og til ekstern varslingskanal. Eksterne aktører har
mulighet til å varsle om mulige kritikkverdige forhold.
SpareBank 1 Nord-Norges samfunnsansvar er en
integrert del av virksomheten og omfatter økonomiske,
sosiale, og miljømessige hensyn. Det omfatter også
SNNs samfunnsoppgave som sparebank med et
betydelig samfunnsansvar for verdiskaping og utvikling
av landsdelen. Dette gjennom SNNs tjenester som
finanskonsern og vår fordeling av samfunnsutbyttet
og øvrige samfunnsengasjement. Samfunnsansvaret
kommer også til uttrykk gjennom hvordan SNN
forvalter ressurser konsernet disponerer og SNNs
dialog med ansatte, eiere, kunder, leverandører,
lokalsamfunn og øvrige interessenter. Selskapet har
egne nettsider for bærekraft og samfunnsansvar.
Se også det påfølgende kapittelet «Redegjørelse
om samfunnsansvar».
Styret evaluerer mål, strategier og risikoprofil
minst årlig.
Avvik fra anbefalingens punkt 2: Ingen
42
Årsberetning
Styret vurderer foretakets kapitalnivå og sammen-
setning løpende i lys av mål, strategi og ønsket risiko-
profil. Konsernet SpareBank 1 Nord-Norge hadde per
31.12.24 en ren kjernekapitaldekning på 16,8 %. Bankens
og konsernets soliditet vurderes som meget god.
Bankens finansielle mål, herunder mål for soliditet,
kommuniseres på SNNs hjemmesider, i periodiske
regnskapspresentasjoner og bankens årsrapport (se
også foregående punkt). Banken gjennomfører også
løpende gjennomganger av bankens risikoeksponering
og kapitalbehov. Dette oppsummeres i en årlig
rapport (ICAAP) som forelegges og godkjennes av
bankens styre.
For nærmere informasjon om selskapskapitalen,
se punkt 10 i denne redegjørelsen for hvordan
Norsk anbefaling for eierstyring og selskaps-
ledelse etterleves.
Utbytte
Styret har utformet en utbyttepolitikk som grunnlag
for de utbytteforslagene som fremmes for repre-
sentantskapet. Utbyttepolitikken ble sist oppdatert i
desember 2024, og gjøres kjent på SNNs hjemmesider,
i periodiske regnskapspresentasjoner og årsrapporten.
Representantskapet vedtar hvert år andelen av
overskuddet etter skatt som skal fordeles til egen-
kapitalbeviseierne og grunnfondskapitalen som
utbytte, forholdsmessig i henhold til egenkapitalens
eierbrøk. Andelen som fordeles til grunnfondskapitalen,
utbetales normalt som samfunnsutbytte. Det vises til
egen omtale av dette i styrets årsberetning.
Kjøp av egne egenkapitalbevis
For å ha fleksibilitet i forbindelse med salg av
egenkapitalbevis til ansatte og tillitsvalgte, har
representantskapet tidligere gitt styret fullmakt til å
kjøpe tilbake eller utstede egne egenkapitalbevis. For
å styrke denne muligheten, ga representantskapet
14.03.24 styret fullmakt til å kjøpe og etablere pant
i egne egenkapitalbevis, innenfor rammene som er
angitt i regulatoriske krav. Den samlede beholdningen
av egenkapitalbevis som banken eier og/eller har
avtalepant i, kan ikke overstige 5 % av bankens eieran-
delskapital. Det laveste beløpet som kan betales for
egenkapitalbevis er 12,50 kroner, og det høyeste er
200 kroner. Egenkapitalbevis skal kjøpes i verdipapir-
markedet via Oslo Børs. Avhendelse skal skje gjennom
samme marked, eventuelt som rettet salg mot ansatte
og tillitsvalgte innenfor regulatoriske krav. Pantsettelse
skjer gjennom avtaler med kunder i forbindelse med
kredittgivning og eventuell realisasjon av pantet i
verdipapirmarkedet via Oslo Børs. Fullmakten gjelder til
14.05.25.
Underskudd
Eventuelt underskudd dekkes ved forholdsmessig
overføring fra grunnfondskapitalen, herunder
gavefondet og den eierandelskapitalen som
overstiger vedtektsfestet eierandelskapital, herunder
utjevningsfondet. Underskudd som ikke blir dekket av
dette, dekkes ved forholdsmessig overføring
fra overkursfondet og kompensasjonsfondet, og
dernest ved nedsettelse av den vedtektsfastsatte
eierandelskapitalen.
Kapitalforhøyelse
Styrefullmakter til kapitalforhøyelser gis på bakgrunn
av konkrete og definerte formål. Per 31.12.24 foreligger
det ingen styrefullmakt til å foreta kapitalforhøyelse i
SpareBank 1 Nord-Norge, utover fullmakt for opptak
av fondsobligasjon, ansvarlig lån og etterstilte
gjeldsinstrumenter. Det har ikke vært gjennomført noen
egenkapitalemisjoner i 2024.
Avvik fra anbefalingens punkt 3: Ingen
ANBEFALINGENS PUNKT 3:
Selskapskapital og utbytte
43
Årsberetning
ANBEFALINGENS PUNKT 4:
Likebehandling av eiere
ANBEFALINGENS PUNKT 5:
Fri omsettelighet
Banken skal, gjennom løpende dialog, sikre eiere og
øvrige interessegrupper mulighet til å gi uttrykk for
deres holdninger til bankens strategiske og forretning-
smessige utvikling. Banken skal ha en profil som sikrer
troverdighet og forutsigbarhet i egenkapitalmarkedet.
Gjennom vedtektene og i styrets og ledelsens arbeid,
legges det vekt på at alle egenkapitalbeviseiere skal
likebehandles og ha samme mulighet for innflytelse.
Alle egenkapitalbevis har lik stemmerett. Banken
forholder seg til finansforetakslovens regler for eier-
og stemmerettsbegrensninger, så langt de gjelder for
sparebanker med egenkapitalbevis.
Ved forhøyelse av eierandelskapitalen skal eksister-
ende eiere ha fortrinnsrett, med mindre særlige
forhold tilsier at dette fravikes. Fravikelsen vil i så fall
bli begrunnet.
SpareBank 1 Nord-Norge har over flere år gjennomført
salg av egenkapitalbevis og/eller ansattemisjoner
med rabatt og bindingstid. Slike transaksjoner er
gjennomført for å styrke de ansattes eierskap til egen
arbeidsplass, interessen for bankens lønnsomhet og
fremtid, samt bankens egenkapitalinstrument.
I 2024 fikk de ansatte kjøpe egenkapitalbevis med
spareavtaler på 500, 1 000, 1 500, 2 000, 2 500 eller
3 000 kroner per måned. Maksbeløpet per år er
dermed 36 000 kroner, som trekkes fra lønnen. Hvert
kvartal kjøpes det egenkapitalbevis for oppspart
beløp. For hvert annet egenkapitalbevis den ansatte
kjøper gjennom spareordningen, gir SpareBank 1 Nord-
Norge den ansatte ytterligere ett gratis EK-bevis.
Tildelingen av «bonusbevis» skjer to år etter
oppstarten av sparingen og forutsetter at den ansatte
fortsatt eier de opprinnelig oppsparte EK-bevisene, og
fortsatt er ansatt i konsernet.
Det var 682 ansatte som benyttet seg av tilbudet i
2024. Gjennomsnittlig sparing på disse var ca. NOK
2 300 i måneden.
Avvik fra anbefalingens punkt 4:
Ingen
Bankens egenkapitalbevis er notert på Oslo Børs og er
fritt omsettelige. Det er ikke vedtektsfestet noen form
for omsetningsbegrensninger.
Avvik fra anbefalingens punkt 5: Ingen.
44
Årsberetning
ANBEFALINGENS PUNKT 6:
Generalforsamlingen (Representantskapet)
ANBEFALINGENS PUNKT 7:
Valgkomité
Banken er en sparebank, og styringsstrukturen og
sammensetningen av styringsorganene skiller seg
fra aksjeselskap, jf. finansforetakslovens kapittel 8
om Generalforsamling, styrings- og kontrollorganer.
SpareBank 1 Nord-Norge har derfor generalforsamling
(«representantskap»).
Bankens øverste organ, representantskapet, er
sammensatt av egenkapitalbeviseiere, innskytere,
ansatte og representanter fra det offentlige. De valgte
medlemmer skal samlet gjenspeile Sparebankens
kundestruktur og andre interessegrupper, samt
samfunnsfunksjonen.
Representantskapet skal se til at banken virker etter sitt
formål og i samsvar med lov, vedtekter og represent-
antskapets vedtak. Representantskapet har følgende
hovedoppgaver:
• Føre tilsyn med styrets forvaltning av selskapet
• Fastsette årsberetning og årsregnskap
• Velge medlemmene til bankens styre og valgkomité
• Velge ansvarlig revisor og fastsette revisors
honorar
• Fordeling av det beløp som etter Finansforetaks-
loven § 10-17 kan gis til allmennyttige formål
• Opptak av fondsobligasjoner, ansvarlig lån og
etterstilte gjeldsinstrumenter
Til møter i representantskapet, skal banken sikre at
samtlige medlemmer får skriftlig innkalling og tilgang til
alle saksdokumenter, inkludert valgkomiteens innstilling,
med minst 21 dagers varsel. Dokumentene skal være
tilgjengelige på bankens hjemmesider senest 21 dager
før møtet. Representantskapet kan ikke treffe beslut-
ninger i andre saker enn de som er angitt i innkallingen.
Representantskapet har 40 medlemmer og 20 vara-
medlemmer med følgende representasjon:
• Egenkapitalbeviseiere: 16 medlemmer med 6
varamedlemmer
• Innskytere: 10 medlemmer med 5 varamedlemmer
• Ansatte: 10 medlemmer med 5 varamedlemmer
• Troms fylkesting: 1 medlem og 1 varamedlem
• Finnmark fylkesting: 1 medlem og 1 varamedlem
• Nordland fylkesting: 2 medlemmer og 2 vara-
medlemmer
Representantskapet har normalt ett møte per år.
Det er varamedlemmer til representantskapet.
Egenkapitalbeviseeiere kan dermed ikke møte
ved fullmektig.
Avvik fra anbefalingens punkt 6: Representantskapet
består av 40 medlemmer, hvorav egenkapitalbev-
iseierne representerer 16 av 40 stemmer. Avvik fra
anbefalingen om at aksjeeiere (egenkapitalbev-
iseiere) kan delta i selskapets generalforsamling
skyldes at SpareBank 1 Nord-Norge forholder seg til
finansforetakslovens bestemmelser med hensyn til
sammensetning av organer for sparebanker. Samtlige
egenkapitalbeviseiere kan dermed ikke delta på
representantskapsmøtet.
Valgkomité for representantskapet
Valgkomiteen består av fem medlemmer og fem
varamedlemmer, og skal ha representanter fra alle fire
grupper som er representert i representantskapet.
Valgkomiteen velges av representantskapet og skal
forberede valg av medlemmer i representantskapet,
styret og valgkomité, eksklusive de ansattes repre-
sentanter. Valgkomiteen har også som oppgave å
gjennomgå og foreslå eventuelle endringer i honorar-
strukturen for selskapets tillitsvalgte. Retningslinjer for
valgkomiteen fastsettes av bankens representantskap.
Valgkomiteen består av 5 medlemmer og 5 vara-
medlemmer med følgende sammensetning:
• To medlemmer og to varamedlemmer fra de
egenkapitalbeviseiervalgte
• Ett medlem og ett varamedlem fra de innskyter-
valgte
• Ett medlem og ett varamedlem fra de ansattvalgte
• Ett medlem og ett varamedlem fra de fylkestings-
valgte
45
Årsberetning
• Komiteen legger vekt på erfaring, kompetanse,
kjønn, bransje og geografi når de forbereder de
ulike valgene.
Innskytervalg
Representantskapets valgkomite skal forberede
innskyternes valg av medlemmer og varamedlemmer
til representantskapet. Selve valget foretas gjennom et
elektronisk innskytervalg.
Fylkestingsvalg
Representanter fra de fylkestingene oppnevnes av
fylkestingene selv.
Egenkapitaleiernes valg
Det avholdes årlig ett valgmøte for egenkapitalbev-
iseierne hvor representanter til representantskapet
velges og hvor det informeres om selskapets finan-
sielle situasjon. Egenkapitalbeviseierne innkalles til
valgmøte senest 14 dager før valgmøtet avholdes.
Innkallingen inkluderer valgkomiteens innstilling til
representanter til representantskapet samt andre
relevante saksdokumenter.
Stemmerett for egenkapitalbevis innehas av den som
godtgjøres å være registrert i Verdipapirsentralen.
Valgkomiteens leder, eller den han/hun bemyndiger,
fremlegger innstillingene for valgmøtet, herunder også
en redegjørelse for valgkomiteens arbeid. Alle stemme-
berettigede har forslagsrett på valgmøtet. Det skal
holdes særskilt valg på medlemmer og varamedlem-
mer. Rekkefølgen varamedlemmene velges i fastsettes
ved valget.
Avstemmingen skjer skriftlig dersom ikke samtlige
møtende samtykker i at avstemmingen skjer på en
annen måte. Den eller de er valgt som har fått flest
stemmer. I tilfelle av stemmelikhet foretas loddtrekning.
Valgstyre for ansattes valg
I henhold til finansforetaksloven skal valget tilretteleg-
ges av et valgstyre. Valgstyret skal bestå av minst tre
medlemmer, hvor både de ansatte og ledelsen skal
være representert.
Avvik fra anbefalingens punkt 7:
Alle medlemmene av valgkomiteen til representant-
skapet velges blant gruppene som er representert i
representantskapet. Dette er i tråd med finansforetak-
slovens regler om sparebanker.
ANBEFALINGENS PUNKT 8:
Bedriftsforsamling og styret,
sammensetning og uavhengighet
Det vises til redegjørelsen for anbefalingens
punkt 6 for informasjon om generalforsamling
(representantskapet).
Styret besto i 2024 av ni fast møtende medlemmer,
hvor syv var valgt av representantskapet og to var
valgt av de ansatte. Fire av styrets ni medlemmer var
kvinner, hvorav tre er valgt av representantskapet og
én av de ansatte. Ni medlemmer velges for to år
av gangen.
Det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og
konsernsjef for deres mulige ansvar overfor banken
og tredjepersoner. Forsikringen dekker sikredes
ansvar for formueskade, herunder personlig ansvar for
bankens gjeld, som skyldes krav fremsatt mot sikrede
i forsikringsperioden som følge av en påstått ansvars-
betingende hendelse eller unnlatelse.
Konsernsjefen er ikke medlem av styret. Ingen av
styremedlemmene valgt av representantskapet har
noen ansettelses- eller oppdragstakerforhold til
konsernet, utover sine verv som tillitsvalgte. Styremed-
lemmenes uavhengighet er vurdert av valgkomiteen og
de er vurdert som uavhengige. Det foretas imidlertid
ikke tilsvarende vurdering for ansattvalgte styre-
medlemmer. Disse velges av og blant de ansatte.
Leder og nestleder velges av representantskapet
ved særskilte valg, og for to år av gangen. Sammen-
setningen av styret følger av vedtektene. Valgkomiteen
skal sørge for at styrets sammensetning er slik at
medlemmenes kvalifikasjoner oppfyller regula-
toriske krav om egnethet, samt fyller ESMA/EBA sine
anbefalinger. I henhold til instruks for valgkomiteen
fremkommer følgende:
46
Årsberetning
• Kompetanse – både formell utdanning og erfarings-
bakgrunn skal vektlegges.
• Bransje – ulike bransjer skal være representert.
• Geografi – hele Sparebankens markedsområde bør
være representert.
• Kjønn – for styret gjelder bestemmelsene i allmenn-
aksjeloven om representasjon av begge kjønn.
For øvrige tillitsvalgte, og også innad i de ulike
grupperingene i Representantskapet, bør en mest
mulig lik fordeling mellom kjønnene tilstrebes.
• Habilitet – åpenbare habilitetskonflikter bør unngås.
Styremedlemmer kan ikke inneha styreverv i andre
finansforetak jf. finansforetaksloven § 9-1.
• Tjenestetid – hensynet til kontinuitet må veies opp
mot behovet for fornyelse og uavhengighet jf.
anbefaling i NUES.
Styret har 11 faste møter i året. Styremedlemmenes
beholdning av egenkapitalbevis i SpareBank 1 Nord-
Norge fremkommer i noter til regnskapet, under
presentasjonen av styret i årsrapporten, og på SNNs
nettside. Det enkelte styremedlems bakgrunn er også
beskrevet på bankens hjemmeside www.snn.no.
Avvik fra anbefalingens punkt 8: Ingen
STYRETS FUNKSJON
Styret leder bankens virksomhet i samsvar med regula-
toriske krav, vedtekter og nærmere retningslinjer gitt av
representantskapet. Styret er ansvarlig for at midlene
banken rår over forvaltes på en trygg og hensiktsmessig
måte. Styret har også plikt til å påse at bokføring og
formuesforvaltning er gjenstand for betryggende
kontroll. For nærmere beskrivelse av styrets kontroll
-
funksjoner, se anbefalingens punkt 10.
Styret har i tillegg følgende hovedoppgaver:
• Ansette konsernsjef.
• Fastsette instruks for den daglige ledelse av
banken.
• Fastsette bankens finansielle og strategiske mål,
risikovilje/risikoprofil, budsjett, markeds- og organis-
asjonsmessige mål.
Styret ansetter og avsetter leder for internrevisjonen.
Styret har normalt 11 møter i året. I 2024 ble det avholdt
12 styremøter.
VESENTLIGE INTERESSER
Styreinstruksen slår fast at et styremedlem ikke må delta
i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har
betydning for egen del eller for noen nærstående.
Styremedlemmer skal på eget initiativ opplyse om
enhver interesse den enkelte, ledende ansatte, eller
nærstående kan ha i avgjørelsen av en sak styret har til
behandling. Dette uavhengig av om den kan defineres
som en særinteresse som medfører inhabilitet etter
foranstående punkt.
Med mindre styremedlemmet selv velger å fratre ved
behandlingen av saken, skal styret beslutte om vedkom
-
mende skal fratre. Ved vurderingen skal det legges vekt
på alle former for personlige, økonomiske eller andre
interesser hos medlemmet, og behovet for allmenn
-
hetens tillit til styrets vedtak og bankens virksomhet.
Styrets vurdering av habilitetsspørsmål
skal protokolleres.
Styreinstruksen angir hvordan styret og den daglige
ledelsen skal behandle avtaler med tilknyttede parter,
samt bestemmelser om at det innhentes uavhengig
verdivurdering. Det foreligger per i dag ingen slike
avtaler med tilknyttede parter.
Styrets medlemmer er definert som primærinnsidere,
og må forholde seg til bankens reglement for erverv
av egenkapitalbevis i banken og banker i SpareBank
1-alliansen.
Ved behandling av engasjement som et styremedlem
har verv eller interesse i, skal den enkelte erklære seg
inhabil og forlate møtet. Styremedlemmer og ledende
ansatte skal også melde fra til styret, hvis de direkte
eller indirekte har en vesentlig interesse i en avtale
som inngås av banken. Banken har innført et eget
habilitetsregister og øvrige styreverv registreres.
Styremedlemmene omfattes også av dette.
EVALUERING AV STYRET
Styret foretar årlig en egenevaluering av sitt virke med
henblikk på kompetanse, arbeidsform, saksbehandling,
møtestruktur og prioritering av oppgaver. Evalueringen
forelegges valgkomiteen som verktøy for rekruttering
-
sarbeidet av nye styremedlemmer.
ANBEFALINGENS PUNKT 9:
Styrets arbeid
47
Årsberetning
GODTGJØRELSESUTVALG
Medlemmer:
• Styrets leder og tre styremedlemmer, hvorav én
representant for de ansatte
• HR-sjef har sekretærfunksjonen
Godtgjørelsesutvalget er felles for de som omfattes av
finansforetaksforskriften. I 2024 bestod utvalget av tre
menn og én kvinne.
Mandat:
Forbereder og fremlegger saker for styret om godtg-
jørelsesordningen, herunder blant annet:
• Regulatoriske krav om godtgjørelse
• Policy for godtgjørelser
• Rapport om praktisering av godtgjørelsesordninger
• Utarbeidelse og revidering av retningslinjer om
godtgjørelse til ledene personer mm. som frem-
legges for representantskapet, samt rapport om
etterlevelse av retningslinjene
• Godtgjørelsesutvalget behandler og gir sin innstill-
ing til variabel godtgjørelse for ledende ansatte
som omfattes av finansforetaksforskriften
• Rammeverk for variabel godtgjørelse
• Godtgjørelse konsernsjef
REVISJONSUTVALG
Revisjonsutvalget er et forberedende og rådgivende
arbeidsutvalg for styret med det formål å foreta
grundige vurderinger av utpekte saksområder.
Medlemmer:
Revisjonsutvalget skal bestå av tre medlemmer fra
styret. De skal være uavhengige etter definisjonen i
Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse
(Corporate Governance).
Revisjonsutvalget kan ikke bestå av medlemmer som
inngår et annet styreutvalg, med følgende unntak/
presiseringer:
• Revisjonsutvalgets medlemmer kan være
medlemmer av Risikoutvalget.
• Revisjonsutvalgets medlemmer kan være
medlemmer av ansettelsesutvalget og andre
• ad hoc-utvalg.
• Revisjonsutvalgets leder kan ikke være leder av
risikoutvalget eller ansettelsesutvalget.
Revisjonsutvalget må til enhver tid ha nødvendig
kompetanse til å utføre revisjonsutvalgets oppgaver.
Minst ett av revisjonsutvalgets medlemmer må ha
relevant kompetanse/erfaring innenfor regnskap
og revisjon.
Revisjonsutvalget møter så ofte det selv finner det
nødvendig, men minst fire ganger i året. I 2024 har
utvalget bestått av to menn og én kvinne.
Mandat:
Revisjonsutvalget skal overvåke at konsernet har
en uavhengig og effektiv ekstern revisor og en
tilfredsstillende regnskapsrapportering i samsvar med
regulatoriske krav. Dette innbefatter at Revisjonsutvalget
skal behandle følgende områder, prosesser og
dokumenter (og alt som faller naturlig inn under dette):
Årlig:
• Årsrapport, inkludert relevante vedlegg.
• Ekstern revisors revisjonsplan.
• Ekstern revisors oppsummerende rapport etter
gjennomføring av lovpålagt revisjon, inkludert
revisjonsberetning.
• Ekstern revisors uavhengighetserklæring.
• Vurdere og innstille for styret på ekstern revisors
godtgjørelse.
• Bærekraftsrapportering (ESG):
- Overvåke konsernets bærekraftsrapportering
og relaterte prosesser for å identifisere
informasjonen som rapporteres i henhold til
relevante bærekraftsstandarder
- Sikre at bærekraftsrapporteringen ikke inne-
holder grønnvasking
• Gjennomgang av systemer for internkontroll,
risikostyring og internrevisjon på finansiell rapport-
ering og bærekraftrapportering (ESG).
Kvartalsvis:
• Kvartalsrapport, inkludert relevante vedlegg
(tapsrapport mv.).
48
Årsberetning
Løpende (generelt):
• Gjennomgå og diskutere punkter hvor revisor er
uenig med administrasjonen og/eller hvor det er
påpekt stor usikkerhet fra revisor og/eller andre
forhold som revisor ønsker å diskutere.
• Korrespondanse med Finanstilsynet relatert til
områder som revisjonsutvalget skal behandle.
• Vurdere andre forhold som bestemt av styret og/
eller revisjonsutvalget selv eller som ønskes tatt
opp av ekstern revisor, herunder også brev til
ledelsen (ML).
Løpende (i henhold til likelydende finans-
foretaksloven § 8-19 og revisorloven § 6-43):
• Informere styret om resultatet av den lovfestede
revisjonen og forklare hvordan revisjonen bidro
til regnskapsrapportering med integritet og
revisjonsutvalgets rolle i den prosessen.
• Forberede styrets oppfølging av regnskaps-
rapporteringsprosessen og komme med
anbefalinger eller forslag for å sikre dens integritet.
• For så vidt gjelder foretakets regnskapsrappor-
tering, overvåke systemene for internkontroll,
risikostyring og foretakets internrevisjon uten at det
bryter med revisjonsutvalgets uavhengige rolle.
• Ha løpende kontakt med foretakets valgte revisor
om revisjonen av årsregnskapet, herunder særlig
overvåke revisjonsutførelsen i lys av forhold
Finanstilsynet har påpekt i henhold til revisjons-
forordningen artikkel 26 nr. 6, jf. revisorloven § 12-1.
• Vurdere og overvåke revisors uavhengighet etter
revisorloven kapittel 8 og revisjonsforordningen
artikkel 6, herunder særlig at andre tjenester enn
revisjon er levert i samsvar med revisjonsforordnin-
gen artikkel 5, jf. revisorloven § 12-1. Ref. også egen
fullmakt til administrasjonen knyttet til «kjøp av
andre tjenester fra ekstern revisor».
• Ha ansvaret for å forberede foretakets valg av
revisor og gi sin anbefaling i samsvar med revisjons-
forordningen artikkel 16, jf. revisorloven § 12-1.
Risikoutvalg
Risikoutvalget er et forberedende og rådgivende
arbeidsutvalg for styret med det formål å foreta
grundige vurderinger av utpekte saksområder.
Medlemmer:
Risikoutvalget skal bestå av 3 medlemmer fra styret.
De skal være uavhengige etter definisjonen i Norsk
anbefaling for eierstyring og selskapsledelse
(Corporate Governance).
Risikoutvalget kan ikke bestå av medlemmer som
inngår et annet styreutvalg, med følgende unntak/
presiseringer:
• Risikoutvalgets medlemmer kan være medlemmer
av revisjonsutvalget.
• Risikoutvalgets medlemmer kan være medlemmer
av ansettelsesutvalget og andre ad hoc-utvalg.
• Risikoutvalgets leder kan ikke være leder av
revisjonsutvalget eller ansettelsesutvalget.
Risikoutvalget må til enhver tid ha nødvendig
kompetanse til å utføre risikoutvalgets oppgaver. Ved
utnevnelse av medlemmer skal det legges vekt på at
medlemmene individuelt eller kollektivt har tilstrekkelig
kompetanse, erfaring og ekspertise vedrørende risiko-
og kapitalstyring. Risikoutvalget møter så ofte det selv
finner det nødvendig, men minst fire ganger i året. I
2024 har utvalget bestått av to kvinner og én mann.
Mandat:
Risikoutvalget skal overvåke at risiko- og kapital-
styringen i konsernet støtter opp under konsernets
strategiske utvikling og måloppnåelse og sikrer finan-
siell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette
innbefatter at risikoutvalget skal behandle følgende
områder, prosesser og dokumenter (og alt som faller
naturlig inn under dette):
Årlig:
• Egenevaluering av risiko og kapitalbehov (ICAAP)
• Validering av IRB-systemet
• Risikostrategi
• Styrende dokumenter på kredittområdet
• Styrende dokumenter på kapitalmarkedsområdet
• Styrende dokumenter på ESG-området
• Styrende dokumenter på IKT-området
• Styrende dokumenter på AML-området
• Øvrige relevante styrende dokumenter på de ulike
risikoområdene
• Gjenopprettingsplan
• Bail-in playbook
• Pilar 3-rapport
• Lederbekreftelse
• Styrende dokumenter AML-området
• Internrevisjonens årsplan
• Incitamentene i godtgjørelsespolicy og godt-
gjørelsespraksis (fra et risikoperspektiv).
49
Årsberetning
Kvartalsvis/tertialvis:
• Risikorapport fra Risikostyring
• Compliancerapport fra Compliance
• Førstelinjerapportering AML, GDPR, IKT og HR
• Statusrapporter fra internrevisjonen
Løpende:
• Nye strategiske satsninger
• Korrespondanse med Finanstilsynet relatert til
områder som risikoutvalget skal behandle
• Endringer i IRB-systemet (modellendringer mv.)
• Vesentlige nye produkter, prosesser og systemer,
utkontrakteringer mv.
• Risikoprising
• Sikre at IRB-systemet er godt integrert i organis
-
asjonen og at IRB-systemet beregner risikonivå og
kapitalkrav på en betryggende måte
• Sikre at banken har adekvate systemer for intern
kontroll, risikostyring, compliance og internrevisjon,
og at disse fungerer tilfredsstillende
• Vurdere andre forhold som bestemt av styret og/
eller risikoutvalget selv eller som ønskes tatt opp av
intern revisor
Periodevis:
• Vurdere og innstille overfor styret på valg av intern
revisor
• Instruks internrevisjonen
• Instruks CRO
• Instruks leder Compliance
RAPPORTERING
Styret mottar periodisk rapportering av:
• Resultatutvikling
• Markedsutvikling
• Ledelses-, personal- og organisasjonsmessig
utvikling
• Utvikling i risikobildet og risikoeksponeringen
for banken, herunder status på styrevedtatte
risikorammer og måltall, samt status på gjenopp-
rettingsindikatorer mv.
• Etterlevelse
Foruten ovennevnte, presenteres bankens målekort som
inneholder finansielle, organisatoriske, markedsmessige
og kvalitetsmessige mål, periodisk.
Sentrale forretnings- og fagområder behandles
minimum årlig, med evaluering og fastsetting av
rammer og retningslinjer.
Avvik fra anbefalingens punkt 9: Ingen
50
Årsberetning
ANBEFALINGENS PUNKT 10:
Risikostyring og internkontroll
FUNKSJON FOR RISIKOSTYRING
Funksjonen er uavhengig av forretningen, og avdelingen
har overordnet ansvar for helhetlig risikostyring og intern
-
kontroll, herunder ansvar for konsernets risikomodeller og
videreutvikling av effektive risikostyringssystemer mv.
Det foreligger stillingsinstruks for funksjonens leder (CRO).
Denne revideres og vedtas av styret årlig.
COMPLIANCEFUNKSJONEN
Compliancefunksjonen er uavhengig av forretningen og
har ansvaret for å kontrollere etterlevelse av regulator
-
iske krav og interne retningslinjer i konsernet. Leder av
Compliance har direkte rapporteringslinje til styret.
Leder compliance er ansvarlig for:
• Compliancefunksjonen skal ha en risikobasert tilnærm
-
ing til kontrolloppgavene, og det skal utarbeides en
complianceplan som skal danne grunnlag for kontrol
-
ler og det forebyggende arbeidet. Kontrollhandlinger
skal dokumenteres, og hendelser og avvik registreres.
• Kontrollere og overvåke at konsernet etterlever det
til enhver tid gjeldende eksterne og interne regelverk,
og påse at tiltak som iverksettes for å håndtere
manglende etterlevelse er tilstrekkelig.
• Ivareta rollen som etterlevelsesansvarlig iht.
hvitvaskingsloven § 35 (2).
• Ivaretar rollen som complianceansvarlig for
verdipapirforetaket.
• Legge til rette for effektiv identifikasjon av risiko for
manglende etterlevelse av relevante eksterne krav,
samt gi råd om risikoreduserende tiltak.
• Holde Konsernsjef løpende orientert om utvikling og
drift av sitt ansvarsområde.
• Videreutvikle rammeverk for styring av relevante
etterlevelsesrisikoer i konsernet i tråd med vedtatt
risikostrategi.
• Forebyggende arbeid mot, og løpende kontroll med,
hvitvasking og terrorfinansiering.
• Uavhengig ledelse- og styrerapportering av
compliancerisiko i konsernet.
• Gi opplæring, veiledning og rådgivning.
• Overvåke og følge opp effektiviteten i
kontrolltiltakene.
• Leder Compliance skal forelegges strategier og
forretningsplaner og særskilt delta i vurderingene
dersom foretaket utvider forretningsområdene eller
lanserer nye produkter. Før beslutninger om at nye
eller vesentlig endrede produkter, tjenester,
prosesser eller kanaler tas i bruk i konsernet, skal
leder Compliance forelegge en vurdering av at
etterlevelse er tilstrekkelig ivaretatt.
• Gi konsernet råd og veiledning om akseptabel
adferd og praksis i forhold til tolkning av eksternt og
internt regelverk.
Compliancefunksjonen i verdipapirforetaket ivaretas av
complianceavdelingen i konsernet.
Det foreligger stillingsinstruks for leder compliance.
Instruksen revideres og vedtas av styret årlig. Den
inkluderer complianceansvaret for verdipapirforetaket.
INTERNREVISJON
Internrevisor er et redskap for styret og administras-
jonen for overvåking av at risikostyringsprosessen er
målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. EY står
for leveransen av internrevisjonstjenester for konsernet.
Internrevisjonen har hele virksomheten som sitt arbeid
-
sområde. Dette inkluderer også vesentlige aktiviteter
som er utkontraktert, samt datterselskap som er under
-
lagt forskrift om risikostyring og internkontroll, eller som
har en aktivitet som vurderes som vesentlig for konser
-
net. Internrevisjonens hovedoppgave er å bekrefte at
den etablerte internkontrollen fungerer som forutsatt, og
påse at etablerte risikostyringstiltak er tilstrekkelige sett
opp mot bankens risikoprofil.
Internrevisjonen rapporterer tertialvis til styret, som
vedtar årsplaner og budsjett for internrevisjonen.
Revisjonens rapporter og deres anbefalinger til
forbedringer i bankens risikostyring blir kontinuerlig
gjennomgått og implementert.
Det utarbeides en revisjonsplan som diskuteres
med konsernledelsen, behandles i risikoutvalget og
godkjennes av styret. Internrevisjonens risikovurderinger
ligger til grunn for hvilke områder som skal gjennomgås.
Det utarbeides særskilte revisjonsrapporter, med resul
-
tater og forslag til forbedringstiltak, som presenteres for
ansvarlig leder og konsernets ledelse. Et sammendrag av
rapportene sendes tertialvis til risikoutvalget og styret.
Eventuelle konsulentoppdrag utføres innenfor
de standarder og anbefalinger som gjelder for intern-
revisorer (IIA/NIRF).
Deretter følger Strategiske prinsipper for risko- og
kapitalstyring, som allerede ligger i dette punktet.
51
Årsberetning
Den samlede risikoviljen er lav til moderat, og uendret
fra tidligere år. Den kvalitativt definerte risikoviljen
operasjonaliseres gjennom kvantitative risikorammer
og måltall innenfor hvert av risikoområdene. Hvilket
scenario konsernet til enhver tid skal styres etter
besluttes av styret. Gjennom 2024 har konsernets
risikovilje vært definert med utgangspunkt i
et normalscenario. Scenario-vurderinger gjennom-
føres løpende.
Det er et bærende prinsipp at konsernets risiko-
eksponering til enhver tid skal være innenfor
konsernets risikovilje og risikoevne. Konsernets risiko-
eksponering innen finansielle risikoer har i all hovedsak
vært i tråd med styrevedtatt risikovilje gjennom hele
2024. For ytterligere informasjon vises det til
konsernets årsregnskap og pilar 3-rapport.
STRATEGISKE PRINSIPPER FOR
RISIKO- OG KAPITALSTYRING
Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 Nord-Norge
skal understøtte konsernets strategiske utvikling og
måloppnåelse, og samtidig sikre finansiell stabilitet
og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås
gjennom de strategiske prinsippene:
Innsikt
• God forståelse av konsernets risikoeksponering.
• God risikokultur som kjennetegnes av høy
bevissthet om risikostyring og internkontroll.
Kvalitet
• Helhetlig risikostyring som sikrer effektiv drift og
forsvarlig håndtering av vesentlige risikoer.
• Differensiert risikostyring som sikrer rett kvalitet i
prosesser og systemer.
Kundeorientert
• Forstå hvordan ulike kundeaktiviteter driver risikoen
i virksomheten.
• Balansere forholdet mellom risiko og forretning på
en god måte.
Klimaavtrykk
• SpareBank 1 Nord-Norge skal ikke tilby produkter
og/eller tjenester, eller utføre handlinger som
innebærer vesentlig risiko for miljøødeleggelser.
RISIKOVILJE
Risikostrategien er det mest sentrale dokumentet innen
risiko- og kapitalstyring i konsernet. Risikostrategien
definerer hvilken risiko konsernet er villig til å akseptere
(risikovilje) for å nå konsernets forretningsmessige mål,
slik de er definert i forretningsstrategien.
Risikoviljen er definert både kvalitativt og kvantitativt,
og for både et normalscenario og et stresscenario.
Konsernets kvalitative risikovilje er presentert i
tabellen nedenfor.
RISIKOOMRÅDE
RISIKOVILJE 2024
RISIKOVILJE NORMALSCENARIO RISIKOVILJE STRESS-SCENARIO
Forretningsrisiko Lav
Soliditet Lav
Kredittrisiko Moderat Lav til moderat
Markedsrisiko Lav til moderat
Likviditetsrisiko Lav
Eierrisiko Moderat
Operasjonell risiko Lav til moderat
Compliancerisiko Lav
ESG-risiko Lav til moderat
Systemrisiko Eksternt gitt
Samlet risikovilje Lav til moderat
52
Årsberetning
RAMMEVERK FOR RISIKO-
STYRING OG INTERNKONTROLL
COSO-rammeverket
Gjennom den løpende virksomhetsutøvelsen er
konsernet eksponert for ulike typer risikoer som kan
forhindre måloppnåelse. Konsernet har derfor pros-
esser og systemer for risikostyring og internkontroll for
å sikre langsiktig verdiskapning gjennom effektiv drift
og forsvarlig håndtering av de risikoene som konsernet
er eksponert for.
De strategiske prinsippene for risiko- og kapitalstyring
danner grunnlaget for rammeverket for styring og
kontroll av både enkeltrisikoer og konsernets samlede
risikoeksponering. Konsernets rammeverk for risikostyr-
ing og internkontroll tar utgangspunkt i rammeverket til
Committee of Sponsoring Organizations of the Tread-
way Commissions (COSO) der følgende fem elementer
anses som sentrale i å oppnå et effektivt og integrert
internkontrollsystem:
• Kontrollmiljø: Omfatter de ansatte i konsernet,
herunder deres individuelle egenskaper og integ-
ritet, etiske verdier, holdninger og kompetanse,
samt organisering og ansvarsforhold. I SpareBank 1
Nord-Norge er risikostyring og internkontroll organi-
sert i henhold til trelinjemodellen (3LOD), nærmere
beskrevet nedenfor.
• Risikovurdering: Identifisering og vurdering av
interne og eksterne forhold som påvirker
konsernets måloppnåelse.
• Kontrollaktiviteter: Retningslinjer og prosedyrer
som skal sikre at identifiserte risikoer reduseres og
håndteres på en effektiv måte.
• Informasjon og kommunikasjon: Prosesser som
sikrer at relevant informasjon identifiseres og
kommuniseres i tide.
• Overvåking: Prosesser for å sikre at intern-
kontrollen er hensiktsmessig definert og gjennom-
ført, og at den er effektiv og tilpasningsdyktig.
I SpareBank 1 Nord-Norge er prinsippene for intern-
kontroll i COSO-rammeverket operasjonalisert gjennom
konsernets etiske retningslinjer, og andre styrende
dokumenter, herunder blant annet policy for risiko-
styring og internkontroll.
Policy for risikostyring og
internkontroll
Policy for risikostyring og internkontroll er vedtatt av
styret, og definerer blant annet:
• Prinsipper for risikostyring og internkontroll
• Organisering og ansvarsforhold
• Dokumentasjon og rapportering
Disse hovedelementene er nærmere beskrevet i
det følgende.
Prinsipper for risikostyring og
internkontroll
Konsernets arbeid med risikostyring og internkontroll
gjennomføres i tråd med følgende prinsipper:
• Organisering: Risikostyring og internkontroll skal
være organisert etter prinsippet om de tre forsvars-
linjene.
• Helhetlig: Risikostyring og internkontroll skal være
helhetlig, langsiktig og balansert, og en integrert
del av konsernets virksomhetsstyring.
• Innsikt: Risikostyring og internkontroll skal være
basert på innsikt.
• Konsistent: Risikostyring og internkontroll skal være
tilpasset risikoviljen på området.
• Kvalitet: Risikostyring og internkontroll skal være
kvalitetsriktig, og være gjenstand for kontinuerlig
forbedring og utvikling.
• Operasjonalisering: Risikostyring og internkontroll
skal operasjonaliseres nærmere gjennom:
Styrende dokumenter
Systemstøtte
Ansvarsmatriser i henhold til HUKI-metodikk
Periodiske risikovurderinger av prosesser
Risikovurderinger ved nye produkter, systemer
og initiativer (NPAP)
Organisering og ansvarsforhold
Konsernets organisering skal underbygge, og være
i tråd med, regulatoriske krav og interne ambisjoner
knyttet til risikostyring og internkontroll. I SpareBank 1
Nord-Norge er risikostyring og internkontroll organi-
sert i henhold til trelinjemodellen (3LOD) som illustrert
og beskrevet nedenfor.
53
Årsberetning
Styret
• Har overordnet ansvar for forsvarlig
organisering, herunder at krav til forsvarlige
styrings- og kontrollsystemer etableres.
• Skal fastsette overordnede styrende
dokumenter.
Konsernsjef og
konsernledelsen
• Har ansvar for daglig ledelse iht.
retningslinjer gitt av styret.
• Sørge for at risikostyring er ordnet på en
betryggende måte.
Tilsynsmyndigheter
Ekstern revisor
• Sørge for å
etablere tilstrekkelig
internkontroll av
prosesser og
aktiviteter innenfor
organisasjonen.
• Gjennomføre
kontrollaktiviteter.
• Overvåke,
kontrollere og
vurdere intern-
kontroll og risiko.
• Rapportere,
informere og
anbefale til ledelse
og styret.
• Rådgi og veilede
1. linje.
• Uavhengige
vurderinger av
styring og kontroll.
• Rådgi basert
på funn.
• Proaktive bidrag til
konsernets mål-
oppnåelse.
1. FORSVARSLINJE:
Forretnings-
områder og
fagavdelinger
2. FORSVARSLINJE:
Risikostyring
og Compliance
3. FORSVARSLINJE:
Internrevisor
Hele virksomheten ansees som en del av kontroll-
miljøet. Alle deler av virksomheten har ansvar for
risikovurderingen av vesentlige risikoer relatert til
eget forretningsområde, etablere kontrolltiltak for å
redusere risikoen, samt måle, evaluere og rapportere
på status på risikostyring og internkontroll innenfor
sitt ansvarsområde og i relasjon til sin rolle i trelinje-
modellen. Dette innebærer følgende:
Styret i SpareBank 1 Nord-Norge har ansvaret for
å vedta en forsvarlig risikoprofil, avkastningsmål,
overordnede rammeverk for risiko- og kapitalstyring,
inkludert IRB-systemet, og risikomodeller generelt.
Styret er videre ansvarlig for å vedta risikorammer og
fullmakter, samt å initiere, vurdere og godkjenne den
interne prosessen for vurdering av risiko-
eksponering og kapitalbehov (ICAAP) og tilhørende
kapitalplanlegging.
Styret skal forsikre seg om at rammeverket er
tilstrekkelig kommunisert og implementert i hele
konsernet, og videre forsikre seg om at rammeverket
følges opp med tilstrekkelig autoritet og ressurser.
Styrets oppgaver er formalisert i en egen årsplan som
oppdateres årlig. Denne skal sikre at styret har tilstrek-
kelig tid og fokus på tillagte sentrale oppgaver. For
ytterlige informasjon, se anbefalingens punkt 9.
Konsernsjef (CEO) har ansvaret for den overordnede
risikostyringen. Konsernsjef er dermed ansvarlig for
54
Årsberetning
implementering av effektive risikostyringssystemer
i konsernet, og at risikoeksponeringen overvåkes.
Konsernsjef er også ansvarlig for delegering av
fullmakter og rapportering til styret.
Ledere av forretningsområder og fagavdelinger,
samt ansatte, har ansvaret for den daglige risiko-
styringen innenfor sine ansvarsområder. Lederne skal til
enhver tid påse at risikostyringen og risikoeksponerin-
gen er innenfor de rammer og styringsprinsipper som
er besluttet av styret eller konsernsjef.
Kreditt er konsernets sentrale avdeling innenfor
kredittområdet, med ansvar for utarbeidelse og
vedlikehold av mål, styrende dokumenter, samt
operativ styring og oppfølging av konsernets kreditt-
virksomhet og kredittrisikohåndtering.
Avdeling for risikostyring er organisert uavhengig
av forretningsenhetene og rapporterer direkte til
konsernsjef. CRO (Konserndirektør Risk), som leder
enheten, kan rapportere direkte til styret dersom
situasjonen skulle kreve det. Avdelingen har ansvaret
for videreutvikling og forvaltning av rammeverket for
risikostyring, kapitalstyring og internkontroll, inkludert
risikomodeller og risikostyringssystemer. Avdelingen
har også ansvaret for løpende overvåking og rapport-
ering av konsernets risikoeksponering til styret.
Compliance er en uavhengig funksjon som identi-
fiserer, vurderer, gir råd om, overvåker og rapporterer
virksomhetens compliancerisiko. Konsernets
compliancefunksjon dekker alle forretningsenheter,
fagavdelinger og datterselskaper med hensyn til etter-
levelse av regulatoriske krav og interne retningslinjer.
Avdelingen skal være uavhengig og skal, der dette er
nødvendig, samarbeide med andre fagpersoner og
avdelinger. Dette gjelder særlig risikostyring, juridisk
avdeling og internrevisjon, samt etterlevelsesansvarlige
i datterselskaper.
Internrevisjonen overvåker at risikostyringsprosessen
er målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt.
Internrevisjonen rapporterer til styret. Internrevisjonens
rapporter og anbefalinger om forbedringer skal følges
opp av organisasjonen. Konsernets internrevisjon
håndteres av EY.
Eksternrevisor sin hovedoppgave er å vurdere
hvorvidt konsernets årsregnskap er i samsvar
med regulatoriske krav, og foretar årlig revisjon av
konsernets årsregnskap. Videre skal ekstern revisor
vurdere om formuesforvaltningen er ordnet på en
betryggende måte og med forsvarlig kontroll. I tillegg
foretar eksternrevisor en attestasjon av konsernets
bærekraftsrapportering.
Tilsynsmyndigheter. SpareBank 1 Nord-Norge er
underlagt tilsyn fra norske myndigheter, herunder
Finanstilsynet og Datatilsynet mv. Finanstilsynet
vurderer blant annet resultatene av konsernets interne
kapitalvurderingsprosess (ICAAP), og likviditets- og
finansieringssprosess (ILAAP), gjenopprettingsplanen
og den årlige valideringen av IRB-modellene
for kredittrisiko.
Dokumentasjon og rapportering
Systemer og retningslinjer for risikostyring og intern-
kontroll, risikovurderinger, resultater av internkontroller,
samt evalueringer av internkontrollprosesser skal
dokumenteres. Rapportering knyttet til konsernets
arbeid med risikostyring og internkontroll foretas
på ulike nivåer i relasjon til trelinjemodellen. De mest
sentrale rapporteringene innbefatter:
Finansiell rapportering: Konsernet overholder
gjeldende regulatoriske krav, og bidrar til å sikre rele-
vant, pålitelig, tidsriktig og lik informasjon til bankens
egenkapitalbeviseiere og verdipapirmarkedet for
øvrig. Konserndirektør Konsernfinans (CFO) er ansvarlig
de finansielle rapporteringene.
• Investor relations: Treasury har ansvaret for investor
relations (IR). Avdelingen har løpende kontakt med
investorer og investormiljøer.
• Eksternrapporteringer: Regnskapsavdelingen
utarbeider all finansiell rapportering for SpareBank
1 Nord-Norge. Avdelingen påser at rapporterin-
gen skjer i samsvar med regulatoriske krav og
regnskapsstandarder, samt styrets retningslinjer.
Avdelingen fastsetter retningslinjer for månedlig,
kvartalsvis og årlig rapportering fra alle forretning-
sområdene og datterselskaper, på bakgrunn av
interne og eksterne krav. Det er etablert kontroll-
tiltak for all finansiell rapportering for å sikre korrekt,
gyldig og fullstendig rapportering. Tiltakene
omfatter rimelighets- og sannsynlighetskontroller
innenfor de spesifikke forretningsområdene, og på
et mer aggregert nivå. Videre er det etablert
prosesser som sørger for at regnskapsrapport-
eringen kvalitetssikres løpende gjennom detaljerte
avstemmingskontroller daglig og månedlig.
Eventuelle feil og mangler følges opp og korrigeres
fortløpende. Ekstern revisor foretar årlig revisjon av
konsernets årsregnskap.
• Internrapportering: Økonomi og virksomhetsstyring
er ansvarlig for den internregnskapet og internrap-
portering av status på de finansielle målene. Det
er etablert gode målesystemer for oppfølging av
alle forretningsområdene i konsernet, hvor de mest
sentrale måltallene for hvert område følges opp
løpende i konsernets system for virksomhetsstyring.
CFO vurderer løpende forretningsområdenes
finansielle resultater og måloppnåelse, påser at
55
Årsberetning
alle enhetene presterer i tråd med konsernets
overordnede økonomiske mål, og rapporterer til
konsernsjef.
Risikorapportering: Utviklingen i konsernets risiko-
eksponering, både innen finansielle og ikke-finansielle
risikoområder, i relasjon til konsernets risikovilje, samt
relevante interne og eksterne forhold, rapporteres
til styret kvartalsvis. Konserndirektør Risk (CRO) er
ansvarlig for rapporteringen.
Compliancerapport: Regulatoriske endringer og
utviklingen i konsernets etterlevelsesrisiko i relasjon
til konsernets risikovilje, policy for compliance og
kontrollplanen for complianceavdelingen rapporteres
til styret kvartalsvis. Leder for Compliance er ansvarlig
for rapporteringen.
Internkontrollrapportering: Det gjennomføres årlig
en internkontrollrapportering (lederbekreftelsen) som
skal gi oversikt over ledernes vurderinger av intern-
kontrollen innen sine ansvarsområder, herunder egen
rolle i internkontrollen. Dette skal gi konsernsjefen og
styret et grunnlag for å kontrollere at internkontrollen
er forsvarlig ivaretatt.
ICAAP: I forbindelse med konsernets årlige interne
kapitalvurderingspro¬sess (Internal Capital Adequacy
Assessment Process, ICAAP) foretas det eksplisitte
vurderinger av risikostyringen og internkontrollen innen
alle vesentlige risikoområder. ICAAP rapporteres til
styret og Finanstilsynet.
For ytterligere informasjon om rapporteringer relatert
til risikostyring og internkontroll vises det til konsernets
pilar 3-rapport.
Avvik fra anbefalingens punkt 10: Ingen.
ANBEFALINGENS PUNKT 11:
Godtgjørelse til styret
Styrets medlemmer mottar en fast, årlig godtgjørelse.
Godtgjørelsen er ikke resultatavhengig. Styrets leder
og nestleder godtgjøres særskilt, og styremedlemmer
som deltar i styreutvalg, mottar godtgjørelse for
dette. Ingen av styrets medlemmer valgt av represen-
tantskapet har normalt oppgaver for banken
utover styrevervet.
Det kan opprettes ad hoc-utvalg som honoreres
særskilt. Representantskapet har fastsatt en timesats
for slikt arbeid, og slike utvalg benyttes for eksempel
ved ansettelse av konsernsjef.
For styremedlemmer valgt av de ansatte deltar disse i
konsernets spareprogram for ansatte.
Avvik fra anbefalingens punkt 11:: Ingen.
56
Årsberetning
ANBEFALINGENS PUNKT 12:
Lønn og annen godtgjørelse til ledende personer
Det er vedtatt retningslinjer om lønn og annen
godtgjørelse til ledende personer som er tydelige og
forståelige, og bidrar til bankens forretningsstrategi,
langsiktige interesser og økonomiske bæreevne.
Retningslinjene er offentlige og kan finnes på SNNs
hjemmeside, under Bærekraftsbiblioteket.
Konsernet har etablert en Policy for godtgjørelser
som samsvarer med konsernets overordnede mål,
risikotoleranse og langsiktige interesser. Den skal
bidra til å fremme og gi incentiver til god styring av og
kontroll med konsernets risiko, motvirke for høy eller
uønsket risikotaking, bidra til å unngå interesse-
konflikter og være i henhold til gjeldende lov og
forskrift. Retningslinjene er godkjent av represen-
tantskapet og praktiseringen av disse legges frem
for representantskapet.
Konsernets policy for godtgjørelser har særskilte
regler for ledende ansatte, andre ansatte og tillits-
valgte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning
for foretakets risikoeksponering. Det samme er tilfellet
for ansatte og tillitsvalgte med kontrolloppgaver, jfr.
krav i forskrift om godtgjørelsesordninger i finans-
institusjoner, verdipapirforetak og forvaltningsselskap
for verdipapirfond.
Styret har etablert et godtgjørelsesutvalg som et
forberedende organ i saker som gjelder vurdering og
fastsettelse av kompensasjon til konsernsjefen. Videre
skal utvalget innstille overfor styret på retningslinjer
for godtgjørelse til ledende ansatte (konsernledelsen).
Det er styret som fastsetter godtgjørelsesutvalgets
mandat. Retningslinjene legges fram for represent-
antskapet. Styrets erklæring om lederlønn er et eget
saksdokument til representantskapet. De forhold som
tidligere var omtalt i styrets erklæring om lederlønn
og i notene er nå omtalt i «Rapport om lønn og godt-
gjørelse til ledende personer».
Se også omtale av styrets godtgjørelsesutvalg under
punkt 9. Fastlønn skal utgjøre hoveddelen av den totale
godtgjørelsen for ansatte. Konsernsjefen, eller den
vedkommende delegerer oppgaver til, er ansvarlig for
årlig å fremlegge saksfremlegg for godtgjørelses-
utvalget ved tildeling av variabel godtgjørelse for
ledende ansatte for godtgjørelsesutvalget. Utvalget
fremmer saken for styret.
Avvik fra anbefalingens punkt 12: Ingen.
57
Årsberetning
Informasjon og effektiv kommunikasjon underbygger
tillitsforholdet mellom eiere, styret og ledelsen, og
sørger for at bankens interessentgrupper har mulighet
til løpende å vurdere og forholde seg til banken.
Bankens informasjonspolitikk legger derfor vekt på en
aktiv dialog med bankens ulike interessegrupper, der
åpenhet, forutsigbarhet og innsyn settes i fokus.
Banken legger videre vekt på at korrekt, relevant og
tidsriktig informasjon om bankens utvikling og
resultater skal skape tillit i investormarkedet.
Informasjon til markedet formidles gjennom
kvartalsvise investorpresentasjoner, hjemmesiden
og børs- og pressemeldinger. Det avholdes også
regelmessige presentasjoner for internasjonale
samarbeidspartnere, långivere, investorer og andre
interessegrupper. Den åpne informasjonspraksisen
følger de til enhver tid gjeldende taushetspliktsregler.
SpareBank 1 Nord-Norges finanskalender offentlig-
gjøres på bankens hjemmeside.
Avvik fra anbefalingens punkt 13: Ingen.
Den som vil gjennomføre erverv som vil medføre at
vedkommende blir eier av en kvalifisert eierandel i en
sparebank, må på forhånd sende melding om dette
til Finanstilsynet, jf. Finansforetaksloven § 6-1. Det
samme gjelder erverv som vil medføre at en kvalifisert
eierandel økes slik at den vil utgjøre eller overstige
henholdsvis 20, 30 eller 50 % av kapitalen eller stem-
mene i finansforetaket, eller slik at eierandelen gir
bestemmende innflytelse som nevnt i allmenn-
aksjeloven § 1-3, i finansforetaket. Oversikt over de
20 største egenkapitalbeviseierne i SpareBank 1
Nord-Norge finnes i noter til regnskapet og på
bankens hjemmeside.
Avvik fra anbefalingens punkt 14:
Lovpålagte eierbegrensninger.
ANBEFALINGENS PUNKT 13:
Informasjon og kommunikasjon
ANBEFALINGENS PUNKT 14:
Selskapsoverdragelse
58
Årsberetning
Ekstern revisor velges av representantskapet etter
innstilling fra styret, etter forutgående behandling i
revisjonsutvalget. Banken har samme revisor i mor-
selskapet og alle datterselskapene. Ekstern revisor
legger frem en årlig plan for revisjonsutvalget,
med hovedtrekkene for gjennomføringen av
revisjonsarbeidet.
Revisor deltar i styremøter som behandler årsregn-
skapet og i revisjonsutvalgets møter som behandler
regnskapet. I tillegg gjennomgås konsernets intern-
kontroll, herunder identifisering av svakheter og forslag
til forbedringer. Revisjonsutvalget og styret avholder
minst ett årlig møte med revisor uten at konsernsjefen
eller andre fra den daglige ledelsen er til stede.
Ekstern revisor avgir beretning til representantskapet
om disse forholdene.
Det er fastsatt retningslinjer for den daglige
ledelsens adgang til å benytte revisor til andre
tjenester enn revisjon.
Representantskapet fastsetter revisors honorar.
Avvik fra anbefalingens punkt 15: Ingen.
ANBEFALINGENS PUNKT 15:
Revisor
Tromsø, 05.03.25
Styret og konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge
Dette dokumentet er elektronisk signert, se bekreftelse etter revisors beretning.
59
Årsberetning
Bærekraftsrapportering
60
Bærekraft
Bærekraftsrapportering
61
Bærekraft
62
Bærekraft
Innhold i
bærekraftsrapporten
MILJØ 85
2. Taksonomi 85
3. Klimaendringer (ESRS E1) 138
4. Biodiversitet og økosystemer (ESRS E4)
168
1. Generell informasjon (ESRS 2) 64
SOSIALE FORHOLD 173
5. Egne ansatte (ESRS S1) 173
6. Berørte lokalsamfunn (ESRS S3) 186
7. Forbrukere og sluttbrukere (ESRS S4)
192
STYRING 200
8. Forretningsførsel (ESRS G1) 200
SpareBank 1 Nord-Norge har som finanskonsern en omfattende påvirkning
på miljø og samfunn. Konsernet har både direkte og indirekte påvirkning
på interessenter, klima, natur, samfunn, mennesker og menneskerettigheter.
Dette bringer med seg et ansvar om å bevare og styrke positiv påvirkning,
og minimere negativ påvirkning. Årets rapportering på bærekraft er en
beskrivelse av hvordan konsernet jobber med temaene. Beskrivelsen tar
utgangspunkt i nye regler for bærekraftsrapportering.
EUs bærekraftrapporteringdirektiv Corporate Sustainability Reporting
Directive (CSRD) ble gjort gyldig i norsk rett fra 1. november 2024 gjennom
en endring av Regnskapsloven, Revisorloven, Verdipapirhandelloven m.fl. For
SpareBank 1 Nord-Norge er disse endringene gjeldende for regnskapsåret
2024. Herunder er konsernet pliktig å rapportere i tråd med European
Sustainability Reporting Standards (ESRS) og rapporteringen er bygget opp
og etter disse standardene. Dette inkluderer også en rapportering etter
Taksonomiforordningen (EU) 2020/852 og dens tilhørende delegerte
forordninger. Bærekraftsrapporteringen er attestert med moderat sikkerhet.
Videre følger SpareBank 1 Nord-Norges rapportering på bærekraft. Første
kapittel består av overordnet informasjon om konsernets arbeid med og
styring av området. Videre er kapitlene delt inn med utgangspunkt i
konsernets vesentlige temaer.
63
Bærekraft
1.1. Rapporteringsgrunnlag
1.1.1. Grunnlag for bærekraftsrapporten
Bærekraftsrapporten er utviklet for perioden
01.01.2024 – 31.12.2024 og gjelder for regnskapsmessig
konsern med unntak av SpareBank 1 Nord-Norge
Portefølje AS* (se Tabell 1-1).
Tabell 1-1:
Konsolideringsomfanget av datterselskaper i bærekraftsrapporteringen med referanse til hvilke
ESRS- standarder som er relevante.
SELSKAP BESKRIVELSE
RELEVANT ESRS
E1 E4 S1 S3 S4 G1
SpareBank 1 Nord-Norge Morselskap X X X X X X
SpareBank 1 Finans
Nord-Norge AS
Konsolidert inn i regnskapet og bærekraftsrapporteringen
X X X X X X
SpareBank 1 Regnskap-
shuset Nord-Norge AS
Konsolidert inn i regnskapet og bærekraftsrapporteringen
X X X X X X
EiendomsMegler 1 Nord-
Norge AS
Konsolidert inn i regnskapet og bærekraftsrapporteringen
X X X X X X
Fredrik Langes Gate 20
AS
Konsolidert inn i regnskapet og bærekraftsrapporteringen.
X
SpareBank 1 Nord-Norge
Portefølje AS
Konsolidert inn i regnskapet. Inngikk ikke i vesentlighets-
analysen og er følgelig ikke konsolidert inn i bærekrafts-
rapporteringen utover inkludering av driftskostnader i
klimaregnskapet.
X
Rødbanken Holding AS Er et ideelt AS og konsolideres følgelig ikke inn i konsernets
regnskap. Selskapet inngår derfor heller ikke i bærekrafts-
rapporteringen.
*SpareBank 1 Portefølje AS er ikke inkludert som følge
av at selskapet ble vurdert som uvesentlig på grunn
av sin størrelse og funksjon. Selskapets formål er å
forvalte eierposter eid av konsernet, delvis fra tidligere
kundeengasjementer i banken. Selskapet administreres
av morbank og har ingen ansatte. Konsoliderings-
omfanget av bærekraftsrapporteringen er derfor
ikke likt som for regnskapet. Likevel anses dette ikke
å påvirke bærekraftsrapporteringens troverdighet.
Selskapet inngår også i konsernets klimaregnskap
(se 3.8 Klimagassregnskap).
1. Generell
informasjon
64
Bærekraft ▶ Generell informasjon
OPPSTRØMS EGNE AKTIVITETER NEDSTRØMS
Finansmarkedet
• Fondsleverandør
• Funding (inkluderer innskudd,
egenkapital, funding)
• Forsikring
Andre varer og tjenester
• Kontorleie
• IT
• Innkjøp av varer og tjenester
• Leveranser fra SpareBank 1 Utvikling
• Produktselskaper
Rådgivining og tjenester
• Eiendomstjenester
• Sparing, plassering og innskudd
• Formidling av forsikring
• Regnskapstjenester og rådgivning
for bedrifter
• Formidling av verdipapirer og fond
Egne investeringer
• Likviditetsportefølje
• Felleseide selskaper
• Tilknyttede selskaper
Bedriftskunder
• SMB
• Relasjonskunder
• Storkunder
Betalingstjenester
Stabsfunksjoner
Sponsorat og
samfunnsengasjement
Utlån og finansiering
Privatkunder
Samfunnsutbytte
Egne ansatte
SpareBank 1 Nord-Norge består av morbank og
datterselskap, heretter omtalt som Konsernet.
Konsernet er en del av SpareBank 1-alliansen, som
består av flere selvstendige banker i Norge som
samarbeider om utvikling og levering av finansielle
produkter og tjenester. Arbeidet er organisert gjen-
nom selskapene SpareBank 1 Gruppen og SpareBank
1 Utvikling DA. Alle deltagende banker i SpareBank
1 eier alliansen i felleskap gjennom ulike eierbrøker.
De felleseide selskapene har sentrale aktiviteter
som inngår i SpareBank 1 Nord-Norges verdikjede.
Bærekraftsrapporten inneholder derfor informasjon
om alliansen som en del av verdikjeden. En utfordring
for årets rapportering er at de ulike selskapene vil
være rapporteringspliktige ihht. CSRD på litt ulike
tidspunkter. Dette utfordrer innhenting av riktig
data fra verdikjedene. I tilfeller der informasjon om
verdikjeden er utelatt vil det fremkomme i det
aktuelle avsnittet.
Konsernet har valgt å unnlate å rapportere på måltall
der det regnes som konkurransesensitiv informasjon.
Dette gjelder rapportering på vesentlige tema i
kapittel 5 Egne ansatte (ESRS S1) og kapittel 3
Klimaendringer (ESRS E1).
Der hvor rapportering avviker fra standarden skal
det fremkomme opplysninger om dette i det aktuelle
avsnittet, samt en forklaring på når det er forventet at
data vil være på plass for rapportering.
SpareBank 1 Nord-Norges verdikjede er den sekvensen av aktiviteter, ressurser og forbindelser som benyttes for å
skape produkter og tjenester. Figuren over illustrerer konsernets verdikjede. Bærekraftsrapporteringen inkluderer
data fra verdikjeden oppstrøms og nedstrøms så langt det har latt seg gjøre.
65
Bærekraft ▶ Generell informasjon
1.1.2. Særlige omstendigheter
Konsernets doble vesentlighetsanalyse danner
grunnlaget for hva som skal inngå i bærekrafts-
rapporten. For nærmere beskrivelse av analysen,
se 1.4. Dobbel vesentlighetsanalyse.
Tidshorisonten for dobbel vesentlighetsanalyse og
denne rapporten følges av samme tidshorisonter som
konsernet bruker i øvrig risikostyring, tilsvarende:
• Kort: 1 år (Regnskapsåret)
• Medium: 2–5 år
• Lang: >5 år
Bruk av estimater i rapporteringen gjelder særlig i
forbindelse med rapportering av klimaregnskapet som
i stor grad baseres på gjennomsnittlige utslipps-
faktorer innenfor sektorer (se 3.8. Klimagassregnskap).
Når rapporteringen gjennomføres med bruk av estima-
ter, vil det naturligvis være tilknyttet usikkerhet rundt
nøyaktigheten av de rapporterte utslippstallene.
Spesielle begivenheter i 2024
• Overgangen til nye rapporteringsstandarder i
henhold til ESRS medfører flere endringer for
rapporteringen. Tidligere år har bærekrafts-
rapporten vært skrevet og attestert i tråd med
GRI, dette er nå lagt helt om til ESRS. Nye rutiner for
rapportering er utviklet, og opplæring gjennomført
for ledere og involverte fagpersoner.
• I 2024 har konsernet endret modell for beregning
av klimagassutslipp for egen drift. Dette presen-
teres gjennom et nytt klimaregnskap for direkte
og indirekte utslipp i konsernet. Dette har medført
enkelte endringer i beregningsmetodikk og valg
av utslippsfaktorer. Grunnlaget benyttet i utslipps-
beregningen har blitt utvidet, og inkluderer nå
konsernets driftskostnader for å kunne kvantifisere
det indirekte utslippet konsernet har tilknyttet
innkjøpte varer og tjenester. Grunnlaget er også
mer dekkende for konsernet sammenlignet med
tidligere år, hvor man i større grad baserte seg på
data tilknyttet kun morbank. Det nye klimaregn-
skapet er utviklet av Asplan Viak AS basert på deres
miljøutvidet kryssløpsmodell, Klimakost. Asplan Viak
har også vært rådgivende for konsernets arbeid.
For mer informasjon, se 3.8. Klimagassregnskap.
• Tilsluttede selskap i SpareBank 1 Utvikling er bedt
om å rapportere på klimagassutslipp etter samme
modell som beskrevet i punkter over her. Dette
for å øke kvaliteten på klimaregnskapene, og for
å forenkle konsolideringen av klimaregnskapet
inn i øvrig rapportering. Selskapene i alliansen blir
rapporteringspliktige på CSRD på ulike tidspunkt,
det er derfor ventet at ikke alle vil ha klimaregnskap
på plass etter denne modellen allerede dette
første året.
• I rapportering på konsernets klimagassregnskap er
det inkludert finansierte utslipp fra SNN Finans samt
utslipp fra leasing (scope 3, kategori 13)
• Konsernet har endret ambisjon om nullutslipp i
utlånsporteføljen fra 2040 til 2050. Endringen av
denne ambisjonen er gjort for å ha et mål som går
i takt med vedtatt klimapolitikk i Norge. Denne
ambisjonsendringen endrer ikke på konsernets
fokus på bærekraft, det endrer heller ikke mål
og tiltak som er planlagt. For mer informasjon se
kapittel 3. Klimaendringer.
På bakgrunn av revidering av vesentlighetsanalysen
2024, samt totaliteten i CSRDs rapporteringskrav vil
rapportering på noen av områdene avvike fra tidligere
års rapporteringsoppsett. Endringer gjelder for
eksempel i rapportering på ESRS E1 (klimaendringer),
som erstatter tidligere rapportering på Task Force on
Climate Related Disclosures (TCFD). Også ESRS S1 har
fått et noe mindre omfang for HR-rapportering enn
tidligere år.
66
Bærekraft ▶ Generell informasjon
1.2. Styring
1.2.1. Administrasjons-, ledelses- og
kontrollorganer
Representantskapet, styret med tilhørende utvalg, og
Konsernledelsen utgjør administrasjons-, ledelses- og
kontrollorganene i SpareBank 1 Nord-Norge.
1.2.1.1. SAMMENSETNING OG
MANGFOLD
Styret i SpareBank 1 Nord-Norge har ni medlemmer.
7 av styremedlemmene er uavhengige medlem-
mer (78 prosent), mens 2 er ansattrepresentanter
uten lederansvar. Styrets leder, nestleder og fem
styremedlemmer velges av Representantskapet,
de to ansattrepresentantene velges av ansatte.
Fordeling mellom kjønnene i styret er 55 prosent
menn og 45 prosent kvinner. Nærmere beskrivelse av
styret og styremedlemmenes relevante erfaring og
CV-beskrivelse finnes på snn.no.
1
Styret har i tillegg to
ansattrepresentanter som vara.
Konsernledelsen består fra 2025 av konsernsjef og
6 konserndirektører, alle med lederansvar. Fordeling
mellom kjønnene er 57 prosent menn og 43 prosent
kvinner. Konsernledelsen er fra 2025 delt inn i 3 hoved-
fraksjoner: Virksomhets- og risikostyring, Kunde og
forretningsverdi, Forretningsutvikling, effektivitet og
støtte. Mer utfyllende rapportering på sammensetting
og mangfold i konsernet finnes i kapittel 5.8 Mangfold
og inkludering.
Representantskapet har 40 medlemmer med en kjønns-
fordeling på 47 prosent kvinner og 53 prosent menn. 10
av medlemmene er ansattrepresentanter, hvorav 9 er
uten lederansvar.
1.2.1.2. ROLLER OG ANSVAR
I SpareBank 1 Nord-Norge er styring og kontroll av alle
risikotyper, herunder ESG -risiko
2
, organisert i henhold
til trelinjemodellen med tre forsvarslinjer (3LOD).
Første forsvarslinje: Forretningsområdene utgjør
første forsvarslinje. Ledere i første forsvarslinje har
ansvaret for å identifisere, håndtere og rapportere
1
https://www.sparebank1.no/nb/nord-norge/om-oss/om-banken/ledelse-og-styrende-organer/styret.html
2
Environment, social and governance (ESG)
på ESG-risiko relatert til eget forretningsområde. Det
overordnede ansvaret for ESG-området som helhet er
med virkning fra 2025 tilordnet Konsernfinans.
Andre forsvarslinje: Avdeling for risikostyring og
Compliance utgjør andre forsvarslinje. Konserndirektør
for Risikostyring (CRO), og leder Compliance (CCO) har
ansvaret for arbeidet med ESG-risiko i andre forsvars-
linje. Dette innebærer ansvar for:
• Å påse at styret vedtar risikovilje på området.
• Å påse at det er etablert styring og kontroll av
ESG-risiko i henhold til styrevedtatt risikovilje.
• Å påse at etterlevelse av interne retningslinjer og
eksterne krav og forventninger relatert til ESG-risiko
er i henhold til styrevedtatt risikovilje.
• Periodisk rapportering til konsernledelsen og styret
på konsernets risikoeksponering innenfor ESG-risiko.
Compliance utgjør konsernets tilsynsorgan med direkte
rapporteringslinje til konsernsjef og styret. Herunder
gjennomføres også internkontroller, som overvåker og
kontrollerer etterlevelse og risiko for brudd på krav til
forretningsadferd. Herunder kontroll på bærekrafts-
forhold og etterlevelse av nye regelverk på området.
I 2024 er det gjennomført kontroll på etterlevelse
av åpenhetsloven.
Tredje forsvarslinje: Konsernets internrevisor utgjør
tredje forsvarslinje, og rapporterer direkte til styret,
som fastsetter årlige revisjonsplaner. Internrevisjonen
foretar årlige gjennomganger av ulike området relatert
til ESG-risiko.
For nærmere beskrivelse av trelinjemodellen og
konsernets operasjonalisering av denne vises det til
konsernets pilar 3-rapport.
Øvrige funksjoner for styring av ESG:
• ESG-team: Nedsatt av konsernsjef med ansvar for å
godkjenne engasjement som kvalifiserer i henhold
til grønt finansrammeverk (GFF). Teamet består av
representanter fra flere forretningsområder, og
67
Bærekraft ▶ Generell informasjon
ledes av konsernets leder for Treasury. Teamet
har også medlem fra konsernets datterselskap
(SNN Finans).
• Styringsforum for risiko- og kapitalstyring (RIKAP):
Ivaretar overordnet oppfølging av konsernets
balansestyring, risikoprofil, finansiering, likviditet,
soliditet og at konsernet etterlever relevante
regulatoriske krav. RIKAP behandler blant annet
ICAAP, risikostrategi og risikorapport der ESG-risiko
inngår. RIKAP er sammensatt av konserndirektør
Risikostyring (CRO), Konserndirektør Konsernfinans
(CFO), Konserndirektør Bedriftsmarked, Konsern-
direktør Personmarked samt ledere fra
relevante fagavdelinger.
Bærekraftsforhold er nedfelt og fulgt opp gjennom
konsernets virksomhetsstyringssystem, styrings-
dokumenter og kjerneprosesser. Måloppnåelse på
ESG rapporteres til konsernledelsen hvert kvartal, og
ESG-risiko rapporteres til styret i samme frekvens.
En rolle- og ansvarsmatrise (HUKI) på ESG er vedtatt
og implementert i organisasjonen. Denne definerer
hvordan ansvaret for de ulike bærekraftstemaene er
plassert hos ansvarshavende ledere i konsernet.
De vesentlige temaene med tilhørende påvirkninger,
risikoer og muligheter (IROer) som er identifisert
gjennom dobbel vesentlighetsanalyse, er vedtatt av
Styret og følges opp av ansvarlige konserndirektører
gjennom policyer, mål og tiltak i flere ulike fag-
områder. Risikoene som er identifisert har avdeling
for risikostyring et særskilt ansvar for, og mulighetene
som er identifisert vil blant annet tilhøre de ulike
funksjonene for forretning og forretningsstøtte.
Ansvaret for å redusere negativ påvirkning og styrke
positiv påvirkning er tilordnet de ulike fagavdelingene
med relevant ansvar for området. Eksempelvis er
ansvaret for IROer tilknyttet egne ansatte tilordnet
HR-avdelingen. IROer som ennå ikke er integrert i
styringssystemene, vil bli fulgt opp av bærekrafts-
avdelingen for å sikre tydeligere ansvarsfordeling
innen 2025.
1.2.1.2.1. Konsernledelsens roller
og ansvar
ESG-relaterte risikoer og muligheter håndteres gjen-
nom konsernledelsens arbeid, herunder strategiske
diskusjoner, godkjenning av mål og ambisjoner og
utarbeidelse av styrende dokumenter. I 2024 gjelder
dette særlig følgende saker i konsernledelsen:
• Dobbel vesentlighetsanalyse: Konsernledelsen
vedtok i tredje kvartal en revidert versjon av
dobbel vesentlighetsanalyse. I den forbindelse
også en oppdatering av konsernets arbeid med
implementering av CSRD.
• Taktiske mål 2024: Klimamålene i konsernet har
i 2024 vært operasjonalisert gjennom taktisk mål
om utslippskutt. Det taktiske målet er videre
operasjonalisert innen hvert av ansvarsområdene
til konserndirektørene gjennom konkrete
delmål, status på måloppnåelse og løpende
rapportering til konsernledelsen i konsernets
virksomhetsstyringssystem.
• Overgangsplan – Netto-null: Konsernledelsen har
i andre og tredje kvartal hatt oppfølgingssaker
knyttet til overgangsplanen. Gjennom virksom-
hetsstyring presenteres status på finansierte utslipp
til konsernledelsen hvert kvartal.
• Rolle-og ansvarsmatrise (HUKI): Konsernledelsen
har vedtatt plassering av roller og ansvar for ESG
gjennom en HUKI. Denne ble vedtatt i andre kvartal.
• Nytt mandat ESG-team: I forbindelse med
lansering av revidert grønt finansrammeverk i andre
kvartal, vedtok konsernledelsen nytt mandat og
sammensetting for ESG-teamet.
Porteføljestyre for innovasjon: Konsernet har et
etablert rammeverk for håndtering av nye idéer og
tiltak som omfatter både små og større forretnings-
initiativer. Problemstillinger knyttet til ESG vurderes der
dette er relevant.
I 2024 ble klimarelaterte risikoer og muligheter særlig
behandlet i følgende initiativer:
• Arbeid med grønne lån i SpareBank1-alliansen på
produkter, produktrammeverk, overgangsfinansier-
ing og kompetanseplaner som kan benyttes av
alle alliansebankene.
• Videreføring av arbeidet med å utarbeide ny
kundereise for dagens boliglånskunder med behov
for å få boligeierne kvalifisert for grønt boliglån.
• Utvikling av ESG-dashboard for henholdsvis person-
og bedriftsmarkedet.
• Program for å løfte ESG-kompetanse i
spesialistroller.
• Etablering av operativt veikart og plan for
neste steg i bærekraftig forretningsutvikling for
personmarkedet i 2025.
Konserndirektør Forretningsutvikling og teknologi,
Konserndirektør Risk (CRO), Konserndirektør Konsern-
finans (CFO), Konserndirektør Organisasjon og
forretningsstøtte, Konserndirektør BM og Konsern-
direktør PM er faste representanter i porteføljestyret.
1.2.1.2.2. Styrets roller og ansvar
Styret er godt kjent med og involvert i konsernets
vesentlige temaer på bærekraft. Styret og revisjons-
utvalget vedtok den doble vesentlighetsanalysen
68
Bærekraft ▶ Generell informasjon
i fjerde kvartal 2024. Flere forhold rundt IROene
rapporteres løpende til styret. Styrets involvering i
bærekraftstemaer skjer gjennom strategiske disk-
usjoner, oppdatering og godkjenning av de mest
sentrale styrende dokumenter, samt ulike rapport-
eringer fra administrasjonen gjennom året. I tillegg
kommer styrets oppsyn med og utvikling av både
forretningsstrategi og risikostrategi. Det har i 2024
vært gjennomført en særskilt gjennomgang av noen av
de styrende dokumenter som adresserer bærekrafts-
temaer, og gjort justeringer på policyer der det har
vært nødvending.
Styrets oppsyn med de vesentlige temaene skjer både
gjennom faste årlige rapporteringer og ad hoc-
rapporter på området, som innbefatter vurderinger
av konsernets påvirkning, risiko og muligheter. De
mest fastlagte rapporteringene skjer gjennom
risikoområdet. For 2024 har det kommet to nye vesen-
tlige temaer inn i konsernets vesentlighetsanalyse. Det
vil følgelig ta litt tid før fullverdig rapportering på disse
temaene er på samme nivå som vesentlige temaer
konsernet har lengre erfaring med.
Revisjonsutvalget består av tre styremedlemmer, og
har et særskilt ansvar for prosessen med å identifisere
informasjonen som konsernet skal rapportere på i
henhold til ESRS-standardene. Revisjonsutvalget har
også et særskilt ansvar for bærekraftsrapporteringen
med tilhørende systemer for overvåking, risikohånd-
tering og internkontroll. Ansvarsområdene er definert i
revisjonsutvalgets mandat.
De mest sentrale rapporteringene til styret gjennom
året innbefatter:
• Risikorapport (kvartalsvis): Utviklingen i konsernets
risikoeksponering innen ESG-risiko rapporteres som
et eget område i risikorapporten. Regulatoriske
endringer, status på internt arbeid og eksternt
samarbeid, samt status på risikoeksponering i
relasjon til vedtatt risikovilje, herunder ESG- måltall,
inngår som en del av rapporteringen.
• Compliancerapport (kvartalsvis): Etterlevelses-
risiko knyttet til ESG rapporteres som et eget
område i compliancerapporten.
• Internrevisjonsrapport (tertialvis): Intern-
revisjonens rapportering til styret inkluderer funn
og anbefalinger fra gjennomførte internrevisjons-
prosjekter, og vil inkludere ESG-forhold der de har
vært gjenstand for internkontroll.
• ICAAP (årlig): Den årlige vurderingen av konsernets
samlede kapitalbehov og risikoeksponering
inkluderer ESG-risiko.
• Policy for bærekraft (årlig): Vedtas årlig av
styret og får føringer på andre policyer som
omhandler ESG.
• Førstelinjerapportering (kvartalsvis): Rapporteres
til styret og konsernledelsen. Forretningsområder
og fagavdelinger er ansvarlige for å identifisere,
kontrollere, rapportere og dokumentere risiko i
prosesser i henhold til vedtatte prinsipper. Det skal
iverksettes risikoreduserende tiltak for å sikre at
restrisikoen er på et akseptabelt nivå, og innenfor
styrevedtatt risikovilje. Områder som omfattes er
IKT, Personvern (GDPR), AML, HR og Kunde (prosess,
produkt, og systemer).
Styret vurderer også vesentlige temaer i forbindelse
med innvilgelse av større kredittengasjement innenfor
bedriftsmarkedet. Dette kan for eksempel gjelde
klimarisiko. De vesentlige temaene inngår også i styrets
vurderinger med større beslutninger om utkontrak-
tering, investeringer, oppkjøp, nedsalg mv. gjennom
risikovurderinger av beslutninger i henhold til konser-
nets rammeverk for risikovurderinger (NPAP).
Styrets oppsyn med vesentlige IROer og evalueringen
av dette vil gjennomgås etter rapporteringen av
regnskapsåret 2024.
1.2.1.2.3. Representantskapets roller og
ansvar
Det øverste styringsorganet i SpareBank 1 Nord-Norge
er Representantskapet. Dette organet består av egen-
kapitalbeviseiere, innskytere, ansatte og offentlige
representanter. Representantskapets ansvar inkluderer:
• Å velge medlemmer til bankens styre og
valgkomité.
• Å føre tilsyn med styrets forvaltning av banken.
• Å godkjenne årsberetning og årsregnskap.
• Å velge ekstern revisor og fastsette
revisors honorar.
• Å fordele midler til allmennyttige formål i henhold
til Finansforetaksloven.
• Å gi fullmakt til opptak av ansvarlige lån og andre
gjeldsinstrumenter.
1.2.1.3. KOMPETANSE
Styrets og konsernledelsens kompetanse på bærekraft
er i hovedsak ivaretatt gjennom de ulike medlemmenes
erfaring fra styre- og ledelsesarbeid i næringslivet og
andre organisasjoner. I 2024 ble det gjennomført en
kartlegging av styrets kompetanse på ESG. Tiltak for
å imøtekomme kompetansegap er nedfelt og fulgt
opp i konsernets kompetanseplan på bærekraft samt
obligatoriske kurs innenfor AML og CSRD. Policy
for styrets kompetanse er oppdatert i tråd med
økte kompetansekrav.
69
Bærekraft ▶ Generell informasjon
Følgende opplæring er gjennomført i 2024:
• Styremedlemmene har fått innføring i regelverket til
CSRD og i konsernets arbeid med dette som en del
av styrets kompetanseplan.
Gjennomføringsgrad 100 prosent.
• Kurs om CSRD har vært obligatorisk for alle ledere i
konsernet: Gjennomføringsgrad 82 prosent.
Administrasjonens kompetanse er ivaretatt gjennom
en egen fagavdeling for bærekraft som har nedfelt
tre hovedoppgaver: kontroll på ESG, rådgivning
til andre fagområder og bærekraftsrapportering.
Øverste ansvarlig for området har frem til 2025 vært
Konserndirektør for Kommunikasjon, samfunn og
bærekraft. Fra 2025 er ansvaret lagt til Konserndirektør
Konsernfinans. Videre er ansvaret for bærekraft fordelt
ut i alle enheter. Innenfor avdelingene, bedriftsmarked,
risikostyring og Treasury er det ansatt egne fag-
ressurser på ESG. Sosial bærekraft og governance/
styringsforhold er fulgt opp av henholdsvis egne
fagavdelinger som HR, Antihvitvask og Samfunnsløftet.
Konsernets doble vesentlighetsanalyse ble revidert i
2024. Analysen ble først diskutert i Konsernledelsen
før den ble lagt frem for styret høsten 2024. Ansvarlig
konserndirektør for området i 2024 har hatt ansvar
for å legge saken frem. Dette var første gang vesent-
lighetsanalysen var vedtatt av styret, tidligere versjoner
har vært vedtatt av Konsernsjef. Dette var konsernets
fjerde versjon av vesentlighetsanalyse, samtidig den
første som fulgte EFRAGs veileder om dobbel vesen-
tlighetsanalyse. Etter behandling i styret er oversikten
over de vedtatte IROene og vesentlige temaene
informert om og distribuert til konsernet. Styrings-
dokumenter, tiltak og mål er fulgt opp og revidert så
langt det har latt seg gjøre i 2024.
Den nye tilnærmingen til dobbel vesentlighet, og funn
avdekket i form av IROer vil kreve tid å implementere
på en fullstendig måte i konsernet gjennom strategier,
policyer, mål og tiltak. Revidering av vesentlighets-
analyse med tilhørende mål på området vil oppdateres
og legges frem for styret årlig. Det samme gjelder
Policy for bærekraft som gir de overordnede
føringene for konsernet arbeid med ESG. En
fullstendig liste over IROer er utarbeidet under
1.3.3. Vesentlige IROer.
Styrets rolle i behandling av bærekraftstemaer er:
• Vedta konsernets forretningsstrategi
• Vedta konsernets doble vesentlighetsanalyse og
tilhørende identifiserte bærekraftstemaer og IROer
• Vedta vesentlige policyer som definerer styring av
bærekrafttemaer og IROer
• Fastsette måltall i risikostrategi på ESG og overvåke
disse kvartalsvis
• Overvåke vesentlige bærekraftstemaer og motta
rapportering årlig
• Ansvar for konsernets bærekraftsrapportering som
en del av styrets beretning
1.2.2. Opplysning og behandling av
bærekraftstemaer
SpareBank 1 Nord-Norge har ingen bonusordninger
tilknyttet sine ansatte eller styrende organer, mer
om dette kan leses i Retningslinjer for godtgjørelse
i bærekraftsbiblioteket snn.no. Det er følgelig heller
ingen godtgjørelser knyttet til måloppnåelse på
bærekraftsforhold i konsernet.
1.2.3. Bærekraftsrelaterte insentivordninger
70
Bærekraft ▶ Generell informasjon
1.2.4. Due diligence
Tabell 1-2 gir en oversikt over hvordan SpareBank 1 Nord-Norge gjør aktsomhetsvurderinger og
hvor dette beskrives i bærekraftsrapporten.
Tabell 1-2:
Beskrivelse av hvor SpareBank 1 Nord-Norges aktsomhetsvurderinger finnes i bærekraftsrapporten
SENTRALE ELEMENTER I
AKTSOMHETSVURDERINGEN RELEVANTE ESRS-KRAV
HVOR DET RAPPORTERES I
BÆREKRAFTSRAPPORTEN
a) Innarbeiding av aktsomhetsvurdering i
styring, strategi og forretningsmodell
ESRS 2 GOV-2 1.2.2. Opplysning og behandling av bærekrafts-
teamer
ESRS 2 GOV-3 1.2.3. Bærekraftsrelaterte
insentivordninger
ESRS 2 SBM-3 1.3.3. Vesentlige IROer
b) Samarbeid med berørte interessenter i
alle viktige trinn i aktsomhetsvurderingen
ESRS 2 GOV-2 1.2.2. Opplysning og behandling av bærekrafts-
teamer
ESRS 2 SBM-2 1.3.2. Interessentdialog
ESRS 2 IRO-1 1.4.1. Identifisering og vurdering av IROer
MDR-P 5.2 Styringsdokumenter - Egne ansatte
6.2 Styringsdokumenter - Berørte lokalsamfunn
7.2 Styringsdokumenter - Forbrukere og slutt-
brukere
Tematiske ESRS som
reflekterer inter-
essentdialog
5.3 Interessentdialog - Egne ansatte
6.3 Interessentdialog - Berørte lokalsamfunn
7.3 Interessentdialog - Forbrukerer og sluttbrukere
c) Identifisering og vurdering av negative
påvirkninger
ESRS 2 IRO-1 1.4.1. Identifisering og vurdering av IROer
ESRS 2 SBM-3 1.3.3. Vesentlige IROer
d) Iverksetting av tiltak for å håndtere disse
negative påvirkningene
MDR-A 3.3 Tiltak - Klimaendringer
4.3 Tiltak - Biodiversitet og økosystemer
7.3 Tiltak Forbrukere og sluttbrukere
8.1 - 8-4 Tiltak - Forretningsførsel
Tematiske standarder
som adresserer tiltak,
inkludert overgang-
splaner
Konsernet rapporterer ikke på overgangsplan i
tråd med ESRS E1
e) Oppfølging av denne innsatsens effektivi-
tet og kommunikasjon
MDR-M
MDR-T 3.6 Mål - Klimaendringer
5.4 Mål - Egne ansatte
Tematiske ESRS
tilknyttet metrics
SpareBank 1 Nord-Norge rapporterer i henhold til
Åpenhetsloven, som trådte i kraft i 2022. En rede-
gjørelse av hvilke områder som er avdekket med risiko
for brudd, samt de faktiske aktsomhetsvurderingene
finnes i bærekraftsbiblioteket på snn.no. Prosessen som
der beskrives er utviklet med utgangspunkt i OECDs
retningslinjer for flernasjonale selskaper om ansvarlig
næringsliv. Konsernet vil i 2025 gjennomføre nye risiko
-
vurderingene med sikte på å forbedre etterlevelse
av åpenhetsloven.
Videre utarbeider konsernet egen redegjørelse i
henhold til likestillings- og diskrimineringsloven §26 og
26a (aktivitets- og redegjørelsesplikten). Den finnes
tilgjengelig på bærekraftsbiblioteket på snn.no.
Nærmere informasjon finnes i kapittel 5. Egne ansatte.
71
Bærekraft ▶ Generell informasjon
1.2.5. Risikoer relatert til
bærekraftsrapporteringen
Det nye bærekraftsdirektivet medfører både økt
omfang og krav til kvaliteten på bærekraftsrapport-
eringen. Konsernet har siden 2023 forberedt seg på
disse kravene blant annet ved å analysere forskjellene
mellom de nye og tidligere rapporteringsstandardene.
Det er iverksatt flere tiltak for å forbedre rapporterin-
gen, blant annet ved å fordele ansvar til spesifikke
enheter. Dette er formalisert i en rolle- og ansvars-
matrise vedtatt av Konsernsjef (HUKI). Ansvaret er
nærmere beskrevet i rutine for bærekraftsrapportering
som blant annet inneholder forventing om å:
• Sette seg inn i hvilke rapporteringskrav som treffer
fagområdet basert på IROer og vesentlige rapport-
eringsstandarder.
• Påse at styringsdokumenter, tiltak og mål er
på plass
• Forstå datakravet på rapporteringspunktene.
Herunder også gjøre en vurdering av hvordan
rapporteringspunktene kan svares ut på sikt, og
forberede enheten på rapporteringspunkter
med innfasingskrav.
Videre har alle konsernets ledere fått obligatorisk
opplæring i CSRD.
Konsernet erkjenner likevel at det vil være risiko
forbundet med innføring av bærekraftsdirektivet i de
første årene. Følgende risikoer er her identifisert:
• Feilaktige tall, manglende eller ufullstendige data
• Tidsbegrensninger med stramme frister
• Manglende samsvar mellom faktisk rapportering og
bærekraftsstandardene ESRS
• Manglende internkontroll av bærekrafts-
rapporteringen
• Kvalitet på rapporteringen
Listen over risikoer er ikke uttømmende og vil utvikles
over tid.
Risikoene er identifisert gjennom en forenklet risiko-
matrise som konsernet bruker til risikostyring, denne
legges frem for styret i forbindelse med behandlingen
av årsrapporten, og vil inngå i planlegging av rappor-
tering for 2025. Risikovurderingene registres også i
konsernets styringssystem for operasjonell risiko.
1.3. Strategi og forretningsmodell
1.3.1. Strategi, forretningsmodell og verdikjede
SpareBank 1 Nord-Norge har visjonen «for Nord-
Norge». I dette ligger en geografisk forpliktelse,
men også en uttalt strategi om å bidra til utvikling,
bærekraftig verdiskaping og vekst for regionen.
Verdiene skapes i stor grad i og for Nord-Norge.
Samtidig er konsernet en del av en nasjonal allianse,
og er tett sammenvevd med internasjonal økonomi.
Konsernet skaper verdi gjennom å tilby sine
produkter i et marked, og knytte dette til et
internasjonalt kapitalmarked.
Verden står overfor store klimarelaterte endringer
og økt press på naturressurser. Dette skader ikke
bare natur og samfunn, det er også med på å påvirke
finansiell stabilitet i verden. Dette, i kombinasjon med
klimapolitikk både i Norge og EU, økte rapporter-
ingskrav for virksomheter og samfunnets generelle
bevegelse mot lavutslipp, vil påvirke SpareBank 1
Nord-Norges evne til å drive og skape verdi i frem-
tiden. Bærekraft og ESG-risiko er derfor både en del
av konsernets forretningsstrategi og risikostrategi.
Begge strategiene er førende for konsernets arbeid,
og begge revideres av styret og konsernledelsen årlig.
SpareBank 1 Nord-Norge tilbyr et bredt spekter av
produkter og tjenester til både privatpersoner og
bedrifter innenfor bank, regnskap, eiendomsmegling
og finansiering. Markedsområdet er primært kunder i
Nord-Norge, og kundene befinner seg både i byene
og på distriktene. Konsernet åpnet i 2024 for at kunder
72
Bærekraft ▶ Generell informasjon
også utenfor landsdelen skal kunne være kunde i
SpareBank 1 Nord-Norge, og har i løpet av året merket
pågang fra andre deler av landet. Konsernet har et
sterkt lokalt fokus og er engasjert i å støtte lokal-
samfunnene gjennom ulike initiativer og prosjekter. De
fleste av konsernets ansatte bor og lever i Nord-Norge.
Herunder finnes en opplisting av de mest vesentlige
produkter og tjenester konsernet tilbyr.
Produkter og tjenester til privatmarkedet
• Lån til å kjøpe eller bygge bolig
• Refinansiering av boliglån og forbruksgjeld
• Forbrukslån, billån og leasing
• Spare- og investeringsprodukter som sparekonto,
fond, aksjer og pensjonssparing
Ett av virkemidlene til grønn omstilling er grønne lån.
Grønne lån er produkter knyttet til energimerke og lån
til miljøvennlige og energibesparende tiltak i nye og
gamle boliger, fritidsboliger, hytter og næringseien-
dom. Lånet gir kunden gunstig rente, enten de skal
bygge nytt, pusse opp eller bare bytte til energikilder
med mindre belastning på miljøet. Dette er produkter
som opptar kunder og interessenter i dialog med
konsernet. De grønne lånene er utviklet med utgangs-
punkt i grønne finansrammeverk. Grønne lån til kunder
kan brukes til å handle grønne obligasjoner i kapital-
markedet. Disse låneproduktene er dermed en viktig
driver av konsernets arbeid med Netto null-ambisjon,
taksonomirapportering og vekstambisjoner.
Konsernet har i 2024 jobbet for å øke grønn
boliglånsfinansiering som følges opp gjennom
virksomhetsstyring.
Status grønne boliglån 2024:
• Grønt boliglån: 3 077 lån
• Grønt førstehjemslån: 659 lån
• Grønt flexilån: 855 lån
En utfordring i arbeidet med grønne lån er det som
de siste årene har kommet frem om manglende
energimerker og overholdelse av Energimerkefor-
skriften. Det finnes om lag 260.000 boliger i Nord-
Norge, hvorav kun 22 prosent har en energiattest.
Manglende energimerking bremser den grønne
omstillingen av eiendomsmassen, fordi energi-
forbedring av bygg må kunne dokumenteres korrekt.
Det utgjør også en direkte risiko for kunden som sitter
med feil energimerke, eller manglende opplysninger
om sin eiendom, noe som igjen kan ha betydning for
utleie, omsetning og dokumentasjon ved oppgrade-
ringer. En viktig prioritet i 2024 har derfor vært å jobbe
med å øke datakvalitet innenfor ESG når det gjelder
eiendomsmassen, spesielt gjennom å innhente
energiattest. Dette er nedfelt i konsernets
risikostrategi og videre oppfølging i kredittpolicy.
Dokumenterte energiattester er også nødvendig i
bankers tilrettelegging for grønne produkter, og for
rapportering på EUs taksonomi.
Produkter og tjenester til bedriftsmarkedet
• Leasingstjenester for kjøretøy gjennom SNN Finans
• Sparing og investering: Muligheter for aksjehandel,
fondsplasseringer og fastrenteinnskudd
• Bedriftslån, kassekreditt og garantier
OMF = Obligasjoner med fortrinnsrett
Ansvarlig finansiering og gjennomgående
ESG-vurderinger i finansieringsprosessen er det
viktigste virkemiddelet konsernet har for å påvirke
næringslivet til grønn omstilling, og for å imøtekomme
flere av bærekraftstemaene som er vesentlig for
konsernet. Konsernet har en egen ESG-modul hvor
dette screenes. Spørsmålene som stilles i ESG-vurderin-
gene påvirker kundens risikoprofil og er en integrert
del av kundedialogen og finansieringsprosessen.
Kunder som har en tilfredsstillende ESG-score, og
i tillegg kvalifiserer til kriteriene i grønt finans-
rammeverk kan inngå i konsernets grønne portefølje
og oppnå tilgang til grønn finansiering. Eiendeler i den
grønne porteføljen er kvalifisert gjennom konsernets
ESG-team.
Det rapporteres ikke om endringer i vesentlige
produkter sammenlignet med tidligere rapporteringer.
GRØNNE UTLÅN IHT GRØNNE RAMMEVERK (MNOK) 31.12.2024
Grønne boliger 8.848
Grønne næringsbygg 2.448
Fornybar energi 2.043
Ren transport 1.335
Bærekraftig forvaltning av naturressurser og
arealbruk
3.094
Grønne boliger i SpareBank 1 Boligkreditt 8.960
GRØNNE INNLÅN IHT GRØNNE RAMMEVERK (MNOK) 31.12.2024
Egen utstedt gjeld, eks ansvarlig lån og fonds-
obligasjoner
21.116
Egen utstedt grønt innlån 8.285
Andel av OMF-finansierings i SpareBank 1 Bol-
igkreditt
47.840
Andel av grønn OMF-finansiering i SpareBank 1
Boligkreditt
6.424
73
Bærekraft ▶ Generell informasjon
1.3.2. Interessentdialog
SpareBank 1 Nord-Norges nøkkelinteressenter kan
deles inn i syv grupper og inkluderer kunder, ansatte,
det nordnorske samfunnet, myndigheter, investorer
og ratingbyrå, leverandører og samarbeidspartnere,
samt stille interessenter som natur og dyreliv. Dialogen,
utfallet og konsernets videre oppfølging kan sees i
Tabell 1-3.
INTERESSENTER DIALOGFORM VIKTIGE TEMAER SNNS OPPFØLGING
Kunder • Posisjonsmåling PM
og BM
• Kundemøter PM og
BM
• Bærekrafts-
undersøkelsen 2024
• ESG-vurderinger
kredittsaker
• Kunders tilfredshet
med SNN
Tiltak:
Funn fra bærekraftsunder-
søkelsen har vært et viktig innsiktsgrunnlag i
identifisering av IROer
Informering til styrende organer
• Posisjonsmåling legges frem årlig for
konsernledelsen og er bidrag inn i
strategiprosess
• IROer er lagt frem for styret i
forbindelse med dobbel vesentlighet
Ansatte • Utviklingssamtaler
• Personalrapporten
• WinningTemp
• 1. linjerapportering
• Intern og ekstern
varslingskanal
• Trepartssamarbei-
det/AMU
• Mangfoldsforumet
• Kompetanse og kurs
• Sykefravær
• Inkludering
• Jobbengasjement
Tiltak
• Grønn kompetanseplan
• Kartlegging av sykefravær
Strategiendringer
SNN har i 2024 hatt et nytt strategisk mål:
engasjerte ansatte i en inkluderende organ-
isasjon. Og måler jobbengasjement hos alle
ansatte
Informering til styrende organer
• Kvartalsvis rapportering til Konsern-
ledelsen
• Gjennomgang av status i Winningtemp
Det nordnorske
samfunnet
• Bærekraftsunder-
søkelsen 2024
• Evaluering av
Samfunnsløftet 2024
• Medieoppslag
• Representantskapet
• Konferanser
(Agenda Nord
Norge)
• Investordialog
• Lønnsomhet knyttet
til grønn omstilling
• Få anser bærekraft
som strategisk viktig
• Tolkning av rapport-
eringskrav bærekraft
Tiltak
• Deltagelse i forskningsprosjekt SINTEF
– FiskInfoPlattformen
• Programmering av Agenda Nord-Norge
• Diverse artikler i Kunnskapsbanken
kbnn.no
• Funn fra bærekraftsundersøkelsen
har vært et viktig innsiktsgrunnlag i
identifisering av IROer
Strategiendringer
SNN har i 2024 hatt et nytt strategisk mål:
Andel som planlegger å bli værende
i landsdelen
Informering til styrende organer:
• IROer er lagt frem for styret i
forbindelse med dobbel vesentlighet
• Evaluering av samfunnsløftet er lagt
frem for styret og konsernledelsen
Tabell 1-3:
Hvor beskrivelse av SpareBank 1 Nord-Norges aktsomhetsvurderinger finnes i bærekraftsrapporten
74
Bærekraft ▶ Generell informasjon
INTERESSENTER DIALOGFORM VIKTIGE TEMAER SNNS OPPFØLGING
Myndigheter • Dialog med
Finanstilsynet
• Forbrukertilsynet
• Deltagelse i Finans
Norges fagutvalg
• Bankens rolle i det
grønne skiftet
• Beskytte forbrukere
mot tap av data
• Forbrukertilsynet er
opptatt av at banker
skal gjennomføre
aktsomhets-
vurderinger
• Konsernet er
lovpålagt å rapport-
ere i tråd med
EUs bærekrafts-
standarder (ESRS)
Tiltak
• Ny rapporteringsstilling i morbanks
bærekraftsavdeling
• Oppdatert konsernets doble vesent-
lighetsanalyse i tråd med ESRS
• Forbedrede rutiner og risikovurderinger
av åpenhetsloven
Strategiendringer
Bærekraft har fått en tydelig forankring i
konsernets strategi
Informering til styrende organer
• Styret vedtok oppdatert vesentlighet-
sanalyse høsten 2024
• Styret mottar informasjon om internkon-
troll på området
Investorer og ratingbyrå • MSCI-rapport
• Konferanser
• Investorpresentas-
joner og -møter
• Identifisering og re-
duksjon av klimaris-
iko og klimagassut-
slipp
• Taksonomi-alignment
Tiltak
• Revidert grønt finansrammeverk
• Kvalifisering av grønne eiendeler
gjennom ESG-team
• Rapportering på måloppnåelse
• Øke kvalitet på rapportering av
taksonomi
Strategiendringer
Andel taksonomiforenlige bolig- og næring-
seiendommer inkluderes som måltall i
Risikostrategien
Leverandører og
samarbeidspartnere
• Leverandøroppfølg-
ing
• Samhandling med
SKIFT-nettverket
• Klimapartnere
• Norges råfiskelag
• Alliansenettverk i
SB1-alliansen
• Finans Norge
• Klimagassutslipp og
grønn omstilling
• Datakvalitet
• Tolkning av
rapporteringskrav
Tiltak
• Videreutvikling av grønne produkter i
alliansen
• Bidragsyter inn i oppdateringen av
Finans Norges utslippsveileder
• Samarbeidsforum på tolkning av
rapporteringskrav i Alliansen
Informering til styrende organer
• Styret vedtar årlig redegjørelse om
etterlevelse på åpenhetsloven
• Styret mottar informasjon om intern-
kontroll på området
Stille interessenter
(som klima, natur og dyr)
• Konferanser
• Nyhetsartikler
• Forskningsrapporter
• Begrense klimagas-
sutslipp
• Begrense naturinn-
grep
• Forstå finans-
bransjens rolle i
forbindelse med
store naturinngrep
Tiltak
• Konsernet fører klimaregnskap og
har for 2024 utvidet antallet utslipp-
skategorier
• Identifisere IROer i konsernets
vesentlighetsanalyse
Strategiendringer
Vesentlige temaer knyttet til ESRS E1 og E4
vil fremover påvirker konsernets strategier
Informering til styrende organer
• Kvartalsvis rapportering på finansierte
utslipp til konsernledelsen
• Vesentlighetsanalyse
75
Bærekraft ▶ Generell informasjon
1.3.3. Vesentlige IROer
Konsernet har identifisert vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter innenfor seks
temaer nærmere beskrevet i Tabell 1-4.
Tabell 1-4:
Oversikt over SNNs vesentlige tema og de tilhørende vesentlige påvirkningene,
risikoene og mulighetene.
TEMA
VESENTLIG PÅ-
VIRKNING
VESENTLIG
RISIKO/MULIGHET BESKRIVELSE
PLASSERING I
VERDIKJEDE
Klimaendringer Ja Ja • Negativ påvirkning på klimaendringer
gjennom klimagassutslipp i utlånsporteføljen.
• Risikoer knytter seg til porteføljens eksponer-
ing for fysisk risiko, klimagassutslipp og energi-
karakterfordeling. Andre risikoer relateres til
beslutninger som tas på mangelfullt grunnlag
og potensiell svak oppfølging av egne
ambisjoner i forbindelse med utslippskutt.
• Muligheter inkluderer omstillingsrelaterte
produkter og tjenester, økt innsiktsgrunnlag
om ESG-forhold og øke boligporteføljens
energieffektivitet.
Egen drift og
nedstrøms
verdikjede
Biologisk mangfold og
økosystemer
Ja Nei • Negativ påvirkning på biologisk mangfold
og økosystemer gjennom finansiering av
prosjekter som bidrar til naturnedbygging
Nedstrøms
verdikjede
Egne ansatte Ja Ja • Positiv påvirkning på inkludering av ansatte og
ansattes kompetanseutvikling, arbeidshverdag
og vilkår.
• Risiko tilknyttet sykefravær.
Egen drift
Berørte lokalsamfunn Ja Ja • Positiv påvirkning på det nordnorske
samfunnet gjennom finansiering av virksomhet
og tildelinger gjennom Samfunnsløftet.
• Omdømmerisiko ved finansiering av prosjekter
ved bruk av naturressurser.
Nedstrøms
verdikjede
Kunder og sluttbrukere Ja Ja • Potensiell negativ påvirkning på kunders
produkttilgang
• Omdømmerisiko tilknyttet grønnvasking og
potensielt vesentlige finansielle effekter fra
cyberangrep eller brudd på
personopplysningssikkerheten.
Egen drift og
nedstrøms
verdikjede
Forretningsskikk Ja Ja • Potensiell negativ påvirkning på mennesker-
ettigheter gjennom leverandørkjeden. Positiv
påvirkning på egen bedriftskultur og
forebygging av økonomisk kriminalitet.
• Risiko for vesentlige tap tilknyttet økonomisk
kriminalitet og svindel.
Oppstrøms
verdikjede,
egen drift og
nedstrøms
verdikjede
Det er ikke identifisert at konsernets vesentlige risikoer
og muligheter har materialisert seg i finansielle
effekter på kort sikt, med unntak av svindelerstatninger,
hvor konsernet i 2024 pådro seg kostnader på 16
MNOK. Det er imidlertid på mellomlang og lang sikt at
risikoen for finansielle konsekvenser er størst. Det er
betydelig usikkerhet knyttet til de finansielle effektene
av risikoene på mellomlang og lang sikt, og det er
foreløpig utfordrende å kvantifisere disse. Samtidig
er det avdekket finansielle risikoer i konsernets doble
vesentlighetsanalyse og det vil videreutvikles tiltak for
å håndtere disse og forhindre at de materialiserer seg.
Risikoer som er avdekket vil inkluderes i konsernets
arbeid med risikostyring. Dette er nærmere beskrevet i
kapittel 1.4.2.
76
Bærekraft ▶ Generell informasjon
Det gjennomføres årlige vurderinger av forretnings-
modellens risikoeksponering overfor ESG gjennom
interne prosesser for risikoeksponering og kapital-
behov (ICAAP). I tillegg er risikoer avdekket gjennom
arbeidet med dobbel vesentlighet.
Påvirkningen inngår i ansvarsområdet til de ansvarlige
enhetene. Der det er avdekket positiv påvirkning vil
dette synliggjøres gjennom rapportering på mål-
oppnåelse. Der det er avdekket negativ påvirkning vil
tiltak iverksettes for å redusere negativ påvirkning, og
redusere eventuell risiko. I noen tilfeller er det også
iverksatt plan på avbøtende tiltak, dette gjelder i
hovedsak knyttet til eventuelle brudd på Åpenhets-
loven gjennom leverandørkjeden. Tidshorisonten
for alle påvirkningene er vurdert til å gjelde på kort,
mellomlang og lang sikt.
For mulighetene som er avdekket vil dette i hovedsak
tilfalle forretningsområdene i konsernet. Dette vil
rapporteres gjennom måloppnåelse i årsrapport,
og som kvartalsvis rapportering av resultat i
virksomhetsstyring.
Identifiserte IROer er også gjenstand for dialog med
selskapene og leverandørene i SpareBank 1-alliansen
og vil følges opp videre inn i 2025.
Tabell 1-5 gir en oversikt over endring i vesentlige
temaer fra 2023 til 2024.
Vesentlige temaer fra 2023 Reviderte vesentlige temaer 2024
E
Klimaendringer (ESRS E1) Klimaendringer (ESRS E1) *
Grønn omstilling (SNN) Biodiversitet (ESRS E4)
S
Egen arbeidsstokk (ESRS S1) Egen arbeidsstokk (ESRS S1)
Berørte lokalsamfunn (ESRS S3) Berørte lokalsamfunn (ESRS S3)
Forbrukere og sluttbrukere (ESRS S4)
G
Forretningsførsel (ESRS G1) Forretningsførsel (ESRS G1)
*«Grønn omstilling» er tatt inn i ESRS E1
Noen av IROene og de vesentlige temaene er nye
for konsernet. Det vil derfor være behov for mer tid
før oppfølging av disse er implementert i strategi og
oppfølging på en god måte. Av samme grunn vil det
heller ikke adresseres endringer i konsernets vesentlige
IROer sammenlignet med fjoråret. Konsernet har ikke
utviklet egne enhetsspesifikke rapporteringskrav i 2024.
Tabell 1-5:
Endringer i vesentlige temaer fra 2023 til 2024
77
Bærekraft ▶ Generell informasjon
1.4. Dobbel vesentlighetsanalyse
2024 er det første året hvor SpareBank 1 Nord-Norge
er rapporteringspliktig i tråd med CSRD, og konsernet
oppdaterte derfor sin doble vesentlighetsanalyse
fra 2023. Til tross for at 2023-analysen ble gjort med
utgangspunkt i CSRD og de tilhørende bærekrafts-
standardene ESRS, var det fremdeles behov for
en tydeligere definering av konsernets vesentlige
påvirkning, risiko og muligheter eller såkalte IROer
(impacts, risks and opportunities). De vesentlige
IROene står sentralt i rapporteringsrammeverket, da
det er disse som avgjør hvor bærekraftsarbeidet bør
prioriteres og følgelig hvilke krav som skal rapportere
på. I tillegg stiller ESRS krav til hvordan vesentlighets-
analysen skal gjennomføres, som for eksempel hvilke
vurderingskriterier som skal vektlegges i vurderingen
av de identifiserte IROene. Det ble derfor nødvendig
å få disse inkorporert i konsernets analyse. Disse
aspektene gjorde at prosessen for vesentlighets-
analysen 2024 skilte seg noe fra 2023-analysen med
en tydeligere ESRS-profil. Ettersom SpareBank 1
Nord-Norges bærekraftsrapport publiseres årlig,
vil det også årlig være aktuelt å vurdere konsernets
vesentlige IROer og følgelig hvilken informasjon som er
vesentlig å inkludere i bærekraftsrapporten. Den doble
vesentlighetsanalysen er utviklet med utgangspunkt
i prinsippene i ESRS og EFRAGs veileder for dobbel
vesentlighet. Prosessen er fasilitert av morbanks
bærekraftsavdeling. Analysen vil revideres i løpet
av 2025.
1.4.1. Identifisering og vurdering av IROer
1.4.1.1. IDENTIFISERING AV IROER
Påvirkninger, risikoer og muligheter ble identifisert og
kategorisert med utgangspunkt i listen over temaer og
undertemaer i rapporteringsstandarden (angitt i ESRS
1 § AR 16). Innsikten som ble brukt for å gjøre disse
vurderingene var blant annet tidligere vesentlighet-
sanalyser og interessentanalyser. Disse baserte seg
på innspill fra interessenter om deres forventinger til
konsernets arbeid med bærekraft, samt temaer som er
særlig relevant for finansbransjens rolle når det gjelder
bærekraft. Innsikten ble videre brukt for å definere
konsernets relevante temaer og undertemaer for
bærekraft i en såkalt langliste. Temaene ble deretter
scoret med utgangspunkt i konsernets scorings-
metodikk (som beskrevet i 1.4.1.2) for å komme frem til
de vesentlige IROene for 2024.
Relevante kilder som ble benyttet for å fremskaffe
interessenter synspunkt og bransjespesifikke temaer
for bank og finans:
• Interne kilder: Interne rapporter og analyser,
kundemålinger, ansattundersøkelser, konsernets
forretnings- og risikostrategi, tidligere vesentlighet-
sanalyser og interessentintervjuer.
• Eksterne kilder: Årsrapporter, forskningsrapporter,
nyhetsartikler, undersøkelser, rapporteringsstand-
arder, ESG-ratinger, Finans Norges anbefalinger til
bransjen, SASB sektorspesifikke standard for bank
og finans
1
1
https://sasb.ifrs.org/
De ulike interessentenes synspunkter er nærmere
beskrevet i konsernets interessentdialog (se 1.3.2.
Interessentdialog).
I identifiseringen av påvirkninger ble det tilstrebet
å dekke SpareBank 1 Nord-Norges forretning, med
særskilt fokus på påvirkninger som kunne oppstå i
forbindelse med kredittgivning, utlånsvirksomhet,
innkjøp, ansattforhold, og økonomisk overvåkning.
Dette inkluderte en identifisering av påvirkninger
tilknyttet egen virksomhet, for eksempel hvor konser-
nets ansatte berøres, men også påvirkninger som følge
av konsernets forretningsforbindelser, som leverandør-
kjeden og kunder.
1.4.1.1.1. Særskilte forhold relatert til
klima og biodiversitet
I identifiseringen og vurderingen av konsernets klima-
relaterte påvirkning har det vært lagt særskilt fokus på
å vurdere konsernets klimagassutslipp, herunder Scope
1, Scope 2 og Scope 3.
I identifisering og vurderingen av konsernets klima-
relaterte fysiske risikoer benyttes kartdata fra NVE som
Eiendomsverdi har koblet opp mot bolig- og næring-
seiendommer på objektsnivå for å vurdere porteføljens
eksponering mot havnivåstigning, stormflo, flom,
snø- og steinskred, fjellskred, jord- og flomskred,
kvikkleireskred og overvann. NVEs kartdata er basert
78
Bærekraft ▶ Generell informasjon
på utslippsscenarioer. Utslippsscenarioet RCP 8.5
benyttes for havnivåendring frem til år 2090, mens
områder som regnes som flomsone for 200-års-
flommen i 2100 er basert på kombinasjoner
av utslippscenarioene RCP 4.5 og RCP 8.5.
Forhold som omhandler biodiversitet er identifisert
blant annet fra den samlede vurderingen av konsernets
risikoeksponering og kapitalbehov (Internal Capital
Adequacy Assessment Process, ICAAP). Her sees blant
annet konsernets risikoeksponering mot Naturindeks
og økosystem utviklingen i Norge, samt Naturavtalens
påvirkning på landsdelen. Dette er sett nærmere
oppimot bransjer konsernet finansierer. Her ble særlig
utlånsprosessen vurdert å ha en negativ påvirkning på
naturnedbygging og økosystemer. Dette på bakgrunn
av at finansiering er konsernets sterkeste virkemiddel,
og dermed et sted både for å redusere risiko, og for å
påvirke til endring.
For å forstå mer av Konsernets avhengighet av intakte
økosystemer og risikoene det medfølger vil det kreves
flere analyser i fremtiden for konsernet og dets verdi-
kjede. Det er ikke gjennomført analyse over
systemrisiko relatert til biodiversitet. Det er heller
ikke gjennomført særskilte konsultasjon med berørt
lokalsamfunn om forhold som omhandler biodiversitet.
Dette kan, sammen med andre temaer innenfor klima
og biodiversitet kan være aktuelt for konsernet i
fremtidige analyser. Prioriteringer knyttet til dette
er nærmere beskrevet i kapittel 4. Biodiversitet
og økosystemer.
Tabell 1-6:
Klimarelaterte omstillingshendelser
EKSEMPLER PÅ KLIMARELATERTE OMSTILLINGSHENDELSER
POLITIKK OG LOVGIVNING TEKNOLOGI MARKED OMDØMME
Høyere priser på
klimagassutslipp
Erstatning av eksisterende
produkter og tjenester med
muligheter for lavere utslipp
Endringer i kundenes atferd
Endringer i forbruker-
preferanser
Økte rapporterings-
forpliktelser for utslipp
Kostnader ved omstilling til
teknologi med lavere utslipp
Usikkerhet med hensyn til
markedssignaler
Stigmatisering av sektoren
Påbud om og regulering av
eksisterende produkter og
tjenester
Økte kostnader til råvarer
Økt bekymring blant
interessenter
Påbud om og regulering av
eksisterende produksjons-
prosesser
Negativ tilbakemelding fra
interessenter
Eksponering for rettstvister
I identifiseringen av klima- og naturrelaterte over-
gangsrisikoer og muligheter har konsernet etter beste
evne prøvd å hensynta hvordan konsernet gjennom
egen virksomhet eller gjennom kundene vil kunne bli
berørt av omstillingshendelser. Blant annet har det vært
førende å ta utgangspunkt i en samfunnsomstilling
i tråd med å begrense global oppvarming til 1,5°C
samt Naturavtalens bestemmelser som er forventet
å påvirke avgifter, reguleringer, adferdsendringer og
kundepreferanser. Eksempler på omstillingshendelser
er skissert i Tabell 1-6.
Det vises til kapittel 3.1 for en nærmere beskrivelse
om datagrunnlag og stresstestingsmetodikk som
anvendes på området klimarisiko.
Alle lokalkontorene til konsernet er lokalisert i Nord-
Norge i by eller tettbebygde strøk på allerede utbygd
grunn. Det har derfor blitt vurdert at konsernet ikke
har lokasjoner på områder med sårbart biologisk
mangfold. SpareBank 1 Nord-Norge erkjenner imidlertid
at naturen ofte taper i spørsmål knyttet til arealbruk, og
at finansieringsvirksomheten kan bidra til naturned-
bygging. Alle finanssenter i konsernet er lokalisert i
sårbare, arktiske områder. Arbeidet med å ivareta
biologisk mangfold er fortsatt i en tidlig fase, men
konsernet er bevisste på behovet for å utvikle
tiltak som kan begrense tapet av biologisk mangfold
i fremtiden.
1.4.1.2. VURDERING OG
SCORING AV IROER
Konsernet har lagt stor vekt på å sikre at vesentlighets-
analysen gir et balansert bilde av SpareBank 1 Nord-
Norges påvirkning. Det har derfor vært avgjørende
79
Bærekraft ▶ Generell informasjon
å inkludere områder hvor konsernet kan ha negativ
påvirkning, for å unngå at analysen gir et urettmessig
positivt inntrykk av konsernets totale påvirkning.
Uadresserte negative påvirkninger kan ofte utvikle seg
til risikoer, på samme måte som positive påvirkninger
kan utvikle seg til muligheter. Konsernet har derfor
etterstrebet å identifisere og forstå disse avhen-
gighetsforholdene i sin vurdering av relevante temaer.
For å kunne identifisere hvilke av IROene som var
vesentlige, ble den lange listen med IROer vurdert
og scoret i workshops med interne fagpersoner. De
involverte var tilknyttet fagområder innen bærekraft,
risikostyring, HR, innkjøp og IKT-sikkerhet. I tråd med
ESRS 1, ble det benyttet to ulike scoringsmetodikker:
en for påvirkninger og en for risiko og muligheter. For
de identifiserte påvirkningene ble det skilt mellom
positive og negative, og om påvirkningen var faktisk
eller potensiell. Videre ble påvirkningene vurdert etter
kriteriene sannsynlighet, skala, omfang og uoppret-
telighet (Tabell 1-7).
Risiko og muligheter ble på sin side vurdert etter
kriteriene sannsynlighet og finansiell virkning (Tabell
1-8). Terskelverdiene lagt til grunn i scoringen av
finansiell virkning ble samkjørt med den økonomiske
kostnaden som konsernets interne risikoavdeling
benytter i risikostyring på operasjonelt nivå.
Alle IROene som endte opp med score over
en definert vesentlighetsgrense endte opp
som vesentlige.
Tabell 1-7:
Scoringskriteriene benyttet for påvirkning
Tabell 1-8:
Scoringskriteriene for risiko og muligheter
SCORE
SANNSYNLIGHET
Hvor sannsynlig er det at
påvirkningen skjer?
SKALA
Hvor graverende/fordelaktig er
påvirkningen
OMFANG
Hvor utbredt er påvirkningen?
UOPPRETTELIGHET
Kan det reverseres?
1 Veldig usannsynlig Ubetydelig Begrenset/svært få Relativt enkelt
2 Usannsynlig Lav påvirkning Lav/noen Med innsats (tid og
kostnad)
3 Middels sannsynlig Middels påvirkning Middels/en betydelig andel Vanskelig å reversere
4 Sannsynlig Høy Utbredt/flertallet Svært vanskelig å reversere
5 Veldig sannsynlig/
faktisk påvirkning
Kritisk Nasjonalt/globalt/
nesten alle
Irreversibelt
SCORE
SANNSYNLIGHET
Hvor sannsynlig er det at risikoen/muligheten skjer?
SKALA
Hvilken kostnad vil det medføre?
1 Veldig usannsynlig Ubetydelig
2 Usannsynlig Lav påvirkning
3 Middels sannsynlig Moderat
4 Sannsynlig Alvorlig
5 Veldig sannsynlig Kritisk
1.4.1.3. VALIDERING OG
BESLUTNING AV IROER
En intern valideringsgruppe ble opprettet for å
gjennomgå scoringen av alle vesentlige IROer. Valid-
eringsgruppen bestod av ledere innen fagområdene
Compliance, Risk, Treasury og Organisasjon. For å
sørge for et helhetlig bilde av konsernets vesentlige
påvirkninger, risikoer og muligheter ble det gjort noen
justeringer av scoringene.
Den endelige vesentlighetsanalysen ble lagt fram for
konsernledelsen og besluttet av styret høsten 2024.
80
Bærekraft ▶ Generell informasjon
1.4.2. Risikostyringsprosessen av IROer
Risikoer, som på kort, mellomlang eller lang sikt kan
utfordre konsernets overordnede risikovilje, inngår
som risikotyper i konsernets risikostyringsprosess. Her
identifiseres også underliggende risikodrivere for hver
enkelt risikotype. Formålet med konsernets risiko-
styringsprosesser er å identifisere og fastsette nivåer
på indikatorer som kan overvåke disse risikodriverne,
og dermed sikre etterlevelse med konsernet
samlede risikovilje, som kvalitativt er definert som
«lav til moderat».
ESG-risiko fremkommer som en egen risikotype.
Risikostyringsprosessen innebærer dermed blant annet
å identifisere og håndtere de IROene som er identifi-
sert som vesentlige for konsernet. Konsernets risikovilje
innen ESG-risiko er, som overordnet risikovilje, definert
til «lav til moderat». Risikoviljen på ESG er videre kvan-
tifisert og operasjonalisert gjennom prinsipper, måltall
og rammer i styrende dokumenter. Selve prosessen
med å identifisere IROer er en kontinuerlig prosess,
hvor styrende dokumenter og prosesser både setter
premisser for fokusområder innen ESG, men som også
i seg selv endres som følge av ny informasjon fra
arbeidet med andre styrende dokumenter og
prosesser. Under følger en oversikt over styrende
dokumenter, prosesser og verktøy som samlet sett
bidrar til å videreutvikle konsernets forståelse, tilnærm-
ing og kvantifisering av ESG-risiko (ikke uttømmende):
• Forretningsstrategi (legger føringer for
risikostrategi)
• Risikostrategi (fastsettelse av måltall og rammer
som adresserer ESG-risiko)
• Policy for bærekraft
• Kredittpolicy
• Policy for likviditetsrisiko
• Risikorapport (kvartalsvis rapportering til styret)
• ICAAP (intern prosess for vurdering av risiko-
eksponering og kapitalbehov)
• ILAAP (intern prosess for vurdering av finansierings-
og likviditetsbehov)
• IFRS 9 stresstestmodell for ESG-risiko
I konsernets risikostrategi og policy for likviditetsrisiko
er det som nevnt etablert indikatorer (måltall og
rammer) relatert til ESG-risiko. Disse er gjengitt i Tabell
1-9 under, med henvisning til relevant ESRS-standard
og vesentlig IRO som dekkes av de respektive
indikatorene. Måltallene som presenteres er både
fra 2024 og for 2025. Enkelte vesentligheter som er
identifisert gjennom konsernets risikovurderings-
prosesser er mer krevende å kvantifisere, eller
adresseres i andre styringsdokumenter som ikke er
nevnt under.
Indikatorene som i risikostrategien adresserer
ESG-risiko blir, på lik linje med indikatorer på andre
risikoområder, kvartalsvis rapportert til styret. I tilfeller
hvor én eller flere indikatorer nærmer seg maksimal
risikovilje, vil konsernet adressere relevante tiltak for å
sikre at vedtatt risikovilje ikke brytes.
81
Bærekraft ▶ Generell informasjon
MÅLTALL/RAMME ESRS VESENTLIGE IROER SOM ER IDENTIFISERT
Andel energimerkede bolig-
og næringseiendommer
ESRS E1 Tilgang på ESG-data
Eiendommer med lav energikarakter
Markedsverdifall av panteobjekter
Andel kvalifisert volum til
grønt finansrammeverk
1
ESRS E1 Klimagassutslipp i utlånsporteføljen (negativ)
Produkter og tjenester for grønn omstilling
Taksonomiforenlig
boligeiendom (2025)
2
ESRS E1 Øke porteføljeandel av energieffektive bygg
Eiendommer med lav energikarakter
Taksonomiforenlig
næringseiendom (2025)
1
ESRS E1 Øke porteføljeandel av energieffektive bygg
Eiendommer med lav energikarakter
Andel av BM-porteføljen
som har blitt scoret i
ESG-modulen
ESRS E1, S3, S4,
G1, E4
Tilgang på ESG-data
Klimatilpasning i kredittprosessen
Maksimalt volum med lav
ESG-score (2025)
ESRS E1, E4, S3 Mangel på etterlevelse av egne ambisjoner
Klimatilpasning i kredittprosessen
ESG-krav for deler av
konsentrasjonsrisikorammer
for enkeltbransjer
ESRS E1 Klimatilpasning i kredittprosessen
Produkter og tjenester for grønn omstilling
Kjønnsbalanse i ledelsen ESRS S1 Mangfold og inkludering (positiv)
Kjønnsbalanse i tyngre
fagstillinger
ESRS S1 Mangfold og inkludering (positiv)
Arbeidsmiljøet i konsernet ESRS S1 Mangfold og inkludering (positiv)
Andel av likviditetsporte-
føljen som skal allokeres
til verdipapirer som aktivt
adresserer ESG
ESRS E1 Mangel på etterlevelse av egne ambisjoner
GDPR-relaterte tap ESRS S4 Personvernopplysninger
Sykefravær i konsernet ESRS S1 Sykefravær
Turnover i konsernet ESRS S1, G1 Arbeidsmiljø og bedriftskultur (positiv)
1
For kriteriene som ligger til grunn se Grønt finansrammeverk: https://www.sparebank1.no/content/dam/SB1/bank/nord-norge/
OmOss/baerekraft/gronne-obligasjoner/green-finance-framework-february-2024.pdf
2
For kriteriene som ligger til grunn se 2.1.2 Rapportering på husholdninger. Risikostrategien måler kun hvor gyldig energimerke
foreligger.
ESG-data anvendt til å måle ovennevnte indikatorer
hentes fra både interne og eksterne datakilder. De mest
sentrale datakildene samles inn via kredittprosessen
som førstelinje utfører i forbindelse med scoring av
kundene i ESG-modulen. Det distribueres også data
-
sett fra SB1 Utvikling som inneholder informasjon om
energikarakter, estimert energikarakter, kartlag med
fysisk risiko på sikkerhetsmassen, regulatorisk Pilar 3
informasjon, samt felles definisjon av grønne bolig-
og næringseiendommer.
Vesentlighetsanalysen vil årlig revideres basert på
identifiserte IROer i risikostyringsprosessen. Indikatorer
i risikostrategien, samt i øvrige styrende dokumenter vil
da tilpasses revidert vesentlighetsanalyse for å redusere
den identifiserte risikoen. Internrevisjon vil i tredje
forsvarslinje påse at risikostyringsrammeverket er
tilpasset risikoviljen til konsernet.
Tabell 1-9:
Måltall/rammer som setter føringer for konsernets risikovilje innen ESG og tilhørende vesentlige
ESRS-standard og IROer
82
Bærekraft ▶ Generell informasjon
For å vurdere hvilken informasjon som er relevant å
oppgi i forbindelse med konsernets bærekraftsrappor-
tering ble EFRAGs verktøy for å identifisere aktuelle
rapporteringskrav benyttet. Gjennom dette ble det
gjort av en vurdering av EFRAGs anbefaling sett opp
mot konsernets vesentlige IROer. Denne vurderingen
ble gjort av konsernets bærekraftsavdeling og
oppsummert innebærer det for de vesentlige,
tematiske ESG-standardene følgende:
• Gjennomgang av obligatoriske rapporteringskrav i
henhold til ESRS 2.
• Gjennomgang av obligatorisk rapportering på
styringsdokumenter, tiltak og mål
• Gjennomgang av rapporteringskrav under Metrics
hvor det vurderes som vesentlig.
• Vurdering av prosesser for interessentinvolvering i
de vesentlige sosiale standardene.
• Uavhengig av vesentlighetsanalysen rapporteres
det på ESRS 2 krav, samt IRO-1 krav i tematiske
standarder.
• Skjønnsmessig vurdering av definisjoner konsernet
hadde lagt til grunn i vurdering av IRO
Det vises for øvrig til vedlegg i denne rapporten:
• For oversikt over rapporteringskrav som er
besvart ut i bærekraftsrapporteringen, se vedlegg
ESRS indeks.
• For oversikt over hvor datapunkter fra annen EU
lovgivning svares ut i bærekraftsrapporteingen,
se vedlegg Datapunkter fra annen EU lovgivning
(Appendix B)
1.4.3. Dekning av ESRS-rapporteringskrav
83
Bærekraft ▶ Generell informasjon
84
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2. Taksonomi
E
Us taksonomi er et klassifiseringssystem som
definere hvilke økonomiske aktiviteter som er
bærekraftige i lys av EUs seks miljømål. Taksonomi-
forordningen (EU) 2020/852 introduserer krav til
foretak om å rapportere på bærekraftige økonomiske
aktiviteter basert på disse miljømålene. De seks
miljømålene er definert som:
1. Redusere og forebygge klimagassutslipp
2. Klimatilpasning
3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og
marine ressurser
4. Omstilling til en sirkulærøkonomi, avfallsforebygging
og gjenvinning
5. Forebygging og kontroll av forurensning
6. Verne om og restaurere naturmangfold og
økosystemer
I taksonomirapporteringen skal det rapporteres om
hvor stor andel av finansaktørens økonomiske aktivitet
som er omfattet av taksonomien (Taxonomy-Eligible).
Videre skal det rapporteres på hvor mye av den
økonomiske aktiviteten som er taksonomiforenlig
(Taxonomy-Aligned). EU-kommisjonen fastsetter de
tekniske screeningskriteriene som avgjør hvorvidt en
økonomisk aktivitet er i tråd med taksonomien. For at
en aktivitet skal anses å være taksonomiforenlig
må den:
• Bidra vesentlig til ett av de seks miljømålene i tråd
med screeningskriteriene
1
Foretak av allmenn interesse regnes som noterte foretak, banker, kredittforetak og forsikringsforetak
• Ikke gjøre skade på de øvrige fem miljømålene
etter DNSH-kriteriene (Do No Significant Harm)
• Oppfylle minstekrav til sosiale og
styringsmessige forhold
Screeningskriterier for de to første klimarelaterte
miljømålene ble fastsatt i delegert forordning (EU)
2021/2139, kjent som Climate Delegated Act.
Screeningskriteriene for de øvrige fire miljømålene ble
fastsatt i delegert forordning (EU) 2023/2486, kjent som
Environmental Delegated Act.
Fra regnskapsåret 2024 er rapporteringsplikten etter
taksonomiforordningen utvidet og følger de samme
terskelverdiene som bærekraftsdirektivet CSRD. Dette
betyr at for regnskapsåret 2024 gjelder rapporterings-
plikten for foretak av allmenn interesse
1
som:
• Har over 500 ansatte og
• Har salgsinntekter > 580 MNOK eller balansesum >
290 MNOK
For regnskapsåret 2024 skal det for miljømål 1 og 2
rapporteres på økonomisk aktivitet som regnes som
omfattet og forenlig. For miljømål 3 til 6 skal det kun
rapporteres på økonomisk aktivitet som regnes som
omfattet. Økonomisk aktivitet som regnes som forenlig
med miljømål 3 til 6 skal først rapporteres på fra
regnskapsåret 2025.
85
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2.1 SpareBank 1 Nord-Norges
taksonomirapportering
For regnskapsåret 2024 rapporterer SpareBank 1
Nord-Norge med utgangspunkt i rapporteringsmalen
i Annex VI fra delegert forordning (EU) 2021/2178 og
dets øvrige delegerte forordninger (EU) 2021/2139
og (EU) 2023/2486. I tillegg rapporterer konsernet på
Annex II, IV og XII (se 2.4, samt videre rapportering
på templates). SpareBank 1 Nord-Norge oppgir
eksponering mot økonomisk aktivitet som omfattes
av taksonomien, basert på motpartenes omsetning
(Turnover) og investeringsutgifter (CapEx).
Per 31.12.2024 har SpareBank 1 Nord-Norge
eksponering mot økonomisk aktivitet som er
omfattet av taksonomien (Taxonomy-eligible) basert på
motpartens rapporterte KPI for Turnover og CapEx:
Turnover
Basert på motpartens rapporterte KPIer for Turnover
rapporterer konsernet:
• 106 076 MNOK som omfattet, en økning på 11 462
MNOK mot 2023 (94 614MNOK).
• 13 878 MNOK (7,17 %) som taksonomiforenlig, en
økning på 8 322 MNOK sammenlignet med 2023
(5 556 MNOK).
CapEx
Basert på motpartens rapporterte KPIer for CapEx
rapporterer konsernet:
• 106 275 MNOK som omfattet, en økning på 11 661
MNOK mot 2023 (94 614MNOK).
• 13.927 MNOK (7,19%) som taksonomiforenlig, en
økning på 8 371 MNOK sammenlignet med 2023 (5
556 MNOK).
1
Eksponering rapportert som omfattet og forenlig tilknyttet finansielle foretak og bedriftsmarkedsporteføljen kan i Template 1
sees i henholdsvis rad 2 og 20
Økningen i andel taksonomiforenlig andel i 2024
sammenlignet med 2023 skyldes hovedsakelig endring
av metode, men også tilgjengelig data:
• Kriterier for å kvalifisere boliglånsporteføljen
som grønn
SpareBank 1-alliansen har gått sammen med andre
markedsaktører for å forenes om en felles metodikk
for hvilke kriterier som skal ligge til grunn for å
identifisere taksonomiforenlige boliglån. En felles
bransjestandard vil tjene formålet om en trans-
parent og sammenlignbar rapportering av bidrag
til omstilling. Konsernet har derfor gått bort fra
metodikken benyttet i 2023. For ytterligere detaljer
av metodeendringer, se kapittel 2.1.2. Rapportering
på husholdninger.
• Ingen vesentlig skade (DNSH) kriterier bolig-
porteføljen
I 2024 ekskluderes ikke taksonomiforenlig boliger
som er flagget med kronisk og akutt fysisk risiko.
Det skyldes ny tolkning av DNSH-kriteriet, som er
omtalt i kapittel 2.1.2. I 2023 ble kunder som ble
screenet med fysisk risiko flagg ekskludert fra
taksonomiforenlig aktivitet.
• Innhenting av motpartens taksonomirapportering
I 2024 er første året hvor SpareBank 1 Nord-Norge
har innhentet taksonomirapportering fra finansielle
og ikke-finansielle motparter. Screeningen har
resultert i at konsernet for første gang rapporterer
eksponering som er taksonomiforenlig mot finan-
sielle- og ikke finansielle foretak.
1
I 2024 har SNN
utviklet og forbedret metodikken for å fange opp
BM-kunder som er rapporteringspliktig
ved koblinger mot Brønnøysundregisteret
sitt aksjonærregister.
86
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Taksonomi
ORGANISASJONSNUMMER SELSKAP METODE EIERANDEL
917143501 SpareBank 1 Bank og Regnskap AS Egenkapitalmetoden 25.00
919116749 Sparebank 1 Betaling AS Egenkapitalmetoden 17.94
924911719 SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS Egenkapitalmetoden 13.83
925239690 SpareBank 1 Forvaltning Egenkapitalmetoden 12.08
975966372 SpareBank 1 Gruppen AS Egenkapitalmetoden 19.50
986401598 SpareBank 1 Utvikling DA Egenkapitalmetoden 18.00
851987142 SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge AS Fullt konsolidert 100.00
930050237 SpareBank 1 Finans Nord-Norge AS Fullt konsolidert 100.00
931262041 EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS Fullt konsolidert 100.00
935491533 SpareBank 1 Nord-Norge Portefølje AS Fullt konsolidert 100.00
952706365 SpareBank 1 Nord-Norge Fullt konsolidert 100.00
962315666 Fredrik Langes gate 20 AS Fullt konsolidert 100.00
894111232 Sparebank 1 Næringskreditt AS Proporsjonalt konsolidert 0.58
914864445 BN Bank Proporsjonalt konsolidert 9.99
975966453 SpareBank 1 Kreditt AS Proporsjonalt konsolidert 13.18
988738387 SpareBank 1 Boligkreditt AS Proporsjonalt konsolidert 16.30
992999101 SpareBank 1 Markets AS Proporsjonalt konsolidert 18.06
Tabell 2-1: Selskapene som inngår i SpareBank 1 Nord-Norges regulatoriske konsern i 2024
• Regulatorisk konsolidering
Tabell 2-1 viser hvilke selskap som inngikk i Spare-
Bank 1 Nord-Norges regulatoriske konsern i 2024.
SpareBank 1 Nord-Norge har økt datakvaliteten i
regulatorisk konsolidert konsern i Annex VI. Det
skyldes at banken i større grad har fått detalj-
opplysninger fra tilknyttede selskap i tråd med
templaten for finansielle institusjoner sammenlignet
med rapporteringsåret 2023. I 2024 inngår også
proporsjonalt konsolidert andel taksonomiforenlig
boliglånsportefølje fra BNBANK ASA.
1
Konsolidert
rapportering er likevel prisgitt at tilknyttede selskaper
1
Data fra BNBANK var i 2023 ikke tilgjengelig på rapporteringstidspunktet.
gir korrekt og pålitelig data. Sammenlignet med
tradisjonell rapportering av finansiell informasjon,
er taksonomien et nytt regelverk som øker
risikoen for feilrapportering. Rapporteringen fra
tilknyttede selskaper er foreløpig begrenset
til PM-porteføljen og det reduserer risikoen
for vesentlige overvurdering av andel taksonomi-
forenlig portefølje.
87
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Taksonomi
88
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2.1.1 Rapportering på foretak
2.1.2 Rapportering på husholdninger
I rapporteringen om eksponering mot foretak har
SpareBank 1 Nord-Norge inkludert eksponering mot
foretak som er del av rapporteringspliktige konsern.
Dette innebærer at vurderingene baserer seg på
taksonomiinformasjon fra foretakets nærmeste
rapporterende mor, ofte det ultimate morselskapet i
konsernet. SpareBank 1 Nord-Norge har benyttet den
nyeste tilgjengelige taksonomiinformasjonen om sine
motparter. I tilfeller hvor taksonomiinformasjon for
2024 ikke er tilgjengelig, har rapporteringen for 2023
blitt benyttet. Det er imidlertid identifisert eksponering
mot foretak hvor tidligere taksonomirapportering ikke
foreligger, og i disse tilfellene har eksponeringen blitt
vurdert som ikke omfattet.
Når konsernet har inkludert motpartens KPIer har dette
skjedd under antagelsen om at denne rapporteringen
er nøyaktig og pålitelig. Dette er en mulig feilkilde i
SpareBank 1 Nord-Norges rapportering på foretak.
Eksponering mot finansielle foretak
For rapporteringen på finansielle foretak er det for
2024 blant annet gjort analyser på bankens likviditets-
portefølje. Likviditetsporteføljen består i hovedsak
av obligasjoner til stat, supranationale, kommuner og
OMF (obligasjoner med fortrinnsrett). Av disse er det
for 2024 rapportert utelukkende på obligasjoner til
rapporteringspliktige foretak, samt bærekrafts-
relaterte obligasjoner.
Av hensyn til usikkerhet og datakvalitet har de
bærekraftsrelaterte obligasjonene blitt vurdert som
0 % forenlige, da motparten ikke har rapportert KPIer
gjeldende for disse obligasjonene. For OMF-er har
SpareBank 1 Nord-Norge beregnet andel taksonomi-
forenlig aktivitet ut fra motpartens rapportering innen
området «of which loans collateralised by residential
immovable property». For generelle obligasjoner har
SNN brukt motpartens rapporterte KPIer.
Eksponering mot ikke-finansielle foretak
Rapporteringen av omfattet og taksonomiforenlig
eksponering baserer seg på om motpartens proveny
er kjent eller ikke. I de tilfeller hvor provenyet er ukjent,
brukes motpartens generelle KPI.
Screening av motparter som er omfattet viser at
følgende aktiviteter i taksonomikompasset er relevant
for taksonomiforenlig aktivitet i Turnover og CapEx:
• (CCM 6.5) Transport by motorbikes, passenger cars
and light commercial vehicles
• (CCM 6.10) Sea and coastal freight water transport,
vessels for port operations and auxiliary activities.
I rapporteringen på konsernets eksponering mot hus-
holdninger er det lån med sikkerhet i boligeiendommer
og billån som regnes som omfattet. Ingen av billånene
vurderes til å være taksonomiforenlige som følge av at
elbiler ikke består DNSH-kravet tilknyttet forurensning
fra bildekk. I vurderingen av hvorvidt boliglånsporte-
føljen regnes som taksonomiforenlig har SpareBank 1
Nord-Norge benyttet følgende kriterier:
For boliger bygget fra og med 2021: NZEB-10%
1
For å kvalifisere til NZEB-10% må alle de følgende
kriteriene være oppfylt:
1
(EU) 2021/2139 Annex I, seksjon 7.7, krever at boliger bygget fra 2021 skal oppfylle kriteriene i seksjon 7.1, som spesifiserer at
bygget skal være i samsvar med Nearly Zero-Energy Buildings (NZEB) – 10%.
• Byggeår for boligen er 2021 eller senere.
• Boligen er eid av privatperson.
• Boligen har en gyldig energiattest fra Enova.
• Boligen er innenfor terskelverdiene for NZEB-10%
(basert på gydlig energimerke eller beregnet levert
energi iht. energiattest).
Terskelverdiene for energimerke og beregnet levert
energi avhenger av bygningstype og er basert på
Regjeringens veiledning om beregning av primær-
energibehov i bygninger og energirammer for nesten
nullenergibygninger. Tabell 2-2 viser kriteriene lagt
til grunn.
89
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Taksonomi
For boliger bygget til og med 2020: Topp 15%
energieffektive boliger
SpareBank 1 Nord-Norge har gått bort fra NVEs
definisjonen av topp 15% som ble benyttet for 2023.
Definisjonen benyttes for boliger der byggeår er 2020
eller tidligere. Konsernet inkluderer også boliger hvor
byggeår mangler, da det antas at dette gjelder bygg
som er bygget før 2021.
Boligene som plukkes ut i denne definisjonen skal være
blant topp 15% mest energieffektive boliger i Norge.
Konsernet benytter Multiconsult sin modell for å hente
ut de aktuelle boligene, og benytter følgende kriterier,
avhengig av boligens byggeår:
• Byggeår 2012-2020:
- Boligtype er leilighet, enebolig, rekkehus,
tomannsbolig, fritidsbolig eller landbruk
(bondens hus) og skal etter loven kvalifisere til
TEK-10 og TEK-17.
• Byggeår før 2012 eller uten byggeår:
- Gyldig energiattest fra Enova
- Energikarakter A eller B
- Boligtype er leilighet, enebolig, rekkehus,
tomannsbolig, fritidsbolig eller landbruk
(bondens hus)
Merknad: Med disse kriteriene til grunn, tas ikke
boligens energikarakter med i vurderingen for boliger
med byggeår 2012-2020. Dette kan resultere i at et lite
utvalg boliger som er registrert med lavere energi-
karakter vil klassifiseres som taksonomigrønne
basert på TEK standard. Disse boligene er trolig
riktig klassifisert som grønne, men registrert med feil
energikarakter i Enova. Det kan også være tilfeller hvor
byggeåret er feil og energikarakteren riktig,
men generelt er det svakere datakvalitet i energi-
karakterene enn i byggår, slik at kriteriet som er valgt
vil gi det mest rettvisende grunnlaget.
SpareBank 1 Nord-Norge mottar informasjon om
panteobjekter fra Eiendomsverdi som har API-spørring
mot Enova sitt register. Enova er et offentlig register
som kan inneholde feil og mangler som følge av feil
egenregistrering av privatpersoner. Egenmerking av
energimerker som får en høy energikarakter vil kreve
økt informasjonsbehov, og det reduserer risikoen for
feilmerking. Nye boliger er pålagt at skal merkes av en
ekspert og dette er med på å redusere risikoen for
feilmerkinger. Når det gjelder boligene med byggeår
2012-2020 tar konsernet det for gitt at utbyggere er i
tråd med norsk lov, og kvalifiserer til TEK-10 eller TEK-17.
Konsernet anerkjenner at det for enkelte objekter vil
kunne være feilkilder i registreringen fra ENOVA, men
at det på overordnet nivå vil gi et rettvisende nivå på
taksonomiforenlig boligeiendom.
Alle boligene som oppfyller disse kriteriene regnes
også å være i tråd med DNSH. Dette kan forklares i
at hele boligporteføljen har blitt screenet gjennom å
identifisere alle boliger utsatt for fysisk klimarisiko ved
hjelp av kartdata. Det er i utgangspunktet den enkelte
kommunes ansvar å vurdere klimatilpasningstiltak.
Konsernet vil i det videre arbeidet med klimatilpasning
utvikle systemer for å identifisere om det er gjort
klimatilpasningstiltak på eiendommene.
BYGNINGSTYPE
KVALIFISERENDE KRITERIER
ALTERNATIV 1 ALTERNATIV 2
Leilighet
Boligen er en
leilighet
• Energimerke A
fra Enova
• Bruksareal på
minst 150 m
2
.
Dette er en proxy
på oppvarmet
areal.
Beregnet levert
energi ihht
energiattest ≤
89.2 kWh per år
per m
2
(beregnet
fra formel 28.9 +
67*0.9 kWh per år
per m
2
)
Småhus
Boligen er av
typen enebol-
ig, rekkehus,
tomannsbolig,
landbruk eller
fritidsbolig
• Energimerke A
fra Enova
• Beregnet levert
energi ihht energi-
attest ≤ 28.9 + (76
+ 1600/bruks-
areal)*0.9 kWh per
år per m
2
Tabell 2-2: Kriterier lagt til grunn for å
kvalifisere boliger bygget fra og med 2021
som taksonomiforenlig
2.2 Forretningsstrategi, produktdesign
og samhandling med kunder
og motparter
2.3 Endringer av rapporterte 2023-tall
SpareBank 1 Nord-Norges risikostrategi understøtter
konsernets forretningsstrategi og fastsetter kvantita-
tive måltall innen ESG-risiko. I risikostrategien hadde
konsernet i 2024 måltall tilknyttet antall energimerkede
bolig- og næringseiendommer og andel volum
kvalifisert til grønt finansrammeverk (GFF). Kriteriene i
GFF er i tråd med screeningskriteriene for bransjer som
EU-kommisjonen har tilgjengeliggjort, men inkluderer
også kriterier for øvrige bransjer som ennå ikke dekkes
av EUs taksonomi.
Videre vedtok Styret i desember 2024 å innføre måltall
om taksonomiforenlig bolig- og næringseiendommer
som måltall gjeldende for risikostrategien 2025.
For 2025 planlegges et fellesprosjekt i SpareBank 1-
alliansen for å utvikle produkter til overgangs-
finansiering for BM-kunder innen landbruk og
næringseiendom.
SpareBank 1 Nord-Norge erkjenner at taksonomi-
rapporteringen er kompleks og fortsatt et nytt område
med tilhørende uklarheter. Konsernet etterstreber å
være åpen rundt sine vurderinger og har i 2024 fått
mer klarhet i rapporteringsmetodikken innen enkelte
områder. Dette medfører at taksonomirapporteringen
for 2023 også er endret i årets rapportering:
• Taksonomiforenlig eksponering mot husholdninger
plasseres i kolonnen «Of which Use of proceeds».
Dette er også oppdatert for rapportering av 2023
1
Dette kremkommer i rad 27 for Template 1 og 3 for Turnover og CapEx
hvor eksponeringen tidligere var plassert under «Of
which transitional». Dette som følge av spesifikasjon
i FAQ 64 fra C/2024/6691 (third Commission Notice)
• All eksponering mot biler innenfor husholdninger
rapporteres nå som omfattet i «of which motor
vehicle loans»
1
. Dette er også oppdatert for årets
rapportering av 2023 hvor eksponeringen tidligere
kun inkluderte konsernets eksponering mot elbiler.
Dette medfører at den reelle eksponeringen i 2023
var 3 855 MNOK.
2.4 Rapportering på øvrige anneks
utover Annex VI
SpareBank 1 Nord-Norge er kjent med rapporterings-
plikten på Annex I og II for sin ikke-finansielle virksom-
het, herunder for datterselskapene Eiendomsmegler
1 Nord-Norge AS, Fredrik Langes Gate 20 AS og
Sparebank 1 Regnskapshuset Nord-Norge AS. På grunn
av mangel på data og screening av den ikke-finansielle
virksomheten legges det ved tomme rapporterings-
skjema fra Annex II. I tillegg vurderes størrelsen på
disse selskapene til å være lite vesentlig og det antas
derfor videre at de i liten grad vil påvirke SpareBank
1 Nord-Norges overordnede GAR. Det vil kunne være
aktuelt å inkludere rapportering på annekset på et
senere tidspunkt.
90
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Taksonomi
På grunn av mangel på data og screening for
konsernets virksomhet innen kapitalforvaltning (aktuelt
for datterselskapet Sparebank 1 Nord-Norge Portefølje
AS) vil det tilsvarende legges ved tomme rapporter-
ingsskjema fra Annex IV. Det vil kunne være
aktuelt å inkludere rapportering på annekset på et
senere tidspunkt.
Med hensyn på rapportering av anneks utover Annex II,
IV og VI som vil være aktuelle for tilsluttede selskaper
og felleskontrollerte virksomheter i regulatorisk
konsern, anser SpareBank 1 Nord-Norge det fremdeles
som uklart hva gjelder konsernets rapporteringsplikt. I
mangel på data av tilstrekkelig kvalitet har SpareBank
1 Nord-Norge derfor valgt å ikke rapportere på Annex
VII og VIII for verdipapirforetak som er relevant for
TS i SpareBank 1-alliansen (SpareBank 1 Markets AS).
Med nye føringer som klargjør regelverket, vil det
kunne være aktuelt å inkludere rapportering i tråd med
anneksene på et senere tidspunkt.
SpareBank 1 Nord-Norge er kjent med sin rapport-
eringsplikt på en konsolidert KPI på konsernnivå for
taksonomiforenlige aktiviteter i form av et vektet
gjennomsnitt av KPIer. Denne rapporteringen kan sees
i Tabell 2-3. Siden konsernet ikke har tilgjengelig data
for taksonomirapportering om sin virksomhet innen
ikke-finansielle aktiviteter og kapitalforvaltning, er det
i praksis kun KPIer rapportert i Annex VI det opplyses
om og gjennomsnittlige KPIer for konsernet kan ikke
oppgis. Det vil arbeides videre med å frembringe data
for disse selskapene til rapporteringen for 2025.
REVENUE
1
PROPORTION
OF TOTAL
GROUP
REVENUE (A)
KPI PER BUSINESS SEGMENT
KPI TURNOVER
BASED (B)
KPI CAPEX
BASED (C)
KPI TURNOVER
BASED WEIGHTED
(A*B)
KPI CAPEX BASED
WEIGHTED (A*C)
A. Financial activities 6.031 91 %
Asset managing
2
0 0 %
Banking activities
3
6.031 91% - - - -
TURNOVER
KPI (B)
CAPEX KPI (C)
TURNOVER KPI
WEIGHTED (A*B)
CAPEX KPI
WEIGHTED (A*C)
B. Non-financial activities
4
594 9 % - - - -
Total revenue of the group 6.625 100 %
AVERAGE KPI
TURNOVER BASED
AVERAGE KPI
CAPEX BASED
Average KPI of the group - -
1
Med revenue menes summen av netto renteinntekter, netto provisjons- og andre inntekter, netto inntekter på
finansielle investeringer
2
Sparebank 1 Nord-Norge Portefølje AS
3
SpareBank 1 Nord-Norge AS (bankvirksomhet) og Sparebank 1 Finans Nord-Norge AS (leasing og salgspantlån)
4
Sparebank 1 Regnskapshuset Nord-Norge AS, Eiendomsmegler 1 Nord-Norge AS og Fredrik Langes Gate 20 AS
Tabell 2-3: SpareBank 1 Nord-Norges rapportering på vektet gjennomsnitt av KPIer på
taksonomiforenlige aktiviteter i konsernet. Grunnet utilgjengelig taksonomiinformasjon om
virksomhet innen ikke-finansielle aktiviteter og kapitalforvaltning kan ikke gjennomsnittlige KPIer
for konsernet oppgis
91
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Taksonomi
Disclosures according to
Annex VI Template for the
KPIs of credit institutions
92
0. Summary of KPIs to be disclosed by credit
institutions under Article 8 Taxonomy Regulation
TOTAL
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE ASSETS
1
KPI**** KPI*****
% COVERAGE (OVER
TOTAL ASSETS)***
% OF ASSETS
EXCLUDED FROM THE
NUMERATOR OF THE
GAR (ARTICLE 7(2)
AND (3) AND SECTION
1.1.2. OF ANNEX V)
% OF ASSETS
EXCLUDED FROM THE
DENOMINATOR OF
THE GAR (ARTICLE 7(1)
AND SECTION 1.2.4 OF
ANNEX V)
Main KPI
Green asset
ratio (GAR)
stock
13 878 7,17 % 7,19 % 98,01 % 31,98 % 1,99 %
TOTAL
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE ASSETS KPI
2
KPI
2
% COVERAGE (OVER
TOTAL ASSETS)***
2
% OF ASSETS
EXCLUDED FROM THE
NUMERATOR OF THE
GAR (ARTICLE 7(2)
AND (3) AND SECTION
1.1.2. OF ANNEX V)
2
% OF ASSETS
EXCLUDED FROM THE
DENOMINATOR OF
THE GAR (ARTICLE 7(1)
AND SECTION 1.2.4 OF
ANNEX V)
2
Additional
KPIs
GAR (flow) 3 995 4,22 % 4,22 % 96,01 % 64,05 % 3,99 %
Trading
book*
Financial
guarantees
0 0 % 0 %
Assets under
management
0 0 % 0 %
Fees and
commissions
income**
* For credit institutions that do not meet the conditions of Article 94(1) of the CRR or the conditions set out in Article
325a(1) of the CRR
** Fees and commissions income from services other than lending and AuM
Instutitons shall dislcose forwardlooking information for this KPIs, including information in terms of targets,
together with relevant explanations on the methodology applied.
*** % of assets covered by the KPI over banks´ total assets
**** based on the Turnover KPI of the counterparty
***** based on the CapEx KPI of the counterparty, except for lending activities where for general lending Turnover KPI is
used
Note 1: Across the reporting templates: cells shaded in black should not be reported.
Note 2: Fees and Commissions (sheet 6) and Trading Book (sheet 7) KPIs shall only apply starting 2026. SMEs´inclusion in these
KPI will only apply subject to a positive result of an impact assessment.
1
Based on the Turnover KPI of the counterparty as reported in row 48 of template 1 Assets for the calculation of GAR (Turnover)
2
Due to insufficient data on consolidated regulatory level, this KPI only includes new loans and advances, debt securities and
equity instruments not HfT from consolidated IFRS-level
93
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
1. Assets for the calculation of GAR based on CapEx
2024
MILLION NOK
TOTAL [GROSS]
CARRYING
AMOUNT
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR) CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-
TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVAN SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
GAR - Covered assets in both numerator
and denominator
1
Loans and advances, debt securities and
equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
130 472 106 275 13 927 13 620 74 0 0 0 0 0 0
0 0 0 106 275 13 927 13 620 74 0
2
Financial undertakings
19 869 7 086 428 125 71 0 0 0 0 0 0
0 0 0 7 086 428 125 71 0
3
Credit institutions
19 869 7 086 428 125 71 0 0 0 0 0 0
0 0 0 7 086 428 125 71 0
4
Loans and advances
1 775 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
5
Debt securities, including UoP
17 443 7 086 428 125 71 0 0 0 0 0 0
0 0 0 7 086 428 125 71 0
6
Equity instruments
650 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
7
Other financial corporations
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
8
of which investment firms
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
9
Loans and advances
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
10
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
11
Equity instruments
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
12
of which management companies
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
13
Loans and advances
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
14
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
15
Equity instruments
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
16
of which insurance undertakings
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
17
Loans and advances
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
18
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
19
Equity instruments
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
20
Non-financial undertakings
4 499 200 8 4 3 0 0 0 0 0 0
0 0 0 200 8 4 3 0
21
Loans and advances
4 499 200 8 4 3 0 0 0 0 0 0
0 0 0 200 8 4 3 0
22
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
23
Equity instruments
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
24
Households
106 104 98 989 13 491 13 491 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 98 989 13 491 13 491 0 0
25
of which loans collateralised by
residential immovable property
94 714 94 714 13 491 13 491 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 94 714 13 491 13 491 0 0
26
of which building renovation loans
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
27
of which motor vehicle loans
4 275 4 275 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 4 275 0 0 0 0
28
Local governments financing
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
29
Housing financing
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
30
Other local government financing
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
31
Collateral obtained by taking pos-
session: residential and commercial
immovable properties
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
94
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2024
MILLION NOK
TOTAL [GROSS]
CARRYING
AMOUNT
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR) CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-
TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVAN SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
GAR - Covered assets in both numerator
and denominator
1
Loans and advances, debt securities and
equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
130 472 106 275 13 927 13 620 74 0 0 0 0 0 0
0 0 0 106 275 13 927 13 620 74 0
2
Financial undertakings
19 869 7 086 428 125 71 0 0 0 0 0 0
0 0 0 7 086 428 125 71 0
3
Credit institutions
19 869 7 086 428 125 71 0 0 0 0 0 0
0 0 0 7 086 428 125 71 0
4
Loans and advances
1 775 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
5
Debt securities, including UoP
17 443 7 086 428 125 71 0 0 0 0 0 0
0 0 0 7 086 428 125 71 0
6
Equity instruments
650 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
7
Other financial corporations
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
8
of which investment firms
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
9
Loans and advances
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
10
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
11
Equity instruments
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
12
of which management companies
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
13
Loans and advances
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
14
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
15
Equity instruments
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
16
of which insurance undertakings
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
17
Loans and advances
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
18
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
19
Equity instruments
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
20
Non-financial undertakings
4 499 200 8 4 3 0 0 0 0 0 0
0 0 0 200 8 4 3 0
21
Loans and advances
4 499 200 8 4 3 0 0 0 0 0 0
0 0 0 200 8 4 3 0
22
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
23
Equity instruments
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
24
Households
106 104 98 989 13 491 13 491 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 98 989 13 491 13 491 0 0
25
of which loans collateralised by
residential immovable property
94 714 94 714 13 491 13 491 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 94 714 13 491 13 491 0 0
26
of which building renovation loans
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
27
of which motor vehicle loans
4 275 4 275 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 4 275 0 0 0 0
28
Local governments financing
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
29
Housing financing
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
30
Other local government financing
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
31
Collateral obtained by taking pos-
session: residential and commercial
immovable properties
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
95
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
1. Assets for the calculation of GAR based on CapEx
2024
MILLION NOK
TOTAL [GROSS]
CARRYING
AMOUNT
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR) CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-
TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVAN SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
32
Assets excluded from the numerator
for GAR calculation (covered in the
denominator)
63 194 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
33
Financial and Non-financial undertakings
53 510 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
34
SMEs and NFCs (other than SMEs)
not subject to NFRD disclosure
obligations
52 134 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
35
Loans and advances
41 353 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
36
of which loans collateralised by com-
mercial immovable property
1 971 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
37
of which building renovation loans
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
38
Debt securities
7 003 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
39
Equity instruments
3 778 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
40
Non-EU country counterparties
not subject to NFRD disclosure
obligations
1 376 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
41
Loans and advances
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
42
Debt securities
1 368 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
43
Equity instruments
7 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
44
Derivatives
4 334 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
45
On demand interbank loans
729 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
46
Cash and cash-related assets
2 228 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
47
Other categories of assets (e.g. Good-
will, commodities etc.)
2 394 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
48
Total GAR assets 193 667 106 275 13 927 13 620 74 0 0 0 0 0 0 0 0 0 106 275 13 927 13 620 74 0
49
Assets not covered for GAR calculation
3 940 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
50
Central governments and Suprana-
tional issuers
2 521 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
51
Central banks exposure
1 419 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
52
Trading book
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
53
Total assets 197 607 106 275 13 927 13 620 74 0 0 0 0 0 0 0 0 0 106 275 0 0 0 0
Off-balance sheet exposures - Undertakings subject to NFRD disclosure obligations
54
Financial guarantees 137 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
55
Assets under management 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
56
Of which debt securities 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
57
Of which equity instruments 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
96
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2024
MILLION NOK
TOTAL [GROSS]
CARRYING
AMOUNT
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR) CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-
TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVAN SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
32
Assets excluded from the numerator
for GAR calculation (covered in the
denominator)
63 194 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
33
Financial and Non-financial undertakings
53 510 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
34
SMEs and NFCs (other than SMEs)
not subject to NFRD disclosure
obligations
52 134 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
35
Loans and advances
41 353 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
36
of which loans collateralised by com-
mercial immovable property
1 971 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
37
of which building renovation loans
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
38
Debt securities
7 003 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
39
Equity instruments
3 778 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
40
Non-EU country counterparties
not subject to NFRD disclosure
obligations
1 376 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
41
Loans and advances
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
42
Debt securities
1 368 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
43
Equity instruments
7 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
44
Derivatives
4 334 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
45
On demand interbank loans
729 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
46
Cash and cash-related assets
2 228 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
47
Other categories of assets (e.g. Good-
will, commodities etc.)
2 394 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
48
Total GAR assets 193 667 106 275 13 927 13 620 74 0 0 0 0 0 0 0 0 0 106 275 13 927 13 620 74 0
49
Assets not covered for GAR calculation
3 940 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
50
Central governments and Suprana-
tional issuers
2 521 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
51
Central banks exposure
1 419 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
52
Trading book
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
53
Total assets 197 607 106 275 13 927 13 620 74 0 0 0 0 0 0 0 0 0 106 275 0 0 0 0
Off-balance sheet exposures - Undertakings subject to NFRD disclosure obligations
54
Financial guarantees 137 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
55
Assets under management 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
56
Of which debt securities 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
57
Of which equity instruments 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
97
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2023
MILLION NOK
TOTAL [GROSS]
CARRYING
AMOUNT
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR) CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-
TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-
TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVAN SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
GAR - Covered assets in both numerator
and denominator
1
Loans and advances, debt securities and
equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
125 429 94 614 5 556 5 556 0 0 0 0 0 0
94 614 5 556 5 556 0 0
2
Financial undertakings
25 555 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
3
Credit institutions
21 908 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
4
Loans and advances
891 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
5
Debt securities, including UoP
19 837 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
6
Equity instruments
1 180 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
7
Other financial corporations
3 647 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
8
of which investment firms
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
9
Loans and advances
1 549 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
10
Debt securities, including UoP
223 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
11
Equity instruments
1 875 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
12
of which management companies
139 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
13
Loans and advances
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
14
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
15
Equity instruments
139 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
16
of which insurance undertakings
3 285 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
17
Loans and advances
1 549 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
18
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
19
Equity instruments
1 736 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
20
Non-financial undertakings
854 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
21
Loans and advances
854 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
22
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
23
Equity instruments
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
24
Households
99 021 94 614 5 556 5 556 0 0 0 0 0 0
94 614 5 556 5 556 0 0
25
of which loans collateralised by
residential immovable property
90 758 90 758 5 556 5 556 0 0 0 0 0 0
90 758 5 556 5 556 0 0
26
of which building renovation loans
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
27
of which motor vehicle loans
3 856 3 856 0 0 0 0 0 0 0 0
3 856 0 0 0 0
28
Local governments financing
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
29
Housing financing
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
30
Other local government financing
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
31
Collateral obtained by taking pos-
session: residential and commercial
immovable properties
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
1. Assets for the calculation of GAR based on CapEx
98
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2023
MILLION NOK
TOTAL [GROSS]
CARRYING
AMOUNT
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR) CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-
TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-
TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVAN SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
GAR - Covered assets in both numerator
and denominator
1
Loans and advances, debt securities and
equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
125 429 94 614 5 556 5 556 0 0 0 0 0 0
94 614 5 556 5 556 0 0
2
Financial undertakings
25 555 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
3
Credit institutions
21 908 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
4
Loans and advances
891 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
5
Debt securities, including UoP
19 837 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
6
Equity instruments
1 180 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
7
Other financial corporations
3 647 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
8
of which investment firms
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
9
Loans and advances
1 549 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
10
Debt securities, including UoP
223 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
11
Equity instruments
1 875 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
12
of which management companies
139 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
13
Loans and advances
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
14
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
15
Equity instruments
139 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
16
of which insurance undertakings
3 285 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
17
Loans and advances
1 549 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
18
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
19
Equity instruments
1 736 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
20
Non-financial undertakings
854 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
21
Loans and advances
854 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
22
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
23
Equity instruments
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
24
Households
99 021 94 614 5 556 5 556 0 0 0 0 0 0
94 614 5 556 5 556 0 0
25
of which loans collateralised by
residential immovable property
90 758 90 758 5 556 5 556 0 0 0 0 0 0
90 758 5 556 5 556 0 0
26
of which building renovation loans
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
27
of which motor vehicle loans
3 856 3 856 0 0 0 0 0 0 0 0
3 856 0 0 0 0
28
Local governments financing
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
29
Housing financing
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
30
Other local government financing
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
31
Collateral obtained by taking pos-
session: residential and commercial
immovable properties
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
99
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2023
MILLION NOK
TOTAL [GROSS]
CARRYING
AMOUNT
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR) CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-
TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-
TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVAN SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
32
Assets excluded from the numerator
for GAR calculation (covered in the
denominator)
52 142 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
33
Financial and Non-financial undertakings
46 084 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
34
SMEs and NFCs (other than SMEs)
not subject to NFRD disclosure
obligations
46 084 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
35
Loans and advances
45 594 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
36
of which loans collateralised by com-
mercial immovable property
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
37
of which building renovation loans
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
38
Debt securities
2 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
39
Equity instruments
488 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
40
Non-EU country counterparties
not subject to NFRD disclosure
obligations
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
41
Loans and advances
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
42
Debt securities
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
43
Equity instruments
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
44
Derivatives
2 866 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
45
On demand interbank loans
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
46
Cash and cash-related assets
1 527 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
47
Other categories of assets (e.g. Good-
will, commodities etc.)
1 665 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
48
Total GAR assets 177 571 94 614 5 556 5 556 0 0 0 0 0 0 94 614 5 556 5 556 0 0
49
Assets not covered for GAR calculation
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
50
Central governments and Suprana-
tional issuers
3 925 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
51
Central banks exposure
420 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
52
Trading book
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
53
Total assets 181 917 94 614 5 556 5 556 0 0 0 0 0 0 94 614 5 556 5 556 0 0
Off-balance sheet exposures - Undertakings subject to NFRD disclosure obligations
54
Financial guarantees 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
55
Assets under management 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
56
Of which debt securities 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
57
Of which equity instruments 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
1. Assets for the calculation of GAR based on CapEx
1. This template shall include information for loans and advances, debt securities
and equity instruments in the banking book, towards financial corporates,
non-financial corporates (NFC), including SMEs, households (including residential
real estate, house renovation loans and motor vehicle loans only) and local
governments/municipalities (house financing).
2. The following accounting categories of financial assets should be considered:
Financial assets at amortised cost, financial assets at fair value through other
comprehensive income, investments in subsidiaries, joint ventures and associates,
financial assets designated at fair value through profit or loss and non-trading
financial assets mandatorily at fair value through profit or loss, and real estate
collaterals obtained by credit institutions by taking possession in exchange in of
cancellation of debts.
100
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2023
MILLION NOK
TOTAL [GROSS]
CARRYING
AMOUNT
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR) CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-
TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-
TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVAN SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
32
Assets excluded from the numerator
for GAR calculation (covered in the
denominator)
52 142 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
33
Financial and Non-financial undertakings
46 084 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
34
SMEs and NFCs (other than SMEs)
not subject to NFRD disclosure
obligations
46 084 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
35
Loans and advances
45 594 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
36
of which loans collateralised by com-
mercial immovable property
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
37
of which building renovation loans
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
38
Debt securities
2 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
39
Equity instruments
488 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
40
Non-EU country counterparties
not subject to NFRD disclosure
obligations
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
41
Loans and advances
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
42
Debt securities
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
43
Equity instruments
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
44
Derivatives
2 866 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
45
On demand interbank loans
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
46
Cash and cash-related assets
1 527 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
47
Other categories of assets (e.g. Good-
will, commodities etc.)
1 665 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
48
Total GAR assets 177 571 94 614 5 556 5 556 0 0 0 0 0 0 94 614 5 556 5 556 0 0
49
Assets not covered for GAR calculation
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
50
Central governments and Suprana-
tional issuers
3 925 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
51
Central banks exposure
420 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
52
Trading book
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
53
Total assets 181 917 94 614 5 556 5 556 0 0 0 0 0 0 94 614 5 556 5 556 0 0
Off-balance sheet exposures - Undertakings subject to NFRD disclosure obligations
54
Financial guarantees 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
55
Assets under management 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
56
Of which debt securities 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
57
Of which equity instruments 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
3. Banks with non-EU subsidiary should provide this information separately for
exposures towards non-EU counterparties. For non-EU exposures, while there are
additional challenges in terms of absence of common disclosure requirements and
methodology, as the EU taxonomy and the NFRD apply only at EU level, given the
relevance of these exposures for those credit institutions with non-EU subsidiaries,
these institutions should disclose a separate GAR for non-EU exposures, on a best
effort basis, in the form of estimates and ranges, using proxies, and explaining the
assumptions, caveats and limitations
4. For motor vehicle loans, institutions shall only include those exposures
generated after the date of application of the disclosure
101
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
1. Assets for the calculation of GAR based on Turnover
2024
MILLION NOK
TOTAL [GROSS]
CARRYING
AMOUNT
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR) CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-
TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVAN SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
GAR - Covered assets in both numerator
and denominator
1
Loans and advances, debt securities and
equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
130 472 106 076 13 878 13 635 71 0 0 0 0 0 0
0 0 0 106 076 13 878 13 635 71 0
2
Financial undertakings
19 869 7 086 387 144 71 0 0 0 0 0 0
0 0 0 7 086 387 144 71 0
3
Credit institutions
19 869 7 086 387 144 71 0 0 0 0 0 0
0 0 0 7 086 387 144 71 0
4
Loans and advances
1 775 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
5
Debt securities, including UoP
17 443 7 086 387 144 71 0 0 0 0 0 0
0 0 0 7 086 387 144 71 0
6
Equity instruments
650 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
7
Other financial corporations
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
8
of which investment firms
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
9
Loans and advances
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
10
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
11
Equity instruments
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
12
of which management companies
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
13
Loans and advances
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
14
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
15
Equity instruments
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
16
of which insurance undertakings
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
17
Loans and advances
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
18
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
19
Equity instruments
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
20
Non-financial undertakings
4 499 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 1 0 0 0 0
21
Loans and advances
4 499 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 1 0 0 0 0
22
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
23
Equity instruments
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
24
Households
106 104 98 989 13 491 13 491 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 98 989 13 491 13 491 0 0
25
of which loans collateralised by
residential immovable property
94 714 94 714 13 491 13 491 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 94 714 13 491 13 491 0 0
26
of which building renovation loans
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
27
of which motor vehicle loans
4 275 4 275 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 4 275 0 0 0 0
28
Local governments financing
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
29
Housing financing
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
30
Other local government financing
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
31
Collateral obtained by taking
possession: residential and
commercial immovable properties
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
102
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2024
MILLION NOK
TOTAL [GROSS]
CARRYING
AMOUNT
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR) CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-
TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVAN SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
GAR - Covered assets in both numerator
and denominator
1
Loans and advances, debt securities and
equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
130 472 106 076 13 878 13 635 71 0 0 0 0 0 0
0 0 0 106 076 13 878 13 635 71 0
2
Financial undertakings
19 869 7 086 387 144 71 0 0 0 0 0 0
0 0 0 7 086 387 144 71 0
3
Credit institutions
19 869 7 086 387 144 71 0 0 0 0 0 0
0 0 0 7 086 387 144 71 0
4
Loans and advances
1 775 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
5
Debt securities, including UoP
17 443 7 086 387 144 71 0 0 0 0 0 0
0 0 0 7 086 387 144 71 0
6
Equity instruments
650 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
7
Other financial corporations
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
8
of which investment firms
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
9
Loans and advances
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
10
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
11
Equity instruments
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
12
of which management companies
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
13
Loans and advances
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
14
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
15
Equity instruments
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
16
of which insurance undertakings
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
17
Loans and advances
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
18
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
19
Equity instruments
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
20
Non-financial undertakings
4 499 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 1 0 0 0 0
21
Loans and advances
4 499 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 1 0 0 0 0
22
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
23
Equity instruments
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
24
Households
106 104 98 989 13 491 13 491 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 98 989 13 491 13 491 0 0
25
of which loans collateralised by
residential immovable property
94 714 94 714 13 491 13 491 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 94 714 13 491 13 491 0 0
26
of which building renovation loans
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
27
of which motor vehicle loans
4 275 4 275 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 4 275 0 0 0 0
28
Local governments financing
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
29
Housing financing
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
30
Other local government financing
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
31
Collateral obtained by taking
possession: residential and
commercial immovable properties
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
103
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
1. Assets for the calculation of GAR based on Turnover
2024
MILLION NOK
TOTAL [GROSS]
CARRYING
AMOUNT
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR) CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-
TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVAN SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
32
Assets excluded from the numerator
for GAR calculation (covered in the
denominator)
63 194 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
33
Financial and Non-financial undertakings
53 510 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
34
SMEs and NFCs (other than SMEs)
not subject to NFRD disclosure
obligations
52 134 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
35
Loans and advances
41 353 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
36
of which loans collateralised by com-
mercial immovable property
1 971 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
37
of which building renovation loans
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
38
Debt securities
7 003 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
39
Equity instruments
3 778 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
40
Non-EU country counterparties
not subject to NFRD disclosure
obligations
1 376 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
41
Loans and advances
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
42
Debt securities
1 368 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
43
Equity instruments
7 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
44
Derivatives
4 334 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
45
On demand interbank loans
729 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
46
Cash and cash-related assets
2 228 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
47
Other categories of assets (e.g. Good-
will, commodities etc.)
2 394 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
48
Total GAR assets
193 667 106 076 13 878 13 635 71 0 0 0 0 0 0
0 0 0 106 076 13 878 13 635 71 0
49
Assets not covered for GAR calculation
3 940 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
50
Central governments and Suprana-
tional issuers
2 521 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
51
Central banks exposure
1 419 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
52
Trading book
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
53
Total assets
197 607 106 076 13 878 13 635 71 0 0 0 0 0 0
0 0 0 106 076 13 878 13 635 71 0
Off-balance sheet exposures - Undertakings subject to NFRD disclosure obligations
54
Financial guarantees
137 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
55
Assets under management
0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
56
Of which debt securities
0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
57
Of which equity instruments
0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
104
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2024
MILLION NOK
TOTAL [GROSS]
CARRYING
AMOUNT
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR) CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-
TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVAN SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
32
Assets excluded from the numerator
for GAR calculation (covered in the
denominator)
63 194 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
33
Financial and Non-financial undertakings
53 510 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
34
SMEs and NFCs (other than SMEs)
not subject to NFRD disclosure
obligations
52 134 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
35
Loans and advances
41 353 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
36
of which loans collateralised by com-
mercial immovable property
1 971 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
37
of which building renovation loans
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
38
Debt securities
7 003 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
39
Equity instruments
3 778 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
40
Non-EU country counterparties
not subject to NFRD disclosure
obligations
1 376 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
41
Loans and advances
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
42
Debt securities
1 368 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
43
Equity instruments
7 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
44
Derivatives
4 334 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
45
On demand interbank loans
729 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
46
Cash and cash-related assets
2 228 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
47
Other categories of assets (e.g. Good-
will, commodities etc.)
2 394 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
48
Total GAR assets
193 667 106 076 13 878 13 635 71 0 0 0 0 0 0
0 0 0 106 076 13 878 13 635 71 0
49
Assets not covered for GAR calculation
3 940 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
50
Central governments and Suprana-
tional issuers
2 521 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
51
Central banks exposure
1 419 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
52
Trading book
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
53
Total assets
197 607 106 076 13 878 13 635 71 0 0 0 0 0 0
0 0 0 106 076 13 878 13 635 71 0
Off-balance sheet exposures - Undertakings subject to NFRD disclosure obligations
54
Financial guarantees
137 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
55
Assets under management
0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
56
Of which debt securities
0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
57
Of which equity instruments
0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0 0
105
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2023
MILLION NOK
TOTAL [GROSS]
CARRYING
AMOUNT
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR) CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-
TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-
TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVAN SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
GAR - Covered assets in both numerator
and denominator
1
Loans and advances, debt securities and
equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
125 429 94 614 5 556 5 556 0 0 0 0 0 0
94 614 5 556 5 556 0 0
2
Financial undertakings
25 555 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
3
Credit institutions
21 908 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
4
Loans and advances
891 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
5
Debt securities, including UoP
19 837 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
6
Equity instruments
1 180 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
7
Other financial corporations
3 647 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
8
of which investment firms
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
9
Loans and advances
1 549 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
10
Debt securities, including UoP
223 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
11
Equity instruments
1 875 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
12
of which management companies
139 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
13
Loans and advances
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
14
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
15
Equity instruments
139 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
16
of which insurance undertakings
3 285 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
17
Loans and advances
1 549 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
18
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
19
Equity instruments
1 736 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
20
Non-financial undertakings
854 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
21
Loans and advances
854 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
22
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
23
Equity instruments
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
24
Households
99 021 94 614 5 556 5 556 0 0 0 0 0 0
94 614 5 556 5 556 0 0
25
of which loans collateralised by
residential immovable property
90 758 90 758 5 556 5 556 0 0 0 0 0 0
90 758 5 556 5 556 0 0
26
of which building renovation loans
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
27
of which motor vehicle loans
3 856 3 856 0 0 0 0 0 0 0 0
3 856 0 0 0 0
28
Local governments financing
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
29
Housing financing
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
30
Other local government financing
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
31
Collateral obtained by taking pos-
session: residential and commercial
immovable properties
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
1. Assets for the calculation of GAR based on Turnover
106
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2023
MILLION NOK
TOTAL [GROSS]
CARRYING
AMOUNT
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR) CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-
TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-
TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVAN SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
GAR - Covered assets in both numerator
and denominator
1
Loans and advances, debt securities and
equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
125 429 94 614 5 556 5 556 0 0 0 0 0 0
94 614 5 556 5 556 0 0
2
Financial undertakings
25 555 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
3
Credit institutions
21 908 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
4
Loans and advances
891 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
5
Debt securities, including UoP
19 837 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
6
Equity instruments
1 180 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
7
Other financial corporations
3 647 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
8
of which investment firms
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
9
Loans and advances
1 549 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
10
Debt securities, including UoP
223 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
11
Equity instruments
1 875 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
12
of which management companies
139 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
13
Loans and advances
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
14
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
15
Equity instruments
139 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
16
of which insurance undertakings
3 285 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
17
Loans and advances
1 549 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
18
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
19
Equity instruments
1 736 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
20
Non-financial undertakings
854 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
21
Loans and advances
854 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
22
Debt securities, including UoP
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
23
Equity instruments
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
24
Households
99 021 94 614 5 556 5 556 0 0 0 0 0 0
94 614 5 556 5 556 0 0
25
of which loans collateralised by
residential immovable property
90 758 90 758 5 556 5 556 0 0 0 0 0 0
90 758 5 556 5 556 0 0
26
of which building renovation loans
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
27
of which motor vehicle loans
3 856 3 856 0 0 0 0 0 0 0 0
3 856 0 0 0 0
28
Local governments financing
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
29
Housing financing
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
30
Other local government financing
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
31
Collateral obtained by taking pos-
session: residential and commercial
immovable properties
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
107
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2023
MILLION NOK
TOTAL [GROSS]
CARRYING
AMOUNT
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR) CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-
TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-
TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVAN SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
32
Assets excluded from the numerator
for GAR calculation (covered in the
denominator)
52 142 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
33
Financial and Non-financial undertakings
46 084 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
34
SMEs and NFCs (other than SMEs)
not subject to NFRD disclosure
obligations
46 084 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
35
Loans and advances
45 594 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
36
of which loans collateralised by com-
mercial immovable property
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
37
of which building renovation loans
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
38
Debt securities
2 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
39
Equity instruments
488 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
40
Non-EU country counterparties
not subject to NFRD disclosure
obligations
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
41
Loans and advances
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
42
Debt securities
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
43
Equity instruments
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
44
Derivatives
2 866 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
45
On demand interbank loans
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
46
Cash and cash-related assets
1 527 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
47
Other categories of assets (e.g. Good-
will, commodities etc.)
1 665 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
48
Total GAR assets 177 571 94 614 5 556 5 556 0 0 0 0 0 0 94 614 5 556 5 556 0 0
49
Assets not covered for GAR calculation
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
50
Central governments and Suprana-
tional issuers
3 925 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
51
Central banks exposure
420 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
52
Trading book
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
53
Total assets 181 917 94 614 5 556 5 556 0 0 0 0 0 0 94 614 5 556 5 556 0 0
Off-balance sheet exposures - Undertakings subject to NFRD disclosure obligations
54
Financial guarantees 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
55
Assets under management 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
56
Of which debt securities 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
57
Of which equity instruments 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
1. Assets for the calculation of GAR based on Turnover
1. This template shall include information for loans and advances, debt securities
and equity instruments in the banking book, towards financial corporates,
non-financial corporates (NFC), including SMEs, households (including residential
real estate, house renovation loans and motor vehicle loans only) and local
governments/municipalities (house financing).
2. The following accounting categories of financial assets should be considered:
Financial assets at amortised cost, financial assets at fair value through other
comprehensive income, investments in subsidiaries, joint ventures and associates,
financial assets designated at fair value through profit or loss and non-trading
financial assets mandatorily at fair value through profit or loss, and real estate
collaterals obtained by credit institutions by taking possession in exchange in of
cancellation of debts.
108
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2023
MILLION NOK
TOTAL [GROSS]
CARRYING
AMOUNT
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR) CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-
TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVANT SEC-
TORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH TOWARDS TAXONOMY RELEVAN SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE (TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH ENVIRONMENTALLY SUSTAINABLE
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
32
Assets excluded from the numerator
for GAR calculation (covered in the
denominator)
52 142 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
33
Financial and Non-financial undertakings
46 084 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
34
SMEs and NFCs (other than SMEs)
not subject to NFRD disclosure
obligations
46 084 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
35
Loans and advances
45 594 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
36
of which loans collateralised by com-
mercial immovable property
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
37
of which building renovation loans
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
38
Debt securities
2 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
39
Equity instruments
488 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
40
Non-EU country counterparties
not subject to NFRD disclosure
obligations
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
41
Loans and advances
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
42
Debt securities
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
43
Equity instruments
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
44
Derivatives
2 866 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
45
On demand interbank loans
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
46
Cash and cash-related assets
1 527 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
47
Other categories of assets (e.g. Good-
will, commodities etc.)
1 665 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
48
Total GAR assets 177 571 94 614 5 556 5 556 0 0 0 0 0 0 94 614 5 556 5 556 0 0
49
Assets not covered for GAR calculation
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
50
Central governments and Suprana-
tional issuers
3 925 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
51
Central banks exposure
420 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
52
Trading book
0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
53
Total assets 181 917 94 614 5 556 5 556 0 0 0 0 0 0 94 614 5 556 5 556 0 0
Off-balance sheet exposures - Undertakings subject to NFRD disclosure obligations
54
Financial guarantees 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
55
Assets under management 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
56
Of which debt securities 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
57
Of which equity instruments 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
3. Banks with non-EU subsidiary should provide this information separately for
exposures towards non-EU counterparties. For non-EU exposures, while there are
additional challenges in terms of absence of common disclosure requirements and
methodology, as the EU taxonomy and the NFRD apply only at EU level, given the
relevance of these exposures for those credit institutions with non-EU subsidiaries,
these institutions should disclose a separate GAR for non-EU exposures, on a best
effort basis, in the form of estimates and ranges, using proxies, and explaining the
assumptions, caveats and limitations
4. For motor vehicle loans, institutions shall only include those exposures gener-
ated after the date of application of the disclosure
109
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
BREAKDOWN BY SECTOR - NACE 4 DIGITS
LEVEL (CODE AND LABEL)
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM)
CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR) CIRCULAR ECONOMY (CE)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
[GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT
MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CCM) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CCM) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CCA) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CCA) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(WTR) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(WTR) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CE) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CE)
1 0321 - Marine aquaculture
200 8 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0
2
4638 - Wholesale of other
food, including fish, crusta-
ceans and molluscs
0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0
BREAKDOWN BY SECTOR - NACE 4 DIGITS
LEVEL (CODE AND LABEL)
POLLUTION (PPC)
BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM+CCA+WTR+CE+PPC+BIO)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
[GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT
MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(PPC) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(PPC) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(BIO) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(BIO) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CCM+CCA+WTR+
CE+PPC+BIO) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CCM+CCA+WTR+
CE+PPC+BIO)
1 0321 - Marine aquaculture
0 0 0 0 0
0 200 8
2
4638 - Wholesale of other
food, including fish, crusta-
ceans and molluscs
0 0 0 0 0
0 0 0
2. GAR sector information based on CapEx
1. Credit institutions shall disclose in this template information on exposures in the
banking book towards those sectors covered by the Taxonomy (NACE sectors
4 levels of detail), using the relevant NACE Codes on the basis of the principal
activity of the counterparty
2. The counterparty NACE sector allocation shall be based exclusively on the
nature of the immediate counterparty. The classification of the exposures incurred
jointly by more than one obligor shall be done on the basis of the characteristics
of the obligor that was the more relevant, or determinant, for the institution to
grant the exposure. The distribution of jointly incurred exposures by NACE codes
shall be driven by the characteristics of the more relevant or determinant obligor.
Institutions shall disclose information by NACE codes with the level of
disaggregation required in the template.
110
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
BREAKDOWN BY SECTOR - NACE 4 DIGITS
LEVEL (CODE AND LABEL)
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA)
WATER AND MARINE RESOURCES (WTR) CIRCULAR ECONOMY (CE)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
[GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT
MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CCM) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CCM) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CCA) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CCA) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(WTR) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(WTR) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CE) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CE)
1 0321 - Marine aquaculture
200 8 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0
2
4638 - Wholesale of other
food, including fish, crusta-
ceans and molluscs
0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0 0 0
BREAKDOWN BY SECTOR - NACE 4 DIGITS
LEVEL (CODE AND LABEL)
POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO)
TOTAL (CCM+CCA+WTR+CE+PPC+BIO)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
[GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT
MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(PPC) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(PPC) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(BIO) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(BIO) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CCM+CCA+WTR+
CE+PPC+BIO) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CCM+CCA+WTR+
CE+PPC+BIO)
1 0321 - Marine aquaculture
0 0 0 0 0
0 200 8
2
4638 - Wholesale of other
food, including fish, crusta-
ceans and molluscs
0 0 0 0 0
0 0 0
111
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
BREAKDOWN BY SECTOR - NACE 4 DIGITS
LEVEL (CODE AND LABEL)
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM)
CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR) CIRCULAR ECONOMY (CE)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
[GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT
MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CCM) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CCM) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CCA) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CCA) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(WTR) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(WTR) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CE) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CE)
1
4110 - Developement of
building projects
0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
2 4312 - Site preparation
1 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
BREAKDOWN BY SECTOR - NACE 4 DIGITS
LEVEL (CODE AND LABEL)
POLLUTION (PPC)
BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM+CCA+WTR+CE+PPC+BIO)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
[GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT
MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(PPC) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(PPC) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(BIO) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(BIO) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CCM+CCA+WTR+
CE+PPC+BIO) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CCM+CCA+WTR+
CE+PPC+BIO)
1
4110 - Developement of
building projects
0 0 0 0 0
0 0 0
2 4312 - Site preparation
0 0 0 0 0
0 1 0
2. GAR sector information based on Turnover
1. Credit institutions shall disclose in this template information on exposures in the
banking book towards those sectors covered by the Taxonomy (NACE sectors
4 levels of detail), using the relevant NACE Codes on the basis of the principal
activity of the counterparty
2. The counterparty NACE sector allocation shall be based exclusively on the
nature of the immediate counterparty. The classification of the exposures incurred
jointly by more than one obligor shall be done on the basis of the characteristics
of the obligor that was the more relevant, or determinant, for the institution to
grant the exposure. The distribution of jointly incurred exposures by NACE codes
shall be driven by the characteristics of the more relevant or determinant obligor.
Institutions shall disclose information by NACE codes with the level of
disaggregation required in the template.
112
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
BREAKDOWN BY SECTOR - NACE 4 DIGITS
LEVEL (CODE AND LABEL)
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA)
WATER AND MARINE RESOURCES (WTR) CIRCULAR ECONOMY (CE)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
[GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT
MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CCM) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CCM) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CCA) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CCA) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(WTR) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(WTR) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CE) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CE)
1
4110 - Developement of
building projects
0 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
2 4312 - Site preparation
1 0 0 0 0 0 0
0 0 0 0 0
BREAKDOWN BY SECTOR - NACE 4 DIGITS
LEVEL (CODE AND LABEL)
POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO)
TOTAL (CCM+CCA+WTR+CE+PPC+BIO)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
NON-FINANCIAL CORPORATES
(SUBJECT TO NFRD)
SMES AND OTHER NFC
(NOT SUBJECT TO NFRD)
[GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT [GROSS] CARRYING AMOUNT
MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(PPC) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(PPC) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(BIO) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(BIO) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CCM+CCA+WTR+
CE+PPC+BIO) MILLION NOK
OF WHICH
ENVIRONMENTALLY
SUSTAINABLE
(CCM+CCA+WTR+
CE+PPC+BIO)
1
4110 - Developement of
building projects
0 0 0 0 0
0 0 0
2 4312 - Site preparation
0 0 0 0 0
0 1 0
113
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2024
% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS
IN THE DENOMINATOR)
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR)
CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
PROPORTION
OF TOTAL
ASSETS
COVERED
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY
RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELI-
GIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELI-
GIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-EL-
IGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-EL-
IGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-EL-
IGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONO-
MY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS
FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-
OMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-
SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-
SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-
SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-
SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-
SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS
FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAX-
ONOMY-ALIGNED)
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
GAR - Covered assets in both numerator
and denominator
1
Loans and advances, debt securities and
equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
81,5 % 10,7 % 10,4 % 0,1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
0 % 0 % 0 % 0 % 81,5 % 10,7 % 10,4 % 0,1 % 66,0 %
2
Financial undertakings 35,7 % 2,2 % 0,6 % 0,4 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
0 % 0 % 0 % 0 % 35,7 % 2,2 % 0,6 % 0,4 % 10,1 %
3
Credit institutions 35,7 % 2,2 % 0,6 % 0,4 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 35,7 % 2,2 % 0,6 % 0,4 % 10,1 %
4
Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
5
Debt securities, including UoP 40,6 % 2,5 % 0,7 % 0,4 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 40,6 % 2,5 % 0,7 % 0,4 % 8,8 %
6
Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
7
Other financial corporations 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
8
of which investment firms 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
9
Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
10
Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
11
Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
12
of which management companies 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
13
Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
14
Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
15
Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
16
of which insurance undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
17
Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
18
Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
19
Equity instruments 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
20
Non-financial undertakings 4,4 % 0,2 % 0,1 % 0,1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 3,9 % 1,9 % 1,3 % 5,8 % 2,3 %
21
Loans and advances 4,4 % 0,2 % 0,1 % 0,1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 3,9 % 1,9 % 1,3 % 5,8 % 2,3 %
22
Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0 %
23
Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0 %
24
Households 93,3 % 12,7 % 12,7 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 13,6 % 13,6 % 0 % 0 % 53,7 %
25
of which loans collateralised by
residential immovable property
100 % 14,2 % 14,2 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
0 % 0 % 0 % 0 % 14,2 % 14,2 % 0 % 0 % 47,9 %
26
of which building renovation loans 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
27
of which motor vehicle loans 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 2,2 %
28
Local governments financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
29
Housing financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
30
Other local government financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
31
Collateral obtained by taking pos-
session: residential and commercial
immovable properties
0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
32
Total GAR assets 54,9 % 7,2 % 7,0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 7,2 % 7,0 % 0 % 0 % 98,0 %
3. GAR KPI stock based on Capex
1. Institution shall dislcose in this template the GAR KPIs on stock of loans
calculated based on the data disclosed in template 1, on covered assets, and by
applying the formulas proposed in this template
2. Information on the GAR (green asset ratio of ‘eligible’ activities) shall be accom-
panied with information on the proportion of total assets covered by the GAR
3. Credit institutions can, in addition to the information included in this template,
show the proportion of assets funding taxonomy relevant sectors that are
environmetnally sustainable (Taxonomy-aligned). This information would enrich the
information on the KPI on environmentatlly sustainable assets compared to total
covered assets
114
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2024
% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS
IN THE DENOMINATOR)
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR)
CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
PROPORTION
OF TOTAL
ASSETS
COVERED
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY
RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELI-
GIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELI-
GIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-EL-
IGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-EL-
IGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-EL-
IGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONO-
MY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS
FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-
OMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-
SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-
SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-
SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-
SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-
SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS
FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAX-
ONOMY-ALIGNED)
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
GAR - Covered assets in both numerator
and denominator
1
Loans and advances, debt securities and
equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
81,5 % 10,7 % 10,4 % 0,1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
0 % 0 % 0 % 0 % 81,5 % 10,7 % 10,4 % 0,1 % 66,0 %
2
Financial undertakings 35,7 % 2,2 % 0,6 % 0,4 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
0 % 0 % 0 % 0 % 35,7 % 2,2 % 0,6 % 0,4 % 10,1 %
3
Credit institutions 35,7 % 2,2 % 0,6 % 0,4 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 35,7 % 2,2 % 0,6 % 0,4 % 10,1 %
4
Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
5
Debt securities, including UoP 40,6 % 2,5 % 0,7 % 0,4 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 40,6 % 2,5 % 0,7 % 0,4 % 8,8 %
6
Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
7
Other financial corporations 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
8
of which investment firms 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
9
Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
10
Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
11
Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
12
of which management companies 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
13
Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
14
Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
15
Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
16
of which insurance undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
17
Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
18
Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
19
Equity instruments 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
20
Non-financial undertakings 4,4 % 0,2 % 0,1 % 0,1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 3,9 % 1,9 % 1,3 % 5,8 % 2,3 %
21
Loans and advances 4,4 % 0,2 % 0,1 % 0,1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 3,9 % 1,9 % 1,3 % 5,8 % 2,3 %
22
Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0 %
23
Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0 %
24
Households 93,3 % 12,7 % 12,7 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 13,6 % 13,6 % 0 % 0 % 53,7 %
25
of which loans collateralised by
residential immovable property
100 % 14,2 % 14,2 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
0 % 0 % 0 % 0 % 14,2 % 14,2 % 0 % 0 % 47,9 %
26
of which building renovation loans 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
27
of which motor vehicle loans 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 2,2 %
28
Local governments financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
29
Housing financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
30
Other local government financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
31
Collateral obtained by taking pos-
session: residential and commercial
immovable properties
0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
32
Total GAR assets 54,9 % 7,2 % 7,0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 7,2 % 7,0 % 0 % 0 % 98,0 %
4. Credit institutions shall duplicate this template for revenue based and CapEx
based disclosures
115
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2023
% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS
IN THE DENOMINATOR)
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR)
CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
PROPORTION
OF TOTAL
ASSETS
COVERED
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY
RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELI-
GIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELI-
GIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-EL-
IGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-EL-
IGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-EL-
IGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONO-
MY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS
FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-
OMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-
SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-
SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-
SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-
SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-
SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS
FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
GAR - Covered assets in both numerator
and denominator
1
Loans and advances, debt securities and
equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
75,4 % 4,4 % 4,4 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
75,4 % 4,4 % 4,4 % 0 % 0 % 68,9 %
2
Financial undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 14,0 %
3
Credit institutions 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 12,0 %
4
Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,5 %
5
Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 10,9 %
6
Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
7
Other financial corporations 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
8
of which investment firms 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
9
Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
10
Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
11
Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
12
of which management companies 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
13
Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
14
Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
15
Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
16
of which insurance undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
17
Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
18
Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
19
Equity instruments 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 %
20
Non-financial undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,5 %
21
Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,5 %
22
Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
23
Equity instruments 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0 % 0 %
24
Households 95,5 % 5,6 % 5,6 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 95,5 % 5,6 % 5,6 % 0 % 0 % 54,4 %
25
of which loans collateralised by
residential immovable property
100 % 6,1 % 6,1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
100 % 6,1 % 6,1 % 0 % 0 % 49,9 %
26
of which building renovation loans 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
27
of which motor vehicle loans 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 2,1 %
28
Local governments financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
29
Housing financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
30
Other local government financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
31
Collateral obtained by taking pos-
session: residential and commercial
immovable properties
0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
32
Total GAR assets 53,3 % 3,1 % 3,1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 53,3 % 3,1 % 3,1 % 0 % 0 % 97,6 %
3. GAR KPI stock based on Capex
116
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2023
% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS
IN THE DENOMINATOR)
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR)
CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
PROPORTION
OF TOTAL
ASSETS
COVERED
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY
RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELI-
GIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELI-
GIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-EL-
IGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-EL-
IGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-EL-
IGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONO-
MY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS
FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-
OMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-
SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-
SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-
SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-
SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED AS-
SETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS
FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF
WHICH
USE OF
PRO-
CEEDS
OF
WHICH
ENA-
BLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
GAR - Covered assets in both numerator
and denominator
1
Loans and advances, debt securities and
equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
75,4 % 4,4 % 4,4 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
75,4 % 4,4 % 4,4 % 0 % 0 % 68,9 %
2
Financial undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 14,0 %
3
Credit institutions 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 12,0 %
4
Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,5 %
5
Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 10,9 %
6
Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
7
Other financial corporations 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
8
of which investment firms 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
9
Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
10
Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
11
Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
12
of which management companies 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
13
Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
14
Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
15
Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
16
of which insurance undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
17
Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
18
Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
19
Equity instruments 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 %
20
Non-financial undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,5 %
21
Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,5 %
22
Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
23
Equity instruments 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0 % 0 %
24
Households 95,5 % 5,6 % 5,6 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 95,5 % 5,6 % 5,6 % 0 % 0 % 54,4 %
25
of which loans collateralised by
residential immovable property
100 % 6,1 % 6,1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
100 % 6,1 % 6,1 % 0 % 0 % 49,9 %
26
of which building renovation loans 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
27
of which motor vehicle loans 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 2,1 %
28
Local governments financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
29
Housing financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
30
Other local government financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
31
Collateral obtained by taking pos-
session: residential and commercial
immovable properties
0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
32
Total GAR assets 53,3 % 3,1 % 3,1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 53,3 % 3,1 % 3,1 % 0 % 0 % 97,6 %
117
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2024
% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS
IN THE DENOMINATOR)
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR)
CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
PROPORTION OF
TOTAL
ASSETS
COVERED
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY
RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY
RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS
FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-
OMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
GAR - Covered assets in both numerator
and denominator
1
Loans and advances, debt securities and
equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
81,3 % 10,6 % 10,5 % 0,1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
0 % 0 % 0 % 0 % 81,3 % 10,6 % 10,5 % 0 % 66,0 %
2 Financial undertakings 35,7 % 1,9 % 0,7 % 0,4 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 35,7 % 1,9 % 0,7 % 0 % 10,1 %
3 Credit institutions 35,7 % 1,9 % 0,7 % 0,4 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 35,7 % 1,9 % 0,7 % 0 % 10,1 %
4 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 1 %
5 Debt securities, including UoP 40,6 % 2,2 % 0,8 % 0,4 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 40,6 % 2,2 % 0,8 % 0 % 8,8 %
6 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0,3 %
7 Other financial corporations 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
8 of which investment firms 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
9 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
10 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
11 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
12 of which management companies 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
13 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
14 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
15 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
16 of which insurance undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
17 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
18 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
19 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0 %
20 Non-financial undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 3,9 % 1,9 % 1,3 % 0 % 2,3 %
21 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 3,9 % 1,9 % 1,3 % 0 % 2,3 %
22 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
23 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0 %
24 Households 93,3 % 12,7 % 12,7 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0,0 % 0,0 % 0 % 13,6 % 13,6 % 0 % 0 % 53,7 %
25
of which loans collateralised by
residential immovable property
100 % 14,2 % 14,2 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 %
0 % 0,0 % 0,0 % 0 % 14,2 % 14,2 % 0 % 0 % 47,9 %
26 of which building renovation loans 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 % 0,0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
27 of which motor vehicle loans 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 2,2 %
28 Local governments financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
29 Housing financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
30 Other local government financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
31
Collateral obtained by taking pos-
session: residential and commercial
immovable properties
0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
32 Total GAR assets 54,8 % 7,2 % 7,0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 7,2 % 7,0 % 0 % 0 % 98,0 %
3. GAR KPI stock based on Turnover
1. Institution shall dislcose in this template the GAR KPIs on stock of loans
calculated based on the data disclosed in template 1, on covered assets, and by
applying the formulas proposed in this template
2. Information on the GAR (green asset ratio of ‘eligible’ activities) shall be accom-
panied with information on the proportion of total assets covered by the GAR
3. Credit institutions can, in addition to the information included in this template,
show the proportion of assets funding taxonomy relevant sectors that are
environmetnally sustainable (Taxonomy-aligned). This information would enrich the
information on the KPI on environmentatlly sustainable assets compared to total
covered assets
118
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2024
% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS
IN THE DENOMINATOR)
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR)
CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
PROPORTION OF
TOTAL
ASSETS
COVERED
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY
RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY
RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS
FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-
OMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
GAR - Covered assets in both numerator
and denominator
1
Loans and advances, debt securities and
equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
81,3 % 10,6 % 10,5 % 0,1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
0 % 0 % 0 % 0 % 81,3 % 10,6 % 10,5 % 0 % 66,0 %
2 Financial undertakings 35,7 % 1,9 % 0,7 % 0,4 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 35,7 % 1,9 % 0,7 % 0 % 10,1 %
3 Credit institutions 35,7 % 1,9 % 0,7 % 0,4 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 35,7 % 1,9 % 0,7 % 0 % 10,1 %
4 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 1 %
5 Debt securities, including UoP 40,6 % 2,2 % 0,8 % 0,4 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 40,6 % 2,2 % 0,8 % 0 % 8,8 %
6 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0,3 %
7 Other financial corporations 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
8 of which investment firms 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
9 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
10 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
11 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
12 of which management companies 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
13 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
14 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
15 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
16 of which insurance undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
17 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
18 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
19 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0 %
20 Non-financial undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 3,9 % 1,9 % 1,3 % 0 % 2,3 %
21 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 3,9 % 1,9 % 1,3 % 0 % 2,3 %
22 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
23 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0 %
24 Households 93,3 % 12,7 % 12,7 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0,0 % 0,0 % 0 % 13,6 % 13,6 % 0 % 0 % 53,7 %
25
of which loans collateralised by
residential immovable property
100 % 14,2 % 14,2 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 %
0 % 0,0 % 0,0 % 0 % 14,2 % 14,2 % 0 % 0 % 47,9 %
26 of which building renovation loans 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 % 0,0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
27 of which motor vehicle loans 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 2,2 %
28 Local governments financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
29 Housing financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
30 Other local government financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
31
Collateral obtained by taking pos-
session: residential and commercial
immovable properties
0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
32 Total GAR assets 54,8 % 7,2 % 7,0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 7,2 % 7,0 % 0 % 0 % 98,0 %
4. Credit institutions shall duplicate this template for revenue based and CapEx
based disclosures
119
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2023
% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS
IN THE DENOMINATOR)
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR)
CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
PROPORTION OF
TOTAL
ASSETS
COVERED
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY
RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONO-
MY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS
FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-
OMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUND-
ING TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
GAR - Covered assets in both numerator
and denominator
1
Loans and advances, debt securities and
equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
75,4 % 4,4 % 4,4 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
75 % 4,4 % 4,4 % 0 % 0 % 68,9 %
2 Financial undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 14,0 %
3 Credit institutions 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 12,0 %
4 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
5 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 10,9 %
6 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
7 Other financial corporations 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
8 of which investment firms 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
9 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
10 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
11 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
12 of which management companies 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
13 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
14 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
15 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
16 of which insurance undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
17 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
18 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
19 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
20 Non-financial undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,5 %
21 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,5 %
22 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
23 Equity instruments 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0 % 0 %
24 Households 95,5 % 5,6 % 5,6 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 95,5 % 5,6 % 5,6 % 0 % 0 % 54,4 %
25
of which loans collateralised by
residential immovable property
100 % 6,1 % 6,1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
100 % 6,1 % 6,1 % 0 % 0 % 49,9 %
26 of which building renovation loans 0,0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
27 of which motor vehicle loans 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 2,1 %
28 Local governments financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
29 Housing financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
30 Other local government financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
31
Collateral obtained by taking pos-
session: residential and commercial
immovable properties
0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
32 Total GAR assets 53,3 % 3,1 % 3,1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 53,3 % 3,1 % 3,1 % 0 % 0 % 97,6 %
3. GAR KPI stock Turnover
120
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2023
% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS
IN THE DENOMINATOR)
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR)
CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
PROPORTION OF
TOTAL
ASSETS
COVERED
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY
RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONO-
MY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS
FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-
OMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUND-
ING TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
GAR - Covered assets in both numerator
and denominator
1
Loans and advances, debt securities and
equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
75,4 % 4,4 % 4,4 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
75 % 4,4 % 4,4 % 0 % 0 % 68,9 %
2 Financial undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 14,0 %
3 Credit institutions 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 12,0 %
4 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
5 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 10,9 %
6 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
7 Other financial corporations 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
8 of which investment firms 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
9 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
10 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
11 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
12 of which management companies 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
13 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
14 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
15 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
16 of which insurance undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
17 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
18 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
19 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
20 Non-financial undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,5 %
21 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,5 %
22 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
23 Equity instruments 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0 % 0 %
24 Households 95,5 % 5,6 % 5,6 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 95,5 % 5,6 % 5,6 % 0 % 0 % 54,4 %
25
of which loans collateralised by
residential immovable property
100 % 6,1 % 6,1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
100 % 6,1 % 6,1 % 0 % 0 % 49,9 %
26 of which building renovation loans 0,0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
27 of which motor vehicle loans 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 2,1 %
28 Local governments financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
29 Housing financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
30 Other local government financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
31
Collateral obtained by taking pos-
session: residential and commercial
immovable properties
0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
32 Total GAR assets 53,3 % 3,1 % 3,1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 53,3 % 3,1 % 3,1 % 0 % 0 % 97,6 %
121
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2024
% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS
IN THE DENOMINATOR)
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR)
CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
PROPORTION OF
TOTAL
ASSETS
COVERED
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY
RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONO-
MY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS
FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-
OMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUND-
ING TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
GAR - Covered assets in both numerator
and denominator
1
Loans and advances, debt securities and
equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
8,5 % 28,7 % 28,5 % 36,2 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
0 % 0 % 0 % 8,5 % 28,7 % 28,5 % 36,2 % 0 % 100 %
2 Financial undertakings 36,0 % 41,1 % 47,9 % 37,5 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 36,0 % 41,1 % 47,9 % 37,5 % 0 % 4,4 %
3 Credit institutions 36,0 % 41,1 % 47,9 % 37,5 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 36,0 % 41,1 % 47,9 % 37,5 % 0 % 4,4 %
4 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
5 Debt securities, including UoP 36,0 % 41,1 % 47,9 % 37,5 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 36,0 % 41,1 % 47,9 % 37,5 % 0 % 4,4 %
6 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
7 Other financial corporations 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
8 of which investment firms 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
9 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
10 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
11 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
12 of which management companies 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
13 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
14 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
15 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
16 of which insurance undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
17 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
18 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
19 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
20 Non-financial undertakings 4,5 % 14,1 % 28,6 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 4,5 % 14,1 % 28,6 % 0 % 0 % 0 %
21 Loans and advances 4,5 % 14,1 % 28,6 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 4,5 % 14,1 % 28,6 % 0 % 0 % 0 %
22 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0 % 0 %
23 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0 % 0 %
24 Households 6,5 % 28,3 % 28,3 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 6,5 % 28,3 % 28,3 % 0 % 0 % 95,6 %
25
of which loans collateralised by
residential immovable property
5,1 % 28,3 % 28,3 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
0 % 0 % 0 % 5,1 % 28,3 % 28,3 % 0 % 0 % 95,6 %
26 of which building renovation loans 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
27 of which motor vehicle loans 37,1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 37,1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
28 Local governments financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
29 Housing financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
30 Other local government financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
31
Collateral obtained by taking pos-
session: residential and commercial
immovable properties
0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
32 Total GAR assets 8,5 % 28,7 % 28,5 % 36,2 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 100 %
4. GAR KPI flow based on CapEx
1. Institution shall dislcose in this template the GAR KPIs on flow of loans
calculated (new loans on a net basis) based on the data disclosed in template 1,
on covered assets, and by applying the formulas proposed in this template
2. Credit institutions shall duplicate this template for revenue based and CapEx
based disclosures
122
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2024
% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS
IN THE DENOMINATOR)
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR)
CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
PROPORTION OF
TOTAL
ASSETS
COVERED
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY
RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONO-
MY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS
FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-
OMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUND-
ING TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
GAR - Covered assets in both numerator
and denominator
1
Loans and advances, debt securities and
equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
8,5 % 28,7 % 28,5 % 36,2 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
0 % 0 % 0 % 8,5 % 28,7 % 28,5 % 36,2 % 0 % 100 %
2 Financial undertakings 36,0 % 41,1 % 47,9 % 37,5 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 36,0 % 41,1 % 47,9 % 37,5 % 0 % 4,4 %
3 Credit institutions 36,0 % 41,1 % 47,9 % 37,5 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 36,0 % 41,1 % 47,9 % 37,5 % 0 % 4,4 %
4 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
5 Debt securities, including UoP 36,0 % 41,1 % 47,9 % 37,5 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 36,0 % 41,1 % 47,9 % 37,5 % 0 % 4,4 %
6 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
7 Other financial corporations 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
8 of which investment firms 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
9 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
10 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
11 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
12 of which management companies 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
13 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
14 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
15 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
16 of which insurance undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
17 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
18 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
19 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
20 Non-financial undertakings 4,5 % 14,1 % 28,6 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 4,5 % 14,1 % 28,6 % 0 % 0 % 0 %
21 Loans and advances 4,5 % 14,1 % 28,6 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 4,5 % 14,1 % 28,6 % 0 % 0 % 0 %
22 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0 % 0 %
23 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,0 % 0 % 0 % 0 %
24 Households 6,5 % 28,3 % 28,3 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 6,5 % 28,3 % 28,3 % 0 % 0 % 95,6 %
25
of which loans collateralised by
residential immovable property
5,1 % 28,3 % 28,3 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
0 % 0 % 0 % 5,1 % 28,3 % 28,3 % 0 % 0 % 95,6 %
26 of which building renovation loans 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
27 of which motor vehicle loans 37,1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 37,1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
28 Local governments financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
29 Housing financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
30 Other local government financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
31
Collateral obtained by taking pos-
session: residential and commercial
immovable properties
0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
32 Total GAR assets 8,5 % 28,7 % 28,5 % 36,2 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 100 %
123
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2024
% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS
IN THE DENOMINATOR)
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR)
CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
PROPORTION OF
TOTAL
ASSETS
COVERED
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY
RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONO-
MY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS
FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-
OMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUND-
ING TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
GAR - Covered assets in both numerator
and denominator
1
Loans and advances, debt securities and
equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
8,5 % 28,8 % 28,1 % 0,2 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
0 % 0 % 0 % 8,5 % 28,8 % 28,1 % 0,2 % 0 % 100 %
2 Financial undertakings 36,0 % 45,4 % 20,4 % 18,6 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 36,0 % 45,4 % 20,4 % 18,6 % 0 % 4,4 %
3 Credit institutions 36,0 % 45,4 % 20,4 % 18,6 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 36,0 % 45,4 % 20,4 % 18,6 % 0 % 4,4 %
4 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
5 Debt securities, including UoP 36,0 % 45,4 % 20,4 % 18,6 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 36,0 % 45,4 % 20,4 % 18,6 % 0 % 4,4 %
6 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
7 Other financial corporations 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
8 of which investment firms 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
9 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
10 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
11 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
12 of which management companies 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
13 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
14 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
15 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
16 of which insurance undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
17 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
18 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
19 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
20 Non-financial undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
21 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
22 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
23 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
24 Households 6,5 % 28,3 % 28,3 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 6,5 % 28,3 % 28,3 % 0 % 0 % 95,6 %
25
of which loans collateralised by
residential immovable property
5,1 % 28,3 % 28,3 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
0 % 0 % 0 % 5,1 % 28,3 % 28,3 % 0 % 0 % 95,6 %
26 of which building renovation loans 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
27 of which motor vehicle loans 37,1 % 0,0 % 0,0 % 0 % 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 37,1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
28 Local governments financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
29 Housing financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
30 Other local government financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
31
Collateral obtained by taking pos-
session: residential and commercial
immovable properties
0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
32 Total GAR assets 8,5 % 28,8 % 28,1 % 0,2 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 8,5 % 28,8 % 28,1 % 0,2 % 0 % 100 %
4. GAR KPI flow based on Turnover
1. Institution shall dislcose in this template the GAR KPIs on flow of loans
calculated (new loans on a net basis) based on the data disclosed in template 1,
on covered assets, and by applying the formulas proposed in this template
2. Credit institutions shall duplicate this template for revenue based and CapEx
based disclosures
124
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2024
% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS
IN THE DENOMINATOR)
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR)
CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
PROPORTION OF
TOTAL
ASSETS
COVERED
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY
RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONO-
MY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS
FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-
OMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUND-
ING TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
GAR - Covered assets in both numerator
and denominator
1
Loans and advances, debt securities and
equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
8,5 % 28,8 % 28,1 % 0,2 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
0 % 0 % 0 % 8,5 % 28,8 % 28,1 % 0,2 % 0 % 100 %
2 Financial undertakings 36,0 % 45,4 % 20,4 % 18,6 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 36,0 % 45,4 % 20,4 % 18,6 % 0 % 4,4 %
3 Credit institutions 36,0 % 45,4 % 20,4 % 18,6 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 36,0 % 45,4 % 20,4 % 18,6 % 0 % 4,4 %
4 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
5 Debt securities, including UoP 36,0 % 45,4 % 20,4 % 18,6 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 36,0 % 45,4 % 20,4 % 18,6 % 0 % 4,4 %
6 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
7 Other financial corporations 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
8 of which investment firms 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
9 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
10 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
11 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
12 of which management companies 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
13 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
14 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
15 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
16 of which insurance undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
17 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
18 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
19 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
20 Non-financial undertakings 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
21 Loans and advances 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
22 Debt securities, including UoP 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
23 Equity instruments 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
24 Households 6,5 % 28,3 % 28,3 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 6,5 % 28,3 % 28,3 % 0 % 0 % 95,6 %
25
of which loans collateralised by
residential immovable property
5,1 % 28,3 % 28,3 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
0 % 0 % 0 % 5,1 % 28,3 % 28,3 % 0 % 0 % 95,6 %
26 of which building renovation loans 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
27 of which motor vehicle loans 37,1 % 0,0 % 0,0 % 0 % 0 % 0 0 0 0 0 0 0 0 37,1 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
28 Local governments financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
29 Housing financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
30 Other local government financing 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
31
Collateral obtained by taking pos-
session: residential and commercial
immovable properties
0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %
32 Total GAR assets 8,5 % 28,8 % 28,1 % 0,2 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 8,5 % 28,8 % 28,1 % 0,2 % 0 % 100 %
125
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2024
% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS
IN THE DENOMINATOR)
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR)
CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY
RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONO-
MY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS
FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-
OMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUND-
ING TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
1 Financial guarantees (FinGuar KPI) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
2 Assets under management (AuM KPI) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
5. KPI off-balance sheet exposures stock
1. Institution shall dislcose in this template the KPIs for off-balance sheet expo-
sures (financial guarantees and AuM) calculated based on the data disclosed in
template 1, on covered assets, and by applying the formulas proposed in
this template
2. Institutions shall duplicate this template to disclose stock and flow KPIs for
off-balance sheet exposures
126
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2024
% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS
IN THE DENOMINATOR)
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR)
CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY
RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONO-
MY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS
FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-
OMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUND-
ING TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
1 Financial guarantees (FinGuar KPI) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
2 Assets under management (AuM KPI) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
127
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2024
% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS
IN THE DENOMINATOR)
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR)
CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY
RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONO-
MY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS
FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-
OMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUND-
ING TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
1 Financial guarantees (FinGuar KPI) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
2 Assets under management (AuM KPI) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
5. KPI off-balance sheet exposures flow
1. Institution shall dislcose in this template the KPIs for off-balance sheet expo-
sures (financial guarantees and AuM) calculated based on the data disclosed in
template 1, on covered assets, and by applying the formulas proposed in
this template
2. Institutions shall duplicate this template to disclose stock and flow KPIs for
off-balance sheet exposures
128
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
2024
% (COMPARED TO TOTAL COVERED ASSETS
IN THE DENOMINATOR)
CLIMATE CHANGE MITIGATION (CCM) CLIMATE CHANGE ADAPTATION (CCA) WATER AND MARINE RESOURCES (WTR)
CIRCULAR ECONOMY (CE) POLLUTION (PPC) BIODIVERSITY AND ECOSYSTEMS (BIO) TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONOMY
RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING
TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUNDING TAXONO-
MY RELEVANT SECTORS (TAXONOMY-ELIGIBLE)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS
FUNDING TAXONOMY RELEVANT SECTORS (TAXON-
OMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELEVANT
SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED
ASSETS FUNDING TAXONOMY RELE-
VANT SECTORS (TAXONOMY-ALIGNED)
PROPORTION OF TOTAL COVERED ASSETS FUND-
ING TAXONOMY RELEVANT SECTORS
(TAXONOMY-ALIGNED)
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
ENABLING
OF WHICH
USE OF
PROCEEDS
OF WHICH
TRANSI-
TIONAL
OF WHICH
ENABLING
1 Financial guarantees (FinGuar KPI) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
2 Assets under management (AuM KPI) 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
129
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
Disclosures according to Annex II
Templtates for the KPIs of non-financial
undertakings
FINANCIAL YEAR N YEAR SUBSTANTIAL CONTRIBUTION CRITERIA
DNSH CRITERIA (“DOES NOT
SIGNIFICANTLY HARM”) (H)
ECONOMIC ACTIVITIES (1) "CODE (A) (2)” TURNOVER (3)
PROPORTION OF
TURNOVER, YEAR N (4)
CLIMATE CHANGE
MITIGATION (5)
CLIMATE CHANGE
ADAPTATION (6)
WATER (7)
POLLUTION (8)
CIRCULAR ECONO-
MY (9)
BIODIVERSITY (10)
CLIMATE CHANGE
MITIGATION (11)
CLIMATE CHANGE
ADAPTATION (12)
WATER (13)
POLLUTION (14)
CIRCULAR ECONO-
MY (15)
BIODIVERSITY (16)
MINIMUM SAFE-
GUARDS (17)
"PROPORTION OF
TAXONOMY- ALIGNED (A.1.)
OR -ELIGIBLE (A.2.)
TURNOVER, YEAR N-1 (18)”
CATEGORY ENABLING
ACTIVITY (19)
CATEGORY
TRANSITIONAL ACTIVITY (20)
A. TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES
A.1. Environmentally sustainable activities (Taxonomy-aligned)
Activity 1
Activity 1 (d)
Activity 2
Turnover of
Of which enabling
Of which
transitional
A.2. Taxonomy-eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (g)
Activity 1 (e)
Turnover of Taxonomy-
eligible but not environmentally sustainable activities (not
Taxonomy-aligned activities) (A.2)
A. Turnover of Taxon omy-eligible activ ities (A.1+A.2)
B. TAXONOMY-NON-ELIGIBLE ACTIVITIES
Turnover of Taxonomy- non-eligible activities
TOTAL 100 %
Template: Proportion of turnover from products or
services associated with Taxonomy-aligned economic
activities – disclosure covering year 2024
130
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
FINANCIAL YEAR N YEAR SUBSTANTIAL CONTRIBUTION CRITERIA
DNSH CRITERIA (“DOES NOT
SIGNIFICANTLY HARM”) (H)
ECONOMIC ACTIVITIES (1) "CODE (A) (2)” TURNOVER (3)
PROPORTION OF
TURNOVER, YEAR N (4)
CLIMATE CHANGE
MITIGATION (5)
CLIMATE CHANGE
ADAPTATION (6)
WATER (7)
POLLUTION (8)
CIRCULAR ECONO-
MY (9)
BIODIVERSITY (10)
CLIMATE CHANGE
MITIGATION (11)
CLIMATE CHANGE
ADAPTATION (12)
WATER (13)
POLLUTION (14)
CIRCULAR ECONO-
MY (15)
BIODIVERSITY (16)
MINIMUM SAFE-
GUARDS (17)
"PROPORTION OF
TAXONOMY- ALIGNED (A.1.)
OR -ELIGIBLE (A.2.)
TURNOVER, YEAR N-1 (18)”
CATEGORY ENABLING
ACTIVITY (19)
CATEGORY
TRANSITIONAL ACTIVITY (20)
A. TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES
A.1. Environmentally sustainable activities (Taxonomy-aligned)
Activity 1
Activity 1 (d)
Activity 2
Turnover of
Of which enabling
Of which
transitional
A.2. Taxonomy-eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (g)
Activity 1 (e)
Turnover of Taxonomy-
eligible but not environmentally sustainable activities (not
Taxonomy-aligned activities) (A.2)
A. Turnover of Taxon omy-eligible activ ities (A.1+A.2)
B. TAXONOMY-NON-ELIGIBLE ACTIVITIES
Turnover of Taxonomy- non-eligible activities
TOTAL 100 %
131
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
Template: Proportion of CapEx from products or services
associated with Taxonomy-aligned economic activities –
disclosure covering year 2024
FINANCIAL YEAR N YEAR SUBSTANTIAL CONTRIBUTION CRITERIA
DNSH CRITERIA (“DOES NOT
SIGNIFICANTLY HARM”) (H)
ECONOMIC ACTIVITIES (1) "CODE (A) (2)” CAPEX(3)
PROPORTION OF CAPEX,
YEAR N (4)
CLIMATE CHANGE
MITIGATION (5)
CLIMATE CHANGE
ADAPTATION (6)
WATER (7)
POLLUTION (8)
CIRCULAR
ECONOMY (9)
BIODIVERSITY (10)
CLIMATE CHANGE
MITIGATION (11)
CLIMATE CHANGE
ADAPTATION (12)
WATER (13)
POLLUTION (14)
CIRCULAR
ECONOMY (15)
BIODIVERSITY (16)
MINIMUM
SAFEGUARDS (17)
"PROPORTION OF
TAXONOMY- ALIGNED (A.1.)
OR -ELIGIBLE (A.2.) CAPEX
YEAR N-1 (18)”
CATEGORY ENABLING
ACTIVITY (19)
CATEGORY
TRANSITIONAL ACTIVITY (20)
A. TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES
A.1. Environmentally sustainable activities (Taxonomy-aligned)
Activity 1
Activity 1 (d)
Activity 2
CapEx of environmentally sustainable activities (Taxono-
my-aligned) (A.1)
Of which enabling
Of which
transitional
A.2. Taxonomy-eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (g)
Activity 1 (e)
CapEx of Taxonomy-eligible but not environmentally sus-
tainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (A.2)
A. CapEx of Taxonomy-
eligible activ ities (A.1+A.2)
B. TAXONOMY-NON-ELIGIBLE ACTIVITIES
CapEx of Taxonomy-non-
eligible activities
TOTAL 100 %
132
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
FINANCIAL YEAR N YEAR SUBSTANTIAL CONTRIBUTION CRITERIA
DNSH CRITERIA (“DOES NOT
SIGNIFICANTLY HARM”) (H)
ECONOMIC ACTIVITIES (1) "CODE (A) (2)” CAPEX(3)
PROPORTION OF CAPEX,
YEAR N (4)
CLIMATE CHANGE
MITIGATION (5)
CLIMATE CHANGE
ADAPTATION (6)
WATER (7)
POLLUTION (8)
CIRCULAR
ECONOMY (9)
BIODIVERSITY (10)
CLIMATE CHANGE
MITIGATION (11)
CLIMATE CHANGE
ADAPTATION (12)
WATER (13)
POLLUTION (14)
CIRCULAR
ECONOMY (15)
BIODIVERSITY (16)
MINIMUM
SAFEGUARDS (17)
"PROPORTION OF
TAXONOMY- ALIGNED (A.1.)
OR -ELIGIBLE (A.2.) CAPEX
YEAR N-1 (18)”
CATEGORY ENABLING
ACTIVITY (19)
CATEGORY
TRANSITIONAL ACTIVITY (20)
A. TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES
A.1. Environmentally sustainable activities (Taxonomy-aligned)
Activity 1
Activity 1 (d)
Activity 2
CapEx of environmentally sustainable activities (Taxono-
my-aligned) (A.1)
Of which enabling
Of which
transitional
A.2. Taxonomy-eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (g)
Activity 1 (e)
CapEx of Taxonomy-eligible but not environmentally sus-
tainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (A.2)
A. CapEx of Taxonomy-
eligible activ ities (A.1+A.2)
B. TAXONOMY-NON-ELIGIBLE ACTIVITIES
CapEx of Taxonomy-non-
eligible activities
TOTAL 100 %
133
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
Template: Proportion of OpEx from products or services as-
sociated with Taxonomy-aligned economic activities – dis-
closure covering year 2024
FINANCIAL YEAR N YEAR SUBSTANTIAL CONTRIBUTION CRITERIA
DNSH CRITERIA (“DOES NOT
SIGNIFICANTLY HARM”) (H)
ECONOMIC ACTIVITIES (1) "CODE (A) (2)” OPEX (3)
PROPORTION OF OPEX,
YEAR N (4)
CLIMATE CHANGE
MITIGATION (5)
CLIMATE CHANGE
ADAPTATION (6)
WATER (7)
POLLUTION (8)
CIRCULAR ECONO-
MY (9)
BIODIVERSITY (10)
CLIMATE CHANGE
MITIGATION (11)
CLIMATE CHANGE
ADAPTATION (12)
WATER (13)
POLLUTION (14)
CIRCULAR ECONO-
MY (15)
BIODIVERSITY (16)
MINIMUM SAFE-
GUARDS (17)
"PROPORTION OF
TAXONOMY- ALIGNED (A.1.)
OR -ELIGIBLE (A.2.) OPEX,
YEAR N-1 (18)”
CATEGORY ENABLING
ACTIVITY (19)
CATEGORY
TRANSITIONAL ACTIVITY (20)
A. TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES
A.1. Environmentally sustainable activities (Taxonomy-aligned)
Activity 1
Activity 1 (*)
Activity 2
OpEx of environmentally sustainable activities
(Taxonomy-aligned) (A.1)
Of which enabling
Of which
transitional
A.2. Taxonomy-eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (f)
Activity 1 (d)
OpEx of Taxonomy-eligible but not environmentally sustain-
able activities (not Taxonomy-aligned activities) (A.2)
A. OpEx of Taxonomy
eligible activ ities (A.1+A.2)
B. TAXONOMY-NON-ELIGIBLE ACTIVITIES
OpEx of Taxonomy-
non-eligible activities
TOTAL 100 %
134
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
FINANCIAL YEAR N YEAR SUBSTANTIAL CONTRIBUTION CRITERIA
DNSH CRITERIA (“DOES NOT
SIGNIFICANTLY HARM”) (H)
ECONOMIC ACTIVITIES (1) "CODE (A) (2)” OPEX (3)
PROPORTION OF OPEX,
YEAR N (4)
CLIMATE CHANGE
MITIGATION (5)
CLIMATE CHANGE
ADAPTATION (6)
WATER (7)
POLLUTION (8)
CIRCULAR ECONO-
MY (9)
BIODIVERSITY (10)
CLIMATE CHANGE
MITIGATION (11)
CLIMATE CHANGE
ADAPTATION (12)
WATER (13)
POLLUTION (14)
CIRCULAR ECONO-
MY (15)
BIODIVERSITY (16)
MINIMUM SAFE-
GUARDS (17)
"PROPORTION OF
TAXONOMY- ALIGNED (A.1.)
OR -ELIGIBLE (A.2.) OPEX,
YEAR N-1 (18)”
CATEGORY ENABLING
ACTIVITY (19)
CATEGORY
TRANSITIONAL ACTIVITY (20)
A. TAXONOMY-ELIGIBLE ACTIVITIES
A.1. Environmentally sustainable activities (Taxonomy-aligned)
Activity 1
Activity 1 (*)
Activity 2
OpEx of environmentally sustainable activities
(Taxonomy-aligned) (A.1)
Of which enabling
Of which
transitional
A.2. Taxonomy-eligible but not environmentally sustainable activities (not Taxonomy-aligned activities) (f)
Activity 1 (d)
OpEx of Taxonomy-eligible but not environmentally sustain-
able activities (not Taxonomy-aligned activities) (A.2)
A. OpEx of Taxonomy
eligible activ ities (A.1+A.2)
B. TAXONOMY-NON-ELIGIBLE ACTIVITIES
OpEx of Taxonomy-
non-eligible activities
TOTAL 100 %
135
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
Disclosures according to Annex IV Template
for the KPI of asset managers
The weighted average value of all the investments that are directed at
funding, or are associated with taxonomy-aligned economic activities
relative to the value of total assets covered by the KPI, with following
weights for investments in undertakings per below:
Turnover-based: % CapEx—based: %
The weighted average value of all the investments that are directed at
funding, or are associated with taxonomy-aligned economic activities, with
following weights for investments in undertakings per below:
Turnover-based: [monetary amount]
CapEx-based: [monetary amount]
The percentage of assets covered by the KPI relative to total investments
(total AuM). Excluding investments in sovereign entities, Coverage ratio: %
The monetary value of assets covered by the KPI. Excluding investments in
sovereign entities.
Coverage: [monetary amount]
Additional, complementary disclosures: breakdown of denominator of the KPI
“The percentage of derivatives relative to total assets covered by the KPI.
X %”
The value in monetary amounts of derivatives:. [monetary amount]
The proportion of exposures to EU financial and non-financial undertakings
not subject to Articles 19a and 29a of Directive 2013/34/EU over total assets
covered by the KPI:
For non-financial undertakings: For financial undertakings:
Value of exposures to EU financial and non-financial undertakings not
subject to Articles 19a and 29a of Directive 2013/34/EU:
For non-financial undertakings: [monetary amount] For financial under-
takings: [monetary amount]
“The proportion of exposures to financial and non-financial undertakings
from non-EU countries not subject to Articles 19a and 29a of Directive
2013/34/EU over total assets covered by the KPI:
For non-financial undertakings: For financial undertakings:”
“Value of exposures to financial and non-financial undertakings from
non-EU countries not subject to Articles 19a and 29a of Directive
2013/34/EU:
For non-financial undertakings: [monetary amount] For financial undertak
-
ings: [monetary amount]”
The proportion of exposures to financial and non-financial undertakings
subject to Articles 19a and 29a of Directive 2013/34/EU over total assets
covered by the KPI:
For non-financial undertakings: For financial undertakings:
Value of exposures to financial and non-financial undertakings subject
to Articles 19a and 29a of Directive 2013/34/EU:
For non-financial undertakings: [monetary amount] For financial undertak
-
ings: [monetary amount]
“The proportion of exposures to other counterparties over total assets
covered by the KPI:
X %”
Value of exposures to other counterparties:
[monetary amount]
The value of all the investments that are funding economic activities that
are not taxonomy-eligible relative to the value of total assets covered by
the KPI:
X %
Value of all the investments that are funding economic activities that are
not taxonomy-eligible: [monetary amount]
“The value of all the investments that are funding taxonomy-eligible eco
-
nomic activities, but not taxonomy-aligned relative to the value of total
assets covered by the KPI:
X %”
Value of all the investments that are funding Taxonomy- eligible economic
activities, but not taxonomy- aligned:
[monetary amount]
Additional, complementary disclosures: breakdown of numerator of the KPI
The proportion of Taxonomy-aligned exposures to financial and non-fi
-
nancial undertakings subject to Articles 19a
and 29a of Directive 2013/34/EU over total assets covered by the KPI:
For non-financial undertakings: Turnover-based: %
Capital expenditures-based: % For financial undertakings: Turnover-based: %
Capital expenditures-based: %
Value of Taxonomy-aligned exposures to financial and non-financial
undertakings subject to Articles 19a and 29a of Directive 2013/34/EU:
For non-financial undertakings: Turnover-based: [monetary amount]
Capital expenditures-based: [monetary amount] For financial undertakings:
Turnover-based: [monetary amount]
Capital expenditures-based: [monetary amount]
The proportion of taxonomy-aligned exposures to other counterparties
in over total assets covered by the KPI: Turnover-based: %
Capital expenditures-based: %
Value of taxonomy-aligned exposures to other counterparties:
Turnover-based: [monetary amount]
Capital expenditures-based: [monetary amount]
Standard template for the disclosure required under
Article 8 of Regulation (EU) 2020/852 (asset managers)
136
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
Disclosures according to Annex XII
ROW NUCLEAR ENERGY RELATED ACTIVITIES
1.
The undertaking carries out, funds or has exposures to research, development, demonstration
and deployment of innovative electricity generation facilities that produce energy from
nuclear processes with minimal waste from the fuel cycle.
NO
2.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction and safe operation of
new nuclear installations to produce electricity or process heat, including for the purposes of
district heating or industrial processes such as hydrogen production, as well as their safety
upgrades, using best available technologies.
NO
3.
The undertaking carries out, funds or has exposures to safe operation of existing nuclear
installations that produce electricity or process heat, including for the purposes of district
heating or industrial processes such as hydrogen production from nuclear energy, as well as
their safety upgrades.
NO
Fossil gas related activities
4.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction or operation of electricity
generation facilities that produce electricity using fossil gaseous fuels.
NO
5.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment, and
operation of combined heat/cool and power generation facilities using fossil gaseous fuels.
NO
6.
The undertaking carries out, funds or has exposures to construction, refurbishment and
operation of heat generation facilities that produce heat/cool using fossil gaseous fuels.
NO
Breakdown of the numerator of the KPI per environmental objective
Taxonomy-aligned activities –:
(1) Climate change mitigation Turnover: % CapEx:% Transitional activities: A% (Turnover; CapEx)
Enabling activities: B% (Turnover; CapEx)
(2) Climate change adaptation Turnover: % CapEx:% Transitional activities: A% (Turnover; CapEx)
Enabling activities: B% (Turnover; CapEx)
(3) The sustainable use and protec-
tion of water and marine re sources
Turnover: % CapEx:% Transitional activities: A% (Turnover; CapEx)
Enabling activities: B% (Turnover; CapEx)
(4) The transition to a circular
economy
Turnover: % CapEx:% Transitional activities: A% (Turnover; CapEx)
Enabling activities: B% (Turnover; CapEx)
(5) Pollution prevention and
con trol
Turnover: % CapEx:% Transitional activities: A% (Turnover; CapEx)
Enabling activities: B% (Turnover; CapEx)
(6) The protection and restoration
of biodiversity and ecosystems
Turnover: % CapEx:% Transitional activities: A% (Turnover; CapEx)
Enabling activities: B% (Turnover; CapEx)
Template 1 Nuclear and fossil gas related activities
I rapporteringen på Annex XII (Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter) har SpareBank 1 Nord-Norge screenet
utlånsporteføljen mot aktuelle NACE-koder beskrevet i delegert forordning (EU) 2021/2178 og tilhørende forordning
(EU) 2022/1214. Konsernets utlånsportefølje har begrenset eksponering mot NACE-koder nevnt i forordningen, og
selskaper med eksponering passer ikke til aktivitetsbeskrivelsen i vedlegg 1, delegert forordning (EU) 2022/1214.
Konsernets rapportering av Template 1 utløser derfor ikke rapporteringsplikt for Template 2-5.
137
Bærekraft og samfunn ▶ Miljø ▶ Taksonomi
138
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
SpareBank 1 Nord-Norge er lokalisert i arktiske strøk, hvor den globale oppvarmingen
siden 1979 har steget 3,8 ganger raskere
1
enn i resten av verden. Klimaendringer
påvirker verden på flere måter, og de påvirker det markedsområdet hvor konsernet
driver sin virksomhet. Konsernet erkjenner at strategi og forretningsmodell kan
ha både en positiv og en negativ påvirkning på klimaet. Dette kapittelet beskriver
hvordan konsernet jobber med klimaendringer i egen virksomhet med utgangspunkt i
rapporteringsstandarden ESRS E1 – Klimaendringer.
1
The Arctic has warmed nearly four times faster than the globe since 1979 | Communications Earth & Environment (nature.com)
3. Klimaendringer
3.1 Kobling mot strategi og
forretningsmodell
I forbindelse med dobbel vesentlighetsanalyse i 2024 er det identifisert flere typer påvirkninger, risikoer
og muligheter som kommer av klimaendringer, både for konsernet og dets verdikjede. Analysen som er
benyttet for å komme frem til disse er utviklet med utgangspunkt i kravene til ESRS 1 og EFRAGs veileder
om dobbelt vesentlighet, og tar for seg et selskaps impacts, risks, opportunites (IRO). Videre i dette
kapittelet vil forkortelsen IRO benyttes for å beskrive de påvirkninger, risikoer og muligheter som er
identifisert som vesentlige for konsernet. Konsernet har i 2024 identifisert 13 vesentlige IROer tilknyttet
klimaendringer, disse fremkommer i Tabell 3–1.
IRO NAVN IRO KATEGORI
PLASS I VERDIKJEDE
OPPSTRØMS EGEN DRIFT NEDSTRØMS
Naturnedbygging og svekkelse av økosystem Negativ påvirkning x
Klimatilpasning i kredittprosessen Fysisk risiko og
overgangsrisiko
x
Forsikringsutbetaling ved naturskader Fysisk risiko x
Lav strategisk betydning av bærekraft Overgangsrisiko x
Eiendommer med lav energikarakter Overgangsrisiko x
Risiko for mangel på etterlevelse av egne ambisjoner Overgangsrisiko x
Tabell 3–1:
Konsernets vesentlige klimarelaterte påvirkninger, risikoer og muligheter
139
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
Verden står overfor store klimarelaterte endringer og
potensielle ødeleggelser. I tillegg til konkret skade på
natur og økosystemer påvirker dette også finansiell
stabilitet i verden, og det påvirker SpareBank 1 Nord-
Norges forretningsmodell og evne til å skape verdi
over tid. Både fordi klimaendringer fører til risiko-
eksponeringer på grunn av fysiske klimaendringer, og
fordi det stilles økte regulatoriske krav til alle bransjers
innsats for å bremse klimaendringer og bidra til omstill-
ingen mot et lavutslippssamfunn – noe som utgjør en
overgangsrisiko. Finansbransjen er i den forbindelse
pekt på av EU som en del av løsningen for å få frem-
drift i det grønne skiftet. Dette blant annet gjennom
en rekke virkemidler iverksatt for at finansbransjen skal
bidra til å styre kapital i en grønnere retning, i tråd med
Parisavtalen. EUs direktiv for bærekraftsrapportering
(CSRD), EUs taksonomi og EU Green Bond standard er
eksempler på slike virkemidler. Ansvaret og mulig-
hetene som ligger i dette har de siste årene påvirket
SpareBank 1 Nord-Norges forretnings- og risikostrategi
med konkrete måltall og prioriteringer på området.
Styret i SpareBank 1 Nord-Norge har policyfestet at
konsernet skal ha en forretningsmodell forenlig med
en bærekraftig økonomi og forenlig med å begrense
global oppvarming i tråd med Parisavtalen. Herunder
er det vedtatt et langsiktig mål om nettonull i utlåns-
porteføljen, med definerte mål i konsernets plan for
omstilling «Veien mot netto-null». I 2024 har konsernet
endret sluttår på sitt langsiktige nettonull mål om
utslippskutt fra 2040 til 2050. Med bakgrunn i et behov
for å ha en ambisjon om utslippskutt som går i takt
med resten av samfunnet. Dette skal operasjonaliseres
gjennom en revidert omstillingsplan i 2025.
Konsernets doble vesentlighetsanalyse i 2024 identi-
fiserte flere IROer som har en direkte innvirkning på
konsernets motstandsdyktighet og forretningsmodell.
Herunder både risikoer, muligheter og negativ
påvirkning. Videre følger en nærmere beskrivelse av
hva som er identifisert i forbindelse med dette.
3.1.1 Negativ påvirkning
Konsernet anerkjenner at all virksomhet og verdi-
skaping potensielt kan ha en negativ innvirkning på
klimaet. Dette gjelder både egen drift, finansiering
og andre aktiviteter som et finanskonsern utfører.
Likevel peker den doble vesentlighetsanalysen på at
finansierte utslipp har den mest negative påvirkningen
på klimaet, gjennom at konsernets finansiering bidrar
til økte utslipp av klimagasser i atmosfæren. Dette
påvirker konsernets forretningsmodell på flere måter.
Både fordi økte klimagassutslipp kan føre til mer
klima- og naturødeleggelser, noe som igjen utsetter
alle aktiviteter i landsdelen for mer fysisk klimarisiko.
En risiko som utfordrer Nord-Norge spesielt på grunn
av en økonomi som er så avhengig av naturressurser.
I tillegg er økte utslipp i utlånsporteføljen forbundet
med økt omstillingsrisiko i form av politiske virkemidler,
som for eksempel forhøyet CO
2
-avgift. Gjennom gode
planer for reduksjon av klimagassutslipp forbundet
med finansiering kan konsernet redusere sin negative
påvirkning på klimaet, og dermed også bidra til å ta
ned risikoeksponering for egen del, for konsernets
kunder og for samfunnet.
Den negative påvirkningen knyttet til klimagassutslipp i
utlånsporteføljen overvåkes og rapporteres kvartalsvis
til konsernledelsen gjennom status på finansierte
klimagassutslipp (se kapittel 3.8.1).
IRO NAVN IRO KATEGORI
PLASS I VERDIKJEDE
OPPSTRØMS EGEN DRIFT NEDSTRØMS
Risiko for manglende ESG-kompetanse i beslutninger Fysisk risiko,
overgangsrisiko
x x
Markedsverdifall av panteobjekter Fysisk risiko og
overgangsrisiko
x
Tilgang på ESG-data Fysisk risiko og
overgangsrisiko
x x
Produkter og tjenester for grønn omstilling Mulighet x
Øke porteføljeandel av energieffektive bygg Mulighet x x
140
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
Mulighetene som ligger i det grønne skiftet for et
finanskonsern som SpareBank 1 Nord-Norge handler
blant annet om hvordan konsernet evner å bidra til den
grønne omstillingen, og omsette dette til produkter
og tjenester for kundene. For å lykkes er en viktig
forutsetning for konsernet å ha god kundeinnsikt i form
av ESG-data. Dette både til bruk i håndtering av risiko,
men også til å forstå markedets behov bedre.
Mulighetene som er avdekket er områder som har hatt
økt fokus for konsernet og SpareBank 1-alliansen i 2024.
Både gjennom utvikling av rammeverk og opplæring
for omstilling, men også konkret gjennom forretning-
smessige grep. Nærmere beskrivelse av konkrete tiltak
som er iverksatt fremgår av kapittel 3.5 Tiltak.
3.1.2 Muligheter
3.1.3 Risiko
Under standarden Klimaendringer ESRS E1 er
hoveddelen av rapporteringen som følger knyttet
til konsernets eksponering mot klimarisiko. Dette
refererer til risikoen for endringer i markedsverdien
av konsernets eiendeler som følge av klimaendringer,
og samfunnets respons på disse. Herunder er det to
hovedkategorier for risiko:
• Fysisk klimarisiko: Inkluderer akutte og kroniske
risikoer som oppstår fra klimapåvirkninger og
klimarelaterte farer, som for eksempel ekstremvær,
stigende havnivå og flom.
• Overgangsrisiko: Risikoer knyttet til politiske,
teknologiske og markedsmessige responser for
å redusere klimagassutslipp. Dette kan inkludere
endringer i reguleringer, teknologiske innovasjoner
eller endringer i markedsforhold.
Klimarisiko er en integrert del av konsernets over-
ordnede prosesser for risikostyring og internkontroll.
Dette innebærer at klimarisiko skal være en integrert
del av alle elementer ved konsernets virksomhet,
herunder sentrale styrende dokumenter, prosesser
og systemer. Det skal videre identifiseres, vurderes,
håndteres, overvåkes og rapporteres i henhold til
konsernets interne retningslinjer for risikostyring
og internkontroll.
Risikostrategi: Styret har vedtatt at konsernets risiko-
vilje relatert til klimarisiko er lav til moderat. Risikoviljen
er videre operasjonalisert gjennom flere kvantitative
måltall relatert til klimarisiko. Risikostrategien har de
seneste årene videreutviklet fokuset på identifisering
og måling av klimarisiko, og har for 2024 9 ulike måltall.
Med særlig økt fokus og ambisjonsnivå på eiendoms-,
havbruks- og fiskeriporteføljen, screening av BM-porte-
føljen via ESG-modulen, samt taksonomigrønn bolig- og
næringseiendom. Måltallene og definert risikovilje er
beskrevet nærmere under kapittel 1.4.2 i Tabell 1–9.
De forretningsstrategiske målene og risikoviljen
innen klimarisiko er operasjonalisert i følgende
styrende dokumenter:
• Policy for bærekraft: Se beskrivelse i
1.2 styring.
• Etiske retningslinjer (SNN-koden): Se beskrivelse i
1.2 styring.
• Kredittinnvilgelse og porteføljestyring: Utlån
utgjør konsernets kjernevirksomhet, og retnings-
linjene for kredittinnvilgelse og porteføljestyring
er fastsatt i de styrende dokumentene for
personmarkedet og for bedriftsmarkedet.
Konsernet finansierer ikke formål eller prosjekter
som har høy risiko for miljøskade, herunder
produksjon av fossil energi, og skal være varsom i
finansieringen av boliger med manglende eller svak
energikarakter. Videre er det bransjerelaterte krav
til klimarisikovurderinger.
• Likviditetsstyring: ESG-hensyn i finansiering er
fastsatt i policy for likviditetsrisiko, med mål om at
andelen grønn finansiering bør økes.
Klimarisiko identifiseres og vurderes på ulike nivåer,
og i forbindelse med ulike prosesser for risikostyring
og internkontroll:
• Dobbel vesentlighetsanalyse: Se beskrivelse om
dobbel vesentlighetsanalyse i 1.4.
• EUs taksonomi: Se kapittel 2. Taksonomi.
• Grønt finansrammeverk (GFF): Rammeverket for
grønn finansiering setter konsernet i stand til å
nyttiggjøre seg av grønne eiendeler.
• ICAAP: Gjennom den årlige samlede vurderingen
av konsernets risikoeksponering og kapitalbehov
(Internal Capital Adequacy Assessment Process,
ICAAP) foretas det en vurdering av konsernets
samlede risikoeksponering og kapitalbehov.
Dette inkluderer fremtidig kapitalbehov relatert til
141
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
3.2 Konsernets robusthet mot
klimaendringer
I den årlige samlede vurderingen av konsernets
risikoeksponering og kapitalbehov (ICAAP
1
) foretas det
en vurdering av konsernets samlede risikoeksponering
og kapitalbehov, inkludert eksponering mot klimarisiko.
I 2024 er det foretatt vurderinger og scenariotesting
av klimarisikoen i konsernets utlånsportefølje, både for
enkeltnæringer, sikkerhetsobjekter og i relasjon til ulike
scenariofremskrivinger på havnivåstigning, stormflo og
skred på kort-, mellomlang- og lang tidshorisont.
For å innsnevre og identifisere underliggende
vesentlige risikodrivere for klimarisiko, herunder over-
gangs- og fysisk risiko, vurderes bankens aktiva både
på enkelt- og porteføljenivå opp mot blant annet:
1
Internal Capital Adequacy Assessment Process
• Andel av samlet forvaltningskapital
• Andel av samlet resultatbidrag
• Andel av samlet scope 3-utslipp
• Konsentrasjon relatert til geografisk lokasjon
Noen spesifikke analyser og stresstester som foretas
på bankens aktiva relatert til klimarisiko redegjøres
overordnet for i det følgende.
klimarisiko. Konsernets klimarisikoeksponering er
vurdert gjennom klimascenarioer for ulike næringer
og lokasjoner, klimarisiko spesifikt for konsentrerte
og vesentlige næringer i utlånsporteføljen, samt i
konsernets sikkerhetsportefølje.
• Risikostrategi: I forbindelse med fastsettelse
av konsernets risikovilje foretas det analyser og
vurderinger av alle vesentlige risikoer, herunder
klimarisiko. Analysene foretas både på kort,
mellomlang og lang tidshorisont.
• Risikovurderinger: I henhold til konsernets
rammeverk for risikovurdering skal alle vesentlige
beslutninger, herunder strategiske beslutninger,
investeringsbeslutninger, produktutvikling mv.,
risikovurderes slik at alle relevante risikoer identi-
fiseres, vurderes og håndteres. Risikoområder som
skal vurderes inkluderer både initiativuavhengige og
-avhengige områder. ESG-risiko, inkludert eksplisitt
vurdering av klimarisiko, inngår i den obligatoriske
initiativuavhengige vurderingen.
• Løpende overvåking og rapportering: Det foretas
løpende rapportering til styret og ledelsen der
konsernets risikoeksponering og -håndtering
av klimarisiko vurderes eksplisitt. Se 1.2.1.2 for
nærmere beskrivelse av innholdet i de
ulike rapporteringene.
142
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
SpareBank1 Nord-Norge har sammen med SpareBank 1-
alliansens Kompetansesenter for Kredittmodeller (KFK)
implementert stresstesting av ESG-risiko i eksisterende
rammeverk for IFRS9-modellen for utlånstap. Formålet
med stresstesting av ESG er å identifisere kunder og
bransjer som under ulike ESG-scenario vil kunne få
en økning i forventede utlånstap, og dermed hvilke
kunder og bransjer som banken burde ha et økt
ESG-fokus på i tiden fremover. Dette skal være med å
styrke bankenes objektive vurderinger av virkningen
av klimarisiko på tapsavsetningene i IFRS 9-modellen.
Metodiske tilnærminger og anvendte scenarioer
er fremdeles i en testfase og vil videreutvikles i de
kommende årene.
Modellen er bygget opp med utgangspunkt i NGFS
(Network of Central Banks and Supervisors for
Greening the Financial System), klimaforskning og
scenarioer. NGFS er et nettverk av sentralbanker og
tilsynsmyndigheter som arbeider for et grønnere
finanssystem. Scenarioene som er utviklet av NGFS skal
gi et felles utgangspunkt for beregning av klimarisiko i
det finansielle systemet. Scenarioene som er valgt på
nasjonalt nivå fra NGFS er følgende:
Base case: Scenarioet «Dagens politiske retnings-
linjer» antar at gjeldende politikk blir opprettholdt,
noe som fører til høy fysisk risiko siden det ikke
innføres mer ambisiøse tiltak. Det innebærer kun at
gjeldende politiske tiltak blir iverksatt, og det kan
føre til utfordringer knyttet til klimaendringer og
påfølgende påvirkning på miljø og samfunn. Dette
inkluderer irreversible endringer som blant annet
høyere havnivåstigning. Det forventes videre et fall i
eiendomsprisene i scenarioet. I scenarioet er det viktig
å vurdere de langsiktige konsekvensene og iverksette
nødvendige tiltak for å redusere risikoen. Under dette
scenarioet forventes det er en temperaturøkning
på 2,9 °C.
Best case: Scenarioet «Beste utfall» er tilsvarende
base case, ref. ovenfor, men har ingen fall i boligpriser
og andre sikkerhetsverdier. Under dette scenarioet
forventer man er en temperaturøkning på 2,9 °C, i tråd
med base case.
Fragmentert verden: Scenarioet antar at det vil være
en divergerende og forsinket klimapolitikk. Land med
netto null-mål oppnår bare delvis målene (80 prosent
av målet), mens de andre landene følger gjeldende
politikk. Scenarioet fører til høy fysisk risiko og høy
overgangsrisiko. Under dette scenarioet forventer man
en temperaturøkning på 2,3 °C.
Kundenes ESG-risiko vurderes ved kredittinnvilgelse,
og det gjøres ved bruk av ESG-modulen (se nærmere
beskrivelse av modulen under kapittel 3.9.1). Hver
enkelt kundes ESG-score relatert til overgangsrisiko, fra
bankens ESG-modul, innarbeides i ovennevnte stress-
testmodell, og anvendes til å diskriminere ESG-relatert
stress på både kunde- og bransjenivå i hvert av de tre
scenarioene. Dette innebærer at bransjer og kunder
som har høy score i modulen får en lavere misligholds-
sannsynlighet i et spesifikt NGFS-scenario, mens kunder
og bransjer som får en lav score i modulen får en
høyere misligholdssannsynlighet.
Konsernet anvender resultatene fra stresstestingen til
å vurdere finansiell robusthet på kort, mellomlang og
lang tidshorisont. I tillegg anvendes resultatene i det
videre arbeidet med å identifisere kunder, porteføljer
og bransjer som det er kritisk at konsernet har en
tydelig omstillingsstrategi for i de kommende årene.
Konsernet forventer at det må foretas ytterligere
tilpasninger i løpet av 2025 for å kalibrere NGFS-
scenarioene til norske makroforhold, samt som følge av
eventuelle føringer fra Finanstilsynet og EBA gjennom
kommende lovkrav og veiledninger til scenarioanalyser
og generell stresstesting.
3.2.1 Fremskriving av utlånstap IFRS9-modell
143
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
I tillegg til å vurdere finansiell robusthet på porte-
føljenivå, anvender konsernet kartdata på fysisk risiko
knyttet til eiendom som er stilt som sikkerhet for bank-
ens utlån til både bedrifts- og personmarked. Denne
dataen anvendes til å vurdere grad av konsentrasjon
mot geografiske områder med forhøyet fysisk risiko,
som videre kan gi indikasjoner på samlet eksponering
mot sikkerheter som i fremtiden kan ha økt risiko for et
betydelig verdifall. Konserner har blant annet anvendt
dette datagrunnlaget til å foreta endringer i styrende
dokumenter knyttet til innvilgelsesprosessen, hvor det
eksempelvis er etablert krav om å utrede eventuelle
flagg på forhøyet fysisk risiko, før lån innvilges. Data-
grunnlaget anvendes også til å estimere potensielle
monetære effekter av naturskader på bankens sikker-
heter innenfor et gitt geografisk område i forbindelse
med ICAAP.
3.2.2 Fysisk risiko i eiendomsporteføljen
3.2.3 Overgangsrisiko på eiendomsporteføljen
3.2.4 Overgangsrisiko på øvrige sikkerheter
For å nå både interne mål og EUs mål for reduserte
utslipp i 2030, og kun nullutslippsbygg fra og med
2050, vil boliger og næringsbygg i Nord-Norge, og
Norge for øvrig, ha behov for betydelige oppgra-
deringer i tiden fremover. Konsernet anvender data
fra eiendomsverdi som gir innsikt i hvor stor andel av
eiendomsporteføljen som har gyldig energimerking,
samt hvordan energimerkede sikkerheter fordeler
seg på de respektive energimerkeklassene. I tilfeller
hvor offisielle energimerker ikke foreligger, har banken
tilgjengelig data også på estimerte energimerker.
Estimatene anvendes til å supplere vurderingene rundt
samlet eksponering for overgangsrisiko på hele eien-
domsporteføljen. Det er videre implementert årlige
måltall for energimerking i risikostrategi for å overvåke,
og sikre at porteføljen beveger seg i riktig retning frem
mot bankens langsiktige nullutslippsmål.
Det foretas også analyser av konsentrasjon av utlån og
tilhørende depotsikkerheter på objekts- og bransjenivå
på porteføljen for øvrig. Dette for å identifisere hvilke
kunder og bransjer som kan være særskilt utsatt for
overgangsrisiko, og som samtidig representerer en
vesentlig andel av bankens samlede aktiva. Funn fra
disse analysene anvendes i utarbeidelse av policykrav
ved kredittinnvilgelse for å regulere maksimale tillatte
løpetider for særskilt eksponerte bransjer, som på
mellomlang og lang sikt vurderes å ha forhøyet over-
gangsrisiko. Funnene anvendes også, sammen med
resultater fra IFRS9-stresstest (nevnt over), til å
fokusere konsernets videre arbeid med bransje-
spesifikke omstillingsplaner.
144
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
3.3 Overgangsplan
3.4 Styringsdokumenter
SpareBank 1 Nord-Norge rapporterer ikke på
omstillingsplan for 2024, men planlegger å revidere og
rapportere på denne i tråd med ESRS E1s krav i løpet
av 2025.
Policy for bærekraft setter de overordnende føringene
for arbeidet med konsernets ambisjoner og langsiktige
mål på bærekraftsområdet, og legger føringer på
hvordan konsernets forretningsmodell skal være foren-
lig med overgang til en bærekraftig økonomi og med å
begrense global oppvarming i tråd med Parisavtalen.
Risikostrategi og forretningsstrategi inneholder begge
konkrete tiltak for hvordan konsernet jobber med å
tilpasse sin virksomhet for forventede klimaendringer,
og redusere negativ virkning på klimaet. Videre har
flere styringsdokumenter til formål å håndtere temaene
ytterligere. I disse håndteres ett eller flere av de vesen-
tlige IROene relatert til klimaendringer (se Tabell 3–2).
STYRINGSDOKUMENT BESKRIVELSE
ØVERSTE ANSVARLIG
OPERASJONELT VEDTAR DOKUMENT
Forretningsstrategi Konsernets strategi bygget rundt verdiskaping for konsernets
kunder, samfunnet og konsernet. Fra og med 2025 defineres
«klimatiltak» som et strategisk prinsipp.
Alle Styret
Risikostrategi Fastsetter konsernets risikovilje kvalitativt og kvantitativt. Egne
måltall relatert til klima og klimatilpasning rapporteres til styret
kvartalsvis.
Konserndirektør
Risikostyring
Styret
Policy for bærekraft Beskriver hvilke overordnede føringer, prinsipper, mål om lang-
siktige konsernet har innenfor bærekraft.
Konserndirektør
Konsernfinans
Styret
Kredittpolicy Prioritering av markedsområder, bransjer og eksponering.
Definerer bestemmelser for håndtering av klimarisiko i ulike
bransjer.
Konserndirektør
Bedriftsmarked
Styret
Policy for
eierstyring
Policy som legger føringer for hvordan konsernet skal opptre
som eier. Inneholder prinsipper rundt håndtering av ESG-risiko.
Herunder blant annet krav til rapportering på klimagassutslipp
og taksonomi for vesentlige selskaper.
Konserndirektør
Konsernfinans
Styret
Grønt finans-
rammeverk
Beskriver konsernets krav til utlån som kan brukes til grønn
finansiering. Inneholder krav til ESG-risiko og energiforbruk.
Konserndirektør
Konsernfinans
Konserndirektør
Konsernfinans
Grønt produkt-
rammeverk og rammev-
erk for overgangs-
finansiering
Rammeverk som er utviklet for alle bankene i SpareBank 1
Alliansen som kan brukes til utvikling av grønne produkter.
Konserndirektør
Innovasjon og
forretnings-
utvikling,
Konserndirektør
Bedriftsmarked
SB1-alliansen
Tabell 3–2:
Styringsdokumenter relatert til de vesentlige IROene tilknyttet klimaendringer.
145
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
BESKRIVELSE AV TILTAKET TIDSHORISONT OMFANG OG UTFALL
Alle bedriftsmarkeds kunder >5 MNOK
scores i ESG-modul.
2022 →
Modellen videreutvikles årlig.
ESG-modulen er et viktig virkemiddel i
omstilling av konsernets bedriftskunder.
Denne benyttes i forbindelse med kred-
ittinvilgelse for å kartlegge risikobildet i
BM-porteføljen, samt identifisere de mest
sentrale IROene.
Modulens struktur og oppbygging kan
kort oppsummeres med følgende:
• Separat score for fysisk risiko, over-
gangsrisiko, samfunnsansvarsrisiko
og selskapsstyringsrisiko på kunden.
• Iboende bransjerisiko for å gjen-
speile at bransjer har ulikt utgang-
spunkt.
• Spørsmål som kan bidra til god
rangeringsevne gis større vekting i
ESG-scoren, mens øvrige spørsmål
gis lavere vekting.
• 12 ulike bransjespesifikke moduler
sikrer at kundens score baserer seg
på den aktuelle bransjens spesifikke
risikoer og muligheter.
Det ble i 2023 opprettet en egen KPI for
å øke fokuset på integrering av modellen
i organisasjonen. Måltallet ble videreført
i 2024, med et høyere ambisjonsnivå.
Ambisjonsnivået settes høyere også for
2025, i tillegg til at enkelte kunder med
særskilt lav ESG-score måtte behandles
på et høyere beslutningsnivå. Effekten
av dette tiltaket er en synliggjøring av
bransjers eksponering mot ESG-risiko.
Effekten av dette tiltaket er en synlig-
gjøring av bransjers eksponering mot
ESG-risiko. Samt bidra til å øke fokuset på
hvordan vi skal omstille disse kundene i
hele organisasjonen.
3.5 Tiltak
Konsernet har iverksatt flere ulike tiltak for å håndtere
klimaendringer i form av å redusere klimagassutslipp
og for å gjennomføre klimatilpasning. De ulike tiltakene
er knyttet til de IROene som er definert under ESRS E1
Klimaendringer. Rapportering på iverksatte tiltak deles
opp i følgende hovedkategorier:
1. Åpenhet og rapportering
2. Grønne produkter og tjenester
3. Kompetanse
3.5.1 Åpenhet og rapportering
Gjennom arbeid med rapportering på bærekraft i
henhold til CSRD oppnår konsernet mer åpenhet
om egen virksomhets klimafotavtrykk, samt tiltak
iverksatt for å redusere klimagassutslipp og
klimatilpasningstiltak.
Tabell 3–3 gir en beskrivelse av de mest
sentrale tiltakene.
Tabell 3–3:
Tiltak for åpenhet og rapportering
146
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
Videre har konsernet i 2024 gjennomført følgende
tiltak med indirekte effekt på reduksjon av klimagass-
utslipp og klimaendringer:
• Ny metode for klimaregnskap er innført for klima-
regnskap 2024
• Samfunnsløftet har i 2024 tilbudt gratis klimaregn-
skap til bedrifter, lag og foreninger i Nord-Norge
gjennom et samarbeid med Energy.ai
• Konsernsjef mottar kvartalsvis rapportering på
finansierte utslipp i tråd med konsernets langsiktige
nullutslippsmål
• Øke kvaliteten på analyse over finansierte utslipp.
Dette blant annet gjennom bidrag til Finans Norges
arbeid med utvikling av veileder for rapportering på
finansierte utslipp i norsk finansbransje. Effekten av
dette kommer indirekte i form av at data om utslipp
presenteres på en homogen måte som lettere lar
seg sammenligne på tvers av bransjen.
• Konsernet deltar i perioden 2024–2026 i et
SINTEF-prosjekt som har til formål å fremskaffe og
presentere data relatert til klima for fiskeribransjen.
Effekten av dette tiltaket er indirekte i form av mer
kunnskap om klimagassutslipp og andre bærekrafts-
forhold i fiskeribransjen.
• Konsernet har sammen med SpareBank 1-alliansen
deltatt i flere prosjekter relatert til utvikling av
ESG-dataprodukter og øking av datakvalitet på
ESG-rapportering. Effekten av dette materialiserer
seg gjennom mer presis klimadata til bruk i
rapportering, prising og kredittgivning.
3.5.2 Grønne produkter og tjenester
Ved å tilby kunder grønne lån, omstillingsprodukter
eller tjenester i form av klimaregnskap kan konsernet
bruke sin påvirkningskraft for å bidra til bærekraftig
utvikling. Dette er identifisert som en egen mulighet
i konsernets doble vesentlighetsanalyse. Muligheten
relateres seg både til konkrete produkter og tjenester,
samt tilgang på riktig ESG-data som for eksempel
energimerker. Det å skape incentiver for grønn
omstilling gjennom låneprodukter kan påvirke til
at flere gjør grønne investeringsvalg, samt styrke
konsernets portefølje gjennom redusert klimarisiko-
eksponering.
Tabell 3-4 gir en beskrivelse av de mest
sentrale tiltakene.
BESKRIVELSE AV TILTAKET TIDSHORISONT OMFANG OG UTFALL
Utvikling av grønne rammeverk til finan-
siering og funding. I løpet av 2024 er
følgende iverksatt:
• Revidert grønt finansrammeverk
• Utvikling av grønt produkt-
rammeverk (SB1-alliansen)
• Utvikling av grønt omstillings-
rammeverk 2025 (SB1-alliansen)
2024 → Rammeverkene definere hvilke kriterier
som må svares ut for å være i tråd med
taksonomi og konsernets forventing
til grønn omstilling. Effekten av dette
skal utgjøre incentiver for kunder på
investeringer som beviselig bidrar til
utslippsreduksjon.
Regnskapshuset SpareBank 1 Nord-
Norge har i løpet av 2024 etablert et
eget team innenfor bærekraftsråd-
givning. Selskapet utvikler tjenester
innenfor klimaregnskap, åpnehetsloven
og annen rapportering.
2024 → Effekten av dette tiltaket er at konsernet
kan bidra til å øke kunnskapen i
markedet om hvordan både store og
små aktører kan dreie sin virksomhet i en
mer bærekraftig retning og rapportere
korrekt på sine klimagassutslipp. Det er
3 personer som jobber i dette teamet
i 2024.
Videre har konsernet i 2024 gjennomført følgende
tiltak med indirekte effekt på reduksjon av klimagass-
utslipp og klimaendringer:
• Å øke andelen faktiske energimerker i bolig- og
næringseiendomsporteføljen er et viktig tiltak
for energiforbedring. Tiltaket sikrer også bedre
kunnskap om eksisterende risikoeksponering i
porteføljen. Effekten av dette tiltaket vil føre til
utslippskutt i finansierte utslipp og bedre data-
kvalitet på beregning av utslipp i denne delen
av porteføljen. I tillegg vil mer presis data om
kundenes energiforbruk gi nødvendig innsikt slik at
konsernet skal kunne spore energiforbedringstiltak
i porteføljen.
Tabell 3–4:
Tiltak for grønne produkter og tjenester
147
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
BESKRIVELSE AV TILTAKET TIDSHORISONT OMFANG OG UTFALL
Kurs for alle ansatte om konsernets
langsiktige nettonull-mål og plan for
omstilling.
Kurset har vært obligatorisk i 2024 Gjennomføringsgrad: 88 prosent
Effekten av dette er at alle konsernets
ansatte skal forstå mer av et finans-
konserns rolle i det grønne skiftet, og
hva som kreves for å kutte utslipp i
utlånsporteføljen.
3.5.3 Kompetanse
Konsernets har de siste årene hatt fokus på ansattes
kompetanse på ESG. Riktig kompetanse på bærekraft
er en forutsetning for å lykkes med egen omstilling
gjennom beslutninger som tas, og for å kunne rådgi
markedet på best mulig måte. Dette er også et viktig
tiltak for å håndtere flere av IROene definert i konser-
nets vesentlighetsanalyse. Konsernet erkjenner likevel
at tematikken er kompleks, og i mange tilfeller trengs
bransje- eller fagspesifikk opplæring. Det forventes
at dette er arbeid som må videreutvikles i årene
som kommer.
Tabell 3-5 gir en beskrivelse av de mest
sentrale tiltakene.
Videre har konsernet i 2024 gjennomført følgende
tiltak indirekte effekt på reduksjon av klimagassutslipp
og klimaendringer:
• Opplæring om bruken av ESG-modulen til
bedriftsmarkedsrådgivere, med særlig fokus på
bransjeopplæring innen transport og landbruk
• Konsernets stipendordning for egne ansatte
har siden 2022 prioritert utdanningsforløp innen
bærekraft, klimarisiko og det grønne skiftet.
• Bærekraftsundersøkelsen lansert på kbnn.no er
en omfattende undersøkelse som belyser holdnin-
gene til bærekraft blant innbyggere, bedrifter og
kommuner i Nord-Norge. Undersøkelsen synliggjør
hvilke drivere og barrierer som finnes for omstilling,
utvikling, prioriteringer og ulike tiltak.
3.5.4 Planlagte tiltak framover
I tillegg til å videreføre tiltak og styrke klimaeffekten i
tiltakene nevnt i kapittel 3, er følgende tiltak planlagt
for 2025:
• Revidere konsernets omstillingsplan i tråd med
rapporteringskravene til omstillingsplan i ESRS E1,
samt konkretisere hvilke virkemidler konsernet har
til rådighet for omstilling i tråd med utslippsbaner i
omstillingsplanen.
• Det vil i løpet av 2025 være fokus på å implmentere
grønt omstillingsrammeverk gjennom produkter og
styrke konsernets kompetanse på omstilling.
Tabell 3–5:
Tiltak for kompetanse
148
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
3.6 Mål
Konsernet har gjennom Policy for bærekraft vedtatt et
mål om nettonull i utlånsporteføljen i 2050. Dette skal
i løpet av 2025 operasjonaliseres ytterligere gjennom
en omstillingsplan. Når det i det videre refereres til
nettonullmål, gjelder det konsernets langsiktige mål om
utslippskutt. Konsernet har ikke etablert mål relatert til
utslippskutt, utover det nevnte nettonull-målet.
SpareBank 1 Nord-Norge har likevel gjennom
Risikostrategi fastsatt kvantitative måltall knyttet til de
klimarelaterte risikoene og mulighetene. De konkrete
måltallene er fastsatt med utgangspunkt i konsernets
langsiktige mål om utslippskutt, men grunnet både
usikkerhet i datakvalitet og målemetodikk er det
planlagt årlig kalibrering av måltallene basert på ny
kunnskap, informasjon eller nye datakilder. Måltallene
som er beskrevet i risikostrategien baserer seg ikke på
vitenskapsbaserte metoder, men en forventning om
hvor mye konsernet må forbedre måltallene årlig for
å på lengre sikt kunne oppnå konsernets langsiktige
mål om utslippskutt. Vitenskapsbaserte måltall er
inntil videre ikke vurdert som hensiktsmessig å måle
i risikostrategien, dette skyldes både kompleksitet
og manglende datakvalitet. Måltall som støtter opp
om vitenskapsbaserte mål vil i fremtiden inkluderes i
risikostrategien der det anses som relevant.
Relevante fagmiljø har vært involvert i utarbeidelse av
samtlige måltall. Fagmiljøene har videre foretatt tilpas-
ninger i underliggende styringsdokumenter hvert miljø
er ansvarlig for, for slik å adressere og operasjonalisere
endringer foretatt i Risikostrategien ut til organisas-
jonen. Dette gjelder for samtlige måltall beskrevet
under, og det er derfor ikke redegjort eksplisitt for
interessentinvolvering på hvert enkelt mål.
Andel energimerket boligeiendom: Konsernet hadde
i 2024 en målsetning om å øke antall energimerkede
boligeiendom med minimum 4 p.p., sammenlignet med
utgående referanseverdi fra 2023. Konsernet hadde i
år positiv utvikling i antall merkede og det gjelder
spesielt økning i energiklasse A og B. Måltallet for
2024 ble oppnådd og bidrar til økt datakvalitet
for vurdering av utvikling i porteføljen mot
konsernets bærekraftsambisjon.
I måltallet for 2025 blir ambisjonsnivået økt til 5 p.p.
økning i antall merkede boligeiendom, sammenlignet
med utgående referanseverdien fra 2024.
Andel energimerket næringseiendom: Konser-
net hadde i 2024 en målsetning om å øke antall
energimerkede næringseiendom med minimum 4 p.p.,
sammenlignet med utgående referanseverdi fra 2023.
Konsernet hadde i år positiv utvikling i antall merkede
og det gjelder spesielt økning i energiklasse A til D,
måltallet ble 98 % måloppnående i 2024.
I måltallet for 2025 blir ambisjonsnivået økt til 5 p.p.
økning i antall merkede boligeiendom, sammenlignet
med utgående referanseverdi fra 2024.
Andel energimerket boligeiendom A-D: Konser-
net hadde i 2024 en målsetning om å øke antall
energimerkede boligeiendom i energiklasse A-D,
sammenlignet med totalt antall merkede i energiklasse
A-F med utgående referanseverdi fra 2023. Konsernet
hadde en positiv utvikling i andel i energiklasse A-D og
ble måloppnående i 2024.
Måltallet er fra 2025 erstattet av indikatoren
Taksonomiforenlig boligeiendom som adresserer de
mest energieffektive boligene.
Andel energimerket næringseiendom A-D:
Konsernet hadde i 2024 en målsetning om å øke antall
energimerkede næringseiendom i energiklasse A-D,
sammenlignet med totalt antall merkede i energiklasse
A-F med utgående referanseverdi fra 2023. Konsernet
hadde en sterk positiv utvikling i andel i energiklasse
A-D og ble måloppnående i 2024.
Måltallet er fra 2025 erstattet av indikatoren
Taksonomiforenlig næringseiendom som adresserer de
mest energieffektive næringsbyggene.
Andel volum kvalifisert til grønt finansrammeverk
(GFF): Konsernet hadde i 2024 et mål om å øke andelen
volum som kvalifiserer for kriteriene i GFF med 5 p.p.,
sammenlignet med utgående referanseverdi fra 2023.
Metodikken i grønt finansrammeverk er under løpende
utvikling og banken har i løpet av 2024 satt strengere
krav til enkelte bransjer basert på score i ESG-modulen
og ny kunnskap om markedsstandarder. Konsernet ble
ikke måloppnående i 2024, men det skyldes i stor grad
strengere kriterier.
Risikoindikatoren andel kvalifisert til kriteriene GFF
videreføres i 2025 med et mål om 5 p.p. økning mot
utgående referanseverdi for 2024.
3.6.1 Måltall risikostrategi 2024
149
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
Andel BM-porteføljen som har blitt scoret i ESG-
modulen: Konsernet hadde i 2024 et mål om å øke
andelen BM-volum som er scoret i ESG-modulen med
36 p.p., sammenlignet med utgående referanseverdi
fra 2023. Måltallet skal gi konsernet økt datatilgang for
å avdekke kunder med høyere risikoprofil innen ESG.
Måloppnåelsen for 2024 ble 87 %.
Risikoindikatoren andelen BM-volum som er scoret i
ESG-modulen videreføres i 2025 med et mål om 20 p.p.
økning mot utgående volum fra 2024.
Andel elektriske personbiler: Konsernet hadde i 2024
et mål om å øke antall innvilgede førstegangsregis-
trerte elektriske biler med 3 p.p., sammenlignet med
utgående referanseverdi fra 2023. Måltallet er satt
med utgangspunkt målsetning om andel elektriske
førstegangsfinansierte biler i nasjonal transportplan.
Måloppnåelsen for 2024 ble 86 %.
Risikoindikatoren tas ut av konsernets risikostrategi
fra 2025, men vil følges videre opp i datterselskapets
risikostrategi.
ESG-krav for deler av konsentrasjonsrisikorammer
for enkeltbransjer: Noen bransjespesifikke konsen-
trasjonsrammer tillater høyere vekst som følge av at
engasjementene kvalifiserer for kriteriene til grønn
omstilling i GFF. Rammeutnyttelsen til konsentrasjons-
rammene hadde ved utgangen av 2024 fortsatt stort
handlingsrom for å ta inn nye grønne eiendeler.
Risikoindikatoren videreføres i konsernets risikostrategi
for 2025, og øker i tillegg andelen grønn ramme for
enkelte næringer.
I løpet av 2024 har konsernet utviklet og utvidet antall
måltall for ESG, dette på bakgrunn av resultater i 2024,
samt økt fokus på rapportering gjennom blant annet
CSRD. Måltallene ble besluttet av Styret i desember
2024 og vil ha virking fra og med 2025 i konsernets
Risikostrategi. Disse beskrives nærmere under her:
Andel taksonomiforenlig boligeiendom: Konsernet
har i 2025 innført et nytt måltall som måler taksonomi-
forenlig volum for boligeiendom mot utgående
referanseverdi for 2024. Målsetningen er en økning på
minimum 5 p.p. ved utgangen av 2025 og skal bidra
til at konsernet gjør utgående kundeinitiativ for å øke
andelen grønn portefølje.
Andel taksonomiforenlig næringseiendom: Konsernet
har i 2025 innført et nytt måltall som måler taksonomi-
forenlig volum for næringseiendom mot utgående
referanseverdi for 2024. Målsetningen er en økning på
minimum 5 p.p. ved utgangen av 2025 og skal bidra
til at konsernet gjør utgående kundeinitiativ for å øke
andelen grønn portefølje.
Maksimalt volum med lav ESG-score: Konsernet har
etablert et nytt måltall i 2025 som skal håndtere over-
gangsplanleggingsprosessen og samhandling med
motparter med forhøyet ESG-risiko (lav ESG-score).
Volumet på kunder som scores med høy ESG-risiko i
ESG-modulen vil måtte besluttes på et høyere beslut-
ningsnivå, gitt at terskler for engasjementsstørrelse
aktualiseres. Volumet på kunder med lav ESG-score
kan maksimalt øke med 3,5 p.p. sammenlignet med
utgående referanseverdi fra 2024. Konsernet har et
overordnet mål om netto null utslipp i utlånsporteføljen
innen 2050.
3.6.2 Måltall risikostrategi 2025
3.6.3 Konsernets langsiktige nullutslippsmål
Konsernet langsiktige mål for utslippskutt er satt til
nullutslipp i utlånsporteføjen 2050. Dette for å ha et
mål i tråd med nasjonale mål i tråd med Parisavtalen og
norsk Lov om klimamål.
Målet er satt med referanseverdi for 2024. Målet skal
operasjonaliseres ytterligere i løpet av 2025 gjennom
en omstillingsplan i tråd med kravene i ESRS E1.
150
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
3.8 Klimagassregnskap
SpareBank 1 Nord-Norges klimaregnskap for 2024 er
utarbeidet i tråd med rapporteringskravene i ESRS og
GHG-protokollen. Klimaregnskapet er en oversikt over
konsernets utslipp fordelt på ulike kategorier og dekker
utslipp fra alle selskapene som inngår i det regnskaps
-
messige konsernet. Dette inkluderer følgende selskap:
• SpareBank 1 Nord-Norge AS
• Eiendomsmegler 1 Nord-Norge AS
• Fredrik Langes Gate 20 AS
• Sparebank 1 Regnskapshuset Nord-Norge AS
• Sparebank 1 Finans Nord-Norge AS
• Sparebank 1 Nord-Norge Portefølje AS
Konsernets driftsrelaterte utslipp beregnes basert på
enten fysiske data eller økonomiske data og Asplan
Viak AS har bistått konsernet i dette arbeidet. Fysiske
data relateres direkte til aktiviteten som genererer
utslippet av klimagasser (f.eks antall liter bensinforbruk)
og anses derfor å være av høy kvalitet. Økonomisk data
er regnskapsdata som videre knyttes til sektorsnittede
utslippsfaktorer i Asplan Viak AS sin Klimakostmodell
for å estimere utslipp. For mer informasjon se vedlegg
Beregningsmetodikk for driftsrelaterte utslipp. Klima-
regnskapet inneholder tre overordnede kategorier:
• Scope 1
Dette er direkte klimagassutslipp fra kilder som
Sparebank 1 Nord-Norge eier eller kontrollerer.
Utslipp som rapporteres i Scope 1 stammer fra
konsernets tre firmabiler. Utslippet beregnes basert
på fysiske data om drivstofforbruk.
• Scope 2
Dette er indirekte utslipp fra produksjonen av
elektrisitet, oppvarming og nedkjøling som
Sparebank 1 Nord-Norge kjøper for å kunne drifte
konsernets kontorer og lokaler. Utslipp som rappor
-
teres i Scope 2 stammer fra konsernets forbruk av
strøm og fjernvarme og beregnes i hovedsak basert
på fysiske data om kWh.
• Scope 3
Dette er alle øvrige indirekte utslipp som forårsakes
i konsernets verdikjede. Scope 3 består av 15 kate
-
gorier, og SpareBank 1 Nord-Norge rapporterer på
utslipp i 9 av disse. Utslippene det rapporteres om
kommer eksempelvis fra produksjonen av innkjøpte
varer og tjenester, ansattes forretningsreiser, og
fra konsernets finansieringer. En oversikt over de
inkluderte og ekskluderte Scope 3 kategoriene kan
sees i Tabell 3-7.
Konsernets Scope 3 utslipp beregnes med ulik
metodikk avhengig av utslippskategori. Metodikken
for utslipp oppstrøms rapportert i kategori 1-8
inkluderer en kombinasjon av fysiske og økonomiske
data. For konsernets utslipp nedstrøms rapportert
i kategori 13 og 15 har det blitt benyttet ulik data
avhengig av tilgjengelighet. Se 3.8.1 Finansierte
utslipp for nærmere informasjon.
3.7 Energiforbruk og miks
Konsernets energiforbruk relatert til egen aktivitet
fordelt på energikilder kan sees i Tabell 3-6. Energi
-
forbruket inkluderer konsernets forbruk av drivstoff,
strøm og fjernvarme. Fordelingen mellom energikildene
baserer seg på markedsbasert metode for strøm. For
fjernvarme har energikildefordelingen blitt beregnet
basert på energikildefordelingen av fjernvarme i Tromsø
og på SSB 10513 Avfallsregnskapet,
ENERGIKILDER ENERGIFORBRUK (MWh)
Fossile kilder 1 196,36
Kjernekraft 72,23
Fornybare kilder 3 221,06
Totalt 4 489,65
Tabell 3-6:
Konsernets energiforbruk fordelt på energikilder.
151
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
SCOPE 3 KATEGORIER INKL./EKSKL. KOMMENTAR
1 Kjøpte varer og tjenester Inkludert Basert på kostnader konsernet har tilknyttet innkjøp av varer og tjenester
2 Kapitalvarer Inkludert Basert på årets investeringer, eksempelvis kjøp av bygg, kontormøbler
3 Drivstoff- og energirelaterte
aktiviteter (ikke inkludert i Scope 1 og
Scope 2)
Inkludert Basert på utslipp tilknyttet drivstoff- og energiforbruk som ikke rapporteres i
Scope 1 og Scope 2
4 Oppstrøms transport og distribusjon Inkludert Basert på kostnader konsernet har tilknyttet porto/frakt
5 Avfall generert fra drift Inkludert Basert på kostnader konsernet har tilknyttet avfallshåndtering
6 Forretningsreiser Inkludert Basert på fysiske data og kostnader tilknyttet konsernets reisevirksomhet
7 Ansattependling Ekskludert Konsernet innhenter ikke data om hvordan de ansatte reiser til arbeidsplassen.
8 Oppstrøms leiede eiendeler Inkludert Basert på kostnader konsernet har tilknyttet leie av lokaler, maskiner/utstyr,
transportmidler og parkering
9 Nedstrøms transport og distribusjon Ekskludert Konsernet benytter i svært begrenset grad transport i forbindelse med salg av
sine produkter
10 Prosessering av solgte produkter Ekskludert Konsernet forårsaker ikke prosesseringsutslipp da konsernet ikke selger fysiske
produkter, men er en tjenestetilbyder
11 Bruk av solgte produkter Ekskludert Konsernet forårsaker ikke utslipp tilknyttet bruk av konsernets tjenester da
konsernet ikke tilbyr fysiske produkter, men er en tjenestetilbyder
12 Sluttbehandling av solgte produkter Ekskludert Konsernet selger ikke produkter som må avfallsbehandles
13 Nedstrøms leasede eiendeler Inkludert Utslipp baseres på objektnivå for motoriserte kjøretøy, det foreligger ingen
metodikk for å beregne utslipp fra øvrige leasede eiendeler
14 Franchises Ekskludert Konsernet driver ikke med franchise-virksomhet
15 Investeringer Inkludert Utslipp konsernet forårsaker gjennom sine utlån, samt sin eierandel i
allianseselskaper
Tabell 3-7: Oversikt over inkluderte og ekskluderte Scope 3-kategorier i konsernets klimaregnskap
152
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
RETROSPEKTIVT
REFERANSEÅR
2024
SAMMENLIGNING
2023
1
RAPPORTERINGSÅR
2024
%
2024/2023
1
Scope 1 klimagassutslipp
Brutto klimagassutslipp innen Scope 1 (tCO
2
e) 6 6
Prosentdel av klimagassutslipp innenfor Scope 1 fra
regulerte ordninger for handel med utslippskvoter
(%)
Scope 2 klimagassutslipp
Brutto lokasjonsbaserte klimagassutslipp innenfor
Scope 2 (tCO
2
e)
242 242
Brutto markedsbaserte klimagassutslipp innenfor
Scope 2
(tCO
2
e)
574 574
Vesentlige Scope 3 klimagassutslipp
Brutto indirekte klimagassutslipp innenfor scope 3
(tCO
2
e) lokasjonsbasert
1 280 108
1 Kjøpte varer og tjenester 12 119 12 119
2 Kapitalvarer 901 901
3 Drivstoff- og energirelaterte aktiviteter (ikke
inkludert i Scope 1 og Scope 2) lokasjonsbasert
48 48
4 Oppstrøms transport og distribusjon 95 95
5 Avfall generert fra drift 14 14
6 Forretningsreiser 1 193 1 193
8 Oppstrøms leiede eiendeler 863 863
13 Nedstrøms leasede eiendeler 27 649 27 649
15 Investeringer (lokasjonsbasert) 1 237 227 1 237 227
hvorav allianseselskap (TS) 642 712 642 712
hvorav finansierte utslipp 594 515 594 515
Samlede klimagassutslipp
Samlede klimagassutslipp (lokasjonsbasert)
(tCO
2
e)
1 280 357 1 280 357
Samlede klimagassutslipp (markedsbasert)
(tCO
2
e)
1 280 668 1 280 668
1
2024 er første året SpareBank 1 Nord-Norge rapporterer etter ESRS og oppgir derfor ikke sammenligningstall for fjoråret i tråd
med ESRS 1 § 136
Tabell 3-8: Klimagassregnskapet til SpareBank 1 Nord-Norge.
153
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
Utslippsintensiteten i form av samlede klimagass-
utslipp per nettoinntekter
1
er beregnet til å være 121,19
tCO
2
eq/MNOK for lokasjonsbasert metode og 121,22
tCO
2
eq/MNOK for markedsbasert metode. Den største
utslippskategorien i konsernet er kategori 15 Invest-
eringer. Denne består av to poster:
1. Utslipp fra Allianseselskap
SpareBank 1 Nord-Norge har inkludert utslipp fra
tilsluttede selskap (TS) og felleskontrollerte virksom-
heter (FKV) vurdert som vesentlige hvor konsernet
ikke har operasjonell kontroll. Utslippene ble
innregnet i SpareBank 1 Nord-Norges klimaregnskap
ved å multiplisere selskapenes totale lokasjons-
baserte utslipp med konsernets eierandel i de
aktuelle selskapene. Vesentlighetsvurderingen av
de ulike TS/FKV ble gjort basert på en felles enighet
i SpareBank 1-alliansen.
2. Konsernets finansierte utslipp
SpareBank 1 Nord-Norge har inkludert de finansierte
utslippene konsernet har gjennom sine utlån og
obligasjoner. Tabell 3-9 inkluderer lokasjonsbaserte
finansierte utslipp beregnet for porteføljens Scope
1 og Scope 2. For en nærmere metodebeskrivelse
og ytterligere detaljer og nedbrytning se 3.8.1.
3.8.1 Finansierte utslipp
Konsernets finansierte utslipp beregnes basert på
metodene til PCAF (Partnership for Carbon Accounting
Financials), supplert med anbefalinger fra Finans Norges
veileder for beregning av Finansierte utslipp
2
. Finansi-
erte utslipp rapporteres i henhold til GHG-protokollen,
under scope 3 kategori 15. Analysen tar for seg flere
bransjer i utlånsporteføljen, med mål om å dekke så
stor andel av utlån som mulig basert på data og
metoder tilgjengelig.
PCAF anbefaler et sett med forskjellige metoder til ulike
aktivaklasser basert på tilgjengelig data og datakvalitet.
Datakvaliteten spenner fra 1 til 5, der datakvalitet 1 er
høyest kvalitet og 5 er lavest.
1
Nettoinntekter er beregnet som summen av renteinntekter, provisjonsinntekter, andre inntekter og netto inntekter på finansielle
investeringer fra Årsregnskap - Resultatregnskap
2
https://www.finansnorge.no/dokumenter/maler-og-veiledere/veileder-for-beregning-av-finansierte-klimagassutslipp/
Datakvalitetshierarkiet:
• 1: Attestert klimaregnskap på kundenivå
• 2: Ikke-attestert klimaregnskap på kundenivå
• 3: Beregninger basert på aktivitetsdata hos kunden.
• 4 og 5: Beregninger basert på faktorer på
overordnede bransjegrupperinger.
Det arbeides kontinuerlig med å øke kvaliteten på
beregningen av finansierte utslipp for å bedre forstå
påvirkninger og risikoer forbundet med konsernets
utlånsaktivitet. Tabell 3-9 viser konsernets finansierte
utslipp per 31.12.2024.
AKTIVAKLASSE MNOK
SCOPE 1+2
(tCO
2
e)
SCOPE 3
(tCO
2
e)
TOTALT UTSLIPP
(tCO
2
e)
DATAKVALITET
(1-5 SKALA HVOR 1 ER
BEST)
SCOPE 1+2 SCOPE 3
Utlån fordelt på sektorer
Jordbruk, skogbruk og fiske 12 358 411 898 286 411 698 310 3,68 4,02
Bergverksdrift og utvinning 7 970 455 1 425 4,47 4,47
Industri 1 920 31 813 89 591 121 404 4,05 4,05
Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvanns-
forsyning
2 110 32 284 3 914 36 198 2,86 4,00
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirk-
somhet
159 4 652 2 401 7 053 4,09 4,09
Bygge- og anleggsvirksomhet 2 626 6 656 78 149 84 805 4,32 4,32
Varehandel, reparasjon av motorvogner 1 522 5 863 31 953 37 816 4,28 4,28
Transport og lagring 3 538 68 291 38 045 106 336 4,30 4,30
Overnattings- og serveringsvirksomhet 778 1 570 8 558 10 129 4,17 4,17
Informasjon og kommunikasjon 97 243 630 872 4,70 4,70
Finansierings- og forsikringsvirksomhet 1 251 283 1 599 1 882 4,33 4,33
Tabell 3-9: Konsernets finansierte utslipp fordelt med sektorer med tilhørende datakvalitet
154
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
AKTIVAKLASSE MNOK
SCOPE 1+2
(tCO
2
e)
SCOPE 3
(tCO
2
e)
TOTALT UTSLIPP
(tCO
2
e)
DATAKVALITET
(1-5 SKALA HVOR 1 ER
BEST)
SCOPE 1+2 SCOPE 3
Omsetning og drift av fast eiendom
- Lokasjonsbasert 19 369 4 166 8 051 12 217 3,66 4,94
- Markedsbasert 19 369 155 593 8 051 163 645 3,66 4,94
Faglig, vitenskapelig og teknisk
tjenesteyting
1 050 477 2 410 2 887 4,24 4,24
Forretningsmessig tjenesteyting 641 4 701 4 110 8 811 4,46 4,46
Offentlig administrasjon og forsvar, og
trygdeordninger underlagt offentlig
forvaltning
428 652 1 373 2 025 5,00 5,00
Undervisning 172 463 975 1 438 4,78 4,78
Helse- og sosialtjenester 392 1 049 2 208 3 256 4,63 4,63
Kulturell virksomhet, underholdning og
fritidsaktiviteter
457 1 044 2 197 3 241 4,44 4,44
Annen tjenesteyting 416 878 1 988 2 866 4,52 4,52
Lønnet arbeid i private husholdninger 0 0 0 0 5,00 5,00
Sum utlån bedriftsmarked
(lokasjonsbasert)
49 292 577 953 565 017 1 142 971 - -
Sum utlån bedriftsmarked
(markedsbasert)
49 292 729 381 565 017 1 294 398 - -
Sum utlån personmarked
(lokasjonsbasert)
91 402 15 616 * 15 616 3,08 3,08
Sum utlån personmarked
(markedsbasert)
91 402 555 955 * 555 955 3,08 3,08
Sum obligasjoner 11 218 945 2 620 3 565 3,43 3,43
Sum finansierte utslipp
(lokasjonsbasert)
151 912 594 515 567 637 1 162 152
Sum finansierte utslipp (markedsbasert) 151 912 1 286 281 565 017 1 851 298
* Dagens utslippsmetodikk beregner ikke Scope 3 utslipp for boliglån innen personmarked.
Videre følger en beskrivelse av metodikken lagt til grunn for enkelte bransjer.
3.8.1.1 EIENDOM
Det benyttes flere datakilder for å beregne finansierte
utslipp fra bankens lån til bolig og næringseiendom,
rapportert under Omsetning og drift av fast eiendom
og personmarked. Informasjon om det enkelte
objektet er førende for hvilke metoder som benyttes.
Energimerke/estimert energimerke gir PCAF datakval-
itet 3. Ved mangel på energimerke kan informasjon om
bygningstype og areal brukes for å estimere utslipp fra
boligen. Dette gir datakvalitet 4 eller 5. Eiendoms-
type garasje og ubebygd tomt er ikke inkludert. Det
beregnes heller ikke utslipp der konsernet ikke har
tilstrekkelig informasjon om boligtype. Informasjon om
utslipp knyttet til forskjellige bygningstyper hentes fra
PCAFs database.
Konsernet rapporterer, i tråd med GHG-protokollen, på
estimater basert på markedsbasert utslippsfaktor for
strøm og lokasjonsbasert utslippsfaktor for strøm.
Fordelingsfaktoren for byggets utslipp er definert som
utestående eksponering mot bygg delt på opprinnelig
verdi av bygget. Dette multipliseres med byggets
utslipp for å få konsernets finansierte utslipp forbundet
med lån til bygningen.
Tabell 3-9 fortsettelse:
155
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
3.8.1.2 JORDBRUK
For å estimere utslipp fra aktive landbrukskunder
benyttes aktivitetsdata på kundenivå. Aktivitetsdataen
skiller på forskjellige dyr og typer areal hos kunden.
Utslippsfaktorer fra Platonrapporten «Klimagass-
utslipp fra norsk jordbruk fordelt på areal, dyr og
matproduksjon» kombineres med aktivitetsdataen
for å estimere kundens utslipp. Utslippsfaktorene er
videreformidlet gjennom Finans Norges veileder for
beregning av finansierte utslipp. Faktorene beskriver
utslipp fra jordbruk, energibruk og landbruk.
Landbrukskunder som ikke inkluderes i denne delen av
analysen vil få utslipp beregnet som boliglånskunder.
3.8.1.3 AKVAKULTUR
Konsernet har oppdrettskunder som driver med ulike
produksjonsformer av laks, herunder stamfisk, settefisk
og matfisk. SpareBank 1 Nord-Norge har også indirekte
eksponering mot oppdrettsselskaper i konsernstruk-
turer hvor lån ikke er gitt til oppdrettsselskapet, men
til dets morselskap. I noen tilfeller driver morselskapet/
lånetaker også med fiskeoppdrett selv, mens det i
andre tilfeller ikke driver med oppdrett gjennom for
eksempel å være et holdingselskap. I tilfeller hvor
SpareBank 1 Nord-Norge har eksponering mot slike
konsernstrukturer er det beregnet utslipp for
konsernets oppdrettsvirksomhet.
Med utgangspunkt i Finans Norges utslippsveileder
estimeres utslippet av settefisk- og matfiskproduksjon
basert på kundenes produksjonsvolum. Konsernet har
innhentet kundenes produksjonsvolum. Kunder
med stamfiskproduksjon ekskluderes og inngår i
kategorien Resterende BM-kunder da det ikke
finnes en egen metodikk for utslippsberegning av
denne produksjonsformen.
1
Ikke inkludert: “Traktor”,”Snøscooter”, “Traktor (lett)”,”Moped”, “Motorsykkel”, “Motorsykkel 4 hjul”,”Mopedbil”,”Motorredskap
3.8.1.4 MOTORISERTE KJØRETØY
For første gang inkluderer konsernet utslipp fra lån og
leasing til motoriserte kjøretøy
1
. Metoden dekker både
lån og leasing til privatpersoner og bedriftskunder
spesifisert til bruk for kjøp av kjøretøy. Leasing skal
ifølge GHG-protokollen rapporteres under scope 3
kategori 13. Konsernet følger anbefalingen til Finans
Norges veileder og beregner utslipp fra leasing på lik
linje med lån. Nevnte metode er avklart med PCAF.
Beregningen inkluderer scope 1- og scope 2-utslipp fra
kjøretøy, avhengig av om bilen drives ved forbrenning
av drivstoff eller elektrisitet. Utslippet fra scope 1
er gjort fra «Tank-to-wheel» og tar bare hensyn til
forbrenning av drivstoffet, ikke produksjon og
distribusjon av drivstoff.
For å estimere utslipp fra de motoriserte kjøretøyene
brukes kjøretøysspesifikke utslippsfaktorer kombinert
med gjennomsnittlig kjørelengde på kjøretøytype-
nivå. Utslippsfaktor på kjøretøyspesifikt nivå kan
finnes i motorvognregisteret eller PCAFs kjøretøys-
database. Der det ikke er tilgjengelig kjøretøyspesifikk
informasjon brukes gjennomsnittsfaktorer for kjøretøy-
grupper fra PCAFs database.
3.8.1.5 RESTERENDE BM-KUNDER
Resterende kunder i bedriftsmarked får beregnet
utslipp basert på enten deres egenrapporterte utslipp
(datakvalitet 1 eller 2) eller basert på deres NACE-kode
og utslippsfaktorer fra PCAFs database (Exiobase)
med datakvalitet 4 eller 5 basert på tilgjengelig regn-
skapstall fra Brønnøysundregistrene. Ved tilgjengelige
data i Brønnøysundregistrene får beregningen data-
kvalitet 4. Hvis det ikke er tilgjengelige regnskapsdata,
blir utslippet estimert med utslippsfaktor tilsvarende
datakvalitet 5. Her ekskluderes kunder som har fått
utslipp beregnet i de øvrig beskrevne bransjene.
156
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
3.9 Finansielle effekter fra klimarisiko
og -muligheter
3.9.1 Vurdering av ESG i kredittinnvilgelsen
Krav og forventninger fra tilsynsmyndigheter og andre
interessenter knyttet til kvantifisering av ESG-risiko har
økt i 2024, og det er forventet at de vil øke ytterligere
i kommende år. Konsernets har flere viktige insentiver
for å kredittvurdere BM-kunder:
• Økende krav til presisjon og detaljeringsnivå i
regulatorisk rapportering
• Oppnå et mer presist risikobilde på kundene
• Peke på muligheter og trusler i forretnings-
strategien med utgangspunkt i nåværende
portefølje
• Tilgang til grønn finansiering
• Bidra til grønn omstilling i landsdelen
• Tilgang på ESG-data
I 2023 tok konsernet i bruk den nye ESG-modulen
for kredittinnvilgelser på BM. Se kapittel 3.8 for mer
informasjon om modulen.
Kundenes ESG-risiko skal alltid vurderes ved kreditt-
innvilgelse. Dette kravet fremkommer av konsernets
Policy for Kredittinnvilgelse. Det skal i tillegg foretas en
risikoklassifisering ved hjelp av ESG-modulen for alle
BM-kunder med eksponering over 5 millioner kroner.
Det er hittil scoret kunder med et samlet volum på
35,4 milliarder kroner i ESG-modulen. Dette utgjør
61 prosent av samlet BM-portefølje med utlåns-
eksponering over 5 millioner kroner. Oppsummeringen
av resultatene er presentert i tabellen nedenfor, og
viser at 52 prosent av volumet er blitt scoret med
lav risiko, 46 prosent av volumet med moderat risiko
og 2 prosent av volumet med høy risiko. Scoring av
ESG-risiko er relativt nytt modellverk i SpareBank 1-
alliansen, og modellens prediksjonsevne vil kontinuerlig
videreutvikles i tråd med endrede rammebetingelser.
Gjennom bruk av ESG-modulen er konsernet i ferd
med å oppnå et representativt datautvalg av kunder
innenfor enkelte bransjer. Dette kan igjen benyttes i det
videre arbeidet med å kartlegge muligheter og trusler
innenfor de respektive bransjene. Kundenes score fra
ESG-modulen vil også innarbeides i rammeverket for
stresstesting av ESG-risiko i kommende ICAAP-prosess.
Dette vil kunne hjelpe konsernet i arbeidet med blant
annet å:
• Identifisere betydelige konsentrasjoner av kreditt-
eksponering mot karbonrelaterte eiendeler.
• Identifisere eventuelle geografiske konsentrasjoner
for fysisk risiko.
• Identifisere hvilke bransjer konsernet må intensivere
arbeidet mot for å bidra til omstilling.
• Nedjustere eventuelle verdier på finansielle sikker-
heter med særskilt ESG-risiko.
• Identifisere konsernets robusthet i ulike ESG-
scenarioer.
• Iverksette tiltak i styrende dokumenter for å styre
og omstille kunder med særskilt stor ESG-risiko.
RISIKONIVÅ
ANTALL BM-
KUNDER
VOLUM
(MNOK)
GJENNOMSNITTLIG
TOTALSCORE (0-10)
Lav 185 18 514 7,5
Moderat 430 16 399 5,0
Høy 15 538 2,9
Totalt 630 35 452 5,7
Tabell 3–10:
Samlet kvantifisering av score
157
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
3.9.2 Fysisk risiko
3.9.2.1 EIENDOMSPORTEFØLJENS EKSPONERING MOT FYSISK RISIKO
Gode vurderinger av konsernets risikoeksponering i
et langt tidsperspektiv utfordres av datatilgang og
-kvalitet, og usikkerhet knyttet til predikering av utfall
i et lengre tidsperspektiv. Nord-Norge kjennetegnes
av kupert terreng og kystsamfunn, og er derfor særlig
utsatt for havnivåstigninger og stormflo. Konsernet har
tilgang til kartdata fra NVE og Kartverket, som
Eiendomsverdi har koblet opp mot bolig- og
næringseiendommene på objektnivå. Eiendomsverdi
har utarbeidet en risikoscore for de ulike fysiske
risiko-scenariene samt en total risikoscore for fysisk
risiko. Scoren går fra 0 til 6, der risikoscore 6 er høyest
risiko. Scoren baseres hovedsakelig på berøringsgrad
på eiendommen, samt sannsynligheten for at de ulike
scenarioene skal inntreffe. Total risikoscore setter lik
den høyeste risikoscoren for de ulike scenarioene.
I forbindelse med risikokartleggingen har konsernet
opprettet datapunkter over alle panteobjekter med
pant i, inklusive eiendommer overført til SpareBank 1
Bolig- eller SpareBank 1 Næringskreditt, med tilordnet
utlånssaldo og treff på ulike farenivåer og scenarioer
for fysisk risiko. Kartlagene identifiserer risiko for
stormflo, havnivåstigning, flom, steinskred/fjellskred/
kvikkleireskred, samt sannsynligheten for overvann.
De mest sentrale risikotypene er videre delt inn i akutt
risiko og kronisk risiko (figur 3.1) For at en boligeiendom
skal kvalifisere som akutt eller kronisk risiko må scoren
minimum være kategorisert som nivå 3. Objekter kan
være truffet av flere kartlag, og enkelte objekter vil
derfor kunne treffes av flere risikotyper.
Akutt risiko
Fysisk risiko: boligeiendom
Kronisk risiko
Fysisk risiko: næringseiendom Samlet risiko
11 048
1 777 12 825
4 133
887
5 020
Figur 3.1: Akutt og kronisk risiko fordelt på segment (Utlånsvolum fordelt på sikkerhet
MNOK)
158
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
Risikoscore akutt risiko Risikoscore kronisk risiko Risikoscore akutt og kronisk
3
Ukjent 4 5 6
5 593
240
2 218
5 665
2 870
5 840
2 463
1 099
1 008
745
711
3 446
1 364
2 158
263
Figur 3.2: Akutt og kronisk risiko fordelt på risikoscore (MNOK)
Figur 3.3: Geografisk eksponering for akutt og kronisk risiko
Konsentrasjonsrisiko: akutt risiko Konsentrasjonsrisiko: kronisk risiko
Øvrige
kommuner
Tromsø
Bodø
Alta
Harstad
Vestvågøy
Øvrige
kommuner
Tromsø
Vågan
Alta
Harstad
Sortland
57 %
55 %
19 %
17 %
5 %
5 %
9 %
14 %
4 %
4 %
4 %
6 %
159
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
3.9.2.2 AKUTT KLIMARISIKO
Akutt klimarisiko er risikoen for skader eller tap som
følge av ekstreme værhendelser som stormer, flom,
skred og tørke. Disse hendelsene kan forsterkes av
klimaendringer og ha negative konsekvenser for natur,
samfunn og økonomi. For å redusere akutt klimarisiko
er det viktig å kartlegge sårbarheten til ulike sektorer,
regioner og virksomheter, og iverksette tiltak som øker
motstandsdyktigheten og beredskapen. I NORADAPTs
undersøkelse av klimarangering av norske kommuner
i 2023
1
, ble Nord-Norge rangert dårlig som følge av
å være høyt utsatt, og med lav tilpasning til fysisk
risiko. Det ble ikke observert noen sammenheng i
undersøkelsen mellom hvor utsatt norske kommuner
er, og hvor stor innsats de gjør for klimatilpasning.
Akutt klimarisiko består av mange ulike risikotyper, som
har ulik sannsynlighet og alvorlighetsgrad ved utløste
hendelser. Nytt i 2024 er at data vedørende ekspon-
ering mot overvann, samt kvantifisering av score er
inkludert i vurderingen av akutt klimarisiko.
Analyser av de mest sentrale kartlagene innenfor akutt
fysisk risiko viser at konsernets panteobjekter samlet
har en eksponering på 17,8 MRDNOK ved utgangen
av 2024. Dette utgjør samlet 14,7 % av utlånssaldoen til
alle sikkerhetsobjekter konsernet har eksponering mot.
Eksponeringen mot akutt klimarisikorisiko utgjør 14,9
% av den totale PM-portefølje, og 13,9 % av den totale
BM-portefølje.
Risikoklassifisering av akutt risiko er fordelt på
en score fra 0-6, hvorav eiendommer som treffer
risikoscore 3-6 for risikokategoriene; flom, skred,
kvikkleire og overvann inngår i akutt klimarisiko.
(figur 3.2) Risikoscoren er satt basert på variablene
sannsynlighet og konsekvens, men det er ingen data
tilgjengelig for om det er gjort risikomitigerende tiltak
på eiendommene. Dette er nødvendig å kartlegge
og dokumentere i kundedialogen. Risikokategoriene
fjellskred og overvann har størst eksponering innenfor
risikoscore 5 og 6, og er derav risikotypene med størst
sannsynlighet og konsekvens. Risikotypen overvann har
den klart høyeste samlede risikoeksponeringen
i risikoscore 3-6. Overvannsskader erstattes i
henhold til forsikringsavtaler og dekkes normalt ikke
av naturskadeloven.
Den geografiske eksponeringen mot akutt klimarisiko
er størst i de byene konsernet har høyest utlånsek-
sponering. Ingen av disse byene er imidlertid særskilt
utsatt når man beregner andelen av totale utlån i
kommunen. Tromsø, Bodø, Alta og Harstad har størst
tetthet på eiendomsmassen og utgjør store deler av
eksponeringen for overvann. Likevel observeres det
1
https://storymaps.arcgis.com/stories/712e9c04b6184795ae2f2bebde03f67d
at enkelte områder i Nordland og Finnmark er høyt
eksponert når beregnet andel eksponering av totale
utlån i kommunen legges til grunn. Da skiller Vestvågøy,
Kautokeino og Fauske seg spesielt negativt ut. Dette
totale risikobildet vurderes å speile en relativt
veldifferensiert geografisk risikospredning fra sør i
landet til Nord-Norge (figur 3.3) En større geografisk
spredning, slik eiendomsporteføljen er fordelt i Nord-
Norge, reduserer den økonomiske risikoen ved
akutte hendelser.
3.9.2.3 KRONISK KLIMARISIKO
Kronisk klimarisiko er risikoen for skader eller tap
som følge av langsiktige endringer i klimaet, som kan
påvirke natur, samfunn og økonomi. Økte hav-
temperaturer og smelting av isbreer øker risikoen for
havnivåstigning langs norskekysten, som igjen kan
true kystområder, øyer, byer og infrastruktur med
oversvømmelse, erosjon og saltvannsinntrengning.
Analyser av de mest sentrale kartlagene innenfor
kronisk fysisk risiko viser at konsernets panteobjekter
samlet har en utlånseksponering på 5 MRDNOK ved
utgangen av 2024. Dette utgjør 4,1 prosent av samlet
utlånssaldo på panteobjektene konsernet har ekspon-
ering mot. Eksponeringen mot kronisk klimarisiko utgjør
4,1 prosent av den totale PM-portefølje og 4,6 % av
BM-porteføljen.
Risikoklassifisering av kronisk risiko er fordelt på
en score fra 0-6, hvorav eiendommer som treffer
risikoscore 3-6 for havnivåstigning og stormflo under
ulike scenario. Det er utarbeidet scenarier for middel-
høyvann, 20-, 200- og 1000-års stormflo for havnivå i
dag (nå-scenario), i 2050, og i 2090. I klimapåslaget for
2090 er 8,5 Representative Concentration Pathways
(RCP) scenarioet lagt til grunn. Fremtidsscenarioene
tar hensyn til landhevning og andre prosesser som
påvirker havnivå lokalt. Scenarioene er relevant for
arealplanlegging, byggesaker, klimatilpasning og
arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.
Scenarioene med havnivåstigning mot 2050 visert
at 20-års stormflo og 200-års stormflo får størst
påvirkning på eiendommene i porteføljen. Forventet
havnivåstigning mot 2090 forventes å påvirke hoved-
bygg på de utsatte eiendommene ytterligere negativt
enn øvrige nevnte scenarioer.
Den geografiske eksponeringen er konsentrert mot
kystkommunene som har tettest bebyggelse. Dette
omfatter kommunene Tromsø, Bodø, Alta og Harstad.
Dette skyldes at det tradisjonelt har vært bygd bolig-
og næringseiendom i tilknytning til kystinfrastrukturen.
Det er ifølge rapporten «Sea-Level Rise and Extremes
160
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
in Norway» flere faktorer som teller i Norges favør
når det skal foretas en vurdering av eksponering
og sårbarhet for ekstremvær langs kysten. Kysten
er generelt bratt og steinete, og landheving etter
siste istid motvirker havnivåstigningen. I motsetning
til mange andre kystnasjoner har derfor Norge til nå
i liten grad erfart konsekvensene av havnivåstigning.
Det er presisert i det kommende CRR3
2
-regelverket
at ESG-vurdering av fysisk risiko skal tas hensyn til ved
oppdatering av verdivurdering av panteobjekter. Dette
vil dermed kunne, gjennom en potensiell økning i LTV
3
,
også påvirke risikovektene i bankens utlånsportefølje
i negativ forstand. Det er ikke blitt registrert tilfeller
hvor sikkerhetsverdiene er nedjustert som følge av høy
fysisk risiko, men økt grad av ekstremvær er forventet
å kunne øke fokuset på fysisk risiko og klimatilpasning.
Fysisk risiko er først og fremst en forsikringsrisiko
på kort- og mellomlang sikt, men vil også kunne
materialisere seg i høyere forsikringskostnader,
vedlikeholdskostnader, endret markedsetterspørsel
på lang sikt.
3.9.2.4 FORSIKRINGSRISIKO
Konsernet er direkte eksponert for naturrisiko ved
værrelaterte hendelser som medfører verdifall på
låntakernes panteobjekter, samt gjennom forsikrings-
selskapet Fremtind Forsikring. Selskapet inngår i
konsernet SpareBank1 Gruppen, hvor SpareBank1
Nord-Norge eier 19,5 %. Skadehendelser som følge av
styrtregn, flom, ekstremsmelting, hetebølger, tørke,
barfrost, skred, ras og ekstremvær er hendelser som
treffer forsikringsselskapene i økende grad.
Norge er et land med både kystlinje, fjell, innsjø og
elver. Klimaet og naturhendelser treffer ulikt i de ulike
delene av landet, men kysten blir rammet hardest av
både storm og stormflo. Tall fra Finans Norge og Norsk
naturskadepool viser at Nordland er blant de fylkene
som har vært hardest rammet av natur- og værskader.
Nordland har både et høyt antall saker og et høyt gjen-
nomsnittlig erstatningsbeløp per naturskade. Dette
skyldes at store deler av bolig -og næringseiendoms-
massen ligger lokalisert tett på kysten. Værhendelser
relatert til storm forekommer relativ hyppig i Nordland.
I Troms og Finnmark er antall hendelser noe lavere,
men også i disse fylkene representerer storm de
vesentligste skadene. Hendelser som følge av skred,
flom og stormflo forekommet ikke hyppig, men gjør
stor skade når de først inntreffer.
Alle forsikringsselskaper som selger brannforsikring
er medlem av Norsk Naturskadepool, hvor natur-
2
Kapitalkravsforordningen
3
Loan to Value (låneengasjementets størrelse dividert på markedsverdi på sikkerheten).
skade-forsikringspremien er en promillesats av
brannforsikringssummen. For tiden er satsen på
0,070 promille. Fra og med 2025 kommer det større
endringer inn i naturskadeforsikringsregelverket, som
vil pålegge de etablerte markedsaktørene å ta større
deler av risikoen i en overgangsperiode. En av de
større endringene innebærer at det skal opprettes et
fond for forvaltning av naturskadekapitalen, og fondet
skal plasseres og forvaltes av Norsk Naturskadepool.
Forsikringsselskaper som har opparbeidet natur-
skadekapital, i år med underskudd, vil først måtte trekk
av sin naturskadekapital for å dekke underskuddet. For
nyere aktører vil de i overgangsperioden kunne dra
nytte av fondets nye kapital i underskuddsår, slik at de
ikke må dekke kommende underskudd med opptjent
egenkapital fra tidligere år. Det innebærer at Fremtind
Forsikring og de øvrige større markedsaktørene må
bære en større andel av risikoeksponeringen inntil
fondet når 4 MRDNOK i verdi og overgangsperioden
dermed opphører.
Selv om Naturskadeforsikringsordningen dekker en
stor andel av utbetalingene fra naturskader, er det
flere skadehendelser som faller utenfor eller kan gi
avkortning. Forsikringstakeren plikter selv å avverge
eller begrense omfanget av skader. Dette innebærer
vedlikehold av eiendom og/ eller eiendeler, slik at disse
ikke svekkes over tid. Dagens solidaritetsprinsipp i
naturskadeordningen er imidlertid under press. Flere
store forsikringsselskap har uttrykt et ønske om at
dagens naturskadeordning erstattes av en ordning
som gir det enkelte forsikringsselskap større frihet til
å fastsette prisen selv, samt å avvikle ordningen. Dette
vil medføre at hvert enkelt selskap vil kunne bestemme
hvor stort pristillegg det skal være for bygg utsatt for
flom, storm eller ras. Bolig- og næringsbygg i utsatte
områder vil kunne få svært høy forsikringspremie eller
ikke tilbud om forsikring i det hele tatt. Dette vil kunne
påvirke omsetningsverdien og omsetningstiden på
berørte bygg og eiendommer.
Selv om dagens forsikringsordninger er solidariske, vil
det være en økt risiko for «havarerte eiendeler» som
følge av objekter i utsatte områder. For å mitigere
risikoen for «strandede eiendeler» har konsernet
anskaffet seg kartlag som identifiserer ulike scenarioer
av fysisk risiko for eiendomsporteføljen. Konsernet
har innført tiltak og krav i policy for kredittinnvilgelse
for å redusere risikoen for «strandede eiendeler». Det
er presisert i bankens policy for kredittinnvilgelse at
banken skal være varsom med å finansiere boliger som
er utsatt for høy fysisk klimarisiko, og at «banken skal
avstå fra å finansiere objekter utsatt for klimarisiko
161
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
der forsikringsdekning ikke er mulig». Videre skal
«kundens eksponering mot klimarisiko, der aktuelt,
vurderes, dokumenteres og legges til grunn for
kredittbeslutningen».
Konsernet Sparebank 1 Gruppens største risikoek-
sponeringer er knyttet til livsforsikrings- og
skadeforsikringsvirksomheten. Risiko knyttet til
forsikringsvirksomhetene oppstår som følge av usikker-
het knyttet til hyppighet og størrelse på utbetalinger
sett i forhold til selskapenes inntekter. Forsikringspre-
mien investeres i tillegg for å gi avkastning, og dette
medfører finansiell eksponering mot markedsrisiko.
Forsikringsporteføljene i Fremtind Forsikring, som eies
med 65 prosent av SpareBank 1 Gruppen, anses å være
relativt veldiversifisert gjennom et stort antall kunder,
spredning i ulike geografiske områder, og i flere ulike
produkter. I Norge er konsentrasjonsrisikoen i skade-
forsikring og eksponering mot naturrisiko begrenset
som følge av deltagelsen, i den tidligere nevnte,
Norsk Naturskadepool.
Fremtind Forsikring har etter fusjonen med Eika
Forsikring AS en markedsandel tilsvarende 18,8 % for
landbasert norsk skadeforsikring. Dagens solidaritet-
sordning har medført at Fremtind Forsikring har bygd
seg opp solide naturskadereserver og analyser av de
seneste års forsikringsutbetalinger fra Naturskade-
poolen indikerer ingen vesentlig forsikringsrisiko
som følge av eierskapet i Fremtind Forsikring på
kort-, og mellomlang sikt. De langsiktige effektene
av kronisk fysisk risiko, i kombinasjon med økende
grad av ekstremvær, er det knyttet stor usikkerhet til.
På sikt vil imidlertid dette kunne utfordre prisingen
og lønnsomheten til forsikringsselskapene. Dette vil
igjen kunne medføre høyere volatilitet i lønnsomheten
for forsikringsbransjen, herunder også innarbeidede
resultateffekter i konsernet som følge av lønnsomheten
i SpareBank 1 Gruppen. Forsikringsrisikoen i SpareBank
1 Gruppen er hovedsakelig en eierrisiko for konsernet,
som styres gjennom policy for eierrisiko, policy for
eierstyring, styrerepresentasjon, samt konkrete måltall
og rammer i risikostrategi, herunder blant annet
risikorammer for største engasjement og for samlet
eierrisikoeksponering. Dette er tiltak som skal bidra
til at eksponeringer mot tilknyttede selskaper også i
fremtiden skal være håndterbare.
3.9.2.5 ESG-MODULEN
Fysisk risiko er en egen underliggende risikokategori,
med ulike bransjespesifikke spørsmål i ESG-modulen.
Det justeres i tillegg for iboende risiko for bransjen
kunden er tilhørende. Forventet effekt av fysisk risiko
er som ventet høyest i primærnæringene landbruk og
fiskeri, bransjer som er særlig naturavhengig. Øvrige
bransjer er i mindre grad forventet å bli påvirket av
fysisk risiko. Den gjennomsnittlige totalscoren for
fysisk risiko er, for utenom for landbruk, betydelig
høyere sammenlignet med gjennomsnittlig totalscore
for samtlige bransjer. Dette indikerer at det er andre
risikotyper, utover fysisk risiko, som utgjør den største
ESG-risikoen. Kundedialog rundt fysisk risiko skal bidra
til at konsernet får oversikt over risikoeksponeringen,
samt dokumentasjon av hvor det er gjort tiltak for å
redusere risikoen. Dialogen skal i tillegg være med på å
belyse risikonivået til kunden både på kort, mellomlang
og lang sikt. Anvendelse av, og dialog med kunden om
resultatene fra modulen, vil også kunne bidra til å øke
det generelle kunnskapsnivået rundt ESG-risiko blant
nord-norske bedrifter. Dette vil være kritisk for å kunne
oppnå reell omstilling i landsdelen.
162
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
BRANSJE ANTALL KUNDER SCORET VOLUM (MNOK)
FYSISK RISIKO (0-10), ETTER
IBOENDE JUSTERING
GJENNOMSNITTLIG
TOTALSCORE (0-10)
Næringseiendom 233 9 688 8,3 5,1
Fiskeri 71 7 011 6,7 4,8
Industri og øvrige 143 6 216 8,2 6,7
Havbruk 16 3 967 7,7 7,3
Eiendomsprosjekter 39 2 105 8,8 5,8
Kraftproduksjon (fornybar) 9 2 038 10 7,8
Shipping 13 1 805 10 6,7
Transport 5 1 048 10 6,1
Maskin- og byggentreprenører 28 732 10 5,3
Landbruk 47 481 6,2 6,1
Borettslag 26 361 8,1 5,2
Sum 630 35 452 IA 5,7
3.9.2.6 OPPSUMMERING FINANSIELLE EFFEKTER FYSISK RISIKO
Analysene viser at konsernet har betydelig ekspo-
nering innenfor akutt klimarisiko, samt kronisk
klimarisiko. Dette er også som forventet ved simulering
av klimarisiko i et landskap som er lokalisert nær
kystlinjen og har et kupert landskap. Det offentlige,
gjennom kommunene i Nord-Norge, har det over-
ordnede ansvaret for å håndtere klimatilpasning i
landsdelen. Forvaltningen av dette ansvaret vil være
utslagsgivende for å avgjøre hvilke av bankens aktiva
som i fremtiden vil kunne risikere å få en redusert
markedsverdi som følge av kronisk og akutt fysisk
risiko. Bruk av kartdata i kredittinnvilgelsen vil bli, i
enda større grad enn nå, en sentral del av kunde-
rådgivningen for å redusere fremtidig risiko for
strandede eiendeler. Fysisk risiko er på kort og mellom-
lang sikt først og fremst en forsikringsrisiko, men vil
kunne materialisere i en finansiell risiko for konsernet
ved klimaendringer som påvirker infrastruktur og
eiendomsporteføljen på lang sikt.
1
Årsregnskapet note 3
Økende ekstremvær vil kunne påvirke resultat-
volatiliteten til forsikringsselskapene, samt påvirke
prisen ut til kundene. Konsentrasjonsrisikoen er i stor
grad diversifisert gjennom deltagelsen i Norsk Natur-
skadepool, men vil kunne utfordres på sikt ved
at staten, kommuner og finansinstitusjoner ikke
prioriterer klimatilpasning.
Screening av fysisk risiko i ESG-modulen viser at
kunder med høy fysisk risiko på mellomlang og lang
sikt har et uvesentlig bidrag på netto renteinntekter.
Samlet utgjør disse kundene 14,2 MNOK av netto
renteinntekter i konsernet
1
. Dette utgjør 0,4 prosent
av samlede netto renteinntekter i konsernet . Til tross
for begrenset resultatbidrag, vil kunder med forhøyet
fysisk risiko fra 2025 følges tettere opp gjennom måltall
for maksimal andel volum med lav ESG-score, samt krav
om høyere beslutningsnivå i kredittinnvilgelsen.
Tabell 3-11: ESG-score fysisk risiko
163
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
BRANSJE ANTALL KUNDER SCORET
VOLUM
(MNOK)
FYSISK RISIKO (0-10), ETTER
IBOENDE JUSTERING
GJENNOMSNITTLIG
TOTALSCORE (0-10)
Næringseiendom 233 9 688 3,6 5,1
Fiskeri 71 7 011 3,7 4,8
Industri og øvrige 143 6 216 6,1 6,7
Havbruk 16 3 967 7,0 7,3
Eiendomsprosjekter 39 2 105 5,2 5,8
Kraftproduksjon (fornybar) 9 2 038 7,5 7,8
Shipping 13 1 805 5,6 6,7
Transport 5 1 048 5,0 6,1
Maskin- og byggeentreprenører m.m. 28 732 4,0 5,3
Borettslag 26 361 3,5 5,2
Landbruk 47 481 5,6 6,1
Sum 630 35 452 IA 5,7
3.9.3 Overgangsrisiko
3.9.3.1 UTLÅNSPORTEFØLJENS EKSPONERING MOT OVERGANGSRISIKO
Overgangsrisiko er en egen underliggende
risikokategori, med ulike bransjespesifikke spørsmål i
ESG-modulen. Det justeres i tillegg for iboende risiko
for bransjen kunden er tilhørende. Bransjerelaterte
spørsmål og iboende risiko knyttet til overgangsrisiko
har størst betydning for totalscoren, siden denne
risikotypen er forventet å kunne ha størst sannsynlighet
for å materialisere seg i finansielle tap. Bransjene
næringseiendom, borettslag og fiskeri scorer lavest
på overgangsrisiko. Dette skyldes både relativt høy
iboende risiko, samt strenge krav og forventninger fra
myndigheter og interesseorganisasjoner for omstilling.
Ny teknologi og stimulering, i form av støtteordninger
fra myndigheter, ser ut til å ta lenger tid en forespeilet i
disse bransjene. Det er i tillegg tunge investerings-
barrierer for å kunne omstille seg i disse bransjene,
noe som gjør at arbeidet med å omstille seg må skje
i et mer langsiktig perspektiv. Den gjennomsnittlige
totalscoren er lavere for overgangsrisiko sammenlignet
med gjennomsnittlig totalscore for samtlige bransjer.
3.9.3.2 FORDELING AV EIENDOMMER KONSERNET HAR PANT I ETTER
ENERGIEFFEKTIVISERINGSKLASSE
Boliglån og utlån til næringen Omsetning og drift av
fast eiendom utgjør den største andelen av konsernets
utlånsportefølje. I vurderinger av overgangsrisiko er
derfor utlån med pant i fast eiendom av særlig relevans
for konsernet. De mest sentrale risikodriverne relatert
til fast eiendom på kort, mellomlang- og lang
tidshorisont vurderes å være:
• Byggets standard, alder, TEK-standard, energi-
merking og miljøsertifisering.
• Preferanseendringer blant kjøpere og leietakere.
• Løpetid på lånet.
Konsernet har avdekket utfordringer relatert til
manglende energimerking av bolig- og nærings-
eiendom og svak etterlevelse av krav til energi-
attestering blant utbyggere. Manglende energimerking
påvirker konsernets mulighet til å:
• Yte grønn finansiering
• Kvalifisere bolig- og næringseiendomslån i henhold
til Grønt Finansrammeverk (GFF)
• Klassifisere boliger som er grønn etter Taksonomi-
forordningens artikkel 8
• Estimere korrekt risiko i sikkerhetsporteføljen
Tabell 3-12: ESG-score overgangsrisiko
164
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
ENERGIKARAKTER ANTALL EIENDOMMER ANDEL VOLUM (MNOK) ANDEL
A 451 0,8 % 1 508 1,5 %
B 2 687 4,6 % 8 974 8,8 %
C 1 705 2,9 % 4 517 4,4 %
D 2 274 3,9 % 5 599 5,5 %
E 2 267 3,8 % 5 739 5,6 %
F 2 926 5,0 % 7 107 7,0 %
G 4 181 7,1 % 9 123 9,0 %
Utgått energiattest 1 701 2,9 % 3 515 3,5 %
Mangler energiattest 40 764 69,1 % 55 758 54,7 %
Totalt 58 956 100,0 % 101 841 100 %
ENERGIKARAKTER ANTALL EIENDOMMER ANDEL VOLUM (MNOK) ANDEL
A 9 0,3 % 1 004 5,2 %
B 81 3,0 % 2 609 13,6 %
C 44 1,6 % 923 4,8 %
D 59 2,2 % 1 025 5,3 %
E 36 1,3 % 456 2,4 %
F 39 1,4 % 285 1,5 %
G 40 1,5 % 225 1,2 %
Mangler energiattest 2 383 88,6 % 12 687 66,0 %
Totalt 2 691 100,0 % 19 214 100,0 %
• Påvirke låntakere og eiendomseiere til å velge
grønne løsninger.
Konsernet har derfor etablert mål om å øke antall
energimerkede bolig- og næringseiendom i løpet av
2024 og kommende år, samt øke antallet energimerker
i klassene A-D. I 2025 blir det innført et nytt måltall,
som fokuserer på andel taksonomiforenlig bolig- og
næringseiendom av samlet eiendomsvolum. Konsernet
har også operasjonalisert disse målene gjennom
endrede retningslinjer og krav i styringsdokumenter
ved kredittinnvilgelse. I tillegg har banken tatt en
aktiv posisjon inn mot næringen, herunder mot både
utbyggere og takstmenn mv., i relasjon til at manglende
energimerking er noe som ikke kan løses uten bidrag
fra nevnte aktører.
Tabell 3-13: Fordeling av pant i boligeiendom (inkludert borettslag og overført til SB1 Boligkreditt)
etter energieffektiviseringsklasse
Tabell 3-14: Fordeling av pant i næringseiendom etter energieffektiviseringsklasse (inkl. overført til SB1 Næringkreditt)
165
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
ALDER FORDELT I MNOK
VOLUM (MNOK)UKJENT FØR 1990 1990–2010 2011–2020 ETTER 2020
Boligeiendom 5 996 54 338 20 330 13 349 6 494 101 841
Andel 5,9 % 53,9 % 20,3 % 13,3 % 6,5 % 100 %
ALDER FORDELT I MNOK
VOLUM (MNOK)UKJENT FØR 1990 1990–2010 2011–2020 ETTER 2020
Boligeiendom 3 840 4 879 4 639 3 890 1 966 19 214
Andel 20,0 % 25,4 % 24,1 % 20,2 % 10,2 % 100 %
3.9.3.3 OPPSUMMERING FINANSIELLE EFFEKTER OVERGANGSRISIKO
EUs reviderte bygningsdirektiv (EPBD) ble vedtatt i
mars 2023 med mål om å energieffektivisere bygn-
ingsmassen i EU. Det er knyttet stor usikkerhet til
innlemmelsen av det nye bygningsdirektiv i norsk lov.
Undersøkelser Eiendomsverdi har gjennomført viser
svak korrelasjon mellom energimerke og treffsikker-
heten for markedsverdien. Effekten av energimerke vil
sannsynligvis bli fanget opp av andre attributter som
byggeår eller lokasjon. Det er sannsynlig at energi-
karakteren vil få stadig større betydning for prising i et
lengre perspektiv, med bakgrunn i forbedret data-
kvalitet, revidering av energidirektivet og økt fokus hos
boligkjøpere. Det er foreløpig ingen indikasjoner på
at konsernet må innarbeide økte tapsavsetninger som
følge av verdifall på panteobjektene som følge av svak
energikarakter på kort og mellomlang sikt, men det er
forventet at dette vi kunne påvirke markedsverdien på
lengre sikt.
Screening av overgangsrisiko i ESG-modulen viser at
kunder med høy overgangsrisiko på mellomlang og
lang sikt har et lavt bidrag på netto renteinntekter.
Samlet utgjør disse kundene 128,6 MNOK av netto
renteinntekter i konsernet.
1
Dette utgjør 2,8 prosent
av netto renteinntekter i konsernet , og denne typen
kunder vil i fra 2025 følges tettere opp gjennom måltall
for maksimal andel kunder med høy ESG-score.
1
Note 3 årsregnskapet
Også nåværende ESG-stresstest i IFRS 9-modellen, hvor
score for overgangsrisiko fra ESG-modulen er innarbei-
det på kundenivå, indikerer lav risiko for økte utlånstap
på både kort- mellomlang- eller lang tidshorisont. Dette
blant annet som følge av at:
• kun en liten andel av utlånsporteføljen har en svært
lav ESG-score
• banken har ingen eksponering mot bransjer som
eksempelvis utvinner kull, olje og gass.
• makronivåene i de respektive scenarioene nevnt
i kapittel 3.2 er relativt milde sammenlignet med
eksempelvis nåværende rentenivå.
Konsernets risikovurderinger tilsier at den samlede
ESG-risikoen i boliglånsporteføljen er Lav på kort
sikt, men øker til Lav til moderat i et mellomlangt- og
langsiktig tidsperspektiv.
I næringseiendomsporteføljen vurderes den samlede
ESG-risikoen som Lav til moderat på kort sikt, men øker
til Moderat i et mellomlangt- og langt tidsperspektiv.
Dette skyldes forventninger om at selskapene må
iverksette flere tiltak for å omstille seg til nye krav, ny
teknologi eller preferanseendringer i utleiemarkedet.
Tabell 3-15: Fordeling av saldo boligeiendom etter alder (inkludert borettslag og overført til SB1 Boligkreditt)
Tabell 3-16: Fordeling av saldo næringseiendom etter alder (inkludert overført til SB1 Næringskreditt)
166
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
3.9.4 Klimarelaterte muligheter
3.9.4.1 ENERGIOMSTILLING EIENDOM
Utredningen fra Håkon Solheim og Bjørn Helge Vatne i
Norges Bank, «Energiomstilling av bolig kan bli en netto
kostnad for gjennomsnittshusholdningen
1
», viser at
energiomstilling av bolig kan bli en betydelig kostnad
for personmarkedet. Dette kan både være en risiko og
en mulighet for banken. Hvis energieffektiviseringen
skal lånefinansieres, vil dette kunne øke etterspørselen
etter nye lån. Hvis norske boligeiere får krav om å gjøre
betydelig investeringer for å forbedre energieffektiv-
iteten i boligen, vil dette måtte finansieres gjennom
statlige støtteordninger, oppsparte midler, eller økt
gjeldsbelastning. Målsetningen om energieffektiviser-
ing av boligporteføljen gjelder både eksisterende og
nye boliger.
SpareBank 1 Nord-Norge har vesentlige deler av
sin sikkerhetsmasse med eksponering mot boliglån
(inkludert overførte til SB1 Boligkreditt). Analysen fra
undersøkelsen prøver å estimere hva et slik energi-
effektiviseringsscenario vil koste for ulike boligtyper.
Dette er kun et anslag og vil kunne variere betydelig
fra faktisk kostnad. Blant annet mangler undersøkelsen
data på om det er gjort oppgradering av eksisterende
boliger, og investeringsbehovet vil da kunne være
betydelig redusert per boligtype. Estimert kostnad for
de ulike boligtypene er en kombinasjon av variablene
estimert forbruk, norm forbruk (15 prosent laveste
energiforbruket per kvadratmeter), sparepotensiale
og alder.
Figur 3-4 viser en oversikt over anslått oppgrade-
ringsbehov i boliglånsporteføljen SNN har pant i, gitt
at boligmassen i SNN var lik gjennomsnittet som er
brukt i undersøkelsen. Gjennomsnittlig anslått
oppgraderingsbehov varierer stort mellom de
respektive boligtypene, hvor eksempelvis eneboliger
og leiligheter har et anslått oppgraderingsbehov på
henholdsvis 450 TNOK og 160 TNOK. SNN har 63,5 %
1
https://www.norges-bank.no/aktuelt/nyheter-og-hendelser/Signerte-publikasjoner/Staff-Memo/2024/staff-memo-7-2024-energi-
omstilling/
av objektene i eneboliger, noe som vil representere et
estimert oppgraderingsbehov på 14 MRDNOK. Samlet
opplåningsbehov gitt dagens boligportefølje vil være
på 18 MRDNOK. Behovet vil kunne være betydelig
mindre hvis eventuelle støtteordninger fra myndigheter
samt egenfinansiering hadde vært tatt hensyn til. Det
er likevel betydelige muligheter for konsernet å bidra
til energieffektivisering gjennom å tilby oppgrader-
ingslån til personmarkedet slik at de når regjeringens
ambisjoner om energiomstilling.
Konsernet har identifisert mulighet til å bidra til
den grønne omstillingen, og samtidig redusere
klimarisikoen i egen boliglånsportefølje, gjennom å
tilby «grønne produkter» til personmarkedskundene.
Produktene «grønt boliglån» (boliger med energiklasse
A og B) samt «Grønt miljølån», er viktige verktøy for
å redusere klimarisikoen i boliglånsporteføljen, samt
gjennom bedre prising gi kundene incentiv til å velge
miljøvennlige løsninger. Videre finansierer konsernet
som hovedregel ikke boligeiendom med manglende
energiattest, og konsernet er varsom med finansiering
av boligeiendom med svak energikarakter.
Innen næringseiendom har konsernet etablert «grønt
bedriftslån» som innebærer bedre prising for nærings-
eiendomsfinansiering som oppfyller bestemte kriterier
til energikarakter, miljøsertifisering og byggeår.
Bedriftslånet «Renovering av bygg» kom inn som et
nytt grønt produkt i 2023 og er tilpasset kravene i EU
taksonomien. Bygget må migrere minst to energiklasser
opp etter renoveringen, eller kunne vise til 30 prosent
forbedret energieffektivitet for å kvalifisere. Videre
er det presisert i policy for BM at konsernet skal være
varsom med finansiering av næringseiendom med
manglende eller svak energikarakter. Det arbeides
også med å introduseres overgangslån og enkelttiltak
for næringseiendom i løpet av det kommende året.
167
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Klimaendringer
3.9.4.2 ENERGIOMSTILLING BM-PORTEFØLJEN
Når det gjelder øvrige næringslivsportefølje
forventes det at det må foretas større investeringer
for å redusere klimaendringene og tilpasse seg
myndighetsforventninger. Dette vil måtte være
nødvending for å kunne være konkurransedyktig,
hvis myndighetene innfører utslippsavgifter innenfor
enkelte bransjer. Analyser fra ESG-modulen viser at
flere bransjer har større investeringsbarrierer før de
kan omstille seg i tråd med myndigheter og andre
interesseorganisasjoner forventninger. Potensialet for å
øke eksponeringen mot eksisterende kunder eller nye
kunder som følge av etterspørselen etter lavkarbon-
produkter er høyt. For å adressere disse mulighetene
har konsernet integrert utvidede konsentrasjons-
rammer innenfor enkeltbransjer som har kunder som
stimulerer til grønn omstilling. Her vil kompetansen til
konsernets kunderådgivere og utgående kundeinitiativ
være nøkkelen til økte markedsandeler.
0
5 000
10 000
15 000
20 000
Sum boligTomannsboligRekkehusLeilighetEnebolig
13 972
18 014
1 806
655
1 582
ENEBOLIG LEILIGHET REKKEHUS TOMANNSBOLIG
Gjennomsnittlig anslag
oppgraderingskostnad
450 000 160 000 300 000 360 000
Figur 3-4: Gjennomsnittlig oppgraderingskostnad fordelt på boligtype (i kroner)
Tabell 3-17: Gjennomsnittlig oppgraderingskostnad fordelt på boligtype (i kroner)
4. Biodiversitet
og økosystemer
SpareBank 1 Nord-Norge er lokalisert i et
markedsområde med rike naturressurser
som bidrar til verdiskaping for landsdelen.
Konsernet erkjenner at strategi og
forretningsmodell kan ha både en positiv
og en negativ påvirkning på biodiversitet og
økosystemer særlig gjennom utlån.
Dette kapittelet beskriver hvordan konsernet
har integrert påvirkning på naturned-
byggelse og svekkelse av økosystem i sine
prosesser, med utgangspunkt i ESRS E4 –
Biodiversitet og økosystemer.
4.1. Kobling mot strategi og
forretningsmodell
K
onsernet har i forbindelse med dobbel vesent-
lighetsanalyse i 2024 identifisert flere typer IROer
knyttet til biodiversitet og økosystemer. Dette
både med tanke på hvilken påvirkning et finanskonsern
har på natur og naturmangfold, men også hvordan
rammebetingelser som Naturavtalen og Norges
mål om vern av 30 % av natur vil kunne påvirke bank
og næringsliv fremover. Til slutt ble påvirkningen
«Naturnedbygging og svekkelse av økosystem» scoret
som spesielt vesentlig for konsernet (Tabell 41). Den
er i hovedsak knyttet til konsernets finansiering
av prosjekter.
IRO NAVN IRO KATEGORI MÅL
PLASS I VERDIKJEDE
OPPSTRØMS EGEN DRIFT NEDSTRØMS
Naturnedbygging og
svekkelse av økosystem
Negativ påvirkning Utvikles i 2025
x
Tabell 41:
Konsernets vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (IROer) tilknyttet biodiversitet og
økosystemer med tilhørende mål og verdikjedeplassering
I forbindelse med dobbel vesentlighets-
analyse i 2024 er det identifisert flere typer
påvirkninger, risikoer og muligheter tilknyttet
biodiversitet og økosystemer. Analysen
som er benyttet for å komme frem til disse
påvirkningene, risikoene og mulighetene er
utviklet med utgangspunkt i kravene til ESRS
1 og EFRAGs veileder om dobbelt vesent-
lighet, og tar for seg et selskaps impacts,
risks og opportunites (IRO). Videre i dette
kapittelet vil forkortelsen IROer benyttes for
å betegne vesentlige påvirkninger, risikoer
og muligheter.
168
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Biodiversitet og økosystemer
A
lle lokalkontorene til konsernet er lokalisert i
Nord-Norge i by eller tettbebygde strøk på
allerede utbygd grunn. På tross av dette
erkjenner konsernet at også egne lokaler kan ha
negativ påvirkning på for eksempel dyre- og fugleliv.
Det er likevel ikke identifisert at konsernet har
lokasjoner på områder med sårbart biologisk mangfold
eller en drift som påvirker truede arter i vesentlig grad.
SpareBank 1 Nord-Norges har i forretningsstrategi for
2024 hatt en et strategisk kompass med 4 styrende
prinsipper: bærekraft, innsikt, kvalitet og kunde-
orientert. Under prinsippet for bærekraft hører
naturrisiko til, en risikotype som har betydning for
konsernets forretningsmodell særlig fordi konsernet
er lokalisert i et område som baserer sin verdiskaping
sterkt på naturressurser. Tap av biologisk mangfold og
degradering av økosystemer er derfor noe som må
inkluderes i prosesser konsernet har særlig påvirkning
på. Dette både for å redusere konsernets egen risiko,
og for å redusere den negative påvirkningen som er
identifisert. For å styrke konsernets robusthet er
det nødvendig å forstå mer om hvordan natur-
ødeleggelser og skade på økosystemer kan påvirke
kundenes evne til å skape verdi over tid. Gjennom
screening av kunders ESG-risiko og i dialog med
kunden fremskaffes noe av denne informasjonen, men
området er enda nytt for konsernet og må fremover
inngå i enda større grad i konsernet planer for risiko-
styring, og risikoanalyser samt i kompetanseheving for
konsernets ansatte.
1
Forringelse av økosystemer på land.
2
Å dekke jorden på en måte som gjør den ugjennomtrengelig (for eksempel en vei).
3
Forringelse av land i tørre, halvtørre og mindre fuktige områder som følge av ulike faktorer, herunder klimavariasjoner og menne-
skelige aktiviteter. Ørkenspredning omfatter ikke naturlig utvidelse av eksisterende ørkener. Definisjonene er hentet fra Finansde-
partementets uoffisielle oversettelse av ESRS
Bærekraftsundersøkelsen, i regi av Kunnskapsbanken
kbnn..no, viser for 2024 at mye av det nordnorske
næringslivet er avhengig av naturen i sin drift, men at
bare en femtedel av bedriftene ser tap av natur som
en risiko for sin virksomhet . Gjennom utlånsprosessen
kan konsernet redusere sin negative påvirkning
gjennom å stille krav til kunders håndtering av natur-
risiko. Kredittprosessen kan på den måten innhente
informasjon om kundens risikoeksponering, og
samtidig bidra til kunnskapsheving om naturned-
bygging og konsekvensene av det.
Konsernet har begynt kartleggingen av viktige
økosystemer og biodiversitet i Nord-Norge for å få
en oversikt over hvor utsatt det nordnorske natur- og
marine biomangfoldet er i dag. Analyser utført viser
at kystlinjen er mest utsatt for naturforringelse, og
at forsøpling, utslipp fra havnæringen, og mulig
overfiske er blant de største truslene mot den marine
biodiversiteten og de ulike økosystemene. Tiltakene
i Naturavtalen, med nasjonale mål om vern av 30 % av
naturareal vil kunne endre rammebetingelser for de
som er avhengig av naturressurser og arealinngrep i sin
verdiskaping. Det er ikke gjennomført en robusthets-
analyse i tråd med kravene til ESRS E4. Dette er plan-
lagt utviklet innen 2026.
Den negative påvirkningen «Naturnedbygging og
svekkelse av økosystem» knytter seg til arealbruk-
endringer som konsernet antar at i ytterste
konsekvens kan føre til landforringelse
1
, jordforsegling
2
og ørkenspredning
3
.
169
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Biodiversitet og økosystemer
Flere områder som adresseres i Kredittpolicy
for Bedriftsmarked:
• Landbruk: Gårdsbruket forventes å være sertifisert
i henhold til kvalitetssikringssystemet i landbruket
(KSL) og KSL-rapporten bør innhentes. KSL er
landbrukets felles kvalitetssystem, og er anerkjent
av Mattilsynet som nasjonal bransjestandard og
bygger på at produksjonen skal skje på en
miljøvennlig måte.
• Avskoging: Banken finansierer ikke selskaper som
benytter tømmer fra aktører som driver med ulovlig
tømmerhogst, salg av ulovlig hogd tømmer eller
avskoging, og/eller som ødelegger tropiske regn-
skoger, fjerner primærskog eller fredede skoger.
• Havbruk og fiskeri: I forbindelse med screening
i ESG-modulen kartlegges kundens kjennskap
til naturrisiko og næringens påvirkning på
økosystemer.
Konsernet har ikke styringsdokumenter relatert til
beskyttelse av biologisk mangfold og økosystemer
tilknyttet sine egne driftsområder. Dette med bakgrunn
i at konsernet ikke har identifisert at det har lokasjoner
på områder med sårbart biologisk mangfold eller
en drift som påvirker truede arter i vesentlig grad.
SpareBank 1 Nord-Norge har ikke styrende dokumenter
relatert til sporbarhet av produkter med påvirkning på
biologisk mangfold eller forvaltning av økosystemer
for å opprettholde biologisk mangfold. Det vises for
øvrig til konsernets arbeid med sosiale rettigheter og
interessenter i ESRS S3.
4.2. Styringsdokumenter
STYRINGSDOKUMENT BESKRIVELSE ANSVARLIG
Kredittpolicy Prioritering av markedsområder, bransjer og eksponering konsernet er villig til å ta.
Beskriver fra 2025 konkrete tiltak for å håndtere naturnedbygging og arealinngrep i
byggesaker
Kreditt- og
risikostyring
I 2024 er det påstartet et arbeid med å inkludere
påvirkningen «Naturnedbygging og svekkelse av
økosystem» i konsernets styrende dokumenter. Fra
2025 vil konsernets risikostrategi og kredittpolicy, samt
bankens Policy for kredittfullmakter og bevilgning
adressere denne påvirkningen og konsernets
håndtering av dette.
Kredittpolicyen beskriver blant annet at ved nye
kundeengasjement, eller ved økning av eksister-
ende engasjement, skal engasjementet scores i en
ESG-modul, gjeldende for alle nye kundeengasjement
over 5 MNOK. Dette er en modell som brukes i kred-
ittinnvilgelsen og den inkluderer bransjetilpassede
spørsmål relatert til flere ESG-forhold. Her inngår også
biologisk mangfold og økosystemer som en del av
spørsmålene til kunden. Videre har kredittpolicyen fra
2025 fått nye krav for byggelån til større prosjekter.
Der det er besluttet at prosjekter som kan bidra til å
svekke naturmangfold skal løftes til Styret for beslut-
ning. Det skal også vurderes hvorvidt byggesaker
kan føre til arealkonflikter som igjen kan ha påvirkning
på sosiale forhold. Fra 2025 er det også besluttet å
inkludere et nytt punkt i Policy for kredittfullmakter og
bevilgning som innebærer at kredittsaker som ender
med en svak score i ESG-modulen, skal løftes til et
høyere fullmaktsnivå enn ordinære kredittsaker.
Den samlede scoren i ESG-modulen vil påvirkes av
kundenes svar blant annet knyttet til naturbygging og
biologisk mangfold. Endringene som er beskrevet i
dette avsnittet har til formål å ha bedre styring med
risikoen knyttet til naturnedbygging.
170
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Biodiversitet og økosystemer
4.3. Tiltak
4.4. Mål
For SpareBank 1 Nord-Norge er Biodiversitet og
økosystemer et nytt vesentlig tema for 2024. Antall
tiltak knyttet til den vesentlige IROen «Naturned-
bygging og svekkelse av økosystemer» er dermed
begrenset. Tabell 4-2 gir en beskrivelse av de mest
sentrale tiltakene.
Videre har SpareBank 1 Nord-Norge i 2024 gjennomført
følgende tiltak med indirekte effekt på påvirkningen:
• Deltagelse i pilotprosjektet med SINTEF «Digital
plattform for fiskeflåten» for fiskeribransjen som
er iverksatt for å bidra til bedre bærekraftsrappor-
tering fra bransjen. Pilotprosjektet vil ta for seg
kartlegging av utslipp, forsøpling og overfiske fra
havnæringa som kan være til trussel for
økosystemer langs kystlinjen. Prosjektet består av
partnere fra forskning, bank og fiskerinæringen.
Arbeidet har planlagt sluttleveranse i 2026.
Konsernet har foreløpig ingen prosedyrer for kompen-
sasjon for tap av biologisk mangfold og har heller
ikke utviklet tiltak basert på naturbaserte løsninger
5
.
Konsernet vil i løpet av 2025 utforske nye tiltak for å
adressere sin negative naturpåvirkning.
SpareBank 1 Nord-Norges mål på påvirkningen
«Naturnedbygging og svekkelse av økosystem» er
indirekte inkludert i konsernets måltall på bruk av
ESG-modulen i screening av nye og eksisterende
kundeengasjement. Fra 2025 er det satt nye krav i
kredittpolicyen. Konsernet har foreløpig ikke måling på
effekten av tiltaket.
Konsernet vil i løpet av 2025 utvikle mål for å
begrense sin negative påvirkning på biologisk
mangfold og økosystemer.
5
Tiltak for å beskytte, bevare, restaurere, bruke og forvalte på en bærekraftig måte naturlige eller modifiserte økosystemer på
land, i ferskvann, på kysten og i havet, og som håndterer sosiale, økonomiske og miljømessige utfordringer på en effektiv og til-
pasningsdyktig måte, samtidig som menneskers velvære, økosystemtjenester, motstandsdyktighet og fordeler for det biologiske
mangfoldet opprettholdes.(fra Finansdepartementets uoffisielle oversettelse av ESRS-standarden)
BESKRIVELSE AV TILTAKET TIDSHORISONT OMFANG OG UTFALL
Endring i kredittpolicy
og fullmaktsstruktur
for Bedriftsmarked er
innført for å adressere
forhold som om-
handler naturnedbyg-
ging og arealkonflikter
2025 Tiltaket vil føre til grundigere vurderinger av naturnedbygging og stiller krav både til
kunde og rådgiver i å fremskaffe bevissthet om dette
Kompetanseheving
av konsernets ansatte
relatert til naturrisiko
2024 Bedre vurderinger i kredittgivningen. Integrerer naturrisiko i flere prosesser og bidrar til
å redusere konsernets negative påvirkning-
• 9 av konsernets ansatte representert fra ulike fagmiljøer gjennomførte enkeltemnet
«Natur og bærekraft» i regi av NTNU med formål om å styrke konsernets kompetanse
på området.
• 358 av konsernets ansatte ble tildelt et digitalt kurs om naturrisiko med formål om å
forstå og kjenne til ulike former for naturrisiko. Kurset er utviklet av SpareBank 1-alli-
ansen og hadde en gjennomføringsgrad på 95,25 %.
Tabell 4-2:
Tiltak tilknyttet påvirkningen naturnedbygging og svekkelse av økosystemer
171
Bærekraft ▶ Miljø ▶ Biodiversitet og økosystemer
172
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Egne ansatte
5. Egne ansatte
SpareBank 1 Nord-Norges ansatte er en
avgjørende innsatsfaktor som er løftet
inn i et av de tre forretningsstrategiske
målene for konsernet. Samlet sett gir
ansattes engasjement, opplevelse av
inkludering og mangfold på arbeids-
plassen gode vekstvilkår. Dette skaper
verdi for SpareBank 1 Nord-Norge. Det
følgende kapittelet beskriver konsernets
arbeid med egne ansatte med utgangs-
punkt i rapporteringsstandarden
ESRS S1.
I forbindelse med dobbel vesentlighets-
analyse i 2024 er det identifisert flere typer
påvirkninger, risikoer og muligheter tilkny-
ttet egne ansatte. Analysen som er benyttet
for å komme frem til disse påvirkningene,
risikoene og mulighetene er utviklet med
utgangspunkt i kravene til ESRS 1 og EFRAGs
veileder om dobbelt vesentlighet, og tar
for seg et selskaps impacts, risks og oppor-
tunites (IRO). Videre i dette kapittelet vil
forkortelsen IROer benyttes for å betegne
vesentlige påvirkninger, risikoer
og muligheter.
5.1. Kobling mot strategi
og forretningsmodell
I SpareBank 1 Nord-Norges forretningsstrategi
fremkommer det at konsernet skal ha «engasjerte
ansatte i en inkluderende organisasjon». De ansatte er
avgjørende for konsernet, ettersom høyt engasjement
i arbeidet bidrar til mestring og energi i arbeidshver-
dagen. Videre er det essensielt at ansatte føler seg
inkludert, sett og anerkjent for sin innsats.
I forbindelse med revidering av vesentlighetsanalysen
2024 ble en rekke påvirkninger, risikoer og muligheter
(IROer) tilknyttet de ansatte identifisert. Til slutt ble fem
av disse scoret som særlig vesentlige (Tabell 5-1).
Tabell 5-1:
Særlig vesentlige IROer tilknyttet ansatte
IRO NAVN IRO KATEGORI MÅL
PLASS I VERDIKJEDE
OPPSTRØMS EGEN DRIFT NEDSTRØMS
Mangfold og inkludering Positiv påvirkning
Vi skal ha engasjerte
ansatte i en inkluderen-
de organisasjon
Se Tabell 5-2 for
konkrete måltall
X
Kompetanseutvikling Positiv påvirkning X
HMS Positiv påvirkning X
Tariffavtaler Positiv påvirkning X
Sykefravær Risiko X
173
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Egne ansatte
De ansatte som vesentlig påvirkes av konsernets
virksomhet er konsernets egne ansatte og ikke
selvstendig næringsdrivende eller personer som er
engasjert gjennom tredjepartsforetak. De positive
påvirkningene stammer fra aktiviteter som inkluderer
organisering av ulike ansatteforum, kompetanseheving,
HMS-styring og fagforeningssamarbeid.
Konsernet har identifisert en vesentlig risiko for
kostnader av produksjonstap tilknyttet sykefravær
grunnet forekomsten av høyt sykefravær i enkelte
deler av konsernet. For å bedre forstå hvilke forhold
tilknyttet de ansatte som har bidratt til en forhøyet
forekomst av sykefravær, ble det i 2024 gjennomført
et arbeid for å kartlegge årsakene til langtidsfraværet
(se 5.10.2).
5.2. Styringsdokumenter
Tabell 5-2 viser styringsdokumentene for de vesentlige IROene relatert til egne ansatte i SpareBank 1 Nord-Norge.
En kort beskrivelse av dokumentet og ansvarlig for implementeringen er også inkludert.
Tabell 5-2:
Styringsdokumenter som adresserer de vesentlige IROene tilknyttet egne ansatte
IRO STYRINGSDOKUMENT BESKRIVELSE
ØVERSTE ANSVARLIG
OPERASJONELT VEDTAR DOKUMENT
Mangfold og
inkludering
Risikostrategien Fastsetter konsernets risikovilje kvalitativt og
kvantitativt. Har måltall relatert til kjønns-
balanse i ledelsen og om inkludering
Konserndirektør
Risk
Styret
Kompetanse-
utvikling
Policy for kompetanse Formålet med denne policyen er å etablere
grunnleggende prinsipper for kompetans-
estyring som skal bistå HR, ledere og den
ansatte med å identifisere kompetansebehov
og gjennomføre de rette tiltakene.
Konserndirektør
Organisasjon og
forretningsstøtte
Styret
HMS Standard for systematisk
HMS-arbeid i konsernet
Fastsetter mål, roller og ansvar og retnings-
linjer for det systematiske HMS-arbeidet
i konsernet
Konserndirektør
Organisasjon og
forretningsstøtte
Konsernsjef
Sykefravær Risikostrategien Fastsetter konsernets risikovilje kvalitativt og
kvantitativt. Har måltall relatert til sykefravær.
Konserndirektør
Risk
Styret
Tariffavtaler Bedriftsavtalen Bedriftsavtalen er underlagt Hovedavtalen
(HA) og Sentralavtalen (SA) og kan ikke stride
mot disse. Bedriftsavtalen står over lokale
særavtaler. Formålet med bedriftsavtalen er
å fastsette lønns- og arbeidsvilkår som ikke er
regulert i SA.
Konserndirektør
Organisasjon og
forretningsstøtte
Konsernsjef og
hovedtillitsvalgte
I SpareBank 1 Nord-Norge reguleres menneske-
rettighetspåvirkninger, samarbeid med egne ansatte
og arbeidstakerrettigheter gjennom sentrale og
lokale tariffavtaler.
Konsernet har ikke eksplisitte retningslinjer som
omtaler menneskehandel, tvangsarbeid eller barne-
arbeid. Dette skyldes at slike praksiser er strengt
regulert og forbudt under norsk lovgivning, som
konsernet fullt ut overholder. Konsernet er forpliktet til
å sikre at alle våre ansatte arbeider under forhold som
er i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.
Arbeidsmiljøloven pålegger krav om systematisk
HMS-arbeid for arbeidsgiver. I SpareBank 1 Nord-Norge
er dette nedfelt i en standard for systematisk HMS-
arbeid i konsernet. Her fremkommer HMS-mål, roller
og ansvar for HMS, handlingsplan (IA-og HMS-plan),
sikkerhetspolitikk (sikkerhetsrutiner) og miljøprofil.
I IA- og HMS-plan (2024–2025) er det samtidig nedfelt
et tiltak om å videreutvikle samarbeid med opplæring-
setater gjennom mottak av ansatte på arbeidstrening
og språkpraksis i SpareBank 1 Nord-Norge. Dette er
et tiltak for å sikre økt fokus på mangfold og styrke
inkluderingskompetanse internt.
I Policy for rekruttering er det nedfelt prinsipper og
retningslinjer som skal gjelde for alle rekrutterings-
prosesser i SpareBank 1 Nord-Norge. Likestilling og
174
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Egne ansatte
mangfold løftes frem som eget punkt der man aktivt,
målrettet og planmessig skal jobbe for å fremme
likestilling, mangfold og hindre diskriminering. Tilret-
telegging løftes frem som et eget punkt ved at det
skal gjøres individuell tilrettelegging av rekrutterings-
prosessen for arbeidssøkere med funksjonsnedsettelse
eller andre behov som kandidater måtte ha.
I Policy for rekruttering fremkommer det også at
konsernet aldri innhenter informasjon om graviditet,
adopsjon, religion, politiske spørsmål, medlemskap i
fagforeninger, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell
orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk hos
arbeidssøkere.
5.3. Interessentdialog
Konsernet har det etablert systemer for samarbeid og
involvering av alle relevante interessenter. Relevante
interessenter inkluderer ansatte, ledere, tillitsvalgte,
vernetjeneste, styret, konsernledelse, representantska-
pet og internrevisjon. Eksterne interessenter kan være
NAV, arbeidstilsynet, datatilsynet og finanstilsynet.
Konsernet har fortløpende dialog med interessentene
for å sikre høy grad av samhandling og involvering.
Ansvarlig direktør vil være operasjonelt ansvarlig for at
dette overholdes innenfor sitt område.
Ansatterepresentasjon i styrende organer
og utvalg
SpareBank 1 Nord-Norges egne ansatte er godt
representert i konsernets ledelse og styrende organer.
Det er etablert fast møtestruktur i konsernets formelle
organer, der ulike temaer relatert til egne ansatte
behandles. Eksempler på slike organer er:
• Representantskapet som møtes ca. 1 gang i året
(Konsernets øverste organ der ansatte er repre-
sentert). Representantskapet velger blant annet
medlemmer til bankens styre og fører tilsyn med
styrets forvaltning av banken. For mer informasjon
se 1.2.1.2.3. Representantskapets roller og ansvar.
• Bankens styre som møtes 10 ganger i året (ansatte
velger 2 styrerepresentanter). Styret fører
oppsyn med konsernets forretningsstrategi og
risikostrategi, vedtar policyer og mottar rapport-
ering fra administrasjonen gjennom året. For mer
informasjon se 1.2.1.2.2. Styrets roller og ansvar.
– Datterselskaper har tilsvarende struktur med
ansatterepresentanter
• Fellesutvalget som avholder ca. 10 møter i året
(Trepartssamarbeid med ledelse, tillitsvalgte
og vernetjeneste).
– Datterselskaper har tilsvarende struktur
med representanter fra ledelsen, tillitsvalgte
og vernetjeneste.
Fellesutvalget skal medvirke til å skape og videreutvikle
et godt samarbeid mellom ansatte og ledelsen i
konsernet. Utvalget fungerer både som arbeidsmiljø-
og samarbeidsutvalg og skal behandle saker på
konsernnivå i henhold til Hovedavtalen, Sentralavtalen,
Bedriftsavtalen, Arbeidsmiljøloven, bankens retnings-
linjer og øvrige bestemmelser.
I tillegg er flere tematiske utvalg og råd opprettet for
å gi innspill til ulike saker knyttet til ansatte i konsernet.
Eksempler på slike råd og utvalg inkluderer:
• Funksjonærforeninger på ulike lokasjoner (Sosiale
aktiviteter for ansatte)
• Bedriftsidrettslag på ulike lokasjoner (Sosiale og
fysiske aktiviteter for ansatte)
• AKAN-utvalg (Rus- og spill-problematikk for ansatte)
• Ung-rådet (Ansatte under 34 år)
• Mangfoldsforum (Synliggjøre og sikre mangfold)
• HMS-forum (tverrfaglig råd om HMS-problem-
stillinger)
Under tiltak tilknyttet IROer fremkommer resultater og
effekt av utvalg og råd nevnt ovenfor.
Øvrig samhandling med ansatte
• Pulsmålinger om arbeidsmiljø og ledelse (16
spørsmål i løpet av måneden + hele spørsmåls-
batteriet (60 spørsmål) i januar hvert år)
• Utviklingssamtaler mellom leder og ansatt (årlig
obligatorisk utviklingssamtale + 3 anbefalte
oppfølgingssamtaler)
175
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Egne ansatte
5.4. Mål
SpareBank 1 Nord-Norge har fastsatt tre typer mål:
finansielle mål, strategiske mål og taktiske mål.
Strategiske og finansielle mål settes av styret. Taktiske
mål settes av administrasjon eller konsernledelsen.
De mest vesentlige IROene har måltall relatert til
strategiske mål og taktiske mål. I Tabell 5-3 fremstilles
mål, status for 2024, bakgrunn for målene og
interessentinvolvering.
MÅL
MÅLPERIODE
Perioden
målet gjelder
for
STATUS
2024* OMFANG
REFERANSE-
VERDI
REF.-
ÅR
METODER / ANTAKELSER
Scenario/politiske mål
INTERESSENTINVOLVERING OG
OPPFØLGING
Om/hvordan interessenter har vært
involverte i målsettingen
Kjønns-
balanse
40 % kvinner i
leder-stillinger
2024– 46 %
·
Egne
ansatte
43 % 2023 Nedfelt i
risiko-strategien:
Likestilling og kjønnsbalanse
i ledelsen forventes i et mod
-
erne arbeidsliv. Påvirker interne
forhold (karriereutvikling
og likestilling) og eksterne
forhold (omdømme, employer
branding).
Risikostrategien vedtas i
konsernets styre – med innspill
fra relevante fagmiljøer.
Status om kjønnsbalanse
rapporteres fra HR til ledelsen
og relevante fagmiljøer per
kvartal.
Engasjerte
ansatte
(Medarbeider-
undersøkelse)
2024– 7.6
(0–10
skala)
·
Egne
ansatte
7.4 2023 Nedfelt i forretnings-
strategien:
Engasjement kan ha en positiv
påvirkning på lavere turnover/
sykefravær og økt effektivitet.
Forretningsstrategien vedtas i
konsernets styre – med innspill
fra relevante fagmiljøer.
Status om engasjement rap
-
porteres fra HR til ledelsen og
relevante fagmiljøer per kvartal.
Inkludering
(Medarbeider-
undersøkelse)
2024– 8.0
(0–10
skala)
·
Egne
ansatte
7.8 2023 Nedfelt i forretnings-
strategien:
Inkludering har en positiv
effekt på interne forhold og
eksterne forhold (employer
branding, rekruttering og
omdømme).
Forretningsstrategien vedtas i
konsernets styre – med innspill
fra relevante fagmiljøer.
Status om inkludering rapport
-
eres fra HR til ledelsen og rele-
vante fagmiljøer per kvartal.
Ansatte-
opplevelsen
(Medarbeider-
undersøkelse)
2024– 31
(–100
til +100
skala)
·
Egne
ansatte
22 2023 Nedfelt i Taktiske mål 2024:
Ansatteopplevelsen påvirker
hvordan ansatte opplever
arbeidsgiver og villighet til
å anbefale konsernet som
arbeidsgiver til eksterne.
Taktisk mål som er vedtatt av
Konsernledelsen – med innspill
fra administrasjonen.
Status om ansatteopplevelsen
rapporteres fra HR til ledelsen
og relevante fagmiljøer per
kvartal.
Sykefravær 2024– 5,25 %
·
Egne
ansatte
5,28 2023 Nedfelt i risiko-
strategien:
Sykefravær påvirker produk
-
tivitet, konkurranseevne og
kvaliteten på tjenester. Et høyt
sykefravær påvirker samtidig
turnover og ansattes opplev
-
else av arbeidshverdagen.
Risikostrategien vedtas i konser
-
nets styre – med innspill fra
relevante fagmiljøer.
Status om sykefravær rapport
-
eres fra HR til ledelsen og rele-
vante fagmiljøer per kvartal.
Turnover 2024– 6,92 %
·
Egne
ansatte
9,9 2023 Nedfelt i risiko-
strategien:
Turnover påvirker produk
-
tivitet, konkurranseevne og
kvaliteten på tjenester. En høy
turnover påvirker samtidig
sykefravær og ansattes op
-
plevelse av arbeidshverdagen.
Risikostrategien vedtas i konser
-
nets styre – med innspill fra
relevante fagmiljøer.
Status om turnover rapporteres
fra HR til ledelsen og relevante
fagmiljøer per kvartal.
* Status: Måloppnående Delvis måloppnående Ikke måloppnående * Ingen tall foreligger fra SSB
Der måltall er oppnådd på overordnet konsernnivå er det vurdert til å være grønn måloppnåelse. Der deler av måltall er oppnådd eller deler
av konsernet har oppnådd måltall er det vurdert til gult - delvis måloppnåelse. Der måltall ikke er oppnådd er det vurdert til å være rødt – ikke
måloppnåelse.
Konsernet har ikke utviklet konkrete måltall tilknyttet de positive påvirkningene tariffavtaler og kompetanseutvikling. Måltallene innenfor
engasjerte ansatte, inkludering, ansatteopplevelse og sykefravær opplyses ikke av forretning sensitive hensyn. SNN vurderer likevel effekten
av styringsdokumentene og tiltakene tilknyttet disse påvirkningene. En nærmere beskrivelse av dette finnes fra kapitel 5.6-5-10.
Tabell 5-3: Mål relatert til konsernets vesentlige IROer tilknyttet egne ansatte
· · ·
176
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Egne ansatte
5.5. Antall ansatte
Tabell 5-4: Fordelingen av konsernets ansatte
Tabell 5-5: Ansatte fordelt på ansettelsestype
KJØNN
ANTALL ANSATTE
(ANTALL PERSONER)
Mann 512
Kvinne 570
Annet
Ikke rapportert
Samlet antall ansatte 1 082*
Fordeling av konsernets ansatte basert på kjønn kan
sees i tabell 5-4. En nærmere beskrivelse av ansatte
fordelt på ansettelsestype og kjønn vises i tabell 5-5.
* Det mest representative tallet i regnskapet finnes
i Note 22 Personalkostnader, ytelser, lån og egenka-
pitalbevis eid av ledende ansatte og styret. I note
22 fremstilles kun faste ansatte (1 045). I Tabell 5-3 er
derimot også midlertidig ansatte inkludert
(37 midlertidig ansatte per desember).
Per desember 2024
ANTALL KVINNE MANN ANNET OPPLYSNING MANGLER SAMLET ANTALL
Antall ansatte (antall personer) 570 512 1 082
Antall fast ansatte (antall personer) 553 492 1 045
Antall midlertidig ansatte (antall personer) 17 20 37
Antall ansatte uten garantert arbeidstid
(antall personer)
* * 0
Antall heltidsansatte (antall personer) 475 448 923
Antall deltidsansatte (antall personer) 95 64 159
* Alle timesansatte er definert i gruppen deltidsansatte, da disse har en estimert arbeidsmengde på ca. 20 % stilling.
5.6. Turnover
SpareBank 1 Nord-Norge forholder seg til to ulike
typer turnover. Turnover (total) og turnover
(egenoppsigelse).
Turnover (total) baserer seg på alle ansatte uavhengig
av sluttårsak. En oppstilling av registrerte sluttårsaker
finnes i Tabell 5-6. Turnover (egenoppsigelse) tar
for seg de som har sluttet i konsernet med bakgrunn
i egenoppsigelse.
I 2024 var det i gjennomsnitt ansatt 1 026 ansatte
gjennom året. Det var totalt 71 ansatte som sluttet
i konsernet. Det gir en turnover (total) på 6,92 %.
Av totalen var det 63 ansatte som sluttet gjennom
egenoppsigelse. Det gir en turnover (egenoppsigelse)
på 6,14 %.
Tabell 5-6: Oversikt over sluttårsaker i SpareBank 1 Nord-Norge (faste ansatte fordelt på selskaper)
SLUTTÅRSAKER BANK SNN FINANS EM 1 REGNSKAPSHUSET
Egenoppsigelse 28 5 9 21
Pensjonist 5 2
Avtaler 1
Dødsfall
Totalt 33 5 9 24
Beregning av turnover
• Turnover (total): Alle faste ansatte (med alle sluttårsaker) / gj.snitt antall ansatte i løpet av året * 100
• Turnover (egenoppsigelse): Faste ansatte som har sluttårsak egenoppsigelse / gj.snitt antall ansatte i løpet av året * 100
177
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Egne ansatte
5.7. Tariffavtaler
I SpareBank 1 Nord-Norge er som hovedregel alle
ansatte dekket av en tariffavtale. Tariffavtaler
regulerer arbeids- og lønnsvilkår i konsernet. Avtaler
har følgende innhold:
• Partsforhold og omfang (hvem som har inngått
avtalen og hvem den gjelder for)
• Arbeidstid, pauser og fridager (samt kjernetid,
fleksitid og avspasering)
• Kompensasjon for arbeid som avviker fra normal
arbeidstid (turnus, overtid, reising og deltakelse på
arrangementer for kunder eller allmenheten)
• Lønn (prinsipper for lønnsdannelse, lønnssatser,
lønnsprosess og lønnsvurdering)
• Pensjons- og forsikringsordninger
• Kompetanseutvikling (med retningslinjer for
utdanning ved siden av jobben)
• Måling og bruk av opplysninger om ansattes
prestasjoner
• Mandat for tillitsvalgte, ansettelsesutvalg og
arbeidsmiljøutvalg
• Varighet og endring av avtaleverket
Det er enkelte stillingstyper som er unntatt
bestemmelser i tariffavtaler, og enkelte datterselskaper
har egne tariffavtaler.
• Bedriftsavtalen er en lokal tariffavtale mellom de
tillitsvalgte i Finansforbundet, LO Finans og Bank-
virksomheten og SpareBank 1 Finans Nord-Norge.
Avtalen er en del av tariffsamarbeidet i finans-
bransjen, og regulerer de lokale forholdene.
• EiendomsMegler 1 Nord-Norge og SpareBank 1
Regnskapshuset Nord-Norge har egne tariffavtaler
som regulerer sine lokale forhold.
• Tariffavtalene revideres som hovedregel hvert 2. år,
eller ved behov.
Følgende stillinger er unntatt tariffavtalen:
• I Bedriftsavtalen gjelder følgende unntak:
Konsernledelsen, ledere med personalansvar
som rapporterer direkte til en konserndirektør og
ansatte i vikariat, sesongarbeid eller annet arbeid av
midlertidig karakter for 3 måneder eller mindre.
• I datterselskapers egne tariffavtaler gjelder
følgende unntak: Øverste leder, ledere og
fagledere som rapporterer direkte til øverste leder,
samt midlertidig ansatte med varighet under 3
måneder eller mindre.
Per desember 2024 er 1 020 ansatte (94 %) av de
ansatte i konsernet dekket av en tariffavtale.
Oppstillingen nedenfor (tabell 5-7) viser antall ansatte
per selskap, samt en utregning av hvilke som er dekket
av en tariffavtale basert på unntakene i de respektive
tariffavtalene ovenfor.
SELSKAP MED ANTALL ANSATTE BANK SNN FINANS
(inkludert midlertidige) Dekket av tariffavtale Dekkes ikke av tariffavtale
Bankvirksomhet (588) og SNN Finans (47) 586 ansatte (92 %) 49 ansatte (8 %)
EiendomsMegler 1 Nord-Norge (132) 123 ansatte (93 %) 9 ansatte (7 %)
Regnskapshuset Nord-Norge (315) 311 ansatte (99 %) 4 ansatte (1%)
Per desember 2024 er 651 ansatte organisert i en fagforening (arbeidstakerorganisasjon). Dette utgjør 60 %
av konsernet.
Tabell 5-7: Antall ansatte dekket av tariffavtale i konsernet
178
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Egne ansatte
5.7.1. Tiltak tilknyttet tariffavtaler
Revidering av tariffavtaler
Bankvirksomhetens bedriftsavtale og datterselskapers
tariffavtaler revideres som hovedregel hvert 2. år. Hvis
det ikke er innkommet konkrete endringsønsker til
avtaleverket så prolongeres avtalen i sin helhet.
• I 2024 ble det varslet ønske om å evaluere dagens
avtaleverk. Etter planen vil det i løpet av våren
2025 gjennomføres enkelte endringer av dagens
bedriftsavtale, samt for tariffavtaler for datter-
selskapene. Tiltaket vil bidra til at alle selskaper har
oppdaterte avtaleverk for regulering av arbeids-
relaterte spørsmål i konsernet. Effekter av tiltak
vurderes av fellesutvalget der alle parter
er representert.
5.8. Mangfold og inkludering
I SpareBank 1 Nord-Norge har mangfold og inkludering
fått en sentral posisjon. Disse temaene kommer til
utrykk gjennom prinsipper og tiltak i flere av konser-
nets styringsdokumenter. Eksempelvis i retningslinjer
for rekruttering, prinsipper for kompetanse, karriere-
utvikling og systematiske HMS-arbeid.
Mangfoldsforumet har vedtatt konsernets årshjul for
mangfoldsaktiviteter. Nærmere beskrivelser i 5.8.1.
Kjønnsbalanse i ledelsen har vært et langsiktig fokus-
område for SpareBank 1 Nord-Norge. En konkret
målsetning har her vært å øke andelen kvinner i
ledelsen til 40 %. Denne målsetningen ble innfridd i 2021
etter at det ble løftet på et strategisk nivå i 2019. Til
sammenligning var kvinneandelen i ledelsen 38 % i 2019.
For 2024 er måloppnåelsen opprettholdt
og vil videreføres for å sikre en stadig kjønnsbalanse
i ledelsen.
Tabell 5-8 fremstiller kjønnsbalanse for ledelsen 2023
og 2024, samt aldersfordeling blant ansatte i 2024 i
tabell 5-9.
LEDELSEN I SPAREBANK 1 NORD-NORGE
2023 2024
ANTALL K – M* ANTALL K – M*
Konsernledelsen 8 3 – 5 8 4– 4
Øvrig ledelse i bank 64 22 – 42 70 24 – 46
Eiendomsmegler 1 25 8 – 17 22 7 – 15
SNN Finans 6 4 – 2 6 4 – 2
Regnskapshuset 35 22 – 13 52 34 – 18
Sum 138 59 – 79 158 73 – 85
Prosentvis fordeling 100 % 43 % – 57 % 100 % 46 % – 54 %
* Fordeling kvinner og menn
ALDER ANTALL PROSENT
< 30 år 213 20 %
30-50 år 509 47 %
> 50 år 360 33 %
Totalt 1 082 100 %
Tabell 5-8: Kjønnsbalanse i ledelsen
Tabell 5-9: Aldersfordeling ansatte
179
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Egne ansatte
5.8.1. Tiltak tilknyttet mangfold
og inkludering
I 2024 har konsernet gjennomført flere ulike tiltak innen
mangfold og inkludering. Tiltakene er samtidig relatert
til flere av IROene.
Nedenfor følger en oppsummering av de mest sentrale
tiltakene innenfor mangfold og inkludering:
• Opprettelse av mangfoldsforum. Effekten av tiltaket
er økt bevissthet og forståelse for mangfold og
inkludering, noe som fører til økt innsikt, bedre
arbeidsmiljø og økt medarbeidertilfredshet.
Mangfoldsforumet har en løpende tidshorisont
med regelmessige møter og årlige rapporter til
konsernledelsen. Forumet har vedtatt konsernets
årshjul for mangfoldsaktiviteter:
– Verdensdagen for kulturelt mangfold og for
dialog og utvikling
– Verdensdagen mot rasediskriminering
– Samefolkets dag, kvinnedagen, kvenfolkets dag
og verdensdagen for psykisk helse
– Markering av Arctic Pride
• Opprettelse av UNG-råd med ansatte under 34 år.
Rådet skal gi konsernsjefen bedre forståelse for de
unges arbeidserfaring og gi tilbakemeldinger
om hvordan de opplever konsernets drift.
Medlemmene i rådet møtes hvert kvartal og
byttes ut hvert år.
• Årlig markering av Kvinner i Finans. Konsernet gjen-
nomfører en årlig markering med et frokostseminar,
hvor korte foredrag om mangfold og likestilling står
på programmet. Effekten av tiltaket er økt synlighet
og bevissthet rundt kjønnsbalanse i finanssektoren,
samt inspirasjon og motivasjon for kvinner til å ta
ledende roller.
• Funksjonærforeninger på ulike lokasjoner. Konsernet
tilfører velferdsmidler til funksjonærforeningene
som skal brukes til ulike velferdsaktiviteter der alle
ansatte på lokasjonen blir invitert med.
Mangfoldsforumet utarbeider rapporter som evaluerer
arbeidet med mangfold og inkludering i SpareBank 1
Nord-Norge. Disse overleveres konsernledelsen.
5.9. Kompetanseutvikling
SpareBank 1 Nord-Norge har etablert grunnleggende
prinsipper for kompetansestyring gjennom sin Policy
for kompetanse. Prinsippene skal bistå HR, ledere og
den ansatte med å identifisere kompetansebehov og
gjennomføre de rette tiltakene. Kompetansetiltak i
konsernet skal til enhver tid støtte opp om og under-
bygge konsernets risiko- og forretningsstrategi og
regulatoriske krav.
Konsernet skal til enhver tid ha rett antall kompetente
og kundeorienterte ansatte på rett sted til rett tid.
Dette forutsetter ansatte som både har forståelse og
innsikt, men også ferdigheter og gjennomføringskraft.
Utviklingssamtaler
Den årlige utviklingssamtalen skal gjennomføres innen
utgangen av mars for bank og SNN Finans, og i løpet
av høsten for EM 1 og Regnskapshuset. Samtalen anbe-
fales fulgt opp med tre kortere samtaler per kvartal
gjennom året. Alle samtalene som blir gjennomført skal
dokumenteres i opplæringssystemet.
Utviklingssamtalen skal dekke følgende tema i likever-
dig dialog mellom leder og ansatt:
1. Trivsel
2. Oppgaver og leveranser
3. Personlig og faglig utvikling
4. Lønnsforventninger
180
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Egne ansatte
Utviklingssamtaler
I 2024 ble det gjennomført totalt 790 obligatoriske utviklingssamtaler. Per kjønn fordeler de seg slik (tabell 5-10):
Kjønn
ANTALL TILDELTE
UTVIKLINGSSAMTALER
GJENNOMFØRINGSGRAD
ANTALL PROSENT
Mann 468 384 82 %
Kvinne 536 406 76 %
Totalt 1004 790 79 %
1. En potensiell feilkilde med rapporteringen er at leder må avhuke i opplæringsystemet at samtalen er «fullført». Ved nærmere undersøkels-
er viser det seg at flere ledere har glemt å gjennomføre denne aktiviteten etter at samtalen har funnet sted. Dette er en svakhet som vil bli
utbedret ved neste rapportering.
2. Ansatte som ikke har et aktivt arbeidsforhold i perioden utviklingssamtalen blir aktivert, vil ikke motta utviklingssamtalen i opplæringssys-
temet. Eksempelvis nyansatte i bank med oppstartsdato etter første kvartal (når tildelingen er i første kvartal). Denne gruppen gjennom-
fører prøvetidssamtaler med nærmeste leder (etter 1, 3 og 5 måneder).
Gjennomførte digitale kurs og opplæring
per kjønn
Konsernet har i løpet av 2024 tilgjengeliggjort en
rekke digitale kurs for sine ansatte. Dette inkluderer 48
interne kurs og 345 felles alliansekurs med varierende
målgruppe for det enkelte kurs.
Ansatte tildeles ulike nivåer av kurs og kompetanse-
heving basert på stilling. Noen av kursene er samtidig
frivillig å gjennomføre. Dette kan føre til variasjoner i
antall kurstimer og opplæring avhengig av stilling og
rolle. Kjønnsfordeling på et overordnet nivå fremstilles
nedenfor:
• Menn gjennomførte totalt 4 828,4 timer (289 704
minutter). Fordelt på antall menn (512) er timesnitt i
gjennomført kurs/opplæring per mannlige ansatte
9,4 timer.
• Kvinner gjennomførte totalt 5 065,9 timer (303 959
minutter). Fordelt på antall kvinner (570) er timesnitt
i gjennomført kurs/opplæring per kvinnelige ansatte
8,8 timer.
Opplæringsstatistikken ovenfor er kun registrerte kurs
i opplæringssystemet. Ansatte gjennomfører også
andre kurs og opplæring som ikke registreres.
Eksempelvis kurs og konferanser som gjennomføres
med fysisk deltakelse.
5.9.1. Tiltak tilknyttet kompetanseutvikling
I 2024 har konsernet hatt et sterkt fokus på
kompetanseheving innen bærekraft og kunstig intelli-
gens. Dette har vært en del av en bredere strategi for
å sikre at ansatte er godt rustet til å møte fremtidige
utfordringer og muligheter.
Internt i SNN har det vært gjennomført opplæring
i bruk av Microsoft Copilot. Opplæring på kunstig
intelligens har inkludert grunnleggende prinsipper,
etikk og praktisk bruk av KI. Alle ansatte er målgruppen
for disse kursene.
Nedenfor følger et utvalg av kompetansetiltak gjen-
nomført i 2024 og planlegges videreført i
årene fremover:
• Bransjeprogram for finansnæringen tilbyr etter-
og videreutdanning innen bærekraft og kunstig
intelligens for ansatte i finanssektoren. Studiene
gjennomføres på BI eller NTNU og varierer i antall
studiepoeng. Kursene innen bærekraft retter seg
mot alle ansatte eller ansatte som jobber mot
bedriftsmarkedet. Kursene innen KI retter seg mot
alle ansatte.
• Digital transformasjon i finanssektoren dekker
emner som digitalisering av finansielle tjenester,
bruk av kunstig intelligens og maskinlæring i finans,
blockchain-teknologi og cybersikkerhet i finans-
næringen. Studiet gjennomføres ved BI og gir 15
studiepoeng. Alle ansatte i finans er i målgruppen.
• Antihvitvask og svindel: Oppdateringskurs og
caser innen AHV og svindel gjennomføres jevnlig
gjennom året for å sikre at ansatte er godt kjent
med de nyeste metodene og kravene for å
bekjempe hvitvasking og svindel. I 2024 ble det
sendt ut åtte ulike caser til ansatte, noen med alle
ansatte som målgruppe, noen for ledere og noen
for rådgivere i kundeposisjon. Hvert e-læringskurs
tar omtrent 30 minutter å gjennomføre.
Tabell 5-10: Gjennomførte utviklingssamtaler fordelt på kjønn
181
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Egne ansatte
5.10. HMS og sykefravær
SpareBank 1 Nord-Norge skal sikre at alt arbeid utføres
på en forsvarlig måte med hensyn til helse, sikkerhet,
arbeidsmiljø for ansatte, kunder og med hensyn til det
ytre miljøet.
HMS-politikken i SpareBank 1 Nord-Norge har følgende
grunnleggende prinsipper:
• God HMS gir fornøyde ansatte og fornøyde kunder
• HMS skal fremmes gjennom medvirkning,
informasjon og kommunikasjon
• Ledelsen må gå foran med et godt eksempel
• HMS-arbeidet må være systematisk og basere seg
på risikovurderinger
• Det er nødvendig med gode rutiner, instrukser
og prosedyrer
Konsernet vil kontinuerlig forbedre systemer og
prosesser for å forebygge skader og forurensing og
redusere risikoen så langt som praktisk mulig. Når det
gjelder arbeidsmiljø, helse og sikkerhet er hoved-
fokuset på å fremme de ansattes trivsel, unngå
hendelser og belastninger som kan medføre
helseskade og å stimulere til helsefremmende aktivitet.
Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven, forurensingsloven
og annet aktuelt HMS-regelverk regnes som en mini-
mumsstandard for HMS-arbeidet. Målet er å etablere
trygge og sunne arbeidsplasser, samt beskytte det
ytre miljøet. Nøkkeltall på HMS finnes i tabell 5-11.
Konsernledelsen og eierne forplikter seg til å fremme
denne politikken og støtte alle HMS-mål, tiltak og
prosedyrer. Alle ansatte og partnere forventes å gjøre
det samme.
• Personvern. Det ble gjennomført e-læringskurs i
personvernoppdatering for alle ansatte
• Årlig signering av SNN-koden. Dette er en prosess
der alle ansatte gjennomgår og signerer konsernets
etiske retningslinjer.
• Tildeling av stipend til etter- og videreutdanning
gjennom konsernets stipendordning. 14 ansatte fikk
innvilget studiestipend i 2024.
• SNN-dagene for nyansatte og SNN-dagen for nye
ledere gjennomføres to ganger årlig.
• Lederutvikling. Alle nye ledere deltar på utvikling-
sprogrammet «Ny som leder i SpareBank 1» og et
utvalg av ledere deltok på «Allianseutviklingspro-
grammet for ledere».
• Nyansatte: Alle nye ansatte gjennomgår følgende
e-læringsprogram:
– Antihvitvasking tilpasset sin rolle
– SNN-koden
– GDPR og personvern reglene
– Bærekraftig finansvirksomhet
– IT-sikkerhet og informasjonsklassifisering
– Taushetsplikten
– Introduksjon til finans
– SpareBank 1-alliansen
– Kundeløsninger
– HMS
Nye ledere: Alle nye ledere gjennomgår følgende
e-læringsprogram:
• Kurs i virksomhetsstyring
• AHV for ledere
• Konkurranserett i SpareBank 1
• Personvern for ledere
• Merkevareplattformen til SpareBank 1
• HMS for ledere
Status på kompetansetiltak og gjennomføringsgrad på
obligatoriske kurs orienteres i kvartalsvise Personal-
rapporter og Fellesutvalget.
182
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Egne ansatte
Nøkkeltall for HMS 2024 RAPPORTERT
Andelen ansatte som dekkes av HMS-system Alle ansatte i konsernet (1082 inkludert midlertidig ansatte)
Antall omkomne som følge av arbeidsrelaterte skader/dårlig
helse
Ingen registrerte omkomne (0)
Antall og frekvens av arbeidsrelaterte ulykker Ingen registrerte arbeidsrelaterte ulykker (0)
Dager tapt til arbeidsskader og dødsfall Ingen registrerte arbeidsskader/dødsfall (0)
Sykefravær
Det totale sykefraværet i konsernet utgjorde 5,25 %. Dette er på tilsvarende nivå som i 2023, da det var 5,28 %.
I tabell 5-12 fremvises selskapsvis fordeling av sykefraværet for de siste to årene:
SELSKAP
SYKEFRAVÆR (LEGE- OG EGENMELDT)
2023 2024
SpareBank 1 Nord-Norge 4,71 % 4,34 %
EiendomsMegler 1 Nord-Norge 5,83 % 6,06 %
SNN Finans 5,94 % 4,19 %
Regnskapshuset 6,12 % 6,60 %
Konsern 5,28 % 5,25 %
5.10.1. Tiltak tilknyttet HMS
I 2024 etablerte konsernet ny HMS og IA-handlingsplan
for de to kommende år som grunnlag for konsernets
systematiske HMS-arbeid. Handlingsplanen er forankret
med partene i Fellesutvalget. Handlingsplanen skal
underbygge og bidra til at konsernet når sine relevante
mål (Se punkt 1.4).
Nøkkelhandlinger i konsernets HMS og IA-handlings-
plan 2024/2025 er:
• Gjennomføring av kontinuerlige pulsundersøkelser
og årlige fysiske vernerunder for å sikre forsvarlig
arbeidsmiljø.
• Revidering av alle relevante styringsdokumenter
innen HMS.
• Etablering av tverrfaglig HMS-forum bestående av
fagpersoner som har ansvar innenfor området for
å sikre kontinuerlig kunnskapsdeling og effektiv
koordinering av relevante aktiviteter.
• Tilrettelegge for fysisk helse gjennom konsernets
lavterskel aktivitetskonsept SPOR og Bedrifts-
idrettslag.
• AKAN-utvalget (Arbeidslivets kompetansesenter
for rus- og avhengighetsproblematikk) skal være
pådriver i det forebyggende og holdnings-
skapende arbeidet. Dette innebærer bl.a. å sørge
for opplæring og informasjon om rus og spill.
• Videreutvikle samarbeid med opplæringsetater
gjennom mottak av ansatte på arbeidstrening
og språkpraksis.
• Tilby ulike former for kompetansehevende kursing
for ulike målgrupper innen HMS.
HR ressurser er ansvarlig for iverksetting og opp-
følging av de spesifikke tiltak. I tillegg har konsernet
frikjøpte Hovedverneombud i morbank og datter-
selskap som både involveres i planleggingen av, og
påser at arbeidsgiver følger opp det systematiske
HMS arbeidet.
Gjennomføring av punkter i handlingsplanen blir
rapportert løpende til Fellesutvalget sammen med
status på relevante måleparameter.
Tabell 5-11: Nøkkeltall HMS
Tabell 5-12: Fordeling av sykefravær
183
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Egne ansatte
5.10.2. Tiltak tilknyttet sykefravær
Konsernet har definert mål om å ikke ha høyere fravær
enn finansbransjen i henhold til SSB bransjestatistikk for
respektive kvartal/år. Konsernet jobber målbevisst med
forebygging- og oppfølging av sykefravær for å unngå
unødvendig fravær. Tiltakene for dette er definert i
HMS og IA-handlingsplanen med følgende:
• Proaktivt støtte ledere for avdelinger med høyt
sykefravær med tiltaksplan
• Jevnlig kartlegge overtidsbruk og påse tiltak
på individ/avdelingsnivå for å balansere
arbeidsbelastning
• Kompetansehevende tiltak for ledere og ansatte
Utover dette har konsernet, gjennom analyser og
kartlegging, identifisert enhetene med størst potensial
for redusering av sykefravær, og opprettet spissede
tiltak som skal iverksettes i 2025 for disse enhetene.
5.11. Varsling og uønskede hendelser
I SpareBank 1 Nord-Norge kan ansatte rapportere
bekymringer eller kritikkverdige forhold gjennom
interne avvikssystemer, interne varslingskanaler eller
ekstern varslingskanal.
Det skal sikres at varsleren har et forsvarlig arbeids-
miljø etter å ha avgitt varselet, noe som er nedfelt
i konsernets Policy for avvik og varslinger. Det er
samtidig etablert en egen rutine «slik varsler du» som
beskriver hvordan varsleren skal gå frem, hvilke kanaler
som kan benyttes og hvordan varsel blir behandlet
av arbeidsgiver.
Uavhengig av hvordan varslet gis vil det gjennomføres
forsvarlig undersøkelse og iverksettelse av eventuelle
tiltak for å gjenopprette forsvarlig arbeidsmiljø, samt
beskytte varsleren mot gjengjeldelse. Konsernets
generelle håndtering av varslingen vil være i tråd med
Rutine for saksbehandling for håndtering av varsel.
Policy for avvik og varsling revideres hvert 3. år. Status
for antall varslingssaker orienteres til styret og felles-
utvalget årlig. Slik sikrer konsernet at varslingskanaler
er effektive. Det gjøres ikke vurderinger på hvorvidt
ansatte stoler på varslingskanalene eller de
tilhørende prosessene.
Intern varsling
Varsling skal som hovedregel skje internt til varslerens
nærmeste leder. I noen tilfeller er det likevel forsvarlig
å sende varsel til andre ressurser internt i virksomheten,
f.eks. sikkerhetssjef, HR, tillitsvalgt, verneombud eller
advokat. Det kan varsles både muntlig og eller skriftlig.
Varsleren har alltid mulighet til å være anonym, men
vedkommende blir gjort oppmerksom på at det ikke
vil være mulig for arbeidsgiver å gi tilbakemelding om
sakens videre gang eller følge opp varsleren.
I 2024 er det registrert 2 interne varslingssaker. Disse
ble håndtert i henhold til rutine.
Ekstern varsling
For de tilfeller hvor ansatte ikke ønsker å varsle internt,
er det etablert en ekstern varslingskanal. Kanalen
administreres av Ernst & Young. De er en uavhengig
tredjepart som mottar varselet på vegne av arbeids-
giver og gir råd om videre oppfølging. Det er mulig for
ansatte å sende varselet anonymt.
Det er ikke registrert noen varsler gjennom den
eksterne varslingskanalen (EY) i 2024.
Trakassering og diskriminering
Pulsmålinger av arbeidsmiljøet gir ansatte mulighet til
å uttrykke bekymringer om trakassering og diskrimin-
ering i avdelingen. I 2024 rapporterer omtrent 1 % av
respondentene (27 ansatte) at det har forekommet
trakassering og diskriminering i egen avdeling.
Avviks- og hendelseshåndtering
Hendelseshåndtering er en viktig del av arbeidet i
konsernet. Hensikten er først og fremst å lære av feil
og hendelser som oppstår. Det å jobbe systematisk
med hendelser gjør at man samtidig er bedre rustet
til å lukke gap, minimere risiko og sørge for bedre
etterlevelse av lover, regler og rutiner.
Følgende hendelser skal registreres i SpareBank 1
Nord-Norge:
• Økonomisk tap (inkl. kostnader med feilretting,
reversering av feilaktig inntekt o.l.)
• Tap av omdømme
• Brudd på lovkrav, regulering eller konsernets
verdier og retningslinjer
184
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Egne ansatte
• Skader/ negative konsekvenser for medarbeidere
• Andre uheldige / uønskede hendelser
Det ble registrert totalt 7 hendelser i avvikssystemet
for HR-området i 2024. Nedenfor følger en oversikt
over tematikk for hendelsene som ble registrert i 2024:
• Datakvalitet og databehandling
• Feil og tabber
• Brudd på policy og retningslinjer
• Personvernbrudd
Ingen varslinger, bekymringer i medarbeider-
undersøkelser eller avvik var relatert til alvorlige
menneskerettighetsbrudd overfor ansatte. Det er
heller ingen av de registrerte hendelsene som har
resultert i bøter, straff eller kompensasjon.
185
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Egne ansatte
6. Berørte
lokalsamfunn
SpareBank 1 Nord-Norges aktivitet er i
hovedsak lokalisert i marekdsområdet
Nord-Norge. Konsernet erkjenner at
aktiviteten konsernet utøver kan ha både
positiv og negativ effekt på det lokal-
samfunnet. Dette kapittelet vil beskrive
hvordan konsernet jobber med å mini-
mere den negative, og styrke den
positive påvirkningen på lokalsamfunnet,
med utgangspunkt i rapporterings-
standarden ESRS S3 – Berørte lokalsam-
funn. Dette er en rapporteringsstandard
som særlig tar for seg hvordan et selskap
håndterer sosiale og menneskerettslige
påvirkninger på lokalsamfunn, herunder
særlig en beskrivelse av påvirkning på
sårbare grupper og urfolksrettigheter.
6.1. Kobling mot strategi
og forretningsmodell
SpareBank 1 Nord-Norge har gjennom flere år
rapportert om sin påvirkning på lokalsamfunn, gjennom
årsrapporten. I forbindelse med revidering av vesent-
lighetsanalysen 2024 er denne påvirkningen ytterligere
tydeliggjort. Flere typer IROer ble identifisert i
prosessen. Til slutt ble to IROer scoret som vesentlige
for konsernet (Tabell 6-1).
I forbindelse med dobbel vesentlighets-
analyse i 2024 er det identifisert flere typer
påvirkninger, risikoer og muligheter tilknyttet
berørte lokalsamfunn. Analysen som er
benyttet for å komme frem til disse påvirk-
ningene, risikoene og mulighetene er utviklet
med utgangspunkt i kravene til ESRS 1 og
EFRAGs veileder om dobbelt vesentlighet,
og tar for seg et selskaps impacts, risks og
opportunites (IRO). Videre i dette kapit-
telet vil forkortelsen IROer benyttes for å
betegne vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter.
186
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Berørte lokalsamfunn
IRO NAVN IRO KATEGORI MÅL
PLASS I VERDIKJEDE
OPPSTRØMS EGEN DRIFT NEDSTRØMS
Arealkonflikter i nord Risiko Utvikles i 2025 X
Lokal verdiskaping Positiv påvirkning
Vi skal bidra til en
attraktiv landsdel.
Vi skal ha engasjerte
ansatte i en inkluderende
organisasjon.
X
Tabell 6-1:
Konsernets vesentlige IROer tilknyttet berørte lokalsamfunn med
tilhørende mål og verdikjedeplassering.
Konsernet opererer i et område med samisk befolkning
med særskilte rettigheter til nærings- og kulturutøvelse.
Samiske rettigheter omhandler både menneske-,
minoritets- og folkerettigheter. Dette fremkommer
blant annet gjennom Grunnlovens § 108, annen lov og
internasjonale konvensjoner. Konsernet erkjenner et
ansvar for å ivareta disse rettighetene på en god måte
i prosesser som konsernet har påvirkning på.
Foruten å være lovpålagt inngår dette både i
konsernets samfunnsansvar, og i konsernets visjon;
For Nord-Norge.
Risikoen «Arealkonflikter i nord» er identifisert fordi
konsernet finansierer aktiviteter som potensielt kan
komme i konflikt med næringsinteresser, samfunns-
interesser og urfolks rettigheter til bruk av areal.
Bruken av areal til næringsvirksomhet, og potensielle
konflikter rundt dette har fått økt oppmerksomhet
de seneste årene, gjennom flere nyhetsartikler og
rapporter. Særlig er det belyst at det grønne skiftet vil
kunne påføre ekstra press på naturressurser og bruken
av areal. Et eksempel på slike saker er blant annet
1
https://snl.no/Fosen-saken
Fosen-saken.
1
I tillegg har taksonomiens bestemmelser
klare krav til at bærekraftige økonomiske aktiviteter
ikke skal bryte med «sosiale minstekrav», for eksempel
gjennom brudd på menneskerettigheter. Av den
grunn har konsernet behov for å ha prosedyrer som
kan identifisere eventuelle konflikter i forbindelse
med finansiering. Risikoen er derfor identifisert som
vesentlig og vil i løpet av 2025 få økt fokus gjennom
opplæring, styringsdokumenter, mål og tiltak.
Den positive påvirkningen «Lokal verdiskaping» er i
hovedsak knyttet til fordeling av samfunnsutbytte gjen-
nom Samfunnsløftets strategi for tildelinger. Men også
andre forhold forbundet med konsernets virksomhet
bidrar positivt. Blant annet gjennom konsernets rolle
som en stor arbeidsgiver, som bidrar til sysselsetting
av mer enn 1000 årsverk fordelt på 15 lokasjoner i
landsdelen. I tillegg har konsernet en positiv påvirkning
gjennom bidrag med finansiering til privatpersoner og
bedrifter over hele landsdelen.
187
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Berørte lokalsamfunn
6.2. Styringsdokumenter
Risikoen «Arealkonflikter i nord» er i hovedsak knyttet
til finansieringsprosessen. Derfor vil håndtering av
denne risikoen gjøres gjennom styringsdokumenter for
kredittinnvilgelse. Disse sier blant annet at: «SpareBank
1 Nord-Norge skal ikke gi finansiering til selskaper
som bidrar til systematisk krenkelse av menneske- og
arbeidstakerrettigheter». Ansvaret for denne policyen
er lagt til Konserndirektør for Bedriftsmarked. I tillegg
er temaet adressert i arbeidet med grønt finansram-
meverk, som inkluderes taksonomiens bestemmelser
om sosiale minstekrav. Konsernet rapporterer også om
aktsomhetsvurderinger i henhold til Åpenhetsloven,
herunder en særlig forpliktelse til å ivareta menneske-
rettigheter. Eventuelle brudd på menneskerettigheter
vil håndteres med utgangspunkt i hvilket brudd det er
snakk om. Det er ikke utviklet egne rutiner for å hånd-
tere kompensasjon ved brudd. Konsernets
kredittpolicy for bedriftsmarked i 2025 har krav til
hvordan arealkonflikter skal håndteres i bygge-
prosjekter. I løpet av 2025 vil dette temaet prioriteres i
oppdatering av styringsdokumenter, kredittprosesser
og øvrige rutiner rundt finansiering.
Konsernets forretningsstrategi setter rammer for at
konsernet skal skape verdi for konsernet selv, for dets
eiere og for samfunnet som helhet. Det innebærer
at konsernet på tvers av alle aktiviteter skal gjøre en
innsats for at Nord-Norge blir en enda bedre region for
både folk og bedrifter. Dette er nedfelt i ett av konser-
nets strategiske mål: «Vi skal bidra til at Nord-Norge
blir en enda mer attraktiv landsdel». Herunder kommer
blant annet konsernets prioritering av tilstedeværelse
med lokalkontorer over hele landsdelen, finansiering
av folk og bedrifter, kunnskapsdeling og fordeling av
samfunnsutbytte for å bidra til verdiskaping, bolyst og
blilyst. I dette ligger også konsernets mål og ambisjon
om å være en pådriver for en bærekraftig fremtid i
nord. Det vil derfor være flere styringsdokumenter som
adresserer denne positive påvirkningen. Tabell 6-2 gir
en oversikt over relevante styringsdokumenter.
Tabell 6-2:
Styringsdokumenter som håndterer de vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter relatert til
berørte lokalsamfunn
STYRINGSDOKUMENT BESKRIVELSE
ØVERSTE ANSVARLIG
OPERASJONELT VEDTAR DOKUMENT
Forretningsstrategi SNNs strategi bygget rundt verdiskaping for konsernets
kunder, samfunnet og SpareBank 1 Nord-Norge. Fastsetter
konsernets visjon, verdier, overordnede mål og prinsipper.
Konsernsjef og
konserndirektører
Styret
Kredittpolicy Prioritering av markedsområder, bransjer og eksponering.
(Herunder forpliktelser til å forhindre brudd på menneske-
rettigheter.)
Konserndirektør
Bedriftsmarked
Styret
Strategi for
Samfunnsløftet
Prioriterte områder for tildeling av samfunnsutbytte til
allmennyttige formål.
Konserndirektør
Organisasjon og
forretningsstøtte
Styret
Standard for etter-
levelse av
åpenhetsloven
Beskriver SNNs forpliktelse om å respektere grunnleggende
menneskerettigheter som følge av internasjonalt anerkjente
rammeverk som ILOs kjernekonvensjon, OECDs retningslinjer
og FNs bærekraftsmål.
Konserndirektør
Konsernfinans
Konserndirektør
Konsernfinans
Grønt finansrammev-
erk
Beskriver konsernets krav til utlån som skal brukes til grønn
finansiering. Rammeverket har fått en såkalt Second Party
opinion fra ISS ESG.
Konserndirektør
Konsernfinans
Konserndirektør
Konsernfinans
188
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Berørte lokalsamfunn
6.3. Interessentinvolvering
SpareBank 1 Nord-Norges samhandling med lokalsam-
funnet skjer gjennom flere ulike prosesser. Disse er
blant annet beskrevet i kapittel 1.3.2 Interessentdialo-
gen tar særlig for seg involvering rundt påvirkningen
«Lokal verdiskaping». Samtidig har konsernet, med
utgangspunkt i risikoen «Arealkonflikter i nord»,
en særlig forpliktelse til å gjennomføre god inter-
essentinvolvering av lokalsamfunnet når det gjelder
slike spørsmål.
Den mest sentrale prosessen for dialog om temaene
er i forbindelse med utlån. I forbindelse med utlån skal
det avdekkes informasjon som kan ha betydning for
kundens risikoprofil og dermed mulighet for finan-
siering. For bedriftsmarkedet benyttes en ESG-modul
til screening av kundens påvirkning på klima, miljø
og samfunn. Her svarer kundene blant annet på
etterlevelse av Åpenhetsloven som har en direkte
påvirkning på selskapets arbeid med å forhindre brudd
på menneskerettigheter. Dette sikrer én del av inter-
essentinvolveringer som kan gi nyttig innsikt i kundenes
forhold til arealkonflikt.
I 2024 behandlet Samfunnsløftet 2 478 søknader
og hadde per 31.12.2024 1969 aktive tildelinger hvor
samtlige interessenter på ulike vis har en dialog med
Samfunnsløftet.
I 2024 gjennomførte Samfunnsløftet en ekstern evaluer-
ing som fastslår at tildelingene har gunstige effekter på
målene om verdiskaping, utvikling og å gjøre Nord-
Norge til en enda bedre plass å bo. For å videreutvikle
satsingen er en av anbefalingene fra evalueringen at
det kan være aktuelt at Samfunnløftet utvikler et enda
bredere kunnskapsgrunnlag og systematiserer dialo-
gen interessenter bedre. Anbefalingene er allerede
tatt inn i arbeidet med ny strategi som har som mål å
være ferdigstilt i løpet av 2025.
Ut over dette har konsernet gjennom blant annet
Kunnskapsbanken (kbnn.no) en utstrakt kunnskaps-
produksjon om makroforhold som omhandler og
påvirker landsdelen. Der har det i 2024 blant annet
vært et fokus på Sannhets- og forsoningskommisjonens
rapport gjennom ipodcaster og programmering av
Agenda Nord-Norge, som konsernet arrangerte i
november 2024. Tabell 6-3 oppsummerer interessent-
dialogen relatert til lokalsamfunn.
Tabell 6-3:
Interessentdialog relatert til lokalsamfunn
HVA DIALOGFORM FREKVENS
ØVERSTE ANSVARLIGE FOR
AT DIALOGEN SKJER EVT. UTFALL
Evaluering av Sam-
funnsløftets strategi
2024
Evalueringen gjennomføres av
ekstern aktør og inkluderer
* Spørreundersøkelse til alle
søkere
* Intervju av utvalgte caser
Enkelthendelse Konserndirektør
Organisasjon og
forretningsstøtte
Påvirker ny strategi
på området.
Kundedialog ved utlån Dialog med kunden om
ESG-forhold i kredittprosessen.
Kan også innholde temaer
rundt lokal verdiskaping.
Fortløpende
gjennom året
Konserndirektør
Bedriftsmarked
Negativ ESG-score kan
føre til at kunden ikke
får lån.
Innsikt om landsdelen Nyhetsartikler, seminarer,
dialogmøter som omhandler
areal- og ressursbruk i nord.
Fortløpende Konserndirektør
Organisasjon og forret-
ningsstøtte
Ny kunnskapsproduks-
jon på kbnn.no.
Berike konsernets
vesentlighetsanalyse.
Lokal verdiskaping Søknader og dialog med søker
av Samfunnsløftet.
Fortløpende
gjennom året
Konserndirektør
Organisasjon og
forretningsstøtte
Prioritering av om-
råder og tiltak Sam-
funnsløftet støtter.
189
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Berørte lokalsamfunn
6.4. Tiltak
For risikoen «Arealkonflikter i nord» har hovedaktivitet
i 2024 vært å avdekke risikoen gjennom arbeidet med
dobbel vesentlighetsanalyse. Siden dette er en ny
risikotype for konsernet er det følgelig ikke gjennom-
ført konkrete tiltak for å redusere risikoen i 2024. Med
unntak av at risikoen er inkludert i konsernets kreditt-
policy for 2025. Videre tiltak vil utvikles og rapporteres
på fra 2025.
Konsernets forretningsstrategi og visjon «For Nord-
Norge» har flere elementer i seg som er med på å
forsterke den positive påvirkningen «lokal verdiska-
ping». De mest konkrete tiltakene kan sees gjennom
Samunnsløftets tildelinger og prioriteringer.
Samfunnsløftet er konsernets strategi for å fordele
samfunnsutbytte til allmennyttige formål i Nord-Norge,
et arbeid som styres fra en egen avdeling i konsernet
der hovedansvarlig er Konserndirektør for Organisas-
jon og forretningsstøtte. Konsernet samarbeider med
lokalsamfunnene for å forstå hvordan tiltakene påvirker
dem, og justerer arbeidet basert på evalueringer
og tilbakemeldinger.
For 2024 er det avsatt 163 millioner NOK til tiltak under
Samfunnsløftet, med fokus på blant annet arena,
ungdom, lokalsamfunn, innovasjon, kunnskap og
bærekraft. I tillegg ble det i 2023 avsatt 200 millioner
kroner til prosjekter som «Grønner på». Disse midlene
fordeles strategisk for å støtte prosjekter som gir
positiv effekt for regionen, med fokus på kartlegging-
stilskudd, solcelletilskudd og grønn pådriver. Under
følger en oversikt over allokerte midler til de ulike
satsingsområdene i Samfunnsløftet i 2024.
En egen nettside viser fordeling av midler på
prosjekter og geografi: samfunnsloftet.snn.no.
1. 30 mill. kr til Arenaløftet
2. 30 mill. kr til Lokalsamfunnsløftet
3. 20 mill. kr til Ungdomsløftet
4. 20 mill. kr til Innovasjonsløftet
5. 35 mill. kr til Kunnskapsløftet
6. 28 mill. kr til administrasjon
Samfunnsløftet har i 2024 gjennomført en evaluering
av hele strategien, evalueringen ferdigstilles i januar
2025. Et sentralt mål har her vært å fremskaffe innsikt
om Samfunnsløftets resultater og effekt, og dets
betydning for lokalsamfunn. I evalueringen vil det
beskrives hvilke tiltak som bidrar til positiv påvirkning
på lokalsamfunn og hvordan effekten vurderes.
Avdeling for Samfunn har ansvar for å ivareta
Samfunnsløftets strategi og tildeling av midler til
samfunnet. Det jobber 8 personer i avdelingen, som
innehar kompetanse fra flere deler av kultur-, samfunns-
og næringslivet i landsdelen.
Det er ikke rapportert om menneskerettslige brudd
eller avvik i tilknytning til konsernets virksomhet i 2024.
Avdeling for Bærekraft har sammen med juridisk
avdeling nødvendig kompetanse når det gjelder
menneskerettigheter og urfolksrett.
Det er ikke innført en systematisk dialog med urfolk om
finansiering av arealkrevende virksomhet i deres bruk-
sområder. Dette vil vurderes fremover, på bakgrunn av
at mange av de samiske samfunnene er særlig sårbare
og utsatt for press knyttet til arealbruk. Konsernet har
heller ikke iverksatt prosedyrer for å evaluere inter-
essentdialogen som beskrevet i tabell 6-2.
SpareBank 1 Nord-Norge har etablerte standarder
for varsling om kritikkverdige forhold og uønskede
hendelser for både medarbeidere og eksterne aktører.
I tillegg er det etablert egen rutine for saksbehandling
av arbeidsgivers håndtering av varsel, dette for å
skape prosessforutsigbarhet for alle involverte parter.
Lokalsamfunn kan varsle om kritikkverdige forhold
gjennom konsernets varslingskanal, og kan melde
innsynskrav i henhold til Åpenhetsloven via konsernets
nettside. Behandling av varsler som kommer inn skal
skje i henhold til konsernets Policy for varsling og avvik,
eller intern rutine for kundeklage. I nødvendige tilfeller
skal det gjennomføres tiltak for å beskytte varsleren
mot gjengjeldelse.
Konsernet har ikke innført eller utviklet rutiner og
praksis rundt kompensasjon ved eventuell negativ
påvirkning på lokalsamfunn. Dette vil vurderes
nærmere i 2025.
190
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Berørte lokalsamfunn
6.5. Mål
SpareBank 1 Nord-Norge har mål og ambisjoner
tilknyttet den vesentlige IROen relatert til «Lokal
verdiskaping». På nåværende tidspunkt er disse
målene ikke i tråd med kravene i ESRS og det vil i 2025
jobbes med videreutviklingen av disse.
Det vises for øvrig til at Samfunnsløftet i 2024 har
vært under en større evalueringsprosess som skal
medføre en revidering av strategi for tildelinger av
samfunnsutbytte, dette blant annet med utgangspunkt
i interessentdialog. Det er i den forbindelse planlagt
å sette mål for arbeidet som igjen kan bidra positiv til
lokal verdiskaping.
Målsettinger relatert til risikoen «Arealkonflikter i nord»
vil utforskes videre i 2025.
191
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Berørte lokalsamfunn
7. Forbrukere og
sluttbrukere
SpareBank 1 Nord-Norges kilde til
verdiskaping skjer hovedsak gjennom
konsernets kunder og sluttbrukere.
Kundene betjenes gjennom flere
kanaler basert på flere deler av konser-
nets verdikjede. Dette kan ha både en
positiv og negativ effekt på klima, miljø
og samfunn. Dette kapittelet beskriver
hvordan konsernet jobber med å
minimere den negative, og styrke den
positive påvirkning på kunder med
utgangspunkt i rapporteringsstandarden
ESRS S4 – Forbrukere og sluttbrukere.
Kapittelet vil omtale forbrukere og slutt-
brukere som «Kunder».
7.1. Kobling mot strategi
og forretningsmodell
SpareBank 1 Nord-Norge har i forretningsstrategien
et strategisk kompass med fire styrende prinsip-
per: bærekraft, innsikt, kvalitet og kundeorientert.
Herunder er forholdet til kunder helt avgjørende for
evnen til å skape verdi for konsernet. I forbindelse
med revidering av vesentlighetsanalysen 2024 var det
flere ulike forhold som belyste dette. Flere IROer ble
identifisert i prosessen, hvorav en påvirkning og to
risikoer ble scoret som særlig vesentlige for konsernet
(Tabell 7-1).
I forbindelse med dobbel vesentlighets-
analyse i 2024 er det identifisert flere
typer påvirkninger, risikoer og muligheter
tilknyttet kunder. Analysen som er benyttet
for å komme frem til disse påvirkningene,
risikoene og mulighetene er utviklet med
utgangspunkt i kravene til ESRS 1 og EFRAGs
veileder om dobbelt vesentlighet, og tar
for seg et selskaps impacts, risks og
opportunites (IRO). Videre i dette kapittelet
vil forkortelsen IROer benyttes for å
betegne vesentlige påvirkninger, risikoer
og muligheter.
192
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Forbrukere og sluttbrukere
IRO NAVN IRO KATEGORI MÅL
PLASS I VERDIKJEDE
OPPSTRØMS EGEN DRIFT NEDSTRØMS
Tilgang til bankprodukter Negativ påvirkning Utvikles i 2025 X
Grønnvaskingsrisiko Risiko Utvikles i 2025 X X
Personvernopplysninger Risiko Utvikles i 2025 X
Tabell 7-1:
Konsernets vesentlige IROer tilknyttet kunder med tilhørende mål og verdikjedeplassering
Dette er påvirkning og risikoer som treffer kunde-
leddet på flere ulike områder. Både i form av
konkrete produkter som tilbys, geografisk område
som betjenes, samt opplysninger som håndteres i
forbindelse med kundedialog.
Påvirkningen «Tilgang til bankprodukter» ble iden-
tifisert med utgangspunkt i at konsernet gjennom
policyer, produkter og tjenester kan påvirke hvilke
kunder som får tilgang til lån. Herunder kan kunder i
distriktene oppleve en negativ påvirkning. Verdien på
boliger og næringseiendom er ofte lavere i distriktene
enn i sentrale strøk, noe som fremkommer blant annet i
NOU 2020: 15:
1
«Mange distriktskommuner har ensartede, små,
usikre eller stagnerende boligmarkeder som
er preget av lave boligpriser og svak prisvekst.
Byggekostnadene kan gjerne være høyere enn
boligverdien, noe som kan føre til at folk ikke ønsker
å ta opp eller ikke får lån til boliginvesteringer».
Føringer fra myndighetene, markedsverdi og bankers
prioriteringer i et markedsområde med lav vekst vil
kunne gjøre det utfordrende for kunder i distriktene å
finansiere sine prosjekter. Dette påvirker SpareBank 1
Nord-Norges kunder, gjennom at eiendommer i dette
markedsområdet kan få store verdifall og dermed
utgjøre en risiko på grunn av pantefall. Dette kan igjen
føre til at lånene blir dyrere, eller at det stilles
høyere krav til egenkapital for kunder i disse geo-
grafiske områdene.
1
Det handler om Norge – Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene
Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
I ytterste konsekvens kan det føre til at enkelte distrik-
ter kan få vanskeligheter med å finansiere husbygging
eller oppgradering i årene fremover.
Økte klimakrav til boliger og eiendom fra både EU og
norske myndigheter vil også kunne utfordre kundene
i distriktet ytterligere. Energieffektivisering av eien-
dommer er kostbart, og vil for mange kunder kreve
tilgang til lånefinansiering. For banker er det nødvendig
at panteobjektet har en verdi som lar seg låne opp.
Utviklingen på dette området vil nødvendigvis påvirkes
av distriktspolitikk og virkemidler som iverksettes
fremover for boligbyggere og eiere utenfor de
store byene.
Risikoen «Personopplysninger» er gjennom dobbel
vesentlighetsanalyse identifisert på bakgrunn av at
konsernet behandler personopplysninger om kunder i
stor skala. Risikoen gjelder alle kundeforhold konsernet
har, og risikoreduserende tiltak vil være avhengig
av gode støttefunksjoner og systemer i konsernets
verdikjede samt rutiner for håndtering og etterlevelse.
Risikoen knyttet til «grønnvasking» er fra vesentlig-
hetsanalysen koblet til risikoen for at det oppstår,
eller at konsernet blir beskyldt for grønnvasking på
produkter eller tjenester som tilbys. For eksempel
grønne låneprodukter eller distribusjon av fond.
Grønnvaskingsrisikoen gjelder både i privatmarkedet
ved distribusjon av fond eller salg av grønne boliglån,
og bedriftsmarkedskunder som kvalifiserer som en del
av konsernets grønne portefølje.
193
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Forbrukere og sluttbrukere
7.2. Styringsdokumenter
7.2.1. Tilgang til bankprodukter
SpareBank 1 Nord-Norge har flere styringsdokumenter
som behandler IROene som er identifisert under denne
rapporteringsstandarden. Se Tabell 7-2 for nærmere
beskrivelse av disse.
Påvirkningen «Tilgang til bankprodukter» er koblet
til konsernets forretningsstrategi og visjon; For
Nord-Norge. Konkrete tiltak er definert i konsernets
kredittpolicy, som rammer inn prioriteringer og sentrale
forhold av konsernets arbeid med kredittgivning.
Policyer for kredittinnvilgelse er delt inn i privat- og
bedriftsmarked. Kredittpolicyene gir generelle
bestemmelser om hva og hvem konsernet finansierer,
og spesielle bestemmelser for utvalgte produkter og
bransjer. Kredittpolicy fastsettes av styret.
STYRINGSDOKUMENT BESKRIVELSE
ØVERSTE ANSVARLIG
OPERASJONELT VEDTAR DOKUMENT
Kredittpolicy Prioritering av markedsområder, bransjer og
eksponering konsernet er villig til å ta.
Konserdirektør
Bedriftsmarked
Styret
Policy for bærekraft Beskriver hvilke overordnede føringer og prinsipper
konsernet jobber med, blant annet for å forhindre
grønnvasking.
Konserdirektør
Konsernfinans
Styret
Retningslinjer for ansvarlig
distribusjon verdipapirfond
Beskriver prinsipper, krav og forventinger til fondstil-
bydere når det kommer til ansvarlig distribusjon av
fond.
Leder av konsernets
Verdipapirforetak
Spare- og
plasseringsutval-
get i SB1-alliansen
Policy for personvern Beskriver konsernets krav til håndtering av person-
opplysninger i alle prosesser, samt håndtering av
avvik og brudd på loven.
Konserndirektør
Organisasjon og for-
retningsstøtte
Styret
NPAP (new produkt approv-
al policy)
Standard som skal sikre styring og kontroll i en-
drings-prosesser for vesentlige produkter, systemer,
tjenester og prosesser. Inkluderer vurdering av både
personvern og bærekraft som skal gjennomgås av
ansvarlige fagmiljøer. Herunder vurderes blant annet
grønnvaskingsrisiko, personvernrisiko og flere andre
risikotyper.
Konserdirektør Risk.
Eierskap til restrisiko
bestemmes av hvilket
produkt, system,
tjeneste eller prosess
som er risikovurdert.
Konserndirektør
Risk
Grønt finansrammeverk Definerer hva konsernet kan definere som grønt i
forbindelse med handel med grønne obligasjoner.
Skal sikre at grønne utlån skjer i tråd taksonomiens
bestemmelser.
Konserdirektør
Konsernfinans
Konserdirektør
Konsernfinans
Tabell 7-2:
Øvrige styringsdokumenter:
194
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Forbrukere og sluttbrukere
7.2.2. Grønnvaskingsrisiko
7.2.3. Personvernopplysninger
Risikoen knyttet til grønnvasking er beskrevet med
tiltak i Policy for bærekraft. Denne policyen revideres
årlig av styret. Herunder defineres det at konsernet
ikke skal drive med grønnvasking. En kontrollrutine
for håndtering av grønnvaskingsrisiko inngår under
bærekraftsavdelingens ansvarsområde og utøves
gjennom NPAP. Risikoen adresseres også indirekte
blant annet gjennom grønt finansrammeverk, som
blant annet skal sikre at grønne utlån skjer i tråd med
EUs taksonomi, der tekniske kriterier er utviklet for de
aktuelle bransjene. Rammeverket vil oppdateres i tråd
med enringer i reguleringer på området.
For distribusjon av fond gjelder SpareBank 1-alliansens
retningslinjer for ansvarlig distribusjon av verdipapir-
fond. Øverste ansvarlig er leder av Verdipapirforetaket
til SpareBank 1 Nord-Norge. Retningslinjene beskriver
krav og forventninger til fondsleverandører. Herunder
fremkommer det krav rundt klima og miljø, og konkrete
krav om at det ikke skal investeres i selskaper som er
involvert i alvorlige brudd på menneskerettigheter eller
Genèvekonvensjonene. Det vil i 2025 prioriteres å få på
plass bedre definisjoner for å forhindre grønnvasking
på produktnivå i aktuelle retningslinjer.
Med personopplysninger forstås «… enhver opplysning
om en identifisert eller identifiserbar fysisk person
(den registrerte) som direkte eller indirekte kan iden-
tifiseres ved hjelp av en identifikator, f.eks. et navn, et
identifikasjonsnummer, lokaliseringsopplysninger, en
nettidentifikator eller ett eller flere elementer som er
spesifikke for nevnte fysiske persons fysiske, fysiolo-
giske, genetiske, psykiske, økonomiske, kulturelle eller
sosiale identitet», jf. GDPR artikkel 4 nr 1.
Etter ordlyden vil da personopplysninger for eksempel
være navn, adresse, e-post, fødselsnummer, finger-
avtrykk, irismønster, dynamisk IP-adresse, bilder, video,
taleopptak og lignende.
Styret har det overordnede ansvaret for å sikre at
selskapet etterlever personvernregelverket. Konsern-
sjef har det øverste ansvaret for at grunnkravene for
behandling av personopplysninger er oppfylt. Videre
har enhver konserndirektør ansvar for etterlevelsen
innenfor sitt område. Konsernet har et personvernom-
bud som har en sentral, uavhengig og rådgivende rolle
i konsernet knyttet til etterlevelse av personvernregel-
verket. Den operasjonelt ansvarlige vil normalt være
produkteier, systemeier eller prosesseier avhengig av
ansvarsfordelingen for det enkelte system/prosess.
Dette er nærmere definert i konsernets Policy for
personvern. Denne har til formål å ivareta forbrukerens
personvernopplysninger i tråd med personopplysning-
sloven og EUs personvernforordning (GDPR). Herunder
sikres blant annet de menneskerettslige forpliktelsene
som er gjeldende for forbrukeres rett til vern av
personopplysninger.
195
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Forbrukere og sluttbrukere
7.3. Interessentinvolvering
Konsernet har en utstrakt dialog med interessenter.
For risikoene og påvirkningen avdekket under denne
rapporteringsstandarden kan en nærmere beskrivelse
sees i Tabell 7-3. Tiltak som er iverksatt for å redusere
risikoen eller utbedre den negative påvirkningen
beskrives i 7.4. Tiltak.
Konsernet har etablerte standarder for varsling om
kritikkverdige forhold og uønskede hendelser. Varsel
kan skje gjennom ekstern varslingskanal tilgjengelig
via konsernets hjemmeside, snn.no. Behandling av
varsleren skal skje i henhold til konsernets Policy
for varsling og avvik. Meldingene vil bli ivaretatt
på en trygg og forutsigbar måte. Alle varsler om
kritikkverdige forhold behandles i tråd med Rutine for
saksbehandling for håndtering av varsel. Videre skal
det i nødvendige tilfeller gjennomføres tiltak for å
beskytte varsleren mot gjengjeldelse.
Konsernet har ikke innført eller utviklet rutiner og
praksis rundt å avhjelpe ved eventuell vesentlig negativ
påvirkning på kunder. Konsernet gjør ikke vurderinger
på om kanalene fungerer på en effektiv måte. Det
gjøres heller ikke vurderinger på hvorvidt kunder stoler
på varslingskanalene eller de tilhørende prosessene.
Dette er tiltak som vil vurderes nærmere i 2025.
Interessentdialogen er også beskrevet nærmere i
kapittel 1.3.2.
DIALOGENS TEMA ELLER
FORMÅL DIALOGFORM FREKVENS
ØVERSTE ANSVARLIGE FOR
AT DIALOGEN SKJER UTFALL
Utvikling av tiltak på
personvernområdet
Dialog med myn-
digheter og andre ak-
tører, som for eksem-
pel Finans Norge, om
ulike problemstillinger
knyttet til personvern.
Fortløpende gjennom
året
Konserndirektør
Organisasjon og forret-
ningsstøtte
Oppdatering av rutiner
Rapportering
Tilgang til bankproduk-
ter i distriktet
Dialog med kunder
Seminarer, lokale
møteplasser
Fortløpende gjennom
året
Konserndirektør Pers-
onmarked og
Konserndirektør
Bedriftsmarked
Belyse problemstill-
ingen for myndighe-
tene og samfunnet
Økt kunnskap om
grønnvaskingsrisiko
Dialog med myn-
digheter og andre
aktører, som for
eksempel Finans Norge
og andre arenaer for
finansbransjen.
Fortløpende gjennom
året
Konserndirektør
Konsernfinans
Signert på grønnvask-
ingsplakaten
Utvikling av rutiner
med utgangspunkt i
EBAs retningslinjer for
bekjempelse av grønn-
vasking
Tabell 7-3:
Interessentdialog relatert til kunder
196
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Forbrukere og sluttbrukere
7.4. Tiltak
De tre IROene som konsernet har definert som
vesentlig i forbindelse med dobbel vesentlighets-
analyse 2024 vil ha ulike tiltak til oppfølging.
7.4.1. Tilgang til bankprodukter
7.4.2. Grønnvaskingsrisiko
SpareBank 1 Nord-Norge har de siste årene satt fokus
på problemstillingen rundt finansiering av boliger i
distriktet. Dette blant annet gjennom nyhetsartikler og
seminarer hvor temaene har vært løftet frem. Konser-
net deltar blant annet i prosjektet Pilot Senja som har
til formål å tilrettelegge bedre for boligbygging på
distriktet. Prosjektet startet opp i 2023, og vil foregå ut
2025. Ytterligere tiltak for å håndtere tilgang til bank-
produkter er ikke iverksatt.
Tiltak som utvikles for å håndtere den negative påvirk-
ningen «tilgang til bankprodukter» vil være avhengig av
at det samtidig utvikles politiske virkemidler for boliger
i distriktet og regulering av landbrukslovgivning.
Konsernet har signert på grønnvaskingsplakaten (gron-
nvasking.no), og har policyfestet at konsernet ikke skal
drive med grønnvasking. Dette følges blant annet opp
gjennom konsernets NPAP-prosess, som har til formål å
avdekke risikoer i alle nye prosesser og produkter.
Øvrige iverksatt tiltak i 2024:
• Merking av fond i tråd med SFDR (offentliggjørings-
forordningen). Dette skal gjøre det enklere for
kunden å forstå mer om hvor bærekraftig et fond
anses å være, dette for at kunden skal få vite
mer om hva de investerer i. Tiltaket berører
både konsernets egen virksomhet, og
nedstrøms aktiviteter.
• Nytt grønt finansrammeverk er utviklet og danner
rammen for hva konsernet kan kvalifisere som
grønne lån. Rammeverket har fått en såkalt Second
Party opinion fra ISS ESG, noe som gir det en
verifikasjon på hvilke av kriteriene som er i tråd med
EUs taksonomi eller på annet vis kan defineres
som bærekraftig.
• Det gjøres risikovurderinger knyttet til bærekraft i
alle nye produkt- og prosesser (NPAP).
Det er ikke avsatt særskilte ressurser til å håndtere
risikoen, men ansvaret vil være tilordnet ledere på
fagenheter som har ansvar for produkter eller tjenester
hvor bærekraft inngår. Det skal utvises særlig varsom-
het ved bruk av begreper som «bærekraftig»
og «grønt».
197
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Forbrukere og sluttbrukere
7.4.3. Personvernopplysninger
Den overordnede målsettingen i Policy for personvern
er å ha en systematisk og risikobasert tilnærming til å:
• Ivareta de registrertes personvern
• Understøtte forretningsdriften ved at konsernet
til enhver tid har kontroll på sine behandlinger av
personopplysninger
• Sikre omdømmet til SNN gjennom korrekt
håndtering av personopplysninger
• Sikre etterlevelse av personopplysningsloven
og EUs personvernforordning (GDPR), øvrig
personvernregelverk relevante bransjenormer og
tilhørende interne standarder og rutiner
• Dokumentere etterlevelsen
Ressurser avsatt til å håndtere konsernets arbeid med
personvernopplysninger er gjennom 2 faste årsverk,
Personvernombud og Fagspesialist finansiering
(personvern). I tillegg har 13 ansatte i konsernet et
koordinerende ansvar på sin fagenhet for å håndtere
Personvernopplysninger. Alle ansatte og ledere har i
tillegg et ansvar for å håndtere tiltakene nevnt over
her, dette gjennomføres blant annet gjennom prosess
med NPAP.
Følgende tiltak er iverksatt i 2024:
• Opplæring i personverncase for alle ansatte
EMNE BESKRIVELSE MÅLGRUPPE
GJENNOM-
FØRINGS-
GRAD (%)
Personverncase
2024
Feilsending av
e-post
Alle 91
• Hvis kundenes personopplysninger kommer på
avveie, for eksempel ved at e-post blir sendt til feil
mottaker, vil det umiddelbart iverksettes tiltak for å
begrense omfanget av avviket. Videre meldes avvik
til Datatilsynet dersom det medfører risiko for de
registrertes rettigheter og friheter.
– Antall interne registrerte brudd på person-
opplysningssikkerhet i 2024: 57, hvorav 8
er meldt til Datatilsynet. Alle brudd ble
håndtert i henhold til rutine om brudd
på personopplysninger.
I løpet av året har internrevisjonen gjennomført
en grundig vurdering av konsernets ramme-
verk og prosesser for personvern, spesielt
med fokus på bruk av data til analyseformål.
Revisjonen har evaluert konsernets modenhet
på personvernområdet og identifisert flere
forbedringsområder. Observasjoner og
vurderinger er basert på dokumentasjon
og intervjuer med nøkkelpersoner. Det ble
konstatert at konsernets modenhet på person-
vernområdet har forbedret seg betydelig de
siste to årene, med styrket kompetanse
og kapasitet.
På bakgrunn av forbedringstiltak identifisert
i internrevisjonen, Compliancerapport og
rapport fra personvernombud, har det vært
jobbet systematisk med forbedringer, blant
annet særlig fokus på behandlingsprotokoll for
behandlingsansvarlig, samt egen behandlings-
protokoll som databehandler.
198
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Forbrukere og sluttbrukere
7.5. Mål
SpareBank 1 Nord-Norge har mål og ambisjoner
tilknyttet de vesentlige IROene relatert til kunder. På
nåværende tidspunkt er disse ikke i tråd med CSRD,
såkalte MDR-T krav (ESRS 2). Konsernet vil i 2025 jobbe
med å sette nye mål. Under adresseres allikevel de
aktuelle målsettingene konsernet har for områdene.
7.5.1. Tilgang til bankprodukter
7.5.2. Grønnvaskingsrisiko
7.5.3. Personvernopplysninger
Konsernets mål på området er ikke utviklet i tråd med
kravene til CSRD og inngår derfor ikke i rapporteringen.
Mål vil utvikles videre i 2025.
Konsernets mål på området er ikke utviklet i tråd med
kravene til CSRD og inngår derfor ikke i rapporteringen.
Mål vil utvikles videre 2025.
Konsernet har i sin Risikostrategi måltall tilknyttet
GDPR-relaterte tap med kvartalsvis rapportering om
status til konsernledelsen. Ansatte som behandler
personopplysninger i eller på vegne av SNN har et
selvstendig ansvar for at opplysningene behandles i
tråd med de grunnleggende prinsipper for behandling
av personopplysninger.
Mål vil utvikles videre 2025 for å være i tråd med til
CSRD (MDR-T krav).
199
Bærekraft ▶ Sosialt ▶ Forbrukere og sluttbrukere
IRO NAVN IRO KATEGORI
PLASS I VERDIKJEDE
OPPSTRØMS EGEN DRIFT NEDSTRØMS
Arbeidsmiljø og bedriftskultur Positiv påvirkning X
Ansvarlighet og åpenhet i leverandørkjeden Negativ påvirkning X
Cyberangrep og datasikkerhet Risiko X
Forebygge økonomisk kriminalitet
Positiv påvirkning
Risiko
X
Erstatningsansvar i svindelsaker Risiko X
Tabell 8-1:
Konsernets vesentlige IROer tilknyttet forretningsførsel med tilhørende verdikjedeplassering
8. Forretningsførsel
For å sikre vekst, økonomisk stabilitet
og tillit hos kunder og samfunnet, er
det avgjørende for et finanskonsern
å opprettholde en god standard for
forretningsskikk og å jobbe aktivt med å
forebygge økonomisk kriminalitet.
Dette kapittelet viser hvordan konsernet
jobber med temaene økonomisk
kriminalitet, cybersikkerhet, bedriftskultur
og leverandøroppfølging og er utviklet
med utgangspunkt i rapporterings-
standarden ESRS G1 – Forretningsførsel.
I forbindelse med dobbel vesentlighets-
analyse i 2024 er det identifisert flere typer
påvirkninger, risikoer og muligheter tilknyttet
forretningsførsel. Analysen som er benyttet
for å komme frem til disse påvirkningene,
risikoene og mulighetene er utviklet med
utgangspunkt i kravene til ESRS 1 og EFRAGs
veileder om dobbelt vesentlighet, og
tar for seg et selskaps impacts, risks og
opportunites (IRO). Videre i dette kapittelet
vil forkortelsen IROer benyttes for å
betegne vesentlige påvirkninger, risikoer
og muligheter.
Rapportering om de vesentlige IROene identifisert
innenfor dette kapittelet baseres på G1-standardens
opplysningskrav G1-1 og G1-2. Særskilt for IROene
«Cyberangrep og datasikkerhet», «Forebygge økono-
misk kriminalitet» og «Erstatningsansvar i svindelsaker»
er at det ikke har vært en direkte kobling til relevante
rapporteringskrav i standarden. Konsernet har derfor
valgt å rapportere på disse IROene med utgangspunkt
i kravene i G1-1 tilknyttet forretningsskikk. Dette
har innebåret rapportering på aktuelle styrings-
dokumenter, tiltak og kurs.
200
Bærekraft ▶ Styring ▶ Forretningsførsel
IRO STYRINGSDOKUMENT BESKRIVELSE
ØVERSTE ANSVARLIG
OPERASJONELT VEDTAR DOKUMENT
Arbeidsmiljø og bedriftskultur SNN-koden Etiske retningslinjer som
beskriver hvordan konsernets
ansatte skal opptre.
Konserndirektør
Organisasjon og
forretningsstøtte
Styret
KURSNAVN MÅLGRUPPE FORMÅL GJENNOMFØRINGSGRAD (%)
SNN-koden Alle Bevisstgjøre SNNs ansatte på de etiske retning-
slinjene og hvordan de skal håndtere etiske
utfordringer gjennom repetisjon av SNN-koden og
etiske dilemmaer. Obligatorisk signering av alle
ansatte årlig.
89
Tabell 8-2:
Styringsdokument relatert til den vesentlige positive påvirkningen «Arbeidsmiljø og bedriftskultur»
Tabell 8-3:
Gjennomføringsgrad av signering av SNN-koden
8.1. Bedriftskultur
Et godt arbeidsmiljø og en sterk bedriftskultur er
viktige forutsetninger for å fremme etisk atferd,
samarbeid og engasjement blant ansatte. Det vil
også være et viktig virkemiddel for å kunne bidra til
å motvirke økonomisk kriminalitet. «Arbeidsmiljø og
bedriftskultur» er derfor identifisert som en positiv
påvirkning i konsernets doble vesentlighetsanalyse for
2024. En ønsket bedriftskultur påvirkes blant annet av
opplæringen ansatte får, lederutvikling, styrings-
dokumenter som definerer hvordan konsernets ansatte
skal opptre og systemer som utvikles.
Medarbeidere i konsernet skal kjennetegnes ved en
høy etisk standard. Dette innebærer en forventning til
at alle ansatte skal utvise en tillitsvekkende, ærlig og
redelig adferd i tråd med gjeldende lover, forskrifter,
bransjenormer, interne retningslinjer og de normer
som ellers gjelder i samfunnet. Dette er nærmere
beskrevet i SNN-koden, som er etiske retningslinjer for
konsernets forretningsdrift og strategiske mål (Tabell
8-2). Opplæring i retningslinjene skjer i forbindelse
med nyansattprogrammet alle ansatte skal gjennom
som nyansatt i konsernet. I 2024 er det også innført
årlig gjennomgang og signering av SNN-koden for alle
ansatte, for å sikre at alle er oppdaterte på gjeldende
retningslinjer (Tabell 8-3). Ut over dette mottar ansatte
en rekke obligatoriske kurs som omhandler god forret-
ningsførsel og arbeidet mot økonomisk kriminalitet.
Disse bidrar til å sikre at konsernets ansatte har den
kompetansen de trenger, og gjennom dette styrkes
konsernets etterlevelse av god forretningsførsel.
I SpareBank 1 Nord-Norge skal det være lav terskel
for å si fra om kritikkverdige forhold, eller brudd på
SNN-koden. Ansatte har rett til å varsle om kritikk-
verdige forhold og kan gjøre dette gjennom intern
varsling eller gjennom konsernets eksterne varslings-
kanal. Ved ekstern varsling kan det velges mellom 4
varslingsformer (web, brev, telefon eller QR-kode).
Ekstern varslingskanal administreres av Ernst &Young,
en uavhengig tredjepart som mottar varselet på vegne
av arbeidsgiver og gir råd om videre oppfølging. Den
eksterne varslingskanalen sikrer full anonymitet for
varsleren, samtidig som konsernet får den nødvendige
informasjon for å behandle innholdet i varselet. Konser-
nets Rutine for saksbehandling for håndtering av varsel
For å beskytte varsler håndteres varsler konfidensielt
hvor begrenset antall personer får innsyn i saken, og
varslers identitet avsløres ikke så langt det er forsvarlig.
Videre skal det i nødvendige tilfeller gjennomføres
tiltak for å beskytte varsleren mot gjengjeldelse.
Brudd på retningslinjer eller relevante lovbestemmelser
vil kunne få konsekvenser for arbeidsforholdet. Dette
er beskrevet nærmere i SNN-koden og rutine om
håndtering av brudd på retningslinjer, fullmakter
og lovverk.
201
Bærekraft ▶ Styring ▶ Forretningsførsel
IRO STYRINGSDOKUMENT BESKRIVELSE
ØVERSTE ANSVARLIG
OPERASJONELT VEDTAR DOKUMENT
Ansvarlighet
og åpenhet i
leverandørkjeden
-Standard for innkjøp, krav til
leverandører om bærekraft til
forretningsetiske forhold
-Standard for etterlevelse av
åpenhetsloven
Beskriver krav og forventninger
til innkjøp som gjøres i SpareBank
1-allliansen og lokale innkjøp i SNN
Konserndirektør
organisasjon og
forretningsstøtte
Konserndirektør
organisasjon og
forretningsstøtte
Konserndirektør
Konsernfinans
Tabell 8-4:
Styringsdokument relatert til den vesentlige negative påvirkningen
«Ansvarlighet og åpenhet i leverandørkjeden»
Åpenhetsloven trådte i kraft i 2022 og har ført til at
samfunnets oppmerksomhet og forventing til arbeid
med leverandørkjeden i en virksomhet har økt. Som en
betydelig innkjøper av varer og tjenester, både lokalt
og nasjonalt, har SpareBank 1-alliansen og SpareBank
1 Nord-Norge et ansvar og en mulighet til å påvirke
omstilling til et grønnere og mer rettferdig samfunn.
Innkjøp skjer hovedsakelig på to måter for konsernet.
Enten gjennom direkte kjøp fra SpareBank 1 Nord-
Norges avdeling for fasilitetstyring, eller på vegne av
SpareBank 1-alliansen gjennom det felleseide Spare-
Bank 1 Utvikling (allianseinnkjøp). I begge tilfeller skal
krav om bærekraft og forretningsetiske forhold legges
til grunn gjennom gjeldende styringsdokumenter
på området.
Konsernet har identifisert «Ansvarlighet og åpenhet
i leverandørkjeden» som en negativ påvirkning på
bakgrunn i størrelse og kompleksitet i konsernets
verdikjede.
Bærekraftig innkjøp omhandler blant annet lever-
andørenes bevissthet om egen leverandørkjede og
arbeidet de gjør for å redusere negativ påvirkning på
miljø, sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet.
Ved å stille krav til leverandører og forretnings-
forbindelser om at de har retningslinjer innen
bærekraft, og at disse skal omsettes til handling, bruker
konsernet sin innkjøpsmakt til å påvirke leverandør-
kjeden i å arbeide mer bærekraftig. Når det inngås
kontrakter med nye leverandører, fremlegges krav
om bærekraft og forretningsetiske forhold. Konsernet
forventer at leverandørene er bevisste på bærekraft-
risiko i egen virksomhet og leverandørkjede, og følger
FNs prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter
(UNGP), samt OECD-retningslinjene for flernasjonale
selskaper. Videre gjøres det overordnede vurderinger
i forkant av kontraktsinngåelse, eksempelvis hvorvidt
initiativet bidrar til en omstilling mot lavutslipps-
samfunn, og om initiativet bidrar til konsernets ønske
om en tydelig miljøprofil.
Allianseinnkjøp har utviklet tydelige krav og forvent-
ninger, systematisk oppfølging av og samarbeid med
leverandører på vegne av SpareBank 1 Alliansen. Dette
bidrar til kontinuerlig forbedring av leverandørkjedene.
Bærekraftsarbeid i 2024 har vært noe annerledes enn
tidligere år. Som følge av økende regulatoriske krav har
Allianseinnkjøp, som mange andre, fokusert på opp-
rydding, revidering og rigging av nye og forbedrede
strukturer og metoder. Dette for å bli mer effektive
og sikre etterlevelse av kommende lovkrav og forvent-
ningene. Følgende konkrete aktiviteter er gjennomført
i løpet av 2024:
• Påbegynt arbeid for å systematisere
interessentinvolvering
• Leverandørundersøkelse om klimaregnskap
• Avtalerevisjon
• Implementering av leverandørstyringsverktøyet
Hellios
• Leverandørscreening
• Klimaavtrykk i skytjenester og datasentre
• Dobbel vesentlighetsanalyse
Allianseinnkjøp anser at spesielt implementeringen av
Hellios vil styrke felles arbeid rundt leverandørstyring
og risikovurdering overfor alliansens tredjeparter. Ved
en mer systematisk tilnærming til leverandørbasen vil
det være enklere å velge ut relevante leverandører for
nærmere oppfølging.
Samtidig som størsteparten av vesentlige innkjøp skjer
via alliansesamarbeidet, har SpareBank 1 Nord-Norge
også en lokal leverandørbase. I tillegg til det pågående
samarbeidet med Allianseinnkjøp, anser konsernet
det som viktig å kartlegge «lokale» leverandører og
forretningsforbindelser for å kunne vurdere risiko. Med
en bred leverandørbase kan det være utfordrende å
kartlegge samtlige forbindelser. Det er følgelig et mål i
seg selv at vurderinger knyttet til bærekraft skal gjøres
så tidlig som mulig i anskaffelsesprosessen. Konsernet
202
Bærekraft ▶ Styring ▶ Forretningsførsel
8.2. Leverandøroppfølging
IRO STYRINGSDOKUMENT BESKRIVELSE
ØVERSTE ANSVARLIG
OPERASJONELT VEDTAR DOKUMENT
Cyberangrep og
datasikkerhet
Policy for informasjons-
sikkerhet for konsernet.
Formålet med Policy for informasjons-
sikkerhet er å fastsette overordnede
prinsipper for sikring av informasjon,
informasjonsbehandling og
informasjonssystemer i SpareBank 1
Nord-Norge-konsernet.
Policy ble revidert høsten 2024.
Konserndirektør
Organisasjon og
forretningsstøtte.
Styret
Risikostrategien Fastsetter konsernets risikovilje kvalita-
tivt og kvantitativt. Har måltall relatert
til cyberhendelser og phishing-øvelser
Konserndirektør
Risk
Styret
Tabell 8-5:
Styringsdokument relatert til den vesentlige risikoen «Cyberangrep og datasikkerhet»
vektlegger derfor blant annet at det benyttes stand-
ardvilkår i alle avtaler som inngås, i tillegg til at det
gjøres systematiske vurderinger før kontraktsinngåelse
Mer utfyllende informasjon om bærekraftsarbeidet
mot leverandørbasen generelt, og åpenhetsloven
spesielt, vil bli redegjort for i konsernets Redegjørelse
om åpenhetsloven som publiseres i konsernets
bærekraftsbibliotek på snn.no innen 30.06.2025.
Overvåkning og operasjonell håndtering av cyber-
hendelser ledes av Sparebank 1 Utvikling/ Incident
Response Team (IRT), på vegne av alliansen. Lokale
ressurser i konsernet kobles på ved behov og iht.
beredskapsplan. Det har ikke vært større hendelser på
området i 2024.
Tiltak 2024
Følgende mekanismer for å identifisere, rapportere og
undersøke hendelser knyttet til informasjonssikkerhet
er iverksatt:
DORA
DORA (Digital Operational Resilience Act) er en ny
EU-forordning som skal bidra til å styrke finansnærin-
gens digitale motstandsdyktighet. DORA skal bidra til
å håndtere og redusere digitale risikoer, harmonisere
regelverk og skape like konkurransevilkår for finans-
foretak. Regelverket har omfattende krav til digital
sikkerhet, motstandsdyktighet og beredskap. Forord-
ningen trådte i kraft i EU 17. januar 2025, og forventet
innføring i Norge er sommeren 2025.
Nøkkelhandlinger DORA i 2024:
• SNN mottok en modenhetsanalyse fra Deloitte
ved årsskiftet 2023/2024 med flere anbefalinger
vedrørende implementering av DORA i SNN. Disse
vil bli hensyntatt i implementeringen.
• Det ble etablert en intern prosjektrigg for imple-
mentering av DORA i september 2024. Prosjektet
består av interne fagressurser, og prosjektet leier
203
Bærekraft ▶ Styring ▶ Forretningsførsel
8.3. Arbeid med informasjonssikkerhet
Det digitale trusselbildet er i stadig endring, noe
som også påvirker risikobildet til SpareBank 1 Nord-
Norge. Økokrim peker i sin trusselvurdering for 2024
på at kriminelle aktører har svært god teknologisk
kompetanse, som de kontinuerlig utvikler, noe som gjør
det mer utfordrende å avdekke mistenkelige trans-
aksjoner. Konsernet har i sin doble vesentlighetsanalyse
identifisert «Cyberangrep og datasikkerhet» som en
vesentlig risiko som kan få finansielle konsekvenser
for konsernet gjennom at konsernets teknologier kan
bli brukt til ulovlig virksomhet. Trusselbildet knyttet
til cyberangrep skjerper spesielt kravene til digital
motstandskraft, leverandøroppfølging og krisehånd-
tering. Samtidig kan kunstig intelligens (KI) bli brukt
til å øke kapasiteten til trusselaktører og utfordre
informasjonssikkerheten ytterligere. Konsernet har de
siste årene iverksatt flere tiltak for å bøte på de mest
kritiske sårbarhetene og styrke informasjonssikker-
heten, herunder cybersikkerhet. Tabell 8-5 adresserer
styringsdokumenter relatert til denne risikoen.
EMNE MÅLGRUPPE GJENNOMFØRINGSGRAD (%)
Passopp: Cybertrusler mot SpareBank 1 i 2024 Alle 87
Passopp: Digitale fotavtrykk Alle 86
Passopp: Tenk sikkerhet – også i ferien Alle 83
Passopp: Taushetsplikt Alle 80
Passopp: Sikkerhet i en usikker verden Alle 69
Sikkerhetskulturundersøkelse 2024 Alle 73
Tabell 8-6:
Kurs innenfor informasjonssikkerhet for konsernets ansatte i 2024
inn eksterne konsulenter ved behov. Prosjektet
varer i utgangspunktet frem til sommeren 2025,
med mulighet for forlengelse avhengig av tidspunkt
for ikrafttredelse for DORA-forordningen i Norge og
omfanget som avdekkes i det videre arbeidet.
• Høsten 2024 ble det gjennomført en BIA-kartleg-
ging (Business Impact Analysis) i SNN for morbank
med bistand fra ekstern konsulent. Kartleggingen
resulterte i en rapport, en rutinebeskrivelse og
et PowerBI-dashbord. Dette skal brukes videre i
forretningskontinuitetsarbeidet, og anses som en
vesentlig del av DORA-implementeringen.
• I desember 2024 ble det påbegynt en BIA-
kartlegging for SNN Finans, og kartleggingen
forventes ferdigstilt i slutten av januar 2025. Dette
vil, sammen med kartleggingen for morbank, inngå i
videre arbeid med forretningskontinuitet.
Planlagte handlinger 2025:
• Intern prosjektrigg arbeider nå med å gjennomgå
selve DORA-forordningen med underliggende
dokumenter, for å avdekke hvilke krav som stilles
og hvilke tiltak som må iverksettes hos konsernet.
Dette forventes å være ferdigstilt i løpet av
Q1 2025.
• Intern prosjektrigg vil påbegynne arbeid med
å lukke identifiserte gap i løpet av Q1 2025, og
arbeidet vil pågå utover året.
• Det er planlagt en internrevisjon av
implementeringen medio februar 2025.
Rapportering, målinger, testing og opplæring
• I konsernets risikostrategi er cyberrisiko inkludert
under operasjonell risiko, spesifikt som teknologi-
risiko med kvartalsvis rapportering til styret
på området.
• Det gjennomføres årlige målinger på antall vel-
lykkede angrep mot konsernet.
• Det gjennomføres jevnlig phishing-tester for alle
ansatte i konsernet, som en del av arbeidet med å
styrke sikkerhetskulturen.
• Gjennomført opplæring av konsernledelsen, nye
ledere og noen øvrige ledergrupper innenfor
sikkerhet, beredskap og kriseledelse. Opplæringen
fortsetter videre i 2025.
• Gjennomført opplæring av alle nye medarbeidere
i konsernet i sikkerhet, informasjonssikkerhet og
beredskap. Opplæringen fortsetter videre i 2025.
I henhold til dokumentet «Kompetansekrav i SNN»
gjennomføres det årlig tiltak for å heve ansattes
kompetanse innenfor informasjonssikkerhet. Tabell 8-6
viser kurs innen informasjonssikkerhet som var pålagt
for alle ansatte i 2024.
204
Bærekraft ▶ Styring ▶ Forretningsførsel
8.4. Økonomisk kriminalitet
Økonomisk kriminalitet undergraver integriteten i det
økonomiske systemet i ethvert samfunn. Finansbransjen
har en særlig rolle i å forebygge dette, og er i tillegg
utsatt for risiko i form av at sentral infrastruktur kan
bli benyttet som redskap for kriminelle eller uetiske
handlinger. Konsernet har i sin doble vesentlighets-
analyse identifisert «Erstatningsansvar i svindelsaker»
som en vesentlig risiko. Videre er «Forebygge
økonomisk kriminalitet» identifisert både som en
positiv påvirkning, og en risiko. Tabell 8-7 adresserer
de relevante styringsdokumentene relatert til disse
vesentlige IROene.
Økonomisk kriminalitet defineres som:
• Hvitvasking av ulovlig utbytte er en prosess med
hensikt om å skjule opprinnelsen til utbytte som er
tjent gjennom ulovlige aktiviteter, slik at de fremstår
som lovlige. Dette kan blant annet skje gjennom
bruk av bankprodukter og tjenester.
• Korrupsjon innebærer at konsernets ansatte
misbruker sin makt for personlig gevinst. Dette kan
inkludere bestikkelser eller utpressing av konsernets
ansatte, påvirkningshandel eller bruk av tilretteleg-
gelsespenger for å oppnå en ulovlig økonomisk
gevinst eller annen urettmessig fordel.
• Svindel innebærer bedrageri eller bedrag for å
oppnå økonomisk eller personlig vinning. Dette
kan for eksempel skje ved at en bankkunde blir
manipulert til å gi fra seg påloggingsinformasjon til
konsernets betalingsfunksjoner.
IRO STYRINGSDOKUMENT BESKRIVELSE
ØVERSTE ANSVARLIG
OPERASJONELT VEDTAR DOKUMENT
Forebygge
økonomisk
kriminalitet
(positiv påvirkning
og risiko)
Policy for antihvitvasking,
bekjempelse av terror-
finansiering og
internasjonale sanksjoner
for konsernet
Skal bidra til at SpareBank 1 Nord-Norge
tar en aktiv rolle i bekjempelsen av hvit-
vasking og terrorfinansiering. Policyen
ivaretar de krav som fremkommer av
hvitvaskingslovens § 8 og gjelder for
konsernet SpareBank 1 Nord-Norge.
Konsern-
direktør
Organisasjon og
forretningsstøtte
Styret
Erstatningsansvar
i svindelsaker
Rutiner for behandling
av reklamasjoner
Bankens erstatningsansvar følger av
Finansavtaleloven og gjeldede
rettspraksis. Gjeldende rutiner
ivaretar de krav som fremkommer av
Finansavtaleloven og oppdateres ved
ny rettspraksis gitt av Finansklagenem-
da Bank eller domstolene.
Konserndirektør
Personmarked
Konserndirektør
Personmarked
Tabell 8-7:
Styringsdokumenter relatert til de vesentlige IROene «Forebygge økonomisk kriminalitet» og
«Erstatningsansvar i svindelsaker»
Alle konsernets funksjoner kan være eksponert for
økonomisk kriminalitet. De mest utsatte funksjonene
er likevel konsernets kunder, systemer for nett- og
mobilbank, i tillegg er enkelte av bransjene konsernet
finansierer underlagt ekstra oppfølging gjennom
kredittprosessen. Bekjempelse av økonomisk kriminal-
itet følges opp i alle forretningsforbindelser konsernet
har, og det jobbes aktivt for å forebygge, avdekke og
rapportere transaksjoner som er knyttet til straffbare
handlinger. Dette gjelder både forebygging av hvit-
vasking, svindel og korrupsjon. Oppsummert bidrar
de etablerte tiltakene og prosessene diskutert i dette
delkapitlet til bekjempelse av økonomisk kriminalitet
og har en positiv påvirkning på samfunnet. Både fordi
kriminalitet faktisk kan oppdages og stoppes gjennom
konsernets funksjoner, men også fordi oppmerksomhet
og kunnskap om dette kan være holdningsskapende
og opplysende for samfunnet.
Et viktig tiltak for å avdekke økonomisk kriminalitet
eller uønsket forretningsadferd er tilgjengeliggjøring
av varslingskanaler for konsernets ansatte, kunder
og samfunn. Ansatte kan varsle internt eller gjennom
ekstern varslingskanal. Kunder og samfunnet for
øvrig kan varsle gjennom varslingskanal tilgjengelig
via konsernets hjemmeside, snn.no. Her kan eksterne
aktører varsle om kritikkverdige forhold som de mener
er i strid med regulatoriske krav, konsernets etiske
retningslinjer eller etiske regler som er allment aner-
kjente i samfunnet. Meldingene vil bli ivaretatt på en
trygg og forutsigbar måte.
205
Bærekraft ▶ Styring ▶ Forretningsførsel
EMNE MÅLGRUPPE FORMÅL GJENNOMFØRINGSGRAD (%)
Kontanter i butikk BM/PM Forstå risikoen ved tjenesten og vite hva man skal
gjøre ved mistanke om hvitvasking
94
Hvitvaskingsrisiko
i eiendoms-
transaksjoner
BM/PM Kjenne til risikoen for hvitvasking i forbindelse med
eiendomstransaksjoner og forhindringen av dette
87
Terrorfinansiering Alle Gjennomgå historiske og nye aktuelle trusler 88
Høyrisikobransjer BM Kjennskap til høyrisikobransjer og enkelte tiltak for
å avdekke hvitvasking og terrorfinansiering
82
Kryptovaluta BM/PM Oversikt over de viktigste trendene innenfor svin-
del og hvitvasking
92
Generell oppdatering Alle Oppfrisking av hvitvaskingsreglene 84
Sanksjoner BM Sanksjonsregelverket: hvem som vedtar, hvordan
de håndheves og konsekvenser ved brudd.
92
Trender BM/PM Oppdatering på de nyeste trendene innen
AML-området
85
Tabell 8-8:
Kurs innen økonomisk kriminalitet for konsernets ansatte i 2024
Utover kursene i Tabell 8 8 ble det på slutten av året
tildelt et dybdekurs innen AML-området for spesialister
med fokus på risikovurdering, kundetiltak, undersøkelse
og rapportering.
Det er leders ansvar å påse at kursene gjennomføres.
Gjennomføringsgrad på enhetsnivå følges opp av
HR-avdelingen, og konserndirektør mottar kvartalsvis
rapportering på status om sin enhet.
Andre tiltak inkluderer:
• Register for eierinteresser blant ansatte (for å
unngå/avdekke habilitetsutfordringer).
• Overvåking av transaksjoner (som også omfatter
ansatte).
• Diverse forebyggende arbeid, herunder kursing
innenfor etiske spørsmål, interessekonflikter etc.
Det siste året har konsernet styrket flere funksjoner
med kompetanse på bekjempelse av økonomisk
kriminalitet. Konsernet har en egen avdeling for
anti-hvitvasking, samt at forretningsområdene til både
bedrifts- og privatmarkedet har blitt styrket med egne
ressurser på fagområdet i løpet av 2024.
Ved undersøkelse av mistanke om korrupsjon eller
bestikkelse, blir det foretatt en innledende vurdering
for å avgjøre om det er grunnlag for videre oppfølging.
Deretter samles og analyseres relevante data og
dokumentasjon. Hvis det vurderes som aktuelt, vil aktu-
elle parter involveres. Videre utarbeides en rapport
med sammendrag, vurdering og konklusjon av forhol-
det som beslutningsansvarlig vedtar eller forkaster. Det
er utarbeidet en egen ansvarsmatrise for håndtering
og eskalering av slike saker. Dersom rapporten vedtas,
effektueres konsekvensen av forholdet eksempelvis
anmeldelse eller rapport om mistenkelig forhold
til Økokrim.
Opplæring på området
I henhold til dokumentet «Kompetansekrav i SNN» skal
det årlig gjennomføres kompetansetiltak tilknyttet anti-
hvitvasking. Tabell 8-8 viser aktuelle kurs for konsernets
ansatte i 2024. Kursene er felles for hele SpareBank
1-alliansen, der noen av kursene også er obligatoriske
for styret.
206
Bærekraft ▶ Styring ▶ Forretningsførsel
8.4.1. Arbeid med antihvitvasking
8.4.2. Arbeid med å forbygge svindel
Noen konkrete tiltak for å identifisere, rapportere og
undersøke hendelser i 2024:
• I konsernets risikostrategi er arbeidet med å
bekjempe hvitvasking inkludert under compliance-
risiko med kvartalsvis rapportering til styret på
området.
• Screening av forretningsmessige forhold for alle
BM-kunder > 5 MNOK gjennom ESG-modul.
• Ved etablering av kundeforhold innhentes
informasjon og dokumentasjon om kundeforholdet.
Kunden blir videre risikovurdert innenfor konsernets
fastsatte risikosegment, som danner grunnlag for
hvilke risikobaserte kundetiltak kundeforholdet er
underlagt og hyppigheten for aktiviteter konsernet
gjennomfører under løpende oppfølging av
kundeforholdet.
• Elektronisk kunde- og transaksjonsovervåking
– Alle transaksjoner og kundeforhold er gjen-
stand for elektronisk transaksjonsovervåkingen.
Konsernet har etablert regler i transaksjons-
overvåkingen i tråd med konsernets risiko-
vurdering og tilpasset konsernets fastsatte
risikosegment.
– Flaggede transaksjoner i systemet blir vurdert
og håndtert av en spesialistavdeling i konsernet
i eget saksbehandlingssystem og mistenkelige
transaksjoner (MT) blir rapportert til Økokrim i
form av MT-rapporter.
• Konsernet gjennomfører årlig en virksomhets-
innrettet risikovurdering. Risikovurderingen gir et
helhetlig bilde av den totale risikoen innenfor økon-
omisk kriminalitet konsernet står overfor, fordelt
på identifiserte risikodrivere. Dette brukes som
utgangspunkt for å utarbeide rutiner, kundetiltak og
klassifisering av risiko på kundenivå.
• Det er også etablert en egen risikovurderingspros-
ess for nye produkter, tjenester og systemer.
• Det er etablert internkontrollrutiner som sikrer at
konsernet håndterer identifisert risiko og oppfyller
lovens krav. Det gjennomføres egenhetsvurdering
av etterlevelsesansvarlig, hvitvaskingsansvarlig,
samt ansatte i antihvitvaskavdelingen.
• Samarbeid med relevante myndigheter der det er
nødvendig for å avdekke og bekjempe økonomisk
kriminalitet.
• Besluttet å øke morbanks kapasitet med 8 årsverk
for å styrke arbeidet mot økonomisk kriminalitet.
Erstatningsansvar i svindelsaker er definert som en
egen risiko både på grunn av at svindelaktiviteter
øker i samfunnet, og på grunn av bankers økte ansvar
i svindelsaker gjennom en endring av finansforetak-
sloven i 2024. Høyesterett har slått fast at banker har
hovedansvaret for tap av uautoriserte transaksjoner,
spesielt misbruk av BankID. I konsernets Risikostrategi
er arbeidet med å forebygge svindelsaker inkludert
under compliance-risiko med kvartalsvis rapportering
til styret på området.
Status/resultater
• Antall svindelsaker behandlet i 2024: 3525
Antallet gjelder saker hvor kunder har meldt inn
svindel med tap til konsernet og domineres av
privatkunder. Innen svindel forventes det mørketall
hvor svindel ikke meldes til bank, særlig gjelder
dette svindel som rammer bedrifter og organisas-
joner hvor enkeltsaker oftere dreier seg om
større beløp.
Noen konkrete tiltak for å identifisere, rapportere
og undersøke hendelser i 2024
• Etablert eget kontaktpunkt i konsernets kunde-
senter for kunder utsatt for svindel.
• Kartlagt og optimalisert prosesser innen
svindelhåndtering.
• Utviklingsarbeid innen anvendelse av teknologi for
forebygging og avdekking av svindel.
• Gjennomført målrettede forebyggende tiltak i
konsernets digitale løsninger.
• Forebyggende aktiviteter gjennom kunnskaps-
deling med kunder.
207
Bærekraft ▶ Styring ▶ Forretningsførsel
Vedlegg
208
Bærekraft
Vedlegg
209
Bærekraft
VEDLEGG
ESRS INDEKS
REFERANSE TIL ESRS KAPITTELNUMMER KAPITTELNAVN
Generell informasjon
ESRS 2
ESRS E1, E2, E3, E4,
E5, S1, S3, S4, G1 1
Generell
informasjon
BP-1 1.1.1 Grunnlag for bærekrafts-
rapporten
BP-2 1.1.2 Særlige omstendigheter
GOV-1 1.2.1 Administrasjons-, ledelses-
og kontrollorganer
GOV-1 G1 § 5 (b) 1.2.1.3. Kompetanse
GOV-2 1.2.2. Opplysning og behanding av
bærekraftstemaer
GOV-3 E1 § 13 1.2.3. Bærekraftsrelaterte insen-
tivordninger
GOV-4 1.2.4. Due diligence
GOV-5 1.2.5. Risikostyring relatert til
bærekraftsrapporteringen
SBM-1 1.3.1 Strategi, forretningsmodell
og verdikjede
SBM-2 S1 § 12
S3 § 7
S4 § 8
1.3.2 Interessentdialog
SBM-3 1.3.3 Vesentlige IROer
IRO-1 E1: § 20-21
E2: § 11
E3: § 8
E4: § 17-19
E5: § 11
G1: § 6
1.4.1 Identifisering og vurdering
av IROer
IRO-1 1.4.2 Risikostyringsprosess av
IROer
IRO-2 1.4.3. Dekning av ESRS-rapporter-
ingskrav
Miljø
2 Taksonomirapportering
ESRS 2 ESRS E1 3 Klimaendringer
SMB-3 SBM-3 3.1 Kobling mot strategi og
forretningsmodell
SMB-3 SBM-3 3.2 Konsernets robusthet mot
klimaendringer
E1-1* 3.3 Overgangsplan
MDR-P E1-2 3.4 Styringsdokumenter
MDR-A E1-3 3.5 Tiltak
MDR-T E1-4 3.6 Mål
E1-5 3.7 Energiforbruk og miks
E1-6 3.8 Klimagassregnskap
E1-7 NA Ikke vesentlig
E1-8 NA Ikke vesentlig
E1-9 3.9 Finansielle effekter fra
klimarisiko og -muligheter
*SNN rapporterer på E1-1 § 17
210
Bærekraft
REFERANSE TIL ESRS KAPITTELNUMMER KAPITTELNAVN
Miljø
ESRS 2 ESRS E4 4 Biodiversitet og
økosystemer
SBM-3 SBM-3 4.1 Kobling mot strategi og
forretningsmodell
E4-1 4.1 Kobling mot strategi og
forretningsmodell
MDR-P E4-2 4.2 Styringsdokumenter
MDR-A E4-3 4.3 Tiltak
MDR-T E4-4 4.4 Mål
E4-5 NA Ikke vesentlig
E4-6 NA Ikke vesentlig
Sosialt
ESRS 2 ESRS S1 5 Egne ansatte
SBM-3 SBM-3 5.1 Kobling mot strategi og
forretningsmodell
MDR-P S1-1 5.2 Styringsdokumenter
S1-2 5.3 Interessentinvolvering
S1-3 5.11 Varsling og uønskede hen-
delser
MDR-A S1-4 5.7-5.10 Tiltak
MDR-T S1-5 5.4 Mål
S1-6
S1-7
5.5 Antall ansatte
S1-6 5.6 Turnover
S1-8 5.7 Tariffavtaler
S1-9 5.8 Mangfold og inkludering
S1-10 NA Ikke vesentlig
S1-11 NA Ikke vesentlig
S1-12 NA Ikke vesentlig
S1-13 5.9 Kompetanseutvikling
S1-14 5.10 HMS og sykefravær
S1-15 NA Ikke vesentlig
S1-16 NA Ikke vesentlig
S1-17 5.11 Varsling og uønskede hen-
delser
ESRS 2 ESRS S3 6 Berørte lokalsamfunn
SBM-3 SBM-3 6.1 Kobling mot strategi og
forretningsmodell
MDR-P S3-1 6.2 Styringsdokumenter
S3-2
S3-3
6.3 Interessentinvolvering
MDR-A S3-4 6.4 Tiltak
MDR-T S3-5 6.5 Mål
ESRS 2 ESRS S4 7 Forbrukere og sluttbrukere
211
Bærekraft
REFERANSE TIL ESRS KAPITTELNUMMER KAPITTELNAVN
Sosialt
SBM-3 SBM-3 7.1 Kobling mot strategi og
forretningsmodell
MDR-P S4-1 7.2 Styringsdokumenter
S4-2
S4-3
7.3 Interessentinvolvering
MDR-A S4-4 7.4 Tiltak
MDR-T S4-5 7.5 Mål
Styring
ESRS 2 ESRS G1 8 Forretningsførsel
G1-1 8.1 Bedriftskultur
G1-2 8.2 Leverandøroppfølging
G1-1 8.3 Arbeid med informasjonssik-
kerhet
G1-1 8.4 Økonomisk kriminalitet
G1-3 NA Ikke vesentlig
G1-4 NA kke vesentlig
G1-5 NA kke vesentlig
212
Bærekraft
213
Bærekraft
DR OG RELATERT PUNKT SFDR REFERANSE PILLAR 3 REFERANSE BENCHMARK REGULATION REFERANSE EU CLIMATE LAW REFERANSE KOMMENTAR
REFERANSE
TIL RAPPORT
ESRS 2 GOV-1
Board's gender diversity paragraph 21 (d)
Indicator number 13 of Table #1
of Annex 1
Commission Delegated Regulation (EU)
2020/1816, Annex II
Vesentlig 1.2.1.1
ESRS 2 GOV-1
Percentage of board members who are independ-
ent paragraph 21 (e)
Delegated Regulation (EU) 2020/1816,
Annex II
Vesentlig 1.2.1.1
ESRS 2 GOV-4
Statement on due diligence paragraph 30
Indicator number 10 Table #3 of
Annex 1
Vesentlig 1.2.4.
ESRS 2 SBM-1
Involvement in activities related to fossil fuel activi-
ties paragraph 40 (d) i
Indicators number 4 Table
#1 of Annex 1
Article 449a Regulation (EU) No 575/2013; Commis-
sion Implementing Regulation (EU) 2022/2453 Table
1: Qualitative information on Environmental risk and
Table 2: Qualitative information on Social risk
Delegated Regulation (EU) 2020/1816,
Annex II
Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM-1
Involvement in activities related to chemical pro-
duction paragraph 40 (d) ii
Indicator number 9 Table #2 of
Annex 1
Delegated Regulation (EU) 2020/1816,
Annex II
Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM-1
Involvement in activities related to controversial
weapons paragraph 40 (d) iii
Indicator number 14 Table #1 of
Annex 1
Delegated Regulation (EU) 2020/1818,
Article 12(1) Delegated Regulation (EU)
2020/1816, Annex II
Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM-1
Involvement in activities related to cultivation and
production of tobacco paragraph 40 (d) iv
Delegated Regulation (EU) 2020/1818,
Article 12(1) Delegated Regulation (EU)
2020/1816, Annex II
Ikke vesentlig
ESRS E1-1
Transition plan to reach climate neutrality by 2050
paragraph 14
Regulation (EU) 2021/1119, Article 2(1) Ikke rapportert på i 2024 (SNN rapport-
erer på §17)
3.3
ESRS E1-1
Undertakings excluded from Paris-aligned Bench-
marks paragraph 16 (g)
Article 449a Regulation (EU) No 575/2013; Com-
mission Implementing Regulation (EU) 2022/2453
Template 1: Banking book-Climate Change tran-
sition risk: Credit quality of exposures by sector,
emissions and residual maturity
Delegated Regulation (EU) 2020/1818,
Article12.1 (d) to (g), and Article 12.2
Ikke rapportert på i 2024 (SNN rapport-
erer på §17)
3.3
ESRS E1-4
GHG emission reduction targets paragraph 34
Indicator number 4 Table #2 of
Annex 1
"Article 449a
Regulation (EU) No 575/2013; Commission Imple-
menting Regulation (EU) 2022/2453 Template 3:
Banking book – Climate change transition risk:
alignment metrics"
Delegated Regulation (EU) 2020/1818,
Article 6
Ikke rapportert på i 2024 (SNN rapport-
erer at det ikke er satt mål §33)
3.6
ESRS E1-5
Energy consumption from fossil sources disag-
gregated by sources (only high climate impact
sectors) paragraph 38
Indicator number 5 Table #1 and
Indicator n. 5 Table #2 of Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS E1-5
Energy consumption and mix paragraph 37
Indicator number 5 Table #1 of
Annex 1
Vesentlig 3.7
ESRS E1-5
Energy intensity associated with activities in high
climate impact sectors paragraphs 40 to 43
Indicator number 6 Table #1 of
Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS E1-6
Gross Scope 1, 2, 3 and Total GHG emissions para-
graph 44
Indicators number 1 and 2 Table
#1 of Annex 1
Article 449a; Regulation (EU) No 575/2013; Com-
mission Implementing Regulation (EU) 2022/2453
Template 1: Banking book – Climate change tran-
sition risk: Credit quality of exposures by sector,
emissions and residual maturity
Vesentlig 3.8
ESRS E1-6
Gross GHG emissions intensity paragraphs 53 to 55
Indicators number 3 Table
#1 of Annex 1
Article 449a Regulation (EU) No 575/2013; Commis-
sion Implementing Regulation (EU) 2022/2453 Tem-
plate 3: Banking book – Climate change transition
risk: alignment metrics
Delegated Regulation (EU) 2020/1818,
Article 8(1)
Vesentlig 3.8
VEDLEGG
DATAPUNKTER FRA ANNEN EU LOVGIVNING (APPENDIX B)
214
Bærekraft
DR OG RELATERT PUNKT SFDR REFERANSE PILLAR 3 REFERANSE BENCHMARK REGULATION REFERANSE EU CLIMATE LAW REFERANSE KOMMENTAR
REFERANSE
TIL RAPPORT
ESRS 2 GOV-1
Board's gender diversity paragraph 21 (d)
Indicator number 13 of Table #1
of Annex 1
Commission Delegated Regulation (EU)
2020/1816, Annex II
Vesentlig 1.2.1.1
ESRS 2 GOV-1
Percentage of board members who are independ-
ent paragraph 21 (e)
Delegated Regulation (EU) 2020/1816,
Annex II
Vesentlig 1.2.1.1
ESRS 2 GOV-4
Statement on due diligence paragraph 30
Indicator number 10 Table #3 of
Annex 1
Vesentlig 1.2.4.
ESRS 2 SBM-1
Involvement in activities related to fossil fuel activi-
ties paragraph 40 (d) i
Indicators number 4 Table
#1 of Annex 1
Article 449a Regulation (EU) No 575/2013; Commis-
sion Implementing Regulation (EU) 2022/2453 Table
1: Qualitative information on Environmental risk and
Table 2: Qualitative information on Social risk
Delegated Regulation (EU) 2020/1816,
Annex II
Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM-1
Involvement in activities related to chemical pro-
duction paragraph 40 (d) ii
Indicator number 9 Table #2 of
Annex 1
Delegated Regulation (EU) 2020/1816,
Annex II
Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM-1
Involvement in activities related to controversial
weapons paragraph 40 (d) iii
Indicator number 14 Table #1 of
Annex 1
Delegated Regulation (EU) 2020/1818,
Article 12(1) Delegated Regulation (EU)
2020/1816, Annex II
Ikke vesentlig
ESRS 2 SBM-1
Involvement in activities related to cultivation and
production of tobacco paragraph 40 (d) iv
Delegated Regulation (EU) 2020/1818,
Article 12(1) Delegated Regulation (EU)
2020/1816, Annex II
Ikke vesentlig
ESRS E1-1
Transition plan to reach climate neutrality by 2050
paragraph 14
Regulation (EU) 2021/1119, Article 2(1) Ikke rapportert på i 2024 (SNN rapport-
erer på §17)
3.3
ESRS E1-1
Undertakings excluded from Paris-aligned Bench-
marks paragraph 16 (g)
Article 449a Regulation (EU) No 575/2013; Com-
mission Implementing Regulation (EU) 2022/2453
Template 1: Banking book-Climate Change tran-
sition risk: Credit quality of exposures by sector,
emissions and residual maturity
Delegated Regulation (EU) 2020/1818,
Article12.1 (d) to (g), and Article 12.2
Ikke rapportert på i 2024 (SNN rapport-
erer på §17)
3.3
ESRS E1-4
GHG emission reduction targets paragraph 34
Indicator number 4 Table #2 of
Annex 1
"Article 449a
Regulation (EU) No 575/2013; Commission Imple-
menting Regulation (EU) 2022/2453 Template 3:
Banking book – Climate change transition risk:
alignment metrics"
Delegated Regulation (EU) 2020/1818,
Article 6
Ikke rapportert på i 2024 (SNN rapport-
erer at det ikke er satt mål §33)
3.6
ESRS E1-5
Energy consumption from fossil sources disag-
gregated by sources (only high climate impact
sectors) paragraph 38
Indicator number 5 Table #1 and
Indicator n. 5 Table #2 of Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS E1-5
Energy consumption and mix paragraph 37
Indicator number 5 Table #1 of
Annex 1
Vesentlig 3.7
ESRS E1-5
Energy intensity associated with activities in high
climate impact sectors paragraphs 40 to 43
Indicator number 6 Table #1 of
Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS E1-6
Gross Scope 1, 2, 3 and Total GHG emissions para-
graph 44
Indicators number 1 and 2 Table
#1 of Annex 1
Article 449a; Regulation (EU) No 575/2013; Com-
mission Implementing Regulation (EU) 2022/2453
Template 1: Banking book – Climate change tran-
sition risk: Credit quality of exposures by sector,
emissions and residual maturity
Vesentlig 3.8
ESRS E1-6
Gross GHG emissions intensity paragraphs 53 to 55
Indicators number 3 Table
#1 of Annex 1
Article 449a Regulation (EU) No 575/2013; Commis-
sion Implementing Regulation (EU) 2022/2453 Tem-
plate 3: Banking book – Climate change transition
risk: alignment metrics
Delegated Regulation (EU) 2020/1818,
Article 8(1)
Vesentlig 3.8
215
Bærekraft
DR OG RELATERT PUNKT SFDR REFERANSE PILLAR 3 REFERANSE BENCHMARK REGULATION REFERANSE EU CLIMATE LAW REFERANSE KOMMENTAR
REFERANSE
TIL RAPPORT
ESRS E1-7
GHG removals and carbon credits paragraph 56
Regulation (EU) 2021/1119, Article 2(1) Ikke vesentlig
ESRS E1-9
Exposure of the benchmark portfolio to climate-re-
lated physical risks paragraph 66
Delegated Regulation (EU) 2020/1818,
Annex II Delegated Regulation (EU)
2020/1816, Annex II
Vesentlig 3.9
ESRS E1-9
Disaggregation of monetary amounts by acute and
chronic physical risk paragraph 66 (a)
ESRS E1-9
Location of significant assets at material physical
risk paragraph 66 (c).
Article 449a Regulation (EU) No 575/2013; Com-
mission Implementing Regulation (EU) 2022/2453
paragraphs 46 and 47; Template 5: Banking book
- Climate change physical risk: Exposures subject to
physical risk.
Vesentlig 3.9
ESRS E1-9
Breakdown of the carrying value of its real estate
assets by energy-efficiency classes paragraph 67
(c).
Article 449a Regulation (EU) No 575/2013; Commis-
sion Implementing Regulation (EU) 2022/2453 para-
graph 34;Template 2:Banking book -Climate change
transition risk: Loans collateralised by immovable
property - Energy efficiency of the collateral
Vesentlig 3.9
ESRS E1-9
Degree of exposure of the portfolio to climate-re-
lated opportunities paragraph 69
Delegated Regulation (EU) 2020/1818,
Annex II
Vesentlig 3.9
ESRS E2-4
Amount of each pollutant listed in Annex II of the
E-PRTR Regulation (European Pollutant Release and
Transfer Register) emitted to air, water and soil,
paragraph 28
Indicator number 8 Table #1
of Annex 1 Indicator number 2
Table #2 of Annex 1 Indicator
number 1 Table #2 of Annex 1
Indicator number 3 Table #2 of
Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS E3-1
Water and marine resources paragraph 9
Indicator number 7 Table #2 of
Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS E3-1
Dedicated policy paragraph 13
Indicator number 8 Table 2 of
Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS E3-1
Sustainable oceans and seas paragraph 14
Indicator number 12 Table #2 of
Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS E3-4
Total water recycled and reused paragraph 28 (c)
Indicator number 6.2 Table #2 of
Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS E3-4
Total water consumption in m 3 per net revenue on
own operations paragraph 29
Indicator number 6.1 Table #2 of
Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM 3 - E4 paragraph 16 (a) i
Indicator number 7 Table #1 of
Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM 3 - E4 paragraph 16 (b)
Indicator number 10 Table #2 of
Annex 1
Vesentlig 4.1
ESRS 2- SBM 3 - E4 paragraph 16 (c)
Indicator number 14 Table #2 of
Annex 1
Vesentlig 4.1
ESRS E4-2
Sustainable land / agriculture practices or policies
paragraph 24 (b)
Indicator number 11 Table #2 of
Annex 1
Vesentlig 4.2
ESRS E4-2
Sustainable oceans / seas practices or policies
paragraph 24 (c)
Indicator number 12 Table #2 of
Annex 1
Vesentlig 4.2
ESRS E4-2
Policies to address deforestation paragraph 24 (d)
Indicator number 15 Table #2 of
Annex 1
Vesentlig 4.2
DATAPUNKTER FRA ANNEN EU LOVGIVNING (APPENDIX B)
216
Bærekraft
DR OG RELATERT PUNKT SFDR REFERANSE PILLAR 3 REFERANSE BENCHMARK REGULATION REFERANSE EU CLIMATE LAW REFERANSE KOMMENTAR
REFERANSE
TIL RAPPORT
ESRS E1-7
GHG removals and carbon credits paragraph 56
Regulation (EU) 2021/1119, Article 2(1) Ikke vesentlig
ESRS E1-9
Exposure of the benchmark portfolio to climate-re-
lated physical risks paragraph 66
Delegated Regulation (EU) 2020/1818,
Annex II Delegated Regulation (EU)
2020/1816, Annex II
Vesentlig 3.9
ESRS E1-9
Disaggregation of monetary amounts by acute and
chronic physical risk paragraph 66 (a)
ESRS E1-9
Location of significant assets at material physical
risk paragraph 66 (c).
Article 449a Regulation (EU) No 575/2013; Com-
mission Implementing Regulation (EU) 2022/2453
paragraphs 46 and 47; Template 5: Banking book
- Climate change physical risk: Exposures subject to
physical risk.
Vesentlig 3.9
ESRS E1-9
Breakdown of the carrying value of its real estate
assets by energy-efficiency classes paragraph 67
(c).
Article 449a Regulation (EU) No 575/2013; Commis-
sion Implementing Regulation (EU) 2022/2453 para-
graph 34;Template 2:Banking book -Climate change
transition risk: Loans collateralised by immovable
property - Energy efficiency of the collateral
Vesentlig 3.9
ESRS E1-9
Degree of exposure of the portfolio to climate-re-
lated opportunities paragraph 69
Delegated Regulation (EU) 2020/1818,
Annex II
Vesentlig 3.9
ESRS E2-4
Amount of each pollutant listed in Annex II of the
E-PRTR Regulation (European Pollutant Release and
Transfer Register) emitted to air, water and soil,
paragraph 28
Indicator number 8 Table #1
of Annex 1 Indicator number 2
Table #2 of Annex 1 Indicator
number 1 Table #2 of Annex 1
Indicator number 3 Table #2 of
Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS E3-1
Water and marine resources paragraph 9
Indicator number 7 Table #2 of
Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS E3-1
Dedicated policy paragraph 13
Indicator number 8 Table 2 of
Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS E3-1
Sustainable oceans and seas paragraph 14
Indicator number 12 Table #2 of
Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS E3-4
Total water recycled and reused paragraph 28 (c)
Indicator number 6.2 Table #2 of
Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS E3-4
Total water consumption in m 3 per net revenue on
own operations paragraph 29
Indicator number 6.1 Table #2 of
Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM 3 - E4 paragraph 16 (a) i
Indicator number 7 Table #1 of
Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM 3 - E4 paragraph 16 (b)
Indicator number 10 Table #2 of
Annex 1
Vesentlig 4.1
ESRS 2- SBM 3 - E4 paragraph 16 (c)
Indicator number 14 Table #2 of
Annex 1
Vesentlig 4.1
ESRS E4-2
Sustainable land / agriculture practices or policies
paragraph 24 (b)
Indicator number 11 Table #2 of
Annex 1
Vesentlig 4.2
ESRS E4-2
Sustainable oceans / seas practices or policies
paragraph 24 (c)
Indicator number 12 Table #2 of
Annex 1
Vesentlig 4.2
ESRS E4-2
Policies to address deforestation paragraph 24 (d)
Indicator number 15 Table #2 of
Annex 1
Vesentlig 4.2
217
Bærekraft
DR OG RELATERT PUNKT SFDR REFERANSE PILLAR 3 REFERANSE BENCHMARK REGULATION REFERANSE EU CLIMATE LAW REFERANSE KOMMENTAR
REFERANSE
TIL RAPPORT
ESRS E5-5
Non-recycled waste paragraph 37 (d)
Indicator number 13 Table #2 of
Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS E5-5
Hazardous waste and radioactive waste paragraph
39
Indicator number 9 Table #1 of
Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM3 - S1
Risk of incidents of forced labour paragraph 14 (f)
Indicator number 13 Table #3 of
Annex I
Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM3 - S1
Risk of incidents of child labour paragraph 14 (g)
Indicator number 12 Table #3 of
Annex I
Ikke vesentlig
ESRS S1-1
Human rights policy commitments paragraph 20
Indicator number 9 Table #3 and
Indicator number 11 Table #1 of
Annex I
Vesentlig 5.2
ESRS S1-1
Due diligence policies on issues addressed by
the fundamental International Labor Organisation
Conventions 1 to 8, paragraph 21
Delegated Regulation (EU) 2020/1816,
Annex II
Vesentlig 5.2
ESRS S1-1
processes and measures for preventing trafficking
in human beings paragraph 22
Indicator number 11 Table #3 of
Annex I
Ikke relevant 5.2
ESRS S1-1
workplace accident prevention policy or manage-
ment system paragraph 23
Indicator number 1 Table #3 of
Annex I
Vesentlig 5.2
ESRS S1-3
grievance/complaints handling mechanisms para-
graph 32 (c)
Indicator number 5 Table #3 of
Annex I
Vesentlig 5.11
ESRS S1-14
Number of fatalities and number and rate of
work-related accidents paragraph 88 (b) and (c)
Indicator number 2 Table #3 of
Annex I
Delegated Regulation (EU) 2020/1816,
Annex II
Vesentlig 5.11
ESRS S1-14
Number of days lost to injuries, accidents, fatalities
or illness paragraph 88 (e)
Indicator number 3 Table #3 of
Annex I
Vesentlig 5.11
ESRS S1-16
Unadjusted gender pay gap paragraph 97 (a)
Indicator number 12 Table #1 of
Annex I
Delegated Regulation (EU) 2020/1816,
Annex II
Ikke vesentlig
ESRS S1-16
Excessive CEO pay ratio paragraph 97 (b)
Indicator number 8 Table #3 of
Annex I
Ikke vesentlig
ESRS S1-17
Incidents of discrimination paragraph 103 (a)
Indicator number 7 Table #3 of
Annex I
Vesentlig 5.11
ESRS S1-17
Non-respect of UNGPs on Business and Human
Rights and OECD paragraph 104 (a)
Indicator number 10 Table #1
and Indicator n. 14 Table #3 of
Annex I
Delegated Regulation (EU) 2020/1816,
Annex II Delegated Regulation (EU)
2020/1818 Art 12 (1)
Vesentlig 5.11
ESRS S2-1
Human rights policy commitments paragraph 17
Indicator number 9 Table #3 and
Indicator n. 11 Table #1 of Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS S2-1
Policies related to value chain workers paragraph
18
Indicator number 11 and n. 4
Table #3 of Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS S2-1
Non-respect of UNGPs on Business and Human
Rights principles and OECD guidelines paragraph
19
Indicator number 10 Table #1 of
Annex 1
Delegated Regulation (EU) 2020/1816,
Annex II Delegated Regulation (EU)
2020/1818, Art 12 (1)
Ikke vesentlig
DATAPUNKTER FRA ANNEN EU LOVGIVNING (APPENDIX B)
218
Bærekraft
DR OG RELATERT PUNKT SFDR REFERANSE PILLAR 3 REFERANSE BENCHMARK REGULATION REFERANSE EU CLIMATE LAW REFERANSE KOMMENTAR
REFERANSE
TIL RAPPORT
ESRS E5-5
Non-recycled waste paragraph 37 (d)
Indicator number 13 Table #2 of
Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS E5-5
Hazardous waste and radioactive waste paragraph
39
Indicator number 9 Table #1 of
Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM3 - S1
Risk of incidents of forced labour paragraph 14 (f)
Indicator number 13 Table #3 of
Annex I
Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM3 - S1
Risk of incidents of child labour paragraph 14 (g)
Indicator number 12 Table #3 of
Annex I
Ikke vesentlig
ESRS S1-1
Human rights policy commitments paragraph 20
Indicator number 9 Table #3 and
Indicator number 11 Table #1 of
Annex I
Vesentlig 5.2
ESRS S1-1
Due diligence policies on issues addressed by
the fundamental International Labor Organisation
Conventions 1 to 8, paragraph 21
Delegated Regulation (EU) 2020/1816,
Annex II
Vesentlig 5.2
ESRS S1-1
processes and measures for preventing trafficking
in human beings paragraph 22
Indicator number 11 Table #3 of
Annex I
Ikke relevant 5.2
ESRS S1-1
workplace accident prevention policy or manage-
ment system paragraph 23
Indicator number 1 Table #3 of
Annex I
Vesentlig 5.2
ESRS S1-3
grievance/complaints handling mechanisms para-
graph 32 (c)
Indicator number 5 Table #3 of
Annex I
Vesentlig 5.11
ESRS S1-14
Number of fatalities and number and rate of
work-related accidents paragraph 88 (b) and (c)
Indicator number 2 Table #3 of
Annex I
Delegated Regulation (EU) 2020/1816,
Annex II
Vesentlig 5.11
ESRS S1-14
Number of days lost to injuries, accidents, fatalities
or illness paragraph 88 (e)
Indicator number 3 Table #3 of
Annex I
Vesentlig 5.11
ESRS S1-16
Unadjusted gender pay gap paragraph 97 (a)
Indicator number 12 Table #1 of
Annex I
Delegated Regulation (EU) 2020/1816,
Annex II
Ikke vesentlig
ESRS S1-16
Excessive CEO pay ratio paragraph 97 (b)
Indicator number 8 Table #3 of
Annex I
Ikke vesentlig
ESRS S1-17
Incidents of discrimination paragraph 103 (a)
Indicator number 7 Table #3 of
Annex I
Vesentlig 5.11
ESRS S1-17
Non-respect of UNGPs on Business and Human
Rights and OECD paragraph 104 (a)
Indicator number 10 Table #1
and Indicator n. 14 Table #3 of
Annex I
Delegated Regulation (EU) 2020/1816,
Annex II Delegated Regulation (EU)
2020/1818 Art 12 (1)
Vesentlig 5.11
ESRS S2-1
Human rights policy commitments paragraph 17
Indicator number 9 Table #3 and
Indicator n. 11 Table #1 of Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS S2-1
Policies related to value chain workers paragraph
18
Indicator number 11 and n. 4
Table #3 of Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS S2-1
Non-respect of UNGPs on Business and Human
Rights principles and OECD guidelines paragraph
19
Indicator number 10 Table #1 of
Annex 1
Delegated Regulation (EU) 2020/1816,
Annex II Delegated Regulation (EU)
2020/1818, Art 12 (1)
Ikke vesentlig
219
Bærekraft
DR OG RELATERT PUNKT SFDR REFERANSE PILLAR 3 REFERANSE BENCHMARK REGULATION REFERANSE EU CLIMATE LAW REFERANSE KOMMENTAR
REFERANSE
TIL RAPPORT
ESRS S2-1
Due diligence policies on issues addressed by
the fundamental International Labor Organisation
Conventions 1 to 8, paragraph 19
Delegated Regulation (EU) 2020/1816,
Annex II
Ikke vesentlig
ESRS S2-4
Human rights issues and incidents connected to its
upstream and downstream value chain paragraph
36
Indicator number 14 Table #3 of
Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS S3-1
Human rights policy commitments paragraph 16
Indicator number 9 Table #3 of
Annex 1 and Indicator number 11
Table #1 of Annex 1
Vesentlig 6.2
ESRS S3-1
Non-respect of UNGPs on Business and Human
Rights, ILO principles or and OECD guidelines
paragraph 17
Indicator number 10 Table #1
Annex 1
Delegated Regulation (EU) 2020/1816,
Annex II Delegated Regulation (EU)
2020/1818, Art 12 (1)
Vesentlig 6.2
ESRS S3-4
Human rights issues and incidents paragraph 36
Indicator number 14 Table #3 of
Annex 1
Vesentlig 6.3
ESRS S4-1
Policies related to consumers and end-users para-
graph 16
Indicator number 9 Table #3 and
Indicator number 11 Table #1 of
Annex 1
Vesentlig 7.2
ESRS S4-1
Non-respect of UNGPs on Business and Human
Rights and OECD guidelines paragraph 17
Indicator number 10 Table #1 of
Annex 1
Delegated Regulation (EU) 2020/1816,
Annex II Delegated Regulation (EU)
2020/1818, Art 12 (1)
Vesentlig 7.2
ESRS S4-4
Human rights issues and incidents paragraph 35
Indicator number 14 Table #3 of
Annex 1
Vesentlig 7.3
ESRS G1-1
United Nations Convention against Corruption
paragraph 10 (b)
Indicator number 15 Table #3 of
Annex 1
Vesentlig 8.1
ESRS G1-1
Protection of whistle- blowers paragraph 10 (d)
Indicator number 6 Table #3 of
Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS G1-4
Fines for violation of anti-corruption and anti-brib-
ery laws paragraph 24 (a)
Indicator number 17 Table #3 of
Annex 1
Delegated Regulation (EU) 2020/1816,
Annex II)
Ikke vesentlig
ESRS G1-4
Standards of anti- corruption and anti- bribery
paragraph 24 (b)
Indicator number 16 Table #3 of
Annex 1
Vesentlig 8.4
DATAPUNKTER FRA ANNEN EU LOVGIVNING (APPENDIX B)
220
Bærekraft
DR OG RELATERT PUNKT SFDR REFERANSE PILLAR 3 REFERANSE BENCHMARK REGULATION REFERANSE EU CLIMATE LAW REFERANSE KOMMENTAR
REFERANSE
TIL RAPPORT
ESRS S2-1
Due diligence policies on issues addressed by
the fundamental International Labor Organisation
Conventions 1 to 8, paragraph 19
Delegated Regulation (EU) 2020/1816,
Annex II
Ikke vesentlig
ESRS S2-4
Human rights issues and incidents connected to its
upstream and downstream value chain paragraph
36
Indicator number 14 Table #3 of
Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS S3-1
Human rights policy commitments paragraph 16
Indicator number 9 Table #3 of
Annex 1 and Indicator number 11
Table #1 of Annex 1
Vesentlig 6.2
ESRS S3-1
Non-respect of UNGPs on Business and Human
Rights, ILO principles or and OECD guidelines
paragraph 17
Indicator number 10 Table #1
Annex 1
Delegated Regulation (EU) 2020/1816,
Annex II Delegated Regulation (EU)
2020/1818, Art 12 (1)
Vesentlig 6.2
ESRS S3-4
Human rights issues and incidents paragraph 36
Indicator number 14 Table #3 of
Annex 1
Vesentlig 6.3
ESRS S4-1
Policies related to consumers and end-users para-
graph 16
Indicator number 9 Table #3 and
Indicator number 11 Table #1 of
Annex 1
Vesentlig 7.2
ESRS S4-1
Non-respect of UNGPs on Business and Human
Rights and OECD guidelines paragraph 17
Indicator number 10 Table #1 of
Annex 1
Delegated Regulation (EU) 2020/1816,
Annex II Delegated Regulation (EU)
2020/1818, Art 12 (1)
Vesentlig 7.2
ESRS S4-4
Human rights issues and incidents paragraph 35
Indicator number 14 Table #3 of
Annex 1
Vesentlig 7.3
ESRS G1-1
United Nations Convention against Corruption
paragraph 10 (b)
Indicator number 15 Table #3 of
Annex 1
Vesentlig 8.1
ESRS G1-1
Protection of whistle- blowers paragraph 10 (d)
Indicator number 6 Table #3 of
Annex 1
Ikke vesentlig
ESRS G1-4
Fines for violation of anti-corruption and anti-brib-
ery laws paragraph 24 (a)
Indicator number 17 Table #3 of
Annex 1
Delegated Regulation (EU) 2020/1816,
Annex II)
Ikke vesentlig
ESRS G1-4
Standards of anti- corruption and anti- bribery
paragraph 24 (b)
Indicator number 16 Table #3 of
Annex 1
Vesentlig 8.4
221
Bærekraft
VEDLEGG
BEREGNINGSMETODIKK FOR DRIFTSRELATERTE UTSLIPP
En del av utslippene i konsernets klimaregnskap
omtales som driftsrelaterte utslipp, som inkluderer
Scope 1, Scope 2 og oppstrøms Scope 3 (kategori 1-8).
For å beregne de driftsrelaterte utslippene
kombineres ulike typer data avhengig av tilgangen på
disse. Overordnet skilles det mellom to typer data:
Primærdata tilgjengeliggjort fra spesifikke aktiviteter
i SpareBank 1 Nord-Norges verdikjede. Dette kan
eksempelvis være drivstofforbruk (L), strømforbruk
(kWh), eller personkilometer fra flyreiser (km).
Videre beregnes utslippet ved å multiplisere primær-
dataen med en tilhørende utslippsfaktor. Asplan Viak
AS har bistått konsernet i å innhente og
tilgjengeliggjøre relevante utslippsfaktorer.
Tabell 1 viser utslippsfaktorene benyttet for de ulike
fysiske dataene.
1. Fysiske data
FYSISK DATA UTSLIPP RAPPORTERES I VERDI UTSLIPPSFAKTOR
Drivstofforbruk bensin (L) Scope 1 2,4199275
Drivstofforbruk bensin (L) Scope 3 kat. 3 0,71900793
Drivstofforbruk diesel (L) Scope 1 2,6500747
Drivstofforbruk diesel (L) Scope 3 kat. 3 0,6899975
Strømforbruk uten opprinnelsesgaranti (kWh) Scope 2 markedsbasert 0,599
Strømforbruk med opprinnelsesgaranti (kWh) Scope 2 markedsbasert 0,004402235
Totalt strømforbruk (kWh) Scope 2 lokasjonsbasert 0,032810837
Totalt strømforbruk (kWh) Scope 3 kategori 3 lokasjonsbasert 0,01327374
Fjernvarmeforbruk (kWh) Scope 2 0,11233383
Personkilometer fra flyreiser (km) Scope 3 kat. 6 0,27089717
Kjøregodtgjørelse (km) Scope 3 kat. 6 0,17719228
Tabell 1:
Utslippsfaktorer benyttet i beregning av utslipp tilhørende konsernets fysiske data
222
Vedlegg
2. Økonomisk data (Spend-Basert metode)
Økonomisk data fra regnskapet benyttes når konser-
net ikke har tilgang på fysiske data. Dette er gjerne
kostnader knyttet til innkjøpte varer og tjenester som
videre benyttes for å beregne et tilhørende utslipp.
Utslippet tilknyttet den økonomiske dataen estimeres
basert på utslippsfaktorer fra Klimakostmodellen til
Asplan Viak As.
Klimakostmodellen baserer seg på EE-IOA (miljøutvidet
kryssløpsanalyse) og LCA (livsløpvurdering). I en
miljøutvidet kryssløpsanalyse benyttes utslipp og
aktivitetsdata fra næringslivsektorer (NACE rev2) for
å beregne utslippene som et gitt innkjøp innen hver
sektor bidrar til. NACE er en standardklassifikasjon for
EU, benyttet av FIGARO (EUs statistikkdatabase som
viser handelsstrømmer i hele verden) og av SSB når de
utarbeider kryssløpsmodeller for Norge. Asplan Viak
har utviklet økonomiske faktorer (NACE-faktorer), som
kan brukes til å estimere klimagassutslipp av bruk av
en finansiell enhet (eks NOK) innenfor en økonomisk
sektor, basert på blant annet FIGARO
1
.
1
FIGARO oppdateres årlig, men med en forsinkelse på 2 år
Ved hjelp av kontoplan-matching knyttes konti i et
selskaps kontoplan til den eller de sektorene som best
representerer innkjøpsarten og videre til de aktuelle
NACE-faktorene. Videre beregnes utslipp per konto
basert på kostnadsført beløp og utslippsfaktor. Denne
metodikken referer også til som spend-basert metode.
Hovedandelen av konsernets driftsrelaterte utslipp er
estimert basert på denne metodikken.
Datakvalitet
Primærdata regnes for å være data av høy kvalitet
ettersom dataen er direkte relatert til aktiviteten
som genererer utslipp. Slik data vil dermed gi et
mer nøyaktig bilde av utslippet en aktivitet står for.
For driftsrelaterte utslipp i Scope 3 dekkes 7,20 % av
utslippet med primærdata.
Økonomisk data kombineres på sin side med
sektorsnittede utslippsfaktorer for å beregne et utslipp
tilhørende en gitt kostnad. Det er viktig å merke seg at
snittfaktorer representerer et gjennomsnitt og dermed
ikke nødvendigvis er representativ for enkeltaktivi-
teter. Det vil derfor være større usikkerhet tilknyttet
utslippstall beregnet med spend-basert metode.
223
Vedlegg
Årsregnskap 2024
230
Årsregnskap 2024
Årsregnskap 2024
231
Årsregnskap 2024
ÅRSREGNSKAP – RESULTATREGNSKAP
MORBANK KONSERN
2023 | 2024 | BELØP I MILL. KRONER | NOTER | 2024 | 2023 |
6 214 | 7 535 | Renteinntekter | 19 | ||
2 954 | 3 882 | Rentekostnader | 19 | ||
3 260 | 3 653 | Netto renteinntekter | |||
784 | 868 | Provisjonsinntekter | 20 | ||
67 | 63 | Provisjonskostnader | 20 | ||
234 | 188 | Andre inntekter | 20 | ||
951 | 993 | Netto provisjons- og andre inntekter | |||
101 | 81 | Utbytte | 21 | ||
610 | 280 | Utbytter og resultatandeler av eierinteresser i tilknyttede- og felleskontroll- | 21 | – | |
| erte selskaper bokført etter egenkapitalmetoden | |||||
147 | 149 | Gevinst/tap og netto verdiendringer på finansielle eiendeler | 21 | ||
858 | 510 | Netto inntekter fra finansielle eiendeler | |||
5 069 | 5 156 | Sum netto inntekter | |||
619 | 667 | Personalkostnader | 22, 23, 24 | ||
659 | 724 | Andre driftskostnader | 23, 31, 32 | ||
1 278 | 1 391 | Sum kostnader | |||
3 791 | 3 765 | Resultat før tap på utlån og garantier | |||
71 | 85 | Tap på utlån og garantier | 13 | ||
3 720 | 3 680 | Resultat før skatt | |||
671 | 781 | Skatt | 25 | ||
3 049 | 2 899 | Resultat for regnskapsåret | |||
| Resultatet for regnskapsåret tilordnes: | |||||
Kontrollerende interesses andel | |||||
Ikke-kontrollerende interesses andel | |||||
13,8 | 12,9 | Resultat per egenkapitalbevis, justert for renter fondsobligasjoner 1) | 41 |
| Utvidet resultatregnskap | |||||
3 049 | 2 899 | Resultat for regnskapsåret | |||
| Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultat | |||||
Andel utvidet resultat fra felleskontrollert virksomhet | 30 | – | – | ||
Sum | – | – | |||
| Poster som vil bli reklassifisert til resultat | |||||
10 | Netto endring i virkelig verdi finansielle eiendeler tilgjengelig for salg | ||||
Andel utvidet resultat fra felleskontrollert virksomhet | 30 | ||||
-3 | Skatt på utvidede resultatposter | - | – | ||
7 | Sum | – | |||
3 049 | 2 906 | Totalresultat for regnskapsåret |
1)
Resultat, justert for renter fondsobligasjoner, multiplisert med egenkapitalbeviseiernes andel av resultat dividert på antall egenkapitalbevis.
232
Årsregnskap 2024
ÅRSREGNSKAP – BALANSE
MORBANK KONSERN
31.12.23 | 31.12.24 | BELØP I MILL. KRONER | NOTER | 31.12.24 | 31.12.23 |
| Eiendeler | |||||
402 | 1 404 | Kontanter og fordringer på sentralbanker | |||
9 300 | 10 070 | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 10 | ||
89 086 | 92 450 | Netto utlån til og fordringer på kunder | 11, 13, 14 | ||
1 359 | 1 522 | Aksjer og andeler | 21, 29 | ||
18 187 | 19 233 | Sertifikater og obligasjoner | 21, 28 | ||
1 422 | 1 532 | Finansielle derivater | 16, 21 | ||
1 594 | 1 752 | Investering i konsernselskaper | 30 | ||
4 164 | 4 684 | Investering i tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet | 30 | ||
402 | 398 | Eiendom, anlegg og utstyr | 31 | ||
Immatrielle eiendeler | 33 | ||||
504 | 533 | Andre eiendeler | 34 | ||
126 420 | 133 578 | Sum eiendeler | |||
| Gjeld | |||||
1 165 | 763 | Gjeld til kredittinstitusjoner | 10 | ||
82 560 | 87 727 | Innskudd fra og gjeld til kunder | 35 | ||
13 970 | 13 756 | Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 36 | ||
1 198 | 1 086 | Finansielle derivater | 16 | ||
3 055 | 3 171 | Andre forpliktelser | 24, 25, 37 | ||
41 | Utsatt skatt | 25, | |||
8 367 | 9 435 | Ansvarlig lånekapital og etterstilt gjeld | 38 | ||
110 315 | 115 979 | Sum gjeld | |||
| Egenkapital | |||||
2 650 | 2 650 | Eierandelskapital og overkursfond | 41 | ||
1 250 | 1 450 | Fondsobligasjon | 42 | ||
4 238 | 4 837 | Utjevningsfond | 41 | ||
7 967 | 8 662 | Grunnfondskapital | 41 | ||
Ikke-kontrollerende interesser | 41 | ||||
16 105 | 17 599 | Sum egenkapital | |||
126 420 | 133 578 | Sum egenkapital og gjeld |
Tromsø, 5. mars 2025
Styret og konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge
Dette dokumentet er elektronisk signert, se bekreftelse etter revisors beretning.
233
Årsregnskap 2024
ÅRSREGNSKAP – ENDRINGER I EGENKAPITALEN
Morbank
BELØP I MILL. KRONER
EIER-
ANDELS-
KAPITAL
OVERKURS-
FOND
FONDS-
OBLIGASJON
UTJEVNINGS-
FOND
SAMFUNNS-
EID KAPITAL
SUM
EGENKAPITAL
Egenkapital 01.01.23 1 807 843 600 3 676
7 317
14 243
Totalresultat for regnskapsåret
Resultat for regnskapsåret 1 414 1 635 3 049
Utvidede resultatposter:
Totalresultat for regnskapsåret 1 414 1 635 3 049
Transaksjoner med eierne
Utbetalt utbytte for 2022/Utdelinger
–824 –952 –1 776
Årets renter hybridkapital
–28 –32 –60
Utstedelse fondsobligasjon, andre føringer
mot EK
650 1 –2 649
Sum transaksjoner med eierne
650 –851 –986 –1 187
Egenkapital 31.12.23
1 807 843 1 250 4 238 7 967 16 105
Totalresultat for regnskapsåret
Resultat for regnskapsåret
1 344 1 555 2 899
Utvidede resultatposter:
Verdiendring utlån klassifisert til virkelig verdi
5 5 10
Skatt på utvidede resultatposter
-1 -2 -3
Totalresultat for regnskapsåret
1 348 1 558 2 906
Transaksjoner med eierne
Utbetalt utbytte for 2023/Utdelinger
–703 –813 –1 516
Årets renter hybridkapital
–46 –54 –100
Utstedelse fondsobligasjon, andre føringer
mot EK
200 4 204
Sum transaksjoner med eierne
200 –749 –863 -1 412
Egenkapital 31.12.24
1 807 843 1 450 4 837 8 662 17 599
234
Årsregnskap 2024
| Konsern | ||||||||
| BELØP I MILL. KRONER | ||||||||
Egenkapital 01.01.23 | ||||||||
| Totalresultat for regnskapsåret | ||||||||
Resultat for regnskapsåret | ||||||||
| Utvidede resultatposter: | ||||||||
| Andel utvidet resultat fra | – | – | – | – | ||||
| felleskontrollert virksomhet | ||||||||
Totalresultat for regnskapsåret | ||||||||
| Transaksjoner med eierne | ||||||||
Endring ikke-kontrollerende interesser | ||||||||
Utbetalt utbytte for 2022/Utdelinger | – | – | – | – | – | |||
Årets renter hybridkapital | – | – | – | – | ||||
| Tilbakebetaling fondsobligasjon, andre føringer | – | |||||||
| mot EK | ||||||||
Sum transaksjoner med eierne | – | – | – | – | – | |||
Egenkapital 31.12.23 | ||||||||
| Totalresultat for regnskapsåret | ||||||||
Resultat for regnskapsåret | ||||||||
| Utvidede resultatposter: | ||||||||
Verdiendring utlån klassifisert til virkelig verdi | ||||||||
| Andel utvidet resultat fra felleskontrollert | - | - | - | – | ||||
| virksomhet | ||||||||
Skatt på utvidede resultatposter | - | – | - | – | ||||
Totalresultat for regnskapsåret | ||||||||
| Transaksjoner med eierne | ||||||||
Emisjon | ||||||||
Utbetalt utbytte for 2023/Utdelinger | – | – | – | – | – | |||
Årets renter hybridkapital | – | – | – | – | ||||
| Utstedelse fondsobligasjon, andre føringer | – | – | – | |||||
| mot EK | ||||||||
Sum transaksjoner med eierne | – | – | – | – | – | |||
Egenkapital 31.12.24 |
EIERANDELS-
KAPITAL
OVERKURS-
FOND
FONDS-
OBLIGASJON
UTJEVNINGS-
FOND
GRUN-
NFONDSKAP-
ITAL
SUM KON-
TROLLERENDE
INTERESSER
IKKE- KONTR.
INTERESSER
SUM EGEN-
KAPITAL
235
Årsregnskap 2024
ÅRSREGNSKAP – KONTANTSTRØMOPPSTILLING
MORBANK | KONSERN | ||||
31.12.23 | 31.12.24 | BELØP I MILL. KRONER | NOTER | 31.12.24 | 31.12.23 |
3 720 | 3 680 | Resultat før skatt | |||
60 | 58 | + Ordinære avskrivninger | 31 | ||
71 | 85 | + Tap på utlån, garantier m.v. | 13 | ||
671 | 781 | – Skattekostnader/resultat virksomhet holdt for salg | 25 | ||
3 180 | 3 042 | Tilført fra årets drift | |||
1 213 | 1 134 | Endring diverse gjeld: + økning/- nedgang | 16, 24, 25, | ||
| 37 | |||||
115 | –211 | Endring diverse fordringer: - økning/+ nedgang | 16, 21, 34 | – | |
–5 257 | –4 439 | Endring utlån til og fordringer på kunder: - økning/+ nedgang | 11, 13, 14 | – | – |
36 | –1 209 | Endring kortsiktige verdipapirer: - økning/+ nedgang | 21, 28, 29 | – | |
2 994 | 5 167 | Endring innskudd fra og gjeld til kunder: + økning/- nedgang | 35 | ||
–21 | –402 | Endring gjeld til kredittinstitusjoner: + økning/- nedgang | 10 | – | – |
2 260 | 3 082 | A. Netto likviditetsendring fra virksomhet | |||
–56 | –54 | Investeringer i varige driftsmidler | 31 | – | – |
–767 | –676 | Utbetalinger tilknyttede selskap/datterselskap | 30 | – | – |
98 | 0 | Innbetalinger/endringer tilknyttede selskap/datterselskap | 30 | – | |
–725 | –730 | B. Likviditetsendring fra investeringer | – | – | |
–60 | –100 | Utbetalte renter hybridkapital | 42 | – | – |
–43 | –47 | Utbetalinger leasing | 32 | – | – |
–1 558 | –1 906 | Utbetalt utbytte egenkapitalbevis/utdelinger | 42 | – | – |
–4 667 | –4 374 | Utbetalinger gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 36 | – | – |
2 448 | 3 709 | Innbetalinger/endringer gjeld stiftet ved utstedelse av verdi- | 36 | ||
| papirer | |||||
–350 | –311 | Utbetaling ansvarlig lånekapital/eierandelskapital | 38 | – | – |
2 643 | 1 249 | Innbetaling ansvarlig lånekapital/eierandelskapital | 38 | ||
650 | 200 | Innbetaling/utbetaling fondsobligasjon | 42 | ||
Innbetaling fra ikke-kontrollerende interesser | |||||
–937 | –1 580 | C. Likviditetsendring fra finansiering | – | – | |
598 | 772 | A + B + C. Sum endring likvider | |||
631 | 1 229 | + Likviditetsbeholdning ved periodens begynnelse | |||
1 229 | 2 001 | = Likviditetsbeholdning ved periodens slutt |
402 1 404 Kontanter og fordringer på sentralbanker | Balanse | ||
| Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt | Note 10 | ||
| løpetid eller oppsigelsestid | |||
1 229 2 001 Sum likviditetsbeholdning |
827 597
| Tilleggsinformasjon kontantstrøm | ||||
6 002 | 7 519 | Renter mottatt | ||
2 776 | 3 799 | Renter betalt |
Likviditetsbeholdningen er definert som kontanter og fordringer på sentralbanken og utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid
236
Årsregnskap 2024
Noter
237
Årsregnskap 2024
Årsregnskap – noter
Note 1 Generell informasjon
Note 2 Vesentlige regnskapsprinsipper
1. Grunnlaget for utarbeidelse av årsregnskapet
2. Endring av regnskapsprinsipper og klassifisering
3. Presentasjonsvaluta
4. Konsolidering
5. Klassifisering og verdsettelse av balanseposter
6. Innregning, fraregning og måling av finansielle
eiendeler og forpliktelser
7. Usikre forpliktelser
8. Fondsobligasjoner
9. Renteinntekter og -kostnader
10. Provisjonsinntekter og -kostnader
11. Transaksjoner og beholdninger i utenlandsk valuta
Regnskapsprinsipper knyttet til utlån og garantier,
samt tap på utlån og garantier er omtalt i notene
10, 11, 12 og 13.
238
Årsregnskap 2024
239
Årsregnskap 2024
Instrumenter som i utgangspunktet skal måles til amor-
tisert kost, eller til virkelig verdi med verdiendringer
over utvidet resultatregnskap, kan utpekes til måling
til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet,
dersom dette eliminerer eller vesentlig reduserer
et regnskapsmessig misforhold. Konsernets fastren-
teutlån ligger i denne kategorien fordi det er inngått
rentederivatavtaler som sikrer verdisvingningene av
fastrenteutlånene knyttet til endring i markedsrenter.
Øvrige gjeldsinstrumenter måles til virkelig verdi
med verdiendring over resultatet. Dette gjelder
instrumenter med kontantstrømmer som ikke
bare er betaling av normal rente og hovedstol, og
instrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor
formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede
kontantstrømmer. Konsernets portefølje av sertifikater
og obligasjoner ligger i denne klassen.
Derivater og investeringer i
egenkapitalinstrumenter
Alle derivater i konsernet måles til virkelig verdi
med verdiendring i resultatet, men derivater som er
utpekt som sikringsinstrumenter bokføres i tråd med
prinsippene for sikringsbokføring.
Investeringer i egenkapitalinstrumenter måles i
balansen til virkelig verdi. Verdiendringer føres som
hovedregel i det ordinære resultatet.
Finansielle forpliktelser
Etter IFRS 9 nr 4.2 er finansielle forpliktelser klassifisert
til amortisert kost.
Konsernets gjeld og kundeinnskudd er klassifisert til
amortisert kost.
Sikring
Konsernet benytter derivater i operasjonelt
sikringsøyemed for å minimere renterisiko på fastren-
teinstrumenter. Banken vurderer og dokumenterer
sikringseffektivitet, både ved første gangs klassifiser-
ing og på løpende basis. Ved virkelig verdisikring,
blir verdiendring av den sikrede risiko regnskapsført
og endringer fra inngående balanse blir resultatført.
Banken benytter seg ikke av kontantstrømsikring.
Konsernet benytter seg av virkelig verdisikring som
sikringsbokføringsprinsipp for innskudd fra kunder
med fast rente og verdipapirgjeld med fast rente.
Sikringsbokføring innregner de utlignende virkningene
på resultatet knyttet til endringer i de virkelige verdi-
ene av sikringsinstrumentet og sikringsobjektet.
Øvrige balanseposter eiendeler og gjeld
Investeringer i felleskontrollert virksomhet og
tilknyttede selskap regnskapsføres ved hjelp av
egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Andre eien-
dels- og gjeldsposter i balansen som ikke er finansielle
er målt til kost.
Note 2 Regnskapsprinsipper
240
Årsregnskap 2024
Note 2 Regnskapsprinsipper
241
Årsregnskap 2024
Note 2 Regnskapsprinsipper
242
Årsregnskap 2024
Note 2 Regnskapsprinsipper
243
Årsregnskap 2024
244
Årsregnskap 2024
Note 4 Segmentinformasjon
Under posten ufordelt inngår aktiviteter som ikke lar
seg allokere til segmentene.
Konsern 31.12.24
BELØP I MILL. KRONER
PERSON-
MARKED
BEDRIFTS-
MARKED
SPARBANK 1
REGNSKAPSHUSET
NORD-NORGE
EIENDOMS-
MEGLER 1
NORD-NORGE
SPAREBANK 1
FINANS
NORD-NORGE UFORDELT
ELIMIN-
ERINGER TOTALT
Netto renteinntekter 1 795 1 503 –1 1 372 358 4 028
Netto provisjons- og
andre inntekter
731 275 335 226 –3 –23 1 541
Netto inntekter på
finansielle investeringer
2 –3 1 1 057 1 056
Sum kostnader 607 398 326 195 88 389 2 003
Resultat før tap 1 921 1 377 8 32 282 1 003 4 622
Tap 18 66 26 110
Resultat før skatt 1 903 1 311 8 32 256 1 003 4 512
Brutto utlån 45 805 55 149 9 527 2 320 –7 752 105 048
Tapsavsetninger utlån –90 –610 –125 –825
Andre eiendeler 338 138 30 974 31 450
Sum eiendeler
per segment
45 715 54 539 338 138 9 402 33 294 –7 752 135 673
Innskudd fra kunder 47 276 39 825 27 564 –74 87 618
Annen gjeld og
egenkapital
–1 561 14 714 338 111 9 402 17 225 7 826 48 055
Sum egenkapital og
gjeld per segment
45 715 54 539 338 138 9 402 17 789 7 752 135 673
245
Årsregnskap 2024
Note 5 Kapitaldekning
Kapitaldekning beregnes og rapporteres i samsvar med
EUs kapitalkravsregelverk for banker og verdipapirforetak
(CRR/CRD).
SpareBank 1 Nord-Norge benytter IRB-modeller (Internal
Rating Based) for beregning av kapitalkrav for kredittrisiko.
Banken benytter avansert IRB-metode for foretakspor-
teføljen. Bruk av IRB stiller omfattende krav til bankens
organisering, kompetanse, risikomodeller og risikostyr-
ingssystemer.
Regulatoriske kapitalkrav
Per 31.12.24 er det regulatoriske minstekravet til ren
kjernekapitaldekning for konsernet 14,8 %. Dette
inkluderer minstekravet på 4,5 %, det samlede
bufferkravet på 9,5 %, samt pilar 2-kravet på 0,8 %,
tilsvarende 56,25 % av pilar 2-kravet på 1,4 %. Det reelle
bufferkravet er noe lavere enn 9,5 %, siden system-
risikobuffer og motsyklisk kapitalbuffer er beregnet på
differensierte satser.
Kapitalmål
SpareBank 1 Nord-Norge skal til enhver tid være ubestridt
solid, samt tilfredsstille de regulatoriske minstekrav til
kapitaldekning. Konsernet har et mål om ren kjerne-
kapitaldekning på ett prosentpoeng over regulatorisk
minstekrav. Per 31.12.24 medfører dette en målsatt ren
kjernekapitaldekning på 15,8 %.
Behandling av tilknyttede og
felleskontrollerte selskaper
I kapitaldekningsrapporteringen for konsernet foretas det
proporsjonal konsolidering av eierandelene i SpareBank
1 Boligkreditt, SpareBank 1 Næringskreditt, Kredittbanken
ASA, BN Bank og SpareBank 1 Markets AS. Eierandelen
i SpareBank 1 Betaling går i sin helhet til fradrag i ren
kjernekapital. Behandlingen er i henhold til vedtak fra
Finansdepartementet. Eierandelen i SpareBank 1 Gruppen
behandles som en vesentlig investering i andre selskaper
i finansiell sektor, hvor andelen av investeringen som
overstiger 10 % av ren kjernekapital går til fradrag i ren
kjernekapital, i henhold til gjeldende kapitalkravsregelverk.
Note 4 Segmentinformasjon
Konsern 31.12.23
BELØP I MILL. KRONER
PERSON-
MARKED
BEDRIFTS-
MARKED
SPARBANK 1
REGNSKAPSHUSET
NORD-NORGE
EIENDOMS-
MEGLER 1
NORD-NORGE
SPAREBANK 1
FINANS
NORD-NORGE
UFORDELT
/ ELIMIN-
ERINGER TOTALT
Netto renteinntekter 1 710 1 372 0 –1 365 181 3 627
Netto provisjons- og
andre inntekter
575 169 241 266 –27 263 1 487
Netto inntekter på
finansielle investeringer
2 –3 0 0 1 183 183
Sum kostnader 671 389 236 254 74 284 1 908
Resultat før tap 1 616 1 149 5 11 265 343 3 389
Tap –11 81 0 0 46 0 116
Resultat før skatt 1 627 1 068 5 11 219 343 3 273
Brutto utlån 44 311 52 278 0 0 9 104 –4 600 101 093
Tapsavsetninger utlån –75 –550 0 0 –131 0 –756
Andre eiendeler 0 0 335 108 0 27 359 27 802
Sum eiendeler
per segment
44 236 51 728 335 108 8 973 22 758 128 138
Innskudd fra kunder 44 989 36 978 0 31 0 497 82 495
Annen gjeld og
egenkapital
–753 14 750 335 77 8 973 22 261 45 643
Sum egenkapital og
gjeld per segment
44 236 51 728 335 108 8 973 22 758 128 138
246
Årsregnskap 2024
Note 5 Kapitaldekning
MORBANK KONSERN
31.12.23 31.12.24 BELØP I MILL. KRONER 31.12.24 31.12.23
1 807 1 807 Eierandelskapital 1 807 1 807
843 843 Overkursfond 843 843
1 250 1 450 Fondsobligasjoner 1 450 1 250
4 266 4 837 Utjevningsfond 5 516 4 266
7 999 8 662 Sparebankens fond 9 446 7 999
Gavefond
–60 Annen egenkapital 780
Minoritetsinteresser 277 245
16 105 17 599 Sum egenkapital 19 339 17 190
–1 250 –1 450 Fondsobligasjoner –1 450 –1 250
–1 516 –1 895 Fradrag for avsatt utbytte –1 895 –1 516
Minoritetsinteresser som ikke kan medregnes i ren kjernekapital –103 –83
–6 Fradrag for disposisjon ervervelse egne egenkapitalbevis –6
Goodwill og andre immatrielle eiendeler –1 024 –213
–29 –62 Justeringer knyttet til regulatoriske filtre –71 –40
–104 Fradrag for forventet tap IRB utover regnskapsmessige avsetninger –210 –58
Fradrag for vesentlige eierandeler i selskaper i finansiell sektor –319 –333
–276 –276 Fradrag for ikke vesentlige investeringer i finansiell sektor –213 –225
13 028 13 812 Ren kjernekapital 14 054 13 466
1 250 1 450 Fondsobligasjonskapital 1 723 1 429
–48 –49
Fradrag for kjernekapital i andre selskaper i finansiell sektor
med vesentlig eierandel
–49 –48
14 230 15 213 Sum kjernekapital 15 728 14 847
1 900 1 950 Tidsbegrenset ansvarlig kapital 2 328 2 200
9 Tillegg for forventet tap utover regnskapsmessige avsetninger
–223 –227
Fradrag for ansvarlig kapital i andre selskaper i finansiell sektor med
vesentlig eierandel
-227 - 223
1 686 1 723 Tilleggskapital 2 101 1 977
15 916 16 936 Ansvarlig kapital 17 829 16 824
Risikovektet beregningsgrunnlag
6 250 5 865 Foretak SMB 5 877 6 258
16 052 18 492 Spesialiserte foretak 19 476 17 042
1 127 866 Øvrige foretak 909 1 218
12 474 13 019 Massemarked med pant i fast eiendom 22 910 21 059
981 1 108 Øvrig massemarked 1 136 1 001
8 229 9 255 Egenkapitalposisjoner
45 113 48 605 Kredittrisiko IRB 50 308 46 578
247
Årsregnskap 2024
Note 5 Kapitaldekning
MORBANK KONSERN
31.12.23 31.12.24 BELØP I MILL. KRONER 31.12.24 31.12.23
Stater og sentralbanker 205 15
222 253 Lokale og regionale myndigheter 303 436
Offentlig eide foretak 2 2
2 126 2 245 Institusjoner 1 265 1 247
3 270 2 989 Foretak 6 262 6 200
227 131 Massemarked 5 221 5 109
402 487 Engasjementer sikret med pant i fast eiendom 669 621
3 2 Misligholdte eksponeringer 260 364
1 077 1 083 Obligasjoner med fortrinnsrett 1 482 1 500
Andeler i verdipapirfond 1 1
4 663 4 862 Egenkapitalposisjoner 6 158 5 879
1 043 1 191 Øvrige eiendeler 1 822 1 627
13 033 13 241 Kredittrisiko standardmetoden 23 650 23 001
58 146 61 846 Sum kredittrisiko 73 958 69 579
Øvrig beregningsgrunnlag 71 50
7 054 7 994 Operasjonell risiko 8 977 7 965
65 68 CVA-tillegg (Credit Value Adjustment) 672 933
65 265 69 908 Sum risikovektet beregningsgrunnlag 83 678 78 527
Kapitalkrav
2 937 3 146 Minimumskrav ren kjernekapital (4,5 %) 3 766 3 534
3 916 4 194 Minimumskrav kjernekapital (6,0 %) 5 021 4 712
5 221 5 593 Minimumskrav ansvarlig kapital (8,0 %) 6 694 6 282
Bufferkrav
2 937 3 146 Foretaksspesifikk systemrisikobuffer (4,5 %) 3 766 3 534
1 632 1 748 Motsyklisk kapitalbuffer (2,5 %) 2 092 1 963
1 632 1 748 Bevaringsbuffer (2,5 %) 2 092 1 963
6 200 6 641 Sum bufferkrav (9,5 %) 7 949 7 460
516 551 Pilar 2-krav (56,25 % av krav på 1,4 %) 659 620
9 653 10 340 Sum regulatorisk krav til ren kjernekapital (14,8 %) 12 376 11 614
3 375 3 472 Tilgjengelig ren kjernekapital utover regulatorisk krav 1 678 1 852
Kapitaldekning
20,0 % 19,8 % Ren kjernekapitaldekning 16,8 % 17,1 %
24,4 % 24,2 % Kapitaldekning 21,3 % 21,4 %
21,8 % 21,8 % herav kjernekapital 18,8 % 18,9 %
2,6 % 2,4 % herav tilleggskapital 2,5 % 2,5 %
11,0 % 11,1 % Uvektet kjernekapitalandel 7,8 % 7,9 %
248
Årsregnskap 2024
249
Årsregnskap 2024
Note 6 Finansiell risikostyring
250
Årsregnskap 2024
Note 6 Finansiell risikostyring
251
Årsregnskap 2024
Note 6 Finansiell risikostyring
2.5 ESG-risiko
Definisjon
ESG-risiko er risikoen som oppstår som følge av
klima-, samfunns- og selskapsstyringsrelaterte forhold.
ESG-risiko er både en egen risikotype og en underlig-
gende risikodriver for øvrige risikotyper, og oppstår
som følge av konsernets kjernevirksomhet.
Styring og kontroll av ESG-risiko
ESG-risiko styres gjennom konsernets rammeverk på
området. Dette er beskrevet nærmere i ESRS 2 kapittel
1.4.2 – Risikostyringsprosessen av IROer.
Etablert styring og kontroll skal underbygge konser-
nets risikovilje på området (lav til moderat). For
ytterligere informasjon vises det til relaterte ESRSer,
årsberetningen og konsernets pilar 3-rapport.
252
Årsregnskap 2024
253
Årsregnskap 2024
254
Årsregnskap 2024
Note 8 Maksimal kredittrisikoeksponering
255
Årsregnskap 2024
Note 8 Maksimal kredittrisikoeksponering
256
Årsregnskap 2024
Note 8 Maksimal kredittrisikoeksponering
257
Årsregnskap 2024
Note 9 Kredittkvalitet per klasse av
finansielle eiendeler
SpareBank 1 Nord-Norge benytter eget klassifiseringssystem for overvåking av kredittrisiko i porteføljen. Tabellene
viser brutto utlån og finansielle investeringer fordelt på risikokategori og segment. For mer informasjon om de
interne modellene, se note 6 Finansiell risikostyring.
Morbank 2024
BELØP I MILL. KRONER
SVÆRT
LAV
RISIKO
LAV
RISIKO
MIDDELS
RISIKO
HØY
RISIKO
SVÆRT
HØY
RISIKO
MISLIGHOLDT ELLER
INDIVIDUELT
NEDSKREVET
TOTALT
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2 259 7 811 10 070
Utlån til og fordringer på kunder
Privatmarked 24 393 14 052 4 972 236 432 317 44 402
Bedriftsmarked 13 483 9 007 20 508 3 059 1 343 1 349 48 749
Sum brutto utlån 40 135 30 870 25 480 3 295 1 775 1 666 103 221
Finansielle investeringer
Noterte stats- og statsgaranterte obligasjoner 7 622 7 622
Noterte andre obligasjoner 11 384 11 384
Unoterte obligasjoner 227 227
Sum 19 006 227 19 233
Totalt 59 141 30 870 25 707 3 295 1 775 1 666 122 454
Andel 48 % 25 % 21 % 3 % 1 % 1 % 100 %
Morbank 2023
BELØP I MILL. KRONER
SVÆRT
LAV
RISIKO
LAV
RISIKO
MIDDELS
RISIKO
HØY
RISIKO
SVÆRT
HØY
RISIKO
MISLIGHOLDT ELLER
INDIVIDUELT
NEDSKREVET
TOTALT
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2 304 6 996 9 300
Utlån til og fordringer på kunder
Privatmarked 24 029 14 772 4 861 282 279 215 44 438
Bedriftsmarked 10 716 9 997 19 269 3 018 1 655 620 45 275
Sum brutto utlån 37 049 31 765 24 130 3 300 1 934 835 99 013
Finansielle investeringer
Noterte stats- og statsgaranterte obligasjoner 6 653 6 653
Noterte andre obligasjoner 11 311 11 311
Unoterte obligasjoner 223 223
Sum 17 964 223 18 187
Totalt 55 013 31 765 24 353 3 300 1 934 835 117 200
Andel 47 % 27 % 21 % 3 % 2 % 1 % 100 %
258
Årsregnskap 2024
Note 9 Kredittkvalitet per klasse av finansielle eiendeler
Konsern 2024
BELØP I MILL. KRONER
SVÆRT
LAV
RISIKO
LAV
RISIKO
MIDDELS
RISIKO
HØY
RISIKO
SVÆRT
HØY
RISIKO
MISLIGHOLDT ELLER
INDIVIDUELT
NEDSKREVET
TOTALT
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2 259 2 259
Utlån til og fordringer på kunder
Privatmarked 25 860 16 831 6 063 417 574 365 50 110
Bedriftsmarked 12 160 17 362 14 700 3 942 3 016 1 499 52 679
Sum brutto utlån 40 279 34 193 20 763 4 359 3 590 1 864 105 048
Finansielle investeringer
Noterte stats- og statsgaranterte obligasjon-
er
7 622 7 622
Noterte andre obligasjoner 11 384 11 384
Unoterte obligasjoner 227 227
Sum 19 006 227 19 233
Totalt 59 285 34 193 20 990 4 359 3 590 1 864 124 281
Andel 48 % 28 % 17 % 4 % 3 % 1 % 100 %
Konsern 2023
BELØP I MILL. KRONER
SVÆRT
LAV
RISIKO
LAV
RISIKO
MIDDELS
RISIKO
HØY
RISIKO
SVÆRT
HØY
RISIKO
MISLIGHOLDT ELLER
INDIVIDUELT
NEDSKREVET
TOTALT
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2 304 2 304
Utlån til og fordringer på kunder
Privatmarked 24 031 14 773 4 862 282 279 215 44 442
Bedriftsmarked 19 610 10 205 19 236 3 019 1 657 620 54 347
Sum brutto utlån 45 945 24 978 24 098 3 301 1 936 835 101 093
Finansielle investeringer
Noterte stats- og statsgaranterte obligasjon-
er
6 653 6 653
Noterte andre obligasjoner 11 311 11 311
Unoterte obligasjoner 223 223
Sum 17 964 223 18 187
Totalt 63 909 24 978 24 321 3 301 1 936 835 119 280
Andel 54 % 21 % 20 % 3 % 2 % 1 % 100 %
259
Årsregnskap 2024
260
Årsregnskap 2024
89 086 92 450 Netto utlån til kunder 101 828 98 032
261
Årsregnskap 2024
Note 11 Utlån
Tilleggsinformasjon
MORBANK KONSERN
31.12.23 31.12.24 BELØP I MILL. KRONER 31.12.24 31.12.23
Utlån fordelt på fordringstyper
Leiefinansieringsavtaler (finansiell leasing) 1) 4 093 4 042
5 393 5 046 Kasse-/drifts- og brukskreditter 5 355 5 830
2 402 2 064 Byggelån 2 064 2 402
81 918 86 041 Nedbetalingslån 91 142 86 515
9 300 10 070 Utlån til kredittinstitusjoner 2 394 2 304
99 013 103 221 Sum brutto utlån 105 048 101 093
Herav;
1 533 393
Ansvarlig kapital i kredittinstitusjoner
227 1 367
1 351 1 417 Utlån til ansatte 1 417 1 351
1) Brutto fordringer knyttet til finansielle leieavtaler konsern
31.12.24 31.12.23
Forfall innen 1 år 95 130
Forfall 1–5 år 1 836 1 876
Forfall etter 5 år 2 531 2 340
Totalt 4 462 4 346
Ikke opptjent inntekt knyttet til finansielle leieavtaler –370 –304
Netto investeringer knyttet til finansielle leieavtaler 4 093 4 042
Netto investeringer i finansielle leieavtaler
Forfall innen 1 år 79 122
Forfall 1–5 år 1 531 1 756
Forfall etter 5 år 2 112 2 051
Totalt 3 722 3 929
262
Årsregnskap 2024
Morbank 31.12.24
BRUTTO UTLÅN FORDELT
PÅ SEKTOR OG NÆRING
BELØP I MILL. KRONER
BRUTTO
UTLÅN TIL
AMORTISERT
KOST
UTLÅN TIL
VIRKELIG
VERDI
TAPSAVSETNINGER
TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3
NETTO
UTLÅN
Jordbruk, skogbruk og fiske 11 790 315 –9 –69 –50 11 977
Bergverksdrift og utvinning 16 3 19
Industri 1 853 38 –4 –24 –32 1 832
Elektrisitets-, gass-, damp- og
varmtvannsforsyning
2 125 –6 2 119
Vannforsyning, avløps- og
renovasjonsvirksomhet
153 3 156
Bygge- og anleggsvirksomhet 2 307 131 –5 –24 –36 2 372
Varehandel, reparasjon av motorvogner 1 368 66 –2 –8 –2 1 421
Transport og lagring 3 255 119 –8 –8 –6 3 353
Overnattings- og serveringsvirksomhet 726 28 –2 –10 –2 741
Informasjon og kommunikasjon 41 22 –2 60
Finansierings- og forsikringsvirksomhet 12 048 1 –7 –10 12 033
Omsetning og drift av fast eiendom 17 816 36 –44 –96 –131 17 583
Faglig, vitenskapelig og
teknisk tjenesteyting
833 79 –5 –5 952
Forretningsmessig tjenesteyting 64 –2 –3 –1 549
Offentlig adm. og forsvar, og trygde-
ordninger underlagt offentlig forvaltning
428 428
Undervisning 59 50 –1 107
Helse- og sosialtjenester 141 108 –1 248
Kulturell virksomhet, underholdning
og fritidsaktiviteter
262 62 –1 –3 –3 318
Annen tjenesteyting 381 33 –1 414
Lønnet arbeid i private husholdninger 8 8
Internasjonale organisasjoner og organer
Sum Bedriftsmarked 56 151 1 160 –97 –259 –266 56 690
Sum Personmarked 8 259 37 650 –3 –30 –46 45 830
Sum Utlån 64 410 38 811 –100 –289 –312 102 520
Note 11 Utlån
263
Årsregnskap 2024
Morbank 31.12.24
FINANSIELLE FORPLIKTELSER
FORDELT PÅ SEKTOR OG NÆRING
BELØP I MILL. KRONER
FINANSIELLE
FORPLIKTELSER
AMORTISERT
KOST
TAPSAVSETNINGER KLASSIFISERT SOM GJELD
SUM TAPS-
AVSETNINGER
KLASSIFISERT
SOM GJELD TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3
Jordbruk, skogbruk og fiske 1 462 –3 –4
Bergverksdrift og utvinning 5
Industri 564 –1 –1 –2 –4
Elektrisitets-, gass-, damp- og
varmtvannsforsyning
474 –1 –1
Vannforsyning, avløps- og
renovasjonsvirksomhet
18
Bygge- og anleggsvirksomhet 505 –1 –3 –4
Varehandel, reparasjon av motorvogner 584 –1 –1 –3
Transport og lagring 1 514 –4 –3 –6
Overnattings- og serveringsvirksomhet 60
Informasjon og kommunikasjon 30
Finansierings- og forsikringsvirksomhet 211
Omsetning og drift av fast eiendom 507 –3 –4 –6
Faglig, vitenskapelig og teknisk
tjenesteyting
71 –1 –1
Forretningsmessig tjenesteyting 67
Offentlig adm. og forsvar, og trygde-
ordninger underlagt offentlig forvaltning
886
Undervisning 8
Helse- og sosialtjenester 35
Kulturell virksomhet, underholdning
og fritidsaktiviteter
21
Annen tjenesteyting 118
Lønnet arbeid i private husholdninger –1
Internasjonale organisasjoner og organer
Sum Bedriftsmarked 7 142 –13 –17 –2 –32
Sum Personmarked 1 632
Sum Utlån 8 774 –13 –17 –2 –32
Note 11 Utlån
264
Årsregnskap 2024
Note 11 Utlån
Konsern 31.12.24
BRUTTO UTLÅN FORDELT
PÅ SEKTOR OG NÆRING
BELØP I MILL. KRONER
BRUTTO
UTLÅN TIL
AMORTISERT
KOST
UTLÅN TIL
VIRKELIG
VERDI
TAPSAVSETNINGER
TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3
NETTO
UTLÅN
Jordbruk, skogbruk og fiske 12 950 315 –11 –74 –52 13 129
Bergverksdrift og utvinning 52 3 55
Industri 2 335 38 –5 –34 –35 2 299
Elektrisitets-, gass-, damp- og
varmtvannsforsyning
2 160 –6 2 154
Vannforsyning, avløps- og
renovasjonsvirksomhet
337 3 339
Bygge- og anleggsvirksomhet 3 049 131 –5 –26 –46 3 103
Varehandel, reparasjon av motorvogner 1 921 66 –4 –23 –3 1 956
Transport og lagring 4 338 119 –9 –11 –8 4 429
Overnattings- og serveringsvirksomhet 800 28 –2 –10 –2 814
Informasjon og kommunikasjon 48 22 –2 68
Finansierings- og forsikringsvirksomhet 4 350 1 –7 –10 4 334
Omsetning og drift av fast eiendom 17 919 36 –42 –96 –131 17 685
Faglig, vitenskapelig og
teknisk tjenesteyting
985 79 –5 –5 1 053
Forretningsmessig tjenesteyting 1 055 64 –3 –4 –3 1 110
Offentlig adm. og forsvar, og trygde-
ordninger underlagt offentlig forvaltning
450 450
Undervisning 77 50 –1 125
Helse- og sosialtjenester 156 108 –1 –1 263
Kulturell virksomhet, underholdning
og fritidsaktiviteter
317 62 –1 –3 –3 373
Annen tjenesteyting 393 33 –1 426
Lønnet arbeid i private husholdninger 8 8
Internasjonale organisasjoner og organer
Sum Bedriftsmarked 53 701 1 160 –103 –297 –288 54 172
Sum Personmarked 12 537 37 650 –11 –37 –89 50 049
Sum Utlån 66 238 38 811 –114 –335 –377 104 222
265
Årsregnskap 2024
Konsern 31.12.24
FINANSIELLE FORPLIKTELSER
FORDELT PÅ SEKTOR OG NÆRING
BELØP I MILL. KRONER
FINANSIELLE
FORPLIKTELSER
AMORTISERT
KOST
TAPSAVSETNINGER KLASSIFISERT SOM GJELD
SUM TAPS-
AVSETNINGER
KLASSIFISERT
SOM GJELD TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3
Jordbruk, skogbruk og fiske 1 497 –3 –4
Bergverksdrift og utvinning 5
Industri 568 –1 –1 –2 –4
Elektrisitets-, gass-, damp- og
varmtvannsforsyning
474 –1 –1
Vannforsyning, avløps- og
renovasjonsvirksomhet
30
Bygge- og anleggsvirksomhet 593 –1 –3 –4
Varehandel, reparasjon av motorvogner 809 –1 –1 –3
Transport og lagring 1 605 –4 –3 –6
Overnattings- og serveringsvirksomhet 60
Informasjon og kommunikasjon 30
Finansierings- og forsikringsvirksomhet 211
Omsetning og drift av fast eiendom 507 –3 –4 –6
Faglig, vitenskapelig og teknisk
tjenesteyting
74 –1 –1
Forretningsmessig tjenesteyting 361
Offentlig adm. og forsvar, og trygde-
ordninger underlagt offentlig forvaltning
886
Undervisning 8
Helse- og sosialtjenester 35
Kulturell virksomhet, underholdning
og fritidsaktiviteter
21
Annen tjenesteyting 118
Lønnet arbeid i private husholdninger –1
Internasjonale organisasjoner og organer
Sum Bedriftsmarked 7 891 –13 –17 –2 –32
Sum Personmarked 1 632
Sum Utlån 9 524 –13 –17 –2 –32
Note 11 Utlån
266
Årsregnskap 2024
Note 11 Utlån
Morbank 31.12.23
BRUTTO UTLÅN FORDELT
PÅ SEKTOR OG NÆRING
BELØP I MILL. KRONER
BRUTTO
UTLÅN TIL
AMORTISERT
KOST
UTLÅN TIL
VIRKELIG
VERDI
TAPSAVSETNINGER
TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3
NETTO
UTLÅN
Jordbruk, skogbruk og fiske 11 149 64 –17 –84 –11 11 100
Bergverksdrift og utvinning 5 3 8
Industri 1 606 7 –3 –10 –16 1 584
Elektrisitets-, gass-, damp- og
varmtvannsforsyning
2 058 –9 –1 2 047
Vannforsyning, avløps- og
renovasjonsvirksomhet
113 113
Bygge- og anleggsvirksomhet 2 228 32 –6 –26 –18 2 210
Varehandel, reparasjon av motorvogner 1 493 23 –3 –7 –2 1 504
Transport og lagring 2 394 28 –6 –9 –6 2 402
Overnattings- og serveringsvirksomhet 609 3 –2 –3 –4 603
Informasjon og kommunikasjon 106 5 –1 –2 108
Finansierings- og forsikringsvirksomhet 12 127 –20 –5 –6 12 096
Omsetning og drift av fast eiendom 16 869 35 –44 –121 –85 16 656
Faglig, vitenskapelig og
teknisk tjenesteyting
1 619 8 –6 –7 1 613
Forretningsmessig tjenesteyting 627 4 –6 –4 621
Offentlig adm. og forsvar, og trygde-
ordninger underlagt offentlig forvaltning
380 379
Undervisning 70 4 –1 72
Helse- og sosialtjenester 200 18 –1 –1 216
Kulturell virksomhet, underholdning
og fritidsaktiviteter
406 8 –1 –1 –3 410
Annen tjenesteyting 246 18 –1 263
Lønnet arbeid i private husholdninger 12 12
Internasjonale organisasjoner og organer
Sum Bedriftsmarked 54 314 260 –125 –279 –154 54 016
Sum Personmarked 37 385 7 053 –10 –23 –35 44 370
Sum Utlån 91 699 7 313 –135 –302 –189 98 387
267
Årsregnskap 2024
Note 11 Utlån
Morbank 31.12.23
FINANSIELLE FORPLIKTELSER
FORDELT PÅ SEKTOR OG NÆRING
BELØP I MILL. KRONER
FINANSIELLE
FORPLIKTELSER
AMORTISERT
KOST
TAPSAVSETNINGER KLASSIFISERT SOM GJELD
SUM TAPS-
AVSETNINGER
KLASSIFISERT
SOM GJELD TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3
Jordbruk, skogbruk og fiske 1 544 –1 –1 –2
Bergverksdrift og utvinning 3
Industri 263 –1 –3 –4
Elektrisitets-, gass-, damp- og
varmtvannsforsyning
345 –1 –1
Vannforsyning, avløps- og
renovasjonsvirksomhet
11
Bygge- og anleggsvirksomhet 586 –1 –9 –2 –11
Varehandel, reparasjon av motorvogner 434 –1 –1
Transport og lagring 1 038 –3 –4
Overnattings- og serveringsvirksomhet 66
Informasjon og kommunikasjon 24
Finansierings- og forsikringsvirksomhet 462 –1 –3 –5 –9
Omsetning og drift av fast eiendom 950 –5 –19 –24
Faglig, vitenskapelig og teknisk
tjenesteyting
417 –1 –1
Forretningsmessig tjenesteyting 69
Offentlig adm. og forsvar, og trygde-
ordninger underlagt offentlig forvaltning
611
Undervisning 6
Helse- og sosialtjenester 31
Kulturell virksomhet, underholdning
og fritidsaktiviteter
26
Annen tjenesteyting 33
Lønnet arbeid i private husholdninger –1 –1
Internasjonale organisasjoner og organer
Sum Bedriftsmarked 6 919 –14 –36 –10 –60
Sum Personmarked 1 633
Sum Utlån 8 552 –14 –36 –10 –61
268
Årsregnskap 2024
Note 11 Utlån
Konsern 31.12.23
BRUTTO UTLÅN FORDELT
PÅ SEKTOR OG NÆRING
BELØP I MILL. KRONER
BRUTTO
UTLÅN TIL
AMORTISERT
KOST
UTLÅN TIL
VIRKELIG
VERDI
TAPSAVSETNINGER
TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3
NETTO
UTLÅN
Jordbruk, skogbruk og fiske 12 275 64 –20 –92 –12 12 215
Bergverksdrift og utvinning 56 3 59
Industri 2 142 7 –4 –24 –17 2 105
Elektrisitets-, gass-, damp- og
varmtvannsforsyning
2 096 –9 –1 2 085
Vannforsyning, avløps- og
renovasjonsvirksomhet
255 254
Bygge- og anleggsvirksomhet 2 961 32 –7 –28 –24 2 935
Varehandel, reparasjon av motorvogner 2 044 23 –6 –10 –2 2 049
Transport og lagring 3 305 28 –9 –11 –7 3 306
Overnattings- og serveringsvirksomhet 681 3 –2 –2 –4 675
Informasjon og kommunikasjon 115 5 –1 –2 117
Finansierings- og forsikringsvirksomhet 5 085 –20 –5 –6 5 054
Omsetning og drift av fast eiendom 16 957 35 –43 –121 –85 16 743
Faglig, vitenskapelig og
teknisk tjenesteyting
1 749 8 –6 –7 1 742
Forretningsmessig tjenesteyting 1 340 4 –7 –8 –50 1 280
Offentlig adm. og forsvar, og trygde-
ordninger underlagt offentlig forvaltning
399 399
Undervisning 86 4 –1 89
Helse- og sosialtjenester 242 18 –1 –1 258
Kulturell virksomhet, underholdning
og fritidsaktiviteter
460 8 –1 –1 –2 463
Annen tjenesteyting 261 18 –1 279
Lønnet arbeid i private husholdninger 12 12
Internasjonale organisasjoner og organer
Sum Bedriftsmarked 52 523 260 –138 –314 –213 52 117
Sum Personmarked 41 256 7 053 –15 –29 –47 48 219
Sum Utlån 93 780 7 313 –152 –343 –261 100 337
269
Årsregnskap 2024
Note 11 Utlån
Konsern 31.12.23
FINANSIELLE FORPLIKTELSER
FORDELT PÅ SEKTOR OG NÆRING
BELØP I MILL. KRONER
FINANSIELLE
FORPLIKTELSER
AMORTISERT
KOST
TAPSAVSETNINGER KLASSIFISERT SOM GJELD
SUM TAPS-
AVSETNINGER
KLASSIFISERT
SOM GJELD TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3
Jordbruk, skogbruk og fiske 1 577 –1 –1 –2
Bergverksdrift og utvinning 3
Industri 279 –1 –3 –4
Elektrisitets-, gass-, damp- og
varmtvannsforsyning
345 –1 –1
Vannforsyning, avløps- og
renovasjonsvirksomhet
24
Bygge- og anleggsvirksomhet 634 –1 –9 –2 –11
Varehandel, reparasjon av motorvogner 596 –1 –1
Transport og lagring 1 233 –6 –4
Overnattings- og serveringsvirksomhet 66
Informasjon og kommunikasjon 24
Finansierings- og forsikringsvirksomhet 462 –1 –3 –5 –9
Omsetning og drift av fast eiendom 950 –5 –19 –24
Faglig, vitenskapelig og teknisk
tjenesteyting
417 –1 –1
Forretningsmessig tjenesteyting 202
Offentlig adm. og forsvar, og trygde-
ordninger underlagt offentlig forvaltning
611
Undervisning 6
Helse- og sosialtjenester 31
Kulturell virksomhet, underholdning
og fritidsaktiviteter
26
Annen tjenesteyting 33
Lønnet arbeid i private husholdninger –1 –1
Internasjonale organisasjoner og organer
Sum Bedriftsmarked 7 521 –14 –36 –10 –60
Sum Personmarked 1 633
Sum Utlån 9 153 –14 –36 –10 –61
270
Årsregnskap 2024
Bankens engasjement fordelt på risikoklasse
Totalt utlånsengasjement er definert som summen av saldo lån, garantirammer, rammer på kreditt samt påløpte
renter per 31.12.24. Det beregnes kun forventet tap i trinn 1, 2 og 3 for finansielle eiendeler til amortisert kost. Banken
har både brutto utlån og finansielle forpliktelser vurdert til amortisert kost, der det beregnes forventet tap etter
IFRS 9.
Se note 13 for mer informasjon om avsetninger for forventet tap.
Morbank 31.12.24
TOTALT ENGASJEMENT FORDELT PÅ TRINN I
KREDITTRISIKOVURDERING
BELØP I MILL. KRONER TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 SUM
Totalt engasjement til amortisert kost 01.01.24 94 871 11 954 740 107 565
Periodens migrering mellom trinn i kredittririsko:
til (-fra) trinn 1 2 827 –2 819 –8
til (-fra) trinn 2 –4 911 4 963 –52
til (-fra) trinn 3 –169 –760 929
Netto ny måling av tap –5 267 –756 –84 –6 106
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 29 034 3 404 343 32 780
Finansielle eiendeler som er blitt fraregnet –21 859 –2 302 –271 –24 433
Endring som skyldes modifikasjoner som ikke har
resultert i fraregning
1 995 180 14 2 189
Totalt engasjement 31.12.24 96 522 13 864 1 610 111 996
Utenom balanse –6 999 –1 743 –32 –8 774
Brutto utlån 89 523 12 121 1 578 103 221
Tapsnedskrivninger – til reduksjon av eiendeler –100 –289 –312 –701
Netto utlån 89 424 11 832 1 264 102 520
Note 11 Utlån
271
Årsregnskap 2024
Konsern 31.12.24
TOTALT ENGASJEMENT FORDELT PÅ TRINN I
KREDITTRISIKOVURDERING
BELØP I MILL. KRONER TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 SUM
Totalt engasjement til amortisert kost 01.01.24 95 434 13 955 858 110 247
Periodens migrering mellom trinn i kredittririsko:
til (-fra) trinn 1 3 283 –3 272 –11
til (-fra) trinn 2 –5 473 5 533 –61
til (-fra) trinn 3 –207 –813 1 019
Netto ny måling av tap –6 182 –957 –130 –7 269
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 32 122 3 868 385 36 375
Finansielle eiendeler som er blitt fraregnet –24 022 –2 621 –307 –26 951
Endring som skyldes modifikasjoner som ikke har
resultert i fraregning
2 042 114 14 2 169
Totalt engasjement 31.12.24 96 998 15 807 1 767 114 572
Utenom balanse –7 506 –1 856 –151 –9 524
Brutto utlån 89 492 13 941 1 616 105 048
Tapsnedskrivninger - til reduksjon av eiendeler –114 –335 –377 –826
Netto utlån 89 377 13 607 1 238 104 222
Note 11 Utlån
272
Årsregnskap 2024
Note 11 Utlån
Morbank 31.12.23
TOTALT ENGASJEMENT FORDELT PÅ TRINN I
KREDITTRISIKOVURDERING
BELØP I MILL. KRONER TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 SUM
Totalt engasjement til amortisert kost 01.01.23 85 168 6 485 517 92 170
Periodens migrering mellom trinn i kredittririsko:
til (-fra) trinn 1 1 966 –1 955 –11 0
til (-fra) trinn 2 –6 245 6 268 –23 0
til (-fra) trinn 3 –154 –198 352 0
Netto ny måling av tap –2 800 –599 –54 –3 453
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 27 330 4 170 163 31 663
Finansielle eiendeler som er blitt fraregnet –17 708 –2 217 –204 –20 129
Totalt engasjement til amortisert kost 87 557 11 954 740 100 251
Utlån til virkelig verdi over resultat 7 313
Totalt engasjement 87 557 11 954 740 107 564
Utenom balanse –7 293 –1 228 –30 –8 551
Brutto utlån 80 264 10 726 710 99 013
Tapsnedskrivninger – til reduksjon av eiendeler –134 –302 –190 –626
Netto utlån 80 130 10 424 520 98 387
273
Årsregnskap 2024
Note 11 Utlån
Konsern 31.12.23
TOTALT ENGASJEMENT FORDELT PÅ TRINN I
KREDITTRISIKOVURDERING
BELØP I MILL. KRONER TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3 SUM
Totalt engasjement til amortisert kost 01.01.23 86 046 7 692 657 94 395
Periodens migrering mellom trinn i kredittririsko:
til (-fra) trinn 1 2 200 –2 178 –22 0
til (-fra) trinn 2 –7 111 7 165 –54 0
til (-fra) trinn 3 –183 –272 455 0
Netto ny måling av tap –3 548 –833 –97 –4 478
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 29 832 4 576 192 34 600
Finansielle eiendeler som er blitt fraregnet –19 116 –2 195 –273 –21 584
Totalt engasjement til amortisert kost 88 120 13 955 858 102 933
Utlån til virkelig verdi over resultatet 7 313
Totalt engasjement 88 120 13 955 858 110 246
Utenom balanse –7 711 –1 410 –31 –9 152
Brutto utlån 80 409 12 545 827 101 094
Tapsnedskrivninger – til reduksjon av eiendeler –152 –343 –261 –756
Netto utlån 80 257 12 202 566 100 338
274
Årsregnskap 2024
Morbank
RISIKOKATEGORI 31.12.24
BELØP I MILL. KRONER TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3
UTLÅN TIL
VIRKELIG VERDI SUM
Svært lav risiko 18 452 1 138 21 853 41 533
Lav risiko 19 758 1 347 13 307 34 413
Middels risiko 15 670 9 387 3 547 28 604
Høy risiko 1 684 2 141 46 3 871
Svært høy risiko 348 1 468 58 1 874
Misligholdt og nedskrevet 60 1 640 1 700
Totalt engasjement 56 063 15 481 1 640 38 811 111 996
Andel engasjement 50 % 14 % 1 % 35 % 100 %
Morbank
RISIKOKATEGORI 31.12.23
BELØP I MILL. KRONER TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3
UTLÅN TIL
VIRKELIG VERDI SUM
Svært lav risiko 37 907 381 0 5 510 43 798
Lav risiko 30 866 899 0 1 341 33 106
Middels risiko 16 891 7 239 0 387 24 517
Høy risiko 1 354 1 946 0 42 3 342
Svært høy risiko 445 1 489 0 17 1 951
Misligholdt og nedskrevet 95 0 740 15 850
Totalt engasjement 87 558 11 954 740 7 312 107 564
Andel engasjement 81 % 11 % 7 % 7 % 100 %
Konsern
RISIKOKATEGORI 31.12.24
BELØP I MILL. KRONER TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3
UTLÅN TIL
VIRKELIG VERDI SUM
Svært lav risiko 12 866 1 157
21 853
35 876
Lav risiko 21 634 1 419
13 307
36 360
Middels risiko 18 268 9 706
3 547
31 521
Høy risiko 2 654 2 416
46
5 116
Svært høy risiko 1 317 2 426
58
3 801
Misligholdt og nedskrevet 60 1 838
1 898
Totalt engasjement 56 800 17 124 1 838
38 811
114 572
Andel engasjement 50 % 15 % 2 %
34 %
100 %
Konsern
RISIKOKATEGORI 31.12.23
BELØP I MILL. KRONER TRINN 1 TRINN 2 TRINN 3
UTLÅN TIL
VIRKELIG VERDI SUM
Svært lav risiko 33 608 635 0
5 510
39 753
Lav risiko 32 525 995 0
1 341
34 861
Middels risiko 18 623 7 641 0
387
26 651
Høy risiko 2 113 2 319 0
42
4 474
Svært høy risiko 1 159 2 365 0
17
3 541
Misligholdt og nedskrevet 94 0 857
16
967
Totalt engasjement 88 122 13 955 857
7 313
110 247
Andel engasjement 80 % 13 % 1 %
7 %
100 %
Note 11 Utlån
275
Årsregnskap 2024
276
Årsregnskap 2024
Note 12 Overføring av finansielle overføringer
277
Årsregnskap 2024
Note 13 Tapskostnader og avsetninger for forventet tap
278
Årsregnskap 2024
Note 13 Tapskostnader og avsetninger for forventet tap
279
Årsregnskap 2024
Note 13 Tapskostnader og avsetninger for forventet tap
280
Årsregnskap 2024
Note 13 Tapskostnader og avsetninger for forventet tap
281
Årsregnskap 2024
282
Årsregnskap 2024
Note 15 Markedsrisiko knyttet til valutarisiko
Valutarisiko er risikoen for at konsernet pådrar seg
tap som følge av endringer i valutakursene. Risikoen
oppstår ved at konsernet har forskjeller mellom
eiendeler og forpliktelser i den enkelte valuta. Styret
har vedtatt at konsernets samlede netto valuta-
posisjon, målt i henhold til CRR/CRD IV-forskriften, skal
utgjøre mindre enn 2 % av konsernets ansvarlige
kapital. For detaljert informasjon om konsernets
styring og kontroll av valutarisiko, se for øvrig
Pilar 3-rapporten.
Tabellen angir konsernets netto valutaeksponering
per 31.12.24. Tabellen er lik for morbank og konsern.
Konsern
BELØP I MILL. KRONER 2024 2023
USD 8 12
EUR 12 7
CHF 8 –1
SEK –2 0
Andre 5 1
Total 31 19
* Positive tall betyr at det er netto eiendeler i en valuta og
det vil ha positiv effekt på en svekkelse av NOK
* Negative tall betyr at vi har netto gjeld i en valuta og det vil
ha negativ effekt på en svekkelse av NOK
Note 16 Finansielle derivater
Bankens styre har fastsatt rammer for maksimal risiko
på bankens renteposisjoner. Det er etablert rutiner
som sørger for at de fastsatte posisjoner holdes.
Valuta- og renteavtaler består av:
Renteswapper: Avtaler om bytte av rentebetingelser
for et avtalt beløp over en avtalt periode.
Valutaterminforretninger: Avtaler om å kjøpe eller
selge et gitt valutabeløp på en gitt dato frem i tid, og
til en på forhånd avtalt kurs.
Valutabytteavtaler: Avtaler om å bytte valutabeløp til
en på forhånd avtalt kurs og periode.
Rente- og valutabytteavtaler: Avtaler om å bytte
valuta- og rentebetingelser over en på forhånd avtalt
periode og til et avtalt beløp.
Morbank og konsern
BELØP I MILL. KRONER 31.12.24 31.12.23
Netto tap resultatført knyttet til sikringsinstrumentene ved virkelig verdi sikring 102 289
Total gevinst på sikringsobjekter knyttet til den sikrede risikoen –107 –292
Sum virkelig verdi sikringer –6 –4
283
Årsregnskap 2024
Note 16 Finansielle derivater
Valuta- og renteinstrumenter til virkelig verdi over resultatet
BELØP I MILL. KRONER
2024 2023
KONTRAKTS-
SUM
VIRKELIG VERDI
KONTRAKTS-
SUM
VIRKELIG VERDI
EIENDELER FORPLIKTELSER EIENDELER FORPLIKTELSER
Valutainstrumenter
Valutaterminer (forwards) 2 822 13 42 3 147 40 37
Valutabytteavtaler (swap) 10 808 92 55 9 707 96 177
Sum valutainstrumenter 13 640 105 97 12 854 136 214
Renteinstrumenter
Rentebytteavtaler (swap)
(dekker også cross currency)
55 908 1 229 753 46 686 1 195 615
Korte rentebytteavtaler (FRA) 650
Andre rentekontrakter 798 29 26 618 23 21
Sum ikke-standardiserte
kontrakter
57 356 1 259 780 47 303 1 218 636
Standardiserte rente-
kontrakter (futures)
Sum renteinstrumenter 57 356 1 259 780 47 303 1 218 636
Sikring av innlån
Renteinstrumenter
Rentebytteavtaler (swap)
(dekker også cross currency)
11 677 167 214 11 366 68 348
Sum renteinstrumenter 11 677 167 214 11 366 68 348
Sum valuta- og
renteinstrumenter
Sum rentederivater 69 033 1 426 994 58 669 1 286 984
Sum valutaswap og terminer 13 640 105 97 12 854 136 214
Sum 82 673 1 532 1 086 71 523 1 422 1 198
284
Årsregnskap 2024
Note 17 Gjenværende kontraktsmessig løpetid
på forpliktelser
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for at banken ikke er i stand til å overholde sine betalingsforpliktelser, og/eller risikoen
for ikke å kunne finansiere ønsket vekst i eiendeler. SpareBank 1 Nord-Norge utarbeider årlig en likviditetsstrategi
som blant annet setter rammer og mål for bankens likviditetsrisiko.
Konsernets likviditetsrisiko avdekkes ved opptak av fremmedkapital, samt gjennom bankens likviditetsreserve/
buffer, herunder salg av boliglån til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Se note 12 for mer informasjon.
Banken har et daglig og aktivt forhold til styringen av likviditetsrisikoen i konsernet. SpareBank 1 Nord-Norge skal til
enhver tid overholde regulatoriske minimumsnivå til forsvarlig likviditetsstyring.
Gjennomsnittlig restløpetid på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer var 2,9 år per 31.12.24 (2,7 år). Det
kortsiktige likviditetsrisikomålet, Liquidity Coverage Ratio (LCR) viste ved utgangen av året 147 % (150 %).
Tabellen nedenfor viser inn- og utbetalinger inklusive fremtidige rentebetalinger på de ulike tidspunkt.
Morbank 2024
BELØP I MILL. KRONER
PÅ FORE-
SPØRSEL
UNDER 3
MND
3–12 MND 1–5 ÅR OVER 5 ÅR TOTALT
BOKFØRT
VERDI
Gjeld til kredittinstitusjoner 308 455 763 763
Innskudd fra og gjeld til kunder 79 197 8 530 87 727 87 727
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 151 4 322 5 698 2 805 12 976 13 756
Derivater 1 086 1 086 1 086
Kontraktsmessige kontantstrømmer ut –576 –299 –9 351 –1 212 –11 438
Kontraktsmessige kontantstrømmer inn 697 391 9 440 1 345 11 873
Andre forpliktelser 3 284 3 284 3 284
Ansvarlig lånekapital og etterstilte
obligasjonslån
147 1 355 7 754 2 081 11 337 9 435
Totale forpliktelser 83 875 874 14 299 13 541 5 019 117 537 115 979
Morbank 2023
BELØP I MILL. KRONER
PÅ FORE-
SPØRSEL
UNDER 3
MND
3–12 MND 1–5 ÅR OVER 5 ÅR TOTALT
BOKFØRT
VERDI
Gjeld til kredittinstitusjoner 175 990 1 165 1 165
Innskudd fra og gjeld til kunder 74 566 7 994 82 560 82 560
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1 245 3 262 8 941 3 965 17 413 13 970
Derivater 1 198 1 198 1 198
Kontraktsmessige kontantstrømmer ut –531 –275 –8 029 –1 487 –10 322
Kontraktsmessige kontantstrømmer inn 541 365 8 409 1 561 10 876
Andre forpliktelser 3 055 3 055 3 055
Ansvarlig lånekapital og etterstilte
obligasjonslån
134 219 5 804 4 004 10 162 8 367
Totale forpliktelser 78 994 2 245 11 345 9 321 4 040 105 945 110 315
285
Årsregnskap 2024
Konsern 2024
BELØP I MILL. KRONER
PÅ FORE-
SPØRSEL
UNDER 3
MND
3–12 MND 1–5 ÅR OVER 5 ÅR TOTALT
BOKFØRT
VERDI
Gjeld til kredittinstitusjoner 306 455 761 761
Innskudd fra og gjeld til kunder 79 088 8 529 87 618 87 618
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 151 4 322 5 698 2 805 12 976 13 756
Derivater 1 086 1 086 1 086
Kontraktsmessige kontantstrømmer ut –576 –299 –9 351 –1 212 –11 438
Kontraktsmessige kontantstrømmer inn 697 391 9 440 1 345 11 874
Andre forpliktelser 3 678 3 678 3 678
Ansvarlig lånekapital og etterstilte
obligasjonslån
147 1 355 7 754 2 081 11 337 9 435
Totale forpliktelser 84 159 873 14 299 13 541 5 020 117 892 116 334
Konsern 2023
BELØP I MILL. KRONER
PÅ FORE-
SPØRSEL
UNDER 3
MND
3–12 MND 1–5 ÅR OVER 5 ÅR TOTALT
BOKFØRT
VERDI
Gjeld til kredittinstitusjoner 175 989 1 164 1 164
Innskudd fra og gjeld til kunder 74 514 7 981 82 495 82 495
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 1 245 3 262 8 941 3 965 17 413 13 970
Derivater 1 198 1 198 1 198
Kontraktsmessige kontantstrømmer ut –531 –275 –8 029 –1 487 –10 322
Kontraktsmessige kontantstrømmer inn 541 365 8 409 1 561 10 876
Andre forpliktelser 3 754 3 754 3 754
Ansvarlig lånekapital og etterstilte
obligasjonslån
134 219 5 804 4 004 10 162 8 367
Totale forpliktelser 79 641 2 378 11 552 15 126 8 044 116 740 110 948
Note 17 Gjenværende kontraktsmessig løpetid på forpliktelser
286
Årsregnskap 2024
287
Årsregnskap 2024
Note 18 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser
288
Årsregnskap 2024
Note 18 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser
289
Årsregnskap 2024
Note 18 Forfallsanalyse av eiendeler og forpliktelser
290
Årsregnskap 2024
291
Årsregnskap 2024
292
Årsregnskap 2024
293
Årsregnskap 2024
294
Årsregnskap 2024
295
Årsregnskap 2024
296
Årsregnskap 2024
297
Årsregnskap 2024
298
Årsregnskap 2024
Note 25 Skatt
299
Årsregnskap 2024
300
Årsregnskap 2024
Note 26 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
301
Årsregnskap 2024
Note 26 Finansielle instrumenter til virkelig verdi
302
Årsregnskap 2024
303
Årsregnskap 2024
Note 27 Virkelig verdi på finansielle instrumenter til amortisert kost
304
Årsregnskap 2024
Note 27 Virkelig verdi på finansielle instrumenter til amortisert kost
Note 28 Sertifikater og obligasjoner
Obligasjoner og sertifikater er verdsatt til virkelig verdi. Verdiendringer føres over resultatet.
Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende papirer fordelt på utstedersektor
MORBANK KONSERN
31.12.23 31.12.24
BELØP I MILL. KRONER
31.12.24 31.12.23
Stat og statsgaranterte
6 696 7 622 – pålydende 7 622 6 696
6 653 7 622 – virkelig verdi/bokført verdi 7 622 6 653
Annen offentlig utsteder
497 560 – pålydende 560 497
485 555 – virkelig verdi/bokført verdi 555 485
Finansielle foretak
10 922 10 913 – pålydende 10 913 10 922
11 018 11 024 – virkelig verdi/bokført verdi 11 024 11 020
Ikke-finansielle foretak
32 32 – pålydende 32 32
31 32 – virkelig verdi/bokført verdi 32 31
18 187 19 233 Sum sertifikater og obligasjoner 19 235 18 189
305
Årsregnskap 2024
Note 29 Aksjer
SpareBank 1 Nord-Norge har kun aksjeporteføljer verdsatt til virkelig verdi.
Børsnoterte aksjer er verdsatt til børskurs på balansedagen. De øvrige aksjene verdsettes basert på observerbare
markedsdata og estimerte kontantstrømmer. Alle porteføljene er verdsatt til virkelig verdi med verdiendring over
resultat.
MORBANK KONSERN
31.12.23 31.12.24 BELØP I MILL. KRONER 31.12.24 31.12.23
Virkelig verdi med verdiendring over resultat:
712 787 Aksjer i handelsportefølje til virkelig verdi 787 723
598 686 Øvrige aksjer verdsatt til virkelig verdi 692 593
48 49 Fondsobligasjoner klassifisert som egenkapitalposisjoner 49 48
1 359 1 522 Sum aksjer 1 528 1 364
Spesifikasjon per 31.12.24 Aksjer i handelsporteføljer verdsatt til virkelig verdi
BELØP I TUSEN KRONER
ANTALL AKSJER EIERANDEL I %
KOSTPRIS -
EIERANDEL I KR
MARKEDSVERDI BOKFØRT VERDI
Aksjer
SpareBank 1 Helgeland 5 397 325 19,99 % 528 398 779 913 779 913
Visa Pref Stock C (forv Visa Norge
Holding1 AS)
1 175 <0,05 % 17 000 7 315 7 315
Sum aksjer 545 398 787 228 787 228
Sum aksjer i handelsporteføljer
verdsatt til virkelig verdi
545 398 787 228 787 228
BELØP I TUSEN KRONER ANTALL AKSJER EIERANDEL I %
KOSTPRIS -
EIERANDEL I KR
MARKEDSVERDI BOKFØRT VERDI
Øvrige aksjer til virkelig verdi:
Sparebankmateriell AS 2 312 7,3 % 225 3 327 3 327
S.W.I.F.T 14 79 1 281 1 281
BN Bank 1 410 221 9,9 % 88 801 650 126 650 126
VN Norge AS 28 778 208 40 000 30 798 30 798
Diverse mindre aksjer 0 25 25
Sum øvrige aksjer til virkelig verdi 29 105 685 557 685 557
306
Årsregnskap 2024
Fondsobligasjoner klassifisert som egenkapitalposisjoner/aksjer til virkelig verdi
BELØP I TUSEN KRONER ANTALL AKSJER EIERANDEL I %
KOSTPRIS -
EIERANDEL I KR
MARKEDSVERDI
BOKFØRT
VERDI
Fondsobligasjoner SNN Treasury 48 750 48 848 48 848
Sum fondsobligasjoner klassifisert
som aksjer
48 750 48 848 48 848
Sum aksjer morbank 723 253 1 521 633 1 521 633
Aksjeposter eid av SpareBank 1 Nord-Norge Portefølje AS per 31.12.24
BELØP I TUSEN KRONER
ANTALL AKSJER EIERANDEL I %
KOSTPRIS -
EIERANDEL I KR
MARKEDSVERDI
BOKFØRT
VERDI
Aksjer verdsatt til virkelig verdi:
Lytix Biopharma 151 820 5 914 893 893
NorInnova Technology Transfer AS 613 3,7 % 2 900 2 756 2 756
Viking Venture III LP 37 025 0,9 % 1 822 1 822 1 822
Sum aksjer SNN Portefølje AS 10 636 5 471 5 471
Selskapet eier i tillegg aksjer i flere selskaper som er skrevet ned til kr 0,-.
Aksjer eid av SpareBank 1 Regnskapshuset
Nord-Norge
66 66 66
Sum aksjer og andeler konsern 733 955 1 527 170 1 527 170
Note 29 Aksjer
307
Årsregnskap 2024
308
Årsregnskap 2024
Note 30 Eierinteresser i konsernselskap, tilknyttede selskap og felleskontrollerte virksomheter
309
Årsregnskap 2024
Note 30 Eierinteresser i konsernselskap, tilknyttede selskap og felleskontrollerte virksomheter
310
Årsregnskap 2024
Note 30 Eierinteresser i konsernselskap, tilknyttede selskap og felleskontrollerte virksomheter
311
Årsregnskap 2024
312
Årsregnskap 2024
313
Årsregnskap 2024
314
Årsregnskap 2024
er i året i forhold til snittkapital ved inngangen og utgangen
av regnskapsåret.
315
Årsregnskap 2024
MORBANK
Innskudd fra kunder fordelt på EUs
standard NACE koder/næringskoder
KONSERN
31.12.23 31.12.24 31.12.24 31.12.23
ANDEL INNSKUDD ANDEL INNSKUDD BELØP I MILL. KRONER ANDEL INNSKUDD ANDEL INNSKUDD
6 % 5 338 6 % 5 343 Jordbruk, skogbruk og fiske 6 % 5 343 6 % 5 338
0 % 103 0 % 67 Bergverksdrift og utvinning 0 % 67 0 % 103
1 % 1 114 1 % 1 139 Industri 1 % 1 139 1 % 1 114
1 % 660 1 % 500
Elektrisitets-, gass-, damp- og varmtvanns-
forsyning
1 % 500 1 % 660
0 % 276 0 % 305
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirk-
somhet
0 % 305 0 % 276
2 % 1 986 3 % 2 239 Bygge- og anleggsvirksomhet 3 % 2 239 2 % 1 986
3 % 2 457 3 % 2 254 Varehandel, reparasjon av motorvogner 3 % 2 254 3 % 2 457
2 % 1 444 2 % 1 839 Transport og lagring 2 % 1 839 2 % 1 444
1 % 541 1 % 715 Overnattings- og serveringsvirksomhet 1 % 715 1 % 541
1 % 658 1 % 526 Informasjon og kommunikasjon 1 % 526 1 % 658
4 % 2 922 7 % 6 378 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 7 % 6 378 4 % 2 922
5 % 3 971 4 % 3 589 Omsetning og drift av fast eiendom 4 % 3 589 5 % 3 971
2 % 1 910 2 % 1 718
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyt-
ing
2 % 1 718 2 % 1 910
2 % 1 477 2 % 1 767 Forretningsmessig tjenesteyting 2 % 1 767 2 % 1 477
9 % 7 718 9 % 8 013
Offentlig administrasjon og forsvar, og
trygdeordninger underlagt offentlig for-
valtning
9 % 8 013 9 % 7 718
0 % 338 0 % 380 Undervisning 0 % 380 0 % 338
1 % 993 1 % 1 275 Helse- og sosialtjenester 1 % 1 275 1 % 993
1 % 1 152 2 % 1 488
Kulturell virksomhet, underholdning og
fritidsaktiviteter
2 % 1 488 1 % 1 152
5 % 4 034 2 % 2 142 Annen tjenesteyting 2 % 2 033 5 % 3 969
0 % 20 0 % 27 Lønnet arbeid i private husholdninger 0 % 27 0 % 20
0 % 10 0 % 3 Internasjonale organisasjoner og organer 0 % 3 0 % 10
47 % 39 122 47 % 41 707 Sum innskudd bedriftsmarked 47 % 41 598 47 % 39 057
53 % 43 438 53 % 46 020 Innskudd personmarked 53 % 46 020 53 % 43 438
100 % 82 560 100 % 87 727
Sum innskudd fra kunder
fordelt på næringer
100 % 87 618 100 % 82 495
Innskudd fordelt på
geografiske områder
59 % 48 912 60 % 52 841 Troms og Finnmark, inkl. Svalbard 60 % 52 732 59 % 48 847
34 % 27 829 33 % 28 538 Nordland 33 % 28 538 34 % 27 829
6 % 4 760 6 % 5 225 Øvrige Norge 1 % 5 225 6 % 4 760
1 % 1 059 1 % 1 123 Utlandet 0 % 1 123 1 % 1 059
100 % 82 560 100 % 87 727
Sum innskudd fordelt på geografiske
områder
100 % 87 618 100 % 82 495
316
Årsregnskap 2024
Note 36 Gjeld stiftet ved utstedelse av
verdipapirer
MORBANK
BELØP I MILL. KRONER
KONSERN
31.12.23 31.12.24 31.12.24 31.12.23
6 197 8 112 Obligasjonsgjeld med fast rente 8 112 6 197
7 773 5 644 Obligasjonsgjeld med flytende rente 5 644 7 773
13 970 13 756 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 13 756 13 970
3,22 % 3,92 % Gjennomsnittlig rente obligasjonsgjeld 1) 3,92 % 3,22 %
Obligasjonsgjeld fordelt på forfallstidspunkt
4 189 2024 4 189
4 286 4 458 2025 4 458 4 286
2 448 2 469 2026 2 469 2 448
1 436 1 467 2027 1 467 1 436
1 353 5 260 2028 og senere 5 260 1 353
258 102 Verdiendring obligasjoner til fast rente 102 258
Egenbeholdning
13 970 13 756 Obligasjonsgjeld og andre langsiktige låneopptak 13 756 13 970
Gjeld fordelt på vesentlige valutaer
8 768 7 568 NOK 7 568 8 768
1 638 1 616 CHF 1 616 1 638
USD
3 564 4 572 EUR 4 572 3 564
13 970 13 756 Sum gjeld fordelt på vesentlige valutaer 13 756 13 970
1) Gjennomsnittlig rente er beregnet på grunnlag av faktisk rentekostnad i året inkludert eventuelle rente- og valutaswapper i prosent
av gjennomsnittlig verdipapirbeholdning.
Endring av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
MORBANK OG KONSERN BALANSE EMMITERT
FORFALT/
INNLØST
VALUTAKURS-
ENDRING
ØVRIGE
ENDRINGER 2)
BALANSE
BELØP I MILL. KR 31.12.23 2024 2024 2024 2024 31.12.24
Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak
Senior obligasjonsgjeld 13 970 3 709 –4 374 346 105 13 756
Sum 13 970 3 709 –4 374 346 105 13 756
2) Øvrige endringer består av endring påløpte renter og virkelig verdi sikringsbokføring
317
Årsregnskap 2024
318
Årsregnskap 2024
Note 38 Ansvarlig lånekapital og etterstilt gjeld
Ansvarlig lånekapital
Ansvarlige lån har prioritet etter all annen gjeld, klassifiseres som ansvarlig lånekapital i balansen og verdsettes til amortisert kost.
Forfallsstruktur
MORBANK
BELØP I MILL. KRONER
KONSERN
31.12.23 31.12.24 31.12.24 31.12.23
Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital
200 2029 3m NIBOR + 1,40 % (Call opsjon 2024) 200
500 500 2032 3m NIBOR + 0,90 % (Call opsjon 2027) 500 500
400 400 2033 3m NIBOR + 1,80 % (Call opsjon 2028) 400 400
400 400 2033 3m NIBOR + 2,20 % (Call opsjon 2028) 400 400
400 400 2034 3m NIBOR + 2,10 % (Call opsjon 2029) 400 400
250 2034 3m NIBOR + 1,87 % (Call opsjon 2029) 250
12 14 Påløpte renter 14 12
1 912 1 964 Sum tidsbegrenset ansvarlig lånekapital 1 964 1 912
5,51 % 6,52 % Gjennomsnittlig rente ansvarlig lånekapital 6,52 % 5,51 %
Etterstilt gjeld
Etterstilt gjeld er en ny gjeldsklasse brukt for å dekke krav til
MREL (Minimum Required Eligible Liabilities).
Finanstilsynet vurderer det enkelte foretak i forbindelse med
årlig arbeid med krisetiltaksplaner for banken.
Krisetiltaksplanen angir hvilke krisetiltak som kan settes i verk
når vilkårene for krisehåndtering er oppfylt.
Et sentralt element i det nye krisehåndteringsregelverket er at
kapitalinstrumenter og gjeld kan nedskrives og/eller konver-
teres til egenkapital (bail-in).
Finansforetaksloven krever at banker til enhver tid skal
oppfylle MREL, slik at foretakene har tilstrekkelig ansvarlig
kapital og konvertibel gjeld for å kunne krisehåndteres uten
bruk av offentlige midler.
MORBANK
BELØP I MILL. KRONER
KONSERN
31.12.23 31.12.24 31.12.24 31.12.23
6 394 7 402 Etterstilt gjeld 7 402 6 394
61 68 Påløpte renter 68 61
3,41 % 3,99 % Gjennomsnittlig rente etterstilt gjeld 3,99 % 3,41 %
8 367 9 435 Sum ansvarlig lånekapital og etterstilt gjeld 9 435 8 367
Endring av ansvarlig lånekapital og etterstilt gjeld
MORBANK OG KONSERN BALANSE EMMITERT
FORFALT/
INNLØST
VALUTAKURS-
ENDRING
ØVRIGE
ENDRINGER 1)
BALANSE
BELØP I MILL. KR 31.12.23 2024 2024 2024 2024 31.12.24
Ansvarlig lånekapital 1 912 250 –200 5 –3 1 964
Etterstilt gjeld 6 455 999 –111 73 53 7 471
Sum 8 367 1 249 –311 78 50 9 435
1) Øvrige endringer består av påløpte renter vedr. ansvarlig lånekapital og påløpte renter og verdiendring (sikringsbokføring)
vedr. etterstilt gjeld.
319
Årsregnskap 2024
320
Årsregnskap 2024
Note 40 Nærstående parter
321
Årsregnskap 2024
322
Årsregnskap 2024
Note 41 Eierandelskapital og eierstruktur
323
Årsregnskap 2024
324
Årsregnskap 2024
325
Årsregnskap 2024
Note 42 Årsdisponeringer
BELØP I MILL. KRONER 2024 2023
Resultat for regnskapsåret konsern
3 663 2 548
Herav ikke-kontrollerende interesser 33 27
Resultat datterselskaper –219 –165
Utbytte datterselskap 167 176
Resultatandel tilknyttede selskaper/FKV –826 56
Utbytte/gevinster fra tilknyttede selskaper 114 434
Resultat for regnskapsåret morbank 2 899 3 049
Renter fondsobligasjoner –100 –60
Resultat for regnskapsåret morbank til disponering 2 799 2 989
Årsdisponeringer
Avsatt utbytte egenkapitalbeviseiere (eierandelskapital) 878 703
Avsatt til utjevningsfond (eierandelskapital) 420 682
Avsatt til utbytte grunnfondskapital 1 016 813
Avsatt til grunnfondskapital 485 790
Sum årsoverskudd disponert 2 799 2 989
Sum til EK-beviseierne (eierandelskapital) 1 298 1 413
Andel til EK-beviseierne (eierandelskapital) 46,36 % 46,36 %
Sum til grunnfondskapital 1 501 1 635
Andel til grunnfondskapital 53,64 % 53,64 %
Utdelingsgrad disponibelt resultat morbank 67,7 % 50,7 %
Utdelingsgrad disponibelt resultat konsern 53,6 % 61,6 %
Foreslått utbytte per egenkapitalbevis 8,75 7,00
Utbetalt utbytte per egenkapitalbevis 7,00 8,20
Utbytte utbetales til de egenkapitalbeviseierne som er registrert som eiere per 07.04.25.
Bankens egenkapitalbevis noteres ex. utbytte 08.04.25.
Utbyttet utbetales 15.04.25.
326
Årsregnskap 2024
Fondsobligasjoner
Seks fondsobligasjoner utstedt av banken omfattes ikke av IFRS-regelverkets definisjon av gjeld, og er derfor klassifisert som
egenkapital. Påløpte renter på fondsobligasjonslån er på denne bakgrunn ikke kostnadsført i resultatregnskapet, men er belastet
direkte mot egenkapitalen.
Ved beregning av nøkkeltall tilknyttet egenkapitalen og egenkapitalbevisene, er derfor det regnskapsmessige resultatet
fratrukket påløpte renter på fondsobligasjoner.
I balansen er samtidig egenkapitalen fratrukket fondsobligasjoner. Dette sikrer at relevante nøkkeltall for bankens eiere beregnes
på grunnlag av det resultat og den egenkapital som reelt sett tilhører eierne.
Avtalevilkårene for fondsobligasjonene innebærer at de inngår i bankens kjernekapital for kapitaldekningsformål, se note 5.
Morbank og konsern
BELØP I MILL. KRONER 31.12.24 31.12.23
Fondsobligasjon
2099 3 mnd NIBOR + 2,80 % 200
2099 3 mnd NIBOR + 3,35 % 200 200
2099 3 mnd NIBOR + 3,10 % 300 300
2099 3 mnd NIBOR + 2,60 % 350 350
2099 3 mnd NIBOR + 3,40 % 200 200
Fastrente 7,53 % 200 200
Sum fondsobligasjoner klassifisert som egenkapital 1 450 1 250
Gjennomsnittlig rente fondsobligasjoner 7,81 % 6,98 %
Note 43 Hendelser etter balansedagen
Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret har behandlet regnskapet. Representantskap og regulerende
myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne regnskapet, men ikke forandre det. Hendelser frem til regnskapet anses
godkjent for offentliggjøring, og som vedrører forhold som allerede var kjent på balansedagen, vil inngå i informasjonsgrunnlaget
for fastsettelsen av regnskapsestimater, og derfor reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som vedrører forhold som ikke var
kjent på balansedagen, vil bli opplyst om dersom de er vesentlige. Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt drift.
Denne forutsetningen var etter styrets oppfatning til stede på det tidspunkt regnskapet ble godkjent for fremleggelse.
Det er foreslått å dele ut kontantutbytte på 878 mill. kroner (703 mill kroner) av årets resultat til egenkapitalbeviseierne i SpareBank
1 Nord-Norge og 1 016 mill. kroner (813 mill kroner) i samfunnsutbytte til den samfunnseide kapital. Forslaget er ikke vedtatt på
balansedagen, og er derfor ikke bokført som gjeld i balansen, men ligger fortsatt som en del av egenkapitalen.
327
Årsregnskap 2024
Erklæring fra styret og konsernsjef
Styret og konsernsjef har i dag behandlet og fastsatt årsregnskap for SpareBank 1 Nord-Norge for perioden 1. januar til
31. desember 2024.
Vi erklærer etter beste overbevisning at regnskapet for perioden 1. januar til 31. desember 2024 er utarbeidet i samsvar med
gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i regnskapet gir et rettvisende bilde av konsernets eiendeler, gjeld,
finansielle stilling og resultat som helhet. Videre at årsrapporten gir en rettvisende oversikt over viktige begivenheter i regnskaps-
perioden og deres innflytelse på årsregnskapet, de mest sentrale risiko- og sikkerhetsfaktorer virksomheten står overfor i neste
regnskapsperiode samt nærstående vesentlige transaksjoner.
Tromsø, 05.03.25
Styret og konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge
Dette dokumentet er elektronisk signert, se bekreftelse etter revisors beretning.
328
Årsregnskap 2024
KPMG AS
Sjøgata 8
N-9008 Tromsø
Telephone +47 45 40 40 63
Internet www.kpmg.no
Enterprise 935 174 627 MVA
Til Representantskapet i SpareBank 1 Nord-Norge
Uavhengig revisors beretning
Uttalelse om årsregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert årsregnskapet for SpareBank 1 Nord-Norge, som består av:
• selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap, utvidet
resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for
regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige
opplysninger om regnskapsprinsipper, og
• konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap, utvidet
resultatregnskap, oppstilling over endringer i egenkapital og kontantstrømoppstilling for
regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til årsregnskapet, herunder vesentlige
opplysninger om regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
• oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
• gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember
2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i
samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, og
• gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember
2024 og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i
samsvar med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre
oppgaver og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og
plikter ved revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med
kravene i relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional
Accountants (inkludert internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics
Standards Board for Accountants (IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i
samsvar med disse kravene. Innhentet revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og
hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU)
No 537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Vi har vært revisor for SpareBank 1 Nord-Norge sammenhengende i 29 år fra valget på
Penneo document key: YEMIN-N5WXU-71PYE-1WU50-OIFQC-YW7Y6
329
Årsregnskap 2024
2
Representantskapsmøte for regnskapsåret 1996, med gjenvalg på Representantskapsmøte i 2008.
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av
årsregnskapet for 2024. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss
vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
1. Forventet kredittap på utlån og garantier til bedriftsmarkedet
Det vises til Note 3 Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper, Note 7
Kredittrisikoeksponering for hver interne risikorating, Note 8 Maksimal kredittrisikoeksponering, Note 9
Kredittkvalitet per klasse av finansielle eiendeler, Note 11 Utlån og Note 13 Tapskostnader og
avsetninger for forventet tap og styrets årsberetning, avsnitt tap og mislighold på utlån.
Beskrivelse av forholdet Vår revisjonsmessige tilnærming
Konsernets samlede forventede kredittap på
utlån og garantier som ikke er kredittforringet
utgjør MNOK 481 per 31.12.2024, hvorav
bedriftsmarkedet utgjør MNOK 431. Forventet
kredittap på utlån og garantier som er
kredittforringet utgjør MNOK 379 per
31.12.2024, hvorav bedriftsmarkedet utgjør
MNOK 315.
For utlån og garantier krever IFRS 9 at
konsernet beregner forventet kredittap for de
neste 12 måneder for lån som ikke har vesentlig
økning i kredittrisiko (trinn 1), og forventet
kredittap over lånets løpetid for lån som har
vesentlig økning i kredittrisiko (trinn 2).
Konsernet anvender modeller for beregning av
forventet kredittap i trinn 1 og 2. Modellverket er
komplekst og omfatter store mengder data.
Samtidig innebærer beregningen at ledelsen
utøver skjønn, spesielt knyttet til følgende
parametere;
• definisjon av vesentlig økning i
kredittrisiko (SICR),
• sannsynlighet for mislighold (PD),
• tap ved mislighold (LGD),
• eksponering ved mislighold (EAD),
• fastsetting og vekting av ulike
forventede framtidsrettede
makroøkonomiske scenarioer
Som IRB-bank har SpareBank 1 Nord-Norge
utviklet egne modeller for fastsettelse av PD,
LGD og EAD. Basert på disse godkjente IRB-
modellene har konsernet utviklet en egen modell
for beregning av forventet kredittap (ECL).
Vi har dannet oss en forståelse av konsernets
definisjoner, metoder og kontrollaktiviteter for
innregning og måling av forventet kredittap for
bedriftsmarkedet.
Vi har med bistand fra vår spesialist evaluert
konsernets metodikk og rutiner for validering av
IRB-modellene, samt vurdert resultatene av
konsernets validering for å evaluere mulige
avvik og konsekvenser for vår revisjon.
Vi har innhentet attestasjonsuttalelser med
betryggende sikkerhet (ISAE 3000) fra
uavhengig revisor som har vurdert:
• at beregningen av PD, LGD og EAD
som inngår i ECL-modellen er korrekt,
• at datagrunnlaget som benyttes i ECL-
modellen er korrekt, og
• at ECL-modellen beregner tap i
overenstemmelse med kravene i IFRS 9
Vi har vurdert uavhengig revisors kompetanse
og objektivitet, samt evaluert resultatene i
rapporten for å vurdere mulige avvik og
konsekvenser for vår revisjon. Vi har videre
utført egne handlinger for å påse at det ikke
foreligger avvik i datagrunnlaget som kan
medføre vesentlige feil i modellberegnet ECL.
Vi har vurdert konsernets definisjon av vesentlig
økning av kredittrisiko ved å sammenligne
definisjonen mot informasjon tilgjengelig for
tilsvarende banker. For øvrige sentrale
forutsetninger har vi utført sensitivitetstester og
Penneo document key: YEMIN-N5WXU-71PYE-1WU50-OIFQC-YW7Y6
330
Årsregnskap 2024
3
For utlån og garantier hvor det er vesentlig
økning i kredittrisiko og hvor det er objektivt
bevis for verdifall (trinn 3) foretar konsernet en
individuell vurdering av forventet kredittap over
hele engasjementets løpetid. Fastsettelse av
forventet kredittap innebærer bruk av skjønn fra
ledelsens side. Sentrale momenter i ledelsens
vurderinger er:
• identifisering av kredittforringede
engasjementer,
• fastsettelsen av forventede framtidige
kontantstrømmer, herunder estimert
verdi av underliggende sikkerheter.
På bakgrunn av størrelsen av brutto utlån,
iboende kredittrisiko, kompleksiteten i
modellberegningene og graden av ledelsens
skjønn ved utarbeidelse av estimatene, anser vi
forventet kredittap for bedriftsmarkedet som et
sentralt forhold ved revisjonen.
evaluert konsernets forventede framtidsrettede
scenarioer opp mot historiske tapsnivåer og
eksterne makroøkonomiske rapporter.
For et utvalg engasjementer i trinn 3 har vi
etterberegnet forventet tap samt vurdert
forventede kontantstrømmer lagt til grunn i
tapsvurdering opp mot historiske resultater,
budsjetter og eksterne verdi på sikkerheter der
hvor det er aktuelt.
For å utfordre konsernet på om det er andre
engasjementer som skulle vært individuelt
tapsvurdert i trinn 3, har vi, basert på ulike
kriterier, testet et utvalg risikoutsatte
engasjementer.
Vi har vurdert om noteopplysninger knyttet til
IFRS 9 og ECL er tilstrekkelig etter kravene i
IFRS 7.
2. IT-systemer og applikasjonskontroller
Beskrivelse av forholdet Vår revisjonsmessige tilnærming
SpareBank 1 Nord-Norge er avhengig av at IT-
infrastrukturen i konsernet fungerer som tilsiktet.
Konsernet benytter et standard kjernesystem
levert og driftet av ekstern tjenesteleverandør.
God styring og kontroll med IT-systemene er av
vesentlig betydning for å sikre nøyaktig,
fullstendig og pålitelig finansiell rapportering.
Videre understøtter IT-systemene regulatorisk
etterlevelse av rapportering til myndigheter, noe
som er sentralt for konsesjonspliktige
virksomheter.
Systemet beregner blant annet rente på innlån
og utlån, og konsernets interne kontrollsystemer
bygger på systemgenererte rapporter.
I forbindelse med vår revisjon av IT-systemet i
konsernet har vi opparbeidet oss en forståelse
av kontrollmiljøet og testet at utvalgte generelle
IT kontroller fungerer som forutsatt og
understøtter viktige applikasjonskontroller. Vi har
i våre kontroller hatt hovedfokus på
tilgangsstyring.
Uavhengig revisor hos tjenesteleverandøren har
vurdert og testet internkontroller knyttet til IT
systemene hos ekstern tjenesteleverandør. Vi
har innhentet attestasjonsuttalelse (ISAE 3402)
fra uavhengig revisor for å vurdere om
tjenesteleverandøren har tilfredsstillende
internkontroll på områder av vesentlig betydning
for SpareBank 1 Nord-Norge. Vi har vurdert
revisorens kompetanse og objektivitet og
gjennomgikk rapportene for å vurdere mulige
avvik og konsekvenser for vår revisjon.
Vi har bedt uavhengig revisor hos
tjenesteleverandøren om å teste et utvalg
standard rapporter og nøkkelfunksjonaliteter i
kjernesystemet (ISAE 3000) for å vurdere om:
• utvalgte standardrapporter fra systemet
inneholder all relevant data og er
pålitelig,
Penneo document key: YEMIN-N5WXU-71PYE-1WU50-OIFQC-YW7Y6
2
Representantskapsmøte for regnskapsåret 1996, med gjenvalg på Representantskapsmøte i 2008.
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av
årsregnskapet for 2024. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss
vår mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
1. Forventet kredittap på utlån og garantier til bedriftsmarkedet
Det vises til Note 3 Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper, Note 7
Kredittrisikoeksponering for hver interne risikorating, Note 8 Maksimal kredittrisikoeksponering, Note 9
Kredittkvalitet per klasse av finansielle eiendeler, Note 11 Utlån og Note 13 Tapskostnader og
avsetninger for forventet tap og styrets årsberetning, avsnitt tap og mislighold på utlån.
Beskrivelse av forholdet
Vår revisjonsmessige tilnærming
Konsernets samlede forventede kredittap på
utlån og garantier som ikke er kredittforringet
utgjør MNOK 481 per 31.12.2024, hvorav
bedriftsmarkedet utgjør MNOK 431. Forventet
kredittap på utlån og garantier som er
kredittforringet utgjør MNOK 379 per
31.12.2024, hvorav bedriftsmarkedet utgjør
MNOK 315.
For utlån og garantier krever IFRS 9 at
konsernet beregner forventet kredittap for de
neste 12 måneder for lån som ikke har vesentlig
økning i kredittrisiko (trinn 1), og forventet
kredittap over lånets løpetid for lån som har
vesentlig økning i kredittrisiko (trinn 2).
Konsernet anvender modeller for beregning av
forventet kredittap i trinn 1 og 2. Modellverket er
komplekst og omfatter store mengder data.
Samtidig innebærer beregningen at ledelsen
utøver skjønn, spesielt knyttet til følgende
parametere;
• definisjon av vesentlig økning i
kredittrisiko (SICR),
• sannsynlighet for mislighold (PD),
• tap ved mislighold (LGD),
• eksponering ved mislighold (EAD),
• fastsetting og vekting av ulike
forventede framtidsrettede
makroøkonomiske scenarioer
Som IRB-bank har SpareBank 1 Nord-Norge
utviklet egne modeller for fastsettelse av PD,
LGD og EAD. Basert på disse godkjente IRB-
modellene har konsernet utviklet en egen modell
for beregning av forventet kredittap (ECL).
Vi har dannet oss en forståelse av konsernets
definisjoner, metoder og kontrollaktiviteter for
innregning og måling av forventet kredittap for
bedriftsmarkedet.
Vi har med bistand fra vår spesialist evaluert
konsernets metodikk og rutiner for validering av
IRB-modellene, samt vurdert resultatene av
konsernets validering for å evaluere mulige
avvik og konsekvenser for vår revisjon.
Vi har innhentet attestasjonsuttalelser med
betryggende sikkerhet (ISAE 3000) fra
uavhengig revisor som har vurdert:
• at beregningen av PD, LGD og EAD
som inngår i ECL-modellen er korrekt,
• at datagrunnlaget som benyttes i ECL-
modellen er korrekt, og
• at ECL-modellen beregner tap i
overenstemmelse med kravene i IFRS 9
Vi har vurdert uavhengig revisors kompetanse
og objektivitet, samt evaluert resultatene i
rapporten for å vurdere mulige avvik og
konsekvenser for vår revisjon. Vi har videre
utført egne handlinger for å påse at det ikke
foreligger avvik i datagrunnlaget som kan
medføre vesentlige feil i modellberegnet ECL.
Vi har vurdert konsernets definisjon av vesentlig
økning av kredittrisiko ved å sammenligne
definisjonen mot informasjon tilgjengelig for
tilsvarende banker. For øvrige sentrale
forutsetninger har vi utført sensitivitetstester og
Penneo document key: YEMIN-N5WXU-71PYE-1WU50-OIFQC-YW7Y6
331
Årsregnskap 2024
4
På bakgrunn av IT-systemenes betydning for
konsernets virksomhet har vi identifisert dette
området som et sentralt forhold ved vår revisjon.
•
at nøkkelfunksjonalitetene, herunder
kontroller knyttet til renteberegninger,
annuiteter og gebyrer fungerer som
forutsatt.
Vi har forespurt ledelsen om deres evaluering og
oppfølging av uavhengig revisors rapport hos
tjenesteleverandørene for å påse at eventuelle
funn er hensiktsmessig fulgt opp.
I vårt arbeid med å forstå kontrollmiljøet, teste
kontroller og gjennomgå rapportene har vi
benyttet vår spesialist innen IT-revisjon.
Øvrig informasjon
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig
informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i
årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om
årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen
øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom
årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss
under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig
informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller
annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelsen om foretaksstyring.
Vår uttalelse om at årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende
lovkrav, dekker ikke bærekraftsrapporten, hvor det skal avgis en separat attestasjonsuttalelse.
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med
IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll
som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og
konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om
fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle
konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning
som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti
for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon.
Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse
som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de
Penneo document key: YEMIN-N5WXU-71PYE-1WU50-OIFQC-YW7Y6
332
Årsregnskap 2024
5
økonomiske beslutningene som brukerne foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell
skepsis gjennom hele revisjonen. I tillegg:
• identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes
misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere
slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag
for vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir
avdekket, er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan
innebære samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring
av internkontroll.
• opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme
revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk
for en mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
• evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om
regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
• konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og,
basert på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til
hendelser eller forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til
fortsatt drift. Dersom vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi
i revisjonsberetningen henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet,
eller, dersom slike tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon.
Våre konklusjoner er basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for
revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet
og konsernet ikke kan fortsette driften.
• evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert
tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende
transaksjonene og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
• innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle
informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en
mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre
konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet
og eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi
avdekker gjennom revisjonen.
Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet,
og kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne
påvirke vår uavhengighet, og, der det er relevant, om tilhørende forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst
betydning for revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold
ved revisjonen. Vi beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift
hindrer offentliggjøring av forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet
ikke skal omtales i revisjonberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med
rimelighet må forventes å oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.
Uttalelse om andre lovmessige krav
Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)
Konklusjon
Som en del av revisjonen av årsregnskapet for SpareBank 1 Nord-Norge har vi utført et
attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten
med filnavn 549300SXM92LQ05OJQ76-2024-12-31-0-no i det alt vesentlige er utarbeidet i
Penneo document key: YEMIN-N5WXU-71PYE-1WU50-OIFQC-YW7Y6
4
På bakgrunn av IT-systemenes betydning for
konsernets virksomhet har vi identifisert dette
området som et sentralt forhold ved vår revisjon.
• at nøkkelfunksjonalitetene, herunder
kontroller knyttet til renteberegninger,
annuiteter og gebyrer fungerer som
forutsatt.
Vi har forespurt ledelsen om deres evaluering og
oppfølging av uavhengig revisors rapport hos
tjenesteleverandørene for å påse at eventuelle
funn er hensiktsmessig fulgt opp.
I vårt arbeid med å forstå kontrollmiljøet, teste
kontroller og gjennomgå rapportene har vi
benyttet vår spesialist innen IT-revisjon.
Øvrig informasjon
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig
informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i
årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om
årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen
øvrig informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom
årsberetningen, annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss
under revisjonen av årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig
informasjon ellers fremstår som vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller
annen øvrig informasjon fremstår som vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
• er konsistent med årsregnskapet og
• inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelsen om foretaksstyring.
Vår uttalelse om at årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende
lovkrav, dekker ikke bærekraftsrapporten, hvor det skal avgis en separat attestasjonsuttalelse.
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med
IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll
som den finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og
konsernets evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om
fortsatt drift skal legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle
konsernet eller å legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning
som inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti
for at en revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon.
Feilinformasjon kan oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse
som vesentlig dersom den enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de
Penneo document key: YEMIN-N5WXU-71PYE-1WU50-OIFQC-YW7Y6
333
Årsregnskap 2024
6
overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles
elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i
verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og
iXBRL-markering av konsernregnskapet.
Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i
overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket.
Ansvaret omfatteren hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet
som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-
regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 –
«Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell
informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende
sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for
å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om
årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av
iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid
omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i
menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som
grunnlag for vår konklusjon.
Tromsø, 5. mars 2025
KPMG AS
Stig-Tore Richardsen
Statsautorisert revisor
(elektronisk signert)
Penneo document key: YEMIN-N5WXU-71PYE-1WU50-OIFQC-YW7Y6
334
Årsregnskap 2024
Dette dokumentet er signert digitalt via Penneo.com. De signerte dataene er
validert ved hjelp av den matematiske hashverdien av det originale dokumentet.
All kryptografisk bevisføring er innebygd i denne PDF-en for fremtidig validering.
Dette dokumentet er forseglet med et kvalifisert elektronisk segl ved bruk av et
sertifikat og et tidsstempel fra en kvalifisert tillitstjenesteleverandør.
Slik kan du bekrefte at dokumentet er originalt
Når du åpner dokumentet i Adobe Reader, kan du se at det er sertifisert
av Penneo A/S. Dette beviser at innholdet i dokumentet ikke har blitt
endret siden tidspunktet for signeringen. Bevis for de individuelle
signatørenes digitale signaturer er vedlagt dokumentet.
Du kan bekrefte de kryptografiske bevisene ved hjelp av Penneos
validator, https://penneo.com/validator, eller andre
valideringsverktøy for digitale signaturer.
Signaturene i dette dokumentet er juridisk bindende. Dokument signert med "Penneo™ - sikker digital
signatur". De signerende parter sin identitet er registrert, og er listet nedenfor.
"Med min signatur bekrefter jeg alle datoer og innholdet i dette dokument."
R
R
i
i
c
c
h
h
a
a
r
r
d
d
s
s
e
e
n
n
,
,
S
S
t
t
i
i
g
g
T
T
o
o
r
r
e
e
S
S
t
t
a
a
t
t
s
s
a
a
u
u
t
t
o
o
r
r
i
i
s
s
e
e
r
r
t
t
r
r
e
e
v
v
i
i
s
s
o
o
r
r
På vegne av: KPMG AS
Serienummer: no_bankid:9578-5999-4-1349114
IP: 80.232.xxx.xxx
2025-03-05 15:49:18 UTC
Penneo Dokumentnøkkel: YEMIN-N5WXU-71PYE-1WU50-OIFQC-YW7Y6
6
overensstemmelse med kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles
elektronisk rapporteringsformat (ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i
verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og
iXBRL-markering av konsernregnskapet.
Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i
overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket.
Ansvaret omfatteren hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.
Revisors oppgaver og plikter
Vår oppgave er, på grunnlag av innhentet revisjonsbevis, å gi uttrykk for en mening om årsregnskapet
som inngår i årsrapporten, i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-
regelverket. Vi utfører vårt arbeid i samsvar med internasjonal attestasjonsstandard (ISAE) 3000 –
«Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet revisorkontroll av historisk finansiell
informasjon». Standarden krever at vi planlegger og utfører handlinger for å oppnå betryggende
sikkerhet for at årsregnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Som et ledd i vårt arbeid utfører vi handlinger for å opparbeide forståelse for selskapets prosesser for
å utarbeide årsregnskapet i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Vi kontrollerer om
årsregnskapet foreligger i XHTML-format. Vi utfører kontroller av fullstendigheten og nøyaktigheten av
iXBRL-markeringen av konsernregnskapet, og vurderer ledelsens anvendelse av skjønn. Vårt arbeid
omfatter kontroll av samsvar mellom markeringene av data i iXBRL og det reviderte årsregnskapet i
menneskelig lesbart format. Vi mener at innhentet bevis er tilstrekkelig og hensiktsmessig som
grunnlag for vår konklusjon.
Tromsø, 5. mars 2025
KPMG AS
Stig-Tore Richardsen
Statsautorisert revisor
(elektronisk signert)
Penneo document key: YEMIN-N5WXU-71PYE-1WU50-OIFQC-YW7Y6
335
Årsregnskap 2024
SNN_Årsrapport 2024_5 mars 25 korrigert versjon.pdf
Name Method Signed at
Stormo, Kjersti Terese BANKID 2025-03-05 18:25 GMT+01
Kræmer, Hanne Karoline BANKID 2025-03-05 20:08 GMT+01
Carlsen, Sigurd BANKID 2025-03-05 18:22 GMT+01
Berntsen, Kjetil BANKID 2025-03-05 18:19 GMT+01
Frantzen, Eirik BANKID 2025-03-05 18:15 GMT+01
Tveiterås, Kathrine BANKID 2025-03-05 18:14 GMT+01
Slettli, Trude BANKID 2025-03-05 19:15 GMT+01
Nilsen, May Britt BANKID 2025-03-05 19:09 GMT+01
Bygdnes, Rolf Eigil BANKID 2025-03-05 18:54 GMT+01
Semmingsen, Semming BANKID 2025-03-05 18:26 GMT+01
List of Signatures Page 1/1
This file is sealed with a digital signature. The seal is a guarantee for the authenticity of the document.
External reference: CE6422ED36944038867D7E405A448BB1
336
Årsregnskap 2024
Alternative resultatmål (APM)
SpareBank 1 Nord-Norges alternative resultatmål, eller APMer (Alternative Performance Measures), gir relevant tilleggsinformasjon
utover det som ellers fremkommer i kvartalsregnskapet. Disse nøkkeltallene er ikke definert gjennom IFRS, og kan ikke uten videre
sammenlignes med andre selskapers tilsvarende nøkkeltall med mindre samme definisjon ligger til grunn.
De alternative resultatmålene har ikke som formål å erstatte noen målinger/nøkkeltall etter IFRS. Resultatmålene gir ytterlige innsikt
i konsernets drift, og representerer viktige måltall i ledelsens styring av konsernets ulike forretningsområder. Ikke-finansielle data
eller nøkkeltall regulert av IFRS eller annet regelverk, f.eks. (CRR/CRD) er ikke definert som en APM. APMene er presentert på egen
side i kvartalsregnskapet, og viser sammenlignbare tall fra fjorårets tilsvarende periode.
DEFINISJON RELEVANS
Lønnsomhet
Egenkapital-
avkastning
Resultat i forhold til gjennomsnittlig egenkapital.
Beregnes per utgangen av hvert kvartal samt
inngående og utgående balanse for året. Egenkapital-
avkastningen for perioden rapporteres annualisert.
Egenkapitalavkastning er konsernets strategiske mål for
lønnsomhet.
Egenkapitalavkastningen er et mål på lønnsomheten på
konsernets innsatsfaktorer.
Kostnadsprosent Totale kostnader i forhold til sum inntekter.
Kostnadsprosenten er et mål på lønnsomheten i konsernets
løpende drift.
Rentemargin
Netto renteinntekter i forhold til gjennomsnittlig
forvaltningskapital. Gjennomsnittlig forvaltnings-
kapital beregnes ved utgangen av hvert kvartal,
samt inngående og utgående balanse.
Rentemargin viser utvikling i forholdet mellom salgspris på
produkt og innlånskostnader fra periode til periode. Rente-
marginen måler lønnsomheten i konsernets utlånsprodukter.
Innskudd
Innskuddsdekning
Sum innskudd dividert på sum utlån eksklusive
formidlingslån.
Forholdstallet viser andelen av konsernets totale utlånsvirksomhet
som er finansiert gjennom kunders innskudd, samt finansierings-
behovet fra eksterne långivere.
Innskuddsdekning
inkl. formidlingslån
Sum innskudd dividert på sum utlån inklusive
formidlingslån.
Forholdstallet viser andelen av konsernets totale utlåns-
virksomhet inklusive formidlingslån som er finansiert gjennom
kunders innskudd.
Innskuddsvekst
Innskuddsvekst måles kvartalsvis som prosentvis
endring i bankens innskudd de siste 12 måneder.
Måler både på kundevekst og endringer i finansieringssituasjon.
Utlån
Vekst i utlån (%)
Vekst i utlån ekskl. formidlingslån måles kvartalsvis
som prosentvis endring i bankens utlån til kunder de
siste 12 måneder.
Viser veksten i bankens kjerneområde, lån til kunder. I beregn-
ingen inngår ikke likviditetsplasseringer/lån til kredittinstitusjoner.
Vekst i utlån inkl.
formidlingslån (%)
Vekst i utlån inkl. formidlingslån måles kvartalsvis som
prosentvis endring i bankens utlån til kunder de siste
12 måneder.
Viser veksten i bankens kjerneområde, inkludert formidlingslån.
Andel lån fraregnet
Måles som andelen fraregnede lån i forhold til brutto
utlån.
En ikke-ubetydelig del av bankens utlån overføres til SpareBank1
Boligkreditt eller SpareBank1 Næringskreditt som formidlingslån
og fraregnes balansen. Dette nøkkeltallet viser andelen lån i
denne kategorien.
Andel lån fraregnet,
personmarked
Måles som andelen fraregnede lån i forhold til brutto
utlån til personmarked.
Fraregnet andel på personmarked. Størstedelen av fraregnede
lån er på personmarkedssegmentet.
Tap og mislighold
Utlånstap (%)
Samlede bokførte tap hittil i år i forhold til samlet
utlånsvolum inkl. formidlingslån.
Måler den relative betydningen av tap sett opp mot resten av
utlånsmassen. Relevant for å estimere fremtidige forventede tap
og konsernets kredittrisiko.
Misligholdte engas-
jementer (%)
Andel av engasjementer med over 90 dagers mislig-
hold som andel av samlet utlånsvolum inkl.
formidlingslån.
Måler den relative betydningen av mislighold sett opp mot resten
av utlånsmassen. Relevant for å estimere fremtidige forventet
mislighold og konsernets kredittrisiko.
Tapsutsatte engasje-
menter (%)
Andel tapsutsatte engasjementer i forhold til samlet
utlånsvolum inkl. formidlingslån.
Måler den relative betydningen av engasjementer med tap sett
opp mot resten av utlånsmassen. Relevant for å estimere
fremtidige forventet mislighold og konsernets kredittrisiko.
Netto misligholdte
og tapsutsatte en-
gasjementer (%)
Misligholdte og tapsutsatte engasjementer justeres
for tapsavsetninger i trinn 3, og uttrykkes som andel
av brutto utlån inkl. formidlingslån.
Netter ut mislighold og tapsutsatte engasjementer med
tapsavsetninger i trinn 3.
Tapsavsetningsgrad
Forholdet mellom samlede tapsavsetninger og
misligholdte og tapsutsatte engasjementer.
Viser hvor stor andel av tap og mislighold det er gjort
tapsavsettinger for i trinn 3.
337
Årsregnskap 2024
Alternative resultatmål konsern
BELØP I MILL. KRONER 31.12.24 31.12.23
Resultat etter skatt 3 663 2 548
Reduksjon for ikke resultatførte rentekostnader på fondsobligasjoner 100 60
Resultat for perioden inklusive rentekostnader på fondsobligasjoner 3 563 2 488
Bokført egenkapital 19 339 17 190
Fondsobligasjoner 1 450 1 250
Egenkapital eksklusive fondsobligasjoner 17 889 15 940
Gjennomsnittlig egenkapital eksklusive fondsobligasjoner 16 356 15 149
Annualisert resultat for perioden inkl. rentekostnader på fondsobligasjoner 3 563 2 488
Gjennomsnittlig egenkapital eksklusive fondsobligasjoner 16 356 15 149
Egenkapitalavkastning 21,8 % 16,4 %
Sum kostnader 2 003 1 825
Sum inntekter 6 625 5 214
Kostnadsprosent 30,2 % 35,0 %
Netto renteinntekter 4 028 3 627
Gjennomsnittlig forvaltningskapital 132 721 127 155
Rentemargin 3,03 % 2,85 %
Innskudd fra kunder 87 618 82 495
Utlån til kunder inklusive lån overført SB1 BK og SB1 NK 150 571 143 438
Innskuddsdekning inklusive lån overført SB1 BK og SB1 NK 58,2 % 57,5 %
Innskudd fra kunder 87 618 82 495
Brutto utlån til kunder 102 654 98 789
Innskuddsdekning 85,4 % 83,5 %
338
Årsregnskap 2024
Alternative resultatmål konsern
BELØP I MILL. KRONER 31.12.24 31.12.23
Brutto utlån til kunder inklusive lån overført SB1 BK og SB1 NK 150 571 143 438
Brutto utlån til kunder inklusive lån overført SB1 BK og SB1 NK samme periode i fjor 143 438 133 243
Vekst i utlån til kunder inkl lån overført SB1 BK og SB1 NK i kroner 7 133 10 195
Vekst i utlån til kunder inkl lån overført SB1 BK og SB1 NK i prosent 5,0 % 7,7 %
Brutto utlån til kunder 102 654 98 789
Brutto utlån til kunder samme periode i fjor 98 789 93 513
Vekst i utlån til kunder i kroner 3 865 5 276
Vekst i utlån til kunder i prosent 3,9 % 5,6 %
Lån overført SB1 BK og SB1 NK 47 917 44 649
Brutto utlån til kunder inklusive lån overført SB1 BK og SB1 NK 150 571 143 438
Andel lån fraregnet i forhold til brutto utlån 31,8 % 31,1 %
Lån fraregnet til SpareBank 1 BK 47 840 44 521
Brutto utlån til personmarked 98 027 92 823
Andel lån fraregnet i forhold til brutto utlån personmarked 48,8 % 48,0 %
Lån fraregnet til SpareBank 1 NK 77 128
Brutto utlån bedriftsmarked 54 938 52 920
Andel lån fraregnet i forhold til brutto utlån bedriftsmarked 0,1 % 0,2 %
Innskudd fra kunder 87 618 82 495
Innskudd fra kunder samme periode i fjor 82 495 79 484
Vekst i innskudd i kroner 5 123 3 011
Innskuddsvekst siste 12 mnd 6,2 % 3,8 %
Tap på utlån i perioden 110 116
Brutto utlån inklusive lån overført SB1 BK og SB1 NK 152 965 145 742
Tap på utlån i forhold til brutto utlån 0,1 % 0,1 %
Totalt engasjementsbeløp trinn 3 1 767 858
Tapsavsetninger trinn 3 –379 –271
Netto misligholdte og tapsutsatte engasjementer 1 388 587
Brutto utlån inklusive lån overført SB1 BK og SB1 NK 152 965 145 742
Nto.misligholdte og tapsutsatte eng. i % av bto utlån inkl. lån i SB1 BK og NK 0,9 % 0,4 %
Totalt engasjementsbeløp trinn 3 1 767 858
Tapsavsetninger trinn 3 –379 – 271
Tapsavsetningsgrad 21,4 % 31,6 %
339
Årsregnskap 2024
SpareBank 1 Nord-Norge | Storgata 65 | Tromsø | 915 02 244
snn.no
Design: