Risikoeksponering i SpareBank 1 SR-Bank
Avdelingen for risikostyring er organisert uavhengig av
forretningsenhetene og rapporterer direkte til konsernsjef.
Avdelingen har ansvaret for videreutvikling av rammeverket for
risikostyring inkludert risikomodeller og risikostyringssystemer.
Avdelingen er videre ansvarlig for uavhengig oppfølging og
rapportering av risikoeksponeringen.
SpareBank 1 SR Bank eksponeres for ulike typer risiko.
Overordnet rammeverk for styring av de viktigste risikoene er
beskrevet nedenfor:
Kredittrisiko styres gjennom rammeverket for kredittinnvilgelse,
engasjementsoppfølging og porteføljestyring. Konsernets kre-
dittstrategi består av overordnede kredittstrategiske rammer
for å sikre en diversifisert portefølje og en tilfredsstillende
risikoprofil. Hovedfokus i kredittgivningen skal være kundens
betjeningsevne, og svak/manglende betjeningsevne skal ikke
kunne kompenseres med god sikkerhet.
De kredittstrategiske rammene setter krav og begrensninger
knyttet til henholdsvis overordnet tapsprofil og porteføljekva-
litet. Konsernet har et særskilt fokus på konsentrasjonsrisiko
knyttet til eksponeringen mot store enkeltkunder og mot
enkeltbransjer. For å unngå uønsket konsentrasjonsrisiko setter
de kredittstrategiske rammene også begrensninger knyttet
til eksponering og risikoprofil på porteføljenivå, og for ulike
bransjer og enkeltkunder. Disse begrensningene kommer i
tillegg til de rammer som «Forskrift om store engasjemen-
ter» fastsetter. De kredittpolitiske retningslinjene fastsetter
minimumskrav som gjelder for alle typer finansiering, unntatt
for engasjementer innvilget som ledd i utøvelse av særskilte
kredittsikringsfullmakter. I tillegg til de generelle kredittpoli-
tiske retningslinjene er det utarbeidet et sett av mer spesifikke
kredittpolitiske retningslinjer knyttet til bransjer eller segmenter
som kan innebære en særskilt risiko.
Det skal legges særlig vekt på at kundenes virksomhet er i
samsvar med gjeldende lover og forskrifter, og at virksomheten
har et langsiktig perspektiv. Konsernets policy for bærekraft
er reflektert i de generelle kredittpolitiske retningslinjene,
herunder stilles det krav til at all finansiering skal tilfredsstille
konsernets retningslinjer knyttet til miljø, samfunn og eiersty-
ring og selskapsledelse. Konsernet har også retningslinjer som
understøtter konsernets policy for antihvitvasking (AML).
Styret er ansvarlig for konsernets låne- og kredittinnvilgelser,
men delegerer innen visse rammer kredittfullmaktene til
konsernsjef, som igjen kan videredelegere disse innenfor egne
fullmakter. De delegerte kredittfullmaktene er knyttet opp mot
et engasjements misligholdssannsynlighet og sikkerhetsdekning.
Fullmaktene er personlige. Kredittbehandlingsrutinene regulerer
i detalj alle forhold knyttet til konsernets kredittgivning og
engasjementsoppfølging.
Konsernet bruker kredittmodeller for risikoklassifisering,
risikoprising og porteføljestyring. Risikoklassifiseringssystemet
baserer seg på følgende hovedkomponenter:
1. Sannsynlighet for mislighold (PD): Kundene blir klassifisert
i misligholdsklasser ut fra sannsynligheten for mislighold i
løpet av en 12 måneders periode basert på et langsiktig utfall
i en full tapssyklus. Misligholdssannsynligheten beregnes på
grunnlag av historiske data for finansielle nøkkeltall knyttet
til inntjening og tæring, samt på grunnlag av ikke-finansielle
kriterier som atferd og alder. Ved finansiering av næringsei-
endom for utleie benyttes det internt en egen kredittmodell
som beregner misligholdssannsynligheten på grunnlag av for-
ventet kontantstrøm fra utleievirksomheten, kombinert med
kriterier for atferd. For å gruppere kundene etter misligholds-
sannsynlighet benyttes det ni misligholdsklasser (A-I). I tillegg
har konsernet to misligholdsklasser (J og K) for kunder med
misligholdte og/eller nedskrevne engasjement.
2. Eksponering ved mislighold (EAD): Dette er en beregnet
størrelse som angir konsernets eksponering mot kunden
ved mislighold. Denne eksponeringen består av henholds-
vis utlånsvolum, garantier og innvilgede, men ikke trukne
rammer. Innvilgede, men ikke trukne rammer hos en person-
markedskunde har en konverteringsfaktor lik 1. Dette betyr at
rammen forutsettes 100 prosent opptrukket ved mislighold.
For bedriftsmarkedet blir innvilgede, men ikke trukne rammer
multiplisert med en konverteringsfaktor mellom 60 og 90
prosent, avhengig av kundens misligholdssannsynlighet. For
garantier er konverteringsfaktoren en myndighetsfastsatt
parameter som er satt til 1 for lånegarantier og 0,5 for øvrige
garantier.
3. Tapsgrad ved mislighold (LGD): Dette er en beregnet
størrelse av hvor mye konsernet potensielt kan tape dersom
kunden misligholder sine forpliktelser. I vurderingen tas det
blant annet hensyn til verdien av underliggende sikkerhe-
ter, grad av gjenvinning på usikret del av engasjementet,
grad av tilfriskning før realisasjon og inndrivelseskostnader.
Konsernet fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter
på bakgrunn av statistiske data over tid, samt ekspertvur-
deringer i tilfeller hvor statistiske data ikke har tilstrekkelig
utsagnskraft. Realisasjonsverdiene er satt slik at de ut fra en
konservativ vurdering reflekterer antatt realisasjonsverdi i en
lavkonjunktur. Det benyttes syv klasser (1-7) for klassifisering
av engasjementer i henhold til tapsgrad ved mislighold.
Konsernet driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving
av risikostyringssystemet og kredittinnvilgelsesprosessen for å
sikre at dette holder en god kvalitet over tid. Den kvantitative
valideringen skal sikre at de benyttede estimater for misligholds-
sannsynlighet, eksponering ved mislighold og tapsgrad ved
mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres
analyser som vurderer modellenes evne til å rangere kundene
etter risiko (diskrimineringsevne), og evnen til å fastsette riktig
nivå på risikoparameterne. I tillegg analyseres stabiliteten i
modellenes estimater og modellenes konjunkturfølsomhet. Den
kvantitative valideringen vil i enkelte tilfeller suppleres med mer
kvalitative vurderinger. Dette gjelder særlig dersom tilfanget av
statistiske data er begrenset.
I tillegg til kredittrisikoen i utlånsporteføljen har konsernet kre-
dittrisiko gjennom likviditetsreserveporteføljen. Denne porteføl-
jen skal i hovedsak bestå av obligasjoner og sertifikater med lav
risiko som kvalifiserer for låneadgang i Norges Bank.
For ytterligere informasjon vises til notene 7-13.
Likviditetsrisiko styres gjennom konsernets overordnede
likviditetsstrategi som blir gjennomgått og vedtatt av styret
minimum årlig. Likviditetsstyringen bygger på konservative
rammer og gjenspeiler konsernets moderate risikoprofil. Det er
(fortsettelse av note 6)
SpareBank 1 SR-Bank, årsrapport 2021 89