Årsrapport

2023

Forsidebildet: Elisabeth Kristensen (15) ble både

verdensmester og vinner av Finnmarksløpet junior i 2023.

Finnmarksløpet samler hvert år 150 hundekjørere og 1300

hunder, i tillegg til omtrent 700 personer i støtteapparatet

og de frivillige. SpareBank 1 Nord-Norge er generalpartner

for Finnmarksløpet, et samarbeid som strekker seg tilbake

over mer enn et tiår.

FOTO: HILDE BYE

Om SpareBank 1 Nord-Norge

Innhold

OM SPAREBANK 1 NORD-NORGE 04

Fra konsernsjefen 06

Strategisk kompass 10

Organisasjon 12

Styret 14

Nøkkeltall 16

Resultatanalyse 19

ÅRSREGNSKAP 2023 104

Resultatregnskap 106

Balanse 107

Endringer i egenkapitalen 108

Kontantstrømoppstilling 110

Noter 111

Erklæring fra styret og konsernsjef 200

Alternative resultatmål 201

Revisjonsberetning 204

BÆREKRAFT OG SAMFUNN 20

Pådriver for bærekraftig fremtid i Nord-Norge 22

Vesentlige temaer for SpareBank 1 Nord-Norge 29

Klimaendringer 30

Grønn omstilling 47

Egen arbeidsstokk 56

Berørte lokalsamfunn 65

Forretningsførsel 67

Samfunnsløftet 74

ÅRSBERETNING 82

Hovedtrekk 2023 84

Finansielle mål og måloppnåelse 86

Morselskapet 86

Datterselskapene 88

SpareBank 1-alliansen 90

Redegørelse for årsregnskapet 92

Risikostyring og internkontroll 100

Regulatoriske rammebetingelser 100

Organisasjon og HR 102

Bærekraft og samfunnsansvar 102

Oppsummering og fremtidsutsikter 103

Redegørelse om foretaksstyring 103

VEDLEGG 211

Om SpareBank 1 Nord-Norge

rigen i Ukraina fortsetter å prege hele

den vestlige verden. Parallelt med dette

kjenner vi fortsatt konsekvensene av den

ubalansen redningspakkene under og etter

pandemien medførte. På toppen av det hele kom

krigen mellom Hamas og Israel, med flere titalls

tusen drepte i sivilbefolkningen. Summen av det

hele, om man ser det i en økonomisk kontekst,

er vedvarende høy inflasjon. Da blir balanse en

krevende kunst.

Hovedverktøyet for å bekjempe inflasjonen er

høyere renter. I tur medfører dette redusert

kjøpekraft, noe som er en reell trussel mot næring-

slivet. For Norges Bank betyr dette å balansere

mellom to onder; settes renten for lavt får man

ikke bukt med inflasjonen. Settes renten for høyt

kan det føre til konkurser og arbeidsledighet.

For SpareBank 1 Nord-Norge er god balanse alltid

det vi søker å oppnå. Vi lever av å ta risiko, og

risiko krever nettopp at man mestrer å balansere.

I 2023 har dette vært mer krevende enn i et

normalår. Våre kunder, både i personmarkedet

og i bedriftsmarkedet, kjenner inflasjon og økte

renter på kroppen. Da er vår rolle som rådgiver

svært viktig. Vi opplever økt etterspørsel etter

avdragsutsettelse, refinansiering, forlengelse av

løpetid og generell økonomisk rådgivning. Vår

ambisjon er å være den gode hjelperen, men

samtidig ha fokus på egen forretning. Dette er

en balanse vi klarer godt, men vi nærmer oss

en grense der verktøyene vi har er brukt

opp. Det nye året vil avdekke om balansen

fortsatt er mulig å opprettholde.

Grønn omstilling og bærekraft

I første kvartal av 2023 ble det besluttet å sette av

200 millioner kroner fra Samfunnsløftet til å bistå

små og store bedrifter i Nord-Norge med det

grønne skiftet. Undersøkelser viser at nærings-

livet i nord ligger litt bak sine konkurrenter i sør

når det gelder å komme i gang med omstilling. I

kampanjen kalt Nå grønner vi på ble det definert

fire satsinger; Grønne arrangementer, grønt

samarbeid, grønn kartlegging og støtte til solcel-

leanlegg. Parallelt med dette ble det bevilget

penger til et prosjekt kalt Om:nord. Dette hånd-

teres av næringsforeninger over hele landsdelen,

og prosjektet handler om å støtte bedrifter til å

etablere klimaregnskap og utarbeide vesentlig-

hetsanalyser.

I en periode der nyhetsbildet er preget av krig og

inflasjon ser vi at fokuset på bærekraft er dalende.

Kravene til omstilling er derimot skjerpet, og det

er en sentral oppgave for oss som finansinstitusjon

å sørge for at alle våre kunder både vet om dette,

og handler i henhold til det. Et næringsliv som ikke

lykkes med omstilling, vil tape konkurransekraft.

Dette vil igen påvirke Nord-Norge og SpareBank 1

Nord-Norge i negativ forstand.

Endringer i konsernet

Tidlig i andre kvartal meldte daværende konsern-

sjef Liv B. Ulriksen at hun kom til å tre til side som

konsernsjef, og arbeidet med å finne hennes

etterfølger startet. I dette kvartalet kom også

nyheten om at SpareBank 1 Regnskapshuset

Nord-Norge hadde kjøpt opp selskapene Adwice

AS og Flex AS. Med dette befestet selskapet

sin nummer 1-posisjon i landsdelen. Oppkjøpet

Fra konsernsjefen

Kriser kjennetegnet året 2023. Verden sliter med å holde balansen,

noe som også preger vår landsdel.

Om SpareBank 1 Nord-Norge

Daværende konsernsjef Liv B. Ulriksen på scenen under Agenda Nord-Norge i Bodø i november.

FOTO: HÅKON STEINMO

Om SpareBank 1 Nord-Norge

signaliserte også starten på nye satsingsområder

for Regnskapshuset. Adwice er for eksempel langt

fremme når det gelder skybaserte løsninger,

kunstig intelligens og datadrevet utvikling. Disse

områdene, sammen med bærekraft som en

tjeneste, er områder en mener kan være betalbare

tjenester.

Lovendringer

Tredje kvartal ble innledet av at ny finansavtalelov

trådte i kraft. Loven brakte med seg flere store og

små endringer som krevde interne omlegginger.

Blant annet ble varslingstiden ved renteendringer

økt fra 6 til 8 uker, og vi fikk en rekke nye krav til

både opplysnings-, forklarings- og veilednings-

plikten vi har ovenfor våre kunder. I tillegg kom

endringen som slår fast at dersom en kunde har

blitt utsatt for digital svindel, er banken pliktig å

tilbakeføre tapet kunden har hatt, i løpet av 24

timer. Dette er endringer som utfordrer oss, men

organisasjonen vår er fleksibel, og endringene ble

implementert i driften på en rask og sømløs måte.

Fusjon og nyansettelser

Sent i kvartalet ble det besluttet at Lab Nord-

Norge AS, et av våre ideelle AS, skulle fusjoneres

med Rødbanken Holding AS. Dette som en

del av en plan der våre ideelle selskaper vil bli

konsolidert og overført til en ny og allmennyttig

stiftelse. Grepet ble gort for å unngå doble

kostnader og for å tydeliggøre at det er et skille

mellom den kommersielle delen og den ideelle

delen av konsernet. I forbindelse med dette

ble det besluttet at 40 millioner kroner av Lab

Nord-Norges opprinnelige tilskudd skulle gis som

gave til UiT Norges arktiske universitet. Pengene

ble øremerket til næringsrettet forskning på

bærekraftig hav, og universitetet stilte med samme

beløp øremerket formålet. Havnæringene er og

blir de viktigste for landsdelen vår, men de må

forvaltes bærekraftig. Da er det viktig å legge til

rette for at sentrale forsknings- og utdanning-

smiljøer er så langt fremme som mulig når det

gelder forskning på nettopp dette området.

I årets siste kvartal kom nyheten om at

undertegnede blir konsernets nye

konsernsjef. Jeg kom da

fra stillingen som direktør i Regnskapshuset, og

har tidligere vært direktør i SNN Finans, og hatt

en rekke lederstillinger i morbank. Jeg har jobbet

i SpareBank 1 Nord-Norge siden 1995, og har et

stort hjerte for banken og for oppdraget! Anset-

telsen medførte interne rokeringer. Johan-Thomas

Hegdahl, som fram til høsten 2023 hadde vært

direktør i Adwice, ble etter en grundig prosess

valgt som min etterfølger som direktør i Regn-

skapshuset.

Netto null

I desember ble konsernets netto null-plan vedtatt.

Av denne planen fremgår det hvordan konsernet

skal bevege seg fra en utlånsportefølje med

relativt store utslipp av klimagasser, såkalt finan-

sierte utslipp, og til en portefølje der utslippene

er redusert med 95 prosent innen 2040. Skyhøye

ambisjoner, men samtidig i tråd med både Paris-

avtalen og med samfunnets forventninger.

Resultater

I et år preget av stigende renter og høy inflasjon

er det i boligmarkedet vi i nord har sett de kanskje

største endringene. De færreste våger å kjøpe

bolig før de har solgt boligen de har. Samtidig er

det ikke lenger så enkelt å få store nok lån, siden

boliglånsforskriften setter tydelige rammer for

hvor grensen går. Dette har ført til færre boligop-

pdrag for EiendomsMegler 1. Likevel har de klart

å forsvare sin posisjon, med markedsandeler på

nesten 40 prosent. Men det er 40 prosent av et

mindre volum.

Til tross for færre boligsalg har personmarkedet

i SpareBank 1 Nord-Norge vokst med over

4 prosent. Det forteller meg at vi er konkur-

ransedyktige. Dette understrekes av at også

bedriftsmarkedet har vokst i løpet av året, med

mer enn 12 prosent. SpareBank 1 Nord-Norge

beveger dermed brøken PM-BM, og er nå en bank

med 65 av utlånet i personmarkedet og 35 prosent

i bedriftsmarkedet. På bedriftssiden er det særlig

havnæringene som vokser, helt i tråd med våre

ambisjoner.

Også for SNN Finans har året bragt med seg

volumvekst. Så er det åpenbart slik at lavere

Om SpareBank 1 Nord-Norge

kjøpekraft har redusert forbrukernes appetitt på dyre

kapitalvarer som for eksempel nye biler og fritidsob-

jekter som båt og bobil. Veksten har først og fremst

kommet innenfor bedriftsmarked, hvor investeringstak-

ten tok seg opp i løpet av året og da spesielt innenfor

havbruksnæringen.

Befolkningsutvikling og vippepunkt

Utviklingen i den nordnorske demografien har over

år vært utfordrende med færre unge, påvirket av lave

fødselstall og mer fraflytting enn tilflytting. Denne

trenden har rettet seg i løpet av 2023, der vi igen

opplever befolkningsvekst. Så må vi vite at dette er

drevet først og fremst av tilstrømmingen av flyktninger

fra Ukraina. På den positive siden er dette mennesker

som raskt har kommet seg ut i arbeid, og dermed

demmet opp for det store behovet for arbeidskraft vi

har i nord. På den annen side er det svært mange av

disse som ønsker å returnere til hjemlandet når forhold-

ene tilsier at dette er mulig. Tar man bort ukrainerne

fra statistikken, ser vi fortsatt en nedadgående trend

i befolkningstallene. Dette er noe vi må arbeide med

å løse fremover, og noe vi i SpareBank 1 Nord-Norge

har bestemt oss for å bidra til. Vi har over år gort

undersøkelser rundt hvorfor de unge ser sin fremtid

andre steder enn i nord. Neste steg er å gøre noe

med det. Derfor er det svært motiverende å se at

1000jobber, kampanjen vi har kjørt sammen med LO og

NHO siden 2022, nå virker å ha ført til at flere unge sier

at de ser at det er gode karrieremuligheter i lands-

delen. Tallet på de som tror de fortsatt vil bo her har

økt fra 66 til 72 prosent på bare ett år.

I november arrangerte vi igen konferansen

Agenda Nord-Norge. Denne gang i Bodø, og med

temaet Vippepunktet. Her satte vi søkelyset på de

vippepunktene Nord-Norge står ovenfor i nær fremtid;

sikkerhet og geopolitikk, kraftmangel, helsevesen-

ets utfordringer, demografi og klimaendringer.

Konferansen ble en suksess, med fullt hus og gode

tilbakemeldinger.

Inn i 2024 er vi fortsatt der at vi skal bygge på alt det

vi har gort så godt over år. Samtidig vil vi vie innsats

til praktisk bruk av kunstig intelligens, vi vil utforske

nye og verdiøkende økosystemer og vi skal sette

kunden enda mer i fokus. Samtidig vil vi jobbe for at

vi skal bli en enda mer attraktiv arbeidsplass. Dette er

spesielt viktig når vi skal tiltrekke oss ny kompetanse.

SpareBank 1 Nord-Norge er og blir et finanskonsern

med hovedsete i nord, der avgørelsene tas i nord –

for nord. I et Norge som preges av konsolideringer i

bankmarkedet er vår autonomi like viktig som den alltid

har vært – For Nord-Norge.

Hanne Karoline Kræmer

konsernsjef

Om SpareBank 1 Nord-Norge

entralt i rammestyringen i SpareBank 1 Nord-

Norge står konsernets strategiske kompass.

Dette hjelper oss å treffe riktige beslutninger,

selv om både markedsforhold og kundeforventninger

er i kontinuerlig endring. Det strategiske kompasset

i SpareBank 1 Nord-Norge er tilpasset konsernets

forretningsstrategi. Kompasset sikrer retning, det

sikrer fokus og det sørger for at interne og eksterne

parametere alltid henger sammen. Gjennom å styre

etter kompasset skaper vi verdi for både kunder, eiere,

ansatte og for Nord-Norge.

Innerst i kompasset finner du konsernets visjon: For

Nord-Norge. Den indikerer både hva vi er, og hvem vi

er til for.

I den innerste sirkelen fremkommer også konsernets

finansielle mål; lønnsomhet, effektivitet, soliditet og

utbytte. Tabellen under viser hvilke nivåer vi har levert

på de seneste årene.

2019 2020 2021 2022 2023

Lønnsomhet

(ROE)

15,9 % 12,6 % 15,10 % 11,9 % 16,4 %

Effektivitet 39,8 % 40,0 % 40,6 % 40,3 % 36,0 %

Soliditet (ren

kjernekapital-

dekning)

17,2 % 17,5 % 18,7 % 17,3 % 17,1 %

Utbytte per

egenkapital-

bevis

4,0 kr 3,9 kr 10,4 kr 8,2 kr 7,0 kr

Det neste nivået i kompasset viser våre tre strategiske

mål. Forretningsstrategien er basert på prinsippet om

felles verdiskaping. Det innebærer at vi ikke uteluk-

kende er opptatt av å skape verdi for oss selv og våre

eiere. Vi er også opptatt av å skape verdi for kunden

vår, og for landsdelen vi er en del av. Vi har derfor tre

likestilte strategiske mål.

• Skape verdi for kunder: Vi skal være førstevalget

til folk og bedrifter. Det innebærer at vi er den

foretrukne partneren for finansielle tjenester, både

for privatkunder og bedriftskunder.

• Skape verdi for SpareBank 1 Nord-Norge: Vi

skal ha engasjerte ansatte i en inkluderende

organisasjon. Det innebærer at vi som ansatte er

engasjerte i vårt arbeid og våre oppgaver, fordi

det gir mestring og energi. Vi opplever å være

inkludert, å bli sett og anerkjent, og at vår innsats

er viktig. Vi legger også til rette for at mangfoldet

vårt får gode vekstvilkår, og trives med den forskjel-

ligheten vi har hos oss.

• Skape verdi for Nord-Norge: Vi skal bidra til

at Nord-Norge er en attraktiv landsdel. Det

innebærer at vi på tvers av vår virksomhet gør

vårt for at Nord-Norge blir et enda bedre sted for

både folk og bedrifter. Gjennom å bidra til å skape

verdi for Nord-Norge, bidrar vi til at det enorme

verdiskapingspotensialet i nord kan tas ut. Og det

er gennom å bidra til å skape verdi for Nord-Norge,

at vi på lang sikt sikrer vårt eget eksistensgrunnlag.

• Kompasset hviler på fire strategiske fundament,

som sammen danner våre strategiske prinsipper;

kundeorientert, bærekraft, innsikt og kvalitet. Dette

er utvalgte ord som skal gennomsyre hvordan vi

skal handle for å oppfylle visjonen:

• Kundeorientert: Det første prinsippet vårt er at

vi er kundeorientert. Det innebærer at vi setter

kunden først, at vi til enhver tid forstår kundens

utfordringer og behov, og aktivt utvikler og prior-

iterer løsninger som møter forventningene. Det er

gennom å levere det kundene forventer, til enhver

tid, at vi skaper verdi for konsernet, for våre ansatte

og for våre eiere.

• Kvalitet: Det andre prinsippet vårt er at vi skal ha

kvalitet i alt vi gør. Vi gør de riktige tingene riktig,

og legger vår ære i å være et finanskonsern som er

til å stole på. Vi har etablert gode styrende doku-

menter som alle i konsernet etterlever.

Strategisk kompass

Bedre enn noen andre skal vi forstå

og gøre det som er viktig for folk og

næringsliv i Nord-Norge.

Om SpareBank 1 Nord-Norge

For

Nord-Norge

• Innsikt: Det tredje prinsippet vårt er at vi alltid

skal være innsiktsdrevet. Det innebærer at vi

alltid legger innsikt og kunnskap til grunn for

beslutningene våre. Vi tror ikke, vi synser ikke,

vi tar ikke avgørelser utelukkende basert på

magefølelsen. Vi kjenner våre kunder, lever-

andører, egne ansatte og andre interessenter

– og ikke minst landsdelen vår. Dette grunnlaget

skal vi anvende riktig, til enhver tid.

• Bærekraft: Det fjerde prinsippet vårt er at vår

rådgivning og våre valg skal være bærekraftige.

Som den største finansaktøren i landsdelen skal

vi være en pådriver for en bærekraftig utvikling i

nord. Hensynet til bærekraft skal derfor

gennomsyre all vår virksomhet. Dette gelder

både måten virksomheten drives på og de krav

vi stiller til kunder, leverandører, egne ansatte

og andre interessenter. Som verdens nordligste

finanskonsern skal vi særlig ta hensyn til forhold

som angår arktiske områder.

• Kompasset peker mot nord, der du finner

konsernets misjon, ofte referert til som vår

«Nordstjerne». Denne gir substans til visjonen

vår, og lyder: Bedre enn noen andre skal vi

forstå og gøre det som er viktig for folk

og bedrifter i Nord-Norge.

Strategisk kompass

Om SpareBank 1 Nord-Norge

Representantskapet

Styret

Internrevisjon

Konsernsjef

Liv Bortne Ulriksen

Bedriftsmarked

Trude Glad

Innovasjon og

forretningsutvikling

Bjørn-Tore Markussen

Organisasjon

Turid Aspenes

Kreditt og

risikostyring

Marius Nilsen

Økonomi og finans

Bengt Olsen

Compliance

Markus Kyrre Leistad

Personmarked

Lasse Hagerupsen

Kommunikasjon,

samfunn og bærekraft

Stein Vidar Loftås

Organisasjon

Organisasjonskart (bank) per des. 2023

Om SpareBank 1 Nord-Norge

Organisatoriske endringer i 2023

BANKVIRKSOMHETEN SPAREBANK 1 REGNSKAPSHUSET

NORD-NORGE

SPAREBANK 1 FINANS

NORD-NORGE

EIENDOMSMEGLER 1

NORD-NORGE

• Virksomhetsoverdragelse av SNN Kapi-

talmarked til SpareBank Markets AS ble

gennomført

i desember 2023.

• Ny organisering i divisjonen Privatmarked med

følgende enheter;

– Relasjon og rådgivning

– Service og kunderelasjon

– Investeringsrådgivning

– Kvalitet og driftsstøtte

• Rekruttering av ny konsernsjef (Hanne Karoline

Kræmer), med oppstart 01.01.2024.

• Oppkjøp og prosess for gennomføring av

fusjon av selskapene Adwice AS og Flex AS.

• Ny organisering av selskapet med virkning fra

01.01.2024 med følgende enheter;

– Forretningsstøtte

– Consulting

– Regnskap og lønn

– Teknologi og innovasjon

• Rekruttering av ny adm.dir. (Johan-Thomas

Hegdahl), med oppstart 01.12.2023.

Ingen større organisatoriske endringer

i løpet av året.

Ingen større organisatoriske endringer

i løpet av året.

Organisasjon

Om SpareBank 1 Nord-Norge

STYRELEDER

EIRIK FRANTZEN

NESTLEDER

KJERSTI TERESE STORMO

STYREMEDLEM

SIV SANDVIK

Utdanning

Sivilingeniør/Master of

Science

Erfaring

Frantzen er konsernsjef i Nordkraft

AS, og har også over ti års erfaring

fra Bravida. Frantzen har lang erfaring

fra ulike styrer, og har tidligere vært

styreleder i Sparebanken Narvik.

Frantzen har vært medlem av styret og

styreleder siden 2022, og leder styrets

godtgørelsesutvalg.

Antall EK-bevis: 0

Utdanning

Siviløkonom

Erfaring

Stormo er direktør i Bodø Havn KF, og

har tidligere vært direktør i BE Kraftsalg

AS og økonomisjef i Bodø energi. Hun

har lang og bred erfaring fra ulike

styrer. Stormo har vært styremedlem

siden 2016 og nestleder siden 2021, og

leder styrets revisjonsutvalg.

Medlem av risikoutvalget.

Antall EK-bevis: 2 942

Utdanning

Cand. Jur.

Erfaring

Sandvik er partner i Advokatfirmaet

Schjødt AS. Hun har styreerfaring fra

blant annet Hurtigruten ASA, og har

vært leder av kontrollgruppene i ulike

selskap i Eika-gruppen. Sandvik har

vært styremedlem siden 2022, og er

medlem av godtgørelsesutvalget.

Antall EK-bevis: 0

Styret

Styret i SpareBank 1 Nord-Norge er konsernets øverste ansvarlige organ og

skal gennom konsernsjefen sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.

Styret har tre faste underutvalg: Risikoutvalget, revisjonsutvalget og godt-

gørelsesutvalget. I 2023 har styret også hatt et utvalg som arbeidet med

rekruttering av ny konsernsjef. Arbeidet ble ledet av styreleder.

Om SpareBank 1 Nord-Norge

STYREMEDLEM

KATHRINE TVEITERÅS

ANSATTES REPRESENTANT

KJETIL BERNTSEN

STYREMEDLEM

SIGURD CARLSEN

ANSATTES REPRESENTANT

MAY-BRITT NILSEN

STYREMEDLEM

SEMMING SEMMINGSEN

STYREMEDLEM

TRUDE SLETTLI

Utdanning

Master i Marin bedriftsledelse, doktor-

grad i organisasjon og ledelse

Erfaring

Tveiterås er prorektor for utdanning

ved UiT Norges arktiske universi-

tet. Hun var tidligere dekan ved

BFE-fakultetet ved UiT, og har styre-

erfaring fra Troms Kraft og SINTEF.

Tveiterås har vært styremedlem siden

2020, og er medlem av risikoutvalget.

Antall EK-bevis: 0

Utdanning

Cand. Mag.

Erfaring

Berntsen er hovedtillitsvalgt for

Finansforbundet i SpareBank 1 Nord-

Norge. Han har lang erfaring som

finansiell rådgiver i SpareBank 1 SR-Bank

og SpareBank 1 Nord-Norge. Berntsen

har vært styremedlem siden 2017, og er

medlem av godtgørelsesutvalget.

Antall EK-bevis: 1 849

Utdanning

Siviløkonom, Master of International

Management

Erfaring

Carlsen har lang erfaring fra Nordea

og Christiania Bank, og er tidligere

styreleder i Eksportfinans ASA. Carlsen

har vært styremedlem siden 2022, og

leder styrets risikoutvalg. Medlem av

revisjonsutvalget.

Antall EK-bevis: 3 000

Utdanning

VGS, økonomi og regnskap

Erfaring

Nilsen er tillitsvalgt (nestleder) for

Finansforbundet i SpareBank 1 Nord-

Norge. Hun har tidligere erfaring fra

styret i perioden 2015 til 2016, og var

hovedverneombud i SpareBank 1

Nord-Norge mellom 2003 og 2014.

Nilsen har vært styremedlem

siden 2023.

Antall EK-bevis: 22 392

Utdanning

Høyskolekandidat, økonomi og

administrasjon

Erfaring

Semmingsen er konsernsjef i Troms

Kraft AS. Semmingsen har lang

erfaring fra sjømatnæringen, og bred

styreerfaring. Semmingsen har vært

styremedlem siden 2022, og er medlem

av godtgørelsesutvalget.

Antall EK-bevis: 261

Utdanning

Siviløkonom

Erfaring

Slettli har erfaring blant annet som

administrerende direktør i Betr AS og

utviklingsdirektør i Mack Ølbryggeri

AS. Hun har bred styreerfaring fra

blant annet Helse Nord IKT, Mack og

Nergård AS, og har vært styremedlem

siden 2021. Medlem av

revisjonsutvalget.

Antall EK-bevis: 2 720

Om SpareBank 1 Nord-Norge

Nøkkeltall

Fra resultatregnskapet

BELØP I MILL. KRONER NOTE 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014

Netto renteinntekter 19 3 627 2 556 2 014 2 068 2 097 1 896 1 770 1 644 1 512 1 426

Netto provisjons- og andre

inntekter

20 1 487 1 234 1 499 1 299 1 116 1 057 992 924 933 966

Netto inntekter på finansielle

investeringer

21 183 274 794 693 911 463 552 509 249 602

Sum netto inntekter 5 297 4 064 4 307 4 060 4 124 3 416 3 314 3 077 2 694 2 994

Personalkostnader 22 1 000 844 936 869 834 748 708 689 850 704

Andre driftskostnader 23 908 793 812 757 806 726 658 631 611 624

Sum kostnader 1 908 1 637 1 748 1 626 1 640 1 474 1 366 1 320 1 461 1 328

Resultat før tap 3 389 2 427 2 559 2 434 2 484 1 942 1 948 1 757 1 233 1 666

Tap 13 116 63 –235 332 11 22 184 213 200 321

Resultat før skatt 3 273 2 364 2 794 2 102 2 473 1 920 1 764 1 544 1 033 1 345

Skatt 25 725 513 499 360 409 374 324 291 163 223

Resultat fra virksomhet

holdt for salg

–2 –4 –5 –27

Minoritetsinteresser 27 27 12 –7 –1

Resultat for regnskapsåret

(kontrollerende interesses andel)

2 521 1 824 2 283 1 742 2 062 1 542 1 440 1 253 872 1 096

Fra balansen

BELØP I MILL. KRONER NOTE 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014

Kontanter, utlån til og fordringer

på kredittinstitusjoner

10 2 706 1 932 1 764 1 894 1 471 3 786 3 431 2 721 2 398 4 405

Aksjer, obligasjoner og andre

rentebærende instrumenter

28,29 20 975 21 059 21 758 20 570 17 738 14 565 11 811 10 470 11 747 10 193

Brutto utlån til og fordringer på

kunder

11 98 789 93 514 90 035 89 038 86 771 82 145 75 003 70 763 64 053 61 249

Individuelle nedskrivninger 13 –216 –154 –169 –171

Gruppenedskrivninger 13 –300 –373 –247 –236

Tapsavsetninger utlån trinn 1 13 –152 –205 –198 –354 –189 –192

Tapsavsetninger utlån trinn 2 13 –343 –275 –294 –302 –142 –157

Tapsavsetninger utlån trinn 3 13 –261 –184 –200 –167 –151 –162

Andre eiendeler 34 6 425 6 478 6 315 6 619 6 026 6 171 7 457 7 074 7 621 7 748

Sum eiendeler 128 138 122 319 119 180 117 298 111 524 106 156 97 186 90 501 85 403 83 188

Gjeld til kredittinstitusjoner 10 1 164 1 185 1 092 1 272 563 187 434 818 1 816 2 758

Innskudd fra og geld til kunder 35 82 495 79 484 76 149 73 158 68 030 63 985 57 849 53 870 48 087 45 761

Gjeld stiftet ved utstedelse av

verdipapirer

36 13 970 15 336 17 527 23 167 24 786 25 135 23 552 21 165 21 470 21 116

Andre forpliktelser 37 4 952 4 673 3 199 3 629 2 923 2 591 2 202 2 287 2 719 2 861

Ansvarlig lånekapital 38 8 367 5 718 4 560 1 050 1 050 1 200 850 1 350 1 350 1 350

Fondsobligasjon klassifisert som

egenkapital

42 1 250 600 780 780 780 780 530

Sum egenkapital ekslusive

fondsobligasjon

41 15 940 15 323 15 873 14 242 13 392 12 278 11 769 11 011 9 961 9 342

Sum geld og egenkapital 128 138 122 319 119 180 117 298 111 524 106 156 97 186 90 501 85 403 83 188

Om SpareBank 1 Nord-Norge

Nøkkeltall

BELØP I MILL. KRONER NOTE 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014

Egenkapitalavkastning (1) 41 16,4 % 11,9 % 15,1 % 12,6 % 15,9 % 12,9 % 12,9 % 12,0 % 9,1 % 12,2 %

Kostnadsprosent konsern (2) 23 36,0 % 40,3 % 40,6 % 40,0 % 39,8 % 43,1 % 41,2 % 42,9 % 54,2 % 44,4 %

Kostnadsprosent morbank (2) 23 25,2 % 31,6 % 33,7 % 37,7 % 28,8 % 38,8 % 36,9 % 35,4 % 52,4 % 46,4 %

Utlån til kunder inkl. formidlingslån (3) 11 143 438 133 243 125 739 127 122 121 734 114 117 105 485 96 287 88 403 84 980

Utlånsvekst inkl. formidlingslån siste

12 mnd (3)

11 7,9 % 6,2 % –1,1 % 4,4 % 6,7 % 8,2 % 9,6 % 8,9 % 4,0 % 5,5 %

Utlånsvekst siste 12 mnd 11 5,6 % 3,9 % 1,1 % 3,8 % 6,0 % 7,8 % 6,0 % 10,5 % 4,6 % 6,9 %

Innskudd fra kunder 35 82 495 79 484 76 149 73 158 68 030 63 985 57 849 53 870 48 087 45 761

Innskuddsvekst siste 12 mnd 35 3,8 % 4,4 % 4,1 % 7,5 % 6,3 % 10,6 % 7,4 % 12,0 % 5,1 % 1,8 %

Andel utlån overført til SpareBank 1

Boligkreditt av totale lån i person-

marked

12 48,0 % 44,1 % 41,7 % 42,5 % 41,3 % 39,8 % 40,0 % 36,7 % 38,2 % 39,7 %

Andel utlån overført til SpareBank 1

Boligkreditt av totale utlån

12 31,1 % 29,8 % 28,2 % 29,3 % 29,6 % 29,1 % 28,9 % 26,5 % 27,5 % 27,9 %

Innskuddsdekning inkl. formidlings-

lån (4)

35 57,5 % 59,7 % 60,6 % 57,6 % 55,9 % 56,1 % 54,8 % 55,9 % 54,4 % 53,8 %

Innskuddsdekning (5) 35 83,5 % 85,0 % 84,6 % 82,2 % 79,4 % 79,1 % 77,1 % 76,1 % 75,1 % 74,7 %

Sum eiendeler 128 138 122 319 119 180 117 298 111 524 106 156 97 186 90 501 85 403 83 188

Gjennomsnittlig forvaltningskapital

(6)

127 155 122 377 120 264 115 736 108 989 101 855 93 905 89 168 84 039 80 191

Antall kontorer 15 15 15 36 38 38 38 38 62 74

Antall årsverk konsern 22 956 852 853 897 904 841 784 774 830 927

Antall årsverk morbank 22 521 508 515 565 584 559 538 510 618 639

Antall årsverk datterselskap 22 435 344 338 332 320 282 246 264 212 288

Netto andre inntekter i % av sum

netto inntekter

21 28,1 % 30,4 % 34,8 % 32,0 % 27,1 % 30,9 % 29,9 % 30,0 % 34,6 % 32,3 %

Ren kjernekapital 5 13 466 12 351 13 097 12 019 11 472 10 334 9 992 9 155 8 367 7 752

Ren kjernekapitaldekning 5 17,1 % 17,3 % 18,7 % 17,5 % 17,2 % 14,5 % 14,9 % 15,0 % 13,9 % 12,5 %

Kjernekapital 5 14 847 13 082 14 001 12 991 12 496 11 396 10 857 9 951 9 110 8 439

Kjernekapitaldekning 5 18,9 % 18,3 % 20,0 % 18,9 % 18,8 % 16,0 % 16,2 % 16,3 % 15,1 % 13,6 %

Ansvarlig kapital 5 16 824 14 230 15 109 14 366 13 726 12 904 12 141 11 229 10 358 9 680

Kapitaldekning 5 21,4 % 19,9 % 21,6 % 20,9 % 20,6 % 18,1 % 18,1 % 18,4 % 17,2 % 15,6 %

Risikovektet beregningsgrunnlag 5 78 527 71 399 70 059 68 588 66 609 71 167 67 223 61 120 60 328 61 925

Uvektet kjernekapitalandel (Lever-

age ratio)

5 7,9 % 7,4 % 8,3 % 7,6 % 7,7 % 7,2 % 7,2 % 7,0 % 6,1 % 5,9 %

Tap på utlån i % av brutto utlån inkl.

formidlingslån (3)

13 0,08 % 0,05 % -0,18 % 0,26 % 0,01 % 0,02 % 0,17 % 0,22 % 0,22 % 0,19 %

Misligholde og tapsutsatte engas-

jementer i % av brutto utlån inkl.

formidlingslån (3)

13 0,59 % 0,49 % 0,43 % 0,29 % 0,29 % 0,37 % 0,84 % 0,31 % 0,30 % 0,33 %

Netto misligholdte og tapsutsatte

engasjementer i % av brutto utlån

inkl. formidlingslån

13 0,40 % 0,35 % 0,27 % 0,16 % 0,16 % 0,23 % 0,65 % 0,37 % 0,39 % 0,41 %

Tapsavsetningsgrad (7) 13 31,60 % 28,90 % 36,70 % 44,80 % 43,20 % 38,40 % 23,76 % 30,08 % 32,82 % 32,82 %

1) Resultat etter skatt i forhold til gennomsnittlig egenkapital, beregnet som snitt av kvartalsvis egenkapital, IB 01.01 og UB 31.12. Bankens utstedte fondsobligas-

joner er regnskapsmessig klassifisert som egenkapital. I beregningen av egenkapitalavkastning er imidlertid fondsobligasjoner holdt utenfor, og tilhørende

rentekostnader fratrukket i resultatet

2) Sum kostnader i forhold til sum netto inntekter

3) I formidlingslån inngår lån overført til SpareBank 1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS, som er fraregnet i balansen

4) Innskudd fra kunder i prosent av brutto ulån inklusive formidlingslån

5) Innskudd fra kunder i prosent av brutto utlån

6) Gjennomsnittlig forvaltningskapital er beregnet som et snitt av IB 01.01, og forvaltningskapital UB hvert kvartal

7) Trinn 3 tapsavsetninger i forhold til sum misligholdte- og tapsutsatte engasjementer

Om SpareBank 1 Nord-Norge

Nøkkeltall egenkapitalbevis (EK-bevis) NONG

Utstedte fondsobligasjoner i SpareBank 1 Nord-Norge, 600 mill kroner, omfattes ikke av definisjonen på geld i IFRS-regelverket

og er derfor klassifisert som egenkapital. Påløpte renter på fondsobligasjonene, 60 mill kroner, er på denne bakgrunn ikke

kostnadsført i resultatregnskapet, men er bokført direkte mot egenkapitalen. Ved beregning av nøkkeltall tilknyttet egenkapitalen

og egenkapitalbevisene, er derfor det regnskapsmessige resultatet fratrukket påløpte renter på fondsobligasjoner. I balansen er

samtidig egenkapitalen fratrukket fondsobligasjoner. Dette sikrer at relevante nøkkeltall for bankens eiere beregnes på grunnlag

av det resultat og den egenkapital som reelt sett tilhører eierne. Se for øvrig note 41.

1) Børskurs (ustert for emisjoner, fondsemisjoner, utbytteemisjoner og splitter)

2) Antall utstedte EK-bevis i 1 000

3) Avsatt utbytte

4) Egenkapital ekskl. fondsobl. x eierandelsbrøk x 1 000/(antall EK-bevis/1 000)

5) Resultat etter skatt konsern x eierandelsbrøk/antall EK-bevis

6) Børskurs/resultat per EK-bevis konsern, justert for renter fondsobligasjoner

7) Børskurs/bokført verdi per EK-bevis konsern

8) Utbytte per EK-bevis/resultat per EK-bevis konsern

NOTE 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014

Børskurs NONG 1) 103,20 96,00 112,60 74,60 78,50 62,80 62,25 52,25 36,70 39,90

Antall utstedte EK-bevis 2) 41 100 398 100 398 100 398 100 398 100 398 100 398 100 398 100 398 100 398 100 398

Avsatt utbytte per EK-bevis

42 7,00 8,20 10,40 3,90 4,00 4,00 4,00 3,45 2,00 1,90

Bokført egenkapital per

EK-bevis konsern 4)

73,66 71,69 73,30 65,76 61,84 56,70 54,34 50,84 46,00 44,05

Resultat per EKB konsern,

justert for renter fonds-

obligasjon 5)

42 11,52 8,13 10,41 7,89 9,39 7,03 6,61 5,54 5,10 4,64

P/E - Pris/inntjening

konsern 6)

9,0 11,8 10,8 9,5 8,4 8,9 9,4 9,0 8,9 7,7

P/B - Pris/Bok konsern 7) 1,4 1,4 1,5 1,1 1,3 1,1 1,1 1,0 0,8 0,9

Utdelingsforhold EK-bevis 8) 42 61,60 % 99,35 % 99,94 % 49,40 % 42,60 % 56,90 % 60,50 % 59,63 % 48,65 % 36,77 %

Eierandelsbrøk 01.01.

benyttet ved resultat-

fordeling

41 46,36 % 46,36 % 46,36 % 46,36 % 46,36 % 46,36 % 46,36 % 46,36 % 46,36 % 47,33 %

Om SpareBank 1 Nord-Norge

Resultatanalyse

Gjennomsnittlig forvaltningskapital er beregnet som et snitt av kvartalsvis forvaltningskapital og per 01.01. og 31.12.

Gjennomsnittlig forvaltningskapital for 2023 er beregnet til kr 127 155 mill.

Forvaltningskapital tilsvarer sum balanseførte eiendeler for konsernet.

Fra resultatregnskapet

BELØP I MILL. KRONER 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014

Renteinntekter 6 561 3 824 2 542 2 927 3 320 2 795 2 611 2 548 2 702 2 998

Rentekostnader 2 934 1 268 528 859 1 223 899 841 904 1 190 1 572

Netto renteinntekter 3 627 2 556 2 014 2 068 2 097 1 896 1 770 1 644 1 512 1 426

Utbytte og andre inntekter av verdipapirer 45 294 568 598 827 380 438 440 407 469

Provisjonsinntekter 1 045 1 088 1 267 1 161 1 035 978 931 871 908 940

Provisjonskostnader 90 79 96 82 107 95 85 85 75 74

Netto gevinst/ tap på verdipapirer og valuta 138 –20 226 95 84 83 114 69 –158 133

Andre driftsinntekter 532 225 328 220 188 174 146 138 100 100

Sum netto inntekter 5 297 4 064 4 307 4 060 4 124 3 416 3 314 3 077 2 694 2 994

Lønn og generelle administrasjonskostnader 1 530 1 329 1 408 1 330 1 358 1 202 1 101 1 066 1 218 1 053

Ordinære avskrivninger 88 92 104 109 120 61 65 60 56 97

Andre driftskostnader 290 216 236 187 162 211 200 194 187 178

Resultat før tap 3 389 2 427 2 559 2 434 2 484 1 942 1 948 1 757 1 233 1 666

Tap på utlån og garantier 116 63 –235 332 11 22 184 213 200 321

Resultat før skatt 3 273 2 364 2 794 2 102 2 473 1 920 1 764 1 544 1 033 1 345

Skatt på ordinært resultat 725 513 499 360 409 374 324 291 163 223

Resultat fra virksomhet holdt for salg –2 –4 –5 –27

Resultat for regnskapsåret 2 548 1 851 2 295 1 742 2 062 1 542 1 440 1 253 865 1 095

Minoritetsinteresser 27 27 12 –7 –1

Majoritetsinteresser 2 521 1 824 2 283 1 742 2 062 1 542 1 440 1 253 872 1 096

Fra resultatregnskapet

I % AV GJ.SN. FORVALTNINGSKAPITAL 2023 2022 2021 2020 2019 2018 2017 2016 2015 2014

Renteinntekter 5,16 % 3,12 % 2,11 % 2,53 % 3,05 % 2,74 % 2,78 % 2,86 % 3,22 % 3,74 %

Rentekostnader 2,31 % 1,04 % 0,44 % 0,74 % 1,12 % 0,88 % 0,90 % 1,01 % 1,42 % 1,96 %

Netto renteinntekter 2,85 % 2,09 % 1,67 % 1,79 % 1,92 % 1,86 % 1,88 % 1,84 % 1,80 % 1,78 %

Utbytte og andre inntekter av verdipapirer 0,04 % 0,24 % 0,47 % 0,52 % 0,76 % 0,37 % 0,47 % 0,49 % 0,48 % 0,58 %

Provisjonsinntekter 0,82 % 0,89 % 1,05 % 1,00 % 0,95 % 0,96 % 0,99 % 0,98 % 1,08 % 1,17 %

Provisjonskostnader 0,07 % 0,06 % 0,08 % 0,07 % 0,10 % 0,09 % 0,09 % 0,10 % 0,09 % 0,09 %

Netto gevinst/ tap på verdipapirer og valuta 0,11 % –0,02 % 0,19 % 0,08 % 0,08 % 0,08 % 0,12 % 0,08 % –0,19 % 0,17 %

Andre driftsinntekter 0,42 % 0,18 % 0,27 % 0,19 % 0,17 % 0,17 % 0,16 % 0,15 % 0,12 % 0,12 %

Sum netto inntekter 4,17 % 3,32 % 3,58 % 3,51 % 3,78 % 3,35 % 3,53 % 3,45 % 3,21 % 3,73 %

Lønn og generelle administrasjonskostnader 1,20 % 1,09 % 1,17 % 1,15 % 1,25 % 1,18 % 1,17 % 1,20 % 1,45 % 1,31 %

Ordinære avskrivninger 0,07 % 0,08 % 0,09 % 0,09 % 0,11 % 0,06 % 0,07 % 0,07 % 0,07 % 0,12 %

Andre driftskostnader 0,23 % 0,18 % 0,20 % 0,16 % 0,15 % 0,21 % 0,21 % 0,22 % 0,22 % 0,22 %

Resultat før tap 2,67 % 1,98 % 2,13 % 2,10 % 2,28 % 1,91 % 2,07 % 1,97 % 1,47 % 2,08 %

Tap på utlån og garantier 0,09 % 0,05 % –0,20 % 0,29 % 0,01 % 0,02 % 0,20 % 0,24 % 0,24 % 0,40 %

Resultat før skatt 2,57 % 1,93 % 2,32 % 1,82 % 2,27 % 1,89 % 1,88 % 1,73 % 1,23 % 1,68 %

Skatt på ordinært resultat 0,57 % 0,42 % 0,41 % 0,31 % 0,38 % 0,37 % 0,35 % 0,33 % 0,19 % 0,28 %

Resultat fra virksomhet holdt for salg –0,01 % –0,03 %

Resultat for regnskapsåret 2,00 % 1,51 % 1,91 % 1,51 % 1,89 % 1,51 % 1,53 % 1,41 % 1,03 % 1,37 %

Minoritetsinteresser 0,02 % 0,02 % 0,01 % –0,01 % 0,00 %

Majoritetsinteresser 1,98 % 1,49 % 1,90 % 1,51 % 1,89 % 1,51 % 1,53 % 1,41 % 1,04 % 1,37 %

Om SpareBank 1 Nord-Norge

Bærekraft og samfunn

1. Pådriver for bærekraftig

fremtid i Nord-Norge

Som finanskonsern har SpareBank 1 Nord-

Norge omfattende påvirkning på miljø

og samfunn. Konsernet har både direkte

og indirekte påvirkning på interessenter,

klima, natur, samfunn, mennesker og

menneskerettigheter. Dette bringer med

seg et ansvar for å bevare og styrke

positiv påvirkning, og minimere negativ

påvirkning.

200

millioner kroner

til grønn

omstilling

gennom

Samfunnsløftet

17,5

milliarder kroner

kvalifisert

som grønn

portefølje

18,6

milliarder kroner

scoret i

konsernets

ESG-modul

516

leverandører

screenet ihht.

Åpenhets-

loven

Viktigste prioriteringer

i året som har gått:

• Netto-null-plan med utslippsbaner basert på

metodikken til Science Based Target Initiative (SBTi)

• Økt fokus på ESG-data og teknologi

• Grønn kompetanseplan for alle ansatte

• Tilrettelegging for rapportering iht. CSRD

• Aktsomhetsvurderinger og rapportering på

etterlevelse av åpenhetsloven

• 1 mangfoldsforum etablert

Bærekraft og samfunn

I SpareBank 1 Nord-Norges forretningsstrategi er

bærekraft ett av de fire førende prinsipper, samti-

dig som risikostrategien har egne måltall knyttet

til ESG-risiko. Begge strategiene er førende for

konsernets arbeid, og begge revideres av styret og

konsernledelsen årlig.

SpareBank 1 Nord-Norges vesentlighetsanalyse peker

på at den største påvirkningen konsernet har er knyttet

til utlånsvirksomheten. Dette er basert på at konser-

nets kjernevirksomhet er utlån til folk og bedrifter i

markedsområdet Nord-Norge. Påvirkningen på klima

og sosiale forhold kan her være positiv i form av at

det stilles strengere krav til kundene på vesentlige

ESG-forhold, og at det igen påvirker risikoprofil og

prising. Påvirkningen kan også være negativ i form av

at konsernet finansierer aktiviteter med høye utslipp

eller fører til annen skade på miljø, klima eller samfunn.

Risikoene knyttet til dette er beskrevet i senere i et

eget kapittel om klimarisiko (TCFD). Som en betydelig

innkjøper av varer og tjenester har konsernet også

både positiv og negativ påvirkning på mennesker-

ettigheter og arbeidstakerrettigheter gennom valg

som gøres og krav som stilles.

Muligheten knyttet til konsernets påvirkning på ESG

er konkretisert gennom SpareBank 1 Nord-Norges

ambisjon på bærekraft:

Som den største

finansaktøren i Nord-Norge skal

SpareBank 1 Nord-Norge være en pådriver for

bærekraftig fremtid i nord.

Environment, social and governance (ESG)

Konsernet er største finanskonsern registrert i Nord-Norge målt i antall ansatte (973) og antall lokalkontor (15 stk).

1.1 Strategi

erden står overfor store klimarelaterte endringer

og økt press på naturressurser. Dette skader

ikke bare natur og samfunn, det er også med

på å påvirke finansiell stabilitet i verden. Dette, i

kombinasjon med klimapolitikk både i Norge og EU,

økte rapporteringskrav for virksomheter og samfun-

nets generelle bevegelse mot lavutslipp, vil påvirke

SpareBank 1 Nord-Norges evne til å drive lønnsomt

i fremtiden. Bærekraft og ESG

-risiko er derfor

en del både av konsernets forretningsstrategi og

risikostrategi.

I 2023 har SpareBank 1 Nord-Norge hatt to fokus-

områder når det gelder bærekraft. Det ene har vært

å konkretisere nye ambisjoner på området, det andre

har vært å forstå og tilrettelegge for nye rapporter

ingskrav gennom Corporate Sustainability Reporting

Directive (CSRD). Denne rapporten er skrevet etter,

og attestert i henhold til, Global Reporting Initiative.

Samtidig er rapporteringen tilpasset CSRD med utgang

spunkt i European Sustainability Reporting Standards

(ESRS). For SpareBank 1 Nord-Norge vil disse nye

rapporteringsstandardene være førende for arbeidet

med, og rapporteringen på, bærekraftsinformasjon i

fremtiden. Nødvendige tilpasninger er derfor gort i

2023 relatert til konsernets doble vesentlighetsanalyse,

og flere tilpasninger vil gennomføres i 2024 for å være

klar til rapportering regnskapsåret 2024.

Styrende dokumenter

• Forretningsstrategi

• Risikostrategi

• Policy for bærekraft

• Veien mot netto-null 2040 (Konsernets omstillingsplan)

Indikatorer

GRI 2-2, 2-3, 2-6, 2-12, 2-13, 2-17,

2-23, 2-24, 2-25, 2-28, 2-29, 3-1, 3-2

SNN 1

ESRS 2 BP-1, SBM-2, SBM-3, IRO-1

Kobling FNs bærekraftsmål: 5, 8, 13, 14, 17

Bærekraft og samfunn

Øverste ansvarlig for området er Konserndirektør for

kommunikasjon, samfunn og bærekraft. Samtidig har

alle konserndirektører et ansvar for integrering av

bærekraft i sine fagenheter. Dette er nedfelt i konser

nets virksomhetsstyringssystem, styringsdokumenter og

kjerneprosesser. Måloppnåelse på ESG rapporteres til

konsernledelsen hvert kvartal, og ESG-risiko rapporteres

til styret i samme frekvens.

Policy for bærekraft definerer de overordnede prin

sippene konsernet jobber etter på dette området.

Policyen er operasjonalisert gennom en rekke styrings

dokumenter på sentrale områder og revideres årlig

av styret. Policy for bærekraft gelder for SpareBank 1

Nord-Norge-konsernet, det vil si styret, ledelsen, alle

ansatte, konsulenter, samarbeidspartnere, agenter og

andre på oppdrag som er involvert i konsernets virk

somhet. Policyen gelder for alle deler av virksomheten

og inkluderer også aktiviteter og områder som er

utkontraktert. Opplæring rundt hvordan policyen skal

brukes er inkludert i konsernets kompetanseplan for

bærekraft, ansattes retningslinjer gennom SNN-koden

og arbeidet med interne vernerunder.

ESG-team: Konsernet har nedsatt et tverrfaglig team

som ledes av leder for Treasury. Teamet møtes én gang

i kvartalet og har som hovedoppgave å kvalifisere

grønne eiendeler i tråd med grønne produkt- og

finansieringsrammeverk. Samt oppdatering og utvikling

av de aktuelle rammeverkene.

Struktur og rapportering: Denne bærekraftsrapporten

er bygget opp etter prinsippene standarden til Global

Reporting Initiative (GRI). Rapporten er utviklet i samsvar

med GRI 2021 standard. Klimarisiko rapporteres etter

rammeverket for rapportering utviklet av Task Force on

Climate-related Financial Disclosures (TCFD). Konsernet

rapporter også årlig til Miljøfyrtårn, Klimapartner, Kvin

ner i Finans og UN Global Compact. Fra regnskapsåret

2024 vil konsernet rapportere i tråd med CSRD gennom

standardene ESRS.

Bærekraftsrapporten gelder i hovedsak kun for

SpareBank 1 Nord-Norge, ikke datterselskap eller øvrige

selskaper. Unntaket er for kapittel 4 Egen arbeidsstokk

hvor rapporteringen inkluderer SpareBank 1 Nord-Norge

med datterselskapene SpareBank 1 Finans Nord-Norge

AS, EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS og SpareBank 1

Regnskapshuset Nord-Norge AS. I tillegg er kapittel

3.4 EUs taksonomi rapportert i samsvarer med for-

ordningen (EU) nr 575/2013 (2), kapittel 2, samt at grønn

portefølje omtalt i kapittel 3.3 inkluderer både

SpareBank 1 Nord-Norge og SpareBank 1 Finans

Nord-Norge AS. Rapporten er attestert av KPMG med

moderat grad av sikkerhet. I et slikt attestasjonsnivå

avgis revisors konklusjon i negativ form ved at revisor

sier at det ikke er avdekket forhold som gir grunn til å

tro at informasjonen om saksforholdet ikke er i samsvar

med de angitte kriteriene.

Kontaktinformasjon: For spørsmål til bærekrafts-

rapporten, ta kontakt med Ragnhild Dalheim Eriksen på

rde@snn.no eller på telefon 02244.

1.2 Slik styres arbeidet med ESG

Sentrale policyer som adresserer ESG

Forretningsstrategi Risikostrategi

Bærekraftstandarder (CSRD/ESRS)

ESG i SNN

Grønne

rammeverk

(finansiering)

Bærekraft og samfunn

Konsernet har satt følgende taktiske mål for 2024:

• Vi skal rekruttere og beholde aktive kunder

• Vi skal styrke vår posisjon i havnæringene

• Vi skal nå netto null innen 2040 1:16

• Vi skal forbedre ansatteopplevelsen

Målene er operasjonalisert gennom konsernets system

for virksomhetsstyring og måloppnåelsen rapporteres

kvartalsvis til konsernsjef. En nærmere beskrivelse av

KPI-er og måloppnåelse for bærekraft i 2023 beskrives i

de øvrige kapitlene i denne årsrapporten.

SpareBank 1 Nord-Norges arbeid med bærekraft bygger

på en rekke initiativ og prinsipper for ansvarlig nærings-

liv som gør at konsernet overholder regulatoriske

føringer på området, og utøver sin virksomhet i tråd

med anerkjente prinsipper som feks føre-var-prinsippet.

Oversikt over initiativer innenfor bærekraft som Spare

Bank 1 Nord-Norge har signert på og rapporterer

i henhold til finnes under her:

1.3 Mål for arbeidet med bærekraft for 2024

Grønne

rammeverk

(finansiering)

Global Compact:

SpareBank 1 Nord-Norge har signert

FN-initiativet Global Compact, verdens

største initiativ for samfunnsansvar

i næringslivet.

Miljøfyrtårn:

SpareBank 1 Nord-Norge er Miljø-

fyrtårnsertifisert etter hovedkontor-

modellen og på alle finanssenter.

Kvinner i finans charter:

SpareBank 1 Nord-Norge har

signert initiativet som «funding

partner».

Klimapartner:

SpareBank 1 Nord-Norge er

medlem i Klimapartner Nordland,

Troms og Finnmark.

PCAF:

SpareBank 1 Nord-Norge er med

i PCAF – The Partnership for Carbon

Accounting Financials fra 202

Andre samarbeids-

partnere på bærekraft:

• Medlemskap i Skift –

næringslivets klimaledere

• Partnerskap med

Miljøstiftelsen Zero

• Finans Norge

Attraktiv og

inkluderende landsdel

Med mål om å bidra til positiv

flyttestrøm innen 2030

Grønn omstilling

av Nord-Norge

Med mål om nettonull i

utlånsporteføljen i 2040

Havet i arktiske strøk

Med mål om at 70 prosent av

havnæringsporteføljen skal

kvalifisere til grønn finansiering

innen 2030

SpareBank 1 Nord-Norges ambisjon på bærekraft er definert i Policy for bærekraft.

Den har tre overordnede ambisjonsmål som konsernet jobber mot:

Ihht. konsernets grønne rammeverk

Bærekraft og samfunn

SpareBank 1 Nord-Norges påvirkningskraft på folk og

næringsliv er betydelig, både i kraft av konsernets

størrelse og med samfunnsrollen en sparebank har

i lokalsamfunnet. Mange bærekrafttemaer vil derfor

være vesentlige for konsernet både fra et finansielt

perspektiv og fra et miljø- og samfunnsperspektiv.

Hvordan konsernet har kommet frem til hvilke

bærekrafttemaer som vil prioriteres kommer av en

såkalt dobbel vesentlighetsanalyse.

En dobbel vesentlighetsanalyse skal peke på hvilke

områder innenfor klima, natur og samfunn som

konsernet påvirker, og hvordan klima, natur og

samfunn påvirker konsernet finansielt. Herunder ligger

prinsippet om vesentlighet sentralt, det vil si at noen

bærekrafttemaer prioriteres som viktigere enn andre.

Analysen gør konsernet bedre i stand til å spisse

innsatsen til der påvirkningskraften er størst, og i større

grad vurdere hvilke finansielle konsekvenser bærekraft-

forhold kan medføre for konsernet

Vesentlighetsanalysen er utviklet med utgangspunkt

i en interessentanalyse som inkluderer omfattende

intervjuer og datainnsamling fra kunder, ansatte og

ledelsen i konsernet. Den er i tillegg supplert med

øvrige analyser som blant annet påvirkningsana-

lyse, konkurrentanalyse, forventningsbarometer

og megatrender for finansbransjen. De endelige

vesentlige temaene ble besluttet ved skjønnsmessig

vurdering i en intern workshop med 19 fagressurser.

Her ble vesentlighetene satt inn i en vurderingsmatrise

med skalaen 1–3 hvor 1 er lav, 2 er middels og 3 er høy

forretningsmessig konsekvens og forretningsmessig

verdi. Resultatet i 2022 ble en vesentlighetsanalyse

som inneholdt 15 vesentlige temaer.

1.4 Vesentlighetsanalyse – revidert i 2023

Finansiell vesentlighet

Risikoer og muligheter

Miljø- og samfunnsmessig vesentlighet

Påvirkning på miljø og samfunn

SpareBank 1

Nord-Norge

Bærekrafts-

påvirkning på

konsernet

Bærekraft SpareBank 1

Nord-Norge

Konsernets

påvirkning på

bærekraft

Konsernets

påvirkning

kan endre

omgivelsene

Bærekraft

Figuren illustrerer «dobbel vesentlighets-prinsippet» som beskrevet i CSRD. Konsernets første vesentlighetsanalyse ble

presentert i 2018. Analysen har vært revidert tre ganger etter den tid.

Bærekraft og samfunn

1.4.1 VESENTLIGE BÆREKRAFTS-

TEMAER 2023

I 2023 har SpareBank 1 Nord-Norge revidert vesen-

tlighetsanalysen fra 2022. Hovedgrunnen til det er

at tidligere versjon av analysen inneholdt for mange

vesentligheter, noe som gorde det vanskelig å måle

og følge opp resultatene tilstrekkelig. En annen

viktig grunn for revideringen er å tilpasse konsernets

bærekraftsarbeid til nye rapporteringskrav på området

fra 2024 i henhold til CSRD. Under følger en beskrivelse

av hvordan vesentlighetsanalysen er revidert fra 15

til fem vesentlige temaer i 2023. Denne revideringen

betyr ikke at de gamle temaene ikke lenger er viktige,

de vil fortsatt inngå i konsernets arbeid med bærekraft

og prioriteringer på området. Revidering av vesent-

lighetsanalysen har vært gort gennom datainnhenting

fra ansvarlige fagmiljøer samt diskusjoner i intern

arbeidsgruppe for rapportering som har bestått av

sentrale fagmiljøer for ESG. Fire av de fem vesentlige

temaene er koblet til de nye rapporteringsstandarder

i henhold til ESRS. Den femte vesentligheten «grønn

omstilling» er valgt på bakgrunn av innsiktsarbeidet

med vesentlighetsanalysen i 2022 som pekte på det

store behovet for en raskere omstilling i Nord-Norge.

Vesentlighetsanalysen er endelig besluttet av konserns-

jef i konsernledelsen november 2023. Nye vesentlige

temaer og sammenhengen med tidligere vesentlighet-

sanalyse fremkommer av tabellen under:

Temaer som er tatt ut av revidert

vesentlighetsanalyse 2023:

Risikostyring

Oversikt hvordan arbeidet med de vesentlige temaene

i vesentlighetsanalysen er jobbet med i året som har

gått er beskrevet under de respektive kapitelene som

Risikostyring er et tema som inngår i alle deler av virksomheten og utøves gennom konsernets Risikostrategi. Det rapporteres

omfangsrikt på temaet andre steder i denne rapporten, og temaet er derfor ansett som dekket av virksomheten på en måte som

gør at det ikke er behov får å ha dette som et eget vesentlig tema for arbeidet med bærekraft

fremkommer videre i denne årsrapporten. En nærmere

beskrivelse av hvordan vesentlighetsanalysen er

gennomført finnes i bærekraftsbiblioteket på snn.no.

SpareBank 1 Nord-Norge vil også i 2024 gøre nye

vurderinger av vesentlighetsanalysen i tråd med

kravene i CSRD/ESRS.

Vesentlige temaer fra 2022 Reviderte vesentlige temaer 2023

Klima- og naturrisiko

Karbonavtrykk i drift og finansiering

Klimaendringer

Kompetanse på grønn omstilling

Kunnskap om klimaendringer i arktiske strøk

ESG-teknologi

Samarbeid og nettverk

Grønn omstilling

Arbeidsmiljø Egen arbeidsstokk

Lokal verdiskaping

Sosiale produkter og tjenester

Demografisk risiko

Berørte lokalsamfunn

Anti-hvitvasking

Datasikkerhet og personvern

Etisk bankdrift

Risikostyring

Ansvarlighet og åpenhet i leverandørkjeden

Forretningsførsel

Bærekraft og samfunn

1.4.3 PÅVIRKNINGSANALYSE

Som en del av arbeidet med vesentlighetsanalyser er

det utviklet en påvirkningsanalyse med utgangspunkt i

Principle for Responsible banking – PRB verktøy («Port-

folio Analysis Tool for Banks»). Denne sier noe om hvor

konsernet påvirkning er størst med utgangspunkt i

finansieringsvirksomheten til både privat- og bedrifts

markedet. Påvirkningsanalysen peker på følgende

områder hvor konsernet har særlig positiv og negativ

påvirkning:

Denne analysen understøtter konsernets prioriterte

vesentligheter i ny vesentlighetsanalyse av 2023 og

har vært med på å legge grunnlaget for konsernets

ambisjoner på bærekraft. Påvirkningsanalysen ble

gennomført i 2022.

Områder med særlig negativ påvirkning

1. Klima

2. Ressurseffektivitet

3. Inkluderende og bærekraftig økonomi

Områder med særlig positiv påvirkning:

1. Ansatte

2. Inkluderende og bærekraftig økonomi

3. Klima

1.4.2 KONSERNETS VIKTIGSTE INTERESSENTER

I arbeidet med vesentlighetsanalyser er interessent-

dialog og interessentkartlegging en viktig del av

grunnlaget. Samfunnet er også en sentral interessent for

en sparebank, og det føres en utstrakt dialog med ulike

samfunnsaktører gennom året. Interessentanalysen kan

leses i sin helhet i vedlegg til årsrapporten. SpareBank

1 Nord-Norges viktigste interessenter i arbeidet med

bærekraft kan sees i figuren her:

SpareBank 1

Nord-Norge

Ansatte

Kunder

Investorer

Interesse-

organisasjoner

og samarbeids-

partnere

Media

Ratingbyråer

Tilsluttede

selskaper

Leverandører

Det

nordnorske

samfunn

Myndigheter

Bærekraft og samfunn

Vesentlige temaer for

SpareBank 1 Nord-Norge

ENVIRONMENT

MILJØ OG KLIMAFORHOLD

Klimaendringer

Grønn omstilling

SOCIAL

SAMFUNN OG SOSIALE FORHOLD

Egen arbeidsstokk

Berørte lokalsamfunn

GOVERNANCE

SELSKAPSSTYRING OG FORRETNINGSETISKE FORHOLD

Forretningsførsel

Bærekraft og samfunn

VESENTLIG TEMA

2. Klimaendringer

MÅL: NETTO-NULL I UTLÅNSPORTEFØLJEN 2040

Hvorfor er dette vesentlig for SNN?

Verden står overfor store klimarelaterte endringer.

I tillegg til skade på natur og økosystemer påvirker

dette også finansiell stabilitet og er derfor et tema som

opptar finansbransjen i økende grad. Siden 1979 har den

globale oppvarmingen vært 3,8 ganger raskere i arktiske

strøk enn i resten av verden. Dette påvirker verden på

flere måter, og det påvirker det markedsområdet som

SpareBank 1 Nord-Norge har sin virksomhet i.

SpareBank 1 Nord-Norge har sammen med øvrig

næringsliv et ansvar for å gøre noe for å bremse de

klimaendringene gennom å redusere klimarisikoek

sponering for egen drift og for konsernets kunder.

Den største påvirkningen på klima skjer gennom

finansieringsprosessen hvor analyser over kunders

klimarisikoeksponering er sentralt. Gjennom dette

har konsernet en betydelig påvirkning på klima og

miljø i Nord-Norge. Dette både gennom de objekter

og aktiviteter som finansieres, og gennom egen

drift. Denne påvirkningen kan være negativ i form av

finansiering av aktiviteter med høye utslipp, eller som

gør skade på natur og mangfold. Gjennom prisdiffer

ensiering kan konsernet bidra til økte sosiale forskjeller

dersom lavinntektsgrupper ikke får tilstrekkelig tilgang

til klimainsentiver. Påvirkningen kan også være positiv

gennom å iverksette tiltak som reduserer CO2-utslipp

og øker energieffektiviteten hos konsernets kunder, og i

egen drift.

Risikoer og muligheter

Norges Bank peker i sin rapport på at klimaendringer

påvirker finansiell stabilitet. SpareBank 1 Nord-Norge er

både direkte og indirekte gennom kundene eksponert

for både fysisk og overgangsrisiko som, uten nødvendig

håndtering, vil utgøre en finansiell risiko for konsernet

for eksempel ved finansiering av eiendeler som faller i

verdi eller ender opp som «stranded assets». Dette kan

igen påvirke konsernets tilgang på funding i kapital

markedet og konsernets evne til etterlevelse på lovkrav

og andre forventinger i markedet.

For et finanskonsern utgør denne risikoen også en

mulighet for å bidra til kunders omstilling gennom

produkter og rådgivning. Dette er en av grunnene til at

SpareBank 1 Nord-Norge har satt grønn omstilling som

eget vesentlig tema i konsernets vesentlighetsanalyse.

Tiltak

Konsernet har iverksatt en rekke tiltak for å håndtere

både positiv og negativ påvirkning med utgangpunkt i

klimaendringer. De mest sentrale tiltakene vil beskrives

videre i 2. Klimaendringer. Operasjonaliseringen av

bærekraftsambisjonene gennom konkrete tiltak har

påvirkning på konsernets finansielle planlegging,

prioriteringer av strategiske og taktiske mål, produkt- og

tjenesteportefølje, medarbeidere, krav og forventninger

til leverandører, operasjonell virksomhetsutøvelse mv.

Videre forventes det høy endringstakt i regulatoriske

rammebetingelser fremover, noe som vil øke innsikt og

data innen klima- og naturrisiko i tiden fremover.

Konkrete tiltak konsernet gør for å håndtere klimarisiko

er beskrevet i eget kapittel om klimarisiko under rappor

teringsstandarden til Task Force on Climate-Related

Financial Disclosures (TCFD).

Interessenthåndtering:

Klimaendringer er tema i alle kredittsaker > 5 MNOK i

bedriftsmarkedet og er en del av dialogen rådgiverne

har med kundene. Temaet har vært sentralt i forbindelse

med konsernets arbeid med dobbel vesentlighetsana

lyse i 2022, og i oppdateringen i 2023. Klimaendringer

er også et sentralt tema det jobbes med på tvers i

SpareBank 1-alliansen, og i kontakt med myndighetene

og andre samfunnsinteressenter. Eksempel på dette er

Finans Norges fagutvalg for bærekraft hvor konsernet

har én representant.

Evaluering

Konsernets strategi for håndtering av klimarisiko vil

tilpasses til endringene i nye krav, forventninger og

innsikt relatert til klimaendringer i årene som kommer.

Det viktigste verktøyet for evaluering er knyttet til

ESG-modulen. Videre er analysen over finansierte utslipp

og konsernets netto-nullplan med tilhørende rappor-

tering et sentralt verktøy for evaluering av temaet

fremover.

Ansvaret for oppfølging av vesentlig tema vil tilhøre alle

fagområder i konsernet. Rapportering til styret skjer

kvartalsvis gennom Risikorapportering.

Bærekraft og samfunn

Styrende dokumenter

• Risikostrategien (måltall som adresserer ESG) og

Forretningsstrategien (overordnede ambisjonsnivået

for ESG)

• Policy for kredittinnvilgelse (BM og PM), (hva vi finansierer

og hvilke ESG-risikoer vi skal være varsomme med)

• Standard for kredittinvilgelse PM

• Standard for porteføljestyret

• Policy for porteføljestyring kredittområdet

• Policy for likviditetsrisiko

• Policy for markedsrisiko

• Policy for bærekraft

• ICAAP

• Etiske retningslinjer («SNN-koden»/«Code of conduct»)

• Grønt produktrammeverk og Grønt finansrammeverk

• Retningslinjer for bærekraft i finansiering

• Retningslinjer for bærekraft i likviditets- og eierstyring

• Rammeverk for risikovurdering av nye produkter

og prosesser (NPAP)

• Veien mot netto-null 2040 (Konsernets overgangsplan)

• Retningslinjer for bærekraft i innkjøp

Indikatorer

GRI 2-4, 2-12, 2-13, 2-14, 2-17, 2-18, 2-24, 3-3, 305-1, 305-2,

305-3,305-4

ESRS 2 BP-2, GOV-1, GOV-2, GOV-5, SBM-1, SBM-3, IRO-1

ESRS E1-2, E1-3, E1-4, E1-6

2.2 Karbonutslipp i egen drift og finansiering:

ESRS E1-5 35

ESRS E1-6 44, 49

Indikatorer i konsernets overgangsplan:

ESRS E1-1 16 a-b

ESRS E1-4 34 a-d

Ansvarlig område i konsernet:

Kommunikasjon, samfunn og bærekraft

Kreditt og risikostyring

Økonomi og finans

Kobling FNs bærekraftsmål: 8, 13, 14

Slik styres vesentligheten:

2.1 Klimarisiko- og naturrisiko (TCFD)

SpareBank 1 Nord-Norge er eksponert for klimarelaterte

muligheter og risikoer gennom sin virksomhetsutøvelse.

Klimarisiko og naturrisiko inngår som en integrert del av

konsernets risiko- og kapitalstyring.

SpareBank 1 Nord-Norge rapporterer på klimarisiko i

henhold til rammeverket til Task Force on Climate-re

lated Financial Disclosures (TCFD). Øvrige områder

innen ESG-risiko, herunder samfunnsansvarsrisiko og

selskapsstyringsrisiko, inngår som en del av ESG-risiko-

rapporteringen i årsberetningen, relaterte noter og pilar

3-rapporten.

Bærekraft og samfunn

2.1.1 STYRING

2.1.1.1 Styrets kunnskap om klima-

relaterte risikoer og

muligheter

Styret er godt kjent med klimarelaterte risikoer og

muligheter gennom styrets løpende arbeid, herunder

strategiske diskusjoner, oppdatering og godkjenning

av styrende dokumenter, samt gennomgang av ulike

rapporteringer fra administrasjonen. De mest sentrale

overordnede styrende dokumentene som vedtas av

styret, der klimarisiko vurderes eksplisitt, innbefatter

forretningsstrategi, risikostrategi, samt policy for

bærekraft. Videre vedtar styret policyer innen de ulike

risikoområdene, der krav og anbefalinger knyttet til

ESG-risiko også inngår. Dette gelder særlig policy for

kredittinnvilgelse, policy for porteføljestyring kredittom

rådet og policy for likviditetsrisiko, der det er fastsatt

eksplisitte mål og krav relatert til klimarisiko.

Styret mottar faste rapporteringer, i tillegg til ad

hoc-rapporteringer, som innbefatter vurderinger av

konsernets klimarisikoeksponering. Gjennom disse

rapporteringene er styret informert om klimarelaterte

spørsmål. Videre er rapporteringene sentrale verktøy i

styrets overvåking og oppfølging av området. De mest

sentrale rapporteringene innbefatter:

• Risikorapport (kvartalsvis): Utviklingen i konsernets

risikoeksponering innen ESG-risiko rapporteres som

et eget område i risikorapporten. Regulatoriske

endringer, status på internt arbeid og eksternt samar

beid, samt status på risikoeksponering i relasjon til

vedtatt risikovilje, herunder klimarelaterte måltall,

inngår som en del av ESG-rapporteringen.

• Compliancerapport (kvartalsvis): Etterlevelsesrisiko

knyttet til ESG rapporteres som et eget område i

compliancerapporten.

• Internrevisjonsrapport (tertialvis): Internrevisjonens

rapportering til styret inkluderer funn og anbefalinger

fra gennomførte internrevisjonsprosjekter. I første

kvartal 2023 ble internrevisjon av styring og kontroll

av ESG-risiko behandlet i styret.

• ICAAP (årlig): Den årlige vurderingen av konsernets

samlede kapitalbehov og risikoeksponering inklu

derer ESG-risiko. Konsernets klimarisikoeksponering

er vurdert gennom klimascenarioer for ulike næringer

og geografiske områder, klimarisiko i vesentlige

næringer i utlånsporteføljen, samt i konsernets

sikkerhetsportefølje. Det foretas også en vurdering

av konsernets eksponering mot fysisk risiko, natur -og

forsikringsrisiko. I ICAAP-vurderingen i 2024 vil det

foretas stresstesting av klimascenarioer for å kunne

anslå hvordan konsernets finansielle stilling kan bli

påvirket av klimaendringer.

• Policy for bærekraft, med tilhørende ambisjoner

på området, ble vedtatt av styret i april 2023 og

januar 2024.

• Endringer i rapporteringskrav: Revisjonsutvalget ble

i fjerde kvartal orientert om Corporate Sustainability

Reporting Directive (CSRD) og konsernets håndtering

av de nye rapporteringskravene som blir geldende

gennom Regnskapsloven fra regnskapsåret 2024.

Styret vurderer klimarelaterte spørsmål også i

forbindelse med innvilgelse av større kredittengasje

ment innen bedriftsmarkedet. Det er et eksplisitt krav

om at det i samtlige kredittsaker skal vurderes ESG-risiko

på engasjementet og kunden, herunder vurderinger

av klimarisiko. Videre vurderer styret klimarelaterte

spørsmål i forbindelse med vesentlige beslutninger

om utkontraktering, investering, oppkjøp, nedsalg mv.

gennom risikovurderinger av beslutningen i henhold til

konsernets rammeverk for risikovurdering (NPAP).

ESG er ikke en del av kriteriesettet til evaluering av

styret. Dette vil bli innført i 2024 som en del av tilpasnin

gen til CSRD og ESRS.

2.1.1.2 Ledelsens rolle i vurderingen

og håndteringen av klima-

relatert risiko og muligheter

I SpareBank 1 Nord-Norge er styring og kontroll av alle

risikotyper, herunder klimarisiko, organisert i henhold til

trelinjemodellen med tre forsvarslinjer (3LOD).

Første forsvarslinje: Forretningsområdene utgør første

forsvarslinje. Ledere i første forsvarslinje har ansvaret

for å identifisere, håndtere og rapportere på klimarisiko

relatert til eget forretningsområde. Det overordnede

ansvaret for ESG-området som helhet er tilordnet

Konserndirektør kommunikasjon, samfunn og bærekraft.

Andre forsvarslinje: Avdeling for risikostyring og

Compliance utgør andre forsvarslinje. Konserndirektør

for Kreditt og Risikostyring (CRO), og leder Compliance

(CCO) har ansvaret for arbeidet med klimarisiko i andre

forsvarslinje. Dette innebærer ansvar for:

• Å påse at styret vedtar risikovilje på området.

• Å påse at det er etablert styring og kontroll av

klimarisiko er i henhold til styrevedtatt risikovilje.

• Å påse at etterlevelse av interne retningslinjer og

eksterne krav og forventninger relatert til klimarisiko

er i henhold til styrevedtatt risikovilje.

• Periodisk rapportering til konsernledelsen og styret

på konsernets risikoeksponering innen klimarisiko.

Bærekraft og samfunn

Tredje forsvarslinje: Konsernets internrevisor utgør

tredje forsvarslinje, og rapporterer direkte til styret,

som fastsetter årlige revisjonsplaner. Internrevisjonen

foretar årlige gennomganger av ulike området relatert

til klimarisiko. I 2023 har dette inkludert blant annet

ICAAP, styring og kontroll av ESG-risiko, samt kredittinn

vilgelse BM.

For nærmere beskrivelse av trelinjemodellen og konser

nets operasjonalisering av denne vises det til konsernets

pilar 3-rapport.

Videre har konsernet etablert ESG-team, Styringsforum

for risiko- og kapitalstyring og Porteføljestyre for

innovasjon der klimarisikorelaterte problemstillinger

vurderes:

• ESG-team: ESG-teamet har ansvaret for å godkjenne

objekter/engasjement som kan kvalifiseres i henhold

til grønt finansrammeverk (GFF). Teamet består av

representanter fra sentrale fagområder og har i

2023 arbeidet med å revidere kriteriene til et nytt

finansrammeverk.

• Styringsforum for risiko- og kapitalstyring (RIKAP):

Ivaretar overordnet oppfølging av konsernets

balansestyring, risikoprofil, finansiering, likviditet,

soliditet og at konsernet etterlever relevante

regulatoriske krav. RIKAP behandler blant annet

ICAAP, risikostrategi og risikorapport, der klimarisiko

vurderes eksplisitt. RIKAP består av konserndirektør

Kreditt og Risikostyring (CRO), konserndirektør

Økonomi og Finans (CFO), konserndirektør Bedrifts

marked, konserndirektør Personmarked, samt ledere

fra relevante fagområder.

• Porteføljestyre for innovasjon: Konsernet har

etablert rammeverk for håndtering av nye idéer,

både mindre initiativ og større innovative forretning

sideer. Klimarisiko vurderes for initiativ der dette

er relevant. I 2023 var klimarelaterte risikoer og

muligheter særlig behandlet i følgende initiativ:

‒ Personlig oppfølging av alle eksisterende

boliglånskunder med bolig i energiklasse A eller

B. Aktiviteten hadde til hensikt å gøre kundene

oppmerksom på fordelene ved å eie en ener

gieffektiv bolig, samt konvertere eksisterende

boliglån til et «grønt» boliglån (gunstigere

lånevilkår for kundene).

‒ Utarbeidet ny kundereise for eksisterende

boliglånskunder som er eier av potensiell A- eller

B-merket bolig, men som ikke har gennomført en

energimerking. Målet er å få eierne til å gennom

føre energimerking, og dermed kunne kvalifisere

til grønt boliglån.

‒ Egen fremheving av A- og B-klassifiserte boliger

i eiendomsprospekter hos Eiendomsmegler 1,

inkludert fordeler mulige kjøpere kan få ved å

velge en energieffektiv bolig.

‒ Revisjon av miljølån, slik at energieffektive

oppgraderinger av boliger finansieres med egne

miljølån til gunstigere vilkår enn tradisjonelle

boliglån.

‒ Aktiviteter for å øke kompetanse hos rådgiver

og bedriftskunder om ESG, og kravene som

stilles til ulike bransjer.

‒ Lanseringsaktiviteter for Grønt bedriftslån til

næringseiendom, herunder kundemøter med

relevante kunder.

‒ Igangsatt arbeid knyttet til ESG-klassifisering av

bedriftskunder.

‒ Konserndirektør Innovasjon og forretningsut

vikling, Konserndirektør Kreditt og Risikostyring

(CRO), Konserndirektør Økonomi og Finans

(CFO), Konserndirektør BM og Konserndirektør

PM er faste representanter i porteføljestyret for

innovasjon. Øvrige direktører deltar på relevante

saker.

Konsernledelsen som helhet er kjent med klimarelaterte

risikoer og muligheter gennom konsernledelsens

arbeid, herunder strategiske diskusjoner, godkjenning

av mål og ambisjoner, utarbeidelse av styrende doku

menter, gennomgang av ulike rapporteringer mv. I 2023

gelder dette særlig:

• Bærekraftig forretning: I 2022 satte konsern-

ledelsen i gang det strategiske initiativet

«Bærekraftig forretning» med mål om å utvikle en

bærekraftig forretningsmodell som samtidig ser på

forretningspotensialet som bærekraft muliggør.

Sluttrapport ble levert konsernledelsen 1. kvartal

2023.

• Bærekraftsrapportering (CSRD): I tredje kvartal

2023 satte konsernledelsen ned et prosjekt som

ser på de nye rapporteringskravene på ESG

som er foreslått i Regnskapsloven fra og med

regnskapsåret 2024. Prosjektet utarbeidet en

GAP-analyse over rapporteringskravene sett opp

mot geldende rapportering på området.

• ESG-kompetanse: I tredje kvartal ble konsern-

ledelsen fremlagt, og vedtok, en kompetanseplan

for opplæring i ESG for hele konsernet.

• Taktiske mål 2023: Klimamålene i konsernet har i

2023 vært operasjonalisert gennom det taktiske

målet «Grønn omstilling i praksis». Det taktiske

målet er videre operasjonalisert innen hvert av

ansvarsområdene til konserndirektørene gennom

konkrete delmål, status på måloppnåelse og

løpende rapportering til konsernledelsen i konser-

nets virksomhetsstyringssystem. Se 2.1.4 Mål for

nærmere beskrivelse.

• Overgangsplan – Netto-null 2040: I fjerde kvartal

ble konsernledelsen fremlagt, og vedtok, over-

gangsplan mot netto-null. Dette inkluderte analyse

over finansierte utslipp og mål på utslippsbaner og

mål frem mot 2030 og 2040.

Bærekraft og samfunn

2.1.2 STRATEGI

2.1.2.1 Klimarelaterte risikoer og

muligheter konsernet har

identifisert på kort, medium

og lang sikt

ESG-risiko er et omfattende risikoområde, og vurderes

både som en egen risikotype og som en underliggende

risikodriver for øvrige risikotyper. Både risikoer og

muligheter er i det videre vurdert kvalitativt og kvanti

tativt på kort sikt (de neste 12 månedene), mellomlang

sikt (inntil fem år frem i tid) og lang sikt (over fem år

frem tid). Sentrale risikoer og muligheter i konsernet er

identifisert med hjelp av vurderinger relatert til blant

annet:

• Hvilke bransjer konsernet skal finansiere eller ikke

• Hvilke objekter konsernet skal finansiere eller ikke

• Hvilke produkter konsernet skal tilby eller ikke

• Hvilke bransjer som sliter med omstilling i Nord-

Norge

• Hvilke markeder og type verdipapirer konsernet

skal være eksponert mot eller ikke

• Eiendomsporteføljens eksponering for fysisk risiko

• ESG-score på konsernets BM-portefølje gennom

2023

Klimarelaterte risikoer og muligheter innen vesentlige

områder i konsernets virksomhetsutøvelse er presentert

i det følgende.

Scoring av ESG-risiko ved kreditt-

innvilgelse i BM-porteføljen

Krav og forventninger fra tilsynsmyndigheter og andre

interessenter knyttet til kvantifisering av ESG-risiko har

økt i løpet av 2023. Konsernets har flere viktige insenti

ver for å kredittvurdere BM-kunder på også ikke-finan-

siell informasjon:

• Økende krav til presisjon og detaljeringsnivå i

regulatorisk rapportering.

• Oppnå et mer presist risikobilde på kundene.

• Peke på muligheter og trusler i forretningsstrate-

gien med utgangspunkt i nåværende portefølje.

• Tilgang til grønn finansiering.

• Bidra til grønn omstilling i landsdelen.

ESG-modulen

Hva identifiserte ESG-modulen i 2023?

I 2023 tok banken i bruk den nye ESG-modulen for kred-

ittinnvilgelser på BM. Modulens struktur og oppbygging

kan kort oppsummeres med følgende:

• Separat score for fysisk risiko, overgangsrisiko,

samfunnsansvarsrisiko og selskapsstyringsrisiko på

kunden.

• Iboende bransjerisiko for å genspeile at bransjer

har ulikt utgangspunkt.

• Spørsmål som kan bidra til god rangeringsevne gis

større vekting i ESG-scoren, mens øvrige spørsmål

gis lavere vekting.

• 12 ulike bransjespesifikke moduler sikrer at kundens

score baserer seg på den aktuelle bransjens

spesifikke utfordringer og muligheter.

Kundenes ESG-risiko skal alltid vurderes ved kredit-

tinnvilgelse. Dette kravet fremkommer av konsernets

Policy for Kredittinnvilgelse. Det skal i tillegg foretas en

risikoklassifisering ved hjelp av ESG-modulen for alle

BM-kunder med eksponering over 5 mill. kroner. Det

ble i 2023 opprettet en egen KPI for å øke fokuset på

integrering av modellen i organisasjonen. Det ble i løpet

av 2023 scoret 375 kunder med et samlet volum på

18,6 mrd. kroner i modulen. Dette utgør 34 prosent av

samlet BM-portefølje med utlånseksponering over 5 mill.

kroner. Oppsummeringen av resultatene er presentert i

tabellen nedenfor, og viser at 25 prosent av kundene er

blitt scoret med lav risiko, 58 prosent av kundene med

moderat risiko og 17 prosent med høy risiko.

Næringene fiskeri og næringsbygg har et vesentlig

volum som er scoret i modellen, og skiller seg negativt

ut på overgangsrisiko. Flere av fiskeriene scorer lavt

på spørsmål relatert til andel av omsetningen som er

MSC-sertifisert (Marine Stewardship Council), samt inves

teringer i ny fartøysteknologi. For næringsbyggene er

det svak eller manglende energikarakter og manglende

miljøsertifiseringer som hovedsakelig medfører trekk i

score.

Bærekraft og samfunn

RESULTATER FRA ESG-SCORING 2023

SAMLET KVANTIFISERING AV SCORE

BRANSJE ANTALL KUNDER SCORET VOLUM (MILL. KR)

GJENNOMSNITTS-

SCORE (0–10)

Borettslag

13 197 5,1

Eiendomsprosjekt

33 1 897 5,5

Fiskeri

32 2 771 3,6

Havbruk (sjø)

10 2 099 7,3

Landbasert oppdrett

1 204 6,4

Industri og øvrige

84 3 214 6,1

Kraftproduksjon (fornybar)

4 577 7,1

Landbruk

16 IA 5,6

Maskin og byggentreprenører

21 581 4,7

Næringseiendom

149 4 810 4,5

Shipping

9 1 458 6,5

Transport

3 797 5,5

Sum

375 18 605 5,1

RISIKONIVÅ ANTALL BM-KUNDER VOLUM (MRD. NOK) GJ.SNITTSCORE (0–10)

Lav

94 8 124 7,2

Moderat

219 9 302 4,9

Høy

62 1 179 2,8

Totalt

375 18 605 5,1

Bærekraft og samfunn

Gjennom bruk av ESG-modulen er konsernet nå er i ferd

med å oppnå et representativt utvalg av kunder innenfor

enkelte bransjer. Dette kan igen benyttes i det videre

arbeidet med å kartlegge muligheter og trusler innenfor

de respektive bransjene. Kundenes score fra ESG-modu

len vil også innarbeides i rammeverket for stresstesting

av ESG-risiko i kommende ICAAP-prosess. Dette vil kunne

hjelpe konsernet i arbeidet med blant annet å:

• Identifisere betydelige konsentrasjoner av kredit-

teksponering mot karbonrelaterte eiendeler.

• Identifisere eventuelle geografiske konsentrasjoner

for fysisk risiko.

• Identifisere hvilke bransjer konsernet må intensivere

arbeidet mot for å bidra til omstilling.

• Nedjustere eventuelle verdier på finansielle sikker-

heter med særskilt ESG-risiko.

• Identifisere konsernets robusthet i ulike ESG-scenari-

oer.

• Iverksette tiltak i styrende dokumenter for å styre

og omstille kunder med særskilt stor ESG-risiko.

Videreutvikling av ESG-modulen i 2023

Kompetansesenter for Kredittmodeller (KFK) og Spare-

Bank 1-alliansen har i løpet av året foretatt nødvendige

justeringer i ESG-modulen basert på tilbakemeldinger fra

BM-rådgiverne og validering av modellen. De viktigste

endringene som ble foretatt i 2023 var følgende:

• Oppdatert samtlige spørsmål i modulen relatert

til sosiale forhold for å øke brukervennligheten i

relasjon til de minste kundene.

• Opprettet Landbasert oppdrett og Oljeservice

som egne bransjemoduler.

• Implementert benchmarking funksjonalitet internt

og på tvers av bankene.

• Modellforsiden har nå fått et eget interaktivt

dashboard som hjelper rådgiverne å ha kontroll

på egen portefølje og gyldighetslogikk på sakene.

Fokus på videre arbeid i 2024

KFK og alliansebankene vil i 2024 fortsette å utvikle nye

bransjemoduler, samt tilpasse og endre spørsmål slik

at ESG-modulen til enhver tid har relevante spørsmål

og god rangeringsevne. Videre vil både interne støtte

dokumenter og opplæringsprogrammer på modulen

videreutvikles det kommende året. Dette skal sikre både

økt kompetanse på bruken av modulen, samt gøre

besvarelsen av spørsmålene i modulen så objektiv

som mulig.

Utlånsportefølje

Generelt

Utlån til person- og bedriftskunder, sikret gennom

panteobjekter, er kjernevirksomheten til konsernet. I

styrevedtatt Policy for Kredittinnvilgelse fremkommer

det at konsernet ikke skal finansiere virksomheter eller

formål med høy risiko for alvorlig miljøskade. Dette

gelder både person- og bedriftsmarkedet. Konsernets

aktiva kan bli utsatt for verdifall som følge av ESG-risiko,

og medføre finansielle og ikke-finansielle tap. Dette

gelder blant annet fysisk risiko som følge av klimaen

dringer i regionen, samt overgangsrisiko som følge av

overgang til nullutslippssamfunnet gennom det revid

erte bygningsdirektivet.

Utslippsintensive næringer

Konsernet rapporterer finansierte utslipp ved hjelp

av PCAFs metodikk, samt Finans Norges veileder for

beregning av finansierte utslipp (se for øvrig også

kapittel i årsrapporten om finansierte utslipp). De

største utslippene i porteføljen er fra følgende bransjer:

Jordbruk og skogbruk, Transport og Fiskeri og havbruk.

Bransjene med høyest karbonintensitet er: Jordbruk

og skogbruk og Transport. Konsernet yter ikke finan

siering til fossil energiproduksjon og har derfor ingen

eksponering i denne næringen. Analysen over finansierte

utslipp danner grunnlag for konsernet utarbeidelse

av overgangsplan mot netto-null i 2040. Konsernet har

videre forholdsvis lav eksponering mot utslippsintensive

bransjer som Shipping og Landbruk. Dette svekker

risikoen for direkte eksponering mot utslippsintensive

næringer.

Bolig- og næringseiendom

Boliglån og utlån til næringen Omsetning og drift av

fast eiendom utgør den største andelen av konsernets

utlånsportefølje. I vurderinger av klimarelatert risiko er

derfor utlån med pant i fast eiendom av særlig relevans

for konsernet. De mest sentrale klimarisikodriverne

relatert til fast eiendom på kort, mellomlang- og lang

tidshorisont vurderes å være:

• Byggets standard, alder, TEK-standard, energimerk-

ing, oppvarmingskarakter og miljøsertifisering.

• Geografisk lokasjon, herunder områder som er

særlig utsatt for fysisk risiko som havnivåstigning,

stormflo, flom og skred.

• Preferanseendringer blant kjøpere og leietakere.

EUs reviderte bygningsdirektiv (EPBD) ble vedtatt i mars

2023 med mål om å energieffektivisere bygningsmassen

i EU. Det er knyttet stor usikkerhet til innlemmelsen

av det nye bygningsdirektiv i norsk lov. Konsernets

risikovurderinger tilsier at den samlede ESG-risikoen i

boliglånsporteføljen er Lav på samtlige ESG-risikopa

Bærekraft og samfunn

rameter på kort sikt, men øker til Lav til moderat i et

mellomlangt- og langsiktig tidsperspektiv. Dette skyldes

forventninger om økende grad av ekstremvær, samt økt

overgangsrisiko som følge av at bygningsdirektivet kan

påvirke boligprisene.

I næringseiendomsporteføljen vurderes den samlede

ESG-risikoen som Lav til moderat på kort sikt, men

øker til Moderat i et mellomlangt og langt tidspers

pektiv. Dette skyldes forventninger om økende grad

av ekstremvær, og at selskapene forventes å måtte

iverksette flere tiltak for å omstille seg til nye krav, ny

teknologi eller preferanseendringer.

Eiendomsporteføljens eksponering mot fysisk risiko

Gode vurderinger av konsernets risikoeksponering i

et langt tidsperspektiv utfordres av datatilgang og

-kvalitet, og usikkerhet knyttet til predikering av utfall

i et lengre tidsperspektiv. Nord-Norge kjennetegnes

av kupert terreng og kystsamfunn, og er derfor særlig

utsatt for havnivåstigninger og stormflo. Konsernet

fikk i 2023 tilgang til kartdata fra NVE og Norkart, som

Eiendomsverdi har koblet opp mot bolig- og næring

seiendommene på objektsnivå.

I forbindelse med risikokartleggingen har konsernet

opprettet datapunkter over alle panteobjekter med

pant i, inklusive eiendommer overført til SpareBank 1

Bolig- eller SpareBank 1 Næringskreditt, med tilordnet

utlånssaldo og treff på ulike farenivåer og scenarioer for

fysisk risiko. Kartlagene identifiserer risiko for stormflo,

havnivåstigning, flom, steinskred/fjellskred, samt

kvikkleireskred. Det er i tillegg hentet ut kartdata med

kobling mot bankens eiendomsportefølje som identi

fiserer aktsomhetsområder for jordflom og snøskred.

De mest sentrale risikotypene er videre delt inn i akutt

risiko og kronisk risiko.

Forklaringen på ulike kartlag og scenarioer er beskrevet

på NVE sin hjemmeside (Om kart og kartlegging av

naturfare). Objekter kan være truffet av flere kartlag,

og enkelte objekter vil derfor kunne treffes av flere

risikotyper.

Analysene viser at konsernet har lav eksponering

innenfor akutt klimarisiko, lav til moderat eksponering

innenfor kronisk klimarisiko, samt moderat eksponering

innenfor aktsomhetsområder. Hvilke objekter som vil

kunne få redusert markedsverdien som følge av kronisk

og akutt risiko vil måtte vurderes i det videre arbeidet

med klimarisiko. Bruk av kartdata i kredittinnvilgelsen vil

bli en sentral del av kunderådgivningen for å redusere

fremtidig risiko for strandede eiendeler.

Naturskader er i utgangspunktet dekket av forsikringer,

men vil i enkelte tilfeller kunne gi avkortning. Bygg hvor

det er identifisert økt naturrisiko vil også kunne medføre

store fall i markedsverdien. Konsernet er indirekte

eksponert for naturskader gennom sitt eierskap i

SpareBank 1-Gruppen, og direkte eksponert gennom

fall i markedsverdier. Forsikringsporteføljene i Fremtind,

som eies med 65 prosent av SpareBank 1-Gruppen,

anses å være relativt veldiversifisert gennom et stort

antall kunder, at forsikringene tegnes i ulike geografiske

områder, og i flere ulike produkter. Naturkatastrofer

er dog en type konsentrasjonsrisiko i skadeforsikring

som Fremtind er eksponert mot. I Norge er denne

eksponeringen begrenset gennom deltakelsen i Norsk

Naturskadepool. Konsernet har identifisert balanseek

sponering innenfor eiendomsporteføljen relatert til akutt

klimarisiko, kronisk klimarisiko og aktsomhetsområder.

Balanseeksponering for hver type underliggende risiko

fremgår av figuren nedenfor.

AKUTT KLIMARISIKO (MNOK) KRONISK KLIMARISIKO (MNOK) AKTSOMHETSOMRÅDER (MNOK)

Flomsone 200 års intervall klimajuster

5953

168

519

Middelhøyvann 2050 Flom Aktsomhetsområde

Fjell faresone ustabilt Stormflo 2050 års intervall Jordflom Aktsomhetsområde

Snøskred Aktsomhetsområde

Befart

Fjell faresone 100 års intervall

Kvikkleire faregrad middel

Kvikkleire faregrad høy

2705 2731

6856

9600

4194

Bærekraft og samfunn

Akutt klimarisiko

Akutt klimarisiko er risikoen for skader eller tap som

følge av ekstreme værhendelser som stormer, flom,

skred og tørke. Disse hendelsene kan forsterkes av

klimaendringer og ha negative konsekvenser for natur,

samfunn og økonomi. For å redusere akutt klimarisiko

er det viktig å kartlegge sårbarheten til ulike sektorer,

regioner og virksomheter, og iverksette tiltak som

øker motstandsdyktigheten og beredskapen. Akutt

klimarisiko består av mange ulike risikotyper, som har ulik

sannsynlighet og alvorlighetsgrad ved utløste hendelser.

Analyser av de mest sentrale kartlagene innenfor

akutt fysisk risiko viser at konsernets panteobjekter

samlet har en eksponering på 863 mill. kroner i 2023.

Dette utgør kun 0,8 prosent av utlånssaldoen til alle

sikkerhetsobjekter konsernet har eksponering mot. Den

geografiske eksponeringen mot flomsoner og kvikkleire

er konsentrert mot Tromsø og Alta. Faresoner for fjell

ligger eksponert i Nord-Troms.

Kronisk klimarisiko

Kronisk klimarisiko er risikoen for skader eller tap som

følge av langsiktige endringer i klimaet, som kan påvirke

natur, samfunn og økonomi. Økte havtemperaturer og

smelting av isbreer øker risikoen for havnivåstigning

langs norskekysten, som igen kan true kystområder,

øyer, byer og infrastruktur med oversvømmelse, erosjon

og saltvannsinntrengning.

Analyser av de mest sentrale kartlagene innenfor kronisk

fysisk risiko viser at konsernets panteobjekter samlet har

en utlånseksponering på 5,4 mrd. kroner ved utgangen

av 2023. Dette utgør 4,7 prosent av samlet utlånssaldo

på panteobjektene konsernet har eksponering mot.

Den geografiske eksponeringen er konsentrert mot

Tromsø, Sortland, Alta, samt flere kystkommuner og øyer

i Nordland.

Aktsomhetsvurderinger

Analyser av kartlag som er blitt aktsomhetsvurdert viser

at konsernets panteobjekter samlet har en eksponering

på 20,7 mrd. kroner i 2023. Dette utgør 18 prosent av

utlånssaldoen til alle sikkerhetsobjekter konsernet har

eksponering mot. Kartlag som er aktsomhetsvurdert

indikerer at områdene kan være utsatt for ulike risiko

typer, men det er ikke definert til hvilket risikonivå. Kart

som er aktsomhetsvurdert er egnet til grove utkast for å

vurdere arealplanlegging og risikoanalyser, men ikke til

detaljert utbygging eller flomsikring ifølge NVE.

Havnæringene

Havnæringene utgør den nest største gruppen av

næringer i konsernets bedriftsmarkedsportefølje.

Havnæringene er sentral for landsdelene, både i

sysselsetting, verdiskapning og eksport. Konsernet har

identifisert en rekke fysiske risikoer med ulike konse

kvenser for de ulike delene av verdikjeden. Endrede

værforhold og økosystem, endret fiskehelse som følge

av høyere havtemperaturer, potensiell reduksjon i

arealer for villfangst som følge av nye næringer som

havvind og havbruk til havs vurderes som vesentlige

risikoer. Videre er det identifisert potensial innen

sirkulær økonomi, spesielt for å redusere naturrisikoen i

produksjon av fiskefôr. Havnæringene har store invester

ingsbehov i tiden fremover, og konsernet har identifisert

muligheten til å stille med finansiering og kompetanse

som viktige verktøy for å bidra i omstillingen til mer

klimavennlig drift. Det er svært positivt for både invest

eringsviljen og inntjeningen i næringen at kystnær fiske

etter torsk og hyse igen ble MSC-sertifisert i slutten av

2023. Merket til Marine Stewardship Council (MSC) er et

miljømerke for fisk og sjømatprodukter. Merket garan

terer at produktet kommer fra bærekraftig fiske og vil

kunne gi økt markedsverdi for fiskeriene.

Elektriske personbiler

Norge har som mål, fastsatt i Nasjonal transportplan

(NTP), om at alle nye personbiler skal være nullutslippsk

jøretøy fra 2025. Konsernet har identifisert mulighet til å

bidra til denne utviklingen gennom objektsfinansiering

av personbiler, og har satt mål om at andelen elbiler som

finansieres skal tilsvare norske myndigheters planlagte

utvikling på området som et minimum. I tillegg er dette

forventet å redusere risikoen for havarerte eiendeler

gennom reduksjon i porteføljen i andelen personbiler

som drives på fossilt drivstoff.

Verdipapirfond

SpareBank 1-alliansen tilbyr verdipapirfond til kunder

som forvaltes av Odin Forvaltning AS. Odin Forvaltning

AS er et datterselskap av SpareBank 1 Forvaltning, som

er eid av SpareBank 1-alliansen og LO med forbund.

Rammeverket til Odins fond for bærekraftig investering

består av tre deler:

• Integrasjon: Innebærer at bærekraft er en naturlig

del av analyser, diskusjoner og beslutninger knyttet

til valg av investeringer og forvaltningen av fond-

ene.

• Aktivt eierskap: Innebærer at Odin, gennom dialog

og bruk av stemmerett på generalforsamlinger,

påvirker selskapene til å bli bedre på bærekraft.

• Utelukkelse og observasjon: Innebærer at Odin

velger bort enkelte selskaper på grunn av dets

handlinger og/eller hvilke produkter og tjenester

selskapene tilbyr.

Odin tilstreber å følge opp de forventninger og krav

de ulike SpareBank 1-bankene stiller når det gelder

samfunnsansvar og bærekraft.

Bærekraft og samfunn

Øvrige fond som tilbys på SpareBank 1 Nord-Norge sin

plattform er merket basert på ESG-screening utført av

nøytral tredjepart (Position Green). Se 3.5 Bærekrafts

merkede spareprodukter for nærmere beskrivelse.

Likviditetsportefølje

Konsernets likviditetsforvaltning og eierstyring skjer

i henhold til konsernets retningslinjer for bærekraft i

likviditets- og eierstyring, der det er satt følgende mål:

• Integrere ESG-risiko i investeringsmandater og

likviditetspolicy.

• Bidra til et grønnere verdipapirmarked.

• Integrere klimarisiko i interne stresstester og

økonomiske prognoser.

Konsernet har satt mål for minimum andel kapital som

skal investeres i verdipapirer/selskaper som aktivt

adresseres ESG, herunder; Green Bonds, Sustainability

Bonds, Blue Bonds, Social Bonds mv. Verdipapirer som

kvalifiserer skal være i tråd med retningslinjer publisert

av International Capital Market Association, ICMA (Green

Bond Principles, Social Bond Principles, Sustainability

Bond Guidelines) eller være merket som EU Green Bond

Standard.

Gjennom grønt finansrammeverk (GFF) arbeider kon-

sernet aktivt med kvalifisering og finansiering av

konsernets dokumenterte grønne balanse. Videre

stiller konsernet ESG-krav til selskaper det investeres i,

og manglende oppfyllelse av disse kravene medfører

negativ ekskludering.

Konsernets finansielle eiendeler vurderes å ha lav

klimarisiko, siden det i all hovedsak er investert i obli

gasjoner fra norske OMF-foretak, samt norsk stat og

kommune. På mellomlang og lang sikt forventes det ikke

å oppstå vesentlige endringer i klimarisikoeksponerin

gen i bankens finansielle eiendeler.

Egen drift

SpareBank 1 Nord-Norge er miljøsertifisert. Dette gelder

både for hovedkontoret i Tromsø, samt på alle øvrige

finanssentre i Nord-Norge. Videre har konsernet utarbei

det et utslippsmål om å redusere egne klimagassutslipp

med 5 prosent årlig fra utgangsåret 2016 til 2026. Ved

utgangen av 2023 er konsernets klimagassutslipp økt

med 14 prosent fra 2022. Økningen skyldes økt reiseak

tivitet i 2023. Samlet reduksjon i eget utslipp er imidlertid

på 55 prosent siden målingen startet opp i 2016.

2.1.2.2 Beskrivelse av påvirknin-

gen klimarelatert risiko og

muligheter har på virksom-

hetens drift, strategi og

finansiell planlegging

Konsernets strategi, finansiell planlegging og drift

påvirkes av både eksterne og interne forhold. Klimarisiko

er et sentralt eksternt forhold som tas hensyn til både

i utarbeidelsen av forretningsstrategi, risikostrategi,

øvrige styrende dokumenter, samt for operasjonell

virksomhetsutøvelse.

Konsernets påvirkning på omgivelsene, og omgiv

elsenenes påvirkning på konsernet, har vært

retningsgivende i utarbeidelsen av konsernets

vesentlighetsanalyse og strategiske bærekraftam

bisjoner for kommende år. Operasjonaliseringen av

bærekraftambisjonene, gennom konkrete tiltak, har

videre påvirkning på konsernets finansielle planlegging,

prioriteringer av strategiske og taktiske mål, produkt- og

tjenesteportefølje, medarbeidere, krav og forventninger

til leverandører, operasjonell virksomhetsutøvelse mv.

Videre forventes det høy endringstakt i regulatoriske

rammebetingelser, og økt innsikt og data innen klima- og

naturrisiko i tiden fremover. Konsernets strategier, og

derigennom konsernets drift, vil tilpasses til endringene

i nye krav, forventninger og innsikt.

Utlånsportefølje

Bolig- og næringseiendom

Konsernet har avdekket utfordringer relatert til

manglende energimerking av bolig- og næringseien

dom, og svak etterlevelse av krav til energiattestering

blant utbyggere. Manglende energimerking påvirker

konsernets mulighet til å yte grønn finansiering, klassi

fisere utlån til bolig- og næringseiendom i henhold til

Grønt Finansrammeverk (GFF), klassifisere boliger som er

grønn etter Taksonomiforordningens artikkel 8, estimere

korrekt risiko i sikkerhetsporteføljen, samt påvirke

låntakere og eiendomseiere til å velge grønne løsninger.

Konsernet har derfor etablert mål om å øke andelen

energimerkede bolig- og næringseiendom i løpet av

2023 og kommende år. Konsernet har også operasjon

alisert disse målene gennom endrede retningslinjer og

krav i styrende dokumenter på kredittinnvilgelse. I tillegg

har banken tatt en aktiv posisjon inn mot næringen,

herunder både utbyggere og takstmenn mv., i relasjon til

at manglende energimerking er noe som ikke kan løses

uten av nevnte bransjer bidrar til å løse dette.

Bærekraft og samfunn

Konsernet har identifisert mulighet til å bidra til den

grønne omstillingen, og samtidig redusere klimarisikoen

i egen boliglånsportefølje, gennom å tilby «grønne

produkter» til personmarkedskundene. Produktene

«grønt boliglån» (boliger med energiklasse A og B) samt

«Miljølån» er viktige verktøy for å redusere klimarisikoen

i boliglånsporteføljen, samt gennom bedre prising gi

kundene incentiv til å velge miljøvennlige løsninger.

Videre finansierer konsernet som hovedregel ikke

boligeiendom med manglende energiattest, og konser

net er varsom med finansiering av boligeiendom med

svak energikarakter. Banken er varsom med å finansiere

boliger som er utsatt for fysisk klimarisiko, og banken

skal avstå fra å finansiere objekter utsatt for høy klimaris

iko der forsikringsdekning ikke er mulig.

Innen næringseiendom har konsernet etablert «Grønt

bedriftslån» som innebærer bedre prising for næring

seiendomsfinansiering som oppfyller bestemte kriterier

til energikarakter, miljøsertifisering og byggeår. Bedrift

slånet «Renovering av bygg» kom inn som et nytt grønt

produkt i 2023 og er tilpasset kravene i EU taksonomien.

Bygget må migrere minst to energiklasser opp etter

renoveringen, eller kunne vise til 30 prosent forbedret

energieffektivitet for å kvalifisere. Videre er konsernet

varsom med finansiering av næringseiendom med

manglende eller svak energikarakter.

Havnæringene

Havnæringene er svært sentrale for Nord-Norge, og

dermed også for SpareBank 1 Nord-Norge. Næringen

står overfor både overgangsrisiko og fysisk risiko,

og som landsdelens finanskonsern må produkt- og

tjenesteportefølje tilpasses for å imøtekomme beho

vene i disse næringene. Dette innebærer også å øke

kompetansen blant rådgiverne på risikoer og muligheter

i havnæringene. Kompetanseheving på området inngår,

som tidligere nevnt, som et konkret initiativ fra Portefølj

estyre for innovasjon i 2023.

Verdipapirfond

Stadig større fokus fra både myndigheter og kunder

har medført en klar dreining mot produkter som er en

mindre trussel for miljø og samfunn. I 2023 ble kravene

i MiFID II oppdatert og Lov om bærekraftsinformasjon

i finanssektoren trådte i kraft. Tiltak er iverksatt for å

imøtekomme kravene og orientere kundene om hensyn

knyttet til bærekraftrisikoer før de gør sine investerings

valg.

Likviditetsportefølje

Grønne rammeverk oppdateres jevnlig i henhold til

endringer i markedsstandarder, taksonomi og «best

practice». Det forventes på mellomlang sikt betydelige

endringer i krav til taksonomi og rapportering av

bankens grønne balanse.

2.1.2.3 Ulike scenariers potensielle

påvirkning på virksomhetens

drift, strategi og finansiell

planlegging, inkludert et 2

°C-scenario

Gjennom den årlige samlede vurderingen av konsernets

risikoeksponering og kapitalbehov (Internal Capital

Adequacy Assessment Process, ICAAP) foretas det en

vurdering av konsernets samlede risikoeksponering og

kapitalbehov, inkludert klimarisiko. I 2023 er det foretatt

overordnede vurderinger av klimarisikoen i konsernets

utlånsportefølje, både for enkeltnæringer, sikkerhetsob

jekter og i relasjon til ulike scenarioframskrivninger på

havnivåstigning, stormflo og skred. Som nevnt ovenfor

viser analysene at risikoen er relativt lav på kort sikt, men

noe økt risiko på mellomlang og lang tidshorisont.

Stresstesting av ESG-risiko

SpareBank 1-alliansen har sammen med KFK arbeidet

med å implementere stresstesting av ESG-risiko i

eksisterende rammeverk for IFRS9-modellen for utlån

stap. Formålet med stresstesting av ESG er å identifisere

kunder og bransjer som under ulike ESG-scenario vil

kunne få en økning i forventede utlånstap, og dermed

hvilke kunder og bransjer som banken burde har et økt

ESG-fokus på i tiden fremover. Dette skal være med å

styrke bankenes objektive vurderinger av virkningen

av klimarisiko på tapsavsetningene i IFRS 9-modellen.

Metodiske tilnærminger og anvendte scenarioer er

fremdeles i en testfase og vil videreutvikles de neste

årene. Modellen vil tas i bruk ved utarbeidelsen av

kommende ICAAP i 2024.

Modellen er bygget opp med utgangspunkt i NGFS

(Network of Central Banks and Supervisors for Greening

the Financial System), klimaforskning og scenarioer.

NGFS er et nettverk av sentralbanker og tilsynsmyn

digheter som arbeider for et grønnere finanssystem.

Scenarioene som er utviklet av NGFS skal gi et felles

utgangspunkt for beregning av klimarisiko i det finan

sielle systemet. Scenarioene som er valgt på nasjonalt

nivå fra NGFS er følgende:

Base case: Scenarioet «Dagens politiske retningslinjer»

antar at geldende politikk blir opprettholdt, noe som

fører til høy fysisk risiko siden det ikke innføres mer

ambisiøse tiltak. Det innebærer kun at geldende

politiske tiltak blir iverksatt, og det kan føre til ut-

fordringer knyttet til klimaendringer og påfølgende

påvirkning på miljø og samfunn. Det forventes videre et

fall i eiendomsprisene i scenarioet. I scenarioet er det

viktig å vurdere de langsiktige konsekvenser og iverk

sette nødvendige tiltak for å redusere risikoen. Under

dette scenarioet forventes det er en temperaturøkning

på 2,9 °C.

Bærekraft og samfunn

Best case: Scenarioet «Beste utfall» er tilsvarende base

case, ref. ovenfor, men har ingen fall i boligpriser og

andre sikkerhetsverdier. Under dette scenarioet forven

ter man er en temperaturøkning på 2,9 °C, i tråd med

base case.

Fragmentert verden: Senarioet antar at det vil være en

divergerende og forsinket klimapolitikk. Land med netto

null-mål oppnår dem bare delvis (80 prosent av målet),

mens de andre landene følger geldende politikk. Under

dette scenarioet forventer man en temperaturøkning på

2,3 °C.

Det er forventet at det må foretas ytterligere tilpas

ninger i løpet av 2024 for å kalibrere NGFS scenarioene

til norske makro, samt som følge av eventuelle føringer

fra Finanstilsynet og EBA. Modellen for stresstestingen

av ESG-risiko vil i tillegg berikes med iboende bransjer

isiko og kundescore fra ESG-modellen. Kundescoren vil

påvirke risikoparameterne på kunde og porteføljenivå.

Konsernet kan bruke resultatene fra stresstesting til

styring og kontroll på ESG-risiko, ref. omtale vedrørende

ESG-modulen ovenfor.

2.1.3 RISIKOSTYRING

2.1.3.1 Virksomhetens prosesser

for å identifisere, vurdere og

håndtere klimarelatert risiko,

og hvordan disse prosessene

er integrert i virksomhetens

overordnede risikostyring

Klimarisiko skal, som øvrige risikoer konsernet er

eksponert for, være en integrert del av konsernets over

ordnede prosesser for risikostyring og internkontroll.

Dette innebærer at klimarisiko skal være en integrert del

av alle elementer ved konsernets virksomhet, herunder

sentrale styrende dokumenter, prosesser og systemer.

Klimarisiko identifiseres, vurderes, håndteres, overvåkes

og rapporteres i henhold til konsernets interne retning

slinjer for risikostyring og internkontroll.

Forretningsstrategien og risikostrategien utgør de

overordnede retningsgivende styrende dokumentene i

konsernets styringssett. Konsernets forretningsstrategi

fastsetter konsernets forretningsstrategiske mål, og

konsernets risikostrategi fastsetter risikoen konsernet

er villig til å akseptere («risikovilje») for å oppnå de

forretningsstrategiske målene. Konsernet har fastsatt

følgende mål og risikoappetitt i relasjon til klimarisiko:

Forretningsstrategi:

• «Bærekraftig» er et av de fire strategiske prinsip-

pene i konsernets forretningsstrategi.

• «Bærekraftig forretning» var et av de tre strategiske

initiativene for 2022–2023.

• «Vi skal gennomføre grønn omstilling i praksis» og

«Vi skal styrke vår posisjon innen havnæringer» var

to av de fire taktiske målene for 2023.

Nye taktiske mål 2024 er beskrevet i 1.3 Mål for arbei-

det med bærekraft for 2024.

Risikostrategi: Styret har vedtatt at konsernets risik

ovilje på ESG-området er lavt til moderat. Risikoviljen

er videre operasjonalisert gennom flere kvantitative

måltall relatert til klimarisiko, selskapsstyringsrisiko

og samfunnsansvarsrisiko. I risikostrategi 2024 er

ESG-området videreutviklet med særlig økt fokus og

ambisjonsnivå på eiendoms-, havbruk- og fiskeri-porte

føljen. Definert risikovilje for konsentrasjonsrisiko innen

disse enkeltbransjene er rammet inn gennom krav til

ESG-scoring mv. Se 2.1.4 Mål for nærmere beskrivelse.

De forretningsstrategiske målene og risikoviljen innen

klimarisiko er operasjonalisert i følgende styrende

dokumenter:

• Bærekraftsambisjonene: Se beskrivelse i 1.1 Strategi

og 1.3 Mål for arbeidet med bærekraft for 2024.

• Policy for bærekraft: Se beskrivelse i 1.2 Slik styres

arbeidet med ESG og 1.3 Mål for arbeidet med

bærekraft for 2024.

• Etiske retningslinjer: Se SNN-koden

• Kredittinnvilgelse og porteføljestyring: Utlån

utgør konsernets kjernevirksomhet, og retnings-

linjene for kredittinnvilgelse og porteføljestyring er

fastsatt i de styrende dokumentene for person-

markedet og for bedriftsmarkedet. Konsernet

finansierer ikke formål eller prosjekter som har høy

risiko for miljøskade, herunder produksjon av fossil

energi, og skal være varsom i finansieringen av

boliger med manglende eller svak energikarakter

(se nærmere detaljer ovenfor). Videre er det

bransjerelaterte krav til klimarisikovurderinger.

• Likviditetsstyring: ESG-hensyn i finansiering er

fastsatt i policy for likviditetsrisiko, med mål om

at andelen grønn finansiering bør økes. Videre er

ytterligere mål og krav til området operasjonalisert

gennom [retningslinjer for samfunnsansvar og

bærekraft i likviditetsstyring].

Bærekraft og samfunn

Klimarisiko identifiseres og vurderes på ulike nivåer,

og i forbindelse med ulike prosesser for risikostyr

ing og internkontroll:

• Dobbel vesentlighetsanalyse: Se beskrivelse

om vesentlighetsanalyse i 1.4 Vesentlighetsana-

lyse - revidert i 2023.

• EUs taksonomi: Se 3.4 EUs taksonomi.

• Grønt produktrammeverk (GPF): Grønt

produktrammeverk muliggør identifiseringen

av de grønne engasjementene som allerede

er på konsernets balanse, samt synliggøre nye

engasjement som kan oppfylle kravene. Det er

etablert standardiserte produkter som oppfyl-

ler kravene i rammeverket for utlån.

• Grønt finansrammeverk (GFF): Rammeverket

for grønn finansiering setter konsernet i stand

til å nyttiggøre seg av grønne eiendeler.

• ICAAP: Gjennom den årlige samlede

vurderingen av konsernets risikoeksponering

og kapitalbehov (Internal Capital Adequacy

Assessment Process, ICAAP) foretas det en

vurdering av konsernets samlede risikoek-

sponering og kapitalbehov. Dette inkluderer

fremtidig kapitalbehov relatert til klimarisiko.

Konsernets klimarisikoeksponering er vurdert

gennom klimascenarioer for ulike næringer og

lokasjoner, klimarisiko i vesentlige næringer i

utlånsporteføljen, samt i konsernets sikkerhet-

sportefølje.

• Risikostrategi: I forbindelse med fastsettelse

av konsernets risikovilje foretas det analyser og

vurderinger av alle vesentlige risikoer, herunder

klimarisiko. Analysene foretas hovedsakelig

med kort, mellomlang og lang tidshorisont.

• Risikovurderinger: I henhold til konsernets

rammeverk for risikovurdering skal alle

vesentlige beslutninger, herunder strategiske

beslutninger, investeringsbeslutninger,

produktutvikling mv., risikovurderes slik at alle

relevante risikoer identifiseres, vurderes og

håndteres. Risikoområder som skal vurderes

inkluderer både initiativuavhengige og -avhen-

gige områder. ESG-risiko, inkludert eksplisitt

vurdering av klimarisiko, inngår i den obligator-

iske initiativuavhengige vurderingen.

• Løpende overvåking og rapportering: Det

foretas løpende rapportering til styret og

ledelsen der konsernets risikoeksponering og

-håndtering av klimarisiko vurderes eksplisitt.

Se 2.1.1 Styring ovenfor for nærmere beskrivelse

av innholdet i de ulike rapporteringene.

2.1.4 MÅL

2.1.4.1 Beskriv metodene virksomheten

bruker for å vurdere klimarelat-

erte trusler og muligheter i lys

av dens strategi og prosesser for

risikostyring

Klimarelaterte trusler og muligheter vurderes på ulike nivåer,

og gennom ulike prosesser i konsernet, se 2.1.3 Risikostyring.

2.1.4.2 Virksomheter bør rapportere

på Scope 1, Scope 2, og hvis

hensiktsmessig, Scope 3-klim-

agassutslipp, og de relaterte

risikofaktorene

I klimaregnskapet rapporter konsernet på klimagassutslipp

etter scope 1, scope 2 og scope 3 for egen virksomhet.

Konsernet rapporterer på utslipp etter GHG-protokollen. Se

2.2 Karbonutslipp i drift og finansiering.

2.1.4.3 Beskriv målene virksomheten

bruker for å håndtere klimare-

laterte trusler og muligheter og

resultater i forhold til målene

Som nevnt i ovennevnte punkter har konsernet identifisert

en rekke klimarelaterte risikoer og muligheter, og tilpasset

forretningsstrategien, risikostrategien og øvrige relevante

styrende dokumenter, til å imøtekomme disse forholdene.

Videre er dette operasjonalisert gennom bærekraftsam

bisjonene, og konkrete måltall relatert til de vesentligste

områdene.

I risikostrategi 2023 og policy for likviditetsrisiko 2023 er

det etablert følgende måltall relatert til klimarisiko:

• Andel energimerket boligeiendom

• Andel energimerket næringseiendom

• Andel kvalifiserte lån til grønt finansrammeverk (GFF)

• Andel finansierte førstegangsregistrerte elektriske

personbiler

• Andel av BM-porteføljen som har blitt scoret i

ESG--modulen

• Andel av likviditetsporteføljen som skal allokeres til

verdipapirer som aktivt adresserer ESG

I risikostrategi 2024 er det utvidet med ytterligere måltall

innen klimarisiko, relatert til:

• Andel positiv migrasjon innenfor de beste energimerkene

• ESG-krav for deler av konsentrasjonsrisikorammer for

enkeltbransjer

Bærekraft og samfunn

2.2 Karbonutslipp i egen drift og i finansiering

SpareBank 1 Nord-Norges ambisjoner når det gelder

bærekraft fordrer at konsernet har god oversikt over

hvilke utslipp virksomheten står for i egen drift, og

gennom finansiering. Høye utslipp er forbundet med

negativ påvirkning på klimaet, og er i tillegg noe som

vil føre til økt overgangsrisiko for både bank og kunde

i det grønne skiftet. I år rapporterer konsernet i hen-

hold til GHG-protokollen på scope 1, scope 2 og scope

3 – inkludert finansierte utslipp for utlånsporteføljen.

Hva er oppnådd i 2023?

Sparebank 1 Nord-Norge rapporterte for første gang

på et estimat over utslipp i utlånsporteføljen i 2021.

Konsernet har det siste året hatt et fokus på å øke

kvaliteten på denne rapporteringen og inkludere en

større andel av låneporteføljen. Finansierte utslipp står

for over 99 prosent av konsernets totale utslipp og er

derfor vesentlig for konsernets ambisjon om netto-null

i 2040. Konsernet har også vedtatt sin første omstill-

ingsplan mot netto-null med milepæler frem mot 2030

og 2040. Planen er basert på Science Based Targets

initiative (SBTi) sine metoder. Dette for at omstillingspla-

nen skal være i tråd med ambisjonene i Parisavtalen.

Overgangsplanene er ikke evaluert av SBTi, dette vil

vurderes gort i 2024.

2.2.1 FINANSIERTE UTSLIPP

I analysen over finansierte utslipp i 2023 er utslipps-

beregninger for privatmarked bolig inkludert, samt at

fokuset har vært på å øke kvaliteten på rapportering

over finansierte utslipp i næringseiendom, jordbruk og

akvakultur. Analysen gennomføres med utgangspunkt

i metodikken til «Partnership for Carbon Accounting

Financials» (PCAF) samt Finans Norges veileder for

beregning av finansierte utslipp. Den nye veilederen

fra Finans Norge leverer supplerende metoder til

PCAF-standarden mer spesifikt til norske aktører.

EVIC: selskapsverdi inkludert kontanter

2.2.1.1 Metodebeskrivelse for

beregning av utslipp

Utslippene beregnes basert på tilgengelig data og

tilsvarende metoder i PCAFs standard for beregning

av finansierte utslipp. I analysen benyttes utslippsdata

kombinert med lånesaldo, offentlig regnskapstall og

EVIC

for å estimere det finansierte karbonutslippet

per bransje. Der det eksisterer egenrapporterte

utslipp fra kunder er dette også inkludert i analysen.

PCAFs metodesett er basert på kvaliteten på

tilgengelig data. Datakvaliteten spenner fra 1 til 5

hvor 1 er høyest datakvalitet og 5 er lavest:

• Datakvalitet 1 tilsvarer en bedrifts faktiske,

attesterte klimaregnskap.

• Datakvalitet 2 tilsvarer et ikke-attestert

klimaregnskap.

• Datakvalitet 3 er beregninger basert på aktivitets-

faktorer som for eksempel antall dyr på en gård.

• Datakvalitet 4 og 5 er basert på bransje-

gennomsnitt for utslipp, altså en sjablongmessig

tilnærming. Tabellen under viser hvilken data-

kvalitet de ulike bransjene er beregnet ut i fra.

PCAFs metode baserer seg på at et selskap kan

finansieres enten ved bruk av egenkapital eller

fremmedkapital. Graden av utslipp som tilfaller hver

enkelt aktør er dens del av selskapets totale finansier-

ing. En rekke datakilder og metoder er spesifisert i

PCAFs standard for beregning av finansierte utslipp.

Å styrke analysen med bedre data og metoder er

sentralt for å forstå påvirkningen og risikoen forbundet

med konsernets utlånsaktivitet. En robust utslippsan-

alyse er viktig verktøy for rapportering, beregning av

risiko, riktig prising og styring mot konsernets ambisjon

om netto-null i utlånsporteføljen 2040.

Bærekraft og samfunn

Forbehold i denne analysen:

• Kvaliteten på beregning av finansierte utslipp

varierer i stor grad med metode og tilgengelig

data.

• Næringskoden til et selskap vil ikke alltid beskrive

den faktiske aktiviteten selskapet bedriver.

• Det er ikke alle selskaper/bransjer som har tilstrek-

kelig gode offentlige regnskapstall.

• Analysen på nåværende tidspunkt kan ikke sammen-

lignes med tidligere analyser på finansierte utslipp

da metoden er endret.

• Regnskapsdata benyttet er selskapsregnskap fra

brønnøysundregisteret.

• Der det har vært mulig å skille mellom markedsba-

sert- og lokasjonsbasert strømmiks, er det benyttet

lokasjonsbasert faktor for CO2e/kWh.

SpareBank 1 Nord-Norges omstillingsplan er satt

med utgangspunkt i Science Based Targets Initiatives

metode og anbefalinger for å sette utslippsbaner mot

nullutslipp. Dette er for å sikre at reduksjonsmålene

for netto null er i tråd med Parisavtalen. Metodikken

baserer seg på hvordan utslippskutt må foregå

allerede frem mot 2030. En mer detaljert beskrivelse

av konsernets overgangsplaner finnes i SpareBank

1 Nord-Norges plan for netto-null utslipp 2040 i

bærekraftsbiblioteket på snn.no.

2.2.1.2 Bransjeutslipp

Privatmarkedsporteføljen – Bolig

2023 er første året konsernet har beregnet utslipp for

boligporteføljen. Det har gitt et stort løft i beregning

av finansierte utslipp siden store deler av SpareBank

1 Nord-Norges portefølje består av boliglån til privat-

markedet, og det utgør den største aktivaklassen i

porteføljen. Utslippet er estimert til 7258 tCO2 ekviva-

lenter med en intensitet på 3,77 kgCO2e/m2. Konsernet

vil jobbe for at utslippet utvikler seg i tråd med planen

om nullutslipp.

Finansierte utslipp, markedsbasert [tCO2e] 191.774

Finansierte utslipp, lokasjonsbasert [tCO2e] 7.258

Karbonintensitet [tCO2e/MNOK] 0,16

Karbonintensitet [kgCO2e/M2] 3,77

FINANSIERTE UTSLIPP, UTLÅN OG UTSLIPPSINTENSITET FORDELT PÅ BRANSJER

NÆRINGSNAVN SNN DATAKVALITET UTLÅN SCOPE 1 SCOPE 2 SCOPE 3 TOTALT

INTENSITET

(SCOPE 1 +2)

Eiendom 4,22 16.784.304.321 3.364 3.845 24.106 31.315 0,43

Finansielle foretak,

forsikring og verdi-

papirforetak

4,08 10.419.661.022 866 514 4.546 5.926 0,13

Fiske og havbruk 4,14 9.901.514.567 221.678 47.134 172.476 441.289 27,15

Industri 4,03 1.649.515.236 33.772 8.734 67.359 109.866 25,77

Jordbruk og skogbruk 4,88 105.512.160 21.527 938 5.443 27.908 212,91

Jordbruk 3,00 1.258.830.057 - - - 64.949 51,59

Kraft og vannforsyn-

ing, bygg og anlegg

4,07 3.074.591.870 14.210 1.427 44.962 60.599 5,09

Offentlig forvaltning 5,00 379.554.709 230 71 1.735 2.036 0,79

Tjenesteytende

virksomhet

4,53 3.029.029.153 5.696 2.453 29.604 37.752 2,69

Transport 4,23 2.415.531.608 58.343 1.246 75.173 134.762 24,67

Varehandel, hotell og

restaurantvirksomhet

4,29 1.998.285.932 10.895 5.185 45.313 61.393 8,05

Bolig (personmarked) 3,10 45.007.055.317

7.258

7.258 0,16

Sum 3,66 96.023.385.953 370.580 78.804 470.719 985.053 4,68

Bærekraft og samfunn

FINANSIERTE UTSLIPP, UTLÅN OG UTSLIPPSINTENSITET FORDELT PÅ BRANSJER

NÆRINGSNAVN SNN DATAKVALITET UTLÅN SCOPE 1 SCOPE 2 SCOPE 3 TOTALT

INTENSITET

(SCOPE 1 +2)

Eiendom 4,22 16.784.304.321 3.364 3.845 24.106 31.315 0,43

Finansielle foretak,

forsikring og verdi-

papirforetak

4,08 10.419.661.022 866 514 4.546 5.926 0,13

Fiske og havbruk 4,14 9.901.514.567 221.678 47.134 172.476 441.289 27,15

Industri 4,03 1.649.515.236 33.772 8.734 67.359 109.866 25,77

Jordbruk og skogbruk 4,88 105.512.160 21.527 938 5.443 27.908 212,91

Jordbruk 3,00 1.258.830.057 - - - 64.949 51,59

Kraft og vannforsyn-

ing, bygg og anlegg

4,07 3.074.591.870 14.210 1.427 44.962 60.599 5,09

Offentlig forvaltning 5,00 379.554.709 230 71 1.735 2.036 0,79

Tjenesteytende

virksomhet

4,53 3.029.029.153 5.696 2.453 29.604 37.752 2,69

Transport 4,23 2.415.531.608 58.343 1.246 75.173 134.762 24,67

Varehandel, hotell og

restaurantvirksomhet

4,29 1.998.285.932 10.895 5.185 45.313 61.393 8,05

Bolig (personmarked) 3,10 45.007.055.317

7.258

7.258 0,16

Sum 3,66 96.023.385.953 370.580 78.804 470.719 985.053 4,68

Tabellen viser finansierte utslipp basert på både

markeds- og lokasjonsbasert strømmiks. Det er stand-

ard å rapportere med lokasjonsbasert miks. Det er

også grunnlaget for utslippsintensitetene.

Bedriftsmarked

PCAFs database ble oppdatert med nye utslippsfak-

torer i 2023. Dette har ført til vesentlige endringer i

konsernets finansierte utslipp. Det er viktig å bemerke

at denne forskjellen i utslipp er drevet av endringer i

databasen og ikke av porteføljesammensetningen.

Jordbruk og skogbruk, inkludert kolonnen for jord-

bruk, er blant de mest karbonintensive bransjene i

porteføljen med et samlet utslipp i scope 1 og scope

2 på 87.413 tCO2e. Tabellen skiller mellom «Jordbruk»

og «Jordbruk og skogbruk». «Jordbruk»-raden viser

finansierte utslipp fra aktive landbrukskunder, beregnet

med innsatsfaktorer av PCAF datakvalitet 3. Kundene

i kategorien «Jordbruk og skogbruk» er beregnet

med datakvalitet 4 eller 5. Dette er beskrevet i detalj i

SpareBank 1 Nord-Norges overgangplan.

«Fiske og havbruk» er den kategorien med høyest

utslipp i årets analyse med et utslipp på 268.812 tCO2e

i scope 1 og scope 2. Dette er en markant økning

sammenlignet med 52.139 tCO2e i 2022. Selv om

konsernet har økt utlånsvolum til «Fiske og havbruk» er

denne endringen i utslipp drevet av oppdateringen av

PCAFs database for utslippsfaktorer i 2023.

2.2.2 UTSLIPP EGEN DRIFT

SpareBank 1 Nord-Norge har siden 2016 rapportert på

utslipp knyttet til egen drift. Rapporteringen baserer

seg på utslipp i tre scope:

• Scope 1: Transport i form av tre firmabiler

fordelt på Bodø og Tromsø

• Scope 2: Elektrisitet og bruk av fjernvarme i

bygg vi eier og leier

• Scope 3: Flyreiser, kilometergodtgøring og

avfall

SpareBank 1 Nord-Norge hadde i 2023 et totalt klima-

gassutslipp på 484,8 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e).

Dette er en økning på 59.4 tCO2e, tilsvarende 14

prosent, sammenlignet med 2022. En viktig grunn til

økningen i utslipp var en økning i kategorien forret-

ningsreiser, som har økt med 15,2 prosent fra fjoråret.

For nærmere informasjon, se tabell under og fulls-

tendig klimaregnskap i vedlegg 3. I arbeidet med

overgangsplanen mot netto-null er det satt et nytt

mål om utslippskutt basert på metodikken fra Science

based targets. Rapportering og oppfølging av

utslippskutt for egen drift vil utvikles i 2024.

I klimaregnskap for 2022 ble det rapportert feil sum i utslipp scope 3. Det rapporterte tallet var: 289.700. Feilen

skyldtes en manuell skrivefeil. Det korrekte forbruket var 2.979.693. Dette er rettet opp i nytt klimaregnskap som er

publisert i bærekraftsbiblioteket på snn.no.

KATEGORI ENHET 2023

Scope 1 total tCO2e 4.6

Scope 2 total med lokasjonsbasert strømberegninger tCO2e 92.8

Scope 2 total med markedsbaserte strømberegninger tCO2e 11.4

Scope 1+2+3 totalt med lokasjonsbasert strømberegninger tCO2e 484.8

Scope 1+2+3 totalt med markedsbaserte strømberegninger tCO2e 403.3

Bærekraft og samfunn

Tjenestereiser 76 %

Elektrisitet 17 %

Fjernvarmested 2 %

Transport 1 %

Avfall 4 %

Total

tonn CO

485

Bærekraft og samfunn

Hvorfor er dette vesentlig for SNN?

SpareBank 1 Nord-Norge har en betydelig rolle i det

grønne skifte. Finansbransjen er pekt på som en sentral

del av EUs politikk for å lykkes med å bli et klimanøytralt

kontinent i 2050, og en rekke virkemidler er vedtatt for

å styre finansmarkedet og kapital i en grønnere retning,

og samtidig bidra til en rettferdig omstilling. Herunder

spesielt EUs taksonomi og det nye rapporteringsdirek

tivet på bærekraft, CSRD. SpareBank 1 Nord-Norge er

en sparebank som har eksistert i landsdelen i 187 år, og

har dermed også et betydelig ansvar for å bidra til at

landsdelen forstår endringen som kommer, og omstiller

sine aktiviteter i tide. Dette både for å bremse klimae

ndringene som verden står overfor, men også bidra

til fortsatt konkurransekraft i landsdelen. Konsernets

påvirkningskraft er herunder betydelig, og krav som

stilles i forbindelse med utlån kan være med på å bidra

til en raskere grønn omstilling. Samtidig kan for tøffe

krav føre til at enkelte deler av landsdelen ikke klarer

å henge med i omstillingen. Kunnskapsbanken belyste

dette i 2022 gennom artikkelen Det grønne skiftet – kun

for de rike? Stilles det for tøffe krav til omstilling kan

det bli utfordrende for kunder som sitter med en eldre

boligmasse i distriktet, og utfordre både privat- og

bedriftsøkonomien i det som er en dyr tid for mange.

Risikoer og muligheter

Undersøkelser som er gort, blant annet gennom

Forventingsbarometeret for SpareBank 1 Nord-Norge,

viser at det haster for næringslivet i Nord-Norge å få

fart på omstillingen. Næringslivet har i for liten grad tatt

innover seg hvordan klimarisiko vil påvirke dem, og dette

utgør en risiko for både for næringslivet og for Spare

Bank 1 Nord-Norge. I ytterste konsekvens kan det føre til

at konsernet ender opp med eiendeler i porteføljen som

ikke lar seg omsette i fremtiden, eller som taper verdi på

grunn av for eksempel endrede markedspreferanser og

nye klimareguleringer som fører meg seg nye invest

eringsbehov. På sikt kan det svekke den økonomiske

utviklingen i landsdelen og dermed også konsernets

drift om ikke tiltak iverksettes. Nye krav knyttet til

rapportering og EUs taksonomi er også en risiko for

SpareBank 1 Nord-Norge, da kravene er omfattende

og krevende også for en bank å implementere. Riktig

rapportering på taksonomi og troverdige omstillingspla

nerer viktig for at konsernet fortsatt skal kunne tiltrekke

seg konkurransedyktig kapital.

Denne risikoen utgør også en mulighet for konsernet

gennom å bidra til grønn omstilling ved å stille krav til

kundene, ved å tilby konkurransedyktig kapital, og bruke

konsernets samfunnsrolle til positiv påvirkning. Dette har

vært bakgrunnen for konsernets ambisjoner på området.

Tiltak

Konsernet har iverksatt en rekke tiltak for å håndtere

både positiv og negativ påvirkning med utgangpunkt

i grønn omstilling. Se også 2.1 Klimarisiko og naturrisiko

(TCFD) som beskriver tiltak og måloppnåelse mer

konkret.

Interessenthåndtering

I finansieringsprosessen vil alle kunder > 5 millioner

kroner måtte oppgi detaljert informasjon om egne

omstillingsplaner. Temaet er også en del av dialog med

investorer og kapitalmarkedet. Videre er grønn omstill-

ing et utstrakt tema for samfunnsdialogen SpareBank

1 Nord-Norge har gennom blant annet Kunnskaps-

banken, Agenda Nord-Norge og andre konferanser

der SpareBank 1 Nord-Norge er involvert. Temaet er

VESENTLIG TEMA

3. Grønn omstilling

MÅL: NETTO-NULL I UTLÅNSPORTEFØLJEN 2040

Bærekraft og samfunn

også viktig internt hos konsernets ansatte, styre og

representantskap.

Evaluering

Konsernets strategi vil tilpasses til endringene i

nye krav, forventninger og innsikt relatert til grønn

omstilling i årene som kommer. Det viktigste verk-

tøyet for evaluering er knyttet til ESG-modulen hvor

bedriftsmarkedskundene screenes på omstillingsplaner.

Policydokumenter på området revideres årlig og vil ta

inn nye ESG-krav. Videre er analysen over finansierte

utslipp og konsernets netto-null plan et sentralt verktøy

for å evaluere egen påvirkning for vesentlighetene

Grønn omstilling og Klimaendringer.

Flere fagenheter i konsernet er ansvarlig for vesen-

tligheten «Grønn omstilling». Det skjer rapportering

til konsernledelsen gennom flere ulike prosesser fra

blant annet Bedriftsmarked, Privatmarked, Treasury,

Samfunnsløftet, samt Kreditt og risikostyring.

Ansvarlig finansiering og gennomgående ESG-

vurderinger i finansieringsprosessen er det viktigste

virkemidlet konsernet har for å påvirke næringslivet til

grønn omstilling. Dette omfatter områder hvor konser-

net eksponeres for klimarisiko samt andre ESG-risikoer,

som for eksempel brudd på arbeidstaker- og menne-

skerettighetsbrudd og etterlevelse av åpenhetsloven,

samt økonomisk kriminalitet og svak virksomhetsstyring.

Spørsmålene som stilles i ESG-vurderingene påvirker

kundens risikoprofil og er en integrert del av kundedia-

logen og finansieringsprosessen.

Hva er oppnådd i 2023?

SpareBank1 Nord-Norge har hatt en solid vekst i

bedriftsmarkedet i 2023 med en utlånsvekst på 15,5

prosent. Konsernet har hatt et spesielt fokus på å

styrke posisjon i havnæringer. På bedriftsmarked

utgør nå havnæringer 35,3 prosent mot 32,9 prosent

i 2022. 42 prosent av nyetablerte aksjeselskap (AS) i

landsdelen i 2023 valgte SpareBank 1 Nord-Norge som

bankforbindelse.

En viktig prioritet i 2023 har vært å videreutvikle

ESG-modulen og prosedyren for bruken av denne

i kundedialogen med bedriftsmarkedet. Dette skal

støtte rådgiverne i dialog med kunden, og samle

nødvendig data til bruk for vurdering av risiko og

for rapportering på området. I 2023 er 375 kunder

med et samlet volum på 18,6 MRD NOK screenet i

ESG-modulen. Det utgør 34 prosent av den relevante

BM-porteføljen med utlånseksponering over 5 MNOK.

3.1 Grønn omstilling BM – bedriftsmarked

Slik styres vesentligheten:

Styrende dokumenter:

• Risikostrategien (måltall for ESG) og

forretningsstrategien (overordnede

ambisjonsnivået for ESG)

• Policy for Markedsrisiko

• Policy for Likviditetsrisiko

• Policy for Eierrisiko

• Kapitalpolicy

• Kredittpolicy

• Standard for bærekraftig finansiering

• Policy for bærekraft

Indikatorer:

GRI 2-12, 2-14, 3-3, 404-2

SNN 2, SNN 3, SNN 4

ESRS 2 SBM-3

ESRS E1-2, E1-3, E1-4

Kobling FNs bærekraftsmål: 13, 14

Bærekraft og samfunn

En viktig prioritet i 2023 har vært å jobbe med å øke

datakvalitet innenfor ESG når det gelder bolig- og

eiendomsmassen. Norges Bank viser i sin rapport om

finansiell stabilitet 2022 at kun 22 prosent av norske

næringseiendommer har registrerte energiattest.

Analyser SpareBank 1 Nord-Norge har gort av

egen portefølje viser at det står like dårlig til med

energimerking av privatboliger. Dette på tross av at

Energimerkeforskriften av 2010 angir en plikt til å ha

Energiattest både ved ferdigstillelse av nye boliger og

ved omsetning av boliger.

Manglende energimerker på norske bygg er en

utfordring som bremser den grønne omstillingen av

eiendomsmassen fordi energiforbedring av bygg

må kunne dokumenteres korrekt. Det utgør også

en direkte risiko for kunden som sitter med feil

energimerke, eller manglende opplysninger om sin

eiendom, som igen kan har betydning for utleie og

omsetning. For konsernet utgør det også en risiko ved

at det mangler

korrekt oversikt over energimerkingen i egne porteføl-

jer. Dokumenterte energiattester er også nødvendig

i bankers tilrettelegging for grønne produkter, og for

rapportering på EUs taksonomi. SpareBank 1 Nord-

Norge har i 2023 prioritert å løfte denne saken i dialog

med kunder og andre interessenter som Finans Norge,

Husbanken, NVE, ENOVA, Huseierne, NEAK og Norsk

Takst. Dette med mål om at Energimerkeforskriften skal

overholdes i hele bransjen. SpareBank 1 Nord-Norge har

eget måltall i risikostrategien som går på å heve antall

bygg med godkjent Energiattest i SpareBank 1 Nord-

Norges porteføljer.

Hva er oppnådd i 2023?

Gjennom 2023 har personmarkedsdivisjonen hatt

en utlånslånsvekst på 3,8 prosent. Markedsandelen i

markedsområdet er på 37,9 prosent ved utgangen av

desember.

3.2 Grønn omstilling PM – privatmarkedet

Annet

Husbanken

Handelsbanken

Danske Bank

Statens Pensjonskasse

Sparebanken Narvik

Sparebank 68 Grader Nord

Nordea

DNB

SpareBank 1 Nord-Norge

8,6 %

1,3 %

1,7 %

3,1 %

3,5 %

3,8 %

8,5 %

28,6 %

37,9 %

Markedsandeler på boliglån i Nord-Norge ekskl. Helgeland ved utgangen av 2023

Bærekraft og samfunn

Ett av virkemidlene til grønn omstilling er grønne lån.

Dette er lån som er knyttet til energimerke og lån til

miljøvennlige og energibesparende tiltak i nye og

gamle boliger, fritidsboliger, hytter og næringseien-

dom. Lånet gir kunden gunstig rente, enten man skal

bygge nytt, pusse opp eller bare bytte til energikilder

med mindre belastning på miljøet. De grønne lånene

er utviklet med utgangspunkt i konsernets grønne

finansrammeverk som er verifisert av tredjepart.

• Grønt bedriftslån: 56 lån

• Grønt boliglån: 1 136 lån

• Grønt førstehjemslån: 299 lån

• Grønt flexilån: 151 lån

SpareBank 1 Nord-Norge tilbyr også egne lånepro-

dukter med sosial profil både for bedriftsmarked og

privatmarked. Dette er produkter som legger til rette

for like muligheter ved ulikt økonomisk utgangspunkt

og er en del av en positiv påvirkning som konsernet

kan ha på privatmarkedet. Noen av de sosiale produk-

tene er utviklet i samarbeid med LOfavør.

Sosiale produkter

Produkt som skal hjelpe unge inn i boligmarkedet:

• Boliglån Ung: 2 188 lån

• Førstehjemslån: 1 986 lån

• LOfavør Boliglån Ung: 3 293 lån

• LOfavør Førstehjemslån: 1 968 lån

• Grønt Førstehjemslån: 299 lån

Vekstlån og vekstkreditt er rettet mot innovative eller

raskt voksende bedrifter som er kredittverdige, men

mangler sikkerhet:

• Vekstlån: 6 lån

• Vekstkreditt: 6 lån

Likviditetslån Korona med Statsgaranti ble lansert som

følge av covid-19, for å styrke små og mellomstore

bedrifters tilgang til likviditet, ved at staten gennom

en midlertidig garantiordning tilbød risikoavlastning til

finansforetak.

• Likviditetslån: 84 lån

SpareBank 1 Nord-Norge tilbyr også låneproduktene

LOfavør Forskudd lønnsgaranti som kan gis med

boliglånsrente dersom bedriften kunden arbeider

i skulle gå konkurs, og i påvente av utbetaling fra

lønnsgarantifondet. I tillegg tilbys LOfavør konfliktlån

som kan gis med boliglånsrente til kunder som havner

i langvarig arbeidskonflikt i forbindelse med

tariffoppgør.

Bærekraft og samfunn

SpareBank 1 Nord-Norge har over flere år hatt en

målsetting om å bidra til et grønnere verdipapirmarked

både nasjonalt og internasjonalt. Konsernet mener

grønne finansielle instrumenter er et effektivt verktøy

for å kanalisere investeringer til prosjekter som har

en påviselig positiv klimaeffekt og dermed bidrar

til oppnåelsen av FNs mål for bærekraftig utvikling.

Konsernet har siden 2020 jobbet med å bygge

opp grønn portefølje med utgangspunkt i grønne

rammeverk og det arbeides aktivt med kvalifisering og

finansiering av bankens dokumenterte grønne balanse.

Konsernet har i 2023 jobbet med nytt rammeverk som

vil lanseres første kvartal 2024. Kriteriene i rammever-

ket vil så langt det lar seg gøre være i tråd med Green

Bond Principles, Green Loan Principles, Guidance on

Bonds to Finance the Sustainable Blue Economy og EUs

Taxonomy Delegated Acts (as of June 2023).

3.3 Grønne innlån og utlån

Status grønne innlån og utlån 2023

GRØNNE UTLÅN IHT. GRØNNE RAMMEVERK (MNOK) 31.12.2023 31.12.2022

Grønne boliger 7.789 6.786

Grønne næringsbygg 1.408 3.188

Fornybar energi 1.610 1.325

Ren transport 1.090 936

Bærekraftig forvaltning av naturressurser og arealbruk 5.639 3.654

Grønne boliger i SpareBank 1 Boligkreditt 7.773 6.302

GRØNNE INNLÅN IHT. GRØNNE RAMMEVERK (MNOK)

Egen utstedt geld, eks ansvarlig lån og fondsobligasjoner 20.514 20.411

Egen utstedt grønt innlån 5.395 3.644

Andel av OMF-finansierings i SpareBank 1 Boligkreditt 44.521 39.449

Andel av grønn OMF-finansiering i SpareBank 1 Boligkreditt 6.357 4.719

OMF=obligasjoner med fortrinnsrett

Bærekraft og samfunn

EUs taksonomi er et klassifiseringssystem for å

kunne definere hvilke økonomiske aktiviteter som er

bærekraftige i lys av EUs seks miljømål. Dette er selve

grunnmuren i EUs klimapolitikk gennom Green Deal.

Offentliggøringsforordningen og taksonomiforordnin-

gen trådte i kraft 1. januar 2023.

SpareBank 1 Nord-Norge rapporterer i 2023 for første

gang i tråd med EUs taksonomi, da med utgangspunkt

i hvor stor andel av porteføljen som var omfattet av

taksonomiens kriterier.

Rapporteringen er utviklet med utgangspunkt i rappor-

teringsmalen fra Annex VI – taksonomiskjema.

Kort om taksonomien

EUs taksonomi er et rammeverk som skal definere

hvilke økonomiske aktiviteter som defineres som

bærekraftig, sett i lys av EUs definerte miljømål.

Hensikten er å øke transparensen i markedet og bidra

til å flytte kapital i mer bærekraftig retning. Foreløpig

er ni sektorer omfattet av taksonomien. Rapportering-

skravet har blitt innført trinnvis i EU hvor det i første

omgang skulle rapporteres om hvor stor andel av

finansaktørens virksomhet som var omfattet av takson-

omien (Taxonomy Eligible). Fra 2023 skal finansaktører

rapportere om hvor mye av virksomheten som er

taksonomiforenlig (Taxonomy Aligned).

For finansbransjen forventes det at taksonomirelatert

informasjon fremstilles i en «grønn brøk» (Green

Asset Ratio). Rapporteringsplikten etter taksonomi-

forordningen gelder i første omgang alle banker og

forsikringsforetak, samt noterte foretak som har over

500 ansatte og som regnes som store foretak etter

EUs regnskapsdirektiv. Kriteriene for store foretak

er for regnskapsåret 2023 definert som selskap med

en balansesum høyere enn 157,12 mill. kroner (20 mill.

Euro), eller selskap med salgsinntekter over 324,24

mill. kroner (40 mill. Euro). Terskelverdiene beregnes

med utgangspunkt i konsernselskapets balanse og

salgsinntekter. I EU er det vedtatt endringer i regn-

skapsdirektivet som innebærer at rapporteringsplikten

etter taksonomiforordningen utvides til å gelde flere

foretak. Disse endringene trer i kraft fra regnskapsåret

2024, når NFRD erstattes av CSRD.

Omfattet av taksonomien

SpareBank 1 Nord-Norge skal offentliggøre hva som

er omfattet av taksonomien med bakgrunn i tilsyns-

messig konsolidering i samsvar med forordningen (EU)

nr. 575/2013 (2), kapittel 2. Per 31.12.23 har konsernet

91,2 mrd. kroner (72,7 prosent) i eksponering mot

økonomisk aktivitet som er omfattet av taksonomien.

Eksponeringen består av eksponering mot hushold-

ninger med pant i fast eiendom og elbiler. Elbiler

består kravet om vesentlig bidrag og er omfattet av

taksonomiforenlig aktivitet, men består ikke DNSH (Do

No Significant Harm) knyttet til forurensing fra bildekk.

Taksonomiforenlig portefølje 2023

Fra og med rapporteringsåret 2023 skal konsernet

også opplyse om den grønne brøken GAR (Green

assets ratio). Denne skal gi opplysninger om hvor

stor andel av konsernets eiendeler som tilfredsstiller

taksonomiens kriterier for miljømessig bærekraftige

aktiviteter (taksonomiforenlig). Kriteriene for å være

taksonomiforenlig er følgende:

• Kundens økonomiske aktivitet bidrar vesentlig til

minst ett av taksonomiens seks miljømål (Substantial

Contribution).

• Kundens økonomiske aktivitet har ikke vesentlig

negativ påvirkning på noen av de resterende fem

miljømålene DNSH (Do No Significant Harm).

• Kundens økonomiske aktivitet oppfyller

minstekravene til sosiale og styringsmessige

forhold (Minimum Safeguards).

Behovet for detaljert kundedata gør rapporteringen

kompleks, og konsernet må tilstrebe å anskaffe enda

mer detaljert informasjon om kundene til kommende

rapporteringsår. I 2023 er det jobbet med å innhente

informasjon om energikarakter, utslippsinformasjon

og fysisk risiko for eiendomsporteføljen. Det vil i 2024

jobbes videre med datafangst for å møte økende

rapporteringskrav fra taksonomiforordningen frem

mot 2026, gitt dagens tidslinje for implementering.

På rapporteringstidspunktet 31.12.2023 har konsernet

identifisert 5,56 mill. kroner som er taksonomiforenlig

med miljømålet «begrensinger av klimaendringer».

Taksonomiforenlig volum utgør 6,1 prosent av

taksonomirelevante sektorer, og 3,1 prosent av samlet

GAR (green assets ratio for eiendeler). I 2023 rappor-

terer konsernet kun på taksonomiforenelig aktivitet

knyttet til boliglånsporteføljen. Konsernet har identifi-

sert tre kunder som er omfattet av opplysningsplikten i

direktivet om ikke-finansiell rapportering, men ingen av

disse kundene har næringskoder i taksonomirelevante

sektorer.

3.4 EUs taksonomi

Bærekraft og samfunn

For boliglånsporteføljen skiller taksonomien mellom

bolig bygget før 2021 og fra 2021 til i dag. Følgende

beregningsmetodikker er benyttet:

• For bolig fra og med 2021 må boligene være

NZEB – 10 prosent. Identifiseringen av nesten nullen-

ergibygning er gort i tråd med metodikk utviklet

av Multiconsult, hvor det i energimerkeordningen

legges til teknisk utstyr i beregningen av kwt/

kvm. Det er kun benyttet boliger som har offisielle

energimerker i beregningen.

• For boliger bygget i 2020 eller tidligere må boligen

ha energimerke A eller være blant topp 15 prosent

mest energieffektive boliger i Norge. Konsernet har

benyttet NVEs forslag til terskelverdier ved iden-

tifisering av topp 15 prosent mest energieffektive

bygg i Norge.

I tillegg til miljømålet Klimatilpasning vil det for

husholdninger også måtte gøres en vurdering av

DNSH (Do No Significant Harm). Konsernet har iden-

tifisert de fysiske klimarisikoene som er relevant for

aktiviteten ved bruk av kartdata fra NVE og Norkart

som videre er koblet opp mot boliglånsporteføljen

på objektsnivå. Konsernet har benyttet en konservativ

vurdering hvor alle panteobjekter som får treff på en

av følgende fysiske risikoer vil utelukkes fra rapport-

eringen av taksonomiforenlig:

• Høyvann

• Stormflo

• Flomsone

• Skred

• Fjell steinskred

• Kvikkleire

Konsernet har med bakgrunn i treff på fysisk risiko

utelukket 386 mill. kroner i rapporteringen av

taksonomiforenlige boliger per 31.12.23. Detaljert infor-

masjon om rapportering etter taksonomiforordningen

Annex VI – KPI for banken finnes i vedlegg 4.

Omfattet men ikke

taksonomiforenlig 0,3 %

Taksonomiforenlig 3,1 %

Ikke omfattet av

taksonomien 27,3 %

Ikke taksonomiforenlig 96,6 %

Omfattet av

taksonomien 72,7 %

GAR (Green assets ratio)

Bærekraft og samfunn

SpareBank 1 Nord-Norge ønsker å gøre det lettere for

kundene å velge spareprodukter med den profilen de

selv ønsker, både når det kommer til avkastning, men

også andre viktige faktorer for kunden og samfunnet

som for eksempel ESG. Gjennom retningslinjer for

ansvarlig distribusjon av verdipapirfond er det definert

hva

det oppfordres, forventes og kreves av forvalterne

av verdipapirfondene som skal distribueres av Spare-

Bank 1. Dersom en forvalter bryter med kravene og

etter dialog med SpareBank 1 ikke endrer praksis, vil

distribusjonen av det respektive verdipapirfondet

stoppes.

I tillegg er det utviklet en egen merkeordning som skal

gøre det lett for kunden å orientere seg i verdipapir-

fondets ESG-profil med bokstavkodene A–F. For en

god ESG-score forventes det av de respektive fond-

ene at de er aktive eiere og ekskluderer selskap og

sektorer for å sørge for en mer bærekraftig utvikling

for selskapet isolert sett, men også for samfunnet og

miljøet.

Hva er oppnådd i 2023?

Som følge av en større pågående revisjonsprosess av

merkeordningen i andre halvdel av 2023, er prosessen

med å innhente ny ESG-informasjon fra forvalterne for

2023 utsatt. Framover kommer SpareBank 1 i større

grad til å støtte seg på rapportering i henhold til SFDR

reguleringen i justering av merkeordningen. Det er

forventet at den nye merkeordningen blir innfaset i

første halvdel av 2024.

Tabellen under viser fordelingen av karakterene for

2023 i merkeordningen. Det er kun én endring i karak-

ter for fondene som var i distribusjon i 2022. I løpet av

året er det tatt inn ti nye fond i distribusjon, hvorav fire

av disse har fått karakter A, og seks har fått karakter B.

Oppdatert scoringen av fondene årlig*

Tabellen viser fordelingen av karakterene.

ESC SCORE 2023 NYE FOND 2023

A 12 4

B 178 6

C 17 0

D 4 0

E 0 0

F 1 0

Sum 212

Forbedret score 0

Dårligere score 1

Lik score 201

De aller fleste fondene får karakter B. Dette er fond

som har en tilnærming til miljø- og samfunnsmessige

forhold som svarer til SpareBank 1s forventinger for

gode ESG-fond.

For å få karakter A, må fondet i tillegg til å svare opp

alle forventingene, være klassifisert som artikkel 9

under SFDR. Dette er fond som har bærekraft som

formål. Det har vært rettet kritikk opp mot at for

mange fond har klassifisert seg selv for høyt under

SFDR, og flere fond som tidligere ble klassifisert som

artikkel 9 fond, har nedgradert seg til artikkel 8.

I revidering av merkeordningen er det forventet at

konsentrasjon av B-merkede fond vil bli lavere.

I 2023 er andelen fond med bærekraft som formål

utvidet (tabell over). Dette blant annet på grunn av økt

kundeetterspørsel etter bærekraftige fond.

Samtlige av forvalterne av verdipapirer som

distribueres av SpareBank 1 oppgir at de har signert

FNs prinsipper for ansvarlige investeringer og rapport-

erer på etterlevelse.

3.5 Bærekraftsmerkede spareprodukter

Bærekraft og samfunn

3.6 ESG-data og teknologi

Økt datakvalitet og tilgengelighet av ESG-data er et

sentralt virkemiddel både for konsernets ambisjoner på

bærekraft, og for god risikohåndtering og styring. Det

stilles nye krav til mer presis rapportering på bærekraf

tige resultater både for finansbransjen, og dens kunder.

I dag er en utfordring mangelen på ESG-data med

god kvalitet i hele markedet, noe som vanskeliggør

måling, oppfølging og rapportering. Endringer i Regn

skapsloven fra 2024 vil også stille betydelig strengere

krav knyttet til kvaliteten på dataen som fremstilles.

Hva er oppnådd i 2023?

SpareBank 1 Nord-Norge og SpareBank 1 Alliansen

har i 2023 hatt et økt fokus ESG-data. Et eget prosjekt

vurderte behovet og besluttet et målbilde for ESG-data

i Alliansen. I konsernets lokale Datavarehus har det vært

jobbet for å øke datakvalitet og tilgengeligheten til

ESG-data. De prioriterte områdene har vært utslipp i

porteføljen og rapportering til myndigheter. Dette er

arbeid i tidlig fase, både i SpareBank 1 Nord-Norge og

i markedet og vil derfor kreve økt fokus i årene som

kommer.

Bærekraft og samfunn

MÅL: SPAREBANK 1 NORD-NORGE SKAL HA ENGASJERTE ANSATTE I EN

INKLUDERENDE ORGANISASJON

Hvorfor er dette vesentlig for SNN?

SpareBank 1 Nord-Norge anerkjenner de ansatte som en

av organisasjonens viktigste innsatsfaktorer, og derfor

er de ansatte løftet inn i en av de tre forretningsstrat

egiske målene for konserner. For å lykkes med de

strategiske målsetningene er arbeidsmiljø og HMS er

viktige faktorer. Et godt arbeidsmiljø er en sentral faktor

for å drive frem en bærekraftig organisasjon.

Risikoer og muligheter

Påvirkningen på egen arbeidstokk er i hovedsak relatert

til egen drift. Negativ påvirkning kan dreie seg om

stress og høy arbeidsbelastning eller ekskludering og

diskriminering. Dette kan igen føre til økt sykefravær,

høy turnover og utfordring med å rekruttere og tiltrekke

seg ny kompetanse. I ytterste konsekvens kan negativ

påvirkning på egen arbeidsstokk ha innflytelse på resul

tatet i konsernet. Samtidig er SpareBank 1 Nord-Norge

i posisjon til å være en attraktiv arbeidsplass med høyt

engasjement, tilhørighet og trygghet.

Tiltak

Konsernets HR-avdeling gennomfører en rekke tiltak for

egen arbeidstokk. Herunder nevnes noen eksempler.

Arbeidet vil beskrives nærmere i resten av 4. Egen

arbeidsstokk.

Noen konkrete tiltak:

• Dynamisk arbeidsmiljøundersøkelse gennom hele

året (winningtemp) og årlig vernerunde

• Kurs- og kompetansetiltak

• Trepartssamarbeid med tillitsvalgte og

verneombud

• Ansattebetingelser og goder

• Aktivitetsprogram (SPOR)

Interessenthåndtering

HR-avdelingen har en utstrakt dialog med interessenter

hvor forholdet til egen arbeidsstokk er tema. Herunder

nevnes: Ansatte, ledere, tillitsutvalg og verneombud,

styret og konsernledelse, representantskapet og intern

revisjon. I tillegg til dialog med myndighetsinteressenter

som NAV, arbeidstilsynet og finanstilsynet.

Evaluering

Den viktigste evalueringen av egen arbeidsstokk skjer

gennom den dynamiske arbeidsmiljøundersøkelse

(winningtemp), samt leders oppfølging av winningtemp

og utviklingssamtaler. I tillegg gennomføres årlig

vernerunde for kartlegging og tiltakssetting for fysisk

arbeidsmiljø. I tillegg er trepartssamarbeidet, fellesut

valg, tillitsvalgt og vernetjeneste en sentral del av

evalueringen som skjer på området.

Øverste ansvarlig for vesentlig tema «Egen arbeidss

tokk» er HR-avdelingen. Rapportering til styret og

konsernledelse skjer gennom hele året, blant annet

knyttet til det forretningsstrategiske målet på området.

VESENTLIG TEMA

4. Egen arbeidsstokk

Bærekraft og samfunn

4.1 Årsverk

I 2023 var det en økning på 104 årsverk for konsernet fra

2022 etter fusjon av Adwice AS og Flex AS.

Alle ansatte har arbeidssted i Nord-Norge.

For banken var det en økning på 13 årsverk, EM 1 med 12

årsverk, Regnskapshuset med 8 årsverk

(ekskludert ansatte fra Adwice AS og Flex AS) og SNN

Finans 1,8 årsverk.

Slik styres vesentligheten:

SELSKAP (PR. DESEMBER) 2022 2023

Bankvirksomheten 508 521

EiendomsMegler 1 Nord-Norge 97 109

SpareBank 1 Finans Nord-Norge 38 40

SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge 209 217

Adwice AS - 59

Flex AS - 10

Konsern 852 956

Videre kapitler i 4. Egen arbeidsstokk viser statistikk

ekskludert ansatte fra Adwice AS og Flex AS da

virksomhetsoverdragelsen for disse ble gennomført

01.01.2024.

Styrende dokumenter:

• Risikostrategien (måltall som adresserer ESG) og

forretningsstrategien (overordnede ambisjon-

snivået for ESG)

• Policy for avvik og varsling

• Policy for godtgørelser

• Policy for rekruttering

• SNN-koden

• Policy for sikkerhet og beredskap

• Policy for håndtering av interessekonflikt

• Øvrige standarder for HR-området

• Policy for bærekraft

Indikatorer:

GRI 2-7, 2-8, 2-14, 2-23, 2-25, 2-26, 3-3, 205-2, 404-3, 405-1,

416-2

ESRS 2 SBM-3

ESRS S1-1, S1-2, S1-3, S1-4, S1-6, S1-8, S1-9, S1-11, S1-13

Kobling FNs bærekraftsmål: 3, 5

Mål:

• Taktisk mål: redusere bemanningssårbarhet

(turnover mellom 5 og 12)

• Ambassadørskap

• Jobbengasjement og inkludering

• Sykefravær: følge bransjenivå

Bærekraft og samfunn

4.2 Midlertidige ansatte

4.3 Sykefravær

Konsernet har 56 midlertidige ansatte per desember

2023. Det er en målsetting om å ha en lavest mulig andel

ansatte i midlertidige kontrakter, men det er nødvendig

i forbindelse med fravær, og i noen tilfeller i forbindelse

med større prosjektgennomføringer.

Andelen midlertidige ansatte har variert de siste årene,

og omfang og stillingsprosent varierer fra 10 prosent til

100 prosent stillinger. Total andel midlertidige ansatte i

2023 var 5,7 prosent av de ansatte, mot henholdsvis 4,9

prosent i 2022, 4,8 prosent i 2021, 3,7 prosent i 2020 og

6,6 prosent i 2019. Økningen har bakgrunn i økt pros

jektaktivitet og flere nye praksis-/trainee-ordninger. I

tillegg er det en tendens at mannlige ansatte som er ute

i foreldrepermisjon, i større grad erstattes med vikariat

enn hva vi har sett tidligere.

2020 2021 2022 2023

Antall midlertidige ansatte konsern pr. desember

Det gøres ikke arbeid hos SpareBank 1 Nord-Norge av

arbeidere som ikke er ansatt. Arbeid utført av eksterne

aktører er formalisert i tjenesteavtaler.

Det totale sykefraværet i konsernet endte på 5,28

prosent i 2023. Dette er noe høyere enn 2022 hvor

sykefraværet var 4,99 prosent. Sykefraværet fordeler

seg på 1,08 prosent egenmeldt fravær og 4,20 prosent

legemeldt fravær.

Den selskapsvise fordelingen av sykefraværet viser

at banken (+0,57) og SNN Finans (+2.91) har økt sitt

sykefravær fra 2022 til 2023. Regnskapshuset (–0,50) og

EiendomsMegler 1 (–0,40) har redusert sitt sykefravær i

samme periode.

Bærekraft og samfunn

4.4 Turnover

SNN opererer med to tilnærminger til ansatte som

slutter i stillingen: Turnover (egenoppsigelse) og Turn

over (total). Turnover (egenoppsigelse) omhandler de

som har sluttet i konsernet grunnet egenoppsigelse,

mens Turnover (total) tar for seg alle ansatte uansett

sluttårsak.

106 av konsernets ansatte sluttet i 2023, noe som gir en

(total) turnover på 11,4 prosent i konsernet. Det inklu

derer også de som gikk av med pensjon eller dødsfall.

92 sluttet som et resultat av egenoppsigelse, noe som

gir en turnover på 9,9 prosent i konsernet.

Avslutning av ansettelsesforhold i 2023 skyldtes

ordinære egenoppsigelser, pensjon, sluttavtale, virksom

hetsoverdragelse eller dødsfall.

Nedenfor følger en oppstilling over

sluttårsaker for 2023:

Sykefraværet i et kjønnsperspektiv følger nasjonale og

historiske trender, der kvinner på et konsernnivå innehar

et høyere sykefravær (7,61 prosent) sammenlignet med

menn (2,73 prosent). Sykdom i tilknytning til graviditet er

en av flere faktorer som påvirker sykefravær for kvinner.

Sykefravær i et aldersperspektiv viser at det er alders

gruppene 30–39 (6,81 prosent) og de over 59 (5,77

prosent) som har det høyeste sykefraværet i konsernet.

Det laveste sykefraværet er i aldersgruppen 40–49 (4,41

prosent).

Konsern

Bank

Regnskapshuset

SNN Finans

EiendomsMegler 1

5,94

6,12

5,28

0 1 2

2023 2022

3 4 5 6 7

5,83

4,71

Sykefravær per selskap 2022–2023

SLUTTÅRSAK BANKEN

SNN

FINANS EM1 RH

Egenoppsigelse 44 3 11 34

Pensjonist 2

Avtaler 1

Virksomhets-

overdragelse

Dødsfall 1

Sum 56 3 12 35

Bærekraft og samfunn

4.6 Alderssammensetning

Gjennomsnittsalder i konsernet ved utgangen av 2023 er 42,9 år, og har hatt en svak nedgang siden 2019.

Aldersspennet strekker seg fra 20 til 74 år.

GJENNOMSNITTSALDER 2019 2020 2021 2022 2023

Bankvirksomheten 44,2 43,6 42,6 42,6 42,9

EiendomsMegler 1 Nord-Norge 38,7 39,7 39,8 40,4 39,9

SpareBank 1 Finans Nord-Norge 40,2 41,3 40,7 40,8 38,8

SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge 45,1 45,5 45,7 45,2 45,4

Konsern 43,7 43,5 43 42,9 42,9

4.5 Kjønnsfordeling

Ved utgangen av 2023 består konsernets ansatte av

flere kvinner (53 prosent) enn menn (47 prosent).

Gjennom konsernets rekrutteringspolicy er det forankret

at SpareBank 1 Nord-Norge skal aktivt, målrettet og

planmessig jobbe for å fremme likestilling, mangfold og

hindre diskriminering.

Fra FNs bærekraftsmål har SpareBank 1 Nord-Norge

forpliktet seg til følgende innenfor likestilling mellom

kjønnene:

• SpareBank 1 Nord-Norge skal ha minimum 40

prosent kvinneandel i ledelsen.

• SpareBank 1 Nord-Norge skal øke kvinneandelen i

nøkkelfunksjoner og tyngre fagstillinger.

• Det skal ikke være kjønnsmessige l

ønnsforskjeller som ikke lar seg begrunne.

• SpareBank 1 Nord-Norge skal legge til rette for

mangfold på arbeidsplassen.

SpareBank 1 Nord-Norge har en ambisjon om minimum

40 prosent kvinneandel i ledelsen. Denne målsettingen

er realisert i både styret, og i styrene til datterselskap

ene. Når det gelder kjønnsbalansen for ledere med

personalansvar, er det fortsatt flere menn i lederpo

sisjoner – men i de siste tre årene kan konsernet vise

til at kvinneandelen har økt til over 40 prosent. Det har

over en lengre periode vært en prioritert oppgave å få

opp kvinneandelen blant lederne i konsernet, og det er

dermed gledelig at konsernet innfrir på dette målet.

LEDELSEN I SPAREBANK 1 NORD-NORGE

2022 2023

ANTALL K – M* ANTALL K – M*

Konsernledelsen 8 3 – 5 8 3 – 5

Øvrig ledelse i bankvirksomheten 60 21 – 39 64 22 – 42

EiendomsMegler 1 Nord-Norge 20 6 – 14 25 8 – 17

SpareBank 1 Finans Nord-Norge 6 4 – 2 6 4 – 2

SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge 26 16 – 10 35 22 – 13

Sum 120 50 – 70 138 59 – 79

Prosentvis fordeling 100 42 – 58 % 100 43 % – 57 %

*Fordeling kvinner og menn

Bærekraft og samfunn

4.7 Lønn og godtgørelse

Konsernet gennomfører lønnsprosess årlig for justering

av fastlønn. I 2023 ble prosessen utsatt til høsten med

bakgrunn i brudd i de sentrale forhandlinger. Lønns

justeringen består av et sentralt tillegg fremforhandlet

i sentrale forhandlinger og et lokalt tillegg tildelt fra

selskapet. Det ble foretatt en særskilt vurderingsrunde,

der den særskilte vurderingen tok hensyn til nøkkelkom

petanser eller enkeltansatt/demografiske grupper som

var lønnet skjevt.

Konsernet har kun variable godtgørelser for et beg-

renset antall stillinger i konsernet. Følgende er

eksempler på variable godtgørelser:

• Individuelle bonusordninger for investerings-

rådgivere

• Provisjonslønn EM 1

• Engangskompensasjon

• Beredskapstillegg

• Funksjonstillegg

Ansatte i konsernet er omfattet av SpareBank 1 Nord-

Norges tjenestepensjonsordning. Alle ansatte

i konsernet har uførepensjon i tilfelle varig sykdom,

samt forsikringsordninger ved ulykker og død.

Ansattelån er et av konsernets mest attraktive ansatte-

gode, og over 1400 ansatte og pensjonister har boliglån

i banken. Selskapet har også frivillig spareordning til

kjøp av egenkapitalbevis for alle faste ansatte.

I 2022 besluttet styret å innføre ordning overskuddsde-

ling for alle faste ansatte ved oppnåelse av konsernets

fastsatte måltall. Det ble ikke utbetalt overskuddsdeling

i 2023.

Konsernets organisasjonsgrad var på 58 prosent per

desember 2023. Dette er noe høyere enn desember

2022. En høy organisasjonsgrad sikrer ryddige og gode

prosesser i organisasjonen.

4.8 Partssamarbeidet

Konsernets viktigste samhandlingsarena mellom arbeids-

giver, tillitsvalgte og vernetjenesten er Fellesutvalget.

Fellesutvalget fungerer både som arbeidsmiljø- og

samarbeidsutvalg og skal behandle saker på

konsernnivå i henhold til Hovedavtalen, Sentralavtalen,

Bedriftsavtalen, Arbeidsmiljøloven, bankens retning

slinjer og øvrige bestemmelser. Fellesutvalget har fast

møtestruktur med 9 møter i året. I tillegg involveres

tillitsvalgte og verneombud i prosesser ved større

omstillinger og endringer i henhold til standard for

omstilling.

Ansettelsesutvalget (ANSU) i SpareBank 1 Nord-Norge

skal besette og fastsette lønn i ledige stillinger som

normalt ligger innenfor lønnsregulativet, og være et

rådgivende organ for kategorisering av stillinger. Utval

get består av representanter fra ledelsen og de ansatte.

Bank- og finansvirksomheten i konsernet er knyttet

til sentrale bransje- og fagforeningsavtaler gennom

Hovedavtalen og Sentralavtalen med Finans Norge.

Øvrige datterselskap har egne tariffavtaler med Finans

forbundet.

Bærekraft og samfunn

Konsernet har etablerte standarder for varsling om

kritikkverdige forhold og uønskede hendelser. I tillegg

er det etablert egen rutine for saksbehandling av

arbeidsgivers håndtering av varsel, dette for å skape

prosess-forutsigbarhet for alle involverte parter.

Å varsle er å si fra om kritikkverdige forhold på

arbeidsplassen. I et godt arbeidsmiljø skal det være lav

terskel for å si fra om kritikkverdige forhold, og konser-

net har en klar forventning om at kulturen skal være

preget av åpenhet og at det er godt rom for å ytre

seg. Konsernet har etablert intern og ekstern varsling-

skanal, i tillegg til kontrollvirksomhet og dataanalyser.

Varsling skal som hovedregel skje internt til varslerens

nærmeste leder, men det kan også varsles gennom

ekstern varslingskanal eller til offentlige myndigheter.

I noen tilfeller kan det også varsles i media eller

offentligheten for øvrig. For varsler om hvitvasking

eller annen økonomisk kriminalitet, er varslingsmottaker

leder antihvitvasking.

Det kom ingen varsel gennom den eksterne varsling-

skanalen i 2023.

Totalt 18 hendelser ble rapportert i avvikssystemet

BETR for HR-området i 2023. Under følger en oversikt

over tematikk for hendelsene rapportert i 2023.

• Datakvalitet og databehandling

• Feil og tabber

• HMS

• Brudd på policy og retningslinjer

4.9 Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Et aktivt og engasjerende arbeidsmiljø sørger for økt

trivsel og motivasjon blant de ansatte.

Fra FNs bærekraftsmål har SpareBank 1 Nord-Norge

forpliktet seg til følgende innenfor god helse:

• SpareBank 1 Nord-Norge skal bidra til et aktivt liv for

de ansatte.

• SpareBank 1 Nord-Norge skal legge til rette for sunt

og variert kosthold på jobb.

• SpareBank 1 Nord-Norge har nulltoleranse for

rusmidler i arbeidstiden.

I henhold til arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver systema

tisk kartlegge og videreutvikle arbeidsmiljøet i selskapet.

I 2023 implementerte konsernet pulsundersøkelse for

kontinuerlig kartlegging og tiltakssetting av psykososialt

arbeidsmiljø. I tillegg gennomførte konsernet årlig

digital/fysisk vernerunde for kartlegging og tiltaksset

ting for det fysiske arbeidsmiljø. Hovedverneombud og

lokale verneombud ved hver enkelt lokasjon er aktive

bidragsytere i konsernets systematiske HMS arbeid.

Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver å vurdere

tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne,

noe konsernet gennom 10 år har gort gennom det

helhetlige kostholds- og trimkonseptet SNN Spor. Finans

næringen har i stor grad en stillesittende arbeidsdag, og

SNN Spor gir dermed også et bidrag til en helsemessig

bærekraftig hverdag. Over 80 prosent av konsernets

ansatte deltok i SNN Spor i 2023!

4.10 Varsling og uønskede hendelser

Bærekraft og samfunn

4.11.1 GENERELLE

KOMPETANSETILTAK

I 2023 digitaliserte SpareBank 1 Nord-Norge utviklings-

samtalen for hele konsernet og iverksatte også

kvartalsvise oppfølgingssamtaler. 81,19 prosent av alle

ansatte i konsernet fullførte utviklingssamtale med sin

leder i 2023.

Konsernet vedtok kompetanseplanen for bærekraft

og det er gennomført og planlagt kompetanseheving

innenfor ulike bærekrafttemaer for alle målgrupper i

konsernet for 2023 og 2024. Det ble også produsert

internt kurs i SNN-koden, konsernets etiske rammev-

erk. Alle ansatte gennomgikk fem etikk-caser som

nano-læringskurs.

Alle ansatte i konsernet gennomførte grunnkurset

Data i SpareBank1. I tillegg fikk alle ansatte tilbud om å

ta kurs for å ta i bruk Bing Chat (Microsoft Co-pilot). 30

prosent av de ansatte hadde ved årsskiftet tatt i bruk

KI-teknologi i arbeidshverdagen sin.

15 ansatte fikk stipend til etter- og videreutdanning

gennom konsernets stipendordning.

Bankens Finansrådgivere deltok første halvår på

utviklingsprogrammet Rådgivende verdisalg med fokus

på kundens behov og trening på ulike kundecase.

I tillegg har mange finansrådgivere gennomført kurs i

krisehåndtering og Krevende kundeatferd som en del

av sin HMS-opplæring.

Prosjektledere på Innovasjon og forretningsutvikling

gennomgikk kurs i prosjektledelse, som blandet læring

med to deler klasserom og en del e-læring.

Introduksjonsdager for nyansatte ble gennomført i

mars og september og SNN-dagen for nye ledere ble

avholdt i februar. Alle nye ledere gennomgår utviklings-

programmet «Ny som leder».

KURS ANTALL

GJENNOM-

FØRINGSANDEL

Anti-hvitvasking for rådgivere

og ledere uten direkte kunde-

kontakt

133 84,7 %

Personvern i SpareBank 1 125 79,6 %

Bærekraftig finans 138 79,3 %

Antihvitvasking case 1 Interesse-

konflikter

761 87,7 %

Antihvitvasking case 2 Sanks-

joner

543 88,5 %

Antihvitvasking case 3 Reelle

rettighetshavere og eierstruk-

turer

108 95,6 %

Antihvitvasking case 4 Bærekraft 122 97,6 %

Antihvitvasking case 5 Hvorfor

er dette så viktig?

769 81,5 %

Antihvitvasking case 6 Inter-

nasjonale transaksjoner

73 70,2 %

Antihvitvasking case 7 Trender 19 95 %

* Årsaken til varierende antall gennomføringer

for kursene er at de har ulike ansattegrupper som

målgruppe.

4.11 Ansatteutvikling

Bærekraft og samfunn

4.11.2 AUTORISASJONER

Finansbransjen har etablert autorisasjonsordninger for

rådgivere på personmarkedet og bedriftsmarkedet.

Dette for å sikre nødvendig kunnskap, ferdigheter

og holdninger. Autorisasjonene bygger i stor grad

på regulatoriske krav, og gir oss trygghet for at

kunderådgiverne har nødvendig og oppdatert

kunnskap. Autorisasjoner er en forutsetning for å kunne

gi rådgivning til kunder. På personmarkedet gennom-

føres og vedlikeholdes det årlig autorisasjoner og

godkjenning på flere fagområder.

Ved utgangen av 2023 fordeler antall godkjente

ansatte innenfor hver ordning på personmarkedet

seg slik:

AUTORISASJON

ANTALL

ANSATTE

Kreditt 122

Skadeforsikring 120

Personforsikring 121

Sparing og investering 18

Informasjonsgivere innen sparing og

investering

Ved utgangen av 2023 fordeler antall godkjente

ansatte innenfor hver ordning på bedriftsmarkedet

seg slik:

AUTORISASJON

ANTALL

ANSATTE

Skadeforsikring 6

Personforsikring 8

Det er flere ansatte som er i pågående løp for å bli

ferdigautoriserte i en eller flere av ordningene,

så antallet er forventet å øke til neste år.

Bærekraft og samfunn

Hvorfor er dette vesentlig for SNN?

Nord-Norge er konsernets markedsområde og

utviklingen her er derfor tett knyttet sammen med

utviklingen til konsernet. I tillegg er eiermodellen til

SNN slik at største delen av utbyttet (Samfunnsutbytte)

går til å utvikle lokalsamfunn i nord. Midlene som deles

tilbake til landsdelen har en vesentlig påvirkning på

lokalsamfunnene og derfor er lokalsamfunn vesentlig

for SpareBank 1 Nord-Norge. Samfunnsutbyttet i 2022

var på totalt 959 millioner kroner, hvor 459 mill. kr. ble

fordelt til de ulike områdene i Samfunnsløftet i 2023.

Med så store pengebeløp til fordeling har konsernet

betydelig påvirkning på lokalsamfunnet i Nord-Norge.

Det gir en rekke positive ringvirkninger innen en rekke

ulike sektorer, hvor de fire største er kultur, idrett,

miljø/bærekraft og næringsutvikling. Enkelte søknader

også ha negative sider ved seg og det stiller krav

til en forsvarlig forvaltning. Eksempel på dette kan

være søknader til prosjekter som har en stor negativ

påvirkning på natur og klima.

Risikoer og muligheter

Sparebankmodellen og Samfunnsløftets strategi

er i utgangspunktet en mulighet for konsernet, og

for landsdelen. Gjennom tilgengelig kapital og de

søkerbaserte ordningene bidrar konsernet årlig til at

flere hundre prosjekter kan gennomføres. SpareBank

1 Nord-Norge tror på at denne modellen styrker

landsdelen, og når det går godt for landsdelen går

det også godt for konsernet. Samtidig er den en risiko

for at konsernet gør tildelinger som gir utilsiktede

uønskede effekter.

Tiltak

Samfunnsløftet har de siste årene bygget opp en

robust organisering og forvaltning av midlene. De gør

en rekke tiltak for å styrke den positive påvirkningen,

og redusere eventuell negativ påvirkning. Her nevnes

noen konkrete tiltak, en nærmere beskrivelse finnes i

eget kapittel om Samfunnsløftet.

• «Nå grønner vi på» har flere søkerbaserte ordninger

som bidrar til energieffektivisering, omstilling

og reduksjon i klimagassutslipp for landsdelen.

• «1000jobber» skal bidra til at flere bedrifter får lyse

ut sommerjobber for å få flere unge til å se

karrieremuligheter i nord.

• The Whale mottok 50 mill. kr. til å etablere den

spektakulære attraksjonen på Andøya.

• 50 mill. kr. til ulike prosjekter under Bodø2024,

året Bodø skal være europeisk kulturhovedstad.

• Grundige saksbehandlingsrutiner skal redusere

risikoen for negativ påvirkning for samfunn, klima

og miljø. Det hentes inn spesialisert fagkompetanse

der det er behov.

Interessenthåndtering

Samfunnsløftet har en utstrakt dialog med samfunnet

gennom saksbehandling, arrangementer og andre

møtepunkter. I tillegg er Kunnskapsbanken for Nord-

Norge en sentral kilde til kunnskap om landsdelen. En

viktig prioritet er også å ha en god interessentdialog

med sentrale aktører i ulike sektorer. For eksempel

idrettskretsene, Talent Norge, Klimastiftelsen Zero og

Næringsforeningene.

Evaluering

Etter hver søknadsrunde gennomføres evaluering.

I tillegg gennomfører Kunnskapsbanken for Nord-

Norge årlige undersøkelser som for eksempel Nasjonal

bærekraftundersøkelse, og Barometer X. I 2024 skal

hele arbeidet med Samfunnsløftet evalueres av ekstern

aktør med utgangspunkt i Samfunnsløftets oppstart i

2018 frem til 2024. Evalueringen vil danne grunnlag for

en eventuell revidering av strategien.

Ansvaret for vesentligheten «Berørte lokalsamfunn»

gelder flere deler av konsernet. Dette første året

er ansvaret plassert hos enhet for kommunikasjon,

samfunn og bærekraft. Årlig rapportering går til styret

i forbindelse med allokering av samfunnsmidler til

Samfunnsløftet. Konsernet vil i 2024 jobbe videre med

ansvarsfordeling med flere fagenheter når det gelder

denne vesentligheten.

VESENTLIG TEMA

5. Berørte lokalsamfunn

MÅL: BIDRA TIL POSITIV FLYTTESTRØM INNEN 2030

Bærekraft og samfunn

Slik styres vesentligheten:

Styrende dokumenter:

• Risikostrategien (måltall for ESG) og

forretningsstrategien (overordnede

ambisjonsnivået for ESG)

• Strategi for samfunnsløftet

• Rutine for saksbehandling Samfunnsløftet

• Policy for bærekraft

Indikatorer:

GRI 3-3

SNN 1

ESRS 2 SBM-3

ESRS S3-1, S3-2, S3-3, S3-4, S3-5

Mål:

Grønn omstilling: Flere bedrifter mener arbeid med bærekraft

i stor/svært stor grad er strategisk viktig (utgangspunkt 2023:

54 prosent)

Kobling FNs bærekraftsmål: 1-17

Bærekraft og samfunn

Hvorfor er dette vesentlig for SNN?

Økonomisk kriminalitet, herunder hvitvasking, under-

graver integriteten i det økonomiske systemet i

ethvert samfunn. Finansbransjen har en særlig rolle i

samfunnet fordi sentral infrastruktur kan bli benyttet

som redskap for kriminelle handlinger. SpareBank 1

Nord-Norge jobber aktivt for å forebygge, avdekke og

rapportere transaksjoner som er knyttet til hvitvasking

eller terrorhandlinger. Hvitvasking skjuler opprinnelsen

til utbytte fra straffbare handlinger gennom integre-

ring i den lovlige økonomien, slik at det fremstår som

legitimt. Utbytte kan eksempelvis stamme fra menne-

skehandel, våpensmugling eller digitale bedragerier.

Som følge av sitt arbeid vil konsernet kunne forhindre

økonomisk kriminalitet, styrke lokal verdiskaping og

bidra at arbeidstaker- og menneskerettigheter

overholdes.

SpareBank 1 Nord-Norge har betydelig påvirkning

gennom planer og prosedyrer som utvikles på forret-

ningsførsel. Manglende etterlevelse av regulatoriske

krav og etiske standarder vil medføre økte kostnader

og bortfall av forretningsmuligheter. Konsernet ønsker

også at kunder og samfunnet skal oppfatte SpareBank

1 Nord-Norge som en troverdig og sikker finansiell

aktør.

Risikoer og muligheter

Manglende etterlevelse av regulatoriske krav og etiske

standarder vil kunne medføre tap, sanksjoner, omdøm-

merisiko og i ytterste konsekvens påvirke konsernets

konsesjon som finanskonsern. Konsernet har derfor

strenge rutiner og systemer i alle forretningssystemer

for å håndtere risikoene. Likevel er det slik at konser-

nets kunder årlig utsettes for digitale bedrageri og

svindelforsøk. Konsernet ønsker å være en trygg og

troverdig finansaktør for folk og bedrifter i landsdelen

og har høy prioritet på arbeidet med å beskytte

kundene.

Tiltak

Bekjempelse av hvitvasking og det å forhindre økonom-

isk kriminalitet følges opp i alle forretningsforbindelser,

og det jobbes aktivt for å forebygge, avdekke og

rapportere transaksjoner som er knyttet til straffbare

handlinger. I SpareBank 1 Nord-Norge skal det verken

ytes tjenester eller gis råd til kunder som har til hensikt

å oppnå unndragelse av skatt, hvitvasking, terrorfinan-

siering eller annen økonomisk kriminalitet. Både den

som gir og den som mottar slike ytelser kan straffes.

Konsernet har et eget system for å fange opp og

rapportere om hendelser.

Noen konkrete tiltak:

• Kvartalsvis rapportering til styret

• Kontroll på kundeforholdet (KYC – Know Your

Customer)

• Screening av forretningsmessige forhold for alle

BM-kunder > 5 MNOK gennom ESG-modul

• Opplæring: Antihvitvasking for ansatte og

linjeledelse uten direkte kundekontakt

• Samarbeid med relevante myndigheter der det er

nødvendig for å avdekke og bekjempe økonomisk

kriminalitet

• Aktsomhetsvurderinger og rapportering på

etterlevelse av åpenhetsloven

Interessenthåndtering:

Forretningsførsel er tema i alle kredittsaker og er en

del av dialogen med alle kunder. Konsernet samarbei-

der også med øvrig finansbransje og myndigheter om

å forhindre økonomisk kriminalitet. Både for å avdekke

økonomisk kriminalitet eller brudd på lover og regler

våre forretningsforbindelser er omfattet av, men også

for å utvikle kompetanse og erfaring i for eksempel nye

svindelmetoder. Kunnskapsdeling med myndigheter

er en vesentlig del av konsernets mål om å stoppe

økonomisk kriminalitet.

MÅL: SPAREBANK 1 NORD-NORGE SKAL ARBEIDE MÅLRETTET FOR Å

STOPPE ENHVER FORM FOR ØKONOMISK KRIMINALITET,

HERUNDER HVITVASKING OG TERRORFINANSIERING

VESENTLIG TEMA

6. Forretningsførsel

Bærekraft og samfunn

Evaluering

Minimum årlig oppdateres iboende risiko, tilhørende

risikoreduserende tiltak og restrisiko med eventuelle

ytterligere tiltak. Konsernets arbeid med forretningsfør-

sel rapporteres til styret kvartalsvis.

Ansvaret for vesentligheten «Forretningsførsel» er

tilhørende flere fagenheter. Styret har ansvar for å

beslutte konsernets policy for hvitvasking og terrorfi-

nansiering, jfr. Hvitvaskingsloven § 8 (4). og godkjenner

konsernets risikoanalyse for hvitvasking og terrorfinan-

siering.

Temaet rapporteres kvartalsvis til styret i forbindelse

med risikorapportering, compliancerapport og gen-

nom førstelinjerapportering fra enheten Innovasjon

og Forretningsutvikling. Redegørelsen om aktsom-

hetsvurderinger i henhold til åpenhetsloven vedtas av

styret årlig.

Alle ansatte i SpareBank 1 Nord-Norge har ansvaret

for at daglige operasjoner utføres i samsvar med

geldende lover og regler. Dette betyr at ansatte har

ansvaret for å følge lover og regler, herunder rutiner

og retningslinjer som nevnt i tabellen under.

Slik styres vesentligheten:

Styrende dokumenter:

• Risikostrategien (måltall for ESG) og forretningsstrate-

gien (overordnede ambisjonsnivået for ESG)

• Policy for anti-hvitvasking og terrorfinansiering (pdf)

• Policy for bærekraft

• Innkjøpsstandard

• Retningslinjer for bærekraft i innkjøp

Ansvarlig område i konsernet:

Økonomi og finans

Innovasjon og Forretningsutvikling

Innkjøpsmiljø i SpareBank 1 Utvikling

Indikatorer:

GRI 2-14, 2-16, 2-23, 2-25, 3-3, 205-2, 205-3, 418-1

ESRS 2 SBM-3

ESRS G1-1, G1-3, G1-4

Kobling FNs bærekraftsmål: 13.3, 16.4

Bærekraft og samfunn

6.1 Arbeidet mot økonomisk kriminalitet

I tillegg til arbeidet med å forhindre økonomisk krimi-

nalitet og anti-hvitvasking har SpareBank 1 Nord-Norge

et stort fokus på etisk og forsvarlig drift av konsernets

virksomhet. Etisk bankdrift og anti-korrupsjon inngår i

opplæring av alle ansatte, og er nærmere beskrevet

i konsernets egen etikkhåndbok, «SNN-koden». Alle

ansatte har fått opplæring i konsernets prosedyrer,

gennom introduksjonskurs for nyansatte og oblig-

atorisk e-opplæring. Dette gelder også for styrets

medlemmer. Konsernet har egne varslingskanaler både

internt og eksternt som kan brukes for å melde fra om

avvik eller kritikkverdige forhold. Den eksterne vars-

lingskanalen behandles av uavhengig tredjepart som

rådgir konsernet i behandling, og sikrer anonymitet for

varsler.

Datasikkerhet og personvern er sentralt i all virksom-

het, og på disse feltene er samarbeidet tett med både

datterselskap og SpareBank 1-alliansen for å sikre

så godt som mulig. Den overordnede målsettingen

for sikkerhetsarbeidet i SpareBank 1 Nord-Norge er

gennom en systematisk og risikobasert tilnærming å:

• Beskytte liv og helse til ansatte, kunder og

besøkende.

• Sikre SpareBank 1 Nord-Norges verdier og

omdømme, samt den informasjon som behandles.

• Sørge for at myndigheter, kunder, ansatte og samar-

beidspartnere har tillit til at informasjon behandles

på riktig måte.

• Å sørge for at sikkerhetsarbeidet understøtter

den til enhver tid geldende forretnings- og

risikostrategi.

• Sørge for sikker og stabil drift.

• Sikre at konsernet til enhver tid er i samsvar med

kravene til sikkerhetsarbeid i geldende lover og

forskrifter, herunder å ivareta kunders og ansattes

personvern.

Hva er oppnådd i 2023?

Konsernet har i 2023 gennomført en rekke tiltak

for å sørge for at de ansatte har kunnskap og

kompetanse innen datasikkerhet og personvern, mer

om kompetanse kan leses i kapittel om konsernets

ansatte. Status på etterlevelse av regelverket, herunder

eventuelle avvik, rapporteres kvartalsvis til styret og

konsernledelsen. Konsernet jobber også aktivt med

forebygging mot svindel og avholdt høsten 2023 flere

arrangementer for å lære folk i landsdelen hvordan de

kan unngå å bli lurt.

Øvrig status i 2023

• Antall eksterne klager behandlet av Datatilsynet: 0

• Antall interne registrerte brudd på personop-

plysningssikkerhet: 69, hvorav 7 er meldt til

Datatilsynet. Alle brudd ble håndtert i henhold til

rutine om brudd på personopplysninger

• 1 149 behandlede saker tilknyttet digitalt bedrageri i

2023, mot 768 i 2022.

• Ni arrangementer om forebygging av svindel ble

avholdt i 2023 og var åpne for alle som ønsket å

lære mer om temaet

• Ingen registrerte saker internt relatert til korrupsjon

i 2023

• Ingen kritiske hendelser er rapportert til styret i

2023

Bærekraft og samfunn

SpareBank 1 Nord-Norges anskaffelser utgør et

betydelig volum både regionalt og nasjonalt.

Bærekraftig innkjøp omhandler blant annet lever-

andørenes bevissthet om egen leverandørkjede og

arbeidet de gør for å redusere negativ påvirkning av

miljø, sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet.

Ved å stille krav til leverandører og forretnings-

forbindelser om at de har retningslinjer innen

bærekraft, og at disse skal omsettes til handling, bruker

SpareBank 1 Nord-Norge sin innkjøpsmakt til å påvirke

leverandørkjeden til å arbeide mer bærekraftig. I året

som har gått har konsernet hatt et særlig fokus på

risikovurderinger knyttet til brudd på menneske- og

arbeidstakerrettigheter i tråd med åpenhetsloven.

Innkjøp skjer hovedsakelig på to måter for konser-

net. Enten gennom direkte kjøp fra SpareBank 1

Nord-Norge, eller på vegne av SpareBank 1-alliansen,

gennom det felleseide SpareBank 1 Utvikling. I begge

tilfeller skal det følges felles retningslinjer for innkjøp,

som beskriver krav til leverandører og forretnings-

forbindelser når det gelder miljø, sosiale forhold

som arbeidstaker- og menneskerettigheter, og etisk

forretningsdrift.

6.2.1 INNKJØP GJENNOM

ALLIANSESAMARBEIDET

SpareBank 1-bankene driver alliansesamarbeidet

hvor SpareBank 1 Utvikling står sentralt i arbeidet

med bærekraftige innkjøp på vegne av fellesskapet.

Størsteparten av vesentlige innkjøp for SpareBank 1

Nord-Norge skjer følgelig via SpareBank 1 Utvikling

(Allianseinnkjøp). SpareBank 1 Nord-Norge og de øvrige

SpareBank 1-bankene følger arbeidet som gøres

gennom Allianseinnkjøp, både i form av innspill på

strategien, men også i form av direkte oppfølging av

leverandører.

Allianseinnkjøp har arbeidet systematisk med lever-

andøroppfølging innen bærekraft siden 2019, og

begynte da på en risikobasert kartlegging av 249

eksisterende leverandører. Allianseinnkjøps lever-

andøroppfølging innen bærekraft har siden 2019 vært

basert på OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger.

OECDs retningslinjer er bærende i åpenhetsloven og

plikten til å redegøre for aktsomhetsvurderinger.

Gjennom den risikobaserte kartleggingen av 249

eksisterende leverandører ble det prioritert 12

leverandører i 2022 som ble nærmere fulgt opp mot

etterlevelse av åpenhetsloven. I løpet av 2023 er to

av leverandørene nevnt ovenfor fulgt ytterligere opp,

herunder en større leverandør av IT-utstyr og en større

leverandør av IT-tjenester.

6.2.2 LOKALE INNKJØP I

SPAREBANK 1 NORD-NORGE

Samtidig som størsteparten av vesentlige innkjøp skjer

via alliansesamarbeidet har SpareBank 1 Nord-Norge

en stor leverandørbase også utenom Allianseinnkjøp.

Derfor kartlegges også «lokale» leverandører og forret

ningsforbindelser for å kunne vurdere bærekraftsrisiko.

SpareBank 1 Nord-Norge har jobbet systematisk med

åpenhetsloven siden 2021.

Selv om åpenhetsloven trådte i kraft i 2022 er vi ydmyke

på at dette fortsatt er et felt under utvikling. Spesielt

den metodiske tilnærmingen for risikovurdering, samt

oppfølging av leverandører og forretningsforbindelser.

Som en stor bedrift, med stor leverandørbase, kan det

også være utfordrende å kartlegge samtlige forbindel

ser. Det er et mål i seg selv at vurderinger knyttet til

bærekraft skal gøres så tidlig som mulig i anskaffelses

prosessen. Konsernet har derfor blant annet lagt vekt på

at det benyttes standardvilkår i alle avtaler som inngås.

For å bli leverandør eller forretningsforbindelse til Spare

Bank 1 Nord-Norge må bedriften ha et bevisst forhold til

bærekraftrisiko og forretningsetiske forhold i sin egen

virksomhet og leverandørkjede. Ved kontraktsinngåelse

skal følgelig SpareBank 1s Krav til leverandører om

bærekraft og forretningsetiske forhold inkluderes. Dette

er definert nærmere i standard vedlegg.

Vedlegget sikrer at SpareBank 1 Nord-Norge kan

kreve at leverandører og forretningsforbindelser

dokumenterer hvordan bærekraftrisiko identifiseres

og håndteres i egen virksomhet og leverandørkjede,

herunder blant annet aktsomhetsvurderinger. Dette

er et viktig ledd for at konsernet kan være sikre på

at leverandører og forretningsforbindelser har et

bevisst forhold til bærekraftrisiko og at de opererer iht.

geldende lover og regler, og ikke bryter med menne-

ske- eller arbeidstakerrettigheter i sine leveranser til

konsernet. Konsernet mener at dette er et viktig bidrag

for å rette søkelys mot området og styrke positiv

påvirkning på verdikjeden gennom å avdekke poten-

sielle brudd på arbeidstaker- og menneskerettigheter,

eller annen skade på miljø og klima.

6.2 Oppfølging av leverandørkjeden

Bærekraft og samfunn

Hva er oppnådd i 2023?

I henhold til åpenhetsloven skal virksomhetene utføre

risikobaserte aktsomhetsvurderinger i tråd med OECDs

retningslinjer for flernasjonale selskaper. Videre er det

gort grep for å strukturere risikovurderingsprossessen

ytterligere. Ettersom leverandørbasen er stor, og loven

vektlegger risikobasert tilnærming, har konsernet valgt

å se nærmere på selskaper med leveranse lik eller over

kr 100 000. Dersom en leverandør eller forretnings-

forbindelse har hatt leveranse større eller lik kr 100 000

(fra 2021 til og med 2023) inkluderes denne dermed

i videre risikovurdering. Deretter vurderes følgende

kriterier nærmere:

• Kategori

• Land

• Tidligere identifisert risiko

For å identifisere og vurdere risiko basert på kategori

benyttes Direktoratet for Forvaltning og Økono-

mistyrings (DFØ) liste over områder med høy risiko

for brudd på grunnleggende menneskerettigheter;

«Høyrisikolisten». Dersom en leverandør eller forret-

ningsforbindelse treffer en av disse kategoriene gøres

det videre individuell vurdering.

Etter at overordnet risikovurdering er gort følges

aktuelle leverandører og forretningsforbindelser

opp for nærmere individuell vurdering. I den

individuelle vurderingen inkluderes miljø og etisk

forretningsvirksomhet som et tillegg til sosiale forhold.

Basert på informasjonen som fremskaffes vurderes

leverandørene og forretningspartnerne etter en

risikomatrise som plasserer disse i en risikoklasse (1–3),

hvor:

• Klasse 1 tilsier lav risiko: Ingen umiddelbar oppfølging

nødvendig

• Klasse 2 tilsier middels risiko: Nærmere vurdering

nødvendig

• Klasse 3 tilsier høy risiko: Nærmere vurdering

nødvendig

Funn 2023

Av totalt kartlagte 516 leverandører og forretnings-

forbindelser for morbank er det om lag 235 som tilsier

en høyere risikoklasse basert på overstående risiko-

vurderingsprosess.

Konsernet erkjenner at det er krevende å skulle gøre

en dybdeanalyse på alle disse selskapene. Likevel viser

det seg at mange av selskapene som tilsynelatende

har forhøyet risiko på bakgrunn av eksempelvis kate-

gorisering, gerne fremstår som mindre risikofylte ved

nærmere gennomgang. Dette kan til eksempel være

selskaper som er kategorisert innen IKT- området. Ved

nærmere gennomgang av selskapet er det gerne

snakk om systemkjøp av en bedrift lokalisert i Norge

med få ansatte og underleverandører. Derfor kommer

konsernet også til å utvikle prosessen fremover, for å

treffe enda bedre på områder som bør følges opp

nærmere.

SpareBank 1 Nord-Norge har hatt løpende dialog

med enkelte selskaper der bransjen anses for å være

spesielt sårbar. Dialogen har i utgangspunktet vært

tilfredsstillende, samtidig er det er en utfordring at

oppfølgingen i utgangspunktet bestått av egenrap-

portering fra leverandør. Konsernet kommer fremover

til å rette større fokus på øvrige interessentgrupper. I

tillegg vil risikovurderingen gennomgås regelmessig,

og det vil gøres videre oppfølginger basert på denne.

Samtidig kommer konsernet til å fortsette å legge

vekt på å bygge forventninger rundt ansvarlighet og

aktsomhetsvurdering i alle kontrakter. SpareBank 1

Nord-Norge ønsker å ta posisjon som en pådriver for

bærekraftig omstilling også på leverandørsiden. En

fullstendig redegørelse av konsernets arbeid med

åpenhetsloven finnes på bærekraftsbiblioteket på snn.

no. Ny redegørelse vil publiseres innen 30.6.2024.

Bærekraft og samfunn

Vedlegg

GRI-INDEKS

INTERESSENTANALYSE 2023

KLIMAREGNSKAP FOR EGEN DRIFT

ANNEX VI TAKSONOMIRAPPORTERING

Vedleggene ligger helt bakerst i årsrapporten

Bærekraft og samfunn

Nordnorske traineer: For første gang ble alle traineeordningene i Nord-Norge samlet i 2023.

I samarbeid med Trainee Salten og de øvrige traineeordningene arrangerte SpareBank 1

Nord-Norge en egen dag i forkant av Agenda Nord-Norge i Bodø.

FOTO: HÅKON STEINMO

Bærekraft og samfunn





































































































Penneo document key: PVC0Y-V6MWC-4WYNL-WEF4P-YQW8A-Z8KKY

Bærekraft og samfunn























 



 



 

























 

 



 



 





 



 



 





 













Penneo document key: PVC0Y-V6MWC-4WYNL-WEF4P-YQW8A-Z8KKY

Bærekraft og samfunn



















Penneo document key: PVC0Y-V6MWC-4WYNL-WEF4P-YQW8A-Z8KKY

Bærekraft og samfunn

































SSttiigg TToorree RRiicchhaarrddsseenn

PPaarrttnneerr

På vegne av: KPMG AS

Serienummer: UN:NO-9578-5999-4-1349114

IP: 80.232.xxx.xxx

2024-02-29 14:02:26 UTC

Penneo Dokumentnøkkel: PVC0Y-V6MWC-4WYNL-WEF4P-YQW8A-Z8KKY

Bærekraft og samfunn

Samfunnsløftet

i 2023

Samfunnets eierandel i SpareBank 1 Nord-Norge er på 53,6 prosent, og utbyttet herfra

forvaltes gennom Samfunnsløftet. Samfunnsløftet er konsernets strategi for hvordan

samfunnsutbyttet kan bidra til å løfte Nord-Norge, og ble til basert på blant annet

10 000 innspill fra folk i nord i 2018.

Nøkkeltall Samfunnsløftet i 2023

Tall for 2022 og endring fra foregående år i parentes.

1 408

prosjekter fikk støtte

(1 466 / –4 %)

428,3

mill. kroner ble tildelt

(295,1 mill. kr. / +45 %)

2 283

søknader ble sendt inn

(2 769 / –1 %)

1 029

mill. kroner ble det søkt om

(957 mill. kr. / +8 %)

Bærekraft og samfunn

amfunnsutbyttet fra 2022 var på totalt 959

millioner kroner, hvor 459 millioner ble fordelt til

de ulike områdene i Samfunnsløftet i 2023.

Sparebankstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge

mottok de øvrige 500 millioner kroner. Stiftelsen skal

videreføre sparebanktradisjonen. Langsiktig sparing

i stiftelsen skal sørge for at samfunnet fortsatt kan

være bankens eier, dersom banken en dag har behov

for mer penger fra eierne. Uten dette kan samfunnets

eierskap utvannes. Stiftelsen er også bankens største

nordnorske eier, og overskuddet deres går også til

samfunnsnyttige prosjekter i nord. Du kan lese mer om

stiftelsen på snnstiftelsen.no.

Med bakgrunn i høyere utbytte har tildelingene økt

fra 295,5 millioner i 2022 til 428,3 millioner i 2023. Den

største tildelingen noensinne til et enkeltprosjekt ble

gort da The Whale mottok 50 millioner til å etablere

den spektakulære attraksjonen på Andøya. Det har

også vært flere større tildelinger til prosjekter under

Bodø2024, hvor Bodø skal være europeisk kulturhoved-

stad.

I løpet av året var det 15 tildelinger over ti millioner

kroner. Blant disse Parkenfestivalen Bodø med 15

millioner til Hjertebank 2024–2026, Næringsforeningen

i Tromsøregionen med 10,5 millioner til det treårige

omstillingsprosjektet Om:Nord for nordnorske SMB-er,

Internasjonalt samisk filminstitutt med 9,9 millioner

til treårig samisk filmløft og FK Bodø/Glimt med 9,9

millioner til kvinnesatsingen fra 2024 til 2026. Alle tilde-

linger publiseres på nettsiden samfunnsløftet.snn.no.

Større tildelinger

Rusfri festival for unge: I august ble det for første gang gennomført en rusfri konsert for unge i Tromsø,

under navnet Rakettnatt FRI, med blant andre Sondre Justad på scenen. Rakettnatt FRI har fått 15 millioner kr

til gennomføring hvert år fra 2023 til 2025. Foto: Daniel Lilleeng

Bærekraft og samfunn

Innovasjon bidrar til prosjekter som legger

til rette for innovasjon hos andre.

Mottok 153 søknader på 87,8 millioner i 2023

Tildelt 37,4 millioner til 70 prosjekter

Samfunnsløftet bidrar til flere program for

gründere, både i tidlig fase og i vekstfasen.

KUPA sitt program Arctic Accelerator skal

hvert år løfte de ti mest lovende oppstarts-

selskapene, og disse presenteres hvert år i

juni. I 2023 mottok også NORCE 6 millioner

til EU-prosjektet som skal få fart på digital

transformasjon hos bedrifter i nord. Jordob-

servasjon Tromsø fikk støtte på 6 millioner

til å etablere Arctic Phi Lab som skal bidra til

utvikling av flere bedrifter innen romindustri,

og Arena Nord Utvikling fikk støtte på 3

millioner til forsvarsindustriell utvikling.

Samfunnsløftets kunstnerstipend ble delt

ut for første gang i 2023. 30 kunstnere fra

Kirkenes til Sandnessjøen mottok støtte på

150 000 kroner hver. Ordningen er utviklet

etter to år med hjemmeresidensstipend som

ble lansert under pandemien, og skal bidra til

å løfte landsdelens kunstfelt.

Fordeling på strategiens områder

Strategien til Samfunnsløftet er delt inn i fire søkbare løft:

Innovasjon

Arena mottar søknader til anlegg for idrett,

kultur og kunst, større festivaler og byrom.

Mottok 387 søknader på totalt 420,2 millioner i 2023

Tildelt 178,5 millioner til 137 prosjekter

De fleste større søknader kommer til arenaløftet.

Utover de større søknadene nevnt over, er dette noen

av de større tildelingene i 2023:

• 4 millioner til Nordreisa idrettslag for ny

overtrykkshall

• 4 millioner til Vestlofoten Flerbrukshall

• 3,6 millioner til treårig hockeysatsing hos Narvik

ishockeyklubb

• 3,6 millioner til Festspillene i Nord-Norge for tre år

med Barnas festspill

• 3 millioner til skiskytterarena for Innstranda IL

• 3 millioner til Prosperastiftelsen for treårig etabler-

ing av nordnorsk regionkontor

• 3 millioner til ny skiheis og tråkkemaskin hos Sort-

land alpinklubb

• 3 millioner til ny tribune med garderober for Melbo

idrettslag

• 2,5 millioner til Filmfond Nord for manus, prosjektut-

vikling og produksjonstilskudd

• 2,4 millioner til Haikjeften og Haitanna for 2023–25

• 2,1 millioner til ny barnebakke i Skarmoen alpinpark

for Bodø alpinklubb

• 2,1 millioner i produksjonstilskudd til Nordnorsk

filmsenter

• 2 millioner til arbeidet med å få alpin-VM til Narvik i

2029

• 2 millioner til Vesterålen sykkelpark ved Stok-

marknes idrettslag

Arena

Bærekraft og samfunn

Lokalsamfunn skal bidra til små og

store prosjekter som springer ut av

lokalt engasjement og er tuftet på

dugnadsvilje.

Mottok 1 112 søknader på

125,4 millioner i 2023

Tildelt 58,2 millioner til

692 prosjekter

Her er det støtte til lokale lag og

foreninger, et bredt utvalg av lokale

prosjekter. Samfunnsløftet støtter

alt fra aktiviteter for barn og unge

og lokale arrangementer, til å styrke

beredskapsorganisasjoner og

gennomføre konferanser.

Ungdom støtter prosjekter som styrker unge menneskers

framtidstro, stolthet og tilhørighet i landsdelen.

Lokale søknader går under lokalsamfunn, mens de som

treffer et større geografisk område behandles på ungdom.

Mottok 512 søknader på totalt 110,2 millioner i 2023

Tildelt 51,3 millioner til 440 prosjekter

I samarbeid med Talent Norge støtter Samfunnsløftet en

rekke talentprogram innen kultursektoren, i tillegg har

idretten flere ulike prosjekter for talentutvikling. I 2023

mottok Nordnorsk kunstmuseum 3 millioner til det treårige

prosjektet Kunstalliansen som skal utvikle flere nordnorske,

unge kuratorer. First Scandinavia mottok 2,2 millioner til den

europeiske finalen av First Lego League, og Olympiatoppen

Nord mottok 1,8 millioner til et treårig prosjekt for å utvikle

flere toppidrettstrenere i nord. Over tid har det blitt en

sterkere satsing på likestilling innen idretten, med et særlig

fokus på å løfte både status og økonomi for kvinnefotball.

For å løfte framtidstroen for flere grupper jobbes det aktivt

med å bidra til prosjekter som legger til rette for inkludering.

Som støtten til «Her e Æ» på 700 000 kroner for et treårig

prosjekt som skal skape ukentlig møteplass for ungdom

fra hele verden, eller støtten til Nordland idrettskrets med

«Idrett for alle».

I 2023 ble 1000jobber for andre gang gennomført i samar-

beid med NHO og LO, hvor målet er å få flere arbeidsgivere

til å lyse ut sommerjobber og få flere unge til å se karrier-

emulighetene i nord. Arbeidsgivere fikk 7 000 kroner per

sommerjobb de utlyste (maksimalt støtte for tre sommerjob-

ber), og over 1 400 sommerjobber ble samlet på nettsiden

1000jobber.no. En nasjonal kampanje ledet trafikk inn til de

ledige stillingene. Andelen unge under 34 år som mener det

å arbeide i Nord-Norge gir gode karrieremuligheter har økt

fra 48 prosent i 2019 til 56 prosent i 2023.

Lokalsamfunn

Ungdom

Bærekraft og samfunn

Grønn omstilling

FNs bærekraftsmål

Slik det følger av strategien i Samfunnsløftet setter

styret et årlig tema som er viktig for landsdelen. I

2023 satte styret av 200 mill. kr. av samfunnsutbyttet

til grønn omstilling. I løpet av året ble det lansert

fire ulike støtteordninger for klimatiltak, med mål om

å få fart på grønn omstilling hos bedrifter, lag og

foreninger i landsdelen. Disse er kartleggingstilskudd

for å kartlegge hvordan bedrifter og organisasjoner

kan kutte utslipp, solcelletilskudd, grønt samarbeid

for klimavennlige samarbeidsprosjekter og grønne

arrangementer for utslippskutt hos nordnorske

arrangører.

Mottok 108 søknader på 110,2 millioner

Tildelt 46,6 millioner til 60 prosjekter

Prosjektet Om:Nord mottok støtte på 10,5 millioner

til et treårig prosjekt, hvor om lag 7 000 nordnorske

bedrifter i regi av næringsforeningene skal få hjelp

til sitt omstillingsarbeid. Alle nordnorske bedrifter

fikk også i 2023 tilgang til gratis kurs om bærekraft

gennom en kursrekke fra Digital Norway. I utviklingen

av arbeidet har SpareBank 1 Nord-Norge et strategisk

samarbeid med miljøstiftelsen Zero, i tillegg til at en

rekke ulike aktører har bidratt med innspill og fagkom-

petanse rundt grønn omstilling.

Alle som søker om støtte må oppgi hvilket av FNs bærekraftsmål deres prosjekt i hovedsak bidrar til. Tidligere år

har søkerne kunnet velge flere mål, men i 2023 kunne de kun velge ett. Det er tildelt midler til prosjekter innenfor alle

bærekraftsmålene, med disse åtte målene på topp:

Fullstendig fordeling av beløp sett opp mot FNs bærekraftsmål finnes i graf 4.

138,3 millioner

(utgør 32 % av tildelt beløp)

29,6 millioner

(7 %)

21 millioner

(5 %)

15,4 millioner

(4 %)

14 millioner

(3 %)

80,9 millioner

(19 %)

52,8 millioner

(12 %)

43,8 millioner

(10 %)

Bærekraft og samfunn

Kunnskap om landsdelen

Kunnskap om og for Nord-Norge er viktig for å

kunne ta gode beslutninger i dag for framtiden, og

en premissgiver for strategien til Samfunnsløftet.

Kunnskapsbanken samarbeider med en rekke ulike

kunnskapsleverandører, og totalt 15,7 millioner kroner

ble brukt til dette i 2023. Alle rapporter publiseres på

kbnn.no.

Gjennom året har en rekke ulike temaer blitt løftet

opp, blant annet næringslivets behov for infrastruktur,

kraftsituasjonen i Nord-Norge, energimerking og

energieffektivisering i bygg i offentlig og privat

sektor, samt investeringsviljen i landsdelen. I tillegg

har boligbyggingen blitt belyst gennom en løpende

rapportserie. Forventningsbarometeret, Barometer X

og Konjunkturbarometeret er faste publikasjoner.

I løpet av året møtte ansatte i SpareBank 1 Nord-Norge

3 269 elever på ungdomsskole og i videregående, og

gennomførte opplæring i personlig økonomi i samar-

beid med Ungt Entreprenørskap. Rapporten «Ungdom

om økonomi og karriere» ble lansert i 2023 på kbnn.no,

hvor de unge selv svarer på hva de kan om temaet.

I løpet av 2023 hadde Kbnn.no 45 118 unike brukere

(+10 %) og 93 241 sidevisninger (–3 %). Podkasten «Nord-

Norge i verden» publiserte 36 nye episoder i løpet

av året, med i snitt 4 700 lyttere. Totalt 47 personer

gestet podkasten, hvorav 45 prosent var kvinner.

Sammen med NHO og LO gennomføres Agenda

Nord-Norge, som i 2023 hadde temaet Vippepunktet.

Arealkonflikter, klimakrise, kraftunderskudd og en

varslet helsekrise – det er bare noen av faktorene som

påvirker Nord-Norge, Norge og verden. Utfordringer

kan sees på som en mulighet for å tenke nytt. Hvordan

kan ledere legge til rette for nødvendig innovasjon,

effektivitet og handlekraft? Målet var å formidle

utfordringer og muligheter i landsdelen, som blir

viktige for utviklingen fremover. I 2024 arrangeres

konferansen for 10. gang.

Andelen unge som mener det å jobbe i Nord-Norge gir gode

karrieremuligheter har økt fra 48 prosent i 2019 til

56 prosent i 2023

30 kunstnerstipend på

150 000 kroner til nordnorske kunstnere

133,5 millioner er tildelt 390 ulike kulturprosjekter

109,1 millioner har gått til 338 prosjekter innen idrett

79 millioner skal gennom 43 ulike prosjekter påvirke miljø og bærekraft i nord

8,4 millioner gikk til 88 friluftslivsprosjekter

6 millioner bidro til 39 humanitære tiltak

11,4 millioner ble tildelt 40 ulike konferanser

2,7 millioner gikk til 22 nye byrom

Bærekraft og samfunn

Graf 2:

Omsøkt og godkjent beløp siste fem år

Omsøkt beløp

Innvilget beløp

200

400

600

800

1000

1200

20232022202120202019

Antall søknader (totalt)

Antall søknader innvilget

Antall søknader avslått

500

1000

1500

2000

2500

3000

20232022202120202019

Graf 1:

Antall søknader siste fem år

Kultur

Idrett

Næringsutvikling

Miljø og bærekraft

Annet

202320222021202020192018201720162015

Graf 3:

Fordeling per kategori siden 2015

Bærekraft og samfunn

Graf 4:

Prosentvis fordeling av beløp på FNs bærekraftmål i 2023

1. Utrydde fattigdom

2. Utrydde sult

3. God helse og livskvalitet

4. God utdanning

5. Likestilling mellom kjønnene

6. Rent vann og gode sanitærforhold

7. Ren energi til alle

8. Anstendig arbeid og økonomisk vekst

9. Industri, innovasjon og infrastruktur

10. Mindre ulikhet

11. Bærekraftige byer og lokalsamfunn

12. Ansvarlig forbruk og produksjon

13. Stoppe klimaendringene

14. Livet i havet

15. Livet på land

16. Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner

17. Samarbeid for å nå målene

12 %

1 %

4 %

3 %

32 %

10 %

7 %

1 %

5 %

2 %

19 %

0 %

Talentstipend: 12 topptalenter og 18 utviklingstalenter mottok i 2023 Samfunnsløftets talentstipend.

Alle mottakere utmerker seg innenfor sitt felt og bidrar til å utvikle og inspirere andre i nord.

Oversikt over alle mottakerne ligger på snn.no/talent. Foto: Håkon Steinmo

Bærekraft og samfunn

Årsberetning

Årsresultat: 2 548 mill. kroner (1 851 mill. kroner)

Egenkapitalavkastning: 16,4 % (11,9 %)

Kostnadsprosent (kost/inntekt) 36,0 % (40,3 %)

Resultat per egenkapitalbevis: 11,36 kroner (8,25 kroner)

Netto inntekter på finansielle eiendeler: 183 mill. kroner (274 mill. kroner)

Utlånsvekst (PM og BM) siste 12 måneder: 7,7 % (6,0 %) inkludert formidlingslån

Innskuddsvekst (PM og BM) siste 12 måneder: 3,8 % (4,4 %)

Innskuddsdekning: 84 % (85 %)

Ren kjernekapitaldekning: 17,1 % (17,3 %)

Avsatt utbytte: 7,00 kroner (8,20 kroner)

Hovedtrekk 2023

(TALL FOR 2022 I PARENTES)

Årsberetning

or å få bukt med en svært høy inflasjon satte

verdens sentralbanker i løpet av 2023 styringsren-

tene kraftig opp, til nivåer vi ikke har sett på snart

15 år. Norges Bank fulgte opp, og satte i desember

styringsrenten til 4,5 prosent. På den positive siden har

renteoppgangen så langt ikke gitt noen nedsmelting

av økonomien i noen land innenfor OECD, lange renter

har kommet ned og aksjemarkedene har hatt en

positiv utvikling i 2023. Norsk økonomi er fortsatt sterk,

med lav ledighet til tross for høye styringsrenter og

krevende tider for flere bransjer.

Nord-Norge er også truffet av inflasjon og den påføl-

gende renteoppgangen. Vi ser at nyboligmarkedet

stopper opp og kronen styrker seg noe. Isolert sett

er dette negativt for landsdelen, men ledigheten

er rekordlav, misligholdet er fortsatt lavt og viktige

næringer i landsdelen går fortsatt svært godt. Nord-

Norge har også et bredt sammensatt næringsliv, der

innslaget av offentlig virksomhet er forholdsmessig

høyere enn i resten av landet. Samtidig produserer

landsdelen varer verden etterspør, spesielt sjømat. Selv

om den norske krona har styrket seg litt mot slutten av

året, er verdien i et historisk perspektiv lav, og den har

gennom året vært rekordlav. Lav kroneverdi er først

og fremst et sykdomstegn, men det gir samtidig en

fordel for de som eksporterer. Og Nord-Norge ekspor-

terer mye.

Det nordnorske næringslivet har til tross for rente-

økning og høy inflasjon klart seg godt gennom 2023.

Reiselivsnæringen er tilbake for fullt etter pandemien

og markedsverdien av sjømateksporten er høyere

enn noensinne. Bygg- og anleggsbransjen har også

klart seg greit, selv om aktiviteten har vært synkende

gennom året. Det er først utover i 2024 vi forventer

noe større utfordringer for denne bransjen. Fisk og

sjømat har hatt et godt år i 2023, og utsiktene fremover

ser også bra ut, selv om kvotene er noe lavere.

Det økonomiske resultatet til SpareBank 1 Nord-Norge

i 2023 preges i stor grad av en rask og sterk rente-

økning. En bratt stigende rentekurve slik vi har hatt

gennom 2023 bidrar til god lønnsomhet på innskudd,

samtidig som marginen på utlån svekkes. SpareBank 1

Nord-Norge har høy innskuddsdekning, og i et år med

høye pengemarkedsrenter som 2023 er dette økon-

omisk fordelaktig. Samtidig har SpareBank 1-alliansen

i 2023 levert svakere tall enn normalt, grunnet store

skader etter flom sommeren 2023. Tapene er noe

høyere enn i 2022, men vesentlige deler av økningen

kommer fra økte ECL-avsetninger, og underliggende

tap er fortsatt lave. Samlet sett leverer banken et svært

godt resultat, og god kostnadskontroll og en bedre

finanslinje enn i 2022 har bidratt positivt. Den underlig-

gende bankdriften er svært god, og konsernet har hatt

positiv vekst gennom 2023.

Det gode resultatet gør det mulig for banken å betale

et godt utbytte, og samfunnsutbytte, som bidrar til

ytterligere utvikling av landsdelen.

2024 vil sannsynligvis bli et mye mer krevende år

for våre kunder og for banken enn 2023. Selv om vi

forhåpentligvis har sett rentetoppen, vil effektene av

høy rente vedvare gennom hele 2024, også om renten

skulle begynne å falle mot slutten av året. Vår visjon,

«For Nord-Norge», betyr i praksis at vi som bank bedre

enn noen andre skal forstå og gøre det som er viktig

for folk og næringsliv i Nord-Norge. I dagens økonom-

iske situasjon vil dette være viktigere enn noensinne.

SpareBank 1 Nord-Norge står på et solid fundament

av kapital, kompetanse og handle kraft. Det gir et godt

utgangspunkt for å fortsette å skape verdi for våre

eiere, og for å oppfylle vår visjon.

2023 ble nok et vanskelig år, globalt sett. Krigen i Ukraina fortsatte med uforminsket

styrke, og vi fikk en ny blodig krig i Midtøsten, med påfølgende global uro og usikkerhet.

Årsberetning

Morselskapet

STRATEGISKE MÅL MÅLTALL 2023 2022 2021 2020 2019 2018

Lønnsomhet

Egenkapital-

avkastning

Bankdrift på topp blant sammenlignbare

finanskonsern, for tiden 13 % eller høyere.

16,4 % 11,9 %

15,1 %

14,1 %

12,6 %

10,1 %

15,9 %

12,3 %

12,8 %

12,9 %

Effektivitet

Kostnader Kostnadsprosent K/I 40 % eller lavere. 36 % 40,3 %

40,6 %

38,3 %

40 %

43,7 %

39,8 %

44,8 %

42,9 %

43,1 %

Soliditet

Ren kjerne-

kapitaldekning

Ubestridt solid. Ren kjernekapitaldekning ett

prosentpoeng over regulatorisk minimumskrav.

P.t. 15,80 % eller høyere.

17,15 % 17,30 % 18,70 % 17,50 % 17,22 % 14,50 %

Utbytte

Utbyttegrad

konsern

50 % eller høyere. 61,6 % 99,3 % 99,4 % 49,4 % 42,6 % 56,9 %

Eksklusiv gevinst fusjon

Eksklusiv gevinst fusjon og omstillingskostnader

Eksklusiv gevinst salg Helgelandsporteføljen, erstatning tap, terminering YTP

SpareBank 1 Nord-Norge er morselskap i konsernet

og har hovedkontor i Rødbanken i Tromsø. 53,6 % av

banken er eid av det nordnorske samfunnet og

46,4 % er eid av private, hvorav 18 % er nordnorske

egenkapitalbeviseiere. Bankens kjernevirksomhet er å

tilby finansiering til nordnorske bedrifter og hushold-

ninger. Slik legger SpareBank 1 Nord-Norge til rette

for verdiskapning og vekst i landsdelen i tråd med vår

visjon; «For Nord-Norge».

Konsernet har i 2023 oppfylt alle våre finansielle måltall,

herunder også vårt overordnede lønnsomhetsmål, som er å

ha bankdrift på topp blant sammenliknbare finanskonsern.

Ved vurdering av det konkrete løpende målet til EK-avkast

ning, gøres det en sammenligning mot andre bankers

lønnsomhetsmål, og faktisk lønnsomhet. I tillegg gøres en

vurdering av kapitalmarkedets lønnsomhetsforventninger

gennom prognoser fra bankanalytikere. Ovennevnte tilsier

at avkastningsmålet for 2023 har vært 13 prosent. Med en

oppnådd egenkapitalavkastning for 2023 på 16,4 prosent er

målet nådd med god margin. For 2024 er forutsetningene

noe mer krevende pga. noe større økonomisk usikkerhet,

men målsettingen om egenkapitalavkastning på linje med

de beste av sammenlignbare finanskonsern står uansett

fast.

Målet om en langsiktig kostnadsprosent på maksimalt

40 prosent er underordnet konsernets strategiske

lønnsomhetsmål. Etter styrets vurdering tilsier utviklingen

i finanssektoren at det er nødvendig med stram kostnads-

styring og effektivisering gennom digitalisering og

forenkling av prosesser. Kostnadsmålet vurderes å være

ambisiøst, men oppnåelig. Kostnad delt på inntekt (K/I)

for 2023 var 36 prosent, og innenfor målet på 40 prosent.

Ser man på kjernebankvirksomheten isolert, er vi godt

innenfor målet. Bakgrunnen for å opprettholde en langsiktig

kostnadsprosent på 40 prosent, er et ønske om å ha et

effektivitetsmål som er godt egnet for sammenligning

med andre aktører. I tillegg tar et relativt mål også hensyn

til inntektssiden, noe som er spesielt viktig i en tid med

betydelig omstilling i virksomheten.

Konsernet har et overordnet finansielt mål om å være

ubestridt solid, og med en ren kjernekapitaldekning ett

prosentpoeng over regulatorisk minimumskrav. Per 31.12.23

medfører dette et mål om en ren kjernekapitaldekning på

15,8 prosent, én prosent over regulatorisk minimum, for

tiden 14,8 prosent, mens beregnet ren kjernekapitaldekning

er 17,1 prosent. Resultatet for 2023 karakteriseres som godt,

og soliditeten i konsernet er svært god.

Finansielle mål og måloppnåelse

Årsberetning

SpareBank 1 Finans

Nord-Norge AS

EiendomsMegler 1

Nord-Norge AS

SpareBank 1 Nord-Norges kunder

tilbys en komplett tjenesteporte-

følje fra morbanken og de øvrige

selskapene som inngår i konsernet.

De største datterselskapene omtales kort her:

NOK MILL. EIERANDEL EGENKAPITAL RESULTAT 2023 RESULTAT 2022 UTBYTTE 2023 UTBYTTE 2022

SpareBank 1 Finans Nord-Norge AS 85 % 1 466 165 157 133 253

SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge AS 85 % 169 9 14 12 17

Adwice AS 100 % 20 1

Flex AS 100 % 1 0

EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS 85 % 38 4 12 10 25

SpareBank 1 Nord-Norge Portefølje AS 100 % 17 1 -

Finansmodell 1 AS 75 % 3 1

Fredrik Langes gate 20 AS 100 % 344 3 3 12

Rødbanken Holding AS (ideelt AS, ikke konsolidert) 100 %

Sum 2 058 181 186 167 295

Datterselskapene

Selskapet eies 85 % av SpareBank 1 Nord-

Norge (SNN), og 15 % av SpareBank 1

Helgeland. Selskapet har forretningsansvar

for produktområdene leasing og salgspant-

finansiering, med Nord-Norge som det

primære markedsområdet. Morbank, Spare-

Bank 1 Helgeland og eksterne forhandlere er

viktige distribusjonskanaler for selskapet. 

Selskapet har en god inntjeningsbase og

forvaltet ved årsskiftet leasing- og salgspan-

tavtaler for til sammen 8 799 mill. kroner

(8 487 mill. kroner). Selskapets bokførte

egenkapital var 1 466 mill. kroner per 31.12.23

(1 366 mill. kroner).

EK-avkastningen for 2023 er beregnet til

12,7 % (15,2 %).

Utsiktene for økt framtidig aktivitet og

tilfredsstillende avkastning i selskapet er

god.

Selskapet er samlokalisert med banken i

Bodø og Tromsø, og hadde 40 årsverk per

31.12.23, 2 mindre enn per 31.12.22.

EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS er

medlem i en landsdekkende allianse med

andre eiendomsmeglerselskap eid av

SpareBank 1-banker. Selskapet eies 85 %

av SpareBank 1 Nord-Norge (SNN), og 15 %

av SpareBank1 Helgeland. Selskapet driver

eiendomsmeglervirksomhet på 16 ulike

steder i Nord-Norge.De fleste kontorene er

samlokalisert med banken.

Per 31.12.23 var det 109 årsverk i Eiendoms-

Megler 1 Nord-Norge, 12 flere enn per

31.12.22.

Selskapet er markedsleder i Nord-Norge

og har i de fleste byene i nord beholdt sin

posisjon i et økende totalmarked. I 2023 ble

det formidlet 3 274 eiendommer gennom

EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS, mot 3 194

i 2022.

Selskapet hadde en omsetning på 181 mill.

kroner (167 mill. kroner), ved sammenstilling

av inntekter og henførbare utgifter, hvilket

tilsvarer en økning på 9,2 % sammenlignet

med 2022.

Selskapets årsresultat i 2023 er på 9,1 mill.

kroner (12,5 mill. kroner).

EK-avkastningen for 2023 er beregnet til

24 % (29 %).

Årsberetning

SpareBank 1 Regnskapshuset ble etablert i 2012.

Selskapet eies 85 % av SpareBank 1 Nord-Norge

(SNN), og 15 % av SpareBank 1 Helgeland. Regn-

skapshuset har gennomført en rekke oppkjøp

og fusjoner siden stiftelsen i 2012.

Per 31.12.23 hadde selskapet 217 årsverk (209

årsverk) og 15 avdelinger i landsdelen.

Satsingen på bransjen skjer i samarbeid med

flere av alliansebankene med tilsvarende virk-

somhet. Samarbeidet foregår på områder som

merkevare, IT, kompetanse, arbeidsprosesser og

kvalitet.

Bakgrunnen for satsingen på SpareBank 1 Regn-

skapshuset Nord-Norge AS er et ønske om å

utnytte synergieffekter med konsernets øvrige

virksomhet. Dette gelder blant annet gennom

mersalg på tvers av konsernet, økt kundetil-

fredshet og mer effektive betalingstjenester.

Eksempler er økt automatisering og integrering

av kundenes faktureringssystemer, betalingsløs-

ninger og bokføring.

Selskapet har en samlet omsetning på 241 mill.

kroner i 2023, mot 218 mill. kroner i 2022.

Årsresultatet i 2023 er på 4,1 mill. kroner (13,7 mill.

kroner).

EK-avkastningen for 2023 er beregnet til 3 %

(13 %).

Selskapet er fortsatt i endring og utvikling,

der rask digitalisering krever tiltak og gir nye

muligheter i tiden framover. Herunder kommer

også satsingen på Bank+Regnskap i regi av

SpareBank 1-alliansen.

Selskapet kjøpte i mai 2023 opp regnskapsselska-

pet Adwice AS, med 59 ansatte i Vesterålen og

Lofoten. I september 2023 ble selskapet Flex AS

kjøpt opp. Flex AS er det største regnskapskon-

toret i Indre Salten med 10 ansatte. Fusjonsdato

er satt til 01.01.24.

Resultat etter skatt innarbeidet i konsernregn-

skapet for 2023 fra Adwice AS er 0,6 mill. kroner

og fra Flex –0,1 mill. kroner.

SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge AS

NOK MILL. EIERANDEL EGENKAPITAL RESULTAT 2023 RESULTAT 2022 UTBYTTE 2023 UTBYTTE 2022

SpareBank 1 Finans Nord-Norge AS 85 % 1 466 165 157 133 253

SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge AS 85 % 169 9 14 12 17

Adwice AS 100 % 20 1

Flex AS 100 % 1 0

EiendomsMegler 1 Nord-Norge AS 85 % 38 4 12 10 25

SpareBank 1 Nord-Norge Portefølje AS 100 % 17 1 -

Finansmodell 1 AS 75 % 3 1

Fredrik Langes gate 20 AS 100 % 344 3 3 12

Rødbanken Holding AS (ideelt AS, ikke konsolidert) 100 %

Sum 2 058 181 186 167 295

Årsberetning

SpareBank 1 -

alliansen

Bankens deltakelse i SpareBank 1-alliansen og eierska-

pet i SpareBank 1 Gruppen AS og SpareBank 1 Utvikling

DA er en viktig del av konsernets strategi. Deltakelsen

har betydd mye for SpareBank 1 Nord-Norges positive

utvikling, og har vært en viktig bidragsyter til at banken

har blitt en solid og sterk bank – for Nord-Norge.

SpareBank 1-bankene driver alliansesamarbeidet og

utviklingen av produktselskapene gennom felleseide

SpareBank 1 Utvikling DA og holdingselskapet Spare-

Bank 1 Gruppen. SpareBank 1-alliansens formål er å

anskaffe og levere konkurransedyktige finansielle

Selskapets virksomhet er utleie av fast

eiendom (bankbygg) i Tromsø, og har et

årsresultat i 2023 på 4 mill. kroner mot 3,4

mill. kroner i 2022.

Verdien på eiendelene per 31.12.23

er bokført til 347 mill. kroner (355 mill.

kroner), og egenkapitalen er på 345 mill.

kroner (340 mill. kroner).



Selskapet eies 100 % av banken, adminis-

treres av banken og har ingen ansatte.

Som et ledd i konsernets økte fokus på

kjernevirksomhet, er dette selskapets

tidligere virksomhet under omstrukturering/

avvikling. Av juridiske og praktiske grunner

er SpareBank 1 Nord-Norge Portefølje

likevel videreført som juridisk enhet.

Formålet til selskapet er å drive med

«forvaltning av eierposter eid av SpareBank

1 Nord-Norge-konsernet og virksomhet som

naturlig hører dertil». Deler av virksomheten

omfatter forvaltning av eierposter som

skriver seg fra tidligere kundeengasjement i

banken.

Markedsverdien av SpareBank 1 Nord-Norge

Porteføljes investeringer var 16 mill. kroner

per 31.12.23 (18 mill. kroner), fordelt på 15 mill.

kroner i aksjeinvesteringer og 4 mill. kroner i

ansvarlige lån, mens selskapets egenkapital

utgorde 16,7 mill. kroner.

Årsresultatet i 2023 er –0,9 mill. kroner (–0,5

mill. kroner).

SpareBank 1 Nord-Norge Portefølje AS admin

istreres av banken og har ingen ansatte.

Selskapet Finansmodell 1 AS ble etablert i

juli 2023 som et datterselskap til SpareBank 1

Nord-Norge Portefølje med en eierandel på

75 %. Selskapet forvalter og utvikler et

finansielt prognoseverktøy og hadde et

resultat etter skatt i 2023 på 0,6 mill. kroner,

og egenkapital per 31.12.23 på 2,7 mill. kroner.

NOK MILL

EIERANDEL

ANDEL

EGENKAPITAL

ANDEL

RESULTAT 2023

ANDEL

RESULTAT 2022

ANDEL

RESULTAT 2021

UTBYTTE 2023 UTBYTTE 2022 UTBYTTE 2021

SpareBank 1 Gruppen AS 19,50 % 1 736 -41 175 471 505 137 366

SpareBank 1 Boligkreditt AS 15,70 % 1843 65 1 12 12 17

SpareBank 1 Næringskreditt AS 1,05 % 20 1 - 1 - - 5

SpareBank 1 Kreditt AS 16,73 % 318 -8 9 13 13

SpareBank 1 Betaling AS 17,94 % 224 -31 12 -13

SpareBank 1 Utvikling DA 18,00 % 143 6 3 1

SpareBank1 Forvaltning AS 12,18 % 139 23 23 23 20 52

SpareBank 1 Bank og Regnskap AS 25,00 % 44 1 1 -

SpareBank 1 Mobilitet Holding AS 30,66 % - -82 -22 3

SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS 14,44 % 1 0 - -

SpareBank 1 Markets AS 18,06 % 390 8

SpareBank 1 Kundepleie AS 0 1 1

Sum 4 858 -56 203 512 525 201 401

Fredrik Langes

gate 20 AS

SpareBank 1 Nord-

Norge Portefølje

Årsberetning

SpareBank 1 -

alliansen

tjenester og produkter, og oppnå stordriftsfordeler i

form av lavere kostnader og/eller høyere kvalitet. Slik

bidrar alliansen til at privatpersoner og bedrifter kan

tilbys både spesialisert kompetanse, lokal forankring

og en enklere bankhverdag. Alliansen skal også bidra

til å sikre bankenes verdiskaping, til fordel for egen

region og bankenes eiere.

Alliansebankene har valgt å samle sine eierskap i norsk

finanssektors infrastruktur i SpareBank 1 Gruppen og

SpareBank 1 Utvikling DA. Det samlede eierskapet gør

at alliansebankene fremstår som en betydelig aktør

både i markedet innenfor det norske banksamarbeidet

og overfor utenlandske aktører.

SpareBank 1 Nord-Norge eier 19,5 prosent i SpareBank

1 Gruppen AS og 18 prosent i SpareBank 1 Utvikling

DA. På grunn av bankens størrelse utgør dette en

forholdsmessig høyere eierandel enn for de øvrige

eierbankene. Dette gør SpareBank 1-alliansen spesielt

viktig for konsernet SpareBank 1 Nord-Norge, også

fordi de underliggende verdier i allianseselskapene

vurderes å være betydelig.

NOK MILL

EIERANDEL

ANDEL

EGENKAPITAL

ANDEL

RESULTAT 2023

ANDEL

RESULTAT 2022

ANDEL

RESULTAT 2021

UTBYTTE 2023 UTBYTTE 2022 UTBYTTE 2021

SpareBank 1 Gruppen AS 19,50 % 1 736 -41 175 471 505 137 366

SpareBank 1 Boligkreditt AS 15,70 % 1843 65 1 12 12 17

SpareBank 1 Næringskreditt AS 1,05 % 20 1 - 1 - - 5

SpareBank 1 Kreditt AS 16,73 % 318 -8 9 13 13

SpareBank 1 Betaling AS 17,94 % 224 -31 12 -13

SpareBank 1 Utvikling DA 18,00 % 143 6 3 1

SpareBank1 Forvaltning AS 12,18 % 139 23 23 23 20 52

SpareBank 1 Bank og Regnskap AS 25,00 % 44 1 1 -

SpareBank 1 Mobilitet Holding AS 30,66 % - -82 -22 3

SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS 14,44 % 1 0 - -

SpareBank 1 Markets AS 18,06 % 390 8

SpareBank 1 Kundepleie AS 0 1 1

Sum 4 858 -56 203 512 525 201 401

Årsberetning

SpareBank 1 Nord-Norge konsernregnskap er avlagt i samsvar med IFRS Interna-

tional Financial Report Standards (godkjent av EU), og regnskapslovens paragraf 3-9.

I samsvar med krav i norsk regnskapslovgivning, regnskapslovens paragraf 4-5, er

årsregnskapet for 2023 utarbeidet under forutsetning om fortsatt drift.

Konsernet og morbanken har god inntjening, god soliditet, samt tilfredsstillende likviditet og innskuddsdekning.

Redegørelse for årsregnskapet

NOK MILL

KONSERN 2023 KONSERN 2022 MORBANK 2023 MORBANK 2022

Netto renteinntekter 3 627 2 556 3 260 2 260

Netto provisjons- og andre inntekter 1 487 1 234 951 798

Netto inntekter finansielle investeringer 183 274 858 575

Driftskostnader 1 908 1 637 1 278 1 147

Tap 116 63 71 54

Resultat før skatt 3 273 2 364 3 720 2 432

Skatt 725 513 671 459

Årsresultat 2 548 1 851 3 049 1 973

Også gennom dette året har det vært sterk konkur-

ranse om utlånskundene, med press på rentevilkårene.

I tillegg påvirkes netto renteinntekter av bankens

innlånskostnad (fundingkostnad i pengemarkedet),

samt vekst i utlåns- og innskuddsvolum.

Bankens innlånskostnad har, som følge av økte

pengemarkedsrenter, steget gennom hele året. Gjen-

nomsnittlig innlånskostnad var ved inngangen av 2023

3,88 %, mens den ved utgangen av året var på 5,46 %.

Norges Bank har økt styringsrenten seks ganger i løpet

av året – fra 2,75 % 01.01.23 til 4,50 % per 31.12.23. Banken

har fulgt opp med seks renteendringer i løpet av året,

inntil 1,75 prosentpoeng på utlånsprodukter.

Morbankens utlånsmargin målt mot pengemarkeds-

renten (NIBOR) har falt gennom hele året som følge av

økte pengemarkedsrenter fram til siste kvartal, hvor

den har økt noe. Innskuddsmarginen har gennom året

hatt motsatt utvikling og har steget gennom året, men

med fall igen i siste kvartal. Konsernets samlede netto

renteinntekter har dermed økt med 1 071 mill. kroner

fra 2022 til 2023.

Utlånsveksten i 2023 er 3,8 % i personmarkedet og hele

15,5 % i bedriftsmarkedet. I beregningen av vekst er nye

lån gitt av banken, som i ettertid er solgt til alliansens

kredittforetak, også tatt med. Bakgrunnen for veksten

i bedriftsmarkedet er dels en strategisk prioritering av

dette segmentet, det at vi tar markedsandeler, gode

markedsmuligheter og positiv økonomisk utvikling i

landsdelen. Utlånsveksten i 2023 vurderes som god.

Utviklingen i netto renteinntekter påvirkes også av

overførte lån til alliansens kredittforetak SpareBank

1 Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS.

Inntektene på 116 mill. kroner fra den overførte porte-

føljen er ført under provisjonsinntekter. Tilsvarende tall

for 2022 var 217 mill. kroner.

Netto renteinntekter

Resultatutvikling

Årsberetning

Utvikling i netto renteinntekter inkludert formidlingsprovisjon, og

i forhold til gennomsnittlig forvaltningskapital de siste 10 årene:

2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

1 426

343

260

177

245

260

264

347

400

116

1 512

1 644

1 770

1 896

2 097

2 068

2 014

3 627

217

2 556

Netto renteinntekter Provisjon fra formidlingslån

Prosent gjennomsnittling forvaltningskapital

2,21 %

2,11 %

2,04 %

2,15 % 2,12 %

2,17 %

2,09 %

2,01 %

2,26 %

2,94 %

SpareBank 1 Nord-Norge har et mål om å øke inntek-

tene gennom et bredt produktspekter også fra

områder uten kredittrisiko, herunder sparing, plasser-

ing og forsikring. I tillegg skal datterselskapene bidra til

økte inntekter innenfor objektsfinansiering, eiendoms-

megling og regnskapstjenester.

I 2023 utgorde netto provisjons- og andre inntekter

28 % av de totale inntektene fra konsernets kjernevirk-

somhet. Tilsvarende tall for 2022 var 30 %.

Provisjonsinntektene fra SpareBank 1 Boligkreditt og

Næringskreditt falt med 102 mill. kroner i 2023, på grunn

av økte fundingkostnader også i disse selskapene.

NOK MILL

2023 2022 ENDRING

Inntekter formidlingslån 115 217 102

Inntekter forsikring 203 201 2

Inntekter betalingsformidling 282 257 25

Inntekter eiendomsmegling 110 107 3

Inntekter regnskapshonorar 292 218 74

Andre inntekter 485 234 251

Sum 1 487 1 234 253

Utviklingen på øvrige provisjons- og andre inntekter siste året er som følger:

Konsernet har over tid arbeidet aktivt med ulike tiltak for å bedre inntjening innenfor dette området.

Netto provisjons- og andre inntekter

Årsberetning

INNTEKTER FRA EIERINTERESSER

I konsernregnskapet innarbeides resultatandeler fra

tilknyttede- og felleskontrollerte selskaper etter egen

kapitalmetoden. Konsernets andel av de respektive

selskapers resultater framkommer på linjen «Inntekter

fra eierinteresser» i resultatregnskapet, som inngår i

«Netto inntekter fra finansielle investeringer.»

De mest sentrale eierinteressene er kommentert

nedenfor.

• Konsernets resultat for 2023 er påvirket av andel av

resultatet i SpareBank 1 Gruppen. Resultatet for 2023

er sterkt påvirket av et urolig verdipapirmarked,

samt økning i skadeprosenter som følge av uvær

og høyere reiseaktivitet. I tillegg er det foretatt en

vesentlig nedskrivning av eierandel i et tilknyttet

selskap. Resultatandel i 2023 er på –41 mill. kroner

(175 mill. kroner).

• SpareBank 1 Forvaltning AS forvalter og utvikler

alliansenes spareprodukter og sine allerede sterke

konsepter og merkevarer, som for eksempel ODIN.

Resultatandel for 2023 er 22 mill. kroner (23 mill.

kroner).

• Resultatet i SpareBank 1 Betaling er sterkt påvirket

av eierandelen selskapet har i Vipps AS. Driftsun

derskudd fra Vipps er innarbeidet i regnskapet til

SpareBank1 Betaling. SpareBank 1 Nord-Norges andel

av resultatet for 2023 er et underskudd på 31 mill.

kroner (overskudd 12 mill. kroner).

• SpareBank 1 Kreditt som er produktselskapet for

kredittkort og forbrukslån i alliansen, leverer en

resultatandel i 2023 på –12 mill. kroner (9 mill. kroner).

• Resultatet i SpareBank 1 Boligkreditt er påvirket av

årets økende rentenivå. Resultatandelen til SNN er på

65 mill. kroner (1 mill. kroner).

De felleseide selskapene i SpareBank 1-alliansen har svak-

ere inntjening i år enn tidligere. Etter styrets vurdering

foreligger det videre betydelige underliggende verdier i

disse selskapene. De gennomførte fusjonene synliggør i

noen grad slike underliggende verdier.

AKSJER

Konsernets aksjeportefølje per 31.12.23 utgør 1 364 mill.

kroner (1 528 mill. kroner).

Porteføljen har i løpet av året i hovedsak bestått av

aksjeposter i Visa, BN Bank, SpareBank 1 Markets, og

SpareBank 1 Helgeland. I tillegg til en portefølje av

fondsobligasjoner som regnskapsmessig er klassifisert

som aksjer.

Aksjeporteføljen har hatt et netto positivt resultat-

bidrag på 105 mill. kroner siste året.

Samlet verdi på aksjer relatert til Visa er per 31.12.23 på

37 mill. kroner (166 mill. kroner). Aksjene i BN Bank har

en verdi på 561 mill. kroner per 31.12.23 (512 mill. kroner).

og egenkapitalbevisene i SpareBank 1 Helgeland har en

verdi på 712 mill. kroner (648 mill. kroner).

Fram til desember 2023 ble aksjene i SpareBank 1

Markets behandlet som aksjer til virkelig verdi. Etter at

kapitalmarkedsvirksomheten i banken ble overført til

SB 1 Markets i desember er eierandel i selskapet økt fra

12,2 % til 18,1 %, og blir nå behandlet regnskapsmessig

som et tilknyttet selskap.

SERTIFIKATER, OBLIGASJONER,

DERIVATER OG VALUTA

Konsernets beholdning av sertifikater og obligasjoner

per 31.12.23 utgør 18 189 mill. kroner (18 067 mill. kroner).

Etter en oppgang i kredittpremier i første halvdel av

året som ga negativ verdiendring på porteføljen, gikk

kredittpremier noe ned igen i siste halvdel av året med

positiv resultateffekt. Ved utgangen av året er det en

netto negativ verdiendring på 10 mill. kroner for året.

Porteføljens tilhørende derivater og valutaeffekter

har hatt positiv verdiøkning gennom året med 49 mill.

kroner, som medfører et netto gevinst i 2023 på 39 mill.

kroner.

NOK MILL 2023 2022 ENDRING

Inntekter fra eierinteresser –56 204 260

Aksjeutbytter 101 90 11

Netto gevinst/verdiendringer aksjer 105 21 84

Netto gevinst/verdiendringer sertifikater, obigasjoner, valuta og derivater 39 –38 77

Netto gevinst/verdiendringer utlån til virkelig verdi –6 –3 3

Netto inntekter på finansielle investeringer 183 274 91

Netto inntekter fra finansielle investeringer

Årsberetning

DRIFTSKOSTNADER

UTVIKLING KOSTNADSPROSENT DE SISTE 10 ÅRENE

NOK MILL

2023 2022 ENDRING

Lønn 786 649 137

Pensjon 61 56 5

Sosiale kostnader 153 139 14

Administrasjonskostnader 530 485 45

Avskrivninger driftsmidler 88 92 4

Driftskostnader eiendommer 21 20 1

Andre driftskostnader 269 196 73

Sum kostnader 1 908 1 637 271

Konsernets kostnader i 2023 er 17 % høyere enn i 2022.

Kostnadsprosent

202220212020201920182017201620152014

44,4 %

49,3 %

42,9 %

41,2 %

43,1 %

39,8 %

40,0 %

40,6 %

40,3 %

2023

36,0 %

Konsernets langsiktige kostnadsmål er en kostnadsprosent på 40 % eller lavere. Per 31.12.23 er dette forholdstallet

for konsernet 36,0 % (40,6 %).

Ved utgangen av 2023 er det 956 årsverk i konsernet (inklusive timelønnede), 104 flere enn i 2022, herav 13 i morbank

og 91 i datterselskapene.

Årsberetning

Konsernets netto tap på utlån for 2023 utgør 116 mill.

kroner (63 mill. kroner), som fordeler seg med –11 mill.

kroner (7 mill. kroner) fra personmarkedet, og 127 mill.

kroner (56 mill. kroner) fra bedriftsmarkedet.

Sum tapsavsetninger på utlån og garantier per 31.12.23

utgør 813 mill. kroner, som er 78 mill. kroner høyere

enn ved utgangen av fjoråret, 735 mill. kroner. Tapsav-

setninger på utlån utgør 0,80 % (0,77 %) av konsernets

samlede brutto utlån og 0,56 % (0,54 %) av brutto utlån

til kunder, inklusive lån overført SB1 Boligkreditt og SB1

Næringskreditt.

Konsernets samlede tapsavsetninger på trinn 3 på utlån

og garantier per 31.12.23 er 271 mill. kroner (190 mill.

kroner). Dette tilsvarer en avsetningsgrad på 32 %

(33 %) av misligholdte og tapsutsatte engasjement.

Tapsavsetninger på trinn 1 og 2 på utlån og garantier

per 31.12.23 utgør 542 mill. kroner (546 mill. kroner).

Underliggende tap er fortsatt lave. Bankens utlåns-

portefølje er så langt lite preget av en usikker

makroøkonomisk situasjon, men vi observerer noe

negativ migrering på enkeltkunder, og at enkelte brans-

jer har større utfordringer enn andre. Det er imidlertid

fortsatt en begrenset negativ migrering i porteføljen

og det er ingen signifikant økning i tap og mislighold.

Det kan henge sammen med at konsernet i de senere

år har jobbet systematisk med å ta ned risikoen i

utlånsporteføljen. Videre er konsernets utlånsportefølje

preget av boliglån, og som nevnt ovenfor er banken

eksponert mot bransjer som i liten grad er negativt

påvirket av dagens makroøkonomiske situasjon.

Konsernets skattekostnad for 2023 er estimert til

725 mill. kroner (513 mill. kroner). Grunnlaget for skatt

er redusert med permanente forskjeller mellom

regnskaps- og skattemessig behandling av enkelte

balanseposter, samt effekter av fritaksmetoden.

Tap og mislighold

på utlån

Skatt

100

Årsberetning

Utdelingen innebærer en lik utdelingsgrad til bankens

EK-beviseiere og til samfunnskapitalen. Utdelings-

graden utgør til sammen 50,7 % (91,8 %) av morbankens

årsresultat og 61,6 % (99,3 %) av konsernets årsresultat.

Ved vurderingen av foreslått utbytte er det foretatt

grundige vurderinger av konsernets soliditet, likviditet

og finansielle utvikling, herunder stresstester som viser

konsekvenser av negative scenarioer. Disse vurderin-

gene tilsier at foreslått utbytte er forsvarlig. Per 31.12.23

er kapitaldekningen, etter foreslått utbytte, vesentlig

høyere enn både regulatoriske krav og interne mål.

Dette innebærer at den tapsabsorberende evnen er

stor. Det gøres likevel oppmerksom på at Finanstil-

synet kan, når hensynet til finansforetakets soliditet

tilsier det, gi banken pålegg om ikke å dele ut utbytte

eller om å dele ut mindre enn det som er foreslått av

styret eller vedtatt av representantskapet

Banken vil fortsatt legge vekt på å gi en konkur-

ransedyktig direkteavkastning for bankens eiere.

Fremtidig utdelingsgrad vil likevel måtte ta hensyn til

konsernets kapitaldekning og mulighetene for fremti-

dig lønnsom vekst.

Styret anbefaler et utbytte på 1 516 mill. kroner, tils-

varende 61,6 % av konsernets resultat, og 7,00 kroner

per egenkapitalbevis (EKB). Utbytte utbetales til de

egenkapitalbeviseiere som er registrert som eiere per

14.03.24. Bankens egenkapitalbevis noteres ex utbytte

15.03.24. Egenkapitalbeviseiernes andel av egenka-

pitalen (eierbrøken) endres ikke, og er per 01.01.24

beregnet til 46,36 %.

Den foreslåtte resultatdisponeringen for 2023 tar utgangspunkt i konsernets overskudd etter skatt, justert for

påløpte renter til utstedte fondsobligasjonslån. Etter dette er majoritetseiernes andel av overskuddet fordelt

mellom egenkapitalbeviseierne og bankens samfunnsmessige eide kapital, i henhold til den relative fordeling av

egenkapitalen mellom eiergrupperingene i morbanken per 01.01.23, henholdsvis 46,36 % og 53,64 %.

Basert på dette foreslår Styret overfor bankens representantskap følgende resultatdisponering for 2023:

Disponering av overskudd

Disponering av resultat

NOK MILL 31.12.23 31.12.22 ENDRING

Konsernets resultat etter skatt 2 520 1 824 696

Rentekostnader fondsobligasjon 60 37 23

Resultat til disponering 2 460 1 787 573

Avsatt kontantutbytte per EK-bevis (NOK) 7,00 8,20 -1,20

Avsatt kontantutbytte 703 823 -120

Avsatt til utjevningsfond 438 5 433

Sum til EK-beviseierne 1 141 828 313

Andel av resultat 46,36 % 46,36 % 0,00 %

Avsatt til samfunnsutbytte 813 953 -140

Avsatt til Sparebankens fond 506 6 500

Sum til samfunnseid kapital 1 319 959 360

Andel av resultat 53,64 % 53,64 % 0,00 %

Sum disponert 2 460 1 787 673

Tilbakeholdt andel resultat konsern 38,4 % 0,7 % 37,7 %

Tilbakeholdt andel resultat morbank 49,3 % 8,2 % 41,1 %

Utdelingsgrad resultat konsern 61,6 % 99,3 % -37,7 %

Utdelingsgrad resultat morbank 50,7 % 91,8 % -41,1 %

101

Årsberetning

Kontantstrømoppstilling

Per 31.12.23 er utlån på til sammen 45 mrd. kroner (39 mrd. kroner) solgt til SpareBank 1 Boligkreditt, og 0,1 mrd.

kroner (0,3 mrd. kroner) er solgt til SpareBank 1 Næringskreditt. Disse lånene, også kalt formidlingslån, fremkommer

ikke som utlån i bankens balanse.

Balanseutvikling

NOK MILL 31.12.23 31.12.22 ENDRING

Utlån PM 92 823 89 406 5,3 %

Utlån BM 50 615 43 837 7,4 %

Sum utlån inkl. formidlingslån 143 438 133 243 6,0 %

Sum utlån ekskl. formidlingslån 98 789 93 513 3,9 %

Innskudd PM 43 818 42 426 3,8 %

Innskudd BM

38 677 37 058 5,1 %

Sum innskudd 82 495 79 484 4,4 %

Innskuddsdekning ekskl. formidlingslån 83,5 % 85,0 % 0,4 %

Forvaltningskapital 128 138 122 521 2,8 %

Inkl. offentlige marked

Ved nye utlån legges det i særlig grad vekt på betalingsevne og tilfredsstillende sikkerhetsdekning, dette for å

holde kredittrisikoen på et akseptabelt nivå.

Det er sterk konkurranse, spesielt i boliglånsmarkedet, men konsernet er konkurransedyktig og tar markedsandeler.

Andelen utlån til personmarkedet utgør 67 % av totale utlån per 31.12.23 (67 %).

Samlet kontantstrøm fra driften i konsernet var på

2 752 mill. kroner (2 006 mill. kroner). Netto likvidi-

tetsendring fra virksomheten var 1 720 mill. kroner

(3 004 mill. kroner), mens resultat etter skatt for

konsernet utgorde 2 548 mill. kroner (1 851 mill. kroner).

Differansen skyldes i hovedsak utlånsvekst, samt økt

beholdning av sertifikater og obligasjoner. De samlede

investeringene i konsernet i 2023 utgorde –136 mill.

kroner (–201 mill. kroner). Årets investeringer har i stor

grad gått til felleskontrollerte virksomheter i alliansen.

Konsernets likviditetsbeholdning per 31.12.23 var på

1 251 mill. kroner (631 mill. kroner). Konsernets evne til

egenfinansiering av investeringer er god.

Det vises også til kontantstrømoppstillingen som finnes

som en del av årsregnskapet.

102

Årsberetning

Likviditet

Bankens viktigste finansieringskilde er innskudd fra

kunder. Ved utgangen av 2023 er innskuddsdekningen

(eksklusive formidlingslån) tilfredsstillende på 84 %

(85 %). Foruten ansvarlig kapital og kundeinnskudd,

representerer langsiktige innlån fra kapitalmarkedet i

hovedsak bankens øvrige finansiering. Bankens tilgang

på likviditet, og nøkkeltall for likviditet, er tilfredsstil-

lende.

Det er et mål for banken å holde likviditetsrisikoen

på et lavt nivå. Det følger av LCR-forordningen at

foretakene til enhver tid skal ha en likviditetsreserve

(Liquidity Coverage Ratio – LCR) på minst 100 prosent

for alle valutaer samlet. Det vil si at foretakenes

beholdning av likvide eiendeler minst skal tilsvare netto

likviditetsutgang i en situasjon med stress i penge- og

kapitalmarkedene 30 dager frem i tid. LCR per 31.12.23

er beregnet til 150 % (146 %).

I tillegg stilles det et generelt krav til at foretakene skal

ha stabil og langsiktig finansiering (Net Stable Funding

Ratio – NSFR). NSFR for konsernet er beregnet til 117 %

(120 %) per 31.12.23.

Soliditet og kapitaldekning

SpareBank 1 Nord-Norge skal til enhver tid være

ubestridt solid, samt tilfredsstille de regulatoriske

minstekrav til kapitaldekning. Konsernet har et mål for

ren kjernekapitaldekning på ett prosentpoeng over

regulatorisk minstekrav, noe som medfører en målsatt

ren kjernekapitaldekning ved utløpet av 2023 på 15,8 %.

SpareBank 1 Nord-Norge benytter IRB-modeller for

beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Bruk av

IRB stiller omfattende krav til bankens organisering,

kompetanse, risikomodeller og risikostyringssystemer.

Konsernet benytter proporsjonal konsolidering i kapit-

aldekningsrapporteringen av eierandelene i SpareBank

1 Boligkreditt AS, SpareBank 1 Næringskreditt AS,

SpareBank 1 Kreditt AS, BN Bank AS og SpareBank 1

Markets AS.

Konsernets rene kjernekapital er 1 116 mill. kroner

høyere per 31.12.23 enn per 31.12.22. Dette skyldes i

all hovedsak tilbakeholdt resultat, med bakgrunn i

foreslått utbytte på 62 % av konsernets årsresultat.

Totalt beregningsgrunnlag (Risk Weighted Assets –

RWA) har det siste året økt med 7,1 mrd. kroner, i all

vesentlighet på grunn av økt utlånseksponering.

Konsernets soliditet vurderes som god, sett opp

mot geldende og kommende regulatoriske krav og

risikoeksponering.

Kapitaldekning

KONSERN

31.12.23

KONSERN

31.12.22 ENDRING

MORBANK

31.12.23

MORBANK

31.12.22 ENDRING

Ren kjernekapitaldekning 17,1 % 17,3 % -0,1 % 20,0 % 21,7 % -1,7 %

Kjernekapitaldekning 18,9 % 18,3 % 0,6 % 21,8 % 23,0 % -1,2 %

Kapitaldekning 21,4 % 19,9 % 1,5 % 24,4 % 24,5 % -0,1 %

Uvektet kjernekapitalandel 7,9 % 7,4 % 0,5 % 11,0 % 10,5 % 0,5 %

Det har ikke oppstått hendelser etter balansedagen

som vurderes å ha vesentlig innvirkning på konsernets

resultat og/eller finansielle stilling.

Det er foreslått å dele ut kontantutbytte på 703 mill.

kroner av årets resultat til egenkapitalbeviseierne

i SpareBank 1 Nord-Norge og 813 mill. kroner i

samfunnsutbytte til den samfunnseide kapitalen. Fors-

laget er ikke vedtatt på balansedagen, og er derfor

ikke bokført som geld i balansen, men ligger fortsatt

som en del av egenkapitalen inntil endelig vedtak fra

Representantskapet foreligger i mars 2024.

Hendelser etter balansedagen

103

Årsberetning

Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 Nord-Norge skal understøtte konsernets strategiske

utvikling og måloppnåelse, og samtidig sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning.

Risikostyring og internkontroll

Året 2023 bar preg av en videreføring av den geopolitiske

og makroøkonomiske uroen som fulgte av Russlands

invasjon av Ukraina i 2022. I tillegg skapte krigen i Gaza

ytterligere usikkerhet i 2023. Erfaringer fra tidligere kriser,

og konsernets egne analyser og stress-tester, viser dog at

konsernets finansielle stilling er robust. Konsernet har over

tid hatt lav til moderat risikovilje, med tilhørende gode

strukturer for styring og kontroll av risikoeksponeringen.

Konsernet har soliditet, likviditet og en risikoprofil som

muliggør forretningsstrategisk måloppnåelse, også i

utfordrende makrosituasjoner.

Les mer om risikostyring og internkontroll i SpareBank

1 Nord-Norge i redegørelse for foretaksstyring, regn-

skapsnote om finansiell risikostyring, samt konsernets pilar

3-rapport.

Regulatoriske rammebetingelser

Sentrale endringer i 2023 og varslede endringer i

kommende år kan kort oppsummeres til:

Kapital/soliditet

Motsyklisk kapitalbuffer: Som følge av covid-19 ble

det motsykliske kapitalbufferkravet (MKB) i mars 2020

redusert fra 2,5 % til 1 %. I 2021 og første del av 2022 ble

motsyklisk kapitalbuffer økt tre ganger, med til sammen 1,5

prosentpoeng. Siste endring trådte i kraft 31. mars 2023,

og bufferkravet er igen på maksimalt nivå (2,5 %).

Systemrisikobuffer: Finansdepartementet besluttet

i desember 2022 at systemrisikobufferkravet holdes

uendret på maksimalt nivå (4,5 %). Dette er opprettholdt

gennom 2023. Overgangsordningen for implementering

av økt systemrisikobufferkrav (fra 3 % til 4,5 %) for foretak

som benytter standardmetoden, herunder blant annet

SpareBank 1 Finans Nord-Norge, gikk ut ved årsslutt 2023.

Videre har Sverige og Danmark nå anerkjent dette norske

systemrisikobufferkravet. Finland har delvis anerkjent

kravet. Kravet gelder institusjoners eksponeringer i Norge.

Risikovektgulv: Finansdepartementet besluttet i desem-

ber 2022 at tidligere fastsatte risikovektgulv (20 % for

boliglån og 35 % for næringseiendomslån) videreføres på

samme nivå. Dette er opprettholdt gennom 2023.

Pilar 2-vedtak (SREP): I desember 2023 fattet Finans-

tilsynet et nytt pilar 2-vedtak (SREP) for SpareBank 1

Nord-Norge. Fra og med 31. desember 2023 er pilar

2-kravet 1,4 %. Dette er en reduksjon med 0,1 prosent-

poeng fra tidligere krav (1,5 %). Videre skal minstekravet

oppfylles med minimum 56,25 % ren kjernekapital og minst

75 % kjernekapital, i henhold til CRR2. Også dette repre-

Generelt

Etablert oppfølging internt i SpareBank 1 Nord-Norge

Endringstakten i regulatoriske krav er høy, og forventes

å vedvare fremover. Konsernet identifiserer, vurderer og

tilpasser seg regulatoriske endringer løpende.

Dette for å sikre:

• Etterlevelse av de regulatoriske kravene.

• Håndtering av forretningsmessige

implikasjoner.

Konsernet har etablert en tett oppfølging av

regulatoriske endringer gennom blant annet:

• Compliancekomité.

• Felles samarbeid på tvers av

foretakene i SpareBank 1-alliansen («Regulatorisk

radar»).

• Kvartalsvis rapportering til styret både fra første og

andre forsvarslinje knyttet til regulatoriske endringer,

herunder innhold, tidslinje for

iverksettelse og implikasjoner, samt etterlevelse.

• Årlig rapportering til styret (ICAAP) knyttet til regu-

latoriske endringer, herunder innhold, tidslinje for

iverksettelse og implikasjoner, samt etterlevelse.

Sentrale regulatoriske endringer i 2023 og fremover

104

Årsberetning

senterer en lettelse fra tidligere. Konsernets pilar 2-krav er

fortsatt det laveste blant sammenlignbare finanskonsern.

I tillegg har Finanstilsynet en forventning om en kapi-

talkravsmargin (P2G) på ett prosentpoeng (uendret fra

tidligere).

MREL: Finanstilsynet har i 2023 oppdatert og fastsatt

minstekrav til summen av ansvarlig kapital og

konvertibel geld (MREL) for SpareBank 1 Nord-Norge.

Bankens bindende krav pr. 31. desember 2023 er fastsatt

til 35,20 prosent av det til enhver tid geldende justerte

risikovektede beregningsgrunnlaget. Pr. 31. desember

2022 utgorde bindende MREL-krav MNOK 31 654.

CRR3/CRD6: Innføring av nye standardmetoder og

IRB-parametergulv mv. har de siste årene vært utsatt

flere ganger. Det har i 2023 kommet flere avklaringer på

området, både i relasjon til teknisk innretting og tidslinje.

Forventet implementeringstidspunkt er 1. januar 2025, med

overgangsregler frem til 2030.

Kapitalstrukturen i sparebanksektoren: EBA har over

tid vurdert norske kapitalinstrumenter. På bakgrunn av

tilbakemeldinger fra EBA satte regeringen i august 2023

ned et utvalg som skal vurdere kapitalstrukturen i norske

sparebanker. Et av målene for utredningen er å bidra til at

sparebankene også fremover har egenkapitalinstrumenter

som er av tilstrekkelig god kvalitet til å dekke tap som kan

oppstå, og som er i tråd med det europeiske kapitalkravs-

regelverket. Utvalget skal levere sin utredning innen 27.

september 2024.

Kreditt

Utlånsforskriften: Finansdepartementet vedtok i

desember 2022 enkelte endringer i utlånsforskriften.

Endringene trådte i kraft 1. januar 2023, og innebærer

blant annet lettelse i kravet knyttet til rentestresstest.

Videre ble reguleringen, fra 1. juli 2023, utvidet til å også

gelde lån til forbruker med annet pant enn bolig, som

bil- og båtlån.

IRB-området: Nye retningslinjer fra EBA på IRB-området

var geldende fra starten av 2022. Med bakgrunn i

dette publiserte Finanstilsynet i juni 2021 et rundskriv

om IRB-modeller. Finans Norge har i to omganger gitt

sine merknader til Finanstilsynets utkast til IRB-rundskriv.

Begge gangene har næringen, med utgangspunkt i

nevnte retningslinjer fra EBA og geldende EØS-regler,

gitt grundige innsigelser til rundskrivet. På bakgrunn av

dette sendte Finansdepartementet i januar 2022 et brev

til Finanstilsynet om saken, hvor det gis avklaringer til

forståelsen av Finanstilsynets rundskriv. Klargøringen er

sentral i vurderingen av rundskrivets status. Det har ikke

kommet ytterligere avklaringer på området i 2023 eller

hittil i 2024.

Gjeldsinformasjonsforskriften: Per i dag inngår kun

usikret geld i geldsregisteret. I 2022 sendte Barne- og

familiedepartementet på høring et forslag til endringer

i geldsinformasjonsforskriften. Forslaget går ut på å

innlemme pantesikret geld i ordningen med geldsin

formasjon («geldsregisteret»). Høringsfristen gikk ut 14.

oktober 2022, men saken har fortsatt status som «Under

behandling».

Markedsrisiko

Renterisiko: I oktober 2022 publiserte EBA oppdaterte

retningslinjer og tekniske standarder knyttet til rente- og

spreadrisiko i bankboken. Ikrafttredelse av retningslin

jene som vedrører renterisiko ble geldende fra og

med 30. juni 2023 i EU. Endringene som retter seg mot

spreadrisiko er geldende i EU fra 31. desember 2023.

Finanstilsynet har bekreftet overfor EBA at endringene

skal implementeres i Norge, men ikke før høringsnotat

«Forslag til lov- og forskriftsendringer på finansmarked

sområdet» har trådt i kraft. Høringsfristen gikk ut 1. juni

2023, men saken har fortsatt status som «Under behan

dling».

Likviditet og finansiering

Modul for likviditetsrisiko: Finanstilsynet har publisert

en oppdatering av sin Modul for likviditetsrisiko. Modu

len følger oppbygningen og i hovedsak innholdet i

tidligere versjoner, men har enkelte utvidelser knyttet

til blant annet OMF-diversifisering og «klippe-risiko» i

relasjon til LCR.

Grønne obligasjoner: Finansdepartementet har sendt

Finanstilsynets forslag om nye regler for grønne obli

gasjoner på høring. Forslaget innebærer gennomføring

av ventede EØS-regler. Høringsfristen gikk ut 10. januar

2024, men saken har fortsatt status som «Under behan

dling».

ESG

Lov om bærekraftig finans: Lov om bærekraftig finans,

som gennomfører taksonomiforordningen og offentligg-

jøringsforordningen, trådte i kraft fra 1. januar 2023.

Andre områder

Ny finansavtalelov: Ny finansavtalelov trådte i kraft 1.

januar 2023, med enkelte overgangsregler frem til 1. juli

2023. Loven skal gi et sterkere forbrukervern og gennom-

fører en rekke nye EU-regler.

Ny finanstilsynslov: Finansdepartementet sendte i mars

2023 ny finanstilsynslov på høring. Mange bestemmelser

videreføres i praksis som i dag, men det foreslås enkelte

større prinsipielle endringer. Høringsfristen gikk ut 2. juni

2023, men saken har fortsatt status som «Under behan-

dling».

105

Årsberetning

Organisasjon og HR

Bærekraft og samfunnsansvar

I en urolig verden preget av kriser og uforutsette hendel-

ser, er det viktig å kontinuerlig utvikle organisasjonens

evne til å håndtere usikkerhet og endringer. Det er

vanskelig å vite hva som treffer samfunn og markedet

fremover, og organisasjonen har i 2023 utviklet et rammev-

erk for å bedre forstå og å agere på globale og lokale

skift i ulike tidshorisonter. Levedyktighet i fremtiden krever

handlinger i dag.

SpareBank 1 Nord-Norge har i 2023 arbeidet målrettet

med å både beholde våre ansatte, og tiltrekke ny, kompe-

tent arbeidskraft. Det ble også etablert et nytt strategisk

rammeverk for arbeide med organisasjon og ansatte,

gennom etablering av et metodeverk for ansatteop-

plevelser. Arbeidet er tenkt som en sentral del av det

HR-strategiske arbeidet i konsernet.

SpareBank 1 Nord-Norge startet våren 2023 jakten på ny

konsernsjef. Rekrutteringsprosessen resulterte i at Hanne

Karoline Kræmer ble ansatt som ny konsernsjef fra 1. januar

2024.

Privatmarkedet kraftsamlet sine finanssentre i en

avdeling, og løftet sparing inn som egen avdeling under

konserndirektør for divisjonen. Det ble også gennomført

omorganisering og virksomhetsoverdragelser i datter-

selskapet SpareBank 1 Regnskapshuset Nord-Norge som

også fikk ny administrerende direktør, Johan-Thomas

Hegdahl. Det ble også godkjent og gennomført en

planlagt virksomhetsoverdragelsen for deler av SNN

Kapitalmarked til SpareBank 1 Markets AS, mot slutten av

året.

Organisasjon og HR omtales i større detalj i bærekrafts-

delen av denne årsrapporten, under delkapittelet Egen

arbeidsstokk.

Totalt sett vurderes endringene på det regulatoriske

området som omfattende, men håndterbare. Det er

ikke forventet at konsernet på kort eller mellomlang sikt

må foreta vesentlige endringer i forretningsmodell eller

strategi som følge av endringer i regulatoriske rammebe-

tingelser.

Som finanskonsern har SpareBank 1 Nord-Norge omfat-

tende påvirkning på både miljø og samfunn i landsdelen.

Det er derfor både et ansvar og en ambisjon å styrke den

positive påvirkningen, og minimere den negative.

Verden står overfor store klimarelaterte endringer. I tillegg

til skade på både natur og samfunn, er endringene noe

som også påvirker finansiell stabilitet. Endringene, med

tilhørende nasjonal og internasjonal klimapolitikk, vil derfor

påvirke konsernets evne til å drive lønnsomt i fremtiden.

Også på rapporteringssiden stilles det nye og strengere

krav både til oss, til kundene og samarbeidspartnerne

våre, når det gelder bærekraft. SpareBank 1 Nord-Norge

ble fra regnskapsåret 2022 pliktig til å rapportere i

henhold til Åpenhetsloven, og vil fra 2024 treffes av flere

nye rapporteringskrav som en konsekvens av endringer i

Regnskapsloven.

Bærekraft og ESG-risiko er derfor en vesentlig del av

både konsernets forretningsstrategi og risikostrategi. I

2023 har SpareBank 1 Nord-Norge særlig fokusert på to

områder; det ene har vært å sette en utslippsambisjon for

konsernets finansierte utslipp, det andre har vært å tolke

og forstå nye rapporteringskrav.

Konsernet har et vedtatt mål om netto nullutslipp innen

2040. Planen for hvordan dette skal oppnås ble vedtatt

i desember 2023. Bærekraftsrapporteringen for regn-

skapsåret 2023 vil representere en overgang fra den

tidligere anvendte standarden, GRI (Global Reporting

Initiative), og det som vil bli den nye standarden fra og

med regnskapsåret 2024, CSRD (Corporate Sustainability

Reporting Directive).

Konsernet har påbegynt arbeidet med en dobbel vesen-

tlighetsanalyse som er tilpasset CSRD og de tilhørende

rapporteringsstandardene ESRS (European Sustainability

Reporting Standards). I løpet av 2024 vil flere tilpasninger

gøres for å sikre etterlevelse av de nye standardene.

Bærekraft vil inngå i flere av kapitlene i denne årsrappor-

ten, i tillegg til at et eget kapittel omhandler bærekraft

fordelt på konsernets vesentlige temaer fra vesentlighet-

sanalysen.

Redegørelse om konsernets arbeid med åpenhets-

loven finnes i bærekraftsbiblioteket på snn.no.

Oppsummert

106

Årsberetning

SpareBank 1 Nord-Norge følger den norske anbefalingen

for eierstyring og selskapsledelse, utgitt av Norsk anbefal-

ing for eierstyring og selskapsledelse, NUES.

Anbefalingen inneholder følgende punkter:

1. Redegørelse for eierstyring og selskapsledelse

2. Virksomhet

3. Selskapskapital og utbytte

4. Likebehandling av eiere

5. Fri omsettelighet

6. Generalforsamlingen

7. Valgkomité

8. Bedriftsforsamling og styret, sammensetning og

uavhengighet

9. Styrets arbeid

10. Risikostyring og internkontroll

11. Godtgørelse til styret

12. Lønn og annen godtgørelse til ledende personer

13. Informasjon og kommunikasjon

14. Selskapsoverdragelse

15. Revisor

En gennomgang av punktene og en redegørelse for

eventuelle avvik fra anbefalingene finnes på våre nettsider,

under Rapporter og presentasjoner.

Redegørelse om foretaksstyring

De finansielle målsettingene og ambisjonene står fast

også for 2024 og er som følger:

• Vi skal levere en egenkapitalavkastning på linje med de

beste av sammenlignbare finanskonsern

• Kostnadsprosenten vår skal være under 40 %

• Vi skal ha ren kjernekapitaldekning på 1 %-poeng over

regulatorisk minimum

• Vi skal ha en utbyttegrad på minimum 50 %

Konsernets markedsposisjon og finansielle stilling er god.

Konsernet har gennom flere år forbedret vår bankdrift og

leverer resultater som en av de beste bankene i Norden.

Det høye rentenivået og de økonomiske utsiktene gør

at utsiktene for 2024 er mer utfordrende enn de har

vært i 2023. Til tross for en mer krevende makroøkono-

misk situasjon har konsernet et godt utgangspunkt. Vi

kan kapitalisere på det grunnlaget som er lagt, ved å

videreføre et sterkt kunde- og kostnadsfokus til beste

for kunder, ansatte, eiere og samfunn. Ambisjonen er å

bedre kundetilfredsheten, øke effektiviteten og vinne nye

markedsandeler. I dette arbeidet vektlegges synliggøring

av konsernets lokale tilnærming til kunder og markedsom-

råder.

Årsregnskapet for 2023 er avlagt under forutsetning om

fortsatt drift. Konsernets langsiktige strategiske plan og

resultatprognoser for de nærmeste årene ligger til grunn

for dette.

SpareBank 1 Nord-Norges resultat for 2023 betegnes

som godt, og konsernet er i en sunn og god finansiell

stilling. Den økonomiske usikkerheten er økt noe, men det

er grunn til en forsiktig optimisme gitt at rentetoppen

formodentlig er nådd.

Den underliggende kraften i nordnorsk økonomi er

fortsatt god, og banken ser gode muligheter for fortsatt

vekst og positiv utvikling for oss og for landsdelen, der vi

som den viktigste og største finansinstitusjonen kan bidra

– for Nord-Norge.

Styret takker alle konsernets medarbeidere for stor

arbeidsvilje og innsats i 2023. Dette er et viktig bidrag til

utviklingen av SpareBank 1 Nord-Norge. Styret takker også

konsernets kunder og forretningsforbindelser for samar-

beidet i 2023. Og til slutt takker styret fratrådt konsernsjef

Liv B. Ulriksen for verdifull innsats gennom flere år.

Oppsummering og fremtidsutsikter

107

Årsberetning

Årsregnskap 2023

108

Årsregnskap 2023

109

Årsregnskap 2023

ÅRSREGNSKAP – RESULTATREGNSKAP

MORBANK				KONSERN
2022	2023	BELØP I MILL. KRONER	NOTER	2023	2022
3 540	6 214	Renteinntekter	19	6 561	3 824
1 280	2 954	Rentekostnader	19	2 934	1 268
2 260	3 260	Netto renteinntekter		3 627	2 556
849	784	Provisjonsinntekter	20	1 045	1 088
56	67	Provisjonskostnader	20	90	79
5	234	Andre inntekter	20	532	225
798	951	Netto provisjons- og andre inntekter		1 487	1 234
90	101	Utbytte	21	101	90
506	610	Inntekt av eierinteresser	21	-56	204
–21	147	Gevinst/tap og netto verdiendringer på finansielle eiendeler	21	138	–2 0
575	858	Netto inntekter fra finansielle eiendeler		183	274
3 633	5 069	Sum netto inntekter		5 297	4 064
541	619	Personalkostnader	22, 23, 24	1 000	844
606	659	Andre driftskostnader	23, 31, 32	908	793
1 147	1 278	Sum kostnader		1 908	1 637
2 486	3 791	Resultat før tap på utlån og garantier		3 389	2 427
54	71	Tap på utlån og garantier	13	116	63
2 432	3 720	Resultat før skatt		3 273	2 364
459	671	Skatt	25	725	513
1 973	3 049	Resultat for regnskapsåret		2 548	1 851
		Resultatet for regnskapsåret tilordnes:
		Kontrollerende interesses andel		2 521	1 824
		Ikke-kontrollerende interesses andel		27	27
		Resultat per egenkapitalbevis
8,98	14,08	Resultat per egenkapitalbevis, justert for renter fondsobligasjoner 1)	41	11,52	8,25

Utvidet resultatregnskap
1 973	3 049	Resultat for regnskapsåret		2 548	1 851
		Poster som ikke vil bli reklassifisert til resultat
		Andel utvidet resultat fra felleskontrollert virksomhet	30	6	4
		Sum		6	4
		Poster som vil bli reklassifisert til resultat
		Andel utvidet resultat fra felleskontrollert virksomhet	30	–92	81
		Sum		–92	81
1 973	3 049	Totalresultat for regnskapsåret		2 462	1 936

Resultat, justert for renter fondsobligasjoner, multiplisert med egenkapitalbeviseiernes andel av resultat dividert på antall egenkapitalbevis.

110

Årsregnskap 2023

ÅRSREGNSKAP – BALANSE

MORBANK				KONSERN
31.12.22	31.12.23	BELØP I MILL. KRONER	NOTER	31.12.23	31.12.22
		Eiendeler
145	402	Kontanter og fordringer på sentralbanker		402	145
8 654	9 300	Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner	10	2 304	1 787
84 205	89 086	Netto utlån til og fordringer på kunder	11, 13, 14	98 032	92 850
1 513	1 359	Aksjer og andeler	21, 29	1 364	1 528
18 069	18 187	Sertifikater og obligasjoner	21, 28	18 189	18 073
1 458	1 422	Finansielle derivater	16, 21	1 422	1 458
1 492	1 594	Investering i konsernselskaper	30
3 597	4 164	Investering i tilknyttede selskap og felleskontrollert virksomhet	30	4 858	4 861
406	402	Eiendom, anlegg og utstyr	31	811	829
		Immatrielle eiendeler	33	193	118
583	504	Andre eiendeler	34	563	670
120 122	126 420	Sum eiendeler		128 138	122 319
		Gjeld
1 186	1 165	Gjeld til kredittinstitusjoner	10	1 164	1 185
79 566	82 560	Innskudd fra og geld til kunder	35	82 495	79 484
15 336	13 970	Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	36	13 970	15 336
1 259	1 198	Finansielle derivater	16	1 198	1 259
2 814	3 055	Andre forpliktelser	24, 25, 37	3 703	3 389
		Utsatt skatt	25	51	25
5 718	8 367	Ansvarlig lånekapital	38	8 367	5 718
105 879	110 315	Sum geld		110 948	106 396
		Egenkapital
2 650	2 650	Eierandelskapital og overkursfond	41	2 650	2 650
600	1 250	Fondsobligasjon	42	1 250	600
3 676	4 238	Utjevningsfond	41	4 628	4 347
7 317	7 967	Grunnfondskapital	41	8 417	8 095
		Ikke-kontrollerende interesser	41	245	231
14 243	16 105	Sum egenkapital		17 190	15 923
120 122	126 420	Sum egenkapital og geld		128 138	122 319

Tromsø, 20. februar 2024

Styret og konsernsjef i SpareBank 1 Nord-Norge

Dette dokumentet er elektronisk signert, se bekreftelse etter revisors beretning.

111

Årsregnskap 2023

ÅRSREGNSKAP – ENDRINGER I EGENKAPITALEN

Morbank

BELØP I MILL. KRONER

EIER-

ANDELS-

KAPITAL

OVERKURS-

FOND

FONDS-

OBLIGASJON

UTJEVNINGS-

FOND

SAMFUNNS-

EID KAPITAL

SUM

EGENKAPITAL

Egenkapital 01.01.22 1 807 843 780 3 824

7 487

14 741

Totalresultat for regnskapsåret

Resultat for regnskapsåret 915 1 058 1 973

Utvidede resultatposter:

Totalresultat for regnskapsåret 915 1 058 1 973

Transaksjoner med eierne

Utbetalt utbytte for 2021/Utdelinger

–1 044 –1 208 –2 252

Årets renter hybridkapital

–17 –20 –37

Tilbakebetaling fondsobligasjon, andre

føringer mot EK

–180 –2 –182

Sum transaksjoner med eierne

–180 –1 063 –1 228 –2 471

Egenkapital 31.12.22

1 807 843 600 3 676 7 317 14 243

Totalresultat for regnskapsåret

Resultat for regnskapsåret

1 414 1 635 3 049

Utvidede resultatposter:

Totalresultat for regnskapsåret

1 414 1 635 3 049

Transaksjoner med eierne

Utbetalt utbytte for 2022/Utdelinger

–824 –952 –1 776

Årets renter hybridkapital

–28 –32 –60

Utstedelse fondsobligasjon, andre føringer

mot EK

650 1 –2 649

Sum transaksjoner med eierne

650 –851 –986 –1 187

Egenkapital 31.12.23

1 807 843 1 250 4 238 7 967 16 105

112

Årsregnskap 2023

Konsern
BELØP I MILL. KRONER
Egenkapital 31.12.21	1 807	843	780	4 619	8 407	16 456	197	16 653
Andel implementeringseffekt SB 1 Gruppen *				–108	–126	–234		–234
Egenkapital 01.01.22	1 807	843	780	4 511	8 281	16 222	197	16 419
Totalresultat for regnskapsåret
Resultat for regnskapsåret				846	978	1 824	27	1 851
Utvidede resultatposter:
Andel utvidet resultat fra				54	63	117		117
felleskontrollert virksomhet
Totalresultat for regnskapsåret				900	1 041	1 941	27	1 968
Transaksjoner med eierne
Endring ikke-kontrollerende interesser						0	33	33
Utbetalt utbytte for 2021/Utdelinger				–1 044	–1 208	–2 252	–30	–2 282
Årets renter hybridkapital				–17	–20	–37		–37
Tilbakebetaling fondsobligasjon, andre føringer mot			–180	–3	1	–182	4	–178
EK
Sum transaksjoner med eierne			–180	–1 064	–1 227	–2 471	7	–2 464
Egenkapital 31.12.22	1 807	843	600	4 347	8 095	15 692	231	15 923
Totalresultat for regnskapsåret
Resultat for regnskapsåret				1 170	1 351	2 521	27	2 548
Utvidede resultatposter:
Andel utvidet resultat fra felleskontrollert virksom- het				–40	–46	–86		–86
Totalresultat for regnskapsåret				1 130	1 305	2 435	27	2 462
Transaksjoner med eierne
Endring ikke-kontrollerende interesser						0	15	15
Utbetalt utbytte for 2022/Utdelinger				–824	–952	–1 776	–2 7	–1 803
Årets renter hybridkapital				–2 8	–32	–60		–60
Utstedelse fondsobligasjon, andre føringer mot EK			650	3	1	654	–1	653
Sum transaksjoner med eierne			650	–849	–983	–1 182	–13	–1 195
Egenkapital 31.12.23	1 807	843	1 250	4 628	8 417	16 945	245	17 190

EIERANDELS-

KAPITAL

OVERKURS-

FOND

FONDS-

OBLIGASJON

UTJEVNINGS-

FOND

SAMFUNNSEID

KAPITAL

SUM KON-

TROLLERENDE

INTERESSER

IKKE- KONTR.

INTERESSER

SUM EGEN-

KAPITAL

* Prinsippendringen er beskrevet note 2.

113

Årsregnskap 2023

ÅRSREGNSKAP – KONTANTSTRØMOPPSTILLING

MORBANK				KONSERN
31.12.22	31.12.23	BELØP I MILL. KRONER	NOTER	31.12.23	31.12.22
2 432	3 720	Resultat før skatt		3 273	2 364
68	60	+ Ordinære avskrivninger	31	88	92
0	0	+ Nedskrivninger og gevinst/tap anleggsmidler		0	0
54	71	+ Tap på utlån, garantier m.v.	13	116	63
459	671	– Skattekostnader/resultat virksomhet holdt for salg	25	725	513
2 095	3 180	Tilført fra årets drift		2 752	2 006
1 105	1 213	Endring diverse geld: + økning/- nedgang	16, 24, 25,	1 314	1 030
			37
–646	115	Endring diverse fordringer: - økning/+ nedgang	16, 21, 34	68	–538
–3 862	–5 257	Endring utlån til og fordringer på kunder: - økning/+ nedgang	11, 13, 14	–5 452	–3 990
1 072	36	Endring kortsiktige verdipapirer: - økning/+ nedgang	21, 28, 29	48	1 068
3 358	2 994	Endring innskudd fra og geld til kunder: + økning/- nedgang	35	3 011	3 335
63	–21	Endring geld til kredittinstitusjoner: + økning/- nedgang	10	–21	93
3 185	2 260	A. Netto likviditetsendring fra virksomhet		1 720	3 004
–14	–56	Investeringer i varige driftsmidler	31	–70	–62
0	0	Salg av varige driftsmidler		0	0
–425	–767	Utbetalinger tilknyttede selskap/datterselskap	30	–767	–425
56	98	Innbetalinger/endringer tilknyttede selskap/datterselskap	30	701	286
–383	–725	B. Likviditetsendring fra investeringer		–136	–201
–37	–60	Utbetalte renter hybridkapital	42	–60	–37
–47	–43	Utbetalinger leasing	32	–55	–51
–1 754	–1 558	Utbetalt utbytte egenkapitalbevis/utdelinger	42	–1 588	–1 784
–5 656	–4 667	Utbetalinger geld stiftet ved utstedelse av verdipapirer	36	–4 667	–5 656
3 620	2 448	Innbetalinger/endringer geld stiftet ved utstedelse av verdi-	36	2 448	3 620
		papirer
0	–350	Utbetaling ansvarlig lånekapital/eierandelskapital	38	–350	0
1 000	2 643	Innbetaling ansvarlig lånekapital/eierandelskapital	38	2 643	1 000
–180	650	Innbetaling/utbetaling fondsobligasjon	42	650	–180
		Innbetaling fra ikke-kontrollerende interesser		15	33
–3 054	–937	C. Likviditetsendring fra finansiering		–964	–3 055
–252	598	A + B + C. Sum endring likvider		620	–252
883	631	+ Likviditetsbeholdning ved periodens begynnelse		631	883
631	1 229	= Likviditetsbeholdning ved periodens slutt		1 251	631
145	402	Kontanter og fordringer på sentralbanker	Balanse	402	145
487	827	Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt	Note 10	849	487
		løpetid eller oppsigelsestid
631	1 229	Sum likviditetsbeholdning		1 251	631

Likviditetsbeholdningen er fra 2023 definert som kontanter og fordringer på sentralbanken og utlån til og fordringer på

kredittinstitusjoner uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid

114

Årsregnskap 2023

Noter

115

Årsregnskap 2023

Årsregnskap - noter

Note 1 Generell informasjon

Note 2 Vesentlige regnskapsprinsipper

1. Grunnlaget for utarbeidelse av årsregnskapet

2. Endring av regnskapsprinsipper og klassifisering

3. Presentasjonsvaluta

4. Konsolidering

5. Klassifisering og verdsettelse av balanseposter

6. Innregning, fraregning og måling av finansielle

eiendeler og forpliktelser

7. Usikre forpliktelser

8. Fondsobligasjoner

9. Renteinntekter og -kostnader

10. Provisjonsinntekter og -kostnader

11. Transaksjoner og beholdninger i utenlandsk valuta

Regnskapsprinsipper knyttet til utlån og garantier,

samt tap på utlån og garantier er omtalt i notene

10, 11, 12 og 13.

Beskrivelse av virksomheten

SpareBank 1 Nord-Norge er et selvstendig norsk

finanskonsern i SpareBank 1-alliansen, med egen-

kapitalbevis og obligasjoner notert på Oslo Børs.

Vi kjenner Nord-Norge og er en ledende leverandør av

finansielle løsninger til kunder med basis i det

nordnorske markedet.

Ved utgangen av året hadde konsernet 15 finans-

sentre i Nord-Norge.

Forretningsadresse

SpareBank 1 Nord-Norge har hovedkontor i Tromsø,

med forretningsadresse Storgata 65, 9008 Tromsø.

Dato for vedtak av konsernregnskapet

Endelig årsregnskap for 2023 er vedtatt av styret

20.02.24.

Årsregnskap for 2023 vedtas på representantskaps-

møtet 14.03.24.

Utbytte vil utbetales 04.04.24.

Se for øvrig note 43 for ytterligere detaljer.

Revisor

Konsernets revisor er revisjonsselskapet KPMG v/

statsautorisert revisor Stig-Tore Richardsen.

116

Årsregnskap 2023

1. GRUNNLAGET FOR

UTARBEIDELSE AV

ÅRSREGNSKAPET

Konsern- og morbankregnskapet 2023 for SpareBank 1

Nord-Norge er avlagt i samsvar med IFRS® Accounting

Standards som godkjent av EU som er pliktige for

årsregnskap som avsluttes 31.12.23.

Der ikke noe annet er særskilt presisert, er regnskap-

sprinsippene de samme for morbank og konsern.

Regnskapet er basert på historisk kost-prinsippet, med

unntak av finansielle eiendeler tilgengelige funntak av finansielle eiendeler tilgjengelige for salg og

finansielle eiendeler og forpliktelser (herunder deri-

vater) vurdert til virkelig verdi over resultatet.

Anvendte regnskapsprinsipper er konsistente med

prinsippene anvendt i foregående regnskapsperiode,

med unntak av de endringene i IFRS Accounting

Standards som har blitt implementert av konsernet

i inneværende regnskapsperiode. Nedenfor er det

listet hvilke endringer i IFRS Accounting Standards

som har vært relevant for konsernet med virkning for

regnskapsåret 2023.

Forslag til årsregnskap ble fastsatt av styret og

konsernsjef på det tidspunkt som fremgår av datert

og signert balanse. Årsregnskapet skal behandles av

representantskapet 14.03.24 for endelig godkjennelse .

2. ENDRINGER AV

REGNSKAPSPRINSIPPER

IFRS 17 Forsikringskontrakter

IFRS 17 Forsikringskontrakter trådte i kraft 01.01.23

med krav om at det oppgis sammenlignbare tall. IFRS

17 erstatter IFRS 4, og angir prinsipper for innregning,

måling, presentasjon og opplysninger om forsikring-

skontrakter.

Formål med ny standard er å eliminere uensartet

praksis i regnskapsføring av forsikringskontrakter og

hovedtrekkene i den nye modellen er som følger:

Et estimat på nåverdien av fremtidige kontantstrøm-

mer for en gruppe av forsikringskontrakter. Fremtidige

kontantstrømmer omfatter fremtidige premieinn-

betalinger og utbetalinger av forsikringsoppgørorsikringsoppgjør,

erstatninger og andre utbetalinger til forsikringstaker.

Estimatet skal ta hensyn til en eksplisitt justering for

risiko og estimatene skal være basert på forholdene på

balansedato.

En kontraktsmargin «Contractual Service Margin»

som er lik dag èn-gevinsten i estimatet av nåverdien

av fremtidige kontantstrømmer fra en gruppe av

forsikringskontrakter. Dette svarer til fortjenesteele-

mentet i forsikringskontraktene som skal innregnes

over den perioden tjenesten ytes. Det vil si over

dekningsperioden til forsikringene.

Visse endringer i estimatet for nåverdien av fremtidige

kontantstrømmer justeres mot kontraktsmarginen,

og innregnes derved i resultatet over genværende ver gjenværende

periode de aktuelle kontraktene dekker.

Effekten av endring i diskonteringsrentene skal, som

et valg av regnskapsprinsipp, presenteres enten i det

ordinære resultatet eller i utvidet resultat. Banken har

valgt presentasjon over ordinært resultat.

IFRS 17 skal som et utgangspunkt anvendes retrospek-

tivt, men det er åpnet for en modifisert retrospektiv

anvendelse eller en anvendelse basert på virkelig verdi

på overgangstidspunktet dersom retroperspektiv

anvendelse er upraktisk. SNN har valgt en modifisert

retrospektiv anvendelse, beskrevet nedenfor.

IFRS 9 Finansielle instrumenter

Standarden trådte i kraft 01.01.18. Foretak som i hoved-

sak driver forsikringsvirksomhet ble gitt midlertidig

adgang til å utsette implementering av IFRS 9 frem

til ny standard for forsikringskontrakter trådte i kraft

01.01.23.

Effekten på egenkapitalen i SpareBank 1 Nord-Norge

som følge av at det tilknyttede selskapet SpareBank

1 Gruppen implementerer IFRS 17/IFRS 9 per 01.01.23,

er 234 mill. kroner i redusert egenkapital per 01.01.22.

Resultatet for 2022 fra SpareBank 1 Gruppen omarbei-

det til overnevnte IFRS-regelverk er justert opp med 32

mill. kroner, slik at effekten på egenkapitalen 31.12.22 er

202 mill. kroner.

Nedenfor vises implementeringseffekter for SpareBank

1 Nord-Norge. Resultatregnskap for 2022 er ikke omar-

beidet, men effektene fremkommer i endret i balanse

per 31.12.22, oversikt over endringer i egenkapitalen og

i note 30.

Ingen nøkkeltall for 2022 er omregnet.

117

Årsregnskap 2023

Dersom SNN hadde valgt å endre resultatregnskap

konsern for 2022, ville resultat etter skatt økt fra 1 851

mill kroner til 1 883 mill kroner.

Endringer i IAS 1 om regnskapsprinsipp-

informasjon

Endringen har medført at beskrivelsen av regnskap-

sprinsipper er redusert til å inkludere bare vesentlig

regnskapsprinsippinformasjon, og hvor øvrig informas-

jon er inkludert så er det lagt vekt på at den ikke skal

tilsløre vesentlig regnskapsprinsippinformasjon.

Endring i klassifisering i

kontantstrømoppstillingen

Det er foretatt visse reklassifiseringer i kont-

antstrømoppstillingen fra 2023, med endring i

sammenligningstall. Den viktigste endringen er at utlån

til og fordringer på kredittinstitusjoner uten avtalt

løpetid eller oppsigelsestid nå er inkludert som del av

likviditetetsbeholdingen. Dette utgorde 487 mill kroner likviditetetsbeholdingen. Dette utgjorde 487 mill kroner

per 31.12.2022 og 484 mill kroner per 01.01.2022.

Endringer med virkning fra

regnskapsåret 01.01.24

De endringer i IFRS- og fortolkningsuttalelser som

er vedtatt endret for 2024 antas, basert på de

vurderinger som er gort så langt, ikke å få vesentlig vurderinger som er gjort så langt, ikke å få vesentlig

effekt for banken og konsernets regnskap for 2024 .

3. PRESENTASJONSVALUTA

Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som

også er bankens funksjonelle valuta. Alle beløp er

angitt i millioner kroner, med mindre noe annet er

angitt.

4. KONSOLIDERING

Konsernregnskapet omfatter banken og alle dattersel-

skap. Som datterselskap regnes alle selskap hvor banken

har kontroll. Datterselskap er konsolidert fra det tidspunkt

banken har overtatt kontroll, og det tas ut av konsoliderin-

gen fra det tidspunkt banken gir fra seg kontroll.

Døtrenes resultatregnskap og balanse konsolideres

fullt ut, inn på respektive linjer i morbankens resultat-

og balanseoppstilling. Konserninterne transaksjoner,

mellomværende og urealisert fortjeneste mellom

konsernselskapene er eliminert. Ikke-kontrollerende

eierinteressers andel av konsernets resultat blir presentert

i egen linje under resultat etter skatt i resultatregnskapet.

I egenkapitalen vises ikke-kontrollerende eierinteressers

andel som en egen post.

I morbankens balanse er eierandeler i datterselskap,

tilknyttede- og felleskontrollerte virksomheter bokført til

kostpris. I morbankens resultatregnskap fremkommer kun

mottatte årlige utbytter fra datterselskap, samt resultat-

effekt av eventuelle nedskrivninger av verdi på aksjene

(kostmetoden).

5. KLASSIFISERING OG

VERDSETTELSE AV

BALANSEPOSTER

Konsernets balanseposter er klassifisert avhengig av

om de er finansielle eiendeler- og forpliktelser, eller

øvrige poster.

Finansielle eiendeler

Etter IFRS 9 er finansielle eiendeler klassifisert i tre

målekategorier:

• Virkelig verdi med verdiendring over resultatet

• Virkelig verdi med verdiendringer over utvidet

resultatregnskap (other comprehensive Income -

OCI)

• Amortisert kost

Note 2 Regnskapsprinsipper

IFRS 17 effekter for SNN

BELØP I MILL. KRONER 01.01.2023

Egenkapital konsern 31.12.22 før implementering 16 125

Implementering IFRS 17/IFRS 9 per 01.01.22 -234

Impl. effekter for 2022, ikke innarbeidet i SNN sitt res. regnskap 32

Implementeringseffekt på egenkapitalen per 01.01.23 -202

Egenkapital konsern 01.01.23 15 923

118

Årsregnskap 2023

For finansielle eiendeler skilles det mellom geldsinstru-For finansielle eiendeler skilles det mellom gjeldsinstru-

menter, derivater og egenkapitalinstrumenter, hvor

geldsinstrumenter er alle finansielle eiendeler som ikke gjeldsinstrumenter er alle finansielle eiendeler som ikke

er derivater eller egenkapitalinstrumenter.

Finansielle eiendeler som er geldsinstrumenter Finansielle eiendeler som er gjeldsinstrumenter

Gjeldsinstrumenter med kontraktsfestede kontant-

strømmer som bare er betaling av rente og hovedstol

på gitte datoer og som holdes i en forretningsmodell

med formål å motta kontraktsmessige kontantstrøm-

mer måles til amortisert kost. Det meste av konsernets

utlån er klassifisert i denne klassen.

Instrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer,

som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte

datoer og som holdes i en forretningsmodell for salg,

måles til virkelig verdi med verdiendringer over resulta-

tet. Konsernets boliglån som skal selges til SpareBank 1

Boligkreditt ligger i denne klassen.

Instrumenter som i utgangspunktet skal måles til amor-

tisert kost, eller til virkelig verdi med verdiendringer

over utvidet resultatregnskap, kan utpekes til måling

til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet,

dersom dette eliminerer eller vesentlig reduserer

et regnskapsmessig misforhold. Konsernets fastren-

teutlån ligger i denne kategorien fordi det er inngått

rentederivatavtaler som sikrer verdisvingningene av

fastrenteutlånene knyttet til endring i markedsrenter.

Instrumenter med kontraktsfestede kontantstrømmer

som bare er betaling av rente og hovedstol på gitte

datoer, og som holdes i en forretningsmodell både

for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer, og for

salg, skal måles til virkelig verdi med verdiendringer

over utvidet resultatregnskap, med renteinntekt,

valutaomregningseffekter og eventuelle nedskrivninger

presentert i det ordinære resultatet. Verdiendringer

ført over utvidet resultatregnskap reklassifiseres til

resultatet ved salg eller annen avhendelse av eiende-

lene.

Konsernet har per 31.12.23 ingen slike poster.

Øvrige geldsinstrumenter måles til virkelig verØvrige gjeldsinstrumenter måles til virkelig verdi

med verdiendring over resultatet. Dette gelder ver resultatet. Dette gjelder

instrumenter med kontantstrømmer som ikke

bare er betaling av normal rente og hovedstol, og

instrumenter som holdes i en forretningsmodell hvor

formålet i hovedsak ikke er mottak av kontraktsfestede

kontantstrømmer. Konsernets portefølje av sertifikater

og obligasjoner ligger i denne klassen.

Derivater og investeringer i

egenkapitalinstrumenter

Alle derivater i konsernet måles til virkelig verdi

med verdiendring i resultatet, men derivater som er

utpekt som sikringsinstrumenter bokføres i tråd med

prinsippene for sikringsbokføring.

Investeringer i egenkapitalinstrumenter måles i

balansen til virkelig verdi. Verdiendringer føres som

hovedregel i det ordinære resultatet.

Finansielle forpliktelser

Etter IFRS 9 nr 4.2 er finansielle forpliktelser klassifisert

til amortisert kost.

Konsernets geld og kundeinnskudd er klassifisert til Konsernets gjeld og kundeinnskudd er klassifisert til

amortisert kost.

Sikring

Konsernet benytter derivater i operasjonelt

sikringsøyemed for å minimere renterisiko på fastren-

teinstrumenter. Banken vurderer og dokumenterer

sikringenseffektivitet, både ved første gangs klassi-

fisering og på løpende basis. Ved virkelig verdi-sikring,

blir verdiendring av den sikrede risiko regnskapsført

og endringer fra inngående balanse blir resultatført.

Banken benytter seg ikke av kontantstrømsikring.

Konsernet benytter seg av virkelig verdi-sikring som

sikringsbokføringsprinsipp for innskudd fra kunder

med fast rente og verdipapirgeld med fast rdipapirgjeld med fast rente.

Sikringsbokføring innregner de utlignende virkningene

på resultatet knyttet til endringer i de virkelige verdi-

ene av sikringsinstrumentet og sikringsobjektet.

Øvrige balanseposter eiendeler og geld Øvrige balanseposter eiendeler og gjeld

Investeringer i felleskontrollert virksomhet og

tilknyttede selskap regnskapsføres ved hjelp av

egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Andre eien-

dels- og geldsposter i balansen som ikke er finansielle dels- og gjeldsposter i balansen som ikke er finansielle

er målt til kost.

Note 2 Regnskapsprinsipper

119

Årsregnskap 2023

Klassifisering av finansielle eiendeler og finansiell geld - desember 2023Klassifisering av finansielle eiendeler og finansiell gjeld - desember 2023

INSTRUMENT/POST

BELØP I MILL KRONER

GJELDENDE

IFRS/IAS

FINANSIELL

EIENDEL ELLER

GJELD

KLASSIFISERING

2023

SALDO

MORBANK

31.12.23

SALDO

KONSERN

31.12.23

Finansielle eiendeler

B Kontanter IFRS 9 Ja AC 58 58

B Fordringer på sentralbanken IFRS 9 Ja AC 344 344

A Lån til finansforetak IFRS 9 Ja AC 9.300 2.304

A Nedskrivning lån finansforetak IFRS 9 Ja AC - -

A Boliglån til personkunder IFRS 9 Ja AC 35.385 35.384

Boliglån til personkunder som skal selges til boligkredittforetak

(webklient)

IFRS 9 Ja FVPL 3.045 3.045

C Fastrenteutlån til kunder IFRS 9, IFRS 13 Ja FVO 4.268 4.268

A Andre lån til personkunder IFRS 9 Ja AC 2.000 5.863

A Lån til bedriftsmarkedkunder IFRS 9 Ja AC 45.014 50.228

A Tapsavsetninger utlån IFRS 9 Ja AC -625 -756

B Aksjer, trading IFRS 9, IFRS 13 Ja FVPL 723 723

B Aksjer, ikke trading IFRS 9, IFRS 13 Ja FVPL 588 593

B Aksjer, ikke trading fondsobligasjoner IFRS 9, IFRS 13 Ja FVPL 48 48

B Likviditetesporteføljen IFRS 9, IFRS 13 Ja FVPL 18.187 18.189

B Derivater - rente-/valutasikring obligasjoner IAS 39 Ja FVPL 265 265

B Derivater - rente-/valutasikring fastrentelån IAS 39 Ja FVPL 144 144

B Derivater - rente-/valutasikring kunder IAS 39 Ja FVPL 653 653

B Derivater - rente-/valutasikring funding IAS 39 Ja FVPL 337 337

B Derivater - råvaresikring kunder IFRS 9 Ja FVPL 23 23

Sum finansielle eiendeler

Finansiell geldFinansiell gjeld 119.756 121.713

A Gjeld til finansforetak IFRS 9 Ja AC

1.165 1.164

A Innskudd fra kunder med flytende rente IFRS 9 Ja AC 79.333 79.268

D Innskudd fra kunder med fast rente IFRS 9 Ja VVS 3.227 3.227

A Verdipapirgeld, flytende rentedipapirgjeld, flytende rente IFRS 9 Ja AC 7.773 7.773

D Verdipapirgeld, fast rentegjeld, fast rente IFRS 9 Ja VVS 6.197 6.197

A Tapsavsetninger garantier, kredittrammer, komitterte utlån IFRS 9 Ja AC 61 61

B Derivater - rente-/valutasikring obligasjoner IAS 39 Ja FVPL 115 115

B Derivater - rente-/valutasikring fastrentelån IAS 39 Ja FVPL 11 11

B Derivater - rente-/valutasikring kunder IAS 39 Ja FVPL 542 542

B Derivater - rente-/valutasikring funding IAS 39 Ja FVPL 509 509

B Derivater - råvaresikring kunder IAS 39 Ja FVPL 21 21

A Ansvarlig lånekapital IFRS 9 Ja AC 8.367 8.367

Sum finansiell geldSum finansiell gjeld

Sum finansiell geldSum finansiell gjeld 107.321 107.255

A Amortisert kost (AC - Amortised cost)

Holde for å inndrive

kontraktsfestede

kontantstrømmer

Virkelig verdi over resultat

(FVTPL - Mandatorily fair value through profit and loss)

For å selge

Virkelig verdi opsjon over resultat

(FVO - Fair value option)

For å selge

Virkelig verdi sikring

(VVS)

Holde for å inndrive

kontraktsfestede

kontantstrømme r

Note 2 Regnskapsprinsipper

120

Årsregnskap 2023

6. INNREGNING, FRAREGNING OG

MÅLING AV FINANSIELLE

EIENDELER OG FORPLIKTELSER

Virkelig verdi er den pris som ville blitt oppnådd ved

salg av en eiendel eller betalt for overføring av en

forpliktelse i en velordnet transaksjon mellom markeds-

deltakere på måletidspunktet.

En finansiell eiendels eller finansiell forpliktelses

amortiserte kost er det beløp som den finansielle

eiendelen eller den finansielle forpliktelsen måles til

ved førstegangsinnregning, minus tilbakebetalinger på

hovedstolen, pluss eller minus kumulativ amortisering

ved en effektiv rente-metode, av enhver differanse

mellom dette førstegangsbeløpet og forfallsbeløpet,

og minus en eventuell reduksjon (direkte eller ved bruk

av en avsetningskonto) for verdifall eller tapsutsatthet.

En effektiv rente-metode benyttes til å beregne

amortisert kost for en finansiell eiendel eller en

finansiell forpliktelse (eller en gruppe av finansielle

eiendeler eller finansielle forpliktelser) og for å fordele

renteinntekt eller rentekostnad over en relevant

periode. Den effektive renten er den renten som

nøyaktig diskonterer estimerte framtidige kontante

inn- eller utbetalinger over det finansielle instrumentets

forventede levetid, eller over en kortere periode

da dette passer, til netto balanseført verdi av den

finansielle eiendelen eller den finansielle forpliktelsen.

Ved beregning av den effektive renten skal et fore-

tak estimere kontantstrømmer og ta i betraktning

alle kontraktsvilkår ved det finansielle instrumentet

(for eksempel førtidig betaling, kjøpsopsjoner og

tilsvarende opsjoner), men skal ikke ta hensyn til

framtidige kredittap. Beregningen omfatter alle hono-

rarer og punkter betalt eller mottatt mellom parter i

kontrakten som er en integrert del av den effektive

renten, transaksjonsutgifter og alle andre merbetalin-

ger eller rabatter. Det antas at kontantstrømmene og

den forventede levetiden til en gruppe av tilsvarende

finansielle instrumenter kan estimeres på en pålitelig

måte. I de sjeldne tilfellene der det imidlertid ikke

er mulig å estimere kontantstrømmene eller den

forventede levetiden til et finansielt instrument (eller

en gruppe av finansielle instrumenter) på en pålitelig

måte, skal foretaket benytte de kontraktsregulerte

kontantstrømmene over hele den avtalte løpetiden til

det finansielle instrumentet (eller gruppen av finansielle

instrumenter).

Fraregning er fjerning av en tidligere innregnet finan-

siell eiendel eller finansiell forpliktelse fra et foretaks

balanseoppstilling. Finansielle eiendeler fraregnes når

de kontraktsmessige rettighetene til kontantstrøm-

mene fra den finansielle eiendelen er utløpt, eller når

rettighetene til kontantstrømmene fra eiendelen er

overført på en slik måte at risiko og avkastning knyttet

til eierskapet i det alt vesentlige er overført.

Finansielle forpliktelser fraregnes når de kontraktsmes-

sige betingelsene er innfridd, kansellert eller utløpt.

Banken har avtaler om salg av utlån med høy sikker-

het og pant i eiendom til SpareBank 1 Boligkreditt

AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. I henhold til

inngått forvaltningsavtale med disse to selskapene i

alliansen, forestår banken forvalting av utlånene og

opprettholder kundekontakten. I tillegg til salgssum-

men mottar banken et vederlag i form av løpende

provisjoner for lånene. Det foreligger en genværende eligger en gjenværende

involvering knyttet til solgte utlån ved mulig begrenset

avregning av tap mot provisjon. Kredittforetakene kan

foreta videresalg av utlån samtidig som bankens rett

til å forvalte kundene og motta provisjon følger med.

Dersom banken ikke er i stand til å betjene kundene,

kan retten til betjening og provisjon falle bort. Videre

har banken opsjon til å kjøpe tilbake utlån under gitte

betingelser. Banken har vurdert de regnskapsmessige

implikasjonene dithen at det vesentligste av risiko og

fordeler ved eierskap til de solgte utlånene er overført.

Det innebærer fraregning. Det vises for øvrig

til note 12.

Ved tilbakekjøp av egne obligasjoner fraregnes de

tilbakekjøpte obligasjoner med resultatføring av

forskjellen mellom vederlaget og bokført beløp av

tilbakekjøpt obligasjon .

7. USIKRE FORPLIKTELSER

Konsernet utsteder finansielle garantier som ledd

i den ordinære virksomheten. Latente forpliktelser

fremgår av note 37. Tapsvurderinger skjer som et ledd i

vurderingen av tap på utlån og etter samme prinsipper

jf. note 11. Det foretas avsetninger for andre usikre

forpliktelser, dersom det er sannsynlighetsovervekt for

at forpliktelsen materialiserer seg, og de økonomiske

konsekvensene kan beregnes pålitelig.

8. FONDSOBLIGASJONER

En fondsobligasjon er en obligasjon med pålydende

rente, men utsteder har ikke plikt å betale ut renter i en

periode hvor det ikke utbetales utbytte, og en investor

har ikke senere krav på renter som ikke er utbetalt.

Utsteder har heller ikke krav på å få tilbakebetalt

hovedstol. Fondsobligasjoner som er utstedt av

banken klassifiseres som egenkapital i balansen.

Note 2 Regnskapsprinsipper

121

Årsregnskap 2023

9. RENTEINNTEKTER OG

-KOSTNADER

Renteinntekter og -kostnader knyttet til eiendeler og

forpliktelser som måles til amortisert kost, resultat-

føres løpende basert på effektiv rentes metode. Alle

gebyrer knyttet til rentebærende innlån og utlån inngår

i beregningen av effektiv rente og amortiseres over

forventet løpetid. For rentebærende instrumenter som

måles til virkelig verdi, vil den kontraktsfestede renten

klassifiseres som renteinntekt eller -kostnad, mens

effekten av endringer i markedsrenten klassifiseres

som inntekt fra andre finansielle investeringer .

10. PROVISJONSINNTEKTER

OG -KOSTNADER

Provisjonsinntekter og -kostnader blir generelt

periodisert i takt med at en tjeneste blir ytt. Gebyrer

knyttet til rentebærende instrumenter blir ikke ført som

provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente

og resultatføres tilsvarende. Honorarer for rådgivning

opptjenes i samsvar med inngått rådgivningsavtale

etter hvert som tjenesten ytes. Det samme gelder for etter hvert som tjenesten ytes. Det samme gjelder for

løpende forvaltningstjenester. Honorar og gebyr ved

omsetning eller formidling av finansielle instrumenter,

eiendom eller andre investeringsobjekter som ikke

genererer balanseposter i bankens regnskap, resultat-

føres når transaksjonen sluttføres.

11. TRANSAKSJONER OG

BEHOLDNINGER I UTENLANDSK

VALUTA

Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til norske

kroner ved transaksjonskursen. Gevinst og tap knyttet

til gennomførte transaksjoner eller til omregning til gjennomførte transaksjoner eller til omregning

av beholdninger av pengeposter på balansedagen

resultatføres, med mindre de føres rett mot egenkapi-

tal etter prinsippene om sikringsbokføring.

Note 2 Regnskapsprinsipper

122

Årsregnskap 2023

Ved utarbeidelse av konsernregnskapet foretar ledelsen

estimater, skjønnsmessige vurderinger og forutsetninger

som påvirker effekten ved anvendelsen av regnskapsprin

sipper. Dette vil derfor påvirke regnskapsførte beløp for

eiendeler, forpliktelser, inntekter og kostnader.

Tap på utlån og garantier

SpareBank 1 Nord-Norge benytter en modell utviklet i

SpareBank 1-alliansen for å beregne forventet kredittap

etter IFRS 9. Beregningen av forventet kredittap gørventet kredittap gjøres

månedlig og tar utgangspunkt i en objektiv og sannsyn

lighetsvektet analyse av alternative utfall, der det også

tas hensyn til tidsverdien av forventede kontantstrøm

mer. Analysen baseres på relevant informasjon som er

tilgengelig per rapporteringstidspunktet, og bygger på tilgjengelig per rapporteringstidspunktet, og bygger på

tre makroøkonomiske scenarier for å ta hensyn til ikke-

lineære aspekter av forventede tap. De ulike scenarioene

benyttes for å justere aktuelle parametere for beregning

av forventet tap, og et sannsynlighetsvektet gennomsnitt ektet gjennomsnitt

av forventet tap i henhold til de respektive scenarioene

innregnes som tap. For engasjementer som blir individuelt

vurdert, legges forventede fremtidige kontantstrømmer

til grunn.

I note 13 er modell, rutine og vurderinger beskrevet mer

detaljert.

Virkelig verdi av verdipapirer

Eiendeler som vurderes til virkelig verdi over resultatregn-

skapet, vil normalt omsettes i aktive markeder og verdien

vil således kunne fastsettes med rimelig grad av sikkerhet.

Med unntak av noen få aksjer, er det norske aksjemarke

det lite likvid. Aksjekurser vil i de fleste tilfeller være sist

omsatte kurs. I noen tilfeller der likviditeten er dårlig, og

det fremkommer større uforklarte prisbevegelser rundt

årsskiftet, vil kursen kunne være fastsatt som volumvektet

gennomsnitt over en tidsperiode, vanligvis desembergjennomsnitt over en tidsperiode, vanligvis desember.

Dersom det ikke har vært representative transaksjoner,

har man benyttet andre verdsettelsesmetoder i henhold

til verdsettelseshierarkiet etter IFRS 9.

Se mere detaljer om finansielle instrumenter til virkelig

verdi i note 26.

Virkelig verdi av derivater

Virkelig verdi av derivater fremkommer vanligvis ved bruk

av verdivurderingsmodeller, der prisen på underliggende,

eksempelvis renter og valuta, innhentes i markedet. For

opsjoner vil volatiliteter være observerte implisitte vola

tiliteter eller beregnede volatiliteter basert på historiske

kursbevegelser for underliggende. I de tilfeller bankens

risikoposisjon er tilnærmet nøytral, vil midtkurser bli

anvendt. Med nøytral risikoposisjon menes eksempelvis

at renterisiko innenfor et løpetidsbånd er tilnærmet null. I

motsatt fall brukes den relevante kjøps- eller salgskurs for

å vurdere nettoposisjonen.

For derivater der motpart har svakere kredittrating

enn banken, vil prisen reflektere en underliggende

kredittrisiko. I den utstrekning markedspriser innhentes

med utgangspunkt i transaksjoner med lavere

kredittrisiko, vil dette tas hensyn til ved at den

opprinnelige prisdifferansen målt mot slike transaksjoner

med lavere kredittrisiko, amortiseres over løpetiden.

Se mere detaljer om finansielle instrumenter til virkelig

verdi i note 26.

Note 3 Kritiske estimater og vurderinger

vedrørende bruk av regnskapsprinsipper

123

Årsregnskap 2023

Note 4 Segmentinformasjon

I henhold til IFRS 8 har SpareBank 1 Nord-Norge

følgende segmenter; I morbank deles virksom-

heten i personmarked og bedriftsmarked. I tillegg

kommer datterselskapenes virksomheter som er

regnskapstjenester, eiendomsmegling og leasing/

salgspantfinansiering. Segmentene sammenfaller med

den interne rapporteringsstruktur til konsernledelsen .

I SpareBank 1 Nord-Norge er konsernledelsen ansvarlig

for å evaluere og følge opp segmentenes resultater

og er definert som øverste beslutningstaker i betydnin-

gen til IFRS 8.

Prinsipper for innregning og måling i bankens segmen-

trapportering baseres på regnskapsprinsippene etter

IFRS slik de er fastsatt i konsernregnskapet. Eventuelle

transaksjoner mellom segmentene gennomføres på transaksjoner mellom segmentene gjennomføres på

armlengdes avstand.

Under posten ufordelt er aktiviteter som ikke lar seg

allokere til segmentene. Banken opererer i et geograf-

isk avgrenset område og rapportering av geografisk

informasjon gir lite tilleggsinformasjon. Viktige eiendel-

sklasser (utlån) er imidlertid fordelt geografisk i note 8 i

årsrapporten.

Konsern 31.12.23

BELØP I MILL. KRONER

PERSON-

MARKED

BEDRIFTS-

MARKED

SPARBANK 1

REGNSKAPSHUSET

NORD-NORGE

EIENDOMS-

MEGLER 1

NORD-NORGE

SPAREBANK 1

FINANS

NORD-NORGE

UFORDELT

/ ELIMIN-

ERINGER TOTALT

Netto renteinntekter 1 710 1 372 0 - 1 365 181 3 627

Netto provisjons- og

andre inntekter

575 169 241 266 - 27 263 1 487

Netto inntekter på

finansielle investeringer

2 - 3 0 0 1 183 183

Sum kostnader 671 389 236 254 74 284 1 908

Resultat før tap 1 616 1 149 5 11 265 343 3 389

Tap - 11 81 0 0 46 0 116

Resultat før skatt 1 627 1 068 5 11 219 343 3 273

Brutto utlån 44 311 52 278 0 0 9 104 -4 600 101 093

Tapsavsetninger utlån - 75 - 550 0 0 - 131 0 - 756

Andre eiendeler 0 0 335 108 0 27 359 27 802

Sum eiendeler

per segment

44 236 51 728 335 108 8 973 22 758 128 138

Innskudd fra kunder 44 989 36 978 0 31 0 497 82 495

Annen geld og Annen gjeld og

egenkapital

- 753 14 750 335 77 8 973 22 261 45 643

Sum egenkapital og

geld per segment gjeld per segment

44 236 51 728 335 108 8 973 22 758 128 138

124

Årsregnskap 2023

Konsern 31.12.22

BELØP I MILL. KRONER

PERSON-

MARKED

BEDRIFTS-

MARKED

KAPITAL-

MARKED

SPARBANK 1

REGNSKAPSHUSET

NORD-NORGE

EIENDOMS-

MEGLER 1

NORD-

NORGE

SPAREBANK 1

FINANS

NORD-NORGE

UFORDELT/

ELIMIN-

ERINGER TOTALT

Netto renteinntekter 1 213 1 018 10 0 1 294 20 2 556

Netto provisjons- og

andre inntekter

669 154 24 218 240 - 22 - 49 1 234

Netto inntekter på

finansielle investeringer

1 9 27 0 1 0 236 274

Sum kostnader 697 403 42 200 226 57 11 1 637

Resultat før tap 1 186 778 19 18 16 215 196 2 427

Tap 7 49 0 0 0 9 - 2 63

Resultat før skatt 1 179 729 19 18 16 206 198 2 364

Brutto utlån 45 795 45 666 0 35 - 18 8 778 -4 955 95 301

Tapsavsetninger utlån - 79 - 487 0 0 0 - 96 - 1 - 663

Andre eiendeler 116 22 718 217 99 78 26 633 27 883

Sum eiendeler

per segment

45 832 45 201 718 252 81 8 760 21 677 122 521

Innskudd fra kunder 43 406 35 554 0 0 0 0 524 79 484

Annen geld og Annen gjeld og

egenkapital

2 426 9 647 718 252 81 8 760 21 153 43 037

Sum egenkapital og

geld per segment gjeld per segment

45 832 45 201 718 252 81 8 760 21 677 122 521

Note 5 Kapitaldekning

Kapitaldekning beregnes og rapporteres i samsvar med

EUs kapitalkravsregelverk for banker og verdipapirforetak

(CRR/CRD).

SpareBank 1 Nord-Norge fikk i januar 2007 tillatelse til

å benytte IRB-modeller for beregning av kapitalkrav

for kredittrisiko. I februar 2015 fikk banken i tillegg

godkjenning for å benytte avansert IRB-metode for

foretaksporteføljen. Bruk av IRB stiller omfattende krav

til bankens organisering, kompetanse, risikomodeller og

risikostyringssystemer.

Regulatoriske kapitalkrav

Per 31.12.23 er det regulatoriske minstekravet til ren

kjernekapitaldekning for konsernet 14,79 %. Dette

inkluderer minstekravet på 4,5 %, det samlede

bufferkravet på 9,5 %, samt pilar 2-kravet på 0,79 %,

tilsvarende 56,25 % av pilar2-kravet på 1,4%. Det reelle

bufferkravet er noe lavere enn 9,5 % siden system-

risikobuffer og motsyklisk kapitalbuffer er beregnet på

differensierte satser.

Kapitalmål

SpareBank 1 Nord-Norge skal til enhver tid være ubestridt

solid, samt tilfredsstille de regulatoriske minstekrav til

kapitaldekning. Konsernet har et mål om ren kjerneka-

pitaldekning på ett prosentpoeng over regulatorisk

minstekrav. Per 31.12.23 medfører dette en målsatt ren

kjernekapitaldekning på 15,79 %.

Behandling av tilknyttede og

felleskontrollerte selskaper

I kapitaldekningsrapporteringen for konsernet foretas det

proporsjonal konsolidering av eierandelene i SpareBank

1 Boligkreditt, SpareBank 1 Næringskreditt, SpareBank 1

Kreditt, BN Bank og SpareBank1 Markets AS. Eierandelen

i SpareBank 1 Betaling går i sin helhet til fradrag i ren

kjernekapital. Behandlingen er i henhold til vedtak fra

Finansdepartementet. Eierandelen i SpareBank 1 Gruppen

behandles som en vesentlig investering i andre selskaper

i finansiell sektor, hvor andelen av investeringen som

overstiger 10 % av ren kjernekapital går til fradrag i ren

kjernekapital, i henhold til geldende kapitalkravkjernekapital, i henhold til gjeldende kapitalkravsregelverk .

Note 4 Segmentinformasjon

125

Årsregnskap 2023

Note 5 Kapitaldekning

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 BELØP I MILL. KRONER 31.12.23 31.12.22

1 807 1 807 Eierandelskapital 1 807 1 807

843 843 Overkursfond 843 843

600 1 250 Fondsobligasjoner 1 250 600

3 693 4 266 Utjevningsfond 4 266 3 693

7 217 7 999 Sparebankens fond 7 999 7 217

120 Gavefond 120

-37 - 60 Annen egenkapital 780 1 614

Minoritetsinteresser 245 231

14 243 16 105 Sum egenkapital 17 190

16 125

-600 -1 250 Fondsobligasjoner -1 250 -600

-1 776 -1 516 Fradrag for avsatt utbytte -1 516 -1 776

Minoritetsinteresser som ikke kan medregnes i ren kjernekapital - 83 -98

- 6 Fradrag for disposisjon ervervelse egne egenkapitalbevis - 6

Goodwill og andre immatrielle eiendeler - 213 -132

-31 - 29 Justeringer knyttet til regulatoriske filtre - 40 -42

Fradrag for forventet tap IRB utover regnskapsmessige avsetninger - 58

Fradrag for vesentlige eierandeler i selskaper i finansiell sektor - 333 -902

-239 - 276 Fradrag for ikke vesentlige investeringer i finansiell sektor - 225 -224

11 597 13 028 Ren kjernekapital 13 466 12 351

600 1 250 Fondsobligasjonskapital 1 429 778

-47 - 48

Fradrag for kjernekapital i andre selskaper i finansiell sektor

med vesentlig eierandel

- 48 -47

12 150 14 230 Sum kjernekapital 14 847 13 082

1 050 1 900 Tidsbegrenset ansvarlig kapital 2 200 1 321

94 9 Tillegg for forventet tap utover regnskapsmessige avsetninger 45

-218 - 223

Fradrag for ansvarlig kapital i andre selskaper i finansiell sektor med

vesentlig eierandel

- 223 -218

926 1 686 Tilleggskapital 1 977 1 148

13 076 15 916 Ansvarlig kapital 16 824 14 230

Risikovektet beregningsgrunnlag

4 888 6 250 Foretak SMB 6 258 4 896

14 103 16 052 Spesialiserte foretak 17 042 14 812

689 1 127 Øvrige foretak 1 218 765

11 712 12 474 Massemarked med pant i fast eiendom 21 059 19 921

846 981 Øvrig massemarked 1 001 865

8 353 8 229 Egenkapitalposisjoner

40 591 45 113 Kredittrisiko IRB 46 578 41 258

Viser til Note 2 avsnitt IFRS 9 Finansielle instrumenter, for ytterligere informasjon om egenkapitalen

126

Årsregnskap 2023

Note 5 Kapitaldekning

MORBANK KONSERN

31.12.22 31.12.23 BELØP I MILL. KRONER 31.12.23 31.12.22

Stater og sentralbanker 15

405 222 Lokale og regionale myndigheter 436 501

Offentlig eide foretak 2 3

2 004 2 126 Institusjoner 1 247 863

3 274 3 270 Foretak 6 200 6 110

183 227 Massemarked 5 109 4 961

401 402 Engasjementer sikret med pant i fast eiendom 621 637

4 3 Misligholdte eksponeringer 364 209

961 1 077 Obligasjoner med fortrinnsrett 1 500 1 359

Andeler i verdipapirfond 1 1

3 917 4 663 Egenkapitalposisjoner 5 879 6 050

905 1 043 Øvrige eiendeler 1 627 1 662

12 054 13 033 Kredittrisiko standardmetoden 23 001 22 354

52 645 58 146 Sum kredittrisiko 69 579 63 612

Øvrig beregningsgrunnlag 50

5 908 7 054 Operasjonell risiko 7 965 7 134

112 65 CVA-tillegg (Credit Value Adjustment) 933 654

58 664 65 265 Sum risikovektet beregningsgrunnlag 78 527 71 399

Kapitalkrav

2 640 2 937 Minimumskrav ren kjernekapital (4,5 %) 3 534 3 213

3 520 3 916 Minimumskrav kjernekapital (6,0 %) 4 712 4 284

4 693 5 221 Minimumskrav ansvarlig kapital (8,0 %) 6 282 5 712

Bufferkrav

2 640 2 937 Foretaksspesifikk systemrisikobuffer (4,5 %) 3 534 3 213

1 173 1 632 Motsyklisk kapitalbuffer (2,5 %) 1 963 1 428

1 467 1 632 Bevaringsbuffer (2,5 %) 1 963 1 785

5 280 6 200 Sum bufferkrav (9,5 %) 7 460 6 426

880 516 Pilar 2-krav (56,25 % av krav på 1,4 %) 620 1 071

8 800 9 653 Sum regulatorisk krav til ren kjernekapital (14,79 %) 11 614 10 710

2 797 3 375 Tilgengelig ren kjernekapital utov Tilgjengelig ren kjernekapital utover regulatorisk krav 1 852 1 641

Kapitaldekning

19,8 % 20,0 % Ren kjernekapitaldekning 17,1 % 17,3 %

22,3 % 24,4 % Kapitaldekning 21,4 % 19,9 %

20,7 % 21,8 % herav kjernekapital 18,9 % 18,3 %

1,6 % 2,6 % herav tilleggskapital 2,5 % 1,6 %

9,8 % 11,0 % Uvektet kjernekapitalandel 7,9 % 7,4 %

127

Årsregnskap 2023

Note 6 Finansiell risikostyring

1 RISIKO- OG KAPITALSTYRING I

SPAREBANK 1 NORD-NORGE

SpareBank 1 Nord-Norge er gennom sin virksom-ge er gjennom sin virksom-

hetsutøvelse eksponert for ulike typer risikoer. Det

er derfor sentralt at det er etablert god styring og

kontroll av disse risikoene.

For nærmere beskrivelse av konsernets rammeverk for

risikostyring og internkontroll vises det til vedlegget på

nettsiden “Redegørnettsiden “Redegjørelse om foretaksstyring”, anbefalin-

gens punkt 10 og konsernets pilar 3-rapport.

2 STYRING OG KONTROLL

AV RISIKOOMRÅDER

I det følgende er det gitt en nærmere beskrivelse av

styring og kontroll innenfor de ulike risikoområdene

som i størst grad påvirker regnskapet per 31.12.23.

2.1 Kredittrisiko

Definisjon

Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av at kunder

eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle

sine økonomiske forpliktelser i henhold til avtale.

Kredittrisiko oppstår som følge av finansering/utlån

til privat- og bedriftsmarkedet. Konsernet har i tillegg

kredittrisiko tilknyttet plasseringer i rentebærende

verdipapirer. Dette er nærmere beskrevet under

«Markedsrisiko» nedenfor.

Styring og kontroll av kredittrisiko

Kredittrisiko styres gennom konsernets rammeves gjennom konsernets rammeverk

for kredittinnvilgelse og porteføljestyring. Dette

innbefatter blant annet risikorammer, måltall, bransjesp-

esifikke policykrav, fullmaktstrukturer, kredittmodeller,

samt løpende måling, overvåking og rapportering.

Konsernet har særlig fokus på konsentrasjonsrisiko

og porteføljekvalitet i utlånsporteføljen, herunder

oppfølging av dette både ved kredittinnvilgelse og

i den løpende porteføljestyringen. Etablert styring

og kontroll skal underbygge konsernets risikovilje på

området (moderat).

SpareBank 1 Nord-Norge har, i samarbeid med Spare-

Bank 1-alliansen, utviklet egne kredittmodeller som

benyttes ved:

• Beregning av kapitalkrav for kredittrisiko (A-IRB)

• Kredittinnvilgelse

• Porteføljestyring

• Beregning av forventet kredittap (ECL)

Modellene baserer seg på tre hovedkomponenter:

1. Sannsynlighet for mislighold (PD): Risikoparameter

som angir sannsynligheten for at kunden mislig-

holder sine økonomiske forpliktelser i løpet av en 12

måneders periode. Sannsynligheten for mislighold

beregnes på grunnlag av historiske dataserier

for finansielle og ikke-finansielle variabler. For å

gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet

benyttes ni risikoklasser (A-I). I tillegg benyttes to

risikoklasser (J og K) for kunder med misligholdte

og/eller nedskrevne engasjement.

2. Eksponering ved mislighold (EAD): Risikoparameter

som angir den forventede eksponeringen mot

kunden ved et eventuelt mislighold.

3. Tapsgrad ved mislighold (LGD): Risikoparameter

som angir den potensielle tapsgraden dersom

kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen

tar hensyn til realisasjonsverdien av pantobjektene,

og de kostnadene konsernet har ved å drive inn

misligholdte engasjement.

Kredittmodellene etterprøves (valideres) og videre-

utvikles løpende. Det foretas årlig en kvantitativ og

en kvalitativ validering. I den kvantitative valideringen

vurderes modellenes estimater, og hvorvidt modellfo-

rutsetningene fungerer som forutsatt. I den kvalitative

valideringen vurderes om IRB-systemet er godt inte-

grert i organisasjonen, og om det utgør en sentral del grert i organisasjonen, og om det utgjør en sentral del

av konsernets risikostyrings- og beslutningsprosesser.

Kredittrisikoen i konsernet vurderes som moderat, og

i tråd med konsernets risikovilje. For ytterligere infor-

masjon vises det til relaterte noter og konsernets pilar

3-rapport.

128

Årsregnskap 2023

Note 6 Finansiell risikostyring

2.2 Likviditetsrisiko

Definisjon

Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke er i

stand til å kunne innfri sine forpliktelser ved forfall,

samt risikoen for at konsernet ikke klarer å møte sine

likviditetsforpliktelser uten at kostnaden ved dette

øker betydelig.

Likviditetsrisiko oppstår som følge av og er primært

knyttet til:

• Ulik løpetid og forfall på aktiva og passiva

• Avhengighet til kapitalmarkedet

• Regulatoriske krav, samt endringer i disse

Styring og kontroll av likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko styres gennom kLikviditetsrisiko styres gjennom konsernets rammeverk

på området. Dette innbefatter blant annet risikoram-

mer, måltall, samt løpende måling, overvåking og

rapportering. Konsernet har særlig fokus på forutsig-

barhet og stabilitet i likviditeten og finansieringen.

Konsernets policy for likviditetsrisiko ivaretar ulike

hensyn, herunder avveininger mellom både risiko og

forretning. Etablert styring og kontroll skal underbygge

konsernets risikovilje på området (lav).

Krav til forsvarlig likviditetsstyring reguleres, ikke

uttømmende, gennom regulatoriske og interne mini-uttømmende, gjennom regulatoriske og interne mini-

mumskrav til LCR (Liquidity Coverage Ratio) og NSFR

(Net Stable Funding Ratio). SpareBank 1 Nord-Norges

likviditet og finansiering er tilpasset disse kravene.

Liquidity Coverage Ratio (LCR) er et av likviditet-

sområdets mest sentrale styringsparametere. Det

regulatoriske minstekravet til total LCR er 100 %.

Dette innebærer at konsernet til enhver tid skal ha en

beholdning av likvide eiendeler som minst skal tilsvare

netto likviditetsutgang i en gitt stressperiode på 30

kalenderdager. Per 31.12.23 var total LCR 150 %.

Nøkkeltallet Net Stable Funding Ratio (NSFR) benyttes

til å vurdere hvorvidt konsernet er tilstrekkelig lang-

siktig finansiert. NSFR defineres som tilgengelig stabil siktig finansiert. NSFR defineres som tilgjengelig stabil

finansiering relativt til nødvendig stabil finansiering. Det

regulatoriske minstekravet for total NSFR er på 100 %.

Per 31.12.23 var total NSFR 117 %.

Innskudd fra kunder utgør konsernets viktigste finan-Innskudd fra kunder utgjør konsernets viktigste finan-

sieringskilde. Konsernets innskuddsdekning (ekskludert

formidlingslån) var 83,5 % per 31.12.23 mot 85 % i 2022.

God innskuddsdekning og stabile kundeinnskudd er

viktig for bankens likviditetsstyring.

Øvrig finansiering består av senior obligasjoner (SP og

SNP), samt ansvarlig lån og fondsobligasjoner. Spare-

Bank 1 Nord-Norge har et bevisst og aktivt forhold

til norske og utenlandske aktører i kapitalmarkedet

(Investor Relations), herunder eiere, potensielle inves-

torer, analytikere og andre som har interesse i og for

konsernet. SpareBank 1 Nord-Norge søker en veldiversi-

fisert finansieringsstruktur innenfor gitte rammer, både

med hensyn til marked, produkt og forfall.

Andelen finansiering i utenlandsk valuta økte i 2023.

Dette skyldtes høyere finansieringsbehov som følge

av blant annet utlånsvekst. Konsernet har god kapa-

sitet på finansiering i norske kroner, men periodevis

redusert likviditet i det norske markedet gør at edet gjør at

konsernet finner det risikoreduserende å være aktiv i

alternative markeder for utstedelse av verdipapirgeld. erdipapirgjeld.

For å sikre god tilgang til dette kapitalmarkedet,

har banken rating fra Moody’s. Bankens langsiktige

rating hos Moody’s er Aa3. Videre har banken et felles

EMTN-låneprogram for opptak av geld i utenlandsk v gjeld i utenlandsk

valuta sammen med SpareBank 1 Østlandet og Spare-

Bank 1 SMN.

Konsernet har i de senere år mottatt årlige MREL-ved-

tak fra Finanstilsynet som fastsetter bankens samlede

MREL-behov samt krav til etterstillelse. Banken har

derfor løpende tilpasset finansieringen for å imøte-

komme de regulatoriske MREL-kravene. Frem til 31.

desember 2023 har det vært en lineær tilpasning til det

endelige etterstillelseskravet. Fra og med 1. januar 2024

skal kravet til etterstillelse fullt ut oppfylles. Banken har

gennom 2023 hatt, og vil også per 1. januar 2024, ha gjennom 2023 hatt, og vil også per 1. januar 2024, ha

tilstrekkelige buffere til de regulatoriske MREL-kravene.

Likviditetsrisikoen i konsernet vurderes som lav, og

i tråd med konsernets risikovilje. Det vises for øvrig

til nærmere beskrivelse av likviditetsrisiko i noter til

årsregnskapet. For ytterligere informasjon vises det til

relaterte noter og konsernets pilar 3-rapport.

129

Årsregnskap 2023

Note 6 Finansiell risikostyring

2.3 Markedsrisiko

Definisjon

Markedsrisiko er risiko for verdiendringer på eien-

deler/finansielle posisjoner som følge av endringer

i markedsverdi. Typiske faktorer som påvirker

markedsrisiko er rentenivå, valutakurser, aksjekurser og

risikopåslag mv.

Markedsrisiko oppstår som følge av og er primært

knyttet til:

• Forvaltning (herunder også beholdning) av likvidi-

tetsreserver.

• Endring i rentenivå som påvirker både aktiva og

passiva.

• Endring i valutakurser som påvirker både aktiva og

passiva.

• Endring i aksjekurser som påvirker aktiva.

• Kundevirksomhet innen rente- og valutahandel.

Markedsrisiko består av renterisiko, kredittspreadrisiko,

valutarisiko, aksjerisiko, råvarerisiko og eiendomsrisiko.

Renterisiko defineres som risikoen for endret verdi

på posisjoner i rentebærende finansielle instrumenter

(EVE), samt endret netto renteinntekter (NII), som følge

av endret rentenivå.

Kredittspreadrisiko defineres som risikoen for tap som

følge av økning i kredittspreader på rentebærende

verdipapirer som konsernet har investert i. Konsernet

er hovedsakelig eksponert mot kredittspreadrisiko

gennom forvaltning av likviditetsporteføljen som gjennom forvaltning av likviditetsporteføljen som

består av obligasjoner og sertifikater med lav risiko.

Tapspotensialet tilknyttet kredittspreadrisiko beregnes

ved bruk av metodikk beskrevet i Finanstilsynets

rundskriv 3/2022.

Valutarisiko er risikoen for tap som følge av endringer

i valutakursene. Rammene for valutakursrisiko er uttrykt

ved rammer for samlet netto valutaposisjon og maksi-

mal posisjon i enkeltvaluta. Tapspotensialet tilknyttet

valutarisiko beregnes ved bruk av metodikk beskrevet i

Finanstilsynets rundskriv 3/2022.

Aksjerisiko er risikoen for tap som oppstår som følge

verdiendringer på egenkapitalposisjoner som konser-

net har investert i. Tapspotensialet tilknyttet aksjerisiko

beregnes ved bruk av metodikken beskrevet i Finanstil-

synets rundskriv 3/2022.

Eiendomsrisiko er risikoen for tap som følge av fall

i eiendomsprisene på eiendom som konsernet har

investert i (i all hovedsak knyttet til bankdriften).

Tapspotensialet tilknyttet eiendomsrisiko beregnes

ved bruk av metodikken beskrevet i Finanstilsynets

rundskriv 3/2022.

Råvarerisiko er risikoen for tap som følge av

svingninger i råvareprisene. Tapspotensialet tilkny-

ttet råvarerisiko beregnes som åpen posisjon i

råvarederivater. Eksponeringen inngår ikke i bankens

kjernevirksomhet, men tilbys som et produkt til kunder

som ønsker denne eksponeringen, eller mulighet for

sikring.

Styring og kontroll av markedsrisiko

Markedsrisiko styres gennom konsernets rammeo styres gjennom konsernets rammeverk

på området. Dette innbefatter blant annet risikoram-

mer, samt løpende måling, overvåking og rapportering.

Etablert styring og kontroll skal underbygge konser-

nets risikovilje på området (lav til moderat).

Konsernet har en konservativ tilnærming til risikoek-

sponeringen på området, herunder tar konsernet

i liten grad posisjoner i verdipapirer og finansielle

instrumenter med henblikk på videresalg eller for på

kort sikt å dra fordel av pris eller rentevariasjoner.

Hovedregelen er at konsernet skal begrense markeds-

risiko gennom aktiv bruk arisiko gjennom aktiv bruk av sikringsinstrumenter.

Udekket risiko skal kun forekomme innenfor egne

tildelte rammer.

Stresstester for markedsrisiko viser at banken og

konsernet har evne til å holde risikoeksponeringen

innenfor vedtatte risikorammer

Markedsrisikoen i konsernet vurderes som lav til

moderat, og i tråd med konsernets risikovilje. For

ytterligere informasjon vises det til relaterte noter og

konsernets pilar 3-rapport.

130

Årsregnskap 2023

Note 6 Finansiell risikostyring

2.4 Eierrisiko

Definisjon

Eierrisiko er risikoen for at konsernet blir påført et nega-

tivt resultat fra eierposter i strategisk eide selskap, eller

at konsernet må tilføre ny egenkapital til strategisk eide

selskap. Eierrisiko oppstår som følge av og er knyttet

til konsernets eierskap i strategisk viktige selskaper,

eksempelvis SpareBank 1 Gruppen.

Styring og kontroll av eierrisiko

Eierrisiko styres gennom kEierrisiko styres gjennom konsernets rammeverk på om-

rådet. Dette innbefatter blant annet risikorammer, måltall

samt løpende måling, overvåking og rapportering.

Videre styres eierrisiko aktivt gennom styredeltakelse i o aktivt gjennom styredeltakelse i

en rekke av de deleide selskapene. Etablert styring og

kontroll skal underbygge konsernets risikovilje på områ

det (lav til moderat).

Eierandelene i hel- og deleide selskaper er betydelige

og viktige for konsernets totale resultatoppnåelse. På

den annen side kan disse eierandelene gi både økt vola

tilitet i resultatene og påvirke kapitaldekningen. Eierpos-

ten i SpareBank 1 Gruppen representerer den største

risikodriveren på området.

SpareBank 1 Nord -Norge har i hovedsak eierrisiko

gennom eierandelene i:gjennom eierandelene i:

• SpareBank 1 Gruppen (19,5 %)

• SpareBank 1 Kreditt (16,73 %)

• Sparebank 1 Utvikling (18 %)

• SpareBank 1 Betaling (17,94 %)

• SpareBank 1 Boligkreditt (15,70 %)

• SpareBank 1 Forvaltning (12,18 %)

• SpareBank 1 Markets (18,06 %)

• SpareBank 1 Næringskreditt (1,05 %)

Tapspotensialet tilknyttet eierrisiko beregnes ved bruk

av ulike tilnærminger, og tar blant annet utgangspunkt

i Finanstilsynets metodikk for eierrisiko og aksjerisiko i

rundskriv 3/2022.

Eierrisikoen vurderes som lav til moderat, og i tråd med

konsernets risikovilje. For ytterligere informasjon vises

det til relaterte noter og konsernets pilar 3-rapport.

2.5 ESG-risiko

Definisjon

ESG-risiko er risikoen som oppstår som følge av

klima-, samfunns- og selskapsstyringsrelaterte forhold.

ESG-risiko er både en egen risikotype og en underlig-

gende risikodriver for øvrige risikotyper, og oppstår

som følge av konsernets kjernevirksomhet.

Styring og kontroll av ESG-risiko

ESG-risiko styres gennom kESG-risiko styres gjennom konsernets rammeverk på

området. Dette innbefatter blant annet:

• Etableringen av langsiktige bærekrafts- og

samfunnsansvarsmål og handlingsplan.

• Styrende dokumenter innen ESG-risiko, samt innen

risikoområder hvor ESG-risiko er en underliggende

risikodriver. Dette innbefatter særlig kredittrisiko,

markedsrisiko og likviditetsrisiko.

• Videreutviklet metode for identifisering og vurder-

ing av ESG-risiko i utlånsporteføljen.

• Utvidet og differensiert opplæring av ansatte.

Etablert styring og kontroll skal underbygge konser-

nets risikovilje på området (lav til moderat). For

ytterligere informasjon vises det til relaterte noter,

årsberetningen og konsernets pilar 3-rapport.

131

Årsregnskap 2023

SpareBank 1 Nord-Norge benytter eget klassifiseringssystem for overvåking av kredittrisiko i porteføljen. Risiko-

klasseinndeling skjer ut fra hvert enkelt engasjements sannsynlighet for mislighold. Utover misligholdssannsynlighet

benytter banken vurdert verdi av sikkerheter som et element i gruppering av kunder etter risiko. Fordeling skjer ved

tilordning av sikkerheter til det enkelte utlån. Misligholdssannsynlighet og sikkerhetsklasse grupperer deretter den

enkelte kunde inn i risikogrupper, som vist nedenfor.

I tabellen nedenfor fremkommer gennomsnittlig usikret eksponering i prommer gjennomsnittlig usikret eksponering i prosent av totalt engasjement, som er

summen av saldo på lån, garantiramme, ramme på kreditt, samt påløpte renter. Se for øvrig note 10 vedrørende

totalt engasjement .

Note 7 Kredittrisikoeksponering

for hver interne risikorating

Morbank

GJENNOMSNITTLIG USIKRET EKSPONERING I % TOTALT ENGASJEMENT

BELØP I MILL. KRONER 2023 2022 2023 2022

Svært lav risiko 0,00 % 0,20 % 38 330 44 218

Lav risiko 0,94 % 1,11 % 33 106 31 790

Middels risiko 1,07 % 1,01 % 24 517 20 455

Høy risiko 0,00 % 0,03 % 3 316 2 611

Svært høy risiko 0,03 % 0,02 % 1 951 1 631

Misligholdt og nedskrevet 0,02 % 0,01 % 6 344 549

Totalt 2,07 % 2,38 % 107 565 101 253

Konsern

GJENNOMSNITTLIG USIKRET EKSPONERING I % TOTALT ENGASJEMENT

BELØP I MILL. KRONER 2023 2022 2023 2022

Svært lav risiko 0,00 % 0,20 % 39 752 39 901

Lav risiko 0,92 % 1,09 % 34 861 33 469

Middels risiko 1,06 % 0,99 % 26 651 22 759

Høy risiko 0,02 % 0,03 % 4 475 3 563

Svært høy risiko 0,06 % 0,02 % 3 541 3 097

Misligholdt og nedskrevet 0,02 % 0,01 % 968 689

Totalt 2,07 % 2,33 % 110 247 103 478

132

Årsregnskap 2023

Tabellen nedenfor inkluderer balanseposter og poster utenfor balansen med kredittrisiko, og vurdert verdi av tilhørende

sikkerheter. Der markedsverdier er tilgengelige er disse benyttet. Innenfor eiendom er det benyttet modeller som estimer. Der markedsverdier er tilgjengelige er disse benyttet. Innenfor eiendom er det benyttet modeller som estimerer

verdien av sikkerheten basert på markedsparametere for tilsvarende eiendommer.

Morbank 31.12.23

BELØP I MILL. KRONER SUM SIKKERHET I EIENDOM *) ØVRIG SIKKERHET**)

Maksimal kreditteksponering i balansen

Fordringer på sentralbanker 402

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 9 300

Utlån til og fordringer på kunder 89 712 66 242 13 088

Sertifikater og obligasjoner 18 187 10 826

Finansielle derivater 1 422 811

Sum kredittrisikoeksponering i balansen 119 024 66 242 24 725

Maksimal kreditteksponering utenfor balansen

Betingete forpliktelser (garantier) 1 801 13

Ubenyttede kreditter 6 751 1 594

Lånetilsagn (kommitteringer) 5 036 872

Sum maksimal kredittrisikoeksponering utenfor balansen 13 588 2 479

Total kredittrisikoeksponering 132 612 68 721 24 725

Konsern 31.12.23

BELØP I MILL. KRONER SUM SIKKERHET I EIENDOM *) ØVRIG SIKKERHET**)

Maksimal kreditteksponering i balansen

Fordringer på sentralbanker 402

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2 304

Utlån til og fordringer på kunder 98 789 66 242 18 161

Sertifikater og obligasjoner 18 187 10 826

Finansielle derivater 1 422 811

Sum kredittrisikoeksponering i balansen 121 104 66 242 29 798

Maksimal kreditteksponering utenfor balansen

Betingete forpliktelser (garantier) 1 801 13

Ubenyttede kreditter 6 992 1 594

Lånetilsagn (kommitteringer) 5 036 872

Sum maksimal kredittrisikoeksponering utenfor balansen 13 830 2 479

Total kredittrisikoeksponering 134 934 68 721 29 798

*) Sikkerhetsstillelsen ved eiendomsengasjementer er vurdert til markedsverdi, begrenset til engasjementsstørrelse for den enkelte

motpart. Dette for å kunne uttrykke den effektive tilgengelige sikkerhetsverdi. e tilgjengelige sikkerhetsverdi.

**) Øvrig sikkerhet inkluderer blant annet kontanter, løsøre, skip og mottatte garantier. I konsernet inngår justert realisasjonsverdi på

leasingobjektene til datterselskapet SpareBank 1 Finans Nord-Norge.

*) Sikkerhetsstillelsen ved eiendomsengasjementer er vurdert til markedsverdi, begrenset til engasjementsstørrelse for den enkelte

motpart. Dette for å kunne uttrykke den effektive tilgengelige sikkerhetsverdi.e tilgjengelige sikkerhetsverdi.

**) Øvrig sikkerhet inkluderer blant annet kontanter, løsøre, skip og mottatte garantier. For obligasjoner med fortrinnsrett består

sikkerhetsmassen av utlån til kunder i selskapet som har utstedt obligasjonen.

Note 8 Maksimal kredittrisikoeksponering

133

Årsregnskap 2023

Kreditteksponering fordelt på geografiske områder 31.12.23 (balanseført)

BELØP I MILL. KRONER MORBANK KONSERN

Troms og Finnmark inkl. Svalbard 54 515 52 071

Nordland 30 672 34 003

Øvrige fylker i Norge 12 902 14 095

Utlandet 1 326 1 327

Totalt 99 415 101 495

Aktiviteter kapitalmarked geografisk 31.12.23 (balanseført)

BELØP I MILL. KRONER MORBANK KONSERN

Norge 11 352 11 352

Europa 6 684 6 684

USA 1 114 1 114

Andre 459 459

Totalt 19 609 19 609

Total kreditteksponering i balansen fordelt geografisk 119 024 121 104

Tabellen nedenfor beskriver kredittrisiko for boliglån til privatkunder. LTV står for «loan to value», og angir hvor mye lån en har i

forhold til verdien på pantet. LTV beregnes som forholdet mellom lånets bruttobeløp – eller beløpet forpliktet til låne-

forpliktelser – til verdien av sikkerheten. Verdivurdering av sikkerheten utelukker eventuelle justeringer for å selge sikkerheten.

Verdien av sikkerheten for boliglån er basert på sikkerhetsverdien ved opprinnelse oppdatert basert på endringer i

boligprisindikatorene. LTV på boliglån gelder kun morbank.TV på boliglån gjelder kun morbank.

LTV - boliglånskunder (mill. NOK)

LTV INTERVALLER 2023 2022

< 50 % 8 775 9 030

50–70 % 14 029 16 219

70–90 % 18 782 18 320

90–100 % 1 281 1 123

> 100 % 1 573 1 336

Sum brutto utlån PM 44 439 46 028

Note 8 Maksimal kre dittrisikoeksponering

134

Årsregnskap 2023

Morbank 31.12.22

BELØP I MILL. KRONER SUM SIKKERHET I EIENDOM *) ØVRIG SIKKERHET **)

Maksimal kreditteksponering i balansen

Fordringer på sentralbanker 145

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 8 654

Utlån til og fordringer på kunder 84 772 65 980 11 448

Sertifikater og obligasjoner 18 069 9 609

Finansielle derivater 1 458 1 222

Sum kredittrisikoeksponering i balansen 113 098 65 980 22 279

Maksimal kreditteksponering utenfor balansen

Betingete forpliktelser (garantier) 1 663 13

Ubenyttede kreditter 6 164 1 634

Lånetilsagn (kommitteringer) 7 089 1 130

Sum maksimal kredittrisikoeksponering utenfor

balansen

14 916 2 777

Total kredittrisikoeksponering 128 014 68 757 22 279

Konsern 31.12.22

BELØP I MILL. KRONER SUM SIKKERHET I EIENDOM *) ØVRIG SIKKERHET**)

Maksimal kreditteksponering i balansen

Fordringer på sentralbanker 145

Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 787

Utlån til og fordringer på kunder 93 513 65 980 16 573

Sertifikater og obligasjoner 18 073 9 609

Finansielle derivater 1 458 1 222

Sum kredittrisikoeksponering i balansen 114 976 65 980 27 404

Maksimal kreditteksponering utenfor balansen

Betingete forpliktelser (garantier) 1 648 13

Ubenyttede kreditter 6 530 1 634

Lånetilsagn (kommitteringer) 6 701 1 130

Sum maksimal kredittrisikoeksponering utenfor

balansen

14 879 2 777

Total kredittrisikoeksponering 129 855 68 757 27 404