SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 1
2023
Årsrapport
Vår hensikt er å gi kraft til vekst og utvikling rundt oss. I 185 år har vi vært på vei
mot dette målet. Sammen med kundene bidrar vi til å skape bærekraftige, attraktive
og levende lokalsamfunn og byer i hele Sør-Norge.
Vi flytter hele tiden gjerdestolper og utvider området vi kaller vår region og vårt
markedsområde, som nå strekker fra det naturskjønne og driftige Vestlandet,
via Sørlandet og Lindesnes fyr, og helt til Oslo og Vigelandsparken i øst.
Hele vår organisasjon, uansett hvor du møter oss, skal sette kunden først. Det er avgjørende
for å være kundens førstevalg, en posisjon vi må gjøre oss fortjent til på nytt hver eneste dag.
SpareBank 1 SR-Bank skal være en skikkelig bank med en høy etisk standard.
Verdiene i konsernet er Ansvar og Respekt, Engasjert og Handlekraftig, og de setter
rammer for den kulturen og de holdningene vi skal ha og være kjent for. Verdiene er en
støtte i vanskelige beslutninger og etterleves i arbeidshverdagen.
Gjennom bildene i denne årsrapporten vil du møte en rekke rådgivere i SpareBank 1 SR-Bank.
De er på mange måter konsernets ansikt utad, i den forstand at det er de som møter kundene
og er en del av små og store lokalsamfunn i regionen. Rådgiverne i SpareBank 1 SR-Bank er
dyktige og engasjerte ambassadører for visjonen, hensikten og verdiene som ligger til grunn
for vår virksomhet. Hos oss er dette fundamentet for alt vi gjør.
Visjon og verdier
Mirela Årnes, privatøkonomisk rådgiver i Sandnes
2 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 3
Om SpareBank 1 SR-Bank
Året 2023 .............................................................................................................................. 4
Hovedtall .............................................................................................................................. 6
Konsernsjefen har ordet ............................................................................................ 8
Konsernet, strategien og målene ....................................................................... 10
Finanskonsernet SpareBank 1 SR-Bank ............................................................ 15
Medarbeiderne .............................................................................................................. 16
Forretningsområder .................................................................................................. 24
SR-Bank-aksjen ............................................................................................................... 26
Bærekraft
▷ Bærekraftig forretningsmodell ..................................................................... 30
▷ Konsernet sine interessenter og viktigste bærekrafttemaer ..... 30
▷ Regulatorisk etterlevelse .................................................................................. 33
▷ Omstillingsplaner ................................................................................................... 36
▷ Ansvarlig bankdrift ............................................................................................... 38
▷ Bærekraft i personmarkedet .......................................................................... 40
▷ Klimarisiko (TCFD) .................................................................................................. 42
▷ Naturen som interessent ................................................................................... 47
▷ Operasjonalisering av bærekraft i egen drift ...................................... 48
Virksomhetsstyring
Konsernledelsen ........................................................................................................... 55
Styret ................................................................................................................................... 58
Eierstyring og selskapsledelse ........................................................................... 60
Styrende organer i SpareBank 1 SR-Bank ..................................................... 69
Redgjørelse og resultat
Styrets årsberetning .................................................................................................. 70
Resultatregnskap ......................................................................................................... 84
Balanse ................................................................................................................................ 85
Endring i egenkapital ................................................................................................ 86
Kontantstrømoppstilling ......................................................................................... 87
Noter
▷ Innledende noter ................................................................................................... 88
▷ Kredittrisiko ............................................................................................................. 100
▷ Markedsrisiko ......................................................................................................... 116
▷ Likviditetsrisiko ...................................................................................................... 118
▷ Resultatregnskap .................................................................................................. 121
▷ Balanse ....................................................................................................................... 127
▷ Øvrige opplysninger ......................................................................................... 144
Revisors beretning .................................................................................................... 148
Erklæring fra styret og konsernsjef ............................................................... 154
Uavhengig uttalelse vedrørende
SpareBank 1 SR-Bank ASA’s rapportering av bærekraft .................... 156
GRI indeks ....................................................................................................................... 158
Taksonomi ...................................................................................................................... 166
Nøkkeltall siste 5 år ................................................................................................... 172
Året 2023 for SpareBank 1 SR-Bank
I april er alle medarbeidere
i konsernet invitert til
vår egen Bærekraft festival,
en plattform for å dele ideer
og skape engasjement for
bærekraftige handlinger både
på jobb og hjemme.
Vi flytter over til Iver, en
felles CRM-løsning for hele
SpareBank 1-alliansen.
Målet er å skape en enklere
og bedre hverdag for
medarbeidere, og de beste
opplevelsene for kundene.
SpareBank 1 SR-Bank
signerer FUTURE-PROOF.
Det forplikter oss til å løfte og
drøfte utfordringer knyttet til
menneskerettigheter i globale
verdikjeder.
SpareBank 1 SR-Bank satser for
fullt i Arendal og åpner et nytt
kontor i sørlandsbyen.
ForretningsPartner
samlokaliseres
med banken ved flere
kontorer i Sør-Norge.
Bønder i Rogaland
mottar biokull fra
SpareBank 1 SR-Bank.
Banken investerer i
karbonlagring for å nå
bærekraftmålene for 2022.
Q1Q1
→
Q2Q2
→
4 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
I mai markerer vi
femårsjubileum for
etableringen i Oslo og
Viken. Konsernet satser
og har sterk vekst i
markedsområdet.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 5
SpareBank 1 SR-Bank
går mot strømmen.
Vi åpner et utradisjonelt
satelittkontor i et kontorfellesskap
i Knarvik i Nordhordland.
Vår egen podcast
Sparepodden ser dagens lys.
Den kombinerer det relevante
og aktuelle med litt tyngre
fagstoff for de som vil lære mer.
Styrene i SpareBank 1 SR-Bank
og SpareBank 1 Sørøst-Norge
annonserer planene om å slå seg
sammen og etablere SpareBank 1 Sør-Norge.
Det som blir landets desidert største sparebank
vil ha hovedkontor i Stavanger, og bidra til mange
attraktive arbeidsplasser i hele Sør-Norge.
SpareBank 1 SR-Bank inngår en
samarbeidsavtale med danske Sydbank
for å kunne gi våre bedriftskunder tilgang
til danske og tyske banktjenester.
SR-Bank Markets slår seg
sammen med SpareBank 1 Markets.
Konsernet styrker med det
sin satsing på kapitalmarkedet.
77 prosent av konsernets
medarbeidere tegner seg på
aksjeprogrammet for ansatte.
Den populære ordningen bidrar
til tilknytning til arbeidsplassen
og en felles interesse av
å skape gode resultater.
Q3Q3
→
Q4Q4
I august lanserer vi
som første bank vår egen
SR-GPT, en trygg og
lukket versjon av ChatGPT
som kan brukes av
medarbeidere i banken.
6 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Hovedtall
(tall i mill kroner) 2023 2022
Netto renteinntekter 6 136 4 516
Netto provisjons- og andre inntekter 1 939 1 770
Netto inntekter fra finansielle investeringer 669 756
Sum driftskostnader 3 299 2 825
Driftsresultat før nedskrivninger 5 445 4 216
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser -232 5
Driftsresultat før skatt 5 677 4 211
Nøkkeltall
Lønnsomhet
Egenkapitalavkastning % 15,3 12,6
Kostnadsprosent 37,7 40,1
Gjennomsnittlig rentemargin % 1,7 1,4
Balansetall
Brutto utlån til kunder 272 001 252 957
Innskudd fra kunder 149 076 148 100
Innskuddsvekst 0,7 % 7,6 %
Forvaltningskapital 31.12. 362 186 345 730
Soliditet
Ren kjernekapitaldekning % 17,6 17,4
Kjernekapitaldekning % 19,7 18,8
Kapitaldekning % 21,6 20,3
Uvektet kjernekapital (Leverage Ratio) % 7, 2 6,9
Kjernekapital 28 864 25 193
Likviditet
Likviditetsdekning (LCR) 176 % 176 %
Innskuddsdekning 54,8 % 58,5 %
Kontor og bemanning
Antall årsverk inkludert vikarer 1 686 1 582
Antall kontorer 36 35
SpareBank 1 SR-Bank aksjen
Børskurs ved årsslutt 128,90 120,70
Resultat pr aksje 16,27 12,88
Utbytte pr aksje 7,5 0 7,0 0
Effektiv avkastning på aksjen % 12,6 -4,9
Det vises for øvrig til en fullstendig nøkkeltallsoversikt og definisjoner på side 172.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 7
14,0
6,4
12,6
12,6
15,3
Egenkapitalavkastning (%)
2022 2023202120202019
17,6
Ren kjernekapitaldekning (%)
18,3
17,4
17,4
17,0
2022 2023202120202019
Utbytte (mill kr)
1 407
1 407
1 535
1 790
1 982
2022 2023202120202019
Konsernresultat etter skatt (mill kr)
3 124
1 590
3 156
3 378
4 475
2022 2023202120202019
8 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
For å ta historien først; I oktober annonserte vi planene om
den største fusjonen som har funnet sted i bank-Norge på
25 år. Vi skal slå oss sammen med SpareBank 1 Sørøst-Norge
og bli til SpareBank 1 Sør-Norge. Navnet kler vekstambi
-
sjonene i begge konsernene godt, og det er et passende
navn for landets klart største sparebank. Med hovedkontor
utenfor hovedstaden, vil jeg legge til.
Dette er virkelig en milepæl for banken som feirer 185-års
-
jubileum i 2024, og noe som tar oss et veldig langt steg
framover. Sammenslåingen vil kreve mye av oss, men den
gir samtidig fantastiske muligheter. Det nye konsernet skal
sikre lokal sysselsetting, og får også nasjonal tyngde med
mange attraktive arbeidsplasser fordelt på hele 65 kontorer
i Sør-Norge. Kundene vil få et enda bredere tilbud, tilgang
til sterke kompetansemiljøer og en enda mer kraftfull utfor
-
drer til de aller største bankene.
SpareBank 1-alliansen er styrket. Tidlig i høst annonserte
vi at Eika Kredittbank og SpareBank 1 Kreditt sammen skal
danne Sparebanken Kreditt, som skal være et ledende
kredittkortselskap nasjonalt. Fremtind Forsikring og Eika
Forsikring offentliggjorde sine sammenslåingsplaner i
desember. Samme måned styrket vi vår satsing på kapital
-
markedet ved å slå sammen SR-Bank Markets og SpareBank
1 Markets. Transaksjonen signaliserer våre tydelige ambisjo
-
ner om vekst på området.
Disse endringene vil gi et bedre og bredere tilbud til
bankens kunder, og økte muligheter for konsernets
medarbeidere.
Sparebankverdier
Helt tilbake til våre røtter i 1839, da Egersund Sparebank ble
opprettet, har sparebanktradisjonen stått sterkt i det som
i dag er SpareBank 1 SR-Bank. I det legger vi at den lokale
sparebanken er en relasjonsbank som står sammen med
kundene i deres hverdag. Banken er en alliert for utvikling i
lokalsamfunn og kommuner der vi er.
Verdien av samfunnskapitalen og samfunnsutbyttene er
viktig i denne sammenhengen.
Hos oss forvaltes samfunnskapitalen og lokalsamfun
-
nets andel av verdiskapingen av profesjonelle stiftelser.
De to eierstiftelsene Sparebankstiftelsen SR-Bank og
SpareBank 1-stiftinga Kvinnherad eier totalt 32,24 prosent av
SpareBank 1 SR-Bank.
Dermed blir omtrent hver tredje krone konsernet tjener til
et samfunnsutbytte som går til fellesskapets beste gjennom
de to eierstiftelsene. Jeg er stolt over at de gode resulta
-
tene vi har levert i 2023 vil bidra til bærekraftige, attraktive
og levedyktige lokalsamfunn rundt oss.
Sparebankverdiene deler vi med vår fusjonspartner
SpareBank 1 Sørøst-Norge. Et stabilt og lokalt eierskap i det
nye konsernet er sikret ved at syv sparebankstiftelser vil eie
til sammen 44 prosent av aksjene i den fusjonerte banken.
Rustet oss for framtiden
2023 var et år preget av internasjonal uro og høy inflasjon,
noe som blant annet ga mer krevende makroforhold. Vi fikk
totalt seks rentehevinger. Stigende renter og prisøkninger
påvirket økonomien for folk og bedrifter negativt. Samtidig
leverte SpareBank 1 SR-Bank resultatfremgang og god
egenkapitalavkastning gjennom året.
Jeg er veldig ydmyk for at mange av våre kunder nå står i
en utfordrende situasjon, og har gjort det i en periode. Vi
I året vi har lagt bak oss har vi både skrevet bankhistorie
og drevet veldig god forretning. SpareBank 1 SR-Bank er et
solid og lønnsomt finanskonsern med god bredde i inntekter,
sterk distribusjon og effektiv drift. Jeg er stolt over at vi tar
markedsandeler og har hatt et godt år i alle forretningsområder.
Skrev bankhistorie i et år preget
av internasjonal uro og inflasjon
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 9
merket det i 2023 gjennom et økende trykk fra kunder som
ønsket råd og løsninger fra banken. I en krevende periode
for kundene, har våre rådgivere i personmarkedsdivisjonen
gjort en viktig jobb med å hjelpe og trygge dem.
Bankene er et speilbilde av økonomien de opererer i,
men med en forsinkelse. Når økonomien er på vei ut av
vanskelige tider vil bankene sannsynligvis måtte stå i det
en periode til. Det rustet vi oss for i 2023. Overskuddene
i gode tider gjør det mulig å stå sterkt og hjelpe folk og
bedrifter når de trenger det, og å fylle rollen som stabile og
forutsigbare støttespillere også i mer krevende tider.
Bærekraft
Omstillingen til lavere klimautslipp og et mer bærekraftig
samfunn skjer ikke av seg selv. Den forutsetter at det tas
beslutninger som trekker i samme retning som samfunnet
skal – nemlig mot null utslipp og langt mer effektiv bruk
av ressurser. Omstillingen er nødvendig, og der spiller
bankene en viktig rolle. Vi har igjennom året jobbet sys
-
tematisk med hvordan vi kan nå vår ambisjon om å være
kundens allierte i bærekraftskiftet. Vi har også jobbet med
intern kompetanse og kulturbygging, blant annet gjennom
vår egen bærekraftsfestival.
Helt på tampen av året vedtok vi vår første omstillingsplan,
som er et viktig ledd i arbeidet for nå vårt langsiktige mål
om å nå netto nullutslipp fra vår finansierings- og investe
-
ringsvirksomhet i 2050. Planen forbereder oss også på de
økte rapporteringskravene som kommer med full kraft i
årene framover.
Mer enn en bank
Vårt hovedkontor er i Stavanger, og der vil det fortsatt
være etter fusjonen, men viktige konsernfusjoner vil ledes
og drives også fra Sandefjord. Nesten halvparten av vårt
samlede utlånsvolum er nå til kunder utenfor Rogaland, og
vil øke ytterligere som følge av fusjonen.
Bredden i konsernet og kundetilbudet vises også gjennom
at over 600 dyktige medarbeidere er ansatt i våre dat
-
terselskaper. Til sammen jobber rett over en tredjedel
av totalt rundt 1 700 medarbeidere i datterselskapene.
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom og SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner har begge markedsledende posisjoner i
våre markedsområder. Fusjonen vil styrke datterselskapene
gjennom et enda bedre tjenestespekter til kundene.
Jeg vil takke alle medarbeidere i konsernet for den innsat
-
sen som er lagt ned i 2023. Jeg er stolt over at vi har levert
bankhåndverk av høy kvalitet i en urolig periode. Vi har
skapt gode økonomiske resultater både for konsernet og
for kundene våre i 2023, og vi har lagt første grunnstein
i det som skal bli Norges desidert mest kraftfulle spare
-
bank i tillegg til grep som ytterligere vil styrke SpareBank
1-alliansen.
Nå skal vi ta med oss de verdiene og den kompetansen og
driftigheten som ligger til grunn for resultatene i 2023 inn
i det nye konsernet. Landets største sparebank skal også
være en framtidsrettet relasjonsbank og en naturlig, lokal
samarbeidspartner for bedrifter og folk i hele Sør-Norge!
Benedicte Schilbred Fasmer
Konsernsjef
10 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Med røtter fra 40 lokale sparebanker, har
SpareBank 1 SR-Bank som hensikt å skape kraft til vekst og
utvikling. Kundene, enten de er personer, bedrifter eller
organisasjoner, skal få bistand i viktige beslutninger og
investeringer. Banktjenester og rådgivning kompletteres
med tilbud fra sterke datterselskap, SpareBank 1-alliansen
og andre samarbeidspartnere. I desember 2023 vedtok
bankens generalforsamling plan for fusjon med SpareBank
1 Sørøst-Norge. Bankene er enige om å slå seg sammen og
gjennom dette skape bedre forutsetninger for vekst og
utvikling. Den sammenslåtte banken vil få navnet SpareBank
1 Sør-Norge og blir Norges klart største sparebank, med et
bredt distribusjonsapparat fra Bergen til Oslo.
Kraft til vekst og utvikling handler også om å være en alliert
for kundene i overgangen til et mer bærekraftig samfunn
og stimulere til opprettelse og utvikling av vekstkraftige
bedrifter. Kraften øker gjennom å være lønnsom og attrak
-
tiv for investorer. Stiftelsene som eier nesten en tredjedel
av banken gir gaver til allmennyttige formål. Dette sam
-
funnsutbyttet bidrar til trivsel, vekst og nyskaping i en god
sirkel mellom kunde, bank og lokalsamfunn. Denne lokale
forankringen forsterkes ytterligere ved den planlagte
fusjonen, idet syv stiftelser vil eie til sammen 44 prosent av
banken på tidspunkt for sammenslåing.
SpareBank 1 SR-Bank har hovedkontor i Stavanger, og
er den nest største norskeide banken. Over halvparten
av forretningsvolumet er i Rogaland, men konsernet har
betydelig kundebase og sterke kontor også i Vestland,
Agder og Oslo. Øvrige markedsområder betjenes primært
gjennom digitale tjenester og telefon. Den sammenslåtte
banken vil få en sterk posisjon også i Telemark, Vestfold og
Buskerud.
Forretningsområder
SpareBank 1 SR-Bank er mer enn bank. Konsernet tilbyr
person- og bedriftskunder et variert tjenestetilbud
med konto- og betalingstjenester, lån, forsikring, spa
-
reprodukter, verdipapirhandel, regnskapstjenester og
eiendomsmeglertjenester.
Konsernet er organisert rundt tre kundesegment:
•
Personkunder
•
SMB og Landbruk
•
BM Storkunde
Personkunder er det største forretningsområdet med mer
enn 390 000 privatpersoner som kunder og 165 mrd kroner
i utlån. Antall hovedbank-kunder økte med 13 000 i 2023.
I tillegg ble det i 2023 solgt 6 300 antall boliger gjennom
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS.
SpareBank 1 SR-Bank kombinerer fysisk og digital råd
-
givning gjennom 36 kontorer, et kundesenter med god
tilgjengelighet og service, og ledende digitale løsninger.
SpareBank 1 SR-Bank ASA skal bli en betydelig større aktør i Sør-Norge
gjennom å være en fremtidsrettet relasjonsbank. Kundene skal oppleve
tilbudet som mer enn en bank.
Konsernet,
strategien og målene
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 11
Kundene har i økende grad ønske om rådgivning og det ble
gjennomført 10 000 flere rådgivningsmøter i 2023 sammen
-
lignet med året før.
Personkundenes behov dekkes gjennom et bredt spekter
av finansielle produkter og tjenester. Hovedprodukter er
lån, innskudd, kort og dagligbanktjenester. Foruten bankens
egne innskudds- og kortprodukt, er SpareBank 1 Kreditt AS
leverandør av kredittkort og annen usikret kreditt.
SpareBank 1 SR-Bank er største eier i SpareBank 1 Forvaltning AS
som er bankens leverandør av spareprodukter. Selskapet er
morselskap til Odin Forvaltning AS.
Fremtind forsikring AS er leverandør av forsikringsprodukter,
og der medlemmer i LO-forbund er en viktig felles mål
-
gruppe. I 2023 er det avtalt å fusjonere Eikas kredittkortvirk-
somhet med SpareBank 1 Kreditt. Videre fusjoneres Eika
Forsikring as med Fremtind forsikring AS.
Omsetning og finansiering av boliger er den største virk
-
somheten målt i inntekter og som inngang til nye kunde-
forhold. 98 prosent av utlån til personkunder er sikret med
pant i bolig, mens resterende i hovedsak er bilpantelån.
Av boliglånsporteføljen er 100 mrd kroner finansiert i
SR-Boligkreditt AS.
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS har en sterk posisjon
i Rogaland og vekstambisjoner i alle fylkene på Sør- og
Vestlandet. I 2022 startet selskapet også forsiktig opp i
Oslo-området. Selskapet leverer tjenester til både privat- og
bedriftskunder.
SMB og Landbruk er et satsingsområde for konsernet
med en samlet kundemasse på 35 000 kunder i bank og
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner. Vi definerer SMB-
kundene i bank som bedrifter og organisasjoner med inntil
100 mill kroner i kredittbehov. Kundegruppen inkluderer
alt fra gründere og nyetablerte selskap til godt etablerte
bedrifter i Sør-Norge.
Vi har et bredt tjenestespekter til SMB- og landbrukskunder,
og de siste årene er tilbudet utvidet til å inkludere regn
-
skaps- og rådgivningstjenester.
I 2015 startet SpareBank 1 SR-Bank satsingen på regn
-
skapstjenester gjennom SR-Regnskapshuset AS.
Selskapet har siden byttet navn til SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner AS og tatt en solid markedsposisjon i
Rogaland, Vestland og Agder gjennom organisk og struk
-
turell vekst. Tjenestetilbudet er de siste årene utvidet med
konsulenttjenester til bedrifter innen HR, lønn, generell
bedriftsrådgivning og bærekraft.
Utleie og salg av næringseiendom leveres gjennom
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom til alle størrelser av
bedriftskunder.
Thomas Rangen, privatøkonomisk rådgiver i Sandnes
12 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Gjennom GründerAcademy er SpareBank 1 SR-Bank med
på å hjelpe oppstartsselskaper. GründerAcademy inklu
-
derer også en mentorordning der erfarne bedriftsle-
dere og fagspesialister knyttes sammen med gründere.
GründerAcademy gjennomfører akseleratorprogram
-
mer i tett samarbeid med fasilitatorer i Kristiansand,
Stavanger, Bergen og Oslo. Siden oppstarten i 2015 har
GründerAcademy bidratt til å skape 700 nye arbeidsplasser.
BM Storkunde består av om lag 4000 kunder fordelt på
400 kundeclustere og konsern. Kundene i BM Storkunde
fordeler seg på tvers av hele Sør-Norge, hvor divisjonen
har tilstedeværelse i fire geografiske regioner; Vestland,
Rogaland, Agder og Oslo. Sistnevnte markerte 5 årsjubileum
i 2023. BM Storkunde har kompetansemiljøer knyttet til
bransjer som energi og maritim, bygg og eiendom, sjømat,
industri, teknologi og offentlig sektor.
Med sterk posisjon i energihovedstaden Stavanger, er det
særlig viktig for konsernet å være en alliert for kundene
i bærekraftskiftet. I praksis betyr dette å satse på ny og
bærekraftig industri, gjerne med utgangspunkt i bedriftene
og kompetansen innenfor olje- og gassindustrien.
Sommeren 2022 etablerte SpareBank 1 SR-Bank et strategisk
samarbeid med Swedbank. Samarbeidet fortsatte i 2023
med styrket grensekryssende kundetilbud, overtakelse av
et utvalg større kunder og fortsatt fokus på bærekraft. I
2023 inngikk banken også et samarbeid med Sydbank, med
mål om styrket samarbeid på tvers av Norge, Danmark og
Tyskland.
Avtalen om å samle kapitalmarkedstjenestene i SpareBank
1 Markets AS ble etter godkjenning fra Finanstilsynet
gjennomført i desember 2023. Gjennom dette skapes en
kraftfull nasjonal aktør, kjennetegnet av sterke nasjonale og
regionale kompetansemiljø.
Sparebankstiftelsen SR-Bank
Stiftelsen er største eier i SpareBank 1 SR-Bank. Konsernet
ble omdannet fra egenkapitalbevisbank til allmennaksjesel
-
skap («aksjesparebank») med virkning fra 1.1.2012. Samtidig
ble Sparebankstiftelsen SR-Bank etablert.
Formålet er å forvalte aksjene den ble tilført ved oppret
-
telsen, og å utøve og opprettholde et betydelig, langsiktig
og stabilt eierskap i SpareBank 1 SR-Bank. Stiftelsen kan
disponere overskuddet i tråd med sparebanktradisjonen
og dele ut gaver til allmennyttige formål i konsernets
markedsområder.
SpareBank 1 SR-Bank har som mål å skape økonomiske resul
-
tater som gir en god og stabil avkastning på egenkapitalen,
og en konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og
verdistigning på SRBNK-aksjen for eierne.
Makrotrender
Ved utgangen av 2023 medfører geopolitisk uro, høy infla
-
sjon og økte renter betydelig større usikkerhet enn normalt.
SpareBank 1 SR-Bank overvåker utviklingen nøye for å
tilpasse virksomheten og styre risiko. Aktiv bruk av data er
viktig både i utviklingen av kundetilbudet, identifisere vekst-
muligheter og tidlig fange opp endringer i markedet.
Teknologi og tilbud fra nye aktører bidrar fortsatt til
endring i kundeatferd, samtidig som behovet for person
-
lig rådgivning ser ut til å vedvare. Norske banker møter
endrede rammebetingelser og reguleringer både fra
norske myndigheter og EU.
Et urolig makrobilde ventes å gi noe lavere markedsvekst
framover. Det samme gjelder omstillingen av norsk nærings
-
liv til en framtid med lavere klimagassutslipp i tråd med
nasjonale målsettinger. Konsernet registrer at flere kunder
legger nye strategier for omstilling og gjør endringer i
driften av hensynet til bærekraft.
Strategien - En framtidsrettet relasjonsbank
Å være en framtidsrettet relasjonsbank betyr å sette
kunden først og levere tjenester tilpasset kundens situasjon
og behov. Kundene skal oppleve å få gode råd, oppfølging
og et bredt utvalg av nyttige tjenester. Dette krever fortlø
-
pende forbedring og fornyelse i takt med markedet.
Konsernet produserer tjenester gjennom egne selskap
der dette kan gjøres på en konkurransedyktig måte, mens
andre produkter og tjenester anskaffes gjennom SpareBank
1-alliansen og andre partnere. Lønnsomhet skapes gjennom
å satse på langsiktige kunderelasjoner der kundene kjøper
et bredt spekter av tjenester.
Samarbeid med andre aktører for å utvikle de beste tjenes
-
tene og produktene blir bare viktigere i årene som kommer.
Gjennom SpareBank 1-alliansen samarbeider konsernet med
andre selvstendige norske banker om it-utvikling, digital
tjenesteutvikling, markedsføring og innkjøp.
Lønnsom kundevekst
Kunderelasjoner etableres og videreutvikles både digitalt
og gjennom fysiske møter mellom rådgivere og kunder.
Uavhengig av kontaktform, må kundene oppleve å bli sett
og hørt av medarbeiderne de møter. SpareBank 1 SR-Bank
satser på moderne digitale tjenester, samtidig som råd
-
giverne skal få støtte av gode kundedata og moderne
rådgivningsverktøy.
Etablering av nye kunderelasjoner skjer oftest gjennom
personlig salg og rådgivning. Som del av konsernets
vekststrategi har derfor fysiske kontor fortsatt stor
betydning. Denne satsingen er de siste årene videreut
-
viklet både gjennom etablering av enkelte nye kontor i
Oslo og samlokalisering av kontor i konsernet. Oppkjøp i
ForretningsPartner har gitt en rekke nye fysiske møteplas
-
ser, særlig for SMB- og landbrukskundene.
Å bygge og videreutvikle sterke kunderelasjoner krever
dyktige medarbeidere som evner å samarbeide med
kundene og på tvers av forretningsenheter. Evne til å raskt
og effektivt ta i bruk nye løsninger og prosesser er viktig
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 13
for å lykkes. Konsernet satser derfor på å videreutvikle
medarbeidernes kompetanse slik at de fortsetter å levere i
en mer datadrevet hverdag.
Strategiske satsingsområder
Økt felles vekst og sterkere kunderelasjoner er sentrale mål
for konsernet. Sterke kunderelasjoner er en forutsetning for
langsiktige kundeforhold og vekst. Økt felles vekst handler
om at konsernet lykkes sammen i markedet, med vekst
langs konsernets samlede tjenestespekter.
Med mål om sterkere kundeorientering i hele organisasjo
-
nen må virksomheten bygges tydeligere rundt kundebehov.
Organisering knyttet til kundesegment skal bidra til dette.
Ytterligere segmentering i unike kundegrupper er samtidig
nødvendig for å møte ulike kundegruppers behov og
forventninger. Konsept for etablerersegmentet i person
-
markedet og særskilte rådgivere for landbrukskunder er
eksempler på dette.
Samhandling om kundene på tvers av konsernet
Samhandling mellom ulike deler av konsernet er en driver
for å skape gode kundeopplevelser. Menneskene i organi
-
sasjonen og digitale tjenester skal virke sammen i et godt
kundetilbud. Bank og ulike produktselskap må fungere som
en helhet.
Medarbeiderne må være bevisste på verdien av samhand
-
ling. Systemer, produkter og tjenester må fungere godt
sammen for å utnytte potensialet som ligger i konsernet.
Kunders oppfatning av SpareBank 1 SR-Bank dannes i alle
kontaktpunkter og møter med konsernet, og summen av
opplevelsene bygger merkevaren SpareBank 1 SR-Bank.
Enklere løsninger for kunder og medarbeidere
Nye lovkrav og retningslinjer øker kompleksiteten i konser
-
nets operasjoner. Kravene må kontinuerlig balanseres mot
kundenes behov for enkle og tilgjengelige tjenester.
Konsernets fagmiljøer jobber for å gjøre prosessene
smartere og mer kundeorienterte. Fornyelse og forbe
-
dringer krever data, innsikt og innovasjonsevne i et godt
samspill mellom mennesker og teknologi.
Å gjøre hverdagen enklere for kunder og medarbeidere,
med teknologi og data som virkemidler, vil få mye opp
-
merksomhet i tiden framover.
Medarbeidere med kompetanse for framtiden
Konsernet satser på å utvikle medarbeidernes kompetanse
for å styrke kundetilbudet og være en attraktiv arbeids
-
plass. Medarbeidere må utvikle sin kompetanse i takt med
stadige markedsendringer og fornying av forretningsmo
-
dellen. Rask implementeringsevne og økt standardisering
Lene Skjæveland, privatøkonomisk rådgiver i Sandnes
14 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
kreves for å få effekt av nye løsninger, systemer og
prosesser.
Opplæring knyttet til bærekraft og digital samhandling er
prioriterte områder for opplæring av konsernets medarbei
-
dere i tillegg til oppdatering knyttet til antihvitvasking og
personvern. Kunder skal oppleve høy kvalitet og service på
tvers av konsernet som følge av ytterligere standardisering
av kundearbeidet.
Kundens alliert i bærekraftsskiftet
Potensialet for en bank til å bidra i det grønne skiftet er
summen av kundenes aktiviteter.
SpareBank 1 SR-Bank skal være en aktiv bidragsyter i bære
-
kraftskiftet og en pådriver for omstilling. Dette gjennom
rådgiving og å være en aktør som bevisstgjør og setter
krav til kundene. Det pågår derfor et kompetanseløft slik
at ansatte skal få en solid forståelse av hva bærekraft
er og hvordan det påvirker konsernet og den enkeltes
arbeidsdag.
SpareBank 1 SR-Bank har satt bærekraftsmål som dekker
bidrag til utslippsreduksjon og omstilling i næringslivet.
Konsernet skal også bekjempe økonomisk kriminalitet,
arbeide for likelønn mellom kjønnene og ivareta menneske
-
rettigheter gjennom åpenhet i leverandørkjedene.
Arbeidet med å bekjempe økonomisk kriminalitet dreier
seg både om å sikre tilstrekkelig identifikasjon og kjennskap
til de enkelte kundene og deres virksomhet, oppfølging
av virksomhetene og lovpålagt myndighetsrapportering.
Systemutvikling, kapasitets- og kompetanseoppbygging
har de siste årene krevd betydelige ressurser.
The Governance Group sin analyse av de 100 største sel
-
skapene på Oslo Børs viser at konsernet har opparbeidet
seg et godt fundament for arbeidet med bærekraft. Også
i 2023 oppnådde konsernet karakteren A i undersøkelsen.
The Governance Group er et uavhengig analyse- og råd
-
givningsfirma med spisskompetanse innen risikoidentifise-
ring, styring, oppfølging og rapportering av bærekraft og
ESG-forhold.
Målene det siktes mot er:
•
Netto nullutslipp innen 2050 for vår finansiering og
investeringsvirksomhet
•
Klimanøytralt konsern innen 2022
•
Finansiere og tilrettelegge 50 mrd kroner i bærekraftige
aktiviteter innen 2030
•
Finansiere 15 mill kroner i grønn eiendom innen 2025
•
Tilrettelegge for nye arbeidsplasser gjennom
entreprenørskap og innovasjon
Lønnsomhet
Vårt mål er å ha en EK-avkastning og en kostnadsprosent
som er blant den beste tredjedelen ved rangering av
sammenlignbare finanskonsern. Dette skal oppnås ved å
øke inntekter fra lønnsom utlånsvekst, vekst i andre inn
-
tekter, samt en aktiv kostnadsstyring og verdiutvikling av
eierposisjoner.
Virksomheter som finansieres skal ha et langsiktig perspek
-
tiv og konsernet skal ha god kjennskap til eiere og ledelse i
bedriften.
SpareBank 1 SR-Bank skaper verdier gjennom å ta bevisst og
akseptabel risiko. Konsernet bruker derfor betydelige res
-
surser på å videreutvikle risikostyringssystemer, prosesser
og kompetanse i tråd med ledende internasjonal praksis.
Innovasjon og utvikling
Innovasjon skal skape økt konkurransekraft, økte inntek
-
ter og en mer effektiv og skalerbar forretningsmodell.
Innovasjonsarbeidet skal ha tre pilarer: Strategiske behov,
utfordringer og forbedringer i drift, samt identifisere mulig
-
heter og vekstinitiativ basert på marked og teknologiske
trender.
SpareBank 1 SR-Bank deltar i flere nettverk og samarbeid
der det testes ut og utvikles nye tjenester og kundetilbud.
SpareBank 1-alliansen er i denne sammenheng det viktigste.
Her utvikles kontinuerlig ny teknologi og digitale løsninger
som kommer kundene til gode i nett- og mobilbank.
HENSIKT
Vi skal gi kraft
til vekst og utvikling
STRATEGI «MER ENN EN BANK»
Finanskonsern for Sør-Norge gjennom å være en fremtidsrettet relasjonsbank
VERDIER
Ansvar og respekt – Engasjert og handlekraftig
VISJON
Kundens
førstevalg
POSISJON
Banken for
driftige folk
Fundament og strategi
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 15
Heleide datterselskaper
Deleide selskaper
Finanskonsernet
SpareBank1 SR-Bank
Organisering
Konsernsjef
Benedicte Schilbred Fasmer
Konsernstrategi
og Prosjekter
Jan Friestad
Marked, Innsikt og Kunde
Ella Skjørestad
Personmarked
(inkl. Private Banking)
Roger Lund Antonesen
Teknologiutvikling og forretningsprosesser
Glenn Sæther
Bedriftsmarked
Storkunde
Tore Medhus
Finans, Økonomi og
Konserntjenester
Inge Reinertsen
Compliance
Signe Helliesen
Risikostyring
Frode Bø
Folk, Bærekraft og
Kommunikasjon
Nina Moi Edvardsen
* Eier 23,9 % i Vipps AS.
** Aksjer i Folkeinvest ble
anskaffet 31.12.2023.
= antall årsverk
BN Bank ASA
Forretnings-
bank lokalisert
i Oslo og Trondheim
35,0 %
SpareBank 1
Markets AS
Kapital-
markedstjenester
33,3 %
SpareBank 1
Forvaltning AS
Fondsforvaltning
og portefølje-
forvaltning
35,9 %
Folkeinvest AS
**
Selskap som
tilrettelegger
for investering i opp-
start- og vekstselskap.
36,9 %
SpareBank1
Gruppen AS
Holdingselskap
for produktselskaper i
SpareBank 1-alliansen
19,5 %
EiendomsMegler 1
SR-Eiendom AS
Omsetning av boliger
og nærings-
eiendom
197
SR-Boligkreditt AS
Kredittforetak –
utsteder av OMF
(boliglån)
1
FinStart Nordic AS
Investeringsportefølje
FinTech
1
SpareBank1
Kreditt AS
Kredittkort-
selskap lokalisert
i Trondheim
16,7 %
SpareBank1
Betaling AS
*
Selskapet bak
betalingsløsning på
mobil
19,1 %
SpareBank 1 SR-
Bank Forretnings-
Partner AS
Regnskap og
rådgivning
410
SpareBank1
Gjeldsinfor -
masjon AS
Henter gjeldsinformasjon
direkte fra finansforetak
18,3%
SpareBank 1
Bank og
Regnskap AS
Regnskapsprogram og
bank i én smart pakke
25,0 %
SMB og Landbruk
Marianne Bakke
16 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank sin strategi er å være en fremtidsrettet
relasjonsbank, og mer enn en bank. Det fordrer at alle i konsernet tar
kundens perspektiv og leverer gode løsninger til det beste for kunden.
Medarbeiderne
SpareBank 1 SR-Bank arbeider for å være en attraktiv
arbeidsplass som tiltrekker og beholder flinke folk, og
det arbeides kontinuerlig med å legge til rette for faglig
utvikling, trivsel og engasjement i organisasjonen. En kultur
preget av tillit, samhandling og deling av kompetanse,
legger til rette for prestasjon og eierskap til resultater
noe som er avgjørende for å skape merverdi for kundene
direkte, og for eierne indirekte. Kontinuerlig endring i kun
-
deadferd og stadig mer digitalisering krever systematisk
utvikling av kompetanse og ferdigheter hos våre medarbei
-
dere for å oppnå konsernets målsettinger.
Vi har ledere og medarbeidere som er genuint opptatt
av kunden, markedet, bransjene våre kunder opererer i
og hvilke forbrukertrender som påvirker kundens relasjon
WOMANMAN
1 711
totalt antall
faste ansatte
44
gjennomsnitt
alder faste ansatte
CAKE
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 17
til konsernet. Ledelsen utvikler, i samarbeid med medar-
beidere, organisasjon og forretningsdrift til dagens og
framtidens kundeadferd. Bærekraft er integrert i konsernets
strategi, og jobbes med kontinuerlig. Dette gjelder både
kundeaktiviteter inkludert rådgivning og nye produktløs
-
ninger, og arbeid internt med likestilling, inkludering og
mangfold. Alle konsernets medarbeidere har deltatt i kom
-
petanseløft gjennom 2023 knyttet til bærekraft.
Employer branding og rekruttering
SpareBank 1 SR-Bank har som mål å være en av Norges mest
attraktive arbeidsgivere, med fokus på å tiltrekke, utvikle og
beholde riktig kompetanse for fremtiden.
Ved utgangen av 2023 hadde konsernet 1654 årsverk, hvorav
1 711 fast ansatte.
I 2023 har vi ansatt totalt 220 nye medarbeidere og 97 med
-
arbeidere sluttet. Det har vært lav turnover på 6 prosent mot
7 prosent i 2022.
I et arbeidsmarked preget av sterk konkurranse om strate
-
gisk viktig kompetanse, er det viktig at SpareBank 1 SR-Bank
skiller seg ut som en attraktiv arbeidsplass hvor konsernet
evner å tiltrekke dyktige kandidater. Konsernet har lagt vekt
på å iverksette tiltak og strategier for å attrahere og rekrut
-
tere riktig kompetanse, noe som har medført at utlyste stil-
linger blir besatt av høyt kvalifiserte og motiverte ansatte.
SpareBank 1 SR-Bank ønsker å tilby arbeidstrening til
personer som søker relevant arbeidserfaring, språktrening
eller lignende. I løpet av 2023 har det vært 4 personer som
har deltatt i arbeidstrening i konsernet.
For å sikre kontinuitet og dekke opp for fravær ved for
-
eldrepermisjoner, langvarig sykefravær og ferieavvikling
leier konsernet inn midlertidig ansatte (vikarer) fra beman
-
ningsforetak. Det benyttes også vikarer i perioder med
spesielt stor arbeidsmengde. Det er inngått egen avtale
med Finansforbundet vedrørende slik bruk av vikarer som er
i tråd med nytt regelverk knyttet til innleie. Andelen vikarer
har vært relativt stabil over tid. Konsernet overvåker nøye
omfanget av vikarbruk på månedlig basis.
I tillegg leier SpareBank 1 SR-Bank inn konsulenter til
prosjektledelse, utviklingsprosjekter og andre situasjo
-
ner hvor konsernet har midlertidig behov for spesifikk
spesialkompetanse.
Å være en attraktiv arbeidsgiver er en av satsningsområ
-
dene i konsernets HR-strategi, og i 2023 har det blitt gjort
et grundig forarbeid med å etablere employer branding
strategi frem mot 2025. Fokuset i 2023 har vært å bygge
kultur og identitet internt. “Ung i SR”, et nettverkstilbud til
ansatte under 38, er et eksempel på dette og bidrar med å
bygge en attraktiv intern kultur og arbeidsplass for målgrup
-
pen i konsernet.
Konsernet jobber med å få på plass medarbeiderløfter og
tiltaksplan for å videreutvikle employer brand internt og
eksternt de neste to årene. Samtidig har konsernet identi
-
fisert studenter, økonomer, og fagspesialister innenfor IKT,
som målgruppene det vil settes søkelyset på i markedsførin
-
gen eksternt. Konsernet vil også jobbe videre med å bygge
kultur internt og gjøre tiltak som bygger opp under vårt
medarbeiderløfte.
SpareBank 1 SR-Bank har strategisk samarbeid med Trainee
Sørvest, som er et samarbeid mellom Universitet i Stavanger
og Næringsforeningen i Stavanger. I tillegg har konsernet
nylig inngått samarbeid med Trainee Vest i Bergen for å
kunne tiltrekke oss unge talenter og ytterligere styrke vår
merkevare i tråd med vår employer branding strategi.
SpareBank 1 SR-Bank skal være en av Norges mest
attraktive arbeidsgivere. Vi har sett en økning i antall søkere
sammenlignet med 2022. SpareBank 1 Gruppen havnet på
en 4. plass blant yrkesaktive økonomer i en undersøkelse
gjort av Universum.
220
18–29 år 76
30–49 år 126
50+ år 18
Kvinner: 120
Menn: 100
12,86 % av totalt
antall ansatte
Antall nyansettelser
97
18–29 år 15
30–49 år 57
50+ år 25
Kvinner: 56
Menn: 41
5,67 % av totalt
antall ansatte
Antall sluttet
18 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Endring og kompetanse
I SpareBank 1 SR-Bank har vi flere strategiske fokusområder
for å møte kompetanse for fremtiden, og et av de viktigste
områdene var i 2023 kompetanse på bærekraft. På dette
området modnes konsernet stadig mer og i 2023 har alle
hatt opplæring på vår bærekraftsstrategi, og fått innsikt i
hvordan det arbeides med bærekraft i alle deler av konser
-
net. Det er også gjennomført opplæring i hva det betyr at
banken er blitt ISO-sertifisert i miljøledelse (ISO 14001:2015).
SpareBank 1 SR-Bank hadde i år, som i fjor, egen bære-
kraftsfestival som gikk over en uke i april med foredrag og
diskusjoner som bidro til å løfte bærekraftskompetansen
ytterligere. Høsten 2023 har konsernet hevet kompetansen
på det sosiale aspektet ved bærekraft og hatt opplæring i
menneskerettigheter, mangfold og inkludering. Ledere har
også fått en introduksjon til mangfoldsledelse. Konsernets
bedriftsrådgivere har hatt trening i grønt rammeverk og
ESG, mens rådgiverne i personmarkedet har gjennomført
trening på hvordan vi gjennom vår rådgivning kan bidra til
en mer likestilt økonomi for våre kunder.
Teknologi, data og digital kompetanse har også stått
sentralt i 2023. Konsernet har hatt grunnopplæring i hva
data er, hatt flere programmer innenfor dataanalyse og
gjennomført trening i forbindelse med at det er tatt i bruk
nytt CRM-system. I forbindelse med at SpareBank 1 SR-Bank
har fått på plass egen generative AI, SR-GPT, er det utviklet
opplæring som skal bidra til at flere tar i bruk dette verk
-
tøyet for å effektivisere egen arbeidshverdag.
For å trene ledere i endring har konsernet hatt flere
ledersamlinger og programmer hvor endringsledelse har
stått sentralt. SpareBank 1 SR-Bank er opptatt av å utvikle
fremtidige kandidater til lederstillinger innen både perso
-
nalledelse og fagledelse og har hatt lederkandidatprogram
vår og høst.
Gjennom mål- og utviklingssamtaler mellom ledere og
medarbeider settes mål og aktiviteter for utvikling av
kompetanse for den enkelte medarbeider. En stor del av
utviklingen skjer gjennom oppgaver i jobben man gjør,
kombinert med tilbakemeldinger. I tillegg har over 60 med
-
arbeidere søkt og mottatt støtte til fagspesifikke kurs og
etterutdanning i 2023.
Arbeidsmiljø
2023 må kunne betegnes som et normalår, etter flere
år med pandemirestriksjoner. Alle indikasjoner viser at
SpareBank 1 SR-Bank har et stabilt og godt arbeidsmiljø.
Dette vises blant annet gjennom god score i kategoriene
arbeidsglede, teamfølelse og deltakelse i medarbeider
-
undersøkelsene, samt lavt sykefravær og få varslingssaker.
Konsernet har etablert rutiner for at ansatte kan søke om
inntil to dager hjemmekontor pr uke, og hjemmekontor
benyttes, men de aller fleste ansatte velger å tilbringe det
meste av arbeidstiden sin på kontorene.
På slutten av 2022 tok SpareBank 1 SR-Bank i bruk et nytt
verktøy for organisasjonsundersøkelser. Med dette
verktøyet sendes det ut hyppige korte undersøkelser om
hvordan de ansatte har det på jobb. Spørsmålene varierer
innenfor temaer som arbeidssituasjon, stress, ledelse,
autonomi og engasjement. Sammenliknet med andre virk
-
somheter som bruker samme verktøy, scorer de ansatte i
SpareBank 1 SR-Bank bra. Scoren pr. 31.12.2023 ligger på 8,1
på en skala fra 0-10.
Hovedindeks for
måling av engasjement,
arbeidsmiljø og trivsel
Indeks 7,6 er er sammenligning mot
andre bedrifter som bruker Winnigtemp.
8,1
Indeks 7,6
HMS
Det jobbes systematisk med helse, miljø og sikker-
hetsarbeid i konsernet, primært gjennom HMS-forum, et
tverrfaglig team som blant annet håndterer innmeldte
uønskede hendelser. I HMS-forum sitter representanter
1 711
Rogaland 1 302
Vestland 209
Agder 135
Oslo 65
Ansatte fordelt på region
1 711
Under 30 år 218
30–50 år 942
Over 50 år 551
Kvinner: 953
Menn: 758
Totalt antall ansatte
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2022 19
fra vernetjenesten og avdelingene Sikkerhet, Facility
management, samt Folk og organisasjon. I 2023 har
SpareBank 1 SR-Bank blitt miljøsertifisert etter ISO
14001-standarden, noe som har påvirket de ansatte med
bla. nye rutiner for avfallshåndtering.
Det jobbes kontinuerlig med å holde sykefraværet så lavt
som mulig. Gjennomsnittlig friskhetsgrad i 2023 var på 95,8
prosent mot 96,4 prosent i 2022. Konsernets livsfasepo
-
litikk legger til rette for at ansatte skal kunne være i jobb
gjennom hele yrkeslivet, og at forholdene legges til rette
gjennom ulike livsfaser. Dette gjelder for eksempel for
medarbeidere i småbarnsperioden og at medarbeidere
ivaretas dersom de opplever en livskrise. Den stimulerer
også konsernets seniorer til å stå lengre i arbeidslivet.
Gjennomsnittlig pensjonsalder i 2023 var på 64,3 som er en
økning i fra 2022.
Mangfold, inkludering og tilhørighet
SpareBank 1 SR-Bank skal være en inkluderende arbeids-
plass hvor alle medarbeidere føler trygghet og tilhørighet.
Mangfoldet konsernet har, og tiltrekker seg, er viktig for
å speile kundene våre og sikre langsiktig verdiskapning.
Med mangfold menes sammensetningen av forskjeller.
Forskjellene omfatter mangfold i og mellom mennesker
som kjønn, alder, funksjonsgrad, etnisitet, livssyn, kulturell
bakgrunn, klasse, kjønnsidentitet og seksuell orientering. I
tillegg omfatter forskjellene også utdanning, erfaring, kom
-
petanse, interesser og familiesituasjon.
SpareBank 1 SR-Bank tror på at god mangfoldsledelse
vil bidra til økt innovasjon, konkurransekraft, og trivsel.
Derfor har konsernet i 2023 opprettet en arbeidsgruppe
for mangfold, inkludering og tilhørighet. Gruppen er
tverrfaglig sammensatt med medlemmer fra ulike deler av
konsernet og skal involvere bredt i konsernet gjennom res
-
sursgrupper, workshoper og prosjekter. Gruppens mandat
er å tilrettelegge for at SpareBank 1 SR-Bank skal være en
inkluderende arbeidsplass hvor alle medarbeidere føler
trygghet og tilhørighet. Gruppen skal også bidra til å øke
bedriftens modenhet innenfor likestilling og mangfold, noe
som skal gjøre gjennom systematisk arbeid med mangfold
og likestilling på alle nivå.
Risiko for diskriminering og hindre for likestilling
Konsernet har i 2023 foretatt en foreløpig avdekking og
kartlegging av risiko for diskriminering og hindre for likestil
-
ling. Dette inkluderer ulike grunnlag som kjønn, graviditet,
omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, fuksjonsnedsettelse,
seksuell orientering og kjønnsidentitet. Funnene tyder på
at mye er på plass og sannsynligheten for at diskriminering
og hinder for likestilling inntreffer er liten. Kartleggingen er
imdlertid gjort på et overordnet nivå. Denne vil utvides og
bearbeides det kommende året for å sikre at det jobbes i
tråd med de fire stegene i Aktivitets- og redegjørelsesplik
-
ten for arbeidsgivere.
Tiltak
SpareBank 1 SR-Bank har gjennomført flere tiltak for å
fremme likestilling og redusere risikoen for diskriminering.
For eksempel inkluderer tiltakene spørsmål om mangfold
i behovsanalyse, og mål om 50 prosent kjønnsbalanse i
innstillinger under rekrutteringsprosessen. Forfremmelse
og utviklingsmuligheter støttes av mål om tilnærmet 40/60
kjønnsbalanse på lederutviklingsprogrammer samt repre
-
sentert mangfold på etterfølgerplaner, og årlige mål- og
utviklingssamtaler for medarbeidere i permisjon. Konsernet
har også som mål å sikre lik lønn for likt arbeid og lik pre
-
stasjon uavhengig av kjønn. Likelønnsperspektivet tas inn i
alle former for lønnsfastsettelse som f.eks. i lønnsoppgjør,
rekruttering o.l.
Konsernet gjennomfører årlig lønnsanalyse for å kartlegge
status på likelønn. Årets analyse viser at det fortsatt er
forskjeller mellom kvinner og menn sin medianlønn, men
at trenden er nedadgående. Alle medarbeidere som går
ut i fødselspermisjon har krav på lønnsvurdering i forkant
eller under permisjon. I tillegg gir vi ett ekstra lønnstrinn til
medarbeidere som har vært i foreldrepermisjon lengre enn
fem måneder når de kommer tilbake i jobb.
Andre tiltak inkluderer graviditetspolitikk, veiledning til
senkarriere for eldre arbeidstakere, bedriftsidrettslag,
Gjennomsnitt antall uker
foreldrepermisjon
Kvinner 15,54 uker
Menn 8,40 uker
Tilbake i arbeid: 100%
Kvinner 20 120,5 timer
Menn 14 683,5 timer
Gjennomsnitt pr. kjønn:
Kvinner: 21,1 timer
Menn: 19,4 timer
Totalt antall timer trening og utdanning
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 19
34 804
20 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
program for unge “Ung i SR”, norskkurs for nyansatte med
minoritetsbakgrunn, muligheter for å kombinere arbeid
og familieliv gjennom fleksible arbeidstidsordninger og
hjemmekontor, samt arbeid med å identifisere og iverksette
tiltak for andre relevante områder.
Effekt av tiltak
SpareBank 1 SR-Bank har allerede oppnådd noen positive
resultater og effekter gjennom arbeidet med Aktivitets- og
redegjørelsesplikten. Konsernet har startet arbeidet med
å bygge kompetanse hos alle medarbeidere på ubevisste
assosiasjoner, begrepsapparat for mangfold, og innsikt i
hvordan mangfold kan bidra til lønnsomhet. Ledere har fått
opplæring i mangfoldsledelse, og det er startet på en eta
-
blering av et årshjul med markeringer knyttet til likestilling
og mangfold. I 2023 har konsernet markert Kvinnedagen
med kundearrangement, deltatt i Pride-parade i Stavanger
og satt søkelys på psykisk helse gjennom å markere
Verdensdagen for Psykisk helse. Dette årshjulet vil bygges
videre ut i 2024. SpareBank 1 SR-Bank har også satt konkrete
mål for kjønnsbalanse på ledernivå og tyngre fagstillinger,
og er medlem i Kvinner i Finans Charter for å øke andelen
kvinner i ledende posisjoner i finansnæringen. Konsernet
har nådd målet om kjønnsbalanse for konsernledelsen (nivå
1 og 2), men ikke på nivå 3 og 4, hvilke gjør at konsernet
fortsetter å jobbe målrettet for å utjevne skjevheter. Det
er likevel variasjon i kjønnsbalansen på ledernivå mellom
de ulike divisjonene, hvilket gjør at konsernet har valgt å
jobbe målrettet mot enkelte divisjoner med svak kjønns
-
balanse. SpareBank 1 SR-Bank ser resultater av arbeidet
på likestillings- og mangfoldsområdet, men må fortsette å
jobbe med ledelse og kultur rundt mangfold i konsernet.
Kompetansehevende aktiviteter innenfor inkludering og
mangfold vil bli sentralt framover. Konsernet har definert
tiltak med hensikt om å utvikle en talentpool til å hente
kandidater fra begge kjønn fremover slik at det over tid
oppnås likestilling mellom kjønnene. Konsernet vil fortsette
å jobbe med å identifisere og iverksette tiltak for andre
relevante områder som f.eks. arbeidsmiljø for å sikre et
inkluderende og mangfoldig arbeidsmiljø for alle ansatte.
Konsernet har også en uttalt målsetning om å bidra til at
våre kunder får en mer likestilt økonomi gjennom vår råd
-
givning, produkter og tjenester.
Samarbeid arbeidstakerorganisasjonene -
vernetjenesten
Konsernet har et konstruktivt samarbeid med både arbeids
-
takerorganisasjonene og vernetjenesten. De bidrar fra hver
sitt ståsted på en hensiktsmessig måte for at konsernet skal
nå sine mål.
Godtgjørelser til ansatte
Konsernets strategi er å ha en konkurransedyktig beløn-
ningsmodell slik at konsernet tiltrekker seg fremtidens
kompetanse og beholder dyktige ansatte. Konsernets
belønningsmodell består av tre elementer; fastlønn,
variabel lønn og andre ansattgoder. Den variable godtgjø
-
relsesordning skal stimulere til ekstraordinære prestasjoner
og resultater, og er utformet i tråd med konsernets strate
-
gier, forretningsmessige mål og verdier. For likebehandling
av ansatte har vi også opptjening av variabel godtgjørelse i
lovfestet permisjon og ved sykefravær. Midlertidig ansatte
og deltidsansatte kan benytte seg av samme ansattgoder
som fast ansatte.
Konsernstyret
Kvinner 4
Menn 4
WOMANWOMANWOMANWOMAN
MANMANMANMAN
Likelønn Kjønnsbalanse
Kunde-
stilling
90 %
Kunde-
stilling
58 %
Stabs-
stilling
91 %
Stabs-
stilling
58 %
Leder-
stillinger
88 %
Leder-
stillinger
43 %
Totalt
86 %
Totalt
56 %
Kvinners snittlønn i andel
av menns snittlønn pr
stillingsfunksjon
Andel kvinner pr
stillingsfunksjon
100%
80%
60%
40%
20%
0%
100%
80%
60%
40%
20%
0%
Ledernivå 3
Kvinner 25
Menn 46
Ledernivå 2
Kvinner 4
Menn 6
Ledernivå 4
Kvinner 44
Menn 74
Kvinner 1
Menn 0
Ledernivå 1
Kjønnsbalanse på ledernivå
Konsernledelsen
Kvinner 5
Menn 6
WOMANWOMANWOMANWOMAN
MANMANMANMANMANMAN
WOMAN
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 21
Konsern Konsern
2022 2023
Antall ansatte totalt 1655 1 711
Antall årsverk 1 582 1 654
Antall kvinner 914 953
Antall menn 741 758
Andel kvinner 55 % 56 %
Andel menn 45 % 44 %
Antall region Rogaland 1 312 1 302
Antall region Vestland 155 209
Antall region Agder 128 135
Antall region Oslo 60 65
Ansatte under 30 år 14 % 13 %
Ansatte 30-50 år 54 % 55 %
Ansatte over 50 år 32 % 32 %
Antall i kundestilling 640 975
Antall i lederstilling 213 280
Antall i stab/støtte-stilling 386 456
Andel kvinner i kundestilling
1)
- 58 %
Andel kvinner i lederstilling
1)
- 43 %
Andel kvinner i stab/støtte-stilling
1)
- 58 %
Midlertidige ansatte kvinner
1)
- 9
Midlertidige ansatte menn
1)
- 14
Deltidsansatte kvinner
2)
119 115
Deltidsansatte menn
2)
33 39
Deltidsansatte region Rogaland
1) 2)
- 97
Deltidsansatte region Vestland
1) 2)
- 35
Deltidsansatte region Agder
1) 2)
- 20
Deltidsansatte region Oslo
1) 2)
- 2
Andel kvinner fordelt på stillingsnivå
6)
Ledernivå 1 100 % 100 %
Ledernivå 2 36 % 42 %
Ledernivå 3 34 % 35 %
Ledernivå 4 32 % 37 %
Aldersfordeling ledere
Ledere under 30 år 2 % 1 %
Ledere 30-50 år 66 % 66 %
Ledere over 50 år 33 % 33 %
Aldersfordeling styremedlem
Andel kvinner i styret 50 % 50 %
Andel menn i styret 50 % 50 %
Styremedlem under 30 år 0 % 0 %
Styremedlem 30-50 år 25 % 25 %
Styremedlem over 50 år 75 % 75 %
Gjennomsnittslønn
Kvinner 671 707 727 141
Menn 800 207 844 435
Kvinner lønn i % av menns lønn
1)
- 86,1 %
Kvinners lønn i forhold til menn etter stillingsnivå
6)
Ledernivå 1
Ledernivå 2 69 % 75 %
Ledernivå 3 79 % 83 %
Ledernivå 4 99 % 99 %
Tall for 2023 er attestert av ekstern revisor med moderat sikkerhet
Likestilling og mangfold
22 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Konsern Konsern
2022 2023
Kundestilling - 90 %
Lederstilling - 88 %
Stab/støtte-stilling - 91 %
Årlig total kompensasjonsgrad
1)
Forholdet mellom høyest lønn vs gjennomsnitt - 17 %
Årlig økning i prosent for høyest lønn vs. Medianlønn - 87 %
Foreldrepermisjon, antall personer med rett til foreldrepermisjon
3)
Kvinner 914 953
Menn 741 758
Uttak av foreldrepermisjon, antall personer
5)
Kvinner 67 71
Menn 52 43
Uttak av foreldrepermisjon, gjennomsnittlig antall uker
5)
Kvinner 17,6 19,06
Menn 11,4 13
Uttak av foreldrepermisjon, antall ansatte som kom tilbake i jobb etter permisjon
5)
Kvinner 50 32
Menn 34 23
Uttak av foreldrepermisjon, antall ansatte som var i jobb 12 mnd etter permisjon (2022)
1) 3)
Kvinner - 28
Menn - 22
Uttak av foreldrepermisjon, andel ansatte som var i jobb 12 mnd etter permisjonslutt (2022)
3)
Kvinner 93 % 97 %
Menn 90 % 92 %
Sykefravær
3)
Totalt 3,6 % 4,2 %
Kvinner 5,3 % 6,1 %
Menn 1,8 % 2,2 %
Fravær pga syke barn (dagsverk)
6)
Kvinner 895,4 1 682,5
Menn 368,3 648,5
Konsern Konsern
Turnover og rekruttering 2022 2023
Turnover
Antall sluttet totalt 121 97
Antall sluttet kvinner 64 56
Antall sluttet menn 57 41
Turnover totalt 7 % 6 %
Turnover kvinner 7 % 6 %
Turnover menn 8 % 6 %
Antall sluttet under 30 år 21 15
Antall sluttet 30-50 år 67 57
Antall sluttet over 50 år 33 25
Turnover under 30 9 % 9 %
Turnover 30-50 år 8 % 6 %
Turnover over 50 år 6 % 5 %
Kvinners lønn i forhold til menn etter stillingsfunksjon
1)
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 23
Konsern Konsern
Turnover og rekruttering 2022 2023
Antall region Rogaland 87 67
Antall region Vestland 14 15
Antall region Agder 7 12
Antall region Oslo 13 3
Rekruttering
4)
Antall rekrutteringer totalt 208 220
Antall rekrutteringer kvinner 99 120
Antall rekrutteringer menn 109 100
Andel rekrutteringer kvinner 48 % 55 %
Andel rekrutteringer menn 52 % 45 %
Antall rekrutteringer under 30 år 73 76
Antall rekrutteringer 30-50 år 116 126
Antall rekrutteringer over 50 år 17 18
Andel rekrutteringer under 30 35 % 35 %
Andel rekrutteringer 30-50 år 56 % 57 %
Andel rekrutteringer over 50 år 8 % 8 %
Antall region Rogaland 150 154
Antall region Vestland 21 44
Antall region Agder 16 9
Antall region Oslo 21 13
Trening og utdanning
Antall gjennomsnitt timer totalt
6)
18,0 20,4
Antall gjenommsnitt timer kvinner
6)
20,2 21,1
Antall gjenommsnitt timer menn
6)
15,2 19,4
Antall gjennomsnitt timer kundestillinger
1) 3)
- 17,3
Antall gjennomsnitt timer lederstillinger
1) 3)
- 10,8
Antall gjenomsnitt timer stabstillinger
1) 3)
- 8,2
Byråvikar
6)
Antall byråvikar totalt 104 45
Antall kvinner 51 22
Antall menn 53 23
Konsulenter
6)
Antall konsulenter 195 90
1) Ikke rapport i 2022
2) Inkluderer fast ansatt med midlertidig redusert stilling. Konsernet har ingen ufrivillige deltidsansatte.
3) SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner, og Finstart Nordic er ikke med i tallgrunnlaget
4) Kun eksterne rekrutteringer, dvs internmobilitet er ikke med
5) SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner er ikke med i tallgrunnlaget
6) Finstart Nordic er ikke med i tallgrunnlaget
Tallene er fra 31.12.2023 og er i antall hoder.
Personmarkedet
SpareBank 1 SR-Bank er ledende på personmarkedet på
Sør- og Vestlandet. SpareBank 1 SR-Bank har over 390 000
personkunder over 13 år, og en markedsandel i Sør-Norge
på over 5 %.
Et samlet tilbud av gode digitale tjenester, et moderne
kundesenter og et godt utbygd kontornettverk gir kundene
rask og enkel tilgang til finansielle tjenester og kompetanse
i alle kanaler.
Bedriftsmarkedssegmentet
Konsernets betjening av kunder innenfor bedriftsmarke-
det er organisert i BM Storkunde og SMB og Landbruk.
Kundene betjenes av dedikerte rådgivere som har god
lokalkunnskap og kan gi råd til bedrifter i forbindelse med
etablering, drift og vekst. SpareBank 1 SR-Bank er en totalle
-
verandør av finansielle produkter og tjenester til bedrifter,
inkludert spesialistavdelinger for blant annet internasjonal
cash management (ICM), forsikring, pensjon og regn
-
skapstjenester. Det er over tid etablert gode digitale
løsninger for bedriftskundene, og det arbeides kontinuerlig
med å forbedre og få på plass ytterligere digitale salgs- og
selvbetjeningsløsninger for kundene i bedriftsmarkedet.
BM Storkunde
Konsernets største bedriftskunder betjenes fra divisjonen
BM Storkunde, og består av over 4 000 bedriftskunder
fordelt på fire regionale forretningsenheter, samt spe
-
sialavdelinger innen energi og maritim, sjømat, bygg og
eiendom, leasing og offentlig sektor.
SMB og Landbruk
Små og mellomstore bedrifter betjenes av divisjonen SMB
og Landbruk, og rett i overkant av 30 000 bedriftskun
-
der som er lokalisert i hele konsernets markedsområde.
Landbrukskundene betjenes av egen avdeling med høy
fagkunnskap.
Kapitalmarkedet
SpareBank 1 SR-Bank Markets er regionens ledende
verdipapirforetak.
Virksomheten omfatter kunde- og egenhandel med renter
og valuta, rådgivning og tilrettelegging av fremmed- og
egenkapitalfinansiering, samt verdipapiradministrative
tjenester. Kundeaktiviteter i samarbeid med konsernet sine
øvrige forretningsområder skal være hovedvirksomheten
og bidra til å kombinere spesialistkompetanse med
lokalkunnskap og forståelse.
I juni 2022 ble det kunngjort at SpareBank 1 SR-Bank ASA
styrker satsingen på kapitalmarkedet gjennom kjøp av
eierandeler i SpareBank 1 Markets AS. Transaksjonen
ble gjennomført med regnskapsmessig virkning fra
1. desember 2023. SpareBank 1 SR-Bank ASA økte eierande
-
len i SpareBank 1 Markets AS fra 5,6 prosent til 33,3 prosent.
Datterselskap
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS er den ledende eien
-
domsmegleren i konsernets markedsområde, og det
største selskapet i den nasjonale EiendomsMegler 1-kjeden.
Forretningsvirksomheten består av næringsmegling, for
-
midling av fritidsboliger, nybygg og brukte boliger.
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner AS
Selskapet ble etablert i 1. kvartal 2015 og har siden
oppstarten vokst til over 450 mill kroner i omsetning.
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner AS har gjennom
oppkjøp av Fast Solutions AS i september 2020 og Tveit
Regnskap AS i april 2021 etablert en solid markedsposisjon
innen regnskapstjenester, med kontorer både i Rogaland,
Vestland, Oslo og på Agder, og er nå blant landets største
aktør innen regnskaps- og rådgivningstjenester.
Forretningsområder
24 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 25
SR-Boligkreditt AS
SR-Boligkreditt AS er et heleid datterselskap og ble
etablert i 2. kvartal 2015. Selskapets formål er å kjøpe
boliglån av SpareBank 1 SR-Bank for så å finansiere dette
ved å utstede obligasjoner med fortrinnsrett. Gjennom
SR-Boligkreditt AS kan SpareBank 1 SR-Bank diversifisere og
optimalisere sin funding. Moody’s har gitt sin beste rating,
Aaa til selskapet.
FinStart Nordic AS
FinStart Nordic AS investerer i og bidrar til utvikling og
vekst av innovative finansteknologiselskaper. Hensikten er
å styrke og utvide konsernets eksisterende verdikjeder,
digitalisering og effektivisering av kjernevirksomheten,
og finansiell avkastning på selskapsporteføljen. Selskapet
forvalter også en eksisterende portefølje fra tidligere
SR-Investering AS, som primært har investeringer knyttet til
oljenæringen.
Monio AS
Monio AS er et betalingsforetak og en registrert låne-for
-
midler som ble kjøpt av SpareBank 1 SR-Bank 1. juli 2019.
Monio AS fikk i desember 2020 utvidet sin konsesjon til å
omfatte betalingsfullmaktstjeneste (PISP) og kontoinforma
-
sjonstjeneste (AISP) under PSD2 reguleringen. Selskapet for-
midler lån fra private investorer (personer og aksjeselskap)
direkte til små og mellomstore norske selskaper gjennom
en egenutviklet digital plattform. Hovedproduktet for sel
-
skapet er formidling av sikrede lån til eiendomsprosjekter. I
juni inngikk SpareBank 1 SR-Bank AS avtale med Folkeinvest
AS for å gi et enda bedre tilbud til bedrifter og investorer i
folkefinansieringsmarkedet knyttet til lån- og egenkapitalfi
-
nansiering. Avtalen innebar en nyetablering av et felleseid
konsern med Folkeinvest AS som morselskap og Monio og
Caplist AS som datterselskaper. Avtalen ble gjennomført 31.
desember 2023 og SpareBank 1 SR-Bank ASA sin eierandel i
Folkeinvest AS var 36,9 prosent.
Deleide selskap
SpareBank 1 Gruppen AS
SpareBank 1 Gruppen AS eies av:
•
SpareBank 1 SR-Bank ASA (19,5 prosent)
•
SpareBank 1 Nord-Norge (19,5 prosent)
•
SpareBank 1 SMN (19,5 prosent)
•
SpareBank 1 Østlandet (12,4 prosent)
•
Samarbeidende Sparebanker (19,5 prosent)
•
Landsorganisasjonen (LO) og tilknyttede fagforbund
(9,6 prosent).
SpareBank 1 Gruppen AS eier 100 prosent av aksjene i:
•
SpareBank 1 Forsikring AS
•
SpareBank 1 Factoring AS
•
SpareBank 1 Spleis AS
•
Fremtind Forsikring AS (65 prosent)
•
LO Favør AS (49 prosent)
•
Kredinor (50 prosent)
SpareBank 1 Utvikling DA
SpareBank 1 Utvikling DA er ansvarlig for samarbeids-pro
-
sesser og leveranse av tjenester til SpareBank 1-alliansen og
utvikler og leverer blant annet felles IT/mobilløsninger, mer
-
kevare- og markedsføringskonsepter, forretningskonsepter,
produkter og tjenester, kompetanse, analyser, prosesser,
beste-praksis-løsninger og innkjøp. SpareBank 1 SR-Bank
sin eierandel i SpareBank 1 Utvikling DA var ved utgangen
av 2023 på 18,0 prosent. Selskapene i SpareBank 1 Gruppen
AS og SpareBank 1 Utvikling DA utgjør det som kalles
alliansesamarbeidet.
SpareBank 1 SR-Bank har i tillegg vesentlig eierandel og
innflytelse i følgende selskap:
•
BN Bank ASA
•
SpareBank 1 Forvaltning AS
•
SpareBank 1 Kreditt AS
•
SpareBank 1 Markets AS
•
SpareBank 1 Betaling AS
•
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS
•
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS
•
Folkeinvest AS
SR-Bank-aksjen
Fakta om aksjen
SpareBank 1 SR-Bank ASA ble omdannet fra egenka-
pitalbevisbank til aksjesparebank den 1. januar 2012.
(Tidligere egenkapitalbeviseiere mottok én aksje
som vederlag for hvert egenkapitalbevis de eide på
omdanningstidspunktet.)
Aksjekapitalen er 6 606 697 175 kroner fordelt på
264 267 887 aksjer, hver pålydende 25 kroner.
Tickerkoden på Oslo Børs er «SRBNK». «SRBNK» inngår i
Oslo Børs hovedindeks OSEBX, OSEAX All-share indeks
og sektor-indeks OSE40 Financials/OSE4010 Banks.
Likviditetssegment er Match. I tillegg inngår SRBNK i
”MSCI Global Small Cap index”.
Fakta om Sparebankstiftelsen SR-Bank
Som en følge av omdanningen ble Sparebankstiftelsen SR-Bank
etablert. Stiftelsens formål er å forvalte aksjene den ble tilført
ved opprettelsen og å utøve og opprettholde et betydelig,
langsiktig og stabilt eierskap i SpareBank 1 SR-Bank. Eierskapet
skal utøves i samsvar med alminnelige aksepterte eierstyrings
-
prinsipper, og innenfor de rammer og retningslinjer gene-
ralforsamlingen har fastsatt. Eierskapet skal minst utgjøre 25
prosent av utstedte aksjer.
Stiftelsen kan disponere av overskuddet og i tråd med spare
-
banktradisjoner dele ut gaver til allmennyttige formål i regio-
nene Agder, Rogaland og Vestland.
Pr 31.12.2023 eier stiftelsen 78,7 millioner aksjer, tilsvarende
29,8 prosent av utstedte aksjer.
26 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Markedsverdi:
34,1 mrd kroner
Største eier:
Sparebankstiftelsen SR-Bank
Utbytte 2023:
7,50 per aksje
Relativ aksjekursutvikling 2023
OSEBXSRBNK
Indeks 100 = 1. januar
120
110
100
90
80
70
60
Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 27
Utbyttepolitikk
SpareBank 1 SR-Bank har som økonomisk mål for sin virksom-
het å oppnå resultater som gir god og stabil avkastning på
bankens egenkapital og slik skape verdier for eierne ved
konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og verdi-
stigning på aksjene.
Ved fastsettelse av størrelsen på årlig utbytte skal det tas
hensyn til konsernets kapitalbehov, herunder kapitaldek
-
ningskrav, samt konsernets mål og strategiske planer. Med
mindre kapitalbehovet tilsier noe annet, er styrets mål at
om lag halvparten av årets resultat etter skatt utdeles som
utbytte. I tråd med SpareBank 1 SR-Bank sin utbyttepolitikk
er ulike forhold hensyntatt i utbyttevurderingen, herunder
særlig vekt på soliditet og kjernekapitaldekning. Basert på
myndighetenes krav til ren kjernekapitaldekning og forvent
-
ning til kapitalkravsmargin er konsernets mål for ren kjerne-
kapitaldekning på minimum 16,39 prosent pr 31.12.2023.
Styret foreslår for 2023 et utbytte på 7,50 kroner pr aksje.
Det tilsvarer en utbytteprosent på 46,1 prosent av konsern
-
resultatet pr aksje.
Investorpolitikk
SpareBank 1 SR-Bank legger betydelig vekt på at korrekt,
relevant og tidsriktig informasjon om konsernets utvikling
og resultater skal skape tillit i investormarkedet. Informasjon
til markedet formidles i all hovedsak gjennom kvartalsvise
investorpresentasjoner (fysiske- og digitale presenta
-
sjoner), hjemmesider på internett, pressemeldinger og
regnskapsrapporter. Det avholdes også regelmessig
presentasjoner overfor internasjonale samarbeidspartnere,
ratingselskaper, långivere og investorer.
Det er i SpareBank 1 SR-Bank ASA sin interesse at det publi-
seres løpende finansanalyser av høyest mulig kvalitet. Alle
analytikere uavhengig av anbefaling og syn på bankens
aksjer behandles til enhver tid likt. Ved utgangen av 2023
var det 12 meglerhus med offisiell dekning av SRBNK-aksjen.
Kontaktinformasjon til meglerhusene finnes til enhver tid
oppdatert på www.sr-bank.no/ir.
Informasjonsadresser
SpareBank 1 SR-Bank distribuerer informasjon til markedet
via internett på adressen www.sr-bank.no.
Andre linker til finansinformasjon:
www.euronext.com/nb/markets/oslo (Oslo Børs).
Finanskalender for 2024
Generalforsamling 18.04.2024
1. kvartal: 25.04.2024
2. kvartal: 08.08.2024
3. kvartal: 31.10.2024
Aksjekurs og pris bok - SRBNK 2023
NOK P/B
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
Aksjekurs P/B
70
80
90
100
110
120
130
140
150
0,7p/B
0,8p/B
0,9p/B
1,0p/B
1,1p/B
1,2p/B
1,3p/B
1,4p/B
1,5p/B
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
Volum (20 dagers gj. snitt) (v.a.)
Volum
Mill kr
6,0
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
0
Mill kr
1,0
0,8
0,6
0,4
0,2
0
Utvikling i handelsvolum 2023
Eierforhold
SpareBank 1 SR-Bank ASA har som mål at det skal
være god likviditet i aksjen og å oppnå en god
spredning av eiere som representerer kunder,
regionale investorer, samt norske og utenlandske
investorer.
Kursen på SRBNK-aksjen gikk opp fra 120,7 kroner
i 2022 til 128,9 kroner i 2023. Det gav en effektiv
avkastning på 12,6 prosent inklusive utbytte.
Hovedindeksen på Oslo Børs steg med 9,9
prosent i samme periode (ikke utbyttekorrigert).
Det var 18 693 (17 821) aksjonærer ved utgangen
av 2023. Andelen eid av selskap og personer i
utlandet var 21,6 prosent (22,8 prosent), mens 64,8
prosent (63,7 prosent) hører hjemme i Rogaland,
Agder, Vestland, Oslo og Viken. De 20 største
eierne eide til sammen 57,9 prosent (57,0 prosent).
Bankens egenbeholdning utgjorde 46 244 aksjer,
mens ansatte i konsernet eide 1,8 prosent.
Kredittrating
SpareBank 1 SR-Bank ASA er ratet Aa3 (stable) for
den langsiktige ratingen og P-1 for den kortsiktige
ratingen fra Moody’s Investor Services.
Antall
eiere
18 693
20 største eiere pr. 31.12.2023 Antall aksjer (1000) Andel %
1 Sparebankstiftelsen SR-Bank 78 677 29,8 %
2 Folketrygdfondet 18 502 7,0 %
3 SpareBank 1-stiftinga Kvinnherad 6 527 2,5 %
4 State Street Bank and Trust Co, U.S.A. 5 416 2,0 %
5 Brown Brothers Harriman & Co, U.S.A. 4 590 1,7 %
6 Pareto Aksje Norge 3 946 1,5 %
7 JPMorgan Chase Bank NA, U.S.A. 3 899 1,5 %
8 Swedbank AB 3 399 1,3 %
9 Verdipapirfondet Alfred Berg Gambak 3 302 1,2 %
10 Odin Norge 3 299 1,2 %
11 Danske Invest Norske Instit. II 2 838 1,1 %
12 J.P.Morgan SE, Luxembourg 2 643 1,0 %
13 Pareto Invest Norge AS 2 358 0,9 %
14 State Street Bank and Trust Co, U.S.A. 2 309 0,9 %
15 AS Clipper 2 234 0,8 %
16 Westco AS 1 957 0,7 %
17 KLP AksjeNorge Indeks 1 912 0,7 %
18 Vpf Nordea Norge Verdi 1 883 0,7 %
19 BNP Paribas, Luxembourg 1 653 0,6 %
20
J.P.Morgan SE, Luxembourg
1 549 0,6 %
Sum 20 største 152 891 57,9 %
Regional andel
64,8 %
Ansatte 1,8 %
Øvrige norske eiere 13,6 %
Utenlandske eiere 21,6 %
28 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Største norske selskaper etter markedsverdi
Mill kr
Equinor
DNB Bank
Aker BP
Telenor
Norsk Hydro
Adevinta
Schibsted
Mowi
Gjensidige Forsikring
Yara International
Kongsberg Gruppen
Vår Energi
Orkla
Salmar
Aker
Storebrand
Wallenius Wilhelmsen
TOMRA Systems
SpareBank 1 SR-Bank
Leroy Seafood Group ASA
Nordic Semiconductor
Entra
Aker Solutions
Hoegh Autoliners
TGS ASA
100 000
90 000
80 000
70 000
60 000
50 000
40 000
30 000
20 000
10 000
0
967 450
333 204
186 763
163 177
139 619
137 684
131 047
94 114
93 750
92 007
81 874
80 284
78 953
75 157
49 498
41 913
37 656
36 546
34 064
24 927
24 290
21 018
20 681
17 599
17 355
SpareBank 1 SR-Bank er det 19. største
norske selskapet på Oslo Børs pr. 31.12.2023.
1)
Utbytte i prosent av børskurs ved årets slutt
2)
Kursstigning gjennom året pluss utbetalt utbytte i prosent av børskurs ved årets begynnelse
3)
Egenkapital dividert på antall utestående aksjer
4)
Utbytte i prosent av aksjonærenes andel av konsernresultat etter skatt
Nøkkeltall 2023 2022 2021 2020 2019
Børskurs 31.12, kroner 128,9 120,7 133,2 91,00 100,00
Utbytte pr aksje, kroner
5) 6)
7,0 0 7,0 0 6,00 3,10 5,50
Direkte avkastning
1)
5,43 % 5,8% 4,5 % 3,4 % 5,5 %
Effektiv avkastning
2)
12,60 % -4,9% 55,80 % -9,0 % 17, 2 %
Bokført egenkapital pr aksje, kroner
3)
115,07 106,32 99,05 95,97 89,90
Resultat pr aksje, kroner 16,27 12,88 12,08 5,87 12,06
Utdelingsforhold netto
4)
43,00 % 57, 93 % 49,67 % 52,81 % 45,61 %
Antall utstedte aksjer 31.12 264 267 887 255 751 082 255 751 082 255 751 082 255 751 082
Beholdning av egne aksjer 31.12 46 244 30 387 41 517 23 112 91 311
Antall utestående aksjer 31.12 264 221 643 255 721 863 255 709 565 255 727 970 255 659 771
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 29
Mads Sørensen, kunderådgiver i Sandnes
30 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Bærekraft
Bærekraftig forretningsmodell
Bærekraft er en integrert del av konsernstrategien og et
av fem strategiske innsatsområder. Det jobbes systematisk
for å innarbeide bærekraft i kjernevirksomheten. Som en
sparebank med lange tradisjoner er dette allerede godt
forankret i forretningsmodellen, men nye tider og store
globale utfordringer medfører at dette arbeidet stadig
må løftes. Ambisjonen er at konsernet skal være kundens
allierte i bærekraftsskiftet. For å få til det må det jobbes for
en dyp forankring av bærekraftsarbeidet både i sentrale
funksjoner og i forretningsdivisjonene.
For å oppnå konsernet sine mål kreves det en god styrings
-
struktur og en klar fordeling av roller og ansvar. I 2023 ble
det etablert en oversikt over denne styringsstrukturen.
Styret er overordnet ansvarlig for arbeidet, og ansvaret er
videre delegert gjennom konsernsjef til konserndirektør
for Folk, Bærekraft og Kommunikasjon (FBK). Den sentrale
bærekraftsavdelingen rapporterer til konserndirektør
FBK. Avdelingen jobber ut mot konsernets forretningsdi
-
visjoner, datterselskaper og sentrale funksjoner. I tillegg
har avdeling for risikostyring ansvar for rammeverket for
styring av ESG-risiko og rapportering. Det er også etablert
en tverrgående strategisk ressursgruppe hvor represen
-
tanter utnevnt av konsernledelsen skal sørge for forankring,
koordinering og effektiv informasjonsflyt.
Konsernet sine interessenter og
viktigste bærekrafttemaer
Det finnes flere globale initiativer som tar til orde for at
bank- og finanssektoren må ta sin rolle og bidra til
omstilling (tabell side 32). I 2019 tilsluttet
SpareBank 1 SR-Bank seg til FNs prinsipper for ansvarlig
bankdrift som fungerer som den globale standarden for
hva det betyr å være en ansvarlig bank. Standarden ligger
til grunn for arbeidet til konsernet og det rapporteres årlig
til FN om konsernet sin progresjon.
SpareBank 1 SR-Bank har kartlagt risikoer og muligheter
relatert til ESG (miljø, sosiale forhold og etisk forretnings
-
virksomhet) for å sikre at bærekraftsarbeidet samsvarer
med interessentenes (Figur 1) forventninger. Samtidig bidrar
dette arbeidet til å forsterke den løpende interessent-
dialogen. Vesentlighetsanalysen er utarbeidet ved hjelp
av intervjuer, spørreundersøkelser og arbeidsmøter
med både interne og eksterne interessenter. I tillegg blir
resultatet fra påvirkningsanalysen utført i tråd med FNs
prinsipper for ansvarlig bankdrift (UN PRB), inkludert i
vesentlighetsanalysen. I 2023 ble påvirkningsanalysen opp
-
datert og viser områder konsernet skal prioritere og hvor
konsernet gjennom sin virksomhet har positiv og negativ
påvirkning.
Resultatet av vesentlighetsanalysen gir SpareBank 1 SR-Bank
verdifull innsikt og anledning til å prioritere, justere og spisse
det videre arbeidet med bærekraft. De seks vesentlige
temaene utgjør grunnlaget for bærekraftsrapportering (Figur
s.31) i tråd med Global Reporting Initiative (GRI). GRI-indeks
og utvalgte nøkkeltall med symbolet (legg inn blad) er
attestert av ekstern revisor med moderat sikkerhet. I tillegg
benytter konsernet TCFD- og TNDF-rammeverket i sin utarbei
-
delse av rapportering på områdene klimarisiko og naturrisiko.
Konsernet har i 2023 startet arbeidet og vil i 2024 fer-
digstille en dobbel vesentlighetsanalyse i henhold til
kravene i direktivet for bærekraftsrapportering, Corporate
Sustainability Reporting Directive (CSRD).
Sentrale dokumenter
•
Bærekraft i SR-Bank (eksternt dokument)
•
PRB rapportering
Kunder
Media
Konkurren-
ter
Oslo Børs
Rating-
byråer og
analytikere
Forsknings-
og utdann-
ings miljøer
SpareBank
1-alliansen
Deleide
selskaper
Dattersel-
skap
Leveran-
dører
Gave-
mottakere
Sponsorater
Interesse-
organisasjo
-
ner
Bransje-
organisa-
sjoner
Samfunnet
forøvrig
Kapitalmar-
kedet
Myndigheter
Eiere og
investorer
Ansatte
Figur 1: Interessentkart
Vi tar ansvar for å være en del av løsningen og er proaktiv alliert
i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn.
Overordnet ambisjon 2050
Innen 2025 skal vi ha en dyp ESG-integrasjon i hele virksomheten,
der vi innlemmer ESG-risiko og -muligheter i alle våre aktiviteter, og evner
å utnytte mulighetsrommet som oppstår i takt med kommende reguleringer.
Vi leverer på våre bærekraftsmål og har forpliktet hele organisasjonen til disse.
Grønnere
portefølje
bedrifts markedet
Se side 38
Grønnere
portefølje
personmarkedet
Se side 40
Økonomisk
likestilling
i person-
markedet
Se side 41
Klimaomstillingsplaner mot
netto null utslipp av klimagasser i 2050
Se side 36-37
Leverandør-
kjedeopp-
følging
Mål: Ivareta
menneskerettig
-
heter gjennom å
bidra til åpenhet i
leverandørkjeder
Se side 50
Etikk og
anti-
korrupsjon
Mål: Høy etisk
standard,
åpenhet og god
eierstyring
Se side 52-53
Personvern og
informasjons-
sikkerhet
Mål: Gjennomføre
tiltak for å øke
bevisstheten til de
ansatte i konsernet
Se side 54
Arbeidet mot
øko nomisk
kriminalitet
Mål: Bekjempe
økonomisk
kriminalitet
Se side 52
Mangfold
og likestilling
Mål: Gjennom
vår rådgiving,
produkter og
tjenester skal vi
styrke økonomisk
likestilling
Se side 19-20
Ansvarlig
utlån
Mål: Finansiering
og tilrettelegging
av 50 mrd. i bære
-
kraftige aktivite-
ter innen 2040
Se side 38
Mål i overordnede strategi 2022-2025
SpareBank 1 SR-Bank sine seks vesentlige bærekraftstema
Målene gjelder for 2023.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 31
32 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Initiativ, medlemskap og rammeverk konsernet er tilknyttet
Initiativ/rammeverk Beskrivelse
FNs Bærekraftsmål
(UN SDGs)
SpareBank 1 SR-Bank har identifisert fire av FNs bærekraftsmål som konsernet har
størst mulighet til å bidra positivt til gjennom kjernevirksomheten;
#5 Likestilling mellom kjønnene
#8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst
#13 Stoppe klimaendringene
#16 Fred og rettferdighet
UN Global Compact
SpareBank 1 SR-Bank har siden 2015 vært tilsluttet FNs Global Compact, verdens
største initiativ for næringslivets samfunnsansvar. Konsernet støtter og anerkjenner
de 10 prinsippene for bærekraft i UN Global Compact.
FNs prinsipper
for ansvarlig
bankvirksomhet (PRB)
SpareBank 1 SR-Bank har siden 2019 vært tilsluttet FNs miljøprogram for
finanssektoren (UNEP FI) sine prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet. Gjennom
PRB er konsernet forpliktet til å fortløpende forbedre sitt arbeid med å være en
ansvarlig bank.
Global Reporting
Initiative (GRI)
SpareBank 1 SR-Bank rapporterer i henhold til den internasjonale ledende
standarden GRI 2021.
Carbon Disclosure
Project (CDP)
SpareBank 1 SR-Bank rapporterer i henhold til CDP, som er et globalt system for å
måle, rapportere og dele klima- og miljøinformasjon. I 2022 oppnådde konsernet
karakter B som betyr at konsernet håndterer miljø- og klimamessig påvirkning på en
god måte.
Partnership for
Carbon Accounting
Financials (PCAF)
SpareBank 1 SR-Bank ble medlem av PCAF høsten 2021. Det er et globalt
partnerskap av finansinstitusjoner som samarbeider om metoder for rapportering
av klimagassutslipp i bank- og investeringsporteføljer.
Task Force on
Climate-Related
Financial Disclo-sures
(TCFD)
SpareBank 1 SR-Bank har siden 2018 rapportert klimarisiko i henhold til
anbefalingene fra TCFD.
Initiative for
Responsible Ship
Recycling
SpareBank 1 SR-Bank støtter opp under RSRS-initiativet og integrerer prinsippene
om ansvarlig opphugging og resirkulering av skip i sine låneavtaler og øvrige vilkår.
Poseidon Principles
SpareBank 1 SR-Bank signerte Poseidon Principles i 2020, et globalt rammeverk
der banker har gått sammen for å fremme ansvarlig miljøstandard og bidra til
utslippsreduksjon hos sine kunder innen shipping.
EUs klassifiserings-
system (taksonomi)
for bærekraftige
aktiviteter
SpareBank 1 SR-Bank jobber med å klassifisere porteføljen i henhold til taksonomien,
og den norske loven om offentliggjøring av bærekraftinformasjon.
Statens Pensjonsfond
Utland (SPU) og
FNs prinsipper
for ansvarlige
investeringer (UNPRI)
SpareBank 1 SR-Bank forventer at forvaltere av fond som distribueres fra konsernets
plattform følger Statens Pensjonsfond Utland (SPU) sin etiske eksklusjonsliste, samt
har skrevet under på FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UN PRI).
Skift – Næringslivets
klimaledere
SpareBank 1 SR-Bank ble medlem av Skift høsten 2021, et nettverk for næringslivets
klimaledere.
Kvinner i Finans Charter
SpareBank 1 SR-Bank ble medlem av Kvinner i Finans Charter høsten 2021 og
konsernet arbeider aktivt med kjønnsbalanse og inkludering. Les mer på side 20 i
kapittelet om Medarbeiderene.
Grønnvaskingsplakaten
SpareBank 1 SR-Bank har signert Grønnvaskingsplakaten. Grønnvaskingsplakaten
er en rettesnor for små og store virksomheter som vil unngå grønnvasking innen
markedsføring og bidra positivt til at det grønne skiftet skjer raskere.
FUTURE-PROOF
SpareBank 1 SR-Bank signerte FUTURE-PROOF plakaten i april 2023. FUTURE-PROOF
er en samarbeidsplatform med mål om å fremme ansvarlig næringsliv og bidra
til at bedrifter etterlever sitt menneskerettighetsansvar både internt og utover i
leverandørkjeden.
Grønn Byggallianse
SpareBank 1 SR-Bank ble medlem av Grønn Byggallianse høsten 2023. Grønn
Byggallianse er en medlemsorganisasjon for bygg og eiendom og har som formål å
heve miljøstandarden i norske bygg.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 33
Regulatorisk etterlevelse
Landskapet for bærekraftsrelaterte reguleringer er i rask
endring, med nye krav til rapportering, aktsomhetsvurde
-
ringer og risikohåndtering knyttet til miljømessige, sosiale
og styringsmessige forhold (ESG-forhold). Gjennom den
europeiske strategien for grønn vekst («Green Deal») og
handlingplanen for bærekraftig finans er EU den viktigste
pådriveren for en rekke nye reguleringer som konsernet og
bedriftskunder må forholde seg til, i tillegg til egne krav for
norske virksomheter.
SpareBank 1 SR-Bank rapporterte i 2023 for første gang om
sine aktsomhetsvurderinger i henhold til Lov om virksom
-
heters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneske-
rettigheter og anstendige arbeidsforhold (åpenhetsloven),
som ble innført i 2022. I 2023 trådte Lov om bærekraftig
finans i kraft, som gjennomfører EUs taksonomiforordning
og offentliggjøringsforordningen (Sustainable Finance
Disclosure Regulation – SFDR). Utfyllende regler til verdipa
-
pirforskriften ble også gjort gjeldende, med nye krav om å
imøtekomme kunders bærekraftspreferanser i investerings
-
rådgivningen. Omfattende nye rapporteringskrav er også
underveis. Fra 01.01.2024 gjelder direktivet for bærekrafts
-
rapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive
– CSRD) i EU. CSRD følges av europeiske standarder for
bærekraftsrapportering (European Sustainability Reporting
Standards – ESRS) som ble vedtatt i Europaparlamentet i juli
2023. SpareBank 1 SR-Bank vil rapportere i henhold til CSRD
og ESRS for regnskapsåret 2024 i løpet av 2025.
CSRD
CSRD og ESRS representerer et landemerke for
bærekraftsfeltet. Gjennom CSRD og ESRS innføres en
felles europeisk standard som skal bidra til at finan
-
sinstitusjoner, investorer og samfunnet for øvrig får
tilgang til bedre og mer sammenlignbare data om
hvordan bedrifter påvirker og påvirkes av miljø og
samfunnsforhold. EUs overordnede mål er å bidra til at
bedre rapportering fungerer som en driver for bære
-
kraftig omstilling til nullutslippssamfunnet og få slutt
på grønnvasking. EUs ambisjon her er at bærekrafts
-
rapporteringen skal likestilles med den finansielle
rapporteringen. Det innføres også krav om attestering
av bærekraftsinformasjon, som skal integreres i konso
-
lidert årsrapport.
SpareBank 1 SR-Bank startet opp i 2023 med forbere
-
delser til rapportering i samsvar med CSRD og ESRS.
Rapporteringen skal være basert på «dobbel vesent
-
lighetsvurdering» som tar hensyn til:
•
hvordan selskapets aktiviteter påvirker omverdenen
(«impact materiality»), det vil si klima, miljø,
mennesker og økonomi, i tillegg til påvirkningen
forårsaket av andre i verdikjeden som er forbundet
med produkter og tjenester som selskapet tilbyr i
markedet (både gjennom leverandørkjeden og på
kundesiden);
•
hvordan klimaendringer, miljø- og sosiale faktorer
påvirker selskapet finansielt, i form av risiko og
muligheter for selskapet («financial materiality»).
Prosess for dobbel vesentlighetsanalyse med
utgangspunkt i ESRS-kravene ble derfor påbegynt i
2023. Analysen bygger på tidligere vesentlighetsana
-
lyser, bærekraftskartlegginger og -vurderinger, og
rapportering, sammen med innhenting og vurdering
av nye data og interessentinvolvering. Konsernet
gjennomførte også en analyse for å vurdere «moden
-
heten» til strategi, rammeverk, styringssystem, kompe-
tanseplaner og organisering av rapporteringsprosess
målt mot den nye standarden satt av CSRD og ESRS.
I løpet av 2024 vil det blant annet også bli gjennom
-
ført en full gap-analyse opp mot ESRS-kravene for å
vurdere status og videre behov for datafangst.
Mari Lier Flomark,
privatøkonomisk rådgiver i Vika i Oslo
34 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Åpenhetsloven
SpareBank 1 SR-Bank omfattes av åpenhetsloven, som
pålegger virksomheter plikt til å:
•
gjennomføre aktsomhetsvurderinger knyttet til
risiko for negative konsekvenser for grunnleggende
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i
egen virksomhet og i leverandørkjeden eller knyttet til
andre varer eller tjenester levert av forretningspartnere;
•
publisere en årlig redegjørelse om
aktsomhetsvurderingene og gjøre denne lett tilgjengelig
på nettsidene, samt oppdatere redegjørelsen ved
vesentlige endringer i risikobildet;
•
svare på eventuelle skriftlige henvendelser fra
enhver person som etterspør informasjon om risiko
for brudd på menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold i virksomheten og leverandørkjeden og
om risikohåndteringen.
SpareBank 1 SR-Bank sin redegjørelse, som også utfyller
årsrapporten, publiseres på egen nettside for vårt arbeid
relatert til åpenhetsloven. På nettsidene er det også tilgang
til kontaktskjema for eventuelle informasjonskrav.
Det sentrale i åpenhetsloven er kravet om kontinuerlige akt
-
somhetsvurderinger for å forebygge og håndtere faktiske
og mulige negative konsekvenser for grunnleggende
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen
virksomhet og i leverandørkjeden. SpareBank 1 SR-Banks
tilnærming tar utgangspunkt i de internasjonale standar
-
dene som den bygger på – FNs veiledende prinsipper for
ansvarlig næringsliv og menneskerettigheter og OECDs
retningslinjer for ansvarlig næringsliv – og som forventer
aktsomhetsvurderinger for verdikjeden (det vil si, ikke
avgrenset til leverandørkjeden, men også «nedstrøms»
verdikjede).
I en urolig verden med et komplekst bilde for «S» i ESG er
aktsomhetsvurderinger som tar et verdikjedeperspektiv
et viktig verktøy både for å forstå kobling til risikofaktorer
og for ansvarlig virksomhet. Vår første redegjørelse om
aktsomhetsvurderingene (redegjørelsen for 2022) tar et
overordnet perspektiv og beskriver i detalj konsernets for
-
pliktelse om å respektere og fremme respekt for mennes-
kerettigheter, systemene for aktsomhetsvurderinger, og de
mest fremtredende risikoområdene for negativ påvirkning
på mennesker i egen virksomhet eller forbundet med våre
forretningsforbindelser. Søkelyset her var på arbeidet med
å fremme respekt for menneskerettigheter og anstendig
arbeid i konsernets «roller» som: arbeidsgiver, långiver for
næringslivet, finansiell tjenesteyter for privatmarkedet,
formidler av fondsprodukter og innkjøper av varer og
tjenester (bærekraftige innkjøp). Redegjørelsen for 2023 gir
en oppdatert beskrivelse av arbeidet med aktsomhetsvur
-
deringene i konsernet i løpet av 2023.
CS3D
I 2024 ferdigstilles også EUs aktsomhetsdirektiv (Corporate
Sustainability Due Diligence Directive – CS3D), som innfører
krav om aktsomhetsvurderinger knyttet til påvirkning på
menneskerettigheter, klima og miljø, sammen med krav til
klimaomstillingsplaner, for større europeiske selskaper. Når
CS3D innføres i Norge er uklart på nåværende tidspunkt.
Krav om aktsomhetsvurderinger bygger på samme stan
-
darder som åpenhetsloven – FNs veiledende prinsipper for
menneskerettigheter og næringsliv og OECDs retningslinjer
for flernasjonale selskaper – og det er betydelig overlapp,
men åpenhetsloven vil måtte tilpasses ved innføring av
CS3D.
Konsernet følger nøye med på utviklingen og jobber
systematisk for å sikre etterlevelse av bærekraftsrelaterte
reguleringer.
Verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven
og lov om alternative investeringsfond
01.01.2023 ble utfyllende regler til verdipapirforskriften
gjort gjeldende i norsk rett. Endringene bygger på felles
-
europeisk regelverk og stiller blant annet ytterligere krav
til verdipapirforetaks organisering, implementering av
bærekraftselementer i verdipapirforetaks produkthånd
-
teringsprosesser. Forskriften fastsetter også ytterligere
krav til egnethetsvurderinger ved investeringsrådgivning,
samt SpareBank 1 SR-Bank sine tilbud av finansprodukter
som imøtekommer kundens bærekraftspreferanser. I det
pågående arbeidet med nytt rådgivingsverktøy for sparing
legges det til rette for å imøtekomme disse nye kravene. I
påvente av nytt rådgivningsverktøy er det implementert
en midlertidig rutine for kartlegging av kundens bære
-
kraftspreferanser ved ytelse av investeringsrådgivning.
Basert på kartlagt risikoprofil og bærekraftspreferanser
anbefales en bærekraftsportefølje. Det gjennomføres
månedlige kvalitetskontroller i 1 linje og regelmessige 2
linjekontroller knyttet til etterlevelse av nye krav til egnet
-
hetsvurderinger ved ytelse av investeringsrådgivning.
Lov om bærekraftig finans
Lov om bærekraftig finans trådte i kraft 01.01.2023.
Loven gjennomfører EUs taksonomiforordning og
offentliggjørings forordningen. De selskapene som
omfattes av taksonomiforordningen blir først og fremst
omfattet av en rapporteringsplikt som for finansinstitu
-
sjoner omtales som Green Asset Ratio, eller den grønne
brøken. Den grønne brøken skal illustrere hvor stor andel
av banken sin portefølje som er i samsvar med taksonomi
-
ens kriterier. Konsernet vil fra og med årsregnskapet 2023
rapportere grønn finansieringsbrøk i tråd med gjennomfø
-
ringen av taksonomien i Norge
Finansinstitusjoner skal inkludere sine utlån til bedrifts
-
kunder som selv er pliktige til å rapportere i henhold til
EU-taksonomien, såkalte NFRD-selskap, og skal bygge
på deres taksonomirapporteringer. Konsernet har ingen
slike kunder per 2023. Fra 2024 endres regelverket for
hvilke bedrifter som er rapporteringspliktige i henhold til
EU-taksonomien, og konsernet forventer da at et større
antall kunder blir omfattet og som følgelig skal inkluderes i
konsernets taksonomi rapportering. Det vil fra 2025 bli nød
-
vendig med omfattende datainnsamling fra disse kundene.
Konsernet sin Green Asset Ratio, dvs utlån/aktiva som
bidrar til oppnåelsen av klima- og miljømål (”aligned”
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 35
aktiviteter) består av kvalifiserte boliglån og utgjør 3,9
prosent av grunnlaget. Detaljer fremkommer av detaljert
taksonomirapportering.”
Konsernets rammeverk for bærekraftig finansiering
(Sustainable Finance Framework), bygger på miljømålene
og kriteriene i taksonomien. SpareBank 1 SR-Bank anser tak
-
sonomien som den viktigste rettesnoren for dette ramme-
verket, og konsernet følger utviklingen i taksonomien nøye
fremover for å tilpasse rammeverket videre.
Offentliggjøringsforordningen (Sustainable Finance
Disclosure Regulation, SFDR), ble innlemmet i norsk lov
gjennom lov om bærekraftig finans som trådte i kraft
01.01.2023. Denne loven retter seg primært mot pro
-
dusenter av finansielle produkter innenfor spare- og
investeringsområdet. SpareBank 1 SR-Bank har ikke porte
-
føljeforvaltning som del av sin virksomhet, ettersom denne
nå inngår i SpareBank 1 Forvaltning som eies i fellesskap
av SpareBank 1-bankene. Likevel har SpareBank 1 SR-Bank
noen forpliktelser under offentliggjøringsforordningen
gjennom rollen som investeringsrådgiver. Konsernet sitt
ansvar for å hensynta og inkludere bærekraftsrisiko og
-faktorer er beskrevet på konsernets hjemmeside under
SFDR-informasjon.
Pilar 3 ESG
I 2023 fastsatte Finanstilsynet endringer i CRR/CRD
IV-forskriften som spesifiserer opplysningskrav for ESG-
risikoer og gir utfyllende regler om finansiell sikkerhets
-
stillelse og markedsrisiko. SpareBank 1 SR-Bank er et av
foretakene i Norge som er omfattet av forordningen.
Etter forordningen skal SpareBank 1 SR-Bank opplyse Green
Asset Ratio (GAR) for engasjementer med motparter som
omfattes av Non-Financial Reporting Directive (NFRD). For
motparter som ikke omfattes av NFRD, innføres et nytt for
-
holdstall Banking Book Taxonomy Alignement Ratio (BTAR),
som innføres for rapporteringsåret 2024.
For overgangsrisiko gjelder opplysningskrav om engasje
-
menter mot sektorer som bidrar vesentlig til klimaendringer,
brutt ned på fossilt brensel og annet karbonrelatert, og
engasjementer som er i samsvar med taksonomiforordnin
-
gen. SpareBank 1 SR-Bank skal rapportere om klimagass-
utslipp hos låntager og avstanden til et scenario som er i
samsvar med Parisavtalen. Det er også opplysningskrav
knyttet til energieffektivitet i eiendomsporteføljene.
For fysisk risiko skal SpareBank 1 SR-Bank opplyse om enga
-
sjementer mot sektorer og geografiske områder som er
utsatt for klimarisiko.
SpareBank 1 SR-Bank skal også opplyse om tiltak for å
redusere risiko knyttet til klimaendringer, inklusive engasje
-
menter som er i samsvar med taksonomien (GAR og BTAR)
og andre risikoreduserende tiltak.
De kvantitative opplysningskravene er begrenset til klimari
-
siko. SpareBank 1 SR-Bank skal også opplyse om styring og
kontroll (kvalitative opplysningskrav) av alle ESG-risikoer.
SpareBank 1 SR-Bank har i 2023 ledet et prosjekt i SpareBank
1-alliansen med hensyn kartlegging av databehov og
-fangst tilknyttet ESG-risikoer. Dette skal sikre god datakva
-
litet og etterlevelse av opplysningskrav.
Markus Eik, privatøkonomisk rådgiver på Randaberg
36 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Omstillingplaner
SpareBank 1 SR-Bank har en ambisjon om å være kundens
allierte i bærekraftsskiftet og har samtidig et mål om
netto-nullutslipp fra vår utlånsportefølje innen 2050. For å
vite noe hvordan vi skal nå dette målet og om vi er i rute,
trenger vi en omstillingsplan. I dag har vel ingen svaret på
hvordan vi skal bli et nullutslippssamfunn som betyr at det
ikke finnes en fastlagt vei. Omstillingsplanen sier noe om
retning basert på dagens kunnskap. Denne veien vil stadig
måtte oppdateres og endres etter hvert som kunnskapen
øker, datatilgangen bedres eller at ambisjonsnivået til
samfunnet endres. Det er en tydelig utvikling på den
regulatoriske siden hvor det å sette mål og rapportere
på omstillingsplaner kreves fra større foretak. Det å ha en
god og troverdig omstillingsplan vil være med å trygge
våre interessenter i at foretaket har en forretningsmodell
som vil stå seg i fremtiden.
Omstillingsplanen handler primært om dekarbonisering av
bankens utlånsportefølje. For å begrense klimaendringene
må vi redusere utslipp så raskt som mulig og omstille
samfunnet. Innen 2050 skal utslippene være redusert med
90-95% sammenlignet med 1990-nivået. Dette betyr flere
bransjer skal til null eller må sørge for et netto opptak
av CO2 fra atmosfæren da enkelte utslipp ikke er mulig å
redusere så mye. Denne omstillingen som samfunnet og
våre kunder skal igjennom de neste tiårene vil helt klart
være krevende, men også by på en rekke muligheter.
Omstillingsplanen som er utarbeidet er første versjon og vi
har begynt med de mest vesentlige bransjene:
•
Næringseiendom
•
Shipping
•
Olje og gass
•
Landbruk
•
Boligeiendom (fra Q2 2024)
Disse bransjene er mest vesentlige da de utgjør størsteparten
av klimagassutslippene fra vår utlånsportefølje og andel av
utlån, det er også de som vi i dag har størst påvirkningsmu
-
lighet. Rapporterte utslipp fra eiendom er lave grunnet stor
grad av fornybar energi i Norge, det er likevel essensielt å
redusere energiforbruket for å frigjøre dette til dekarbo
-
nisering av øvrige bransjer. Vi stopper imidlertid ikke med
dette og vil stadig videreutvikle og utvide til å omfatte en
stadig større del av utlånsporteføljen. Målbanene er valgt
på bakgrunn av å være det beste tilgjengelige på nåværende
tidspunkt og som er i tråd med Parisavtalen. Det er flere veier
til et nullutslippssamfunn, vi vet ikke hvilken det blir og disse
vil kunne endres i årene som kommer. Det viktige er retningen
det nå setter oss og ikke minst våre kunder i.
Vi som bank kan ikke gjennomføre denne omstillingen
alene og vi vil være avhengig en rekke ytre faktorer, enten
det er teknologisk utvikling, politikk og reguleringer eller
markedsendringer.
Vi skal bidra til å omstille kundene våre gjennom å gi gode råd
og tilby finansiering.
Shipping
Shipping
Eiendom
Eiendom
Andel utlån Andel utslipp
Olje- og gassleting
og produksjon
Olje- og gassleting
og produksjon
Jordbruk,
skogbruk
Jordbruk, skogbruk
Boligeiendom
Boligeiendom
Havbruk
Havbruk
Offshore
Offshore
Industri
Industri
Oljeservice
Oljeservice
Bygg og anlegg
Bygg og anlegg
Fornybar kraft,
vann og renovasjon
Fornybar kraft,
vann og renovasjon
Øvrig transport
og lagring
Øvrig transport
og lagring
Andre bransjer
Andre bransjer
2,6 %
0,3 %
2,4 %
58,9 %
1,9 %
1,5 %
1,1 %
1,9 %
1,0 %
9,1 %
13,3 %
1,4 %
4,6 %
0,7 %
22,3 %
9,2 %
7,4 %
8,0 %
5,7 %
4,1 %
24,7 %
0,5 %
2,8 %
7,2 %
5,8 %
1,7 %
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 37SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 37
Næringseiendom står for om lag 13% av den totale utlånsporteføljen og
dermed den største bransjen i utlån på bedriftsmarkedet. Utslippene
knyttet til energiforbruk (Scope 2) er kun 0,5% av utslippene i porteføl
-
jen. Selv om utslippene fra energibruk i bygg er relativt lave i Norge
ettersom det i all hovedsak er fornybar energi, er det i et klimaperspek
-
tiv viktig å redusere forbruket og frigjøre energi til dekarbonisering av
øvrige bransjer. Derfor er energibruk i bygg svært viktig i omstillingen.
Målbanen er oppgitt i kg CO2e per m2 og bygger på CRREM (Carbon
risk real estate monitor), et EU finansiert prosjekt som har utarbeidet
målbaner for ulike bygningskategorier for hvert enkelt land. Figuren til
venstre viser målbanen for kontorbygg som et eksempel hvor utslip
-
pene per m2 skal reduseres 44% fra 2020-nivå innen 2030. Dette som
følge av lavere energiforbruk og en dekarborisering av kraftsystemet.
Landbruket er klimagassintensivt og er en av næringene med størst
utslipp i Norge med 7,2 mill tonn CO2e. Næringen har inngått en
klimaavtale med regjeringen om reduksjon av klimagassutslipp hvor
næringen forplikter seg til å redusere jordbrukets samlede klimagass
-
utslipp med 5 mill. tonn CO2e i perioden 2021-2030. Dette innebærer
en 11,5 % reduksjon fra 2020 til 2030. For SpareBank 1 SR-Bank utgjør
utlånsvirksomheten til våre landbrukskunder kun rundt 2,5 % av den
totale utlånsvirksomheten, men over 22% av de samlede utslippene fra
porteføljen.
Shipping står for om lag 80% av transport av verdens handel og
den mest effektive transportmetoden over lengre avstander. For
SpareBank 1 SR-Bank står shipping inkl. ferjer og offshore fartøyer for
ca 2,5% av utlånene, men står samtidig for nærmere 25% av de samlede
utslippene fra porteføljen. Selv om det er en effektiv transportform for
gods over lengre anstander er det en utslippsintensiv næring som må
omstilles for at de globale utslippsmålene skal nås.
Målbanen for shipping bygger på Poseidon Principles som
SpareBank 1 SR-Bank tilsluttet seg i 2020, og har rapportert i henhold til
siden 2021. Poseidon Principles er et globalt samarbeid mellom banker
for å måle og offentliggjøre utslipp knyttet til de finansierte shipping
-
porteføljer. Det rapporteres drivstofforbruk og seilt distanse årlig for
hvert fartøy. Deretter beregnes fartøyenes CO2-utslipp per tonn gods
transportert en nautisk mil.
Olje og gassnæringen er viktig i det globale energisystemet med at
den står for om lag 50% av verdens energiforbruk. Forbrenning av olje
og gass er samtidig en av de største driverne av CO2-utslipp i atmosfæ
-
ren med den påfølgende globale oppvarmingen. Selv om de største
utslippene forbundet med forbrenning, er det også vesentlig utslipp fra
produksjon og utvinning på norsk sokkel. Målbanen bygger på Offshore
Norge og regjeringens mål for sokkelen, med 50% reduksjon innen 2030
og videre 90-95% innen 2050, også her med 2005 som referanseår, et
mål også vi støtter.
6
5
4
3
2
1
0
2020 2030 2040 2050
Kg CO2e per m
2
Estimert for portefølje til SR-Bank
Målbane kontorbygg
Næringseiendom
Shipping
100
80
60
40
20
0
2020 2030 2040 2050
CO2 intensitet
Målbane
52
50
48
46
44
42
40
2020 2030 2040 2050
Tonn CO2e per mill NOK utlån
Landbruksutslipp SR-Bank
Målbane
Landbruk
Olje og gass
14
12
10
8
6
4
2
0
Utslipp i Mt CO2e/år
2020 2030 2040 2050
Målbane
Ansvarlig bankdrift
Som en stor norsk finansinstitusjon har konsernet et ansvar
for å sørge for at den kapitalen konsernet forvalter og låner
ut ikke benyttes til formål som er til skade for natur eller
mennesker. Dette er ikke noe nytt, men det som kanskje er
nytt er at bransjen begynner å se forbi et ansvar om å ikke
være til skade, og ser mer på hvordan en kan stille krav til at
kapitalen skal bidra i en positiv retning. Det å sette
betingelser knyttet til bærekraft er krevende, og det er
ikke noe verken SpareBank 1 SR-Bank eller bransjen for
øvrig er i mål med, men prosessen er i gang.
Styrende dokumenter:
•
Standard for bærekraftig distribusjon og
anbefaling av verdipapirfond
•
Standard for bærekraft i bedriftsmarkedet
•
Standard for bærekraft: landbruk og natur
•
Rammeverk for bærekraftig finansering
Ansvarlig utlån
Utlån er kjernevirksomheten til SpareBank 1 SR-Bank og
derfor er ansvarlig utlån og investeringer en svært viktig
del av konsernet sitt bærekraftsarbeid. Konsernet har en
overordnet ambisjon om å være kundens allierte i bære
-
kraftsskiftet og det jobbes fortløpende med hvordan;
hvilke vurderinger, krav og betingelser. Dette er også et
område hvor rammevilkår og markedsvilkår er i en rivende
utvikling og endringer skjer stadig vekk.
Vesentlighetsanalysen viser at ansvarlig utlånspraksis
er et av de mest sentrale bærekraftstemaene. Når det
kommer til bærekraft og påvirkning, er det ingen tvil om at
potensialet for konsernet å gjøre en forskjell, først og frem
ligger i det konsernet gjør, og de valgene konsernet tar på
finansieringssiden. Et av de viktigste målene i bærekraft- og
klimastrategien er at konsernet skal finansiere og tilrette
-
legge for 50 mrd kroner i bærekraftige aktiviteter innen
2030.
I 2023 er det gjort mye arbeid med å fortsette arbeidet
som ble startet året før med å rigge forretningen og porte
-
føljen inn mot dette målet. Det er for eksempel et ramme-
verk for bærekraftige aktiviteter som angir hvilke aktiviteter
som kvalifiserer for grønn eller bærekraftig finansering.
I tillegg har bedriftsmarkedsdivisjonen rigget seg med
en bærekraftskomité som går igjennom og godkjenner
engasjement som bærekraftige, basert på søknader fra
kundeansvarlige. Dette har vært et nødvendig løft for at
divisjonen skal kunne jobbe effektivt og målrettet mot
målene for bærekraftig finansiering. På slutten av 2023 ble
det også vedtatt KPI’er for divisjonene som går på volum av
bærekraftig finansiering, disse skal inngå i målekortene for
2024.
Utlånsvolum (Figur 3)
Samlet
utlånsvolum
272
mrd kroner
Bærekraftige utlån var per desember 2023 19,3%
(52,4mrd kroner) av samlet utlånsvolum (272 mrd kroner):
Andel bærekraftige lån basert på kundegrupper:
Grønne utlån
19,3 %
Rest utlåns-
portefølje 80,7 %
PM 74,0 %
BM
Storkunde 23,5 %
SMB og
Landbruk 2,5 %
Bærekraftige
utlån
52,4
mrd kroner
Tall er attestert av ekstern revisor med moderat sikkerhet
Grønnere portefølje bedriftsmarkedet
Konsernet har stor påvirkning gjennom sine utlån, hvorav
bedriftskundene sin andel av samlet utlån utgjør omtrent
40 prosent. Konsernet sin utlånsportefølje til næringsli
-
vet er godt diversifisert. Konsernet finansierer små og
mellomstore norske bedrifter med en hovedvekt innen
næringseiendom.
SpareBank 1 SR-Bank forutsetter at bedriftskunder driver
sine virksomheter i samsvar med gjeldende lover og
forskrifter, noe som inkluderer klima- og miljøhensyn samt
bevissthet rundt menneskerettigheter. SpareBank 1 SR-Bank
sin «Standard for bærekraft i bedriftsmarkedet» er førende
for hvilke kunder konsernet henvender seg mot og hva som
forventes av kundene.
SpareBank 1 SR-Bank har satt mål om å finansiere 50 mrd
kroner i bærekraftige aktiviteter innen 2030. Ved utgangen
av 2023 er det totalt innvilget 27,3 mrd kroner i grønn finan
-
siering, hvorav 3,5 mrd kroner er utsyndikert som betyr at
deler av lånet er sammen med andre banker. Av dette er
det klassifisert bærekraftslinkede lån i porteføljen på 1,2
mrd kroner. Dette er lån hvor kunden sammen med banken
har satt ambisiøse mål innenfor bærekraft som påvirker
betingelsene.
I 2023 utgjorde grønne lån og bærekraftslinkede lån 13,6
mrd. kroner som tilsvarer 12,7% prosent av utlånsporteføljen
til bedriftsmarkedet.
38 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 39
Bærekraftig skipsfart
Høsten 2023 gjennomførte SpareBank 1 SR-Bank sin tredje,
årlige rapportering til Poseidon Principles. Poseidon
Principles er et globalt rammeverk for finansinstitusjoner
som driver med skipsfinansiering, og skal fremme arbeidet
med reduksjon av klimagassutslipp fra sektoren. Det er nå
30 medlemsbanker og rapporterte data utgjør i overkant
av 65 prosent av den globale låneporteføljen i shipping.
I 2023 ble målbanen oppdatert for å være i tråd med
netto null 2050 fra den globale skipsfarten. I 2023 hadde
SpareBank 1 SR-Bank en «portfolio climate alignment score»
på 8,1% prosent etter minimum på revidert målbane. Dette
betyr at skip som konsernet finansierer har drøyt 8 prosent
høyere karbonintensitet enn det en målsatt utviklingsbane
for utslipp skulle tilsi. Etter det opprinnelige målet er imid
-
lertid karbonintensiteten 4,8% under målbanen.
Alle nye kredittengasjement i shipping har inkludert en
klausul om «Responsible Ship Recycling Standards» (RSRS),
som omhandler forsvarlig avhending av fartøy og mobile
offshore-enheter. Initiativet adresserer både det miljø
-
messige og det sosiale aspektet i bærekraft med fokus på
forurensning og akseptable arbeidsvilkår.
ESG-rammeverk for utlån til bedrifter
Det ble ved utgangen av 2022 i et SpareBank 1-allian
-
sesamarbeid implementert et helhetlig rammeverk for
ESG-vurdering og- scoring av utlånskunder. Rammeverket
benyttes i forbindelse med kredittinnvilgelse og fornyelse
av bedriftskunder med konsolidert eksponering over 10
mill kroner, senket fra 50 som var grensen ved tidligere
rammeverk. Den nye ESG-modellen er et stort steg fram
sammenlignet med tidligere modell og dekker nå stør
-
steparten av utlånene. Den inneholder spørsmål for flere
spesifikke bransjer, inkluderer iboende risiko per bransje og
rangerer kundene bedre. Konsernet forventer at kunde
-
ansvarlige bruker mer tid på ESG-analysene i ny modell og
at spørsmålene danner rammen for en kundedialog rundt
disse temaene. Målet med scoringen er å vurdere kundens
bærekraftsrisiko, samt hjelpe kunderådgiver i dialogen med
kunden om bærekraft. Konsernet sin overordnede ambisjon
på bærekraft er å være kundens allierte i omstillingen.
Derfor er det å knytte bærekraft inn i kundedialogen på en
god måte et viktig suksesskriterium.
ESG-scoringen baserer seg på spørsmål innen de fire
deltemaene fysisk klimarisiko (E), overgangsrisiko (E),
sosiale forhold (S) samt eier- og selskapsstyring (G) og
gir en delscore per deltema samt en totalscore. Dersom
en kunde får en særlig lav ESG-score, er det et krav om at
kunderådgiver skal utarbeide en tiltaksplan for forbedring
sammen med kunden. Avdeling risikostyring har i samar
-
beid med Kompetansesenter for Kredittmodeller (KFK) hatt
ansvar for implementering av ESG-modellen. Avdeling for
risikostyring har kontrollfunksjon på porteføljenivå, mens
forretningsdivisjonene har kontrollfunksjon for etterlevelse
av retningslinjer på enkeltsaker.
Bærekraftsrådgivning
I 2023 har flere bedrifter erfart, at de må dokumentere at
de har utarbeidet omstillingsplaner og tilpasset seg nye
krav, med tanke på bærekraft. For å kunne tilpasse seg
nye krav og forventninger fra regulerende myndigheter,
kunder og leverandører, har behovet for spesial
kompetanse innen fagområdet bærekraft økt. Som følge
av en dreining til mer fokus på bærekraft, som en naturlig
del av en bedrifts forretningsmodell, opplever SpareBank
1 SR-Bank ForretningsPartners konsulentområde økt
oppdragsmengde. I løpet av 2023 har rådgivningsteamet
innen bærekraftsrådgivning, bestående av seks rådgivere,
bistått både mellomstore og større børsnoterte selskaper
innen flere sektorer. Tjenestene som er blitt levert har dekket
hele ESG-spekteret, med rådgivning innen analyse, strategi,
implementering og rapportering. Les mer om tjenestene som
tilbys her.
Maria Knudsen, privatøkonomisk rådgiver i Kristiansand
Bærekraft i personmarkedet
SpareBank 1 SR-Bank skal være en proaktiv alliert til et mer
bærekraftig samfunn. Personmarked er en viktig bidrags
-
yter for å oppnå dette.
SpareBank 1 SR-Bank kombinerer fysisk og digital rådgiv
-
ning mot kundene gjennom å være sterkt representert
med kontorer i hele vårt markedsområde, et kundesenter
med god tilgjengelighet, og ledende digitale løsninger.
Personmarked skal gjennom sin rådgivning bidra til at
kundene tar i bruk produkter og tjenester som fører til en
bærekraftig utvikling, i form av likestilt økonomi og klima
-
vennlige valg.
Personmarked er det største forretningsområdet, og
gjennom kundekontakten har konsernet et stort potensiale
til å påvirke positivt på bærekraft hos våre kunder, innen
klima og miljø og innen sosial bærekraft.
Alle rådgivere i personmarkedet har enten en eller flere
autorisasjoner eller sertifiseringer. For å opprettholde
autorisasjonen/sertifiseringer må rådgivere gjennom en
årlig oppdatering, som omfatter blant annet bærekraft i
skadeforsikring og i personforsikring.
Grønnere portefølje
Personmarked har flere produkter og tjenester som hjelper
kundene i å ta klimavennlige valg. Det jobbes også konti
-
nuerlig med å videreutvikle vårt kundetilbud (rådgivning,
produkter og tjenester) for å hjelpe våre kunder med å ta
klima- og miljøvennlige valg.
Innen finansiering tilbyr personmarkedet følgende
produkter;
•
Grønt boliglån er et produkt til kunder som har
energieffektive boliger med energimerke A eller B.
•
Lån til el-bil, som er finansiering av transportkjøretøy med
nullutslipp
Grønt boliglån og lån til elbil er i tråd med Rammeverk for
bærekraftig finansiering. Rammeverket definerer hvilke akti
-
viteter som regnes som bærekraftige og som kan inklude-
res ifra personmarked inn i konsernmålet om finansiering og
tilrettelegging av 50 mrd kroner i bærekraftige aktiviteter
innen 2030.
Ved utgangen av 2023 er det i personmarkedet innvilget
2,5mrd kroner i grønn finansiering. Dette innen produkt
-
kategoriene grønt boliglån og lån til elbil som teller med i
konsernmålet om finansiering og tilrettelegging av 50 mrd
kroner i bærekraftige investeringer innen 2030.
Utlån Grønt boliglån utgjør 0.85%
av totale utlån i
produktkategori og utlån til elbil utgjør 43.2%
av
produktkategori.
Andel finansierte billån (Figur 5)
Lån til elbil
(produkt
lån til elbil) 43.2 %
Ikke-elektriske
biler 56,8 %
Tall attestert av ekstern revisor med moderat sikkerhet
For personmarked er det relevant å vite hvor stor andel av
utlånene som er knyttet opp til eiendommer og biler som
kan klassifiseres som grønne. Denne innsikten er med som
et grunnlag for å vurdere tiltak rettet mot våre kunder. Ved
utgangen av 2023 utgjorde utlån til boliger klassifisert som
grønne og lån til el bil 38,7 mrd kroner (Figur 3)
I 2022 lanserte personmarked produktet Miljølån. Produktet
skal hjelpe kundene å ta klimavennlige valg ved å ta i bruk
tiltak for å gjøre boligen sin mer energieffektiv. I 2023 ble
satsningen rundt Miljølån forsterket, og det ble inngått
samarbeidsavtaler med leverandører for å gjøre det lettere
for kundene å finne og anskaffe relevante energieffektivi
-
seringstiltak. Størstedelen av utlånene er gått til finansiering
av solceller.
Konsernet skal være kundens alliert i bærekraftskiftet. For
å kunne følge at vår rådgivning, produkter og tjenester er
med å bistå kundene våre i dette skiftet, er god kvalitet på
data viktig for å sikre at tiltakene virker. Personmarked har
sine største utlån knyttet opp til bolig, og datapunktet for
å si noe om energitilstanden til boligen er energimerket. En
stor utfordring i Norge er at en for liten andel boliger har
registrert energimerke i Enova, dette er også en utfordring
for SpareBank 1 SR-Bank. Derfor har man i 2023 oppdatert
nettsidene for å gjøre kundene bevisst på energimerke,
hva det sier om boligen, og hvordan kan man registrere sitt
eget energimerke på boligen.
Utlån til bil
2,66
mrd kroner
40 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 41
Å ta vare på og vedlikeholde ressurser som allerede
er i bruk, er et godt tiltak for våre kunder for å
redusere egne klimagassutslipp. Gjennom tjenesten
Vedlikeholdskalenderen får våre kunder tilgang på stegvis
veiledning og oversikt over hva de trenger for innendørs
og utendørs vedlikehold av boligen. Dette bidrar til lengre
levetid på materialene som er brukt i boligen, hindrer forfall
og sikrer ivaretakelse av kundens verdier.
Økonomisk likestilling
For personmarked er det å bidra på sosial bærekraft et
viktig bidrag for et mer bærekraftig samfunn. Gjennom
rådgivningen, produkter og tjenester som blir tilbudt våre
kunder, skal vi blant annet bidra til likestilt økonomi, finansi
-
ell inkludering og mindre økonomisk utenforskap.
Tiltak rundt økonomisk likestilling
Et av bærekraftsmålene til SpareBank 1 SR-Bank er at man
gjennom rådgivningen skal styrke økonomisk likestilling. Vi
har derfor i 2023 jobbet med å få begge parter inn på råd
-
givningsmøtene, der to parter tar opp lån sammen. Dette
er et tiltak for å sikre at begge parter får lik informasjon og
kunnskap knyttet opp til økonomiske beslutninger.
I samarbeid med Justify tilbys personkunden blant annet
digital samboerkontrakt og fremtidsfullmaket. De digitale
tjenestene er med å støtte opp om bærekraftsmålene til
SpareBank 1 SR-Bank. Samboerkontrakt er en viktig tjeneste
for å sikre begge parter økonomisk og er med å støtte opp
om bærekraftsmålet økonomisk likestilling.
Nyttige og praktiske kundetjenester:
•
Vedlikeholdskalender
•
Justify
Høsten 2023 ble konseptet Vennelån lansert. Konseptet
legger til rette for at både unge enslige og andre enslige
får en trygg løsning for å komme inn på boligmarkedet,
gjennom å kunne kjøpe med andre venner. Konseptet
vennelån består av finansering og en digital sameiekon
-
trakt, som blir levert i samarbeid med Justify.
Bransjenorm finansiell inkludering ble vedtatt av Finans
Norge i 2022.SpareBank 1 SR-Bank har jobbet videre i 2023
for å leve opp til bransjenormen og ta vår del av sam
-
funnsvaret. For å bidra til å hindre digitalt utenforskap så
er det laget en egen prosess for å bli kunde uten bankID. I
tillegg har våre kontorer åpnet for drop-in for våre kunder
som ikke er digitale.
Gjennom konseptet Etablererpakken hjelper
SpareBank 1 SR-Bank unge inn på boligmarkedet, med gode
vilkår og rådgivning. I tillegg bruker SpareBank 1 SR-Bank
fleksibilitetskvoten på kunder i etableringsfasen, for å
hjelpe dem inn på boligmarkedet.
Gjennom vår rådgivning bidrar konsernet med å hjelpe
kunder som har kommet i en vanskelig økonomisk situasjon.
I 2023 har banken hatt en økning på 10 000 rådgivningsmø
-
ter (35 prosent økning) fra 2022.
I samarbeid med Ungt Entreprenørskap Rogaland har
rådgivere i SpareBank 1 SR-Bank, gjennom konseptet
Økonomipatruljen, besøkt ungdomskoler i hele Rogaland
og lært rundt 4 300 elever om personlig økonomi. Dette er
et grep for å bedre kunnskapen til elevene rundt personlig
økonomi og bidra til at de står bedre rustet til å ta gode
økonomiske beslutninger.
Grønne innlån
På fundingsiden opererer SpareBank 1 SR-Bank med et
eget program for grønne obligasjoner som ble revidert
i 2023. Programmet er et rammeverk for hvilke lån som
kvalifiserer som grønne og kan dermed ligge til grunn for
utstedelse av grønne obligasjoner i det internasjonale
kapitalmarkedet. SpareBank 1 SR-Bank kan utstede grønne
obligasjoner med basis i en portefølje med lån innen
bærekraftig bolig- og næringseiendom, fornybar energi og
grønn transport. Rammeverket bygger på retningslinjene
fra «ICMA Green Bond Principles». Grønne obligasjoner gir
konsernet tilgang på kapitalforvaltere og investorer som
ønsker investeringer med fokus på bærekraft og, er således
med på å utvide kapitalbasen som konsernet har tilgang til.
I løpet av 2023 har konsernet utstedt to nye grønne
obligasjoner på tilsammen 1,5 mill euro i Euro-markedet.
Ansvarlige investeringer i SpareBank 1 SR-Bank
I tillegg til utlånsporteføljen har konsernet noen finansielle
og strategiske investeringer på balansen. Dette gjelder
strategisk eierskap i felleseide selskaper i SpareBank 1- alli
-
ansen og oppstartsinvesteringer gjennom datterselskapet
Finstart Nordic, så vel som investeringer i likviditetsporte
-
føljen. Selv om investeringsmandatene er forskjellige skal
konsernet i enhver sammenheng være bevisste på sin rolle
som eier med fokus på åpenhet og god styringsstruktur.
Konsernet søker også å innarbeide våre ambisjoner og mål
for bærekraft i våre investeringer. Aktivt eierskap utøves
i de sammenhengene hvor har anledning, som først og
fremst er i de strategiske investeringene hvor vi har styre
-
plass og sitter tett på.
42 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Klimarisiko (TCFD)
SpareBank 1 SR-Bank rapporterer på klimarisiko i henhold
til anbefalingene fra TCFD. Klimaendringer og klimatilpas
-
ninger utgjør både risikoer og muligheter som kan påvirke
SpareBank 1 SR-Bank sin virksomhet. SpareBank 1 SR-Bank
er indirekte eksponert for klimarelaterte risikoer og
muligheter gjennom utlån, investeringer og forsikring, og
direkte gjennom egen drift. Konsernet sin utlånsportefølje
gjennomgår årlig stresstester og finansielle framskrivinger.
Resultatet viser at konsernet er godt rustet til å møte de
finansielle konsekvensene av større nedgangskonjunkturer,
inkludert eventuell omstillingsrisiko relatert til lavere aktivi
-
tet i næringslivet. Stresstesten samsvarer i tillegg godt med
Finanstilsynet sin analyse, hvor norsk finansnæring vurderes
godt rustet til å håndtere potensielle tap i overgangen til
lavutslippssamfunnet. SpareBank 1 SR-Bank rapporterer
årlig på klimamodulen til CDP, og denne rapporten ligger
offentlig tilgjengelig på CDP sine nettsider.
Styret og ledelsen
Styret har hovedansvaret for konsernet sin drift og har det
overordnede ansvaret for å overvåke klimarelaterte risikoer
og muligheter. Ansvaret omfatter å overvåke, veilede,
godkjenne og følge opp bærekraftsarbeidet, inkludert
rapportering og strategi. Bærekraft- og klimastrategien er
integrert i konsernstrategien, og status på bærekraftstra
-
tegi følges kvartalsvis (eller hyppigere) opp av styret
gjennom året. Klimarisiko har eksplisitt blitt diskutert i styret
ved flere anledninger; gjennom styret sin årlige behandling
av klimarisiko på styremøter, revidering av retningslinjer,
ICAAP, introduksjon og bruk av bærekraftsrapporteringer
og årsrapport.
Konsernsjefen (CEO) har det overordnede strategiske
ansvaret for bærekraft, inkludert klimarelaterte tema i
SpareBank 1 SR-Bank. Konserndirektør for Folk, Bærekraft
og Kommunikasjon har det strategiske ansvaret, sammen
med CEO, og det operasjonelle ansvaret for bærekraft i
konsernet.
Konsernledelsen har delegert det overordnede ansvaret
for klimarisiko til risikoavdelingen., hvor klimarisiko hånd
-
teres på lik linje med andre typer finansielle risikoer og
jevnlig rapporteres til konsernledelsen. I 2023 har strategisk
ressursgruppe for bærekraft diskutert risiko og muligheter
knyttet til bærekraft og klima, samt sørget for samsvar i
håndteringen og prioriteringen av dette i hele konsernet.
Kompetanse til å forstå klimarisiko og -muligheter er viktig
for kunne inkludere klimarisiko i virksomhetsstyringen på
en god måte. Konsernledelsen og styret har hatt egne
foredrag fra relevante fagressurser for å øke kompetansen
på klimarisiko og har i tillegg gjennomført internt e-læ
-
ringskurset «bærekraftledelse» som inkluderte klimarisiko.
Strategi
SpareBank 1 SR-Bank har identifisert aktuelle og potensielle
konsekvenser av klimarelaterte trusler og muligheter på
virksomhetens forretninger, strategi og finansielle plan
-
legging. Konsernet har i tillegg identifisert klimarelaterte
trusler og muligheter på kort, mellomlang og lang sikt.
Eksempler på identifiserte muligheter for diversifisering av
forretningsaktiviteter er inn mot grønn eiendom og tilgang
til nye markeder og økt tilgang til kapital gjennom et grønt
obligasjonsrammeverk. Eksempler på identifiserte poten
-
sielle risikoer er kredittrisiko, og omdømme- og markeds-
risiko gjennom endringer av regulering og beskatning av
karbonutslipp.
Konsernet sin bærekraft- og klimastrategi innlemmer både
klimarisiko og -muligheter. Strategien representerer et
høynet ambisjonsnivå blant annet gjennom at bærekraft
fremover skal være integrert i hele virksomheten. Tiltakene
knyttet til strategien omhandler finansiering, kapitalalloke
-
ring og kompetanse. Det er også satt et mål om netto null
utslipp av klimagasser fra konsernet sin finansierings- og
investeringsvirksomhet innen 2050.
Strategien skal sørge for at konsernet bidrar til og kommer
styrket ut av omstillingen samfunnet skal gjennom. Finansiell
planlegging vil påvirkes gjennom målet om 50 mrd kroner i
finansiering og tilrettelegging for bærekraftige aktiviteter.
Samtidig vil konsernet videreutvikle sine kredittmodeller for
å bli bedre i stand til å finansiere omstillingen. Eksponering
mot klimarisiko for SpareBank 1 SR-Bank er hovedsakelig
relatert til kundene vi finansierer, særlig gjennom finansierte
klimagassutslipp i utlånsporteføljen. Det er også identifisert
risiko knyttet til mulig eksponering mot strandede eiendeler
som følge av enten fysisk klimarisiko eller overgangsrisiko.
SpareBank 1 SR-Bank har i løpet av 4. kvartal 2023 etablert
klimamessige omstillingsplaner for bransjene Landbruk,
Olje- og gasselskap, Næringseiendom og Shipping. Disse
dekker 18-20 prosent av konsernets utlånsvolum og 45-50
prosent av klimagassutslippene. Når konsernet etter
planen etablerer også en omstillingsplan for boliglån i
løpet av 2024, vil planene samlet dekke 75-80 prosent av
utlånene og 45-50 prosent av utslippene. Omstillingsplanen
for næringseiendom følger målbanen til CRREM (Carbon
risk real estate monitor). Omstillingsplanene til de øvrige
bransjene følger i stor grad bransjenes egne klimaplaner.
Konsernets fremste virkemiddel for å oppnå målsettingene
er å arbeide aktivt med sine kunder for å oppnå deres bran
-
sjers planlagte kutt.
Kompetanse om hvordan klimaendringer og klimapolitikk
kan påvirke ulike bransjer over tid er nødvendig for at kon
-
sernet kan sikre en utlånsportefølje som har en akseptabel
klimarisikoeksponering. Forståelse av klimarisiko er en viktig
del av kompetansebyggingen innen bærekraft som konser
-
net skal gjennomføre i strategiperioden 2022-2025.
Risikostyring
Klimarisiko er en integrert del av konsernet sine risikosty-
ringsprosesser og SpareBank 1 SR-Bank identifiserer og
vurderer klimarelaterte risikoer og muligheter som kan
påvirke kunder, forretningsområder og drift på ulike nivå.
Den største klimarisikoeksponeringen til
SpareBank 1 SR-Bank ligger i bedriftsmarkedsporteføljen,
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 43
derfor prioriteres håndtering av klimarisiko fra denne
delen av virksomheten. Fremover vil bedriftsmarkedet ha
følgende fokusområder i arbeidet relatert til klimarisiko:
•
Bruk av modell for ESG-risikovurdering for
bedriftsmarkedskunder i forbindelse med alle
kredittsaker med samlet engasjement over 10 mill kroner
•
Benytte grønt rammeverk (Sustainable Finance
Framework) til å identifisere muligheter innen bærekraftig
finansiering
•
Overvåke omstillingstakten i klimarisikoeksponerte
bransjer og tilpasse risikohåndteringen deretter.
Hensikten med modellen for ESG-score, i tillegg til å øke
kvaliteten i bærekraftvurderingene, er på sikt å sette
SpareBank 1-bankene i stand til å inkludere bærekrafts- og
klimafaktorer i kredittmodellene. Dette krever felles data
-
fangst fra en felles ESG-modell i SpareBank 1-alliansen.
Konsernet følger også utviklingen i regelverk relatert til
ESG, for å overvåke mulig operasjonell risiko relatert til
kommende reguleringer. Det er viktig å forstå hvordan ulike
bransjer blir truffet av endringer i reguleringer, teknologi
og markedsdynamikk, for å kunne vurdere overgangsrisi
-
koen i konsernet sin utlånsportefølje.
Mål og metoder
SpareBank 1 SR-Bank er eksponert for klimarisiko gjennom
de ulike bransjene konsernet finansierer. Konsernet
benytter en kvalitativ vurdering av bransjemessig klima
-
risiko for å identifisere potensiell klimarisiko i utlånspor-
teføljen. I forbindelse med utviklingen av modellen for
ESG-score, ble det gjennomført en klassifisering av model
-
lens bransjer med overordnet vurdering av fysisk risiko og
overgangsrisiko på bransjenivå.
Analysen viste at 38 prosent av banken sin bedriftsporte
-
følje ble vurdert til å være i bransjer med samlet lav klimari-
siko. Middels klimarisiko utgjorde 56 prosent og høy risiko
5 prosent.
Fremover blir videre kartlegging av utlånsporteføljen viktig.
Konsernet benytter ulike analyser for å danne et helhetlig
bilde: ESG-scoring inklusive vurdering av klimarisiko på
bransjenivå, scenarioanalyse og analyse og rapportering av
utlånsporteføljens klimagassutslipp.
Konsernet rapporterer egne klimagassutslipp i tråd med
GHG (greenhouse gasses) protokollen.
Kartlegging av utslipp fra utlån til bedrifter
SpareBank 1 SR-Bank startet høsten 2021 med analyser av
utslippsnivå fra utlån til bedrifter, basert på metodikken
til Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF).
Grunnmuren i analysen er beregnede inntekts- eller balan
-
sebaserte utslippsfaktorer per næringskode, eventuelt per
mengde (eksempelvis produsert antall tonn, areal eien
-
domsmasse). Disse brukes til å beregne klimagassutslipp
per virksomhet, for deretter å beregne finansinstitusjonens
andel basert på nåværende belåningsgrad. Normen i
PCAF-metodikken er belåningsgrad ved lånets opprinnelse,
men på grunn av manglende datatilgang er det valgt å
benytte nåværende belåningsgrad i stedet.
Målet er på sikt å erstatte de beregnede utslippene med
faktiske rapporterte utslipp. Ideelt sett bør utslippene på
sikt verifiseres av tredjepart, fra så mange virksomheter og
bransjer som mulig, for å øke kvaliteten i analysen. I denne
analysen er rapporterte utslipp innhentet for shippingpor
-
teføljen som er tilknyttet Poseidon Principles-rapportering,
for hele porteføljen innen offshore drilling (inngår i bransjen
«offshore» i tabellen under), for betydelige deler av offsho
-
re-porteføljen ellers og for øvrig noen enkeltkunder.
I tabellen under beskriver kolonnen «vektet gjennomsnittlig
datakvalitet» hvor treffsikker PCAF-metodikken anser
datagrunnlaget for å være. Skalaen går fra 1-5, der 1 er best.
Ved en scoring på 1 er datagrunnlaget basert på rappor
-
terte tall fra kunden og verifisert av en tredjepart.
Ved en scoring på 4 og 5 er datagrunnlaget basert på
bruk av utslippsfaktorer som beskrevet over.
På bakgrunn av analysemetodikken og bruk av estimater,
er resultatene som presenteres usikre og må anses som et
startpunkt. Det må derfor forventes til dels stor variasjon
i utslippsmålinger fremover ettersom konsernet får økt
tilgang på faktiske utslippsdata og forbedret metodikk.
Konsernet tok fra 2022 i bruk en ny metodikk for å analysere
utslipp fra jordbruksnæringen. Denne bygger på jord
-
bruksrelaterte klimagassutslipp fra norsk jordbruk fordelt
på areal, dyr og matproduksjon (Platon-rapporten). Denne
metodikken for landbruk inngår i Finans Norges «Veileder
for beregning av finansierte klimagassutslipp». Veilederen
bygger på PCAF-metodikken og kommer i tillegg med en
del bransjespesifikke anbefalinger spesifikt for Norge.
Klimagassutslipp er brutt ned som utslippsfaktorer per dyr
for hvert enkelt dyreslag og per mål dyrket mark for hver
type dyrket produkt. Data per bonde om antall dyr og areal
dyrket mark hentes fra offentlig tilgjengelige kilder og mul
-
tipliseres med utslippsfaktorene og belåningsgrad. Denne
metodikken gis datakvalitetskarakter lik 3 for jordbruk/
skogbruk sammenholdt med karakter 5 for metodikk ved
bruk av PCAF-faktorer.
For Eiendom (bedriftskunder) er metodikken forbedret fra
2022-rapporteringen, ved at datagrunnlaget nå inkluderer
energiklasse. Metoden baseres nå på estimert strømfor
-
bruk per eiendom, ved bruk av energiklasse, der det finnes,
samt bygningstype og areal. Flertallet av eiendommene
mangler fortsatt energiklasse, og følgelig er datakvaliteten
lav. 2022 er ikke rekalkulert for Eiendom på grunn av man
-
glende historiske data.
For Bolig er også metodikken forbedret ved at den nå i
hovedsak benytter estimert energiforbruk og klimagass
-
utslipp fra Eiendomsverdi. For boliger uten slik estimat,
brukes PCAF-faktorer på samme måte som for Eiendom.
44 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Bransje 2022 Scope 1 og 2
2022
Scope 3
2023 Scope 1 og 2
2023
Scope 3
Havbruk 3 641 91 7,6 % 4,1 25,0 15,4 4 924 121 9,3 % 4,1 24,7 15,2
Industri 3 901 91 7,6 % 3,7 23,5 78,1 3 989 98 7,5 % 3,6 24,6 69,7
Jordbruk, skogbruk 5 578 272 22,7 % 3,0 48,8 6 370 296 22,7 % 3,0 46,4
Finansiering og
forsikringsvirksomhet
4 832 2 0,1 % 4,3 0,3 7 376 2 0,2 % 4,3 0,3
Forretningsmessig
tjenesteyting
5 068 18 1,5 % 4,4 3,5 5 162 14 1,1 % 4,2 2,8
Annen tjeneste-
ytende virksomhet
10 178 68 5,7 % 4,1 6,7 8 008 40 3,0 % 4,3 4,9
Varehandel, hotell og
restaurantvirksomhet
3 272 37 3,1 % 4,2 11,4 3 642 40 3,1 % 4,2 10,9
Olje og gass leting
og produksjon
324 11 0,9 % 4,5 33,2 19,1 699 9 0,7 % 3,4 13,2 77,0
Offshore 3 584 71 5,9 % 3,0 19,7 21,4 3 706 107 8,2 % 2,7 28,8 20,3
Oljeservice 2 286 30 2,5 % 3,3 13,0 8,6 2 992 75 5,7 % 3,6 25,1 19,0
Bygg og anlegg 11 876 43 3,5 % 4,2 3,6 21,9 12 270 54 4,1 % 4,3 4,4 24,7
Fornybar kraft,
vann og renovasjon
2 810 30 2,5 % 3,8 10,7 5 094 77 5,9 % 4,0 15,2
Eiendom 29 927 10 0,8 % 4,1 0,3 0,7 35 036 7 0,5 % 4,3 0,2 0,6
Shipping 6 436 341 28,4 % 1,5 52,9 34,7 6 802 328 25,1 % 1,4 48,2 30,5
Øvrig transport
og lagring
3 697 85 7,1 % 3,5 23,0 45,0 2 591 37 2,8 % 4,1 14,2 24,1
Sum bedriftsmarked 97 410 1 199 100,0 % 3,8 12,3 108 662 1 304 100,0 % 3,9 12,0
Bolig
155 770 22 3,1 0,1
Utlån MNOK
Vektet gj.snittelig data-
kvalitet, scope 1 og 2
Estimert karbon-intensitet
(tonn CO2e per MNOK i utlån)
Estimert karbon-intensitet
(tonn CO2e per MNOK i utlån)
Estimert karbon-
intensitet (tonn CO2e
per MNOK i utlån)
Utlån MNOK
Estimerte utslipp fra
BM-porteføljen (1000 tonn
CO2-ekvivalenter)
Estimerte utslipp fra
BM-porteføljen (1000 tonn
CO2-ekvivalenter)
%-vise andeler utslipp
%-vise andeler utslipp
Vektet gj.snittelig data-
kvalitet, scope 1 og 2
Estimert karbon-intensitet
(tonn CO2e per MNOK i utlån)
2022 er ikke re-kalkulert for Bolig på grunn av manglende
historiske data.
To forhold gjør at 2022-tallene i tabellen under avviker fra
2022-tall i fjorårets årsrapport. Det første er at PCAF har
gjort betydelige endringer i sine utslippsfaktorer i løpet
av 2023. Siden det store flertallet av bedriftskundene får
tilordnet klimagassutslipp ved bruk av PCAF-faktorer, er
denne endringen vesentlig. Vektet gjennomsnittlig datakva
-
litet har endret seg lite fra 2022 til 2023. Det at et mindre
antall store kunder med klimaregnskap har datakvalitet 1
eller 2, gjør at kundeavgang og nye kunder blant disse kan
påvirke enkeltbransjers datakvalitet fra ett år til et annet.
Forventningen på lengre sikt er økende datakvalitet på
grunnlag av at flere kunder får klimaregnskap og ellers
bedret metodikk for øvrige kunder.
For bransjene «olje og gass, leting og produksjon» og
«oljeservice» har konsernet gjort tilpasninger i metodikken
fra fjorårets bærekraftsrapport. Disse bransjene har kjente
svakheter i datagrunnlaget og de nye næringskodebaserte
utslippsfaktorene gir ekstreme verdier. Det er følgelig
anbefalt fra PCAF å erstatte disse med utslippsfaktorer fra
et høyere nivå i næringskodehierarkiet. Nærmere bestemt
brukes næringsgruppering B (Bergverksdrift og utvinning)
som olje- og gassvirksomheten er en undergruppe av. Disse
faktorene er betydelig lavere enn PCAF-faktor benyttet i
konsernets 2022 bærekraftsrapport, men likevel høyere enn
hva store norske olje- og gasselskaper rapporterer reelt i
sine bærekraftsrapporter.
Når det gjelder karbonintensitet (1000 tonn CO2e per
MNOK i utlån), viser tabellen under at bransjene «olje og
gass, leting og produksjon», «offshore» og «oljeservice»
ikke er høyest. Dette illustrerer at selv om dette er utslipp
-
stunge bransjer, er de ikke tyngst målt mot størrelsen på
disse selskapenes balanser.
PCAFs metodikk tilsier at scope 3-utslipp skal rapporteres
for gitt bransjer og konsernet inkluderer dette første gang
for 2023, inklusive sammenligningstall for 2022, og følgelig
inkluderer tabellen under estimert scope 3 karbonintensitet
for begge årene. Scope 3-estimater vurderer konsernet
som vesentlig mer usikre enn scope 1 og 2, og forventes
følgelig å endre seg betydelig kommende år.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 45
De to største utslippskildene er shipping som står for 25
prosent og landbruk (jordbruk/skogbruk) med 23 prosent
av de samlede utslippene fra porteføljen. Det er følgelig
disse to bransjene som er de viktigste driverne bak klima
-
gassutslippene til konsernet og som derfor vil være mest
utsatt for overgangsrisiko.
Økningen i totale klimagassutslipp fra bedriftsmarked
skyldes i hovedsak vekst i utlån. Utslipps-intensiteten, tonn
CO2e per mill. kroner i utlån synker fra 12,3 i 2022 til 12,0 i
2023.
En vesentlig del av shippingporteføljen er omfattet
av ambisjonene for utslippsreduksjoner som ligger i
Poseidon Principles. Poseidon Principles er basisen for
konsernets forbedringsarbeid innen shipping. Poseidon-
rapporteringen fra 4. kvartal 2023, som dekker året 2022,
viser at utslippene fra konsernets portefølje ligger 8,1
% høyere enn målet. Dette er likevel blant de beste av
Poseidon-bankene. Grunnen til at konsernet i løpet av 2023
har gått fra å overoppfylle Poseidon-målet til å ligge bak
målet er at Poseidons målsettinger har blitt vesentlig inn
-
skjerpet. Målsettingen er nå netto nullutslipp i 2050.
Landbruksnæringen og regjeringen har inngått en inten
-
sjonsavtale om å redusere klimagassutslipp og øke
opptaket av karbon fra jordbruket med 5 millioner tCO2e
i perioden 2021-2030. Det innebærer at utslippene i 2030
ligger 18 prosent under nivået i 2020. Kunnskap om kon
-
sernet sin utlånsportefølje innen landbruket og hvordan
denne påvirkes av kommende reguleringer er viktig for
å hjelpe kunden i omstillingen og for å nå målene i kon
-
sernets bærekraft- og klimastrategi. I løpet av 2023 har
det blitt gjennomført kompetansehevende tiltak innenfor
bedriftsmarkedet og landbruk. Videre fokus i 2024 vil være
utarbeidelse av tiltak i tråd med konsernets bærekraft- og
klimastrategi. ESG-vurdering av større landbrukskunder
har blitt gjennomført fra medio 2022 da terskelen at alle
engasjementer over 10 millioner skal vurderes i tråd med ny
ESG modell. Denne modellen inkluderer detaljerte spørsmål
spesifikt for landbruk og gir god innsikt og kunnskap om
kundene for å bedre kunne styre bankens ESG-risiko.
En konkret anbefaling i Finans Norges veileder, er en
tilleggsrapportering av klimagassutslipp fra bolig og
næringseiendom, og med bruk av både lokasjonsbasert og
markedsbasert strømmiks.
•
Lokasjonsbasert, ofte omtalt som fysisk strømmiks, er
klimagassutslipp tilknyttet den strømmen som faktisk
forbrukes i Norge og angitt i gram CO2e/kwt. Siden
tilnærmet all strøm forbruk i Norge er fornybar, er utslipp
i lokasjonsbasert strømmiks lavt, for tiden 19 gram CO2e/
kwt (kilde: Hvor kommer strømmen fra? - NVE).
•
Markedsbasert strømmiks tar hensyn til
opprinnelsesgarantier. Siden disse garantiene fra
norsk vannkraft i all hovedsak er solgt til utlandet,
står det norske forbruket igjen med strøm uten
opprinnelsesgarantier, i praksis Nordeuropeisk
høyutslippsstrøm. For tiden er utslipp knyttet til
markedsbasert strømmiks 502 gram CO2e/kwt (kilde:
Varedeklarasjon for strømleverandører - NVE)
I rapportering av konsernet totale klimagassutslipp fra
utlånsporteføljen, er det utslipp fra den lokasjonsbaserte
strømmiksen som brukes.
Estimert karbon-
intensitet (tonn CO2e
per MNOK i utlån)
2023 Lokasjonsbasert scope 1-2 Markedssbasert scope 1-2
Lokasjonsbasert
vs markedsbasert
strømmiks
Utlån MNOK
Estimerte utslipp
(1000 tonn CO2-
ekvivalenter)
Karbon-intensitet
(tonn CO2e per
MNOK i utlån)
Estimerte utslipp
(1000 tonn CO2-
ekvivalenter)
Karbon-intensitet
(tonn CO2e per
MNOK i utlån)
Eiendom
(bedriftsmarked)
35 036 7 0,2 298 8,5
Bolig 155 770 22 0,1 527 3,4
46 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Energimerker for bolig og næringseiendom
Et sentralt bærekraftsparameter for finansiering av bolig
og næringseiendom er fordelingen av porteføljen på
energimerkene.
For boliger viser tabellen under både offisielle energimer
-
ker og Eiendomsverdis estimerte energimerker. Sistnevnte
kan anses som en god indikasjon på boligenes energieffek
-
tivitet, men har ikke den formelle status som de offisielle
energimerkene har.
Bolig
Offisielt
energi-
merke
Estimert
energi-
merke Sum
Energimerke A 1 % 0 % 1 %
Energimerke B 6 % 12 % 18 %
Energimerke C 7 % 4 % 11 %
Energimerke D 8 % 10 % 18 %
Energimerke E 8 % 9 % 17 %
Energimerke F 8 % 4 % 13 %
Energimerke G 11 % 5 % 16 %
Mangler energimerke 51 % 6 % 6 %
Sum 100 % 51 % 100 %
Næringseiendom
Offisielt energimerke
Energimerke A 3 %
Energimerke B 11 %
Energimerke C 9 %
Energimerke D 12 %
Energimerke E 3 %
Energimerke F 2 %
Energimerke G 1 %
Mangler energimerke 59 %
Sum 100 %
Konsernet utlån med sikkerhet i bolig har altså 49 prosent
dekning av offisielle energimerker. Av gjenværende 51
prosent er 45 prosentpoeng dekket av estimerte ener
-
gimerker, slik at kun 6 prosent mangler både offisielt og
estimert energimerke.
Andelen norske boliger og næringsbygg som har registrert
energimerke er for lav, spesielt for næringsbygg. Konsernet
har i likhet med mange norske banker skjerpet inn kravene
til registrert energimerke i forbindelse med finansiering
av næringseiendom, og andelen forventes følgelig å øke
vesentlig innen få år. Følgende tabell viser oversikten over
energimerker for utlån med sikkerhet i næringseiendom.
Fysisk klimarisiko
SpareBank 1 SR-Bank har analysert den fysiske klimarisikoen
knyttet til utlån med pant i eiendom. Utgangspunktet er
data fra Eiendomsverdi, som identifiserer eiendommer med
konsernet som panthaver og med følgende valgte innslags
-
punkter for de ulike fysiske risikokategoriene:
•
Havnivå; 2050-scenario, 20-års stormflo
•
Flom; Klimatilpasset scenario; 200-årsflom
•
Kvikkleireskred; Nå-scenario, middels sannsynlighet
•
Fjellskred; Nå-scenario, faresone 100-årsskred og
faresone ustabilt
•
Snø; Nå-scenario, befart aktsomhetsområde
Dette betyr at enkelte mindre alvorlige risikoscenarioer er
ekskludert, der aktsomhetsområde for flom er det viktigste.
Innslagspunktene og metodikken for å koble utlån til
identifiserte eiendommer er endret siden 2022 og tallene
er følgelig ikke sammenlignbare med fjorårets. På grunn
av manglende datagrunnlag, har det ikke vært mulig med
rekalkulasjon av 2022-tallene.
Tabellen viser at 4 prosent av utlån til eiendom er eksponert
mot fysisk klimarisiko. Stigende havnivå, stormflom, er den
risikokategorien som slår mest ut med 2,9 prosent av utlån
til utlån.
Merk at tallene i tabellen, med utgangspunkt i de pantsatte
eiendommene, viser hvor store utlån det er knyttet til disse.
Normalt er eiendom sikret med andre pant i tillegg til eien
-
domspantet. Videre er det i bedriftsmarkedet ofte et man-
ge-til-mange-forhold mellom lån, pantsatte eiendommer og
øvrige pant. Følgelig ligger det en omfattende beregning
bak sum utlån knyttet til hver enkelt risikoutsatt eiendom.
De analyserte eiendommene inkluderer både eiendommer
som eies av eiendomsselskap, og følgelig kan knyttes til
bransjen «Eiendom» i tabellen for finansierte klimagassut
-
slipp, og eiendommer som eies av andre virksomheter.
Millioner kroner
Privat-
kunder
Bedrifts-
kunder
Sum
utlån
Andeler
Ikke risiko-
eksponert
162 385 36 659
199
044
96,0 %
Risikoeksponert
Havnivå,
stormflo
4 299 1 725 6 024 2,9 %
Flom 849 504 1 354 0,7 %
Kvikkleireskred
240 283 522 0,3 %
Snø og
fjellskred
763 232 995 0,5 %
Sum
risikoeksponert
5 856 2 409 8 265 4,0 %
Sum utlån
eiendom
168 242 39 068 207 309 100,0 %
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 47
Naturen som interessent
I en verden som er stadig mer påvirket av menneske-
lig aktivitet, blir naturens rolle i økonomien mer og
mer tydelig. Naturen er i ferd med å gå fra å være
et passivt og gratis bakteppe for våre aktiviteter,
til at naturkapital er avgjørende for mange av våre
virksomheter og dermed vår evne til å skape verdi.
Vi må derfor jobbe for å opprettholde vekst og
utvikling uten å gå på bekostning av naturens tåle
-
grense. I SpareBank 1 SR-Bank anerkjenner vi naturen
som en sentral interessent og har en ambisjon om
å øke vårt systematiske arbeid for å hensynta den i
våre beslutninger - når dette er vesentlig.
Naturrisiko
Naturrisiko er et viktig aspekt ved dette hensynet. Naturrisiko er
risikoen for strategiske og finansielle konsekvenser som vokser
fram som et resultat av tap av natur, eller ved overgangen til et
samfunn der naturens tålegrenser setter nye rammer for økono
-
mien og tilhørende næringsvirksomhet. Det finnes både fysisk
naturrisiko (f.eks. økt frekvens og intensitet av ekstremvær som
truer eiendom og infrastruktur), omstillingsrisiko (f.eks. nye naturre
-
laterte lover og regler eller kunders etterspørsel) og ansvarsrisiko
(medvirkning til tap av natur som gir grunnlag for søksmål eller
erstatningskrav). Naturrisiko kan påvirke alt fra vår fysiske infra
-
struktur til våre kunders økonomiske stabilitet, og det er derfor
avgjørende at vi forstår og håndterer dette effektivt.
Styring
Organisasjonsstrukturen for arbeidet med naturrisiko i SpareBank 1 SR-Bank, er lik den for ESG og klimarisiko (se TCFD på side
42). Styret behandler årlig konsernets risikostrategier, behandler ICAAP- prosessen hvor naturrisiko er integrert samt vedtar
kredittsaker hvor ESG og natur er en integrert del av kredittprosessene. Kvartalsvise risikorapporter til konsernledelsen og
styret inkluderer integrert informasjon om status og utvikling av risiko og muligheter relatert til natur.
Strategi
Konsernet sin «Bærekraft- og klimastrategi» og tilhørende retningslinjer setter føringer for hele konsernet sin virksomhet
inkludert datterselskaper når det gjelder natur og klima. «Policy for Bærekraft», som er et viktig styrende dokument for kon
-
sernet setter klare føringer/krav. «SpareBank 1 SR-Bank skal ikke medvirke til alvorlig miljøskade, herunder irreversibel skade
på sårbare områder, økosystemer eller menneskegrupper». Som bank har konsernet også et ansvar for å sikre at våre aktivi
-
teter ikke bidrar til degradasjon av naturen. For oss i SpareBank 1 SR-Bank er dette per i dag i stor grad knyttet til våre utlån
til både næringseiendom og privatkunder som utvikler og bygger eiendom og bolig. Dette er knyttet til naturrisiko både på
grunn av at det kan bygges i urørt natur som forringer naturmangfold og leveområder, og fordi prosessen krever jomfruelige
materialer og ressurser.
Videre jobbes det med naturrelaterte problemstillinger knyttet til konsernet sine leverandører og forretningspartnere i ulike
prosesser som for eksempel arbeidet med Åpenhetsloven og i miljøledelsessystemet ISO 14001.
Forståelse av naturrisiko er en viktig del av kompetansebyggingen i konsernet. I 2023 deltok et antall ansatte i kompetanse
-
program «Nature Accelerator» i regi av Deloitte og Skift. Programmet vektla bla. vesentlighetsvurderinger, rapportering og
tiltaksutarbeidelse. Gjennom konsernet sitt medlemskap i Skift – et næringslivdrevet klimainitiativ har ansatte deltatt på ulike
møteplasser, og initiativer. I tillegg har konsernet kontinuerlig dialog med SpareBank 1-alliansen.
I 2023 har konsernet utarbeidet et opplæringskurs i naturrisiko som blir obligatorisk for alle medarbeidere i starten av 2024.
Kurset vil inneholde inngående caser, som f.eks hytteutbygging.
Risikostyring
SpareBank 1 SR-Bank gjennomfører kartlegging av naturrisiko i porteføljen. Konsernet kartlegger nye engasjement over 10
mill kroner eller fornyelser i engasjement blir gjort gjennom et ESG-kartleggingsverktøy. Her vil nye kunder måtte undersøkes
av finansrådgiver på flere aspekter knyttet til bærekraft. Et av disse aspektene er knyttet til naturrisiko, der kundens bransje
-
tilhørighet i tillegg styrer spørsmålsstillingen. F.eks. vil landbruksvirksomheter få andre spørsmål enn annen industri. Dette
verktøyet utvikles stadig og rådgiverne får kontinuerlig oppfølging i bruk og vurderingsprosess.
Konsernet vil fortsette arbeidet i 2024 med å jobbe med tiltakene foreslått i Finans Norge m.f sin rapport, hvor konsernet
videre skal se på både ytterligere kompetansebygging, samarbeid på tvers og en større satsing på kompetanseheving og
fokus på sirkulær økonomi. Sistnevnte, i tillegg til å forhindre å bygge ned ubrukt natur, vil være de mest effektive tiltakene vi
bidra til. I sirkulærøkonomiske forretningsmodeller vil behovet for naturressurser og helt nye materialer minske, og dermed
bidra til å senke både CO2-fotavtrykket og ressursbehovet til våre kunder. Dette vil igjen senke alle former for naturrisiko,
som igjen har en oppside for både banken og samfunnet for øvrig.
Mål
Det er ikke etablert metode eller mål knyttet til natur for utlånsvirksomheten. Dette er et område konsernet vil prioritere i
det videre arbeidet med natur. Konsernet sin eksponering for klimarisiko og fysik klimarisiko er omtalt på side 42-46 i TCFD-
rapporten. Naturrelaterte risikoer og muligheter blir fulgt opp internt igjennom arbeidet med Åpenhetsloven og miljøledel
-
sessystemet ISO 14001. Konsernet beregner også årlig sine klimautslipp etter GHG-protokollen.
48 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Operasjonalisering av bærekraft
i egen drift
Som et ansvarlig finanskonsern har SpareBank 1 SR-Bank et
aktivt forhold til miljø- og klimautfordringene. Konsernet
gjennomfører et kontinuerlig arbeid for å bli en ressursbes
-
parende og miljøeffektiv organisasjon gjennom å stille krav
til egen organisasjon, leverandører og samarbeidspartnere.
Miljøansvar i egen drift
SpareBank 1 SR-Bank sitt energi- og klimaregnskap er
basert på den internasjonale standarden «A Corporate
Accounting and Reporting Standard» som er utviklet av
«The Greenhouse Gas Protocol Initiative» - GHG- proto-
kollen. Klimagassene som det rapporteres på i tillegg til
CO2 er CH4, N2O, SF6, HFCs, PFCs og NF3 som er omregnet
til tonn karbondioksid ekvivalenter (tCO2e).
Klimaregnskapet til høyre viser tonn CO2e som er direkte
og deler av indirekte utslipp relatert til konsernet.
Klimaregnskapet omfatter klimagassutslipp som følge av
forbruk fra blant annet reiser, avfallshåndtering og ener
-
giforbruk, i tillegg er også alle andre utslipp fra kjøp av
tjenester og varer beregnet ut fra faktortall basert på
regnskapsdata. Med utgangspunkt i klimaregnskapet har
konsernet identifisert hvilke kilder som påvirker det ytre
miljøet og iverksatt konkrete tiltak for å minimere dem.
En arbeidsgruppe har i 2023 ferdigstilt en
omfattende prosess for å sertifisere
SpareBank 1 SR-Bank i henhold til miljøle
-
delsessystemet ISO 14001. Konsernet ble
sertifisert av en akkreditert tredjepart,
DNV. Arbeidsgruppen vil fortsette
arbeidet i 2024 med operasjonalisering.
Klimaregnskapet inkluderer fra 2022 datterselskap,
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom og SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner. Grunnet manglende tall for disse
to virksomhetene tilbake i tid er ikke tidligere års klima
-
regnskap justert. Dette medfører at klimaregnskapet for
2022 og 2023 omfatter en større virksomhet enn tidligere
år. Dette forklarer en stor del av økningen i rapporterte
klimagassutslipp i 2022 sammenlignet med tidligere år. Økt
reisevirksomhet etter letting av reiserestriksjoner under
pandemien er i tillegg en stor årsak til økningen i utslip
-
pene, både i 2022 og særlig 2023 som fremkommer av
utslippsregnskapet under kategori 6, flyreiser.
I 2023 har SpareBank 1 SR-Bank etablert følgende endringer
som gjenspeiler miljøansvar i egen drift;
•
Sertifisert konsernet i henhold til ISO 14001 Standard
•
Etablert energioppfølgingssystem og månedlig
oppfølging for alle kontorlokasjoner
•
Redusert bruk av engangsplast gjennom fokus på bruk av
flergangsutstyr
•
Revidert konsepthåndbok for økt bærekraftsfokus ved
rehabilitering og etablering av kontor.
Fokus på bærekraft i anbudsforespørsler, hvor leveran-
dører må beskrive hvordan bærekraftsarbeidet vil kunne
bidra positivt inn mot gitte forespørsel. Bærekraft er også
benyttet som et tildelingskriterium for valg av leverandører
Endringer i utslipp
Scope 1 utslippene har hatt en økning på 33 prosent, dette
skyldes økt bruk av kjøretøy som ikke er elektrifisert.
Scope 2 utslippene omfatter bruk av energi, dette skal
rapporteres på både lokasjonsbasert og markedsbasert.
En lokasjonsbasert tilnærming betyr gjennomsnittlig utslipp
til energi som er brukt i Norge, mens en markedsbasert
tilnærming legger til grunn gjennomsnittlig utslipp for
produsert energi i hele markedsområdet. Sistnevnte
omfatter det europeiske kraftsystemet og tillater
inkludering av eventuelle opprinnelsesgarantier. Det
samlede energiforbruket for konsernet har vært tilnærmet
uendret fra 2022 til 2023. Utslippsintensiteten for fysisk
strømmiks har derimot økt betydelig fra 11g/kwh til 19g/
kwh som følge av økt import av elektrisitet med et høyere
CO2-avtrykk.
Markedsbaserte utslipp som tar for seg det europeiske
kraftsystemet har økt fra 405 g/kwh til 502g/kwh, mye som
følge av økt kullkraftproduksjon på kontinentet.
Scope 3 utslippene omfatter indirekte utslipp fra varer og
tjenester foruten energi. For konsernet rapporteres det
på utslipp fra avfall i Finansparken og forretningsreiser
med fly. I tillegg fremkommer det beregnede utslipp fra
låneporteføljen (PCAF). Utslipp fra avfall har økt fra 2022
som følge av økt aktivitet i Finansparken og at utslipp
forbundet med flere av fraksjonene har økt. Utslippene
fra forretningsreiser har hatt en økning fra 548 tonn til 781
tonn CO2e inkludert datterselskaper som følge av økt
reiseaktivitet. Utslippene fra utlånsporteføljen har ikke hatt
en vesentlig endring fra tidligere år.
Konsernet sin «Bærekraft- og klimastrategi» har
mål om at konsernet skal være klimanøytralt, dette
omfatter utslippene fra Scope 1 og 2. Som et ledd i å
redusere utslippene fra Scope 2 er det kjøpt fornybar
opprinnelsesgaranti for det meste av elektrisiteten som
SpareBank 1 SR-Bank med datterselskaper forbrukte.
Konsernet arbeider kontinuerlig med å redusere egne
klimagassutslipp, både i Scope 1, 2 og 3. Det er for året
2023 kompensert for utslipp i Scope 1 med 30 tonn
biokull som vil lagres i landbruksjord hos våre kunder. For
lokasjonsbaserte utslipp i Scope 2 er det kompensert med
planting av skog tilsvarende 130 tonn CO2. For flyreiser og
avfall i Scope 3 har konsernet valgt å betale for evig vern
av skog som binder om lag 800 tonn CO2, dette bidrar
samtidig biologisk mangfold.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 49
Årlige klimagassutslipp (tco2e)
Kategori Noter 2021 2022 2023 % endring
Klimagassutslipp
Totale scope 1 utslipp 23 21 28 33,4 %
Utslipp fra drivstoff, bensin 1.1 11 10 18 72,8 %
Utslipp fra drivstoff, diesel 1.1 12 11 10 -4,5 %
Totale scope 2 (lokasjonsbasert) utslipp 37 69 129 85,6 %
Lokasjonsbaserte utslipp elektrisitet, norsk miks 2.1 37 69 129 85,6 %
Totale scope 2 (markedsbasert) utslipp 1.882 822 1.299 58,0 %
Markedsbaserte utslipp elektrisitet (europeisk marked) 2.2 1.882 2.783 3.406 22,4 %
Opprinnelsesgaranti for elektrisitet 2.3 0,0 -1.961 -2.107
Totale scope 3 utslipp 1.336.057 1.199.552 1.320.495 8,8 %
Kategori 1 Innkjøp av varer og tjenester 3.1 15.686 n/a
Kategori 4 Transport og distribusjon 8 n/a
Kategori 5 Avfall 3.2 4 11 20 90,7 %
Kategori 6 Flyreiser 3.3 54 542 781 44,1 %
Kategori 15 Investerings- og utlånsportefølje 3.4 1.336.000 1.199.000 1.304.000 8,8 %
Totale scope 1, 2 (lokasjonsbasert) og scope 3 utslipp 1.336.183 1.199.621 1.320.623 10,0 %
Totale scope 1, 2 (markedsbasert) og scope 3 utslipp 1.338.027 1.200.372 1.321.793 10,1 %
Karbonkreditter og klimakompensasjon
Verifiserte karbonkreditter biokull. Scope 1 50 30 n/a
Verifiserte karbonkreditter treplanting. Scope 2 500 130 n/a
Vern av skog som lagrer tCO2 800 n/a
Fotnoter:
– S1.1 Utslipp fra forbrenning av drivstoff er basert på antall liter bensin og
diesel, utslippsfaktoren per liter er henholdsvis 3,139 kg CO2e og 3,340 kg
CO2e, dette inkluderer indirekte utslipp knyttet til drivstoff.
– S2.1. Lokasjonsbaserte utslipp er endret norsk miks uten hensyn til import/
eksport til utslippstall for fysisk strømmiks som beregnet av NVE for året
før. Alle utslippstall er beregnet med denne som grunnlag. For 2022 som
benyttes til beregning for 2023 grunnet manglende tall i for året på dette
tidspunktet var det 19gCO2e/kwh, opp fra 11g året før. Energiforbruket i
konsernet har vært tilnærmet likt i 2023 fra året før, men grunnet økning i
utslippsintensiteten øker utslippene betydelig.
– S2.2. Markedsbaserte utslipp øker som følge av at intensiteten går fra
405gCO2e/kwh til 502 fra 2022 til 2023..
– S2.3 S2.3 Det er kjøpt opprinnelsesgaranti for fornybar energi på 4,1 mill
kwh av et samlet forbruk på 6,8 mill kwh for egne bygg. Dette reduserer de
markedsbaserte utslippene fra Scope 2 med 2107 tonn CO2.
- S3.1. Denne kategorien omfatter indirekte utslipp fra alle typer kjøp av
varer og tjenester foruten reiser og avfallhåndtering som er listet opp i
klimaregnskapet som egen kategorier. Utslippene fra denne kategorien
er beregnet ved bruk av regnskapsdata for ulike kategorier, eks IT-utgifter
eller vedlikehold av bygg som legger til grunn gjennomsnittlig utslipp fra
leverandører innenfor aktuelle kategorier. Dette er en ny kategori fra og med
2023, det vil fremover arbeides for å innhente faktiske tall på en stadig større
del av denne kategorien for å bedre kvaliteten.
– S3.2. Avfall gjelder kun Finansparken som delvis huser SpareBank 1
SR-bank, EiendomsMegler 1 SR- Eiendom og SpareBank 1 SR-Bank
Forretningspartner.
– S3.3. Forretningsreiser omfatter kun flyreiser i tjeneste.
– 3.4 Utslipp fra låneporteføljen beregnes etter nasjonale faktorer og
tilgjengelig data. Faktorer utvikles og forbedres år for år, noe som
nødvendigvis ikke gjør det sammenlignbart over flere år. Grunnet ny
metodikk og manglende data tilbake i tid er det settes 2022 som baseår.
Klimaregnskapet for 2023 er attestert av PwC.
50 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Bærekraftige innkjøp
Styrende dokumenter
•
Policy for innkjøp
•
Standard for bærekraft i innkjøp
•
Standard for menneskerettigheter og
aktsomhetsvurderinger
Hvordan konsernet jobber for å fremme bærekraftige
innkjøp
Å jobbe for mest mulig bærekraftige innkjøp er en av grunn
-
pilarene for ansvarlig og bærekraftig virksomhet. SR-Bank
har derfor forpliktet seg til å jobbe aktivt for å unngå
negativ påvirkning på miljø, sosiale forhold og økonomi
gjennom våre innkjøp. Alle leverandører til konsernet må
dokumentere at de følger internasjonale mål og standarder
for klima, miljø, menneskerettigheter, anstendige arbeids
-
forhold, anti-korrupsjon og etisk forretningsvirksomhet.
Praktisk organiseres en stor del av våre innkjøp
gjennom SpareBank 1-alliansen sitt samarbeid i det
felleseide SpareBank 1 Utvikling. Rundt 90 prosent av
SpareBank 1 SR-Bank sine innkjøp, håndteres av Avdeling for
Allianseinnkjøp i SpareBank 1 Utvikling. Dette omfatter rundt
250 leverandører, mens det faktiske antallet innkjøpsavtaler
er langt høyere, ettersom det gjennom enkeltleverandø
-
rer ofte inngås flere avtaler for ulike varer og tjenester.
SpareBank 1 Utvikling sine avtaler med leverandører består
til dels av selskapets egne avtaler og allianseavtaler som
bankene og de andre selskapene i SpareBank 1-alliansen
benytter. Avdeling for Allianseinnkjøp inngår leverandørav
-
taler på vegne av alliansen og følger opp bærekraftrisiko
relatert til disse.
SpareBank 1 Utvikling setter tydelige forventninger til
sine leverandører og forretningspartnere om at de har et
bevisst forhold til bærekraftrisiko i sin egen virksomhet og
leverandørkjede, og at de jobber aktivt for å respektere
klima, miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter,
og anti-korrupsjon. I avtalene stilles det krav til leverandø
-
rene om at de har egne forpliktelser på disse områdene
som skal omsettes til handling. Videre stilles det krav om
etterlevelse av åpenhetsloven, føring av klimaregnskap og
plan for omstilling til netto nullutslipp.
Øvrige leverandøravtaler håndteres direkte av inn
-
kjøpsavdelingen i SpareBank 1 SR-Bank og administra-
sjonen i datterselskapene. SR-Bank har egne avtaler
med rundt 210 leverandører og de heleide datterselska
-
pene SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner og EM1
SR-Eiendom henholdsvis rundt 85 og 175. Fremgangsmåten
er den samme som for fellesinnkjøp: Leverandører vurderes
for eksponering mot og håndtering av faktisk og potensi
-
ell påvirkning på klima, miljø, mennesker og økonomi. Alle
leverandøravtaler integrerer krav om å følge internasjonale
mål og standarder på disse områdene.
Brudd på retningslinjene kan medføre avtalebrudd.
Ved mistanke om faktiske brudd eller alvorlig risiko,
gjennomføres dialog med leverandør for å undersøke
og følge opp vurderingen. Dersom leverandører ikke
retter opp identifiserte brudd, eller ved alvorlige brudd
på internasjonale standarder, vil det føre til heving
av kontrakt. Dette gjelder både for fellesavtalene og
SpareBank 1 SR-Bank sine egne avtaler.
Bærekraftsrisiko for våre innkjøp:
De viktigste faktiske og potensielle påvirkninger
på klima, miljø, mennesker og økonomi
Arbeidet med kartlegging og oppfølging av bærekraftsri
-
siko i SpareBank 1-alliansens fellesinnkjøp ble systematisert
fra 2019. Med utgangspunkt i risikobaserte vurderinger har
det vært søkelys på tre innkjøpskategorier der risiko for
påvirkning på miljø og mennesker er særlig fremtredende:
Administrative anskaffelser, IT-relaterte anskaffelser og de
største leverandørene. De viktigste risikoområdene har
blitt identifisert for hver av innkjøpskategoriene (se tabell
under).
Det har også vært søkelys på aktsomhetsvurderinger for
leverandørkjeden til profilartikler, et område som generelt
kan ha forhøyet risiko med hensyn til ivaretakelse av grunn
-
leggende arbeidstakerrettigheter i produsentland, i stor
grad i Asia. SpareBank 1-alliansen har krav om bærekraftige
profilartikler i felles avtaleverk, og hovedleverandør jobber
systematisk med sporbarhet og aktsomhetsvurderinger.
For egne lokale innkjøp håndtert av SR-Bank og dattersel
-
skaper er bærekraftsrisiko generelt sett lav. Her har vi de
siste årene hatt særlig fokus på bransjer der arbeidstakere
hos leverandører og underleverandører typisk er ekspo
-
nert for høyere risiko for brudd på arbeidslivsstandarder,
for eksempel renhold- og kantinetjenester, og leverandører
av fysiske varer som møbler, IT og AV-utstyr.
Aktsomhetsvurderinger integrert i arbeidet med
bærekraftige innkjøp
I arbeidet med å sikre bærekraftige innkjøp er aktsom
-
hetsvurderinger for å identifisere og håndtere mulige og
faktiske brudd på internasjonale standarder for mennes
-
kerettigheter og anstendige arbeidsforhold – inkludert en
anstendig levelønn – gjennom hele leverandørkjeden et
helt sentralt virkemiddel. Krav om å respektere internasjo
-
nale standarder for menneskerettigheter og arbeidstaker-
rettigheter inngår i retningslinjene som alle leverandørene
våre må følge. Leverandørene må også dokumentere at de
gjennomfører egne aktsomhetsvurderinger og stiller tilsva
-
rende krav til sine leverandører (underleverandører).
For fellesinnkjøpene i SpareBank 1-alliansen gjennomføres
aktsomhetsvurderingene, herunder oppfølging av leve
-
randører med forhøyet risiko for negativ påvirkning på
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, av
Avdeling for Allianseinnkjøp. Aktsomhetsvurderingene for
SpareBank 1 SR-Bank sine egne innkjøp håndteres direkte
av innkjøpsavdelingen, mens datterselskapene tar hånd om
aktsomhetsvurderingene for egne innkjøp i samsvar med
felles retningslinjer og standarder for konsernet.
Aktsomhetsvurderingene både i SpareBank 1 Utvikling
og i SpareBank 1 SR-Bank er basert på standarden for
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 51
Prioritert
hovedkategori Identifiserte risikoområder for disse kategoriene som følges opp gjennom anskaffelsesprosessen
Møbler og inventar
(prioritert kategori
innen administrative
anskaffelser)
•
Miljøskadelige materialer og kjemikalier
•
Klimafotavtrykk
•
Avfallshåndtering
•
Sirkulærøkonomi
•
Risiko for brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter i leverandørkjeder
•
Etterlevelse av åpenhetsloven og aktsomhetsvurderinger
IT-hardware
(prioritert kategori
innen IT-relaterte
anskaffelser)
•
Forbindelse til konfliktmineraler på råvarenivå
•
Miljøskadelige materialer og kjemikalier
•
Avfallshåndtering
•
Sirkulærøkonomi
•
Risiko for brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter i leverandørkjeder
•
Etterlevelse av åpenhetsloven og aktsomhetsvurderinger
Største leverandører
(volum) til
kjernevirksomheten:
IT-systemer og
konsulenter
•
Klimaavtrykk særlig relatert til:
– Energiforbruk knyttet til skytjenester/servere
– Reisevirksomhet
•
Sirkulærøkonomi
•
Sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet i leverandørkjedene, herunder risiko for brudd på
menneske- og arbeidstakerrettigheter
•
Etterlevelse av åpenhetsloven og aktsomhetsvurderinger
aktsomhetsvurderinger («due diligence») fastsatt gjennom
FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskeret
-
tigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
I tråd med de internasjonale standardene og beste praksis,
legges det til grunn en risikobasert tilnærming, der prioritet
er å avdekke og følge opp der det er størst risiko for
negativ påvirkning på mennesker.
Aktsomhetsvurderingene for våre innkjøp og resultatene
av disse er beskrevet i konsernets årlige redegjørelse.
Redegjørelsen for 2023 publiseres her.
Les også
•
SpareBank 1 SR-Banks redegjørelse om
aktsomhetsvurderingene for 2023
•
SpareBank 1 Utviklings redegjørelse om
aktsomhetsvurderingene for 2022
Både Allianseinnkjøp og SpareBank 1 SR-Bank og dattersel-
skaper gjennomførte dialog med leverandører basert på
risikovurderingene. Berørte arbeidstakere hos leverandører
og underleverandører ble ikke direkte konsultert.
SpareBank 1 SR-Bank sin redegjørelse for 2023 beskriver
blant annet:
•
Allianseinnkjøps oppfølging av prioriterte leverandører
basert på risikovurderingen, herunder dialog
med leverandør av IT-utstyr om funn hos kinesiske
underleverandører knyttet til indikatorer på moderne
slaveri og hvilke gjenopprettingstiltak som var satt i verk.
•
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartners oppfølging av
en leverandør av fakturatjenester, der arbeidsoppgaver
tilknyttet bilagsføring i regnskapsplattform ble
utført av en underleverandør i et høyrisikoland i
Asia. Ingen faktiske brudd på menneskerettigheter
ble avdekket, men avtalen ble avsluttet på grunn av
mangelfull dokumentasjon fra leverandør om egnede
aktsomhetsvurderinger.
•
SpareBank 1 SR-Bank konsernets risikokartlegging av
egne leverandøravtaler og oppfølging av utvalgte
leverandørkategorier.
Øvrig innsats for bærekraftige innkjøp i 2023
Utover hovedfokuset på aktsomhetsvurderinger, omfattet
innsats for bærekraftige innkjøp i 2023:
•
Allianseinnkjøps arbeid med å heve bevissthet,
kompetanse og etterlevelse av bærekraft i innkjøp
i samarbeid med bærekraft- og innkjøpsmiljøene i
SpareBank 1-bankene og produktselskapene. For å
lette arbeidet for innkjøpsansvarlige ble det utarbeidet
praktisk orienterte veiledere for bærekraftige
innkjøp og aktsomhetsvurderinger. Målet er at
bærekraftvurderinger skal gjøres så tidlig som mulig i
innkjøpsprosesser.
•
Revidering av Allianseinnkjøps standard kontraktvedlegg
om bærekraft til bruk i nye avtaler, med oppdaterte krav
om etterlevelse av åpenhetsloven og forventninger om
klimaregnskap og plan for omstilling til netto null i sin
virksomhet.
•
Styrking av innkjøpsprosessene i EiendomsMegler 1
SR-Eiendom og SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner
gjennom innarbeiding av konsernets felles
prosedyrer for bærekraftige innkjøp, som inkluderer
aktsomhetsvurderinger relatert til menneskerettigheter
og anstendige arbeidsforhold.
Én av SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartners leveran
-
døravtaler ble terminert i 2023 på grunn av utilstrekkelige
aktsomhetsvurderinger hos leverandør (beskrevet i forrige
avsnitt). Ingen kontrakter håndtert av Allianseinnkjøp ble
avsluttet på grunn av bærekraftsforhold.
52 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Virksomhetsstyring og etterlevelse:
Arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering
Sentrale retningslinjer
•
Konsernretningslinje AML og Sanksjoner
•
Wolfsberg
Det er en del av finansnæringen sitt samfunnsoppdrag
å sørge for at næringen ikke utnyttes til økonomisk
kriminalitet gjennom misbruk av tjenester og produkter
som tilbys. Årlig utarbeider SpareBank 1 SR-Bank en risiko-
vurdering for hvitvasking og terrorfinansiering knyttet til
egen virksomhet, med tilhørende risikoreduserende tiltak.
Virksomhetsinnrettet risikovurdering inkluderer også kart
-
legging av korrupsjons- og sanksjonsrisiko.
Risikovurderingen utarbeides etter en bred involve
-
ring av nøkkelpersoner i konsernet og blir behandlet av
styret. Det er utarbeidet Konsernretningslinje AML og
Sanksjoner som ligger tilgjengelig for alle ansatte. Denne
er tilgjengelig for eksterne på konsernet sin nettside. Alle
ledere bekrefter årlig at de har et bevisst forhold til risiko
knyttet til hvit vasking og terrorfinansiering, og at de er
kjent med retningslinjene og policyen som er forankret i
Konsernretningslinje AML og Sanksjoner.
SpareBank 1 SR-Bank har i tillegg et omfattende ramme
-
verk med retningslinjer som skal hindre at konsernet blir
benyttet til hvitvasking, skatteunndragelse, korrupsjon eller
terrorfinansiering. Rammeverket skal sørge for at lovkrav
ivaretas i ulike prosesser gjennom etablerte rutiner, kunde
-
tiltak, elektronisk overvåking, sanksjonsregelverk og prose-
dyrer for intern kontroll. Konsernet har forpliktet seg til å
følge rammeverk og retningslinjer i Wolfsberg-prinsippene
for bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Wolfsberg-
prinsippene setter blant annet krav til åpenhet om kunde
-
transaksjoner og om hvordan informasjon overvåkes og
håndteres i tråd med krav fra myndighetene.
Det gjennomføres årlig flere opplæringsaktiviteter rettet
mot styret, ledere og ansatte for å sikre nødvendig kompe
-
tanse innenfor håndtering av risikoen som treffer konsernet
på områdene hvitvasking, skatteunndragelse, korrupsjon
og terrorfinansiering.
I 2024 vil konsernet fortsatt ha stort fokus på ivaretakelse
av hvitvaskingsloven. Skjerpelser i myndighetenes tolkning
av regelverket offentliggjøres fortløpende i ulike tilsyns
-
rapporter fra Finanstilsynet og European Banking Authority
(EBA). Dette fordrer at konsernet kontinuerlig tilpasser seg
gjeldende regelverk og tilsynspraksis.
Virksomhetsstyring og etterlevelse:
Etikk og antikorrupsjon
SpareBank 1 SR-Bank sine etiske retningslinjer og policy for
antikorrupsjon er viktige verktøy for å bekjempe utpres
-
sing, bestikkelser, hvitvasking, bedrageri, terrorfinansiering
og finansiering av annen kriminell aktivitet. De etiske ret
-
ningslinjene skal skape bevissthet om dilemmaer og sørge
for at alle våre ansatte har en høy etisk standard.
SpareBank 1 SR-Bank har fokus på at styret, ledelsen og
ansatte skal få god opplæring i konsernet sitt etiske ramme
-
verk og har etablert et kompetanseopplegg med e-læring
innen antikorrupsjon som har gått over flere år. Betydningen
av at styret og ledelsen, sammen med rådgiverne, har
god forståelse av at det etiske rammeverket står sentralt.
Rammeverket inngår som en del av det kontinuerlige
arbeidet med å sikre etisk kulturbygging og måten konser
-
net gjør forretninger på.
Det er etablert en egen policy for antikorrupsjon og det
gjennomføres risikoanalyser basert på arbeidsmøter
med innkjøp, regnskap og ansatte på både person- og
bedriftsmarkedet. Risikovurderingen fra 2023 viser at
SpareBank 1 SR-Bank sitt arbeid med antikorrupsjon
vurderes som tilfredsstillende og det er etablert tiltak for
systematisk oppfølging av kontrollaktiviteter på antikor
-
rupsjonsområdet. Styrende dokumentasjon er publisert,
tilgjengelig og revideres jevnlig i konsernet sitt kvalitetssys
-
tem som sikrer informasjon om temaet på tvers i konser-
net. Kvalitet på internopplæring innenfor antikorrupsjon
vurderes som god, og ansattundersøkelser viser høy grad
av bevissthet.
Retningslinjer for antikorrupsjon og habilitet inngår i
innkjøp- og kredittpolicy, og samarbeidspartnere og leve
-
randører får tilsendt et bærekraftsvedlegg som omfatter
retningslinjer for antikorrupsjon.
Konsernet har etablert et Etisk Arbeidsutvalg: et rådgi
-
vende organ som skal kunne benyttes i de tilfeller det reises
etiske dilemmaer som ikke har helt klare svar og bidra til
å løfte etiske utfordringer for konsernet. Rådet skal være
en konfererende arbeidsgruppe som kan innkalles på kort
varsel og bistå organisasjonen ved behov. Det har som
formål å forsterke arbeidet med etikk, antikorrupsjon og
etterlevelse i konsernet og består av representanter fra
flere virksomhetsområder. Møter avholdes minimum kvar
-
talsvis, og ellers ved behov.
Alle ansatte skal årlig signere de etiske retningslinjene.
Gjennom autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere
gjennomføres det også årlig oppdatering på etikk. Anti-
korrupsjonsarbeidet inkluderer gjennomgang og signering
av etiske retningslinjer ved nyansettelse.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 53
Konsernet har nulltoleranse for korrupsjon og det gjen-
nomføres compliancevurderinger knyttet til etterlevelse av
policy for antikorrupsjon. Konsernet gjennomgår konkrete
transaksjoner og aktiviteter, planlagte og eksisterende
forretningsforbindelser, samt ulike kategorier og grupper
av ansatte. Vurderinger har en risikobasert tilnærming, og
kontrollene inkluderer finansielle og ikke-finansielle kontroll
-
handlinger. Det er etablerte rapporteringslinjer, og eventu-
elle tiltak følges opp i tråd med eksisterende rutiner.
Konsernet har varslingsrutiner for både anonym, skriftlig og
muntlig varsling. SpareBank 1 SR-Bank har etablert en avtale
om ekstern varsling med advokatfirmaet EY der opplysnin
-
gene vil bli behandlet konfidensielt av dedikerte saksbe-
handlere i EY. Konsernet benytter en løsning for hyppig
organisasjonsundersøkelse for måling av engasjement og
forhold ved arbeidsmiljøet, hvor ansatte blant annet kan si
ifra om mobbing eller diskriminering, åpent eller anonymt.
Det er etablert tilhørende ledelsesverktøy for å følge opp
resultater fra disse organisasjonsundersøkelsene.
Det har i løpet av 2023 blitt behandlet 5 varslingssaker.
Eventuelle saker behandles i samsvar med banken sine
varslingsrutiner.
Tema Antall Andel
Faste ansatte som har gjennomført
antihvitvask-opplæring**
1 178 80%
Styremedlemmer i SpareBank 1 SR-Bank
som har fått opplæring i antihvitvask
26 100%*
Tall attestert av ekstern revisor med moderat sikkerhet
Styremedlemmene har gjennomført et eget opplærings-
program i antikorrupsjon og er direkte involvert i arbeidet
med utforming og årlig kvalitetssikring av konsernet sine
etiske retningslinjer. Utenom styret gjennomfører ledere
og enkelte nøkkelroller et eget opplæringsprogram i
antikorrupsjon.
Agder Oslo
Roga-
land
Vest-
land Totalt
Herav
ledere
Andel
Faste ansatte som har signert de etiske retningslinjene 68 42 946 102 1550* 170
100 %
***
Faste ansatte som har gjennomført anti korrup sjons opplæring 19 1 256 30 306 148
26,9 %
****
Konsern styremedlemmer i SpareBank 1 SR-Bank ASA som er
gjort kjent med retningslinjene for etikk inkludert antikorrupsjon
0 2 5 1 8 n/a 100%
Konsern styremedlemmer i SpareBank 1 SR-Bank ASA som har
fått opplæring i antikorrupsjon
0 1 4 1 6 n/a 83%
Tall attestert av ekstern revisor med moderat sikkerhet.
* Tallet viser summert for hele konsernet inkl. SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner og EiendomsMegler 1 SR-Eiendom.
** 1045 ansatte i SpareBank 1 SR-Bank har gjennomført minst en e-læringsmodul om anti-hvitvasking. EiendomsMegler 1 SR-Eiendoms har gjennomført sitt eget
kompetanseprogram for anti-hvitvasking 2023, og er ikke medregnet i denne linjen. ForretningsPartner er medregnet i faste ansatte, bortsett fra ansatte i
de oppkjøpte selskapene Tveit Regnskap/Vangdal.
*** Alle faste ansatte, utenom langtidssykemeldte, de som er i permisjon eller tilsvarende i SpareBank 1 SR-Bank, Eiendomsmegler 1 SR-Eiendom og
SpareBank 1 SR-Bank Forretningspartner har signert de etiske retningslinjene
*** * Alle ledere og bedriftsrådgivere gjennomfører utvidet antikorrupsjonsopplæring. 306 er antall gjennomførte kurs i løpet av 2020 - 2023. % vis andel av alle
ansatte. Styremedlemmene har gjennomført et eget opplæringsprogram i antikorrupsjon og er direkte involvert i arbeidet med utforming og årlig kvalitets-
sikring av konsernets etiske retningslinjer. Utenom styret gjennomfører ledere og enkelte nøkkelroller et eget opplæringsprogram i antikorrupsjon.
54 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Virksomhetsstyring og etterlevelse:
Personvern og informasjonssikkerhet
Sentrale retningslinjer
•
Personvernerklæringen (pdf)
•
Personvernerklæringen (engelsk) (pdf)
•
Informasjon om kundenes rettigheter
SpareBank 1 SR-Bank sin strategi for personvern og infor-
masjonssikkerhet er å sikre konfidensialitet, integritet og
tilgjengelighet for personopplysninger som behandles i
konsernet, i tråd med personvernregelverket (bestående
av personopplysningsloven og personvernforordningen
(GDPR)). Våre kunder er gitt en rekke rettigheter gjennom
personvernregelverket. Informasjon om hvordan rettighe
-
tene kan utøves og måten personopplysninger behandles
på i konsernet, er gitt på en lett tilgjengelig måte gjennom
personvernerklæringen på SpareBank 1 SR-Bank sine
hjemmesider.
SpareBank 1 SR-Bank har formaliserte og forankrede beskri
-
velser av roller og ansvar for personvern og informasjons-
sikkerhet. Det er etablert et kvalitetssystem med styrende
dokumenter samt risikostyringsprosesser for kontinuerlig å
identifisere og følge opp risiko. Disse prosessene skal sikre
at interne og eksterne krav etterleves og at risiko kartleg
-
ges og håndteres. Risikoreduserende tiltak registreres,
følges opp og rapporteres i en egen tiltaksdatabase.
Det arbeides både proaktivt og reaktivt for å forebygge,
oppdage, undersøke og håndtere sikkerhetshendelser.
Arbeidet inkluderer etablerte beredskapsplaner, regelmes
-
sig gjennomføring av beredskapsøvelser, krisestab for
effektiv håndtering av større hendelser og vaktordninger.
Det er etablert et dedikert «Incident Response Team» som
overvåker og følger opp sikkerhetshendelser samt avvik
ved bruk av IT-systemer døgnet rundt.
For å forebygge uønskede hendelser (avvik) er det
gjennomført en rekke tekniske tiltak i tillegg til at ansatte
får regelmessig opplæring i personvern og informasjons
-
sikkerhet. Tiltakene er håndfaste, konkrete og egnet til å
hindre både menneskelige og tekniske feil. Dersom avvik
likevel skulle oppstå, vil det registreres, følges opp og
rapporteres i en egen hendelsesdatabase. Ved brudd på
personopplysningssikkerheten som kan medføre risiko for
personvernet, vil personvernavdelingen i konsernet sikre
at avviket rapporteres til Datatilsynet innenfor 72-timers
fristen og påse at de berørte informeres i tråd med person
-
vernregelverket. Hendelsesdatabasen bidrar til at konser-
net kan lære av uønskede hendelser og dermed hindre
gjentakelser.
Det gjennomføres regelmessige revisjoner både mot egen
organisasjon og av eksterne leverandører for å sikre at våre
krav til personvern og informasjonssikkerhet er ivaretatt
gjennom hele verdikjeden.
I løpet av 2023 meldte konsernet syv avvik til Datatilsynet,
hvorav seks gjaldt morselskapet og ett gjaldt og ble
meldt av SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner. Ett av
avvikene til morselskapet ble meldt av banken selv, mens
fem ble meldt av SpareBank 1 Utvikling, som er konsernets
største databehandler. SpareBank 1 SR-Bank har ikke fått
pålegg eller overtredelsesgebyr fra Datatilsynet for noen
av avvikene. Det kan skyldes at de ikke er vurdert som alvor
-
lige, at hendelseshåndteringen har vært robust og effektiv
og at det har blitt iverksatt tilstrekkelige tiltak for å rette
opp feil og hindre fremtidige avvik.
Type uønsket hendelse Antall
Driftsavbrudd og systemfeil
6 (inkl. avviket til
SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner)
Feil og tabber 1
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 55
Konsernledelsen
Benedicte Schilbred
Fasmer
KONSERNSJEF
Fasmer (1965) tiltrådte
stillingen som konsernsjef
januar 2021. Fasmer er
utdannet siviløkonom ved
Norges Handelshøyskole
(NHH). Hun har erfaring fra
ulike lederstillinger i
Fremtind Forsikring, DNB,
Sparebanken Vest, Rieber &
Søn og Citibank, i tillegg til
20 års styreerfaring fra ulike
bedrifter og organisasjoner.
Styreverv: Styreleder i
Fremtind Forsikring AS og
Finans Norge. Nestleder i
styret i SpareBank 1 Gruppen
AS og SpareBank1 Utvikling
DA.
Inge Reinertsen
KONSERNDIREKTØR
FINANS, ØKONOMI OG
KONSERNTJENESTER
Reinertsen (1971) tiltrådte
stillingen som konsern-
direktør for Finans,
økonomi og konsern-
tjenester i 2010. Reinertsen
er utdannet siviløkonom ved
Norges Handelshøyskole
(NHH). Han har erfaring
fra ulike lederstillinger
i SpareBank 1 SR-Bank
konsernet og har vært
ansatt siden 2001.
Styreverv: Styreleder i BN
Bank ASA, Odin Forvaltning
AS og SR-Boligkreditt
AS. Nestleder i styret
i SpareBank 1 Markets
AS. Styremedlem i
SpareBank 1 SR-Bank
Pensjonskasse og Finstart
Nordic AS. Varamedlem i
SpareBank 1 Gruppen AS og
SpareBank 1 Utvikling DA.
Ella Skjørestad
KONSERNDIREKTØR
MARKED, INNSIKT
OG KUNDE
Skjørestad (1980) tiltrådte
stillingen som konsern-
direktør for Marked, innsikt
og kunde i 2018. Skjørestad
har en mastergrad i
Sammenliknende politikk fra
Universitetet i Bergen. Hun
har tidligere erfaring fra
Storebrand og Storebrand
Direkte. I 2010 startet hun
i SpareBank 1 SR-Bank som
markedssjef for person-
markedet og siden som
markedsdirektør og
direktør for kundetilbud
privatmarked.
Styreverv: Styremedlem
i SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner AS,
Fremtind Service AS,
Finstart Nordic AS og
Stiftelsen Grunderacademy.
Varamedlem i SpareBank 1
Mobilitet Holding AS.
Roger Lund
Antonesen
KONSERNDIREKTØR
PERSONMARKED
Antonesen (1975) tiltrådte
stillingen som konsern-
direktør for Personmarked
i desember 2021. Antonesen
har en Excecutive Master
i strategisk ledelse fra
Norges Handelshøyskole
(NHH) og en Excecutive
Master i teknologiledelse
fra NTNU/MIT. Han har over
20 års ledererfaring og
15 års erfaring fra finans-
bransjen, og kom fra
stillingen som divisjons-
direktør i DNB for SMB
regionalt og nasjonalt.
Styreverv: Styreleder
i Eiendoms Megler 1
SR-Eiendom AS. Nestleder
i SpareBank 1 Kreditt AS.
Styremedlem i Finstart
Nordic AS.
* Antall aksjer i SpareBank 1 SR-Bank per 31. desember 2023. Det er også tatt med aksjer
tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse.
Antall aksjer*: 17 474 Antall aksjer*: 101 114 Antall aksjer*: 12 686Antall aksjer*: 3 065
56 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Nina Moi Edvardsen
KONSERNDIREKTØR FOLK,
BÆREKRAFT OG
KOMMUNIKASJON
Edvardsen (1972) tiltrådte
stillingen som konsern-
direktør for Folk, Bærekraft
og Kommunikasjon i
november 2021. Edvardsen
har utdanning innen
internasjonal markeds-
føring fra BI. Hun har lang
og bred ledererfaring
innen markedsføring og
organisasjonsutvikling, fra
mediebransjen, energi og
mobilitet. Edvardsen kom
fra stillingen som konsern-
direktør HR i Møller
Mobility Group.
Styreverv: Styremedlem i
EiendomsMegler 1
SR-Eiendom AS og
SpareBank 1 Spleis AS.
Signe Helliesen
KONSERNDIREKTØR
COMPLIANCE
Helliesen (1976) tiltrådte
stillingen som konsern-
direktør Compliance i 2019.
Helliesen har 1 avd. jus, og
er utdannet siviløkonom ved
Norges Handelshøyskole
(NHH), og har en Executive
MBA i Technology and
Innovation of Finance,
Fintech også ved NHH.
Helliesen har konsulenter
-
faring fra EY. Hun har vært
ansatt i SpareBank 1 SR-Bank
siden 2008.
Styreverv: Styreleder
i Stiftelsen G9alt
Talentutvikling.
Styremedlem i Finstart
Nordic AS.
Glenn Sæther
KONSERNDIREKTØR
TEKNOLOGIUTVIKLING OG
FORRETNINGSPROSESSER
Sæther (1966) tiltrådte
stillingen som konserndirek
-
tør for Teknologiutvikling
og forretningsprosesser i
2009. Sæther har økonomisk
og administrativ utdanning
fra Handelshøyskolen BI
og har tidligere erfaring
fra Sandnes kommune,
Webcenter Unique ASA
og Helse Vest RHF.
Han har vært ansatt i
SpareBank 1 SR-Bank siden
2005.
Styreverv: Styreleder
i Finstart Nordic AS og
Nordic Edge AS.
* Antall aksjer i SpareBank 1 SR-Bank per 31. desember 2023. Det er også tatt med aksjer
tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse.
Antall aksjer*: 12 069 Antall aksjer*: 1 649 Antall aksjer*: 34 810
Frode Bø
KONSERNDIREKTØR
RISIKOSTYRING
Bø (1968) tiltrådte stillingen
som konserndirektør for
Risikostyring i 2006. Han har
en Bachelor of Management
og i tillegg et master
-
program i operasjonell
revisjon og risikostyring
ved Handelshøyskolen BI.
Bø har også erfaring fra
blant annet Kværner og
Mobil Exploration Norway.
Han har vært ansatt i
SpareBank 1 SR-Bank siden
2001. Fram til 2016 var han
også 1. amanuensis II ved
Universitetet i Stavanger
på Institutt for industriell
økonomi, risikostyring og
planlegging.
Antall aksjer*: 18 800
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 57
Jan Friestad
KONSERNDIREKTØR
KONSERNSTRATEGI OG
PROSJEKTER
Friestad (1966) har vært
ansatt i SpareBank 1 SR-Bank
siden 1988 og medlem av
konsernledelsen fra august
2011. Etter å ha vært ansvar
-
lig for personmarkedet fram
til høsten 2021, tiltrådte han
stillingen som konserndirek
-
tør for Konsernstrategi og
prosjekter i oktober 2021.
Han er Høgskolekandidat
i økonomi/administra-
sjon ved Universitetet
i Stavanger og har i
tillegg flere Master of
Management program
ved Handelshøyskolen BI.
Styreverv: Styreleder i
SpareBank 1 Forvaltning
AS. Styremedlem i
LOFavør AS, BankID
BankAxept AS, BN Bank
ASA, SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner AS,
SpareBank 1 Betaling AS og
Vipps Holding AS.
Antall aksjer*: 54 824
Tore Medhus
KONSERNDIREKTØR
BEDRIFTSMARKED
STORKUNDE
Medhus (1965) tiltrådte
stillingen som konsern
-
direktør Bedriftsmarked
storkunde i 2000. Han er
utdannet Handelsøkonom/
Master of Business and
Marketing fra Handels-
akademiet/BI. Han har
erfaring fra Elcon Finans,
Forende Credit Finans og
Telenor. Medhus har vært
ansatt i SpareBank 1 SR-Bank
siden 1994.
Styreverv: Styreleder
i SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner
AS. Nestleder i styret i
SpareBank 1 Factoring AS.
Styremedlem i SpareBank 1
Markets AS.
Marianne Bakke
KONSERNDIREKTØR SMB
OG LANDBRUK
Bakke (1976) tiltrådte
stillingen som konsern-
direktør SMB og Landbruk
i september 2021. Hun er
utdannet ved Universitetet
i Stavanger/University
of the West of Scotland:
Siviløkonom/MSc
International Marketing
(1995-2000). Bakke har
tidligere arbeidet i
PE-selskapet HitecVision.
I 2005 startet hun i
SpareBank 1 SR-Bank som
rådgiver for bedriftskunder.
Siden da har hun hatt
stillinger som leder for
leasing og leder for SMB.
Styreverv: Styremedlem
i Tveit Regnskap AS,
SpareBank 1 Bank
og Regnskap AS,
SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner AS,
Validé Invest I AS og
SpareBank 1 Mobilitet
Holding AS.
* Antall aksjer i SpareBank 1 SR-Bank per 31. desember 2023. Det er også tatt med aksjer
tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse.
Antall aksjer*: 64 000 Antall aksjer*: 4 205
58 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Styret
Dag Mejdell
STYRELEDER OG LEDER
AV GODTGJØRELSES -
UTVALGET OG MEDLEM
AV RISIKOUTVALGET
Dag Mejdell (1957) har
lang erfaring fra ulike leder-
stillinger i næringslivet og
var sist konsernsjef i Posten
Norge AS i perioden 2006
til 2016. Fra 2000 til 2005
var han konsernsjef i Dyno
Nobel ASA og før det
arbeidet han 19 år i Dyno
ASA hvorav de siste tre årene
som konsernsjef. Mejdell er
utdannet siviløkonom ved
Norges Handelshøyskole
(NHH). Leder av styret i
SpareBank 1 SR-Bank ASA
siden juni 2016.
Øvrige verv: Styreleder i
Elopak ASA, Mestergruppen
AS og Norsk Hydro ASA.
Antall styremøter i 2023:
20 av 20
Antall aksjer*:
43 000
Kate Henriksen
STYREMEDLEM OG LEDER
AV RISIKOUTVALGET OG
MEDLEM AV REVISJONS
-
UTVALGET
Kate Henriksen (1960) er
CEO i Miles Bergen AS.
Hun var tidligere divisjons-
direktør personmarked
i Sparebanken Vest.
Henriksen er utdannet
foretaksøkonom ved Norges
Handelshøyskole (NHH).
Hun har også utdannelse
innen informasjons-
teknologi/automatisering fra
Bergen Ingeniørhøgskole.
Medlem av styret i
SpareBank 1 SR-Bank ASA
siden juni 2015.
Antall styremøter i 2023:
20 av 20
Antall aksjer*: 1 500
Antall styremøter i 2023:
19 av 20
Antall aksjer*: 0
* Antall aksjer i SpareBank 1 SR-Bank per 31. desember 2023. Det er også tatt med aksjer
tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse.
Jan Skogseth
STYREMEDLEM
OG MEDLEM AV
RISIKOUTVALGET
Jan Skogseth (1955) var
CEO i Aibel AS fra 2008 til
2017. Han har 35 års erfaring
fra olje, gass og fornybar
industri, fra oljeselskap og
leverandørindustri, nasjonalt
og internasjonalt.
Utdannelse fra South
Dakota School of Mines
& Technology, Master
of Science, Mechanical
Engineering. Medlem av
styret i SpareBank 1 SR-Bank
ASA siden april 2017.
Øvrige verv: Styreleder i
Gassco AS. Styremedlem i
Nammo AS.
Antall styremøter i 2023:
19 av 20
Antall aksjer*: 10 000
Trine Sæther Romuld
STYREMEDLEM, LEDER
AV REVISJONSUTVALGET
OG MEDLEM AV GODT
-
GJØRELSESUTVALGET
Trine Sæther Romuld
(1968) er CFO i SalMar Aker
Ocean AS. Romuld har
lang erfaring fra en rekke
lederstillinger innen sjømat,
oljeservice, konsulent og
revisjonsbransjen, både i
norske og internasjonale
selskap. I tillegg har Romuld
betydelig erfaring som
styremedlem og leder
av revisjonsutvalg i børs-
noterte selskap. Romuld er
statsautorisert revisor ved
Norges Handelshøyskole
(NHH). Medlem av styret i
SpareBank 1 SR-Bank ASA
siden april 2020.
Øvrige verv: Styremedlem i
Farming AS, Mariculture AS
og Arctic Offshore Farming
AS, som er 100% eide dat
-
terselskap av SalMar Aker
Ocean Ocean AS.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 59
Kjetil Skjæveland
STYREMEDLEM
OG MEDLEM AV
RISIKOUTVALGET
Kjetil Skjæveland (1979)
er daglig leder for
Sparebankstiftelsen
SR-Bank. Han har 20 års
erfaring fra ulike roller i
SpareBank 1 SR-Bank, senest
som økonomi direktør. Han
har erfaring både fra interne
og eksterne styreverv fra
sin tid i SpareBank 1 SR-Bank.
Skjæveland har en
Mastergrad i økonomi
og administrasjon, og er
autorisert finansanalytiker
(AFA studiet) fra Norges
Handelshøyskole. Medlem av
styret i SpareBank 1 SR-Bank
ASA siden april 2022.
Kristian Kristensen
ANSATTVALGT
STYREMEDLEM
Kristian Kristensen (1982)
jobber som fagleder
på Bærekraft. Han har
Bachelorstudiet i mar
-
kedskommunikasjon fra
Handelshøyskolen BI
og enkeltstudier innen
teknologiendring og
samfunnsutvikling fra
NTNU, digital forretnings
-
forståelse, bærekraft som
konkurransefortrinn og
bærekraftig markedsfø
-
ring fra Handelshøyskolen
BI. Medlem av styret i
SpareBank 1 SR-Bank ASA
siden juni 2016.
Camilla AC Tepfers
STYREMEDLEM
OG MEDLEM AV
REVISJONSUTVALGET
Camilla AC Tepfers (1969) er
gründer og partner i råd
-
givningsselskapet inFuture.
Hun har 25 års erfaring som
rådgiver, innovasjonsdi
-
rektør, fagbokforfatter og
foredragsholder, og har
omfattende erfaring med
blant annet fremtidsstudier,
strategi- og innovasjons-
prosjekter. Hun bygget
opp og ledet innovasjons
-
satsingen i DNB. Tepfers
er utdannet sivilingeniør
(datateknologi og infor
-
masjonsvitenskap) fra
NTNU. Medlem av styret i
SpareBank 1 SR-Bank ASA
siden april 2022.
Øvrige verv: Styremedlem
i inFuture AS, Entra ASA og
Dyreparken Utvikling AS.
Sally Lund-Andersen
ANSATTVALGT
STYREMEDLEM OG
MEDLEM AV GODT-
GJØRELSESUTVALGET
Sally Lund-Andersen (1961)
er konsernhovedtillitsvalgt
i SpareBank 1 SR-Bank
ASA. Medlem av styret i
SpareBank 1 SR-Bank ASA
siden januar 2012.
Øvrige verv:
Vararepresentant til obser
-
vatør for eierbankenes
ansatte i styret til SpareBank
1 Utvikling DA.
* Antall aksjer i SpareBank 1 SR-Bank per 31. desember 2023. Det er også tatt med aksjer
tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse.
Antall styremøter i 2023:
20 av 20
Antall aksjer*: 78 678 829
Antall styremøter i 2023:
18 av 20
Antall aksjer*: 0
Antall styremøter i 2023:
20 av 20
Antall aksjer*: 4 578
Antall styremøter i 2023:
20 av 20
Antall aksjer*: 4 053
60 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Pkt. 1 Redegjørelse for eierstyring
og selskapsledelse
Hensikten med SpareBank 1 SR-Bank er å gi kraft til
vekst og utvikling. Det er selve fundamentet i selskapets
virksomhetsmodell. SpareBank 1 SR-Bank skal bidra til å
skape lønnsomhet og verdier for kundene, samfunnet og
eiere. SpareBank 1 SR-Banks visjon er: «Kundens førstevalg».
Verdiene som skal støtte opp under visjonen er: «Ansvar og
respekt. Engasjert og handlekraftig.» SpareBank 1 SR-Bank
skal kjennetegnes av høy etisk standard samt god eier-
styring og selskapsledelse.
SpareBank 1 SR-Bank skal gjennom eierstyring og selskaps
-
ledelse sikre en forsvarlig forvaltning av virksomheten og
gi økt trygghet for at uttalte mål og strategier blir realisert.
God virksomhetsstyring i SpareBank 1 SR-Bank omfatter de
verdier, mål og overordnede prinsipper som selskapet
styres og kontrolleres etter for å ivareta interessene til
virksomhetens ulike interessenter. Styringsstrukturen er
en forutsetning for å kunne skape langsiktige verdier
for eiere, kunder og ansatte. Den skal i tillegg sikre at
SpareBank 1 SR-Bank er bærekraftig over tid.
Som en del av styringsstrukturen har SpareBank 1 SR-Bank
et hierarki for styrende dokumentasjon med fire nivåer.
Selskapets styrende dokumenter er tilgjengelig for alle
ansatte. De styrende dokumentene definerer rammer
og prinsipper som implementeres og ivaretas i de
operasjonelle prosessene:
Nivå 1: Styringsprinsipper
Nivå 2: Policyer
Nivå 3: Standarder og forretningskrav
Nivå 4:
Rutiner, prosess- og arbeidsbeskrivelser
Nivå 1: Styringsprinsipper
Styringsprinsipper og strategier utgjør det øverste
styringsnivået i konsernet som gir føringer for all styring
av virksomheten. De enkelte datterselskaper vil ha egne
styringsprinsipper og strategier hvor dette er påkrevd
(egne vedtekter, selskapsstrategier mv.). Styret gir i prinsip
-
pene overordnede rammer for all styring av virksomheten.
Styret og ledelsen i SpareBank 1 SR-Bank vurderer årlig prinsippene
for eierstyring og selskapsledelse og hvordan de fungerer i konsernet.
De formelle kravene for denne redegjørelsen følger av regnskapsloven
3 - 3b og Oslo Børs sine krav om å følge eller forklare avvik fra
Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse.
Eierstyring og selskapsledelse
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 61
SpareBank 1 SR-Bank sine styringsprinsipper omfatter blant
annet:
•
Regulatoriske føringer, gjennom lov, forskrift,
retningslinjer mv.
•
Selskapets vedtekter
1
•
Styringsmodell, se side 65 i årsrapporten
•
Strategiske og finansielle mål, hensikt og verdier,
se side 10 i årsrapporten
•
Instruks for styre og konsernsjef
1
•
Etiske retningslinjer
2
•
Bærekraft- og klimastrategi
3
•
Rammer og fullmakter
Etiske retningslinjer
SpareBank 1 SR-Bank skal ha høy etisk standard. Konsernet
sine etiske retningslinjer beskriver hva som forventes av alle
som representerer SpareBank 1 SR-Bank. Retningslinjene
regulerer hvordan det forventes at alle ansatte og
innleide i SpareBank 1 SR-Bank skal forhold seg til kunder,
1 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/virksomhetsstyring/eierstyring-selskapsledelse.html
2 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/baerekraft/etiske-retningslinjer.html
3 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/baerekraft/baerekraftsmal.html
leverandører, konkurrenter og omverden for øvrig.
Retningslinjene fastslår at medarbeidere i konsernet skal
opptre med respekt og omtanke. Kommunikasjonen skal
være åpen, sannferdig og tydelig, og i henhold til de
normer, lover og regler som gjelder i samfunnet i de tilfeller
de ansatte identifiseres med bedriften.
SpareBank 1 SR-Bank sine etiske retningslinjer omhandler
blant annet habilitet, forhold til kunder, leverandører og
konkurrenter, samt relevante privatøkonomiske forhold.
Ingen form for diskriminering eller trakassering aksepteres.
SpareBank 1 SR-Bank sin kundebehandling skal kjennetegnes
av høy integritet, tilgjengelighet og transparens, og skal
være i samsvar med god forretningsskikk. SpareBank
1 SR-Bank vil være et ansvarlig selskap som behandler
alle leverandører og konkurrenter med respekt,
og som konkurrerer rettferdig og i samsvar med
konkurransebestemmelser.
Jan Eide, kunderådgiver på Bryne
62 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank skal søke å unngå interessekonflikter.
Alle ansatte skal være oppmerksom på at interessekonflikter
kan oppstå i forbindelse med deres arbeid for konsernet og
skal aktivt søke å identifisere potensielle interessekonflikter.
Gjennom konsernets policy for interessekonflikter gis det
føringer for hvordan virksomheten er innrettet slik at det er
liten risiko for:
•
interessekonflikter mellom konsernet og dets kunder
•
interessekonflikter mellom konsernets kunder
•
kundebehandling i strid med kravene til god
forretningsskikk
Alle kritikkverdige forhold på arbeidsplassen skal varsles
i tråd med SpareBank 1 SR-Bank sine regler og rutiner for
varsling. Alle varslinger skal behandles med respekt og
tas på alvor, og det er ikke akseptabelt med gjengjeldelse
overfor varsler. I tillegg til rutine for intern varsling, er det
utarbeidet mulighet for anonym elektronisk varsling via en
ekstern part.
Bærekraft
SpareBank 1 SR-Bank har et aktivt forhold til bærekraft, og
tar ansvar for miljøutfordringene samfunnet står ovenfor.
Konsernet skal ikke, verken direkte eller indirekte, medvirke
til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter,
korrupsjon, alvorlig miljøskade eller andre handlinger
som kan oppfattes som uetiske. Ansvaret omfatter
produkter og tjenester, rådgivning og salg, investerings-
og kredittbeslutninger, markedsføring, anskaffelser og
eierstyring samt selskapsledelse. SpareBank 1 SR-Bank har
fastsatt standarder og retningslinjer for å ivareta dette
ansvaret. I tillegg omfattes internt arbeid med HMS, etikk og
miljøeffektivitet av vår definering av bærekraft.
Nivå 2: Policyer
Policyer (og overordnede retningslinjer) utarbeides for å
ivareta og sikre etterlevelse av lovkrav, samt understøtte
konsernets virksomhetsstyring innen sentrale områder som
risikostyring, produkt- og tjenestestyring, antihvitvasking,
personvern, utkontraktering og informasjonssikkerhet mv.
Alle styrende dokumenter på dette nivået godkjennes av
styret. Dokumentene angir sentrale overordnede prinsip
-
per knyttet til et virksomhetsområde eller fagområde og
er utformet i et omfang og format som er tilpasset en bred
mottaksgruppe i konsernet. Policyer utdypes og detaljeres i
standarder og forretningskrav.
Nivå 3: Standarder og forretningskrav
Standarder og forretningskrav inneholder krav og føringer
knyttet til spesifikke virksomhets- eller fagområder.
Standarder og forretningskrav utdyper konsernets over-
ordnede prinsipper i mer detaljerte krav som muliggjør
operasjonalisering i rutiner, prosess- og arbeidsbeskrivelser.
Dokumenter på dette nivået godkjennes av konsern-
direktører for respektive ansvarsområder.
4 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/virksomhetsstyring/eierstyring-selskapsledelse.html
Nivå 4: Rutiner, prosess- og arbeidsbeskrivelser
Det utarbeides detaljerte rutiner, prosess- og arbeids-
beskrivelser tilknyttet spesifikke virksomhets- eller fag-
områder. Disse er ment å sikre at krav og prinsipper i
øvrige styrende dokumenter operasjonaliseres i linjen,
og fremstilles derfor i et skriftlig lett tilgjengelig format.
Dokumentene redegjør for hvordan, når og hvem som skal
utføre bestemte handlinger.
Pkt. 2 Virksomhet
SpareBank 1 SR-Bank skal være en fremtidsrettet relasjons-
bank for hele Sør-Norge.
Det følger av selskapets vedtekter at: «Selskapet har til
formål å drive virksomhet som bank, herunder fremme
sparing ved å ta imot innskudd fra en ubestemt krets av
kunder, levere finansielle tjenester til publikum, næringsliv
og offentlig sektor, og å forvalte på en trygg måte de midler
den rår over i samsvar med de lovregler som til enhver tid
gjelder for selskapets virksomhet. Selskapet kan dessuten
yte investeringstjenester innenfor de til enhver tid gitte
konsesjoner. Selskapet kan innenfor rammen av den
lovgivning som til enhver tid gjelder, utføre alle forretninger
og tjenester som naturlig er forbundet med det å drive
bank- og investeringstjeneste-virksomhet.»
SpareBank 1 SR-Bank sin virksomhet er tydeliggjort i
vedtektene
4
. Selskapets mål og hovedstrategier fremgår på
side 10 i årsrapporten.
Styret i SpareBank 1 SR-Bank leder selskapets strategiske
planlegging og utarbeider klare mål, strategier og risiko-
profil for bankens virksomhet. Informasjon om dette fremgår
av styrets årsberetning. Mål, strategier og risikoprofil
evalueres minst årlig, blant annet gjennom arbeidet med
forretningsplan og ICAAP.
SpareBank 1 SR-Bank skal drives på en tillitsvekkende måte.
Til grunn for konsernets strategiske ambisjoner ligger våre
verdier. Konsernets virksomhet forutsetter høy tillit fra
kunder, medarbeidere, eiere og samfunnet. I dette ligger
blant annet et mål om å være kundens alliert i bærekrafts
-
skiftet, og være en proaktiv alliert for folk og bedrifter
i omstilling. Med det skal bærekraft være integrert i alt
selskapet driver med. Alle ansatte skal ha et aktivt og
ansvarlig forhold til bærekraft.
SpareBank 1 SR-Bank har følgende tilnærming til arbeidet
bærekraft og samfunnsansvar:
1. SpareBank 1 SR-Bank skal være en aktiv bidragsyter
til lavutslippssamfunnet ved å styrke konsernet og
kundene sin evne til å tilpasse seg og redusere
konsekvensene av klimaendringer.
2. SpareBank 1 SR-Bank skal hjelpe i omstillingen til et
mer bærekraftig samfunn gjennom å bistå kunden i
omstilling, og finansiere bærekraftige aktiviteter og
prosjekter.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 63
3. SpareBank 1 SR-Bank skal skape like muligheter for alle
gjennom å fremme mangfold, inkludering og likestilling.
4. SpareBank 1 SR-Bank skal bekjempe økonomisk
kriminalitet og sikre trygghet og transparens i hele
virksomheten. Rådene og løsningene skal kjennetegnes
ved at forretningen drives på en åpen og transparent
måte, med en atferd som er ærlig og tillitsvekkende.
SpareBank 1 SR-Bank har utarbeidet egne retningslinjer for
likestilling og mangfold. Likestilling er ett av konsernets
prioriterte bærekraftsmål, og det er nedsatt et eget
likestilling- og mangfoldsutvalg som foreslår tiltak for å nå
konsernets målsetninger rundt likestilling og mangfold. For
nærmere informasjon om konsernets målsetninger i henhold
til likestilling og mangfold, hvordan de er gjennomført samt
virkningen av de, vises til side 19 i Årsrapporten.
Pkt. 3 Selskapskapital og utbytte
Styret foretar løpende en vurdering av kapitalsituasjonen
i lys av selskapets mål, strategi og vedtatt risikoprofil.
For nærmere omtale av reglene for kapitaldekning,
hvilke prinsipper SpareBank 1 SR-Bank legger til grunn
for å vurdere kapitalbehovet, samt nærmere spesifikasjon
av elementene i konsernets kapitaldekning, vises det til
konsernets rapport og risiko- og kapitalstyring (Pilar 3)
5
.
Styret vurderer at banken har god kapitaldekning iht.
gjeldende regulatoriske krav.
Utbytte
Ved fastsettelse av størrelsen på årlig utbytte skal det tas
hensyn til konsernets kapitalbehov, herunder kapitaldek
-
ningskrav, samt konsernets mål og strategiske planer. Med
mindre kapitalbehovet tilsier noe annet, er styrets mål at
om lag halvparten av årets resultat etter skatt utdeles som
utbytte.
Tilbakekjøp av aksjer
Generalforsamlingen ga, i sitt møte 13.04.2023, styret
fullmakt til å erverve og ta pant i egne aksjer for inntil
10 prosent av selskapets aksjekapital. Ervervet av aksjer skal
foretas i verdipapirmarkedet via Oslo Børs. Hver aksje kan
kjøpes til kurs mellom 25 og 250 kroner. Fullmakten gjelder i
12 måneder fra vedtakelse i generalforsamlingen.
Opptak av fondsobligasjon og ansvarlig lån
Generalforsamlingen ga i sitt møte 13.04.2023 styret fullmakt
til opptak av fondsobligasjon og ansvarlig lån, samlet eller
hver for seg, fordelt på hhv:
Fondsobligasjoner:
NOK 3 000 000 000 eller tilsvarende i valuta.
Evigvarende ansvarlig lån:
NOK 3 000 000 000 eller tilsvarende i valuta.
Tidsbegrenset ansvarlig lån:
NOK 3 000 000 000 eller tilsvarende i valuta.
Etterstilte gjeldsinstrumenter:
NOK 8 000 000 000 eller tilsvarende i valuta.
5 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/finansiell-info/rapporter.html
Fullmakten løper i 18 måneder fra vedtak i
generalforsamlingen.
Kapitalforhøyelse
Generalforsamlingen ga, i sitt møte 13.04.2023, styret
fullmakt til å forhøye selskapets aksjekapital med inntil NOK
639 377 700 ved behov for å sikre en optimal kapitalstruktur,
gjennom utstedelse av maksimalt 25 575 108 aksjer, hver
pålydende NOK 25, jfr. allmennaksjeloven § 10-14. Fullmakten
gjelder i 12 måneder fra vedtakelse i generalforsamlingen.
Slik emisjonsfullmakt ble brukt i oktober 2023 i form av en
rettet emisjon, for å møte økte regulatoriske krav, og for å
kunne videreføre gjeldende utbyttepolitikk og
planlagt utlånsvekst i 2024.
Avvik fra anbefalingen:
Det følger av anbefalingen at fullmakter til kapitalforhøyelse
bør begrunnes og avgrenses til definerte formål. Styret er
grunnleggende enig i dette, men mener det er behov for en
viss fleksibilitet. Så lenge fullmaktene er tydelig begrenset
i tid og omfang, og i realiteten bare justerer og effektiviser
kapitalstrukturen i banken, bør det tilligge styret å treffe
slike beslutninger fremfor å måtte avholde en ekstraordinær
generalforsamling.
Pkt. 4 Likebehandling av aksjeeiere
SpareBank 1 SR-Bank har én aksjeklasse. Alle aksjer har lik
stemmerett. Ved aksjekapitalforhøyelser skal eksisterende
aksjonærer gis fortrinnsrett, med mindre særskilte forhold
tilsier at det kan fravikes. Slik fravikelse skal, dersom det
skulle bli aktuelt, være begrunnet i selskapets og aks
-
jonærenes felles interesser. Det vil i så fall være full åpenhet
om det, og aksjonærene vil få lik og samtidig informasjon
om det gjennom børsmeldinger og på SpareBank 1 SR-Bank
sine nettsider. Ved et eventuelt tilbakekjøp av egne aksjer,
skal det foretas i markedet til børskurs. Pr 31. desember
2023 eide SpareBank 1 SR-Bank 46 244 egne aksjer, som
utgjør 0,02 prosent av utstedte aksjer.
Største aksjonær
Sparebankstiftelsen SR-Bank er SpareBank 1 SR-Bank
sin største aksjonær med en eierandel på 29,8
prosent. Sparebankstiftelsen ble etablert 1.1.2012 da
SpareBank 1 SR-Bank ble omdannet til allmennaksjeselskap.
I henhold til stiftelsens vedtekter er formålet å forvalte
aksjer den ble tilført ved opprettelsen og å utøve og
opprettholde et betydelig, langsiktig og stabilt eierskap i
SpareBank 1 SR-Bank. Det følger av vilkårene i forbindelse
med omdanningen at eierskapet skal utgjøre minst 25
prosent av utstedte aksjer i SpareBank 1 SR-Bank.
Pkt. 5 Aksjer og omsettelighet
Aksjene er notert på Oslo Børs med ticker SRBNK og er fritt
omsettelige. Vedtektene inneholder ingen begrensninger
for omsetteligheten.
64 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Pkt. 6 Generalforsamling
Generalforsamling
Generalforsamlingen er SpareBank 1 SR-Bank sitt øverste
organ, og møtet er åpent og tilgjengelig for alle aksjeeierne.
Generalforsamlingen vedtar selskapet sine vedtekter, og
utgjør den sentrale møteplassen mellom aksjonærer, tillits
-
valgte og ledelse. Styret sørger for en forsvarlig gjennom-
føring av generalforsamlingen. Ordinær generalforsamling
skal i henhold til vedtektene avholdes innen utgangen av
april måned hvert år. Generalforsamlingen gjennomføres
elektronisk, og aksjonærene kan stille spørsmål og stemme
direkte på hver sak ved bruk av telefon, nettbrett eller
PC. Innkalling og påmeldingsskjema til generalforsamling
sendes aksjonærene og publiseres på SpareBank 1 SR-Bank
sine nettsider senest 21 dager før dato for avholdelse av
generalforsamling. Generalforsamlingen ledes av styrets
leder dersom ikke generalforsamlingen bestemmer noe
annet. Prosedyre for stemmegivning og for å fremsette
forslag, er angitt i innkallingen. I henhold til selskapets
vedtekter, kan dokumenter som skal behandles på general
-
forsamlingen gjøres tilgjengelig på SpareBank 1 SR-Bank sine
nettsider
6
. Det samme gjelder dokumenter som etter loven
skal inntas eller vedlegges innkallingen til generalforsam
-
lingen. Dersom dokumentene gjøres tilgjengelig på denne
måten, skal ikke lovens krav om utsendelse til aksjeeierne
få anvendelse. En aksjeeier kan likevel kreve å få tilsendt
dokumenter som gjelder saker som skal behandles på
generalforsamlingen. Saksdokumentasjonen skal være så
fyllestgjørende at aksjonærene kan ta stilling til alle saker
som skal behandles. På generalforsamlingen deltar styre-
leder, konsernsjef og CFO, i tillegg til minst en representant
fra valgkomiteen og ekstern revisor. Øvrige styremedlem
-
mer kan stille. Generalforsamlingsprotokoller er tilgjenge-
lige på SpareBank 1 SR-Bank sine nettsider
6
.
Generelt fattes beslutninger med alminnelig flertall.
Beslutninger om avhendelse av aksjer, fusjon, fisjon, avhen
-
delse av en vesentlig del av SpareBank 1 SR-Bank sin virksom-
het eller utstedelse av aksjer i selskapet, krever tilslutning
fra minst to tredeler av både de avgitte stemmene og av
aksjekapitalen som er representert på generalforsamlingen.
Aksjonærene har rett til å fremme forslag og avgi sin
stemme direkte eller gjennom fullmektig, herunder en full
-
mektig utnevnt av SpareBank 1 SR-Bank. Fullmaktsskjemaet
gir også aksjonærene en mulighet til å gi en fullmakt for hver
enkelt sak. Det er ikke mulig å stemme på enkeltkandidater
ved valg til styret og valgkomitéen, ettersom hensynet til
ønsket og lovpålagt samlet kompetansesammensetning vil
bli tillagt størst vekt.
Avvik fra anbefalingen:
Det er ikke mulig å stemme på enkeltkandidater ved valg,
ettersom hensynet til samlet kompetansesammensetning
6 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/virksomhetsstyring/generalforsamling.html
7 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/virksomhetsstyring/valgkomiteen.html
vil bli tillagt størst vekt. Alle styremedlemmer kan delta på
generalforsamlingen, men kun styrets leder er pålagt slik
deltakelse.
Pkt. 7 Valgkomité
Valgkomiteen består av inntil fem medlemmer som velges
av generalforsamlingen for en periode på ett år, og
ingen styremedlemmer eller representanter for ledelsen
er medlem av valgkomiteen. Samtlige medlemmer av
valgkomiteen vurderes som uavhengige av den daglige
ledelsen. Det fremgår imidlertid av selskapets vedtekter at
Sparebankstiftelsen SR-Bank skal være representert i valgko
-
miteen. Valgkomiteen avgir begrunnet innstilling til gene-
ralforsamlingen for valg av styrets leder og medlemmer,
samt leder og medlemmer av valgkomiteen. Innstillingen
skal gi relevant informasjon om kandidatenes bakgrunn og
uavhengighet. Valgkomiteens innstilling blir tilgjengeliggjort
sammen med de øvrige saksdokumentene til generalforsam
-
lingen senest 21 dager før generalforsamling. Valgkomiteen
foreslår også honorar for medlemmer av styret og valgko
-
miteen. Valgkomiteens godtgjørelse fastsettes av general-
forsamlingen. Oversikt over valgkomiteens medlemmer og
informasjon om hvordan gi innspill til valgkomiteen finnes på
SpareBank 1 SR-Bank sine nettsider.
Valgkomiteen skal i sitt arbeid ta hensyn til relevante
lovkrav samt prinsipper for god eierstyring i sitt arbeid
med å komme med forslag til sammensetningen av
SpareBank 1 SR-Banks styrende organer. Forslag til med
-
lemmer til styret og valgkomiteen skal ivareta hensynet til
aksjonærfellesskapets interesser, samt kompetansekrav,
kapasitet og mangfold. Valgkomiteen gjør en vurdering på
styrets samlede kompetanse, basert på fastsatte kompe
-
tansekrav. Det følger av valgkomiteens instruks at komiteen
i sitt arbeid med sammensetningen av styret og valgkomi
-
teen skal søke å ivareta likestilling og mangfold med hensyn
til for eksempel alder, kjønn, utdannings- og yrkesbakgrunn.
For å ha et best mulig grunnlag for sine vurderinger, gjen
-
nomfører valgkomiteen individuelle samtaler med styrets
medlemmer og konsernsjef.
Valgkomiteen har hatt fem møter i 2023.
Det er utarbeidet egen instruks for valgkomiteen
7
som er
vedtatt av generalforsamlingen.
Pkt. 8 Styret, sammensetning og
uavhengighet
Styret velges av generalforsamlingen for inntil to år av
gangen. Styret har inntil åtte medlemmer, hvorav to ansatte
representanter. Ingen ledende ansatte er medlem av styret.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 65
Styret skal være sammensatt slik at det kan ivareta aksjonær-
fellesskapets interesser. Ved valg av styrets medlemmer
foretas en egnethetsvurdering som blant annet tar hensyn
til behovet for både kontinuitet og uavhengighet. I tillegg
skal en balansert styresammensetning vektlegges, hvor krav
til mangfold skal hensyntas. De valgte styremedlemmene
skal til sammen oppfylle alle nødvendige og eventuelle
lovpålagte kompetansekrav og skal ha tilstrekkelig kapasitet
til å skjøte styrevervet.
Per 31. desember 2023 hadde styret åtte medlemmer.
Styrets aksjonærvalgte medlemmer bestod av tre kvinner
og tre menn. Et styremedlem er ikke å anse som uavhengig,
da vedkommende var ansatt i selskapet fram til 31.12.2021.
Øvrige styremedlemmer anses uavhengige av bankens
daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser.
De enkelte styremedlemmers bakgrunn og deltakelse på
styremøter i 2023 er beskrevet i presentasjon av styret
i eget kapittel i årsrapporten, samt på www.sr-bank.no.
Styremedlemmene oppfordres til å eie aksjer i selskapet.
Oversikt over styremedlemmers og deres nærstående
sitt eierskap i selskapet per 31.12.2023, fremkommer av
årsrapporten.
Styrende organer i SpareBank 1 SR-Bank
FØRSTELINJE
FORSVAR
- Konsernsjef
- Forretnings-
enhetene
ANDRELINJE-
FORSVAR
- Risikostyring
- Compliance
TREDJELINJE-
FORSVAR
- Intern-
revisjon
Ekstern
revisor
Konsernsjef og
konsernledelse
Styre
Revisjonsutvalg - Risikoutvalg -
Godtgjørelsesutvalg
Generalforsamling
Valgkomité
Pkt. 9 Styrets arbeid
Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av
SpareBank 1 SR-Bank og skal gjennom konsernsjef sørge
for forsvarlig organisering og forvaltning av virksomhe
-
ten. Styrearbeidet følger en fastsatt årsplan som dekker
oppgaver som er fastsatt i lover, forskrifter, myndighets-
vedtak, vedtekter, vedtak i generalforsamlingen og styrein
-
struks. Styreinstruksen gir nærmere regler for styrets arbeid
og saksbehandling, herunder hvilke saker som skal styrebe
-
handles og regler for innkalling og møtebehandling. Styret
har fastsatt instruks for konsernsjef
8
. Konsernsjef sørger for
den daglige ledelsen av selskapet, sammen med konsern
-
ledelsen, og for at styrets vedtak følges opp. Strategi,
8 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/virksomhetsstyring/styret.html
budsjetter og retningslinjer i virksomheten
utarbeides av konsernsjef og konsernledelsen, og blir videre
behandlet og godkjent av styret som et uavhengig organ.
I 2023 ble det avholdt 20 styremøter, hvorav 11 var
heldagsmøter.
Styret gjennomfører årlig en evaluering av sin arbeidsform
og kompetanse og drøfter forbedringer i organisering
og gjennomføring av styrearbeidet. Evalueringen baserer
seg på en spørreundersøkelse blant styremedlemmene.
Innholdet i spørreundersøkelsen revideres årlig. Rapporten
fra styreevalueringen gjennomgås av styret, styrets leder og
valgkomiteen, som beslutter om det må foretas endringer.
Nødvendige opplæringsplaner eller andre tiltak gjennomfø
-
res dersom mangler avdekkes gjennom evalueringen.
Styreinstruksen fastslår at et styremedlem ikke kan delta i
behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål der vedkom
-
mende eller dens nærstående parter må anses for direkte
eller indirekte å ha personlig eller økonomisk særinteresse i
saken. Den enkelte plikter selv å påse at han eller hun ikke er
inhabil i behandlingen av en sak.
Styret har opprettet tre faste styreutvalg som består av
medlemmer av selskapets styre, som er nærmere beskre
-
vet nedenfor. Styret har et felles ansvar for de beslutninger
som fattes. Utvalgene fatter av den grunn ingen vedtak,
men fører på styrets vegne tilsyn med administrasjonens
arbeid og forbereder saker for behandling i styret innenfor
sine saksområder. All informasjon som blir kjent for styre
-
utvalgene formidles også til de øvrige styremedlemmene.
Utvalgene står fritt til å trekke på ressurser i konsernet og
å hente inn ressurser, råd og anbefalinger fra kilder utenfor
konsernet.
Transaksjoner med nærstående
Styreinstruksen beskriver nærmere behandling av avtaler
med nærstående. Styret skal godkjenne avtaler mellom
selskapet og aksjeeiere, styremedlemmer eller medlem
-
mer av konsernledelsen eller nærstående av disse, samt
innhente uavhengig tredjeparts vurdering. Det gjelder likevel
ikke avtaler som inngås som ledd i SpareBank 1 SR-Bank sin
vanlige virksomhet og som er grunnet på vanlige forret
-
ningsmessige vilkår og prinsipper, samt avtaler med heleide
datterselskap. Avtaler mellom nærstående og foretak i
konsernet vil foregå på forretningsmessige vilkår. Styrets
medlemmer skal melde fra til styret dersom de direkte har
en vesentlig interesse i en avtale som inngås av selskapet
eller annet selskap i SpareBank 1 SR-Bank-konsernet.
SpareBank 1 SR-Bank sine etiske retningslinjer og innside
-
reglement fastsetter krav til ansattes opptreden, inkludert
retningslinjer knyttet til egeninteresser, samt ansatte og
styremedlemmers egenhandel og handel i verdipapirer
utstedt av selskapet.
Transaksjoner med nærstående parter omtales i note 39
i konsernregnskapet for 2023.
66 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Revisjonsutvalg
Revisjonsutvalget består av tre medlemmer. Utvalgets
sammensetning oppfyller kravene til uavhengighet og
kompetanse. Revisjonsutvalget skal påse at konsernet har en
uavhengig og effektiv ekstern revisor og en tilfredsstillende
regnskapsrapportering i samsvar med lover og forskrifter.
Revisjonsutvalget avholdt seks møter i 2023.
Risikoutvalg
Risikoutvalget består av fire medlemmer. Utvalget skal sørge
for at risiko- og kapitalstyringen i konsernet støtter opp
under konsernets strategiske utvikling og måloppnåelse,
samt at denne sikrer finansiell stabilitet og forsvarlig
formuesforvaltning. Risikoutvalget avholdt seks møter i 2023.
Godtgjørelsesutvalg
Godtgjørelsesutvalget består av tre medlemmer. Det kreves
at minst ett av medlemmene skal være ansattvalgt styremed
-
lem. Utvalget plikter å forberede behandling av konsernets
godtgjørelsesordning, samt forberede behandling av
konsernsjefens kontrakt og vilkår for årlig behandling av et
samlet styre. Godtgjørelsesutvalget avholdt fem møter i
2023.
Utvalgenes mandat er tilgjengelig på SpareBank 1 SR-Bank
sine nettsider
9
.
Avvik fra anbefalingen:
Styret skal godkjenne alle avtaler mellom selskapet
og nærstående, samt innhente uavhengig tredjeparts
vurdering. Det gjelder likevel ikke avtaler som inngås som
ledd i SpareBank 1 SR-Banks vanlige virksomhet og som er
grunnet på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper,
samt avtaler med heleide datterselskap.
Pkt. 10 Risikostyring og intern kontroll
Kjernevirksomheten til SpareBank 1 SR-Bank er å skape
verdier gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko.
Konsernet bruker derfor betydelige ressurser på å
videreutvikle risikostyringssystemer og prosesser i tråd
med ledende internasjonal praksis.
Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 SR-Bank skal skape
finansiell og strategisk merverdi gjennom:
•
En god risikokultur
•
En tydelig kontroll- og styringsstruktur som fremmer
uavhengighet
•
En god forståelse og styring av risikoene som driver
inntjening og tap
•
Å unngå at enkelthendelser skader konsernets finansielle
stilling
•
Prising av produkter og tjenester basert på
underliggende risiko
•
Effektiv kapitalanskaffelse og -anvendelse som
gjenspeiler valgt risikoprofil
9 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/virksomhetsstyring/styret.html
10 EBA/GL/2021/05
11 The Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission (COSO)
Rammeverket er nærmere beskrevet i note 6 til årsregn-
skapet, samt i Pilar 3 dokumentet til SpareBank 1 SR-Bank
som er tilgjengelig på www.sr-bank.no.
Årlig lederbekreftelse gjennomføres som en del av
risikostyring og internkontroll i SpareBank 1 SR-Bank
i tråd med CRR/CRD IV-forskriften. Formålet med leder-
bekreftelsen er å vurdere om risikostyring og internkontroll
i SpareBank 1 SR-Bank gjennomføres på en tilfredsstillende
måte. Internkontrollen tar utgangspunkt i EBA Guidelines
on Internal Governance (GL05
10
) og COSO
11
-rammeverket
– et anerkjent og vidt benyttet rammeverk for utforming,
implementering og evaluering av god risikostyring og
internkontroll.
Styret fastsetter konsernets risikoprofil, overordnede
rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen i
konsernet, og påser at konsernet har en ansvarlig kapital
som er forsvarlig ut fra risikoen i konsernet og myndighets
-
pålagte krav. Selskapets overordnede risikoeksponering
og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske risiko-
rapporter til selskapets ledelse og styre. Overordnet
risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling for
risikostyring som er uavhengig av forretningsenhetene.
Morbank- og konsernregnskapet 2023 for
SpareBank 1 SR-Bank (Konsernet) er satt opp i overens
-
stemmelse med Internasjonale standarder for finansiell
rapportering (IFRS) som fastsatt av EU. Det omfatter også
fortolkninger fra IFRS fortolkningskomité (IFRIC) og dens
forgjenger, Den faste fortolkningskomité (SIC).
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk
av estimater. Videre krever anvendelse av de internasjonale
regnskapsstandarder at ledelsen må utøve skjønn. Områder
som i stor grad inneholder slike skjønnsmessige estimater,
høy grad av kompleksitet, eller områder hvor forutsetninger
og estimater er vesentlige for morbank- og konsernregn
-
skapet, er beskrevet i note 3.
For å sikre uavhengighet i styring og kontroll i
SpareBank 1 SR-Bank, er ansvaret fordelt mellom ulike
funksjoner i organisasjonen:
Første forsvarslinje
Konsernsjef har det overordnede ansvaret for at
konsernets risikostyring følger rammer vedtatt av styret.
Forretningsenhetene er ansvarlig for den samlede risiko-
styringen innenfor eget virksomhetsområde.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 67
Andre forsvarslinje (overordnet risikorapportering og
oppfølging)
Avdelingene for risikostyring og compliance er organi
-
sert uavhengig av forretningsenhetene og rapporterer
direkte til konsernsjef. Avdelingen for risikostyring har det
overordnede ansvaret for videreutvikling av rammeverket
for risikostyring inkludert risikomodeller og risikostyrings
-
systemer. Avdelingen er videre ansvarlig for uavhengig
oppfølging og rapportering av risikoeksponeringen.
Avdelingen for compliance har det overordnede ansvaret
for rammeverk, oppfølging og rapportering av regulatorisk
etterlevelse.
Tredje forsvarslinje (uavhengig bekreftelse)
Internrevisjonen overvåker at risikostyringsprosessen er
målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Konsernets
internrevisjonsfunksjon er utkontraktert, og dette sikrer
uavhengighet, kompetanse og kapasitet. Internrevisjonens
rapporter og anbefalinger om forbedringer følges opp på
en systematisk måte i henhold til interne retningslinjer for
oppfølging av internrevisjonsrapporter. Internrevisjonen
utarbeider periodiske statusrapporter til ledelsen, risikout
-
valget og styret som gir et sammendrag av gjennomførte
revisjonsprosjekter og aktiviteter siste periode. Videre skal
risikoutvalget og styret fremlegges en årsrapport
fra internrevisjonen som omfatter vesentlige risiko-
eksponeringer og temaer knyttet til governance, risiko-
styring og internkontroll og andre forhold som styret har
behov for eller anmodet om.
Pkt. 11 Godtgjørelse til styret
Godtgjørelse til styrets medlemmer og underutvalg fast-
settes av generalforsamlingen basert på en anbefaling fra
valgkomiteen. Styremedlemmenes honorar er ikke knyttet til
resultat eller lignende. Ingen av styrets medlemmer utenom
ansattes representanter har oppgaver for selskapet utover
styrevervet. Informasjon om alle godtgjørelser utbetalt
til de enkelte styremedlemmer fremkommer i lederlønns-
rapporten på www.sr-bank.no.
Pkt. 12 Lønn og annen godtgjørelse til
ledende personer
SpareBank 1 SR-Bank har en godtgjørelsesordning som
gjelder alle ansatte.
Konsernets godtgjørelsesordning skal være i samsvar med
konsernets overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige
interesser. Godtgjørelsesordningen skal bidra til å fremme
og gi incentiver til god styring av og kontroll med kon
-
sernets risiko, motvirke for høy eller uønsket risikotaking,
bidra til å unngå interessekonflikter, og være i samsvar med
gjeldende regelverk. Den samlede godtgjørelsen skal være
konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Den skal sikre at
konsernet over tid tiltrekker, utvikler og beholder dyktige
12 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/virksomhetsstyring/Godtgjoerelser.html
13 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor.html
14 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/finanskalender.html
15 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/presse.html
medarbeidere. Ordningen skal sikre en belønningsmodell
som oppleves rettferdig og forutsigbar, og som er fremtids
-
rettet samt motiverende. Fast lønn skal være hovedelemen-
tet i den samlede godtgjørelsen, som for øvrig består av
variabel lønn, pensjon og naturalytelser.
Retningslinjer
12
for godtgjørelse til ledende ansatte er
fastsatt av generalforsamlingen. Informasjon om alle godt
-
gjørelser til ledelsen fremkommer i lederlønnsrapporten
publisert på SpareBank 1 SR-Bank sine nettsider
13
.
Pkt. 13 Informasjon og kommunikasjon
SpareBank 1 SR-Bank har egne sider på selskapets nettside
13
for investorinformasjon som publiseres på norsk og engelsk.
Konsernet legger vekt på at korrekt, relevant og tidsrik
-
tig informasjon om konsernets utvikling og resultater skal
skape tillit overfor investormarkedet. Børsmeldinger, års- og
kvartalsrapporter, presentasjonsmateriale og nettsendinger
er også tilgjengelige. På selskapets investorsider er det
tilrettelagt for at aksjeeiere kan kommunisere med selskapet
også utenfor generalforsamlingen.
Informasjon til markedet formidles også gjennom kvartals
-
vise investorpresentasjoner. Det avholdes regelmessige
presentasjoner overfor internasjonale samarbeidspart
-
nere, långivere og investorer. All rapportering er basert på
åpenhet og likebehandling av aktørene i verdipapirmarke
-
det. Konsernets finanskalender offentliggjøres på selskapet
nettside
14
.
Kommunikasjonsdirektør er kontaktpunkt for presse
og ansvarlig for håndtering av henvendelser knyttet til saker
av spesiell karakter eller interesse i media. Selskapet har
kontinuerlig beredskap for mediehåndtering, og kontakt-
informasjon er tilgjengelig på SpareBank 1 SR-Bank sine
nettsider
15
.
Pkt. 14 Selskapsovertagelse
Styret i SpareBank 1 SR-Bank vil håndtere eventuelle over-
tagelsestilbud i samsvar med prinsippet om likebehandling
av aksjonærer. Samtidig vil styret bidra til at aksjonærene får
mest mulig fyllestgjørende informasjon i alle situasjoner
som påvirker aksjonærenes interesser. Ved erverv av aksjer
i en finansinstitusjon som medfører eierskap utover 10
prosent av aksjekapitalen må det søkes om tillatelse fra
Finanstilsynet. I forbindelse med at SpareBank 1 SR-Bank fikk
konsesjon til omdanning til allmennaksjeselskap, ble det satt
som konsesjonsvilkår at Sparebankstiftelsen SR-Bank skal ha
et eierskap som minst skal utgjøre 25 prosent av utstedte
aksjer i SpareBank 1 SR-Bank.
Avvik fra anbefalingen:
Styret har ikke utarbeidet eksplisitte hovedprinsipper for
68 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
håndtering av overtagelsestilbud. Bakgrunnen for dette er
finansieringsvirksomhetslovens begrensninger med hensyn
til eierskap i finansinstitusjoner og konsesjonsvilkårene i
forbindelse med omdanningen til ASA. Styret slutter seg for
øvrig til anbefalingens formuleringer på dette punkt.
Pkt. 15 Revisor
Ekstern revisor presenterer årlig en plan for revisjons-
arbeidet for revisjonsutvalget og styret.
Revisjonsutvalget innstiller på valg av revisor til styret.
Styret avholder årlig møte med revisor uten at administra
-
sjonen er til stede. Revisjonsutvalget innstiller til styret på
godkjennelse av ekstern revisors honorar. Styret frem
-
legger deretter forslagene for generalforsamlingen til
godkjennelse.
Ekstern revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse av
hovedelementene i revisjonen foregående regnskapsår,
herunder særlig om vesentlige svakheter
som er avdekket ved internkontrollen knyttet til
regnskapsrapporteringsprosessen.
Redegjørelse om foretaksstyring
etter regnskapslovens § 3-3b.
Redegjørelsen følger lovens krav.
1. SpareBank 1 SR-Bank følger den norske anbefalingen for
eierstyring og selskapsledelse utgitt av Norsk utvalg for
eierstyring og selskapsledelse, NUES.
2. Anbefalingen finnes på www.nues.no.
3. Eventuelle avvik fra anbefalingen er kommentert i
rapporten - styrets redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse.
4. I pkt 10 i rapporten blir det gitt en beskrivelse av
hovedelementene i systemer for internkontroll og
risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosesser.
5. SpareBank 1 SR-Bank har ingen vedtektsbestemmelser
som avviker fra allmennaksjelovens kapittel 5, som
omhandler generalforsamlingen.
6. Det redegjøres for sammensetningen til styre og
arbeidsutvalg til styre samt det gis en beskrivelse av
hovedelementene i retningslinjer og mandat for organene
i pkt 8 og 9 i rapporten.
7. Det redegjøres for vedtektsbestemmelser som regulerer
oppnevningen og utskifting av styremedlemmer i pkt 8 i
rapporten.
8. Det redegjøres for vedtektsbestemmelser og fullmakter
som gir styret adgang til å beslutte at foretaket skal kjøpe
tilbake eller utstede egne aksjer i pkt 3 i rapporten.
9. I pkt 2, 7 og 8 i rapporten blir det redegjort for SpareBank
1 SR-Banks retningslinjer for likestilling og mangfold.
Kay Scott Ross Edwards,
privatøkonomisk
rådgiver i Vika i Oslo
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 69
Styrende organer i SpareBank 1 SR-Bank
1) Antall aksjer eid i SpareBank 1 SR-Bank ASA inklusive aksjer tilhørende den nærmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjørende innflytelse.
2) Ikke uavhengig. Et styremedlem, foruten ansattes representanter, er ikke å anse som uavhengig, da vedkommende var ansatt i selskapet fram til 31.12.2021.
* Daglig leder av Sparebankstiftelsen SR-Bank som eier 78.676.815 aksjer
** Daglig leder i Westco AS som eier 1.432.970 aksjer
*** Styreleder i Sparebankstiftelsen SR-Bank som eier 78.676.815 aksjer.
**** Adm. direktør i Folketrygdfondet som eier 18.626.647 aksjer.
Aksjer per
31.12.23
1)
Aksjer per
31.12.22
1)
Styre
Medlemmer
Dag Mejdell, Oslo (leder) 43.000 43.000
Kate Henriksen, Bergen 1.500 1.500
Trine Sæther Romuld, Hafrsfjord 0 0
*Kjetil Skjæveland, Stavanger
2)
78.678.829 74.978.829
Jan Skogseth, Sandnes 10.000 10.000
Camilla A.C. Tepfers, Oslo 0 0
Sally Lund-Andersen, Haugesund
(ansattes representant)
2)
4.053 3.760
Kristian Kristensen, Randaberg
(ansattes representant)
2)
4.578 4.285
Styrets risikoutvalg
Kate Henriksen, Stavanger (leder) 1.500 1.500
Jan Skogseth, Sandnes 10.000 10.000
Dag Mejdell, Oslo 43.000 43.000
*Kjetil Skjæveland, Stavanger
2)
78.678.829 74.978.829
Styrets revisjonsutvalg
Trine Sæther Romuld, Hafrsfjord
(leder)
0 0
Kate Henriksen, Stavanger 1.500 1.500
Camilla A.C. Tepfers 0 0
Styrets godtgjørelsesutvalg
Dag Mejdell, Oslo (leder) 43.000 43.000
Trine Sæther Romuld, Hafrsfjord 0 0
Sally Lund-Andersen
2)
4.053 3.760
Valgkomité
Per Trygve Sekse, Sandnes (leder) 1.625 1.625
**Kirsti Tønnessen, Stavanger 1.432.970 1.432.970
Gunn-Jane Håland, Stavanger 1.096 1.096
***Tore Heggheim, Hafrsfjord
(representerer Sparebank-
stiftelsen SR-Bank som eier
78.676.815 aksjer)
78.676.815 74.976.815
****Kjetil Houg, Oslo 18.626.647 17.616.079
Aksjer per
31.12.23
1)
Aksjer per
31.12.22
1)
Konsernledelse
Benedicte Schilbred Fasmer,
Konsernsjef
17.474 13.731
Inge Reinertsen, Konserndirektør
Finans, Økonomi og
Konserntjenester
101.114 95.543
Jan Friestad, Konserndirektør
Konsernstrategi og Prosjekter
54.824 52.608
Tore Medhus, Konserndirektør
BM Storkunde
64.000 61.545
Glenn Sæther, Konserndirektør
Teknologiutvikling og
Forretningsprosesser
34.810 32.785
Ella Skjørestad, Konserndirektør
Marked, Innsikt og Kunde
12.686 10.893
Nina Moi Edvardsen,
Konserndirektør Folk, Bærekraft &
Kommunikasjon
12.069 10.318
Frode Bø, Konserndirektør
Risikostyring
18.800 18.507
Signe Helliesen, Konserndirektør
Compliance
1.649 1.356
Marianne Bakke, Konserndirektør
SMB & Landbruk
4.205 2.437
Roger Lund Antonesen,
Konserndirektør Personmarked
3.065 455
Ekstern revisor
PricewaterhouseCoopers (PWC) 0 0
Intern revisor
Ernst & Young (EY) 0 0
70 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Styrking av underliggende drift, inntektsføring av tap
og engangseffekter bidro til resultatforbedringen.
Egenkapitalavkastning etter skatt for konsernet 31.12. 2023
ble 15,3 prosent. Eksklusiv gevinst ved salg av SR-Markets
på 421 mill kroner og nedskrivning av Kredinor AS på 150 mill
kroner i SpareBank 1 Gruppen AS ble egenkapitalavkastnin
-
gen på 14,4 prosent.
Markedsposisjonen som ett av Sør-Norges ledende
finanskonsern og landets nest største norskeide bank ble
ytterligere styrket gjennom sterk vekst i alle forretningsom
-
rådene, Privatmarked, SMB og Landbruk og BM Storkunde.
SpareBank 1 SR-Bank har hatt fokus på geografisk diversi
-
fisering av utlånsporteføljen og har hatt sterk vekst i alle
markedsområder de siste årene.
SpareBank 1 SR-Bank skal være en bank for Sør-Norge,
og har gjennom 2023 tatt store steg for å realisere den
ambisjonen. I oktober vedtok styrene i SpareBank 1 SR-Bank
ASA og SpareBank 1 Sørøst-Norge AS plan for sammen
-
slåing og etablering av SpareBank 1 Sør-Norge ASA. Med
det vil vi danne Norges desidert største sparebank, med
større løfteevne for folk og bedrifter i hele landsdelen.
Sammenslåingen gir økt konkurransekraft, økt tilstedevæ
-
relse og gjør oss enda mer attraktive for kunder, medarbei-
dere og eiere. SpareBank 1 Sør-Norge blir en sparebank og
et finanskonsern som vil kunne øke samlet kredittgivning
til norsk næringsliv, med større kompetanse og nettverk
for lokale bedrifter og arbeidsplasser. Forutsatt at banken
får de nødvendige godkjennelsene fra myndighetene, skal
sammenslåingen gjennomføres 1.10.2024.
Salget av SR-Markets til SpareBank 1 Markets AS var også
et viktig ledd i satsingen på Sør-Norge. Transaksjonen
ble gjennomført i fjerde kvartal og bidrar til styrkelse av
kapitalmarkedet. For kundene vil et samlet SpareBank 1
Markets gi mulighet for tett oppfølging og rådgivning fra et
av landets leverende kapitalmarkedsmiljø. Et større fagmiljø
gir også flere muligheter for medarbeiderene.
Utlån til kunder økte med 7,5 prosent i 2023 og innskudd fra
kunder økte med 0,7 prosent i 2023. Innskuddsdekningen,
målt som innskudd i prosent av sum utlån, var 54,8 prosent
ved utgangen av 2023, sammenlignet med 58,5 prosent i
2022.
SpareBank 1 SR-Bank ASA oppnådde i 2023 et konsernresultat før
skatt på 5 677 mill kroner. Resultat etter skatt ble 4 475 mill kroner,
en økning på 1 097 mill kroner fra 2022. Styret er godt fornøyd
med resultatet for 2023.
Årsberetning
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 71
Netto renteinntekter ble 6 136 mill kroner i 2023, mot 4 516
mill kroner i 2022. Netto renteinntekter i prosent av gjen
-
nomsnittlig forvaltningskapital økte fra 1,41 prosent i 2022
til 1,69 prosent i 2023. Høyere netto renteinntekter skyldes i
hovedsak vekst, styrking av marginer og økt avkastning på
egenkapitalen.
Netto provisjons- og andre inntekter ble 1 939 mill kroner
i 2023, en økning på 169 mill kroner fra 2022. Netto avkast
-
ning på finansielle investeringer utgjorde 669 mill kroner
i 2023 mot 756 mill kroner i 2022. Reduksjon i avkastning
på finansielle investeringer skyldes i all hovedsak negativt
resultat fra SpareBank 1 Gruppen, negativ verdiendring på
aksjer og egenkapitalbevis og basisswapper. Reduksjonen
ble hovedsakelig motvirket av gevinst ved salg av
SR-Markets til SpareBank 1 Markets AS.
Konsernets driftskostnader ble 3 299 mill kroner i 2023 mot
2 825 mill kroner i 2022, en økning på 474 mill kroner. Av den
totale økningen er 154 mill kroner knyttet til følgende sær
-
skilte poster; økt avsetning til variabel avlønning i morbank,
nedskriving av verdien på tomter i datterselskapet Rygir
Tomteutvikling AS, utbetaling knyttet til klagesaker i Monio
AS, fusjonskostnader og GründerAcademy. Korrigert for
særskilte poster var kostnadsveksten 11,3 prosent. Veksten
skyldes økning i årsverk, ordinær lønnsvekst og økning i
andre driftskostnader. Kostnadsprosent for konsernet ble
37,7 prosent i 2023, mot 40,1 prosent i 2022.
72 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser ble
inntektsført med 232 mill kroner i 2023, sammenlignet med
en kostnadsføring på 5 mill kroner i fjor. Det er inntektsført
individuelle tap på 331 mill kroner mens det er kostnadsført
99 mill kroner i IFRS nedskrivninger.
Disponering av årets overskudd tar utgangspunkt i et dis
-
ponibelt morbankresultat på 5 317 mill kroner i 2023. Styret
foreslår at 1 982 mill kroner blir disponert til utbytte, tilsva
-
rende 7,50 kroner pr aksje, og 3 335 mill kroner avsettes til
annen egenkapital og styrking av konsernets soliditet.
Virksomhetens art
Konsernet SpareBank 1 SR-Bank ASA består av morbanken
SpareBank 1 SR-Bank ASA og datterselskaper.
De vesentligste datterselskapene er:
SR-Boligkreditt AS, EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS,
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner AS og FinStart
Nordic AS.
SpareBank 1 SR-Bank ASA har hovedkontor i Stavanger, og
har til sammen 36 kontorer i Rogaland, Vestland, Agder og
Oslo. Konsernets hovedvirksomhet er salg og formidling
av et bredt spekter av finansielle produkter og tjenes
-
ter, investeringstjenester, leasing, eiendomsmegling og
regnskapstjenester.
SpareBank 1 SR-Bank ASA hadde i 2023 en god utvikling
i alle konsernets forretningsområder. Posisjonen som
markedsleder i Rogaland ble opprettholdt både innenfor
person- og bedriftsmarkedet, og konsernet har samtidig
styrket sin posisjon i Vestland, Agder, Oslo og Viken.
EiendomsMegler 1 er den største eiendomsmeglerkjeden i
Norge. EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS er markedsleder
i Rogaland og Agder, og har i 2023 styrket sin posisjon i
Vestland.
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner AS har gjennom
flere oppkjøp etablert en solid markedsposisjon innen
regnskapstjenester, med kontorer både i Rogaland,
Vestland, Agder, Oslo og Viken. SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner AS er blant landets største aktører innen
regnskaps- og rådgivningstjenester.
Konsernets datterselskaper og strategiske eierskap i
produktselskaper i SpareBank 1-alliansen bidrar i betydelig
grad til SpareBank 1 SR-Bank ASA sin inntjening.
Forretningsområdene
SpareBank 1 SR-Bank ASA er inndelt i ulike forretningsom-
råder, som er definert ut fra distribusjonsform, produkter
og kunder. Rapporteringsformatet tar utgangspunkt i
eiendelens risiko og avkastningsprofil og er delt opp
i Personmarked, SMB og Landbruk, BM Storkunde,
Kapitalmarked og datterselskap av vesentlig betydning. I
personmarkedsdivisjonens resultat og balanseposter er tall
fra SR-Boligkreditt AS konsolidert inn.
Personmarked
Personmarked fikk et bidrag før nedskrivninger på 2 051 mill
kroner i 2023, en økning fra 1 778 mill kroner i 2022.
Netto renteinntekter økte med 305 mill kroner, i hovedsak
som følge av økt innskuddsmargin og porteføljevekst.
Øvrige inntekter økte med 39 mill kroner sammenlignet
med samme periode i fjor.
Sum driftskostnader ble 718 mill kroner i 2023, mot 645 mill
kroner i 2022. Økningen skyldes i hovedsak generell lønns-
og prisvekst og økt satsing i nye markedsområder.
Utlånsvolumet i personmarkedsdivisjonen var på 159,4
mrd kroner i 2023, opp fra 151,7 mrd kroner i 2022.
Personmarkedsdivisjonen opplever god etterspørsel etter
lån, og utlånsveksten siste 12 måneder var 5,1 prosent (7,8
mrd kroner). Av divisjonens totale utlånsvolum er 38,8 mrd
kroner (24 %) klassifisert som grønne. Innskuddsvolumet var
70,2 mrd kroner i 2023, opp fra 66,6 mrd kr i 2022, tilsva
-
rende en vekst siste 12 måneder på 5,4 prosent (3,6 mrd
kroner).
Kvaliteten i personmarkedsporteføljen vurderes som meget
god, med lav tapsrisiko og lavt mislighold. Andel utlånsek
-
sponering innenfor 85 prosent belåningsgrad utgjorde 93,6
prosent ved utgangen av 2023. Modellberegnede IRB-
risikovekter på boliglån var 19,6 prosent.
SMB og Landbruk
SMB og Landbruk fikk et bidrag før nedskrivninger på 990
mill kroner i 2023, opp fra 671 mill kroner i 2022. Høyere
resultatbidrag skyldes hovedsakelig økte renteinntekter,
drevet av volumvekst og bedring av innskuddsmarginer.
Sum driftskostnader ble 140 mill kroner, mot 116 mill kroner
i 2022. Økningen skyldes i hovedsak generell lønns- og
prisvekst og økt satsing i nye markedsområder. Økning i
nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser skyldes
økte IFRS nedskrivinger.
Utlånsvolumet i divisjonen var 21,6 mrd kroner ved
utgangen av 2023, mot 20,2 mrd kroner i 2022. SMB og
Landbruk opplever høy etterspørsel etter lån og kreditter
og utlånsveksten siste 12 måneder var 15,4 prosent. Av divi
-
sjonens totale utlånsvolum er 1,31 mrd kroner
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 73
(6 %) klassifisert som grønne. Innskuddsvolumet var 21,9 mrd
kroner i 2023, opp fra 20,2 mrd kroner i 2022, tilsvarende en
vekst siste 12 måneder på 8,2 prosent.
Kvaliteten i porteføljen innenfor SMB og Landbruk vurderes
som god, med moderat tapsrisiko og lavt mislighold. Andel
engasjement med misligholdssannsynlighet lavere enn 2,5
prosent gjennom en full tapssyklus utgjorde 83,2 prosent av
porteføljen ved utgangen av 2023.
BM Storkunde
Bidrag før nedskrivninger for BM Storkunde økte til 2 489
mill kroner i 2023, opp fra 1 840 mill kroner i 2022. Økning i
bidrag var hovedsakelig drevet av økte renteinntekter som
følge av utlånsvekst og økning i kundehonorarene i 2023.
Det er i tillegg inntektsført i underkant av 300 mill kroner i
nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser i 2023.
Utlånsvolumet i divisjonen var på 86,0 mrd kroner ved
utgangen av 2023, en sterk vekst fra 78,1 mrd kroner i 2022.
Det har vært god utlånsvekst innenfor alle markedsområ
-
der. Av divisjonens totale utlånsvolum er 12,3 mrd kroner (14
%) klassifisert som grønne. Innskuddsvolumet var 51,3 mrd
kroner ved utgangen av 2023, en reduksjon fra 58,1 mrd
kroner ved utgangen av 2022. Redusert innskuddsvolum
skyldes nedgang innenfor offentlig sektor.
Kvaliteten i BM Storkunde vurderes som god. Andel enga
-
sjement med misligholds sannsynlighet lavere enn 2,5
prosent gjennom en full tapssyklus utgjorde 86,6 prosent
av porteføljen ved utgangen av 2023. Porteføljen innen
eiendomssektoren representerte konsernets største kon
-
sentrasjon mot en enkelt bransje og utgjorde 14,0 prosent
av samlet utlånseksponering. En vesentlig del av denne
porteføljen er finansiering av næringseiendom for utleie.
Kapitalmarkedsdivisjonen
Verdipapirvirksomheten var inntil 30..11.2023 organisert
under merkenavnet SR-Bank Markets og omfattet kunde-
og egenhandel med renter, valuta og Corporate Finance-
tjenester. I juni 2022 inngikk SpareBank 1 SR-Bank ASA avtale
om å selge SR-Bank Markets til SpareBank 1 Markets AS og
samtidig økte eierandelen i Sparebank 1 Markets AS til 33,3
prosent. Transaksjonen ble gjennomført for å styrke satsin
-
gen på kapitalmarkedet. Regnskapsmessig virkning var fra
1. desember 2023.
SR-Bank Markets driftsinntekter ble 148 mill kroner, en
reduksjon fra 244 mill kroner i 2022. Hovedårsaken til ned
-
gangen skyldes endringer i intern allokering av valuta- og
renteinntekter.
Datterselskapene
Datterselskapene bidrar gjennom sine produkter og tje-
nester til at konsernet kan gi et bredere tilbud til kundene,
og et bedre inntjeningsgrunnlag for banken. Gjennom god
samhandling og felles markedsføring er konsernet en total
-
leverandør av finansielle produkter og tjenester.
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS
Selskapet hadde en omsetning på 401 mill kroner i 2023, en
økning fra 395 mill kroner i 2022, og oppnådde et resultat
før skatt på 5,2 mill kroner i 2023, ned fra 18,8 mill kroner i
2022. Resultatfallet skyldes i hovedsak økte kostnader.
I 2023 ble det formidlet 6 265 eiendommer til en samlet
verdi på ca. 22,5 mrd kroner.
Samlet er selskapet den største aktøren innenfor eien
-
domsmegling i fylkene Rogaland, Vestland og Agder, med
en stabil markedsandel på i underkant av 20 prosent.
Siden årsskiftet har prisveksten i selskapets hovedområder
vært 5,3 prosent på Nord-Jæren, 5,4 prosent i Kristiansand
og 0,7 prosent i Bergen. Den nasjonale prisveksten ble 0,5
prosent i 2023. Totalt sett viser de nasjonale tallene økt
antall usolgte boliger, mens det i selskapets område er
fremdeles historisk lavt antall usolgte boliger. Det er tydelig
at et sterkt næringsliv og lav arbeidsledighet demper
effekten av renteøkninger fra Norges Bank.
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner AS
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner AS hadde en
omsetning på 463,8 mill kroner i 2023, en økning fra 410,7
mill kroner i 2022. Resultat før skatt ble 28,1 mill kroner i
2023, opp fra 17,0 mill kroner i 2022. Resultatbedringen
skyldes primært integrasjonsarbeid i 2022 som påvirket
faktureringsgraden negativt.
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner AS har en solid
markedsposisjon innen regnskapstjenester, med kontorer i
Rogaland, Vestland, Agder og Oslo.
SR-Boligkreditt AS
Selskapet oppnådde i 2023 et resultat før skatt på 177,3
mill kroner, mot 900,1 mill kroner i 2022. Redusert resultat
skyldes i hovedsak negativ markedsverdijustering av
basisswap’er. Markedsverdijustering av basisswap’er var
-396,7 mill kroner i 2023 mot 367,1 mill kroner i 2022. Netto
renteinntekter økte med 10,9 mill kroner i 2022 til 651,8 mill
kroner i 2023 som følge av høyere utlånsmarginer.
Selskapet har som formål å kjøpe boliglån av
SpareBank 1 SR-Bank ASA og finansierer dette ved å utstede
obligasjoner med fortrinnsrett. Gjennom SR-Boligkreditt
74 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
AS kan morbanken diversifisere og optimalisere sin frem-
medfinansiering. Moody’s har gitt sin beste rating, Aaa, til
SR-Boligkreditt AS. Ved utgangen av 2023 har selskapet
utstedt obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) pålydende
80,5 mrd kroner og kjøpt lån for 100,2 mrd kroner av
SpareBank 1 SR-Bank ASA.
FinStart Nordic AS
FinStart Nordic AS investerer i, og bidrar til utvikling og
vekst av innovative finansteknologiselskaper. Hensikten er
å styrke og utvide konsernets verdikjeder og bidra til effek
-
tivisering av konsernet gjennom tilførsel av innovative pro-
dukter og tjenester. Samtidig skal FinStart Nordic AS oppnå
finansiell avkastning på selskapsporteføljen. Selskapet for
-
valter også porteføljen fra et tidligere datterselskap som
primært hadde investeringer knyttet mot oljenæringen.
Selskapet fikk 31.12.2023 et resultat før skatt på -51,9 mill
kroner, mot 51,6 mill kroner i 2022. Det har vært en negativ
verdiendring på porteføljen innen investeringer mot oljenæ
-
ringen på -64,9 mill kroner, mot 40,8 mill kroner i 2022, mens
det ble mottatt utbytte på 35 mill kroner knyttet til samme
portefølje. Verdijustering knyttet til investeringer i finan
-
steknologi i 2023 ble -14,2 mill kroner, mot 6,7 mill kroner i
2022.
Monio AS
Monio AS (tidligere Monner AS) er et betalingsforetak og
en registrert låneformidler. Monio AS har konsesjon på
betalingsfullmaktstjeneste (PISP) og konto-informasjonstje
-
neste (AISP) under PSD2 reguleringen.
Monio AS formidler lån fra private investorer (personer
og aksjeselskap) direkte til små og mellomstore norske
selskaper gjennom en egenutviklet digital plattform.
Hovedproduktet for selskapet er formidling av sikrede lån
til eiendomsprosjekter. I juni inngikk SpareBank 1 SR-Bank
ASA avtale med Folkeinvest AS å etablere et felleseid
konsern med Folkeinvest AS som morselskap og Monio AS
og Caplist AS som datterselskaper. Avtalen ble gjennom
-
ført 31. 12.2023 og SpareBank 1 SR-Bank ASA sin eierandel i
Folkeinvest AS er 36,9 prosent.
Monio AS hadde i 2023 et resultat før skatt på -49,0 mill
kroner, en reduksjon fra -15,6 mill kroner i 2022. Det negative
resultatet skyldes i stor grad utbetaling av oppgjør i forbin
-
delse med klagesaker på 29,3 mill kroner i 2. kvartal 2023.
Tilknyttede selskap og
felleskontrollert virksomhet
SpareBank 1-alliansen
SpareBank 1-alliansen er Norges nest største finansgruppe
-
ring og er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank
1-bankene i Norge samarbeider slik at bankene forblir
sterke og selvstendige. Hensikten med alliansesamarbei
-
det er å anskaffe og levere konkurransedyktige, finansielle
tjenester og produkter, samt å ta ut stordriftsfordeler i
form av lavere kostnader og/eller høyere kvalitet. Allianse-
samarbeidet drives gjennom eierskap og deltakelse i
SpareBank 1 Utvikling DA, mens utvikling og drift av pro
-
duktselskaper er organisert gjennom bankenes eierskap i
holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS.
SpareBank 1 Gruppen AS
SpareBank 1 Gruppen AS eier 100 prosent av aksjene i
SpareBank 1 Forsikring AS, SpareBank 1 Factoring AS og
SpareBank 1 Spleis AS. I tillegg eier SpareBank 1 Gruppen AS
65 prosent av aksjene i Fremtind Forsikring AS, 50 prosent
av aksjene i Kredinor AS og 49 prosent av aksjene i LO Favør
AS. SpareBank 1 SR-Bank ASA sin eierandel i SpareBank 1
Gruppen AS var ved utgangen av 2023 på 19,5 prosent.
SpareBank 1 Gruppen AS implementerte IFRS 17
Forsikringskontrakter og IFRS 9 Finansielle instrumenter
1.1.2023.
SpareBank 1 Gruppen AS oppnådde i 2023 et resultat etter
skatt på 247 mill kroner, en nedgang fra 1 196 mill kroner i
2022, hvorav -173 mill kroner (895 mill kroner i 2022) utgjør
majoritetens andel.
Det negative resultatet fra Sparebank 1 Gruppen AS skyldes
hovedsakelig at aksjer i Kredinor ble nedskrevet med 769
mill kroner. Det har vært gode finansresultater i forsikrings
-
selskapene med høy aksje- og renteavkastning i siste
kvartal. Som følge av naturhendelser og økning i skadepro
-
senter reduserte Fremtind sitt forsikringsresultat sammen-
lignet med 2022.
Egenkapitalavkastning etter skatt ble 1,9 prosent i 2023.
SpareBank 1 Utvikling DA
SpareBank 1 Utvikling DA leverer forretnings-plattformer
og felles forvaltnings- og utviklingstjenester til allianseban
-
kene. Selskapet bidrar til felles aktiviteter som gir bankene
stordrifts- og kompetansefordeler. Selskapet eier og for
-
valter også alliansens immaterielle rettigheter under felles
merkevarenavn, SpareBank 1. SpareBank 1 SR-Bank ASA sin
eierandel i SpareBank 1 Utvikling DA var ved utgangen av
2023 på 18,0 prosent.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 75
SpareBank 1 Forvaltning AS
SpareBank 1 Forvaltning AS leverer produkter og tjenester
som har som formål å effektivisere og forenkle sparingen
for kundene sine. SpareBank 1 Forvaltning konsernet ble
etablert 1. mai 2021. Selskapet består av datterselskapene
Odin Forvaltning AS, SpareBank 1 Kapitalforvaltning AS og
SpareBank 1 Verdipapirservice AS. SpareBank 1 Forvaltning
AS eies av Sparebank 1-bankene og LO. SpareBank 1 SR-Bank
ASA sin eierandel var 35,8 prosent ved utgangen av 2023.
SpareBank 1 Forvaltning AS oppnådde i 2023 et resultat
etter skatt på 168 mill kroner.
BN Bank ASA
BN Bank ASA er en landsdekkende bank med hovedkontor
i Trondheim. Banken eies av banker i SpareBank 1-alliansen.
SpareBank 1 SR-Bank ASA sin eierandel var 35,0 prosent ved
utgangen av 2023.
BN Bank ASA oppnådde i 2023 et resultat etter skatt
på 764 mill kroner, opp fra 595 mill kroner i 2022.
Resultatforbedringen skyldes hovedsakelig økning i netto
renteinntekter på 233 mill kroner som følge av økt volum på
utlån og innskudd, og bedret innskuddsmargin. Reduksjon i
utlånsmarginen påvirket resultatet negativt.
Sparebank 1 Markets AS
SpareBank 1 Markets er et ledende norsk verdipapirforetak
som tilbyr tjenester innen aksje- og kredittanalyse, handel
i aksjer og obligasjoner, og tjenester innen corporate
finance inklusive innhenting av kapital i aksje- og gjeldsmar
-
kedet, fusjoner og oppkjøp, restruktureringer og rådgiv-
ningstjenester. Verdiforetaket eies av banker i SpareBank
1- alliansen. I desember 2023 økte SpareBank 1 SR-Bank ASA
og SpareBank 1 Nord-Norge AS sin eierandel i SpareBank 1
Markets AS. SR-Bank Markets sin virksomhet ble overdratt
til SpareBank 1 Markets AS. SpareBank 1 SR-Bank ASA sin
eierandel etter transaksjonen er 33,3 prosent.
SpareBank 1 Markets AS oppnådde pr 31. desember 2023 et
resultat etter skatt på 154 mill kroner.
SpareBank 1 Kreditt AS
SpareBank 1 Kreditt AS er eid av SpareBank 1 bankene, hvor
SpareBank 1 SR-Bank ASA eier 16,7 prosent. Selskapet er
leverandør av kredittkort-løsninger til SpareBank 1 bankene
og oppnådde i 2023 et resultat etter skatt på -69,0 mill
kroner, ned fra 47,6 mill kroner i 2022. Resultatfallet skyldes
høyere tap sammenlignet med samme periode i fjor mens
høyere inntekter ble utlignet av økte kostnader. Samlet
portefølje i selskapet var ved utgangen av 2023 på 9,1 mrd
kroner (7,3 mrd kroner). 12 måneders utlånsvekst var på om
lag 24 prosent, som i hovedsak skyldes at selskapet ble
leverandør for kredittkort for Coop Mastercard fra februar
2023.
SpareBank 1 Betaling AS
SpareBank 1 bankene eier i fellesskap SpareBank 1 Betaling
AS, hvor SpareBank 1 SR-Bank ASA har en eierandel på 19,1
prosent. SpareBank 1 Betaling AS har en aksjepost på 23,9
prosent i Vipps AS.
SpareBank 1 Betaling AS fikk i 2023 et resultat etter skatt
på -174,1 mill kroner, mot et overskudd på 65,0 mill kroner
i 2022. Det negative resultatet i 2023 skyldes andel av
driftsunderskudd i Vipps AS, mens positivt resultatbidrag i
2022 knyttet seg til Danske Bank AS sitt kjøp av andeler av
Vipps AS.
For mer informasjon om regnskapet til de ulike selskapene
vises det til de finansielle rapportene som er tilgjengelige
på selskapenes egne hjemmesider.
Hendelser etter balansedagen
Det har ikke vært registrert vesentlige hendelser etter
31.12.2023 som påvirker det avlagte årsregnskapet.
Regnskapsprinsipper
Det vises til note 2 og de enkelte noter for nærmere
beskrivelse av anvendte regnskapsprinsipper i selskaps- og
konsernregnskapet. Konsernet følger de samme regnskaps
-
prinsipper i delårsregnskapene som i årsregnskapet.
Eierstyring og selskapsledelse
(Corporate Governance)
Styringen av SpareBank 1 SR-Bank ASA bygger blant annet
på regnskapsloven og den norske anbefalingen for eiersty
-
ring og selskapsledelse. Dette omfatter de mål og overord-
nede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter
for å sikre aksjonærenes, kundenes og andre gruppers
interesser i konsernet. Konsernets virksomhetsstyring skal
sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi økt trygghet for
at kommuniserte mål og strategier blir nådd og realisert.
Les mer i redegjørelsen om eierstyring og selskapsledelse
på side 60 i kapittel «Eierstyring og selskapsledelse».
Risikostyring
Kjernevirksomheten til SpareBank 1 SR-Bank ASA er å
skape verdier gjennom å ta bevisst og akseptabel risiko.
Konsernet bruker derfor betydelige ressurser på å vide
-
reutvikle risikostyringssystemer og prosesser i tråd med
ledende internasjonal praksis.
Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 SR-Bank ASA skal
sikre finansiell robusthet og skape finansiell og strategisk
merverdi gjennom:
76 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
•
En god risikokultur
•
En tydelig kontroll- og styringsstruktur som fremmer
uavhengighet
•
En god forståelse og styring av risikoene som driver
inntjening og tap
•
Å unngå at enkelthendelser skader konsernets finansielle
stilling
•
Prising av produkter og tjenester basert på
underliggende risiko
•
Effektiv kapitalanskaffelse og -anvendelse som
gjenspeiler valgt risikoprofil
Konsernets risiko tallfestes blant annet gjennom bereg
-
ninger av forventet tap og risikojustert kapital for å kunne
dekke uventede tap. Forventet tap beskriver det beløpet
konsernet statistisk må forvente å tape i løpet av en 12
måneders periode, mens risikojustert kapital beskriver hvor
mye kapital konsernet mener det trenger for å dekke den
faktiske risikoen konsernet er eksponert mot.
Kredittrisiko
Kredittrisikoen styres gjennom rammeverket for kredittinn-
vilgelse, engasjementsoppfølging og porteføljestyring.
Den overordne kredittstrategien fastsetter at konsernet
skal ha en moderat risikoprofil.
Kvaliteten i personmarkedsporteføljen vurderes som meget
god, med lav tapsrisiko. Andel engasjement med mislig
-
holdssannsynlighet lavere enn 2,5 prosent gjennom en full
tapssyklus var 98,3 prosent. Det meste av porteføljen er
sikret med pant i fast eiendom, og belåningen er gjennom
-
gående moderat sett opp mot sikkerhetsverdiene. Dette
tilsier begrenset tapspotensial så lenge disse verdiene ikke
forringes vesentlig.
Kvaliteten i porteføljen innenfor SMB og Landbruk vurderes
som god, med moderat tapsrisiko. Andel engasjement med
misligholdssannsynlighet lavere enn 2,5 prosent gjennom en
full tapssyklus var 83,2 prosent av porteføljen ved utgangen
av 2023.
Kvaliteten i porteføljen innenfor BM Storkunde vurderes
som god, med moderat tapsrisiko. Andel engasjement med
misligholdssannsynlighet lavere enn 2,5 prosent gjennom en
full tapssyklus var 86,6 prosent av porteføljen ved utgangen
av 2023. Porteføljen innen eiendomssektoren representerer
konsernets største konsentrasjon mot en enkelt bransje.
En vesentlig del av denne porteføljen er finansiering av
næringseiendom for utleie. Denne porteføljen preges av
langsiktige leiekontrakter og finansielt solide leietakere.
Markedsrisiko
Markedsrisikostrategien, med tilhørende spesifikasjon av
nødvendige risikorammer, rapporteringslinjer og fullmakter,
behandles og godkjennes av styret minimum årlig.
Markedsrisiko i SpareBank 1 SR-Bank relateres i all hovedsak
til konsernets langsiktige investeringer i verdipapirer,
herunder obligasjoner i likviditetsporteføljen samt aksjer
og egenkapitalbevis. Ved utgangen av 2023 utgjorde
obligasjonsinvesteringer 57,7 mrd kroner og aksjer og
egenkapitalbevis 680 mill kroner. I tillegg har konsernet
en viss eksponering fra aktiviteter som understøtter
ordinær innlåns- og utlånsvirksomhet, herunder rente- og
basisspreadrisiko.
Konsernets markedsrisiko måles og overvåkes med
bakgrunn i konservative rammer, som fornyes og godkjen
-
nes av styret minimum årlig. Kvantifisering av risiko knyttet
til verdifall på likviditetsporteføljen vurdert til virkelig verdi
beregnes med utgangspunkt i Finanstilsynets modell for
risikobasert tilsyn av markedsrisiko. Verdifall tilknyttet egen
-
kapitaleksponering beregnes med utgangspunkt i egenut-
viklet VaR-modell.
Konsernets eksponering overfor markedsrisiko vurderes
som moderat.
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisikoen skal være lav. Konsernets utlån finansi-
eres i hovedsak med kundeinnskudd og langsiktig verdi-
papirgjeld, herunder salg av boliglånsporteføljer til det
heleide selskapet SR-Boligkreditt AS. Likviditetsrisikoen
begrenses ved at verdipapirgjelden utstedes i ulike
markeder, innlånskilder, instrumenter og løpetider.
SpareBank 1 SR-Bank ASA hadde ved utgangen av 2023
meget god likviditet og legger til grunn fortsatt god
tilgang på langsiktig finansiering til konkurransedyktige
priser. Konsernet tilstreber en jevn forfallsstruktur på
innlån og vektlegger gode relasjoner til norske og interna
-
sjonale investorer og banker. Likviditetsbufferen var 59,2
mrd. kroner ved utgangen av 2023, og dekker normal drift
i 33 måneder med stengte markeder. Bankens forfall på
fremmedfinansiering de neste 12 månedene utgjør 22,3 mrd
kroner. I tillegg til likviditetsbufferen har banken 43,2 mrd
kroner i boliglån klargjort for OMF-finansiering.
Konsernets likviditetssituasjon er meget god, og konsernet
har det siste året videreført en høy andel langsiktig finan
-
siering. Net Stable Funding Ratio utgjorde 131 prosent ved
utgangen av 2023.
Operasjonell risiko
Styring av operasjonell risiko er viktig for å beskytte kon-
sernets verdier, samt verdier konsernet forvalter på vegne
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 77
av andre interessenter. Dette gjelder både materielle og
immaterielle verdier som kan påvirkes av operasjonell risiko.
Herunder finansielle verdier, omdømme, informasjon, men
-
nesker, relasjoner, integritet, natur og miljø, leveranseevne
og fysiske eiendeler.
SpareBank 1 SR-Bank har som mål at konsernet kun skal være
eksponert for operasjonell risiko som er kjent, forstått og
akseptert i samsvar med konsernets interesser og mål.
Styret vedtar årlig sin risikovilje for operasjonell risiko og
fastsetter rammer for tillatt eksponering. Rammen for 2022
ble videreført for 2023 og er også videreført for 2024, til
tross for et stadig skjerpet trusselbilde, spesielt knyttet
til cyberrisiko. Dette er mulig fordi konsernet benytter
en systematisk prosess for å identifisere og kvantifisere
potensielle operasjonelle risikoer, og løpende vurderer og
etablerer nødvendige risikoreduserende tiltak.
For å unngå at konsernet påføres uønsket risiko, er det
etablert en tverrfaglig prosess for å risikovurdere og
sikre riktig involvering og beslutningsnivå for vesentlige
endringer i prosesser, aktiviteter, produkter og systemer.
Mer enn 100 endringer har blitt vurdert gjennom denne
prosessen i løpet av 2023.
Når det oppstår uønskede hendelser, registreres og kart
-
legges disse systematisk for å unngå gjentakelse og hente
ut læringseffekter. Det har ikke forekommet enkelthendel
-
ser i løpet av 2023 med svært alvorlige eller kritiske konse-
kvenser for konsernets verdier, eller verdier som forvaltes
på vegne av andre.
Compliance (etterlevelse)
SpareBank 1 SR-Bank ASA har som mål å ha gode prosesser
for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter.
Styret vedtar konsernets compliance policy som beskriver
hovedprinsippene for ansvar og organisering.
Compliancerisiko er risikoen for at konsernet pådrar seg
offentlige sanksjoner, bøter eller økonomisk tap som følge
av manglende etterlevelse av regelverket og/eller brudd
på konsesjonsbestemmelser. Compliancefunksjonen skal
avdekke og forebygge risiko relatert til etterlevelse av
eksternt og internt regelverk. Compliance gjennomfører
minimum årlige risikovurderinger som danner grunnlaget
for kontrollplaner og anbefalinger av tiltak. Observasjoner
fra kontrollaktiviteter rapporteres regelmessig til styret og
ledelsen. Compliance er involvert i arbeidet med å sikre en
ansvarlig produkt- og tjenestestyring gjennom deltakelse
i konsernets godkjennelsesprosess for nye produkter,
systemer og tjenester. Compliance gjennomfører i tillegg
opplærings aktiviteter og gir veiledning til organisasjo
-
nen knyttet til regelverk.
Compliance gjennomfører 2 linje kontroller basert på en risi
-
kobasert tilnærming og inngår som en del av den løpende
internkontrollen. Eventuelle etterlevelsesbrudd blir regis
-
trert i konsernets hendelsesdatabase. Forbedringstiltak
tildeles ansvarlige i 1. linje og følges opp av 2. linje gjennom
konsernets tiltaksdatabase.
Det har ikke forekommet vesentlige brudd på eksternt eller
internt regelverk i løpet av 2023 som har medført offentlige
sanksjoner, bøter eller økonomiske tap.
Konsernets etiske retningslinjer tydeliggjør hvilke prinsip
-
per ansatte skal forholde seg til. Disse presiserer blant
annet konsernets arbeid med bærekraft og vår nulltole
-
ranse for korrupsjon. Konsernet har etablert kvalitetssys-
temet «Guiden» som operasjonaliserer de lovkrav, policyer
og føringer fra styret og ledelsen som skal gjelde i konser
-
net. Guiden bidrar til god styring og kontroll, blant annet
gjennom å synliggjøre styringsstruktur, forvalte konsernets
styrende dokumentasjon og operasjonalisere arbeidet med
å sikre god internkontroll.
Eierrisiko
Eierrisiko er risikoen for at SpareBank 1 SR-Bank ASA blir
påført negative resultater fra eierposter i strategisk
eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse
selskapene. Eierselskap defineres som selskaper hvor
SpareBank 1 SR-Bank ASA har en vesentlig eierandel og
innflytelse. SpareBank 1 SR-Bank har i hovedsak eierrisiko
gjennom eierandelen i
•
SpareBank 1 Gruppen AS (19,5 prosent)
•
SpareBank 1 Utvikling AS (18,0 prosent)
•
BN Bank ASA (35,0 prosent)
•
SpareBank 1 Forvaltning AS (35,8 prosent)
•
SpareBank 1 Kreditt AS (16,2 prosent)
•
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS (25,0 prosent)
•
SpareBank 1 Betaling AS (19,1 prosent)
•
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS (18,3 prosent)
•
SpareBank 1 Markets (33,3 prosent)
•
Folkeinvest AS (36,9 prosent)
Samfunnsansvar og bærekraft
Sparebanktradisjonen og -modellen står sterkt i
SpareBank 1 SR-Bank. Modellen svarer på lokalsamfunnets
behov for kapital og er en alliert for utvikling og vekst. Som
en framtidsrettet relasjonsbank forplikter vi oss til å bidra til
å skape attraktive, levedyktige og bærekraftige lokalsam
-
funn rundt oss.
I SpareBank 1 SR-Bank forvaltes samfunnskapitalen, lokal
-
samfunnets andel av verdiskapingen i konsernet, av stiftel-
sene Sparebankstiftelsen SR-Bank og SpareBank 1-stiftinga
Kvinnherad. De to eierstiftelsene eier totalt 32,24 prosent
78 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
av konsernet og forvalter utbytter fra SpareBank 1 SR-Bank.
Modellen sikrer at omtrent hver tredje krone konsernet
tjener blir et samfunnsutbytte som forvaltes til fellesska
-
pets beste. I 2023 ga de to stiftelsene totalt 194 mill kroner
i gaver til lokalsamfunn i Sør-Norge. En av mottakerne
av midler fra SpareBankstiftelsen SR-Bank er stiftelsen
GründerAcademy, som har som formål å stimulere til
gründerskap. Stiftelsen har siden oppstart i 2015 utdannet
nær 600 gründere i selskaper med en god spredning
innenfor teknologi, sosialt entreprenørskap og bærekraft.
Stipendvinnerne i 2023 har mottatt 650 000 kroner fordelt
på ni gründerpriser.
Sammen med Sparebankstiftelsen SR-Bank løfter kon
-
sernet også fram unge talenter gjennom stiftelsen G9alt
Talentutvikling. I 2023 delte stiftelsen ut 21 stipender på
totalt 1 mill kroner. Stiftelsen stimulerer ungdom i Rogaland,
Vestland og Agder til å utvikle sine talent og interesser
som bidrar til å sikre at landsdelen tilføretalent, kreativitet,
skaperevne og kompetanse på alle områder i samfunns– og
næringslivet.
Medarbeidere i SpareBank 1 SR-Bank bidro på mange måter
også direkte til gode lokalsamfunn rundt seg i 2023. Blant
annet stilte medarbeidere som tellere for TV-aksjonen i
oktober til støtte for Redd Barna sitt arbeid. I desember
stemte medarbeiderne for å gi årets julegave fra ansatte i
SpareBank 1 SR-Bank til Matsentralen Norge.
Konsernet har en ambisjon om å være kundens allierte i
bærekraftsskiftet og har bærekraft integrert i hele virk
-
somheten. Konsernets bærekraft- og klimastrategi er en
integrert del av den overordnede konsernstrategien.
SpareBank 1 SR-Bank skal være med å bidra til målet i
Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til
1.5 °C innen 2050, og har satt et mål om netto nullutslipp fra
utlåns- og investeringsvirksomheten innen 2050. Konsernet
har også et mål om å finansiere og tilrettelegge for minst
50 milliarder i bærekraftig finansiering innen 2030. Ved
utgangen av 2023 har banken finansiert i underkant av 30
milliarder i bærekraftige aktiviteter. Det ble i 2023 som et
ledd i dette utarbeidet en klimaomstillingsplan for de mest
vesentlige bransjene vi finansierer.
I 2023 arrangerte konsernet sin andre bærekraftsfestival, en
uke med bærekraftstema om alt fra finansnæringens rolle
i omstillingen, fornybar energi, matproduksjon og sirkulær
økonomi, til etikk og KI-genererte tjenester. Kompetanseløft
Bærekraft er et kontinuerlig prosjekt som i 2023 resulter
er i flere e-læringer, samt tilpassede kurs for utvalgte
områder i banken basert på definerte behov.
I 2023 publiserte SpareBank 1 SR-Bank sin første
redegjørelse i henhold til Åpenhetsloven. Åpenhetsloven er
publisert på bankens hjemmesider: www.sr-bank.no.
Klima og påvirkning av ytre miljø
Konsernet anvender i ubetydelig grad innsatsfaktorer
eller produksjonsmetoder som direkte forurenser det ytre
miljøet. Det er i 2023 gjennomført en miljøkartlegging i
forbindelse med sertifisering av konsernets miljøledel
-
sessystem etter ISO14001-standarden. I tillegg utarbeider
konsernet årlig et klimaregnskap som identifiserer og
kvantifiserer utslipp og gjør det mulig å sette inn mål
-
rettede tiltak. Klimaregnskapet utarbeides i tråd med
den internasjonale Green House Gas (GHG)-protokollen.
Utfyllende informasjon om klimaregnskapet finnes i
bærekraftsrapporten.
Det er indirekte gjennom kunde- leverandør og samar
-
beidspartnere at den negative effekten på klima og natur
kan være betydelig. Konsernets Policy for bærekraft inne
-
holder konsernets prinsipper og føringer for hvilke krav og
forventninger konsernet har når det kommer til bærekraft,
også når det kommer til kunder. Policy for Bærekraft og
andre relevante styringsdokumenter er publisert på konser
-
nets hjemmesider.
Konsernet gjør også omfattende og integrerte analyser
når det kommer til klimarisiko, både på kunde- og por
-
teføljenivå. Mer informasjon om dette, samt konsernets
rapportering i henhold til anbefalingene fra TCFD (Task-
force for Climate Related Financial Disclosures) finnes i
bærekraftsrapporten.
Kapitalstyring
Kapitalstyringen sikrer at SpareBank 1 SR-Bank ASA balanse-
rer forholdet mellom:
•
En effektiv kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse
i forhold til konsernets strategiske mål og vedtatte
forretningsstrategi
•
Konkurransedyktig egenkapitalavkastning
•
En tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt risikoprofil
og de til enhver tid gjeldende krav fra myndigheter og
markedsaktører
•
Konkurransedyktige vilkår og en langsiktig god tilgang
på innlån i kapitalmarkedene
•
Utnyttelse av vekstmuligheter i konsernets definerte
markedsområde
Det utarbeides årlig en kapitalplan for å sikre en langsik
-
tig og effektiv kapitalstyring. Disse fremskrivningene tar
hensyn til både forventet utvikling i de neste årene, samt en
situasjon med et alvorlig økonomisk tilbakeslag over flere
år. Det gjennomføres ulike stresstester av enkeltfaktorer
og scenarioanalyser der konsernet utsettes for en rekke
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 79
negative makroøkonomiske hendelser gjennom flere år.
SpareBank 1 SR-Bank ASA har i tillegg utarbeidet bered
-
skapsplaner for i størst mulig grad å kunne håndtere slike
kriser hvis de likevel skulle oppstå. SpareBank 1 SR-Bank ASA
har en solid finansiell stilling.
Basert på myndighetenes krav til ren kjernekapitaldekning
og forventning til kapitalkravsmargin var konsernets mål
for ren kjernekapitaldekning på minimum 16,39 prosent pr
31.12.2023. Krav til kapitaldekning var 20,81 prosent. Ren
kjernekapitaldekning og kapitaldekningen ble henholdsvis
17,61 prosent og 21,58 prosent ved utgangen av 2023.
Ekstern revisjon
Konsernets ekstern revisor er PricewaterhouseCoopers AS
(PwC).
Intern revisjon
Internrevisjonen utføres av EY. Internrevisjonen rapporterer
direkte til styret.
Forsikring
Det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig
leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredje
-
personer. Forsikringen dekker sikredes ansvar for formu-
esskade som skyldes krav fremsatt som følge av en påstått
ansvarsbetingende handling eller unnlatelse.
Medarbeidere og arbeidsmiljø
Konsernets overordnede mål for likestilling og mangfold er
•
40/60% kjønnsbalanse på alle ledernivåer (2, 3 og 4)
•
Likelønn mellom kjønnene - lik lønn for likt arbeid
For å understøtte disse målene skal vi ha
•
Tilnærmet 40/60% kjønnsbalanse samt representert
mangfold på etterfølgerplaner (gjelder lederstillinger)
•
Tilnærmet 50% kjønnsbalanse på interne lederkandidat,
lederutviklings- og talentprogrammer og mentorprogram
•
Tilnærmet 50% kjønnsbalanse på sluttkandidatliste til
utlyste posisjoner
Vi har nådd målene om kjønnsbalanse på etterfølgerpla-
ner, interne lederprogrammer og på sluttkandidatlister til
utlyste posisjoner.
Vi er på vei til å nå målet om 40/60% kjønnsbalanse på alle
ledernivå. Når det gjelder likelønn er det fortsatt noen
skjevheter, og det arbeides målrettet for å utjevne disse.
Blant annet gjennom at likelønn har fokus i forbindelse med
lokalt lønnsoppgjør, bruk av likestillingspott, arbeid med
analyser og benchmark, mv
SpareBank 1 SR-Bank skal være en inkluderende arbeids
-
plass hvor alle medarbeidere føler trygghet og tilhørighet.
Mangfoldet konsernet har, og tiltrekker seg, er viktig for
å speile kundene våre og sikre langsiktig verdiskapning.
Med mangfold menes sammensetningen av forskjeller.
Forskjellene omfatter mangfold i og mellom mennesker
som kjønn, alder, funksjonsgrad, etnisitet, livssyn, kulturell
bakgrunn, klasse, kjønnsidentitet og seksuell orientering.
I tillegg omfatter forskjellene også utdanning, erfaring,
kompetanse, interesser og familiesituasjon. For enkelte
av dimensjonene, som kjønn og alder, har vi god innsikt
og gjør flere tiltak for forbedringer. Det vurderes videre
metoder for å få innsikt i hvorvidt de ulike mangfolds
-
sammensetningene opplever inkludering og tilhørighet.
Innsikten vil gi grunnlag for å igangsette tiltak der det er
behov. Standard for mangfold, inkludering og tilhørighet er
tilgjengelig på www.sr-bank.no.
Sykefraværet* var i 2023 4,2 prosent mot 3,6 prosent i 2022.
Sykefraværet er økende, blant annet fordi vi kom fra et
lavt nivå etter pandemien. Utviklingen i konsernet speiler
utviklingen i resten av samfunnet. Fraværet er fortsatt på
et relativt lavt nivå, men vi overvåker løpende trender og
jobber med preventive tiltak blant annet via IA utvalget vårt.
*
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner, og Finstart Nordic er ikke med i
tallgrunnlaget
I henhold til valgkomitéens instruks skal valgkomitéen
sørge for at styret er sammensatt for å ivareta aksjonær
-
fellesskapets interesser samt kompetansekrav, kapasitet
og mangfold. Det innebærer blant annet å sørge for at
styremedlemmene til sammen oppfyller de nødvendige
og lovpålagte kompetansekravene og ivaretar likestilling
og mangfold med hensyn til alder, kjønn og utdannings- og
yrkesbakgrunn.
80 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Bankens aksjer
Kursen på bankens aksjer (SRBNK) var 128,9 kroner ved
utgangen av 2023. Dette ga en effektiv avkastning på
12,6 prosent fra utgangen av 2022. Hovedindeksen på
Oslo Børs steg i samme periode med 9,9 prosent (ikke
utbyttekorrigert).
Det var 18.693 (17.821) aksjonærer ved utgangen av 2023.
Andelen eid av selskap og personer i utlandet var 21,6
prosent, mens 64,8 prosent hører hjemme i Rogaland,
Agder, Vestland, Oslo og Viken. De 20 største eierne eide
til sammen 57,9 prosent. Bankens egenbeholdning utgjorde
46.244 aksjer, mens ansatte i konsernet eide 1,8 prosent.
Fortsatt drift
Banken har god soliditet og markedsutsiktene synes gode.
Sammen med iverksatte og planlagte tiltak, bidrar dette til
gode forutsetninger for fortsatt framgang for konsernet i
2023. Årsoppgjøret er derfor avlagt under forutsetning om
fortsatt drift.
Disponering av årsresultat/utbytte
SpareBank 1 SR-Bank ASA har som økonomisk mål for
sin virksomhet å oppnå resultater som gir god og stabil
avkastning på bankens egenkapital og derigjennom skape
verdier for eierne ved konkurransedyktig avkastning i form
av utbytte og verdi-stigning på aksjene. Ved fastsettelse
av størrelsen på årlig utbytte tas det hensyn til konsernets
kapitalbehov, herunder kapitaldekningskrav, samt konser
-
nets mål og strategiske planer. Med mindre kapitalbehovet
tilsier noe annet, er styrets mål at om lag halvparten av
årets resultat etter skatt utdeles som utbytte.
Disponibelt morbankresultat som ligger til grunn for
utdeling av utbytte for 2023 ble 5 317 mill kroner. I tråd med
vedtatt utbyttepolitikk er ulike forhold hensyntatt i utbytte
-
vurderingen, herunder særlig vekt på kapitalbehov og kjer-
nekapitaldekning. Styret foreslår et utbytte på 7,50 kroner
pr aksje for 2023, som tilsvarer 49,2 prosent av konsernre
-
sultatet pr aksje eksklusiv gevinst ved salg av SR-Markets og
nedskriving av aksjer i Kredinor AS i SpareBank 1 Gruppen.
Ikke korrigert utbytteandel er 46,1 prosent.
Samlet sett foreslår styret følgende disponeringer for regn
-
skapsåret 2023:
Mill kr
Morbankresultat etter skatt 5 317
Til disposisjon 5 317
Utbytte (7,50 kroner pr aksje) 1 982
Tilbakeholdt overskudd 3 335
Etter styrets vurdering har SpareBank 1 SR-Bank ASA, etter
de foreslåtte disponeringene og øvrige gjennomførte kapi
-
taltiltak, god finansiell styrke og fleksibilitet til å støtte opp
om konsernets planlagte virksomhet framover.
Utsikter
Norges Bank satte opp styringsrenten fra 4,25 til 4,50
prosent i desember 2023 og indikerte at styringsrenten vil
holdes på dette nivået en god stund fremover.
Bedriftene i SR-Konjunkturbarometer for Sør-Norge forbe
-
reder seg på en mer krevende situasjon i 2024. Bedriftene
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 81
melder om at lønnsomheten er under press, investeringsni-
vået er lavt og at ordrereservene minker. På den positive
siden har bedriftene hatt tid til å omstille seg og de aller
fleste har klart seg bra så langt. Konjunkturbarometeret
viser videre at det er store forskjeller mellom bransjer og
regioner. Energisektoren venter god lønnsomhet og store
muligheter det kommende året.
Boligprisene sank videre i desember og årsveksten i
boligprisene ble på beskjedne 0,5 prosent. Stavanger og
Kristiansand har den sterkeste utviklingen i boligpriser i
2023 med en oppgang på henholdsvis 5,4 og 5,3 prosent.
Eiendom Norge venter en boligprisvekst på 4 prosent i
2024 i Norge.
Konsernet er en bank for hele Sør-Norge, hvor Oslo-
området er et spesielt satsingsområde. I mai markerte
banken femårsjubileum for etableringen i Oslo og Viken.
Tilstedeværelsen i dette markedet er viktig for geografisk
diversifisering, og for å skape et større grunnlag for vekst
og økt inntjening.
Styret vedtok i begynnelsen av 2023 et nytt langsiktig mål
for egenkapitalavkastning på minimum 13 prosent. Målet
skal nås gjennom kundevekst i Sør-Norge, vekst i andre
inntekter, kostnadseffektivitet og en diversifisert portefølje.
Konsernet har en målsetting om en kostnadsprosent på
under 40 prosent.
SpareBank 1 SR-Bank ASA er et solid og lønnsomt konsern
og har de senere år styrket sin soliditet i tråd med myndig
-
hetenes krav. Dette er oppnådd gjennom inntjening fra en
forretningsmodell med god bredde i inntekter og effektiv
drift.
Et gjensidig godt forhold mellom innbyggere, næringsliv
og bank er viktig for utviklingen i konsernets markedsom
-
råde. Styret vil takke konsernets kunder, eiere, ansatte og
samarbeidspartnere for øvrig for god oppslutning om
SpareBank 1 SR-Bank ASA også i 2023, og vil legge betydelig
vekt på å videreføre det gode samspillet.
Resultatregnskap 84
Balanse 85
Endring i egenkapital 86
Kontantstrømoppstilling 87
Note 1 Generell informasjon 88
Note 2 Regnskapsprinsipper 89
Note 3
Kritiske estimater og vurderinger
vedrørende bruk av regnskapsprinsipper
90
Note 4 Segmentrapportering 92
Note 5 Kapitaldekning 94
Note 6 Finansiell risikostyring 96
82 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Årsregnskap
Gro Storhaug, kunderådgiver på Hundvåg
SpareBank 1 SR-Bank, Annual Report 2023 83
Kredittrisiko
Note 7 Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld 100
Note 8
Utlån og andre finansielle forpliktelser til kunder
101
Note 9
Utlån solgt til SR-Boligkreditt
108
Note 10
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser
108
Note 11
Kredittrisikoeksponering for hver interne risikokategori
112
Note 12
Maksimal kredittrisikoeksponering
113
Note 13
Kredittkvalitet pr klasse av finansielle eiendeler
114
Markedsrisiko
Note 14 Markedsrisiko knyttet til renterisiko 116
Note 15
Markedsrisiko knyttet til valutarisiko
117
Likviditetsrisiko
Note 16 Likviditetsrisiko 118
Note 17
Forfallsanalyse av eiendeler og gjeld/forpliktelser
119
Resultatregnskap
Note 18 Netto renteinntekter 121
Note 19
Netto provisjons- og andre inntekter
122
Note 20
Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
122
Note 21
Personalkostnader
123
Note 22
Andre driftskostnader
124
Note 23
Pensjoner
124
Note 24
Skatt
126
Balanse
Note 25 Klassifisering av finansielle instrumenter 127
Note 26
Sertifikater og obligasjoner
131
Note 27
Finansielle derivater
131
Note 28
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
134
Note 29
Immaterielle eiendeler
135
Note 30
Varige driftsmidler
136
Note 31
Leierettigheter og leieforpliktelser
137
Note 32
Andre eiendeler
138
Note 33
Innskudd fra kunder
138
Note 34
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og etterstilt gjeld
139
Note 35
Annen gjeld og andre forpliktelser
140
Note 36
Bundne midler
140
Note 37
Ansvarlig lånekapital
140
Note 38
Investeringer i eierinteresser
141
Øvrige opplysninger
Note 39 Vesentlige transaksjoner med nærstående parter 144
Note 40
Aksjekapital og eierstruktur
145
Note 41
Hendelser etter balansedagen
147
Revisors beretning 148
Erklæring fra styret og konsernsjef 154
84 SpareBank 1 SR-Bank, Annual Report 2023
RESULTATREGNSKAP
Morbank | Konsern | ||||
2022 | 2023 | (tall i mill kroner) | Note | 2023 | 2022 |
6 051 | 11 764 | Renteinntekter med effektiv renters metode | 18 | ||
912 | 2 534 | Andre renteinntekter | 18 | ||
3 111 | 8 819 | Rentekostnader | 18 | ||
3 853 | 5 480 | Netto renteinntekter | |||
1 132 | 1 305 | Provisjonsinntekter | 19 | ||
87 | 111 | Provisjonskostnader | 19 | ||
24 | 16 | Andre driftsinntekter | 19 | ||
1 070 | 1 210 | Netto provisjons- og andre inntekter | |||
53 | 31 | Utbytte | |||
1 055 | 1 475 | Inntekter fra eierinteresser | 38 | ||
-40 | 497 | Netto inntekter fra finansielle instrumenter | 20 | ||
1 069 | 2 003 | Netto inntekter fra finansielle investeringer | |||
5 991 | 8 692 | Sum netto inntekter | |||
1 234 | 1 471 | Personalkostnader | 21 | ||
692 | 851 | Andre driftskostnader | 22 | ||
137 | 130 | Av- og nedskrivninger driftsmidler og immaterielle eiendeler | 29,30,31 | ||
2 064 | 2 453 | Sum driftskostnader | |||
3 927 | 6 239 | Driftsresultat før nedskrivninger | |||
4 | -235 | Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser | 10 | - | |
3 923 | 6 475 | Driftsresultat før skatt | |||
670 | 1 158 | Skattekostnad | 24 | ||
3 253 | 5 317 | Resultat etter skatt | |||
3 168 | 5 142 | Aksjonærenes andel av resultatet | |||
85 | 175 | Hybridkapitaleiernes andel av resultatet | |||
3 253 | 5 317 | Resultat etter skatt | |||
| Utvidet resultatregnskap | |||||
1 | 6 | Estimatavvik pensjoner | |||
- | -1 | Skatteeffekt estimatavvik pensjoner | - | - | |
1 | 4 | Sum poster som ikke reklassifiseres over resultatet | |||
1 | -3 | Verdiendring ECL 1) 12 mnd | - | - | |
Verdiendring basisswap | 27 | - | |||
Skatteeffekt verdiendring basisswap | 27 | - | |||
Andel av utvidet resultat i TS og FKV | |||||
1 | -3 | Sum poster som kan reklassifiseres over resultatet | - | ||
2 | 2 | Årets utvidede resultat | - | ||
3 255 | 5 319 | Totalresultat | |||
1,21 | 1,86 | Resultat etter skatt i prosent av forvaltningskapital 31.12 | 1,24 | 0,98 | |
| Resultat pr aksje | |||||
12,39 | 19,46 | Resultat pr aksje 1) | 21,40 | ||
12,39 | 19,46 | Utvannet resultat pr aksje 2) | 21,40 |
1)
Aksjonærenes andel av resultatet/snitt antall utestående aksjer
2)
Aksjonærenes andel av resultatet/snitt antall utestående aksjer + bonus aksjer
BALANSE
Morbank | Konsern | ||||
2022 | 2023 | (tall i mill kroner) | Note | 2023 | 2022 |
| Eiendeler | |||||
76 | 88 | Kontanter og fordringer på sentralbanker | 36 | ||
25 760 | 20 044 | Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner | 7 | ||
146 988 | 170 704 | Utlån til kunder | 8,11,13 | ||
54 882 | 56 065 | Sertifikater og obligasjoner | 13,26 | ||
28 131 | 23 210 | Finansielle derivater | 27 | ||
496 | 381 | Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser | 28 | ||
2 593 | 3 895 | investering i eierinteresser | 38 | ||
7 547 | 7 354 | Investering i konsernselskap | 38 | - | - |
70 | 70 | Immaterielle eiendeler | 29 | ||
1 102 | 2 538 | Utsatt skattefordel | 24 | ||
273 | 301 | Varige driftsmidler | 30 | ||
857 | 900 | Leierettigheter | 31 | ||
767 | 553 | Andre eiendeler | 32 | ||
269 542 | 286 102 | Sum eiendeler | |||
| Gjeld | |||||
9 585 | 3 560 | Gjeld til kredittinstitusjoner | 7 | ||
148 442 | 149 309 | Innskudd fra kunder | 33 | ||
51 364 | 55 146 | Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer | 34 | ||
20 224 | 22 475 | Finansielle derivater | 27 | ||
1 206 | 2 557 | Betalbar skatt | 24 | ||
903 | 956 | Forpliktelser knyttet til leierettigheter | 31 | ||
245 | 253 | Pensjonsforpliktelse | 23 | ||
138 | 128 | Nedskrivning på finansielle forpliktelser | 10 | ||
584 | 739 | Annen gjeld | 35 | ||
9 301 | 17 017 | Etterstilt gjeld | 34 | ||
2 161 | 2 784 | Ansvarlig lånekapital | 37 | ||
244 152 | 254 925 | Sum gjeld | |||
| Egenkapital | |||||
6 394 | 6 607 | Aksjekapital | 40 | ||
1 587 | 2 354 | Overkursfond | |||
1 790 | 1 982 | Avsatt utbytte | |||
1 700 | 3 155 | Hybridkapital | 40 | ||
13 919 | 17 078 | Annen egenkapital | |||
25 390 | 31 176 | Sum egenkapital | |||
269 542 | 286 102 | Sum gjeld og egenkapital | |||
| SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 85 | |||||
Kate Henriksen Kjetil Skjæveland
Camilla AC Tepfers
Sally Lund-Andersen
Jan Skogseth
Kristian Kristensen
Trine Sæther Romuld
Benedicte Schilbred Fasmer
Dag Mejdell
Ansattes representant
Ansattes representant Konsernsjef
Stavanger 7.3.2024
Styreleder
86 SpareBank 1 SR-Bank, Annual Report 2023
ENDRING I EGENKAPITAL
(tall i mill kroner)
Morbank
Aksje-
kapital
Overkurs-
fond
Hybrid-
kapital
Verdi av
sikret
basisswap
Annen
egen-
kapital
Sum
egenkapital
Egenkapital 31.12.2021 6 394 1 587 1 850 14 072 23 902
Resultat etter skatt 85 3 168 3 253
Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning 1 1
Verdiendring ECL
1)
12 mnd 1 1
Totalresultat 85 3 170 3 255
Hybridkapital -150 -150
Renter hybridkapital -85 -85
Utbytte år 2021, endelig besluttet i 2022 -1 535 -1 535
Omsetning egne aksjer 2 2
Transaksjoner med aksjonærene -1 533 -1 533
Egenkapital 31.12.2022 6 394 1 587 1 700 15 709 25 390
Resultat etter skatt 175 5 142 5 317
Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning 4 4
Verdiendring ECL
1)
12 mnd -3 -3
Totalresultat 175 5 143 5 319
Hybridkapital 1 455 1 455
Renter hybridkapital -175 -175
Utbytte år 2022, endelig besluttet i 2023 -1 790 -1 790
Emisjon 213 768 981
Omsetning egne aksjer -2 -2
Transaksjoner med aksjonærene 213 768 -1 793 -812
Egenkapital 31.12.2023 6 607 2 354 3 155 19 060 31 176
| Konsern | ||||||
Egenkapital 31.12.2021 | - | |||||
| Implementeringseffekt IFRS 17 SpareBank 1 Gruppen | - | - | ||||
Egenkapital 01.01.2022 | - | |||||
Resultat etter skatt | ||||||
Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning | ||||||
Basisswap spread etter skatt | ||||||
Andel utvidet resultat tilknyttede selskap | ||||||
Totalresultat | ||||||
Hybridkapital | - | - | ||||
Renter hybridkapital | - | - | ||||
| Transaksjoner mot egenkapital i datterselskap og i tilknyttede selskap | ||||||
Utbytte år 2021, endelig besluttet i 2022 | - | - | ||||
Omsetning egne aksjer | ||||||
Transaksjoner med aksjonærene | - | - | ||||
Egenkapital 31.12.2022 | ||||||
Resultat etter skatt | ||||||
Estimatavvik etter skatt på pensjonsordning | ||||||
Basisswap spread etter skatt | - | - | ||||
Andel utvidet resultat tilknyttede selskap | ||||||
Totalresultat | - | |||||
Hybridkapital | ||||||
Renter hybridkapital | - | - | ||||
| Transaksjoner mot egenkapital i datterselskap og i tilknyttede selskap | ||||||
| Utbytte år 2022, endelig besluttet i 2023 | - | - | ||||
Emisjon | ||||||
Omsetning egne aksjer | - | - | ||||
Transaksjoner med aksjonærene | - | - | ||||
Egenkapital 31.12.2023 | - |
1)
ECL - Forventet kredittap
KONTANTSTRØMOPPSTILLING
(tall i mill kroner)
Morbank | Konsern | |||||
2022 | 2023 | Note | 2023 | 2022 | ||
-7 690 | -23 276 | Endring utlån til kunder | 8 | - | - | |
5 783 | 10 470 | Renteinnbetalinger på utlån til kunder | ||||
10 399 | 867 | Endring innskudd fra kunder | 33 | |||
-2 021 | -4 526 | Renteutbetalinger på innskudd fra kunder | - | - | ||
-15 952 | -340 | Endring fordringer og gjeld på kredittinstitusjoner | 7 | - | ||
239 | 1 087 | Renter på fordring og gjeld til kredittinstitusjoner | ||||
-561 | -1 183 | Endring sertifikater og obligasjoner | 26 | - | ||
825 | 2 529 | Renteinnbetalinger på sertifikater og obligasjoner | ||||
1 070 | 1 221 | Provisjonsinnbetalinger | ||||
86 | 6 666 | Kursgevinster ved omsetning finansielle instrumenter | ||||
-1 849 | -2 136 | Utbetalinger til drift | - | - | ||
- | -1 206 | Betalt skatt | 24 | - | - | |
2 717 | 6 109 | Andre kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter | ||||
-6 954 | -3 717 | A Netto likviditetsendring fra operasjonelle aktiviteter | - | |||
-79 | -96 | Investering i varige driftsmidler | 30 | - | - | |
15 | - | Innbetaling fra salg av varige driftsmidler | 30 | |||
-235 | -1 323 | Langsiktige investeringer i aksjer | - | - | ||
15 | 233 | Innbetaling fra salg langsiktige investeringer i aksjer | ||||
1 108 | 1 506 | Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer | ||||
824 | 320 | B Netto likviditetsendring investering | ||||
19 195 | 17 846 | Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og etterstilt gjeld | 34 | |||
-9 511 | -10 805 | Tilbakebetaling - utstedte verdipapirer og etterstilt gjeld | 34 | - | - | |
-778 | -3 774 | Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og etterstilt gjeld | - | - | ||
- | 1 500 | Opptak og salg av egne ansvarlige lån | 37 | |||
- | -925 | Tilbakebetaling - ansvarlig lånekapital | 37 | - | ||
-64 | -161 | Renteutbetalinger | på ansvarlige lån | - | - | |
2 150 | Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital | 40 | ||||
-150 | -695 | Tilbakebetaling av gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital | - | - | ||
-92 | -175 | Renteutbetalinger på gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital | - | - | ||
-77 | -83 | Leiebetalinger | 31 | - | - | |
981 | Rettet emisjon | |||||
-1 535 | -1 790 | Utbytte til aksjeeiere | - | - | ||
6 989 | 4 068 | C Netto likviditetsendring finansiering | - | |||
858 | 671 | A+B+C Netto endring likvider i året | ||||
542 | 1 400 | Likviditetsbeholdning 1.1. | ||||
1 400 | 2 071 | Likviditetsbeholdning 31.12. | ||||
| Likviditetsbeholdning spesifisert | ||||||
76 | 88 | Kontanter og fordringer på sentralbanken | ||||
1 324 | 1 983 | Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid | 1 995 | 1 343 | ||
1 400 | 2 071 | Likviditetsbeholdning 31.12. | 2 082 | 1 419 | ||
Likviditetsbeholdningen inkluderer kontanter og fordringer på sentralbanken, samt den del av sum utlån til og fordringer på
kredittinstitusjoner som gjelder rene plasseringer i kredittinstitusjoner. Kontantstrømoppstillingen viser hvordan morbanken og
konsernet har fått tilført likvide midler og hvordan disse er brukt.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 87
88 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 89
90 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Utarbeidelse av konsernregnskapet medfører at ledelsen gjør
estimater og skjønnsmessige vurderinger og tar forutsetninger
som påvirker effekten av anvendelse av regnskapsprinsipper
og dermed regnskapsførte beløp for eiendeler, forpliktelser,
inntekter og kostnader. Estimater og skjønnsmesige vurderinger
evalueres løpende og er basert på historisk erfaring og
forventninger om fremtidige hendelser som anses å være
sannsynlige på balansetidspunktet.
Nedskrivninger utlån og finansielle forpliktelser
Konsernet foretar årlig evaluering av
bedriftsmarkedsporteføljen. Engasjement i
bedriftsmarkedsporteføljen med høy risiko, evalueres kvartalsvis.
Lån til privatpersoner evalueres når det er misligholdt med mer
enn 90 dager etter forfall, større engasjement med mislighold
evalueres kvartalsvis.
Konsernets systemer for risikoklassifisering er omtalt under
finansiell risikostyring i årsrapporten.
Konsernet nedskriver utlån og garantier individuelt dersom
det foreligger en objektiv hendelse som kan identifiseres på
enkeltengasjement, og den objektive hendelsen medfører
redusert framtidig kontantstrøm til betjening av engasjementet.
Objektiv hendelse vil kunne være mislighold, konkurs, illikviditet
eller andre vesentlige finansielle problemer.
Individuelle nedskrivninger beregnes som forskjellen mellom
lånets bokførte verdi og nåverdien av framtidig kontantstrøm
basert på effektiv rente på tidspunktet for første gangs
beregning av individuell nedskrivning. Det tas hensyn til senere
renteendringer for låneavtaler med flytende rente i den grad
dette påvirker forventet kontantstrøm. På mindre engasjement
er hovedregelen at differansen mellom faktisk eksponering på
nedskrivningstidspunktet og stilte sikkerheters realisasjonsverdi
(underdekningen) blir nedskrevet, og at nedskrivningen baseres
på ett scenario. På større engasjement er hovedregel at
differansen mellom faktisk eksponering og banken sin vurdering
av neddiskontert verdi av kundens framtidige kontantstrøm
nedskrives, og nedskrivningen baseres på tre scenarioer.
Etter IFRS 9 skal tapsavsetninger innregnes på alle
engasjementer basert på forventet kredittap (ECL). Målingen
av avsetningen for forventet tap på engasjementer som ikke er
individuelt nedskrevet avhenger av om kredittrisikoen har økt
vesentlig siden første gangs balanseføring. Ved førstegangs
balanseføring og når kredittrisikoen ikke har økt vesentlig etter
førstegangs balanseføring skal det avsettes for 12-måneders
forventet tap. Hvis kredittrisikoen har økt vesentlig etter
førstegangs innregning skal det avsettes for forventet tap
over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert på
nåverdien av alle kontantstrømmer over gjenværende forventet
levetid.
Klimarelaterte forhold har økende oppmerksomhet i
kredittvurderingene som foretas. Risikoen knyttet til dette
avdekkes i første rekke gjennom en ESG-modul som benyttes
i det løpende kredittarbeidet. Klimarelatert risiko er også
hensyntatt i vurderingen ved individuelle nedskrivninger. Det
er så langt ikke identifisert behov for særskilte klimarelaterte
nedskrivninger. Scoring fra ESG modellen inkluderes i en
egenutviklte stresstestmodell som benyttes i forbindelse
med ICAAP og øvrig stresstesting. Det gjenstår fremdeles
utviklingsarbeid og avklaringer i forhold til hvordan
forventninger til klimarelaterte kreditttap skal tas inn i
tapsavsetninger/IFRS 9 modellen. Det vises også til note 6.
Det beregnes et sannsynlighetsvektet snitt av tre ulike scenarier
som benevnes henholdsvis basisscenarioet, nedgangsscenarioet
og stresscenarioet. Basisscenarioet er basert på data fra en
normalkonjunkturperiode, mens nedgangsscenarioet er basert
på data fra en representativ sektorspesifikk nedgangsperiode.
Stresscenarioet er knyttet opp mot konsernets periodiske
interne vurdering av kapitalbehovet (ICAAP) i en bred og alvorlig
nedgangsperiode. Scenariene gjennomgås kvartalsvis av en
intern arbeidsgruppe bestående av personer på ledernivå
og justeres dersom det foreligger vesentlige endringer i
makrobildet.
Valg av scenarier og vektingen av disse gjennomgås jevnlig
og i den ovenfor nevnte arbeidsgruppen. 31.12 2023 vektes
basisscenarioet med 80 prosent, nedgangsscenarioet med
15 prosent og stresscenarioet med 5 prosent. Vektingen er lik
for alle porteføljer og reflekterer en usikkerhet knyttet til den
økonomisk utviklingen fremover. For å illustrere sensitiviteten
knyttet til vektingen er det foretatt en simulering av effekten
av en mer konservativ scenariovekting, der vektingen av
basisscenarioet reduseres til 70 prosent og nedgangsscenarioet
og stress scenarioet økes til 15 prosent hver. En slik endring i
scenariovektingen ville isolert sett økt konsernets forventede
kredittap på engasjementer uten individuell nedskrivning med
123 mill kroner.
NOTE 3 KRITISKE ESTIMATER OG VURDERINGER VEDRØRENDE BRUK AV REGNSKAPSPRINSIPPER
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 91
Sensitivitetsberegninger
(tall i mill kroner)
Vekting benyttet i 31.12.2023
Basis-
scenario
Ned-
gangs-
scenario
Stress-
scenario
BM
Stor-
kunde
SMB og
Land-
bruk
Person
marked
SR-Bolig-
kreditt
Ikke
fordelt
Sum
konsern
Endring
fra
anvendt
scenario
ECL i Basisscenario 487 197 51 30 1 766
ECL i Nedgangscenario 596 236 83 64 1 980
ECL i Stresscenario 1 245 474 152 128 2 2 001
ECL med anvendt scenariovekting
(gjeldende, benyttet fra 4. kvartal
20 23 )
80,0 % 15,0 % 5,0 % 541 217 61 40 1 860
Alternativ scenariovekting I
(benyttet 2. og 3.kvartal 2023 )
80,0 % 12,5 % 7,5 % 557 223 62 42 1 885 25
Alternativ scenariovekting II 80,0 % 10,0 % 10,0 % 573 229 64 44 1 911 51
Alternativ scenariovekting III 75,0 % 15,0 % 10,0 % 579 231 66 45 1 922 62
Alternativ scenariovekting IV 75,0 % 10,0 % 15,0 % 612 243 69 48 1 973 113
Alternativ V 70,0 % 15,0 % 15,0 % 616 245 71 50 1 983 123
Vekting benyttet i 31.12.2022
ECL i Oppgangsscenario 176 76 34 14 287
ECL i Basisscenario 219 90 37 14 360
ECL i Nedgangscenario 1 785 578 193 142 1 2 699
ECL med anvendt scenariovekting
(gjeldende, benyttet fra 4. kvartal 2020 )
17,5 % 65,0 % 17,5 % 485 173 64 37 1 760
Alternativ scenariovekting I
(benyttet fram til 3. kvartal 2020, men
da med mindre konservative scenarier)
0,0 % 60,0 % 40,0 % 847 285 99 65 1 296 536
Alternativ scenariovekting II
(benyttet fram til 4. kvartal 2019, men
da med mindre konservative scenarier)
25,0 % 65,0 % 10,0 % 365 135 52 27 579 -181
Alternativ scenariovekting III
(illustrasjon, ikke tidligere benyttet)
25,0 % 50,0 % 25,0 % 601 208 75 46 930 170
Alternativ scenariovekting IV
(illustrasjon, ikke tidligere benyttet)
33,3 % 33,3 % 33,3 % 725 248 88 57 1 118 358
Tett oppfølging av kunder og forebyggende arbeid er viktige
virkemidler som konsernet aktivt benytter for å opprettholde
den gode risikoprofilen i konsernets utlånsportefølje.
Virkelig verdi på finansielle derivater
og andre finansielle instrumenter
Virkelig verdi av derivater fastsettes ved bruk av
verdivurderingsmodeller der prisen på underliggende
instrument, eksempelvis renter og valuta, innhentes i markedet.
Ved måling av finansielle instrumenter hvor observerbare
markedsdata ikke er tilgjengelig, gjør konsernet antagelser
om hva markedsaktører vil legge til grunn ved verdsettelse
av tilsvarende finansielle instrumenter. I verdsettelsene
kreves det utstrakt bruk av skjønn blant annet ved beregning
av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet. En endring
i de nevnte faktorene vil påvirke fastsatt virkelig verdi på
konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se
note 25 Klassifisering av finansielle instrumenter. For opsjoner
vil volatiliteter være observerte implisitte volatiliteter eller
beregnede volatiliteter basert på historiske kursbevegelser for
underliggende.
IT-infrastruktur
Det er i tillegg iverksatt en rekke tiltak for å sikre bankens IT-
infrastruktur og forebygging av potensielle cyberangrep på de
mest kritiske systemer og prosesser.
Konsernets vurderinger av kritiske estimater og vurderinger
vedrørende bruk av regnskapsprinsipper er utfordrende, men
anses på nåværende tidspunkt som beste estimat.
92 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
NOTE 4 SEGMENTRAPPORTERING
Rapportering pr virksomhetsområde:
(tall i mill kroner)
2023
Person-
marked
BM Stor-
kunde
SMB og
Landbruk
Øvrig
virk somhet Elimineringer KonsernResultatregnskap
Netto renteinntekter
1) 2)
2 097 2 246 956 853 -15 6 136
Netto provisjons- og andre inntekter 652 395 140 822 -70 1 939
Netto inntekter fra finansielle investeringer 19 66 34 550 - 669
Sum netto inntekter 2 768 2 707 1 130 2 225 -85 8 745
Sum driftskostnader 718 219 140 2 309 -85 3 299
Driftsresultat før nedskrivninger på utlån 2 051 2 489 990 -83 - 5 445
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser 4 -299 63 - - -232
Driftsresultat før skatt 2 046 2 788 927 -83 - 5 677
Balanseposter (mill kr)
Brutto utlån til kunder 159 440 86 048 21 626 5 048 -160 272 001
Nedskrivning på utlån -135 -874 -236 - - -1 244
Innskudd fra kunder 70 184 51 322 21 885 5 918 -232 149 076
2022
Netto renteinntekter
1) 2)
1 792 1 705 651 378 -10 4 516
Netto provisjons- og andre inntekter 631 278 130 808 -77 1 770
Netto inntekter fra finansielle investeringer - 39 5 711 - 756
Sum netto inntekter 2 423 2 022 786 1 897 -87 7 042
Sum driftskostnader 645 182 116 1 969 -87 2 825
Driftsresultat før nedskrivninger på utlån 1 778 1 840 671 -72 - 4 216
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser -4 -50 59 - - 5
Driftsresultat før skatt 1 782 1 890 611 -72 - 4 211
Balanseposter (mill kr)
Brutto utlån til kunder 151 678 78 098 18 739 4 660 -218 252 957
Nedskrivning på utlån -153 -1 320 -212 - - -1 685
Innskudd fra kunder 66 562 58 061 20 232 3 587 -342 148 100
1) Netto renteinntekter inneholder allokert mellomregning mellom segmentene. Mellomregningsrenter for personmarkedsdivisjonen og bedriftsmarkedsdivisjonene fast-
settes med basis i en forventet observerbar markedsrente (NIBOR) med tillegg for forventede merkostnader knyttet til konsernets langsiktige finansiering (kredittpremie).
Avvik mellom konsernets faktiske finansieringskostnader og de anvendte mellomregningsrentene elimineres i morbank.
2) Renteinntekter i segmentet er internbelastning av fundingkostnadene
(fortsettelse av note 4)
94 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
NOTE 5 KAPITALDEKNING
(tall i mill kroner)
Kapitaldekning beregnes og rapporteres i samsvar med
EUs kapitalkrav for banker og verdipapirforetak (CRR/
CRD). SpareBank 1 SR-Bank har tillatelse fra Finanstilsynet
til å benytte interne målemetoder (Internal Rating Based
Approach) for kredittrisiko. Bruk av IRB stiller omfattende
krav til bankens organisering, kompetanse, risikomodeller og
risikostyringssystemer.
Samlet minstekrav til ren kjernekapitaldekning inkludert
bufferkrav, Pilar 2 påslag og kapitalkravsmargin er 31.12.2023
16,39 prosent. Kravet består av 4,50 prosent i minstekrav,
samt bevaringsbuffer på 2,50 prosent, systemrisikobuffer
på 4,46 prosent, motsyklisk kapitalbuffer på 2,50 prosent og
kapitalkravsmargin på 1,25 prosent. I tillegg har Finanstilsynet
fastsatt et individuelt Pilar 2-krav på 1,60 prosent, hvorav 0,90
prosent skal dekkes av ren kjernekapital. Banken har i tillegg
fått ett midlertidig Pilar 2 påslag på 0,50 prosent, hvorav 0,28
prosent skal dekkes av ren kjernekapital inntill modellendring er
behandlet av Finanstilsynet.
Risikovekt for engasjementer med pantesikkerhet i boligeiendom
i Norge er underlagt ett regulatorisk gulv på 20 prosent.
31.12.2023 er det på konsern nivå foretatt en justering for å
komme opp til 20 prosent gjennomsnittlig risikovekt. Gulvet
ligger under øvrige risiko eksponeringer.
De norske engasjementene skal ha en systemrisiko buffer på
4,50 prosent. For engasjemter i andre land skal det aktuelle lands
sats benyttes. 31.12.2023 er den reelle satsen 4,46 prosent for
morbank og konsern.
Kravet på motsyklisk buffer er 2,50 prosent for de norske
engasjementene. For engasjemter i andre land skal det aktuelle
lands sats benyttes, hvis de ikke har fastsatt sats så skal den
Norske satsen benyttes med mindre Finansdepartementet
fastsetter en annen sats. 31.12.2023 er morbank over og konsern
under unntaksgrensen. Den reelle satsen for morbanken er 2,49
prosent og for konsern 2,50 prosent.
Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert
virksomhet blir bokført etter egenkapitalmetoden i konsernet
og etter kostmetoden i morbanken. Investeringene blir
behandlet likt for kapitaldekningsformål bortsett fra konsernets
investeringer i BN Bank, Sparebank 1 Forvaltning, SpareBank 1
Kreditt og SpareBank 1 Markets. I konsernets kapitaldekning
foretas en forholdsmessig konsolidering.
Morbank Konsern
2022 2023 2023 2022
6 394 6 607 Aksjekapital 6 607 6 394
1 587 2 354 Overkursfond 2 354 1 587
1 790 1 982 Avsatt utbytte 1 982 1 790
1 700 3 155 Hybridkapital 3 155 1 700
13 919 17 078 Annen egenkapital 19 462 17 418
25 390 31 176 Sum balanseført egenkapital 33 561 28 889
Fradrag
-70 -70 Utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler
1)
-1 382 -704
-1 790 -1 982 Avsatt utbytte -1 982 -1 790
-612 -764 Forventet tap IRB fratrukket nedskrivninger -929 -733
-4 Utilstrekkelig dekning for misligholdte eksponeringer -4 -
-1 700 -3 155 Hybrid kapital som ikke kan medregnes i ren kjernekapital -3 155 -1 700
- - Ren kjernekapital for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner - -235
-237 -277 Ren kjernekapital for ikke vesentlige investeringer i finansinstitusjoner -243 -241
-64 -72 Verdijustering som følge av kravene om forsvarlig verdsettelse -89 -80
20 916 24 852 Sum ren kjernekapital 25 777 23 405
1 700 3 155 Hybrid kapital 3 290 1 836
-155 Hybrid kapital som ikke kan medregnes i kjernekapital -155
-48 -48 Fradrag for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner -48 -48
22 568 27 804 Sum kjernekapital 28 864 25 193
Tilleggskapital
2 097 2 672 Tidsbegrenset ansvarlig kapital 2 916 2 272
-188 -193 Fradrag for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner -193 -188
1 909 2 479 Sum tilleggskapital 2 724 2 084
24 477 30 283 Netto ansvarlig kapital 31 587 27 277
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 95
(fortsettelse av note 5)
Morbank Konsern
2022 2023 2023 2022
Kredittrisiko
16 351 17 677 Foretak - SMB 17 684 16 359
22 825 21 331 Foretak - Spesialiserte 24 867 25 379
10 745 11 635 Foretak - Øvrige 11 953 11 011
965 1 123 Massemarked - SMB 1 584 1 408
10 320 14 392 Massemarked - Pant i fast eiendom 37 019 32 983
140 Massemarked - Øvrige SMB 161 140
1 803 1 551 Massemarked - Øvrige 1 609 1 872
12 314 13 868 Egenkapitalposisjoner - -
75 462 81 577 Kredittrisiko etter IRB-metoden 94 878 89 153
26 21 Stater og sentralbanker 29 26
67 82 Lokale og regionale myndigheter, Offentlige foretak 288 222
7 101 4 716 Institusjoner 1 967 1 818
10 201 11 266 Foretak 11 906 10 553
3 595 3 498 Massemarked 4 630 4 472
Massemarked pant i fast eiendom 652 555
1 1 Engasjement i mislighold 49 35
- - Høyrisiko engasjementer 469 545
2 220 2 557 Obligasjoner med fortrinnsrett 2 775 1 997
- - Andeler i verdipapirfond 2 16
6 000 6 000 Egenkapitalposisjoner 5 476 6 289
4 266 8 331 Øvrige engasjementer
1)
9 090 4 930
33 476 36 474 Kredittrisiko etter standardmetoden 37 332 31 457
Gjeldsrisiko 6
Egenkapitalrisiko 69
Valutarisiko 18
286 576 Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA) 753 416
7 377 8 903 Operasjonell risiko 13 243 11 121
292 - Øvrige risiko eksponeringer
2)
74 2 177
116 893 127 529 Beregningsgrunnlag (RWA) 146 371 134 324
5 260 5 739 Minimumskrav ren kjernekapital 4,5 % 6 587 6 045
Bufferkrav
2 922 3 188 Bevaringsbuffer 2,5 % 3 659 3 358
5 237 5 688 Systemrisikobuffer 4,5 % 6 528 6 014
2 335 3 175 Motsyklisk buffer 2,5 % 3 659 2 686
10 494 12 052 Sum bufferkrav til ren kjernekapital 13 847 12 058
5 161 7 062 Tilgjengelig ren kjernekapital etter bufferkrav 5 344 5 302
17,89 % 19,49 % Ren kjernekapitaldekning (Regulatorisk krav konsern 16,39%) 17,61 % 17,42 %
19,31 % 21,80 % Kjernekapitaldekning (Regulatorisk krav konsern 18,29%) 19,72 % 18,76 %
20,94 % 23,75 % Kapitaldekning (Regulatorisk krav konsern 20,81%) 21,58 % 20,31 %
8,24 % 9,46 % Uvektet kjernekapital (Regulatorisk krav konsern 3%) 7,1 9 % 6,85 %
1)
Ren kjernekapital påvirkes av fradrag knyttet til utsatt skattefordel. I tillegg påvirkes beregningsgrunnlaget i kredittrisiko under posten øvrige eiendeler. Utsatt
skattefordel oppstår på grunn av midlertidige forskjell mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat. Disse forskjellene vil jevne seg ut over tid, men kan ha
betydelig innvirkning på betalbar skatt og utsatt skatt i regnskapet i visse perioder, og dermed påvirke kapitaldekningen negativt.
2)
Risikovekter på boliglån er underlagt et regulatorisk gulv på 20 %. Uten dette gulvet ville risikovekten på boliglån i konsern vært 19,96 %, mens det i bankkonsernet (SR
Bank og SR Boligkreditt) ville vært på 19,57 % pr 31.12.2023.
96 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 97
Risikoeksponering i SpareBank 1 SR-Bank
Avdelingen for risikostyring er organisert uavhengig av for-
retningsenhetene, og rapporterer direkte til konsernsjef.
Avdelingen har ansvaret for videreutvikling av rammeverket for
risikostyring, inkludert risikomodeller og risikostyringssystemer.
Avdelingen er videre ansvarlig for uavhengig oppfølging og
rapportering av risikoeksponeringen.
SpareBank 1 SR-Bank eksponeres for ulike typer risiko.
Overordnet rammeverk for styring av de viktigste risikoene er
beskrevet nedenfor:
Kredittrisiko styres gjennom rammeverket for kredittinnvilgelse,
engasjementsoppfølging og porteføljestyring. Konsernets kre
-
dittstrategi består av overordnede kredittstrategiske rammer
for å sikre en diversifisert portefølje og en tilfredsstillende
risikoprofil. Hovedfokus i kredittgivningen skal være kundens
betjeningsevne, og svak/manglende betjeningsevne skal ikke
kunne kompenseres med god sikkerhet.
De kredittstrategiske rammene setter krav og begrensninger
knyttet til henholdsvis overordnet tapsprofil og porteføljekva
-
litet. Konsernet har et særskilt fokus på konsentrasjonsrisiko
knyttet til eksponeringen mot store enkeltkunder, og mot
enkeltbransjer. For å unngå uønsket konsentrasjonsrisiko setter
de kredittstrategiske rammene også begrensninger knyttet
til eksponering og risikoprofil på porteføljenivå, samt for ulike
bransjer og enkeltkunder. Disse begrensningene kommer i
tillegg til de rammer som «Forskrift om store engasjementer»
fastsetter. Det er fastsatt minimumskrav som gjelder for alle
typer finansiering, unntatt for engasjementer innvilget som ledd
i utøvelse av særskilte kredittsikringsfullmakter. I tillegg til de
generelle kravene er det utarbeidet et sett av mer spesifikke
krav og føringer knyttet til bransjer eller segmenter som kan
innebære en særskilt risiko.
Det skal legges særlig vekt på at kundenes virksomhet er i
samsvar med gjeldende lover og forskrifter, og at virksomheten
har et langsiktig perspektiv. Konsernets policy for bærekraft
er reflektert i de generelle kredittpolitiske retningslinjene.
Herunder stilles det krav til at all finansiering skal tilfredsstille
konsernets retningslinjer knyttet til miljø, samfunn, eierstyring og
selskapsledelse. Konsernet har også retningslinjer som under
-
støtter konsernets policy for antihvitvasking (AML).
Styret er ansvarlig for konsernets låne- og kredittinnvilgel
-
ser, men delegerer innen visse rammer kredittfullmaktene til
konsernsjef, som igjen kan videredelegere disse innenfor egne
fullmakter. De delegerte kredittfullmaktene er knyttet opp
mot et engasjements misligholdssannsynlighet. Fullmaktene
er personlige. Kredittbehandlingsrutinene regulerer i
detalj alle forhold knyttet til konsernets kredittgivning og
engasjementsoppfølging.
Konsernet bruker kredittmodeller for risikoklassifisering, risi
-
koprising og porteføljestyring. Risikoklassifiseringssystemet
baserer seg på følgende hovedkomponenter:
1. Sannsynlighet for mislighold (PD): Kundene blir klassifisert
i misligholdsklasser ut fra sannsynligheten for mislighold i
løpet av en 12 måneders periode basert på et langsiktig utfall
i en full tapssyklus. Misligholdssannsynligheten beregnes på
grunnlag av historiske data for finansielle nøkkeltall knyttet
til inntjening og næring, samt på grunnlag av ikke-finansielle
kriterier som atferd og alder. Ved finansiering av næringsei
-
endom for utleie, benyttes det internt en egen kredittmodell
som beregner misligholdssannsynligheten på grunnlag av for
-
ventet kontantstrøm fra utleievirksomheten, kombinert med
kriterier for atferd. For å gruppere kundene etter misligholds
-
sannsynlighet benyttes det ni misligholdsklasser (A-I). I tillegg
har konsernet to misligholdsklasser (J og K) for kunder med
misligholdte og/eller nedskrevne engasjement.
2. Eksponering ved mislighold (EAD): Dette er en beregnet
størrelse som angir konsernets eksponering mot kunden
ved mislighold. Denne eksponeringen består av henholdsvis
utlånsvolum, garantier og innvilgede, men ikke trukne rammer.
Innvilgede, men ikke trukne rammer hos en personmarkeds
-
kunde har en konverteringsfaktor lik 1. Dette betyr at rammen
forutsettes 100 prosent opptrukket ved mislighold. For
bedriftsmarkedet blir innvilgede, men ikke trukne, rammer
multiplisert med en konverteringsfaktor mellom 60 og 90
prosent, avhengig av kundens misligholdssannsynlighet. For
garantier er konverteringsfaktoren en myndighetsfastsatt
parameter som er satt til 1 for lånegarantier, og 0,5 for øvrige
garantier.
3. Tapsgrad ved mislighold (LGD): Dette er en beregnet
størrelse av hvor mye konsernet potensielt kan tape dersom
kunden misligholder sine forpliktelser. I vurderingen tas det
blant annet hensyn til verdien av underliggende sikkerhe
-
ter, grad av gjenvinning på usikret del av engasjementet,
grad av tilfriskning før realisasjon og inndrivelseskostnader.
Konsernet fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter
på bakgrunn av statistiske data over tid, samt ekspertvur
-
deringer i tilfeller hvor statistiske data ikke har tilstrekkelig
utsagnskraft. Realisasjonsverdiene er satt slik at de ut fra en
konservativ vurdering reflekterer antatt realisasjonsverdi i en
lavkonjunktur. Det benyttes syv klasser (1-7) for klassifisering
av engasjementer i henhold til tapsgrad ved mislighold.
Konsernet driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving
av risikostyringssystemet og kredittinnvilgelsesprosessen for å
sikre at dette holder en god kvalitet over tid. Den kvantitative
valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholds
-
sannsynlighet, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved
mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres
analyser som vurderer modellenes evne til å rangere kundene
etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til å fastsette riktig
nivå på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i
modellenes estimater og modellenes konjunkturfølsomhet. Den
kvantitative valideringen vil i enkelte tilfeller suppleres med mer
kvalitative vurderinger. Dette gjelder særlig dersom tilfanget av
statistiske data er begrenset.
98 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
I tillegg til kredittrisikoen i utlånsporteføljen eksponeres konser-
net for kredittrisiko gjennom likviditetsreserveporteføljen. Denne
porteføljen skal i hovedsak bestå av obligasjoner og sertifikater
med lav risiko som kvalifiserer for låneadgang i Norges Bank.
For ytterligere informasjon vises til notene 7-13.
Likviditetsrisiko styres gjennom konsernets overordnede
likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret
minimum årlig. Likviditetsstyringen bygger på konservative
rammer og gjenspeiler konsernets moderate risikoprofil. Det er
konsernets treasuryavdeling som har ansvaret for likviditetssty
-
ringen, og avdeling for risikostyring overvåker og rapporterer
utnyttelse av rammer i henhold til likviditetsstrategien.
Konsernets utlån finansieres hovedsakelig med kundeinnskudd
og langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen begrenses ved
at verdipapirgjelden fordeles på ulike markeder, innlånskilder,
instrumenter og løpetider.
For ytterligere informasjon vises til note 16 og 17.
Markedsrisiko styres gjennom markedsrisikostrategien, som
definerer konsernets risikovilje. Strategien, med tilhørende spe
-
sifikasjon av nødvendige risikorammer, rapporteringslinjer og
fullmakter, behandles og godkjennes av styret minimum årlig.
Markedsrisiko i SpareBank 1 SR-Bank relateres i all hovedsak til
konsernets langsiktige investeringer i verdipapirer, herunder
obligasjoner i likviditetsporteføljen samt aksjer og egenkapi
-
talbevis. I tillegg har konsernet en viss eksponering fra aktivi-
teter som understøtter ordinær innlåns- og utlånsvirksomhet.
Konsernets markedsrisiko måles og overvåkes med bakgrunn
i konservative rammer, som fornyes og godkjennes av styret
minimum årlig.
Størrelsen på rammene fastsettes på bakgrunn av stresstester
og analyser av negative markedsbevegelser. Konsernets ekspo
-
nering overfor markedsrisiko er moderat.
Renterisiko er risikoen for tap som oppstår ved endringer i
rentenivået. Konsernets renterisiko reguleres av rammer for
maksimal verdiendring ved et gitt parallelt skift i rentenivået,
samt rammer for maksimalt uventet tap beregnet med en
VaR-modell. Rentebindingen på konsernets instrumenter er i all
hovedsak kort, og konsernets renterisiko er lav.
Valutakursrisiko er risikoen for tap ved endringer i valutakur
-
sene. SpareBank 1 SR-Bank skal ikke ta valutarisiko som oppstår
gjennom den ordinære bankdriften og finansieringsaktiviteter.
Valutaeksponering skal derfor avdekkes.
Samtidig har banken delegert valutarisikorammer til SpareBank
1 Markets. Risikoen som kan tas reguleres av nominelle rammer
for maksimal aggregert valutaposisjon og maksimal posisjon i en
enkeltvaluta. SpareBank 1 Markets er ansvarlig for all gevinst og
tap som oppstår fra bruk av valutarisikorammene.
Kursrisiko knyttet til verdipapirer er risikoen for tap som
oppstår ved endringer i verdien på konsernets obligasjoner,
sertifikater og egenkapitalinstrumenter. Spreadrisiko defi
-
neres som risikoen for endringer i markedsverdi av obliga-
sjoner som følge av generelle endringer i kredittspreader.
Kredittspreadrisiko uttrykker tapspotensialet på obligasjons
-
porteføljen som går utover konkursrisikoen. Kvantifisering av
risikojustert kapital for spreadrisiko i obligasjonsporteføljen
beregnes med utgangspunkt i Finanstilsynets modell for risi
-
kobasert tilsyn av markedsrisiko. Konsernets risikoeksponering
mot denne formen for risiko er regulert gjennom rammer for
maksimale investeringer.
For ytterligere informasjon vises til notene 14, 15 og 27.
Operasjonell risiko styres gjennom risikostrategien som
fastsettes årlig av styret for å definere konsernets risikovilje.
Strategien inneholder kvantitative og kvalitative rammer for
tillatt risikoeksponering.
Konsernet har en dynamisk tilnærming til styring av operasjo
-
nell risiko, og gjennomfører jevnlige analyser for å avdekke
svakheter, og nye eller endrede risikoer. Uønskede hendelser
som inntreffer, registreres og følges opp systematisk for å
hente ut læringseffekt, og for å unngå gjentakelse. Videre
gjennomgår alle vesentlige endringsinitiativer en standardisert
(fortsettelse av note 6)
risikovurderingsprosess for å unngå at endringene introduserer
uønsket risiko. Risikoreduserende tiltak vurderes og implemente
-
res løpende.
Klimarisiko og vurdering av dette er en integrert del av
konsernets risikostyringsprosesser. SpareBank 1 SR-Bank
identifiserer og vurderer klimarelaterte risikoer og muligheter
som kan påvirke kunder, forretningsområder og drift på ulike
nivå. Konsernets utlånsportefølje gjennomgår årlig stresstester
og finansielle fremstillinger.
Den største klimarisikoeksponeringen til SpareBank 1 SR-Bank
er i bedriftsmarkedsporteføljen, så håndtering av klimarisiko fra
denne delen av virksomheten er prioritert. Bedriftsmarkedet har
siden 2019 brukt en risikovurderingsmodul for bærekraft (ESG-
score) som en integrert del av kredittprosessen. Konsernet har
i 2022 i et SpareBank 1- alliansesamarbeid utviklet, og også tatt i
bruk, et nytt rammeverk og ny scoringsmodell for vurdering av
bærekraftrisiko (ESG-score). Dette benyttes i forbindelse med
kredittinnvilgelse og fornyelse av bedriftskunder med konsoli
-
dert eksponering over 10 millioner kroner. Rammeverket inne-
holder evalueringskriterier for flere spesifikke bransjer, inkludert
iboende risiko per bransje.
ESG-scoringen baserer seg på vurderingskriterier innen de fire
deltemaene fysisk klimarisiko (Ef), overgangsrisiko (Eo), sosiale
forhold (S) samt eier- og selskapsstyring (G), og gir en delscore
per deltema samt en totalscore. Vurderingskriteriene tilknyttet
overgangsrisiko inkluderer både klima- og miljø, herunder natur
-
risiko og sirkulærøkonomi. Dersom en kunde får en særlig lav
ESG-score, er det et krav om at kunderådgiver skal utarbeide en
tiltaksplan for forbedring sammen med kunden.
Erfaringene med rammeverket er god, og det viser en god ran
-
gering av kundene. Målet med scoringen er å vurdere kundens
bærekraftrisiko, samt hjelpe kunderådgiver i dialogen med
kunden om bærekraft. Konsernet sin overordnede ambisjon på
bærekraft er å være kundens allierte i omstillingen. Derfor er det
å knytte bærekraft inn i kundedialogen på en god måte et viktig
suksesskriterium.
SpareBank 1 SR-Bank har siden 2021 gjennomført analyser av
CO2-utslipp fra utlånsporteføljen basert på metodikken til PCAF
(Partnership for Carbon Accounting Financials).
Eierrisiko styres gjennom aktiv styredeltakelse i en rekke av
de deleide selskapene. SpareBank 1 SR-Bank har i hovedsak
eierrisiko gjennom eierandelene i SpareBank 1 Gruppen AS (19,5
prosent), BN Bank ASA (35,0 prosent), SpareBank 1 Utvikling DA
(18,0 prosent), SpareBank 1 Forvaltning AS (35,8), SpareBank 1
Kreditt AS (16,7 prosent), SpareBank 1 Betaling AS (19,1 prosent),
SpareBank 1. Bank og Regnskap AS (25,0 prosent), SpareBank
1 Gjeldsinformasjon AS (18,3 prosent), SpareBank 1 Markets AS
(33,3 prosent) og Folkeinvest AS (36,9 prosent).
Compliancerisiko styres gjennom å praktisere rammeverket
for compliance som framkommer av bankens compliancepolicy.
Rammeverket skal bidra med å sikre at konsernet ikke pådrar
seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge
av manglende implementering og etterlevelse av lover og for
-
skrifter. Konsernets compliancepolicy vedtas av styret og beskri-
ver hovedprinsippene for ansvar og organisering i forbindelse
med etterlevelse av lovkrav og regler.
Konsernet skal ha en meget lav toleranse for compliancerisiko.
Dette innebærer at regelverk skal tolkes med en konservativ til
-
nærming. Konsernet skal kunne utfordre, men ikke være i brudd
med etablerte eller nye rammebetingelser, og rammeverket for
compliance skal være tilpasset konsernets omfang.
SpareBank 1 SR-Bank er opptatt av å ha gode prosesser
for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter.
Compliancefokus skal være en integrert del av styrings- og
beslutningsprosessen i konsernet.
SpareBank 1 SR-Bank sin compliancefunksjon er organisert
uavhengig av forretningsenhetene. Avdelingen har det over
-
ordnede ansvaret for rammeverk, oppfølging og rapportering
innenfor complianceområdet. Konserndirektør for compliance
rapporterer direkte til konsernsjef og styret. Verdipapirforetaket
og datterselskaper har egne complianceansvarlige der dette er
påkrevd.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 99
100 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 101
Regnskapsprinsipper
NOTE 8 UTLÅN OG ANDRE FINANSIELLE FORPLIKTELSER TIL KUNDER
(tall i mill kroner)
(fortsettelse av note 8)
102 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
(fortsettelse av note 8)
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 103
(fortsettelse av note 8)
104 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
(fortsettelse av note 8)
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 105
(fortsettelse av note 8)
106 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
(fortsettelse av note 8)
Regnskapsprinsipper
Banken har inngått avtale om juridisk salg av utlån med høy
sikkerhet og pant i fast eiendom til SR-Boligkreditt AS. I tråd
med forvaltningsavtale mellom Banken og kredittforetaket,
forestår Banken forvaltning av utlånene og opprettholder
kundekontakten. Banken mottar et vederlag i form av provisjon for
de plikter som følger med forvaltning av utlånene. Vederlaget inn
-
tektsføres basert på løpende avregning. Salget er behandlet som
rene salg og lånene er fullt ut fjernet fra Banken sin balanse. Viser
også til note 8 for utlån solgt til kredittforetak.
NOTE 9 UTLÅN SOLGT TIL SR-BOLIGKREDITT
(tall i mill kroner)
108 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 109
(fortsettelse av note 10)
(fortsettelse av note 10)
110 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
(fortsettelse av note 10)
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 111
(fortsettelse av note 10)
112 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 113
(fortsettelse av note 13)
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 115
116 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 117
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 119
(fortsettelse av note 17)
120 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 121
122 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
124 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 125
126 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 127
(fortsettelse av note 25)
128 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
(fortsettelse av note 25)
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 129
(fortsettelse av note 25)
130 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 131
(fortsettelse av note 27)
132 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
(fortsettelse av note 27)
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 133
134 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 135
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 137
138 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 139
NOTE 36 BUNDNE MIDLER
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2022 2023 2023 2022
44 51 Skattetrekk 71 63
44 51 Sum bundne midler 71 63
140 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
(fortsettelse av note 38)
142 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
(fortsettelse av note 38)
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 143
.
144 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 145
(fortsettelse av note 40)
146 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Regnskapsprinsipper
Hybridkapital
(tall i mill kroner)
Konsern
1)
Hoved-
stol Betingelser Forfall
Første
forfalls
tidspunkt 20222023
Hybridkapital 400 NOK 3 mnd NIBOR + 3,50% Ingen forfallsdato 2023 400
Hybridkapital 450 NOK 3 mnd NIBOR + 3,50% Ingen forfallsdato 2024 155 450
Hybridkapital 250 NOK 3 mnd NIBOR + 3,35% Ingen forfallsdato 2024 250 250
Hybridkapital 600 NOK 3 mnd NIBOR + 3,25% Ingen forfallsdato 2025 600 600
Hybridkapital 400 NOK 3 mnd Nibor + 3,25 % Ingen forfallsdato 2028 400
Hybridkapital 500 NOK 3 mnd Nibor + 4,00 % Ingen forfallsdato 2028 500
Hybridkapital 200 NOK
7,79 % til 21.12.2028, deretter 3 mnd NIBOR + 4,00 %
Ingen forfallsdato 2028 200
Hybridkapital 300 NOK 3 mnd Nibor + 3,40 % Ingen forfallsdato 2029 300
Hybridkapital 250 NOK
7,50 % til 07.06.2029, deretter 3 mnd NIBOR + 3,40 %
Ingen forfallsdato 2029 250
Hybridkapital 500 NOK 3 mnd Nibor+ 3,20% Ingen forfallsdato 2028 500
Sum hybridkapital 3 155 1 700
Endring av hybridkapital
Balanse
31.12.2023
Emitert
2023
Forfalt/
innløst
2023
Valutakurs-
og andre
endringer
2023
Balanse
31.12.2022
Sum hybridkapital 3 155 2 150 -695 - 1 700
1)
Noten er identisk for morbank.
NOTE 41 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN
Regnskapsprinsipper
Regnskapet anses som godkjent for offentliggjøring når styret
har behandlet regnskapet. Generalforsamling og regulerende
myndigheter vil etter dette kunne nekte å godkjenne
regnskapet, men ikke forandre dette. Hendelser fram til
regnskapet anses godkjent for offentliggjøring og som vedrører
forhold som allerede var kjent på balansedagen, vil inngå i
informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater
og således reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som
vedrører forhold som ikke var kjent på balansedagen, vil bli
opplyst om dersom de er vesentlige.
(fortsettelse av note 40)
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 147
PricewaterhouseCoopers AS, Kanalsletta 8, Postboks 8017, NO-4068 Stavanger
T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no
Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsførerselskap
Til generalforsamlingen i SpareBank 1 SR-Bank ASA
Uavhengig revisors beretning
Uttalelse om årsregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert årsregnskapet for SpareBank 1 SR-Bank ASA, som består av:
● selskapsregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, endring i
egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til
årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper, og
● konsernregnskapet, som består av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, endring i
egenkapital og kontantstrømoppstilling for regnskapsåret avsluttet per denne datoen og noter til
årsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.
Etter vår mening
● oppfyller årsregnskapet gjeldende lovkrav,
● gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023
og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar
med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, og
● gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023
og av dets resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret avsluttet per denne datoen i samsvar
med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.
Vår konklusjon er konsistent med vår tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomført revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). Våre oppgaver
og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved
revisjonen av årsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i
relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert
internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants
(IESBA-reglene), og vi har overholdt våre øvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet
revisjonsbevis er etter vår vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No
537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Vi ble første gang valgt som revisor for SpareBank 1 SR-Bank ASA i 2002 og har vært konsernets revisor
sammenhengende i 22 år.
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av størst betydning ved revisjonen av
årsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble håndtert ved revisjonens utførelse og da vi dannet oss vår
mening om årsregnskapet som helhet og vi konkluderer ikke særskilt på disse forholdene.
Virksomheten i banken har i hovedsak vært uendret sammenlignet med fjoråret. Det har ikke vært
regulatoriske endringer, transaksjoner eller hendelser av betydning som har ledet til nye fokusområder.
Våre fokusområder har derfor vært de samme i år som i fjor.
148 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
2 / 6
Sentrale forhold ved revisjonen
Hvordan vi i vår revisjon håndterte sentrale
forhold ved revisjonen
Verdien av utlån til kunder
Utlån utgjør en betydelig andel av verdien av
eiendelene i balansen. Vurdering av
nedskrivninger er basert på et modellbasert
rammeverk med elementer som krever at
ledelsen bruker skjønn. Rammeverket er
komplekst og omfatter store mengder data og
skjønnsmessige parametere.
Vi fokuserte på verdsettelsen av utlån på grunn
av betydningen nedskrivningsvurderingene har
for verdien, og det faktum at bruk av skjønn har
en potensiell virkning på resultatet for pe
rioden.
I tillegg er det en iboende risiko for feil på grunn
av kompleksiteten og mengden data som
benyttes i modellen.
Bruk av tapsmodeller for å beregne forventet
kredittap innebærer bruk av skjønn. Vi har særlig
fokusert på:
• klassifisering av porteføljene etter risiko
og type segment,
● identifisering av lån hvor det har vært en
vesentlig økning i kredittrisiko,
● hvordan lånene blir kategorisert i ulike
trinn, og
● ulike parametere som sannsynlighet for
mislighold, tap ved mislighold og
tapsscenarioer.
I tillegg foretas individuelle tapsavsetninger for
utlån hvor det foreligger objektive indikasjoner på
verdifall. Vurderingene krever at ledelsen bruker
skjønn.
Se notene 6, 8, 10, 11, 12, 13 og 14 til
regnskapet for en
beskrivelse av konsernets
kredittrisiko, ledelsens prosess knyttet til
nedskrivning av utlån til kunder og forutsetninger
for verdsettelse.
Vi har løpende gjennom 2023 avholdt møter med
Kreditt & Juridisk og avdeling for Kredittsikring i
banken for å gjen
nomgå nedskrivningsvurderinger og
risikoutsatte engasjementer. I tillegg har vi
gjennomgått endringer i prosesser og kontroller
knyttet til utlån til kunder. Som en del av vår revisjon,
vurderte og testet vi utformingen og effektiviteten av
kontroller knyttet til nedskrivning av tap på utlån.
For utlån hvor det ikke forelå individuelle
tapsavsetninger ble nedskrivningsbeløp beregnet for
grupper av utlån basert på en nedskrivningsmodell. Vi
testet nedskrivningsmodell og tok stilling til
relevansen og rimeligheten av viktige forutsetninger
som var benyttet i beregningen.
Vi opparbeidet oss en detaljert forståelse av
prosessen og testet relevante kontroller rettet mot å
sikre:
● at modellen som ble benyttet var i henhold til
rammeverket og at modellen virket som den
skulle, og
● påliteligheten og nøyaktigheten av data som
blir benyttet i modellen.
Virkningen av den generelle makroøkonomiske
usikkerheten, herunder påvirkningen på
modellavsetninger, ble diskutert med ledelsen og
vurdert. Vi utfordret også ledelsen på hvorvidt
klimarelatert risiko påvirker verdsettelsen av bankens
utlån.
Vår testing av kontrollene ga ingen indikasjoner på
vesentlige feil i modellen eller vesentlig avvik fra IFRS
9.
Vi vurderte nivået på de gruppevise nedskrivningene
mot andre sammenlignbare banker og kalibrerte mot
bankens øvrige utlånsportefølje. Resultatet av denne
testingen viste at forutsetninger benyttet ved
beregning av disse nedskrivningsbeløpene var
rimelige.
Det fremkommer av årets regnskap at summen av
misligholdte og tapsutsatte engasjementer er på et
lavere nivå sammenlignet med i fjor. I møtene
utfordret vi bankens vurderinger av om det foreligger
objektive bevis for tap for utlånsengasjementer hvor
dette ennå ikke er konstatert. Vi drøftet
engasjementer som var vurdert av banken og
kontrollerte et utvalg av engasjementer valgt ut basert
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 149
3 / 6
på faktorer som bransje, størrelse og risiko. For utlån
hvor objektive bevis for tap var identifisert, utfordret vi
banken og gjennomgikk relevansen og rimeligheten
av viktige forutsetninge
r og metoden som var benyttet
i beregning av realisasjonsverdi. Vi sammenlignet
forutsetningene med ekstern dokumentasjon der
dette var tilgjengelig. Vår gjennomgang viste at
bankens forutsetninger og metoder var rimelige.
Vårt arbeid omfattet tester rettet mot selskapets
finansielle rapporteringssystemer relevant for
finansiell rapportering. Selskapet benytter eksterne
serviceleverandører for å drifte enkelte sentrale
kjerne IT-systemer. Revisor hos de relevante
serviceorganisasjonene er benyttet til å evaluere
design og effektivitet av- og teste etablerte kontroller
som skal sikre integriteten av IT-systemene som er
relevante for finansiell rapportering.Testingen
omfattet dessuten integriteten av data, endringer av
og tilgang til systemene. For å kunne legge
informasjonen i revisors rapporter til grunn for våre
vurderinger, forsikret vi oss om revisorens
kompetanse og objektivitet, og vi gjennomgikk
tilsendte rapporter og vurderte mulige avvik og tiltak.
Våre vurderinger underbygger at vi kunne legge til
grunn at dataene som håndteres i- og beregningene
som foretas av selskapets eksterne kjernesystem, var
pålitelige.
Vi forsikret oss om at tilleggsopplysningene om
verdsettelse av lån og garantier på en hensiktsmessig
måte beskriver risikoen i porteføljen og at
informasjonen i notene er i henhold til krav for
avleggelse av regnskapet
Regnskapsføring av derivater
Derivater består i all hovedsak av rente
- og
valutainstrumenter. Banken anvender derivater
for å redusere rente
- og valutarisiko knyttet til
fa
strente innlån og utlån, obligasjoner (eiendeler
og gjeld) og sertifikater (eiendeler og gjeld).
Banken har i tillegg betydelig handel med
derivater på vegne av kunder. Det foreligger
risiko for feil i regnskapet dersom derivater ikke
er nøyaktig registrer
t og målt i bankens
systemer.
Derivater måles til virkelig verdi, og verdsettelsen
avhenger dels av ledelsens bruk av skjønn slik
det beskrives i note 27. Bruk av forutsetninger
ved verdsettelsen, som for eksempel. rentenivå
og kredittspread, vil dermed k
unne påvirke
bankens resultat.
Banken har etablert prosesser og kontroller for å sikre
nøyaktig registrering og måling av derivatkontrakter.
Vi kartla og testet kontroller knyttet til inngåelse og
avslutning av derivatkontrakter og registrering av
disse i bankens systemer. Vi testet også om banken
daglig utfører avstemninger av transaksjoner utført
mot tredjepart. Videre vurderte og testet vi bankens
metodeverk og rutine for prising av derivatkontrakter.
Vi konkluderte med at vi kunne basere oss på disse
kontrollene i vår revisjon.
Rente- og valutakurver blir daglig lastet inn i bankens
porteføljesystem som grunnlag for prising av
derivater. Vi etterkontrollerte prising av derivater ved
å etterberegne prising basert på ulike typer derivater
og med anvendelse av de rente-
og valutakurver som
banken lastet inn. Deretter sammenlignet vi
resultatene av prising mot andre eksterne kilder.
150 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
4 / 6
Se også notene 3, 6, 14, 15, 16, 25, 26 og 27 til
regnskapet for en mer fullstendig beskrivelse av
konsernets risikostyring og bruk av derivater.
Resultatene av våre tester viste at ledelsen hadde
benyttet rimelige forutsetninger i beregningen av
virkelig verdi på derivatkontrakter.
Vi leste gjennom og kontrollerte at informasjonen i
notene var i henhold til krav for avleggelse av
regnskapet.
Øvrig informasjon
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i årsberetningen og annen øvrig
informasjon som er publisert sammen med årsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i
årsrapporten bortsett fra årsregnskapet og den tilhørende revisjonsberetningen. Vår konklusjon om
årsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i årsberetningen eller annen øvrig informasjon.
I forbindelse med revisjonen av årsregnskapet er det vår oppgave å lese årsberetningen og annen øvrig
informasjon. Formålet er å vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom årsberetningen,
annen øvrig informasjon og årsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av
årsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i årsberetningen og annen øvrig informasjon ellers fremstår som
vesentlig feil. Vi har plikt til å rapportere dersom årsberetningen eller annen øvrig informasjon fremstår som
vesentlig feil. Vi har ingenting å rapportere i så henseende.
Basert på kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at årsberetningen
● er konsistent med årsregnskapet og
● inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
Vår uttalelse om årsberetningen gjelder tilsvarende for redegjørelser om foretaksstyring og
samfunnsansvar.
Ledelsens ansvar for årsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med
IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er også ansvarlig for slik intern kontroll som den
finner nødvendig for å kunne utarbeide et årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon,
verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av årsregnskapet er ledelsen ansvarlig for å ta standpunkt til selskapets og konsernets
evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal
legges til grunn for årsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt å avvikle konsernet eller å
legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av årsregnskapet
Vårt mål er å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller utilsiktede feil, og å avgi en revisjonsberetning som
inneholder vår konklusjon. Betryggende sikkerhet er en høy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en
revisjon utført i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan
oppstå som følge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er å anse som vesentlig dersom den
enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes å påvirke de økonomiske beslutningene som brukerne
foretar på grunnlag av årsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utøver vi profesjonelt skjønn og utviser profesjonell skepsis
gjennom hele revisjonen. I tillegg:
● identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes
misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfører revisjonshandlinger for å håndtere
slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for
vår konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som følge av misligheter ikke blir avdekket,
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 151
5 / 6
er høyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebære
samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av
internkontroll.
● opparbeider vi oss en forståelse av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for å utforme
revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en
mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
● evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om
regnskapsestimatene og tilhørende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
● konkluderer vi på om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert
på innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller
forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom
vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen
henleder oppmerksomheten på tilleggsopplysningene i årsregnskapet, eller, dersom slike
tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vår konklusjon. Våre konklusjoner er
basert på revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. Etterfølgende hendelser
eller forhold kan imidlertid medføre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.
● evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i årsregnskapet, inkludert
tilleggsopplysningene, og hvorvidt årsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene
og hendelsene på en måte som gir et rettvisende bilde.
● innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrørende den finansielle
informasjonen til enhetene eller forretningsområdene i konsernet for å kunne gi uttrykk for en
mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for å lede, følge opp og gjennomføre
konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vår konklusjon om konsernregnskapet.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og
eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker
gjennom revisjonen.
Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og
kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes å kunne påvirke
vår uavhengighet, og, der det er relevant, om iverksatte tiltak for å eliminere trusler eller iverksatte
forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av størst betydning for
revisjonen av årsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi
beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjøring av
forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i
revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved å gjøre dette med rimelighet må forventes å
oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.
Uttalelse om andre lovmessige krav
Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)
Konklusjon
Som en del av revisjonen av årsregnskapet for SpareBank 1 SR-Bank ASA har vi utført et
attestasjonsoppdrag for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet som inngår i årsrapporten med
filnavn sparebank1srbankasa-2023-12-31-nb i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med
152 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
6 / 6
kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat
(ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til
utarbeidelse av årsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.
Etter vår mening er årsregnskapet som inngår i årsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i
overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for å utarbeide årsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret
omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nødvendig.
Revisors oppgaver og plikter
For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det til:
https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 153
Kate Henriksen Kjetil Skjæveland
Camilla AC Tepfers
Sally Lund-Andersen
Jan Skogseth
Kristian Kristensen
Trine Sæther Romuld
Benedicte Schilbred Fasmer
Dag Mejdell
Ansattes representant
Ansattes representant Konsernsjef
Stavanger 7.3.2024
Styreleder
Erklæring fra styret og konsernsjef
Vi erklærer etter beste overbevisning at årsregnskapet for
perioden 1. januar til 31. desember 2023 er utarbeidet i samsvar
med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i
regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets
eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.
Vi erklærer også at årsberetningen gir en rettvisende oversikt
over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapet og
konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale
risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står
overfor.
154 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 155
156 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 157
158 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
GRI indeks
SpareBank 1 SR-Bank har rapportert informasjonen sitert i GRI indeksen for perioden 01.01.2023-31.12.2023.
Konsernet følger de seks prinsippene til Principles for Responsible Banking (PRB) og de ti prinsippene til UN
Global Compact (GC) disse er i GRI indeksen linket opp.
GRI-
indikator
Beskrivelse
Principles for Responsible
Banking (PRB) og UN
Global Compact (GC)
SpareBank 1 SR-Bank’s rapportering for 2023 Utelatelser
Organisasjonen og dens rapporteringspraksis
2-1
Detaljer om
organisasjonen
PRB 1.1
SpareBank 1 SR-Bank ASA, Hovedkontor er lokalisert
i Christen Tranesgate 35, 4007 Stavanger Norway.
Konsernet driver kun virksomhet i Norge.
Årsrapport, kapittel ”SpareBank 1 SR-Bank” og
kapittel, ”Årsregnskapet”, note 40 ”Aksjekapital og
eierstruktur”
2-2
Enheter inkludert
i organisasjonens
bærekraftsrapportering
Bærekraftrapporten inkluderer i hovedsak de samme
selskapene som den finansielle rapporteringen.
Eventuelle unntak er tydelig beskrevet under de
aktuelle tema.
2-3
Rapporteringsperiode,
hyppighet og
kontaktperson
Årlig, publisert 21.03.2024. Kontaktperson:
Guro Elgheim Sivertsen (Direktør Bærekraft)
barekraft@sr-bank.no
2-4
Endringer av historiske
data fra tidligere
rapporter
I klimaregnskapet for tidligere år er det
benyttet utslippstall fra leverandører av
klimaberegingsprogrammer. For 2023 er dette
endret til fysisk- og markedsbasert som levert av
NVE for foregående år da dette også legges til
grunn for beregning av utslipp i utslånsporteføljen.
Utslippstall for fysisk- og markedsbasert
strømforbruk er regnet tilbake etter samme metode
for 2022 og 2021 som gir sammenligbare tall.
2-5
Gjeldende praksis for
ekstern verifikasjon av
rapporteringen
Attestert med moderat sikkerhet av PwC Norge
Årsrapport, kapittel ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt 9 og pkt 15.
Aktiviteter og ansatte
2-6
Aktiviteter,
verdikjede og andre
forretningsforbindelser
PRB 1.1
Årsrapport, kapittel "Forretningsområder" og
kapittel " Bærekraft”, delkapittel ”Bærekraftige
innkjøp”
2-7 Ansatte PRB 1.1 Årsrapport, kapittel ”Medarbeiderne”
2-8
Arbeidere som ikke er
ansatte
Årsrapport, kapittel ”Medarbeiderne”
Kosulenter er innleid for å tilføre kompetanse som
banken sine faste ansatte ikke innehar eller for å
bidra med rådgivning eller utvikling i prosjekter
m.m. De leies inn via rammeavtale med ulike
konsulentleverandører. Data for byråvikarer og
konsulenter er hentet i fra vårt tilgangstyringssystem.
Byråvikarer og konsulenter måles i antall hoder.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 159
GRI-
indikator
Beskrivelse
Principles for Responsible
Banking (PRB) og UN
Global Compact (GC)
SpareBank 1 SR-Bank’s rapportering for 2023 Utelatelser
Styring
2-9
Styringsstruktur og
sammensetning
PRB 5.1
Årsrapport, kapittel”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt.8.” Styret, sammensetning og uavhengighet” og
pkt.9. ”Styrets arbeid” og pkt. 10. ”Risikostyring og
intern kontroll”
2-10
Nominering og
utvelgelse av øverste
beslutningsorgan
Årsrapport, kapittel ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt. 7. ”Valgkomite”
2-11 Informasjon om styreleder
Årsrapport, kapittel ”virksomhetsstyring”, delkapittel
”Styret” og kapittel, ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt.8. ”Styret, sammensetning og uavhengighet”
2-12
Styret og konsernledelsens
oversikt over håndtering
av organisasjonens
påvirkning
PRB 5.2
Årsrapport, kapittel ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt. 1. ”Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse” og dokumentet ”PRB Rapport,
prinsipp 5”
2-12a Bærekraftstrategien inngår som en
del av konsernstrategien som utarbeides av
konsernledelsen og blir behandlet og godkjent av
styret. Se også styreinstruks på www.sr-bank.no
2-12c Revideres årlig som en del av
bærekraftsrapporten.
2-13
Delegering av ansvar for å
håndtere organisasjonens
påvirkning
PRB 5.1 and 5.2
Årsrapport, kapittel ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt 9. ”Styrets arbeid” og dokumentet ”PRB Rapport,
prinsipp 5”
2-14
Styrets godkjenning av
bærekraftsrapportering
Vesentlighetsanalysen blir utarbeidet av
administrasjonen og inngår i bærekraftsrapporten
som blir styrebehandlet.
Styret godkjenne bærekraftsrapporten før
publisering og utfordrer innhold og fremgangsmåte i
løpet av prosessen.
2-15 Interessekonflikter
Årsrapport, kapittel ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt. 1. ”Redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse” og pkt. 12 ”Lønn og annen
godtgjørelse til ledende personer”
Policy for interessekonflikter i SpareBank 1 SR-Bank
Konsernet
Compliance registerer interessekonflikter
fortløpende. Antall rapporteres per dags dato ikke
eksternt.
2-16
Varslinger og
bekymringsmeldinger
Compliance rapportere hvert kvartal til styret. CEO
rapporterer kritiske bekymringsmeldinger/varsler til
styret fortløpende ved hendelser. Ingen hendelser
ble rapportert i 2023.
160 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
GRI-
indikator
Beskrivelse
Principles for Responsible
Banking (PRB) og UN
Global Compact (GC)
SpareBank 1 SR-Bank’s rapportering for 2023 Utelatelser
2-17 Styrets samlede kunnskap PRB 5.1
Årsrapport, kapittel ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt.9. ”Styrets arbeid”. Valgkomiteen gjør en
vudering på styrets samlede kompetanse, basert på
fastsatte kompetansekrav
2-18 Evaluering av styrets ytelse
Årsrapport, kapittel ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt.9. ”Styrets arbeid”
2-19 Kompensasjonspolicy PRB 5.2
Årsrapport, kapittel ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt. 11 ” Godtgjørelse til styret” og pkt. 12. ”Lønn
og annen godtgjørelse til ledende personer”
Lederlønnsrapport 2023 og Godtgjørelsesordningen
2-20
Prosess for å ta
beslutninger om avlønning
PRB 5.2
Lederlønnsrapport 2023 og
Godtgjørelsesordningen
2-21
Årlig total
kompenasjonsratio
Årsrapport, kapittel ”Medarbeiderne”
Strategiutforming og utførelse
2-22
Uttalelse av
bærekraftstrategi
PRB 1.2
Årsrapport, kapittel ”Styrets årsberetning”, avsnitt
”samfunnsansvar og bærekraft” og kapittel
”Bærekaft”
2-23 Policyforpliktelser GC 7, 10 and PRB 5.2
Årsrapport, kapittel ”Bærekraft” og kapittel
”Eierstyring og selskapsledelse, pkt 1”
Code of Conduct
Standard for Menneskerettigheter og
Aktsomhetsvurderinger
Dokumentet ”Bærekraft i SR-Bank”
Policy forpliktelser er kommunisert til ansatte årlig
gjennom ulike opplæringsprogrammer. Policy og
standarder kan leses her (. Godkjenningsnivå og
område policyen dekker kan leses på fremsiden til
policy/standard.
2-24
Innarbeidelse av
policyforpliktelser
Årsrapport, kapittel ”Bærekraft” og kapittel
”Eierstyring og selskapsledelse, pkt 1”
Policy forpliktelser er kommunisert til ansatte årlig
gjennom ulike opplæringsprogrammer.
Konsernet sin Policy for styrende dokumenter
beskriver operasjonaliseringen og utrullingen av
innholdet i policy. Videre foreligger det en side på
Guiden som detaljerer styring og kontroll i konsernet.
Denne dokumentasjonen svarer dermed opp
hvordan Policy brukes ut mot forretningspartner og
hvordan opplæring foregår. Eksternt beskrives dette
i ”Eierstyring og selskapsledelse, pkt1.
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 161
GRI-
indikator
Beskrivelse
Principles for Responsible
Banking (PRB) og UN
Global Compact (GC)
SpareBank 1 SR-Bank’s rapportering for 2023 Utelatelser
2-25
Prosesser for å utbedre
negative påvirkninger
Årsrapport, kapittel ”Bærekraft” , delkapittel
virksomhetsstyring og etterlevelse: etikk og
antikorrupsjon” og kapittel ”Årsberetningen”,
delkapittel ”Compliance (etterlevelse)” og kapittelet
”Eierstyring og selskapsledelse”, pkt 10. Risikostyring
og intern kontroll”
Konsernet har i 2023 utarbeidet en prosess for
dobbel vesentlighetsanalysen. Denne blir publisert
i årsrapport for 2024. Det pågående arbeidet med
dobbel vesentlighet vil sette oss i stand til å bedre
følge opp arbeidet med å redusere vår negative
påvirkning.
2-26
Ordninger for å
søke råd og sende
bekymringsmeldinger
Vi har rapporterings prosedyrer, se våre etiske
retningslnjer. Årsrapport, kapittel ”Bærekraft” ,
delkapittel virksomhetsstyring og etterlevelse: etikk
og antikorrupsjon” og kapittel ”Årsberetningen”,
delkapittel ”Compliance (etterlevelse”. Dokumentet
”Bærekraft i SpareBank 1 SR-Bank”
Vi jobber kontinuerlig med å bygge en tillitskultur
hvor ansatte er komfortabel med å søke veiledning,
ta opp bekymringer, rapportere mulig brudd på
regelverk og etiske retningslinjer. Ansatte kan
søke råd hos HR, HMS ansvarlig, Compliance eller
tillitsvalgt.
2-27
Etterlevelse av lover og
reguleringer
Årsrapport, kapittel ”Årsbreretningen”, delkapittel
”Compliance (etterlevelse)”
2-28
Medlemskap i
bransjeorganisasjoner eller
andre sammenslutninger
GC 8
Aktiv medlem av Finans Norge. Dokumentet
Bærekraft i SR-Bank, delkapittel ”interessentdialog”
og delkapittel ”Nasjonale rammeverk og initiativer
SpareBank 1 SR-Bank følger”
Interessenter
2-29
Tilnærming til
interessentsamarbeid
PRB 4.1
Årsrapport, kapittel "konsernet sine interessenter
og viktigste bærekraftstemaer" og dokumentet
"Bærekraft i SR-Bank", kapittel "interessent dialog"
2-30
Medarbeidere som er
dekket av kollektive
tariffavtaler
PRB 4.1 and GC 3 53% av ansatte er dekket av kollektive tariffavtaler.
GRI 3
3-1
Prosessen for å avgrense
vesentlige temaer
Årsrapport, kapittel "Bærekraft", delkapittel
"konsernet sine interessenter og viktigste
bærekraftstemaer" og dokumentet ”Bærekraft i
SR-Bank”, delkapittel ”konsernets interessenter og
viktigste bærekrafttemaer”
3-2
Liste over vesentlige
temaer
Årsrapport, kapittel "Bærekraft", delkapittel
"konsernet sine interessenter og viktigste
bærekraftsttemaer” og dokumentet ”Bærekraft i
SR-Bank”, delkapittel ”konsernets interessenter og
viktigste bærekrafttemaer”
162 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
GRI-
indikator
Beskrivelse
Principles for Responsible
Banking (PRB) og UN
Global Compact (GC)
SpareBank 1 SR-Bank’s rapportering for 2023 Utelatelser
Overordnet økonomisk rapportering
3-3
Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig(e) tema
PRB 5.1
Årsrapporten, kapittel "Årsregnskap" , note 2.
”regnskapsprinsipper, grunnlag for utarbeidelse av
årsregnskapet”
Økonomisk resultater
201-1
Direkte økonomisk verdi
generert
Årsrapport, kapittel "Årsregnskap"
201-2
Finansielle konsekvenser
og andre risikoer og
muligheter som følge av
klimaendringer
GC 7,8 og 10
Årsrapport, kapittel "Bærekraft",
delkapittel ”Omstillingsplaner”, ”klimarisiko” og
”naturen som interessent”
Informasjon
ufullstending.
Vi jobber med
å få dette på
plass til årsrap
-
port for 2024.
201-3
Ytelsesbasert
forpliktelser og andre
pensjonsordninger
Årsrapport, kapittel "Årsregnskap" , note 23 "pensjo
-
ner"
201-4
Økonomisk bistand
mottatt fra staten
Ikke vesentlig. SpareBank 1 SR-Bank har ikke mottatt
bistand fra staten.
Etikk og anti-korrupsjon
3-3
Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig(e) tema
GC 10
Årsrapport, kapittel "Bærekraft", delkapittel
"virksomhetsstyring og etterlevelse: etikk og
anti-korrupsjont" og kapittel ”Årsberetningen”,
delkapittel ”note 6. finansiell risikostyring”
205-1
Transaksjoner som er
risikovurdert
GC 10
Tre forretningsområder (100%) har blitt risiko
vurdert. Ingen vesentlig risiko knyttet til korrupsjon
identifisert.
205-2
Kommunikasjon og
opplæring om policyer og
prosedyrer knyttet til anti-
korrupsjon
GC 10
Årsrapport, kapittel "Bærekraft",
delkapittel "Vrksomhetsstyring og etterlevelse:
etikk og anti-korrupsjon"
Ettersom det ikke har vært hendelser knyttet til kor-
rupsjon er heller ingen ansatte blitt straffet for dette,
ingen leverandøravtaler er sagt opp som følge av
korrupsjon og det har ikke vært rettsaker knyttet til
korrupsjon der selskapets ansatte var involvert.
205-3
Bekreftede tilfeller
av korrupsjon og
korrigerende tiltak
Utslipp og etterlevelse av miljøregelverk
3-3
Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig(e) tema
PRB 5.1
Årsrapport, kapittel "Bærekraft",
delkapittel "miljøansvar i egen drift"
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 163
GRI-
indikator
Beskrivelse
Principles for Responsible
Banking (PRB) og UN
Global Compact (GC)
SpareBank 1 SR-Bank’s rapportering for 2023 Utelatelser
Utslipp
305-1
Direkte utslipp av
klimagasser (Scope 1)
GC 7, 8 og 9
Årsrapport, kapittel ”Bærekraft”,
delkapittel ”operasjonalisering av bærekrafti egen
drift”
Klimagassene som det rapporteres på i tillegg til
CO2 er CH4, N2O, SF6, HFCs, PFCs og NF3 som er
omregnet til CO2 ekvivalenter (CO2e).
Biogene CO2 ekvivalenter utslipp omrenges 1:1
i klimaregskapet
Det er raten fra IPCC med 100 årig tidsramme
som er lagt til grunn ved omregning av klimagasser
til CO2e.
Medtatt i rapporten, utslippstall for bensin og diesel
per liter. Utslippsfaktorene for Bensin (NO) (liter):
3.139 kgCO2/enhet og Diesel (liter): 3.340 kgCO2/
enhet.
Opprinnelsesgarantier er tallfestet i rapporten,
utover det er det kun tekstlig forklaring til økning
eller reduksjon.
Operasjonell kontroll er konsoliderings metoden
brukt for utslipp.
305-2
Indirekte utslipp av
klimagasser knyttet til
energiforbruk (Scope 2)
305-3
Andre indirekte utslipp av
klimagasser (Scope 3)
305-4
Intensitet på
klimagassutslipp
305-5 Reduksjon av klimagasser GC 7,8 og 9
306-6
Utslipp av
ozonreduserende stoffer
(ODS)
Ikke vesentlig
306-7
"Nitrogenoksider (NOX),
svoveloksider
(SOX) og andre betydelige
luftutslipp"
Ikke vesentlig
Oppfølging av leverandører
3-3
Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig(e) tema
Årsrapport, kapittel "Bærekraft",
delkapittel "bærekraftige innkjøp"
Miljøvurdering av leverandører
308-1
Nye leverandører som
er vurdert opp mot
miljøkriterier
GC 7,8 og 9
Årsrapport, kapittel ”Bærekraft”,
delkapittel ”bærekraftige innkjøp”
308-2
Negativ påvirkning på miljø
i leverandørkjeden og
iverksatte tiltak
GC 7,8 og 9
164 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
GRI-
indikator
Beskrivelse
Principles for Responsible
Banking (PRB) og UN
Global Compact (GC)
SpareBank 1 SR-Bank’s rapportering for 2023 Utelatelser
Vurdering av sosiale forhold hos leverandører
414-1
Nye leverandører som er
vurdert opp mot sosiale
kriterier
GC 1,2,3,4,5 og 6
Årsrapport, kapittel "Bærekraft",
delkapittel "bærekraftige innkjøp"
414-2
Tilfeller av manglende
overholdelse av krav
knyttet til informasjon og
merking av produkter og
tjenester
GC 1,2,3,4,5 og 6
Ansatte
3-3
Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig(e) tema
Årsrapport, kapittel "Medarbeiderne"
Arbeidsforhold
401-1
Antall nyansettelser og
turnover
GC 1 og 6
Årsrapport, kapittel "Medarbeiderne",
delkapittel ”rekruttering av kompetanse”
401-2
Fordeler gitt til fulltids-
ansatte, men ikke til
midlertidige eller
deltidsansatte
Årsrapport, kapittel "Medarbeiderne",
delkapittel ”godtgjørelse til ansatte”
401-3 Foreldrepermisjon
Årsrapport, kapittel "Medarbeiderne",
delkapittel ”likestilling og mangfold”
Opplæring og utdanning
404-1 Nyansatte og turnover Vi har standardiserte rutiner med god
informasjon ved oppsigelse og ved overgang
til pensjonisttilværelse.
Alle ansatte i konsernet gjennomfører årlig med-
arbeidersamtale, som loggføres. Noen samtaler blir
ikke teknisk fullført i systemet, selv om selve samtalen
er gjennomført. Derfor blir gjennomføringsandelen
betydelig lavere enn hvor mange som faktisk gjen
-
nomfører medarbeidersamtalen.
Årsrapport, kapittel ”Medarbeiderne”,
delkapittel ”endring og kompetanse”
404-2
Programmer for utvikling
av egenskaper og
livslang læring som
utvikler ansattes verdi i
arbeidsmarkedet
404-3
Andel ansatte som jevnlig
gjennomgår personal- og
utviklingssamtaler
Mangfold og likestilling
405-1
Diversitet i styrende
organer og ulike
ansattkategorier
GC 6 Årsrapport, kapittel "Medarbeiderne"
405-2
Lønnsforskjeller mellom
menn og kvinner
Årsrapport, kapittel ”Medarbeiderne”
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 165
GRI-
indikator
Beskrivelse
Principles for Responsible
Banking (PRB) og UN
Global Compact (GC)
SpareBank 1 SR-Bank’s rapportering for 2023 Utelatelser
Personvern og informasjonssikkerhet
3-3
Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig(e) tema
Årsrapport, kapittel "Bærekraft",
delkapittel "Virksomhetsstyring og etterlevelse:
personvern og informasjonssikkerhet"
418-1
Antall dokumenterte
klager knyttet til brudd på
personvernet eller tap av
kundedata
GC 2
Da det ikke er laget en sektoveiledning for finans (bank, kapitalforvaltning og forsikring) iht. GRI Standard,
fortsetter SpareBank 1 SR-Bank å rapportere på utvalgte indikatorer fra RG & FSSS.
Ansvarlig utlån og aktivt eierskap
3-3
Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig(e) tema
Årsrapport, kapittel "Bærekraft",
delkapittel "ansvarlig bankdrift"
Policyer kan leses på nettsiden
Ansvarlig Utlån
FS1
Retningslinjer med
spesifikke miljømessige og
sosiale komponenter
GC 7
Årsrapport, kapittel "Bærekraft", delkapittel
"ansvarlig bankdrift" og kapittel ”Årsregnskap”,
delkapittel ”note 6. finansiell risikostyring”
Retningslinjer er tilgjengelig i bærekraftsbiblioteket.
e. Informasjon
ufullstending.
Vi jobber med
å få dette på
plass til årsrap
-
port for 2024.
FS2
Prosedyrer for
vurdering og screening
av miljømessige
og sosiale risikoer i
forretningsområdene
Årsrapport, kapittel «Bærekraft»,
delkapittel «ansvarlig bankdrift»
c. Informasjon
ufullstendig.
Vi jobber med
å få dette på
plass til årsrap
-
port for 2024.
d. Informasjon
ufullstendig.
Vi jobber med
å få dette på
plass til årsrap
-
port for 2024.
FS8
Pengeverdien av
produkter og tjenester
utviklet for å levere en
miljømessig fordel
GC 8 and 9
Årsrapport, kapittel ”Bærekraft”,
delkapittel ”ansvarlig bankdrift”
SpareBank 1 SR-Bank i sine grønne produkter
er tilgjengelig på nettsiden:
• Grønt boliglån
• Lån til elbil
Informasjon
ufullstendig.
Rapporten
dekker ikke
hvilke påvirk
-
ning produkt/
tjenestene har.
0. Summary of KPIs to be di sc l osed by credit institutions under Article 8 Taxonomy Regulation
Total environmentally sustainable assets (million NOK) KPI**** KPI***** % cove rage (ove r total assets)***
% of asse ts exclude d from the
numerator of the GAR (Article
7(2) and (3) and Section 1.1.2.
of Annex V)
% of asse ts exclude d from the
denominator of the GAR (Article
7(1) and Secti on 1.2.4 of Annex
V)
Main KPI
Green asse t ratio (GAR) stock 14 249 3,9 % 3,9 % 96,4 % 40,7 % 3,6 %
Total environmentally sustainable activities (million NOK) KPI KPI % coverage (over total asset s)
% of asse ts exclude d from the
numerator of the GAR (Article
7(2) and (3) and Section 1.1.2.
of Annex V)
% of asse ts exclude d from the
denominator of the GAR (Article
7(1) and Secti on 1.2.4 of Annex
V)
Additional KPIs
GAR (flow) 2 609 10,2 % 10,2 % 6,8 % NA NA
Trading book*
Financial guarantees
Assets under management
Fees and commissions income**
0. Summary of KPIs to be disclosed by credit institutions under Article 8 Taxonomy Regulation
1.Asse ts for the cal cul atio n of GA R
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
transiti onal
Of which
enabling
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
transiti onal
Of which
enabling
GAR - Covered assets in both numerator and denominator
1
Loans and advances, debt securities and equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
210 859 176 753 14 249 14 24 9 - -
17 6 75 3 14 249 14 249 - -
2 Financial undertakings 31 590
3 Credit institutions 30 47 3
4 Loans and advances 3 783
5 Debt securities, including UoP 26 06 5
6 Equity instruments 62 6
7 Other financial corporations 1 117
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies
13 Loans and advances
14 Debt securities, including UoP
15 Equity instruments
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Non-financial undertakings
21 Loans and advances
22 Debt securities, including UoP
23 Equity instruments
24 Households 17 9 26 9 176 753 14 24 9 14 249 17 6 75 3 14 249 14 249 - -
25 of which loans collateralised by residential immovable property 17 4 09 0 174 090 14 24 9 14 249 17 4 09 0 14 249 14 249 - -
26 of which building renovation loans
27 of which motor vehicle loans 2 663 2 66 3 2 66 3 - - - -
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31
Collateral obtained by taking possession: residential and commercial
immovable properties
32
Assets excluded from the numerator for GAR calculation (covered in the
denominator)
153 944
33 Financial and Non-financial undertakings
34
SMEs and NFCs (oth er than SMEs) not sub ject to NFRD disclosu re
obligations
105 375
35 Loans and advances 104 659
36 of which loans collateralised by commercial immovable property 56 62 4
37 of which building renovation loans
38 Debt securi t ies 16
39 Equity instruments 70 0
40 Non-EU country counterparties not subject to NFRD disclosure obligations 1 237
41 Loans and advances 1 237
42 Debt securi t ies
43 Equity instruments
44 Derivatives 16 23 6
45 On demand interbank loans 2 230
46 Cash and cash-related asset s 87
47 Other categories of assets (e.g. Goodwill, commodities etc.) 28 77 9
48 Tot al GAR assets 364 804 176 753 14 249 14 24 9
49 Assets not covered for GAR calculation 13 758
50 Central governments and Supranational issuers 13 547
51 Central banks exposure 21 0
52 Trading book
53 Total assets 378 56 1
54 Financial guarantees
55 Assets under management
56 Of which debt securities
57 Of which equity instruments
Of which towards taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible) Of which towards taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-aligned)
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-
aligned)
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-aligned)
Climate Change Mitigation (CCM)
TOTAL (CCM + CC A + WTR + CE + PPC + BIO)
Biodive rsity and Ecosystems (BIO)
Of which towards taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-
aligned)
Pollution (PPC)
Of which towards taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-
aligned)
Circular economy (CE)
Of which towards taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-
aligned)
Water and marine resources (WTR)
Of which towards taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Million NOK
Off-balance sheet exposures - Undertakings subject to NFRD disclosure obligations
Cl imate Change Adaptation (CCA)
2023
Total [gross] carrying
amount
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-
aligned)
1. Assets for the calculation of GAR
Taksonomien
166 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 167
1.Asse ts for the cal cul atio n of GA R
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
transiti onal
Of which
enabling
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
transiti onal
Of which
enabling
GAR - Covered assets in both numerator and denominator
1
Loans and advances, debt securities and equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
210 859 176 753 14 249 14 24 9 - -
17 6 75 3 14 249 14 249 - -
2 Financial undertakings 31 590
3 Credit institutions 30 47 3
4 Loans and advances 3 783
5 Debt securities, including UoP 26 06 5
6 Equity instruments 62 6
7 Other financial corporations 1 117
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies
13 Loans and advances
14 Debt securities, including UoP
15 Equity instruments
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Non-financial undertakings
21 Loans and advances
22 Debt securities, including UoP
23 Equity instruments
24 Households 17 9 26 9 176 753 14 24 9 14 249 17 6 75 3 14 249 14 249 - -
25 of which loans collateralised by residential immovable property 17 4 09 0 174 090 14 24 9 14 249 17 4 09 0 14 249 14 249 - -
26 of which building renovation loans
27 of which motor vehicle loans 2 663 2 66 3 2 66 3 - - - -
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31
Collateral obtained by taking possession: residential and commercial
immovable properties
32
Assets excluded from the numerator for GAR calculation (covered in the
denominator)
153 944
33 Financial and Non-financial undertakings
34
SMEs and NFCs (oth er than SMEs) not sub ject to NFRD disclosu re
obligations
105 375
35 Loans and advances 104 659
36 of which loans collateralised by commercial immovable property 56 62 4
37 of which building renovation loans
38 Debt securi t ies 16
39 Equity instruments 70 0
40 Non-EU country counterparties not subject to NFRD disclosure obligations 1 237
41 Loans and advances 1 237
42 Debt securi t ies
43 Equity instruments
44 Derivatives 16 23 6
45 On demand interbank loans 2 230
46 Cash and cash-related asset s 87
47 Other categories of assets (e.g. Goodwill, commodities etc.) 28 77 9
48 Tot al GAR assets 364 804 176 753 14 249 14 24 9
49 Assets not covered for GAR calculation 13 758
50 Central governments and Supranational issuers 13 547
51 Central banks exposure 21 0
52 Trading book
53 Total assets 378 56 1
54 Financial guarantees
55 Assets under management
56 Of which debt securities
57 Of which equity instruments
Of which towards taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Of which towards taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-aligned)
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-
aligned)
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-aligned)
Climate Change Mitigation (CCM)
TOTAL (CCM + CC A + WTR + CE + PPC + BIO)
Biodive rsity and Ecosystems (BIO)
Of which towards taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-
aligned)
Pollution (PPC)
Of which towards taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-
aligned)
Circular economy (CE)
Of which towards taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-
aligned)
Water and marine resources (WTR)
Of which towards taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Million NOK
Off-balance sheet exposures - Undertakings subject to NFRD disclosure obligations
Cl imate Change Adaptation (CCA)
2023
Total [gross] carrying
amount
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-
aligned)
168 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
2. GAR sector information
a b c
d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z aa ab
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CCM)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CCM)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CCA)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CCA)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(WTR)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(WTR)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CE)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CE)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(PPC)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(PPC)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(BIO)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(BIO)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CCM + CCA +
WTR + CE + PPC
+ BIO)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CCM + CCA +
WTR + CE + PPC
+ BIO)
1
2
3
4
…
*As SpareBank 1 SR-Bank ASA do not have any eligible or aligned exposures towards corporate customers, form 2 of the EU taxonomy, "GAR - Sector information" is empty.
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
Breakdown by sector -
NACE 4 di gits level (co de
and label)
[Gross] carrying amount
[Gross] carrying amount
TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
Climate Change Mitigation (CCM)
[Gross] carrying amount [Gross] carrying amount [Gross] carrying amount [Gross] carrying amount
Climate Change Adaptation (CCA)
Biodiversity and Ecosyste ms (BIO)
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
[Gross] carrying amount
[Gross] carrying amount
Pollution (PPC)
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
[Gross] carrying amount
[Gross] carrying amount
Circular economy (CE)
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
[Gross] carrying amount
[Gross] carrying amount
Water and marine resources (WTR)
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
[Gross] carrying amount [Gross] carrying amount
2. GAR sector information
3. GA R KPI stoc k
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
transi tional
Of which
enabling
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
enabling
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
enabling
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
enabling
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
enabling
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
enabling
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
transi tional
Of which
enabling
GAR - Covered assets in both numerator and denominator
1
Loans and advances, debt securities and equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
48,5 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 %
48,5 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 % 55,7 %
2 Financial undertakings 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 8,3 %
3 Credit institutions 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 8,0 %
4 Loans and advances 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,0 %
5 Debt securities, including UoP 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 6,9 %
6 Equity instruments 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,2 %
7 Other financial corporations 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 %
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies
13 Loans and advances
14 Debt securities, including UoP
15 Equity instruments
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Non-financial undertakings
21 Loans and advances
22 Debt securities, including UoP
23 Equity instruments
24 Households 48,5 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 % 48,5 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 % 47,4 %
25 of which loans collateralised by residential immovable property 47,7 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 % 47,7 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 % 46,0 %
26 of which building renovation loans
27 of which motor vehicle loans 0,7 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,7 %
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31
Collateral obtained by taking possession: residential and commercial
immovable properties
32 Total GAR assets 48,5 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 % 96,4 %
% (compared to total covered assets in the denominator)
Proportion of
total assets
covered
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
aligned)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Pollution (PPC)
Biodiversity and Ecosyste ms (BIO)
TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
aligned)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
aligned)
2023
Water and marine resources (WTR)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
aligned)
Climate Change Mitigation (CCM)
Climate Change A daptation (CCA)
Circular economy (CE)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
3. GAR KPI stock
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 169
2. GAR sector information
a b c
d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z aa ab
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CCM)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CCM)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CCA)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CCA)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(WTR)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(WTR)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CE)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CE)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(PPC)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(PPC)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(BIO)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(BIO)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CCM + CCA +
WTR + CE + P P C
+ BIO)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CCM + CCA +
WTR + CE + P P C
+ BIO)
1
2
3
4
…
*As SpareBank 1 SR-Bank ASA do not have any eligible or aligned exposures towards corporate customers, form 2 of the EU taxonomy, "GAR - Sector information" is empty.
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
Breakdown by sector -
NACE 4 di gits level (co de
and label)
[Gross] carrying amount [Gross] carrying amount
TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
Climate Change Mitigation (CCM)
[Gross] carrying amount
[Gross] carrying amount
[Gross] carrying amount
[Gross] carrying amount
Climate Change Adaptation (CCA)
Biodiversity and Ecosyste ms (BIO)
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
[Gross] carrying amount [Gross] carrying amount
Pollution (PPC)
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
[Gross] carrying amount [Gross] carrying amount
Circular economy (CE)
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
[Gross] carrying amount
[Gross] carrying amount
Water and marine resources (WTR)
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
[Gross] carrying amount
[Gross] carrying amount
3. GA R KPI stoc k
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
transi tional
Of which
enabling
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
enabling
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
enabling
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
enabling
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
enabling
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
enabling
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
transi tional
Of which
enabling
GAR - Covered assets in both numerator and denominator
1
Loans and advances, debt securities and equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
48,5 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 %
48,5 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 % 55,7 %
2 Financial undertakings 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 8,3 %
3 Credit institutions 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 8,0 %
4 Loans and advances 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,0 %
5 Debt securities, including UoP 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 6,9 %
6 Equity instruments 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,2 %
7 Other financial corporations 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 %
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies
13 Loans and advances
14 Debt securities, including UoP
15 Equity instruments
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Non-financial undertakings
21 Loans and advances
22 Debt securities, including UoP
23 Equity instruments
24 Households 48,5 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 % 48,5 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 % 47,4 %
25 of which loans collateralised by residential immovable property 47,7 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 % 47,7 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 % 46,0 %
26 of which building renovation loans
27 of which motor vehicle loans 0,7 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,7 %
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31
Collateral obtained by taking possession: residential and commercial
immovable properties
32 Total GAR assets 48,5 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 % 96,4 %
% (compared to total covered assets in the denominator)
Proportion of
total assets
covered
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
aligned)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Pollution (PPC)
Biodiversity and Ecosyste ms (BIO)
TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
aligned)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
aligned)
2023
Water and marine resources (WTR)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
aligned)
Climate Change Mitigation (CCM)
Climate Change A daptation (CCA)
Circular economy (CE)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
170 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
4. GAR KPI fl ow
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
transitional
Of which
enabling
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
enabling
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
enabling
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
enabling
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
enabling
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
enabling
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
transitional
Of which
enabling
GAR - Covered assets in both numerator and denominator
1
Loans and advances, debt securities and equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
2 Financial undertakings
3 Credit institutions
4 Loans and advances
5 Debt securities, including UoP
6 Equity instruments
7 Other financial corporations
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies
13 Loans and advances
14 Debt securities, including UoP
15 Equity instruments
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Non-financial undertakings
21 Loans and advances
22 Debt securities, including UoP
23 Equity instruments
24 Households 100,0 % 10,2 % 10,2 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % 10,2 % 10,2 % 0,0 % 0,0 % 100 %
25 of which loans collateralised by residential immovable property 95,6 % 10,6 % 10,6 % 0,0 % 0,0 % 95,6 % 10,6 % 10,6 % 0,0 % 0,0 % 99,9 %
26 of which building renovation loans
27 of which motor vehicle loans 4,4 % 0,0 % 4,4 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,1 %
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31
Collateral obtained by taking possession: residential and commercial
immovable properties
32 Total GA R asse ts 100,0 % 10,2 % 10,2 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % 10,2 % 10,2 % 0,0 % 0,0 % 100 %
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxonomy-aligned)
% (compared to flow of total eli gi ble assets)
2023
Climate Change Mitigation (CCM)
Biodiversity and Ecosystems (BIO)
TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
eligible)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total
new asset s covered
Proportion of total covered assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxonomy-aligned)
Pollution (PPC)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Circular economy (CE)
Climate Change Adaptation (CCA)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Water and marine resources (WTR)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
4. GAR KPI flow
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 171
4. GAR KPI fl ow
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
transitional
Of which
enabling
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
enabling
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
enabling
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
enabling
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
enabling
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
enabling
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
transitional
Of which
enabling
GAR - Covered assets in both numerator and denominator
1
Loans and advances, debt securities and equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
2 Financial undertakings
3 Credit institutions
4 Loans and advances
5 Debt securities, including UoP
6 Equity instruments
7 Other financial corporations
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies
13 Loans and advances
14 Debt securities, including UoP
15 Equity instruments
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Non-financial undertakings
21 Loans and advances
22 Debt securities, including UoP
23 Equity instruments
24 Households 100,0 % 10,2 % 10,2 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % 10,2 % 10,2 % 0,0 % 0,0 % 100 %
25 of which loans collateralised by residential immovable property 95,6 % 10,6 % 10,6 % 0,0 % 0,0 % 95,6 % 10,6 % 10,6 % 0,0 % 0,0 % 99,9 %
26 of which building renovation loans
27 of which motor vehicle loans 4,4 % 0,0 % 4,4 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,1 %
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31
Collateral obtained by taking possession: residential and commercial
immovable properties
32 Total GA R asse ts 100,0 % 10,2 % 10,2 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % 10,2 % 10,2 % 0,0 % 0,0 % 100 %
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxonomy-aligned)
% (compared to flow of total eli gi ble assets)
2023
Climate Change Mitigation (CCM)
Biodiversity and Ecosystems (BIO)
TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
eligible)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total
new asset s covered
Proportion of total covered assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxonomy-aligned)
Pollution (PPC)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Circular economy (CE)
Climate Change Adaptation (CCA)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Water and marine resources (WTR)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
172 SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023
Nøkkeltall siste 5 år
(beløp i mill kroner)
SpareBank 1 SR-Bank konsern 2023 2022 2021 2020 2019
Resultatsammendrag
Netto renteinntekter 6 136 4 516 4 001 4 142 3 987
Netto provisjons- og andre inntekter 1 939 1 770 1 717 1 396 1 416
Netto inntekter fra finansielle investeringer 669 756 1 026 699 1 127
Sum netto inntekter 8 745 7 042 6 744 6 237 6 530
Sum driftskostnader 3 299 2 825 2 714 2 386 2 478
Driftsresultat før nedskrivninger 5 445 4 216 4 030 3 851 4 052
Nedskrivninger på utlån og finansielle forpliktelser -232 5 192 2 030 235
Driftsresultat før skatt 5 677 4 211 3 838 1 821 3 817
Skattekostnad 1 202 834 682 231 693
Resultat etter skatt 4 475 3 378 3 156 1 590 3 124
Balansetall
Utlån personmarked
1)
163 340 153 198 143 307 137 074 128 635
Utlån BM Storkunde
2)
87 036 81 020 70 807 82 525 83 061
Utlån SMB og Landbruk 21 626 18 739 16 185
Innskudd personmarked 64 798 61 627 57 862 53 399 48 375
Innskudd BM Storkunde
2)
62 393 66 241 63 762 64 771 54 731
Innskudd SMB og Landbruk 21 885 20 232 16 040
Utlånsvekst personmarked % 6,6 6,9 4,5 10,2 9,2
Utlånsvekst BM Storkunde %
2)
7,4 14,4 5,4 -0,6 5,5
Utlånsvekst SMB og Landbruk % 15,4 15,8
Innskuddsvekst personmarked % 5,1 6,5 8,4 10,4 6,0
Innskuddsvekst BM Storkunde %
2) 3)
-5,8 3,9 23,2 18,3 2,9
Innskuddsvekst SMB og Landbruk % 8,2 26,1
Forvaltningskapital 362 186 345 730 304 402 287 049 255 895
Gjennomsnittlig forvaltningskapital 362 417 321 176 295 753 275 235 247 923
Utlån og finansielle forpliktelser i Trinn 3
Nedskrivninger i % av brutto utlån
4)
-0,09 0,00 0,09 0,94 0,11
Utlån og finansielle forpliktelser i Trinn 3 i % av brutto utlån
og finansielle forpliktelser
4)
1,01 1,35 1,46 1,90 1,30
Egenkapital
Aksjekapital 6 607 6 394 6 394 6 394 6 394
Overkursfond 2 354 1 587 1 587 1 587 1 587
Annen egenkapital 21 444 19 006 17 348 16 562 15 003
Hybridkapital 3 155 1 700 1 850 1 850 1 850
Sum egenkapital 33 561 28 687 27 179 26 393 24 834
Lønnsomhet, soliditet og bemanning
Egenkapitalavkastning % 15,33 12,60 12,6 6,4 14,0
Kostnadsprosent 37,73 40,10 40,2 38,3 37,9
Kostnadsprosent bankkonsern
5)
33,74 37,6 0 40,3
Driftskostnader i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital 0,91 0,88 0,92 0,87 1,00
Gjennomsnittlig rentemargin 1,69 1,41 1,35 1,50 1,61
Ren kjernekapitaldekning % 17, 61 17,42 17, 39 18,29 16,96
Kjernekapitaldekning % 19,72 18,76 18,88 19,90 18,58
Kapitaldekning % 21,58 20,31 20,48 21,72 20,42
Antall årsverk 1 637 1 543 1 505 1 283 1 260
1) For året 2019 inkluderer utlån personmarked utlån solgt til SB1 Boligkreditt
2) Fra 2021 ble bedriftsporteføljen delt i BM Storkunde og SMB og Landbruk. For tidligere år inkluderer tallene på BM Storkunde hele
bedriftsmarkedsporteføljen
3) Fra 2019 inkluderer innskudd bedriftsmarked netto konsernkonti valuta. Historiske tall er endret tilsvarende
4) Historiske tall før 2021 inkluderer SB1 Bolig- og Næringskreditt
5) Kostnadsprosent bankkonsern inkluderer morbank og SR-Boligkreditt justert for inntekter fra finansielle investeringer
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2023 173
Årsverk, konsern
0
500
1 000
1 500
2 000
1 260
1 283
1 505
1 543
1 654
20232022202120202019
Driftskostnader i % av gjennomsnittlig
forvaltningskapital
0,0%
0,2%
0,4%
0,6%
0,8%
1,0%
1,2%
1,00
0,87
0,92
0,88
0,91
20232022202120202019
Egenkapital og ansvarlige lån
Aksjekapital
Overkursfond
Mill kr
Hybridkapital
Ansvarlige lån og fondsobligasjonslån
Annen egenkapital
1) 2)
20232022202120202019
1) 2022 er korrigert etter prinsippendringen som følge av
implementeringen av IFRS 17/IFRS 9 (jfr. note 2)
2) Inklusive verdi av sikret basisswap -19 mill kroner
0
5 000
10 000
15 000
20 000
25 000
30 000
35 000
40 000
2 125
2 154
2 130
2 161
2 784
1 850
1 850
1 850
1 700
3 155
15 003
16 562
17 348
19 006
21 445
1 587 1 587 1 587 1 587
2 354
6 394 6 394 6 394 6 394
6 607
Egenkapitalavkastning
0%
5%
10%
15%
20%
14,0
6,4
12,6 12,6
15,3
20232022202120202019
Resultat og nedskrivninger
Driftsresultat
før skatt
Nedskrivninger på utlån
og finansielle forpliktelser
Mill kr
0
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
3 817
1 821
3 838
4 211
5 677
20232022202120202019
235
2 030
192
5
-232
Brutto utlån og innskudd
Brutto utlån inkl. SpareBank 1 Boligkreditt
og SpareBank 1 Næringskreditt
Innskudd
Mill kr
0
50 000
100 000
150 000
200 000
250 000
300 000
103 106
118 170
137 664
148 100
149 076
211 357
219 181
230 299
252 957
272 001
20232022202120202019
Hovedkontor
Postadresse:
Postboks 250
4068 Stavanger
sr-bank.no
Vi skal gi kraft
til vekst og utvikling
Elna Hotic, kunderådgiver i Lyngdal