549300Q3OIWRHQUQM0522022-12-312023-12-31549300Q3OIWRHQUQM0522023-12-312024-12-31549300Q3OIWRHQUQM0522024-01-012024-12-31549300Q3OIWRHQUQM0522023-01-012023-12-31549300Q3OIWRHQUQM0522024-12-31549300Q3OIWRHQUQM0522023-12-31549300Q3OIWRHQUQM0522022-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522022-12-31ifrs-full:SharePremiumMember549300Q3OIWRHQUQM0522022-12-31sb1sornorgeasa:HybridCapitalMemberiso4217:NOKiso4217:NOKxbrli:sharesiso4217:AEDxbrli:shares549300Q3OIWRHQUQM0522022-12-31sb1sornorgeasa:ValueOfBasisswapDefinedAsHedgingInstrumentMember549300Q3OIWRHQUQM0522022-12-31ifrs-full:OtherReservesMember549300Q3OIWRHQUQM0522022-12-31549300Q3OIWRHQUQM0522023-01-012023-12-31sb1sornorgeasa:HybridCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522023-01-012023-12-31ifrs-full:OtherReservesMember549300Q3OIWRHQUQM0522023-01-012023-12-31sb1sornorgeasa:ValueOfBasisswapDefinedAsHedgingInstrumentMember549300Q3OIWRHQUQM0522023-01-012023-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522023-01-012023-12-31ifrs-full:SharePremiumMember549300Q3OIWRHQUQM0522023-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522023-12-31ifrs-full:SharePremiumMember549300Q3OIWRHQUQM0522023-12-31sb1sornorgeasa:HybridCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522023-12-31sb1sornorgeasa:ValueOfBasisswapDefinedAsHedgingInstrumentMember549300Q3OIWRHQUQM0522023-12-31ifrs-full:OtherReservesMember549300Q3OIWRHQUQM0522024-01-012024-12-31sb1sornorgeasa:HybridCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522024-01-012024-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember549300Q3OIWRHQUQM0522024-01-012024-12-31ifrs-full:OtherReservesMember549300Q3OIWRHQUQM0522024-01-012024-12-31sb1sornorgeasa:ValueOfBasisswapDefinedAsHedgingInstrumentMember549300Q3OIWRHQUQM0522024-01-012024-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522024-01-012024-12-31ifrs-full:SharePremiumMember549300Q3OIWRHQUQM0522024-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522024-12-31ifrs-full:SharePremiumMember549300Q3OIWRHQUQM0522024-12-31sb1sornorgeasa:HybridCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522024-12-31sb1sornorgeasa:ValueOfBasisswapDefinedAsHedgingInstrumentMember549300Q3OIWRHQUQM0522024-12-31ifrs-full:NoncontrollingInterestsMember549300Q3OIWRHQUQM0522024-12-31ifrs-full:OtherReservesMember549300Q3OIWRHQUQM0522022-01-012022-12-31
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 1
Årsrapport
2024
Et finanskonsern for Sør-Norge
SpareBank 1 Sør-Norge er en av landets største sparebanker, med
2 455 medarbeidere og kontorer i hele landsdelen.
Våre røtter går tilbake til første halvdel av 1800-tallet, da de første bankene ble
opprettet i Norge. Vi gir kraft til vekst og utvikling i lokalsamfunn og til kunder
rundt oss, enten de er privatpersoner, bedrifter eller organisasjoner.
Våre største eiere er sparebankstiftelser. Syv eierstiftelser eier totalt 45 prosent
av SpareBank 1 Sør-Norge. Verdiene konsernet og kundene våre skaper sammen
bidrar slik til å skape trivsel og bedre hverdager for alle i lokalsamfunnene rundt oss,
motvirke utenforskap blant barn og unge, og fremme bærekraftig utvikling.
Gjennom egne selskaper, deleide selskaper og SpareBank 1-alliansen tilbyr vi
et bredt tjenestespekter som inkluderer banktjenester, regnskapstjenester,
eiendomsmegling, forsikring, kapitalforvaltning og finansiering.
Finanskonsernet har kontorer i Vestland, Rogaland, Agder, Telemark, Vestfold,
Buskerud og Oslo-området. Hovedkontoret ligger i Stavanger.
2 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024
Om SpareBank 1 Sør-Norge
Hovedtall .............................................................................................................................. 4
Konsernsjefen har ordet ............................................................................................ 6
Konsernet, selskaper og organisering ............................................................. 8
Styrets årsberetning
▷ Årsberetning ............................................................................................................. 10
▷ Bærekraft .................................................................................................................... 20
▷ Bærekraft, miljø ........................................................................................................ 74
▷ Bærekraft, sosial bærekraft ........................................................................... 108
▷ Bærekraft, styring ............................................................................................... 140
Redgjørelse og resultat
Resultatregnskap ....................................................................................................... 152
Balanse .............................................................................................................................. 153
Endring i egenkapital .............................................................................................. 154
Kontantstrømoppstilling ....................................................................................... 156
Noter
▷ Innledende noter ................................................................................................. 157
▷ Kredittrisiko ............................................................................................................. 168
▷ Markedsrisiko ........................................................................................................ 185
▷ Likviditetsrisiko ..................................................................................................... 186
▷ Resultatregnskap ................................................................................................. 189
▷ Balanse ....................................................................................................................... 195
▷ Øvrige opplysninger ......................................................................................... 214
Revisors beretning ................................................................................................... 220
Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse
med moderat sikkerhet ..........................................................................................226
Erklæring fra styret og konsernsjef .............................................................. 230
Nøkkeltall siste 5 år ....................................................................................................232
3
Hovedtall
(tall i mill kroner) 2024 2023
Netto renteinntekter 7 517 6 136
Netto provisjons- og andre inntekter 2 286 1 939
Netto inntekter fra finansielle investeringer 937 669
Sum driftskostnader 3 936 3 299
Driftsresultat før nedskrivninger 6 803 5 445
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 387 -232
Driftsresultat før skatt 6 415 5 677
Nøkkeltall
Lønnsomhet
Egenkapitalavkastning % 14,1 15,3
Egenkapitalavkastning justert for goodwill ved fusjon % 14,4
Kostnadsprosent 36,7 37,7
Gjennomsnittlig rentemargin % 1,87 1,69
Gjennomsnittlig rentemargin inkl. overført til kredittforetak % 1,85 1,69
Balansetall
Brutto utlån til kunder 375 678 272 001
Brutto utlån til kunder inkl. overført til kredittforetak 405 062 272 001
Innskudd fra kunder 204 006 149 076
Innskuddsvekst % 36,8 0,7
Forvaltningskapital 31.12. 479 336 362 186
Soliditet
Ren kjernekapitaldekning % 18,01 17,6
Kjernekapitaldekning % 20,21 19,7
Kapitaldekning % 23,03 21,6
Uvektet kjernekapital (Leverage Ratio) % 7,7 7, 2
Kjernekapital 42 635 28 864
Likviditet
Likviditetsdekning (LCR) % 189 207
Innskuddsdekning % 54,3 54,8
Innskuddsdekning inkl. overført til kredittforetak % 50,4 54,8
Kontor og bemanning
Antall årsverk inkludert vikarer 2 364 1 686
Antall kontorer 55 36
SpareBank 1 Sør-Norge aksjen
Børskurs ved årsslutt 146,60 128,90
Resultat pr aksje 13,08 16,27
Utbytte pr aksje 8,50 7,5 0
Effektiv avkastning på aksjen % 19,6 12,6
Det vises for øvrig til en fullstendig nøkkeltallsoversikt og definisjoner på sidene 232.
4 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 HOVEDTALL
17,6
18,0
18,3
17,4
17,4
6,4
12,6
12,6
15,3
14,1
Egenkapitalavkastning (%)
2023 2024202220212020
Ren kjernekapitaldekning (%)
2023 2024202220212020
Utbytte (mill kr)
1 407
1 535
1 790
1 982
3 191
2023 2024202220212020
Konsernresultat etter skatt (mill kr)
1 590
3 156
3 378
4 475
5 193
2023 2024202220212020
5
1. oktober 2024 kommer for alltid til å stå igjen i historien
til dette finanskonsernet. Det var da SpareBank 1 SR-Bank
og SpareBank 1 Sørøst-Norge gikk sammen og etablerte
SpareBank 1 Sør-Norge.
Det gjorde vi for å gjøre konsernet enda sterkere og bedre
rustet til å støtte opp om hensikten vår; Å gi kraft til vekst
og utvikling i små og store lokalsamfunn i hele Sør-Norge.
Samfunnet er i endring, og vi må omstille oss for å være en
sterk bidragsyter fremover. Vi skal være en skarp kon
-
kurrent i markedet, som gjør at kundene har flere sterke
banker å velge mellom.
SpareBank 1 Sør-Norge er summen av hele 55 spareban
-
ker, med en historie tilbake til 1839. Gjennom årene har vi
realisert millioner av boligdrømmer, bidratt til etableringen
av hundretusener av arbeidsplasser og flere titalls tusen
bedrifter.
Godt år – tross utfordringer
2024 ble et år preget av uro internasjonalt, i tillegg til
høyere renter og svak kronekurs. Det var utfordrende for
mange.
Ved utgangen av året hadde SpareBank 1 Sør-Norge over
450.000 bedrifts- og personkunder. Det store flertallet av
disse møtte utfordringer som de måtte håndtere, enten i
bedriften eller i egen økonomi. Med fasit i hånden, og med
lave nedskrivninger og tap, kan vi slå fast at både kundene
våre og norsk økonomi klarte seg godt gjennom året.
For SpareBank 1 Sør-Norge var 2024 et år med god drift og
gode resultater. Etableringen av det nye konsernet sto høyt
på agendaen, likevel evnet vi å drive effektivt og ta mar
-
kedsandeler i tøff konkurranse. Med en av landets beste
digitalbanker, rådgivere som lykkes med å bygge sterke
relasjoner til kundene, og konkurransedyktige betingelser,
fikk vi flere kunder og økte inntekter.
Overskudd til samfunnet
Overskuddene gjør det mulig for oss å ruste oss for mer
krevende tider. Da er vi klare til å støtte folk og bedrifter
når de trenger det, og fylle rollen som en stabil og forutsig
-
bar støttespiller når det blåser rundt oss.
Etableringen av SpareBank 1 Sør-Norge skaper også mer
kraft ut til stiftelsene som eier oss. I SpareBank 1 Sør-Norge
er det syv stiftelser som i dag eier 45 prosent av aksjene
i konsernet. Nesten annenhver krone som betales ut i
utbytte, vil gå til stiftelsene.
Store deler av dette deles videre ut til lag, foreninger og
organisasjoner der du og vi bor. Vi kaller det for et sam
-
funnsutbytte som gjør lokalsamfunn rundt oss til et bedre
sted å bo og vokse opp. Dette betyr mye for oss. Og vi vet
at det betyr mye for kundene våre.
Når vi nå har blitt et finanskonsern for hele Sør-Norge, gir
det oss en enda større mulighet til å ha en tydelig, positiv
påvirkning på livene i lokalsamfunnene gjennom dette
samfunnsutbyttet.
Sparebank for hele Sør-Norge
Kraften som ligger i SpareBank 1 Sør-Norge, vises igjen i
bredden i konsernet. I løpet av 2025 skal vi fusjonere fire av
datterselskapene våre innen megling, regnskap og rådgiv
-
ning. I datterselskapene jobber 835 av våre 2 455 medarbei-
dere. Sammenslåingen vil styrke selskapene ytterligere og
forsterke vår posisjon i landsdelen.
Når i tillegg samarbeidet med de andre SpareBank
1-bankene er styrket i SpareBank 1-alliansen, blant annet
gjennom fusjonene innen kreditt- og forsikringssegmentet,
vil kunden få et enda bedre tjenestetilbud fremover.
2025 ser ikke ut til å bli hverken roligere eller mer forutsig
-
bart enn 2024. Vi kan forvente oss lavere renter, en mer
I 2024 gjennomførte vi den største fusjonen i bank-Norge på 25
år. SpareBank 1 Sør-Norge er et solid og lønnsomt finanskonsern,
og godt posisjonert for å ta ytterligere markedsandeler og
bidra til vekst og utvikling i landsdelen.
Et år for historiebøkene
6 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 KONSERNSJEFEN HAR ORDET
stabil inflasjon og forhåpentlig en mer stabil kronekurs.
Men nøyaktig hvordan året blir, er det likevel umulig å være
sikker på. Er det én ting vi har lært, er det at vi må være
forberedt på å bli overrasket.
Bedriftene i Sør-Norge er heldigvis gode på å være forbe
-
redt. De er også forsiktige optimister for det nye året, med
forventninger om vekst i økonomien, lav arbeidsledighet,
forbedringer i driften og i resultatene sammenlignet med
2024.
Det er et godt utgangspunkt.
Selv om mye er usikkert også i 2025, kan jeg garantere at vi i
SpareBank 1 Sør-Norge skal bygge videre på verdiene våre,
kompetansen hos våre medarbeidere og driftigheten hos
våre kunder, for å skape gode resultater i det nye året.
Vi er her, klare for å være den naturlige og lokale samar
-
beidspartneren for bedrifter og folk i hele Sør-Norge!
Inge Reinertsen
Konsernsjef SpareBank 1 Sør-Norge
7
SpareBank1 Gruppen AS
Holdingselskap for produktselskaper
i SpareBank 1-alliansen
SpareBank 1 Forvaltning AS
Fondsforvaltning og porteføljeforvaltning
BN Bank ASA
Forretningsbank med hovedkontor
i Trondheim
SpareBank 1 Markets AS
Kapitalmarkeds foretak
SpareBank1 Kreditt AS
(Kredittbanken ASA fra 7. januar 2025)
Kredittkort og lån til bankenes privatkunder.
SpareBank1 Betaling AS
Forvalter eierskapet i Vipps AS (25,0 %)
SR-Boligkreditt AS
Kredittforetak – utsteder av OMF (boliglån)
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS
Omsetning av boliger og nærings eiendom
EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge AS
Omsetning av boliger og nærings eiendom
EiendomsMegler 1 Telemark AS
Omsetning av boliger og nærings eiendom
SpareBank 1 Sør-Norge
Forretningspartner AS
Regnskap og rådgivning
SpareBank 1 Regnskapshuset
Sørøst-Norge AS
Regnskap og rådgivning
Finstart Nordic AS
Investeringsportefølje, FinTech
35,1 %
42,5 %
26,7 %
19,5 %
42,0 %
Direkte eide selskaperDatterselskaper
0
367,7
201,6
75,0
97,1
1
31,5
EierandelÅrsverk
Finanskonsernet SpareBank1 Sør-Norge
27,7 %
8 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 FINANSKONSERNET
Konsernsjef
Inge Reinertsen
Visekonsernsjef og
Folk & Integrasjon
Per Halvorsen
Kundetilbud, Marked & Innovasjon
Ella Skjørestad
Privatmarked
Roger Lund Antonesen
EiendomsMegler 1
Regnskapshuset /
ForretningsPartner
Styret
Finstart Nordic
Kundeleveranser
Tonje Stormoen
Forretningsprosesser & Teknologi
Glenn Sæther
Bedriftsmarked
& Landbruk
Marianne Bakke
Bedriftsmarked
Storkunde
Tore Medhus
Strategi og
Konserntjenester
Jan Friestad
Risikostyring
Frode Bø
Compliance
Signe Helliesen
Økonomi, Finans
og Bærekraft
Eirik Børve Monsen
Private Banking
Lasse Olsen
Overordnet struktur
9
Årsberetning
SpareBank 1 Sør-Norge ASA
Sammenslåingen av SpareBank 1 Sør-Norge ASA og
SpareBank 1 Sørøst-Norge ble gjennomført 1. oktober
2024 med regnskapsmessig effekt fra samme dato.
SpareBank 1 SR-Bank ASA var overtakende bank, og endret
samtidig med fusjonen navn til SpareBank 1 Sør-Norge ASA.
Sammenslåingen har gitt økt konkurransekraft, økt tilstede
-
værelse og banken er attraktiv for kunder, medarbeidere
og eiere. SpareBank 1 Sør-Norge blir en sparebank og et
finanskonsern som øker samlet kredittgivning til norsk
næringsliv, med større løfteevne, kompetanse og nettverk
for lokale bedrifter og arbeidsplasser.
Hovedtrekk
Konsernets driftsresultat før skatt pr 31. desember 2024 ble
6.415 mill kroner, en økning på 738 mill kroner fra samme
periode i fjor. Driftsresultatet er i sterk grad påvirket av
fusjonen med virkning fra 4. kvartal 2024. I det følgende er
2024- tallene inklusiv tallene for den fusjonerte banken fra
og med 1.10.24. Proforma betyr at det er tall samlet for de
fusjonerte bankene for hele året.
Resultat før skatt og EK-avkastning
Resultat før skatt EK-avkastning
Mill kr
0
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
7 000
1 821
3 838
4 211
5 677
6 415
20242023202220212020
0%
4%
8%
12%
16%
6,4
12,6 12,6
15,3
14,1
Det har vært en økning i netto renteinntekter på 1.380 mill
kroner, som i tillegg til fusjonen, skyldes både vekst og
bedring i rentemargin. Netto provisjons- og andre inntek
-
ter har videre en økning på 347 mill kroner som i hovedsak
skyldes høyere provisjoner fra eiendomsmeglerforetakene
og betalingsformidlingsinntekter. Videre er det økte inn
-
tekter fra finansielle investeringer på totalt 267 mill kroner,
hvorav 452 mill kroner er gevinst fra fusjon Eika Forsikring
og Fremtind Forsikring. Resultatbidraget fra tilknyttede
selskaper, ekskl. gevinst fusjon Eika Forsikring og Fremtind
Forsikring, har økt med 400 mill kroner. Det har vært en
negativ verdiutvikling på finansielle instrumenter med 597
mill kroner, som i hovedsak kan forklares med gevinst på 421
mill kroner i 2023 knyttet til salg av SR-Markets samt negativ
verdiutvikling på finansielle instrumenter i 2024.
Netto renteinntekter og rentemargin
Netto renteinntekter Rentemargin
Mill kr
0
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
7 000
8 000
4 141
4 001
4 516
6 136
7 517
20242023202220212020
0,0%
0,4%
0,8%
1,2%
1,6%
2,0%
1,50
1,35
1,41
1,69
1,87
Sum driftskostnader ble 3.936 mill kroner pr 31. desember
2024, en økning på 637 mill kroner sammenlignet med
samme periode i fjor. I 2023 og 2024 er det inkludert hen
-
holdsvis 19 mill kroner og 174 mill kroner i fusjonskostnader.
Korrigert for fusjonskostnader er det en kostnadsvekst
på 482 mill kroner. Kostnadsøkningen skyldes i hovedsak
fusjonen, i tillegg til inflasjon, lønnsvekst og økt aktivitets
-
nivå. Kostnadsprosent for konsernet ble 36,7 prosent pr 31.
desember 2024, sammenlignet med 37,7 prosent i samme
periode i fjor.
Driftskostnader
Driftskostnader % av snitt forvaltning
Mill kr
0
500
1 000
1 500
2 000
2 500
3 000
3 500
4 000
4 500
2 386
2 714
2 825
3 299
3 936
20242023202220212020
0,0%
0,5%
1,0%
1,5%
2,0%
0,87
0,92
0,88
0,91
0,99
10 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser ble 387
mill kroner pr 31. desember 2024, mot en inntektsføring på
232 mill kroner i 2023. Nedskrivninger på utlån og finansielle
forpliktelser i 2024 er primært knyttet til individuelle ned
-
skrivninger og utgjør 0,12 prosent av brutto utlån.
Egenkapitalavkastning etter skatt for konsernet ble 14,1
prosent i 2024, sammenlignet med 15,3 prosent samme
periode i fjor. Egenkapitalavkastning justert for goodwill
ved fusjon ble 14,4 prosent i 2024.
Virksomhetens art
Konsernet SpareBank 1 Sør-Norge ASA består av morbanken
SpareBank 1 Sør-Norge og datterselskaper.
De vesentligste datterselskapene er:
SR-Boligkreditt AS, EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS,
EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge AS, EiendomsMegler 1
Telemark AS (51 prosent eierandel), SpareBank 1 Sør-Norge
ForretningsPartner AS, SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-
Norge AS og FinStart Nordic AS.
SpareBank 1 Sør-Norge ASA har hovedkontor i Stavanger,
og har til sammen 55 kontorer i Rogaland, Vestland,
Agder, Buskerud, Vestfold, Telemark og Oslo. Konsernets
hovedvirksomhet er salg og formidling av et bredt
spekter av finansielle produkter og tjenester, inves
-
teringstjenester, leasing, eiendomsmegling, konsulent- og
regnskapstjenester.
Konsernets datterselskaper og strategiske eierskap i
produktselskaper i SpareBank 1-alliansen bidrar i betydelig
grad til SpareBank 1 Sør-Norge ASA sin inntjening.
Forretningsområdene
SpareBank 1 Sør-Norge ASA er inndelt i ulike forretnings-
områder, som er definert ut fra distribusjonsform, produk-
ter og kunder. Rapporteringsformatet tar utgangspunkt
i eiendelens risiko og avkastningsprofil og er delt opp i
Personmarked, Bedriftsmarked og Landbruk, Storkunde og
datterselskap av vesentlig betydning. I divisjonens resultat
og balanseposter er tall fra kredittforetak inkludert.
Innskuddsdekning
Innskudds-
dekning
Innskuddsdekning inkl utlån til
kunder i SpareBank 1 Boligkreditt
og SpareBank 1 Næringskreditt
45%
50%
55%
60%
65%
53,9
59,8
58,5
54,8
50,4
53,9
59,8
58,5
54,8
54,3
20242023202220212020
Brutto utlån, % vekst
Personmarked inkl SpareBank 1 Boligkreditt
BM Storkunde inkl SpareBank 1 Næringskreditt
SMB og Landbruk
-20%
0%
20%
40%
60%
80%
100%
2,8
1,3
14
16,1
95,8
-1,8
7,2
14
10,1
13,5
6,6
4,5
7,6
5,2
61,3
20242023202220212020
Personmarked
Personmarked oppnådde et resultatbidrag før nedskrivnin-
ger og skatt på 2.579 mill kroner i 2024, en økning fra 2.049
mill kroner i 2023.
Netto renteinntekter økte med 526 mill kroner, i hovedsak
som følge av fusjon og porteføljevekst. Øvrige inntek
-
ter økte med 139 mill kroner sammenlignet med samme
periode i fjor, mens netto inntekter fra finansielle investerin
-
ger ble redusert med 11 mill kroner.
Sum driftskostnader ble 842 mill kroner i 2024, mot
718 mill kroner i 2023. Økningen skyldes i hovedsak
fusjonen, generell lønns- og prisvekst og økt satsing i nye
markedsområder.
11
Utlånsvolumet i personmarked var 258,1 mrd kroner
ved utgangen av 2024. Personmarked opplever meget
god etterspørsel etter lån. Proforma utlånsvekst siste 12
måneder var 7,4 prosent (18 mrd kroner). På landsbasis var
norske husholdningers 12 måneders gjeldsvekst på 3,7
prosent pr desember. Innskuddsvolumet i personmarked
var ved utgangen av 2024 på 113,2 mrd kroner, tilsvarende
en proforma 12 måneders vekst på 5,3 prosent (43,0 mrd
kroner).
Kvaliteten i personmarkedsporteføljen vurderes som meget
god, med lavt tapspotensial. Andel utlånseksponering
innenfor 85 prosent belåningsgrad utgjorde 94,0 prosent
ved utgangen av 2024.
Bedriftsmarked og Landbruk
Bedriftsmarked og Landbruk hadde et driftsresultat før
nedskrivninger og skatt på 1.199 mill kroner i 2024, opp
fra 990 mill kroner i 2023. Høyere resultatbidrag skyldes
hovedsakelig økte renteinntekter, drevet av fusjonen og
volumvekst.
Sum driftskostnader ble 170 mill kroner, mot 140 mill kroner
i 2023. Økningen skyldes i hovedsak fusjon, generell lønns-
og prisvekst og økt satsing i nye markedsområde. Økning i
nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser skyldes
primært økte individuelle nedskrivinger.
Utlånsvolumet i divisjonen var 42,1 mrd kroner ved utgangen
av 2024. Proforma 12 måneders utlånsvekst var 13,1 prosent
(4,8 mrd kroner). Innskuddsvolumet var 38,1 mrd kroner.
Proforma 12 måneders vekst på 5,0 prosent, (1,8 mrd kroner).
Kvaliteten i porteføljen innenfor Bedriftsmarked og
Landbruk vurderes som god. Andel engasjement med
misligholds-sannsynlighet lavere enn 2,5 prosent gjennom
en full tapssyklus utgjorde 83,9 prosent av porteføljen ved
utgangen av 2024.
Storkunde
Bidrag før nedskrivninger for Storkunde økte til 2.625 mill
kroner i 2024, opp fra 2.489 mill kroner i 2023. Økningen i
bidrag var hovedsakelig drevet av økte renteinntekter som
følge av fusjon og utlånsvekst. Det er i tillegg kostnadsført
210 mill kroner knyttet til nedskrivninger sammenlignet med
en inntektsføring på 299 mill kroner i nedskrivninger på
utlån og finansielle forpliktelser i 2023.
Utlånsvolumet i divisjonen var 97,6 mrd kroner ved
utgangen av 2024. Valutakurseffekter utgjorde 1,4 mrd
kroner av en samlet vekst på 5,3 mrd kroner siste 12
måneder (proforma). Det har vært god utlånsvekst innenfor
alle markedsområder. Av divisjonens totale utlånsvolum er
17,2 mrd kroner, 17,5 prosent, klassifisert som grønne eller
bærekraftslinkede utlån. Innskuddsvolumet var 54,0 mrd
kroner, tilsvarende en reduksjon siste 12 måneder på -0,9
prosent (proforma).
Kvaliteten i Storkunde vurderes som god. Andel engasje
-
ment med misligholds sannsynlighet lavere enn 2,5 prosent
gjennom en full tapssyklus utgjorde 88,8 prosent av por
-
teføljen ved utgangen av 4. kvartal 2024. Porteføljen innen
eiendomssektoren representerte konsernets største kon
-
sentrasjon mot en enkelt bransje og utgjorde 12,6 prosent
(13,1 prosent) av samlet utlånseksponering. En vesentlig del
av denne porteføljen er finansiering av næringseiendom for
utleie.
Datterselskapene
Datterselskapene bidrar gjennom sine produkter og tje-
nester til at konsernet kan gi et bredere tilbud til kundene,
og et bedre inntjeningsgrunnlag for banken. Gjennom god
samhandling og felles markedsføring er konsernet en total
-
leverandør av finansielle produkter og tjenester.
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS
Selskapet hadde en omsetning på 505 mill kroner i 2024, en
økning fra 401 mill kroner i 2023, og oppnådde et resultat
før skatt på 33,8 mill kroner i 2024, en økning fra 5,2 mill
kroner i 2023. Omsetningsveksten skyldes både oppkjøp av
Ullevål Eiendomsmegling AS samt generelt høyere aktivitet
i markedet.
Samlet er selskapet den største aktøren innen eien
-
domsmegling i fylkene Rogaland, Vestland og Agder
med en stabil markedsandel på i underkant av 20 prosent.
Beslutning om fusjon med Ullevål Eiendomsmegling AS,
ble vedtatt i september 2024, og gjennomføringen ble
gjort i desember 2024. I 4. kvartal ble oppkjøp av Kaland
& Partners Holding AS og dets datterselskaper meldt.
Gjennomføring av fusjonen vil skje i løpet av 1. kvartal 2025.
Begge oppkjøpene er gjort for å styrke, og bygge videre
på, banken sin satsing i Vestland og i Oslo.
EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge AS
Selskapet hadde en omsetning på 235 mill kroner i 2024, en
økning fra 216 mill kroner i 2023, og oppnådde et resultat
før skatt på 8 mill kroner i 2024, opp fra 3 mill kroner i 2023.
Resultatforbedringen skyldes i hovedsak høyere aktivitet.
EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge AS er ledende eien
-
domsmeglingsselskaper i Vestfold, Buskerud og Telemark
med en stabil markedsandel på i overkant av 20 prosent.
12 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING
EiendomsMegler 1 Telemark AS
Selskapet hadde en omsetning på 83 mill kroner i 2024, en
økning fra 66 mill kroner i 2023, og oppnådde et resultat
før skatt på 10 mill kroner i 2024, opp fra 3 mill kroner
i 2023. SpareBank 1 Sør-Norge ASA eier 51 prosent av
EiendomsMegler 1 Telemark AS.
SpareBank 1 Sør-Norge ForretningsPartner AS
SpareBank 1 Sør-Norge ForretningsPartner AS hadde en
omsetning på 462,0 mill kroner i 2024, sammenlignet med
463,8 mill kroner i 2023. Resultat før skatt ble 28,5 mill kroner
i 2024, på samme nivå som resultatet i 2023.
SpareBank 1 Sør-Norge ForretningsPartner AS har en solid
markedsposisjon innen regnskapstjenester, med kontorer
både i Rogaland, Vestland, Agder og Oslo.
SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge AS
SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge AS hadde en
omsetning på 88 mill kroner i 2024, en nedgang fra 93 mill
kroner i 2023. Resultat før skatt ble -1 mill kroner i 2024, ned
fra 3 mill kroner i 2023.
SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge AS har en solid
markedsposisjon innen regnskapstjenester, med kontorer
både i Buskerud, Vestfold og Telemark.
SR-Boligkreditt AS
Selskapet har som formål å kjøpe boliglån av SpareBank 1
Sør-Norge ASA og finansierer dette ved å utstede obli
-
gasjoner med fortrinnsrett. Gjennom SR-Boligkreditt AS
kan morbanken diversifisere og optimalisere sin frem
-
medfinansiering. Moody’s har gitt sin beste rating, Aaa, til
SR-Boligkreditt AS. Ved utgangen av 2024 har selskapet
utstedt obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) pålydende
104,2 mrd kroner og kjøpt lån for 106,5 mrd kroner av
SpareBank 1 Sør-Norge ASA. Høy volatilitet i resultatet
skyldes store svingninger i markedsverdi på basisswapper.
Selskapet oppnådde i 2024 et resultat før skatt på 388,5
mill kroner, mot 177,3 mill kroner i 2023. Bedring i resultat
skyldes i hovedsak økning i netto renteinntekter. Netto
renteinntekter økte med 248,1 mill kroner fra 2023 til 899,9
mill kroner 2024 som følge av høyere utlånsmarginer.
Markedsverdijustering av basisswap’er var -408,7 mill
kroner i 2024 mot 396,7 mill kroner i 2023.
FinStart Nordic AS
FinStart Nordic AS investerer i, og bidrar til utvikling og
vekst av innovative finansteknologiselskaper. Hensikten er
å styrke og utvide konsernets verdikjeder og bidra til effek
-
tivisering av konsernet gjennom tilførsel av innovative pro-
dukter og tjenester. Samtidig skal FinStart Nordic AS oppnå
finansiell avkastning på selskapsporteføljen. Selskapet for
-
valter også porteføljen fra et tidligere datterselskap som
primært hadde investeringer knyttet mot oljenæringen.
Selskapet fikk i 2024 et resultat før skatt på -30,0 mill kroner,
mot -51,9 mill kroner i 2023. Det har vært en negativ verdi
-
endring på porteføljen innen investeringer mot oljenærin-
gen på -48,1 mill kroner, mot -64,9 mill kroner i 2023, mens
det ble mottatt utbytte på 25,8 mill kroner knyttet til samme
portefølje. Verdijustering knyttet til investeringer i finans
-
teknologi ble -12,1 mill kroner i 2024, mot -14,2 mill kroner i
2023.
Tilknyttede selskap og felleskontrollert
virksomhet
SpareBank 1-alliansen
SpareBank 1-alliansen er Norges nest største finansgruppe
-
ring og er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank
1-bankene i Norge samarbeider slik at bankene forblir
sterke og selvstendige. Hensikten med alliansesamarbei
-
det er å anskaffe og levere konkurransedyktige, finansielle
tjenester og produkter, samt å ta ut stordriftsfordeler i
form av lavere kostnader og/eller høyere kvalitet. Allianse-
samarbeidet drives gjennom eierskap og deltakelse i
SpareBank 1 Utvikling DA, mens utvikling og drift av pro
-
duktselskaper er organisert gjennom bankenes eierskap i
holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS.
SpareBank 1 Gruppen AS
SpareBank 1 Gruppen AS eier 100 prosent av aksjene i
SpareBank 1 Forsikring AS, SpareBank 1 Factoring AS og
SpareBank 1 Spleis AS. I tillegg eier SpareBank 1 Gruppen AS
51 prosent av aksjene i Fremtind Holding AS, 69 prosent av
aksjene i Kredinor AS og 49 prosent av aksjene i LO Favør
AS. SpareBank 1 Sør-Norge ASA sin eierandel i SpareBank 1
Gruppen AS var ved utgangen av 2024 på 19,5 prosent.
SpareBank 1 Gruppen AS oppnådde pr 31. desember 2024
et resultat etter skatt på 2.233 mill kroner, en forbedring fra
251 mill kroner i 2023. Majoritetens andel av resultat etter
skatt utgjorde 1.155 mill kroner i 2024 sammenlignet med
-169 mill kroner i 2023.
Forbedringen i resultat sammenlignet med fjoråret skyldes
hovedsakelig at Kredinor ble nedskrevet i 2023 med 769 mill
kroner. I tillegg har det vært en sterk forbedring i resultatet
fra Fremtind Forsikring konsern.
Egenkapitalavkastning etter skatt ble 13,1 prosent i 2024.
SpareBank 1 Utvikling DA
SpareBank 1 Utvikling DA leverer forretnings-plattformer
13
og felles forvaltnings- og utviklingstjenester til allianseban-
kene. Selskapet bidrar til felles aktiviteter som gir bankene
stordrifts- og kompetansefordeler. Selskapet eier og for
-
valter også alliansens immaterielle rettigheter under felles
merkevarenavn, SpareBank 1. SpareBank 1 Sør-Norge ASA
sin eierandel i SpareBank 1 Utvikling DA var ved utgangen av
2024 på 18,0 prosent.
SpareBank 1 Forvaltning AS
SpareBank 1 Forvaltning AS leverer produkter og tjenester
som har som formål å effektivisere og forenkle sparingen
for kundene sine. Selskapet eier 100% i datterselskapet
ODIN Forvaltning AS. SpareBank 1 Forvaltning AS eies av
Sparebank 1-bankene og LO. SpareBank 1 Sør-Norge ASA sin
eierandel var 42,0 prosent ved utgangen av 2024.
SpareBank 1 Forvaltning AS oppnådde i 2024 et resultat
etter skatt på 247 mill kroner sammenlignet med 171 mill
kroner i 2023. Forbedringen i resultat skyldes høyere for
-
valtningshonorar som delvis motvirkes av høyere kostnader.
BN Bank ASA
BN Bank ASA er en landsdekkende bank med hovedkontor
i Trondheim. Banken eies av banker i SpareBank 1-alliansen.
SpareBank 1 Sør-Norge ASA sin eierandel var 42,5 prosent
ved utgangen av 2024.
BN Bank ASA oppnådde i 2024 et resultat etter skatt
på 902 mill kroner, opp fra 764 mill kroner i 2023.
Resultatforbedringen skyldes hovedsakelig økning
i netto renteinntekter og andre inntekter inklu
-
dert provisjoner fra SpareBank 1 Boligkreditt AS og
SpareBank 1 Næringskreditt AS på 156 mill kroner som følge
av økt volum på utlån og innskudd, og bedret utlånsmargin.
Innskuddsmarginen påvirket resultatet negativt.
Sparebank 1 Markets AS
SpareBank 1 Markets er et ledende norsk verdipapirforetak
som tilbyr tjenester innen aksje- og kredittanalyse, handel
i aksjer og obligasjoner, og tjenester innen corporate
finance inklusive innhenting av kapital i aksje- og gjeldsmar
-
kedet, fusjoner og oppkjøp, restruktureringer og rådgiv-
ningstjenester. Verdiforetaket eies av banker i SpareBank
1- alliansen. SpareBank 1 Sør-Norge ASA sin eierandel etter
transaksjonen er 35,1 prosent.
SpareBank 1 Markets AS oppnådde i 2024 et resultat etter
skatt på 224 mill kroner sammenlignet med 154 mill kroner i
2023.
SpareBank 1 Kreditt AS
SpareBank 1 Kreditt AS er eid av SpareBank 1 bankene, hvor
SpareBank 1 Sør-Norge ASA eier 27,7 prosent. Selskapet
er leverandør av kredittkort-løsninger til SpareBank
1 bankene og oppnådde i 2024 et resultat etter skatt
på -53,9 mill kroner, opp fra -69,0 mill kroner i 2023.
Resultatforbedringen skyldes høyere driftsinntekter og
lavere avskrivninger som delvis ble motvirket av høyere
tapskostnader. Samlet portefølje i selskapet var ved
utgangen av 2024 på 10,1 mrd kroner (9,1 mrd kroner).
I januar 2025 samlet SpareBank 1 Kreditt AS og Eika
Kredittbank sin kredittvirksomhet i et nytt selskap under
navnet Kredittbanken ASA hvor SpareBank 1 Sør-Norge ASA
eier 23,3 prosent.
SpareBank 1 Betaling AS
SpareBank 1 bankene eier i fellesskap SpareBank 1 Betaling
AS, hvor SpareBank 1 Sør-Norge ASA har en eierandel på
26,7 prosent. SpareBank 1 Betaling AS har en aksjepost på
25,0 prosent av aksjene i Vipps Holding AS.
SpareBank 1 Betaling AS fikk i 2024 et resultat etter skatt
på -102,2 mill kroner, sammenlignet med -158,2 mill kroner i
2023. Det negative resultatet i 2024 og 2023 skyldes andel
av driftsunderskudd i Vipps AS.
For mer informasjon om regnskapet til de ulike selskapene
vises det til de finansielle rapportene som er tilgjengelige
på selskapenes egne hjemmesider.
Risikostyring
Kjernevirksomheten til SpareBank 1 Sør-Norge ASA er å
skape verdier gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko.
Konsernet bruker derfor betydelige ressurser på å vide
-
reutvikle risikostyringssystemer og prosesser i tråd med
ledende internasjonal praksis.
Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 Sør-Norge ASA skal
sikre finansiell robusthet og skape finansiell og strategisk
merverdi gjennom:
•
En god risikokultur
•
En tydelig kontroll- og styringsstruktur som fremmer
uavhengighet
•
En god forståelse og styring av risikoene som driver
inntjening og tap
•
Å unngå at enkelthendelser skader konsernets finansielle
stilling
•
Prising av produkter og tjenester basert på
underliggende risiko
•
Effektiv kapitalanskaffelse og -anvendelse som
gjenspeiler valgt risikoprofil
For ytterligere informasjon om risikostyring vises til note 6
Finansiell risikostyring.
14 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING
Konsernets risiko tallfestes blant annet gjennom bereg-
ninger av forventet tap og risikojustert kapital for å kunne
dekke uventede tap. Forventet tap beskriver det beløpet
konsernet statistisk må forvente å tape i løpet av en 12
måneders periode, mens risikojustert kapital beskriver hvor
mye kapital konsernet mener det trenger for å dekke den
faktiske risikoen konsernet er eksponert mot.
Kredittrisiko
Kredittrisikoen styres gjennom rammeverket for kredittinn-
vilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring.
Den overordnede kredittstrategien fastsetter at konsernet
skal ha en moderat risikoprofil.
Kvaliteten i personmarkedsporteføljen vurderes som meget
god, med lav tapsrisiko. Andel engasjement med mislig
-
holdssannsynlighet lavere enn 2,5 prosent gjennom en full
tapssyklus var 98,0 prosent. Det meste av porteføljen er
sikret med pant i fast eiendom, og belåningen er gjennom
-
gående moderat sett opp mot sikkerhetsverdiene. Dette
tilsier begrenset tapspotensial så lenge disse verdiene ikke
forringes vesentlig.
Kvaliteten i porteføljen innenfor BM og Landbruk vurderes
som god, med moderat tapsrisiko. Andel engasjement med
misligholdssannsynlighet lavere enn 2,5 prosent gjennom en
full tapssyklus var 83,9 prosent av porteføljen ved utgangen
av 2024.
Kvaliteten i porteføljen innenfor Storkunde vurderes som
god, med moderat tapsrisiko. Andel engasjement med
misligholdssannsynlighet lavere enn 2,5 prosent gjennom en
full tapssyklus var 88,8 prosent av porteføljen ved utgangen
av 2024. Porteføljen innen eiendomssektoren representerer
konsernets største konsentrasjon mot en enkelt bransje.
En vesentlig del av denne porteføljen er finansiering av
næringseiendom for utleie. Denne porteføljen preges av
langsiktige leiekontrakter og finansielt solide leietakere.
Markedsrisiko
Markedsrisiko i SpareBank 1 Sør-Norge ASA relateres i
hovedsak til konsernets langsiktige investeringer i ver
-
dipapirer, herunder obligasjoner i likviditetsporteføljen
samt børsnoterte egenkapitalposisjoner og investeringer
via FinStart Nordic AS. Ved utgangen av 2024 utgjorde
obligasjonsinvesteringer 60,8 mrd. kroner og egenkapi
-
talposisjoner utgjorde 745 mill. kroner. I tillegg har konser-
net en viss eksponering fra aktiviteter som understøtter
ordinær innlåns- og utlånsvirksomhet, herunder rente- og
basisspreadrisiko.
Konsernets markedsrisiko måles og overvåkes med
bakgrunn i konservative rammer, som fornyes og
godkjennes av styret minimum årlig. Kvantifisering av risiko
knyttet til verdifall på likviditetsporteføljen vurdert til
virkelig verdi beregnes med utgangspunkt i Finanstilsynets
modell for risikobasert tilsyn av markedsrisiko. Verdifall
tilknyttet egenkapitaleksponering beregnes med utgangs
-
punkt i egenutviklet VaR-modell. Renterisikoeksponeringen
i bankboken måles i henhold til intern metode (IRRBB).
Konsernets eksponering overfor markedsrisiko vurderes
som moderat.
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisikoen skal være lav. Konsernets utlån finansi-
eres i hovedsak med kundeinnskudd og langsiktig verdipa-
pirgjeld, herunder salg av boliglån til det heleide selskapet
SR-Boligkreditt AS. Likviditetsrisikoen begrenses ved at
verdipapirgjelden utstedes i ulike markeder, innlånskilder,
instrumenter og løpetider.
SpareBank 1 Sør-Norge ASA hadde ved utgangen av 2024
meget god likviditet og legger til grunn fortsatt god
tilgang på langsiktig finansiering til konkurransedyktige
priser. Konsernet tilstreber en jevn forfallsstruktur på innlån
og vektlegger gode relasjoner til norske og internasjonale
investorer og banker. Likviditetsbufferen var 70,4 mrd.
kroner ved utgangen av 2024, og dekker normal drift i 29
måneder med stengte markeder. Konsernets forfall på
fremmedfinansiering de neste 12 månedene utgjør 31,0
mrd kroner. I tillegg til likviditetsbufferen har banken 38,0
mrd. kroner i boliglån klargjort for OMF-finansiering via
SR-Boligkreditt AS.
Konsernets likviditetssituasjon er meget god, og konsernet
har det siste året videreført en høy andel langsiktig finan
-
siering. Net Stable Funding Ratio utgjorde 134 prosent ved
utgangen av 2024.
Operasjonell risiko
Styring av operasjonell risiko er viktig for å beskytte kon-
sernets verdier, samt verdier konsernet forvalter på vegne
av andre interessenter. Dette gjelder både materielle og
immaterielle verdier som kan påvirkes av operasjonell risiko.
Herunder økonomi, informasjon, integritet (etterlevelse),
omdømme, relasjoner, leveranseevne, mennesker, natur og
miljø og fysiske eiendeler.
SpareBank 1 Sør-Norge ASA har som som sentral målsetting
at konsernet kun skal være eksponert for operasjonell risiko
som er kjent, forstått og akseptert i samsvar med konser
-
nets interesser og mål. Styret vedtar årlig sin risikovilje for
operasjonell risiko og fastsetter rammer for tillatt ekspone
-
ring. Rammer for 2024 ble videreført for 2025, men tilpasset
det nye konsernets størrelse. Det er et stadig skjerpet
15
trusselbilde, spesielt knyttet til cyberrisiko. Rammer for
operasjonell risiko er ikke vesentlig endret på grunn av
dette. Dette er mulig fordi konsernet benytter en systema
-
tisk prosess for å identifisere og kvantifisere potensielle
operasjonelle risikoer, og løpende vurderer og etablerer
nødvendige risikoreduserende tiltak.
For å unngå at konsernet påføres uønsket risiko, er det
etablert en tverrfaglig prosess for å risikovurdere og
sikre riktig involvering og beslutningsnivå for vesentlige
endringer i prosesser, aktiviteter, produkter og systemer.
Over hundre endringer har blitt vurdert gjennom denne
prosessen i løpet av 2024.
Når det oppstår uønskede hendelser, registreres og kart
-
legges disse systematisk for å unngå gjentakelse og hente
ut læringseffekter. Det har ikke forekommet enkelthendel
-
ser i løpet av 2024 med svært alvorlige eller kritiske konse-
kvenser for konsernets verdier, eller verdier som forvaltes
på vegne av andre.
Compliance
SpareBank 1 Sør-Norge ASA har som mål å ha gode proses-
ser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter.
Styret vedtar konsernets compliance policy som beskriver
hovedprinsippene for ansvar og organisering.
Compliancerisiko er risikoen for at konsernet pådrar seg
offentlige sanksjoner, bøter eller økonomisk tap som følge
av manglende etterlevelse av regelverket og/eller brudd på
konsesjonsbestemmelser.
Konsernet skal ha en lav risikovilje for compliancerisiko.
Dette innebærer at regelverk skal tolkes med en konser
-
vativ tilnærming. Konsernet skal kunne utfordre, men ikke
være i brudd med etablerte eller nye rammebetingelser.
Konsernets risikovilje for compliancerisiko er definert av
konsernets forpliktelse til etisk adferd, overholdelse av
regelverk og beskyttelse av kunder, ansatte og andre
interessenter.
Konsernet skal ha nulltoleranse for manglende rapportering
av brudd på regulatoriske krav og interne retningslinjer. Alle
ansatte er pålagt å rapportere alle identifiserte eller mis
-
tenkte etterlevelsesbrudd umiddelbart gjennom etablerte
rapporteringskanaler. Sentralt i konsernets virksomhets
-
styring er konsernets etiske rammeverk, herunder etiske
retningslinjer og handlingsregler. Ingen handlinger skal
kompromittere konsernets integritet, inkludert bestikkelser,
korrupsjon eller uetisk adferd.
Compliancefunksjonen skal avdekke og forebygge risiko
relatert til etterlevelse av eksternt og internt regelverk.
Compliance gjennomfører minimum årlige risikovurderinger
som danner grunnlaget for kontrollplaner og anbefalinger
av tiltak. Observasjoner fra kontrollaktiviteter rapporteres
regelmessig til styret og ledelsen. Compliance er involvert
i arbeidet med å sikre en ansvarlig produkt- og tjenestesty
-
ring gjennom deltakelse i konsernets godkjennelsesprosess
for nye produkter, systemer og tjenester. Compliance gjen
-
nomfører i tillegg opplæringsaktiviteter og gir veiledning til
organisasjonen knyttet til regelverk.
Compliance gjennomfører 2. linje kontroller basert på
en risikobasert tilnærming og inngår som en del av
den løpende internkontrollen. Eventuelle etterlevelses
-
brudd blir registrert i konsernets hendelsesdatabase.
Forbedringstiltak tildeles ansvarlige i 1. linje og følges opp
av 2. linje gjennom konsernets tiltaksdatabase.
Eierrisiko
Eierrisiko er risikoen for at SpareBank 1 Sør-Norge ASA blir
påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide
selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selska
-
pene. Eierselskap defineres som selskaper hvor SpareBank
1 Sør-Norge ASA har en vesentlig eierandel og innflytelse.
SpareBank 1 Sør-Norge har i hovedsak eierrisiko gjennom
eierandelen i
•
SpareBank 1 Gruppen AS (19,5 prosent)
•
SpareBank 1 Utvikling AS (18,0 prosent)
•
BN Bank ASA (42,5 prosent)
•
SpareBank 1 Forvaltning AS (42,0 prosent)
•
SpareBank 1 Kreditt AS (27,7 prosent) (Kredittbanken ASA
fra 7. januar 2025 (23,3 prosent))
•
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS (35,3 prosent)
•
SpareBank 1 Betaling AS (26,7 prosent)
•
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS (30,1 prosent)
•
SpareBank 1 Markets (35,1 prosent)
Eierstyring og selskapsledelse
Styringen av SpareBank 1 Sør-Norge ASA bygger blant
annet på regnskapsloven og den norske anbefalingen for
eierstyring og selskapsledelse. Dette omfatter de mål og
overordnede prinsipper som konsernet styres og kontrol
-
leres etter for å sikre aksjonærenes, kundenes og andre
gruppers interesser i konsernet. Konsernets virksomhets
-
styring skal sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt
trygghet for at kommuniserte mål og strategier blir nådd
og realisert. Les mer i redegjørelsen om eierstyring og sel
-
skapsledelse i kapittel «Eierstyring og selskapsledelse».
Kapitalstyring
Kapitalstyringen sikrer at SpareBank 1 Sør-Norge ASA balan-
serer forholdet mellom:
16 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING
•
En effektiv kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse
i forhold til konsernets strategiske mål og vedtatte
forretningsstrategi
•
Konkurransedyktig egenkapitalavkastning
•
En tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt risikoprofil
og de til enhver tid gjeldende krav fra myndigheter og
markedsaktører
•
Konkurransedyktige vilkår og en langsiktig god tilgang
på innlån i kapitalmarkedene
•
Utnyttelse av vekstmuligheter i konsernets definerte
markedsområde
Det utarbeides årlig en kapitalplan for å sikre en langsik
-
tig og effektiv kapitalstyring. Disse fremskrivningene tar
hensyn til både forventet utvikling i de neste årene, samt en
situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag over flere
år. Det gjennomføres ulike stresstester av enkeltfaktorer
og scenarioanalyser der konsernet utsettes for en rekke
negative makroøkonomiske hendelser gjennom flere år.
SpareBank 1 Sør-Norge ASA har i tillegg utarbeidet bered
-
skapsplaner for i størst mulig grad å kunne håndtere slike
kriser hvis de likevel skulle oppstå. SpareBank 1 Sør-Norge
ASA har en solid finansiell stilling.
Ren kjernekapitaldekning er 18,01 prosent og kapitaldek
-
ning er 23,03 prosent pr 31.12.2024. Dette er over gjeldende
krav for ren kjernekapitaldekning på 17,56 og krav til kapital
-
dekning på 22,11 prosent.
Kjernekapital og kapitaldekning
KjernekapitaldekningRen kjernekapitaldekning
Kapitaldekning
0%
5%
10%
15%
20%
25%
21,7
20,5
20,3
21,6
23,0
19,9
18,9
18,8
19,7
20,2
18,3
17,4 17,4
17,6
18,0
20242023202220212020
Klima og miljøforhold
Klima og miljøforhold er omtalt i kapittel om bærekraft.
Medarbeidere og arbeidsmiljø
Medarbeidere og arbeidsmiljø er omtalt i kapittel om
bærekraft.
SpareBank 1 Sør-Norge ASA skal være en inkluderende
arbeidsplass hvor alle medarbeidere føler trygghet og
tilhørighet. Mangfoldet konsernet har, og tiltrekker seg, er
viktig for å speile kundene våre og sikre langsiktig verdi
-
skapning. Redegjørelse som følge av krav i Likestillings og
diskrimineringsloven §26 er omtalt i rapport: Aktivitets- og
redegjørelsesplikten (ARP), som er tilgjengelig på banken
sine hjemmesider.
Redegjørelse for arbeid med grunnleggende mennes
-
kerettigheter og anstendige arbeidsforhold er omtalt i
rapport: Åpenhetsloven, som er tilgjengelig på banken sine
hjemmesider.
Bankens aksjer
Kursen på bankens aksjer (SB1NO) var 146,6 kroner ved
utgangen av 2024. Dette ga en effektiv avkastning på
19,6 prosent fra utgangen av 2023. Hovedindeksen på
Oslo Børs steg i samme periode med 9,1 prosent (ikke
utbyttekorrigert).
Det var 23.524 (18.693) aksjonærer ved utgangen av 2024.
Andelen eid av selskap og personer i utlandet var 17,4
prosent (21,6 prosent), De 20 største eierne eide til sammen
62,4 prosent (57,9 prosent). Bankens egenbeholdning
utgjorde 89.059 aksjer, mens ansatte i konsernet eide 1,5
prosent (1,8 prosent). (Tall i parentes er for SB1NO aksjen
samme periode i fjor). Les mer i redegjørelsen om eiersty
-
ring og selskapsledelse som er tilgengelig på banken sine
hjemmesider.
Disponering av årsresultat
SpareBank 1 Sør-Norge ASA har som økonomisk mål for
sin virksomhet å oppnå en god og stabil avkastning på
bankens egenkapital som er blant de tre beste sammenlign
-
bare finanskonsern i Norge. Derigjennom skapes verdier
for eierne ved konkurransedyktig avkastning i form av
utbytte og verdistigning på aksjene. Ved fastsettelse av
størrelsen på årlig utbytte tas det hensyn til konsernets
kapitalbehov, herunder kapitaldekningskrav, samt konser
-
nets mål og strategiske planer. Med mindre kapitalbehovet
tilsier noe annet, er styrets mål at om lag halvparten av
årets resultat etter skatt utdeles som utbytte.
Disponibelt morbankresultat som ligger til grunn for
utdeling av utbytte for 2024 ble 3 826. Styret foreslår et
utbytte på 8,50 kroner pr aksje for 2024, som tilsvarer
52,0 prosent av proforma konsernresultat pr aksje og 65,0
prosent av konsernresultat pr aksje.
17
Samlet sett foreslår styret følgende disponeringer for regn-
skapsåret 2024:
Mill kr
Morbankresultat etter skatt 3 826
Til disposisjon 3 826
Utbytte (8,50 kroner pr aksje) 3 191
Tilbakeholdt overskudd 635
Utbytte pr aksje
og direkteavkastning
Utbytte pr aksje, kr Direkteavkastning, %
NOK
0
1
2
3
4
5
6
7
8
9
3,1
6,0
7,0
7,5
8,5
20242023202220212020
0%
1%
2%
3%
4%
5%
6%
7%
3,4
4,5
5,8 5,8 5,8
Fortsatt drift
Banken har god soliditet og markedsutsiktene synes gode.
Sammen med iverksatte og planlagte tiltak, bidrar dette til
gode forutsetninger for fortsatt framgang for konsernet
i 2025. Årsregnskapet er derfor avlagt under forutsetning
om fortsatt drift.
Forsikring
Det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig
leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredje
-
personer. Forsikringen dekker sikredes ansvar for formu-
esskade som skyldes krav fremsatt som følge av en påstått
ansvarsbetingende handling eller unnlatelse.
Ny konsernsjef
Styret ansatte Inge Reinertsen som ny konsernsjef 16.
september 2024. Han erstattet Benedicte Schilbred Fasmer.
Inge Reinertsen er utdannet siviløkonom ved Norges
Handelshøyskole i Bergen, og har bred ledererfaring fra
både person- og bedriftsmarked i SpareBank 1 SR-Bank-
konsernet siden 2001. De siste 14 årene har han vært CFO.
Fusjon - synergier
Innføringen av nye kapitalkrav i 2025 for IRBA-banker har
redusert de tidligere antatte kapitalsynergiene fra ca 2,5
mrd kroner til ca 1,7 mrd kroner.
Konsernet har i løpet av 4. kvartal 2024 arbeidet med
identifisering av synergier i forbindelse med fusjonen med
SpareBank 1 Sørøst-Norge og har økt estimatet for funding-,
drifts- og kostnadssynergier fra 150 mill kroner til 300 mill
kroner årlig innen 2027.
Styret er tilfreds med gjennomføring av sammenslåingen
og er av den oppfatning at SpareBank 1 Sør-Norge ASA har
meget gode forutsetninger for å lykkes framover.
Utsikter
Norsk økonomi har lagt bak seg en periode med sterk
prisvekst og lav aktivitet. Det har særlig vært store utfor
-
dringer innenfor bygg og anleggsektoren, med svært lav
nybyggaktivitet. Selv om det har vært utfordringer i deler
av næringslivet, har norsk økonomi totalt sett klart seg godt
i 2024. En stram pengepolitikk med høyere styringsrente
de siste årene har resultert i redusert prisvekst. Selv om
prisveksten fortsatt er høyere enn inflasjonsmålet til Norges
Bank, er det en forventning om at styringsrenten vil bli
redusert i løpet av første kvartal 2025. Det er imidlertid stor
usikkerhet knyttet til videre rentenedgang.
Konjunkturundersøkelsen som ble gjennomført blant bedrif
-
ter i markedsområdet i desember 2024 viser at bedriftsle-
dere forventer at 2025 blir noe bedre enn 2024. En overvekt
av bedriftene i Sør-Norge venter økt aktivitet, men det er
store regionale forskjeller.
Bedriftene har høyest optimisme i Rogaland, Stor-Oslo og
Vestland. Det er mer nøytralt i Vestfold, Agder og Buskerud,
mens det ventes noe nedgang i Telemark. Optimismen er
størst i industrien og blant energibedriftene. Bedriftene
forventer økt omsetning og sysselsetting, men er frem
-
deles forsiktige på investeringer som følge av et høyt
kostnadsnivå. Bygg- og anleggsbedriftene venter også i
2025 en fortsatt lavere aktivitet. Videre venter bedriftene
at økt sysselsetting vil bidra til jobbvekst og fortsatt lav
arbeidsledighet.
Lav arbeidsledighet og forventninger om økt realinntekt i
2025 vil styrke husholdningenes kjøpekraft og etterspørsel.
18 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING
Dermed vil aktiviteten blant bedriftene øke, noe som igjen
vil kunne føre til boligprisvekst, særlig i sentrale byområder.
Fra et norsk perspektiv preges de geopolitiske utsiktene
av økt rivalisering mellom stormaktene. Det er knyttet stor
usikkerhet til konsekvenser både på kort og lengre sikt av
krigen mellom Russland og Ukrainia, og innføring av tollbar
-
rierer mellom USA og en rekke handelspartner. Norge er
et lite land med en åpen og råvarebasert økonomi som har
interesse om å støtte opp omkring samarbeide med andre
land, internasjonale institusjoner og avtaler.
For å møte usikkerheten i den økonomiske utviklingen har
Norge et godt utgangspunkt med en svært sterk finans
-
formue, og dermed handlefrihet både innenfor finans- og
pengepolitikk.
SpareBank 1 Sør-Norge ASA skal være en sparebank og
et finanskonsern som vil øke sin kredittgivning til norsk
næringsliv, med større løfteevne, kompetanse og være et
nettverk for lokale bedrifter.
Bankens utlånsportefølje er robust. Rentehevingene i 2022
og 2023 og et høyere rentenivå i 2024 har ikke medført
tap utover det normaliserte. Styret vurderer kvaliteten
på utlånsporteføljen som god. Markedsområdet har et
sterkt og differensiert næringsliv med god lønnsomhet og
vekstutsikter.
Styret er godt fornøyd med konsernets resultat for 2024.
Konsernet har likevel økt det langsiktige finansielle målet
på egenkapitalavkastning fra over 13 prosent til over 14
prosent. Dette skal oppnås gjennom lønnsom vekst i utlån
og andre inntekter, kostnads- og kapitaleffektivitet og uttak
av synergier. Konsernets mål er videre på sikt å være blant
de tre best presterende sammenlignbare finanskonsern i
Norge.
Konsernet har en målsetting om en kostnadsprosent på
under 40 prosent.
Basert på myndighetenes krav til ren kjernekapitaldekning
og forventning til kapitalkravsmargin er konsernets mål for
ren kjernekapitaldekning minimum 17,56 prosent. Konsernet
er ved utgangen av 2024 solid med god margin til myndig
-
hetsbestemte kapitalkrav.
Konsernets utbyttepolitikk er å dele ut om lag 50 prosent
av årenes overskudd. Ved fastsettelse av størrelsen på det
årlige utbyttet skal det tas hensyn til konsernets kapitalbe
-
hov, herunder kapitaldekningskrav, samt konsernets mål og
strategiske planer.
Styret er av den oppfatning at drivere for strukturelle
endringer i sparebanksektoren fremdeles er svært aktuelle.
Styret vil fortsatt vurdere strukturelle muligheter såfremt
disse vurderes å være til fordel for kunder, ansatte, eiere og
lokalsamfunn.
Et gjensidig godt forhold mellom innbyggere, næringsliv og
bank er viktig for utviklingen i konsernets markedsområde.
Styret vil takke konsernets kunder, eiere, ansatte og samar
-
beidspartnere for øvrig, for god oppslutning om
SpareBank 1 Sør-Norge ASA også i 2024, og vil legge bety-
delig vekt på å videreføre det gode samspillet.
19
Generelle opplysninger (ESRS2) .................................................................... 20
Den doble vesentlighetsanalysen til
SpareBank 1 Sør-Norge har pekt ut følgende vesentlige tema:
Klima (E1) .............................................................................................................. 74
Egen arbeidsstyrke (S1) .............................................................................. 108
Forbrukere og sluttbrukere (S4) ........................................................... 128
Forretningsskikk (G1) ................................................................................... 140
Bærekraft i
SpareBank 1 Sør-Norge
20 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
21
ESRS Krav (DR) Beskrivelse ESRS 2 DR Henvisning
ESRS 2 BP-1 Generelt grunnlag for utarbeiding av
bærekraftsrapporter
1.1 Grunnlag for rapportering
ESRS 2 BP-2 Opplysninger i forbindelse med særlige
omstendigheter
1.1.1 Særlige omstendigheter
ESRS 2 GOV-1 Administrasjons-, ledelses- og kontrollorga
-
nenes rolle
1.2.1 Rollen til administrasjonen, tilsynsorgan
og styret
ESRS 2 GOV-2 Opplysninger som gis til foretakets admi
-
nistrasjons-, ledelses- og kontrollorganer,
og bærekraftsforhold som behandles av
disse organene
1.2.2 Bærekraftsinformasjon gitt til og
vurdert av styrende organer
ESRS 2 GOV-3 Integrering av bærekraftsrelaterte resulta
-
ter i insentivordninger
1.2.3 Integrering av bærekraft i
insentivordninger
ESRS 2 GOV-4 Erklæring om aktsomhetsvurdering 1.2.4 Uttalelse om aktsomhetsvurderinger
ESRS 2 GOV-5 Risikostyring og internkontroll med
bærekraftsrapportering
1.2.5 Risikostyring og internkontroll med
bærekraftsrapportering
ESRS 2 SBM-1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede 1.3.1 Strategi, forretningsmodell og
verdikjede
ESRS 2 SBM-2 Interessenters interesser og synspunkter 1.3.2 Interessentene og synspunktene
deres
ESRS 2 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og mulig-
heter og deres samspill med strategi og
forretningsmodell
1.3.3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter og koblingen til vår strategi og
forretningsmodell
ESRS 2 IRO-1 Beskrivelse av prosessen for å fastsette og
vurdere vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter
1.4.1 Dobbel vesentlighetsanalyse
ESRS 2 IRO-2 Opplysningskrav i ESRS-standarder som er
omfattet av foretakets bærekraftsrapport
1. Opplysningskrav i europeiske standarder
for bærekraftsrapportering (ESRS) dekket i
bærekraftrapporten
1.4.2 Informasjonskrav/datapunkt fra annen
EU-lovgivning dekket i bærekraftrapporten
E1 E1-1 Omstillingsplan for begrensning av
klimaendringer
2.1.1.1 Omstillingsplan for begrensning av
klimaendringer
E1 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og mulig
-
heter og deres samspill med strategi og
forretningsmodell
2.1.1.2 Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter, og koblingen til vår strategi og
forretningsmodell
E1 E1-2 Policyer for begrensning av og tilpasning til
klimaendringer
MDR-P 2.1.2 Policyer og retningslinjer relatert til
klimaendringer
E1 E1-3 Tiltak og ressurser i forbindelse med
policyer for klimaendringer
MDR-A 2.1.2.1 Tiltak og ressurser relatert til policy
på klimaendringer
E1 E1-4 Mål knyttet til begrensning av og tilpasning
til klimaendringer
MDR-T 2.1.3.1 Mål relatert til klimaendringer
E1 E1-5 Energiforbruk og energimiks MDR-M 2.1.3.2 Energiforbruk og energimiks
E1 E1-6 Brutto klimagassutslipp innenfor scope 1, 2,
3 og samlede klimagassutslipp
MDR-M 2.1.3.3 Våre klimagassutslipp (Scope 1-3)
E1 E1-9 Forventede finansielle virkninger av vesent
-
lige fysiske risikoer og overgangsrisikoer
samt potensielle klimarelaterte muligheter
2.1.3.4 Finansielle risikoer og muligheter
knyttet til klimaendringer
S1 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og mulig
-
heter og deres samspill med strategi og
forretningsmodell
3.1.1.1 Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter, og koblingen til vår strategi og
forretningsmodell
S1 S1-1 Policyer i forbindelse med egen
arbeidsstyrke
MDR-P 3.1.2 Policyer og retningslinjer relatert til vår
arbeidsstyrke
S1 S1-2 Rutiner for kontakt med egen arbeids
-
styrke og arbeidstakerrepresentanter om
påvirkninger
3.1.2.1 Rutiner for kontakt med egen
arbeidsstyrke og arbeidstakerrepresentan-
ter om påvirkninger
1. Opplysningskrav i europeiske standarder for bærekraftsrapportering (ESRS) dekket i bærekraftrapporten (IRO-2)
22 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
ESRS Krav (DR) Beskrivelse ESRS 2 DR Henvisning
S1 S1-3 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger
og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi
uttrykk for bekymringer
3.1.2.2 Rutiner for å utbedre negative
påvirkninger og kanaler der egen arbeids
-
styrke kan gi uttrykk for bekymringer
S1 S1-4
Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger
på egen arbeidsstyrke og strategier for å
håndtere vesentlige risikoer og utnytte vesent
-
lige muligheter i forbindelse med egen arbeids-
styrke, og effektiviteten av disse tiltakene
MDR-A 3.1.2.3 Tiltak for å håndtere vesentlige
påvirkninger, risiko og muligheter for
arbeidsstyrken vår og effekten av disse
S1 S1-5 Mål for hvordan vesentlige negative påvirk
-
ninger skal håndteres, positive påvirkninger
styrkes og vesentlige risikoer og mulighe
-
ter håndteres
MDR-T 3.1.3.1 Mål for håndtering av vesentlige
påvirkninger, risikoer og muligheter
S1 S1-6 Opplysninger om foretakets ansatte 3.1.3.1 Mål for håndtering av vesentlige
påvirkninger, risikoer og muligheter
- Opplysninger om foretakets ansatte
S1 S1-7 Opplysninger om ikke ansatte arbeidere i
foretakets egen arbeidsstyrke
3.1.3.2 Opplysninger om innleid
arbeidskraft
S1 S1-9 Mangfoldsindikatorer MDR-M 3.1.3.3 Mangfoldsindikatorer
S1 S1-13 Måleindikatorer for opplæring og
kompetanseutvikling
MDR-M 3.1.3.4 Måleindikatorer for opplæring og
kompetanseutvikling
S1 S1-14 Måleindikatorer for arbeidsmiljø MDR-M 3.1.3.5 Måleindikatorer for arbeidsmiljø
S1 S1-15 Måleindikatorer for balanse mellom arbeid
og fritid
MDR-M 3.1.3.6 Måleindikatorer for balanse mellom
arbeid og fritid
S1 S1-16 Måleindikatorer for godtgjøring (lønnsfor
-
skjell og samlet godtgjøring)
MDR-M 3.1.3.7 Måleindikator for godtgjøring (lønns
-
forskjell og samlet godtgjøring)
S1 S1-17 Hendelser, klager og alvorlige
menneskerettighetsbrudd
MDR-M 3.1.3.8 Hendelser, klager og alvorlige
menneskerettighetsbrudd
S4 SBM-3 Vesentlige påvirkninger, risikoer og mulig
-
heter og deres samspill med strategi og
forretningsmodell
3.2.1.1 Vesentlige påvirkninger, risikoer og
muligheter, og koblingen til vår strategi og
forretningsmodell
S4 S4-1 Policyer for forbrukere og sluttbrukere MDR-P 3.2.2 Policyer og retningslinjer relatert til
forbrukere
S4 S4-2 Rutiner for kontakt med forbrukere og
sluttbrukere om påvirkninger
3.2.2.1 Rutine for å kommunisere med for
-
brukere om påvirkninger
S4 S4-3 Rutiner for å avhjelpe negative påvirkninger
og kanaler der forbrukere og sluttbrukere
kan gi uttrykk for bekymringer
3.2.2.2 Rutiner for å utbedre negative
påvirkninger, og kanaler der forbrukere kan
melde inn bekymringer
S4 S4-4 Tiltak knyttet til vesentlige påvirkninger
på forbrukere og sluttbrukere og strate
-
gier for å håndtere vesentlige risikoer og
utnytte vesentlige muligheter i forbindelse
med forbrukere og sluttbrukere, og effekti
-
viteten av disse tiltakene
MDR-A 3.2.2.3 Tiltak for å håndtere vesentlige
påvirkninger, risikoer og muligheter
S4 S4-5 Mål for hvordan vesentlige negative påvirk
-
ninger skal håndteres, positive påvirkninger
styrkes og vesentlige risikoer og mulighe
-
ter håndteres
MDR-T 3.2.3.1 Mål for håndtering av vesentlige
påvirkninger, risikoer og muligheter
G1 G1-1 Policyer for god forretningsskikk og
bedriftskultur
MDR-P 4.1.1 Policyer og retningslinjer relatert til
forretningsskikk
G1 G1-3 Forebygging og avdekking av korrupsjon
og bestikkelser
4.1.1.1 Forebygging og avdekking av korrup
-
sjon og bestikkelser
G1 G1-4 Tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser MDR-A
MDR-T
MDR-M
4.1.2 Måleindikatorer og mål
23
SpareBank 1 Sør-Norges verdikjede og hvor
vesentlige bærekraftsforhold er konsentrert
Egne aktiviteter
Kjernevirksomhet
Oppstrøms
Innkjøp og leverandørkjede
Finansmarkedet
•
Fondsleverandører
•
Innskudd
•
Funding
•
Egenkapital
•
Forsikring
Andre varer og tjenester
•
Kontorleie
•
IT
•
Innkjøp av varer
og tjenester
•
Leveranser fra SpareBank 1
Utvikling (SB1U)
•
Produktselskaper
Egne ansatte
•
Attraktiv arbeidsplass
•
Læring og ferdig hets utvikling
•
Mangfold og inkludering
S1 S1
E1E1
G1G1
•
Eiendomstjenester
•
Sparing, plassering og innskudd
•
Formidling av forsikring
•
Regnskapstjenester
og rådgivning for bedrifter
•
Formidling av verdipapirer og fond
Rådgivning og tjenester
24 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
E1 Klima
S1 Egen arbeidsstyrke
S4 Forbrukere og sluttbrukere
G1 Forretningsskikk
Faktisk/potensiell påvirkning:
Positiv
Negativ
Positiv og negativ
Nedstrøms
Kunde- og samfunnspåvirkning
Egne investeringer
•
FinstartNordic
•
Likviditetsportefølje
•
Felleseide selskaper
(SpareBank 1 Gruppen, SB1U)
•
Tilknyttede selskaper
Bedriftskunder
•
Bedriftsmarked
•
Landbruk
•
Storkunder
Privatkunder
Utlån og finansiering
•
Privatkunder
•
Bedrifts kunder
•
Leasing
Betalingstjenester
Stabsfunksjoner
Sponsorat og samfunnsengasjement
Stiftelsene
E1 E1
E1 E1
E1 E1
E1 E1
G1 G1
G1 G1
G1 G1
S4S4
S4S4
25
1.1 Grunnlag for rapportering (BP-1)
Bærekraftrapporten følger samme tilnærming til konsolidering som finansregnskapet, og inkluderer derfor de samme
datterselskapene (se figur).
SpareBank1 Gruppen AS
Holdingselskap for produktselskaper
i SpareBank 1-alliansen
SpareBank1 Utvikling DA
Leverer forretningsplattformer og felles
forvaltnings- og utviklingstjenester til alliansen
SpareBank 1 Forvaltning AS
Fondsforvaltning og porteføljeforvaltning
BN Bank ASA
Forretningsbank med hovedkontor
i Trondheim
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS
Regnskapsprogram og bank i én smart pakke
SpareBank 1 Markets AS
Kapitalmarkeds foretak
SpareBank1 Gjeldsinfor masjon AS
Forvalter eierskapet i Norsk
Gjeldsinformasjon AS (16,5 %)
SpareBank1 Kreditt AS
(Kredittbanken ASA fra 7. januar 2025)
Kredittkort og lån til bankenes privatkunder.
SpareBank1 Betaling AS
Forvalter eierskapet i Vipps AS (25,0 %)
SpareBank 1 Næringskreditt AS
Kredittforetak - utsteder av OMF
SpareBank 1 Boligkreditt AS
Kredittforetak - utsteder av OMF
SpareBank 1 SMN Finans AS
Leasing og bilfinansieringsselskap
SR-Boligkreditt AS
Kredittforetak – utsteder av OMF (boliglån)
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS
Omsetning av boliger og nærings eiendom
EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge AS
Omsetning av boliger og nærings eiendom
EiendomsMegler 1 Telemark AS
Omsetning av boliger og nærings eiendom
SpareBank 1 Sør-Norge
Forretningspartner AS
Regnskap og rådgivning
SpareBank 1 Regnskapshuset
Sørøst-Norge AS
Regnskap og rådgivning
Finstart Nordic AS
Investeringsportefølje, FinTech
Finansparken Bjergsted AS
Eiendom - hovedkontoret
Sparebankgården AS
Eiendom
Tufte Eiendom AS
Eiendom
18,0 %
35,1 %
9,4 %
42,5 %
26,7 %
12,2 %
19,5 %
35,3 %
42,0 %
30,1 %
9,6 %
Direkte eide selskaperDatterselskaper
0
367,7
201,6
75,0
97,1
1
0
31,5
0
0
EierandelÅrsverk
Finanskonsernet SpareBank1 Sør-Norge
27,7 %
Datterselskaper Direkte eide selskaper
26 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Hovedvekten av vesentlige bærekraftforhold er knyttet
til utlånsporteføljen i bedrifts- og personmarkedet, som
dermed er hovedfokus i bærekraftrapporten. Forhold
knyttet til egne ansatte styres gjennom felles konsernret
-
ningslinjer, og mange vesentlige forhold knyttet til verdi-
kjeden (som påvirkninger forbundet med leverandørkjede,
og potensiell påvirkning på forhold knyttet til hvitvasking)
er felles for konsernet. Hvis ikke annet er spesifisert dekker
derfor rapporteringen – samt retningslinjer, tiltak og
mål – hele konsernet. Forhold knyttet til spesifikke forret
-
ningsområder er eksplisitt kommentert i oversikten over
påvirkninger, risiko og muligheter. SpareBank 1 Sør-Norge
eier også deler av SpareBank 1-alliansens produkt- og
tjenesteselskaper (se oversikt over). Disse inngår ikke i den
konsoliderte rapporteringen. Bærekraftrapporten dekker
imidlertid vesentlige påvirkninger, risikoer og/eller mulighe
-
ter knyttet til disse selskapene, samt andre forretningsfor-
bindelser i konsernets oppstrøms og nedstrøms verdikjede
(beskrevet i figur over) knyttet til miljø, mennesker, økonomi
og samfunn.
SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Sørøst-Norge gjen
-
nomførte en fusjon pr. 1. oktober 2024 og endret samtidig
navn til SpareBank 1 Sør-Norge. Konsernet er fremdeles i en
integrasjons- og fusjonsprosess, og verdikjeden til konser
-
net er omfattende og kompleks. Derfor har prioriteten i
2024 vært kvalitet på rapportering for konsernet, samt å få
på plass klimaregnskap for relevante tilknyttede SpareBank
1-selskaper. Fremover vil vi arbeide for mer enhetlig rappor
-
tering på tvers av selskapene i SpareBank 1-alliansen, med
vekt på konsernets vesentlige temaer, samt bedre oversikt
over tilknyttede selskapers vesentlige påvirkninger, risikoer
og muligheter.
Vi har ikke holdt tilbake informasjon på grunn av intellek
-
tuell eiendomsrett, men enkelte initiativer innen forret-
ningsutvikling under forhandling vil bli presentert i senere
rapportering.
1.1.1 Særlige omstendigheter (BP-2)
Bærekraftrapporten er utarbeidet i tråd med regnskaps-
loven, og følger de europeiske standardene for bære-
kraftrapportering (European Standards for Sustainability
Reporting, ESRS). For å veilede bærekraftarbeidet vårt har
vi signert følgende norske og globale initiativer som støtter
Parisavtalen eller globale bærekraftsmål, og/eller rapporte
-
rer i tråd med deres retningslinjer:
Initiativ/rammeverk Beskrivelse
FNs bærekraftsmål
(UN SDGs)
SpareBank 1 Sør-Norge har identifisert fire av FNs bærekraftsmål som konsernet
har størst mulighet til å bidra positivt til gjennom kjernevirksomheten;
#5 Likestilling mellom kjønnene
#8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst
#13 Stoppe klimaendringene
#16 Fred og rettferdighet
FNs prinsipper
for ansvarlig
bankvirksomhet (PRB)
SpareBank 1 Sør-Norge har siden 2019 vært tilsluttet FNs miljøprogram for
finanssektoren (UNEP FI) sine prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet. Gjennom
PRB er konsernet forpliktet til å fortløpende forbedre sitt arbeid med å være en
ansvarlig bank.
Carbon Disclosure
Project (CDP)
SpareBank 1 Sør-Norge rapporterer i henhold til CDP, som er et globalt system
for å måle, rapportere og dele klima- og miljøinformasjon. I 2022 oppnådde
konsernet karakter B som betyr at konsernet håndterer miljø- og klimamessig
påvirkning på en god måte.
Partnership for
Carbon Accounting
Financials (PCAF)
SpareBank 1 Sør-Norge ble medlem av PCAF høsten 2021. Det er et globalt
partnerskap av finansinstitusjoner som samarbeider om metoder for
rapportering av klimagassutslipp i bank- og investeringsporteføljer.
Task Force on
Climate-Related Financial
Disclosures (TCFD)
SpareBank 1 Sør-Norge har siden 2018 rapportert klimarisiko i henhold til
anbefalingene fra TCFD.
Responsible Ship
Recycling Standards (RSRS)
SpareBank 1 Sør-Norge støtter opp under RSRS-initiativet og integrerer
prinsippene om ansvarlig opphugging og resirkulering av skip i sine låneavtaler
og øvrige vilkår.
Poseidon Principles
SpareBank 1 Sør-Norge signerte i 2020 Poseidon Principles, et globalt rammeverk
der banker har gått sammen for å fremme ansvarlig miljøstandard og bidra til
utslippsreduksjon hos sine kunder innen shipping.
EUs klassifiserings-
system (taksonomi) for
bærekraftige aktiviteter
SpareBank 1 Sør-Norge har rapporterer henhold til taksonomien, og den norske
loven om offentliggjøring av bærekraftinformasjon. Se E1 kapittel 2.2 EUs
taksonomiforordning
27
Statens Pensjonsfond
Utland (SPU) og FNs
prinsipper for ansvarlige
investeringer (UNPRI)
SpareBank 1 Sør-Norge forventer at forvaltere av fond som distribueres fra
konsernets plattform følger Statens Pensjonsfond Utland (SPU) sin etiske
eksklusjonsliste, samt har skrevet under på FNs prinsipper for ansvarlige
investeringer (UN PRI).
Skift – Næringslivets
klimaledere
SpareBank 1 Sør-Norge ble medlem av Skift høsten 2021, et nettverk for
næringslivets klimaledere.
Kvinner i Finans Charter
SpareBank 1 Sør-Norge ble medlem av Kvinner i Finans Charter høsten 2021 og
konsernet arbeider aktivt med kjønnsbalanse og inkludering. Les mer i ”Egen
arbeidsstyrke” (ESRS S1).
Grønnvaskingsplakaten
SpareBank 1 Sør-Norge har signert Grønnvaskingsplakaten.
Grønnvaskingsplakaten er en rettesnor for små og store virksomheter som vil
unngå grønnvasking innen markedsføring og bidra positivt til at det grønne
skiftet skjer raskere.
FUTURE-PROOF
SpareBank 1 Sør-Norge signerte FUTURE-PROOF plakaten i april 2023. FUTURE-
PROOF er en samarbeidsplatform med mål om å fremme ansvarlig næringsliv og
bidra til at bedrifter etterlever sitt menneskerettighetsansvar både internt og
utover i leverandørkjeden.
Grønn Byggallianse
SpareBank 1 Sør-Norge ble medlem av Grønn Byggallianse høsten 2023. Grønn
Byggallianse er en medlemsorganisasjon for bygg og eiendom og har som
formål å heve miljøstandarden i norske bygg.
ISO14001
Virksomheten til tidligere SR-Bank ble ISO14001-sertifisert i 2023, og rapportering
skjer i henhold til standarden.
Miljøfyrtårn
Virksomheten til tidligere SpareBank 1 Sørøst-Norge er Miljøfyrtårn-sertifisert (i
2024 ble kontorene i Telemark sertifisert, og kontorene i Buskerud og Vestfold
resertifisert).
Konsernet må følge en rekke bærekraft-lovkrav.
Bærekraftrapporten inneholder bankens rapportering
under Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i
finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investe
-
ringer (EUs taksonomi).
Se Klimaendringer (ESRS E1) kap. 2.2 for detaljert
beskrivelse av EUs taksonomiforordning og
taksonomirapportering.
READ_MORE
Følgende lovpålagte, årlige rapporter om bærekraftrela-
terte temaer finnes på våre nettsider:
•
Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger under
åpenhetsloven
•
Redegjørelse for aktiviteter for å sikre likestilling,
mangfold og inkludering i tråd med Likestillings- og
diskrimineringsloven
•
Lederlønnsrapport
•
Styrets redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse
•
Risiko og kapitalstyring (Pilar III)
Bærekraftrapporten påvirkes av fusjonen mellom
SpareBank 1 SR-Bank (overtagende bank) og SpareBank 1
Sørøst-Norge. Som for årsregnskapet inkluderes tall fra
tidligere SpareBank 1 Sørøst-Norge fra 1. oktober 2024. Ved
utregning av prosentandeler basert på status pr 31.12 (f.eks.
andelen ansatte som har sluttet i løpet av året), justerer
vi for dette, for å unngå urealistiske tall. Sammenligner
vi 2024-tall med 2023-tall, klargjør vi om 2023-tall er for
SpareBank 1 SR-Bank eller begge de tidligere bankene.
Tidshorisonten brukt i ESG-risikovurderinger av næringslån
avviker fra standard tidshorisonter for ESRS-baserte vurde
-
ringer (se Klimaendringer (ESRS E1) kap. 2.1.1.2 for detaljer),
ellers brukes standard tidshorisonter:
•
Kort: 1 år etter balansedagen
•
Medium: Opp til 5 år etter utgangen av 2025
•
Lang: Mer enn 5 år etter utgangen av 2025
Innfasingskravet i ESRS 1 vedlegg C er benyttet for
•
SBM-3 forventede finansielle effekter
•
S1-7 Opplysninger om ikke ansatte arbeidere
i foretakets egen arbeidsstyrke
•
S1-13 Opplæring og kompetanseutvikling
•
S1-14 Arbeidsmiljø (ikke ansatte arbeidere)
28 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Vi har i 2024 gjort endringer i utarbeiding av bærekrafts-
opplysninger sammenlignet med tidligere år. Dette gjelder
for finansierte klimagassutslipp (scope 3, kategori 15),
hvor vi har benyttet Finans Norges oppdaterte tolkning av
PCAFs metodikk. Det viktigste er overgangen fra utslipps
-
faktorer på detaljert bransjenivå til overordnet bransjenivå
samt særskilte anbefalinger for utslippfaktorer for olje/
gass, oljeservice og fornybar energiproduksjon.
Definisjonen av boliger som er definert som taksonomi
-
kvalifiserende har også blitt oppdatert i tråd med Finans
Norges bransjestandard, for å sikre enhetlig tilnærming
blant norske banker. I begge tilfeller er historiske data
justert tilsvarende. Metodikken for beregning av boliglån
som kvalifiserer som topp 15 prosent mest energieffektive
boliger bygget før 2021 i henhold til EU-taksonomien, er
også endret siden 2023.
Se kapittelet Klimaendringer (ESRS E1), kap. 2.1.3.3
(«Kartlegging av utslipp fra utlån til bedrifter») for
hvordan vi beregner utslipp fra utlånsporteføljen,
detaljer om kvaliteten på disse dataene, og
endringer i metodikk.
READ_MORE
1.2 Selskapsstyring knyttet til bærekraft
1.2.1 Rollen til administrasjon,
tilsynsorgan og styre (GOV-1)
Hovedprinsippene for eierstyring og selskapsledelse
i SpareBank 1 Sør-Norge bygger på tre hovedpilarer;
åpenhet, forutsigbarhet og gjennomsiktighet:
•
verdiskaping for aksjonærene og øvrige
interessegrupper
•
en struktur som sikrer målrettet og uavhengig styring og
kontroll
•
systemer som sikrer måling og ansvarliggjøring
•
en effektiv risikostyring
•
oversiktlig, lett forståelig og rettidig informasjon
•
likebehandling av aksjonærene og balansert forhold til
øvrige interessegrupper
•
overholdelse av lover, regler og etiske standarder
Styrende organer i SpareBank 1 Sør-Norge
FØRSTELINJE-
FORSVAR
- Konsernsjef
- Forretnings-
enhetene
ANDRELINJE-
FORSVAR
- Risikostyring
- Compliance
TREDJELINJE-
FORSVAR
- Intern-
revisjon
Ekstern
revisor
Konsernsjef og
konsernledelse
Styre
Revisjonsutvalg - Risikoutvalg -
Godtgjørelsesutvalg
Generalforsamling
Valgkomité
SpareBank 1 Sør-Norge sitt arbeid med bærekraft starter
med styret, som har det overordnede ansvaret. Som en del
av ansvaret for strategi er styret og konsernledelsen øverst
ansvarlig for utarbeidelse av bærekraftsstrategi, omstil
-
lingsplan samt tilhørende mål og handlingsplaner.
Revisjonsutvalget og risikoutvalget i SpareBank 1 Sør-Norge
fører tilsyn med konsernets bærekraftrapportering, og har
på vegne av styret et overordnet ansvar for å overvåke
påvirkninger, risikoer og muligheter. Utvalgenes ansvar
og oppgaver er nedfelt i egne mandat vedtatt av styret.
Tilsynet ivaretas i det daglige av administrasjonen og
konsernledelsen. Revisjonsutvalget har vært tett involvert
underveis i rapporteringsprosessen, og hatt flere grundige
diskusjoner om krevende avveininger. Risikoutvalget over
-
våker rapportering av bærekraftrelatert risiko.
Siden SpareBank 1 Sør-Norge er en aksjesparebank, er
generalforsamlingen øverste tilsynsorgan. Den utpeker en
valgkomite, basert på hensyn til kompetanse, egnethet og
mangfold. Den foreslår styreleder og styremedlemmer,
samt godtgjørelsen deres.
Se tabell i kap. 1.2.2 for rapportering til styret og
styrets utvalg relatert til bærekraft.
READ_MORE
Overordnet beskrivelse Årsak Detaljert beskrivelse
Verdikjede-
estimater
basert på
indirekte kilder
•
Scope 3, kategori 1: Innkjøp av varer og
tjenester
•
Scope 3, kategori 15: Investeringer
(finansierte utslipp fra utlån)
•
Ulike utslippsfaktorer anvendt
på regnskapstall
•
Utlån i ulike bransjer koblet til
relevant utslippsfaktor
•
Begge: ESRS E1,
kap. 2.1.3.2
KPIer med høy
estimerings-
usikkerhet
•
Netto null utslipp fra egen drift og
utlåns-/investeringsportefølje innen 2050
•
Klimaomstillingsmål for ulike bransjer
•
Usikkerhet knyttet til estimerte
bransjeutslipp, se over
•
ESRS E1, kap. 2.1.3
•
ESRS E1, kap. 2.1.1.1
29
Arbeidet med bærekraft er videre delegert til konserndi-
rektør for Økonomi, Finans og Bærekraft (CFO), som har
en egen avdeling for bærekraft. Avdelingen er konsernet
sin egen ekspertise på fagfeltet, har ansvaret for bære
-
kraftrapportering, og jobber ut mot konsernets forret-
ningsområder og sentrale funksjoner for å sikre at banken
kan forstå, svare ut og stå til ansvar i bærekraftsrelaterte
spørsmål. Bærekraftdirektør deltar i utvikling av konsern
-
strategi, har ansvaret for strategi, mål, og handlingsplan for
konsernet på bærekraftsområdet og skal sikre at strate
-
gien realiseres og målene nås, gjennom rutiner, policyer
og beslutningsprosesser. Bærekraftdirektør skal sørge for
at konsernet idenfiserer og vurderer vesentlige påvirknin
-
ger, risikoer og muligheter på bærekraftområdet. Egne
businesspartnere i bærekraftavdelingen ivaretar behovene
fra forretningen. Forretningsenhetene samt avdelingene
for hhv. kundeleveranser og for kundetilbud, marked og
innovasjon sørger for å utnytte de kommersielle mulighe
-
tene innen bærekraft, med støtte fra bærekraftavdelingen.
I risikorelaterte spørsmål og kredittkrav i forbindelse med
nye produkter bistår avdeling for risikostyring, som også
har ansvar for rammeverket for styring av ESG-risiko og
regulatorisk ESG-rapportering.
Se kap. 1.2.5 under for detaljer om rollefordeling i
internkontroll av bærekraftrapportering.
READ_MORE
Risikostyring-, compliance- og internrevisjonsfunksjo-
nen er organisert uavhengig av forretningsenhetene og
rapporterer direkte til konsernsjef og styret. Risikostyring
har ansvaret for videreutvikling av rammeverket for risiko-
og kapitalstyring slik at det fungerer effektivt og etter
Styret
Styring av bærekraft i SpareBank 1 Sør-Norge
Bærekrafts-
avdeling
Private
Banking
Kunde-
leveranser
Særskilte
roller og
støtte-
funksjoner
Forretnings-
områder
Strategisk ressursgruppe for bærekraft Etisk arbeidsutvalg Samarbeids- og miljøutvalget (SAMU) Bærekraftsteam (vurdering av bærekraftig finansiering) Styringsgruppe for bærekraftrapportering
Mangfold- og inkluderings og tilhørighetsforum Personvernforum Varslingsmottak Inkluderende arbeidsliv HMS-Forum
Kunderåd Klagehåndteringskomité PoPS (risikovurdering av endringer i produkter, prosesser og systemer) Konsernansettelsesutvalget
Konsernledelsen (konserndirektører)
Økonomi, finans og bærekraft
Interne
samarbeids-
fora
Bærekrafts-
champions
Bærekraftsteam
Forretningspartner /
Regnskapshuset
Bedriftsmarked
- Storkunde
Bedriftsmarked
og Landbruk
Forretningspartner /
Regnskapshuset
Personmarked
EiendomsMegler1
Økonomi /
finans /
bærekraft
30 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
hensikten. Compliance setter føringer for konsernets over-
ordnede holdninger og prinsipper med hensyn til compli-
ancerisiko. Funksjonen skal sikre at konsernet etterlever de
til enhver tid gjeldende regulatoriske og interne krav og
bidra til at konsernet ikke pådrar seg offentlige sanksjoner,
bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etter
-
levelse. Compliance gjennomfører 2. linje-kontroller basert
på en risikobasert tilnærming og inngår som en del av den
løpende internkontrollen. Internrevisjonsfunksjonen over
-
våker at risikostyringsprosessene er målrettede, effektive
og fungerer som forutsatt. Denne funksjonen er utkontrak
-
tert for å sikre tilstrekkelig uavhengighet, kompetanse og
kapasitet.
De styrende dokumentene til konsernet er delt inn i nivåer
som vist i figuren under (eksemplifisert med dokumenter
relevant for egen arbeidsstyrke (S1).
Styret
Kundetilbud,
marked og
innovasjon
Forretnings-
prosesser og
teknologi
Kunde-
leveranser
Strategi og
konsern-
tjenester
Strategisk ressursgruppe for bærekraft Etisk arbeidsutvalg Samarbeids- og miljøutvalget (SAMU) Bærekraftsteam (vurdering av bærekraftig finansiering) Styringsgruppe for bærekraftrapportering
Mangfold- og inkluderings og tilhørighetsforum Personvernforum Varslingsmottak Inkluderende arbeidsliv HMS-Forum
Kunderåd Klagehåndteringskomité PoPS (risikovurdering av endringer i produkter, prosesser og systemer) Konsernansettelsesutvalget
Konsernledelsen (konserndirektører)
Folk og integrasjonØkonomi, finans og bærekraft RisikostyringCompliance
Alle E1 Klima S1 Egen arbeidsstyrke G1 ForretningsskikkS4 Forbrukere og sluttbrukere
Senior ESG
Risikoanalytiker
Risikostyring
Senior Fagleder
Compliance -
bank og
konsern
Fagleder
kompetanse
og opplæring
Compliance
Folk og
integrasjon
31
For hvert styrende dokument har vi definert ulike roller og
ansvar. Innholdsansvarlig har ansvar for praktisk utar
-
beidelse og oppdatering av dokumentasjon. Normalt er
dette konserndirektør på de øverste nivåene, mens leder,
fagleder eller fagansvarlig vil være relevant for de øvrige
dokumentene.
Bærekraftkompetanse hos styret og ledelsen
Styret til SpareBank 1 Sør-Norge består av 11 medlemmer,
fem kvinner (45 prosent) og seks menn (55 prosent). I tillegg
til de tre ansattrepresentantene i styret, er ett styremedlem
ikke å anse som uavhengig ifølge Norsk utvalg for eiersty
-
ring og selskapsledelse (NUES) , siden vedkommende var
ansatt i selskapet fram til 31.12.2021. Resterende styre
-
medlemmer (64 prosent) anses uavhengige av bankens
daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser.
Konsernledelsen har 13 medlemmer, 4 kvinner (31 prosent)
og 9 menn (69 prosent).
Styreleder, konsernsjef, visekonsernsjef (med ansvaret for
human resources, HR), konserndirektør for compliance og
CFO har tatt kurs om bærekraftsrapportering tilpasset
deres rolle, for bedre å være i stand til å forstå og utfordre
på bærekraft. Revisjonsutvalget har fått en innføring i nye
lovkrav til bærekraftrapportering, og diskuterte høsten
2024 dilemmaer der tiltak på et vesentlig område for kon
-
sernet kan påvirke et annet vesentlig område negativt.
SpareBank 1 Sør-Norges etiske retningslinjer er et viktig
verktøy for å skape bevissthet om etiske dilemmaer og
sørge for en høy etisk standard. Alle ansatte skal årlig
signere konsernets etiske retningslinjer. Gjennom autorisa
-
sjonsordningen for finansielle rådgivere skal det også gjen-
nomføres årlige oppdateringer på etikk. Styret, ledelsen,
rådgiverne og øvrige ansatte gjennomfører jevnlige
e-læringer om etikk og antikorrupsjon, for å øke forståelsen
av det etiske rammeverket til konsernet. Et av medlemmene
i konsernledelsen har de siste årene jobbet direkte og
Nivå Forklaring Beskrivelse Dokumentasjonstype Faktiske policyer
RETNING,
KULTUR og
PRAKSIS
•
Styringsprinsipper utgjør det øverste styringsnivået i konsernet. Disse er
definert av lovkrav eller omhandler områder av særskilt betydning.
•
Prinsippene definerer konsernets ønskede retning, kultur og praksis
på overordnet nivå, og legger føringer før øvrige nivåer av styrende
dokumentasjon.
Reguleringer, lover,
krav, vedtekter, rammer
og fullmakter
Etiske retningslinjer
PRINSIPPER
og KRAV
•
Policyer er sentrale overordnede prinsipper for konsernet knyttet til et
virksomhets- eller fagområde
•
Understøtter styrets krav til virksomhetsstyring og ivaretar sentrale lovkrav
•
Skal ivareta krav til intern og ekstern kommunikasjon og innholdet må derfor
tilpasses dette formålet
Angir sentrale overordnede
prinsipper knyttet til et
virksomhets- eller fagområde
Policy for bærekraft
Detaljering av
HVA/HVEM/
HVORFOR
•
Standarder utdyper og detaljerer konsernets overordnede prinsipper i mer
detaljerte krav som muliggjør operasjonalisering i detaljerte beskrivelser
•
Definerer roller og ansvar for å sikre etterlevelse og etablering av internkontroll
Støtter opp under policyer,
men er mer detaljerte i sin
utforming og tilpasset en
spesialisert mottaksgruppe
Standard for personvern, Standard for mangfold,
inkludering og tilhørighet, Standard for
forebygging og håndtering av interne misligheter,
Standard for beredskap og kontinuitet
HVORDAN,
NÅR og HVEM
som skal utføre
•
Det laveste nivået for styrende dokmenter og operasjonaliserer krav og
prinsipper i øvrige styrende dokumentasjon
•
Disse fremstilles i et skriftlig og lett tilgjengelig format
Prosessflyt,
arbeidsbeskrivelser
og veiledninger
Personalhåndbok
HMS
Nivå 2
Policyer
Nivå 1
Styringsprinsipper
Nivå 3
Standarder
Nivå 4
Forretningskrav,
prosesser og
arbeidsbeskrivelser
Legger
føringer for ...
Detaljeres
i ...
Operasjon-
aliseres i ...
Styrende dokumenter i SpareBank 1 Sør-Norge
32 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
operativt mot økonomisk kriminalitet, spesielt antihvitvask
og antisvindel.
Under følger en oversikt over mangfold i alder, utdanning,
bransje- og produkterfaring og geografisk tilhørighet
blant medlemmer i styre og konsernledelse, samt deres
utdanning og erfaring innen bærekraft, med spesielt fokus
på konsernets vesentlige temaer. Erfaring inkluderer både
fulltids- og styrearbeid. Kun roller og styreverv direkte
relevant for konsernets vesentlige temaer er navngitt,
andre roller og verv reflekteres i oversikt over bransjeerfa
-
ring, samt erfaring med produkter og tjenester konsernet
tilbyr.
Som det går frem av tabellen, har en rekke medlemmer
i både styre og konsernledelse erfaring (gjennom sty
-
reverv eller tidligere jobb) fra vanskelige avveininger
mellom å redusere klimagassutslipp og utnytte mulighe
-
tene ved klimaomstillingen på den ene siden, og sikre
energiproduksjon, industrivekst eller mobilitet på den
andre. De tillitsvalgte i styret har lang erfaring med å
håndtere spørsmål knyttet til HMS, balanse mellom arbeid
og fritid, likestilling og likelønn, personer med funksjons
-
nedsettelse, mangfold og inkludering, kompetanseutvikling,
samt tiltak mot vold og trakassering. Flere andre medlem
-
mer i styre og konsernledelse har også slik erfaring. Både
flere tillitsvalgte og flere i konsernledelsen har, eller har
hatt, jobber med nær kobling til personkunder, med ekspo
-
nering mot problemstillinger knyttet til personvern, tilgang
på produkter og tjenester, ansvarlig markedsføring og
ikke-diskriminering. Ett styremedlem arbeider til daglig i en
av stiftelsene som skal bevare sparebanktradisjonen.
Nivå Forklaring Beskrivelse Dokumentasjonstype Faktiske policyer
RETNING,
KULTUR og
PRAKSIS
•
Styringsprinsipper utgjør det øverste styringsnivået i konsernet. Disse er
definert av lovkrav eller omhandler områder av særskilt betydning.
•
Prinsippene definerer konsernets ønskede retning, kultur og praksis
på overordnet nivå, og legger føringer før øvrige nivåer av styrende
dokumentasjon.
Reguleringer, lover,
krav, vedtekter, rammer
og fullmakter
Etiske retningslinjer
PRINSIPPER
og KRAV
•
Policyer er sentrale overordnede prinsipper for konsernet knyttet til et
virksomhets- eller fagområde
•
Understøtter styrets krav til virksomhetsstyring og ivaretar sentrale lovkrav
•
Skal ivareta krav til intern og ekstern kommunikasjon og innholdet må derfor
tilpasses dette formålet
Angir sentrale overordnede
prinsipper knyttet til et
virksomhets- eller fagområde
Policy for bærekraft
Detaljering av
HVA/HVEM/
HVORFOR
•
Standarder utdyper og detaljerer konsernets overordnede prinsipper i mer
detaljerte krav som muliggjør operasjonalisering i detaljerte beskrivelser
•
Definerer roller og ansvar for å sikre etterlevelse og etablering av internkontroll
Støtter opp under policyer,
men er mer detaljerte i sin
utforming og tilpasset en
spesialisert mottaksgruppe
Standard for personvern, Standard for mangfold,
inkludering og tilhørighet, Standard for
forebygging og håndtering av interne misligheter,
Standard for beredskap og kontinuitet
HVORDAN,
NÅR og HVEM
som skal utføre
•
Det laveste nivået for styrende dokmenter og operasjonaliserer krav og
prinsipper i øvrige styrende dokumentasjon
•
Disse fremstilles i et skriftlig og lett tilgjengelig format
Prosessflyt,
arbeidsbeskrivelser
og veiledninger
Personalhåndbok
HMS
33
Mangfold og bærekraftkompetanse i styre og konsernledelse
Medlem Funksjon Alder Utdanning Erfaring
Produkt/
tjeneste Geografi
Bærekraft-
utdanning Bærekrafterfaring
Finn Haugan
Styreleder, leder av godtgjørelsesutvalget,
medlem av risiko- og revisjonsutvalget
71 Ø
F, O&G,
OS, Hav
SP, B, Fs, K Trøndelag * E1 (styreverv Norbit ASA, OKEA ASA, Sinkaberg-Hansen AS)
Dag Mejdell
Nestleder, leder av risikoutvalget,
medlem av godtgjørelsesutvalget
67 Ø
F, Ind, D, IT,
L, TL, H, Org
Oslo *
E1 (styreverv Norsk Hydro, Mester gruppen, SAS, Torghatten,
Elopak, tidl. konsernsjef i Posten Norge). Sistnevnte rolle
inkluderte også HMS (S1) og forretningsetikk (G1).
Maria Tho Styremedlem, medlem av risikoutvalget 43 Reg, Rev
Rev, F, S, T,
Rei, H, OS
Vestfold * E1 (CFO Inflow Control)
Trine Sæther Romuld Styremedlem, leder av revisjonsutvalget 56
Rev, Reg,
Ø
Hav,F, OS, Rev,
L,S,Ø, Reg
FP Rogaland ** E1 (tidl. CFO SalMar ASA, nå CFO i SalMar Aker Ocean AS)
Heine Wang Styremedlem, medlem av revisjonsutvalget 61 J
F, Tj, Org,
Pol, BA
SV Vestfold * E1 (styreverv Sandefjord Lufthavn, Arnadal Anlegg)
Jan Skogseth
Styremedlem, medlem av
godtgjørelsesutvalget
69 Ing
O&G, OS, F, L,
Ind, For, Org
Rogaland *
E1 (tidl. adm.dir Aibel, tidl. nestleder Norsk Industri, styreleder
Gassco, styremedlem Nammo, tidl styremedlem Scatec)
Kjetil Skjæve land Styremedlem, medlem av risikoutvalget 45 A, Ø, F
Ø, Reg, F,
TL, IT
SV, FP Rogaland * S4 (daglig leder Sparebank stiftelsen SR-Bank)
Camilla AC Tepfers Styremedlem, medlem av revisjonsutvalget 55 Ing, IT, L
S, I, F, Tj,
Med, E, FoU,
H, M, Rei, T
SV, EM Oslo ** E1 (styremedlem Entra)
Hanne Myhre Gravdal Ansattvalgt styremedlem 60 Ø, St F, Pol SP Buskerud * S1, S4 (tillitsvalgt, erfaring fra arbeidsmiljøutvalg, finansrådgiver)
Sally Lund-Andersen
Ansattvalgt styremedlem, medlem
av godtgjørelsesutvalget
63  S, L F, Org K Rogaland *
S1 (tillitsvalgt, erfaring fra arbeidsmiljøut
-
valg, finansrådgiver, kunderådgiver)
Eirik P. Elholm Ansattvalgt styremedlem 45 Ø, L, M, I
F, OS, H,
Inn, Off
Rogaland ** S1 (tillitsvalgt, erfaring fra arbeidsmiljøutvalg)
Inge Reinertsen Konsernsjef 53 Ø F, Tj K, SP, P, Ls Rogaland * S1 og S4 (tidligere og nåværende rolle i konsernet)
Per Halvorsen Visekonsernsjef, Folk & Integrasjon 62 Ø, M F, I, E
K, Fs, P,
EM, MK, SV
Telemark * E1 (styreverv SpareBank 1 Mobilitet)
Roar Snippen
Konstituert Konserndirektør
Økonomi, Finans og Bærekraft
61 SØ, Rev, St F, R, Rev K, SV Telemark *
Arbeider med temaet løpende, som ansvar
-
lig for bærekraft i konsernledelsen
Roger Lund Antonesen Konserndirektør Privatmarked 49 L F, EM K, EM, SV Vestland * S4 (nåværende rolle)
Lasse Olsen Konserndirektør Private Banking 49 Ø F, EM K, EM, Ls Vestfold * E1 (styreverv Fleks Green Fleet)
Tore Medhus Konserndirektør Storkunde 59 Ø F, Tel, Tj
K, MK,
Fac, FP
Rogaland * S4 (styreverv i Monner)
Marianne Bakke
Konserndirektør Bedriftsmarked
og Landbruk
48 Ø, M F, Reg, Tj
K, Ls,
SV, FP
Rogaland * E1 (styreverv SpareBank 1 Mobilitet)
Frode Bø Konserndirektør Risikostyring 56 L, R, Rev
F, Ind, O&G,
FoU
Rogaland *
G1 (nåværende rolle); E1 (tidl. ansatt i Kværner
og Mobil Exploration Norway)
Signe Helliesen Konserndirektør Compliance 48 Ø, T, I F, I, Tj SV Rogaland **
G1 (nåværende rolle); S4 (nåværende rolle; styre
-
medlem i Stiftelsen G9alt Talent utvikling)
Ella Skjørestad
Konserndirektør Kundetilbud,
Marked og Innovasjon
44 Sam
F, Tj, M,
EM, TL
Fs, FP, B,
SV, EM, SP
Rogaland *
S4 (nåværende rolle). Erfaring fra etisk scree
-
ning i Storebrand kapitalforvaltning.
Tonje Stormoen Konserndirektør Kundeleveranser 59 Ø, M, L F, EM, Med, M EM Vestfold *
G1 (fung. leder økonomisk kriminalitet, antihvitvask og
anti-svindel), S4 (tidl konsernlederansvar for samfunnsansvar i
SpareBank 1 Sørøst-Norge; erfaring fra Intrum Justitia (inkasso))
Glenn Sæther
Konserndirektør Forretnings-
prosesser og Teknologi
58 A, Ø
F, S, I, Tj,
Hel, Off, IT
SV, FP Rogaland *
Jan Friestad
Konserndirektør Strategi
og Konserntjenester
58 A, Ø, S, L
F, S, Hel,
EM, Tj
SP, EM,
K, FP, B
Rogaland *
S4 (konserndirektør personmarked; styreverv i bl.a Eiendoms-
megler 1 SR-Bank, BN Bank ASA og SpareBank 1 Forvaltning AS)
34 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Mangfold og bærekraftkompetanse i styre og konsernledelse
Medlem Funksjon Alder Utdanning Erfaring
Produkt/
tjeneste Geografi
Bærekraft-
utdanning Bærekrafterfaring
Finn Haugan
Styreleder, leder av godtgjørelsesutvalget,
medlem av risiko- og revisjonsutvalget
71 Ø
F, O&G,
OS, Hav
SP, B, Fs, K Trøndelag * E1 (styreverv Norbit ASA, OKEA ASA, Sinkaberg-Hansen AS)
Dag Mejdell
Nestleder, leder av risikoutvalget,
medlem av godtgjørelsesutvalget
67 Ø
F, Ind, D, IT,
L, TL, H, Org
Oslo *
E1 (styreverv Norsk Hydro, Mester gruppen, SAS, Torghatten,
Elopak, tidl. konsernsjef i Posten Norge). Sistnevnte rolle
inkluderte også HMS (S1) og forretningsetikk (G1).
Maria Tho Styremedlem, medlem av risikoutvalget 43 Reg, Rev
Rev, F, S, T,
Rei, H, OS
Vestfold * E1 (CFO Inflow Control)
Trine Sæther Romuld Styremedlem, leder av revisjonsutvalget 56
Rev, Reg,
Ø
Hav,F, OS, Rev,
L,S,Ø, Reg
FP Rogaland ** E1 (tidl. CFO SalMar ASA, nå CFO i SalMar Aker Ocean AS)
Heine Wang Styremedlem, medlem av revisjonsutvalget 61 J
F, Tj, Org,
Pol, BA
SV Vestfold * E1 (styreverv Sandefjord Lufthavn, Arnadal Anlegg)
Jan Skogseth
Styremedlem, medlem av
godtgjørelsesutvalget
69 Ing
O&G, OS, F, L,
Ind, For, Org
Rogaland *
E1 (tidl. adm.dir Aibel, tidl. nestleder Norsk Industri, styreleder
Gassco, styremedlem Nammo, tidl styremedlem Scatec)
Kjetil Skjæve land Styremedlem, medlem av risikoutvalget 45 A, Ø, F
Ø, Reg, F,
TL, IT
SV, FP Rogaland * S4 (daglig leder Sparebank stiftelsen SR-Bank)
Camilla AC Tepfers Styremedlem, medlem av revisjonsutvalget 55 Ing, IT, L
S, I, F, Tj,
Med, E, FoU,
H, M, Rei, T
SV, EM Oslo ** E1 (styremedlem Entra)
Hanne Myhre Gravdal Ansattvalgt styremedlem 60 Ø, St F, Pol SP Buskerud * S1, S4 (tillitsvalgt, erfaring fra arbeidsmiljøutvalg, finansrådgiver)
Sally Lund-Andersen
Ansattvalgt styremedlem, medlem
av godtgjørelsesutvalget
63  S, L F, Org K Rogaland *
S1 (tillitsvalgt, erfaring fra arbeidsmiljøut
-
valg, finansrådgiver, kunderådgiver)
Eirik P. Elholm Ansattvalgt styremedlem 45 Ø, L, M, I
F, OS, H,
Inn, Off
Rogaland ** S1 (tillitsvalgt, erfaring fra arbeidsmiljøutvalg)
Inge Reinertsen Konsernsjef 53 Ø F, Tj K, SP, P, Ls Rogaland * S1 og S4 (tidligere og nåværende rolle i konsernet)
Per Halvorsen Visekonsernsjef, Folk & Integrasjon 62 Ø, M F, I, E
K, Fs, P,
EM, MK, SV
Telemark * E1 (styreverv SpareBank 1 Mobilitet)
Roar Snippen
Konstituert Konserndirektør
Økonomi, Finans og Bærekraft
61 SØ, Rev, St F, R, Rev K, SV Telemark *
Arbeider med temaet løpende, som ansvar
-
lig for bærekraft i konsernledelsen
Roger Lund Antonesen Konserndirektør Privatmarked 49 L F, EM K, EM, SV Vestland * S4 (nåværende rolle)
Lasse Olsen Konserndirektør Private Banking 49 Ø F, EM K, EM, Ls Vestfold * E1 (styreverv Fleks Green Fleet)
Tore Medhus Konserndirektør Storkunde 59 Ø F, Tel, Tj
K, MK,
Fac, FP
Rogaland * S4 (styreverv i Monner)
Marianne Bakke
Konserndirektør Bedriftsmarked
og Landbruk
48 Ø, M F, Reg, Tj
K, Ls,
SV, FP
Rogaland * E1 (styreverv SpareBank 1 Mobilitet)
Frode Bø Konserndirektør Risikostyring 56 L, R, Rev
F, Ind, O&G,
FoU
Rogaland *
G1 (nåværende rolle); E1 (tidl. ansatt i Kværner
og Mobil Exploration Norway)
Signe Helliesen Konserndirektør Compliance 48 Ø, T, I F, I, Tj SV Rogaland **
G1 (nåværende rolle); S4 (nåværende rolle; styre
-
medlem i Stiftelsen G9alt Talent utvikling)
Ella Skjørestad
Konserndirektør Kundetilbud,
Marked og Innovasjon
44 Sam
F, Tj, M,
EM, TL
Fs, FP, B,
SV, EM, SP
Rogaland *
S4 (nåværende rolle). Erfaring fra etisk scree
-
ning i Storebrand kapitalforvaltning.
Tonje Stormoen Konserndirektør Kundeleveranser 59 Ø, M, L F, EM, Med, M EM Vestfold *
G1 (fung. leder økonomisk kriminalitet, antihvitvask og
anti-svindel), S4 (tidl konsernlederansvar for samfunnsansvar i
SpareBank 1 Sørøst-Norge; erfaring fra Intrum Justitia (inkasso))
Glenn Sæther
Konserndirektør Forretnings-
prosesser og Teknologi
58 A, Ø
F, S, I, Tj,
Hel, Off, IT
SV, FP Rogaland *
Jan Friestad
Konserndirektør Strategi
og Konserntjenester
58 A, Ø, S, L
F, S, Hel,
EM, Tj
SP, EM,
K, FP, B
Rogaland *
S4 (konserndirektør personmarked; styreverv i bl.a Eiendoms-
megler 1 SR-Bank, BN Bank ASA og SpareBank 1 Forvaltning AS)
Vesentlige tema:
E1 Klima
S1 Egen arbeidsstyrke
S4 Forbrukere og sluttbrukere
G1 Forretningsskikk
Kompetanse:
* Generell bærekraftkompetanse
** Deltatt på kurs/kompetanse-
programmer om bærekraft
*** Utdanning innen bærekraft
Utdannelse/erfaring:
A administrasjon
B banktjenester
BA bygg & anlegg
D distribusjon
E eiendom
EM eiendomsmegling
F finans
Fac factoring
For forsvar(sindustri)
FoU forskning og utdanning
FP Forretningspartner/
Regnskapshuset
Fs forsikring
H handel/retail
Hav havbruk
Hel helse
I innovasjon
Ind industri
Ing (sivil)ingeniør
Inn innkjøp
IT informasjons- og datateknologi
J jus
K kreditt
L ledelse
Ls leasing/finansiering
M markedsføring
Med media
MK markets (kapitalmarked/
verdipapirforetak)
Off offentlig sektor
Org organisasjonsliv
OS oljeservice
O&G olje og gass
P pensjon
Pol politiske verv
R risikostyring
Reg regnskap
Rei reiseliv
Rev revisjon
S strategi
Sam sammenlignende politikk
Sh shipping
SP sparing og plassering
St styreutdanning
SV såkorn/venture
SØ samfunnsøkonomi
T teknologi
Tj (konsulent)tjenester
Tel telekommunikasjon
TL transport/logistikk
Ø økonomi
35
1.2.2 Bærekraftsinformasjon gitt til og vurdert av styrende organer (GOV-2)
I 2025 har styret ført tilsyn med gjennomføringen av
aktsomhetsvurderingen og resultatene og effektiviteten
av strategier, tiltak,
måleindikatorer
og mål konsernet har
på vesentlige bærekraftområder gjennom en rekke faste
rapporter og konkrete saker. Konsernledelsen behandler
rapportene før de går til styret. Fusjonsavtalen knyttet
Rapport/tema
Hvilke vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter innen bærekraft har styret
ført tilsyn med aktsomhetsvurderinger, strategier, tiltak, KPIer og mål for? Ansvarlig Frekvens* Dato styre behandlet i 2024**
Oppdatert konsernstrategi Alle. Kobling av bærekraft til fusjonsavtaler, konsernets strategiske fundament
(hensikt, visjon, verdier og strategisk ambisjon). Attraktiv arbeidsplass
er et strategisk hovedmål, å være kundens alliert i bærekraftskiftet
er blant de strategiske innsatsområdene til konsernet. Vesentlige
bærekrafttemaer er reflektert i konsernets overordnede handlingsplan.
Konserndirektør Strategi - 19.12
Overordnet risikoprofil, risikostrategier Alle, men særlig E1. Operasjonell risiko knyttet til bærekraft, samt vurdering
av risikoprofil og måling knyttet til oppfølging av omstillingsplan.
Konserndirektør Risiko styring Årlig 19.12
Styrets årsberetning/bærekraftrapport
etter regnskapsloven
Alle CFO/Bære kraft avd. Årlig Styret 07.03 (2023-rapport) (O)
Styrets revisjonsutvalg 18.12, styret
19.12 (foreløpig rapport)
Revisjonsrapport inkl. attestasjon
av bærekraftrapport
Alle Ekstern revisor Årlig 07.03 (O)
Dobbelt vesentlighetsanalyse Alle CFO/Bære kraft avd. Minst årlig SpareBank 1 SR-Bank (19.8),
SpareBank 1 Sør-Norge (19.12)
Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger
(åpenhetsloven)
S1: Likestilling mellom kjønn og likelønn; Inkludering av personer
med nedsatt funksjonsevne; Tiltak mot vold og trakassering
på arbeidsplassen; Mangfold; Helse og sikkerhet
S4: Ikke-diskriminering; Tilgang til produkter/ tjenester;
Personvern; Sosial inkludering - økonomisk likestilling
CFO/Bære kraft avd. Minst årlig 07.03 (O)
Redegjørelse om likestilling og diskriminering S1: Se forrige Konserndirektør Folk og inte grasjon Årlig 07.03 (O)
Omstillingsplan E1: Alle CFO/Bære kraft avd. Minst årlig 19.12 (O)
ICAAP E1: Alle. Eget kapittel om klimarisiko. Konserndirektør Risiko styring Årlig 24.04 (F)
Pilar III Alle. Informasjon om kapital og risikoforhold relatert til bærekraft. CFO/Virksomhetsstyring og rapportering 2 ganger i året 07.03 (O)
Risikorapport Alle, særlig E1. Hendelser/regelbrudd innen bærekraft med kostnad
eller omdømmetap (operasjonell risiko) og eksponering/potensielle
tap mv knyttet til overgangsrisiko/fysisk klimarisiko (kredittrisiko).
Konserndirektør Risiko styring Kvartals vis 14.06, 24.09, 27.11 (F)
Virksomhets styrings rapport E1: Alle. Oppdatering på grønn finansiering. CFO/Bære kraft avd. Kvartals vis 07.03, 14.06, 27.08
Revidering av bærekraftspolicy Alle CFO/Bære kraft avd. Årlig - (vil revideres tidlig i 2025)
Compliancerapport Alle. Kontroll av etterlevelse knyttet til bærekraft. Konserndirektør Com pliance Kvartals vis 07.03, 14.06
Internrevisjonsrapport Alle. Kontroll av etterlevelse knyttet til bærekraft på utvalgte temaer. Intern revisor Løpende ihht. årsplan 24.04, 24.09, 19.12
Bærekraftdilemmaer E1: Alle; E2: Alle; E4 (arealendringer); S4: Ikke-diskriminering; tilgang
til produkter og tjenester, bevare sparebanktradisjonen
CFO/Bære kraft avd. - 30.10 (styrets revisjonsutvalg), 19.12 (styret)
Policy for produkt- og tjenestestyring S4: Tilgang til produkter og tjenester Konserndirektør Kundetilbud, Marked & Innovasjon Årlig 18.04 (O)
Konsernets etiske retningslinjer G1: Antikorrupsjon – bekjempe hvitvasking og økonomisk kriminalitet Konserndirektør Folk & Integrasjon Årlig - (O)
Konsernretningslinjer AML og sanksjoner G1: Se over Konserndirektør Kundeleveranser Minst årlig 24.09 (O)
Policy for antikorrupsjon G1: Se over Konserndirektør Compliance Årlig 12.12 (O)
* Styrende dokumenter skal revideres av innholdsansvarlig minimum årlig, og formelt godkjennes minimum hvert 3. år.
** (O) = Offentlig (F) = Finanstilsynet
36 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
til SpareBank 1 Sør-Norge er det viktigste eksempelet på
en større transaksjon i 2024 der vesentlige påvirkninger,
risikoer og muligheter innen bærekraft var inkludert i styrets
vurderinger og håndtering. Regelmessige (f.eks. kvartals-
vise) rapporter er kun inkludert hvis bærekraft er inkludert.
Rapport/tema
Hvilke vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter innen bærekraft har styret
ført tilsyn med aktsomhetsvurderinger, strategier, tiltak, KPIer og mål for? Ansvarlig Frekvens* Dato styre behandlet i 2024**
Oppdatert konsernstrategi Alle. Kobling av bærekraft til fusjonsavtaler, konsernets strategiske fundament
(hensikt, visjon, verdier og strategisk ambisjon). Attraktiv arbeidsplass
er et strategisk hovedmål, å være kundens alliert i bærekraftskiftet
er blant de strategiske innsatsområdene til konsernet. Vesentlige
bærekrafttemaer er reflektert i konsernets overordnede handlingsplan.
Konserndirektør Strategi - 19.12
Overordnet risikoprofil, risikostrategier Alle, men særlig E1. Operasjonell risiko knyttet til bærekraft, samt vurdering
av risikoprofil og måling knyttet til oppfølging av omstillingsplan.
Konserndirektør Risiko styring Årlig 19.12
Styrets årsberetning/bærekraftrapport
etter regnskapsloven
Alle CFO/Bære kraft avd. Årlig Styret 07.03 (2023-rapport) (O)
Styrets revisjonsutvalg 18.12, styret
19.12 (foreløpig rapport)
Revisjonsrapport inkl. attestasjon
av bærekraftrapport
Alle Ekstern revisor Årlig 07.03 (O)
Dobbelt vesentlighetsanalyse Alle CFO/Bære kraft avd. Minst årlig SpareBank 1 SR-Bank (19.8),
SpareBank 1 Sør-Norge (19.12)
Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger
(åpenhetsloven)
S1: Likestilling mellom kjønn og likelønn; Inkludering av personer
med nedsatt funksjonsevne; Tiltak mot vold og trakassering
på arbeidsplassen; Mangfold; Helse og sikkerhet
S4: Ikke-diskriminering; Tilgang til produkter/ tjenester;
Personvern; Sosial inkludering - økonomisk likestilling
CFO/Bære kraft avd. Minst årlig 07.03 (O)
Redegjørelse om likestilling og diskriminering S1: Se forrige Konserndirektør Folk og inte grasjon Årlig 07.03 (O)
Omstillingsplan E1: Alle CFO/Bære kraft avd. Minst årlig 19.12 (O)
ICAAP E1: Alle. Eget kapittel om klimarisiko. Konserndirektør Risiko styring Årlig 24.04 (F)
Pilar III Alle. Informasjon om kapital og risikoforhold relatert til bærekraft. CFO/Virksomhetsstyring og rapportering 2 ganger i året 07.03 (O)
Risikorapport Alle, særlig E1. Hendelser/regelbrudd innen bærekraft med kostnad
eller omdømmetap (operasjonell risiko) og eksponering/potensielle
tap mv knyttet til overgangsrisiko/fysisk klimarisiko (kredittrisiko).
Konserndirektør Risiko styring Kvartals vis 14.06, 24.09, 27.11 (F)
Virksomhets styrings rapport E1: Alle. Oppdatering på grønn finansiering. CFO/Bære kraft avd. Kvartals vis 07.03, 14.06, 27.08
Revidering av bærekraftspolicy Alle CFO/Bære kraft avd. Årlig - (vil revideres tidlig i 2025)
Compliancerapport Alle. Kontroll av etterlevelse knyttet til bærekraft. Konserndirektør Com pliance Kvartals vis 07.03, 14.06
Internrevisjonsrapport Alle. Kontroll av etterlevelse knyttet til bærekraft på utvalgte temaer. Intern revisor Løpende ihht. årsplan 24.04, 24.09, 19.12
Bærekraftdilemmaer E1: Alle; E2: Alle; E4 (arealendringer); S4: Ikke-diskriminering; tilgang
til produkter og tjenester, bevare sparebanktradisjonen
CFO/Bære kraft avd. - 30.10 (styrets revisjonsutvalg), 19.12 (styret)
Policy for produkt- og tjenestestyring S4: Tilgang til produkter og tjenester Konserndirektør Kundetilbud, Marked & Innovasjon Årlig 18.04 (O)
Konsernets etiske retningslinjer G1: Antikorrupsjon – bekjempe hvitvasking og økonomisk kriminalitet Konserndirektør Folk & Integrasjon Årlig - (O)
Konsernretningslinjer AML og sanksjoner G1: Se over Konserndirektør Kundeleveranser Minst årlig 24.09 (O)
Policy for antikorrupsjon G1: Se over Konserndirektør Compliance Årlig 12.12 (O)
37
Modell for variabel godtgjørelse utarbeides av direktør for
organisasjonsrådgivning, behandles og foreslås av styrets
godtgjørelsesutvalget, og besluttes av styret. Den hensyn
-
tar bærekraft på flere måter:
• Økonomisk bærekraft: Hvis ikke definerte økonomiske
terskelmål nås, utbetales det ingen bonus. Flere av de finan
-
sielle elementene i strategisk konsernmålekort er langsik-
tige. En betydelig andel av utbetalingen skjer i aksjer, over
en lengre tidsperiode.
• Forretningsetikk: Manglende etterlevelse kan medføre
redusert eller ingen bonus.
•Bærekraftelementer i strategisk konsernmålekort som
ligger til grunn for bonusmodellen: Variabel godtgjørelse
reflekterer den finansielle resultatoppnåelsen kombinert
med måloppnåelse innenfor noen utvalgte strategiske
satsningsområder. Det er definert mål innenfor hvert enkelt
av disse områdene. Det er også lagt vekt på ikke-finansielle
mål som vil være avgjørende for fremtidig måloppnåelse,
herunder konsernets arbeid med bærekraft. Til sammen
kunne oppnåelse av spesifikke bærekraftmål eller mål
innenfor vesentlige bærekrafttemaer i 2024 gi bonus på
opptil 6 prosent av fastlønn for konsernledere, 8 prosent
for konsernsjef. Mål knyttet til egen arbeidsstyrke (S1) er
inkludert, mens kundetilfredshet (relevant for S4) ikke er
inkludert i prosentandelen, ettersom målet inkluderer både
person- og bedriftskunder (S4 dekker kun personkunder).
Måloppnåelse spesifikt innenfor bærekraft knytter seg til
følgende KPIer, valgt fordi de reflekterer en utvikling mot
noen av konsernets viktigste overordnede bærekraftmål:
•
Position Green sin ESG 100 rating vurderer kvaliteten
av bærekraftsrapportering blant de 100 største
selskapene på Oslo Børs, men scoren vil også reflektere
konsernets fremdrift på og omfang av det faktiske
bærekraftarbeidet.
Rapport/tema
Hvilke vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter innen bærekraft har styret
ført tilsyn med aktsomhetsvurderinger, strategier, tiltak, KPIer og mål for? Ansvarlig Frekvens* Dato styre behandlet i 2024**
Policy for interessekonflikter G1: Se over Konserndirektør Compliance Årlig 24.05 (O)
Policy for innkjøp G1: Se over Konserndirektør Forretning sprosesser & Teknologi Årlig 23.04 (O)
Policy for bærekraft Alle Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft Årlig - (O)
Policy for personvern S4: Personvern Konserndirektør Forretnings prosesser & Teknologi Årlig 25.09
Policy for informasjonssikkerhet G1: Cybersikkerhet Konserndirektør Forretnings prosesser & Teknologi Årlig 16.04
AI-strategi 2024-2025 S4: Ansvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens (KI/AI) i lys av personvern,
rettferdighet (ikke-diskriminering), transparens, ansvarliggjøring, etikk og
samfunnsansvar, samt opplæring (jfr. S1) av relevante ansatte i muligheter og risikoer.
Konserndirektør Forretnings prosesser & Teknologi - 13.05
Policy for data- og AI-styring Se over Konserndirektør Forretnings prosesser & Teknologi Årlig 26.09
Retningslinjer om lønn til ledende
personer i SpareBank 1 Sør-Norge
Alle Konserndirektør Folk & Integrasjon Årlig 07.03 (O)
Lederlønnsrapport Alle Konserndirektør Folk & Integrasjon Årlig 07.03 (O)
Strategisk målekort Alle Konserndirektør Strategi Årlig 19.12
Varslingsrutine Alle Konserndirektør Folk & Integrasjon Årlig -
* Policyer skal minimum revideres årlig av innholdsansvarlig, og skal godkjennes formelt minimum hvert 3. år.
** (O) = Offentlig (F) = Finanstilsynet
1.2.3 Integrering av bærekraft i insentivordninger (GOV-3)
38 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
•
Bærekraftig finansiering: KPIen er basert på en fastlagt
plan for oppnåelse av målet fra bærekraftstrategien
om å finansiere minst 50 mrd i bærekraftige aktiviteter
innen 2030. Denne måleindikatoren er i hovedsak
klimarelatert, men ikke eksplisitt koblet til oppnåelse av
et reduksjonsmål eller til oppnåelse av omstillingsplanen.
Bærekraftslinkede lån med andre KPIer enn
utslippsreduksjon inngår i datagrunnlaget.
Flere kriterier relatert til vesentlige bærekrafttemaer kunne
i tillegg utløse diskresjonær bonus på opptil 8 prosent
av fastlønn for konsernledelse, og 11 prosent for kon
-
sernsjef i 2024 (likestillings- og mangfoldsarbeid, kompe-
tanseutvikling hos ansatte, etterlevelse og rapportering
innen bærekraft, godt samarbeid med eierstiftelse, god
forretningsskikk).
Kompensasjonen til styret i SpareBank 1 Sørøst-Norge er
ikke knyttet til bærekraftkriterier.
SpareBank 1 Sørøst-Norge har hatt overskuddsdeling, ikke
bonusordning. Dette gjelder også for finansåret 2024, og
ble besluttet av godtgjørelsesutvalget til styret i davæ
-
rende SpareBank 1 Sørøst-Norge. Overskuddsdelingen har
hatt én sum lik for alle ansatte, pluss en lik prosentandel av
lønn, med et minimumsnivå. Overskuddsdelingen har vært
avhengig av bankens resultat. Variabel godtgjørelse har
derfor ikke vært koblet direkte til bærekraftresultater, kun
indirekte (separat kategori i bankens balanserte målsty
-
ringssystem; konsernsjef og ledere har hatt mål knyttet til
hhv kjønnslikestilling og redusert karbonintensitet).
For ytterligere opplysninger om godtgjørelse
til ledende ansatte og styret vises det til
Lederlønnsrapport 2024.
READ_MORE
Rapport/tema
Hvilke vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter innen bærekraft har styret
ført tilsyn med aktsomhetsvurderinger, strategier, tiltak, KPIer og mål for? Ansvarlig Frekvens* Dato styre behandlet i 2024**
Policy for interessekonflikter G1: Se over Konserndirektør Compliance Årlig 24.05 (O)
Policy for innkjøp G1: Se over Konserndirektør Forretning sprosesser & Teknologi Årlig 23.04 (O)
Policy for bærekraft Alle Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft Årlig - (O)
Policy for personvern S4: Personvern Konserndirektør Forretnings prosesser & Teknologi Årlig 25.09
Policy for informasjonssikkerhet G1: Cybersikkerhet Konserndirektør Forretnings prosesser & Teknologi Årlig 16.04
AI-strategi 2024-2025 S4: Ansvarlig utvikling og bruk av kunstig intelligens (KI/AI) i lys av personvern,
rettferdighet (ikke-diskriminering), transparens, ansvarliggjøring, etikk og
samfunnsansvar, samt opplæring (jfr. S1) av relevante ansatte i muligheter og risikoer.
Konserndirektør Forretnings prosesser & Teknologi - 13.05
Policy for data- og AI-styring Se over Konserndirektør Forretnings prosesser & Teknologi Årlig 26.09
Retningslinjer om lønn til ledende
personer i SpareBank 1 Sør-Norge
Alle Konserndirektør Folk & Integrasjon Årlig 07.03 (O)
Lederlønnsrapport Alle Konserndirektør Folk & Integrasjon Årlig 07.03 (O)
Strategisk målekort Alle Konserndirektør Strategi Årlig 19.12
Varslingsrutine Alle Konserndirektør Folk & Integrasjon Årlig -
* Policyer skal minimum revideres årlig av innholdsansvarlig, og skal godkjennes formelt minimum hvert 3. år.
** (O) = Offentlig (F) = Finanstilsynet
39
SpareBank 1 Sør-Norge gjør aktsomhetsvurderinger i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv
og menneskerettigheter, OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper, FNs kjernekonvensjoner om
menneskerettigheter og ILOs kjernekonvensjoner:
1.2.4 Uttalelse om aktsomhets vurderinger (GOV-4)
Sentrale dokumenter
•
Etiske retningslinjer
•
Policy for risiko- og kapitalstyring
•
Policy for bærekraft
•
Konsernretningslinje AML og sanksjoner
•
Policy for innkjøp
•
Policy for utkontraktering
•
Policy for antikorrupsjon
•
Policy for personvern
•
Policy for produkt- og tjenestestyring
•
Policy for operasjonell risiko
Sentrale prosesser
•
Bærekraftsvurdering av lån og investeringer
•
Bærekraftsvurdering av verdipapirfond
•
Kundetiltak og -kontroller
•
Produkt- og tjenestestyring
•
Bærekraftsvurdering av innkjøp og
utkontrakteringer
•
Rekruttering
•
Kartlegging av arbeidsforhold
AKTSOMHETSVURDERINGER
40 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Fortelle om tiltak
og resultater
I vår rapportering og på
våre nettsider forteller vi
om status for våre tiltak
for å håndtere negative
påvirkninger.
Avsnitt:
•
1.2.2
•
*
Stoppe, forebygge
eller redusere påvirkninger
Les mer under våre vesentlige
temaer, om tiltak – for eksempel
kompetanseløft, omstillingsplaner,
eller nye låneprodukter – for å stoppe,
forebygge, redusere eller utbedre våre
viktigste negative påvirkninger.
Avsnitt:
•
2.1.1.1
•
3.1.2.3
•
3.2.2.3
•
4.1.2.5
Følge opp tiltak
og resultater
Vi følger opp om tiltak
gjennomføres og har
resultater, gjennom blant
annet jevnlig underveis-
rapportering og
internrevisjoner.
Avsnitt:
•
2.1.2.1
•
3.1.3
•
3.2.3
•
4.1.2
Identifisere og vurdere
negative påvirkninger
Vi identifiserer og vurderer negative
påvirkninger gjennom løpende
risikovurderinger (av f.eks kunder, lån,
eller nye produkter), varslingssystemer,
interessentdialog, klage mekanismer,
og årlige risikovurderinger.
Avsnitt:
•
1.3.2
•
1.3.3
•
1.4.1
1
25
34
Forankre ansvarlighet i
retningslinjer og styringssystemer
Vi innarbeider internasjonale standarder
for aktsomhetsvurderinger i våre policyer,
standarder og rutiner.
Les mer om dette under våre
vesentlige temaer.
Avsnitt:
•
1.2.1
•
1.2.3
•
1.3.1
Utbedre negative
påvirkninger
Vi sørger for, eller
samarbeider om,
å kompensere for
negative påvirkninger
der det er rimelig og
mulig, avhengig av i
hvor stor grad vi er
berørt og kan påvirke.
6
* For flere detaljer om aktsomhetsvurderinger knyttet til menneskerettigheter og arbeidstaker rettigheter,
se redegjørelse for aktsomhetsvurderinger under åpenhetsloven på våre nettsider.
41
1.2.5 Risikostyring og internkontroll med
bærekraftrapportering (GOV-5)
SpareBank 1 Sør-Norge bygger sitt rammeverk for intern-
kontroll på COSO-modellen (Committee of Sponsoring
Organizations of the Treadway Commissions) og kontroll
av etterlevelse gjøres i henhold til de tre forsvarslinjene (se
beskrivelse i 1.2.1 over).
COSO-modellens ESG-rammeverk har ikke vært i bruk
hittil, men tas nå i bruk på bærekraftområdet, inkludert for
bærekraftrapportering og vurdering av konsernets doble
vesentlighetsanalyse. Bærekraftavdelingen, ansvarlig for
bærekraftkompetanse i Folk og integrasjon, samt andre
avdelinger som bidrar til bærekraftrapporteringen, utgjør
førstelinjeforsvaret. De skal påse at medarbeidere har
riktig kompetanse, gjøre relevante risikoanalyser, overvåke
arbeidet og evaluere det jevnlig. Konsernet har etablert
relevante dedikerte bærekraftroller i følgende avdelinger,
som bidrar til andrelinjeforsvaret:
•
Compliance: Skal gjøre internkontroller knyttet til
aktsomhetsvurderingene beskrevet over og rapporterer
til styre og ledelse (nyetablert som dedikert stilling, men
har gjort en rekke kontroller også tidligere)
•
Risikostyring: Relatert til Klima, som beskrevet i 1.2.1 over
(dedikert stilling på ESG-risikostyring)
Sammen med bærekraftavdelingen bidrar disse rollene til å
sikre at passende ferdigheter og ekspertise på bærekraft
generelt og bærekraftrapportering spesielt er på plass og
tilgjengelig ved behov.
Risikoer knyttet til bærekraftrapportering har hittil blitt
adressert indirekte, som del av årlige avdelingsspesifikke
risikovurderingsprosesser (for bærekraftforhold generelt,
eller spesifikt innen likestilling, mangfold og inkludering).
Risikoene har blitt rangert og kvantifisert etter sannsynlig
-
het og konsekvens. Et eget prosjekt har kartlagt og vurdert
mulige datagap i bærekraftrapporteringen til konsernet.
Avdelingen for virksomhetsstyring og rapportering er invol
-
vert i oppfølgingen av rapporteringen, for å unngå forsin-
kelser og sikre konsistens. For å redusere nøkkelmannsrisiko
i rapporteringsprosessen deles alle nøkkelroller mellom to
personer.
Konserndirektør for økonomi, finans og bærekraft, samt
styringsgruppen for bærekraftrapportering (som også
har representanter fra Folk og integrasjon, Risikostyring,
Økonomi og Compliance), holdes orientert om funn fra
risikovurderinger og eventuelle internkontroller relatert til
bærekraftrapportering og dobbel vesentlighetsanalyse.
Revisjonsutvalget får periodiske oppdateringer om frem
-
drift i bærekraftrapportering og stauts for dobbel vesent-
lighetsanalyse. Disse forelegges konsernledelsen først.
Identifiserte hovedrisikoer knyttet til bærekraftrapportering og strategier for å redusere dem
Vesentlig bærekrafttema Risiko knyttet til rapportering Tiltak og kontroller
Alle temaer Feil i kvantitativ eller kvalitativ
rapportering fordi SpareBank 1 SR-Bank
og SpareBank 1 Sørøst-Norge har
definert nøkkelbegreper ulikt, hentet
ut data på ulik måte, eller mangler
kompetanse om den andre fusjonerende
bankens data og prosesser
•
2024: Eget integrasjonsprosjekt på felles bærekraftrapportering
•
2024: Klart definert at overtagende banks tilnærming skal være førende
•
2024: Testkjøringer før årsslutt av leveranser av nøkkeldata fra begge banker
•
2024-2025: Team fra begge banker involvert i skriving og kvalitetssikring av alle kapitler
Alle temaer Risiko for at rapportering
skjønnmaler bærekraftprofilen til
konsernet (grønnvasking), i strid
med Markedsføringsloven og
EU-direktiver om bærekraftpåstander
og forbrukervern i det grønne skiftet
•
2025-: Opplæring i grønnvaskingsrisiko og eksisterende og kommende lovkrav til relevante ansatte
involvert i bærekraftrapportering, kommunikasjon og markedsføring; kontroll av om opplæringen er
gjennomført.
•
2025-: Dedikert gjennomgang av utkast til bærekraftrapport, inkludert ved hjelp av kunstig intelligens,
med tanke på å unngå grønnvasking
E1 Klimagassutslipp Vesentlige endringer, feil eller
unøyaktigheter i estimerte
finansierte utslipp
•
2025-: Bruk av mer overordnede data for bransjer der svak datakvalitet har blitt avdekket, i tråd med
Finans Norges anbefaling
•
2025-: Bidrag til Finans Norges arbeid for å hhv. tilpasse PCAF-metodikk til norske forhold, forbedre
estimatene av kunders strømforbruk og forbedre scope 3-data for sentrale sektorer
•
I 2025: Vurdere alternative løsninger for forbedrede estimater av boligkunders energiforbruk
•
I 2025: Innhente klimaregnskap fra flere store enkeltkunder i bransjer med stor andel av totale utslipp og
høy karbonintensitet (shipping, landbruk, industri, offshore, oljeservice), og undersøke muligheten for å
skaffe aktivitetsdata for bransjer (f.eks. havbruk) og selskaper uten klimaregnskap; kontroll av andelen
utlån til kunder med klimaregnskap
•
Medium sikt: Erstatte beregnede finansierte utslipp med faktiske rapporterte utslipp, verifisert av
tredjepart, fra så mange virksomheter og bransjer som mulig (f eks for landbruk via landbrukets
klimakalkulator).
E1 Klimagassutslipp Vesentlige endringer, feil eller
unøyaktigheter i estimerte utslipp
fra produkter og tjenester
•
2025-: Bidra til kvalitetssikring av tilknyttede SpareBank 1-selskapers klimaregnskap
•
2025-: Bidra til økt kunnskap om nedstrømsutslipp fra produktselskapenes produkter og tjenester
E1 Klimagassutslipp Vesentlige endringer i rapportert volum
av taksonomikvalifiserende aktiviteter
•
2024: Bidratt via Finans Norge til omforent definisjon av hva en taksonomikvalifiserende bolig er
•
Medium sikt: Erstatte estimerte data på boligers fysiske klimarisiko med fysiske data, hvis tilgjengelige
E1 Klimagassutslipp;
Klimatilpasning
Omtale av fysisk klimarisiko eller
overgangsrisiko i låneporteføljen
reflekteres ikke godt nok i årsregnskapet
•
2025-: Bærekraftrapportering integreres tettere i prosess for ordinær årsrapportering, med involvering
fra økonomiavdelingen.
•
I 2025: Ansatt i økonomiavdelingen med relevant erfaring overføres til bærekraftavdelingen.
S1 Likestilling mellom kjønn;
Mangfold; Inkludering av
personer med nedsatt
funksjonsevne; Tiltak mot
vold og trakassering
på arbeidsplassen
Begrensede data om flere
mangfoldskategorier og
diskrimineringsgrunnlag
•
I 2025: Tilby tilpasset kurs i mangfoldsledelse for relevante ledere
•
I 2025: Bruke tredjepartsverktøy til å kartlegge mangfold, grad av inkludering, mangfoldskompetanse
og mangfoldsmodenhet; gjenta målingene regelmessig.
S4 Sosial inkludering –
økonomisk likestilling;
Ikke-diskriminering
Begrensede data om status
for økonomisk likestilling og
eventuell diskriminering
•
I 2025: Tilby tilpasset kurs i mangfoldsledelse for relevante ledere, for bl.a. å bevisstgjøre dem om
risikoen for diskriminering, og hvor viktig data er for forbedring og intern læring
•
2025-: Kartlegge vilkår og tilgang til produkter og tjenester for personkunder i lys av ulike
diskrimineringsgrunnlag etter Likestillings- og diskrimineringsloven, innenfor rammene av
personvernlovverket; etablere regelmessige kontroller av status
S4 Tilgang til produkter
og tjenester
Begrensede data om kjente sårbare
gruppers faktiske tilgang til produkter
og tjenester, og begrenset mulighet til
å fremskaffe slike data av praktiske og
personvernmessige personvernårsaker
•
2025-: Sammenligne andelen manuelle og heldigitale kunder, samt andelen kunder som besøker
våre fysiske kontorer, innenfor kjente sårbare grupper med gjennomsnittet (innenfor grensen av
personvernet)
•
2025-: Kartlegge status for tilpasning av fysiske lokaler til kunder med nedsatt funksjonsevne
42 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Identifiserte hovedrisikoer knyttet til bærekraftrapportering og strategier for å redusere dem
Vesentlig bærekrafttema Risiko knyttet til rapportering Tiltak og kontroller
Alle temaer Feil i kvantitativ eller kvalitativ
rapportering fordi SpareBank 1 SR-Bank
og SpareBank 1 Sørøst-Norge har
definert nøkkelbegreper ulikt, hentet
ut data på ulik måte, eller mangler
kompetanse om den andre fusjonerende
bankens data og prosesser
•
2024: Eget integrasjonsprosjekt på felles bærekraftrapportering
•
2024: Klart definert at overtagende banks tilnærming skal være førende
•
2024: Testkjøringer før årsslutt av leveranser av nøkkeldata fra begge banker
•
2024-2025: Team fra begge banker involvert i skriving og kvalitetssikring av alle kapitler
Alle temaer Risiko for at rapportering
skjønnmaler bærekraftprofilen til
konsernet (grønnvasking), i strid
med Markedsføringsloven og
EU-direktiver om bærekraftpåstander
og forbrukervern i det grønne skiftet
•
2025-: Opplæring i grønnvaskingsrisiko og eksisterende og kommende lovkrav til relevante ansatte
involvert i bærekraftrapportering, kommunikasjon og markedsføring; kontroll av om opplæringen er
gjennomført.
•
2025-: Dedikert gjennomgang av utkast til bærekraftrapport, inkludert ved hjelp av kunstig intelligens,
med tanke på å unngå grønnvasking
E1 Klimagassutslipp Vesentlige endringer, feil eller
unøyaktigheter i estimerte
finansierte utslipp
•
2025-: Bruk av mer overordnede data for bransjer der svak datakvalitet har blitt avdekket, i tråd med
Finans Norges anbefaling
•
2025-: Bidrag til Finans Norges arbeid for å hhv. tilpasse PCAF-metodikk til norske forhold, forbedre
estimatene av kunders strømforbruk og forbedre scope 3-data for sentrale sektorer
•
I 2025: Vurdere alternative løsninger for forbedrede estimater av boligkunders energiforbruk
•
I 2025: Innhente klimaregnskap fra flere store enkeltkunder i bransjer med stor andel av totale utslipp og
høy karbonintensitet (shipping, landbruk, industri, offshore, oljeservice), og undersøke muligheten for å
skaffe aktivitetsdata for bransjer (f.eks. havbruk) og selskaper uten klimaregnskap; kontroll av andelen
utlån til kunder med klimaregnskap
•
Medium sikt: Erstatte beregnede finansierte utslipp med faktiske rapporterte utslipp, verifisert av
tredjepart, fra så mange virksomheter og bransjer som mulig (f eks for landbruk via landbrukets
klimakalkulator).
E1 Klimagassutslipp Vesentlige endringer, feil eller
unøyaktigheter i estimerte utslipp
fra produkter og tjenester
•
2025-: Bidra til kvalitetssikring av tilknyttede SpareBank 1-selskapers klimaregnskap
•
2025-: Bidra til økt kunnskap om nedstrømsutslipp fra produktselskapenes produkter og tjenester
E1 Klimagassutslipp Vesentlige endringer i rapportert volum
av taksonomikvalifiserende aktiviteter
•
2024: Bidratt via Finans Norge til omforent definisjon av hva en taksonomikvalifiserende bolig er
•
Medium sikt: Erstatte estimerte data på boligers fysiske klimarisiko med fysiske data, hvis tilgjengelige
E1 Klimagassutslipp;
Klimatilpasning
Omtale av fysisk klimarisiko eller
overgangsrisiko i låneporteføljen
reflekteres ikke godt nok i årsregnskapet
•
2025-: Bærekraftrapportering integreres tettere i prosess for ordinær årsrapportering, med involvering
fra økonomiavdelingen.
•
I 2025: Ansatt i økonomiavdelingen med relevant erfaring overføres til bærekraftavdelingen.
S1 Likestilling mellom kjønn;
Mangfold; Inkludering av
personer med nedsatt
funksjonsevne; Tiltak mot
vold og trakassering
på arbeidsplassen
Begrensede data om flere
mangfoldskategorier og
diskrimineringsgrunnlag
•
I 2025: Tilby tilpasset kurs i mangfoldsledelse for relevante ledere
•
I 2025: Bruke tredjepartsverktøy til å kartlegge mangfold, grad av inkludering, mangfoldskompetanse
og mangfoldsmodenhet; gjenta målingene regelmessig.
S4 Sosial inkludering –
økonomisk likestilling;
Ikke-diskriminering
Begrensede data om status
for økonomisk likestilling og
eventuell diskriminering
•
I 2025: Tilby tilpasset kurs i mangfoldsledelse for relevante ledere, for bl.a. å bevisstgjøre dem om
risikoen for diskriminering, og hvor viktig data er for forbedring og intern læring
•
2025-: Kartlegge vilkår og tilgang til produkter og tjenester for personkunder i lys av ulike
diskrimineringsgrunnlag etter Likestillings- og diskrimineringsloven, innenfor rammene av
personvernlovverket; etablere regelmessige kontroller av status
S4 Tilgang til produkter
og tjenester
Begrensede data om kjente sårbare
gruppers faktiske tilgang til produkter
og tjenester, og begrenset mulighet til
å fremskaffe slike data av praktiske og
personvernmessige personvernårsaker
•
2025-: Sammenligne andelen manuelle og heldigitale kunder, samt andelen kunder som besøker
våre fysiske kontorer, innenfor kjente sårbare grupper med gjennomsnittet (innenfor grensen av
personvernet)
•
2025-: Kartlegge status for tilpasning av fysiske lokaler til kunder med nedsatt funksjonsevne
43
1.3 Strategi
1.3.1 Strategi, forretningsmodell og verdikjede (SBM-1)
SpareBank 1 Sør-Norge ASA er et finanskonsern for hele
Sør-Norge med forretningsområder og tilknyttede pro
-
duktselskaper som komplementerer bankens tjenestetil-
bud. Banken har nasjonal distribusjon og har gjennom flere
år hatt posisjon som den nest største norskeide banken.
Konsernet har 2.502 ansatte pr 31.12.24, hvorav 1.291 på
kontorer i Rogaland, 281 i Vestland, 138 i Agder, 694 i
Buskerud, Telemark og Vestfold og 98 i Oslo.
Konsernet har et variert tjenestetilbud innen tradisjonelle
banktjenester som lån, forsikrings- og spareprodukter,
verdipapirhandel, regnskapstjenester, konsulenttjenes
-
ter, samt eiendomsmeglertjenester for både person- og
bedriftskunder. Konsernets største forretningsområder er
den tradisjonelle bankvirksomheten med tjenester rettet
mot person- og bedriftsmarked og offentlig sektor.
Konsernet har ikke utlån til strømproduksjon basert på
fossil energi, heller ikke til kull-, tobakk- eller kontroversiell
våpenindustri.
Konsernets utlån til bransjer som vurderes å ha
vesentlig overgangsrisiko er spesifisert i egen tabell
i kapittel 1.4.1.
READ_MORE
Relevante ESRS-sektorer*
Sektor
Sum omsetning
2024 (mill kroner) %
Kredittinstitusjoner
(FCI)
25.013 92%
*Definert som sektorer som står for mer enn 10% av konsernets totale
omsetning
Verdikjede
Konsernets oppstrøms verdikjede består først og fremst
av tilgang på og innhenting av kapital. Dette gjør konser
-
net gjennom egenkapital, funding og innskudd. Investorer
vurderer konsernets bærekraftsprofil som en del av
selskapsanalysen og det er således en direkte link mellom
kapitalinnhenting og konsernets bærekraftsarbeid. Det er
et mål at konsernet skal fremstå som en attraktiv, solid og
fremtidsrettet investering som ivaretar investors kapital og
gir avkastning i henhold til forespeilte finansplaner.
Konsernet bruker også kontorrekvisita og IT-utstyr for å
utføre sin virksomhet. Dette blir anskaffet gjennom standar
-
diserte anskaffelsesprosesser hvor også bærekraft hensyn-
tas som en del av en helhetsvurdering.
Nedstrøms verdikjede består hovedsakelig av bedrifts- og
personkunder. Konsernets mål er å tilby kundene gode og
nyttige tjenester til konkurransedyktige priser. Produktene
og tjenestene skal ha bærekraft integrert, og skal ikke bidra
til skade på mennesker, natur og samfunn.
Egne aktiviteter
Kjernevirksomhet
Oppstrøms
Innkjøp og leverandørkjede
Finansmarkedet
Andre varer og tjenester
Nedstrøms
Kunde- og samfunnspåvirkning
Egne investeringer
Bedriftskunder
Privatkunder
Stiftelsene
Egne ansatte
Utlån og finansiering
Betalingstjenester
Stabsfunksjoner
Sponsorat og samfunnsengasjement
Rådgivning og tjenester
44 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Bærekraftstrategi
Konsernets hensikt er å gi kraft til vekst og utvikling og den
overordnede strategiske ambisjonen er å være en fremtids
-
rettet relasjonsbank. Det å satse på vekst, både i bedrifts-
markedet og personmarkedet kan medføre en økt risiko
for økt bærekraftspåvirkning. Det er derfor svært viktig at
det foreligger en bærekraftsstrategi som er godt integrert
i konsernstrategien og som adresserer de risikoer og mulig
-
heter som oppstår som følge av konsernets virksomhet og
strategiske planer.
Et av konsernets strategiske innsatsområder er å være
kundens allierte i bærekraftsskiftet, og de strategiske inn
-
satsområdene blir fulgt opp og omhandlet videre i flere av
konsernets overordnede planer og dokumenter; konsern
-
målekort, strategisk handlingsplan, forretningsplan og på
risk radar.
Det å involvere styret, ledelsen og konsernets ansatte i
arbeidet med både strategi og dobbelt vesentlighetsana
-
lyse vil bidra til å bevisstgjøre og synliggjøre potensielle
risikoer og muligheter som oppstår i det strategiske, forret
-
ningsmessige arbeidet til konsernet.
Konsernets bærekraftsstrategi skal tydeliggjøre og være
retningsgivende for SpareBank 1 Sør-Norges arbeid med
bærekraft. Bærekraft- og klimastrategien er forankret i
konsernets overordnede forretningsstrategi og er førende
for andre styrende dokumenter. FNs 17 bærekraftmål ligger
til grunn for konsernets arbeid med bærekraft og arbeid
med å bidra i omstillingen. Konsernet stiller seg bak prin
-
sippene i UN Global Compact og har signert Principles for
Responsible Banking.
Ambisjonen i bærekraftstrategien er at SpareBank 1 Sør-
Norge skal ta ansvar for å være en del av løsningen og en
proaktiv alliert i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn.
Det betyr at bærekraft skal være integrert i alt vi gjør,
hvordan vi skaper verdifulle kundeopplevelser, hvordan
vi leverer resultater, hvordan vi driver vår virksomhet og
hvordan vi samarbeider med hverandre og bidrar i samfun
-
net rundt oss. Det er en forventning at de ansatte i konser-
net skal ha et aktivt og ansvarlig forhold til bærekraft.
Produkter og tjenester som har til formål å bidra til
bærekraft inkluderer grønne lån, bærekraftslinkede lån,
energioppgraderingslån og spareprodukter med bære
-
kraftig profil. Vekst og videreutvikling i disse produktene
er en sentral del av konsernets arbeid med oppfølging av
bærekraftstrategien.
Hovedmålsetningen i bærekraftstrategien er at konsernet
innen 2025 skal ha en dyp ESG-integrasjon i hele virksom
-
heten. Konsernet skal levere på sine bærekraftmål og hele
organisasjonen er forpliktet til å være med og bidra til
disse. Hvordan konsernet bruker målene i bærekraftstrate
-
gien for å mitigere bærekraftsutfordringer som oppstår er
videre omtalt i delkapitlene.
Det er utarbeidet fire målområder som skal bidra til at
SpareBank 1 Sør-Norge når sitt ambisjonsnivå. Disse mål
-
områdene korresponderer med resultatene av dobbelt
vesentlighetsanalyse som beskrevet på neste side.
Bærekraftstrategien har et tydelig fokus på kunderettet
virksomhet og utlånsvirksomheten i hovedsak. Utlån er
konsernets kjernevirksomhet, og anses som området med
størst påvirkning innen bærekraft. Det er også utarbeidet
bærekraftmål for konsernets egen drift, for eksempel
knyttet til klimagassutslipp og likestilling.
Omstilling for konsernet og kundene står sentralt i bære
-
kraftstrategien. Hovedfokuset er å hjelpe kundene i
omstillingen gjennom å være en diskusjonspartner som
forstår mulighetsrommene, og rådgir kundene til å ta gode
valg. Det er en målsetning for konsernet at innen 2025 skal
kundene merke vår ekspertise og engasjement for bære
-
kraft gjennom kundetilbud og kundekontakt. Dette er også
nødvendig for å levere på den overordnede hensikten for
konsernet, som er å skape kraft til vekst og utvikling.
I 2024 er klimaomstillingsplanen, som ble lansert i slutten av
2023, utvidet og videreutviklet. Den sier hvordan konser
-
net skal nå det overordnede målet om netto nullutslipp
fra utlånsvirksomheten innen 2050, samt delmål for 2030.
Klimaomstillingsplanen inngår som en del av konsernets
bærekraftstrategi og retter seg mot utlån og egen drift.
Planen inngår som en del av konsernets bærekraftstrategi.
Se Klimaendringer (ESRS E1), kap. 2.1.1.1 for flere
detaljer om vår klimaomstillingsplan.
READ_MORE
45
Utslippsreduksjon
Vi skal være en aktiv bidragsyter til lavutslippssamfunnet
Målsetting Måltall 2030
Netto nullutslipp innen 2050 (E1)
•
I tråd med Parisavtalen
Omstillingsfinansiering
Vi skal hjelpe i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn
Målsetting Måltall 2030
Økt andel av utlån som kvalifiserer under konser
-
nets rammeverk for bærekraftig finansiering (E1)
•
25 %
Økt finansiering av bærekraftige aktiviteter (E1)
•
50 mrd
Likestilling og mangfold
Vi skal skape like muligheter for alle
Målsetting Måltall 2030
Kjønnsbalanse på alle ledernivåer (S1)
•
50/50 på alle ledernivåer**
Ingen lønnsforskjell på bakgrunn av kjønn (S1) ***
Universell utforming av alle våre lokaler (S1) ***
Nulltoleranse for vold og trakassering (S1) ***
Mangfoldsmodenhet, -kompetanse
og -ledelse (S1)
•
100 % av ledere har tatt
mangfoldskurs
•
100 % gjennomføring av
medarbeidersamtaler
•
Økt mangfolds -
kompetanse
Friskhetsgrad (S1)
•
97 % i 2025
Begge kjønn skal være likestilt til å ta ut permisjon
(S1)
***
Kjønnsbalanse i fondssparing (S4)
•
50/50 fordeling
Økonomisk kriminalitet
Vi skal bekjempe økonomisk kriminalitet og sikre trygghet
og transparens i hele vår virksomhet
Målsetting Måltall 2030
Etisk bankguide (G1) 75 % score i 2024
Nulltoleranse for hvitvasking, terrorfinansiering og
alle andre former for økonomisk kriminalitet (G1)
***
* Målene vil revideres som del av oppdatering av konsernets bærekraftstrategi våren 2025.
** Overordnet mål på lang sikt (mer enn 5 år). Nøyaktig prosentfordeling av kjønn på et ledernivå
eller i en gitt ledergruppe vil nødvendigvis avhenge av antallet medlemmer.
*** Det er ikke vedtatt kvantitative mål, men vi følger utviklingen tett , henter ut statistikk jevnlig, og setter inn tiltak for å bedre situasjonen.
Våre mål*
46 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
1.3.2 Interessentene og synspunktene deres (SBM-2)
SpareBank 1 Sør-Norge har dialog med interessenter for at perspektivene deres
skal styrke kvaliteten på vår bærekraftsrapportering, strategi og styring. Styret og
konsernledelsen er gjort kjent med interessentenes innspill gjennom presentasjon av
ulike kundeundersøkelser, samt resultatene av dobbelt vesentlighetsanalyse.
SpareBank 1 Sør-Norge har flere viktige interessenter, illustrert i figuren under:
Kunder
Media
Konkurrenter
Kapital-
markedet og
Oslo Børs
Rating-
byråer og
analytikere
Akademia
SpareBank 1-
alliansen
Stille
interes senter
Datterselskap
og deleide
selska
per
Leveran-
dører
Revisor/
intern-
revisor
Sponsor-
ater og gave-
mottakere
Interesse-
organisa-
sjoner
Bransje-
organisa-
sjoner
Samfunnet
forøvrig
Fagforeninger
Myndigheter
Eiere (inkl.
stiftelser) og
investorer
Ansatte
og morgen -
dagens
ansatte
47
Gjennom strukturerte intervjuer i 2023 og 2024, samt
spørreundersøkelser til ansatte, styre og konsernledelse i
2023, har konsernet kartlagt vesentlige temaer, påvirkning,
risiko og muligheter, inkludert mulige selskapsspesifikke
temaer. Bærekraftavdelingen har også fasilitert arbeidsse
-
sjoner med ledergruppene i konsernet, med privatkunder,
samt med bærekraftrådet i SpareBank 1 Sørøst-Norge,
der avdelinger involvert i bærekraftarbeidet deltok. Det
har også vært utstrakt dialog med akademiske miljøer.
Lokale resultater fra SpareBank 1s bærekraftbarometer for
bedrifter, husstander og kommuner ble også vurdert, samt
relevante temaer fra kundeundersøkelser. Slik hensyntar
konsernet både brukere av bærekraftrapporten og berørte
parter i sine vesentlighetsvurderinger. Resultatet av interes-
sentdialogen er oppsummert under.
Myndigheter
•
Ansvarlig kreditt
•
Forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet
•
Reduksjonsmål for utlånsporteføljen
•
Bærekraftkompetanse
GAVEL
Kunder
•
Lokal næringsutvikling og verdiskaping
•
Samarbeid og nettverk
•
Bidrag til lokalsamfunnet
•
Stimulere innovasjon og bærekraftig vekst
•
Bærekraftig rådgivning
PEOPLE
Ratingbyråer og analytikere
•
Grønne produkter og tjenester
•
Minimere effekten av klimaendringer
•
Likestilling og likeverd
•
Forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet
•
Ivaretakelse og informasjon til kunder
QUERY_STATS
Datterselskaper
•
Forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet
og korrupsjon
•
Personvern og informasjonssikkerhet
•
Etikk og antikorrupsjon
ACCOUNT_TREE
Eiere og investorer
•
Samarbeid og nettverk
•
Lokal næringsutvikling
•
Finansiering av omstilling
•
Klimarisiko
WORK
Interessentorganisasjoner
og samarbeidspartnere
•
Samarbeid og nettverk
•
Bærekraftskompetanse
•
Bærekraftig rådgivning
•
Forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet
og korrupsjon
HANDSHAKE
Samfunnet forøvrig
•
Forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet
og korrupsjon
•
Likestilling og arbeide for å minimere sosial og
økonomisk ulikhet
•
Bidrag til lokalsamfunnet
•
Reduksjon av utslipp fra vår egen drift
PSYCHIATRY
Ansatte
•
Kompetanse
•
Stimulere til innovasjon og bærekraftig økonomisk
vekst
•
Etikk og antikorrupsjon
•
Forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet
•
Personvern og informasjonssikkerhet
BADGE
48 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Interessentdialog med ansatte
Dialog med våre medarbeidere er viktig for å ivareta deres
interesser og synspunkter. Årlige medarbeidersamtaler
er et viktig verktøy for å diskutere mål, arbeidsmiljø og
karriereutvikling. For å måle temperaturen på engasjement,
arbeidsmiljø og trivsel blant medarbeiderne, benytter
SpareBank 1 Sør-Norge verktøyet Winningtemp, som er en
dynamisk medarbeiderundersøkelse hvor spørsmål sendes
ut hver annen uke til alle ansatte. Temperaturmålingene
følges opp av leder i minimum kvartalsvis temperaturmø
-
ter med avdelingen. I tillegg rapporteres resultater fra
Winningtemp til konsernledelsen, SAMU og konsernstyret
noen ganger i løpet av et år. Det gjennomføres også årlige
risikovurderinger med representanter fra hele forretnin
-
gen for å avdekke områder for potensiell diskriminering
innenfor likestilling, mangfold og inkludering i tillegg til
egen risikovurdering med HR-avdelingen.
Konsernet har et godt samarbeid med tillitsvalgte og
har flere formelle og uformelle treffpunkt gjennom året.
Samarbeids- og arbeidsmiljøutvalg (SAMU) har møter fire
ganger i året med flere tema relatert til arbeidsmiljø. I
utvalget diskuteres blant annet tiltak for å redusere syke
-
fravær og frafall fra arbeidslivet, samt legge til rette for at
personer med nedsatt funksjonsevne og andre utfordrin
-
ger kan delta aktivt i arbeidslivet. SAMU skal også påse
at ansatte får mulighet til å tilegne seg kompetanse, i takt
med endringer som skjer i næringen for å være en attraktiv
arbeidsplass også i fremtiden. SAMU har flere underut
-
valg for å sikre ansattes rettigheter og trivsel, blant annet
IA-utvalg (inkluderende arbeidsliv) og Utvalg for mangfold,
inkludering og tilhørighet.
Partssamarbeid er en viktig del av bedriftskulturen i
SpareBank 1 Sør-Norge og spiller en avgjørende rolle i å
sikre et godt arbeidsmiljø, effektiv drift og medbestem
-
melse for de ansatte. Banken har bedriftsavtaler med LO
Finans og Finansforbundet. Partssamarbeidet skal sikre at
ansatte har medbestemmelse på beslutninger som påvirker
deres arbeidssituasjon.
Interessentdialog med forbrukere og sluttbrukere
Bankens kjernevirksomhet innenfor utlån til person- og
bedriftsmarkedet gjør våre kunder og samfunnet for øvrig
til to av våre nøkkelinteressenter. Synspunkter fra våre
forbrukere og sluttbrukere er inkludert i konsernets doble
vesentlighetsanalyse gjennom to arbeidssesjoner med
grupper av privatkunder i henholdsvis Stavanger og Agder.
Den doble vesentlighetsanalysen legger føringer for kon
-
sernets bærekraftsrapportering, og videre hvordan vi skal
jobbe med egen strategi og forretningsmodell. Påvirkning
på sluttbruker/forbruker fra konsernets aktiviteter vil være
en del av vurderingen når konsernet utarbeider strategi og
gjør strategiske prioriteringer. Det ligger i de overordnede
prinsippene (blant annet formulert i policy for bærekraft) at
internasjonale standarder og rammeverk for bærekraft som
UN Global Compact og OECDs retningslinjer for ansvarlig
næringsliv skal følges. Policy for bærekraft er også tydelig
koblet til konsernets øvrige strategiarbeid og styrende
dokumentasjon, som igjen er førende for konsernets
produkt- og tjenesteutvikling. Konsernets rammeverk for
risikovurdering og godkjenning av endringer i produkter,
prosesser og systemer, PoPS (produkt, prosess og sys
-
temscoring) krever en eksplisitt vurdering av om endringen
det er snakk om, er i tråd med bærekraftstrategien.
Å vurdere og inkludere forbrukere og
sluttbrukeres perspektiver i konsernets strategi og
forretningsmodell, samt hvordan vår virksomhet kan
påvirke dem negativt, er en kontinuerlig prosess.
Se GOV-4 (punkt 1.2.4) for hvordan vi gjennomfører
aktsomhetsvurderinger.
READ_MORE
Interessentdialog om klima
I 2024 hadde vi dialog med våre interessenter på ulike
områder relatert til klimaendringer. Dialogen foregikk som
bilaterale møter, formelle partnerskap, undersøkelser,
intervjuer og e-poster, for å forstå hva som er vesentlig for
dem. En forståelse for våre interessenters bekymringer,
interesser og forventninger gjør SpareBank 1 Sør-Norge i
stand til å forbedre sin handlingsplan for klimaendringer
og klimademping som svar på interessentenes interes
-
ser og forventninger. SpareBank 1 Sør-Norge jobber nå
med en handlingsplan basert på klimaomstillingsplanen.
Handlingsplanen vil trolig være en pågående prosess
i årene som kommer, og vil være basert på selskapets
strategiske beslutninger, nåværende kompetansenivå til de
ansatte, tilgjengelig data og informasjon, samt forventnin
-
ger fra interessenter.
Mer informasjon om den løpende interessent-
dialogen vil være tilgjengelig i rapporten «Bærekraft
i SpareBank 1 Sør-Norge» på våre nettsider.
READ_MORE
49
Implikasjoner for strategi og forretningsmodell
Interessentenes synspunkter påvirker strategi og for
-
retningsmodell på en rekke måter. Interessentdialogene
fremover vil rettes mer mot områdene det kan forventes at
interessenter bryr seg om og har kunnskap om, og fokusere
mer på implikasjoner for forretningsmodell og strategi.
Ansatte og samarbeidspartneres vekt på kompetanse
reflekteres i at fremtidsrettet kompetanse (kunnskap,
ferdigheter og holdninger) også er blant konsernets strate
-
giske innsatsområder.
Kundeundersøkelser legger vekt på at en relasjonsbank
både handler om å være til stede for kunden, og at kunden
opplever at banken bidrar i lokalsamfunnet. Kundenes
fokus på lokal næringsutvikling og konsernets bidrag til
lokalsamfunnet reflekteres i detalj i fusjonsavtalen som
ligger til grunn for SpareBank 1 Sør-Norge. Den vektlegger
tilstedeværelse i hele markedsområdet, både fysisk og i
andre kanaler. Også verdiene til konsernet – «til stede med
handlekraft og omtanke» – speiler hensynet til å bevare
sparebanktradisjonen.
En rekke interessenter vektlegger bekjempelse av øko
-
nomisk kriminalitet og hvitvasking, samt cybersikkerhet.
Både konsernet og SpareBank 1-alliansen prioriterer dette
området høyt i budsjetter og ansettelser.
Et av konsernets innsatsområder er å være kundens allierte i
bærekraftsskiftet, for å tilfredsstille behovet for bærekrafts
-
rådgivning som kundene opplever. Konsernets omstillings-
plan ble utarbeidet som følge av dialog med myndigheter,
investorer og kunder, og av samme grunn reflekteres dette
i konsernets risikoprofil.
Fusjonen som danner SpareBank 1 Sør-Norge adresserer
vesentlige bærekrafttemaer knyttet til både klima, sosial
inkludering og bevaring av sparebanktradisjonen. Det nye
konsernet er mer geografisk diversifisert, og derfor mindre
sårbart for raske endringer i etterspørsel etter olje og gass
(tidligere SR-Bank) og høy andel av befolkningen utenfor
arbeidslivet (markedsområdet til tidligere SpareBank 1
Sørøst-Norge og Agder). Eierstiftelsene til det nye konser
-
net står sterkt rustet til å takle den sistnevnte utfordringen.
På tross av at driftsutslippene til konsernet er en brøkdel av
de finansierte utslippene, er driftsutslipp også del av kon
-
sernets klimaomstillingsplan, fordi dette er viktig overfor
kunder og samfunnet for øvrig.
1.3.3 Vesentlige påvirkninger, risiko og
muligheter, og koblingen til vår
strategi og forretningsmodell (SBM-3)
Konsernet gjennomførte i perioden høsten 2023 til høsten
2024 en dobbelt vesentlighetsanalyse. I dette arbeidet så
vi på både hvordan konsernet påvirker bærekraftfakto
-
rer (vesentlig påvirkning), og hvordan bærekraftfaktorer
påvirker konsernets finansielle posisjon (finansiell vesentlig
-
het). Analysen ble gjennomført i tråd med forventningene
i ESRSene. Prosessen er nærmere beskrevet i kapittel 1.4.1
Dobbel vesentlighetsanalyse.
De vesentlige temaene til SpareBank 1 Sør-Norge er som
følger:
50 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Konsolidert oversikt dobbel vesentlighet: Vesentlig påvirkning, risiko og muligheter
(ESRS-temaer og selskapsspesifikke temaer)
Matrisen illustrerer hhv. under-tema som er identifisert til å være vesentlig kun fra
påvirkningsperspektiv (øverst til venstre), vesentlig fra både påvirknings- og finansielt
perspektiv (øverst til høyre), kun finansielt vesentlig (nederst til høyre) og ikke vesentlige
tema – verken fra finansielt eller påvirkningsperspektiv (nederst til venstre)
Vesentlig påvirkning
Vesentlig fra både påvirknings-
og finansielt perspektiv
Egen arbeidsstyrke ................................................................ S1
• Læring og ferdighetsutvikling
• Likestilling mellom kjønn og likelønn
• Inkludering av personer med
nedsatt funksjonsevne
• Tiltak mot vold og trakassering på
arbeidsplassen
• Mangfold
• Helse og sikkerhet
• Balanse mellom arbeid og fritid
Forbrukere og sluttbrukere ..................................... S4
• Ansvarlig markedsføring
• Ikke-diskriminering
• Tilgang til produkter og tjenester
• Personvern
• Økonomisk likestilling*
• Bevare sparebanktradisjonen*
Forretningsskikk ......................................................................... G1
• Anti-korrupsjon - Bekjempe hvitvasking
og økonomisk kriminalitet*
• Cybersikkerhet*
Klima ............................................................................................................... E1
• Begrensning av klimaendringer
• Tilpasning til klimaendringer
• Energi
Klima .............................................................................................................. E1
• Begrensning av klimaendringer
• Tilpasning til klimaendringer
• Energi
Forbrukere og sluttbrukere .................................... S4
• Bevare sparebanktradisjonen*
Ikke vesentlig Finansielt vesentlig
Forurensning ..................................................................................... E2
Vann og marine ressurser ........................................... E3
Biodiversitet og økosystemer .............................. E4
Ressursbruk og sirkularitet ........................................ E5
Arbeidstakere i verdikjeden .................................... S2
Berørte samfunn ......................................................................... S3
Forbrukere og sluttbrukere ............................................ S4
Bevare sparebanktradisjonen*
Klima ....................................................................................................................... E1
Begrensning av klimaendringer
Tilpasning til klimaendringer
Energi
Miljø
Sosiale forhold
Forretningsskikk
* Selskapsspesifikke tema
51
SpareBank 1 Sør-Norges vesentlige områder på bærekraft
ESRS Tema* Sannsynlighet og omfang for påvirkning Plassering i verdikjeden og berørte interessenter Kobling til forretningsmodell og strategi Tidshorisont
E1 Tilpasninger til
klimaendringer
Risiko:
Fysisk klimarisiko
Ikke finansielt vesentlig i dag,
men tas med i rapporteringen
pga. vesentlig informasjon for
investorer og myndigheter.
Nedstrøms:
•
Privatkunder med bolig/eiendom
eksponert for effekt av ekstremvær
drevet av klimaendringer
•
Næringseiendom får effekt av
ekstremvær drevet av klimaendringer
•
Landbrukskunder eksponert for effekt av
ekstremvær drevet av klimaendringer
Finansiering av kundegrupper som kan være eksponert for fysisk klimarisiko
•
Private boliger
•
Næringseiendom
•
Landbrukskunder
Nåværende vesentlig effekt: Ingen
Kort: Nei
Medium: Nei
Lang: Kanskje
Tilpasninger til
klimaendringer
Risiko:
Overgangsrisiko for SpareBank
1 Sør-Norges bedriftskunder i
bransjer med høyt klimaavtrykk,
samt kunder som ikke kan finansiere
nødvendig oppgradering av bygg.
•
Potensielt driver for kredittrisiko
•
Potensiell omdømmerisiko som
kan påvirke kapitalkostnad og/
eller konkurranseposisjon
Nedstrøms:
•
Bedriftskunder som har betydelig
eksponering for overgangsrisiko
(jordbruk og skogbruk, industri,
offshore, oljeservice, shipping)
•
Kunder som ikke kan finansiere
nødvendig oppgradering av bolig
eller næringseiendom, særlig i
områder med lavt prisnivå.
Vi finansierer næringslivet i Sør-Norge, inkludert bransjer med høyt
klimafotavtrykk som jordbruk, olje og gass, shipping, bygg og anlegg.
En betydelig andel av våre utlån er til næringseiendom og boliger, som
er representative for standarden til norske bygg per i dag.
Nåværende vesentlig effekt: Ingen
Kort: Kanskje
Medium: Kanskje
Lang: Ja
Begrensning av
klimaendringer
Energi
Mulighet for SpareBank 1 Sør-Norge
ved bærekraftig finansiering som
bidrar til reduksjon av klimagassutslipp
og bidrar til omstilling.
•
Forretningsmuligheter/inntekter
•
Diversifisering av utlånsportefølje
•
Utvidelse av investorunivers
og positiv effekt på
kapitalkostnad/funding
Nedstrøms:
•
Kunder i privatmarkedet som
ønsker grønne lån
•
Bedriftskunder som har behov for
finansiering av tiltak for å redusere
klimagassutslipp, omstilling og
bærekraftig innovasjon.
Rammeverket for bærekraftig finansiering
•
Grønne lån
•
Bærekraftlinkede lån
I 2023 lanserte vi vår omstillingsplan som omfatter mål og tiltak for
landbruk, olje og gass, næringseiendom, shipping og bolig.
Nåværende vesentlig effekt: Ingen
Kort: Kanskje
Medium: Kanskje
Lang: Ja
Tilpasninger til
klimaendringer
Mulighet for SpareBank 1 Sør-
Norge ved å videreutvikle og styrke
ESG-risikorammeverk med positivt
potensiale langs to dimensjoner:
Redusert risiko for porteføljen gjennom
god håndtering av overgangsrisiko.
God ESG-score/rating med positiv
effekt på kapitalkostnad/funding.
Egne aktiviteter ESG-risikorammeverk integrert i kredittprosess
Bærekraftstrategi og ESG-styring integrert i forretningen
Nåværende vesentlig effekt: Ingen
Kort: Kanskje
Medium: Kanskje
Lang: Ja
Tilpasninger til
klimaendringer
Negativ påvirkning på klima (faktisk
og potensiell). Direkte forbindelse til
klimagassutslipp forårsaket av kunder
Nedstrøms:
•
Finansierte utslipp gjennom finansiering
av bedriftskunders bransjer med høyt
klimafotavtrykk (jordbruk og skogbruk,
havbruk, industri, offshore, oljeservice, bygg
og anlegg, shipping, vann og renovasjon).
Vi finansierer næringslivet i Sør-Norge, inkludert bransjer med høyt
klimafotavtrykk som jordbruk, olje og gass, shipping, og bygg og anlegg.
Kort: Kanskje
Medium: Kanskje
Lang: Ja
Begrensning av
klimaendringer
Energi
Positiv påvirkning på klima (potensiell).
Bidrag til kunders reduksjon av
klimagassutslipp og energiforbruk.
Nedstrøms:
•
Privatmarked: Finansiering av
energieffektiviseringstiltak,
grønne boliger, elbiler.
•
Bedriftsmarked: Bærekraftig
finansiering av næringsliv for å kutte
utslipp og støtte omstilling.
Finanssektoren er godt posisjonert for å kunne bidra positivt til
omstillingen. For SpareBank 1 Sør-Norge omfatter dette rammeverket for
bærekraftig finansiering grønne lån (privatmarked), grønne bedriftslån og
bærekraftlinkede lån (bedriftsmarkedet), samt omstillingsplan (se over).
Kort: Kanskje
Medium: Ja
Lang: Ja
52 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
SpareBank 1 Sør-Norges vesentlige områder på bærekraft
ESRS Tema* Sannsynlighet og omfang for påvirkning Plassering i verdikjeden og berørte interessenter Kobling til forretningsmodell og strategi Tidshorisont
E1 Tilpasninger til
klimaendringer
Risiko:
Fysisk klimarisiko
Ikke finansielt vesentlig i dag,
men tas med i rapporteringen
pga. vesentlig informasjon for
investorer og myndigheter.
Nedstrøms:
•
Privatkunder med bolig/eiendom
eksponert for effekt av ekstremvær
drevet av klimaendringer
•
Næringseiendom får effekt av
ekstremvær drevet av klimaendringer
•
Landbrukskunder eksponert for effekt av
ekstremvær drevet av klimaendringer
Finansiering av kundegrupper som kan være eksponert for fysisk klimarisiko
•
Private boliger
•
Næringseiendom
•
Landbrukskunder
Nåværende vesentlig effekt: Ingen
Kort: Nei
Medium: Nei
Lang: Kanskje
Tilpasninger til
klimaendringer
Risiko:
Overgangsrisiko for SpareBank
1 Sør-Norges bedriftskunder i
bransjer med høyt klimaavtrykk,
samt kunder som ikke kan finansiere
nødvendig oppgradering av bygg.
•
Potensielt driver for kredittrisiko
•
Potensiell omdømmerisiko som
kan påvirke kapitalkostnad og/
eller konkurranseposisjon
Nedstrøms:
•
Bedriftskunder som har betydelig
eksponering for overgangsrisiko
(jordbruk og skogbruk, industri,
offshore, oljeservice, shipping)
•
Kunder som ikke kan finansiere
nødvendig oppgradering av bolig
eller næringseiendom, særlig i
områder med lavt prisnivå.
Vi finansierer næringslivet i Sør-Norge, inkludert bransjer med høyt
klimafotavtrykk som jordbruk, olje og gass, shipping, bygg og anlegg.
En betydelig andel av våre utlån er til næringseiendom og boliger, som
er representative for standarden til norske bygg per i dag.
Nåværende vesentlig effekt: Ingen
Kort: Kanskje
Medium: Kanskje
Lang: Ja
Begrensning av
klimaendringer
Energi
Mulighet for SpareBank 1 Sør-Norge
ved bærekraftig finansiering som
bidrar til reduksjon av klimagassutslipp
og bidrar til omstilling.
•
Forretningsmuligheter/inntekter
•
Diversifisering av utlånsportefølje
•
Utvidelse av investorunivers
og positiv effekt på
kapitalkostnad/funding
Nedstrøms:
•
Kunder i privatmarkedet som
ønsker grønne lån
•
Bedriftskunder som har behov for
finansiering av tiltak for å redusere
klimagassutslipp, omstilling og
bærekraftig innovasjon.
Rammeverket for bærekraftig finansiering
•
Grønne lån
•
Bærekraftlinkede lån
I 2023 lanserte vi vår omstillingsplan som omfatter mål og tiltak for
landbruk, olje og gass, næringseiendom, shipping og bolig.
Nåværende vesentlig effekt: Ingen
Kort: Kanskje
Medium: Kanskje
Lang: Ja
Tilpasninger til
klimaendringer
Mulighet for SpareBank 1 Sør-
Norge ved å videreutvikle og styrke
ESG-risikorammeverk med positivt
potensiale langs to dimensjoner:
Redusert risiko for porteføljen gjennom
god håndtering av overgangsrisiko.
God ESG-score/rating med positiv
effekt på kapitalkostnad/funding.
Egne aktiviteter ESG-risikorammeverk integrert i kredittprosess
Bærekraftstrategi og ESG-styring integrert i forretningen
Nåværende vesentlig effekt: Ingen
Kort: Kanskje
Medium: Kanskje
Lang: Ja
Tilpasninger til
klimaendringer
Negativ påvirkning på klima (faktisk
og potensiell). Direkte forbindelse til
klimagassutslipp forårsaket av kunder
Nedstrøms:
•
Finansierte utslipp gjennom finansiering
av bedriftskunders bransjer med høyt
klimafotavtrykk (jordbruk og skogbruk,
havbruk, industri, offshore, oljeservice, bygg
og anlegg, shipping, vann og renovasjon).
Vi finansierer næringslivet i Sør-Norge, inkludert bransjer med høyt
klimafotavtrykk som jordbruk, olje og gass, shipping, og bygg og anlegg.
Kort: Kanskje
Medium: Kanskje
Lang: Ja
Begrensning av
klimaendringer
Energi
Positiv påvirkning på klima (potensiell).
Bidrag til kunders reduksjon av
klimagassutslipp og energiforbruk.
Nedstrøms:
•
Privatmarked: Finansiering av
energieffektiviseringstiltak,
grønne boliger, elbiler.
•
Bedriftsmarked: Bærekraftig
finansiering av næringsliv for å kutte
utslipp og støtte omstilling.
Finanssektoren er godt posisjonert for å kunne bidra positivt til
omstillingen. For SpareBank 1 Sør-Norge omfatter dette rammeverket for
bærekraftig finansiering grønne lån (privatmarked), grønne bedriftslån og
bærekraftlinkede lån (bedriftsmarkedet), samt omstillingsplan (se over).
Kort: Kanskje
Medium: Ja
Lang: Ja
53
ESRS Tema* Sannsynlighet og omfang for påvirkning Plassering i verdikjeden og berørte interessenter Kobling til forretningsmodell og strategi Tidshorisont
S1 Egne ansatte
Arbeidsforhold
Helse og sikkerhet
Balanse arbeid-fritid
Negativ påvirkning på egne ansatte
(potensiell). Forårsake, bidra til
eller forbindelse til uønskede HMS-
hendelser (bredt spekter knyttet
til fysisk og mental velvære)
Egne aktiviteter:
•
Risiko for mennesker ved at
ansatte på arbeidsplassen utsettes
for uønskede hendelser
På egen arbeidsplass internt. Høyt trykk, tempo og krav til effektivitet i
prosesser der betydelige ressurser er involvert kan skape betingelser som
øker risiko for uønskede hendelser (ikke unikt for vår forretningsmodell).
I møte med personkunder. Vi møter alle typer mennesker,
inkludert individer i sårbare/pressede faser.
Kort: Ja
Medium: Ja
Lang: Ja
Like muligheter for alle
Likestilling mellom
kjønn og likelønn
Inkludering av personer med
nedsatt funksjonsevne
Tiltak mot vold og
trakassering på
arbeidsplassen
Mangfold
Negativ påvirkning på egne ansatte
(potensiell). Forårsake, bidra til eller
forbindelse til diskriminering.
Egne aktiviteter:
•
Risiko for mennesker ved at ansatte
utsettes for utilsiktede diskriminering
på grunnlag av kjønn eller bakgrunn
Utfordringer knyttet til likestilling og mangfold er en
kjent problemstilling for finanssektoren.
Kort: Ja
Medium: Ja
Lang: Ja
Like muligheter for alle
Læring og ferdighetsutvikling
Positiv påvirkning på egne
ansatte (faktisk og potensiell).
Gjennomføre opplæring og
kompetanseheving (forårsake).
Egne aktiviteter:
•
Kompetanseprogram
Ikke særegen for egen bransje Kort: Ja
Medium: Ja
Lang: Ja
S4 Ansvarlig markedsføring Negativ påvirkning på personkunder
(potensiell): Utilsiktet villedende
informasjon om bærekraft-prestasjonen
til konsernet eller produkter og tjenester
Egne aktiviteter og nedstrøms:
•
Risiko for å villede personkunder om
bærekraftsprestasjonen til konsernet
eller dets produkter og tenester.
En generell utfordring knyttet til bærekraftskommunikasjon til ikke-
profesjonelle parter, og for finanssektoren knyttet til bl.a. grønne
låneprodukter, verdipapirfond, og eiendomsmeglers prospekter.
Kort: Ja
Medium: Ja
Lang: Ja
Bevare sparebanktradisjonen* Positiv påvirkning på forbrukere og
andre individer i kjerneområdene
gjennom overskudd som
deles ut via stiftelsene til
bekjempelse av utenforskap
Egne aktiviteter og nedstrøms:
•
Stiftelsene er knyttet til historisk eierandel
fra spesifikke lokalbanker, og er derfor i
vår verdikjede. Samarbeid med stiftelsene
innebærer en vesentlig finansiell mulighet
knyttet til å opprettholde og styrke
omdømmet som lokalbank i kjerneområdene
våre: Stiftelsene har totalt delt ut over 485
mill. kroner i gaver i 2024; det reduserer
faktisk og også potensielt bl.a. andelen som
faller utenfor jobb og utdanning og dermed
ikke blir person- eller bedriftskunder.
Sparebanktradisjonen er del av forretningsmodell og
strategi, og knyttet til eierskapsmodellen
Kort: Ja
Medium: Ja
Lang: Ja
Sosial inkludering
Ikke-diskriminering
Tilgang til produkter
og tjenester
Negativ påvirkning på personkunder
(potensiell). Forårsake, bidra til eller
forbindelse til diskriminering.
Egne aktiviteter og nedstrøms:
•
Risiko for mennesker, ved at personkunder
utsettes for utilsiktet diskriminering på
grunnlag av kjønn eller bakgrunn.
Utfordringer knyttet til likestilling og mangfold er en kjent problemstilling for
finanssektoren. Beslutninger knyttet til finansiering kan utilsiktet være påvirket av
strukturelle forhold i samfunnet der sårbare grupper er mer utsatt for diskriminering.
En gryende problemstilling ift. rettferdig omstilling er også hvorvidt grønne
lån til omstilling av boliger er mindre tilgjengelig for lavinntektsgrupper.
Kort: Ja
Medium: Ja
Lang: Ja
Sosial inkludering
Ikke-diskriminering
Tilgang til produkter
og tjenester
Økonomisk likestilling*
Positiv påvirkning på personkunder
(potensiell). Forårsake eller bidra
til økt økonomisk likestilling.
Egne aktiviteter/nedstrøms:
•
Målrettede tiltak for å bidra til
styrket økonomisk likestilling.
Utfordringer knyttet til likestilling og mangfold er en kjent problemstilling for
finanssektoren. Finanssektoren er godt posisjonert for å kunne bidra positivt.
Kort: Ja
Medium: Ja
Lang: Ja
Personvern Negativ påvirkning på personkunder
(faktisk og potensiell). Forårsake,
bidra til eller forbindelse til brudd
på personvernrettigheter.
Egne aktiviteter/nedstrøms:
•
Risiko for mennesker ved at personkunder
utsettes for utilsiktede brudd på
personvernrettigheter enten gjennom
handlinger/fravær av handlinger begått
av SpareBank 1 Sør-Norge eller en 3.
part som behandler lignende data.
SpareBank 1 Sør-Norge håndterer store mengder sensitive persondata. Kort: Ja
Medium: Ja
Lang: Ja
54 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
ESRS Tema* Sannsynlighet og omfang for påvirkning Plassering i verdikjeden og berørte interessenter Kobling til forretningsmodell og strategi Tidshorisont
S1 Egne ansatte
Arbeidsforhold
Helse og sikkerhet
Balanse arbeid-fritid
Negativ påvirkning på egne ansatte
(potensiell). Forårsake, bidra til
eller forbindelse til uønskede HMS-
hendelser (bredt spekter knyttet
til fysisk og mental velvære)
Egne aktiviteter:
•
Risiko for mennesker ved at
ansatte på arbeidsplassen utsettes
for uønskede hendelser
På egen arbeidsplass internt. Høyt trykk, tempo og krav til effektivitet i
prosesser der betydelige ressurser er involvert kan skape betingelser som
øker risiko for uønskede hendelser (ikke unikt for vår forretningsmodell).
I møte med personkunder. Vi møter alle typer mennesker,
inkludert individer i sårbare/pressede faser.
Kort: Ja
Medium: Ja
Lang: Ja
Like muligheter for alle
Likestilling mellom
kjønn og likelønn
Inkludering av personer med
nedsatt funksjonsevne
Tiltak mot vold og
trakassering på
arbeidsplassen
Mangfold
Negativ påvirkning på egne ansatte
(potensiell). Forårsake, bidra til eller
forbindelse til diskriminering.
Egne aktiviteter:
•
Risiko for mennesker ved at ansatte
utsettes for utilsiktede diskriminering
på grunnlag av kjønn eller bakgrunn
Utfordringer knyttet til likestilling og mangfold er en
kjent problemstilling for finanssektoren.
Kort: Ja
Medium: Ja
Lang: Ja
Like muligheter for alle
Læring og ferdighetsutvikling
Positiv påvirkning på egne
ansatte (faktisk og potensiell).
Gjennomføre opplæring og
kompetanseheving (forårsake).
Egne aktiviteter:
•
Kompetanseprogram
Ikke særegen for egen bransje Kort: Ja
Medium: Ja
Lang: Ja
S4 Ansvarlig markedsføring Negativ påvirkning på personkunder
(potensiell): Utilsiktet villedende
informasjon om bærekraft-prestasjonen
til konsernet eller produkter og tjenester
Egne aktiviteter og nedstrøms:
•
Risiko for å villede personkunder om
bærekraftsprestasjonen til konsernet
eller dets produkter og tenester.
En generell utfordring knyttet til bærekraftskommunikasjon til ikke-
profesjonelle parter, og for finanssektoren knyttet til bl.a. grønne
låneprodukter, verdipapirfond, og eiendomsmeglers prospekter.
Kort: Ja
Medium: Ja
Lang: Ja
Bevare sparebanktradisjonen* Positiv påvirkning på forbrukere og
andre individer i kjerneområdene
gjennom overskudd som
deles ut via stiftelsene til
bekjempelse av utenforskap
Egne aktiviteter og nedstrøms:
•
Stiftelsene er knyttet til historisk eierandel
fra spesifikke lokalbanker, og er derfor i
vår verdikjede. Samarbeid med stiftelsene
innebærer en vesentlig finansiell mulighet
knyttet til å opprettholde og styrke
omdømmet som lokalbank i kjerneområdene
våre: Stiftelsene har totalt delt ut over 485
mill. kroner i gaver i 2024; det reduserer
faktisk og også potensielt bl.a. andelen som
faller utenfor jobb og utdanning og dermed
ikke blir person- eller bedriftskunder.
Sparebanktradisjonen er del av forretningsmodell og
strategi, og knyttet til eierskapsmodellen
Kort: Ja
Medium: Ja
Lang: Ja
Sosial inkludering
Ikke-diskriminering
Tilgang til produkter
og tjenester
Negativ påvirkning på personkunder
(potensiell). Forårsake, bidra til eller
forbindelse til diskriminering.
Egne aktiviteter og nedstrøms:
•
Risiko for mennesker, ved at personkunder
utsettes for utilsiktet diskriminering på
grunnlag av kjønn eller bakgrunn.
Utfordringer knyttet til likestilling og mangfold er en kjent problemstilling for
finanssektoren. Beslutninger knyttet til finansiering kan utilsiktet være påvirket av
strukturelle forhold i samfunnet der sårbare grupper er mer utsatt for diskriminering.
En gryende problemstilling ift. rettferdig omstilling er også hvorvidt grønne
lån til omstilling av boliger er mindre tilgjengelig for lavinntektsgrupper.
Kort: Ja
Medium: Ja
Lang: Ja
Sosial inkludering
Ikke-diskriminering
Tilgang til produkter
og tjenester
Økonomisk likestilling*
Positiv påvirkning på personkunder
(potensiell). Forårsake eller bidra
til økt økonomisk likestilling.
Egne aktiviteter/nedstrøms:
•
Målrettede tiltak for å bidra til
styrket økonomisk likestilling.
Utfordringer knyttet til likestilling og mangfold er en kjent problemstilling for
finanssektoren. Finanssektoren er godt posisjonert for å kunne bidra positivt.
Kort: Ja
Medium: Ja
Lang: Ja
Personvern Negativ påvirkning på personkunder
(faktisk og potensiell). Forårsake,
bidra til eller forbindelse til brudd
på personvernrettigheter.
Egne aktiviteter/nedstrøms:
•
Risiko for mennesker ved at personkunder
utsettes for utilsiktede brudd på
personvernrettigheter enten gjennom
handlinger/fravær av handlinger begått
av SpareBank 1 Sør-Norge eller en 3.
part som behandler lignende data.
SpareBank 1 Sør-Norge håndterer store mengder sensitive persondata. Kort: Ja
Medium: Ja
Lang: Ja
55
Vurderingen av vesentlige risikoer og muligheter omfatter
eventuelle nåværende og forventede finansielle effekter
knyttet til konsernets:
•
Finansielle posisjon
•
Finansielle resultater
•
Kontantstrømmer
For vesentlige risikoer og muligheter vurderes også
hvorvidt det er en betydelig risiko for vesentlig justering
innen neste rapporteringsperiode for balanseførte verdier
av eiendeler og gjeld. Konsernet vurderer de forventede
finansielle effektene av de vesentlige risikoene og mulighe
-
tene på vår finansielle posisjon, finansielle resultater og kon-
tantstrømmer på kort, medium og lang sikt, i lys av strategi
for å styre risiko og muligheter, som omfatter;
•
Konsernets bærekraftstrategi
•
Konsernets policy for bærekraft
•
Konsernets klimaomstillingsplan
•
Rammeverk for bærekraftig finansiering
Forventede effekter er vurdert kvalitativt.
God risikohåndtering og ansvarlig bankvirksomhet er en
sentral del av godt bankhåndverk for å sikre verdier for
fremtiden og for aksjonærene. Klimaomstillingsplanen
utgjør et sentralt tiltak for å sikre robust håndtering av
både påvirkning, risiko og muligheter forbundet med vår
portefølje.
Gitt vurderingen av identifiserte bærekraftsrelaterte
risikoer, som i all hovedsak har begrensede finansielle
effekter på kort sikt, er strategi og forretningsmodell
godt posisjonert i det korte bildet. ESG-risiko er inte
-
grert i kapital- og risikostyring, og rammeverket styrkes
kontinuerlig, noe som bygger opp under robustheten.
Alle identifiserte vesentlige forhold kan knyttes til tema og
under-tema i ESRS, men noen forhold som er spesifikke for
bank- og finanssektor på mer granulært nivå er ikke fullsten
-
dig dekket i ESRS. De virksomhetsspesifikke forholdene må
derfor identifiseres av virksomheten selv. De identifiserte
under-tema (eller det som vil tilsvare under-under-tema):
•
Anti-hvitvask og bekjempelse av økonomisk kriminalitet.
Dette er i prinsippet allerede dekket i G1 under anti-
korrupsjon, men vi har valgt å spesifisere videre gitt det
spesifikke fokuset på AML innen finans.
•
Cybersikkerhet. Temaet er ikke definert i ESRS, men svært
relevant for finansbransjen (og for en del andre bransjer).
Det overlapper delvis med temaet personvern i S4.
•
Fremme økonomisk likestilling i personkundemarked.
Denne er i prinsippet allerede dekket i S4 under sosial
inkludering, men vi har valgt å spesifisere det, for å
tydeliggjøre relevansen for konsernet.
•
Ansvarlig markedsføring, samt å bevare
sparebanktradisjonen, som også hører hjemme under S4.
ESRS Tema* Sannsynlighet og omfang for påvirkning Plassering i verdikjeden og berørte interessenter Kobling til forretningsmodell og strategi Tidshorisont
G1 Antikorrupsjon
Bekjempe hvitvasking og
økonomisk kriminalitet*
Negativ påvirkning på samfunn/
økonomi (potensiell). Forårsake, bidra
til eller forbindelse til hvitvasking
og økonomisk kriminalitet
Nedstrøms:
•
Risiko for mennesker og samfunn ved at
SpareBank 1 Sør-Norge utilsiktet finansierer
eller legger til rette for transaksjoner for
aktører som direkte eller indirekte begår
hvitvasking og økonomisk kriminalitet.
En generell utfordring for finanssektor på grunn av sektorens rolle som tilrettelegger
for økonomiske transaksjoner,samt rolle og ansvar i å beskytte økonomisk integritet.
Kort: Ja
Medium: Ja
Lang: Ja
Cybersikkerhet* Negativ påvirkning på samfunn/
økonomi (potensiell). Direkte eller
indirekte forbindelse til, eller bidrag til,
datasikkerhetsbrudd som ville kunne
ha svært negative konsekvenser for
enkeltpersoner, bedrifter og samfunn.
Nedstrøms:
•
Datasikkerhetsbrudd eller -angrep
kan medføre betydelig og potensielt
uopprettelig tap av informasjon,
og tap av omdømme.
En risiko finanssektor og finansiell infrastruktur generelt er eksponert
for, som er et sentralt satsingsområde i risikostyringen.
Kort: Ja
Medium: Ja
Lang: Ja
Cybersikkerhet* Positiv påvirkning på samfunn/
økonomi (potensiell). Bidra aktivt
til å hindre datasikkerhetsbrudd
som ville kunne ha svært negative
konsekvenser for enkeltpersoner,
bedrifter og samfunn.
Nedstrøms:
•
Det er meget sannsynlig at banken
skjermer kundene for faktiske og
potensielle angrep av betydelig omfang.
Se over. Kort: Ja
Medium: Ja
Lang: Ja
* Selskapsspesifikke bærekrafttemaer
56 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
ESRS Tema* Sannsynlighet og omfang for påvirkning Plassering i verdikjeden og berørte interessenter Kobling til forretningsmodell og strategi Tidshorisont
G1 Antikorrupsjon
Bekjempe hvitvasking og
økonomisk kriminalitet*
Negativ påvirkning på samfunn/
økonomi (potensiell). Forårsake, bidra
til eller forbindelse til hvitvasking
og økonomisk kriminalitet
Nedstrøms:
•
Risiko for mennesker og samfunn ved at
SpareBank 1 Sør-Norge utilsiktet finansierer
eller legger til rette for transaksjoner for
aktører som direkte eller indirekte begår
hvitvasking og økonomisk kriminalitet.
En generell utfordring for finanssektor på grunn av sektorens rolle som tilrettelegger
for økonomiske transaksjoner,samt rolle og ansvar i å beskytte økonomisk integritet.
Kort: Ja
Medium: Ja
Lang: Ja
Cybersikkerhet* Negativ påvirkning på samfunn/
økonomi (potensiell). Direkte eller
indirekte forbindelse til, eller bidrag til,
datasikkerhetsbrudd som ville kunne
ha svært negative konsekvenser for
enkeltpersoner, bedrifter og samfunn.
Nedstrøms:
•
Datasikkerhetsbrudd eller -angrep
kan medføre betydelig og potensielt
uopprettelig tap av informasjon,
og tap av omdømme.
En risiko finanssektor og finansiell infrastruktur generelt er eksponert
for, som er et sentralt satsingsområde i risikostyringen.
Kort: Ja
Medium: Ja
Lang: Ja
Cybersikkerhet* Positiv påvirkning på samfunn/
økonomi (potensiell). Bidra aktivt
til å hindre datasikkerhetsbrudd
som ville kunne ha svært negative
konsekvenser for enkeltpersoner,
bedrifter og samfunn.
Nedstrøms:
•
Det er meget sannsynlig at banken
skjermer kundene for faktiske og
potensielle angrep av betydelig omfang.
Se over. Kort: Ja
Medium: Ja
Lang: Ja
* Selskapsspesifikke bærekrafttemaer
1.4 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter
1.4.1 Dobbel vesentlighetsanalyse (IRO-1)
Formålet med å gjennomføre en dobbel
vesentlighetsanalyse er å forstå mulige og faktiske
påvirkninger, risikoer og muligheter (impacts, risks and
opportunities/IRO), rapportere på utviklingen av disse, samt
benytte analysen som et prioriteringsverktøy for videre
strategi, tiltak og styring.
Prosessen til den doble vesentlighetsanalysen til SpareBank
1 Sør-Norge har fulgt følgende trinn:
1. Forstå kontekst
•
Forretningsmodell
•
Verdikjede
•
Interessenter
2. Identifisere
og analysere
•
Påvirkninger
•
Risikoer og
muligheter
3. Vurdere,
vekte og
prioritere
4. Forankre
og integrere
•
Rapportering
•
Strategi
•
Virksomhetsstyring
1. Forstå kontekst
En kontinuerlig, relevant og god interessentdia
-
log er en viktig informasjonskilde for en dobbelt
vesentlighetsanalyse.
I tillegg har en rekke kilder og metoder bidratt til kon
-
klusjonene. Verktøyet for påvirkningsanalyse utviklet
for banker som er tilknyttet FNs prinsipper for ansvarlig
bankdrift er også benyttet og ligger som en del av input til
vesentlighetsanalysen.
Oppsummering av input:
•
Vitenskapelig og regulatorisk bakteppe
•
Innsikt fra tidligere vesentlighetsvurdering og ulike kilder
•
Bransjespesifikk og selskapsspesifikk kontekst
•
Relevante trender og utvikling i samfunnet
•
Forstå, tilpasse og følge utviklingen innen relevante
temaer
Se beskrivelse av verdikjede og kobling til vesentlige
bærekrafttemaer i oversiktsbilde i innledningen til
kapittelet, figur og beskrivelse i kap 1.3.1, og tabell
(som også viser koblinger til forretningsmodell) i kap. 1.3.3
READ_MORE
57
Tabell: Prosessen for å identifisere og vurdere påvirkning på mennesker og miljø og samspillet med aktsomhetsvurderinger (inkludert påvirkning i verdikjeden)
Hvor i verdikjeden Hvem påvirkes
Prosesser for å avdekke og håndtere faktisk/potensiell
negativ påvirkning og muligheter for positiv påvirkning
Konsultasjon med berørte parter
og/eller ekspertise (jevnlig) Geografisk omfang
Andre faktorer som kan ha innvirkning
på risiko for negativ påvirkning
Egen drift Egen arbeidsstyrke HR-systemer, samarbeid med ansattrepresentanter
og system for rapportering av uønskede hendelser
•
Systematisk dialog med ansattrepresentanter
•
Norge (lav risiko) Finanssektor - Generelt lav risiko
Egen drift Klima, miljø Miljøstyring (ISO 14001), klimaregnskap
•
Intern ekspertise
•
Globalt (klimagasser)
•
Norge (andre
miljøforhold)
Finanssektor - Generelt lav risiko
Bedriftsmarked – konsernet er knyttet
til faktisk eller potensiell påvirkning
gjennom forretningsforbindelser
Klima, miljø,
arbeidstakere
og lokalsamfunn i
verdikjeden, økonomi
Risikostyring, bærekraftvurdering (alle engasjementer
over 10 mill. kroner), kundekontroll og hvitvaskingssjekk
(alle engasjementer), PCAF-beregninger (finansierte
klimagassutslipp), aktsomhetsvurderingene i
samsvar med UNGP og OECD-retningslinjene.
Rammeverk for bærekraftig finans og omstillingsplan
(positiv påvirkning klima og miljø)
•
Intern og ekstern ekspertise.
•
ESG-risikorammeverk er utviklet i samarbeid
med andre SB1-banker: spesialister fra
kreditt-, bærekrafts- og risikomiljøet. Videre
er bransjeeksperter/-ansvarlige i bankene
konsultert/involvert mht. fastsettelse av
iboende bransjerisiko (ESG-risikorammeverket).
•
Norge (direkte
eksponering kun mot
bedrifter i det norske
markedet)
•
Indirekte eksponering
mot globale verdikjeder
via bedriftskunder
Bransjefaktorer (bransjer med høyt klimaavtrykk,
bransjer med høy miljøpåvirkning, bransjer med
iboende høyere risiko for negativ påvirkning
på arbeidstakere eller lokalsamfunn)
Privatmarked – både egne aktiviteter og
kobling gjennom forretningsforbindelser
Personkunder,
klima, miljø
System for rapportering av uønskede
hendelser, klimaregnskap, antihvitvask-
rutiner, aktsomhetsvurderingene
Rammeverk for grønne lån (positiv påvirkning)
•
Intern ekspertise
•
Norge Generelt lav risiko, men enkelte kundegrupper kan
være mer sårbare for negativ påvirkning (grupper
som er sårbare/mer utsatte i samfunnet generelt)
Leverandørkjeden – konsernet er knyttet
til faktisk eller potensiell påvirkning
gjennom forretningsforbindelser
Klima, miljø,
arbeidstakere
og lokalsamfunn i
verdikjeden, økonomi
Aktsomhetsvurderingene i samsvar med UNGP og
OECD-retningslinjene og rutiner for bærekraftige
innkjøp (bredt bærekraftfokus), klimaregnskap,
SB1 Allianseinnkjøps arbeid med bærekraftige innkjøp
•
Intern ekspertise (både i konsern og
SB1-alliansen)
•
Norge (lokale innkjøp)
•
Norge og globale
verdikjeder (fellesinnkjøp
SB1)
Bransjefaktorer (bransjer med høyt klimaavtrykk,
bransjer med høy miljøpåvirkning, bransjer med
høy risiko knyttet til menneskerettigheter)
Spareprodukter formidlet til kunder
- knyttet til faktisk eller potensiell
påvirkning gjennom investeringene
(eksterne forvaltere)
Klima, miljø,
arbeidstakere
og lokalsamfunn i
verdikjeden, økonomi
Aktsomhetsvurderingene i samsvar med UNGP og
OECD-retningslinjene, dialog med fondsleverandører
•
Intern ekspertise (både i konsern og
SB1-alliansen)
•
Ekstern ekspertise
•
Dialog med fagforeninger og sivilsamfunn
•
Globalt Bransjefaktorer (bransjer med høyt klimaavtrykk,
bransjer med høy miljøpåvirkning, bransjer med
høy risiko knyttet til menneskerettigheter)
Verdikjeden som helhet – både
egne aktiviteter og kobling gjennom
forretningsforbindelser
Klima, miljø, egen
arbeidsstyrke,
arbeidstakere
og lokalsamfunn i
verdikjeden, økonomi
Aktsomhetsvurderingene i samsvar med UNGP
og OECD-retningslinjene, klimaregnskap, PCAF-
beregninger, vurdering av bærekraftrisiko
•
Intern og ekstern ekspertise
•
Norge
•
Globalt
Bransjefaktorer (bransjer med høyt klimaavtrykk,
bransjer med høy miljøpåvirkning, bransjer med
høy risiko knyttet til menneskerettigheter)
2. Identifisere og analysere
Prosessen for å identifisere og vurdere vesentlige risikoer
og muligheter (finansielt vesentlige forhold) omfatter
vurderinger knyttet til:
1. Identifiserte faktiske og potensielle påvirkninger, samt
risikoer og muligheter knyttet til disse
2. Forhold relatert til klima, miljø og sosiale forhold
(menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, likestilling
og mangfold og personvern), og forretningsetiske
forhold, som ikke nødvendigvis har en direkte
forbindelse til SpareBank 1 Sør-Norge, men som vil kunne
påvirke konsernet finansielt på kort, medium eller lang
sikt.
For begge disse kategoriene ble det også gjort en kvalita
-
tiv vurdering av avhengigheter av natur- eller humankapital.
Prosessen for å identifisere, vurdere og prioritere poten
-
sielle og faktiske påvirkninger på mennesker og miljø for
bank- og finanssektor er mest forbundet med utlånsvirk
-
somheten, altså i nedstrøms verdikjede. Dette omfatter
både bedriftskunder og personkunder. Finansinstitusjoner
kan også bidra til påvirkning gjennom egne aktiviteter
(for eksempel faktisk eller potensiell påvirkning på egne
ansatte), og kobles til påvirkning gjennom sin leverandør
-
kjede og innkjøp.
58 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Tabell: Prosessen for å identifisere og vurdere påvirkning på mennesker og miljø og samspillet med aktsomhetsvurderinger (inkludert påvirkning i verdikjeden)
Hvor i verdikjeden Hvem påvirkes
Prosesser for å avdekke og håndtere faktisk/potensiell
negativ påvirkning og muligheter for positiv påvirkning
Konsultasjon med berørte parter
og/eller ekspertise (jevnlig) Geografisk omfang
Andre faktorer som kan ha innvirkning
på risiko for negativ påvirkning
Egen drift Egen arbeidsstyrke HR-systemer, samarbeid med ansattrepresentanter
og system for rapportering av uønskede hendelser
•
Systematisk dialog med ansattrepresentanter
•
Norge (lav risiko) Finanssektor - Generelt lav risiko
Egen drift Klima, miljø Miljøstyring (ISO 14001), klimaregnskap
•
Intern ekspertise
•
Globalt (klimagasser)
•
Norge (andre
miljøforhold)
Finanssektor - Generelt lav risiko
Bedriftsmarked – konsernet er knyttet
til faktisk eller potensiell påvirkning
gjennom forretningsforbindelser
Klima, miljø,
arbeidstakere
og lokalsamfunn i
verdikjeden, økonomi
Risikostyring, bærekraftvurdering (alle engasjementer
over 10 mill. kroner), kundekontroll og hvitvaskingssjekk
(alle engasjementer), PCAF-beregninger (finansierte
klimagassutslipp), aktsomhetsvurderingene i
samsvar med UNGP og OECD-retningslinjene.
Rammeverk for bærekraftig finans og omstillingsplan
(positiv påvirkning klima og miljø)
•
Intern og ekstern ekspertise.
•
ESG-risikorammeverk er utviklet i samarbeid
med andre SB1-banker: spesialister fra
kreditt-, bærekrafts- og risikomiljøet. Videre
er bransjeeksperter/-ansvarlige i bankene
konsultert/involvert mht. fastsettelse av
iboende bransjerisiko (ESG-risikorammeverket).
•
Norge (direkte
eksponering kun mot
bedrifter i det norske
markedet)
•
Indirekte eksponering
mot globale verdikjeder
via bedriftskunder
Bransjefaktorer (bransjer med høyt klimaavtrykk,
bransjer med høy miljøpåvirkning, bransjer med
iboende høyere risiko for negativ påvirkning
på arbeidstakere eller lokalsamfunn)
Privatmarked – både egne aktiviteter og
kobling gjennom forretningsforbindelser
Personkunder,
klima, miljø
System for rapportering av uønskede
hendelser, klimaregnskap, antihvitvask-
rutiner, aktsomhetsvurderingene
Rammeverk for grønne lån (positiv påvirkning)
•
Intern ekspertise
•
Norge Generelt lav risiko, men enkelte kundegrupper kan
være mer sårbare for negativ påvirkning (grupper
som er sårbare/mer utsatte i samfunnet generelt)
Leverandørkjeden – konsernet er knyttet
til faktisk eller potensiell påvirkning
gjennom forretningsforbindelser
Klima, miljø,
arbeidstakere
og lokalsamfunn i
verdikjeden, økonomi
Aktsomhetsvurderingene i samsvar med UNGP og
OECD-retningslinjene og rutiner for bærekraftige
innkjøp (bredt bærekraftfokus), klimaregnskap,
SB1 Allianseinnkjøps arbeid med bærekraftige innkjøp
•
Intern ekspertise (både i konsern og
SB1-alliansen)
•
Norge (lokale innkjøp)
•
Norge og globale
verdikjeder (fellesinnkjøp
SB1)
Bransjefaktorer (bransjer med høyt klimaavtrykk,
bransjer med høy miljøpåvirkning, bransjer med
høy risiko knyttet til menneskerettigheter)
Spareprodukter formidlet til kunder
- knyttet til faktisk eller potensiell
påvirkning gjennom investeringene
(eksterne forvaltere)
Klima, miljø,
arbeidstakere
og lokalsamfunn i
verdikjeden, økonomi
Aktsomhetsvurderingene i samsvar med UNGP og
OECD-retningslinjene, dialog med fondsleverandører
•
Intern ekspertise (både i konsern og
SB1-alliansen)
•
Ekstern ekspertise
•
Dialog med fagforeninger og sivilsamfunn
•
Globalt Bransjefaktorer (bransjer med høyt klimaavtrykk,
bransjer med høy miljøpåvirkning, bransjer med
høy risiko knyttet til menneskerettigheter)
Verdikjeden som helhet – både
egne aktiviteter og kobling gjennom
forretningsforbindelser
Klima, miljø, egen
arbeidsstyrke,
arbeidstakere
og lokalsamfunn i
verdikjeden, økonomi
Aktsomhetsvurderingene i samsvar med UNGP
og OECD-retningslinjene, klimaregnskap, PCAF-
beregninger, vurdering av bærekraftrisiko
•
Intern og ekstern ekspertise
•
Norge
•
Globalt
Bransjefaktorer (bransjer med høyt klimaavtrykk,
bransjer med høy miljøpåvirkning, bransjer med
høy risiko knyttet til menneskerettigheter)
I samsvar med ESRS er prosessen for å identifisere vesentlig
påvirkning basert på metodikken for aktsomhetsvurderinger
definert gjennom OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv
og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneske
-
rettigheter (UNGP) som legger til grunn fullt verdikjedefokus.
Disse internasjonale standardene legger også til grunn at for
finanssektoren er nettopp nedstrøms verdikjede helt sentralt
for aktsomhetsvurderingene. Fokuset i denne sammenhengen
er å avdekke og vurdere faktisk og potensiell påvirkning på
mennesker, miljø og økonomi/samfunn.
59
3. Vurdere, vekte og prioritere
Vurdering av negativ påvirkning
Vurdering av negativ påvirkning som kan knyttes til
SpareBank 1 Sør-Norge har tatt utgangspunkt i kriteriene
for relativ alvorlighetsgrad og sannsynlighet definert i ESRS
1, og i de underliggende internasjonale standardene, dvs
UNGP og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
ESRS legger opp til at virksomhetene selv må utøve skjønn
for fastsettelse av terskler, etter følgende kriterier:
•
Skala
Hvor graverende er påvirkningen?
•
Omfang
Hvor omfattende er påvirkningen?
•
Uopprettelig karakter av påvirkningen
Hvor gjenopprettbar er påvirkningen?
I tillegg vurderes sannsynlighet for at påvirkningen inntref
-
fer dersom det dreier seg om en potensiell påvirkning.
Vurderingen er i stor grad risikobasert. Det vil si en
skjønnsmessig vurdering for å avdekke de mest alvorlige
risikoene for mennesker, miljø og samfunn.
Vurderingene av skala tar i størst mulig grad utgangspunkt
i data (f.eks. klimagass-estimater eller HR-data) opp mot
aktuelle standarder, forskning eller bærekraftekspertise,
enten intern eller ekstern. I vurderingen av om omfanget på
negativ påvirkning knyttet til utlånsporteføljen er vesentlig,
vektlegges også størrelsen på utlån. Vurderingene vil i stor
grad være relative og kontekstavhengige. Også vurdering
av sannsynlighet vil i stor grad være skjønnsmessig, men så
langt det lar seg gjøre tar man utgangspunkt i forskning,
erfaring fra egen og andre bransjer, og estimater om nær
fremtid. SpareBank 1 Sør-Norge har benyttet disse krite
-
riene for første gang i forbindelse med utarbeidelse av
dobbelt vesentlighetsanalyse.
Dersom aktsomhetsvurderinger identifiserer faktisk negativ
påvirkning eller alvorlig risiko i utlånsporteføljen, vil forhol
-
dene i utgangspunktet være vesentlige iht. ESRS. Formålet
med å sette disse kriteriene er å lage et rammeverk for å
hjelpe virksomheter til å prioritere de mest alvorlige påvirk
-
ningene først. De er i så måte være en viktig referanse for
konsernets videre innsats med å håndtere negativ påvirk
-
ning både i egen virksomhet og i tilknytning til verdikjeden.
Som fastsatt i veiledning for implementering av de interna
-
sjonale standardene, skal de mest alvorlige påvirkningene
prioriteres først. Dersom det identifiseres potensielle men
-
neskerettighetsbrudd som selskapet kan forårsake, bidra til
eller bli direkte forbundet til via forretningsforbindelser, er
alvorlighetsgrad en mer tungtveiende faktor enn sannsyn
-
ligheten for at forholdet inntreffer.
For mer detaljert beskrivelse av kriteriene, se
tabell «Vurderingskriterier for negativ påvirkning».
Vurdering av positiv påvirkning
Det mest anerkjente rammeverket for vurdering av positiv
påvirkning knyttet til klima og miljø er EUs taksonomi for
bærekraftige økonomiske aktiviteter. (Taksonomien er inte
-
grert i lånefinansieringen gjennom konsernets rammeverk
for bærekraftig finans.) Innsikt fra taksonomi-relaterte data
er imidlertid begrenset på nåværende tidspunkt og har ikke
blitt systematisk anvendt i prosessen for å vurdere vesent
-
lige bærekraftsforhold.
Foreløpig har konsernet begrenset innsamlet data for å
kunne rapportere objektivt om eventuell positiv påvirkning
(f.eks. besparelser i CO2-utslipp eller effekten av sirkulære
løsninger) basert på vitenskapelige kriterier. Vurderinger av
positiv påvirkning er derfor kvalitative vurderinger.
60 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
61
Sannsynlighet for
negativ påvirkning:
Høy: Svært sannsynlig/
ventet å inntreffe/mer
sannsynlig enn ikke
Moderat: Kan skje/hender
ikke ofte/evt. betydelig grad
av usikkerhet
Lav: Lite sannsynlig at
inntreffer eller hender som
regel svært sjelden
Terskel
Høy alvorlighetsgrad =
vesentlig
Moderat/lav = ikke vesentlig
Vurderingskriterier for negativ påvirkning (alvorlighetsgrad)
Endelig vurdering av alvorlighetsgrad er en samlet kvalitativ
og skjønnsmessig vurdering basert særlig på vurdering av
virkning og omfang – og for potensielle forhold en rimelig
antakelse om sannsynligheten for at forholdet kan inntreffe
eller forekommer.
Sosiale forhold Klima og miljø Forretningsskikk
Skala («scale»)
Hvor graverende/
alvorlig er påvirkningen
(målt mot internasjonale
normative standarder)?
Svært høy (kun for sosiale forhold): De groveste og mest
alvorlige brudd på Folkeretten, herunder krigsforbrytelser,
etnisk rensing, folkemord, systematisk slaveri, tortur
Høy: Alvorlig brudd på lovverk (arbeidsmiljø, diskriminering,
personvern) eller internasjonale standarder for
menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter
Moderat: Negativ påvirkning på individuelle
rettigheter, men ikke de mest alvorlige tilfellene
(f.eks. alvorlig krenkelse av liv og helse)
Lav: Forhold som kan utgjøre negativ påvirkning på individers
velferd, men ikke alvorlig karakter (ikke lovbrudd).
Høy: Klare brudd på lovverk (miljø) eller
internasjonale standarder for klima og miljø (f.eks.
påvirkning ikke i tråd med Paris-avtalen)
Moderat: Negativ påvirkning som er i gråsone
ift. miljøreguleringer eller internasjonale
standarder for klima og miljø
Lav: Forhold som kan utgjøre negativ påvirkning på klima
og miljø, men er innenfor dagens miljøreguleringer
Høy: Klare brudd på lovverk (f.eks. antikorrupsjon)
eller internasjonale standarder for ansvarlig
næringsliv (OECDs retningslinjer)
Moderat: Negativ påvirkning som er i gråsone ift.
relevant lovverk eller internasjonale standarder
Lav: Forhold som kan utgjøre negativ påvirkning på
økonomi/samfunn, men er innenfor dagens reguleringer
og ikke nødvendigvis brudd på retningslinjer
Omfang («scope»)
Hvor omfattende
er påvirkningen?
Høy: Systematiske brudd og/eller mange berørte individer
Moderat: Begrenset antall berørte individer
Lav: Enkelthendelser og/eller få berørte individer
Tilleggsvurdering for utlånsporteføljen: For potensielle
påvirkninger som konsernet vil kunne bli forbundet med pga.
eksponering mot en bransje med forhøyet risiko (og når det
ikke foreligger spesifikk informasjon om direkte forbindelse
til potensiell påvirkning), kan nivå på bransjeeksponering si
noe om sannsynlighet for å evt. havne i slike situasjoner
Høy: Global effekt
Moderat: Nasjonal eller regional effekt
Lav: Svært lokalt begrenset effekt
Tilleggsvurdering for utlånsporteføljen: For potensielle
påvirkninger som konsernet vil kunne bli forbundet med pga.
eksponering mot en bransje med forhøyet risiko (og når det
ikke foreligger spesifikk informasjon om direkte forbindelse
til potensiell påvirkning), kan nivå på bransjeeksponering si
noe om sannsynlighet for å evt. havne i slike situasjoner
Høy: Mange berørte parter (f.eks. andre bedrifter,
myndigheter nasjonalt eller lokalt, lokalsamfunn)
Moderat: Begrenset antall berørte parter (f.eks. andre
bedrifter, myndigheter nasjonalt eller lokalt, lokalsamfunn)
Lav: Enkelthendelser og få direkte berørte parter
Tilleggsvurdering for utlånsporteføljen: For potensielle
påvirkninger som konsernet vil kunne bli forbundet med pga.
eksponering mot en bransje med forhøyet risiko (og når det
ikke foreligger spesifikk informasjon om direkte forbindelse
til potensiell påvirkning), kan nivå på bransjeeksponering si
noe om sannsynlighet for å evt. havne i slike situasjoner
Uopprettelighet
(«irremediability»)
Hvor gjenopprettbar
er påvirkningen?
Høy: Irreversibel eller ikke sannsynlig
at skaden kan gjenopprettes
Moderat: Gjenopprettbar, men krever innsats/kostnad
Lav: Gjenopprettbar til relativt lav innsats/kostnad
Høy: Irreversibel eller ikke sannsynlig
at skaden kan gjenopprettes
Moderat: Gjenopprettbar, men krever innsats/kostnad
Lav: Gjenopprettbar til relativt lav innsats/kostnad
Høy: Irreversibel eller ikke sannsynlig
at skaden kan gjenopprettes
Moderat: Gjenopprettbar, men krever innsats/kostnad
Lav: Gjenopprettbar til relativt lav innsats/kostnad
Samlet vurdering
Endelig vurdering av alvorlighetsgrad er en samlet kvalitativ
og skjønnsmessig vurdering basert særlig på vurdering av
virkning og omfang – og for potensielle forhold en rimelig
antakelse om sannsynligheten for at forholdet kan inntreffe
eller forekommer.
Graden av gjenopprettbarhet er som regel avhengig av skala og/eller omfang. Vekting av ulike forhold må alltid sees i sammenheng
og opp mot relevante standarder.
Kriteriene er ikke eksakte størrelser som kan vektes likt, men inngår i samlet vurderingsgrunnlag. For potensielle
menneskerettighetsbrudd: alvorlighetsgrad skal vektes høyere enn sannsynlighet.
62 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Sosiale forhold Klima og miljø Forretningsskikk
Skala («scale»)
Hvor graverende/
alvorlig er påvirkningen
(målt mot internasjonale
normative standarder)?
Svært høy (kun for sosiale forhold): De groveste og mest
alvorlige brudd på Folkeretten, herunder krigsforbrytelser,
etnisk rensing, folkemord, systematisk slaveri, tortur
Høy: Alvorlig brudd på lovverk (arbeidsmiljø, diskriminering,
personvern) eller internasjonale standarder for
menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter
Moderat: Negativ påvirkning på individuelle
rettigheter, men ikke de mest alvorlige tilfellene
(f.eks. alvorlig krenkelse av liv og helse)
Lav: Forhold som kan utgjøre negativ påvirkning på individers
velferd, men ikke alvorlig karakter (ikke lovbrudd).
Høy: Klare brudd på lovverk (miljø) eller
internasjonale standarder for klima og miljø (f.eks.
påvirkning ikke i tråd med Paris-avtalen)
Moderat: Negativ påvirkning som er i gråsone
ift. miljøreguleringer eller internasjonale
standarder for klima og miljø
Lav: Forhold som kan utgjøre negativ påvirkning på klima
og miljø, men er innenfor dagens miljøreguleringer
Høy: Klare brudd på lovverk (f.eks. antikorrupsjon)
eller internasjonale standarder for ansvarlig
næringsliv (OECDs retningslinjer)
Moderat: Negativ påvirkning som er i gråsone ift.
relevant lovverk eller internasjonale standarder
Lav: Forhold som kan utgjøre negativ påvirkning på
økonomi/samfunn, men er innenfor dagens reguleringer
og ikke nødvendigvis brudd på retningslinjer
Omfang («scope»)
Hvor omfattende
er påvirkningen?
Høy: Systematiske brudd og/eller mange berørte individer
Moderat: Begrenset antall berørte individer
Lav: Enkelthendelser og/eller få berørte individer
Tilleggsvurdering for utlånsporteføljen: For potensielle
påvirkninger som konsernet vil kunne bli forbundet med pga.
eksponering mot en bransje med forhøyet risiko (og når det
ikke foreligger spesifikk informasjon om direkte forbindelse
til potensiell påvirkning), kan nivå på bransjeeksponering si
noe om sannsynlighet for å evt. havne i slike situasjoner
Høy: Global effekt
Moderat: Nasjonal eller regional effekt
Lav: Svært lokalt begrenset effekt
Tilleggsvurdering for utlånsporteføljen: For potensielle
påvirkninger som konsernet vil kunne bli forbundet med pga.
eksponering mot en bransje med forhøyet risiko (og når det
ikke foreligger spesifikk informasjon om direkte forbindelse
til potensiell påvirkning), kan nivå på bransjeeksponering si
noe om sannsynlighet for å evt. havne i slike situasjoner
Høy: Mange berørte parter (f.eks. andre bedrifter,
myndigheter nasjonalt eller lokalt, lokalsamfunn)
Moderat: Begrenset antall berørte parter (f.eks. andre
bedrifter, myndigheter nasjonalt eller lokalt, lokalsamfunn)
Lav: Enkelthendelser og få direkte berørte parter
Tilleggsvurdering for utlånsporteføljen: For potensielle
påvirkninger som konsernet vil kunne bli forbundet med pga.
eksponering mot en bransje med forhøyet risiko (og når det
ikke foreligger spesifikk informasjon om direkte forbindelse
til potensiell påvirkning), kan nivå på bransjeeksponering si
noe om sannsynlighet for å evt. havne i slike situasjoner
Uopprettelighet
(«irremediability»)
Hvor gjenopprettbar
er påvirkningen?
Høy: Irreversibel eller ikke sannsynlig
at skaden kan gjenopprettes
Moderat: Gjenopprettbar, men krever innsats/kostnad
Lav: Gjenopprettbar til relativt lav innsats/kostnad
Høy: Irreversibel eller ikke sannsynlig
at skaden kan gjenopprettes
Moderat: Gjenopprettbar, men krever innsats/kostnad
Lav: Gjenopprettbar til relativt lav innsats/kostnad
Høy: Irreversibel eller ikke sannsynlig
at skaden kan gjenopprettes
Moderat: Gjenopprettbar, men krever innsats/kostnad
Lav: Gjenopprettbar til relativt lav innsats/kostnad
Samlet vurdering
Endelig vurdering av alvorlighetsgrad er en samlet kvalitativ
og skjønnsmessig vurdering basert særlig på vurdering av
virkning og omfang – og for potensielle forhold en rimelig
antakelse om sannsynligheten for at forholdet kan inntreffe
eller forekommer.
Graden av gjenopprettbarhet er som regel avhengig av skala og/eller omfang. Vekting av ulike forhold må alltid sees i sammenheng
og opp mot relevante standarder.
Kriteriene er ikke eksakte størrelser som kan vektes likt, men inngår i samlet vurderingsgrunnlag. For potensielle
menneskerettighetsbrudd: alvorlighetsgrad skal vektes høyere enn sannsynlighet.
63
Finansiell risiko og muligheter
I vurderingen av vesentlige risikoer og muligheter, var
særlig konsernets fagmiljøer for bedriftsmarked, risiko,
økonomi og compliance sentralt involvert gjennom
hele prosessen, sammen med bærekraftsavdelingen. I
interessentdialogen gjennomført av SR-Bank i 2023 ble også
investorer med fokus på bærekraft («brukerperspektivet»)
konsultert.
Terskel for vesentlig risiko
Terskler for vurdering av vesentlig bærekraftsrisiko er satt
i tråd med det overordnede risikostyringsrammeverket til
konsernet. Overordnet skal konsernet ha en risikovilje som
gir tilstrekkelig buffer i forhold til konsernets risikoevne,
og der ingen enkelthendelser skal kunne skade konsernets
finansielle stilling i alvorlig grad. For vurdering av vesentlige
risikoer knyttet til utlånsvirksomheten, er det også rimelig
å legge til grunn bransjeeksponering. Eksponering mot en
bransje med betydelige bærekraftspåvirkninger eller bære
-
kraftsrelaterte risikoer kan øke den finansielle risikoen til
konsernet, fordi kundene er eksponert for overgangsrisiko
eller omdømmerisiko.
Med hensyn til prioritering av bærekraftsrelaterte risikoer
relativt til andre typer risikoer: ESG-risiko er integrert i de
samlede kredittrisikovurderingene, og det er utarbeidet
en ESG-risikomodell som benyttes. (modellen er beskrevet
i detalj i delkapittel E1). Selv om ESG-risikorammeverket er
basert på vurdering av risiko for konsernets utlån (kredittri
-
siko), er også vurdering av faktisk og potensiell påvirkning
indirekte bygget inn i rammeverket. Risikorammeverket tar
høyde for bransjers iboende bærekraftsrelaterte risikoer,
som henger sammen med potensielle påvirkninger. For å
redusere sannsynligheten for faktiske negative påvirkninger
i utlånsporteføljen har konsernet utarbeidet og implemen
-
tert retningslinjer for bærekraft i bedriftsmarkedet.
Mulighetssiden er en viktig del av vår strategi om å bidra til
omstillingen, ikke minst gjennom bærekraftig finansiering.
Sannsynlig positiv finansiell effekt, for eksempel gjennom
økt tilgang og gunstigere pris på kapital, samt positiv
effekt på resultat, vil kunne være vesentlig. Gitt det sentrale
fokuset på kapital- og risikostyring kan det også ligge
potensielle oppsider i identifiserte risikoer gjennom å doku
-
mentere god ESG-risikostyring. For eksempel kan dette ha
innvirkning på ESG-rating og vurderes positivt av investorer.
Vurdering av risiko
Vurdering av finansielt vesentlige bærekraftsrisikoer for
SpareBank 1 Sør-Norge omfatter:
•
Potensiell størrelse av finansiell effekt: Tap (på utlån, av
inntekter, av markedsandeler), økte kostnader (drift,
funding/kapital) over akseptert risikovilje
•
Sannsynlighet: Samme som for vurdering av vesentlig
påvirkning (høy, medium, lav)
Vurderingene knyttet særlig til klimarisiko har vært
et viktig grunnlag for vurdering av finansielt vesent
-
lige bærekraftforhold for SpareBank 1 Sør-Norge.
Det samme er grunnlaget lagt gjennom rammever
-
ket for ESG-risikovurderinger som anvendes for alle
bedriftsengasjementer over 10 mill. kroner. Arbeidet som
gjennomføres i denne sammenhengen og vurderingene
som må gjøres med hensyn til finansielt vesentlig risiko til
ESRS-rapporteringen er i høy grad overlappende.
Utfyllende detaljer om ESG-risikovurdering finnes i
Klimaendringer (ESRS E1), kap. 2.1.1.2
READ_MORE
Vurdering av muligheter
I motsetning til vurderingen av finansielt vesentlig risiko,
er det ikke etablerte tallfestede grenser/terskler for
SpareBank 1 Sør-Norge som vurderingen av muligheter
kunne lene seg på. Det er også knyttet betydelig usikkerhet
til forventede finansielle effekter av potensielle fremtidige
muligheter identifisert i prosessen. Den skjønnsmessige
vurderingen av sannsynlig betydelig effekt setter derfor
en relativt høy list for hva som vurderes som vesentlig
(sannsynlig betydelig effekt for konsernets resultat eller
strategiske posisjon). De identifiserte mulighetene handler
om muligheter knyttet til bærekraftig finans som i stor
grad er generelle for finansinstitusjoner innenfor samme
segment som SpareBank 1 Sør-Norge. Mulighetene er nært
knyttet til vårt formål som finansinstitusjon som støtter opp
om en robust økonomi og lokalsamfunnene vi er en del av.
De er også tett knyttet til eksisterende ambisjon (proaktiv
alliert for næringslivet i omstillingen) og strategi (bl.a. mål
for bærekraftig finansiering), men d isse er i stor grad også
generelle for bransjen.
Vurdering av vesentlig informasjon
I vurderingen av vesentlig informasjon er det lagt vekt
på samtalene med eiere og investorer, som de fremste
«brukerne» av årsrapporten som vil kunne finne denne
typen informasjon beslutningsrelevant. I tillegg til disse pri
-
mærbrukerne vil mange øvrige interessenter ha interesse av
virksomhetens påvirkning på omverdenen. Interne interes
-
senter involvert i vurderingen omfatter økonomi-, risiko- og
bærekraftmiljøene i konsernet. De samme tersklene som
for prosessen for å definere vesentlige tema benyttes i
fastsettingen av vesentlig informasjon. Informasjon som
vurderes å ha høy vesentlighet inkluderes. For informa
-
sjon vurdert til medium vesentlighet blir vektingen til
relevant intern ekspertise (bærekraft, risiko) avgjørende.
Interessentperspektivet tillegges også vekt i den samlede
vurderingen.
4. Forankre og integrere
Se kap. 1.2.2 for oversikt over hvordan styre og konsern
-
ledelse har vurdert og håndtert resultatene av den doble
vesentlighetsanalysen, samt rapportering på utvikling av
vesentlige bærekrafttemaer. Punkt om konsernstrategi i
samme kapittel, samt kap. 1.2.3, viser koblingen mellom den
doble vesentlighetsanalysen og strategien. Temakapitlene
viser hvordan virksomhetsstyringen knytter vesentlige
bærekrafttemaer til mål, KPIer og tiltak.
Input-parameterne for vesentlighetsvurderingene
Prosessen for å identifisere og vurdere vesentlige forhold
tok i størst mulig grad utgangspunkt i eksisterende arbeid
64 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
med bærekraftintegrasjon som har pågått over flere år.
Nøkkelkilder for vurderingene er listet opp (se tabell) og
koblet til relevante ESRS.
Nøkkelkilder for
SpareBank 1 Sør-Norge Kobling til ESRS
Tidligere bærekraftsrapporter Samtlige ESRS
Aktsomhetsvurderinger
mht menneskerettigheter
og anstendig arbeid
S1, S2, S3 og S4
Bærekraft i SpareBank 1 Sør-Norge Samtlige ESRS
PCAF E1
Klimaregnskapet E1
Pilar 3-data, risiko- og kapitalstyring E1
ESG-risikovurderinger
bedriftsmarked
Samtlige ESRS
Interne risikoworkshops
likestilling, mangfold og
inkludering (personmarked,
bedriftsmarked, stab)
S1-S4
Interne bærekraftrisiko-
workshops (pr avdeling)
Samtlige ESRS
HR-data S1
ESG Factbook, inkludert PAI-data* Samtlige ESRS
Hendelsesdatabasen S1, S4 og G1
Taksonomidata
E1, E2, E3,
E4, og E5
Miljøstyring (egen drift)
E1, E2, E3, E4,
E5 (egen drift)
*PAI =Principal Adverse Impacts
For ytterligere beskrivelser av data
og inputparametre som benyttes i
SpareBank 1 Sør-Norge vises det til kommentarer
om spesielle forhold i kap. 1.1.1. og tabell i kap. 1.2.5.
READ_MORE
Tilgang til data av god kvalitet for vurdering av påvirknin-
ger, risikoer og muligheter knyttet til porteføljen er en kjent
generell utfordring for hele finansbransjen. Det gjelder
særlig data relatert til E1-E5, S2, S3 og til dels for under
-
temaer i G1 (f.eks. korrupsjon), der detaljnivå vil være mer
begrenset og vurderingene i større grad kvalitative.
Arbeidet med dobbelt vesentlighetsanalyse er ledet fra
bærekraftsavdelingen. Resultater og analyser er presentert
og diskutert i ledergrupper og for konsernledelsen ved
flere anledninger. På grunn av fusjonsprosessen er også
resultatene og de vesentlige temaene styregodkjent flere
ganger undervegs i prosessen, da analysen først ble utar
-
beidet for SpareBank 1 SR-Bank, så oppdatert og tilpasset
SpareBank 1 Sør-Norge.
Det er betydelige endringer i prosessen sammenlignet
med forrige rapporteringsperiode (før revidering av
regnskapsloven).
Prosessen rundt vesentlighetsvurderingene er oppda
-
tert fra tidligere GRI 2016/2021 hybrid metodikk til å nå
samsvare med kravene i ESRS og inkluderer en dobbel
vesentlighetsvurdering som inkluderer både vesentlig
påvirkning og finansiell effekt av risiko og muligheter.
Prosessen ble oppdatert og endret i forbindelse med for
-
beredelser til rapportering for regnskapsåret 2024.
Det er planlagt å oppdatere og videreutvikle arbeidet med
vesentlighetsvurderingen i 2025.
65
1.4.1.1 Vurdering av klimarisiko og -muligheter (E1.IRO-1)
Klimaendringer, klimarisiko og -muligheter er inkludert og
tilpasset inn i konsernets bærekraft- og klimastrategi. Disse
strategiene er ambisiøse i det at de har som målsetting å
integrere bærekraft i hele konsernets virksomhet. Tiltakene
som er implementert under strategien er knyttet til finansi
-
ering, kapitalallokering og kompetanse. Konsernet har også
en egen målsetting om netto-nullutslipp innen 2050.
Strategien er utarbeidet for å bidra til at konsernet under
-
støtter grønn omstilling i samfunnet og kommer sterkere ut
av denne omstillingen. Konsernet har også en målsetting
om å finansiere minst 50 mrd i bærekraftige aktiviteter
innen 2030. Dette målet har direkte påvirkning på finansiell
planlegging. Videre kommer konsernet til å videreutvikle
kredittmodellene slik at også disse understøtter omstil
-
lingsmålene. SpareBank 1 Sør-Norge er først og fremst
eksponert mot klimarisiko igjennom utlånsporteføljen,
noe som særlig fremkommer av porteføljens klimagass
-
utslipp. Den oppdaterte versjonen av omstillingsplanen
som SpareBank 1 Sør-Norge lanserte i Q2 2024 er primært
fokusert på dekarbonisering av utlånsporteføljen. For å
begrense klimaendringene må utslipp reduseres så fort
som mulig. Konsernets omstillingsplan inneholder mål for
de mest vesentlige bransjene i utlånsporteføljen; shipping,
olje og gass, bolig- og næringseiendom samt landbruk. Det
er også identifisert «stranded asset risk» knyttet til både
fysisk klimarisiko og omstillingsrisiko, som er adressert i
omstillingsplanen.
Detaljer om klimaomstillingsplanen til konsernet
finnes i Klimaendringer (ESRS E1), kap. 2.1.1.1
READ_MORE
ESG-scoring av utlån til bedriftskunder er beskrevet i
Klimaendringer (ESRS E1) kap. 2.1.1.2. Rammeverket for
denne ESG-risikovurderingen er sentralt i prosessen med å
styre klimarisikoen. Som nevnt i samme kapittel gjennomfø
-
res ESG-risikovurderinger av utlån til personmarkedet som
analyser av låneobjektene bolig og bil.
Klimaregnskapet for utlånsporteføljen inngår også som
en sentral del av klimarelatert risikostyring. Som detaljert
beskrevet i kap. 2.1.3.3 gjennomfører konsernet denne
analysen i henhold til PCAF-standarden.
Fysisk klimarisiko
Konsernets vesentligste underleverandører er IT-bedrifter,
der den viktigste klimarisikoen vurderes å være fysisk klima
-
risiko knyttet til flom og overvann.
Som beskrevet under Klimaendringer (ESRS E1) kap. 2.1.1.2.
inngår fysisk klimarisiko i ESG-scoring av bedriftskunder,
som gjøres i kredittsaker over 10 mill. kroner.
Fordelingen av fysisk risikoscore per 4. kvartal 2024 er som følger:
66 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Figuren viser at fysisk klimarisiko generelt vurderes som lav.
Bransjene der denne risikoen er mest vesentlig er landbruk
ved sin avhengighet av passe nedbørsmengder og havbruk
ved sin avhengighet av havtemperaturer. Landbasert
oppdrett domineres av ett anlegg som har en viss risiko for
flom og skred. Fiskeri og landbasert oppdrett har uvesent
-
lige utlånsvolum.
Konsernets eksterne rapportering av fysisk klimarisiko
fokuserer på utlån til bolig, næringseiendom og borettslag,
som er den delen av virksomheten konsernet anser fysisk
klimarisiko som relevant for. Utgangspunktet er data fra
Eiendomsverdi. For bolig identifiserer Eiendomsverdi eien
-
dommer med konsernet som panthaver og der innslags-
punktet for ikke-uvesentlig risiko er 3 på Eiendomsverdi
sin skala fra 0 til 6, og der 6 er høyeste risiko, en nyutviklet
metodikk i 2024 som for første gang inkluderte overvann
som risikokategori. For næringseiendom og borettslag
er metodikken fra Eiendomsverdi uendret fra 2023, med
følgende valgte innslagspunkter for de ulike fysiske risiko
-
kategoriene, og der det ikke er data for overvann:
•
Havnivå; 2050-scenario, 20-års stormflo
•
Flom; Klimatilpasset scenario; 200-årsflom
•
Kvikkleireskred; Nå-scenario, middels sannsynlighet
•
Fjellskred; Nå-scenario, faresone 100-årsskred og
faresone ustabilt
•
Snøskred; Nå-scenario, befart aktsomhetsområde
Dette betyr at for både bolig, næringseiendom og boretts
-
lag er de minst alvorlige risikoscenarioene ekskludert, der
aktsomhetsområdet for flom er det viktigste.
Se kapittel 2.1.3.4 Finansielle risikoer og muligheter knyttet
til klimaendringer for tabell som viser omfanget av fysisk
klimarisiko for bolig og næringseiendom.
Den fysiske klimarisikoen der konsernet bruker høyutslipps
-
scenarioer som identifikasjonsgrunnlag er altså flom, der
200-årsflom under et klimatilpasset scenario er brukt.
Som navnene på risikoscenarioene viser, er de sammensatt
av nå- og framtidsscenarioer, og skiller ut over dét forelø
-
pig ikke mellom kort, mellomlang og lang sikt. Havnivå- og
flomscenarioene tar indirekte hensyn til høyutslippsscenari
-
oer ved at de inkluderer scenarioer med hhv lang tidsho-
risont (havnivå 2050-scenario) og med lav sannsynlighet
(200-årsflom).
Overgangsrisiko
Konsernets vurdering er at den vesentlige overgangsrisi
-
koen ligger i utlånsporteføljen til bedriftsmarkedet. Som
beskrevet i Klimaendringer (ESRS E1) kap. 2.1.1.2, inngår
overgangsrisiko som en risikokategori i rammeverket for
ESG-risikovurdering. Score for overgangsrisiko framkommer
som resultat av bransjemessig iboende risiko samt svar på
både generelle og bransjespesifikke spørsmål. Det er altså
et sammensatt bilde av risikofaktorer som til sammen gir
hver score for overgangsrisiko for hver enkelt kunde og for
utlånsporteføljen på aggregert nivå. Per 4. kvartal 2024 er
fordelingen av overgangsrisiko i kartlagt bedriftsmarkeds
-
portefølje som følger:
Fordelingen per bransje per 4. kvartal 2024 er som følger:
67
Bransje Utlån
mill
kroner
Overgangsrisiko definert
i Pilar 3 og vesentlig
for konsernet
Hvorav ekskludert fra EU
Paris-tilpassede benchmark
Utlån NOK million
Årsak ekskludert fra
EU Paris-tilpassede
benchmark
Olje/gass 574 Ja 574 Bransjen ekskludert
Offshore 4.777 Nei 0
Oljeservice 1.476 Nei 0
Maritim transport
/ shipping
7.164 Ja 3.004 Frakt av kull, olje og gass
Landbruk 8.727 Ja 0
Næringseiendom 52.555 Ja 0
Følgende tabell viser utlån utsatt for vesentlig overgangs
-
risiko. Kolonne to angir om bransjene er definert av Pilar
3 ESG-rapporteringen (definert av European Banking
Authority), som særlig utsatt for overgangsrisiko og er
vesentlige for konsernet. De to siste kolonnene viser Pilar 3
ESG-rapporteringens identifikasjon av konsernets utlån til
bedriftskunder med virksomhet som er ekskludert fra EU
Paris-tilpassede benchmark.
Til grunn for rammeverket for ESG-risikovurdering ligger
den grunnleggende forutsetningen om at samfunnet skal
omstilles i tråd med Paris-avtalen. Dette gjenspeiles blant
annet i faktorer for iboende risikojusteringer per bransje og
spørsmål og svaralternativer forutsetter en slik omstilling.
Videre ligger konsernets scenarioanalyser, som beskrevet
under Klimaendringer (ESRS E1) kap. 2.1.1.1, som bakgrunnsin
-
formasjon og -forståelse for rammeverket.
Scenarioanalysene som beskrevet i kapittelet nevnt over
er del av grunnlaget for konsernets bærekraftstrategi,
inklusive målsettingen om netto null klimagassutslipp innen
2050. De utgjør også bakgrunnsinformasjon for konsernets
rammeverk som ESG-risikovurdering og øvrig håndtering av
klimarisiko.
Konsernets prosess for tap og tapsavsetninger i utlån
-
sporteføljen spesifiserer i dag ikke tap relatert til klima.
Gjennom SpareBank 1-alliansens Kompetansesenter for
Kredittmodeller (KFK) har konsernet på sikt som ambisjon å
gradvis innføre klimafaktorer i IFRS9-tapsmodellene, slik at
det blir en utvikling mot nærmere sammenheng mellom tap
på utlån og prosesser for håndtering av klimarisiko.
1.4.1.2 Vurdering av risiko og muligheter på miljøområdet
Forurensning (IRO- 1 E2)
Temaet forurensning er vurdert til ikke vesentlig for
SpareBank 1 Sør-Norge da vi er lite eksponsert mot bedrifts
-
kunder i bransjer med kjent forurensingsproblematikk.
Eksponeringen mot denne typen påvirkning og assosiert
risiko er også begrenset.
Vurderingene vil kunne endres i kommende perioder
ved økt eksponering for finansierte bransjer utsatt for
strengere miljøreguleringer, men SpareBank 1 Sør-Norges
eksponering mot bedriftskunder utsatt for denne typen
overgangsrisiko utgjør en liten andel av porteføljen. Det
kommer fra forretningsmodellen til bank, der hele grunn
-
stammen er risikospredning og diversifisering. En enkelt-
hendelse skal og må være veldig stor for å påvirke hele
banken.
Vann og marine ressurser (IRO- 1 E3)
Temaet vann og marine ressurser er vurdert til ikke vesent
-
lig for SpareBank 1 Sør-Norge da vi er lite eksponsert mot
bedriftskunder i bransjer med kjent vann og marine ressurs
problematikk.
Vurderingene vil kunne endres i kommende perioder ved
økt eksponering for finansierte bransjer utsatt for stren
-
gere miljøreguleringer eller pga. avhengighet av vann og
marine ressurser, men bankens eksponering mot bedrifts
-
kunder utsatt for denne typen overgangsrisiko utgjør i dag
en lav andel av porteføljen. Det kommer fra forretningsmo
-
dellen til bank, der hele grunnstammen er risikospredning
og diversifisering. En enkelthendelse skal og må være
veldig stor for å påvirke hele banken.
Biodiversitet og økosystemer (IRO -1 E4)
Temaet er vurdert til ikke vesentlig for SpareBank 1 Sør-
Norge i dag.
De potensielle negative påvirkningene som SpareBank 1
Sør-Norge kan være forbundet med gjennom finansiering
av virksomhet i bransjer kjent for avtrykk på biodiversitet
og økosystemer er forårsaket av andre aktører. Det finnes
ingen etablert standard for å fastslå «bidraget» til de som
finansierer slik virksomhet. Det er heller ikke et 1:1-forhold
mellom finansiering av virksomheter innenfor bransjer med
høyt fotavtrykk og faktisk negativ påvirkning; det avhenger
av hvor den finansierte virksomheten skjer (i sårbar kontekst
eller ikke) og hvordan virksomheten håndterer risiko for
negativ påvirkning. Eventuelt bidrag av SpareBank 1 Sør-
Norges finansiering er med all sannsynlighet begrenset i
hvert tilfelle av negativ påvirkning.
68 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Selv om det er økende oppmerksomhet rundt betydningen
av naturrisiko for finanssektoren, særlig gjennom porteføl
-
jeeksponeringen, er effekten for SpareBank 1 Sør-Norge
begrenset i dag og utgjør ikke en finansielt vesentlig risiko.
Det kommer fra forretningsmodellen til bank, der hele
grunnstammen er risikospredning og diversifisering. En
enkelthendelse skal og må være veldig stor for å påvirke
hele banken.
I motsetning til påvirkning på klima, som har global effekt,
er (den spesifikke) påvirkningen på biodiversitet og øko
-
systemer som SpareBank 1 Sør-Norge kan knyttes til, hoved-
sakelig lokal/stedlig.
Europas største påviste forekomst av sjeldne jordartse
-
lementer finnes i markedsområdet, og det er også påvist
betydelige forekomster av andre mineraler som vil bli
viktige i den grønne skiftet. Det er foreløpig for usikkert
om, når og hvordan feltene vil utnyttes, og hvilken effekt
dette vil ha for konsernet.
Temaet vil være gjenstand for økt oppmerksomhet og
analyse i SpareBank 1 Sør-Norge i tiden fremover, og det er
ikke utenkelig at det vil bli vurdert som vesentlig for fremti
-
dig rapportering.
Sirkulærøkonomi (IRO -1 E5)
Temaet sirkulærøkonomi er vurdert til ikke vesentlig for
SpareBank 1 Sør-Norge i dag.
Bedriftskunder i bransjer med kjent avfallsproblematikk
opererer innenfor dagens lovverk. Avfall fra egen drift er
relativt sett lavt og slik sett ikke vesentlig, men likevel noe vi
har fokus på i egen miljøstyring.
Vurderingene vil kunne endres i kommende perioder ved
økt eksponering for finansierte bransjer utsatt for stren
-
gere krav til sirkulære løsninger, men SpareBank 1 Sør-
Norges eksponering mot bedriftskunder utsatt for denne
typen overgangsrisiko utgjør en lav andel av porteføljen.
Det kommer fra forretningsmodellen til bank, der hele
grunnstammen er risikospredning og diversifisering. En
enkelthendelse skal og må være veldig stor for å påvirke
hele banken.
Potensialet for positiv påvirkning og muligheter for finansi
-
ering av bedrifter som bidrar til økt sirkularitet i økonomien
vil i kommende år kunne bli et vesentlig område og noe vi
ønsker å bidra til gjennom vår bærekraftige finansiering.
Foreløpig vurderer vi området som å havne under terskel
for vesentlighet, både med hensyn til påvirkning og finansi
-
elle implikasjoner for SpareBank 1 Sør-Norge, men dette kan
endre seg i kommende perioder.
1.4.1.3 Vurdering av risiko og muligheter innenfor forret
-
ningsskikk ( IRO -1 G1)
Forretningsskikk er inkludert i konsernets bærekraftstra
-
tegi med en målsetting om at vi skal bekjempe økonomisk
kriminalitet og sikre trygghet og transparens i hele vår
virksomhet.
Konsernets virksomhet er avhengig av tillit
fra kunder, offentlige myndigheter og samfunnet for
øvrig. Konsernet og dets medarbeidere skal kjennetegnes
ved at de har en høy etisk standard. Dette innebærer at
hver enkelt av oss skal vise en atferd som oppfattes som
tillitsvekkende, ærlig og redelig og som er i henhold til de
normer, regler og lover som gjelder i samfunnet, og mellom
de enkelte medarbeidere.
Prosessen for vurdering av vesentlig påvirkning, risiko og
muligheter omfattet potensielle forhold knyttet til forret
-
ningsskikk i SpareBank 1 Sør-Norges aktiviteter og verdi-
kjede. Innenfor forretningsskikk er temaet anti-korrupsjon
vurdert til vesentlig for SpareBank 1 Sør-Norge. Det samme
gjelder forhold som er spesifikke for bank- og finanssek
-
toren som eksempelvis anti-hvitvask og bekjempelse av
økonomisk kriminalitet, inkludert svindel. Cybersikkerhet/
datasikkerhet er også vurdert som svært relevant.
Tiltakene som er implementert under strategien er knyttet
til følgende mål:
•
SpareBank 1 Sør-Norge har nulltoleranse for hvitvasking,
terrorfinansiering og alle andre former for økonomisk
kriminalitet
•
SpareBank 1 Sør-Norge skal kjennetegnes av høy etisk
standard, åpenhet, god eierstyring og selskapsledelse
•
SpareBank 1 Sør-Norge skal levere trygge, sikre IT-
løsninger og bruke data på en sosial nyttig, rettferdig og
etisk forsvarlig måte (særlig kunstig intelligens)
•
SpareBank 1 Sør-Norge skal ivareta menneskerettigheter
gjennom å bidra til åpenhet i leverandørkjeder i egen
virksomhet og hos våre kunder
Som følge av finanssektorens rolle som tilrettelegger for
økonomiske transaksjoner og rolle og ansvar i å beskytte
økonomiens integritet er anti-korrupsjon og bekjempelse av
hvitvasking og økonomisk kriminalitet sentrale risikoområ
-
der, både i bank og for regnskapsforetakene.
Finanssektoren i Norge har relativt sett lavere ekspone
-
ring for hvitvasking og økonomisk kriminalitet enn de
fleste andre land, men det er økende oppmerksomhet om
problemstillingen også her. Korrupsjon vurderes å ha en
potensiell negativ påvirkning på samfunn/økonomi. En risiko
som har blitt vurdert er at konsernet via finansielle tjenester
og kunder utilsiktet bidrar, eller er direkte forbindelse til
hvitvasking og økonomisk kriminalitet.
SpareBank 1 Sør-Norge er rapporteringspliktige til
Finanstilsynet etter hvitvaskingsregelverket og har som
finansinstitusjon et samfunnsansvar knyttet til bekjem
-
pelse av økonomisk kriminalitet, hvitvasking av utbytte fra
kriminalitet og finansiering av terrorvirksomhet. Eventuelle
svikt i rutiner for bekjempelse av hvitvasking og økono
-
misk kriminalitet kan medføre betydelig operasjonell risiko
for SpareBank 1 Sør-Norge. Dette er både en potensiell
omdømmerisiko som kan påvirke konkurranseposisjonen og
en potensiell etterlevelsesrisiko, som kan medføre bøter.
SpareBank 1 Sør-Norges målsetting er å hele tiden jobbe
69
mot å ha en lavest mulig risiko for hvitvasking og terror-
finansiering. Dette innebærer at konsernet skal ha en
konservativ tilnærming til lovtolkning, meget god etterle
-
velseskultur, god systemstøtte og kontinuerlig forbedring i
håndtering av hvitvaskings- og terrorfinansieringsrisiko.
Finanssektoren i Norge, og globalt, er i økende grad
eksponert for datasikkerhetstrusler som har stort poten
-
siale for negativ påvirkning på individer, næringsliv og
samfunn. Cyberrisiko er en risiko finanssektoren og finan
-
siell infrastruktur generelt er eksponert for, og et sentralt
satsingsområde i konsernets risikostyring. SpareBank 1
Sør-Norge vurderes å ha en potensiell positiv påvirkning
på samfunn/ økonomi, ved at konsernet kan bidra aktivt
til å hindre datasikkerhetsbrudd som vil kunne ha svært
negative konsekvenser for enkeltpersoner, bedrifter og
samfunn.
Vurderinger som er gjort knyttet til disse vesentlige
temaene baserer seg på risikoen som berører oss som
finansinstitusjon, myndighetenes forventninger til finans
-
bransjen, samt i stor grad på vårt samfunnsansvar.
1.4.2 Informasjonskrav/datapunkt fra annen EU-lovgivning dekket i bærekraftrapporten
Se 1.4.1 for beskrivelse av prosessen for å vurdere hvilke datapunkter som skal rapporteres på.
Informasjonskrav/
datapunkt Beskrivelse
SFDR-#
(tabell #) Pilar 3
Benchmark-
regulering
EUs
klimalov
Hen-
visning
ESRS 2 GOV-1, 21d) Kjønnsfordeling i styret 13 (1) x 1.2.1
ESRS 2 GOV-1, 21e) Prosentandel uavhengige
styremedlemmer
x 1.2.1
ESRS 2 GOV-4, 30 Uttalelse om aktsomhetsvurdering 10 (3) 1.2.4
ESRS 2 SBM-1, 40d)i) Deltakelse i aktiviteter knyttet til
fossilt brensel
4 (1) x x 1.3.1
ESRS 2 SBM-1, 40d)ii) Deltakelse i aktiviteter knyttet til
kjemisk produksjon
9 (2) x 1.3.1
ESRS 2 SBM-1, 40d)iii) Deltakelse i aktiviteter knyttet til
kontroversielle våpen
14 (1) x 1.3.1
ESRS 2 SBM-1, 40d)iv) Deltakelse i aktiviteter knyttet til
dyrking og produksjon av tobakk
x 1.3.1
ESRS E1-1, 14 Omstillingsplan for å oppnå klima
-
nøytralitet innen 2050
x 2.1.1.1
ESRS E1-1, 16g) Foretak utelukket fra
EU-referanseverdier for tilpasning
til Parisavtalen
x x 2.1.1.1
ESRS E1-4, 34 Mål for reduksjon av
klimagassutslipp
4 (2) x x 2.1.3.1
ESRS E1-5, 38 Energiforbruk fra fossile kilder
oppdelt etter kilder
2.1.3.2
ESRS E1-5, 37 Energiforbruk og energimiks 2.1.3.2
ESRS E1-5, 40-43 Energiintensitet (sektorer med høy
klimapåvirkning)
Ikke vesentlig
ESRS E1-6, 44 Brutto klimagassutslipp Scope 1-3
og totalt
x x 2.1.3.3
ESRS E1-6. 53-55 Brutto utslippsintensitet for
klimagassutslipp
x x 2.1.3.3
ESRS E1-7, 56 Opptak av klimagasser og
karbonkreditter
Ikke vesentlig
70 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Informasjonskrav/
datapunkt Beskrivelse
SFDR-#
(tabell #) Pilar 3
Benchmark-
regulering
EUs
klimalov
Hen-
visning
ESRS E1-9, 66 Referanseporteføljens ekspone
-
ring mot klimarelaterte fysiske
risikoer
x 2.1.3.4
ESRS E1-9, 66a) Oppdeling av pengebeløp etter
akutt og kronisk fysisk risiko
x 2.1.3.4
ESRS E1-9, 66c) Plassering av vesentlige eiendeler
utsatt for vesentlig fysisk risiko
Ikke vesentlig
ESRS E1-9, 67c) Fordeling av balanseført verdi på
fast eiendom etter energiklasser
x 2.1.3.4
ESRS E1-9, 69 Porteføljens grad av eksponering
mot klimarelaterte muligheter
x 2.1.3.4
ESRS E2-4, 28 Mengde forurensende stoff oppført
i europeisk register over utslipp og
overføring av forurensende stoffer
som slippes ut i luft, vann og jord
Ikke vesentlig
ESRS E3-1, 9 Vann og marine ressurser Ikke vesentlig
ESRS E3-1, 13 Særskilt strategi Ikke vesentlig
ESRS E3-1, 14 Bærekraftige havområder Ikke vesentlig
ESRS E3-4, 28c) Samlet mengde gjenvunnet og
gjenbrukt vann
Ikke vesentlig
ESRS E3-4, 29 Samlet vannforbruk i m3 per netto
-
inntekt egen virksomhet
Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM 3 - E4, 16a)i) Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM 3 - E4, 16b) Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM 3 - E4, 16c) Ikke vesentlig
ESRS E4-2, 24b) Bærekraftig areal-/ landbruksprak
-
sis eller -strategi
Ikke vesentlig
ESRS E4-2, 24c) Bærekraftige metoder eller strate
-
gier for havområder
Ikke vesentlig
ESRS E4-2, 24d) Strategi for å håndtere avskoging Ikke vesentlig
ESRS E5-5, 37d) Ikke-gjenvunnet avfall Ikke vesentlig
ESRS E5-5, 39 Farlig avfall og radioaktivt avfall Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM3 - S1, 14f) Risiko for tilfeller av tvangsarbeid Ikke vesentlig
ESRS 2- SBM3 - S1, 14g) Risiko for tilfeller av barnearbeid Ikke vesentlig
ESRS S1-1, 20 Forpliktelser i forbindelse med ret
-
ningslinjer for menneskerettigheter
3.1.2
ESRS S1-1, 21 Retningslinjer for aktsomhetsvur
-
dering i spørsmål som behandles
i Den internasjonale arbeidsor
-
ganisasjons (ILO) grunnleggende
konvensjoner 1–8
x 3.1.2
ESRS S1-1, 22 Prosesser og tiltak for å forebygge
menneskehandel
Ikke vesentlig
ESRS S1-1, 23 Strategi for forebygging av
arbeidsulykker eller et system for å
håndtere slike
3.1.2
71
Informasjonskrav/
datapunkt Beskrivelse
SFDR-#
(tabell #) Pilar 3
Benchmark-
regulering
EUs
klimalov
Hen-
visning
ESRS S1-3, 32c) Klagebehandlings ordninger 3.1.2.2
ESRS S1-14, 88 b)/c) Antall dødsfall og antall
arbeidsrelaterte ulykker samt
ulykkesfrekvens
3.1.3.5
ESRS S1-14, 88e) Antall dager tapt på grunn av
skader, ulykker, dødsfall eller
sykdom
3.1.3.5
ESRS S1-16, 97a) Ujustert lønnsforskjell mellom
kjønnene
x 3.1.3.7
ESRS S1-16, 97b) For høy lønnsandel til administre
-
rende direktør
3.1.3.7
ESRS S1-17, 103a) Tilfeller av forskjellsbehandling 3.1.3.8
ESRS S1-17, 104a) Manglende overholdelse av FNs
veiledende prinsipper for nærings
-
liv og menneskerettigheter og
OECDs retningslinjer
3.1.3.8
ESRS 2- SBM3 – S2, 11b) Vesentlig risiko for barnearbeid
eller tvangsarbeid i verdikjeden
Ikke vesentlig
ESRS S2-1, 17 Forpliktelser i forbindelse med ret
-
ningslinjer for menneskerettigheter
Ikke vesentlig
ESRS S2-1, 18 Strategier for arbeidstakere i
verdikjeden
Ikke vesentlig
ESRS S2-1, 19 Manglende overholdelse av FNs
veiledende prinsipper for nærings
-
liv og menneskerettigheter og
OECDs retningslinjer
Ikke vesentlig
ESRS S2-1, 19 Retningslinjer for aktsomhetsvur
-
dering i spørsmål som behandles
i Den internasjonale arbeidsor
-
ganisasjons (ILO) grunnleggende
konvensjoner 1–8
Ikke vesentlig
ESRS S2-4, 36 Menneskerettighetsspørsmål og
-hendelser i forbindelse med opp
-
strøms og nedstrøms verdikjede
Ikke vesentlig
ESRS S3-1, 16 Forpliktelser i forbindelse med ret
-
ningslinjer for menneskerettigheter
Ikke vesentlig
ESRS S3-1, 17 Manglende overholdelse av
FNs veiledende prinsipper for
næringsliv og menneskerettighe
-
ter, ILOs prinsipper eller OECDs
retningslinjer
Ikke vesentlig
ESRS S3-4, 36 Menneskerettighetsspørsmål og
-hendelser
Ikke vesentlig
72 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT
Informasjonskrav/
datapunkt Beskrivelse
SFDR-#
(tabell #) Pilar 3
Benchmark-
regulering
EUs
klimalov
Hen-
visning
ESRS S4-1, 16 Strategier for forbrukere og
sluttbrukere
3.2.2
ESRS S4-1, 17 Manglende overholdelse av FNs
veiledende prinsipper for nærings
-
liv og menneskerettigheter og
OECDs retningslinjer
x 3.2.2
ESRS S4-4, 35 Menneskerettighetsspørsmål og
-hendelser
3.2.2.3
ESRS G1-1, 10b) FNs konvensjon mot korrupsjon Ikke vesentlig
ESRS G1-1, 10d) Vern av varslere Ikke vesentlig
ESRS G1-4, 24a) Bøter for brudd på lover om
bekjempelse av korrupsjon og
bestikkelser
x 4.1.2.4
ESRS G1-4, 24b) Standarder om bekjempelse av
korrupsjon og bestikkelser
4.1.2.1
73
Bærekraft: Miljø
SpareBank 1 Sør-Norge sin doble
vesentlighetsanalyse peker ut ett
vesentlig tema innen miljø:
• Klimaendringer (ESRS E1)
Kapittelet avsluttes med rapportering
i henhold til EUs taksonomiforordning.
Samfunnet
forøvrig
Myndigheter
Interesse-
organisasjoner
Kunder
Eiere og
investorer
E1-
interessenter
Egne aktiviteterOppstrøms
Andre varer og tjenester
Nedstrøms
Egne investeringer
Bedriftskunder
Privatkunder
Ansatte og
morgendagens
ansatte
74 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
2.1 Klimaendringer (ESRS E1)
2.1.1 Strategi
Som finansforetak har våre aktiviteter stor påvirkning på
klimaet og vi er sårbare for fysisk klimarisiko og politikken
rundt klimaendringer. Våre desidert største utslipp ligger i
våre utlån og finansiering.
Vi finansierer næringslivet i Sør-Norge, inkludert bransjer
med høyt klimafotavtrykk som jordbruk, olje og gass,
shipping, bygg og anlegg – og vi er også godt posisjonert
til å kunne bidra positivt til omstillingen av disse bransjene.
Våre viktigste områder i E1
Tema Under tema
Relevante
rapporte-
ringskrav
Beskrivelse av områder med
vesentlig påvirkning, risiko og
muligheter*
Kobling til
verdikjede
og berørte
interessenter
Policyer og
retningslinjer
Klima-
endringer
Begrens-
ning av
klima-
endringer
E1-1,
SBM-3,
E1-2, E1-3,
E1-4, E1-5,
E1-6
Negativ påvirkning på klima
(faktisk og potensiell):
•
Direkte forbindelse til klimagass
utslipp forårsaket av andre.
•
Nedstrøms: Finansierte utslipp
gjennom finansiering av
bedriftskunder i bransjer med høyt
klimafotavtrykk.
Nedstrøms
Investorer,
kunder,
ansatte og
samfunnet
•
Bærekraftpolicy
•
Bærekrafts-
strategi
•
Omstillings plan
•
Standard for
bærekraft
for bedrifts-
markedet
Tilpasning
til klima-
endringer
Energi
SBM-3,
E1-2, E1-3,
E1-4
Muligheter fra klimaomstilling
•
Positiv påvirkning på klima
(potensiell): Bidrag til kunders
reduksjon av klimagass-utslipp og
energiforbruk
•
Privatmarked: Finansiering av
energieffektiviseringstiltak, grønne
boliger og elbiler
•
Bedriftsmarked: Finansiering av
næringslivet for å kutte utslipp og
støtte klimaomstilling.
Nedstrøms
Investorer,
kunder,
ansatte og
samfunnet
Tilpasning
til og
begrens-
ning av
klima -
endringer
E1-1,
SBM-3,
E1-2, E1-3,
E1-9
Negativ påvirkning på klima
(faktisk og potensiell):
•
Direkte forbindelse til klimagass-
utslipp forårsaket av bedriftskunder i
bransjer med høyt klimafotavtrykk.
Risiko. Overgangsrisiko for bankens
bedriftskunder i bransjer med høyt
klimafotavtrykk. Risiko for banken:
•
Potensiell driver for kredittrisiko
•
Potensiell omdømmerisiko som
kan påvirke kapitalkostnad og/eller
konkurranseposisjon.
Nedstrøms
Investorer,
kunder,
ansatte,
myndigheter
og samfunnet
Tilpasning
til og
begrens-
ning av
klima -
endringer
Energi
E1-1,
SBM-3,
E1-2, E1-3
Positiv påvirkning på klima
(potensiell):
•
Bidrag til kunders reduksjon
av klimagass-utslipp og
energiforbruk.
Mulighet for SpareBank 1 Sør- Norge:
•
Finansiering som bidrar til reduksjon
av klimagassutslipp og bidrar til
omstilling)
•
.Forretningsutvikling både i privat-
og bedriftsmarked
•
Utvidelse av investorunivers og
positiv effekt på kapitalkostnad
Nedstrøms
Investorer,
myndigheter
og kunder
75
2.1.1.1 Omstillingsplan for begrensning av klimaendringer
(E1-1)
Konsernet har mål om netto null klimagassutslipp innen
2050, både fra egen drift og for utlåns-/investeringsporte
-
føljen. For de mest vesentlige bransjene målt etter utlån-
svolum, klimagassutslipp og energiforbruk, samt for egen
drift, er det per Q4 2024 vedtatt egne utslippsbaner frem
mot 2050 (landbruk kun til 2030). Internasjonal shipping,
næringseiendom og boligeiendom har årlige måltall, inklu
-
dert for 2030 og 2050. Olje og gass har mål for 2030 og
2050, landbruk har kun mål for 2030.
Oversikt over våre delmål fram mot 2030
Nærings-
eiendom
44%
50%
Olje og
gass
55%
Shipping
Bolig-
eiendom
48%
Land-
bruk
12%
55%
Egne
aktiviteter
Bransje Mål 2030 Målbane/
referanse
Shipping 55-65% fra
2008-nivå*
Poseidon
Principles
(Scope 1)
Utslipp fra egne
aktiviteter, Scope 3***
55% fra
2023-nivå
Nasjonale
klimamål
Olje/gass 50% fra
2005-nivå
Offshore Norge /
Konkraft (Scope 1)
Boligeiendom 48% fra
2023-nivå**
CRREM (Scope
1 og 2)
Nærings eiendom 44% fra
2021-nivå **
CRREM (Scope
1 og 2)
Landbruk 11,5% fra
2020-nivå
Landbrukets
klimaavtale
(Scope 1,2 og 3)
* Målbanens minimum er 55% og ambisjon i tråd med 1,5C 65%
** Det er ulike mål etter bygningskategori, her er mål for kontor eiendom
spesifikt på Næringseiendom og Enebolig når det kommer til
boligeiendom
*** Scope 1-utslipp skal fases ut innen 2028, scope 2-utslipp skal følge
målbanen til CRREM for kontorbygg
De vedtatte utslippsbanene i konsernets klimaomstillings-
plan er utformet med mål om å være i tråd med et 1,5C-mål.
De dekker imidlertid kun utslipp knyttet til intensiteten som
måles og dekker dermed ikke alle utslipp knyttet til den
enkelte bransje. Omstillingsplanen er med dette ikke i tråd
med Parisavtalens målsetting. Målbanen for olje og gass
omfatter i gjeldende plan kun oppstrøms utslipp og ikke
sluttforbruket av produsert fossil energi. Målbanene for
bransjene er utarbeidet i lys av scenarioanalysene beskre
-
vet i kapittel 2.1.1.2. For øvrige deler av porteføljen som ikke
har spesifikke målbaner vil mål om netto null innen 2050 og
mål om 1,5C gjelde som i vedtatt strategi.
Det vil utarbeides målbaner for en stadig større del av
utlånsporteføljen i 2025 og 2026 slik en større del av por
-
teføljen omfattes av omstillingsplanen og på sikt blir i tråd
med et 1,5C-mål.
Målbanene for utvalgte bransjer skal være styrende for
hvordan porteføljen utvikler seg fremover. Det rapporteres
årlig på status mot målbanene innenfor aktuelle bransjer,
første gang for rapporteringsåret 2024. Omstillingsplanen
har blant annet som mål å øke datakvaliteten for å bedre
kunne rapportere på fremdrift og sette inn nødvendige
tiltak for å kunne levere på vedtatt målbane slik klimamålene
kan nåes. Tiltakene inkluderer bærekraftig- og bærekrafts
-
linket finansiering som insentiverer kundene til å redusere
sine utslipp, samt krav til klimaregnskap og energiattester.
Flere av bransjene omfattet av omstillingsplanen har en
risiko for innelåste karbonutslipp gjennom at investeringer
som er gjort vil føre til utslipp også i fremtiden gjennom
bruk:
•
Næringseiendom utgjør en vesentlig del av bankens
utlånsportefølje. Store deler av eiendomsmassen
oppfyller ikke forventningene til fremtidens
energistandard. Det vil i mange tilfeller være krevende
med dagens løsninger/teknologi og økonomiske vilkår å
oppgradere bygg til fremtidens energistandard. Gjøres
større rehabiliteringer/ombygginger vil det heller ikke
være hensiktsmessig å oppgradere byggene på lang tid.
Kommende EU-direktiver for bygg medfører dessuten
krav til å redusere utslipp langs hele livsløpet, inkludert
innebygd karbon, som er utslipp i forbindelse med
oppføring (gjelder også boligeiendom). Tydelige føringer
fra myndigheter om fremtidens energikrav trengs for å
kunne transformere bygningsmassen i tråd med målet.
Det gjøres tiltak gjennom å kreve energiattester på bygg,
og krav til plan for oppgradering om bygget har dårlig
energikarakter. Gjennom bærekraftig finansiering med
bedre vilkår insentiverer vi kunden til å bygge i tråd med
fremtidens krav og rehabilitere.
•
Boligeiendom er den største bransjen til banken målt i
utlån. Store deler av denne eiendomsmassen oppfyller
heller ikke fremtidens krav. I mange tilfeller er det i
dag ikke økonomisk forsvarlig å oppgradere til å møte
fremtidens krav, ei heller i noen tilfeller med nybygg og i
den forbindelse må innebygde karbonutslipp håndteres.
Siden det er lang levetid på boliger og nybygg eller
rehabiliterte bygg vil det skape en risiko for innelåste
76 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
karbonutslipp gjennom bruk i fremtiden. Som for
næringseiendom vil det fra myndighetene måtte komme
tydelige føringer for fremtidens energikrav for å kunne
transformere bygningsmassen i tråd med målet. Det må
også på plass insentiver i form av støttetiltak mm. Tiltak
for å begrense denne risikoen er i dag oppfordring om
å kartlegge energistandard til boligene for å danne et
bilde på hva som vil kreves i fremtiden. Vi insentiverer
også kunden til å bygge i tråd med fremtidens krav og
rehabilitere, gjennom finansiering med bedre vilkår.
•
Shipping står for en stor del av utslippene fra bankens
utlånsportefølje og per i dag er teknologien som skal
kunne dekarbonisere skipsflåten som går over lengre
distanser ikke tilgjengelig i tilstrekkelig grad. Dette
medfører en risiko for innlåste karbonutslipp ettersom
fartøyene har en levetid på 25 år +. Det er knyttet stor
usikkerhet til hva som blir fremtidens fremdriftssystemer,
og investering i feil teknologi kan være en stor risiko for
kundene. Det vil også være behov for reguleringer som
vil fremskynde investeringene i ny teknologi. Tiltak for
å begrense denne risikoen er at nybygg forsøkes bygd
med en grad av fleksibilitet slik at en ombygging på
et senere tidspunkt når teknologien er tilgjengelig blir
mulig. Det insentiveres også gjennom bærekraftslinkede
lån til å stadig gjøre forbedringer i flåten for å
redusere klimagassutslippene, og gis bærekraftslån til
nullutslippsløsninger hvor det er mulig.
•
Olje og gass er åpenbart en bransje hvor risikoen for
innelåste karbonutslipp er til stede. Skal klimamålene
nåes vil etterspørselen etter olje og gass til forbrenning
falle betydelig, og mot 2050 ned mot null. Det er likevel
en nødvendig energikilde på kort -, mellomlang og
sannsynligvis også lang sikt, slik at bankens tiltak for å
begrense risikoen for innelåste karbonutslipp vil være tett
oppfølging med forventninger om ansvarlig omstilling.
Det er en rekke dilemmaer knyttet til energisikkerhet og
det faktum at det er en svært viktig næring nasjonalt. Det
settes krav til klimaregnskap og reduksjoner i tråd med
vedtatte mål som fokuserer på oppstrøms utslipp og ikke
sluttforbruket per i dag. Målbanen kan dermed sies å ikke
være i tråd med 1,5 C-scenarioet.
•
Landbruk er en utslippsintensiv næring, mye på grunn
av biologiske prosesser hvor utslippene ikke kan fjernes
helt. Det er likevel en del tiltak landbruket må gjøre
for å redusere utslippene. Bransjen er i stor grad styrt
gjennom landbrukspolitikken og omstillingen er prisgitt
myndighetene. Innlåste karbonutslipp er en risiko i denne
næringen ved at det er lang avskrivningstid på bygg og
utstyr som gjerne er spesialtilpasset en form for drift. Tiltak
for å begrense risikoen vil være god rådgivning og sørge
for at langsiktige investeringer gjøres så bærekraftig som
det er teknologisk og økonomisk mulig å få til.
Konsernets omstillingsplan ble utarbeidet i 2023 og 2024
med en bred involvering av konsernets ulike divisjoner.
Det er etablert en styringsgruppe for omstillingsplanen
og videre revisjoner, som består av Konserndirektør
Økonomi, Finans og Bærekraft; Konserndirektør
Storkunde; Konserndirektør Risikostyring; Konserndirektør
Personmarked; samt representanter fra Bærekraft. Etter
styringsgruppens godkjennelse ble omstillingsplanen
behandlet av konsernledelsen og styrets revisjonsutvalg før
styret vedtok den.
Endelig styrebehandling for omstillingsplanen var
19.12.2023, siste revisjon vedtatt 19.12.2024.
Tiltak for å begrense klimaendringer kan deles i utslipps
-
reduksjon i egen drift og allokering av kapital til bærekraf-
tige aktiviteter. I egen drift gjøres det en rekke tiltak for å
redusere utslippene. Bilparken skiftes til nullutslippskjøretøy
som et ledd i å redusere direkte utslipp med 100% innen
2028. Det gjøres også større investeringer i bygnings
-
massen for å redusere energiforbruket i tråd med vedtatt
målbane. For Scope 3-utslipp hvor målet er å redusere med
55% innen 2030 og videre 90-95% innen 2050 vektes miljø/
bærekraft som hovedregel i anbud slik at utslippene reduse
-
res i tråd med målsetningene.
Som en bank er det i utlånsporteføljen størsteparten av
utslippene ligger, og dermed også potensialet for utslipps
-
reduksjoner. Konsernet har utarbeidet et rammeverk som
bygger på EU-taksonomiens definisjon av bærekraftige
aktiviteter med fokus på vesentlig bidrag (taxonomy
eligible). Det er et mål om at stadig større del av utlånspor
-
teføljen skal være omstillingsaktiviteter og prosjekter som
klassifiserer ihht. rammeverket. Det er per 2024 finansiert
35,6 mrd i bærekraftige aktiviteter siden 2022 i bedrifts
-
markedet, mens netto utestående per 31.12.24 er 20,5 mrd.
Dette omfatter eiendeler som defineres som bærekraftige
og ikke minst tiltak for å begrense utslipp og dermed bidra
til å oppfylle mål om utslippsreduksjoner. Av utestående er
2,3 mrd bærekraftslinkede fasiliteter hvor det er konkrete
bærekrafts-KPIer som er koblet til marginen som det
aktuelle selskapet får på lånet. I tillegg er det per 31.12 45
mrd i bærekraftige eiendeler i privatmarkedet som gir et
samlet bærekraftig utlånsvolum på over 65 mrd.
Bærekraftige utlån er investeringer som gjøres av
lånekunder, vår rolle som finansinstitusjon er å bidra med
kapital til omstillingen hvor det følger bedre vilkår som
insentiv.
Konsernet driver bankvirksomhet og er følgelig
ikke ekskludert fra EU Paris-aligned benchmark.
Imidlertid er deler av utlånsporteføljen til bedrifts
-
kunder med ekskludert virksomhet, se beskrivelse
under 1.4.1.2 Vurdering av klimarisiko og -muligheter
(E1.IRO-1).
READ_MORE
2.1.1.2 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter
og koblingen til vår strategi og forretningsmodell
(SBM-3)
Klimascenario
Det er foretatt en strategisk evaluering av konsernets
eksponering mot klimarisiko, og hvordan utviklingen
innenfor dette området kommer til å påvirke konsernet
i årene frem til 2030. Med utgangspunkt i fire scenarier
som tar for seg hvorvidt vi når klimamålet globalt og om
vi får en vellykket omstilling i Norge, er det gjort både en
risikobasert og en strategisk vurdering. Den risikobaserte
vurderingen ser på hvordan konsernet påvirkes i de ulike
scenarioene og hvilke potensielle finansielle konsekven
-
ser det vil ha. Den strategiske vurderingen ser på hvilket
scenario det er strategisk og forretningsmessig riktig for
konsernet å jobbe for.
77
Ni faktorer ble brukt for
å beskrive hvert scenario
1. Politiske avtaler: Er det inngått globale
forpliktende avtaler knyttet til utslipp
av CO2?
2. Klimamål: Oppnår vi klimamålene
og forhindrer ukontrollert global
oppvarming?
3. Økonomisk vekst: Hvordan vil klima
og hensyn til klima påvirke økonomisk
vekst?
4. Sosial uro: Vil vi se en betydelig økning
i sosial uro, særlig i utsatte områder og
land?
5. Ekstremvær: Vil vi se en bety
-
delig økning i ekstremvær og
klimahendelser?
6. Olje/gass: Vil vi oppleve en reduksjon i
global etterspørsel etter olje/gass?
7. Grønne næringer: Vil vi oppleve en
økt etterspørsel etter grønn energi og
grønne næringer?
8. Forbrukeratferd: Vil vi se en betyde
-
lig endring i forbrukeratferd i en mer
bærekraftig retning?
9. Norsk arbeidsmarked: Vil vi se en
økning i norsk arbeidsledighet?
Scenarioer for utvikling i klimarisiko
Oppnåelse av klimamål
Økonomisk omstilling i Norge
«EU mot resten»
Kun regional/
EU-omstilling. Store
politiske tilpasninger,
og oppvarming utover
det som er ønskelig
«Paris»
2-graders-mål.
Paris-justert, global og
norsk omstilling
«Ragnarok»
Lite/ingen politikk og
betydelig oppvarming
«Detroit»
Global omstilling
vellykket, men Norge
klarer ikke overgangen
Høy
Høy
Nei Ja
Lav
Med mindre det er spesifisert, er ikke målene og metodik-
ken bak dem tredjepartsgodkjent.
«Paris»-scenarioet
Konsernets overordnede målsetning for klimarisiko er innen
2050 å tilpasse seg «Paris»-scenarioet og oppnå netto
nullutslipp av klimagasser innen 2050 for finansierings- og
investeringsvirksomheten så vel som egen drift. Dette
er i tråd med hva som forventes av næringslivet i Norge.
Det er et mål som realiseres langt frem i tid, og vil være et
målbilde som endrer seg i årene som kommer. Nasjonale
forpliktelser (Nationally Determined Contributions; NDCer)
vil gradvis bli strammet til, og klimastrategien må tilpasses
slike justeringer. Derfor må strategien oppdateres jevnlig
for å reflektere de mest oppdaterte målsetningene.
På tross av en beslutning om å jobbe for å tilpasse seg et
Paris-scenario, oppstår det dilemmaer når Norge og det
norske næringslivet, tross gode intensjoner, tilsynelatende
ikke er på vei mot å nå klimamålene. Det er krevende for
et finanskonsern å gå foran med større ambisjoner enn
næringslivet for øvrig uten å risikere å miste kunder og
forretning. Det er viktig å anerkjenne denne problemstillin
-
gen og jobbe for å klare å ta hensyn til flere aspekter i det
strategiske og forretningsmessige arbeidet.
Konsernet skal være kundens allierte i bærekraftskif
-
tet, både for å sørge for kundens motstandsdyk-
tighet, men som et resultat av dette, også vår egen
motstandsdyktighet. Det vil være mulig å benytte både
incentiver og sanksjoner for å påvirke og styre kundene i
en mer bærekraftig retning. Hittil er konsernets tilnærming
først og fremst å incentivere kundene til å ta bærekraftige
valg. VI har satt KPIer på volum grønn finansiering som et
mål på hvordan konsernet skal vri utlånsporteføljen i en
grønnere retning. Disse KPI’ene er operasjonalisert som
en del av forretningsdivisjonene sine mål og følges opp
månedlig som en del av konsernets virksomhetsstyring.
Med tanke på konsernets porteføljerisiko vil det også være
naturlig å se på nedsiderisikoen, og forsøke å begrense
denne. Tilgangen på data som vil gjøre det mulig å vurdere
hvilke bransjer og kunder som utgjør en større overgangsri
-
siko er dessverre nokså begrenset. Foreløpig gjøres derfor
disse vurderingene på relativt overordnet nivå, ved bruk av
ESG-rammeverket.
En tilnærming til å vurdere overgangsrisiko i porteføljen vil
være å se på finansierte utslipp. Siden bedriftsutlånspor
-
teføljen til SpareBank 1 Sør-Norge i all hovedsak består av
utlån til små og mellomstore bedrifter, som ikke rapporte
-
rer egne klimaregnskap, må dette beregnes ved bruk av
estimater.
Se kap. 2.1.3.1 Mål relatert til klimaendringer (E1-4) for
hvordan vi beregner utslipp fra utlånsporteføljen
READ_MORE
78 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
ESG-rammeverket
Rammeverket for ESG-risikovurdering av bedriftskun
-
der er et sentralt element for vurdering av klimarisiko i
utlånsporteføljen. ESG-scoren skal gjennomføres på alle
bedriftskunder med over 10 mill. kroner i engasjement.
Per 4. kvartal 2024 var 70 prosent av utlånsporteføljen til
bedriftsmarkedet ESG-scoret. Konsernet har som målset
-
ting at alle engasjementer over 10 mill. kroner skal på plass i
løpet av 2025. Av bedriftsutlån til kunder med engasjement
større enn 10 mill. kroner, var henholdsvis 97 prosent for
bedriftsmarkedsdivisjonen Storkunde og 71 % for bedrifts
-
markedsdivisjonen BM & Landbruk scoret.
Dekkede bransjer, og hvordan de
blir vurdert i ESG-rammeverket:
Næringseiendom
Eiendomsprosjekt
Borettslag
Varehandel
Transport
Maskin- & bygg-
entreprenør
Landbasert oppdretts anlegg
Shipping
Offshore
Landbruk
Kraft-
produksjon
CORPORATE_FARE
FACTORY
WIND_POWER
AGRICULTURE
OIL_BARREL
DIRECTIONS_BOAT_FILLED
HOUSEBOAT
ENGINEERING
DIRECTIONS_BUS
SHOPPING_BAG
APARTMENT
HOUSE
Industri og øvrig
Havbruk Fiskeri
ESG-
vurdering
E
f
Iboende
bransjerisiko
Generelle
spørsmål
Bransje-
spørsmål
Score
bokstav E
f
E
o
Iboende
bransjerisiko
Generelle
spørsmål
Bransje-
spørsmål
Score
bokstav E
o
S
Iboende
bransjerisiko
Generelle
spørsmål
Bransje-
spørsmål
Score
bokstav S
G
Iboende
bransjerisiko
Generelle
spørsmål
Bransje-
spørsmål
Score
bokstav G
Vekting
per
bokstav
Total-
score
ESG
ESG-risikovurderingen i henhold til rammeverket gjøres
med utgangspunkt i lånets løpetid. Justering for iboende
risiko gjøres for fysisk klimarisiko med 10 års horisont, og
5-7 års horisont for overgangsrisiko. Konsernet vil vurdere
hvorvidt det er hensiktsmessig å endre tidshorisonter slik
at de harmonerer med definisjonene i regnskapsloven og
ESRSer med hensyn til kort, mellomlang og lang sikt.
For personmarkedet gjør konsernet ikke ESG-scoring
av kundene, men det gjøres en bærekraftvurdering av
finansieringsobjektene bolig og bil. For bolig handler dette
om analyser av energimerker, energiforbruk og fysisk klima
-
risiko, og for bil andelen el-biler.
Måling av fysisk klimarisiko knyttet til utlån til bolig
og næringseiendom inngår i konsernets eksterne
rapportering og er beskrevet under 2.1.3.4 Finansielle
risikoer og muligheter knyttet til klimaendringer
READ_MORE
79
2.1.2 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter
Policyer og retningslinjer relatert til klimaendringer (E1-2)
Policy og
retnings linjer
Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder
Bærekraft-
policy
SpareBank 1 Sør-Norges bærekraftpolicy har som formål å integrere bærekraft i bankens forretningsvirksomhet og
bidra til ansvarlig og bærekraftig forretningspraksis. Policyen dekker miljømessige, sosiale og styringsmessige aspekter
(ESG) og er forankret i konsernets bærekraft- og klimastrategi. Den omfatter retningslinjer for miljøforbedringer,
respekt for menneskerettigheter, åpenhet, og motarbeidelse av økonomisk kriminalitet. Policyen revideres årlig.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans og
Bærekraft
•
Hele konsernet
•
Det forventes at
forretningsforbindelser
følger policy
•
Offentlig
•
Paris-avtalen
•
FNs bærekraftsmål
Bærekrafts-
strategi
SpareBank 1 Sør-Norge sin bærekraftstrategi er en integrert av konsernstrategien og
inneholder de overordnede ambisjonene og målene konsernet har på bærekraft.
Den overordnede ambisjonen for konsernet er at vi skal være «kundens allierte i bærekraftsskiftet»
og strategien inneholder tiltak for hvordan konsernet jobber mot dette.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans og
Bærekraft
•
Hele konsernet
•
Offentlig
•
Paris-avtalen
•
FNs bærekraftsmål
Omstillings-
plan
Klimaomstillingsplanen til konsernet bygger på målet om netto nullutslipp innen 2050, den skal fortelle
hvordan vi skal nå målene og om vi er i rute. Det er per i dag målbaner for de mest vesentlige bransjene.
Det vil i 2025 og 2026 arbeides med å utvikle målbaner for en stadig større del av porteføljen.
Målet med omstillingsplanen er å sikre at konsernet har en forretningsmodell som står seg gjennom klimaomstillingen.
Klimaomstillingsplanen er nærmere beskrevet i kap. 2.1.1.1.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans og
Bærekraft
•
Konserndirektør
Storkunde
•
Hele konsernet,
både utslipp fra
egen virksomhet og
finansierte utslipp
•
Offentlig
•
Paris-avtalen
•
FNs bærekraftsmål
•
For spesifikke bransjer følges
følgende: CRREM, Poseidon
Principles, Landbrukets
klimaavtale, Offshore Norge
Standard for
bærekraft
for bedrifts-
markedet
Standard for bærekraft for bedriftsmarkedet gir bankens bedriftsrådgivere et rammeverk for å
vurdere bedriftskundene forhold til bærekraft og sørger for at banken gjør en utvidet vurdering
av hvorvidt kundens virksomhetsmodell er bærekraftig. Standarden er en konkretisering av
retningslinjene i «Policy for bærekraft» og skal bidra til at banken utvikler og implementerer tydeligere
retningslinjer og tiltak for kredittgivning, som tar inn over seg de globale klimautfordringene.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans og
Bærekraft
•
Konserndirektør
Bedriftsmarked
Storkunde
•
Alle ansatte som
har befatning
med konsernets
bedriftskunder
•
Offentlig
•
Formidles til kunder på bankens
nettside og i forbindelse med
etablering av nye kundeforhold
og/eller ved behandling av
søknader om finansiering.
•
Ramsarkonvensjonen
•
UNESCOs verdensarvsteder
•
IUCNs rødliste over truede
dyrearter og sårbare
naturområder/verneområder
Energi-
effektivitet
Ledelsessystemet for Energi sikrer kontinuerlig kontroll og forbedring av prosesser som bidrar til å forbedre
presentasjon og resultat samt ivaretakelse av klima og miljø. På bankens interne sider kan ansatte finne mer
informasjon om miljøledelse i konsernet, og gi tilbakemelding på arbeidet konsernet gjør på klima og miljø.
•
Direktør for Facility
Management
•
Alle ansatte i SpareBank
1 Sør-Norge
•
Intern
•
ISO 14001
* Policyer godkjennes av styret, mens konserndirektør godkjenner standarder innenfor eget område.
** Policyer merket intern tilgjengeliggjøres på konsernets intranett under styrende dokumenter. Policyer og retningslinjer merket offentlig tilgjengeliggjøres på konsernets nettside, samt på konsernets intranett under styrende dokumenter.
80 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
2.1.2 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter
Policyer og retningslinjer relatert til klimaendringer (E1-2)
Policy og
retnings linjer
Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder
Bærekraft-
policy
SpareBank 1 Sør-Norges bærekraftpolicy har som formål å integrere bærekraft i bankens forretningsvirksomhet og
bidra til ansvarlig og bærekraftig forretningspraksis. Policyen dekker miljømessige, sosiale og styringsmessige aspekter
(ESG) og er forankret i konsernets bærekraft- og klimastrategi. Den omfatter retningslinjer for miljøforbedringer,
respekt for menneskerettigheter, åpenhet, og motarbeidelse av økonomisk kriminalitet. Policyen revideres årlig.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans og
Bærekraft
•
Hele konsernet
•
Det forventes at
forretningsforbindelser
følger policy
•
Offentlig
•
Paris-avtalen
•
FNs bærekraftsmål
Bærekrafts-
strategi
SpareBank 1 Sør-Norge sin bærekraftstrategi er en integrert av konsernstrategien og
inneholder de overordnede ambisjonene og målene konsernet har på bærekraft.
Den overordnede ambisjonen for konsernet er at vi skal være «kundens allierte i bærekraftsskiftet»
og strategien inneholder tiltak for hvordan konsernet jobber mot dette.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans og
Bærekraft
•
Hele konsernet
•
Offentlig
•
Paris-avtalen
•
FNs bærekraftsmål
Omstillings-
plan
Klimaomstillingsplanen til konsernet bygger på målet om netto nullutslipp innen 2050, den skal fortelle
hvordan vi skal nå målene og om vi er i rute. Det er per i dag målbaner for de mest vesentlige bransjene.
Det vil i 2025 og 2026 arbeides med å utvikle målbaner for en stadig større del av porteføljen.
Målet med omstillingsplanen er å sikre at konsernet har en forretningsmodell som står seg gjennom klimaomstillingen.
Klimaomstillingsplanen er nærmere beskrevet i kap. 2.1.1.1.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans og
Bærekraft
•
Konserndirektør
Storkunde
•
Hele konsernet,
både utslipp fra
egen virksomhet og
finansierte utslipp
•
Offentlig
•
Paris-avtalen
•
FNs bærekraftsmål
•
For spesifikke bransjer følges
følgende: CRREM, Poseidon
Principles, Landbrukets
klimaavtale, Offshore Norge
Standard for
bærekraft
for bedrifts-
markedet
Standard for bærekraft for bedriftsmarkedet gir bankens bedriftsrådgivere et rammeverk for å
vurdere bedriftskundene forhold til bærekraft og sørger for at banken gjør en utvidet vurdering
av hvorvidt kundens virksomhetsmodell er bærekraftig. Standarden er en konkretisering av
retningslinjene i «Policy for bærekraft» og skal bidra til at banken utvikler og implementerer tydeligere
retningslinjer og tiltak for kredittgivning, som tar inn over seg de globale klimautfordringene.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans og
Bærekraft
•
Konserndirektør
Bedriftsmarked
Storkunde
•
Alle ansatte som
har befatning
med konsernets
bedriftskunder
•
Offentlig
•
Formidles til kunder på bankens
nettside og i forbindelse med
etablering av nye kundeforhold
og/eller ved behandling av
søknader om finansiering.
•
Ramsarkonvensjonen
•
UNESCOs verdensarvsteder
•
IUCNs rødliste over truede
dyrearter og sårbare
naturområder/verneområder
Energi-
effektivitet
Ledelsessystemet for Energi sikrer kontinuerlig kontroll og forbedring av prosesser som bidrar til å forbedre
presentasjon og resultat samt ivaretakelse av klima og miljø. På bankens interne sider kan ansatte finne mer
informasjon om miljøledelse i konsernet, og gi tilbakemelding på arbeidet konsernet gjør på klima og miljø.
•
Direktør for Facility
Management
•
Alle ansatte i SpareBank
1 Sør-Norge
•
Intern
•
ISO 14001
* Policyer godkjennes av styret, mens konserndirektør godkjenner standarder innenfor eget område.
** Policyer merket intern tilgjengeliggjøres på konsernets intranett under styrende dokumenter. Policyer og retningslinjer merket offentlig tilgjengeliggjøres på konsernets nettside, samt på konsernets intranett under styrende dokumenter.
81
2.1.2.1 Tiltak og ressurser relatert til policy på klimaendringer (E1-3)
Undertema Ønsket sluttresultat Tiltak Målsetting
Begrensning av
klimaendringer
Netto-null/klimanøytralt
konsern: SpareBank
1 Sør-Norge jobber
aktivt for å redusere
sine Scope 1, Scope 2
og Scope 3 utslipp i
tråd med 1,5 C-målet.
•
Vedtatt og implementert en omstillingsplan
for utlånsporteføljen og egen drift*
•
Tiltak i drift: minimumskrav på energimerke
i kontorleieavtaler, en rekke kontorer gjør
energioppgradering. Investerer i biokull-
løsninger lokalt for å kompensere deler av
konsernets utslipp.
Netto null utslipp
fra egen drift og
utlåns-/ investe
-
ringsportefølje
innen 2050
Redusere våre
finansierte utslipp:
SpareBank 1 Sør-Norge
har forpliktet seg til å
justere sin finansiering i
samsvar med målene og
tidslinjene i Parisavtalen, i
tråd med begrensningen
av den globale
temperaturøkningen
til 1,5 C.
•
Vedtatt egne målbaner i omstillingsplanen
til de mest vesentlige bransjene (Shipping,
Næringseiendom, Boligeiendom, samt Olje-
og gass og Landbruk hvor de to sistnevnte
ikke er i tråd med 1,5C målet)**
•
Innføring og operasjonalisering av
omstillingsplanen til en handlingsplan i løpet
av 2025
•
Tilført krav i kredittregelverket som sier at
kunder med eksponering på 500 mill. eller
mer skal ha et klimaregnskap i tråd med
klimagass-protokollen.
•
Det er tatt inn i konsernets retningslinjer
for kreditt at bærekrafthensyn skal tas
i kredittgiving. Det er også bestemt at
konsernet ikke skal låne ut til de mest CO2-
intensive energiformene som kullkraft og
utvinning av tjæresand, tungolje, skifergass
eller skiferolje.
•
3 dedikerte stillinger (business partnere)
i bærekraftavdelingen jobber mot hhv
Bedriftsmarked og landbruk, Storkunde og
Personmarked for å bidra til omstillingen.
Egne bærekraftressurser i avdelingene for
compliance, risikostyring og kompetanse
(HR) skal også bidra til overholdelse av
policykrav på klima
Finansiere overgangen:
SpareBank 1 Sør-Norge
skal bidra til omstillingen
gjennom å finansiere
bærekraftige aktiviteter
og prosjekter
•
Det jobbes videre frem mot 2026 med
hvordan banken best kan rigges for å
effektivt bidra i omstillingen overfor
kundene.
Økt andel utlån
som kvalifiserer
under konser
-
nets Rammeverk
for bærekraftig
finansiering
Tilpasning til
klimaendringer
Vi har per nå ingen
punkter i strategien
om tilpasning til
klimaendringer
•
Konsernets bærekraftavdeling har bidratt
til et felles rammeverk for overgangslån
i SpareBank 1-alliansen, som inkluderer
overgangslån til klimatilpasning.
•
Utvikler rutiner for oppfølging av fysisk
klimarisiko og energieffektivitet i for utlån
i personmarkedet, samt risikoreduserende
tiltak rådgiver kan ta opp med kunde.
Vi har per nå
ingen mål tilknyt
-
tet tilpasning til
klimaendringer
Energi Netto-null/klimanøytralt
konsern: (se over)
•
Omstillingsplanen – for egen drift, Scope 2
(hele konsernet)
•
Se tiltak egen drift over.
Netto null utslipp
fra egen drift og
utlåns-/investe-
ringportefølje
innen 2050
* Det er ikke tilstrekkelig datakvalitet på utslipp fra porteføljen til å si om det er en reell utslippsreduksjon, verken i absolutte tall eller intensitet.
** Foruten Landbruk som kun strekker seg til 2030 er de øvrige til 2050 og i tråd med 1,5C scenario. For øvrige bransjer som finansieres hvor det ikke er
tilgjengelige målbaner for utslippsutviklingen for overholdelse av et 1,5C scenario, med unntak av at omstillingsplanen for olje og gass ikke dekker nedstrøms
forbruk av fossil energi, gjelder likevel mål om netto null 2050.
De overnevnte tiltakene har ikke pådratt konsernet vesentlige investerings- eller driftskostnader.
82 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
2.1.3 Måleindikatorer og mål
2.1.3.1 Mål relatert til klimaendringer (E1-4)
Netto null utslipp fra egen drift og utlåns-/investeringsportefølje innen 2050
Definisjon (metode) Utslipp fra egen drift og porteføljen skal være i tråd med Parisavtalens 1,5C mål.
Effekten av tiltak vil måles ved å sette utslipp fra utlånsportefølje og egen drift opp
mot vedtatte målbaner.
Kortsiktig mål (+/- 1 år) Reduksjon i utslippsintensitet fra utlånsporteføljen
Status måloppnåelse 2024
Nedgang fra 12 (tidl. SR-Bank, tall ikke omarbeidet) til 8,9 tCO2e per MNOK utlån til
bedriftsmarkedet
Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) Oppnåelse av omstillingsplanens målbaner (krever økt datatilgang)
Langsiktig mål (>5 år) Oppnåelse av omstillingsplanens målbaner (krever økt datatilgang)
Baseline Baseår følger den enkelte målbane for utlånsporteføljen og for egen drift.
Tiltak
•
Forbedre datakvalitet for å følge opp målet tilstrekkelig ved at stadig større del av
porteføljen har klimaregnskap
•
Utvikle målbaner for flere bransjer for å dekke mer av porteføljen
Økt andel utlån som kvalifiserer under konsernets Rammeverk for bærekraftig finansiering
Definisjon (metode) Andel av portefølje som klassifiserer ihht. Rammeverk for bærekraftig finansiering.
Både formålsspesifikke utlån og bærekraftslinkede lån.
Kortsiktig mål (+/- 1 år) 15 mrd i 2024 (tidl. SR-bank) for bedriftsporteføljen.
Status måloppnåelse 2024 (bedriftsporteføljen)
20,5 mrd (18,2 mrd for tidl. SR-bank)
Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) 25% av samlede utlån i bedrifts- og personmarkedet innen 2030.
Langsiktig mål (>5 år) Settes ila 2025
Baseline Rammeverket ble vedtatt og implementert i 2022, baseline blir da 0 i 2021.
Tiltak
•
Kompetanseheving blant egne ansatte og kunnskapsoverføring til kunder på
hvordan omstille virksomheten
Økt finansiering av bærekraftige aktiviteter
Definisjon (metode) Bruttovolum (dvs inkludert totalvolum i syndikater, tilrettelegging, totalrammer for lån).
Kortsiktig mål (+/- 1 år) Ikke aktuelt, målet vil ikke videreføres 2025-
Status måloppnåelse 65,6 mrd.
Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) 50 mrd.
Langsiktig mål (>5 år) Ikke aktuelt, målet vil ikke videreføres 2025-
Baseline 0 (2021)
Tiltak
•
Ikke aktuelt, målet vil ikke videreføres 2025-
83
Utlån til næringer med vesentlig klimapåvirkning
Næring Utlån per 31.12.24 (i mill kroner)
Jordbruk og skogbruk 8 727
Havbruk 5 408
Industri 5 092
Offshore, olje-og gassleting og -produksjon 5 351
Oljeservice 1 476
Bygg og anlegg 13 855
Shipping og øvrig transport 10 376
Fornybar kraft, vann og renvovasjon 6 379
Sum utlån næringer med vesentlig klimapåvirkning 56 663
Utlån til andre næringer 83 406
Sum utlån næring 140 072
2.1.3.3 Våre klimagassutslipp (Scope 1-3) (E1-6)
Klimaregnskapet for 2024 gjelder det fusjonerte konser
-
net og utslippstall er konsolidert. Det har vært ulik praksis
og omfang mellom de to tidligere konsernene slik at
tidligere års regnskap ikke er sammenlignbart med 2024.
Dette gjelder i hovedsak Scope 3 kategori 1 som omfatter
innkjøpte varer og tjenester, samt en utvidelse av Scope
3 kategori 15 med at investeringer i selskaper er inkludert.
Dette gjelder tilknyttede selskaper som omtalt i kapittel
1.1 og omfatter eierandel i BN Bank, Odin Forvaltning,
SpareBank 1 Kreditt, SpareBank 1 Markets, SpareBank 1
Gruppen og SpareBank 1 Forvaltning.
Avgrensningen for oversikten er som følger:
•
Scope 1: Alle direkteutslipp knyttet til drivstoff som er
kjøpt av konsernet
•
Scope 2: Utslipp knyttet til energi som er kjøpt av
konsernet, samt andel av felles arealer mm. I leide
lokaliteter.
•
Scope 3, Oppstrøm: Alle utslipp knyttet til konsernets kjøp
av produkter og tjenester, utslipp forbundet med reise
til og fra jobb for den enkelte ansatte er ikke medregnet.
Det er heller ikke utslipp fra reiser i arbeid utenom
flyreiser.
•
Scope 3, Nedstrøm: Finansierte utslipp omfatter utlån til
kunder som beskrevet under ”Kartlegging av utslipp fra
utlån til bedrifter” i kapittel 2.1.3.1. Investeringer gjelder
eierandeler i tilknyttede selskaper, og omfatter kun
Scope 1 og lokasjonsbaserte Scope 2 utslipp. Utslippene
er tatt inn i henhold til eierandel. Se ESRS 2 kapittel 1.1.
2.1.3.2 Energimiks (E1-5)
Energiforbruk og energimiks Tall Kommentar
(1) Forbruk fra kjernefysiske kilder 63 Mwh Norsk strømmiks, hadde 1,85% i 2023.
Det er kjøpt opprinnelsesgarantier for 5973
Mwh, resterende er 3961 Mwh *1,85%
(2) Forbruk fra fornybare kilder,
inkludert biomasse (MWh)
5973 Mwh Elektrisitet som det er kjøpt
opprinnelsesgarantier for
(3) Forbruk av kjøpt eller ervervet elektrisitet, varme,
damp og kjøling fra fornybare kilder (MWh)
1174 Mwh Fjernvarme
(4) Forbruk elektrisitet fra fossil energiproduksjon 3961 Mwh Antatt all elektrisitet som det ikke er
kjøpt opprinnelsesgaranti for, fratrukket
kjernefysiske kilder
(5) Totalt forbruk av fornybar energi (MWh) 7147 Mwh Elektrisitet med opprinnelsesgarantier +
fjernvarme
Andel forbruk fornybar energi av total 74% Fjernvarme forutsettes som fornybar energi
Energiintensitet (MWh/MNOK) 0,01
84 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
Tabell over viser klimaregnskap for konsernet.
Baseline for omstillingsplanens mål er satt gjennom de
aktuelle målbanene/referansebanene. Det er intensiteten
til den enkelte bransje som måles og videre skal følge
målbanen som er vedtatt.
Baseår justeres etter målbanene og vil ved en eventuell
justering være i tråd med det overordnede målet.
Målene om utslippsreduksjon fra utlånsporteføljen er
forsøkt tilpasset 1,5 C-scenariet. Oppnåelse av målene på
kort- og lang sikt vil avhenge av utviklingen i samfunnet hvor
vi som bank skal bidra til å finansiere aktuelle tiltak for å
omstille i tråd med målbanene.
Utslippsmålene for utlånsporteføljen er intensitetsbaserte
og baseår er gitt i den enkelte målbane/referansebane med
tilhørende delmål. Målbanene har ulike baseår, men felles
er at de på nåværende tidspunkt er den beste tilnærmin
-
gen til et 1,5C-scenario. Målbanene er oppgitt i relevante
intensitetsmål og ved at den aktuelle bransje i sum/en por
-
teføljetilnærming når disse vil utslippsmålene for bransjen,
samfunnet og dermed konsernet nås. Baseåret vil således
ikke endres ved en vesentlig endring i porteføljen, da kon
-
sernet følger en bane basert på intensitet. En reduksjon i
utslippsintensiteten vil for eksempel være energieffektivise
-
ring som leder til et lavere forbruk per m2. Dette kan gjøres
gjennom finansiering av renovering og oppgraderinger
som leder til økt energieffektivitet.
Kategori 2024
proforma *
2024* % endring
Klimagassutslipp i tCO2e
Totale scope 1 utslipp 37 28 -
Transport drivstoff, Bensin 17 10 -
Transport drivstoff, Diesel 19 17 -
Bio fyringsolje 1 0 -
Totale scope 2 (lokasjonsbaserte) utslipp 193 119 -
Kjøpt elektrisitet 145 107 -
Fjernvarme 48 12 -
Totale scope 2 (markedsbaserte) utslipp 2 262 1 439 -
Kjøpt elektrisitet 5 792 4 262 -
Fjernvarme 48 12 -
Kjøpt opprinnelsesgaranti for strøm -3 578 -2 835 -
Totale scope 3 utslipp 1 276 048 1 204 966 -
Kategori 1 19 087 19 087 -
Kategori 4 Transport og distribusjon 12 12 -
Kategori 5 Avfall* 70 49 -
Kategori 6 Flyreiser 879 826 -
Kategori 15 Utlånsporteføljen 1 256 000 1 184 000 -
Kategori 15 Investeringer i SpareBank 1-alliansens selskaper 993 993 -
Totale scope 1, 2 (lokasjonsbasert) og scope 3 utslipp 1 276 278 1 205 113 -
Totale scope 1, 2 (markedsbasert) og scope 3 utslipp 1 279 340 1 206 433 -
Utslippsintensitet (markedsbasert)
Per årsverk 540 511
Etter omsetning (per mill. nok) 96 112
Kategori
- tCO2e
2024
proforma*
2024* % endring
Verifiserte karbonkreditter biokull. Scope 1 37 37 -
Vern av skog som lagrer CO2 1 072 1 072 -
*2024 viser tall for tidligere SR-Bank Q1 til Q3 og SpareBank 1 Sør-Norge Q4, mens proforma 2024 viser tall som om selskapene var fusjonert per 01.01.24.
85
Kartlegging av utslipp fra utlån til bedrifter
SpareBank 1 Sør-Norge startet høsten 2021 med analyser
av utslippsnivå fra utlån til bedrifter, basert på metodikken
til Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF).
Grunnmuren i analysen er beregnede inflasjons- og valu
-
takursjustert inntekts- eller balansebaserte utslippsfakto-
rer per overordnet næringskode, eventuelt per mengde
(eksempelvis produsert antall tonn, areal eiendomsmasse).
Disse brukes til å beregne klimagassutslipp per virksomhet,
for deretter å beregne finansinstitusjonens andel basert på
belåningsgrad.
Målet er på sikt å erstatte de beregnede utslippene med
faktiske rapporterte utslipp. Ideelt sett bør utslippene på
sikt verifiseres av tredjepart, fra så mange virksomheter og
bransjer som mulig, for å øke kvaliteten i analysen. I denne
analysen er rapporterte utslipp innhentet for shippingpor
-
teføljen som er tilknyttet Poseidon Principles-rapportering,
for hele porteføljen innen offshore drilling (inngår i bransjen
«offshore» i tabellen under), for betydelige deler av offsho
-
re-porteføljen ellers og for øvrig noen enkeltkunder.
I tabellen under beskriver kolonnen «vektet gjennomsnitt-
lig datakvalitet» hvor treffsikkert PCAF-metodikken anser
datagrunnlaget for å være. Skalaen går fra 1 til 5, der 1 er
best. Ved en scoring på 1 er datagrunnlaget basert på rap
-
porterte tall fra kunden og verifisert av en tredjepart. For
flere detaljer, se tabell Identifiserte hovedrisikoer knyttet
til bærekraftrapportering og strategier for å redusere
dem i kapittel 1.2.5 Risikostyring og internkontroll med
bærekraftrapportering.
Ved en scoring på 4 og 5 er datagrunnlaget basert på bruk
av utslippsfaktorer som beskrevet over. På bakgrunn av
analysemetodikken og bruk av estimater, er resultatene
som presenteres usikre og må anses som et startpunkt. Det
må derfor forventes til dels stor variasjon i utslippsmålin
-
ger fremover etter hvert som konsernet får økt tilgang på
faktiske utslippsdata og forbedret metodikk.
BRANSJE 2024 Scope 1 og 2 2024 Scope 3
Havbruk 5 408 290 24,5 % 4,0 54,2 132 6,2 % 24,6
Industri 5 092 119 10,0 % 3,9 24,9 314 14,7 % 65,7
Jordbruk, skogbruk 8 727 235 19,8 % 3,0 31,7 607 28,4 % 82,0
Finansiering og forsikringsvirksomhet 9 311 2 0,2 % 4,3 0,2 12 0,6 % 1,4
Forretningsmessig tjenesteyting 5 121 8 0,6 % 4,4 1,6 27 1,3 % 5,6
Annen tjenesteytende virksomhet 11 967 19 1,6 % 4,5 1,7 49 2,3 % 4,5
Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 4 455 17 1,4 % 4,3 4,5 91 4,3 % 24,5
Olje- og gassleting og -produksjon 574 3 0,3 % 3,4 5,4 126 5,9 % 219,6
Offshore 4 777 117 9,9 % 2,5 24,6 62 2,9 % 13,0
Oljeservice 1 476 20 1,7 % 3,1 13,4 25 1,2 % 17,0
Bygg og anlegg 13 855 86 7,3 % 4,3 6,6 493 23,1 % 38,6
Fornybar kraft, vann og renovasjon 6 379 30 2,5 % 3,7 4,7 24 1,1 % 3,8
Eiendom 52 555 6 0,5 % 3,5 0,1 18 0,8 % 0,4
Shipping 7 164 79 6,7 % 1,7 11,1 64 3,0 % 9,0
Øvrig transport og lagring
3 212 154 13,0 % 4,0 49,7 93 4,3 % 29,9
Sum bedriftsmarked 140 072 1 184 100,0 % 3,7 9,0 2 138 100,0 % 16,7
Bolig privat
235 605 24
Investering i tilknyttede selskaper
555 20
Utlån MNOK
Vektet gj.snittlig
data-kvalitet
Estimert karbonintensitet (tonn
CO2e per MNOK i utlån)
Estimerte utslipp fra
BM-porteføljen (1000 tonn
CO2-ekvivalenter)
%-vise andeler utslipp
Estimert karbon-
intensitet (tonn CO2e
per MNOK i utlån)
Estimerte utslipp fra
BM-porteføljen (1000 tonn
CO2-ekvivalenter)
%-vise andeler utslipp
Utslipp i henhold til ordinære regler
for finansregnskapet, der porteføljen
fra gamle SpareBank 1 Sørøst-Norge er
inkludert fra og med oktober:
86 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
BRANSJE 2024 Scope 1 og 2 2024 Scope 3
Havbruk 5 408 293 23,3 % 4,0 54,2 133 5,7 % 24,6
Industri 5 092 127 10,1 % 3,9 24,9 335 14,3 % 65,7
Jordbruk, skogbruk 8 727 276 22,0 % 3,0 31,7 715 30,6 % 82,0
Finansiering og forsikringsvirksomhet 9 311 2 0,2 % 4,3 0,2 13 0,5 % 1,4
Forretningsmessig tjenesteyting 5 121 8 0,7 % 4,4 1,6 29 1,2 % 5,6
Annen tjenesteytende virksomhet 11 967 21 1,7 % 4,5 1,7 54 2,3 % 4,5
Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 4 455 20 1,6 % 4,3 4,5 109 4,7 % 24,5
Olje- og gassleting og -produksjon 574 3 0,2 % 3,4 5,4 126 5,4 % 219,6
Offshore 4 777 117 9,3 % 2,5 24,6 62 2,7 % 13,0
Oljeservice 1 476 20 1,6 % 3,1 13,4 25 1,1 % 17,0
Bygg og anlegg 13 855 91 7,3 % 4,3 6,6 535 22,9 % 38,6
Fornybar kraft, vann og renovasjon 6 379 30 2,4 % 3,7 4,7 24 1,0 % 3,8
Eiendom 52 555 8 0,6 % 3,5 0,1 19 0,8 % 0,4
Shipping 7 164 79 6,3 % 1,7 11,1 64 2,8 % 9,0
Øvrig transport og lagring 3 212 160 12,7 % 4,0 49,7 96 4,1 % 29,9
Sum bedriftsmarked 140 072 1 256 100,0 % 3,7 9,0 2 339 100,0 % 16,7
Bolig privat 235 605 30
Investering i tilknyttede selskaper
555 20
Forklaringer til tabellen (den som følger finansregnskapet):
Tabellen er i stor grad basert på usikre estimater grunnet manglede utslippstall. Det er dermed vanskelig å si noe sikkert om
utviklingen som har vært og vil komme. Det arbeides med å løfte datakvaliteten på utslippstall innenfor de ulike bransjene som
finansieres. Det er først når en vesentlig andel av porteføljen rapporterer inn klimaregnskap at dette bildet endrer seg.
Som den gjennomsnittlige datakvaliteten i tabellen viser, er
det for en vesentlig del av utlånsporteføljen beregnet utslipp
etter inntekts- eller balansebaserte utslippsfaktorer per
næringskode. Mange kunder innen shipping og offshore har
rapportert faktiske utslipp, dermed er usikkerheten for disse
bransjene betydelig lavere. PCAF-metodikken inkluderer også
lånekundenes Scope 3-utslipp, som er svært usikre. Videre
bruker metodikken primært lokasjonsbasert strømmiks, som
gir betydelig lavere utslipp enn om markedsbasert strømmiks
benyttes.
Metodikken for å analysere utslipp fra jordbruksnæringen
bygger på jordbruksrelaterte klimagassutslipp fra norsk
jordbruk fordelt på areal, dyr og matproduksjon (Platon-
rapporten). Denne metodikken for landbruk inngår i Finans
Norges «Veileder for beregning av finansierte klimagassut
-
slipp». Veilederen bygger på PCAF-metodikken og kommer i
tillegg med en del bransjespesifikke anbefalinger spesifikt for
Norge.
Klimagassutslipp er brutt ned som utslippsfaktorer per dyr
for hvert enkelt dyreslag og per mål dyrket mark for hver type
dyrket produkt. Data per bonde om antall dyr og areal dyrket
mark hentes fra offentlig tilgjengelige kilder og multipliseres
med utslippsfaktorene og belåningsgrad. Denne metodikken
gis datakvalitetskarakter lik 3 for jordbruk/skogbruk sammen
-
holdt med karakter 5 for metodikk ved bruk av PCAF-faktorer.
Proforma utslipp der porteføljen fra
både tidligere SpareBank 1 Sørøst-Norge
og tidligere SpareBank 1 SR-Bank ASA er
inkludert for hele året:
For Eiendom (bedriftskunder) baseres metodikken på
estimert strømforbruk per eiendom, ved bruk av ener
-
giklasse, der det finnes, samt bygningstype og areal.
Flertallet av eiendommene mangler fortsatt energiklasse,
og følgelig er datakvaliteten lav.
For Bolig benytter metodikken i hovedsak estimert ener
-
giforbruk og klimagassutslipp fra Eiendomsverdi. For
boliger uten slik estimat, brukes PCAF-faktorer på samme
måte som for Eiendom.
Vektet gjennomsnittlig datakvalitet har endret seg lite
fra 2023 til 2024. Det at et mindre antall store kunder med
klimaregnskap har datakvalitet 1 eller 2, gjør at kundeav
-
gang og nye kunder blant disse kan påvirke enkeltbran-
sjers datakvalitet fra ett år til et annet. Forventningen på
lengre sikt er økende datakvalitet på grunnlag av at flere
kunder får klimaregnskap og ellers bedret metodikk for
øvrige kunder.
For noen bransjer anbefaler «Veilederen for beregning
av finansierte klimagassutslipp» at det benyttes andre
metodikker enn PCAF sine utslippsfaktorer. Årsaken er at
disse bransjene har store svakheter i datagrunnlaget og
dermed at de næringskodebaserte utslippsfaktorene gir
ekstreme verdier.
Utlån MNOK
Vektet gj.snittlig
data-kvalitet
Estimert karbonintensitet (tonn
CO2e per MNOK i utlån)
Estimerte utslipp fra
BM-porteføljen (1000 tonn
CO2-ekvivalenter)
%-vise andeler utslipp
Estimert karbon-
intensitet (tonn CO2e
per MNOK i utlån)
Estimerte utslipp fra
BM-porteføljen (1000 tonn
CO2-ekvivalenter)
%-vise andeler utslipp
87
•
Fornybar energiproduksjon
•
Olje-/gass oppstrøm
•
Oljeservice
For alle de tre bransjene med store avvik anbefales det
primært å basere seg på gjennomsnittlige utslippsfakto
-
rer som beregnes basert på faktiske rapporterte data fra
aktører innen den relevante bransjen.
Når det gjelder karbonintensitet (1000 tonn CO2e per MNOK
i utlån), viser tabellen at utslippstunge bransjer som «olje
og gass, leting og produksjon», «offshore» og «oljeservice»
ikke ligger høyest. Årsaken er at deres utslipp målt mot
størrelsen på selskapene ikke er spesielt høye. Eiendom har
lave utslipp til tross for høye utlån, og dette skyldes de lave
utslippene fra norsk lokasjonsbasert strømmiks.
Scope 3-estimater vurderer konsernet som vesentlig mer
usikre enn scope 1 og 2, og disse forventes følgelig å endre
seg betydelig fremover.
De to største utslippskildene er havbruk som står for 24,5
prosent og landbruk (jordbruk/skogbruk) med 19,8 prosent
av de samlede utslippene fra porteføljen. Det er følgelig
disse to bransjene som er de viktigste driverne bak klimag
-
assutslippene til konsernet.
En vesentlig del av shippingporteføljen er omfattet
av ambisjonene for utslippsreduksjoner som ligger i
Poseidon Principles. Poseidon Principles er basisen for
konsernets forbedringsarbeid innen shipping. Poseidon-
rapporteringen fra 4. kvartal 2024, som dekker året 2023,
viser at utslippene fra konsernets portefølje ligger 9,7
prosent høyere enn målet. Dette er likevel blant de beste av
Poseidon-bankene. Målsettingen er å nå netto nullutslipp i
2050.
Landbruksnæringen og regjeringen har inngått en inten
-
sjonsavtale om å redusere klimagassutslipp og øke
opptaket av karbon fra jordbruket med 5 millioner tCO2e
i perioden 2021-2030. Det innebærer at utslippene i 2030
ligger 18 prosent under nivået i 2020. Kunnskap om konser
-
net sin utlånsportefølje innen landbruket og hvordan denne
påvirkes av kommende reguleringer er viktig for å hjelpe
kunden i omstillingen og for å nå målene i konsernets bære
-
kraft- og klimastrategi.
En konkret anbefaling i Finans Norges veileder, er en
tilleggsrapportering av klimagassutslipp fra bolig og
næringseiendom, og med bruk av både lokasjonsbasert og
markedsbasert strømmiks.
•
Lokasjonsbasert, ofte omtalt som fysisk strømmiks, er
klimagassutslipp tilknyttet den strømmen som faktisk
forbrukes i Norge og angitt i gram CO2e/kwt. Siden
cirka 95 prosent av strømforbruk i Norge er fornybart, er
utslipp i lokasjonsbasert strømmiks lavt, 15 gram CO2e/
kwt i 2024, som er siste tilgjengelige tall (kilde: NVE).
•
Markedsbasert strømmiks tar hensyn til
opprinnelsesgarantier. Siden disse garantiene fra
norsk vannkraft i all hovedsak er solgt til utlandet,
står det norske forbruket igjen med strøm uten
opprinnelsesgarantier, i praksis nordeuropeisk
høyutslippsstrøm. Analysen forutsetter konservativt at
ingen kunder har kjøpt opprinnelsesgarantier. I 2023 var
utslipp knyttet til markedsbasert strømmiks 599 gram
CO2e/kwt (kilde: NVE)
I rapportering av konsernets totale klimagassutslipp fra
utlånsporteføljen, er det utslipp fra den lokasjonsbaserte
strømmiksen som brukes.
Utslipp i henhold til ordinære regler for finansregnskapet, der porteføljen fra gamle SpareBank 1 Sørøst-Norge
er inkludert fra og med oktober:
2024 Lokasjonsbasert scope 1-2 Markedsbasert scope 1-2
Lokasjonsbasert
vs markedsbasert
strømmiks
Utlån MNOK
Estimerte utslipp
(1000 tonn CO2-
ekvivalenter)
Karbon-intensitet
(tonn CO2e per
MNOK i utlån)
Estimerte utslipp
(1000 tonn CO2-
ekvivalenter)
Karbonintensitet
(tonn CO2e per
MNOK i utlån)
Eiendom
(bedriftsmarked)
52 555 6 0,1 222 5,9
Bolig privat 235 605 24 0,1 844 4,6
Proforma utslipp der porteføljen fra både gamle SpareBank 1 Sørøst-Norge og gamle SpareBank 1 SR-Bank ASA
er inkludert for hele året:
2024 Lokasjonsbasert scope 1-2 Markedsbasert scope 1-2
Lokasjonsbasert
vs markedsbasert
strømmiks
Utlån MNOK
Estimerte utslipp
(1000 tonn CO2-
ekvivalenter)
Karbon-intensitet
(tonn CO2e per
MNOK i utlån)
Estimerte utslipp
(1000 tonn CO2-
ekvivalenter)
Karbonintensitet
(tonn CO2e per
MNOK i utlån)
Eiendom
(bedriftsmarked)
52 555 8 0,1 312 5,9
Bolig privat 235 605 30 0,1 1 075 4,6
88 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
Konsernet vil vurdere å inkludere beregnede utslipp fra
likviditetsporteføljen framover. Disse er ikke beregnet for
2024. Likviditetsporteføljen utgjør 62,7 mrd. kroner og er i
hovedsak plassering i verdipapirer utstedt av finansinstitu
-
sjoner og kommuner.
Metode for utregning av oppstrømsutslipp (se egen
beskrivelse for nedstrøms/utlånsportefølje i kapittel 2.1.3.1
Kartlegging av utslipp fra utlån til bedrifter) baseres på
både aktivitetsbasert data hvor tilgjengelig, og spend
-
based hvor det er hensiktsmessig. Scope 3 Kategori 1 er
basert på regnskapstall for det finansielle året 2024 hvor
poster er brutt ned i ulike kategorier som tillegges en
utslippsfaktor. Aktivitetsbaserte utslipp er beregnet ved
bruk av faktorer per enhet/mengde og gjennomført i verk
-
tøyet Klimakost.
Opprinnelsesgarantier
Det kjøpes opprinnelsesgarantier på fornybar energi for
elektrisitet som er forbrukt på egne lokasjoner og leide
hvor SpareBank 1 Sør-Norge er registrert på måleren.
Andelen er 61,8%.
Scope 3 Data
SpareBank 1 Sør-Norge rapporterer på følgende kategorier
i scope 3: Kategori 1, 4,5,6 og 15
Prosentandel av klimagass Scope 3 beregnet med bruk
av primærdata
Oppstrøms 4 %
Nedstrøms 0 % /ikke kjent
Ansattes pendling er utelatt da dette anses å være utenfor
konsernet sitt utslippsregnskap. Det er tilrettelagt for
at ansatte og besøkende kan benytte sykkel, gange og
kollektivtilbud.
Avgrensning er oppstrøms utslipp fra egen drift, eksklusiv
ansattes pendling. Metode for beregning er aktivitetsba
-
sert og spendbased.
Se klimaregnskap i kap 2.1.3.3.
2.1.3.4 Finansielle risikoer og muligheter knyttet til klima
-
endringer (E1-9)
Klimastresstest
Konsernet anser det mest relevant å foreta en klimastres
-
stest av en uordnet overgang med brå økning av karbonav-
gifter og lav oljepris, og der tap på utlånsporteføljen står
i sentrum. Målet er å teste robustheten ved et vesentlig,
brått skift i omstillingstakten på bærekraftområdet. Siste
versjon er gjennomført i forbindelse med årsslutt 2024.
En slik stresstesting samsvarer med tilnærmingen til den
europeiske sentralbanken (ECB), som har et kortsiktig
stresscenario hvor de tar utgangspunkt i scenarioene til
Network for Greening the Financial System (NGFS):
Stresstesten til ECB simulerer altså hvordan en skarp og
uventet økning i karbonavgifter ville påvirket makrova
-
riablene, som også konsernet benytter i den interne
stresstestmodellen.
Finanstilsynets klimastresstesting tar i likhet med ECB
utgangspunkt i NGFS-scenarioene. Utgangspunktet er
det samme som for ECB, nemlig en brå, uordnet økning
i karbonpriser med tilhørende effekt på makrovariabler.
Disse makrovariablene benyttes derfor som utgangspunkt i
klimastresstesten til konsernet.
Regionale justeringer i stresstesten av en uordnet
klima-overgang
Konsernet er historisk sett mer eksponert for sjokk innenfor
olje og gass gjennom geografisk lokalisering og sammen
-
setning av utlånsporteføljen, selv om denne relative ekspo-
neringen har blitt redusert gjennom fusjonen til SpareBank
1 Sør-Norge ASA. Gamle SpareBank 1 Sørøst-Norge hadde
ikke utlån til disse bransjene. Denne ekstra eksponerin
-
gen kan isolert sett tilsi at konsernet er mer utsatt for et
vesentlig, brått skifte enn nasjonale makrovariabler skulle
tilsi. Samtidig har regionen vist stor omstillingsevne og høy
kompetanse, som kan utnyttes i en brå omstilling. Man kan
allerede se en viss regional tilpasning til det grønne skiftet
blant leverandørindustrien i Rogaland. Etter en konservativ
helhetsvurdering tilsier dette et skjønnsmessig regionalt
tillegg på 20 prosent for fall i boligpriser og næringseien
-
dom samt økt arbeidsledighet sammenholdt med makrova-
riablene publisert av Finanstilsynet.
Øvrige justeringer basert på iboende bransjerisiko og
faktisk ESG-risikovurdering
Konsernet sitt rammeverk for ESG-risikovurdering av
bedriftskunder inneholder en scorejustering for å reflektere
hvordan ulike bransjer er utsatt for overgangsrisiko (lav,
moderat og høy). I stresstesten benyttes faktisk score på
engasjementnivå sammen med iboende bransjerisiko for å
danne en bransjemultiplikator.
Konseptuell oppsummering av stresstesten med uordnet klimaovergang:
Makrovariabler
fra Finanstilsynet
•
Utgangs punkt i
stress test modell
Justering for
regionale forhold
•
Prisfall bolig/
næringseiendom,
arbeidsledighet
Justering for faktisk og
iboende bransjerisiko
•
Multiplikator
•
ESG-score fra felles
scoringmodul
Stresstest
uordnet
klima-
overgang
89
Klimastresstesten blir gjennomført i forbindelse med
intern kapitalvurderingsprosess (ICAAP) og gjennomføres
som en finansiell framskrivning av en rekke nøkkeltall. Det
økonomiske tilbakeslaget, stressperioden, varer i 5 år mens
det 6. året er normalkonjunktur, og holdes derfor utenfor
analysene.
Resultatet av stresstesten er tap som ikke vesentlig svekker
konsernets finansielle styrke.
Bærekraft og klimaendringer er et område som stadig vekk
er i endring. De siste årene har det vært et økende fokus
på – og gradvis høyere forventninger til – hvordan bedrifter
håndterer dette, særlig med tanke på klimarisiko. Dette vil
trolig fortsette fremover, så det er viktig at foretak viser at
de evner å tilpasse strategi og forretningsmodell til disse
endringene.
Utviklingen av konsernets bærekraftstrategi har allerede
vært igjennom flere faser for å tilpasse til den økende
bevissthet og virkelighetsforståelse rundt klimaendringene.
Utvikling av klimamål og omstillingsplan er eksempler på
hvordan konsernet har tilpasset strategien til ny kunnskap
og nye standarder innen bærekraft, særlig med tanke på
klima.
Potensielle effekter på konsernets framtidige økono
-
misk ytelse og posisjon testes altså blant annet gjennom
klimastresstesting. Videre er konsernets kredittrisikoram
-
meverk, som inkluderer ESG-risikorammeverket, skrudd
sammen slik at det aldri skal oppstå bransje-, konsentra
-
sjonsrisiko, eller andre kundespesifikke forhold som kan
medføre enkelttap som vesentlig svekker konsernets
lønnsomhet eller finansielle stilling.
Vurdering av fysisk klimarisiko
Som beskrevet i avsnittet Finansiell Risiko i ESRS 2 kapittel
1.4.1, vurderer konsernet fysisk klimarisiko som relevant
for utlånsporteføljen til bolig og næringseiendom, og
denne måles mot definerte vesentlighetsgrenser eller
innslagspunkt.
For boliglån er status per 2024 at 15,6 prosent av utlån er
eksponert mot fysisk klimarisiko. Overvann er den risikofak
-
toren som slår ut mest med 11,3 prosent.
Dette tallet inkluderer eksponering mot flere nivåer av
risiko, også risiko som er moderat. Det er også rimelig å
anta at mange byggeiere har gjennomført tiltak for å sikre
sine bygg mot risikoen, noe analysen ikke fanger opp. Den
vil heller ikke fange opp lokal vegetasjon eller terrengde
-
taljer som vil forhindre et skred, og faren for snøskred er
mindre enn modellert i en del områder fordi lokalt klima
ikke hensyntas godt nok. Faredata for kvikkleire er basert
på et begrenset antall boringer, og er derfor trolig under
-
vurdert i enkelte utsatte områder. I den grad et panteobjekt
er utsatt for reell fysisk klimarisiko vil dette kun være en
direkte risiko for banken i situasjoner eller hendelser forsik
-
ringen til låntager ikke dekker.
Sammensetningen av de ulike fysiske risikofaktorene for
bolig er som følger:
Risikofaktor
Utlån millioner
kroner
Ikke risikoeksponert 213 122 84,4 %
Risikoeksponert
– Overvann 28 641 11,3 %
– Havnivå, stormflo 6 577 2,6 %
– Flom 2 321 0,9 %
– Kvikkleireskred 3 079 1,2 %
– Snø og fjellskred 873 0,3 %
Sum risikoeksponert 39 417 15,6 %
Sum utlån bolig 252 539 100,0 %
Fordeling av utlånsvolum til boliger på score for fysisk
klimarisiko:
Risikoscore
Utlån bolig
million kroner
0 117 042
1 47 702
2 45 965
3 16 695
4 14 106
5 3 956
6 4 660
Uten score 2 412
Totalsum 252 539
For næringseiendom og borettslag er status per 2024 at 7,7
prosent av utlån er eksponert mot fysisk klimarisiko. Merk at
konsernet ikke har data for overvann på næringseiendom
og borettslag.
90 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
Fordeling av utlånsvolum til næringseiendom og borettslag
fordelt på kategorier av fysisk klimarisiko
Risikofaktor
Utlån millioner
kroner
Ikke risikoeksponert 48 665 92,3 %
Risikoeksponert
– Havnivå, stormflo 2 317 4,4 %
– Flom 1 231 2,3 %
– Kvikkleireskred 600 1,1 %
– Snø og fjellskred 244 0,5 %
Sum risikoeksponert 4 070 7,7 %
Total 52 735 100,0 %
Fordeling av utlånsvolum til boliger på offisielle og estimerte energimerker:
Energimerke
Offisiell
millioner kroner
Estimert
millioner kroner
Totalsum
millioner kroner
A 3 560 1 289 4 849
B 17 723 20 729 38 452
C 14 759 12 847 27 606
D 16 622 19 889 36 510
E 17 071 22 470 39 540
F 18 917 12 534 31 451
G 25 390 21 092 46 482
Uten 27 647 1 27 648
Totalsum 141 688 110 850 252 539
Merk at tallene i tabellene, for både bolig, næringseiendom
og borettslag, med utgangspunkt i de pantsatte eiendom
-
mene, viser hvor store utlån det er knyttet til disse. Normalt
er eiendom sikret med andre pant i tillegg til eiendomspan
-
tet. Videre er det ofte et mange-til-mange-forhold mellom
lån, pantsatte eiendommer og øvrige pant. Følgelig ligger
det en omfattende beregning bak sum utlån knyttet til
hver enkelt risikoutsatt eiendom. De analyserte næringsei
-
endommene inkluderer både eiendommer som eies av
eiendomsselskap, og følgelig kan knyttes til bransjen
«Eiendom» i tabellen for finansierte klimagassutslipp, og
eiendommer som eies av andre virksomheter.
Disse analysene av fysisk klimarisiko er foreløpig ikke
direkte input til konsernets klimascenarioer.
Fordeling av låneportefølje til bolig og næringseiendom
på energimerker
Låneporteføljen til bolig og næringsbygg er utsatt for
overgangsrisiko, og en sentral faktor i den sammenheng
er fordelingen av energimerker. Merk at disse utlånstallene
ikke kan avstemmes direkte mot regnskapstall av samme
årsak som beskrevet under analysen av fysisk klimarisiko like
over. Sammensettingen er som følger:
91
Andelen utlån til boliger som mangler både offisielt og
estimert energimerke (fra Eiendomsverdi) er altså cirka 11 %.
Næringseiendom:
Energikarakterer
Utlån
millioner kroner Andeler
A 2 261 4 %
B 6 782 13 %
C 4 837 9 %
D 6 895 13 %
E 3 049 6 %
F 2 408 5 %
G 2 117 4 %
Uten 24 387 46 %
Totalsum 52 735 100 %
For næringseiendom finnes bare de offisielle energimer
-
kene, og andelen utlån uten energimerke er altså cirka 46 %.
Vurdering av overgangsrisiko
Rammeverket for ESG-risikovurdering er sentralt for vur
-
deringen av konsernets overgangsrisiko. Det er utlånspor-
teføljen til bedriftskunder som vurderes som vesentlig
når det gjelder overgangsrisiko, og dette rammeverket
er det sentrale verktøyet som brukes til kartlegging.
Denne kartleggingen er foreløpig ikke direkte input til
klimascenarioene.
Konsernet har vurdert hvilke bransjer i låneporteføljen som
er vesentlige med tanke på overgangsrisiko, en analyse
som danner grunnlaget for konsernets omstillingsplan, som
beskrevet under kapittel 2.1.1.1 Omstillingsplan for begrens
-
ning av klimaendringer.
Konsernet har ingen utlån til bedrifter innen kullutvinning
eller kullkraftverk. For øvrige detaljer om konsernets utlån
til bedrifter innen bransjer med høy overgangsrisiko, se
beskrivelse av overgangsrisiko inklusive tabell i ESRS 2
kapittel 1.4.1.1 Vurdering av klimarisiko og -muligheter
92 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » KLIMAENDRINGER
2.2 EUs taksonomiforordning
Lov om bærekraftig finans gjennomfører EUs taksonomi-
forordning og offentliggjøringsforordningen. De selska-
pene som omfattes av taksonomiforordningen blir først og
fremst omfattet av en rapporteringsplikt som for finansin
-
stitusjoner omtales som Green Asset Ratio (GAR), eller den
grønne brøken.
Den grønne brøken skal illustrere hvor stor andel av banken
sin portefølje som er i samsvar med taksonomiens kriterier.
Konsernet har fra og med årsregnskapet 2023 rapportert
grønn finansieringsbrøk i tråd med gjennomføringen av
taksonomien i Norge.
Finansinstitusjoner skal inkludere sine utlån til bedrifts
-
kunder som selv er pliktige til å rapportere i henhold til
EU-taksonomien, såkalte NFRD-selskap, og skal bygge
på deres taksonomirapporteringer. Konsernet har ingen
slike kunder per 2024. Fra 2025 endres regelverket for
hvilke bedrifter som er rapporteringspliktige i henhold til
EU-taksonomien, og konsernet forventer da at et større
antall kunder blir omfattet og følgelig skal inkluderes i kon
-
sernet sin taksonomirapportering. Fra 2026 vil konsernet
innhente faktisk rapporterte data fra disse kundene. Banken
har vesentlige utlånsvolumer til motparter som ikke er rap
-
porteringspliktige, lån som ellers må antas å møte kriteriene
i EU-taksonomien. Bankens rammeverk for bærekraftig
finansiering er tilpasset EU-taksonomien der dette er mulig.
For detaljer om utlånsvolumer i tråd med dette rammever
-
ket, se kap. 2.1.3.1 Mål relatert til klimaendringer
Konsernet sin teller i den grønne brøken består dermed
av kvalifiserte boliglån. For boliger med byggeår før 2021
definerer EU-taksonomien at kvalifiserende boliger i et land
er de 15 prosent mest energieffektive. Konsernet baserer
seg på at boliger som er bygd i henhold til byggeteknisk
forskrift TEK10 og TEK17 er klassifisert som grønne i henhold
til taksonomien, identifisert gjennom byggeårene 2012-
2020 (utfra en antagelse om at bygg først i 2012 hadde tatt
i bruk TEK10 istedet for TEK07). Boliger med byggeår før
2012 med energimerke A eller B er også klassifisert som
taksonomigrønne. Boliger med byggeår fra og med 2021
må overholde kravene til energiforbruk i nesten nullutslipps
-
bygg minus 10 prosent for at de skal være kompatible med
taksonomien, som i de fleste tilfeller betyr å ha energimerke
A. Boliger uten kjent byggeår er ekskludert, uavhengig av
energimerke.
Denne metodikken er endret fra 2023, det første året
konsernet rapporterte sin grønne brøk. 2023-metodikken
forutsatte at boligen måtte ha et offisielt energimerke for
å kunne kvalifisere, og siden flertallet av norske boliger
mangler slike energimerker, ble den grønne brøken isolert
for lån med sikkerhet i bolig lav med kun 8,2 prosent. En
bank som finansierer et representativt utvalg av norske
boliger, skulle i prinsippet oppnådd en GAR på om lag
15 prosent for bolig med byggeår før 2021 isolert. Ny
metodikk fra 2024 definerer topp 15 prosent energief
-
fektive boliger basert på en analyse av nasjonale tall for
boliger, og der resultatet er som beskrevet i avsnittet over.
Lån til nullutslippskjøretøy er vurdert som ikke i samsvar
med taksonomien. Årsaker er at taksonomiens krav om
å unngå vesentlig skade på andre miljømål inkluderer
spesifikke krav til dekk og at data om dekk for finansierte
kjøretøy ikke er tilgjengelig.
Forventningen til utvikling av den grønne brøken i årene
framover - hvis nåværende regelverk opprettholdes - er en
svak økning, delvis på grunn av en viss økning av takso
-
nomigrønne boliger og delvis på grunn av at en moderat
andel av bedriftskundene selv blir rapporteringsplik
-
tige og følgelig vil bli del av grunnlaget for konsernets
taksonomirapportering.
I konsernet er det også ikke-finansielle datterselskaper, og
konsernet rapporterer dermed også på skjemaer for KPIer
for ikke-finansielle foretak. Det har ikke vært noen økono
-
misk aktivitet i de ikke-finansielle datterselskapene i 2024
som er omfattet av taksonomien og som ikke er konsern
-
intern. For 2024 vil dermed 100 prosent av omsetningen,
investeringskostnaden og driftskostnaden rapporteres som
ikke omfattet av taksonomien under KPIer for ikke-finansi
-
elle foretak.
Konsernets grønne brøk utgjør 8,1 prosent av grunn
-
laget. Detaljer fremkommer av følgende detaljerte
taksonomitabeller:
0. Sammendrag av KPI-er som skal legges fram av kredittinstitusjoner i henhold til artikkel 8 i taksonomiforordningen
0. Sammendrag av KPI-er som skal legges fram av kredittinstitusjoner i henhold til artikkel 8 i taksonomiforordningen
Sum miljømessig
bærekraftige eiendeler
(mill NOK)
KPI(****) KPI(*****)
Dekningsgrad i %
(av samlede
eiendeler)(***)
% av eiendeler som ikke
er tatt med i telleren i
GAR (artikkel7 nr. 2 og 3
og avsnitt 1.1.2 i
vedleggV)
% av eiendeler som ikke er
tatt med i nevneren i GAR
(artikkel7 nr. 1 og avsnitt
1.2.4 i vedlegg V)
Hoved-KPI Grønn brøk (GAR) for beholdninger 41 683 8,1 % 8,1 %
96,4 % 42,1 % 3,6 %
Sum miljømessig
bærekraftige aktiviteter
(mill NOK)
KPI KPI
Dekningsgrad i %
(av samlede
eiendeler)
% av eiendeler som ikke
er tatt med i telleren i
GAR (artikkel7 nr. 2 og 3
og avsnitt 1.1.2 i
vedleggV)
% av eiendeler som ikke er
tatt med i nevneren i GAR
(artikkel7 nr. 1 og avsnitt
1.2.4 i vedlegg V)
Andre KPI-er GAR (strøm) 12 018 1,7 % 1,7 % 96,4 % 89,4 % 3,6 %
Handelsportefølje(*)
Finansielle garantier
Eiendeler under forvaltning
Gebyr- og provisjonsinntekter(**)
(** * * *) Basert på mo tpar t ens KPI f o r inv ester i ngsut g i fter, med unnt ak av ut l ånsakt i viteter, d er KPI-en fo r o msetni ng fo r generell e l ån skal l egges t i l grunn.
(** ) Gebyr- og provisjonsinntekter f r a andre tj enester enn ut lån og ei endeler under f o rval t ning. Insti t usjo ner skal legge fram framtidsrettede oppl y sninger f or disse KPI-ene, herunder oppl ysni nger o m mål , sammen med rel ev ant e r ed eg j ørelser fo r metoden som er b r ukt.
(*) For kredittinstitusjoner som ikke oppfyller vilkårene i artikkel 94 nr. 1 i kapitalkravsforordningen (CRR) eller vilkårene fastsatt i artikkel 325a nr. 1 i samme forordning.
(** * ) % av eiendelene so m d ek kes av KPI-en, i f orho l d til bank ens saml ed e ei endel er .
(****) Basert på motpartens KPI for omsetning.
93
1.Eiendeler som inngår i beregningen av GAR
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au av aw ax ay az ba bb bc bd be bf bg bh bi bj bk
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjør
ende
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøre
nde
GAR - dekkede eiendeler i både teller og nevner
1
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter
som ikke i nnehas for handelsformål , og som inngår i bereg ni ng en
av GAR
291 055 257 431 41 683 41 683 - -
257 431 41 683 41 683 - - 179 269 159 367 26 808 26 808 - - 159 367 26 808 26 808 - -
2 Finansforetak
3 Kredittinstitusjoner
4 Lån og forskudd
5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6 Egenkapitalinstrumenter
7 Andre fi nansforetak
8 hvorav verdipapirforetak
9 Lån og forskudd
10 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
11 Egenkapitalinstrumenter
12 hvorav forvaltningssel skap er
13 Lån og forskudd
14 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
15 Egenkapitalinstrumenter
16 hvorav forsikringsforetak
17 Lån og forskudd
18 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
19 Egenkapitalinstrumenter
20 Ikke-finansielle foretak
21 Lån og forskud d
22 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
23 Egenkapitalinstrumenter
24 Husholdninger 291 055 257 431 41 683 41 683 257 431 41 683 41 683 - - 179 269 159 367 26 808 26 808 159 367 26 808 26 808 - -
25 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 257 462 254 762 41 683 41 683 254 762 41 683 41 683 - - 156 704 156 704 26 808 26 808 156 704 26 808 26 808 - -
26 hvorav lån ti l b yggrenovering
27 hvorav billån 2 669 2 669 2 669 - - - - 2 663 2 663 - - 2 663 - - - -
28 Finansiering til lokale myndigheter
29 Boligfinansiering
30 Annen fi nansiering av lokale myndigheter
31 Overtatte sikkerheter: bolig- og næringseiendommer
32
Eiendeler som ikke skal tas med i telleren ved beregning av
GAR (inngår i nevneren)
225 774
185 534
33 Finansforetak og ikke-finansielle foretak 192 051 159 302
34
SMB-er og ikke-finansielle foretak (som ikke er SMB-er) som
ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om ikke-
finansiell rapportering (NFRD)
190 711
158 065
35 Lån og forskudd 138 961 109 479
36 hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 54 018 42 661
37 hvorav lån ti l b yggrenovering -
38 Gjeldsinstrumenter 49 956 47 181
39 Egenkapitalinstrumenter 1 795 1 405
40
Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om ikke-finansiell rapportering
1 339
1 237
41 Lån og forskudd 1 339 1 237
42 Gjeldsinstrumenter -
43 Egenkapitalinstrumenter -
44 Derivater 13 160 16 236
45 Interbanklån på anfordring 8 160 2 230
46 Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 111 87
47
Andre kategorier av eiendeler (for eksempel goodwill, varer
osv.)
12 292
7 679
48 Samlet GAR for eiendeler 516 829 257 431 41 683 41 683 257 431 41 683 41 683 - - 364 804 159 367 26 808 26 808 159 367 26 808 26 808 - -
49 Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 19 204 13 758
50 Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 18 877 13 547
51 Eksponeringer mot sentralbanker 327 210
52 Handelsporteføljen
53 Samlede eiendeler 536 033 257 431 41 683 41 683 257 431 41 683 41 683 - - 378 561 159 367 26 808 26 808 - - 159 367 26 808 26 808 - -
54 Finansielle garantier
55 Eiendeler under forvaltning
56 hvorav gjeldsinstrumenter
57 hvorav egenkapitalinstrumenter
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Mill NOK
2024
2023
Samlet [brutto] b al anseført
verdi
Begrensning av klimaendringer (CCM)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
Forurensning (PPC)
Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
Eksponeringer utenfor balansen - Foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om ikke-finansiell rapportering
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Forurensning (PPC)
Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av taksonomien)
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Samlet [brutto] b al anseført
verdi
Begrensning av klimaendringer (CCM)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
94 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EUs TAKSONOMIFORORDNING
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au av aw ax ay az ba bb bc bd be bf bg bh bi bj bk
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjør
ende
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøre
nde
GAR - dekkede eiendeler i både teller og nevner
1
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter
som ikke i nnehas for handelsformål , og som inngår i bereg ni ng en
av GAR
291 055 257 431 41 683 41 683 - -
257 431 41 683 41 683 - -
179 269 159 367 26 808 26 808 - - 159 367 26 808 26 808 - -
2 Finansforetak
3 Kredittinstitusjoner
4 Lån og forskudd
5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6 Egenkapitalinstrumenter
7 Andre fi nansforetak
8 hvorav verdipapirforetak
9 Lån og forskudd
10 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
11 Egenkapitalinstrumenter
12 hvorav forvaltningssel skap er
13 Lån og forskudd
14 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
15 Egenkapitalinstrumenter
16 hvorav forsikringsforetak
17 Lån og forskudd
18 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
19 Egenkapitalinstrumenter
20 Ikke-finansielle foretak
21 Lån og forskud d
22 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
23 Egenkapitalinstrumenter
24 Husholdninger 291 055 257 431 41 683 41 683 257 431 41 683 41 683 - - 179 269 159 367 26 808 26 808 159 367 26 808 26 808 - -
25 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 257 462 254 762 41 683 41 683 254 762 41 683 41 683 - - 156 704 156 704 26 808 26 808 156 704 26 808 26 808 - -
26 hvorav lån ti l byggrenovering
27 hvorav billån 2 669 2 669 2 669 - - - - 2 663 2 663 - - 2 663 - - - -
28 Finansiering til lokale myndigheter
29 Boligfinansiering
30 Annen fi nansiering av lokale myndigheter
31 Overtatte sikkerheter: bolig- og næringseiendommer
32
Eiendeler som ikke skal tas med i telleren ved beregning av
GAR (inngår i nevneren)
225 774 185 534
33 Finansforetak og ikke-finansielle foretak 192 051 159 302
34
SMB-er og ikke-finansielle foretak (som ikke er SMB-er) som
ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om ikke-
finansiell rapportering (NFRD)
190 711 158 065
35 Lån og forskudd 138 961 109 479
36 hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 54 018 42 661
37 hvorav lån ti l b yggrenovering -
38 Gjeldsinstrumenter 49 956 47 181
39 Egenkapitalinstrumenter 1 795 1 405
40
Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om ikke-finansiell rapportering
1 339 1 237
41 Lån og forskudd 1 339 1 237
42 Gjeldsinstrumenter -
43 Egenkapitalinstrumenter -
44 Derivater 13 160 16 236
45 Interbanklån på anfordring 8 160 2 230
46 Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 111 87
47
Andre kategorier av eiendeler (for eksempel goodwill, varer
osv.)
12 292 7 679
48 Samlet GAR for eiendeler 516 829 257 431 41 683 41 683 257 431 41 683 41 683 - - 364 804 159 367 26 808 26 808 159 367 26 808 26 808 - -
49 Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 19 204 13 758
50 Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 18 877 13 547
51 Eksponeringer mot sentralbanker 327 210
52 Handelsporteføljen
53 Samlede eiendeler 536 033 257 431 41 683 41 683 257 431 41 683 41 683 - - 378 561 159 367 26 808 26 808 - - 159 367 26 808 26 808 - -
54 Finansielle garantier
55 Eiendeler under forvaltning
56 hvorav gjeldsinstrumenter
57 hvorav egenkapitalinstrumenter
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Mill NOK
2024
2023
Samlet [brutto] b al anseført
verdi
Begrensning av klimaendringer (CCM)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
Forurensning (PPC)
Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
Eksponeringer utenfor balansen - Foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om ikke-finansiell rapportering
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Forurensning (PPC)
Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av taksonomien)
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Samlet [brutto] b al anseført
verdi
Begrensning av klimaendringer (CCM)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
95
1.Eiendeler som inngår i beregningen av GAR, fortsetter
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au av aw ax ay az ba bb bc bd be bf bg bh bi bj bk
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjør
ende
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøre
nde
GAR - dekkede eiendeler i både teller og nevner
1
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter
som ikke i nnehas for handelsformål , og som inngår i bereg ni ng en
av GAR
291 055 257 431 41 683 41 683 - - 257 431 41 683 41 683 - -
179 269 159 367 26 808 26 808 - -
159 367 26 808 26 808 - -
2 Finansforetak
3 Kredittinstitusjoner
4 Lån og forskudd
5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6 Egenkapitalinstrumenter
7 Andre fi nansforetak
8 hvorav verdipapirforetak
9 Lån og forskudd
10 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
11 Egenkapitalinstrumenter
12 hvorav forvaltningssel skap er
13 Lån og forskudd
14 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
15 Egenkapitalinstrumenter
16 hvorav forsikringsforetak
17 Lån og forskudd
18 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
19 Egenkapitalinstrumenter
20 Ikke-finansielle foretak
21 Lån og forskud d
22 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
23 Egenkapitalinstrumenter
24 Husholdninger 291 055 257 431 41 683 41 683 257 431 41 683 41 683 - - 179 269 159 367 26 808 26 808 159 367 26 808 26 808 - -
25 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 257 462 254 762 41 683 41 683 254 762 41 683 41 683 - - 156 704 156 704 26 808 26 808 156 704 26 808 26 808 - -
26 hvorav lån ti l byggrenovering
27 hvorav billån 2 669 2 669 2 669 - - - - 2 663 2 663 - - 2 663 - - - -
28 Finansiering til lokale myndigheter
29 Boligfinansiering
30 Annen fi nansiering av lokale myndigheter
31 Overtatte sikkerheter: bolig- og næringseiendommer
32
Eiendeler som ikke skal tas med i telleren ved beregning av
GAR (inngår i nevneren)
225 774
185 534
33 Finansforetak og ikke-finansielle foretak 192 051 159 302
34
SMB-er og ikke-finansielle foretak (som ikke er SMB-er) som
ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om ikke-
finansiell rapportering (NFRD)
190 711
158 065
35 Lån og forskudd 138 961 109 479
36 hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 54 018 42 661
37 hvorav lån ti l b yggrenovering -
38 Gjeldsinstrumenter 49 956 47 181
39 Egenkapitalinstrumenter 1 795 1 405
40
Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om ikke-finansiell rapportering
1 339
1 237
41 Lån og forskudd 1 339 1 237
42 Gjeldsinstrumenter -
43 Egenkapitalinstrumenter -
44 Derivater 13 160 16 236
45 Interbanklån på anfordring 8 160 2 230
46 Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 111 87
47
Andre kategorier av eiendeler (for eksempel goodwill, varer
osv.)
12 292
7 679
48 Samlet GAR for eiendeler 516 829 257 431 41 683 41 683 257 431 41 683 41 683 - - 364 804 159 367 26 808 26 808 159 367 26 808 26 808 - -
49 Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 19 204 13 758
50 Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 18 877 13 547
51 Eksponeringer mot sentralbanker 327 210
52 Handelsporteføljen
53 Samlede eiendeler 536 033 257 431 41 683 41 683 257 431 41 683 41 683 - - 378 561 159 367 26 808 26 808 - - 159 367 26 808 26 808 - -
54 Finansielle garantier
55 Eiendeler under forvaltning
56 hvorav gjeldsinstrumenter
57 hvorav egenkapitalinstrumenter
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Mill NOK
2024
2023
Samlet [brutto] b al anseført
verdi
Begrensning av klimaendringer (CCM)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
Forurensning (PPC)
Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
Eksponeringer utenfor balansen - Foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om ikke-finansiell rapportering
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Forurensning (PPC)
Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av taksonomien)
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Samlet [brutto] b al anseført
verdi
Begrensning av klimaendringer (CCM)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au av aw ax ay az ba bb bc bd be bf bg bh bi bj bk
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjør
ende
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøre
nde
GAR - dekkede eiendeler i både teller og nevner
1
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter
som ikke i nnehas for handelsformål , og som inngår i bereg ni ng en
av GAR
291 055 257 431 41 683 41 683 - - 257 431 41 683 41 683 - - 179 269 159 367 26 808 26 808 - - 159 367 26 808 26 808 - -
2 Finansforetak
3 Kredittinstitusjoner
4 Lån og forskudd
5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6 Egenkapitalinstrumenter
7 Andre fi nansforetak
8 hvorav verdipapirforetak
9 Lån og forskudd
10 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
11 Egenkapitalinstrumenter
12 hvorav forvaltningssel skap er
13 Lån og forskudd
14 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
15 Egenkapitalinstrumenter
16 hvorav forsikringsforetak
17 Lån og forskudd
18 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
19 Egenkapitalinstrumenter
20 Ikke-finansielle foretak
21 Lån og forskud d
22 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
23 Egenkapitalinstrumenter
24 Husholdninger 291 055 257 431 41 683 41 683 257 431 41 683 41 683 - - 179 269 159 367 26 808 26 808 159 367 26 808 26 808 - -
25 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 257 462 254 762 41 683 41 683 254 762 41 683 41 683 - - 156 704 156 704 26 808 26 808 156 704 26 808 26 808 - -
26 hvorav lån ti l byggrenovering
27 hvorav billån 2 669 2 669 2 669 - - - - 2 663 2 663 - - 2 663 - - - -
28 Finansiering til lokale myndigheter
29 Boligfinansiering
30 Annen fi nansiering av lokale myndigheter
31 Overtatte sikkerheter: bolig- og næringseiendommer
32
Eiendeler som ikke skal tas med i telleren ved beregning av
GAR (inngår i nevneren)
225 774 185 534
33 Finansforetak og ikke-finansielle foretak 192 051 159 302
34
SMB-er og ikke-finansielle foretak (som ikke er SMB-er) som
ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om ikke-
finansiell rapportering (NFRD)
190 711 158 065
35 Lån og forskudd 138 961 109 479
36 hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 54 018 42 661
37 hvorav lån ti l b yggrenovering -
38 Gjeldsinstrumenter 49 956 47 181
39 Egenkapitalinstrumenter 1 795 1 405
40
Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om ikke-finansiell rapportering
1 339 1 237
41 Lån og forskudd 1 339 1 237
42 Gjeldsinstrumenter -
43 Egenkapitalinstrumenter -
44 Derivater 13 160 16 236
45 Interbanklån på anfordring 8 160 2 230
46 Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 111 87
47
Andre kategorier av eiendeler (for eksempel goodwill, varer
osv.)
12 292 7 679
48 Samlet GAR for eiendeler 516 829 257 431 41 683 41 683 257 431 41 683 41 683 - - 364 804 159 367 26 808 26 808 159 367 26 808 26 808 - -
49 Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 19 204 13 758
50 Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 18 877 13 547
51 Eksponeringer mot sentralbanker 327 210
52 Handelsporteføljen
53 Samlede eiendeler 536 033 257 431 41 683 41 683 257 431 41 683 41 683 - - 378 561 159 367 26 808 26 808 - - 159 367 26 808 26 808 - -
54 Finansielle garantier
55 Eiendeler under forvaltning
56 hvorav gjeldsinstrumenter
57 hvorav egenkapitalinstrumenter
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Mill NOK
2024
2023
Samlet [brutto] b al anseført
verdi
Begrensning av klimaendringer (CCM)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
Forurensning (PPC)
Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
Eksponeringer utenfor balansen - Foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om ikke-finansiell rapportering
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Forurensning (PPC)
Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av taksonomien)
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Samlet [brutto] b al anseført
verdi
Begrensning av klimaendringer (CCM)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au av aw ax ay az ba bb bc bd be bf bg bh bi bj bk
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjør
ende
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøre
nde
GAR - dekkede eiendeler i både teller og nevner
1
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter
som ikke i nnehas for handelsformål , og som inngår i bereg ni ng en
av GAR
291 055 257 431 41 683 41 683 - - 257 431 41 683 41 683 - - 179 269 159 367 26 808 26 808 - - 159 367 26 808 26 808 - -
2 Finansforetak
3 Kredittinstitusjoner
4 Lån og forskudd
5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6 Egenkapitalinstrumenter
7 Andre fi nansforetak
8 hvorav verdipapirforetak
9 Lån og forskudd
10 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
11 Egenkapitalinstrumenter
12 hvorav forvaltningssel skap er
13 Lån og forskudd
14 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
15 Egenkapitalinstrumenter
16 hvorav forsikringsforetak
17 Lån og forskudd
18 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
19 Egenkapitalinstrumenter
20 Ikke-finansielle foretak
21 Lån og forskud d
22 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
23 Egenkapitalinstrumenter
24 Husholdninger 291 055 257 431 41 683 41 683 257 431 41 683 41 683 - - 179 269 159 367 26 808 26 808 159 367 26 808 26 808 - -
25 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 257 462 254 762 41 683 41 683 254 762 41 683 41 683 - - 156 704 156 704 26 808 26 808 156 704 26 808 26 808 - -
26 hvorav lån ti l byggrenovering
27 hvorav billån 2 669 2 669 2 669 - - - - 2 663 2 663 - - 2 663 - - - -
28 Finansiering til lokale myndigheter
29 Boligfinansiering
30 Annen fi nansiering av lokale myndigheter
31 Overtatte sikkerheter: bolig- og næringseiendommer
32
Eiendeler som ikke skal tas med i telleren ved beregning av
GAR (inngår i nevneren)
225 774 185 534
33 Finansforetak og ikke-finansielle foretak 192 051 159 302
34
SMB-er og ikke-finansielle foretak (som ikke er SMB-er) som
ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om ikke-
finansiell rapportering (NFRD)
190 711 158 065
35 Lån og forskudd 138 961 109 479
36 hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 54 018 42 661
37 hvorav lån ti l b yggrenovering -
38 Gjeldsinstrumenter 49 956 47 181
39 Egenkapitalinstrumenter 1 795 1 405
40
Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om ikke-finansiell rapportering
1 339 1 237
41 Lån og forskudd 1 339 1 237
42 Gjeldsinstrumenter -
43 Egenkapitalinstrumenter -
44 Derivater 13 160 16 236
45 Interbanklån på anfordring 8 160 2 230
46 Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 111 87
47
Andre kategorier av eiendeler (for eksempel goodwill, varer
osv.)
12 292 7 679
48 Samlet GAR for eiendeler 516 829 257 431 41 683 41 683 257 431 41 683 41 683 - - 364 804 159 367 26 808 26 808 159 367 26 808 26 808 - -
49 Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 19 204 13 758
50 Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 18 877 13 547
51 Eksponeringer mot sentralbanker 327 210
52 Handelsporteføljen
53 Samlede eiendeler 536 033 257 431 41 683 41 683 257 431 41 683 41 683 - - 378 561 159 367 26 808 26 808 - - 159 367 26 808 26 808 - -
54 Finansielle garantier
55 Eiendeler under forvaltning
56 hvorav gjeldsinstrumenter
57 hvorav egenkapitalinstrumenter
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Mill NOK
2024
2023
Samlet [brutto] b al anseført
verdi
Begrensning av klimaendringer (CCM)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
Forurensning (PPC)
Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
Eksponeringer utenfor balansen - Foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om ikke-finansiell rapportering
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Forurensning (PPC)
Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av taksonomien)
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Samlet [brutto] b al anseført
verdi
Begrensning av klimaendringer (CCM)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
96 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EUs TAKSONOMIFORORDNING
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au av aw ax ay az ba bb bc bd be bf bg bh bi bj bk
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjørend
e
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjør
ende
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
muliggjøre
nde
Hvorav b ruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøre
nde
GAR - dekkede eiendeler i både teller og nevner
1
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter
som ikke i nnehas for handelsformål , og som inngår i bereg ni ng en
av GAR
291 055 257 431 41 683 41 683 - - 257 431 41 683 41 683 - - 179 269 159 367 26 808 26 808 - -
159 367 26 808 26 808 - -
2 Finansforetak
3 Kredittinstitusjoner
4 Lån og forskudd
5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6 Egenkapitalinstrumenter
7 Andre fi nansforetak
8 hvorav verdipapirforetak
9 Lån og forskudd
10 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
11 Egenkapitalinstrumenter
12 hvorav forvaltningssel skap er
13 Lån og forskudd
14 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
15 Egenkapitalinstrumenter
16 hvorav forsikringsforetak
17 Lån og forskudd
18 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
19 Egenkapitalinstrumenter
20 Ikke-finansielle foretak
21 Lån og forskud d
22 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
23 Egenkapitalinstrumenter
24 Husholdninger 291 055 257 431 41 683 41 683 257 431 41 683 41 683 - - 179 269 159 367 26 808 26 808 159 367 26 808 26 808 - -
25 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 257 462 254 762 41 683 41 683 254 762 41 683 41 683 - - 156 704 156 704 26 808 26 808 156 704 26 808 26 808 - -
26 hvorav lån ti l byggrenovering
27 hvorav billån 2 669 2 669 2 669 - - - - 2 663 2 663 - - 2 663 - - - -
28 Finansiering til lokale myndigheter
29 Boligfinansiering
30 Annen fi nansiering av lokale myndigheter
31 Overtatte sikkerheter: bolig- og næringseiendommer
32
Eiendeler som ikke skal tas med i telleren ved beregning av
GAR (inngår i nevneren)
225 774 185 534
33 Finansforetak og ikke-finansielle foretak 192 051 159 302
34
SMB-er og ikke-finansielle foretak (som ikke er SMB-er) som
ikke er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om ikke-
finansiell rapportering (NFRD)
190 711 158 065
35 Lån og forskudd 138 961 109 479
36 hvorav lån med sikkerhet i næringseiendommer 54 018 42 661
37 hvorav lån ti l b yggrenovering -
38 Gjeldsinstrumenter 49 956 47 181
39 Egenkapitalinstrumenter 1 795 1 405
40
Motparter fra land utenfor EU som ikke er omfattet av
opplysningsplikten i direktivet om ikke-finansiell rapportering
1 339 1 237
41 Lån og forskudd 1 339 1 237
42 Gjeldsinstrumenter -
43 Egenkapitalinstrumenter -
44 Derivater 13 160 16 236
45 Interbanklån på anfordring 8 160 2 230
46 Kontanter og kontantrelaterte eiendeler 111 87
47
Andre kategorier av eiendeler (for eksempel goodwill, varer
osv.)
12 292 7 679
48 Samlet GAR for eiendeler 516 829 257 431 41 683 41 683 257 431 41 683 41 683 - - 364 804 159 367 26 808 26 808 159 367 26 808 26 808 - -
49 Eiendeler som ikke inngår i beregningen av GAR 19 204 13 758
50 Sentralmyndigheter og overnasjonale utstedere 18 877 13 547
51 Eksponeringer mot sentralbanker 327 210
52 Handelsporteføljen
53 Samlede eiendeler 536 033 257 431 41 683 41 683 257 431 41 683 41 683 - - 378 561 159 367 26 808 26 808 - - 159 367 26 808 26 808 - -
54 Finansielle garantier
55 Eiendeler under forvaltning
56 hvorav gjeldsinstrumenter
57 hvorav egenkapitalinstrumenter
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Mill NOK
2024
2023
Samlet [brutto] b al anseført
verdi
Begrensning av klimaendringer (CCM)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
Forurensning (PPC)
Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
Eksponeringer utenfor balansen - Foretak som er omfattet av opplysningsplikten i direktivet om ikke-finansiell rapportering
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Hvorav miljømessig bærekraftige (taksonomiforenlige)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet
av taksonomien)
Hvorav miljømessig bærekraftige
(taksonomiforenlige)
Forurensning (PPC)
Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av
taksonomien)
Hvorav mot taksonomirelevante sektorer (omfattet av taksonomien)
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Samlet [brutto] b al anseført
verdi
Begrensning av klimaendringer (CCM)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
97
2. GAR – sektoropplysninger
a b c
d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z aa ab
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (CCM)
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (CCM)
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (CCA)
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (CCA)
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (WTR)
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (WTR)
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (CE)
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (CE)
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (PPC)
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (PPC)
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (BIO)
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (BIO)
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (CCM +
CCA + WTR +
CE + PPC +
BIO)
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (CCM +
CCA + WTR +
CE + PPC +
BIO)
1
2
3
4
…
*Da SpareBank 1 Sør-Norge ASA ikke har eksponeringer som er omfattet av taksonomien eller taksonomiforenelige mot ikke-finansielle foretak er skjema 2 vedrørende GAR-sektoropplysninger tom.
Spesifisering etter
sektor – firesifret nivå
i NACE-
klassifiseringen
(kode og
betegnelse)
Begrensning av klimaendringer (CCM)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
[Brutto] balanseført verdi
[Brutto] balanseført verdi
[Brutto] balanseført verdi
[Brutto] balanseført verdi
[Brutto] balanseført verdi
[Brutto] balanseført verdi
[Brutto] balanseført verdi
[Brutto] balanseført verdi
Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Ikke-finansielle foretak
(omfattet av NFRD)
SMB-er og andre ikke-
finansielle foretak (ikke
omfattet av NFRD)
Ikke-finansielle foretak
(omfattet av NFRD)
SMB-er og andre ikke-
finansielle foretak (ikke
omfattet av NFRD)
Ikke-finansielle foretak
(omfattet av NFRD)
SMB-er og andre ikke-
finansielle foretak (ikke
omfattet av NFRD)
Ikke-finansielle foretak
(omfattet av NFRD)
SMB-er og andre ikke-
finansielle foretak (ikke
omfattet av NFRD)
Forurensning (PPC)
Ikke-finansielle foretak
(omfattet av NFRD)
SMB-er og andre ikke-
finansielle foretak (ikke
omfattet av NFRD)
[Brutto] balanseført verdi
Ikke-finansielle foretak
(omfattet av NFRD)
SMB-er og andre ikke-
finansielle foretak (ikke
omfattet av NFRD)
Ikke-finansielle foretak
(omfattet av NFRD)
SMB-er og andre ikke-
finansielle foretak (ikke
omfattet av NFRD)
[Brutto] balanseført verdi
[Brutto] balanseført verdi
[Brutto] balanseført verdi
[Brutto] balanseført verdi
[Brutto] balanseført verdi
3. GAR – KPI for beholdninger
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au av aw ax ay az ba bb bc bd be bf bg bh bi bj bk
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøren
de
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner
1
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter
som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen
av GAR
88,4 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 %
88,4 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 56,3 % 88,9 % 15,0 % 15,0 % 0,0 % 0,0 % 88,9 % 15,0 % 15,0 % 0,0 % 0,0 % 49,1 %
2 Finansforetak 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
3 Kredittinstitusjoner
4 Lån og forskudd
5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6 Egenkapitalinstrumenter
7 Andre finansielle foretak
8 hvorav verdipapirforetak
9 Lån og forskudd
10 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
11 Egenkapitalinstrumenter
12 hvorav forvaltningsselskaper
13 Lån og forskudd
14 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
15 Egenkapitalinstrumenter
16 hvorav forsikringsforetak
17 Lån og forskudd
18 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
19 Egenkapitalinstrumenter
20 Ikke-finansielle foretak
21 Lån og forskudd
22 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
23 Egenkapitalinstrumenter
24 Husholdninger 88,4 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 88,4 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 56,3 % 88,9 % 15,0 % 15,0 % 0,0 % 0,0 % 88,9 % 15,0 % 15,0 % 0,0 % 0,0 % 49,1 %
25 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 99,0 % 16,2 % 16,2 % 0,0 % 0,0 % 99,0 % 16,2 % 16,2 % 0,0 % 0,0 % 49,8 % 100,0 % 17,1 % 17,1 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % 17,1 % 17,1 % 0,0 % 0,0 % 43,0 %
26 hvorav lån til byggrenovering
27 hvorav billån 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,5 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,7 %
28 Finansiering til lokale myndigheter
29 Boligfinansiering
30 Annen finansiering av lokale myndigheter
31 Overtatte sikkerheter: bolig- og næringseiendommer
32 Samlet GAR for eiendeler 49,8 % 8,1 % 8,1 % 0,0 % 0,0 % 49,8 % 8,1 % 8,1 % 0,0 % 0,0 % 96,4 % 43,7 % 7,3 % 7,3 % 0,0 % 0,0 % 43,7 % 7,3 % 7,3 % 0,0 % 0,0 % 96,4 %
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av
samlede
dekkede
eiendeler
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
Forurensning (PPC)
Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av
samlede
dekkede
eiendeler
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Begrensning av klimaendringer (CCM)
% (i forhold til samlede dekkede eiendeler i nevneren)
2024
2023
Begrensning av klimaendringer (CCM)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
Forurensning (PPC)
Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
98 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EUs TAKSONOMIFORORDNING
a b c
d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z aa ab
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (CCM)
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (CCM)
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (CCA)
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (CCA)
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (WTR)
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (WTR)
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (CE)
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (CE)
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (PPC)
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (PPC)
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (BIO)
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (BIO)
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (CCM +
CCA + WTR +
CE + PPC +
BIO)
Mill kroner
Hvorav
miljømessig
bærekraftig
e (CCM +
CCA + WTR +
CE + PPC +
BIO)
1
2
3
4
…
*Da SpareBank 1 Sør-Norge ASA ikke har eksponeringer som er omfattet av taksonomien eller taksonomiforenelige mot ikke-finansielle foretak er skjema 2 vedrørende GAR-sektoropplysninger tom.
Spesifisering etter
sektor – firesifret nivå
i NACE-
klassifiseringen
(kode og
betegnelse)
Begrensning av klimaendringer (CCM)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
[Brutto] balanseført verdi
[Brutto] balanseført verdi
[Brutto] balanseført verdi
[Brutto] balanseført verdi
[Brutto] balanseført verdi
[Brutto] balanseført verdi
[Brutto] balanseført verdi
[Brutto] balanseført verdi
Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Ikke-finansielle foretak
(omfattet av NFRD)
SMB-er og andre ikke-
finansielle foretak (ikke
omfattet av NFRD)
Ikke-finansielle foretak
(omfattet av NFRD)
SMB-er og andre ikke-
finansielle foretak (ikke
omfattet av NFRD)
Ikke-finansielle foretak
(omfattet av NFRD)
SMB-er og andre ikke-
finansielle foretak (ikke
omfattet av NFRD)
Ikke-finansielle foretak
(omfattet av NFRD)
SMB-er og andre ikke-
finansielle foretak (ikke
omfattet av NFRD)
Forurensning (PPC)
Ikke-finansielle foretak
(omfattet av NFRD)
SMB-er og andre ikke-
finansielle foretak (ikke
omfattet av NFRD)
[Brutto] balanseført verdi
Ikke-finansielle foretak
(omfattet av NFRD)
SMB-er og andre ikke-
finansielle foretak (ikke
omfattet av NFRD)
Ikke-finansielle foretak
(omfattet av NFRD)
SMB-er og andre ikke-
finansielle foretak (ikke
omfattet av NFRD)
[Brutto] balanseført verdi
[Brutto] balanseført verdi
[Brutto] balanseført verdi
[Brutto] balanseført verdi
[Brutto] balanseført verdi
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au av aw ax ay az ba bb bc bd be bf bg bh bi bj bk
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøren
de
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner
1
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter
som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen
av GAR
88,4 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 %
88,4 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 56,3 %
88,9 % 15,0 % 15,0 % 0,0 % 0,0 % 88,9 % 15,0 % 15,0 % 0,0 % 0,0 % 49,1 %
2 Finansforetak 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
3 Kredittinstitusjoner
4 Lån og forskudd
5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6 Egenkapitalinstrumenter
7 Andre finansielle foretak
8 hvorav verdipapirforetak
9 Lån og forskudd
10 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
11 Egenkapitalinstrumenter
12 hvorav forvaltningsselskaper
13 Lån og forskudd
14 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
15 Egenkapitalinstrumenter
16 hvorav forsikringsforetak
17 Lån og forskudd
18 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
19 Egenkapitalinstrumenter
20 Ikke-finansielle foretak
21 Lån og forskudd
22 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
23 Egenkapitalinstrumenter
24 Husholdninger 88,4 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 88,4 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 56,3 % 88,9 % 15,0 % 15,0 % 0,0 % 0,0 % 88,9 % 15,0 % 15,0 % 0,0 % 0,0 % 49,1 %
25 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 99,0 % 16,2 % 16,2 % 0,0 % 0,0 % 99,0 % 16,2 % 16,2 % 0,0 % 0,0 % 49,8 % 100,0 % 17,1 % 17,1 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % 17,1 % 17,1 % 0,0 % 0,0 % 43,0 %
26 hvorav lån til byggrenovering
27 hvorav billån 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,5 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,7 %
28 Finansiering til lokale myndigheter
29 Boligfinansiering
30 Annen finansiering av lokale myndigheter
31 Overtatte sikkerheter: bolig- og næringseiendommer
32 Samlet GAR for eiendeler 49,8 % 8,1 % 8,1 % 0,0 % 0,0 % 49,8 % 8,1 % 8,1 % 0,0 % 0,0 % 96,4 % 43,7 % 7,3 % 7,3 % 0,0 % 0,0 % 43,7 % 7,3 % 7,3 % 0,0 % 0,0 % 96,4 %
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av
samlede
dekkede
eiendeler
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
Forurensning (PPC)
Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av
samlede
dekkede
eiendeler
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Begrensning av klimaendringer (CCM)
% (i forhold til samlede dekkede eiendeler i nevneren)
2024
2023
Begrensning av klimaendringer (CCM)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
Forurensning (PPC)
Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
99
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au av aw ax ay az ba bb bc bd be bf bg bh bi bj bk
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøren
de
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner
1
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter
som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen
av GAR
88,4 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 88,4 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 56,3 %
88,9 % 15,0 % 15,0 % 0,0 % 0,0 %
88,9 % 15,0 % 15,0 % 0,0 % 0,0 % 49,1 %
2 Finansforetak 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
3 Kredittinstitusjoner
4 Lån og forskudd
5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6 Egenkapitalinstrumenter
7 Andre finansielle foretak
8 hvorav verdipapirforetak
9 Lån og forskudd
10 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
11 Egenkapitalinstrumenter
12 hvorav forvaltningsselskaper
13 Lån og forskudd
14 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
15 Egenkapitalinstrumenter
16 hvorav forsikringsforetak
17 Lån og forskudd
18 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
19 Egenkapitalinstrumenter
20 Ikke-finansielle foretak
21 Lån og forskudd
22 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
23 Egenkapitalinstrumenter
24 Husholdninger 88,4 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 88,4 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 56 ,3 % 88,9 % 15,0 % 15,0 % 0,0 % 0,0 % 88,9 % 15,0 % 15,0 % 0,0 % 0,0 % 49,1 %
25 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 99,0 % 16,2 % 16,2 % 0,0 % 0,0 % 99,0 % 16,2 % 16,2 % 0,0 % 0,0 % 49,8 % 100,0 % 17,1 % 17,1 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % 17,1 % 17,1 % 0,0 % 0,0 % 43,0 %
26 hvorav lån til byggrenovering
27 hvorav billån 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,5 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,7 %
28 Finansiering til lokale myndigheter
29 Boligfinansiering
30 Annen finansiering av lokale myndigheter
31 Overtatte sikkerheter: bolig- og næringseiendommer
32 Samlet GAR for eiendeler 49,8 % 8,1 % 8,1 % 0,0 % 0,0 % 49,8 % 8,1 % 8,1 % 0,0 % 0,0 % 96,4 % 43,7 % 7,3 % 7,3 % 0,0 % 0,0 % 43,7 % 7,3 % 7,3 % 0,0 % 0,0 % 96,4 %
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av
samlede
dekkede
eiendeler
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomi en)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomi en)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomi en)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomi en)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomi en)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
Forurensning (PPC)
Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av
samlede
dekkede
eiendeler
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Begrensning av klimaendringer (CCM)
% (i forhold til samlede dekkede eiendeler i nevneren)
2024
2023
Begrensning av klimaendringer (CCM)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
Forurensning (PPC)
Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au av aw ax ay az ba bb bc bd be bf bg bh bi bj bk
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøren
de
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner
1
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter
som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen
av GAR
88,4 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 88,4 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 56,3 % 88,9 % 15,0 % 15,0 % 0,0 % 0,0 % 88,9 % 15,0 % 15,0 % 0,0 % 0,0 % 49,1 %
2 Finansforetak 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
3 Kredittinstitusjoner
4 Lån og forskudd
5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6 Egenkapitalinstrumenter
7 Andre finansielle foretak
8 hvorav verdipapirforetak
9 Lån og forskudd
10 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
11 Egenkapitalinstrumenter
12 hvorav forvaltningsselskaper
13 Lån og forskudd
14 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
15 Egenkapitalinstrumenter
16 hvorav forsikringsforetak
17 Lån og forskudd
18 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
19 Egenkapitalinstrumenter
20 Ikke-finansielle foretak
21 Lån og forskudd
22 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
23 Egenkapitalinstrumenter
24 Husholdninger 88,4 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 88,4 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 56 ,3 % 88,9 % 15,0 % 15,0 % 0,0 % 0,0 % 88,9 % 15,0 % 15,0 % 0,0 % 0,0 % 49,1 %
25 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 99,0 % 16,2 % 16,2 % 0,0 % 0,0 % 99,0 % 16,2 % 16,2 % 0,0 % 0,0 % 49,8 % 100,0 % 17,1 % 17,1 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % 17,1 % 17,1 % 0,0 % 0,0 % 43,0 %
26 hvorav lån til byggrenovering
27 hvorav billån 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,5 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,7 %
28 Finansiering til lokale myndigheter
29 Boligfinansiering
30 Annen finansiering av lokale myndigheter
31 Overtatte sikkerheter: bolig- og næringseiendommer
32 Samlet GAR for eiendeler 49,8 % 8,1 % 8,1 % 0,0 % 0,0 % 49,8 % 8,1 % 8,1 % 0,0 % 0,0 % 96,4 % 43,7 % 7,3 % 7,3 % 0,0 % 0,0 % 43,7 % 7,3 % 7,3 % 0,0 % 0,0 % 96,4 %
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av
samlede
dekkede
eiendeler
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomi en)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomi en)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomi en)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
Forurensning (PPC)
Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av
samlede
dekkede
eiendeler
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Begrensning av klimaendringer (CCM)
% (i forhold til samlede dekkede eiendeler i nevneren)
2024
2023
Begrensning av klimaendringer (CCM)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
Forurensning (PPC)
Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
3. GAR – KPI for beholdninger, fortsetter
4. GAR – KPI for strømmer
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
Hvorav bruk av
proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
muliggjø
rende
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
muliggjør
ende
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
muliggjø
rende
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
muliggjø
rende
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
muliggjø
rende
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjø
rende
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner
1
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter
som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen
av GAR
100,0 % 15,6 % 15,6 %
100,0 % 15,6 % 15,6 % 10,6 %
2 Finansforetak
3 Kredittinstitusjoner
4 Lån og forskudd
5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6 Egenkapitalinstrumenter
7 Andre finansielle foretak
8 hvorav verdipapirforetak
9 Lån og forskudd
10 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
11 Egenkapitalinstrumenter
12 hvorav forvaltning sselskaper
13 Lån og forskudd
14 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
15 Egenkapitalinstrumenter
16 hvorav forsikringsforetak
17 Lån og forskudd
18 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
19 Egenkapitalinstrumenter
20 Ikke-finansielle foretak
21 Lån og forskudd
22 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
23 Egenkapitalinstrumenter
24 Husholdninger 100,0 % 15,6 % 15,6 % 100,0 % 15,6 % 15,6 % 10,6 %
25 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 100,0 % 15,9 % 15,9 % 100,0 % 15,9 % 15,9 % 10,4 %
26 hvorav lån til byggrenovering
27 hvorav billån 100,0 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,2 %
28 Finansiering til lokale myndigheter
29 Boligfinansiering
30 Annen finansiering av lokale myndigheter
31 Overtatte sikkerheter: bolig- og næringseiendommer
32 Samlet GAR for eiendeler 10,6 % 1,7 % 1,7 % 10,6 % 1,7 % 1,7 % 96,4 %
Andel av samlede dekkede
eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer
(som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer
(som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer
(som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer
(som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomien)
% (i forhold til samlede dekkede eiendeler i nevneren)
2024
Begrensning av klimaendringer (CCM)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
Forurensning (PPC)
Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
Andel av samlede
dekkede
eiendeler
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede
eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede
eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede
eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede
eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
100 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EUs TAKSONOMIFORORDNING
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au av aw ax ay az ba bb bc bd be bf bg bh bi bj bk
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav bruk
av proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøren
de
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner
1
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter
som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen
av GAR
88,4 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 88,4 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 56,3 % 88,9 % 15,0 % 15,0 % 0,0 % 0,0 %
88,9 % 15,0 % 15,0 % 0,0 % 0,0 % 49,1 %
2 Finansforetak 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 %
3 Kredittinstitusjoner
4 Lån og forskudd
5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6 Egenkapitalinstrumenter
7 Andre finansielle foretak
8 hvorav verdipapirforetak
9 Lån og forskudd
10 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
11 Egenkapitalinstrumenter
12 hvorav forvaltningsselskaper
13 Lån og forskudd
14 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
15 Egenkapitalinstrumenter
16 hvorav forsikringsforetak
17 Lån og forskudd
18 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
19 Egenkapitalinstrumenter
20 Ikke-finansielle foretak
21 Lån og forskudd
22 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
23 Egenkapitalinstrumenter
24 Husholdninger 88,4 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 88,4 % 14,3 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 56 ,3 % 88,9 % 15,0 % 15,0 % 0,0 % 0,0 % 88,9 % 15,0 % 15,0 % 0,0 % 0,0 % 49,1 %
25 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 99,0 % 16,2 % 16,2 % 0,0 % 0,0 % 99,0 % 16,2 % 16,2 % 0,0 % 0,0 % 49,8 % 100,0 % 17,1 % 17,1 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % 17,1 % 17,1 % 0,0 % 0,0 % 43,0 %
26 hvorav lån til byggrenovering
27 hvorav billån 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,5 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 100 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0,7 %
28 Finansiering til lokale myndigheter
29 Boligfinansiering
30 Annen finansiering av lokale myndigheter
31 Overtatte sikkerheter: bolig- og næringseiendommer
32 Samlet GAR for eiendeler 49,8 % 8,1 % 8,1 % 0,0 % 0,0 % 49,8 % 8,1 % 8,1 % 0,0 % 0,0 % 96,4 % 43,7 % 7,3 % 7,3 % 0,0 % 0,0 % 43,7 % 7,3 % 7,3 % 0,0 % 0,0 % 96,4 %
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av
samlede
dekkede
eiendeler
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomi en)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomi en)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomi en)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomi en)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomi en)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
Forurensning (PPC)
Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av
samlede
dekkede
eiendeler
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Begrensning av klimaendringer (CCM)
% (i forhold til samlede dekkede eiendeler i nevneren)
2024
2023
Begrensning av klimaendringer (CCM)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
Forurensning (PPC)
Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
Hvorav bruk av
proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjøren
de
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
muliggjø
rende
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
muliggjør
ende
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
muliggjø
rende
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
muliggjø
rende
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
muliggjø
rende
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjø
rende
GAR – dekkede eiendeler i både teller og nevner
1
Lån og forskudd, gjeldsinstrumenter og egenkapitalinstrumenter
som ikke innehas for handelsformål, og som inngår i beregningen
av GAR
100,0 % 15,6 % 15,6 %
100,0 % 15,6 % 15,6 % 10,6 %
2 Finansforetak
3 Kredittinstitusjoner
4 Lån og forskudd
5 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
6 Egenkapitalinstrumenter
7 Andre finansielle foretak
8 hvorav verdipapirforetak
9 Lån og forskudd
10 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
11 Egenkapitalinstrumenter
12 hvorav forvaltning sselskaper
13 Lån og forskudd
14 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
15 Egenkapitalinstrumenter
16 hvorav forsikringsforetak
17 Lån og forskudd
18 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
19 Egenkapitalinstrumenter
20 Ikke-finansielle foretak
21 Lån og forskudd
22 Gjeldsinstrumenter, herunder bruk av proveny
23 Egenkapitalinstrumenter
24 Husholdninger 100,0 % 15,6 % 15,6 % 100,0 % 15,6 % 15,6 % 10,6 %
25 hvorav lån med sikkerhet i boligeiendommer 100,0 % 15,9 % 15,9 % 100,0 % 15,9 % 15,9 % 10,4 %
26 hvorav lån til byggrenovering
27 hvorav billån 100,0 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % 0,0 % 0,0 % 0,2 %
28 Finansiering til lokale myndigheter
29 Boligfinansiering
30 Annen finansiering av lokale myndigheter
31 Overtatte sikkerheter: bolig- og næringseiendommer
32 Samlet GAR for eiendeler 10,6 % 1,7 % 1,7 % 10,6 % 1,7 % 1,7 % 96,4 %
Andel av samlede dekkede
eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer
(som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer
(som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer
(som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer
(som er omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (som er omfattet av
taksonomien)
% (i forhold til samlede dekkede eiendeler i nevneren)
2024
Begrensning av klimaendringer (CCM)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
Forurensning (PPC)
Biologisk mangfold og økosystemer (BIO)
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
Andel av samlede
dekkede
eiendeler
Andel av samlede dekkede eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer (taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede
eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede
eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede
eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede
eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
101
KPI-er for ikke-finansielle foretak
Andel av omsetningen fra produkter eller tjenester som er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter –
opplysninger for 2024.
Regnskapsår 2024
Økonomiske aktiviteter Kode Omsetning Andel av omsetning, 2024
Begrensning av
klimaendringer
Tilpasning til
klimaendringer
Vann
Forurensning
Sirkulær økonomi
Biologisk mangfold
Begrensning av
klimaendringer
Tilpasning til
klimaendringer
Vann
Forurensning
Sirkulær økonomi
Biologisk mangfold
Minstegarantier
Taksonomiforenlig
andel av omsetningen
(A.1.) eller andel av
omsetning som er
omfattet av
taksonomien (A.2.), år
2023
Kategori
muliggjørende
aktivitet
Kategori
omstillingsaktivitet
Tekst Mill kroner % J, N, N/EL J, N, N/EL J, N, N/EL J, N, N/EL
J, N, N/EL J, N, N/EL J/N J/N J/N J/N J/N J/N J/N % Muliggjørende Omstilling
- 0 %
0 %
Muliggjørende
Omstilling
EL, N/EL EL, N/EL EL, N/EL EL, N/EL
EL, N/EL EL, N/EL
- 0 %
0 %
- 0 %
0 %
1 002 100 %
1 002 100 %
2024
Kriterier for vesentlig bidrag
Kriterier mht. at aktiviteten ikke er til betydelig skade (DNSH)
A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
A.1 . Miljømess ig bære kraftige (taks onomiforenlige) aktivite ter
Omsetning for miljømes sig bærekraftige (taksonomiforenlige)
aktiviteter (A.1)
Hvorav muliggjørende
Hvorav omstilling
A.2. Aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter)
Omsetning for aktiviteter som ikke er omfattet av
taksonomien
TOTALT
Omsetning for aktiviteter som er omfattet av taksonomien,
men som ikke er miljømes sig bærekraftige (ikke
taks onomiforenlige aktiviteter) (A.2)
A. Omsetning for aktivitetersom er omfattet av taksonomien
(A.1+A.2)
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjø-
rende
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
muliggjø-
rende
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
muliggjø-
rende
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
muliggjø-
rende
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
muliggjø-
rende
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
muliggjø-
rende
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjø-
rende
1 Finansielle garantier (KPI for FinGuar)
2 Forvaltningskapital (KPI for AuM)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
% (i forhold til samlede eiendeler utenfor
balansen som omfattes av taksonomien)
2024
Begrensning av klimaendringer (CCM)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
Forurensning (PPC)
Biologisk mangfold og økosystemer
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (som er omfattet av
taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (som er omfattet av
taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (som er omfattet av
taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (som er omfattet av
taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (som er omfattet av
taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Andel av samlede dekkede
eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede
eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede
eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede
eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede
eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
5. KPI for eksponeringer utenfor balansen
102 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EUs TAKSONOMIFORORDNING
Regnskapsår 2024
Økonomiske aktiviteter Kode Omsetning Andel av omsetning, 2024
Begrensning av
klimaendringer
Tilpasning til
klimaendringer
Vann
Forurensning
Sirkulær økonomi
Biologisk mangfold
Begrensning av
klimaendringer
Tilpasning til
klimaendringer
Vann
Forurensning
Sirkulær økonomi
Biologisk mangfold
Minstegarantier
Taksonomiforenlig
andel av omsetningen
(A.1.) eller andel av
omsetning som er
omfattet av
taksonomien (A.2.), år
2023
Kategori
muliggjørende
aktivitet
Kategori
omstillingsaktivitet
Tekst Mill kroner % J, N, N/EL J, N, N/EL J, N, N/EL J, N, N/EL
J, N, N/EL J, N, N/EL J/N J/N J/N J/N J/N J/N J/N % Muliggjørende Omstilling
- 0 %
0 %
Muliggjørende
Omstilling
EL, N/EL EL, N/EL EL, N/EL EL, N/EL
EL, N/EL EL, N/EL
- 0 %
0 %
- 0 %
0 %
1 002 100 %
1 002 100 %
2024
Kriterier for vesentlig bidrag
Kriterier mht. at aktiviteten ikke er til betydelig skade (DNSH)
A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
A.1 . Miljømess ig bære kraftige (taks onomiforenlige) aktivite ter
Omsetning for miljømes sig bærekraftige (taksonomiforenlige)
aktiviteter (A.1)
Hvorav muliggjørende
Hvorav omstilling
A.2. Aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter)
Omsetning for aktiviteter som ikke er omfattet av
taksonomien
TOTALT
Omsetning for aktiviteter som er omfattet av taksonomien,
men som ikke er miljømes sig bærekraftige (ikke
taks onomiforenlige aktiviteter) (A.2)
A. Omsetning for aktivitetersom er omfattet av taksonomien
(A.1+A.2)
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjø-
rende
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
muliggjø-
rende
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
muliggjø-
rende
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
muliggjø-
rende
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
muliggjø-
rende
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
muliggjø-
rende
Hvorav
bruk av
proveny
Hvorav
omstilling
Hvorav
muliggjø-
rende
1 Finansielle garantier (KPI for FinGuar)
2 Forvaltningskapital (KPI for AuM)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
% (i forhold til samlede eiendeler utenfor
balansen som omfattes av taksonomien)
2024
Begrensning av klimaendringer (CCM)
Tilpasning til klimaendringer (CCA)
Vann- og havressurser (WTR)
Sirkulær økonomi (CE)
Forurensning (PPC)
Biologisk mangfold og økosystemer
SUM (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Andel av samlede dekkede eiendeler som
finansierer taksonomirelevante sektorer (som er
omfattet av taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (som er omfattet av
taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (som er omfattet av
taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (som er omfattet av
taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (som er omfattet av
taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (som er omfattet av
taksonomien)
Andel av samlede dekkede eiendeler
som finansierer taksonomirelevante
sektorer (taksonomiforenlige)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Andel av samlede dekkede
eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede
eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede
eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede
eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
Andel av samlede dekkede
eiendeler som finansierer
taksonomirelevante sektorer
(taksonomiforenlige)
103
Regnskapsår 2024
Økonomiske aktiviteter Kode Investeringsutgifter
Andel av
investeringsutgifter, 2024
Begrensning av
klimaendringer
Tilpasning til
klimaendringer
Vann
Forurensning
Sirkulær økonomi
Biologisk mangfold
Begrensning av
klimaendringer
Tilpasning til
klimaendringer
Vann
Forurensning
Sirkulær økonomi
Biologisk mangfold
Minstegarantier
Taksonomiforenlig
andel (A.1.) eller andel
som er omfattet av
taksonomien (A.2.),
Investeringsutgifter, år
2023
Kategori
muliggjørende
aktivitet
Kategori
omstillingsaktivitet
Mill kroner % J, N, N/EL J, N, N/EL J, N, N/EL J, N, N/EL
J, N, N/EL J, N, N/EL J/N J/N J/N J/N J/N J/N J/N % Muliggjørende Omstilling
- 0 %
0 %
Muliggjørende
Omstilling
EL, N/EL EL, N/EL EL, N/EL EL, N/EL
EL, N/EL EL, N/EL
- 0 %
0 %
- 0 %
0 %
- 0 %
- 0 %
Investeringsutgifte r for miljøme ssig bærekraftige
(taksonomiforenlige) aktivitete r (A.1)
2024
Kriterier for vesentlig bidrag
Kriterier mht. at aktiviteten ikke er til betydelig skade (DNSH)
A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
A.1 . Miljømess ig bære kraftige (taks onomiforenlige) aktivite ter
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
A.2. Aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter)
Investeringsutgifter for aktiviteter som er omfattet av
taks onomien, men som ikke er miljømessig bære kraftige (ikke
taks onomiforenlige aktiviteter) (A.2)
A. Investeringsutgifter for aktivitetersom er omfattet av
taksonomien (A.1+A.2)
Investeringsutgifter for aktiviteter som ikke er omfattet av
taksonomien
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
TOTALT
Andel av investeringsutgiftene fra produkter eller tjenester som er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske
aktiviteter – opplysninger for 2024.
104 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EUs TAKSONOMIFORORDNING
Regnskapsår 2024
Økonomiske aktiviteter Kode Investeringsutgifter
Andel av
investeringsutgifter, 2024
Begrensning av
klimaendringer
Tilpasning til
klimaendringer
Vann
Forurensning
Sirkulær økonomi
Biologisk mangfold
Begrensning av
klimaendringer
Tilpasning til
klimaendringer
Vann
Forurensning
Sirkulær økonomi
Biologisk mangfold
Minstegarantier
Taksonomiforenlig
andel (A.1.) eller andel
som er omfattet av
taksonomien (A.2.),
Investeringsutgifter, år
2023
Kategori
muliggjørende
aktivitet
Kategori
omstillingsaktivitet
Mill kroner % J, N, N/EL J, N, N/EL J, N, N/EL J, N, N/EL
J, N, N/EL J, N, N/EL J/N J/N J/N J/N J/N J/N J/N % Muliggjørende Omstilling
- 0 %
0 %
Muliggjørende
Omstilling
EL, N/EL EL, N/EL EL, N/EL EL, N/EL
EL, N/EL EL, N/EL
- 0 %
0 %
- 0 %
0 %
- 0 %
- 0 %
Investeringsutgifte r for miljøme ssig bærekraftige
(taksonomiforenlige) aktivitete r (A.1)
2024
Kriterier for vesentlig bidrag
Kriterier mht. at aktiviteten ikke er til betydelig skade (DNSH)
A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
A.1 . Miljømess ig bære kraftige (taks onomiforenlige) aktivite ter
Hvorav omstilling
Hvorav muliggjørende
A.2. Aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter)
Investeringsutgifter for aktiviteter som er omfattet av
taks onomien, men som ikke er miljømessig bære kraftige (ikke
taks onomiforenlige aktiviteter) (A.2)
A. Investeringsutgifter for aktivitetersom er omfattet av
taksonomien (A.1+A.2)
Investeringsutgifter for aktiviteter som ikke er omfattet av
taksonomien
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
TOTALT
105
Mal 1 Kjerneenergi- og fossilgassrelaterte aktiviteter
Rad Kjerneenergirelaterte aktiviteter
1 Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot forskning, utvikling, demonstrasjon og utbyg
-
ging av innovative anlegg for produksjon av elektrisk kraft som produserer energi ved bruk av kjernefy-
siske prosesser med minimalt avfall fra brenselsyklusen.
NEI
2 Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging og sikker drift av nye atomanlegg
for å produsere elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser
som hydrogenproduksjon, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse, ved bruk av beste tilgjengelige
teknologi.
NEI
3 Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot sikker drift av eksisterende atomanlegg som
produserer elektrisk kraft eller prosessvarme, herunder for fjernvarme eller industrielle prosesser som
hydrogenproduksjon, ved bruk av kjerneenergi, samt sikkerhetsoppgraderinger av disse.
NEI
Fossilgassrelaterte aktiviteter
4 Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging eller drift av anlegg for produksjon av
elektrisk kraft som produserer elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler.
NEI
5 Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering og drift av anlegg for
kombinert produksjon av varme/kjøling og elektrisk kraft ved bruk av fossile gassformige brensler.
NEI
6 Foretaket utfører, finansierer eller har eksponeringer mot bygging, renovering eller drift av varmepro
-
duksjonsanlegg som produserer varme/kjøling ved bruk av fossile gassformige brensler.
NEI
Andel av driftsutgiftene fra produkter eller tjenester som er forbundet med taksonomiforenlige økonomiske aktiviteter –
opplysninger for år 2024.
Regnskapsår 2024
Økonomiske aktiviteter Kode Driftsutgifter Andel av driftsutgifter, 2024
Begrensning av
klimaendringer
Tilpasning til
klimaendringer
Vann
Forurensning
Sirkulær økonomi
Biologisk mangfold
Begrensning av
klimaendringer
Tilpasning til
klimaendringer
Vann
Forurensning
Sirkulær økonomi
Biologisk mangfold
Minstegarantier
Taksonomiforenlig
andel (A.1.) eller andel
som er omfattet av
taksonomien (A.2.).
Driftsutgifter, år 2 02 3
Kategori
muliggjørende
aktivitet
Kategori
omstillingsaktivitet
Tekst Mill kroner % J, N, N/EL J, N, N/EL J, N, N/EL J, N, N/EL J, N, N/EL J, N, N/EL J/N J/N J/N J/N J/N J/N J/N % Muliggjørende Omstilling
- 0 %
0 %
Muliggjørende
Omstilling
EL, N/EL EL, N/EL EL, N/EL EL, N/EL EL, N/EL EL, N/EL
- 0 %
0 %
- 0 %
0 %
220 100 %
220 100 %
A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
Hvorav omstilling
2024
Kriterier for vesentlig bidrag
Kriterier mht. at aktiviteten ikke er til betydelig skade (DNSH)
A.1 . Miljømess ig bære kraftige (taks onomiforenlige) aktivite ter
Driftsutgifter for miljømess ig bærekraftige
(taksonomiforenlige) aktivitete r (A.1)
Hvorav muliggjørende
Driftsutgifter for aktiviteter som ikke er omfattet av
taksonomien
TOTALT
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
A.2. Aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter)
Driftsutgifter for aktiviteter som er omfattet av taksonomien,
men som ikke er miljømes sig bærekraftige (ikke
taks onomiforenlige aktiviteter) (A.2)
A. Driftsutgifter for aktivitetersom er omfattet av
taksonomien (A.1+A.2)
106 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EUs TAKSONOMIFORORDNING
Regnskapsår 2024
Økonomiske aktiviteter Kode Driftsutgifter Andel av driftsutgifter, 2024
Begrensning av
klimaendringer
Tilpasning til
klimaendringer
Vann
Forurensning
Sirkulær økonomi
Biologisk mangfold
Begrensning av
klimaendringer
Tilpasning til
klimaendringer
Vann
Forurensning
Sirkulær økonomi
Biologisk mangfold
Minstegarantier
Taksonomiforenlig
andel (A.1.) eller andel
som er omfattet av
taksonomien (A.2.).
Driftsutgifter, år 2 02 3
Kategori
muliggjørende
aktivitet
Kategori
omstillingsaktivitet
Tekst Mill kroner % J, N, N/EL J, N, N/EL J, N, N/EL J, N, N/EL J, N, N/EL J, N, N/EL J/N J/N J/N J/N J/N J/N J/N % Muliggjørende Omstilling
- 0 %
0 %
Muliggjørende
Omstilling
EL, N/EL EL, N/EL EL, N/EL EL, N/EL EL, N/EL EL, N/EL
- 0 %
0 %
- 0 %
0 %
220 100 %
220 100 %
A. AKTIVITETER SOM ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
Hvorav omstilling
2024
Kriterier for vesentlig bidrag
Kriterier mht. at aktiviteten ikke er til betydelig skade (DNSH)
A.1 . Miljømess ig bære kraftige (taks onomiforenlige) aktivite ter
Driftsutgifter for miljømess ig bærekraftige
(taksonomiforenlige) aktivitete r (A.1)
Hvorav muliggjørende
Driftsutgifter for aktiviteter som ikke er omfattet av
taksonomien
TOTALT
B. AKTIVITETER SOM IKKE ER OMFATTET AV TAKSONOMIEN
A.2. Aktiviteter som er omfattet av taksonomien, men som ikke er miljømessig bærekraftige (ikke taksonomiforenlige aktiviteter)
Driftsutgifter for aktiviteter som er omfattet av taksonomien,
men som ikke er miljømes sig bærekraftige (ikke
taks onomiforenlige aktiviteter) (A.2)
A. Driftsutgifter for aktivitetersom er omfattet av
taksonomien (A.1+A.2)
107
3.1 Egen arbeidsstyrke (ESRS S1)
3.1.1 Strategi
3.1.1.1
Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter, og koblingen til vår strategi og forretningsmodell (SBM-3)
SpareBank 1 Sør-Norge arbeider for å være en attraktiv
arbeidsplass som tiltrekker og beholder flinke folk, og
legger til rette for utvikling, trivsel og engasjement i orga
-
nisasjonen. For å lykkes med faglig- og personlig utvikling
jobbes det strategisk for å sikre at vi har kompetansen som
trengs for å dekke nåværende og fremtidige behov. En
kultur preget av tillit, samhandling og deling av kompetanse
legger til rette for prestasjon og eierskap til resultater.
Dette er avgjørende for å skape merverdi for kundene
direkte, og for eierne indirekte.
SpareBank 1 Sør-Norge skal kjennetegnes av inkludering og
mangfold, hvor alle har like muligheter. Hver enkelt med
-
arbeider i SpareBank 1 Sør-Norge er verdifull, og vi mener
engasjerte og fornøyde ansatte er den viktigste ressursen
for å skape en konkurransedyktig virksomhet. SpareBank
1 Sør-Norge skal kjennetegnes av verdiene våre: “Til stede
med handlekraft og omtanke”. Ved å utnytte potensialet i
mangfoldet vårt, settes konsernet bedre i stand til å; forstå
våre kunders behov, gi gode kundeopplevelser og våre
medarbeidere vil trives bedre på jobb og skape innovasjon,
vekst og utvikling.
SpareBank 1 Sør-Norge jobber aktivt for å hindre forskjells
-
behandling på grunnlag av kjønn, graviditet, permisjon ved
fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion,
livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønn
-
sidentitet, kjønnsuttrykk eller alder. Konsernet har kanaler
for varsling hvor medarbeidere, og eksterne, kan varsle om
kritikkverdige forhold.
Konsernet har definert potensielle negative påvirkninger
som vi ønsker å rette fokus på. Eksempler på dette kan
være arbeidsrelaterte problemstillinger relatert til helse og
sikkerhet. Et eksempel er sykefraværet, som har økt noe de
siste årene. I den forbindelse jobbes det med årsaksana
-
lyser og mulige tiltak. Et annet området er å gi like mulig-
heter for alle, og det arbeides systematisk med tiltak og
virkemidler for å redusere risiko for at diskriminering kan
skje. Tabellen under, «Våre viktigste områder i S1», forklarer
nærmere de vesentlige områdene der vi ser risikoer og
muligheter. Med mindre det er spesifisert, er ikke målene
og metodikken bak dem tredjepartsgodkjent. Vi skal få på
plass system for innhenting av data for å kunne jobbe mer
systematisk for å hindre diskriminering.
Bærekraft: Sosial bærekraft
SpareBank 1 Sør-Norge sin doble
vesentlighetsanalyse peker ut to
vesentlige temaer innen sosiale forhold:
• Egen arbeidsstyrke (ESRS S1)
• Forbrukere og sluttbrukere (ESRS S4)
Egne aktiviteter
Egen arbeidsstyrke består av:
•
Faste ansatte
•
Midlertidig ansatte
(bankansatte vikarer
og byråvikarer)
•
Innleide konsulenter
Fagforeninger
Ansatte og
morgendagens
ansatte
S1-
interessenter
108 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
109
Våre viktigste områder i S1
Tema Undertema
Relevante
rappor-
terings krav Beskrivelse av områder med vesentlig påvirkning, risiko og muligheter* Kobling til verdikjede og berørte interessenter Policyer og retningslinjer
Arbeidsvilkår Helse og
sikkerhet
S1-14 Potensiell negativ påvirkning på egen arbeidsstyrke.
•
Arbeidsstyrken kan utsettes for uønskede HMS-hendelser.
•
Sykefravær og turnover kan øke, eller nå et for høyt nivå
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Egen arbeidsstyrke. Ansatte i kundeposisjon kan i større grad oppleve
uønskede hendelser.
•
Standard for beredskap og kontinuitet
•
Personalhåndbok og HMS
Balanse
mellom
arbeid og
fritid
S1-15 Potensiell negativ påvirkning på egen arbeidsstyrke.
•
Det kan bli for begrensede muligheter til å kombinere arbeid og fritid:
- Manglende samsvar mellom krav som stilles på jobb og på hjemmebane
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Egen arbeidsstyrke. Ansatte kan oppleve å falle bakpå, eller vansker
med å balansere arbeid og fritid, i forbindelse med graviditet, permisjon,
sykefravær og omsorgsoppgaver.
•
Standard for mangfold, inkludering og
tilhørighet
•
Personalhåndbok og HMS
Like-
behandling
og like
muligheter
for alle
Likestilling
mellom
kvinner og
menn og
likelønn for
arbeid av
samme verdi
S1-6, S1-7,
S1-16
Potensiell negativ påvirkning på egen arbeidsstyrke: forårsake eller bidra til
diskriminering.
•
Risiko for manglende likelønn:
- Ikke gode nok virkemidler for utjevning av lønn
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Egen arbeidsstyrke, deriblant forskjeller mellom for eksempel kjønn, alder og
geografisk tilhørighet.
•
Policy for bærekraft
•
Standard for mangfold, inkludering og
tilhørighet
•
Standard for menneskerettigheter og
aktsomhetsvurderinger
Inkludering
av personer
med
funksjons-
nedsettelse
S1-12** Potensiell negativ påvirkning på egen arbeidsstyrke: forårsake eller bidra til
diskriminering.
•
Lokaler og systemer kan være for dårlig tilpasset kravene til universell utforming
Egne aktiviteter, nedstrøms og oppstrøms
•
Egen arbeidsstyrke med synlige (eks: behov for rullestol eller annet
hjelpemiddelapparat) og/eller usynlige (eks: hørsels- og synstap, lese- og
skrivevansker eller psykisk lidelse) funksjonsvariasjoner.
•
Berører innkjøps- og driftsavdelingene, som skal sikre universell utforming og
tilrettelegging.
•
Policy for bærekraft
•
Standard for mangfold, inkludering og
tilhørighet
Mangfold S1-9, S1-12** Potensiell negativ påvirkning på egen arbeidsstyrke: forårsake eller bidra til
diskriminering.
•
Konsernet kan tiltrekke seg en for lite mangfoldig arbeidsstyrke, eksempelvis
gjennom:
- Ekskluderende krav i stillingsannonser
- For homogen rekruttering
- Ubevisste assosiasjoner
•
Konsernet kan streve med å inkludere eller utnytte mangfoldet:
- Manglende mangfoldskompetanse og -ledelse
- Sosial avstand til de som ikke er like oss selv
•
Religiøs insensitivitet
Egne aktiviteter
•
Egen arbeidsstyrke. Spesielt ansatte, og byråer som brukes, i
rekrutteringsprosess og minoritetsgrupper som ikke føler seg inkludert.
•
Policy for bærekraft
•
Standard for mangfold, inkludering og
tilhørighet
•
Standard for menneskerettigheter og
aktsomhetsvurderinger
Læring og
kompetanse-
utvikling
S1-13 Positiv påvirkning på egne ansatte (faktisk og potensiell) gjennom opplæring og
kompetanseutvikling
•
Styrke kompetansenivået til ansatte for økt konkurransekraft og bidra positivt
som rådgiver for næringslivet i bærekraftskiftet
Potensiell negativ påvirkning på egen arbeidsstyrke:
•
Medarbeidere kan oppleve utviklingsmulighetene internt som begrensede:
- Utviklingsmuligheter og karriereveier ikke godt nok synlige
•
Vi kan streve med å utvikle oss hensiktsmessig:
- Ikke etablert god nok læringskultur/ medarbeidere tar ikke ansvar for egen læring
- Medarbeidere har ikke tid til å utvikle seg
•
Kompetanse ifm. lovkrav tar for mye plass, slik at nysgjerrighet og interesse ikke
får blomstre
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Egen arbeidsstyrke.
•
Personalhåndbok og HMS
Tiltak mot
vold og
tra kas sering
på arbeids-
plassen
S1-17 Potensiell negativ påvirkning på egen arbeidsstyrke: forårsake eller bidra til
diskriminering.
•
Medarbeidere kan oppleve diskriminering, mobbing og trakassering, fra kolleger
eller kunder
- Klarer ikke å fange opp saker som ikke varsles inn eller får ikke fulgt opp det som
fremkommer av varslingskanalene våre på en god nok måte
•
Ønske om anonymitet kan gjøre det vanskelig å sette konkrete tiltak
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Egen arbeidsstyrke. Ansatte i kundeposisjon kan i større grad oppleve
uønskede hendelser.
•
Etiske retningslinjer
•
Standard for forebygging og håndtering av
interne misligheter
•
Standard for personvern
•
Varslingsrutine
110 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
Våre viktigste områder i S1
Tema Undertema
Relevante
rappor-
terings krav Beskrivelse av områder med vesentlig påvirkning, risiko og muligheter* Kobling til verdikjede og berørte interessenter Policyer og retningslinjer
Arbeidsvilkår Helse og
sikkerhet
S1-14 Potensiell negativ påvirkning på egen arbeidsstyrke.
•
Arbeidsstyrken kan utsettes for uønskede HMS-hendelser.
•
Sykefravær og turnover kan øke, eller nå et for høyt nivå
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Egen arbeidsstyrke. Ansatte i kundeposisjon kan i større grad oppleve
uønskede hendelser.
•
Standard for beredskap og kontinuitet
•
Personalhåndbok og HMS
Balanse
mellom
arbeid og
fritid
S1-15 Potensiell negativ påvirkning på egen arbeidsstyrke.
•
Det kan bli for begrensede muligheter til å kombinere arbeid og fritid:
- Manglende samsvar mellom krav som stilles på jobb og på hjemmebane
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Egen arbeidsstyrke. Ansatte kan oppleve å falle bakpå, eller vansker
med å balansere arbeid og fritid, i forbindelse med graviditet, permisjon,
sykefravær og omsorgsoppgaver.
•
Standard for mangfold, inkludering og
tilhørighet
•
Personalhåndbok og HMS
Like-
behandling
og like
muligheter
for alle
Likestilling
mellom
kvinner og
menn og
likelønn for
arbeid av
samme verdi
S1-6, S1-7,
S1-16
Potensiell negativ påvirkning på egen arbeidsstyrke: forårsake eller bidra til
diskriminering.
•
Risiko for manglende likelønn:
- Ikke gode nok virkemidler for utjevning av lønn
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Egen arbeidsstyrke, deriblant forskjeller mellom for eksempel kjønn, alder og
geografisk tilhørighet.
•
Policy for bærekraft
•
Standard for mangfold, inkludering og
tilhørighet
•
Standard for menneskerettigheter og
aktsomhetsvurderinger
Inkludering
av personer
med
funksjons-
nedsettelse
S1-12** Potensiell negativ påvirkning på egen arbeidsstyrke: forårsake eller bidra til
diskriminering.
•
Lokaler og systemer kan være for dårlig tilpasset kravene til universell utforming
Egne aktiviteter, nedstrøms og oppstrøms
•
Egen arbeidsstyrke med synlige (eks: behov for rullestol eller annet
hjelpemiddelapparat) og/eller usynlige (eks: hørsels- og synstap, lese- og
skrivevansker eller psykisk lidelse) funksjonsvariasjoner.
•
Berører innkjøps- og driftsavdelingene, som skal sikre universell utforming og
tilrettelegging.
•
Policy for bærekraft
•
Standard for mangfold, inkludering og
tilhørighet
Mangfold S1-9, S1-12** Potensiell negativ påvirkning på egen arbeidsstyrke: forårsake eller bidra til
diskriminering.
•
Konsernet kan tiltrekke seg en for lite mangfoldig arbeidsstyrke, eksempelvis
gjennom:
- Ekskluderende krav i stillingsannonser
- For homogen rekruttering
- Ubevisste assosiasjoner
•
Konsernet kan streve med å inkludere eller utnytte mangfoldet:
- Manglende mangfoldskompetanse og -ledelse
- Sosial avstand til de som ikke er like oss selv
•
Religiøs insensitivitet
Egne aktiviteter
•
Egen arbeidsstyrke. Spesielt ansatte, og byråer som brukes, i
rekrutteringsprosess og minoritetsgrupper som ikke føler seg inkludert.
•
Policy for bærekraft
•
Standard for mangfold, inkludering og
tilhørighet
•
Standard for menneskerettigheter og
aktsomhetsvurderinger
Læring og
kompetanse-
utvikling
S1-13 Positiv påvirkning på egne ansatte (faktisk og potensiell) gjennom opplæring og
kompetanseutvikling
•
Styrke kompetansenivået til ansatte for økt konkurransekraft og bidra positivt
som rådgiver for næringslivet i bærekraftskiftet
Potensiell negativ påvirkning på egen arbeidsstyrke:
•
Medarbeidere kan oppleve utviklingsmulighetene internt som begrensede:
- Utviklingsmuligheter og karriereveier ikke godt nok synlige
•
Vi kan streve med å utvikle oss hensiktsmessig:
- Ikke etablert god nok læringskultur/ medarbeidere tar ikke ansvar for egen læring
- Medarbeidere har ikke tid til å utvikle seg
•
Kompetanse ifm. lovkrav tar for mye plass, slik at nysgjerrighet og interesse ikke
får blomstre
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Egen arbeidsstyrke.
•
Personalhåndbok og HMS
Tiltak mot
vold og
tra kas sering
på arbeids-
plassen
S1-17 Potensiell negativ påvirkning på egen arbeidsstyrke: forårsake eller bidra til
diskriminering.
•
Medarbeidere kan oppleve diskriminering, mobbing og trakassering, fra kolleger
eller kunder
- Klarer ikke å fange opp saker som ikke varsles inn eller får ikke fulgt opp det som
fremkommer av varslingskanalene våre på en god nok måte
•
Ønske om anonymitet kan gjøre det vanskelig å sette konkrete tiltak
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Egen arbeidsstyrke. Ansatte i kundeposisjon kan i større grad oppleve
uønskede hendelser.
•
Etiske retningslinjer
•
Standard for forebygging og håndtering av
interne misligheter
•
Standard for personvern
•
Varslingsrutine
* I konsernets doble vesentlighetsanalyse ble det ikke knyttet noen finansiell vesentlighet til S1
«Egen arbeidsstyrke», men flere potensielle vesentlige påvirkninger – både negative og positive.
** Ingen rapportering på datapunkter
på S1-12 grunnet norsk lovverk.
111
3.1.2 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter
Policyer og retningslinjer relatert til vår arbeidsstyrke (S1-1)
Policy og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder / initiativer
Etiske retningslinjer Alle medarbeidere må årlig signere retningslinjene, som pålegger et
ansvar for å være oppdatert på lover, regler og rutiner.
Våre medarbeidere forplikter seg til å arbeide for et positivt arbeidsmiljø hvor vi har gjensidig tillit og
respekt for hverandre. Konsernet har nulltoleranse for diskriminering og mobbing, og alle er ansvarlig for
å bidra til å ha en kultur hvor man kan varsle om kritikkverdige forhold. SpareBank 1 Sør-Norge ønsker å
bidra til et sunt arbeidsmiljø og har forpliktet seg til FNs bærekraftmål om likestilling mellom kjønnene.
•
Konserndirektør
Folk og Integrasjon
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke og
kontraktører
•
Offentlig
•
Finansnæringens etikkplakat vedtatt av
hovedstyret i Finans Norge
•
NS-EN ISO 26000: Veiledning om
samfunnsansvar
Policy for bærekraft Formålet med Policy for bærekraft er å gi føringer for konsernet sine holdninger til, og arbeidet
med bærekraft. Policy for bærekraft stadfester at vi skal jobbe for at alle mennesker skal ha like
muligheter og rettigheter, være en inkluderende arbeidsplass hvor alle medarbeidere opplever
trygghet og tilhørighet, og samtidig øke bedriftens modenhet innenfor likestilling og mangfold.
Konsernet har et ansvar for å ikke forårsake eller bidra til krenkelse av menneske- og
arbeidstakerrettigheter i egen virksomhet og å bidra til åpenhet gjennom å sikre allmennheten
tilgang til informasjon om hvordan virksomheten håndterer negative konsekvenser for
grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. SpareBank 1 Sør-Norge utfører
aktsomhetsvurderinger i samsvar med UNGP og OECDs retningslinjer for å unngå å forårsake
eller bidra til grunnleggende brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
i vår organisasjon. Norsk lov forbyr menneskehandel, tvangsarbeid og barnearbeid.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans og
Bærekraft
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke.
•
Det forventes at
konsernets forretnings-
forbindelser, og
deres forretnings-
forbindelser, skal
følge de samme
retningslinjene.
•
Offentlig
•
UN Global Compacts 10 prinsipper for ansvarlig
næringsliv
•
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
•
FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift
•
FNs bærekraftmål
•
FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og
kulturelle rettigheter
•
FN-konvensjonen om sivile og politiske
rettigheter
•
ILOs kjernekonvensjoner
Policy for personvern Policy for personvern er det øverste styrende dokumentet på personvernområdet, men
suppleres av standard for personvern. Policyen gir føringer for hvordan konsernet skal håndtere
personopplysninger, og ivareta personvern i de prosesser og oppgaver som blir utført i
konsernet. Policyen er relevant for alle områder beskrevet i tabellen «Våre viktigste områder
i S1». Målsetningen er å understøtte forretningsdriften ved å ha kontroll på behandling av
personopplysninger. Dette for å ivareta medarbeidere og sikre omdømme av korrekt håndtering.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke
•
Intern
•
Personopplysningsloven
•
Personvernforordningen (GDPR)
Standard for mangfold,
inkludering og
tilhørighet
Standard for mangfold, inkludering og tilhørighet skal sikre at medarbeidere opplever
inkludering og tilhørighet, og at god mangfoldsledelse utøves. Systematisk arbeid med
mangfold og likestilling på alle nivåer vil gi bedre trivsel, økt innovasjon, lønnsomhet, og et
positivt omdømme. Standarden skal være førende for arbeidet med mangfold, inkludering og
tilhørighet, og bidra til at mangfoldet i konsernet gjenspeiler samfunnet. Den setter også krav
til ledelsen ved opplæring og gir verktøy for å kunne utøve mangfoldssledelse. Standarden
bidrar til å nå målet til konsernet om kjønnsbalanse på alle ledernivå og tyngre fagstillinger.
•
Konserndirektør
Folk og Integrasjon
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke
•
Offentlig
•
FNs bærekraftmål
•
Likestillings- og diskrimineringsloven
•
Kvinner i Finans Charter
Standard for
menneskerettigheter og
aktsomhetsvurderinger
Standarden utdyper hvilke internasjonale standarder konsernets forpliktelser bygger på. Egen
arbeidsstyrke er et prioritert område i denne policyen, og innebærer blant annet respekt for
ansattes grunnleggende rettigheter til et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø, nulltoleranse
for trakassering, retten til likestilling, frihet fra diskriminering, frihet til fagorganisering og
kollektive forhandlinger, samt mulighet til å kunne varsle om brudd og bekymringer.
Standarden er også relevant for forbrukere og sluttbrukere ved at den definerer ansvaret i konsernets
finansiering og annen finansiell tjenesteyting. Den sikrer at finansiering ikke skal forårsake eller bidra til
negativ påvirkning på individers rettigheter, inkludert med hensyn til personvernrisiko og praksis som kan
bidra negativt i forhold til likestilling og andre former for diskriminering. Aktsomhetsvurderinger er verktøyet
for å unngå og håndtere negative konsekvenser for mennesker relatert til forbrukere og sluttbrukere.
Standarden viser også konsernets forpliktelser til FNs konvensjoner om menneskerettigheter.
Dette inkluderer ansvar for å unngå og adressere faktisk eller potensiell negativ påvirkning.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans &
Bærekraft
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke.
•
Det forventes
at konsernets
forretningsforbindelser,
og deres forretnings-
forbindelser, skal
følge de samme
retningslinjene
•
Offentlig
•
Åpenhetsloven
•
FNs verdenserklæring om
menneskerettighetene
•
The International Bill of Human Rights
•
ILOs kjernekonvensjoner
•
FNs menneskerettslige normgrunnlag
for å beskytte grupper med særlige
beskyttelsesbehov, inkludert urfolks rettigheter
•
FNs retningsgivende prinsipper for næringsliv
og menneskerettigheter
Standard for beredskap
og kontinuitet
SpareBank 1 Sør-Norge har et beredskapsplanverk som skal ivareta drift og håndtering av uforutsette
situasjoner. HMS-planverket til konsernet inneholder risikovurderinger og tiltaksplaner som er
tilgjengelige for alle medarbeidere. Standarden forplikter alle medarbeidere til å registrere uønskede
hendelser, som videre blir håndtert og evaluert, samt at forebyggende tiltak følges opp.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke
•
Intern
112 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
3.1.2 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter
Policyer og retningslinjer relatert til vår arbeidsstyrke (S1-1)
Policy og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder / initiativer
Etiske retningslinjer Alle medarbeidere må årlig signere retningslinjene, som pålegger et
ansvar for å være oppdatert på lover, regler og rutiner.
Våre medarbeidere forplikter seg til å arbeide for et positivt arbeidsmiljø hvor vi har gjensidig tillit og
respekt for hverandre. Konsernet har nulltoleranse for diskriminering og mobbing, og alle er ansvarlig for
å bidra til å ha en kultur hvor man kan varsle om kritikkverdige forhold. SpareBank 1 Sør-Norge ønsker å
bidra til et sunt arbeidsmiljø og har forpliktet seg til FNs bærekraftmål om likestilling mellom kjønnene.
•
Konserndirektør
Folk og Integrasjon
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke og
kontraktører
•
Offentlig
•
Finansnæringens etikkplakat vedtatt av
hovedstyret i Finans Norge
•
NS-EN ISO 26000: Veiledning om
samfunnsansvar
Policy for bærekraft Formålet med Policy for bærekraft er å gi føringer for konsernet sine holdninger til, og arbeidet
med bærekraft. Policy for bærekraft stadfester at vi skal jobbe for at alle mennesker skal ha like
muligheter og rettigheter, være en inkluderende arbeidsplass hvor alle medarbeidere opplever
trygghet og tilhørighet, og samtidig øke bedriftens modenhet innenfor likestilling og mangfold.
Konsernet har et ansvar for å ikke forårsake eller bidra til krenkelse av menneske- og
arbeidstakerrettigheter i egen virksomhet og å bidra til åpenhet gjennom å sikre allmennheten
tilgang til informasjon om hvordan virksomheten håndterer negative konsekvenser for
grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. SpareBank 1 Sør-Norge utfører
aktsomhetsvurderinger i samsvar med UNGP og OECDs retningslinjer for å unngå å forårsake
eller bidra til grunnleggende brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold
i vår organisasjon. Norsk lov forbyr menneskehandel, tvangsarbeid og barnearbeid.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans og
Bærekraft
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke.
•
Det forventes at
konsernets forretnings-
forbindelser, og
deres forretnings-
forbindelser, skal
følge de samme
retningslinjene.
•
Offentlig
•
UN Global Compacts 10 prinsipper for ansvarlig
næringsliv
•
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
•
FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift
•
FNs bærekraftmål
•
FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og
kulturelle rettigheter
•
FN-konvensjonen om sivile og politiske
rettigheter
•
ILOs kjernekonvensjoner
Policy for personvern Policy for personvern er det øverste styrende dokumentet på personvernområdet, men
suppleres av standard for personvern. Policyen gir føringer for hvordan konsernet skal håndtere
personopplysninger, og ivareta personvern i de prosesser og oppgaver som blir utført i
konsernet. Policyen er relevant for alle områder beskrevet i tabellen «Våre viktigste områder
i S1». Målsetningen er å understøtte forretningsdriften ved å ha kontroll på behandling av
personopplysninger. Dette for å ivareta medarbeidere og sikre omdømme av korrekt håndtering.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke
•
Intern
•
Personopplysningsloven
•
Personvernforordningen (GDPR)
Standard for mangfold,
inkludering og
tilhørighet
Standard for mangfold, inkludering og tilhørighet skal sikre at medarbeidere opplever
inkludering og tilhørighet, og at god mangfoldsledelse utøves. Systematisk arbeid med
mangfold og likestilling på alle nivåer vil gi bedre trivsel, økt innovasjon, lønnsomhet, og et
positivt omdømme. Standarden skal være førende for arbeidet med mangfold, inkludering og
tilhørighet, og bidra til at mangfoldet i konsernet gjenspeiler samfunnet. Den setter også krav
til ledelsen ved opplæring og gir verktøy for å kunne utøve mangfoldssledelse. Standarden
bidrar til å nå målet til konsernet om kjønnsbalanse på alle ledernivå og tyngre fagstillinger.
•
Konserndirektør
Folk og Integrasjon
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke
•
Offentlig
•
FNs bærekraftmål
•
Likestillings- og diskrimineringsloven
•
Kvinner i Finans Charter
Standard for
menneskerettigheter og
aktsomhetsvurderinger
Standarden utdyper hvilke internasjonale standarder konsernets forpliktelser bygger på. Egen
arbeidsstyrke er et prioritert område i denne policyen, og innebærer blant annet respekt for
ansattes grunnleggende rettigheter til et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø, nulltoleranse
for trakassering, retten til likestilling, frihet fra diskriminering, frihet til fagorganisering og
kollektive forhandlinger, samt mulighet til å kunne varsle om brudd og bekymringer.
Standarden er også relevant for forbrukere og sluttbrukere ved at den definerer ansvaret i konsernets
finansiering og annen finansiell tjenesteyting. Den sikrer at finansiering ikke skal forårsake eller bidra til
negativ påvirkning på individers rettigheter, inkludert med hensyn til personvernrisiko og praksis som kan
bidra negativt i forhold til likestilling og andre former for diskriminering. Aktsomhetsvurderinger er verktøyet
for å unngå og håndtere negative konsekvenser for mennesker relatert til forbrukere og sluttbrukere.
Standarden viser også konsernets forpliktelser til FNs konvensjoner om menneskerettigheter.
Dette inkluderer ansvar for å unngå og adressere faktisk eller potensiell negativ påvirkning.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans &
Bærekraft
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke.
•
Det forventes
at konsernets
forretningsforbindelser,
og deres forretnings-
forbindelser, skal
følge de samme
retningslinjene
•
Offentlig
•
Åpenhetsloven
•
FNs verdenserklæring om
menneskerettighetene
•
The International Bill of Human Rights
•
ILOs kjernekonvensjoner
•
FNs menneskerettslige normgrunnlag
for å beskytte grupper med særlige
beskyttelsesbehov, inkludert urfolks rettigheter
•
FNs retningsgivende prinsipper for næringsliv
og menneskerettigheter
Standard for beredskap
og kontinuitet
SpareBank 1 Sør-Norge har et beredskapsplanverk som skal ivareta drift og håndtering av uforutsette
situasjoner. HMS-planverket til konsernet inneholder risikovurderinger og tiltaksplaner som er
tilgjengelige for alle medarbeidere. Standarden forplikter alle medarbeidere til å registrere uønskede
hendelser, som videre blir håndtert og evaluert, samt at forebyggende tiltak følges opp.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke
•
Intern
113
Policy og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder / initiativer
Standard for
forebygging og
håndtering av
interne misligheter
Standard for forebygging og håndtering av interne misligheter skal sikre en etisk og
transparent arbeidsplass. Misligheter inkluderer brudd på interne retningslinjer, lover,
forskrifter, eller etiske normer, som kan skade konsernet, de ansatte eller interessenter.
Standarden har som mål å kartlegge, forebygge og ha systemer som kontrollerer avvik.
Alle ansatte oppfordres til å rapportere mistanker om misligheter gjennom etablerte kanaler, som også
inkluderer en anonym varslingskanal. Alle rapporter behandles konfidensielt for å beskytte varslerens
identitet. Ved mottak av en rapport om misligheter, vil en uavhengig enhet gjennomføre en grundig
undersøkelse. Hvis misligheter bekreftes, vil passende tiltak bli iverksatt, som kan inkludere disiplinære
tiltak, oppsigelse eller rettslige skritt. Forebyggende tiltak vil også bli vurdert for å hindre fremtidige
tilfeller. Standarden legger føringer for arbeidsprosess ved rekruttering og onboarding av nye
medarbeidere med fokus på de etiske retningslinjene, begrenset systemtilgang og holdningsbygging.
Denne standarden er en del av SpareBank 1 Sør-Norge sin forpliktelse til å
opprettholde høy integritet og etisk praksis i alle aspekter av virksomheten.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke
•
Intern
Standard for
personvern
Konsernet er forpliktet til å beskytte personvernet til sine kunder, ansatte og andre interessenter. Formålet
til standard for personvern er å sikre overholdelse av personvernregler og beskytte personopplysninger.
Standarden gjelder for all behandling av personopplysninger innen SpareBank 1 Sør-
Norge, inkludert innsamling, lagring, bruk, deling og sletting av data.
Standarden skal bidra til at konsernet oppnår overordnede målsetninger om å sikre etterlevelse av
personopplysningsloven, ivareta rettigheter og frihet, kontroll på behandling av personopplysninger
og konsernets omdømme ved korrekt behandling. For å oppnå målsetningen må alle som behandler
personopplysninger gjøre det i samsvar med grunnleggende personvernsprinsipper.
Konsernet arbeider med prinsippet om formålsbegrensning. Dette vil si at
personopplysninger skal kun samles inn for spesifikke, uttrykkelige og legitime
formål. Konsernet skal sikre at behandling av personopplysninger i virksomheten er
transparent, slik at den registrerte forstår hva personopplysningene brukes til.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke
•
Intern
•
Personopplysningsloven
•
Personvernforordningen (GDPR)
Personalhåndbok
og HMS
SpareBank 1 Sør-Norge sin personalhåndbok er et viktig dokument som gir ansatte
en oversikt over retningslinjer, prosedyrer og forventninger som gjelder for alle
medarbeidere i konsernet. Håndboken er utformet for å sikre en enhetlig forståelse av
arbeidsforholdene og for å fremme et positivt og produktivt arbeidsmiljø.
Konsernet er forpliktet til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle sine ansatte. Arbeidet med
helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en integrert del av bankens virksomhet og bygger på både
lovpålagte krav og interne retningslinjer. Konsernets HMS-håndbok er et omfattende dokument som
beskriver retningslinjer, prosedyrer og tiltak for å sikre HMS i hele organisasjonen. Håndboken er
utformet for å hjelpe ansatte og ledere med å forstå og oppfylle sine HMS-ansvar og plikter.
Konsernet er opptatt av kontinuerlig kompetanseutvikling og oppfordrer alle medarbeidere til å
ta videreutdanning ved behov. Det er utarbeidet egne prosesser og kriterier for dette som ligger
tilgjengelig på intranettet. Vi tilbyr også norskopplæring ved behov. Det blir kontinuerlig lagt ut
informasjon om alle ledige stillinger/utviklingsmuligheter/autorisasjoner på konsernets intranett.
Ansatte i konsernet har en rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold og rapportere inn uønskede
hendelser i hendelsesdatabasen som finnes på intranettet. Ansatte bidrar aktivt til å følge opp det daglige
systematiske arbeidet i helse, miljø og sikkerhet. De deltar også i det organiserte vernearbeidet.
I årlig lønnsinnstilling har ansatte anledning til å etablere klage innen 14 dager etter lønnsbeskjed.
Lønnsklagen sendes til HR. Arbeidstakere har i tillegg rett til innsyn i lønn ved mistanke om
diskriminering ved lønnsfastsettelse. En arbeidstakers plikt er fastsatt i arbeidsmiljøloven § 2-3.
Kontoret skal være hovedarbeidsplassen for alle ansatte, men det tilrettelegges
for fleksibilitet og ansatte kan derfor søke om hjemmekontor.
•
Konserndirektør
Folk og Integrasjon
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke
•
Intern
114 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
Policy og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder / initiativer
Standard for
forebygging og
håndtering av
interne misligheter
Standard for forebygging og håndtering av interne misligheter skal sikre en etisk og
transparent arbeidsplass. Misligheter inkluderer brudd på interne retningslinjer, lover,
forskrifter, eller etiske normer, som kan skade konsernet, de ansatte eller interessenter.
Standarden har som mål å kartlegge, forebygge og ha systemer som kontrollerer avvik.
Alle ansatte oppfordres til å rapportere mistanker om misligheter gjennom etablerte kanaler, som også
inkluderer en anonym varslingskanal. Alle rapporter behandles konfidensielt for å beskytte varslerens
identitet. Ved mottak av en rapport om misligheter, vil en uavhengig enhet gjennomføre en grundig
undersøkelse. Hvis misligheter bekreftes, vil passende tiltak bli iverksatt, som kan inkludere disiplinære
tiltak, oppsigelse eller rettslige skritt. Forebyggende tiltak vil også bli vurdert for å hindre fremtidige
tilfeller. Standarden legger føringer for arbeidsprosess ved rekruttering og onboarding av nye
medarbeidere med fokus på de etiske retningslinjene, begrenset systemtilgang og holdningsbygging.
Denne standarden er en del av SpareBank 1 Sør-Norge sin forpliktelse til å
opprettholde høy integritet og etisk praksis i alle aspekter av virksomheten.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke
•
Intern
Standard for
personvern
Konsernet er forpliktet til å beskytte personvernet til sine kunder, ansatte og andre interessenter. Formålet
til standard for personvern er å sikre overholdelse av personvernregler og beskytte personopplysninger.
Standarden gjelder for all behandling av personopplysninger innen SpareBank 1 Sør-
Norge, inkludert innsamling, lagring, bruk, deling og sletting av data.
Standarden skal bidra til at konsernet oppnår overordnede målsetninger om å sikre etterlevelse av
personopplysningsloven, ivareta rettigheter og frihet, kontroll på behandling av personopplysninger
og konsernets omdømme ved korrekt behandling. For å oppnå målsetningen må alle som behandler
personopplysninger gjøre det i samsvar med grunnleggende personvernsprinsipper.
Konsernet arbeider med prinsippet om formålsbegrensning. Dette vil si at
personopplysninger skal kun samles inn for spesifikke, uttrykkelige og legitime
formål. Konsernet skal sikre at behandling av personopplysninger i virksomheten er
transparent, slik at den registrerte forstår hva personopplysningene brukes til.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke
•
Intern
•
Personopplysningsloven
•
Personvernforordningen (GDPR)
Personalhåndbok
og HMS
SpareBank 1 Sør-Norge sin personalhåndbok er et viktig dokument som gir ansatte
en oversikt over retningslinjer, prosedyrer og forventninger som gjelder for alle
medarbeidere i konsernet. Håndboken er utformet for å sikre en enhetlig forståelse av
arbeidsforholdene og for å fremme et positivt og produktivt arbeidsmiljø.
Konsernet er forpliktet til å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle sine ansatte. Arbeidet med
helse, miljø og sikkerhet (HMS) er en integrert del av bankens virksomhet og bygger på både
lovpålagte krav og interne retningslinjer. Konsernets HMS-håndbok er et omfattende dokument som
beskriver retningslinjer, prosedyrer og tiltak for å sikre HMS i hele organisasjonen. Håndboken er
utformet for å hjelpe ansatte og ledere med å forstå og oppfylle sine HMS-ansvar og plikter.
Konsernet er opptatt av kontinuerlig kompetanseutvikling og oppfordrer alle medarbeidere til å
ta videreutdanning ved behov. Det er utarbeidet egne prosesser og kriterier for dette som ligger
tilgjengelig på intranettet. Vi tilbyr også norskopplæring ved behov. Det blir kontinuerlig lagt ut
informasjon om alle ledige stillinger/utviklingsmuligheter/autorisasjoner på konsernets intranett.
Ansatte i konsernet har en rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold og rapportere inn uønskede
hendelser i hendelsesdatabasen som finnes på intranettet. Ansatte bidrar aktivt til å følge opp det daglige
systematiske arbeidet i helse, miljø og sikkerhet. De deltar også i det organiserte vernearbeidet.
I årlig lønnsinnstilling har ansatte anledning til å etablere klage innen 14 dager etter lønnsbeskjed.
Lønnsklagen sendes til HR. Arbeidstakere har i tillegg rett til innsyn i lønn ved mistanke om
diskriminering ved lønnsfastsettelse. En arbeidstakers plikt er fastsatt i arbeidsmiljøloven § 2-3.
Kontoret skal være hovedarbeidsplassen for alle ansatte, men det tilrettelegges
for fleksibilitet og ansatte kan derfor søke om hjemmekontor.
•
Konserndirektør
Folk og Integrasjon
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke
•
Intern
115
Policy og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder / initiativer
Varslingsrutiner Rutinen beskriver interne og eksterne rutiner for behandling av varsler.
Beskyttelse av individer som varsler.
Rutinen er særlig relevant for å forebygge tiltak mot mobbing, trakassering og
uønskede hendelser på arbeidsplassen, samt å ivareta de berørte partene.
•
Varslings mottaket
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke
•
Intern
Konsernet arbeider med
å utarbeide egen policy
innen rekruttering.
Konsernet har som mål å være en av Norges mest attraktive arbeidsgivere, med
fokus på å tiltrekke, utvikle og beholde riktig kompetanse for fremtiden.
For å kunne nå målet har vi definert i vår Standard for mangfold, inkludering og tilhørighet at mangfold skal
veie tungt i våre rekrutteringsprosesser og sørge for at rekrutteringsprosessen eliminerer diskriminering.
For å tiltrekke oss mangfold tilbyr vi også norskopplæring ved behov til kvalifiserte kandidater som vi
ønsker å ansette. I henhold til standarden for mangfold og inkludering og tilhørighet utføres det en særskilt
risikovurdering ved ansettelse av kandidater som kommer fra såkalte risikoland, definert av myndighetene.
Denne policyen vil bli blant annet være aktuell ved å kunne påvirke mangfold
i konsernet, samt opplæring og kompetanseutvikling.
•
Konserndirektør Folk
og Integrasjon
•
Alle ledere som skal
rekruttere
’ Policyer godkjennes av styret, mens konserndirektør godkjenner standarder innenfor eget område.
’ Policyer merket intern tilgjengeliggjøres på konsernets intranett under styrende dokumenter. Policyer og retningslinjer merket offentlig tilgjengeliggjøres på konsernets nettside, samt på konsernets intranett under styrende dokumenter.
3.1.2.1 Rutiner for kontakt med egne arbeidsstyrke og arbeidstakerrepresentanter om påvirkninger (S1-2)
Partssamarbeid
Partssamarbeid er en viktig del av bedriftskulturen i
SpareBank 1 Sør-Norge og spiller en avgjørende rolle for
å sikre et godt arbeidsmiljø, effektiv drift og medbestem
-
melse for de ansatte. Dette samarbeidet gir de ansatte en
kanal for påvirkning og medbestemmelse, spesielt når det
gjelder saker som likelønn, diskriminering og mangfold.
SpareBank 1 Sør-Norge har bedriftsavtaler med LO Finans
og Finansforbundet. Partssamarbeidet skal sikre at ansatte
har medbestemmelse i beslutninger som påvirker deres
arbeidssituasjon. Det er enighet om at samarbeidet mellom
ledelse og tillitsvalgte skal foregå i trygge former, samtidig
som det skal være rasjonelt og effektivt. Partene er også
enige om at arbeidet som tillitsvalgt er av positiv betydning
for konsernet og de tillitsvalgte. Gjensidige respekt og
tillit for hverandres oppgaver og standpunkter står sterkt i
partssamarbeidet.
Tillitsvalgte fra arbeidstakerorganisasjoner er avgjørende
for å sikre at konsernet opprettholder et godt arbeidsmi
-
ljø og ivaretar de ansattes rettigheter og interesser. De
påvirker alle våre viktige områder i S1 og styringsdokumen
-
ter slik som policyer og standarder. De bidrar til å bygge
tillit mellom ledelsen og de ansatte, som er essensielt for en
velfungerende og produktiv arbeidsplass. Gjennom deres
arbeid med representasjon, kommunikasjon, forhandlinger
og støtte, sikrer de tillitsvalgte at de ansatte blir hørt og
at deres behov blir adressert på en rettferdig og effektiv
måte. Eksempler på et vellykket partsamarbeid er de til
-
litsvalgtes sentrale rolle i fusjonen. Tillitsvalgte vil fremover
være sentral i arbeidet med utforming av nye bedriftsavta
-
ler som skal på plass etter fusjonen.
Samarbeid etter fusjon
Etter fusjonen mellom SpareBank 1 SR-Bank og
SpareBank 1 Sørøst-Norge har medlemmer blitt valgt inn i
Samarbeidsutvalget (SAMU) og Konsernansettelsesutvalget
(KAU). Disse utvalgene består av representanter både
fra ledelsen og de tillitsvalgte fra begge de to tidligere
bankene, sammensatt likeberettiget for å reflektere stør
-
relsen på hver av de to bankene som gikk inn i fusjonen.
Videre er det lagt vekt på en god representasjon med
hensyn til deltakere fra konsernledelse, kjønn og relevante
fagområder. Dette viser at partssamarbeidet har vært en
viktig faktor i å sikre at alle parter blir hørt og at ulike per
-
spektiver blir representert etter fusjonen.
116 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
Policy og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder / initiativer
Varslingsrutiner Rutinen beskriver interne og eksterne rutiner for behandling av varsler.
Beskyttelse av individer som varsler.
Rutinen er særlig relevant for å forebygge tiltak mot mobbing, trakassering og
uønskede hendelser på arbeidsplassen, samt å ivareta de berørte partene.
•
Varslings mottaket
•
Gjelder for egen
arbeidsstyrke
•
Intern
Konsernet arbeider med
å utarbeide egen policy
innen rekruttering.
Konsernet har som mål å være en av Norges mest attraktive arbeidsgivere, med
fokus på å tiltrekke, utvikle og beholde riktig kompetanse for fremtiden.
For å kunne nå målet har vi definert i vår Standard for mangfold, inkludering og tilhørighet at mangfold skal
veie tungt i våre rekrutteringsprosesser og sørge for at rekrutteringsprosessen eliminerer diskriminering.
For å tiltrekke oss mangfold tilbyr vi også norskopplæring ved behov til kvalifiserte kandidater som vi
ønsker å ansette. I henhold til standarden for mangfold og inkludering og tilhørighet utføres det en særskilt
risikovurdering ved ansettelse av kandidater som kommer fra såkalte risikoland, definert av myndighetene.
Denne policyen vil bli blant annet være aktuell ved å kunne påvirke mangfold
i konsernet, samt opplæring og kompetanseutvikling.
•
Konserndirektør Folk
og Integrasjon
•
Alle ledere som skal
rekruttere
’ Policyer godkjennes av styret, mens konserndirektør godkjenner standarder innenfor eget område.
’ Policyer merket intern tilgjengeliggjøres på konsernets intranett under styrende dokumenter. Policyer og retningslinjer merket offentlig tilgjengeliggjøres på konsernets nettside, samt på konsernets intranett under styrende dokumenter.
117
SpareBank 1 Sør-Norge har en rekke utvalg for å sikre kommunikasjon med ansatte og arbeidstakerrepresentanter:
Konsernansettelsesutvalg (KAU)
Skal behandle og har ansvar for all lokal lønnsdan-
nelse, og skal sikre god lønnsprosess og involvering.
KAU har et ansvar for å beslutte, ivareta og sørge for
riktig utvikling av lønnspolitikk.
Samarbeids – og arbeidsmiljøutvalg (SAMU)
Inkluderer både arbeidsmiljøutvalg og samarbeidsut-
valg. SAMU har likt antall representanter fra ledelsen
og de ansatte, og ledes annethvert år fra arbeidsgi
-
ver og arbeidstaker.
Utvalget møtes kvartalsvis for å diskutere og løse
arbeidsmiljøsaker og samarbeidssaker.
Hovedavtalen skal medvirke til å skape og videreutvi
-
kle et godt samarbeid innen bedriften.
Utvalget arbeider for å stimulere de ansattes interes
-
ser for bedriftens arbeidsoppgaver og driftsresultat,
og gjennom opplysning skape forståelse for bedrif
-
tens samfunnsmessige betydning, samt impulser for
utformingen av bedriftens policy.
SAMU skal påse at ansatte får mulighet til å tilegne
seg kompetanse i takt med endringer som skjer i
næringen, for å være en attraktiv arbeidsplass også
i fremtiden. De påser at bedriftens rekrutterings- og
opplæringspolitikk reflekterer de kunnskaps- og
kompetansekrav som fremtidig drift antas å ville
innebære.
Inkluderende
arbeidsliv (IA)
•
IA-utvalget i
SpareBank 1
Sør-Norge er
et viktig organ
som arbeider
for å fremme et
inkluderende
arbeidsliv (IA) og
sikre at banken
oppfyller sine
forpliktelser under
IA-avtalen.
•
IA-utvalget
rapporterer til
SAMU i saker som
angår arbeidsmiljø
og HMS.
•
Utvalget skal ha
ett medlem fra
både LO Finans og
Finansforbundet,
og to medlemmer
fra HR/
arbeidsgiver.
Arbeidslivets kom-
petansesenter for
rus og avhengighet
(AKAN)
•
AKAN-programmet
i SpareBank 1
Sør-Norge er
en viktig del av
bankens arbeid
for å forebygge
rusmisbruk og
spillproblemer,
samt håndtere
saker knyttet til
dette.
•
Konsernet har et
eget AKAN-utvalg
som består av
representanter
fra ledelsen, HR-
avdelingen og
vernetjenesten.
HMS-Forum
•
HMS-Forum er en
viktig arena for
å diskutere og
koordinere helse,
miljø og sikkerhet
(HMS) relaterte
spørsmål på tvers
av organisasjonen.
•
Forumet er
et operativt
underutvalg til
SAMU og har som
mål å håndtere
og forebygge
HMS-hendelser.
•
HMS-Forum skal
fremme en åpen og
kontinuerlig dialog
om HMS-arbeidet
i SpareBank 1
Sør-Norge, dele
beste praksis og
sikre at HMS-tiltak
blir implementert
effektivt.
Mangfold,
inkludering og
tilhørighets -
utvalg (MIT)
•
Utvalget består av
7 representanter
fra banken som
skal tilrettelegge
for at konsernet
skal være en
inkluderende
arbeidsplass hvor
alle medarbeidere
føler trygghet og
tilhørighet.
•
Utvalget skal
øke bedriftens
modenhet
innenfor likestilling,
mangfold,
inkludering og
tilhørighet.
SAMU har flere underutvalg;
118 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
3.1.2.2 Rutiner for å utbedre negative påvirkninger og kanaler der egen arbeidsstyrke kan gi uttrykk for bekymringer (S1-3)
SpareBank 1 Sør-Norge skal være en trygg arbeidsplass
for alle, med en åpen kultur der den enkelte medarbeider
blir hørt. Å få avdekket kritikkverdige forhold er viktig for
arbeidsmiljøet, den enkeltes trivsel og viktig ut ifra et sam
-
funnsperspektiv. Konsernet har som mål at ulovlige, uetiske
eller andre kritikkverdige forhold ikke skal forekomme i
virksomheten. Dersom slike forhold likevel forekommer, skal
de tas tak i og håndteres forsvarlig. Ansatte, midlertidige
ansatte og innleide medarbeidere har en lovfestet rett,
og i enkelte tilfeller en plikt, til å varsle om kritikkverdige
forhold. Konsernets etiske retningslinjer må signeres av alle
ansatte og sikrer at konsernets retningslinjer for varsling
er godt kjent. Som arbeidsgiver har konsernet ansvar for
å håndtere mottatte varsler forsvarlig, og verne den som
varsler mot alle former for gjengjeldelse.
Det kan også varsles til nærmeste leder, ansatte i Folk og
integrasjon, verneombud, tillitsvalgt og SAMU eller direkte
til medlemmer av varslingsmottaket.
For å rapportere og identifisere finnes det ulike kanaler hvor medarbeidere og ledere kan varsle om uønskede hendelser,
personvarsel, oppførsel og bekymringer:
Varslingskanal
Ansvarlig for
oppfølging Rutine Tilgjengelighet
Winningtemp Avdeling Folk
og Integrasjon
•
Konsernet måler jevnlig (hver andre
uke) temperaturen på arbeidsmiljøet.
•
Medarbeidere får hver andre
uke mail fra Winningtemp
med spørsmål, og kan når
som helst bruke tjenesten
via appen til Winningtemp.
Ernst&Young
Advokatfirma
AS (EY)
Følges opp av
tredjeparten
EY
•
Varsel til EY vil mottas av saksbehandlere
i EY. Kontaktpersoner i konsernet er
medlemmene i Varslingsmottaket. Dersom
varslet omhandler noen av de faste
medlemmene i varslingsmottaket, skal EY
påse at informasjonen ikke sendes til den
eller de det gjelder. Konsernet vil håndtere
varselet videre og kan rådføre seg med EY
i forbindelse med dette. EY vil imidlertid
normalt ikke bistå konsernet direkte i
eventuelle undersøkelser av varselet.
•
Medarbeidere kan
varsle via webskjema
(tilgjengelig på intranett),
på telefon eller via brev.
Varslings-
mottaket
Varslings-
mottaket
•
I personalhåndboken og i etiske
retningslinjer foreligger det en detaljert
varslingsrutine, og hvordan rutinen
for håndtering av varsler skal foregå.
Konsernet har etablert et varslingsmottak
bestående av personer fra ledelse og 2.
linjefunksjon. Finner varslingsmottaket
det nødvendig at flere bistår med
håndteringen kan det brukes ressurser
fra Varslingsutvalget der det er definert
inn flere personer basert på kompetanse
og rolle. Dersom varselet involverer
personer i varslingsmottaket, skal
informasjon om varselet ikke meddeles
den eller de varselet omhandler, men
i stedet utelukkende formidles til
varslingsmottakets øvrige medlemmer.
•
Detaljert beskrivelse og direkte
link til kanalen på intranett
og i personalhåndboken.
•
Varslingsmottaket har egen
mailadresse medarbeidere
kan sende varsel til.
Håndteringsrutinene for varsling av kritikkverdige
forhold er beskrevet i G1-1, punkt 4.1.1.1.
READ_MORE
119
3.1.2.3 Tiltak for å håndtere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter for arbeidsstyrken vår og effekten av disse (S1-4)
Undertema Ønsket sluttresultat Tiltak Målsetting*
Helse og
sikkerhet
•
Medarbeidere som trives på jobb og
kjennetegnes av høy friskhetsgrad
•
Verktøykasse med gode tiltak som kan brukes i ulike tilfeller, dette
kan være forebyggende helsefremmende tiltak, gode ordninger
knyttet til behandlingsforsikring, fokus på ledelse, samt oppfølging
av sykefravær eller uønskede hendelser
•
Friskhetsgrad minimum 97%
Balanse mellom
arbeid og fritid
•
Trygg og likestilt permisjon
•
Coache ledere for god planlegging av permisjon
•
Gjennomføre samtaler både før og etter permisjon, muligheter for
inkludering under permisjon om ønskelig
•
Begge kjønn skal være likestilt til å ta ut
permisjon
Likestilling
mellom kvinner
og menn og
likelønn for
arbeid av
samme verdi
•
Kjønnsbalanse på alle ledernivåer og
tyngre fagstillinger
•
Likelønn for arbeid av samme verdi
•
Vurdere kandidater av begge kjønn til lederstillinger og tyngre
fagstillinger
•
Reflektere status på måloppnåelse i godtgjørelse til konsernledelse
•
Anskaffe verktøy for å kunne jobbe bedre med HR-data og -analyser
•
Kjønnsbalanse 50/50
•
Ingen lønnsforskjell på bakgrunn av kjønn.
Inkludering
av personer
med funksjons-
nedsettelse
•
Imøtekomme behov ansatte har
og som dukker opp underveis i
ansettelsen
•
Gode rutiner for å imøtekomme behov ansatte har
•
Utforming av våre lokaler for å imøtekomme behov (eks: syns- og
hørselstilrettelegging)
•
Universell utforming av alle våre lokaler
Mangfold
•
En organisasjon preget av høy
mangfoldskompetanse som tar
ut verdien i mangfoldet vårt (økt
mangfoldsmodenhet)
•
Livsfasepolitikk som ivaretar
medarbeidere gjennom hele
arbeidsforholdet uansett
livssituasjon
•
Opprette mentorordning på medarbeidernivå for
kompetansedeling begge veier
•
Analysere aldersmangfold blant ledere
•
Anskaffe måleverktøy for å kunne jobbe databasert og peke ut
vesentlige områder å fokusere på innen mangfold og inkludering
•
Økt mangfoldsmodenhet
Opplæring og
kompetanseut
-
vikling
•
Alle medarbeidere skal ha muligheter
for god faglig- og personlig utvikling
•
Øke mangfoldskompetanse gjennom egne moduler og
implementeringsplaner
•
Sikre at mangfoldsledelsesaspektet er godt innarbeidet i alle
eksisterende talent- og lederutviklingsprogrammer
•
Økt mangfoldskompetanse
•
100% av ledere skal ha gjennomført
mangfoldsledelsesprogram
•
100% gjennomføring av medarbeidersamtaler
Tiltak mot
vold og tra
-
kassering på
arbeidsplassen
•
En arbeidsplass uten tilfeller av vold
og trakassering
•
Synlighet og fortelle om nulltoleranse for mobbing og trakassering:
årlig minne om varslingsrutiner, arbeid mot ledere osv.
•
Øke frekvensen i Winningtemp fra hver tredje til hver andre
uke. Håndtere varsler i Winningtemp så raskt som mulig. Gode
oppfølgingsrutiner for lederne.
•
Revidere varslingsrutiner årlig og gjennomgå dem i alle
ledergrupper
•
Nulltoleranse for vold og trakassering
’ Målene med konkrete KPIer forklares i sine respektive tabeller i kapittel 3.1.3 Måleindikatorer og mål
De overnevnte tiltakene har ikke pådratt konsernet vesentlige investerings- eller driftskostnader.
120 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
3.1.2.3 Tiltak for å håndtere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter for arbeidsstyrken vår og effekten av disse (S1-4)
Undertema Ønsket sluttresultat Tiltak Målsetting*
Helse og
sikkerhet
•
Medarbeidere som trives på jobb og
kjennetegnes av høy friskhetsgrad
•
Verktøykasse med gode tiltak som kan brukes i ulike tilfeller, dette
kan være forebyggende helsefremmende tiltak, gode ordninger
knyttet til behandlingsforsikring, fokus på ledelse, samt oppfølging
av sykefravær eller uønskede hendelser
•
Friskhetsgrad minimum 97%
Balanse mellom
arbeid og fritid
•
Trygg og likestilt permisjon
•
Coache ledere for god planlegging av permisjon
•
Gjennomføre samtaler både før og etter permisjon, muligheter for
inkludering under permisjon om ønskelig
•
Begge kjønn skal være likestilt til å ta ut
permisjon
Likestilling
mellom kvinner
og menn og
likelønn for
arbeid av
samme verdi
•
Kjønnsbalanse på alle ledernivåer og
tyngre fagstillinger
•
Likelønn for arbeid av samme verdi
•
Vurdere kandidater av begge kjønn til lederstillinger og tyngre
fagstillinger
•
Reflektere status på måloppnåelse i godtgjørelse til konsernledelse
•
Anskaffe verktøy for å kunne jobbe bedre med HR-data og -analyser
•
Kjønnsbalanse 50/50
•
Ingen lønnsforskjell på bakgrunn av kjønn.
Inkludering
av personer
med funksjons-
nedsettelse
•
Imøtekomme behov ansatte har
og som dukker opp underveis i
ansettelsen
•
Gode rutiner for å imøtekomme behov ansatte har
•
Utforming av våre lokaler for å imøtekomme behov (eks: syns- og
hørselstilrettelegging)
•
Universell utforming av alle våre lokaler
Mangfold
•
En organisasjon preget av høy
mangfoldskompetanse som tar
ut verdien i mangfoldet vårt (økt
mangfoldsmodenhet)
•
Livsfasepolitikk som ivaretar
medarbeidere gjennom hele
arbeidsforholdet uansett
livssituasjon
•
Opprette mentorordning på medarbeidernivå for
kompetansedeling begge veier
•
Analysere aldersmangfold blant ledere
•
Anskaffe måleverktøy for å kunne jobbe databasert og peke ut
vesentlige områder å fokusere på innen mangfold og inkludering
•
Økt mangfoldsmodenhet
Opplæring og
kompetanseut
-
vikling
•
Alle medarbeidere skal ha muligheter
for god faglig- og personlig utvikling
•
Øke mangfoldskompetanse gjennom egne moduler og
implementeringsplaner
•
Sikre at mangfoldsledelsesaspektet er godt innarbeidet i alle
eksisterende talent- og lederutviklingsprogrammer
•
Økt mangfoldskompetanse
•
100% av ledere skal ha gjennomført
mangfoldsledelsesprogram
•
100% gjennomføring av medarbeidersamtaler
Tiltak mot
vold og tra
-
kassering på
arbeidsplassen
•
En arbeidsplass uten tilfeller av vold
og trakassering
•
Synlighet og fortelle om nulltoleranse for mobbing og trakassering:
årlig minne om varslingsrutiner, arbeid mot ledere osv.
•
Øke frekvensen i Winningtemp fra hver tredje til hver andre
uke. Håndtere varsler i Winningtemp så raskt som mulig. Gode
oppfølgingsrutiner for lederne.
•
Revidere varslingsrutiner årlig og gjennomgå dem i alle
ledergrupper
•
Nulltoleranse for vold og trakassering
’ Målene med konkrete KPIer forklares i sine respektive tabeller i kapittel 3.1.3 Måleindikatorer og mål
De overnevnte tiltakene har ikke pådratt konsernet vesentlige investerings- eller driftskostnader.
121
3.1.3 Måleindikatorer og mål
3.1.3.1 Mål for håndtering av vesentlige påvirkninger,
risikoer og muligheter (S1-5)
SpareBank 1 Sør-Norge jobber kontinuerlig for å skape
en kultur hvor alle føler en tilhørighet og inkludering.
Etter fusjonen 1. oktober 2024 har det vært vesentlig å få
en felles konsernstrategi på plass som kjennetegnes av
stolte medarbeidere, inkludering og tilhørighet, bygge ett
lag, være en attraktiv arbeidsplass og ha medarbeidere
og ledere som inspirerer, har omtanke for hverandre og
handlekraft.
For å skape en felles retning for våre medarbeidere ble
det arrangert en workshop i november for å lande mål og
tiltak for en felles strategisk retning. Workshop bestod av
en fysisk samling med deltakere fra Folk og Integrasjon,
Bærekraft, Compliance og Konserntjenester. Tillitsvalgte
og SAMU blir også involvert i arbeidet. Resultatet pekte
ut to overordnede målsetninger for vårt arbeid med egen
arbeidsstyrke:
Øke
mangfolds-
modenheten i
organisasjonen for
å ta ut verdien
i mangfoldet
vårt
Like muligheter
og likelønn
I prosessen med å sette mål ble det naturlig å videre-
føre mål på kjønnsbalanse, sykefravær (friskhetsgrad) og
likelønn da begge banker målte dette fra før. Arbeidet med
mangfold og inkludering ble også satt høyt på agendaen
for å oppnå konsernmålene våre mot kunder og å være en
attraktiv arbeidsplass. Derfor ble det satt konkrete målset
-
tinger og KPIer på disse områdene som skal følges med på
og settes konkrete tiltak for. Andre temaer vi var innom å
sette mål på var for eksempel varsling, universell utforming
og arbeidsinkludering. Dette vil bli diskutert videre, men
ikke målfestet ennå.
Målet om å øke mangfoldsmodenheten i organisasjo-
nen for å ta ut verdien i mangfoldet vårt innebærer
målsettinger innen mangfoldskompetanse og mang
-
foldsledelse og verktøy for å jobbe databasert med
mangfold og inkludering. Se S1-9 og S1-13 for KPIer
og tiltak.
READ_MORE
Målet om like muligheter og likelønn blant våre
ansatte innebærer målsettinger innen kjønnsbalanse,
likelønn og friskhetsgrad. Se S1-6, S1-14 og S1-16 for
KPIer og tiltak.
READ_MORE
Det skal jobbes videre med en handlingsplan som
iverksettes første halvår i 2025. Videre rapporteres det på
vesentlige måleindikatorer for konsernet, og med tilhø
-
rende målsetting og tiltak der dette er relevant.
Opplysninger om foretakets ansatte (S1-6)
Egen arbeidsstyrke består av faste ansatte, midlertidig
ansatte (bankansatte vikarer og byråvikarer) og innleide
konsulenter. Midlertidig ansatte dekker opp for fravær ved
for eksempel foreldrepermisjoner og langvarig sykefravær,
eller i perioder med stor arbeidsmengde, og leies inn fra
bemanningsforetak.
Kjønn Antall
Kvinner 1404
Menn 1158
Totalt antall 2562
Tallet er rapportert i antall ansatte ved utgangen av rap
-
porteringsperioden. Antallet gjelder for hele konsernet og
inkluderer egen arbeidsstyrke som beskrevet over.
Region
Faste
ansatte
Midler-
tidig
ansatte
Ikke
garan-
terte
timer Totalt
Antall region
Vestland
270 11 0 281
Antall region
Rogaland
1238 53 0 1291
Antall region
Agder
136 2 0 138
Antall region
Oslo
97 1 0 98
Antall Sørøst
(Buskerud,
Telemark og
Vestfold)
692 2 0 694
Tallene er rapportert i antall ansatte ved utgangen av rap
-
porteringsperioden. Antall gjelder for hele konsernet og
inkluderer faste ansatte samt midlertidige ansatte (bankan
-
satte vikarer og byråvikarer).
Antall ansatte Kvinner Menn Totalt
Antall fast ansatte 1358 1075 2433
Antall midlertidig ansatte 36 33 69
Antall ikke garanterte
timer ansatte
0 0 0
Tallene er rapportert i antall ansatte ved utgangen av
rapporteringsperioden. Antall gjelder for hele konser
-
net og inkludere faste ansatte samt midlertidige ansatte
122 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
Mål for kjønnsbalanse*
Definisjon (metode) Andel av hvert kjønn (ref norsk lov to juridiske kjønn; mann/kvinne) på alle ledernivåer
og i tyngre fagstillinger
Kortsiktig mål (+/- 1 år) Minimum 40% av hvert kjønn på alle ledernivåer og i tyngre fagstillinger
Status måloppnåelse 2024
•
Ledernivå 2: kvinneandel 33%
•
Ledernivå 3: kvinneandel 36%
•
Ledernivå 4: Kvinneandel 36%
2025
Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) Minimum 45 % av hvert kjønn på alle ledernivåer og i tyngre fagstillinger
Langsiktig mål (>5 år) Kjønnsbalanse (50/50) på alle ledernivåer og tyngre fagstillinger
Baseline Baseline år: 2023 (tidligere SpareBank 1 SR-Bank) .
•
Ledernivå 2: kvinneandel 40 %
•
Ledernivå 3: kvinneandel 35 %
•
Ledernivå 4: kvinneandel 37 %
Tiltak
•
Rekruttering: Vurdere kandidater av begge kjønn til lederstillinger og tyngre
fagstillinger
•
Godtgjørelse: reflektere status på måloppnåelse hos øverste ledelse
(bankansatte vikarer og byråvikarer).
Tallene er rapportert i antall ansatte og om
annet ikke er spesifisert er rapporterte tall fra
31.12.2024. Se også årsregnskapet 2024, note 21
Personalkostnader.
READ_MORE
Beskrivelse 2024
Totalt antall ansatte som sluttet 139
Turnoverrate 4,8%
Tallene er rapportert i antall ansatte ved utgangen av
rapporteringsperioden. Antall gjelder for hele konsernet.
Grunnet fusjonen er tallet som rapporteres fra tidligere
SR-Bank 01.01-30.09.2024, og hele SpareBank 1 Sør-Norge
01.10-31.12.2024. Turnoverraten beregnes ved antall som
har sluttet i rapporteringsperioden og gjelder kun faste
ansatte.
3.1.3.2 Opplysninger om innleid arbeidskraft (S1-7)
For å sikre kontinuitet og dekke opp for fravær ved for
-
eldrepermisjoner, langvarig sykefravær og ferieavvikling
leier konsernet inn midlertidig ansatte (vikarer) fra beman
-
ningsforetak. Det benyttes også vikarer i perioder med
spesielt stor arbeidsmengde. Det er inngått egen avtale
med Finansforbundet om slik bruk av vikarer som er i tråd
med nytt regelverk om innleie. Andelen vikarer har vært
relativt stabil over tid. Konsernet overvåker nøye omfanget
av vikarbruk på månedlig basis. I tillegg leier SpareBank 1
Sør-Norge inn konsulenter til prosjektledelse, utviklingspro
-
sjekter og andre situasjoner hvor konsernet har midlertidig
behov for spesifikk spesialkompetanse.
Antall 2024
Byråvikar 51
Tallet er rapporter i antall byråvikarer ved utgangen av rap
-
porteringsperioden. Antall gjelder for hele konsernet.
123
3.1.3.3 Mangfoldsindikatorer (S1-9)
Toppledelsen i SpareBank 1 Sør-Norge består av konserndi
-
rektører for hvert forretningsområde, inkludert konsernsjef.
Konsernledelsen består 4 kvinner (31%), og 9 menn (69%).
Aldersfordeling
Aldersintervall
Antall faste
ansatte
% av totalt
antall ansatte
Under 30 år 555 23 %
Mellom 30 og 50 år 1167 48 %
Over 50 år 729 30 %
Tallene er rapportert i antall ansatte ved utgangen av
rapporteringsperioden og inkluderer faste ansatte samt
midlertidige ansatte (ikke byråvikar).
Mål: Mangfoldsmodenhet
Definisjon (metode) Definisjon av mål: For å få bedre innsikt i interseksjonaliteten (de sosiale kategoriene,
både synlig og usynlig mangfold) i mangfoldet vårt, mangfoldskompetansen og
mangfoldsmodenheten i organisasjonen har vi behov for å anskaffe et måleverktøy.
Når vi har fått på plass dette kan vi etablere en baseline som utgangspunkt
for målsetting. Dette vil sette oss i stand til å kontinuerlig måle fremgang mot
målsetningene våre.
Kortsiktig mål (+/- 1 år) KPI: Gjennomføre måling av mangfoldsmodenhet, etablere baseline
Status måloppnåelse 2024
Mangler data
2025
Mangler data
Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) KPI: Sette konkret mål for mangfoldsmodenhet, kontinuerlig måle fremgang mot
målene
Langsiktig mål (>5 år) KPI: Økt mangfoldsmodenhet
Baseline
•
Har ikke data for å kunne beskrive baseline
Tiltak
•
Anskaffe måleverktøy
Øke
mangfolds-
modenheten i
organisasjonen for
å ta ut verdien
i mangfoldet
vårt
124 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
3.1.3.4 Måleindikatorer for opplæring og kompetanseut-
vikling (S1-13)
Kjønn
Prosentandel av ansatte som deltok
i regelmessige prestasjons- og
karriereutviklingssamtaler
Kvinner 85 %
Menn 81 %
Totalt 83 %
Tall er rapportert i prosentandel ansatte som har gjennom
-
ført regelmessige prestasjons- og karriereutviklingssam-
taler i løpet av rapporteringsperioden og er hentet ved
utgangen av rapporteringsperioden. Andel gjelder for
SpareBank 1 Sør-Norge (kun morbank) og inkluderer kun
faste ansatte. Grunnet fusjonen er prosentandel som deltok
i regelmessige prestasjons- og karriereutviklingssamtaler
rapportert fra tidligere SR-Bank 01.01-30.09.2024, og hele
SpareBank 1 Sør-Norge 01.10-31.12.2024.
Noen samtaler blir ikke teknisk fullført i systemet, selv
om selve samtalen har funnet sted. Dette resulterer i at
gjennomføringsandelen fremstår lavere enn det faktiske
antallet fullførte samtaler. Det vil derfor være noe
underrapportering.
Kjønn
Gjennomsnittlig antall
opplæringstimer per ansatt
Kvinner 8,3
Menn 7,5
Totalt per ansatt 7,9
Tall er rapportert i antall timer gjennomført i løpet av
rapporteringsperioden og er hentet ut ved utgangen av
rapporteringsperioden. Antall gjelder for SpareBank 1
Sør-Norge (kun morbank) og inkluderer faste ansatte og
midlertidige ansatte (ikke konsulenter).
Grunnet fusjonen er antall opplæringstimer rapportert fra
tidligere SR-Bank 01.01-30.09.2024, og hele SpareBank 1 Sør-
Norge 01.10-31.12.2024. Det vil være noe underrapportering
grunnet eksternt gjennomførte kurs som ikke er dokumen
-
tert i SpareBank 1 Sør-Norges læringsportal.
Mål: Mangfoldskompetanse
Definisjon (metode) Definisjon av mål: Gjennomføring av Start Smart Sammen modul «Mangfold»
Kortsiktig mål (+/- 1 år) KPI: 100 % av konsernledelsen og deres ledergrupper skal ha fullført Start Smart
Sammen modul «Mangfold»
Status måloppnåelse 2025 2026
Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) KPI: 100 % av alle avdelinger skal ha fullført Start Smart Sammen modul «Mangfold»
Langsiktig mål (>5 år) KPI: Økt mangfoldskompetanse (se KPI på innsikt i mangfoldsmodenhet)
Baseline Eventuell beskrivelse av baseline: kommer i 2025
Tiltak
•
Utvikle Start Sammen Sammen modul «Mangfold»
•
Utarbeide implementeringsplan, inkl. kommunikasjon og forankring hos
konsernledelsen
Øke
mangfolds-
modenheten i
organisasjonen for
å ta ut verdien
i mangfoldet
vårt
125
3.1.3.5 Måleindikatorer for arbeidsmiljø (S1-14)
Helse og sikkerhetsindikatorer
Beskrivelse 2024
Antall tilfeller av registrerbar
arbeidsrelatert sykdom hos ansatte
2
Antall dager tapt på grunn av arbeidsrelaterte
skader og dødsfall som følge av
arbeidsrelaterte ulykker, arbeidsrelatert sykdom
og dødsfall som følge av sykdom hos ansatte
2
Tilfeller av arbeidsrelatert sykdom følges opp på individ
-
nivå. Det har ikke vært noen dødsfall hos ansatte som følge
av arbeidsrelaterte ulykker eller sykdom, ei heller noen
registrerte arbeidsulykker.
Tallet er rapportert i antall tilfeller og dager i løpet av
rapporteringsperioden. Antall gjelder for hele konsernet.
Grunnet fusjonen er antall tilfeller rapportert fra tidligere
SR-Bank 01.01-30.09.2024, og hele SpareBank 1 Sør-Norge
01.10-31.12.2024. Vi antar at det er en del underrapportering
som gjenspeiles i samfunnet generelt, da medarbeider ikke
har plikt til å oppgi årsak.
Vi har valgt å benytte begrepet «friskhetsgrad» for å fokusere på tilstedeværelsen av friske medarbeidere, som et positivt uttrykk for arbeidsevne
og tilstedeværelse. Sykefravær måler det motsatte: hvor mye av arbeidsstyrken som er fraværende grunnet sykdom.Tallet rapporteres som et gjen-
nomsnitt av rapporteringsperioden, og grunnet fusjonen er det et gjennomsnitt av tidligere SR-Bank 01.01-30.09.2024, og hele SpareBank 1 Sør-
Norge 01.10-31.12.2024. Tall for baseline 2023 inkluderer ikke ForretningsPartner AS og FinStart Nordic, samt tidligere SpareBank 1 Sørøst-Norge.
Mål: Mangfoldsledelse
Definisjon (metode) Definisjon av mål: Gjennomføring av mangfoldsledelsesprogram for ledere
Kortsiktig mål (+/- 1 år) KPI: Utvikle og designe mangfoldsledelsesprogram. Implementeres i 2026
Status måloppnåelse 2026 2027
Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) KPI: Minimum 50 % av lederne våre skal ha gjennomført mangfoldsledelsesprogram
(implementeres først i 2026)
Langsiktig mål (>5 år) KPI: 100 % av våre ledere skal ha gjennomført mangfoldsledelsesprogram
Baseline Eventuell beskrivelse av baseline: kommer i 2026
Tiltak
•
Sikre at mangfoldsledelsesaspektet er godt innarbeidet i alle eksisterende talent-
og lederutviklingsprogrammer
Mål: Friskhetsgrad
Definisjon (metode) Friskhetsgrad er definert som andel av arbeidstiden arbeidsstyrken
er til stede og friske uttrykt i prosent (friskhetsgrad = 100% - sykefraværsprosent).
Ikke medberegnet andres sykdom.
Kortsiktig mål (+/- 1 år) Friskhetsgrad minimum 96 %
Status måloppnåelse 2024
94,1 %*
2025
Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) Friskhetsgrad minimum 97 %
Langsiktig mål (>5 år) Friskhetsgrad minimum 97 %
Baseline 2023: Friskhetsgrad 95,8 %
Tiltak
•
HR er sparringspartner for ledere - tidlig innsats
•
Etablere en «verktøykasse» med tiltak for ulike tilfeller
*Morbank har friskhetsgrad 95%.
Øke
mangfolds-
modenheten i
organisasjonen for
å ta ut verdien
i mangfoldet
vårt
Like muligheter
og likelønn
126 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » EGEN ARBEIDSSTYRKE
3.1.3.6 Måleindikator for balanse mellom arbeid og fritid
(S1-15)
Foreldrepermisjon 2024
Andel ansatte som tok ut foreldrepermisjon 5,7 %
Kvinner 3,4 %
Menn 2,3 %
Alle (100%) har rett på foreldrepermisjon etter norsk lov
Tallet er rapportert i antall ansatte i løpet av rapporte
-
ringsperioden. Antallet gjelder for hele konsernet. Grunnet
fusjonen er antall ansatte rapportert fra tidligere SR-Bank
01.01-30.09.2024, og hele SpareBank 1 Sør-Norge 01.10-
31.12.2024. Andel ansatte som tok ut foreldrepermisjon i
2024 ville trolig vært noe høyere om fusjonen hadde skjedd
per 01.01.2024.
Diskriminering
Beskrivelse 2024
Totalt antall tilfeller med påstand om
diskriminering, inkludert trakassering,
rapportert i perioden
2
Begge de to nevnte sakene knyttet til diskriminering er
behandlet hvorpå det er konkludert med at det ikke var
diskriminering eller at det ikke var mulig å føre bevis for at
det hadde skjedd diskriminering. Det er ikke betalt noen
bøter eller kompensasjoner i perioden. Tallet er rapportert
i antall tilfeller i løpet av rapporteringsperioden. Antallet
gjelder for hele konsernet. Grunnet fusjonen er antall
tilfeller rapportert fra tidligere SR-Bank 01.01-30.09.2024, og
hele SpareBank 1 Sør-Norge 01.10-31.12.2024.
3.1.3.8 Hendelser, klager og alvorlige menneskerettighetsbrudd (S1-17)
3.1.3.7 Måleindikator for godtgjøring (lønnsforskjell og samlet godtgjøring) (S1-16)
Kompenasjonsindikatorer
Beskrivelse 2024 Forklaring
Prosentvis forskjell i gjennomsnittlig
avtalt årslønn mellom kjønnene
83 %
Forskjell i gjennomsnittlig avtalt årslønn mellom kvinner og
menn uttrykt i % av gjennomsnittlig lønnsnivå for menn
Total kompensasjons forhold 13 % Årlig total godtgjørelse til konsernets høyest betalte person
Like muligheter
og likelønn
I 2024 utgjør kvinners gjennomsnittlige årslønn 83 % av
menns gjennomsnittlige årslønn. Dette indikerer en lønns
-
forskjell mellom kjønnene.
Videre viser et total kompensasjonsforhold på 13 % at
medianlønnen i konsernet tilsvarer 13 % av lønnen til den
høyest betalte medarbeideren i konsernet i 2024.
Disse tallene er rapportert som årslønn ved utgangen av
rapporteringsperioden og inkluderer både faste ansatte
og midlertidige ansatte (inkludert bankansatte vikarer).
127
Ansatte og
morgendagens
ansatte
Eiere (inkl.
stiftelser) og
investorer
3.2 Forbrukere og sluttbrukere (ESRS S4)
Våre viktigste områder i S4
Tema Undertema
Relevante
rappor-
terings krav Beskrivelse av områder med vesentlig påvirkning, risiko og muligheter Kobling til verdikjede og berørte interessenter Policy og retningslinjer
Sosial
inkludering
Ikke-
diskrimi-
nering
S4-1, S4-2,
S4-3, S4-4
•
Negativ påvirkning på personkunder dersom vi forårsaker, bidrar til eller har
forbindelse til diskriminering
•
Risiko for at personkunder utsettes for utilsiktet diskriminering på grunnlag av
kjønn eller bakgrunn
•
Økt bruk av teknologi og digitalisering kan medføre at enkelte kundegrupper ikke
får samme tilgang på produkter og tjenester
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Gjelder særlig ulike grupper som kan være mer utsatt for diskriminering i
samfunnet ellers
•
Policy for produkt- og tjeneste styring
•
Standard for menneske rettigheter og
aktsomhets vurderinger
Tilgang til
varer og
tjenester
S4-1, S4-2,
S4-3, S4-4
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Alle forbrukere og sluttbrukere i person markedet, men gjelder særlig ulike
grupper som kan være mer utsatt for begrensning i tilgang til produkter og
tjenester
Økonomisk
likestilling*
S4-1, S4-2,
S4-3, S4-4,
S4-5
•
Positiv påvirkning dersom vi forårsaker eller bidrar til økt økonomisk likestilling Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet
Ansvarlig
markeds-
føring
S4-1, S4-2,
S4-3, S4-4
•
Potensiell negativ påvirkning på personkunder dersom konsernet utilsiktet
forårsaker, bidrar til eller har forbindelse til villedende informasjon om
bærekraftspresentasjonen til konsernet eller produkter og tjenester.
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet
•
Standard for ansvarlig markedsføring og
bærekraft i kommunikasjon
Bevare
sparebank-
tradisjonen*
S4-1, S4-2,
S4-3, S4-4
•
Positiv påvirkning på forbrukere og andre individer i kjerneområdene gjennom
overskudd som deles ut via stiftelsene til bekjempelse av utenforskap.
•
Samarbeid med stiftelsene innebærer en vesentlig finansiell mulighet knyttet til å
opprettholde og styrke omdømmet som lokalbank i kjerneområdene våre.
Nedstrøms
•
Samfunnet som helhet, alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet
•
SpareBank 1 Sør-Norge har ingen policy direkte
knyttet til temaet
Infor masjons-
relaterte
konsekvenser
Personvern S4-1, S4-2,
S4-3, S4-4
•
Negativ påvirkning på personkunder dersom vi forårsaker, bidrar til eller har en
forbindelse til brudd på personvernrettigheter
•
Risiko for at personkunder utsettes for utilsiktede brudd på
personvernrettigheter, enten gjennom handlinger eller fravær av handlinger
begått av banken, eller en tredjepart som behandler personopplysninger på
vegne av banken.
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Alle forbrukere og sluttbrukere i person markedet
•
Policy for personvern
•
Standard for personvern
•
Standard for sletting av person opplysninger
*Tema er selskapsspesifikt
Samfunnet
forøvrig
Myndigheter
Kunder
Egne aktiviteter
Rådgivning og tjenester
Nedstrøms
Privatkunder
Stiftelsene
S4-
interessenter
128 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE
3.2.1 Strategi
3.2.1.1 Vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter og koblingen til vår strategi og forretningsmodell (SBM-3)
SpareBank 1 Sør-Norge bistår personkunder i viktige
beslutninger og investeringer gjennom å tilby lån, sparemu
-
ligheter, forsikring, eiendomsmegling og andre finansielle
tjenester og rådgivning. Konsernet kombinerer fysisk og
digital rådgivning mot kundene gjennom å både være
sterkt representert med kontorer i hele vårt markedsom
-
råde, og ha et kundesenter med god tilgjengelighet og
digitale løsninger. Gjennom å tilby finansielle produkter har
vi mulighet til å positivt bidra med produkter og tjenester
våre forbrukere har behov for. Derimot har konsernet også
potensiell og faktisk negativ påvirkning knyttet til per
-
sonvern, markedsføring eller manglende tilgang på våre
produkter.
Tjenestene og produktene SpareBank 1 Sør-Norge leverer
genererer store inntekter for våre eiere, deriblant spare
-
bankstiftelsene. Å bidra til og sørge for at disse midlene
bidrar mest mulig til positive ringvirkninger i vårt markeds
-
område har stor strategisk viktighet.
Utfordringer knyttet til likestilling og mangfold er også
en kjent problemstilling for finanssektoren. Beslutninger
knyttet til finansiering kan utilsiktet være påvirket av
økonomiske og sosiale forhold i samfunnet der sårbare
grupper er mer utsatt for diskriminering. En annen gryende
problemstilling rundt rettferdig omstilling er hvorvidt
grønne lån til omstilling av boliger er mindre tilgjengelig for
lavinntektsgrupper. I kommunikasjonen med våre kunder er
det også en potensiell risiko for grønnvasking dersom kon
-
sernets arbeid med bærekraft ikke blir presentert korrekt.
Målet med finansiell inkludering er å skape økonomiske
muligheter og stabilitet for en større andel av samfunnet.
Det handler om å gi enkeltpersoner og bedrifter tilgang
til banktjenester, kreditt og andre finansielle tjenester.
Det betyr blant annet å tilby bankkontoer, lån, forsikrin
-
ger og andre finansielle produkter til en bredere del av
befolkningen, inkludert flere blant de som tidligere har
vært ekskludert fra slike tjenester på grunn av økonomisk
status, geografisk beliggenhet eller andre faktorer. Ifølge
SpareBank 1 Sør-Norge sin strategi skal vi være en bank som
er «best for noen, god for alle».
Våre viktigste områder i S4
Tema Undertema
Relevante
rappor-
terings krav Beskrivelse av områder med vesentlig påvirkning, risiko og muligheter Kobling til verdikjede og berørte interessenter Policy og retningslinjer
Sosial
inkludering
Ikke-
diskrimi-
nering
S4-1, S4-2,
S4-3, S4-4
•
Negativ påvirkning på personkunder dersom vi forårsaker, bidrar til eller har
forbindelse til diskriminering
•
Risiko for at personkunder utsettes for utilsiktet diskriminering på grunnlag av
kjønn eller bakgrunn
•
Økt bruk av teknologi og digitalisering kan medføre at enkelte kundegrupper ikke
får samme tilgang på produkter og tjenester
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Gjelder særlig ulike grupper som kan være mer utsatt for diskriminering i
samfunnet ellers
•
Policy for produkt- og tjeneste styring
•
Standard for menneske rettigheter og
aktsomhets vurderinger
Tilgang til
varer og
tjenester
S4-1, S4-2,
S4-3, S4-4
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Alle forbrukere og sluttbrukere i person markedet, men gjelder særlig ulike
grupper som kan være mer utsatt for begrensning i tilgang til produkter og
tjenester
Økonomisk
likestilling*
S4-1, S4-2,
S4-3, S4-4,
S4-5
•
Positiv påvirkning dersom vi forårsaker eller bidrar til økt økonomisk likestilling Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet
Ansvarlig
markeds-
føring
S4-1, S4-2,
S4-3, S4-4
•
Potensiell negativ påvirkning på personkunder dersom konsernet utilsiktet
forårsaker, bidrar til eller har forbindelse til villedende informasjon om
bærekraftspresentasjonen til konsernet eller produkter og tjenester.
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet
•
Standard for ansvarlig markedsføring og
bærekraft i kommunikasjon
Bevare
sparebank-
tradisjonen*
S4-1, S4-2,
S4-3, S4-4
•
Positiv påvirkning på forbrukere og andre individer i kjerneområdene gjennom
overskudd som deles ut via stiftelsene til bekjempelse av utenforskap.
•
Samarbeid med stiftelsene innebærer en vesentlig finansiell mulighet knyttet til å
opprettholde og styrke omdømmet som lokalbank i kjerneområdene våre.
Nedstrøms
•
Samfunnet som helhet, alle forbrukere og sluttbrukere i personmarkedet
•
SpareBank 1 Sør-Norge har ingen policy direkte
knyttet til temaet
Infor masjons-
relaterte
konsekvenser
Personvern S4-1, S4-2,
S4-3, S4-4
•
Negativ påvirkning på personkunder dersom vi forårsaker, bidrar til eller har en
forbindelse til brudd på personvernrettigheter
•
Risiko for at personkunder utsettes for utilsiktede brudd på
personvernrettigheter, enten gjennom handlinger eller fravær av handlinger
begått av banken, eller en tredjepart som behandler personopplysninger på
vegne av banken.
Egne aktiviteter, nedstrøms
•
Alle forbrukere og sluttbrukere i person markedet
•
Policy for personvern
•
Standard for personvern
•
Standard for sletting av person opplysninger
*Tema er selskapsspesifikt
129
3.2.2 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter
Policyer og retningslinjer relatert til forbrukere (S4-1)
Policy og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder / initiativer
Policy for bærekraft Formålet med Policy for bærekraft er å gi føringer for konsernet sine holdninger til,
og arbeidet med, bærekraft. Konsernet har et ansvar for å ikke forårsake eller bidra til
krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter og å bidra til åpenhet gjennom å
sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative
konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans og
Bærekraft
•
Gjelder for alle
medarbeidere i
konsernet. Det
forventes at konsernets
forretningsforbindelser,
og deres
forretningsforbindelser,
skal følge de samme
retningslinjene
•
Offentlig
•
UN Global Compacts 10 prinsipper for ansvarlig
næringsliv
•
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
•
FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift
•
FNs bærekraftmål
•
FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og
kulturelle rettigheter
•
FN-konvensjonen om sivile og politiske
rettigheter
•
ILOs kjernekonvensjoner
Policy for produkt-
og tjenestestyring
Gir føringer og stiller krav til produktene og tjenestene som konsernet tilbyr. Policyen stiller
overordnede krav om hvilke produkter og tjenester som kan tilbys til konsernets kunder og
hvordan disse skal vurderes og kvalitetssikres, bl.a. i forhold til konsernets etiske retningslinjer,
bærekraftprinsipper, styrets risikovilje, kundens interesser og krav om god forretningsskikk. Den
skal ivareta ansvaret for å sikre at produktene og tjenestene er i samsvar med kundens interesser
og at kunden tar velinformerte valg når de inngår avtaler med SpareBank 1 Sør-Norge.
Et viktig styrende prinsipp i policyen er at kundeklager og øvrige uønskede hendelser
relatert til produkter og hendelser skal registreres og behandles for å minimere skade
for kunde, samt sikre at tiltak iverksettes for å unngå at lignende kan skje igjen.
•
Konserndirektør
Kundetilbud, Marked
og Innovasjon
•
Gjelder for alle
medarbeidere i
konsernet.
•
Intern
•
EBA sine retningslinjer for styring og kontroll
(GL 05)
•
EBA guidelines on product oversight and
governance arrangements for retail banking
products
•
ESMA Guidelines on MiFID II product
governance requirements
•
Directive (EU) 2016/97 — the Insurance
Distribution Directive (IDD)
•
Lov om kontroll med markedsføring og
avtalevilkår mv. (markedsføringsloven)
Policy og standard
for personvern
Policy for personvern gir føringer for hvordan konsernet skal håndtere personopplysninger og
ivareta personvern i de prosesser og oppgaver som blir utført i konsernet. Standard for personvern
supplerer policy for personvern. Se utfyllende beskrivelse i Egen arbeidsstyrke (S1), kap. 3.1.2
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser &
Teknologi
•
Gjelder for alle
medarbeidere i
konsernet.
•
Intern
•
Personopplysningsloven
•
Personvernforordningen (GDPR)
Standard for
menneskerettigheter og
aktsomhetsvurderinger
Se utfyllende beskrivelse i Egen arbeidsstyrke (S1), kap. 3.1.2
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans &
Bærekraft
•
Gjelder for alle
medarbeidere i
konsernet. Det
forventes at konsernets
forretningsforbindelser,
og deres forretnings-
forbindelser, skal
følge de samme
retningslinjene
•
Offentlig
Standard for ansvarlig
markedsføring
og bærekraft i
kommunikasjon
Formålet til standarden er å sikre at markedsføring av de produkter og tjenester som leveres av
konsernet er i tråd med lovkrav, bransjenormer og annen relevant regulering. Slik sikrer vi konsernets
etterlevelse, og trygghet for kunder og forbrukere generelt som mottakere av markedsføring.
•
Konserndirektør
Kundetilbud, Marked
og Innovasjon
•
Gjelder for alle
medarbeidere i
konsernet, særlig de
som arbeider med
utforming av markeds-
førings materiell og
dialog med eksterne
markeds førings byrå.
•
Intern
Standard for sletting av
personopplysninger
Standarden tilhører policy og standard for personvern, og skal sikre at vi oppfyller slettekravene
i personopplysningsloven og personvernforordningen, bransjenormer for behandling av
personopplysninger i bank og kredittforetak, oppbevaringskravene i særlovgivningen
og behovet for oppbevaring av personopplysninger for dokumentasjonsformål.
Standarden suppleres av mer detaljerte sletterutiner for ulike systemer, som utarbeides av systemeiere.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for alle
ansatte i konsernet
som behandler
personopplysninger.
•
Intern
Standard for
universell utforming
av IT-løsninger ***
Standarden beskriver ansvar og tiltak ansatte og innleide må forholde
seg til for å sikre universell utforming av digitale tjenester.
•
SpareBank 1 Utvikling
•
Gjelder for alle som
utvikler bankens
digitale tjenester
•
Intern
•
Forskrift om universell utforming av
IKT-løsninger
* Policyer godkjennes av styret, mens konserndirektør godkjenner standarder innenfor eget område.
** Policyer merket intern tilgjengeliggjøres på konsernets intranett under styrende dokumenter. Policyer og retningslinjer merket offentlig tilgjengeliggjøres på konsernets nettside, samt på konsernets intranett under styrende dokumenter.
*** Standarden eies og revideres av SpareBank 1 Utvikling, som står bak utvikling av mye av bankens digitale tjenester.
130 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE
3.2.2 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter
Policyer og retningslinjer relatert til forbrukere (S4-1)
Policy og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder / initiativer
Policy for bærekraft Formålet med Policy for bærekraft er å gi føringer for konsernet sine holdninger til,
og arbeidet med, bærekraft. Konsernet har et ansvar for å ikke forårsake eller bidra til
krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter og å bidra til åpenhet gjennom å
sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative
konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans og
Bærekraft
•
Gjelder for alle
medarbeidere i
konsernet. Det
forventes at konsernets
forretningsforbindelser,
og deres
forretningsforbindelser,
skal følge de samme
retningslinjene
•
Offentlig
•
UN Global Compacts 10 prinsipper for ansvarlig
næringsliv
•
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
•
FNs prinsipper for ansvarlig bankdrift
•
FNs bærekraftmål
•
FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og
kulturelle rettigheter
•
FN-konvensjonen om sivile og politiske
rettigheter
•
ILOs kjernekonvensjoner
Policy for produkt-
og tjenestestyring
Gir føringer og stiller krav til produktene og tjenestene som konsernet tilbyr. Policyen stiller
overordnede krav om hvilke produkter og tjenester som kan tilbys til konsernets kunder og
hvordan disse skal vurderes og kvalitetssikres, bl.a. i forhold til konsernets etiske retningslinjer,
bærekraftprinsipper, styrets risikovilje, kundens interesser og krav om god forretningsskikk. Den
skal ivareta ansvaret for å sikre at produktene og tjenestene er i samsvar med kundens interesser
og at kunden tar velinformerte valg når de inngår avtaler med SpareBank 1 Sør-Norge.
Et viktig styrende prinsipp i policyen er at kundeklager og øvrige uønskede hendelser
relatert til produkter og hendelser skal registreres og behandles for å minimere skade
for kunde, samt sikre at tiltak iverksettes for å unngå at lignende kan skje igjen.
•
Konserndirektør
Kundetilbud, Marked
og Innovasjon
•
Gjelder for alle
medarbeidere i
konsernet.
•
Intern
•
EBA sine retningslinjer for styring og kontroll
(GL 05)
•
EBA guidelines on product oversight and
governance arrangements for retail banking
products
•
ESMA Guidelines on MiFID II product
governance requirements
•
Directive (EU) 2016/97 — the Insurance
Distribution Directive (IDD)
•
Lov om kontroll med markedsføring og
avtalevilkår mv. (markedsføringsloven)
Policy og standard
for personvern
Policy for personvern gir føringer for hvordan konsernet skal håndtere personopplysninger og
ivareta personvern i de prosesser og oppgaver som blir utført i konsernet. Standard for personvern
supplerer policy for personvern. Se utfyllende beskrivelse i Egen arbeidsstyrke (S1), kap. 3.1.2
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser &
Teknologi
•
Gjelder for alle
medarbeidere i
konsernet.
•
Intern
•
Personopplysningsloven
•
Personvernforordningen (GDPR)
Standard for
menneskerettigheter og
aktsomhetsvurderinger
Se utfyllende beskrivelse i Egen arbeidsstyrke (S1), kap. 3.1.2
•
Konserndirektør
Økonomi, Finans &
Bærekraft
•
Gjelder for alle
medarbeidere i
konsernet. Det
forventes at konsernets
forretningsforbindelser,
og deres forretnings-
forbindelser, skal
følge de samme
retningslinjene
•
Offentlig
Standard for ansvarlig
markedsføring
og bærekraft i
kommunikasjon
Formålet til standarden er å sikre at markedsføring av de produkter og tjenester som leveres av
konsernet er i tråd med lovkrav, bransjenormer og annen relevant regulering. Slik sikrer vi konsernets
etterlevelse, og trygghet for kunder og forbrukere generelt som mottakere av markedsføring.
•
Konserndirektør
Kundetilbud, Marked
og Innovasjon
•
Gjelder for alle
medarbeidere i
konsernet, særlig de
som arbeider med
utforming av markeds-
førings materiell og
dialog med eksterne
markeds førings byrå.
•
Intern
Standard for sletting av
personopplysninger
Standarden tilhører policy og standard for personvern, og skal sikre at vi oppfyller slettekravene
i personopplysningsloven og personvernforordningen, bransjenormer for behandling av
personopplysninger i bank og kredittforetak, oppbevaringskravene i særlovgivningen
og behovet for oppbevaring av personopplysninger for dokumentasjonsformål.
Standarden suppleres av mer detaljerte sletterutiner for ulike systemer, som utarbeides av systemeiere.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for alle
ansatte i konsernet
som behandler
personopplysninger.
•
Intern
Standard for
universell utforming
av IT-løsninger ***
Standarden beskriver ansvar og tiltak ansatte og innleide må forholde
seg til for å sikre universell utforming av digitale tjenester.
•
SpareBank 1 Utvikling
•
Gjelder for alle som
utvikler bankens
digitale tjenester
•
Intern
•
Forskrift om universell utforming av
IKT-løsninger
* Policyer godkjennes av styret, mens konserndirektør godkjenner standarder innenfor eget område.
** Policyer merket intern tilgjengeliggjøres på konsernets intranett under styrende dokumenter. Policyer og retningslinjer merket offentlig tilgjengeliggjøres på konsernets nettside, samt på konsernets intranett under styrende dokumenter.
*** Standarden eies og revideres av SpareBank 1 Utvikling, som står bak utvikling av mye av bankens digitale tjenester.
131
3.2.2.1 Rutine for å kommunisere med forbrukere om
påvirkninger (S4-2)
Perspektivene til våre forbrukere
Som en bank med åpne dører i hele vårt markedsområde er
våre ansatte i kundefront og personmarkedet kontinuerlig
i dialog med våre forbrukere og sluttbrukere. I tillegg kan
kunder booke digitale møter med våre rådgivere for å få
hjelp med store og små livshendelser. Banken har en beste
praksis for rådgivning som inkluderer å anbefale kundene
å gjøre bevisste valg som bidrar til mer likestilt økonomi.
Dette kan være å involvere begge parter i parforhold i
rådgivningssamtaler, anbefale å fordele sparemidler, eller
forsikre begge parter tilpasset forskjeller i økonomi og
behov. Daglig håndterer rådgiverne mangfoldige problem
-
stillinger, og dersom nye dukker opp har banken rutiner på
innmelding av saker om hverdagsøkonomi, finansiering og
sparing i bankens Brukerstøtte.
Utover de dagligdagse interaksjonene mellom forbruker
og rådgiver gjennomføres det periodevise markeds- og
kundeundersøkelser der tilfredshet, behov og barrierer hos
våre kunder undersøkes. Banken måler sine kunderelasjoner
hvert halvår. I alle analyser ligger det til grunn behandlings
-
grunnlag som sikrer god ivaretakelse av kundenes rettighe-
ter og etterlevelse av regulatoriske forhold. Markedsinnsikt
blir blant annet brukt i arbeidet med å utvikle tjenester
innen sosial inkludering, som tiltak for å redusere digitalt
utenforskap sammen med leverandøren Kakadu. Spesifikke
rutiner for hvordan perspektivene til våre forbrukere og
sluttbrukere skal inkluderes i beslutningsprosesser er ikke
på plass.
I tillegg har vi en tilbakemeldingsfunksjon i flere av våre
tjenester, som varslingskanaler ved misnøye. Se våre rutiner
for uønskede hendelser under «Rutiner for å avhjelpe
negative påvirkninger og kanaler der forbrukere og slutt
-
brukere kan melde inn bekymringer» i kap. 3.2.2.2.
Interessentdialogen er også viktig for å inkludere
perspektiver fra våre forbrukere og i konsernets
strategi og videre arbeid. Se Generelle opplysninger
(ESRS2) «Interessentene og synspunktene deres» kap.
1.3.2.
READ_MORE
Det operasjonelle ansvaret for å sikre god kommunikasjon
med forbrukere og sluttbrukere og sikre at deres perspek
-
tiver blir tatt i betraktning i beslutningsprosesser ligger
hos Konserndirektør Kundetilbud, Marked og Innovasjon
(digitale tjenester) og Konserndirektør Privatmarked
(fysiske tilbud).
Kundens personvern
Konsernet har et høyt fokus på etterlevelse av personvern
-
regelverket (GDPR). Videre følger vi den gjeldende bran-
sjenormen for behandling av personopplysninger i bank og
kredittforetak fra Finans Norge og bransjenorm for behand
-
ling av personopplysninger i eiendomsmeglingsbransjen fra
Eiendom Norge. Vi jobber kontinuerlig med å sikre åpenhet
og at personopplysningene er trygge og behandles på
en lovlig og korrekt måte. Konsernets potensielle negative
påvirkning på personvern krever at vi er åpne om hvordan
vi behandler personopplysningene til kundene våre og
opplyser tilstrekkelig om deres rettigheter.
Banken har en egen personvernerklæring hvor kunder får
informasjon om hvordan banken behandler personopplys
-
ninger, til hvilket formål og med hvilket behandlingsgrunn-
lag. Personvernerklæringen oppdateres løpende. I enkelte
tilfeller innhenter vi samtykke fra kunden til å behandle
personopplysninger. Vi innhenter eksempelvis samtykke om
vi skal behandle særlige kategorier av personopplysninger
som fagforeningsopplysninger og helseopplysninger, eller
når vi skal personalisere markedsføringen basert på data
vi lagrer om kunden. Samtykket ivaretar alltid formkravene i
personvernforordningen og er frivillig, uttrykkelig og infor
-
mert. Samtykketeksten gir kundene god informasjon om
hva samtykkene brukes til. Kunder kan enkelt trekke tilbake
samtykke i egen mobil- og nettbank, hvor bankens behand
-
ling av personopplysninger umiddelbart opphører.
Banken har en egen personvernavdeling som består av
personvernombudet og et team av personvernrådgivere
som er kundenes kontaktpunkt når de har spørsmål om
personvern eller ønsker å benytte seg av sine rettigheter.
Personvernavdelingen skal sikre at konsernet overholder
personvernforordningen, øvrig regelverk med person
-
vernbestemmelser og interne retningslinjer. Arbeidet
skal opprettholde tilliten hos kunder og interessenter,
redusere risikoen for regulatoriske bøter eller sanksjoner,
og beskytte konsernets omdømme. Avdelingen er sentralt
plassert i konsernet og bidrar med strategisk, forretnings
-
messig og operativ rådgivning innenfor fag og regelverk
knyttet til personvern. Avdelingen er en viktig ressurs i
konsernets arbeid med å sikre en pålitelig behandling av
personopplysninger.
Datterselskap som inngår i EiendomsMegler 1-alliansen har
et eget fagutvalg, som sender ut GDPR KIT til alle ledere.
Pakken består av behandlingsprotokoll, oversikt over
leverandører, rutine for håndtering av personopplysninger,
risiko og kontrollmatrise, databehandleravtale og data
-
delingsavtale for å hente inn samtykke fra forbrukere, og
rutine for håndtering av personopplysninger. Hvert foretak
står fritt til å tilpasse disse rutinene. Varslinger om avvik
på personvern hos konsernets eiendomsmeglerforetak
behandles på samme måte som i resten av konsernet.
Arbeid med sårbare grupper
SpareBank 1 Sør-Norge sin standard for menneskerettighe
-
ter og aktsomhetsvurderinger gir konsernet et ansvar for
å ikke bidra til å negativt påvirke menneskerettighetene
til grupper som kan være utsatt for diskriminering. Mest
vesentlig for forbrukere og sluttbrukere er åpenhetslovens
prosess med tiltak basert på funn rundt finansiell tjenestey
-
ting for privatmarkedet.
Arbeidet med aktsomhetsvurderinger er beskrevet
i Generelle opplysninger (ESRS2) «Uttalelse om akt
-
somhetsvurderinger» kap. 1.2.4
READ_MORE
132 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE
Etterlevelse av bransjenormer og nye regelverk som
hensyntar behovene til sårbare grupper, er sentralt i vårt
arbeid. Blant annet Finans Norge sin bransjenorm for
finansiell inkludering er viktig i tilpasning av nåværende og
utviklingen av fremtidige produkter.
Mye av vår digitalutvikling skjer via SpareBank 1 Utvikling. I
enkelttilfeller har grupper med variert funksjonsevne blitt
inkludert i utviklingsprosessen. Blant annet ble det brukt
en blind ekspertbruker i utviklingen av mobilbanken, som
ble trukket fram som et av momentene som sikret oss
1.plassen da Cicero i 2024 kåret Norges beste mobilbank.
Utover ovennevnte punkter har ikke SpareBank 1 Sør-Norge
spesifikke rutiner for å samle inn perspektiver fra sårbare
grupper.
Evaluering av arbeidet med våre produkter
Risikoanalyse av porteføljen er med på sikre at alle
endringer i konsernets produkter, prosesser og systemer
gjennomgår en grundig risikovurdering og kvalitetssikring.
Dette for å overholde lover og forskrifter, samt for å sikre
at risikoer er kjent, forstått, akseptert og i samsvar med
selskapets interesser og mål. Datterselskap er inkludert i
den årlige risikoanalysen først fra 2025.
Det gjennomføres årlig en risikoanalyse av porteføljen av
produkter og tjenester for å sikre at interessene til kundene
ivaretas. Analysen skal rangere produktene iht. vurdert
risiko ved produktenes egenskaper, distribusjon og mar
-
kedsføring. Det operasjonelle rammeverket PoPS (produkt,
prosess- og systemscoring) som er SpareBank 1 Sør-Norge
sitt saksbehandlingssystem for risikovurdering og god
-
kjenning av endringer i produkter, prosesser og systemer,
bidrar til etterlevelse av policy for produkt- og tjenestesty
-
ring. I PoPS vurderes blant annet problemstillinger knyttet
til kompleksiteten i våre produkter, hvor enkle disse er å
forstå for kunden og hvordan produktet skal markedsføres
mot aktuelle kundesegmenter.
I SpareBank1 Sør-Norge gjennomfører vi en PoPS
innenfor produktområdet hver gang vi:
•
Innfører et nytt produkt
•
Endrer egenskaper til et produkt
•
Lanserer et eksisterende produkt til nye kundesegmenter
•
Gjør vesentlige endringer i vilkår til produkter
Bevare sparebanktradisjonen
SpareBank 1 Sør-Norge er bygd på en sparebank-
modell, og syv av bankens største eiere er spare-
bankstiftelser. Sparebankstiftelsene disponerer av
overskuddet og deler i tråd med sparebanktradisjo
-
ner ut gaver til allmennyttig formål. Når banken skaper
verdier for våre eiere, hvor stiftelsene utgjør en stor
andel, investerer stiftelsene midler tilbake i lokalsam
-
funnene gjennom positive prosjekter til allmenn nytte.
Sparebanktradisjonen er ikke et finansieringsprodukt
vi leverer, men et resultat av overskuddet tjenestene
våre genererer.
I en ny rapport fra Menon Economics vises det til at
hver krone sparebanknæringen gir til allmennyttige
formål i gjennomsnitt gir en samfunnsøkonomisk
merverdi på 3,1 kroner.
Gjennom stiftelsene er lokalsamfunnet vår største eier,
og vi er helt avhengig av dens kunnskap og kompe
-
tanse for å videreutvikle lokalsamfunnene vi er en del
av. Kontinuerlig dialog skjer gjennom innspill direkte
fra søkere, nasjonal og lokal statistikk og analyse,
møter med lag og foreninger, forskningsprosjekter og
jevnlige dialogmøter med interessenter. Stiftelsene
samarbeider med banken om flere konsepter for å
skape merverdi for lokalsamfunnet. Blant disse er
GründerAcademy, Julegiver, økonomi og karrierevalg i
samarbeid med Ungt Entreprenørskap med flere.
For å sikre at midlene fra våre tjenester bidrar til
positive resultater i vårt markedsområde jobber
banken tett på stiftelsene. Det øverste operasjonelle
ansvaret med å sikre kommunikasjon rundt å bevare
sparebanktradisjonen ligger hos konserndirektør for
Kundetilbud, Marked og Innovasjon.
Der det skulle dukke opp bekymring med arbeidet
med å bevare sparebanktradisjoner er «Varsling av
kritikkverdige forhold» riktig kanal, og behandles på
linje med andre varsler.
Sparebanktradisjoner i 185 år - De 7 sparebankstiftelsene eier til sammen ca. 45 % av SpareBank 1 Sør-Norge
133
3.2.2.2 Rutiner for å utbedre negative påvirkninger, og kanaler der forbrukere kan melde inn bekymringer (S4-3)
SpareBank 1 Sør-Norge skal være en trygg og inkluderende
bank for forbrukere og sluttbrukere. Tilgjengelige varslings
-
kanaler for alle aktører som påvirkes av vår drift er viktig for
å avdekke kritikkverdige forhold.
Tre ulike varslingskanaler er tilgjengelige på nettsiden for
aktører som ønsker å varsle om ulike forhold. Relevante
steder informeres det om forbrukernes og sluttbrukernes
rett til innsyn, kanaler for kontakt, behandlingsprosess
for klager, og videre muligheter dersom varslingen ikke
oppfattes som tilstrekkelig. SpareBank 1 Sør-Norge har
ingen interne rutiner for å vurdere forbrukere og sluttbru
-
keres tillit til våre varslingskanaler, men informerer der det
er mulig om retten til å klage til tredjeparter dersom det
oppleves at klagen ikke løses tilstrekkelig.
For å identifisere negative påvirkninger har vi tre
eksterne kanaler hvor forbrukere og sluttbrukere
kan varsle om uønskede hendelser, oppførsel og
bekymringer:
Varslingskanal
Ansvarlig for
oppfølging Rutine for varslingskanal Tilgjengelighet
Kontaktkanal
for personvern
Bankens
person vern-
ombud
•
Avvik fra prinsipper og krav i standard
for personvern er en uønsket hendelse
og må registreres som et brudd på
regler og retningslinjer i henhold til
konsernselskapets rutine for oppfølging
av avvik.
•
Lenke på bankens og
EiendomsMegler 1 sine
hjemmesider.
•
Vi opplyser forbrukere og
sluttbrukere om retten til å klage
til Datatilsynet.
Varslingskanal
om
kritikkverdige
forhold
Konsernets
varslings-
mottak
•
Bankens varslingsmottak håndterer interne
og eksterne varslinger om kritikkverdige
forhold etter bankens interne
varslingsrutine.
•
Lenke på bankens hjemmesider
Kanal for
kundeklage
Bankens
klageservice
•
Rutine for kundeklager krever svar på
henvendelsen innen 15 virkedager, eller
midlertidig svar ved lengre behandlingstid.
Klageservice har ansvaret for å involvere
relevante ansatte og beslutte løsning.
•
Bankens side for kundeklager
•
Vi opplyser forbrukere og
sluttbrukere om retten til å klage
til Finansklagenemda.
Det er SpareBank 1 Sør-Norge sitt ansvar å håndtere mottatte varsler på en forsvarlig måte, og samtidig å sikre at den som
varsler er vernet mot alle former for gjengjeldelse. Håndteringsrutiner er utarbeidet som et supplement til varslingsrutinene for
å sikre en god saksbehandling av fremsatte varsler mot konsernet.
134 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE
Varsling av kritikk-
verdige forhold
Forhold som er i strid med regulato-
riske krav, konsernets etiske retnings-
linjer eller etiske regler som er allment
anerkjente i samfunnet.
Kundeklage
Tvister av rettslig karakter,
som springer ut av kon
-
traktsforhold med banken
eller avvisning av kunde-
og tjenesteforhold.
Personvern
Avvik fra prinsipper
og krav i standard for
personvern for hele
konsernet.
↓
↓ ↓ ↓
Hendelsesdatabasen
Etter policy for produkt- og tjenestestyring skal
kundeklager og øvrige uønskede hendelser relatert
til produkter og tjenester registreres og behandles
for å minimere skade for kundene, samt sikre at tiltak
iverksettes for å unngå at lignende kan skje igjen.
Saksbehandlere vil i Hendelsesdatabasen velge saker
til oppfølging, og vurdere korrekt oppfølgingsansvar
og involverte kontaktpersoner. Systemet skal sikre
at ledere alltid har tilgang til alle hendelser på sitt
område, og at ingen har innsyn som ikke skal ha det.
Gjennom saksbehandlingen skal det vurderes
hovedårsak bak hendelsen og læringspotensialet
for å forhindre framtidige hendelser, samt eventuelt
dokumenteres beløpsmessige konsekvenser. Det skal
også angis om det skal etableres videre tiltak. Slike
tiltak må beskrives i Hendelsesdatabasen, slik at noen
uten kjennskap til saken kan forstå hva som er gjort
for å hindre at hendelsen gjentar seg
Det er kun saksbehandlere, kontaktpersoner, ledere
på avdelingen hvor hendelsen oppsto og ansatte i
avdeling for operasjonell risiko som har tilgang til
registrerte hendelser. Ansatte i avdeling for operasjo
-
nell risiko er de eneste som har tilgang til alle hendel-
sene som registreres. Alle medarbeidere i SpareBank
1 Sør-Norge er pålagt taushetsplikt og skal under
-
skrive taushetserklæring. Taushetsplikten gjelder for
alt en i sin stilling måtte få kjennskap til om konsernet,
konsernets kunder, ansatte og andre forhold.
Tiltaksdatabasen
Varsler fra Hendelsesdatabasen videreføres til
Tiltaksdatabasen hvis konsernet har avdekket
negative konsekvenser og anser behov for videre
oppfølging for å forebygge nye hendelser. I
Tiltaksbasen kan det registreres fire ulike forbe
-
dringstiltak. «Generelt forbedringstiltak» som et fore-
byggende tiltak uten foranledning, «Forbedringstiltak
etter uønsket hendelse», «Forbedringstiltak etter
innspill fra revisjon», og «HMS-relatert forbedringstil
-
tak». Alle tiltak skal følge en struktur med tydelig defi-
nerte tiltak, behovsgrunnlag, og ønsket sluttresultat.
Tiltak som etableres for å endre risikonivå i identifi
-
serte risikoer følges opp for å sikre planlagt gjen-
nomføring. Dersom tiltak blir forsinket eller viser
seg å være vanskelige å gjennomføre, vurderes
det om restrisiko er besluttet på feil grunnlag og
må revurderes. Beslutningstaker har ansvaret for
at risikoreduserende tiltak blir gjennomført, mens
risiko- og complianceavdelingene i banken overvåker
fremdriften.
Lukkede tiltak gjennomgås av avdeling for
Operasjonell Risiko i samråd med Compliance, samt
Anskaffelser og kvalitet. Det blir foretatt en vurdering
av hvorvidt gjennomførte tiltak er tilstrekkelige, eller
om det er behov for ytterligere tiltak.
135
3.2.2.3 Tiltak for å håndtere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (S4-4)
Undertema Ønsket sluttresultat Tiltak Målsetting*
Personvern Konsernet skal kjennetegnes av
høy etisk standard med pålitelig
behandling av personopplysninger
•
Etablert internkontroll og styrende dokumenter på personvern.
Det utføres jevnlig systematiske og planlagte kontroller i
banken som dekker viktige områder innen personvern. Dette
for en kontinuerlig oversikt over konsernets etterlevelse, for å
avdekke forbedringsbehov, bedre bankens evne til å oppdage
personvernrisikoer og en proaktiv håndtering av risko. Det er fast
rapporteringsstruktur fra Personvernombud til styret og ledelse.
•
Etablert en egen rutine for å håndtere personvernavvik, inkludert
en egen vaktordning på personvern for å saksbehandle eventuelle
avvik og ivareta berørte kunder.
•
Alle ansatte får løpende holdningsskapende arbeid i tillegg til årlige
obligatoriske e-læringer for å holde bevisstheten om risiko på personvern oppe.
Personvernavdelingen gjennomfører årlig kontroll for å sikre at obligatorisk
opplæring gjennomføres av alle ansatte.
•
Banken har i utgangen av 2024 et eget personvernombud i tillegg til 3
personvernrådgivere i 2. linje. Det planlegges en ansettelse av en ny
personvernressurs i Q1 2025, med ansvar for å sikre løpende oppfølging,
etterlevelse og gjennomføre internkontroller i førstelinje, holdningsskapende
arbeid og leverandøroppfølging.
•
Utforming av fysiske lokaler skal sikre informasjonssikkerhet gjennom visuell og
auditiv skjerming i samsvar med nødvendig diskresjonsnivå.
•
Vi har ingen definert KPI for personvern, men
jobber etter målsetninger knyttet til å sikre
etterlevelse av personvernforordningen.
Vurdering av arbeidet gjøres gjennom
personvernavdelingens kontrollplan med
faste internkontroller og aktiviteter med en
risikobasert tilnærming iht. årlig risikovurdering
på personvernområdet.
Økonomisk
likestilling
Gjennom vår rådgiving,
produkter og tjenester skal vi
styrke økonomisk likestilling
En mer likestilt kapitalfordeling
i Private Banking
•
I 2024 har SpareBank 1 Sør-Norge revidert beste praksis for
rådgivning, og implementert oppdatert praksis for alle rådgivere. To
av områdene er å «involvere begge parter i rådgivningssamtalene»
og «bevisste valg om mer likestilt økonomi». Dette er tiltak for å sikre
lik kunnskap og informasjon til begge parter, og er direkte koblet til
det å bidra til økonomisk likestilling. Etter fusjonen jobbes det med å
implimentere praksisen hos alle våre rådgivere
•
I 2024 ble det hentet inn data for å kartlegge kjønnsfordeling på innvilgelse av
boliglån, som en del av kartlegging av økonomisk likestilling.
•
Private Banking og personmarkedet jobber med løsninger som skal sikre referat
og møteinnkallelser til begge parter. Tiltaket vil kreve videre samarbeid med
SpareBank 1 Utvikling, og prosjektets ferdigstillelse kan ikke tidfestes enda.
•
Mål for kjønnsbalanse i fondssparing.
Vi jobber med å definere mål på involvering av
begge parter i 2025.
Tilgang på
produkter og
tjenester
Arbeidet med å definere en strategi
knyttet til tilgang på produkter og
tjenester fortsetter inn i 2025
•
En standard for bærekraft i personmarkedet skal ferdigstilles i
2025. Standarden har blant annet som formål å definere arbeidet
med å redusere vår negative påvirkning innen sosial- og finansiell
inkludering, og øke vår positive påvirkning, gjennom å tilby
produkter og tjenester med sosial profil, også for kunder med ulike
økonomiske utfordringer.
•
For å forbedre tilbudet til våre mindre digitale kunder signerte
SpareBank 1 Sør-Norge i 2024 en avtale med Kakadu, som leverer
tjenester for å øke evne til å utføre digitale oppgaver. Arbeidet med
å få løsningen ut på nettsidene starter opp i 2025.
•
I 2024 ble det mulig for kunder med D-nummer (identitetsnummer for personer
med midlertidig tilknytning til Norge) å få BankID.
•
SpareBank 1 Sør-Norge bidrar med ansattressurser for å gjennomføre
undervisning til unge i grunnskolen på eget initiativ og gjennom Ungt
Entreprenørskap. I 2024 ble det etablert et lignende samarbeid med K-Tech for
lærlinger i Kongsberg-industrien.
•
Å gjøre fysiske lokaler tilgjengelig for alle forbrukere er et kontinuerlig arbeid.
Universell utforming er veiledende i alle kundesoner på kontorer. Tilgjengelighet
sikres også gjennom digitale kundemøter.
•
Bærekraft er inkludert i alle rådgivningsmøter med investeringskunder i Private
Banking og personmarkedet.
•
Vurdering av arbeidet gjøres med
løpende målinger på kundetilfredshet,
compliancekontroller på investeringsområdet,
samt kontinuerlig arbeid med hendelses- og
tiltaksdatabasen.
Ikke-
diskriminering
Arbeide for likestilling og mangfold,
også mot kunder og samfunn
•
Under Kongsberg Agenda 2024 holdt vi arrangementet Sosial
bærekraft 2024.
•
I Sør-Øst bidrar banken med ansattressurser til et pågående
samarbeid med NAV i kommuner banken leverer banktjenester til.
Dette inkluderer klasseromsundervisning og opplæring av NAV-
ansatte for å bidra i arbeidet med vanskeligstilte og flyktninger.
•
Det ble i 2024 produsert en videosnutt sammen med Finans Norge
om viktigheten av åpne lokalkontor for ikke-digitale kunder.
•
I 2024 ble det etablert en AI-strategi for å utnytte mulighetene til teknologien.
Strategien skal samtidig sikre sluttbrukernes tillit til våre systemer ved å sette
klare retningslinjer for etikk, transparens, personvern og sikkerhet.
•
Det jobbes med å utvikle en standard for ansvarlig bruk av AI for konsernet, som
skal være klar i 2025.
•
Avdeling for bærekraft har to ansatte som jobber inn mot henholdsvis
personmarkedet og sosial bærekraft. En del av dette arbeidet innebærer å
bidra i arbeidet med økonomisk likestilling, tilgang på produkter og tjenester
og ikke-diskriminering.
•
Vurdering av arbeidet gjøres med løpende
målinger på kundetilfredshet og kontinuerlig
arbeid med hendelses- og tiltaksdatabasen.
Ansvarlig
markedsføring
Arbeidet med å utforme en strategi
knyttet til marked fortsetter inn i 2025
•
Som en del av compliancekontroll på spareområdet går alle
produkter i personmarkedet gjennom en risikovurdering for
å avdekke potensielle tilfeller av grønnvasking. Dette er en
kontinuerlig prosess son involverer ulike fagmiljø for ulike
prosessområder. I tillegg gjøres en årlig risikovurdering for
produktene når det kommer til egenskaper, markedsføring og
distribusjon.
•
Basert på web-atferd ble det i 2024 sendt ut en personlig e-post på
refinansiering av forbrukslån til egne kunder. Tiltaket skulle synliggjøre hvordan
kunden kan rydde opp i gammel forbruksgjeld og få oversikt over egen
økonomi. Det ble også holdt en nasjonal kampanje for refinansiering for å
synliggjøre hvordan kunden kan skaffe full oversikt over forbrukslån i egen
mobilbank.
•
Det ble i 2024 også sendt ut en 1:1 mail til kunder angående grønt boliglån, for å
skape bevissthet rundt muligheten til å kvalifisere til grønt boliglån med bedre
rente gjennom energitiltak på egen bolig.
•
Vurdering av arbeidet gjøres med løpende
målinger på kundetilfredshet og kontinuerlig
arbeid med hendelses- og tiltaksdatabasen.
Bevare
sparebank-
tradisjonen
En fremtidsrettet relasjonsbank
•
Årlige gaveutdelinger og sponsorat vurderes løpende opp mot
konsernets bærekrafttema.
•
I 2025 skal det utarbeides en policy for bankens arbeid med stiftelsene. Denne
policyen vil ta hensyn til rollefordeling og ansvar, kommunikasjon og samarbeid,
samt evaluering og rapportering. Arbeidet med policyen ledes av stillingen
’Ansvarlig samfunnsengasjement’, som samarbeider med eierstiftelsene for å
hente ut merverdi fra samarbeidsprosjekter.
•
Vurdering av effekten av arbeidet gjøres med
jevnlige møter med stiftelsene.
* Der annet ikke er spesifisert har ikke konsernet en definert målsetting for temaet fordi vi nylig har fusjonert og arbeider med
å forankre den doble vesentlighetsanalysen i organisasjonen. Temaene er derfor ikke tilstrekkelig modne for å sette mål.
De overnevnte tiltakene har ikke pådratt konsernet vesentlige investerings- eller driftskostnader.
136 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE
3.2.2.3 Tiltak for å håndtere vesentlige påvirkninger, risikoer og muligheter (S4-4)
Undertema Ønsket sluttresultat Tiltak Målsetting*
Personvern Konsernet skal kjennetegnes av
høy etisk standard med pålitelig
behandling av personopplysninger
•
Etablert internkontroll og styrende dokumenter på personvern.
Det utføres jevnlig systematiske og planlagte kontroller i
banken som dekker viktige områder innen personvern. Dette
for en kontinuerlig oversikt over konsernets etterlevelse, for å
avdekke forbedringsbehov, bedre bankens evne til å oppdage
personvernrisikoer og en proaktiv håndtering av risko. Det er fast
rapporteringsstruktur fra Personvernombud til styret og ledelse.
•
Etablert en egen rutine for å håndtere personvernavvik, inkludert
en egen vaktordning på personvern for å saksbehandle eventuelle
avvik og ivareta berørte kunder.
•
Alle ansatte får løpende holdningsskapende arbeid i tillegg til årlige
obligatoriske e-læringer for å holde bevisstheten om risiko på personvern oppe.
Personvernavdelingen gjennomfører årlig kontroll for å sikre at obligatorisk
opplæring gjennomføres av alle ansatte.
•
Banken har i utgangen av 2024 et eget personvernombud i tillegg til 3
personvernrådgivere i 2. linje. Det planlegges en ansettelse av en ny
personvernressurs i Q1 2025, med ansvar for å sikre løpende oppfølging,
etterlevelse og gjennomføre internkontroller i førstelinje, holdningsskapende
arbeid og leverandøroppfølging.
•
Utforming av fysiske lokaler skal sikre informasjonssikkerhet gjennom visuell og
auditiv skjerming i samsvar med nødvendig diskresjonsnivå.
•
Vi har ingen definert KPI for personvern, men
jobber etter målsetninger knyttet til å sikre
etterlevelse av personvernforordningen.
Vurdering av arbeidet gjøres gjennom
personvernavdelingens kontrollplan med
faste internkontroller og aktiviteter med en
risikobasert tilnærming iht. årlig risikovurdering
på personvernområdet.
Økonomisk
likestilling
Gjennom vår rådgiving,
produkter og tjenester skal vi
styrke økonomisk likestilling
En mer likestilt kapitalfordeling
i Private Banking
•
I 2024 har SpareBank 1 Sør-Norge revidert beste praksis for
rådgivning, og implementert oppdatert praksis for alle rådgivere. To
av områdene er å «involvere begge parter i rådgivningssamtalene»
og «bevisste valg om mer likestilt økonomi». Dette er tiltak for å sikre
lik kunnskap og informasjon til begge parter, og er direkte koblet til
det å bidra til økonomisk likestilling. Etter fusjonen jobbes det med å
implimentere praksisen hos alle våre rådgivere
•
I 2024 ble det hentet inn data for å kartlegge kjønnsfordeling på innvilgelse av
boliglån, som en del av kartlegging av økonomisk likestilling.
•
Private Banking og personmarkedet jobber med løsninger som skal sikre referat
og møteinnkallelser til begge parter. Tiltaket vil kreve videre samarbeid med
SpareBank 1 Utvikling, og prosjektets ferdigstillelse kan ikke tidfestes enda.
•
Mål for kjønnsbalanse i fondssparing.
Vi jobber med å definere mål på involvering av
begge parter i 2025.
Tilgang på
produkter og
tjenester
Arbeidet med å definere en strategi
knyttet til tilgang på produkter og
tjenester fortsetter inn i 2025
•
En standard for bærekraft i personmarkedet skal ferdigstilles i
2025. Standarden har blant annet som formål å definere arbeidet
med å redusere vår negative påvirkning innen sosial- og finansiell
inkludering, og øke vår positive påvirkning, gjennom å tilby
produkter og tjenester med sosial profil, også for kunder med ulike
økonomiske utfordringer.
•
For å forbedre tilbudet til våre mindre digitale kunder signerte
SpareBank 1 Sør-Norge i 2024 en avtale med Kakadu, som leverer
tjenester for å øke evne til å utføre digitale oppgaver. Arbeidet med
å få løsningen ut på nettsidene starter opp i 2025.
•
I 2024 ble det mulig for kunder med D-nummer (identitetsnummer for personer
med midlertidig tilknytning til Norge) å få BankID.
•
SpareBank 1 Sør-Norge bidrar med ansattressurser for å gjennomføre
undervisning til unge i grunnskolen på eget initiativ og gjennom Ungt
Entreprenørskap. I 2024 ble det etablert et lignende samarbeid med K-Tech for
lærlinger i Kongsberg-industrien.
•
Å gjøre fysiske lokaler tilgjengelig for alle forbrukere er et kontinuerlig arbeid.
Universell utforming er veiledende i alle kundesoner på kontorer. Tilgjengelighet
sikres også gjennom digitale kundemøter.
•
Bærekraft er inkludert i alle rådgivningsmøter med investeringskunder i Private
Banking og personmarkedet.
•
Vurdering av arbeidet gjøres med
løpende målinger på kundetilfredshet,
compliancekontroller på investeringsområdet,
samt kontinuerlig arbeid med hendelses- og
tiltaksdatabasen.
Ikke-
diskriminering
Arbeide for likestilling og mangfold,
også mot kunder og samfunn
•
Under Kongsberg Agenda 2024 holdt vi arrangementet Sosial
bærekraft 2024.
•
I Sør-Øst bidrar banken med ansattressurser til et pågående
samarbeid med NAV i kommuner banken leverer banktjenester til.
Dette inkluderer klasseromsundervisning og opplæring av NAV-
ansatte for å bidra i arbeidet med vanskeligstilte og flyktninger.
•
Det ble i 2024 produsert en videosnutt sammen med Finans Norge
om viktigheten av åpne lokalkontor for ikke-digitale kunder.
•
I 2024 ble det etablert en AI-strategi for å utnytte mulighetene til teknologien.
Strategien skal samtidig sikre sluttbrukernes tillit til våre systemer ved å sette
klare retningslinjer for etikk, transparens, personvern og sikkerhet.
•
Det jobbes med å utvikle en standard for ansvarlig bruk av AI for konsernet, som
skal være klar i 2025.
•
Avdeling for bærekraft har to ansatte som jobber inn mot henholdsvis
personmarkedet og sosial bærekraft. En del av dette arbeidet innebærer å
bidra i arbeidet med økonomisk likestilling, tilgang på produkter og tjenester
og ikke-diskriminering.
•
Vurdering av arbeidet gjøres med løpende
målinger på kundetilfredshet og kontinuerlig
arbeid med hendelses- og tiltaksdatabasen.
Ansvarlig
markedsføring
Arbeidet med å utforme en strategi
knyttet til marked fortsetter inn i 2025
•
Som en del av compliancekontroll på spareområdet går alle
produkter i personmarkedet gjennom en risikovurdering for
å avdekke potensielle tilfeller av grønnvasking. Dette er en
kontinuerlig prosess son involverer ulike fagmiljø for ulike
prosessområder. I tillegg gjøres en årlig risikovurdering for
produktene når det kommer til egenskaper, markedsføring og
distribusjon.
•
Basert på web-atferd ble det i 2024 sendt ut en personlig e-post på
refinansiering av forbrukslån til egne kunder. Tiltaket skulle synliggjøre hvordan
kunden kan rydde opp i gammel forbruksgjeld og få oversikt over egen
økonomi. Det ble også holdt en nasjonal kampanje for refinansiering for å
synliggjøre hvordan kunden kan skaffe full oversikt over forbrukslån i egen
mobilbank.
•
Det ble i 2024 også sendt ut en 1:1 mail til kunder angående grønt boliglån, for å
skape bevissthet rundt muligheten til å kvalifisere til grønt boliglån med bedre
rente gjennom energitiltak på egen bolig.
•
Vurdering av arbeidet gjøres med løpende
målinger på kundetilfredshet og kontinuerlig
arbeid med hendelses- og tiltaksdatabasen.
Bevare
sparebank-
tradisjonen
En fremtidsrettet relasjonsbank
•
Årlige gaveutdelinger og sponsorat vurderes løpende opp mot
konsernets bærekrafttema.
•
I 2025 skal det utarbeides en policy for bankens arbeid med stiftelsene. Denne
policyen vil ta hensyn til rollefordeling og ansvar, kommunikasjon og samarbeid,
samt evaluering og rapportering. Arbeidet med policyen ledes av stillingen
’Ansvarlig samfunnsengasjement’, som samarbeider med eierstiftelsene for å
hente ut merverdi fra samarbeidsprosjekter.
•
Vurdering av effekten av arbeidet gjøres med
jevnlige møter med stiftelsene.
* Der annet ikke er spesifisert har ikke konsernet en definert målsetting for temaet fordi vi nylig har fusjonert og arbeider med
å forankre den doble vesentlighetsanalysen i organisasjonen. Temaene er derfor ikke tilstrekkelig modne for å sette mål.
De overnevnte tiltakene har ikke pådratt konsernet vesentlige investerings- eller driftskostnader.
137
3.2.3 Måleindikatorer og mål
3.2.3.1 Mål for håndtering av vesentlige påvirkninger,
risikoer og muligheter (S4-5)
Som en del av arbeidet med å kartlegge finansiell
atferd og evne i porteføljen av privatkunder ble det
i 2023 hentet ut tallmateriale som viste en 50/ 50 pro
-
sentvis fordeling mellom kvinner og menn på månedlig
sparing i fond. Gjennom dialog og møter mellom PM
og Bærekraftsavdelingen ble det besluttet å melde inn
et mål til Principles for Responsible Banking (PRB) om
«Opprettholdelse av 50/ 50 % fordeling i månedlige spare
-
avtaler i fond mellom kvinner og menn».
Det innmeldte målet skal rapporteres på årlig, og har hittil
blitt revidert av PRB. Det avholdes et årlig oppfølgingsmøte
med PRB hvor også konsernsjef i SpareBank 1 Sør-Norge er
til stede.
Mål for kjønnsbalanse i fondssparing
Definisjon (metode) Prosentvis andel kvinner og menn som sparer i fond
Kortsiktig mål (+/- 1 år) 50/50 kjønnsbalanse
Status måloppnåelse 2023
50/50 kjønnsbalanse
2024
51 (kvinner) /49 (menn)
Mål på mellomlang sikt (+/- 5 år) 50/50 kjønnsbalanse
Langsiktig mål (>5 år) 50/50 kjønnsbalanse
Baseline 2023: 50/50 kjønnsbalanse
Tiltak
•
Det gjennomføres kvartalsvis kontroller for å sikre måloppnåelse.
•
Sparevolum i fond fordelt på kjønn er kartlagt, og menns sparevolum er høyere.
Bakenforliggende årsaker som disponibel inntekt kan være en årsak til froskjellen.
Tilak for å bidra til å øke sparevolum på tvers av kjønn skal vurderes.
138 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » FORBRUKERE OG SLUTTBRUKERE
139
Bærekraft: Styring
Egne aktiviteter
Rådgivning og tjenester
Oppstrøms
Andre varer og tjenester
Nedstrøms
Bedriftskunder
Privatkunder
SpareBank 1 Sør-Norge sin doble vesentlighetsanalyse
har pekt ut følgende som et vesentlig område: • Forretningsskikk (G1)
Våre viktigste områder i G1
Tema Undertema
Relevante
rapport-
erings krav Beskrivelse av områder med vesentlig påvirkning, risiko og muligheter Kobling til verdikjede og berørte interessenter Policyer og retningslinjer
Forretnings-
skikk
Korrupsjon og
bestikkelser
G1-1, G1-4
•
Negativ påvirkning på samfunn/økonomi (potensiell) ved å forårsake, bidra til
(utilsiktet) eller ha direkte forbindelse til hvitvasking og økonomisk kriminalitet,
inkludert svindel via finansielle tjenester og kunder.
•
Operasjonell risiko for SpareBank 1 Sør-Norge ved eventuell svikt i rutiner for
bekjempelse av hvitvasking og økonomisk kriminalitet av betydelig karakter:
- Potensiell omdømmerisiko som kan påvirke konkurranseposisjon
- Potensiell compliancerisiko, bøter
Nedstrøms
•
Bekjempelse av hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet er
en generell utfordring for finanssektoren på grunn av sektorens rolle som
tilrettelegger for økonomiske transaksjoner og rolle og ansvar i å beskytte
økonomisk integritet.
•
Beslutninger knyttet til at SpareBank 1 Sør-Norge utilsiktet finansierer eller
legger til rette for transaksjoner for aktører som direkte eller indirekte begår
hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet, inkludert svindel kan
medføre en risiko for mennesker og samfunn.
•
Kontekst: Finanssektor i Norge har relativt sett lavere eksponering for
hvitvasking og økonomisk kriminalitet enn de fleste andre land, men det er
økende oppmerksomhet om problemstillingen også her.
•
Konsernets etiske retningslinjer
•
Policy for antikorrupsjon
•
Policy for interessekonflikter
•
Konsernets varslingsrutine
Bekjempelse
av hvitvasking,
terror-
finansiering
og økonomisk
kriminalitet,
inkludert svindel
G1-1
•
Konsernretningslinjer AML og sanksjoner
Cybersikkerhet G1-1
•
Positiv påvirkning på samfunn/ økonomi (potensiell) ved å bidra aktivt
til å forhindre datasikkerhetsbrudd som ville kunne ha svært negative
konsekvenser for enkeltpersoner, bedrifter og samfunn.
•
Mulighet for en potensiell positiv omdømmeeffekt og reduksjon av risiko for
brudd, som vil kunne ha negativ effekt mht. omdømme.
Nedstrøms
•
Det er meget sannsynlig at banken skjermer kundene for faktiske og
potensielle angrep av betydelig omfang, som ville gjort vesentlig og
potensielt uopprettelig skade.
•
Kontekst: Finanssektor i Norge, og globalt, er i økende grad eksponert for
datasikkerhetstrusler som har stort potensiale for negativ påvirkning på
individer, næringsliv og samfunn.
•
Policy for informasjonssikkerhet
•
Policy for personvern
•
Policy for informasjonsteknologi
G1-1
•
Negativ påvirkning på samfunn/økonomi (potensiell) ved å direkte eller
indirekte være forbundet med, eller bidra til, datasikkerhetsbrudd som vil
kunne ha svært negative konsekvenser for enkeltpersoner, bedrifter og
samfunn.
•
Risiko for at datasikkerhetsbrudd eller -angrep kan medføre betydelig og
potensielt uopprettelig tap av informasjon, og tap av omdømme.
Nedstrøms
•
Datasikkerhetsbrudd eller -angrep kan medføre betydelig og potensielt
uopprettelig tap av informasjon, og tap av omdømme
•
Kontekst: Finanssektor i Norge, og globalt, er i økende grad eksponert for
datasikkerhetstrusler som har stort potensiale for negativ påvirkning på
individer, næringsliv og samfunn.
140 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » STYRING
4.1 Forretningsskikk (ESRS G1)
SpareBank 1 Sør-Norge skal følge lover, regler og avtale-
verk. Dette gjelder både eksternt og internt regelverk, som
lover, forskrifter, policyer, standarder, instrukser, prosesser,
rutiner/ prosedyrer og avtaler.
Finansbransjen har et særskilt samfunnsansvar grunnet
sektorens rolle som tilrettelegger for finansielle transaksjo
-
ner og rolle og ansvar i å beskytte økonomiens integritet.
Vi har ansvar for at vår virksomhet ikke utnyttes til ulovlige
forhold, gjennom våre tjenester og produkter. Bekjempelse
av økonomisk kriminalitet, som hvitvasking av penger tjent
på kriminell virksomhet eller finansiering til terrorvirksom
-
het, er et krevende og viktig arbeid.
Konsernet skal ikke, verken direkte eller indirekte, medvirke
til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter,
korrupsjon, alvorlig miljøskade eller andre handlinger som
kan oppfattes som uetiske. Dette stiller også krav til våre
forretningsforbindelser.
SpareBank 1 Sør-Norge har tatt tydelig standpunkt; vi skal ha
anskaffelsesprosesser og kundeforhold som tåler dagens
lys, og vi er åpne og tydelige om vår holdning til korrupsjon
overfor kunder og samarbeidspartnere.
Våre viktigste områder i G1
Tema Undertema
Relevante
rapport-
erings krav Beskrivelse av områder med vesentlig påvirkning, risiko og muligheter Kobling til verdikjede og berørte interessenter Policyer og retningslinjer
Forretnings-
skikk
Korrupsjon og
bestikkelser
G1-1, G1-4
•
Negativ påvirkning på samfunn/økonomi (potensiell) ved å forårsake, bidra til
(utilsiktet) eller ha direkte forbindelse til hvitvasking og økonomisk kriminalitet,
inkludert svindel via finansielle tjenester og kunder.
•
Operasjonell risiko for SpareBank 1 Sør-Norge ved eventuell svikt i rutiner for
bekjempelse av hvitvasking og økonomisk kriminalitet av betydelig karakter:
- Potensiell omdømmerisiko som kan påvirke konkurranseposisjon
- Potensiell compliancerisiko, bøter
Nedstrøms
•
Bekjempelse av hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet er
en generell utfordring for finanssektoren på grunn av sektorens rolle som
tilrettelegger for økonomiske transaksjoner og rolle og ansvar i å beskytte
økonomisk integritet.
•
Beslutninger knyttet til at SpareBank 1 Sør-Norge utilsiktet finansierer eller
legger til rette for transaksjoner for aktører som direkte eller indirekte begår
hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet, inkludert svindel kan
medføre en risiko for mennesker og samfunn.
•
Kontekst: Finanssektor i Norge har relativt sett lavere eksponering for
hvitvasking og økonomisk kriminalitet enn de fleste andre land, men det er
økende oppmerksomhet om problemstillingen også her.
•
Konsernets etiske retningslinjer
•
Policy for antikorrupsjon
•
Policy for interessekonflikter
•
Konsernets varslingsrutine
Bekjempelse
av hvitvasking,
terror-
finansiering
og økonomisk
kriminalitet,
inkludert svindel
G1-1
•
Konsernretningslinjer AML og sanksjoner
Cybersikkerhet G1-1
•
Positiv påvirkning på samfunn/ økonomi (potensiell) ved å bidra aktivt
til å forhindre datasikkerhetsbrudd som ville kunne ha svært negative
konsekvenser for enkeltpersoner, bedrifter og samfunn.
•
Mulighet for en potensiell positiv omdømmeeffekt og reduksjon av risiko for
brudd, som vil kunne ha negativ effekt mht. omdømme.
Nedstrøms
•
Det er meget sannsynlig at banken skjermer kundene for faktiske og
potensielle angrep av betydelig omfang, som ville gjort vesentlig og
potensielt uopprettelig skade.
•
Kontekst: Finanssektor i Norge, og globalt, er i økende grad eksponert for
datasikkerhetstrusler som har stort potensiale for negativ påvirkning på
individer, næringsliv og samfunn.
•
Policy for informasjonssikkerhet
•
Policy for personvern
•
Policy for informasjonsteknologi
G1-1
•
Negativ påvirkning på samfunn/økonomi (potensiell) ved å direkte eller
indirekte være forbundet med, eller bidra til, datasikkerhetsbrudd som vil
kunne ha svært negative konsekvenser for enkeltpersoner, bedrifter og
samfunn.
•
Risiko for at datasikkerhetsbrudd eller -angrep kan medføre betydelig og
potensielt uopprettelig tap av informasjon, og tap av omdømme.
Nedstrøms
•
Datasikkerhetsbrudd eller -angrep kan medføre betydelig og potensielt
uopprettelig tap av informasjon, og tap av omdømme
•
Kontekst: Finanssektor i Norge, og globalt, er i økende grad eksponert for
datasikkerhetstrusler som har stort potensiale for negativ påvirkning på
individer, næringsliv og samfunn.
Ansatte og
morgendagens
ansatte
Samfunnet
forøvrig
Myndig-
heter
Kunder
G1-
interessenter
141
4.1.1 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter
Policyer og retningslinjer relatert til forretningsskikk (G1-1)
Policy og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder / initiativer
Konsernets etiske
retningslinjer
Denne standarden ivaretar konsernets etiske retningslinjer
•
Konserndirektør Folk
og Integrasjon
•
Gjelder for alle
medarbeidere
i konsernet.
•
Offentlig
•
Finansnæringens etikkplakat vedtatt
av hovedstyret i Finans Norge
•
NS-EN ISO 26000 - Veiledning
om samfunnsansvar
Konsernretningslinjer
AML og sanksjoner
Gir overordnede retningslinjer og prinsipper for å etablere, implementere, forbedre og overvåke
konsernets etterlevelse av hvitvaskingsloven og av sanksjonsregelverket. Konsernretningslinjene skal
tydeliggjøre roller og ansvar i dette arbeidet, både når det gjelder manuelle og systemrelaterte rutiner.
•
Konserndirektør
Kundeleveranser
•
Gjelder for hele
konsernet
•
Offentlig
•
Wolfsberg ABC Guidance
Policy for
antikorrupsjon
Policyen etablerer styrende og prinsipielle føringer og krav til ansatte, styremedlemmer, leverandører og
samarbeidspartnere, og klargjør roller og ansvar i organisasjonen med hensyn til antikorrupsjonsarbeidet.
•
Konserndirektør
Compliance
•
Gjelder for alle
ansatte i konsernet,
og det forutsettes
vedtak av det enkelte
selskapsstyre.
•
Intern
•
FNs 10 Global Compact prinsipper
•
Principles for Responsible Banking (FN)
Policy for
interessekonflikter
Policyen gir føringer for hvordan virksomheten innrettes slik at det er liten risiko for interessekonflikter
mellom konsernet og dets kunder, interessekonflikter mellom konsernets kunder, eller kundebehandling
i strid med kravene til god forretningsskikk. Med interessekonflikter menes situasjoner hvor
beslutninger, handlinger eller unnlatelser kan være motivert av ulike eller motstridende interesser.
•
Konserndirektør
Compliance
•
Gjelder for alle
ansatte, inkludert
styremedlemmer,
i konsernet.
•
Intern
•
Retningslinjer fra EBA om intern
virksomhetsstyring (EBA/GL/2021/05)
Policy for personvern Policyen gir føringer for hvordan konsernet skal håndtere personopplysninger
og ivareta personvern i de prosesser og oppgaver som blir utført i konsernet.
Se kapittelet ESRS S1 Egen arbeidsstyrke for videre informasjon.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for alle
medarbeidere
i konsernet.
•
Offentlig
•
Datatilsynets veiledere
•
Finans Norge sin veileder for behandling
av personopplysninger i bank
•
EUs Personvernforordning «GDPR» 2016/679
Policy for innkjøp Policyen skal sikre at konsernet har profesjonelle anskaffelsesprosesser og bidrar til gjennomføring
av Banksamarbeidets felles strategi for innkjøp. Policyen skal også sikre at banken etterlever
gjeldende regelverk, blant annet knyttet til personvern, utkontrakteringer og bærekraft.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for hele
konsernet.
•
Intern
•
FNs veiledende prinsipper for næringsliv
og menneskerettigheter (UNGP)
•
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
Policy for
informasjonssikkerhet
Policyen skal sikre at konsernet opererer innfor grensene for akseptabel risiko
forbundet med behandling av informasjon og bruk av IKT-systemer.
Policyen har som formål å:
•
Sørge for at informasjonssikkerhets-arbeidet understøtter gjeldende
forretningsstrategi for selskapene i Konsernet.
•
Beskytte Konsernets verdier, informasjon og omdømme.
•
Sikre tilstrekkelig konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet til informasjon,
løsninger og tjenester i Konsernets forretningsdrift.
•
Sørge for at myndigheter, kunder, medarbeidere og samarbeidspartnere har tillit
til at informasjon behandles på en forskriftsmessig og forsvarlig måte.
•
Bidra til sikker og stabil forretningsdrift gjennom oversikt over kritiske
forretningsprosesser og robust kontinuitetsplanlegging.
•
Sikre at Konsernet etterlever krav til informasjonssikkerhet og personvern i gjeldende lover og forskrifter.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder alle selskaper
i Konsernet
•
Intern
•
ISO/IEC 27001 - Ledelsessystemer
for informasjonssikkerhet
Policy for
informasjonsteknologi
(IT Policy)
Policyen legger føringer og krav til hvordan IT-tjenester og IT-systemer skal understøtte og levere
på forretningsbehov definert i konsernstrategi, strategiske innsatsområder, strategiske mål og
gjeldende fagstrategier; samt lover, forskrifter og regulatoriske krav fra offentlige myndigheter.
Policyen omhandler innføring, drift og forvaltning av IT i konsernet
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder alle selskaper
i Konsernet
•
Intern
* Policyer godkjennes av styret, mens konserndirektør godkjenner standarder innenfor eget område.
** Policyer merket intern tilgjengeligjøres på konsernets intranett under styrende dokumenter, policyer og retningslinjer
merket offentlig tilgjengeliggjøres på konsernets nettside, samt på konsernets intranett under styrende dokumenter.
142 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » STYRING
4.1.1 Håndtering av påvirkninger, risikoer og muligheter
Policyer og retningslinjer relatert til forretningsskikk (G1-1)
Policy og retnings linjer Beskrivelse Ansvarlig* Omfatter Tilgjengelighet** Kobling til standarder / initiativer
Konsernets etiske
retningslinjer
Denne standarden ivaretar konsernets etiske retningslinjer
•
Konserndirektør Folk
og Integrasjon
•
Gjelder for alle
medarbeidere
i konsernet.
•
Offentlig
•
Finansnæringens etikkplakat vedtatt
av hovedstyret i Finans Norge
•
NS-EN ISO 26000 - Veiledning
om samfunnsansvar
Konsernretningslinjer
AML og sanksjoner
Gir overordnede retningslinjer og prinsipper for å etablere, implementere, forbedre og overvåke
konsernets etterlevelse av hvitvaskingsloven og av sanksjonsregelverket. Konsernretningslinjene skal
tydeliggjøre roller og ansvar i dette arbeidet, både når det gjelder manuelle og systemrelaterte rutiner.
•
Konserndirektør
Kundeleveranser
•
Gjelder for hele
konsernet
•
Offentlig
•
Wolfsberg ABC Guidance
Policy for
antikorrupsjon
Policyen etablerer styrende og prinsipielle føringer og krav til ansatte, styremedlemmer, leverandører og
samarbeidspartnere, og klargjør roller og ansvar i organisasjonen med hensyn til antikorrupsjonsarbeidet.
•
Konserndirektør
Compliance
•
Gjelder for alle
ansatte i konsernet,
og det forutsettes
vedtak av det enkelte
selskapsstyre.
•
Intern
•
FNs 10 Global Compact prinsipper
•
Principles for Responsible Banking (FN)
Policy for
interessekonflikter
Policyen gir føringer for hvordan virksomheten innrettes slik at det er liten risiko for interessekonflikter
mellom konsernet og dets kunder, interessekonflikter mellom konsernets kunder, eller kundebehandling
i strid med kravene til god forretningsskikk. Med interessekonflikter menes situasjoner hvor
beslutninger, handlinger eller unnlatelser kan være motivert av ulike eller motstridende interesser.
•
Konserndirektør
Compliance
•
Gjelder for alle
ansatte, inkludert
styremedlemmer,
i konsernet.
•
Intern
•
Retningslinjer fra EBA om intern
virksomhetsstyring (EBA/GL/2021/05)
Policy for personvern Policyen gir føringer for hvordan konsernet skal håndtere personopplysninger
og ivareta personvern i de prosesser og oppgaver som blir utført i konsernet.
Se kapittelet ESRS S1 Egen arbeidsstyrke for videre informasjon.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for alle
medarbeidere
i konsernet.
•
Offentlig
•
Datatilsynets veiledere
•
Finans Norge sin veileder for behandling
av personopplysninger i bank
•
EUs Personvernforordning «GDPR» 2016/679
Policy for innkjøp Policyen skal sikre at konsernet har profesjonelle anskaffelsesprosesser og bidrar til gjennomføring
av Banksamarbeidets felles strategi for innkjøp. Policyen skal også sikre at banken etterlever
gjeldende regelverk, blant annet knyttet til personvern, utkontrakteringer og bærekraft.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder for hele
konsernet.
•
Intern
•
FNs veiledende prinsipper for næringsliv
og menneskerettigheter (UNGP)
•
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper
Policy for
informasjonssikkerhet
Policyen skal sikre at konsernet opererer innfor grensene for akseptabel risiko
forbundet med behandling av informasjon og bruk av IKT-systemer.
Policyen har som formål å:
•
Sørge for at informasjonssikkerhets-arbeidet understøtter gjeldende
forretningsstrategi for selskapene i Konsernet.
•
Beskytte Konsernets verdier, informasjon og omdømme.
•
Sikre tilstrekkelig konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet til informasjon,
løsninger og tjenester i Konsernets forretningsdrift.
•
Sørge for at myndigheter, kunder, medarbeidere og samarbeidspartnere har tillit
til at informasjon behandles på en forskriftsmessig og forsvarlig måte.
•
Bidra til sikker og stabil forretningsdrift gjennom oversikt over kritiske
forretningsprosesser og robust kontinuitetsplanlegging.
•
Sikre at Konsernet etterlever krav til informasjonssikkerhet og personvern i gjeldende lover og forskrifter.
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder alle selskaper
i Konsernet
•
Intern
•
ISO/IEC 27001 - Ledelsessystemer
for informasjonssikkerhet
Policy for
informasjonsteknologi
(IT Policy)
Policyen legger føringer og krav til hvordan IT-tjenester og IT-systemer skal understøtte og levere
på forretningsbehov definert i konsernstrategi, strategiske innsatsområder, strategiske mål og
gjeldende fagstrategier; samt lover, forskrifter og regulatoriske krav fra offentlige myndigheter.
Policyen omhandler innføring, drift og forvaltning av IT i konsernet
•
Konserndirektør
Forretningsprosesser
og Teknologi
•
Gjelder alle selskaper
i Konsernet
•
Intern
* Policyer godkjennes av styret, mens konserndirektør godkjenner standarder innenfor eget område.
** Policyer merket intern tilgjengeligjøres på konsernets intranett under styrende dokumenter, policyer og retningslinjer
merket offentlig tilgjengeliggjøres på konsernets nettside, samt på konsernets intranett under styrende dokumenter.
143
Strategier for god forretningsskikk og bedriftskultur
Identifisering og vurdering av vesentlig påvirkning,
risiko og muligheter overlapper i stor grad med eksis
-
terende risikostyring ved at deler av vesentlighetsvur-
deringene som gjøres bygger på innsikt og vurderinger
fra konsernets risikostyring og aktsomhetsvurderinger.
Vesentlighetsvurderingene overlapper også tett med
implementering og monitorering av konsernets bære
-
kraftstrategi og tilhørende retningslinjer.
Konsernledelse og styre har øverste ansvar for at strategi
og retningslinjer følges opp, og nye vesentlighetsvur
-
deringer vil innarbeides i revidering av strategi og i
virksomhetsstyringen.
Policyer og retningslinjer omhandlet i tabellen ovenfor
(4.1.1.) som angir sentrale overordnede prinsipper knyttet
til forretningsskikk er utformet i et omfang og format
som er tilpasset en bred mottakergruppe i konsernet.
Policyer utdypes og detaljeres videre i standarder og
forretningskrav.
Det er etablert et kvalitetssystem med styrende dokumen
-
ter samt risikostyringsprosesser for kontinuerlig å identi-
fisere og følge opp risiko. Disse prosessene skal sikre at
interne og eksterne krav etterleves og at risiko kartlegges
og håndteres. Risikoreduserende tiltak registreres, følges
opp og rapporteres i en egen tiltaksdatabase.
SpareBank 1 Sør-Norge har fokus på at styret, ledelsen og
ansatte skal få god opplæring i konsernet sitt etiske ram
-
meverk. Styremedlemmene er direkte involvert i arbeidet
med revidering og godkjenning av konsernet sine etiske
retningslinjer, og i forbindelse med dette arbeidet gjen
-
nomgås aktuelle tema for diskusjon og trening.
For rådgivere som skal autoriseres foreligger det et
autorisasjonsløp bestående av pensum, kunnskapsprøve
(tverrgående emner), praktisk prøve og etikkprøve, hvor
kunnskaper i etikk og god skikk blir testet. I tillegg gjen
-
nomføres det en årlig kompetanseoppdatering i form
av en etikkprøve for autoriserte rådgivere basert på
FinAuts fagplan – som gjennomføres i FinAut sin portal.
Betydningen av at styret og ledelsen, sammen med rådgi
-
verne, har god forståelse av det etiske rammeverket står
sentralt. Rammeverket inngår som en del av det kontinu
-
erlige arbeidet med å sikre etisk kulturbygging og måten
konsernet gjør forretninger på.
Risikokultur
SpareBank 1 Sør-Norge skal ha en god risikokultur.
Risikokultur består av konsernets verdier og holdninger som
kommer til uttrykk gjennom organisasjonens risikobevisst
-
het, handlinger og evne til organisatorisk læring. En god risi-
kokultur utgjør grunnmuren i konsernets risikostyring og for
å ha et aktivt forhold til den må den jevnlig måles og eva
-
lueres. Risikokulturundersøkelsen gjennomføres regelmes-
sig i konsernet og måler egenskaper i risikokulturen som
har vist seg å være særlig relevante for organisasjoners
risikoeksponering. Det gjennomføres årlig lederbekreftelse
for å vurdere om risikostyring og internkontroll i SpareBank
1 Sør-Norge er utført på en tilfredsstillende måte. Det er
samtidighet de årene risikokulturundersøkelsen gjennom
-
føres ettersom flere av spørsmålene er sammenfallende.
Resultatene gjennomgås og benyttes for å vurdere om det
er behov for tiltak. Det er leder for hvert enkelt område
sitt ansvar at besluttede tiltak gjennomføres som planlagt.
Avdeling for risikostyring følger løpende opp vurdering av
aktuelle tiltak.
4.1.1.1 Forebygging og avdekking av korrupsjon
og bestikkelser (G1-3)
SpareBank 1 Sør-Norge sine etiske retningslinjer og policy
for antikorrupsjon er viktige verktøy for å bekjempe utpres
-
sing, bestikkelser, hvitvasking, bedrageri og finansiering
av annen kriminell aktivitet. Konsernets etiske retningslinjer
skal skape bevissthet om etiske dilemmaer og sørge for at
alle ansatte har en høy etisk standard.
Som ledd i forebyggings- og oppdagelsesarbeidet
omhandler konsernets etiske retningslinjer bl.a. handlingsre
-
gler vedrørende ansattes plikt til å vise varsomhet i forhold
til habilitet og interessekonflikter, samt at de ikke skal delta
i behandling og avgjørelse av saker eller spørsmål der de
kan anses for å ha fremtredende personlig eller økonomisk
særinteresse, eller der forholdet kan svekke tilliten til om
vedkommende er upartisk. Deltakelse i forretningsvirksom
-
het og styreverv for ansatte og styremedlemmer omhand-
les i samme retningslinje.
Det er etablert en egen policy for antikorrupsjon, og
styrende dokumentasjon er publisert, tilgjengelig og
revideres jevnlig i konsernet sitt kvalitetssystem som sikrer
informasjon om temaet på tvers i konsernet. Det gjennom
-
føres regelmessige risikovurderinger i konsernet, bl.a. i den
virksomhetsinnrettede risikovurdering knyttet til hvitvas
-
king, samt risikovurdering og temakontroller i et etterlevel-
sesperspektiv. Med grunnlag i risikoreduserende tiltak og
etablerte internkontroller vurderes restrisikoen som lav til
moderat. Det er etablert tiltak for systematisk oppfølging
av kontrollaktiviteter på antikorrupsjonsområdet.
Opplæringsprogrammet innenfor antikorrupsjon vurderes
å være av god kvalitet. Med den kompleksiteten som siste
fusjon har medført vil det i 2025 foretas en kartlegging av
hvilke eventuelle supplerende opplæringstiltak som bør
iverksettes innenfor områder med høyere iboende risiko for
korrupsjon.
Retningslinjer for antikorrupsjon og habilitet inngår i
innkjøps- og kredittpolicy, og samarbeidspartnere og leve
-
randører får tilsendt et bærekraftvedlegg som omfatter
retningslinjer for antikorrupsjon.
Konsernet har etablert et Etisk Arbeidsutvalg: et rådgi
-
vende organ som skal kunne benyttes i de tilfeller det
reises etiske dilemmaer som ikke har helt klare svar og
bidra til å løfte etiske utfordringer for konsernet. Rådet er
uavhengig og skal være en konfererende arbeidsgruppe
som kan innkalles på kort varsel og bistå organisasjonen
ved behov. Det har som formål å forsterke arbeidet med
etikk, antikorrupsjon og etterlevelse i konsernet og består
144 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » STYRING
av representanter fra flere virksomhetsområder. Møter
avholdes minimum kvartalsvis, og ellers ved behov.
Alle ansatte skal årlig signere de etiske retningslinjene.
Antikorrupsjonsarbeidet inkluderer gjennomgang og sig
-
nering av etiske retningslinjer ved nyansettelse. Som følge
av fusjonen mellom SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank
1 Sørøst-Norge vil de etiske retningslinjene revideres og
sendes ut for signering av konsernets ansatte i begynnelsen
av 2025.
Konsernet er mot alle former for korrupsjon, påvirknings
-
handel, bestikkelser og bruk av tilretteleggelsespenger,
og konsernet skal aktivt bidra til å forhindre dette. Det
innebærer at konsernet skal ha anskaffelsesprosesser, leve
-
randør- og kundeforhold som tåler dagens lys. Konsernets
holdning til korrupsjon skal være åpen og tydelig overfor
kunder, leverandører og samarbeidspartnere. Ingen
medarbeidere skal under noen omstendighet benytte
sin stilling til å oppnå personlige fordeler, eller opptre
på en slik måte at det kan skade konsernets omdømme.
Alle ledere og medarbeidere skal varsle i henhold til
fastsatte retningslinjer dersom de blir kjent med tilfel
-
ler som nevnt over. Avdelinger som vurderes som mest
utsatt i forhold til korrupsjon og bestikkelser er innkjøp,
ICM (International Cash Management), offentlig sektor,
storkunde, Bedriftsmarkedsrådgivere generelt og Private
Banking-rådgivere.
Det gjennomføres compliancevurderinger knyttet til etter
-
levelse av policy for antikorrupsjon. Konsernet gjennom-
går konkrete transaksjoner og aktiviteter, planlagte og
eksisterende forretningsforbindelser, samt ulike kategorier
og grupper av ansatte. Vurderinger har en risikobasert til
-
nærming, og kontrollene inkluderer finansielle og ikke-finan-
sielle kontrollhandlinger.
Varslingsmottak/varslingsutvalg er instans for håndte
-
ring av saker knyttet til kritikkverdige forhold, herunder
korrupsjon. I saker som involverer personer i varslings
-
mottaket, vil informasjon om varselet ikke meddeles den
eller de varselet omhandler, men i stedet utelukkende
formidles til varslingsmottakets øvrige medlemmer. Det er
etablerte rapporteringslinjer, og eventuelle tiltak følges
opp i tråd med eksisterende varslings- og håndteringsruti
-
ner. Håndteringsrutiner er utarbeidet som et supplement
til varslingsrutinene for å sikre en god saksbehandling
av fremsatte varsler i konsernet. Varslingsmottaket/vars
-
lingsutvalget skal ved behov, og som utgangspunkt i mer
komplekse og alvorlige saker, utarbeide en rapport fra sine
undersøkelser. Der det anses nødvendig eller hensiktsmes
-
sig, skal det avgis rapport til konsernsjef, som vurderer om
saken er av en slik karakter at den bør behandles av styret i
konsernet.
4.1.1.2 Arbeidet mot hvitvasking, terrorfinansiering og
økonomisk kriminalitet
Det er en del av finansnæringen sitt samfunnsoppdrag å
sørge for at næringen ikke utnyttes til økonomisk kri
-
minalitet gjennom misbruk av tjenester og produkter
som tilbys. Årlig utarbeider SpareBank 1 Sør-Norge en
risikovurdering for hvitvasking og terrorfinansiering knyttet
til egen virksomhet, samt kartlegging av korrupsjons- og
sanksjonsrisiko, med tilhørende risikoreduserende tiltak.
Risikovurderingen utarbeides etter en bred involvering av
nøkkelpersoner i konsernet og blir behandlet av styret.
I forbindelse med fusjonen mellom SpareBank 1 SR-Bank og
SpareBank 1 Sørøst-Norge er det utarbeidet en overbyg
-
gende virksomhetsinnrettet risikovurdering for SpareBank
1 Sør-Norge, herunder gjennomført en sammenligning av
SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Sørøst-Norge sine
risikovurderinger for 2024, inkludert en analyse av risiko
-
matrisene. Den overbyggende virksomhetsinnrettede
risikovurderingen gjelder fra juridisk fusjon, 1. oktober
2024, og frem til det er utarbeidet en ny risikovurdering for
SpareBank 1 Sør-Norge.
Alle ledere bekrefter årlig at de har et bevisst forhold til
risiko knyttet til hvitvasking og terrorfinansiering, og at de
er kjent med retningslinjene og policyen som er forankret i
Konsernretningslinje AML og Sanksjoner.
SpareBank 1 Sør-Norge har et omfattende rammeverk med
retningslinjer som skal hindre at konsernet blir benyttet
til hvitvasking, skatteunndragelse eller terrorfinansiering.
Rammeverket skal sørge for at lovkrav ivaretas i ulike pro
-
sesser gjennom etablerte rutiner, kundetiltak, elektronisk
overvåking, sanksjonsregelverk og prosedyrer for intern
kontroll. Konsernet har forpliktet seg til å følge rammeverk
og retningslinjer i Wolfsberg-prinsippene for bekjempelse
av økonomisk kriminalitet. Wolfsbergprinsippene setter
blant annet krav til åpenhet om kundetransaksjoner og om
hvordan informasjon overvåkes og håndteres i tråd med
krav fra myndighetene.
Det har blitt avdekket et tilfelle av økonomiske misligheter
av et mindre beløp for egen vinning, som bryter konsernets
etiske regler. Arbeidsforholdet er avviklet. Saken er anmeldt
til politiet. Konsernet har truffet en rekke tiltak, blant annet
styrket rutinene for internkontroll. Samlet vurderes tiltakene
å ha redusert risikoen for gjentagelse betydelig.
4.1.1.3 Cybersikkerhet
SpareBank 1 Sør-Norge forvalter store mengder informasjon
og verdier for våre kunder, og som finansinstitusjon er våre
digitale løsninger og infrastruktur kritisk for samfunnet.
SpareBank 1 Sør-Norge er eksponert for risiko knyttet til
cyber- og datasikkerhet, og kan være et attraktivt mål for
en rekke trusselaktører på grunn av vår markedsposisjon,
våre kunder, leverandører, samarbeidspartnere og medar
-
beidere. Policy for Informasjonssikkerhet er basert på ISO/
IEC 27001 og danner grunnlaget for konsernets ramme
-
verk for informasjonssikkerhet. Rammeverket skal sikre
at konsernet opererer innenfor grensene for akseptabel
risiko forbundet med behandling av informasjon og bruk av
IKT-systemer.
CISO/Sikkerhetssjef er faglig ansvarlig for informasjons
-
sikkerhet og forretningskontinuitet, og har fått delegert
ansvaret for å lede konsernets arbeid med IT- og
cybersikkerhet.
145
Virksomhetskritiske funksjoner, systemer og prosesser må
fungere selv om det skulle oppstå alvorlige feilsituasjoner,
krise eller katastrofe. Konsernet skal derfor ha oversikt over
forretningskritiske prosesser og understøttende systemer.
Det foreligger krise- og kontinuitetsplaner, samt rutiner for
forebygging av hendelser, hendelses- og krisehåndtering,
og gjenopprettingsprosedyrer for forretningsdriften. For
videre detaljert håndtering og mobilisering foreligger det
egen delplan bl. a på IKT-området.
SpareBank 1 Sør-Norge sin strategi for personvern og
informasjonssikkerhet er å sikre konfidensialitet, integritet
og tilgjengelighet for personopplysninger som behandles
i konsernet, i tråd med personvernregelverket (bestående
av personopplysningsloven og personvernforordningen
(GDPR)). Våre kunder er gitt en rekke rettigheter gjennom
personvernregelverket. Informasjon om hvordan rettighe
-
tene kan utøves og måten personopplysninger behandles
på i konsernet, er gitt på en lett tilgjengelig måte gjennom
personvernerklæringen på SpareBank 1 Sør-Norge sine
hjemmesider.
SpareBank 1 Sør-Norge har formaliserte og forankrede
beskrivelser av roller og ansvar for personvern og informa
-
sjonssikkerhet. Det arbeides både proaktivt og reaktivt for
å forebygge, oppdage, undersøke og håndtere sikkerhets
-
hendelser. Arbeidet inkluderer etablerte beredskapsplaner,
regelmessig gjennomføring av beredskapsøvelser, krise
-
stab for effektiv håndtering av større hendelser og vak-
tordninger. Det er etablert et dedikert «Incident Response
Team» som overvåker og følger opp sikkerhetshendelser
samt avvik ved bruk av IT-systemer døgnet rundt.
For å forebygge uønskede hendelser (avvik) er det
gjennomført en rekke tekniske tiltak i tillegg til at ansatte
får regelmessig opplæring i personvern og informasjons
-
sikkerhet. Tiltakene er håndfaste, konkrete og egnet til å
hindre både menneskelige og tekniske feil. Dersom avvik
likevel skulle oppstå, vil det registreres, følges opp og
rapporteres i en egen hendelsesdatabase. Ved brudd på
personopplysningssikkerheten som kan medføre risiko for
personvernet, vil personvernavdelingen i konsernet sikre
at avviket rapporteres til Datatilsynet innenfor 72-timers
fristen og påse at de berørte informeres i tråd med
personvernregelverket.
Hendelsesdatabasen bidrar til at konsernet kan lære av
uønskede hendelser og dermed hindre gjentakelser. Det
gjennomføres regelmessige revisjoner både mot egen
organisasjon og av eksterne leverandører for å sikre at våre
krav til personvern og informasjonssikkerhet er ivaretatt
gjennom hele verdikjeden.
Opplæring
Det gjennomføres årlig flere opplæringsaktiviteter rettet
mot styret, ledere, fast ansatte og midlertidige ansatte
(byråvikarer og andre vikarer) for å sikre nødvendig kompe
-
tanse innenfor håndtering av risikoen som treffer konsernet
på områdene hvitvasking, skatteunndragelse, korrupsjon
og terrorfinansiering. Alle medlemmer av konsernledel
-
sen og styret har i tidsperioden 2023-2024 gjennomført
en e-læring for å gi bedre forståelse av hvilken rolle og
ansvar styret har i arbeidet mot antihvitvasking og terrorfi
-
nansiering. Kurset gir en grunnleggende kunnskap om hva
hvitvasking og terrorfinansiering er, kjennskap til vår rolle i
kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering, en oversikt
over våre plikter etter lovverket på et overordnet nivå, samt
en oversikt over myndighetenes sanksjonsmuligheter på
dette området. Øvrig opplæring innenfor antihvitvasking
og terrorfinansiering består bl.a. av rollebaserte e-lærings
-
case som tildeles relevante medarbeidere.
Ved utgangen av 2024 er det gjennomført 2444 e-læringer
totalt i konsernet fordelt på de ulike casene, som tilsvarer
en gjennomføringsgrad på om lag 93 % av tildelte kurs.
Styret, konsernledelse, ledere, bedriftsrådgivere og enkelte
nøkkelroller som vurderes som mest utsatt i forhold til
korrupsjon og bestikkelser gjennomfører opplæringspro
-
gram i antikorrupsjon, herunder en e-læringsmodul som
har som mål å gjøre ansatte i bank- og finansnæringen i
stand til å gjenkjenne, forebygge og håndtere korrupsjon.
Målsetningen er å skape en forståelse av hvorfor kor
-
rupsjon er så skadelig for den enkelte, for bedriften og
samfunnet som helhet. Ved utgangen av 2024 er e-læring
om antikorrupsjon gjennomført av 385 personer for tidspe
-
rioden 2000-2024, herunder nye styremedlemmer, konsern-
ledelse, rådgivere, ledere Bedriftsmarked og Landbruk,
samt i Storkunde, ledere Eiendomsmegler 1 SR-Bank og
ledergruppen i SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge.
I løpet av 2024 er det gjennomført 94 kurs, hvor det i for
-
bindelse med fusjonen er fokusert på nye styremedlemmer,
konsernledelse og ledere i datterselskaper.
Nyansatte gjennomfører fysisk opplæring innenfor konser
-
nets etiske retningslinjer, herunder retningslinjer knyttet til
antikorrupsjon, interessekonflikter etc.
Gjennom året er det sendt ut Passopp-leksjoner knyttet
til bl.a. cybertrusler, digitale fotavtrykk, taushetsplikt,
sikkerhetsundersøkelse og sikkerhet i en usikker verden.
Gjennomføringsgraden for konsernet er på om lag 87 % av
tildelte kurs. Det er i tillegg via SB1 Utvikling gjennomført
beredskapsøvelser, og tilpasset grunnopplæring i sam
-
handlingsløsningen for SB1 alliansens nøkkelressurser på
beredskap.
146 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » STYRING
4.1.2 Måleindikatorer og mål (G1-4)
4.1.2.1 Bekreftede tilfeller av korrupsjon eller bestikkelser
Saker og hendelser kan være bekreftet gjennom interne
undersøkelser eller av en ekstern myndighetsinstans.
Tabellen under bruker CSRDs brede definisjon av korrup
-
sjon: misbruk av betrodd makt for privat vinning (dvs. øko-
nomisk utroskap, skattesvik, svindel, utpressing, hvitvasking,
bedrageri). Korrupsjon i norsk straffelov betyr kun å gi, tilby,
kreve, få eller akseptere en utilbørlig fordel (bestikkelser)
på grunn av stilling, verv eller oppdrag. Begge oppførin
-
gene i tabellen under omhandler samme enkelttilfelle av
økonomisk utroskap som ble omtalt i forrige kapittel.
Kategori 2024*
Antall bekreftede hendelser med korrupsjon 1
Antall bekreftede hendelser med bestikkelser 0
Bøter for brudd på lover mot
korrupsjon og bestikkelser
0
Domfellelser for brudd på lover mot
korrupsjon og bestikkelser
0
Antall bekreftede saker som pga. korrupsjon
eller bestikkelser har medført terminering
av avtaler med forretningspartnere
0
Antall bekreftede hendelser der egne
arbeidere ble oppsagt eller ilagt
disiplinære tiltak i forbindelse med
korrupsjon eller bestikkelser
1
* 2024-tall inkluderer SpareBank 1 SR-Bank 1.1-30.09
+ hele konsernet 1.10-31.12
4.1.2.2 Bekreftede tilfeller knyttet til mistenkelige
kundetransaksjoner (antihvitvask)
Kategori 2023* 2024**
Antall saker rapportert til økokrim 469 739
* 2023-tall inkluderer SpareBank 1 SR-Bank
** 2024-tall inkluderer SpareBank 1 SR-Bank 1.1-30.09
+ hele konsernet 1.10-31.12
4.1.2.3 Estimerte tall knyttet til svindelsaker:
kontotransaksjoner
Kategori 2023* 2024**
Antall behandlede svindelsaker,
kontotransaksjoner
3.311 3.937
Potensielt tap*** 79.870.830 72.330.062
Reddet**** 41.780.165 29.768.270
Tap som bæres av kunden 30.047.828 19.608.286
Tap som bæres av banken 3.199.135 9.817.860
* 2023-tall inkluderer SpareBank 1 SR-Bank
** 2024-tall inkluderer SpareBank 1 SR-Bank 1.1-30.09
+ hele konsernet 1.10-31.12
*** Potensielt tap er summen av de midlene som ble overført,
eller forsøkt overført, ut av banken ifm. svindelen.
**** Reddet er de midlene banken har fått tilbakeført
fra mottakende virksomheter
4.1.2.4 Estimerte tall knyttet til svindelsaker:
korttransaksjoner
Kategori 2023* 2024**
Antall behandlede svindelsaker,
korttransaksjoner
2.608 4.316
Samlet tap 20.226.413 30.399.647
Tap som bæres av banken 4.798.702 14.698.135
* 2023-tall inkluderer SpareBank 1 SR-Bank
** 2024-tall inkluderer SpareBank 1 SR-Bank 1.1-30.09
+ hele konsernet 1.10-31.12
147
4.1.2.5 Mål og tiltak for å håndtere vesentlige påvirkninger, risiko og muligheter knyttet til forretningsskikk
Undertema
Ønsket
sluttresultat Tiltak Målsetting*
Anti-korrupsjon Nulltoleranse
for hvitvasking,
terrorfinansiering
og alle andre
former for
økonomisk
kriminalitet
•
Gjennomføring av
opplæringsprogram i antikorrupsjon
for ansatte i regnskapshus,
rådgivning og eiendomsmegling
•
Kartlegging av hvilke evt.
supplerende opplæringstiltak som
bør iverksettes innenfor områder med
høyere iboende risiko for korrupsjon
•
Vurdering av arbeidet gjøres
gjennom complianceavdelingens
kontrollplan med faste
internkontroller og aktiviteter
med en risikobasert tilnærming
iht. årlig risikovurdering på
complianceområdet.
Etiske
retningslinjer
Høy etisk standard,
åpenhet, god
eierstyring og
selskapsledelse
Ivareta menneske-
rettigheter gjennom
å bidra til åpenhet
i leverandørkjeder
i egen virksomhet
og hos våre kunder
•
Revidering og implementering av
oppdaterte etiske retningslinjer
•
Bidra til at det gjennomføres
dilemmatrening i konsernet
knyttet til etiske retningslinjer
•
De etiske retningslinjene er
under revidering og sendes
ut for signering av konsernets
ansatte i begynnelsen av 2025.
•
Oppfølging knyttet til
implementering av de etiske
retningslinjene vil gjøres av
complianceavdelingen i tråd
med kontrollplan, samt gjennom
dialog med Folk og Integrasjon
og Etisk arbeidsutvalg.
Hvitvasking,
terror-
finansiering
og økonomisk
kriminalitet
Nulltoleranse
for hvitvasking,
terrorfinansiering
og alle andre
former for
økonomisk
kriminalitet
•
Obligatoriske rollebaserte
e-læringskurs
•
Vurdering av arbeidet gjøres
gjennom complianceavdelingens
kontrollplan med faste
internkontroller og aktiviteter
med en risikobasert tilnærming
iht. årlig risikovurdering på
complianceområdet.
Cybersikkerhet Levere trygge,
sikre IT-løsninger
og bruke data på
en sosialt nyttig,
rettferdig og etisk
forsvarlig måte
(særlig kunstig
intelligens)
•
Obligatoriske e-læringskurs
i informasjonssikkerhet
•
Vurdering av arbeidet gjøres
gjennom complianceavdelingens
kontrollplan med faste
internkontroller og aktiviteter
med en risikobasert tilnærming
iht. årlig risikovurdering på
complianceområdet.
*Det foreligger ingen kvantitative mål innenfor disse områdene.
De overnevnte tiltakene har ikke pådratt konsernet vesentlige investerings- eller driftskostnader.
Med mindre det er spesifisert, er ikke målene og metodikken bak dem tredjepartsgodkjent.
Mål for etisk bankguide
Definisjon (metode) Ekstern score utført av Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet. Etisk bankguide
er basert på en omfattende gjennomgang av bankenes retningslinjer, krav og
policydokumenter.
Målsetting inneværende
strategiperiode
>75 %
Status måloppnåelse 2023
76 %*
2024
**
*Score gjelder SB1 SR-Bank
**Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet har besluttet å ikke utarbeide scoring for banknæringen i 2024
148 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 STYRETS ÅRSBERETNING » BÆREKRAFT » STYRING
Maria Tho Trine Sæther Romuld
Kjetil Skjæveland
Camilla AC Tepfers
Eirik P. Elholm
Jan Skogseth
Hanne Myhre Gravdal
Inge Reinertsen
Heine Wang
Sally Lund-Andersen
Finn Haugan
Ansattvalgt styremedlem
Ansattvalgt styremedlem
Konsernsjef
Ansattvalgt styremedlem
Stavanger 12. mars 2025
Styreleder
149
150 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Resultatregnskap 152
Balanse 153
Endring i egenkapital 154
Kontantstrømoppstilling 156
Note 1 Generell informasjon 157
Note 2 Regnskapsprinsipper 158
Note 3
Kritiske estimater og vurderinger
vedrørende bruk av regnskapsprinsipper
159
Note 4 Segmentrapportering 161
Note 5 Kapitaldekning 162
Note 6 Finansiell risikostyring 164
Årsregnskap
151
Kredittrisiko
Note 7 Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld 168
Note 8
Utlån og andre finansielle forpliktelser til kunder
169
Note 9
Utlån solgt til kredittforetak
176
Note 10
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser
176
Note 11
Kredittrisikoeksponering for hver interne risikokategori
181
Note 12
Maksimal kredittrisikoeksponering
182
Note 13
Kredittkvalitet pr klasse av finansielle eiendeler
183
Markedsrisiko
Note 14 Markedsrisiko knyttet til renterisiko 185
Note 15
Markedsrisiko knyttet til valutarisiko
185
Likviditetsrisiko
Note 16 Likviditetsrisiko 186
Note 17
Forfallsanalyse av eiendeler og gjeld/forpliktelser
187
Resultatregnskap
Note 18 Netto renteinntekter 189
Note 19
Netto provisjons- og andre inntekter
190
Note 20
Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
190
Note 21
Personalkostnader
191
Note 22
Andre driftskostnader
192
Note 23
Pensjoner
192
Note 24
Skatt
194
Balanse
Note 25 Klassifisering av finansielle instrumenter 195
Note 26
Sertifikater og obligasjoner
199
Note 27
Finansielle derivater
199
Note 28
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
203
Note 29
Immaterielle eiendeler
204
Note 30
Varige driftsmidler
205
Note 31
Leierettigheter og leieforpliktelser
206
Note 32
Andre eiendeler
207
Note 33
Innskudd fra kunder
207
Note 34
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og etterstilt gjeld
208
Note 35
Annen gjeld og andre forpliktelser
209
Note 36
Bundne midler
209
Note 37
Ansvarlig lånekapital
209
Note 38
Investeringer i eierinteresser
210
Øvrige opplysninger
Note 39 Vesentlige transaksjoner med nærstående parter 214
Note 40
Aksjekapital og eierstruktur
215
Note 41
Oppkjøp av virksomheter og virksomhetssammenslutninger
218
Note 42
Hendelser etter balansedagen
219
Revisors beretning 220
Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet 226
Erklæring fra styret og konsernsjef 230
Resultatregnskap
Morbank
Konsern
2023
2024
(tall i mill kroner)
Note
2024
2023
11 764
Renteinntekter med effektiv renters metode
18
20 56 5
15 964
2 534
3 189
Andre renteinntekter
18
3 250
2 551
8 819
11 573
Rentekostnader
18
16 29 8
12 378
5 480
6 594
Netto renteinntekter
7 517
6 136
1 305
1 490
Provisjonsinntekter
19
2 392
2 040
111
116
Provisjonskostnader
19
11 6
1 11
16
16
Andre driftsinntekter
19
1 0
9
1 210
1 390
Netto provisjons- og andre inntekter
2 286
1 939
31
52
Utbytte
78
6 6
1 475
277
Inntekter fra eierinteresser
38
1 140
28 8
497
-31
Netto inntekter fra finansielle instrumenter
20
-2 8 2
31 5
2 003
299
Netto inntekter fra finansielle investeringer
93 7
66 9
8 692
8 283
Sum netto inntekter
10 739
8 745
1 471
1 676
Personalkostnader
21
2 364
2 053
851
1 184
Andre driftskostnader
22
1 38 6
1 081
130
149
Av- og nedskrivninger driftsmidler og immaterielle eiendeler
29,30,31
1 8 6
1 6 6
2 453
3 010
Sum driftskostnader
3 936
3 29 9
6 239
5 273
Driftsresultat før nedskrivninger
6 803
5 4 45
-235
375
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser
10
3 87
-2 3 2
6 475
4 898
Driftsresultat før skatt
6 415
5 67 7
1 158
1 072
Skattekostnad
24
1 222
1 202
5 317
3 826
Resultat etter skatt
5 193
4 475
5 142
3 543
Aksjonærenes andel av resultatet
4 910
4 30 0
175
282
Hybridkapitaleiernes andel av resultatet
28 2
175
Ikke- kontrollerende eierinteresser
1
5 317
3 826
Resultat etter skatt
5 193
4 475
Utvidet resultatregnskap
152 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
6
-10
Estimatavvik pensjoner
-8
4
-1
2
Skatteeffekt estimatavvik pensjoner
2
-1
4
-7
Sum poster som ikke reklassifiseres over resultatet
-6
3
-3
-0
Verdiendring ECL 12 mnd
-0
-0
Verdiendring basisswap
27
-247
-11 3
Skatteeffekt verdiendring basisswap
27
6 2
28
Andel av utvidet resultat i TS og FKV
17
6
-3
-0
Sum poster som kan reklassifiseres over resultatet
-1 6 8
-7 8
2
-8
Årets utvidede resultat
-1 74
-76
5 319
3 818
Totalresultat
5 019
4 400
1,86
0,99
Resultat etter skatt i prosent av forvaltningskapital 31.12
1,08
1,24
Resultat pr aksje
19,46
9,44
Resultat pr aksje
1)
21,40
1 3 , 0 8
16 , 27
19,46
9,44
Utvannet resultat pr aksje
2)
21,40
1 3 , 0 8
16 , 27
1)
Aksjonærenes andel av resultatet/snitt antall utestående aksjer
2)
Aksjonærenes andel av resultatet/snitt antall utestående aksjer + bonus aksjer
153
Balanse
Morbank
Konsern
2023
2024
(tall i mill kroner)
Note
2024
2023
Eiendeler
88
119
Kontanter og fordringer på sentralbanker
36
11 9
8 8
20 044
17 199
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
7
12 711
5 536
170 704
267 795
Utlån til kunder
8,11,13
374 119
270 757
56 065
Sertifikater og obligasjoner
13,26
60 825
57 681
23 210
Finansielle derivater
27
11 44 4
16 179
381
2 391
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
28
2 643
68 0
3 895
5 050
investering i eierinteresser
38
8 144
6 000
7 354
7 677
Investering i konsernselskap
38
-
-
70
3 569
Immaterielle eiendeler
29
4 074
3 6 8
2 538
2 287
Utsatt skattefordel
24
2 404
2 612
301
581
Varige driftsmidler
30
1 242
9 4 8
900
1 070
Leierettigheter
31
47 8
3 6 6
553
569
Andre eiendeler
32
1 132
97 1
286 102
385 610
Sum eiendeler
479 336
362 186
Gjeld
3 560
715
Gjeld til kredittinstitusjoner
7
6 9 5
3 188
149 309
204 434
Innskudd fra kunder
33
20 4 006
149 076
55 146
78 640
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
34
180 850
138 3 53
22 475
20 963
Finansielle derivater
27
9 339
13 697
2 557
1 020
Betalbar skatt
24
1 178
2 706
956
1 136
Forpliktelser knyttet til leierettigheter
31
5 0 5
3 9 0
253
423
Pensjonsforpliktelse
23
43 1
2 61
128
109
Nedskrivning på finansielle forpliktelser
10
10 9
129
739
841
Annen gjeld
35
1 271
1 024
17 017
22 539
Etterstilt gjeld
34
22 539
17 017
2 784
5 776
Ansvarlig lånekapital
37
5 776
2 784
254 925
336 597
Sum gjeld
426 699
328 626
Egenkapital
6 607
9 386
Aksjekapital
40
9 386
6 607
2 354
14 719
Overkursfond
14 719
2 354
1 982
3 191
Avsatt utbytte
3 191
1 982
3 155
4 300
Hybridkapital
40
4 30 0
3 155
17 078
17 417
Annen egenkapital
21 041
19 462
31 176
49 013
Sum egenkapital
52 637
33 561
286 102
385 610
Sum gjeld og egenkapital
479 336
362 186
Maria Tho Trine Sæther Romuld
Kjetil Skjæveland
Camilla AC Tepfers
Eirik P. Elholm
Jan Skogseth
Hanne Myhre Gravdal
Inge Reinertsen
Heine Wang
Sally Lund-Andersen
Finn Haugan
Ansattvalgt styremedlem
Ansattvalgt styremedlem
Konsernsjef
Ansattvalgt styremedlem
Stavanger 12. mars 2025
Styreleder
154 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Endring i egenkapital (tall i mill kroner)
Morbank
Aksje-
kapital
Over-
kurs-
fond
Hybrid-
kapital
Verdi av
sikret
basis-
swap
Ikke-
kontroll-
erende
eier-
interesser
Annen
egen-
kapital
Sum
egen-
kapital
Egenkapital 31.12.2022 6 394 1 587 1 700 15 709 25 390
Resultat etter skatt 175 5 142 5 317
Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning 4 4
Verdiendring ECL
1)
12 mnd -3 -3
Totalresultat 175 5 143 5 319
Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av
hybridkapital
2 150 2 150
Tilbakebetaling av gjeld stiftet ved utstedelse av
hybridkapital
-695 -695
Renter hybridkapital -175 -175
Utbytte år 2022, endelig besluttet i 2023 -1 790 -1 790
Emisjon 213 768 981
Omsetning egne aksjer -2 -2
Transaksjoner med aksjonærene 213 768 -1 793 -812
Egenkapital 31.12.2023 6 607 2 354 3 155 19 060 31 176
Resultat etter skatt 282 3 543 3 826
Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning -7 -7
Verdiendring ECL
1)
12 mnd -0 -0
Totalresultat 282 3 536 3 818
Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av
hybridkapital
1 200 1 200
Tilbakebetaling av gjeld stiftet ved utstedelse av
hybridkapital
-405 -405
Renter hybridkapital -282 -282
Utbytte år 2023, endelig besluttet i 2024 -1 982 -1 982
Fusjon med SpareBank 1 Sørøst-Norge 01.10 2 780 12 364 350 1 000 16 494
Utbetaling til aksjonærer (kontantvederlag) 01.10. -1 000 -1 000
Omsetning egne aksjer -5 -5
Transaksjoner med aksjonærene 2 780 12 364 350 -1 987 13 507
Egenkapital 31.12.2024 9 386 14 719 4 300 20 609 49 013
1)
ECL - Forventet kredittap
155
(fortsettelse av Ending i egenkaptal)
Egenkapital 31.12.2022
6 394
1 587
1 700
6 5
18 942
28 687
Resultat etter skatt
17 5
4 3 00
4 475
Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning
3
3
Basisswap spread etter skatt
-8 5
-8 5
Andel utvidet resultat tilknyttede selskap
6
6
Totalresultat
17 5
-8 5
4 309
4 400
Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av
2 150
2 150
hybridkapital
Tilbakebetaling av gjeld stiftet ved utstedelse av
-69 5
-69 5
hybridkapital
Renter hybridkapital
-17 5
-17 5
Transaksjoner mot egenkapital i datterselskap og i
tilknyttede selskap
5
5
Utbytte år 2022, endelig besluttet i 2023
-1 790
-1 790
Emisjon
21 3
76 8
9 8 1
Omsetning egne aksjer
-2
-2
Transaksjoner med aksjonærene
2 13
7 6 8
-1 792
-8 12
Egenkapital 31.12.2023
6 607
2 354
3 155
-19
21 46 4
33 561
Resultat etter skatt
28 2
1
4 910
5 193
Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning
-6
-6
Basisswap spread etter skatt
-1 8 5
-1 8 5
Andel utvidet resultat tilknyttede selskap
17
17
Totalresultat
28 2
-1 8 5
1
4 921
5 019
Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av
1 200
1 200
hybridkapital
Tilbakebetaling av gjeld stiftet ved utstedelse av
-4 0 5
-4 0 5
hybridkapital
Renter hybridkapital
-2 8 2
-2 8 2
Transaksjoner mot egenkapital i datterselskap og i
tilknyttede selskap
1 5
1 5
Utbytte år 2023, endelig besluttet i 2024
-1 982
-1 982
Fusjon med SpareBank 1 Sørøst-Norge 01.10
2 780
12 3 64
35 0
8
1 015
16 517
Utbetaling til aksjonærer (kontantvederlag) 01.10.
-1 00 0
-1 00 0
Omsetning egne aksjer
-4
-4
Transaksjoner med aksjonærene
2 780
12 3 64
35 0
-
8
-1 971
13 530
Egenkapital 31.12.2024
9 386
14 7 19
4 300
-2 0 4
9
24 428
52 637
Konsern
Aksje-
kapital
Over-
kurs-
fond
Hybrid-
kapital
Verdi av
sikret
basis-
swap
Ikke-
kontroll-
erende
eier-
interesser
Annen
egen-
kapital
Sum
egen-
kapital
156 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Kontantstrømoppstilling (tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Kontantstrømoppstillingen viser kontantstrømmene gruppert etter kilder og anvendelsesområder. Kontanter er definert som kontanter,
fordringer på sentralbanker og fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist. Kontantstrømoppstillingen utarbeides etter den
direkte metoden.
Morbank
Konsern
2023
2024
Note
2024
2023
-23 276
-17 337
Endring utlån til kunder
8
-23 626
-19 045
10 470
13 447
Renteinnbetalinger på utlån til kunder
19 498
15 104
867
-2 033
Endring innskudd fra kunder
33
-2 229
97 7
-4 526
-5 947
Renteutbetalinger på innskudd fra kunder
-5 932
-4 512
-340
9 413
Endring fordringer og gjeld på kredittinstitusjoner
7
-2 6 7
6 126
1 087
1 047
Renter på fordring og gjeld til kredittinstitusjoner
4 0 9
6 6 9
-1 183
2 354
Endring sertifikater og obligasjoner
26
3 100
-3 691
2 529
2 973
Renteinnbetalinger på sertifikater og obligasjoner
3 051
2 559
1 221
1 359
Provisjonsinnbetalinger
2 248
1 937
6 666
199
Kursgevinster ved omsetning finansielle instrumenter
17 7
6 892
-2 136
-2 648
Utbetalinger til drift
-3 496
-3 187
-1 206
-2 557
Betalt skatt
24
-2 706
-1 355
6 110
30
Andre kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
2 052
6 188
-3 716
300
A Netto likviditetsendring fra operasjonelle aktiviteter
-7 721
8 663
-96
-161
Investering i varige driftsmidler
30
-1 8 4
-1 24
-
44
Innbetaling fra salg av varige driftsmidler
30
47
-
-1 323
-125
Langsiktige investeringer i aksjer
-1 24
-4 3 9
233
156
Innbetaling fra salg langsiktige investeringer i aksjer
19 3
2 5 3
1 506
330
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer
1 52
66 0
-903
Utbetalinger netto ifm virksomhetsintegrasjon
-9 0 3
320
-658
B Netto likviditetsendring investering
-8 1 9
3 49
17 846
20 228
Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og etterstilt
34
40 174
17 846
gjeld
-10 805
-14 665
Tilbakebetaling - utstedte verdipapirer og etterstilt gjeld
34
-21 694
-19 632
-3 774
-4 465
Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
-9 239
-7 381
og etterstilt gjeld
1 500
2 900
Opptak og salg av egne ansvarlige lån
37
2 9 00
1 50 0
-925
-700
Tilbakebetaling - ansvarlig lånekapital
37
-70 0
-9 2 5
-161
-266
Renteutbetalinger
på ansvarlige lån
-2 6 6
-1 61
2 150
1 200
Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital
40
1 200
2 150
-695
-405
Tilbakebetaling av gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital
-4 0 5
-6 9 5
-175
-282
Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital
-2 8 2
-17 5
-83
-101
Leiebetalinger
31
-7 5
-6 6
981
-
Rettet emisjon
-
9 8 1
-1 790
-1 982
Utbytte til aksjeeiere
-1 982
-1 790
4 068
1 461
C Netto likviditetsendring finansiering
9 631
-8 349
672
1 103
A+B+C Netto endring likvider i året
1 091
6 6 3
1 400
2 071
Likviditetsbeholdning 1.1.
2 082
1 419
2 071
3 173
Likviditetsbeholdning 31.12.
3 174
2 082
Likviditetsbeholdning spesifisert
88
119
Kontanter og fordringer på sentralbanken
11 9
8 8
1 983
3 054
Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid
3 055
1 99 5
2 071
3 173
Likviditetsbeholdning 31.12.
3 174
2 082
Likviditetsbeholdningen inkluderer kontanter og fordringer på sentralbanken, samt den del av sum utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner som gjelder rene plasseringer i kredittinstitusjoner. Kontantstrømoppstillingen viser hvordan morbanken og
konsernet har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt.
157
Note 1 Generell informasjon
Konsernet SpareBank 1 Sør-Norge består av morbanken
SpareBank 1 Sør-Norge ASA («Banken») med datterselskaper.
Datterselskap - eierandel 100 %
Hovedkontor
SR-Boligkreditt AS Stavanger
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS Stavanger
EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge AS Nøtterøy
FinStart Nordic med tilknyttet selskap Oslo
SpareBank 1 Sør-Norge ForretningsPartner AS Stavanger
SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge AS Drammen
Finansparken Bjergsted AS Stavanger
Sparbankgården AS Porsgrunn
Tufte Eiendom AS Porsgrunn
Imingen Holding AS
Kongsberg
Rygir Industrier AS med datterselskaper
(overtatte eiendeler)
Stavanger
EiendomsMegler 1 Telemark AS (51 % eierandel) Skien
Investeringer i tilknyttede
selskaper Eierandel i % 31.12
BN Bank AS 42,48
SpareBank 1 Kreditt AS 27,65
SpareBank 1 Betaling AS 26,69
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS 35,30
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS 30,08
SpareBank 1 Forvaltning AS 41,99
SpareBank 1 Markets AS 35,06
Investeringer i felles kontrollert
virksomhet
SpareBank 1 Gruppen AS 19,50
SpareBank 1 Utvikling AS 18,00
Fordeling av eierandeler i selskaper
der styringsstrukturen er regulert
i avtale mellom eierne (eierandel i
prosent)
SpareBank1
Gruppen
AS
BN
Bank
ASA
SpareBank 1 Sør-Norge 19,50 42,48
SpareBank 1 SMN 19,50 35,02
SpareBank 1 Nord-Norge 19,50 9,99
Samarbeidende Sparebanker 19,50
SpareBank 1 Østlandet 12,40 9,99
SpareBank 1 Østfold Akershus 2,52
LO 9,60
Enkelte allianseselskaper er klassifisert som tilknyttede selskape
til tross for at eierandelen er mindre enn 20 prosent. Bakgrunnen
for dette er at eierstrukturen og det strategiske samarbeidet
mellom eierbankene i SpareBank 1 Gruppen AS gir SpareBank 1
Sør-Norge betydelig innflytelse i disse selskapene.
Banken har hovedkontor i Stavanger og har totalt 55 kontorer
i fylkene Rogaland, Agder, Vestland, Oslo, Buskerud, Vestfold
og Telemark. Flere av kontorene er samlokalisert med
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS, Eiendomsmegler 1 Sørøst-
Norge AS, SpareBank 1 Sør-Norge ForretningsPartner AS og
SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge AS.
Konsernets hovedvirksomhet er salg og formidling av
et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester,
investeringstjenester, konsulenttjenester, regnskapstjenester
samt leasing og eiendomsmegling.
Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt drift.
Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret
har behandlet regnskapet. Generalforsamling og regulerende
myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne
regnskapet, men ikke forandre dette. Hendelser fram til
regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører
forhold som allerede var kjent på balansedagen, vil inngå i
informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater
og således reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som
vedrører forhold som ikke var kjent på balansedagen, vil bli
opplyst om dersom de er vesentlige.
Konsernregnskapet ble godkjent av styret 12.3.2025.
Generalforsamlingen er Banken sitt øverste organ.
158 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 2 Regnskapsprinsipper
Grunnlag for utarbeidelse av årsregnskapet
Morbank- og konsernregnskapet 2024 for SpareBank 1 Sør-Norge
(Konsernet) er satt opp i overensstemmelse med IFRS®Accounting
Standards som fastsatt av EU.
SpareBank 1 Sør-Norge er et allmennaksjeselskap registrert
hjemmehørende i Norge med hovedkontor i Stavanger. SpareBank
1 Sør-Norge er notert på Oslo Børs.
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk
av estimater. Videre krever anvendelse av de internasjonale
regnskapsstandarder at ledelsen må utøve skjønn. Områder som
i stor grad inneholder slike skjønnsmessige estimater, høy grad av
kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger og estimater er
vesentlige for morbank- og konsernregnskapet, er beskrevet i note
3.
Årsregnskapet er avlagt i henhold til IFRS standarder og
fortolkninger obligatoriske for årsregnskap som avlegges pr
31.12.2024.
Generelle regnskapsprinsipper
Konsolidering
Konsernregnskapet omfatter alle datterselskaper. Datterselskaper
er alle enheter (inkludert strukturerte enheter) som Konsernet
har kontroll over. Kontroll over en enhet oppstår når Konsernet
er utsatt for variabilitet i avkastningen fra enheten og har evnen
til å påvirke denne avkastningen gjennom sin makt over enheten.
Datterselskap konsolideres fra dagen kontroll oppstår, og
dekonsolideres når kontroll opphører.
Presentasjonsvaluta
Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som også er
Konsernets presentasjonsvaluta. Den funksjonelle valuta i
morselskap og alle vesentlige datterselskaper er norske kroner
(NOK). Alle beløp er angitt i millioner kroner med mindre noe annet
er angitt.
Endringer i regnskapsprinsipper
Nye og endrede standarder som er tatt i bruk i 2024:
Fra 1. januar 2024 er det ingen nye standarder, endringer til
standardene eller fortolkninger, som påvirker regnskapet for
Konsernet eller morselskapet vesentlig, som er tatt i bruk.
Nye standarder og fortolkninger som ennå ikke er tatt i bruk:
Visse nye regnskapsstandarder og endringer i
regnskapsstandarder har blitt publisert som ikke er obligatoriske
for rapporteringsperioder som slutter 31. desember 2024, og
som ikke har blitt tidlig implementert av banken. Vår vurdering av
virkningen av disse nye standardene og endringene er beskrevet
nedenfor:
1. Endringer i klassifisering og måling av finansielle instrumenter –
Endringer i IFRS 9 og IFRS 7 (gjeldende for perioder som begynner
1. januar 2026 eller senere). Disse endringene:
•
klargjør datoen for innregning og utregning av enkelte finansielle
eiendeler og forpliktelser, med et nytt unntak for enkelte
finansielle forpliktelser som gjøres opp gjennom et elektronisk
kontantoverføringssystem;
•
klargjør og gir ytterligere veiledning for vurdering av om
en finansiell eiendel oppfyller kriteriet for kun betalinger av
hovedstol og renter (SPPI);
•
legger til nye opplysninger for visse instrumenter med
kontraktsvilkår som kan endre kontantstrømmer (som enkelte
finansielle instrumenter med funksjoner knyttet til oppnåelse av
miljø-, sosiale og styringsmål); og
•
oppdaterer opplysningene for egenkapitalinstrumenter som er
vurdert til virkelig verdi over andre inntekter (FVOCI).
2. IFRS 18 Presentasjon og opplysninger i finansregnskap
(gjeldende for perioder som begynner 1. januar 2027 eller senere).
IFRS 18 vil erstatte IAS 1 Presentasjon av finansregnskap, og
introduserer nye krav som vil bidra til å oppnå sammenlignbarhet
og gi mer relevant informasjon og åpenhet til brukerne. Selv
om IFRS 18 ikke vil påvirke innregning eller måling av poster i
finansregnskapet, forventes dens innvirkning på presentasjon
og opplysninger å være omfattende, spesielt de som er relatert
til resultatregnskapet og å gi ledelsesdefinerte ytelsesmål innen
finansregnskapet.
Ledelsen vurderer for tiden de detaljerte implikasjonene av å
anvende den nye standarden på bankens finansregnskap, men har
ikke kommet til noen foreløpige konklusjoner. Banken vil anvende
den nye standarden fra dens obligatoriske ikrafttredelsesdato
1. januar 2027. Retrospektiv anvendelse er påkrevd, og derfor
vil sammenlignbar informasjon for regnskapsåret som slutter 31.
desember 2026 bli omarbeidet i samsvar med IFRS 18.
Det er ellers en rekke nye standarder, endringer til standardene
og fortolkninger som er pliktige for fremtidige årsregnskap. Det
er ingen av disse standardene eller fortolkninger som ikke er
trådt i kraft som forventes å kunne gi en vesentlig påvirkning på
Konsernets regnskap.
Fusjon med SpareBank 1 Sørøst-Norge
Sammenslåingen av SpareBank 1 SR-Bank ASA og SpareBank 1
Sørøst-Norge (inkludert datterselskaper) ble gjennomført
1. oktober 2024 med regnskapsmessig effekt fra samme dato. Det
vises til de enkelte noter og note 41 for mer informasjon.
159
Note 3 Kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper
Utarbeidelse av konsernregnskapet medfører at ledelsen gjør
estimater og skjønnsmessige vurderinger og tar forutsetninger
som påvirker effekten av anvendelse av regnskapsprinsipper og
dermed regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser, inntekter
og kostnader. Estimater og skjønnsmesige vurderinger evalueres
løpende og er basert på historisk erfaring og forventninger
om fremtidige hendelser som anses å være sannsynlige på
balansetidspunktet.
Nedskrivninger utlån og finansielle forpliktelser
Konsernet foretar årlig evaluering av bedriftsmarkedsporteføljen.
Engasjement i bedriftsmarkedsporteføljen med høy risiko,
evalueres kvartalsvis. Lån til privatpersoner evalueres når det er
misligholdt med mer enn 90 dager etter forfall, større engasjement
med mislighold evalueres kvartalsvis.
Konsernets systemer for risikoklassifisering er omtalt under
finansiell risikostyring i årsrapporten.
Konsernet nedskriver utlån og garantier individuelt dersom
det foreligger en objektiv hendelse som kan identifiseres på
enkeltengasjement, og den objektive hendelsen medfører
redusert framtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet.
Objektiv hendelse vil kunne være mislighold, konkurs, illikviditet
eller andre vesentlige finansielle problemer.
Individuelle nedskrivninger beregnes som forskjellen mellom
lånets bokførte verdi og nåverdien av framtidig kontantstrøm
basert på effektiv rente på tidspunktet for første gangs
beregning av individuell nedskrivning. Det tas hensyn til senere
renteendringer for låneavtaler med flytende rente i den grad
dette påvirker forventet kontantstrøm. På mindre engasjement
er hovedregelen at differansen mellom faktisk eksponering på
nedskrivningstidspunktet og stilte sikkerheters realisasjonsverdi
(underdekningen) blir nedskrevet, og at nedskrivningen baseres
på ett scenario. På større engasjement er hovedregel at
differansen mellom faktisk eksponering og banken sin vurdering
av neddiskontert verdi av kundens framtidige kontantstrøm
nedskrives, og nedskrivningen baseres på tre scenarioer.
Etter IFRS 9 skal tapsavsetninger innregnes på alle engasjementer
basert på forventet kredittap (ECL). Målingen av avsetningen
for forventet tap på engasjementer som ikke er individuelt
nedskrevet avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig
siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs balanseføring
og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter førstegangs
balanseføring skal det avsettes for 12-måneders forventet tap.
Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangs innregning
skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Forventet
kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer
over gjenværende forventet levetid.
Klimarelaterte forhold har økende oppmerksomhet i
kredittvurderingene som foretas. Risikoen knyttet til dette
avdekkes i første rekke gjennom en ESG-modul som benyttes i det
løpende kredittarbeidet. Klimarelatert risiko er også hensyntatt i
vurderingen ved individuelle nedskrivninger. Det er så langt ikke
identifisert behov for særskilte klimarelaterte nedskrivninger.
Scoring fra ESG modellen inkluderes i en egenutviklet
stresstestmodell som blant annet benyttes til utarbeidelse av
klimarelaterte stresstester. Det gjenstår fremdeles utvikli
ngsarbeid
og avklaringer i forhold til hvordan forventninger til klimarelaterte
kreditttap skal tas inn i tapsavsetninger/IFRS 9 modellen. Det vises
også til note 6.
Det beregnes et sannsynlighetsvektet snitt av fire ulike
scenarioer som benevnes henholdsvis oppgangsscenarioet,
basisscenarioet, sektorkrisescenarioet og stresscenarioet.
Basisscenarioet tar utgangspunkt i nyeste utgave av ”Pengepolitisk
Rapport” og representerer en normalkonjunkturperiode.
Oppgangsscenarioet representerer en bred oppgangsperiode
med noe lysere makroøkonomiske utsikter enn basisscenariet.
Sektorkrisescanarioet representerer en sektorspesifikk
nedgangsperiode, for øyeblikket innen eiendomssektoren men
med antatt smitte også til andre bransjer. Stresscenarioet er
knyttet opp mot konsernets periodiske interne vurdering av
kapitalbehovet (ICAAP) i en bred og alvorlig nedgangsperiode.
Scenarioene gjennomgås kvartalsvis av en intern arbeidsgruppe
bestående av personer på ledernivå og justeres dersom det
foreligger vesentlige endringer i makrobildet. Det er innført et
nytt scenario, oppgangsscenarioet, i sannsynlighetsvektingen i
3. kvartal 2024. I 4. kvartal 2024 er det foretatt en modellendring
vedrørende avdrag og tap gitt mislighold (LGD). Modellendringen
gir en effekt på 40 mill kroner i økt avsetning hvor det vesentlige
skyldes endring i LGD forutsetninger.
Valg av scenarier og vektingen av disse gjennomgås jevnlig
og i den ovenfor nevnte arbeidsgruppen. 31.12.2024 vektes
oppgangsscenarioet med 5 prosent, basisscenarioet med
80 prosent, sektorkrisescenarioet med 12,5 prosent og
stresscenarioet med 2,5 prosent. Vektingen er lik for alle
porteføljer og reflekterer en usikkerhet knyttet til den økonomisk
utviklingen fremover. For å illustrere sensitiviteten knyttet til
vektingen er det foretatt en simulering av effekten av en mer
konservativ scenariovekting, der vektingen av oppgangsscenarioet
er uendret på 5 prosent, basisscenarioet reduseres til 75 prosent,
sektorkrisescenarioet reduseres til 10 prosent og stress scenarioet
økes til 10 prosent. En slik endring i scenariovektingen ville isolert
sett økt konsernets forventede kredittap på engasjementer uten
individuell nedskrivning med 106 mill kroner.
(fortsettelse av note 3)
Sensitivitetsberegninger
(mill kr)
Oppgangs-scenario
Basis-scenario
Sektor-krise-scenario
Stress-scenario
Storkunde
Bedrifts-marked
og Landbruk
Person marked
SR-Boligkreditt
Ikke fordelt
Sum konsern
Endring fra
anvendt scenario
Vekting benyttet i
31.12.2024
ECL i Oppgangsscenario 315 262 141 39 7 764
ECL i Basisscenario 438 341 165 48 10 1 002
ECL i Sektorkrisescenario 714 507 224 69 15 1 529
ECL i Stresscenario 1 351 827 377 148 32 2 735
ECL med anvendt
5,0 % 80,0 % 12,5 % 2,5 % 490 371 183 52 3 1 099
scenariovekting
(gjeldende, benyttet fra 3.
-
kvartal 2024 )
Alternativ scenariovekting I 10,0 % 80,0 % 7,5 % 2,5 % 469 358 164 51 - 1 042 -57
Alternativ scenariovekting II 5,0 % 85,0 % 7,5 % 2,5 % 475 362 175 51 - 1 063 -36
Alternativ scenariovekting III 5,0 % 80,0 % 10,0 % 5,0 % 506 378 181 54 - 1 119 20
Alternativ scenariovekting IV 5,0 % 75,0 % 15,0 % 5,0 % 519 387 184 55 - 1 145 46
Alternativ V 5,0 % 75,0 % 10,0 % 10,0 % 551 403 192 59 - 1 205 106
Vekting benyttet i
31.12.2023
ECL i Basisscenario 487 197 51 30 1 766
ECL i Nedgangscenario 596 236 83 64 1 980
ECL i Stresscenario 1 245 474 152 128 2 2 001
ECL med anvendt
80,0 % 15,0 % 5,0 % 541 217 61 40 1 860
scenariovekting
(gjeldende, benyttet fra 4.
kvartal 2023)
Alternativ scenariovekting I 80,0 % 12,5 % 7,5 % 557 223 62 42 1 885 25
(benyttet 2. og 3.kvartal 2023)
Alternativ scenariovekting II 80,0 % 10,0 % 10,0 % 573 229 64 44 1 911 51
Alternativ scenariovekting III 75,0 % 15,0 % 10,0 % 579 231 66 45 1 922 62
Alternativ scenariovekting IV 75,0 % 10,0 % 15,0 % 612 243 69 48 1 973 113
Alternativ V 70,0 % 15,0 % 15,0 % 616 245 71 50 1 983 123
(illustrasjon, ikke tidligere
benyttet)
Tett oppfølging av kunder og forebyggende arbeid er viktige virkemidler som konsernet aktivt benytter for å opprettholde den gode
risikoprofilen i konsernets utlånsportefølje.
Virkelig verdi på finansielle derivater og andre finansielle instrumenter
Virkelig verdi av derivater fastsettes ved bruk av verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende instrument, eksempelvis renter
og valuta, innhentes i markedet. Ved måling av finansielle instrumenter hvor observerbare markedsdata ikke er tilgjengelig, gjør konsernet
antagelser om hva markedsaktører vil legge til grunn ved verdsettelse av tilsvarende finansielle instrumenter. I verdsettelsene kreves det
utstrakt bruk av skjønn blant annet ved beregning av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet. En endring i de nevnte faktorene vil påvirke
fastsatt virkelig verdi på konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se note 25 Klassifisering av finansielle instrumenter.
For opsjoner vil volatiliteter være observerte implisitte volatiliteter eller beregnede volatiliteter basert på historiske kursbevegelser for
underliggende.
IT-infrastruktur
Det er i tillegg iverksatt en rekke tiltak for å sikre bankens IT-infrastruktur og forebygging av potensielle cyberangrep på de mest kritiske
systemer og prosesser.
Konsernets vurderinger av kritiske estimater og vurderinger vedrørende bruk av regnskapsprinsipper er utfordrende, men anses på
nåværende tidspunkt som beste estimat.
160 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
161
Note 4 Segmentrapportering
Regnskapsprinsipper
Et virksomhetssegment er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning som
er forskjellig fra andre virksomhetsområder. Et geografisk marked (segment) er en del av virksomheten som leverer produkter og
tjenester innenfor et avgrenset geografisk område som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre geografiske
markeder. Konsernledelsen anses i henhold til segmentrapportering som øverste beslutningsmyndighet. Tallene i segmentrapporterin
-
gen baserer seg på internrapportering til konsernledelsen.
Ledelsen har vurdert hvilke segmenter som er rapporterbare med utgangspunkt i distribusjonsform, produkter og kunder. Det primære
rapporteringsformatet tar utgangspunkt i eiendelenes risiko og avkastningsprofil og er delt opp i Personmarked, Storkunde og
Bedriftsmarked og Landbruk. Øvrig virksomhet består av alle stabsavdelinger inkludert treasury, døtre og tilknyttede selskaper.
Rapportering pr virksomhetsområde:
(tall i mill kroner)
Personmarked
Storkunde
Bedriftsmarked
og Landbruk
Øvrig
virksomhet
Elimineringer
Konsern
Resultatregnskap
2024 2023 2024 2023 2024 2023 2024 2023 2024 2023 2024 2023
Netto
renteinntekter
1) 2)
2 622 2 097 2 364 2 246 1 153 956 1 386 853 -8 -15 7 517 6 136
Netto provisjons-
og andre
inntekter
791 652 410 395 172 140 996 822 -83 -70 2 286 1 939
Netto inntekter
fra finansielle
investeringer
8 19 81 66 45 34 803 550 0 0 937 669
Sum netto
inntekter
3 421 2 768 2 855 2 707 1 370 1 130 3 186 2 225 -92 -85 10 739 8 745
Sum
driftskostnader
842 718 230 219 170 140 2 786 2 309 -92 -85 3 936 3 299
Driftsresultat før
nedskrivninger
på utlån
2 579 2 051 2 625 2 489 1 199 990 400 -83 0 0 6 803 5 445
Nedskrivninger
på utlån og
finansielle
forpliktelser
78 4 210 -299 101 63 -2 0 0 0 387 -232
Driftsresultat før
skatt
2 501 2 046 2 415 2 788 1 098 927 402 -83 0 0 6 415 5 677
Balanseposter
Brutto utlån til
kunder
230 942 159 440 97 258 86 048 40 676 21 626 6 953 5 048 -151 -160 375 678 272 001
Utlån overført
til SB1 Bolig- og
Næringskreditt
27 190 344 1 469 382 - 29 385 -
Brutto utlån
til kunder inkl.
SB1 Bolig- og
Næringskreditt
258 132 159 440 97 602 86 048 42 145 21 626 7 335 5 048 -151 -160 405 062 272 001
Nedskrivning på
utlån
-292 -135 -811 -874 -456 -236 - 0 - - -1 559 -1 244
Innskudd fra
kunder 113 224 70 184 54 045 51 322 38 057 21 885 -892 5 918 -428 -232 204 006 149 076
1)
Netto renteinntekter inneholder allokert mellomregning mellom segmentene. Mellomregningsrenter for personmarkedsdivisjonen og bedriftsmarkedsdivisjonene
fastsettes med basis i en forventet observerbar markedsrente (NIBOR) med tillegg for forventede merkostnader knyttet til konsernets langsiktige finansiering
(kredittpremie). Avvik mellom konsernets faktiske finansieringskostnader og de anvendte mellomregningsrentene elimineres i morbank.
2)
Renteinntekter i segmentet er internbelastning av fundingkostnadene
162 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 5 Kapitaldekning
Kapitaldekning beregnes og rapporteres i samsvar med EUs kapitalkrav for banker og verdipapirforetak (CRR/CRD). SpareBank 1 Sør-
Norge har tillatelse fra Finanstilsynet til å benytte interne målemetoder (Internal Rating Based Approach) for kredittrisiko. Bruk av IRB
stiller omfattende krav til bankens organisering, kompetanse, risikomodeller og risikostyringssystemer.
Samlet minstekrav til ren kjernekapitaldekning inkludert bufferkrav, Pilar 2 påslag og kapitalkravsmargin er pr 31.12.2024 17,56 prosent.
Kravet består av 4,50 prosent i minstekrav, samt bevaringsbuffer på 2,50 prosent, systemrisikobuffer på 4,46 prosent, motsyklisk kapital
-
buffer på 2,50 prosent og kapitalkravsmargin på 1,25 prosent. Banken er definert som systemviktig og har fått et krav på 1,00 prosent.
I tillegg har Finanstilsynet fastsatt et midlertidig individuelt Pilar 2-krav på 1,90 prosent hvorav 1,07 prosent skal dekkes av ren kjerne
-
kapital. Banken har i tillegg fått ett midlertidig Pilar 2 påslag på 0,50 prosent hvorav 0,28 prosent skal dekkes av ren kjernekapital inntill
modellendring er behandlet av Finanstilsynet.
Risikovekt for engasjementer med pantesikkerhet i boligeiendom i Norge er underlagt ett regulatorisk gulv på 20 prosent. Pr 31.12.2024
har vi ikke foretatt noen justering siden banken ligger over gulvet på 20 prosent risiko vekt både på morbank og konsern.
De norske engasjementene skal ha en systemrisiko buffer på 4,50 prosent. For engasjemter i andre land skal det aktuelle lands sats
benyttes. 31.12.2024 er den reelle satsen 4,46 prosent for morbank og konsern.
Kravet på motsyklisk buffer er 2,50 prosent for de norske engasjementene. For engasjemter i andre land skal det aktuelle lands sats
benyttes, hvis de ikke har fastsatt sats så skal den Norske satsen benyttes med mindre Finansdepartementet fastsetter en annen sats.
31.12.2024 er morbank over og konsern under unntaksgrensen. Den reelle satsen for morbanken er 2,49 prosent og for konsern 2,50
prosent.
Morbank Konsern
2023 2024 2024 2023
6 607 9 386 Aksjekapital 9 386 6 607
2 354 14 719 Overkursfond 14 719 2 354
1 982 3 191 Avsatt utbytte 3 191 1 982
3 155 4 300 Hybridkapital 4 300 3 155
17 078 17 417 Annen egenkapital 21 041 19 462
31 176 49 013 Sum balanseført egenkapital 52 637 33 561
Fradrag
-70 -3 569 Utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler
1)
-5 677 -1 382
-1 982 -3 191 Avsatt utbytte -3 191 -1 982
-764 -481 Forventet tap IRB fratrukket nedskrivninger -792 -929
-4 -6 Utilstrekkelig dekning for misligholdte eksponeringer -6 -4
-3 155 -4 300 Hybrid kapital som ikke kan medregnes i ren kjernekapital -4 300 -3 155
- Øvrige justeringer som ikke kan medregnes i ren kjenekapital -166 -
- - Ren kjernekapital for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner - -
-277 -496 Ren kjernekapital for ikke vesentlige investeringer i finansinstitusjoner -409 -243
-72 -85 Verdijustering som følge av kravene om forsvarlig verdsettelse -95 -89
24 852 36 884 Sum ren kjernekapital 38 001 25 777
3 155 4 300 Hybrid kapital 4 712 3 290
-155 - Hybrid kapital som ikke kan medregnes i kjernekapital - -155
-48 -78 Fradrag for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner -78 -48
27 804 41 106 Sum kjernekapital 42 635 28 864
Tilleggskapital
2 672 5 617 Tidsbegrenset ansvarlig kapital 6 215 2 916
-193 -260 Fradrag for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner -260 -193
2 479 5 357 Sum tilleggskapital 5 955 2 724
30 283 46 463 Netto ansvarlig kapital 48 589 31 587
163
(fortsettelse av note 5)
Morbank Konsern
2023 2024 2024 2023
Kredittrisiko
17 677 16 867 Foretak - SMB 16 885 17 684
21 331 23 581 Foretak - Spesialiserte 27 842 24 867
11 635 12 066 Foretak - Øvrige 12 250 11 953
1 123 1 302 Massemarked - SMB 2 048 1 584
14 392 15 116 Massemarked - Pant i fast eiendom 46 710 37 019
162 Massemarked - Øvrige SMB 163 161
1 551 1 618 Massemarked - Øvrige 1 689 1 609
13 868 20 823 Egenkapitalposisjoner - -
81 577 91 534 Kredittrisiko etter IRB-metoden 107 586 94 878
21 19 Stater og sentralbanker 174 29
82 111 Lokale og regionale myndigheter, Offentlige foretak 285 288
4 716 3 079 Institusjoner 2 593 1 967
11 266 19 288 Foretak 21 240 11 906
3 498 10 140 Massemarked 13 030 4 630
21 539 Massemarked pant i fast eiendom 22 386 652
1 950 Engasjement i mislighold 1 097 49
- 2 125 Høyrisiko engasjementer 2 601 469
2 557 2 282 Obligasjoner med fortrinnsrett 2 626 2 775
- - Andeler i verdipapirfond 2 2
6 000 6 000 Egenkapitalposisjoner 5 928 5 476
8 331 8 075 Øvrige engasjementer
1)
9 295 9 090
36 474 73 606 Kredittrisiko etter standardmetoden 81 257 37 332
Gjeldsrisiko 6 6
Egenkapitalrisiko 120 69
Valutarisiko 12 18
576 930 Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA) 1 443 753
8 903 14 942 Operasjonell risiko 20 526 13 243
- - Øvrige risiko eksponeringer
2)
- 74
127 529 181 013 Beregningsgrunnlag (RWA) 210 950 146 371
5 739 8 146 Minimumskrav ren kjernekapital 4,5 % 9 493 6 587
Bufferkrav
3 188 4 525 Bevaringsbuffer 2,5 % 5 274 3 659
5 688 8 091 Systemrisikobuffer 4,5 % 9 408 6 528
3 175 4 507 Motsyklisk buffer 2,5 % 5 274 3 659
1 810 Systemviktig buffer 1,0 % 2 109
12 052 18 934 Sum bufferkrav til ren kjernekapital 22 065 13 847
7 062 9 805 Tilgjengelig ren kjernekapital etter bufferkrav 6 443 5 344
19,49% 20,38% Ren kjernekapitaldekning (Regulatorisk krav konsern 17,56%) 18,01% 17,61%
21,80% 22,71% Kjernekapitaldekning (Regulatorisk krav konsern 19,51%) 20,21% 19,72%
23,75% 25,67% Kapitaldekning (Regulatorisk krav konsern 22,11%) 23,03% 21,58%
9,46% 10,48% Uvektet kjernekapital (Regulatorisk krav konsern 3%) 7,67% 7,19%
1)
Ren kjernekapital påvirkes av fradrag knyttet til utsatt skattefordel. I tillegg påvirkes beregningsgrunnlaget i kredittrisiko under posten øvrige eiendeler. Utsatt
skattefordel oppstår på grunn av midlertidige forskjell mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat. Disse forskjellene vil jevne seg ut over tid, men kan ha
betydelig innvirkning på betalbar skatt og utsatt skatt i regnskapet i visse perioder.
2)
Risikovekter på boliglån er underlagt et regulatorisk gulv på 20 %.
164 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 6 Finansiell risikostyring
Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 Sør-Norge skal
skape finansiell og strategisk merverdi gjennom:
•
En god risikokultur
•
En tydelig kontroll- og styringsstruktur som fremmer
uavhengighet
•
En god forståelse og styring av risikoene som driver inntjening
og tap
•
Å unngå at enkelthendelser skader konsernets finansielle
stilling
•
Prising av produkter og tjenester basert på underliggende
risiko
•
Effektiv kapitalanskaffelse og -anvendelse som gjenspeiler
valgt risikoprofil
SpareBank 1 Sør-Norge bygger risiko- og kapitalstyringen på
følgende hovedprinsipper:
•
Konsernets rammeverk for risiko- og kapitalstyring skal være
dokumentert og bygge på beste internasjonale praksis
•
Konsernet skal ha en kontroll- og styringsstruktur som
fremmer forsvarlig og uavhengig styring og kontroll
•
Risiko- og kapitalstyringen skal være en integrert del av
styrings- og beslutningsprosessen i konsernet
•
Risiko- og kapitalstyringen i konsernet skal støtte opp under
konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse, og samtidig
sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning
•
Konsernet skal ha en god risikokultur som kjennetegnes av høy
bevissthet om risiko- og kapitalstyring
•
Styret skal minimum årlig vedta konsernets ønskede
risikoprofil
•
SpareBank 1 Sør-Norge skal ha en risikovilje som gir
tilstrekkelig buffer i forhold til konsernets risikoevne, og der
ingen enkelthendelser skal kunne skade konsernets finansielle
stilling i alvorlig grad
•
Prosessen for risikoidentifikasjon skal gjennomføres
jevnlig, være framoverskuende og dekke alle vesentlige
risikoområder
•
Kvantifiseringen av risiko skal bygge på anerkjente
metoder og være tilstrekkelig konservativ, slik at eventuelle
modellsvakheter hensyntas på en god måte
•
Det skal gjennomføres grundige analyser av de identifiserte
risikoene for å forstå risikoenes påvirkning på inntekter,
kostnader og tap
•
På bakgrunn av risikoanalysen skal det etableres effektive
kontroll- og styringstiltak for de enkelte risikoene
•
Sannsynlighetsreduserende tiltak skal prioriteres foran
konsekvensreduserende tiltak
•
Konsernet skal minst årlig gjennomføre en finansiell
framskrivning med varighet på minimum fem år, og den skal
minimum dekke en forventet finansiell utvikling, samt en
periode med et alvorlig økonomisk tilbakeslag. Det alvorlige
økonomiske tilbakeslaget skal være strengt, men realistisk
•
Avkastningen på regulatorisk kapital skal være et av de
viktigste strategiske resultatmålene i den interne styringen
av SpareBank 1 Sør-Norge. Risikojustert avkastning skal være
grunnlaget for fastsettelse av rammene for EAD i bankens
interne markedsdivisjoner
•
Konsernet skal ha en oversiktlig og periodisk risikooppfølging
og -rapportering
•
Konsernet skal i størst mulig grad prise aktiviteter og
produkter i tråd med den underliggende risiko for å sikre
riktig risikotaking
•
Konsernet skal utarbeide robuste gjenopprettelsesplaner for
å i best mulig grad kunne håndtere kritiske situasjoner hvis de
skulle oppstå
•
Konsernet skal ha entydige og klare definisjoner av de ulike
risikotypene
SpareBank 1 Sør-Norge eksponeres for ulike typer risiko:
Kredittrisiko: risikoen for tap som følge av kundens manglende
evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser
Likviditetsrisiko: risikoen for at konsernet ikke er i stand til å
refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger
i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader
Markedsrisiko: risikoen for tap som skyldes endringer i
observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og
verdipapirmarkeder
Operasjonell risiko: risikoen for tap av verdier som følge av;
menneskelige feil, feil og mangler i systemer og prosesser, tilsik-
tede handlinger eller eksterne hendelser
Klima- og miljørisiko: risikodriver for økonomiske tap og finansi
-
ell ustabilitet som følge av de fysiske klima- og miljøendringene,
og samfunnets respons på dem
Eierrisiko: risikoen for at SpareBank 1 Sør-Norge blir påført
negative resultat fra eierposter i strategisk eide selskap, eller at
konsernet må tilføre ny egenkapital til strategisk eide selskap.
Eierselskap defineres som selskap hvor SpareBank 1 Sør-Norge
har en vesentlig eierandel og innflytelse
Compliancerisiko: risikoen for at konsernet pådrar seg
offent- lige sanksjoner, bøter eller økonomisk tap som følge
av manglende etterlevelse av regelverket og/eller brudd på
konsesjonsbestemmelser
Pensjonsrisiko: risikoen for økning i fremtidige
pensjonsforpliktelser
Regulatorisk risiko: usikkerhet om fremtidige reguleringer
Forretningsrisiko: risikoen for uventede inntekts- og kostnads-
svingninger som følge av endringer i eksterne forhold, som
markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer
Omdømmerisiko: risikoen for svikt i inntjening og kapitaltilgang
på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet. Det vil si
hos kunder, motparter, aksjemarked og myndigheter
Strategisk risiko: risikoen for tap som følge av feilslåtte strate-
giske satsinger
Konsentrasjonsrisiko: risikoen for at det oppstår en opphop-
ning av eksponering mot én enkelt kunde, bransje eller geo-
grafisk område
165
(fortsettelse av note 6)
Risikoeksponering i SpareBank 1 Sør-Norge
Avdelingen for risikostyring er organisert uavhengig av for-
retningsenhetene, og rapporterer direkte til konsernsjef.
Avdelingen har ansvaret for videreutvikling av rammeverket for
risikostyring, inkludert risikomodeller og risikostyringssystemer.
Avdelingen er videre ansvarlig for uavhengig oppfølging og
rapportering av risikoeksponeringen.
SpareBank 1 Sør-Norge eksponeres for ulike typer risiko.
Overordnet rammeverk for styring av de viktigste risikoene er
beskrevet nedenfor:
Kredittrisiko styres gjennom rammeverket for kredittinnvilgelse,
engasjementsoppfølging og porteføljestyring. Konsernets kre
-
dittstrategi inkluderer overordnede kredittstrategiske rammer
for å sikre en diversifisert portefølje og en tilfredsstillende
risikoprofil. Hovedfokus i kredittgivningen skal være kundens
betjeningsevne, og svak eller manglende betjeningsevne skal
ikke kunne kompenseres med god sikkerhet.
De kredittstrategiske rammene setter krav og begrensninger
knyttet til henholdsvis overordnet tapsprofil og portefølje
-
kvalitet. Konsernet har et særskilt fokus på konsentrasjons-
risiko knyttet til eksponeringen mot store enkeltkunder, og
mot enkeltbransjer. For å unngå uønsket konsentrasjonsrisiko
setter de kredittstrategiske rammene også begrensninger
knyttet til eksponering og risikoprofil på porteføljenivå, samt
for ulike bransjer og enkeltkunder. Disse begrensningene
kommer i tillegg til de regulatorisk fastsatte rammene for
engasjementsstørrelse.
Det er fastsatt minimumskrav som gjelder for alle typer finansi
-
ering, unntatt for engasjementer innvilget som ledd i utøvelse
av særskilte kredittsikringsfullmakter. I tillegg til de generelle
kravene er det utarbeidet et sett av mer spesifikke krav og
føringer knyttet til bransjer eller segmenter som kan innebære
en særskilt risiko.
Det legges særlig vekt på at kundenes virksomhet er i samsvar
med gjeldende lover og forskrifter, og at virksomheten har
et langsiktig perspektiv. Konsernets policy for bærekraft er
reflektert i retningslinjene. Herunder stilles det krav til at all finan
-
siering skal tilfredsstille konsernets retningslinjer knyttet til miljø,
samfunn, eierstyring og selskapsledelse. Konsernet har også
retningslinjer som understøtter konsernets policy for antihvitvas
-
king (AML).
Styret er ansvarlig for konsernets låne- og kredittinnvil
-
gelser, men delegerer innen visse rammer kredittfullmak-
tene til konsernsjef, som igjen kan videredelegere disse
innenfor egne fullmakter. De delegerte kredittfullmaktene er
knyttet opp mot et engasjements misligholdssannsynlighet.
Fullmaktene er personlige. Kredittbehandlingsrutinene regule
-
rer i detalj alle forhold knyttet til konsernets kredittgivning og
engasjementsoppfølging.
Konsernet bruker kredittmodeller for risikoklassifisering, risi
-
koprising og porteføljestyring. Risikoklassifiseringssystemet
baserer seg på følgende hovedkomponenter:
1. Sannsynlighet for mislighold (PD): Kundene blir klassifisert
i misligholdsklasser ut fra sannsynligheten for mislighold
i løpet av en 12-måneders periode, basert på et langsik
-
tig utfall i en full tapssyklus. Misligholdssannsynligheten
beregnes på grunnlag av historiske data for finansielle
nøkkeltall knyttet til inntjening og næring, samt på grunnlag
av ikke-finansielle kriterier som atferd og alder. Ved finansi
-
ering av næringseiendom for utleie, benyttes det internt en
egen kredittmodell som beregner misligholdssannsynlig
-
heten på grunnlag av forventet kontantstrøm fra utleie-
virksomheten, kombinert med kriterier for atferd. For å
gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes
det ni misligholdsklasser (A-I). I tillegg har konsernet to
misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/
eller nedskrevne engasjement.
2. Eksponering ved mislighold (EAD): Dette er en beregnet
størrelse som angir konsernets eksponering mot kunden
ved mislighold. Denne eksponeringen består av henholds
-
vis utlånsvolum, garantier og innvilgede, men ikke trukne
rammer. Innvilgede, men ikke trukne rammer hos en person
-
markedskunde har en konverteringsfaktor lik 1. Dette betyr
at rammen forutsettes 100 prosent opptrukket ved mislig
-
hold. For bedriftsmarkedet blir innvilgede, men ikke trukne
rammer multiplisert med en konverteringsfaktor mellom 60
og 90 prosent, avhengig av kundens misligholdssannsynlig
-
het. For garantier er konverteringsfaktoren en myndighets-
fastsatt parameter som er satt til 1 for lånegarantier, og 0,5
for øvrige garantier.
3. Tapsgrad ved mislighold (LGD): Dette er en beregnet
størrelse av hvor mye konsernet potensielt kan tape dersom
kunden misligholder sine forpliktelser. I vurderingen tas det
blant annet hensyn til verdien av underliggende sikkerhe
-
ter, grad av gjenvinning på usikret del av engasjementet,
grad av tilfriskning før realisasjon og inndrivelseskost
-
nader. Konsernet fastsetter realisasjonsverdien på stilte
sikkerheter på bakgrunn av statistiske data over tid, samt
ekspertvurderinger i tilfeller hvor statistiske data ikke har
tilstrekkelig utsagnskraft. Realisasjonsverdiene er satt slik at
de ut fra en konservativ vurdering reflekterer antatt realisa
-
sjonsverdi i en lavkonjunktur. Det benyttes syv klasser (1-7)
for klassifisering av engasjementer i henhold til tapsgrad
ved mislighold.
Konsernet driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving
av risikostyringssystemet og kredittinnvilgelsesprosessen for å
sikre at dette holder en god kvalitet over tid. Den kvantitative
valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholds
-
sannsynlighet, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved
mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres
analyser som vurderer modellenes evne til å rangere kundene
etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til å fastsette riktig
nivå på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i
modellenes estimater og modellenes konjunkturfølsomhet. Den
kvantitative valideringen vil i enkelte tilfeller suppleres med mer
kvalitative vurderinger. Dette gjelder særlig dersom tilfanget av
statistiske data er begrenset.
I tillegg til kredittrisikoen i utlånsporteføljen eksponeres kon
-
sernet for kredittrisiko gjennom likviditetsreserveporteføljen.
Denne porteføljen skal i hovedsak bestå av obligasjoner og
166 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
(fortsettelse av note 6)
sertifikater med lav risiko som kvalifiserer for låneadgang i
Norges Bank.
For ytterligere informasjon vises til notene 7-13.
Likviditetsrisiko styres gjennom konsernets overordnede
likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret
minimum årlig. Likviditetsstyringen bygger på konservative
rammer og gjenspeiler konsernets moderate risikoprofil. Det er
konsernets treasuryavdeling som har ansvaret for likviditetssty-
ringen, og avdeling for risikostyring overvåker og rapporterer
utnyttelse av rammer i henhold til likviditetsstrategien.
Konsernets utlån finansieres hovedsakelig med kundeinnskudd
og langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen begrenses ved
at verdipapirgjelden fordeles på ulike markeder, innlånskilder,
instrumenter og løpetider.
For ytterligere informasjon vises til note 16 og 17.
Markedsrisiko styres gjennom markedsrisikostrategien, som
definerer konsernets risikovilje. Strategien, med tilhørende spe-
sifikasjon av nødvendige risikorammer, rapporteringslinjer og
fullmakter, behandles og godkjennes av styret minimum årlig.
Markedsrisiko i SpareBank 1 Sør-Norge relateres i hovedsak til
konsernets langsiktige investeringer i verdipapirer, herunder
obligasjoner i likviditetsporteføljen samt aksjer og egenkapi-
talbevis. I tillegg har konsernet en viss eksponering fra aktivi-
teter som understøtter ordinær innlåns- og utlånsvirksomhet.
Konsernets markedsrisiko måles og overvåkes med bakgrunn i
konservative rammer, som fornyes og godkjennes av styret
minimum årlig.
Størrelsen på rammene fastsettes på bakgrunn av stresstester
og analyser av negative markedsbevegelser. Konsernets ekspo-
nering overfor markedsrisiko er samlet sett moderat.
Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i
rentenivået. Konsernets renterisiko reguleres av rammer for
maksimal verdiendring ved et gitt parallelt skift i rentenivået,
samt rammer for maksimalt uventet tap beregnet med en
VaR-modell. Rentebindingen på konsernets instrumenter er i all
hovedsak kort, og konsernets renterisiko er lav.
Valutakursrisiko er risikoen for tap ved endringer i valuta
-
kursene. SpareBank 1 Sør-Norge skal ikke ta valutarisiko som
oppstår gjennom den ordinære bankdriften og finansieringsakti
-
viteter. Valutaeksponering skal derfor avdekkes.
Samtidig har banken delegert valutarisikorammer til SpareBank
1 Markets. Risikoen som kan tas reguleres av nominelle rammer
for maksimal aggregert valutaposisjon og maksimal posisjon i en
enkeltvaluta. SpareBank 1 Markets er ansvarlig for all gevinst og
tap som oppstår fra bruk av valutarisikorammene.
Kursrisiko knyttet til verdipapirer er risikoen for tap som
oppstår ved endringer i verdien på konsernets obligasjoner,
sertifikater og egenkapitalinstrumenter. Spreadrisiko defi-
neres som risikoen for endringer i markedsverdi av obliga-
sjoner som følge av generelle endringer i kredittspreader.
Kredittspreadrisiko uttrykker tapspotensialet på obligasjons-
porteføljen som går utover konkursrisikoen. Kvantifisering av
risikojustert kapital for spreadrisiko i obligasjonsporteføljen
beregnes med utgangspunkt i Finanstilsynets modell for risi-
kobasert tilsyn av markedsrisiko. Konsernets risikoeksponering
mot denne formen for risiko er regulert gjennom rammer for
maksimale investeringer.
For ytterligere informasjon vises til notene 14, 15 og 27.
Operasjonell risiko styres gjennom risikostrategien som
fastsettes årlig av styret for å definere konsernets risikovilje.
Strategien inneholder kvantitative og kvalitative rammer for
tillatt risikoeksponering.
Konsernet har en dynamisk tilnærming til styring av operasjo-
nell risiko, og gjennomfører jevnlige analyser for å avdekke
svakheter, og nye eller endrede risikoer. Uønskede hendel
-
ser som inntreffer, registreres og følges opp systematisk for
å hente ut læringseffekt, og for å unngå gjentakelse. Videre
gjennomgår alle vesentlige endringsinitiativer en standardisert
167
(fortsettelse av note 6)
risikovurderingsprosess for å unngå at endringene introduserer
uønsket risiko. Risikoreduserende tiltak vurderes og implemente-
res løpende.
Klima- og miljørisiko og vurdering av dette er en integrert del
av konsernets risikostyringsprosesser. SpareBank 1 Sør-Norge
identifiserer og vurderer klima- og miljørelaterte risikoer og
muligheter som kan påvirke kunder, forretningsområder og drift
på ulike nivå. Konsernets utlånsportefølje gjennomgår årlig stres
-
stester og finansielle fremstillinger.
Den største klimarisikoeksponeringen til SpareBank 1 Sør-Norge
er i bedriftsmarkedsporteføljen, så håndtering av klimarisiko fra
denne delen av virksomheten er prioritert. Bedriftsmarkedet har
siden 2019 brukt en risikovurderingsmodul for bærekraft (ESG-
score) som en integrert del av kredittprosessen. Sammen med
SpareBank 1-alliansen ble det i 2022 utviklet og tatt i bruk et nytt
risikorammeverk for vurdering av bærekraftrisiko (ESG-score).
Dette benyttes i forbindelse med kredittinnvilgelse og forny
-
else av bedriftskunder med eksponering over 10 mill kroner.
Rammeverket inneholder evalueringskriterier for flere spesifikke
bransjer, inkludert iboende risiko per bransje.
ESG-risikovurderingen baserer seg på vurderingskriterier innen
de fire deltemaene fysisk klimarisiko (Ef), overgangsrisiko (Eo),
sosiale forhold (S) samt eier- og selskapsstyring (G), og gir en
delscore per deltema samt en totalscore. Vurderingskriteriene
tilknyttet overgangsrisiko inkluderer både klima- og miljø,
herunder natur- risiko og sirkulærøkonomi. Dersom en kunde får
en særlig lav ESG-score, er det et krav om at kunderådgiver skal
utarbeide en tiltaksplan for forbedring sammen med kunden.
Erfaringene med rammeverket er god, det fungerer godt I
kundedialogen og gir en god rangering av kundene. Målet med
scoringen er å vurdere kundens bærekraftrisiko, samt hjelpe kun
-
derådgiver i dialogen med kunden om bærekraft. Konsernet sin
overordnede ambisjon på bærekraft er å være kundens allierte
i omstillingen. Derfor er det å knytte bærekraft inn i kundedialo
-
gen på en god måte et viktig suksesskriterium.
SpareBank 1 Sør-Norge har siden 2021 gjennomført analyser av
CO2-utslipp fra utlånsporteføljen basert på metodikken til PCAF
(Partnership for Carbon Accounting Financials).
Eierrisiko styres gjennom aktiv styredeltakelse i en rekke av
de deleide selskapene. SpareBank 1 Sør-Norge har i hovedsak
eierrisiko gjennom eierandelene i SpareBank 1 Gruppen AS
(19,5 prosent), BN Bank ASA (42,5 prosent), SpareBank 1 Utvikling
DA (18,0 prosent), SpareBank 1 Forvaltning AS (41,9 prosent),
SpareBank 1 Kreditt AS (27,7 prosent), SpareBank 1 Betaling AS
(26,7 prosent), SpareBank 1, Bank og Regnskap AS (35,3 prosent),
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS (30,0 prosent) og SpareBank 1
Markets AS (35,1 prosent).
Compliancerisiko styres gjennom å praktisere rammeverket
for compliance som framkommer av bankens compliancepolicy.
Rammeverket skal bidra med å sikre at konsernet ikke pådrar
seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge
av manglende implementering og etterlevelse av lover og for-
skrifter. Konsernets compliancepolicy vedtas av styret og beskri-
ver hovedprinsippene for ansvar og organisering i forbindelse
med etterlevelse av lovkrav og regler.
Konsernet skal ha en meget lav toleranse for compliancerisiko.
Dette innebærer at regelverk skal tolkes med en konservativ til-
nærming. Konsernet skal kunne utfordre, men ikke være i brudd
med etablerte eller nye rammebetingelser, og rammeverket for
compliance skal være tilpasset konsernets omfang.
SpareBank 1 Sør-Norge er opptatt av å ha gode prosesser
for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter.
Compliancefokus skal være en integrert del av styrings- og
beslutningsprosessen i konsernet.
SpareBank 1 Sør-Norge sin compliancefunksjon er organisert
uavhengig av forretningsenhetene. Avdelingen har det over-
ordnede ansvaret for rammeverk, oppfølging og rapportering
innenfor complianceområdet. Konserndirektør for compliance
rapporterer direkte til konsernsjef og styret. Datterselskaper har
egne complianceansvarlige der dette er påkrevd.
168 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 7 Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld (tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2023 2024 2024 2023
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
1 983 3 054 Fordringer uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid 3 055 1 995
14 520 4 558 Uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid 70 -0
3 541 9 587 Med avtalt løpetid eller oppsigelsestid 9 587 3 541
20 044 17 199 Sum 12 711 5 536
18 061 15 282 NOK 10 783 3 553
1 983 1 917 Valuta 1 928 1 983
20 044 17 199 Sum 12 711 5 536
Gjeld til kredittinstitusjoner
1 035 553 Uten avtalt løpetid eller oppsigelsestid 533 663
2 525 162 Med avtalt løpetid eller oppsigelsestid 162 2 525
3 560 715 Sum 695 3 188
3 540 660 NOK 640 3 169
19 55 Valuta 55 19
3 560 715 Sum 695 3 188
Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes
Gjensalgsavtaler
2 023 6 772 Sertifikater og obligasjoner 6 772 2 023
2 023 6 772 Sum mottatte verdipapirer 6 772 2 023
- - Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt - -
- - Sertifikater og obligasjoner - -
Verdipapirer som er kjøpt med en avtale om gjensalg innregnes ikke, da risiko og avkastning forbundet med eierskapet til
eiendelene ikke er overført. Slike transaksjoner omfatter i hovedsak rentebærende verdipapirer. Mottatte verdipapirer, inkludert
sikkerhetsstillelser, registreres utenfor balansen uavhengig av om konsernet har lov til å selge eller pantsette verdipapiret. Ved salg av
mottatte verdipapirer vil konsernet registrere en forpliktelse i balansen. Balanseposten utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner
inkluderer fordringer i forbindelse med gjensalgsavtaler .
169
Note 8 Utlån og andre finansielle forpliktelser til kunder (tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Utlån med flytende rente måles til amortisert kost i samsvar med IFRS 9. Amortisert kost er anskaffelseskost minus tilbakebetalin- ger
på hovedstolen tatt hensyn til transaksjonskostnader, pluss eller minus kumulativ amortisering som følger av en effektiv rentemetode,
og fratrukket eventuelle beløp for verdifall eller tapsutsatthet. Den effektive renten er den renten som nøyaktig diskonterer estimerte
framtidige kontante inn- eller utbetalinger over det finansielle instrumentets forventede levetid til utlånets brutto bokførte beløp.
Boliglån som kan kvalifisere for salg til boligkredittforetak holdes både for å motta kontraktsmessige kontantstrømmer og for salg i
morbanken. Disse måles derfor til virkelig verdi over OCI, med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det ordinære
resultatet. Forretningsmodellen på konsolidert nivå er at slike boliglån holdes for å motta kontantstrømmer og dermed måling til
amortisert kost.
Fastrentelån til kunder øremerkes ved førstegangs innregning som vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet i
henhold til IFRS 9. Gevinst og tap som skyldes endring i virkelig verdi bokføres over resultatregnskapet som verdiendring. Opptjente
renter og over/underkurs regnskapsføres som renter. Banken benytter seg av virkelig verdi opsjon for måling av fastrenteutlån, da dette
i stor grad vil eliminere inkonsistens i måling av sammenstilte instrumenter i balansen.
Finansielle utleieavtaler er ført under hovedposten «Netto utlån til kunder» i balansen og regnskapsføres etter amortisert kost
prinsippet. Alle faste inntekter innenfor leieavtalens forventede løpetid inngår i beregningen av avtalens effektive rente .
Morbank Konsern
2023 2024 2024 2023
109 884 139 145 Utlån til amortisert kost 361 787 264 236
54 250 116 257 Utlån til virkelig verdi over OCI 0 0
7 765 13 891 Utlån til virkelig verdi over resultatet 13 891 7 765
171 900 269 294 Brutto utlån 375 678 272 001
-1 204 -1 520 - Nedskrivning etter amortisert kost -1 572 -1 244
8 21 - Boliglån til virkelig verdi over utvidet resultat 14
170 704 267 795 Netto utlån 374 119 270 757
Brutto utlån fordelt på markeder
64 773 133 540 Personmarkedet 239 612 164 642
86 129 99 208 Storkunde 99 058 85 977
21 242 36 146 Bedriftsmarked og Landbruk 36 609 21 627
884 1 703 Offentlig forvaltning 1 703 884
-1 129 -1 303 Netto konsernkonti valuta
1)
-1 303 -1 129
171 900 269 294 Brutto utlån 375 678 272 001
3 301 3 524 Utlån til ansatte 5 063 4 536
2 090 2 121 Herav lån i SR-Boligkreditt 2 976 2 883
Vilkårene er ett prosent-poeng under normrenten som fastsettes av
Finansdepartementet
Utlån solgt til Kredittforetak
100 045 106 323 Utlån overført til SR-Boligkreditt - -
29 385 Utlån overført til SB1 Bolig- og Næringskreditt 29 385
60 66 Mottatt provisjon fra SR-Boligkreditt - -
29 Mottatt provisjon fra SB1 Bolig- og Næringskreditt 29
Totalt engasjement fordelt på misligholdssannsynlighet PD
1) 2) 3)
101 413 173 008 0,00 - 0,50 % 277 997 195 305
85 020 115 251 0,50 - 2,50 % 126 744 99 084
12 203 15 543 2,50 - 5,00 % 15 356 12 877
8 111 9 619 5,00 - 99,99 % 9 908 8 785
3 291 3 114 Mislighold 2 968 3 357
210 038 316 535 Totalt engasjement 432 972 319 407
-20 356 -28 628 Ubenyttede kreditter til kunder -38 652 -29 590
-17 782 -18 614 Garantier -18 643 -17 816
171 900 269 294 Brutto utlån 375 678 272 001
170 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
(fortsettelse av note 8)
2023 2024 Brutto utlån fordelt på misligholdssannsynlighet PD
1) 2) 3)
2024 2023
84 640 132 595 0,00 - 0,50 % 234 038 169 450
68 632 107 517 0,50 - 2,50 % 114 009 82 545
9 484 14 857 2,50 - 5,00 % 14 003 10 138
6 704 10 502 5,00 - 99,9 % 10 176 7 367
2 440 3 822 Mislighold 3 453 2 500
171 900 269 294 Totalt 375 678 272 001
Forventet årlig gjennomsnittlig netto nedskrivninger fordelt på
misligholdssannsynlighet PD
2) 3) 4)
18 26 0,00 - 0,50 % 31 21
146 188 0,50 - 2,50 % 191 148
78 85 2,50 - 5,00 % 86 79
155 162 5,00 - 99,9 % 164 156
175 99 Mislighold 99 175
572 561 Totalt 571 579
Næringsfordelt brutto utlån til kunder
4 924 5 408 Havbruk 5 408 4 924
3 989 5 092 Industri 5 092 3 989
6 370 8 727 Jordbruk/ skogbruk 8 727 6 370
7 376 9 311 Finansiering og forsikringsvirksomhet 9 311 7 376
5 162 5 121 Forretningsmessig tjenesteyting 5 121 5 162
8 168 12 118 Annen tjenesteytende virksomhet 11 967 8 008
3 642 4 455 Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 4 455 3 642
4 405 5 351 Offshore, olje- og gass leting og produksjon 5 351 4 405
2 992 1 476 Oljeservice 1 476 2 992
12 270 13 855 Bygg og anlegg 13 855 12 270
5 094 6 379 Fornybar kraft, vann og renovasjon 6 379 5 094
35 036 52 555 Næringseiendom 52 555 35 036
6 802 7 164 Shipping 7 164 6 802
2 591 3 212 Øvrig transport 3 212 2 591
108 821 140 224 Sum næring 140 072 108 662
63 078 129 070 Personmarked 235 605 163 340
171 900 269 294 Brutto utlån 375 678 272 001
Finansielle forpliktelser
5)
17 782 18 614 Garantier kunder 18 643 17 816
20 356 28 628 Ubenyttede kreditter til kunder 38 652 29 590
9 979 18 535 Innvilgede lånetilsagn 18 535 9 979
48 116 65 776 Brutto finansielle forpliktelser 75 829 57 384
Andre stilte garantier og forpliktelser
5 335 15 299 Ubenyttede kreditter til kredittinstitusjoner - -
515 501 Garantier andre 501 515
82 3 Remburser 3 82
5 932 15 803 Sum andre stilte garantier og forpliktelser 504 597
171
(fortsettelse av note 8)
2023 2024
Forventet årlig gjennomsnittlig nedskrivninger fordelt på sektor og
næring
2) 3) 5)
2024 2023
21 18 Havbruk 19 21
22 45 Industri 45 22
3 5 Jordbruk/ skogbruk 5 4
42 43 Finansiering og forsikringsvirksomhet 43 42
19 24 Forretningsmessig tjenesteyting 24 19
40 46 Annen tjenesteytende virksomhet 46 40
33 42 Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 42 33
146 6 Offshore, olje- og gass leting og produksjon 6 146
31 24 Oljeservice 24 31
82 93 Bygg og anlegg 93 82
7 12 Fornybar kraft, vann og renovasjon 12 7
100 151 Næringseiendom 152 100
3 5 Shipping 5 3
9 11 Øvrig transport 12 9
558 527 Sum næring 528 558
14 34 Personmarked 43 21
572 561 Totalt 571 579
Brutto utlån fordelt på geografiske områder
76 525 81 090 Rogaland 147 176 141 014
28 249 30 368 Vestland 46 758 43 286
16 141 19 810 Agder 30 555 26 289
33 322 49 620 Oslo/Akershus 60 079 41 287
702 22 597 Vestfold 22 987 1 038
619 21 968 Buskerud 22 405 949
728 23 240 Telemark 23 392 832
6 102 7 464 Utlandet 7 817 6 796
9 511 13 137 Øvrige 14 509 10 510
171 900 269 294 Totalt 375 678 272 001
Utlån til og fordringer på kunder knyttet til finansielle leieavtaler
7)
Bruttoinvesteringer knyttet til finansielle leieavtaler
3 013 3 285 Inntil 1 år 3 285 3 013
7 478 8 013 Mellom 1 og 5 år 8 013 7 478
751 613 Mer enn 5 år 613 751
11 243 11 911 Totalt 11 911 11 243
Nettoinvesteringer knyttet til finansielle leieavtaler
2 469 2 733 Inntil 1 år 2 733 2 469
6 651 7 235 Mellom 1 og 5 år 7 235 6 651
708 580 Senere enn 5 år 580 708
9 828 10 549 Totalt 10 549 9 828
172 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
(fortsettelse av note 8)
Næringsfordelt brutto utlån, trinnvis nedskrivning og netto utlån
Morbank
2024
Brutto utlån
til amortisert
kost
Utlån til
virkelig
verdi Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3
Netto
utlån
Havbruk 5 386 23 -13 -6 -14 5 375
Industri 5 019 73 -10 -18 -23 5 041
Jordbruk/ skogbruk 6 318 2 409 -3 -10 -9 8 705
Finansiering og forsikringsvirksomhet 9 304 7 -27 -20 -47 9 218
Forretningsmessig tjenesteyting 5 031 90 -24 -26 -66 5 005
Annen tjenesteytende virksomhet 11 510 608 -40 -45 -74 11 959
Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 4 291 163 -9 -21 -55 4 369
Offshore, olje- og gass leting og produksjon 5 351 - -8 -4 - 5 339
Oljeservice 1 471 4 -3 -28 -106 1 338
Bygg og anlegg 13 635 220 -28 -49 -95 13 684
Fornybar kraft, vann og renovasjon 6 379 0 -20 -4 -18 6 338
Næringseiendom 52 475 81 -75 -172 -69 52 240
Shipping 7 164 - -6 -1 - 7 157
Øvrig transport 3 093 119 -8 -23 -2 3 179
Sum Næring 136 428 3 796 -274 -426 -578 138 946
Personmarked 2 718 126 352 -20 -126 -96 128 828
Justering virkelig verdi over utvidet resultat 21 21
Totalt 139 145 130 148 -273 -551 -674 267 795
2023
Havbruk 4 908 16 -13 -16 -0 4 895
Industri 3 936 53 -9 -10 -115 3 855
Jordbruk/ skogbruk 4 056 2 314 -1 -4 -2 6 363
Finansiering og forsikringsvirksomhet 7 374 2 -19 -48 -67 7 242
Forretningsmessig tjenesteyting 5 106 56 -25 -13 -38 5 086
Annen tjenesteytende virksomhet 7 671 496 -31 -57 -86 7 994
Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 3 489 153 -7 -15 -26 3 595
Offshore, olje- og gass leting og produksjon 4 405 0 -3 -15 -19 4 368
Oljeservice 2 992 0 -8 -24 -56 2 904
Bygg og anlegg 12 099 171 -24 -33 -82 12 131
Fornybar kraft, vann og renovasjon 5 085 9 -9 -3 - 5 082
Næringseiendom 34 890 146 -57 -106 -41 34 832
Shipping og øvrig transport 9 305 89 -9 -21 -0 9 363
Sum Næring 105 316 3 505 -216 -365 -531 107 710
Personmarked 4 568 58 510 -9 -31 -52 62 986
Justering virkelig verdi over utvidet resultat 8 8
Totalt 109 884 62 015 -216 -396 -584 170 704
173
(fortsettelse av note 8)
Konsern
2024
Brutto utlån
til amortisert
kost
Utlån til
virkelig
verdi Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3
Netto
utlån
Havbruk 5 408 - -13 -6 -14 5 375
Industri 5 075 17 -10 -18 -23 5 040
Jordbruk/ skogbruk 7 928 799 -3 -10 -9 8 705
Finansiering og forsikringsvirksomhet 9 307 4 -27 -20 -47 9 218
Forretningsmessig tjenesteyting 5 107 14 -24 -26 -66 5 005
Annen tjenesteytende virksomhet 11 773 194 -40 -46 -74 11 807
Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 4 417 37 -9 -21 -55 4 369
Offshore, olje- og gass leting og produksjon 5 351 - -8 -4 - 5 339
Oljeservice 1 476 - -3 -28 -106 1 338
Bygg og anlegg 13 812 43 -28 -49 -95 13 684
Fornybar kraft, vann og renovasjon 6 379 - -20 -4 -18 6 338
Næringseiendom 52 512 43 -75 -172 -69 52 240
Shipping 7 164 - -6 -1 - 7 157
Øvrig transport 3 200 13 -8 -23 -2 3 179
Sum Næring 138 909 1 164 -274 -428 -578 138 792
Personmarked 222 878 12 727 -29 -165 -97 235 314
Justering virkelig verdi over utvidet resultat 14 14
Totalt 361 787 13 891 -304 -593 -675 374 119
2023
Havbruk 4 924 - -13 -16 -0 4 895
Industri 3 988 1 -9 -10 -115 3 854
Jordbruk/ skogbruk 5 676 694 -1 -4 -2 6 363
Finansiering og forsikringsvirksomhet 7 376 - -19 -48 -67 7 242
Forretningsmessig tjenesteyting 5 155 7 -25 -13 -38 5 086
Annen tjenesteytende virksomhet 7 947 61 -31 -57 -86 7 834
Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 3 612 30 -7 -15 -26 3 595
Offshore, olje- og gass leting og produksjon 4 405 - -3 -15 -19 4 368
Oljeservice 2 992 - -8 -24 -56 2 904
Bygg og anlegg 12 249 21 -24 -33 -82 12 131
Fornybar kraft, vann og renovasjon 5 089 5 -9 -3 - 5 082
Næringseiendom 34 951 85 -57 -106 -41 34 832
Shipping 6 802 - -4 -0 - 6 799
Other transport 2 584 8 -5 -22 -0 2 564
Sum Næring 107 750 912 -216 -366 -531 107 548
Personmarked 156 486 6 854 -17 -60 -53 163 209
Totalt 264 236 7 765 -234 -426 -585 270 757
Brutto utlån fordelt etter risikoklasse
2024 2023
Morbank Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3
Brutto
utlån Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3
Brutto
utlån
A - C 142 553 3 853 5 146 410 80 149 1 750 6 81 905
D - F 87 001 11 414 58 98 473 62 122 8 258 252 70 632
G - I 10 087 11 592 220 21 899 9 771 7 290 852 17 913
J - K 151 - 2 360 2 511 77 - 1 373 1 450
Totalt 239 792 26 859 2 643 269 294 152 119 17 298 2 483 171 900
Konsern
A - C 228 522 6 232 5 234 758 162 694 3 899 6 166 599
D - F 101 004 14 130 64 115 198 73 797 10 692 252 84 741
G - I 10 243 12 714 229 23 186 9 961 8 344 853 19 158
J - K 151 - 2 385 2 536 92 - 1 411 1 503
Totalt 339 919 33 076 2 683 375 678 246 544 22 935 2 522 272 001
174 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
(fortsettelse av note 8)
Brutto utlån og finansielle forpliktelser, trinnvis fordeling
Morbank
2024 2023
Brutto utlån Storkunde Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
Balanse 1.1 73 731 10 003 2 151 85 885 68 347 6 878 2 722 77 947
Overført til (fra) Trinn 1 -4 712 4 090 622 - -4 877 4 798 79 -
Overført til (fra) Trinn 2 1 480 -1 659 179 - 869 -870 0 0
Overført til (fra) Trinn 3 293 185 -479 - 35 269 -304 -
Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån 1 971 511 112 2 593 2 638 674 115 3 426
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 40 315 3 296 438 44 049 33 054 1 185 840 35 078
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -27 841 -3 354 -1 724 -32 919 -26 335 -2 931 -1 300 -30 567
Balanse 31.12 85 236 13 073 1 299 99 608 73 731 10 003 2 151 85 885
Brutto utlån Bedriftsmarked og Landbruk
Balanse 1.1 17 831 3 299 112 21 242 16 163 2 006 161 18 330
Overført til (fra) Trinn 1 -1 966 1 801 164 -0 -1 735 1 719 16 -
Overført til (fra) Trinn 2 695 -757 61 -0 425 -438 13 -
Overført til (fra) Trinn 3 - 4 -4 - 0 8 -8 -
Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån 772 190 2 964 424 60 20 505
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 19 084 2 252 401 21 737 6 911 480 12 7 403
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -6 256 -1 462 -79 -7 797 -4 357 -536 -102 -4 996
Balanse 31.12 30 160 5 327 658 36 146 17 831 3 299 112 21 242
Brutto utlån Personmarked
Balanse 1.1 60 558 3 996 220 64 773 49 931 2 205 210 52 346
Overført til (fra) Trinn 1 -1 515 1 382 133 - -1 871 1 859 12 -
Overført til (fra) Trinn 2 716 -774 58 - 443 -476 33 -
Overført til (fra) Trinn 3 9 2 -10 - 3 13 -17 -
Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån 6 679 239 2 6 920 2 753 42 27 2 822
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 99 036 5 809 441 105 286 33 310 1 251 30 34 590
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -41 087 -2 195 -157 -43 439 -24 011 -899 -75 -24 986
Balanse 31.12 124 395 8 459 686 133 540 60 558 3 996 220 64 773
Brutto utlån Totalt
Balanse 1.1 152 119 17 298 2 483 171 900 134 441 11 090 3 093 148 624
Overført til (fra) Trinn 1 -8 192 7 273 919 - -8 483 8 376 107 -
Overført til (fra) Trinn 2 2 891 -3 189 298 -0 1 737 -1 783 46 0
Overført til (fra) Trinn 3 302 191 -493 - 38 291 -329 -
Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån 9 421 940 116 10 477 5 815 776 161 6 753
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 158 435 11 357 1 280 171 072 73 274 2 916 882 77 072
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -75 185 -7 010 -1 960 -84 155 -54 704 -4 367 -1 477 -60 548
Balanse 31.12 239 792 26 859 2 643 269 294 152 119 17 298 2 483 171 900
Her av utlån til virkelig verdi over resultatet 13 891 13 891 7 765 7 765
Brutto finansielle forpliktelser
5) 6)
Balanse 1.1 44 499 2 832 785 48 116 46 358 2 515 1 084 49 957
Netto økning / (reduksjon) i perioden 17 710 555 -606 17 660 -1 859 317 -299 -1 841
Balanse 31.12 62 209 3 388 180 65 776 44 499 2 832 785 48 116
175
(fortsettelse av note 8)
Konsern
2024 2023
Brutto utlån Storkunde Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
Balanse 1.1 73 578 10 003 2 151 85 732 68 130 6 882 2 722 77 734
Overført til (fra) Trinn 1 -4 712 4 090 622 - -4 877 4 798 79 -
Overført til (fra) Trinn 2 1 480 -1 659 179 - 869 -870 0 0
Overført til (fra) Trinn 3 293 185 -479 - 35 269 -304 -
Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån 1 971 511 112 2 593 2 643 674 115 3 431
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 40 315 3 296 438 44 049 33 061 1 185 840 35 085
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -27 839 -3 354 -1 724 -32 917 -26 283 -2 935 -1 300 -30 519
Balanse 31.12 85 086 13 073 1 299 99 457 73 578 10 003 2 151 85 732
Brutto utlån Bedriftsmarked og Landbruk
Balanse 1.1 18 189 3 323 115 21 627 16 541 2 038 161 18 740
Overført til (fra) Trinn 1 -1 972 1 808 164 - -1 743 1 724 19 -0
Overført til (fra) Trinn 2 699 -761 61 - 433 -446 13 -
Overført til (fra) Trinn 3 - 4 -4 - 0 8 -8 -
Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån 778 190 2 970 443 62 20 525
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 19 233 2 257 401 21 891 7 007 488 12 7 507
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -6 325 -1 472 -82 -7 880 -4 492 -551 -102 -5 145
Balanse 31.12 30 602 5 349 658 36 609 18 189 3 323 115 21 627
Brutto utlån Personmarked
Balanse 1.1 154 778 9 609 255 164 642 150 497 5 757 229 156 483
Overført til (fra) Trinn 1 -3 855 3 706 149 - -5 149 5 134 15 -
Overført til (fra) Trinn 2 2 224 -2 283 58 0 1 389 -1 445 56 -
Overført til (fra) Trinn 3 27 4 -31 - 7 17 -24 -
Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån 9 447 379 2 9 828 6 365 102 27 6 494
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 136 328 7 809 447 144 584 58 778 2 301 32 61 112
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -74 718 -4 570 -155 -79 443 -57 109 -2 256 -81 -59 446
Balanse 31.12 224 231 14 655 726 239 612 154 778 9 609 255 164 642
Brutto utlån Totalt
Balanse 1.1 246 544 22 935 2 522 272 001 235 168 14 677 3 112 252 957
Overført til (fra) Trinn 1 -10 539 9 603 935 0 -11 769 11 655 114 -
Overført til (fra) Trinn 2 4 403 -4 702 299 0 2 691 -2 760 70 0
Overført til (fra) Trinn 3 320 194 -514 - 43 294 -336 -
Netto økning / (reduksjon) saldo eksisterende utlån 12 196 1 080 116 13 392 9 450 838 161 10 450
Nye utstedte eller kjøpte finansielle eiendeler 195 876 13 362 1 286 210 524 98 847 3 974 884 103 704
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -108 882 -9 396 -1 962 -120 240 -87 884 -5 742 -1 483 -95 109
Balanse 31.12 339 919 33 076 2 683 375 678 246 544 22 935 2 522 272 001
Brutto finansielle forpliktelser
5) 6)
Balanse 1.1 53 242 3 353 789 57 384 53 672 2 775 1 086 57 532
Netto økning / (reduksjon) i perioden 18 430 621 -605 18 445 -429 579 -297 -148
Balanse 31.12 71 672 3 974 183 75 829 53 242 3 353 789 57 384
Forbearance på brutto utlån og finansielle forpliktelser, trinnvis fordeling
2024 2023
Forbearance pr trinn Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
Utlån 3 262 1 087 4 349 - 4 042 1 378 5 420
Finansielle forpliktelser 3 31 34 - 55 685 740
Balanse 31.12 - 3 265 1 118 4 383 - 4 097 2 063 6 160
Kontraktsregulerte utlån som er underlagt håndhevingsaktiviteter
Konsernet har utlån som er konstatert som tap, men som fortsatt følges opp og inndrives gjennom inkasso. Saldo på denne type utlån anses
uvesentlig pr 31.12.2024. Slike utlån selges med noen års mellomrom til eksternt selskap som overtar kreditorposisjonen.
1)
Utlån til kunder med positiv saldo på konserkonti
2)
PD = Probability of Default (misligholdssannsynlighet)
3)
Forventet årlig gjennomsnittlig netto nedskrivninger er det beløp som morbanken og konsernet statistisk forventer å tape på utlånsporteføljen i løpet av en 12
måneders periode. Beregningene er basert på et langsiktig snitt gjennom en konjunktursyklus.
4)
Ved nedskriving blir kapital på alle utlån uavhengig av tidligere risikoklassifisering flyttet til risikoklassen mislighold.
5)
Ikke balanseførte Finansielle forpliktelser som er grunnlag for nedskrivninger. Se også note 10
6)
I andre finansielle forpliktelser ligger garantier, ubenyttet kreditt og lånetilsagn
7)
Inngår i utlån til kunder
176 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 9 Utlån solgt til kredittforetak
Regnskapsprinsipper
Kredittforetak
Banken har inngått avtale om juridisk salg av utlån med høy sikkerhet og pant i fast eiendom til SR-Boligkreditt AS, SpareBank 1
Boligkreditt AS og SpareBank 1 Næringskreditt AS. I tråd med forvaltningsavtale mellom Banken og kredittforetakene forestår Banken
forvaltning av utlånene og opprettholder kundekontakten. Banken mottar et vederlag i form av provisjon for de plikter som følger med
forvaltning av utlånene. Vederlaget inntektsføres basert på løpende avregning. Salget er behandlet som rene salg og lånene er fullt ut
fjernet fra Banken sin balanse. Viser også til note 8 for utlån solgt til kredittforetak.
Note 10 Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser (tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert på forventet kredittap (ECL). Den generelle modellen for nedskrivninger av
finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som måles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer
over OCI, og som ikke har inntrufne tap ved første gangs balanseføring. I tillegg er også lånetilsagn, finansielle garantikontrakter og
ubenyttet kreditt som ikke måles til virkelig verdi over resultatet og leieavtalefordringer omfattet.
Målingen av forventet tap i den generelle modellen avhenger av om kredittrisikoen har økt vesentlig siden førstegangs balanseføring.
Ved første gangs balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter første gangs balanseføring skal det avsettes for 12
måneders forventet tap. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter førstegangs balanseføring skal det avsettes for forventet tap over
hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet levetid, det
vil si forskjellen mellom de kontraktsmessige kontantstrømmer i henhold til kontrakten og den kontantstrømmen som banken forventer
å motta, diskontert med effektiv rente på instrumentet.
For bedriftskunder anses hele kundens engasjement som misligholdt dersom en av kundens lånekonti er i mislighold. For personkunder
vil alle konti i samme produktområde anses som misligholdt dersom en av kundens lånekonti er i mislighold.
I tillegg til den generelle modellen er det egne prinsipper for utstedte, herunder reforhandlede lån som behandles som nye, og kjøpte
lån hvor det er objektive bevis for tap ved første- gangs balanseføring. For disse skal det beregnes en effektiv rente som hensyntar
forventet kredittap, og ved endringer i forventede kontantstrømmer skal endringen diskonteres med den opprinnelig fastsatte
effektive renten og resultatføres. For disse eiendelene er det derved ikke behov for å overvåke hvorvidt det har vært en vesentlig
økning i kredittrisiko etter første gangs balanseføring da forventet tap over hele levetiden uansett skal hensyntas.
Nærmere beskrivelse av bankens nedskrivningsmodell
Nedskrivningsanslaget utarbeides kvartalsvis, og bygger på data i banken sitt datavarehus som har historikk over konto- og
kundedata for hele kredittporteføljen. Tapsestimatene beregnes basert på 12 måneders og livslang sannsynlighet for mislighold
(probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at default – EAD).
Datavarehuset inneholder historikk for observert PD og LGD. Dette danner grunnlag for å lage gode estimater på fremtidige verdier for
PD og LGD. I tråd med IFRS 9 grupperer banken sine utlån i tre trinn.
Trinn 1:
Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig høyere
kredittrisiko enn ved førstegangsinnregning får en avsetning for tap som tilsvarer 12 måneders forventet tap. I denne kategorien ligger
alle eiendeler som ikke er overført til trinn 2 eller 3.
Trinn 2:
I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som på balansedagen har en vesentlig økning i kredittrisiko siden førstegangsinnregning, men
hvor det ikke er objektive bevis for tap. For disse eiende- lene skal det avsettes for forventet tap over hele levetiden. Når det gjelder
avgrensning mot trinn 1, definerer banken vesentlig grad av kredittforverring ved å ta utgangspunkt i hvorvidt et engasjements
beregnede misligholdssannsynlighet (PD) har økt vesentlig. En økning i PD med over 150 prosent og som etter økningen gir en PD
høyere enn 0,6 prosent er vurdert å være en vesentlig endring i kredittrisiko. I tillegg skal overtrekk eller restanse på minimum 30 dager
alltid anses som en vesentlig økning i kredittrisiko. Engasjementer med betalingslettelser kan basert på en individuell vurdering
også bli ansett som en vesentlig økning i kredittrisiko. Et engasjement migrerer til et lavere trinn når vilkårene for den opprinnelige
migreringen ikke lenger er til stede.
Trinn 3:
I trinn 3 i tapsmodellen er utlån og garantier som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det foreligger en
objektiv hendelse som medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Objektiv hendelse vil kunne være
mislighold, konkurs, illikviditet eller andre vesentlige finansielle problemer. For disse eiendelene skal det avsettes for forventet tap over
levetiden.
177
(fortsettelse av note 10)
Misligholdte/tapsutsatte engasjement
Mislighold defineres i to kategorier:
•
-Betalingsmislighold som er definert som et vesentlig overtrekk av mer enn 90 dagers varighet.
•
-Manuell misligholdsmerking baserer seg i større grad på kredittfaglige vurderinger. Hendelser som inngår i
denne kategorien er tapsavsetning på kunden, konkurs/ gjeldsordning, vurderinger av betalingslettelser, henstand over 180 dager,
eller andre indikasjoner på at det kan være betydelig tvil om kunden vil være i stand til å oppfylle sine forpliktelser.
Konstaterte tap
Når det er overveiende sannsynlig at tapene er endelige, klassifiseres tapene som konstaterte tap. Konstaterte tap som er dekket ved
tidligere foretatte spesifiserte tapsavsetninger føres mot avsetningene. Konstaterte tap uten dekning i taps- avsetningene, samt over-
eller underdekning i forhold til tidligere tapsavsetninger resultatføres.
Utstedte finansielle forpliktelser
Konsernet utsteder finansielle forpliktelser som garantier, lånetilsagn og ubenyttede kreditter som ledd i den ordinære virksomheten.
Brutto latent forpliktelse framgår av note 8. Nedskrivninger på garantier, lånetilsagn og ubenyttede kredit- ter skjer som ledd i
vurderingen av IFRS 9 og etter de samme prinsipper og rapporteres som gjeld i balansen. Det foretas individuelle nedskrivninger på
finansielle forpliktelser som har hatt en vesentlig økning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det foreligger en objektiv hendelse
som medfører redusert fremtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet. Objektiv hendelse vil kunne være mislighold, konkurs,
illikviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.
Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser dersom det er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg
og de økonomiske konsekvensene kan beregnes pålitelig. Det gis opplysninger om usikre forpliktelser som ikke fyller kriteriene for
balanseføring dersom de er vesentlige.
Avsetning for restruktureringsutgifter foretas når Konsernet har en avtalemessig eller rettslig forpliktelse, det er sannsynlig-
hetsovervekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjør ved en overføring av økonomiske ressurser, og forpliktelsens størrelse kan
estimeres med tilstrekkelig grad av pålitelighet.
Morbank
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 1.1.2024
Endring
nedskrivning
på utlån
Endring
nedskrivning
på finansielle
forpliktelser
Total
31.12.2024
Nedskrivning etter amortisert kost - Storkunde 967 -63 -31 874
Nedskrivning etter amortisert kost - Bedriftsmarked og Landbruk 262 220 13 495
Nedskrivning etter amortisert kost - Personmarked 54 60 -2 112
Boliglån til virkelig verdi over utvidet resultat 50 99 - 149
Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 1 333 316 -20 1 629
Presentert som:
Nedskrivning på utlån 1 204 316 - 1 520
Nedskrivninger på finansielle forpliktelser 128 - -20 109
Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 1 333 316 -20 1 629
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 1.1.2023
Total
31.12.2023
Nedskrivning etter amortisert kost - Storkunde 1 430 -446 -17 967
Nedskrivning etter amortisert kost - Bedriftsmarked og Landbruk 235 24 2 262
Nedskrivning etter amortisert kost - Personmarked 63 -14 5 54
Boliglån til virkelig verdi over utvidet resultat 57 -8 - 50
Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 1 786 -444 -9 1 333
Presentert som:
Nedskrivning på utlån 1 648 -444 - 1 204
Nedskrivninger på finansielle forpliktelser 138 - -9 128
Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 1 786 -444 -9 1 333
178 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
(fortsettelse av note 10)
Nedskrivning på utlån Storkunde
2024 2023
Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
Balanse 1.1. 158 243 473 874 210 178 931 1 320
Endringer 1.1. - 31.12.
Overført til (fra) Trinn 1 -12 12 0 0 -19 19 0 -0
Overført til (fra) Trinn 2 42 -50 7 0 30 -31 1 -0
Overført til (fra) Trinn 3 3 2 -5 0 2 8 -9 0
Netto ny måling av nedskrivninger -56 49 -43 -51 -67 87 -511 -491
Nye utstedte eller kjøpte utlån 97 64 11 172 76 52 62 189
Utlån som har blitt fraregnet -29 -99 -56 -184 -75 -69 -1 -145
Balanse 31.12 203 221 387 811 158 243 473 874
Nedskrivning på utlån Bedriftsmarked og
Landbruk
Balanse 1.1. 58 120 58 235 54 75 82 211
Endringer 1.1. - 31.12.
Overført til (fra) Trinn 1 -8 7 1 0 -6 6 0 0
Overført til (fra) Trinn 2 18 -21 4 0 12 -12 1 0
Overført til (fra) Trinn 3 0 0 -0 0 0 4 -4 0
Netto ny måling av nedskrivninger -17 52 113 148 -9 49 -13 27
Nye utstedte eller kjøpte utlån 43 87 28 159 20 14 0 34
Utlån som har blitt fraregnet -23 -47 -16 -87 -13 -16 -8 -37
Balanse 31.12 71 198 187 456 58 120 58 235
Nedskrivning på utlån Personmarked
Balanse 1.1. 9 33 53 95 14 38 64 116
Endringer 1.1. - 31.12.
Overført til (fra) Trinn 1 -1 0 0 0 -1 1 0 -0
Overført til (fra) Trinn 2 4 -7 3 0 9 -11 2 0
Overført til (fra) Trinn 3 0 0 -0 0 0 2 -2 0
Netto ny måling av nedskrivninger -5 25 37 56 -13 5 -7 -15
Nye utstedte eller kjøpte utlån 16 93 13 123 6 10 1 17
Utlån som har blitt fraregnet -4 -12 -6 -21 -5 -12 -6 -23
Balanse 31.12 21 133 100 254 9 33 53 95
Nedskrivning på utlån Totalt Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
Balanse 1.1. 225 396 584 1 204 278 291 1 078 1 647
Endringer 1.1. - 31.12.
Overført til (fra) Trinn 1 -21 19 1 0 -26 25 0 -0
Overført til (fra) Trinn 2 65 -79 14 0 51 -55 4 0
Overført til (fra) Trinn 3 4 2 -6 0 2 14 -16 0
Netto ny måling av nedskrivninger -78 126 106 154 -89 141 -530 -478
Nye utstedte eller kjøpte utlån 157 244 53 454 101 76 62 240
Utlån som har blitt fraregnet -57 -157 -78 -292 -93 -97 -15 -205
Balanse 31.12 294 551 674 1 520 225 396 584 1 204
Nedskrivninger på finansielle forpliktelser
Balanse 1.1. 42 44 43 128 45 59 34 138
Endringer 1.1. - 31.12.
Overført til (fra) Trinn 1 -3 3 0 0 -3 3 0 -0
Overført til (fra) Trinn 2 8 -9 1 0 16 -18 2 0
Overført til (fra) Trinn 3 0 0 -0 0 0 1 -1 0
Netto ny måling av nedskrivninger -11 15 -8 -4 -29 9 -11 -31
Nye utstedte eller kjøpte utlån 27 12 2 41 25 10 23 57
Utlån som har blitt fraregnet -18 -16 -23 -57 -13 -20 -3 -36
Balanse 31.12 45 48 15 109 42 44 43 128
Herav nedskrivninger på Storkunde 30 27 6 62 26 29 38 93
Herav nedskrivninger på Bedriftsmarked og
Landbruk
8 22 9 39 7 15 5 26
Herav nedskrivninger på Personmarked 7 0 0 7 9 0 0 9
179
(fortsettelse av note 10)
Konsern
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 1.1.2024
Endring
nedskrivning
på utlån
Endring
nedskrivning
på finansielle
forpliktelser
Total
31.12.2024
Nedskrivning etter amortisert kost - Storkunde 967 -63 -31 873
Nedskrivning etter amortisert kost - Bedriftsmarked og Landbruk 262 220 13 495
Nedskrivning etter amortisert kost - Personmarked 145 171 -2 313
Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 1 373 328 -20 1 682
Presentert som:
Nedskrivning på utlån 1 244 328 1 572
Nedskrivninger på finansielle forpliktelser 129 -20 109
Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 1 373 328 -20 1 681
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 1.1.2023
Total
31.12.2023
Nedskrivning etter amortisert kost - Storkunde 1 430 -446 -17 967
Nedskrivning etter amortisert kost - Bedriftsmarked og Landbruk 236 24 2 262
Nedskrivning etter amortisert kost - Personmarked 158 -19 5 145
Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 1 823 -441 -9 1 373
Presentert som:
Nedskrivning på utlån 1 685 -441 1 244
Nedskrivninger på finansielle forpliktelser 138 -9 129
Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 1 823 -441 -9 1 373
Nedskrivning på utlån Storkunde
2024 2023
Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
Balanse 1.1. 158 243 473 874 210 179 931 1 320
Endringer 1.1. - 31.12.
Overført til (fra) Trinn 1 -12 12 0 0 -19 19 0 -0
Overført til (fra) Trinn 2 42 -50 7 0 30 -31 1 -0
Overført til (fra) Trinn 3 3 2 -5 0 2 8 -9 0
Netto ny måling av nedskrivninger -56 49 -43 -51 -67 87 -511 -491
Nye utstedte eller kjøpte utlån 97 64 11 172 76 52 62 189
Utlån som har blitt fraregnet -29 -99 -56 -184 -75 -69 -1 -145
Balanse 31.12 203 221 387 811 158 243 473 874
Nedskrivning på utlån Bedriftsmarked og
Landbruk
Balanse 1.1. 58 120 58 236 54 75 73 202
Endringer 1.1. - 31.12.
Overført til (fra) Trinn 1 -8 7 1 0 -6 6 0 0
Overført til (fra) Trinn 2 18 -21 4 0 12 -13 1 -0
Overført til (fra) Trinn 3 0 0 -0 0 0 4 -4 0
Netto ny måling av nedskrivninger -17 53 113 148 -9 49 -4 36
Nye utstedte eller kjøpte utlån 43 87 28 159 20 14 0 34
Utlån som har blitt fraregnet -23 -47 -16 -87 -13 -16 -8 -37
Balanse 31.12 71 198 187 456 58 120 58 236
Nedskrivning på utlån Personmarked
Balanse 1.1. 18 63 54 135 23 64 65 153
Endringer 1.1. - 31.12.
Overført til (fra) Trinn 1 -1 1 0 0 -1 1 0 -0
Overført til (fra) Trinn 2 11 -14 3 0 15 -18 3 0
Overført til (fra) Trinn 3 1 0 -1 0 0 2 -2 0
Netto ny måling av nedskrivninger -12 40 37 64 -20 18 -7 -9
Nye utstedte eller kjøpte utlån 21 109 14 144 9 17 1 27
Utlån som har blitt fraregnet -7 -25 -6 -37 -8 -21 -6 -35
Balanse 31.12 30 174 101 306 18 63 54 135
180 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Nedskrivning på utlån Totalt Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
Balanse 1.1. 234 426 585 1 244 288 318 1 070 1 676
Endringer 1.1. - 31.12.
Overført til (fra) Trinn 1 -21 20 1 0 -26 26 0 0
Overført til (fra) Trinn 2 71 -85 14 0 57 -62 5 -0
Overført til (fra) Trinn 3 4 2 -6 0 2 14 -16 0
Netto ny måling av nedskrivninger -86 141 106 162 -96 153 -521 -464
Nye utstedte eller kjøpte utlån 162 260 53 475 104 83 62 250
Utlån som har blitt fraregnet -60 -171 -78 -309 -96 -106 -16 -218
Balanse 31.12 304 593 675 1 572 234 426 585 1 244
Nedskrivninger på finansielle forpliktelser
Balanse 1.1. 42 44 43 129 46 59 34 138
Endringer 1.1. - 31.12.
Overført til (fra) Trinn 1 -3 3 0 0 -3 3 0 0
Overført til (fra) Trinn 2 8 -9 1 0 17 -18 2 0
Overført til (fra) Trinn 3 0 0 -0 0 0 1 -1 0
Netto ny måling av nedskrivninger -12 16 -8 -4 -29 9 -11 -31
Nye utstedte eller kjøpte utlån 27 12 2 41 25 10 23 57
Utlån som har blitt fraregnet -17 -16 -23 -56 -13 -20 -3 -36
Balanse 31.12 45 49 15 109 42 44 43 129
Herav nedskrivninger på Storkunde 30 27 6 62 26 29 38 93
Herav nedskrivninger på Bedriftsmarked og
Landbruk
8 22 9 39 7 15 5 26
Herav nedskrivninger på Personmarked 7 0 0 8 10 0 0 10
Morbank Konsern
2023 2024 2024 2023
-444 -18 Periodens endring i nedskrivning utlån -6 -441
-9 -31 Periodens endring i nedskrivning finansielle forpliktelser -31 -9
370 463 Periodens konstaterte tap 463 370
6 6 Endring periodiserte renter 6 6
-1 0 Periodens endring overtatte eiendeler 0 -1
-157 -45 Inngang på tidligere nedskrivninger -45 -157
-235 375 Sum nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 387 -232
181
Note 11 Kredittrisikoeksponering for hver interne risikokategori (tall i mill kroner)
2024 2023
Misligholdssannsynlighet PD
1)
Morbank
Gjennomsnittlig
usikret
eksponering
3)
Totalt
engasjement
Gjennomsnittlig
usikret
eksponering
Totalt
engasjement
0,00 - 0,50 % 17,5 % 173 008 19,4 % 101 413
0,50 - 2,50 % 22,4 % 115 251 22,1 % 85 020
2,50 - 5,00 % 24,9 % 15 543 30,2 % 12 203
5,00 - 99,99 % 29,9 % 9 619 31,5 % 8 111
Mislighold og nedskrevet 34,9 % 3 114 33,7 % 3 291
Totalt
2)
316 535 210 038
Konsern
0,00 - 0,50 % 12,9 % 277 997 13,2 % 195 305
0,50 - 2,50 % 20,8 % 126 744 20,6 % 99 084
2,50 - 5,00 % 24,0 % 15 356 29,2 % 12 877
5,00 - 99,99 % 28,0 % 9 908 29,9 % 8 785
Mislighold og nedskrevet 34,3 % 2 968 33,1 % 3 357
Totalt
2)
432 972 319 407
1)
PD - Probability of Default (misligholdssannsynlighet). 12 mnd. PIT (Point In Time)
2)
Brutto utlån, garantier kunder og ubenyttet kreditter
3)
Usikret eksponering er beregnet (pr engasjement) som sum av usikret del, delt på totalt engasjement
182 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 12 Maksimal kredittrisikoeksponering (tall i mill kroner)
Maksimal eksponering mot kredittrisiko for komponentene i balansen, inkludert derivater. Eksponeringen er vist brutto før eventuelle
pantestillelser og tillatte motregninger.
Morbank Konsern
2023 2024 2024 2023
Eiendeler
0 0 Fordringer på sentralbanken 0 0
20 044 17 199 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 12 711 5 536
170 704 267 795 Utlån til og fordringer på kunder 374 119 270 757
56 065 60 274 Sertifikater og obligasjoner 60 825 57 681
23 210 17 029 Derivater 11 444 16 179
270 022 362 296 Sum kreditteksponering balanseposter 459 099 350 153
Finansielle garantistillelser og lånetilsagn
17 782 18 614 Garantier kunder 18 643 17 816
515 501 Garantier andre 501 515
5 335 15 299 Ubenyttede kreditter til kredittinsitusjoner 0 0
20 356 28 628 Ubenyttede kreditter til kunder 38 652 29 590
9 979 18 535 Lånetilsagn 18 535 9 979
53 967 81 577 Sum finansielle garantistillelser og lånetilsagn 76 331 57 900
323 989 443 873 Total kredittrisikoeksponering 535 430 408 052
Kredittrisikoeksponering knyttet til finansielle eiendeler fordelt på geografiske områder
Morbank Konsern
2023 2024 Bank aktiviteter 2024 2023
117 643 120 583 Rogaland 176 721 170 598
20 562 24 549 Agder 36 616 31 733
36 048 37 643 Vestland 56 041 52 301
42 490 61 524 Oslo/Akershus 71 976 49 831
859 28 408 Vestfold 27 944 1 217
789 27 638 Buskerud 27 258 1 147
926 29 163 Telemark 28 384 1 001
11 775 17 977 Utlandet 11 252 10 177
13 621 19 087 Øvrige 26 969 16 188
244 714 366 571 Totalt bank aktiviteter 463 161 334 192
Sertifikater og obligasjoner
19 931 17 718 Norge 17 178 20 178
29 846 36 119 Europa/Asia/Afrika 37 210 31 215
6 288 6 437 Nord Amerika/Oseania 6 437 6 288
56 065 60 274 Totalt sertifikater og obligasjoner 60 825 57 681
23 210 17 029 Derivater 11 444 16 179
323 989 443 873 Totalt fordelt på geografiske områder 535 430 408 052
183
Note 13 Kredittkvalitet pr klasse av finansielle eiendeler (tall i mill kroner)
Kredittkvaliteten av finansielle eiendeler håndteres ved at banken benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger. Tabellen angir
kredittkvaliteten pr klasse av eiendeler for utlånsrelaterte eiendeler i balansen, basert på kunden sin misligholdssannsynlighet i prosent
(probability of default, PD).
Morbank
2024
0,00 -
0,50 %
0,50 -
2,50 %
2,50 -
5,00 %
5,00 -
99,99 % Mislighold
Ned-
skrivninger Totalt
Netto utlån
Utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner
17 199 17 199
Utlån til og fordringer på kunder
- Personmarked 98 995 30 005 1 648 2 179 713 -254 133 286
- Storkunde 34 101 53 272 7 060 3 679 1 495 -811 98 796
- Bedriftsmarked og Landbruk 15 003 14 384 3 253 2 792 714 -455 35 691
Sum netto utlån 165 298 97 661 11 961 8 650 2 922 -1 520 284 972
Finansielle investeringer
Norske statsobligasjoner 3 411 - - - - - 3 411
Noterte obligasjoner og
sertifikater
56 603 260 - - - - 56 863
Sum finansielle investeringer 60 014 260 - - - - 60 274
Sum utlånsrelaterte eiendeler 225 312 97 921 11 961 8 650 2 922 -1 520 345 246
2023
Netto utlån
Utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner
20 044 20 044
Utlån til og fordringer på kunder
- Personmarked 46 762 16 045 773 939 255 -95 64 679
- Storkunde 28 019 44 810 6 938 3 942 2 176 -874 85 011
- Bedriftsmarked og Landbruk 8 072 9 359 1 907 1 754 150 -235 21 007
Sum netto utlån 102 897 70 214 9 618 6 635 2 581 -1 204 190 741
Finansielle investeringer
Norske statsobligasjoner 2 528 - - - - - 2 528
Noterte obligasjoner og
sertifikater
53 313 224 - - - - 53 537
Sum finansielle investeringer 55 841 224 - - - - 56 065
Sum utlånsrelaterte eiendeler 158 738 70 438 9 618 6 635 2 581 -1 204 246 806
184 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
(fortsettelse av note 13)
Konsern
2024
0,00 -
0,50 %
0,50 -
2,50 %
2,50 -
5,00 %
5,00 -
99,99 % Mislighold
Ned-
skrivninger Totalt
Netto utlån
Utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner
12 711 12 711
Utlån til og fordringer på kunder
- Personmarked 188 763 45 075 2 268 2 814 692 -305 239 307
- Storkunde 34 311 52 979 7 021 3 659 1 487 -811 98 646
- Bedriftsmarked og Landbruk 15 984 14 048 3 158 2 726 693 -456 36 153
Sum netto utlån 251 769 112 102 12 447 9 199 2 872 -1 572 386 817
Finansielle investeringer
Norske statsobligasjoner 3 411 - - - - - 3 411
Noterte obligasjoner og
sertifikater
57 154 260 - - - - 57 414
Unoterte obligasjoner og
sertifikater
- - - - -
Sum finansielle investeringer 60 565 260 - - - - 60 825
Sum utlånsrelaterte eiendeler 312 334 112 362 12 447 9 199 2 872 -1 572 447 642
2023
Netto utlån
Utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner
5 536 5 536
Utlån til og fordringer på kunder
- Personmarked 131 451 29 876 1 411 1 596 308 -135 164 507
- Storkunde 27 969 44 730 6 926 3 935 2 172 -874 84 858
- Bedriftsmarked og Landbruk 8 372 9 424 1 918 1 760 154 -235 21 393
Sum netto utlån 173 328 84 030 10 255 7 291 2 634 -1 244 276 294
Finansielle investeringer
Norske statsobligasjoner 2 528 - 2 528
Noterte obligasjoner og
sertifikater
54 913 224 - - - - 55 137
Unoterte obligasjoner og
sertifikater
- - - 16 - - 16
Sum finansielle investeringer 57 441 224 - 16 - - 57 681
Sum utlånsrelaterte eiendeler 230 768 84 254 10 255 7 307 2 634 -1 244 333 974
Klassifisering av finansielle investeringer:
Obligasjonene allokeres til SpareBank 1 Sør-Norge sitt estimat av PD, basert på en eksterne ratinger. Dersom et verdipapir har en offisiell
rating skal denne benyttes, men i tilfeller hvor offisiell rating ikke eksisterer benyttes intern modell som grunnlag for risikoklassifiseringen.
Oversikten under illustrerer sammenhengen mellom SpareBank 1 Sør-Norge sin PD og Standard & Poor’s ratingmatrise (Long-Term Credit
Ratings).
Bankens risikoklassifisering S&P rating
PD 0,00 - 0,50 % AAA til BBB-
PD 0,50 - 2,50 % BB+ til BB-
PD 2,50 - 5,00 % B+
PD 5,00 - 99,99 % B og lavere
185
Note 14 Markedsrisiko knyttet til renterisiko (tall i mill kroner)
Tabellen angir resultateffekten ved et positivt parallellskift i rentekurven på 2 prosentpoeng ved utgangen av de to siste årene før skatt
dersom samtlige finansielle instrumenter ble vurdert til virkelig verdi.
Morbank Konsern
2023 2024 2024 2023
−163 −174 Sertifikater og obligasjoner −180 −171
0 −9 Fastrenteutlån til kunder −9 0
−192 −66 Øvrige utlån og innskudd −274 −350
337 368 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 608 561
−9 0 Annet 0 −9
−28 119 Total renterisiko 146 31
Løpetidsbånd
−56 −270 0 - 3 mnd −243 3
8 391 3 - 6 mnd 391 8
7 0 6 - 9 mnd 0 7
8 −3 9 - 12 mnd −3 8
0 0 12 - 18 mnd 0 0
3 4 18 - 24 mnd 4 3
2 −4 2 - 10 år −4 2
0 0 10 år + 0 0
−28 119 Total renterisiko 146 31
Valuta
−82 155 NOK 182 −23
76 2 EUR 2 76
−14 −36 USD −36 −14
−2 −2 CHF −2 −2
−5 −1 Øvrige −1 −5
−28 119 Total renterisiko 146 31
Renterisiko oppstår ved at konsernet kan ha ulik rentebindingstid på sine eiendeler og forpliktelser. Handel av renteinstrumenter skal til
enhver tid skje innenfor vedtatte rammer og fullmakter. Konsernets rammer definerer kvantitative mål for maksimalt potensielt tap ved
et positivt parallellskift i rentekurven på 2 prosentpoeng. Rammen for konsernet er totalt 270 mill kroner med ulike delrammer for angitte
løpetidsbånd. Renterisiko kvantifiseres og overvåkes kontinuerlig. For utlån og innskudd med flytende rente benyttes en forventet
rentebindingstid avhengig av rentesjokkscenario.
Renterisikotabellen viser effekt av en umiddelbar parallellforskyvning (økning) av rentekurven på 2 prosentpoeng i konsernets valutaer.
Samtidig har konsernet delegert en renterisikoramme til SpareBank 1 Markets. Rammen definerer kvantitative mål for maksimalt potensielt
tap ved et positivt parallellskift i rentekurven på 2 prosentpoeng, og rammen utgjør totalt 70 mill kroner med ulike delrammer for angitte
løpetidsbånd. SpareBank 1 Markets er ansvarlig for all gevinst og tap som oppstår fra bruk av den delegerte renterisikorammen, og
eksponeringen tilknyttet denne rammen er derfor ikke inkludert i renterisikotabellen for 2024.
Note 15 Markedsrisiko knyttet til valutarisiko (tall i mill kroner)
Valutakursrisiko er risikoen for tap ved endringer i valutakursene. Konsernet tar ikke valutarisiko som oppstår gjennom den ordinære
bankdriften og finansieringsaktiviteter. All valutaeksponering blir avdekket.
Samtidig har konsernet delegert valutarisikorammer til SpareBank 1 Markets. Risikoen som kan tas reguleres av nominelle rammer for
maksimal aggregert valutaposisjon og maksimal posisjon i en enkeltvaluta. Overnatten kursrisiko for spothandel i valuta må netto ikke
overstige 100 mill kroner pr enkeltvaluta og 225 mill kroner aggregert. SpareBank 1 Markets er ansvarlig for all gevinst og tap som
oppstår fra bruk av valutarisikorammen slik at det ikke utgjør en eksponering for konsernet.
186 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 16 Likviditetsrisiko (tall i mill kroner)
Tabellen angir kontantstrømmer inklusiv kontraktsmessige renteforfall fram til første calldato.
Morbank
1)
2024
På fore
-
spørsel
Under 3
måneder
3-12
måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt
Gjeld til kredittinstitusjoner 553 162 - - - 715
Innskudd fra kunder 204 434 - - - - 204 434
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 2 306 16 645 86 317 7 820 113 088
Forpliktelse knyttet til leierettigheter - 31 90 410 605 1 136
Etterstilt gjeld - 88 771 24 339 - 25 198
Ansvarlig lånekapital - 80 279 1 501 5 522 7 382
Totale forpliktelser 204 987 2 668 17 785 112 568 13 947 351 954
Derivater
Kontraktsmessige kontantstrømmer ut -21 968 -35 014 -123 836 -55 218 -236 036
Kontraktsmessige kontantstrømmer inn 21 726 32 524 116 657 51 085 221 992
2023
Gjeld til kredittinstitusjoner 1 037 2 523 - - - 3 560
Innskudd fra kunder 149 309 - - - - 149 309
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 12 234 5 205 40 885 1 761 60 085
Forpliktelse knyttet til leierettigheter - 23 68 336 529 956
Etterstilt gjeld - 27 502 18 949 287 19 765
Ansvarlig lånekapital - 32 130 497 2 866 3 525
Totale forpliktelser 150 346 14 840 5 904 60 667 5 443 237 200
Derivater
Kontraktsmessige kontantstrømmer ut -53 320 -24 323 -107 344 -42 044 -227 032
Kontraktsmessige kontantstrømmer inn 51 620 22 739 100 992 37 487 212 839
Konsern
1)
2024
På fore
-
spørsel
Under 3
måneder
3-12
måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt
Gjeld til kredittinstitusjoner 533 162 - - - 695
Innskudd fra kunder 204 006 - - - - 204 006
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 7 769 26 303 128 018 39 889 201 979
Forpliktelse knyttet til leierettigheter - 25 71 280 129 505
Etterstilt gjeld - 88 771 24 339 - 25 198
Ansvarlig lånekapital - 80 279 1 501 5 522 7 382
Totale forpliktelser 204 539 8 125 27 423 154 139 45 540 439 766
Derivater
Kontraktsmessige kontantstrømmer ut -21 324 -23 821 -74 917 -26 046 -146 108
Kontraktsmessige kontantstrømmer inn 20 861 22 294 71 238 24 539 138 933
2023
Gjeld til kredittinstitusjoner 665 2 523 - - - 3 188
Innskudd fra kunder 149 076 - - - - 149 076
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 12 573 11 594 94 868 35 189 154 224
Forpliktelse knyttet til leierettigheter 0 17 49 203 121 390
Etterstilt gjeld 27 502 18 949 287 19 765
Ansvarlig lånekapital 32 130 497 2 866 3 525
Totale forpliktelser 149 742 15 172 12 275 114 516 38 463 330 169
Derivater
Kontraktsmessige kontantstrømmer ut -52 532 -16 372 -58 425 -10 205 -137 534
Kontraktsmessige kontantstrømmer inn 50 768 15 541 55 410 8 896 130 616
1)
Se også note 6 finansiell risikostyring
187
Note 17 Forfallsanalyse av eiendeler og gjeld/forpliktelser (tall i mill kroner)
Tabellen angir kontantstrømmer eksklusiv kontraktsmessige renteforfall.
Morbank
2024
På fore
-
spørsel
1)
Under 3
måneder
3-12
måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanken 119 - - - - 119
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 7 612 9 192 395 - - 17 199
Brutto utlån til kunder 37 461 3 285 13 254 77 978 137 316 269 294
- Nedskrivninger etter amortisert kost -1 520 -1 520
- Boliglån til virkelig verdi over utvidet resultat 21 21
Utlån til kunder 35 963 3 285 13 254 77 978 137 316 267 795
Sertifikater og obligasjoner - 5 009 6 957 45 525 2 783 60 274
Finansielle derivater 7 226 151 616 4 633 4 403 17 029
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 2 391 - - - - 2 391
Investering i eierinteresser 5 050 - - - - 5 050
Investering i konsernselskaper 7 677 - - - - 7 677
Immaterielle eiendeler 3 569 - - - - 3 569
Utsatt skattefordel 2 287 - - - - 2 287
Varige driftsmidler 581 - - - - 581
Leierettigheter 1 070 - - - - 1 070
Andre eiendeler 569 - - - - 569
Sum eiendeler 74 114 17 636 21 222 128 136 144 502 385 610
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner 553 162 - - - 715
Innskudd fra kunder 204 434 - - - - 204 434
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 1 260 13 250 55 840 8 291 78 640
Finansielle derivater 1 132 83 2 311 10 027 7 411 20 963
Betalbar skatt 1 020 - - - - 1 020
Forpliktelse knyttet til leierettighet - 31 90 410 605 1 136
Pensjonsforpliktelse 423 - - - - 423
Nedskrivning på finansielle forpliktelser 109 - - - - 109
Annen gjeld 841 - - - - 841
Etterstilt gjeld - - 55 22 484 - 22 539
Ansvarlig lånekapital - - - - 5 776 5 776
Sum gjeld 208 511 1 536 15 707 88 761 22 082 336 597
188 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
(fortsettelse av note 17)
Konsern
2024
På fore
-
spørsel 1)
Under 3
måneder
3-12
måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanken 119 - - - - 119
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 3 124 9 192 395 - - 12 711
Brutto utlån til kunder 60 663 3 286 13 267 78 233 220 230 375 678
- Nedskrivninger etter amortisert kost -1 572 - - - - -1 572
- Boliglån til virkelig verdi over utvidet resultat 14 - - - - 14
Utlån til kunder 59 104 3 286 13 267 78 233 220 230 374 119
Sertifikater og obligasjoner - 5 212 6 957 45 623 3 033 60 825
Finansielle derivater 7 226 151 453 2 221 1 394 11 444
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 2 643 - - - - 2 643
Investering i eierinteresser 8 144 - - - - 8 144
Investering i konsernselskaper - - - - - -
Immaterielle eiendeler 4 074 - - - - 4 074
Utsatt skattefordel 2 404 - - - - 2 404
Varige driftsmidler 1 242 - - - - 1 242
Leierettigheter 478 - - - - 478
Andre eiendeler 1 132 - - - - 1 132
Sum eiendeler 89 691 17 840 21 071 126 077 224 657 479 336
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner 533 162 - - - 695
Innskudd fra kunder 204 006 - - - - 204 006
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 7 306 22 538 114 474 36 532 180 850
Finansielle derivater 1 132 83 546 3 852 3 726 9 339
Betalbar skatt 1 178 - - - - 1 178
Forpliktelse knyttet til leierettighet 25 71 280 129 505
Pensjonsforpliktelse 431 - - - - 431
Nedskrivning på finansielle forpliktelser 109 - - - - 109
Annen gjeld 1 271 - - - - 1 271
Etterstilt gjeld - - 55 22 484 - 22 539
Ansvarlig lånekapital - - - - 5 776 5 776
Sum gjeld 208 660 7 577 23 210 141 090 46 162 426 699
1) Kasse-, drifts- og brukskreditter (inkludert flexilån) er inkludert i intervallet ”På forespørsel”. Ikke finansielle eiendeler og gjeld er for presentasjonsformål lagt i
kolonne på forespørsel. Innskudd er lagt i kolonne på forespørsel men det forventes ikke at alle innskudd må gjøres opp innen kort tid .
189
Note 18 Netto renteinntekter (tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Renteinntekter og -kostnader knyttet til finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser som måles til amortisert kost eller gjelds-
instrumenter som måles til virkelig verdi over utvidet resultat, resultatføres løpende basert på en effektiv rentemetode. Beregningen
tar således hensyn til blant annet gebyrer, transaksjonskostnader, overkurs og underkurs.
Renteinntekter på boliglån som kvalifiserer for salg til boligkredittforetak måles til virkelig verdi over OCI i morbanken og til amortisert
kost i konsern .
Morbank 2024 2023
Andre
rente-
inntekter
Renteinntekt med
effektiv renters
metode Totalt
Andre
rente-
inntekter
Renteinntekt med
effektiv renters
metode Totalt
Vurdert
til virkelig
verdi
Vurdert
til virkelig
verdi over
OCI
Vurdert
til amor
-
tisert
kost
Vurdert
til virkelig
verdi
Vurdert
til virkelig
verdi over
OCI
Vurdert til
amorti-
sert kost
Renteinntekter
Renter av fordringer på
kredittinstitusjoner
1 379 1 379 1 299 1 299
Renter av utlån til kunder 545 3 843 9 240 13 627 403 2 501 7 473 10 377
Renter av sertifikater og obligasjoner 2 644 426 3 071 2 132 398 2 529
Renter på nedskrevne utlån 89 89 93 93
Sum renteinntekter 3 189 3 843 11 135 18 167 2 534 2 501 9 263 14 299
Rentekostnader
Renter på gjeld til kredittinstitusjoner 193 193 213 213
Renter på innskudd fra kunder 6 012 6 012 4 526 4 526
Renter på utstedte verdipapirer 2 172 2 745 4 918 1 698 2 075 3 774
Renter på ansvarlig lånekapital 11 282 293 6 155 161
Avgift til Bankenes sikringsfond 122 122 115 115
Renter på leierettigheter 36 36 31 31
Sum rentekostnader 2 184 0 9 389 11 573 1 704 0 7 115 8 819
Netto renteinntekter 1 005 3 843 1 745 6 594 830 2 501 2 148 5 480
Konsern
Renteinntekter
Renter av fordringer på
kredittinstitusjoner
906 906 851 851
Renter av utlån til kunder 545 19 128 19 673 403 14 609 15 012
Renter av sertifikater og obligasjoner 2 705 441 3 146 2 148 411 2 559
Renter på nedskrevne utlån 89 89 93 93
Sum renteinntekter 3 250 20 565 23 815 2 551 15 964 18 515
Rentekostnader
Renter på gjeld til kredittinstitusjoner 175 175 182 182
Renter på innskudd fra kunder 5 997 5 997 4 512 4 512
Renter på utstedte verdipapirer 5 252 4 431 9 682 4 212 3 168 7 381
Renter på ansvarlig lånekapital 11 282 293 6 155 161
Avgift til Bankenes sikringsfond 138 138 131 131
Renter på leierettigheter 13 13 11 11
Sum rentekostnader 5 263 11 035 16 298 4 218 8 160 12 378
Netto renteinntekter -2 013 9 530 7 517 -1 668 7 804 6 136
190 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 19 Netto provisjons- og andre inntekter (tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Provisjonsinntekter og -kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste blir levert/mottatt. Gebyrer knyttet til rente-
bærende instrumenter blir ikke ført som provisjoner, men inngår i beregningen av effektiv rente og resultatføres tilsvarende. Honorarer
for rådgivning opptjenes i samsvar med inngått rådgivningsavtale, som oftest etter hvert som tjenesten ytes. Det samme gjelder for
løpende forvaltningstjenester. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter, eiendom eller andre inves
-
teringsobjekter som ikke genererer balanseposter i konsernets regnskap, resultatføres når transaksjonen sluttføres.
Morbank Konsern
2023 2024 2024 2023
116 115 Garantiprovisjon 115 116
145 156 Sparing og plassering 156 147
60 97 Provisjon fra kredittforetak 31 -
446 534 Betalingsformidling 534 444
261 302 Forsikringstjenester 302 261
244 253 Tilrettelegging 250 243
33 33 Andre provisjonsinntekter 33 34
Honorar regnskapsføring 432 404
Eiendomsomsetning 538 392
1 305 1 490 Sum provisjonsinntekter 2 392 2 040
86 102 Betalingsformidling 102 86
25 14 Andre provisjonskostnader 14 25
111 116 Sum provisjonskostnader 116 111
15 16 Driftsinntekter fast eiendom 10 8
0 0 Andre driftsinntekter 0 0
16 16 Sum andre driftsinntekter 10 9
1 210 1 390 Netto provisjons- og andre inntekter 2 286 1 939
Note 20 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter (tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2023 2024 2024 2023
166 -7 Netto gevinst/tap på egenkapitalinstrumenter -76 276
256 103 Netto gevinst/tap på obligasjoner og sertifikater 98 248
-379 -213 Netto derivater; obligasjoner og sertifikater -213 -379
-1 -0 Netto motpartsrisiko derivater, inkludert CVA -0 -1
5 11 Netto derivater; fastrente 11 5
27 31 Netto derivater; gjeld 15 26
183 -89 Netto derivater; basisswap spread -251 -101
241 264 Netto gevinst valuta 264 241
0 -130 Andel inntekter til SpareBank 1 Markets -130 0
497 -31 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter -282 315
191
Note 21 Personalkostnader (tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2023 2024 2024 2023
1 058 1 190 Lønn 1 736 1 533
133 156 Pensjonskostnader (note
23)
193 159
203 236 Sosiale kostnader 322 266
78 95 Øvrige personalkostnader 113 94
1 471 1 676 Sum personalkostnader 2 364 2 053
1 035 1 167 Gjennomsnittlig årsverk 1 764 1 590
1 053 1 616 Antall årsverk pr 31.12. 2 315 1 541
1 107 1 620 Antall ansatte pr 31.12. 2 455 1 728
Ytelser til konsernledelsen
(tall i tusen kroner)
2023 2024
42 650 43 590 Lønn
5 591 7 102 Pensjonskostnader
5 204 5 367 Sosiale kostnader
Øvrige personalkostnader
53 445 56 059 Sum personalkostnader
Antall aksjer eiet av konsernledelsen
1)
2024 2023
Konsernsjef Inge Reinertsen (fra 1.10.2024) 121 904 101 114
Konsernsjef Benedicte Schilbred Fasmer (til 30.9.2024) 17 474
Visekonsernsjef og Konserndirektør Folk & Integrasjon Per Halvorsen (fra 1.10.2024) 11 722
Konstituert Konserndirektør Økonomi, Finans og Bærekraft Roar Snippen (fra 1.10.2024) 11 951
Konserndirektør Personmarked Roger Lund Antonesen 6 207 3 065
Konserndirektør Privat Banking Lasse Olsen (fra 1.10.2024) 9 639
Konserndirektør Storkunde Tore Medhus 67 215 64 000
Konserndirektør Bedriftsmarked og Landbruk Marianne Bakke 6 420 4 205
Konserndirektør Risikostyring Frode Bø 19 274 18 800
Konserndirektør Compliance Signe Helliesen 4 291 1 649
Konserndirektør Kundetilbud, Marked og Innovasjon Ella Skjørestad 14 855 12 686
Konserndirektør Kundeleveranser Tonje Stormoen (fra 1.10.2024) 5 910
Konserndirektør Teknologiutvikling og Forretningsprosesser Glenn Sæther 37 535 34 810
Konserndirektør Strategi og konserntjenester Jan Friestad 57 815 54 824
Konserndirektør Folk, Bærekraft og Kommunikasjon Nina Moi Edvardsen (til 30.9.2024) 12 069
1)
Antall aksjer vedkommende eier i SpareBank 1 SR-Bank pr 31.12. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og kjente selskap der vedkommende har
avgjørende innflytelse, jfr. Aksjeloven § 1-2.
Antall aksjer eiet av styremedlemmer
1)
2024 2023
Styreleder, leder av godtgjørelsesutvalget, medlem av
risikoutvalget og revisjonsutvalget
Finn Haugan (fra 1.10.2024) 75 205
Nestleder, leder av risikoutvalget og medlem av
godtgjørelsesutvalget
Dag Mejdell (styrets leder til 30.09.2024) 49 455 43 000
Styremedlem og medlem av risikoutvalget Maria Tho (fra 1.10.2024) 350
Styremedlem og leder av revisjonsutvalget Trine Sæther Romuld 4 000 -
Styremedlem og medlem av revisjonsutvalget Heine Wang (fra 01.10.2024) 24 005
Styremedlem og medlem av godtgjørelsesutvalget Jan Skogseth 10 000 10 000
Styremedlem og medlem av risikoutvalget Kjetil Skjæveland
2)
78 678 829 78 678 829
Styremedlem og medlem av revisjonsutvalget Camilla AC Tepfers - -
Ansattvalgt styremedlem Hanne Myhre Gravdal (fra 01.10.2024) 4 585
Ansattvalgt styremedlem og medlem av godtgjørelsesutvalget Sally Lund-Andersen 4 548 4 053
Ansattvalgt styremedlem Eirik P.Elholm (fra 18.4.2024) 975
Ansattvalgt styremedlem Kristian Kristensen (til 18.4.2024) 4 578
Styremedlem og leder av risikoutvalget og medlem av
revisjonsutvalget
Kate Henriksen til (30.09.2024) 1 500
1)
Antall aksjer vedkommende eier i SpareBank 1 SR-Bank pr 31.12. Det er også tatt med aksjer tilhørende den nærmeste familie og kjente selskap der vedkommende har
avgjørende innflytelse, jfr. Aksjeloven § 1-2. I tillegg er det tatt med aksjer fra den institusjonen som vedkommende tillitsmann er valgt på vegne av.
2)
Kjetil Skjæveland er daglig leder i Sparebankstiftelsen SR-Bank. Antall egne aksjer er 2 014 og antall eiet av Sparebankstiftelsen SR-Bank er 78 676 815.
For ytterligere opplysninger om godtgjørelse til ledende ansatte og styret vises det til Lederlønnsrapport 2024 .
192 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 22 Andre driftskostnader (tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2023 2024 2024 2023
425 500 IT kostnader 543 456
74 102 Markedsføring 111 86
103 106 Administrasjonskostnader 136 127
40 49 Driftskostnader faste eiendommer 57 46
124 162 Eksterne honorarer 145 137
19 163 Fusjonskostnader 163 19
66 101 Andre driftskostnader 233 228
851 1 184 Sum andre driftskostnader 1 393 1 100
Godtgjørelse til ekstern revisor - spesifisering av revisjonshonorar
(tall i tusen kroner; alle beløp er inklusive merverdiavgift)
3 344 6 220 Lovpålagt revisjon
2)
8 419 6 012
703 - Skatterådgivning
1) 2)
69 826
544 2 227 Andre attestasjonstjenester 2 267 576
2 187 956 Andre tjenester utenfor revisjon
1)
1 425 2 686
6 777 9 404 Sum 12 180 10 101
616 137
1)
Honorar til Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers som inngår i skatterådgivning og
andre tjenester utenfor revisjonen
213 616
2)
Inkluderer honorar til tidligere revisor KPMG for SpareBank 1 Sørøst-Norge 2,6 mill kroner
for arbeid etter fusjonen og for datterselskapene hvor de fortsatt er revisor, samt
skatterådgivning med 0,1 mill kroner.
0,85 0,96 Driftskostnader i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 0,98 0,91
Note 23 Pensjoner (tall i mill kroner)
SpareBank 1 Sør-Norge konsernet har pr 31.12.2024 innskuddspensjon og lukket ytelsebaserte pensjon for sine ansatte. I tillegg har
Konsernet udekkede ordninger som ikke er lukket.
Den sikrede ytelsesbaserte pensjonsavtalen for tidligere SpareBank 1 SR-Bank var frem til 31.12.2015 dekket av Konsernets pensjons
-
kasse. Ansatte som var med i ytelsesordningen fikk utstedt fripolise på opptjente rettigheter i ytelsesordningen. I tillegg til pensjons-
forpliktelsene som dekkes gjennom pensjonskassen, har Konsernet udekkede pensjonsforpliktelser som ikke kan dekkes av midlene i
de kollektive ordningene. Den sikrede ytelsesbaserte pensjonsavtalen for Konsernet ble lukket for nye medlemmer fra og med 1.4.2011
og for eksisterende medlemmer fra 1.1.2016.
Fripoliser forvaltes av pensjonkassen som fra 1.1.2016 ble en fripolisekasse. Det er opprettet en rammeavtale mellom SpareBank 1 Sør-
Norge og pensjonskassen som blant annet omhandler finansiering, kapitalforvaltning mv. På grunn av ansvaret SpareBank 1 Sør-Norge
fremdeles har, vil fremtidig forpliktelse måtte innarbeides i regnskapet. Styret i pensjonskassen skal være sammensatt av representan
-
ter fra konsernet og deltakere i pensjonsordningene i henhold til vedtektene i pensjonskassen.
De lukkede kollektive ytelsesbaserte pensjonsavtalene for tidligere SpareBank 1 Sørøst-Norge er avviklet i forkant av fusjonen, og alle
ansatte fra tidligere SpareBank 1 Sørøst-Norge fikk utstedt fripolise fra SpareBank 1 Forsikring på opptjente rettigheter i ytelsesordnin
-
gen frem til avviklingsåret. Fripoliser forvaltes av SpareBank 1 Forsikring.
I tillegg til pensjonsforpliktelsene fra SpareBank 1 Sørøst-Norge som forvaltes gjennom SpareBank 1 Forsikring, har Konsernet ved
fusjon overtatt udekkede pensjonsforpliktelser som ikke kan dekkes av midlene i de kollektive ordningene.
Selskapets og konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Lukket ytelsesbasert pensjonsavtale og udekkede pensjonsforpliktelser
Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordningen er nåverdien av forpliktelsen på balansedagen, med fradrag for virkelig verdi av
pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet av uavhengig aktuar som anvender lineærmetoden («unit credit method») ved bereg
-
ningene. Bruttoforpliktelsen diskonteres til nåverdi ved bruk av renten på høykvalitets bedriftsobligasjoner, og med tilnærmet lik
løpetid som utbetalingshorisonten av forpliktelsen. Gevinster og tap som oppstår ved rekalkulering av forpliktelsen som følge av erfa
-
ringsavvik og endringer i aktuarmessige forutsetninger føres mot egenkapitalen via utvidet resultat i perioden de oppstår. Virkningen
av endringer i ordningenes ytelser resultatføres umiddelbart .
193
(fortsettelse av note 22)
Pensjonsforpliktelsen beregnes årlig av en uavhengig aktuar ved bruk av en lineær opptjeningsmetode. Nåverdien av de definerte
ytelsene bestemmes ved å diskontere estimerte framtidige utbetalinger med en diskonteringsrente med utgangspunkt i renten på en
obligasjon utstedt av et selskap med høy kredittverdighet (foretaksobligasjon eller OMF obligasjon med fortrinnsrett) i den samme
valuta og med løpetid som er tilnærmet den samme som løpetiden for den relaterte pensjonsforpliktelsen. Bruk av foretaksobligasjons
-
rente som utgangspunkt for diskonteringsrenten krever at det finnes foretaksobligasjoner med lang løpetid og høy kvalitet i samme
valuta, og at det er et dypt marked for slike obligasjoner. Markedsaktører har fremholdt at OMF-markedet er tilstrekkelig dypt og at
prisingen i markedet er pålitelig. Analyser utført av aktuar Lumera AS samt bankens egen analyse hensyntatt rentebytteavtaler under
-
bygger at det finnes et dypt og likvid marked for foretaksobligasjoner med høy kredittverdighet, konsentrert til OMF. Det norske
markedet for OMF har blitt mer velutviklet etter finanskrisen og har høy kredittrating. Banken og konsernet har derfor valgt å legge til
grunn OMF renten som diskonteringsrente for beregning av pensjonsforpliktelsen.
AFP-ordningen, som gjelder fra og med 1.1.2011, er å anse som en ytelsesbasert flerforetaksordning, men regnskapsføres som en inn
-
skuddsordning fram til det foreligger pålitelig og tilstrekkelig informasjon slik at banken og konsernet kan regnskapsføre sin proporsjo-
nale andel av pensjonskostnad, pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i ordningen. Bankens og konsernets forpliktelse er dermed ikke
balanseført som gjeld pr. 31.12.2023.
Innskuddsbasert driftspensjon for lønn over 12G (plassert i Storebrand Asset Management AS)
Deler av nåværende og tidligere medlemmer av konsernledelsen har hatt en sikret driftspensjonsavtale for lønn over 12G. Disse
avtalene er endret fra 1.1.2022. Øvrige medlemmer av konsernledelsen 1.1.2022 har fått tilsvarende ordning fra samme tidspunkt. Nye
medlemmer i konsernledelsen etter fusjon med SpareBank 1 Sørøst-Norge er med i ordningern fra 1.10.2024. Dermed har en samlet kon
-
sernledelse usikret innskuddsbasert pensjonsordning for lønn over 12G. Ordningene er nærmere beskrevet i lederlønnsrapporteringen
for 2024.
SpareBank 1 Sør-Norge innbetaler et avtalt månedlig tilskudd for avtalt innskuddsbasert driftspensjon for lønn over 12G. Tilskuddet
plasseres i verdipapirfond i Storebrand Asset Management AS, der medlemmene har investeringsvalg. Medlemmene har all investe
-
ringsrisiko. All avkastning tilføres pensjonskapitalen netto etter fradrag for forvaltningskostnader. SpareBank 1 Sør-Norge eier pensjons-
kapitalen i verdipapirfondene som føres som en eiendel i balansen. Tilsvarende føres pensjonsforpliktelsen som gjeld. SpareBank 1
Sør-Norge har plassert midler tilsvarende 137 mill kroner for å dekke fremtidig pensjonsforpliktelse for driftspensjonsordningene. Ikke
utbetalt pensjonsforpliktelse utgjør 163 mill kroner (inklusive arbeidsgiveravgift). Differanse på 26 mill kroner mellom pensjonsmidlene
og pensjonsforpliktelsen består av avsetning til arbeidsgiveravgift og finansskatt på forpliktelsen.
Sum balanseførte ytelsesbaserte pensjonsordninger og innskuddsbaserte ordninger
Morbank Konsern
2023 2024 2024 2023
Netto pensjonsforpliktelse i balansen
-24 -32 Nåverdi pensjonsforpliktelseytelsesbasert pensjon
1)
-29 -17
113 137 Innskuddsbasert driftspensjon for lønn over 12 G 137 113
89 105 Sum 108 96
124 269 Øvre grense for balanseføring av eiendelen ytelsesbasert pensjon
2)
273 122
40 49 Arbeidsgiveravgift 50 43
253 423 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12 431 261
Periodens pensjonskostnad
1 1 Pensjonsforpliktelse ytelsesbasert pensjon 25 1
7 8 Innskuddsbasert driftspensjon for lønn over 12 G 8 7
125 147 Innskuddsbasert pensjonskostnad og fellesordning AFP 160 151
133 156 Periodens pensjonskostnad innregnet i resultatregnskapet 193 159
1)
Herav økt pensjonsforpliktelse ved fusjon 141 mill kroner
2)
Konsernet har overdekning (verdi av pensjonsmidler overstiger beregnet pensjonsforpliktelser) knyttet til den lukkede ytelsesbaserte pensjonsordningen som ikke er
balanseført da overdekningen ikke medfører økonomiske fordeler i fremtiden i form av redusert premieinnbetaling eller tilbakebetaling
194 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 24 Skatt (tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2023 2024 2024 2023
6 475 4 898 Driftsresultat før skatt 6 415 5 677
-1 874 -641 Permanente forskjeller
1)
-1 732 -1 049
-50 - Konsernbidrag - -
5 673 -1 343 Endring i midlertidige forskjeller -1 106 6 190
6 2 Endring i midlertidige forskjeller ført direkte mot egenkapitalen 2 6
10 230 2 916 Årets skattegrunnlag/skattepliktige inntekt 3 579 10 824
2 557 729 Herav betalbar skatt 895 2 706
13 8 Skatteeffekt konsernbidrag - -
-1 418 334 Endring utsatt skatt 326 -1 510
6 7 Betalbar skatt ført direkte mot egenkapital 7 6
- -6 For mye/lite betalbar skatt avsatt tidligere år -6 -
1 158 1 072 Sum skattekostnad 1 222 1 202
Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat før skatt
1 619 1 224 Skatt av resultat før skatt 1 604 1 419
-467 -160 Skatt av permanente forskjeller
1)
-433 -262
- 7 Endring utsatt fra tidligere år 50 39
6 7 Betalbar skatt ført direkte mot egenkapital 7 6
- -6 For mye/lite avsatt betalbar skatt tidligere år -6 -
1 158 1 072 Beregnet skattekostnad 1 222 1 202
Betalbar skatt
2 557 729 - betalbar skatt årets resultat 887 2 706
291 - betalbar skatt overtatt ved fusjon 291
2 557 1 020 Sum betalbar skatt 1 178 2 706
Utsatt skattefordel
-66 -41 - utsatt skattefordel som reverserer om mer enn 12 mnd -163 -65
-2 734 -2 558 - utsatt skattefordel som reverserer innen 12 mnd -2 567 -2 804
-2 800 -2 599 Sum utsatt skattefordel -2 730 -2 869
Utsatt skatt
249 303 - utsatt skatt som reverserer om mer enn 12 mnd 326 255
13 9 - utsatt skatt som reverserer innen 12 mnd - 2
262 312 Sum utsatt skatt 326 257
-2 539 -2 287 Netto utsatt skatt/utsatt skattefordel -2 404 -2 612
Endring utsatt skatt
-1 436 252 Årets endring utsatt skatt i balansen 208 -1 537
- 84 Endring utsatt skatt oppkjøp og salg 128 28
19 Endring utsatt skatt på konsernbidrag i balansen - -
-1 -2 Endring i utsatt skatt som ikke føres over resultatregnskapet -10 -1
-1 418 334 Endring i utsatt skatt som føres over resultat 326 -1 510
Spesifikasjon over midlertidige forskjeller
-3 -17 Gevinst og tapskonto -16 -3
-10 936 -9 753 Forskjeller knyttet til finansposter -10 245 -11 202
- -146 Utlån -148 -6
-253 -480 Pensjonsforpliktelser -487 -260
44 37 Regnskapsmessige avsetninger -23 8
954 1 159 Leasing driftsmidler 1 156 953
-8 54 Varige driftsmidler 149 65
50 - Avgitt konsernbidrag - -
- - Underskudd til fremføring -1 -4
-10 152 -9 146 Sum midlertidige forskjeller -9 615 -10 449
25% 25% Anvendt skattesats 22% - 25% 22% - 25%
1)
Inkluderer skattefritt utbytte, ikke fradragsberettigede kostnader, netto skattefri gevinst ved realisasjon av aksjer innenfor EØS området, samt
fradrag for resultatandel knyttet til tilknyttede selskaper (resultatandel trekkes ut ettersom den allerede er skattlagt hos det enkelte selskap)
195
Note 25 Klassifisering av finansielle instrumenter (tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Aksjer, sertifikater, obligasjoner og derivater klassifiseres til virkelig verdi over resultatet.
Finansielle derivater presenteres som en eiendel når virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse når virkelig verdi er negativ.
Sikringsbokføring
SpareBank 1 Sør-Norge gjennomfører sikringsbokføring etter reglene for verdisikring .
Morbank 2024 2023
Regnskaps-
ført til
virkelig
verdi
3)
Finansielle
derivater som
sikrings-
instrument
Finansielle
eiendeler og
gjeld vurdert
til amortisert
kost Sum
Regnskaps-
ført til virkelig
verdi
3)
Finansielle
derivater som
sikrings-
instrument
Finansielle
eiendeler og
gjeld vurdert
til amortisert
kost Sum
Eiendeler
Kontanter og fordringer på
sentralbanken
119 119 88 88
Utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner
17 199 17 199 20 044 20 044
Utlån til kunder
3)
130 148 137 647 267 795 62 015 108 688 170 704
Sertifikater og
obligasjoner
52 268 8 006 60 274 47 418 8 646 56 065
Finansielle derivater 10 643 6 386 17 029 16 200 7 010 23 210
Aksjer, andeler og andre
egenkapitalinteresser
2 391 2 391 381 381
Sum eiendeler 195 450 6 386 162 971 364 806 126 014 7 010 137 466 270 491
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner 715 715 3 560 3 560
Innskudd fra kunder 204 434 204 434 149 309 149 309
Gjeld stiftet ved utstedelse
av verdipapirer
1)
78 640 78 640 55 146 55 146
Finansielle derivater 14 438 6 526 20 963 14 272 8 203 22 475
Etterstilt gjeld
1)
22 539 22 539 17 017 17 017
Ansvarlig lånekapital
1)
5 776 5 776 2 784 2 784
Sum gjeld 14 438 6 526 312 105 333 068 14 272 8 203 227 816 250 291
Opplysninger om virkelig verdi
Tabellen under viser finansielle instrumenter til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode. De ulike nivåene er definert som følger:
- Nivå 1: Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse
- Nivå 2: Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enn notert pris (brukt i nivå 1) enten direkte (pris) eller indirekte (utledet
fra priser) for eiendelen eller forpliktelsen
- Nivå 3: Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke-observerbare forutsetninger)
Morbank 2024 2023
Verdsettelse
etter priser
i aktivt
marked
Verdsettelse
etter obser
-
verbare mar-
kedsdata
Verdsettelse
etter annet
enn obser
-
verbare mar-
kedsdata
Sum
Verdsettelse
etter priser
i aktivt
marked
Verdsettelse
etter obser
-
verbare mar-
kedsdata
Verdsettelse
etter annet
enn obser
-
verbare mar-
kedsdata
Sum
Eiendeler
Utlån kunder 130 148 130 148 62 015 62 015
Sertifikater og
obligasjoner
28 637 23 631 52 268 26 704 20 715 47 418
Finansielle derivater 17 029 17 029 23 210 23 210
Aksjer, andeler og andre
egenkapitalinteresser
496 96 1 799 2 391 319 13 49 381
Gjeld
Finansielle derivater 20 963 20 963 22 475 22 475
Ingen overføring mellom nivå 1 og 2 .
196 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
(fortsettelse av note 25)
Beholdningsendring i regnskapsåret på eiendeler verdsatt etter annet enn observerbare markedsdata (nivå 3 )
Morbank 2024 2023
Utlån til
kunder
Aksjer, andeler
og andre
egenkapital-
interesser
Utlån til
kunder
Aksjer, andeler
og andre
egenkapital-
interesser
Saldo 1.1. 62 015 49 49 488 69
Tilgang fusjon 59 140 1 773
Tilgang 9 179 0 12 457 2
Overført fra eller til verdsettelse etter priser i aktivt marked eller
observerbare markedsdata
Verdiendring
2)
-186 -23 71 -22
Saldo 31.12. 130 148 1 799 62 015 49
Nominell verdi/kostpris 130 595 1 813 62 276 38
Virkelig verdi justering -447 -14 -261 11
Saldo 31.12. 130 148 1 799 62 015 49
Konsern 2024 2023
Regnskaps-
ført til
virkelig
verdi
Finansielle
derivater
som sikrings-
instrument
Finansielle
eiendeler og
gjeld vurdert
til amortisert
kost
Sum
Regnskaps-
ført til
virkelig verdi
Finansielle
derivater
som sikrings-
instrument
Finansielle
eiendeler og
gjeld vurdert
til amortisert
kost Sum
Eiendeler
Kontanter og fordringer på
sentralbanken
119 119 88 88
Utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner
12 711 12 711 5 536 5 536
Utlån til kunder 13 891 360 229 374 119 7 765 262 992 270 757
Sertifikater og
obligasjoner
52 513 8 312 60 825 48 724 8 956 57 681
Finansielle derivater 4 218 7 226 11 444 3 006 13 173 16 179
Aksjer, andeler og andre
egenkapitalinteresser
2 643 2 643 680 680
Sum eiendeler 73 264 7 226 381 371 461 861 60 177 13 173 277 571 350 921
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner 695 695 3 188 3 188
Innskudd fra kunder 204 006 204 006 149 076 149 076
Gjeld stiftet ved utstedelse
av verdipapirer
1)
180 850 180 850 138 353 138 353
Finansielle derivater 8 207 1 132 9 339 13 052 645 13 697
Etterstilt gjeld
1)
22 539 22 539 17 017 17 017
Ansvarlig lånekapital
1)
5 776 5 776 2 784 2 784
Sum gjeld 8 207 1 132 413 866 423 205 13 052 645 310 418 324 115
1)
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer, etterstilt gjeld og ansvarlig lånekapital inneholder sikret gjeld
2)
Verdiendringer er resultatført under netto inntekter fra finansielle instrumenter.
3)
Herav målt til virkelig verdi over utvidet resultat 116.257 (54.250) mill kroner
197
(fortsettelse av note 25)
Opplysninger om virkelig verdi
Konsern
Tabellen under viser finansielle instrumenter til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode. De ulike nivåene er definert som følger:
- Nivå 1: Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse
- Nivå 2: Verdsettelse basert på andre observerbare faktorer enn notert pris (brukt i nivå 1) enten direkte (pris) eller indirekte (utledet
fra priser) for eiendelen eller forpliktelsen
- Nivå 3: Verdsettelse basert på faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke-observerbare forutsetninger)
2024 2023
Verdsettelse
etter priser
i aktivt
marked
Verdsettelse
etter obser
-
verbare mar-
kedsdata
Verdsettelse
etter annet
enn obser
-
verbare mar-
kedsdata Sum
Verdsettelse
etter priser i
aktivt marked
Verdsettelse
etter obser
-
verbare mar-
kedsdata
Verdsettelse
etter annet
enn obser
-
verbare mar-
kedsdata Sum
Eiendeler
Utlån kunder 13 891 13 891 7 765 7 765
Sertifikater og
obligasjoner
29 998 22 514 52 513 27 959 20 765 48 724
Finansielle derivater 11 444 11 444 16 179 16 179
Aksjer, andeler og andre
egenkapitalinteresser
496 96 2 051 2 643 319 13 349 680
Gjeld
Finansielle derivater 9 339 9 339 13 697 13 697
Ingen overføring mellom nivå 1 og 2.
Beholdningsendring i regnskapsåret på eiendeler verdsatt etter annet enn observerbare markedsdata (nivå 3 )
Konsern 2024 2023
Utlån til kunder
Aksjer, andeler
og an dr e
egenkapital-
interesser Utlån til kunder
Aksjer, andeler
og an dre
egenkapital-
interesser
Saldo 1.1. 7 765 349 7 861 420
Tilgang fusjon med SpareBank 1 Sørøst Norge 3 853 1 773
Tilgang 4 361 46 1 347 36
Avgang -1 902 -37 -1 513 -29
Overført fra eller til verdsettelse etter priser i aktivt
marked eller observerbare markedsdata
Verdiendring
2)
-186 -80 70 -78
Saldo 31.12. 13 891 2 051 7 765 349
Nominell verdi/kostpris 14 338 2 118 8 026 336
Virkelig verdi justering -447 -67 -261 13
Saldo 31.12. 13 891 2 051 7 765 349
Andre eierandeler er vurdert ved ulike metoder som siste kjente transaksjonskurs, resultat pr aksje, utbytte pr aksje, EBITDA og ned-
diskonterte kontantstrømmer .
198 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
(fortsettelse av note 25)
Verdsettelsen av fastrentelånene er basert på avtalt rente med kunden. Utlånene diskonteres med gjeldende rentekurve hensyntatt
ett markedspåslag, som er justert for fortjenestemargin. Gjennomført sensitivitetsanalyse indikerer at en økning i diskonteringsrenten
på 10 basispunkter ville medført en negativ resultateffekt på 36 mill kroner.
Morbank
Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost
(tall i mill kroner)
2024 2023
Balanseført verdi
Virkelig verdi
Balanseført verdi
Virkelig verdi
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanken 119 119 88 88
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 17 199 17 199 20 044 20 044
Utlån til kunder
1)
137 647 137 647 108 688 108 688
Sertifikater og obligasjoner
3)
8 006 8 005 8 646 8 651
Sum eiendeler til amortisert kost 162 971 162 970 137 466 137 471
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner 715 715 3 560 3 560
Innskudd fra kunder
1)
204 434 204 434 149 309 149 309
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
3)
78 640 79 022 55 146 55 251
Etterstilt gjeld 22 539 22 846 17 017 17 118
Ansvarlig lånekapital
3)
5 776 6 185 2 784 2 959
Sum gjeld til amortisert kost 312 105 313 203 227 816 228 197
Konsern
Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost
Eiendeler
Kontanter og fordringer på sentralbanken 119 119 88 88
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 12 711 12 711 5 536 5 536
Utlån til kunder
1)
360 228 360 228 262 992 262 992
Sertifikater og obligasjoner
3)
8 312 8 311 8 956 8 932
Sum eiendeler til amortisert kost 381 371 381 369 277 571 277 547
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner 695 695 3 188 3 188
Innskudd fra kunder
1)
204 006 204 006 149 076 149 076
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
3)
180 850 180 319 138 353 137 661
Etterstilt gjeld 22 539 22 846 17 017 17 118
Ansvarlig lånekapital
3)
5 776 6 185 2 784 2 959
Sum gjeld til amortisert kost 413 866 414 051 310 418 310 003
1)
For utlån og innskudd til kunder til amortisert kost, utgjør bokført verdi beste estimat på virkelig verdi
2)
Verdiendringer er resultatført under netto inntekter fra finansielle instrumenter
3)
Virkelig verdi er i hovedsak utledet gjennom observerbare priser i et aktivt marked
199
Note 26 Sertifikater og obligasjoner (tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2023 2024 Sertifikater og obligasjoner 2024 2023
47 418 52 268 Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 52 513 48 724
8 646 8 006 Sertifikater og obligasjoner til amortisert kost 8 312 8 956
56 065 60 274 Sum sertifikater og obligasjoner 60 825 57 681
Stat
2 700 3 626 pålydende 3 626 2 700
2 528 3 411 bokført verdi 3 411 2 528
Annen offentlig utsteder
3 573 7 769 pålydende 8 139 3 943
3 610 7 852 bokført verdi 8 227 3 984
Obligasjoner med fortrinnsrett
25 396 22 596 pålydende 20 704 24 662
25 555 22 816 bokført verdi 20 914 24 817
Øvrige finansielle foretak,
herunder multilaterale utviklingsbanker
24 073 25 899 pålydende 27 949 26 023
24 149 25 958 bokført verdi 28 036 26 128
Ikke-finansielle foretak
227 236 pålydende 236 227
224 237 bokført verdi 237 224
55 968 60 126 Sum sertifikater og obligasjoner til pålydende 60 654 57 554
56 065 60 274 Sum sertifikater og obligasjoner 60 825 57 681
Note 27 Finansielle derivater
Regnskapsprinsipper
Derivater består av valuta- og renteinstrumenter. Derivater føres til virkelig verdi over resultatet. Virkelig verdi av derivater inkluderer
verdi av motpartsrisiko (CVA).
Konsernet benytter derivater i operasjonell og regnskapsmessig sikringsøyemed (innlån) for å minimere renterisiko på fastrente-
instrumenter (fastrenteinnlån, fastrenteutlån), obligasjoner (eiendel og gjeld) og sertifikater (eiendel og gjeld). Sikringens effektivitet
vurderes og dokumenteres både ved første gangs klassifisering og på løpende basis. Ved virkeligverdisikring blir sikringsinstrumentet
regnskapsført til virkelig verdi, men for sikringsobjektet regnskapsføres endringer i virkelig verdi knyttet til den sikrede risikoen, i
resultat og mot sikringsobjektet. Banken benytter basisswapper og rente-og valutaswapper til å konver- tere innlån i valuta til ønsket
valuta. Når en basisswap er utpekt som et sikringsinstrument i sikring av et spesifikt identifisert lån, føres endring i verdi på sikringsin
-
strumentet knyttet til endringer i «basisspread» via utvidet resultatregnskap.
Generell beskrivelse:
Virkelig verdi av finansielle derivater framkommer ved bruk av verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende, eksempelvis
rente og valuta innhentes i markedet. I de tilfeller konsernets risikoposisjon er tilnærmet nøytral, vil normalt kjøpskurs bli anvendt i
prising. Med nøytral risikoposisjon menes for eksempel at renterisiko innenfor et løpetidsbånd er tilnærmet null. I motsatt fall brukes
den relevante kjøps- eller salgskurs for å vurdere nettoposisjon. Det tas utgangspunkt i netto positive markedsverdier pr motpart ved
vurdering av CVA (Credit Valuation Adjustment) for derivattransaksjoner. For motparter med løpende utveksling av sikkerheter og for
norske kommuner anses CVA-risikoen å være marginal. For øvrige motparter er CVA-beregningen basert på misligholdssannsynlighet
sammenholdt med restløpetid på derivatposisjonene og forventet tap gitt mislighold.
Konsernet gjennomfører en verdisikring av fastrenteinnlån. Hver enkelt sikring er dokumentert med en henvisning til konsernets risi
-
kostyringsstrategi, en entydig identifikasjon av sikringsobjektet og sikringsinstrumentet, en entydig beskrivelse av den sikrede risikoen,
en beskrivelse av hvorfor sikringen er forventet å være svært sannsynlig og en beskrivelse av når og hvordan konsernet skal dokumen
-
tere at sikringen har vært effektiv i regnskapsperioden og forventes å være svært effektiv i neste regnskapsperiode. Konsernet har
definert den sikrede riskoen som verdiendringer knyttet til NIBOR- komponenten av de sikrede fastrentene i NOK og verdiendringen
knyttet til LIBOR komponentene av de sikrede fastrentene i utenlandsk valuta .
200 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
(fortsettelse av note 27)
Banken ben ytter basisswapper og rente-og valutaswapper til å konvertere innlån i valuta til ønsket valuta. Et typisk eksempel er at
banken tar opp et lån i euro som byttes til norske kroner gjennom en basisswap. Det kan være betydelige endringer i verdien på basiss
-
wappene fra dag til dag, på grunn av endringer i marginer. Denne risikoen er usikret og medfører urealiserte gevinster og tap.
Pr 31.12.2024 var virkelig verdi av sikringsinstrumentene netto -4 801 mill kroner (1 403 mill kroner eiendeler og 6 205 mill kroner forplik
-
telser). Tilsvarende tall for 2023 var -8 019 mill kroner (184 mill kroner eiendeler og 8 203 mill kroner forpliktelser). Ineffektivt i resultatet
på sikringsinstrumenter i 2024 var tilnærmet null.
Sentral clearing og ISDA-avtaler med CSA-tillegg regulerer motpartsrisikoen gjennom innbetaling av marginer i henhold til ekspone
-
ringsgrenser. Slike avtaler utgjør en kontraktssum på 367,1 mrd kroner og det er stilt og mottatt sikkerhet tilsvarende hhv 7 226 mill
kroner og 1 132 mill kroner pr 31.12.2024. Konsernet har ingen finansielle instrumenter som bokføres netto.
Konsern
(tall i mill kroner)
2024 2023
Virkelig verdi Virkelig verdi
Til virkelig verdi over resultatet Kontraktssum Eiendeler Forpliktelser Kontraktssum Eiendeler Forpliktelser
Valutainstrumenter
Valutaterminer (forwards) 4 387 163 29 4 069 75 100
Valutabytteavtaler (swap) 11 703 91 170 41 170 190 1 440
Valutabytteavtaler (basisswap) 79 523 398 305 64 094 403 1 637
Valutabytteavtaler (basisswap sikring) 41 784 -72 270 22 747 164 622
Sum valutainstrumenter 137 397 581 774 132 080 832 3 798
Renteinstrumenter
Rentebytteavtaler 88 600 2 190 1 184 69 876 1 913 974
Andre rentekontrakter 7 997 44 44 6 827 77 77
Sum renteinstrumenter 96 597 2 234 1 228 76 703 1 989 1 051
Renteinstrumenter, sikring
Rentebytteavtaler 161 554 1 403 6 205 153 389 184 8 203
Sum renteinstrumenter sikring 161 554 1 403 6 205 153 389 184 8 203
Sikkerhetstillelser
Sikkerhetstillelser 7 226 1 132 13 173 645
Sum sikkerhetstillelser 7 226 1 132 13 173 645
Sum valutainstrumenter 137 397 581 774 132 080 832 3 798
Sum renteinstrumenter 258 151 3 637 7 433 230 091 2 174 9 254
Sum sikkerhetstillelser 7 226 1 132 13 173 645
Sum valuta- og renteinstrumenter 395 548 11 444 9 339 362 171 16 179 13 697
Motpartsrisiko:
Nettingavtaler 2 900 2 275
Hensyntatt sikkerhetstillelser 8 358 13 817
Sum eksponering finansielle derivater 186 86
Motpartsrisiko tilknyttet derivater reduseres gjennom ISDA-avtaler og CSA-tillegg. CSA-tillegget regulerer motpartsrisikoen gjennom
innbetaling av marginer i henhold til eksponeringsgrenser .
201
(fortsettelse av note 27)
IBOR-reform
De senere årene har reform av og alternativer til IBOR-renter blitt et prioritert område for myndigheter verden over. Det er imid-
lertid usikkerhet rundt tidspunkt og metodikk for eventuelle endringer. Samtlige av SpareBank 1 Sør-Norge sine rentederivater har
IBOR-renter som referanse, og vil således kunne bli påvirket av endringer. De vesentligste posisjonene foreligger i EURIBOR og
NIBOR. Banken følger utviklingen i markedet tett, og deltar i flere prosjekt for å overvåke endringene og tilrettelegge for eventuelle
endringer. Tabellen nedenfor viser nominelt beløp og vektet gjennomsnittlig gjenværende løpetid for derivater i sikringsforhold,
eiendeler og gjeld som kan bli berørt av IBOR-reform, herunder splittet på aktuell IBOR-rente.
Finansielle derivater 2024 2023
Renteinstrumenter Kontraktssum Vektet forfall Kontraktssum Vektet forfall
CIBOR DKK (3 mnd) 1 229 7 1 054 7
CIBOR DKK (6 mnd) 1 577 3 1 056 2
EURIBOR EUR (3 mnd) 150 471 4 134 476 4
EURIBOR EUR (6 mnd) 437 4 416 5
LIBOR USD (3 mnd) 283 1 1 178 1
NIBOR NOK (1 mnd) 15 2 29 3
NIBOR NOK (3 mnd) 95 815 4 76 089 4
NIBOR NOK (6 mnd) 740 1 740 2
STIBOR SEK (3 mnd) 154 4 303 3
Sum renteinstrumenter 250 720 215 341
Valutainstrumenter
EURIBOR EUR (3 mnd) 4 719 0 3 274 0
EURIBOR EUR (3 mnd) to LIBOR USD (3 mnd) 5 900 1 11 124 1
EURIBOR EUR (3 mnd) to NIBOR NOK (3 mnd) 89 035 4 49 090 3
EURIBOR EUR (3 mnd) to SOFR USD 10 620 1 3 068 0
LIBOR USD (3 mnd) to NIBOR NOK (3 mnd) 111 2
LIBOR USD (6 mnd) to FIXED NOK 71 1 10 128 2
NIBOR NOK (3 months) to SOFR USD 10 962 1 -
STIBOR SEK (3 mnd) to NIBOR NOK (3 mnd) 10 047 2
Sum valutainstrumenter 121 307 86 841
Sum eksponering finansielle derivater 372 027 302 182
Eiendeler
Sertifikater og obligasjoner
NIBOR NOK (3 mnd) 32 106 2 33 096 3
Sum eksponering sertifikater og obligasjoner 32 106 33 096
Gjeld
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
EURIBOR EUR (3 months) 2 832 1 3 713 1
EURIBOR EUR (6 months) 590 6 563 7
LIBOR USD (6 months) - 0 - 0
NIBOR NOK (3 months) 55 551 8 25 050 9
STIBOR SEK (3 months) 1 781 2 254 2
Sum eksponering gjeld stiftet ved utstedelse av
verdipapirer
60 754 29 580
Banken har i tillegg utlån til kunder i hhv GBP og USD LIBOR, SOFR og EURIBOR samt utlån og innskudd til kunder tilknyttet NIBOR.
202 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
(fortsettelse av note 27)
Virkelig verdisikring av renterisiko 2024
Balanseført
verdi
Akkumulert
virkelig verdi
justering
Verdiendring
for beregning
av ineffektivt
resultat i perioden
Sikringsinstrument
Rentebytteavtaler -4 801 -2 543
Sikringsobjekt
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 154 204 5 351 2 556
Sikringsobjekt
Under 3
måneder 3-12 måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 708 20 923 100 265 37 659 159 555
Virkelig verdisikring av renterisiko 2023
Balanseført
verdi
Akkumulert
virkelig verdi
justering
Verdiendring
for beregning av
ineffektivt resultat
i perioden
Sikringsinstrument
Rentebytteavtaler -8 087 -4 431
Sikringsobjekt
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 132 429 8 017 4 453
Sikringsobjekt
Under 3
måneder 3-12 måneder 1 - 5 år over 5 år Totalt
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 9 322 6 664 38 635 85 825 140 446
203
Note 28 Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser (tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipp
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser klassifiseres som virkelig verdi over resultatet.
Morbank Konsern
2023 2024 2024 2023
Til virkelig verdi over resultatet
319 496 - Børsnoterte 496 319
- 29 - Hybridkapital 29 -
62 1 866 - Unoterte 2 118 362
381 2 391 Sum aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 2 643 680
Plasseringer i aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
Morbank 31.12.2024
(beløp i tusen kroner)
Selskapets
aksjekapital Eierandel i %
Antall aksjer
/andeler
Anskaffelses-
kost
Bokført verdi/
markedsverdi
Til virkelig verdi over resultatet
Rogaland Sparebank 250 289 13,9 % 3 485 009 149 477 439 111
Dnb Aktiv 50 63 032 20 570 29 285
Dnb Aktiv 30 125 787 20 570 26 250
Øvrige børsnoterte selskaper 7 676 964
Børsnoterte selskaper 198 293 495 611
SpareBank 1 Næringskreditt 1 623 556 9,4 % 1 518 945 192 128 189 868
SpareBank 1 Boligkreditt 9 297 349 9,6 % 8 890 811 1 335 091 1 333 622
SpareBank 1 Finans Midt-Norge 1 350 000 12,2 % 16 470 189 954 203 372
Øvrige ikke børsnoterte selskaper 126 363 139 507
Sum unoterte selskaper 1 843 536 1 866 369
Hybridkapital 28 400 28 771
Sum til virkelig verdi over resultatet aksjer,
andeler og andre egenkapitalinteresser
2 070 229 2 390 750
Konsern 31.12.2024
Til virkelig verdi over resultatet
Børsnoterte selskaper morbank 198 293 495 611
Sum unoterte selskaper morbank 1 843 536 1 866 369
Sum unoterte selskaper i datterselskap 300 438 252 135
Sum unoterte selskaper konsern 2 143 974 2 118 504
Hybridkapital konsern 28 400 28 771
Sum til virkelig verdi over resultatet aksjer,
andeler og andre egenkapitalinteresser
2 370 667 2 642 886
204 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 29 Immaterielle eiendeler (tall i mill kroner)
Morbank Konsern
Goodwill Totalt 2024 Totalt Goodwill
Kunde
kontrakter
Forskning
og utvikling
70 70 Anskaffelseskost 1.1.2024 399 345 48 6
3 499 3 499 Tilgang
1)
3 713 3 705 8 -
- Avgang 1 - - 1
3 569 3 569 Anskaffelseskost 31.12.2024 4 111 4 050 56 5
- Akkumulert avskrivning og nedskrivning 1.1.2024 31 - 28 3
- Årets avgang - - - -
- Årets avskrivning og nedskrivning 6 - 6 -
- - Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2024 37 - 34 3
3 569 3 569 Immaterielle eiendeler 31.12.2024 4 074 4 050 22 2
Fordeling av immaterielle eiendeler
3 499 3 499
Fusjon SpareBank 1 SR-Bank og Sparbank 1 Sørøst 2024
1)
3 565 3 565 - -
Merverdi ved fusjon 18 18 - -
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS - kjøp av
meglervirksomheter
1)
112 112 - -
SpareBank 1 Sør-Norge ForretningsPartner - kjøp av
regnskapskontor
307 285 22 -
Aktivert FOU kostnader i datterselskaper 2 - 2
70 70 SpareBank 1 Sør-Norge - Grundervirksomhet 70 70 - -
3 569 3 569 Immaterielle eiendeler 31.12.2024 4 074 4 050 22 2
2023
70 70 Anskaffelseskost 1.1.2023 485 423 47 15
Tilgang 3 - 1 2
- Avgang 89 78 - 11
70 70 Anskaffelseskost 31.12.2023 399 345 48 6
- - Akkumulert avskrivning og nedskrivning 1.1.2023 31 - 23 8
- - Årets avgang 5 - - 5
- - Årets avskrivning og nedskrivning 5 - 5 -
- - Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2023 31 - 28 3
70 70 Immaterielle eiendeler 31.12.2023 368 345 20 3
Fordeling av immaterielle eiendeler
SpareBank 1 Sør-Norge ForretningsPartner - kjøp av
regnskapskontor
295 275 20
Aktivert FOU kostnader i datterselskaper 3 3
70 70 SpareBank 1 Sør-Norge - Grundervirksomhet 70 70
70 70 Immaterielle eiendeler 31.12.2023 368 345 20 3
1) Ytterligere informasjon i note 41 Oppkjøp av virksomheter og virksomhetssammenslutninger
Goodwill framkommer som differanse mellom identifiserbare eiendeler inklusive merverdi og kostpris for de identifiserbare eiende-
lene. Goodwill postens elementer relaterer seg til framtidig inntjening i selskapet, og underbygges av nåverdiberegninger av framtidig
forventet inntjening, som dokumenterer en framtidig økonomisk fordel ved kjøp av selskapet. Goodwill postens elementer verdivurde
-
res årlig og nedskrives dersom det etter en konkret vurdering er grunnlag for det.
205
Note 30 Varige driftsmidler (tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftsløsøre. Bygninger og driftsløsøre er bokført til kostpris fratrukket avskrivninger
og nedskrivninger. Tomter er bokført til kostpris fratrukket nedskrivninger. Tomter avskrives ikke. Kostpris inkluderer alle direkte henfør
-
bare kostnader knyttet til kjøpet av eiendelen. Det er benyttet lineære avskrivninger for å allokere kostpris fratrukket eventuell restverdi
over driftsmidlenes brukstid
Morbank Konsern
Bygninger
og fast
eiendom
Mask, inv.
og transp.
midl. Totalt 2024 Totalt
Mask, inv.
og transp.
midl.
Bygninger
og fast
eiendom1)
150 709 859 Anskaffelseskost 1.1.2024 1 647 878 769
160 196 356 Tilgang
2)
415 217 198
- - - Justering kostpris - - -
- 44 44 Avgang 47 43 4
310 861 1 171 Anskaffelseskost 31.12.2024 2 015 1 052 963
48 510 558 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 1.1.2024 699 624 75
- 75 75 Årets avskrivning 117 92 25
- - Årets nedskriving - - -
- 43 43 Årets avgang 43 43 -
48 542 590
Akkumulert avskrivning og nedskrivning
31.12.2024
773 673 100
262 319 581 Varige driftsmidler 31.12.2024 1 242 379 863
283 Virkelig verdi
1)
1 180
2023
142 621 763 Anskaffelseskost 1.1.2023 1 521 760 761
8 88 96 Tilgang 126 118 8
- - - Justering kostpris - - -
- - - Avgang - - -
150 709 859 Anskaffelseskost 31.12.2023 1 647 878 769
46 444 490 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 1.1.2023 598 550 48
2 66 68 Årets avskrivning 101 74 27
- - - Årets nedskriving - - -
- - - Årets avgang - - -
48 510 558 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2023 699 624 75
102 199 301 Varige driftsmidler 31.12.2023 948 254 694
273 Virkelig verdi
1)
943
1)
Virkelig verdi bygninger og fast eiendom er fastsatt ved takst
2)
Tilgang som følge av fusjon utgjør 195 mill kroner for mor og 231 mill kroner for konsern
3)
Inkludert i årets avgang er 43 mill kroner relatert til utrangerte driftsmidler
Sikkerhetsstillelse
Konsernet har ikke pantsatt eller akseptert andre rådighetsbegrensninger for sine anleggsmidler.
Omvurderinger/avskrivning
Konsernet foretar ikke løpende omvurderinger av anleggsmidler. I forbindelse med første gangs implementering av IFRS ble bygninger
vurdert til kostpris med fradrag for akkumulerte avskrivninger i henhold til dagens norske regelverk. Prosentsats for ordinære
avskrivninger er 10 til 33 prosent for maskiner, inventar og transportmidler og 2 prosent for bankbygg og annen fast eiendom.
Bygninger og fast eiendom
Av samlet bokført verdi på bygninger og fast eiendom konsern er 917 mill kroner til bruk i bankvirksomheten. Virkelig verdi på
bygningsmassen er fastsatt ved takst.
206 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 31 Leierettigheter og leieforpliktelser (tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Etter IFRS 16 skal leietaker balanseføre en bruksrett (en rett-til-bruk eiendel) og en leieforpliktelse for alle sine leieavtaler med noen få
praktiske unntak. SpareBank 1 Sør-Norge har valgt å ikke innregne kortsiktige leieavtaler (12 måneder eller mindre) samt leieavtaler der
den underliggende eiendelen har lav verdi. Ved kontraktinngåelse blir det også vurdert om deler av kontrakten gjelder komponenter
som ikke er leie.
Måling og innregning
Ved førstegangsinnregning måles leieforpliktelsen som nåverdi av avtalte leiebetalinger, mens bruksrettseiendelen måles til
anskaffelseskost.
Ved etterfølgende målinger måles leieforpliktelsen til amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden, mens bruksretteiendelen
måles ved anvendelse av en anskaffelseskostmodell.
Konsernet bruker implisitt renteberegning for leasede biler. For alle andre leieavtaler brukes marginal lånerente.
Konsernet sine leieavtaler består hovedsakelig av husleieavtaler med forskjellig løpetid og opsjonsstruktur.
Avtaler med kortsiktig varighet eller lav verdi som ikke er inkludert i IFRS 16 beregning utgjør 0,6 (0,5) mill kroner i årlig leie i 2024 .
Morbank Konsern
2023 2024 2024 2023
Balanse
900 1 070 Leierettigheter 478 366
956 1 136 Forpliktelser knyttet til leierettigheter 505 390
Resultatregnskap
62 74 Avskrivninger på leierettigheter 64 58
31 36 Renter på leieforpliktelser 13 11
93 110 Sum kostnader etter IFRS 16 77 69
Leierettigheter
857 900 Leierettigheter 1.1. 366 314
125 244 Tilgang i perioden
1)
177 144
20 - Avgang i perioden 0 34
62 74 Avskrivninger 64 58
900 1 070 Leierettigheter ved utgangen av perioden 478 366
Forpliktelser knyttet til leierettigheter
903 956 Forpliktelser knyttet til leierettigheter 1.1. 390 336
125 246 Tilgang i perioden 177 142
20 - Avgang i perioden 0 34
83 101 Avdrag i perioden 75 66
31 36 Renter 13 11
956 1 136 Leieforpliktelser ved utgangen av perioden 505 390
1) Tilgang som følge av fusjon utgjør 144 mill krone r
207
Note 32 Andre eiendeler (tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2023 2024 2024 2023
4 14 Opptjente ikke mottatte inntekter 19 9
15 36 Forskuddsbetalte kostnader 61 33
113 137 Verdipapirfond i Storebrand Asset Management AS
1)
137 113
200 200 Kapitalinnskudd SR-Bank Pensjonskasse 200 200
0 3 Uoppgjorte handler 3 0
220 179 Andre eiendeler 713 616
553 569 Sum andre eiendeler 1 132 971
1)
Knyttet til innskuddsbasert driftspensjon for lønn over 12G, jfr note 23 .
Note 33 Innskudd fra kunder (tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Innlån regnskapsføres første gang til opptakskost, som er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag for transaksjonsut
-
gifter. Innlån måles deretter til amortisert kost og eventuell over-/ underkurs blir periodisert over løpetiden. Innlån med fast rente er
gjenstand for verdisikring som resulterer i vurdering til virkelig verdi med neddiskontering etter gjeldende rentekurve, dog ikke hensyn
-
tatt endringer i egne kredittspreader. Innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner vurderes til amortisert kost.
Morbank Konsern
2023 2024 2024 2023
116 018 167 925 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid 167 525 115 806
33 290 36 510 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid 36 482 33 270
149 309 204 434 Sum innskudd fra kunder 204 006 149 076
Innskudd fordelt på sektor og næring
628 1 243 Havbruk 1 243 628
1 472 2 690 Industri 2 690 1 472
1 701 2 586 Jordbruk, skogbruk 2 586 1 701
4 926 6 807 Finansiering og forsikringsvirksomhet 6 379 4 693
2 782 3 118 Forretningsmessig tjenesteyting 3 118 2 782
35 095 40 007 Annen tjenesteytende virksomhet 40 007 35 095
3 736 6 158 Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 6 158 3 736
8 531 1 777 Offshore, olje- og gass leting og produksjon 1 777 8 531
2 700 2 342 Oljeservice 2 342 2 700
5 773 6 990 Bygg og anlegg 6 990 5 773
5 263 6 198 Fornybar kraft, vann og renovasjon 6 198 5 263
6 988 10 773 Næringseiendom 10 773 6 988
3 670 3 668 Shipping 3 668 3 670
1 246 1 794 Øvrig transport 1 794 1 246
84 511 96 151 Sum næring 95 723 84 278
64 798 108 283 Personmarked 108 283 64 798
149 309 204 434 Sum innskudd fordelt på sektor og næring 204 006 149 076
Innskudd fordelt på geografiske områder
93 775 90 966 Rogaland 90 538 93 543
17 936 21 212 Vestland 21 212 17 936
12 839 11 821 Agder 11 821 12 839
14 576 17 876 Oslo/Akershus 17 876 14 576
729 17 191 Vestfold 17 191 729
1 343 16 144 Buskerud 16 144 1 343
675 17 543 Telemark 17 543 675
5 016 3 846 Utlandet 3 846 5 016
2 419 7 836 Øvrige 7 836 2 419
149 309 204 434 Sum innskudd fordelt på geografiske områder 204 006 149 076
208 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 34 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og etterstilt gjeld (tall i mill kroner)
Morbank Konsern
NOK Valuta Sum Sum Valuta NOK
31 321 47 319 78 640 Obligasjoner og sertifikater
1)
78 640 47 319 31 321
- Obligasjoner med fortrinnsrett
1)
102 211 75 453 26 757
31 321 47 319 78 640 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 180 850 122 772 58 078
Forfallstidspunkt på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
NOK Valuta Sum Sum Valuta NOK
6 303 8 212 14 515 2025 28 699 17 502 11 198
5 907 8 140 14 047 2026 19 720 13 813 5 907
5 799 12 394 18 193 2027 38 939 21 829 17 110
5 165 - 5 165 2028 22 326 17 161 5 165
5 869 12 588 18 457 2029 34 587 21 225 13 361
697 224 920 2030 6 184 5 487 697
- - - 2031 10 415 10 415 -
1 581 5 760 7 342 2032 og forfall etter 19 981 15 340 4 641
31 321 47 319 78 640 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 180 850 122 772 58 078
1)
Egne obligasjoner og sertifikater er fratrukket
Etterstilt gjeld
NOK Valuta Sum Sum Valuta NOK
10 032 12 506 22 539 Etterstilte obligasjoner 22 539 12 506 10 032
10 032 12 506 22 539 Sum etterstilt gjeld 22 539 12 506 10 032
Forfallstidspunkt på etterstilt gjeld
NOK Valuta Sum Sum Valuta NOK
55 - 55 2025 55 - 55
706 298 1 003 2026 1 003 298 706
2 554 5 687 8 241 2027 8 241 5 687 2 554
6 718 6 236 12 954 2028 12 954 6 236 6 718
- 285 285 2029 og forfall etter 285 285 -
10 032 12 506 22 539 Sum etterstilte obligasjoner 22 539 12 506 10 032
Konsern
Forfalt/
innløst
2024
Valutakurs-
og andre
endringer
2024
Balanse
31.12.2024
Emitert
2024
Balanse
31.12.2023 Endring av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi 78 057 35 050 -14 665 2 088 55 584
Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi 105 451 19 947 -7 029 3 931 88 603
Verdijusteringer og opptjente renter -2 658 - - 3 176 -5 835
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 180 850 54 996 -21 694 9 195 138 353
Herav fusjon SpareBank 1 Sørøst-Norge 1.10.2024 14 822
Forfalt/
innløst
2024
Valutakurs-
og andre
endringer
2024
Balanse
31.12.2024
Emitert
2024
Balanse
31.12.2023 Endring av gjeld stiftet ved utstedelse av etterstilt gjeld
Senior etterstilte obligasjoner, nominell verdi 22 530 4 755 - 563 17 212
Verdijusteringer og opptjente renter 9 - - 204 -194
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av etterstilt gjeld 22 539 4 755 - 767 17 017
Herav fusjon SpareBank 1 Sørøst-Norge 1.10.2024 4 755
209
Note 35 Annen gjeld og andre forpliktelser (tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2023 2024 2024 2023
60 47 Leverandørgjeld 96 93
51 69 Skattetrekk 108 71
78 49 Uoppgjorte handler 49 78
192 206 Annen gjeld 267 210
108 165 Påløpte feriepenger 229 157
250 304 Øvrige påløpte kostnader 521 415
739 841 Sum annen gjeld 1 271 1 024
Pantstillelser
21 780 21 153 Verdipapir klargjort for pantstillelse i Norges Bank 21 153 21 780
2 703 160 Pantstillelser årsslutt 160 2 703
24 483 21 313 Sum pantstillelser 21 313 24 483
Pågående rettstvister
Konsernet er part i flere rettsaker med et samlet økonomisk omfang som ikke vurderes å ha vesentlig betydning. Konsernet har foretatt
avsetninger i de saker hvor det antas å være sannsynlighetsovervekt for at konsernet vil lide tap som følge av rettsakene .
Note 36 Bundne midler (tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2023 2024 2024 2023
51 69 Skattetrekk 108 71
51 69 Sum bundne midler 108 71
Note 37 Ansvarlig lånekapital (tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2023 2024 Hovedstol Betingelser Forfall
Første
forfalls-
tidspunkt 2024 2023
Tidsbegrenset
705 700 NOK 3 mnd Nibor + 1,45 % p.a. 2029 2024 705
304 297 300 NOK 4,94 % til 15.08.2029, deretter 3 mnd NIBOR + 1,93 % p.a 2034 2029 297 304
504 504 500 NOK 3 mnd NIBOR + 1,93% p.a 2033 2028 504 504
706 706 700 NOK 3 mnd NIBOR + 1,93% p.a 2034 2029 706 706
564 591 50 EUR 6 mnd Euribor + 1,725 % p.a. 2030 591 564
1 412 1 400 NOK 3 mnd NIBOR + 1,80% 2034 2029 1 412
610 600 NOK 3 mnd NIBOR + 2,00% 2036 2031 610
904 900 NOK 3 mnd NIBOR + 1,58% 2035 2029 904
150 150 NOK 3 mnd NIBOR + 0,95% 2031 2026 150
355 350 NOK 3 mnd NIBOR + 1,35% 2032 2027 355
45 45 NOK 3 mnd NIBOR + 1,25% 2031 2026 45
201 200 NOK 3 mnd NIBOR + 2,35% 2033 2028 201
2 784 5 776 Sum ansvarlig lånekapital 5 776 2 784
Ansvarlig lånekapital i utenlandsk valuta inngår i konsernets totale valutaposisjon slik at det ikke er valutarisiko knyttet til lånene. Av totalt
5 776 mill kroner i ansvarlig lånekapital teller 5 617 mill kroner som tidsbegrenset ansvarlig kapital. Aktiverte kostnader ved låneopptak
blir reflektert i beregning av amortisert kost.
Konsern
Emitert/ salg
egne 2024
Forfalt/
innløst 2024
Valutakurs-
og andre
endringer 2024
Endring av gjeld stiftet ved utstedelse av
ansvarlig lån
1)
Balanse
31.12.2024
Balanse
31.12.2023
Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, nominell
verdi
5 735 3 645 -700 27 2 763
Verdijusteringer og renter 41 20 21
Sum ansvarlig lånekapital 5 776 3 645 -700 47 2 784
Herav fusjon SpareBank 1 Sørøst-Norge 1.10.2024 745
1)
Noten er identisk for morbank
210 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 38 Investeringer i eierinteresser (tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Datterselskap
I morbank regnskapet blir eierandelene i datterselskap vurdert etter kostmetoden. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost for
aksjene med mindre nedskrivning har vært nødvendig.
Utbytte, konsernbidrag og andre utdelinger inntektsføres det året det vedtas av generalforsamlingen. Overstiger utbyttet eller kon
-
sernbidraget andel av tilbakeholdt resultat etter kjøpet, representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert kapital, men er
i henhold til IAS 27 inntektsført i utbetalingsåret.
Avhending av datterselskaper
Ved tap av kontroll måles eventuell gjenværende eierinteresse til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjør
deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsføring, enten som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet eller
finansiell eiendel.
Tilknyttet foretak
Tilknyttet foretak er enheter der Konsernet har betydelig innflytelse, men ikke kontroll. Normalt foreligger det betydelig innflytelse når
Konsernet har en eierandel på mellom 20 og 50 prosent av stemmeberettiget kapital. Investering i tilknyttede foretak regnskapsføres
etter kostmetoden i selskapsregnskapet og etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet.
I konsernregnskapet føres nyinvesteringer til anskaffelseskost. Investeringer i tilknyttet selskap inkluderer goodwill identifisert på
oppkjøpstidspunktet, redusert ved eventuelle senere nedskrivninger .
Felleskontrollerte ordninger
SpareBank 1 Sør-Norge har vurdert sine felleskontrollerte ordninger opp mot rettigheter og forpliktelser i avtalene, og kommet til at
de er felleskontrollerte virksomheter. Felleskontrollerte virksomheter regnskapsføres ved bruk av egenkapitalmetoden i Konsernet og
kostmetoden i selskapsregnskapet.
Urealisert gevinst på transaksjoner mellom Konsernet og dets felleskontrollerte virksomheter elimineres i henhold til eierandelen i virk
-
somheten. Urealiserte tap elimineres også med mindre transaksjonen gir bevis for et verdifall på den overførte eiendelen. Beløp rap-
portert fra felleskontrollerte virksomheter omarbeides om nødvendig for å sikre sammenfall med regnskapsprinsippene til Konsernet .
211
(fortsettelse av note 38)
Datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Firma
Anskaffelses-
tidspunkt
Forretnings-
kontor
Eierandel i
prosent
1)
Investeringer i datterselskaper
Aksjer eid av morbanken
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS 1990 Stavanger 100,00
EiendomsMegler 1 Telemark AS 1994 Skien 51,00
Rygir Industrier konsern 2000 Stavanger 100,00
EiendomsMegler 1 Sørøst-Norge AS 2001 Nøtterøy 100,00
Tufte Eiendom AS 2004 Porsgrunn 100,00
FinStart Nordic konsern 2005 Oslo 100,00
Sparebankgården AS 2006 Porsgrunn 100,00
Imingen Holding AS 2006 Kongsberg 100,00
SpareBank 1 Sør-Norge ForretningsPartner AS 2007 Stavanger 100,00
SpareBank 1 Regnskapshuset Sørøst-Norge AS 2012 Drammen 100,00
Finansparken Bjergsted AS 2014 Stavanger 100,00
SR-Boligkreditt AS 2015 Stavanger 100,00
Aksjer eid av datterselskaper
Jærmegleren AS 2007 Stavanger 100,00
Torgallmenningen Eiendomsmegling AS 2007 Bergen 100,00
Vestland Eiendomsmegling AS 2008 Bergen 100,00
Vestkanten Eiendomsmegling AS 2010 Bergen 100,00
Rygir Tomteutvikling AS 2013 Stavanger 100,00
Kaland & Partners Holding AS 2014 Bergen 100,00
Kaland & Partners Media AS 2017 Bergen 100,00
Fana Eiendomsmegling AS 2019 Bergen 100,00
Kaland & Partners Nybygg AS 2020 Bergen 100,00
Meierigaarden B1 AS 2023 Stavanger 100,00
Investeringer i tilknyttede selskaper
BN Bank ASA
2)
2008 Trondheim 42,48
SpareBank 1 Kreditt AS 2012 Trondheim 27,65
SpareBank 1 Betaling AS 2015 Oslo 26,69
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS 2018 Trondheim 35,30
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS 2020 Oslo 30,08
SpareBank 1 Forvaltning AS 2021 Oslo 41,99
SpareBank 1 Markets AS 2023 Oslo 35,06
Folkeinvest AS
3)
2023 Trondheim 0,00
Investeringer i tilknyttede selskaper i FinStart Nordic konsern
Beaufort Solutions AS 2019 Oslo 46,89
Investeringer i felleskontrollert virksomhet
SpareBank 1 Gruppen AS 1996 Oslo 19,50
SpareBank 1 Utvikling DA 2004 Oslo 18,00
212 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
(fortsettelse av note 38)
Datterselskap
Aksjer i datterselskap morbank
Investeringer er bokført til anskaffelseskost i morbanken. Det foretas full konsolidering i konsernregnskapet.
(tall i tusen kroner)
2024
Selskapets
aksjekapital
Eierandel i
prosent
Antall
aksjer
Pålydende
verdi Eiendeler Gjeld
Sum inn-
tekter
Sum kost
-
nader
Selskapets
årsresultat
Bokført
verdi
SR-Boligkreditt
6 000 000 100,00 6 000 000 6 000 000 120 710 623 114 406 601 404 558 16 048 303 017 6 000 150
Sum investeringer i
kredittinstitusjoner
6 000 000 120 710 623 114 406 601 404 558 16 048 303 017 6 000 150
EiendomsMegler 1
SR-Eiendom
16 500 100,00 150 1 650 388 020 200 470 505 184 471 379 26 218 222 205
EiendomsMegler 1
Sørøst-Norge
532 100,00 10 436 532 130 362 47 237 56 574 57 673 −1 330 84 629
EiendomsMegler 1
Telemark
1 228 51,00 6 267 627 113 126 101 418 22 321 20 571 1 364 1 464
FinStart Nordic konsern
75 000 100,00 7 500 75 000 466 933 2 797 −26 303 3 677 −32 009 391 475
SpareBank 1 Sør-Norge
ForretningsPartner
3 300 100,00 33 000 3 300 582 051 146 428 442 116 413 588 22 471 320 125
SpareBank 1
Regnskapshuset Sørøst-
Norge
2 720 100,00 3 200 2 720 81 379 27 583 18 495 21 634 −2 448 40 760
Rygir Industrier konsern
14 400 100,00 90 000 14 400 114 655 2 554 −4 11 572 1 401 126 310
Finansparken Bjergsted
76 000 100,00 8 000 76 000 586 288 158 533 28 618 26 590 1 582 456 416
Sparebankgården
3 000 100,00 3 000 3 000 29 708 3 963 1 743 835 708 21 558
Tufte Eiendom
300 100,00 150 300 10 604 2 341 336 123 225 9 254
Imingen Holding
4)
1 100 100,00 100 1 100 2 250
Sum andre
investeringer
178 629 2 503 127 693 326 1 049 081 1 027 644 18 180 1 676 445
Sum investeringer
i datterselskap
morbank
6 178 629 123 213 750 115 099 927 1 453 639 1 043 691 321 197 7 676 595
2023
SR-Boligkreditt
6 000 000 100,00 6 000 000 6 000 000 111 793 066 105 654 061 184 280 6 994 138 283 6 000 150
Sum investeringer i
kredittinstitusjoner
6 000 000 111 793 066 105 654 061 184 280 6 994 138 283 6 000 150
EiendomsMegler 1
SR-Eiendom
1 500 100,00 150 1 500 170 216 99 500 404 801 399 561 3 921 97 205
FinStart Nordic konsern
75 000 100,00 7 500 75 000 496 519 374 -48 553 3 313 -39 387 353 975
SpareBank 1 Sør-Norge
ForretningsPartner
3 300 100,00 33 000 3 300 649 882 236 730 423 514 395 413 21 909 320 125
Rygir Industrier konsern
14 400 100,00 90 000 14 400 124 790 4 342 2 634 38 095 -25 647 126 310
Finansparken Bjergsted
76 000 100,00 8 000 76 000 592 507 166 335 24 739 26 398 -1 294 456 416
Monio
5)
45 056 5 075 53 666 -40 837
Sum andre
investeringer
170 200 2 033 915 507 281 812 210 916 445 -81 335 1 354 031
Sum investeringer i
datterselskap morbank
6 170 200 113 826 981 106 161 342 996 490 923 439 56 948 7 354 181
1)
Stemmeandel og eierandel er lik for alle selskaper
2)
Avgitt garanti på vegne av BN Bank til Sparebank 1 Næringskrediitt
3)
Aksjer i Folkeinvest er realisert pr 31.12.2024. Eierandel før realisasjon var 36,87 %.
4)
Selskapet er under avvikling
5)
Solgt til Folkeinvest 31.12.2023
213
(fortsettelse av note 38)
Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2023 2024 2024 2023
2 593 3 895 Balanseført verdi 01.01. 6 000 5 242
1 301 98 Tilgang/avgang −31 1 290
1 058 Tilgang ved fusjon med SpareBank 1 Sørøst-Norge 1 187
Resultatført verdijustering 10 -
Egenkapitalendringer −63 -191
Resultatandel 1 140 288
Utbetalt utbytte −99 -629
3 895 5 050 Balanseført verdi 31.12. 8 144 6 000
Resultatandel fra SpareBank 1 Gruppen
1)
678 -41
Resultatandel fra SpareBank 1 Forvaltning 95 61
Resultatandel fra BN Bank 317 257
Resultatandel fra SpareBank 1 Utvikling 2 6
Resultatandel fra SpareBank 1 Kreditt −12 -12
Resultatandel fra SpareBank1 Bank og Regnskap 11 1
Resultatandel fra SpareBank 1 Betaling −18 -33
Resultatandel fra SpareBank1 Markets 76 51
Resultatandel i FinStart Nordic konsern 0 -8
Resultatandel fra Rygir konsern 0 5
Resultatandel fra Folkeinvest −9
505 0 Utbytte fra SpareBank 1 Gruppen - -
0 51 Utbytte fra SpareBank 1 Markets - -
54 48 Utbytte fra SpareBank 1 Forvaltning - -
70 0 Utbytte fra BN Bank - -
629 99 Sum inntekter 1 140 288
1)
I januar 2024 ble det inngått en avtale om å slå sammen forsikingsselskapene Fremtind og Eika. Sammenslåingen ble godkjent av finanstilsynet og transaksjonen
ble gjennomført 1.juli 2024. Fra denne dato eies Fremtind Holding av følgende selskap: Sparebank 1 Gruppen (51,44%), DNB Bank ASA (28,46%) og EIka Gruppen
(20,10%. Transaksjonen medfører en resultatføring på 452 mill kroner, som utgjør SpareBank 1 Sør-Norges forholdsvise andel. Resultatføringen av gevinsten reflekterer
substansen i transaksjonen og er i samsvar med vår praksis fra tidligere transaksjoner av lik karakter.
Investeringene i alle selskap vurderes etter kostmetoden i morbanken og egenkapitalmetoden i konsernet. Investeringer i felleskontrollert og tilknyttet virksomhet i
konsernet 31.12.2024 inkluderer goodwill på 415 (390) mill kroner.
Konsernets eierandeler i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
(tall i mill kroner)
2024 Eiendeler Gjeld Inntekter Kostnader Resultat
Bokført
verdi
31.12
Eierandel
i %
Antall
aksjer
SpareBank 1 Gruppen Oslo 32 546 28 258 4 750 4 190 678 2 424 19,50 464 061
SpareBank 1 Utvikling Oslo 213 63 397 395 2 150 18,00 -
BN Bank Trondheim 22 310 19 289 647 150 317 2 851 42,48 5 996 682
SpareBank 1 Kreditt Trondheim 3 367 2 654 164 184 -12 717 27,65 2 025 583
SpareBank 1 Betaling Oslo 337 0 -27 1 -18 405 26,69 8 742 259
SpareBank 1 Bank og Regnskap
Trondheim -4 0 16 0 11 65 35,30 7 060
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon
Oslo 3 0 0 0 -0 3 30,08 144 517 244
SpareBank 1 Forvaltning Oslo 711 181 452 314 95 617 41,99 1 937 016
SpareBank 1 Markets Oslo 1 052 389 416 321 76 837 35,06 1 880 198
Folkeinvest
1)
Trondheim -9 0 0,00 0
Andre investeringer 74
Sum 60 536 50 835 6 815 5 554 1 140 8 144
2023
SpareBank 1 Gruppen Oslo 25 762 23 363 3 441 3 400 -41 1 759 19,50 381 498
SpareBank 1 Utvikling Oslo 214 66 353 347 6 148 18,00 -
BN Bank Trondheim 16 796 14 685 472 110 257 2 041 35,02 4 943 072
SpareBank 1 Kreditt Trondheim 1 626 1 318 82 59 -12 307 16,68 847 906
SpareBank 1 Betaling Oslo 240 0 33 0 -33 240 19,10 5 965 090
SpareBank 1 Bank og Regnskap
Trondheim 44 0 2 0 1 44 25,00 5 000
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon
Oslo 2 0 0 0 0 1 18,26 85 543 049
SpareBank 1 Forvaltning Oslo 616 204 317 235 61 461 35,85 1 320 804
SpareBank 1 Markets Oslo 980 374 284 225 51 776 33,34 1 787 761
Folkeinvest Trondheim 40 4 0 0 0 137 36,87 890 618
Andre investeringer -3 85
Sum 46 319 40 014 4 984 4 377 288 6 000
1)
Aksjer i Folkeinvest er realisert pr 31.12.2024. Eierandel før realisasjon var 36,87 % .
214 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 39 Vesentlige transaksjoner med nærstående parter (tall i mill kroner)
Med nærstående parter menes her tilknyttede selskaper, felleskontrollert virksomhet, datterselskaper og nærstående til ledende ansatte
og styremedlemmer. Bankens mellomværende med ledende ansatte og medlemmer av styret er beskrevet i rapport om lønn til ledende
personer i SpareBank 1 Sør-Norge.
Datterselskap
2024
Utlån
31.12.
Innskudd
31.12. Fordringer Gjeld
Rente-
inntekter
Rente-
kostnader
Provisjons-
inntekter
Andre
inntekter
Drifts-
kostnader
EiendomsMegler 1
SR-Eiendom
- 97 - - 5 - - 16 11
FinStart Nordic konsern - 176 - - 6 - - 0 -
SpareBank 1 Sør-Norge
ForretningsPartner
- 93 - - 3 - - 22 26
SR-Boligkreditt
1)
4 558 32 7 908 6 040 473 26 66 - 1
Rygir Industrier konsern - 23 - - - - - - -
Finansparken Bjergsted 151 40 - - 2 9 - 1 36
EiendomsMegler 1 Sørøst-
Norge
- 47 - - 0 - - - -
EiendomsMegler 1
Telemark
- 12 - 0 0 - - 0 -
SpareBank 1
Regnskapshuset Sørøst-
Norge
9 5 - - 0 0 - - -
Sparebankgården 3 4 - - 0 0 - 0 2
Tufte Eiendom 0 1 - - 0 0 - 0 0
Sum datterselskaper 4 721 530 7 908 6 040 488 36 66 40 76
1)
Overførte lån, solgt 20 000 mill kroner og kjøpt 100 mill kroner.
2023
EiendomsMegler 1
SR-Eiendom
- 41 - - 10 4 - 10 10
FinStart Nordic - 84 - - - 3 - 0 -
SpareBank 1 Sør-Norge
ForretningsPartner
- 56 - - 13 3 - 7 17
SR-Boligkreditt
1)
14 520 372 7 785 8 778 522 35 60 1
Rygir Industrier konsern - 28 - - 2 - - - -
Finansparken Bjergsted 160 24 - - 11 2 - 1 45
Monio - - - - 0 2 - 1 -
Sum datterselskaper 14 679 604 7 785 8 778 558 49 60 21 72
1)
Overførte lån, solgt 44 000 mill kroner og kjøpt 200 mill kroner.
215
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
2024
Utlån
31.12.
Innskudd
31.12. Fordringer Gjeld
Rente-
inntekter
Rente-
kostnader
Provisjons-
inntekter
Andre
inntekter
Drifts-
kostnader
SpareBank 1 Gruppen 935 - 309 - 60 - 334 - 18
SpareBank 1 Utvikling - - - - - - - - 406
SpareBank 1 Kreditt 2 511 - - - 89 - 54 - -
SpareBank 1 Forvaltning - - - - - - 124 - 33
SpareBank 1 Markets - - - 9 - 7 -112 - 48
Sum tilknyttede og felles-
kontrollerte selskaper
3 446 - 309 9 149 7 399 - 505
2023
SpareBank 1 Gruppen 980 - 241 - 44 - 294 - 10
SpareBank 1 Utvikling - - - - - - - - 383
SpareBank 1 Kreditt 1 210 - - - 64 - 42 - -
SpareBank 1 Forvaltning - - - - - - 112 - -
SpareBank 1 Markets - - - 12 - - -12 - -
Folkeinvest - 30 - -
Sum tilknyttede og felles-
kontrollerte selskaper
2 190 30 241 12 108 - 436 - 393
Transaksjoner med nærstående til konsernledelsen og styret
Nærstående til styremedlem Kjetil Skjæveland er styremedlem i selskaper hvor SpareBank 1 Sør-Norge er selskapets bankforbindelse.
Det er kun ordinære banktransaksjoner med de aktuelle selskapene.
Det har ikke vært transaksjoner med nærstående til konsernledelsen eller til styret .
Note 40 Aksjekapital og eierstruktur (tall i mill kroner)
Aksjekapital
SpareBank 1 Sør-Norge sin aksjekapital utgjør 9 386 407 675 kroner fordelt på 375 456 307 aksjer, hver pålydende 25 kroner.
Aksjekapitalen (tidligere eierandelskapitalen) er tatt opp på følgende måte/tidspunkt:
År
Endring i
aksjekapital Total aksjekapital Antall aksjer
1994 Offentlig emisjon 744,0 744,0 7 440 000
2000 Ansatt emisjon 5,0 749,0 7 489 686
2001 Ansatt emisjon 4,8 753,8 7 538 194
2004 Fondsemisjon 150,8 904,6 9 045 834
2005 Fondsemisjon/splitt 226,1 1 130,7 22 614 585
2007 Rettet emisjon 200,0 1 330,7 26 613 716
2007 Fondsemisjon/splitt 443,5 1 774, 2 70 969 909
2008 Utbytteemisjon 91,7 1 866,0 74 638 507
2008 Ansatt emisjon 6,6 1 872,6 74 903 345
2009 Fondsemisjon/splitt 374,5 2 247,1 89 884 014
2009 Rettet emisjon 776,2 3 023,3 120 933 730
2010 Ansatt emisjon 7,8 3 031,1 121 243 427
2010 Emisjon Kvinnherad 151,7 3 182,8 127 313 361
2012 Omdanning aksjebank 1 804,4 4 9 87, 2 199 489 669
2012 Rettet emisjon 1 406,5 6 393,7 255 751 082
2023 Rettet emisjon 212,9 6 606,7 264 268 969
2024 Emisjon ifm fusjon
1)
2 779,7 9 386,4 375 456 307
1)
For mer informasjon henvises til note 41
Foruten aksjekapital består egenkapitalen av overkursfond, hybridkapital og annen egenkapital.
216 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
(fortsettelse av note 40)
Omsetning av egne aksjer i 2024
(tall i tusen kroner) Antall aksjer Pålydende verdi
Beholdning pr 31.12.2023 46 244 1 156
Omsatt i 2024 42 815 1 070
Beholdning pr 31.12.2024 89 059 2 226
De 20 største aksjeeierne pr 31.12.2024
Eier Aksjer Prosent-andel
Sparebankstiftelsen SR-Bank 78 676 815 21,0%
SpareBank 1 Stiftelsen BV 32 666 869 8,7%
Sparebankstiftelsen Telemark 25 033 916 6,7%
Folketrygdfondet 19 801 839 5,3%
Sparebankstiftelsen Modum 15 623 606 4,2%
SpareBank 1-stiftinga Kvinnherad 6 526 583 1,7%
State Street Bank and Trust Co, U.S.A. 6 217 616 1,7%
Sparebankstiftelsen Nøtterøy-Tønsberg 5 262 839 1,4%
Sparebankstiftelsen Nome 4 948 876 1,3%
JPMorgan Chase Bank, N.A., London 4 730 985 1,3%
J.P.Morgan SE, Luxembourg 4 208 503 1,1%
Skandinaviska Enskilda Banken AB 4 040 218 1,1%
Pareto Aksje Norge Verdipapirfond 3 992 124 1,1%
Verdipapirfond Odin Norge 3 735 571 1,0%
Verdipapirfondet Alfred Berg Gambak 3 597 783 1,0%
J.P.Morgan SE, Luxembourg 3 560 914 0,9%
Brown Brothers Harriman & Co, U.S.A. 3 475 787 0,9%
Swedbank AB 3 398 708 0,9%
State Street Bank and Trust Co, U.S.A. 2 465 951 0,7%
J.P.Morgan SE, Luxembourg 2 298 937 0,6%
Sum 20 største 234 264 440 62,4%
Øvrige eiere 141 191 867 37, 6%
Utstedte aksjer 375 456 307 100,0 %
Totalt antall aksjeeiere pr 31.12.2024 er 23 524. Dette er en økning på 4 831 fra årskiftet 2023. Andelen aksjer på utenlandske eiere er 17,4
prosent. Det vises forøvrig til oversikt over aksjeeiere i styret i note 21, samt i Lederlønnsrapporten 2024. For flere detaljer vedrørende
SpareBank 1 Sør-Norge ASA aksjen, henvises til Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse.
De 20 største aksjeeierne pr 31.12.2023
Eier Aksjer Prosent-andel
Sparebankstiftelsen SR-Bank 78 676 815 29,8%
Folketrygdfondet 18 501 741 7,0%
SpareBank 1-stiftinga Kvinnherad 6 526 583 2,5%
State Street Bank and Trust Co, U.S.A. 5 416 295 2,0%
Brown Brothers Harriman & Co, U.S.A. 4 590 485 1,7%
Pareto Aksje Norge 3 946 295 1,5%
JPMorgan Chase Bank NA, U.S.A. 3 899 308 1,5%
Swedbank AB 3 398 708 1,3%
Verdipapirfondet Alfred Berg Gambak 3 302 027 1,2%
Odin Norge 3 299 112 1,2%
Danske Invest Norske Instit. II 2 837 553 1,1%
J.P.Morgan SE, Luxembourg 2 642 829 1,0%
Pareto Invest Norge AS 2 357 830 0,9%
State Street Bank and Trust Co, U.S.A. 2 308 698 0,9%
AS Clipper 2 233 800 0,8%
Westco AS 1 956 687 0,7%
KLP AksjeNorge Indeks 1 911 673 0,7%
Vpf Nordea Norge Verdi 1 882 964 0,7%
BNP Paribas, Luxembourg 1 653 339 0,6%
J.P.Morgan SE, Luxembourg 1 548 678 0,6%
Sum 20 største 152 891 420 57,9 %
Øvrige eiere 111 377 549 42,1%
Utstedte aksjer 264 268 969 100,0 %
Totalt antall aksjeeiere pr 31.12.2023 er 18 693. Dette er en økning på 872 fra årskiftet 2022. Andel aksjer på utenlandske eiere er 21,6
prosent. Det vises forøvrig til oversikt over aksjeeiere i styret i note 21, samt i Lederlønnsrapporten 2023.For flere detaljer vedrørende
SpareBank 1 Sør-Norge ASA aksjen, henvises til Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse .
217
(fortsettelse av note 40)
Regnskapsprinsipper
Fondsobligasjoner som er evigvarende, og hvor Konsernet har en ensidig rett til ikke å betale renter til investorene under gitte vilkår,
tilfredsstiller ikke definisjonen av finansielle forpliktelser i henhold til IAS 32. Slike obligasjoner klassifiseres som egenkapital i balansen
(hybridkapital) og renten presenteres som reduksjon i annen egenkapital .
Hybridkapital
(tall i mill kroner)
Konsern
1)
Hovedstol Betingelser Forfall
Første
forfalls
tidspunkt
2024 2023
Hybridkapital
450 NOK 3 mnd NIBOR + 3,50% Ingen forfallsdato 2024 155
Hybridkapital
250 NOK 3 mnd NIBOR + 3,35% Ingen forfallsdato 2024 250
Hybridkapital
600 NOK 3 mnd NIBOR + 3,25% Ingen forfallsdato 2025 600 600
Hybridkapital
400 NOK 3 mnd Nibor + 3,25 % Ingen forfallsdato 2028 400 400
Hybridkapital
500 NOK 3 mnd Nibor + 4,00 % Ingen forfallsdato 2028 500 500
Hybridkapital
200 NOK 7,79 % til 21.12.2028, deretter 3 mnd NIBOR + 4,00 % Ingen forfallsdato 2028 200 200
Hybridkapital
300 NOK 3 mnd Nibor + 3,40 % Ingen forfallsdato 2029 300 300
Hybridkapital
250 NOK 7,50 % til 07.06.2029, deretter 3 mnd NIBOR + 3,40 % Ingen forfallsdato 2029 250 250
Hybridkapital
500 NOK 3 mnd Nibor+ 3,20% Ingen forfallsdato 2028 500 500
Hybridkapital
525 NOK 3 mnd NIBOR + 3,07% Ingen forfallsdato 2029 525 -
Hybridkapital
675 NOK 3 mnd NIBOR + 3,00% Ingen forfallsdato 2029 675 -
Hybridkapital
100 NOK 3 mnd NIBOR + 3,15% Ingen forfallsdato 2025 100 -
Hybridkapital
100 NOK 3 mnd NIBOR + 3,70% Ingen forfallsdato 2027 100 -
Hybridkapital
150 NOK 3 mnd NIBOR + 3,10% Ingen forfallsdato 2029 150 -
Sum
hybridkapital
4 300 3 155
Endring av hybridkapital
Balanse
31.12.2024
Emitert
2024
Forfalt/
innløst
2024
Valutakurs-
og andre
endringer
2024
Balance
sheet
31.12.2023
Sum hybridkapital 4 300 1 550 -405 - 3 155
Herav fusjon SpareBank 1 Sørøst-Norge 1.10.2024 350
1) Noten er identisk for morbank
218 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Note 41 Oppkjøp av virksomheter og virksomhetssammenslutninger
Oppkjøp av meglerforetak
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS har i 2024 overtatt samtlige
aksjer i Ullevål Eiendomsmegling AS og Kaland & Partners
Holding AS med datterselskaper. Beslutning om fusjon av
Ullevål Eiendomsmegling AS, ble vedtatt i september 2024,
og gjennomføringen ble gjort i desember 2024. I 4. kvartal er
beslutning om fusjon for Kaland & Partners Holding AS og dets
datterselskaper meldt, og endelig beslutning vil skje i begyn
-
nelsen av 2025. Forskjellen mellom konsernets anskaffelseskost
og bokført verdi av netto eiendeler i selskapene er allokert til
goodwill på konsern. Det er vurdert at bokført verdi er beste
estimat på virkelig verdi på eiendelene. Goodwill på Ullevål
Eiendomsmegling AS og Kaland & Partners Holding utgjør
henholsvis 32 mill kroner og 80 mill kroner, totalt 112 mill kroner.
Transaksjonen er behandlet etter oppkjøpsmetoden i samsvar
med IFRS 3. Andel av resultat knyttet til oppkjøpene av megler
-
foretakene i perioden etter oppkjøp anses som uvesentlige.
Fusjon med SpareBank 1 Sørøst-Norge
Sammenslåingen av SpareBank 1 SR-Bank ASA og SpareBank 1
Sørøst-Norge ASA (inkludert datterselskaper) ble gjennomført
1. oktober 2024 med regnskapsmessig effekt fra samme dato.
SpareBank 1 SR-Bank ASA var overtakende bank, og endret
samtidig med fusjonen navn til SpareBank 1 Sør-Norge ASA.
SpareBank 1 Sørøst-Norge er overdragende bank i transak
-
sjonen og er en sparebank som tilbyr finansielle tjenester til
privatpersoner og bedrifter i Sørøst-Norge, med hovedkontor
i Sandefjord. Fusjonen er behandlet etter oppkjøpsmetoden i
samsvar med IFRS 3. Den sammenslåtte banken har sitt hoved
-
kontor i Stavanger.
Styrene i SpareBank 1 SR-Bank ASA og SpareBank 1 Sørøst-
Norge vedtok 26. oktober 2023 en plan for sammenslåing av
bankene (fusjonsplan) og danne SpareBank 1 Sør-Norge ASA.
Fusjonsplanen ble endelig vedtatt i bankenes representantskap/
generalforsamling 5. desember 2023.
20. juni 2024 ga Finanstilsynet de nødvendige tillatelser til gjen
-
nomføring av sammenslåingen av bankene i samsvar med vedtak
truffet i bankenes representantskap/generalforsamling den 5.
desember 2023. Finansdepartementet fattet vedtak 25. juni 2024
om at gjennomføring av sammenslåingen av bankene kan skje
uten umiddelbar skattlegging av gevinst ved overføring av spa
-
rebankvirksomheten i SpareBank 1 Sørøst-Norge og uten umid-
delbar skattlegging av eiere av egenkapitalbevis i SpareBank 1
Sørøst-Norge, inkludert de fem sparebankstiftelsene som eier
egenkapitalbevis i SpareBank 1 Sørøst-Norge.
Sammenslåingen gir økt konkurransekraft, økt tilstedeværelse
og banken vil være attraktiv for kunder, medarbeidere og eiere.
SpareBank 1 Sør-Norge blir en sparebank og et finanskonsern
som vil kunne øke samlet kredittgivning til norsk næringsliv, med
større løfteevne, kompetanse og nettverk for lokale bedrifter og
arbeidsplasser.
Bankene var enige om et bytteforhold som ble satt til 68,88
prosent til SpareBank 1 SR-Bank og 31,12 prosent til SpareBank
1 Sørøst-Norge, tilsvarende et bytteforhold på 0,481702 aksjer
per egenkapitalbevis, i tillegg til kontantvederlag på 4,33235
kroner per egenkapitalbevis eid på gjennomføringstidspunktet i
SpareBank 1 Sørøst-Norge.
SpareBank 1 SR-Bank utstedte, basert på det avtalte byttefor
-
holdet, i alt 111.187.338 aksjer som vederlag for eierandelska-
pitalen og grunnfondskapitalen i SpareBank 1 Sørøst-Norge,
hvorav 67.485.793 aksjer var vederlag til egenkapitalbeviseierne
i SpareBank 1 Sørøst-Norge og 43.701.545 aksjer var vederlag til
de tre sparebankstiftelsene for grunnfondskapitalen i SpareBank
1 Sørøst-Norge. Det innebar at ett egenkapitalbevis i SpareBank 1
Sørøst-Norge ga 0,481702 aksjer i SpareBank 1 SR-Bank.
I tillegg til vederlag i form av aksjer i SpareBank 1 SR-Bank mottok
egnkapitalbeviseierne i SpareBank 1 Sørøst-Norge et kontant
-
vederlag på 4,33235 kroner pr egenkapitalbevis, eller totalt 606
956 000 kroner. Tilsvarende mottok de tre sparebankstiftelsene,
i tillegg til aksjer i SpareBank 1 SR-Bank, et samlet kontantveder
-
lag på totalt 393 044 263 kroner som vederlag for grunnfondska-
pitalen i SpareBank 1 Sørøst-Norge.
Etter utstedelsen av nye aksjer utgjør total aksjekapital 9.386 mill
kroner fordelt på 375.456.307 aksjer pålydende 25 kroner per
aksje.
Virkelig verdi av de 111.187.338 aksjene som er utstedt som
vederlag for eierandelskapitalen og grunnfondskapitalen i
SpareBank 1 Sørøst-Norge utgjør 16.144 mill kroner eller 136,20
kroner per aksje som tilsvarer siste omsetningskurs 30. septem
-
ber 2024. Differansen mellom virkelig verdi av vederlaget til
egenkapitalbeviseierne i SpareBank 1 Sørøst-Norge og grunn
-
fondskapitalen før sammenslåingen og deres andel av netto
egenkapital i henhold til oppkjøpsanalysen, utgjør en goodwill,
og innregnes i balansen på gjennomføringstidspunktet (1.
oktober 2024) i samsvar med IFRS 3. Goodwill består i hovedsak
av verdi av fremtidige drifts- og kapitalsynergier i den sammen
-
slåtte banken.
I tabellen nedenfor vises vederlaget, virkelig verdi av eiende
-
ler og gjeld fra SpareBank 1 Sørøst-Norge samt beregning av
goodwill pr 1. oktober 2024 (gjennomføringstidspunktet).
Vederlag Antall Kurs Kontantvederlag (mill kr) Vederlag (mill kr)
Konvertering egenkapitalbevis 67 485 793 136,2 607 9 799
Konvertering grunnfondskapital 43 701 545 136,2 393 6 345
Sum vederlag 111 187 338 1 000 16 144
219
(fortsettelse av note 41)
SB1 Sørøst-Norge konsern (mill kroner)
Virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og forpliktelser 30/9/2024
Mer-/min
-
dre-verdier
Virkelig verdi
30.9.2024
Kontantbeholdning og fordringer på sentralbanker 97 97
Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 2 154 2 154
Brutto utlån til og fordringer på kunder 78 514 78 514
Tapsavsetninger −256 −79 −335
Netto utlån til og fordringer på kunder 78 258 −79 78 179
Rentebærende verdipapirer 6 245 6 245
Aksjer og andre egenkapitalinteresser 2 491 21 2 512
Investeringer i eierinteresser (TS og FKV) 1 523 50 1 573
Investeringer i konsernselskaper 0 0
Varige driftsmidler 219 53 271
Imaterielle eiendeler/ Goodwill 465 −465 0
Utsatt skattefordel 63 14 77
Leierettigheter 140 140
Andre eiendeler 434 434
Sum eiendeler 92 088 −406 91 681
Innskudd fra og gjeld til kredittinstitusjoner 79 79
Innskudd fra kunder og gjeld til kunder 57 036 57 036
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 14 865 39 14 904
Forpliktelse knyttet til leierettigheter 140 140
Betalbar skatt 310 −13 298
Annen gjeld og forpliktelser 752 29 781
Etterstilt gjeld (SNP) 4 755 4 755
Ansvarlig lånekapital 751 751
Sum gjeld 78 689 56 78 744
Hybridkapital 350 350
Minoritet 8 8
Netto egenkapital 13 041 −462 12 579
Beregnet egenkapital basert på sluttkurs 30.9.2024 NOK 136,20 16 144
Beregnet goodwill 3 565
Proformaresultat
Proformaresultat er resultat for SpareBank 1 SR-Bank og SpareBank 1 Sørøst-Norge
samlet som om sammenslåingen hadde funnet sted 1.1.2024
(mill kroner) 2024
Renteinntekter 27 731
Resultat etter skatt 6 439
SB1 Sørøst-Norge sin andel av renteinntektene utgjorde 1 182 mill kroner i perioden etter 1.10.2024.
Resultatet i 4. kvartal er for øvrig fullt integrert i SpareBank 1 Sør-Norge ,og vi vil derfor ikke kunne
skille ut hvor stor andel av dette som kan allokeres til tidligere SB1 Sørøst-Norge .
Note 42 Hendelser etter balansedagen (tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Utbytte bokføres som egenkapital i perioden fram til det er vedtatt av generalforsamlingen.
Det har ikke vært registrert vesentlige hendelser etter 31.12.2024 som påvirker det avlagte årsregnskapet.
Foreslått utbytte er kr 8 , 5 0 pr aksje og vil totalt utgjøre 3 191 mill kroner.
220 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
PricewaterhouseCoopers AS, Kanalsletta 8, Postboks 8017, NO-4068 Stavanger
T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no
Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
Til generalforsamlingen i SpareBank 1 Sør-Norge ASA
Uavhengig revisors beretning
Uttalelse om årsregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert årsregnskapet for SpareBank 1 Sør-Norge ASA, som består av:
● selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap, endring i
egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til
årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper, og
● konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2024, resultatregnskap, endring i
egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til
årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
● oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
● gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2024
og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar
med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, og
● gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2024
og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar
med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver
og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved
revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i
relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert
internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants
(IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet
revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No
537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Vi ble første gang valgt som revisor for SpareBank 1 Sør-Norge ASA i 2002 og har vært konsernets revisor
sammenhengende i 23 år.
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av
årsregnskapet for 2024. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår
mening om årsregnskapet som helhet, og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
SpareBank 1 SR-Bank ASA gjennomførte i 2024 en fusjon med SpareBank 1 Sørøst-Norge og endret
samtidig navn til SpareBank 1 Sør-Norge ASA. Regnskapsføring av virksomhetsoverdragelse beror på
skjønnsmessige vurderinger som har vesentlig innvirkning på regnskapet, og har derfor vært et
fokusområde i årets revisjon. Det har forøvrig ikke vært regulatoriske endringer, transaksjoner eller
hendelser av betydning som har ledet til nye fokusområder.
221
2 / 6
Sentrale forhold ved revisjonen
Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale
forhold ved revisjonen
Verdien av utlån til kunder
Utlån utgjør en
betydelig andel av verdien av
eiendelene i balansen. Nivået av misligholdte og
tapsutsatte engasjementer er høyere enn i fjor,
blant annet på grunn av fusjonen med SpareBank 1
Sørøst
-Norge i 2024 ved at banken fikk tilført en
betydelig utlånsportefølje. Ko
nsernet har i 2024
arbeidet med å samordne prosesser og vurderinger
for den samlede utlånsporteføljen.
Vurdering av nedskrivninger er basert på et
modellbasert rammeverk med elementer som
krever at ledelsen bruker skjønn. Rammeverket er
komplekst og omfatter store mengder data og
skjønnsmessige parametere.
Vi fokuserte på verdsettelsen av utlån på grunn av
betydningen nedskrivningsvurderingene har for
verdien, og det faktum at bruk av skjønn har en
potensiell virkning på resultatet for perioden. I
tillegg er det en iboende risiko for feil på grunn av
komplek
siteten og mengden data som benyttes i
modellen.
Bruk av tapsmodeller for å beregne forventet
kredittap innebærer bruk av skjønn. Vi har særlig
fokusert på:
● klassifisering av porteføljene etter risiko og
type segment,
● identifisering av lån hvor det har vært en
vesentlig økning i kredittrisiko,
● hvordan lånene blir kategorisert i ulike
trinn, og
● ulike parametere som sannsynlighet for
mislighold, tap ved mislighold og
tapsscenarioer.
I tillegg foretas individuelle tapsavsetninger for
utlån hvor det foreligger objektive indikasjoner på
verdifall. Vurderingene krever at ledelsen bruker
skjønn.
Se notene 6, 8, 10, 11, 12, 13 og 14 til regnskapet
for en beskrivelse av konsernets kredittrisiko,
ledelsens prosess knyttet til nedskrivning av utlån
til kunder og forutsetninger for verdsettelse.
For utlån hvor det ikke forelå objektive indikasjoner
på verdifall
ble nedskrivningsbeløp beregnet for
grupper av utlån basert på en nedskrivningsmodell.
Vi testet nedskrivningsmodellen og tok stilling til
relevansen og rimeligheten av viktige forutsetninger
som var benyttet i beregningen.
Vi opparbeidet oss en detaljert forståelse av
prosessen og utførte revisjonshandlinger rettet mot:
● om modellen som ble benyttet var i
henhold til rammeverket og virket som den
skulle,
● påliteligheten og nøyaktigheten av data
som blir benyttet i modellen, og
● om konsistente vurderinger er gjennomført
for den samlede utlånsporteføljen etter
fusjonen.
Virkningen av den generelle makroøkonomiske
usikkerheten, herunder påvirkningen på
modellavsetninger,ble diskutert med ledelsen og
vurdert. Vi utfordret også ledelsen på hvorvidt
klimarelatert risiko påvirker verdsettelsen av
bankens utlån.
Vi vurderte nivået på de gruppevise
nedskrivningene mot andre sammenlignbare
banker og kalibrerte mot bankens øvrige
utlånsportefølje.
Våre kontrollhandlinger ga ingen indikasjoner på
vesentlige feil i modellen eller vesentlig avvik fra
IFRS 9.
Vi har løpende gjennom 2024 avholdt møter med
Kreditt & Juridisk i banken for å gjennomgå
nedskrivningsvurderinger og risikoutsatte
engasjementer. Vi vurderte og testet utformingen
og effektiviteten av kontroller knyttet til nedskrivning
av tap på utlån.
Vi utfordret bankens vurderinger av om det
foreligger objektive bevis for tap for
utlånsengasjementer hvor dette ennå ikke er
konstatert. Vi testet et utvalg av engasjementer
basert på faktorer som bransje, størrelse og risiko.
For utlån hvor objektive bev
is for tap var
identifisert, utfordret vi banken og vurderte
relevansen og rimeligheten av viktige forutsetninger
og metoden som var benyttet i beregning av
realisasjonsverdi. Vi sammenlignet forutsetningene
222 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
3 / 6
med ekstern dokumentasjon der dette var
tilgjengelig. Vår gjennomgang viste at bankens
vurderinger var rimelige.
Vårt arbeid omfattet tester rettet mot konsernets
rapporteringssystemer for utlån til kunder.
Selskapet benytter eksterne serviceleverandører
for å drifte enkelte sentrale av disse IT
-systemene.
Revisor hos de relevante serviceorganisasjonene
er benyttet t
il å evaluere design og effektivitet av-
og teste etablerte kontroller som skal sikre
integriteten av IT
-systemene som er relevante for
konsernets rapportering av utlån til kunder. Som en
del av vårt arbeid vurderte vi revisorens
kompetanse, objektivitet o
g deres konklusjoner.
Vi vurderte og fant at tilleggsopplysningene om
verdsettelse av lån og garantier på en
hensiktsmessig måte beskriver risikoen i
porteføljen og at informasjonen i notene er i
henhold til krav for avleggelse av regnskapet
.
Regnskapsføring av virksomhetsoverdragelse
SpareBank 1 SR
-Bank ASA gjennomførte
1.oktober 2024 en fusjon med SpareBank 1
Sørøst
-Norge. SpareBank 1 SR-Bank ASA var den
overtakende banken og endret navn til SpareBank
1
Sør-Norge ASA. Det avtalte vederlaget for
transaksjonen var NOK 16 144 millioner.
Ledelsen har utarbeidet en oppkjøpsanalyse, hvor
eiendeler og forpliktelser hos overdragende bank
ble målt til virkelig verdi på anskaffelsestidspunktet.
Differansen mellom netto eiendeler og vederlaget
ble regnskapsført som goodwill.
Verdsettelsen av eiendeler og forpliktelser i
oppkjøpsanalysen krevde skjønnsmessige
vurderinger som har en betydelig innvirkning på
konsernets eiendeler, forpliktelser og fremtidige
inntjening. En virksomhetsoverdragelse kan være
kompleks, og rapporterin
gen av transaksjonen
avhenger både av oppkjøpsavtalens utforming og
ledelsens skjønnsutøvelse. Regnskapsføring av
virksomhetsoverdragelse har derfor vært et viktig
fokusområde i årets revisjon.
I note 41 beskriver ledelsen regnskapsmessig
behandling av virksomhetsoverdragelsen og
verdsettelse av goodwill.
Vi innhentet og gjennomgikk fusjonsavtalen,
vurderte vilkårene og holdt diskusjoner med
ledelsen for å forstå detaljene i transaksjonen. Vi
avstemte sentrale elementer i transaksjonen mot
underliggende avtale.
Vi gjennomgikk oppkjøpsanalysen og utfordret
ledelsen på hvordan eiendeler ble identifisert for
allokering av kjøpesummen, inkludert beregning av
goodwill.
Vi fant at oppkjøpsanalysen brukte anerkjente
metoder, og at de estimerte verdiene var basert på
hensiktsmessige data og rimelige forutsetninger.
Vi leste note 41 og fant at informasjonen om
virksomhetsoverdragelsen var i henhold til krav for
avleggelse av regnskapet.
223
4 / 6
Øvrig informasjon
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig
informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i
årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om
årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig
informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen,
annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av
årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som
vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som
vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
● er konsistent med årsregnskapet og
● inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelsen om foretaksstyring.
Vår uttalelse om at årsberetningen inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav,
dekker ikke bærekraftsrapporten, hvor det avgis en separat attestasjonsuttalelse.
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med
IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den
finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon,
verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og konsernets
evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal
legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å
legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som
inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en
revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan
oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den
enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne
foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis
gjennom hele revisjonen. I tillegg:
● identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes
misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere
slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for
vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket,
er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære
samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av
internkontroll.
224 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
5 / 6
● opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme
revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en
mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
● evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om
regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
● konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert
på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller
forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom
vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen
henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike
tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er
basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser
eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.
● evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert
tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene
og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
● innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle
informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en
mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre
konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og
eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker
gjennom revisjonen.
Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og
kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke
vår uavhengighet, og, der det er relevant, om iverksatte tiltak for å eliminere trusler eller iverksatte
forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for
revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi
beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av
forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i
revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å
oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.
Uttalelse om andre lovmessige krav
Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)
Konklusjon
Som en del av revisjonen av årsregnskapet for SpareBank 1 Sør-Norge ASA har vi utført et
attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med
filnavn sb1sornorgeasa-2024-12-31-0-nb i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med kravene
i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat
(ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til
utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.
Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i
overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
225
6 / 6
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret
omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.
Revisors oppgaver og plikter
For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det til:
https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger
Stavanger, 12. mars 2025
PricewaterhouseCoopers AS
Gunnar Slettebø
Statsautorisert revisor
226 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Til generalforsamlingen i SpareBank 1 Sør-Norge ASA
Uavhengig bærekraftsrevisors attestasjonsuttalelse med moderat sikkerhet
Konklusjon med moderat sikkerhet
Vi har utført et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet for den konsoliderte bærekraftsrapporteringen til
SpareBank 1 Sør-Norge ASA («selskapet») inkludert i seksjon “Bærekraft i SpareBank 1 Sør-Norge” i
årsberetningen («bærekraftsrapporten»), per 31. desember 2024 og for året avsluttet per denne d
atoen.
Basert på handlingene vi har utført og bevis vi har innhentet, har vi ikke blitt oppmerksom på forhold som gir
oss grunn til å tro at bærekraftsrapporten ikke, i det alt vesentlige, er utarbeidet i samsvar med § 2-3 i
regnskapsloven, inkludert:
● samsvar med de europeiske standardene for bærekraftsrapportering (ESRS), herunder at
prosessen som selskapet har gjennomført for å identifisere de
n rapporterte informasjonen
(«Prosessen») er i samsvar med beskrivelsen i delkapittelet “1.4.1 Dobbel vesentlighetsanalyse
(IRO-1)”, og
● at opplysningene i delkapittelet “2.2 EUs taksonomiforordning” i bærekraftsrapporten er i samsvar
med kravene i artikkel 8 i EU-forordning 2020/852 («taksonomiforordningen»).
Grunnlaget for konklusjonen
Vi utførte vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet
i samsvar med den internasjonale standarden for
attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 (revidert) – Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller forenklet
revisorkontroll av historisk finansiell informasjon («ISAE 3000 (revidert)») fra International Auditing and
Assurance Standards Board.
Innhentede bevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessige som grunnlag for vår konklusjon.
Våre oppg
aver og plikter i henhold til denne standarden er beskrevet nedenfor under Bærekraftsrevisors
oppgaver og plikter.
Vår uavhengighet og kvalitetsstyring
Vi har overholdt kravene til uavhengighet og øvrige etiske forpliktelser i relevante lover og forskrifter i Norge
og i International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert internasjonale
uavhengighetsstandarder) utstedt av Internati
onal Ethics Standards Board for Accountants
(IESBA-reglene), som er basert på grunnleggende prinsipper om integritet, objektivitet, profesjonell
kompetanse og aktsomhet, konfidensialitet og profesjonell adferd.
Revisjonsforetaket anvender den internasjonale standarden for kvalitetsstyring (ISQM 1) som krever at
revisjonsforetaket utformer, implementerer og drifter et system for kvalitetsstyring, i
nkludert retningslinjer og
prosedyrer vedrørende etterlevelse av etiske krav, profesjonsstandarder og gjeldende lovmessige og
regulatoriske krav.
Andre forhold
Sammenligningstallene som inngår i bærekraftsrapporten har ikke vært gjenstand for et
attestasjonsoppdrag. Dette forholdet har ingen betydning for vår konklusjon.
Ansvar for bærekraftsrapporten
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlig
e for å utforme og implementere en prosess for å identifisere
informasjonen som er rapportert i bærekraftsrapporten i samsvar med ESRS, og for å opplyse om denne
Prosessen i delkapittelet “1.4.1 Dobbel vesentlighetsanalyse (IRO-1)” i bærekraftsrapporten. Dette ansvaret
inkluderer å:
PricewaterhouseCoopers AS, Kanalsletta 8, Postboks 8017, NO-4068 Stavanger
T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no
Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
227
● forstå konteksten der konsernets aktiviteter og forretningsmessige forbindelser foregår, og å
opparbeide en forståelse av dets berørte interessenter,
● identifisere de faktiske og potensielle påvirkningene (både negative og positive) knyttet til
bærekraftsforhold, så vel som risikoer og muligheter som påvirker, eller som med rimelighet kan
forventes å påvirke, konsernets finansielle stilling,
finansielle resultater, kontantstrømmer, tilgang til
finansiering eller kapitalkostnad på kort, mellomlang eller lang sikt,
● vurdere vesentligheten av de identifiserte påvirkningene, risikoene og mulighetene knyttet til
bærekraftsforhold ved å velge og anvende hensiktsmessige terskler, og
● ta forutsetninger som er rimelige etter omstendighetene.
Ledelsen er også ansvarlig for å utarbeide bærek
raftsrapporten, i samsvar med regnskapsloven § 2-3,
inkludert:
● samsvar med ESRS, og
● å utarbeide opplysningene i delkapittelet “2.2 EUs taksonomiforordning” i bærekraftsrapporten, i
samsvar med taksonomiforordningen,
● å utforme, gjennomføre og opprettholde slik intern kontroll som ledelsen finner nødvendig for å
muliggjøre utarbeidelsen av en bærekraftsrapport som ikke inneholder vesentlig f
eilinformasjon,
verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og
● å velge og anvende hensiktsmessige metoder for bærekraftsrapportering, og ta forutsetninger og
utarbeide estimater som er rimelige etter omstendighetene.
Iboende begrensninger ved utarbeidelse av bærekraftsrapporten
Ved rapportering av fremtidsrettet informasjon i samsvar med ESRS, kreves det at ledelsen utarbeider den
f
remtidsrettede informasjonen på grunnlag av angitte forutsetninger om hendelser som kan oppstå i
fremtiden og mulige fremtidige tiltak fra konsernet. Faktiske utfall vil sannsynligvis avvike ettersom
fremtidige hendelser ofte ikke inntreffer som forventet.
Bærekraftsrevisors oppgaver og plikter
Vårt ansvar er å planlegge og utføre attestasjonsoppdraget for å oppnå moderat sikkerhet for at
bærekraf
tsrapporten ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede
feil, og å avgi en uttalelse med moderat sikkerhet som inneholder vår konklusjon. Feilinformasjon kan
oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil og er å anse som vesentlig dersom den, enkeltvis eller
samlet, med rimelighet kan forventes å påvirke beslutningene som treffes av brukere p
å grunnlag av
bærekraftsrapporten som helhet.
Som del av et oppdrag med moderat sikkerhet i samsvar med ISAE 3000 (revidert) utøver vi profesjonelt
skjønn og opprettholder profesjonell skepsis under hele oppdraget.
Våre oppgaver og plikter med hensyn til Prosessen for bærekraftsrapporten inkluderer å
● oppnå forståelse av Prosessen, men ikke for å avgi en konklusjon om effektiviteten av Prosessen,
inkludert utfallet av Prosessen,
● vurdere om den identifiserte informasjonen adresserer de relevante opplysningskravene i ESRS,
og
● utforme og utføre handlinger for å evaluere om Prosessen er i samsvar med selskapets beskrivelse
av Prosessen, som opplyst om i delkapittelet “1.4.1 Dobbel vesentlighetsanalyse (IRO-1)”.
2 / 4
228 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Våre andre oppgaver og plikter med hensyn til bærekraftsrapporten inkluderer:
● å identifisere hvor vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter eller utilsiktede feil
sannsynligvis kan forekomme, og
● å utforme og utføre handlinger rettet mot opplysninger i bærekraftsrapporten der det er sannsynlig
at vesentlig feilinformasjon kan forekomme. Risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinfor
masjon
som skyldes misligheter er høyere enn risikoen for ikke å avdekke vesentlig feilinformasjon som
skyldes utilsiktede feil, ettersom misligheter kan innebære fordekt samarbeid, forfalskning, bevisste
utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av intern kontroll.
Sammendrag av utført arbeid
Et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet innebærer å utføre handlinger for å innhente be
vis om
bærekraftsrapporten. Handlingene ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet varierer i type og
tidspunkt fra handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet, og de er også av et
mindre omfang enn handlingene ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet. Følgelig er graden
av sikkerhet som er oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet, betydelig l
avere enn
sikkerheten som ville ha vært oppnådd ved et attestasjonsoppdrag med betryggende sikkerhet.
Typen, tidspunktet for og omfanget av valgte handlinger er gjenstand for profesjonelt skjønn, inkludert
identifiseringen av opplysninger der det er sannsynlig at vesentlig feilinformasjon kan forekomme i
bærekraftsrapporten, enten det skyldes misligheter eller utilsiktede feil.
Ved gjennomføring a
v vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til Prosessen,
● opparbeidet oss en forståelse av Prosessen ved å
o foreta forespørsler for å forstå kildene til informasjonen som er brukt av ledelsen (f.eks.
involvering av interessenter, forretningsplaner og strategidokumenter), og
o gjennomgå selskapets interne dokumentasjon av Prosessen, og
● vurdert om bevis, innhentet gj
ennom våre handlinger rettet mot Prosessen som er implementert av
selskapet, er i samsvar med beskrivelsen av Prosessen i delkapittelet “1.4.1 Dobbel
vesentlighetsanalyse (IRO-1)”.
Ved gjennomføring av vårt attestasjonsoppdrag med moderat sikkerhet har vi, med hensyn til
bærekraftsrapporten,
● opparbeidet oss en forståelse av konsernets rapporteringsprosesser som er relevante for
utarbeidelsen av
bærekraftsrapporten, ved å
o opparbeide en forståelse av konsernets kontrollmiljø, prosesser, kontrollaktiviteter og
informasjonssystemer som er relevante for utarbeidelsen av bærekraftsrapporten, men
ikke med formål om å gi en konklusjon om effektiviteten av konsernets interne kontroll, og
o opparbeidet oss en forståelse av konsernets risikovurderingsprosess,
● vurdert om informasjonen identif
isert gjennom Prosessen er inkludert i bærekraftsrapporten,
● vurdert om strukturen og presentasjonen i bærekraftsrapporten er i samsvar med ESRS,
● rettet forespørsler til relevante personer og utført analytiske handlinger på utvalgte opplysninger i
bærekraftsrapporten,
3 / 4
229
● utført substanshandlinger på utvalgte opplysninger i bærekraftsrapporten,
● sammenlignet opplysninger i bærekraftsrapporten mot tilsvarende opplysninger i regnskapet og
andre deler av årsberetningen, når det er aktuelt,
● vurdert metodene, forutsetningene og dataene for utarbeidelse av estimater og fremtidsrettet
informasjon,
● opparbeidet oss en forståelse av selskapets prosess for å identi
fisere økonomiske aktiviteter som
er omfattet av og forenlige med taksonomiforordningen, og de tilhørende opplysningene i
bærekraftsrapporten,
● vurdert om informasjon om økonomiske aktiviteter som er omfattet av og forenlige med
taksonomiforordningen, er inkludert i bærekraftsrapporten, og
● rettet forespørsler til relevante personer og utført substanshandlinger på utvalgte opplysninger etter
t
aksonomien inkludert i bærekraftsrapporten.
Stavanger, 12. mars 2025
PricewaterhouseCoopers AS
Per Arvid Gimre
Statsautorisert revisor - Bærekraftsrevisor
4 / 4
230 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 REDEGJØRELSE OG RESULTAT
Maria Tho Trine Sæther Romuld
Kjetil Skjæveland
Camilla AC Tepfers
Eirik P. Elholm
Jan Skogseth
Hanne Myhre Gravdal
Inge Reinertsen
Heine Wang
Sally Lund-Andersen
Finn Haugan
Ansattvalgt styremedlem
Ansattvalgt styremedlem
Konsernsjef
Ansattvalgt styremedlem
Stavanger 12. mars 2025
Styreleder
Erklæring fra styret og konsernsjef
Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for
perioden 1. januar til 31. desember 2024 er utarbeidet i samsvar
med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i
regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets
eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.
Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt
over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapet og
konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale
risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står
overfor.
231
Nøkkeltall siste 5 år
(beløp i mill kroner)
SpareBank 1 Sør-Norge konsern 2024 2023 2022 2021 2020
Resultatsammendrag
Netto renteinntekter 7 517 6 136 4 516 4 001 4 142
Netto provisjons- og andre inntekter 2 286 1 939 1 770 1 717 1 396
Netto inntekter fra finansielle investeringer 937 669 756 1 026 699
Sum netto inntekter 10 739 8 745 7 042 6 744 6 237
Sum driftskostnader 3 936 3 299 2 825 2 714 2 386
Driftsresultat før nedskrivninger 6 803 5 445 4 216 4 030 3 851
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 387 -232 5 192 2 030
Driftsresultat før skatt 6 415 5 677 4 211 3 838 1 821
Skattekostnad 1 222 1 202 834 682 231
Resultat etter skatt 5 193 4 475 3 378 3 156 1 590
Balansetall
Utlån Personmarked
1)
266 801 164 642 153 198 143 307 137 074
Utlån Storkunde
1) 2)
99 801 85 732 81 020 70 807 82 525
Utlån Bedriftsmarked og Landbruk
1) 2)
38 078 21 627 18 739 16 185
Innskudd Personmarked 108 283 64 798 61 627 57 862 53 399
Innskudd Storkunde
2)
57 666 62 393 66 241 63 762 64 771
Innskudd Bedriftsmarked og Landbruk
2)
38 057 21 885 20 232 16 040
Utlånsvekst Personmarked % 62,0 6,6 6,9 4,5 10,2
Utlånsvekst Storkunde %
2)
16,4 7,4 14,4 5,4 -0,6
Utlånsvekst Bedriftsmarked og Landbruk %
2)
76,1 15,4 15,8
Innskuddsvekst Personmarked % 67, 1 5,1 6,5 8,4 10,4
Innskuddsvekst Storkunde %
2)
-7,6 -5,8 3,9 23,2 18,3
Innskuddsvekst Bedriftsmarked og Landbruk %
2)
73,9 8,2 26,1
Forvaltningskapital 479 336 362 186 345 730 304 402 287 049
Gjennomsnittlig forvaltningskapital 401 406 362 417 321 176 295 753 275 235
Utlån og finansielle forpliktelser i Trinn 2 og Trinn 3
Nedskrivninger i % av brutto utlån
3)
0,11 -0,09 0,00 0,09 0,94
Utlån og finansielle forpliktelser i Trinn 2
i % av brutto utlån og finansielle forpliktelser
3)
8,21 7, 9 8 5,62 4,98 6,20
Utlån og finansielle forpliktelser i Trinn 3
i % av brutto utlån og finansielle forpliktelser
3)
0,60 1,01 1,35 1,46 1,90
Egenkapital
Aksjekapital 9 386 6 607 6 394 6 394 6 394
Overkursfond 14 719 2 354 1 587 1 587 1 587
Annen egenkapital 24 232 21 444 19 006 17 348 16 562
Hybridkapital 4 300 3 155 1 700 1 850 1 850
Sum egenkapital 52 637 33 561 28 687 27 179 26 393
Lønnsomhet, soliditet og bemanning
Egenkapitalavkastning % 14,1 15,3 12,6 12,6 6,4
Egenkapitalavkastning justert for goodwill ved fusjon % 14,4
Kostnadsprosent 36,7 37,7 40,1 40,2 38,3
Kostnadsprosent bankkonsern 34,2 33,7 37, 6 40,3
Driftskostnader i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital 0,98 0,91 0,88 0,92 0,87
Gjennomsnittlig rentemargin % 1,87 1,69 1,41 1,35 1,50
Gjennomsnittlig rentemargin inkl. overført til kredittforetak %
1)
1,85 1,69 1,41 1,35 1,50
Ren kjernekapitaldekning % 18,01 17,61 17,42 17, 39 18,29
Kjernekapitaldekning % 20,21 19,72 18,76 18,88 19,90
Kapitaldekning % 23,03 21,58 20,31 20,48 21,72
Antall årsverk 2 309 1 637 1 543 1 505 1 283
1) For året 2024 inkluderer utlån lån solgt til SB1 Boligkreditt og SB1 Næringskreditt
2) Fra 2021 ble bedriftsporteføljen delt i BM Storkunde og SMB og Landbruk.
For tidligere år inkluderer tallene på BM Storkunde hele bedriftsmarkedsporteføljen
3) Tall for 2024 og 2020 inkluderer SB1 Bolig- og Næringskreditt
232 SpareBank 1 Sør-Norge, årsrapport 2024 NØKKELTALL SISTE 5 ÅR
Årsverk, konsern
0
500
1000
1500
2000
2500
1 283
1 505
1 543
1 541
2 315
20242023202220212020
Driftskostnader i % av gjennomsnittlig
forvaltningskapital
0,0%
0,2%
0,4%
0,6%
0,8%
1,0%
1,2%
0,87
0,92
0,88
0,91
0,99
20242023202220212020
Egenkapital og ansvarlige lån
Aksjekapital
Overkursfond
Mill kr
Hybridkapital
Ansvarlige lån og fondsobligasjonslån
Annen egenkapital
1)
20242023202220212020
1) 2022 er korrigert etter prinsippendringen som følge av
implementeringen av IFRS 17/IFRS 9 (jfr. note 2)
0
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000
2 154
2 130
2 161
2 784
5 776
1 850
1 850
1 700
3 155
4 300
16 562
17 348
19 006
21 445
24 232
1 587 1 587 1 587
2 354
14 719
6 394 6 394 6 394
6 607
9 386
Egenkapitalavkastning
0%
5%
10%
15%
20%
6,4
12,6 12,6
15,3
14,1
20242023202220212020
Resultat og nedskrivninger
Driftsresultat
før skatt
Nedskrivninger på utlån
og finansielle forpliktelser
Mill kr
0
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
7 000
1 821
3 838
4 211
5 677
6 415
20242023202220212020
2 030
192
5
-232
387
Brutto utlån og innskudd
Brutto utlån inkl. SB1 Boligkreditt
og SB1 Næringskreditt
Innskudd
Mill kr
0
100 000
200 000
300 000
400 000
500 000
118 170
137 664
148 100
149 076
204 006
219 181
230 299
252 957
272 001
405 062
20242023202220212020
233
Hovedkontor
Christen Tranes Gate 35
4007 Stavanger
Postadresse:
Postboks 250
4068 Stavanger
sb1sornorge.no
Vi skal gi kraft
til vekst og utvikling