549300Q3OIWRHQUQM0522023-01-012023-12-31549300Q3OIWRHQUQM0522022-01-012022-12-31549300Q3OIWRHQUQM0522023-12-31549300Q3OIWRHQUQM0522022-12-31549300Q3OIWRHQUQM0522021-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522021-12-31ifrs-full:SharePremiumMember549300Q3OIWRHQUQM0522021-12-31sparebank1srbankasa:HybridCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522021-12-31sparebank1srbankasa:ValueOfBasisswapDefinedAsHedgingInstrumentMember549300Q3OIWRHQUQM0522021-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMemberiso4217:NOKiso4217:NOKxbrli:shares549300Q3OIWRHQUQM0522021-12-31549300Q3OIWRHQUQM0522022-01-01ifrs-full:RetainedEarningsMember549300Q3OIWRHQUQM0522022-01-01549300Q3OIWRHQUQM0522022-01-01ifrs-full:IssuedCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522022-01-01ifrs-full:SharePremiumMember549300Q3OIWRHQUQM0522022-01-01sparebank1srbankasa:HybridCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522022-01-01sparebank1srbankasa:ValueOfBasisswapDefinedAsHedgingInstrumentMember549300Q3OIWRHQUQM0522022-01-012022-12-31sparebank1srbankasa:HybridCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522022-01-012022-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember549300Q3OIWRHQUQM0522022-01-012022-12-31sparebank1srbankasa:ValueOfBasisswapDefinedAsHedgingInstrumentMember549300Q3OIWRHQUQM0522022-12-31sparebank1srbankasa:HybridCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522022-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522022-12-31ifrs-full:SharePremiumMember549300Q3OIWRHQUQM0522022-12-31sparebank1srbankasa:ValueOfBasisswapDefinedAsHedgingInstrumentMember549300Q3OIWRHQUQM0522022-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember549300Q3OIWRHQUQM0522023-01-012023-12-31sparebank1srbankasa:HybridCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522023-01-012023-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember549300Q3OIWRHQUQM0522023-01-012023-12-31sparebank1srbankasa:ValueOfBasisswapDefinedAsHedgingInstrumentMember549300Q3OIWRHQUQM0522023-12-31sparebank1srbankasa:HybridCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522023-01-012023-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522023-01-012023-12-31ifrs-full:SharePremiumMember549300Q3OIWRHQUQM0522023-12-31ifrs-full:IssuedCapitalMember549300Q3OIWRHQUQM0522023-12-31ifrs-full:SharePremiumMember549300Q3OIWRHQUQM0522023-12-31sparebank1srbankasa:ValueOfBasisswapDefinedAsHedgingInstrumentMember549300Q3OIWRHQUQM0522023-12-31ifrs-full:RetainedEarningsMember
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2022 1
2023
Årsrapport
VÄr hensikt er Ä gi kraft til vekst og utvikling rundt oss. I 185 Är har vi vÊrt pÄ vei
mot dette mÄlet. Sammen med kundene bidrar vi til Ä skape bÊrekraftige, attraktive
og levende lokalsamfunn og byer i hele SĂžr-Norge.
Vi flytter hele tiden gjerdestolper og utvider omrÄdet vi kaller vÄr region og vÄrt
markedsomrÄde, som nÄ strekker fra det naturskjÞnne og driftige Vestlandet,
via SĂžrlandet og Lindesnes fyr, og helt til Oslo og Vigelandsparken i Ăžst.
Hele vÄr organisasjon, uansett hvor du mÞter oss, skal sette kunden fÞrst. Det er avgjÞrende
for Ä vÊre kundens fÞrstevalg, en posisjon vi mÄ gjÞre oss fortjent til pÄ nytt hver eneste dag.
SpareBank 1 SR-Bank skal vĂŠre en skikkelig bank med en hĂžy etisk standard.
Verdiene i konsernet er Ansvar og Respekt, Engasjert og Handlekraftig, og de setter
rammer for den kulturen og de holdningene vi skal ha og vĂŠre kjent for. Verdiene er en
stĂžtte i vanskelige beslutninger og etterleves i arbeidshverdagen.
Gjennom bildene i denne Ärsrapporten vil du mÞte en rekke rÄdgivere i SpareBank 1 SR-Bank.
De er pÄ mange mÄter konsernets ansikt utad, i den forstand at det er de som mÞter kundene
og er en del av smÄ og store lokalsamfunn i regionen. RÄdgiverne i SpareBank 1 SR-Bank er
dyktige og engasjerte ambassadĂžrer for visjonen, hensikten og verdiene som ligger til grunn
for vÄr virksomhet. Hos oss er dette fundamentet for alt vi gjÞr.
Visjon og verdier
Mirela Årnes, privatĂžkonomisk rĂ„dgiver i Sandnes
2 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 3
Om SpareBank 1 SR-Bank
Året 2023 .............................................................................................................................. 4
Hovedtall .............................................................................................................................. 6
Konsernsjefen har ordet ............................................................................................ 8
Konsernet, strategien og mÄlene ....................................................................... 10
Finanskonsernet SpareBank 1 SR-Bank ............................................................ 15
Medarbeiderne .............................................................................................................. 16
ForretningsomrÄder .................................................................................................. 24
SR-Bank-aksjen ............................................................................................................... 26
BĂŠrekraft
▷ BĂŠrekraftig forretningsmodell ..................................................................... 30
▷ Konsernet sine interessenter og viktigste bĂŠrekrafttemaer ..... 30
▷ Regulatorisk etterlevelse .................................................................................. 33
▷ Omstillingsplaner ................................................................................................... 36
▷ Ansvarlig bankdrift ............................................................................................... 38
▷ BĂŠrekraft i personmarkedet .......................................................................... 40
▷ Klimarisiko (TCFD) .................................................................................................. 42
▷ Naturen som interessent ................................................................................... 47
▷ Operasjonalisering av bĂŠrekraft i egen drift ...................................... 48
Virksomhetsstyring
Konsernledelsen ........................................................................................................... 55
Styret ................................................................................................................................... 58
Eierstyring og selskapsledelse ........................................................................... 60
Styrende organer i SpareBank 1 SR-Bank ..................................................... 69
RedgjĂžrelse og resultat
Styrets Ă„rsberetning .................................................................................................. 70
Resultatregnskap ......................................................................................................... 84
Balanse ................................................................................................................................ 85
Endring i egenkapital ................................................................................................ 86
KontantstrĂžmoppstilling ......................................................................................... 87
Noter
▷ Innledende noter ................................................................................................... 88
▷ Kredittrisiko ............................................................................................................. 100
▷ Markedsrisiko ......................................................................................................... 116
▷ Likviditetsrisiko ...................................................................................................... 118
▷ Resultatregnskap .................................................................................................. 121
▷ Balanse ....................................................................................................................... 127
▷ Øvrige opplysninger ......................................................................................... 144
Revisors beretning .................................................................................................... 148
ErklĂŠring fra styret og konsernsjef ............................................................... 154
Uavhengig uttalelse vedrĂžrende
SpareBank 1 SR-Bank ASA’s rapportering av bérekraft .................... 156
GRI indeks ....................................................................................................................... 158
Taksonomi ...................................................................................................................... 166
NĂžkkeltall siste 5 Ă„r ................................................................................................... 172
Året 2023 for SpareBank 1 SR-Bank
I april er alle medarbeidere
i konsernet invitert til
vÄr egen BÊrekraft festival,
en plattform for Ă„ dele ideer
og skape engasjement for
bÊrekraftige handlinger bÄde
pÄ jobb og hjemme.
Vi flytter over til Iver, en
felles CRM-lĂžsning for hele
SpareBank 1-alliansen.
MĂ„let er Ă„ skape en enklere
og bedre hverdag for
medarbeidere, og de beste
opplevelsene for kundene.
SpareBank 1 SR-Bank
signerer FUTURE-PROOF.
Det forplikter oss til Ă„ lĂžfte og
drĂžfte utfordringer knyttet til
menneskerettigheter i globale
verdikjeder.
SpareBank 1 SR-Bank satser for
fullt i Arendal og Ă„pner et nytt
kontor i sĂžrlandsbyen.
ForretningsPartner
samlokaliseres
med banken ved flere
kontorer i SĂžr-Norge.
BĂžnder i Rogaland
mottar biokull fra
SpareBank 1 SR-Bank.
Banken investerer i
karbonlagring for Ä nÄ
bÊrekraftmÄlene for 2022.
Q1Q1
→
Q2Q2
→
4 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
I mai markerer vi
femÄrsjubileum for
etableringen i Oslo og
Viken. Konsernet satser
og har sterk vekst i
markedsomrÄdet.
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 5
SpareBank 1 SR-Bank
gÄr mot strÞmmen.
Vi Ă„pner et utradisjonelt
satelittkontor i et kontorfellesskap
i Knarvik i Nordhordland.
VĂ„r egen podcast
Sparepodden ser dagens lys.
Den kombinerer det relevante
og aktuelle med litt tyngre
fagstoff for de som vil lĂŠre mer.
Styrene i SpareBank 1 SR-Bank
og SpareBank 1 SĂžrĂžst-Norge
annonserer planene om Ä slÄ seg
sammen og etablere SpareBank 1 SĂžr-Norge.
Det som blir landets desidert stĂžrste sparebank
vil ha hovedkontor i Stavanger, og bidra til mange
attraktive arbeidsplasser i hele SĂžr-Norge.
SpareBank 1 SR-Bank inngÄr en
samarbeidsavtale med danske Sydbank
for Ä kunne gi vÄre bedriftskunder tilgang
til danske og tyske banktjenester.
SR-Bank Markets slÄr seg
sammen med SpareBank 1 Markets.
Konsernet styrker med det
sin satsing pÄ kapitalmarkedet.
77 prosent av konsernets
medarbeidere tegner seg pÄ
aksjeprogrammet for ansatte.
Den populĂŠre ordningen bidrar
til tilknytning til arbeidsplassen
og en felles interesse av
Ă„ skape gode resultater.
Q3Q3
→
Q4Q4
I august lanserer vi
som fÞrste bank vÄr egen
SR-GPT, en trygg og
lukket versjon av ChatGPT
som kan brukes av
medarbeidere i banken.
6 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Hovedtall
(tall i mill kroner) 2023 2022
Netto renteinntekter 6 136 4 516
Netto provisjons- og andre inntekter 1 939 1 770
Netto inntekter fra finansielle investeringer 669 756
Sum driftskostnader 3 299 2 825
Driftsresultat fĂžr nedskrivninger 5 445 4 216
Nedskrivninger pÄ utlÄn og finansielle forpliktelser -232 5
Driftsresultat fĂžr skatt 5 677 4 211
NĂžkkeltall
LĂžnnsomhet
Egenkapitalavkastning % 15,3 12,6
Kostnadsprosent 37,7 40,1
Gjennomsnittlig rentemargin % 1,7 1,4
Balansetall
Brutto utlÄn til kunder 272 001 252 957
Innskudd fra kunder 149 076 148 100
Innskuddsvekst 0,7 % 7,6 %
Forvaltningskapital 31.12. 362 186 345 730
Soliditet
Ren kjernekapitaldekning % 17,6 17,4
Kjernekapitaldekning % 19,7 18,8
Kapitaldekning % 21,6 20,3
Uvektet kjernekapital (Leverage Ratio) % 7, 2 6,9
Kjernekapital 28 864 25 193
Likviditet
Likviditetsdekning (LCR) 176 % 176 %
Innskuddsdekning 54,8 % 58,5 %
Kontor og bemanning
Antall Ă„rsverk inkludert vikarer 1 686 1 582
Antall kontorer 36 35
SpareBank 1 SR-Bank aksjen
BĂžrskurs ved Ă„rsslutt 128,90 120,70
Resultat pr aksje 16,27 12,88
Utbytte pr aksje 7,5 0 7,0 0
Effektiv avkastning pÄ aksjen % 12,6 -4,9
Det vises for Þvrig til en fullstendig nÞkkeltallsoversikt og definisjoner pÄ side 172.
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 7
14,0
6,4
12,6
12,6
15,3
Egenkapitalavkastning (%)
2022 2023202120202019
17,6
Ren kjernekapitaldekning (%)
18,3
17,4
17,4
17,0
2022 2023202120202019
Utbytte (mill kr)
1 407
1 407
1 535
1 790
1 982
2022 2023202120202019
Konsernresultat etter skatt (mill kr)
3 124
1 590
3 156
3 378
4 475
2022 2023202120202019
8 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
For Ă„ ta historien fĂžrst; I oktober annonserte vi planene om
den stÞrste fusjonen som har funnet sted i bank-Norge pÄ
25 Är. Vi skal slÄ oss sammen med SpareBank 1 SÞrÞst-Norge
og bli til SpareBank 1 SĂžr-Norge. Navnet kler vekstambi
-
sjonene i begge konsernene godt, og det er et passende
navn for landets klart stĂžrste sparebank. Med hovedkontor
utenfor hovedstaden, vil jeg legge til.
Dette er virkelig en milepĂŠl for banken som feirer 185-Ă„rs
-
jubileum i 2024, og noe som tar oss et veldig langt steg
framover. SammenslÄingen vil kreve mye av oss, men den
gir samtidig fantastiske muligheter. Det nye konsernet skal
sikre lokal sysselsetting, og fÄr ogsÄ nasjonal tyngde med
mange attraktive arbeidsplasser fordelt pÄ hele 65 kontorer
i SÞr-Norge. Kundene vil fÄ et enda bredere tilbud, tilgang
til sterke kompetansemiljĂžer og en enda mer kraftfull utfor
-
drer til de aller stĂžrste bankene.
SpareBank 1-alliansen er styrket. Tidlig i hĂžst annonserte
vi at Eika Kredittbank og SpareBank 1 Kreditt sammen skal
danne Sparebanken Kreditt, som skal vĂŠre et ledende
kredittkortselskap nasjonalt. Fremtind Forsikring og Eika
Forsikring offentliggjorde sine sammenslÄingsplaner i
desember. Samme mÄned styrket vi vÄr satsing pÄ kapital
-
markedet ved Ä slÄ sammen SR-Bank Markets og SpareBank
1 Markets. Transaksjonen signaliserer vÄre tydelige ambisjo
-
ner om vekst pÄ omrÄdet.
Disse endringene vil gi et bedre og bredere tilbud til
bankens kunder, og Ăžkte muligheter for konsernets
medarbeidere.
Sparebankverdier
Helt tilbake til vÄre rÞtter i 1839, da Egersund Sparebank ble
opprettet, har sparebanktradisjonen stÄtt sterkt i det som
i dag er SpareBank 1 SR-Bank. I det legger vi at den lokale
sparebanken er en relasjonsbank som stÄr sammen med
kundene i deres hverdag. Banken er en alliert for utvikling i
lokalsamfunn og kommuner der vi er.
Verdien av samfunnskapitalen og samfunnsutbyttene er
viktig i denne sammenhengen.
Hos oss forvaltes samfunnskapitalen og lokalsamfun
-
nets andel av verdiskapingen av profesjonelle stiftelser.
De to eierstiftelsene Sparebankstiftelsen SR-Bank og
SpareBank 1-stiftinga Kvinnherad eier totalt 32,24 prosent av
SpareBank 1 SR-Bank.
Dermed blir omtrent hver tredje krone konsernet tjener til
et samfunnsutbytte som gÄr til fellesskapets beste gjennom
de to eierstiftelsene. Jeg er stolt over at de gode resulta
-
tene vi har levert i 2023 vil bidra til bĂŠrekraftige, attraktive
og levedyktige lokalsamfunn rundt oss.
Sparebankverdiene deler vi med vÄr fusjonspartner
SpareBank 1 SĂžrĂžst-Norge. Et stabilt og lokalt eierskap i det
nye konsernet er sikret ved at syv sparebankstiftelser vil eie
til sammen 44 prosent av aksjene i den fusjonerte banken.
Rustet oss for framtiden
2023 var et Ă„r preget av internasjonal uro og hĂžy inflasjon,
noe som blant annet ga mer krevende makroforhold. Vi fikk
totalt seks rentehevinger. Stigende renter og prisĂžkninger
pÄvirket Þkonomien for folk og bedrifter negativt. Samtidig
leverte SpareBank 1 SR-Bank resultatfremgang og god
egenkapitalavkastning gjennom Ă„ret.
Jeg er veldig ydmyk for at mange av vÄre kunder nÄ stÄr i
en utfordrende situasjon, og har gjort det i en periode. Vi
I Äret vi har lagt bak oss har vi bÄde skrevet bankhistorie
og drevet veldig god forretning. SpareBank 1 SR-Bank er et
solid og lĂžnnsomt finanskonsern med god bredde i inntekter,
sterk distribusjon og effektiv drift. Jeg er stolt over at vi tar
markedsandeler og har hatt et godt Är i alle forretningsomrÄder.
Skrev bankhistorie i et Ă„r preget
av internasjonal uro og inflasjon
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 9
merket det i 2023 gjennom et Ăžkende trykk fra kunder som
Þnsket rÄd og lÞsninger fra banken. I en krevende periode
for kundene, har vÄre rÄdgivere i personmarkedsdivisjonen
gjort en viktig jobb med Ă„ hjelpe og trygge dem.
Bankene er et speilbilde av Ăžkonomien de opererer i,
men med en forsinkelse. NÄr Þkonomien er pÄ vei ut av
vanskelige tider vil bankene sannsynligvis mÄtte stÄ i det
en periode til. Det rustet vi oss for i 2023. Overskuddene
i gode tider gjÞr det mulig Ä stÄ sterkt og hjelpe folk og
bedrifter nÄr de trenger det, og Ä fylle rollen som stabile og
forutsigbare stÞttespillere ogsÄ i mer krevende tider.
BĂŠrekraft
Omstillingen til lavere klimautslipp og et mer bĂŠrekraftig
samfunn skjer ikke av seg selv. Den forutsetter at det tas
beslutninger som trekker i samme retning som samfunnet
skal – nemlig mot null utslipp og langt mer effektiv bruk
av ressurser. Omstillingen er nĂždvendig, og der spiller
bankene en viktig rolle. Vi har igjennom Ă„ret jobbet sys
-
tematisk med hvordan vi kan nÄ vÄr ambisjon om Ä vÊre
kundens allierte i bÊrekraftskiftet. Vi har ogsÄ jobbet med
intern kompetanse og kulturbygging, blant annet gjennom
vÄr egen bÊrekraftsfestival.
Helt pÄ tampen av Äret vedtok vi vÄr fÞrste omstillingsplan,
som er et viktig ledd i arbeidet for nÄ vÄrt langsiktige mÄl
om Ä nÄ netto nullutslipp fra vÄr finansierings- og investe
-
ringsvirksomhet i 2050. Planen forbereder oss ogsÄ pÄ de
Ăžkte rapporteringskravene som kommer med full kraft i
Ă„rene framover.
Mer enn en bank
VĂ„rt hovedkontor er i Stavanger, og der vil det fortsatt
vĂŠre etter fusjonen, men viktige konsernfusjoner vil ledes
og drives ogsÄ fra Sandefjord. Nesten halvparten av vÄrt
samlede utlÄnsvolum er nÄ til kunder utenfor Rogaland, og
vil Ăžke ytterligere som fĂžlge av fusjonen.
Bredden i konsernet og kundetilbudet vises ogsÄ gjennom
at over 600 dyktige medarbeidere er ansatt i vÄre dat
-
terselskaper. Til sammen jobber rett over en tredjedel
av totalt rundt 1 700 medarbeidere i datterselskapene.
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom og SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner har begge markedsledende posisjoner i
vÄre markedsomrÄder. Fusjonen vil styrke datterselskapene
gjennom et enda bedre tjenestespekter til kundene.
Jeg vil takke alle medarbeidere i konsernet for den innsat
-
sen som er lagt ned i 2023. Jeg er stolt over at vi har levert
bankhÄndverk av hÞy kvalitet i en urolig periode. Vi har
skapt gode Þkonomiske resultater bÄde for konsernet og
for kundene vÄre i 2023, og vi har lagt fÞrste grunnstein
i det som skal bli Norges desidert mest kraftfulle spare
-
bank i tillegg til grep som ytterligere vil styrke SpareBank
1-alliansen.
NĂ„ skal vi ta med oss de verdiene og den kompetansen og
driftigheten som ligger til grunn for resultatene i 2023 inn
i det nye konsernet. Landets stÞrste sparebank skal ogsÄ
vĂŠre en framtidsrettet relasjonsbank og en naturlig, lokal
samarbeidspartner for bedrifter og folk i hele SĂžr-Norge!
Benedicte Schilbred Fasmer
Konsernsjef
10 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Med rĂžtter fra 40 lokale sparebanker, har
SpareBank 1 SR-Bank som hensikt Ă„ skape kraft til vekst og
utvikling. Kundene, enten de er personer, bedrifter eller
organisasjoner, skal fÄ bistand i viktige beslutninger og
investeringer. Banktjenester og rÄdgivning kompletteres
med tilbud fra sterke datterselskap, SpareBank 1-alliansen
og andre samarbeidspartnere. I desember 2023 vedtok
bankens generalforsamling plan for fusjon med SpareBank
1 SÞrÞst-Norge. Bankene er enige om Ä slÄ seg sammen og
gjennom dette skape bedre forutsetninger for vekst og
utvikling. Den sammenslÄtte banken vil fÄ navnet SpareBank
1 SĂžr-Norge og blir Norges klart stĂžrste sparebank, med et
bredt distribusjonsapparat fra Bergen til Oslo.
Kraft til vekst og utvikling handler ogsÄ om Ä vÊre en alliert
for kundene i overgangen til et mer bĂŠrekraftig samfunn
og stimulere til opprettelse og utvikling av vekstkraftige
bedrifter. Kraften Ăžker gjennom Ă„ vĂŠre lĂžnnsom og attrak
-
tiv for investorer. Stiftelsene som eier nesten en tredjedel
av banken gir gaver til allmennyttige formÄl. Dette sam
-
funnsutbyttet bidrar til trivsel, vekst og nyskaping i en god
sirkel mellom kunde, bank og lokalsamfunn. Denne lokale
forankringen forsterkes ytterligere ved den planlagte
fusjonen, idet syv stiftelser vil eie til sammen 44 prosent av
banken pÄ tidspunkt for sammenslÄing.
SpareBank 1 SR-Bank har hovedkontor i Stavanger, og
er den nest stĂžrste norskeide banken. Over halvparten
av forretningsvolumet er i Rogaland, men konsernet har
betydelig kundebase og sterke kontor ogsÄ i Vestland,
Agder og Oslo. Øvrige markedsomrÄder betjenes primÊrt
gjennom digitale tjenester og telefon. Den sammenslÄtte
banken vil fÄ en sterk posisjon ogsÄ i Telemark, Vestfold og
Buskerud.
ForretningsomrÄder
SpareBank 1 SR-Bank er mer enn bank. Konsernet tilbyr
person- og bedriftskunder et variert tjenestetilbud
med konto- og betalingstjenester, lÄn, forsikring, spa
-
reprodukter, verdipapirhandel, regnskapstjenester og
eiendomsmeglertjenester.
Konsernet er organisert rundt tre kundesegment:
‱
Personkunder
‱
SMB og Landbruk
‱
BM Storkunde
Personkunder er det stÞrste forretningsomrÄdet med mer
enn 390 000 privatpersoner som kunder og 165 mrd kroner
i utlÄn. Antall hovedbank-kunder Þkte med 13 000 i 2023.
I tillegg ble det i 2023 solgt 6 300 antall boliger gjennom
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS.
SpareBank 1 SR-Bank kombinerer fysisk og digital rÄd
-
givning gjennom 36 kontorer, et kundesenter med god
tilgjengelighet og service, og ledende digitale lĂžsninger.
SpareBank 1 SR-Bank ASA skal bli en betydelig stĂžrre aktĂžr i SĂžr-Norge
gjennom Ă„ vĂŠre en fremtidsrettet relasjonsbank. Kundene skal oppleve
tilbudet som mer enn en bank.
Konsernet,
strategien og mÄlene
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 11
Kundene har i Þkende grad Þnske om rÄdgivning og det ble
gjennomfÞrt 10 000 flere rÄdgivningsmÞter i 2023 sammen
-
lignet med Ă„ret fĂžr.
Personkundenes behov dekkes gjennom et bredt spekter
av finansielle produkter og tjenester. Hovedprodukter er
lÄn, innskudd, kort og dagligbanktjenester. Foruten bankens
egne innskudds- og kortprodukt, er SpareBank 1 Kreditt AS
leverandĂžr av kredittkort og annen usikret kreditt.
SpareBank 1 SR-Bank er stĂžrste eier i SpareBank 1 Forvaltning AS
som er bankens leverandĂžr av spareprodukter. Selskapet er
morselskap til Odin Forvaltning AS.
Fremtind forsikring AS er leverandĂžr av forsikringsprodukter,
og der medlemmer i LO-forbund er en viktig felles mÄl
-
gruppe. I 2023 er det avtalt Ă„ fusjonere Eikas kredittkortvirk-
somhet med SpareBank 1 Kreditt. Videre fusjoneres Eika
Forsikring as med Fremtind forsikring AS.
Omsetning og finansiering av boliger er den stĂžrste virk
-
somheten mÄlt i inntekter og som inngang til nye kunde-
forhold. 98 prosent av utlÄn til personkunder er sikret med
pant i bolig, mens resterende i hovedsak er bilpantelÄn.
Av boliglÄnsportefÞljen er 100 mrd kroner finansiert i
SR-Boligkreditt AS.
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS har en sterk posisjon
i Rogaland og vekstambisjoner i alle fylkene pÄ SÞr- og
Vestlandet. I 2022 startet selskapet ogsÄ forsiktig opp i
Oslo-omrÄdet. Selskapet leverer tjenester til bÄde privat- og
bedriftskunder.
SMB og Landbruk er et satsingsomrÄde for konsernet
med en samlet kundemasse pÄ 35 000 kunder i bank og
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner. Vi definerer SMB-
kundene i bank som bedrifter og organisasjoner med inntil
100 mill kroner i kredittbehov. Kundegruppen inkluderer
alt fra grĂŒndere og nyetablerte selskap til godt etablerte
bedrifter i SĂžr-Norge.
Vi har et bredt tjenestespekter til SMB- og landbrukskunder,
og de siste Ă„rene er tilbudet utvidet til Ă„ inkludere regn
-
skaps- og rÄdgivningstjenester.
I 2015 startet SpareBank 1 SR-Bank satsingen pÄ regn
-
skapstjenester gjennom SR-Regnskapshuset AS.
Selskapet har siden byttet navn til SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner AS og tatt en solid markedsposisjon i
Rogaland, Vestland og Agder gjennom organisk og struk
-
turell vekst. Tjenestetilbudet er de siste Ă„rene utvidet med
konsulenttjenester til bedrifter innen HR, lĂžnn, generell
bedriftsrÄdgivning og bÊrekraft.
Utleie og salg av nĂŠringseiendom leveres gjennom
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom til alle stĂžrrelser av
bedriftskunder.
Thomas Rangen, privatÞkonomisk rÄdgiver i Sandnes
12 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Gjennom GrĂŒnderAcademy er SpareBank 1 SR-Bank med
pĂ„ Ă„ hjelpe oppstartsselskaper. GrĂŒnderAcademy inklu
-
derer ogsÄ en mentorordning der erfarne bedriftsle-
dere og fagspesialister knyttes sammen med grĂŒndere.
GrĂŒnderAcademy gjennomfĂžrer akseleratorprogram
-
mer i tett samarbeid med fasilitatorer i Kristiansand,
Stavanger, Bergen og Oslo. Siden oppstarten i 2015 har
GrĂŒnderAcademy bidratt til Ă„ skape 700 nye arbeidsplasser.
BM Storkunde bestÄr av om lag 4000 kunder fordelt pÄ
400 kundeclustere og konsern. Kundene i BM Storkunde
fordeler seg pÄ tvers av hele SÞr-Norge, hvor divisjonen
har tilstedevĂŠrelse i fire geografiske regioner; Vestland,
Rogaland, Agder og Oslo. Sistnevnte markerte 5 Ă„rsjubileum
i 2023. BM Storkunde har kompetansemiljĂžer knyttet til
bransjer som energi og maritim, bygg og eiendom, sjĂžmat,
industri, teknologi og offentlig sektor.
Med sterk posisjon i energihovedstaden Stavanger, er det
sĂŠrlig viktig for konsernet Ă„ vĂŠre en alliert for kundene
i bÊrekraftskiftet. I praksis betyr dette Ä satse pÄ ny og
bĂŠrekraftig industri, gjerne med utgangspunkt i bedriftene
og kompetansen innenfor olje- og gassindustrien.
Sommeren 2022 etablerte SpareBank 1 SR-Bank et strategisk
samarbeid med Swedbank. Samarbeidet fortsatte i 2023
med styrket grensekryssende kundetilbud, overtakelse av
et utvalg stÞrre kunder og fortsatt fokus pÄ bÊrekraft. I
2023 inngikk banken ogsÄ et samarbeid med Sydbank, med
mÄl om styrket samarbeid pÄ tvers av Norge, Danmark og
Tyskland.
Avtalen om Ă„ samle kapitalmarkedstjenestene i SpareBank
1 Markets AS ble etter godkjenning fra Finanstilsynet
gjennomfĂžrt i desember 2023. Gjennom dette skapes en
kraftfull nasjonal aktĂžr, kjennetegnet av sterke nasjonale og
regionale kompetansemiljĂž.
Sparebankstiftelsen SR-Bank
Stiftelsen er stĂžrste eier i SpareBank 1 SR-Bank. Konsernet
ble omdannet fra egenkapitalbevisbank til allmennaksjesel
-
skap («aksjesparebank») med virkning fra 1.1.2012. Samtidig
ble Sparebankstiftelsen SR-Bank etablert.
FormÄlet er Ä forvalte aksjene den ble tilfÞrt ved oppret
-
telsen, og Ă„ utĂžve og opprettholde et betydelig, langsiktig
og stabilt eierskap i SpareBank 1 SR-Bank. Stiftelsen kan
disponere overskuddet i trÄd med sparebanktradisjonen
og dele ut gaver til allmennyttige formÄl i konsernets
markedsomrÄder.
SpareBank 1 SR-Bank har som mÄl Ä skape Þkonomiske resul
-
tater som gir en god og stabil avkastning pÄ egenkapitalen,
og en konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og
verdistigning pÄ SRBNK-aksjen for eierne.
Makrotrender
Ved utgangen av 2023 medfĂžrer geopolitisk uro, hĂžy infla
-
sjon og Ăžkte renter betydelig stĂžrre usikkerhet enn normalt.
SpareBank 1 SR-Bank overvÄker utviklingen nÞye for Ä
tilpasse virksomheten og styre risiko. Aktiv bruk av data er
viktig bÄde i utviklingen av kundetilbudet, identifisere vekst-
muligheter og tidlig fange opp endringer i markedet.
Teknologi og tilbud fra nye aktĂžrer bidrar fortsatt til
endring i kundeatferd, samtidig som behovet for person
-
lig rÄdgivning ser ut til Ä vedvare. Norske banker mÞter
endrede rammebetingelser og reguleringer bÄde fra
norske myndigheter og EU.
Et urolig makrobilde ventes Ă„ gi noe lavere markedsvekst
framover. Det samme gjelder omstillingen av norsk nĂŠrings
-
liv til en framtid med lavere klimagassutslipp i trÄd med
nasjonale mÄlsettinger. Konsernet registrer at flere kunder
legger nye strategier for omstilling og gjĂžr endringer i
driften av hensynet til bĂŠrekraft.
Strategien - En framtidsrettet relasjonsbank
Å vĂŠre en framtidsrettet relasjonsbank betyr Ă„ sette
kunden fĂžrst og levere tjenester tilpasset kundens situasjon
og behov. Kundene skal oppleve Ä fÄ gode rÄd, oppfÞlging
og et bredt utvalg av nyttige tjenester. Dette krever fortlĂž
-
pende forbedring og fornyelse i takt med markedet.
Konsernet produserer tjenester gjennom egne selskap
der dette kan gjÞres pÄ en konkurransedyktig mÄte, mens
andre produkter og tjenester anskaffes gjennom SpareBank
1-alliansen og andre partnere. LĂžnnsomhet skapes gjennom
Ä satse pÄ langsiktige kunderelasjoner der kundene kjÞper
et bredt spekter av tjenester.
Samarbeid med andre aktĂžrer for Ă„ utvikle de beste tjenes
-
tene og produktene blir bare viktigere i Ă„rene som kommer.
Gjennom SpareBank 1-alliansen samarbeider konsernet med
andre selvstendige norske banker om it-utvikling, digital
tjenesteutvikling, markedsfĂžring og innkjĂžp.
LĂžnnsom kundevekst
Kunderelasjoner etableres og videreutvikles bÄde digitalt
og gjennom fysiske mÞter mellom rÄdgivere og kunder.
Uavhengig av kontaktform, mÄ kundene oppleve Ä bli sett
og hĂžrt av medarbeiderne de mĂžter. SpareBank 1 SR-Bank
satser pÄ moderne digitale tjenester, samtidig som rÄd
-
giverne skal fÄ stÞtte av gode kundedata og moderne
rÄdgivningsverktÞy.
Etablering av nye kunderelasjoner skjer oftest gjennom
personlig salg og rÄdgivning. Som del av konsernets
vekststrategi har derfor fysiske kontor fortsatt stor
betydning. Denne satsingen er de siste Ă„rene videreut
-
viklet bÄde gjennom etablering av enkelte nye kontor i
Oslo og samlokalisering av kontor i konsernet. OppkjĂžp i
ForretningsPartner har gitt en rekke nye fysiske mĂžteplas
-
ser, sĂŠrlig for SMB- og landbrukskundene.
Å bygge og videreutvikle sterke kunderelasjoner krever
dyktige medarbeidere som evner Ă„ samarbeide med
kundene og pÄ tvers av forretningsenheter. Evne til Ä raskt
og effektivt ta i bruk nye lĂžsninger og prosesser er viktig
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 13
for Ä lykkes. Konsernet satser derfor pÄ Ä videreutvikle
medarbeidernes kompetanse slik at de fortsetter Ă„ levere i
en mer datadrevet hverdag.
Strategiske satsingsomrÄder
Økt felles vekst og sterkere kunderelasjoner er sentrale mÄl
for konsernet. Sterke kunderelasjoner er en forutsetning for
langsiktige kundeforhold og vekst. Økt felles vekst handler
om at konsernet lykkes sammen i markedet, med vekst
langs konsernets samlede tjenestespekter.
Med mÄl om sterkere kundeorientering i hele organisasjo
-
nen mÄ virksomheten bygges tydeligere rundt kundebehov.
Organisering knyttet til kundesegment skal bidra til dette.
Ytterligere segmentering i unike kundegrupper er samtidig
nĂždvendig for Ă„ mĂžte ulike kundegruppers behov og
forventninger. Konsept for etablerersegmentet i person
-
markedet og sÊrskilte rÄdgivere for landbrukskunder er
eksempler pÄ dette.
Samhandling om kundene pÄ tvers av konsernet
Samhandling mellom ulike deler av konsernet er en driver
for Ă„ skape gode kundeopplevelser. Menneskene i organi
-
sasjonen og digitale tjenester skal virke sammen i et godt
kundetilbud. Bank og ulike produktselskap mÄ fungere som
en helhet.
Medarbeiderne mÄ vÊre bevisste pÄ verdien av samhand
-
ling. Systemer, produkter og tjenester mÄ fungere godt
sammen for Ă„ utnytte potensialet som ligger i konsernet.
Kunders oppfatning av SpareBank 1 SR-Bank dannes i alle
kontaktpunkter og mĂžter med konsernet, og summen av
opplevelsene bygger merkevaren SpareBank 1 SR-Bank.
Enklere lĂžsninger for kunder og medarbeidere
Nye lovkrav og retningslinjer Ăžker kompleksiteten i konser
-
nets operasjoner. Kravene mÄ kontinuerlig balanseres mot
kundenes behov for enkle og tilgjengelige tjenester.
Konsernets fagmiljĂžer jobber for Ă„ gjĂžre prosessene
smartere og mer kundeorienterte. Fornyelse og forbe
-
dringer krever data, innsikt og innovasjonsevne i et godt
samspill mellom mennesker og teknologi.
Å gjþre hverdagen enklere for kunder og medarbeidere,
med teknologi og data som virkemidler, vil fÄ mye opp
-
merksomhet i tiden framover.
Medarbeidere med kompetanse for framtiden
Konsernet satser pÄ Ä utvikle medarbeidernes kompetanse
for Ă„ styrke kundetilbudet og vĂŠre en attraktiv arbeids
-
plass. Medarbeidere mÄ utvikle sin kompetanse i takt med
stadige markedsendringer og fornying av forretningsmo
-
dellen. Rask implementeringsevne og Ăžkt standardisering
Lene SkjÊveland, privatÞkonomisk rÄdgiver i Sandnes
14 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
kreves for Ä fÄ effekt av nye lÞsninger, systemer og
prosesser.
OpplĂŠring knyttet til bĂŠrekraft og digital samhandling er
prioriterte omrÄder for opplÊring av konsernets medarbei
-
dere i tillegg til oppdatering knyttet til antihvitvasking og
personvern. Kunder skal oppleve hÞy kvalitet og service pÄ
tvers av konsernet som fĂžlge av ytterligere standardisering
av kundearbeidet.
Kundens alliert i bĂŠrekraftsskiftet
Potensialet for en bank til Ă„ bidra i det grĂžnne skiftet er
summen av kundenes aktiviteter.
SpareBank 1 SR-Bank skal vĂŠre en aktiv bidragsyter i bĂŠre
-
kraftskiftet og en pÄdriver for omstilling. Dette gjennom
rÄdgiving og Ä vÊre en aktÞr som bevisstgjÞr og setter
krav til kundene. Det pÄgÄr derfor et kompetanselÞft slik
at ansatte skal fÄ en solid forstÄelse av hva bÊrekraft
er og hvordan det pÄvirker konsernet og den enkeltes
arbeidsdag.
SpareBank 1 SR-Bank har satt bÊrekraftsmÄl som dekker
bidrag til utslippsreduksjon og omstilling i nĂŠringslivet.
Konsernet skal ogsÄ bekjempe Þkonomisk kriminalitet,
arbeide for likelĂžnn mellom kjĂžnnene og ivareta menneske
-
rettigheter gjennom Ă„penhet i leverandĂžrkjedene.
Arbeidet med Ă„ bekjempe Ăžkonomisk kriminalitet dreier
seg bÄde om Ä sikre tilstrekkelig identifikasjon og kjennskap
til de enkelte kundene og deres virksomhet, oppfĂžlging
av virksomhetene og lovpÄlagt myndighetsrapportering.
Systemutvikling, kapasitets- og kompetanseoppbygging
har de siste Ă„rene krevd betydelige ressurser.
The Governance Group sin analyse av de 100 stĂžrste sel
-
skapene pÄ Oslo BÞrs viser at konsernet har opparbeidet
seg et godt fundament for arbeidet med bÊrekraft. OgsÄ
i 2023 oppnÄdde konsernet karakteren A i undersÞkelsen.
The Governance Group er et uavhengig analyse- og rÄd
-
givningsfirma med spisskompetanse innen risikoidentifise-
ring, styring, oppfĂžlging og rapportering av bĂŠrekraft og
ESG-forhold.
MĂ„lene det siktes mot er:
‱
Netto nullutslipp innen 2050 for vÄr finansiering og
investeringsvirksomhet
‱
KlimanĂžytralt konsern innen 2022
‱
Finansiere og tilrettelegge 50 mrd kroner i bĂŠrekraftige
aktiviteter innen 2030
‱
Finansiere 15 mill kroner i grĂžnn eiendom innen 2025
‱
Tilrettelegge for nye arbeidsplasser gjennom
entreprenĂžrskap og innovasjon
LĂžnnsomhet
VÄrt mÄl er Ä ha en EK-avkastning og en kostnadsprosent
som er blant den beste tredjedelen ved rangering av
sammenlignbare finanskonsern. Dette skal oppnÄs ved Ä
Þke inntekter fra lÞnnsom utlÄnsvekst, vekst i andre inn
-
tekter, samt en aktiv kostnadsstyring og verdiutvikling av
eierposisjoner.
Virksomheter som finansieres skal ha et langsiktig perspek
-
tiv og konsernet skal ha god kjennskap til eiere og ledelse i
bedriften.
SpareBank 1 SR-Bank skaper verdier gjennom Ă„ ta bevisst og
akseptabel risiko. Konsernet bruker derfor betydelige res
-
surser pÄ Ä videreutvikle risikostyringssystemer, prosesser
og kompetanse i trÄd med ledende internasjonal praksis.
Innovasjon og utvikling
Innovasjon skal skape Ăžkt konkurransekraft, Ăžkte inntek
-
ter og en mer effektiv og skalerbar forretningsmodell.
Innovasjonsarbeidet skal ha tre pilarer: Strategiske behov,
utfordringer og forbedringer i drift, samt identifisere mulig
-
heter og vekstinitiativ basert pÄ marked og teknologiske
trender.
SpareBank 1 SR-Bank deltar i flere nettverk og samarbeid
der det testes ut og utvikles nye tjenester og kundetilbud.
SpareBank 1-alliansen er i denne sammenheng det viktigste.
Her utvikles kontinuerlig ny teknologi og digitale lĂžsninger
som kommer kundene til gode i nett- og mobilbank.
HENSIKT
Vi skal gi kraft
til vekst og utvikling
STRATEGI «MER ENN EN BANK»
Finanskonsern for SĂžr-Norge gjennom Ă„ vĂŠre en fremtidsrettet relasjonsbank
VERDIER
Ansvar og respekt – Engasjert og handlekraftig
VISJON
Kundens
fĂžrstevalg
POSISJON
Banken for
driftige folk
Fundament og strategi
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 15
Heleide datterselskaper
Deleide selskaper
Finanskonsernet
SpareBank1 SR-Bank
Organisering
Konsernsjef
Benedicte Schilbred Fasmer
Konsernstrategi
og Prosjekter
Jan Friestad
Marked, Innsikt og Kunde
Ella SkjĂžrestad
Personmarked
(inkl. Private Banking)
Roger Lund Antonesen
Teknologiutvikling og forretningsprosesser
Glenn SĂŠther
Bedriftsmarked
Storkunde
Tore Medhus
Finans, Økonomi og
Konserntjenester
Inge Reinertsen
Compliance
Signe Helliesen
Risikostyring
Frode BĂž
Folk, BĂŠrekraft og
Kommunikasjon
Nina Moi Edvardsen
* Eier 23,9 % i Vipps AS.
** Aksjer i Folkeinvest ble
anskaffet 31.12.2023.
= antall Ă„rsverk
BN Bank ASA
Forretnings-
bank lokalisert
i Oslo og Trondheim
35,0 %
SpareBank 1
Markets AS
Kapital-
markedstjenester
33,3 %
SpareBank 1
Forvaltning AS
Fondsforvaltning
og portefĂžlje-
forvaltning
35,9 %
Folkeinvest AS
**
Selskap som
tilrettelegger
for investering i opp-
start- og vekstselskap.
36,9 %
SpareBank1
Gruppen AS
Holdingselskap
for produktselskaper i
SpareBank 1-alliansen
19,5 %
EiendomsMegler 1
SR-Eiendom AS
Omsetning av boliger
og nĂŠrings-
eiendom
197
SR-Boligkreditt AS
Kredittforetak –
utsteder av OMF
(boliglÄn)
1
FinStart Nordic AS
InvesteringsportefĂžlje
FinTech
1
SpareBank1
Kreditt AS
Kredittkort-
selskap lokalisert
i Trondheim
16,7 %
SpareBank1
Betaling AS
*
Selskapet bak
betalingslÞsning pÄ
mobil
19,1 %
SpareBank 1 SR-
Bank Forretnings-
Partner AS
Regnskap og
rÄdgivning
410
SpareBank1
Gjeldsinfor -
masjon AS
Henter gjeldsinformasjon
direkte fra finansforetak
18,3%
SpareBank 1
Bank og
Regnskap AS
Regnskapsprogram og
bank i Ă©n smart pakke
25,0 %
SMB og Landbruk
Marianne Bakke
16 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank sin strategi er Ă„ vĂŠre en fremtidsrettet
relasjonsbank, og mer enn en bank. Det fordrer at alle i konsernet tar
kundens perspektiv og leverer gode lĂžsninger til det beste for kunden.
Medarbeiderne
SpareBank 1 SR-Bank arbeider for Ă„ vĂŠre en attraktiv
arbeidsplass som tiltrekker og beholder flinke folk, og
det arbeides kontinuerlig med Ă„ legge til rette for faglig
utvikling, trivsel og engasjement i organisasjonen. En kultur
preget av tillit, samhandling og deling av kompetanse,
legger til rette for prestasjon og eierskap til resultater
noe som er avgjĂžrende for Ă„ skape merverdi for kundene
direkte, og for eierne indirekte. Kontinuerlig endring i kun
-
deadferd og stadig mer digitalisering krever systematisk
utvikling av kompetanse og ferdigheter hos vÄre medarbei
-
dere for Ä oppnÄ konsernets mÄlsettinger.
Vi har ledere og medarbeidere som er genuint opptatt
av kunden, markedet, bransjene vÄre kunder opererer i
og hvilke forbrukertrender som pÄvirker kundens relasjon
WOMANMAN
1 711
totalt antall
faste ansatte
44
gjennomsnitt
alder faste ansatte
CAKE
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 17
til konsernet. Ledelsen utvikler, i samarbeid med medar-
beidere, organisasjon og forretningsdrift til dagens og
framtidens kundeadferd. BĂŠrekraft er integrert i konsernets
strategi, og jobbes med kontinuerlig. Dette gjelder bÄde
kundeaktiviteter inkludert rÄdgivning og nye produktlÞs
-
ninger, og arbeid internt med likestilling, inkludering og
mangfold. Alle konsernets medarbeidere har deltatt i kom
-
petanselĂžft gjennom 2023 knyttet til bĂŠrekraft.
Employer branding og rekruttering
SpareBank 1 SR-Bank har som mÄl Ä vÊre en av Norges mest
attraktive arbeidsgivere, med fokus pÄ Ä tiltrekke, utvikle og
beholde riktig kompetanse for fremtiden.
Ved utgangen av 2023 hadde konsernet 1654 Ă„rsverk, hvorav
1 711 fast ansatte.
I 2023 har vi ansatt totalt 220 nye medarbeidere og 97 med
-
arbeidere sluttet. Det har vÊrt lav turnover pÄ 6 prosent mot
7 prosent i 2022.
I et arbeidsmarked preget av sterk konkurranse om strate
-
gisk viktig kompetanse, er det viktig at SpareBank 1 SR-Bank
skiller seg ut som en attraktiv arbeidsplass hvor konsernet
evner Ă„ tiltrekke dyktige kandidater. Konsernet har lagt vekt
pÄ Ä iverksette tiltak og strategier for Ä attrahere og rekrut
-
tere riktig kompetanse, noe som har medfĂžrt at utlyste stil-
linger blir besatt av hĂžyt kvalifiserte og motiverte ansatte.
SpareBank 1 SR-Bank Ăžnsker Ă„ tilby arbeidstrening til
personer som sÞker relevant arbeidserfaring, sprÄktrening
eller lignende. I lĂžpet av 2023 har det vĂŠrt 4 personer som
har deltatt i arbeidstrening i konsernet.
For Ă„ sikre kontinuitet og dekke opp for fravĂŠr ved for
-
eldrepermisjoner, langvarig sykefravĂŠr og ferieavvikling
leier konsernet inn midlertidig ansatte (vikarer) fra beman
-
ningsforetak. Det benyttes ogsÄ vikarer i perioder med
spesielt stor arbeidsmengde. Det er inngÄtt egen avtale
med Finansforbundet vedrĂžrende slik bruk av vikarer som er
i trÄd med nytt regelverk knyttet til innleie. Andelen vikarer
har vÊrt relativt stabil over tid. Konsernet overvÄker nÞye
omfanget av vikarbruk pÄ mÄnedlig basis.
I tillegg leier SpareBank 1 SR-Bank inn konsulenter til
prosjektledelse, utviklingsprosjekter og andre situasjo
-
ner hvor konsernet har midlertidig behov for spesifikk
spesialkompetanse.
Å vĂŠre en attraktiv arbeidsgiver er en av satsningsomrĂ„
-
dene i konsernets HR-strategi, og i 2023 har det blitt gjort
et grundig forarbeid med Ă„ etablere employer branding
strategi frem mot 2025. Fokuset i 2023 har vĂŠrt Ă„ bygge
kultur og identitet internt. “Ung i SR”, et nettverkstilbud til
ansatte under 38, er et eksempel pÄ dette og bidrar med Ä
bygge en attraktiv intern kultur og arbeidsplass for mÄlgrup
-
pen i konsernet.
Konsernet jobber med Ä fÄ pÄ plass medarbeiderlÞfter og
tiltaksplan for Ă„ videreutvikle employer brand internt og
eksternt de neste to Ă„rene. Samtidig har konsernet identi
-
fisert studenter, Ăžkonomer, og fagspesialister innenfor IKT,
som mÄlgruppene det vil settes sÞkelyset pÄ i markedsfÞrin
-
gen eksternt. Konsernet vil ogsÄ jobbe videre med Ä bygge
kultur internt og gjÞre tiltak som bygger opp under vÄrt
medarbeiderlĂžfte.
SpareBank 1 SR-Bank har strategisk samarbeid med Trainee
SĂžrvest, som er et samarbeid mellom Universitet i Stavanger
og NĂŠringsforeningen i Stavanger. I tillegg har konsernet
nylig inngÄtt samarbeid med Trainee Vest i Bergen for Ä
kunne tiltrekke oss unge talenter og ytterligere styrke vÄr
merkevare i trÄd med vÄr employer branding strategi.
SpareBank 1 SR-Bank skal vĂŠre en av Norges mest
attraktive arbeidsgivere. Vi har sett en Ăžkning i antall sĂžkere
sammenlignet med 2022. SpareBank 1 Gruppen havnet pÄ
en 4. plass blant yrkesaktive Ăžkonomer i en undersĂžkelse
gjort av Universum.
220
18–29 Ă„r 76
30–49 Ă„r 126
50+ Ă„r 18
Kvinner: 120
Menn: 100
12,86 % av totalt
antall ansatte
Antall nyansettelser
97
18–29 Ă„r 15
30–49 Ă„r 57
50+ Ă„r 25
Kvinner: 56
Menn: 41
5,67 % av totalt
antall ansatte
Antall sluttet
18 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Endring og kompetanse
I SpareBank 1 SR-Bank har vi flere strategiske fokusomrÄder
for Ă„ mĂžte kompetanse for fremtiden, og et av de viktigste
omrÄdene var i 2023 kompetanse pÄ bÊrekraft. PÄ dette
omrÄdet modnes konsernet stadig mer og i 2023 har alle
hatt opplÊring pÄ vÄr bÊrekraftsstrategi, og fÄtt innsikt i
hvordan det arbeides med bĂŠrekraft i alle deler av konser
-
net. Det er ogsÄ gjennomfÞrt opplÊring i hva det betyr at
banken er blitt ISO-sertifisert i miljĂžledelse (ISO 14001:2015).
SpareBank 1 SR-Bank hadde i Ă„r, som i fjor, egen bĂŠre-
kraftsfestival som gikk over en uke i april med foredrag og
diskusjoner som bidro til Ă„ lĂžfte bĂŠrekraftskompetansen
ytterligere. HĂžsten 2023 har konsernet hevet kompetansen
pÄ det sosiale aspektet ved bÊrekraft og hatt opplÊring i
menneskerettigheter, mangfold og inkludering. Ledere har
ogsÄ fÄtt en introduksjon til mangfoldsledelse. Konsernets
bedriftsrÄdgivere har hatt trening i grÞnt rammeverk og
ESG, mens rÄdgiverne i personmarkedet har gjennomfÞrt
trening pÄ hvordan vi gjennom vÄr rÄdgivning kan bidra til
en mer likestilt Þkonomi for vÄre kunder.
Teknologi, data og digital kompetanse har ogsÄ stÄtt
sentralt i 2023. Konsernet har hatt grunnopplĂŠring i hva
data er, hatt flere programmer innenfor dataanalyse og
gjennomfĂžrt trening i forbindelse med at det er tatt i bruk
nytt CRM-system. I forbindelse med at SpareBank 1 SR-Bank
har fÄtt pÄ plass egen generative AI, SR-GPT, er det utviklet
opplĂŠring som skal bidra til at flere tar i bruk dette verk
-
tĂžyet for Ă„ effektivisere egen arbeidshverdag.
For Ă„ trene ledere i endring har konsernet hatt flere
ledersamlinger og programmer hvor endringsledelse har
stÄtt sentralt. SpareBank 1 SR-Bank er opptatt av Ä utvikle
fremtidige kandidater til lederstillinger innen bÄde perso
-
nalledelse og fagledelse og har hatt lederkandidatprogram
vÄr og hÞst.
Gjennom mÄl- og utviklingssamtaler mellom ledere og
medarbeider settes mÄl og aktiviteter for utvikling av
kompetanse for den enkelte medarbeider. En stor del av
utviklingen skjer gjennom oppgaver i jobben man gjĂžr,
kombinert med tilbakemeldinger. I tillegg har over 60 med
-
arbeidere sĂžkt og mottatt stĂžtte til fagspesifikke kurs og
etterutdanning i 2023.
ArbeidsmiljĂž
2023 mÄ kunne betegnes som et normalÄr, etter flere
Ă„r med pandemirestriksjoner. Alle indikasjoner viser at
SpareBank 1 SR-Bank har et stabilt og godt arbeidsmiljĂž.
Dette vises blant annet gjennom god score i kategoriene
arbeidsglede, teamfĂžlelse og deltakelse i medarbeider
-
undersÞkelsene, samt lavt sykefravÊr og fÄ varslingssaker.
Konsernet har etablert rutiner for at ansatte kan sĂžke om
inntil to dager hjemmekontor pr uke, og hjemmekontor
benyttes, men de aller fleste ansatte velger Ă„ tilbringe det
meste av arbeidstiden sin pÄ kontorene.
PĂ„ slutten av 2022 tok SpareBank 1 SR-Bank i bruk et nytt
verktĂžy for organisasjonsundersĂžkelser. Med dette
verktĂžyet sendes det ut hyppige korte undersĂžkelser om
hvordan de ansatte har det pÄ jobb. SpÞrsmÄlene varierer
innenfor temaer som arbeidssituasjon, stress, ledelse,
autonomi og engasjement. Sammenliknet med andre virk
-
somheter som bruker samme verktĂžy, scorer de ansatte i
SpareBank 1 SR-Bank bra. Scoren pr. 31.12.2023 ligger pÄ 8,1
pÄ en skala fra 0-10.
Hovedindeks for
mÄling av engasjement,
arbeidsmiljĂž og trivsel
Indeks 7,6 er er sammenligning mot
andre bedrifter som bruker Winnigtemp.
8,1
Indeks 7,6
HMS
Det jobbes systematisk med helse, miljĂž og sikker-
hetsarbeid i konsernet, primĂŠrt gjennom HMS-forum, et
tverrfaglig team som blant annet hÄndterer innmeldte
uĂžnskede hendelser. I HMS-forum sitter representanter
1 711
Rogaland 1 302
Vestland 209
Agder 135
Oslo 65
Ansatte fordelt pÄ region
1 711
Under 30 Ă„r 218
30–50 Ă„r 942
Over 50 Ă„r 551
Kvinner: 953
Menn: 758
Totalt antall ansatte
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2022 19
fra vernetjenesten og avdelingene Sikkerhet, Facility
management, samt Folk og organisasjon. I 2023 har
SpareBank 1 SR-Bank blitt miljĂžsertifisert etter ISO
14001-standarden, noe som har pÄvirket de ansatte med
bla. nye rutiner for avfallshÄndtering.
Det jobbes kontinuerlig med Ä holde sykefravÊret sÄ lavt
som mulig. Gjennomsnittlig friskhetsgrad i 2023 var pÄ 95,8
prosent mot 96,4 prosent i 2022. Konsernets livsfasepo
-
litikk legger til rette for at ansatte skal kunne vĂŠre i jobb
gjennom hele yrkeslivet, og at forholdene legges til rette
gjennom ulike livsfaser. Dette gjelder for eksempel for
medarbeidere i smÄbarnsperioden og at medarbeidere
ivaretas dersom de opplever en livskrise. Den stimulerer
ogsÄ konsernets seniorer til Ä stÄ lengre i arbeidslivet.
Gjennomsnittlig pensjonsalder i 2023 var pÄ 64,3 som er en
Ăžkning i fra 2022.
Mangfold, inkludering og tilhĂžrighet
SpareBank 1 SR-Bank skal vĂŠre en inkluderende arbeids-
plass hvor alle medarbeidere fĂžler trygghet og tilhĂžrighet.
Mangfoldet konsernet har, og tiltrekker seg, er viktig for
Ä speile kundene vÄre og sikre langsiktig verdiskapning.
Med mangfold menes sammensetningen av forskjeller.
Forskjellene omfatter mangfold i og mellom mennesker
som kjĂžnn, alder, funksjonsgrad, etnisitet, livssyn, kulturell
bakgrunn, klasse, kjĂžnnsidentitet og seksuell orientering. I
tillegg omfatter forskjellene ogsÄ utdanning, erfaring, kom
-
petanse, interesser og familiesituasjon.
SpareBank 1 SR-Bank tror pÄ at god mangfoldsledelse
vil bidra til Ăžkt innovasjon, konkurransekraft, og trivsel.
Derfor har konsernet i 2023 opprettet en arbeidsgruppe
for mangfold, inkludering og tilhĂžrighet. Gruppen er
tverrfaglig sammensatt med medlemmer fra ulike deler av
konsernet og skal involvere bredt i konsernet gjennom res
-
sursgrupper, workshoper og prosjekter. Gruppens mandat
er Ă„ tilrettelegge for at SpareBank 1 SR-Bank skal vĂŠre en
inkluderende arbeidsplass hvor alle medarbeidere fĂžler
trygghet og tilhÞrighet. Gruppen skal ogsÄ bidra til Ä Þke
bedriftens modenhet innenfor likestilling og mangfold, noe
som skal gjĂžre gjennom systematisk arbeid med mangfold
og likestilling pÄ alle nivÄ.
Risiko for diskriminering og hindre for likestilling
Konsernet har i 2023 foretatt en forelĂžpig avdekking og
kartlegging av risiko for diskriminering og hindre for likestil
-
ling. Dette inkluderer ulike grunnlag som kjĂžnn, graviditet,
omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, fuksjonsnedsettelse,
seksuell orientering og kjÞnnsidentitet. Funnene tyder pÄ
at mye er pÄ plass og sannsynligheten for at diskriminering
og hinder for likestilling inntreffer er liten. Kartleggingen er
imdlertid gjort pÄ et overordnet nivÄ. Denne vil utvides og
bearbeides det kommende Ă„ret for Ă„ sikre at det jobbes i
trÄd med de fire stegene i Aktivitets- og redegjÞrelsesplik
-
ten for arbeidsgivere.
Tiltak
SpareBank 1 SR-Bank har gjennomfĂžrt flere tiltak for Ă„
fremme likestilling og redusere risikoen for diskriminering.
For eksempel inkluderer tiltakene spÞrsmÄl om mangfold
i behovsanalyse, og mÄl om 50 prosent kjÞnnsbalanse i
innstillinger under rekrutteringsprosessen. Forfremmelse
og utviklingsmuligheter stÞttes av mÄl om tilnÊrmet 40/60
kjÞnnsbalanse pÄ lederutviklingsprogrammer samt repre
-
sentert mangfold pÄ etterfÞlgerplaner, og Ärlige mÄl- og
utviklingssamtaler for medarbeidere i permisjon. Konsernet
har ogsÄ som mÄl Ä sikre lik lÞnn for likt arbeid og lik pre
-
stasjon uavhengig av kjĂžnn. LikelĂžnnsperspektivet tas inn i
alle former for lĂžnnsfastsettelse som f.eks. i lĂžnnsoppgjĂžr,
rekruttering o.l.
Konsernet gjennomfĂžrer Ă„rlig lĂžnnsanalyse for Ă„ kartlegge
status pĂ„ likelĂžnn. Årets analyse viser at det fortsatt er
forskjeller mellom kvinner og menn sin medianlĂžnn, men
at trenden er nedadgÄende. Alle medarbeidere som gÄr
ut i fÞdselspermisjon har krav pÄ lÞnnsvurdering i forkant
eller under permisjon. I tillegg gir vi ett ekstra lĂžnnstrinn til
medarbeidere som har vĂŠrt i foreldrepermisjon lengre enn
fem mÄneder nÄr de kommer tilbake i jobb.
Andre tiltak inkluderer graviditetspolitikk, veiledning til
senkarriere for eldre arbeidstakere, bedriftsidrettslag,
Gjennomsnitt antall uker
foreldrepermisjon
Kvinner 15,54 uker
Menn 8,40 uker
Tilbake i arbeid: 100%
Kvinner 20 120,5 timer
Menn 14 683,5 timer
Gjennomsnitt pr. kjĂžnn:
Kvinner: 21,1 timer
Menn: 19,4 timer
Totalt antall timer trening og utdanning
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 19
34 804
20 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
program for unge “Ung i SR”, norskkurs for nyansatte med
minoritetsbakgrunn, muligheter for Ă„ kombinere arbeid
og familieliv gjennom fleksible arbeidstidsordninger og
hjemmekontor, samt arbeid med Ă„ identifisere og iverksette
tiltak for andre relevante omrÄder.
Effekt av tiltak
SpareBank 1 SR-Bank har allerede oppnÄdd noen positive
resultater og effekter gjennom arbeidet med Aktivitets- og
redegjĂžrelsesplikten. Konsernet har startet arbeidet med
Ä bygge kompetanse hos alle medarbeidere pÄ ubevisste
assosiasjoner, begrepsapparat for mangfold, og innsikt i
hvordan mangfold kan bidra til lÞnnsomhet. Ledere har fÄtt
opplÊring i mangfoldsledelse, og det er startet pÄ en eta
-
blering av et Ă„rshjul med markeringer knyttet til likestilling
og mangfold. I 2023 har konsernet markert Kvinnedagen
med kundearrangement, deltatt i Pride-parade i Stavanger
og satt sÞkelys pÄ psykisk helse gjennom Ä markere
Verdensdagen for Psykisk helse. Dette Ă„rshjulet vil bygges
videre ut i 2024. SpareBank 1 SR-Bank har ogsÄ satt konkrete
mÄl for kjÞnnsbalanse pÄ ledernivÄ og tyngre fagstillinger,
og er medlem i Kvinner i Finans Charter for Ă„ Ăžke andelen
kvinner i ledende posisjoner i finansnĂŠringen. Konsernet
har nÄdd mÄlet om kjÞnnsbalanse for konsernledelsen (nivÄ
1 og 2), men ikke pÄ nivÄ 3 og 4, hvilke gjÞr at konsernet
fortsetter Ä jobbe mÄlrettet for Ä utjevne skjevheter. Det
er likevel variasjon i kjÞnnsbalansen pÄ ledernivÄ mellom
de ulike divisjonene, hvilket gjĂžr at konsernet har valgt Ă„
jobbe mÄlrettet mot enkelte divisjoner med svak kjÞnns
-
balanse. SpareBank 1 SR-Bank ser resultater av arbeidet
pÄ likestillings- og mangfoldsomrÄdet, men mÄ fortsette Ä
jobbe med ledelse og kultur rundt mangfold i konsernet.
Kompetansehevende aktiviteter innenfor inkludering og
mangfold vil bli sentralt framover. Konsernet har definert
tiltak med hensikt om Ă„ utvikle en talentpool til Ă„ hente
kandidater fra begge kjĂžnn fremover slik at det over tid
oppnÄs likestilling mellom kjÞnnene. Konsernet vil fortsette
Ă„ jobbe med Ă„ identifisere og iverksette tiltak for andre
relevante omrÄder som f.eks. arbeidsmiljÞ for Ä sikre et
inkluderende og mangfoldig arbeidsmiljĂž for alle ansatte.
Konsernet har ogsÄ en uttalt mÄlsetning om Ä bidra til at
vÄre kunder fÄr en mer likestilt Þkonomi gjennom vÄr rÄd
-
givning, produkter og tjenester.
Samarbeid arbeidstakerorganisasjonene -
vernetjenesten
Konsernet har et konstruktivt samarbeid med bÄde arbeids
-
takerorganisasjonene og vernetjenesten. De bidrar fra hver
sitt stÄsted pÄ en hensiktsmessig mÄte for at konsernet skal
nÄ sine mÄl.
GodtgjĂžrelser til ansatte
Konsernets strategi er Ă„ ha en konkurransedyktig belĂžn-
ningsmodell slik at konsernet tiltrekker seg fremtidens
kompetanse og beholder dyktige ansatte. Konsernets
belÞnningsmodell bestÄr av tre elementer; fastlÞnn,
variabel lĂžnn og andre ansattgoder. Den variable godtgjĂž
-
relsesordning skal stimulere til ekstraordinĂŠre prestasjoner
og resultater, og er utformet i trÄd med konsernets strate
-
gier, forretningsmessige mÄl og verdier. For likebehandling
av ansatte har vi ogsÄ opptjening av variabel godtgjÞrelse i
lovfestet permisjon og ved sykefravĂŠr. Midlertidig ansatte
og deltidsansatte kan benytte seg av samme ansattgoder
som fast ansatte.
Konsernstyret
Kvinner 4
Menn 4
WOMANWOMANWOMANWOMAN
MANMANMANMAN
LikelĂžnn KjĂžnnsbalanse
Kunde-
stilling
90 %
Kunde-
stilling
58 %
Stabs-
stilling
91 %
Stabs-
stilling
58 %
Leder-
stillinger
88 %
Leder-
stillinger
43 %
Totalt
86 %
Totalt
56 %
Kvinners snittlĂžnn i andel
av menns snittlĂžnn pr
stillingsfunksjon
Andel kvinner pr
stillingsfunksjon
100%
80%
60%
40%
20%
0%
100%
80%
60%
40%
20%
0%
LedernivÄ 3
Kvinner 25
Menn 46
LedernivÄ 2
Kvinner 4
Menn 6
LedernivÄ 4
Kvinner 44
Menn 74
Kvinner 1
Menn 0
LedernivÄ 1
KjÞnnsbalanse pÄ ledernivÄ
Konsernledelsen
Kvinner 5
Menn 6
WOMANWOMANWOMANWOMAN
MANMANMANMANMANMAN
WOMAN
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 21
Konsern Konsern
2022 2023
Antall ansatte totalt 1655 1 711
Antall Ă„rsverk 1 582 1 654
Antall kvinner 914 953
Antall menn 741 758
Andel kvinner 55 % 56 %
Andel menn 45 % 44 %
Antall region Rogaland 1 312 1 302
Antall region Vestland 155 209
Antall region Agder 128 135
Antall region Oslo 60 65
Ansatte under 30 Ă„r 14 % 13 %
Ansatte 30-50 Ă„r 54 % 55 %
Ansatte over 50 Ă„r 32 % 32 %
Antall i kundestilling 640 975
Antall i lederstilling 213 280
Antall i stab/stĂžtte-stilling 386 456
Andel kvinner i kundestilling
1)
- 58 %
Andel kvinner i lederstilling
1)
- 43 %
Andel kvinner i stab/stĂžtte-stilling
1)
- 58 %
Midlertidige ansatte kvinner
1)
- 9
Midlertidige ansatte menn
1)
- 14
Deltidsansatte kvinner
2)
119 115
Deltidsansatte menn
2)
33 39
Deltidsansatte region Rogaland
1) 2)
- 97
Deltidsansatte region Vestland
1) 2)
- 35
Deltidsansatte region Agder
1) 2)
- 20
Deltidsansatte region Oslo
1) 2)
- 2
Andel kvinner fordelt pÄ stillingsnivÄ
6)
LedernivÄ 1 100 % 100 %
LedernivÄ 2 36 % 42 %
LedernivÄ 3 34 % 35 %
LedernivÄ 4 32 % 37 %
Aldersfordeling ledere
Ledere under 30 Ă„r 2 % 1 %
Ledere 30-50 Ă„r 66 % 66 %
Ledere over 50 Ă„r 33 % 33 %
Aldersfordeling styremedlem
Andel kvinner i styret 50 % 50 %
Andel menn i styret 50 % 50 %
Styremedlem under 30 Ă„r 0 % 0 %
Styremedlem 30-50 Ă„r 25 % 25 %
Styremedlem over 50 Ă„r 75 % 75 %
GjennomsnittslĂžnn
Kvinner 671 707 727 141
Menn 800 207 844 435
Kvinner lĂžnn i % av menns lĂžnn
1)
- 86,1 %
Kvinners lÞnn i forhold til menn etter stillingsnivÄ
6)
LedernivÄ 1
LedernivÄ 2 69 % 75 %
LedernivÄ 3 79 % 83 %
LedernivÄ 4 99 % 99 %
Tall for 2023 er attestert av ekstern revisor med moderat sikkerhet
Likestilling og mangfold
22 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Konsern Konsern
2022 2023
Kundestilling - 90 %
Lederstilling - 88 %
Stab/stĂžtte-stilling - 91 %
Årlig total kompensasjonsgrad
1)
Forholdet mellom hĂžyest lĂžnn vs gjennomsnitt - 17 %
Årlig þkning i prosent for hþyest lþnn vs. Medianlþnn - 87 %
Foreldrepermisjon, antall personer med rett til foreldrepermisjon
3)
Kvinner 914 953
Menn 741 758
Uttak av foreldrepermisjon, antall personer
5)
Kvinner 67 71
Menn 52 43
Uttak av foreldrepermisjon, gjennomsnittlig antall uker
5)
Kvinner 17,6 19,06
Menn 11,4 13
Uttak av foreldrepermisjon, antall ansatte som kom tilbake i jobb etter permisjon
5)
Kvinner 50 32
Menn 34 23
Uttak av foreldrepermisjon, antall ansatte som var i jobb 12 mnd etter permisjon (2022)
1) 3)
Kvinner - 28
Menn - 22
Uttak av foreldrepermisjon, andel ansatte som var i jobb 12 mnd etter permisjonslutt (2022)
3)
Kvinner 93 % 97 %
Menn 90 % 92 %
SykefravĂŠr
3)
Totalt 3,6 % 4,2 %
Kvinner 5,3 % 6,1 %
Menn 1,8 % 2,2 %
FravĂŠr pga syke barn (dagsverk)
6)
Kvinner 895,4 1 682,5
Menn 368,3 648,5
Konsern Konsern
Turnover og rekruttering 2022 2023
Turnover
Antall sluttet totalt 121 97
Antall sluttet kvinner 64 56
Antall sluttet menn 57 41
Turnover totalt 7 % 6 %
Turnover kvinner 7 % 6 %
Turnover menn 8 % 6 %
Antall sluttet under 30 Ă„r 21 15
Antall sluttet 30-50 Ă„r 67 57
Antall sluttet over 50 Ă„r 33 25
Turnover under 30 9 % 9 %
Turnover 30-50 Ă„r 8 % 6 %
Turnover over 50 Ă„r 6 % 5 %
Kvinners lĂžnn i forhold til menn etter stillingsfunksjon
1)
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 23
Konsern Konsern
Turnover og rekruttering 2022 2023
Antall region Rogaland 87 67
Antall region Vestland 14 15
Antall region Agder 7 12
Antall region Oslo 13 3
Rekruttering
4)
Antall rekrutteringer totalt 208 220
Antall rekrutteringer kvinner 99 120
Antall rekrutteringer menn 109 100
Andel rekrutteringer kvinner 48 % 55 %
Andel rekrutteringer menn 52 % 45 %
Antall rekrutteringer under 30 Ă„r 73 76
Antall rekrutteringer 30-50 Ă„r 116 126
Antall rekrutteringer over 50 Ă„r 17 18
Andel rekrutteringer under 30 35 % 35 %
Andel rekrutteringer 30-50 Ă„r 56 % 57 %
Andel rekrutteringer over 50 Ă„r 8 % 8 %
Antall region Rogaland 150 154
Antall region Vestland 21 44
Antall region Agder 16 9
Antall region Oslo 21 13
Trening og utdanning
Antall gjennomsnitt timer totalt
6)
18,0 20,4
Antall gjenommsnitt timer kvinner
6)
20,2 21,1
Antall gjenommsnitt timer menn
6)
15,2 19,4
Antall gjennomsnitt timer kundestillinger
1) 3)
- 17,3
Antall gjennomsnitt timer lederstillinger
1) 3)
- 10,8
Antall gjenomsnitt timer stabstillinger
1) 3)
- 8,2
ByrÄvikar
6)
Antall byrÄvikar totalt 104 45
Antall kvinner 51 22
Antall menn 53 23
Konsulenter
6)
Antall konsulenter 195 90
1) Ikke rapport i 2022
2) Inkluderer fast ansatt med midlertidig redusert stilling. Konsernet har ingen ufrivillige deltidsansatte.
3) SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner, og Finstart Nordic er ikke med i tallgrunnlaget
4) Kun eksterne rekrutteringer, dvs internmobilitet er ikke med
5) SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner er ikke med i tallgrunnlaget
6) Finstart Nordic er ikke med i tallgrunnlaget
Tallene er fra 31.12.2023 og er i antall hoder.
Personmarkedet
SpareBank 1 SR-Bank er ledende pÄ personmarkedet pÄ
SĂžr- og Vestlandet. SpareBank 1 SR-Bank har over 390 000
personkunder over 13 Ă„r, og en markedsandel i SĂžr-Norge
pÄ over 5 %.
Et samlet tilbud av gode digitale tjenester, et moderne
kundesenter og et godt utbygd kontornettverk gir kundene
rask og enkel tilgang til finansielle tjenester og kompetanse
i alle kanaler.
Bedriftsmarkedssegmentet
Konsernets betjening av kunder innenfor bedriftsmarke-
det er organisert i BM Storkunde og SMB og Landbruk.
Kundene betjenes av dedikerte rÄdgivere som har god
lokalkunnskap og kan gi rÄd til bedrifter i forbindelse med
etablering, drift og vekst. SpareBank 1 SR-Bank er en totalle
-
verandĂžr av finansielle produkter og tjenester til bedrifter,
inkludert spesialistavdelinger for blant annet internasjonal
cash management (ICM), forsikring, pensjon og regn
-
skapstjenester. Det er over tid etablert gode digitale
lĂžsninger for bedriftskundene, og det arbeides kontinuerlig
med Ä forbedre og fÄ pÄ plass ytterligere digitale salgs- og
selvbetjeningslĂžsninger for kundene i bedriftsmarkedet.
BM Storkunde
Konsernets stĂžrste bedriftskunder betjenes fra divisjonen
BM Storkunde, og bestÄr av over 4 000 bedriftskunder
fordelt pÄ fire regionale forretningsenheter, samt spe
-
sialavdelinger innen energi og maritim, sjĂžmat, bygg og
eiendom, leasing og offentlig sektor.
SMB og Landbruk
SmÄ og mellomstore bedrifter betjenes av divisjonen SMB
og Landbruk, og rett i overkant av 30 000 bedriftskun
-
der som er lokalisert i hele konsernets markedsomrÄde.
Landbrukskundene betjenes av egen avdeling med hĂžy
fagkunnskap.
Kapitalmarkedet
SpareBank 1 SR-Bank Markets er regionens ledende
verdipapirforetak.
Virksomheten omfatter kunde- og egenhandel med renter
og valuta, rÄdgivning og tilrettelegging av fremmed- og
egenkapitalfinansiering, samt verdipapiradministrative
tjenester. Kundeaktiviteter i samarbeid med konsernet sine
Þvrige forretningsomrÄder skal vÊre hovedvirksomheten
og bidra til Ă„ kombinere spesialistkompetanse med
lokalkunnskap og forstÄelse.
I juni 2022 ble det kunngjort at SpareBank 1 SR-Bank ASA
styrker satsingen pÄ kapitalmarkedet gjennom kjÞp av
eierandeler i SpareBank 1 Markets AS. Transaksjonen
ble gjennomfĂžrt med regnskapsmessig virkning fra
1. desember 2023. SpareBank 1 SR-Bank ASA Ăžkte eierande
-
len i SpareBank 1 Markets AS fra 5,6 prosent til 33,3 prosent.
Datterselskap
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS er den ledende eien
-
domsmegleren i konsernets markedsomrÄde, og det
stĂžrste selskapet i den nasjonale EiendomsMegler 1-kjeden.
Forretningsvirksomheten bestÄr av nÊringsmegling, for
-
midling av fritidsboliger, nybygg og brukte boliger.
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner AS
Selskapet ble etablert i 1. kvartal 2015 og har siden
oppstarten vokst til over 450 mill kroner i omsetning.
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner AS har gjennom
oppkjĂžp av Fast Solutions AS i september 2020 og Tveit
Regnskap AS i april 2021 etablert en solid markedsposisjon
innen regnskapstjenester, med kontorer bÄde i Rogaland,
Vestland, Oslo og pÄ Agder, og er nÄ blant landets stÞrste
aktÞr innen regnskaps- og rÄdgivningstjenester.
ForretningsomrÄder
24 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 25
SR-Boligkreditt AS
SR-Boligkreditt AS er et heleid datterselskap og ble
etablert i 2. kvartal 2015. Selskapets formÄl er Ä kjÞpe
boliglÄn av SpareBank 1 SR-Bank for sÄ Ä finansiere dette
ved Ă„ utstede obligasjoner med fortrinnsrett. Gjennom
SR-Boligkreditt AS kan SpareBank 1 SR-Bank diversifisere og
optimalisere sin funding. Moody’s har gitt sin beste rating,
Aaa til selskapet.
FinStart Nordic AS
FinStart Nordic AS investerer i og bidrar til utvikling og
vekst av innovative finansteknologiselskaper. Hensikten er
Ă„ styrke og utvide konsernets eksisterende verdikjeder,
digitalisering og effektivisering av kjernevirksomheten,
og finansiell avkastning pÄ selskapsportefÞljen. Selskapet
forvalter ogsÄ en eksisterende portefÞlje fra tidligere
SR-Investering AS, som primĂŠrt har investeringer knyttet til
oljenĂŠringen.
Monio AS
Monio AS er et betalingsforetak og en registrert lÄne-for
-
midler som ble kjĂžpt av SpareBank 1 SR-Bank 1. juli 2019.
Monio AS fikk i desember 2020 utvidet sin konsesjon til Ă„
omfatte betalingsfullmaktstjeneste (PISP) og kontoinforma
-
sjonstjeneste (AISP) under PSD2 reguleringen. Selskapet for-
midler lÄn fra private investorer (personer og aksjeselskap)
direkte til smÄ og mellomstore norske selskaper gjennom
en egenutviklet digital plattform. Hovedproduktet for sel
-
skapet er formidling av sikrede lÄn til eiendomsprosjekter. I
juni inngikk SpareBank 1 SR-Bank AS avtale med Folkeinvest
AS for Ă„ gi et enda bedre tilbud til bedrifter og investorer i
folkefinansieringsmarkedet knyttet til lÄn- og egenkapitalfi
-
nansiering. Avtalen innebar en nyetablering av et felleseid
konsern med Folkeinvest AS som morselskap og Monio og
Caplist AS som datterselskaper. Avtalen ble gjennomfĂžrt 31.
desember 2023 og SpareBank 1 SR-Bank ASA sin eierandel i
Folkeinvest AS var 36,9 prosent.
Deleide selskap
SpareBank 1 Gruppen AS
SpareBank 1 Gruppen AS eies av:
‱
SpareBank 1 SR-Bank ASA (19,5 prosent)
‱
SpareBank 1 Nord-Norge (19,5 prosent)
‱
SpareBank 1 SMN (19,5 prosent)
‱
SpareBank 1 Østlandet (12,4 prosent)
‱
Samarbeidende Sparebanker (19,5 prosent)
‱
Landsorganisasjonen (LO) og tilknyttede fagforbund
(9,6 prosent).
SpareBank 1 Gruppen AS eier 100 prosent av aksjene i:
‱
SpareBank 1 Forsikring AS
‱
SpareBank 1 Factoring AS
‱
SpareBank 1 Spleis AS
‱
Fremtind Forsikring AS (65 prosent)
‱
LO FavĂžr AS (49 prosent)
‱
Kredinor (50 prosent)
SpareBank 1 Utvikling DA
SpareBank 1 Utvikling DA er ansvarlig for samarbeids-pro
-
sesser og leveranse av tjenester til SpareBank 1-alliansen og
utvikler og leverer blant annet felles IT/mobillĂžsninger, mer
-
kevare- og markedsfĂžringskonsepter, forretningskonsepter,
produkter og tjenester, kompetanse, analyser, prosesser,
beste-praksis-lĂžsninger og innkjĂžp. SpareBank 1 SR-Bank
sin eierandel i SpareBank 1 Utvikling DA var ved utgangen
av 2023 pÄ 18,0 prosent. Selskapene i SpareBank 1 Gruppen
AS og SpareBank 1 Utvikling DA utgjĂžr det som kalles
alliansesamarbeidet.
SpareBank 1 SR-Bank har i tillegg vesentlig eierandel og
innflytelse i fĂžlgende selskap:
‱
BN Bank ASA
‱
SpareBank 1 Forvaltning AS
‱
SpareBank 1 Kreditt AS
‱
SpareBank 1 Markets AS
‱
SpareBank 1 Betaling AS
‱
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS
‱
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS
‱
Folkeinvest AS
SR-Bank-aksjen
Fakta om aksjen
SpareBank 1 SR-Bank ASA ble omdannet fra egenka-
pitalbevisbank til aksjesparebank den 1. januar 2012.
(Tidligere egenkapitalbeviseiere mottok Ă©n aksje
som vederlag for hvert egenkapitalbevis de eide pÄ
omdanningstidspunktet.)
Aksjekapitalen er 6 606 697 175 kroner fordelt pÄ
264 267 887 aksjer, hver pÄlydende 25 kroner.
Tickerkoden pÄ Oslo BÞrs er «SRBNK». «SRBNK» inngÄr i
Oslo BĂžrs hovedindeks OSEBX, OSEAX All-share indeks
og sektor-indeks OSE40 Financials/OSE4010 Banks.
Likviditetssegment er Match. I tillegg inngÄr SRBNK i
”MSCI Global Small Cap index”.
Fakta om Sparebankstiftelsen SR-Bank
Som en fĂžlge av omdanningen ble Sparebankstiftelsen SR-Bank
etablert. Stiftelsens formÄl er Ä forvalte aksjene den ble tilfÞrt
ved opprettelsen og Ă„ utĂžve og opprettholde et betydelig,
langsiktig og stabilt eierskap i SpareBank 1 SR-Bank. Eierskapet
skal utĂžves i samsvar med alminnelige aksepterte eierstyrings
-
prinsipper, og innenfor de rammer og retningslinjer gene-
ralforsamlingen har fastsatt. Eierskapet skal minst utgjĂžre 25
prosent av utstedte aksjer.
Stiftelsen kan disponere av overskuddet og i trÄd med spare
-
banktradisjoner dele ut gaver til allmennyttige formÄl i regio-
nene Agder, Rogaland og Vestland.
Pr 31.12.2023 eier stiftelsen 78,7 millioner aksjer, tilsvarende
29,8 prosent av utstedte aksjer.
26 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Markedsverdi:
34,1 mrd kroner
StĂžrste eier:
Sparebankstiftelsen SR-Bank
Utbytte 2023:
7,50 per aksje
Relativ aksjekursutvikling 2023
OSEBXSRBNK
Indeks 100 = 1. januar
120
110
100
90
80
70
60
Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 27
Utbyttepolitikk
SpareBank 1 SR-Bank har som Þkonomisk mÄl for sin virksom-
het Ä oppnÄ resultater som gir god og stabil avkastning pÄ
bankens egenkapital og slik skape verdier for eierne ved
konkurransedyktig avkastning i form av utbytte og verdi-
stigning pÄ aksjene.
Ved fastsettelse av stÞrrelsen pÄ Ärlig utbytte skal det tas
hensyn til konsernets kapitalbehov, herunder kapitaldek
-
ningskrav, samt konsernets mÄl og strategiske planer. Med
mindre kapitalbehovet tilsier noe annet, er styrets mÄl at
om lag halvparten av Ă„rets resultat etter skatt utdeles som
utbytte. I trÄd med SpareBank 1 SR-Bank sin utbyttepolitikk
er ulike forhold hensyntatt i utbyttevurderingen, herunder
sÊrlig vekt pÄ soliditet og kjernekapitaldekning. Basert pÄ
myndighetenes krav til ren kjernekapitaldekning og forvent
-
ning til kapitalkravsmargin er konsernets mÄl for ren kjerne-
kapitaldekning pÄ minimum 16,39 prosent pr 31.12.2023.
Styret foreslÄr for 2023 et utbytte pÄ 7,50 kroner pr aksje.
Det tilsvarer en utbytteprosent pÄ 46,1 prosent av konsern
-
resultatet pr aksje.
Investorpolitikk
SpareBank 1 SR-Bank legger betydelig vekt pÄ at korrekt,
relevant og tidsriktig informasjon om konsernets utvikling
og resultater skal skape tillit i investormarkedet. Informasjon
til markedet formidles i all hovedsak gjennom kvartalsvise
investorpresentasjoner (fysiske- og digitale presenta
-
sjoner), hjemmesider pÄ internett, pressemeldinger og
regnskapsrapporter. Det avholdes ogsÄ regelmessig
presentasjoner overfor internasjonale samarbeidspartnere,
ratingselskaper, lÄngivere og investorer.
Det er i SpareBank 1 SR-Bank ASA sin interesse at det publi-
seres lĂžpende finansanalyser av hĂžyest mulig kvalitet. Alle
analytikere uavhengig av anbefaling og syn pÄ bankens
aksjer behandles til enhver tid likt. Ved utgangen av 2023
var det 12 meglerhus med offisiell dekning av SRBNK-aksjen.
Kontaktinformasjon til meglerhusene finnes til enhver tid
oppdatert pÄ www.sr-bank.no/ir.
Informasjonsadresser
SpareBank 1 SR-Bank distribuerer informasjon til markedet
via internett pÄ adressen www.sr-bank.no.
Andre linker til finansinformasjon:
www.euronext.com/nb/markets/oslo (Oslo BĂžrs).
Finanskalender for 2024
Generalforsamling 18.04.2024
1. kvartal: 25.04.2024
2. kvartal: 08.08.2024
3. kvartal: 31.10.2024
Aksjekurs og pris bok - SRBNK 2023
NOK P/B
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
Aksjekurs P/B
70
80
90
100
110
120
130
140
150
0,7p/B
0,8p/B
0,9p/B
1,0p/B
1,1p/B
1,2p/B
1,3p/B
1,4p/B
1,5p/B
Januar
Februar
Mars
April
Mai
Juni
Juli
August
September
Oktober
November
Desember
Volum (20 dagers gj. snitt) (v.a.)
Volum
Mill kr
6,0
5,0
4,0
3,0
2,0
1,0
0
Mill kr
1,0
0,8
0,6
0,4
0,2
0
Utvikling i handelsvolum 2023
Eierforhold
SpareBank 1 SR-Bank ASA har som mÄl at det skal
vÊre god likviditet i aksjen og Ä oppnÄ en god
spredning av eiere som representerer kunder,
regionale investorer, samt norske og utenlandske
investorer.
Kursen pÄ SRBNK-aksjen gikk opp fra 120,7 kroner
i 2022 til 128,9 kroner i 2023. Det gav en effektiv
avkastning pÄ 12,6 prosent inklusive utbytte.
Hovedindeksen pÄ Oslo BÞrs steg med 9,9
prosent i samme periode (ikke utbyttekorrigert).
Det var 18 693 (17 821) aksjonĂŠrer ved utgangen
av 2023. Andelen eid av selskap og personer i
utlandet var 21,6 prosent (22,8 prosent), mens 64,8
prosent (63,7 prosent) hĂžrer hjemme i Rogaland,
Agder, Vestland, Oslo og Viken. De 20 stĂžrste
eierne eide til sammen 57,9 prosent (57,0 prosent).
Bankens egenbeholdning utgjorde 46 244 aksjer,
mens ansatte i konsernet eide 1,8 prosent.
Kredittrating
SpareBank 1 SR-Bank ASA er ratet Aa3 (stable) for
den langsiktige ratingen og P-1 for den kortsiktige
ratingen fra Moody’s Investor Services.
Antall
eiere
18 693
20 stĂžrste eiere pr. 31.12.2023 Antall aksjer (1000) Andel %
1 Sparebankstiftelsen SR-Bank 78 677 29,8 %
2 Folketrygdfondet 18 502 7,0 %
3 SpareBank 1-stiftinga Kvinnherad 6 527 2,5 %
4 State Street Bank and Trust Co, U.S.A. 5 416 2,0 %
5 Brown Brothers Harriman & Co, U.S.A. 4 590 1,7 %
6 Pareto Aksje Norge 3 946 1,5 %
7 JPMorgan Chase Bank NA, U.S.A. 3 899 1,5 %
8 Swedbank AB 3 399 1,3 %
9 Verdipapirfondet Alfred Berg Gambak 3 302 1,2 %
10 Odin Norge 3 299 1,2 %
11 Danske Invest Norske Instit. II 2 838 1,1 %
12 J.P.Morgan SE, Luxembourg 2 643 1,0 %
13 Pareto Invest Norge AS 2 358 0,9 %
14 State Street Bank and Trust Co, U.S.A. 2 309 0,9 %
15 AS Clipper 2 234 0,8 %
16 Westco AS 1 957 0,7 %
17 KLP AksjeNorge Indeks 1 912 0,7 %
18 Vpf Nordea Norge Verdi 1 883 0,7 %
19 BNP Paribas, Luxembourg 1 653 0,6 %
20
J.P.Morgan SE, Luxembourg
1 549 0,6 %
Sum 20 stĂžrste 152 891 57,9 %
Regional andel
64,8 %
Ansatte 1,8 %
Øvrige norske eiere 13,6 %
Utenlandske eiere 21,6 %
28 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
StĂžrste norske selskaper etter markedsverdi
Mill kr
Equinor
DNB Bank
Aker BP
Telenor
Norsk Hydro
Adevinta
Schibsted
Mowi
Gjensidige Forsikring
Yara International
Kongsberg Gruppen
VĂ„r Energi
Orkla
Salmar
Aker
Storebrand
Wallenius Wilhelmsen
TOMRA Systems
SpareBank 1 SR-Bank
Leroy Seafood Group ASA
Nordic Semiconductor
Entra
Aker Solutions
Hoegh Autoliners
TGS ASA
100 000
90 000
80 000
70 000
60 000
50 000
40 000
30 000
20 000
10 000
0
967 450
333 204
186 763
163 177
139 619
137 684
131 047
94 114
93 750
92 007
81 874
80 284
78 953
75 157
49 498
41 913
37 656
36 546
34 064
24 927
24 290
21 018
20 681
17 599
17 355
SpareBank 1 SR-Bank er det 19. stĂžrste
norske selskapet pÄ Oslo BÞrs pr. 31.12.2023.
1)
Utbytte i prosent av bĂžrskurs ved Ă„rets slutt
2)
Kursstigning gjennom Ă„ret pluss utbetalt utbytte i prosent av bĂžrskurs ved Ă„rets begynnelse
3)
Egenkapital dividert pÄ antall utestÄende aksjer
4)
Utbytte i prosent av aksjonĂŠrenes andel av konsernresultat etter skatt
NĂžkkeltall 2023 2022 2021 2020 2019
BĂžrskurs 31.12, kroner 128,9 120,7 133,2 91,00 100,00
Utbytte pr aksje, kroner
5) 6)
7,0 0 7,0 0 6,00 3,10 5,50
Direkte avkastning
1)
5,43 % 5,8% 4,5 % 3,4 % 5,5 %
Effektiv avkastning
2)
12,60 % -4,9% 55,80 % -9,0 % 17, 2 %
BokfĂžrt egenkapital pr aksje, kroner
3)
115,07 106,32 99,05 95,97 89,90
Resultat pr aksje, kroner 16,27 12,88 12,08 5,87 12,06
Utdelingsforhold netto
4)
43,00 % 57, 93 % 49,67 % 52,81 % 45,61 %
Antall utstedte aksjer 31.12 264 267 887 255 751 082 255 751 082 255 751 082 255 751 082
Beholdning av egne aksjer 31.12 46 244 30 387 41 517 23 112 91 311
Antall utestÄende aksjer 31.12 264 221 643 255 721 863 255 709 565 255 727 970 255 659 771
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 29
Mads SÞrensen, kunderÄdgiver i Sandnes
30 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
BĂŠrekraft
BĂŠrekraftig forretningsmodell
BĂŠrekraft er en integrert del av konsernstrategien og et
av fem strategiske innsatsomrÄder. Det jobbes systematisk
for Ă„ innarbeide bĂŠrekraft i kjernevirksomheten. Som en
sparebank med lange tradisjoner er dette allerede godt
forankret i forretningsmodellen, men nye tider og store
globale utfordringer medfĂžrer at dette arbeidet stadig
mÄ lÞftes. Ambisjonen er at konsernet skal vÊre kundens
allierte i bÊrekraftsskiftet. For Ä fÄ til det mÄ det jobbes for
en dyp forankring av bÊrekraftsarbeidet bÄde i sentrale
funksjoner og i forretningsdivisjonene.
For Ä oppnÄ konsernet sine mÄl kreves det en god styrings
-
struktur og en klar fordeling av roller og ansvar. I 2023 ble
det etablert en oversikt over denne styringsstrukturen.
Styret er overordnet ansvarlig for arbeidet, og ansvaret er
videre delegert gjennom konsernsjef til konserndirektĂžr
for Folk, BĂŠrekraft og Kommunikasjon (FBK). Den sentrale
bĂŠrekraftsavdelingen rapporterer til konserndirektĂžr
FBK. Avdelingen jobber ut mot konsernets forretningsdi
-
visjoner, datterselskaper og sentrale funksjoner. I tillegg
har avdeling for risikostyring ansvar for rammeverket for
styring av ESG-risiko og rapportering. Det er ogsÄ etablert
en tverrgÄende strategisk ressursgruppe hvor represen
-
tanter utnevnt av konsernledelsen skal sĂžrge for forankring,
koordinering og effektiv informasjonsflyt.
Konsernet sine interessenter og
viktigste bĂŠrekrafttemaer
Det finnes flere globale initiativer som tar til orde for at
bank- og finanssektoren mÄ ta sin rolle og bidra til
omstilling (tabell side 32). I 2019 tilsluttet
SpareBank 1 SR-Bank seg til FNs prinsipper for ansvarlig
bankdrift som fungerer som den globale standarden for
hva det betyr Ă„ vĂŠre en ansvarlig bank. Standarden ligger
til grunn for arbeidet til konsernet og det rapporteres Ă„rlig
til FN om konsernet sin progresjon.
SpareBank 1 SR-Bank har kartlagt risikoer og muligheter
relatert til ESG (miljĂž, sosiale forhold og etisk forretnings
-
virksomhet) for Ă„ sikre at bĂŠrekraftsarbeidet samsvarer
med interessentenes (Figur 1) forventninger. Samtidig bidrar
dette arbeidet til Ă„ forsterke den lĂžpende interessent-
dialogen. Vesentlighetsanalysen er utarbeidet ved hjelp
av intervjuer, spĂžrreundersĂžkelser og arbeidsmĂžter
med bÄde interne og eksterne interessenter. I tillegg blir
resultatet fra pÄvirkningsanalysen utfÞrt i trÄd med FNs
prinsipper for ansvarlig bankdrift (UN PRB), inkludert i
vesentlighetsanalysen. I 2023 ble pÄvirkningsanalysen opp
-
datert og viser omrÄder konsernet skal prioritere og hvor
konsernet gjennom sin virksomhet har positiv og negativ
pÄvirkning.
Resultatet av vesentlighetsanalysen gir SpareBank 1 SR-Bank
verdifull innsikt og anledning til Ă„ prioritere, justere og spisse
det videre arbeidet med bĂŠrekraft. De seks vesentlige
temaene utgjĂžr grunnlaget for bĂŠrekraftsrapportering (Figur
s.31) i trÄd med Global Reporting Initiative (GRI). GRI-indeks
og utvalgte nĂžkkeltall med symbolet (legg inn blad) er
attestert av ekstern revisor med moderat sikkerhet. I tillegg
benytter konsernet TCFD- og TNDF-rammeverket i sin utarbei
-
delse av rapportering pÄ omrÄdene klimarisiko og naturrisiko.
Konsernet har i 2023 startet arbeidet og vil i 2024 fer-
digstille en dobbel vesentlighetsanalyse i henhold til
kravene i direktivet for bĂŠrekraftsrapportering, Corporate
Sustainability Reporting Directive (CSRD).
Sentrale dokumenter
‱
BĂŠrekraft i SR-Bank (eksternt dokument)
‱
PRB rapportering
Kunder
Media
Konkurren-
ter
Oslo BĂžrs
Rating-
byrÄer og
analytikere
Forsknings-
og utdann-
ings miljĂžer
SpareBank
1-alliansen
Deleide
selskaper
Dattersel-
skap
Leveran-
dĂžrer
Gave-
mottakere
Sponsorater
Interesse-
organisasjo
-
ner
Bransje-
organisa-
sjoner
Samfunnet
forĂžvrig
Kapitalmar-
kedet
Myndigheter
Eiere og
investorer
Ansatte
Figur 1: Interessentkart
Vi tar ansvar for Ă„ vĂŠre en del av lĂžsningen og er proaktiv alliert
i omstillingen til et mer bĂŠrekraftig samfunn.
Overordnet ambisjon 2050
Innen 2025 skal vi ha en dyp ESG-integrasjon i hele virksomheten,
der vi innlemmer ESG-risiko og -muligheter i alle vÄre aktiviteter, og evner
Ä utnytte mulighetsrommet som oppstÄr i takt med kommende reguleringer.
Vi leverer pÄ vÄre bÊrekraftsmÄl og har forpliktet hele organisasjonen til disse.
GrĂžnnere
portefĂžlje
bedrifts markedet
Se side 38
GrĂžnnere
portefĂžlje
personmarkedet
Se side 40
Økonomisk
likestilling
i person-
markedet
Se side 41
Klimaomstillingsplaner mot
netto null utslipp av klimagasser i 2050
Se side 36-37
LeverandĂžr-
kjedeopp-
fĂžlging
MĂ„l: Ivareta
menneskerettig
-
heter gjennom Ă„
bidra til Ă„penhet i
leverandĂžrkjeder
Se side 50
Etikk og
anti-
korrupsjon
MĂ„l: HĂžy etisk
standard,
Ă„penhet og god
eierstyring
Se side 52-53
Personvern og
informasjons-
sikkerhet
MĂ„l: GjennomfĂžre
tiltak for Ă„ Ăžke
bevisstheten til de
ansatte i konsernet
Se side 54
Arbeidet mot
Ăžko nomisk
kriminalitet
MĂ„l: Bekjempe
Ăžkonomisk
kriminalitet
Se side 52
Mangfold
og likestilling
MĂ„l: Gjennom
vÄr rÄdgiving,
produkter og
tjenester skal vi
styrke Ăžkonomisk
likestilling
Se side 19-20
Ansvarlig
utlÄn
MĂ„l: Finansiering
og tilrettelegging
av 50 mrd. i bĂŠre
-
kraftige aktivite-
ter innen 2040
Se side 38
MĂ„l i overordnede strategi 2022-2025
SpareBank 1 SR-Bank sine seks vesentlige bĂŠrekraftstema
MĂ„lene gjelder for 2023.
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 31
32 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Initiativ, medlemskap og rammeverk konsernet er tilknyttet
Initiativ/rammeverk Beskrivelse
FNs BÊrekraftsmÄl
(UN SDGs)
SpareBank 1 SR-Bank har identifisert fire av FNs bÊrekraftsmÄl som konsernet har
stĂžrst mulighet til Ă„ bidra positivt til gjennom kjernevirksomheten;
#5 Likestilling mellom kjĂžnnene
#8 Anstendig arbeid og Ăžkonomisk vekst
#13 Stoppe klimaendringene
#16 Fred og rettferdighet
UN Global Compact
SpareBank 1 SR-Bank har siden 2015 vĂŠrt tilsluttet FNs Global Compact, verdens
stĂžrste initiativ for nĂŠringslivets samfunnsansvar. Konsernet stĂžtter og anerkjenner
de 10 prinsippene for bĂŠrekraft i UN Global Compact.
FNs prinsipper
for ansvarlig
bankvirksomhet (PRB)
SpareBank 1 SR-Bank har siden 2019 vĂŠrt tilsluttet FNs miljĂžprogram for
finanssektoren (UNEP FI) sine prinsipper for ansvarlig bankvirksomhet. Gjennom
PRB er konsernet forpliktet til Ă„ fortlĂžpende forbedre sitt arbeid med Ă„ vĂŠre en
ansvarlig bank.
Global Reporting
Initiative (GRI)
SpareBank 1 SR-Bank rapporterer i henhold til den internasjonale ledende
standarden GRI 2021.
Carbon Disclosure
Project (CDP)
SpareBank 1 SR-Bank rapporterer i henhold til CDP, som er et globalt system for Ă„
mÄle, rapportere og dele klima- og miljÞinformasjon. I 2022 oppnÄdde konsernet
karakter B som betyr at konsernet hÄndterer miljÞ- og klimamessig pÄvirkning pÄ en
god mÄte.
Partnership for
Carbon Accounting
Financials (PCAF)
SpareBank 1 SR-Bank ble medlem av PCAF hĂžsten 2021. Det er et globalt
partnerskap av finansinstitusjoner som samarbeider om metoder for rapportering
av klimagassutslipp i bank- og investeringsportefĂžljer.
Task Force on
Climate-Related
Financial Disclo-sures
(TCFD)
SpareBank 1 SR-Bank har siden 2018 rapportert klimarisiko i henhold til
anbefalingene fra TCFD.
Initiative for
Responsible Ship
Recycling
SpareBank 1 SR-Bank stĂžtter opp under RSRS-initiativet og integrerer prinsippene
om ansvarlig opphugging og resirkulering av skip i sine lÄneavtaler og Þvrige vilkÄr.
Poseidon Principles
SpareBank 1 SR-Bank signerte Poseidon Principles i 2020, et globalt rammeverk
der banker har gÄtt sammen for Ä fremme ansvarlig miljÞstandard og bidra til
utslippsreduksjon hos sine kunder innen shipping.
EUs klassifiserings-
system (taksonomi)
for bĂŠrekraftige
aktiviteter
SpareBank 1 SR-Bank jobber med Ă„ klassifisere portefĂžljen i henhold til taksonomien,
og den norske loven om offentliggjĂžring av bĂŠrekraftinformasjon.
Statens Pensjonsfond
Utland (SPU) og
FNs prinsipper
for ansvarlige
investeringer (UNPRI)
SpareBank 1 SR-Bank forventer at forvaltere av fond som distribueres fra konsernets
plattform fĂžlger Statens Pensjonsfond Utland (SPU) sin etiske eksklusjonsliste, samt
har skrevet under pÄ FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UN PRI).
Skift – Néringslivets
klimaledere
SpareBank 1 SR-Bank ble medlem av Skift hĂžsten 2021, et nettverk for nĂŠringslivets
klimaledere.
Kvinner i Finans Charter
SpareBank 1 SR-Bank ble medlem av Kvinner i Finans Charter hĂžsten 2021 og
konsernet arbeider aktivt med kjÞnnsbalanse og inkludering. Les mer pÄ side 20 i
kapittelet om Medarbeiderene.
GrĂžnnvaskingsplakaten
SpareBank 1 SR-Bank har signert GrĂžnnvaskingsplakaten. GrĂžnnvaskingsplakaten
er en rettesnor for smÄ og store virksomheter som vil unngÄ grÞnnvasking innen
markedsfĂžring og bidra positivt til at det grĂžnne skiftet skjer raskere.
FUTURE-PROOF
SpareBank 1 SR-Bank signerte FUTURE-PROOF plakaten i april 2023. FUTURE-PROOF
er en samarbeidsplatform med mÄl om Ä fremme ansvarlig nÊringsliv og bidra
til at bedrifter etterlever sitt menneskerettighetsansvar bÄde internt og utover i
leverandĂžrkjeden.
GrĂžnn Byggallianse
SpareBank 1 SR-Bank ble medlem av GrĂžnn Byggallianse hĂžsten 2023. GrĂžnn
Byggallianse er en medlemsorganisasjon for bygg og eiendom og har som formÄl Ä
heve miljĂžstandarden i norske bygg.
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 33
Regulatorisk etterlevelse
Landskapet for bĂŠrekraftsrelaterte reguleringer er i rask
endring, med nye krav til rapportering, aktsomhetsvurde
-
ringer og risikohÄndtering knyttet til miljÞmessige, sosiale
og styringsmessige forhold (ESG-forhold). Gjennom den
europeiske strategien for grÞnn vekst («Green Deal») og
handlingplanen for bĂŠrekraftig finans er EU den viktigste
pÄdriveren for en rekke nye reguleringer som konsernet og
bedriftskunder mÄ forholde seg til, i tillegg til egne krav for
norske virksomheter.
SpareBank 1 SR-Bank rapporterte i 2023 for fĂžrste gang om
sine aktsomhetsvurderinger i henhold til Lov om virksom
-
heters Ă„penhet og arbeid med grunnleggende menneske-
rettigheter og anstendige arbeidsforhold (Ă„penhetsloven),
som ble innfÞrt i 2022. I 2023 trÄdte Lov om bÊrekraftig
finans i kraft, som gjennomfĂžrer EUs taksonomiforordning
og offentliggjĂžringsforordningen (Sustainable Finance
Disclosure Regulation – SFDR). Utfyllende regler til verdipa
-
pirforskriften ble ogsÄ gjort gjeldende, med nye krav om Ä
imĂžtekomme kunders bĂŠrekraftspreferanser i investerings
-
rÄdgivningen. Omfattende nye rapporteringskrav er ogsÄ
underveis. Fra 01.01.2024 gjelder direktivet for bĂŠrekrafts
-
rapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive
– CSRD) i EU. CSRD fþlges av europeiske standarder for
bĂŠrekraftsrapportering (European Sustainability Reporting
Standards – ESRS) som ble vedtatt i Europaparlamentet i juli
2023. SpareBank 1 SR-Bank vil rapportere i henhold til CSRD
og ESRS for regnskapsÄret 2024 i lÞpet av 2025.
CSRD
CSRD og ESRS representerer et landemerke for
bĂŠrekraftsfeltet. Gjennom CSRD og ESRS innfĂžres en
felles europeisk standard som skal bidra til at finan
-
sinstitusjoner, investorer og samfunnet for Þvrig fÄr
tilgang til bedre og mer sammenlignbare data om
hvordan bedrifter pÄvirker og pÄvirkes av miljÞ og
samfunnsforhold. EUs overordnede mÄl er Ä bidra til at
bedre rapportering fungerer som en driver for bĂŠre
-
kraftig omstilling til nullutslippssamfunnet og fÄ slutt
pÄ grÞnnvasking. EUs ambisjon her er at bÊrekrafts
-
rapporteringen skal likestilles med den finansielle
rapporteringen. Det innfÞres ogsÄ krav om attestering
av bĂŠrekraftsinformasjon, som skal integreres i konso
-
lidert Ă„rsrapport.
SpareBank 1 SR-Bank startet opp i 2023 med forbere
-
delser til rapportering i samsvar med CSRD og ESRS.
Rapporteringen skal vÊre basert pÄ «dobbel vesent
-
lighetsvurdering» som tar hensyn til:
‱
hvordan selskapets aktiviteter pÄvirker omverdenen
(«impact materiality»), det vil si klima, miljÞ,
mennesker og Þkonomi, i tillegg til pÄvirkningen
forÄrsaket av andre i verdikjeden som er forbundet
med produkter og tjenester som selskapet tilbyr i
markedet (bÄde gjennom leverandÞrkjeden og pÄ
kundesiden);
‱
hvordan klimaendringer, miljĂž- og sosiale faktorer
pÄvirker selskapet finansielt, i form av risiko og
muligheter for selskapet («financial materiality»).
Prosess for dobbel vesentlighetsanalyse med
utgangspunkt i ESRS-kravene ble derfor pÄbegynt i
2023. Analysen bygger pÄ tidligere vesentlighetsana
-
lyser, bĂŠrekraftskartlegginger og -vurderinger, og
rapportering, sammen med innhenting og vurdering
av nye data og interessentinvolvering. Konsernet
gjennomfÞrte ogsÄ en analyse for Ä vurdere «moden
-
heten» til strategi, rammeverk, styringssystem, kompe-
tanseplaner og organisering av rapporteringsprosess
mÄlt mot den nye standarden satt av CSRD og ESRS.
I lÞpet av 2024 vil det blant annet ogsÄ bli gjennom
-
fĂžrt en full gap-analyse opp mot ESRS-kravene for Ă„
vurdere status og videre behov for datafangst.
Mari Lier Flomark,
privatÞkonomisk rÄdgiver i Vika i Oslo
34 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Åpenhetsloven
SpareBank 1 SR-Bank omfattes av Ă„penhetsloven, som
pÄlegger virksomheter plikt til Ä:
‱
gjennomfĂžre aktsomhetsvurderinger knyttet til
risiko for negative konsekvenser for grunnleggende
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i
egen virksomhet og i leverandĂžrkjeden eller knyttet til
andre varer eller tjenester levert av forretningspartnere;
‱
publisere en Ă„rlig redegjĂžrelse om
aktsomhetsvurderingene og gjĂžre denne lett tilgjengelig
pÄ nettsidene, samt oppdatere redegjÞrelsen ved
vesentlige endringer i risikobildet;
‱
svare pÄ eventuelle skriftlige henvendelser fra
enhver person som etterspĂžr informasjon om risiko
for brudd pÄ menneskerettigheter og anstendige
arbeidsforhold i virksomheten og leverandĂžrkjeden og
om risikohÄndteringen.
SpareBank 1 SR-Bank sin redegjÞrelse, som ogsÄ utfyller
Ärsrapporten, publiseres pÄ egen nettside for vÄrt arbeid
relatert til Äpenhetsloven. PÄ nettsidene er det ogsÄ tilgang
til kontaktskjema for eventuelle informasjonskrav.
Det sentrale i Ă„penhetsloven er kravet om kontinuerlige akt
-
somhetsvurderinger for Ä forebygge og hÄndtere faktiske
og mulige negative konsekvenser for grunnleggende
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i egen
virksomhet og i leverandĂžrkjeden. SpareBank 1 SR-Banks
tilnĂŠrming tar utgangspunkt i de internasjonale standar
-
dene som den bygger pĂ„ – FNs veiledende prinsipper for
ansvarlig nĂŠringsliv og menneskerettigheter og OECDs
retningslinjer for ansvarlig néringsliv – og som forventer
aktsomhetsvurderinger for verdikjeden (det vil si, ikke
avgrenset til leverandÞrkjeden, men ogsÄ «nedstrÞms»
verdikjede).
I en urolig verden med et komplekst bilde for «S» i ESG er
aktsomhetsvurderinger som tar et verdikjedeperspektiv
et viktig verktÞy bÄde for Ä forstÄ kobling til risikofaktorer
og for ansvarlig virksomhet. VĂ„r fĂžrste redegjĂžrelse om
aktsomhetsvurderingene (redegjĂžrelsen for 2022) tar et
overordnet perspektiv og beskriver i detalj konsernets for
-
pliktelse om Ă„ respektere og fremme respekt for mennes-
kerettigheter, systemene for aktsomhetsvurderinger, og de
mest fremtredende risikoomrÄdene for negativ pÄvirkning
pÄ mennesker i egen virksomhet eller forbundet med vÄre
forretningsforbindelser. SÞkelyset her var pÄ arbeidet med
Ă„ fremme respekt for menneskerettigheter og anstendig
arbeid i konsernets «roller» som: arbeidsgiver, lÄngiver for
nĂŠringslivet, finansiell tjenesteyter for privatmarkedet,
formidler av fondsprodukter og innkjĂžper av varer og
tjenester (bĂŠrekraftige innkjĂžp). RedegjĂžrelsen for 2023 gir
en oppdatert beskrivelse av arbeidet med aktsomhetsvur
-
deringene i konsernet i lĂžpet av 2023.
CS3D
I 2024 ferdigstilles ogsÄ EUs aktsomhetsdirektiv (Corporate
Sustainability Due Diligence Directive – CS3D), som innfþrer
krav om aktsomhetsvurderinger knyttet til pÄvirkning pÄ
menneskerettigheter, klima og miljĂž, sammen med krav til
klimaomstillingsplaner, for stĂžrre europeiske selskaper. NĂ„r
CS3D innfÞres i Norge er uklart pÄ nÄvÊrende tidspunkt.
Krav om aktsomhetsvurderinger bygger pÄ samme stan
-
darder som Ă„penhetsloven – FNs veiledende prinsipper for
menneskerettigheter og nĂŠringsliv og OECDs retningslinjer
for flernasjonale selskaper – og det er betydelig overlapp,
men Äpenhetsloven vil mÄtte tilpasses ved innfÞring av
CS3D.
Konsernet fÞlger nÞye med pÄ utviklingen og jobber
systematisk for Ă„ sikre etterlevelse av bĂŠrekraftsrelaterte
reguleringer.
Verdipapirhandelloven, verdipapirfondloven
og lov om alternative investeringsfond
01.01.2023 ble utfyllende regler til verdipapirforskriften
gjort gjeldende i norsk rett. Endringene bygger pÄ felles
-
europeisk regelverk og stiller blant annet ytterligere krav
til verdipapirforetaks organisering, implementering av
bÊrekraftselementer i verdipapirforetaks produkthÄnd
-
teringsprosesser. Forskriften fastsetter ogsÄ ytterligere
krav til egnethetsvurderinger ved investeringsrÄdgivning,
samt SpareBank 1 SR-Bank sine tilbud av finansprodukter
som imĂžtekommer kundens bĂŠrekraftspreferanser. I det
pÄgÄende arbeidet med nytt rÄdgivingsverktÞy for sparing
legges det til rette for Ă„ imĂžtekomme disse nye kravene. I
pÄvente av nytt rÄdgivningsverktÞy er det implementert
en midlertidig rutine for kartlegging av kundens bĂŠre
-
kraftspreferanser ved ytelse av investeringsrÄdgivning.
Basert pÄ kartlagt risikoprofil og bÊrekraftspreferanser
anbefales en bĂŠrekraftsportefĂžlje. Det gjennomfĂžres
mÄnedlige kvalitetskontroller i 1 linje og regelmessige 2
linjekontroller knyttet til etterlevelse av nye krav til egnet
-
hetsvurderinger ved ytelse av investeringsrÄdgivning.
Lov om bĂŠrekraftig finans
Lov om bÊrekraftig finans trÄdte i kraft 01.01.2023.
Loven gjennomfĂžrer EUs taksonomiforordning og
offentliggjĂžrings forordningen. De selskapene som
omfattes av taksonomiforordningen blir fĂžrst og fremst
omfattet av en rapporteringsplikt som for finansinstitu
-
sjoner omtales som Green Asset Ratio, eller den grĂžnne
brĂžken. Den grĂžnne brĂžken skal illustrere hvor stor andel
av banken sin portefĂžlje som er i samsvar med taksonomi
-
ens kriterier. Konsernet vil fra og med Ă„rsregnskapet 2023
rapportere grÞnn finansieringsbrÞk i trÄd med gjennomfÞ
-
ringen av taksonomien i Norge
Finansinstitusjoner skal inkludere sine utlÄn til bedrifts
-
kunder som selv er pliktige til Ă„ rapportere i henhold til
EU-taksonomien, sÄkalte NFRD-selskap, og skal bygge
pÄ deres taksonomirapporteringer. Konsernet har ingen
slike kunder per 2023. Fra 2024 endres regelverket for
hvilke bedrifter som er rapporteringspliktige i henhold til
EU-taksonomien, og konsernet forventer da at et stĂžrre
antall kunder blir omfattet og som fĂžlgelig skal inkluderes i
konsernets taksonomi rapportering. Det vil fra 2025 bli nĂžd
-
vendig med omfattende datainnsamling fra disse kundene.
Konsernet sin Green Asset Ratio, dvs utlÄn/aktiva som
bidrar til oppnĂ„elsen av klima- og miljĂžmĂ„l (”aligned”
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 35
aktiviteter) bestÄr av kvalifiserte boliglÄn og utgjÞr 3,9
prosent av grunnlaget. Detaljer fremkommer av detaljert
taksonomirapportering.”
Konsernets rammeverk for bĂŠrekraftig finansiering
(Sustainable Finance Framework), bygger pÄ miljÞmÄlene
og kriteriene i taksonomien. SpareBank 1 SR-Bank anser tak
-
sonomien som den viktigste rettesnoren for dette ramme-
verket, og konsernet fĂžlger utviklingen i taksonomien nĂžye
fremover for Ă„ tilpasse rammeverket videre.
OffentliggjĂžringsforordningen (Sustainable Finance
Disclosure Regulation, SFDR), ble innlemmet i norsk lov
gjennom lov om bÊrekraftig finans som trÄdte i kraft
01.01.2023. Denne loven retter seg primĂŠrt mot pro
-
dusenter av finansielle produkter innenfor spare- og
investeringsomrÄdet. SpareBank 1 SR-Bank har ikke porte
-
fĂžljeforvaltning som del av sin virksomhet, ettersom denne
nÄ inngÄr i SpareBank 1 Forvaltning som eies i fellesskap
av SpareBank 1-bankene. Likevel har SpareBank 1 SR-Bank
noen forpliktelser under offentliggjĂžringsforordningen
gjennom rollen som investeringsrÄdgiver. Konsernet sitt
ansvar for Ă„ hensynta og inkludere bĂŠrekraftsrisiko og
-faktorer er beskrevet pÄ konsernets hjemmeside under
SFDR-informasjon.
Pilar 3 ESG
I 2023 fastsatte Finanstilsynet endringer i CRR/CRD
IV-forskriften som spesifiserer opplysningskrav for ESG-
risikoer og gir utfyllende regler om finansiell sikkerhets
-
stillelse og markedsrisiko. SpareBank 1 SR-Bank er et av
foretakene i Norge som er omfattet av forordningen.
Etter forordningen skal SpareBank 1 SR-Bank opplyse Green
Asset Ratio (GAR) for engasjementer med motparter som
omfattes av Non-Financial Reporting Directive (NFRD). For
motparter som ikke omfattes av NFRD, innfĂžres et nytt for
-
holdstall Banking Book Taxonomy Alignement Ratio (BTAR),
som innfÞres for rapporteringsÄret 2024.
For overgangsrisiko gjelder opplysningskrav om engasje
-
menter mot sektorer som bidrar vesentlig til klimaendringer,
brutt ned pÄ fossilt brensel og annet karbonrelatert, og
engasjementer som er i samsvar med taksonomiforordnin
-
gen. SpareBank 1 SR-Bank skal rapportere om klimagass-
utslipp hos lÄntager og avstanden til et scenario som er i
samsvar med Parisavtalen. Det er ogsÄ opplysningskrav
knyttet til energieffektivitet i eiendomsportefĂžljene.
For fysisk risiko skal SpareBank 1 SR-Bank opplyse om enga
-
sjementer mot sektorer og geografiske omrÄder som er
utsatt for klimarisiko.
SpareBank 1 SR-Bank skal ogsÄ opplyse om tiltak for Ä
redusere risiko knyttet til klimaendringer, inklusive engasje
-
menter som er i samsvar med taksonomien (GAR og BTAR)
og andre risikoreduserende tiltak.
De kvantitative opplysningskravene er begrenset til klimari
-
siko. SpareBank 1 SR-Bank skal ogsÄ opplyse om styring og
kontroll (kvalitative opplysningskrav) av alle ESG-risikoer.
SpareBank 1 SR-Bank har i 2023 ledet et prosjekt i SpareBank
1-alliansen med hensyn kartlegging av databehov og
-fangst tilknyttet ESG-risikoer. Dette skal sikre god datakva
-
litet og etterlevelse av opplysningskrav.
Markus Eik, privatÞkonomisk rÄdgiver pÄ Randaberg
36 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Omstillingplaner
SpareBank 1 SR-Bank har en ambisjon om Ă„ vĂŠre kundens
allierte i bÊrekraftsskiftet og har samtidig et mÄl om
netto-nullutslipp fra vÄr utlÄnsportefÞlje innen 2050. For Ä
vite noe hvordan vi skal nÄ dette mÄlet og om vi er i rute,
trenger vi en omstillingsplan. I dag har vel ingen svaret pÄ
hvordan vi skal bli et nullutslippssamfunn som betyr at det
ikke finnes en fastlagt vei. Omstillingsplanen sier noe om
retning basert pÄ dagens kunnskap. Denne veien vil stadig
mÄtte oppdateres og endres etter hvert som kunnskapen
Þker, datatilgangen bedres eller at ambisjonsnivÄet til
samfunnet endres. Det er en tydelig utvikling pÄ den
regulatoriske siden hvor det Ä sette mÄl og rapportere
pÄ omstillingsplaner kreves fra stÞrre foretak. Det Ä ha en
god og troverdig omstillingsplan vil vĂŠre med Ă„ trygge
vÄre interessenter i at foretaket har en forretningsmodell
som vil stÄ seg i fremtiden.
Omstillingsplanen handler primĂŠrt om dekarbonisering av
bankens utlÄnsportefÞlje. For Ä begrense klimaendringene
mÄ vi redusere utslipp sÄ raskt som mulig og omstille
samfunnet. Innen 2050 skal utslippene vĂŠre redusert med
90-95% sammenlignet med 1990-nivÄet. Dette betyr flere
bransjer skal til null eller mÄ sÞrge for et netto opptak
av CO2 fra atmosfĂŠren da enkelte utslipp ikke er mulig Ă„
redusere sÄ mye. Denne omstillingen som samfunnet og
vÄre kunder skal igjennom de neste tiÄrene vil helt klart
vÊre krevende, men ogsÄ by pÄ en rekke muligheter.
Omstillingsplanen som er utarbeidet er fĂžrste versjon og vi
har begynt med de mest vesentlige bransjene:
‱
NĂŠringseiendom
‱
Shipping
‱
Olje og gass
‱
Landbruk
‱
Boligeiendom (fra Q2 2024)
Disse bransjene er mest vesentlige da de utgjĂžr stĂžrsteparten
av klimagassutslippene fra vÄr utlÄnsportefÞlje og andel av
utlÄn, det er ogsÄ de som vi i dag har stÞrst pÄvirkningsmu
-
lighet. Rapporterte utslipp fra eiendom er lave grunnet stor
grad av fornybar energi i Norge, det er likevel essensielt Ă„
redusere energiforbruket for Ă„ frigjĂžre dette til dekarbo
-
nisering av Ăžvrige bransjer. Vi stopper imidlertid ikke med
dette og vil stadig videreutvikle og utvide til Ă„ omfatte en
stadig stÞrre del av utlÄnsportefÞljen. MÄlbanene er valgt
pÄ bakgrunn av Ä vÊre det beste tilgjengelige pÄ nÄvÊrende
tidspunkt og som er i trÄd med Parisavtalen. Det er flere veier
til et nullutslippssamfunn, vi vet ikke hvilken det blir og disse
vil kunne endres i Ă„rene som kommer. Det viktige er retningen
det nÄ setter oss og ikke minst vÄre kunder i.
Vi som bank kan ikke gjennomfĂžre denne omstillingen
alene og vi vil vĂŠre avhengig en rekke ytre faktorer, enten
det er teknologisk utvikling, politikk og reguleringer eller
markedsendringer.
Vi skal bidra til Ä omstille kundene vÄre gjennom Ä gi gode rÄd
og tilby finansiering.
Shipping
Shipping
Eiendom
Eiendom
Andel utlÄn Andel utslipp
Olje- og gassleting
og produksjon
Olje- og gassleting
og produksjon
Jordbruk,
skogbruk
Jordbruk, skogbruk
Boligeiendom
Boligeiendom
Havbruk
Havbruk
Offshore
Offshore
Industri
Industri
Oljeservice
Oljeservice
Bygg og anlegg
Bygg og anlegg
Fornybar kraft,
vann og renovasjon
Fornybar kraft,
vann og renovasjon
Øvrig transport
og lagring
Øvrig transport
og lagring
Andre bransjer
Andre bransjer
2,6 %
0,3 %
2,4 %
58,9 %
1,9 %
1,5 %
1,1 %
1,9 %
1,0 %
9,1 %
13,3 %
1,4 %
4,6 %
0,7 %
22,3 %
9,2 %
7,4 %
8,0 %
5,7 %
4,1 %
24,7 %
0,5 %
2,8 %
7,2 %
5,8 %
1,7 %
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 37SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 37
NÊringseiendom stÄr for om lag 13% av den totale utlÄnsportefÞljen og
dermed den stÞrste bransjen i utlÄn pÄ bedriftsmarkedet. Utslippene
knyttet til energiforbruk (Scope 2) er kun 0,5% av utslippene i portefĂžl
-
jen. Selv om utslippene fra energibruk i bygg er relativt lave i Norge
ettersom det i all hovedsak er fornybar energi, er det i et klimaperspek
-
tiv viktig Ă„ redusere forbruket og frigjĂžre energi til dekarbonisering av
Ăžvrige bransjer. Derfor er energibruk i bygg svĂŠrt viktig i omstillingen.
MÄlbanen er oppgitt i kg CO2e per m2 og bygger pÄ CRREM (Carbon
risk real estate monitor), et EU finansiert prosjekt som har utarbeidet
mÄlbaner for ulike bygningskategorier for hvert enkelt land. Figuren til
venstre viser mÄlbanen for kontorbygg som et eksempel hvor utslip
-
pene per m2 skal reduseres 44% fra 2020-nivÄ innen 2030. Dette som
fĂžlge av lavere energiforbruk og en dekarborisering av kraftsystemet.
Landbruket er klimagassintensivt og er en av nĂŠringene med stĂžrst
utslipp i Norge med 7,2 mill tonn CO2e. NÊringen har inngÄtt en
klimaavtale med regjeringen om reduksjon av klimagassutslipp hvor
nĂŠringen forplikter seg til Ă„ redusere jordbrukets samlede klimagass
-
utslipp med 5 mill. tonn CO2e i perioden 2021-2030. Dette innebĂŠrer
en 11,5 % reduksjon fra 2020 til 2030. For SpareBank 1 SR-Bank utgjĂžr
utlÄnsvirksomheten til vÄre landbrukskunder kun rundt 2,5 % av den
totale utlÄnsvirksomheten, men over 22% av de samlede utslippene fra
portefĂžljen.
Shipping stÄr for om lag 80% av transport av verdens handel og
den mest effektive transportmetoden over lengre avstander. For
SpareBank 1 SR-Bank stÄr shipping inkl. ferjer og offshore fartÞyer for
ca 2,5% av utlÄnene, men stÄr samtidig for nÊrmere 25% av de samlede
utslippene fra portefĂžljen. Selv om det er en effektiv transportform for
gods over lengre anstander er det en utslippsintensiv nÊring som mÄ
omstilles for at de globale utslippsmÄlene skal nÄs.
MÄlbanen for shipping bygger pÄ Poseidon Principles som
SpareBank 1 SR-Bank tilsluttet seg i 2020, og har rapportert i henhold til
siden 2021. Poseidon Principles er et globalt samarbeid mellom banker
for Ä mÄle og offentliggjÞre utslipp knyttet til de finansierte shipping
-
portefĂžljer. Det rapporteres drivstofforbruk og seilt distanse Ă„rlig for
hvert fartĂžy. Deretter beregnes fartĂžyenes CO2-utslipp per tonn gods
transportert en nautisk mil.
Olje og gassnĂŠringen er viktig i det globale energisystemet med at
den stÄr for om lag 50% av verdens energiforbruk. Forbrenning av olje
og gass er samtidig en av de stĂžrste driverne av CO2-utslipp i atmosfĂŠ
-
ren med den pÄfÞlgende globale oppvarmingen. Selv om de stÞrste
utslippene forbundet med forbrenning, er det ogsÄ vesentlig utslipp fra
produksjon og utvinning pÄ norsk sokkel. MÄlbanen bygger pÄ Offshore
Norge og regjeringens mÄl for sokkelen, med 50% reduksjon innen 2030
og videre 90-95% innen 2050, ogsÄ her med 2005 som referanseÄr, et
mÄl ogsÄ vi stÞtter.
6
5
4
3
2
1
0
2020 2030 2040 2050
Kg CO2e per m
2
Estimert for portefĂžlje til SR-Bank
MĂ„lbane kontorbygg
NĂŠringseiendom
Shipping
100
80
60
40
20
0
2020 2030 2040 2050
CO2 intensitet
MĂ„lbane
52
50
48
46
44
42
40
2020 2030 2040 2050
Tonn CO2e per mill NOK utlÄn
Landbruksutslipp SR-Bank
MĂ„lbane
Landbruk
Olje og gass
14
12
10
8
6
4
2
0
Utslipp i Mt CO2e/Ă„r
2020 2030 2040 2050
MĂ„lbane
Ansvarlig bankdrift
Som en stor norsk finansinstitusjon har konsernet et ansvar
for Ä sÞrge for at den kapitalen konsernet forvalter og lÄner
ut ikke benyttes til formÄl som er til skade for natur eller
mennesker. Dette er ikke noe nytt, men det som kanskje er
nytt er at bransjen begynner Ă„ se forbi et ansvar om Ă„ ikke
vÊre til skade, og ser mer pÄ hvordan en kan stille krav til at
kapitalen skal bidra i en positiv retning. Det Ă„ sette
betingelser knyttet til bĂŠrekraft er krevende, og det er
ikke noe verken SpareBank 1 SR-Bank eller bransjen for
Þvrig er i mÄl med, men prosessen er i gang.
Styrende dokumenter:
‱
Standard for bĂŠrekraftig distribusjon og
anbefaling av verdipapirfond
‱
Standard for bĂŠrekraft i bedriftsmarkedet
‱
Standard for bĂŠrekraft: landbruk og natur
‱
Rammeverk for bĂŠrekraftig finansering
Ansvarlig utlÄn
UtlÄn er kjernevirksomheten til SpareBank 1 SR-Bank og
derfor er ansvarlig utlÄn og investeringer en svÊrt viktig
del av konsernet sitt bĂŠrekraftsarbeid. Konsernet har en
overordnet ambisjon om Ă„ vĂŠre kundens allierte i bĂŠre
-
kraftsskiftet og det jobbes fortlĂžpende med hvordan;
hvilke vurderinger, krav og betingelser. Dette er ogsÄ et
omrÄde hvor rammevilkÄr og markedsvilkÄr er i en rivende
utvikling og endringer skjer stadig vekk.
Vesentlighetsanalysen viser at ansvarlig utlÄnspraksis
er et av de mest sentrale bĂŠrekraftstemaene. NĂ„r det
kommer til bÊrekraft og pÄvirkning, er det ingen tvil om at
potensialet for konsernet Ă„ gjĂžre en forskjell, fĂžrst og frem
ligger i det konsernet gjÞr, og de valgene konsernet tar pÄ
finansieringssiden. Et av de viktigste mÄlene i bÊrekraft- og
klimastrategien er at konsernet skal finansiere og tilrette
-
legge for 50 mrd kroner i bĂŠrekraftige aktiviteter innen
2030.
I 2023 er det gjort mye arbeid med Ă„ fortsette arbeidet
som ble startet Ă„ret fĂžr med Ă„ rigge forretningen og porte
-
fÞljen inn mot dette mÄlet. Det er for eksempel et ramme-
verk for bĂŠrekraftige aktiviteter som angir hvilke aktiviteter
som kvalifiserer for grĂžnn eller bĂŠrekraftig finansering.
I tillegg har bedriftsmarkedsdivisjonen rigget seg med
en bÊrekraftskomité som gÄr igjennom og godkjenner
engasjement som bÊrekraftige, basert pÄ sÞknader fra
kundeansvarlige. Dette har vĂŠrt et nĂždvendig lĂžft for at
divisjonen skal kunne jobbe effektivt og mÄlrettet mot
mÄlene for bÊrekraftig finansiering. PÄ slutten av 2023 ble
det ogsĂ„ vedtatt KPI’er for divisjonene som gĂ„r pĂ„ volum av
bÊrekraftig finansiering, disse skal inngÄ i mÄlekortene for
2024.
UtlÄnsvolum (Figur 3)
Samlet
utlÄnsvolum
272
mrd kroner
BÊrekraftige utlÄn var per desember 2023 19,3%
(52,4mrd kroner) av samlet utlÄnsvolum (272 mrd kroner):
Andel bÊrekraftige lÄn basert pÄ kundegrupper:
GrÞnne utlÄn
19,3 %
Rest utlÄns-
portefĂžlje 80,7 %
PM 74,0 %
BM
Storkunde 23,5 %
SMB og
Landbruk 2,5 %
BĂŠrekraftige
utlÄn
52,4
mrd kroner
Tall er attestert av ekstern revisor med moderat sikkerhet
GrĂžnnere portefĂžlje bedriftsmarkedet
Konsernet har stor pÄvirkning gjennom sine utlÄn, hvorav
bedriftskundene sin andel av samlet utlÄn utgjÞr omtrent
40 prosent. Konsernet sin utlÄnsportefÞlje til nÊringsli
-
vet er godt diversifisert. Konsernet finansierer smÄ og
mellomstore norske bedrifter med en hovedvekt innen
nĂŠringseiendom.
SpareBank 1 SR-Bank forutsetter at bedriftskunder driver
sine virksomheter i samsvar med gjeldende lover og
forskrifter, noe som inkluderer klima- og miljĂžhensyn samt
bevissthet rundt menneskerettigheter. SpareBank 1 SR-Bank
sin «Standard for bÊrekraft i bedriftsmarkedet» er fÞrende
for hvilke kunder konsernet henvender seg mot og hva som
forventes av kundene.
SpareBank 1 SR-Bank har satt mÄl om Ä finansiere 50 mrd
kroner i bĂŠrekraftige aktiviteter innen 2030. Ved utgangen
av 2023 er det totalt innvilget 27,3 mrd kroner i grĂžnn finan
-
siering, hvorav 3,5 mrd kroner er utsyndikert som betyr at
deler av lÄnet er sammen med andre banker. Av dette er
det klassifisert bÊrekraftslinkede lÄn i portefÞljen pÄ 1,2
mrd kroner. Dette er lÄn hvor kunden sammen med banken
har satt ambisiÞse mÄl innenfor bÊrekraft som pÄvirker
betingelsene.
I 2023 utgjorde grÞnne lÄn og bÊrekraftslinkede lÄn 13,6
mrd. kroner som tilsvarer 12,7% prosent av utlÄnsportefÞljen
til bedriftsmarkedet.
38 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 39
BĂŠrekraftig skipsfart
HĂžsten 2023 gjennomfĂžrte SpareBank 1 SR-Bank sin tredje,
Ă„rlige rapportering til Poseidon Principles. Poseidon
Principles er et globalt rammeverk for finansinstitusjoner
som driver med skipsfinansiering, og skal fremme arbeidet
med reduksjon av klimagassutslipp fra sektoren. Det er nÄ
30 medlemsbanker og rapporterte data utgjĂžr i overkant
av 65 prosent av den globale lÄneportefÞljen i shipping.
I 2023 ble mÄlbanen oppdatert for Ä vÊre i trÄd med
netto null 2050 fra den globale skipsfarten. I 2023 hadde
SpareBank 1 SR-Bank en «portfolio climate alignment score»
pÄ 8,1% prosent etter minimum pÄ revidert mÄlbane. Dette
betyr at skip som konsernet finansierer har drĂžyt 8 prosent
hÞyere karbonintensitet enn det en mÄlsatt utviklingsbane
for utslipp skulle tilsi. Etter det opprinnelige mÄlet er imid
-
lertid karbonintensiteten 4,8% under mÄlbanen.
Alle nye kredittengasjement i shipping har inkludert en
klausul om «Responsible Ship Recycling Standards» (RSRS),
som omhandler forsvarlig avhending av fartĂžy og mobile
offshore-enheter. Initiativet adresserer bÄde det miljÞ
-
messige og det sosiale aspektet i bÊrekraft med fokus pÄ
forurensning og akseptable arbeidsvilkÄr.
ESG-rammeverk for utlÄn til bedrifter
Det ble ved utgangen av 2022 i et SpareBank 1-allian
-
sesamarbeid implementert et helhetlig rammeverk for
ESG-vurdering og- scoring av utlÄnskunder. Rammeverket
benyttes i forbindelse med kredittinnvilgelse og fornyelse
av bedriftskunder med konsolidert eksponering over 10
mill kroner, senket fra 50 som var grensen ved tidligere
rammeverk. Den nye ESG-modellen er et stort steg fram
sammenlignet med tidligere modell og dekker nÄ stÞr
-
steparten av utlÄnene. Den inneholder spÞrsmÄl for flere
spesifikke bransjer, inkluderer iboende risiko per bransje og
rangerer kundene bedre. Konsernet forventer at kunde
-
ansvarlige bruker mer tid pÄ ESG-analysene i ny modell og
at spÞrsmÄlene danner rammen for en kundedialog rundt
disse temaene. MĂ„let med scoringen er Ă„ vurdere kundens
bÊrekraftsrisiko, samt hjelpe kunderÄdgiver i dialogen med
kunden om bĂŠrekraft. Konsernet sin overordnede ambisjon
pÄ bÊrekraft er Ä vÊre kundens allierte i omstillingen.
Derfor er det Ä knytte bÊrekraft inn i kundedialogen pÄ en
god mÄte et viktig suksesskriterium.
ESG-scoringen baserer seg pÄ spÞrsmÄl innen de fire
deltemaene fysisk klimarisiko (E), overgangsrisiko (E),
sosiale forhold (S) samt eier- og selskapsstyring (G) og
gir en delscore per deltema samt en totalscore. Dersom
en kunde fÄr en sÊrlig lav ESG-score, er det et krav om at
kunderÄdgiver skal utarbeide en tiltaksplan for forbedring
sammen med kunden. Avdeling risikostyring har i samar
-
beid med Kompetansesenter for Kredittmodeller (KFK) hatt
ansvar for implementering av ESG-modellen. Avdeling for
risikostyring har kontrollfunksjon pÄ portefÞljenivÄ, mens
forretningsdivisjonene har kontrollfunksjon for etterlevelse
av retningslinjer pÄ enkeltsaker.
BÊrekraftsrÄdgivning
I 2023 har flere bedrifter erfart, at de mÄ dokumentere at
de har utarbeidet omstillingsplaner og tilpasset seg nye
krav, med tanke pÄ bÊrekraft. For Ä kunne tilpasse seg
nye krav og forventninger fra regulerende myndigheter,
kunder og leverandĂžrer, har behovet for spesial
kompetanse innen fagomrÄdet bÊrekraft Þkt. Som fÞlge
av en dreining til mer fokus pÄ bÊrekraft, som en naturlig
del av en bedrifts forretningsmodell, opplever SpareBank
1 SR-Bank ForretningsPartners konsulentomrÄde Þkt
oppdragsmengde. I lÞpet av 2023 har rÄdgivningsteamet
innen bÊrekraftsrÄdgivning, bestÄende av seks rÄdgivere,
bistÄtt bÄde mellomstore og stÞrre bÞrsnoterte selskaper
innen flere sektorer. Tjenestene som er blitt levert har dekket
hele ESG-spekteret, med rÄdgivning innen analyse, strategi,
implementering og rapportering. Les mer om tjenestene som
tilbys her.
Maria Knudsen, privatÞkonomisk rÄdgiver i Kristiansand
BĂŠrekraft i personmarkedet
SpareBank 1 SR-Bank skal vĂŠre en proaktiv alliert til et mer
bĂŠrekraftig samfunn. Personmarked er en viktig bidrags
-
yter for Ä oppnÄ dette.
SpareBank 1 SR-Bank kombinerer fysisk og digital rÄdgiv
-
ning mot kundene gjennom Ă„ vĂŠre sterkt representert
med kontorer i hele vÄrt markedsomrÄde, et kundesenter
med god tilgjengelighet, og ledende digitale lĂžsninger.
Personmarked skal gjennom sin rÄdgivning bidra til at
kundene tar i bruk produkter og tjenester som fĂžrer til en
bĂŠrekraftig utvikling, i form av likestilt Ăžkonomi og klima
-
vennlige valg.
Personmarked er det stÞrste forretningsomrÄdet, og
gjennom kundekontakten har konsernet et stort potensiale
til Ä pÄvirke positivt pÄ bÊrekraft hos vÄre kunder, innen
klima og miljĂž og innen sosial bĂŠrekraft.
Alle rÄdgivere i personmarkedet har enten en eller flere
autorisasjoner eller sertifiseringer. For Ă„ opprettholde
autorisasjonen/sertifiseringer mÄ rÄdgivere gjennom en
Ă„rlig oppdatering, som omfatter blant annet bĂŠrekraft i
skadeforsikring og i personforsikring.
GrĂžnnere portefĂžlje
Personmarked har flere produkter og tjenester som hjelper
kundene i Ä ta klimavennlige valg. Det jobbes ogsÄ konti
-
nuerlig med Ä videreutvikle vÄrt kundetilbud (rÄdgivning,
produkter og tjenester) for Ä hjelpe vÄre kunder med Ä ta
klima- og miljĂžvennlige valg.
Innen finansiering tilbyr personmarkedet fĂžlgende
produkter;
‱
GrÞnt boliglÄn er et produkt til kunder som har
energieffektive boliger med energimerke A eller B.
‱
LĂ„n til el-bil, som er finansiering av transportkjĂžretĂžy med
nullutslipp
GrÞnt boliglÄn og lÄn til elbil er i trÄd med Rammeverk for
bĂŠrekraftig finansiering. Rammeverket definerer hvilke akti
-
viteter som regnes som bĂŠrekraftige og som kan inklude-
res ifra personmarked inn i konsernmÄlet om finansiering og
tilrettelegging av 50 mrd kroner i bĂŠrekraftige aktiviteter
innen 2030.
Ved utgangen av 2023 er det i personmarkedet innvilget
2,5mrd kroner i grĂžnn finansiering. Dette innen produkt
-
kategoriene grÞnt boliglÄn og lÄn til elbil som teller med i
konsernmÄlet om finansiering og tilrettelegging av 50 mrd
kroner i bĂŠrekraftige investeringer innen 2030.
UtlÄn GrÞnt boliglÄn utgjÞr 0.85%
av totale utlÄn i
produktkategori og utlÄn til elbil utgjÞr 43.2%
av
produktkategori.
Andel finansierte billÄn (Figur 5)
LĂ„n til elbil
(produkt
lÄn til elbil) 43.2 %
Ikke-elektriske
biler 56,8 %
Tall attestert av ekstern revisor med moderat sikkerhet
For personmarked er det relevant Ă„ vite hvor stor andel av
utlÄnene som er knyttet opp til eiendommer og biler som
kan klassifiseres som grĂžnne. Denne innsikten er med som
et grunnlag for Ä vurdere tiltak rettet mot vÄre kunder. Ved
utgangen av 2023 utgjorde utlÄn til boliger klassifisert som
grÞnne og lÄn til el bil 38,7 mrd kroner (Figur 3)
I 2022 lanserte personmarked produktet MiljÞlÄn. Produktet
skal hjelpe kundene Ă„ ta klimavennlige valg ved Ă„ ta i bruk
tiltak for Ă„ gjĂžre boligen sin mer energieffektiv. I 2023 ble
satsningen rundt MiljÞlÄn forsterket, og det ble inngÄtt
samarbeidsavtaler med leverandĂžrer for Ă„ gjĂžre det lettere
for kundene Ă„ finne og anskaffe relevante energieffektivi
-
seringstiltak. StÞrstedelen av utlÄnene er gÄtt til finansiering
av solceller.
Konsernet skal vĂŠre kundens alliert i bĂŠrekraftskiftet. For
Ä kunne fÞlge at vÄr rÄdgivning, produkter og tjenester er
med Ä bistÄ kundene vÄre i dette skiftet, er god kvalitet pÄ
data viktig for Ă„ sikre at tiltakene virker. Personmarked har
sine stÞrste utlÄn knyttet opp til bolig, og datapunktet for
Ă„ si noe om energitilstanden til boligen er energimerket. En
stor utfordring i Norge er at en for liten andel boliger har
registrert energimerke i Enova, dette er ogsÄ en utfordring
for SpareBank 1 SR-Bank. Derfor har man i 2023 oppdatert
nettsidene for Ä gjÞre kundene bevisst pÄ energimerke,
hva det sier om boligen, og hvordan kan man registrere sitt
eget energimerke pÄ boligen.
UtlÄn til bil
2,66
mrd kroner
40 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 41
Å ta vare pĂ„ og vedlikeholde ressurser som allerede
er i bruk, er et godt tiltak for vÄre kunder for Ä
redusere egne klimagassutslipp. Gjennom tjenesten
Vedlikeholdskalenderen fÄr vÄre kunder tilgang pÄ stegvis
veiledning og oversikt over hva de trenger for innendĂžrs
og utendĂžrs vedlikehold av boligen. Dette bidrar til lengre
levetid pÄ materialene som er brukt i boligen, hindrer forfall
og sikrer ivaretakelse av kundens verdier.
Økonomisk likestilling
For personmarked er det Ä bidra pÄ sosial bÊrekraft et
viktig bidrag for et mer bĂŠrekraftig samfunn. Gjennom
rÄdgivningen, produkter og tjenester som blir tilbudt vÄre
kunder, skal vi blant annet bidra til likestilt Ăžkonomi, finansi
-
ell inkludering og mindre Ăžkonomisk utenforskap.
Tiltak rundt Ăžkonomisk likestilling
Et av bÊrekraftsmÄlene til SpareBank 1 SR-Bank er at man
gjennom rÄdgivningen skal styrke Þkonomisk likestilling. Vi
har derfor i 2023 jobbet med Ä fÄ begge parter inn pÄ rÄd
-
givningsmÞtene, der to parter tar opp lÄn sammen. Dette
er et tiltak for Ä sikre at begge parter fÄr lik informasjon og
kunnskap knyttet opp til Ăžkonomiske beslutninger.
I samarbeid med Justify tilbys personkunden blant annet
digital samboerkontrakt og fremtidsfullmaket. De digitale
tjenestene er med Ä stÞtte opp om bÊrekraftsmÄlene til
SpareBank 1 SR-Bank. Samboerkontrakt er en viktig tjeneste
for Ă„ sikre begge parter Ăžkonomisk og er med Ă„ stĂžtte opp
om bÊrekraftsmÄlet Þkonomisk likestilling.
Nyttige og praktiske kundetjenester:
‱
Vedlikeholdskalender
‱
Justify
HÞsten 2023 ble konseptet VennelÄn lansert. Konseptet
legger til rette for at bÄde unge enslige og andre enslige
fÄr en trygg lÞsning for Ä komme inn pÄ boligmarkedet,
gjennom Ă„ kunne kjĂžpe med andre venner. Konseptet
vennelÄn bestÄr av finansering og en digital sameiekon
-
trakt, som blir levert i samarbeid med Justify.
Bransjenorm finansiell inkludering ble vedtatt av Finans
Norge i 2022.SpareBank 1 SR-Bank har jobbet videre i 2023
for Ä leve opp til bransjenormen og ta vÄr del av sam
-
funnsvaret. For Ä bidra til Ä hindre digitalt utenforskap sÄ
er det laget en egen prosess for Ă„ bli kunde uten bankID. I
tillegg har vÄre kontorer Äpnet for drop-in for vÄre kunder
som ikke er digitale.
Gjennom konseptet Etablererpakken hjelper
SpareBank 1 SR-Bank unge inn pÄ boligmarkedet, med gode
vilkÄr og rÄdgivning. I tillegg bruker SpareBank 1 SR-Bank
fleksibilitetskvoten pÄ kunder i etableringsfasen, for Ä
hjelpe dem inn pÄ boligmarkedet.
Gjennom vÄr rÄdgivning bidrar konsernet med Ä hjelpe
kunder som har kommet i en vanskelig Ăžkonomisk situasjon.
I 2023 har banken hatt en Þkning pÄ 10 000 rÄdgivningsmÞ
-
ter (35 prosent Ăžkning) fra 2022.
I samarbeid med Ungt EntreprenĂžrskap Rogaland har
rÄdgivere i SpareBank 1 SR-Bank, gjennom konseptet
Økonomipatruljen, besÞkt ungdomskoler i hele Rogaland
og lĂŠrt rundt 4 300 elever om personlig Ăžkonomi. Dette er
et grep for Ă„ bedre kunnskapen til elevene rundt personlig
Þkonomi og bidra til at de stÄr bedre rustet til Ä ta gode
Ăžkonomiske beslutninger.
GrÞnne innlÄn
PĂ„ fundingsiden opererer SpareBank 1 SR-Bank med et
eget program for grĂžnne obligasjoner som ble revidert
i 2023. Programmet er et rammeverk for hvilke lÄn som
kvalifiserer som grĂžnne og kan dermed ligge til grunn for
utstedelse av grĂžnne obligasjoner i det internasjonale
kapitalmarkedet. SpareBank 1 SR-Bank kan utstede grĂžnne
obligasjoner med basis i en portefÞlje med lÄn innen
bĂŠrekraftig bolig- og nĂŠringseiendom, fornybar energi og
grÞnn transport. Rammeverket bygger pÄ retningslinjene
fra «ICMA Green Bond Principles». GrÞnne obligasjoner gir
konsernet tilgang pÄ kapitalforvaltere og investorer som
Þnsker investeringer med fokus pÄ bÊrekraft og, er sÄledes
med pÄ Ä utvide kapitalbasen som konsernet har tilgang til.
I lĂžpet av 2023 har konsernet utstedt to nye grĂžnne
obligasjoner pÄ tilsammen 1,5 mill euro i Euro-markedet.
Ansvarlige investeringer i SpareBank 1 SR-Bank
I tillegg til utlÄnsportefÞljen har konsernet noen finansielle
og strategiske investeringer pÄ balansen. Dette gjelder
strategisk eierskap i felleseide selskaper i SpareBank 1- alli
-
ansen og oppstartsinvesteringer gjennom datterselskapet
Finstart Nordic, sÄ vel som investeringer i likviditetsporte
-
fĂžljen. Selv om investeringsmandatene er forskjellige skal
konsernet i enhver sammenheng vÊre bevisste pÄ sin rolle
som eier med fokus pÄ Äpenhet og god styringsstruktur.
Konsernet sÞker ogsÄ Ä innarbeide vÄre ambisjoner og mÄl
for bÊrekraft i vÄre investeringer. Aktivt eierskap utÞves
i de sammenhengene hvor har anledning, som fĂžrst og
fremst er i de strategiske investeringene hvor vi har styre
-
plass og sitter tett pÄ.
42 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Klimarisiko (TCFD)
SpareBank 1 SR-Bank rapporterer pÄ klimarisiko i henhold
til anbefalingene fra TCFD. Klimaendringer og klimatilpas
-
ninger utgjÞr bÄde risikoer og muligheter som kan pÄvirke
SpareBank 1 SR-Bank sin virksomhet. SpareBank 1 SR-Bank
er indirekte eksponert for klimarelaterte risikoer og
muligheter gjennom utlÄn, investeringer og forsikring, og
direkte gjennom egen drift. Konsernet sin utlÄnsportefÞlje
gjennomgÄr Ärlig stresstester og finansielle framskrivinger.
Resultatet viser at konsernet er godt rustet til Ă„ mĂžte de
finansielle konsekvensene av stĂžrre nedgangskonjunkturer,
inkludert eventuell omstillingsrisiko relatert til lavere aktivi
-
tet i nĂŠringslivet. Stresstesten samsvarer i tillegg godt med
Finanstilsynet sin analyse, hvor norsk finansnĂŠring vurderes
godt rustet til Ä hÄndtere potensielle tap i overgangen til
lavutslippssamfunnet. SpareBank 1 SR-Bank rapporterer
Ärlig pÄ klimamodulen til CDP, og denne rapporten ligger
offentlig tilgjengelig pÄ CDP sine nettsider.
Styret og ledelsen
Styret har hovedansvaret for konsernet sin drift og har det
overordnede ansvaret for Ä overvÄke klimarelaterte risikoer
og muligheter. Ansvaret omfatter Ä overvÄke, veilede,
godkjenne og fĂžlge opp bĂŠrekraftsarbeidet, inkludert
rapportering og strategi. BĂŠrekraft- og klimastrategien er
integrert i konsernstrategien, og status pÄ bÊrekraftstra
-
tegi fĂžlges kvartalsvis (eller hyppigere) opp av styret
gjennom Ă„ret. Klimarisiko har eksplisitt blitt diskutert i styret
ved flere anledninger; gjennom styret sin Ă„rlige behandling
av klimarisiko pÄ styremÞter, revidering av retningslinjer,
ICAAP, introduksjon og bruk av bĂŠrekraftsrapporteringer
og Ă„rsrapport.
Konsernsjefen (CEO) har det overordnede strategiske
ansvaret for bĂŠrekraft, inkludert klimarelaterte tema i
SpareBank 1 SR-Bank. KonserndirektĂžr for Folk, BĂŠrekraft
og Kommunikasjon har det strategiske ansvaret, sammen
med CEO, og det operasjonelle ansvaret for bĂŠrekraft i
konsernet.
Konsernledelsen har delegert det overordnede ansvaret
for klimarisiko til risikoavdelingen., hvor klimarisiko hÄnd
-
teres pÄ lik linje med andre typer finansielle risikoer og
jevnlig rapporteres til konsernledelsen. I 2023 har strategisk
ressursgruppe for bĂŠrekraft diskutert risiko og muligheter
knyttet til bĂŠrekraft og klima, samt sĂžrget for samsvar i
hÄndteringen og prioriteringen av dette i hele konsernet.
Kompetanse til Ä forstÄ klimarisiko og -muligheter er viktig
for kunne inkludere klimarisiko i virksomhetsstyringen pÄ
en god mÄte. Konsernledelsen og styret har hatt egne
foredrag fra relevante fagressurser for Ă„ Ăžke kompetansen
pÄ klimarisiko og har i tillegg gjennomfÞrt internt e-lÊ
-
ringskurset «bÊrekraftledelse» som inkluderte klimarisiko.
Strategi
SpareBank 1 SR-Bank har identifisert aktuelle og potensielle
konsekvenser av klimarelaterte trusler og muligheter pÄ
virksomhetens forretninger, strategi og finansielle plan
-
legging. Konsernet har i tillegg identifisert klimarelaterte
trusler og muligheter pÄ kort, mellomlang og lang sikt.
Eksempler pÄ identifiserte muligheter for diversifisering av
forretningsaktiviteter er inn mot grĂžnn eiendom og tilgang
til nye markeder og Ăžkt tilgang til kapital gjennom et grĂžnt
obligasjonsrammeverk. Eksempler pÄ identifiserte poten
-
sielle risikoer er kredittrisiko, og omdĂžmme- og markeds-
risiko gjennom endringer av regulering og beskatning av
karbonutslipp.
Konsernet sin bÊrekraft- og klimastrategi innlemmer bÄde
klimarisiko og -muligheter. Strategien representerer et
hÞynet ambisjonsnivÄ blant annet gjennom at bÊrekraft
fremover skal vĂŠre integrert i hele virksomheten. Tiltakene
knyttet til strategien omhandler finansiering, kapitalalloke
-
ring og kompetanse. Det er ogsÄ satt et mÄl om netto null
utslipp av klimagasser fra konsernet sin finansierings- og
investeringsvirksomhet innen 2050.
Strategien skal sĂžrge for at konsernet bidrar til og kommer
styrket ut av omstillingen samfunnet skal gjennom. Finansiell
planlegging vil pÄvirkes gjennom mÄlet om 50 mrd kroner i
finansiering og tilrettelegging for bĂŠrekraftige aktiviteter.
Samtidig vil konsernet videreutvikle sine kredittmodeller for
Ă„ bli bedre i stand til Ă„ finansiere omstillingen. Eksponering
mot klimarisiko for SpareBank 1 SR-Bank er hovedsakelig
relatert til kundene vi finansierer, sĂŠrlig gjennom finansierte
klimagassutslipp i utlÄnsportefÞljen. Det er ogsÄ identifisert
risiko knyttet til mulig eksponering mot strandede eiendeler
som fĂžlge av enten fysisk klimarisiko eller overgangsrisiko.
SpareBank 1 SR-Bank har i lĂžpet av 4. kvartal 2023 etablert
klimamessige omstillingsplaner for bransjene Landbruk,
Olje- og gasselskap, NĂŠringseiendom og Shipping. Disse
dekker 18-20 prosent av konsernets utlÄnsvolum og 45-50
prosent av klimagassutslippene. NĂ„r konsernet etter
planen etablerer ogsÄ en omstillingsplan for boliglÄn i
lĂžpet av 2024, vil planene samlet dekke 75-80 prosent av
utlÄnene og 45-50 prosent av utslippene. Omstillingsplanen
for nÊringseiendom fÞlger mÄlbanen til CRREM (Carbon
risk real estate monitor). Omstillingsplanene til de Ăžvrige
bransjene fĂžlger i stor grad bransjenes egne klimaplaner.
Konsernets fremste virkemiddel for Ä oppnÄ mÄlsettingene
er Ä arbeide aktivt med sine kunder for Ä oppnÄ deres bran
-
sjers planlagte kutt.
Kompetanse om hvordan klimaendringer og klimapolitikk
kan pÄvirke ulike bransjer over tid er nÞdvendig for at kon
-
sernet kan sikre en utlÄnsportefÞlje som har en akseptabel
klimarisikoeksponering. ForstÄelse av klimarisiko er en viktig
del av kompetansebyggingen innen bĂŠrekraft som konser
-
net skal gjennomfĂžre i strategiperioden 2022-2025.
Risikostyring
Klimarisiko er en integrert del av konsernet sine risikosty-
ringsprosesser og SpareBank 1 SR-Bank identifiserer og
vurderer klimarelaterte risikoer og muligheter som kan
pÄvirke kunder, forretningsomrÄder og drift pÄ ulike nivÄ.
Den stĂžrste klimarisikoeksponeringen til
SpareBank 1 SR-Bank ligger i bedriftsmarkedsportefĂžljen,
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 43
derfor prioriteres hÄndtering av klimarisiko fra denne
delen av virksomheten. Fremover vil bedriftsmarkedet ha
fÞlgende fokusomrÄder i arbeidet relatert til klimarisiko:
‱
Bruk av modell for ESG-risikovurdering for
bedriftsmarkedskunder i forbindelse med alle
kredittsaker med samlet engasjement over 10 mill kroner
‱
Benytte grĂžnt rammeverk (Sustainable Finance
Framework) til Ă„ identifisere muligheter innen bĂŠrekraftig
finansiering
‱
OvervÄke omstillingstakten i klimarisikoeksponerte
bransjer og tilpasse risikohÄndteringen deretter.
Hensikten med modellen for ESG-score, i tillegg til Ă„ Ăžke
kvaliteten i bÊrekraftvurderingene, er pÄ sikt Ä sette
SpareBank 1-bankene i stand til Ă„ inkludere bĂŠrekrafts- og
klimafaktorer i kredittmodellene. Dette krever felles data
-
fangst fra en felles ESG-modell i SpareBank 1-alliansen.
Konsernet fÞlger ogsÄ utviklingen i regelverk relatert til
ESG, for Ä overvÄke mulig operasjonell risiko relatert til
kommende reguleringer. Det er viktig Ä forstÄ hvordan ulike
bransjer blir truffet av endringer i reguleringer, teknologi
og markedsdynamikk, for Ă„ kunne vurdere overgangsrisi
-
koen i konsernet sin utlÄnsportefÞlje.
MĂ„l og metoder
SpareBank 1 SR-Bank er eksponert for klimarisiko gjennom
de ulike bransjene konsernet finansierer. Konsernet
benytter en kvalitativ vurdering av bransjemessig klima
-
risiko for Ä identifisere potensiell klimarisiko i utlÄnspor-
tefĂžljen. I forbindelse med utviklingen av modellen for
ESG-score, ble det gjennomfĂžrt en klassifisering av model
-
lens bransjer med overordnet vurdering av fysisk risiko og
overgangsrisiko pÄ bransjenivÄ.
Analysen viste at 38 prosent av banken sin bedriftsporte
-
fĂžlje ble vurdert til Ă„ vĂŠre i bransjer med samlet lav klimari-
siko. Middels klimarisiko utgjorde 56 prosent og hĂžy risiko
5 prosent.
Fremover blir videre kartlegging av utlÄnsportefÞljen viktig.
Konsernet benytter ulike analyser for Ă„ danne et helhetlig
bilde: ESG-scoring inklusive vurdering av klimarisiko pÄ
bransjenivÄ, scenarioanalyse og analyse og rapportering av
utlÄnsportefÞljens klimagassutslipp.
Konsernet rapporterer egne klimagassutslipp i trÄd med
GHG (greenhouse gasses) protokollen.
Kartlegging av utslipp fra utlÄn til bedrifter
SpareBank 1 SR-Bank startet hĂžsten 2021 med analyser av
utslippsnivÄ fra utlÄn til bedrifter, basert pÄ metodikken
til Partnership for Carbon Accounting Financials (PCAF).
Grunnmuren i analysen er beregnede inntekts- eller balan
-
sebaserte utslippsfaktorer per nĂŠringskode, eventuelt per
mengde (eksempelvis produsert antall tonn, areal eien
-
domsmasse). Disse brukes til Ă„ beregne klimagassutslipp
per virksomhet, for deretter Ă„ beregne finansinstitusjonens
andel basert pÄ nÄvÊrende belÄningsgrad. Normen i
PCAF-metodikken er belÄningsgrad ved lÄnets opprinnelse,
men pÄ grunn av manglende datatilgang er det valgt Ä
benytte nÄvÊrende belÄningsgrad i stedet.
MÄlet er pÄ sikt Ä erstatte de beregnede utslippene med
faktiske rapporterte utslipp. Ideelt sett bÞr utslippene pÄ
sikt verifiseres av tredjepart, fra sÄ mange virksomheter og
bransjer som mulig, for Ă„ Ăžke kvaliteten i analysen. I denne
analysen er rapporterte utslipp innhentet for shippingpor
-
tefĂžljen som er tilknyttet Poseidon Principles-rapportering,
for hele portefÞljen innen offshore drilling (inngÄr i bransjen
«offshore» i tabellen under), for betydelige deler av offsho
-
re-portefĂžljen ellers og for Ăžvrig noen enkeltkunder.
I tabellen under beskriver kolonnen «vektet gjennomsnittlig
datakvalitet» hvor treffsikker PCAF-metodikken anser
datagrunnlaget for Ä vÊre. Skalaen gÄr fra 1-5, der 1 er best.
Ved en scoring pÄ 1 er datagrunnlaget basert pÄ rappor
-
terte tall fra kunden og verifisert av en tredjepart.
Ved en scoring pÄ 4 og 5 er datagrunnlaget basert pÄ
bruk av utslippsfaktorer som beskrevet over.
PĂ„ bakgrunn av analysemetodikken og bruk av estimater,
er resultatene som presenteres usikre og mÄ anses som et
startpunkt. Det mÄ derfor forventes til dels stor variasjon
i utslippsmÄlinger fremover ettersom konsernet fÄr Þkt
tilgang pÄ faktiske utslippsdata og forbedret metodikk.
Konsernet tok fra 2022 i bruk en ny metodikk for Ă„ analysere
utslipp fra jordbruksnÊringen. Denne bygger pÄ jord
-
bruksrelaterte klimagassutslipp fra norsk jordbruk fordelt
pÄ areal, dyr og matproduksjon (Platon-rapporten). Denne
metodikken for landbruk inngÄr i Finans Norges «Veileder
for beregning av finansierte klimagassutslipp». Veilederen
bygger pÄ PCAF-metodikken og kommer i tillegg med en
del bransjespesifikke anbefalinger spesifikt for Norge.
Klimagassutslipp er brutt ned som utslippsfaktorer per dyr
for hvert enkelt dyreslag og per mÄl dyrket mark for hver
type dyrket produkt. Data per bonde om antall dyr og areal
dyrket mark hentes fra offentlig tilgjengelige kilder og mul
-
tipliseres med utslippsfaktorene og belÄningsgrad. Denne
metodikken gis datakvalitetskarakter lik 3 for jordbruk/
skogbruk sammenholdt med karakter 5 for metodikk ved
bruk av PCAF-faktorer.
For Eiendom (bedriftskunder) er metodikken forbedret fra
2022-rapporteringen, ved at datagrunnlaget nÄ inkluderer
energiklasse. Metoden baseres nÄ pÄ estimert strÞmfor
-
bruk per eiendom, ved bruk av energiklasse, der det finnes,
samt bygningstype og areal. Flertallet av eiendommene
mangler fortsatt energiklasse, og fĂžlgelig er datakvaliteten
lav. 2022 er ikke rekalkulert for Eiendom pÄ grunn av man
-
glende historiske data.
For Bolig er ogsÄ metodikken forbedret ved at den nÄ i
hovedsak benytter estimert energiforbruk og klimagass
-
utslipp fra Eiendomsverdi. For boliger uten slik estimat,
brukes PCAF-faktorer pÄ samme mÄte som for Eiendom.
44 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Bransje 2022 Scope 1 og 2
2022
Scope 3
2023 Scope 1 og 2
2023
Scope 3
Havbruk 3 641 91 7,6 % 4,1 25,0 15,4 4 924 121 9,3 % 4,1 24,7 15,2
Industri 3 901 91 7,6 % 3,7 23,5 78,1 3 989 98 7,5 % 3,6 24,6 69,7
Jordbruk, skogbruk 5 578 272 22,7 % 3,0 48,8 6 370 296 22,7 % 3,0 46,4
Finansiering og
forsikringsvirksomhet
4 832 2 0,1 % 4,3 0,3 7 376 2 0,2 % 4,3 0,3
Forretningsmessig
tjenesteyting
5 068 18 1,5 % 4,4 3,5 5 162 14 1,1 % 4,2 2,8
Annen tjeneste-
ytende virksomhet
10 178 68 5,7 % 4,1 6,7 8 008 40 3,0 % 4,3 4,9
Varehandel, hotell og
restaurantvirksomhet
3 272 37 3,1 % 4,2 11,4 3 642 40 3,1 % 4,2 10,9
Olje og gass leting
og produksjon
324 11 0,9 % 4,5 33,2 19,1 699 9 0,7 % 3,4 13,2 77,0
Offshore 3 584 71 5,9 % 3,0 19,7 21,4 3 706 107 8,2 % 2,7 28,8 20,3
Oljeservice 2 286 30 2,5 % 3,3 13,0 8,6 2 992 75 5,7 % 3,6 25,1 19,0
Bygg og anlegg 11 876 43 3,5 % 4,2 3,6 21,9 12 270 54 4,1 % 4,3 4,4 24,7
Fornybar kraft,
vann og renovasjon
2 810 30 2,5 % 3,8 10,7 5 094 77 5,9 % 4,0 15,2
Eiendom 29 927 10 0,8 % 4,1 0,3 0,7 35 036 7 0,5 % 4,3 0,2 0,6
Shipping 6 436 341 28,4 % 1,5 52,9 34,7 6 802 328 25,1 % 1,4 48,2 30,5
Øvrig transport
og lagring
3 697 85 7,1 % 3,5 23,0 45,0 2 591 37 2,8 % 4,1 14,2 24,1
Sum bedriftsmarked 97 410 1 199 100,0 % 3,8 12,3 108 662 1 304 100,0 % 3,9 12,0
Bolig
155 770 22 3,1 0,1
UtlÄn MNOK
Vektet gj.snittelig data-
kvalitet, scope 1 og 2
Estimert karbon-intensitet
(tonn CO2e per MNOK i utlÄn)
Estimert karbon-intensitet
(tonn CO2e per MNOK i utlÄn)
Estimert karbon-
intensitet (tonn CO2e
per MNOK i utlÄn)
UtlÄn MNOK
Estimerte utslipp fra
BM-portefĂžljen (1000 tonn
CO2-ekvivalenter)
Estimerte utslipp fra
BM-portefĂžljen (1000 tonn
CO2-ekvivalenter)
%-vise andeler utslipp
%-vise andeler utslipp
Vektet gj.snittelig data-
kvalitet, scope 1 og 2
Estimert karbon-intensitet
(tonn CO2e per MNOK i utlÄn)
2022 er ikke re-kalkulert for Bolig pÄ grunn av manglende
historiske data.
To forhold gjĂžr at 2022-tallene i tabellen under avviker fra
2022-tall i fjorÄrets Ärsrapport. Det fÞrste er at PCAF har
gjort betydelige endringer i sine utslippsfaktorer i lĂžpet
av 2023. Siden det store flertallet av bedriftskundene fÄr
tilordnet klimagassutslipp ved bruk av PCAF-faktorer, er
denne endringen vesentlig. Vektet gjennomsnittlig datakva
-
litet har endret seg lite fra 2022 til 2023. Det at et mindre
antall store kunder med klimaregnskap har datakvalitet 1
eller 2, gjĂžr at kundeavgang og nye kunder blant disse kan
pÄvirke enkeltbransjers datakvalitet fra ett Är til et annet.
Forventningen pÄ lengre sikt er Þkende datakvalitet pÄ
grunnlag av at flere kunder fÄr klimaregnskap og ellers
bedret metodikk for Ăžvrige kunder.
For bransjene «olje og gass, leting og produksjon» og
«oljeservice» har konsernet gjort tilpasninger i metodikken
fra fjorÄrets bÊrekraftsrapport. Disse bransjene har kjente
svakheter i datagrunnlaget og de nye nĂŠringskodebaserte
utslippsfaktorene gir ekstreme verdier. Det er fĂžlgelig
anbefalt fra PCAF Ă„ erstatte disse med utslippsfaktorer fra
et hÞyere nivÄ i nÊringskodehierarkiet. NÊrmere bestemt
brukes nĂŠringsgruppering B (Bergverksdrift og utvinning)
som olje- og gassvirksomheten er en undergruppe av. Disse
faktorene er betydelig lavere enn PCAF-faktor benyttet i
konsernets 2022 bĂŠrekraftsrapport, men likevel hĂžyere enn
hva store norske olje- og gasselskaper rapporterer reelt i
sine bĂŠrekraftsrapporter.
NĂ„r det gjelder karbonintensitet (1000 tonn CO2e per
MNOK i utlÄn), viser tabellen under at bransjene «olje og
gass, leting og produksjon», «offshore» og «oljeservice»
ikke er hĂžyest. Dette illustrerer at selv om dette er utslipp
-
stunge bransjer, er de ikke tyngst mÄlt mot stÞrrelsen pÄ
disse selskapenes balanser.
PCAFs metodikk tilsier at scope 3-utslipp skal rapporteres
for gitt bransjer og konsernet inkluderer dette fĂžrste gang
for 2023, inklusive sammenligningstall for 2022, og fĂžlgelig
inkluderer tabellen under estimert scope 3 karbonintensitet
for begge Ă„rene. Scope 3-estimater vurderer konsernet
som vesentlig mer usikre enn scope 1 og 2, og forventes
fĂžlgelig Ă„ endre seg betydelig kommende Ă„r.
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 45
De to stÞrste utslippskildene er shipping som stÄr for 25
prosent og landbruk (jordbruk/skogbruk) med 23 prosent
av de samlede utslippene fra portefĂžljen. Det er fĂžlgelig
disse to bransjene som er de viktigste driverne bak klima
-
gassutslippene til konsernet og som derfor vil vĂŠre mest
utsatt for overgangsrisiko.
Økningen i totale klimagassutslipp fra bedriftsmarked
skyldes i hovedsak vekst i utlÄn. Utslipps-intensiteten, tonn
CO2e per mill. kroner i utlÄn synker fra 12,3 i 2022 til 12,0 i
2023.
En vesentlig del av shippingportefĂžljen er omfattet
av ambisjonene for utslippsreduksjoner som ligger i
Poseidon Principles. Poseidon Principles er basisen for
konsernets forbedringsarbeid innen shipping. Poseidon-
rapporteringen fra 4. kvartal 2023, som dekker Ă„ret 2022,
viser at utslippene fra konsernets portefĂžlje ligger 8,1
% hÞyere enn mÄlet. Dette er likevel blant de beste av
Poseidon-bankene. Grunnen til at konsernet i lĂžpet av 2023
har gÄtt fra Ä overoppfylle Poseidon-mÄlet til Ä ligge bak
mÄlet er at Poseidons mÄlsettinger har blitt vesentlig inn
-
skjerpet. MÄlsettingen er nÄ netto nullutslipp i 2050.
LandbruksnÊringen og regjeringen har inngÄtt en inten
-
sjonsavtale om Ă„ redusere klimagassutslipp og Ăžke
opptaket av karbon fra jordbruket med 5 millioner tCO2e
i perioden 2021-2030. Det innebĂŠrer at utslippene i 2030
ligger 18 prosent under nivÄet i 2020. Kunnskap om kon
-
sernet sin utlÄnsportefÞlje innen landbruket og hvordan
denne pÄvirkes av kommende reguleringer er viktig for
Ä hjelpe kunden i omstillingen og for Ä nÄ mÄlene i kon
-
sernets bĂŠrekraft- og klimastrategi. I lĂžpet av 2023 har
det blitt gjennomfĂžrt kompetansehevende tiltak innenfor
bedriftsmarkedet og landbruk. Videre fokus i 2024 vil vĂŠre
utarbeidelse av tiltak i trÄd med konsernets bÊrekraft- og
klimastrategi. ESG-vurdering av stĂžrre landbrukskunder
har blitt gjennomfĂžrt fra medio 2022 da terskelen at alle
engasjementer over 10 millioner skal vurderes i trÄd med ny
ESG modell. Denne modellen inkluderer detaljerte spÞrsmÄl
spesifikt for landbruk og gir god innsikt og kunnskap om
kundene for Ă„ bedre kunne styre bankens ESG-risiko.
En konkret anbefaling i Finans Norges veileder, er en
tilleggsrapportering av klimagassutslipp fra bolig og
nÊringseiendom, og med bruk av bÄde lokasjonsbasert og
markedsbasert strĂžmmiks.
‱
Lokasjonsbasert, ofte omtalt som fysisk strĂžmmiks, er
klimagassutslipp tilknyttet den strĂžmmen som faktisk
forbrukes i Norge og angitt i gram CO2e/kwt. Siden
tilnĂŠrmet all strĂžm forbruk i Norge er fornybar, er utslipp
i lokasjonsbasert strĂžmmiks lavt, for tiden 19 gram CO2e/
kwt (kilde: Hvor kommer strĂžmmen fra? - NVE).
‱
Markedsbasert strĂžmmiks tar hensyn til
opprinnelsesgarantier. Siden disse garantiene fra
norsk vannkraft i all hovedsak er solgt til utlandet,
stÄr det norske forbruket igjen med strÞm uten
opprinnelsesgarantier, i praksis Nordeuropeisk
hĂžyutslippsstrĂžm. For tiden er utslipp knyttet til
markedsbasert strĂžmmiks 502 gram CO2e/kwt (kilde:
Varedeklarasjon for strĂžmleverandĂžrer - NVE)
I rapportering av konsernet totale klimagassutslipp fra
utlÄnsportefÞljen, er det utslipp fra den lokasjonsbaserte
strĂžmmiksen som brukes.
Estimert karbon-
intensitet (tonn CO2e
per MNOK i utlÄn)
2023 Lokasjonsbasert scope 1-2 Markedssbasert scope 1-2
Lokasjonsbasert
vs markedsbasert
strĂžmmiks
UtlÄn MNOK
Estimerte utslipp
(1000 tonn CO2-
ekvivalenter)
Karbon-intensitet
(tonn CO2e per
MNOK i utlÄn)
Estimerte utslipp
(1000 tonn CO2-
ekvivalenter)
Karbon-intensitet
(tonn CO2e per
MNOK i utlÄn)
Eiendom
(bedriftsmarked)
35 036 7 0,2 298 8,5
Bolig 155 770 22 0,1 527 3,4
46 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Energimerker for bolig og nĂŠringseiendom
Et sentralt bĂŠrekraftsparameter for finansiering av bolig
og nÊringseiendom er fordelingen av portefÞljen pÄ
energimerkene.
For boliger viser tabellen under bÄde offisielle energimer
-
ker og Eiendomsverdis estimerte energimerker. Sistnevnte
kan anses som en god indikasjon pÄ boligenes energieffek
-
tivitet, men har ikke den formelle status som de offisielle
energimerkene har.
Bolig
Offisielt
energi-
merke
Estimert
energi-
merke Sum
Energimerke A 1 % 0 % 1 %
Energimerke B 6 % 12 % 18 %
Energimerke C 7 % 4 % 11 %
Energimerke D 8 % 10 % 18 %
Energimerke E 8 % 9 % 17 %
Energimerke F 8 % 4 % 13 %
Energimerke G 11 % 5 % 16 %
Mangler energimerke 51 % 6 % 6 %
Sum 100 % 51 % 100 %
NĂŠringseiendom
Offisielt energimerke
Energimerke A 3 %
Energimerke B 11 %
Energimerke C 9 %
Energimerke D 12 %
Energimerke E 3 %
Energimerke F 2 %
Energimerke G 1 %
Mangler energimerke 59 %
Sum 100 %
Konsernet utlÄn med sikkerhet i bolig har altsÄ 49 prosent
dekning av offisielle energimerker. Av gjenvĂŠrende 51
prosent er 45 prosentpoeng dekket av estimerte ener
-
gimerker, slik at kun 6 prosent mangler bÄde offisielt og
estimert energimerke.
Andelen norske boliger og nĂŠringsbygg som har registrert
energimerke er for lav, spesielt for nĂŠringsbygg. Konsernet
har i likhet med mange norske banker skjerpet inn kravene
til registrert energimerke i forbindelse med finansiering
av nĂŠringseiendom, og andelen forventes fĂžlgelig Ă„ Ăžke
vesentlig innen fÄ Är. FÞlgende tabell viser oversikten over
energimerker for utlÄn med sikkerhet i nÊringseiendom.
Fysisk klimarisiko
SpareBank 1 SR-Bank har analysert den fysiske klimarisikoen
knyttet til utlÄn med pant i eiendom. Utgangspunktet er
data fra Eiendomsverdi, som identifiserer eiendommer med
konsernet som panthaver og med fĂžlgende valgte innslags
-
punkter for de ulike fysiske risikokategoriene:
‱
HavnivÄ; 2050-scenario, 20-Ärs stormflo
‱
Flom; Klimatilpasset scenario; 200-Ă„rsflom
‱
Kvikkleireskred; NĂ„-scenario, middels sannsynlighet
‱
Fjellskred; NĂ„-scenario, faresone 100-Ă„rsskred og
faresone ustabilt
‱
SnÞ; NÄ-scenario, befart aktsomhetsomrÄde
Dette betyr at enkelte mindre alvorlige risikoscenarioer er
ekskludert, der aktsomhetsomrÄde for flom er det viktigste.
Innslagspunktene og metodikken for Ä koble utlÄn til
identifiserte eiendommer er endret siden 2022 og tallene
er fÞlgelig ikke sammenlignbare med fjorÄrets. PÄ grunn
av manglende datagrunnlag, har det ikke vĂŠrt mulig med
rekalkulasjon av 2022-tallene.
Tabellen viser at 4 prosent av utlÄn til eiendom er eksponert
mot fysisk klimarisiko. Stigende havnivÄ, stormflom, er den
risikokategorien som slÄr mest ut med 2,9 prosent av utlÄn
til utlÄn.
Merk at tallene i tabellen, med utgangspunkt i de pantsatte
eiendommene, viser hvor store utlÄn det er knyttet til disse.
Normalt er eiendom sikret med andre pant i tillegg til eien
-
domspantet. Videre er det i bedriftsmarkedet ofte et man-
ge-til-mange-forhold mellom lÄn, pantsatte eiendommer og
Ăžvrige pant. FĂžlgelig ligger det en omfattende beregning
bak sum utlÄn knyttet til hver enkelt risikoutsatt eiendom.
De analyserte eiendommene inkluderer bÄde eiendommer
som eies av eiendomsselskap, og fĂžlgelig kan knyttes til
bransjen «Eiendom» i tabellen for finansierte klimagassut
-
slipp, og eiendommer som eies av andre virksomheter.
Millioner kroner
Privat-
kunder
Bedrifts-
kunder
Sum
utlÄn
Andeler
Ikke risiko-
eksponert
162 385 36 659
199
044
96,0 %
Risikoeksponert
HavnivÄ,
stormflo
4 299 1 725 6 024 2,9 %
Flom 849 504 1 354 0,7 %
Kvikkleireskred
240 283 522 0,3 %
SnĂž og
fjellskred
763 232 995 0,5 %
Sum
risikoeksponert
5 856 2 409 8 265 4,0 %
Sum utlÄn
eiendom
168 242 39 068 207 309 100,0 %
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 47
Naturen som interessent
I en verden som er stadig mer pÄvirket av menneske-
lig aktivitet, blir naturens rolle i Ăžkonomien mer og
mer tydelig. Naturen er i ferd med Ä gÄ fra Ä vÊre
et passivt og gratis bakteppe for vÄre aktiviteter,
til at naturkapital er avgjÞrende for mange av vÄre
virksomheter og dermed vÄr evne til Ä skape verdi.
Vi mÄ derfor jobbe for Ä opprettholde vekst og
utvikling uten Ä gÄ pÄ bekostning av naturens tÄle
-
grense. I SpareBank 1 SR-Bank anerkjenner vi naturen
som en sentral interessent og har en ambisjon om
Ä Þke vÄrt systematiske arbeid for Ä hensynta den i
vÄre beslutninger - nÄr dette er vesentlig.
Naturrisiko
Naturrisiko er et viktig aspekt ved dette hensynet. Naturrisiko er
risikoen for strategiske og finansielle konsekvenser som vokser
fram som et resultat av tap av natur, eller ved overgangen til et
samfunn der naturens tÄlegrenser setter nye rammer for Þkono
-
mien og tilhÞrende nÊringsvirksomhet. Det finnes bÄde fysisk
naturrisiko (f.eks. Ăžkt frekvens og intensitet av ekstremvĂŠr som
truer eiendom og infrastruktur), omstillingsrisiko (f.eks. nye naturre
-
laterte lover og regler eller kunders etterspĂžrsel) og ansvarsrisiko
(medvirkning til tap av natur som gir grunnlag for sÞksmÄl eller
erstatningskrav). Naturrisiko kan pÄvirke alt fra vÄr fysiske infra
-
struktur til vÄre kunders Þkonomiske stabilitet, og det er derfor
avgjÞrende at vi forstÄr og hÄndterer dette effektivt.
Styring
Organisasjonsstrukturen for arbeidet med naturrisiko i SpareBank 1 SR-Bank, er lik den for ESG og klimarisiko (se TCFD pÄ side
42). Styret behandler Ă„rlig konsernets risikostrategier, behandler ICAAP- prosessen hvor naturrisiko er integrert samt vedtar
kredittsaker hvor ESG og natur er en integrert del av kredittprosessene. Kvartalsvise risikorapporter til konsernledelsen og
styret inkluderer integrert informasjon om status og utvikling av risiko og muligheter relatert til natur.
Strategi
Konsernet sin «BÊrekraft- og klimastrategi» og tilhÞrende retningslinjer setter fÞringer for hele konsernet sin virksomhet
inkludert datterselskaper nÄr det gjelder natur og klima. «Policy for BÊrekraft», som er et viktig styrende dokument for kon
-
sernet setter klare fÞringer/krav. «SpareBank 1 SR-Bank skal ikke medvirke til alvorlig miljÞskade, herunder irreversibel skade
pÄ sÄrbare omrÄder, Þkosystemer eller menneskegrupper». Som bank har konsernet ogsÄ et ansvar for Ä sikre at vÄre aktivi
-
teter ikke bidrar til degradasjon av naturen. For oss i SpareBank 1 SR-Bank er dette per i dag i stor grad knyttet til vÄre utlÄn
til bÄde nÊringseiendom og privatkunder som utvikler og bygger eiendom og bolig. Dette er knyttet til naturrisiko bÄde pÄ
grunn av at det kan bygges i urÞrt natur som forringer naturmangfold og leveomrÄder, og fordi prosessen krever jomfruelige
materialer og ressurser.
Videre jobbes det med naturrelaterte problemstillinger knyttet til konsernet sine leverandĂžrer og forretningspartnere i ulike
prosesser som for eksempel arbeidet med Åpenhetsloven og i miljþledelsessystemet ISO 14001.
ForstÄelse av naturrisiko er en viktig del av kompetansebyggingen i konsernet. I 2023 deltok et antall ansatte i kompetanse
-
program «Nature Accelerator» i regi av Deloitte og Skift. Programmet vektla bla. vesentlighetsvurderinger, rapportering og
tiltaksutarbeidelse. Gjennom konsernet sitt medlemskap i Skift – et nĂŠringslivdrevet klimainitiativ har ansatte deltatt pĂ„ ulike
mĂžteplasser, og initiativer. I tillegg har konsernet kontinuerlig dialog med SpareBank 1-alliansen.
I 2023 har konsernet utarbeidet et opplĂŠringskurs i naturrisiko som blir obligatorisk for alle medarbeidere i starten av 2024.
Kurset vil inneholde inngÄende caser, som f.eks hytteutbygging.
Risikostyring
SpareBank 1 SR-Bank gjennomfĂžrer kartlegging av naturrisiko i portefĂžljen. Konsernet kartlegger nye engasjement over 10
mill kroner eller fornyelser i engasjement blir gjort gjennom et ESG-kartleggingsverktÞy. Her vil nye kunder mÄtte undersÞkes
av finansrÄdgiver pÄ flere aspekter knyttet til bÊrekraft. Et av disse aspektene er knyttet til naturrisiko, der kundens bransje
-
tilhÞrighet i tillegg styrer spÞrsmÄlsstillingen. F.eks. vil landbruksvirksomheter fÄ andre spÞrsmÄl enn annen industri. Dette
verktÞyet utvikles stadig og rÄdgiverne fÄr kontinuerlig oppfÞlging i bruk og vurderingsprosess.
Konsernet vil fortsette arbeidet i 2024 med Ä jobbe med tiltakene foreslÄtt i Finans Norge m.f sin rapport, hvor konsernet
videre skal se pÄ bÄde ytterligere kompetansebygging, samarbeid pÄ tvers og en stÞrre satsing pÄ kompetanseheving og
fokus pÄ sirkulÊr Þkonomi. Sistnevnte, i tillegg til Ä forhindre Ä bygge ned ubrukt natur, vil vÊre de mest effektive tiltakene vi
bidra til. I sirkulĂŠrĂžkonomiske forretningsmodeller vil behovet for naturressurser og helt nye materialer minske, og dermed
bidra til Ä senke bÄde CO2-fotavtrykket og ressursbehovet til vÄre kunder. Dette vil igjen senke alle former for naturrisiko,
som igjen har en oppside for bÄde banken og samfunnet for Þvrig.
MĂ„l
Det er ikke etablert metode eller mÄl knyttet til natur for utlÄnsvirksomheten. Dette er et omrÄde konsernet vil prioritere i
det videre arbeidet med natur. Konsernet sin eksponering for klimarisiko og fysik klimarisiko er omtalt pÄ side 42-46 i TCFD-
rapporten. Naturrelaterte risikoer og muligheter blir fulgt opp internt igjennom arbeidet med Åpenhetsloven og miljþledel
-
sessystemet ISO 14001. Konsernet beregner ogsÄ Ärlig sine klimautslipp etter GHG-protokollen.
48 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Operasjonalisering av bĂŠrekraft
i egen drift
Som et ansvarlig finanskonsern har SpareBank 1 SR-Bank et
aktivt forhold til miljĂž- og klimautfordringene. Konsernet
gjennomfĂžrer et kontinuerlig arbeid for Ă„ bli en ressursbes
-
parende og miljĂžeffektiv organisasjon gjennom Ă„ stille krav
til egen organisasjon, leverandĂžrer og samarbeidspartnere.
MiljĂžansvar i egen drift
SpareBank 1 SR-Bank sitt energi- og klimaregnskap er
basert pÄ den internasjonale standarden «A Corporate
Accounting and Reporting Standard» som er utviklet av
«The Greenhouse Gas Protocol Initiative» - GHG- proto-
kollen. Klimagassene som det rapporteres pÄ i tillegg til
CO2 er CH4, N2O, SF6, HFCs, PFCs og NF3 som er omregnet
til tonn karbondioksid ekvivalenter (tCO2e).
Klimaregnskapet til hĂžyre viser tonn CO2e som er direkte
og deler av indirekte utslipp relatert til konsernet.
Klimaregnskapet omfatter klimagassutslipp som fĂžlge av
forbruk fra blant annet reiser, avfallshÄndtering og ener
-
giforbruk, i tillegg er ogsÄ alle andre utslipp fra kjÞp av
tjenester og varer beregnet ut fra faktortall basert pÄ
regnskapsdata. Med utgangspunkt i klimaregnskapet har
konsernet identifisert hvilke kilder som pÄvirker det ytre
miljĂžet og iverksatt konkrete tiltak for Ă„ minimere dem.
En arbeidsgruppe har i 2023 ferdigstilt en
omfattende prosess for Ă„ sertifisere
SpareBank 1 SR-Bank i henhold til miljĂžle
-
delsessystemet ISO 14001. Konsernet ble
sertifisert av en akkreditert tredjepart,
DNV. Arbeidsgruppen vil fortsette
arbeidet i 2024 med operasjonalisering.
Klimaregnskapet inkluderer fra 2022 datterselskap,
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom og SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner. Grunnet manglende tall for disse
to virksomhetene tilbake i tid er ikke tidligere Ă„rs klima
-
regnskap justert. Dette medfĂžrer at klimaregnskapet for
2022 og 2023 omfatter en stĂžrre virksomhet enn tidligere
Ă„r. Dette forklarer en stor del av Ăžkningen i rapporterte
klimagassutslipp i 2022 sammenlignet med tidligere Är. Økt
reisevirksomhet etter letting av reiserestriksjoner under
pandemien er i tillegg en stor Ă„rsak til Ăžkningen i utslip
-
pene, bÄde i 2022 og sÊrlig 2023 som fremkommer av
utslippsregnskapet under kategori 6, flyreiser.
I 2023 har SpareBank 1 SR-Bank etablert fĂžlgende endringer
som gjenspeiler miljĂžansvar i egen drift;
‱
Sertifisert konsernet i henhold til ISO 14001 Standard
‱
Etablert energioppfÞlgingssystem og mÄnedlig
oppfĂžlging for alle kontorlokasjoner
‱
Redusert bruk av engangsplast gjennom fokus pÄ bruk av
flergangsutstyr
‱
Revidert konsepthÄndbok for Þkt bÊrekraftsfokus ved
rehabilitering og etablering av kontor.
Fokus pÄ bÊrekraft i anbudsforespÞrsler, hvor leveran-
dÞrer mÄ beskrive hvordan bÊrekraftsarbeidet vil kunne
bidra positivt inn mot gitte forespÞrsel. BÊrekraft er ogsÄ
benyttet som et tildelingskriterium for valg av leverandĂžrer
Endringer i utslipp
Scope 1 utslippene har hatt en Þkning pÄ 33 prosent, dette
skyldes Ăžkt bruk av kjĂžretĂžy som ikke er elektrifisert.
Scope 2 utslippene omfatter bruk av energi, dette skal
rapporteres pÄ bÄde lokasjonsbasert og markedsbasert.
En lokasjonsbasert tilnĂŠrming betyr gjennomsnittlig utslipp
til energi som er brukt i Norge, mens en markedsbasert
tilnĂŠrming legger til grunn gjennomsnittlig utslipp for
produsert energi i hele markedsomrÄdet. Sistnevnte
omfatter det europeiske kraftsystemet og tillater
inkludering av eventuelle opprinnelsesgarantier. Det
samlede energiforbruket for konsernet har vĂŠrt tilnĂŠrmet
uendret fra 2022 til 2023. Utslippsintensiteten for fysisk
strĂžmmiks har derimot Ăžkt betydelig fra 11g/kwh til 19g/
kwh som fĂžlge av Ăžkt import av elektrisitet med et hĂžyere
CO2-avtrykk.
Markedsbaserte utslipp som tar for seg det europeiske
kraftsystemet har Ăžkt fra 405 g/kwh til 502g/kwh, mye som
fÞlge av Þkt kullkraftproduksjon pÄ kontinentet.
Scope 3 utslippene omfatter indirekte utslipp fra varer og
tjenester foruten energi. For konsernet rapporteres det
pÄ utslipp fra avfall i Finansparken og forretningsreiser
med fly. I tillegg fremkommer det beregnede utslipp fra
lÄneportefÞljen (PCAF). Utslipp fra avfall har Þkt fra 2022
som fĂžlge av Ăžkt aktivitet i Finansparken og at utslipp
forbundet med flere av fraksjonene har Ăžkt. Utslippene
fra forretningsreiser har hatt en Ăžkning fra 548 tonn til 781
tonn CO2e inkludert datterselskaper som fĂžlge av Ăžkt
reiseaktivitet. Utslippene fra utlÄnsportefÞljen har ikke hatt
en vesentlig endring fra tidligere Ă„r.
Konsernet sin «BÊrekraft- og klimastrategi» har
mÄl om at konsernet skal vÊre klimanÞytralt, dette
omfatter utslippene fra Scope 1 og 2. Som et ledd i Ă„
redusere utslippene fra Scope 2 er det kjĂžpt fornybar
opprinnelsesgaranti for det meste av elektrisiteten som
SpareBank 1 SR-Bank med datterselskaper forbrukte.
Konsernet arbeider kontinuerlig med Ă„ redusere egne
klimagassutslipp, bÄde i Scope 1, 2 og 3. Det er for Äret
2023 kompensert for utslipp i Scope 1 med 30 tonn
biokull som vil lagres i landbruksjord hos vÄre kunder. For
lokasjonsbaserte utslipp i Scope 2 er det kompensert med
planting av skog tilsvarende 130 tonn CO2. For flyreiser og
avfall i Scope 3 har konsernet valgt Ă„ betale for evig vern
av skog som binder om lag 800 tonn CO2, dette bidrar
samtidig biologisk mangfold.
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 49
Årlige klimagassutslipp (tco2e)
Kategori Noter 2021 2022 2023 % endring
Klimagassutslipp
Totale scope 1 utslipp 23 21 28 33,4 %
Utslipp fra drivstoff, bensin 1.1 11 10 18 72,8 %
Utslipp fra drivstoff, diesel 1.1 12 11 10 -4,5 %
Totale scope 2 (lokasjonsbasert) utslipp 37 69 129 85,6 %
Lokasjonsbaserte utslipp elektrisitet, norsk miks 2.1 37 69 129 85,6 %
Totale scope 2 (markedsbasert) utslipp 1.882 822 1.299 58,0 %
Markedsbaserte utslipp elektrisitet (europeisk marked) 2.2 1.882 2.783 3.406 22,4 %
Opprinnelsesgaranti for elektrisitet 2.3 0,0 -1.961 -2.107
Totale scope 3 utslipp 1.336.057 1.199.552 1.320.495 8,8 %
Kategori 1 InnkjĂžp av varer og tjenester 3.1 15.686 n/a
Kategori 4 Transport og distribusjon 8 n/a
Kategori 5 Avfall 3.2 4 11 20 90,7 %
Kategori 6 Flyreiser 3.3 54 542 781 44,1 %
Kategori 15 Investerings- og utlÄnsportefÞlje 3.4 1.336.000 1.199.000 1.304.000 8,8 %
Totale scope 1, 2 (lokasjonsbasert) og scope 3 utslipp 1.336.183 1.199.621 1.320.623 10,0 %
Totale scope 1, 2 (markedsbasert) og scope 3 utslipp 1.338.027 1.200.372 1.321.793 10,1 %
Karbonkreditter og klimakompensasjon
Verifiserte karbonkreditter biokull. Scope 1 50 30 n/a
Verifiserte karbonkreditter treplanting. Scope 2 500 130 n/a
Vern av skog som lagrer tCO2 800 n/a
Fotnoter:
– S1.1 Utslipp fra forbrenning av drivstoff er basert pĂ„ antall liter bensin og
diesel, utslippsfaktoren per liter er henholdsvis 3,139 kg CO2e og 3,340 kg
CO2e, dette inkluderer indirekte utslipp knyttet til drivstoff.
– S2.1. Lokasjonsbaserte utslipp er endret norsk miks uten hensyn til import/
eksport til utslippstall for fysisk strĂžmmiks som beregnet av NVE for Ă„ret
fĂžr. Alle utslippstall er beregnet med denne som grunnlag. For 2022 som
benyttes til beregning for 2023 grunnet manglende tall i for Äret pÄ dette
tidspunktet var det 19gCO2e/kwh, opp fra 11g Ă„ret fĂžr. Energiforbruket i
konsernet har vĂŠrt tilnĂŠrmet likt i 2023 fra Ă„ret fĂžr, men grunnet Ăžkning i
utslippsintensiteten Ăžker utslippene betydelig.
– S2.2. Markedsbaserte utslipp Ăžker som fĂžlge av at intensiteten gĂ„r fra
405gCO2e/kwh til 502 fra 2022 til 2023..
– S2.3 S2.3 Det er kjĂžpt opprinnelsesgaranti for fornybar energi pĂ„ 4,1 mill
kwh av et samlet forbruk pÄ 6,8 mill kwh for egne bygg. Dette reduserer de
markedsbaserte utslippene fra Scope 2 med 2107 tonn CO2.
- S3.1. Denne kategorien omfatter indirekte utslipp fra alle typer kjĂžp av
varer og tjenester foruten reiser og avfallhÄndtering som er listet opp i
klimaregnskapet som egen kategorier. Utslippene fra denne kategorien
er beregnet ved bruk av regnskapsdata for ulike kategorier, eks IT-utgifter
eller vedlikehold av bygg som legger til grunn gjennomsnittlig utslipp fra
leverandĂžrer innenfor aktuelle kategorier. Dette er en ny kategori fra og med
2023, det vil fremover arbeides for Ä innhente faktiske tall pÄ en stadig stÞrre
del av denne kategorien for Ă„ bedre kvaliteten.
– S3.2. Avfall gjelder kun Finansparken som delvis huser SpareBank 1
SR-bank, EiendomsMegler 1 SR- Eiendom og SpareBank 1 SR-Bank
Forretningspartner.
– S3.3. Forretningsreiser omfatter kun flyreiser i tjeneste.
– 3.4 Utslipp fra lĂ„neportefĂžljen beregnes etter nasjonale faktorer og
tilgjengelig data. Faktorer utvikles og forbedres Ă„r for Ă„r, noe som
nĂždvendigvis ikke gjĂžr det sammenlignbart over flere Ă„r. Grunnet ny
metodikk og manglende data tilbake i tid er det settes 2022 som baseÄr.
Klimaregnskapet for 2023 er attestert av PwC.
50 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
BĂŠrekraftige innkjĂžp
Styrende dokumenter
‱
Policy for innkjĂžp
‱
Standard for bĂŠrekraft i innkjĂžp
‱
Standard for menneskerettigheter og
aktsomhetsvurderinger
Hvordan konsernet jobber for Ă„ fremme bĂŠrekraftige
innkjĂžp
Å jobbe for mest mulig bérekraftige innkjþp er en av grunn
-
pilarene for ansvarlig og bĂŠrekraftig virksomhet. SR-Bank
har derfor forpliktet seg til Ä jobbe aktivt for Ä unngÄ
negativ pÄvirkning pÄ miljÞ, sosiale forhold og Þkonomi
gjennom vÄre innkjÞp. Alle leverandÞrer til konsernet mÄ
dokumentere at de fÞlger internasjonale mÄl og standarder
for klima, miljĂž, menneskerettigheter, anstendige arbeids
-
forhold, anti-korrupsjon og etisk forretningsvirksomhet.
Praktisk organiseres en stor del av vÄre innkjÞp
gjennom SpareBank 1-alliansen sitt samarbeid i det
felleseide SpareBank 1 Utvikling. Rundt 90 prosent av
SpareBank 1 SR-Bank sine innkjÞp, hÄndteres av Avdeling for
AllianseinnkjĂžp i SpareBank 1 Utvikling. Dette omfatter rundt
250 leverandĂžrer, mens det faktiske antallet innkjĂžpsavtaler
er langt hĂžyere, ettersom det gjennom enkeltleverandĂž
-
rer ofte inngÄs flere avtaler for ulike varer og tjenester.
SpareBank 1 Utvikling sine avtaler med leverandÞrer bestÄr
til dels av selskapets egne avtaler og allianseavtaler som
bankene og de andre selskapene i SpareBank 1-alliansen
benytter. Avdeling for AllianseinnkjÞp inngÄr leverandÞrav
-
taler pÄ vegne av alliansen og fÞlger opp bÊrekraftrisiko
relatert til disse.
SpareBank 1 Utvikling setter tydelige forventninger til
sine leverandĂžrer og forretningspartnere om at de har et
bevisst forhold til bĂŠrekraftrisiko i sin egen virksomhet og
leverandĂžrkjede, og at de jobber aktivt for Ă„ respektere
klima, miljĂž, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter,
og anti-korrupsjon. I avtalene stilles det krav til leverandĂž
-
rene om at de har egne forpliktelser pÄ disse omrÄdene
som skal omsettes til handling. Videre stilles det krav om
etterlevelse av Ă„penhetsloven, fĂžring av klimaregnskap og
plan for omstilling til netto nullutslipp.
Øvrige leverandÞravtaler hÄndteres direkte av inn
-
kjĂžpsavdelingen i SpareBank 1 SR-Bank og administra-
sjonen i datterselskapene. SR-Bank har egne avtaler
med rundt 210 leverandĂžrer og de heleide datterselska
-
pene SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner og EM1
SR-Eiendom henholdsvis rundt 85 og 175. FremgangsmÄten
er den samme som for fellesinnkjĂžp: LeverandĂžrer vurderes
for eksponering mot og hÄndtering av faktisk og potensi
-
ell pÄvirkning pÄ klima, miljÞ, mennesker og Þkonomi. Alle
leverandĂžravtaler integrerer krav om Ă„ fĂžlge internasjonale
mÄl og standarder pÄ disse omrÄdene.
Brudd pÄ retningslinjene kan medfÞre avtalebrudd.
Ved mistanke om faktiske brudd eller alvorlig risiko,
gjennomfĂžres dialog med leverandĂžr for Ă„ undersĂžke
og fĂžlge opp vurderingen. Dersom leverandĂžrer ikke
retter opp identifiserte brudd, eller ved alvorlige brudd
pÄ internasjonale standarder, vil det fÞre til heving
av kontrakt. Dette gjelder bÄde for fellesavtalene og
SpareBank 1 SR-Bank sine egne avtaler.
BÊrekraftsrisiko for vÄre innkjÞp:
De viktigste faktiske og potensielle pÄvirkninger
pÄ klima, miljÞ, mennesker og Þkonomi
Arbeidet med kartlegging og oppfĂžlging av bĂŠrekraftsri
-
siko i SpareBank 1-alliansens fellesinnkjĂžp ble systematisert
fra 2019. Med utgangspunkt i risikobaserte vurderinger har
det vÊrt sÞkelys pÄ tre innkjÞpskategorier der risiko for
pÄvirkning pÄ miljÞ og mennesker er sÊrlig fremtredende:
Administrative anskaffelser, IT-relaterte anskaffelser og de
stÞrste leverandÞrene. De viktigste risikoomrÄdene har
blitt identifisert for hver av innkjĂžpskategoriene (se tabell
under).
Det har ogsÄ vÊrt sÞkelys pÄ aktsomhetsvurderinger for
leverandÞrkjeden til profilartikler, et omrÄde som generelt
kan ha forhĂžyet risiko med hensyn til ivaretakelse av grunn
-
leggende arbeidstakerrettigheter i produsentland, i stor
grad i Asia. SpareBank 1-alliansen har krav om bĂŠrekraftige
profilartikler i felles avtaleverk, og hovedleverandĂžr jobber
systematisk med sporbarhet og aktsomhetsvurderinger.
For egne lokale innkjÞp hÄndtert av SR-Bank og dattersel
-
skaper er bĂŠrekraftsrisiko generelt sett lav. Her har vi de
siste Ärene hatt sÊrlig fokus pÄ bransjer der arbeidstakere
hos leverandĂžrer og underleverandĂžrer typisk er ekspo
-
nert for hÞyere risiko for brudd pÄ arbeidslivsstandarder,
for eksempel renhold- og kantinetjenester, og leverandĂžrer
av fysiske varer som mĂžbler, IT og AV-utstyr.
Aktsomhetsvurderinger integrert i arbeidet med
bĂŠrekraftige innkjĂžp
I arbeidet med Ă„ sikre bĂŠrekraftige innkjĂžp er aktsom
-
hetsvurderinger for Ä identifisere og hÄndtere mulige og
faktiske brudd pÄ internasjonale standarder for mennes
-
kerettigheter og anstendige arbeidsforhold – inkludert en
anstendig levelþnn – gjennom hele leverandþrkjeden et
helt sentralt virkemiddel. Krav om Ă„ respektere internasjo
-
nale standarder for menneskerettigheter og arbeidstaker-
rettigheter inngÄr i retningslinjene som alle leverandÞrene
vÄre mÄ fÞlge. LeverandÞrene mÄ ogsÄ dokumentere at de
gjennomfĂžrer egne aktsomhetsvurderinger og stiller tilsva
-
rende krav til sine leverandĂžrer (underleverandĂžrer).
For fellesinnkjĂžpene i SpareBank 1-alliansen gjennomfĂžres
aktsomhetsvurderingene, herunder oppfĂžlging av leve
-
randÞrer med forhÞyet risiko for negativ pÄvirkning pÄ
menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, av
Avdeling for AllianseinnkjĂžp. Aktsomhetsvurderingene for
SpareBank 1 SR-Bank sine egne innkjÞp hÄndteres direkte
av innkjÞpsavdelingen, mens datterselskapene tar hÄnd om
aktsomhetsvurderingene for egne innkjĂžp i samsvar med
felles retningslinjer og standarder for konsernet.
Aktsomhetsvurderingene bÄde i SpareBank 1 Utvikling
og i SpareBank 1 SR-Bank er basert pÄ standarden for
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 51
Prioritert
hovedkategori Identifiserte risikoomrÄder for disse kategoriene som fÞlges opp gjennom anskaffelsesprosessen
MĂžbler og inventar
(prioritert kategori
innen administrative
anskaffelser)
‱
MiljĂžskadelige materialer og kjemikalier
‱
Klimafotavtrykk
‱
AvfallshÄndtering
‱
SirkulĂŠrĂžkonomi
‱
Risiko for brudd pÄ menneske- og arbeidstakerrettigheter i leverandÞrkjeder
‱
Etterlevelse av Ă„penhetsloven og aktsomhetsvurderinger
IT-hardware
(prioritert kategori
innen IT-relaterte
anskaffelser)
‱
Forbindelse til konfliktmineraler pÄ rÄvarenivÄ
‱
MiljĂžskadelige materialer og kjemikalier
‱
AvfallshÄndtering
‱
SirkulĂŠrĂžkonomi
‱
Risiko for brudd pÄ menneske- og arbeidstakerrettigheter i leverandÞrkjeder
‱
Etterlevelse av Ă„penhetsloven og aktsomhetsvurderinger
StĂžrste leverandĂžrer
(volum) til
kjernevirksomheten:
IT-systemer og
konsulenter
‱
Klimaavtrykk sĂŠrlig relatert til:
– Energiforbruk knyttet til skytjenester/servere
– Reisevirksomhet
‱
SirkulĂŠrĂžkonomi
‱
Sosiale forhold og etisk forretningsvirksomhet i leverandÞrkjedene, herunder risiko for brudd pÄ
menneske- og arbeidstakerrettigheter
‱
Etterlevelse av Ă„penhetsloven og aktsomhetsvurderinger
aktsomhetsvurderinger («due diligence») fastsatt gjennom
FNs veiledende prinsipper for nĂŠringsliv og menneskeret
-
tigheter og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.
I trÄd med de internasjonale standardene og beste praksis,
legges det til grunn en risikobasert tilnĂŠrming, der prioritet
er Ă„ avdekke og fĂžlge opp der det er stĂžrst risiko for
negativ pÄvirkning pÄ mennesker.
Aktsomhetsvurderingene for vÄre innkjÞp og resultatene
av disse er beskrevet i konsernets Ă„rlige redegjĂžrelse.
RedegjĂžrelsen for 2023 publiseres her.
Les ogsÄ
‱
SpareBank 1 SR-Banks redegjĂžrelse om
aktsomhetsvurderingene for 2023
‱
SpareBank 1 Utviklings redegjĂžrelse om
aktsomhetsvurderingene for 2022
BĂ„de AllianseinnkjĂžp og SpareBank 1 SR-Bank og dattersel-
skaper gjennomfÞrte dialog med leverandÞrer basert pÄ
risikovurderingene. BerĂžrte arbeidstakere hos leverandĂžrer
og underleverandĂžrer ble ikke direkte konsultert.
SpareBank 1 SR-Bank sin redegjĂžrelse for 2023 beskriver
blant annet:
‱
AllianseinnkjĂžps oppfĂžlging av prioriterte leverandĂžrer
basert pÄ risikovurderingen, herunder dialog
med leverandĂžr av IT-utstyr om funn hos kinesiske
underleverandÞrer knyttet til indikatorer pÄ moderne
slaveri og hvilke gjenopprettingstiltak som var satt i verk.
‱
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartners oppfĂžlging av
en leverandĂžr av fakturatjenester, der arbeidsoppgaver
tilknyttet bilagsfĂžring i regnskapsplattform ble
utfĂžrt av en underleverandĂžr i et hĂžyrisikoland i
Asia. Ingen faktiske brudd pÄ menneskerettigheter
ble avdekket, men avtalen ble avsluttet pÄ grunn av
mangelfull dokumentasjon fra leverandĂžr om egnede
aktsomhetsvurderinger.
‱
SpareBank 1 SR-Bank konsernets risikokartlegging av
egne leverandĂžravtaler og oppfĂžlging av utvalgte
leverandĂžrkategorier.
Øvrig innsats for bÊrekraftige innkjÞp i 2023
Utover hovedfokuset pÄ aktsomhetsvurderinger, omfattet
innsats for bĂŠrekraftige innkjĂžp i 2023:
‱
AllianseinnkjĂžps arbeid med Ă„ heve bevissthet,
kompetanse og etterlevelse av bĂŠrekraft i innkjĂžp
i samarbeid med bĂŠrekraft- og innkjĂžpsmiljĂžene i
SpareBank 1-bankene og produktselskapene. For Ă„
lette arbeidet for innkjĂžpsansvarlige ble det utarbeidet
praktisk orienterte veiledere for bĂŠrekraftige
innkjĂžp og aktsomhetsvurderinger. MĂ„let er at
bÊrekraftvurderinger skal gjÞres sÄ tidlig som mulig i
innkjĂžpsprosesser.
‱
Revidering av AllianseinnkjĂžps standard kontraktvedlegg
om bĂŠrekraft til bruk i nye avtaler, med oppdaterte krav
om etterlevelse av Ă„penhetsloven og forventninger om
klimaregnskap og plan for omstilling til netto null i sin
virksomhet.
‱
Styrking av innkjĂžpsprosessene i EiendomsMegler 1
SR-Eiendom og SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner
gjennom innarbeiding av konsernets felles
prosedyrer for bĂŠrekraftige innkjĂžp, som inkluderer
aktsomhetsvurderinger relatert til menneskerettigheter
og anstendige arbeidsforhold.
Én av SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartners leveran
-
dÞravtaler ble terminert i 2023 pÄ grunn av utilstrekkelige
aktsomhetsvurderinger hos leverandĂžr (beskrevet i forrige
avsnitt). Ingen kontrakter hÄndtert av AllianseinnkjÞp ble
avsluttet pÄ grunn av bÊrekraftsforhold.
52 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Virksomhetsstyring og etterlevelse:
Arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering
Sentrale retningslinjer
‱
Konsernretningslinje AML og Sanksjoner
‱
Wolfsberg
Det er en del av finansnĂŠringen sitt samfunnsoppdrag
Ă„ sĂžrge for at nĂŠringen ikke utnyttes til Ăžkonomisk
kriminalitet gjennom misbruk av tjenester og produkter
som tilbys. Årlig utarbeider SpareBank 1 SR-Bank en risiko-
vurdering for hvitvasking og terrorfinansiering knyttet til
egen virksomhet, med tilhĂžrende risikoreduserende tiltak.
Virksomhetsinnrettet risikovurdering inkluderer ogsÄ kart
-
legging av korrupsjons- og sanksjonsrisiko.
Risikovurderingen utarbeides etter en bred involve
-
ring av nĂžkkelpersoner i konsernet og blir behandlet av
styret. Det er utarbeidet Konsernretningslinje AML og
Sanksjoner som ligger tilgjengelig for alle ansatte. Denne
er tilgjengelig for eksterne pÄ konsernet sin nettside. Alle
ledere bekrefter Ă„rlig at de har et bevisst forhold til risiko
knyttet til hvit vasking og terrorfinansiering, og at de er
kjent med retningslinjene og policyen som er forankret i
Konsernretningslinje AML og Sanksjoner.
SpareBank 1 SR-Bank har i tillegg et omfattende ramme
-
verk med retningslinjer som skal hindre at konsernet blir
benyttet til hvitvasking, skatteunndragelse, korrupsjon eller
terrorfinansiering. Rammeverket skal sĂžrge for at lovkrav
ivaretas i ulike prosesser gjennom etablerte rutiner, kunde
-
tiltak, elektronisk overvÄking, sanksjonsregelverk og prose-
dyrer for intern kontroll. Konsernet har forpliktet seg til Ă„
fĂžlge rammeverk og retningslinjer i Wolfsberg-prinsippene
for bekjempelse av Ăžkonomisk kriminalitet. Wolfsberg-
prinsippene setter blant annet krav til Ă„penhet om kunde
-
transaksjoner og om hvordan informasjon overvÄkes og
hÄndteres i trÄd med krav fra myndighetene.
Det gjennomfĂžres Ă„rlig flere opplĂŠringsaktiviteter rettet
mot styret, ledere og ansatte for Ă„ sikre nĂždvendig kompe
-
tanse innenfor hÄndtering av risikoen som treffer konsernet
pÄ omrÄdene hvitvasking, skatteunndragelse, korrupsjon
og terrorfinansiering.
I 2024 vil konsernet fortsatt ha stort fokus pÄ ivaretakelse
av hvitvaskingsloven. Skjerpelser i myndighetenes tolkning
av regelverket offentliggjĂžres fortlĂžpende i ulike tilsyns
-
rapporter fra Finanstilsynet og European Banking Authority
(EBA). Dette fordrer at konsernet kontinuerlig tilpasser seg
gjeldende regelverk og tilsynspraksis.
Virksomhetsstyring og etterlevelse:
Etikk og antikorrupsjon
SpareBank 1 SR-Bank sine etiske retningslinjer og policy for
antikorrupsjon er viktige verktĂžy for Ă„ bekjempe utpres
-
sing, bestikkelser, hvitvasking, bedrageri, terrorfinansiering
og finansiering av annen kriminell aktivitet. De etiske ret
-
ningslinjene skal skape bevissthet om dilemmaer og sĂžrge
for at alle vÄre ansatte har en hÞy etisk standard.
SpareBank 1 SR-Bank har fokus pÄ at styret, ledelsen og
ansatte skal fÄ god opplÊring i konsernet sitt etiske ramme
-
verk og har etablert et kompetanseopplegg med e-lĂŠring
innen antikorrupsjon som har gÄtt over flere Är. Betydningen
av at styret og ledelsen, sammen med rÄdgiverne, har
god forstÄelse av at det etiske rammeverket stÄr sentralt.
Rammeverket inngÄr som en del av det kontinuerlige
arbeidet med Ä sikre etisk kulturbygging og mÄten konser
-
net gjÞr forretninger pÄ.
Det er etablert en egen policy for antikorrupsjon og det
gjennomfÞres risikoanalyser basert pÄ arbeidsmÞter
med innkjÞp, regnskap og ansatte pÄ bÄde person- og
bedriftsmarkedet. Risikovurderingen fra 2023 viser at
SpareBank 1 SR-Bank sitt arbeid med antikorrupsjon
vurderes som tilfredsstillende og det er etablert tiltak for
systematisk oppfÞlging av kontrollaktiviteter pÄ antikor
-
rupsjonsomrÄdet. Styrende dokumentasjon er publisert,
tilgjengelig og revideres jevnlig i konsernet sitt kvalitetssys
-
tem som sikrer informasjon om temaet pÄ tvers i konser-
net. Kvalitet pÄ internopplÊring innenfor antikorrupsjon
vurderes som god, og ansattundersĂžkelser viser hĂžy grad
av bevissthet.
Retningslinjer for antikorrupsjon og habilitet inngÄr i
innkjĂžp- og kredittpolicy, og samarbeidspartnere og leve
-
randÞrer fÄr tilsendt et bÊrekraftsvedlegg som omfatter
retningslinjer for antikorrupsjon.
Konsernet har etablert et Etisk Arbeidsutvalg: et rÄdgi
-
vende organ som skal kunne benyttes i de tilfeller det reises
etiske dilemmaer som ikke har helt klare svar og bidra til
Ă„ lĂžfte etiske utfordringer for konsernet. RĂ„det skal vĂŠre
en konfererende arbeidsgruppe som kan innkalles pÄ kort
varsel og bistÄ organisasjonen ved behov. Det har som
formÄl Ä forsterke arbeidet med etikk, antikorrupsjon og
etterlevelse i konsernet og bestÄr av representanter fra
flere virksomhetsomrÄder. MÞter avholdes minimum kvar
-
talsvis, og ellers ved behov.
Alle ansatte skal Ă„rlig signere de etiske retningslinjene.
Gjennom autorisasjonsordningen for finansielle rÄdgivere
gjennomfÞres det ogsÄ Ärlig oppdatering pÄ etikk. Anti-
korrupsjonsarbeidet inkluderer gjennomgang og signering
av etiske retningslinjer ved nyansettelse.
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 53
Konsernet har nulltoleranse for korrupsjon og det gjen-
nomfĂžres compliancevurderinger knyttet til etterlevelse av
policy for antikorrupsjon. Konsernet gjennomgÄr konkrete
transaksjoner og aktiviteter, planlagte og eksisterende
forretningsforbindelser, samt ulike kategorier og grupper
av ansatte. Vurderinger har en risikobasert tilnĂŠrming, og
kontrollene inkluderer finansielle og ikke-finansielle kontroll
-
handlinger. Det er etablerte rapporteringslinjer, og eventu-
elle tiltak fÞlges opp i trÄd med eksisterende rutiner.
Konsernet har varslingsrutiner for bÄde anonym, skriftlig og
muntlig varsling. SpareBank 1 SR-Bank har etablert en avtale
om ekstern varsling med advokatfirmaet EY der opplysnin
-
gene vil bli behandlet konfidensielt av dedikerte saksbe-
handlere i EY. Konsernet benytter en lĂžsning for hyppig
organisasjonsundersÞkelse for mÄling av engasjement og
forhold ved arbeidsmiljĂžet, hvor ansatte blant annet kan si
ifra om mobbing eller diskriminering, Ă„pent eller anonymt.
Det er etablert tilhĂžrende ledelsesverktĂžy for Ă„ fĂžlge opp
resultater fra disse organisasjonsundersĂžkelsene.
Det har i lĂžpet av 2023 blitt behandlet 5 varslingssaker.
Eventuelle saker behandles i samsvar med banken sine
varslingsrutiner.
Tema Antall Andel
Faste ansatte som har gjennomfĂžrt
antihvitvask-opplĂŠring**
1 178 80%
Styremedlemmer i SpareBank 1 SR-Bank
som har fÄtt opplÊring i antihvitvask
26 100%*
Tall attestert av ekstern revisor med moderat sikkerhet
Styremedlemmene har gjennomfĂžrt et eget opplĂŠrings-
program i antikorrupsjon og er direkte involvert i arbeidet
med utforming og Ă„rlig kvalitetssikring av konsernet sine
etiske retningslinjer. Utenom styret gjennomfĂžrer ledere
og enkelte nĂžkkelroller et eget opplĂŠringsprogram i
antikorrupsjon.
Agder Oslo
Roga-
land
Vest-
land Totalt
Herav
ledere
Andel
Faste ansatte som har signert de etiske retningslinjene 68 42 946 102 1550* 170
100 %
***
Faste ansatte som har gjennomfĂžrt anti korrup sjons opplĂŠring 19 1 256 30 306 148
26,9 %
****
Konsern styremedlemmer i SpareBank 1 SR-Bank ASA som er
gjort kjent med retningslinjene for etikk inkludert antikorrupsjon
0 2 5 1 8 n/a 100%
Konsern styremedlemmer i SpareBank 1 SR-Bank ASA som har
fÄtt opplÊring i antikorrupsjon
0 1 4 1 6 n/a 83%
Tall attestert av ekstern revisor med moderat sikkerhet.
* Tallet viser summert for hele konsernet inkl. SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner og EiendomsMegler 1 SR-Eiendom.
** 1045 ansatte i SpareBank 1 SR-Bank har gjennomfĂžrt minst en e-lĂŠringsmodul om anti-hvitvasking. EiendomsMegler 1 SR-Eiendoms har gjennomfĂžrt sitt eget
kompetanseprogram for anti-hvitvasking 2023, og er ikke medregnet i denne linjen. ForretningsPartner er medregnet i faste ansatte, bortsett fra ansatte i
de oppkjĂžpte selskapene Tveit Regnskap/Vangdal.
*** Alle faste ansatte, utenom langtidssykemeldte, de som er i permisjon eller tilsvarende i SpareBank 1 SR-Bank, Eiendomsmegler 1 SR-Eiendom og
SpareBank 1 SR-Bank Forretningspartner har signert de etiske retningslinjene
*** * Alle ledere og bedriftsrÄdgivere gjennomfÞrer utvidet antikorrupsjonsopplÊring. 306 er antall gjennomfÞrte kurs i lÞpet av 2020 - 2023. % vis andel av alle
ansatte. Styremedlemmene har gjennomfĂžrt et eget opplĂŠringsprogram i antikorrupsjon og er direkte involvert i arbeidet med utforming og Ă„rlig kvalitets-
sikring av konsernets etiske retningslinjer. Utenom styret gjennomfĂžrer ledere og enkelte nĂžkkelroller et eget opplĂŠringsprogram i antikorrupsjon.
54 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Virksomhetsstyring og etterlevelse:
Personvern og informasjonssikkerhet
Sentrale retningslinjer
‱
PersonvernerklĂŠringen (pdf)
‱
PersonvernerklĂŠringen (engelsk) (pdf)
‱
Informasjon om kundenes rettigheter
SpareBank 1 SR-Bank sin strategi for personvern og infor-
masjonssikkerhet er Ă„ sikre konfidensialitet, integritet og
tilgjengelighet for personopplysninger som behandles i
konsernet, i trÄd med personvernregelverket (bestÄende
av personopplysningsloven og personvernforordningen
(GDPR)). VĂ„re kunder er gitt en rekke rettigheter gjennom
personvernregelverket. Informasjon om hvordan rettighe
-
tene kan utÞves og mÄten personopplysninger behandles
pÄ i konsernet, er gitt pÄ en lett tilgjengelig mÄte gjennom
personvernerklÊringen pÄ SpareBank 1 SR-Bank sine
hjemmesider.
SpareBank 1 SR-Bank har formaliserte og forankrede beskri
-
velser av roller og ansvar for personvern og informasjons-
sikkerhet. Det er etablert et kvalitetssystem med styrende
dokumenter samt risikostyringsprosesser for kontinuerlig Ă„
identifisere og fĂžlge opp risiko. Disse prosessene skal sikre
at interne og eksterne krav etterleves og at risiko kartleg
-
ges og hÄndteres. Risikoreduserende tiltak registreres,
fĂžlges opp og rapporteres i en egen tiltaksdatabase.
Det arbeides bÄde proaktivt og reaktivt for Ä forebygge,
oppdage, undersÞke og hÄndtere sikkerhetshendelser.
Arbeidet inkluderer etablerte beredskapsplaner, regelmes
-
sig gjennomfĂžring av beredskapsĂžvelser, krisestab for
effektiv hÄndtering av stÞrre hendelser og vaktordninger.
Det er etablert et dedikert «Incident Response Team» som
overvÄker og fÞlger opp sikkerhetshendelser samt avvik
ved bruk av IT-systemer dĂžgnet rundt.
For Ă„ forebygge uĂžnskede hendelser (avvik) er det
gjennomfĂžrt en rekke tekniske tiltak i tillegg til at ansatte
fÄr regelmessig opplÊring i personvern og informasjons
-
sikkerhet. Tiltakene er hÄndfaste, konkrete og egnet til Ä
hindre bÄde menneskelige og tekniske feil. Dersom avvik
likevel skulle oppstÄ, vil det registreres, fÞlges opp og
rapporteres i en egen hendelsesdatabase. Ved brudd pÄ
personopplysningssikkerheten som kan medfĂžre risiko for
personvernet, vil personvernavdelingen i konsernet sikre
at avviket rapporteres til Datatilsynet innenfor 72-timers
fristen og pÄse at de berÞrte informeres i trÄd med person
-
vernregelverket. Hendelsesdatabasen bidrar til at konser-
net kan lĂŠre av uĂžnskede hendelser og dermed hindre
gjentakelser.
Det gjennomfÞres regelmessige revisjoner bÄde mot egen
organisasjon og av eksterne leverandÞrer for Ä sikre at vÄre
krav til personvern og informasjonssikkerhet er ivaretatt
gjennom hele verdikjeden.
I lĂžpet av 2023 meldte konsernet syv avvik til Datatilsynet,
hvorav seks gjaldt morselskapet og ett gjaldt og ble
meldt av SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner. Ett av
avvikene til morselskapet ble meldt av banken selv, mens
fem ble meldt av SpareBank 1 Utvikling, som er konsernets
stÞrste databehandler. SpareBank 1 SR-Bank har ikke fÄtt
pÄlegg eller overtredelsesgebyr fra Datatilsynet for noen
av avvikene. Det kan skyldes at de ikke er vurdert som alvor
-
lige, at hendelseshÄndteringen har vÊrt robust og effektiv
og at det har blitt iverksatt tilstrekkelige tiltak for Ă„ rette
opp feil og hindre fremtidige avvik.
Type uĂžnsket hendelse Antall
Driftsavbrudd og systemfeil
6 (inkl. avviket til
SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner)
Feil og tabber 1
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 55
Konsernledelsen
Benedicte Schilbred
Fasmer
KONSERNSJEF
Fasmer (1965) tiltrÄdte
stillingen som konsernsjef
januar 2021. Fasmer er
utdannet sivilĂžkonom ved
Norges HandelshĂžyskole
(NHH). Hun har erfaring fra
ulike lederstillinger i
Fremtind Forsikring, DNB,
Sparebanken Vest, Rieber &
SĂžn og Citibank, i tillegg til
20 Ă„rs styreerfaring fra ulike
bedrifter og organisasjoner.
Styreverv: Styreleder i
Fremtind Forsikring AS og
Finans Norge. Nestleder i
styret i SpareBank 1 Gruppen
AS og SpareBank1 Utvikling
DA.
Inge Reinertsen
KONSERNDIREKTØR
FINANS, ØKONOMI OG
KONSERNTJENESTER
Reinertsen (1971) tiltrÄdte
stillingen som konsern-
direktĂžr for Finans,
Ăžkonomi og konsern-
tjenester i 2010. Reinertsen
er utdannet sivilĂžkonom ved
Norges HandelshĂžyskole
(NHH). Han har erfaring
fra ulike lederstillinger
i SpareBank 1 SR-Bank
konsernet og har vĂŠrt
ansatt siden 2001.
Styreverv: Styreleder i BN
Bank ASA, Odin Forvaltning
AS og SR-Boligkreditt
AS. Nestleder i styret
i SpareBank 1 Markets
AS. Styremedlem i
SpareBank 1 SR-Bank
Pensjonskasse og Finstart
Nordic AS. Varamedlem i
SpareBank 1 Gruppen AS og
SpareBank 1 Utvikling DA.
Ella SkjĂžrestad
KONSERNDIREKTØR
MARKED, INNSIKT
OG KUNDE
SkjÞrestad (1980) tiltrÄdte
stillingen som konsern-
direktĂžr for Marked, innsikt
og kunde i 2018. SkjĂžrestad
har en mastergrad i
Sammenliknende politikk fra
Universitetet i Bergen. Hun
har tidligere erfaring fra
Storebrand og Storebrand
Direkte. I 2010 startet hun
i SpareBank 1 SR-Bank som
markedssjef for person-
markedet og siden som
markedsdirektĂžr og
direktĂžr for kundetilbud
privatmarked.
Styreverv: Styremedlem
i SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner AS,
Fremtind Service AS,
Finstart Nordic AS og
Stiftelsen Grunderacademy.
Varamedlem i SpareBank 1
Mobilitet Holding AS.
Roger Lund
Antonesen
KONSERNDIREKTØR
PERSONMARKED
Antonesen (1975) tiltrÄdte
stillingen som konsern-
direktĂžr for Personmarked
i desember 2021. Antonesen
har en Excecutive Master
i strategisk ledelse fra
Norges HandelshĂžyskole
(NHH) og en Excecutive
Master i teknologiledelse
fra NTNU/MIT. Han har over
20 Ă„rs ledererfaring og
15 Ă„rs erfaring fra finans-
bransjen, og kom fra
stillingen som divisjons-
direktĂžr i DNB for SMB
regionalt og nasjonalt.
Styreverv: Styreleder
i Eiendoms Megler 1
SR-Eiendom AS. Nestleder
i SpareBank 1 Kreditt AS.
Styremedlem i Finstart
Nordic AS.
* Antall aksjer i SpareBank 1 SR-Bank per 31. desember 2023. Det er ogsÄ tatt med aksjer
tilhĂžrende den nĂŠrmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjĂžrende innflytelse.
Antall aksjer*: 17 474 Antall aksjer*: 101 114 Antall aksjer*: 12 686Antall aksjer*: 3 065
56 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Nina Moi Edvardsen
KONSERNDIREKTØR FOLK,
BÆREKRAFT OG
KOMMUNIKASJON
Edvardsen (1972) tiltrÄdte
stillingen som konsern-
direktĂžr for Folk, BĂŠrekraft
og Kommunikasjon i
november 2021. Edvardsen
har utdanning innen
internasjonal markeds-
fĂžring fra BI. Hun har lang
og bred ledererfaring
innen markedsfĂžring og
organisasjonsutvikling, fra
mediebransjen, energi og
mobilitet. Edvardsen kom
fra stillingen som konsern-
direktĂžr HR i MĂžller
Mobility Group.
Styreverv: Styremedlem i
EiendomsMegler 1
SR-Eiendom AS og
SpareBank 1 Spleis AS.
Signe Helliesen
KONSERNDIREKTØR
COMPLIANCE
Helliesen (1976) tiltrÄdte
stillingen som konsern-
direktĂžr Compliance i 2019.
Helliesen har 1 avd. jus, og
er utdannet sivilĂžkonom ved
Norges HandelshĂžyskole
(NHH), og har en Executive
MBA i Technology and
Innovation of Finance,
Fintech ogsÄ ved NHH.
Helliesen har konsulenter
-
faring fra EY. Hun har vĂŠrt
ansatt i SpareBank 1 SR-Bank
siden 2008.
Styreverv: Styreleder
i Stiftelsen G9alt
Talentutvikling.
Styremedlem i Finstart
Nordic AS.
Glenn SĂŠther
KONSERNDIREKTØR
TEKNOLOGIUTVIKLING OG
FORRETNINGSPROSESSER
SÊther (1966) tiltrÄdte
stillingen som konserndirek
-
tĂžr for Teknologiutvikling
og forretningsprosesser i
2009. SĂŠther har Ăžkonomisk
og administrativ utdanning
fra HandelshĂžyskolen BI
og har tidligere erfaring
fra Sandnes kommune,
Webcenter Unique ASA
og Helse Vest RHF.
Han har vĂŠrt ansatt i
SpareBank 1 SR-Bank siden
2005.
Styreverv: Styreleder
i Finstart Nordic AS og
Nordic Edge AS.
* Antall aksjer i SpareBank 1 SR-Bank per 31. desember 2023. Det er ogsÄ tatt med aksjer
tilhĂžrende den nĂŠrmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjĂžrende innflytelse.
Antall aksjer*: 12 069 Antall aksjer*: 1 649 Antall aksjer*: 34 810
Frode BĂž
KONSERNDIREKTØR
RISIKOSTYRING
BÞ (1968) tiltrÄdte stillingen
som konserndirektĂžr for
Risikostyring i 2006. Han har
en Bachelor of Management
og i tillegg et master
-
program i operasjonell
revisjon og risikostyring
ved HandelshĂžyskolen BI.
BÞ har ogsÄ erfaring fra
blant annet KvĂŠrner og
Mobil Exploration Norway.
Han har vĂŠrt ansatt i
SpareBank 1 SR-Bank siden
2001. Fram til 2016 var han
ogsÄ 1. amanuensis II ved
Universitetet i Stavanger
pÄ Institutt for industriell
Ăžkonomi, risikostyring og
planlegging.
Antall aksjer*: 18 800
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 57
Jan Friestad
KONSERNDIREKTØR
KONSERNSTRATEGI OG
PROSJEKTER
Friestad (1966) har vĂŠrt
ansatt i SpareBank 1 SR-Bank
siden 1988 og medlem av
konsernledelsen fra august
2011. Etter Ă„ ha vĂŠrt ansvar
-
lig for personmarkedet fram
til hÞsten 2021, tiltrÄdte han
stillingen som konserndirek
-
tĂžr for Konsernstrategi og
prosjekter i oktober 2021.
Han er HĂžgskolekandidat
i Ăžkonomi/administra-
sjon ved Universitetet
i Stavanger og har i
tillegg flere Master of
Management program
ved HandelshĂžyskolen BI.
Styreverv: Styreleder i
SpareBank 1 Forvaltning
AS. Styremedlem i
LOFavĂžr AS, BankID
BankAxept AS, BN Bank
ASA, SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner AS,
SpareBank 1 Betaling AS og
Vipps Holding AS.
Antall aksjer*: 54 824
Tore Medhus
KONSERNDIREKTØR
BEDRIFTSMARKED
STORKUNDE
Medhus (1965) tiltrÄdte
stillingen som konsern
-
direktĂžr Bedriftsmarked
storkunde i 2000. Han er
utdannet HandelsĂžkonom/
Master of Business and
Marketing fra Handels-
akademiet/BI. Han har
erfaring fra Elcon Finans,
Forende Credit Finans og
Telenor. Medhus har vĂŠrt
ansatt i SpareBank 1 SR-Bank
siden 1994.
Styreverv: Styreleder
i SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner
AS. Nestleder i styret i
SpareBank 1 Factoring AS.
Styremedlem i SpareBank 1
Markets AS.
Marianne Bakke
KONSERNDIREKTØR SMB
OG LANDBRUK
Bakke (1976) tiltrÄdte
stillingen som konsern-
direktĂžr SMB og Landbruk
i september 2021. Hun er
utdannet ved Universitetet
i Stavanger/University
of the West of Scotland:
SivilĂžkonom/MSc
International Marketing
(1995-2000). Bakke har
tidligere arbeidet i
PE-selskapet HitecVision.
I 2005 startet hun i
SpareBank 1 SR-Bank som
rÄdgiver for bedriftskunder.
Siden da har hun hatt
stillinger som leder for
leasing og leder for SMB.
Styreverv: Styremedlem
i Tveit Regnskap AS,
SpareBank 1 Bank
og Regnskap AS,
SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner AS,
Validé Invest I AS og
SpareBank 1 Mobilitet
Holding AS.
* Antall aksjer i SpareBank 1 SR-Bank per 31. desember 2023. Det er ogsÄ tatt med aksjer
tilhĂžrende den nĂŠrmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjĂžrende innflytelse.
Antall aksjer*: 64 000 Antall aksjer*: 4 205
58 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Styret
Dag Mejdell
STYRELEDER OG LEDER
AV GODTGJØRELSES -
UTVALGET OG MEDLEM
AV RISIKOUTVALGET
Dag Mejdell (1957) har
lang erfaring fra ulike leder-
stillinger i nĂŠringslivet og
var sist konsernsjef i Posten
Norge AS i perioden 2006
til 2016. Fra 2000 til 2005
var han konsernsjef i Dyno
Nobel ASA og fĂžr det
arbeidet han 19 Ă„r i Dyno
ASA hvorav de siste tre Ă„rene
som konsernsjef. Mejdell er
utdannet sivilĂžkonom ved
Norges HandelshĂžyskole
(NHH). Leder av styret i
SpareBank 1 SR-Bank ASA
siden juni 2016.
Øvrige verv: Styreleder i
Elopak ASA, Mestergruppen
AS og Norsk Hydro ASA.
Antall styremĂžter i 2023:
20 av 20
Antall aksjer*:
43 000
Kate Henriksen
STYREMEDLEM OG LEDER
AV RISIKOUTVALGET OG
MEDLEM AV REVISJONS
-
UTVALGET
Kate Henriksen (1960) er
CEO i Miles Bergen AS.
Hun var tidligere divisjons-
direktĂžr personmarked
i Sparebanken Vest.
Henriksen er utdannet
foretaksĂžkonom ved Norges
HandelshĂžyskole (NHH).
Hun har ogsÄ utdannelse
innen informasjons-
teknologi/automatisering fra
Bergen IngeniĂžrhĂžgskole.
Medlem av styret i
SpareBank 1 SR-Bank ASA
siden juni 2015.
Antall styremĂžter i 2023:
20 av 20
Antall aksjer*: 1 500
Antall styremĂžter i 2023:
19 av 20
Antall aksjer*: 0
* Antall aksjer i SpareBank 1 SR-Bank per 31. desember 2023. Det er ogsÄ tatt med aksjer
tilhĂžrende den nĂŠrmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjĂžrende innflytelse.
Jan Skogseth
STYREMEDLEM
OG MEDLEM AV
RISIKOUTVALGET
Jan Skogseth (1955) var
CEO i Aibel AS fra 2008 til
2017. Han har 35 Ă„rs erfaring
fra olje, gass og fornybar
industri, fra oljeselskap og
leverandĂžrindustri, nasjonalt
og internasjonalt.
Utdannelse fra South
Dakota School of Mines
& Technology, Master
of Science, Mechanical
Engineering. Medlem av
styret i SpareBank 1 SR-Bank
ASA siden april 2017.
Øvrige verv: Styreleder i
Gassco AS. Styremedlem i
Nammo AS.
Antall styremĂžter i 2023:
19 av 20
Antall aksjer*: 10 000
Trine SĂŠther Romuld
STYREMEDLEM, LEDER
AV REVISJONSUTVALGET
OG MEDLEM AV GODT
-
GJØRELSESUTVALGET
Trine SĂŠther Romuld
(1968) er CFO i SalMar Aker
Ocean AS. Romuld har
lang erfaring fra en rekke
lederstillinger innen sjĂžmat,
oljeservice, konsulent og
revisjonsbransjen, bÄde i
norske og internasjonale
selskap. I tillegg har Romuld
betydelig erfaring som
styremedlem og leder
av revisjonsutvalg i bĂžrs-
noterte selskap. Romuld er
statsautorisert revisor ved
Norges HandelshĂžyskole
(NHH). Medlem av styret i
SpareBank 1 SR-Bank ASA
siden april 2020.
Øvrige verv: Styremedlem i
Farming AS, Mariculture AS
og Arctic Offshore Farming
AS, som er 100% eide dat
-
terselskap av SalMar Aker
Ocean Ocean AS.
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 59
Kjetil SkjĂŠveland
STYREMEDLEM
OG MEDLEM AV
RISIKOUTVALGET
Kjetil SkjĂŠveland (1979)
er daglig leder for
Sparebankstiftelsen
SR-Bank. Han har 20 Ă„rs
erfaring fra ulike roller i
SpareBank 1 SR-Bank, senest
som Ăžkonomi direktĂžr. Han
har erfaring bÄde fra interne
og eksterne styreverv fra
sin tid i SpareBank 1 SR-Bank.
SkjĂŠveland har en
Mastergrad i Ăžkonomi
og administrasjon, og er
autorisert finansanalytiker
(AFA studiet) fra Norges
HandelshĂžyskole. Medlem av
styret i SpareBank 1 SR-Bank
ASA siden april 2022.
Kristian Kristensen
ANSATTVALGT
STYREMEDLEM
Kristian Kristensen (1982)
jobber som fagleder
pÄ BÊrekraft. Han har
Bachelorstudiet i mar
-
kedskommunikasjon fra
HandelshĂžyskolen BI
og enkeltstudier innen
teknologiendring og
samfunnsutvikling fra
NTNU, digital forretnings
-
forstÄelse, bÊrekraft som
konkurransefortrinn og
bĂŠrekraftig markedsfĂž
-
ring fra HandelshĂžyskolen
BI. Medlem av styret i
SpareBank 1 SR-Bank ASA
siden juni 2016.
Camilla AC Tepfers
STYREMEDLEM
OG MEDLEM AV
REVISJONSUTVALGET
Camilla AC Tepfers (1969) er
grĂŒnder og partner i rĂ„d
-
givningsselskapet inFuture.
Hun har 25 Ă„rs erfaring som
rÄdgiver, innovasjonsdi
-
rektĂžr, fagbokforfatter og
foredragsholder, og har
omfattende erfaring med
blant annet fremtidsstudier,
strategi- og innovasjons-
prosjekter. Hun bygget
opp og ledet innovasjons
-
satsingen i DNB. Tepfers
er utdannet sivilingeniĂžr
(datateknologi og infor
-
masjonsvitenskap) fra
NTNU. Medlem av styret i
SpareBank 1 SR-Bank ASA
siden april 2022.
Øvrige verv: Styremedlem
i inFuture AS, Entra ASA og
Dyreparken Utvikling AS.
Sally Lund-Andersen
ANSATTVALGT
STYREMEDLEM OG
MEDLEM AV GODT-
GJØRELSESUTVALGET
Sally Lund-Andersen (1961)
er konsernhovedtillitsvalgt
i SpareBank 1 SR-Bank
ASA. Medlem av styret i
SpareBank 1 SR-Bank ASA
siden januar 2012.
Øvrige verv:
Vararepresentant til obser
-
vatĂžr for eierbankenes
ansatte i styret til SpareBank
1 Utvikling DA.
* Antall aksjer i SpareBank 1 SR-Bank per 31. desember 2023. Det er ogsÄ tatt med aksjer
tilhĂžrende den nĂŠrmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjĂžrende innflytelse.
Antall styremĂžter i 2023:
20 av 20
Antall aksjer*: 78 678 829
Antall styremĂžter i 2023:
18 av 20
Antall aksjer*: 0
Antall styremĂžter i 2023:
20 av 20
Antall aksjer*: 4 578
Antall styremĂžter i 2023:
20 av 20
Antall aksjer*: 4 053
60 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Pkt. 1 RedegjĂžrelse for eierstyring
og selskapsledelse
Hensikten med SpareBank 1 SR-Bank er Ă„ gi kraft til
vekst og utvikling. Det er selve fundamentet i selskapets
virksomhetsmodell. SpareBank 1 SR-Bank skal bidra til Ă„
skape lĂžnnsomhet og verdier for kundene, samfunnet og
eiere. SpareBank 1 SR-Banks visjon er: «Kundens fÞrstevalg».
Verdiene som skal stÞtte opp under visjonen er: «Ansvar og
respekt. Engasjert og handlekraftig.» SpareBank 1 SR-Bank
skal kjennetegnes av hĂžy etisk standard samt god eier-
styring og selskapsledelse.
SpareBank 1 SR-Bank skal gjennom eierstyring og selskaps
-
ledelse sikre en forsvarlig forvaltning av virksomheten og
gi Þkt trygghet for at uttalte mÄl og strategier blir realisert.
God virksomhetsstyring i SpareBank 1 SR-Bank omfatter de
verdier, mÄl og overordnede prinsipper som selskapet
styres og kontrolleres etter for Ă„ ivareta interessene til
virksomhetens ulike interessenter. Styringsstrukturen er
en forutsetning for Ă„ kunne skape langsiktige verdier
for eiere, kunder og ansatte. Den skal i tillegg sikre at
SpareBank 1 SR-Bank er bĂŠrekraftig over tid.
Som en del av styringsstrukturen har SpareBank 1 SR-Bank
et hierarki for styrende dokumentasjon med fire nivÄer.
Selskapets styrende dokumenter er tilgjengelig for alle
ansatte. De styrende dokumentene definerer rammer
og prinsipper som implementeres og ivaretas i de
operasjonelle prosessene:
NivÄ 1: Styringsprinsipper
NivÄ 2: Policyer
NivÄ 3: Standarder og forretningskrav
NivÄ 4:
Rutiner, prosess- og arbeidsbeskrivelser
NivÄ 1: Styringsprinsipper
Styringsprinsipper og strategier utgjĂžr det Ăžverste
styringsnivÄet i konsernet som gir fÞringer for all styring
av virksomheten. De enkelte datterselskaper vil ha egne
styringsprinsipper og strategier hvor dette er pÄkrevd
(egne vedtekter, selskapsstrategier mv.). Styret gir i prinsip
-
pene overordnede rammer for all styring av virksomheten.
Styret og ledelsen i SpareBank 1 SR-Bank vurderer Ă„rlig prinsippene
for eierstyring og selskapsledelse og hvordan de fungerer i konsernet.
De formelle kravene for denne redegjĂžrelsen fĂžlger av regnskapsloven
3 - 3b og Oslo BĂžrs sine krav om Ă„ fĂžlge eller forklare avvik fra
Norsk Anbefaling for eierstyring og selskapsledelse.
Eierstyring og selskapsledelse
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 61
SpareBank 1 SR-Bank sine styringsprinsipper omfatter blant
annet:
‱
Regulatoriske fĂžringer, gjennom lov, forskrift,
retningslinjer mv.
‱
Selskapets vedtekter
1
‱
Styringsmodell, se side 65 i Ă„rsrapporten
‱
Strategiske og finansielle mÄl, hensikt og verdier,
se side 10 i Ă„rsrapporten
‱
Instruks for styre og konsernsjef
1
‱
Etiske retningslinjer
2
‱
BĂŠrekraft- og klimastrategi
3
‱
Rammer og fullmakter
Etiske retningslinjer
SpareBank 1 SR-Bank skal ha hĂžy etisk standard. Konsernet
sine etiske retningslinjer beskriver hva som forventes av alle
som representerer SpareBank 1 SR-Bank. Retningslinjene
regulerer hvordan det forventes at alle ansatte og
innleide i SpareBank 1 SR-Bank skal forhold seg til kunder,
1 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/virksomhetsstyring/eierstyring-selskapsledelse.html
2 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/baerekraft/etiske-retningslinjer.html
3 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/baerekraft/baerekraftsmal.html
leverandĂžrer, konkurrenter og omverden for Ăžvrig.
Retningslinjene fastslÄr at medarbeidere i konsernet skal
opptre med respekt og omtanke. Kommunikasjonen skal
vĂŠre Ă„pen, sannferdig og tydelig, og i henhold til de
normer, lover og regler som gjelder i samfunnet i de tilfeller
de ansatte identifiseres med bedriften.
SpareBank 1 SR-Bank sine etiske retningslinjer omhandler
blant annet habilitet, forhold til kunder, leverandĂžrer og
konkurrenter, samt relevante privatĂžkonomiske forhold.
Ingen form for diskriminering eller trakassering aksepteres.
SpareBank 1 SR-Bank sin kundebehandling skal kjennetegnes
av hĂžy integritet, tilgjengelighet og transparens, og skal
vĂŠre i samsvar med god forretningsskikk. SpareBank
1 SR-Bank vil vĂŠre et ansvarlig selskap som behandler
alle leverandĂžrer og konkurrenter med respekt,
og som konkurrerer rettferdig og i samsvar med
konkurransebestemmelser.
Jan Eide, kunderÄdgiver pÄ Bryne
62 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank skal sÞke Ä unngÄ interessekonflikter.
Alle ansatte skal vÊre oppmerksom pÄ at interessekonflikter
kan oppstÄ i forbindelse med deres arbeid for konsernet og
skal aktivt sĂžke Ă„ identifisere potensielle interessekonflikter.
Gjennom konsernets policy for interessekonflikter gis det
fĂžringer for hvordan virksomheten er innrettet slik at det er
liten risiko for:
‱
interessekonflikter mellom konsernet og dets kunder
‱
interessekonflikter mellom konsernets kunder
‱
kundebehandling i strid med kravene til god
forretningsskikk
Alle kritikkverdige forhold pÄ arbeidsplassen skal varsles
i trÄd med SpareBank 1 SR-Bank sine regler og rutiner for
varsling. Alle varslinger skal behandles med respekt og
tas pÄ alvor, og det er ikke akseptabelt med gjengjeldelse
overfor varsler. I tillegg til rutine for intern varsling, er det
utarbeidet mulighet for anonym elektronisk varsling via en
ekstern part.
BĂŠrekraft
SpareBank 1 SR-Bank har et aktivt forhold til bĂŠrekraft, og
tar ansvar for miljÞutfordringene samfunnet stÄr ovenfor.
Konsernet skal ikke, verken direkte eller indirekte, medvirke
til krenkelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter,
korrupsjon, alvorlig miljĂžskade eller andre handlinger
som kan oppfattes som uetiske. Ansvaret omfatter
produkter og tjenester, rÄdgivning og salg, investerings-
og kredittbeslutninger, markedsfĂžring, anskaffelser og
eierstyring samt selskapsledelse. SpareBank 1 SR-Bank har
fastsatt standarder og retningslinjer for Ă„ ivareta dette
ansvaret. I tillegg omfattes internt arbeid med HMS, etikk og
miljÞeffektivitet av vÄr definering av bÊrekraft.
NivÄ 2: Policyer
Policyer (og overordnede retningslinjer) utarbeides for Ă„
ivareta og sikre etterlevelse av lovkrav, samt understĂžtte
konsernets virksomhetsstyring innen sentrale omrÄder som
risikostyring, produkt- og tjenestestyring, antihvitvasking,
personvern, utkontraktering og informasjonssikkerhet mv.
Alle styrende dokumenter pÄ dette nivÄet godkjennes av
styret. Dokumentene angir sentrale overordnede prinsip
-
per knyttet til et virksomhetsomrÄde eller fagomrÄde og
er utformet i et omfang og format som er tilpasset en bred
mottaksgruppe i konsernet. Policyer utdypes og detaljeres i
standarder og forretningskrav.
NivÄ 3: Standarder og forretningskrav
Standarder og forretningskrav inneholder krav og fĂžringer
knyttet til spesifikke virksomhets- eller fagomrÄder.
Standarder og forretningskrav utdyper konsernets over-
ordnede prinsipper i mer detaljerte krav som muliggjĂžr
operasjonalisering i rutiner, prosess- og arbeidsbeskrivelser.
Dokumenter pÄ dette nivÄet godkjennes av konsern-
direktÞrer for respektive ansvarsomrÄder.
4 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/virksomhetsstyring/eierstyring-selskapsledelse.html
NivÄ 4: Rutiner, prosess- og arbeidsbeskrivelser
Det utarbeides detaljerte rutiner, prosess- og arbeids-
beskrivelser tilknyttet spesifikke virksomhets- eller fag-
omrÄder. Disse er ment Ä sikre at krav og prinsipper i
Ăžvrige styrende dokumenter operasjonaliseres i linjen,
og fremstilles derfor i et skriftlig lett tilgjengelig format.
Dokumentene redegjÞr for hvordan, nÄr og hvem som skal
utfĂžre bestemte handlinger.
Pkt. 2 Virksomhet
SpareBank 1 SR-Bank skal vĂŠre en fremtidsrettet relasjons-
bank for hele SĂžr-Norge.
Det fÞlger av selskapets vedtekter at: «Selskapet har til
formÄl Ä drive virksomhet som bank, herunder fremme
sparing ved Ă„ ta imot innskudd fra en ubestemt krets av
kunder, levere finansielle tjenester til publikum, nĂŠringsliv
og offentlig sektor, og Ä forvalte pÄ en trygg mÄte de midler
den rÄr over i samsvar med de lovregler som til enhver tid
gjelder for selskapets virksomhet. Selskapet kan dessuten
yte investeringstjenester innenfor de til enhver tid gitte
konsesjoner. Selskapet kan innenfor rammen av den
lovgivning som til enhver tid gjelder, utfĂžre alle forretninger
og tjenester som naturlig er forbundet med det Ă„ drive
bank- og investeringstjeneste-virksomhet.»
SpareBank 1 SR-Bank sin virksomhet er tydeliggjort i
vedtektene
4
. Selskapets mÄl og hovedstrategier fremgÄr pÄ
side 10 i Ă„rsrapporten.
Styret i SpareBank 1 SR-Bank leder selskapets strategiske
planlegging og utarbeider klare mÄl, strategier og risiko-
profil for bankens virksomhet. Informasjon om dette fremgÄr
av styrets Ă„rsberetning. MĂ„l, strategier og risikoprofil
evalueres minst Ă„rlig, blant annet gjennom arbeidet med
forretningsplan og ICAAP.
SpareBank 1 SR-Bank skal drives pÄ en tillitsvekkende mÄte.
Til grunn for konsernets strategiske ambisjoner ligger vÄre
verdier. Konsernets virksomhet forutsetter hĂžy tillit fra
kunder, medarbeidere, eiere og samfunnet. I dette ligger
blant annet et mÄl om Ä vÊre kundens alliert i bÊrekrafts
-
skiftet, og vĂŠre en proaktiv alliert for folk og bedrifter
i omstilling. Med det skal bĂŠrekraft vĂŠre integrert i alt
selskapet driver med. Alle ansatte skal ha et aktivt og
ansvarlig forhold til bĂŠrekraft.
SpareBank 1 SR-Bank har fĂžlgende tilnĂŠrming til arbeidet
bĂŠrekraft og samfunnsansvar:
1. SpareBank 1 SR-Bank skal vĂŠre en aktiv bidragsyter
til lavutslippssamfunnet ved Ă„ styrke konsernet og
kundene sin evne til Ă„ tilpasse seg og redusere
konsekvensene av klimaendringer.
2. SpareBank 1 SR-Bank skal hjelpe i omstillingen til et
mer bÊrekraftig samfunn gjennom Ä bistÄ kunden i
omstilling, og finansiere bĂŠrekraftige aktiviteter og
prosjekter.
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 63
3. SpareBank 1 SR-Bank skal skape like muligheter for alle
gjennom Ă„ fremme mangfold, inkludering og likestilling.
4. SpareBank 1 SR-Bank skal bekjempe Ăžkonomisk
kriminalitet og sikre trygghet og transparens i hele
virksomheten. RĂ„dene og lĂžsningene skal kjennetegnes
ved at forretningen drives pÄ en Äpen og transparent
mÄte, med en atferd som er Êrlig og tillitsvekkende.
SpareBank 1 SR-Bank har utarbeidet egne retningslinjer for
likestilling og mangfold. Likestilling er ett av konsernets
prioriterte bÊrekraftsmÄl, og det er nedsatt et eget
likestilling- og mangfoldsutvalg som foreslÄr tiltak for Ä nÄ
konsernets mÄlsetninger rundt likestilling og mangfold. For
nÊrmere informasjon om konsernets mÄlsetninger i henhold
til likestilling og mangfold, hvordan de er gjennomfĂžrt samt
virkningen av de, vises til side 19 i Årsrapporten.
Pkt. 3 Selskapskapital og utbytte
Styret foretar lĂžpende en vurdering av kapitalsituasjonen
i lys av selskapets mÄl, strategi og vedtatt risikoprofil.
For nĂŠrmere omtale av reglene for kapitaldekning,
hvilke prinsipper SpareBank 1 SR-Bank legger til grunn
for Ă„ vurdere kapitalbehovet, samt nĂŠrmere spesifikasjon
av elementene i konsernets kapitaldekning, vises det til
konsernets rapport og risiko- og kapitalstyring (Pilar 3)
5
.
Styret vurderer at banken har god kapitaldekning iht.
gjeldende regulatoriske krav.
Utbytte
Ved fastsettelse av stÞrrelsen pÄ Ärlig utbytte skal det tas
hensyn til konsernets kapitalbehov, herunder kapitaldek
-
ningskrav, samt konsernets mÄl og strategiske planer. Med
mindre kapitalbehovet tilsier noe annet, er styrets mÄl at
om lag halvparten av Ă„rets resultat etter skatt utdeles som
utbytte.
TilbakekjĂžp av aksjer
Generalforsamlingen ga, i sitt mĂžte 13.04.2023, styret
fullmakt til Ă„ erverve og ta pant i egne aksjer for inntil
10 prosent av selskapets aksjekapital. Ervervet av aksjer skal
foretas i verdipapirmarkedet via Oslo BĂžrs. Hver aksje kan
kjĂžpes til kurs mellom 25 og 250 kroner. Fullmakten gjelder i
12 mÄneder fra vedtakelse i generalforsamlingen.
Opptak av fondsobligasjon og ansvarlig lÄn
Generalforsamlingen ga i sitt mĂžte 13.04.2023 styret fullmakt
til opptak av fondsobligasjon og ansvarlig lÄn, samlet eller
hver for seg, fordelt pÄ hhv:
Fondsobligasjoner:
NOK 3 000 000 000 eller tilsvarende i valuta.
Evigvarende ansvarlig lÄn:
NOK 3 000 000 000 eller tilsvarende i valuta.
Tidsbegrenset ansvarlig lÄn:
NOK 3 000 000 000 eller tilsvarende i valuta.
Etterstilte gjeldsinstrumenter:
NOK 8 000 000 000 eller tilsvarende i valuta.
5 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/finansiell-info/rapporter.html
Fullmakten lÞper i 18 mÄneder fra vedtak i
generalforsamlingen.
KapitalforhĂžyelse
Generalforsamlingen ga, i sitt mĂžte 13.04.2023, styret
fullmakt til Ă„ forhĂžye selskapets aksjekapital med inntil NOK
639 377 700 ved behov for Ă„ sikre en optimal kapitalstruktur,
gjennom utstedelse av maksimalt 25 575 108 aksjer, hver
pÄlydende NOK 25, jfr. allmennaksjeloven § 10-14. Fullmakten
gjelder i 12 mÄneder fra vedtakelse i generalforsamlingen.
Slik emisjonsfullmakt ble brukt i oktober 2023 i form av en
rettet emisjon, for Ă„ mĂžte Ăžkte regulatoriske krav, og for Ă„
kunne viderefĂžre gjeldende utbyttepolitikk og
planlagt utlÄnsvekst i 2024.
Avvik fra anbefalingen:
Det fĂžlger av anbefalingen at fullmakter til kapitalforhĂžyelse
bÞr begrunnes og avgrenses til definerte formÄl. Styret er
grunnleggende enig i dette, men mener det er behov for en
viss fleksibilitet. SĂ„ lenge fullmaktene er tydelig begrenset
i tid og omfang, og i realiteten bare justerer og effektiviser
kapitalstrukturen i banken, bĂžr det tilligge styret Ă„ treffe
slike beslutninger fremfor Ä mÄtte avholde en ekstraordinÊr
generalforsamling.
Pkt. 4 Likebehandling av aksjeeiere
SpareBank 1 SR-Bank har Ă©n aksjeklasse. Alle aksjer har lik
stemmerett. Ved aksjekapitalforhĂžyelser skal eksisterende
aksjonĂŠrer gis fortrinnsrett, med mindre sĂŠrskilte forhold
tilsier at det kan fravikes. Slik fravikelse skal, dersom det
skulle bli aktuelt, vĂŠre begrunnet i selskapets og aks
-
jonÊrenes felles interesser. Det vil i sÄ fall vÊre full Äpenhet
om det, og aksjonÊrene vil fÄ lik og samtidig informasjon
om det gjennom bÞrsmeldinger og pÄ SpareBank 1 SR-Bank
sine nettsider. Ved et eventuelt tilbakekjĂžp av egne aksjer,
skal det foretas i markedet til bĂžrskurs. Pr 31. desember
2023 eide SpareBank 1 SR-Bank 46 244 egne aksjer, som
utgjĂžr 0,02 prosent av utstedte aksjer.
StĂžrste aksjonĂŠr
Sparebankstiftelsen SR-Bank er SpareBank 1 SR-Bank
sin stÞrste aksjonÊr med en eierandel pÄ 29,8
prosent. Sparebankstiftelsen ble etablert 1.1.2012 da
SpareBank 1 SR-Bank ble omdannet til allmennaksjeselskap.
I henhold til stiftelsens vedtekter er formÄlet Ä forvalte
aksjer den ble tilfĂžrt ved opprettelsen og Ă„ utĂžve og
opprettholde et betydelig, langsiktig og stabilt eierskap i
SpareBank 1 SR-Bank. Det fÞlger av vilkÄrene i forbindelse
med omdanningen at eierskapet skal utgjĂžre minst 25
prosent av utstedte aksjer i SpareBank 1 SR-Bank.
Pkt. 5 Aksjer og omsettelighet
Aksjene er notert pÄ Oslo BÞrs med ticker SRBNK og er fritt
omsettelige. Vedtektene inneholder ingen begrensninger
for omsetteligheten.
64 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Pkt. 6 Generalforsamling
Generalforsamling
Generalforsamlingen er SpareBank 1 SR-Bank sitt Ăžverste
organ, og mĂžtet er Ă„pent og tilgjengelig for alle aksjeeierne.
Generalforsamlingen vedtar selskapet sine vedtekter, og
utgjĂžr den sentrale mĂžteplassen mellom aksjonĂŠrer, tillits
-
valgte og ledelse. Styret sĂžrger for en forsvarlig gjennom-
fĂžring av generalforsamlingen. OrdinĂŠr generalforsamling
skal i henhold til vedtektene avholdes innen utgangen av
april mÄned hvert Är. Generalforsamlingen gjennomfÞres
elektronisk, og aksjonÊrene kan stille spÞrsmÄl og stemme
direkte pÄ hver sak ved bruk av telefon, nettbrett eller
PC. Innkalling og pÄmeldingsskjema til generalforsamling
sendes aksjonÊrene og publiseres pÄ SpareBank 1 SR-Bank
sine nettsider senest 21 dager fĂžr dato for avholdelse av
generalforsamling. Generalforsamlingen ledes av styrets
leder dersom ikke generalforsamlingen bestemmer noe
annet. Prosedyre for stemmegivning og for Ă„ fremsette
forslag, er angitt i innkallingen. I henhold til selskapets
vedtekter, kan dokumenter som skal behandles pÄ general
-
forsamlingen gjÞres tilgjengelig pÄ SpareBank 1 SR-Bank sine
nettsider
6
. Det samme gjelder dokumenter som etter loven
skal inntas eller vedlegges innkallingen til generalforsam
-
lingen. Dersom dokumentene gjÞres tilgjengelig pÄ denne
mÄten, skal ikke lovens krav om utsendelse til aksjeeierne
fÄ anvendelse. En aksjeeier kan likevel kreve Ä fÄ tilsendt
dokumenter som gjelder saker som skal behandles pÄ
generalforsamlingen. Saksdokumentasjonen skal vÊre sÄ
fyllestgjĂžrende at aksjonĂŠrene kan ta stilling til alle saker
som skal behandles. PĂ„ generalforsamlingen deltar styre-
leder, konsernsjef og CFO, i tillegg til minst en representant
fra valgkomiteen og ekstern revisor. Øvrige styremedlem
-
mer kan stille. Generalforsamlingsprotokoller er tilgjenge-
lige pÄ SpareBank 1 SR-Bank sine nettsider
6
.
Generelt fattes beslutninger med alminnelig flertall.
Beslutninger om avhendelse av aksjer, fusjon, fisjon, avhen
-
delse av en vesentlig del av SpareBank 1 SR-Bank sin virksom-
het eller utstedelse av aksjer i selskapet, krever tilslutning
fra minst to tredeler av bÄde de avgitte stemmene og av
aksjekapitalen som er representert pÄ generalforsamlingen.
AksjonĂŠrene har rett til Ă„ fremme forslag og avgi sin
stemme direkte eller gjennom fullmektig, herunder en full
-
mektig utnevnt av SpareBank 1 SR-Bank. Fullmaktsskjemaet
gir ogsÄ aksjonÊrene en mulighet til Ä gi en fullmakt for hver
enkelt sak. Det er ikke mulig Ä stemme pÄ enkeltkandidater
ved valg til styret og valgkomitéen, ettersom hensynet til
Þnsket og lovpÄlagt samlet kompetansesammensetning vil
bli tillagt stĂžrst vekt.
Avvik fra anbefalingen:
Det er ikke mulig Ä stemme pÄ enkeltkandidater ved valg,
ettersom hensynet til samlet kompetansesammensetning
6 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/virksomhetsstyring/generalforsamling.html
7 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/virksomhetsstyring/valgkomiteen.html
vil bli tillagt stÞrst vekt. Alle styremedlemmer kan delta pÄ
generalforsamlingen, men kun styrets leder er pÄlagt slik
deltakelse.
Pkt. 7 Valgkomité
Valgkomiteen bestÄr av inntil fem medlemmer som velges
av generalforsamlingen for en periode pÄ ett Är, og
ingen styremedlemmer eller representanter for ledelsen
er medlem av valgkomiteen. Samtlige medlemmer av
valgkomiteen vurderes som uavhengige av den daglige
ledelsen. Det fremgÄr imidlertid av selskapets vedtekter at
Sparebankstiftelsen SR-Bank skal vĂŠre representert i valgko
-
miteen. Valgkomiteen avgir begrunnet innstilling til gene-
ralforsamlingen for valg av styrets leder og medlemmer,
samt leder og medlemmer av valgkomiteen. Innstillingen
skal gi relevant informasjon om kandidatenes bakgrunn og
uavhengighet. Valgkomiteens innstilling blir tilgjengeliggjort
sammen med de Ăžvrige saksdokumentene til generalforsam
-
lingen senest 21 dager fĂžr generalforsamling. Valgkomiteen
foreslÄr ogsÄ honorar for medlemmer av styret og valgko
-
miteen. Valgkomiteens godtgjĂžrelse fastsettes av general-
forsamlingen. Oversikt over valgkomiteens medlemmer og
informasjon om hvordan gi innspill til valgkomiteen finnes pÄ
SpareBank 1 SR-Bank sine nettsider.
Valgkomiteen skal i sitt arbeid ta hensyn til relevante
lovkrav samt prinsipper for god eierstyring i sitt arbeid
med Ă„ komme med forslag til sammensetningen av
SpareBank 1 SR-Banks styrende organer. Forslag til med
-
lemmer til styret og valgkomiteen skal ivareta hensynet til
aksjonĂŠrfellesskapets interesser, samt kompetansekrav,
kapasitet og mangfold. Valgkomiteen gjÞr en vurdering pÄ
styrets samlede kompetanse, basert pÄ fastsatte kompe
-
tansekrav. Det fĂžlger av valgkomiteens instruks at komiteen
i sitt arbeid med sammensetningen av styret og valgkomi
-
teen skal sĂžke Ă„ ivareta likestilling og mangfold med hensyn
til for eksempel alder, kjĂžnn, utdannings- og yrkesbakgrunn.
For Ă„ ha et best mulig grunnlag for sine vurderinger, gjen
-
nomfĂžrer valgkomiteen individuelle samtaler med styrets
medlemmer og konsernsjef.
Valgkomiteen har hatt fem mĂžter i 2023.
Det er utarbeidet egen instruks for valgkomiteen
7
som er
vedtatt av generalforsamlingen.
Pkt. 8 Styret, sammensetning og
uavhengighet
Styret velges av generalforsamlingen for inntil to Ă„r av
gangen. Styret har inntil Ă„tte medlemmer, hvorav to ansatte
representanter. Ingen ledende ansatte er medlem av styret.
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 65
Styret skal vĂŠre sammensatt slik at det kan ivareta aksjonĂŠr-
fellesskapets interesser. Ved valg av styrets medlemmer
foretas en egnethetsvurdering som blant annet tar hensyn
til behovet for bÄde kontinuitet og uavhengighet. I tillegg
skal en balansert styresammensetning vektlegges, hvor krav
til mangfold skal hensyntas. De valgte styremedlemmene
skal til sammen oppfylle alle nĂždvendige og eventuelle
lovpÄlagte kompetansekrav og skal ha tilstrekkelig kapasitet
til Ă„ skjĂžte styrevervet.
Per 31. desember 2023 hadde styret Ă„tte medlemmer.
Styrets aksjonĂŠrvalgte medlemmer bestod av tre kvinner
og tre menn. Et styremedlem er ikke Ă„ anse som uavhengig,
da vedkommende var ansatt i selskapet fram til 31.12.2021.
Øvrige styremedlemmer anses uavhengige av bankens
daglige ledelse og vesentlige forretningsforbindelser.
De enkelte styremedlemmers bakgrunn og deltakelse pÄ
styremĂžter i 2023 er beskrevet i presentasjon av styret
i eget kapittel i Ärsrapporten, samt pÄ www.sr-bank.no.
Styremedlemmene oppfordres til Ă„ eie aksjer i selskapet.
Oversikt over styremedlemmers og deres nÊrstÄende
sitt eierskap i selskapet per 31.12.2023, fremkommer av
Ă„rsrapporten.
Styrende organer i SpareBank 1 SR-Bank
FØRSTELINJE
FORSVAR
- Konsernsjef
- Forretnings-
enhetene
ANDRELINJE-
FORSVAR
- Risikostyring
- Compliance
TREDJELINJE-
FORSVAR
- Intern-
revisjon
Ekstern
revisor
Konsernsjef og
konsernledelse
Styre
Revisjonsutvalg - Risikoutvalg -
GodtgjĂžrelsesutvalg
Generalforsamling
Valgkomité
Pkt. 9 Styrets arbeid
Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av
SpareBank 1 SR-Bank og skal gjennom konsernsjef sĂžrge
for forsvarlig organisering og forvaltning av virksomhe
-
ten. Styrearbeidet fĂžlger en fastsatt Ă„rsplan som dekker
oppgaver som er fastsatt i lover, forskrifter, myndighets-
vedtak, vedtekter, vedtak i generalforsamlingen og styrein
-
struks. Styreinstruksen gir nĂŠrmere regler for styrets arbeid
og saksbehandling, herunder hvilke saker som skal styrebe
-
handles og regler for innkalling og mĂžtebehandling. Styret
har fastsatt instruks for konsernsjef
8
. Konsernsjef sĂžrger for
den daglige ledelsen av selskapet, sammen med konsern
-
ledelsen, og for at styrets vedtak fĂžlges opp. Strategi,
8 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/virksomhetsstyring/styret.html
budsjetter og retningslinjer i virksomheten
utarbeides av konsernsjef og konsernledelsen, og blir videre
behandlet og godkjent av styret som et uavhengig organ.
I 2023 ble det avholdt 20 styremĂžter, hvorav 11 var
heldagsmĂžter.
Styret gjennomfĂžrer Ă„rlig en evaluering av sin arbeidsform
og kompetanse og drĂžfter forbedringer i organisering
og gjennomfĂžring av styrearbeidet. Evalueringen baserer
seg pÄ en spÞrreundersÞkelse blant styremedlemmene.
Innholdet i spĂžrreundersĂžkelsen revideres Ă„rlig. Rapporten
fra styreevalueringen gjennomgÄs av styret, styrets leder og
valgkomiteen, som beslutter om det mÄ foretas endringer.
NĂždvendige opplĂŠringsplaner eller andre tiltak gjennomfĂž
-
res dersom mangler avdekkes gjennom evalueringen.
Styreinstruksen fastslÄr at et styremedlem ikke kan delta i
behandlingen eller avgjÞrelsen av spÞrsmÄl der vedkom
-
mende eller dens nÊrstÄende parter mÄ anses for direkte
eller indirekte Ă„ ha personlig eller Ăžkonomisk sĂŠrinteresse i
saken. Den enkelte plikter selv Ä pÄse at han eller hun ikke er
inhabil i behandlingen av en sak.
Styret har opprettet tre faste styreutvalg som bestÄr av
medlemmer av selskapets styre, som er nĂŠrmere beskre
-
vet nedenfor. Styret har et felles ansvar for de beslutninger
som fattes. Utvalgene fatter av den grunn ingen vedtak,
men fÞrer pÄ styrets vegne tilsyn med administrasjonens
arbeid og forbereder saker for behandling i styret innenfor
sine saksomrÄder. All informasjon som blir kjent for styre
-
utvalgene formidles ogsÄ til de Þvrige styremedlemmene.
Utvalgene stÄr fritt til Ä trekke pÄ ressurser i konsernet og
Ä hente inn ressurser, rÄd og anbefalinger fra kilder utenfor
konsernet.
Transaksjoner med nÊrstÄende
Styreinstruksen beskriver nĂŠrmere behandling av avtaler
med nÊrstÄende. Styret skal godkjenne avtaler mellom
selskapet og aksjeeiere, styremedlemmer eller medlem
-
mer av konsernledelsen eller nÊrstÄende av disse, samt
innhente uavhengig tredjeparts vurdering. Det gjelder likevel
ikke avtaler som inngÄs som ledd i SpareBank 1 SR-Bank sin
vanlige virksomhet og som er grunnet pÄ vanlige forret
-
ningsmessige vilkÄr og prinsipper, samt avtaler med heleide
datterselskap. Avtaler mellom nÊrstÄende og foretak i
konsernet vil foregÄ pÄ forretningsmessige vilkÄr. Styrets
medlemmer skal melde fra til styret dersom de direkte har
en vesentlig interesse i en avtale som inngÄs av selskapet
eller annet selskap i SpareBank 1 SR-Bank-konsernet.
SpareBank 1 SR-Bank sine etiske retningslinjer og innside
-
reglement fastsetter krav til ansattes opptreden, inkludert
retningslinjer knyttet til egeninteresser, samt ansatte og
styremedlemmers egenhandel og handel i verdipapirer
utstedt av selskapet.
Transaksjoner med nÊrstÄende parter omtales i note 39
i konsernregnskapet for 2023.
66 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Revisjonsutvalg
Revisjonsutvalget bestÄr av tre medlemmer. Utvalgets
sammensetning oppfyller kravene til uavhengighet og
kompetanse. Revisjonsutvalget skal pÄse at konsernet har en
uavhengig og effektiv ekstern revisor og en tilfredsstillende
regnskapsrapportering i samsvar med lover og forskrifter.
Revisjonsutvalget avholdt seks mĂžter i 2023.
Risikoutvalg
Risikoutvalget bestÄr av fire medlemmer. Utvalget skal sÞrge
for at risiko- og kapitalstyringen i konsernet stĂžtter opp
under konsernets strategiske utvikling og mÄloppnÄelse,
samt at denne sikrer finansiell stabilitet og forsvarlig
formuesforvaltning. Risikoutvalget avholdt seks mĂžter i 2023.
GodtgjĂžrelsesutvalg
GodtgjÞrelsesutvalget bestÄr av tre medlemmer. Det kreves
at minst ett av medlemmene skal vĂŠre ansattvalgt styremed
-
lem. Utvalget plikter Ă„ forberede behandling av konsernets
godtgjĂžrelsesordning, samt forberede behandling av
konsernsjefens kontrakt og vilkÄr for Ärlig behandling av et
samlet styre. GodtgjĂžrelsesutvalget avholdt fem mĂžter i
2023.
Utvalgenes mandat er tilgjengelig pÄ SpareBank 1 SR-Bank
sine nettsider
9
.
Avvik fra anbefalingen:
Styret skal godkjenne alle avtaler mellom selskapet
og nÊrstÄende, samt innhente uavhengig tredjeparts
vurdering. Det gjelder likevel ikke avtaler som inngÄs som
ledd i SpareBank 1 SR-Banks vanlige virksomhet og som er
grunnet pÄ vanlige forretningsmessige vilkÄr og prinsipper,
samt avtaler med heleide datterselskap.
Pkt. 10 Risikostyring og intern kontroll
Kjernevirksomheten til SpareBank 1 SR-Bank er Ă„ skape
verdier gjennom Ă„ ta bevisst og akseptabel risiko.
Konsernet bruker derfor betydelige ressurser pÄ Ä
videreutvikle risikostyringssystemer og prosesser i trÄd
med ledende internasjonal praksis.
Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 SR-Bank skal skape
finansiell og strategisk merverdi gjennom:
‱
En god risikokultur
‱
En tydelig kontroll- og styringsstruktur som fremmer
uavhengighet
‱
En god forstÄelse og styring av risikoene som driver
inntjening og tap
‱
Å unngĂ„ at enkelthendelser skader konsernets finansielle
stilling
‱
Prising av produkter og tjenester basert pÄ
underliggende risiko
‱
Effektiv kapitalanskaffelse og -anvendelse som
gjenspeiler valgt risikoprofil
9 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/virksomhetsstyring/styret.html
10 EBA/GL/2021/05
11 The Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission (COSO)
Rammeverket er nĂŠrmere beskrevet i note 6 til Ă„rsregn-
skapet, samt i Pilar 3 dokumentet til SpareBank 1 SR-Bank
som er tilgjengelig pÄ www.sr-bank.no.
Årlig lederbekreftelse gjennomfþres som en del av
risikostyring og internkontroll i SpareBank 1 SR-Bank
i trÄd med CRR/CRD IV-forskriften. FormÄlet med leder-
bekreftelsen er Ă„ vurdere om risikostyring og internkontroll
i SpareBank 1 SR-Bank gjennomfÞres pÄ en tilfredsstillende
mÄte. Internkontrollen tar utgangspunkt i EBA Guidelines
on Internal Governance (GL05
10
) og COSO
11
-rammeverket
– et anerkjent og vidt benyttet rammeverk for utforming,
implementering og evaluering av god risikostyring og
internkontroll.
Styret fastsetter konsernets risikoprofil, overordnede
rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen i
konsernet, og pÄser at konsernet har en ansvarlig kapital
som er forsvarlig ut fra risikoen i konsernet og myndighets
-
pÄlagte krav. Selskapets overordnede risikoeksponering
og risikoutvikling fĂžlges opp gjennom periodiske risiko-
rapporter til selskapets ledelse og styre. Overordnet
risikoovervÄking og rapportering foretas av avdeling for
risikostyring som er uavhengig av forretningsenhetene.
Morbank- og konsernregnskapet 2023 for
SpareBank 1 SR-Bank (Konsernet) er satt opp i overens
-
stemmelse med Internasjonale standarder for finansiell
rapportering (IFRS) som fastsatt av EU. Det omfatter ogsÄ
fortolkninger fra IFRS fortolkningskomité (IFRIC) og dens
forgjenger, Den faste fortolkningskomité (SIC).
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk
av estimater. Videre krever anvendelse av de internasjonale
regnskapsstandarder at ledelsen mÄ utÞve skjÞnn. OmrÄder
som i stor grad inneholder slike skjĂžnnsmessige estimater,
hÞy grad av kompleksitet, eller omrÄder hvor forutsetninger
og estimater er vesentlige for morbank- og konsernregn
-
skapet, er beskrevet i note 3.
For Ă„ sikre uavhengighet i styring og kontroll i
SpareBank 1 SR-Bank, er ansvaret fordelt mellom ulike
funksjoner i organisasjonen:
FĂžrste forsvarslinje
Konsernsjef har det overordnede ansvaret for at
konsernets risikostyring fĂžlger rammer vedtatt av styret.
Forretningsenhetene er ansvarlig for den samlede risiko-
styringen innenfor eget virksomhetsomrÄde.
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 67
Andre forsvarslinje (overordnet risikorapportering og
oppfĂžlging)
Avdelingene for risikostyring og compliance er organi
-
sert uavhengig av forretningsenhetene og rapporterer
direkte til konsernsjef. Avdelingen for risikostyring har det
overordnede ansvaret for videreutvikling av rammeverket
for risikostyring inkludert risikomodeller og risikostyrings
-
systemer. Avdelingen er videre ansvarlig for uavhengig
oppfĂžlging og rapportering av risikoeksponeringen.
Avdelingen for compliance har det overordnede ansvaret
for rammeverk, oppfĂžlging og rapportering av regulatorisk
etterlevelse.
Tredje forsvarslinje (uavhengig bekreftelse)
Internrevisjonen overvÄker at risikostyringsprosessen er
mÄlrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Konsernets
internrevisjonsfunksjon er utkontraktert, og dette sikrer
uavhengighet, kompetanse og kapasitet. Internrevisjonens
rapporter og anbefalinger om forbedringer fÞlges opp pÄ
en systematisk mÄte i henhold til interne retningslinjer for
oppfĂžlging av internrevisjonsrapporter. Internrevisjonen
utarbeider periodiske statusrapporter til ledelsen, risikout
-
valget og styret som gir et sammendrag av gjennomfĂžrte
revisjonsprosjekter og aktiviteter siste periode. Videre skal
risikoutvalget og styret fremlegges en Ă„rsrapport
fra internrevisjonen som omfatter vesentlige risiko-
eksponeringer og temaer knyttet til governance, risiko-
styring og internkontroll og andre forhold som styret har
behov for eller anmodet om.
Pkt. 11 GodtgjĂžrelse til styret
GodtgjĂžrelse til styrets medlemmer og underutvalg fast-
settes av generalforsamlingen basert pÄ en anbefaling fra
valgkomiteen. Styremedlemmenes honorar er ikke knyttet til
resultat eller lignende. Ingen av styrets medlemmer utenom
ansattes representanter har oppgaver for selskapet utover
styrevervet. Informasjon om alle godtgjĂžrelser utbetalt
til de enkelte styremedlemmer fremkommer i lederlĂžnns-
rapporten pÄ www.sr-bank.no.
Pkt. 12 LĂžnn og annen godtgjĂžrelse til
ledende personer
SpareBank 1 SR-Bank har en godtgjĂžrelsesordning som
gjelder alle ansatte.
Konsernets godtgjĂžrelsesordning skal vĂŠre i samsvar med
konsernets overordnede mÄl, risikotoleranse og langsiktige
interesser. GodtgjĂžrelsesordningen skal bidra til Ă„ fremme
og gi incentiver til god styring av og kontroll med kon
-
sernets risiko, motvirke for hĂžy eller uĂžnsket risikotaking,
bidra til Ä unngÄ interessekonflikter, og vÊre i samsvar med
gjeldende regelverk. Den samlede godtgjĂžrelsen skal vĂŠre
konkurransedyktig, men ikke lĂžnnsledende. Den skal sikre at
konsernet over tid tiltrekker, utvikler og beholder dyktige
12 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/virksomhetsstyring/Godtgjoerelser.html
13 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor.html
14 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/investor/finanskalender.html
15 www.sparebank1.no/nb/sr-bank/om-oss/presse.html
medarbeidere. Ordningen skal sikre en belĂžnningsmodell
som oppleves rettferdig og forutsigbar, og som er fremtids
-
rettet samt motiverende. Fast lĂžnn skal vĂŠre hovedelemen-
tet i den samlede godtgjÞrelsen, som for Þvrig bestÄr av
variabel lĂžnn, pensjon og naturalytelser.
Retningslinjer
12
for godtgjĂžrelse til ledende ansatte er
fastsatt av generalforsamlingen. Informasjon om alle godt
-
gjĂžrelser til ledelsen fremkommer i lederlĂžnnsrapporten
publisert pÄ SpareBank 1 SR-Bank sine nettsider
13
.
Pkt. 13 Informasjon og kommunikasjon
SpareBank 1 SR-Bank har egne sider pÄ selskapets nettside
13
for investorinformasjon som publiseres pÄ norsk og engelsk.
Konsernet legger vekt pÄ at korrekt, relevant og tidsrik
-
tig informasjon om konsernets utvikling og resultater skal
skape tillit overfor investormarkedet. BĂžrsmeldinger, Ă„rs- og
kvartalsrapporter, presentasjonsmateriale og nettsendinger
er ogsÄ tilgjengelige. PÄ selskapets investorsider er det
tilrettelagt for at aksjeeiere kan kommunisere med selskapet
ogsÄ utenfor generalforsamlingen.
Informasjon til markedet formidles ogsÄ gjennom kvartals
-
vise investorpresentasjoner. Det avholdes regelmessige
presentasjoner overfor internasjonale samarbeidspart
-
nere, lÄngivere og investorer. All rapportering er basert pÄ
Ă„penhet og likebehandling av aktĂžrene i verdipapirmarke
-
det. Konsernets finanskalender offentliggjÞres pÄ selskapet
nettside
14
.
KommunikasjonsdirektĂžr er kontaktpunkt for presse
og ansvarlig for hÄndtering av henvendelser knyttet til saker
av spesiell karakter eller interesse i media. Selskapet har
kontinuerlig beredskap for mediehÄndtering, og kontakt-
informasjon er tilgjengelig pÄ SpareBank 1 SR-Bank sine
nettsider
15
.
Pkt. 14 Selskapsovertagelse
Styret i SpareBank 1 SR-Bank vil hÄndtere eventuelle over-
tagelsestilbud i samsvar med prinsippet om likebehandling
av aksjonÊrer. Samtidig vil styret bidra til at aksjonÊrene fÄr
mest mulig fyllestgjĂžrende informasjon i alle situasjoner
som pÄvirker aksjonÊrenes interesser. Ved erverv av aksjer
i en finansinstitusjon som medfĂžrer eierskap utover 10
prosent av aksjekapitalen mÄ det sÞkes om tillatelse fra
Finanstilsynet. I forbindelse med at SpareBank 1 SR-Bank fikk
konsesjon til omdanning til allmennaksjeselskap, ble det satt
som konsesjonsvilkÄr at Sparebankstiftelsen SR-Bank skal ha
et eierskap som minst skal utgjĂžre 25 prosent av utstedte
aksjer i SpareBank 1 SR-Bank.
Avvik fra anbefalingen:
Styret har ikke utarbeidet eksplisitte hovedprinsipper for
68 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
hÄndtering av overtagelsestilbud. Bakgrunnen for dette er
finansieringsvirksomhetslovens begrensninger med hensyn
til eierskap i finansinstitusjoner og konsesjonsvilkÄrene i
forbindelse med omdanningen til ASA. Styret slutter seg for
Þvrig til anbefalingens formuleringer pÄ dette punkt.
Pkt. 15 Revisor
Ekstern revisor presenterer Ă„rlig en plan for revisjons-
arbeidet for revisjonsutvalget og styret.
Revisjonsutvalget innstiller pÄ valg av revisor til styret.
Styret avholder Ă„rlig mĂžte med revisor uten at administra
-
sjonen er til stede. Revisjonsutvalget innstiller til styret pÄ
godkjennelse av ekstern revisors honorar. Styret frem
-
legger deretter forslagene for generalforsamlingen til
godkjennelse.
Ekstern revisor gir revisjonsutvalget en beskrivelse av
hovedelementene i revisjonen foregÄende regnskapsÄr,
herunder sĂŠrlig om vesentlige svakheter
som er avdekket ved internkontrollen knyttet til
regnskapsrapporteringsprosessen.
RedegjĂžrelse om foretaksstyring
etter regnskapslovens § 3-3b.
RedegjĂžrelsen fĂžlger lovens krav.
1. SpareBank 1 SR-Bank fĂžlger den norske anbefalingen for
eierstyring og selskapsledelse utgitt av Norsk utvalg for
eierstyring og selskapsledelse, NUES.
2. Anbefalingen finnes pÄ www.nues.no.
3. Eventuelle avvik fra anbefalingen er kommentert i
rapporten - styrets redegjĂžrelse for eierstyring og
selskapsledelse.
4. I pkt 10 i rapporten blir det gitt en beskrivelse av
hovedelementene i systemer for internkontroll og
risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringsprosesser.
5. SpareBank 1 SR-Bank har ingen vedtektsbestemmelser
som avviker fra allmennaksjelovens kapittel 5, som
omhandler generalforsamlingen.
6. Det redegjĂžres for sammensetningen til styre og
arbeidsutvalg til styre samt det gis en beskrivelse av
hovedelementene i retningslinjer og mandat for organene
i pkt 8 og 9 i rapporten.
7. Det redegjĂžres for vedtektsbestemmelser som regulerer
oppnevningen og utskifting av styremedlemmer i pkt 8 i
rapporten.
8. Det redegjĂžres for vedtektsbestemmelser og fullmakter
som gir styret adgang til Ă„ beslutte at foretaket skal kjĂžpe
tilbake eller utstede egne aksjer i pkt 3 i rapporten.
9. I pkt 2, 7 og 8 i rapporten blir det redegjort for SpareBank
1 SR-Banks retningslinjer for likestilling og mangfold.
Kay Scott Ross Edwards,
privatĂžkonomisk
rÄdgiver i Vika i Oslo
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 69
Styrende organer i SpareBank 1 SR-Bank
1) Antall aksjer eid i SpareBank 1 SR-Bank ASA inklusive aksjer tilhĂžrende den nĂŠrmeste familie og selskaper der vedkommende har avgjĂžrende innflytelse.
2) Ikke uavhengig. Et styremedlem, foruten ansattes representanter, er ikke Ă„ anse som uavhengig, da vedkommende var ansatt i selskapet fram til 31.12.2021.
* Daglig leder av Sparebankstiftelsen SR-Bank som eier 78.676.815 aksjer
** Daglig leder i Westco AS som eier 1.432.970 aksjer
*** Styreleder i Sparebankstiftelsen SR-Bank som eier 78.676.815 aksjer.
**** Adm. direktĂžr i Folketrygdfondet som eier 18.626.647 aksjer.
Aksjer per
31.12.23
1)
Aksjer per
31.12.22
1)
Styre
Medlemmer
Dag Mejdell, Oslo (leder) 43.000 43.000
Kate Henriksen, Bergen 1.500 1.500
Trine SĂŠther Romuld, Hafrsfjord 0 0
*Kjetil SkjĂŠveland, Stavanger
2)
78.678.829 74.978.829
Jan Skogseth, Sandnes 10.000 10.000
Camilla A.C. Tepfers, Oslo 0 0
Sally Lund-Andersen, Haugesund
(ansattes representant)
2)
4.053 3.760
Kristian Kristensen, Randaberg
(ansattes representant)
2)
4.578 4.285
Styrets risikoutvalg
Kate Henriksen, Stavanger (leder) 1.500 1.500
Jan Skogseth, Sandnes 10.000 10.000
Dag Mejdell, Oslo 43.000 43.000
*Kjetil SkjĂŠveland, Stavanger
2)
78.678.829 74.978.829
Styrets revisjonsutvalg
Trine SĂŠther Romuld, Hafrsfjord
(leder)
0 0
Kate Henriksen, Stavanger 1.500 1.500
Camilla A.C. Tepfers 0 0
Styrets godtgjĂžrelsesutvalg
Dag Mejdell, Oslo (leder) 43.000 43.000
Trine SĂŠther Romuld, Hafrsfjord 0 0
Sally Lund-Andersen
2)
4.053 3.760
Valgkomité
Per Trygve Sekse, Sandnes (leder) 1.625 1.625
**Kirsti TĂžnnessen, Stavanger 1.432.970 1.432.970
Gunn-Jane HĂ„land, Stavanger 1.096 1.096
***Tore Heggheim, Hafrsfjord
(representerer Sparebank-
stiftelsen SR-Bank som eier
78.676.815 aksjer)
78.676.815 74.976.815
****Kjetil Houg, Oslo 18.626.647 17.616.079
Aksjer per
31.12.23
1)
Aksjer per
31.12.22
1)
Konsernledelse
Benedicte Schilbred Fasmer,
Konsernsjef
17.474 13.731
Inge Reinertsen, KonserndirektĂžr
Finans, Økonomi og
Konserntjenester
101.114 95.543
Jan Friestad, KonserndirektĂžr
Konsernstrategi og Prosjekter
54.824 52.608
Tore Medhus, KonserndirektĂžr
BM Storkunde
64.000 61.545
Glenn SĂŠther, KonserndirektĂžr
Teknologiutvikling og
Forretningsprosesser
34.810 32.785
Ella SkjĂžrestad, KonserndirektĂžr
Marked, Innsikt og Kunde
12.686 10.893
Nina Moi Edvardsen,
KonserndirektĂžr Folk, BĂŠrekraft &
Kommunikasjon
12.069 10.318
Frode BĂž, KonserndirektĂžr
Risikostyring
18.800 18.507
Signe Helliesen, KonserndirektĂžr
Compliance
1.649 1.356
Marianne Bakke, KonserndirektĂžr
SMB & Landbruk
4.205 2.437
Roger Lund Antonesen,
KonserndirektĂžr Personmarked
3.065 455
Ekstern revisor
PricewaterhouseCoopers (PWC) 0 0
Intern revisor
Ernst & Young (EY) 0 0
70 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Styrking av underliggende drift, inntektsfĂžring av tap
og engangseffekter bidro til resultatforbedringen.
Egenkapitalavkastning etter skatt for konsernet 31.12. 2023
ble 15,3 prosent. Eksklusiv gevinst ved salg av SR-Markets
pÄ 421 mill kroner og nedskrivning av Kredinor AS pÄ 150 mill
kroner i SpareBank 1 Gruppen AS ble egenkapitalavkastnin
-
gen pÄ 14,4 prosent.
Markedsposisjonen som ett av SĂžr-Norges ledende
finanskonsern og landets nest stĂžrste norskeide bank ble
ytterligere styrket gjennom sterk vekst i alle forretningsom
-
rÄdene, Privatmarked, SMB og Landbruk og BM Storkunde.
SpareBank 1 SR-Bank har hatt fokus pÄ geografisk diversi
-
fisering av utlÄnsportefÞljen og har hatt sterk vekst i alle
markedsomrÄder de siste Ärene.
SpareBank 1 SR-Bank skal vĂŠre en bank for SĂžr-Norge,
og har gjennom 2023 tatt store steg for Ă„ realisere den
ambisjonen. I oktober vedtok styrene i SpareBank 1 SR-Bank
ASA og SpareBank 1 SĂžrĂžst-Norge AS plan for sammen
-
slÄing og etablering av SpareBank 1 SÞr-Norge ASA. Med
det vil vi danne Norges desidert stĂžrste sparebank, med
stĂžrre lĂžfteevne for folk og bedrifter i hele landsdelen.
SammenslÄingen gir Þkt konkurransekraft, Þkt tilstedevÊ
-
relse og gjĂžr oss enda mer attraktive for kunder, medarbei-
dere og eiere. SpareBank 1 SĂžr-Norge blir en sparebank og
et finanskonsern som vil kunne Ăžke samlet kredittgivning
til norsk nĂŠringsliv, med stĂžrre kompetanse og nettverk
for lokale bedrifter og arbeidsplasser. Forutsatt at banken
fÄr de nÞdvendige godkjennelsene fra myndighetene, skal
sammenslÄingen gjennomfÞres 1.10.2024.
Salget av SR-Markets til SpareBank 1 Markets AS var ogsÄ
et viktig ledd i satsingen pÄ SÞr-Norge. Transaksjonen
ble gjennomfĂžrt i fjerde kvartal og bidrar til styrkelse av
kapitalmarkedet. For kundene vil et samlet SpareBank 1
Markets gi mulighet for tett oppfÞlging og rÄdgivning fra et
av landets leverende kapitalmarkedsmiljĂž. Et stĂžrre fagmiljĂž
gir ogsÄ flere muligheter for medarbeiderene.
UtlÄn til kunder Þkte med 7,5 prosent i 2023 og innskudd fra
kunder Ăžkte med 0,7 prosent i 2023. Innskuddsdekningen,
mÄlt som innskudd i prosent av sum utlÄn, var 54,8 prosent
ved utgangen av 2023, sammenlignet med 58,5 prosent i
2022.
SpareBank 1 SR-Bank ASA oppnÄdde i 2023 et konsernresultat fÞr
skatt pÄ 5 677 mill kroner. Resultat etter skatt ble 4 475 mill kroner,
en Þkning pÄ 1 097 mill kroner fra 2022. Styret er godt fornÞyd
med resultatet for 2023.
Årsberetning
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 71
Netto renteinntekter ble 6 136 mill kroner i 2023, mot 4 516
mill kroner i 2022. Netto renteinntekter i prosent av gjen
-
nomsnittlig forvaltningskapital Ăžkte fra 1,41 prosent i 2022
til 1,69 prosent i 2023. HĂžyere netto renteinntekter skyldes i
hovedsak vekst, styrking av marginer og Þkt avkastning pÄ
egenkapitalen.
Netto provisjons- og andre inntekter ble 1 939 mill kroner
i 2023, en Þkning pÄ 169 mill kroner fra 2022. Netto avkast
-
ning pÄ finansielle investeringer utgjorde 669 mill kroner
i 2023 mot 756 mill kroner i 2022. Reduksjon i avkastning
pÄ finansielle investeringer skyldes i all hovedsak negativt
resultat fra SpareBank 1 Gruppen, negativ verdiendring pÄ
aksjer og egenkapitalbevis og basisswapper. Reduksjonen
ble hovedsakelig motvirket av gevinst ved salg av
SR-Markets til SpareBank 1 Markets AS.
Konsernets driftskostnader ble 3 299 mill kroner i 2023 mot
2 825 mill kroner i 2022, en Þkning pÄ 474 mill kroner. Av den
totale Ăžkningen er 154 mill kroner knyttet til fĂžlgende sĂŠr
-
skilte poster; Ăžkt avsetning til variabel avlĂžnning i morbank,
nedskriving av verdien pÄ tomter i datterselskapet Rygir
Tomteutvikling AS, utbetaling knyttet til klagesaker i Monio
AS, fusjonskostnader og GrĂŒnderAcademy. Korrigert for
sĂŠrskilte poster var kostnadsveksten 11,3 prosent. Veksten
skyldes Ăžkning i Ă„rsverk, ordinĂŠr lĂžnnsvekst og Ăžkning i
andre driftskostnader. Kostnadsprosent for konsernet ble
37,7 prosent i 2023, mot 40,1 prosent i 2022.
72 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Nedskrivninger pÄ utlÄn og finansielle forpliktelser ble
inntektsfĂžrt med 232 mill kroner i 2023, sammenlignet med
en kostnadsfÞring pÄ 5 mill kroner i fjor. Det er inntektsfÞrt
individuelle tap pÄ 331 mill kroner mens det er kostnadsfÞrt
99 mill kroner i IFRS nedskrivninger.
Disponering av Ă„rets overskudd tar utgangspunkt i et dis
-
ponibelt morbankresultat pÄ 5 317 mill kroner i 2023. Styret
foreslÄr at 1 982 mill kroner blir disponert til utbytte, tilsva
-
rende 7,50 kroner pr aksje, og 3 335 mill kroner avsettes til
annen egenkapital og styrking av konsernets soliditet.
Virksomhetens art
Konsernet SpareBank 1 SR-Bank ASA bestÄr av morbanken
SpareBank 1 SR-Bank ASA og datterselskaper.
De vesentligste datterselskapene er:
SR-Boligkreditt AS, EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS,
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner AS og FinStart
Nordic AS.
SpareBank 1 SR-Bank ASA har hovedkontor i Stavanger, og
har til sammen 36 kontorer i Rogaland, Vestland, Agder og
Oslo. Konsernets hovedvirksomhet er salg og formidling
av et bredt spekter av finansielle produkter og tjenes
-
ter, investeringstjenester, leasing, eiendomsmegling og
regnskapstjenester.
SpareBank 1 SR-Bank ASA hadde i 2023 en god utvikling
i alle konsernets forretningsomrÄder. Posisjonen som
markedsleder i Rogaland ble opprettholdt bÄde innenfor
person- og bedriftsmarkedet, og konsernet har samtidig
styrket sin posisjon i Vestland, Agder, Oslo og Viken.
EiendomsMegler 1 er den stĂžrste eiendomsmeglerkjeden i
Norge. EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS er markedsleder
i Rogaland og Agder, og har i 2023 styrket sin posisjon i
Vestland.
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner AS har gjennom
flere oppkjĂžp etablert en solid markedsposisjon innen
regnskapstjenester, med kontorer bÄde i Rogaland,
Vestland, Agder, Oslo og Viken. SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner AS er blant landets stĂžrste aktĂžrer innen
regnskaps- og rÄdgivningstjenester.
Konsernets datterselskaper og strategiske eierskap i
produktselskaper i SpareBank 1-alliansen bidrar i betydelig
grad til SpareBank 1 SR-Bank ASA sin inntjening.
ForretningsomrÄdene
SpareBank 1 SR-Bank ASA er inndelt i ulike forretningsom-
rÄder, som er definert ut fra distribusjonsform, produkter
og kunder. Rapporteringsformatet tar utgangspunkt i
eiendelens risiko og avkastningsprofil og er delt opp
i Personmarked, SMB og Landbruk, BM Storkunde,
Kapitalmarked og datterselskap av vesentlig betydning. I
personmarkedsdivisjonens resultat og balanseposter er tall
fra SR-Boligkreditt AS konsolidert inn.
Personmarked
Personmarked fikk et bidrag fÞr nedskrivninger pÄ 2 051 mill
kroner i 2023, en Ăžkning fra 1 778 mill kroner i 2022.
Netto renteinntekter Ăžkte med 305 mill kroner, i hovedsak
som fĂžlge av Ăžkt innskuddsmargin og portefĂžljevekst.
Øvrige inntekter Þkte med 39 mill kroner sammenlignet
med samme periode i fjor.
Sum driftskostnader ble 718 mill kroner i 2023, mot 645 mill
kroner i 2022. Økningen skyldes i hovedsak generell lÞnns-
og prisvekst og Þkt satsing i nye markedsomrÄder.
UtlÄnsvolumet i personmarkedsdivisjonen var pÄ 159,4
mrd kroner i 2023, opp fra 151,7 mrd kroner i 2022.
Personmarkedsdivisjonen opplever god etterspĂžrsel etter
lÄn, og utlÄnsveksten siste 12 mÄneder var 5,1 prosent (7,8
mrd kroner). Av divisjonens totale utlÄnsvolum er 38,8 mrd
kroner (24 %) klassifisert som grĂžnne. Innskuddsvolumet var
70,2 mrd kroner i 2023, opp fra 66,6 mrd kr i 2022, tilsva
-
rende en vekst siste 12 mÄneder pÄ 5,4 prosent (3,6 mrd
kroner).
Kvaliteten i personmarkedsportefĂžljen vurderes som meget
god, med lav tapsrisiko og lavt mislighold. Andel utlÄnsek
-
sponering innenfor 85 prosent belÄningsgrad utgjorde 93,6
prosent ved utgangen av 2023. Modellberegnede IRB-
risikovekter pÄ boliglÄn var 19,6 prosent.
SMB og Landbruk
SMB og Landbruk fikk et bidrag fÞr nedskrivninger pÄ 990
mill kroner i 2023, opp fra 671 mill kroner i 2022. HĂžyere
resultatbidrag skyldes hovedsakelig Ăžkte renteinntekter,
drevet av volumvekst og bedring av innskuddsmarginer.
Sum driftskostnader ble 140 mill kroner, mot 116 mill kroner
i 2022. Økningen skyldes i hovedsak generell lÞnns- og
prisvekst og Þkt satsing i nye markedsomrÄder. Økning i
nedskrivninger pÄ utlÄn og finansielle forpliktelser skyldes
Ăžkte IFRS nedskrivinger.
UtlÄnsvolumet i divisjonen var 21,6 mrd kroner ved
utgangen av 2023, mot 20,2 mrd kroner i 2022. SMB og
Landbruk opplever hÞy etterspÞrsel etter lÄn og kreditter
og utlÄnsveksten siste 12 mÄneder var 15,4 prosent. Av divi
-
sjonens totale utlÄnsvolum er 1,31 mrd kroner
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 73
(6 %) klassifisert som grĂžnne. Innskuddsvolumet var 21,9 mrd
kroner i 2023, opp fra 20,2 mrd kroner i 2022, tilsvarende en
vekst siste 12 mÄneder pÄ 8,2 prosent.
Kvaliteten i portefĂžljen innenfor SMB og Landbruk vurderes
som god, med moderat tapsrisiko og lavt mislighold. Andel
engasjement med misligholdssannsynlighet lavere enn 2,5
prosent gjennom en full tapssyklus utgjorde 83,2 prosent av
portefĂžljen ved utgangen av 2023.
BM Storkunde
Bidrag fĂžr nedskrivninger for BM Storkunde Ăžkte til 2 489
mill kroner i 2023, opp fra 1 840 mill kroner i 2022. Økning i
bidrag var hovedsakelig drevet av Ăžkte renteinntekter som
fÞlge av utlÄnsvekst og Þkning i kundehonorarene i 2023.
Det er i tillegg inntektsfĂžrt i underkant av 300 mill kroner i
nedskrivninger pÄ utlÄn og finansielle forpliktelser i 2023.
UtlÄnsvolumet i divisjonen var pÄ 86,0 mrd kroner ved
utgangen av 2023, en sterk vekst fra 78,1 mrd kroner i 2022.
Det har vÊrt god utlÄnsvekst innenfor alle markedsomrÄ
-
der. Av divisjonens totale utlÄnsvolum er 12,3 mrd kroner (14
%) klassifisert som grĂžnne. Innskuddsvolumet var 51,3 mrd
kroner ved utgangen av 2023, en reduksjon fra 58,1 mrd
kroner ved utgangen av 2022. Redusert innskuddsvolum
skyldes nedgang innenfor offentlig sektor.
Kvaliteten i BM Storkunde vurderes som god. Andel enga
-
sjement med misligholds sannsynlighet lavere enn 2,5
prosent gjennom en full tapssyklus utgjorde 86,6 prosent
av portefĂžljen ved utgangen av 2023. PortefĂžljen innen
eiendomssektoren representerte konsernets stĂžrste kon
-
sentrasjon mot en enkelt bransje og utgjorde 14,0 prosent
av samlet utlÄnseksponering. En vesentlig del av denne
portefĂžljen er finansiering av nĂŠringseiendom for utleie.
Kapitalmarkedsdivisjonen
Verdipapirvirksomheten var inntil 30..11.2023 organisert
under merkenavnet SR-Bank Markets og omfattet kunde-
og egenhandel med renter, valuta og Corporate Finance-
tjenester. I juni 2022 inngikk SpareBank 1 SR-Bank ASA avtale
om Ă„ selge SR-Bank Markets til SpareBank 1 Markets AS og
samtidig Ăžkte eierandelen i Sparebank 1 Markets AS til 33,3
prosent. Transaksjonen ble gjennomfĂžrt for Ă„ styrke satsin
-
gen pÄ kapitalmarkedet. Regnskapsmessig virkning var fra
1. desember 2023.
SR-Bank Markets driftsinntekter ble 148 mill kroner, en
reduksjon fra 244 mill kroner i 2022. HovedÄrsaken til ned
-
gangen skyldes endringer i intern allokering av valuta- og
renteinntekter.
Datterselskapene
Datterselskapene bidrar gjennom sine produkter og tje-
nester til at konsernet kan gi et bredere tilbud til kundene,
og et bedre inntjeningsgrunnlag for banken. Gjennom god
samhandling og felles markedsfĂžring er konsernet en total
-
leverandĂžr av finansielle produkter og tjenester.
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS
Selskapet hadde en omsetning pÄ 401 mill kroner i 2023, en
Þkning fra 395 mill kroner i 2022, og oppnÄdde et resultat
fÞr skatt pÄ 5,2 mill kroner i 2023, ned fra 18,8 mill kroner i
2022. Resultatfallet skyldes i hovedsak Ăžkte kostnader.
I 2023 ble det formidlet 6 265 eiendommer til en samlet
verdi pÄ ca. 22,5 mrd kroner.
Samlet er selskapet den stĂžrste aktĂžren innenfor eien
-
domsmegling i fylkene Rogaland, Vestland og Agder, med
en stabil markedsandel pÄ i underkant av 20 prosent.
Siden Ärsskiftet har prisveksten i selskapets hovedomrÄder
vÊrt 5,3 prosent pÄ Nord-JÊren, 5,4 prosent i Kristiansand
og 0,7 prosent i Bergen. Den nasjonale prisveksten ble 0,5
prosent i 2023. Totalt sett viser de nasjonale tallene Ăžkt
antall usolgte boliger, mens det i selskapets omrÄde er
fremdeles historisk lavt antall usolgte boliger. Det er tydelig
at et sterkt nĂŠringsliv og lav arbeidsledighet demper
effekten av renteĂžkninger fra Norges Bank.
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner AS
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner AS hadde en
omsetning pÄ 463,8 mill kroner i 2023, en Þkning fra 410,7
mill kroner i 2022. Resultat fĂžr skatt ble 28,1 mill kroner i
2023, opp fra 17,0 mill kroner i 2022. Resultatbedringen
skyldes primÊrt integrasjonsarbeid i 2022 som pÄvirket
faktureringsgraden negativt.
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner AS har en solid
markedsposisjon innen regnskapstjenester, med kontorer i
Rogaland, Vestland, Agder og Oslo.
SR-Boligkreditt AS
Selskapet oppnÄdde i 2023 et resultat fÞr skatt pÄ 177,3
mill kroner, mot 900,1 mill kroner i 2022. Redusert resultat
skyldes i hovedsak negativ markedsverdijustering av
basisswap’er. Markedsverdijustering av basisswap’er var
-396,7 mill kroner i 2023 mot 367,1 mill kroner i 2022. Netto
renteinntekter Ăžkte med 10,9 mill kroner i 2022 til 651,8 mill
kroner i 2023 som fÞlge av hÞyere utlÄnsmarginer.
Selskapet har som formÄl Ä kjÞpe boliglÄn av
SpareBank 1 SR-Bank ASA og finansierer dette ved Ă„ utstede
obligasjoner med fortrinnsrett. Gjennom SR-Boligkreditt
74 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
AS kan morbanken diversifisere og optimalisere sin frem-
medfinansiering. Moody’s har gitt sin beste rating, Aaa, til
SR-Boligkreditt AS. Ved utgangen av 2023 har selskapet
utstedt obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) pÄlydende
80,5 mrd kroner og kjÞpt lÄn for 100,2 mrd kroner av
SpareBank 1 SR-Bank ASA.
FinStart Nordic AS
FinStart Nordic AS investerer i, og bidrar til utvikling og
vekst av innovative finansteknologiselskaper. Hensikten er
Ă„ styrke og utvide konsernets verdikjeder og bidra til effek
-
tivisering av konsernet gjennom tilfĂžrsel av innovative pro-
dukter og tjenester. Samtidig skal FinStart Nordic AS oppnÄ
finansiell avkastning pÄ selskapsportefÞljen. Selskapet for
-
valter ogsÄ portefÞljen fra et tidligere datterselskap som
primĂŠrt hadde investeringer knyttet mot oljenĂŠringen.
Selskapet fikk 31.12.2023 et resultat fÞr skatt pÄ -51,9 mill
kroner, mot 51,6 mill kroner i 2022. Det har vĂŠrt en negativ
verdiendring pÄ portefÞljen innen investeringer mot oljenÊ
-
ringen pÄ -64,9 mill kroner, mot 40,8 mill kroner i 2022, mens
det ble mottatt utbytte pÄ 35 mill kroner knyttet til samme
portefĂžlje. Verdijustering knyttet til investeringer i finan
-
steknologi i 2023 ble -14,2 mill kroner, mot 6,7 mill kroner i
2022.
Monio AS
Monio AS (tidligere Monner AS) er et betalingsforetak og
en registrert lÄneformidler. Monio AS har konsesjon pÄ
betalingsfullmaktstjeneste (PISP) og konto-informasjonstje
-
neste (AISP) under PSD2 reguleringen.
Monio AS formidler lÄn fra private investorer (personer
og aksjeselskap) direkte til smÄ og mellomstore norske
selskaper gjennom en egenutviklet digital plattform.
Hovedproduktet for selskapet er formidling av sikrede lÄn
til eiendomsprosjekter. I juni inngikk SpareBank 1 SR-Bank
ASA avtale med Folkeinvest AS Ă„ etablere et felleseid
konsern med Folkeinvest AS som morselskap og Monio AS
og Caplist AS som datterselskaper. Avtalen ble gjennom
-
fĂžrt 31. 12.2023 og SpareBank 1 SR-Bank ASA sin eierandel i
Folkeinvest AS er 36,9 prosent.
Monio AS hadde i 2023 et resultat fÞr skatt pÄ -49,0 mill
kroner, en reduksjon fra -15,6 mill kroner i 2022. Det negative
resultatet skyldes i stor grad utbetaling av oppgjĂžr i forbin
-
delse med klagesaker pÄ 29,3 mill kroner i 2. kvartal 2023.
Tilknyttede selskap og
felleskontrollert virksomhet
SpareBank 1-alliansen
SpareBank 1-alliansen er Norges nest stĂžrste finansgruppe
-
ring og er et bank- og produktsamarbeid der SpareBank
1-bankene i Norge samarbeider slik at bankene forblir
sterke og selvstendige. Hensikten med alliansesamarbei
-
det er Ă„ anskaffe og levere konkurransedyktige, finansielle
tjenester og produkter, samt Ă„ ta ut stordriftsfordeler i
form av lavere kostnader og/eller hĂžyere kvalitet. Allianse-
samarbeidet drives gjennom eierskap og deltakelse i
SpareBank 1 Utvikling DA, mens utvikling og drift av pro
-
duktselskaper er organisert gjennom bankenes eierskap i
holdingselskapet SpareBank 1 Gruppen AS.
SpareBank 1 Gruppen AS
SpareBank 1 Gruppen AS eier 100 prosent av aksjene i
SpareBank 1 Forsikring AS, SpareBank 1 Factoring AS og
SpareBank 1 Spleis AS. I tillegg eier SpareBank 1 Gruppen AS
65 prosent av aksjene i Fremtind Forsikring AS, 50 prosent
av aksjene i Kredinor AS og 49 prosent av aksjene i LO FavĂžr
AS. SpareBank 1 SR-Bank ASA sin eierandel i SpareBank 1
Gruppen AS var ved utgangen av 2023 pÄ 19,5 prosent.
SpareBank 1 Gruppen AS implementerte IFRS 17
Forsikringskontrakter og IFRS 9 Finansielle instrumenter
1.1.2023.
SpareBank 1 Gruppen AS oppnÄdde i 2023 et resultat etter
skatt pÄ 247 mill kroner, en nedgang fra 1 196 mill kroner i
2022, hvorav -173 mill kroner (895 mill kroner i 2022) utgjĂžr
majoritetens andel.
Det negative resultatet fra Sparebank 1 Gruppen AS skyldes
hovedsakelig at aksjer i Kredinor ble nedskrevet med 769
mill kroner. Det har vĂŠrt gode finansresultater i forsikrings
-
selskapene med hĂžy aksje- og renteavkastning i siste
kvartal. Som fĂžlge av naturhendelser og Ăžkning i skadepro
-
senter reduserte Fremtind sitt forsikringsresultat sammen-
lignet med 2022.
Egenkapitalavkastning etter skatt ble 1,9 prosent i 2023.
SpareBank 1 Utvikling DA
SpareBank 1 Utvikling DA leverer forretnings-plattformer
og felles forvaltnings- og utviklingstjenester til allianseban
-
kene. Selskapet bidrar til felles aktiviteter som gir bankene
stordrifts- og kompetansefordeler. Selskapet eier og for
-
valter ogsÄ alliansens immaterielle rettigheter under felles
merkevarenavn, SpareBank 1. SpareBank 1 SR-Bank ASA sin
eierandel i SpareBank 1 Utvikling DA var ved utgangen av
2023 pÄ 18,0 prosent.
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 75
SpareBank 1 Forvaltning AS
SpareBank 1 Forvaltning AS leverer produkter og tjenester
som har som formÄl Ä effektivisere og forenkle sparingen
for kundene sine. SpareBank 1 Forvaltning konsernet ble
etablert 1. mai 2021. Selskapet bestÄr av datterselskapene
Odin Forvaltning AS, SpareBank 1 Kapitalforvaltning AS og
SpareBank 1 Verdipapirservice AS. SpareBank 1 Forvaltning
AS eies av Sparebank 1-bankene og LO. SpareBank 1 SR-Bank
ASA sin eierandel var 35,8 prosent ved utgangen av 2023.
SpareBank 1 Forvaltning AS oppnÄdde i 2023 et resultat
etter skatt pÄ 168 mill kroner.
BN Bank ASA
BN Bank ASA er en landsdekkende bank med hovedkontor
i Trondheim. Banken eies av banker i SpareBank 1-alliansen.
SpareBank 1 SR-Bank ASA sin eierandel var 35,0 prosent ved
utgangen av 2023.
BN Bank ASA oppnÄdde i 2023 et resultat etter skatt
pÄ 764 mill kroner, opp fra 595 mill kroner i 2022.
Resultatforbedringen skyldes hovedsakelig Ăžkning i netto
renteinntekter pÄ 233 mill kroner som fÞlge av Þkt volum pÄ
utlÄn og innskudd, og bedret innskuddsmargin. Reduksjon i
utlÄnsmarginen pÄvirket resultatet negativt.
Sparebank 1 Markets AS
SpareBank 1 Markets er et ledende norsk verdipapirforetak
som tilbyr tjenester innen aksje- og kredittanalyse, handel
i aksjer og obligasjoner, og tjenester innen corporate
finance inklusive innhenting av kapital i aksje- og gjeldsmar
-
kedet, fusjoner og oppkjÞp, restruktureringer og rÄdgiv-
ningstjenester. Verdiforetaket eies av banker i SpareBank
1- alliansen. I desember 2023 Ăžkte SpareBank 1 SR-Bank ASA
og SpareBank 1 Nord-Norge AS sin eierandel i SpareBank 1
Markets AS. SR-Bank Markets sin virksomhet ble overdratt
til SpareBank 1 Markets AS. SpareBank 1 SR-Bank ASA sin
eierandel etter transaksjonen er 33,3 prosent.
SpareBank 1 Markets AS oppnÄdde pr 31. desember 2023 et
resultat etter skatt pÄ 154 mill kroner.
SpareBank 1 Kreditt AS
SpareBank 1 Kreditt AS er eid av SpareBank 1 bankene, hvor
SpareBank 1 SR-Bank ASA eier 16,7 prosent. Selskapet er
leverandĂžr av kredittkort-lĂžsninger til SpareBank 1 bankene
og oppnÄdde i 2023 et resultat etter skatt pÄ -69,0 mill
kroner, ned fra 47,6 mill kroner i 2022. Resultatfallet skyldes
hĂžyere tap sammenlignet med samme periode i fjor mens
hĂžyere inntekter ble utlignet av Ăžkte kostnader. Samlet
portefÞlje i selskapet var ved utgangen av 2023 pÄ 9,1 mrd
kroner (7,3 mrd kroner). 12 mÄneders utlÄnsvekst var pÄ om
lag 24 prosent, som i hovedsak skyldes at selskapet ble
leverandĂžr for kredittkort for Coop Mastercard fra februar
2023.
SpareBank 1 Betaling AS
SpareBank 1 bankene eier i fellesskap SpareBank 1 Betaling
AS, hvor SpareBank 1 SR-Bank ASA har en eierandel pÄ 19,1
prosent. SpareBank 1 Betaling AS har en aksjepost pÄ 23,9
prosent i Vipps AS.
SpareBank 1 Betaling AS fikk i 2023 et resultat etter skatt
pÄ -174,1 mill kroner, mot et overskudd pÄ 65,0 mill kroner
i 2022. Det negative resultatet i 2023 skyldes andel av
driftsunderskudd i Vipps AS, mens positivt resultatbidrag i
2022 knyttet seg til Danske Bank AS sitt kjĂžp av andeler av
Vipps AS.
For mer informasjon om regnskapet til de ulike selskapene
vises det til de finansielle rapportene som er tilgjengelige
pÄ selskapenes egne hjemmesider.
Hendelser etter balansedagen
Det har ikke vĂŠrt registrert vesentlige hendelser etter
31.12.2023 som pÄvirker det avlagte Ärsregnskapet.
Regnskapsprinsipper
Det vises til note 2 og de enkelte noter for nĂŠrmere
beskrivelse av anvendte regnskapsprinsipper i selskaps- og
konsernregnskapet. Konsernet fĂžlger de samme regnskaps
-
prinsipper i delÄrsregnskapene som i Ärsregnskapet.
Eierstyring og selskapsledelse
(Corporate Governance)
Styringen av SpareBank 1 SR-Bank ASA bygger blant annet
pÄ regnskapsloven og den norske anbefalingen for eiersty
-
ring og selskapsledelse. Dette omfatter de mÄl og overord-
nede prinsipper som konsernet styres og kontrolleres etter
for Ă„ sikre aksjonĂŠrenes, kundenes og andre gruppers
interesser i konsernet. Konsernets virksomhetsstyring skal
sikre en forsvarlig formuesforvaltning og gi Ăžkt trygghet for
at kommuniserte mÄl og strategier blir nÄdd og realisert.
Les mer i redegjĂžrelsen om eierstyring og selskapsledelse
pÄ side 60 i kapittel «Eierstyring og selskapsledelse».
Risikostyring
Kjernevirksomheten til SpareBank 1 SR-Bank ASA er Ă„
skape verdier gjennom Ă„ ta bevisst og akseptabel risiko.
Konsernet bruker derfor betydelige ressurser pÄ Ä vide
-
reutvikle risikostyringssystemer og prosesser i trÄd med
ledende internasjonal praksis.
Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 SR-Bank ASA skal
sikre finansiell robusthet og skape finansiell og strategisk
merverdi gjennom:
76 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
‱
En god risikokultur
‱
En tydelig kontroll- og styringsstruktur som fremmer
uavhengighet
‱
En god forstÄelse og styring av risikoene som driver
inntjening og tap
‱
Å unngĂ„ at enkelthendelser skader konsernets finansielle
stilling
‱
Prising av produkter og tjenester basert pÄ
underliggende risiko
‱
Effektiv kapitalanskaffelse og -anvendelse som
gjenspeiler valgt risikoprofil
Konsernets risiko tallfestes blant annet gjennom bereg
-
ninger av forventet tap og risikojustert kapital for Ă„ kunne
dekke uventede tap. Forventet tap beskriver det belĂžpet
konsernet statistisk mÄ forvente Ä tape i lÞpet av en 12
mÄneders periode, mens risikojustert kapital beskriver hvor
mye kapital konsernet mener det trenger for Ă„ dekke den
faktiske risikoen konsernet er eksponert mot.
Kredittrisiko
Kredittrisikoen styres gjennom rammeverket for kredittinn-
vilgelse, engasjementsoppfĂžlging og portefĂžljestyring.
Den overordne kredittstrategien fastsetter at konsernet
skal ha en moderat risikoprofil.
Kvaliteten i personmarkedsportefĂžljen vurderes som meget
god, med lav tapsrisiko. Andel engasjement med mislig
-
holdssannsynlighet lavere enn 2,5 prosent gjennom en full
tapssyklus var 98,3 prosent. Det meste av portefĂžljen er
sikret med pant i fast eiendom, og belÄningen er gjennom
-
gÄende moderat sett opp mot sikkerhetsverdiene. Dette
tilsier begrenset tapspotensial sÄ lenge disse verdiene ikke
forringes vesentlig.
Kvaliteten i portefĂžljen innenfor SMB og Landbruk vurderes
som god, med moderat tapsrisiko. Andel engasjement med
misligholdssannsynlighet lavere enn 2,5 prosent gjennom en
full tapssyklus var 83,2 prosent av portefĂžljen ved utgangen
av 2023.
Kvaliteten i portefĂžljen innenfor BM Storkunde vurderes
som god, med moderat tapsrisiko. Andel engasjement med
misligholdssannsynlighet lavere enn 2,5 prosent gjennom en
full tapssyklus var 86,6 prosent av portefĂžljen ved utgangen
av 2023. PortefĂžljen innen eiendomssektoren representerer
konsernets stĂžrste konsentrasjon mot en enkelt bransje.
En vesentlig del av denne portefĂžljen er finansiering av
nĂŠringseiendom for utleie. Denne portefĂžljen preges av
langsiktige leiekontrakter og finansielt solide leietakere.
Markedsrisiko
Markedsrisikostrategien, med tilhĂžrende spesifikasjon av
nĂždvendige risikorammer, rapporteringslinjer og fullmakter,
behandles og godkjennes av styret minimum Ă„rlig.
Markedsrisiko i SpareBank 1 SR-Bank relateres i all hovedsak
til konsernets langsiktige investeringer i verdipapirer,
herunder obligasjoner i likviditetsportefĂžljen samt aksjer
og egenkapitalbevis. Ved utgangen av 2023 utgjorde
obligasjonsinvesteringer 57,7 mrd kroner og aksjer og
egenkapitalbevis 680 mill kroner. I tillegg har konsernet
en viss eksponering fra aktiviteter som understĂžtter
ordinÊr innlÄns- og utlÄnsvirksomhet, herunder rente- og
basisspreadrisiko.
Konsernets markedsrisiko mÄles og overvÄkes med
bakgrunn i konservative rammer, som fornyes og godkjen
-
nes av styret minimum Ă„rlig. Kvantifisering av risiko knyttet
til verdifall pÄ likviditetsportefÞljen vurdert til virkelig verdi
beregnes med utgangspunkt i Finanstilsynets modell for
risikobasert tilsyn av markedsrisiko. Verdifall tilknyttet egen
-
kapitaleksponering beregnes med utgangspunkt i egenut-
viklet VaR-modell.
Konsernets eksponering overfor markedsrisiko vurderes
som moderat.
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisikoen skal vÊre lav. Konsernets utlÄn finansi-
eres i hovedsak med kundeinnskudd og langsiktig verdi-
papirgjeld, herunder salg av boliglÄnsportefÞljer til det
heleide selskapet SR-Boligkreditt AS. Likviditetsrisikoen
begrenses ved at verdipapirgjelden utstedes i ulike
markeder, innlÄnskilder, instrumenter og lÞpetider.
SpareBank 1 SR-Bank ASA hadde ved utgangen av 2023
meget god likviditet og legger til grunn fortsatt god
tilgang pÄ langsiktig finansiering til konkurransedyktige
priser. Konsernet tilstreber en jevn forfallsstruktur pÄ
innlÄn og vektlegger gode relasjoner til norske og interna
-
sjonale investorer og banker. Likviditetsbufferen var 59,2
mrd. kroner ved utgangen av 2023, og dekker normal drift
i 33 mÄneder med stengte markeder. Bankens forfall pÄ
fremmedfinansiering de neste 12 mÄnedene utgjÞr 22,3 mrd
kroner. I tillegg til likviditetsbufferen har banken 43,2 mrd
kroner i boliglÄn klargjort for OMF-finansiering.
Konsernets likviditetssituasjon er meget god, og konsernet
har det siste Ă„ret viderefĂžrt en hĂžy andel langsiktig finan
-
siering. Net Stable Funding Ratio utgjorde 131 prosent ved
utgangen av 2023.
Operasjonell risiko
Styring av operasjonell risiko er viktig for Ă„ beskytte kon-
sernets verdier, samt verdier konsernet forvalter pÄ vegne
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 77
av andre interessenter. Dette gjelder bÄde materielle og
immaterielle verdier som kan pÄvirkes av operasjonell risiko.
Herunder finansielle verdier, omdĂžmme, informasjon, men
-
nesker, relasjoner, integritet, natur og miljĂž, leveranseevne
og fysiske eiendeler.
SpareBank 1 SR-Bank har som mÄl at konsernet kun skal vÊre
eksponert for operasjonell risiko som er kjent, forstÄtt og
akseptert i samsvar med konsernets interesser og mÄl.
Styret vedtar Ă„rlig sin risikovilje for operasjonell risiko og
fastsetter rammer for tillatt eksponering. Rammen for 2022
ble viderefÞrt for 2023 og er ogsÄ viderefÞrt for 2024, til
tross for et stadig skjerpet trusselbilde, spesielt knyttet
til cyberrisiko. Dette er mulig fordi konsernet benytter
en systematisk prosess for Ă„ identifisere og kvantifisere
potensielle operasjonelle risikoer, og lĂžpende vurderer og
etablerer nĂždvendige risikoreduserende tiltak.
For Ä unngÄ at konsernet pÄfÞres uÞnsket risiko, er det
etablert en tverrfaglig prosess for Ă„ risikovurdere og
sikre riktig involvering og beslutningsnivÄ for vesentlige
endringer i prosesser, aktiviteter, produkter og systemer.
Mer enn 100 endringer har blitt vurdert gjennom denne
prosessen i lĂžpet av 2023.
NÄr det oppstÄr uÞnskede hendelser, registreres og kart
-
legges disse systematisk for Ä unngÄ gjentakelse og hente
ut lĂŠringseffekter. Det har ikke forekommet enkelthendel
-
ser i lĂžpet av 2023 med svĂŠrt alvorlige eller kritiske konse-
kvenser for konsernets verdier, eller verdier som forvaltes
pÄ vegne av andre.
Compliance (etterlevelse)
SpareBank 1 SR-Bank ASA har som mÄl Ä ha gode prosesser
for Ă„ sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter.
Styret vedtar konsernets compliance policy som beskriver
hovedprinsippene for ansvar og organisering.
Compliancerisiko er risikoen for at konsernet pÄdrar seg
offentlige sanksjoner, bĂžter eller Ăžkonomisk tap som fĂžlge
av manglende etterlevelse av regelverket og/eller brudd
pÄ konsesjonsbestemmelser. Compliancefunksjonen skal
avdekke og forebygge risiko relatert til etterlevelse av
eksternt og internt regelverk. Compliance gjennomfĂžrer
minimum Ă„rlige risikovurderinger som danner grunnlaget
for kontrollplaner og anbefalinger av tiltak. Observasjoner
fra kontrollaktiviteter rapporteres regelmessig til styret og
ledelsen. Compliance er involvert i arbeidet med Ă„ sikre en
ansvarlig produkt- og tjenestestyring gjennom deltakelse
i konsernets godkjennelsesprosess for nye produkter,
systemer og tjenester. Compliance gjennomfĂžrer i tillegg
opplĂŠrings aktiviteter og gir veiledning til organisasjo
-
nen knyttet til regelverk.
Compliance gjennomfÞrer 2 linje kontroller basert pÄ en risi
-
kobasert tilnÊrming og inngÄr som en del av den lÞpende
internkontrollen. Eventuelle etterlevelsesbrudd blir regis
-
trert i konsernets hendelsesdatabase. Forbedringstiltak
tildeles ansvarlige i 1. linje og fĂžlges opp av 2. linje gjennom
konsernets tiltaksdatabase.
Det har ikke forekommet vesentlige brudd pÄ eksternt eller
internt regelverk i lĂžpet av 2023 som har medfĂžrt offentlige
sanksjoner, bĂžter eller Ăžkonomiske tap.
Konsernets etiske retningslinjer tydeliggjĂžr hvilke prinsip
-
per ansatte skal forholde seg til. Disse presiserer blant
annet konsernets arbeid med bÊrekraft og vÄr nulltole
-
ranse for korrupsjon. Konsernet har etablert kvalitetssys-
temet «Guiden» som operasjonaliserer de lovkrav, policyer
og fĂžringer fra styret og ledelsen som skal gjelde i konser
-
net. Guiden bidrar til god styring og kontroll, blant annet
gjennom Ă„ synliggjĂžre styringsstruktur, forvalte konsernets
styrende dokumentasjon og operasjonalisere arbeidet med
Ă„ sikre god internkontroll.
Eierrisiko
Eierrisiko er risikoen for at SpareBank 1 SR-Bank ASA blir
pÄfÞrt negative resultater fra eierposter i strategisk
eide selskap og/eller mÄ tilfÞre ny egenkapital til disse
selskapene. Eierselskap defineres som selskaper hvor
SpareBank 1 SR-Bank ASA har en vesentlig eierandel og
innflytelse. SpareBank 1 SR-Bank har i hovedsak eierrisiko
gjennom eierandelen i
‱
SpareBank 1 Gruppen AS (19,5 prosent)
‱
SpareBank 1 Utvikling AS (18,0 prosent)
‱
BN Bank ASA (35,0 prosent)
‱
SpareBank 1 Forvaltning AS (35,8 prosent)
‱
SpareBank 1 Kreditt AS (16,2 prosent)
‱
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS (25,0 prosent)
‱
SpareBank 1 Betaling AS (19,1 prosent)
‱
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS (18,3 prosent)
‱
SpareBank 1 Markets (33,3 prosent)
‱
Folkeinvest AS (36,9 prosent)
Samfunnsansvar og bĂŠrekraft
Sparebanktradisjonen og -modellen stÄr sterkt i
SpareBank 1 SR-Bank. Modellen svarer pÄ lokalsamfunnets
behov for kapital og er en alliert for utvikling og vekst. Som
en framtidsrettet relasjonsbank forplikter vi oss til Ă„ bidra til
Ă„ skape attraktive, levedyktige og bĂŠrekraftige lokalsam
-
funn rundt oss.
I SpareBank 1 SR-Bank forvaltes samfunnskapitalen, lokal
-
samfunnets andel av verdiskapingen i konsernet, av stiftel-
sene Sparebankstiftelsen SR-Bank og SpareBank 1-stiftinga
Kvinnherad. De to eierstiftelsene eier totalt 32,24 prosent
78 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
av konsernet og forvalter utbytter fra SpareBank 1 SR-Bank.
Modellen sikrer at omtrent hver tredje krone konsernet
tjener blir et samfunnsutbytte som forvaltes til fellesska
-
pets beste. I 2023 ga de to stiftelsene totalt 194 mill kroner
i gaver til lokalsamfunn i SĂžr-Norge. En av mottakerne
av midler fra SpareBankstiftelsen SR-Bank er stiftelsen
GrĂŒnderAcademy, som har som formĂ„l Ă„ stimulere til
grĂŒnderskap. Stiftelsen har siden oppstart i 2015 utdannet
nĂŠr 600 grĂŒndere i selskaper med en god spredning
innenfor teknologi, sosialt entreprenĂžrskap og bĂŠrekraft.
Stipendvinnerne i 2023 har mottatt 650 000 kroner fordelt
pĂ„ ni grĂŒnderpriser.
Sammen med Sparebankstiftelsen SR-Bank lĂžfter kon
-
sernet ogsÄ fram unge talenter gjennom stiftelsen G9alt
Talentutvikling. I 2023 delte stiftelsen ut 21 stipender pÄ
totalt 1 mill kroner. Stiftelsen stimulerer ungdom i Rogaland,
Vestland og Agder til Ă„ utvikle sine talent og interesser
som bidrar til Ă„ sikre at landsdelen tilfĂžretalent, kreativitet,
skaperevne og kompetanse pĂ„ alle omrĂ„der i samfunns– og
nĂŠringslivet.
Medarbeidere i SpareBank 1 SR-Bank bidro pÄ mange mÄter
ogsÄ direkte til gode lokalsamfunn rundt seg i 2023. Blant
annet stilte medarbeidere som tellere for TV-aksjonen i
oktober til stĂžtte for Redd Barna sitt arbeid. I desember
stemte medarbeiderne for Ă„ gi Ă„rets julegave fra ansatte i
SpareBank 1 SR-Bank til Matsentralen Norge.
Konsernet har en ambisjon om Ă„ vĂŠre kundens allierte i
bĂŠrekraftsskiftet og har bĂŠrekraft integrert i hele virk
-
somheten. Konsernets bĂŠrekraft- og klimastrategi er en
integrert del av den overordnede konsernstrategien.
SpareBank 1 SR-Bank skal vÊre med Ä bidra til mÄlet i
Parisavtalen om Ă„ begrense den globale oppvarmingen til
1.5 °C innen 2050, og har satt et mÄl om netto nullutslipp fra
utlÄns- og investeringsvirksomheten innen 2050. Konsernet
har ogsÄ et mÄl om Ä finansiere og tilrettelegge for minst
50 milliarder i bĂŠrekraftig finansiering innen 2030. Ved
utgangen av 2023 har banken finansiert i underkant av 30
milliarder i bĂŠrekraftige aktiviteter. Det ble i 2023 som et
ledd i dette utarbeidet en klimaomstillingsplan for de mest
vesentlige bransjene vi finansierer.
I 2023 arrangerte konsernet sin andre bĂŠrekraftsfestival, en
uke med bĂŠrekraftstema om alt fra finansnĂŠringens rolle
i omstillingen, fornybar energi, matproduksjon og sirkulĂŠr
Ăžkonomi, til etikk og KI-genererte tjenester. KompetanselĂžft
BĂŠrekraft er et kontinuerlig prosjekt som i 2023 resulter
er i flere e-lĂŠringer, samt tilpassede kurs for utvalgte
omrÄder i banken basert pÄ definerte behov.
I 2023 publiserte SpareBank 1 SR-Bank sin fĂžrste
redegjþrelse i henhold til Åpenhetsloven. Åpenhetsloven er
publisert pÄ bankens hjemmesider: www.sr-bank.no.
Klima og pÄvirkning av ytre miljÞ
Konsernet anvender i ubetydelig grad innsatsfaktorer
eller produksjonsmetoder som direkte forurenser det ytre
miljĂžet. Det er i 2023 gjennomfĂžrt en miljĂžkartlegging i
forbindelse med sertifisering av konsernets miljĂžledel
-
sessystem etter ISO14001-standarden. I tillegg utarbeider
konsernet Ă„rlig et klimaregnskap som identifiserer og
kvantifiserer utslipp og gjÞr det mulig Ä sette inn mÄl
-
rettede tiltak. Klimaregnskapet utarbeides i trÄd med
den internasjonale Green House Gas (GHG)-protokollen.
Utfyllende informasjon om klimaregnskapet finnes i
bĂŠrekraftsrapporten.
Det er indirekte gjennom kunde- leverandĂžr og samar
-
beidspartnere at den negative effekten pÄ klima og natur
kan vĂŠre betydelig. Konsernets Policy for bĂŠrekraft inne
-
holder konsernets prinsipper og fĂžringer for hvilke krav og
forventninger konsernet har nÄr det kommer til bÊrekraft,
ogsÄ nÄr det kommer til kunder. Policy for BÊrekraft og
andre relevante styringsdokumenter er publisert pÄ konser
-
nets hjemmesider.
Konsernet gjÞr ogsÄ omfattende og integrerte analyser
nÄr det kommer til klimarisiko, bÄde pÄ kunde- og por
-
tefÞljenivÄ. Mer informasjon om dette, samt konsernets
rapportering i henhold til anbefalingene fra TCFD (Task-
force for Climate Related Financial Disclosures) finnes i
bĂŠrekraftsrapporten.
Kapitalstyring
Kapitalstyringen sikrer at SpareBank 1 SR-Bank ASA balanse-
rer forholdet mellom:
‱
En effektiv kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse
i forhold til konsernets strategiske mÄl og vedtatte
forretningsstrategi
‱
Konkurransedyktig egenkapitalavkastning
‱
En tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt risikoprofil
og de til enhver tid gjeldende krav fra myndigheter og
markedsaktĂžrer
‱
Konkurransedyktige vilkÄr og en langsiktig god tilgang
pÄ innlÄn i kapitalmarkedene
‱
Utnyttelse av vekstmuligheter i konsernets definerte
markedsomrÄde
Det utarbeides Ă„rlig en kapitalplan for Ă„ sikre en langsik
-
tig og effektiv kapitalstyring. Disse fremskrivningene tar
hensyn til bÄde forventet utvikling i de neste Ärene, samt en
situasjon med et alvorlig Ăžkonomisk tilbakeslag over flere
Ă„r. Det gjennomfĂžres ulike stresstester av enkeltfaktorer
og scenarioanalyser der konsernet utsettes for en rekke
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 79
negative makroĂžkonomiske hendelser gjennom flere Ă„r.
SpareBank 1 SR-Bank ASA har i tillegg utarbeidet bered
-
skapsplaner for i stÞrst mulig grad Ä kunne hÄndtere slike
kriser hvis de likevel skulle oppstÄ. SpareBank 1 SR-Bank ASA
har en solid finansiell stilling.
Basert pÄ myndighetenes krav til ren kjernekapitaldekning
og forventning til kapitalkravsmargin var konsernets mÄl
for ren kjernekapitaldekning pÄ minimum 16,39 prosent pr
31.12.2023. Krav til kapitaldekning var 20,81 prosent. Ren
kjernekapitaldekning og kapitaldekningen ble henholdsvis
17,61 prosent og 21,58 prosent ved utgangen av 2023.
Ekstern revisjon
Konsernets ekstern revisor er PricewaterhouseCoopers AS
(PwC).
Intern revisjon
Internrevisjonen utfĂžres av EY. Internrevisjonen rapporterer
direkte til styret.
Forsikring
Det er tegnet forsikring for styrets medlemmer og daglig
leder for deres mulige ansvar overfor foretaket og tredje
-
personer. Forsikringen dekker sikredes ansvar for formu-
esskade som skyldes krav fremsatt som fÞlge av en pÄstÄtt
ansvarsbetingende handling eller unnlatelse.
Medarbeidere og arbeidsmiljĂž
Konsernets overordnede mÄl for likestilling og mangfold er
‱
40/60% kjÞnnsbalanse pÄ alle ledernivÄer (2, 3 og 4)
‱
LikelĂžnn mellom kjĂžnnene - lik lĂžnn for likt arbeid
For Ä understÞtte disse mÄlene skal vi ha
‱
TilnĂŠrmet 40/60% kjĂžnnsbalanse samt representert
mangfold pÄ etterfÞlgerplaner (gjelder lederstillinger)
‱
TilnÊrmet 50% kjÞnnsbalanse pÄ interne lederkandidat,
lederutviklings- og talentprogrammer og mentorprogram
‱
TilnÊrmet 50% kjÞnnsbalanse pÄ sluttkandidatliste til
utlyste posisjoner
Vi har nÄdd mÄlene om kjÞnnsbalanse pÄ etterfÞlgerpla-
ner, interne lederprogrammer og pÄ sluttkandidatlister til
utlyste posisjoner.
Vi er pÄ vei til Ä nÄ mÄlet om 40/60% kjÞnnsbalanse pÄ alle
ledernivÄ. NÄr det gjelder likelÞnn er det fortsatt noen
skjevheter, og det arbeides mÄlrettet for Ä utjevne disse.
Blant annet gjennom at likelĂžnn har fokus i forbindelse med
lokalt lĂžnnsoppgjĂžr, bruk av likestillingspott, arbeid med
analyser og benchmark, mv
SpareBank 1 SR-Bank skal vĂŠre en inkluderende arbeids
-
plass hvor alle medarbeidere fĂžler trygghet og tilhĂžrighet.
Mangfoldet konsernet har, og tiltrekker seg, er viktig for
Ä speile kundene vÄre og sikre langsiktig verdiskapning.
Med mangfold menes sammensetningen av forskjeller.
Forskjellene omfatter mangfold i og mellom mennesker
som kjĂžnn, alder, funksjonsgrad, etnisitet, livssyn, kulturell
bakgrunn, klasse, kjĂžnnsidentitet og seksuell orientering.
I tillegg omfatter forskjellene ogsÄ utdanning, erfaring,
kompetanse, interesser og familiesituasjon. For enkelte
av dimensjonene, som kjĂžnn og alder, har vi god innsikt
og gjĂžr flere tiltak for forbedringer. Det vurderes videre
metoder for Ä fÄ innsikt i hvorvidt de ulike mangfolds
-
sammensetningene opplever inkludering og tilhĂžrighet.
Innsikten vil gi grunnlag for Ă„ igangsette tiltak der det er
behov. Standard for mangfold, inkludering og tilhĂžrighet er
tilgjengelig pÄ www.sr-bank.no.
SykefravĂŠret* var i 2023 4,2 prosent mot 3,6 prosent i 2022.
SykefravĂŠret er Ăžkende, blant annet fordi vi kom fra et
lavt nivÄ etter pandemien. Utviklingen i konsernet speiler
utviklingen i resten av samfunnet. FravÊret er fortsatt pÄ
et relativt lavt nivÄ, men vi overvÄker lÞpende trender og
jobber med preventive tiltak blant annet via IA utvalget vÄrt.
*
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner, og Finstart Nordic er ikke med i
tallgrunnlaget
I henhold til valgkomitéens instruks skal valgkomitéen
sĂžrge for at styret er sammensatt for Ă„ ivareta aksjonĂŠr
-
fellesskapets interesser samt kompetansekrav, kapasitet
og mangfold. Det innebĂŠrer blant annet Ă„ sĂžrge for at
styremedlemmene til sammen oppfyller de nĂždvendige
og lovpÄlagte kompetansekravene og ivaretar likestilling
og mangfold med hensyn til alder, kjĂžnn og utdannings- og
yrkesbakgrunn.
80 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Bankens aksjer
Kursen pÄ bankens aksjer (SRBNK) var 128,9 kroner ved
utgangen av 2023. Dette ga en effektiv avkastning pÄ
12,6 prosent fra utgangen av 2022. Hovedindeksen pÄ
Oslo BĂžrs steg i samme periode med 9,9 prosent (ikke
utbyttekorrigert).
Det var 18.693 (17.821) aksjonĂŠrer ved utgangen av 2023.
Andelen eid av selskap og personer i utlandet var 21,6
prosent, mens 64,8 prosent hĂžrer hjemme i Rogaland,
Agder, Vestland, Oslo og Viken. De 20 stĂžrste eierne eide
til sammen 57,9 prosent. Bankens egenbeholdning utgjorde
46.244 aksjer, mens ansatte i konsernet eide 1,8 prosent.
Fortsatt drift
Banken har god soliditet og markedsutsiktene synes gode.
Sammen med iverksatte og planlagte tiltak, bidrar dette til
gode forutsetninger for fortsatt framgang for konsernet i
2023. Årsoppgjþret er derfor avlagt under forutsetning om
fortsatt drift.
Disponering av Ă„rsresultat/utbytte
SpareBank 1 SR-Bank ASA har som Þkonomisk mÄl for
sin virksomhet Ä oppnÄ resultater som gir god og stabil
avkastning pÄ bankens egenkapital og derigjennom skape
verdier for eierne ved konkurransedyktig avkastning i form
av utbytte og verdi-stigning pÄ aksjene. Ved fastsettelse
av stÞrrelsen pÄ Ärlig utbytte tas det hensyn til konsernets
kapitalbehov, herunder kapitaldekningskrav, samt konser
-
nets mÄl og strategiske planer. Med mindre kapitalbehovet
tilsier noe annet, er styrets mÄl at om lag halvparten av
Ă„rets resultat etter skatt utdeles som utbytte.
Disponibelt morbankresultat som ligger til grunn for
utdeling av utbytte for 2023 ble 5 317 mill kroner. I trÄd med
vedtatt utbyttepolitikk er ulike forhold hensyntatt i utbytte
-
vurderingen, herunder sÊrlig vekt pÄ kapitalbehov og kjer-
nekapitaldekning. Styret foreslÄr et utbytte pÄ 7,50 kroner
pr aksje for 2023, som tilsvarer 49,2 prosent av konsernre
-
sultatet pr aksje eksklusiv gevinst ved salg av SR-Markets og
nedskriving av aksjer i Kredinor AS i SpareBank 1 Gruppen.
Ikke korrigert utbytteandel er 46,1 prosent.
Samlet sett foreslÄr styret fÞlgende disponeringer for regn
-
skapsÄret 2023:
Mill kr
Morbankresultat etter skatt 5 317
Til disposisjon 5 317
Utbytte (7,50 kroner pr aksje) 1 982
Tilbakeholdt overskudd 3 335
Etter styrets vurdering har SpareBank 1 SR-Bank ASA, etter
de foreslÄtte disponeringene og Þvrige gjennomfÞrte kapi
-
taltiltak, god finansiell styrke og fleksibilitet til Ă„ stĂžtte opp
om konsernets planlagte virksomhet framover.
Utsikter
Norges Bank satte opp styringsrenten fra 4,25 til 4,50
prosent i desember 2023 og indikerte at styringsrenten vil
holdes pÄ dette nivÄet en god stund fremover.
Bedriftene i SR-Konjunkturbarometer for SĂžr-Norge forbe
-
reder seg pÄ en mer krevende situasjon i 2024. Bedriftene
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 81
melder om at lĂžnnsomheten er under press, investeringsni-
vÄet er lavt og at ordrereservene minker. PÄ den positive
siden har bedriftene hatt tid til Ă„ omstille seg og de aller
fleste har klart seg bra sÄ langt. Konjunkturbarometeret
viser videre at det er store forskjeller mellom bransjer og
regioner. Energisektoren venter god lĂžnnsomhet og store
muligheter det kommende Ă„ret.
Boligprisene sank videre i desember og Ă„rsveksten i
boligprisene ble pÄ beskjedne 0,5 prosent. Stavanger og
Kristiansand har den sterkeste utviklingen i boligpriser i
2023 med en oppgang pÄ henholdsvis 5,4 og 5,3 prosent.
Eiendom Norge venter en boligprisvekst pÄ 4 prosent i
2024 i Norge.
Konsernet er en bank for hele SĂžr-Norge, hvor Oslo-
omrÄdet er et spesielt satsingsomrÄde. I mai markerte
banken femÄrsjubileum for etableringen i Oslo og Viken.
TilstedevĂŠrelsen i dette markedet er viktig for geografisk
diversifisering, og for Ă„ skape et stĂžrre grunnlag for vekst
og Ăžkt inntjening.
Styret vedtok i begynnelsen av 2023 et nytt langsiktig mÄl
for egenkapitalavkastning pÄ minimum 13 prosent. MÄlet
skal nÄs gjennom kundevekst i SÞr-Norge, vekst i andre
inntekter, kostnadseffektivitet og en diversifisert portefĂžlje.
Konsernet har en mÄlsetting om en kostnadsprosent pÄ
under 40 prosent.
SpareBank 1 SR-Bank ASA er et solid og lĂžnnsomt konsern
og har de senere Är styrket sin soliditet i trÄd med myndig
-
hetenes krav. Dette er oppnÄdd gjennom inntjening fra en
forretningsmodell med god bredde i inntekter og effektiv
drift.
Et gjensidig godt forhold mellom innbyggere, nĂŠringsliv
og bank er viktig for utviklingen i konsernets markedsom
-
rÄde. Styret vil takke konsernets kunder, eiere, ansatte og
samarbeidspartnere for Ăžvrig for god oppslutning om
SpareBank 1 SR-Bank ASA ogsÄ i 2023, og vil legge betydelig
vekt pÄ Ä viderefÞre det gode samspillet.
Resultatregnskap 84
Balanse 85
Endring i egenkapital 86
KontantstrĂžmoppstilling 87
Note 1 Generell informasjon 88
Note 2 Regnskapsprinsipper 89
Note 3
Kritiske estimater og vurderinger
vedrĂžrende bruk av regnskapsprinsipper
90
Note 4 Segmentrapportering 92
Note 5 Kapitaldekning 94
Note 6 Finansiell risikostyring 96
82 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Årsregnskap
Gro Storhaug, kunderÄdgiver pÄ HundvÄg
SpareBank 1 SR-Bank, Annual Report 2023 83
Kredittrisiko
Note 7 Kredittinstitusjoner - fordringer og gjeld 100
Note 8
UtlÄn og andre finansielle forpliktelser til kunder
101
Note 9
UtlÄn solgt til SR-Boligkreditt
108
Note 10
Nedskrivninger pÄ utlÄn og finansielle forpliktelser
108
Note 11
Kredittrisikoeksponering for hver interne risikokategori
112
Note 12
Maksimal kredittrisikoeksponering
113
Note 13
Kredittkvalitet pr klasse av finansielle eiendeler
114
Markedsrisiko
Note 14 Markedsrisiko knyttet til renterisiko 116
Note 15
Markedsrisiko knyttet til valutarisiko
117
Likviditetsrisiko
Note 16 Likviditetsrisiko 118
Note 17
Forfallsanalyse av eiendeler og gjeld/forpliktelser
119
Resultatregnskap
Note 18 Netto renteinntekter 121
Note 19
Netto provisjons- og andre inntekter
122
Note 20
Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter
122
Note 21
Personalkostnader
123
Note 22
Andre driftskostnader
124
Note 23
Pensjoner
124
Note 24
Skatt
126
Balanse
Note 25 Klassifisering av finansielle instrumenter 127
Note 26
Sertifikater og obligasjoner
131
Note 27
Finansielle derivater
131
Note 28
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
134
Note 29
Immaterielle eiendeler
135
Note 30
Varige driftsmidler
136
Note 31
Leierettigheter og leieforpliktelser
137
Note 32
Andre eiendeler
138
Note 33
Innskudd fra kunder
138
Note 34
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og etterstilt gjeld
139
Note 35
Annen gjeld og andre forpliktelser
140
Note 36
Bundne midler
140
Note 37
Ansvarlig lÄnekapital
140
Note 38
Investeringer i eierinteresser
141
Øvrige opplysninger
Note 39 Vesentlige transaksjoner med nÊrstÄende parter 144
Note 40
Aksjekapital og eierstruktur
145
Note 41
Hendelser etter balansedagen
147
Revisors beretning 148
ErklĂŠring fra styret og konsernsjef 154
84 SpareBank 1 SR-Bank, Annual Report 2023
RESULTATREGNSKAP
Morbank
Konsern
2022
2023
(tall i mill kroner)
Note
2023
2022
6 051
11 764
18
15 964
8 459
912
2 534
Andre renteinntekter
18
2 551
9 40
3 111
8 819
Rentekostnader
18
12 378
4 883
3 853
5 480
Netto renteinntekter
6 136
4 516
1 132
1 305
Provisjonsinntekter
19
2 040
1 836
87
111
Provisjonskostnader
19
111
87
24
16
Andre driftsinntekter
19
9
2 1
1 070
1 210
Netto provisjons- og andre inntekter
1 939
1 770
53
31
Utbytte
6 6
70
1 055
1 475
Inntekter fra eierinteresser
38
28 8
4 5 3
-40
497
Netto inntekter fra finansielle instrumenter
20
31 5
2 3 3
1 069
2 003
Netto inntekter fra finansielle investeringer
6 69
7 56
5 991
8 692
Sum netto inntekter
8 745
7 042
1 234
1 471
Personalkostnader
21
2 053
1 788
692
851
Andre driftskostnader
22
1 081
865
137
130
Av- og nedskrivninger driftsmidler og immaterielle eiendeler
29,30,31
1 66
17 3
2 064
2 453
Sum driftskostnader
3 299
2 825
3 927
6 239
Driftsresultat fĂžr nedskrivninger
5 445
4 216
4
-235
Nedskrivninger pÄ utlÄn og finansielle forpliktelser
10
-2 32
5
3 923
6 475
Driftsresultat fĂžr skatt
5 677
4 211
670
1 158
Skattekostnad
24
1 202
8 3 4
3 253
5 317
Resultat etter skatt
4 475
3 378
3 168
5 142
AksjonĂŠrenes andel av resultatet
4 300
3 293
85
175
Hybridkapitaleiernes andel av resultatet
17 5
85
3 253
5 317
Resultat etter skatt
4 475
3 378
Utvidet resultatregnskap
1
6
Estimatavvik pensjoner
4
3
-
-1
Skatteeffekt estimatavvik pensjoner
-1
-1
1
4
Sum poster som ikke reklassifiseres over resultatet
3
2
1
-3
Verdiendring ECL
1)
12 mnd
-
-
Verdiendring basisswap
27
-11 3
1 20
Skatteeffekt verdiendring basisswap
27
28
-30
Andel av utvidet resultat i TS og FKV
6
1 0
1
-3
Sum poster som kan reklassifiseres over resultatet
-78
1 0 0
2
2
Årets utvidede resultat
-76
1 02
3 255
5 319
Totalresultat
4 400
3 480
1,21
1,86
Resultat etter skatt i prosent av forvaltningskapital 31.12
1,24
0,98
Resultat pr aksje
12,39
19,46
Resultat pr aksje
1)
21,40
16 , 2 7
1 2 ,8 8
12,39
19,46
Utvannet resultat pr aksje
2)
21,40
16 , 2 7
1 2 ,8 8
1)
AksjonÊrenes andel av resultatet/snitt antall utestÄende aksjer
2)
AksjonÊrenes andel av resultatet/snitt antall utestÄende aksjer + bonus aksjer
BALANSE
Morbank
Konsern
2022
2023
(tall i mill kroner)
Note
2023
2022
Eiendeler
76
88
Kontanter og fordringer pÄ sentralbanker
36
8 8
76
25 760
20 044
UtlÄn til og fordringer pÄ kredittinstitusjoner
7
5 536
11 939
146 988
170 704
UtlÄn til kunder
8,11,13
270 757
251 272
54 882
56 065
Sertifikater og obligasjoner
13,26
57 681
53 989
28 131
23 210
Finansielle derivater
27
16 179
18 612
496
381
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
28
680
8 4 8
2 593
3 895
investering i eierinteresser
38
6 000
5 041
7 547
7 354
Investering i konsernselskap
38
-
-
70
70
Immaterielle eiendeler
29
368
4 5 4
1 102
2 538
Utsatt skattefordel
24
2 612
1 075
273
301
Varige driftsmidler
30
94 8
92 3
857
900
Leierettigheter
31
3 6 6
31 4
767
553
Andre eiendeler
32
971
1 186
269 542
286 102
Sum eiendeler
362 186
345 730
Gjeld
9 585
3 560
Gjeld til kredittinstitusjoner
7
3 188
3 428
148 442
149 309
Innskudd fra kunder
33
149 076
148 100
51 364
55 146
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
34
138 353
135 353
20 224
22 475
Finansielle derivater
27
13 697
15 771
1 206
2 557
Betalbar skatt
24
2 706
1 345
903
956
Forpliktelser knyttet til leierettigheter
31
3 9 0
3 3 6
245
253
Pensjonsforpliktelse
23
261
2 51
138
128
Nedskrivning pÄ finansielle forpliktelser
10
129
1 38
584
739
Annen gjeld
35
1 024
8 5 8
9 301
17 017
Etterstilt gjeld
34
17 017
9 301
2 161
2 784
Ansvarlig lÄnekapital
37
2 784
2 161
244 152
254 925
Sum gjeld
328 626
317 042
Egenkapital
6 394
6 607
Aksjekapital
40
6 607
6 394
1 587
2 354
Overkursfond
2 354
1 587
1 790
1 982
Avsatt utbytte
1 982
1 790
1 700
3 155
Hybridkapital
40
3 155
1 700
13 919
17 078
Annen egenkapital
19 462
17 217
25 390
31 176
Sum egenkapital
33 561
28 687
269 542
286 102
Sum gjeld og egenkapital
362 186
345 730
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 85
Kate Henriksen Kjetil SkjĂŠveland
Camilla AC Tepfers
Sally Lund-Andersen
Jan Skogseth
Kristian Kristensen
Trine SĂŠther Romuld
Benedicte Schilbred Fasmer
Dag Mejdell
Ansattes representant
Ansattes representant Konsernsjef
Stavanger 7.3.2024
Styreleder
86 SpareBank 1 SR-Bank, Annual Report 2023
ENDRING I EGENKAPITAL
(tall i mill kroner)
Morbank
Aksje-
kapital
Overkurs-
fond
Hybrid-
kapital
Verdi av
sikret
basisswap
Annen
egen-
kapital
Sum
egenkapital
Egenkapital 31.12.2021 6 394 1 587 1 850 14 072 23 902
Resultat etter skatt 85 3 168 3 253
Estimatavvik etter skatt pÄ pensjonsordning 1 1
Verdiendring ECL
1)
12 mnd 1 1
Totalresultat 85 3 170 3 255
Hybridkapital -150 -150
Renter hybridkapital -85 -85
Utbytte Ă„r 2021, endelig besluttet i 2022 -1 535 -1 535
Omsetning egne aksjer 2 2
Transaksjoner med aksjonĂŠrene -1 533 -1 533
Egenkapital 31.12.2022 6 394 1 587 1 700 15 709 25 390
Resultat etter skatt 175 5 142 5 317
Estimatavvik etter skatt pÄ pensjonsordning 4 4
Verdiendring ECL
1)
12 mnd -3 -3
Totalresultat 175 5 143 5 319
Hybridkapital 1 455 1 455
Renter hybridkapital -175 -175
Utbytte Ă„r 2022, endelig besluttet i 2023 -1 790 -1 790
Emisjon 213 768 981
Omsetning egne aksjer -2 -2
Transaksjoner med aksjonĂŠrene 213 768 -1 793 -812
Egenkapital 31.12.2023 6 607 2 354 3 155 19 060 31 176
Konsern
Egenkapital 31.12.2021
6 394
1 587
1 850
-25
17 373
27 179
Implementeringseffekt IFRS 17 SpareBank 1 Gruppen
-2 3 4
-2 3 4
Egenkapital 01.01.2022
6 394
1 587
1 850
-25
17 139
26 945
Resultat etter skatt
8 5
3 293
3 378
Estimatavvik etter skatt pÄ pensjonsordning
2
2
Basisswap spread etter skatt
9 0
9 0
Andel utvidet resultat tilknyttede selskap
1 0
1 0
Totalresultat
8 5
9 0
3 305
3 480
Hybridkapital
-1 5 0
-15 0
Renter hybridkapital
-8 5
-8 5
Transaksjoner mot egenkapital i datterselskap og i tilknyttede selskap
3 0
3 0
Utbytte Ă„r 2021, endelig besluttet i 2022
-1 535
-1 535
Omsetning egne aksjer
2
2
Transaksjoner med aksjonĂŠrene
-1 533
-1 533
Egenkapital 31.12.2022
6 394
1 587
1 700
6 5
18 941
28 687
Resultat etter skatt
17 5
4 300
4 475
Estimatavvik etter skatt pÄ pensjonsordning
3
3
Basisswap spread etter skatt
-8 5
-8 5
Andel utvidet resultat tilknyttede selskap
6
6
Totalresultat
17 5
-8 5
4 309
4 400
Hybridkapital
1 455
1 455
Renter hybridkapital
-17 5
-17 5
Transaksjoner mot egenkapital i datterselskap og i tilknyttede selskap
5
5
Utbytte Ă„r 2022, endelig besluttet i 2023
-1 790
-1 790
Emisjon
2 1 3
768
9 8 1
Omsetning egne aksjer
-2
-2
Transaksjoner med aksjonĂŠrene
2 13
76 8
-1 792
-8 12
Egenkapital 31.12.2023
6 607
2 354
3 155
-1 9
21 464
33 561
1)
ECL - Forventet kredittap
KONTANTSTRØMOPPSTILLING
(tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
KontantstrÞmoppstillingen viser kontantstrÞmmene gruppert etter kilder og anvendelsesomrÄder. Kontanter er definert som kontanter,
fordringer pÄ sentralbanker og fordringer pÄ kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist. KontantstrÞmoppstillingen utarbeides etter den
direkte metoden.
Morbank
Konsern
2022
2023
Note
2023
2022
-7 690
-23 276
Endring utlÄn til kunder
8
-19 045
-22 658
5 783
10 470
Renteinnbetalinger pÄ utlÄn til kunder
15 104
8 404
10 399
867
Endring innskudd fra kunder
33
97 7
10 436
-2 021
-4 526
Renteutbetalinger pÄ innskudd fra kunder
-4 512
-2 010
-15 952
-340
Endring fordringer og gjeld pÄ kredittinstitusjoner
7
6 126
-15 429
239
1 087
Renter pÄ fordring og gjeld til kredittinstitusjoner
66 9
2 2 6
-561
-1 183
Endring sertifikater og obligasjoner
26
-3 691
2 277
825
2 529
Renteinnbetalinger pÄ sertifikater og obligasjoner
2 559
8 6 6
1 070
1 221
Provisjonsinnbetalinger
1 937
1 770
86
6 666
Kursgevinster ved omsetning finansielle instrumenter
6 892
70
-1 849
-2 136
Utbetalinger til drift
-3 187
-2 654
-
-1 206
Betalt skatt
24
-1 355
-23 5
2 717
6 109
Andre kontantstrĂžmmer fra operasjonelle aktiviteter
6 188
3 285
-6 954
-3 717
A Netto likviditetsendring fra operasjonelle aktiviteter
8 663
-15 653
-79
-96
Investering i varige driftsmidler
30
-124
-97
15
-
Innbetaling fra salg av varige driftsmidler
30
-
15
-235
-1 323
Langsiktige investeringer i aksjer
-4 39
-2 52
15
233
Innbetaling fra salg langsiktige investeringer i aksjer
2 53
3 1
1 108
1 506
Utbytte fra langsiktige investeringer i aksjer
6 60
4 02
824
320
B Netto likviditetsendring investering
3 49
1 0 0
19 195
17 846
Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og etterstilt gjeld
34
17 846
42 894
-9 511
-10 805
Tilbakebetaling - utstedte verdipapirer og etterstilt gjeld
34
-19 632
-22 017
-778
-3 774
Renteutbetalinger pÄ gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer og etterstilt gjeld
-7 381
-2 586
-
1 500
Opptak og salg av egne ansvarlige lÄn
37
1 500
-
-
-925
Tilbakebetaling - ansvarlig lÄnekapital
37
-92 5
-
-64
-161
Renteutbetalinger
pÄ ansvarlige lÄn
-1 61
-6 4
2 150
Opptak av gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital
40
2 150
-150
-695
Tilbakebetaling av gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital
-6 95
-15 0
-92
-175
Renteutbetalinger pÄ gjeld stiftet ved utstedelse av hybridkapital
-17 5
-9 2
-77
-83
Leiebetalinger
31
-6 6
-5 8
981
Rettet emisjon
981
-1 535
-1 790
Utbytte til aksjeeiere
-1 790
-1 535
6 989
4 068
C Netto likviditetsendring finansiering
-8 349
16 392
858
671
A+B+C Netto endring likvider i Ă„ret
6 63
8 3 9
542
1 400
Likviditetsbeholdning 1.1.
1 419
58 0
1 400
2 071
Likviditetsbeholdning 31.12.
2 082
1 419
Likviditetsbeholdning spesifisert
76
88
Kontanter og fordringer pÄ sentralbanken
8 8
76
1 324
1 983
Fordringer pÄ kredittinstitusjoner uten oppsigelsestid
1 995
1 343
1 400
2 071
Likviditetsbeholdning 31.12.
2 082
1 419
Likviditetsbeholdningen inkluderer kontanter og fordringer pÄ sentralbanken, samt den del av sum utlÄn til og fordringer pÄ
kredittinstitusjoner som gjelder rene plasseringer i kredittinstitusjoner. KontantstrĂžmoppstillingen viser hvordan morbanken og
konsernet har fÄtt tilfÞrt likvide midler og hvordan disse er brukt.
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 87
88 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
NOTE 1 GENERELL INFORMASJON
Konsernet SpareBank 1 SR-Bank bestÄr av morbanken
SpareBank 1 SR-Bank ASA («Banken») med datterselskaper.
Datterselskap - eierandel 100 %
SR-Boligkreditt AS
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom AS
FinStart Nordic med datterselskaper og tilknyttede selskaper
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner AS med datterselskaper
Finansparken Bjergsted AS
Rygir Industrier AS med datterselskaper (overtatte eiendeler)
Investeringer i tilknyttede
selskaper
Eierandel i prosent 31.12
BN Bank AS 35,02
SpareBank 1 Kreditt AS 16,68
SpareBank 1 Betaling AS 19,10
SpareBank 1 Bank og Regnskap AS 25,00
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon AS 18,26
SpareBank 1 Forvaltning AS 35,85
SpareBank 1 Markets AS 33,34
Folkeinvest AS 36,87
Investeringer i felles
kontrollert virksomhet Eierandel i prosent 31.12
SpareBank 1 Gruppen AS 19,50
SpareBank 1 Utvikling AS 18,00
Fordeling av eierandeler
i selskaper der styringsstrukturen
er regulert i avtale mellom
eierne (eierandel i prosent)
SpareBank 1
Gruppen AS
BN Bank
ASA
SpareBank 1 SR-Bank 19,50 35,00
SpareBank 1 SMN 19,50 35,00
SpareBank 1 Nord-Norge 19,50 10,00
Samarbeidende Sparebanker 19,50
SpareBank 1 Østlandet 12,50 10,00
SpareBank 1 SĂžrĂžst-Norge 7,50
SpareBank 1 Østfold Akershus 2,50
LO 9,60
Enkelte allianseselskaper er klassifisert som tilknyttede selskaper
til tross for at eierandelen er mindre enn 20 prosent. Bakgrunnen
for dette er at eierstrukturen og det strategiske samarbeidet
mellom eierbankene i SpareBank 1 Gruppen AS gir SpareBank 1
SR-Bank betydelig innflytelse i disse selskapene.
Banken har hovedkontor i Stavanger og har totalt 36 kontorer
i fylkene Rogaland, Agder, Vestland og Oslo. Noen av
kontorene er samlokalisert med EiendomsMegler 1 SR-Eiendom
AS og SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner AS. Alle
datterselskapene har hovedkontor i Stavanger unntatt Finstart
Nordic AS som har hovedkontor i Oslo.
Konsernets hovedvirksomhet er salg og formidling av
et bredt spekter av finansielle produkter og tjenester,
investeringstjenester, konsulenttjenester, regnskapstjenester
samt leasing og eiendomsmegling.
Konsernregnskapet ble godkjent av styret 7.3.2024.
Generalforsamlingen er Banken sitt Ăžverste organ.
NOTE 2 REGNSKAPSPRINSIPPER
GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV ÅRSREGNSKAPET
Morbank- og konsernregnskapet 2023 for SpareBank 1 SR-Bank
(Konsernet) er satt opp i overensstemmelse med IFRSÂź
Accounting Standards som fastsatt av EU.
SpareBank 1 SR-Bank er et allmennaksjeselskap registrert
hjemmehĂžrende i Norge med hovedkontor i Stavanger.
SpareBank 1 SR-Bank er notert pÄ Oslo BÞrs.
Utarbeidelse av regnskaper i samsvar med IFRS krever bruk
av estimater. Videre krever anvendelse av de internasjonale
regnskapsstandarder at ledelsen mÄ utÞve skjÞnn. OmrÄder som
i stor grad inneholder slike skjĂžnnsmessige estimater, hĂžy grad
av kompleksitet, eller omrÄder hvor forutsetninger og estimater
er vesentlige for morbank- og konsernregnskapet, er beskrevet
i note 3.
Årsregnskapet er avlagt i henhold til IFRS standarder og fortolk
-
ninger obligatoriske for Ă„rsregnskap som avlegges pr 31.12.2023.
GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER
Konsolidering
Konsernregnskapet omfatter alle datterselskaper.
Datterselskaper er alle enheter (inkludert strukturerte enheter)
som Konsernet har kontroll over. Kontroll over en enhet oppstÄr
nÄr Konsernet er utsatt for variabilitet i avkastningen fra enheten
og har evnen til Ä pÄvirke denne avkastningen gjennom sin makt
over enheten. Datterselskap konsolideres fra dagen kontroll
oppstÄr, og dekonsolideres nÄr kontroll opphÞrer.
Presentasjonsvaluta
Presentasjonsvalutaen er norske kroner (NOK), som ogsÄ er
Konsernets presentasjonsvaluta. Den funksjonelle valuta i
morselskap og alle vesentlige datterselskaper er norske kroner
(NOK). Alle belĂžp er angitt i millioner kroner med mindre noe
annet er angitt.
ENDRINGER I REGNSKAPSPRINSIPPER
Nye og endrede standarder som er tatt i bruk i 2023:
Fra 1. januar 2023 har det kommet endringer i IAS 1 Presentasjon
av finansregnskap og ny IFRS 17 Forsikringskontrakter som
erstatter IFRS 4 Forsikringskontrakter. Det er ellers ingen nye
standarder, endringer til standardene eller fortolkninger, som
pÄvirker regnskapet for Konsernet eller morselskapet vesentlig,
som er tatt i bruk.
IAS 1 Krav pÄ opplysninger om vesentlig informasjon om
regnskapsprinsipper
Endringen innebérer at kravet om opplysninger om ”viktige
regnskapsprinsipper” er endret til ”vesentlig informasjon om
regnskapsprinsipper”. Ikrafttredelsestidspunktet er 1. januar
2023.
IFRS 17 Forsikringskontrakter
IFRS 17 Forsikringskontrakter erstatter IFRS 4
Forsikringskontrakter og angir prinsipper for innregning, mÄling,
presentasjon og opplysninger forsikringskontrakter.
FormÄl med ny standard er Ä eliminere uensartet praksis i regn-
skapsfĂžring av forsikringskontrakter og hovedtrekkene i den nye
modellen er som fĂžlger:
‱
Et estimat pÄ nÄverdien av fremtidige kontantstrÞmmer for en
gruppe av forsikringskontrakter. Fremtidige kontantstrĂžmmer
omfatter fremtidige premieinnbetalinger og utbetalinger
av forsikringsoppgjĂžr, erstatninger og andre utbetalinger
til forsikringstaker. Estimatet skal ta hensyn til en eksplisitt
justering for risiko og estimatene skal vÊre basert pÄ
forholdene pÄ balansedato.
‱
En kontraktsmargin («Contractual Service Margin») som er
lik dag én-gevinsten i estimatet av nÄverdien av fremtidige
kontantstrĂžmmer fra en gruppe av forsikringskontrakter.
Dette svarer til fortjenesteelementet i forsikringskontraktene
som skal innregnes over den perioden tjenesten ytes, det vil si
over dekningsperioden til forsikringene.
‱
Visse endringer i estimatet for nÄverdien av fremtidige
kontantstrĂžmmer justeres mot kontraktsmarginen, og
innregnes derved i resultatet over gjenvĂŠrende periode de
aktuelle kontraktene dekker.
‱
Effekten av endring i diskonteringsrente skal, som et valg
av regnskapsprinsipp, presenteres enten i det ordinĂŠre
resultatet eller i andre inntekter og kostnader.
IFRS 17 skal som et utgangspunkt anvendes retrospektivt, men
det er Ă„pnet for en modifisert retrospektiv anvendelse eller en
anvendelse basert pÄ virkelig verdi pÄ overgangstidspunktet
dersom retrospektiv anvendelse er upraktisk («impracticable»).
Ikrafttredelsestidspunktet er 1. januar 2023 med krav om at det
oppgis sammenliknbare tall.
Effekt pÄ egenkapitalen i konsernet som fÞlge av at SpareBank
1 Gruppen AS implementerte IFRS 17/IFRS 9 standarden pr
01.01.2022 er 234 mill kroner i redusert egenkapital. Resultatet
for 2022 fra SpareBank 1 Gruppen AS omarbeidet til IFRS17/IFRS
9 er justert med 32 mill kroner, slik at effekten pÄ egenkapitalen
01.01.2023 er 202 mill kroner. Konsernet sitt resultat for 2022 og
Ăžvrige nĂžkkeltall er ikke omarbeidet.
IFRS 17 Effekter 2022: 01.01.22 - 31.12.22
Egenkapital konsern 31.12.2021 27 179
Implementering IFRS 17/IFRS 9 -234
Effekt resultat som fĂžlge av implementering
IFRS 17/IFRS 9
32
IFRS 17/IFRS 9 Implementeringseffekt pÄ
egenkapital
-202
Andre endringer i egenkapital 2022 1 710
Egenkapital konsern 01.01.2023 28 687
Resultat konsern etter skatt 2022 3 378
Effekt av implementering
IFRS 17/IFRS 9 Gruppen
32
Endret resultat konsern etter skatt 2022 3 410
Nye standarder og fortolkninger som ennÄ ikke er tatt i bruk:
Det er en rekke nye standarder, endringer til standardene og
fortolkninger som er pliktige for fremtidige Ă„rsregnskap. Det
er ingen av disse standardene eller fortolkninger som ikke er
trÄdt i kraft som forventes Ä kunne gi en vesentlig pÄvirkning pÄ
Konsernets regnskap.
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 89
90 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Utarbeidelse av konsernregnskapet medfĂžrer at ledelsen gjĂžr
estimater og skjĂžnnsmessige vurderinger og tar forutsetninger
som pÄvirker effekten av anvendelse av regnskapsprinsipper
og dermed regnskapsfĂžrte belĂžp for eiendeler, forpliktelser,
inntekter og kostnader. Estimater og skjĂžnnsmesige vurderinger
evalueres lÞpende og er basert pÄ historisk erfaring og
forventninger om fremtidige hendelser som anses Ă„ vĂŠre
sannsynlige pÄ balansetidspunktet.
Nedskrivninger utlÄn og finansielle forpliktelser
Konsernet foretar Ă„rlig evaluering av
bedriftsmarkedsportefĂžljen. Engasjement i
bedriftsmarkedsportefĂžljen med hĂžy risiko, evalueres kvartalsvis.
LÄn til privatpersoner evalueres nÄr det er misligholdt med mer
enn 90 dager etter forfall, stĂžrre engasjement med mislighold
evalueres kvartalsvis.
Konsernets systemer for risikoklassifisering er omtalt under
finansiell risikostyring i Ă„rsrapporten.
Konsernet nedskriver utlÄn og garantier individuelt dersom
det foreligger en objektiv hendelse som kan identifiseres pÄ
enkeltengasjement, og den objektive hendelsen medfĂžrer
redusert framtidig kontantstrĂžm til betjening av engasjementet.
Objektiv hendelse vil kunne vĂŠre mislighold, konkurs, illikviditet
eller andre vesentlige finansielle problemer.
Individuelle nedskrivninger beregnes som forskjellen mellom
lÄnets bokfÞrte verdi og nÄverdien av framtidig kontantstrÞm
basert pÄ effektiv rente pÄ tidspunktet for fÞrste gangs
beregning av individuell nedskrivning. Det tas hensyn til senere
renteendringer for lÄneavtaler med flytende rente i den grad
dette pÄvirker forventet kontantstrÞm. PÄ mindre engasjement
er hovedregelen at differansen mellom faktisk eksponering pÄ
nedskrivningstidspunktet og stilte sikkerheters realisasjonsverdi
(underdekningen) blir nedskrevet, og at nedskrivningen baseres
pÄ ett scenario. PÄ stÞrre engasjement er hovedregel at
differansen mellom faktisk eksponering og banken sin vurdering
av neddiskontert verdi av kundens framtidige kontantstrĂžm
nedskrives, og nedskrivningen baseres pÄ tre scenarioer.
Etter IFRS 9 skal tapsavsetninger innregnes pÄ alle
engasjementer basert pÄ forventet kredittap (ECL). MÄlingen
av avsetningen for forventet tap pÄ engasjementer som ikke er
individuelt nedskrevet avhenger av om kredittrisikoen har Ăžkt
vesentlig siden fĂžrste gangs balansefĂžring. Ved fĂžrstegangs
balansefÞring og nÄr kredittrisikoen ikke har Þkt vesentlig etter
fÞrstegangs balansefÞring skal det avsettes for 12-mÄneders
forventet tap. Hvis kredittrisikoen har Ăžkt vesentlig etter
fĂžrstegangs innregning skal det avsettes for forventet tap
over hele levetiden. Forventet kredittap er beregnet basert pÄ
nÄverdien av alle kontantstrÞmmer over gjenvÊrende forventet
levetid.
Klimarelaterte forhold har Ăžkende oppmerksomhet i
kredittvurderingene som foretas. Risikoen knyttet til dette
avdekkes i fĂžrste rekke gjennom en ESG-modul som benyttes
i det lÞpende kredittarbeidet. Klimarelatert risiko er ogsÄ
hensyntatt i vurderingen ved individuelle nedskrivninger. Det
er sÄ langt ikke identifisert behov for sÊrskilte klimarelaterte
nedskrivninger. Scoring fra ESG modellen inkluderes i en
egenutviklte stresstestmodell som benyttes i forbindelse
med ICAAP og Þvrig stresstesting. Det gjenstÄr fremdeles
utviklingsarbeid og avklaringer i forhold til hvordan
forventninger til klimarelaterte kreditttap skal tas inn i
tapsavsetninger/IFRS 9 modellen. Det vises ogsÄ til note 6.
Det beregnes et sannsynlighetsvektet snitt av tre ulike scenarier
som benevnes henholdsvis basisscenarioet, nedgangsscenarioet
og stresscenarioet. Basisscenarioet er basert pÄ data fra en
normalkonjunkturperiode, mens nedgangsscenarioet er basert
pÄ data fra en representativ sektorspesifikk nedgangsperiode.
Stresscenarioet er knyttet opp mot konsernets periodiske
interne vurdering av kapitalbehovet (ICAAP) i en bred og alvorlig
nedgangsperiode. Scenariene gjennomgÄs kvartalsvis av en
intern arbeidsgruppe bestÄende av personer pÄ ledernivÄ
og justeres dersom det foreligger vesentlige endringer i
makrobildet.
Valg av scenarier og vektingen av disse gjennomgÄs jevnlig
og i den ovenfor nevnte arbeidsgruppen. 31.12 2023 vektes
basisscenarioet med 80 prosent, nedgangsscenarioet med
15 prosent og stresscenarioet med 5 prosent. Vektingen er lik
for alle portefĂžljer og reflekterer en usikkerhet knyttet til den
Ăžkonomisk utviklingen fremover. For Ă„ illustrere sensitiviteten
knyttet til vektingen er det foretatt en simulering av effekten
av en mer konservativ scenariovekting, der vektingen av
basisscenarioet reduseres til 70 prosent og nedgangsscenarioet
og stress scenarioet Ăžkes til 15 prosent hver. En slik endring i
scenariovektingen ville isolert sett Ăžkt konsernets forventede
kredittap pÄ engasjementer uten individuell nedskrivning med
123 mill kroner.
NOTE 3 KRITISKE ESTIMATER OG VURDERINGER VEDRØRENDE BRUK AV REGNSKAPSPRINSIPPER
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 91
Sensitivitetsberegninger
(tall i mill kroner)
Vekting benyttet i 31.12.2023
Basis-
scenario
Ned-
gangs-
scenario
Stress-
scenario
BM
Stor-
kunde
SMB og
Land-
bruk
Person
marked
SR-Bolig-
kreditt
Ikke
fordelt
Sum
konsern
Endring
fra
anvendt
scenario
ECL i Basisscenario 487 197 51 30 1 766
ECL i Nedgangscenario 596 236 83 64 1 980
ECL i Stresscenario 1 245 474 152 128 2 2 001
ECL med anvendt scenariovekting
(gjeldende, benyttet fra 4. kvartal
20 23 )
80,0 % 15,0 % 5,0 % 541 217 61 40 1 860
Alternativ scenariovekting I
(benyttet 2. og 3.kvartal 2023 )
80,0 % 12,5 % 7,5 % 557 223 62 42 1 885 25
Alternativ scenariovekting II 80,0 % 10,0 % 10,0 % 573 229 64 44 1 911 51
Alternativ scenariovekting III 75,0 % 15,0 % 10,0 % 579 231 66 45 1 922 62
Alternativ scenariovekting IV 75,0 % 10,0 % 15,0 % 612 243 69 48 1 973 113
Alternativ V 70,0 % 15,0 % 15,0 % 616 245 71 50 1 983 123
Vekting benyttet i 31.12.2022
ECL i Oppgangsscenario 176 76 34 14 287
ECL i Basisscenario 219 90 37 14 360
ECL i Nedgangscenario 1 785 578 193 142 1 2 699
ECL med anvendt scenariovekting
(gjeldende, benyttet fra 4. kvartal 2020 )
17,5 % 65,0 % 17,5 % 485 173 64 37 1 760
Alternativ scenariovekting I
(benyttet fram til 3. kvartal 2020, men
da med mindre konservative scenarier)
0,0 % 60,0 % 40,0 % 847 285 99 65 1 296 536
Alternativ scenariovekting II
(benyttet fram til 4. kvartal 2019, men
da med mindre konservative scenarier)
25,0 % 65,0 % 10,0 % 365 135 52 27 579 -181
Alternativ scenariovekting III
(illustrasjon, ikke tidligere benyttet)
25,0 % 50,0 % 25,0 % 601 208 75 46 930 170
Alternativ scenariovekting IV
(illustrasjon, ikke tidligere benyttet)
33,3 % 33,3 % 33,3 % 725 248 88 57 1 118 358
Tett oppfĂžlging av kunder og forebyggende arbeid er viktige
virkemidler som konsernet aktivt benytter for Ă„ opprettholde
den gode risikoprofilen i konsernets utlÄnsportefÞlje.
Virkelig verdi pÄ finansielle derivater
og andre finansielle instrumenter
Virkelig verdi av derivater fastsettes ved bruk av
verdivurderingsmodeller der prisen pÄ underliggende
instrument, eksempelvis renter og valuta, innhentes i markedet.
Ved mÄling av finansielle instrumenter hvor observerbare
markedsdata ikke er tilgjengelig, gjĂžr konsernet antagelser
om hva markedsaktĂžrer vil legge til grunn ved verdsettelse
av tilsvarende finansielle instrumenter. I verdsettelsene
kreves det utstrakt bruk av skjĂžnn blant annet ved beregning
av likviditetsrisiko, kredittrisiko og volatilitet. En endring
i de nevnte faktorene vil pÄvirke fastsatt virkelig verdi pÄ
konsernets finansielle instrumenter. For mer informasjon se
note 25 Klassifisering av finansielle instrumenter. For opsjoner
vil volatiliteter vĂŠre observerte implisitte volatiliteter eller
beregnede volatiliteter basert pÄ historiske kursbevegelser for
underliggende.
IT-infrastruktur
Det er i tillegg iverksatt en rekke tiltak for Ă„ sikre bankens IT-
infrastruktur og forebygging av potensielle cyberangrep pÄ de
mest kritiske systemer og prosesser.
Konsernets vurderinger av kritiske estimater og vurderinger
vedrĂžrende bruk av regnskapsprinsipper er utfordrende, men
anses pÄ nÄvÊrende tidspunkt som beste estimat.
92 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
NOTE 4 SEGMENTRAPPORTERING
Regnskapsprinsipper
Et virksomhetssegment er en del av virksomheten som leverer produkter eller tjenester som er gjenstand for risiko og avkastning som er
forskjellig fra andre virksomhetsomrÄder. Et geografisk marked (segment) er en del av virksomheten som leverer produkter og tjenester
innenfor et avgrenset geografisk omrÄde som er gjenstand for risiko og avkastning som er forskjellig fra andre geografiske markeder.
Konsernledelsen anses i henhold til segmentrapportering som Ăžverste beslutningsmyndighet. Tallene i segmentrapporteringen baserer seg
pÄ internrapportering til konsernledelsen.
Ledelsen har vurdert hvilke segmenter som er rapporterbare med utgangspunkt i distribusjonsform, produkter og kunder. Det primĂŠre
rapporteringsformatet tar utgangspunkt i eiendelenes risiko og avkastningsprofil og er delt opp i Personmarked, BM Storkunde og SMB og
Landbruk. Øvrig virksomhet bestÄr av alle stabsavdelinger inkludert treasury, dÞtre og tilknyttede selskaper.
Rapportering pr virksomhetsomrÄde:
(tall i mill kroner)
2023
Person-
marked
BM Stor-
kunde
SMB og
Landbruk
Øvrig
virk somhet Elimineringer KonsernResultatregnskap
Netto renteinntekter
1) 2)
2 097 2 246 956 853 -15 6 136
Netto provisjons- og andre inntekter 652 395 140 822 -70 1 939
Netto inntekter fra finansielle investeringer 19 66 34 550 - 669
Sum netto inntekter 2 768 2 707 1 130 2 225 -85 8 745
Sum driftskostnader 718 219 140 2 309 -85 3 299
Driftsresultat fÞr nedskrivninger pÄ utlÄn 2 051 2 489 990 -83 - 5 445
Nedskrivninger pÄ utlÄn og finansielle forpliktelser 4 -299 63 - - -232
Driftsresultat fĂžr skatt 2 046 2 788 927 -83 - 5 677
Balanseposter (mill kr)
Brutto utlÄn til kunder 159 440 86 048 21 626 5 048 -160 272 001
Nedskrivning pÄ utlÄn -135 -874 -236 - - -1 244
Innskudd fra kunder 70 184 51 322 21 885 5 918 -232 149 076
2022
Netto renteinntekter
1) 2)
1 792 1 705 651 378 -10 4 516
Netto provisjons- og andre inntekter 631 278 130 808 -77 1 770
Netto inntekter fra finansielle investeringer - 39 5 711 - 756
Sum netto inntekter 2 423 2 022 786 1 897 -87 7 042
Sum driftskostnader 645 182 116 1 969 -87 2 825
Driftsresultat fÞr nedskrivninger pÄ utlÄn 1 778 1 840 671 -72 - 4 216
Nedskrivninger pÄ utlÄn og finansielle forpliktelser -4 -50 59 - - 5
Driftsresultat fĂžr skatt 1 782 1 890 611 -72 - 4 211
Balanseposter (mill kr)
Brutto utlÄn til kunder 151 678 78 098 18 739 4 660 -218 252 957
Nedskrivning pÄ utlÄn -153 -1 320 -212 - - -1 685
Innskudd fra kunder 66 562 58 061 20 232 3 587 -342 148 100
1) Netto renteinntekter inneholder allokert mellomregning mellom segmentene. Mellomregningsrenter for personmarkedsdivisjonen og bedriftsmarkedsdivisjonene fast-
settes med basis i en forventet observerbar markedsrente (NIBOR) med tillegg for forventede merkostnader knyttet til konsernets langsiktige finansiering (kredittpremie).
Avvik mellom konsernets faktiske finansieringskostnader og de anvendte mellomregningsrentene elimineres i morbank.
2) Renteinntekter i segmentet er internbelastning av fundingkostnadene
(fortsettelse av note 4)
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 202 3 93
Konsernet opererer hovedsakelig i et geografisk avgrenset omrÄde fra Oslo i sÞrÞst til Bergen i nordvest. I tillegg til segmentnotene, er
viktige eiendelsklasser (utlÄn og innskudd) fordelt geografisk i egne noter under innskudd og utlÄn. Geografisk fordeling er basert pÄ
hvilken avdeling kunden er knyttet opp til.
Rogaland Agder Vestland Oslo/Viken SR-Bank Konsern
Geografisk fordeling 2023 2022 2023 2022 2023 2022 2023 2022 2023 2022
Netto renteinntekter 4 699 3 351 354 309 670 559 414 297 6 136 4 516
Netto provisjons- og andre inntekter 1 351 1 225 200 193 300 285 87 67 1 939 1 770
Netto inntekter fra finansielle investeringer 688 687 13 4 14 10 -45 55 669 756
Driftskostnader 2 806 2 297 189 178 250 246 54 105 3 299 2 825
Driftsresultat fĂžr nedskrivninger 3 931 2 967 377 327 735 608 402 314 5 445 4 216
Nedskrivninger pÄ utlÄn og finansielle forpliktelser
-249 -10 2 6 13 8 2 1 -232 5
Driftsresultat fĂžr skatt 4 180 2 976 376 321 722 600 399 314 5 677 4 211
Balanseposter (mill kr)
Brutto utlÄn til kunder 179 587 171 812 25 555 22 779 42 061 38 349 24 798 20 018 272 001 252 957
Nedskrivning pÄ utlÄn
-1 196 -1 633 -29 -30 -17 -21 -3 - -1 244 -1 685
Innskudd fra kunder
3)
124 520 124 581 8 233 7 894 11 734 12 540 4 589 3 085 149 076 148 100
3) Fordelingen for 2022 er endret pÄ grunn av bedre datagrunnlag
94 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
NOTE 5 KAPITALDEKNING
(tall i mill kroner)
Kapitaldekning beregnes og rapporteres i samsvar med
EUs kapitalkrav for banker og verdipapirforetak (CRR/
CRD). SpareBank 1 SR-Bank har tillatelse fra Finanstilsynet
til Ä benytte interne mÄlemetoder (Internal Rating Based
Approach) for kredittrisiko. Bruk av IRB stiller omfattende
krav til bankens organisering, kompetanse, risikomodeller og
risikostyringssystemer.
Samlet minstekrav til ren kjernekapitaldekning inkludert
bufferkrav, Pilar 2 pÄslag og kapitalkravsmargin er 31.12.2023
16,39 prosent. Kravet bestÄr av 4,50 prosent i minstekrav,
samt bevaringsbuffer pÄ 2,50 prosent, systemrisikobuffer
pÄ 4,46 prosent, motsyklisk kapitalbuffer pÄ 2,50 prosent og
kapitalkravsmargin pÄ 1,25 prosent. I tillegg har Finanstilsynet
fastsatt et individuelt Pilar 2-krav pÄ 1,60 prosent, hvorav 0,90
prosent skal dekkes av ren kjernekapital. Banken har i tillegg
fÄtt ett midlertidig Pilar 2 pÄslag pÄ 0,50 prosent, hvorav 0,28
prosent skal dekkes av ren kjernekapital inntill modellendring er
behandlet av Finanstilsynet.
Risikovekt for engasjementer med pantesikkerhet i boligeiendom
i Norge er underlagt ett regulatorisk gulv pÄ 20 prosent.
31.12.2023 er det pÄ konsern nivÄ foretatt en justering for Ä
komme opp til 20 prosent gjennomsnittlig risikovekt. Gulvet
ligger under Ăžvrige risiko eksponeringer.
De norske engasjementene skal ha en systemrisiko buffer pÄ
4,50 prosent. For engasjemter i andre land skal det aktuelle lands
sats benyttes. 31.12.2023 er den reelle satsen 4,46 prosent for
morbank og konsern.
Kravet pÄ motsyklisk buffer er 2,50 prosent for de norske
engasjementene. For engasjemter i andre land skal det aktuelle
lands sats benyttes, hvis de ikke har fastsatt sats sÄ skal den
Norske satsen benyttes med mindre Finansdepartementet
fastsetter en annen sats. 31.12.2023 er morbank over og konsern
under unntaksgrensen. Den reelle satsen for morbanken er 2,49
prosent og for konsern 2,50 prosent.
Investeringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert
virksomhet blir bokfĂžrt etter egenkapitalmetoden i konsernet
og etter kostmetoden i morbanken. Investeringene blir
behandlet likt for kapitaldekningsformÄl bortsett fra konsernets
investeringer i BN Bank, Sparebank 1 Forvaltning, SpareBank 1
Kreditt og SpareBank 1 Markets. I konsernets kapitaldekning
foretas en forholdsmessig konsolidering.
Morbank Konsern
2022 2023 2023 2022
6 394 6 607 Aksjekapital 6 607 6 394
1 587 2 354 Overkursfond 2 354 1 587
1 790 1 982 Avsatt utbytte 1 982 1 790
1 700 3 155 Hybridkapital 3 155 1 700
13 919 17 078 Annen egenkapital 19 462 17 418
25 390 31 176 Sum balansefĂžrt egenkapital 33 561 28 889
Fradrag
-70 -70 Utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler
1)
-1 382 -704
-1 790 -1 982 Avsatt utbytte -1 982 -1 790
-612 -764 Forventet tap IRB fratrukket nedskrivninger -929 -733
-4 Utilstrekkelig dekning for misligholdte eksponeringer -4 -
-1 700 -3 155 Hybrid kapital som ikke kan medregnes i ren kjernekapital -3 155 -1 700
- - Ren kjernekapital for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner - -235
-237 -277 Ren kjernekapital for ikke vesentlige investeringer i finansinstitusjoner -243 -241
-64 -72 Verdijustering som fĂžlge av kravene om forsvarlig verdsettelse -89 -80
20 916 24 852 Sum ren kjernekapital 25 777 23 405
1 700 3 155 Hybrid kapital 3 290 1 836
-155 Hybrid kapital som ikke kan medregnes i kjernekapital -155
-48 -48 Fradrag for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner -48 -48
22 568 27 804 Sum kjernekapital 28 864 25 193
Tilleggskapital
2 097 2 672 Tidsbegrenset ansvarlig kapital 2 916 2 272
-188 -193 Fradrag for vesentlige investeringer i finansinstitusjoner -193 -188
1 909 2 479 Sum tilleggskapital 2 724 2 084
24 477 30 283 Netto ansvarlig kapital 31 587 27 277
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 95
(fortsettelse av note 5)
Morbank Konsern
2022 2023 2023 2022
Kredittrisiko
16 351 17 677 Foretak - SMB 17 684 16 359
22 825 21 331 Foretak - Spesialiserte 24 867 25 379
10 745 11 635 Foretak - Øvrige 11 953 11 011
965 1 123 Massemarked - SMB 1 584 1 408
10 320 14 392 Massemarked - Pant i fast eiendom 37 019 32 983
140 Massemarked - Øvrige SMB 161 140
1 803 1 551 Massemarked - Øvrige 1 609 1 872
12 314 13 868 Egenkapitalposisjoner - -
75 462 81 577 Kredittrisiko etter IRB-metoden 94 878 89 153
26 21 Stater og sentralbanker 29 26
67 82 Lokale og regionale myndigheter, Offentlige foretak 288 222
7 101 4 716 Institusjoner 1 967 1 818
10 201 11 266 Foretak 11 906 10 553
3 595 3 498 Massemarked 4 630 4 472
Massemarked pant i fast eiendom 652 555
1 1 Engasjement i mislighold 49 35
- - HĂžyrisiko engasjementer 469 545
2 220 2 557 Obligasjoner med fortrinnsrett 2 775 1 997
- - Andeler i verdipapirfond 2 16
6 000 6 000 Egenkapitalposisjoner 5 476 6 289
4 266 8 331 Øvrige engasjementer
1)
9 090 4 930
33 476 36 474 Kredittrisiko etter standardmetoden 37 332 31 457
Gjeldsrisiko 6
Egenkapitalrisiko 69
Valutarisiko 18
286 576 Risiko for svekket kredittverdighet hos motpart (CVA) 753 416
7 377 8 903 Operasjonell risiko 13 243 11 121
292 - Øvrige risiko eksponeringer
2)
74 2 177
116 893 127 529 Beregningsgrunnlag (RWA) 146 371 134 324
5 260 5 739 Minimumskrav ren kjernekapital 4,5 % 6 587 6 045
Bufferkrav
2 922 3 188 Bevaringsbuffer 2,5 % 3 659 3 358
5 237 5 688 Systemrisikobuffer 4,5 % 6 528 6 014
2 335 3 175 Motsyklisk buffer 2,5 % 3 659 2 686
10 494 12 052 Sum bufferkrav til ren kjernekapital 13 847 12 058
5 161 7 062 Tilgjengelig ren kjernekapital etter bufferkrav 5 344 5 302
17,89 % 19,49 % Ren kjernekapitaldekning (Regulatorisk krav konsern 16,39%) 17,61 % 17,42 %
19,31 % 21,80 % Kjernekapitaldekning (Regulatorisk krav konsern 18,29%) 19,72 % 18,76 %
20,94 % 23,75 % Kapitaldekning (Regulatorisk krav konsern 20,81%) 21,58 % 20,31 %
8,24 % 9,46 % Uvektet kjernekapital (Regulatorisk krav konsern 3%) 7,1 9 % 6,85 %
1)
Ren kjernekapital pÄvirkes av fradrag knyttet til utsatt skattefordel. I tillegg pÄvirkes beregningsgrunnlaget i kredittrisiko under posten Þvrige eiendeler. Utsatt
skattefordel oppstÄr pÄ grunn av midlertidige forskjell mellom regnskapsmessig og skattemessig resultat. Disse forskjellene vil jevne seg ut over tid, men kan ha
betydelig innvirkning pÄ betalbar skatt og utsatt skatt i regnskapet i visse perioder, og dermed pÄvirke kapitaldekningen negativt.
2)
Risikovekter pÄ boliglÄn er underlagt et regulatorisk gulv pÄ 20 %. Uten dette gulvet ville risikovekten pÄ boliglÄn i konsern vÊrt 19,96 %, mens det i bankkonsernet (SR
Bank og SR Boligkreditt) ville vÊrt pÄ 19,57 % pr 31.12.2023.
96 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
NOTE 6 FINANSIELL RISIKOSTYRING
Risiko- og kapitalstyringen i SpareBank 1 SR-Bank skal skape
finansiell og strategisk merverdi gjennom:
‱
En god risikokultur
‱
En tydelig kontroll- og styringsstruktur som fremmer
‱
uavhengighet
‱
En god forstÄelse og styring av risikoene som driver inntjening
og tap
‱
Å unngĂ„ at enkelthendelser skader konsernets finansielle
stilling
‱
Prising av produkter og tjenester basert pÄ underliggende
risiko
‱
Effektiv kapitalanskaffelse og -anvendelse som gjenspeiler
valgt risikoprofil
SpareBank 1 SR-Bank bygger risiko- og kapitalstyringen pÄ
fĂžlgende hovedprinsipper:
‱
Konsernets rammeverk for risiko- og kapitalstyring skal vĂŠre
dokumentert og bygge pÄ beste internasjonale praksis
‱
Konsernet skal ha en kontroll- og styringsstruktur som
fremmer forsvarlig og uavhengig styring og kontroll
‱
Risiko- og kapitalstyringen skal vĂŠre en integrert del av
styrings- og beslutningsprosessen i konsernet
‱
Risiko- og kapitalstyringen i konsernet skal stĂžtte opp under
konsernets strategiske utvikling og mÄloppnÄelse, og samtidig
sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning
‱
Konsernet skal ha en god risikokultur som kjennetegnes av hĂžy
bevissthet om risiko- og kapitalstyring
‱
Styret skal minimum Ă„rlig vedta konsernets Ăžnskede
risikoprofil
‱
SpareBank 1 SR-Bank skal ha en risikovilje som gir tilstrekkelig
buffer i forhold til konsernets risikoevne, og der ingen
enkelthendelser skal kunne skade konsernets finansielle stilling
i alvorlig grad
‱
Prosessen for risikoidentifikasjon skal gjennomfĂžres
jevnlig, vĂŠre framoverskuende og dekke alle vesentlige
risikoomrÄder
‱
Kvantifiseringen av risiko skal bygge pÄ anerkjente
metoder og vĂŠre tilstrekkelig konservativ, slik at eventuelle
modellsvakheter hensyntas pÄ en god mÄte
‱
Det skal gjennomfĂžres grundige analyser av de identifiserte
risikoene for Ä forstÄ risikoenes pÄvirkning pÄ inntekter,
kostnader og tap
‱
PĂ„ bakgrunn av risikoanalysen skal det etableres effektive
kontroll- og styringstiltak for de enkelte risikoene
‱
Sannsynlighetsreduserende tiltak skal prioriteres foran
konsekvensreduserende tiltak
‱
Konsernet skal minst Ă„rlig gjennomfĂžre en finansiell
framskrivning med varighet pÄ minimum fem Är, og den skal
minimum dekke en forventet finansiell utvikling, samt en
periode med et alvorlig Ăžkonomisk tilbakeslag. Det alvorlige
Ăžkonomiske tilbakeslaget skal vĂŠre strengt, men realistisk
‱
Avkastningen pÄ regulatorisk kapital skal vÊre et av de
viktigste strategiske resultatmÄlene i den interne styringen
av SpareBank 1 SR-Bank. Risikojustert avkastning skal vĂŠre
grunnlaget for fastsettelse av rammene for EAD i bankens
interne markedsdivisjoner
‱
Konsernet skal ha en oversiktlig og periodisk risikooppfĂžlging
og -rapportering
‱
Konsernet skal i stĂžrst mulig grad prise aktiviteter og
produkter i trÄd med den underliggende risiko for Ä sikre
riktig risikotaking
‱
Konsernet skal utarbeide robuste gjenopprettelsesplaner for
Ä i best mulig grad kunne hÄndtere kritiske situasjoner hvis de
skulle oppstÄ
‱
Konsernet skal ha entydige og klare definisjoner av de ulike
risikotypene
SpareBank 1 SR-Bank eksponeres for ulike typer risiko:
Kredittrisiko: risikoen for tap som fĂžlge av kundens manglende
evne eller vilje til Ă„ oppfylle sine forpliktelser
Likviditetsrisiko: risikoen for at konsernet ikke er i stand til Ă„
refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til Ă„ finansiere Ăžkninger
i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader
Markedsrisiko: risikoen for tap som skyldes endringer i
observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og
verdipapirmarkeder
Operasjonell risiko: Risiko for tap av verdier som fĂžlge av;
menneskelige feil, feil og mangler i systemer og prosesser, tilsik
-
tede handlinger eller eksterne hendelser
Klimarisiko: risikodriver for Ăžkonomiske tap og finansiell usta
-
bilitet som fĂžlge av de fysiske klimaendringene, og samfunnets
respons pÄ dem
Eierrisiko: risikoen for at SpareBank 1 SR-Bank blir pÄfÞrt
negative resultat fra eierposter i strategisk eide selskap, eller at
konsernet mÄ tilfÞre ny egenkapital til strategisk eide selskap.
Eierselskap defineres som selskap hvor SpareBank 1 SR-Bank har
en vesentlig eierandel og innflytelse
Compliancerisiko: risikoen for at konsernet pÄdrar seg offent
-
lige sanksjoner, bĂžter eller Ăžkonomisk tap som fĂžlge av
manglende etterlevelse av regelverket og/eller brudd pÄ
konsesjonsbestemmelser
Pensjonsrisiko: Risiko for Ăžkning i fremtidige
pensjonsforpliktelser
Regulatorisk risiko: Usikkerhet om fremtidige reguleringer
Forretningsrisiko: risikoen for uventede inntekts- og kostnads
-
svingninger som fĂžlge av endringer i eksterne forhold, som
markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer
OmdĂžmmerisiko: risikoen for svikt i inntjening og kapitaltilgang
pÄ grunn av sviktende tillit og omdÞmme i markedet. Det vil si
hos kunder, motparter, aksjemarked og myndigheter
Strategisk risiko: risikoen for tap som fÞlge av feilslÄtte strate
-
giske satsinger
Konsentrasjonsrisiko: risikoen for at det oppstÄr en opphop
-
ning av eksponering mot Ă©n enkelt kunde, bransje eller geo-
grafisk omrÄde
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 97
Risikoeksponering i SpareBank 1 SR-Bank
Avdelingen for risikostyring er organisert uavhengig av for-
retningsenhetene, og rapporterer direkte til konsernsjef.
Avdelingen har ansvaret for videreutvikling av rammeverket for
risikostyring, inkludert risikomodeller og risikostyringssystemer.
Avdelingen er videre ansvarlig for uavhengig oppfĂžlging og
rapportering av risikoeksponeringen.
SpareBank 1 SR-Bank eksponeres for ulike typer risiko.
Overordnet rammeverk for styring av de viktigste risikoene er
beskrevet nedenfor:
Kredittrisiko styres gjennom rammeverket for kredittinnvilgelse,
engasjementsoppfĂžlging og portefĂžljestyring. Konsernets kre
-
dittstrategi bestÄr av overordnede kredittstrategiske rammer
for Ă„ sikre en diversifisert portefĂžlje og en tilfredsstillende
risikoprofil. Hovedfokus i kredittgivningen skal vĂŠre kundens
betjeningsevne, og svak/manglende betjeningsevne skal ikke
kunne kompenseres med god sikkerhet.
De kredittstrategiske rammene setter krav og begrensninger
knyttet til henholdsvis overordnet tapsprofil og portefĂžljekva
-
litet. Konsernet har et sÊrskilt fokus pÄ konsentrasjonsrisiko
knyttet til eksponeringen mot store enkeltkunder, og mot
enkeltbransjer. For Ä unngÄ uÞnsket konsentrasjonsrisiko setter
de kredittstrategiske rammene ogsÄ begrensninger knyttet
til eksponering og risikoprofil pÄ portefÞljenivÄ, samt for ulike
bransjer og enkeltkunder. Disse begrensningene kommer i
tillegg til de rammer som «Forskrift om store engasjementer»
fastsetter. Det er fastsatt minimumskrav som gjelder for alle
typer finansiering, unntatt for engasjementer innvilget som ledd
i utĂžvelse av sĂŠrskilte kredittsikringsfullmakter. I tillegg til de
generelle kravene er det utarbeidet et sett av mer spesifikke
krav og fĂžringer knyttet til bransjer eller segmenter som kan
innebĂŠre en sĂŠrskilt risiko.
Det skal legges sÊrlig vekt pÄ at kundenes virksomhet er i
samsvar med gjeldende lover og forskrifter, og at virksomheten
har et langsiktig perspektiv. Konsernets policy for bĂŠrekraft
er reflektert i de generelle kredittpolitiske retningslinjene.
Herunder stilles det krav til at all finansiering skal tilfredsstille
konsernets retningslinjer knyttet til miljĂž, samfunn, eierstyring og
selskapsledelse. Konsernet har ogsÄ retningslinjer som under
-
stĂžtter konsernets policy for antihvitvasking (AML).
Styret er ansvarlig for konsernets lÄne- og kredittinnvilgel
-
ser, men delegerer innen visse rammer kredittfullmaktene til
konsernsjef, som igjen kan videredelegere disse innenfor egne
fullmakter. De delegerte kredittfullmaktene er knyttet opp
mot et engasjements misligholdssannsynlighet. Fullmaktene
er personlige. Kredittbehandlingsrutinene regulerer i
detalj alle forhold knyttet til konsernets kredittgivning og
engasjementsoppfĂžlging.
Konsernet bruker kredittmodeller for risikoklassifisering, risi
-
koprising og portefĂžljestyring. Risikoklassifiseringssystemet
baserer seg pÄ fÞlgende hovedkomponenter:
1. Sannsynlighet for mislighold (PD): Kundene blir klassifisert
i misligholdsklasser ut fra sannsynligheten for mislighold i
lÞpet av en 12 mÄneders periode basert pÄ et langsiktig utfall
i en full tapssyklus. Misligholdssannsynligheten beregnes pÄ
grunnlag av historiske data for finansielle nĂžkkeltall knyttet
til inntjening og nÊring, samt pÄ grunnlag av ikke-finansielle
kriterier som atferd og alder. Ved finansiering av nĂŠringsei
-
endom for utleie, benyttes det internt en egen kredittmodell
som beregner misligholdssannsynligheten pÄ grunnlag av for
-
ventet kontantstrĂžm fra utleievirksomheten, kombinert med
kriterier for atferd. For Ă„ gruppere kundene etter misligholds
-
sannsynlighet benyttes det ni misligholdsklasser (A-I). I tillegg
har konsernet to misligholdsklasser (J og K) for kunder med
misligholdte og/eller nedskrevne engasjement.
2. Eksponering ved mislighold (EAD): Dette er en beregnet
stĂžrrelse som angir konsernets eksponering mot kunden
ved mislighold. Denne eksponeringen bestÄr av henholdsvis
utlÄnsvolum, garantier og innvilgede, men ikke trukne rammer.
Innvilgede, men ikke trukne rammer hos en personmarkeds
-
kunde har en konverteringsfaktor lik 1. Dette betyr at rammen
forutsettes 100 prosent opptrukket ved mislighold. For
bedriftsmarkedet blir innvilgede, men ikke trukne, rammer
multiplisert med en konverteringsfaktor mellom 60 og 90
prosent, avhengig av kundens misligholdssannsynlighet. For
garantier er konverteringsfaktoren en myndighetsfastsatt
parameter som er satt til 1 for lÄnegarantier, og 0,5 for Þvrige
garantier.
3. Tapsgrad ved mislighold (LGD): Dette er en beregnet
stĂžrrelse av hvor mye konsernet potensielt kan tape dersom
kunden misligholder sine forpliktelser. I vurderingen tas det
blant annet hensyn til verdien av underliggende sikkerhe
-
ter, grad av gjenvinning pÄ usikret del av engasjementet,
grad av tilfriskning fĂžr realisasjon og inndrivelseskostnader.
Konsernet fastsetter realisasjonsverdien pÄ stilte sikkerheter
pÄ bakgrunn av statistiske data over tid, samt ekspertvur
-
deringer i tilfeller hvor statistiske data ikke har tilstrekkelig
utsagnskraft. Realisasjonsverdiene er satt slik at de ut fra en
konservativ vurdering reflekterer antatt realisasjonsverdi i en
lavkonjunktur. Det benyttes syv klasser (1-7) for klassifisering
av engasjementer i henhold til tapsgrad ved mislighold.
Konsernet driver kontinuerlig videreutvikling og etterprĂžving
av risikostyringssystemet og kredittinnvilgelsesprosessen for Ă„
sikre at dette holder en god kvalitet over tid. Den kvantitative
valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholds
-
sannsynlighet, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved
mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomfĂžres
analyser som vurderer modellenes evne til Ă„ rangere kundene
etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til Ă„ fastsette riktig
nivÄ pÄ risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i
modellenes estimater og modellenes konjunkturfĂžlsomhet. Den
kvantitative valideringen vil i enkelte tilfeller suppleres med mer
kvalitative vurderinger. Dette gjelder sĂŠrlig dersom tilfanget av
statistiske data er begrenset.
98 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
I tillegg til kredittrisikoen i utlÄnsportefÞljen eksponeres konser-
net for kredittrisiko gjennom likviditetsreserveportefĂžljen. Denne
portefÞljen skal i hovedsak bestÄ av obligasjoner og sertifikater
med lav risiko som kvalifiserer for lÄneadgang i Norges Bank.
For ytterligere informasjon vises til notene 7-13.
Likviditetsrisiko styres gjennom konsernets overordnede
likviditetsstrategi som blir gjennomgÄtt og vedtatt av styret
minimum Ärlig. Likviditetsstyringen bygger pÄ konservative
rammer og gjenspeiler konsernets moderate risikoprofil. Det er
konsernets treasuryavdeling som har ansvaret for likviditetssty
-
ringen, og avdeling for risikostyring overvÄker og rapporterer
utnyttelse av rammer i henhold til likviditetsstrategien.
Konsernets utlÄn finansieres hovedsakelig med kundeinnskudd
og langsiktig verdipapirgjeld. Likviditetsrisikoen begrenses ved
at verdipapirgjelden fordeles pÄ ulike markeder, innlÄnskilder,
instrumenter og lĂžpetider.
For ytterligere informasjon vises til note 16 og 17.
Markedsrisiko styres gjennom markedsrisikostrategien, som
definerer konsernets risikovilje. Strategien, med tilhĂžrende spe
-
sifikasjon av nĂždvendige risikorammer, rapporteringslinjer og
fullmakter, behandles og godkjennes av styret minimum Ă„rlig.
Markedsrisiko i SpareBank 1 SR-Bank relateres i all hovedsak til
konsernets langsiktige investeringer i verdipapirer, herunder
obligasjoner i likviditetsportefĂžljen samt aksjer og egenkapi
-
talbevis. I tillegg har konsernet en viss eksponering fra aktivi-
teter som understÞtter ordinÊr innlÄns- og utlÄnsvirksomhet.
Konsernets markedsrisiko mÄles og overvÄkes med bakgrunn
i konservative rammer, som fornyes og godkjennes av styret
minimum Ă„rlig.
StÞrrelsen pÄ rammene fastsettes pÄ bakgrunn av stresstester
og analyser av negative markedsbevegelser. Konsernets ekspo
-
nering overfor markedsrisiko er moderat.
Renterisiko er risikoen for tap som oppstÄr ved endringer i
rentenivÄet. Konsernets renterisiko reguleres av rammer for
maksimal verdiendring ved et gitt parallelt skift i rentenivÄet,
samt rammer for maksimalt uventet tap beregnet med en
VaR-modell. Rentebindingen pÄ konsernets instrumenter er i all
hovedsak kort, og konsernets renterisiko er lav.
Valutakursrisiko er risikoen for tap ved endringer i valutakur
-
sene. SpareBank 1 SR-Bank skal ikke ta valutarisiko som oppstÄr
gjennom den ordinĂŠre bankdriften og finansieringsaktiviteter.
Valutaeksponering skal derfor avdekkes.
Samtidig har banken delegert valutarisikorammer til SpareBank
1 Markets. Risikoen som kan tas reguleres av nominelle rammer
for maksimal aggregert valutaposisjon og maksimal posisjon i en
enkeltvaluta. SpareBank 1 Markets er ansvarlig for all gevinst og
tap som oppstÄr fra bruk av valutarisikorammene.
Kursrisiko knyttet til verdipapirer er risikoen for tap som
oppstÄr ved endringer i verdien pÄ konsernets obligasjoner,
sertifikater og egenkapitalinstrumenter. Spreadrisiko defi
-
neres som risikoen for endringer i markedsverdi av obliga-
sjoner som fĂžlge av generelle endringer i kredittspreader.
Kredittspreadrisiko uttrykker tapspotensialet pÄ obligasjons
-
portefÞljen som gÄr utover konkursrisikoen. Kvantifisering av
risikojustert kapital for spreadrisiko i obligasjonsportefĂžljen
beregnes med utgangspunkt i Finanstilsynets modell for risi
-
kobasert tilsyn av markedsrisiko. Konsernets risikoeksponering
mot denne formen for risiko er regulert gjennom rammer for
maksimale investeringer.
For ytterligere informasjon vises til notene 14, 15 og 27.
Operasjonell risiko styres gjennom risikostrategien som
fastsettes Ă„rlig av styret for Ă„ definere konsernets risikovilje.
Strategien inneholder kvantitative og kvalitative rammer for
tillatt risikoeksponering.
Konsernet har en dynamisk tilnĂŠrming til styring av operasjo
-
nell risiko, og gjennomfĂžrer jevnlige analyser for Ă„ avdekke
svakheter, og nye eller endrede risikoer. UĂžnskede hendelser
som inntreffer, registreres og fĂžlges opp systematisk for Ă„
hente ut lÊringseffekt, og for Ä unngÄ gjentakelse. Videre
gjennomgÄr alle vesentlige endringsinitiativer en standardisert
(fortsettelse av note 6)
risikovurderingsprosess for Ä unngÄ at endringene introduserer
uĂžnsket risiko. Risikoreduserende tiltak vurderes og implemente
-
res lĂžpende.
Klimarisiko og vurdering av dette er en integrert del av
konsernets risikostyringsprosesser. SpareBank 1 SR-Bank
identifiserer og vurderer klimarelaterte risikoer og muligheter
som kan pÄvirke kunder, forretningsomrÄder og drift pÄ ulike
nivÄ. Konsernets utlÄnsportefÞlje gjennomgÄr Ärlig stresstester
og finansielle fremstillinger.
Den stĂžrste klimarisikoeksponeringen til SpareBank 1 SR-Bank
er i bedriftsmarkedsportefÞljen, sÄ hÄndtering av klimarisiko fra
denne delen av virksomheten er prioritert. Bedriftsmarkedet har
siden 2019 brukt en risikovurderingsmodul for bĂŠrekraft (ESG-
score) som en integrert del av kredittprosessen. Konsernet har
i 2022 i et SpareBank 1- alliansesamarbeid utviklet, og ogsÄ tatt i
bruk, et nytt rammeverk og ny scoringsmodell for vurdering av
bĂŠrekraftrisiko (ESG-score). Dette benyttes i forbindelse med
kredittinnvilgelse og fornyelse av bedriftskunder med konsoli
-
dert eksponering over 10 millioner kroner. Rammeverket inne-
holder evalueringskriterier for flere spesifikke bransjer, inkludert
iboende risiko per bransje.
ESG-scoringen baserer seg pÄ vurderingskriterier innen de fire
deltemaene fysisk klimarisiko (Ef), overgangsrisiko (Eo), sosiale
forhold (S) samt eier- og selskapsstyring (G), og gir en delscore
per deltema samt en totalscore. Vurderingskriteriene tilknyttet
overgangsrisiko inkluderer bÄde klima- og miljÞ, herunder natur
-
risiko og sirkulÊrÞkonomi. Dersom en kunde fÄr en sÊrlig lav
ESG-score, er det et krav om at kunderÄdgiver skal utarbeide en
tiltaksplan for forbedring sammen med kunden.
Erfaringene med rammeverket er god, og det viser en god ran
-
gering av kundene. MĂ„let med scoringen er Ă„ vurdere kundens
bÊrekraftrisiko, samt hjelpe kunderÄdgiver i dialogen med
kunden om bÊrekraft. Konsernet sin overordnede ambisjon pÄ
bĂŠrekraft er Ă„ vĂŠre kundens allierte i omstillingen. Derfor er det
Ä knytte bÊrekraft inn i kundedialogen pÄ en god mÄte et viktig
suksesskriterium.
SpareBank 1 SR-Bank har siden 2021 gjennomfĂžrt analyser av
CO2-utslipp fra utlÄnsportefÞljen basert pÄ metodikken til PCAF
(Partnership for Carbon Accounting Financials).
Eierrisiko styres gjennom aktiv styredeltakelse i en rekke av
de deleide selskapene. SpareBank 1 SR-Bank har i hovedsak
eierrisiko gjennom eierandelene i SpareBank 1 Gruppen AS (19,5
prosent), BN Bank ASA (35,0 prosent), SpareBank 1 Utvikling DA
(18,0 prosent), SpareBank 1 Forvaltning AS (35,8), SpareBank 1
Kreditt AS (16,7 prosent), SpareBank 1 Betaling AS (19,1 prosent),
SpareBank 1. Bank og Regnskap AS (25,0 prosent), SpareBank
1 Gjeldsinformasjon AS (18,3 prosent), SpareBank 1 Markets AS
(33,3 prosent) og Folkeinvest AS (36,9 prosent).
Compliancerisiko styres gjennom Ă„ praktisere rammeverket
for compliance som framkommer av bankens compliancepolicy.
Rammeverket skal bidra med Ä sikre at konsernet ikke pÄdrar
seg offentlige sanksjoner/bĂžter eller Ăžkonomisk tap som fĂžlge
av manglende implementering og etterlevelse av lover og for
-
skrifter. Konsernets compliancepolicy vedtas av styret og beskri-
ver hovedprinsippene for ansvar og organisering i forbindelse
med etterlevelse av lovkrav og regler.
Konsernet skal ha en meget lav toleranse for compliancerisiko.
Dette innebĂŠrer at regelverk skal tolkes med en konservativ til
-
nĂŠrming. Konsernet skal kunne utfordre, men ikke vĂŠre i brudd
med etablerte eller nye rammebetingelser, og rammeverket for
compliance skal vĂŠre tilpasset konsernets omfang.
SpareBank 1 SR-Bank er opptatt av Ă„ ha gode prosesser
for Ă„ sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter.
Compliancefokus skal vĂŠre en integrert del av styrings- og
beslutningsprosessen i konsernet.
SpareBank 1 SR-Bank sin compliancefunksjon er organisert
uavhengig av forretningsenhetene. Avdelingen har det over
-
ordnede ansvaret for rammeverk, oppfĂžlging og rapportering
innenfor complianceomrÄdet. KonserndirektÞr for compliance
rapporterer direkte til konsernsjef og styret. Verdipapirforetaket
og datterselskaper har egne complianceansvarlige der dette er
pÄkrevd.
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 99
NOTE 7 KREDITTINSTITUSJONER - FORDRINGER OG GJELD
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2022 2023 2023 2022
UtlÄn til og fordringer pÄ kredittinstitusjoner
1 324 1 983 Fordringer uten avtalt lĂžpetid eller oppsigelsestid 1 995 1 343
13 846 14 520 Uten avtalt lĂžpetid eller oppsigelsestid - 6
10 589 3 541 Med avtalt lĂžpetid eller oppsigelsestid 3 541 10 590
25 760 20 044 Sum 5 536 11 939
24 435 18 061 NOK 3 553 10 615
1 324 1 983 Valuta 1 983 1 324
25 760 20 044 Sum 5 536 11 939
Gjeld til kredittinstitusjoner
6 364 1 035 Uten avtalt lĂžpetid eller oppsigelsestid 663 207
3 221 2 525 Med avtalt lĂžpetid eller oppsigelsestid 2 525 3 221
9 585
3 560 Sum 3 188
3 428
9 445 3 540 NOK 3 169 3 288
140 19 Valuta 19 140
9 585
3 560 Sum 3 188
3 428
Mottatte verdipapirer som kan selges eller pantsettes
Gjensalgsavtaler
9 284 2 023 Sertifikater og obligasjoner 2 023 9 284
9 284 2 023 Sum mottatte verdipapirer 2 023 9 284
- - Herav mottatte verdipapirer som er solgt eller pantsatt - -
- - Sertifikater og obligasjoner - -
Verdipapirer som er kjĂžpt med en avtale om gjensalg innregnes ikke, da risiko og avkastning forbundet med eierskapet til eiendelene
ikke er overfĂžrt. Slike transaksjoner omfatter i hovedsak rentebĂŠrende verdipapirer. Mottatte verdipapirer, inkludert sikkerhetsstillelser,
registreres utenfor balansen uavhengig av om konsernet har lov til Ă„ selge eller pantsette verdipapiret. Ved salg av mottatte verdipapi
-
rer vil konsernet registrere en forpliktelse i balansen. Balanseposten utlÄn til og fordringer pÄ kredittinstitusjoner inkluderer fordringer i
forbindelse med gjensalgsavtaler.
100 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Morbank Konsern
2022 2023 2023 2022
99 136 109 884 UtlÄn til amortisert kost 264 236 245 096
41 627 54 250 UtlÄn til virkelig verdi over OCI
7 861 7 765 UtlÄn til virkelig verdi over resultatet 7 765 7 861
148 624 171 900 Brutto utlÄn 272 001 252 957
-1 648 -1 204 - Nedskrivning etter amortisert kost -1 244 -1 685
12 8 - BoliglÄn til virkelig verdi over utvidet resultat
146 988 170 704 Netto utlÄn 270 757 251 272
Brutto utlÄn fordelt pÄ markeder
52 346 64 773 Personmarkedet 164 642 156 483
77 880 86 129 BM Storkunde 85 977 77 666
18 330 21 242 SMB og Landbruk 21 627 18 740
722 884 Offentlig forvaltning 884 722
-654 -1 129 Netto konsernkonti valuta
1)
-1 129 -654
148 624 171 900 Brutto utlÄn 272 001 252 957
3 057 3 301 UtlÄn til ansatte 4 536 4 147
2 061 2 090 Herav lÄn i SR-Boligkreditt 2 883 2 777
VilkÄrene er ett prosent-poeng under normrenten som fastsettes av
Finansdepartementet.
UtlÄn solgt til Kredittforetak
104 398 100 045 UtlÄn solgt til SR-Boligkreditt - -
61 60 Mottatt provisjon fra SR-Boligkreditt - -
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 101
Regnskapsprinsipper
UtlÄn med flytende rente mÄles til amortisert kost i samsvar med
IFRS 9. Amortisert kost er anskaffelseskost minus tilbakebetalin-
ger pÄ hovedstolen tatt hensyn til transaksjonskostnader, pluss
eller minus kumulativ amortisering som fĂžlger av en effektiv
rentemetode, og fratrukket eventuelle belĂžp for verdifall eller
tapsutsatthet. Den effektive renten er den renten som nĂžyaktig
diskonterer estimerte framtidige kontante inn- eller utbetalinger
over det finansielle instrumentets forventede levetid til utlÄnets
brutto bokfĂžrte belĂžp.
BoliglÄn som kan kvalifisere for salg til boligkredittforetak holdes
bÄde for Ä motta kontraktsmessige kontantstrÞmmer og for
salg i morbanken. Disse mÄles derfor til virkelig verdi over OCI,
med renteinntekt og eventuelle nedskrivninger presentert i det
ordinÊre resultatet. Forretningsmodellen pÄ konsolidert nivÄ er
at slike boliglÄn holdes for Ä motta kontantstrÞmmer og dermed
mÄling til amortisert kost.
FastrentelÄn til kunder Þremerkes ved fÞrstegangs innregning
som vurdert til virkelig verdi med verdiendringer over resultatet
i henhold til IFRS 9. Gevinst og tap som skyldes endring i virkelig
verdi bokfĂžres over resultatregnskapet som verdiendring.
Opptjente renter og over/underkurs regnskapsfĂžres som renter.
Banken benytter seg av virkelig verdi opsjon for mÄling av
fastrenteutlÄn, da dette i stor grad vil eliminere inkonsistens i
mÄling av sammenstilte instrumenter i balansen.
Finansielle utleieavtaler er fÞrt under hovedposten «Netto utlÄn
til kunder» i balansen og regnskapsfÞres etter amortisert kost
prinsippet. Alle faste inntekter innenfor leieavtalens forventede
lÞpetid inngÄr i beregningen av avtalens effektive rente.
NOTE 8 UTLÅN OG ANDRE FINANSIELLE FORPLIKTELSER TIL KUNDER
(tall i mill kroner)
(fortsettelse av note 8)
102 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Morbank Konsern
2022 2023 Totalt engasjement fordelt pÄ misligholdssannsynlighet PD
1) 2) 3)
2023 2022
84 124 101 413 0,00 - 0,50 % 195 305 179 876
78 695 85 020 0,50 - 2,50 % 99 084 93 328
13 335 12 203 2,50 - 5,00 % 12 877 14 109
4 815 8 111 5,00 - 99,9 % 8 785 5 502
4 172 3 291 Mislighold 3 357 4 234
185 140 210 038 Totalt engasjement 319 407 297 049
-19 119 -20 356 Ubenyttede kreditter til kunder -29 590 -26 659
-17 397 -17 782 Garantier -17 816 -17 433
148 624 171 900 Brutto utlÄn 272 001 252 957
Brutto utlÄn fordelt pÄ misligholdssannsynlighet PD
1) 2) 3)
70 749 84 640 0,00 - 0,50 % 169 450 159 153
60 648 68 632 0,50 - 2,50 % 82 545 75 107
9 881 9 484 2,50 - 5,00 % 10 138 10 623
4 251 6 704 5,00 - 99,9 % 7 367 4 929
3 094 2 440 Mislighold 2 500 3 146
148 624 171 900 Totalt 272 001 252 957
Forventet Ärlig gjennomsnittlig netto nedskrivninger fordelt pÄ misligholdssannsynlighet PD
2) 3) 4)
16 18 0,00 - 0,50 % 21 19
150 146 0,50 - 2,50 % 148 152
84 78 2,50 - 5,00 % 79 85
91 155 5,00 - 99,9 % 156 92
45 175 Mislighold 175 45
385 572 Totalt 579 392
NÊringsfordelt brutto utlÄn til kunder
8)
3 641 4 924 Havbruk 4 924 3 641
3 901 3 989 Industri 3 989 3 901
5 578 6 370 Jordbruk/ skogbruk 6 370 5 578
4 832 7 376 Finansiering og forsikringsvirksomhet 7 376 4 832
5 068 5 162 Forretningsmessig tjenesteyting 5 162 5 068
10 395 8 168 Annen tjenesteytende virksomhet 8 008 10 178
3 272 3 642 Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 3 642 3 272
3 909 4 405 Offshore, olje- og gass leting og produksjon 4 405 3 909
2 286 2 992 Oljeservice 2 992 2 286
11 876 12 270 Bygg og anlegg 12 270 11 876
2 810 5 094 Fornybar Kraft, vann og renovasjon 5 094 2 810
29 927 35 036 NĂŠringseiendom 35 036 29 927
10 133 9 394 Shipping og Ăžvrig transport 9 394 10 133
97 628 108 821 Sum nĂŠring 108 662 97 410
50 995 63 078 Personmarked 163 340 155 547
148 624 171 900 Brutto utlÄn 272 001 252 957
Finansielle forpliktelser
5)
17 397 17 782 Garantier kunder 17 816 17 433
19 119 20 356 Ubenyttede kreditter til kunder 29 590 26 659
13 441 9 979 Innvilgede lÄnetilsagn 9 979 13 441
49 957 48 116 Brutto finansielle forpliktelser 57 384 57 532
Andre stilte garantier og forpliktelser
6 022 5 335 Ubenyttede kreditter til kredittinstitusjoner - -
589 515 Garantier andre 515 589
- 82 Remburser 82 -
6 611 5 932 Sum andre stilte garantier og forpliktelser 597 589
Morbank Konsern
2022 2023
Forventet Ärlig gjennomsnittlig nedskrivninger fordelt pÄ sektor og nÊring
2) 3) 8)
2023 2022
14 21 Havbruk 21 14
29 26 Industri 26 29
3 3 Jordbruk/ skogbruk 4 3
24 40 Finansiering og forsikringsvirksomhet 40 24
23 24 Forretningsmessig tjenesteyting 24 23
61 38 Annen tjenesteytende virksomhet 38 61
25 34 Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 34 25
35 147 Offshore, olje- og gass leting og produksjon 147 35
9 23 Oljeservice 23 9
60 87 Bygg og anlegg 87 60
3 7 Fornybar Kraft, vann og renovasjon 7 3
70 97 NĂŠringseiendom 97 70
17 12 Shipping og Ăžvrig transport 12 17
374 558 Sum nĂŠring
559
374
11 14 Personmarked 21 18
385 572 Totalt 579 392
Brutto utlÄn fordelt pÄ geografiske omrÄder
69 987 77 628 Rogaland 142 463 138 937
25 562 28 478 Vestland 43 593 41 468
13 318 16 575 Agder 26 768 23 941
30 035 35 151 Oslo/Viken 43 795 37 567
3 677 4 342 Utlandet 4 565 3 909
6 045 9 726 Øvrige 10 817 7 135
148 624 171 900 Totalt 272 001 252 957
UtlÄn til og fordringer pÄ kunder knyttet til finansielle leieavtaler
7)
Bruttoinvesteringer knyttet til finansielle leieavtaler
2 463 3 013 Inntil 1 Ă„r 3 013 2 463
5 963 7 478 Mellom 1 og 5 Ă„r 7 478 5 963
663 751 Mer enn 5 Ă„r 751 663
9 089 11 243 Totalt 11 243 9 089
Nettoinvesteringer knyttet til finansielle leieavtaler
2 100 2 469 Inntil 1 Ă„r 2 469 2 100
5 439 6 651 Mellom 1 og 5 Ă„r 6 651 5 439
635 708 Senere enn 5 Ă„r 708 635
8 173 9 828 Totalt 9 828 8 173
(fortsettelse av note 8)
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 103
NÊringsfordelt brutto utlÄn, trinnvis nedskrivning og netto utlÄn
Morbank
2023
Brutto utlÄn
til amortisert
kost Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3
UtlÄn til
virkelig
verdi
Netto
utlÄn
Havbruk 4 908 -13 -16 - 16 4 895
Industri 3 936 -9 -10 -115 53 3 855
Jordbruk/ skogbruk 4 056 -1 -4 -2 2 314 6 363
Finansiering og forsikringsvirksomhet 7 374 -19 -48 -67 2 7 242
Forretningsmessig tjenesteyting 5 106 -25 -13 -38 56 5 086
Annen tjenesteytende virksomhet 7 671 -31 -57 -86 496 7 994
Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 3 489 -7 -15 -26 153 3 595
Offshore, olje- og gass leting og produksjon
4 405 -3 -15 -19 - 4 368
Oljeservice 2 992 -8 -24 -56 - 2 904
Bygg og anlegg 12 099 -24 -33 -82 171 12 131
Fornybar kraft, vann og renovasjon 5 085 -9 -3 - 9 5 082
NĂŠringseiendom 34 890 -57 -106 -41 146 34 832
Shipping og Ăžvrig transport
9 305 -9 -21 - 89 9 363
Sum NĂŠring 105 316 -216 -365 -531 3 505 107 710
Personmarked 4 568 -9 -31 -52 58 510 62 986
Justering virkelig verdi over utvidet resultat
8 8
Totalt 109 884 -225 -396 -584 62 024 170 704
2022
8)
Havbruk 3 613 -9 -10 - 28 3 622
Industri 3 875 -12 -13 -106 26 3 770
Jordbruk/ skogbruk 3 434 -2 -7 - 2 144 5 569
Finansiering og forsikringsvirksomhet 4 828 -21 -10 -7 4 4 794
Forretningsmessig tjenesteyting 5 026 -19 -20 -4 42 5 025
Annen tjenesteytende virksomhet 10 010 -61 -32 -18 385 10 285
Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet
3 150 -14 -13 -14 122 3 232
Offshore, olje- og gass leting og produksjon
3 909 -2 -20 -800 - 3 087
Oljeservice 2 286 -2 - -1 - 2 284
Bygg og anlegg 11 726 -48 -36 -22 149 11 769
Fornybar kraft, vann og renovasjon 2 801 -3 -1 - 9 2 805
NĂŠringseiendom 29 790 -53 -83 -38 137 29 753
Shipping og Ăžvrig transport
10 043 -19 -12 -1 90 10 101
Sum NĂŠring 94 492 -266 -257 -1 010 3 136 96 096
Personmarked 4 644 -13 -35 -68 46 352 50 880
Justering virkelig verdi over utvidet resultat
12 12
Totalt 99 136 -278 -292 -1 078 49 500 146 988
(fortsettelse av note 8)
104 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
NÊringsfordelt brutto utlÄn, trinnvis nedskrivning og netto utlÄn
Konsern
2023
Brutto utlÄn
til amortisert
kost Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3
UtlÄn til
virkelig
verdi
Netto
utlÄn
Havbruk 4 924 -13 -16 - - 4 895
Industri 3 988 -9 -10 -115 1 3 854
Jordbruk/ skogbruk 5 676 -1 -4 -2 694 6 363
Finansiering og forsikringsvirksomhet 7 376 -19 -48 -67 - 7 242
Forretningsmessig tjenesteyting 5 155 -25 -13 -38 7 5 086
Annen tjenesteytende virksomhet 7 947 -31 -57 -86 61 7 834
Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 3 612 -7 -15 -26 30 3 595
Offshore, olje- og gass leting og produksjon
4 405 -3 -15 -19 - 4 368
Oljeservice 2 992 -8 -24 -56 - 2 904
Bygg og anlegg 12 249 -24 -33 -82 21 12 131
Fornybar kraft, vann og renovasjon 5 089 -9 -3 - 5 5 082
NĂŠringseiendom 34 951 -57 -106 -41 85 34 832
Shipping og Ăžvrig transport
9 386 -9 -22 - 8 9 363
Sum NĂŠring 107 750 -216 -366 -531 912 107 548
Personmarked 156 486 -17 -60 -53 6 854 163 209
Totalt 264 236 -234 -426 -585 7 765 270 757
2022
8)
Havbruk 3 638 -9 -10 - 3 3 622
Industri 3 900 -12 -13 -106 1 3 770
Jordbruk/ skogbruk 4 709 -2 -7 - 869 5 569
Finansiering og forsikringsvirksomhet 4 832 -21 -10 -7 - 4 794
Forretningsmessig tjenesteyting 5 064 -19 -20 -4 4 5 025
Annen tjenesteytende virksomhet 10 124 -61 -32 -18 54 10 067
Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 3 247 -14 -13 -14 24 3 232
Offshore, olje- og gass leting og produksjon
3 909 -2 -20 -800 - 3 087
Oljeservice 2 286 -2 - -1 - 2 284
Bygg og anlegg 11 859 -48 -36 -22 17 11 769
Fornybar kraft, vann og renovasjon 2 804 -3 -1 - 6 2 805
NĂŠringseiendom 29 825 -53 -83 -38 102 29 753
Shipping og Ăžvrig transport
10 125 -19 -12 -1 8 10 101
Sum NĂŠring 96 322 -266 -258 -1 010 1 088 95 876
Personmarked 148 774 -22 -60 -69 6 773 155 396
Totalt 245 096 -288 -318 -1 079 7 861 251 272
Brutto utlÄn fordelt etter risikoklasse
2023 2022
Morbank Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3
Brutto utlÄn
Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3
Brutto utlÄn
A - C 80 149 1 750 6 81 905 67 968 489 - 68 457
D - F 62 122 8 258 252 70 632 56 625 5 070 17 61 712
G - I 9 771 7 290 852 17 913 9 818 5 531 342 15 691
J - K 77 - 1 373 1 450 30 - 2 734 2 764
Totalt 152 119 17 298 2 483 171 900 134 441 11 090 3 093 148 624
Konsern
A - C 162 694 3 899 6 166 599 155 434 1 309 - 156 743
D - F 73 797 10 692 252 84 741 69 651 6 682 21 76 354
G - I 9 961 8 344 853 19 158 10 043 6 686 342 17 071
J - K 92 - 1 411 1 503 40 - 2 749 2 789
Totalt 246 544 22 935 2 522 272 001 235 168 14 677 3 112 252 957
(fortsettelse av note 8)
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 105
Brutto utlÄn og finansielle forpliktelser, trinnvis fordeling
Morbank
2023 2022
Brutto utlÄn BM Storkunde Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
Balanse 1.1 68 347 6 878 2 722 77 947 60 751 5 523 2 457 68 731
OverfĂžrt til (fra) Trinn 1 -4 877 4 798 79 - -3 808 3 781 27 -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 2 869 -870 - - 1 949 -1 954 5 -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 3 35 269 -304 - 3 2 -5 -
Netto Þkning / (reduksjon) saldo eksisterende utlÄn
2 638 674 115 3 426 362 507 -49 820
Nye utstedte eller kjĂžpte finansielle eiendeler
33 054 1 185 840 35 078 24 976 1 720 967 27 663
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -26 335 -2 931 -1 300 -30 567 -15 886 -2 701 -680 -19 267
Balanse 31.12 73 731 10 003 2 151 85 885 68 347 6 878 2 722 77 947
Brutto utlÄn SMB og Landbruk
Balanse 1.1 16 163 2 006 161 18 330 13 991 1 704 145 15 840
OverfĂžrt til (fra) Trinn 1 -1 735 1 719 16 - -1 200 1 181 19 -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 2 425 -438 13 - 620 -634 14 -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 3 - 8 -8 - 1 - -1 -
Netto Þkning / (reduksjon) saldo eksisterende utlÄn
424 60 20 505 363 139 17 519
Nye utstedte eller kjĂžpte finansielle eiendeler
6 911 480 12 7 403 5 876 309 14 6 199
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -4 357 -536 -102 -4 996 -3 488 -693 -47 -4 228
Balanse 31.12 17 831 3 299 112 21 242 16 163 2 006 161 18 330
Brutto utlÄn Personmarked
Balanse 1.1 49 931 2 205 210 52 346 54 069 2 025 269 56 363
OverfĂžrt til (fra) Trinn 1 -1 871 1 859 12 - -994 961 34 -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 2 443 -476 33 - 343 -356 13 -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 3 3 13 -17 - 11 14 -25 -
Netto Þkning / (reduksjon) saldo eksisterende utlÄn
2 753 42 27 2 822 6 164 143 36 6 343
Nye utstedte eller kjĂžpte finansielle eiendeler
33 310 1 251 30 34 590 24 774 601 32 25 407
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -24 011 -899 -75 -24 986 -34 436 -1 183 -149 -35 768
Balanse 31.12 60 558 3 996 220 64 773 49 931 2 205 210 52 346
Brutto utlÄn Totalt
Balanse 1.1 134 441 11 090 3 093 148 624 128 811 9 252 2 871 140 934
OverfĂžrt til (fra) Trinn 1 -8 483 8 376 107 - -6 002 5 923 80 -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 2 1 737 -1 783 46 - 2 912 -2 944 32 -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 3 38 291 -329 - 15 16 -31 -
Netto Þkning / (reduksjon) saldo eksisterende utlÄn
5 815 776 161 6 753 6 889 790 4 7 683
Nye utstedte eller kjĂžpte finansielle eiendeler
73 274 2 916 882 77 072 55 626 2 630 1 013 59 269
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -54 704 -4 367 -1 477 -60 548 -53 810 -4 577 -876 -59 263
Balanse 31.12 152 119 17 298 2 483 171 900 134 441 11 090 3 093 148 624
Her av utlÄn til virkelig verdi over resultatet 7 765 7 765 7 861 7 861
Brutto finansielle forpliktelser
5) 6)
Balanse 1.1 46 358 2 515 1 084 49 957 39 667 1 668 1 198 42 533
Netto Ăžkning / (reduksjon) i perioden -1 859 317 -299 -1 841 6 690 847 -113 7 424
Balanse 31.12 44 499 2 832 785 48 116 46 357 2 515 1 085 49 957
(fortsettelse av note 8)
106 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Konsern
2023 2022
Brutto utlÄn BM Storkunde Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
Balanse 1.1 68 130 6 882 2 722 77 734 60 461 5 523 2 457 68 441
OverfĂžrt til (fra) Trinn 1 -4 877 4 798 79 - -3 808 3 781 27 -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 2 869 -870 - - 1 949 -1 954 5 -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 3 35 269 -304 - 3 2 -5 -
Netto Þkning / (reduksjon) saldo eksisterende utlÄn
2 643 674 115 3 431 362 507 -49 820
Nye utstedte eller kjĂžpte finansielle eiendeler
33 061 1 185 840 35 085 24 982 1 720 967 27 669
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -26 283 -2 935 -1 300 -30 519 -15 819 -2 697 -680 -19 196
Balanse 31.12 73 578 10 003 2 151 85 732 68 130 6 882 2 722 77 734
Brutto utlÄn SMB og Landbruk
Balanse 1.1 16 541 2 038 161 18 740 14 334 1 721 145 16 200
OverfĂžrt til (fra) Trinn 1 -1 743 1 724 19 - -1 215 1 197 18 -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 2 433 -446 13 - 621 -635 14 -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 3 - 8 -8 - 1 - -1 -
Netto Þkning / (reduksjon) saldo eksisterende utlÄn
443 62 20 525 374 142 17 533
Nye utstedte eller kjĂžpte finansielle eiendeler
7 007 488 12 7 507 6 008 314 15 6 337
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -4 492 -551 -102 -5 145 -3 582 -701 -47 -4 330
Balanse 31.12 18 189 3 323 115 21 627 16 541 2 038 161 18 740
Brutto utlÄn Personmarked
Balanse 1.1 150 497 5 757 229 156 483 140 546 4 815 297 145 658
OverfĂžrt til (fra) Trinn 1 -5 149 5 134 15 - -2 451 2 413 38 -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 2 1 389 -1 445 56 - 1 118 -1 130 12 -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 3 7 17 -24 - 16 22 -38 -
Netto Þkning / (reduksjon) saldo eksisterende utlÄn
6 365 102 27 6 494 8 824 202 38 9 064
Nye utstedte eller kjĂžpte finansielle eiendeler
58 778 2 301 32 61 112 64 345 1 602 38 65 985
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -57 109 -2 256 -81 -59 446 -61 901 -2 167 -156 -64 224
Balanse 31.12 154 778 9 609 255 164 642 150 497 5 757 229 156 483
Brutto utlÄn Totalt
Balanse 1.1 235 168 14 677 3 112 252 957 215 341 12 059 2 899 230 299
OverfĂžrt til (fra) Trinn 1 -11 769 11 655 114 - -7 474 7 391 83 -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 2 2 691 -2 760 70 - 3 688 -3 719 31 -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 3 43 294 -336 - 20 24 -44 -
Netto Þkning / (reduksjon) saldo eksisterende utlÄn
9 450 838 161 10 450 9 560 851 6 10 417
Nye utstedte eller kjĂžpte finansielle eiendeler
98 847 3 974 884 103 704 95 335 3 636 1 020 99 991
Finansielle eiendeler som har blitt fraregnet -87 884 -5 742 -1 483 -95 109 -81 302 -5 565 -883 -87 750
Balanse 31.12 246 544 22 935 2 522 272 001 235 168 14 677 3 112 252 957
Brutto finansielle forpliktelser
5) 6)
Balanse 1.1 53 672 2 775 1 086 57 532 46 954 1 904 1 200 50 058
Netto Ăžkning / (reduksjon) i perioden -429 579 -297 -148 6 718 871 -114 7 474
Balanse 31.12 53 242 3 353 789 57 384 53 672 2 775 1 086 57 532
Forbearance pÄ brutto utlÄn og finansielle forpliktelser, trinnvis fordeling
Forbearance pr trinn
UtlÄn - 4 042 1 378 5.420 - 3 166 2 826 5 992
Finansielle forpliktelser - 55 685 740 - 561 842 1 402
Balanse 31.12 - 4 097 2 063 6 160 - 3 726 3 668 7 394
1)
UtlÄn til kunder med positiv saldo pÄ konserkonti
2)
PD = Probability of Default (misligholdssannsynlighet)
3)
Forventet Ärlig gjennomsnittlig netto nedskrivninger er det belÞp som morbanken og konsernet statistisk forventer Ä tape pÄ
utlÄnsportefÞljen i lÞpet av en 12 mÄneders periode. Beregningene er basert pÄ et langsiktig snitt gjennom en konjunktursyklus.
4)
Ved nedskriving blir kapital pÄ alle utlÄn uavhengig av tidligere risikoklassifisering flyttet til risikoklassen mislighold.
5)
Ikke balansefÞrte Finansielle forpliktelser som er grunnlag for nedskrivninger. Se ogsÄ note 10
6)
I andre finansielle forpliktelser ligger garantier, ubenyttet kreditt og lÄnetilsagn
7)
InngÄr i utlÄn til kunder
8)
Oppdatert klassifisering av enkelte nĂŠringer pr 4. kvartal 2023 medfĂžrer endring i historiske tall
(fortsettelse av note 8)
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 107
Regnskapsprinsipper
Banken har inngÄtt avtale om juridisk salg av utlÄn med hÞy
sikkerhet og pant i fast eiendom til SR-Boligkreditt AS. I trÄd
med forvaltningsavtale mellom Banken og kredittforetaket,
forestÄr Banken forvaltning av utlÄnene og opprettholder
Regnskapsprinsipper
Etter IFRS 9 skal tapsavsetningene innregnes basert pÄ forventet
kredittap (ECL). Den generelle modellen for nedskriv- ninger av
finansielle eiendeler i IFRS 9 gjelder for finansielle eiendeler som
mÄles til amortisert kost eller til virkelig verdi med verdiendringer
over OCI, og som ikke har inntrufne tap ved fĂžrste gangs balanse
-
fÞring. I tillegg er ogsÄ lÄnetilsagn, finan- sielle garantikontrakter
og ubenyttet kreditt som ikke mÄles til virkelig verdi over resultatet
og leieavtalefordringer omfattet.
MĂ„lingen av forventet tap i den generelle modellen avhenger av
om kredittrisikoen har Ăžkt vesentlig siden fĂžrstegangs balanse-
fÞring. Ved fÞrste gangs balansefÞring og nÄr kredittrisikoen
ikke har Ăžkt vesentlig etter fĂžrste gangs balansefĂžring skal det
avsettes for 12 mÄneders forventet tap. Hvis kredittrisikoen har
Ăžkt vesentlig etter fĂžrstegangs balansefĂžring skal det avsettes
for forventet tap over hele levetiden. Forventet kredittap er
beregnet basert pÄ nÄverdien av alle kontantstrÞmmer over gjen
-
vĂŠrende forventet levetid, det vil si forskjellen mellom de kon-
traktsmessige kontantstrĂžmmer i henhold til kontrakten og den
kontantstrĂžmmen som banken forventer Ă„ motta, diskontert med
effektiv rente pÄ instrumentet.
For bedriftskunder anses hele kundens engasjement som mis
-
ligholdt dersom en av kundens lÄnekonti er i mislighold. For
personkunder vil alle konti i samme produktomrÄde anses som
misligholdt dersom en av kundens lÄnekonti er i mislighold.
I tillegg til den generelle modellen er det egne prinsipper for
utstedte, herunder reforhandlede lÄn som behandles som nye, og
kjÞpte lÄn hvor det er objektive bevis for tap ved fÞrste- gangs
balansefĂžring. For disse skal det beregnes en effektiv rente som
hensyntar forventet kredittap, og ved endringer i forventede
kontantstrĂžmmer skal endringen diskonteres med den opprinnelig
fastsatte effektive renten og resultatfĂžres. For disse eiendelene
er det derved ikke behov for Ä overvÄke hvorvidt det har vÊrt en
vesentlig Ăžkning i kredittrisiko etter fĂžrste gangs balansefĂžring da
forventet tap over hele levetiden uansett skal hensyntas.
NĂŠrmere beskrivelse av bankens nedskrivningsmodell
Nedskrivningsanslaget utarbeides kvartalsvis, og bygger pÄ
data i banken sitt datavarehus som har historikk over konto- og
kundedata for hele kredittportefĂžljen. Tapsestimatene beregnes
basert pÄ 12 mÄneders og livslang sannsynlighet for mislighold
(probability of default – PD), tap ved mislighold (loss given
default – LGD) og eksponering ved mislighold (exposure at
default – EAD). Datavarehuset inneholder historikk for observert
PD og LGD. Dette danner grunnlag for Ä lage gode estimater pÄ
fremtidige verdier for PD og LGD. I trÄd med IFRS 9 grupperer
banken sine utlÄn i tre trinn.
Trinn 1: Dette er startpunkt for alle finansielle eiendeler omfattet av
den generelle tapsmodellen. Alle eiendeler som ikke har vesentlig
hÞyere kredittrisiko enn ved fÞrstegangsinnregning fÄr en avset
-
ning for tap som tilsvarer 12 mÄneders forventet tap. I denne kate-
gorien ligger alle eiendeler som ikke er overfĂžrt til trinn 2 eller 3.
Trinn 2: I trinn 2 i tapsmodellen er eiendeler som pÄ balanse-
dagen har en vesentlig Ăžkning i kredittrisiko siden fĂžrstegang-
sinnregning, men hvor det ikke er objektive bevis for tap. For
disse eiende- lene skal det avsettes for forventet tap over hele
levetiden. NĂ„r det gjelder avgrensning mot trinn 1, definerer
banken vesentlig grad av kredittforverring ved Ă„ ta utgangspunkt
i hvorvidt et engasjements beregnede misligholdssannsynlighet
(PD) har Ăžkt vesentlig. En Ăžkning i PD med over 150 prosent og
som etter Ăžkningen gir en PD hĂžyere enn 0,6 prosent er vurdert
Ă„ vĂŠre en vesentlig endring i kredittrisiko. I tillegg skal overtrekk
eller restanse pÄ minimum 30 dager alltid anses som en vesentlig
Ăžkning i kredittrisiko. Engasjementer med betalingslettelser kan
basert pÄ en individuell vurdering ogsÄ bli ansett som en vesentlig
Þkning i kredittrisiko. Et engasjement migrerer til et lavere trinn nÄr
vilkÄrene for den opprinnelige migreringen ikke lenger er til stede.
Trinn 3: I trinn 3 i tapsmodellen er utlÄn og garantier som har hatt
en vesentlig Ăžkning i kredittrisiko siden innvilgelse og hvor det
foreligger en objektiv hendelse som medfĂžrer redusert fremtidig
kontantstrĂžm til betjening av engasjementet. Objektiv hendelse vil
kunne vĂŠre mislighold, konkurs, illikviditet eller andre vesentlige
finansielle problemer. For disse eiendelene skal det avsettes for
forventet tap over levetiden.
Misligholdte/tapsutsatte engasjement
Mislighold defineres i to kategorier:
‱
Betalingsmislighold som er definert som et vesentlig overtrekk
av mer enn 90 dagers varighet.
‱
Manuell misligholdsmerking baserer seg i stÞrre grad pÄ
kredittfaglige vurderinger. Hendelser som inngÄr i
denne kategorien er tapsavsetning pÄ kunden, konkurs/
gjeldsordning, vurderinger av betalingslettelser, henstand over
180 dager, eller andre indikasjoner pÄ at det kan vÊre betydelig
tvil om kunden vil vĂŠre i stand til Ă„ oppfylle sine forpliktelser.
Konstaterte tap
NĂ„r det er overveiende sannsynlig at tapene er endelige, klassifi
-
seres tapene som konstaterte tap. Konstaterte tap som er dekket
ved tidligere foretatte spesifiserte tapsavsetninger fĂžres mot
avsetningene. Konstaterte tap uten dekning i taps- avsetningene,
samt over- eller underdekning i forhold til tidligere tapsavsetnin
-
ger resultatfĂžres.
Utstedte finansielle forpliktelser
Konsernet utsteder finansielle forpliktelser som garantier, lÄnetil
-
sagn og ubenyttede kreditter som ledd i den ordinĂŠre virksomhe-
ten. Brutto latent forpliktelse framgÄr av note 8. Nedskrivninger pÄ
kundekontakten. Banken mottar et vederlag i form av provisjon for
de plikter som fÞlger med forvaltning av utlÄnene. Vederlaget inn
-
tektsfÞres basert pÄ lÞpende avregning. Salget er behandlet som
rene salg og lÄnene er fullt ut fjernet fra Banken sin balanse. Viser
ogsÄ til note 8 for utlÄn solgt til kredittforetak.
NOTE 9 UTLÅN SOLGT TIL SR-BOLIGKREDITT
NOTE 10 NEDSKRIVNINGER PÅ UTLÅN OG FINANSIELLE FORPLIKTELSER
(tall i mill kroner)
108 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Morbank
Nedskrivninger pÄ utlÄn og finansielle forpliktelser 1.1.2023
Endring
nedskrivning
pÄ utlÄn
Endring
nedskrivning
pÄ finansielle
forpliktelser
Total
31.12.2023
Nedskrivning etter amortisert kost - BM Storkunde 1 430 -446 -17 967
Nedskrivning etter amortisert kost - SMB og Landbruk 235 24 2 262
Nedskrivning etter amortisert kost - Personmarked 63 -14 5 54
BoliglÄn til virkelig verdi over utvidet resultat 57 -8 - 50
Sum nedskrivninger pÄ utlÄn og finansielle forpliktelser 1 786 -444 -9 1 333
Presentert som:
Nedskrivning pÄ utlÄn 1 648 -444 - 1 204
Nedskrivninger pÄ finansielle forpliktelser 138 - -9 128
Sum nedskrivninger pÄ utlÄn og finansielle forpliktelser 1 786 -444 -9 1 333
Nedskrivninger pÄ utlÄn og finansielle forpliktelser 1.1.2022
Total
31.12.2022
Nedskrivning etter amortisert kost - BM Storkunde 1 495 -42 -23 1 430
Nedskrivning etter amortisert kost - SMB og Landbruk 211 19 5 235
Nedskrivning etter amortisert kost - Personmarked 71 -10 3 63
BoliglÄn til virkelig verdi over utvidet resultat 61 -4 - 57
Sum nedskrivninger pÄ utlÄn og finansielle forpliktelser 1 838 -37 -15 1 786
Presentert som:
Nedskrivning pÄ utlÄn 1 685 -37 - 1 648
Nedskrivninger pÄ finansielle forpliktelser 153 - -15 138
Sum nedskrivninger pÄ utlÄn og finansielle forpliktelser 1 838 -37 -15 1 786
2023 2022
Nedskrivning pÄ utlÄn BM Storkunde Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
Balanse 1.1. 210 178 931 1 320 134 205 1 023 1 362
Endringer 1.1. - 31.12.
OverfĂžrt til (fra) Trinn 1 -19 19 - - -13 13 - -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 2 30 -31 1 - 52 -52 - -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 3 2 8 -9 - 3 - -3 -
Netto ny mÄling av nedskrivninger -67 87 -511 -491 -35 38 -91 -89
Nye utstedte eller kjÞpte utlÄn 76 52 62 189 107 55 10 171
UtlÄn som har blitt fraregnet -75 -69 -1 -145 -37 -80 -7 -124
Balanse 31.12 158 243 473 874 210 178 931 1 320
Nedskrivning pÄ utlÄn SMB og Landbruk
Balanse 1.1. 54 75 82 211 39 80 73 192
Endringer 1.1. - 31.12.
OverfĂžrt til (fra) Trinn 1 -6 6 - - -3 3 - -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 2 12 -12 1 - 24 -25 1 -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 3 - 4 -4 - - - -1 -
Netto ny mÄling av nedskrivninger -9 49 -13 27 -21 25 20 24
Nye utstedte eller kjÞpte utlÄn 20 14 - 34 23 11 1 35
UtlÄn som har blitt fraregnet -13 -16 -8 -37 -9 -18 -13 -40
Balanse 31.12 58 120 58 235 54 75 82 211
garantier, lÄnetilsagn og ubenyttede kredit- ter skjer som ledd i
vurderingen av IFRS 9 og etter de samme prinsipper og rapporte
-
res som gjeld i balansen. Det foretas individuelle nedskrivninger pÄ
finansielle forpliktelser som har hatt en vesentlig Ăžkning i kredittri
-
siko siden innvilgelse og hvor det foreligger en objektiv hendelse
som medfĂžrer redusert fremtidig kontantstrĂžm til betjening av
engasjementet. Objektiv hendelse vil kunne vĂŠre mislighold,
konkurs, illikviditet eller andre vesentlige finansielle problemer.
Det foretas avsetninger for andre usikre forpliktelser dersom det
er sannsynlighetsovervekt for at forpliktelsen materialiserer seg
og de Þkonomiske konsekvensene kan beregnes pÄlitelig. Det gis
opplysninger om usikre forpliktelser som ikke fyller kriteriene for
balansefĂžring dersom de er vesentlige.
Avsetning for restruktureringsutgifter foretas nÄr Konsernet har
en avtalemessig eller rettslig forpliktelse, det er sannsynlig- hets
-
overvekt for at forpliktelsen vil komme til oppgjĂžr ved en over-
fĂžring av Ăžkonomiske ressurser, og forpliktelsens stĂžrrelse kan
estimeres med tilstrekkelig grad av pÄlitelighet .
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 109
(fortsettelse av note 10)
2023 2022
Nedskrivning pÄ utlÄn Personmarked Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
Balanse 1.1. 14 38 64 116 12 41 79 131
Endringer 1.1. - 31.12.
OverfĂžrt til (fra) Trinn 1 -1 1 - - -1 1 - -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 2 9 -11 2 - 8 -9 - -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 3 - 2 -2 - 1 2 -3 -
Netto ny mÄling av nedskrivninger -13 5 -7 -15 -10 11 -8 -6
Nye utstedte eller kjÞpte utlÄn 6 10 1 17 8 9 3 20
UtlÄn som har blitt fraregnet -5 -12 -6 -23 -4 -16 -7 -28
Balanse 31.12 9 33 53 95 14 38 64 117
Nedskrivning pÄ utlÄn Totalt
Balanse 1.1. 278 291 1 078 1 647 185 325 1 175 1 685
Endringer 1.1. - 31.12.
OverfĂžrt til (fra) Trinn 1 -26 25 - - -17 17 1 -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 2 51 -55 4 - 84 -86 2 -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 3 2 14 -16 - 4 2 -6 -
Netto ny mÄling av nedskrivninger -89 141 -530 -478 -65 74 -79 -71
Nye utstedte eller kjÞpte utlÄn 101 76 62 240 138 74 14 226
UtlÄn som har blitt fraregnet -93 -97 -15 -205 -51 -114 -27 -192
Balanse 31.12 225 396 584 1 204 278 291 1 078 1 648
Nedskrivning pÄ finansielle forpliktelser
Balanse 1.1. 46 59 34 138 32 45 76 153
Endringer 1.1. - 31.12.
OverfĂžrt til (fra) Trinn 1 -3 3 - - -4 4 - -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 2 16 -18 2 - 15 -15 - -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 3 - 1 -1 - - - - -
Netto ny mÄling av nedskrivninger -29 9 -11 -31 -8 16 -43 -34
Nye utstedte eller kjÞpte utlÄn 25 10 23 57 23 15 1 39
UtlÄn som har blitt fraregnet -13 -20 -3 -36 -13 -6 -1 -19
Balanse 31.12 42 44 43 128 46 59 34 138
Herav nedskrivninger pÄ BM Storkunde 26 29 38 93 34 46 30 110
Herav nedskrivninger pÄ SMB og Landbruk 7 15 5 26 9 11 4 24
Herav nedskrivninger pÄ Personmarked 9 - - 9 2 2 - 4
Konsern
Nedskrivninger pÄ utlÄn og finansielle forpliktelser 1.1.2023
Endring
nedskrivning
pÄ utlÄn
Endring
nedskrivning
pÄ finansielle
forpliktelser
Total
31.12.2023
Nedskrivning etter amortisert kost - BM Storkunde 1 430 -446 -17 967
Nedskrivning etter amortisert kost - SMB og Landbruk 236 24 2 262
Nedskrivning etter amortisert kost - Personmarked 158 -19 5 145
Sum nedskrivninger pÄ utlÄn og finansielle forpliktelser 1 823 -441 -9 1 373
Presentert som:
Nedskrivning pÄ utlÄn 1 685 -441 1 244
Nedskrivninger pÄ finansielle forpliktelser 138 -9 129
Sum nedskrivninger pÄ utlÄn og finansielle forpliktelser 1 823 -441 -9 1 373
Nedskrivninger pÄ utlÄn og finansielle forpliktelser 1.1.2022
Total
31.12.2022
Nedskrivning etter amortisert kost - BM Storkunde 1 495 -42 -23 1 430
Nedskrivning etter amortisert kost - SMB og Landbruk 211 19 5 236
Nedskrivning etter amortisert kost - Personmarked 168 -13 3 158
Sum nedskrivninger pÄ utlÄn og finansielle forpliktelser 1 874 -36 -15 1 823
Presentert som:
Nedskrivning pÄ utlÄn 1 721 -36 - 1 685
Nedskrivninger pÄ finansielle forpliktelser 153 - -15 138
Sum nedskrivninger pÄ utlÄn og finansielle forpliktelser 1 874 -36 -15 1 823
(fortsettelse av note 10)
110 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
2023 2022
Nedskrivning pÄ utlÄn BM Storkunde Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Total
Balanse 1.1. 210 179 931 1 320 134 205 1 023 1 362
Endringer 1.1. - 31.12.
OverfĂžrt til (fra) Trinn 1 -19 19 - - -13 13 - -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 2 30 -31 1 - 52 -52 - -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 3 2 8 -9 - 3 - -3 -
Netto ny mÄling av nedskrivninger -67 87 -511 -491 -35 38 -91 -89
Nye utstedte eller kjÞpte utlÄn 76 52 62 189 107 55 10 171
UtlÄn som har blitt fraregnet -75 -69 -1 -145 -37 -80 -7 -124
Balanse 31.12 158 243 473 874 210 178 931 1 320
Nedskrivning pÄ utlÄn SMB og Landbruk
Balanse 1.1. 54 75 73 202 39 80 73 192
Endringer 1.1. - 31.12.
OverfĂžrt til (fra) Trinn 1 -6 6 - - -3 3 - -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 2 12 -13 1 - 24 -25 1 -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 3 - 4 -4 - - - -1 -
Netto ny mÄling av nedskrivninger -9 49 -4 36 -21 24 20 23
Nye utstedte eller kjÞpte utlÄn 20 14 - 34 23 11 1 35
UtlÄn som har blitt fraregnet -13 -16 -8 -37 -9 -19 -13 -40
Balanse 31.12 58 120 58 236 54 75 82 211
Nedskrivning pÄ utlÄn Personmarked
Balanse 1.1. 23 64 65 153 19 67 80 166
Endringer 1.1. - 31.12.
OverfĂžrt til (fra) Trinn 1 -1 1 - - -1 1 - -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 2 15 -18 3 - 15 -16 - -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 3 - 2 -2 - 1 2 -3 -
Netto ny mÄling av nedskrivninger -20 18 -7 -9 -17 17 -7 -7
Nye utstedte eller kjÞpte utlÄn 9 17 1 27 13 18 3 34
UtlÄn som har blitt fraregnet -8 -21 -6 -35 -7 -25 -8 -40
Balanse 31.12 18 63 54 135 23 64 65 153
Nedskrivning pÄ utlÄn Totalt
Balanse 1.1. 288 318 1 070 1 676 193 352 1 176 1 721
Endringer 1.1. - 31.12.
OverfĂžrt til (fra) Trinn 1 -26 26 - - -17 17 1 -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 2 57 -62 5 - 91 -93 2 -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 3 2 14 -16 - 4 3 -7 -
Netto ny mÄling av nedskrivninger -96 153 -521 -464 -73 79 -79 -73
Nye utstedte eller kjÞpte utlÄn 104 83 62 250 143 83 14 240
UtlÄn som har blitt fraregnet -96 -106 -16 -218 -53 -123 -28 -204
Balanse 31.12 234 426 585 1 244 288 318 1 079 1 685
Nedskrivninger pÄ finansielle forpliktelser
Balanse 1.1. 46 59 34 138 32 45 76 153
Endringer 1.1. - 31.12.
OverfĂžrt til (fra) Trinn 1 -3 3 - - -4 4 - -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 2 17 -18 2 - 15 -15 - -
OverfĂžrt til (fra) Trinn 3 - 1 -1 - - - - -
Netto ny mÄling av nedskrivninger -29 9 -11 -31 -8 16 -43 -34
Nye utstedte eller kjÞpte utlÄn 25 10 23 57 23 15 1 39
UtlÄn som har blitt fraregnet -13 -20 -3 -36 -13 -6 -1 -19
Balanse 31.12 42 44 43 129 46 59 34 138
Herav nedskrivninger pÄ BM Storkunde 26 29 38 93 34 46 30 110
Herav nedskrivninger pÄ SMB og Landbruk 7 15 5 26 9 11 4 24
Herav nedskrivninger pÄ Personmarked 10
- - 10 2 2 - 4
(fortsettelse av note 10)
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 111
(fortsettelse av note 10)
NOTE 11 KREDITTRISIKOEKSPONERING FOR HVER INTERNE RISIKOKATEGORI
(tall i mill kroner)
Misligholdssannsynlighet PD
1)
Gjennom-
snittlig usikret
eksponering
3)
Totalt
engasjement
Gjennom snittlig
usikret
eksponering
Totalt
engasjement
Morbank 2023 2022
0,00 - 0,50 % 19,4 % 101 413 21,4 % 84 124
0,50 - 2,50 % 22,1 % 85 020 23,9 % 78 695
2,50 - 5,00 % 30,2 % 12 203 29,2 % 13 335
5,00 - 99,9 % 31,5 % 8 111 33,5 % 4 815
Mislighold og nedskrevet 33,7 % 3 291 45,6 % 4 172
Totalt
2)
210 038 185 140
Konsern
0,00 - 0,50 % 13,2 % 195 305 13,7 % 179 876
0,50 - 2,50 % 20,6 % 99 084 22,1 % 93 328
2,50 - 5,00 % 29,2 % 12 877 28,2 % 14 109
5,00 - 99,9 % 29,9 % 8 785 30,5 % 5 502
Mislighold og nedskrevet 33,1 % 3 357 45,2 % 4 234
Totalt
2)
319 407 297 049
1)
PD = Probability of Default (misligholdssannsynlighet). 12 mnd. PIT (Point In Time)
2)
Brutto utlÄn, garantier kunder og ubenyttet kreditter
3)
Usikret eksponering er beregnet (pr engasjement) som sum av usikret del, delt pÄ totalt engasjement
ResultatfÞrte nedskrivninger pÄ utlÄn og finansielle forpliktelser
Morbank Konsern
01.01.22 -
31.12.22
01.01.23 -
31.12.23
01.01.23 -
31.12.23
01.01.22 -
31.12.22
-37 -444 Periodens endring i nedskrivning utlÄn -441 -36
-15 -9 Periodens endring i nedskrivning finansielle forpliktelser -9 -15
83 370 Periodens konstaterte tap 370 83
2 6 Endring periodiserte renter 6 2
- -1 Periodens endring overtatte eiendeler -1 -
-29 -157 Inngang pÄ tidligere nedskrivninger -157 -29
4 -235 Sum nedskrivninger pÄ utlÄn og finansielle forpliktelser -232 5
112 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
NOTE 12 MAKSIMAL KREDITTRISIKOEKSPONERING
(tall i mill kroner)
Maksimal eksponering mot kredittrisiko for komponentene i balansen, inkludert derivater.
Eksponeringen er vist brutto fĂžr eventuelle pantestillelser og tillatte motregninger.
Morbank Konsern
2022 2023 2023 2022
Eiendeler
3 - Fordringer pÄ sentralbanken - 3
25 760 20 044 UtlÄn til og fordringer pÄ kredittinstitusjoner 5 536 11 939
146 988 170 704 UtlÄn til og fordringer pÄ kunder 270 757 251 272
54 882 56 065 Sertifikater og obligasjoner 57 681 53 989
28 131 23 210 Derivater 16 179 18 612
255 763 270 022 Sum kreditteksponering balanseposter 350 153 335 815
Finansielle garantistillelser og lÄnetilsagn
17 397 17 782 Garantier kunder 17 816 17 433
589 515 Garantier andre 515 589
6 022 5 335 Ubenyttede kreditter til kredittinsitusjoner - -
19 119 20 356 Ubenyttede kreditter til kunder 29 590 26 659
13 441 9 979 LĂ„netilsagn 9 979 13 441
56 568 53 967 Sum finansielle garantistillelser og lÄnetilsagn 57 900 58 121
312 331 323 989 Total kredittrisikoeksponering 408 052 393 937
Kredittrisikoeksponering knyttet til finansielle eiendeler fordelt pÄ geografiske omrÄder
Morbank Konsern
2022 2023 Bank aktiviteter 2023 2022
113 101 119 047 Rogaland 172 345 170 262
17 692 21 112 Agder 32 308 29 279
33 771 36 338 Vestland 52 669 50 506
41 310 44 821 Oslo/Viken 52 857 47 281
15 502 9 534 Utlandet 7 488 15 386
7 942 13 863 Øvrige 16 526 8 621
229 318 244 714 Totalt bank aktiviteter 334 192 321 335
Sertifikater og obligasjoner
18 759 19 931 Norge 20 178 16 912
31 553 29 846 Europa/Asia/Afrika 31 215 32 508
4 570 6 288 Nord Amerika/Oseania 6 288 4 570
54 882 56 065 Totalt sertifikater og obligasjoner 57 681 53 989
28 131 23 210 Derivater 16 179 18 612
312 331 323 989 Totalt fordelt pÄ geografiske omrÄder 408 052 393 937
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 113
NOTE 13 KREDITTKVALITET PR KLASSE AV FINANSIELLE EIENDELER
(tall i mill kroner)
Kredittkvaliteten av finansielle eiendeler hÄndteres ved at banken benytter sine interne retningslinjer for kredittratinger.
Tabellen angir kredittkvaliteten pr klasse av eiendeler for utlÄnsrelaterte eiendeler i balansen, basert pÄ kunden sin misligholdssannsynlighet
i % (probability of default, PD).
Morbank
Ned-
skrivninger
2023
0,00 - 0,50 % 0,50 - 2,50 % 2,50 - 5,00 % 5,00 - 99,99 % Mislighold Sum
Netto utlÄn
UtlÄn til og fordringer pÄ kredittinstitusjoner
20 044 20 044
UtlÄn til og fordringer pÄ kunder
- Personmarked 46 762 16 045 773 939 255 -95 64 679
- BM Storkunde 28 019 44 810 6 938 3 942 2 176 -874 85 011
- SMB og Landbruk 8 072 9 359 1 907 1 754 150 -235 21 007
Sum netto utlÄn 102 897 70 214 9 618 6 635 2 581 -1 204 190 741
Finansielle investeringer
Norske statsobligasjoner 2 528 - - - - - 2 528
Noterte obligasjoner og sertifikater 53 313 224 - - - - 53 537
Sum finansielle investeringer 55 841 224 - - - - 56 065
Sum utlÄnsrelaterte eiendeler 158 738 70 438 9 618 6 635 2 581 -1 204 246 806
2022
Netto utlÄn
UtlÄn til og fordringer pÄ kredittinstitusjoner
25 760 25 760
UtlÄn til og fordringer pÄ kunder
- Personmarked 39 107 11 413 732 836 259 -117 52 230
- BM Storkunde 23 117 41 948 7 887 2 166 2 829 -1 320 76 627
- SMB og Landbruk 6 961 8 525 1 507 1 170 167 -199 18 131
Sum netto utlÄn 94 945 61 886 10 126 4 172 3 255 -1 636 172 748
Finansielle investeringer
Norske statsobligasjoner 2 247 - - - - - 2 247
Noterte obligasjoner og sertifikater 52 581 14 - 41 - - 52 635
Sum finansielle investeringer 54 828 14 - 41 - - 54 882
Sum utlÄnsrelaterte eiendeler 149 773 61 900 10 126 4 213 3 255 -1 636 227 630
114 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Konsern
Ned-
skrivninger
2023
0,00 - 0,50 % 0,50 - 2,50 % 2,50 - 5,00 % 5,00 - 99,99 % Mislighold
Sum
Netto utlÄn
UtlÄn til og fordringer pÄ kredittinstitusjoner
5 536 5 536
UtlÄn til og fordringer pÄ kunder
- Personmarked 131 451 29 876 1 411 1 596 308 -135 164 507
- BM Storkunde 27 969 44 730 6 926 3 935 2 172 - 874 84 858
- SMB og Landbruk 8 372 9 424 1 918 1 760 154 -235 21 393
Sum netto utlÄn 173 328 84 030 10 255 7 291 2 634 -1 244 276 294
Finansielle investeringer
Norske statsobligasjoner 2 528 - 2 528
Noterte obligasjoner og sertifikater 54 913 224 - - - - 55 137
Unoterte obligasjoner og sertifikater - - - 16 - - 16
Sum finansielle investeringer 57 441 224 - 16 - - 57 681
Sum utlÄnsrelaterte eiendeler 230 768 84 254 10 255 7 307 2 634 -1 244 333 974
2022
Netto utlÄn
UtlÄn til og fordringer pÄ kredittinstitusjoner
11 939 11 939
UtlÄn til og fordringer pÄ kunder
- Personmarked 127 243 25 789 1 464 1 500 308 -153 156 151
- BM Storkunde 23 105 41 931 7 883 2 165 2 828 -1 320 76 592
- SMB og Landbruk 7 286 8 591 1 513 1 183 168 -212 18 529
Sum netto utlÄn 169 573 76 311 10 860 4 848 3 304 -1 685 263 211
Finansielle investeringer
Norske statsobligasjoner 2 247 - - - - - 2 247
Noterte obligasjoner og sertifikater 51 675 14 - 41 - - 51 730
Unoterte obligasjoner og sertifikater - - - 13 - - 13
Sum finansielle investeringer 53 922 14 - 54 - - 53 990
Sum utlÄnsrelaterte eiendeler 223 495 76 325 10 860 4 902 3 304 -1 685 317 201
Klassifisering av finansielle investeringer:
Obligasjonene allokeres til SpareBank 1 SR-Bank sitt estimat av PD, basert pÄ en eksterne ratinger. Dersom et verdipapir har en offisiell
rating skal denne benyttes, men i tilfeller hvor offisiell rating ikke eksisterer benyttes intern modell som grunnlag for risikoklassifiseringen.
Oversikten under illustrerer sammenhengen mellom SpareBank 1 SR-Bank sin PD og Standard & Poor’s ratingmatrise (Long-Term Credit
Ratings).
Bankens risikoklassifisering S&P rating
PD 0,00 - 0,50 % AAA til BBB-
PD 0,50 - 2,50 % BB+ til BB-
PD 2,50 - 5,00 % B+
PD 5,00 - 99,99 % B og lavere
(fortsettelse av note 13)
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 115
NOTE 14 MARKEDSRISIKO KNYTTET TIL RENTERISIKO
(tall i mill kroner)
Tabellen angir resultateffekten ved et positivt parallellskift i rentekurven pÄ 2 prosentpoeng ved utgangen av de to siste Ärene fÞr skatt
dersom samtlige finansielle instrumenter ble vurdert til virkelig verdi.
Morbank Konsern
2022 2023 2023 2022
-164 -163 Sertifikater og obligasjoner -171 -173
-17 - FastrenteutlÄn til kunder - -17
-125 -192 Øvrige utlÄn og innskudd -350 -294
238 337 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 561 489
-13 -9 Annet -9 -13
-81 -28 Total renterisiko 31 -8
LÞpetidsbÄnd
-100 -56 0 - 3 mnd 3 -27
7 8 3 - 6 mnd 8 7
4 7 6 - 9 mnd 7 4
6 8 9 - 12 mnd 8 6
-2 - 12 - 18 mnd - -2
-1 3 18 - 24 mnd 3 -1
8 2 2 - 10 Ă„r 2 8
-3 - 10 Ă„r + - -3
-81 -28 Total renterisiko 31 -8
Valuta
-144 -82 NOK -23 -71
77 76 EUR 76 77
-7 -14 USD -14 -7
-2 -2 CHF -2 -2
-5 -5 Øvrige -5 -5
-81 -28 Total renterisiko 31 -8
Renterisiko oppstÄr ved at konsernet kan ha ulik rentebindingstid pÄ sine eiendeler og forpliktelser. Handel av renteinstrumenter skal til
enhver tid skje innenfor vedtatte rammer og fullmakter. Konsernets rammer definerer kvantitative mÄl for maksimalt potensielt tap ved et
positivt parallellskift i rentekurven pÄ 2 prosentpoeng. Rammen for konsernet er totalt 200 mill. kroner med ulike delrammer for angitte
lÞpetidsbÄnd. Renterisiko kvantifiseres og overvÄkes kontinuerlig. For utlÄn og innskudd med flytende rente benyttes en forventet
rentebindingstid avhengig av rentesjokkscenario.
Renterisikotabellen viser effekt av en umiddelbar parallellforskyvning (Þkning) av rentekurven pÄ 2 prosentpoeng i konsernets valutaer.
Samtidig har konsernet delegert en renterisikoramme til SpareBank 1 Markets. Rammen definerer kvantitative mÄl for maksimalt
potensielt tap ved et positivt parallellskift i rentekurven pÄ 2 prosentpoeng, og rammen utgjÞr totalt 70 mill. kroner med ulike
delrammer for angitte lÞpetidsbÄnd. SpareBank 1 Markets er ansvarlig for all gevinst og tap som oppstÄr fra bruk av den delegerte
renterisikorammen, og eksponeringen tilknyttet denne rammen er derfor ikke inkludert i renterisikotabellen for 2023 .
116 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
NOTE 15 MARKEDSRISIKO KNYTTET TIL VALUTARISIKO
(tall i mill kroner)
Tabellen angir netto valutaeksponering medregnet finansielle derivater pr 31.12. beregnet i henhold til CRR/CRD IV-forskriften som
henviser til CRR artikkel 352 (EU) nr. 575/2013.
Morbank Konsern
2022 2023 2023 2022
Valuta
3 - EUR - 3
-1 - USD - -1
1 - CHF - 1
- - GBP - -
- - SEK - -
-1 - DKK - -1
3 - Øvrige - 3
5 - Sum - 5
0,2 0,0 Resultat effekt ved 3 prosent endring fĂžr skatt 0,0 0,2
Valutakursrisiko er risikoen for tap ved endringer i valutakursene. Konsernet tar ikke valutarisiko som oppstÄr gjennom den ordinÊre
bankdriften og finansieringsaktiviteter. All valutaeksponering blir avdekket.
Samtidig har konsernet delegert valutarisikorammer til SpareBank 1 Markets. Risikoen som kan tas reguleres av nominelle rammer for
maksimal aggregert valutaposisjon og maksimal posisjon i en enkeltvaluta. Overnatten kursrisiko for spothandel i valuta mÄ netto ikke
overstige 100 mill. kroner pr enkeltvaluta og 225 mill. kroner aggregert. SpareBank 1 Markets er ansvarlig for all gevinst og tap som
oppstÄr fra bruk av valutarisikorammen, og eksponeringen er derfor ikke inkludert i valutarisikotabellen for 2023.
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 117
118 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
NOTE 16 LIKVIDITETSRISIKO
(tall i mill kroner)
Tabellen angir kontantstrĂžmmer inklusiv kontraktsmessige renteforfall fram til fĂžrste calldato.
Morbank
1)
2023
PĂ„ fore
-
spĂžrsel
Under 3
mÄneder
3-12
mÄneder 1 - 5 Är over 5 Är Totalt
Gjeld til kredittinstitusjoner 1 037 2 523 - - - 3 560
Innskudd fra kunder 149 309 - - - - 149 309
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 12 234 5 205 40 885 1 761 60 085
Forpliktelse knyttet til leierettigheter - 23 68 336 529 956
Etterstilt gjeld - 27 502 18 949 287 19 765
Ansvarlig lÄnekapital - 32 130 497 2 866 3 525
Totale forpliktelser 150 346 14 840 5 904 60 667 5 443 237 200
Derivater
Kontraktsmessige kontantstrĂžmmer ut -53 320 -24 323 -107 344 -42 044 -227 032
Kontraktsmessige kontantstrĂžmmer inn 51 620 22 739 100 992 37 487 212 839
2022
Gjeld til kredittinstitusjoner 6 380 3 205 - - - 9 585
Innskudd fra kunder 148 442 - - - - 148 442
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 778 9 999 40 900 3 224 54 901
Forpliktelse knyttet til leierettigheter - 21 60 303 519 903
Etterstilt gjeld - 30 199 7 075 4 458 11 762
Ansvarlig lÄnekapital - 20 63 118 2 220 2 420
Totale forpliktelser 154 822 4 054 10 322 48 395 10 421 228 013
Derivater
Kontraktsmessige kontantstrĂžmmer ut -57 712 -20 877 -67 809 -54 559 -200 957
Kontraktsmessige kontantstrĂžmmer inn 57 983 21 051 68 594 53 068 200 695
Konsern
1)
2023
PĂ„ fore
-
spĂžrsel
Under 3
mÄneder
3-12
mÄneder 1 - 5 Är over 5 Är Totalt
Gjeld til kredittinstitusjoner 665 2 523 3 188
Innskudd fra kunder 149 076 - - - - 149 076
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 12 573 11 594 94 868 35 189 154 224
Forpliktelse knyttet til leierettigheter - 17 49 203 121 390
Etterstilt gjeld 27 502 18 949 287 19 765
Ansvarlig lÄnekapital 32 130 497 2 866 3 525
Totale forpliktelser 149 742 15 172 12 275 114 516 38 463 330 169
Derivater
Kontraktsmessige kontantstrĂžmmer ut -52 532 -16 372 -58 425 -10 205 -137 534
Kontraktsmessige kontantstrĂžmmer inn 50 768 15 541 55 410 8 896 130 616
2022
Gjeld til kredittinstitusjoner 223 3 205 3 428
Innskudd fra kunder 148 100 - - - - 148 100
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 7 062 13 359 81 952 50 852 153 225
Forpliktelse knyttet til leierettigheter 16 46 201 74 336
Etterstilt gjeld 30 199 7 075 4 458 11 762
Ansvarlig lÄnekapital 20 63 118 2 220 2 420
Totale forpliktelser 148 322 10 333 13 668 89 345 57 603 319 271
Derivater
Kontraktsmessige kontantstrĂžmmer ut -51 045 -19 643 -35 440 -9 560 -115 687
Kontraktsmessige kontantstrĂžmmer inn 51 630 19 204 34 835 9 118 114 787
1)
Se ogsÄ note 6 finansiell risikostyring.
NOTE 17 FORFALLSANALYSE AV EIENDELER OG GJELD/FORPLIKTELSER
(tall i mill kroner)
Tabellen angir kontantstrĂžmmer eksklusiv kontraktsmessige renteforfall.
Morbank
2023
PĂ„ fore-
spĂžrsel
1)
Under 3
mÄneder
3-12
mÄneder 1 - 5 Är over 5 Är Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer pÄ sentralbanken 88 - - - - 88
UtlÄn til og fordringer pÄ kredittinstitusjoner 16 543 1 983 - 1 518 - 20 044
Brutto utlÄn til kunder 18 007 2 255 8 334 68 677 74 627 171 900
- Nedskrivninger etter amortisert kost -1 204 - - - - -1 204
- BoliglÄn til virkelig verdi over utvidet resultat 8 - - - - 8
UtlÄn til kunder 16 811 2 255 8 334 68 677 74 627 170 704
Sertifikater og obligasjoner - 3 122 6 476 41 898 4 569 56 065
Finansielle derivater 13 173 182 530 4 186 5 140 23 210
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 381 - - - - 381
Investering i eierinteresser 3 895 - - - - 3 895
Investering i konsernselskaper 7 354 - - - - 7 354
Immaterielle eiendeler 70 - - - - 70
Utsatt skattefordel 2 538 - - - - 2 538
Varige driftsmidler 301 - - - - 301
Leierettigheter 900 - - - - 900
Andre eiendeler 553 - - - - 553
Sum eiendeler 62 607 7 543 15 339 116 278 84 335 286 102
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner 1 037 2 523 - - - 3 560
Innskudd fra kunder 149 309 - - - - 149 309
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 11 552 2 391 36 153 5 050 55 146
Finansielle derivater 645 1 544 1 588 10 212 8 486 22 475
Betalbar skatt 2 557 - - - - 2 557
Forpliktelse knyttet til leierettighet - 23 68 336 529 956
Pensjonsforpliktelse 253 - - - - 253
Nedskrivning pÄ finansielle forpliktelser 128 - - - - 128
Annen gjeld 739 - - - - 739
Etterstilt gjeld - - - 16 732 286 17 017
Ansvarlig lÄnekapital - - - 2 784 2 784
Sum gjeld 154 668 15 642 4 047 63 434 17 135 254 925
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 119
Konsern
2023
PĂ„ fore-
spĂžrsel
1)
Under 3
mÄneder
3-12
mÄneder 1 - 5 Är over 5 Är Totalt
Eiendeler
Kontanter og fordringer pÄ sentralbanken 88 - - - - 88
UtlÄn til og fordringer pÄ kredittinstitusjoner 2 035 1 983 - 1 518 - 5 536
Brutto utlÄn til kunder 41 450 2 257 8 351 68 903 151 040 272 001
- Nedskrivninger etter amortisert kost -1 244 - - - - -1 244
- BoliglÄn til virkelig verdi over utvidet resultat -
UtlÄn til kunder 40 206 2 257 8 351 68 903 151 040 270 757
Sertifikater og obligasjoner - 3 122 7 280 42 710 4 569 57 681
Finansielle derivater 13 173 182 345 1 511 969 16 179
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 680 - - - - 680
Investering i eierinteresser 6 000 - - - - 6 000
Investering i konsernselskaper - - - - -
Immaterielle eiendeler 368 - - - - 368
Utsatt skattefordel 2 612 - - - - 2 612
Varige driftsmidler 948 - - - - 948
Leierettigheter 366 - - - - 366
Andre eiendeler 971 - - - - 971
Sum eiendeler 67 448 7 545 15 975 114 641 156 578 362 187
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner 665 2 523 3 188
Innskudd fra kunder 149 076 149 076
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer - 11 552 7 892 85 318 33 590 138 353
Finansielle derivater 645 1 544 605 5 883 5 020 13 697
Betalbar skatt 2 706 - - - - 2 706
Forpliktelse knyttet til leierettighet - 17 49 203 121 390
Pensjonsforpliktelse 261 - - - - 261
Nedskrivning pÄ finansielle forpliktelser 129 - - - - 129
Annen gjeld 1 024 - - - - 1 024
Etterstilt gjeld - - - 16 732 286 17 017
Ansvarlig lÄnekapital - - - - 2 784 2 784
Sum gjeld 154 506 15 636 8 547 108 136 41 800 328 626
1)
Kasse-, drifts- og brukskreditter (inkludert flexilĂ„n) er inkludert i intervallet ”PĂ„ forespĂžrsel”. Ikke finansielle eiendeler og gjeld er for presentasjonsformĂ„l lagt i kolonne pĂ„
forespÞrsel. Innskudd er lagt i kolonne pÄ forespÞrsel men det forventes ikke at alle innskudd mÄ gjÞres opp innen kort tid .
(fortsettelse av note 17)
120 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
NOTE 18 NETTO RENTEINNTEKTER
(tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Renteinntekter og -kostnader knyttet til finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser som mÄles til amortisert kost eller gjelds-
instrumenter som mÄles til virkelig verdi over utvidet resultat, resultatfÞres lÞpende basert pÄ en effektiv rentemetode. Beregningen tar
sÄledes hensyn til blant annet gebyrer, transaksjonskostnader, overkurs og underkurs.
Renteinntekter pÄ boliglÄn som kvalifiserer for salg til boligkredittforetak mÄles til virkelig verdi over OCI i morbanken og til amortisert
kost i konsern .
2023 2022
Andre
rente-
inntekter
Renteinntekt
med effektiv
renters metode
Totalt
Andre
rente-
inntekter
Renteinntekt
med effektiv
renters metode Totalt
Morbank
Vurdert
til virkelig
verdi
Vurdert
til virkelig
verdi over
OCI
Vurdert til
amortisert
kost
Vurdert
til virkelig
verdi
Vurdert
til virkelig
verdi over
OCI
Vurdert til
amortisert
kost
Renteinntekter
Renter av fordringer pÄ kredittinstitusjoner 1 299 1 299 356 356
Renter av utlÄn til kunder 403 2 501 7 473 10 377 227 1 187 4 252 5 666
Renter av sertifikater og obligasjoner 2 132 398 2 529 686 139 825
Renter pÄ nedskrevne utlÄn 93 93 - 117 117
Sum renteinntekter 2 534 2 501 9 263 14 299 913 1 187 4 864 6 964
Rentekostnader
Renter pÄ gjeld til kredittinstitusjoner 213 213 - 117 117
Renter pÄ innskudd fra kunder 4 526 4 526 - 2 021 2 021
Renter pÄ utstedte verdipapirer 1 698 2 075 3 774 -72 850 778
Renter pÄ ansvarlig lÄnekapital 6 155 161 2 61 63
Avgift til Bankenes sikringsfond 115 115 - 103 103
Renter pÄ leierettigheter 31 31 - 29 29
Sum rentekostnader 1 704 - 7 115 8 819 -70 - 3 181 3 111
Netto renteinntekter 830 2 501 2 148 5 480 983 1 187 1 683 3 853
Konsern
Renteinntekter
Renter av fordringer pÄ kredittinstitusjoner 851 851 129 129
Renter av utlÄn til kunder 403 14 609 15 012 227 8 061 8 288
Renter av sertifikater og obligasjoner 2 148 411 2 559 713 152 865
Renter pÄ nedskrevne utlÄn 93 93 - 117 117
Sum renteinntekter 2 551 15 964 18 515 940 8 459 9 399
Rentekostnader
Renter pÄ gjeld til kredittinstitusjoner - 182 182 - 97 97
Renter pÄ innskudd fra kunder - 4 512 4 512 - 2 010 2 010
Renter pÄ utstedte verdipapirer 4 212 3 168 7 381 1 001 1 585 2 586
Renter pÄ ansvarlig lÄnekapital 6 155 161 2 62 64
Avgift til Bankenes sikringsfond 131 131 - 117 117
Renter pÄ leierettigheter 11 11 - 9 9
Sum rentekostnader 4 218 8 160 12 378 1 003 3 880 4 883
Netto renteinntekter -1 668 7 804 6 136 -63 4 579 4 516
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 121
NOTE 20 NETTO INNTEKTER/TAP FRA FINANSIELLE INSTRUMENTER
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2022 2023 2023 2022
88 166 Netto gevinst/tap pÄ egenkapitalinstrumenter
1)
276 156
-867 256 Netto gevinst/tap pÄ obligasjoner og sertifikater 248 -875
705 -379 Netto derivater; obligasjoner og sertifikater -379 705
3 -1 Netto motpartsrisiko derivater, inkludert CVA -1 3
7 5 Netto derivater; fastrente 5 7
-24 27 Netto derivater; gjeld 26 -58
-159 183 Netto derivater; basisswap spread -101 88
206 241 Netto gevinst valuta 241 206
-40 497 Netto inntekter/tap fra finansielle instrumenter 315 233
1) 2023 inkluderer gevinst ved salg av virksomhet til SpareBank 1 Markets med 370 mill kroner i morbank og konsern, samt tap ved salg av Monio pÄ 66 mill i morbank og
gevinst pÄ 26 mill kroner pÄ konsern. 2022 inkluderer gevinst ved salg av Bjergsted Terrasse pÄ kr 81 mill kroner i morbank og 106 mill kroner i konsern.
NOTE 19 NETTO PROVISJONS- OG ANDRE INNTEKTER
(tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Provisjonsinntekter og -kostnader blir generelt periodisert i takt med at en tjeneste blir levert/mottatt. Gebyrer knyttet til rente-
bÊrende instrumenter blir ikke fÞrt som provisjoner, men inngÄr i beregningen av effektiv rente og resultatfÞres tilsvarende. Honorarer
for rÄdgivning opptjenes i samsvar med inngÄtt rÄdgivningsavtale, som oftest etter hvert som tjenesten ytes. Det samme gjelder for
lĂžpende forvaltningstjenester. Honorar og gebyr ved omsetning eller formidling av finansielle instrumenter, eiendom eller andre investe
-
ringsobjekter som ikke genererer balanseposter i Konsernets regnskap, resultatfÞres nÄr transaksjonen sluttfÞres
Morbank Konsern
2022 2023 2023 2022
121 116 Garantiprovisjon 116 121
123 147 Sparing og plassering 147 123
61 60 Provisjon fra kredittforetak - -
401 446 Betalingsformidling 444 399
271 261 Forsikringstjenester 261 271
- - Honorar regnskapsfĂžring 404 369
154 275 Andre provisjonsinntekter 277 170
Eiendomsomsetning 392 383
1 132 1 305 Sum provisjonsinntekter 2 040 1 836
75 86 Betalingsformidling 86 75
12 25 Andre provisjonskostnader 25 12
87 111 Sum provisjonskostnader 111 87
16 15 Driftsinntekter fast eiendom 8 12
8 - Andre driftsinntekter - 8
24 16 Sum andre driftsinntekter 9 21
1 070 1 210 Netto provisjons- og andre inntekter 1 939 1 770
122 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
NOTE 21 PERSONALKOSTNADER
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2022 2023 2023 2022
897 1 058 LĂžnn 1 533 1 359
94 133 Pensjonskostnader (note 23 ) 159 116
169 203 Sosiale kostnader 266 225
74 78 Øvrige personalkostnader 94 88
1 234 1 471 Sum personalkostnader 2 053 1 788
1 026 1 100 Gjennomsnittlig antall ansatte 1 711 1 634
987 1 094 Antall Ă„rsverk pr 31.12. 1 654 1 543
1 050 1 103 Antall ansatte pr 31.12. 1 711 1 664
Ytelser til konsernledelsen
(tall i tusen kroner)
Morbank
2022 2023
35 296 42 650 LĂžnn
5 248 5 591 Pensjonskostnader (note 23 )
4 411 5 204 Sosiale kostnader
Øvrige personalkostnader
44 955 53 445 Sum personalkostnade r
Antall aksjer eiet av konsernledelsen
1)
2023 2022
Konsernsjef Benedicte Schilbred Fasmer 17 474 13 731
KonserndirektÞr Finans, Økonomi og Konserntjenester Inge Reinertsen 101 114 95 543
KonserndirektĂžr Bedriftsmarked Storkunde Tore Medhus 64 000 61 545
KonserndirektĂžr SMB og Landbruk Marianne Bakke 4 205 2 437
KonserndirektĂžr Personmarked Roger Lund Antonesen 3 065 455
KonserndirektĂžr Konsernstrategi og Prosjekter Jan Friestad 54 824 52 608
KonserndirektĂžr Teknologiutvikling og Forretningsprosesser Glenn SĂŠther 34 810 32 785
KonserndirektĂžr Risikostyring Frode BĂž 18 800 18 507
KonserndirektĂžr Marked, Innsikt og Kunde Ella SkjĂžrestad 12 686 10 893
KonserndirektĂžr Compliance Signe Helliesen 1 649 1 356
KonserndirektĂžr Folk, BĂŠrekraft og Kommunikasjon Nina Moi Edvardsen 12 069 10 318
DirektĂžr Kapitalmarked
Tor Egil Aanestad (til 17.12.2023)
65 822
1) Antall aksjer vedkommende eier i SpareBank 1 SR-Bank pr 31.12. Det er ogsÄ tatt med aksjer tilhÞrende den nÊrmeste familie og kjente selskap der vedkommende har
avgjÞrende innflytelse, jfr. Aksjeloven § 1-2.
Antall aksjer eiet av styremedlemmer
1)
2023 2022
Styreleder, leder av godtgjĂžrelsesutvalget og medlem av risikoutvalget Dag Mejdell 43 000 43 000
Styremedlem og leder av risikoutvalget og medlem av revisjonsutvalget Kate Henriksen 1 500 1 500
Styremedlem og medlem av risikoutvalget Jan Skogseth 10 000 10 000
Styremedlem, leder av revisjonsutvalget og medlem av godtgjĂžrelsesutvalget
Trine SĂŠther Romuld - -
Styremedlem, medlem av risikoutvalget Kjetil SkjĂŠveland
2)
78 678 829 74 978 829
Styremedlem, medlem av revisjonsutvalget Camila AC Tepfers - -
Ansattvalgt styremedlem og medlem av godtgjĂžrelsesutvalget Sally Lund-Andersen 4 053 3 760
Ansattvalgt styremedlem Kristian Kristensen 4 578 4 285
1) Antall aksjer vedkommende eier i SpareBank 1 SR-Bank pr 31.12. Det er ogsÄ tatt med aksjer tilhÞrende den nÊrmeste familie og kjente selskap der vedkommende har
avgjÞrende innflytelse, jfr. Aksjeloven § 1-2. I tillegg er det tatt med aksjer fra den institusjonen som vedkommende tillitsmann er valgt pÄ vegne av.
2) Kjetil SkjĂŠveland er daglig leder i Sparebankstiftelsen SR-Bank. Antall egne aksjer er 2 014 og antall eiet av Sparebankstiftelsen SR-Bank er 78 676 815.
For ytterligere opplysninger om godtgjĂžrelse til ledende ansatte og styret vises det til LederlĂžnnsrapport 2023.
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 123
NOTE 23 PENSJONER
SpareBank 1 SR-Bank konsernet har pr 31.12.2023
innskuddspensjon og lukket ytelsebasert pensjon for sine
ansatte. Konsernet har bÄde sikrede og usikrede ytelsesbaserte
pensjonsavtaler. Den sikrede ytelsesbaserte pensjonsavtalen
var frem til 31.12.2015 dekket av Konsernets pensjonskasse.
Ansatte som var med i ytelsesordningen fikk utstedt fripolise
pÄ opptjente rettigheter i ytelsesordningen. I tillegg til
pensjonsforpliktelsene som dekkes gjennom pensjonskassen,
har Konsernet udekkede pensjonsforpliktelser som ikke kan
dekkes av midlene i de kollektive ordningene. Den sikrede
ytelsesbaserte pensjonsavtalen for Konsernet ble lukket for
nye medlemmer fra og med 1.4.2011 og for eksisterende
medlemmer fra 1.1.2016.
Selskapets og konsernets pensjonsordninger tilfredsstiller
kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon.
Lukket ytelsesbasert pensjonsavtale
Regnskapsmessig forpliktelse for ytelsesordningen er nÄverdien
av forpliktelsen pÄ balansedagen, med fradrag for virkelig
verdi av pensjonsmidlene. Bruttoforpliktelsen er beregnet av
uavhengig aktuar som anvender lineÊrmetoden («unit credit
method») ved beregningene. Bruttoforpliktelsen diskonteres til
nÄverdi ved bruk av renten pÄ hÞykvalitets bedriftsobligasjoner,
og med tilnĂŠrmet lik lĂžpetid som utbetalingshorisonten av
forpliktelsen. Gevinster og tap som oppstÄr ved rekalkulering
av forpliktelsen som fĂžlge av erfaringsavvik og endringer i
aktuarmessige forutsetninger fĂžres mot egenkapitalen via
utvidet resultat i perioden de oppstÄr. Virkningen av endringer i
ordningenes ytelser resultatfĂžres umiddelbart.
Pensjonsforpliktelsen beregnes Ă„rlig av en uavhengig aktuar
ved bruk av en lineĂŠr opptjeningsmetode. NĂ„verdien av de
definerte ytelsene bestemmes ved Ă„ diskontere estimerte
framtidige utbetalinger med en diskonteringsrente med
utgangspunkt i renten pÄ en obligasjon utstedt av et selskap
med hĂžy kredittverdighet (foretaksobligasjon eller OMF
obligasjon med fortrinnsrett) i den samme valuta og med lĂžpetid
som er tilnĂŠrmet den samme som lĂžpetiden for den relaterte
pensjonsforpliktelsen. Bruk av foretaksobligasjonsrente som
utgangspunkt for diskonteringsrenten krever at det finnes
foretaksobligasjoner med lang lĂžpetid og hĂžy kvalitet i samme
valuta, og at det er et dypt marked for slike obligasjoner.
MarkedsaktĂžrer har fremholdt at OMF-markedet er tilstrekkelig
dypt og at prisingen i markedet er pÄlitelig. Analyser utfÞrt
NOTE 22 ANDRE DRIFTSKOSTNADER
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2022 2023 2023 2022
364 425 IT kostnader 456 395
71 74 MarkedsfĂžring 86 87
72 102 Administrasjonskostnader 127 101
39 40 Driftskostnader faste eiendommer 46 54
96 142 Eksterne honorarer 137 80
50 67 Andre driftskostnader 228 148
692 851 Sum andre driftskostnader 1 081 865
GodtgjĂžrelse til ekstern revisor - spesifisering av revisjonshonorar
(tall i tusen kroner)
3 053 3 344 LovpÄlagt revisjon 6 012 5 503
36 703 SkatterÄdgivning
1)
826 65
478 544 Andre attestasjonstjenester 576 518
2 327 2 187 Andre tjenester utenfor revisjon
1)
2 686 2 732
5 894 6 777 Sum 10 101 8 818
36 616
1) Honorar til Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers som inngÄr i skatterÄdgivning og
andre tjenester utenfor revisjonen
616 55
Alle belĂžp er inklusive merverdiavgift
0,85 0,85 Driftskostnader i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital 0,91 0,88
124 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Sum balansefĂžrete ytelsesbaserte pensjonsordninger og innskuddsbaserte ordninger
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2022 2023 2023 2022
Netto pensjonsforpliktelse i balansen
-114 -24 NĂ„verdi pensjonsforpliktelseytelsesbasert pensjon -17 -108
96 113 Innskuddsbasert driftspensjon for lĂžnn over 12 G 113 96
-18 89 Sum 96 -12
223 124 Øvre grense for balansefÞring av eiendelen ytelsesbasert pensjon
1)
122 223
40 40 Arbeidsgiveravgift 43 40
245 253 Netto pensjonsforpliktelse i balansen 31.12 261 251
Periodens pensjonskostnad
-130 1 Pensjonsforpliktelse ytelsesbasert pensjon 1 -120
113 7 Innskuddsbasert driftspensjon for lĂžnn over 12 G 7 113
111 125 Innskuddsbasert pensjonskostnad og fellesordning AFP 151 123
94 133 Periodens pensjonskostnad innregnet i resultatregnskapet 159 116
1) Konsernet har overdekning (verdi av pensjonsmidler overstiger beregnet pensjonsforpliktelser) knyttet til den lukkede ytelsesbaserte pensjonsordningen som ikke er
balansefĂžrt da overdekningen ikke medfĂžrer Ăžkonomiske fordeler i fremtiden i form av redusert premieinnbetaling eller tilbakebetaling.
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 125
av aktuar Lumera AS samt bankens egen analyse hensyntatt
rentebytteavtaler underbygger at det finnes et dypt og likvid
marked for foretaksobligasjoner med hĂžy kredittverdighet,
konsentrert til OMF. Det norske markedet for OMF har blitt mer
velutviklet etter finanskrisen og har hĂžy kredittrating. Banken
og konsernet har derfor valgt Ă„ legge til grunn OMF renten som
diskonteringsrente for beregning av pensjonsforpliktelsen.
Fripoliser forvaltes av pensjonkassen som fra 1.1.2016 ble
en fripolisekasse. Det er opprettet en rammeavtale mellom
SpareBank 1 SR-Bank og pensjonskassen som blant annet
omhandler finansiering, kapitalforvaltning mv. PĂ„ grunn av
ansvaret SpareBank 1 SR-Bank fremdeles har, vil fremtidig
forpliktelse mÄtte innarbeides i regnskapet. Styret i
pensjonskassen skal vĂŠre sammensatt av representanter fra
konsernet og deltakere i pensjonsordningene i henhold til
vedtektene i pensjonskassen.
AFP-ordningen, som gjelder fra og med 1.1.2011, er Ă„ anse som
en ytelsesbasert flerforetaksordning, men regnskapsfĂžres
som en innskuddsordning fram til det foreligger pÄlitelig
og tilstrekkelig informasjon slik at banken og konsernet kan
regnskapsfĂžre sin proporsjonale andel av pensjonskostnad,
pensjonsforpliktelse og pensjonsmidler i ordningen. Bankens og
konsernets forpliktelse er dermed ikke balansefĂžrt som gjeld pr.
31.12.2023.
Innskuddsbasert driftspensjon for lĂžnn over 12G
(plassert i Storebrand Asset Management AS)
Deler av nÄvÊrende og tidligere medlemmer av konsernledelsen
har hatt en sikret driftspensjonsavtale for lĂžnn over 12G. Disse
avtalene er endret fra 1.1.22. Som fĂžlge av overgangen har en
engangseffekt pÄ 17 mill kroner redusert pensjonskostnaden i
2022. Øvrige medlemmer av konsernledelsen har fÄtt tilsvarende
ordning fra samme tidspunkt, og dermed har en samlet
konsernledelse usikret innskuddsbasert pensjonsordning
for lĂžnn over 12G. Ordningene er nĂŠrmere beskrevet i
lederlĂžnnsrapporteringen for 2023.
SpareBank 1 SR-Bank innbetaler et avtalt mÄnedlig tilskudd
for avtalt innskuddsbasert driftspensjon for lĂžnn over 12G.
Tilskuddet plasseres i verdipapirfond i Storebrand Asset
Management AS, der medlemmene har investeringsvalg.
Medlemmene har all investeringsrisiko. All avkastning tilfĂžres
pensjonskapitalen netto etter fradrag for forvaltningskostnader.
SpareBank 1 SR-Bank eier pensjonskapitalen i verdipapirfondene
som fĂžres som en eiendel i balansen. Tilsvarende fĂžres
pensjonsforpliktelsen som gjeld. SpareBank 1 SR-Bank har
plassert midler tilsvarende 113 mill kroner for Ă„ dekke fremtidig
pensjonsforpliktelse for driftspensjonsordningene. Ikke
utbetalt pensjonsforpliktelse utgjĂžr 135 mill kroner (inklusive
arbeidsgiveravgift). Differanse pÄ 22 mill kroner mellom
pensjonsmidlene og pensjonsforpliktelsen bestÄr av avsetning
til arbeidsgiveravgift pÄ forpliktelsen .
NOTE 24 SKATT
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2022 2023 2023 2022
3 923 6 475 Driftsresultat fĂžr skatt 5 677 4 211
-1 247 -1 874 Permanente forskjeller
1)
-1 049 -743
-123 -50 Konsernbidrag - -
2 270 5 673 Endring i midlertidige forskjeller 6 190 1 909
1 6 Endring i midlertidige forskjeller fĂžrt direkte mot egenkapitalen 6 1
4 824 10 230 Årets skattegrunnlag/skattepliktige inntekt 10 824 5 378
1 206 2 557 Herav betalbar skatt 2 706 1 345
31 13 Skatteeffekt konsernbidrag - -
-568 -1 418 Endring utsatt skatt -1 510 -512
- 6 Betalbar skatt fĂžrt direkte mot egenkapital 6 -
1 - For mye/lite betalbar skatt avsatt tidligere Ă„r - 1
670 1 158 Sum skattekostnad 1 202 834
Avstemming av skattekostnad mot driftsresultat fĂžr skatt
981 1 619 Skatt av resultat fĂžr skatt 1 419 1 053
-312 -467 Skatt av permanente forskjeller
1)
-262 -185
- - Endring utsatt fra tidligere Ă„r 39 -36
- 6 Betalbar skatt fĂžrt direkte mot egenkapital 6 1
1 - For mye/lite avsatt betalbar skatt tidligere Ă„r - 1
670 1 158 Beregnet skattekostnad 1 202 834
Utsatt skattefordel
-66 -66 - utsatt skattefordel som reverserer om mer enn 12 mnd -65 -36
-1 251 -2 734 - utsatt skattefordel som reverserer innen 12 mnd -2 804 -1 291
-1 317 -2 800 Sum utsatt skattefordel -2 869 -1 327
Utsatt skatt
185 249 - utsatt skatt som reverserer om mer enn 12 mnd 255 213
31 13 - utsatt skatt som reverserer innen 12 mnd 2 39
216 262 Sum utsatt skatt 257 252
-1 102 -2 538 Netto utsatt skatt/utsatt skattefordel -2 612 -1 075
Endring utsatt skatt
-537 -1 436 Årets endring utsatt skatt i balansen -1 537 -477
- - Endring utsatt skatt oppkjĂžp og salg 28 -36
-31 19 Endring utsatt skatt pÄ konsernbidrag i balansen - -
- -1 Endring i utsatt skatt som ikke fĂžres over resultatregnskapet -1 1
-568 -1 418 Endring i utsatt skatt som fĂžres over resultat -1 510 -512
Spesifikasjon over midlertidige forskjeller
15 -3 Gevinst og tapskonto -3 62
-5 005 -10 936 Forskjeller knyttet til finansposter -11 202 -4 852
- - UtlÄn -6 -4
-245 -253 Pensjonsforpliktelser -260 -250
35 44 Regnskapsmessige avsetninger 8 17
689 954 Leasing driftsmidler 953 688
-19 -8 Varige driftsmidler 65 57
123 50 Avgitt konsernbidrag - -
- - Underskudd til fremfĂžring -4 -18
-4 407 -10 152 Sum midlertidige forskjeller -10 449 -4 300
25 % 25 % Anvendt skattesats 22% - 25% 22% - 25%
1) Inkluderer skattefritt utbytte, ikke fradragsberettigede kostnader, netto skattefri gevinst ved realisasjon av aksjer innenfor EØS omrÄdet,
samt fradrag for resultatandel knyttet til tilknyttede selskaper (resultatandel trekkes ut ettersom den allerede er skattlagt hos det enkelte selskap.
126 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
NOTE 25 KLASSIFISERING AV FINANSIELLE INSTRUMENTER
(tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Aksjer, sertifikater, obligasjoner og derivater klassifiseres til virkelig verdi over resultatet.
Finansielle derivater presenteres som en eiendel nÄr virkelig verdi er positiv og som en forpliktelse nÄr virkelig verdi er negativ.
SikringsbokfĂžring
SpareBank 1 SR-Bank gjennomfĂžrer sikringsbokfĂžring etter reglene for verdisikring .
2023 2022
Morbank
Regn-
skaps fĂžrt
til virkelig
verdi
Finansielle
derivater
som
sikrings-
instrument
Finansielle
eiendeler
og gjeld
vurdert til
amortisert
kost
Sum
Regn-
skaps fĂžrt
til virkelig
verdi
Finansielle
derivater
som
sikrings-
instrument
Finansielle
eiendeler
og gjeld
vurdert til
amortisert
kost
Sum
Eiendeler
Kontanter og fordringer pÄ sentralbanken 88 88 76 76
UtlÄn til og fordringer pÄ kredittinstitusjoner 20 044 20 044 25 760 25 760
UtlÄn til kunder 62 015 108 688 170 704 49 488 97 500 146 988
Sertifikater og obligasjoner 47 418 8 646 56 065 45 783 9 099 54 882
Finansielle derivater 16 200 7 010 23 210 18 570 9 562 28 131
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
381 381 496 496
Sum eiendeler 126 014 7 010 137 466 270 491 114 337 9 562 132 434 256 333
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner 3 560 3 560 9 585 9 585
Innskudd fra kunder 149 309 149 309 148 442 148 442
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
1)
55 146 55 146 51 364 51 364
Finansielle derivater 14 272 8 203 22 475 8 302 11 922 20 224
Etterstilt gjeld
1)
17 017 17 017 9 301 9 301
Ansvarlig lÄnekapital
1)
2 784 2 784 2 161 2 161
Sum gjeld 14 272 8 203 227 816 250 291 8 302 11 922 220 853 241 076
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 127
Opplysninger om virkelig verdi
Tabellen under viser finansielle instrumenter til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode. jDe ulike nivÄene er definert som fÞlger:
Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse (nivÄ 1).
Verdsettelse basert pÄ andre observerbare faktorer enn notert pris (brukt i nivÄ 1) enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra
priser) for eiendelen eller forpliktelsen (nivÄ 2). Verdsettelse basert pÄ faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke-
observerbare forutsetninger) (nivÄ 3).
2023 2022
Morbank
Verdsettelse
etter priser
i aktivt
marked
Verd-
settelse
etter
observer-
bare mar-
kedsdata
Verdsettelse
etter annet
enn obser
-
verbare mar-
kedsdata
Sum
fjernet bold
i 2022-kolon-
ner
Verd-
settelse
etter
observer-
bare mar-
kedsdata
Verdsettelse
etter annet
enn obser
-
verbare mar-
kedsdata
Sum
Eiendeler
UtlÄn kunder 62 015 62 015 49 488 49 488
Sertifikater og obligasjoner 26 704 20 715 47 418 26 384 19 399 45 783
Finansielle derivater 23 210 23 210 28 131 28 131
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
319 13 49 381 348 80 69 496
Gjeld
Finansielle derivater
22 475 22 475 20 224 20 224
Ingen overfÞring mellom nivÄ 1 og 2.
Beholdningsendring i regnskapsÄret pÄ eiendeler verdsatt etter annet enn observerbare markedsdata
2023 2022
Morbank
UtlÄn til
kunder
Aksjer, andeler
og andre
egenkapital-
interesser
UtlÄn til
kunder
Aksjer, andeler
og andre
egenkapital-
interesser
Saldo 1.1. 49 488 69 54 061 87
Tilgang-Avgang 12 457 2 -4 290 4
OverfĂžrt fra eller til verdsettelse etter priser i aktivt marked eller observerbare markedsdata
Verdiendring
2)
71 -22 -283 -22
Saldo 31.12. 62 015 49 49 488 69
Nominell verdi/kostpris 62 276 38 49 819 36
Virkelig verdi justering -261 11 -331 32
Saldo 31.12. 62 015 49 49 488 69
(fortsettelse av note 25)
128 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
2023 2022
Konsern
Regn-
skaps fĂžrt
til virkelig
verdi
Finansielle
derivater
som
sikrings-
instrument
Finansielle
eiendeler
og gjeld
vurdert til
amortisert
kost
Sum
Regn-
skaps fĂžrt
til virkelig
verdi
Finansielle
derivater
som
sikrings-
instrument
Finansielle
eiendeler
og gjeld
vurdert til
amortisert
kost
Sum
Eiendeler
Kontanter og fordringer pÄ sentralbanken 88 88 76 76
UtlÄn til og fordringer pÄ kredittinstitusjoner 5 536 5 536 11 939 11 939
UtlÄn til kunder 7 765 262 992 270 757 7 861 243 411 251 272
Sertifikater og obligasjoner 48 724 8 956 57 681 44 416 9 573 53 989
Finansielle derivater 3 006 13 173 16 179 4 244 14 368 18 612
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
680 680 848 848
Sum eiendeler 60 177 13 173 277 571 350 921 57 369 14 368 264 999 336 736
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner 3 188 324 115 3 428 3 428
Innskudd fra kunder 149 076 149 076 148 100 148 100
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
1)
138 353 138 353 135 353 135 353
Finansielle derivater 13 052 645 13 697 13 242 2 529 15 771
Etterstilt gjeld
1)
17 017 17 017 9 301 9 301
Ansvarlig lÄnekapital
1)
2 784 2 784 2 161 2 161
Sum gjeld 13 052 645 310 418 324 115 13 242 2 529 298 343 314 114
1) Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer, etterstilt gjeld og ansvarlig lÄnekapital inneholder sikret gjeld.
2) Verdiendringer er resultatfĂžrt under netto inntekter fra finansielle instrumenter.
Opplysninger om virkelig verdi
Tabellen under viser finansielle instrumenter til virkelig verdi etter verdsettelsesmetode. jDe ulike nivÄene er definert som fÞlger:
Notert pris i et aktivt marked for en identisk eiendel eller forpliktelse (nivÄ 1 ). Verdsettelse basert pÄ andre observerbare faktorer enn
notert pris (brukt i nivÄ 1) enten direkte (pris) eller indirekte (utledet fra priser) for eiendelen eller forpliktelsen (nivÄ 2 ). Verdsettelse
basert pÄ faktorer som ikke er hentet fra observerbare markeder (ikke-observerbare forutsetninger) (nivÄ 3 ).
2023 2022
Konsern
Verdsettelse
etter priser
i aktivt
marked
Verd-
settelse
etter
observer-
bare mar-
kedsdata
Verdsettelse
etter annet
enn obser-
verbare mar-
kedsdata
Sum
Verdsettelse
etter priser
i aktivt
marked
Verd-
settelse
etter
observer-
bare mar-
kedsdata
Verdsettelse
etter annet
enn obser-
verbare mar-
kedsdata
Sum
Eiendeler
UtlÄn kunder 7 765 7 765 7 861 7 861
Sertifikater og obligasjoner 27 959 20 765 48 724 24 524 19 893 44 417
Finansielle derivater 16 179 16 179 18 612 18 612
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
319 13 349 680 348 80 420 848
Gjeld
Finansielle derivater
13 697 13 697 15 771 15 771
Ingen overfÞring mellom nivÄ 1 og 2 .
(fortsettelse av note 25)
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 129
Beholdningsendring i regnskapsÄret pÄ eiendeler verdsatt etter annet enn observerbare markedsdata
2023 2022
Konsern
UtlÄn til
kunder
Aksjer, andeler
og andre
egenkapital-
interesser
UtlÄn til
kunder
Aksjer, andeler
og andre
egenkapital-
interesser
Saldo 1.1. 7 861 420 8 450 394
Tilgang 1 347 36 1 612 20
Avgang -1 513 -29 -1 918 -16
OverfĂžrt fra eller til verdsettelse etter priser i aktivt marked eller observerbare markedsdata
Verdiendring
2)
70 -78 -283 22
Saldo 31.12. 7 765 349 7 861 420
Nominell verdi/kostpris 8 026 336 8 192 328
Virkelig verdi justering -261 13 -331 92
Saldo 31.12. 7 765 349 7 861 420
Andre eierandeler er vurdert ved ulike metoder som siste kjente transaksjonskurs, resultat pr aksje, utbytte pr aksje, EBITDA og
neddiskonterte kontantstrĂžmmer.
Verdsettelsen av fastrentelÄnene er basert pÄ avtalt rente med kunden. UtlÄnene diskonteres med gjeldende rentekurve hensyntatt ett
markedspÄslag, som er justert for fortjenestemargin. GjennomfÞrt sensitivitetsanalyse indikerer at en Þkning i diskonteringsrenten pÄ 10
basispunkter ville medfÞrt en negativ resultateffekt pÄ 44 mill krone r
Morbank BalansefĂžrt verdi Virkelig verdi BalansefĂžrt verdi Virkelig verdi
Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost 2023 2023 2022 2022
Eiendeler
Kontanter og fordringer pÄ sentralbanken 88 88 76 76
UtlÄn til og fordringer pÄ kredittinstitusjoner 20 044 20 044 25 760 25 760
UtlÄn til kunder
1)
108 688 108 688 97 500 97 500
Sertifikater og obligasjoner
3)
8 646 8 651 9 099 9 070
Sum eiendeler til amortisert kost 137 466 137 471 132 434 132 405
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner 3 560 3 560 9 585 9 585
Innskudd fra kunder
1)
149 309 149 309 148 442 148 442
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
3)
55 146 55 251 51 364 51 473
Etterstilt gjeld 17 017 17 118 9 301 9 274
Ansvarlig lÄnekapital
3)
2 784 2 959 2 161 2 239
Sum gjeld til amortisert kost 227 816 228 197 220 853 221 013
Konsern BalansefĂžrt verdi Virkelig verdi BalansefĂžrt verdi Virkelig verdi
Virkelig verdi av finansielle instrumenter til amortisert kost 2023 2023 2022 2022
Eiendeler
Kontanter og fordringer pÄ sentralbanken 88 88 76 76
UtlÄn til og fordringer pÄ kredittinstitusjoner 5 536 5 536 11 939 11 939
UtlÄn til kunder
1)
262 992 262 992 243 411 243 411
Sertifikater og obligasjoner
3)
8 956 8 932 9 573 9 542
Sum eiendeler til amortisert kost 277 571 277 547 264 999 264 968
Gjeld
Gjeld til kredittinstitusjoner 3 188 3 188 3 428 3 428
Innskudd fra kunder
1)
149 076 149 076 148 100 148 100
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
3)
138 353 137 661 135 353 135 181
Etterstilt gjeld 17 017 17 118 9 301 9 274
Ansvarlig lÄnekapital
3)
2 784 2 959 2 161 2 239
Sum gjeld til amortisert kost 310 418 310 003 298 342 298 222
1) For utlÄn og innskudd til kunder til amortisert kost, utgjÞr bokfÞrt verdi beste estimat pÄ virkelig verdi
2) Verdiendringer er resultatfĂžrt under netto inntekter fra finansielle instrumenter
3) Virkelig verdi er i hovedsak utledet gjennom observerbare priser i et aktivt marked
(fortsettelse av note 25)
130 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
NOTE 26 SERTIFIKATER OG OBLIGASJONER
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2022 2023 Sertifikater og obligasjoner 2023 2022
45 783 47 418 Sertifikater og obligasjoner til virkelig verdi 48 724 44 416
9 099 8 646 Sertifikater og obligasjoner til amortisert kost 8 956 9 573
54 882 56 065 Sum sertifikater og obligasjoner 57 681 53 989
Stat
4 278 2 700 pÄlydende 2 700 4 278
4 104 2 528 bokfĂžrt verdi 2 528 4 104
Annen offentlig utsteder
3 073 3 573 pÄlydende 3 943 3 343
3 118 3 610 bokfĂžrt verdi 3 984 3 392
Obligasjoner med fortrinnsrett
22 229 25 396 pÄlydende 24 662 19 196
22 198 25 555 bokfĂžrt verdi 24 817 18 843
Øvrige finansielle foretak,
herunder multilaterale utviklingsbanker
25 268 24 073 pÄlydende 26 023 27 431
25 189 24 149 bokfĂžrt verdi 26 128 27 376
Ikke-finansielle foretak
285 227 pÄlydende 227 285
274 224 bokfĂžrt verdi 224 274
55 132 55 968 Sum sertifikater og obligasjoner til pÄlydende 57 554 54 532
54 882 56 065 Sum sertifikater og obligasjoner 57 681 53 989
NOTE 27 FINANSIELLE DERIVATER
Regnskapsprinsipper
Derivater bestÄr av valuta- og renteinstrumenter. Derivater
fĂžres til virkelig verdi over resultatet. Virkelig verdi av derivater
inkluderer verdi av motpartsrisiko (CVA).
Konsernet benytter derivater i operasjonell og regnskapsmessig
sikringsÞyemed (innlÄn) for Ä minimere renterisiko pÄ fastrente-
instrumenter (fastrenteinnlÄn, fastrenteutlÄn), obligasjoner
(eiendel og gjeld) og sertifikater (eiendel og gjeld). Sikringens
effektivitet vurderes og dokumenteres bÄde ved fÞrste gangs
klassifisering og pÄ lÞpende basis. Ved virkeligverdisikring blir
sikringsinstrumentet regnskapsfĂžrt til virkelig verdi, men for
sikringsobjektet regnskapsfĂžres endringer i virkelig verdi knyttet
til den sikrede risikoen, i resultat og mot sikringsobjektet. Banken
benytter basisswapper og rente-og valutaswapper til Ă„ konver-
tere innlÄn i valuta til Þnsket valuta. NÄr en basisswap er utpekt
som et sikringsinstrument i sikring av et spesifikt identifisert lÄn,
fÞres endring i verdi pÄ sikringsinstrumentet knyttet til endringer
i «basisspread» via utvidet resultatregnskap .
Generell beskrivelse:
Virkelig verdi av finansielle derivater framkommer ved bruk av
verdivurderingsmodeller der prisen pÄ underliggende, eksempelvis
rente og valuta innhentes i markedet. I de tilfeller konsernets
risikoposisjon er tilnĂŠrmet nĂžytral, vil normalt kjĂžpskurs bli
anvendt i prising. Med nĂžytral risikoposisjon menes for eksempel
at renterisiko innenfor et lÞpetidsbÄnd er tilnÊrmet null. I motsatt
fall brukes den relevante kjĂžps- eller salgskurs for Ă„ vurdere
nettoposisjon. Det tas utgangspunkt i netto positive markedsverdier
pr motpart ved vurdering av CVA (Credit Valuation Adjustment)
for derivattransaksjoner. For motparter med lĂžpende utveksling
av sikkerheter og for norske kommuner anses CVA-risikoen Ă„
vĂŠre marginal. For Ăžvrige motparter er CVA-beregningen basert
pÄ misligholdssannsynlighet sammenholdt med restlÞpetid pÄ
derivatposisjonene og forventet tap gitt mislighold.
Konsernet gjennomfÞrer en verdisikring av fastrenteinnlÄn.
Hver enkelt sikring er dokumentert med en henvisning til
konsernets risikostyringsstrategi, en entydig identifikasjon av
sikringsobjektet og sikringsinstrumentet, en entydig beskrivelse
av den sikrede risikoen, en beskrivelse av hvorfor sikringen er
forventet Ä vÊre svÊrt sannsynlig og en beskrivelse av nÄr
og hvordan konsernet skal dokumentere at sikringen har vĂŠrt
effektiv i regnskapsperioden og forventes Ă„ vĂŠre svĂŠrt effektiv
i neste regnskapsperiode. Konsernet har definert den sikrede
riskoen som verdiendringer knyttet til NIBOR- komponenten av
de sikrede fastrentene i NOK og verdiendringen knyttet til LIBOR
komponentene av de sikrede fastrentene i utenlandsk valuta.
Banken benytter basisswapper og rente-og valutaswapper til
Ä konvertere innlÄn i valuta til Þnsket valuta. Et typisk eksempel
er at banken tar opp et lÄn i euro som byttes til norske kroner
gjennom en basisswap. Det kan vĂŠre betydelige endringer i
verdien pÄ basisswappene fra dag til dag, pÄ grunn av endringer
i marginer. Denne risikoen er usikret og medfĂžrer urealiserte
gevinster og tap.
31.12.2023 var virkelig verdi av sikringsinstrumentene netto
-8 019 mill kroner (184 mill kroner eiendeler og 8 203 mill kroner
forpliktelser). Tilsvarende tall for 2022 var -11 916 mill kroner
(-14 mill kroner eiendeler og 11 902 mill kroner forpliktelser).
Det var ikke ineffektivt resultat pÄ sikringsinstrumenter i 2023.
Sentral clearing og ISDA-avtaler med CSA-tillegg regulerer
motpartsrisikoen gjennom innbetaling av marginer i henhold til
eksponeringsgrenser. Slike avtaler utgjÞr en kontraktssum pÄ
338,2 mrd kroner og det er stilt og mottatt sikkerhet tilsvarende
13 173 mill kroner og 645 mill kroner 31.12.2023. Konsernet har
ingen finansielle instrumenter som bokfĂžres netto .
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 131
(tall i mill kroner)
Konsern
2023 2022
Virkelig verdi Virkelig verdi
Til virkelig verdi over resultatet Kontraktssum Eiendeler Forpliktelser Kontraktssum Eiendeler Forpliktelser
Valutainstrumenter
Valutaterminer (forwards) 4 069 75 100 5 329 121 150
Valutabytteavtaler (swap) 41 170 190 1 440 39 194 572 78
Valutabytteavtaler (basisswap) 64 094 403 1 637 28 398 818 137
Valutabytteavtaler (basisswap sikring) 22 747 164 622 29 311 536 25
Valutaopsjoner - - - 952 - -
Sum valutainstrumenter 132 080 832 3 798 103 184 2 047 390
Renteinstrumenter
Rentebytteavtaler 69 876 1 913 974 71 543 2 184 924
Andre rentekontrakter 6 827 77 77 2 021 27 27
Sum renteinstrumenter 76 703 1 989 1 051 73 564 2 211 950
Renteinstrumenter, sikring
Rentebytteavtaler 153 389 184 8 203 127 769 -14 11 902
Sum renteinstrumenter sikring 153 389 184 8 203 127 769 -14 11 902
Sikkerhetstillelser
Sikkerhetstillelser 13 173 645 14 368 2 529
Sum sikkerhetstillelser 13 173 645 14 368 2 529
Sum valutainstrumenter 132 080 832 3 798 103 184 2 047 390
Sum renteinstrumenter 230 091 2 174 9 254 201 334 2 197 12 852
Sum sikkerhetstillelser 13 173 645 14 368 2 529
Sum valuta- og renteinstrumenter 362 171 16 179 13 697 304 517 18 612 15 771
Motpartsrisiko:
Nettingavtaler 2 275 2 352
Hensyntatt sikkerhetstillelser 13 817 16 896
Sum eksponering finansielle derivater 86 -636
Motpartsrisiko tilknyttet derivater reduseres gjennom ISDA-avtaler og CSA-tillegg. CSA-tillegget regulerer motpartsrisikoen gjennom
innbetaling av marginer i henhold til eksponeringsgrenser.
IBOR-reform
De senere Ärene har reform av og alternativer til IBOR-renter blitt et prioritert omrÄde for myndigheter verden over. Det er imidlertid
usikkerhet rundt tidspunkt og metodikk for eventuelle endringer.j Samtlige av SpareBank 1 SR-Bank sine rentederivater har IBOR-renter
som referanse, og vil sÄledes kunne bli pÄvirket av endringer. De vesentligste posisjonene foreligger i EURIBOR og NIBOR. Banken fÞlger
utviklingen i markedet tett, og deltar i flere prosjekt for Ä overvÄke endringene og tilrettelegge for eventuelle endringer. Tabellen
nedenfor viser nominelt belĂžp og vektet gjennomsnittlig gjenvĂŠrende lĂžpetid for derivater i sikringsforhold, eiendeler og gjeld som kan
bli berÞrt av IBOR-reform, herunder splittet pÄ aktuell IBOR-rente. jj
Finansielle derivater 2023 2022
Renteinstrumenter Kontraktssum Vektet forfall Kontraktssum Vektet forfall
CIBOR DKK (3 mnd) 1 054 7,5 -
CIBOR DKK (6 mnd) 1 056 2,4 848 2,9
EURIBOR EUR (3 mnd) 134 476 3,8 194 435 4,6
EURIBOR EUR (6 mnd) 416 5,1 389 6,1
LIBOR USD (3 mnd) 1 178 1,3 3 962 1,9
NIBOR NOK (1 mnd) 29 3,1 38 4,1
NIBOR NOK (3 mnd) 76 089 4,1 79 143 4,5
NIBOR NOK (6 mnd) 740 1,7 940 2,2
STIBOR SEK (3 mnd) 303 2,8 256 2,1
Sum renteinstrumenter 215 341 280 010
(fortsettelse av note 27)
132 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
(fortsettelse av note 27)
2023 2022
Valutainstrumenter Kontraktssum Vektet forfall Kontraktssum Vektet forfall
EURIBOR EUR (3 mnd) 3 274 0,1
EURIBOR EUR (3 mnd) to LIBOR USD (3 mnd) 11 124 1,5 13 565 2,0
EURIBOR EUR (3 mnd) to NIBOR NOK (3 mnd) 49 090 3,1 110 164 4,8
EURIBOR EUR (3 mnd) to STIBOR SEK (3 mnd) - 4 200 1,3
EURIBOR EUR (3 mnd) to SOFR USD 3 068 0,5 -
LIBOR USD (3 mnd) to NIBOR NOK (3 mnd) 111 2,3 153 3,3
LIBOR USD (6 mnd) to FIXED NOK 10 128 2,3
STIBOR SEK (3 mnd) to NIBOR NOK (3 mnd) 10 047 2,3 1 256 1,4
Sum valutainstrumenter 86 841 129 338
Sum eksponering finansielle derivater 302 182 409 347
Eiendeler
Sertifikater og obligasjoner
LIBOR USD (3 mnd) - 13 2,0
NIBOR NOK (3 mnd) 33 096 2,8 24 815 3,1
Sum eksponering sertifikater og obligasjoner 33 096 24 827
Gjeld
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
EURIBOR EUR (3 months) 3 713 0,6 3 049 1,3
EURIBOR EUR (6 months) 563 7,0 526 8,0
LIBOR USD (6 months) - 0,1 1 390 0,8
NIBOR NOK (3 months) 25 050 9,5 13 975 12,3
STIBOR SEK (3 months) 254 1,7 661 0,8
Sum eksponering gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
29 580 19 601
Banken har i tillegg utlÄn til kunder i hhv GBP og USD LIBOR, SOFR og EURIBOR samt utlÄn og innskudd til kunder tilknyttet NIBOR.
Virkelig verdisikring av renterisiko 2023
BalansefĂžrt
verdi
Akkumulert
virkelig verdi
justering
Verdiendring
for beregning
av ineffektivt
resultat
i perioden
Sikringsinstrument
Rentebytteavtaler -8 087 -4 431
Sikringsobjekt
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 132 429 8 017 4 453
Sikringsobjekt
Under 3
mÄneder 3-12 mÄneder 1 - 5 Är
over 5 Ă„r Totalt
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 9 322 6 664 38 635 85 825 140 446
Virkelig verdisikring av renterisiko 2022 BalansefĂžrt verdi
Akkumulert
virkelig verdi
justering
Verdiendring
for beregning
av ineffektivt
resultat
i perioden
Sikringsinstrument
Rentebytteavtaler -11 916 11 708
Sikringsobjekt
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 115 474 12 165 -11 715
Sikringsobjekt
Under 3
mÄneder 3-12 mÄneder 1 - 5 Är
over 5 Ă„r Totalt
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 6 833 3 939 61 322 55 545 127 639
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 133
NOTE 28 AKSJER, ANDELER OG ANDRE EGENKAPITALINTERESSER
(tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipp
Aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser klassifiseres som virkelig verdi over resultatet.
Morbank Konsern
2022 2023 2023 2022
Til virkelig verdi over resultatet
327 319 - BĂžrsnoterte 319 327
21 - - Hybridkapital - 21
149 62 - Unoterte 362 500
496 381 Sum aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 680 848
Plasseringer i aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser
Morbank
(belĂžp i tusen kroner)
Selskapets
aksjekapital Eierandel i %
Antall aksjer /
andeler
Anskaff elses-
kost
BokfĂžrt verdi/
markedsverdi
Til virkelig verdi over resultatet
Sandnes Sparebank 230 149 15,1 % 3 485 009 149 477 318 530
Øvrige bÞrsnoterte selskaper 20 20
BĂžrsnoterte selskaper 149 497 318 550
VN Norge AS 45 073
Øvrige ikke bÞrsnoterte selskaper 51 478 17 143
Sum unoterte selskaper 51 478 62 216
Sum til virkelig verdi over resultatet aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 200 974 380 766
Konsern
Til virkelig verdi over resultatet
BĂžrsnoterte selskaper morbank 149 497 318 550
Sum unoterte selskaper morbank 51 478 62 216
HitecVision Asset Solutions, L.P. 1,2 % 24 702 18 338
HitecVision Private Equity IV LP 2,0 % 19 438 8 002
SR PE-Feeder III KS 40,5 % 12 348 43 298
SR PE-Feeder IV AS 25,2 % 12 159 21 100
Optimarin AS 14,8 % 23 588 28 346
Boost AI AS 6,3 % 68 865 68 865
Justify AS 24,2 % 16 587 18 378
Lucidtech AS 23,6 % 13 619 19 308
Aritma AS 16,2 % 15 000 15 000
Øvrige unoterte selskaper i datterselskaper 90 754 58 896
Sum unoterte i datterselskaper 297 059 299 531
Sum unoterte selskaper konsern 348 536 361 747
Sum til virkelig verdi over resultatet aksjer, andeler og andre egenkapitalinteresser 498 033 680 297
134 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
NOTE 29 IMMATERIELLE EIENDELER
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
Goodwill Totalt
2023 Totalt Goodwill
Kunde
kontrakter
Forskning
og utvikling
70 70 Anskaffelseskost 1.1.2023 485 423 47 15
- Tilgang 3 - 1 2
- Avgang 89 78 - 11
70 70 Anskaffelseskost 31.12.2023 399 345 48 6
- Akkumulert avskrivning og nedskrivning 1.1.2023 31 - 23 8
- Årets avgang 5 - - 5
- Årets avskrivning og nedskrivning 5 - 5 -
- - Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2023 31 - 28 3
70 70 Immaterielle eiendeler 31.12.2023 368 345 20 3
Fordeling av immaterielle eiendeler
-
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner - kjĂžp av regnskapskontor
295 275 20
- Aktivert FOU kostnader i datterselskaper 3 3
70 70 SpareBank 1 SR-Bank - Monio 70 70
70 70 Immaterielle eiendeler 31.12.2023 368 345 20 3
2022
70 70 Anskaffelseskost 1.1.2022 481 423 47 11
Tilgang 4 - - 4
- Avgang - - - -
70 70 Anskaffelseskost 31.12.2022 485 423 47 15
- - Akkumulert avskrivning og nedskrivning 1.1.2021 23 - 17 6
- - Årets avgang - - - -
- - Årets avskrivning og nedskrivning 8 - 6 2
- - Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2022 31 - 23 8
70 70 Immaterielle eiendeler 31.12.2022 454 423 24 7
Fordeling av immaterielle eiendeler
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner - kjĂžp av regnskapskontor
299 275 24
Aktivert FOU kostnader i datterselskaper 7 7
70 70 SpareBank 1 SR-Bank - Monio 148 148
70 70 Immaterielle eiendeler 31.12.2022 454 423 24 7
Goodwill framkommer som differanse mellom identifiserbare eiendeler inklusive merverdi og kostpris for de identifiserbare eiendelene.
Goodwill postens elementer relaterer seg til framtidig inntjening i selskapet, og underbygges av nÄverdiberegninger av framtidig
forventet inntjening, som dokumenterer en framtidig Ăžkonomisk fordel ved kjĂžp av selskapet. Goodwill postens elementer verdivurderes
Ă„rlig og nedskrives dersom det etter en konkret vurdering er grunnlag for det .
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 135
NOTE 30 VARIGE DRIFTSMIDLER
(tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Varige driftsmidler omfatter bygninger, tomter og driftslĂžsĂžre. Bygninger og driftslĂžsĂžre er bokfĂžrt til kostpris fratrukket avskrivninger
og nedskrivninger. Tomter er bokfĂžrt til kostpris fratrukket nedskrivninger. Tomter avskrives ikke. Kostpris inkluderer alle direkte
henfĂžrbare kostnader knyttet til kjĂžpet av eiendelen. Det er benyttet lineĂŠre avskrivninger for Ă„ allokere kostpris fratrukket eventuell
restverdi over driftsmidlenes brukstid
Morbank Konsern
Bygninger og
fast eiendom
Mask, inv. og
transp. midl.
Totalt 2023 Totalt
Mask, inv. og
transp. midl.
Bygninger og
fast eiendom
1)
142 621 763 Anskaffelseskost 1.1.2023 1 521 760 761
8 88 96 Tilgang 126 118 8
- Avgang -
150 709 859 Anskaffelseskost 31.12.2023 1 647 878 769
46 444 490 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 1.1.2023 598 550 48
2 66 68 Årets avskrivning 101 74 27
Årets nedskriving -
Årets avgang -
48 510 558 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2023 699 624 75
102 199 301 Varige driftsmidler 31.12.2023 948 254 694
273 Virkelig verdi
1)
943
2022
141 601 742 Anskaffelseskost 1.1.2022 1 611 723 888
1 78 79 Tilgang 104 97 7
- Justering kostpris 2 2 -
- 58 58 Avgang
2)
196 62 134
142 621 763 Anskaffelseskost 31.12.2022 1 521 760 761
43 416 459 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 1.1.2022 632 519 113
3 73 76 Årets avskrivning 109 80 29
6 6 Årets nedskriving 6 6
- 51 51 Årets avgang
2)
149 55 94
46 444 490 Akkumulert avskrivning og nedskrivning 31.12.2022 598 550 48
96 177 273 Varige driftsmidler 31.12.2022 923 210 713
271 Virkelig verdi
1) 3)
862
1) Virkelig verdi bygninger og fast eiendom er fastsatt ved takst
2) Inkludert i avgang 2022 er 134 mill kroner relatert til salg av Bjergsted Terrasse AS
3) Finansparken Bjergsted er lagt inn med oppfĂžringskost som virkelig verdi.
Sikkerhetsstillelse
Konsernet har ikke pantsatt eller akseptert andre rÄdighetsbegrensninger for sine anleggsmidler.
Omvurderinger/avskrivning
Konsernet foretar ikke lĂžpende omvurderinger av anleggsmidler. I forbindelse med fĂžrste gangs implementering av IFRS ble bygninger
vurdert til kostpris med fradrag for akkumulerte avskrivninger i henhold til dagens norske regelverk. Prosentsats for ordinĂŠre
avskrivninger er 10 til 33 prosent for maskiner, inventar og transportmidler og 2 prosent for bankbygg og annen fast eiendom.
Bygninger og fast eiendom
Av samlet bokfÞrt verdi pÄ bygninger og fast eiendom konsern er 607 mill kroner til bruk i bankvirksomheten. Virkelig verdi pÄ
bygningsmassen er fastsatt ved takst.
136 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Morbank Konsern
2022 2023 2023 2022
Balanse
857 900 Leierettigheter 366 314
903 956 Forpliktelser knyttet til leierettigheter 390 336
Resultatregnskap
55 62 Avskrivninger pÄ leierettigheter 58 49
- - Nedskrivninger pÄ leierettigheter - -
29 31 Renter pÄ leieforpliktelser 11 9
84 93 Sum kostnader etter IFRS 16 69 58
Leierettigheter
881 857 Leierettigheter 1.1. 314 334
38 125 Tilgang i perioden 144 38
7 20 Avgang i perioden 34 10
55 62 Avskrivninger 58 49
- - Nedskrivninger -
857 900 Leierettigheter ved utgangen av perioden 366 314
Forpliktelser knyttet til leierettigheter
920 903 Forpliktelser knyttet til leierettigheter 1.1. 336 359
38 125 Tilgang i perioden 142 37
7 20 Avgang i perioden 34 10
77 83 Avdrag i perioden 66 58
29 31 Renter 11 9
903 956 Leieforpliktelser ved utgangen av perioden 390 336
NOTE 31 LEIERETTIGHETER OG LEIEFORPLIKTELSER
(tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
Etter IFRS 16 skal leietaker balansefĂžre en bruksrett (en rett-til-
bruk eiendel) og en leieforpliktelse for alle sine leieavtaler med
noen fÄ praktiske unntak. Sparebank 1 SR-Bank har valgt Ä ikke
innregne kortsiktige leieavtalerj(12 mÄneder eller mindre) samt
leieavtaler der den underliggende eiendelenjhar lav verdi. Ved
kontraktinngÄelse blir det ogsÄ vurdert om deler av kontrakten
gjelder komponenter som ikke er leie.
MĂ„ling og innregning
Ved fÞrstegangsinnregning mÄles leieforpliktelsen som nÄverdi
av avtalte leiebetalinger, mens bruksrettseiendelen mÄles til
anskaffelseskost.
Ved etterfÞlgende mÄlinger mÄles leieforpliktelsen til
amortisert kost ved bruk av effektiv rente-metoden,
mens bruksretteiendelen mÄles ved anvendelse av en
anskaffelseskostmodell.
Konsernet bruker implisitt renteberegning for leasede biler. For
alle andre leieavtaler brukes marginal lÄnerente.
Konsernet sine leieavtaler bestÄr hovedsakelig av husleieavtaler
med forskjellig lĂžpetid og opsjonsstruktur.
Avtaler med kortsiktig varighet eller lav verdi som ikke er
inkludert i IFRS 16 beregning utgjĂžr 0,5 mill kroner i Ă„rlig leie i
2023 (0,5 mill i 2022) .
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 137
NOTE 32 ANDRE EIENDELER
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2022 2023 2023 2022
4 4 Opptjente ikke mottatte inntekter 9 11
18 15 Forskuddsbetalte kostnader 33 31
96 113 Verdipapirfond i Storebrand Asset Management AS
1)
113 96
200 200 Kapitalinnskudd SR-Bank Pensjonskasse 200 200
319 - Uoppgjorte handler - 319
130 220 Andre eiendeler 616 530
767 553 Sum andre eiendeler 971 1 186
1) Knyttet til innskuddsbasert driftspensjon for lĂžnn over 12G. Jfr note 23 .
NOTE 33 INNSKUDD FRA KUNDER
(tall i mill kroner)
Regnskapsprinsipper
InnlÄn regnskapsfÞres fÞrste gang til opptakskost, som er virkelig verdi av det mottatte vederlaget etter fradrag for transaksjonsutgifter.
InnlÄn mÄles deretter til amortisert kost og eventuell over-/ underkurs blir periodisert over lÞpetiden. InnlÄn med fast rente er gjenstand for
verdisikring som resulterer i vurdering til virkelig verdi med neddiskontering etter gjeldende rentekurve, dog ikke hensyntatt endringer i egne
kredittspreader. Innskudd fra kunder og kredittinstitusjoner vurderes til amortisert kost.
Morbank Konsern
2022 2023 2023 2022
125 679 116 018 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt lĂžpetid 115 806 125 358
22 763 33 290 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt lĂžpetid 33 270 22 741
148 442 149 309 Sum innskudd fra kunder 149 076 148 100
Innskudd fordelt pÄ sektor og nÊring
1)
617 628 Havbruk 628 617
1 622 1 472 Industri 1 472 1 622
1 595 1 701 Jordbruk, skogbruk 1 701 1 595
5 092 4 926 Finansiering og forsikringsvirksomhet 4 693 4 749
3 027 2 782 Forretningsmessig tjenesteyting 2 782 3 027
42 534 35 096 Annen tjenesteytende virksomhet 35 096 42 534
3 409 3 736 Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet 3 736 3 409
5 543 8 531 Offshore, olje- og gass leting og produksjon 8 531 5 543
808 2 700 Oljeservice 2 700 808
3 895 5 773 Bygg og anlegg 5 773 3 895
7 443 5 263 Fornybar kraft, vann og renovasjon 5 263 7 443
7 249 6 988 NĂŠringseiendom 6 988 7 249
4 018 4 916 Shipping og Ăžvrig transport 4 916 4 018
86 852 84 511 Sum nĂŠring 84 278 86 509
61 590 64 798 Personmarked 64 798 61 590
148 442 149 309 Sum innskudd fordelt pÄ sektor og nÊring 149 076 148 100
Innskudd fordelt pÄ geografiske omrÄder
89 546 94 928 Rogaland 94 696 89 204
12 837 12 894 Agder 12 894 12 837
19 358 18 147 Vestland 18 147 19 358
16 860 17 040 Oslo/Viken 17 040 16 860
7 499 3 522 Utland 3 522 7 499
2 342 2 777 Øvrige 2 777 2 342
148 442 149 309 Sum innskudd fordelt pÄ geografiske omrÄder 149 076 148 100
”1) Oppdatert klassifisering av enkelte néringer pr 4. kvartal 2023 medfþrer endring i historiske tall
138 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
NOTE 34 GJELD STIFTET VED UTSTEDELSE AV VERDIPAPIRER OG ETTERSTILT GJELD
(tall i mill kroner)
Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Morbank Konsern
NOK Valuta Sum Sum Valuta NOK
- - - Andre langsiktige lÄneopptak - - -
14 047 41 099 55 146 Obligasjoner og sertifikater
1)
55 146 41 099 14 047
- Obligasjoner med fortrinnsrett
1)
83 207 68 728 14 478
14 047 41 099 55 146 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 138 353 109 827 28 525
Forfallstidspunkt pÄ gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
NOK Valuta Sum Sum Valuta NOK
1 637 12 310 13 947 2024 19 450 17 806 1 645
4 728 6 469 11 197 2025 25 895 15 123 10 773
3 154 5 554 8 708 2026 13 940 10 786 3 154
2 002 11 734 13 736 2027 26 960 19 685 7 275
2 526 - 2 526 2028 18 536 16 011 2 526
- - - 2029 8 043 8 043 -
- 208 208 2030 5 049 5 049 -
- 4 824 4 824
2031 og forfall etter
20 480 17 313 3 167
14 047 41 099 55 146 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 138 353 109 814 28 539
1) Egne obligasjoner og sertifikater er fratrukket.
Etterstilt gjeld
NOK Valuta Sum Sum Valuta NOK
5 288 11 729 17 017 Etterstilte obligasjoner 17 017 11 729 5 288
5 288 11 729 17 017 Sum etterstilt gjeld 17 017 11 729 5 288
Forfallstidspunkt pÄ etterstilt gjeld
NOK Valuta Sum Forfall Sum Valuta NOK
- 282 282 2026 282
282
-
705 5 231 5 935 2027 5 935 5 231 705
4 583 5 931 10 515 2028 10 515 5 931 4 583
- 286 286 2029 og forfall etter 286 286 -
5 288 11 729 17 017 Sum etterstilte obligasjoner 17 017 11 729 5 288
Konsern
Endring av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer
Emitert
2023
Forfalt/innlĂžst
2023
Valutakurs-
og andre
endringer 2023
Balanse
31.12.2022
Balanse
31.12.2023
Andre langsiktige lÄneopptak, nominell verdi - - -1 574 184 1 390
Obligasjoner og sertifikater, nominell verdi 55 584 10 927 -9 231 2 612 51 277
Obligasjoner med fortrinnsrett, nominell verdi 88 603 - -8 827 4 810 92 619
Verdijusteringer og opptjente renter -5 835 - - 4 097 -9 931
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 138 353 10 927 -19 632 11 703 135 353
Endring av gjeld stiftet ved utstedelse av etterstilt gjeld
Emitert
2023
Forfalt/innlĂžst
2023
Valutakurs-
og andre
endringer 2023
Balanse
31.12.2022
Balanse
31.12.2023
Senior etterstilte obligasjoner, nominell verdi 17 212 6 919 - 333 9 960
Verdijusteringer og opptjente renter -194 - - 464 -658
Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 17 017 6 919 - 797 9 301
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 139
NOTE 35 ANNEN GJELD OG ANDRE FORPLIKTELSER
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2022 2023 Annen gjeld 2023 2022
53 60 LeverandĂžrgjeld 93 92
44 51 Skattetrekk 71 63
2 78 Uoppgjorte handler 78 2
231 192 Annen gjeld 210 249
98 108 PĂ„lĂžpte feriepenger 157 148
156 250 Øvrige pÄlÞpte kostnader 415 305
584 739 Sum annen gjeld 1 024 858
Pantstillelser
28 751 21 780 Verdipapir klargjort for pantstillelse i Norges Bank 21 780 28 751
1 497 2 703 Pantstillelser Ă„rsslutt 2 703 1 497
PÄgÄende rettstvister
Konsernet er part i flere rettsaker med et samlet Ăžkonomisk omfang som ikke vurderes Ă„ ha vesentlig betydning. Konsernet har foretatt
avsetninger i de saker hvor det antas Ă„ vĂŠre sannsynlighetsovervekt for at konsernet vil lide tap som fĂžlge av rettsakene .
NOTE 36 BUNDNE MIDLER
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2022 2023 2023 2022
44 51 Skattetrekk 71 63
44 51 Sum bundne midler 71 63
NOTE 37 ANSVARLIG LÅNEKAPITAL
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2022
Hovedstol
Betingelser Forfall
FĂžrste for-
fallstids punkt
20222023 2023
Tidsbegrenset
705 705 700 NOK 3 mnd Nibor + 1,45 % p.a. 2029 2024 705 705
630 625 NOK 3 mnd Nibor + 1,52 % p.a. 2028 2023 630
300 300 NOK 3 mnd Nibor + 1,45 % p.a. 2028 2023 300
304 300 NOK 4,94 % til 15.08.2029, deretter 3 mnd NIBOR + 1,93 % p.a 2034 2029 304
504 500 NOK 3 mnd NIBOR + 1,93% p.a 2033 2028 504
706 700 NOK 3 mnd NIBOR + 1,93% p.a 2034 2029 706
526 564 50 EUR 6 mnd Euribor + 1,725 % p.a. 2030 . 564 526
2 161 2 784 Sum tidsbegrenset 2 784 2 161
2 161 2 784 Sum ansvarlig lÄnekapital 2 784 2 161
Ansvarlig lÄnekapital i utenlandsk valuta inngÄr i konsernets totale valutaposisjon slik at det ikke er valutarisiko knyttet til lÄnene. Av totalt
2 784 mill kroner i ansvarlig lÄnekapital teller 2 672 mill kroner som tidsbegrenset ansvarlig kapital. Aktiverte kostnader ved lÄneopptak blir
reflektert i beregning av amortisert kost.
Konsern
Endring av gjeld stiftet ved utstedelse av ansvarlig lÄn
1)
Emitert/
salg egne
2023
Forfalt/
innlĂžst
2023
Valutakurs-
og andre
endringer
2023
Balanse
31.12.2022
Balanse
31.12.2023
Tidsbegrenset ansvarlig lÄnekapital, nominell verdi 2 763 1 500 -925 37 2 151
Verdijusteringer og renter 21 11 10
Sum ansvarlig lÄnekapital 2 784 1 500 -925 48 2 161
1)
Noten er identisk for morbank .
140 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
NOTE 38 INVESTERINGER I EIERINTERESSER
Regnskapsprinsipper
Datterselskap
I morbank regnskapet blir eierandelene i datterselskap vurdert
etter kostmetoden. Investeringen er vurdert til anskaffelseskost
for aksjene med mindre nedskrivning har vĂŠrt nĂždvendig.
Utbytte, konsernbidrag og andre utdelinger inntektsfĂžres det
Ă„ret det vedtas av generalforsamlingen. Overstiger utbyttet
eller konsernbidraget andel av tilbakeholdt resultat etter kjĂžpet,
representerer den overskytende del tilbakebetaling av investert
kapital, men er i henhold til IAS 27 inntektsfÞrt i utbetalingsÄret .
Avhending av datterselskaper
Ved tap av kontroll mÄles eventuell gjenvÊrende eierinteresse
til virkelig verdi med endring over resultatet. Virkelig verdi utgjĂžr
deretter anskaffelseskost for den videre regnskapsfĂžring, enten
som investering i tilknyttet selskap, felleskontrollert virksomhet
eller finansiell eiendel.
Tilknyttet foretak
Tilknyttet foretak er enheter der Konsernet har betydelig innfly
-
telse, men ikke kontroll. Normalt foreligger det betydelig innfly-
telse nÄr Konsernet har en eierandel pÄ mellom 20 og 50 prosent
av stemmeberettiget kapital. Investering i tilknyttede foretak
regnskapsfĂžres etter kostmetoden i selskapsregnskapet og etter
egenkapitalmetoden i konsernregnskapet.
I konsernregnskapet fĂžres nyinvesteringer til anskaffelseskost.
Investeringer i tilknyttet selskap inkluderer goodwill identifi
-
sert pÄ oppkjÞpstidspunktet, redusert ved eventuelle senere
nedskrivninger .
Felleskontrollerte ordninger
SpareBank 1 SR-Bank har vurdert sine felleskontrollerte ordninger
opp mot rettigheter og forpliktelser i avtalene, og kommet til at de
er felleskontrollerte virksomheter. Felleskontrollerte virksomheter
regnskapsfĂžres ved bruk av egenkapitalmetoden i Konsernet og
kostmetoden i selskapsregnskapet.
Urealisert gevinst pÄ transaksjoner mellom Konsernet og dets
felleskontrollerte virksomheter elimineres i henhold til eierande
-
len i virksomheten. Urealiserte tap elimineres ogsÄ med mindre
transaksjonen gir bevis for et verdifall pÄ den overfÞrte eiendelen.
BelĂžp rapportert fra felleskontrollerte virksomheter omarbeides
om nĂždvendig for Ă„ sikre sammenfall med regnskapsprinsippene
til Konsernet.
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 141
Datterselskap, tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
Anskaffelses- Forretnings- Eierandel
Firma tidspunkt kontor i prosent
1)
Investeringer i datterselskaper
Aksjer eid av morbanken
EiendomsMegler 1 SR-Eiendom 1990 Stavanger 100,00
FinStart Nordic konsern 2005 Oslo 100,00
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner 2015 Stavanger 100,00
Finansparken Bjergsted 2014 Stavanger 100,00
Rygir Industrier konsern 2012 Stavanger 100,00
SR-Boligkreditt 2015 Stavanger 100,00
Monio
2)
2019 Oslo
Aksjer eid av datterselskaper
JĂŠrmegleren 2007 Stavanger 100,00
Rygir Tomteutvikling 2013 Stavanger 100,00
Rygir Shipping
6)
2017 Stavanger
Aberdeen Offshore II
6)
2021 Oslo
Tveit Regnskap 2021 Vindafjord 100,00
Meierigaarden B1 2023 Stavanger 100,00
Investeringer i tilknyttede selskaper
BN Bank
3)
2008 Trondheim 35,02
SpareBank 1 Kreditt 2012 Trondheim 16,68
SpareBank 1 Betaling 2015 Oslo 19,10
SpareBank 1 Bank og Regnskap 2018 Trondheim 25,00
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon 2020 Oslo 18,26
SpareBank 1 Forvaltning 2021 Oslo 35,85
SpareBank 1 Markets 2023 Oslo 33,34
Folkeinvest
5)
2023 Trondheim 36,87
Investeringer i tilknyttede selskaper i FinStart Nordic konsern
Beaufort Solutions 2019 Oslo 46,89
Investeringer i felleskontrollert virksomhet
SpareBank 1 Gruppen 1996 Oslo 19,50
SpareBank 1 Utvikling 2004 Oslo 18,00
(fortsettelse av note 38)
142 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Datterselskap
Aksjer i datterselskap morbank
Investeringer er bokfĂžrt til anskaffelseskost i morbanken. Det foretas full konsolidering i konsernregnskapet.
(tall i tusen kroner)
2023
Selskapets
aksjekapital
Eierandel
i prosent
Antall
aksjer
PĂ„lydende
verdi Eiendeler Gjeld
Sum
inntekter
Sum
kostnader
Selskapets
Ă„rsresultat
BokfĂžrt
verdi
SR-Boligkreditt
6 000 000 100,00 6 000 000 6 000 000 111 793 066 105 654 061 184 280 6 994 138 283 6 000 150
Sum investeringer i
kredittinstitusjoner
6 000 000 111 793 066 105 654 061 184 280 6 994 138 283 6 000 150
EiendomsMegler 1
SR-Eiendom
1 500 100,00 150 1 500 170 216 99 500 404 801 399 561 3 921 97 205
FinStart Nordic konsern 75 000 100,00 7 500 75 000 496 519 374 -48 553 3 313 -39 387 353 975
SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner
3 300 100,00 33 000 3 300 649 882 236 730 423 514 395 413 21 909 320 125
Rygir Industrier konsern 14 400 100,00 90 000 14 400 124 790 4 342 2 634 38 095 -25 647 126 310
Finansparken Bjergsted 76 000 100,00 8 000 76 000 592 507 166 335 24 739 26 398 -1 294 456 416
Monio
2)
45 056 5 075 53 666 -40 837
Sum andre
investeringer
170 200 2 033 915 507 281 812 210 916 445 -81 335 1 354 031
Sum investeringer i
datterselskap morbank
6 170 200 113 826 981 106 161 342 996 490 923 439 56 948 7 354 181
2022
SR-Boligkreditt
6 000 000 100,00 6 000 000 6 000 000 117 586 291 110 880 569 904 857 4 744 702 063 6 000 150
Sum investeringer i
kredittinstitusjoner
6 000 000 117 586 291 110 880 569 904 857 4 744 702 063 6 000 150
EiendomsMegler 1
SR-Eiendom
1 500 100,00 150 1 500 183 872 101 557 400 190 381 386 14 540 97 205
FinStart Nordic konsern 75 000 100,00 7 500 75 000 502 462 4 431 54 871 3 271 49 933 353 975
SpareBank 1 SR-Bank
ForretningsPartner
3 300 100,00 33 000 3 300 613 106 221 863 393 207 376 258 13 199 320 125
Rygir Industrier konsern 14 400 100,00 90 000 14 400 272 051 346 11 457 1 592 17 262 117 110
Finansparken Bjergsted 76 000 100,00 8 000 76 000 651 690 224 224 25 829 24 643 925 456 416
Bjergsted Terrasse
4)
5 000 - 3 691 16 356 -9 878 -
Monio
45 056 100,00
4 505 646 926
45 056 85 409 11 185 12 901 28 533 -11 724 202 070
Sum andre
investeringer
215 256 2 308 591 563 604 902 147 832 040 74 256 1 546 900
Sum investeringer i
datterselskap morbank
6 215 256 119 894 883 111 444 174 1 807 004 836 785 776 319 7 547 050
1) Stemmeandel og eierandel er lik for alle selskaper
2) Solgt til Folkeinvest 31.12.2023
3) Avgitt garanti pÄ vegne av BN Bank til Sparebank 1 NÊringskrediitt
4) Selskapet ble solgt 31.12.2022
5) Aksjer i Folkeinvest ble anskaffet 31.12.2023, etter salg av Monio til Folkeinvest
6) Selskapet ble avviklet 2023
(fortsettelse av note 38)
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 143
I nvesteringer i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
(tall i mill kroner)
Morbank Konsern
2022 2023 2023 2022
1)
2 363 2 593 BalansefĂžrt verdi 1.1. 5 242 4 894
225 1 301 Tilgang/avgang 1 290 242
5 - ResultatfĂžrt verdijustering - -5
- - Egenkapitalendringer -191 -194
- - Resultatandel 288 453
- - Utbetalt utbytte -629 -349
2 593 3 895 BalansefĂžrt verdi 31.12. 6 000 5 041
- - Resultatandel fra SpareBank 1 Gruppen -41 175
- - Resultatandel fra SpareBank 1 Forvaltning 61 63
- - Resultatandel fra BN Bank 257 203
- - Resultatandel fra SpareBank 1 Utvikling 6 3
- - Resultatandel fra SpareBank 1 Kreditt -12 7
- - Resultatandel fra SpareBank1 Bank og Regnskap 1 1
- - Resultatandel fra SpareBank 1 Betaling -33 11
- - Resultatandel fra SpareBank1 Markets 51 -
- - Resultatandel i FinStart Nordic konsern -8 -11
- Resultatandel fra Rygir konsern 5 -
137 505 Utbytte fra SpareBank 1 Gruppen - -
142 54 Utbytte fra SpareBank 1 Forvaltning - -
70 70 Utbytte fra BN Bank - -
349 629 Sum inntekter 288 453
1) Egenkapitalendring i SpareBank 1 Gruppen er omarbeidet som en fĂžlge av implementering av IFRS 17/ IFRS 9 standarden. Se note 2.
Investeringene i alle selskap vurderes etter kostmetoden i morbanken og egenkapitalmetoden i konsernet.
Investeringer i felleskontrollert og tilknyttet virksomhet i konsernet 31.12.2023 inkluderer goodwill pÄ 390 mill kroner (2022: 116 mill kroner).
Konsernets eierandeler i tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
(tall i mill kroner)
2023 Eiendeler Gjeld Inntekter Kostnader Resultat
BokfĂžrt
verdi 31.12.
Eierandel
i %
Antall
aksjer
SpareBank 1 Gruppen Oslo 25 762 23 363 3 441 3 400 -41 1 759 19,50 381 498
SpareBank 1 Utvikling Oslo 214 66 353 347 6 148 18,00 -
BN Bank
Trondheim
16 796 14 685 472 110 257 2 041 35,02 4 943 072
SpareBank 1 Kreditt
Trondheim
1 626 1 318 82 59 -12 307 16,68 847 906
SpareBank 1 Betaling Oslo 240 - 33 - -33 240 19,10 5 965 090
SpareBank 1 Bank og Regnskap Trondheim 44 - 2 - 1 44 25,00 5 000
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon Oslo 2 - - - - 1 18,26
85 543 049
SpareBank 1 Forvaltning
Oslo
616 204 317 235 61 461 35,85 1 320 804
SpareBank 1 Markets
Oslo
980 374 284 225 51 776 33,34
1 787 761
Folkeinvest
1)
Trondheim 40 4 137 36,87 890 618
Andre investeringer -3 85
Sum 46 319 40 014 4 984 4 377 288 6 000
2022
SpareBank 1 Gruppen
2)
Oslo 23 672 20 785 3 767 3 477 175 2 071 19,50 381 498
SpareBank 1 Utvikling Oslo 193 51 303 301 3 142 18,00 -
BN Bank Trondheim 15 758 13 832 395 107 203 1 856 35,02 4 943 072
SpareBank 1 Kreditt
Trondheim
1 265 1 021 140 124 7 244 16,15 647 789
SpareBank 1 Betaling Oslo 239 - 13 - 11 239 19,10 5 253 770
SpareBank 1 Bank og Regnskap
Trondheim
42 - 1 - 1 42 25,00 5 000
SpareBank 1 Gjeldsinformasjon
Oslo
1 - - - - 1 18,26
85 543 049
SpareBank 1 Forvaltning
Oslo
545 249 274 193 63 346 35,80
1 320 327
Andre investeringer -10 99
Sum 41 717 35 940 4 892 4 202 453 5 041
1) Aksjer i Folkeinvest ble anskaffet 31.12.2023 og har ingen andel av resultatet for 2023
2) BokfĂžrt verdi av SpareBank 1 Gruppen er omarbeidet som en fĂžlge av implementering av IFRS 17/ IFRS 9 standarden.Se note 2
.
NOTE 39 VESENTLIGE TRANSAKSJONER MED NÆRSTÅENDE PARTER
(tall i mill kroner)
Med nÊrstÄende parter menes her tilknyttede selskaper, felleskontrollert virksomhet, datterselskaper og nÊrstÄende til ledende
ansatte og styremedlemmer. Bankens mellomvĂŠrende med ledende ansatte og medlemmer av styret er beskrevet i rapport om lĂžnn til
ledende personer i SparBank 1 SR-Bank.
2023
UtlÄn
31.12.
Innskudd
31.12.
For-
dringer Gjeld
Rente-
inn-
tekter
Rente-
kost-
nader
Provisjons-
inntekter
Andre
inn-
tekter
Drifts-
kost-
nader
EiendomsMegler 1 - 41 - - 10 4 - 10 10
FinStart Nordic - 84 - - - 3 - - -
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner
- 56 - - 13 3 - 7 17
SR-Boligkreditt
1)
14 520 372 7 785 8 778 522 35 60 1
Rygir Industrier konsern - 28 - - 2 - - - -
Finansparken Bjergsted 160 24 - - 11 2 - 1 45
Monio - 2 - 1 -
Sum datterselskaper 14 679 604 7 785 8 778 558 49 60 21 72
1) OverfÞrte lÄn, solgt 20 000 mill kroner og kjÞpt 100 mill kroner.
2022
EiendomsMegler 1 - 47 - - 8 4 - 9 13
FinStart Nordic - 73 - - 1 - - -
SpareBank 1 SR-Bank ForretningsPartner
- 64 - - 9 1 - 13 23
SR-Boligkreditt
1)
13 840 6 157 12 886 4 453 240 27 61 1 -
Rygir Industrier konsern - 19 - - 1 - - - -
Finansparken Bjergsted 216 61 612 642 7 1 - 1 45
Bjergsted Terrasse 1 - - - 2
Monio - 78 - - - 2 - 2 -
Sum datterselskaper 14 056 6 499 13 498 5 094 266 37 61 26 83
1) OverfÞrte lÄn, solgt 44 000 mill kroner og kjÞpt 200 mill kroner.
Tilknyttede selskaper og felleskontrollert virksomhet
2023
UtlÄn
31.12.
Innskudd
31.12. Fordringer Gjeld
Rente-
inntekter
Rente-
kostnader
Provisjons-
inntekter
Andre
inntekter
Drifts-
kostnader
SpareBank 1 Gruppen 980 - 241 - 44 - 294 - 10
SpareBank 1 Utvikling - - - - - - - - 383
SpareBank 1 Kreditt 1 210 - - - 64 - 42 - -
SpareBank 1 Forvaltning - - - - - - 112 - -
SpareBank 1 Markets - - - 12 - - -12 - -
Folkeinvest - 30 - -
Sum tilknyttede og felles-
kontrollerte selskaper 2 190 30 241 12 108 - 436 - 393
2022
SpareBank 1 Gruppen 660 - 236 - 31 - 358 - 9
SpareBank 1 Utvikling - - - - - - - - 297
SpareBank 1 Kreditt 1 000 - - - 27 - 45 - -
SpareBank 1 Forvaltning - - - - - - 134 - -
Sum tilknyttede og felles-
kontrollerte selskaper 1 660 - 236 - 58 - 536 - 306
Transaksjoner med nÊrstÄende til konsernledelsen og styret
NÊrstÄende til styremedlem Kjetil SkjÊveland er styremedlem i selskaper hvor SpareBank1 SR-Bank er selskapets bankforbindelse.
Det er kun ordinĂŠre banktransaksjoner med de aktuelle selskapene.
Det har ikke vÊrt transaksjoner med nÊrstÄende til konsernledelsen eller til styret.
144 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
NOTE 40 AKSJEKAPITAL OG EIERSTRUKTUR
Aksjekapital
SpareBank 1 SR-Bank sin aksjekapital utgjÞr 6 606 724 225 kroner fordelt pÄ 264 268 969 aksjer, hver pÄlydende 25 kroner.
Aksjekapitalen (tidligere eierandelskapitalen) er tatt opp pÄ fÞlgende mÄte/tidspunkt:
År
Endring i
aksjekapital
Total
aksjekapital
Antall
aksjer
1994 Offentlig emisjon 744,0 744,0 7 440 000
2000 Ansatt emisjon 5,0 749,0 7 489 686
2001 Ansatt emisjon 4,8 753,8 7 538 194
2004 Fondsemisjon 150,8 904,6 9 045 834
2005 Fondsemisjon/splitt 226,1 1 130,7 22 614 585
2007 Rettet emisjon 200,0 1 330,7 26 613 716
2007 Fondsemisjon/splitt 443,5 1 774, 2 70 969 909
2008 Utbytteemisjon 91,7 1 866,0 74 638 507
2008 Ansatt emisjon 6,6 1 872,6 74 903 345
2009 Fondsemisjon/splitt 374,5 2 247,1 89 884 014
2009 Rettet emisjon 776,2 3 023,3 120 933 730
2010 Ansatt emisjon 7,8 3 031,1 121 243 427
2010 Emisjon Kvinnherad 151,7 3 182,8 127 313 361
2012 Omdanning aksjebank 1 804,4 4 9 8 7, 2 199 489 669
2012 Rettet emisjon 1 406,5 6 393,8 255 751 082
2023 Rettet emisjon 212,9 6 606,7 264 268 969
Foruten aksjekapital bestÄr egenkapitalen av overkursfond, hybridkapital og annen egenkapital.
Omsetning av egne aksjer i 2023
Antall PĂ„lydende
(tall i tusen kroner) aksjer verdi
Beholdning pr 31.12.2022 29 219 730
Omsatt i 2023 17 025 426
Beholdning pr 31.12.2023 46 244 1 15 6
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 145
De 20 stĂžrste aksjeeierne pr 31.12.2023
Prosent-
Eier Aksjer andel
Sparebankstiftelsen SR-Bank 78 676 815 29,8%
Folketrygdfondet 18 501 741 7,0 %
SpareBank 1-stiftinga Kvinnherad 6 526 583 2,5%
State Street Bank and Trust Co, U.S.A. 5 416 295 2,0%
Brown Brothers Harriman & Co, U.S.A. 4 590 485 1,7%
Pareto Aksje Norge 3 946 295 1,5%
JPMorgan Chase Bank NA, U.S.A. 3 899 308 1,5%
Swedbank AB 3 398 708 1,3%
Verdipapirfondet Alfred Berg Gambak 3 302 027 1,2%
Odin Norge 3 299 112 1,2%
Danske Invest Norske Instit. II 2 837 553 1,1%
J.P.Morgan SE, Luxembourg 2 642 829 1,0%
Pareto Invest Norge AS 2 357 830 0,9%
State Street Bank and Trust Co, U.S.A. 2 308 698 0,9%
AS Clipper 2 233 800 0,8%
Westco AS 1 956 687 0,7%
KLP AksjeNorge Indeks 1 911 673 0,7%
Vpf Nordea Norge Verdi 1 882 964 0,7%
BNP Paribas, Luxembourg 1 653 339 0,6%
J.P.Morgan SE, Luxembourg 1 548 678 0,6%
Sum 20 stĂžrste 152 891 420 57, 9 %
Øvrige eiere 111 377 549 42,1%
Utstedte aksjer 264 268 969 100,0 %
Totalt antall aksjeeiere pr 31.12.2023 er 18 693. Dette er en Þkning pÄ 872 fra Ärskiftet 2022. Andel aksjer hjemmehÞrende i Rogaland,
Agder, Vestland, Oslo og Viken er 64,8 prosent, og utenlandsandelen er 21,6 prosent. Det vises forĂžvrig til oversikt over aksjeeiere i
styret i note 21, samt i LederlĂžnnsrapport 2023. For flere detaljer vedrĂžrende aksjen i SpareBank 1 SR-Bank henvises til eget kapittel i
Ă„rsrapporten.
De 20 stĂžrste aksjeeierne pr 31.12.2022
Prosent-
Eier Aksjer andel
Sparebankstiftelsen SR-Bank 74 976 815 29,3%
Folketrygdfondet 17 532 719 6,9%
SpareBank 1-stiftinga Kvinnherad 6 226 583 2,4%
Brown Brothers Harriman & Co, U.S.A. 6 205 787 2,4%
State Street Bank and Trust Co, U.S.A. 5 035 546 2,0%
JPMorgan Chase Bank NA, U.S.A. 3 602 756 1,4%
Odin Norge 3 019 485 1,2%
Pareto Aksje Norge 2 939 145 1,1%
Verdipapirfondet Alfred Berg Gambak 2 922 027 1,1%
Swedbank AB 2 546 920 1,0%
Danske Invest Norske Instit. II 2 522 867 1,0%
J.P.Morgan SE, Luxembourg 2 508 028 1,0%
State Street Bank and Trust Co, U.S.A. 2 382 723 0,9%
Pareto Invest Norge AS 2 297 830 0,9%
AS Clipper 2 233 800 0,9%
Vpf Nordea Norge Verdi 1 869 846 0,7%
Westco AS 1 846 687 0,7%
State Street Bank and Trust Co, U.S.A. 1 826 700 0,7%
KLP AksjeNorge Indeks 1 789 573 0,7%
The Bank of New York Mellon SA, Belgia 1 586 930 0,6%
Sum 20 stĂžrste 145 872 767 57,0 %
Øvrige eiere 109 878 315 43,0%
Utstedte aksjer 255 751 082 100,0 %
Totalt antall aksjeeiere pr 31.12.2022 er 17 821 Dette er en Þkning pÄ 995 fra Ärskiftet 2021. Andel aksjer hjemmehÞrende i Rogaland,
Agder, Vestland, Oslo og Viken er 63,7 prosent, og utenlandsandelen er 22,8 prosent. Det vises forĂžvrig til oversikt over aksjeeiere i
styret i note 21, samt i LederlĂžnnsrapport 2022. For flere detaljer vedrĂžrende aksjen i SpareBank 1 SR-Bank henvises til eget kapittel i
Ă„rsrapporten.
(fortsettelse av note 40)
146 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
Regnskapsprinsipper
Fondsobligasjoner som er evigvarende, og hvor Konsernet har en ensidig rett til ikke Ä betale renter til investorene under gitte vilkÄr,
tilfredsstiller ikke definisjonen av finansielle forpliktelser i henhold til IAS 32. Slike obligasjoner klassifiseres som egenkapital i balansen
(hybridkapital) og renten presenteres som reduksjon i annen egenkapital.
Hybridkapital
(tall i mill kroner)
Konsern
1)
Hoved-
stol Betingelser Forfall
FĂžrste
forfalls
tidspunkt 20222023
Hybridkapital 400 NOK 3 mnd NIBOR + 3,50% Ingen forfallsdato 2023 400
Hybridkapital 450 NOK 3 mnd NIBOR + 3,50% Ingen forfallsdato 2024 155 450
Hybridkapital 250 NOK 3 mnd NIBOR + 3,35% Ingen forfallsdato 2024 250 250
Hybridkapital 600 NOK 3 mnd NIBOR + 3,25% Ingen forfallsdato 2025 600 600
Hybridkapital 400 NOK 3 mnd Nibor + 3,25 % Ingen forfallsdato 2028 400
Hybridkapital 500 NOK 3 mnd Nibor + 4,00 % Ingen forfallsdato 2028 500
Hybridkapital 200 NOK
7,79 % til 21.12.2028, deretter 3 mnd NIBOR + 4,00 %
Ingen forfallsdato 2028 200
Hybridkapital 300 NOK 3 mnd Nibor + 3,40 % Ingen forfallsdato 2029 300
Hybridkapital 250 NOK
7,50 % til 07.06.2029, deretter 3 mnd NIBOR + 3,40 %
Ingen forfallsdato 2029 250
Hybridkapital 500 NOK 3 mnd Nibor+ 3,20% Ingen forfallsdato 2028 500
Sum hybridkapital 3 155 1 700
Endring av hybridkapital
Balanse
31.12.2023
Emitert
2023
Forfalt/
innlĂžst
2023
Valutakurs-
og andre
endringer
2023
Balanse
31.12.2022
Sum hybridkapital 3 155 2 150 -695 - 1 700
1)
Noten er identisk for morbank.
NOTE 41 HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN
Regnskapsprinsipper
Regnskapet anses som godkjent for offentliggjÞring nÄr styret
har behandlet regnskapet. Generalforsamling og regulerende
myndigheter vil etter dette kunne nekte Ă„ godkjenne
regnskapet, men ikke forandre dette. Hendelser fram til
regnskapet anses godkjent for offentliggjĂžring og som vedrĂžrer
forhold som allerede var kjent pÄ balansedagen, vil inngÄ i
informasjonsgrunnlaget for fastsettelsen av regnskapsestimater
og sÄledes reflekteres fullt ut i regnskapet. Hendelser som
vedrÞrer forhold som ikke var kjent pÄ balansedagen, vil bli
opplyst om dersom de er vesentlige.
Regnskapet er avlagt etter en forutsetning om fortsatt drift.
Utbytte bokfĂžres som egenkapital i perioden fram
til det er vedtatt av generalforsamlingen.
Det har ikke vĂŠrt registrert vesentlige hendelser
etter 31.12.2023 som pÄvirker det avlagte Ärsregnskapet.
ForeslÄtt utbytte er kr 7 ,50 pr aksje og vil totalt utgjÞre
1 982 mill kroner.
(fortsettelse av note 40)
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 147
PricewaterhouseCoopers AS, Kanalsletta 8, Postboks 8017, NO-4068 Stavanger
T: 02316, org. no.: 987 009 713 MVA, www.pwc.no
Statsautoriserte revisorer, medlemmer av Den norske Revisorforening og autorisert regnskapsfĂžrerselskap
Til generalforsamlingen i SpareBank 1 SR-Bank ASA
Uavhengig revisors beretning
Uttalelse om Ă„rsregnskapet
Konklusjon
Vi har revidert Ärsregnskapet for SpareBank 1 SR-Bank ASA, som bestÄr av:
● selskapsregnskapet, som bestĂ„r av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, endring i
egenkapital og kontantstrÞmoppstilling for regnskapsÄret avsluttet per denne datoen og noter til
Ă„rsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper, og
● konsernregnskapet, som bestĂ„r av balanse per 31. desember 2023, resultatregnskap, endring i
egenkapital og kontantstrÞmoppstilling for regnskapsÄret avsluttet per denne datoen og noter til
Ă„rsregnskapet, herunder vesentlige opplysninger om regnskapsprinsipper.
Etter vÄr mening
● oppfyller Ă„rsregnskapet gjeldende lovkrav,
● gir selskapsregnskapet et rettvisende bilde av selskapets finansielle stilling per 31. desember 2023
og av dets resultater og kontantstrÞmmer for regnskapsÄret avsluttet per denne datoen i samsvar
med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU, og
● gir konsernregnskapet et rettvisende bilde av konsernets finansielle stilling per 31. desember 2023
og av dets resultater og kontantstrÞmmer for regnskapsÄret avsluttet per denne datoen i samsvar
med IFRS Accounting Standards som godkjent av EU.
VÄr konklusjon er konsistent med vÄr tilleggsrapport til revisjonsutvalget.
Grunnlag for konklusjonen
Vi har gjennomfĂžrt revisjonen i samsvar med International Standards on Auditing (ISA-ene). VĂ„re oppgaver
og plikter i henhold til disse standardene er beskrevet nedenfor under Revisors oppgaver og plikter ved
revisjonen av Ă„rsregnskapet. Vi er uavhengige av selskapet og konsernet i samsvar med kravene i
relevante lover og forskrifter i Norge og International Code of Ethics for Professional Accountants (inkludert
internasjonale uavhengighetsstandarder) utstedt av International Ethics Standards Board for Accountants
(IESBA-reglene), og vi har overholdt vÄre Þvrige etiske forpliktelser i samsvar med disse kravene. Innhentet
revisjonsbevis er etter vÄr vurdering tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vÄr konklusjon.
Vi er ikke kjent med at vi har levert tjenester som er i strid med forbudet i revisjonsforordningen (EU) No
537/2014 artikkel 5 nr. 1.
Vi ble fĂžrste gang valgt som revisor for SpareBank 1 SR-Bank ASA i 2002 og har vĂŠrt konsernets revisor
sammenhengende i 22 Ă„r.
Sentrale forhold ved revisjonen
Sentrale forhold ved revisjonen er de forhold vi mener var av stĂžrst betydning ved revisjonen av
Ärsregnskapet for 2023. Disse forholdene ble hÄndtert ved revisjonens utfÞrelse og da vi dannet oss vÄr
mening om Ärsregnskapet som helhet og vi konkluderer ikke sÊrskilt pÄ disse forholdene.
Virksomheten i banken har i hovedsak vÊrt uendret sammenlignet med fjorÄret. Det har ikke vÊrt
regulatoriske endringer, transaksjoner eller hendelser av betydning som har ledet til nye fokusomrÄder.
VÄre fokusomrÄder har derfor vÊrt de samme i Är som i fjor.
148 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
2 / 6
Sentrale forhold ved revisjonen
Hvordan vi i vÄr revisjon hÄndterte sentrale
forhold ved revisjonen
Verdien av utlÄn til kunder
UtlÄn utgjÞr en betydelig andel av verdien av
eiendelene i balansen. Vurdering av
nedskrivninger er basert pÄ et modellbasert
rammeverk med elementer som krever at
ledelsen bruker skjĂžnn. Rammeverket er
komplekst og omfatter store mengder data og
skjĂžnnsmessige parametere.
Vi fokuserte pÄ verdsettelsen av utlÄn pÄ grunn
av betydningen nedskrivningsvurderingene har
for verdien, og det faktum at bruk av skjĂžnn har
en potensiell virkning pÄ resultatet for pe
rioden.
I tillegg er det en iboende risiko for feil pÄ grunn
av kompleksiteten og mengden data som
benyttes i modellen.
Bruk av tapsmodeller for Ă„ beregne forventet
kredittap innebĂŠrer bruk av skjĂžnn. Vi har sĂŠrlig
fokusert pÄ:
‱ klassifisering av portefþljene etter risiko
og type segment,
● identifisering av lĂ„n hvor det har vĂŠrt en
vesentlig Ăžkning i kredittrisiko,
● hvordan lĂ„nene blir kategorisert i ulike
trinn, og
● ulike parametere som sannsynlighet for
mislighold, tap ved mislighold og
tapsscenarioer.
I tillegg foretas individuelle tapsavsetninger for
utlÄn hvor det foreligger objektive indikasjoner pÄ
verdifall. Vurderingene krever at ledelsen bruker
skjĂžnn.
Se notene 6, 8, 10, 11, 12, 13 og 14 til
regnskapet for en
beskrivelse av konsernets
kredittrisiko, ledelsens prosess knyttet til
nedskrivning av utlÄn til kunder og forutsetninger
for verdsettelse.
Vi har lĂžpende gjennom 2023 avholdt mĂžter med
Kreditt & Juridisk og avdeling for Kredittsikring i
banken for Ă„ gjen
nomgÄ nedskrivningsvurderinger og
risikoutsatte engasjementer. I tillegg har vi
gjennomgÄtt endringer i prosesser og kontroller
knyttet til utlÄn til kunder. Som en del av vÄr revisjon,
vurderte og testet vi utformingen og effektiviteten av
kontroller knyttet til nedskrivning av tap pÄ utlÄn.
For utlÄn hvor det ikke forelÄ individuelle
tapsavsetninger ble nedskrivningsbelĂžp beregnet for
grupper av utlÄn basert pÄ en nedskrivningsmodell. Vi
testet nedskrivningsmodell og tok stilling til
relevansen og rimeligheten av viktige forutsetninger
som var benyttet i beregningen.
Vi opparbeidet oss en detaljert forstÄelse av
prosessen og testet relevante kontroller rettet mot Ă„
sikre:
● at modellen som ble benyttet var i henhold til
rammeverket og at modellen virket som den
skulle, og
● pĂ„liteligheten og nĂžyaktigheten av data som
blir benyttet i modellen.
Virkningen av den generelle makroĂžkonomiske
usikkerheten, herunder pÄvirkningen pÄ
modellavsetninger, ble diskutert med ledelsen og
vurdert. Vi utfordret ogsÄ ledelsen pÄ hvorvidt
klimarelatert risiko pÄvirker verdsettelsen av bankens
utlÄn.
VÄr testing av kontrollene ga ingen indikasjoner pÄ
vesentlige feil i modellen eller vesentlig avvik fra IFRS
9.
Vi vurderte nivÄet pÄ de gruppevise nedskrivningene
mot andre sammenlignbare banker og kalibrerte mot
bankens Þvrige utlÄnsportefÞlje. Resultatet av denne
testingen viste at forutsetninger benyttet ved
beregning av disse nedskrivningsbelĂžpene var
rimelige.
Det fremkommer av Ă„rets regnskap at summen av
misligholdte og tapsutsatte engasjementer er pÄ et
lavere nivÄ sammenlignet med i fjor. I mÞtene
utfordret vi bankens vurderinger av om det foreligger
objektive bevis for tap for utlÄnsengasjementer hvor
dette ennÄ ikke er konstatert. Vi drÞftet
engasjementer som var vurdert av banken og
kontrollerte et utvalg av engasjementer valgt ut basert
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 149
3 / 6
pÄ faktorer som bransje, stÞrrelse og risiko. For utlÄn
hvor objektive bevis for tap var identifisert, utfordret vi
banken og gjennomgikk relevansen og rimeligheten
av viktige forutsetninge
r og metoden som var benyttet
i beregning av realisasjonsverdi. Vi sammenlignet
forutsetningene med ekstern dokumentasjon der
dette var tilgjengelig. VĂ„r gjennomgang viste at
bankens forutsetninger og metoder var rimelige.
VĂ„rt arbeid omfattet tester rettet mot selskapets
finansielle rapporteringssystemer relevant for
finansiell rapportering. Selskapet benytter eksterne
serviceleverandĂžrer for Ă„ drifte enkelte sentrale
kjerne IT-systemer. Revisor hos de relevante
serviceorganisasjonene er benyttet til Ă„ evaluere
design og effektivitet av- og teste etablerte kontroller
som skal sikre integriteten av IT-systemene som er
relevante for finansiell rapportering.Testingen
omfattet dessuten integriteten av data, endringer av
og tilgang til systemene. For Ă„ kunne legge
informasjonen i revisors rapporter til grunn for vÄre
vurderinger, forsikret vi oss om revisorens
kompetanse og objektivitet, og vi gjennomgikk
tilsendte rapporter og vurderte mulige avvik og tiltak.
VĂ„re vurderinger underbygger at vi kunne legge til
grunn at dataene som hÄndteres i- og beregningene
som foretas av selskapets eksterne kjernesystem, var
pÄlitelige.
Vi forsikret oss om at tilleggsopplysningene om
verdsettelse av lÄn og garantier pÄ en hensiktsmessig
mÄte beskriver risikoen i portefÞljen og at
informasjonen i notene er i henhold til krav for
avleggelse av regnskapet
RegnskapsfĂžring av derivater
Derivater bestÄr i all hovedsak av rente
- og
valutainstrumenter. Banken anvender derivater
for Ă„ redusere rente
- og valutarisiko knyttet til
fa
strente innlÄn og utlÄn, obligasjoner (eiendeler
og gjeld) og sertifikater (eiendeler og gjeld).
Banken har i tillegg betydelig handel med
derivater pÄ vegne av kunder. Det foreligger
risiko for feil i regnskapet dersom derivater ikke
er nĂžyaktig registrer
t og mÄlt i bankens
systemer.
Derivater mÄles til virkelig verdi, og verdsettelsen
avhenger dels av ledelsens bruk av skjĂžnn slik
det beskrives i note 27. Bruk av forutsetninger
ved verdsettelsen, som for eksempel. rentenivÄ
og kredittspread, vil dermed k
unne pÄvirke
bankens resultat.
Banken har etablert prosesser og kontroller for Ă„ sikre
nÞyaktig registrering og mÄling av derivatkontrakter.
Vi kartla og testet kontroller knyttet til inngÄelse og
avslutning av derivatkontrakter og registrering av
disse i bankens systemer. Vi testet ogsÄ om banken
daglig utfĂžrer avstemninger av transaksjoner utfĂžrt
mot tredjepart. Videre vurderte og testet vi bankens
metodeverk og rutine for prising av derivatkontrakter.
Vi konkluderte med at vi kunne basere oss pÄ disse
kontrollene i vÄr revisjon.
Rente- og valutakurver blir daglig lastet inn i bankens
portefĂžljesystem som grunnlag for prising av
derivater. Vi etterkontrollerte prising av derivater ved
Ä etterberegne prising basert pÄ ulike typer derivater
og med anvendelse av de rente-
og valutakurver som
banken lastet inn. Deretter sammenlignet vi
resultatene av prising mot andre eksterne kilder.
150 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
4 / 6
Se ogsÄ notene 3, 6, 14, 15, 16, 25, 26 og 27 til
regnskapet for en mer fullstendig beskrivelse av
konsernets risikostyring og bruk av derivater.
Resultatene av vÄre tester viste at ledelsen hadde
benyttet rimelige forutsetninger i beregningen av
virkelig verdi pÄ derivatkontrakter.
Vi leste gjennom og kontrollerte at informasjonen i
notene var i henhold til krav for avleggelse av
regnskapet.
Øvrig informasjon
Styret og daglig leder (ledelsen) er ansvarlige for informasjonen i Ă„rsberetningen og annen Ăžvrig
informasjon som er publisert sammen med Ärsregnskapet. Øvrig informasjon omfatter informasjon i
Ă„rsrapporten bortsett fra Ă„rsregnskapet og den tilhĂžrende revisjonsberetningen. VĂ„r konklusjon om
Ă„rsregnskapet ovenfor dekker verken informasjonen i Ă„rsberetningen eller annen Ăžvrig informasjon.
I forbindelse med revisjonen av Ärsregnskapet er det vÄr oppgave Ä lese Ärsberetningen og annen Þvrig
informasjon. FormÄlet er Ä vurdere hvorvidt det foreligger vesentlig inkonsistens mellom Ärsberetningen,
annen Ăžvrig informasjon og Ă„rsregnskapet og den kunnskap vi har opparbeidet oss under revisjonen av
Ärsregnskapet, eller hvorvidt informasjon i Ärsberetningen og annen Þvrig informasjon ellers fremstÄr som
vesentlig feil. Vi har plikt til Ä rapportere dersom Ärsberetningen eller annen Þvrig informasjon fremstÄr som
vesentlig feil. Vi har ingenting Ä rapportere i sÄ henseende.
Basert pÄ kunnskapen vi har opparbeidet oss i revisjonen, mener vi at Ärsberetningen
● er konsistent med Ă„rsregnskapet og
● inneholder de opplysninger som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav.
VĂ„r uttalelse om Ă„rsberetningen gjelder tilsvarende for redegjĂžrelser om foretaksstyring og
samfunnsansvar.
Ledelsens ansvar for Ă„rsregnskapet
Ledelsen er ansvarlig for Ă„ utarbeide Ă„rsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med
IFRS Accounting Standards som godkjent av EU. Ledelsen er ogsÄ ansvarlig for slik intern kontroll som den
finner nĂždvendig for Ă„ kunne utarbeide et Ă„rsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon,
verken som fĂžlge av misligheter eller utilsiktede feil.
Ved utarbeidelsen av Ă„rsregnskapet er ledelsen ansvarlig for Ă„ ta standpunkt til selskapets og konsernets
evne til fortsatt drift og opplyse om forhold av betydning for fortsatt drift. Forutsetningen om fortsatt drift skal
legges til grunn for Ă„rsregnskapet med mindre ledelsen enten har til hensikt Ă„ avvikle konsernet eller Ă„
legge ned virksomheten, eller ikke har noe realistisk alternativ til dette.
Revisors oppgaver og plikter ved revisjonen av Ă„rsregnskapet
VÄrt mÄl er Ä oppnÄ betryggende sikkerhet for at Ärsregnskapet som helhet ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon, verken som fĂžlge av misligheter eller utilsiktede feil, og Ă„ avgi en revisjonsberetning som
inneholder vÄr konklusjon. Betryggende sikkerhet er en hÞy grad av sikkerhet, men ingen garanti for at en
revisjon utfĂžrt i samsvar med ISA-ene, alltid vil avdekke vesentlig feilinformasjon. Feilinformasjon kan
oppstÄ som fÞlge av misligheter eller utilsiktede feil. Feilinformasjon er Ä anse som vesentlig dersom den
enkeltvis eller samlet med rimelighet kan forventes Ä pÄvirke de Þkonomiske beslutningene som brukerne
foretar pÄ grunnlag av Ärsregnskapet.
Som del av en revisjon i samsvar med ISA-ene, utĂžver vi profesjonelt skjĂžnn og utviser profesjonell skepsis
gjennom hele revisjonen. I tillegg:
● identifiserer og vurderer vi risikoen for vesentlig feilinformasjon i regnskapet, enten det skyldes
misligheter eller utilsiktede feil. Vi utformer og gjennomfÞrer revisjonshandlinger for Ä hÄndtere
slike risikoer, og innhenter revisjonsbevis som er tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for
vÄr konklusjon. Risikoen for at vesentlig feilinformasjon som fÞlge av misligheter ikke blir avdekket,
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 151
5 / 6
er hĂžyere enn for feilinformasjon som skyldes utilsiktede feil, siden misligheter kan innebĂŠre
samarbeid, forfalskning, bevisste utelatelser, uriktige fremstillinger eller overstyring av
internkontroll.
● opparbeider vi oss en forstĂ„else av intern kontroll som er relevant for revisjonen, for Ă„ utforme
revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter omstendighetene, men ikke for Ă„ gi uttrykk for en
mening om effektiviteten av selskapets og konsernets interne kontroll.
● evaluerer vi om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om
regnskapsestimatene og tilhĂžrende noteopplysninger utarbeidet av ledelsen er rimelige.
● konkluderer vi pĂ„ om ledelsens bruk av fortsatt drift-forutsetningen er hensiktsmessig, og, basert
pÄ innhentede revisjonsbevis, hvorvidt det foreligger vesentlig usikkerhet knyttet til hendelser eller
forhold som kan skape tvil av betydning om selskapets og konsernets evne til fortsatt drift. Dersom
vi konkluderer med at det eksisterer vesentlig usikkerhet, kreves det at vi i revisjonsberetningen
henleder oppmerksomheten pÄ tilleggsopplysningene i Ärsregnskapet, eller, dersom slike
tilleggsopplysninger ikke er tilstrekkelige, at vi modifiserer vÄr konklusjon. VÄre konklusjoner er
basert pÄ revisjonsbevis innhentet frem til datoen for revisjonsberetningen. EtterfÞlgende hendelser
eller forhold kan imidlertid medfĂžre at selskapet og konsernet ikke kan fortsette driften.
● evaluerer vi den samlede presentasjonen, strukturen og innholdet i Ă„rsregnskapet, inkludert
tilleggsopplysningene, og hvorvidt Ă„rsregnskapet gir uttrykk for de underliggende transaksjonene
og hendelsene pÄ en mÄte som gir et rettvisende bilde.
● innhenter vi tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis vedrþrende den finansielle
informasjonen til enhetene eller forretningsomrÄdene i konsernet for Ä kunne gi uttrykk for en
mening om konsernregnskapet. Vi er ansvarlige for Ă„ lede, fĂžlge opp og gjennomfĂžre
konsernrevisjonen. Vi har eneansvar for vÄr konklusjon om konsernregnskapet.
Vi kommuniserer med styret blant annet om det planlagte innholdet i og tidspunkt for revisjonsarbeidet og
eventuelle vesentlige funn i revisjonen, herunder vesentlige svakheter i intern kontroll som vi avdekker
gjennom revisjonen.
Vi avgir en uttalelse til revisjonsutvalget om at vi har etterlevd relevante etiske krav til uavhengighet, og
kommuniserer med dem alle relasjoner og andre forhold som med rimelighet kan tenkes Ä kunne pÄvirke
vÄr uavhengighet, og, der det er relevant, om iverksatte tiltak for Ä eliminere trusler eller iverksatte
forholdsregler.
Av de forholdene vi har kommunisert med styret, tar vi standpunkt til hvilke som var av stĂžrst betydning for
revisjonen av Ă„rsregnskapet for den aktuelle perioden, og som derfor er sentrale forhold ved revisjonen. Vi
beskriver disse forholdene i revisjonsberetningen med mindre lov eller forskrift hindrer offentliggjĂžring av
forholdet, eller dersom vi, i ekstremt sjeldne tilfeller, beslutter at forholdet ikke skal omtales i
revisjonsberetningen siden de negative konsekvensene ved Ä gjÞre dette med rimelighet mÄ forventes Ä
oppveie allmennhetens interesse av at forholdet blir omtalt.
Uttalelse om andre lovmessige krav
Uttalelse om etterlevelse av krav om felles elektronisk rapporteringsformat (ESEF)
Konklusjon
Som en del av revisjonen av Ă„rsregnskapet for SpareBank 1 SR-Bank ASA har vi utfĂžrt et
attestasjonsoppdrag for Ä oppnÄ betryggende sikkerhet for at Ärsregnskapet som inngÄr i Ärsrapporten med
filnavn sparebank1srbankasa-2023-12-31-nb i det alt vesentlige er utarbeidet i overensstemmelse med
152 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
6 / 6
kravene i delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 om et felles elektronisk rapporteringsformat
(ESEF-regelverket) etter forskrift gitt med hjemmel i verdipapirhandelloven § 5-5, som inneholder krav til
utarbeidelse av Ă„rsrapporten i XHTML-format og iXBRL-markering av konsernregnskapet.
Etter vÄr mening er Ärsregnskapet som inngÄr i Ärsrapporten i det alt vesentlige utarbeidet i
overensstemmelse med kravene i ESEF-regelverket.
Ledelsens ansvar
Ledelsen er ansvarlig for Ă„ utarbeide Ă„rsrapporten i overensstemmelse med ESEF-regelverket. Ansvaret
omfatter en hensiktsmessig prosess, og slik intern kontroll ledelsen finner nĂždvendig.
Revisors oppgaver og plikter
For beskrivelse av revisors oppgaver og plikter ved attestasjonen av ESEF-rapporteringen, vises det til:
https://revisorforeningen.no/revisjonsberetninger
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 153
Kate Henriksen Kjetil SkjĂŠveland
Camilla AC Tepfers
Sally Lund-Andersen
Jan Skogseth
Kristian Kristensen
Trine SĂŠther Romuld
Benedicte Schilbred Fasmer
Dag Mejdell
Ansattes representant
Ansattes representant Konsernsjef
Stavanger 7.3.2024
Styreleder
ErklĂŠring fra styret og konsernsjef
Vi erklĂŠrer etter beste overbevisning at Ă„rsregnskapet for
perioden 1. januar til 31. desember 2023 er utarbeidet i samsvar
med gjeldende regnskapsstandarder, og at opplysningene i
regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets og konsernets
eiendeler, gjeld, finansielle stilling og resultat som helhet.
Vi erklÊrer ogsÄ at Ärsberetningen gir en rettvisende oversikt
over utviklingen, resultatet og stillingen til selskapet og
konsernet, sammen med en beskrivelse av de mest sentrale
risiko- og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet stÄr
overfor.
154 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 155
156 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 157
158 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
GRI indeks
SpareBank 1 SR-Bank har rapportert informasjonen sitert i GRI indeksen for perioden 01.01.2023-31.12.2023.
Konsernet fĂžlger de seks prinsippene til Principles for Responsible Banking (PRB) og de ti prinsippene til UN
Global Compact (GC) disse er i GRI indeksen linket opp.
GRI-
indikator
Beskrivelse
Principles for Responsible
Banking (PRB) og UN
Global Compact (GC)
SpareBank 1 SR-Bank’s rapportering for 2023 Utelatelser
Organisasjonen og dens rapporteringspraksis
2-1
Detaljer om
organisasjonen
PRB 1.1
SpareBank 1 SR-Bank ASA, Hovedkontor er lokalisert
i Christen Tranesgate 35, 4007 Stavanger Norway.
Konsernet driver kun virksomhet i Norge.
Årsrapport, kapittel ”SpareBank 1 SR-Bank” og
kapittel, ”Årsregnskapet”, note 40 ”Aksjekapital og
eierstruktur”
2-2
Enheter inkludert
i organisasjonens
bĂŠrekraftsrapportering
BĂŠrekraftrapporten inkluderer i hovedsak de samme
selskapene som den finansielle rapporteringen.
Eventuelle unntak er tydelig beskrevet under de
aktuelle tema.
2-3
Rapporteringsperiode,
hyppighet og
kontaktperson
Årlig, publisert 21.03.2024. Kontaktperson:
Guro Elgheim Sivertsen (DirektĂžr BĂŠrekraft)
barekraft@sr-bank.no
2-4
Endringer av historiske
data fra tidligere
rapporter
I klimaregnskapet for tidligere Ă„r er det
benyttet utslippstall fra leverandĂžrer av
klimaberegingsprogrammer. For 2023 er dette
endret til fysisk- og markedsbasert som levert av
NVE for foregÄende Är da dette ogsÄ legges til
grunn for beregning av utslipp i utslÄnsportefÞljen.
Utslippstall for fysisk- og markedsbasert
strĂžmforbruk er regnet tilbake etter samme metode
for 2022 og 2021 som gir sammenligbare tall.
2-5
Gjeldende praksis for
ekstern verifikasjon av
rapporteringen
Attestert med moderat sikkerhet av PwC Norge
Årsrapport, kapittel ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt 9 og pkt 15.
Aktiviteter og ansatte
2-6
Aktiviteter,
verdikjede og andre
forretningsforbindelser
PRB 1.1
Årsrapport, kapittel "ForretningsomrĂ„der" og
kapittel " Bérekraft”, delkapittel ”Bérekraftige
innkjþp”
2-7 Ansatte PRB 1.1 Årsrapport, kapittel ”Medarbeiderne”
2-8
Arbeidere som ikke er
ansatte
Årsrapport, kapittel ”Medarbeiderne”
Kosulenter er innleid for Ă„ tilfĂžre kompetanse som
banken sine faste ansatte ikke innehar eller for Ă„
bidra med rÄdgivning eller utvikling i prosjekter
m.m. De leies inn via rammeavtale med ulike
konsulentleverandÞrer. Data for byrÄvikarer og
konsulenter er hentet i fra vÄrt tilgangstyringssystem.
ByrÄvikarer og konsulenter mÄles i antall hoder.
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 159
GRI-
indikator
Beskrivelse
Principles for Responsible
Banking (PRB) og UN
Global Compact (GC)
SpareBank 1 SR-Bank’s rapportering for 2023 Utelatelser
Styring
2-9
Styringsstruktur og
sammensetning
PRB 5.1
Årsrapport, kapittel”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt.8.” Styret, sammensetning og uavhengighet” og
pkt.9. ”Styrets arbeid” og pkt. 10. ”Risikostyring og
intern kontroll”
2-10
Nominering og
utvelgelse av Ăžverste
beslutningsorgan
Årsrapport, kapittel ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt. 7. ”Valgkomite”
2-11 Informasjon om styreleder
Årsrapport, kapittel ”virksomhetsstyring”, delkapittel
”Styret” og kapittel, ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt.8. ”Styret, sammensetning og uavhengighet”
2-12
Styret og konsernledelsens
oversikt over hÄndtering
av organisasjonens
pÄvirkning
PRB 5.2
Årsrapport, kapittel ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt. 1. ”Redegjþrelse for eierstyring og
selskapsledelse” og dokumentet ”PRB Rapport,
prinsipp 5”
2-12a BÊrekraftstrategien inngÄr som en
del av konsernstrategien som utarbeides av
konsernledelsen og blir behandlet og godkjent av
styret. Se ogsÄ styreinstruks pÄ www.sr-bank.no
2-12c Revideres Ă„rlig som en del av
bĂŠrekraftsrapporten.
2-13
Delegering av ansvar for Ă„
hÄndtere organisasjonens
pÄvirkning
PRB 5.1 and 5.2
Årsrapport, kapittel ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt 9. ”Styrets arbeid” og dokumentet ”PRB Rapport,
prinsipp 5”
2-14
Styrets godkjenning av
bĂŠrekraftsrapportering
Vesentlighetsanalysen blir utarbeidet av
administrasjonen og inngÄr i bÊrekraftsrapporten
som blir styrebehandlet.
Styret godkjenne bĂŠrekraftsrapporten fĂžr
publisering og utfordrer innhold og fremgangsmÄte i
lĂžpet av prosessen.
2-15 Interessekonflikter
Årsrapport, kapittel ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt. 1. ”Redegjþrelse for eierstyring og
selskapsledelse” og pkt. 12 ”Lþnn og annen
godtgjþrelse til ledende personer”
Policy for interessekonflikter i SpareBank 1 SR-Bank
Konsernet
Compliance registerer interessekonflikter
fortlĂžpende. Antall rapporteres per dags dato ikke
eksternt.
2-16
Varslinger og
bekymringsmeldinger
Compliance rapportere hvert kvartal til styret. CEO
rapporterer kritiske bekymringsmeldinger/varsler til
styret fortlĂžpende ved hendelser. Ingen hendelser
ble rapportert i 2023.
160 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
GRI-
indikator
Beskrivelse
Principles for Responsible
Banking (PRB) og UN
Global Compact (GC)
SpareBank 1 SR-Bank’s rapportering for 2023 Utelatelser
2-17 Styrets samlede kunnskap PRB 5.1
Årsrapport, kapittel ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt.9. ”Styrets arbeid”. Valgkomiteen gjþr en
vudering pÄ styrets samlede kompetanse, basert pÄ
fastsatte kompetansekrav
2-18 Evaluering av styrets ytelse
Årsrapport, kapittel ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt.9. ”Styrets arbeid”
2-19 Kompensasjonspolicy PRB 5.2
Årsrapport, kapittel ”Eierstyring og selskapsledelse”,
pkt. 11 ” Godtgjþrelse til styret” og pkt. 12. ”Lþnn
og annen godtgjþrelse til ledende personer”
LederlĂžnnsrapport 2023 og GodtgjĂžrelsesordningen
2-20
Prosess for Ă„ ta
beslutninger om avlĂžnning
PRB 5.2
LederlĂžnnsrapport 2023 og
GodtgjĂžrelsesordningen
2-21
Årlig total
kompenasjonsratio
Årsrapport, kapittel ”Medarbeiderne”
Strategiutforming og utfĂžrelse
2-22
Uttalelse av
bĂŠrekraftstrategi
PRB 1.2
Årsrapport, kapittel ”Styrets Ă„rsberetning”, avsnitt
”samfunnsansvar og bérekraft” og kapittel
”Bérekaft”
2-23 Policyforpliktelser GC 7, 10 and PRB 5.2
Årsrapport, kapittel ”Bérekraft” og kapittel
”Eierstyring og selskapsledelse, pkt 1”
Code of Conduct
Standard for Menneskerettigheter og
Aktsomhetsvurderinger
Dokumentet ”Bérekraft i SR-Bank”
Policy forpliktelser er kommunisert til ansatte Ă„rlig
gjennom ulike opplĂŠringsprogrammer. Policy og
standarder kan leses her (. GodkjenningsnivÄ og
omrÄde policyen dekker kan leses pÄ fremsiden til
policy/standard.
2-24
Innarbeidelse av
policyforpliktelser
Årsrapport, kapittel ”Bérekraft” og kapittel
”Eierstyring og selskapsledelse, pkt 1”
Policy forpliktelser er kommunisert til ansatte Ă„rlig
gjennom ulike opplĂŠringsprogrammer.
Konsernet sin Policy for styrende dokumenter
beskriver operasjonaliseringen og utrullingen av
innholdet i policy. Videre foreligger det en side pÄ
Guiden som detaljerer styring og kontroll i konsernet.
Denne dokumentasjonen svarer dermed opp
hvordan Policy brukes ut mot forretningspartner og
hvordan opplÊring foregÄr. Eksternt beskrives dette
i ”Eierstyring og selskapsledelse, pkt1.
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 161
GRI-
indikator
Beskrivelse
Principles for Responsible
Banking (PRB) og UN
Global Compact (GC)
SpareBank 1 SR-Bank’s rapportering for 2023 Utelatelser
2-25
Prosesser for Ă„ utbedre
negative pÄvirkninger
Årsrapport, kapittel ”Bérekraft” , delkapittel
virksomhetsstyring og etterlevelse: etikk og
antikorrupsjon” og kapittel ”Årsberetningen”,
delkapittel ”Compliance (etterlevelse)” og kapittelet
”Eierstyring og selskapsledelse”, pkt 10. Risikostyring
og intern kontroll”
Konsernet har i 2023 utarbeidet en prosess for
dobbel vesentlighetsanalysen. Denne blir publisert
i Ärsrapport for 2024. Det pÄgÄende arbeidet med
dobbel vesentlighet vil sette oss i stand til Ă„ bedre
fÞlge opp arbeidet med Ä redusere vÄr negative
pÄvirkning.
2-26
Ordninger for Ă„
sÞke rÄd og sende
bekymringsmeldinger
Vi har rapporterings prosedyrer, se vÄre etiske
retningslnjer. Årsrapport, kapittel ”Bérekraft” ,
delkapittel virksomhetsstyring og etterlevelse: etikk
og antikorrupsjon” og kapittel ”Årsberetningen”,
delkapittel ”Compliance (etterlevelse”. Dokumentet
”Bérekraft i SpareBank 1 SR-Bank”
Vi jobber kontinuerlig med Ă„ bygge en tillitskultur
hvor ansatte er komfortabel med Ă„ sĂžke veiledning,
ta opp bekymringer, rapportere mulig brudd pÄ
regelverk og etiske retningslinjer. Ansatte kan
sÞke rÄd hos HR, HMS ansvarlig, Compliance eller
tillitsvalgt.
2-27
Etterlevelse av lover og
reguleringer
Årsrapport, kapittel ”Årsbreretningen”, delkapittel
”Compliance (etterlevelse)”
2-28
Medlemskap i
bransjeorganisasjoner eller
andre sammenslutninger
GC 8
Aktiv medlem av Finans Norge. Dokumentet
Bérekraft i SR-Bank, delkapittel ”interessentdialog”
og delkapittel ”Nasjonale rammeverk og initiativer
SpareBank 1 SR-Bank fþlger”
Interessenter
2-29
TilnĂŠrming til
interessentsamarbeid
PRB 4.1
Årsrapport, kapittel "konsernet sine interessenter
og viktigste bĂŠrekraftstemaer" og dokumentet
"BĂŠrekraft i SR-Bank", kapittel "interessent dialog"
2-30
Medarbeidere som er
dekket av kollektive
tariffavtaler
PRB 4.1 and GC 3 53% av ansatte er dekket av kollektive tariffavtaler.
GRI 3
3-1
Prosessen for Ă„ avgrense
vesentlige temaer
Årsrapport, kapittel "Bérekraft", delkapittel
"konsernet sine interessenter og viktigste
bérekraftstemaer" og dokumentet ”Bérekraft i
SR-Bank”, delkapittel ”konsernets interessenter og
viktigste bérekrafttemaer”
3-2
Liste over vesentlige
temaer
Årsrapport, kapittel "Bérekraft", delkapittel
"konsernet sine interessenter og viktigste
bérekraftsttemaer” og dokumentet ”Bérekraft i
SR-Bank”, delkapittel ”konsernets interessenter og
viktigste bérekrafttemaer”
162 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
GRI-
indikator
Beskrivelse
Principles for Responsible
Banking (PRB) og UN
Global Compact (GC)
SpareBank 1 SR-Bank’s rapportering for 2023 Utelatelser
Overordnet Ăžkonomisk rapportering
3-3
Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig(e) tema
PRB 5.1
Årsrapporten, kapittel "Årsregnskap" , note 2.
”regnskapsprinsipper, grunnlag for utarbeidelse av
Ă„rsregnskapet”
Økonomisk resultater
201-1
Direkte Ăžkonomisk verdi
generert
Årsrapport, kapittel "Årsregnskap"
201-2
Finansielle konsekvenser
og andre risikoer og
muligheter som fĂžlge av
klimaendringer
GC 7,8 og 10
Årsrapport, kapittel "Bérekraft",
delkapittel ”Omstillingsplaner”, ”klimarisiko” og
”naturen som interessent”
Informasjon
ufullstending.
Vi jobber med
Ä fÄ dette pÄ
plass til Ă„rsrap
-
port for 2024.
201-3
Ytelsesbasert
forpliktelser og andre
pensjonsordninger
Årsrapport, kapittel "Årsregnskap" , note 23 "pensjo
-
ner"
201-4
Økonomisk bistand
mottatt fra staten
Ikke vesentlig. SpareBank 1 SR-Bank har ikke mottatt
bistand fra staten.
Etikk og anti-korrupsjon
3-3
Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig(e) tema
GC 10
Årsrapport, kapittel "Bérekraft", delkapittel
"virksomhetsstyring og etterlevelse: etikk og
anti-korrupsjont" og kapittel ”Årsberetningen”,
delkapittel ”note 6. finansiell risikostyring”
205-1
Transaksjoner som er
risikovurdert
GC 10
Tre forretningsomrÄder (100%) har blitt risiko
vurdert. Ingen vesentlig risiko knyttet til korrupsjon
identifisert.
205-2
Kommunikasjon og
opplĂŠring om policyer og
prosedyrer knyttet til anti-
korrupsjon
GC 10
Årsrapport, kapittel "Bérekraft",
delkapittel "Vrksomhetsstyring og etterlevelse:
etikk og anti-korrupsjon"
Ettersom det ikke har vĂŠrt hendelser knyttet til kor-
rupsjon er heller ingen ansatte blitt straffet for dette,
ingen leverandĂžravtaler er sagt opp som fĂžlge av
korrupsjon og det har ikke vĂŠrt rettsaker knyttet til
korrupsjon der selskapets ansatte var involvert.
205-3
Bekreftede tilfeller
av korrupsjon og
korrigerende tiltak
Utslipp og etterlevelse av miljĂžregelverk
3-3
Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig(e) tema
PRB 5.1
Årsrapport, kapittel "Bérekraft",
delkapittel "miljĂžansvar i egen drift"
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 163
GRI-
indikator
Beskrivelse
Principles for Responsible
Banking (PRB) og UN
Global Compact (GC)
SpareBank 1 SR-Bank’s rapportering for 2023 Utelatelser
Utslipp
305-1
Direkte utslipp av
klimagasser (Scope 1)
GC 7, 8 og 9
Årsrapport, kapittel ”Bérekraft”,
delkapittel ”operasjonalisering av bérekrafti egen
drift”
Klimagassene som det rapporteres pÄ i tillegg til
CO2 er CH4, N2O, SF6, HFCs, PFCs og NF3 som er
omregnet til CO2 ekvivalenter (CO2e).
Biogene CO2 ekvivalenter utslipp omrenges 1:1
i klimaregskapet
Det er raten fra IPCC med 100 Ă„rig tidsramme
som er lagt til grunn ved omregning av klimagasser
til CO2e.
Medtatt i rapporten, utslippstall for bensin og diesel
per liter. Utslippsfaktorene for Bensin (NO) (liter):
3.139 kgCO2/enhet og Diesel (liter): 3.340 kgCO2/
enhet.
Opprinnelsesgarantier er tallfestet i rapporten,
utover det er det kun tekstlig forklaring til Ăžkning
eller reduksjon.
Operasjonell kontroll er konsoliderings metoden
brukt for utslipp.
305-2
Indirekte utslipp av
klimagasser knyttet til
energiforbruk (Scope 2)
305-3
Andre indirekte utslipp av
klimagasser (Scope 3)
305-4
Intensitet pÄ
klimagassutslipp
305-5 Reduksjon av klimagasser GC 7,8 og 9
306-6
Utslipp av
ozonreduserende stoffer
(ODS)
Ikke vesentlig
306-7
"Nitrogenoksider (NOX),
svoveloksider
(SOX) og andre betydelige
luftutslipp"
Ikke vesentlig
OppfĂžlging av leverandĂžrer
3-3
Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig(e) tema
Årsrapport, kapittel "Bérekraft",
delkapittel "bĂŠrekraftige innkjĂžp"
MiljĂžvurdering av leverandĂžrer
308-1
Nye leverandĂžrer som
er vurdert opp mot
miljĂžkriterier
GC 7,8 og 9
Årsrapport, kapittel ”Bérekraft”,
delkapittel ”bérekraftige innkjþp”
308-2
Negativ pÄvirkning pÄ miljÞ
i leverandĂžrkjeden og
iverksatte tiltak
GC 7,8 og 9
164 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
GRI-
indikator
Beskrivelse
Principles for Responsible
Banking (PRB) og UN
Global Compact (GC)
SpareBank 1 SR-Bank’s rapportering for 2023 Utelatelser
Vurdering av sosiale forhold hos leverandĂžrer
414-1
Nye leverandĂžrer som er
vurdert opp mot sosiale
kriterier
GC 1,2,3,4,5 og 6
Årsrapport, kapittel "Bérekraft",
delkapittel "bĂŠrekraftige innkjĂžp"
414-2
Tilfeller av manglende
overholdelse av krav
knyttet til informasjon og
merking av produkter og
tjenester
GC 1,2,3,4,5 og 6
Ansatte
3-3
Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig(e) tema
Årsrapport, kapittel "Medarbeiderne"
Arbeidsforhold
401-1
Antall nyansettelser og
turnover
GC 1 og 6
Årsrapport, kapittel "Medarbeiderne",
delkapittel ”rekruttering av kompetanse”
401-2
Fordeler gitt til fulltids-
ansatte, men ikke til
midlertidige eller
deltidsansatte
Årsrapport, kapittel "Medarbeiderne",
delkapittel ”godtgjþrelse til ansatte”
401-3 Foreldrepermisjon
Årsrapport, kapittel "Medarbeiderne",
delkapittel ”likestilling og mangfold”
OpplĂŠring og utdanning
404-1 Nyansatte og turnover Vi har standardiserte rutiner med god
informasjon ved oppsigelse og ved overgang
til pensjonisttilvĂŠrelse.
Alle ansatte i konsernet gjennomfĂžrer Ă„rlig med-
arbeidersamtale, som loggfĂžres. Noen samtaler blir
ikke teknisk fullfĂžrt i systemet, selv om selve samtalen
er gjennomfĂžrt. Derfor blir gjennomfĂžringsandelen
betydelig lavere enn hvor mange som faktisk gjen
-
nomfĂžrer medarbeidersamtalen.
Årsrapport, kapittel ”Medarbeiderne”,
delkapittel ”endring og kompetanse”
404-2
Programmer for utvikling
av egenskaper og
livslang lĂŠring som
utvikler ansattes verdi i
arbeidsmarkedet
404-3
Andel ansatte som jevnlig
gjennomgÄr personal- og
utviklingssamtaler
Mangfold og likestilling
405-1
Diversitet i styrende
organer og ulike
ansattkategorier
GC 6 Årsrapport, kapittel "Medarbeiderne"
405-2
LĂžnnsforskjeller mellom
menn og kvinner
Årsrapport, kapittel ”Medarbeiderne”
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 165
GRI-
indikator
Beskrivelse
Principles for Responsible
Banking (PRB) og UN
Global Compact (GC)
SpareBank 1 SR-Bank’s rapportering for 2023 Utelatelser
Personvern og informasjonssikkerhet
3-3
Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig(e) tema
Årsrapport, kapittel "Bérekraft",
delkapittel "Virksomhetsstyring og etterlevelse:
personvern og informasjonssikkerhet"
418-1
Antall dokumenterte
klager knyttet til brudd pÄ
personvernet eller tap av
kundedata
GC 2
Da det ikke er laget en sektoveiledning for finans (bank, kapitalforvaltning og forsikring) iht. GRI Standard,
fortsetter SpareBank 1 SR-Bank Ä rapportere pÄ utvalgte indikatorer fra RG & FSSS.
Ansvarlig utlÄn og aktivt eierskap
3-3
Beskrivelse og avgrensning
for vesentlig(e) tema
Årsrapport, kapittel "Bérekraft",
delkapittel "ansvarlig bankdrift"
Policyer kan leses pÄ nettsiden
Ansvarlig UtlÄn
FS1
Retningslinjer med
spesifikke miljĂžmessige og
sosiale komponenter
GC 7
Årsrapport, kapittel "Bérekraft", delkapittel
"ansvarlig bankdrift" og kapittel ”Årsregnskap”,
delkapittel ”note 6. finansiell risikostyring”
Retningslinjer er tilgjengelig i bĂŠrekraftsbiblioteket.
e. Informasjon
ufullstending.
Vi jobber med
Ä fÄ dette pÄ
plass til Ă„rsrap
-
port for 2024.
FS2
Prosedyrer for
vurdering og screening
av miljĂžmessige
og sosiale risikoer i
forretningsomrÄdene
Årsrapport, kapittel «BĂŠrekraft»,
delkapittel «ansvarlig bankdrift»
c. Informasjon
ufullstendig.
Vi jobber med
Ä fÄ dette pÄ
plass til Ă„rsrap
-
port for 2024.
d. Informasjon
ufullstendig.
Vi jobber med
Ä fÄ dette pÄ
plass til Ă„rsrap
-
port for 2024.
FS8
Pengeverdien av
produkter og tjenester
utviklet for Ă„ levere en
miljĂžmessig fordel
GC 8 and 9
Årsrapport, kapittel ”Bérekraft”,
delkapittel ”ansvarlig bankdrift”
SpareBank 1 SR-Bank i sine grĂžnne produkter
er tilgjengelig pÄ nettsiden:
‱ GrĂžnt boliglĂ„n
‱ LĂ„n til elbil
Informasjon
ufullstendig.
Rapporten
dekker ikke
hvilke pÄvirk
-
ning produkt/
tjenestene har.
0. Summary of KPIs to be di sc l osed by credit institutions under Article 8 Taxonomy Regulation
Total environmentally sustainable assets (million NOK) KPI**** KPI***** % cove rage (ove r total assets)***
% of asse ts exclude d from the
numerator of the GAR (Article
7(2) and (3) and Section 1.1.2.
of Annex V)
% of asse ts exclude d from the
denominator of the GAR (Article
7(1) and Secti on 1.2.4 of Annex
V)
Main KPI
Green asse t ratio (GAR) stock 14 249 3,9 % 3,9 % 96,4 % 40,7 % 3,6 %
Total environmentally sustainable activities (million NOK) KPI KPI % coverage (over total asset s)
% of asse ts exclude d from the
numerator of the GAR (Article
7(2) and (3) and Section 1.1.2.
of Annex V)
% of asse ts exclude d from the
denominator of the GAR (Article
7(1) and Secti on 1.2.4 of Annex
V)
Additional KPIs
GAR (flow) 2 609 10,2 % 10,2 % 6,8 % NA NA
Trading book*
Financial guarantees
Assets under management
Fees and commissions income**
0. Summary of KPIs to be disclosed by credit institutions under Article 8 Taxonomy Regulation
1.Asse ts for the cal cul atio n of GA R
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
transiti onal
Of which
enabling
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of which
enabling
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
transiti onal
Of which
enabling
GAR - Covered assets in both numerator and denominator
1
Loans and advances, debt securities and equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
210 859 176 753 14 249 14 24 9 - -
17 6 75 3 14 249 14 249 - -
2 Financial undertakings 31 590
3 Credit institutions 30 47 3
4 Loans and advances 3 783
5 Debt securities, including UoP 26 06 5
6 Equity instruments 62 6
7 Other financial corporations 1 117
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies
13 Loans and advances
14 Debt securities, including UoP
15 Equity instruments
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Non-financial undertakings
21 Loans and advances
22 Debt securities, including UoP
23 Equity instruments
24 Households 17 9 26 9 176 753 14 24 9 14 249 17 6 75 3 14 249 14 249 - -
25 of which loans collateralised by residential immovable property 17 4 09 0 174 090 14 24 9 14 249 17 4 09 0 14 249 14 249 - -
26 of which building renovation loans
27 of which motor vehicle loans 2 663 2 66 3 2 66 3 - - - -
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31
Collateral obtained by taking possession: residential and commercial
immovable properties
32
Assets excluded from the numerator for GAR calculation (covered in the
denominator)
153 944
33 Financial and Non-financial undertakings
34
SMEs and NFCs (oth er than SMEs) not sub ject to NFRD disclosu re
obligations
105 375
35 Loans and advances 104 659
36 of which loans collateralised by commercial immovable property 56 62 4
37 of which building renovation loans
38 Debt securi t ies 16
39 Equity instruments 70 0
40 Non-EU country counterparties not subject to NFRD disclosure obligations 1 237
41 Loans and advances 1 237
42 Debt securi t ies
43 Equity instruments
44 Derivatives 16 23 6
45 On demand interbank loans 2 230
46 Cash and cash-related asset s 87
47 Other categories of assets (e.g. Goodwill, commodities etc.) 28 77 9
48 Tot al GAR assets 364 804 176 753 14 249 14 24 9
49 Assets not covered for GAR calculation 13 758
50 Central governments and Supranational issuers 13 547
51 Central banks exposure 21 0
52 Trading book
53 Total assets 378 56 1
54 Financial guarantees
55 Assets under management
56 Of which debt securities
57 Of which equity instruments
Of which towards taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible) Of which towards taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-aligned)
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-
aligned)
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-aligned)
Climate Change Mitigation (CCM)
TOTAL (CCM + CC A + WTR + CE + PPC + BIO)
Biodive rsity and Ecosystems (BIO)
Of which towards taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-
aligned)
Pollution (PPC)
Of which towards taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-
aligned)
Circular economy (CE)
Of which towards taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-
aligned)
Water and marine resources (WTR)
Of which towards taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Million NOK
Off-balance sheet exposures - Undertakings subject to NFRD disclosure obligations
Cl imate Change Adaptation (CCA)
2023
Total [gross] carrying
amount
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-
aligned)
1. Assets for the calculation of GAR
Taksonomien
166 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 167
1.Asse ts for the cal cul atio n of GA R
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
transiti onal
Of which
enabling
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
enabling
Of wh ich Use of
Proceeds
Of which
transiti onal
Of which
enabling
GAR - Covered assets in both numerator and denominator
1
Loans and advances, debt securities and equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
210 859 176 753 14 249 14 24 9 - -
17 6 75 3 14 249 14 249 - -
2 Financial undertakings 31 590
3 Credit institutions 30 47 3
4 Loans and advances 3 783
5 Debt securities, including UoP 26 06 5
6 Equity instruments 62 6
7 Other financial corporations 1 117
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies
13 Loans and advances
14 Debt securities, including UoP
15 Equity instruments
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Non-financial undertakings
21 Loans and advances
22 Debt securities, including UoP
23 Equity instruments
24 Households 17 9 26 9 176 753 14 24 9 14 249 17 6 75 3 14 249 14 249 - -
25 of which loans collateralised by residential immovable property 17 4 09 0 174 090 14 24 9 14 249 17 4 09 0 14 249 14 249 - -
26 of which building renovation loans
27 of which motor vehicle loans 2 663 2 66 3 2 66 3 - - - -
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31
Collateral obtained by taking possession: residential and commercial
immovable properties
32
Assets excluded from the numerator for GAR calculation (covered in the
denominator)
153 944
33 Financial and Non-financial undertakings
34
SMEs and NFCs (oth er than SMEs) not sub ject to NFRD disclosu re
obligations
105 375
35 Loans and advances 104 659
36 of which loans collateralised by commercial immovable property 56 62 4
37 of which building renovation loans
38 Debt securi t ies 16
39 Equity instruments 70 0
40 Non-EU country counterparties not subject to NFRD disclosure obligations 1 237
41 Loans and advances 1 237
42 Debt securi t ies
43 Equity instruments
44 Derivatives 16 23 6
45 On demand interbank loans 2 230
46 Cash and cash-related asset s 87
47 Other categories of assets (e.g. Goodwill, commodities etc.) 28 77 9
48 Tot al GAR assets 364 804 176 753 14 249 14 24 9
49 Assets not covered for GAR calculation 13 758
50 Central governments and Supranational issuers 13 547
51 Central banks exposure 21 0
52 Trading book
53 Total assets 378 56 1
54 Financial guarantees
55 Assets under management
56 Of which debt securities
57 Of which equity instruments
Of which towards taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Of which towards taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-aligned)
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-
aligned)
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-aligned)
Climate Change Mitigation (CCM)
TOTAL (CCM + CC A + WTR + CE + PPC + BIO)
Biodive rsity and Ecosystems (BIO)
Of which towards taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-
aligned)
Pollution (PPC)
Of which towards taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-
aligned)
Circular economy (CE)
Of which towards taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-
aligned)
Water and marine resources (WTR)
Of which towards taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Million NOK
Off-balance sheet exposures - Undertakings subject to NFRD disclosure obligations
Cl imate Change Adaptation (CCA)
2023
Total [gross] carrying
amount
Of which environmentally sustainable (Taxonomy-
aligned)
168 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
2. GAR sector information
a b c
d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z aa ab
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CCM)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CCM)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CCA)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CCA)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(WTR)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(WTR)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CE)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CE)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(PPC)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(PPC)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(BIO)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(BIO)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CCM + CCA +
WTR + CE + PPC
+ BIO)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CCM + CCA +
WTR + CE + PPC
+ BIO)
1
2
3
4


*As SpareBank 1 SR-Bank ASA do not have any eligible or aligned exposures towards corporate customers, form 2 of the EU taxonomy, "GAR - Sector information" is empty.
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
Breakdown by sector -
NACE 4 di gits level (co de
and label)
[Gross] carrying amount
[Gross] carrying amount
TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
Climate Change Mitigation (CCM)
[Gross] carrying amount [Gross] carrying amount [Gross] carrying amount [Gross] carrying amount
Climate Change Adaptation (CCA)
Biodiversity and Ecosyste ms (BIO)
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
[Gross] carrying amount
[Gross] carrying amount
Pollution (PPC)
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
[Gross] carrying amount
[Gross] carrying amount
Circular economy (CE)
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
[Gross] carrying amount
[Gross] carrying amount
Water and marine resources (WTR)
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
[Gross] carrying amount [Gross] carrying amount
2. GAR sector information
3. GA R KPI stoc k
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
transi tional
Of which
enabling
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
enabling
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
enabling
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
enabling
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
enabling
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
enabling
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
transi tional
Of which
enabling
GAR - Covered assets in both numerator and denominator
1
Loans and advances, debt securities and equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
48,5 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 %
48,5 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 % 55,7 %
2 Financial undertakings 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 8,3 %
3 Credit institutions 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 8,0 %
4 Loans and advances 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,0 %
5 Debt securities, including UoP 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 6,9 %
6 Equity instruments 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,2 %
7 Other financial corporations 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 %
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies
13 Loans and advances
14 Debt securities, including UoP
15 Equity instruments
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Non-financial undertakings
21 Loans and advances
22 Debt securities, including UoP
23 Equity instruments
24 Households 48,5 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 % 48,5 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 % 47,4 %
25 of which loans collateralised by residential immovable property 47,7 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 % 47,7 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 % 46,0 %
26 of which building renovation loans
27 of which motor vehicle loans 0,7 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,7 %
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31
Collateral obtained by taking possession: residential and commercial
immovable properties
32 Total GAR assets 48,5 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 % 96,4 %
% (compared to total covered assets in the denominator)
Proportion of
total assets
covered
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
aligned)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Pollution (PPC)
Biodiversity and Ecosyste ms (BIO)
TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
aligned)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
aligned)
2023
Water and marine resources (WTR)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
aligned)
Climate Change Mitigation (CCM)
Climate Change A daptation (CCA)
Circular economy (CE)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
3. GAR KPI stock
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 169
2. GAR sector information
a b c
d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z aa ab
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CCM)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CCM)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CCA)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CCA)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(WTR)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(WTR)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CE)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CE)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(PPC)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(PPC)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(BIO)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(BIO)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CCM + CCA +
WTR + CE + P P C
+ BIO)
Mn NOK
Of which
environmentall
y sustainable
(CCM + CCA +
WTR + CE + P P C
+ BIO)
1
2
3
4


*As SpareBank 1 SR-Bank ASA do not have any eligible or aligned exposures towards corporate customers, form 2 of the EU taxonomy, "GAR - Sector information" is empty.
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
Breakdown by sector -
NACE 4 di gits level (co de
and label)
[Gross] carrying amount [Gross] carrying amount
TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
Climate Change Mitigation (CCM)
[Gross] carrying amount
[Gross] carrying amount
[Gross] carrying amount
[Gross] carrying amount
Climate Change Adaptation (CCA)
Biodiversity and Ecosyste ms (BIO)
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
[Gross] carrying amount [Gross] carrying amount
Pollution (PPC)
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
[Gross] carrying amount [Gross] carrying amount
Circular economy (CE)
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
[Gross] carrying amount
[Gross] carrying amount
Water and marine resources (WTR)
Non-Financial corporates
(Subj ec t to NFRD)
SMEs and other NFC not subject
to NFRD
[Gross] carrying amount
[Gross] carrying amount
3. GA R KPI stoc k
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
transi tional
Of which
enabling
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
enabling
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
enabling
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
enabling
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
enabling
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
enabling
Of wh i ch Use
of Pro ceeds
Of which
transi tional
Of which
enabling
GAR - Covered assets in both numerator and denominator
1
Loans and advances, debt securities and equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
48,5 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 %
48,5 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 % 55,7 %
2 Financial undertakings 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 8,3 %
3 Credit institutions 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 8,0 %
4 Loans and advances 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 1,0 %
5 Debt securities, including UoP 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 6,9 %
6 Equity instruments 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,2 %
7 Other financial corporations 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,3 %
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies
13 Loans and advances
14 Debt securities, including UoP
15 Equity instruments
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Non-financial undertakings
21 Loans and advances
22 Debt securities, including UoP
23 Equity instruments
24 Households 48,5 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 % 48,5 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 % 47,4 %
25 of which loans collateralised by residential immovable property 47,7 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 % 47,7 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 % 46,0 %
26 of which building renovation loans
27 of which motor vehicle loans 0,7 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,7 %
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31
Collateral obtained by taking possession: residential and commercial
immovable properties
32 Total GAR assets 48,5 % 3,9 % 3,9 % 0,0 % 0,0 % 96,4 %
% (compared to total covered assets in the denominator)
Proportion of
total assets
covered
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
aligned)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Pollution (PPC)
Biodiversity and Ecosyste ms (BIO)
TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
aligned)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
aligned)
2023
Water and marine resources (WTR)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
aligned)
Climate Change Mitigation (CCM)
Climate Change A daptation (CCA)
Circular economy (CE)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant
sectors (Taxonomy-eligible)
170 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
4. GAR KPI fl ow
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
transitional
Of which
enabling
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
enabling
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
enabling
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
enabling
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
enabling
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
enabling
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
transitional
Of which
enabling
GAR - Covered assets in both numerator and denominator
1
Loans and advances, debt securities and equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
2 Financial undertakings
3 Credit institutions
4 Loans and advances
5 Debt securities, including UoP
6 Equity instruments
7 Other financial corporations
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies
13 Loans and advances
14 Debt securities, including UoP
15 Equity instruments
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Non-financial undertakings
21 Loans and advances
22 Debt securities, including UoP
23 Equity instruments
24 Households 100,0 % 10,2 % 10,2 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % 10,2 % 10,2 % 0,0 % 0,0 % 100 %
25 of which loans collateralised by residential immovable property 95,6 % 10,6 % 10,6 % 0,0 % 0,0 % 95,6 % 10,6 % 10,6 % 0,0 % 0,0 % 99,9 %
26 of which building renovation loans
27 of which motor vehicle loans 4,4 % 0,0 % 4,4 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,1 %
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31
Collateral obtained by taking possession: residential and commercial
immovable properties
32 Total GA R asse ts 100,0 % 10,2 % 10,2 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % 10,2 % 10,2 % 0,0 % 0,0 % 100 %
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxonomy-aligned)
% (compared to flow of total eli gi ble assets)
2023
Climate Change Mitigation (CCM)
Biodiversity and Ecosystems (BIO)
TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
eligible)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total
new asset s covered
Proportion of total covered assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxonomy-aligned)
Pollution (PPC)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Circular economy (CE)
Climate Change Adaptation (CCA)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Water and marine resources (WTR)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
4. GAR KPI flow
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 171
4. GAR KPI fl ow
a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x z aa ab ac ad ae af
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
transitional
Of which
enabling
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
enabling
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
enabling
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
enabling
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
enabling
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
enabling
Of wh i c h Use
of Proc eeds
Of which
transitional
Of which
enabling
GAR - Covered assets in both numerator and denominator
1
Loans and advances, debt securities and equity instruments not HfT eligible for
GAR calculation
2 Financial undertakings
3 Credit institutions
4 Loans and advances
5 Debt securities, including UoP
6 Equity instruments
7 Other financial corporations
8 of which investment firms
9 Loans and advances
10 Debt securities, including UoP
11 Equity instruments
12 of which management companies
13 Loans and advances
14 Debt securities, including UoP
15 Equity instruments
16 of which insurance undertakings
17 Loans and advances
18 Debt securities, including UoP
19 Equity instruments
20 Non-financial undertakings
21 Loans and advances
22 Debt securities, including UoP
23 Equity instruments
24 Households 100,0 % 10,2 % 10,2 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % 10,2 % 10,2 % 0,0 % 0,0 % 100 %
25 of which loans collateralised by residential immovable property 95,6 % 10,6 % 10,6 % 0,0 % 0,0 % 95,6 % 10,6 % 10,6 % 0,0 % 0,0 % 99,9 %
26 of which building renovation loans
27 of which motor vehicle loans 4,4 % 0,0 % 4,4 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,1 %
28 Local governments financing
29 Housing financing
30 Other local government financing
31
Collateral obtained by taking possession: residential and commercial
immovable properties
32 Total GA R asse ts 100,0 % 10,2 % 10,2 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % 10,2 % 10,2 % 0,0 % 0,0 % 100 %
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxonomy-aligned)
% (compared to flow of total eli gi ble assets)
2023
Climate Change Mitigation (CCM)
Biodiversity and Ecosystems (BIO)
TOTAL (CCM + CCA + WTR + CE + PPC + BIO)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors (Taxonomy-
eligible)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-eligible)
Proportion of total
new asset s covered
Proportion of total covered assets funding taxonomy
relevant sectors (Taxonomy-aligned)
Pollution (PPC)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Circular economy (CE)
Climate Change Adaptation (CCA)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
Water and marine resources (WTR)
Proportion of total covered assets funding
taxonomy relevant sectors (Taxonomy-eligible)
Proportion of total covered assets
funding taxonomy relevant sectors
(Taxonomy-aligned)
172 SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023
NĂžkkeltall siste 5 Ă„r
(belĂžp i mill kroner)
SpareBank 1 SR-Bank konsern 2023 2022 2021 2020 2019
Resultatsammendrag
Netto renteinntekter 6 136 4 516 4 001 4 142 3 987
Netto provisjons- og andre inntekter 1 939 1 770 1 717 1 396 1 416
Netto inntekter fra finansielle investeringer 669 756 1 026 699 1 127
Sum netto inntekter 8 745 7 042 6 744 6 237 6 530
Sum driftskostnader 3 299 2 825 2 714 2 386 2 478
Driftsresultat fĂžr nedskrivninger 5 445 4 216 4 030 3 851 4 052
Nedskrivninger pÄ utlÄn og finansielle forpliktelser -232 5 192 2 030 235
Driftsresultat fĂžr skatt 5 677 4 211 3 838 1 821 3 817
Skattekostnad 1 202 834 682 231 693
Resultat etter skatt 4 475 3 378 3 156 1 590 3 124
Balansetall
UtlÄn personmarked
1)
163 340 153 198 143 307 137 074 128 635
UtlÄn BM Storkunde
2)
87 036 81 020 70 807 82 525 83 061
UtlÄn SMB og Landbruk 21 626 18 739 16 185
Innskudd personmarked 64 798 61 627 57 862 53 399 48 375
Innskudd BM Storkunde
2)
62 393 66 241 63 762 64 771 54 731
Innskudd SMB og Landbruk 21 885 20 232 16 040
UtlÄnsvekst personmarked % 6,6 6,9 4,5 10,2 9,2
UtlÄnsvekst BM Storkunde %
2)
7,4 14,4 5,4 -0,6 5,5
UtlÄnsvekst SMB og Landbruk % 15,4 15,8
Innskuddsvekst personmarked % 5,1 6,5 8,4 10,4 6,0
Innskuddsvekst BM Storkunde %
2) 3)
-5,8 3,9 23,2 18,3 2,9
Innskuddsvekst SMB og Landbruk % 8,2 26,1
Forvaltningskapital 362 186 345 730 304 402 287 049 255 895
Gjennomsnittlig forvaltningskapital 362 417 321 176 295 753 275 235 247 923
UtlÄn og finansielle forpliktelser i Trinn 3
Nedskrivninger i % av brutto utlÄn
4)
-0,09 0,00 0,09 0,94 0,11
UtlÄn og finansielle forpliktelser i Trinn 3 i % av brutto utlÄn
og finansielle forpliktelser
4)
1,01 1,35 1,46 1,90 1,30
Egenkapital
Aksjekapital 6 607 6 394 6 394 6 394 6 394
Overkursfond 2 354 1 587 1 587 1 587 1 587
Annen egenkapital 21 444 19 006 17 348 16 562 15 003
Hybridkapital 3 155 1 700 1 850 1 850 1 850
Sum egenkapital 33 561 28 687 27 179 26 393 24 834
LĂžnnsomhet, soliditet og bemanning
Egenkapitalavkastning % 15,33 12,60 12,6 6,4 14,0
Kostnadsprosent 37,73 40,10 40,2 38,3 37,9
Kostnadsprosent bankkonsern
5)
33,74 37,6 0 40,3
Driftskostnader i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital 0,91 0,88 0,92 0,87 1,00
Gjennomsnittlig rentemargin 1,69 1,41 1,35 1,50 1,61
Ren kjernekapitaldekning % 17, 61 17,42 17, 39 18,29 16,96
Kjernekapitaldekning % 19,72 18,76 18,88 19,90 18,58
Kapitaldekning % 21,58 20,31 20,48 21,72 20,42
Antall Ă„rsverk 1 637 1 543 1 505 1 283 1 260
1) For Äret 2019 inkluderer utlÄn personmarked utlÄn solgt til SB1 Boligkreditt
2) Fra 2021 ble bedriftsportefÞljen delt i BM Storkunde og SMB og Landbruk. For tidligere Är inkluderer tallene pÄ BM Storkunde hele
bedriftsmarkedsportefĂžljen
3) Fra 2019 inkluderer innskudd bedriftsmarked netto konsernkonti valuta. Historiske tall er endret tilsvarende
4) Historiske tall fĂžr 2021 inkluderer SB1 Bolig- og NĂŠringskreditt
5) Kostnadsprosent bankkonsern inkluderer morbank og SR-Boligkreditt justert for inntekter fra finansielle investeringer
SpareBank 1 SR-Bank, Ă„rsrapport 2023 173
Årsverk, konsern
0
500
1 000
1 500
2 000
1 260
1 283
1 505
1 543
1 654
20232022202120202019
Driftskostnader i % av gjennomsnittlig
forvaltningskapital
0,0%
0,2%
0,4%
0,6%
0,8%
1,0%
1,2%
1,00
0,87
0,92
0,88
0,91
20232022202120202019
Egenkapital og ansvarlige lÄn
Aksjekapital
Overkursfond
Mill kr
Hybridkapital
Ansvarlige lÄn og fondsobligasjonslÄn
Annen egenkapital
1) 2)
20232022202120202019
1) 2022 er korrigert etter prinsippendringen som fĂžlge av
implementeringen av IFRS 17/IFRS 9 (jfr. note 2)
2) Inklusive verdi av sikret basisswap -19 mill kroner
0
5 000
10 000
15 000
20 000
25 000
30 000
35 000
40 000
2 125
2 154
2 130
2 161
2 784
1 850
1 850
1 850
1 700
3 155
15 003
16 562
17 348
19 006
21 445
1 587 1 587 1 587 1 587
2 354
6 394 6 394 6 394 6 394
6 607
Egenkapitalavkastning
0%
5%
10%
15%
20%
14,0
6,4
12,6 12,6
15,3
20232022202120202019
Resultat og nedskrivninger
Driftsresultat
fĂžr skatt
Nedskrivninger pÄ utlÄn
og finansielle forpliktelser
Mill kr
0
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
6 000
3 817
1 821
3 838
4 211
5 677
20232022202120202019
235
2 030
192
5
-232
Brutto utlÄn og innskudd
Brutto utlÄn inkl. SpareBank 1 Boligkreditt
og SpareBank 1 NĂŠringskreditt
Innskudd
Mill kr
0
50 000
100 000
150 000
200 000
250 000
300 000
103 106
118 170
137 664
148 100
149 076
211 357
219 181
230 299
252 957
272 001
20232022202120202019
Hovedkontor
Christen Tranes Gate 35
4007 Stavanger
Postadresse:
Postboks 250
4068 Stavanger
sr-bank.no
Vi skal gi kraft
til vekst og utvikling
Elna Hotic, kunderÄdgiver i Lyngdal